- Antipsykotika og fysisk attraktivitet (- endrer ytre utseende) (Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146) (dystonia/dyskinesia)

For antipsykotika, er nyere ikke bedre - Legemiddelresultater sjokkerer forskere (washingtonpost.com 3.10.2006)

- Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer (- abstinenser, tardive dyskinesier (TD), dystoni, akatisi og parkinsonisme (legemiddelindusert bevegelsessykdom (DIMD)) - From The Hospitalist, October 2008 (the-hospitalist.org)

Review: Kan Abilify forårsake kakeksi (Cachexia)? (ehealthme.com)

Antipsykotika nesten tredobler risikoen for demens (aftenposten.no 24.8.2013)

Hyppigheten av kreft var (...) signifikant høyer e i undergruppen antipsykotika (p = 0,05) etter enn før medisinering (J Child Adolesc Psychopharmacol. 2013 Apr;23(3):208-13)

Ingen bevis støtter forskrivning av atypiske antipsykotika utenfor preparatomtale (newswise.com 18.1.2007)

Antipsykotika tredobler risiko for type 2-diabetes hos barn og ungdom (JAMA Psychiatry. 2013;70(10):1067-1075 (October 2013))

Psykisk syke med diabetes dør tidligere (medwatch.dk 5.5.2014)

Vanlige alvorlige øyerelaterte bivirkninger for antidepressiva, antipsykotika etc. (CNS Drugs. 2010 Jun 1;24(6):501-26.)

Ansiktsgrimasering (Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:33-5 (1.1.2009))

Eli Lilly hevdes å ha tonet ned risiko for bestselgende pille (Eli Lilly Said to Play Down Risk of Top Pill) (nytimes.com 17.12.2006 (New York Times))

Nevroleptika (antipsykotika) hemmer complex I i elektrontransportkjeden (parkinsonliknende bivirkninger) (Ann Neurol. 1993;33:512-7)

Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (medpagetoday.com 8 .2.2011)

Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no)

Alvorlige / utålelige bivirkninger

De fleste av pasientene i hver gruppe avviklet sine anviste behandlinger på grunn av ineffektivitet eller utålelige bivirkninger eller av andre grunner. (NEJM 2005;353:1209-1223 (September 22, 2005))

- Ikke psykotisk, fikk psykosemedisin (tv2nyhetene.no 11.2.2013) (youtube.com - AstraZeneca)

Dramatisk økning i alvorlige legemiddelrelaterte skader og dødsfall (Psychiatr News 2007;42:19 (October 5))

Atypiske antipsykotika og parkinsonisme - Risiko for utvikling av parkinsonisme assosiert med bruk av høydose atypiske antipsykotika var lik den som forbindes med bruk av typiske antipsykotika. (Arch Intern Med. 2005;165:1882-1888 (September 12, 2005)

Lilly setter "profitt foran forbrukerens anliggende", sa dr. Gueriguian på slutten av sitt fire timers vitnemål. (nytimes.com 8.3.2008)

Schizofreni kopplas till TBE-smitta (svd.se 6.11.2007)

- SLÅR ALARM OM MEDISINERING AV BARN OG UNGE: – Funnene er urovekkende. (– Jeg fikk hodepine, tålte ikke lys, var kvalm og hørte og så ting som ikke var der. Tankene ble bare verre, sier 18-åringen.)

- SLÅR ALARM OM MEDISINERING AV BARN OG UNGE: – Funnene er urovekkende. (…) I mai 2020 ble det fattet et stortingsvedtak om at regjeringen skal gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv. (…) Ikke et fritt valg. (…) Barna og ungdommene har svart på hvordan de opplevde å gå på medisiner - som sovemedisiner, ADHD-medisiner, antidepressiva, antipsykotika, beroligende og stemningstabiliserende. (tv2.no 15.10.2020).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Nei, vi må ikke snakke om det. (- Kan det være at hjelpen er en del av problemet?) (- Jeg tror det.)

(Anm: Nei, vi må ikke snakke om det | Janne Lund. Ph.d.-stipendiat, Institutt for Psykososial Helse, Universitetet i Agder. Ungdom og psykisk helse er i vinden. Men er forskningen min i seg selv med å forsterke problemet? En versjon av denne teksten ble først publisert hos Forskning.no. Jeg forsker på psykiske helseplager blant ungdomsjenter. Vanlige, moderate psykiske helseplager. Slitenhet. Stress og sånn. Og jeg lurer på om det egentlig er riktig av meg å forske på det. «Å, så spennende!» sier folk. «Å, for et viktig tema!» «Ååå, det er det behov for!» Jeg nikker og sier «Ja, kanskje det». Så forteller folk om noe de har sett eller hørt. En ung jente de kjenner som er mega stresset. Noe om psykt flink. Noe om generasjon prestasjon. Eller de forteller om en TV-serie de har sett, om ungdom som sliter psykisk. Eller at de har lest en nyhetssak om en ny rapport. 25 prosent av jentene er deprimerte. Eller var det 30? Hjelpen en del av problemet? Andelen ungdom som rapporterer om psykiske helseplager, har økt gradvis de siste årene. Samtidig har oppmerksomheten rundt psykisk helse økt. Vi jobber for større åpenhet, mer kunnskap, lavterskeltilbud, tiltak i skolen. Men kan det være at noe av alt det vi gjør for å hjelpe, ikke er en hjelp i det store bildet? Kan det være at hjelpen er en del av problemet? Kan det være at måten vi er i verden på, er en del av problemet? Jeg tror det. (aftenposten.no 24.1.2020).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (- Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.

(Anm: Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (Nonantibiotic Drugs Can Alter the Gut Microbiome Profoundly.) (Nonantibiotic Drugs Can Alter the Gut Microbiome Profoundly.) (…) Forskere screenet 1 000 legemidler for 40 vanlige og varierte tarmbakteriestammer (dvs. både gram-positive og gram-negative stammer, og inkluderte potensielle patogener som Clostridium difficile). Det var overraskende at 24 % av legemidlene, som inkluderte substanser (legemidler) fra alle terapeutiske klasser, hemmet vekst av minst én bakteriestamme. Kjemisk forskjellige substanser i flere terapeutiske klasser – antipsykotika, andre psykoaktive legemidler, protonpumpehemmere, antineoplastika og hormoner – var spesielt sannsynlig å hemme bakteriefordelingen. (…) Kommentar. Denne studien reiser mange interessante spørsmål. (…) Det tyder også på at bruk av visse ikke-antibiotiske legemidler kan fremme antibiotikaresistente tarmbakterier. Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer. NEJM 2017 (April 26, 2018).)

- En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom.

(Anm: En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom. (A Breakthrough Study Just Linked Gut Bacteria to Neurovascular Disease.) - Nå har vi solide bevis hos frivillige deltagende mennesker om at forekomster av en sjelden nevrovaskulær sykdom som kalles cavernøs angioma (CA) kan utløses av en spesiell blanding (miks) av bakterier i fordøyelseskanalen. (sciencealert.com 29.5.2020).)

(Anm: Polster SP, Sharma A, Tanes C, Tang AT, Mericko P, Cao Y, Carrión-Penagos J, Girard R, Koskimäki J, Zhang D, Stadnik A, Romanos SG, Lyne SB, Shenkar R, Yan K, Lee C, Akers A, Morrison L, Robinson M, Zafar A, Bittinger K, Kim H, Gilbert JA, Kahn ML, Shen L, Awad IA. Permissive microbiome characterizes human subjects with a neurovascular disease cavernous angioma. Nat Commun. 2020 May 27;11(1):2659.)

- Blodmikrobiota og metabolomisk signatur av alvorlig depresjon før og etter behandling med antidepressiva: en prospektiv case-control studie. (- Konklusjon: Pasienter med depresjon har et tydelig blodmikrobiom og metabolomisk signatur som endres etter behandling.)

(Anm: - Blodmikrobiota og metabolomisk signatur av alvorlig depresjon før og etter behandling med antidepressiva: en prospektiv case-control studie. (Blood microbiota and metabolomic signature of major depression before and after antidepressant treatment: a prospective case–control study.) (- Bakgrunn: Mikrobiota samhandler med hjernen gjennom tarm-hjerneaksen, og en distinkt dysbiose kan føre til alvorlige depressive episoder. (…) Konklusjon: Pasienter med depresjon har et tydelig blodmikrobiom og metabolomisk signatur som endres etter behandling. Dysbiose kan være et nytt terapeutisk mål og prognostisk verktøy for behandling av pasienter som opplever en alvorlig depressiv episode. J Psychiatry Neurosci 2021;46(3):E358-E368PDF |.)

- Studie viser økt medisinbruk blant ungdom og unge voksne.

(Anm: Studie viser økt medisinbruk blant ungdom og unge voksne. Ungdom og unge voksne bruker mye oftere reseptbelagte medisiner mot smerter enn for 15 år siden. – Det økte forbruket av smertestillende blant ungdom og unge voksne de siste 15 årene er særlig bekymringsfullt. Vi må stille oss spørsmål om hvorfor barn og unge har økende behov for slike medisiner, sier forsker Helle Stangeland ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) til NTB. (forskning.no 16.9.2022).)

(Anm: Stangeland H, et al. Killing pain?: a population-based registry study of the use of prescription analgesics, anxiolytics, and hypnotics among all children, adolescents and young adults in Norway from 2004 to 2019. Eur Child Adolesc Psychiatry. 2022 Aug 27:1–12.)

- Naturlige bakterier fra tarmmikrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (- Mer enn 90 % av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013).)

(Anm: - Naturlige bakterier fra tarmmicrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (Indigenous Bacteria from the Gut Microbiota Regulate Host Serotonin Biosynthesis.) (- Introduksjon.) (- I tillegg til sin rolle som en neurotransmitter i hjernen, er monoaminserotonin (5-hydroksytryptamin [5-HT]) en viktig regulatorisk faktor i gastrointestinal (GI) trakt (mage og tarm) og andre organsystemer. Mer enn 90 % av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013). Cell. 2015 Apr 9;161(2):264-76.)

- Bruk av antipsykotika knyttet til brystkreft: en systematisk oversikt og metaanalyse av observasjonsstudier med over 2 millioner individer. (- … estimert økning mellom bruk av antipsykotika og brystkreft over 30 %.)

(Anm: Antipsychotic use associated with elevated risk of breast . A research team from the Center for Safe Medication Practice and Research (CSMPR), Department of Pharmacology and Pharmacy, LKS Faculty of Medicine, The University of Hong Kong (HKUMed) conducted the world's first systematic review and meta-analysis of observational studies with over 2 million individuals and estimated a moderate association between antipsychotic use and breast cancer by over 30%. This highlights the importance of the risk-benefit assessment of antipsychotic prescription in high-risk patients. The findings are now published in Epidemiology and Psychiatric Sciences. (medicalxpress.com 6.9.2022).)

(Anm: Leung JCN, et al. Association of antipsychotic use with breast cancer: a systematic review and meta-analysis of observational studies with over 2 million individuals. (...) Conclusions Antipsychotic use is moderately associated with breast cancer, possibly mediated by prolactin-elevating properties of certain medications. This risk should be weighed against the potential treatment effects for a balanced prescription decision. Epidemiol Psychiatr Sci. 2022 Sep 5;31:e61.)

- Bruk av antidepressiva medisiner og mulig tilknytning til brystkreftrisiko.

(Anm: Bahl S, Cotterchio M, Kreiger N. Use of antidepressant medications and the possible association with breast cancer risk. A review. Psychother Psychosom. 2003 Jul-Aug;72(4):185-94.)

- Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva.

(Anm: Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva (p4.no 19.6.2008).)

- Naturlige bakterier fra tarmmikrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (- Mer enn 90 % av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013).)

(Anm: - Naturlige bakterier fra tarmmicrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (Indigenous Bacteria from the Gut Microbiota Regulate Host Serotonin Biosynthesis.) (- Introduksjon.) (- I tillegg til sin rolle som en neurotransmitter i hjernen, er monoaminserotonin (5-hydroksytryptamin [5-HT]) en viktig regulatorisk faktor i gastrointestinal (GI) trakt (mage og tarm) og andre organsystemer. Mer enn 90 % av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013). Cell. 2015 Apr 9;161(2):264-76.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Tvilsom (diskutabel) forskrivning av antipsykotika er fortsatt vanlig, til tross for alvorlig risiko. Til tross for deres tilknytning til alvorlige hjerte- og metabolske risikoer, er atypiske antipsykotika mye brukt off-label (utenfor preparatomtale) med få data for å støtte deres effekt, ifølge nyere studier som undersøker bruken av denne klassen av legemidler i USA.

(Anm: Kuehn BM. Questionable antipsychotic prescribing remains common, despite serious risks. Despite their association with serious cardiac and metabolic risks, atypical antipsychotics are widely used off-label with few data to support their efficacy, according to recent studies probing use of this class of drugs in the United States. Furthermore, physicians often do not follow through on precautions to reduce these risks. The studies provide new insights on physician prescribing behavior and the effect of warnings aimed at minimizing risks. The findings have raised new concerns about the public health impact and costs of widespread off-label antipsychotic use. JAMA. 2010 Apr 28;303(16):1582-4.)

- Bekymringer for uheldig bruk av psykotropiske medikamenter hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (- Over 70 % av resepter forskrives til personer uten journalført psykisk sykdom.)

(Anm: Bekymringer for uheldig bruk av psykotropiske medikamenter hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Over 70 % av resepter forskrives til personer uten journalført psykisk sykdom. Andelen personer med intellektuell funksjonshemming i Storbritannia som er blitt behandlet med psykotropiske legemidler overstiger langt andelen med registrert psykisk sykdom, ifølge en studie publisert av The BMJ i dag. The BMJ Press Release 2 September 2015.)

- Nyt studie: Demens og antipsykotisk medicin kan være en dødbringende cocktail.

(Anm: Nyt studie: Demens og antipsykotisk medicin kan være en dødbringende cocktail. Ny dansk forskning viser, at risikoen for at dø stiger med 35 pct., hvis personer med demens behandles med antipsykotisk medicin. Professor opfordrer til fornyelse af demenshandlingsplanen. Der er behov for en ny og opdateret demenshandlingsplan mener Gunhild Waldemar, professor og leder af Nationalt Videncenter for Demens. (dagenspharma.dk 7.2.2022).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Ikke snakk om det! (- Nei, hvorfor skal vi snakke om køer, korridorpasienter, prøvesvar på avveie, fagmiljøer som smuldrer opp, begredelige forhold i psykiatrien og i sykehjemmene når vi isteden kan ha et seminar og rose hverandre for alt som er bra? Eller som mormor ville sagt: «La oss heller snakke om noe hyggelig, dere!»)

(Anm: Haug C. Minileder.Ikke snakk om det! «Uff, ikke snakk om det engang!» kunne mormor utbryte når ubehagelige fakta ble brakt på bane – enten det var en onkel eller en kusine som hadde gjort noe man i vår familie «bare ikke gjorde» eller det var noen ytre realiteter som ikke passet inn i hennes verdensbilde. Det å snakke om det man ikke likte, var problemet, ikke de faktiske forholdene. Denne tankegangen ser nå ut til å ha fått innpass blant politiske og byråkratiske ledere i helsevesenet. Å nevne det som ikke fungerer, blir betraktet som å «snakke ned» alle som gjør en god jobb og alt som er bra. Implikasjonen er at det er det å snakke om vanskelighetene som er problemet. Nei, hvorfor skal vi snakke om køer, korridorpasienter, prøvesvar på avveie, fagmiljøer som smuldrer opp, begredelige forhold i psykiatrien og i sykehjemmene når vi isteden kan ha et seminar og rose hverandre for alt som er bra? Eller som mormor ville sagt: «La oss heller snakke om noe hyggelig, dere!» Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:1153 (11.6.2013).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Nyt studie: Demens og antipsykotisk medicin kan være en dødbringende cocktail.

(Anm: Nyt studie: Demens og antipsykotisk medicin kan være en dødbringende cocktail. Ny dansk forskning viser, at risikoen for at dø stiger med 35 pct., hvis personer med demens behandles med antipsykotisk medicin. Professor opfordrer til fornyelse af demenshandlingsplanen. Der er behov for en ny og opdateret demenshandlingsplan mener Gunhild Waldemar, professor og leder af Nationalt Videncenter for Demens. (dagenspharma.dk 7.2.2022).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Noen oppklaringer om langtidseffekter av antipsykotika. (- I den finske studien som fant lavere mortalitet knyttet til antipsykotika (3), var de 64 prosentene som døde på sykehus mens de gikk på antipsykotika ikke tatt med i studien (4). Derfor kan det i realiteten være høyere dødelighet knyttet til antipsykotika, noe som virker vel så sannsynlig gitt at legemidlene øker risikoen for metabolsk syndrom, diabetes og hjerte-karsykdom (5).)

(Anm: Smedslund G, Stoltenberg C. Noen oppklaringer om langtidseffekter av antipsykotika. (…) Folkehelseinstituttet publiserte i september en rapport om langtidsbehandling med antipsykotika (1). Psykiaterne Jørgen G. Bramness og Lars Ivar Røssberg var blant fagfellene på prosjektplanen og på selve rapporten. Nå har de satt søkelyset på noen punkter ved vår debattartikkel (2), og vi ønsker derfor å komme med noen oppklaringer. For det første har vi ikke konkludert med at mortaliteten var lavere hos de som brukte antipsykotika. Vår konklusjon var derimot at vi har svært lav tillit til alle resultatene om langtidsvirkninger. (…) For det første har vi ikke konkludert med at mortaliteten var lavere hos de som brukte antipsykotika. Vår konklusjon var derimot at vi har svært lav tillit til alle resultatene om langtidsvirkninger. I den finske studien som fant lavere mortalitet knyttet til antipsykotika (3), var de 64 prosentene som døde på sykehus mens de gikk på antipsykotika ikke tatt med i studien (4). Derfor kan det i realiteten være høyere dødelighet knyttet til antipsykotika, noe som virker vel så sannsynlig gitt at legemidlene øker risikoen for metabolsk syndrom, diabetes og hjerte-karsykdom (5).Tidsskr Nor Legeforen 5.11.2018.)

(Anm: Dolonen KA. – Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. (sykepleien.no 21.3.2017.)

(Anm: Reseland S. Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. Tidsskr Nor Legeforen. 2009; 129: 894.)

(Anm: Reseland S. Kommentarer. Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen. 2015; 135: 246–8.)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

- Misforståelser i forskning på schizofreni. (- Det er feil å sykeliggjøre hallusinasjoner og tro at vellykket behandling er å dempe dem.) (- Det er en tankefeil å tro at hjerteinfarkt kommer av fravær av antipsykotika.)

(Anm: Innlegg: Jan-Magne Tordenhjerte Sørensen, styreleder i Hvite Ørn Norge. Misforståelser i forskning på schizofreni. Det er feil å sykeliggjøre hallusinasjoner og tro at vellykket behandling er å dempe dem. Problemet er traumer som kommer opp i dagen. I DAGENS MEDISIN 15. september kommenterte Maria F. Strømme resultatet der forskerne så på om det for schizofreni er en sammenheng mellom bruk eller ikke-bruk av antipsykotiske medisiner på den ene siden, og utagerende atferd på den andre siden. – Vi finner at det er en sterk og tydelig sammenheng mellom særlig antipsykotiske medisiner og fravær av aggressiv atferd, uttaler hun i denne nyhetsomtalen. Dette reagerer mange av våre medlemmer i Hvite Ørn på. For det første er diagnosen schizofreni en kunstig diagnose som ikke bygger på eksakt vitenskap. Diagnosen i seg selv burde forkastes. For mange er det en frustrasjon å bli heftet med denne diagnosen. De fleste som får diagnosen schizofreni, burde heller ha fått betegnelsen «i livskrise». MISFORSTÅTT GRUPPE. Videre er det slik at pasienter som kommer i psykose og opplever hallusinasjoner, ikke blir møtt på en tilfredsstillende måte – verken ute i samfunnet eller under behandling. De blir møtt med redsel og uforstand. (…) At fravær av medikamenter er årsak til aggresjon, er etter vårt syn feil. Man kan heller ikke se på pasienter som slutter med antipsykotika uten å ta hensyn til de abstinensreaksjonene man i etterkant får av denne medisinen. I tillegg får man følelseslivet sitt tilbake etter å ha vært bedøvet over tid, noe som kan medføre at det kan koke over bare av den grunn. (…) LIVSKRAFTEN. Det er en tankefeil å tro at hjerteinfarkt kommer av fravær av antipsykotika. Det er snarere at antipsykotika tar livskraften ut av folk som fører til både passivitet og trøstespising. Noe som igjen fører til overvekt og dårligere hjerte. (dagensmedisin.no 21.9.2022).)

- Kartla perioder med og uten medisin hos schizofreni-pasienter. (- Om medisinene ville redusere risiko for død anså vi å være usikkert. Vi hadde en hypotese om hva ville finne, men ble overrasket over at den ble bekreftet så sterkt som den er.) (- Legen sier at det ikke bare er antipsykotika de har undersøkt. Det er også undersøkt hvilken effekt antidepressiva har. – Også her ser vi en sammenheng med redusert risiko for aggressiv adferd, som også er signifikant. Men den er ikke like sterk som funn for antipsykotika.)

(Anm: Kartla perioder med og uten medisin hos schizofreni-pasienter. – Vi finner at det er en sterk og tydelig sammenheng mellom særlig antipsykotiske medisiner og fravær av aggressiv atferd, sier Maria Fagerbakke Strømme, førsteforfatter av studien til Dagens Medisin. (...) – Antipsykotiske medisiner kan ha sterke bivirkninger. Det er forbundet med forhøyet risiko for fedme, type 2-diabetes og hjerte- karsykdommer. Om medisinene ville redusere risiko for død anså vi å være usikkert. Vi hadde en hypotese om hva ville finne, men ble overrasket over at den ble bekreftet så sterkt som den er. (...) Legen sier at det ikke bare er antipsykotika de har undersøkt. Det er også undersøkt hvilken effekt antidepressiva har. – Også her ser vi en sammenheng med redusert risiko for aggressiv adferd, som også er signifikant. Men den er ikke like sterk som funn for antipsykotika. (dagensmedisin.no 15.9.2022).)

(Anm: Strømme MF, Bartz-Johannesen C, Kroken RA, Mehlum L, Johnsen E. Overactive, aggressive, disruptive and agitated behavior associated with the use of psychotropic medications in schizophrenia. Schizophr Res. 2022 Aug 4;248:35-41.)

 

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Sammenheng mellom psykotrop legemiddelbruk og håndgrepstyrke hos eldre innlagte sykehuspasienter. (- Konklusjon: Et økende antall psykotrope legemidler var signifikant forbundet med redusert håndgrepsstyrke i et lineært mønster.)

(Anm: Sandvik MK, Watne LO, Brugård A, Wang-Hansen MS, Kersten H. Association between psychotropic drug use and handgrip strength in older hospitalized patients. (…) Conclusion: An increasing number of psychotropic drugs were significantly associated with reduced handgrip strength in a linearly pattern. Hence, it is timely to question the guided threshold value of avoidance of three or more psychotropic drugs in older people. Psychotropic drug use should be kept as low as possible in treatment of older patients. Eur Geriatr Med. 2021 Dec;12(6):1213-1220.)

- Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika?

(Anm: Smedslund G, Stoltenberg C. Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika? Langtidsvirkningene av antipsykotika er ukjente. Bedre helseregistre kan gi ny kunnskap. Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Vestre Viken utarbeidet en kunnskapsoppsummering om effekt og bivirkninger ved langtidsbehandling med antipsykotika (1). Den nasjonale retningslinjen åpner for vedlikeholdsbehandling med antipsykotika ut over to år (2), og vi har forsøkt å klarlegge hva man vet om effekten av slik behandling for pasienter med schizofrenispektrumdiagnoser. Tidsskr Nor Legeforen 16.10.2018.)

(Anm: Reseland S. Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). Tidsskr Nor Legeforen. 11.2.2021.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Kommentarer(4) Tidsskr Nor Legeforen 2015 135:246-8).) (8) (PDF)

- Parkinsons sykdom trenger en akutt folkehelserespons. Antallet personer som har Parkinsons sykdom, og den resulterende funksjonshemmingen og antallet dødsfall, stiger raskere enn hos noen annen nevrologisk lidelse. (- Disse økningene skyldes ikke kun økende befolkningsalder, og andre potensielt medvirkende faktorer inkludert større eksponering for risikofaktorer og lengre sykdomsvarighet.)

(Anm: Parkinson's disease needs an urgent public health response. The number of people who have Parkinson's disease, and the resulting disability and number of deaths, are rising faster than those of any other neurological disorder. However, resources and access to care for many people with Parkinson's disease are still insufficient. This situation, which is outlined in two new documents released by WHO, needs to change. The prevalence, burden of disability, and number of deaths associated with Parkinson's disease all more than doubled between 1990 and 2016. These increases are not entirely attributable to rising population age, and other potential contributing factors include greater exposure to risk factors and longer disease duration. The symptoms of Parkinson's disease are treatable but, in many areas of the world, access to therapy remains unacceptably low. Levodopa is listed as a WHO essential medicine and is less expensive than many other treatments, but is still unavailable or unaffordable for many patients. Access to drug infusions and deep brain stimulation is scarcer, owing to costs and a shortage of facilities and expertise. Even in high-income countries, women are less likely to receive deep brain stimulation than men, and integrated care, which can help patients to manage the diverse symptoms of Parkinson's disease, is often unavailable. Meanwhile low-income countries have a median of only 0·03 neurologists per 100 000 population. Information about Parkinson's disease is often unavailable in local languages, and symptoms can be associated with stigmatisation or dismissed as normal ageing. Lancet Neurol. 2022 Sep;21(9):759.)

(Anm: Parkinsonlegemidler (Parkinsons sykdom) (mintankesmie.no).)

(Anm: Teunissen CE, Middeldorp J. CSF factors in memory function. Lancet Neurol. 2022 Sep;21(9):765-767.)

- Pasienter behandlet med antipsykotika (nevroleptika) har signifikant senket platelet complex I aktivitet i mitokondrier i likhet med det som er observert ved idiopatisk Parkinsons sykdom.

(Anm: Pasienter behandlet med antipsykotika (nevroleptika) har signifikant senket platelet complex I aktivitet i mitokondrier i likhet med det som er observert ved idiopatisk Parkinsons sykdom. (...) Antipsykotika (nevroleptika) hemmer complex I i elektrontransportkjeden. (Neuroleptic medications inhibit complex I of the electron transport chain. (...) Neuroleptic treated patients have significant depression of platelet complex I activity similar to that seen in idiopathic Parkinson’s disease. Complex I inhibition may be associated with the extrapyramidal side effects of these drugs.) Ann Neurol. 1993;33:512-7).)

(Anm: Vos M. Mitochondrial Complex I deficiency: guilty in Parkinson's disease. Signal Transduct Target Ther. 2022 ; 7(1) : 136.)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(AnmInteressekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

JAMA: - Brukere av antipsykotika hadde mer enn tredoblet risiko for type 2 diabetes. (- Antipsychotic users had more than a 3-fold increased risk of type 2 diabetes.)

(Anm: Antipsychotics and the Risk of Type 2 Diabetes Mellitus in Children and Youth (Antipsykotika og risiko for type 2-diabetes hos barn og ungdom). (...) When the cohort was restricted to children 6 to 17 years of age, antipsychotic users had more than a 3-fold increased risk of type 2 diabetes (HR = 3.14 [95% CI = 1.50-6.56]), and the risk increased significantly with increasing cumulative dose (P < .03). The risk was increased for use restricted to atypical antipsychotics (HR = 2.89 [95% CI = 1.64-5.10]) or to risperidone (HR = 2.20 [95% CI = 1.14-4.26]). JAMA Psychiatry. 2013;70(10):1067-1075 (October 2013).)

- Ny hypotese utfordrer biopsykiatrien.

(Anm: Ny hypotese utfordrer biopsykiatrien. Tidsskrift for psykisk helsearbeid02 / 2019 (Volum 16).)

(AnmBiologisk psykiatri eller biopsykiatri är en ansats till psykiatrin som siktar på att förstå psykiska sjukdomar genom den biologiska funktionen av nervsystemet. Den är interdisciplinär och berör vetenskaper som neurovetenskappsykofarmakologibiokemigenetik och fysiologi för att bilda teorier om biologiska basen för beteende och psykopatologi.[1] [2] [3] [4] (sv.wikipedia.org).)

- Alvorlige effekter ved bruk av antipsykotika (AP) hos personer med intellektuell og/eller utviklingshemming (IDD): En systematisk gjennomgang og metaanalyse. (- Konklusjoner: Denne gjennomgangen (PROSPERO # CRD42021255558) viser at antipsykotika er knyttet til betydelig vektøkning blant pasienter med IDD. Det er alarmerende at de fleste rapporterte studier var på barn og unge, som i tidlig alder, utsetter en allerede sårbar populasjon for uheldige medisinske skader.) (-Det var også mangel på langtidsstudier hos voksne med IDD.)

(Anm: Smith E, et al. The Metabolic Adverse Effects of Antipsychotic Use in Individuals with Intellectual and/or Developmental Disability (IDD): A Systematic Review and Meta-Analysis. Conclusion: This review (PROSPERO # CRD42021255558) demonstrates that AP use is associated with significant weight gain among patients with IDD. Concerningly, most reported studies were in children and adolescents, which sets up an already vulnerable population for adverse medical sequalae at an early age. There was also a lack of long-term studies in adults with IDD. Further studies are required to better understand how AP use affects metabolic parameters in this group of individuals. Acta Psychiatr Scand. 2022 Jul.)

(Anm: Smith E, et al. The Metabolic Adverse Effects of Antipsychotic Use in Individuals with Intellectual and/or Developmental Disability (IDD): A Systematic Review and Meta-Analysis. Acta Psychiatr Scand. 2022 Jul.)

- Psykiske lidelser og risiko for covid-19-relatert dødelighet, sykehusinnleggelse og innleggelse på intensivavdeling: en systematisk oversikt og metaanalyse. (- Antipsykotika brukes til å behandle agitasjon, aggresjon og psykose ved demens når alternative strategier har mislyktes.) (- Ifølge Office of National Statistics døde 17 316 pasienter i England i april 2020, med "demens og Alzheimers sykdom" registrert på dødsattesten.3) (- Dette antallet dødsfall var nesten tre ganger mer enn forventet, sammenlignet med 5-årsgjennomsnittet for april (vedlegg).) (- Disse dataene støtter anekdotiske rapporter om økt antipsykotikaforskrivning til personer med demens under COVID-19-pandemien.4)

(Anm: Vai B, et al. Mental disorders and risk of COVID-19-related mortality, hospitalisation, and intensive care unit admission: a systematic review and meta-analysis. Antipsychotic drugs are used to treat agitation, aggression, and psychosis in dementia when alternative strategies have failed. Their use has been reduced because of concerns about safety and limited efficacy.1  The English National Health Service publishes monthly data on patients registered with a dementia diagnosis in England, including those who have been prescribed an antipsychotic.2  From March, 2020 (470 292), to April, 2020 (453 377), the number of registered people with dementia fell by 3·60%. There was a similar 3·34% reduction when comparing April, 2019 (469 025) with April, 2020 (453 377). According to the Office of National Statistics, 17 316 patients died in England in April, 2020, with “dementia and Alzheimer's disease” recorded on their death certificate.3  This number of deaths was nearly three times more than expected, compared with the 5-year mean for April (appendix). (…) These data support anecdotal reports of increased antipsychotic prescribing to people with dementia during the COVID-19 pandemic.4 Lancet Psychiatry. 2021 Sep;8(9):797-812.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Alvorlige effekter ved bruk av antipsykotika (AP) hos personer med intellektuell og/eller utviklingshemming (IDD): En systematisk oversikt og metaanalyse. (- Konklusjoner: Denne gjennomgangen (PROSPERO # CRD42021255558) viser at antipsykotika er knyttet til betydelig vektøkning blant pasienter med IDD. Det er alarmerende at de fleste rapporterte studier var på barn og unge, som i tidlig alder, utsetter en allerede sårbar populasjon for uheldige medisinske skader.)

(Anm: Smith E, et al. The Metabolic Adverse Effects of Antipsychotic Use in Individuals with Intellectual and/or Developmental Disability (IDD): A Systematic Review and Meta-Analysis. Conclusion: This review (PROSPERO # CRD42021255558) demonstrates that AP use is associated with significant weight gain among patients with IDD. Concerningly, most reported studies were in children and adolescents, which sets up an already vulnerable population for adverse medical sequalae at an early age. There was also a lack of long-term studies in adults with IDD. Further studies are required to better understand how AP use affects metabolic parameters in this group of individuals. Acta Psychiatr Scand. 2022 Jul.)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Antipsykotika og COVID-19: debatten fortsetter. KORRESPONDANSE. (- I en metaanalyse på  sammenhengen mellom psykisk sykdom, behandling og COVID-19-risiko rapporterte Benedetta Vai og kollegene en sterk sammenheng mellom eksponering for antipsykotika og COVID-19-dødelighet (oddsforhold 3·71 [1·74–7·91]). 1) (- Dette har alvorlige konsekvenser for omsorgen for pasienter med alvorlig psykisk sykdom som får eller er i ferd med å få antipsykotika under pandemien.)

(Anm: Antipsychotics and COVID-19: the debate goes on. CORRESPONDENCE. In a meta-analysis on the association of mental illness, its treatment, and COVID-19 risk, Benedetta Vai and colleagues reported a strong association between exposure to antipsychotics and COVID-19 mortality (odds ratio 3·71 [1·74–7·91]).1  This has serious implications for the care of patients with severe mental illness receiving or about to receive antipsychotics during the pandemic. It also raises questions as to whether the use of electronic health records might have limited the scope of the analysis.Lancet Psychiatry. 2021 Dec;8(12):1030.)

- Assosiasjon mellom psykisk sykdom og COVID-19 i Sør-Korea: en post-hoc-analyse. (- Selv om det var klynger av infeksjoner forbundet med COVID-19 på psykiatriske sykehus i noen områder var våre region-stratifiserte resultater lik våre hovedresultater, noe som tyder på at pasienter med alvorlig psykisk sykdom hadde en ubetydelig høyere risiko for å ha alvorlige kliniske utfall av COVID-19 enn pasienter uten historie med psykisk sykdom, uavhengig av regionale COVID-19 innflytelsesrike faktorer.)

(Anm: Lee SW, et al. Association between mental illness and COVID-19 in South Korea: a post-hoc analysis. (…) Although there were clusters of infections associated with COVID-19 at psychiatric hospitals in some areas, our region-stratified results were similar to our main results, suggesting that patients with a severe mental illness were at a slightly higher risk of having severe clinical outcomes of COVID-19 than were patients with no history of mental illness, independent of regional COVID-19 influential factors. Lancet Psychiatry. 2021 Apr;8(4):271-272.)

- Nyt studie: Demens og antipsykotisk medicin kan være en dødbringende cocktail.

(Anm: Nyt studie: Demens og antipsykotisk medicin kan være en dødbringende cocktail. Ny dansk forskning viser, at risikoen for at dø stiger med 35 pct., hvis personer med demens behandles med antipsykotisk medicin. Professor opfordrer til fornyelse af demenshandlingsplanen. Der er behov for en ny og opdateret demenshandlingsplan mener Gunhild Waldemar, professor og leder af Nationalt Videncenter for Demens. (dagenspharma.dk 7.2.2022).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Advarer mot å kombinere SSRI og fentanyl (Legemiddelverket). (- Serotonergt syndrom kan oppstå ved bruk av anbefalt dose.)

(Anm: Advarer mot å kombinere SSRI og fentanyl (Legemiddelverket). (- Serotonergt syndrom kan oppstå når fentanylholdige legemidler, som Durogesic og Leptanal, gis samtidig med serotoninerge legemidler.) (- ​Serotonergt syndrom er en potensiell livstruende tilstand, som kan oppstå hvis mengden av stoffet serotonin øker i sentralnervesystemet. (…) Serotonergt syndrom kan ha ett eller flere av følgende symptomer: - Endringer i sinnstilstand, for eksempel uro, hallusinasjoner, koma - Autonom ustabilitet, for eksempel takykardi, labilt blodtrykk, hypertermi - Nevromuskulære forstyrrelser, for eksempel hyperfleksi, koordinasjonsvansker, rigiditet - Gastrointestinale symptomer, for eksempel kvalme, oppkast, diaré. (…) Serotonergt syndrom kan oppstå ved bruk av anbefalt dose. (psyknyheter.no 30.9.2013).)

- Studien avslører fentanyls effekter på hjernen. (- Fentanyl brukes som tilleggsbedøvelse og for å lindre alvorlig smerte under og etter operasjonen, men det er også et av de dødeligste legemidler i opioidepidemien.) (- "Dette forklarer hvorfor fentanyl er så dødelig: det stopper folks pust før de selv engang innser det," sier Purdon.)

(Anm: Study reveals fentanyl's effects on the brain. Fentanyl is used to supplement sedation and to relieve severe pain during and after surgery, but it's also one of the deadliest drugs of the opioid epidemic. In research conducted by investigators at Massachusetts General Hospital (MGH) and published in PNAS Nexus, tests of the brain's electrical activity revealed fentanyl's effects over time and indicated that the drug stops people's breathing before other noticeable changes and before they lose consciousness. In the study, electroencephalogram (EEG) tests were run for 25 patients undergoing general anesthesia for surgeries lasting 2 hours or more. The researchers discovered that certain EEG patterns were associated with respiration, sedation, and loss of consciousness. (…) The EEG tests by Purdon and his colleagues also revealed that fentanyl begins to impair breathing about 4 minutes before there is any change in alertness and at 1,700-times lower drug concentrations than those that cause sedation. "This explains why fentanyl is so deadly: it stops people's breathing before they even realize it," says Purdon. (medicalxpress.com 30.8.2022).)

(Anm: Gustavo A Balanza, Kishore M Bharadwaj, Andrew C Mullen, Amanda M Beck, Erin C Work, Francis J McGovern, Timothy T Houle, Eric T Pierce, Patrick L Purdon, An EEG Biomarker of Fentanyl Drug Effects, PNAS Nexus, 2022;, pgac158, https://doi.org/10.1093/pnasnexus/pgac158.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Hva er sammenhengen mellom diabetes og tannkjøttsykdom? Å ha høye blodsukkernivåer kan øke en persons risiko for å utvikle tannkjøttsykdom. I sin tur kan tannkjøttinfeksjoner øke blodsukkernivået, noe som kan gjøre det vanskeligere å håndtere diabetes.

(Anm: What is the link between diabetes and gum disease? Having high blood sugar levels can increase a person’s risk of developing gum disease. In turn, gum infections can increase blood glucose levels, which can make it more difficult to manage diabetes. Periodontal disease, also known as gum disease, refers to conditions that affect the gums, which are the soft tissues in the mouth that support the teeth. People with diabetes are more likely to experience periodontal disease. However, by managing their blood sugar levels and maintaining their oral health, a person living with diabetes can preventTrusted Source gum disease. In this article, we discuss the relationship between diabetes and periodontal disease and look at gum conditions that are common among people living with diabetes. (medicalnewstoday.com 28.6.2022).)

- Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (- Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika.) (- Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser.)

(Anm: Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (Gut microbiota composition is associated with polypharmacy in elderly hospitalized patients.) (…) Virkningen av tarmmikrobiotas biologiske mangfold på dødelighet, reinnleggelse på sykehus og episoder med sepsis ble også vurdert etter en 2 års oppfølging ved hjelp av Cox regresjonsanalyse. Vi fant en signifikant negativ korrelasjon mellom antall legemidler og Chao1 Index ved multivariat analyse. (…) Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika. (…) Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser. Sci Rep. 2017 Sep 11;7(1):11102.)

(Anm: Hathaway B. How gut microbes can evolve and become dangerous. Hathaway B. How gut microbes can evolve and bekomme dangerous. Gut microbes have been linked to both good health and the promotion of diseases such as autoimmune disorders, inflammatory bowel diseases, metabolic syndrome, and even neuropsychiatric disorders.(medicalxpress.com 13.7.2022).)

(Anm: Yang Y, et al. Within-host evolution of a gut pathobiont facilitates liver translocation. Nature. 2022 Jul 13.)

- Antipsykotika og anfall: en gjennomgang. (- Både førstegenerasjons og andregenerasjons antipsykotika kan senke anfallsterskelen, noe som øker sjansene for anfallsinduksjon.)

(Anm: Hedges D, Jeppson K, Whitehead P. Antipsychotic medication and seizures: a review. Abstract Both first-generation and second-generation antipsychotic medications can lower the seizure threshold, increasing the chances of seizure induction. This article reviews the published literature concerning the seizure-lowering effects of first- and second-generation antipsychotic medication. Drugs Today (Barc). 2003 Jul;39(7):551-7.)

- Ingen bevis for at depresjon er forårsaket av lave serotoninnivåer, ifølge omfattende gjennomgang.

(Anm: Ingen bevis for at depresjon er forårsaket av lave serotoninnivåer, ifølge omfattende gjennomgang. (No evidence that depression is caused by low serotonin levels, finds comprehensive review.) (...) Professor Moncrieff sa: "Vårt syn er at pasienter ikke skal bli fortalt at depresjon er forårsaket av lavt nivå av serotonin eller av en kjemisk ubalanse, og de bør ikke ledes til å tro at antidepressiva virker ved å målrette disse ikke beviste avvik (abnormiteteter). Vi forstår ikke hva antidepressiva gjør med hjernen nøyaktig, og å gi folk denne typen feilinformasjon hindrer dem i å ta en informert beslutning om å ta antidepressiva eller ikke." (medicalxpress.com 21.7.2022).)

(Anm: Moncrieff J, Cooper RE, Stockmann T, Amendola S, Hengartner MP, Horowitz MA. The serotonin theory of depression: a systematic umbrella review of the evidence. (…) Abstract. (…) The main areas of serotonin research provide no consistent evidence of there being an association between serotonin and depression, and no support for the hypothesis that depression is caused by lowered serotonin activity or concentrations. Some evidence was consistent with the possibility that long-term antidepressant use reduces serotonin concentration. Mol Psychiatry. 2022 Jul 20.)

(Anm: Wise J. "No convincing evidence" that depression is caused by low serotonin levels, say study authors. BMJ. 2022 ; 378 : o1808.)

- Paroksetin (Seroxat, Paxil etc.; paroxetine) reduserer blodplatelagring av serotonin og blodplatefunksjon hos mennesker. (- Resultater:  Paroksetin reduserte serotonin konsentrasjoner inne i blodplater med 83 % (P < .01).)

