MinTankesmie

- Nei, vi må ikke snakke om det. (- Kan det være at hjelpen er en del av problemet?) (- Jeg tror det.)

(Anm: Nei, vi må ikke snakke om det | Janne Lund. Ph.d.-stipendiat, Institutt for Psykososial Helse, Universitetet i Agder. Ungdom og psykisk helse er i vinden. Men er forskningen min i seg selv med å forsterke problemet? En versjon av denne teksten ble først publisert hos Forskning.no. Jeg forsker på psykiske helseplager blant ungdomsjenter. Vanlige, moderate psykiske helseplager. Slitenhet. Stress og sånn. Og jeg lurer på om det egentlig er riktig av meg å forske på det. «Å, så spennende!» sier folk. «Å, for et viktig tema!» «Ååå, det er det behov for!» Jeg nikker og sier «Ja, kanskje det». Så forteller folk om noe de har sett eller hørt. En ung jente de kjenner som er mega stresset. Noe om psykt flink. Noe om generasjon prestasjon. Eller de forteller om en TV-serie de har sett, om ungdom som sliter psykisk. Eller at de har lest en nyhetssak om en ny rapport. 25 prosent av jentene er deprimerte. Eller var det 30? Hjelpen en del av problemet? Andelen ungdom som rapporterer om psykiske helseplager, har økt gradvis de siste årene. Samtidig har oppmerksomheten rundt psykisk helse økt. Vi jobber for større åpenhet, mer kunnskap, lavterskeltilbud, tiltak i skolen. Men kan det være at noe av alt det vi gjør for å hjelpe, ikke er en hjelp i det store bildet? Kan det være at hjelpen er en del av problemet? Kan det være at måten vi er i verden på, er en del av problemet? Jeg tror det. (aftenposten.no 24.1.2020).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- SLÅR ALARM OM MEDISINERING AV BARN OG UNGE: – Funnene er urovekkende. (– Jeg fikk hodepine, tålte ikke lys, var kvalm og hørte og så ting som ikke var der. Tankene ble bare verre, sier 18-åringen.)

- SLÅR ALARM OM MEDISINERING AV BARN OG UNGE: – Funnene er urovekkende. (…) I mai 2020 ble det fattet et stortingsvedtak om at regjeringen skal gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv. (…) Ikke et fritt valg. (…) Barna og ungdommene har svart på hvordan de opplevde å gå på medisiner - som sovemedisiner, ADHD-medisiner, antidepressiva, antipsykotika, beroligende og stemningstabiliserende. (tv2.no 15.10.2020).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Tidligere statsråd og geriater: – Dette er et overgrep mot mennesker. (- Hennes tidligere kollega klarer ikke lenger å bevege nakken etter at hun fikk tabletter som gis til mennesker med demens.) (- Det er forferdelig vondt.) (- Det er et overgrep mot mennesker, sier tidligere politiker, lege og geriater, Wenche Frogn Sellæg.) (- Skjønner ikke at det fortsetter.) (- NRK har fortalt at det fortsatt er mye bruk av disse tablettene på norske sykeheimer. Det viser stikkprøver og studier.) (- En studie fra 2020 viste at 19 prosent av sykehjemsbeboerne med demens fikk antipsykotika, og bruken av tablettene pågår over tid for en del av dem.)

(Anm: Tidligere statsråd og geriater: – Dette er et overgrep mot mennesker. Hennes tidligere kollega klarer ikke lenger å bevege nakken etter at hun fikk tabletter som gis til mennesker med demens. JOBBET SAMMEN: Kvinnen i 60-årene og Wenche Frogn Sellæg jobbet sammen for å få ned bruken av medisin på sykehjemmene. – Det er forferdelig vondt. Det er et overgrep mot mennesker, sier tidligere politiker, lege og geriater, Wenche Frogn Sellæg. NRK fortalte nylig historien om tre kvinner ved Namsos helsehus. Alle tre har fått Risperdal, som er en type  antipsykotika. Bruken har ført til alvorlige bivirkninger. En av disse kvinnene er en tidligere kollega av Frogn Sellæg. Sammen jobbet de to i mange år for å få ned bruken av nettopp slik medisin på norske sykehjem. – Det er vondt når det er ukjente mennesker, men det er enda mer vondt når det er mennesker du kjenner og husker hvordan var. Den tidligere statsråden er svært oppgitt over at bruken av denne typen legemiddel fortsetter. Også for 30 år siden så de at bruken av antipsykotika var betydelig. Nå er det hennes venn og tidligere kollega som er rammet av bivirkninger av tablettene. (…) – Vi så krumbøyde kropper som gikk framoverbøyd. De snublet og falt. Ansiktene var tomme, de gikk ofte med åpen munn og tungen ut. Frogn Sellæg mener at det er mulig å på lang avstand se om eldre bruker antipsykotika. – Jeg skjønner ikke at det fortsatt kan skje. Forskning ligger her i massevis. Så fortsetter det likevel. Jeg tror det er en mangel på kunnskap, og ofte kan det være mangel på ansatte, slik at de ikke kan gjøre de rette tingene. (nrk.no 1.2.2023).)

- Oppretter tilsyn mot to leger etter bruk av antipsykotika. Legene i Namsos stanset ikke bruken av antipsykotika, selv om to kvinner med demens fikk skjev rygg på sykehjemmet.

(Anm: Kleven R. Oppretter tilsyn mot to leger etter bruk av antipsykotika. Legene i Namsos stanset ikke bruken av antipsykotika, selv om to kvinner med demens fikk skjev rygg på sykehjemmet. – Vi har opprettet tilsyn mot to leger. Det ble riktig når vi fikk sett saken og journalene. Det sier tilsynskoordinator Ida Brenne Østhus hos Statsforvalteren. Tre kvinner med demens fikk alvorlige bivirkninger av tabletter som ble gitt på Namsos helsehus i Trøndelag. NRK har tidligere fortalt at Statsforvalteren har åpnet tilsyn mot Namsos kommune, etter bekymringsmeldinger fra tre ektemenn. Nå vil Statsforvalteren se nærmere på hvordan to av legene fulgte opp bruken av antipsykotika. Bruken av slike tabletter er svært restriktiv. De skal kun brukes for å roe ned pasienter med Alzheimer om de har alvorlig uro eller psykoser og er til fare for seg selv eller andre. Alt annet skal være prøvd først. Det står i nasjonale retningslinjer. De tre ektemennene mener det ikke var grunnlag for å gi antipsykotika. De sier alle at konene deres har fått det mye bedre uten slike tabletter. (nrk.no 23.5.2023).)

- Bruk av psykofarmaka hos mennesker med utviklingshemning. (- Mennesker med utviklingshemning har et høyt forbruk av psykofarmaka.) (- Manglende kunnskaper om miljøterapeutiske tiltak og oppfølging kan være én årsak til psykofarmakabruk for å regulere atferd.)

(Anm: Bruk av psykofarmaka hos mennesker med utviklingshemning. Bakgrunn. Det er mangelfulle kunnskaper om bruken av psykofarmaka hos mennesker med psykisk utviklingshemning som bor i egen bolig. I denne undersøkelsen har hensikten vært å kartlegge bruken hos beboerne 10–20 år etter utflytting fra sentralinstitusjon til åpen omsorg i perioden 1984–94.) (…) Fortolkning. Mennesker med utviklingshemning har et høyt forbruk av psykofarmaka. Manglende kunnskaper om miljøterapeutiske tiltak og oppfølging kan være én årsak til psykofarmakabruk for å regulere atferd. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1751-3 (10.9.2009).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Legen tiet om medisinen til kona: – Skuffet over ikke å bli informert. Pasientombudet vil ha slutt på en praksis der pårørende til pasienter med demens ikke får informasjon om bruk av tabletter som sterkt frarådes.