(Anm: Paroxetine decreases platelet serotonin storage and platelet function in human beings. Abstract Background: Serotonin is a platelet agonist and potent vasoconstrictor that has recently received attention concerning its potential role in acute coronary artery thrombosis. Selective serotonin-reuptake inhibitors, such as paroxetine, are widely used antidepressant agents. We sought to characterize the potential inhibitory effect of paroxetine on platelet function. Methods: Healthy male volunteers received 20 mg/d paroxetine for 2 weeks in a randomized, double-blind, placebo-controlled, two-way cross-over trial. Results: Paroxetine decreased intraplatelet serotonin concentrations by -83% (P < .01). This inhibited platelet plug formation as reflected by a 31% prolongation of closure time measured with the platelet function analyzer-100 (P < .05). Furthermore, paroxetine lowered expression of the platelet activation marker CD63 in response to two different concentrations of thrombin receptor-activating peptide (P < .01). Plasma concentrations of prothrombin fragment, von Willebrand factor antigen, and circulating P-selectin remained unchanged in either period, indicating that paroxetine does not increase activation of coagulation, endothelium, or platelets in vivo, underlining a favorable safety profile. Conclusions: Paroxetine substantially decreases intraplatelet serotonin content and thereby reduces platelet plug formation under shear stress, and responsiveness to thrombin receptor activating peptide-induced platelet activation. Further studies will reveal whether these pharmacodynamic effects can be exploited for treatment of thrombotic artery disease. Clin Pharmacol Ther. 2000 Oct;68(4):435-42 .)

- Debatten om samtykkekompetanse: Kan vi sikre at alvorlig syke får hjelpen de trenger?

(Anm: Even Røed, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av helse- og omsorgskomiteen. Debatten om samtykkekompetanse: Kan vi sikre at alvorlig syke får hjelpen de trenger? Hjelpen må skje uten at pasientene fratas mer av sin selvbestemmelse enn helt nødvendig. (aftenposten.no 11.7.2022).)

- Samtykkekompentente mennesker må få velge selv. Medikamenter kan dempe symptomer, men har også betydelige bivirkninger, skriver Erling G. Hillestad. (- Dokumentasjonen på at tvangsmedisinering hjelper over tid er dessuten tvilsom.) (- Medikamentene kan dempe psykotiske symptomer på kort sikt, men har også betydelige bivirkninger. De fleste som tar antipsykotika, går opp flere titalls kilo i vekt og taper seksualfunksjon. Mange mister grunnleggende menneskelige funksjoner som vitalitet, energi og følelser.) (- Pasienten som faktisk kjenner medisinene, kan stort sett avveie fordeler og ulemper bedre enn leger som aldri har tatt dem.)

(Anm: Erling G. Hillestad, psykiater, Grorud Distriktspsykiatriske senter (DPS) og psykiatrisk legevakt i Oslo. Samtykkekompentente mennesker må få velge selv. Medikamenter kan dempe symptomer, men har også betydelige bivirkninger, skriver Erling G. Hillestad. Det er for få kliniske psykiatere som tar til orde for mindre medisinering. Psykiater Sigrid Medhus tar i en kronikk i Aftenposten 5. juli til orde for mer tvungent psykisk helsevern. Hun mener pasientens rett til selvbestemmelse trumfer behovet for behandling, og ber om at loven om samtykkekompetanse ses på på nytt. Jeg er også psykiater og jobbet for noen år siden sammen med Medhus. Jeg har et annet syn enn henne og vil derfor svare min tidligere kollega. Svært inngripende tiltak Å tvangsmedisinere mennesker er noe av det mest inngripende vi kan gjøre. Medikamentene kan dempe psykotiske symptomer på kort sikt, men har også betydelige bivirkninger. De fleste som tar antipsykotika, går opp flere titalls kilo i vekt og taper seksualfunksjon. Mange mister grunnleggende menneskelige funksjoner som vitalitet, energi og følelser. Å bli holdt i bakken av flere personer mens de setter en sprøyte, kan være både nedverdigende og traumatisk. De som opplever lite bivirkninger, er gjerne de som tar imot medisiner frivillig. (…) Dokumentasjonen på at tvangsmedisinering hjelper over tid er dessuten tvilsom. Folkehelseinstituttet skrev i 2018 en rapport som påpekte at det ikke finnes dokumentasjon på effekt av antipsykotika over to år. Mye tyder på at kroppens sensitivitet for medisiner går ned over tid. Studier fra England har vist at å stå på medisiner etter utskrivelse fra sykehuset under tvang, ikke har noen effekt for å unngå reinnleggelser. Det har heller ikke andre fordeler. (…)  Ingenting tyder på at forekomsten av hverken schizofreni eller rusbruk i samfunnet går ned som følge av bruk av medisiner. Når medikamentene er ubehagelige å ta, og fordelene ved å stå på medisiner over tid er usikker, er det forståelig at mange velger å avslutte medisinene. Pasienten som faktisk kjenner medisinene, kan stort sett avveie fordeler og ulemper bedre enn leger som aldri har tatt dem. (aftenposten.no 8.7.2022).)

(Anm: Sigrid Medhus, overlege i psykiatri, PhD. Psykisk helsevernloven av 2017 fungerer ikke etter hensikten. (aftenposten.no 6.7.2022).)

- SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne.

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

- Studien avdekker forskjeller i spyttbakterier hos studenter med nylige selvmordstanker. (- Forskerne kontrollerte for påvirkning av andre faktorer som er kjent for å påvirke psykisk helse, som kosthold og søvn, og fant at studenter med nylige selvmordstanker hadde høyere nivåer av bakterier forbundet med periodontal sykdom og andre inflammatoriske helsetilstander.)

(Anm: Studien avdekker forskjeller i spyttbakterier hos studenter med nylige selvmordstanker. (Study uncovers differences in saliva bacteria of students with recent suicidal thoughts.) En ny studie fra University of Florida har funnet at bakterier i spytt fra studenter som rapporterte nylige tanker om selvmord var signifikant forskjellige fra de som ble funnet hos studenter som ikke hadde opplevd nylig selvmordstanker. Mens det er en voksende mengde forskning på mental helse og humant mikrobiom, er dette den første studien som ser på bakterielle forskjeller i spytt hos de med og uten nylige selvmordstanker, også kalt selvmordsforestillinger. (…) Forskerne kontrollerte for påvirkning av andre faktorer som er kjent for å påvirke psykisk helse, som kosthold og søvn, og fant at studenter med nylige selvmordstanker hadde høyere nivåer av bakterier forbundet med periodontal sykdom og andre inflammatoriske helsetilstander. (medicalxpress.com 25.8.2022).)

(Anm: Ahrens AP, Sanchez-Padilla DE, Drew JC, Oli MW, Roesch LFW, Triplett EW. Saliva microbiome, dietary, and genetic markers are associated with suicidal ideation in university students. Sci Rep. 2022 Aug 22;12(1):14306.)

- Diabetes og skjoldbruskkjertelen: Hva er forbindelsen? Diabetes og lidelser i skjoldbruskkjertel er relativt vanlige tilstander som involverer problemer med hormoner.

(Anm: Diabetes and the thyroid: What is the connection? Diabetes and thyroid disorders are relatively common conditions that involve problems with hormones. While researchers are unsure of the exact cause, growing evidence suggests a link between these conditions. Thyroid disorders and diabetes are two of the most common conditions that endocrinologists treat. The term “endocrine disorder” describes a group of conditions that affect the production and release of hormones. People living with one of these conditions may be at a higher riskTrusted Source of developing the other. This article will discuss the relationship between diabetes and thyroid disorders. (medicalnewstoday.com 22.6.2022).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Type 2 diabetes accelerates brain aging and cognitive decline. (medicalxpress.com 24.5.2022).)

- Antipsykotika er i økende grad foreskrevet for personlighetsforstyrrelse, mot NICE retningslinjer, ifølge forskere. (- Studien, publisert i BMJ Open, fant også at 36 875 personer med journalført personlighetsforstyrrelse ikke hadde en journalført alvorlig psykisk sykdom. Til tross for dette, en fjerdedel …)

(Anm: Antipsychotics are increasingly prescribed for personality disorder, against NICE guidelines, researchers find. Antipsychotics have been frequently and increasingly prescribed for extended periods to people with recorded personality disorder but no history of severe mental illness, a study looking at UK general practice data has found.1 Researchers from University College London looked at 46 210 people who had had personality disorder recorded in their GP record between January 2000 and 31 December 2016. Of these, 15 562 (34%) had been prescribed antipsychotics. The study, published in BMJ Open, also found that 36 875 people with a record of personality disorder had no record of severe mental illness. Despite this, a quarter … BMJ 2022;376:o584.)

(Anm: Hardoon S, Hayes J, Viding E, et al. Prescribing of antipsychotics among people with recorded personality disorder in primary care: a retrospective nationwide cohort study using The Health Improvement Network primary care database. (…) Conclusions Contrary to current UK guidelines, antipsychotics are frequently and increasingly prescribed for extended periods to people with recorded PD, but with no history of SMI. An urgent review of clinical practice is warranted, including the effectiveness of such prescribing and the need to monitor for adverse effects, including metabolic complications. BMJ Open 2022;12:e053943.)

- Identifisering av akutt syke mennesker og ansiktssignaler for sykdom.

(Anm: Axelsson J, et al. Identifisering av akutt syke mennesker og ansiktssignaler for sykdom. (Identification of acutely sick people and facial cues of sickness.) Abstrakt Påvisning og avkreftelse av sykdom hos individer er foreslått som essensielle komponenter i et atferdsmessig forsvar mot sykdom, noe som begrenser risikoen for sammenblanding. (...) Akutt syke mennesker ble vurdert av naive (deltakende) observatører som å ha blekere lepper og hud, et mer hovent ansikt, hengende munnviker, mer hengende øyelokk, rødere øyne og blekere mindre skinnende hud, og virker mer  slitne. Våre funn tyder på at ansiktssignaler forbundet med hud, munn og øyne kan hjelpe til med å oppdage akutt syke og potensielt smittebærere. Proc Biol Sci. 2018 Jan 10;285(1870):20172430.)

- Depressive syndrom ved autoimmune lidelser i nervesystemet: prevalens (forekomst), etiologi og påvirkning.

(Anm: Depressive syndrom ved autoimmune lidelser i nervesystemet: prevalens, etiologi og påvirkning. (Depressive Syndromes in Autoimmune Disorders of the Nervous System: Prevalence, Etiology, and Influence.) (…) De fleste autoimmune sykdommer i nervesystemet er diskutert i denne gjennomgangsartikklen, fra multippel sklerose, akutt utbredt encefalomyelitt og autoimmun encefalitt til akutt myelitt, neuromyelitis optica, Guillain-Barré syndrom og myasthenia gravis. Depressive symptomer utvikler seg vanligvis som komorbiditet (samtidige sykdommer) i løpet av sykdommen, men eksisterer noen ganger som en primær presentasjon av sykdommen. Front. Psychiatry, 25 September 2018.)

- «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Kvinnene som fikk en dose antidepressiva, begynte systematisk å unngå øyekontakt.)

(Anm: «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis.(...) Det konkluderes med at mer bevis er nødvendig om effektiviteten av og sikkerheten for psykofarmaka, spesielt mot utfordrende atferd. For eksempel kan psykotrope substanser (legale og illegale) endre brukernes utseende, slik det fremgår av artiklene «Slik forandret ansiktet seg av ett års narkotikabruk» og «Rusavhengighet: Forandringen vekker oppsikt». Ifølge en artikkel og en studie (14) er øynene «ansiktets fremste kilde til informasjon om følelser». Mange som for eksempel går på antidepressiva, «forteller at de føler seg mer følelsesmessig avflatet», altså at de kanskje ikke selv oppfatter hva som egentlig skjer. Ifølge en forskningsartikkel (15) har fysisk attraktivitet lenge vært assosiert med selvtillit og status i tillegg til sosiale muligheter; bruk av psykofarmaka kan altså nettopp ha en negativ effekt på en persons utseende og følelser. Artikkelen nevner blant annet bivirkninger som vektøkning, munntørrhet, dårlige tenner, ånde og odør, katarakt, stiv gangart, stygge munnbevegelser, tics og spasmer, uttrykksløse stirrende blikk, inkontinens og så videre. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Jonassen R, et al. A single dose of antidepressant alters eye-gaze patterns across face stimuli in healthy women. Psychopharmacology (Berl). 2015 mars;232(5):953–8.)

- Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens (BBBs) funksjon og nevroinflammasjon.

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens (BBBs) funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012.)

- Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (- Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika.) (- Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser.)

(Anm: Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (Gut microbiota composition is associated with polypharmacy in elderly hospitalized patients.) (…) Virkningen av tarmmikrobiotas biologiske mangfold på dødelighet, reinnleggelse på sykehus og episoder med sepsis ble også vurdert etter en 2 års oppfølging ved hjelp av Cox regresjonsanalyse. Vi fant en signifikant negativ korrelasjon mellom antall legemidler og Chao1 Index ved multivariat analyse. (…) Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika. (…) Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser. Sci Rep. 2017 Sep 11;7(1):11102.)

(Anm: Hathaway B. How gut microbes can evolve and become dangerous. Hathaway B. How gut microbes can evolve and bekomme dangerous. Gut microbes have been linked to both good health and the promotion of diseases such as autoimmune disorders, inflammatory bowel diseases, metabolic syndrome, and even neuropsychiatric disorders.(medicalxpress.com 13.7.2022).)

(Anm: Yang Y, et al. Within-host evolution of a gut pathobiont facilitates liver translocation. Nature. 2022 Jul 13.)

- Nyt studie: Demens og antipsykotisk medicin kan være en dødbringende cocktail.

(Anm: Nyt studie: Demens og antipsykotisk medicin kan være en dødbringende cocktail. Ny dansk forskning viser, at risikoen for at dø stiger med 35 pct., hvis personer med demens behandles med antipsykotisk medicin. Professor opfordrer til fornyelse af demenshandlingsplanen. Der er behov for en ny og opdateret demenshandlingsplan mener Gunhild Waldemar, professor og leder af Nationalt Videncenter for Demens. (dagenspharma.dk 7.2.2022).)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

(Anm: Nørgaard A, et al. Effect of antipsychotics on mortality risk in patients with dementia with and without comorbidities. J Am Geriatr Soc. 2022 ; 70(4) : 1169-1179.

- Nyt studie: Stop behandling med antidepressiva på moderat til svær depression.

- Nyt studie: Stop behandling med antidepressiva på moderat til svær depression. (- Sådan lyder konklusionen på en gennemgang af reviews af kliniske forsøg om effekten af antidepressiva på moderat til svær depression, som forskere ved Copenhagen Trial Unit. (dagensmedicin.dk 10.10.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Antidepressiv behandling og risiko for demens: en populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (- Konklusjoner: Forekomsten av demens hos pasienter er forbundet med bruk av antidepressive legemidler.)

(Anm: Lee CW, Lin CL, Sung FC, Liang JA, Kao CH. Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study. (…) Conclusions: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22; quiz 122.)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Lee CW, Lin CL, Sung FC, Liang JA, Kao CH. Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22; quiz 122.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.

(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)

- Hjertemetabolsk risiko for annengenerasjon antipsykotika under første gangs bruk hos barn og ungdom. (- Første gang annnengenerasjons antipsykotika bruk var forbundet med betydelig vektøkning for hver legemiddel. Metabolske endringer varierte blant de 4 antipsykotika.) (- Kardiovaskulære bivirkninger, som aldersupassende vektøkning, fedme, hypertensjon og lipid- og glukoseavvik, er spesielt problematiske under utvikling fordi de forutsier fedme som voksen, metabolsk syndrom, kardiovaskulær sykelighet og malignitet.3-6)

(Anm: Correll CU, Manu P, Olshanskiy V, Napolitano B, Kane JM, Malhotra AK. Cardiometabolic risk of second-generation antipsychotic medications during first-time use in children and adolescents. Abstract Context Cardiometabolic effects of second-generation antipsychotic medications are concerning but have not been sufficiently studied in pediatric and adolescent patients naive to antipsychotic medication. Objective To study the association of second-generation antipsychotic medications with body composition and metabolic parameters in patients without prior antipsychotic medication exposure. (…) Conclusions First-time second-generation antipsychotic medication use was associated with significant weight gain with each medication. Metabolic changes varied among the 4 antipsychotic medications. Second-generation antipsychotic medications are commonly and increasingly prescribed to children and adolescents in the United States as first-line treatment for psychotic disorders, bipolar disorder, and nonpsychotic mental disorders.1 Increasingly, the cardiometabolic effects of second-generation antipsychotic medications have raised concern.2 Cardiometabolic adverse effects, such as age-inappropriate weight gain, obesity, hypertension, and lipid and glucose abnormalities, are particularly problematic during development because they predict adult obesity, the metabolic syndrome, cardiovascular morbidity, and malignancy.3-6 JAMA. 2009 Oct 28;302(16):1765-73.)

- Derfor dør psykisk syke av hjerte­problemer. (- Psykiske lidelser gir kortere levetid. Men det skyldes ikke den psykiske diagnosen – ofte er det hjertet som svikter.)

(Anm: Derfor dør psykisk syke av hjerte­problemer. Psykiske lidelser gir kortere levetid. Men det skyldes ikke den psykiske diagnosen – ofte er det hjertet som svikter. Det kan skyldes genene, og ikke bare usunn livsstil. – Det er felles sårbarhet mellom forskjellige hjerte- og karsykdommer og psykiske lidelser, forklarer UiO-professor Ole A. Andreassen. Han leder det norske senteret for forskning på mentale lidelser, Norment. Nå arbeider han sammen med forskere i de andre nordiske landene, Estland og Skottland for å finne ut hvorfor den som er psykisk syk, risikerer dødelige hjerte- og karsykdommer. Comorment, heter prosjektet. «Comor» for komorbid – altså en sykdom som kommer i tillegg til hovedsykdommen. «Ment» som i «mental». – Vi utnytter kjempemuligheten vi har med å studere data fra registre og biobanker på tvers av landene, sier Andreassen. For å sikre personvern har forskerne bygget opp en ny måte å samkjøre dataene på. Enkelt forklart deler de ikke selve dataene, men analysene av dem. (…) Mat og røyk Flere av medikamentene som brukes mot psykiske lidelser, kan føre til økt appetitt. Andelen røykere er også større blant disse pasientene. En av grunnene kan være at mange opplever at røykingen virker avslappende. (…) Høna eller egget UiT-professor Geir F. Lorem bekrefter at det ikke er tvil om sammenhengen mellom psykiske lidelser og hjerte- og karsykdommer. – Spørsmålet er hva som er høna og hva som er egget, sier han. Lorem arbeider med tallene fra Tromsøundersøkelsen. I den har over 45.000 personer deltatt i løpet av de snart 50 årene som er gått siden den startet. (forskning.no 18.3.2022).)

- Malignitet (...) er tendensen til en medisinsk tilstand til å bli gradvis verre.

(Anm: Malignancy (from Latin male 'badly', and -gnus 'born') is the tendency of a medical condition to become progressively worse. Malignancy is most familiar as a characterization of cancer. A malignant tumor contrasts with a non-cancerous benign tumor in that a malignancy is not self-limited in its growth, is capable of invading into adjacent tissues, and may be capable of spreading to distant tissues. A benign tumor has none of those properties. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Malign betyr ondartet. Ordet brukes vanligvis om kreftsvulster, men det benyttes også i andre sammenhenger. Motsatt av malign er benign, godartet. Kilde: Store norske leksikon.)

- Knap hver femte demensramte fik fortsat kritiseret medicin trods fire års arbejde mod en halvering i 2025. (- »En medicinsk spændetrøje«, »dopet« og »bedøvelse«.)

(Anm: Knap hver femte demensramte fik fortsat kritiseret medicin trods fire års arbejde mod en halvering i 2025. »En medicinsk spændetrøje«, »dopet« og »bedøvelse«. Sådan beskrives den antipsykotiske medicin, som hver femte demensramte over 65 år fortsat blev medicineret med i 2020 – trods en stor politisk aftale, der skulle nedsætte forbruget. »En forbedret pleje- og behandlingsindsats skal nedbringe forbruget af antipsykotisk medicin blandt mennesker med demens med 50 pct. frem mod år 2025.« Sådan lød ét af tre erklærede mål i den aftale, som et politisk flertal bestående af den daværende VLAK-regering samt SF, Socialdemokratiet, De Radikale, Dansk Folkeparti og Alternativet vedtog i 2016 som en del af en stort opslået national demenshandlingsplan. (jyllands-posten.dk 7.2.2022).)

- Effekt av antipsykotika på dødelighetsrisiko hos pasienter med demens med og uten komorbiditeter ('samtidige sykdommer' (samsykelighet)). (- Konklusjon: Denne landsomfattende studien øker bevismengden på at behandling med antipsykotika er forbundet med økt dødelighet og taler for at dette bør hensyn tas ved oppstart med antipsykotika uavhengig av kardiovaskulær sykdom og diabetes.) (- Pasienter eksponert for antipsykotika hadde en signifikant høyere justert risiko for død (hazard ratio: 1,35, 95 % konfidensintervall: 1,27-1,43) enn ueksponerte pasienter.)

(Anm: Nørgaard A, Jensen-Dahm C, Wimberley T, Svendsen JH, Ishtiak-Ahmed K, Laursen TM, Waldemar G, Gasse C. Effect of antipsychotics on mortality risk in patients with dementia with and without comorbidities. Abstract Background: We investigated the mortality risk associated with the initiation of antipsychotic treatment among patients with dementia and whether comorbidities related to the cardiovascular system and diabetes interact with antipsychotic treatment to increase the mortality risk beyond the risk of death independently associated with antipsychotics and comorbidity alone. Methods: We designed a matched cohort study using nationwide registry data. All Danish residents aged 65-95 years diagnosed with dementia between 2009 and 2014 were included. Dementia was assessed as a first-time registered dementia diagnosis in the Danish National Patient Register or the Danish Psychiatric Central Research Register and/or a first-time prescription for antidementia medication. Patients exposed to antipsychotics were matched with up to three unexposed patients. Cox proportional hazards models were used to compare rates of death within 180 days after the initiation of antipsychotic treatment. The models were adjusted for potential confounders. Analyses were stratified for diabetes, heart disease, and cerebrovascular disease, and we calculated the relative excess risk due to interaction (RERI). Results: The study cohort included 8244 exposed patients and 24,730 unexposed patients. A total of 5938 patients died during the first 180 days of follow-up. Patients exposed to antipsychotics had a significantly higher adjusted risk of death (hazard ratio: 1.35, 95% confidence interval: 1.27-1.43) than unexposed patients. Crude mortality rates were higher among patients with heart disease and diabetes when antipsychotic treatment was initiated compared with patients without comorbidities. Relative risk estimates did not differ between patients with and without heart disease, cerebrovascular disease, and diabetes, and RERI suggested no positive additive interaction. Risk analysis suggested higher mortality in patients without cerebrovascular disease who initiated antipsychotics. Conclusion: This nationwide study adds to the evidence that antipsychotic treatment is associated with increased mortality and suggests that attention should be paid to all initiators of antipsychotics irrespective of cardiovascular disease and diabetes. J Am Geriatr Soc. 2022 Jan 14.)

(Anm: Reseland S. «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. sykepleien 6.8.2020.)

- Mennesker med demens skal have mindre antipsykotisk medicin. (- Men antipsykotisk medicin medfører flere bivirkninger og kan føre til øget dødelighed.) (- Mennesker, der lever med en demenssygdom, kan have svært ved at udtrykke sig med ord, og de viser derfor ofte deres trivsel og mistrivsel igennem deres adfærd.)

(Anm: Mennesker med demens skal have mindre antipsykotisk medicin. Kommuner, regioner, almen praksis, private og selvejende leverandører har nu mulighed for at søge midler til at styrke arbejdet med at nedsætte forbruget af antipsykotisk medicin til mennesker med demens. Mennesker, der lever med en demenssygdom, kan have svært ved at udtrykke sig med ord, og de viser derfor ofte deres trivsel og mistrivsel igennem deres adfærd. I takt med at demenssygdommen udvikler sig, kan mistrivsel komme til udtryk ved, at personen råber, truer eller optræder grænseoverskridende over for andre. Mistrivsel kan også komme til udtryk ved, at personen er indadvendt, selvdestruktiv eller urolig. I de sammenhænge kan behandling med antipsykotisk medicin blive brugt som en løsning. Men antipsykotisk medicin medfører flere bivirkninger og kan føre til øget dødelighed. Derfor er et af målene i Den Nationale Demenshandleplan at nedbringe forbruget af antipsykotisk medicin. (sst.dk 10.9.2021).)

- Studien avdekker sannsynlig sammenheng mellom mitokondriedysfunksjon og aldersavhengige kognitive lidelser.

(Anm: Study reveals likely link between mitochondrial dysfunction and age-dependent cognitive disorders. The mitochondrial electron transport chain, which is required for generating energy during cellular processes, also produces reactive oxygen species (ROS) that attack tissue and cause oxidative damage. This damage can cause mitochondrial dysfunction and even lead to cell death. Since our brain uses more oxygen than other organs, it is more vulnerable to this ROS damage. (medicalxpress.com 14.2.2022).)

(Anm: Relationship between Cognitive Dysfunction and Age-Related Variability in Oxidative Markers in Isolated Mitochondria of Alzheimer’s Disease Transgenic Mouse Brains. Biomedicines 2022, 10(2), 281;.)

- Når cellens kraftverk streiker. (- Muskel-, nerve- og hormonproduserende vev er særlig sårbare for svikt i mitokondriefunksjon. Vanlige tegn på mitokondriesykdom kan være muskellammelser, koordinasjonsvansker, epilepsi, sansetap, demens og diabetes, ofte i ulike kombinasjoner.)

(Anm: Når cellens kraftverk streiker. Mitokondriesykdom gir energisvikt i cellen, og kan forårsake varierte nevrologiske symptomer som lammelser, epilepsi og anstrengelsesintoleranse. Mitokondrier sørger bl.a. for konservering av energi i cellene. De har sitt eget arvestoff, mitokondrie-DNA, som koder for noen av mitokondrieproteinene. - Muskel-, nerve- og hormonproduserende vev er særlig sårbare for svikt i mitokondriefunksjon. Vanlige tegn på mitokondriesykdom kan være muskellammelser, koordinasjonsvansker, epilepsi, sansetap, demens og diabetes, ofte i ulike kombinasjoner. Sykdom som følge av mutasjon i kjernegener arves dominant eller recessivt, mens mitokondrie-DNA-sykdom arves kun fra mor. Mitokondrie-DNA finnes i mange kopier i hver celle, og forholdet mellom mutert og normalt mitokondrie-DNA i ulike vev bestemmer langt på vei sykdommenes natur, sier Petter Schandl Sanaker. Han har studert mutasjoner i tre ulike gener hos tre pasienter med mitokondriesykdom; ISCU (kjerne-DNA), MTTW og MTND5 (mitokondrie-DNA). - Mutasjonen i ISCU-genet gir feil i spleisingen av ISCU-RNA i alle celletyper, men gir kun muskelsykdom, i form av anstrengelsesintoleranse og episodisk rabdomyolyse. Dette kan henge sammen med at spleisefeilen rammer ulikt i ulike vev, sier Sanaker. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:1068 (15.5.2012).)

(Anm: Mitochondria (nature.com).)

(Anm: ATP (Adenosine 5'-triphosphate) (nature.com).)

- Bruk av benzodiazepiner og risiko for Alzheimers sykdom: kasus-kontroll-studie. (- Konklusjon:  Bruk av benzodiazepiner forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom.) (- Den sterkere assosiasjonen observert for langsiktige eksponeringer forsterker mistanken om en mulig direkte tilknytning, selv om bruk av benzodiazepiner også kan være en tidlig markør på en tilstand forbundet med økt risiko for demens.)

(Anm: Billioti de Gage S et al. Benzodiazepine use and risk of Alzheimer's disease: case-control study. (…) Conclusion: Benzodiazepine use is associated with an increased risk of Alzheimer's disease. The stronger association observed for long term exposures reinforces the suspicion of a possible direct association, even if benzodiazepine use might also be an early marker of a condition associated with an increased risk of dementia. Unwarranted long term use of these drugs should be considered as a public health concern. BMJ. 2014; 349: g5205.)

- Kognitiv ytelse hos eldre med bipolar lidelse: Undersøkelse av psykiatriske kjennetegn, kardiovaskulær byrde og psykotrope legemidler. (...) Sen begynnelse og antall av depressive episoder var signifikant relatert til bedre kognitiv ytelse, mens fem eller flere psykiatriske innleggelser og bruk av benzodiazepiner var signifikant relatert til svekket kognitiv ytelse.

(Anm: Beunders AJM et al. Cognitive performance in older-age bipolar disorder: Investigating psychiatric characteristics, cardiovascular burden and psychotropic medication. (…) Late onset and number of depressive episodes were significantly related to better cognitive performance whereas five or more psychiatric admissions and benzodiazepine use were significantly related to worse cognitive performance. Conclusion: Psychiatric characteristics, cardiovascular risk and benzodiazepine use are related to cognitive performance in OABD. Cognitive variability in OABD thus seems multifactorial. Strategies aimed at improving cognition in BD should include cardiovascular risk management and minimizing benzodiazepine use. Acta Psychiatr Scand. 2021; 144(4): 392-406.)

- Profesjonskritikk er ikke konspirasjonsteorier. (- Statssekretærens påstander er drøye.) (- Men det er mulig å forsvare dem.) (- Arbeiderpartiets nytiltrådte statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt i Helse- og omsorgsdepartementet har vært gjenstand for flere kritiske oppslag i Dagens Næringsliv den siste tiden.) (- Han ymter frempå om at psykologer og helsesykepleiere legitimerer sine egne interesser ved å terapeutisere samfunnet, og at psykisk uhelse blant unge, spesielt jenter, er til dels oppkonstruert av profesjonene selv.)  

(Anm: Ole Jacob Madsen, professor i kultur- og samfunnspsykologi, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler. I Uviten skriver Nina Kristiansen, Marit Simonsen, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk. Arbeiderpartiets nytiltrådte statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt i Helse- og omsorgsdepartementet har vært gjenstand for flere kritiske oppslag i Dagens Næringsliv den siste tiden. Grunnen er meningsytringer han tidligere har delt på sosiale medier. I ett av disse delte Bjørkholt Aftenposten-debattinnlegget «Nei, vi må ikke snakke om det» av doktorgradsstipendiat Janne Lund. Han skrev da: «Her treffer hun spikeren på hodet. Vår tids «epidemi» av psykiske plager blant ungdom, særlig jenter, mener jeg delvis er manet frem av terapeutene selv. Psykologer og helsesykepleiere legitimerer egen eksistens ved å terapeutisere samfunnet.» Drøy påstand I Dagens Næringslivs reportasje reagerer flere på kommentaren hans. -Leder i Sykepleierforbundet Lill Sverresdatter Larsen: «Det siste vi trenger nå, er en profesjonskamp.» - Generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse: «Dette finner vi ikke grunnlag for i forskningen.» - Høyres stortingsrepresentant i helse- og omsorgskomiteen Sandra Bruflot: «Dette er en drøy påstand som legger skylda på dem som skal hjelpe unge mennesker i krise.» Og ja, Bjørkholts påstand fremstår umiddelbart som drøy. Han ymter frempå om at psykologer og helsesykepleiere legitimerer sine egne interesser ved å terapeutisere samfunnet, og at psykisk uhelse blant unge, spesielt jenter, er til dels oppkonstruert av profesjonene selv. (aftenposten.no 9.11.2021).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Podkast: Psykiatriens skyhøye forventninger.

(Anm: Podkast: Psykiatriens skyhøye forventninger. Forventer vi for mye av psykiatrien i Norge? Er kravene skyhøye og urealistiske? Bør vi i større grad godta at psykiske lidelser også kan være kroniske og dødelige? Dette er spørsmål som dagens gjest Anders Malkomsen ønsker å bringe på bane. Han er en av forfatterne bak en kronikk nylig publisert i Tidsskriftet, som tar til orde for at avstanden er for stor mellom forventninger og virkelighet i den norske debatten om psykisk helsevern. Tidsskr Nor Legeforen 2022 Publisert: 10. februar 2022.)

- Psykiatriens forventningskrise. Den norske debatten om psykisk helsevern avdekker stor avstand mellom forventninger og virkelighet. (- Vår hypotese er at «krisen i psykiatrien» også er en forventningskrise – en opplevelse av krise som skyldes at urealistiske forventninger stadig ikke blir innfridd.)

(Anm: Psykiatriens forventningskrise. Den norske debatten om psykisk helsevern avdekker stor avstand mellom forventninger og virkelighet. I somatikken godtar vi at sykdommer er kroniske og dødelige. Hvorfor gjelder ikke det i psykiatrien? Fortsatt blir mennesker psykotiske og tar liv. Slike hendelser omtales gjerne som «katastrofer» og som tegn på at psykiatrien har «mislyktes» (1). Fortsatt finnes det rusavhengige, og fortsatt dør noen av overdose etter endt behandling i institusjon. Da konkluderer avisene med at «systemet har svikta» (2). Fortsatt begår mennesker med psykiske lidelser suicid, og ikke sjelden blir medienes historie at «han kunne vært reddet» – altså må det ha skjedd en feil (3). Sammen danner slike oppslag et tydelig budskap: Psykiatrien er i krise (4). Forsvarere hevder at psykiatrien er underfinansiert (5), og det tas til orde for at lovverket ikke åpner tilstrekkelig for å gi pasientene nødvendig tvangsbehandling (6). Ansatte i psykiatrien rapporterer om maktesløshet og en følelse av å ikke kunne gi pasientene den hjelpen de fortjener (7). Vi tror mye kunne vært bedret dersom den offentlige samtalen fokuserte mer på det som ligger til grunn for mange av disse uenighetene: ulike forventninger til psykiatrien. Vår hypotese er at «krisen i psykiatrien» også er en forventningskrise – en opplevelse av krise som skyldes at urealistiske forventninger stadig ikke blir innfridd. Tidsskr Nor Legeforen 2022 Publisert: 9. februar 2022.)

- Johannes ville avslutta livet – forskar kritiserer regjeringas plan mot sjølvmord. (- Nullvisjonen.) (- Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025 innførte for første gong ein nullvisjon for sjølvmord i Noreg.) (- Ein fin men abstrakt tanke, meiner Walby som kritiserer handlingsplanen på fleire punkt. For det første meiner han planen ikkje i stor nok grad er basert på kunnskap.)

(Anm: Johannes ville avslutta livet – forskar kritiserer regjeringas plan mot sjølvmord. Johannes Langhelle (25) var i ferd med å bli ein av del av sjølvmordsstatistikken. Forskar Fredrik Walby meiner innsatsen ikkje står i forhold til samfunnsproblemet. I Noreg tek i overkant av 600 personar livet sitt kvart år. To av tre er menn. Gjennom 20 år har sjølvmordsratane  vore dei same. Mange holdt pusten då sjølvmordstala for 2020 kom, men heller ikkje under pandemien har ein sett ein auke i sjølvmordstala. Sjølvmordsforsøka er derimot langt fleire. Helsedirektoratet skriv at ein reknar mellom 4000 og 6000 sjølvmordsforsøk i året. (…) Får ikkje kurva til å snu At ein ikkje har sett ein auke i sjølvmordstala, kallar sjølvmordsforskar og psykolog Fredrik Walby ei fattig trøyst. Han meiner at det er ein myte at det har blitt gjort mykje for å førebyggja sjølvmord gjennom dei tre handlingsplanane vi har hatt dei siste 20 åra. (…) Nullvisjonen Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025 innførte for første gong ein nullvisjon for sjølvmord i Noreg. Ein fin men abstrakt tanke, meiner Walby som kritiserer handlingsplanen på fleire punkt. For det første meiner han planen ikkje i stor nok grad er basert på kunnskap. For det andre peikar han på at planen manglar prioriteringar. Og pengar. – Skal ein ha ein nullvisjon, så må innsatsen, tiltaka og ambisjonane stå i forhold til omgrepet nullvisjon. Der meiner eg at det er eit stort sprik, seier han. (nrk.no 14.2.2022).)

- Helse-statssekretær mente «epidemi» av psykiske plager «delvis er manet frem av terapeutene selv».

(Anm: Helse-statssekretær mente «epidemi» av psykiske plager «delvis er manet frem av terapeutene selv». Politikere og interesseorganisasjoner reagerer kraftig på Aps statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholts innlegg fra i fjor om psykisk helse. Han beklager nå uroen uttalelsene i sosiale medier har skapt. Aps ferske statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt har ikke bare vært aktiv i innvandringsdebatten, men også på det feltet han nå har ansvaret for i Helse- og omsorgsdepartementet. I gruppen «Leger i Norge» på Facebook, med 12.000 medlemmer, delte han i fjor et debattinnlegg i Aftenposten med overskriften «Nei, vi må ikke snakke om ungdom og psykisk helse». Bjørkholt skrev: «Her treffer hun spikeren på hodet. Vår tids «epidemi» av psykiske plager blant ungdom, særlig jenter, mener jeg delvis er manet frem av terapeutene selv. Psykologer og helsesykepleiere legitimerer egen eksistens ved å terapeutisere samfunnet.» Bjørkholt har bakgrunn som fastlege i Drammen og ble i 2019 vararepresentant i bystyret i Drammen. Fredag ble han utnevnt som statssekretær for helseminister Ingvild Kjerkol. (dn.no 28.10.2021).)

- Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). (- «Når evidensen vakler».) (- Den oppsummerte evidensen framstår usikker».) (- Tiltroen til psykofarmaka svekkes».) (- Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord?)

(Anm: Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). Andreas Nydal skriver i artikkelen «Når evidensen vakler» at den oppsummerte evidensen framstår usikker», og at tiltroen til psykofarmaka svekkes» (1). Når det gjelder nye antidepressiver (SSRI), viser jeg til markedssjef i H. Lundbeck A/S i perioden 1994 til 1999, Stein Brantzeg, som i Aftenposten 19.5.1996 skriver at «det finnes vel tross alt nesten ikke legemidler som gir en tilsvarende helseøkonomisk gevinst, - og det vet økonomene». Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord? Tidsskr Nor Legeforen 20 Publisert: 11.02.2021.)

(AnmHelsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Mener terapeuter bør risikovurdere seg selv, ikke bare pasientene sine. (– Jeg tipper at 95 prosent av volden som skjer innenfor psykiatriske sykehus, egentlig er motvold mot strukturer som oppleves krenkende, sier psykiatrisk sykepleier Ole Greger Lillevik.)

(Anm: Mener terapeuter bør risikovurdere seg selv, ikke bare pasientene sine. – Jeg tipper at 95 prosent av volden som skjer innenfor psykiatriske sykehus, egentlig er motvold mot strukturer som oppleves krenkende, sier psykiatrisk sykepleier Ole Greger Lillevik. MAKT: Pasienter kan oppleve strukturer og metoder i helsevenset som krenkende. Det bør helsepersonell være klar over, mener Ole Greger Lillevik. (psykologisk.no 4.11.2021).)

- Forbindelse mellom mors resepter på antidepressiva under graviditet med standardiserte testresultater av danske barn i skolealder. (- Blant danske skolepliktige barn var mors resepter på antidepressiva under graviditet forbundet med statistisk signifikant lavere standardiserte testresultater i matematikk som var små i størrelsesorden og ingen signifikant forskjell i språktestresultater.)

(Anm: Christensen J, Trabjerg BB, Sun Y, Dreier JW. Association of Maternal Antidepressant Prescription During Pregnancy With Standardized Test Scores of Danish School-aged Children. Key Points Question Is there an association between maternal antidepressant prescription during pregnancy and standardized test scores of Danish school-aged children? Findings  In this population-based retrospective cohort study that included 575 369 public schoolchildren in Denmark, maternal antidepressant prescription during pregnancy was associated with significantly lower standardized test scores (range, 1-100) in mathematics (adjusted test score difference, −2.2) but no significant difference in language test scores (adjusted test score difference, −0.1) compared with children whose mothers did not fill prescriptions for antidepressants during pregnancy. Meaning Among Danish public schoolchildren, maternal antidepressant prescription during pregnancy was associated with statistically significantly lower standardized test scores in mathematics that were small in magnitude and no significant difference in language test scores. (…) Conclusions and Relevance In this study of public schoolchildren in Denmark, children whose mothers had filled prescriptions for antidepressants during pregnancy, compared with children whose mothers did not fill prescriptions for antidepressants during pregnancy, had a 2-point lower standardized test score in mathematics, a difference that was statistically significant, but had no significant difference in language test scores. The magnitude of the difference in the mathematics test score was small and of uncertain clinical importance, and the findings must be weighed against the benefits of treating maternal depression during pregnancy. JAMA. 2021; 326(17): 1725-1735.)

(Anm: Christensen J, Trabjerg BB, Sun Y, Dreier JW. Association of Maternal Antidepressant Prescription During Pregnancy With Standardized Test Scores of Danish School-aged Children. JAMA. 2021; 326(17): 1725-1735.)

(Anm: Torp HA, Nystøyl B. Nøytropeni ved behandling med antipsykotika [Neutropenia in patients treated with antipsychotic drugs]. Tidsskr Nor Laegeforen. 2020 May 25;140(8).)

- Gjenfukting av tørre øyne. (- Så mange som en av tre personer i Norge sliter med tørre øyne.) (- Årsaker til tørre øyne.) (- Det er flere ting som kan føre til at man får tørre øyne: - Redusert tåreproduksjon kan komme av økende alder, sykdommer som Sjøgrens syndrom eller som følge av bivirkninger av visse typer legemidler (vanndrivende, østrogener, betablokkere, antidepressiver og antipsykotika). (- Dette kan skyldes tilstoppede talgkjertler (…) ved bruk av kontaktlinser eller som følge av bivirkninger av legemidler som isotretinoin.)

(Anm: Gjenfukting av tørre øyne Så mange som en av tre personer i Norge sliter med tørre øyne, og i mange tilfeller er det snakk om milde plager som man lett kan gjøre noe med. Her kan du lese mer om hva du bør gjøre. (…) Årsaker til tørre øyne. Det er flere ting som kan føre til at man får tørre øyne: - Redusert tåreproduksjon kan komme av økende alder, sykdommer som Sjøgrens syndrom eller som følge av bivirkninger av visse typer legemidler (vanndrivende, østrogener, betablokkere, antidepressiver og antipsykotika). - Økt fordampning av tårevæske kan oppstå hvis vi får mindre fettstoffer i tårefilmen. Dette kan skyldes tilstoppede talgkjertler (ofte kalt meibomsk kjerteldysfunksjon, forkortet MGD), ved bruk av kontaktlinser eller som følge av bivirkninger av legemidler som isotretinoin. - Miljøet rundt oss, for eksempel innestengt luft, varme, aircondition og lav luftfuktighet. Hvis vi sitter lenge foran PC-skjermen kan det gjøre at vi blunker mindre og føre til at øynene blir tørre og irriterte. (…) Hvis du er mye plaget med tørre øyne. I noen tilfeller kan legen skrive legemidler mot tørre øyne på blå resept. (apotek1).)

(Anm: Accutane (Roaccutane) (isotretinoin) (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

- Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. (- SSRI-bruk (lykkepille-bruk) (OR 3.9, 95% CI: 1.6-9.8; P=0.003).)

(Anm: Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. REM sleep behavior disorder in 703 sleep-disorder patients: The importance of eliciting a comprehensive sleep history. (REM-søvn atferdslidelse hos 703 pasienter med søvnlidelser: Viktigheten av å få frem en omfattende søvnhistorie) (Sleep Med. 2009 Dec 16. [Epub ahead of print].)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Flere studenter og unge voksne sier at de har søvnproblemer, og det har vært en dobling i sovemedisinbruken blant dem mellom 15 og 24 år. (- For lite eller for dårlig søvn påvirker humøret, konsentrasjonsevnen og yteevnen, og det er dårlig for helsen.) (- Søvnplager for unge er ofte knyttet til andre helseplager.)

(Anm: Flere studenter og unge voksne sier at de har søvnproblemer, og det har vært en dobling i sovemedisinbruken blant dem mellom 15 og 24 år. SØVNVANSKER: Det er flest unge kvinner som sliter med søvnen. Flere unge sliter med søvnen og bruker sovemedisiner. Det er nye tall som er samlet inn i mars i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) som viser at flere unge sliter med søvnen. – Tallene fra SHoT viser at nær én av tre studenter opplevde søvnproblemer i 2021. Dette er et høyt tall, og vi er bekymret for økningen, sier seniorforsker Børge Sivertsen ved Folkehelseinstituttet i en pressemelding. Han sier at det er uklart hvor stor innvirkning pandemien har hatt i 2021, men at økningen i søvnvansker blant studenter har vært jevn siden 2010. (…) Mer sovemedisin Tall fra Reseptregisteret viser også at bruken av sovemidler er mer enn doblet blant ungdom mellom 15 og 19 år, mens det har vært nær en dobling blant unge voksne mellom 20 og 24 år. Det er flest unge kvinner som rapporterer om søvnvansker, ifølge analyser av tall fra 2018. 34 prosent av unge kvinner møter kriteriene for insomni, mens for menn er andelen 22 prosent. Øker risikoen for studieproblemer For lite eller for dårlig søvn påvirker humøret, konsentrasjonsevnen og yteevnen, og det er dårlig for helsen. Søvnplager for unge er ofte knyttet til andre helseplager. (velferd.no 9.11.2021).)

- Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva. (- Ifølge statistikken er det dobbelt så mange jenter som gutter i alderen 10-19 år bruker medisinen.)

(Anm: Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva. Det viser tall P4 har hentet fra Reseptregisteret. Ifølge statistikken er det dobbelt så mange jenter som gutter i alderen 10-19 år bruker medisinen. -Jenter har lavere terskel for å kontakte lege, sier Jørgen Bramness, psykiater ved Folkehelseinstituttet, til P4. (p4.no 19.6.2008).)

- Mer enn doblet risiko for uførhet hos kvinner.

(Anm: Mer enn doblet risiko for uførhet hos kvinner. En norsk studie finner kjønnsforskjeller i uførhetsrisiko og andelen som får en posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter å ha vært utsatt for en traumatisk hendelse. Det var ingen signifikante kjønnsforskjeller ved sammenhengen mellom eksponering for traume og innvilget uføretrygd. (dagensmedisin.no 24.8.2017).)

- Eosinofil myokarditis og pludselig uventet død hos en yngre patient behandlet med psykofarmaka. (…) Histologisk undersøkelse av hjertet viste eosinofil myokarditt (EM), mens rettsmedisinske kjemiske undersøkelser viste økt nivå av aripripazol (Abilify).

(Anm: Christoffersen RK, Vestergård LD, Høimark L, Vesterby A. Eosinofil myokarditis og pludselig uventet død hos en yngre patient behandlet med psykofarmaka. (…) Histologisk undersøkelse av hjertet viste eosinofil myokarditt (EM), mens rettsmedisinske kjemiske undersøkelser viste økt nivå av aripripazol (Abilify). [Eosinophilic myocarditis and sudden unexpected death in a younger patient treated with antipsychotics]. Ugeskr Laeger. 2011 Oct 31;173(44):2799-800.)

(Anm: Aoki Y, Nata M, Hashiyada M, Sagisaka K. Sudden unexpected death in childhood due to eosinophilic myocarditis. Int J Legal Med . 1996;108(4):221-4.)

- Barn og ungdom kan rammes av alvorlige bivirkninger fra antipsykotika. (- Children Can Suffer Serious Side Effects from Antipsychotic Medications.) (- Resultatene? De unge som fikk en høyere dose hadde en 3,5 ganger høyere risiko (+ 350 %) for uventet død enn kontrollgruppen. De som fikk høy dose var også 4,29 (+ 429 %) ganger mer sannsynlig å oppleve metabolske og kardiovaskulære dødsfall enn kontrollgruppen.)

(Anm: Barn og ungdom kan rammes av alvorlige bivirkninger fra antipsykotika. (Children Can Suffer Serious Side Effects from Antipsychotic Medications.) Eksperter sier at medisinske fagpersoner bør være forsiktige når de forskriver medisiner for barns psykiske problemer. (…) Observasjonsstudien så på dataene fra nesten 248 000 barn og unge voksne i Tennessee fra en alder av 5 til 24 år som var innrullert i Medicaid mellom 1999 og 2014. Pasientdataene fokuserte på mennesker som ikke var diagnostisert med noen form for psykose, et symptom på en psykisk lidelse som skizofreni som kan produsere effekter som hallusinasjoner. Resultatene? De unge menneskene som fikk en høyere dose hadde en 3,5 ganger høyere risiko (+ 350 %) for uventet død enn kontrollgruppen. De som fikk den høye dose var også 4,29 (+ 429 %) ganger mer sannsynlig å oppleve metabolske og kardiovaskulære dødsfall enn kontrollgruppen. "Antipsykotika er ganske farlige legemidler," sa Wayne A. Ray, PhD, hovedforfatter og professor i helsepolitikk ved Vanderbilt University of Medicine, Tennessee.) (healthline.com 9.1.2019).)

(Anm: Original Investigation. Association of Antipsychotic Treatment With Risk of Unexpected Death Among Children and Youths. (…) Conclusions and Relevance  The findings suggest that antipsychotic use is associated with increased risk of unexpected death and appear to reinforce recommendations for careful prescribing and monitoring of antipsychotic treatment for children and youths and to underscore the need for larger antipsychotic treatment safety studies in this population. (…) Conflict of Interest Disclosures: None reported. Funding/Support: The study was supported by grant HL081707 from the National Heart, Lung, and Blood Institute and grant HD074584 from the National Institute for Child Health and Human Development. JAMA Psychiatry. Published online December 12, 2018.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Førstegangspsykose behandlet uten nevroleptika. (- Også for de sykeste pasientene kan det i noen tilfeller være forsvarlig å avvente medikamentell behandling.

(Anm: Førstegangspsykose behandlet uten nevroleptika. I den følgende pasienthistorien beskrives en vellykket behandling av en ung pasient med førstegangspsykose, der helhetlig forståelse, tålmodighet samt systemisk arbeid uten bruk av medikamenter førte til tilfriskning. (…) Som en del av kunnskapsgrunnlaget rundt medikamentell psykosebehandling, og før forskningen gir oss bedre svar, trenger vi å dele slike erfaringer. Også for de sykeste pasientene kan det i noen tilfeller være forsvarlig å avvente medikamentell behandling. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 22. november 2021.)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Bruk av psykofarmaka. Sluttrapport. (- Flere kvinner enn menn bruker legemidler mot psykiske plager.) (- Daglige brukere av angstdempende legemidler og sovemidler hadde to til tre ganger høyere dødelighet enn ikke-brukere.) (– Prosjektnavn: Bruk av psykofarmaka.) (-  Prosjekttema.) (- Analysere bruksmønster (kort og langtids) av psykofarmaka med fokus på kjønnsforskjeller i urban og rural befolkning.)

(Anm: Bruk av psykofarmaka. Sluttrapport (…) Bakgrunn: Legemidler mot psykiske plager har vært på markedet i over 50 år, men det er fortsatt behov for mer kunnskap om bruk og effekt av disse legemidlene i den kliniske hverdagen. Doktoravhandlingen er en epidemiologisk studie av bruken av angstdempende legemidler og sovemidler, og i mindre omfang, antidepressiva, i den generelle befolkningen i Norge. (…) Resultater: I Norge brukes angstdempende legemidler av 8 % av befolkningen, mens sovemidler og antidepressiva hver brukes av 6 %. Flere kvinner enn menn bruker legemidler mot psykiske plager. Daglige brukere av angstdempende legemidler og sovemidler hadde to til tre ganger høyere dødelighet enn ikke-brukere. Det var høyere dødelighet blant kvinner enn blant menn. Dette ble funnet ved å følge opp ca 15 000 førtiåringer fra Østfold og Aust-Agder som deltok i helseundersøkelser i 1985-89. Forskjellen i dødelighet ble betydelig redusert når det ble tatt hensyn til forskjeller i livsstil, bruk av smertestillende, sivil status og deltakelse i arbeidslivet. (…) (dam.no - Forskning (2004).)

- Norge får stryk i ny rapport: – Kan i verste fall utsette pasienter for farlig behandling (– Graverende.) (- Romundstad tror alle må dele på ansvaret for den sviktende rapporteringen – både forskerne, institusjonene og Legemiddelverket.)

(Anm: Norge får stryk i ny rapport: – Kan i verste fall utsette pasienter for farlig behandling. En ny undersøkelse viser at det ikke finnes noen god oversikt over resultat av norske kliniske studier. PRØVER UT NYE LEGEMIDDEL: En klinisk utprøving gjennomføres for å finne ut hvordan et legemiddel virker, hvilke bivirkninger det har, og hvordan det omsettes i kroppen. (…) Og her får Norge strykkarakter. I en ny rapport heter det at det ikke finnes noen god oversikt over resultatene av norske kliniske studier. Man vet ikke om resultatene er positive, negative eller om forskningen i det hele tatt er ferdigstilt. – Dette kan i verste fall føre til at norske pasienter får dårlig og farlig behandling. Det gir en skjev framstilling av kunnskapsbildet vårt. Det sier Jan-Ole Hesselberg i Stiftelsen Dam, som finansierer norsk helseforskning. De utgir rapporten i samarbeid med TranspariMED. (nrk.no 9.6.2021).)

- USAs mest beundrede lovbryter.

(Anm: America's Most Admired Lawbreaker (USAs mest beundrede lovbryter). I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

- Knap hver femte demensramte fik fortsat kritiseret medicin trods fire års arbejde mod en halvering i 2025. (- »En medicinsk spændetrøje«, »dopet« og »bedøvelse«.) (- Sådan beskrives den antipsykotiske medicin, som hver femte demensramte over 65 år fortsat blev medicineret med i 2020 – trods en stor politisk aftale, der skulle nedsætte forbruget.)

(Anm: Knap hver femte demensramte fik fortsat kritiseret medicin trods fire års arbejde mod en halvering i 2025. »En medicinsk spændetrøje«, »dopet« og »bedøvelse«. Sådan beskrives den antipsykotiske medicin, som hver femte demensramte over 65 år fortsat blev medicineret med i 2020 – trods en stor politisk aftale, der skulle nedsætte forbruget. »En forbedret pleje- og behandlingsindsats skal nedbringe forbruget af antipsykotisk medicin blandt mennesker med demens med 50 pct. frem mod år 2025.« Sådan lød ét af tre erklærede mål i den aftale, som et politisk flertal bestående af den daværende VLAK-regering samt SF, Socialdemokratiet, De Radikale, Dansk Folkeparti og Alternativet vedtog i 2016 som en del af en stort opslået national demenshandlingsplan. Baggrunden for handlingsplanen var, at næsten hver femte demensramte fik antipsykotisk medicin trods ringe dokumenteret effekt og alvorlige bivirkninger som død, sløvhed, blodpropper, hjerteforstyrrelser og gangbesvær. Sundhedsstyrelsen anbe (…) (videnskab.dk 7.2.2022).)

- Antipsykotika bør sjældent bruges til personer med demens. (- Næsten 20 % af alle personer med demens får antipsykotisk medicin.)

(Anm: Antipsykotika bør sjældent bruges til personer med demens. Næsten 20 % af alle personer med demens får antipsykotisk medicin. De får det ofte mod de adfærdsmæssige og psykiske symptomer, som kan opstå, når man lider af demens. Næsten 20 % af alle personer med demens får antipsykotisk medicin. De får det ofte mod de adfærdsmæssige og psykiske symptomer, som kan opstå, når man lider af demens. Det er på trods af ringe dokumenteret effekt på netop disse symptomer. Til gengæld giver antipsykotika risiko for alvorlige bivirkninger og død. Størstedelen af personer med demens vil i løbet af deres sygdomsforløb opleve adfærdsmæssige og psykiske symptomer, såkaldte behavioural and psychological symptoms of dementia (BPSD). Symptomerne dækker over bl.a. ophidselse, aggression og vrangforestillinger, og det er særligt den udadreagerende adfærd ved BPSD, der behandles med antipsykotika. (sst.dk 10.12.2018).)

- Firmaer betaler 39,5 millioner dollar i OxyContin- og Risperdalsaker. (- Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn.

(Anm: Companies to pay $39.5m in OxyContin and Risperdal cases. (…) Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: Risperdal (risperidone) (mintankesmie.no).)

- Slaktes igjen. Hele sju ganger i fjor måtte Recoveryakademiet tåle krass kritikk knyttet til lovbrudd og uforsvarlig pasientbehandling ved Hurdalssjøen Recoverysenter.

(Anm: Recoveryakademiet. Slaktes igjen. Hele sju ganger i fjor måtte Recoveryakademiet tåle krass kritikk knyttet til lovbrudd og uforsvarlig pasientbehandling ved Hurdalssjøen Recoverysenter. Nå får det private sykehuset en ny smell. NY KRITIKK: Administrerende direktør Ole Andreas Underland må tåle ny kritikk fra statsforvalteren knyttet til lovbrudd og dårlig pasientbehandling ved Hurdalsjøen Recoverysenter. (…) 4. januar i år kunne Dagbladet avsløre at Statsforvalteren i Oslo og Viken nå gransker Recoveryakademiet i en «samlesak» etter at sju tilsynssaker siden juli i fjor er avsluttet med konklusjon om lovbrudd. Som ledd i dette arbeidet, kom statsforvalteren på et varslet tilsynsbesøk 3. mars i år. Nok en gang blir det avdekket svikt og lovbrudd i Recoveryakademiets pasientbehandling. (…) Som Dagbladet tidligere har omtalt, har flere pasienter søkt seg til behandlingsstedet etter NRK-serien «Helene sjekker inn» og programmet «Pillefri psykiatri», som gikk på lufta forsommeren 2020. (dagbladet.no 2.5.2022).)

- Vi bør løse problemene sammen. (- «Under den blå regjeringen så vi en oppblomstring av tvilsomme tiltak» for å hjelpe mennesker med psykiske lidelser, skriver professorene Jan Ivar Røssberg og Jørgen G. Bramness i Aftenposten 25. oktober.) (- Både FN og Verdens helseorganisasjon har sagt at vi trenger en annen tilnærming til hvordan vi behandler folk med psykiske lidelser.) (- Det kan ikke alltid dreie seg om hvilken medisin-cocktail som passer.)

(Anm: Ole Andreas Underland, psykiatrisk sykepleier, daglig leder, Recoveryakademiet. Vi bør løse problemene sammen. «Under den blå regjeringen så vi en oppblomstring av tvilsomme tiltak» for å hjelpe mennesker med psykiske lidelser, skriver professorene Jan Ivar Røssberg og Jørgen G. Bramness i Aftenposten 25. oktober. Det er å snu problemstillingen på hodet. Både FN og Verdens helseorganisasjon har sagt at vi trenger en annen tilnærming til hvordan vi behandler folk med psykiske lidelser. Det kan ikke alltid dreie seg om hvilken medisin-cocktail som passer. Derfor bestemte Stoltenberg II-regjeringen at man skulle ha et «medisinfritt tilbud». Denne prioriteringen ble fulgt opp av Solberg-regjeringen. Dessverre har tvangsbruk og antallet som sliter med psykiske problemer, økt siden 2010. Fremfor å forsvare egne interesser burde professorene ønske alle som kan bidra til å utvide tilbudet, velkommen, så lenge tilbudet er forsvarlig og kunnskapsbasert. Psykisk helse er en økende utfordring i Norge. Da må vi erkjenne at vi ikke har lykkes med dagens behandling. Vi burde ikke sende sleivspark til hverandre, men heie. Det er dessverre mer enn nok psykiske helseproblemer til at alle har nok å gjøre.(aftenposten.no 1.11.2021).)

- Ny helseminister, nye muligheter? (- Den forrige regjeringen innførte flere behandlingsmetoder som mangler dokumentasjon.) (- Tilbud som reklamerer med flotte ord som recoverybaserte, humanistiske og medisinfrie tjenester.) (- Det som høres optimalt ut, er dessverre ofte nokså tomme ord.)

(Anm: Jan Ivar Røssberg, overlege og professor ved Universitetet i Oslo. Jørgen G. Bramness, professor, UiT - Norges arktiske universitet. Ny helseminister, nye muligheter? Vi trenger en helseminister som genuint kjemper for feltet rus- og psykisk helse. (…) Vi har større forhåpninger til den nye helseministeren. Vi har hatt en minister som aldri klarte å oppfylle sin egen «gylne regel»: at rus og psykisk helse skal øke mer enn de andre helseområdene. (…) Pasientens helsetjeneste «Pasientens helsetjeneste» har vært den blå regjeringens motto. At pasienter har fått en sterkere stemme, er viktig for utviklingen av både gode helsetjenester og god behandling. Men brukerstemmene er ikke alltid representative. I slike tilfeller har fagfolk, med utdannelse og erfaring, en viktig rolle for å sikre at tiltak som igangsettes, gavner hele spekteret av pasienter, også dem som ikke har noen stemme. Mange behandlere har opplevd at «pasientens helsetjeneste» er blitt satt opp som en motsetning mot deres ønsker og intensjoner. De opplever at det er blitt satt spørsmålstegn ved deres brennende engasjement. Vi vet at alle gode behandlere har pasienten i fokus. (…) Vi har mye klinisk og forskningsmessig kunnskap om hvordan vi skal skape pasientens helsetjeneste. (…) Effektiv behandling En av de største utfordringene i våre fagfelt er at vi stadig ser politisk vedtatt behandling som ikke virker. Den forrige regjeringen innførte flere behandlingsmetoder som mangler dokumentasjon. Slik kunnskap må oppsøkes og verdsettes. (…) Med de sparsommelige midlene fagfeltene fortsatt kommer til å motta, må vi bruke pengene på behandling som er effektiv. Likevel påla den tidligere helseministeren helseforetakene å innføre behandlinger med liten eller ingen dokumentasjon. Ofte på bekostning av tiltak som er godt undersøkte. (…) Tvilsomme tiltak Fritt behandlingsvalg er ikke i seg selv en privatisering av helsevesenet, men har åpnet for private kommersielle aktører. Mange ideelle organisasjoner gjør et godt og fortjenstfullt arbeid til beste for pasientene, men under den blå regjeringen så vi en oppblomstring av tvilsomme tiltak. Tilbud som reklamerer med flotte ord som recoverybaserte, humanistiske og medisinfrie tjenester. Det som høres optimalt ut, er dessverre ofte nokså tomme ord. Ofte jobber man langt fra det som anbefales i retningslinjer. Dokumentasjon på pasientkvalitet og effekt mangler. Vi som jobber i feltet, vet at mange av pasientene blir returnert til det offentlige helsevesenet når de honnørordbaserte tiltakene feilet. (aftenposten.no 25.10.2021).)

- Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). (- «Når evidensen vakler».) (- Den oppsummerte evidensen framstår usikker».) (- Tiltroen til psykofarmaka svekkes».) (- Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord?)

(Anm: Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). Andreas Nydal skriver i artikkelen «Når evidensen vakler» at den oppsummerte evidensen framstår usikker», og at tiltroen til psykofarmaka svekkes» (1). Når det gjelder nye antidepressiver (SSRI), viser jeg til markedssjef i H. Lundbeck A/S i perioden 1994 til 1999, Stein Brantzeg, som i Aftenposten 19.5.1996 skriver at «det finnes vel tross alt nesten ikke legemidler som gir en tilsvarende helseøkonomisk gevinst, - og det vet økonomene». Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord? Tidsskr Nor Legeforen 20 Publisert: 11.02.2021.)

(AnmHelsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Zyprexa (olanzapin) og indberetninger om dødsfald.

(Anm: Zyprexa (olanzapin) og indberetninger om dødsfald. Olanzapin og indberetninger om dødsfald. Som led i Sundhedsstyrelsens bivirkningsovervågning har vi blandt andet fokus på antipsykotisk medicin. Vi har modtaget 50 indberetninger om død som formodet bivirkning til olanzapin – 20 af disse har vi modtaget inden for de sidste fem år. Den seneste indberetning modtog vi i juli 2014. I dette nummer af Nyt Om Bivirkninger giver vi et kort overblik over indberetningerne om dødsfald i forbindelse med behandling med olanzapin. (sundhedsstyrelsen.dk 31.5.2015 (NYT OM BIVIRKNINGER 2015(6) MAJ 2015).)

- Gjør antidepressiva mer skade enn nytte?

(Anm: Gjør antidepressiva mer skade enn nytte? SSRI-medisiner mot depresjon gjør mer skade enn nytte, mener danske forskere. En ledende norsk psykiater er langt fra imponert over forskningen deres. – Vi konkluderer med at disse pillene ikke er til gagn for pasienten. Det ser simpelthen ut til at gruppen som får selektive serotoninopptakshemmere (SSRI) får det dårligere enn dem som får narremedisin. Janus Christian Jakobsen, lederen for studien ved Universitetet i København, er overfor forskning.no klar i sin konklusjon. Han har ledet den store gjennomgangen av forskning på SSRI-antidepressiva som forskning.no skrev om for en tid siden. Les saken her: Forskere konkluderer: «Lykkepiller» virker ikke mot depresjon (…) Ikke imponert Her i Norge har psykiater Ulrik Fredrik Malt, som regnes som en autoritet på området av andre psykiatere forskning.no har vært i kontakt med, gått grundig gjennom den danske kunnskapsoppsummeringen. Han er langt fra imponert. (…) – SSRI er nyttig I alt 2,7 prosent av pasientene som fikk SSRI opplevde alvorlige bivirkninger, ifølge metaanalysen. Det samme gjaldt 2,1 prosent av dem som fikk placebo, altså narremedisin. Det vil si en forskjell på ni av 1000 behandlede pasienter, påpeker Malt. (…) – Et usympatisk standpunkt Jakobsen mener det høres ut som om Malt bagatelliserer resultater deres fordi det prosentmessig ikke er så stor forskjell mellom de som får SSRI og de som får narrepillen. – Det synes jeg er et ekstremt usympatisk standpunkt, sier Jakobsen. – Psykiatere og helsemyndigheter har brukt en hel karriere på å forsvare og anbefale disse pillene. Da er det vanskelig å skifte mening, mener Janus Christian Jakobsen. (Foto: Researchgate) – Hvis man ser på hvor mange pasienter som relativt sett blir skadet av å bruke SSRI, blir det mange. Jakobsen synes at Malt skal prøve å konfronteres med bare én av disse pasientene og så forklare overfor pasienten og pårørende at deres lidelse ikke betyr så mye i den store sammenhengen. Les også: Langt flere tenåringer bruker nå medisiner mot psykiske lidelser enn for ti år siden (forskning.no 30.3.2021).)

- Antipsykotika – og alvorlige psykiske lidelser. – Etter min oppfatning brukes det i dag for mye antipsykotika, særlig ved ikke-psykotiske lidelser.

(Anm: Innlegg: Ulrik Fredrik Malt, overlege ved avdeling for forskning og undervisning, Nevroklinikken ved OUS og professor dr.med. emeritus, Institutt for klinisk medisin, UiO. Antipsykotika – og alvorlige psykiske lidelser. – Etter min oppfatning brukes det i dag for mye antipsykotika, særlig ved ikke-psykotiske lidelser. Dette var én av grunnene til at jeg trakk meg fra utvalget som skulle utarbeide behandlingsretningslinjer for bipolare lidelser, skriver Ulrik Malt. (dagensmedisin.no 5.8.2016).)

- Mennesker med demens skal have mindre antipsykotisk medicin. (- Mennesker, der lever med en demenssygdom, kan have svært ved at udtrykke sig med ord, og de viser derfor ofte deres trivsel og mistrivsel igennem deres adfærd.) (- Men antipsykotisk medicin medfører flere bivirkninger og kan føre til øget dødelighed. Derfor er et af målene i Den Nationale Demenshandleplan at nedbringe forbruget af antipsykotisk medicin.)  

(Anm: Mennesker med demens skal have mindre antipsykotisk medicin. Kommuner, regioner, almen praksis, private og selvejende leverandører har nu mulighed for at søge midler til at styrke arbejdet med at nedsætte forbruget af antipsykotisk medicin til mennesker med demens. Mennesker, der lever med en demenssygdom, kan have svært ved at udtrykke sig med ord, og de viser derfor ofte deres trivsel og mistrivsel igennem deres adfærd. I takt med at demenssygdommen udvikler sig, kan mistrivsel komme til udtryk ved, at personen råber, truer eller optræder grænseoverskridende over for andre. Mistrivsel kan også komme til udtryk ved, at personen er indadvendt, selvdestruktiv eller urolig.  I de sammenhænge kan behandling med antipsykotisk medicin blive brugt som en løsning. Men antipsykotisk medicin medfører flere bivirkninger og kan føre til øget dødelighed. Derfor er et af målene i Den Nationale Demenshandleplan at nedbringe forbruget af antipsykotisk medicin.  ”Arbejdet med at øge livskvaliteten hos mennesker med demens er en af vores vigtigste opgaver. Vi håber, at puljen skaber positive forandringer ved at se på det enkelte menneskes behov og trivsel, og at der skabes mulighed for handlinger, der kan være med til at øge trivslen for mennesker med demens,” fortæller Mads Biering la Cour, enhedschef i Enhed for Ældre og Demens. At ændre på medicinforbruget er en kompleks opgave. Derfor kan man nu søge om penge til projekter, som afprøver metoder og tiltag, der kan være et alternativ til at bruge antipsykotisk medicin. Det kan eksempelvis være til et uddannelsesforløb i socialpædagogiske metoder om personcentreret omsorg, eller tiltag for at styrke samarbejdet mellem kommune og praktiserende læge i forbindelse med nedrapning af antipsykotisk medicin. Målgruppen for puljen er frontpersonalet, som beskæftiger sig med pleje og omsorg af personer med demens. Det kan også være eksempelvis læger, sygeplejersker eller terapeuter, som indgår i behandlingen. Puljen kan søges af kommuner, regioner, almen praksis, private leverandører og selvejende institutioner, friplejeboligleverandører og andre, der ejer eller driver plejecentre eller plejehjem.  Ansøgningsfristen er 5. november 2021 kl. 12. Læs mere: Pulje til praksisnært kompetenceløft til nedbringelse af antipsykotisk medicin (laegemiddelstyrelsen.dk 10.9.2021).)

- Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD.

(Anm: Antipsykotika linket til økt risiko for lungebetennelse hos pasienter med Alzheimers sykdom. (Antipsychotics Linked to Increased Risk of Pneumonia in Patients With Alzheimer's Disease.) (…) Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

- Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika? Langtidsvirkningene av antipsykotika er ukjente. Bedre helseregistre kan gi ny kunnskap

(Anm: Geir Smedslund, Camilla Stoltenberg. Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika? Langtidsvirkningene av antipsykotika er ukjente. Bedre helseregistre kan gi ny kunnskap. Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Vestre Viken utarbeidet en kunnskapsoppsummering om effekt og bivirkninger ved langtidsbehandling med antipsykotika (1). Den nasjonale retningslinjen åpner for vedlikeholdsbehandling med antipsykotika ut over to år (2), og vi har forsøkt å klarlegge hva man vet om effekten av slik behandling for pasienter med schizofrenispektrumdiagnoser. (…) Hvorfor er ikke konklusjonene klarere? For å svare må vi tilbake til den gangen de første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier (4). Da antipsykotika ble innført, ble de gitt til alle pasienter. I dag er det ansett som uetisk å ikke gi pasienter disse legemidlene. (…) Behov for direkte personidentifiserbart legemiddelregister Randomisering av pasienter til å bruke eller ikke bruke antipsykotika i flere år er neppe realistisk. Vi må bruke observasjonsstudier. Kohortstudier og rene medisinske kvalitetsregistre har svakheter fordi det ikke er tilfeldig hvem som blir med eller faller fra underveis. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 15. oktober.)

- Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet.

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

- Dödsdrogens sanna ansikte - Detta är bilderna som säger allt. Om livet före och efter.

(Anm: Dödsdrogens sanna ansikte - Detta är bilderna som säger allt. Om livet före och efter. Med drogen crystal meth. (…) BILDSPECIAL: Så bröt drogen ner deras liv. (expressen.se 3.3.2006).)

- Forskere identifiserer femten gener som bestemmer våre ansiktstrekk.

(Anm: Researchers identify fifteen genes that determine our facial features. Researchers from KU Leuven (Belgium) and the universities of Pittsburgh, Stanford, and Penn State (US) have identified fifteen genes that determine our facial features. The findings were published in Nature Genetics. (…) The study, the researchers say, emphasizes the importance of faces in creating a first impression - something that Hartley says is surprising: "In everyday life, I am not conscious of the way faces and pictures of faces are influencing the way I interact with people. Whether in 'real life' or online, it feels as if a person's character is something I can just sense. These results show how heavily these impressions are influenced by visual features of the face - it's quite an eye opener!" (news-medical.net 19.2.2018).)

- Bør pasienter med førstegangspsykose alltid få antipsykotika? En studie viste at pasienter med førstegangspsykose klarte seg like godt med som uten antipsykotisk legemiddelbehandling. (- Antipsykotika har blitt brukt i behandling av psykoselidelser siden legemidlene først kom på markedet i 1950-årene, men det fantes inntil nylig ingen placebokontrollerte randomiserte studier av slik behandling hos pasienter med førstegangspsykose.)

(Anm: Bør pasienter med førstegangspsykose alltid få antipsykotika? En studie viste at pasienter med førstegangspsykose klarte seg like godt med som uten antipsykotisk legemiddelbehandling. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 16. september 2020. Antipsykotika har blitt brukt i behandling av psykoselidelser siden legemidlene først kom på markedet i 1950-årene, men det fantes inntil nylig ingen placebokontrollerte randomiserte studier av slik behandling hos pasienter med førstegangspsykose. I en trippelblindet ikke-underlegenhetsstudie, publisert i tidsskriftet Schizophrenia Bulletin Open, ble 90 pasienter i aldersgruppen 15–25 år med førstegangspsykose randomisert til intensiv psykososial behandling med eller uten antipsykotika i lav dose (1). Inklusjonskriteriene var strenge, bl.a. samtykkekompetanse, psykosevarighet under seks måneder, stabile boforhold og lav risiko for å skade seg selv eller andre. Etter seks måneder var det ingen forskjell mellom gruppene, verken i symptomtrykk eller funksjonsnivå (SOFAS-skår, gjennomsnittlig forskjell -0,2, 95 % KI -6,3–5,8). Etter ett og to år var det ingen signifikant forskjell mellom gruppene, men siden den valgte underlegenhetsmarginen var omfattet av konfidensintervallet, kunne man ikke trekke sikre slutninger. – Dette er en viktig studie fordi dagens behandlingsanbefalinger er lite differensierte, og vi i liten grad vet om og når det er trygt å avvente medikamentell behandling, sier Erlend Gardsjord, som er overlege ved Seksjon for tidlig psykosebehandling ved Oslo universitetssykehus. – Fagfolk har vært skeptiske til om studier som denne i det hele tatt kunne la seg gjennomføre av forsvarlighetshensyn, men denne studien viser at dette kan gjøres på en trygg måte, sier Gardsjord, som understreker at studien er liten og at studiepopulasjonen er selektert. – Derfor har resultatene begrenset verdi for pasienter med psykoselidelser som gruppe, i tillegg til at langtidseffektene av å avvente oppstart med antipsykotika er usikre, sier Gardsjord, som håper at liknende, men større studier med lengre oppfølgingstid vil kunne føre til mer differensierte behandlingsanbefalinger for pasienter med førstegangspsykose. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 16. september 2020.)

(Anm: Psychosocial intervention with or without antipsychotic medication for first-episode psychosis: A randomized noninferiority clinical trial. Schizophrenia Bulletin Open 2020; 1: sgaa015 .)

- Antipsykotiske medisiner virker. Det såkalte tvangsreduseringsutvalget er skeptisk til nytteverdien av antipsykotiske legemidler, i hvert fall når disse brukes over tid. (- Har utvalget grunnlag for en slik skepsis?)

(Anm: Fred Heggen, psykiater. Overlege i psykiatri. Godkjent veileder i psykodynamisk psykoterapi. Utdannet i rettspsykiatri, underviser i voldsrisikovurdering. Antipsykotiske medisiner virker. Det såkalte tvangsreduseringsutvalget er skeptisk til nytteverdien av antipsykotiske legemidler, i hvert fall når disse brukes over tid. Har utvalget grunnlag for en slik skepsis? (nettavisen.no 23.11.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Mener terapeuter bør risikovurdere seg selv, ikke bare pasientene sine. (– Jeg tipper at 95 prosent av volden som skjer innenfor psykiatriske sykehus, egentlig er motvold mot strukturer som oppleves krenkende, sier psykiatrisk sykepleier Ole Greger Lillevik.)

(Anm: Mener terapeuter bør risikovurdere seg selv, ikke bare pasientene sine. – Jeg tipper at 95 prosent av volden som skjer innenfor psykiatriske sykehus, egentlig er motvold mot strukturer som oppleves krenkende, sier psykiatrisk sykepleier Ole Greger Lillevik. MAKT: Pasienter kan oppleve strukturer og metoder i helsevenset som krenkende. Det bør helsepersonell være klar over, mener Ole Greger Lillevik. (psykologisk.no 4.11.2021).)

(Anm: Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) (mintankesmie.no).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).) (Drug Safety Communication (PDF - 69KB)

- Lundbeck-partner søger snart om godkendelse til ny version af Abilify Maintena.

(Anm: Lundbeck-partner søger snart om godkendelse til ny version af Abilify Maintena. Japanske Otsuka, som Lundbeck deler rettighederne til Abilify Maintena med, barsler med en ansøgning om markedsføringstilladelse til en længerevirkende version af Abilify Maintena, som kan give midlet en længere patentbeskyttelse. Patentbeskyttelsen for Abilify Maintena kan stå overfor at blive væsentligt forlænget. Lundbecks partner på midlet, japanske Otsuka, er nemlig ved så småt at være klar til at søge om godkendelse til en ny og længerevarende variant af midlet. Således oplyser Lundbeck i sit seneste regnskab, at Otsuka er rykket ind i slutspurten frem mod en ansøgning. Selskabet er nemlig i gang med at komme endeligt på plads med det nye produktionssetup, som kræver validering, for at en godkendelse kan komme i hus, og ifølge Deborah Dunsire er partneren langt i processen. (medwatch.dk 19.8.2021).)

- Pasienter behandlet med antipsykotika (nevroleptika) har signifikant senket platelet complex I aktivitet i mitokondrier i likhet med det som er observert ved idiopatisk Parkinsons sykdom.

(Anm: Pasienter behandlet med antipsykotika (nevroleptika) har signifikant senket platelet complex I aktivitet i mitokondrier i likhet med det som er observert ved idiopatisk Parkinsons sykdom. (...) Antipsykotika (nevroleptika) hemmer complex I i elektrontransportkjeden. (Neuroleptic medications inhibit complex I of the electron transport chain. (...) Neuroleptic treated patients have significant depression of platelet complex I activity similar to that seen in idiopathic Parkinson’s disease. Complex I inhibition may be associated with the extrapyramidal side effects of these drugs.) Ann Neurol. 1993;33:512-7).)

(Anm: Vos M. Mitochondrial Complex I deficiency: guilty in Parkinson's disease. Signal Transduct Target Ther. 2022 ; 7(1) : 136.)

- Hva er impulskontrollforstyrrelser.

(Anm: Hva er impulskontrollforstyrrelser. Impulskontrollforstyrrelser er en gruppe ikke-motoriske vansker som personer både med og uten Parkinsons sykdom kan ha. Forstyrrelsene kan få store konsekvenser for den enkelte og for familie, parforhold, arbeid og sosialt liv. (parkinson.no).)

- Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify). (- Kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer.) (- Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi.)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).) (Drug Safety Communication (PDF - 69KB)

- Studie: Ansatte oppgir at forsømmelser, vold og overgrep er utbredt på norske sykehjem. (- Imidlertid er det klart flest hendelser mellom beboere – hele 69 prosent av pleieansatte oppgir å ha sett beboere begå fysisk vold mot andre beboere. Også pårørende erfarer og observerer vold og overgrep mot beboere, og den vanligste formen er forsømmelser.)

(Anm: Studie: Ansatte oppgir at forsømmelser, vold og overgrep er utbredt på norske sykehjem. 60 prosent av 3.693 pleieansatte på 100 norske sykehjem at de minst én gang har begått vold, overgrep eller forsømmelser mot sykehjemsbeboere, ifølge en studie. (…) Mest vold mellom beboere Litt under halvparten av de pleieansatte rapporterte at de hadde observert minst én hendelse av vold og overgrep begått av pårørende det siste året. Dette dreier seg i hovedsak om psykisk eller verbal vold. Imidlertid er det klart flest hendelser mellom beboere – hele 69 prosent av pleieansatte oppgir å ha sett beboere begå fysisk vold mot andre beboere. Også pårørende erfarer og observerer vold og overgrep mot beboere, og den vanligste formen er forsømmelser. (frifagbevegelse.no 8.7.2021).)

- Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring".)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

(AnmFatigue/utmattelse etter traumatisk hjerneskade og hjerneslag. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:331 – 5 (24.2.2015).)

- Serotonergt syndrom med dødelig utgang utløst av selektiv serotoninreopptakshemmer. (- Vi beskriver et tilfelle med dødelig utgang etter inntak av paroxetin (Seroxat) i terapeutiske doser.)

(Anm: Serotonergt syndrom med dødelig utgang utløst av selektiv serotoninreopptakshemmer. Sammendrag Serotonergt syndrom er en sjelden, men potensielt dødelig bivirkning av medikamenter som øker serotonerg neurotransmisjon. I takt med økt bruk av selektive serotoninreopptakshemmere må vi forvente å se tilstanden hyppigere. Syndromet karakteriseres av forandret mental status med uro, konfusjon og agitasjon, videre neuromuskulære symptomer som skjelvinger, myoklonus, ataksi og hyperrefleksi. Dessuten sees autonome symptomer med feber, svette, hypertensjon og takykardi. Årsaken er oftest interaksjon mellom ulike medikamenter, men syndromet kan opptre ved monoterapi, selv i terapeutiske doser. Vi beskriver et tilfelle med dødelig utgang etter inntak av paroxetin (Seroxat) i terapeutiske doser. Pasienten hadde også inntatt alimemazin, melperon og karbamazepin. Det er usikkert om disse medikamentene kan ha innvirket på forløpet. Ved umiddelbar seponering av aktuelle medikamenter og symptomatisk behandling går symptomene oftest tilbake. Tilstanden kan imidlertid utvikle seg raskt, med dramatisk forverring i løpet av timer. Årvåkenhet for symptomene er viktig for å unngå fatal utgang. Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: 647-50.)

- Antipsykotika øker risiko for hjertedød.

(Anm: Antipsykotika øker risiko for hjertedød. (…) Den viser hvor viktig det er å gjøre fase 4-studier, altså studier som gjennomføres etter at medikamentene har vært i bruk en tid. (…) Rent praktisk viser resultatene at man bør ta EKG før start av behandling med antipsykotika. Ved forlenget QT-tid bør man redusere dosen eller skifte medikament, sier Bramness. Tidsskr Nor Legeforen 2009;129: 845Publisert: 30. april 2009.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Kommentarer (4) Tidsskr Nor Legeforen 2015 135:246-8).) (8) (PDF)

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder. Reseland s. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

(Anm: The relationship between atypical antipsychotics drugs, QT interval prolongation, and torsades de pointes: implications for clinical use. Introduction : Increased mortality has been observed in patients with mental health disorders. Specifically, exposure to antipsychotic medications conveys a greater than 2 fold risk of sudden death, thought to be mediated through effects on QT prolongation and risk of torsades de pointes. Expert Opin Drug Saf. 2020 Apr 15:1-6.)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

- Bruk av Aripiprazole (Abilify) assosiert med Friedreichs ataksi.

(Anm: Aripiprazole (Abilify) treatment for psychosis associated with Friedreich's ataxia. Gen Hosp Psychiatry. Sep-Oct 2005;27(5):372.)

- Parkinson: – Vi får ofte spørsmål om tap av impulskontroll. (– Hyperseksualitet kommer til uttrykk på ulike måter.) (- Støkket understreker at en nedtrapping av medisinene må gjøres sakte. – Bråseponering kan nemlig utløse et malignt nevroleptikasyndrom, en livstruende tilstand.)

(Anm: Parkinson: – Vi får ofte spørsmål om tap av impulskontroll. (…) Hyperseksualitet rammer flest menn. Mens noen har for lite sexlyst, har andre for mye av den. En bivirkning av parkinson-medisin kan være tap av impulskontroll. Hyperseksualitet, som rammer flest menn, er en slik bivirkning. – Hyperseksualitet kommer til uttrykk på ulike måter. For eksempel ved et seksuelt, ufint språk og upassende kommentarer. Noen begynner å bruke prostituerte, noen blir utro. Noen bytter seksuell preferanse, forteller Støkket. Medisinene kan gi impulsforstyrrelser Symptomene på Parkinsons sykdom skyldes mangel på dopamin. For å kompensere for mangelen, tilfører man dopaminliknende stoffer til hjernen. En av hovedgruppene med medisiner er dopaminagonister. Det er i hovedsak disse som utløser impulskontrollforstyrrelser som hyperseksualitet. Måten å kontrollere dette på er å tilpasse medisineringen. Støkket understreker at en nedtrapping av medisinene må gjøres sakte. – Bråseponering kan nemlig utløse et malignt nevroleptikasyndrom, en livstruende tilstand. Derfor må medisinen alltid tilpasses i samarbeid med nevrolog. Ikke trapp ned på egen hånd! Dopaminagonistene har også en stemningshevende effekt. – Når man trapper ned, kan det oppleves som å våkne opp og se seg selv i en film. Man ser at man har gjort ting som er uforståelig. Man har brutt noens tillit, tråkket over grenser til folk man bryr seg om. Det er tøft psykisk, og det krever en del oppryddingsarbeid. (sykepleien.no 4.4.2021).)