(Anm: Legen tiet om medisinen til kona: – Skuffet over ikke å bli informert. Pasientombudet vil ha slutt på en praksis der pårørende til pasienter med demens ikke får informasjon om bruk av tabletter som sterkt frarådes. (…) – Jeg var verge og ønsket å ta vare på henne på beste måte. Jeg engasjerte meg derfor sterkt i medisinbruken, forteller ektemannen. Det hjalp lite. Han ville bli tatt med på råd om hvilken behandling og medisin kona skulle få. Ikke lenge etter at hun kom på sykehjemmet ble kroppen betydelig endret. Hun ble svært krumbøyd. Raske holdningsendringer som dette skyldes ikke demens-sykdom, men kan utløses av et medikament. (…) – Uheldig NRK har fått kommentar fra kommuneoverlegen som har vært i kontakt både med lege og ledelse på sykehjemmet. Selv kjenner han ikke til saken i detalj, fordi han ikke jobbet der da dette skjedde. – Det er uheldig om pasienten har fått et legemiddel uten at det er gitt informasjon til pårørende, sier kommuneoverlegen. I dag er praksisen at alle pårørende skal informeres, om det er antipsykotika eller noe annet som gis, sier han. Nå vil Pasientombudet ha slutt på en praksis der det ikke fortelles om bruk av tabletter til mennesker med demens. (…) Nå reagerer Pasientombudet. Pårørende til mennesker med demens har rett til å informeres om medisinbruk og faren for bivirkninger. (…) I strid med loven Pasient– og brukerombud, Elin Hagerup, sier at pasienter med demens ikke kan ivareta sine interesser på samme måte som før. Da har pårørende rett til å få vite om tablettbruk. Hvis det ties om tablettbruk, så er det brudd på loven om pasient– og brukerrettigheter, sier hun. – Det er i strid med loven og en praksis som må opphøre umiddelbart, sier pasientombudet. (nrk.no 25.4.2023).)

- Samtidens største helseskandale. Oslo universitetssykehus kutter i utgiftene til personlighetspsykiatri for å investere i nybygg på Rikshospitalet. (- Hva er det skandaløse ved det?) (- … at personer med alvorlig personlighetsforstyrrelse har en massiv overdødelighet som medfører en gjennomsnittlig redusert livslengde på anslagsvis 15 år.) (- … at man blir satt på en lang rekke psykofarmaka som på sikt fører til overvekt, forsterker en usunn livsførsel og bidrar til helseskadelige metabolske endringer i kroppen.) (- 15 år «før tiden» dør man.) (- Det finnes i vår tid ganske gode behandlingsmuligheter, som åpenbart også kan bli bedre.) (- Får alle som trenger det, slik behandling? Nei! Forskes det nok om dette? Nei! Dysses det ned? Ja!) (- Hvor er den kritiske journalistikken?)

(Anm: Sigmund Karterud, professor i psykiatri.Samtidens største helseskandale. Oslo universitetssykehus kutter i utgiftene til personlighetspsykiatri for å investere i nybygg på Rikshospitalet. Hva er det skandaløse ved det? Det ødelegger et fagmiljø som har nedlagt et enormt arbeid i å motvirke det som er samtidens største helseskandale: at personer med alvorlig personlighetsforstyrrelse har en massiv overdødelighet som medfører en gjennomsnittlig redusert livslengde på anslagsvis 15 år. Dette er en helseskandale som mange, under dekke av uvitenhet, har vært med på å tildekke i årevis. Lenge har man snakket om ADHD, angst og depresjon og at det er dette som i økende omfang hjemsøker unge mennesker. Realiteten er den at unge mennesker, i større grad enn før, sliter med sin personlighetsutvikling. (…) Avhengig av alvorlighetsgraden vil det innebære et turbulent liv med noen kortvarige ekstatiske oppturer og langt flere nedturer med dyp fortvilelse, brudd i relasjoner, selvskading og selvmordsforsøk, hyppige legevaktbesøk, ikke fullført utdannelse, nederlag i arbeidslivet, tidlig uførhet, fattigdom, ensomhet, å bli utnyttet av andre så lenge man er seksuelt attraktiv, økende rusmiddelmisbruk, at man blir satt på en lang rekke psykofarmaka som på sikt fører til overvekt, forsterker en usunn livsførsel og bidrar til helseskadelige metabolske endringer i kroppen. 15 år «før tiden» dør man. (…) Det finnes i vår tid ganske gode behandlingsmuligheter, som åpenbart også kan bli bedre. (…) Får alle som trenger det, slik behandling? Nei! Forskes det nok om dette? Nei! Dysses det ned? Ja! Hvor er den kritiske journalistikken? (aftenposten.no 22.3.2023).)

- Fortsatt stor risiko for at eldres menneskerettigheter brytes. (- Der trekkes særlig tre temaer frem: Vold og overgrep, tvungen helsehjelp og underernæring og uheldig bruk av legemidler.)