- Legemiddelindusert Parkinsons sykdom. En klinisk gjennomgang. Legemiddelindusert parkinsonisme må alltid mistenkes når parkinsonsymptomer som stivhet, skjelving eller postural ustabilitet oppstår hos pasienter som får medikamentell behandling. Faktisk er legemiddelindusert parkinsonisme en hyppig etiologi av sekundær parkinsonisme.

(Anm: Bohlega SA, Al-Foghom NB. Drug-induced Parkinson`s disease. A clinical review. Drug-induced Parkinsonism must always be suspected when parkinsonian symptom like rigidity, tremor, or postural instability appear in patients receiving drug treatment. Indeed, drug-induced Parkinsonism is a frequent etiology of secondary Parkinsonism. The main causative drugs are antipsychotic, other neuroleptic drugs, and calcium-channel entry blockers. The risk associated with antipsychotics is often dose dependent and related to dopamine D2 striatal occupancy. Neurosciences (Riyadh). 2013 Jul;18(3):215-21.)

- Studie: Hyppige mareritt hos eldre voksne kan være tidlig Parkinson-tegn.

(Anm: Studie: Hyppige mareritt hos eldre voksne kan være tidlig Parkinson-tegn. Det å oppleve mer mareritt i eldre alder, uten noen åpenbar trigger, kan være et tidlig tegn på Parkinsons sykdom, ifølge forsker bak ny studie. Parkinsons sykdom skyldes en gradvis ødeleggelse av nerveceller i bestemte deler av hjernen som skiller ut stoffet dopamin. Dopaminmangel gjør det vanskelig å kontrollere musklene og forårsaker derfor endringer i bevegelsene. Tidligere forskning har vist at personer som er rammet av sykdommen, har høyere forekomst av mareritt enn andre. En britisk studie som nylig ble publisert i Lancet-tidsskriftet eClinicalMedicine, har undersøkt om økt forekomst av mareritt var forbundet med senere utvikling Parkinson, melder NHI.no. Forskerne brukte data fra en amerikansk studie som fulgte drøyt 3800 menn, som var over 65 år, i totalt 12 år. I denne kohorten hadde mennene som opplevde hyppige mareritt, dobbel så stor sannsynlighet for senere å bli diagnostisert med Parkinson, sammenlignet med dem som ikke var plaget med mareritt. (dagensmedisin.no 4.8.2022).)

(Anm: Otaiku DAI. Distressing dreams and risk of Parkinson's disease: A population-based cohort study. (…) Interpretation In this prospective cohort, frequent distressing dreams were associated with an increased risk for incident PD. The association was only significant within the 5 years prior to diagnosis, which suggests that frequent distressing dreams may be a prodromal symptom of PD.EClinicalMedicine. 2022 Jun 8;48:101474.)

- Studie: Mareritt varsler sykdom. Har du ofte urolige netter med dårlig søvn? I enkelte tilfeller vil det være lurt å oppsøke hjelp, viser ny studie.

(Anm: Studie: Mareritt varsler sykdom. Har du ofte urolige netter med dårlig søvn? I enkelte tilfeller vil det være lurt å oppsøke hjelp, viser ny studie. SAMMENHENG: Studien peker på at de som opplevde symptomene forskerne undersøkte, hadde dobbelt så stor risiko for å utvikle en nevrologisk sykdom. Det starter ofte med at du føler deg sliten, litt sånn som man gjør når man begynner å bli småsyk. Men så kan kanskje hendene begynne å skjelve, og etter hvert blir det vanskelig å reise seg opp fra stolen. Deretter får kroppen mindre bevegelighet, og smertene begynner å melde sin ankomst. Slik beskrives ofte tidlige symptomer på Parkinsons sykdom (PS), ifølge Lommelegen. Men det finnes også et annet tidlig tegn på sykdommen, som cirka én til to prosent av befolkningen over 65 år er rammet av, som forskere nå har sett nærmere på. (…) Doblet sannsynlighet Ifølge nevrolog og spesialist på Parkinson ved Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen, Charalampos Tzoulis, er blant annet hyppige mareritt og livlige drømmer vanlig om man lider av sykdommen. Og nå har britiske forskere gjennomført en studie for å finne ut om nettopp hyppige mareritt også er forbundet med tidlige symptomer på Parkinson. Dette gjorde de ved å følge 3800 menn over 65 år, i totalt 12 år. Det viste seg at mennene som hadde hyppige mareritt hadde dobbelt så stor risiko for å få Parkinson seinere i livet. Forsker bak studien, Abidemi Otaiku presiserer at det trengs videre forskning på feltet, men: - Mennesker som opplever endring i drømmene sine i eldre alder - uten noen åpenbar trigger - bør søke legehjelp, sier han i en pressemelding. (dagbladet.no 13.8.2022).)

(Anm: Otaiku DAI. Distressing dreams and risk of Parkinson's disease: A population-based cohort study. (…) Interpretation In this prospective cohort, frequent distressing dreams were associated with an increased risk for incident PD. The association was only significant within the 5 years prior to diagnosis, which suggests that frequent distressing dreams may be a prodromal symptom of PD.EClinicalMedicine. 2022 Jun 8;48:101474.)

- Bruk av antidepressiva og risikoen for Parkinsons sykdom: en prospektiv studie.

(Anm: Alonso A, et al. Use of antidepressants and the risk of Parkinson's disease: a prospective study. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 200 9 ; 80(6) : 671-4.)

(Anm: Bohlega SA, Al-Foghom NB. Drug-induced Parkinson`s disease. A clinical review. Neurosciences (Riyadh). 2013 Jul;18(3):215-21..)

- Hva er impulskontrollforstyrrelser?

(Anm: What are impulse control disorders? Impulse control disorders are conditions where people have impulses that are difficult or impossible to resist. These can range from emotional reactions, which may include taking things that do not belong to them (kleptomania), or an urge to set fires (pyromania). This article explores what impulse control disorders are, the different types, signs and symptoms, causes, treatments, and how to prevent them. (medicalnewstoday.com 8.11.2020).)

- Flere barn tar ifølge studie antipsykotika mot ADHD.

More Kids Taking Antipsychotics for ADHD: Study (Flere barn tar ifølge studie antipsykotika mot ADHD)
news.yahoo.com 7.8.2012
TUESDAY, Aug. 7 (HealthDay News) -- Use of powerful antipsychotic medications such as Abilify and Risperdal to control youngsters with attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) and other behavior problems has skyrocketed in recent years, a new study finds.

Antipsychotics are approved to treat bipolar disorder, schizophrenia, other serious mental problems and irritability related to autism. But they don't have U.S. Food and Drug Administration approval for ADHD or other childhood behavior problems, and their use for this purpose is considered "off label."

"Only a small proportion of antipsychotic treatment of children (6 percent) and adolescents (13 percent) is for FDA-approved clinical indications," said lead researcher Dr. Mark Olfson, a professor of clinical psychiatry at Columbia University Medical Center in New York City.

"These national trends focus attention on the substantial and growing extent to which children diagnosed with ADHD and other disruptive behavioral disorders are being treated with antipsychotic medications," said Olfson. (...)

(Anm: Review: Ureteral reflux in Abilify (ehealthme.com).)

- Effekter av mitokondriell og cytosolisk FXN isoformuttrykk på mitokondriedynamikk og metabolisme. (- Friedreichs ataksi (FRDA) er en nevrodegenerativ sykdom forårsaket av recessive mutasjoner i frataksingenet som fører til en mangel på mitokondriefrataksin (FXN) protein.)

(Anm: Effect of Mitochondrial and Cytosolic FXN Isoform Expression on Mitochondrial Dynamics and Metabolism. Abstract Friedreich's ataxia (FRDA) is a neurodegenerative disease caused by recessive mutations in the frataxin gene that lead to a deficiency of the mitochondrial frataxin (FXN) protein. Alternative forms of frataxin have been described, with different cellular localization and tissue distribution, including a cerebellum-specific cytosolic isoform called FXN II. Here, we explored the functional roles of FXN II in comparison to the mitochondrial FXN I isoform, highlighting the existence of potential cross-talk between cellular compartments. To achieve this, we transduced two human cell lines of patient and healthy subjects with lentiviral vectors overexpressing the mitochondrial or the cytosolic FXN isoforms and studied their effect on the mitochondrial network and metabolism. We confirmed the cytosolic localization of FXN isoform II in our in vitro models. Interestingly, both cytosolic and mitochondrial isoforms have an effect on mitochondrial dynamics, affecting different parameters. Accordingly, increases of mitochondrial respiration were detected after transduction with FXN I or FXN II in both cellular models. Together, these results point to the existence of a potential cross-talk mechanism between the cytosol and mitochondria, mediated by FXN isoforms. A more thorough knowledge of the mechanisms of action behind the extra-mitochondrial FXN II isoform could prove useful in unraveling FRDA physiopathology. Int J Mol Sci. 2020 Nov 4;21(21):E8251.)

(Anm: Psychosis Complicating Friedreich Ataxia. Psychotic symptoms have only rarely been reported in Friedreich ataxia (FA) and do not constitute core features of the disorder. Here, we report on the case of a 29‐year‐old patient with FA who, over the course of his illness, developed psychotic symptoms shortly upon administration of intravenous (IV) amiodarone. They were difficult to manage and ultimately led to psychomotor regression and death within 6 months after symptom onset. We suggest that treating physicians regularly enquire for the presence of psychotic symptoms in patients with FA given that the outcome can be fatal. Mov Disord Clin Pract. 2015 Mar; 2(1): 84–85.)

- Flere barn tar ifølge studie antipsykotika mot ADHD.

More Kids Taking Antipsychotics for ADHD: Study (Flere barn tar ifølge studie antipsykotika mot ADHD)
news.yahoo.com 7.8.2012
TUESDAY, Aug. 7 (HealthDay News) -- Use of powerful antipsychotic medications such as Abilify and Risperdal to control youngsters with attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) and other behavior problems has skyrocketed in recent years, a new study finds.

Antipsychotics are approved to treat bipolar disorder, schizophrenia, other serious mental problems and irritability related to autism. But they don't have U.S. Food and Drug Administration approval for ADHD or other childhood behavior problems, and their use for this purpose is considered "off label."

"Only a small proportion of antipsychotic treatment of children (6 percent) and adolescents (13 percent) is for FDA-approved clinical indications," said lead researcher Dr. Mark Olfson, a professor of clinical psychiatry at Columbia University Medical Center in New York City.

"These national trends focus attention on the substantial and growing extent to which children diagnosed with ADHD and other disruptive behavioral disorders are being treated with antipsychotic medications," said Olfson. (...)

(Anm: Review: Ureteral reflux in Abilify (ehealthme.com).)

- Tvangsutsatte har lavere sjanse til å få jobb. (- Å bli utsatt for tvangsinnleggelse i psykisk helsevern reduserer sannsynligheten for å komme i jobb med 77 prosent, viser en ny studie.) (– Og det er jo ikke bare det å bli tvangsinnlagt, noen opplever også å bli tvangsmedisinert eller mekanisk beltelagt. Når du kommer inn på et sykehus, så tror du jo at du skal få behandling og omsorg, og så er det det motsatte som skjer.)

(Anm: Tvangsutsatte har lavere sjanse til å få jobb. Å bli utsatt for tvangsinnleggelse i psykisk helsevern reduserer sannsynligheten for å komme i jobb med 77 prosent, viser en ny studie. Forskerne er overrasket over at andre faktorer ikke spiller inn. Forskningsinstituttet Norce, Norwegian Research Centre AS, spurte 327 respondenter som alle var i behandling for enten angst, depresjon, eller psykose om de noen gang i løpet av livet var blitt tvangsinnlagt. (…) Det mest overraskende er likevel at andre faktorer, som det å være syk, ikke spiller inn, sier forskningsleder Tonje Fyhn: – Man kunne tenke seg at år med sykdom ville hatt noe å si, at jo lenger man hadde vært syk, jo lavere var sjansen for å komme i jobb. Og man kunne tenke seg at symptomtrykk på angst og depresjon hadde noe å si, men det hadde det ikke, ifølge vår studie, sier Fyhn. (…) Det sier landsleder i organisasjonen Mental helse, Jill Arild. Hun har snakket med flere av medlemmene om virkningen av å bli tvangsinnlagt. For noen oppleves tvang som en trygghet, mens for andre kan tvang virke traumatiserende, forteller hun. – Og det er jo ikke bare det å bli tvangsinnlagt, noen opplever også å bli tvangsmedisinert eller mekanisk beltelagt. Når du kommer inn på et sykehus, så tror du jo at du skal få behandling og omsorg, og så er det det motsatte som skjer. (nrk.no 14.4.2021).)

(Anm: Predictors of employment in people with moderate to severe mental illness participating in a randomized controlled trial of Individual Placement and Support (IPS). Int J Soc Psychiatry. 2020 Jul 15;20764020934841.)

(Anm: 18. Tvang og arbeidsdeltakelse. (tv.nrk.no/serie/nyhetsmorgen 15.4.2021).)

(Anm: Autism: 'Changing the narrative to recognize growth' (medicalnewstoday.com 10.3.2021).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Drapstiltalt innlagd på psykiatrisk sjukehus fem gongar sidan 2014.

(Anm: Drapstiltalt innlagd på psykiatrisk sjukehus fem gongar sidan 2014. BERGEN TINGRETT (NRK): I 2016 skal mannen ha trua med å drepe fleire familiemedlemmer. To og eit halvt år seinare blei mora drepen og faren knivstukken. 37-åringen som er tiltalt for drap på si eiga mor og drapsforsøk på sin far er erklært strafferettsleg utilrekneleg. Tysdag gjekk dei sakkunnige Knut Dalen og Erik Rønneberg Hauge gjennom deira analyse av tiltalte. – Dei sakkunnige har kome fram til at tiltalte høgst sannsynleg lid av paranoid schizofreni, sa Hauge i retten. Dei viste til at den tiltalte har vrangførestillingar, og eit sjølvbilde som ikkje stemmer overeins med verkelegheita. (nrk.no 25.2.2020).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- ”Kemisk batong” kan ge fängelse. («Kjemisk batong» kan gi fengselsstraff.)

(Anm: ”Kemisk batong” kan ge fängelse. (Kjemisk batong kan gi fengselsstraff.) Många dör av medicineringen varje år. För att förhindra att läkemedel används som ”kemiska batonger” för att lugna dementa kan brittiska myndigheter införa hårda fängelsestraff. (dagensmedicin.se 28.11.2011).)

- Helene sjekker inn: Pillefri psykiatri. Der var 80-90 piller om dagen. Herregud! Før gikk Tonje på 31 forskjellige medisiner. Nå trenger hun bare 3. Helene sjekker inn på Hurdalsjøen recoverysenter.

(Anm: Helene sjekker inn: Pillefri psykiatri. Der var 80-90 piller om dagen. Herregud! Før gikk Tonje på 31 forskjellige medisiner. Nå trenger hun bare 3. Helene sjekker inn på Hurdalsjøen recoverysenter, og episoden kan du se i NRK TV: https://tv.nrk.no/…/helene-sjek…/2020/MDFP12700320/avspiller (facebook.com/NRK/videos 20.5.2020).)

- Når man tar bort medisinen vil det man tok medisinen for, blusse opp. (- Og søvnen kan bli litt vanskelig.)

(Anm: Helene sjekker inn. (…) Når man tar bort medisinen vil det man tok medisinen for, blusse opp. Og søvnen kan bli litt vanskelig. (nrk.no).

- Psykiatriens indre konflikter eksponert. (- Neuroleptika (antipsykotika) øger dødeligheden (2, side 308), bla. på grund af pludselig hjertedød, vægtøgning med diabetes, hjertekarsygdomme og selvmord.)

(Anm: Psykiatriens indre konflikter eksponert. (- Neuroleptika øger dødeligheden (2, side 308), bla. på grund af pludselig hjertedød, vægtøgning med diabetes, hjertekarsygdomme og selvmord.) Tidsskr Nor Legeforen 2017 Publisert: 31.05.2017 (20. mars 2017).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

- Sju slaktrapporter siden juli. (- Statsforvalteren gransker Recoveryakademiet etter at sju tilsynssaker siden juli i år er avsluttet med konklusjon om lovbrudd.)

(Anm: Sju slaktrapporter siden juli. Statsforvalteren gransker Recoveryakademiet etter at sju tilsynssaker siden juli i år er avsluttet med konklusjon om lovbrudd. - Ikke vanlig med så mange pliktbrudd i én institusjon, sier fylkeslege Helga Arianson. GRANSKER: - Vi har i tillegg til å behandle alle enkeltsakene også opprettet en egen tilsynssak på bakgrunn av alle disse sakene. Det gjorde vi i mai i år, opplyser fylkeslege Helga Arianson. (…) Lovbrudd i sju saker Kritikken gjelder langt flere saker enn Kevin Johannessens, omtalt i Dagbladet i romjula, som trolig døde i et selvmord i oktober 2020. (dagbladet.no 4.1.2022).)

- Varsellampene lyste ikke: - Klump i magen. Noen måneder etter at NRK-programleder Helene Sandvig hadde sjekket inn på Hurdalsjøen Recoverysenter, fikk hun en fortvilt telefon fra Kevins mor - som da hadde mistet sønnen sin på senteret.

(Anm: Varsellampene lyste ikke: - Klump i magen. Noen måneder etter at NRK-programleder Helene Sandvig hadde sjekket inn på Hurdalsjøen Recoverysenter, fikk hun en fortvilt telefon fra Kevins mor - som da hadde mistet sønnen sin på senteret. FORTVILER: Helene Beate Sandvig er journalist og programleder i NRK. Hun reagerer på Dagbladets avsløringer rundt Hurdalsjøen Recoverysenter. Journalist og programleder Helene Sandvig husker godt samtalen med ei fortvilt mor noen måneder etter at «Helene sjekker inn» fra Hurdalsjøen Recoverysenter gikk på lufta forsommeren 2020. Slik Dagbladet skrev i romjula har en rekke klagesaker mot Recoveryakademiet, som Hurdalsjøen Recoverysenter er en del av, endt med skarp kritikk fra Statsforvalteren i Oslo og Viken. En av disse var saken til Vibekes sønn Kevin. - Sønnen hadde sett TV-episoden og drømte om en plass og en ny mulighet til å friskne til. Det ble en følelsesladd samtale med en mor som opplevde å miste sønnen i selvmord mens han var under andres omsorg, i behandling ved Hurdalsjøen Recoverysenter. Rådet mitt til henne da, var å klage saken inn for Statsforvalteren, sier Sandvig til Dagbladet. (dagbladet.no 30.12.2021).)

- Pasienter forteller om påkjenninger etter «Helene sjekker inn».

(Anm: Pasienter forteller om påkjenninger etter «Helene sjekker inn». Har intervjuet personer som var innlagt da NRK kom på besøk. Mens mange sier seg fornøyd med opplevelsen av å være pasient på institusjoner der NRK fikk innpass til å spille inn populære «Helene sjekker inn», forteller andre at besøket betød ytterligere påkjenninger i allerede sårbare situasjoner: (…) Mange intervjuer Perspektivene kommer fram i en studie nylig publisert i International Journal of Communication, utført av journalist og doktorgradsstipendiat Kjersti Blehr Lånkan og forsker Kjersti Thorbjørnsrud ved Institutt for samfunnsforskning. Artikkelforfatterne har intervjuet et tjuetalls anonymiserte personer som var involvert i produksjonen av ulike episoder der «Helene sjekker inn» besøkte psykiatriske avdelinger. Tolv av deltakerne i studien var innlagte pasienter da NRK kom på besøk. Både pasienter som takket ja til å delta, og pasienter som takket nei, men var til stede da NRK filmet, kommer til orde i studien. I tillegg har ansatte ved avdelingene blitt intervjuet, samt fire «sentrale aktører» i produksjonsteamet. Forskerne har tidligere skrevet om noen av funnene i en VG-kronikk. (journalisten.no 15.2.2022).)

- I stedet ble alt mye verre. Kevin (28) kom hjem i ei kiste.

(Anm: I stedet ble alt mye verre. Kevin (28) kom hjem i ei kiste. Oktober 2020: Det river i henne å se ham ligge der. Kevin (28), hennes eneste sønn. En livsglad ung mann, som også slet med mørke tanker. Hun husker begeistringen hans da han ble overbevist om at Recoveryakademiet i Hurdal hadde akkurat den behandlingen han trengte. Hun husker at han gråt av glede den dagen han fikk plass. I stedet ble alt mye verre. Nå ligger han der, i kista. Hun stryker ham over det kalde kinnet, og gir ham et siste løfte. (…) Familien har hyret inn advokat, Johan Angell-Sigvaldsen hos Advokatene Leiros & Olsen. Saken er klaget inn for Statsforvalteren i Oslo og Viken. Dagbladet møter familien i Tromsø mens de ennå venter på avgjørelsen. (…) En måned seinere kommer den: Medisinering i strid med retningslinjene. Fravær av behandlingsplan og individuelle tilpasninger. For dårlig selvmordsforebygging. Slik er noen av stikkordene. Statsforvalteren konkluderer med lovbrudd, både uforsvarlig helsehjelp og mangelfull journalføring. Kan ende i retten Recoveryakademiets (RA) sjef og storeier, psykiatrisk sykepleier Ole Andreas Underland, skriver dette til Dagbladet om Kevins sak: (…)  (dagbladet.no 29.12.2021).)

- Knuser behandlingen Kevin fikk: - Tankeløst. Psykiater Lars Tanum gir strykkarakter til Recoveryakademiets behandling av Kevin Johannessen (28), som døde mens han var innlagt på den private klinikken.

(Anm: Knuser behandlingen Kevin fikk: - Tankeløst. Psykiater Lars Tanum gir strykkarakter til Recoveryakademiets behandling av Kevin Johannessen (28), som døde mens han var innlagt på den private klinikken. På forespørsel fra Dagbladet har psykiatriprofessor Lars Tanum gått gjennom Kevin Johannessens legejournal fra Hurdalsjøen Recoverysenter, som er en del av den private institusjonen Recoveryakademiet (RA). Slik Dagbladet har skrevet, har Statsforvalteren i Oslo og Viken (SFOV) kritisert RA skarpt for behandlingen av Kevin, og konstatert at han fikk uforsvarlig helsehjelp. (…) - Pussig og ufaglig I Kevins journal står det også om Seroquel, et antipsykotikum. - Det står at han hadde sluttet med Seroquel, fordi han fikk kramper. Så står det at han får Seroquel fordi han var sikker på at han ikke kom til å få kramper. At han har fått så mye Rivotril og Vival, synes jeg også er veldig pussig og ufaglig, sier Lars Tanum. Det begrunner han med tilvenningsfaren ved disse to medikamentene. I Underlands brev til Statsforvalteren står det at bruken av Rivotril var ment som «kortvarig hjelp mot krampeanfall». (dagbladet.no 6.1.2022).)

- En veldig dårlig idé. Historien om «medisinfrie tilbud» i psykiatrien: uklart tenkt, uklart formulert og uklart gjennomført. Å skape egne enheter som ikke skal anvende en effektiv behandlingsform har vist seg å være en veldig dårlig idé.

(Anm: Av Jan Olav Johannessen, professor Universitetet i Stavanger, overlege Stavanger Universitetssjukehus og Jan Ivar Røssberg, professor Universitetet i Oslo og overlege i psykiatri ved Oslo Universitetssykehus. En veldig dårlig idé. Historien om «medisinfrie tilbud» i psykiatrien: uklart tenkt, uklart formulert og uklart gjennomført. Å skape egne enheter som ikke skal anvende en effektiv behandlingsform har vist seg å være en veldig dårlig idé. (…) Tidligere helse- og sosialminister Bent Høie gav i 2015 Helsedirektoratet i oppdrag å etablere såkalte «medisinfrie tilbud» for alvorlig syke psykiatriske pasienter. Dessverre presiserte ikke Høie hva han mente med «alvorlig syke», og dessverre presiserte han ikke hva han mente med «medisinfrie tiltak». (…)  På tross av den sviktende fagligheten som er avdekket av Dagbladet, fortsetter Høyre å fortelle personer med psykiske lidelser at dette er et godt tilbud utenfor den offentlige helsetjenesten. Bestillingen om medisinfrie tilbud var uklar, i form og innhold. (…) Det er dessverre et beklagelig faktum at sentrale helsemyndigheter mangler oversikt over både forekomst av nysyke pasienter med psykosediagnose, og hvordan det faktisk går med disse når de kommer i behandling, det vil si behandling og behandlingsresultatet! Tenk deg at noe slikt hadde skjedd i kreftbehandling! Vi ville aldri akseptert det. Basert på dette sviktende kunnskapsgrunnlaget etablerte så RHF-ene varianter av «medisinfrie tilbud», 6–8 forskjellige tiltak spredt rundt i landet. Noen valgte et tilbud til pasienter med depresjon og ekskluderte pasienter med psykose, andre bestemte at det skulle være poliklinisk behandling, andre at det måtte være sengeposter. Ingen av disse tiltakene ble medisinfrie og de tar ikke imot personer med akutte schizofrenilignende tilstander som er i behov for innleggelse. (…) I en norsk undersøkelse (TIPS-prosjektet) var det 30 prosent av psykosepasienter som etter 10 år ikke brukte medisiner. De fleste andre tok medisiner fordi de syntes de hadde god effekt. (dagsavisen.no 23.1.2022).)

– Antipsykotika er trygge legemidler når de brukes ett og ett, slik produsenten anbefaler og slik retningslinjene angir. Studier har vist at pasienter med alvorlig psykotisk lidelse som får langtidsbehandling med antipsykotika har lavere dødelighet enn de som ikke får behandling, sier psykiater Lars Tanum.

(Anm: – Antipsykotika er trygge legemidler når de brukes ett og ett, slik produsenten anbefaler og slik retningslinjene angir. Studier har vist at pasienter med alvorlig psykotisk lidelse som får langtidsbehandling med antipsykotika har lavere dødelighet enn de som ikke får behandling, sier psykiater Lars Tanum. (...) Dokumentarfilmen «Dødsårsak: ukjent», som har fått mye omtale i mediene den siste tiden. (...) KJENNER SEG IKKE IGJEN: – Det er ingen oppegående psykiatere som kjenner seg igjen i den virkeligheten som angivelig skisseres i denne filmen, sier Lars Tanum. (...) Det er imidlertid funnet lavere dødelighet hos dem som får antipsykotika i moderate eller høyere doser enn hos dem som ikke får medisiner, og dødeligheten er lavere hos dem som bruker antipsykotika enn hos dem som ikke gjør det, skriver Jan Ivar Røssberg og medarbeidere. (lmi.no 6.4.2017).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika?

(Anm: Smedslund G, Stoltenberg C. Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika? Langtidsvirkningene av antipsykotika er ukjente. Bedre helseregistre kan gi ny kunnskap. Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Vestre Viken utarbeidet en kunnskapsoppsummering om effekt og bivirkninger ved langtidsbehandling med antipsykotika (1). Den nasjonale retningslinjen åpner for vedlikeholdsbehandling med antipsykotika ut over to år (2), og vi har forsøkt å klarlegge hva man vet om effekten av slik behandling for pasienter med schizofrenispektrumdiagnoser. Tidsskr Nor Legeforen 16.10.2018.)

(Anm: Reseland S. Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). Tidsskr Nor Legeforen. 11.2.2021.)

(Anm: Reseland S. «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. sykepleien 6.8.2020.)

- Går pasienter som nylig er blitt identifisert med prediabetes ned i vekt året etter?

(Anm: Varghai NH, Rothberg MB, Nathan C, Pfoh ER. Do patients who have newly identified prediabetes lose weight in the following year? (…) Conclusions: While the percent of BMI change was small, patients with newly identified prediabetes lost more weight than a comparison group. Fam Pract. 2021 Jun 11:cmab049.)

- Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify). (- Kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer.) (- Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi.)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

- Stor skilnad på medisinar som skal vere like gode. (- Me er svært tilfredse med at Lancet Psychiatry finn forskingsfunna så interessante og av så høg kvalitet at dei vil publisera dei. Det er eit veldig trongt nålauge å passera, seier Johnsen.)

(Anm: Stor skilnad på medisinar som skal vere like gode. Medisinar folk ser på som like, kan ha stor skilnad i korleis dei verkar. Det syner ny forsking på tre ulike psykosemedisinar. – Vi treng studiar som samanliknar ulike behandlingar, seier Legemiddelverket. LIKESTILTE MEN ULIKE: Forskarane kikka nærmere på amisulprid (Solian) (oppe), som er betydeleg meir effektivt mot psykosesymptom enn aripiprazol (Abilify). (…) Publisert internasjonalt Funna deira er blitt publisert i novemberutgåva av The Lancet Psychiatry. Det er eit av verdas mest anerkjende tidsskrift innanfor psykiatri. – Me er svært tilfredse med at Lancet Psychiatry finn forskingsfunna så interessante og av så høg kvalitet at dei vil publisera dei. Det er eit veldig trongt nålauge å passera, seier Johnsen. (nrk.no 21.10.2020).)

(Anm: Amisulpride, aripiprazole, and olanzapine in patients with schizophrenia-spectrum disorders (BeSt InTro): a pragmatic, rater-blind, semi-randomised trial. (…) Interpretation Amisulpride was more efficacious than aripiprazole or olanzapine for reducing the PANSS total scores in adults with schizophrenia-spectrum disorders. Side-effect differences among the groups were generally small. This study supports the notion that clinically relevant efficacy differences exist between antipsychotic drugs. Future research should aim to compare first-line antipsychotics directly in pragmatic clinical trials that reflect everyday clinical practice. Lancet Psychiatry. 2020 Nov;7(11):945-954.)

- Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify). (- Kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer.) (- Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi.)

(Anm: «Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (- Gennemgangen viser også, at børn med ASD, der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. Konvulsion med påvirkning af hænder og fødder samt muskelspasmer, Malignant neuroleptic syndrom, Håndtremor, Angst, mareridt og opkast, Hypersalivation, Kronisk insomnia og Parkinson sygdom, Træthed, motorisk rigiditet, tics, overspisning og aggressiv opførsel, Ortostatisk hypotension, svimmelhed og balanceproblemer, Hallucinationer, tics, selvmordsadfærd, vægtøgning og akatisi, Sedation, Dystoni, facial muskelspasmer, ufrivillige bevægelse af arme og ben og halslyde, Vægt øgning (8 kg) og rastløshed, Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning (19 kg), Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi.» (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9), Side 3 – 6).)

- Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet. (- Oppmerksomheten er spesielt rettet mot avgjørelser som belyser Høyesteretts rolle som prejudikatdomstol også på dette området, og hvordan Høyesterett bidrar til rettssikkerhet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.)

Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet.
Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) (Side: 238-262DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-04)
Sammendrag Forfatteren ser på Norges Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet, i sammenheng og over tid. Oppmerksomheten er spesielt rettet mot avgjørelser som belyser Høyesteretts rolle som prejudikatdomstol også på dette området, og hvordan Høyesterett bidrar til rettssikkerhet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Artikkelen bygger på et foredrag med samme tittel som ble holdt på Advokatforeningens menneskerettseminar, Oslo 13. april 2016. (…)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Bør pasienter med førstegangspsykose alltid få antipsykotika? En studie viste at pasienter med førstegangspsykose klarte seg like godt med som uten antipsykotisk legemiddelbehandling. (- Antipsykotika har blitt brukt i behandling av psykoselidelser siden legemidlene først kom på markedet i 1950-årene, men det fantes inntil nylig ingen placebokontrollerte randomiserte studier av slik behandling hos pasienter med førstegangspsykose.)

(Anm: Bør pasienter med førstegangspsykose alltid få antipsykotika? En studie viste at pasienter med førstegangspsykose klarte seg like godt med som uten antipsykotisk legemiddelbehandling. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 16. september 2020. Antipsykotika har blitt brukt i behandling av psykoselidelser siden legemidlene først kom på markedet i 1950-årene, men det fantes inntil nylig ingen placebokontrollerte randomiserte studier av slik behandling hos pasienter med førstegangspsykose. I en trippelblindet ikke-underlegenhetsstudie, publisert i tidsskriftet Schizophrenia Bulletin Open, ble 90 pasienter i aldersgruppen 15–25 år med førstegangspsykose randomisert til intensiv psykososial behandling med eller uten antipsykotika i lav dose (1). Inklusjonskriteriene var strenge, bl.a. samtykkekompetanse, psykosevarighet under seks måneder, stabile boforhold og lav risiko for å skade seg selv eller andre. Etter seks måneder var det ingen forskjell mellom gruppene, verken i symptomtrykk eller funksjonsnivå (SOFAS-skår, gjennomsnittlig forskjell -0,2, 95 % KI -6,3–5,8). Etter ett og to år var det ingen signifikant forskjell mellom gruppene, men siden den valgte underlegenhetsmarginen var omfattet av konfidensintervallet, kunne man ikke trekke sikre slutninger. – Dette er en viktig studie fordi dagens behandlingsanbefalinger er lite differensierte, og vi i liten grad vet om og når det er trygt å avvente medikamentell behandling, sier Erlend Gardsjord, som er overlege ved Seksjon for tidlig psykosebehandling ved Oslo universitetssykehus. – Fagfolk har vært skeptiske til om studier som denne i det hele tatt kunne la seg gjennomføre av forsvarlighetshensyn, men denne studien viser at dette kan gjøres på en trygg måte, sier Gardsjord, som understreker at studien er liten og at studiepopulasjonen er selektert. – Derfor har resultatene begrenset verdi for pasienter med psykoselidelser som gruppe, i tillegg til at langtidseffektene av å avvente oppstart med antipsykotika er usikre, sier Gardsjord, som håper at liknende, men større studier med lengre oppfølgingstid vil kunne føre til mer differensierte behandlingsanbefalinger for pasienter med førstegangspsykose. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 16. september 2020.)

(Anm: Psychosocial intervention with or without antipsychotic medication for first-episode psychosis: A randomized noninferiority clinical trial. Schizophrenia Bulletin Open 2020; 1: sgaa015 .)

- [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (aripripazol (ABILIFY)).

(Anm: - [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (ABILIFY). [Eosinophilic myocarditis and sudden unexpected death in a younger patient treated with antipsychotics].  Abstrakt En 36 år gammel mann som led av schizofreni ble funnet død i sin leilighet. Rettslig obduksjon ble utført på grunn av plutselig uventet død, men fant ikke dødsårsaken. Histologisk undersøkelse av hjertet viste eosinofil myokarditt (EM), mens rettsmedisinske kjemiske undersøkelser viste økt nivå av aripripazol (Abilify). Vi diskuterer risikoen for plutselig hjertedød hos pasienter som får antipsykotika og mulig sammenheng mellom forhøyede nivåer av legemiddel og EM, og vi understreker viktigheten av obduksjon, og håper på bedre måter i fremtiden for å påvise pasienter utsatt for risiko. Ugeskr Laeger. 2011 Oct 31;173(44):2799-800.)

(AnmClozapine-induced myocarditis, a widely overlooked adverse reaction. Acta Psychiatr Scand. 2015 Apr 11. [Epub ahead of print].)

- Overvåking av myokarditt under behandlingsoppstart med Clozapin. (- Konklusjoner.) (- Myokarditt (PrMy) var vanlig (5,3 %) under clozapininitiering. Prospektiv styring gjennom seriell laboratorieovervåking med ukentlige TROP-nivåer var følsom nok til å muliggjøre rettidig (tidsnok) clozapin seponering.)

(Anm: Monitoring for Myocarditis during Treatment Initiation with Clozapine. Abstract Objective Clozapine use is associated with myocarditis. In this study, we investigated what clinical signs and symptoms, and/or laboratory test(s), alert clinicians to presumptive myocarditis (PrMy) most accurately and at the earliest time point. We also investigated the incidence of PrMy during the initial exposure to clozapine versus in patients restarted on clozapine after extended interruption of prior prolonged treatment. (…) Conclusions PrMy was common (5.3%) during clozapine initiation. Prospective management through serial laboratory monitoring with weekly TROP levels was sensitive enough to allow for timely clozapine discontinuation. Acta Psychiatrica Scandinavica 2021 (First published: 16 May 2021).)

- Clozapine and mortality: A comparison with other antipsychotics in a nationwide Danish cohort study.

(Anm: Clozapine and mortality: A comparison with other antipsychotics in a nationwide Danish cohort study. Abstract Objective To compare the mortality in people using clozapine to that of people using other antipsychotics. (…) Conclusion The results indicate that the use of clozapine is not associated with increased cardiovascular mortality. We found opposing trends toward a lower risk of suicide during current use of clozapine and a higher risk of suicide associated with cumulative use up to 1 year. This suggests that clozapine cessation marks a period of high risk of suicide. Acta Psychiatrica Scandinavica 2020 (First Published: 11 December 2020).)

- Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet. (- Oppmerksomheten er spesielt rettet mot avgjørelser som belyser Høyesteretts rolle som prejudikatdomstol også på dette området, og hvordan Høyesterett bidrar til rettssikkerhet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.)

Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet.
Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) (Side: 238-262DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-04)
Sammendrag Forfatteren ser på Norges Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet, i sammenheng og over tid. Oppmerksomheten er spesielt rettet mot avgjørelser som belyser Høyesteretts rolle som prejudikatdomstol også på dette området, og hvordan Høyesterett bidrar til rettssikkerhet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Artikkelen bygger på et foredrag med samme tittel som ble holdt på Advokatforeningens menneskerettseminar, Oslo 13. april 2016. (…)

- Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. (- SSRI-bruk (lykkepille-bruk) (OR 3.9, 95% CI: 1.6-9.8; P=0.003).)

(Anm: Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. REM sleep behavior disorder in 703 sleep-disorder patients: The importance of eliciting a comprehensive sleep history. (REM-søvn atferdslidelse hos 703 pasienter med søvnlidelser: Viktigheten av å få frem en omfattende søvnhistorie) (Sleep Med. 2009 Dec 16. [Epub ahead of print].)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(AnmAntidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- Intervju med Peter C. Gøtzsche.

(Anm: Intervju med Peter C. Gøtzsche. Boklansering og foredrag i regi av Abstrakt Forlag og WSO. (erfaringskompetanse.no 26.4.2019).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

(AnmAntidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(AnmAntidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.

(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

- I sin kronikk i Aftenposten kommenterer ikke leder av norsk psykiatrisk forening, Ulrik Malt, saken om «Hanna» som døde av medikamentforgiftning. (- Malt påstår at «omdisponering av ressurser til medikamentfrie behandlingstilbud, som ikke har noen dokumentert effekt på de sykeste, gjør situasjonen enda verre.) (- Vi er ikke motstandere av psykofarmaka, men vi vet hvem som er ekspertene, og vi bistår dem som setter seg recoverymål. 80 prosent greier seg bra uten psykofarmaka, og 20 prosent har det best ved å fortsette å bruke det.)

(Anm: Ole Andreas Underland administrerende direktør Recoveryakademiet. I sin kronikk i Aftenposten kommenterer ikke leder av norsk psykiatrisk forening, Ulrik Malt, saken om «Hanna» som døde av medikamentforgiftning. Malt påstår at «omdisponering av ressurser til medikamentfrie behandlingstilbud, som ikke har noen dokumentert effekt på de sykeste, gjør situasjonen enda verre. Flere steder fjerner man viktige psykososiale behandlingstilbud til de sykeste for å finansiere medikamentfrie behandlingstilbud til andre». Ved Hurdalssjøen Recoverysenter har vi 60 plasser til personer som ønsker medikamentfri behandling og/eller hjelp til nedtrapping av medikamenter. I NRK-programmet «Helene sjekker inn» ble mange kjent med Siri Westerås, som har blogget om nedtrappingsproblemer. Hun har uttalt at behandlingen hos oss er livbergende. (aftenposten.no 6.9.2020).)

- De alvorligst psykisk syke blir forsømt. Hvorfor? Og hva kan gjøres med det? Naiv tro på enkle løsninger hjelper ikke. (- De alvorligst psykisk syke har økt forekomst av en rekke sykdommer, ut over det som kan forklares av bivirkninger av legemidler. Dette bidrar til sterkt forkortet levetid.)

(Anm: Ulrik Fredrik Malt, leder av Norsk psykiatrisk forening. De alvorligst psykisk syke blir forsømt. Hvorfor? Og hva kan gjøres med det? Naiv tro på enkle løsninger hjelper ikke. (…) Omdisponering av ressurser til medikamentfrie behandlingstilbud, som ikke har noen dokumentert effekt på de sykeste, gjør situasjonen enda verre. Flere steder fjerner man viktige psykososiale behandlingstilbud til de sykeste for å finansiere medikamentfrie behandlingstilbud til andre. (…) Prisen betaler de alvorlig psykisk syke som hverken kan lobbe eller lage støy i mediene, og som gjerne heller ikke sender klager til tilsynsmyndighetene på utilstrekkelig behandling. (…) Bygningsmessige omgivelser er kanskje enda viktigere for de alvorligst psykisk syke enn andre pasienter. I verste fall kan pasienter bli så skremte og utagerende at tvangsmidler kan bli nødvendig for å hindre at personen skader seg selv eller andre. (…) De alvorligst psykisk syke har økt forekomst av en rekke sykdommer, ut over det som kan forklares av bivirkninger av legemidler. Dette bidrar til sterkt forkortet levetid. Håndtering av dette krever leger. Dessuten krever medikamentelle og andre biologiske behandlinger, som utgjør en del av behandlingen av de alvorligst psykisk syke, også høyt kvalifiserte leger. Men det er mangel på leger i utredning og behandling av de alvorligst psykisk syke. Helhetsperspektivet på mennesket forsvinner. (…) Forslag til nødvendig pilotundersøkelse Vi har i dag tilstrekkelig forskningskunnskap til å utvikle et godt behandlingstilbud til de sykeste. Fremfor å lage enda flere utredninger bør det med utgangspunkt i en «gammel» avdeling utvikles en «idealavdeling» for de alvorligst psykisk syke, som i utgangspunktet bemannes, organiseres og driftes ut fra faglige, ikke økonomiske, kriterier. Pakkeforløpene vil være en integrert del av det faglige innholdet. Effektene av tiltakene måles ut fra både pasienters og ansattes perspektiv. (aftenposten.no 31.8.2020).)

- Skal forske på effekt av medisinfri behandling av psykiske lidelser. (- Ahus har siden 2017 hatt en egen medisinfri døgnenhet innen psykisk helsevern.) (- Dette vekket oppsikt, og temaet er blitt heftig diskutert, blant annet ble det stilt spørsmål om hvorvidt det er uetisk å gi pasienter et slikt valg.) (- Flere har ytret bekymring omkring konsekvensen av tiltaket for pasientene, sier Heiervang, ifølge Ahus.)

(Anm: Skal forske på effekt av medisinfri behandling av psykiske lidelser. Ahus har siden 2017 hatt en egen medisinfri døgnenhet innen psykisk helsevern. Nå skal det forskes på utfallet av en slik behandling. Pasienter i psykisk helsevern har rett til å velge om de vil behandles med eller uten medisiner, så lenge dette vurderes som faglig forsvarlig. Det er nå blitt et lovfestet behandlingsalternativ for de som ønsker det. (…) Forskningsgruppeleder Kristin Heiervang ved Forsknings- og utviklingsavdelingen i Divisjon for psykisk helsevern på Ahus, viser også til at myndighetenes krav om egne medisinfrie enheter har vært kontroversielt og har skapt debatt. – Debatten har dreid seg om både kunnskapsgrunnlaget, forståelsen av psykiske lidelser, behovet for egne enheter og om hvilken plass pasientstemmene skal ha i behandlingen. (…) Ved Ahus tilbys medisinfri behandling på DPS Nedre Romerike. (dagensmedisin.no 13.1.2020).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Vi trenger dialog om fremtidens psykiske helsevern. Det kan virke som om kritikken mot Basal eksponeringsterapi (BET) har bygget på utilstrekkelig kunnskap om hva behandlingen går ut på.

(Anm: Innlegg: Jan Hammer, spesialrådgiver ved Blakstad sykehus, Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken HF. Jørgen Strand, seksjonsleder for BET-seksjonen ved Blakstad sykehus, Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken HF Vi trenger dialog om fremtidens psykiske helsevern. Det kan virke som om kritikken mot Basal eksponeringsterapi (BET) har bygget på utilstrekkelig kunnskap om hva behandlingen går ut på. På vegne av BET-seksjonen i Vestre Viken HF vil vi gjerne invitere klinikere og forskere som ønsker å vite mer om BET, til å besøke seksjonen og observere BET-teamet i praksis.PROFESSOR Jan Ivar Røssberg og førsteamanuensis Wenche ten Velden Hegelstad har kommet med viktige betraktninger om det vitenskapelige grunnlaget for medisinfrie tilbud i psykisk helsevern. I sitt siste innspill peker de spesielt på svakheter ved behandlingstilbudet ved Seksjon for Basal eksponeringsterapi (BET) i Vestre Viken HF. For å unngå misforståelser, vil vi tydeliggjøre at BET-seksjonen ikke gir et behandlingstilbud der det prinsipielt ikke brukes medikamenter. Se ogsåMedisinfrie tilbud og kunnskapsbasert praksis FRA HELE LANDET. Medisinskfaglig kompetanse er både viktig og nødvendig i BET som døgnbehandling, og BET-seksjonen har både spesialist i psykiatri og leger i psykiatrispesialisering. BET er imidlertid en psyko- og miljøterapeutisk modell, og mange pasienter får gjennom behandlingen bedre kapasitet til å regulere seg selv uten medikamentell støtte. (dagensmedisin.no 20.8.2021).)

– Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume). (- Det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) Forskere rapporterte i februarutgaven av Archives of General Psychiatry at det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika. En langtidsstudie ved bruk av bildetagning tyder på at hjernevolum hos pasienter med schizofreni gradvis reduseres i takt med varigheten av behandling med antipsykotika. (A long-term imaging study suggests that brain volume in patients with schizophrenia progressively declined with increasing duration of antipsychotic therapy.) (medpagetoday.com 8.2.2011.)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Betennelser og mitokondriell dysfunksjon: en ond sirkel i nevrodegenerative lidelser?

(Anm: Betennelser og mitokondriell dysfunksjon: en ond sirkel i nevrodegenerative lidelser? (Inflammation and mitochondrial dysfunction: a vicious circle in neurodegenerative disorders?  Eksperimentelle bevis støtter en intrikat forbindelse mellom betennelse og mitokondriell dysfunksjon som hovedbidragsyter i nevrologiske sykdommer. Inflammatoriske mediatorer produsert av aktiverte mikroglia og infiltrerte immunceller utløser intracellulære signaleringskaskader som kan forandre cellulær mitokondriell metabolisme. Neurosci Lett. 2019 Sep 25;710:132931.)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

- Betennelser endrer mitokondrier til giftige fabrikker. (- Å lære hvordan å kontrollere betennelser kan ha store implikasjoner for behandlingen av mange sykdommer.)

(Anm: Betennelser endrer mitokondrier til giftige fabrikker. Å lære hvordan å kontrollere betennelser kan ha store implikasjoner for behandlingen av mange sykdommer. Banebrytende forskning oppdager hvordan makrofager endrer mitokondriene til giftige kjemisk-produserende betennelsespromotører. (Inflammation turns mitochondria into toxic factories. Learning how to control inflammation could have huge implications for the treatment of many diseases. Breaking research discovers how macrophages turn mitochondria into toxic chemical-producing inflammation-promoters.) (medicalnewstoday.com 25.9.2016).)

(Anm: Ørsmå mitokondrier spiller en ekstra stor rolle i menneskets evolusjon og sykdom (Tiny mitochondria play outsized role in human evolution and disease.) (sciencedaily.com 24.9.2015).)

(Anm: Link påvist mellom autoimmune sykdommer, legemidler (bl.a. antidepressiva, antihistamin etc.) og farlig tilstand mht. hjerterytme. (Link found between autoimmune diseases, medications, and a dangerous heartbeat condition.) (medicalnewstoday.com 7.7.2015.)

(Anm: Nanoteknologi (nanopartikler). (mintankesmie.no).)

– Konklusjoner. (- Sett sammen med data fra dyreforsøk antyder vår studie at antipsykotika har en lett, men målbar innflytelse på tap av hjernevev over tid, noe som tyder på viktigheten av en nøye gjennomgang av risiko og nytte av dosering og behandlingsvarighet, samt deres off-label bruk.)

(Anm: - Konklusjoner Samlet sett viser data fra dyrestudier vår studie at antipsykotika har en snikende, men målbar påvirkning på tap av hjernevev over tid, noe som tyder på viktigheten av forsiktig, varsom og aktsom risiko-nytte vurdering av dosering og varighet av behandling, samt deres off-label bruk. (Conclusions Viewed together with data from animal studies, our study suggests that antipsychotics have a subtle but measurable influence on brain tissue loss over time, suggesting the importance of careful risk-benefit review of dosage and duration of treatment as well as their off-label use.) Arch Gen Psychiatry. 2011;68(2):128-137 (February 7, 2011).)

- Endringer i hjernevolumet ved schizofreni for første episode: en 1-års oppfølgingsstudie. (- En større kumulativ dose av antipsykotika var relatert til progressive reduksjoner i frontallappens volum hos pasienter med schizofreni i første episode.30,37,38 Hos pasienter med kronisk30 eller oppstart i barndommen32  med schizofreni ble ingen slike relasjoner funnet.)

(Anm: Brain volume changes in first-episode schizophrenia: a 1-year follow-up study. Abstract Background  Imaging studies of patients with schizophrenia have demonstrated that brain abnormalities are largely confined to decreases in gray matter volume and enlargement of the lateral and third ventricles. Global gray matter volume has been reported to progressively decrease in childhood-onset and chronic schizophrenia. Global gray matter volumes have not been examined longitudinally in patients with first-episode schizophrenia. One would expect global gray matter to decrease progressively, particularly in first-episode patients, because clinical deterioration is greatest in the early stages of the disease. (…) Conclusions  The loss of global gray matter in schizophrenia is progressive, occurs at an early stage of the illness, and is related to the disease process and antipsychotic medication. (…) Antipsychotic medication may also influence brain volume changes over time. A larger cumulative dosage of antipsychotic medication was related to progressive decreases in frontal lobe volume in patients with first-episode schizophrenia.30,37,38 In patients with chronic30 or childhood-onset32 schizophrenia no such relationship was found. One study of first-episode schizophrenia reported an inverse relationship between antipsychotic medication and progressive ventricular changes, suggesting that antipsychotic medication could prevent pathologic ventricular enlargement.35 Arch Gen Psychiatry. 2002;59(11):1002-1010.)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

- Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (- Virus – legemiddelinteraksjon.) (- I løpet av de siste tiårene har det vist seg at virus kan samhandle med legemidler, noe som resulterer i uønskede legemiddelreaksjoner. Det er sannsynlig at virusinfeksjonen endrer immunregulering, noe som fører til redusert toleranse for legemidlet.)

 (Anm: Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (- Virus – legemiddelinteraksjon. I løpet av de siste tiårene har det vist seg at virus kan samhandle med legemidler, noe som resulterer i uønskede legemiddelreaksjoner. Det er sannsynlig at virusinfeksjonen endrer immunregulering, noe som fører til redusert toleranse for legemidlet. Vi foreslår at nevroleptisk malignt syndrom (NMS) kan være assosiert med en virus-legemiddelinteraksjon, hvor en predisponerende virussykdom utløser en fulminant (voldsom) akutt faserespons på antipsykotisk medisinering. I vår opprinnelige case-serie med nevroleptisk malignt syndrom hadde 29 % av pasientene klinisk åpenbare utslett,1 hvilket antyder en mulig samtidig eksisterende viralt åpent utslett (exanthem). CMAJ 2010;182 E834-E838.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Store feil (falskhet, upålitelighet, bedrageri) i utvalget i studier på antipsykotika for nevropsykiatriske symptomer ved demens. (- Large Sample Size Fallacy in Trials About Antipsychotics for Neuropsychiatric Symptoms in Dementia.) (- Placebokontrollerte forsøk (studier) på atypiske antipsykotika viste store feil (falskhet) i utvalg, mens «head-to-head» (direkte kontakt med studiedeltakere) var utilstrekkelige.)

(Anm: Large Sample Size Fallacy in Trials About Antipsychotics for Neuropsychiatric Symptoms in Dementia. Background: A typical antipsychotics for neuropsychiatric symptoms in dementia have been tested in much larger trials than the older conventional drugs. The advantage of larger sample sizes is that negative findings become less likely and the effect estimates more precise. However, as sample sizes increase, the trials also get more expensive and time consuming while exposing more patients to drugs with unknown safety profiles. Moreover, a large sample size might yield a statistically significant effect that is not necessarily clinically relevant. (…) Conclusion: Sample size calculations were poorly reported in antipsychotic trials for dementia. Placebo-controlled trials of atypical antipsychotics showed large sample size fallacy while head-to-head trials were massively underpowered. Front. Pharmacol., 21 February 2020.)

(Anm: Sample size is a count the of individual samples or observations in any statistical setting, such as a scientific experiment or a public opinion survey. Though a relatively straightforward concept, choice of sample size is a critical determination for a project. Too small a sample yields unreliable results, while an overly large sample demands a good deal of time and resources. (sciencing.com 23.4.2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang.

(Anm: Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang. (…) I observationelle studier har man fundet, at brug af antikolinerge lægemidler i grupper af ældre patienter er forbundet med uhensigtsmæssige kognitive og funktionelle ændringer samt øget risiko for indlæggelse [1]. Brugen af antikolinerge lægemidler er desuden associeret med øget mortalitet blandt ældre. (sst.dk 22.12.2017).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

- Bekjempelse av korrupsjon på den farmasøytiske arenaen. (- Problemene som ble identifisert, og løsningene som ble vurdert, fokuserer på strukturelle hensyn som påvirker hvordan legemidler blir oppdaget, utviklet, distribuert og til slutt brukt i kliniske settinger.)

(Anm: Bekjempelse av korrupsjon på den farmasøytiske arenaen. (…) Korrupsjon i helsevesenet generelt og spesifikt på den farmasøytiske arenaen har nylig blitt fremhevet i rapporter fra Transparency International. (…) Denne artikkelen fokuserer på fire områder med korrupsjon: lovgivende / lovgivningsmessig, økonomisk, ideologisk / etisk og kommunikasjon. (…) Problemene som ble identifisert, og løsningene som ble vurdert, fokuserer på strukturelle hensyn som påvirker hvordan legemidler blir oppdaget, utviklet, distribuert og til slutt brukt i kliniske settinger. Indian J Med Ethics. 2018 Jul-Sep;3(3):234-239.)

- Fisetin forbedret rotenoninduserte og sviktende atferd, oksidative forandringer og mitokondrielle dysfunksjoner i rottemodell for Parkinsons sykdom (PD). (- Spesielt hemming av mitokondrielt kompleks I) (- Basert på de nåværende resultatene antar vi at fisetin kan forbedre mitokondriell enzymaktivitet, og dermed forhindre sykelighet (patogenese) for PD.)

(Anm: Fisetin Improved Rotenone-Induced Behavioral Deficits, Oxidative Changes, and Mitochondrial Dysfunctions in Rat Model of Parkinson's Disease. Abstract Oxidative stress plays an important role in the pathogenesis of Parkinson's disease (PD), particularly the inhibition of mitochondrial complex-I. This study aimed to evaluate the effect of fisetin in the rotenone-induced rat model of PD. Rotenone was administered (2 mg/kg s.c.) for 35 days to induce PD in animals. Fisetin was administered at two doses (10 mg/kg and 20 mg/kg p.o.) for 25 days to the animals that were given rotenone. Behavioral experiment, i.e. cylinder test, was performed to assess the motor asymmetry. Animals were euthanized, and mid brains were isolated for the estimation of tricarboxylic acid cycle enzymes, oxidative measures (lipid peroxidation (LPO), glutathione (GSH) and catalase) and complex-I activity. In addition, histopathological studies were conducted. Fisetin treatment improved motor function in the cylinder test and reversed the rotenone-induced changes in mitochondrial enzymes, striatal dopamine levels, antioxidant enzyme levels and histological changes. An important finding of this study was both the doses of fisetin significantly (p < 0.05) enhanced rotenone-induced behavioral and biochemical changes and the effects were found to be dose dependent. Based on the present results, we hypothesize that fisetin may improve the mitochondrial enzyme activity, thereby preventing the pathogenesis of PD.J Diet Suppl. 2020 Jan 29:1-15.)

- FDA: Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister.

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Informasjon om atypiske antipsykotika.

(Anm: Atypical Antipsychotic Drugs Information. Aripiprazole (marketed as Abilify) Asenapine Maleate (marketed as Saphris) Clozapine (marketed as Clozaril) Iloperidone (marketed as Fanapt) Lurasidone (marketed as Latuda) Olanzapine (marketed as Zyprexa) Olanzapine/Fluoxetine (marketed as Symbyax) Paliperidone (marketed as Invega) Quetiapine (marketed as Seroquel) Risperidone (marketed as Risperdal) Ziprasidone (marketed as Geodon) To report any unexpected adverse or serious events associated with the use of these drugs, please contact the FDA MedWatch program using the information at the bottom of this page. (fda.gov 05/10/2016).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Uheldige hendelser (AE) hos barn og ungdom behandlet med quetiapin: en analyse av rapporter på legemiddelreaksjoner fra Lægemiddelstyrelsens (Danish Medicines Agency) database. (- Quetiapine er en dopamin D2-reseptorantagonist med lav affinitet, godkjent for behandling av bipolar lidelse og schizofreni hos barn og ungdom av Food and Drug Administration, men ikke av European Medicine Agency.) (- De viktigste rapporterte ADE var (i ) endokrine, for eksempel hyperprolaktinemi og hypertyreose, (ii) hjerte, for eksempel takykardi og QT-forlengelse, (iii) nevrologisk, for eksempel anfall og hjerneblødninger, og (iv) psykiatriske, for eksempel, hallusinasjoner. De rapporterte ADE er livstruende og er ikke oppført som bivirkninger i produktresuméene (SPCer). Bruk av quetiapin utenfor preparatomtale hos barn og ungdom gir anledning til sikkerhetsbekymringer.)

(Anm: Adverse events in children and adolescents treated with quetiapine: an analysis of adverse drug reaction reports from the Danish Medicines Agency database. Abstract Quetiapine is a low-affinity dopamine D2 receptor antagonist, approved for the treatment of bipolar disorder and schizophrenia in children and adolescents by the Food and Drug Administration, but not by European Medicine Agency. Although knowledge of adverse drug reactions in children and adolescents is scarce, quetiapine is increasingly being used for youth in Denmark. The aim of this case study is to discuss adverse drug events (ADEs) spontaneously reported to the Danish Medicines Agency on quetiapine used in the pediatric population in relation to adversive drug reactions (ADRs) reported in the European Summary of Product Characteristics (SPCs). The ADE report database at Danish Medicines Agency was searched for all quetiapine ADRs involving individuals (<18 years) in the period 1997-2015. Fifteen ADE case reports were retrieved, scrutinized, and categorized. The average age was 14.8 years (range 10-17 years) and six patients were boys. The main reported ADEs were (i) endocrine, for example, hyperprolactinemia and hyperthyroidism, (ii) cardiac, for example, tachycardia and QT prolongation, (iii) neurological, for example, seizures and cerebral hemorrhage, and (iv) psychiatric, for example, hallucinations. As some of the reported ADEs are life threatening and not listed as ADRs in the SPCs, off-label use of quetiapine in children and adolescents gives rise to safety concerns. Int Clin Psychopharmacol. 2017 Mar;32(2):103-106.)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Alzheimers: Død av viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer’s disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (…) Tau: ‘a direct driver of cognitive decline’? In the study, Dr. Grinberg and the team analyzed the brains of 13 deceased people who had Alzheimer’s disease, as well as those of seven deceased individuals who had not experienced clinical neurodegeneration. The researchers obtained these samples from UCSF’s Neurodegenerative Disease Brain Bank. The team found that, in comparison with healthy brains, those affected by Alzheimer’s disease had a high level of tau across three regions that are key to staying awake, namely the locus coeruleus, the lateral hypothalamic area, and the tuberomammillary nucleus. Not only this, but these regions had actually lost 75% of their neurons. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

- Antipsykotika og akutt hyperglykemi. (- Budskap) (- Akutt hyperglykemi er rapportert kort tid etter oppstart med antipsykotika.) (- Uoppdaget kan hyperglykemi utløse ­diabetisk ketoacidose (DKA), en potensiell fatal konsekvens av akutt forstyrrelse av glukosemetabolismen.)

(Anm: Antipsykotika og akutt hyperglykemi. Budskap - Akutt hyperglykemi er rapportert kort tid etter oppstart med antipsykotika. - Symptomer på dette kan være polyuri (økt vannlatning, polydipsi (økt tørste) generell svakhet. - Uoppdaget kan hyperglykemi utløse diabetisk ketoacidose (DKA), en potensiell fatal konsekvens av akutt forstyrrelse av glukosemetabolismen.  Antipsykotika, spesielt annengenerasjons antipsykotika, er kjent for å kunne gi ­metabolske bivirkninger over tid. Mindre kjent er kanskje akutt hyperglykemi. Vi ser i denne saken nærmere på mulig patofysiologi og risikofaktorer for denne bivirkningen. (farmatid.no 22.5.2018).)

- Forbindelse mellom atypiske antipsykotika og dødelighet hos pasienter innlagt med lungebetennelse. (- Konklusjon.) (- Hos pasienter 65 år eller eldre, som er innlagt på sykehus med lungebetennelse, fant vi en sammenheng mellom bruk av atypiske antipsykotika og økt odds for dødelighet.) (- Dette var spesielt uttalt hos pasienter med allerede eksisterende psykiatriske lidelser eller hjertesykdommer.) (- Vi foreslår nøye å overvåke pasienter som bruker disse legemidlene og minimere bruken hos eldre voksne pasienter.)

(Anm: Association of atypical antipsychotics and mortality for patients hospitalised with pneumonia. Conclusion In patients 65 years or older that are hospitalised with pneumonia, we found an association between atypical antipsychotic use and increased odds of mortality. This was particularly pronounced for patients with pre-existing psychiatric or cardiac conditions. We suggest closely monitoring patients who use these medications and minimising their use in older adult patients. ERJ Open Research 2019 5: 00223-2018;.)

 (Anm: Pneumonia: What You Should Know (webmd.com 9.2.8.2019).)

- Tre år forløp på kognitiv funksjon hos pasienter som nylig har fått diagnosen bipolar lidelse. (- Konklusjon.) (- Å avbryte antipsykotisk behandling kan være forbundet med bedre kognitive utfall, men avklaring av rollen for antipsykotika på kognitiv funksjon krever videre utredning.)

(Anm: Three‐year longitudinal cognitive functioning in patients recently diagnosed with bipolar disorder. Abstract Objective The longitudinal course of neuropsychological functioning after the first manic episode in bipolar disorder is unknown. The present study evaluated cognitive change in bipolar disorder in the first 3 years after the initial manic episode. (…) Conclusion Appropriately treated patients with bipolar disorder showed favorable cognitive outcome in the first 3 years after experiencing an initial manic episode, arguing against cognitive neuroprogression at this stage of the illness. Discontinuation of antipsychotic treatment may be associated with better cognitive outcomes, but clarification of the role of antipsychotics on cognitive functioning requires further investigation. Acta Psychiatr Scand. 2020 Feb;141(2):98-109.)

- FDA (den amerikanske legemiddelkontrollen) styrker advarsel om at ubehandlet forstoppelse kan føre til alvorlige tarmproblemer. (Clozaril, Fazaclo ODT, Versacloz (clozapine): Drug Safety Communication - FDA Strengthens Warning That Untreated Constipation Can Lead to Serious Bowel Problems.) ( PUBLIKUM: pasient, helsepersonell. PROBLEMSTILLING: FDA styrker en eksisterende advarsel om at forstoppelse forårsaket av schizofrenelegemidlet clozapin (Leponex (Klozapin), Clozaril, Fazaclo ODT, Versacloz, generiske legemidler), ganske ofte kan føre til alvorlige tarmkomplikasjoner.) (- Dette kan føre til sykehusinnleggelse eller til og med død hvis forstoppelse ikke blir diagnostisert og behandlet raskt.)

(Anm: Clozaril, Fazaclo ODT, Versacloz (clozapine): Drug Safety Communication - FDA Strengthens Warning That Untreated Constipation Can Lead to Serious Bowel Problems. [Posted: January 28, 2020] AUDIENCE: Patient, Health Professional ISSUE: FDA is strengthening an existing warning that constipation caused by the schizophrenia medicine clozapine (Clozaril, Fazaclo ODT, Versacloz, generics) can, uncommonly, progress to serious bowel complications. This can lead to hospitalization or even death if constipation is not diagnosed and treated quickly. BACKGROUND: Clozapine affects how the intestines (bowels) function in the majority of patients. It produces effects ranging from constipation (trouble having a bowel movement), which is a common occurrence, to serious but uncommon bowel problems, including complete blockage of the bowel. RECOMMENDATION: Patients should contact your health care professional if:

  • their bowel movements are less frequent than normal.
  • they do not have a bowel movement at least three times a week.
  • they have hard or dry stools.
  • they have difficulty passing gas.
  • Patients should contact your health care professional right away if you have symptoms which can be associated with serious bowel problems such as:
  • nausea
  • vomiting
  • bloating or belly swelling, or belly pain.
  • Health care professionals should:
  • Evaluate bowel function before starting a patient on clozapine.
  • Avoid co-prescribing clozapine with other anticholinergic medicines that can cause gastrointestinal hypomotility.
  • Advise patients frequently of the significant risk of constipation and life-threatening bowel issues and the need to stay hydrated to prevent constipation.
  • Question patients about the frequency and quality of their bowel movements throughout treatment.
  • Advise patients to contact a health care professional right away if they have difficulty having a bowel movement or passing stools, do not have a bowel movement at least three times a week or less than their normal frequency, or are unable to pass gas.
  • Monitor patients for symptoms of potential complications associated with gastrointestinal hypomotility such as nausea, abdominal distension or pain, and vomiting.
  • Consider prophylactic laxative treatment when starting clozapine in patients with a history of constipation or bowel obstruction.
  • Healthcare professionals and patients are encouraged to report adverse events or side effects related to the use of these products to the FDA's MedWatch Safety Information and Adverse Event Reporting Program:
  • Complete and submit the report online
  • Download form or call 1-800-332-1088 to request a reporting form, then complete and return to the address on form or submit by fax to 1-800-FDA-0178
  • [01/28/2020 - Drug Safety Communication - FDA] (fda.gov 28.1.2020).)

(Anm: Leponex (Klozapin) (felleskatalogen.no).)

(Anm: Clozapine, sold under the brand name Clozaril among others,[2] is an atypical antipsychotic medication.[1] It is mainly used for schizophrenia that does not improve following the use of other antipsychotic medications.[1] In those with schizophrenia and schizoaffective disorder it may decrease the rate of suicidal behavior.[1] It is more effective than typical antipsychotics, particularly in those who are treatment-resistant.[4][5][6] It is used by mouth,[1] or by injection into a muscle.[7] (…) Trade names Clozaril, Leponex, Versacloz, others [2] (en.wikipedia.org).)

- Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (- Virus – legemiddelinteraksjon.) (- I vår opprinnelige case-serie med nevroleptisk malignt syndrom hadde 29 % av pasientene klinisk åpenbare utslett,1 hvilket antyder et mulig samtidig eksisterende viralt åpent utslett (exanthem).) (-Vi foreslår at nevroleptisk malignt syndrom (NMS) kan være assosiert med en virus-legemiddelinteraksjon, hvor en predisponerende virussykdom utløser en fulminant (voldsom) akutt faserespons på antipsykotisk medisinering.)

(Anm: Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (- Virus – legemiddelinteraksjon.) (- I løpet av de siste tiårene har det vist seg at virus kan samhandle med legemidler, noe som resulterer i uønskede legemiddelreaksjoner. Det er sannsynlig at virusinfeksjonen endrer immunregulering, noe som fører til redusert toleranse for legemidlet.) (-Vi foreslår at nevroleptisk malignt syndrom (NMS) kan være assosiert med en virus-legemiddelinteraksjon, hvor en predisponerende virussykdom utløser en fulminant (voldsom) akutt faserespons på antipsykotisk medisinering. I vår opprinnelige case-serie med nevroleptisk malignt syndrom hadde 29 % av pasientene klinisk åpenbare utslett,1 hvilket antyder et mulig samtidig eksisterende viralt åpent utslett (exanthem).) Neuroleptic malignant syndrome: a neuroimmunologic hypothesis (Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. CMAJ 2010;182 E834-E838 (December).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Neuroleptic malignant syndrome and delirious mania as malignant catatonia in autism: prompt relief with electroconvulsive therapy. Acta Psychiatr Scand. 2015 Oct;132(4):319-320.)

- De immunostimulerende og antimikrobielle egenskapene til litium og antidepressiva. (- Selektive serotonin gjenopptakshemmere (SSRI) kan ødelegge sopper in vitro som bl.a. Candida og Aspergillus arter. [84].) (- Munoz-Bellido og kolleger har vist at antidepressiva som sertralin (Zoloft), fluoxetin (Prozac) og paroksetin (Seroxat) har antimikrobiell aktivitet, spesielt mot gram-positive mikroorganismer.)

(Anm: De immunostimulerende og antimikrobielle egenskapene til litium og antidepressiva. (The Immunostimulating and Antimicrobial Properties of Lithium and Antidepressants. (…) Selektive serotonin gjenopptakshemmere (SSRI) kan ødelegge sopper in vitro som bl.a. Candida og Aspergillus arter. [84]. (…) Munoz-Bellido og kolleger har vist at antidepressiva som sertralin (Zoloft), fluoxetin (Prozac) og paroksetin (Seroxat) har antimikrobiell aktivitet, spesielt mot gram-positive mikroorganismer.) (- Disse antidepressiva viser også synergistisk aktivitet når de kombineres med noen typer antibiotika mot flere bakterier. (inewp.com 4.2.2012).)

- FDA: Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(AnmØdelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

- Advarer mot å kombinere SSRI og fentanyl (Legemiddelverket). (- Serotonergt syndrom kan ha ett eller flere av følgende symptomer: - Endringer i sinnstilstand, for eksempel uro, hallusinasjoner, koma - Autonom ustabilitet, for eksempel takykardi, labilt blodtrykk, hypertermi - Nevromuskulære forstyrrelser, for eksempel hyperfleksi, koordinasjonsvansker, rigiditet - Gastrointestinale symptomer, for eksempel kvalme, oppkast, diaré.) (- Serotonergt syndrom kan oppstå ved bruk av anbefalt dose.)

(Anm: Advarer mot å kombinere SSRI og fentanyl (Legemiddelverket). (- Serotonergt syndrom kan oppstå når fentanylholdige legemidler, som Durogesic og Leptanal, gis samtidig med serotoninerge legemidler.) (- ​Serotonergt syndrom er en potensiell livstruende tilstand, som kan oppstå hvis mengden av stoffet serotonin øker i sentralnervesystemet. (…) Serotonergt syndrom kan ha ett eller flere av følgende symptomer: - Endringer i sinnstilstand, for eksempel uro, hallusinasjoner, koma - Autonom ustabilitet, for eksempel takykardi, labilt blodtrykk, hypertermi - Nevromuskulære forstyrrelser, for eksempel hyperfleksi, koordinasjonsvansker, rigiditet - Gastrointestinale symptomer, for eksempel kvalme, oppkast, diaré. (…) Serotonergt syndrom kan oppstå ved bruk av anbefalt dose. (psyknyheter.no 30.9.2013).)

- Studien avslører fentanyls effekter på hjernen. (- Fentanyl brukes som tilleggsbedøvelse og for å lindre alvorlig smerte under og etter operasjonen, men det er også et av de dødeligste legemidler i opioidepidemien.) (- "Dette forklarer hvorfor fentanyl er så dødelig: det stopper folks pust før de selv engang innser det," sier Purdon.)

(Anm: Study reveals fentanyl's effects on the brain. Fentanyl is used to supplement sedation and to relieve severe pain during and after surgery, but it's also one of the deadliest drugs of the opioid epidemic. In research conducted by investigators at Massachusetts General Hospital (MGH) and published in PNAS Nexus, tests of the brain's electrical activity revealed fentanyl's effects over time and indicated that the drug stops people's breathing before other noticeable changes and before they lose consciousness. In the study, electroencephalogram (EEG) tests were run for 25 patients undergoing general anesthesia for surgeries lasting 2 hours or more. The researchers discovered that certain EEG patterns were associated with respiration, sedation, and loss of consciousness. (…) The EEG tests by Purdon and his colleagues also revealed that fentanyl begins to impair breathing about 4 minutes before there is any change in alertness and at 1,700-times lower drug concentrations than those that cause sedation. "This explains why fentanyl is so deadly: it stops people's breathing before they even realize it," says Purdon. (medicalxpress.com 30.8.2022).)

(Anm: Gustavo A Balanza, Kishore M Bharadwaj, Andrew C Mullen, Amanda M Beck, Erin C Work, Francis J McGovern, Timothy T Houle, Eric T Pierce, Patrick L Purdon, An EEG Biomarker of Fentanyl Drug Effects, PNAS Nexus, 2022;, pgac158, https://doi.org/10.1093/pnasnexus/pgac158.)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom.

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Tykktarmskreft: Endringer i tarmbakterier kan føre til ny blodtest. (- Colon cancer: Changes in gut bacteria may lead to new blood test.)

(Anm: Tykktarmskreft: Endringer i tarmbakterier kan føre til ny blodtest. (...) Colon cancer: Changes in gut bacteria may lead to new blood test. (...) Ny forskning på mus og mennesker antyder at ubalanser i tarmbakterier kan spille en nøkkelrolle i å fremme utviklingen av tykktarmskreft. (...) Funnet hjelper forskere med å utvikle en blodprøve som kan hjelpe dem med å diagnostisere denne formen for kreft. (medicalnewstoday.com 21.11.2019).)

- Ny blodprøve oppdager nøyaktig mer enn 50 typer kreft. (- Studien med tittelen "Sensitiv og spesifikk multikreftdeteksjon og lokalisering ved bruk av metyleringssignaturer i cellefritt DNA," ble publisert i den siste utgaven av tidsskriftet Annals of Oncology.)

(Anm: New blood test accurately detects more than 50 types of cancer. Researchers have developed a blood test that could accurately detect up to 50 types of cancers, and some of these detections could be even before the symptoms appear. The test would help physicians detect the origin or the source of cancer within the body explain the researchers from the European Society of Oncology. The study titled, "Sensitive and specific multi-cancer detection and localization using methylation signatures in cell-free DNA," was published in the latest issue of the journal Annals of Oncology. (medicalnewstoday.com 30.3.2020).)

(Anm: Sensitive and specific multi-cancer detection and localization using methylation signatures in cell-free DNA. Annals of Oncology 2020 (Published online: March 30, 2020).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

- PÅ INNSIDEN AV DIKEMARK. Vannlekkasjer, kloakklukt, muggsopp og rom som ikke kan brukes. (- I bygget, som ligger i landlige omgivelser, bor det pasienter som er dømt for alvorlig kriminalitet, men som er for syke til å sone i fengsel.)

(Anm: PÅ INNSIDEN AV DIKEMARK. Vannlekkasjer, kloakklukt, muggsopp og rom som ikke kan brukes. Sveip opp for å se hvordan noen av landets sykeste og farligste psykiatripasienter bor. På en åskam på Dikemark i Asker står det 96 år gamle Granli-bygget. I 1923 ble det bygget for å huse «avsindige kvinner», men siden 1982 har det vært brukt til å drifte en av landets tre regionale sikkerhetsavdelinger. I bygget, som ligger i landlige omgivelser, bor det pasienter som er dømt for alvorlig kriminalitet, men som er for syke til å sone i fengsel. I flere år har ansatte ropt varsku om forholdene inne i bygget. En arbeidshverdag som allerede er preget av krevende pasienter og mange risikofylte situasjoner, blir desto mer belastende når bygget er uegnet for dagens formål, mener de. (vg.no 17.11.2019).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Antipsykotika (en gruppe legemidler; nevroleptika; psykofarmaka) sliter idet en statlig studie viser at de fleste moderne antipsykotika ikke har bedre effekt enn de generiske legemidler som ble brukt til å behandle symptomer på 1950-tallet. (- Lilly gikk med på å betale nesten 700 millioner dollar for å for å forlike et søksmål som hevder firmaet ikke tilstrekkelig advarte om legemidlets risiko for diabetes.)

(Anm: Antipsykotika (en gruppe legemidler; nevroleptika; psykofarmaka) sliter idet en statlig studie viser at de fleste moderne antipsykotika ikke har bedre effekt enn de generiske legemidler som ble brukt til å behandle symptomer på 1950-tallet. Det ene unntaket var Lillys Zyprexa, som viste seg å prestere litt bedre, men som også var det legemidlet som påførte pasienter størst vektøkning. Salget av legemidlet fikk et tilbakeslag i fjor etter at Lilly gikk med på å betale nesten 700 millioner dollar for å for å forlike et søksmål som hevder firmaet ikke tilstrekkelig advarte om legemidlets risiko for diabetes. (forbes.com 7.12.2006).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Diabetes og syn. (- Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer.)

(Anm: Diabetes og syn. Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer. Regelmessige øyekontroller og tidlig inngripen reduserer risikoen betydelig. Høyt blodsukker, som kan oppstå ved ubehandlet eller dårlig regulert diabetes, kan føre til nedsatt syn og i verste fall blindhet. I dag finnes det heldigvis behandling som kan redusere risikoen for diabetesrelatert blindhet betydelig. (…) Det skilles mellom to typer diabetisk retinopati: Ikke-proliferativ og proliferativ retinopati. Den tidlige utviklingen av retinopati kalles ikke-proliferativ retinopati. (nhi.no 23.11.2020).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Type 2 diabetes accelerates brain aging and cognitive decline. (medicalxpress.com 24.5.2022).)

(Anm: Antal B, McMahon LP, Sultan SF, et al. Type 2 diabetes mellitus accelerates brain aging and cognitive decline: Complementary findings from UK Biobank and meta-analyses. Elife. 2022 ; 11 : e73138.)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

- Type 2-diabetes og demens.

(Anm: Type 2-diabetes og demens. Eldre med type 2-diabetes har over dobbelt så høy risiko for å utvikle demens som eldre som ikke har type 2-diabetes. Ettersom flere får type 2-diabetes, og flere lever lenge med sykdommen, vil dette bli en viktigere årsak til demens. (nhi.no 3.11.2011 ).)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

- Atrieflimmer og injisert Abilify (Aripiprazol): En Case rapport.

(Anm: Atrial Fibrillation and Injected Aripiprazole: A Case Report. Abstract Background: Aripiprazole is a widely clinically employed antipsychotic drug for a range of indications. It has unusual pharmacodynamics as a dopamine D2 receptor partial-agonist with complex interactions with serotonin receptors and, a relatively unusual long elimination half-life. Although other atypical antipsychotics have been associated with an increased risk of atrial fibrillation, aripiprazole is considered to be relatively neutral in regard to its cardiac risk. We report a case of a 45-year-old Caucasian patient with schizoaffective disorder who developed acute atrial fibrillation (AF) several days after an intramuscular injection of a large long-acting dose of the drug after low oral doses had been well-tolerated. The patient responded to intravenous metoprolol and amiodarone and converted back to normal sinus rhythm within 24 hours, after having his oral aripiprazole dose lowered. The timing and dose-dependent effect of aripiprazole administration suggests an association between aripiprazole and the new onset of AF in this case, which calls for added clinical vigilance in patients with risk factors for stroke and in younger patients who could have predisposing factors for arrhythmias. Innov Clin Neurosci. 2018 Jun 1;15(5-6):43-45.)

(Anm: Seroquel (kvetiapin) (felleskatalogen.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Langtidsvirkende injiserbare versus orale antipsykotika for vedlikeholdsbehandling av schizofreni: en systematisk oversikt og komparativ metaanalyse av randomiserte, kohort- og pre-poststudier.

(Anm: Kishimoto T, et al. Long-acting injectable versus oral antipsychotics for the maintenance treatment of schizophrenia: a systematic review and comparative meta-analysis of randomised, cohort, and pre-post studies. (…) Interpretation Although study designs have strengths and weaknesses, including potential low quality of observational studies, we consistently identified significant benefit with LAIs versus oral antipsychotics in preventing hospitalisation or relapse, in settings ranging from restricted research (RCTs) to real-word application (cohort and pre–post studies). Our findings suggest that increased clinical use of LAIs could improve outcomes in schizophrenia. Lancet Psychiatry. 2021 May;8(5):387-404.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Clozapin-indusert perikarditt: et etisk dilemma.

(Anm: Clozapine-induced pericarditis: an ethical dilemma. Abstract Clozapine is an atypical antipsychotic used most frequently in the management of treatment-resistant schizophrenia, where severely unwell patients have failed to respond to standard antipsychotic therapy. Clozapine is associated with a number of risks, such as agranulocytosis and long-term cardiometabolic morbidity. Reported less frequently is the risk of severe cardiac complications. The case reported here provides an important example of chronic clozapine toxicity leading to pericarditis. This case also describes a difficult ethical dilemma, where the physical risk to a patient with a diagnosis of schizophrenia must be balanced with the potentially adverse psychiatric risk that would follow, if the patient were to be weaned off this effective antipsychotic therapy. It is frequently reported that clozapine is stopped due to its toxicity. In this case however, the mental health and functional benefit of continuing with clozapine was deemed to outweigh the physical risk of progression of the pericarditis.BMJ Case Rep. 2019 Jun 20;12(6). pii: e229872.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Perikarditt (hjerteposebetennelse). (- Perikarditt er en smertefull betennelse i hjerteposen som omgir og beskytter hjertet.) (- Tilstanden er ofte enkel å behandle, men sykdommen kan gi alvorlige komplikasjoner.) (- Ved autoimmune lidelser begynner kroppens immunsystem, som vanligvis beskytter oss mot infeksjon, å angripe noen av kroppens egne vev.)

(Anm: Perikarditt (hjerteposebetennelse). Perikarditt er en smertefull betennelse i hjerteposen som omgir og beskytter hjertet. Tilstanden er ofte enkel å behandle, men sykdommen kan gi alvorlige komplikasjoner. (...) Perikarditt kan også være forårsaket av bakteriell infeksjon i lungene som heter tuberkulose, og av andre typer bakterier eller soppinfeksjon. Men dette er sjeldne årsaker. Det er noen faktorer som øker risikoen for perikarditt, som for eksempel: - Å være mann - At man har hatt et hjerteinfarkt tidligere - At man har hatt hjertekirurgi tidligere - At man får dialysebehandling for nyresykdom - At man har en autoimmun lidelse. Ved autoimmune lidelser begynner kroppens immunsystem, som vanligvis beskytter oss mot infeksjon, å angripe noen av kroppens egne vev. Vanlige autoimmune tilstander inkluderer reumatoid artritt (leddgikt) og inflammatoriske tarmsykdommer, som for eksempel Crohns sykdom.(helsebiblioteket.no 8.3.2019).)

(Anm: Clozapin HEXAL (felleskatalogen.no).)

- HELEN WESNES VAR PÅ «FEIL STED TIL FEIL TID» – SÅ BLE HUN FANGET I PSYKIATRIEN. (- DETTE ER SAKEN: Feildiagnostisert med schizofreni – mistet 15 år av livet.)