(Anm: Fortsatt stor risiko for at eldres menneskerettigheter brytes. I 2019 avdekket Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) at eldres menneskerettigheter ble utfordret på en rekke områder i Norge. Fire år senere er det lite som tyder på at situasjonen har blitt bedre, viser en rapport som NIM offentliggjør i dag. Menneskerettighetene til eldre i Norge utfordres på en rekke områder, konkluderer NIM i rapporten. Der trekkes særlig tre temaer frem: Vold og overgrep, tvungen helsehjelp og underernæring og uheldig bruk av legemidler. (…) NIM er et uavhengig organ som organisatorisk er underlagt Stortinget. Hovedoppgaven er å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge. (…) Kartlegger ikke ernæring og medisinbruk For fire år siden påpekte NIM at det er en menneskerettslig utfordring at mange eldre er underernærte og/eller er utsatt for uheldig bruk av legemidler. Også i 2023 er dette et problem, ifølge rapporten. «Mange eldre som mottar helse- og omsorgstjenester kartlegges fremdeles ikke for risiko for underernæring og får ikke en gjennomgang av egen legemiddelbruk», står det. (altinget.no 7.6.2023).)

(Anm: RAPPORT. Eldres menneskerettigheter. Hvordan står det til med eldres menneskerettigheter i 2023? Har det skjedd fremgang siden 2019, eller står eldres menneskerettighetssituasjon på stedet hvil? (nhri.no Publisert 7. juni 2023 – Sist oppdatert 7. juni 2023).)

- TV 2s kartlegging: Fikk psykosepiller – kan gi økt selvmordsfare. Tvillingene Mina og Mille (16) led av alvorlige spiseforstyrrelser og ble medisinert med psykosemedisinen Seroquel. En av bivirkningen er at den kan føre til økt selvmordsfare.

(Anm: TV 2s kartlegging: Fikk psykosepiller – kan gi økt selvmordsfare. Tvillingene Mina og Mille (16) led av alvorlige spiseforstyrrelser og ble medisinert med psykosemedisinen Seroquel. En av bivirkningen er at den kan føre til økt selvmordsfare. Det var under oppholdet på Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk at Mille Hjalmarsen først fikk medisinene, viser epikrisen. Da var hun 14 år. Det framgår også at hun skulle fortsette bruken etter utskrivelse. Seroquel er ikke anbefalt for barn og ungdom under 18 år. Sykehuset Østfold opplyser at psykosemedikamentet ble gitt for å motvirke søvnvansker. – Vi har gjennomgått medisineringen og ikke funnet brudd på god praksis, skriver klinikksjef Andreas Joner til TV 2. Ifølge mamma Kirsti Skogsholm var hennes inntrykk at begge tvillingjentene fikk Seroquel på Åsebråten. Dette avviser sykehusets Østfold, og skriver at det gjaldt en av jentene. – Jeg fikk forklart at dette ble foreskrevet for å dempe tankekjør og for at de skulle klare å sove, forteller moren til TV 2. (…) Mina og Mille Hjalmarsen hadde verken schizofreni eller bipolar lidelse. De led av alvorlige spiseforstyrrelser. (tv2.no 21.5.2023).)

- TV 2 med stor gjennomgang: Alle fagmiljøene advarte – Mina og Mille (16) døde. (- Både barnevernet, Bufetat og lederen av kontrollkommisjonen i psykiatrien frarådet sterkt at Mille og Mina skulle ut av psykiatrien og plasseres på barnevernsinstitusjon.) (- Det handlet om at de rømte, leteaksjoner i regi av politiet og selvmordsforsøk gjennom overdoser med ikke reseptbelagte medikamenter.) (- Likevel konkluderer Statsforvalteren med at det hadde vært forsvarlig å skrive Milla og Mina ut fra sykehuset og overføre dem til en barnevernsinstitusjon.)

(Anm: TV 2 med stor gjennomgang: Alle fagmiljøene advarte – Mina og Mille (16) døde. Mina og Mille led av alvorlige spiseforstyrrelser, men ble skrevet ut av psykiatrien og plassert på barnevernsinstitusjoner. Dette til tross for en serie advarsler om at en slik plassering kunne få fatale konsekvenser for tvillingene. Det er 10. februar 2021. To uker har gått siden tvillingene Mina og Mille ble skrevet ut av sykehuset der de har vært behandlet for alvorlige spiseforstyrrelser i fire