(Anm: HELEN WESNES VAR PÅ «FEIL STED TIL FEIL TID» – SÅ BLE HUN FANGET I PSYKIATRIEN. En alvorlig diagnose hun aldri skulle fått. År med følgefeil. Da Helen Wesnes ble tatt av medisinene, «våknet» hun opp i midten av 30-årene: – Jeg har mistet 15 år av livet mitt. Feildiagnostisert med schizofreni – mistet 15 år av livet. DETTE ER SAKEN: Feildiagnostisert med schizofreni – mistet 15 år av livet (…) Det er nå fire år siden overlegen som behandlet henne i over et tiår ved Sykehuset Innlandet Reinsvoll konstaterte at Helen Wesnes ikke hadde en alvorlig sinnslidelse likevel, etter nesten 15 år på det hun kaller en «bøtteballett» av medisiner. Zoloft, Leponex, Efexor, Abilify, Temesta, Zyprexa, Trilafon, Risperdal, Stesolid, Ativan, Lamictal, Lithionit, Apodorm. Sovemedisiner, stemningsstabiliserende, antipsykotika, antiepileptika, antidepressiva. Det var de mest sentrale, sier hun. Hun har ifølge sykehuset fått «betydelige bivirkninger». «En ser i ettertid at hun ikke har hatt noen schizofrenidiagnose», skriver de i uttalelsen som er sendt til Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Der konkluderer sykehuset at de har satt feil diagnose og gitt henne feil medikamentell behandling. De beklager konsekvensene dette har hatt for Helen og hennes pårørende. (dn.no 5.7.2019).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Barn og ungdom kan rammes av alvorlige bivirkninger fra antipsykotika. Eksperter sier at medisinske fagpersoner bør være forsiktige når de forskriver medisiner for barns psykiske problemer. (- Observasjonsstudien så på dataene fra nesten 248 000 barn og unge voksne i Tennessee fra en alder av 5 til 24 år som var innrullert i Medicaid mellom 1999 og 2014. Pasientdataene fokuserte på mennesker som ikke var diagnostisert med noen form for psykose, et symptom på en psykisk lidelse som skizofreni som kan produsere effekter som hallusinasjoner. Resultatene? De unge menneskene som fikk en høyere dose hadde en 3,5 ganger høyere risiko (+ 350 %) for uventet død enn kontrollgruppen. De som fikk den høye dose var også 4,29 (+ 429 %) ganger mer sannsynlig å oppleve metabolske og kardiovaskulære dødsfall enn kontrollgruppen. "Antipsykotika er ganske farlige legemidler," sa Wayne A. Ray, PhD, hovedforfatter og professor i helsepolitikk ved Vanderbilt University of Medicine, Tennessee.)

(Anm: Children Can Suffer Serious Side Effects from Antipsychotic Medications. Experts say medical professionals should use caution when prescribing drugs for children’s mental health issues. New research shows that antipsychotic medications can lead to serious side effects or even death for some children. The recent study was published in JAMA Psychiatry and underscores past concerns members of the medical community have had about this class of drug that’s used to treat mental health conditions. The observational study looked at the data of almost 248,000 children and young adults in Tennessee from the age of 5 to 24 who were enrolled in Medicaid between 1999 and 2014. The patient data focused on people who weren’t diagnosed with some kind of psychosis, a symptom of a mental illness such as schizophrenia that can produce effects such as hallucinations. The results? The young people given a higher dose had a 3.5 times higher risk of unexpected death than the control group. Those given the high dose were also 4.29 times more likely to experience metabolic and cardiovascular-related deaths than the control group. “Antipsychotics are fairly dangerous drugs,” said Wayne A. Ray, PhD, lead author and a professor of health policy at Vanderbilt University School of Medicine in Tennessee. “One of the questions heading into this was, ‘Given how infrequent unexpected death is in otherwise healthy children, would there be enough deaths to see the impact of antipsychotics?’ In fact, there were. The findings suggest that the concern over deaths related to antipsychotics in younger populations have an important public health impact.” (…) Robert L. Hendren, DO, a professor of psychiatry at the University of California San Francisco (UCSF) department of psychiatry and the Langley Porter Psychiatric Institute, told Healthline that it’s necessary that people on antipsychotic drugs be carefully monitored for a range of adverse side effects. He said that significant weight gain and the presence of higher cholesterol and triglycerides are things to look out for as well as diabetes and movement disorders. (healthline.com 9.1.2019).)

(Anm: Original Investigation. Association of Antipsychotic Treatment With Risk of Unexpected Death Among Children and Youths. (…) Conclusions and Relevance  The findings suggest that antipsychotic use is associated with increased risk of unexpected death and appear to reinforce recommendations for careful prescribing and monitoring of antipsychotic treatment for children and youths and to underscore the need for larger antipsychotic treatment safety studies in this population. (…) Conflict of Interest Disclosures: None reported. Funding/Support: The study was supported by grant HL081707 from the National Heart, Lung, and Blood Institute and grant HD074584 from the National Institute for Child Health and Human Development. JAMA Psychiatry. 2019;76(2):162-171.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Film: Dødsårsak ukjent. Tror søsteren døde av bivirkninger. Dødsårsak ukjent. Det var svaret Anniken Hoel fikk da søsteren døde. Hun gikk på store doser antipsykotika.

(Anm: Film: Dødsårsak ukjent. Tror søsteren døde av bivirkninger. Dødsårsak ukjent. Det var svaret Anniken Hoel fikk da søsteren døde. Hun gikk på store doser antipsykotika. Dette har Hoel laget film om. Renate, som var schizofren, ble behandlet med antipsykotika. Hun døde plutselig, men dødsårsaken er ukjent. Familien fikk aldri vite hva som forårsaket hennes død. Verken legen eller obduksjonsrapporten ga svar. Dette satte lillesøster Anniken Hoel på sporet. Hun begynte å lage en dokumentarfilm. – Personlig og etterforskende, sier hun om filmen hun har brukt mange år på å lage. (sykepleien.no 18.12.2019).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Ane» (25) tvinges til å ta medisiner hun mener gjør henne dårligere. Nærmere 1800 nordmenn tvinges til å ta antipsykotiske legemidler. Nå krangler ekspertene om det er mulig å behandle psykisk syke med mindre medisiner og mindre tvang. (- En sentral del av behandlingen er antipsykotiske legemidler. Det liker hun svært dårlig.)

(Anm: «Ane» (25) tvinges til å ta medisiner hun mener gjør henne dårligere. Nærmere 1800 nordmenn tvinges til å ta antipsykotiske legemidler. Nå krangler ekspertene om det er mulig å behandle psykisk syke med mindre medisiner og mindre tvang. – Legene sier medisinen samler tankene. Men jeg kjenner meg ikke igjen i den effekten. Jeg blir sløvere og føler på en flathet i følelseslivet, sier «Ane». Hun er en av dem som blir tvangsmedisinert for psykisk sykdom. Slik har det vært store deler av tiden siden hun først havnet i psykiatrien som 18-åring. Det siste året har hun vært på en psykiatrisk institusjon. En sentral del av behandlingen er antipsykotiske legemidler. Det liker hun svært dårlig. Dels fordi hun mener medisinene ikke har hatt særlig positiv effekt, men tvert imot gitt mange bivirkninger. Hun er redd helsa generelt blir dårligere. Men den viktigste grunnen er at hun frykter at årene med medisinering har gjort hjernen avhengig av medisinene. Jo lenger hun går på dem, jo vanskeligere blir det å slutte. Dermed kan veien ut av psykiatrien og til et vanlig liv bli lengre. (nrk.no 14.2.2020).)

– Bivirkninger blir ikke fulgt opp nok. (– Pasienter som får antipsykotiske legemidler får ofte utilstrekkelig oppfølging av bivirkninger, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket.)

(Anm: – Bivirkninger blir ikke fulgt opp nok. RISIKO: – Jo flere medisiner som kombineres, jo større er risikoen for bivirkninger. Det krever grundig oppfølging av både virkning og bivirkning, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket.  – Pasienter som får antipsykotiske legemidler får ofte utilstrekkelig oppfølging av bivirkninger, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket. Renate døde plutselig i 2005. Hun hadde diagnosen schizofreni, og var medisinert med fire ulike typer antipsykotika. Søsteren Anniken Hoel har laget filmen Dødsårsak ukjent, som handler om storesøsteren, og om legemiddelbransjen. LES SAKEN HER: Tror søsteren døde av bivirkninger Hun mener bivirkninger, særlig i psykiatrien, er oversett. Her får hun får støtte av fagdirektøren i Legemiddelverket. (sykepleien.no 2.1.2020).)

- Leder. Antipsykotika, overdødelighet og paradokser innen barnepsykiatri. (- Bekymringer for overdødelighet øker sannsynligvis fordi forekomsten av noen lidelser som antipsykotika er foreskrevet off-label (utenfor preparatomtale) (f.eks. ADHD) og antall resepter for indikerte og off-label bruk øker.)

(Anm: Editorial. Antipsychotics, Excess Deaths, and Paradoxes of Child Psychiatry. Diagnostic Paradox  Before commenting on the Ray et al article1 that reports an increased risk of unexpected deaths in patients 6 to 24 years old who received antipsychotics, it might be useful to consider the findings vis-à-vis diagnostic and treatment paradoxes of child psychiatry. (…) Results in the study by Ray et al1 heighten the already increased caution about prescribing antipsychotics to children and adolescents and emphasize the need to consider situational triggers of psychopathology to avoid medicating the environment. Concerns about excess deaths are likely to increase because the prevalence of some disorders for which antipsychotics are prescribed off-label (eg, attention-deficit/hyperactivity disorder) and the number of prescriptions for indicated and off-label use are rising.8  JAMA Psychiatry. 2019;76(2):111-112 (December 12, 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Legemiddeleffekter på skjoldbruskkjertelen. (- DET ER EN VOKSENDE LISTE OVER LEGEMIDLER SOM ER KJENT FOR Å HA NEGATIV PÅVIRKNING på skjoldbruskkjertelfunksjon eller tolkning av resultatene av standard test for skjoldbruskkjertel. (- Legemiddelindusert skjoldbruskdysfunksjon.)

 (Anm: Legemiddeleffekter på skjoldbruskkjertelen. (…) DET ER EN VOKSENDE LISTE OVER LEGEMIDLER SOM ER KJENT FOR Å HA NEGATIV PÅVIRKNING på skjoldbruskkjertelfunksjon eller tolkning av resultatene av standard test for skjoldbruskkjertel. (…) Denne gjennomgangen gir en systematisk tilnærming til legemiddelindusert skjoldbruskdysfunksjon, med vekt på klinisk relevante interaksjoner og resultater i laboratorieundersøkelser. N Engl J Med 2019; 381:749-761.)

- HELVETE PÅ JORD (- De alvorlige bivirkningene gjør at hun har krav på erstatning.) (- Men jeg ville mye heller ha hatt livet mitt tilbake.) (- Det hjalp lite at behandlingen med Fluanxol ble stoppet ved innleggelse.) (- De skjebnesvangre skadene var skjedd.)

(Anm: HELVETE PÅ JORD HITRA (VG) Medisinen Fluanxol skulle gjøre dagen lettere for Ingeborg Aukan (44). I stedet førte de henne inn i en mareritt-tilværelse. Legemiddelforsikringspoolen har erkjent at medisinene - som det omsettes nok av i Norge til at 2500 mennesker kan få daglig behandling med 6-milligramsdoser - har ødelagt livet til trebarnsmoren fra Hitra. De alvorlige bivirkningene gjør at hun har krav på erstatning. - Men jeg ville mye heller ha hatt livet mitt tilbake. Jeg er 44 år, og skulle ha mine beste år i livet, men nå er alt ødelagt, sier Ingeborg til VG. Hånden til hennes niårige datter stryker lett og kjærlig over det fordreide ansiktet til moren idet datteren løper ut i vårsolen på Hitra. Ingeborg blir liggende på sofaen, skjelvetoktene river i den sammenkrøpne kroppen. En hjerneoperasjon har dempet de ufrivillige bevegelsene i høyrehånden. Venstrehånden slår fortsatt mot låret når kvinnen skal fortelle om kampen for å bli trodd av helsevesenet. Hun klarer ikke å holde gråten tilbake. – Arroganse - Det som skremmer meg mest, er arrogansen jeg ble møtt med etter at bivirkningene av medisinen begynte å melde seg. Jeg trodde at tablettene skulle hjelpe og at bivirkningene skulle forsvinne, og fortsatte å spise tablettene til det var for sent, sier Ingeborg. Hun hadde slitt med angstplager, og i en periode fram til september 1994 hadde hun tatt Vival i små doser for å komme seg lettere gjennom hverdagen. Hennes lokale lege mente at hun heller skulle prøve Fluanxol. I fire måneder spiste hun medikamentet, og ble verre. 15. januar 1995 ble hun innlagt på sykehus, og kort tid etter dette ble det ut fra sykehistorien konkludert med bivirkninger av Fluanxol. Det ble også konstatert ufrivillige bevegelser, vesentlig i høyre overarm. Det hjalp lite at behandlingen med Fluanxol ble stoppet ved innleggelse. De skjebnesvangre skadene var skjedd. (vg.no 26.4.1997).)

- Tardiv dyskinesi risiko for utbrudd. (- Ifølge informasjon som er sitert i en artikkel publisert på nettet gjennom NCBI Bookhelf, er bevegelsesforstyrrelser for tardiv dyskinesi ofte forårsaket av langvarig bruk av typiske antipsykotika.) (- Imidlertid er flere andre medisiner også assosiert med tardiv dyskinesi.) (- ”Dessuten er" [t] ardive dyskinesi forårsaket på grunn av langvarig eksponering for første og andre generasjon nevroleptika, visse antidepressiva, litium og noen antiemetiske legemidler.")

(Anm: Tardive dyskinesia onset risk. True or False. Tardive dyskinesia only manifests in patients who are undergoing long-term treatment with typical antipsychotics. Explanation According to information cited in an article published online through the NCBI Bookshelf, the movement disorders in tardive dyskinesia “are commonly caused by the long-term use of typical antipsychotics. However, several other medications are also associated with tardive dyskinesia.” Moreover, “[t]ardive dyskinesia is caused due to long-term exposure to first and second generation neuroleptics, certain antidepressants, lithium and some antiemetic medications.” For complete information, see: Vasan S, Padhy RK. Tardive dyskinesia. NCBI Bookshelf. StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2019 Jan-. Updated February 4, 2019. Accessed December 19, 2019. (mdedge.com 27.1.2020).)

- Tardive dyskinesier (hjerneskade) er en bivirkning som kan forekomme ved langvarig bruk av antipsykotiske medikamenter. (- Dyskinesi; 1 ufrivillige rørsler som kjem av sjukdom eller skade i hjernens basalganglia.)

(Anm: Tardive dyskinesier er en bivirkning som kan forekomme ved langvarig bruk av antipsykotiske medikamenter. Typisk for tilstanden er ufrivillige bevegelser - særlig i ansiktet og munnen. (nhi.no).)

(Anm: dyskinesi; 1 ufrivillige rørsler som kjem av sjukdom eller skade i hjernens basalgangliar; mest alle slike dyskinesiar aukar ved påkjenningar men kverv i søvne; 2 svekte eller hemma eller ugreie rørsler; rørslevanskar, jf tardiv dyskinesi, tremor, korea, myoklonus, tic, dystoni, orofacial (orobuccolingual) dyskinesi. EN dyskinesia. ET [gr dyskinesia rørslevanskar]. Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

(Anm: Middel mod ufrivillige bevægelser får amerikansk godkendelse. Det første lægemiddel til behandling af lidelsen tardiv dyskinesi er blevet godkendt af den den amerikanske lægemiddelmyndighed Food and Drug Administration (FDA). Med godkendelsen kan voksne patienter med denne lidelse behandles med præparatet Ingrezza (valbenazine) fra Neurocrine Biosciences. Tardive dyskinesier er ufrivillige bevægelser i ansigt og mund samt parkinsonlignende symptomer, der ofte er en følge af behandling med antipsykotiske lægemidler. Ingrezza er godkendt på baggrund af resultater fra et klinisk forsøg med 234 deltagere. Efter seks ugers behandling oplevede deltagere, der fik Ingrezza, forbedringer i sværhedsgraden af ​​abnorme ufrivillige bevægelser i forhold til dem, der fik placebo. Kilde: FDA (dagenspharma.dk 18.4.2017).)

- Til enhver tid opplever omtrent en fjerdedel av personer som tar antipsykotika TD, en tilstand preget av ufrivillige bevegelser i ansiktet og kroppen. Ettersom bruk av antipsykotika er utvidet til forstyrrelser som depresjon, atferdsforstyrrelser og demens, er TD (tardiv dyskinesi) ikke lenger primært begrenset til pasienter med schizofreni. TD har en stor innvirkning på pasientenes evne til å utføre daglige gjøremål og samhandle med andre.

(Anm: At any given time, roughly one-quarter of individuals taking antipsychotics experience TD, a condition characterized by involuntary movements of the face and body. Moreover, as the use of antipsychotics has expanded to disorders such as depression, behavioral disorders, and dementia, TD is no longer primarily limited to patients with schizophrenia. TD has an outsized impact on patients’ ability to carry out daily tasks and interact with others. (mdedge.com July 31, 2019).)

- Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet.

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

- Dödsdrogens sanna ansikte - Detta är bilderna som säger allt. Om livet före och efter.

(Anm: Dödsdrogens sanna ansikte - Detta är bilderna som säger allt. Om livet före och efter. Med drogen crystal meth. (…) BILDSPECIAL: Så bröt drogen ner deras liv. (expressen.se 3.3.2006).)

- Forskere identifiserer femten gener som bestemmer våre ansiktstrekk.

(Anm: Researchers identify fifteen genes that determine our facial features. Researchers from KU Leuven (Belgium) and the universities of Pittsburgh, Stanford, and Penn State (US) have identified fifteen genes that determine our facial features. The findings were published in Nature Genetics. (…) The study, the researchers say, emphasizes the importance of faces in creating a first impression - something that Hartley says is surprising: "In everyday life, I am not conscious of the way faces and pictures of faces are influencing the way I interact with people. Whether in 'real life' or online, it feels as if a person's character is something I can just sense. These results show how heavily these impressions are influenced by visual features of the face - it's quite an eye opener!" (news-medical.net 19.2.2018).)

- Tvangsbegrensningsloven. (Jf. s. 242, 247-248) Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. (- En hypotese som har mye for seg, går ut på at langvarig bruk av antipsykotika fører til overfølsomhet for dopamin, slik at en lettere får psykotiske symptomer når behandlingen blir avsluttet.) (- Murray mener spørsmålet er av «vital importance» rent vitenskapelig – og det er minst like viktig i et juridisk og etisk perspektiv.) (- De viktigste bivirkningene av antipsykotika er psykiske, metabolske og motoriske.) (- Psykiske bivirkninger.) (- Alle antipsykotiske midler kan gjøre pasienten sløv, uopplagt og apatisk, særlig ved høy dose eller langvarig bruk.) (- Ukontrollerte bevegelser kan oppstå etter langvarig bruk av antipsykotiske midler. De blir kalt tardive dyskinesier. De kan være svært skjemmende, og vanlige utslag er smatting, at en rekker tunge eller får kraftige tyggebevegelser.) (- Dersom pasienten blir påtvunget en behandling som gjør lidelsen verre, er det vanskelig å forsvare det etisk)

(Anm: Tvangsbegrensningsloven. Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 17. juni 2016. (…) Helt siden 1970-tallet har det imidlertid vært stilt spørsmål ved denne typen studier, der pasienter som har vært behandlet med antipsykotika blir tilfeldig fordelt til enten å avslutte eller fortsette behandlingen. En hypotese som har mye for seg, går ut på at langvarig bruk av antipsykotika fører til overfølsomhet for dopamin, slik at en lettere får psykotiske symptomer når behandlingen blir avsluttet.9 Dersom hypotesen er riktig, risikerer personer som har brukt antipsykotika i lang tid å få flere tilbakefall av psykose enn de ellers ville fått. Behandlingen øker i så fall sannsynligheten for det den skulle forhindre. Dersom pasienten blir påtvunget en behandling som gjør lidelsen verre, er det vanskelig å forsvare det etisk. Murray mener spørsmålet er av «vital importance» rent vitenskapelig – og det er minst like viktig i et juridisk og etisk perspektiv.10 (…) 10.1.1.3 Bivirkninger og komplikasjoner ved bruk av antipsykotika Antipsykotiske midler kan ha mange og til dels alvorlige bivirkninger. De ulike preparatene har svært ulik bivirkningsprofil. De viktigste bivirkningene av antipsykotika er psykiske, metabolske og motoriske.53 (…) Psykiske bivirkninger. Alle antipsykotiske midler kan gjøre pasienten sløv, uopplagt og apatisk, særlig ved høy dose eller langvarig bruk. Økt ro og likegyldighet kan være en ønsket virkning når pasienten er i krise, men likegyldigheten er ellers vanligvis uønsket. Også positive følelser som motivasjon, glede, entusiasme, sympati, interesse og seksuell lyst kan bli dempet. Det kan være vanskelig å skille disse bivirkningene fra grunnlidelsen, særlig dersom pasienten blir likegyldig til avflatningen av følelsene. Mange kjenner seg nedstemte når de tar antipsykotiske midler. Å trappe ned eller slutte med antipsykotika er det beste tiltaket mot likegyldighet. Det er også velkjent at antipsykotika kan redusere den kognitive funksjonen. Dette kan være et problem hos pasienter som på forhånd har nedsatt kognitiv kapasitet. Det er for tiden usikkert hvor stort dette problemet er, og det er utført lite forskning på problemstillingen.54 Avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet 18. juni 2019. Norges offentlige utredninger 2019: 14 Metabolske bivirkninger. Alle antipsykotiske midler, men framfor alle olanzapin og klozapin, kan gi vektøkning, høyt blodsukker og forhøyet nivå av kolesterol og triglyserider i serum (metabolsk syndrom). Disse bivirkningene kan komme etter noen få uker og bli et økende problem gjennom det første året man tar medisinen. Etter dette pleier i alle fall vektøkningen å stabilisere seg. Disse bivirkningene øker faren for å utvikle diabetes og hjertesykdom og kan være til hinder for fortsatt bruk av midlene. Noen midler gir forhøyet nivå av prolaktin i blodet med risiko for plager som melkesekresjon, bortfall av menstruasjon og nedsatt seksuell interesse. Antipsykotiske midler kan gi motoriske bivirkninger. Faren er størst ved bruk av noen av de eldre preparatene. Bivirkningene kan komme i form av akutte dystonier, der pasienten får ukontrollerte muskelvridninger, oftest i hals eller ansikt. Dette oppleves som skremmende, men går over av seg selv dersom man ikke tar mer medisin. Vanligere er bivirkninger som minner om symptomer på Parkinsons sykdom. Pasienten kan få stive muskler og ledd, skjelving, lite mimikk, sikling og vansker med å starte bevegelser. Endret bevegelsesmønster bidrar til at personen blir iøynefallende annerledes. Disse bivirkningene er som oftest doseavhengige og vil minke om dosen blir redusert. Ukontrollerte bevegelser kan oppstå etter langvarig bruk av antipsykotiske midler. De blir kalt tardive dyskinesier. De kan være svært skjemmende, og vanlige utslag er smatting, at en rekker tunge eller får kraftige tyggebevegelser. Det er usikkert hvor hyppig dette forekommer, og mye tyder på at problemet er avhengig av hvilket preparat man bruker, hvor lenge man tar det og hvor høy dose man bruker. I utvalg av pasienter som har brukt antipsykotiske midler i mange år, tyder studier på at 10 – 12 prosent av personer med schizofreni utvikler tardive dyskinesier.56 Tallet kan være høyere for personer med bipolare lidelser. Tardive dyskinesier lar seg i liten grad påvirke av medikamentell nedtrapping eller seponering; har fenomenet oppstått, vil det ofte vare. Akatisi er en bivirkning som viser seg som kribling i beina og hvileløs uro, men også med psykiske symptomer som sterkt ubehag, intens nedstemthet og iblant aggressivitet og suicidalitet. Akatisi kan komme når som helst i behandlingsforløpet, også under seponering, kan være vanskelig å identifisere og kan forveksles med forverring av grunnlidelsen. Det er derfor risiko for at akatisi blir håndtert med økt dose eller flere medikamenter. Å trappe ned eller slutte med antipsykotika er det beste tiltaket mot akatisi. Malignt nevroleptikasyndrom er en farlig, men sjelden tilstand med feber og stivhet i kroppen. Den kommer ofte raskt etter oppstart på antipsykotika og kan være dødelig. Andre uønskede virkninger kan være svimmelhet, hjertebank, tørr munn og redusert evne til å beholde ereksjon. Kramper kan oppstå, spesielt ved høye doser. Det er flere studier som rapporterer om økt tendens til fall og dermed flere bruddskader og flere sykehusinnleggelser.57 Bivirkningene som er omtalt ovenfor, trenger ikke være noe stort problem dersom man bruker medikamentene i kort tid mot akutte tilstander. Men dersom behandlingen trekker i langdrag, må man kritisk vurdere nytten av medisinen opp mot bivirkningene og vurdere gradvis å redusere dosen. (...) (Norges offentlige utredninger 2019: 14 (regjeringen.no).)

- Bør vi slutte å bruke elektrokonvulsiv terapi? Elektrokonvulsiv terapi har ingen langsiktig nytteverdi sammenlignet med placebo og forårsaker ofte hjerneskade, sier John Read og Sue Cunliffe.

(Anm: Should we stop using electroconvulsive therapy? Electroconvulsive therapy has no long term benefits compared with placebo and often causes brain damage, say John Read and Sue Cunliffe. But Sameer Jauhar and Declan M McLoughlin argue that evidence shows ECT is effective and safe in depression and that adverse side effects can be managed. BMJ 2019;364:k5233 (Published 30 January 2019).)

(Anm: Should we stop using electroconvulsive therapy? Electroconvulsive therapy has no long term benefits compared with placebo and often causes brain damage, say John Read and Sue Cunliffe. But Sameer Jauhar and Declan M McLoughlin argue that evidence shows ECT is effective and safe in depression and that adverse side effects can be managed. BMJ 2019;364:k5233 (Published 30 January 2019).)

(Anm: Elektrosjokkbehandling (ECT), elektrosjokk, transkranial likestrømsstimulering (tDCS) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Sammenlignende effekter av 18 antipsykotika på metabolsk funksjon hos pasienter med schizofreni, prediktorer for metabolsk dysregulering og assosiasjon med psykopatologi: en systematisk gjennomgang og metaanalyse av nettverk.

(Anm: Comparative effects of 18 antipsychotics on metabolic function in patients with schizophrenia, predictors of metabolic dysregulation, and association with psychopathology: a systematic review and network meta-analysis. (…) Interpretation Marked differences exist between antipsychotics in terms of metabolic side-effects, with olanzapine and clozapine exhibiting the worst profiles and aripiprazole, brexpiprazole, cariprazine, lurasidone, and ziprasidone the most benign profiles. Increased baseline weight, male sex, and non-white ethnicity are predictors of susceptibility to antipsychotic-induced metabolic change, and improvements in psychopathology are associated with metabolic disturbance. Treatment guidelines should be updated to reflect our findings. However, the choice of antipsychotic should be made on an individual basis, considering the clinical circumstances and preferences of patients, carers, and clinicians. The Lancet Psychiatry 2019 (Published:December 17, 2019).)

- Tvang: Fire lover blir til en murstein. Det legges opp til en op- Tvang: Fire lover blir til en murstein.

(Anm: Tvang: Fire lover blir til en murstein. Det legges opp til en op- Tvang: Fire lover blir til en murstein. Det legges opp til en opprydning og forenkling i regelverket for bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten. Én lov skal erstatte dagens fire. (- Den nye NOU-en som betegnende nok har fått navnet Tvangsbegrensningsloven, er svært viktig.)prydning og forenkling i regelverket for bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten. Én lov skal erstatte dagens fire. KLAGEORDNINGENE skal forenkles, og bruk av remmer som tvangsmiddel skal opphøre i løpet av tre år. Det er mye godt nytt for både brukere og ansatte i forslaget helseminister Bent Høie (H) fikk fra Tvangslovutvalget tirsdag formiddag. Den nye NOU-en som betegnende nok har fått navnet Tvangsbegrensningsloven, er svært viktig. Og utvalget går langt i sine forslag til forbedringer og fortjener ros for at de faktisk våger å tenke nytt og være tydelig, også på temaer som er kontroversielle. Det er viktig for alle brukerne og for ansatte i helse- og omsorgstjenestene som hver dag møter dilemmaer som må løses der og da. (dagensmedisin.no 18.6.2019).)

- Ein faktaresistent psykiater. (- Den skamlause kvitvaskinga av elektrosjokk som Malt har drive med i mange år, er eit slag i andletet på dei mange som har fått hugset sitt permanent øydelagt av denne kvakksalvarmetoden. Både desse ofra og kritikarane av behandlinga vert møtte med tagnad eller fornekting og arroganse.)

(Anm: Av Arve Kirkevik styreleiar i Informasjonssenteret Hieronimus Joar Tranøy psykolog og kriminolog. Ein faktaresistent psykiater. Når ein les innlegget frå Ulrik Malt 25. juli, kan ein få inntrykk av at det er fagleg semje om korleis elektrosjokk verkar på hjernen. Me har gjeve fleire referansar i denne debatten til artiklar om skadeverknader som ingen har kommentert til no. Malt hevdar me kjem med ein «grovt uriktig påstand» når me samanliknar elektrosjokk med lobotomi. Her kan me nemna to fagpersonar som gjer nettopp ei slik samanlikning: Nevrolog John Friedberg i artikkelen «Shock Treatment, Brain Damage, and Memory Loss: A Neurological Perspective» i tidsskriftet American Journal of Psychiatry, frå september 1977, og psykiater Peter R. Breggin i artikkelen «Electroshock: scientific, ethical, and political issues» i tidsskriftet International Journal of Risk & Safety in Medicine i 1998. Den skamlause kvitvaskinga av elektrosjokk som Malt har drive med i mange år, er eit slag i andletet på dei mange som har fått hugset sitt permanent øydelagt av denne kvakksalvarmetoden. Både desse ofra og kritikarane av behandlinga vert møtte med tagnad eller fornekting og arroganse. (aftenposten.no 1.8.2019).)

- I sin kronikk i Aftenposten kommenterer ikke leder av norsk psykiatrisk forening, Ulrik Malt, saken om «Hanna» som døde av medikamentforgiftning. (- Malt påstår at «omdisponering av ressurser til medikamentfrie behandlingstilbud, som ikke har noen dokumentert effekt på de sykeste, gjør situasjonen enda verre.) (- Vi er ikke motstandere av psykofarmaka, men vi vet hvem som er ekspertene, og vi bistår dem som setter seg recoverymål. 80 prosent greier seg bra uten psykofarmaka, og 20 prosent har det best ved å fortsette å bruke det.)

(Anm: Ole Andreas Underland administrerende direktør Recoveryakademiet. I sin kronikk i Aftenposten kommenterer ikke leder av norsk psykiatrisk forening, Ulrik Malt, saken om «Hanna» som døde av medikamentforgiftning. Malt påstår at «omdisponering av ressurser til medikamentfrie behandlingstilbud, som ikke har noen dokumentert effekt på de sykeste, gjør situasjonen enda verre. Flere steder fjerner man viktige psykososiale behandlingstilbud til de sykeste for å finansiere medikamentfrie behandlingstilbud til andre». Ved Hurdalssjøen Recoverysenter har vi 60 plasser til personer som ønsker medikamentfri behandling og/eller hjelp til nedtrapping av medikamenter. I NRK-programmet «Helene sjekker inn» ble mange kjent med Siri Westerås, som har blogget om nedtrappingsproblemer. Hun har uttalt at behandlingen hos oss er livbergende. (aftenposten.no 6.9.2020).)

- Elektrosjokk-debatt må være faktabasert. Joar Tranøy og Arve Kirkevik anfører at elektrosjokk (ECT) gir hjerneskader og sammenligner det med kirurgiske inngrep i fremre del av hjernen (lobotomi). Det er en grovt uriktig påstand.

(Anm: Ulrik Fredrik Malt, professor i psykiatri, leder av Norsk psykiatrisk forening. Elektrosjokk-debatt må være faktabasert. Joar Tranøy og Arve Kirkevik anfører at elektrosjokk (ECT) gir hjerneskader og sammenligner det med kirurgiske inngrep i fremre del av hjernen (lobotomi). Det er en grovt uriktig påstand. ECT innebærer elektrisk stimulering av hjernen i form av korte støt av millisekunders varighet og med lav strømstyrke (0.8 ampere). Den tilførte energimengden er 30–45 joule. Behandlingen skjer i narkose. ECT fører ikke til strukturelle endringer i hjernen. Studier av effekt og bivirkninger viser entydig at ECT er effektivt ved dype depresjoner, ved visse former for schizofreni og ved noen forvirringstilstander hvor det er øket fare for å dø. Norske undersøkelser viser det samme. ECT gis i Norge kun hvis pasienten samtykker. Men hvis det foreligger en akutt alvorlig tilstand hvor dødsrisikoen er stor og pasienten ikke er samtykkekompetent, må det fortsatt være mulig å gi ECT. Å la mennesker dø som kunne ha vært reddet fordi enkelte av disse kanskje kunne ha fått forbigående hukommelsesproblemer etter ECT, er vanskelig å forsvare. (aftenposten.no 25.7.2019).)

- Utvalg foreslår ny tvangslov i helse- og omsorgssektoren. (- Dagens bestemmelser om tvang er uoversiktlige og kan skape usikkerhet blant pasienter og behandlere.)

(Anm: Utvalg foreslår ny tvangslov i helse- og omsorgssektoren. Utvalget som har utredet reglene for bruk av tvang i helse- og omsorgssektoren foreslår en ny felles lov for all tvangsbruk. -Dagens bestemmelser om tvang er uoversiktlige og kan skape usikkerhet blant pasienter og behandlere. (regjeringen.no 18.6.2019).)

- Lavt nivå av dopamin kan indikere tidlig Alzheimers. (Low dopamine may indicate early Alzheimer's.)

(Anm: The new study shows that the loss of cells that use dopamine could impair function in brain regions that create new memories. The results of the study were recently published in the Journal of Alzheimer's Disease. Its authors believe that this finding has the potential to transform the way in which Alzheimer's is diagnosed.Their recent findings may also pave the way to much-needed new treatments for the debilitating condition. (...) Lavt nivå av dopamin kan indikere tidlig Alzheimers. (Low dopamine may indicate early Alzheimer's.) En ny studie rapporterer om en nyoppdaget link mellom tapet av dopamin-fyringsceller i hjernen og hjernens evne til å danne nye minner. (…) Dopamin er en nevrotransmitter som er involvert i å regulere følelsesmessige responser og bevegelser. Den nye studien viser at tap av celler som bruker dopamin kan svekke funksjonen i hjernegrupper som skaper nye minner. (medicalnewstoday.com 3.4.2018).)

(Anm: Volume and Connectivity of the Ventral Tegmental Area are Linked to Neurocognitive Signatures of Alzheimer's Disease in Humans. Abstract BACKGROUND: There is an urgent need to identify the earliest biological changes within the neuropathological cascade of Alzheimer's disease (AD) processes. Recent findings in a murine model of AD showed significant preclinical loss of dopaminergic neurons in the ventral tegmental area (VTA), accompanied by reduced hippocampal innervation and declining memory. It is unknown if these observations can be translated in humans. CONCLUSION: Diminished dopaminergic VTA activity may be crucial for the earliest pathological features of AD and might suggest new strategies for early treatment. Memory encoding processes may represent cognitive operations susceptible to VTA neurodegeneration. J Alzheimers Dis. 2018;63(1):167-180.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopamin er ekstremt hypet, men omgærdet af misforståelser.

(Anm: Dopamin er ekstremt hypet, men omgærdet af misforståelser. To hjerneforskere rydder op i myterne om dopamin og fortæller, hvad man ved om signalstoffet. (videnskab.dk 6.8.2022).)

- NRK Dagsnytt: Bekymring for økt bruk av kvetiapin. (- Morgennyhetene på NRK radio 17. juni var bekymring for økende forbruk av antipsykotika.) (- Faren for bivirkninger som trøtthet, vektøkning og høyt blodtrykk ved lave doser hos pasienter uten psykose ble beskrevet.)

(Anm: NRK Dagsnytt: Bekymring for økt bruk av kvetiapin. Hva mener RELIS? morgennyhetene på NRK radio 17. juni var bekymring for økende forbruk av antipsykotika (1). Særlig bruken av kvetiapin (quetiapin, Seroquel) utenfor godkjent indikasjon (off label) i lave doser mot angst søvnmangel ble trukket frem. Faren for bivirkninger som trøtthet, vektøkning og høyt blodtrykk ved lave doser hos pasienter uten psykose ble beskrevet. En mulig forklaring på økningen ifølge overlege Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, er at man har gjort en innsats for å få ned bruken av benzodiazepiner. Kvetiapin blir trolig av enkelte leger oppfattet som et bedre alternativ mot søvnvansker. (relis.no 17.6.2019).)

(Anm: Seroquel (kvetiapin) (felleskatalogen.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Sameksisterende tilstander: Ny test forutsier selvmord, kognitiv risiko. (- Idet tilstander akkumuleres og fysiske funksjoner forverres har vi funnet at dette er nært knyttet til dårligere psykisk helse, sosial helse og til slutt prematur (for tidlig) død.»)

(Anm: Sameksisterende tilstander: Ny test forutsier selvmord, kognitiv risiko. (- Coexisting conditions: New test predicts suicide, cognitive risk.) Etter å ha studert tusenvis av mennesker i et tiår har forskere konkludert at det å leve med flere kroniske lidelser kan alvorlig påvirke en persons hjernehelse og mentale velvære, fremskynde former for hukommelsestap og øke risikoen for å dø av selvmord. (…) Men hun legger til at «multimorbiditet (flere kroniske tilstander samtidig) har flere langsiktige konsekvenser [av hvilke] fysisk svekkelse (forringelse) er bare begynnelsen. Idet tilstander akkumuleres og fysiske funksjoner forverres har vi funnet at dette er nært knyttet til dårligere psykisk helse, sosial helse og til slutt prematur (for tidlig) død.» (medicalnewstoday.com 2.7.2019).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Kvetiapin brukes for mye. Antall brukere av det antipsykotiske medikamentet kvetiapin øker dramatisk. (- Kvetiapin ble lansert i Norge med salgsnavnet Seroquel i 2003.) (- Det brukes nærmest utelukkende på andre indikasjoner enn behandling av psykoser.)

(Anm: Kvetiapin brukes for mye. Antall brukere av det antipsykotiske medikamentet kvetiapin øker dramatisk. Det brukes nærmest utelukkende på andre indikasjoner enn behandling av psykoser. Kvetiapin ble lansert i Norge med salgsnavnet Seroquel i 2003. Mens salget av alle andre antipsykotiske medikamenter har vært stabilt, øker salget av kvetiapin, og midlet kan bli markedsledende i antipsykotikagruppen allerede inneværende år. Økningen skyldes at stadig flere pasienter får forskrevet stadig lavere doser, mest sannsynlig på andre indikasjoner enn psykose (1). Siden disse funnene ble publisert, har antall brukere av kvetiapin økt ytterligere (fig 1). Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 3. september 2018.)

(Anm: Seroquel (kvetiapin) (felleskatalogen.no).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

- Vedvarende psykotiske lidelser: unngå å kombinere antipsykotika (nevroleptika). Å kombinere inntak av antipsykotika (nevroleptika) kumulerer uheldige effekter, men gir ingen påviste nytteverdier. (- Kombinasjoner av antipsykotika (nevroleptika) utsetter pasienten for en opphopning av alvorlige bivirkninger, inkludert antikolinerge og antimuskariniske, hjerte, ekstrapyramidale, beroligende og metabolske effekter, så vel som nevroleptiske maligne syndromer, rabdomyolyse og medikamentinteraksjoner.)

(Anm: Persistent psychotic disorders: avoid combining neuroleptics. Combining oral neuroleptics cumulates adverse effects but offers no proven benefits. In adult patients with psychotic disorders associated with a psychiatric condition such as schizophrenia, there is no evidence that one oral neuroleptic is particularly more effective than another. In monotherapy, the choice between neuroleptics is mainly guided by the drugs' adverse effect profile weighed against both the observed beneficial effects on clinical outcomes and any adverse effect that occurred during previous treatment. When distressing symptoms persist after well-managed monotherapy, a combination of two oral neuroleptics is sometimes considered. In two randomised trials involving a total of 170 adults with schizophrenia and related disorders, combinations of so-called first-generation neuroleptics improved clinical outcomes compared to monotherapy. In fifteen other trials, there was no evidence that combinations of so-called second-generation neuroleptics offered any benefits compared to monotherapy. Combinations of neuroleptics expose the patient to an accumulation of serious adverse effects, including antimuscarinic, cardiac, extrapyramidal, sedative and metabolic effects, as well as neuroleptic malignant syndromes, rhabdomyolysis and drug interactions. In the absence of well-established efficacy, it is wise to avoid combining neuroleptics. When a combination of neuroleptics seems justified, it is best to prescribe the lowest possible doses, taking into account foreseeable drug interactions, and to monitor the occurrence of adverse effects, especially cardiac effects. ©Prescrire 1 January 2020 "Persistent psychotic disorders and neuroleptics. Additive adverse effects when neuroleptics are combined" Prescrire Int 2020; 29 (211): 24-25. (Pdf, subscribers only).)

- Kvetiapinmisbruk – myte eller realitet? (- Antihistaminer, antidepressiver og antipsykotiske midler forskrives derfor ofte i stedet, men bivirkninger begrenser nytteverdien.) (- Økningen i mortalitet skyldtes økt risiko for suicid ved kvetiapinbruk, mens hjerte-kar-relatert mortalitet var nest lavest i gruppen.) (- De vanlige bivirkningene ved bruk av atypiske antipsykotiske midler er vektøkning, økt nivå av triglyserider og eventuelt økt prevalens av diabetes, hormonelle forstyrrelser og kardiale komplikasjoner med påvirkning på hjerterytme og blodtrykk. (…) Farlige tilstander forelå i 2 % av tilfellene med kvetiapinintoksikasjon. Dette var noe under gjennomsnittet for alle de antipsykotiske medikamentene.)

(Anm: Kvetiapinmisbruk – myte eller realitet? Kvetiapin blir i økende grad brukt som beroligende og søvngivende middel, særlig innen behandling av ruslidelser. Enkelte har advart mot slik praksis. En gjennomgang av forskningslitteraturen gir imidlertid liten støtte til advarslene. Avhengighetsfare begrenser bruken av sedativer og hypnotika, særlig til sårbare pasienter. Antihistaminer, antidepressiver og antipsykotiske midler forskrives derfor ofte i stedet, men bivirkninger begrenser nytteverdien. (…) En rekke artikler i Tidsskriftet advarer mot denne økningen (1, 2). Midlene er godkjent for behandling av stemningslidelser og psykoser, men doseringene indikerer bruk mot insomni og andre søvnvansker (2). Vi har en ønsket nedgang i forskrivningen av antipsykotika, særlig til eldre, men forskrivningen av kvetiapin øker (3). (…) Økningen i mortalitet skyldtes økt risiko for suicid ved kvetiapinbruk, mens hjerte-kar-relatert mortalitet var nest lavest i gruppen. (…) De vanlige bivirkningene ved bruk av atypiske antipsykotiske midler er vektøkning, økt nivå av triglyserider og eventuelt økt prevalens av diabetes, hormonelle forstyrrelser og kardiale komplikasjoner med påvirkning på hjerterytme og blodtrykk. (…) Farlige tilstander forelå i 2 % av tilfellene med kvetiapinintoksikasjon. Dette var noe under gjennomsnittet for alle de antipsykotiske medikamentene. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 25. august 2020.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. Modellen kan erstatte bruk av medisiner, mener forskerne. Nær sagt alle personer med demens på norske sykehjem vil i løpet av sykdomsforløpet utvikle symptomer som uro, angst, aggresjon, apati, depresjon eller psykose. Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. Faglige retningslinjer anbefaler derfor såkalte ikke-medikamentelle tiltak som førstevalg. Gjennom flere år har lege og forsker, Bjørn Lichtwarck, og noen av hans kolleger ved Sykehuset Innlandet HF, jobbet med å utvikle en modell som gir effekt på dette området og som er lett å innføre. Modellen har fått navnet TID. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Targeted Interdisciplinary Model for Evaluation and Treatment of Neuropsychiatric Symptoms: A Cluster Randomized Controlled Trial. Am J Geriatr Psychiatry. Januar, 2018.)

(Anm: Experiences of nursing home staff using the targeted interdisciplinary model for evaluation and treatment of neuropsychiatric symptoms (TIME) - a qualitative study. Aging and mental health, 19. april 2018.)

(Anm: Delt forståelse og felles forpliktelse - en kvalitativ studie av personalets erfaringer med TID-refleksjon i en alderspsykiatrisk avdeling. Tidsskriftet Aldring og helse, 19. mars 2018.)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Antipsykotika øker risiko for hjertedød.

(Anm: Antipsykotika øker risiko for hjertedød. (…) Den viser hvor viktig det er å gjøre fase 4-studier, altså studier som gjennomføres etter at medikamentene har vært i bruk en tid. (…) Rent praktisk viser resultatene at man bør ta EKG før start av behandling med antipsykotika. Ved forlenget QT-tid bør man redusere dosen eller skifte medikament, sier Bramness. Tidsskr Nor Legeforen 2009;129: 845Publisert: 30. april 2009.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Kommentarer (4) Tidsskr Nor Legeforen 2015 135:246-8).) (8) (PDF)

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder. Reseland s. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (- Vil ikke rette opp feilen.)

(Anm: Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (...) Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (...) Direktoratet bad tre psykiatrar om å greie ut saka. Desse uttalte seg 13. mars med ei fråsegn som vart sitert i Helsedirektoratet sitt brev til Fylkesmannen i Oslo og Viken 22. mars 2019.) (- Det er grunnen til at eg og andre har stussa på tala som vart sende ut av direktoratet. (...) Den analyserte funn frå 167 studiar med i alt 28.102 pasientar med schizofreni. Ser ein på kor mange som fekk «god respons», var talet berre 23 prosent hjå dei som fekk antipsykotisk medisin — jamført med 14 prosent av dei som fekk placebo (Leucht et al, American Journal of Psychiatry 2017). (...) Vil ikke rette opp feilen. (...) Når direktoratet skal presentere kunnskapsgrunnlaget for behandling, bør det leggje større vekt på slike omfattande analysar enn på to gamle studiar utan placebokontroll. (aftenposten.no 20.5.2019).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Atypiske antipsykotika og risiko for plutselig hjertedød. (- Det er omfattende data som linker de atypiske antipsykotika med økt risiko for plutselig hjertedød.) (Disse legemidlene blokkerer repolariserende kaliumstrømmer in vitro og forlenger QT-intervallet, en viktig årsaksmekanisme for ventrikulære takyarytmier som ofte fører til plutselig hjertedød.)

(Anm: Atypical Antipsychotic Drugs and the Risk of Sudden Cardiac Death. Abstract Background Users of typical antipsychotics have increased risk of serious ventricular arrhythmias and sudden cardiac death. However, less is known regarding the cardiac safety of the atypical antipsychotic drugs, which have largely replaced the older agents in clinical practice. Conclusion Current users of both typical and atypical antipsychotics had a similar, dose-related increased risk of sudden cardiac death. There are extensive data linking the typical antipsychotics with increased risk of sudden cardiac death. These medications block repolarizing potassium currents in vitro, and prolong the QT interval,,, one important causal mechanism for the ventricular tachyarrhythmias that often lead to sudden cardiac death.There are numerous case reports of torsade de pointes and sudden death in conjunction with use of the typical antipsychotics., Controlled epidemiologic studies have demonstrated a dose-related increased risk of sudden cardiac death for these medications. Indeed, thioridazine, once one of the most frequently prescribed antipsychotics, now carries a black-box warning for increased risk of cardiac arrhythmias and sudden death. N Engl J Med. 2009 Jan 15; 360(3): 225–235.)

- Hjertedød opp for første gang på 50 år. Dødsfall fra hjerte- og sirkulasjonssykdommer blant personer under 75 er på vei opp for første gang på 50 år, viser britiske tall.

(Anm: Heart deaths up for first time in 50 years. Deaths from heart and circulatory diseases among people under 75 are on the rise for the first time in 50 years, UK figures show. The British Heart Foundation (BHF) says increasing rates of diabetes and obesity are partly responsible. In 2017 there were 42,384 deaths in under-75s from heart and circulatory conditions, up from 41,042 in 2014. The charity says the historic pace of progress in reducing these deaths "has slowed to a near standstill". (bbc.com 13.5.2019).)

(Anm: Antipsykotika øker risiko for hjertedød. (…) Den viser hvor viktig det er å gjøre fase 4-studier, altså studier som gjennomføres etter at medikamentene har vært i bruk en tid. (…) Rent praktisk viser resultatene at man bør ta EKG før start av behandling med antipsykotika. Ved forlenget QT-tid bør man redusere dosen eller skifte medikament, sier Bramness.Tidsskr Nor Legeforen 2009;129: 845Publisert: 30. april 2009.)

- Psykofarmaka er ikke forbedret på flere tiår.

(Anm: Psykofarmaka er ikke forbedret på flere tiår. Psychiatric drugs haven’t improved for decades. So researchers are scouring the brain for leads. They work by blasting entire mechanisms in the brain, without addressing the specific chemical pathways that have gone awry. As a result, the side effects can be quite substantial — and the efficacy is often low. Some people develop resistance to a drug years into treatment, and then have to go through a long period of trial and error to find another. (statnews.com 15.2.2017).)

(Anm: Mental Helse om utsettelse av tvangsregister: Bekrefter lav prioritering av psykisk syke. Mental Helse er skuffet over at innføringen av et elektronisk journalføringssystem for bruk av tvangsmidler blir utsatt. – Det er en altfor klassisk bekreftelse på en lav prioritering av en av samfunnets aller svakeste grupper som knapt har en stemme, sier informasjonsleder og politisk rådgiver i Mental Helse Anlov P. Mathiesen til VG. (vg.no 5.2.2017).)

- Justissektorens inntog i norsk psykiatri. Justissektoren legger beslag på stadig flere døgnplasser i det psykiske helsevernet. (- Dette har store konsekvenser for helsevesenet og er neppe en gjennomtenkt utvikling fra lovgivers side.)

(Anm: Justissektorens inntog i norsk psykiatri. Justissektoren legger beslag på stadig flere døgnplasser i det psykiske helsevernet. Dette har store konsekvenser for helsevesenet og er neppe en gjennomtenkt utvikling fra lovgivers side. Justissektorens rettslige grunnlag for å beslutte innleggelse av personer i det psykiske helsevernet er de siste årene blitt utvidet. Dette fremgår av rapporten Sikkerhetspsykiatri i Norge 2019 (1). Denne rettslige utviklingen innebærer at siktede og domfelte personer i økende grad beslaglegger døgnplasser i det psykiske helsevernet, og særlig i de sikkerhetspsykiatriske avdelingene. I neste omgang fortrenges pasienter som klinisk sett har et større behov for behandling. Hvordan kan det ha seg at justissektoren står for et økende antall innleggelser i det psykiske helsevernet? Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 21. juni 2021.)

- Hva er impulskontrollforstyrrelser.

(Anm: Hva er impulskontrollforstyrrelser. Impulskontrollforstyrrelser er en gruppe ikke-motoriske vansker som personer både med og uten Parkinsons sykdom kan ha. Forstyrrelsene kan få store konsekvenser for den enkelte og for familie, parforhold, arbeid og sosialt liv. (parkinson.no).)

- Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify). (- Kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer.) (- Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi.)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

 

- Leder. Det psykiatriske behandlingssystem er udsat for et samfundssvigt. (- Det er ikke længere siden end midten af seneste århundrede, at psykisk sygdom blev behandlet med igler, grødomslag, døsekure, og – hvis intet af det hjalp – i sidste ende det hvide snit, der reducerede den syge til en grøntsag.)

(Anm: Leder. Det psykiatriske behandlingssystem er udsat for et samfundssvigt. Godt, at psykisk syge går forrest for at bryde tabuet. Det er første skridt mod en ligestilling mellem psykisk og fysisk sygdom. Det er ikke længere siden end midten af seneste århundrede, at psykisk sygdom blev behandlet med igler, grødomslag, døsekure, og – hvis intet af det hjalp – i sidste ende det hvide snit, der reducerede den syge til en grøntsag. (…) Ifølge professor og overlæge i psykiatri Merete Nordentoft er antallet af patienter i psykiatrien fordoblet de seneste 10 år. En tredjedel af alle danskere kommer i løbet af livet i kontakt med psykiatrien. (jyllands-posten.dk 27.4.2019).)

- Mikrobiom: Det manglende mellomledd (missing link) ved nevropsykiatriske lidelser.

(Anm: Microbiome: The Missing Link in Neuropsychiatric Disorders. Abstract. The relationship between intestinal microbiota and the brain has been the focus of attention of the scientific world in recent years; >90% of the articles discussing the microbiome have been published only recently.1 There is a strong and bidirectional relationship between the brain and the gut. Gut bacteria communicate with the intestinal epithelium and the immune system cells, with this communication causing many autoimmune, metabolic, and neuropsychiatric diseases. EMJ Innov. 2017;1[1]:83-88.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- FDA: Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister.

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- USAs mest beundrede lovbryter.

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(AnmRisperdal (risperidone) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: THE CREDO COMPANY. Backstage at Johnson & Johnson (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom.

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- I en samlet analyse av data fra 3 studier opplevde om lag to tredjedeler av pasientene nye bivirkninger (TEAEs), men bare ca. 15 % sluttet med legemidlet på grunn av bivirkninger

(Anm: Valbenazine for Tardive Dyskinesia Tolerated Long-Term (…) In a pooled analysis of data from 3 studies, about two-thirds of patients experienced treatment-emergent adverse events (TEAEs), but only about 15% discontinued the drug due to adverse events, Christopher O'Brien, MD, chief medical officer at Neurocrine Biosciences, reported during a poster session at the American Psychiatric Association meeting. Among those with schizophrenia, the three most common TEAEs were urinary tract infection (6.1%), headache (5.8%), and somnolence (5.2%). Among those with mood disorders, the three most common TEAEs were headache (12.4%), urinary tract infection (10.7%), and somnolence (9.1%), O'Brien reported. (medpagetoday.com 3.6.2017).)

- Tardive dyskinesier (hjerneskade) er en bivirkning som kan forekomme ved langvarig bruk av antipsykotiske medikamenter.

(Anm: Tardive dyskinesier er en bivirkning som kan forekomme ved langvarig bruk av antipsykotiske medikamenter. Typisk for tilstanden er ufrivillige bevegelser - særlig i ansiktet og munnen. (nhi.no).)

(Anm: dyskinesi; 1 ufrivillige rørsler som kjem av sjukdom eller skade i hjernens basalgangliar; mest alle slike dyskinesiar aukar ved påkjenningar men kverv i søvne; 2 svekte eller hemma eller ugreie rørsler; rørslevanskar, jf tardiv dyskinesi, tremor, korea, myoklonus, tic, dystoni, orofacial (orobuccolingual) dyskinesi. EN dyskinesia. ET [gr dyskinesia rørslevanskar]. Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

(Anm: Middel mod ufrivillige bevægelser får amerikansk godkendelse. Det første lægemiddel til behandling af lidelsen tardiv dyskinesi er blevet godkendt af den den amerikanske lægemiddelmyndighed Food and Drug Administration (FDA). Med godkendelsen kan voksne patienter med denne lidelse behandles med præparatet Ingrezza (valbenazine) fra Neurocrine Biosciences. Tardive dyskinesier er ufrivillige bevægelser i ansigt og mund samt parkinsonlignende symptomer, der ofte er en følge af behandling med antipsykotiske lægemidler. Ingrezza er godkendt på baggrund af resultater fra et klinisk forsøg med 234 deltagere. Efter seks ugers behandling oplevede deltagere, der fik Ingrezza, forbedringer i sværhedsgraden af ​​abnorme ufrivillige bevægelser i forhold til dem, der fik placebo. Kilde: FDA (dagenspharma.dk 18.4.2017).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

- Nesten 28 prosent av pasientene behandlet med antipsykotika i RE-KINECT-studien hadde klinisk bekreftet mulig tardiv dyskinesi (dvs. legemiddelutløst hjerneskade). (- Over halvparten av pasientene med mulig tardiv dyskinesi erfarte ukontrollerbare bevegelser i to eller flere kroppsområder.)

(Anm: Press Release. Neurocrine Biosciences Presents New Quality of Life Data from RE-KINECT, the Largest Real-World Screening Study of Possible Tardive Dyskinesia in Patients Treated with Antipsychotics. - Nearly 28 Percent of Patients Treated with Antipsychotics in the RE-KINECT Study Had Clinician-Confirmed Possible Tardive Dyskinesia. - Over Half of Patients with Possible Tardive Dyskinesia Experienced Uncontrollable Movements in Two or More Body Regions. (phoenix.corporate-ir.net - May 8, 2018).)

(Anm: Legemiddelutprøvning, legemiddelkontroll og legemiddelkriminalitet. (mintankesmie.no).)

- KONKLUSJONER: Valbenazin en gang daglig forbedret signifikant tardiv dyskinesi hos deltakere med underliggende schizofreni, schizoaffektiv lidelse eller psykiske lidelser. Valbenazin ble generelt godt tolerert, og psykiatrisk status forble stabil. Lengre studier er nødvendige for å forstå langtidseffektene av valbenazin hos pasienter med tardiv dyskinesi.

(Anm: KINECT 3: A Phase 3 Randomized, Double-Blind, Placebo-Controlled Trial of Valbenazine for Tardive Dyskinesia. Abstract OBJECTIVE: Tardive dyskinesia is a persistent movement disorder induced by dopamine receptor blockers, including antipsychotics. (…)  METHOD: This 6-week, randomized, double-blind, placebo-controlled trial included patients with schizophrenia, schizoaffective disorder, or a mood disorder who had moderate or severe tardive dyskinesia. RESULTS: The intent-to-treat population included 225 participants, of whom 205 completed the study. (…) CONCLUSIONS: Once-daily valbenazine significantly improved tardive dyskinesia in participants with underlying schizophrenia, schizoaffective disorder, or mood disorder. Valbenazine was generally well tolerated, and psychiatric status remained stable. Longer trials are necessary to understand the long-term effects of valbenazine in patients with tardive dyskinesia. Am J Psychiatry. 2017 May 1;174(5):476-484. Epub 2017 Mar 21.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

(Anm: Legemiddelutprøvning, legemiddelkontroll og legemiddelkriminalitet. (mintankesmie.no).)

- The Five Steps to Success in Managing Tardive Dyskinesia.

(Anm: The Five Steps to Success in Managing Tardive Dyskinesia. This activity is designed for general, pediatric and geriatric psychiatrists, neurologists, nurse practitioners, physician assistants, nurses, psychologists, social workers, other mental health professionals and primary care clinicians interested in treating patients tardive dyskinesia or Parkinson’s Disease. (globalacademycme.com).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre. (Antidepressant Treatment and Worsening White Matter on Serial Cranial Magnetic Resonance Imaging in the Elderly. (…) Resultater — Bruk av hvilken som helst antidepressiva i løpet av studien ble assosiert med forverring av hvit substans.) (…) Results— Use of any antidepressant during the period of study was associated with worsening white matter.) (Stroke 2008; 39: 857-862).)

(Anm: Hvitsubstansendringer ved lett kognitiv svikt: en longitudinell studie med diffusion tensor imaging om sammenhengen mellom CSF Tau, hvitsubstansintegritet og hukommelse (duo.uio.no 2010).)

(Anm: PTSD og psykoaktive legemidler knyttet til økt risiko for demens. (PTSD and psychoactive drugs linked to increased risk for dementia.) (…) I denne studien oppdaget forskerne at det å ta visse antidepressiva, sedativer, beroligende midler eller antipsykotika økte veteranernes risiko for å utvikle demens sammenlignet med risikoen for veteraner som ikke tok slike legemidler. (…) En ny studie, publisert i Journal of the American Geriatrics Society undersøkte denne forbindelsen. (...) Legemidler som betydelig økte risikoen for demens inkluderte: - Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) - Nye antidepressiva - Atypiske antipsykotika. (news-medical.net 9.5.2017).)

- ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-forstyrrelse) og Alzheimers sykdom og alle typer demens: En flergenerasjon kohortstudie i Sverige.

(Anm: Zhang L, et al. Attention-deficit/hyperactivity disorder and Alzheimer's disease and any dementia: A multi-generation cohort study in Sweden. Abstract Introduction: We examined the extent to which attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD), a neurodevelopmental disorder, is linked with Alzheimer's disease (AD) and any dementia, neurodegenerative diseases, across generations. (…) Discussion: ADHD is associated with AD and any dementia across generations. The associations attenuated with decreasing genetic relatedness, suggesting shared familial risk between ADHD and AD. Alzheimers Dement. 2021 Sep 9.)

(Anm: Veterans with PTSD have an increased 'fight or flight' response. Young veterans with combat-related post-traumatic stress disorder (PTSD) have an increased 'fight or flight' response during mental stress, according to new findings published in The Journal of Physiology. (medicalnewstoday.com 16.5.2017).)

- Bruk av antipsykotika uten samtykke, uriktig rettsanvendelse. (- Sivilombudsmannen.) (- «Ettersom Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om tvangsmedisinering ulovlige.») (- «Psykisk helsevernloven § 4-4 gir ikke hjemmel til å «forsøke» eller «prøve ut» tvangsmedisinering med antipsykotika, med mindre kravet til «stor sannsynlighet» for tilstrekkelig positiv effekt er oppfylt.») (- Studier har reist spørsmålet om antipsykotika (og antidepressiva) kan gjøre mer skade enn nytte (4), hvilket indikerer at man bør undersøke (granske) om Statens legemiddelverk (forvaltningen) har feilet ved godkjennelsen av enkelte typer psykofarmaka (5).)

(Anm: Behandling med antipsykotika uten samtykke, uriktig rettsanvendelse. Det heter i artikkelen «Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke» blant annet at «Pasientsamtykke og frivillighet er hovedregelen ved all helsehjelp», at «Bruk av tvang ved psykisk helsehjelp er strengt regulert», og at «antipsykotika kan ha mange og betydelige bivirkninger» (1). Det bemerkes at Sivilombudsmannen i denne sammenhengen har anført følgende: «Saken gjelder to vedtak fattet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus om tvangsmedisinering. Det mest sentrale i saken er Fylkesmannens forståelse og anvendelse av psykisk helsevernlovens krav om at tvangsmedisinering bare kan igangsettes og gjennomføres når det med «stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring i pasientens tilstand, eller at pasienten unngår vesentlig forverring av sykdommen. Kravet til stor sannsynlighet innebærer – i motsetning til det som er lagt til grunn av Fylkesmannen – at det kreves mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt for tilstrekkelig positiv effekt. Kravet knytter seg til den enkelte pasient og ikke til en gruppe pasienter. Ettersom Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om tvangsmedisinering ulovlige. Psykisk helsevernloven § 4-4 gir ikke hjemmel til å «forsøke» eller «prøve ut» tvangsmedisinering med antipsykotika, med mindre kravet til «stor sannsynlighet» for tilstrekkelig positiv effekt er oppfylt.» (2) Jeg har tidligere stilt spørsmål om antipsykotika (antidepressiva etc.) tilfredsstiller krav i legemiddelloven, hvor det av § 4 fremgår at «Et legemiddel skal oppfylle bestemte kvalitetskrav, være effektivt og ved normal bruk ikke ha skadevirkninger som står i misforhold til forventet effekt» (3), men forvaltningen har ikke svart. Studier har reist spørsmålet om antipsykotika (og antidepressiva) kan gjøre mer skade enn nytte (4), hvilket indikerer at man bør undersøke (granske) om Statens legemiddelverk (forvaltningen) har feilet ved godkjennelsen av enkelte typer psykofarmaka (5). Tidsskr Nor Legeforen 2019 (19.03.2019).)

- FDA har avvist Teva, MedinCells søknad om godkjenning av langtidsvirkende schizofreni-legemiddel. (- FDA har sendt et fullstendig svarbrev til firmaene, hvor de avviser deres søknad om godkjenning av en langtidsvirkende, injeksjonsversjon av den tiår gamle legemiddelet risperidon.)

(Anm: FDA swats back Teva, MedinCell's long-acting schizophrenia drug application. Hoping to muscle-in on the crowded schizophrenia market, Teva and French biotech MedinCell have been stopped in their tracks by the FDA. The U.S. regulator has sent a complete response letter to the companies, rejecting their bid for approval of a long-acting, subcutaneous version of the decades-old medicine risperidone. Teva said it remains committed to bringing the new version to the market and will work with the FDA to address the recommendations in the letter. The companies didn’t disclose the issues identified by the FDA. In a statement posted on its website, MedinCell’s CEO Christophe Douat said that Teva would pursue resolution of the matter. “We fully trust that our partner, Teva, will remedy this quickly given the positive results of the phase 3 studies,” Douat said. “Teva remains confident in MedinCell’s technology for the development of extended-release injectable products.” RELATED: Teva's long-acting schizophrenia drug hits goal in phase 3 Analysts at ODDO BHF said it is difficult to measure the impact of the CRL without knowing more. (fiercepharma.com 20.4.2022).)

(Anm: Risperdal (risperidone) (mintankesmie.no).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Mammas mareritt. To mødre med to ulike historier. (- Sara har vært tvangsinnlagt en stund nå. I løpet av tiden på PHBU har hun gått fra diagnosen mild depresjon, til PTSD, psykose, dissosiering og tentativ schizofreni. Pasientjournalen viser hvor mye dårligere hun har blitt.) (- Mesteparten av tiden ligger hun inne på det mørke rommet, sterkt neddopet, med persiennene nede.) (- På et tidspunkt bruker hun 800 milligram Seroquel i døgnet. Et antipsykotikum som ikke skal brukes på unge under 18 år, ifølge pakningsvedlegget.)

(Anm: Mammas mareritt. To mødre med to ulike historier. Tenåringsdøtrenes skjebne på psykiatrisk avdeling gjør likevel at de kjemper samme kamp. (…) På lukket avdeling.Mellom 2017 og 2018, da de var 15 og 16 år, ble «Helene» og «Sara» innlagt. De heter egentlig ikke det, men vil ikke bli kjent igjen.Begge ble innlagt på Klinikk psykisk helsevern barn, unge og rusavhengige (PHBU) ved Stavanger universitetssykehus. På hver sin akuttpost. – Alt skjedde på et blunk. Hun gikk fra å være en frisk jente til å bli svært syk på under et halvt år, sier moren til «Sara». (…) Sara har vært tvangsinnlagt en stund nå. I løpet av tiden på PHBU har hun gått fra diagnosen mild depresjon, til PTSD, psykose, dissosiering og tentativ schizofreni. Pasientjournalen viser hvor mye dårligere hun har blitt. I starten kunne hun reise alene når hun skulle hjem på helgepermisjon. Hun fikk også lov til å gå på kafé med venninner. Nå får hun ikke engang lov til å ha en stol på rommet sitt. Den eneste friske luften hun får, er fra lufteturene ute i atriet. Mesteparten av tiden ligger hun inne på det mørke rommet, sterkt neddopet, med persiennene nede. På et tidspunkt bruker hun 800 milligram Seroquel i døgnet. Et antipsykotikum som ikke skal brukes på unge under 18 år, ifølge pakningsvedlegget. Behandlerne skriver at Sara samtykket til å bruke denne medisinen selv. Det på et tidspunkt der de sa at hun ikke hadde samtykkekompetanse. I journalen skrives det at behandlingen av Sara har stagnert. Det står også at de ikke ser for seg bedring før hun flyttes til et mer langsiktig behandlingssted. Sara slår en gang til. Slaget treffer veggen på nytt. Det er ikke alltid hun tror på behandlerne når de sier at det ikke er noen der. At hun innbiller seg alt. «Fremstår tydelig hallusinert. Jeg foreslår eventuelt medisin, som hun takker ja til». (nrk.no 23.5.2019).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).) (Drug Safety Communication (PDF - 69KB)

- Drapstiltalt innlagd på psykiatrisk sjukehus fem gongar sidan 2014.

(Anm: Drapstiltalt innlagd på psykiatrisk sjukehus fem gongar sidan 2014. BERGEN TINGRETT (NRK): I 2016 skal mannen ha trua med å drepe fleire familiemedlemmer. To og eit halvt år seinare blei mora drepen og faren knivstukken. 37-åringen som er tiltalt for drap på si eiga mor og drapsforsøk på sin far er erklært strafferettsleg utilrekneleg. Tysdag gjekk dei sakkunnige Knut Dalen og Erik Rønneberg Hauge gjennom deira analyse av tiltalte. – Dei sakkunnige har kome fram til at tiltalte høgst sannsynleg lid av paranoid schizofreni, sa Hauge i retten. Dei viste til at den tiltalte har vrangførestillingar, og eit sjølvbilde som ikkje stemmer overeins med verkelegheita. (nrk.no 25.2.2020).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

- 190 trusler om skoleskyting mot norske skoler på to uker: – Svært alvorlig.

(Anm: 190 trusler om skoleskyting mot norske skoler på to uker: – Svært alvorlig. Politiet er bekymret etter at det har kommet 190 trusler mot norske skoler bare siden 14. januar. Politiet sier de har en formening om hvem som står bak. (nrk.no 29.1.2020).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Pilot i dødelig krasj brukte forbudt legemiddel. (Pilot in fatal crash was using banned drug.) The Chilkat Valley News. (28.02.2002).)

- Brukte lykkepillen - frifunnet for vold.

(Anm: Brukte lykkepillen - frifunnet for vold. En 40 år gammel mann fra Lillestrøm har innrømmet å ha opptrådt voldelig da han jaget og overfalt den kvinnelige pleieren. Likevel ble mannen frikjent av retten fordi han gikk på lykkepiller da gjerningen skjedde. (…) Under rettssaken som gikk for Nedre Romerike herredsrett i forrige uke, hevdet 40-åringen at han ikke var seg selv da voldsepisodene inntraff i fjor sommer. - Jeg husker det som skjedde, men det var ikke meg som gjorde det. Det var en annen person, sa den angrende synderen gråtkvalt i retten. Da overfallet på den kvinnelige pleieren skjedde, hadde han gått på det antidepressive middelet Cipramil i fire måneder. Det ble avgjørende for retten som frikjente mannen på disse punktene. (dagbladet.no 26.11.1997).)

(Anm: Lagerberg T, et al. Associations between selective serotonin reuptake inhibitors and violent crime in adolescents, young, and older adults - a Swedish register-based study. Eur Neuropsychopharmacol. 2020 ; 36 : 1-9.)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Familiefar lever i frykt for voldelig pasient. (- Når en person trenger mye bistand, vil vedkommende bli flyttet oppover på listen, mens i perioder der det går bedre flyttes vedkommende litt nedover, sier Skinnemoen.) (- Dette skal gi rask og god oppfølging og målet er at det også skal gi færre og kortere innleggelser.)

(Anm: Familiefar lever i frykt for voldelig pasient. Familiefaren fra Blakstad er slått, sparket og truet med en gasspistol. Han mener Blakstad sykehus’ voldsrisikovurderinger har vært for dårlige. Gjerningsmannen var psykotisk da angrepene skjedde, og han kunne ikke straffes i rettssaken. (…) – Vi har liten margin å gå på ved våre voldsrisikovurderinger. Det er heldigvis sjelden at noe galt skjer, sier Odd Skinnemoen, avdelingsoverlege ved Psykiatrisk avdeling Blakstad. (…) Når en person trenger mye bistand, vil vedkommende bli flyttet oppover på listen, mens i perioder der det går bedre flyttes vedkommende litt nedover, sier Skinnemoen. Dette skal gi rask og god oppfølging og målet er at det også skal gi færre og kortere innleggelser. (budstikka.no 31.5.2019).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (- Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika.) (- Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser.) (- Virkningen av tarmmikrobiotas biologiske mangfold på dødelighet, reinnleggelse på sykehus og episoder med sepsis ble også vurdert etter en 2 års oppfølging ved hjelp av Cox regresjonsanalyse. Vi fant en signifikant negativ korrelasjon mellom antall legemidler og Chao1 Index ved multivariat analyse.)

(Anm: Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (Gut microbiota composition is associated with polypharmacy in elderly hospitalized patients.) (…) Virkningen av tarmmikrobiotas biologiske mangfold på dødelighet, reinnleggelse på sykehus og episoder med sepsis ble også vurdert etter en 2 års oppfølging ved hjelp av Cox regresjonsanalyse. Vi fant en signifikant negativ korrelasjon mellom antall legemidler og Chao1 Index ved multivariat analyse. (…) Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika. (…) Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser. Sci Rep. 2017 Sep 11;7(1):11102.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Kritikk i sak om tvangsmedisinering av 16 år gammel gutt. Sivilombudsmannen retter kritikk mot Fylkesmannen i Oslo og Viken i en sak som gjelder tvangsmedisinering og mener den psykiske helsevernloven er tolket feil.

(Anm: Kritikk i sak om tvangsmedisinering av 16 år gammel gutt. Sivilombudsmannen retter kritikk mot Fylkesmannen i Oslo og Viken i en sak som gjelder tvangsmedisinering og mener den psykiske helsevernloven er tolket feil. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger retter kritikk mot Fylkesmannen i Oslo og Viken i en sak som gjelder tvangsmedisinering og mener den psykiske helsevernloven er tolket feil. – Fylkesmannens forståelse av regelverket er åpenbart uholdbar, og de undersøkte vedtakene er ulovlige. At Fylkesmannens lovforståelse og generelle beskrivelse av behandlingspraksis tilsier at lovens krav ikke følges, gir grunn til alvorlig bekymring, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. Saken gjelder en 16 år gammel gutt som ble tvangsinnlagt ved Oslo universitetssykehus i 2017. Etter loven kan tvangsmedisinering bare foretas når det er stor sannsynlighet for en vesentlig positiv effekt. Dette innebærer – i motsetning til hva Fylkesmannen mener – at det kreves noe mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, uttaler ombudsmannen. (aftenposten.no 24.1.2019).)

- Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke. (- Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern (1).)

(Anm: Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke. Nye antipsykotika i depotformulering har lengre virketid enn hittil kjent. Helsedirektoratet har vurdert at slike antipsykotika som hovedregel ikke kan benyttes uten pasientens samtykke. I denne artikkelen, som bygger på et fortolkningsbrev fra Helsedirektoratet, gjør vi rede for vurderingene. Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern (1). Inntil nylig har halveringstiden for antipsykotika i depotform vært opp mot 49 dager, for eksempel for depotinjeksjon av paliperidon markedsført som Xeplion. De siste årene har det kommet depotpreparater med betydelig lengre halveringstid på markedet. (…) Forholdsmessighet og minste inngreps prinsipp Pasientsamtykke og frivillighet er hovedregelen ved all helsehjelp. Bruk av tvang ved psykisk helsehjelp er strengt regulert. Inngrepet må stå i rimelig forhold til det en ønsker å oppnå (forholdsmessighetsprinsippet), og en må velge det minst inngripende tiltaket for å nå målet (minste inngreps prinsipp), jf. psykisk helsevernloven § 4–2. Dette gjelder også behandling med legemidler uten eget samtykke. (…) Vurderingen må også ses i lys av at antipsykotika kan ha mange og betydelige bivirkninger. Psykisk helsevernloven § 4–4 stiller som krav at de gunstige virkningene av behandlingen klart må oppveie ulempene ved eventuelle bivirkninger. Loven stiller altså krav til forholdsmessighet. Det er dessuten viktig å huske på at langtidseffektene av antipsykotika – både ønskede og uønskede – er omdiskuterte (3). Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 7. januar 2019.)

- Risikoen for smittsom endokarditt (hjertehinnebetennelse) blant personer som injiserer rusmidler: en retrospektiv, populasjonsbasert tidsserieanalyse.

(Anm: The risk of infective endocarditis among people who inject drugs: a retrospective, population-based time series analysis. Abstract BACKGROUND: Infective endocarditis is an increasingly common complication among people who inject drugs. We conducted this study to determine whether the removal of traditional controlled-release oxycodone from the Canadian market would be associated with an increase in the use of hydromorphone and an increased risk of infective endocarditis. (…) INTERPRETATION: The risk of infective endocarditis related to injection drug use is increasing and is temporally associated with increasing prescriptions for hydromorphone. This relation warrants further exploration. (…) At our institution, we noticed an increase in cases of infective endocarditis related to injection drug use, a trend that has been documented in Australia, the United States and Sweden. Through existing literature, and reports from field workers, we learned of differences in injection practices between 2 commonly injected opioids, hydromorphone and controlled-release oxycodone, that could result in different risks of contamination and bacteremia. When hydromorphone is injected, the injection equipment is frequently reused and shared with others because residual drug is believed to remain in the equipment, but these contamination-prone practices are not observed when people inject traditional controlled-release oxycodone. Therefore, we suspected that an increase in hydromorphone use could be associated with an increase in infective endocarditis related to injection drug use. CMAJ. 2019 Jan 28; 191(4): E93–E99.)

- En veltrent mann med mekanisk aortaklaff og leggsmerter. En mann i 50-årene med mekanisk aortaklaff ble gjentatte ganger vurdert poliklinisk grunnet smerter fra venstre legg samt en episode med kortvarig synsnedsettelse. (- Konklusjon.) (- Vår pasient illustrerer et noe atypisk forløp av infeksiøs endokarditt, forårsaket av en sjelden bakterie som bidro til at det tok lang tid før diagnosen ble stilt.) (- I ettertid kan man mistenke at septiske emboluser forårsaket smertene i låret allerede ved første legekontakt.) (- Medvirkende til forsinket diagnostikk kan være at pasienten ble vurdert av forskjellige leger i akuttmottaket.) (- Kasuistikken illustrerer at symptombildet ved endokarditt kan være vanskelig å tolke og at tilstanden fortsatt er en av medisinens store imitatorer.)

(Anm: En veltrent mann med mekanisk aortaklaff og leggsmerter. En mann i 50-årene med mekanisk aortaklaff ble gjentatte ganger vurdert poliklinisk grunnet smerter fra venstre legg samt en episode med kortvarig synsnedsettelse. Riktig diagnose ble ikke stilt før etter flere uker. Dette gjorde sykdomsforløpet mer alvorlig. (…) Allmenntilstanden var god. Leggen var moderat øm og rød distalt, uten varmeøkning. Han var afebril med et blodtrykk på 146/62 mm Hg, pulsen var 86/min regelmessig. Auskultasjon var som ved mekanisk aortaklaff, for øvrig ingen bilyd. Prøveresultater: hemoglobinnivå 13,0 g/100 ml (13,4 – 17,0 g/100 ml), leukocytter 8,6 · 10⁹/l (4,0 – 11,0 · 10⁹/l), CRP-nivå 164 mg/l (< 4) mg/l, SR 96 mm/t (< 12 mm/t), INR-verdi 4,2 (0,8 – 1,2), D-dimer 0,5 mg/l (< 0,5 mg/l). (…) Konklusjon Vår pasient illustrerer et noe atypisk forløp av infeksiøs endokarditt, forårsaket av en sjelden bakterie som bidro til at det tok lang tid før diagnosen ble stilt. I ettertid kan man mistenke at septiske emboluser forårsaket smertene i låret allerede ved første legekontakt. Medvirkende til forsinket diagnostikk kan være at pasienten ble vurdert av forskjellige leger i akuttmottaket. Allmenntilstanden var god, og initialt satte man søkelys på mulig treningsskade og rabdomyolyse, noe som gjorde at endokarditt ikke ble mistenkt. Hos en pasient med mekanisk aortaklaff og permanent pacemaker med kliniske funn og laboratoriefunn som beskrevet burde man nok på et tidligere tidspunkt ha vurdert endokarditt som mulig diagnose. De initialt høye inflammasjonsmarkørene kan retrospektivt tilskrives hans endokarditt. Vi anbefaler at man hos denne pasientgruppen også undersøker for eventuelle hudmanifestasjoner, palperer perifere pulser og sjekker tannstatus. Ved mistanke bør man på et tidlig stadium supplere med blodkulturer og (transøsofageal) ekkokardiografi. Kasuistikken illustrerer at symptombildet ved endokarditt kan være vanskelig å tolke og at tilstanden fortsatt er en av medisinens store imitatorer. Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137: 113-6.)

(Anm: Transøsofageal ekkoundersøkelse er en ekkokardiografisk undersøkelse som foretas via spiserøret for å komme nærmere de delene av hjertet som baktil grenser mot spiserøret. Ultralydhodet er da påmontert et øsofagoskop. Undersøkelsen inngår som rutineundersøkelse ved hjertemedisinske avdelinger og gir spesielt godt innblikk i venstre forkammer og mitralklaffen. Kilde: Store norske leksikon.)

- Antipsykotika og anfall: Hva er risikoen? (- Antipsykotika og anfall: Hva er risikoen?) (- Psykiatere bør være årvåken mht. farmakokinetiske interaksjoner mellom antipsykotika og antiepileptika, særlig via CYP1A2 og CYP3A4.)

(Anm: Antipsychotics and seizures: What are the risks? Antipsychotics, especially second-generation antipsychotics (SGAs), have been proven effective for treating psychosis as well as mood disorders.1,2 Because antipsychotics can lower the epileptogenic threshold, seizures are a serious potential adverse effect. Antipsychotics can cause isolated EEG abnormalities in 7% of patients with no history of epilepsy, and clinical seizures in .5% to 1.2% of such patients.3 Additionally, the neuropathophysiology underlying epilepsy can predispose patients to psychiatric disorders4; the estimated prevalence of psychosis in patients with epilepsy is approximately 7%.5 This review will shed light on the risk of clinical seizures related to antipsychotics. (…) Although evidence suggests antipsychotics can induce different types of epileptic seizures, the quality of this evidence is low. Randomized controlled trials are needed to determine which antipsychotics increase seizure risk and whether there is a dose-effect relationship. Bottom Line Among second-generation antipsychotics, clozapine appears to increase the risk of clinical seizure the most. Correlations with dosage and/or plasma levels have not been proven. Psychiatrists should be vigilant for pharmacokinetic interactions between antipsychotics and antiepileptics, notably via CYP1A2 and CYP3A4. Related Resources Druschky K, Bleich S, Grohmann R, et al. Seizure rates under treatment with antipsychotic drugs: Data from the AMSP project. World J Biol Psychiatry. 2018;15:1-10. Epilepsy Foundation. For professionals: Antipsychotics.  https://www.epilepsy.com/learn/professionals/diagnosistreatment/psychotropic-drugs-developmental-disabilities/comorbid-5. Current Psychiatry. 2019 March;18(3):21-22,24,26-33.)

- Genvariant avgör effekt av antipsykotisk behandling. En genanalys före behandlingsstart kan förbättra resul-tatet av vissa antipsykotiska läkemedel, visar en studie.

(Anm: Genvariant avgör effekt av antipsykotisk behandling. En genanalys före behandlingsstart kan förbättra resul-tatet av vissa antipsykotiska läkemedel, visar en studie. Forskare vid Karolinska institutet, Stockholm, har tillsammans med kollegor vid Diakonihjemmets sjukhus i Oslo undersökt hur olika genvarianter påverkar resultatet av behandling med de antipsykotiska läkemedlen risperidon och aripiprazol. Studien, som publicerats i the Lancet psychiatry, visar att en genanalys före behandlingen skulle kunna hjälpa läkarna att ge varje patient en individuellt anpassad dos för bästa resultat. (…) Tidigare forskning har belyst att aktiviteten av enzymet CYP2D6 har stor inverkan på omsättningen av olika läkemedel i kroppen. Detta gäller bland annat de antipsykotiska läkemedlen risperidon och aripiprazol som var fokus för den nu publicerade studien. Det finns också en stor genetiskt betingad variation mellan olika individer när det gäller hur aktivt detta enzym är. Aktiviteten beror på vilken av flera möjliga varianter av CYP2D6-genen personen har. (lakemedelsvarlden.se 16.4.2019).)

- FDA giver udvidet godkendelse til Lundbecks Abilify Maintena. De amerikanske sundhedsmyndigheder, FDA, har godkendt medicinalselskabet Lundbecks Abilify Maintena som vedligeholdelsesbehandling af voksne patienter med bipolar lidelse.

(Anm: FDA giver udvidet godkendelse til Lundbecks Abilify Maintena. De amerikanske sundhedsmyndigheder, FDA, har godkendt medicinalselskabet Lundbecks Abilify Maintena som vedligeholdelsesbehandling af voksne patienter med bipolar lidelse. Det fremgår af en fondsbørsmeddelelse fredag eftermiddag.Dermed føjes der endnu en indikation til midlet, der i forvejen anvendes til behandling af skizofreni. Godkendelsen er kommet efter et forsøg, der har evalueret midlets effekt og sikkerhed.Abilify Maintena er en månedlig, injicerbar formulering til intramuskulær anvendelse, som er udviklet af Otsuka og derefter udviklet og markedsført i samarbejde med Lundbeck. (...) (medwatch.dk 28.7.2017)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

- Antipsykotika bør sjældent bruges til personer med demens. Næsten 20 % af alle personer med demens får antipsykotisk medicin. (- Til gengæld giver antipsykotika risiko for alvorlige bivirkninger og død.) (- Hvis medicinen er nødvendig, skal der bruges lavest mulig dosis i kortest mulig tid.)

(Anm: Antipsykotika bør sjældent bruges til personer med demens. Næsten 20 % af alle personer med demens får antipsykotisk medicin. De får det ofte mod de adfærdsmæssige og psykiske symptomer, som kan opstå, når man lider af demens. Det er på trods af ringe dokumenteret effekt på netop disse symptomer. Til gengæld giver antipsykotika risiko for alvorlige bivirkninger og død. Størstedelen af personer med demens vil i løbet af deres sygdomsforløb opleve adfærdsmæssige og psykiske symptomer, såkaldte behavioural and psychological symptoms of dementia (BPSD). (…)  Antipsykotika skal bruges med omtanke Antipsykotisk medicin kan være nødvendig i særlige tilfælde. Det gælder fx for personer med demens med svært pinefulde psykotiske symptomer, eller hvis personen er til fare for sig selv eller andre. Hvis medicinen er nødvendig, skal der bruges lavest mulig dosis i kortest mulig tid. I månedsbladet Rationel Farmakoterapi, der er rettet mod læger, kan du læse mere om evidensen for effekt af og bivirkninger til antipsykotisk medicin, samt hvordan adfærdsmæssige og psykiske symptomer håndteres hos personer med demens. Artiklen: Behandling med antipsykotisk medicin er sjældent indiceret til personer med demens Sundhedsstyrelsens vejledning om behandling med antipsykotiske lægemidler til personer over 18 år med psykotiske lidelser (sst.dk 10.12.2018) (sundhedsstyrelsen).)

(Anm: Behandling med antipsykotisk medicin er sjældent indiceret til personer med demens. Rationel Farmakoterapi 11, 2018.)

(Anm: Ny retningslinje skal begrænse overflødig medicinbrug hos personer med demens. En ny national klinisk retningslinje giver anbefalinger om brug af medicin hos personer med demens. Retningslinjen indeholder blandt andet anbefalinger om, hvordan de kan stoppe med langvarig behandling med antipsykotisk medicin. (sst.dk 18.12.2018).)

- Gjorde et blockbuster (milliardselgende)-legemiddel (Abilify; aripiprazol) hundrevis spilleavhengige (tvangsmessig impulsforstyrrelse, obsessiv-kompulsiv lidelse)?

(Anm: Did a blockbuster drug make hundreds gamble compulsively? A legal fight may decide what science can’t confirm. (…) “I didn’t have a word for it back then, but I was starting to feel compulsed,” she said. “I wanted to stay longer, and longer, and longer.” She also had no idea her compulsion might be linked to a drug she began taking for depression and anxiety a few weeks before she began seriously gambling. By the time she stopped taking aripiprazole — an antipsychotic sold under the brand name Abilify — she’d stayed in the casino long enough to lose more than $150,000. Miley, 41, filed a lawsuit in January 2016 against the drug makers Bristol-Myers Squibb and Otsuka, alleging the drug — one of the best-selling in the world — caused compulsive behavior. The suit contends that the companies knew or should have known it could create such urges, and didn’t adequately warn the thousands of people in the U.S. who use the medication each year. (…) (statnews.com 2.8.2018).)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopamin er ekstremt hypet, men omgærdet af misforståelser.

(Anm: Dopamin er ekstremt hypet, men omgærdet af misforståelser. To hjerneforskere rydder op i myterne om dopamin og fortæller, hvad man ved om signalstoffet. (videnskab.dk 6.8.2022).)

- Hvil i dissens. (Rest in Dissent.) (- For femti år siden i dag, 19. januar, døde Jan Palach.) (- Han hadde satt fyr på seg selv 3 dager tidligere på Wenceslasplassen i Praha i protest mot den sovjetiske okkupasjonen av Tsjekkoslovakia.) (- Graden av uoverensstemmelse mellom hva pasienter erfarer og hva myndighetene påstår er virkeligheten av behandlinger, er like omfattende innen medisinen i dag som for ethvert misforhold mellom statens påstander og livene noen gang var for innbyggerne i Øst-Europa på 1970-tallet.)

(Anm: Hvil i dissens. (Rest in Dissent.) For femti år siden i dag, 19. januar, døde Jan Palach. Han hadde satt fyr på seg selv 3 dager tidligere på Wenceslasplassen i Praha i protest mot den sovjetiske okkupasjonen av Tsjekkoslovakia. (...) Dissens i dag. På slutten av 1990-tallet kjørte Pfizer kliniske studier for et nytt antipsykotika, Geodon. I et av disse forsøkene satte en person på aktiv behandling fyr på seg selv. (...) Døden ble kodet som dødsfall grunnet brannskader i stedet for selvmord. Dette scenariet er ganske vanlig for de fleste legemidlene som brukes innen medisinen i dag. Graden av uoverensstemmelse mellom hva pasienter virkelig opplever og hva myndighetene hevder er resultaene av behandlinger, er like omfattende innen medisinen i dag som for ethvert misforhold mellom statens påstander og deres innbyggere noen gang var i Øst-Europa på 1970-tallet. (davidhealy.org 19.1.2019).)

(Anm: BETYDNING OG BRUK dom, mening som skiller seg fra flertallets; meningsforskjell. (naob).)

(Anm: Jan Palach (født 11. august 1948 i Melnik, død 18. januar 1969 i Praha) var en tsjekkoslovakisk student. Han ble verdensberømt da han 16. januar 1969 protesterte mot Warszawapaktlandenes okkupasjon av Tsjekkoslovakia ved å sette fyr på seg selvVáclav-plassen i Praha sentrum. Han døde to dager seinere, men ble et kraftfullt symbol på motstanden mot den Sovjet-ledede militærinvasjonen 21. august 1968 og den påfølgende besettelsen som knuste Praha-våren og stanset kommunistlederen Alexander Dubčeks reform- og liberaliseringspolitikk i landet. (no.wikipedia.org).)

- Awareness Day (bevisstgjøringsdag) dedikert til problemene med legemiddelavhengighet for antidepressiva, antipsykotika etc., seponering (avslutte bruken av en substans) og iatrogene skader (skader som skyldes legen).

(Anm: Awareness Day (bevisstgjøringsdag) dedikert til problemene med legemiddelavhengighet for antidepressiva, antipsykotika etc., seponering (avslutte bruken av en substans) og iatrogene skader (skader som skyldes legen). Avholdt i senatet (Senedd) i Cardiff, Wales. (davidhealy.org 18.12.2018).)

(Anm: iatrogen; som skuldast legen eller legekunsten, gjerne brukt om plager eller skade som skuldast legebehandling. EN iatrogenic ET [gr iatros lege + gennan skapa] Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

- Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies.Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. We searched PubMed, EMBASE, MEDLINE, PsycINFO, CINAHL, the Cochrane Library and four Chinese databases from inception to June 2016. All observational cohort or case-control studies reporting data on mortality outcomes in individuals exposed to AP drugs were included. This systematic review included 68 studies involving 4,812,370 participants. Sixty-seven studies reported confounding factors, the most common being age, sex, race, concomitant medications, and comorbidities. For all-cause mortality, current users of AP and conventional antipsychotics (CAP) had higher mortality risk than did non-AP users [AP users: RR, 1.50; 95% CI, 1.12 to 1.99; CAP users: RR, 1.53; 95% CI, 1.16 to 2.04]. However, the association between the current use of atypical antipsychotics (AAP) and the mortality was of borderline significance, and there was no significant difference for past users of AP. Mortality was higher in current CAP users than in current AAP users. For cardiac death and sudden death, current AP and CAP users also had higher mortality risk than non-AP users. A subgroup analysis showed a possible increased risk in patients with Parkinson's, but not in those with dementia, Alzheimer's disease, schizophrenia, delirium or stroke. An increased risk of all-cause mortality for patients ≧65 years may also exist. AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

(Anm: Sykehjem ga dement medisiner uten å varsle familien (...) OVERGREP: – Jeg ble sint og jeg følte at det var et overgrep (nrk.no 22.2.2013) (dagsrevyen 22.2.2013).)

- Svekker antipsykotika kognitive funksjoner? Pasienter med psykoselidelser som sluttet med antipsykotiske legemidler, hadde bedre kognitiv funksjon enn de som fortsatte med slik behandling.

(Anm: Svekker antipsykotika kognitive funksjoner? Pasienter med psykoselidelser som sluttet med antipsykotiske legemidler, hadde bedre kognitiv funksjon enn de som fortsatte med slik behandling. Dette viser en ny observasjonsstudie. Antipsykotiske legemidler er vanligvis en viktig del av førstelinjebehandlingen ved psykoselidelser. Derfor kan det være vanskelig å undersøke naturlig sykdomsforløp og om legemidler virker inn på kognitive funksjoner eller ikke. Studier om dette har vist delvis motstridende resultater. I en studie som nylig er publisert i tidsskriftet Psychological Medicine, ble 189 danske pasienter med schizofrenispektrumlidelser fulgt over fem år (1). Studien var en forlengelse av en intervensjonsstudie, der førstegangssyke ble randomisert til tidlig intervensjonsbehandling av ulik varighet. Etter fem år hadde en tredel av pasientene sluttet med medisiner, og denne gruppen skåret høyere på tre ulike tester for kognitive funksjoner enn gruppen som fortsatt brukte medisiner. Pasientene som sluttet med medisiner, hadde i utgangspunktet høyere skår på kognitive funksjoner enn de som fortsatte med medisiner. Selv om forfatterne kontrollerte for konfunderende variabler, kan den ikke brukes til å trekke konklusjoner om mulig kausal sammenheng mellom bruk av antipsykotiske legemidler og kognitive funksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 30. oktober 2018.)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).) (Drug Safety Communication (PDF - 69KB)

- Abilify bliver forbundet med ludomani og hyperseksualitet

Abilify bliver forbundet med ludomani og hyperseksualitet
dagenspharma.dk 9.11.2015
Da man ikke har kunnet afvise, at Lundbecks antipsykotiske lægemiddel Abilify har udløst ludomani eller en overdreven kønslyst hos nogle forbrugere, kræver de canadiske sundhedsmyndigheder nu, at produktets indlægsseddel gør opmærksom på det.

Brugen af Lundbecks Abilify og Abilify Maintena, som bliver brugt til behandling af skizofreni, kan ikke udelukkes at føre til ludomani og hyperseksualitet. Derfor bliver indlægssedlerne for de to produkter nu ændret efter krav fra de canadiske myndigheder. Det skriver Børsen. I 14 ud af 18 internationale tilfælde af ludomani forbundet med brugen af Abilify, […]

(Anm: Spilleavhengighet (også kjent som spillegalskap eller ludomani) er en tilstand hvor en person har blitt avhengig av pengespill, og har mistet kontrollen over sitt forbruk. Spilleavhengighet utvikler seg gjerne over tid, og etter hvert blir konsekvensene og problemene mer og mer alvorlige. I diagnosesystemene ICD-10 og DSM-V er tilstanden klassifisert som en psykisk lidelse som betegnes som «patologisk spillelidenskap». Siden 2013 har spilleavhengighet blitt klassifisert som en avhengighet i DSM-V diagnosemanualen. Ved denne tilstanden ser man at gjentatte episoder med pengespill skjer til tross for gjentatte negative konsekvenser på mange viktige livsområder. Behandlingsmåten har likhetstrekk med annen behandling av avhengighet, som for eksempel avhengighet til rusmidler. (no.wikipedia.org).)

- Drapstiltalt innlagd på psykiatrisk sjukehus fem gongar sidan 2014.

(Anm: Drapstiltalt innlagd på psykiatrisk sjukehus fem gongar sidan 2014. BERGEN TINGRETT (NRK): I 2016 skal mannen ha trua med å drepe fleire familiemedlemmer. To og eit halvt år seinare blei mora drepen og faren knivstukken. 37-åringen som er tiltalt for drap på si eiga mor og drapsforsøk på sin far er erklært strafferettsleg utilrekneleg. Tysdag gjekk dei sakkunnige Knut Dalen og Erik Rønneberg Hauge gjennom deira analyse av tiltalte. – Dei sakkunnige har kome fram til at tiltalte høgst sannsynleg lid av paranoid schizofreni, sa Hauge i retten. Dei viste til at den tiltalte har vrangførestillingar, og eit sjølvbilde som ikkje stemmer overeins med verkelegheita. (nrk.no 25.2.2020).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Antipsykotika til innlagte pasienter med ikke-psykiatriske lidelser: Tenk to ganger. (- signifikant knyttet til utvikling av aspirasjonspneumoni (lungebetennelse).)

(Anm: Antipsykotika til innlagte pasienter med ikke-psykiatriske lidelser: Tenk to ganger. (Antipsychotics for Hospitalized Patients with Nonpsychiatric Conditions: Think Twice.) (…) I analyser justert for relevant komorbiditet (samtidige sykdommer), var eksponering for antipsykotika signifikant knyttet til utvikling av aspirasjonspneumoni (lungebetennelse) (odds ratio, 1,5), med tilsvarende resultater for typiske og atypiske antipsykotika. NEJM 2017 (February 6, 2018).)

(Anm: Aspirasjonspneumoni, lungebetennelse som skyldes at mat, mageinnhold e.l. har kommet ned i luftveiene. En alminnelig årsak til tilstanden er oppkast hos bevisstløse. Da kan pneumonien skyldes både infeksjon og kjemisk irritasjon som følge av saltsyre fra magesekken. For å unngå aspirasjonspneumoni skal bevisstløse legges i sideleie. Kilde: Store norske leksikon.)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Hjemmehørende bakterier i tarmmikrobiota regulerer vert-serotonin-biosyntese.

(Anm: Indigenous bacteria from the gut microbiota regulate host serotonin biosynthesis. The gastrointestinal (GI) tract contains much of the body's serotonin (5-hydroxytryptamine, 5-HT), but mechanisms controlling the metabolism of gut-derived 5-HT remain unclear. Here, we demonstrate that the microbiota plays a critical role in regulating host 5-HT. Indigenous spore-forming bacteria (Sp) from the mouse and human microbiota promote 5-HT biosynthesis from colonic enterochromaffin cells (ECs), which supply 5-HT to the mucosa, lumen, and circulating platelets. Importantly, microbiota-dependent effects on gut 5-HT significantly impact host physiology, modulating GI motility and platelet function. We identify select fecal metabolites that are increased by Sp and that elevate 5-HT in chromaffin cell cultures, suggesting direct metabolic signaling of gut microbes to ECs. Furthermore, elevating luminal concentrations of particular microbial metabolites increases colonic and blood 5-HT in germ-free mice. Altogether, these findings demonstrate that Sp are important modulators of host 5-HT and further highlight a key role for host-microbiota interactions in regulating fundamental 5-HT-related biological processes. Cell. 2015 Apr 9;161(2):264-76.)

(Anm: Serotonin Biosynthesis (medicalnewstoday.com 27.2.2019).)

- Forskere avslører ny relasjon mellom tarmmikrobiom og aterosklerose.

(Anm: Forskere avslører ny relasjon mellom tarmmikrobiom og aterosklerose. (Researchers show novel relationship between gut microbiome and atherosclerosis.) Forskere ved Western University og Lawson Health Research Institute har vist en ny relasjon mellom tarmmikrobiom og aterosklerose, en av de viktigste årsakene til hjerteinfarkt og hjerneslag. (medicalnewstoday.com 3.5.2018).)

(Anm: Metabolic products of the intestinal microbiome and extremes of atherosclerosis. (…) Conclusions The intestinal microbiome appears to play an important role in atherosclerosis. These findings raise the possibility of novel approaches to treatment of atherosclerosis such as fecal transplantation and probiotics. Atherosclerosis, 2018; 273: 91.)

(Anm: Mikrobiom og kreft. Menneskekroppen huser 10-100 billioner mikrober (små mikroorganismer som bakterier, virus og sopp) og deres grupperinger eller samfunn refereres til som mikrobiota. (…) Dysbiosis is a condition when these microbes become imbalanced in the gut. (medicalnewstoday.com 8.5.2018).)

 

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle. bevis å at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Tvangsmedisinering vil bli sett på som et historisk feilgrep. (- Noen ganger kan det vært lurt å sette seg ned og tenke gjennom hvordan vi vil bli sett på som forfedre.) (- Opplyse om medisiners effekt og bivirkninger Særlig trenger vi å opplyse om at effekten ved medisiner ikke er gitt, og at bivirkningene kan være mange og alvorlige.)

(Anm: - Tvangsmedisinering vil bli sett på som et historisk feilgrep. (…) Vi bør lovfeste en rett til å skrive en juridisk bindende forhåndserklæring for egen behandling i det psykiske helsevernet. Noen ganger kan det vært lurt å sette seg ned og tenke gjennom hvordan vi vil bli sett på som forfedre. Hvordan vi som jobber med psykisk helsevern, vil bli betraktet av våre etterkommere når historien om oss skrives. (…) Spillereglene endres fundamentalt ved overskridelse av en grense som er vanskelig å definere klart. (…) Opplyse om medisiners effekt og bivirkninger Særlig trenger vi å opplyse om at effekten ved medisiner ikke er gitt, og at bivirkningene kan være mange og alvorlige. (aftenposten.no 5.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

- Metabolsk syndrom komponenter er forbundet med symptomatisk polynevropati uavhengig av glykemisk status.

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm: Editorials (Lederartikler). Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Ingen nytte å behandle deliriske pasienter med antipsykotika.

(Anm: No Benefit to Treating Delirious Patients with Antipsychotics. Patricia Kritek, MD reviewing Girard TD et al. N Engl J Med 2018 Oct 22. A randomized trial demonstrated no difference in duration of delirium when critically ill patients were treated with haloperidol or ziprasidone. Delirium in critically ill patients is associated with excess mortality, longer lengths of stay, and distress for patients and families. We commonly treat delirious patients with antipsychotics, despite two small trials that showed no benefit for haloperidol or ziprasidone. How best to manage delirium remains a subject of much debate. Investigators randomized 566 critically ill patients with delirium at 16 U.S. hospitals to receive haloperidol, ziprasidone, or placebo for as long as 14 days. Most patients had hypoactive delirium, 75% were medical intensive care unit patients, almost all were receiving mechanical ventilation, and use of analgesia and sedation was common. Mean daily doses of haloperidol and ziprasidone were 11 mg and 20 mg, respectively. Days free of delirium, duration of mechanical ventilation, length of stay, and 14-day mortality were similar in all three randomized groups; neither hypoactive nor hyperactive patients benefitted from drug therapy. Prolongation of QTc was more common in patients who received ziprasidone. No other significant differences in adverse effects were noted. Comment Delirium is distressing to both patients and providers. This distress drives us to want to do something — most commonly, to administer an antipsychotic. The results of this trial, added to those of previous studies, should end use of these medications to manage hypoactive delirium. As only 11% of patients in this study had hyperactive delirium, we can't say definitely that antipsychotics aren't helpful for some agitated patients. For now, efforts are best directed toward preventing delirium and employing nonpharmacologic interventions if it does occur. NEJM 2018 (October 30, 2018).)

- Kjenn tegnene på delirium hos eldre. (- Imidlertid må det tas i betraktning at bruk av antipsykotiske legemidler kan forlenge et delirium og har vist å forverre kognitiv og fysisk funksjonssvikt hos pasienter med Alzheimer (16).)

(Anm: Kjenn tegnene på delirium hos eldre. (…) Antipsykotisk behandling (olanzapin, risperidon) er forsøkt som behandling, men det finnes ikke tilstrekkelig evidens som viser at legemidler reduserer symptomer, omfang eller lengden av deliriumstilstanden. Imidlertid må det tas i betraktning at bruk av antipsykotiske legemidler kan forlenge et delirium og har vist å forverre kognitiv og fysisk funksjonssvikt hos pasienter med Alzheimer (16). (sykepleien.no 23.8.2017).)

- Den første FDA-godkjente digitale pillen - hva det betyr for legemiddelindustrien. (The first FDA-approved digital pill — what it means for pharma.) (- Den frekkeste bruken av digital teknologi i helsevesenet.) (- En pille hvor det er integrert en inntakssensor som fanger opp informasjon om hvorvidt pasienten har overholdt sin medisinering.)

(Anm: Den første FDA-godkjente digitale pillen - hva det betyr for legemiddelindustrien. I fjor godkjente amerikanske Food and Drug Administration (FDA) det som kanskje er den frekkeste bruken av digital teknologi i helsevesenet. En pille hvor det er integrert en inntakssensor som fanger opp informasjon om hvorvidt pasienten har overholdt sin medisinering. (statnews.com 25.9.2018).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

- Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom.

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.) (PDF)

– Psykiatriens mest syge svingdørspatienter indlægges i gennemsnit 19 gange om året. 

(Anm: Psykiatriens mest syge svingdørspatienter indlægges i gennemsnit 19 gange om året.  Chokerende tal, lyder det fra patientforeninger. Nye typer af intensivpladser og nye kvalitetsstandarder i psykiatrien skal ifølge sundhedsministeren hjælpe de allermest syge. (jyllands-posten.dk 17.9.2018).)

- Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika? Langtidsvirkningene av antipsykotika er ukjente. Bedre helseregistre kan gi ny kunnskap

(Anm: Geir Smedslund, Camilla Stoltenberg. Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika? Langtidsvirkningene av antipsykotika er ukjente. Bedre helseregistre kan gi ny kunnskap. Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Vestre Viken utarbeidet en kunnskapsoppsummering om effekt og bivirkninger ved langtidsbehandling med antipsykotika (1). Den nasjonale retningslinjen åpner for vedlikeholdsbehandling med antipsykotika ut over to år (2), og vi har forsøkt å klarlegge hva man vet om effekten av slik behandling for pasienter med schizofrenispektrumdiagnoser. (…) Hvorfor er ikke konklusjonene klarere? For å svare må vi tilbake til den gangen de første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier (4). Da antipsykotika ble innført, ble de gitt til alle pasienter. I dag er det ansett som uetisk å ikke gi pasienter disse legemidlene. (…) Behov for direkte personidentifiserbart legemiddelregister Randomisering av pasienter til å bruke eller ikke bruke antipsykotika i flere år er neppe realistisk. Vi må bruke observasjonsstudier. Kohortstudier og rene medisinske kvalitetsregistre har svakheter fordi det ikke er tilfeldig hvem som blir med eller faller fra underveis. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 15. oktober.)

-  Antipsykotika i mer enn 2 år? (- Bruk av antipsykotiske legemidler er én viktig grunnpilar i behandlingen av alvorlige psykiske lidelser. Selvsagt ikke alltid, til alle eller hele tiden. Vi må ta i bruk all kunnskapen vi kjenner til når vi skal gi råd til pasientene. Da må vi basere oss på en rett tolkning av den beste eksisterende kunnskap, noe vi synes både kunnskapsoppsummeringen (1) og kommentaren i tidsskriftet (3) kommer til kort i forhold til.)

(Anm: Jørgen G. Bramness er seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (N-ROP) og professor II, Institutt for klinisk medisin, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Ingen oppgitte interessekonflikter. Jan Ivar Røssberg er professor ved Universitetet i Oslo. Ingen oppgitte interessekonflikter. Antipsykotika i mer enn 2 år? Geir Smedslund og Camilla Stoltenberg skriver i en debattartikkel i Tidsskriftet om en kunnskapsoppsummering (1) fra Folkehelseinstituttet om effekt og bivirkninger ved langtidsbehandling med antipsykotika (2). De konkluderte med at mortaliteten etter bruk av antipsykotika i mer enn to år var litt lavere, men at pasienter uten antipsykotika fungerte bedre arbeidsmessig. Resultatene for reinnleggelser og bivirkninger var det vanskeligere å tolke. Årsakssammenhenger kunne ikke fastslås. (…) Bruk av antipsykotiske legemidler er én viktig grunnpilar i behandlingen av alvorlige psykiske lidelser. Selvsagt ikke alltid, til alle eller hele tiden. Vi må ta i bruk all kunnskapen vi kjenner til når vi skal gi råd til pasientene. Da må vi basere oss på en rett tolkning av den beste eksisterende kunnskap, noe vi synes både kunnskapsoppsummeringen (1) og kommentaren i tidsskriftet (3) kommer til kort i forhold til. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 26. november 2018.)

- Pasienter med psykiske lidelser tilbys udokumentert behandling. Det er uakseptabelt. Ulike ideologiske retninger har nå fått tilnærmet fritt spillerom. Ved innføringen av medisinfrie tiltak i psykisk helsevern har helseminister Bent Høie (H) bestemt at det ikke er så farlig om behandlingen som tilbys pasienter med psykiske lidelser, er dokumentert eller ikke. (- Pasienter med alvorlige psykiske lidelser har krav på best mulig behandling. Dette innebærer ikke nødvendigvis medisiner.)

(Anm: Jan Ivar Røssberg, professor og overlege i psykiatri, Universitetet i Oslo. Wenche ten Velden Hegelstad, psykologspesialist og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Pasienter med psykiske lidelser tilbys udokumentert behandling. I det offentlige helsevesenet, med full støtte fra vår helseminister Bent Høie, er det etablert en behandlingstilnærming som ikke har vist seg å være virksom, skriver debattantene. Det er uakseptabelt. Ulike ideologiske retninger har nå fått tilnærmet fritt spillerom. Ved innføringen av medisinfrie tiltak i psykisk helsevern har helseminister Bent Høie (H) bestemt at det ikke er så farlig om behandlingen som tilbys pasienter med psykiske lidelser, er dokumentert eller ikke. Ulike ideologiske retninger har nå fått tilnærmet fritt spillerom, så lenge de kaller seg medisinfrie. I likhet med helseministeren, vet vi ikke hva medisinfrie tiltak er. Det eneste vi vet, er at de ikke ble medisinfrie, og ikke behandler akutte, alvorlige psykiske lidelser. (…) I det offentlige helsevesenet, med full støtte fra vår helseminister, er det altså etablert en behandlingstilnærming som ikke har vist seg å være virksom, men som kan være smertefull og skadelig for de mest sårbare pasientene. Pasienter med alvorlige psykiske lidelser har krav på best mulig behandling. Dette innebærer ikke nødvendigvis medisiner. Færre enn 50 prosent av pasientene i spesialisthelsetjenesten bruker det. Men at metodene er best mulig dokumentert både med tanke på positive og negative effekter. En annen holdning ville vi aldri akseptert i andre deler av helsevesenet. Vi synes det er uakseptabelt i psykisk helsevern også. (aftenposten.no 28.6.2021).)

- Medisinfrie tilbud – ideologisk betinget?

(Anm: Medisinfrie tilbud – ideologisk betinget? Behandlingen innenfor «medisinfrie» tilbud synes å være utviklet på ideologiske premisser – ikke vitenskap. I ET INNLEGG i Aftenposten 28.juni skriver professor Jan Ivar Røssberg og psykologspesialist Wenche ten Velden Hegelstad at pasienter med psykiske lidelser tilbys udokumentert behandling i de nye medisinfrie tilbudene. Skribentene trekker frem at ulike ideologiske retninger har fått tilnærmet fritt spillerom, så lenge de kaller seg medikamentfrie. Seksjonen Basal eksponeringsterapi (BET) ved Blakstad sykehus omtales i denne forbindelse. Blakstad sykehus parerer artikkelen i Aftenposten 8.juli under «Kort sagt», men unnlater å diskutere ideologi i behandlingen ved BET. (…) SPØRSMÅL. Mitt spørsmål til helseministeren er: Har vi et lovverk som beskytter pasienter mot behandlingsformer som er ideologisk betinget? Er medisinfrie tilbud alternativ behandling? (dagensmedisin.no 2.8.2021).)

- Hvordan hjelpe i psykiatrien? Pasienter med alvorlige psykiske lidelser har krav på best mulig behandling.

(Anm: Sondre Sperle Engebretsen, sykehusoverlege, Blakstad, Klinikk for psykisk helse og rus Vestre Viken, og Kristin Tafjord Lærum, sykehussjef Blakstad 2021-2025, ass. Klinikkdirektør klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken. Hvordan hjelpe i psykiatrien? Pasienter med alvorlige psykiske lidelser har krav på best mulig behandling. Der er vi enig i professor Jan Ivar Røssbergs og førsteamanuensis Wenche ten Velden Hegelstads innlegg i Aftenposten 28. juni. Men vi vil korrigere informasjonen om Vestre Viken HFs behandlingstilbud basal eksponeringsterapi (BET). Behandlingstilbudet ble nylig trukket frem av helseminister Bent Høie (H). Grunnen var en WHO-publikasjon hvor BET-seksjonen på Blakstad sykehus er eksempel på hvordan psykiske helsetjenester kan redusere tvangsbruk. (aftenposten.no 2.8.2021).)

- Fagfelleprosess. Kunnskapssenteret – og havresekken. Kunnskapssenteret bør revidere fagfelleprosessen slik at den blir ryddig og redelig. Slik er det ikke i dag. (- HVA KAN BESVARES? Tenk deg at du skal gjøre en kunnskapsoppsummering om en livsviktig medisin. Studier har vist at den er effektiv i to år. Den gir mindre symptomer og bedre funksjon og livskvalitet. Hva med virkningen ut over to år?)

(Anm: Fagfelleprosess. Kunnskapssenteret – og havresekken. Kunnskapssenteret bør revidere fagfelleprosessen slik at den blir ryddig og redelig. Slik er det ikke i dag. Kronikk: Jan Ivar Røssberg, psykiater, Ph.D., overlege, forsker og professor. Jørgen G. Bramness, psykiater, dr.med., seniorforsker og professor. FOLKEHELSEINSTITUTTET gir råd gjennom kunnskapsoppsummeringer gjort av Kunnskapssenteret for helsetjenesten. Oppsummeringene har stor gjennomslagskraft. Derfor er det viktig at de har høy kvalitet og bidrar til bedre helsetjeneste. Mye må forbedres dersom Kunnskapssenteret (FHI) skal oppfylle sin oppgave på en god måte. HVA KAN BESVARES? Tenk deg at du skal gjøre en kunnskapsoppsummering om en livsviktig medisin. Studier har vist at den er effektiv i to år. Den gir mindre symptomer og bedre funksjon og livskvalitet. Hva med virkningen ut over to år? Er legemiddelet effektivt? Eller kanskje farlig? Du kan ikke gjennomføres randomiserte kontrollerte forsøk (RCT-er) i tre år på en medisin du vet virker i to. Det ville ha vært uetisk. Her må du bruke observasjonelle data og følge brukere over tid. Slike studier har svakheter, men skal du overse dem eller si at de tross alt er en kilde til kunnskap? Sagt på en annen måte: Dersom du ikke er villig til å se på annet enn den beste forskningen (RCT-er), burde du heller ha sagt at spørsmålet ikke kan besvares med din metode? (dagensmedisin.no 29.10.2018).)

- Signifikante utfall. (- Sammenlignet med langvarig antipsykotika monoterapi var det en svak forbindelse mellom langvarig antipsykotika polyfarmasi med alle dødsårsaker og med naturlige dødsårsaker etter justering for en rekke mulige konfundere.) (- Interessekonflikter.) (- RDH, C ‐ KC, HS og RS har mottatt forskningsmidler fra Roche, Pfizer, Janssen og Lundbeck. DT har mottatt forskningsmidler fra BMS, Janssen og Lundbeck. DT er et rådgivende styremedlem i Lundbeck, Servier og Sunovion.)

(Anm: Long-term antipsychotic polypharmacy prescribing in secondary mental health care and the risk of mortality. Objectives To investigate the association between long‐term antipsychotic polypharmacy use and mortality; and determine whether this risk varies by cause of death and antipsychotic dose. (…) Significant outcomes As compared to long‐term antipsychotic monotherapy use, there was a weak association between long‐term antipsychotic polypharmacy use with all‐cause mortality and with natural causes of death, after adjusting for a range of possibly confounders. There was no significant association between APP and unnatural causes of death. There was no evidence that antipsychotic dose had a direct effect on the risk of death in patients with serious mental illnesses. (…) Conflict of interest RDH, C‐KC, HS and RS have received research funding from Roche, Pfizer, Janssen and Lundbeck. DT has received research funding from BMS, Janssen and Lundbeck. DT is an Advisory Board member in Lundbeck, Servier and Sunovion. Acta Psychiatr Scand. 2018 May 29.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Konfundering – et tilbakevendende problem.

(Anm: Konfundering – et tilbakevendende problem. Helsemyndighetene kommer med en rekke anbefalinger, for eksempel vedrørende livsstil, for å bedre helsetilstanden i befolkningen. Slike anbefalinger bygger i stor grad på observasjonelle studier, som er beheftet med konfunderingsproblemer. (…) Hvordan håndtere konfundering? I en statistisk analyse kan man ta hånd om konfundering på forskjellige måter. Man kan gjennomføre en stratifisert analyse hvor man stratifiserer på den konfunderende variabelen, eller man kan justere for den konfunderende variabelen i en regresjonsanalyse. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 5. februar 2018.)

- Konfunder er det samme som bakenforliggende faktor.

(Anm: Konfunder er det samme som bakenforliggende faktor. Det er et sentralt uttrykk i epidemiologisk forskning. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bakenforliggende faktorer er en type feilkilde i forskning. Hvis man ikke er oppmerksom på en bakenforliggende faktor, kan det føre til at man tar feil i vitenskapelig studier av årsaker og virkninger (årsaksforskning). En bakenforliggende faktor er noe som samvarierer med de de undersøkte årsakene og virkningene, men uten selv å inngå i den undersøkte årsakskjeden. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Sjukeheim ville ha slutt på ropinga til Torbjørg (92) - seksdobla dosen med psykosemedisin. (- Hun kunne le og vise litt humor. Nå er det ikke noe av det. Det vi ser er en skremmende utvikling, og vi synes det er feil at omkostningene skal bli så store ved å ta en ny type medisin.)

(Anm: Sjukeheim ville ha slutt på ropinga til Torbjørg (92) - seksdobla dosen med psykosemedisin. (…) No har fylkeslegen i Trøndelag bede Trondheim kommune forklare dei uvanleg høge dosene med det antipsykotiske legemiddelet Haldol ho fekk i tida før ho døydde. (…) «Store omkostningar ved ny type medisin» Familien til Pedersen visste ikkje så mykje om Haldol og kva doser som var vanlege, då dei vart informerte om at sjukeheimen ville prøve medisinen. Ein månads tid etter at medisineringa byrja, hadde alle dei tre barna møte med personale på Munkvoll. I notatet dotra skreiv etterpå uttrykkjer ho uro over endringane hos mora: «Tidligere var hun mer interessert og kunne spørre om ting vedrørende familien og andre forhold. Hun kunne le og vise litt humor. Nå er det ikke noe av det. Det vi ser er en skremmende utvikling, og vi synes det er feil at omkostningene skal bli så store ved å ta en ny type medisin. Det primære ved å starte opp med ny medisin er vel at hun skal bli roligere og mindre angstfylt?» Det var to dagar etter dette at mora vart lagt inn ved St.Olavs. Etter at Torbjørg Pedersen vart utskriven frå sjukehuset 15.mars sov ho mykje og tok til seg lite næring, går det fram av journalen frå sjukeheimen. 25.mars er alle tre barna på besøk og får vete at mora er døyande. (nrk.no 14.6.2018).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

(Anm: - Dødelig venøs tromboembolisme assosiert med behandling med antipsykotika og Seroxat (Paxil; paroxetine). (Fatal venous thromboembolism associated with antipsychotic therapy (Dødelig venøs tromboembolisme assosiert med antipsykotisk terapi). CASE-SAMMENDRAG: En 47 år gammel kvinne behandlet med clozapine og paroxetine ble innlagt på sykehus med dyspné og hevelse i leggene. Dødelig venøs tromboembolisme assosiert med behandling med antipsykotika og Seroxat (Paxil; paroxetine).kehus med dyspné og hevelse i leggene. (…) KONKLUSJONER: Forbindelsen mellom antipsykotiske legemidler og venøs blodproppsjukdom er tidligere blitt beskrevet, men er fremdeles et sjeldent funn. Ann Pharmacother 2004;38(9):1435-8 (September 2004).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Psykisk lidelse tjener som lettvint syndebukk på kontoer for massemord. (- Pagourtzis har ingen historie for psykisk lidelse. Faktisk har de fleste gjerningsmenn for massemord ikke en psykisk lidelse.) (- Selv om psykisk sykdom spiller en rolle i for enkelte massemord spiller mediedekningen en rolle for dem alle.)

(Anm: Psykisk lidelse tjener som lettvint syndebukk på kontoen for massemord. (Mental Illness Serves as Easy Scapegoat in Mass Murder Accounts.) (...) Pagourtzis har ingen historie for psykisk lidelse. Faktisk har de fleste gjerningsmenn for massemord ikke en psykisk lidelse. (...) Selv om psykisk sykdom spiller en rolle i for enkelte massemord spiller mediedekningen en rolle for dem alle. (...) Ifølge et estimat fra professor ved Duke University, som studerer relasjonen mellom vold og psykisk lidelse, hvis vi kurerte alle med schizofreni, bipolar lidelse og depresjon over natten, ville antall masseskytinger i Amerika bare reduseres med 4 prosent. (fair.com 11.7.2018).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) (mintankesmie.no).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

- 190 trusler om skoleskyting mot norske skoler på to uker: – Svært alvorlig.

(Anm: 190 trusler om skoleskyting mot norske skoler på to uker: – Svært alvorlig. Politiet er bekymret etter at det har kommet 190 trusler mot norske skoler bare siden 14. januar. Politiet sier de har en formening om hvem som står bak. (nrk.no 29.1.2020).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Pilot i dødelig krasj brukte forbudt legemiddel. (Pilot in fatal crash was using banned drug.) The Chilkat Valley News. (28.02.2002).)

- Brukte lykkepillen - frifunnet for vold.

(Anm: Brukte lykkepillen - frifunnet for vold. En 40 år gammel mann fra Lillestrøm har innrømmet å ha opptrådt voldelig da han jaget og overfalt den kvinnelige pleieren. Likevel ble mannen frikjent av retten fordi han gikk på lykkepiller da gjerningen skjedde. (…) Under rettssaken som gikk for Nedre Romerike herredsrett i forrige uke, hevdet 40-åringen at han ikke var seg selv da voldsepisodene inntraff i fjor sommer. - Jeg husker det som skjedde, men det var ikke meg som gjorde det. Det var en annen person, sa den angrende synderen gråtkvalt i retten. Da overfallet på den kvinnelige pleieren skjedde, hadde han gått på det antidepressive middelet Cipramil i fire måneder. Det ble avgjørende for retten som frikjente mannen på disse punktene. (dagbladet.no 26.11.1997).)

(Anm: Lagerberg T, et al. Associations between selective serotonin reuptake inhibitors and violent crime in adolescents, young, and older adults - a Swedish register-based study. Eur Neuropsychopharmacol. 2020 ; 36 : 1-9.)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning.

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).) (Drug Safety Communication (PDF - 69KB)

- Drapstiltalt innlagd på psykiatrisk sjukehus fem gongar sidan 2014.

(Anm: Drapstiltalt innlagd på psykiatrisk sjukehus fem gongar sidan 2014. BERGEN TINGRETT (NRK): I 2016 skal mannen ha trua med å drepe fleire familiemedlemmer. To og eit halvt år seinare blei mora drepen og faren knivstukken. 37-åringen som er tiltalt for drap på si eiga mor og drapsforsøk på sin far er erklært strafferettsleg utilrekneleg. Tysdag gjekk dei sakkunnige Knut Dalen og Erik Rønneberg Hauge gjennom deira analyse av tiltalte. – Dei sakkunnige har kome fram til at tiltalte høgst sannsynleg lid av paranoid schizofreni, sa Hauge i retten. Dei viste til at den tiltalte har vrangførestillingar, og eit sjølvbilde som ikkje stemmer overeins med verkelegheita. (nrk.no 25.2.2020).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Gjorde et blockbuster (milliardselgende)-legemiddel (Abilify; aripiprazol) hundrevis spilleavhengige (tvangsmessig impulsforstyrrelse, obsessiv-kompulsiv lidelse)?

(Anm: Did a blockbuster drug make hundreds gamble compulsively? A legal fight may decide what science can’t confirm. (…) “I didn’t have a word for it back then, but I was starting to feel compulsed,” she said. “I wanted to stay longer, and longer, and longer.” She also had no idea her compulsion might be linked to a drug she began taking for depression and anxiety a few weeks before she began seriously gambling. By the time she stopped taking aripiprazole — an antipsychotic sold under the brand name Abilify — she’d stayed in the casino long enough to lose more than $150,000. Miley, 41, filed a lawsuit in January 2016 against the drug makers Bristol-Myers Squibb and Otsuka, alleging the drug — one of the best-selling in the world — caused compulsive behavior. The suit contends that the companies knew or should have known it could create such urges, and didn’t adequately warn the thousands of people in the U.S. who use the medication each year. (…) (statnews.com 2.8.2018).)

(Anm: Spilleavhengighet, dataspillavhengighet, (spilleavhengige/problemspillere/problemgambling) (mintankesmie.no).)

- Brev med advarsler kan kutte høye forskrivningsrater. En ny studie tyder på at å fyre av et sterkt formulert varselbrev til de som foreskriver store mengder antipsykotika kan bremse forskrivningsrater.

(Anm: Warning letters could cut high prescribing rates A new study suggests that firing off a strongly worded warning letter to providers who prescribe high amounts of an antipsychotic could curb prescription rates. Quetiapine is often used off label in patients with dementia, but has been tied to potentially harmful side effects among elderly patients. Public health researchers ran a randomized trial with more than 5,000 primary care doctors with high quetiapine prescribing rates. Some received a letter that flagged that their rates were higher than their peers and warned that abusive prescribing can lead to audits or a loss of Medicare billing privileges. Over two years, prescribing rates fell much more among doctors who received the letter. The authors say that suggests the letters might serve as a way to push physicians to take another look at their prescribing habits. (statnews.com 2.8.2018).)

(Anm: Effect of Peer Comparison Letters for High-Volume Primary Care Prescribers of Quetiapine in Older and Disabled Adults. A Randomized Clinical Trial. JAMA Psychiatry. Published online August 1, 2018.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).) (Drug Safety Communication (PDF - 69KB)

- Drapstiltalt innlagd på psykiatrisk sjukehus fem gongar sidan 2014.

(Anm: Drapstiltalt innlagd på psykiatrisk sjukehus fem gongar sidan 2014. BERGEN TINGRETT (NRK): I 2016 skal mannen ha trua med å drepe fleire familiemedlemmer. To og eit halvt år seinare blei mora drepen og faren knivstukken. 37-åringen som er tiltalt for drap på si eiga mor og drapsforsøk på sin far er erklært strafferettsleg utilrekneleg. Tysdag gjekk dei sakkunnige Knut Dalen og Erik Rønneberg Hauge gjennom deira analyse av tiltalte. – Dei sakkunnige har kome fram til at tiltalte høgst sannsynleg lid av paranoid schizofreni, sa Hauge i retten. Dei viste til at den tiltalte har vrangførestillingar, og eit sjølvbilde som ikkje stemmer overeins med verkelegheita. (nrk.no 25.2.2020).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Politikere rystet over selvmord i psykiatrien – slik vil de få ned selvmordstallene.

(Anm: Politikere rystet over selvmord i psykiatrien – slik vil de få ned selvmordstallene. Forferdelig, hjerteskjærende, opprørende og tragisk. Helsepolitikerne er rystet over at nær 2000 pasienter i psykisk helsevern har tatt sitt eget liv siden 2008. Nå vil de ha tiltak for å få ned antallet. (nrk.no 17.4.2018).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

- Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie.

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: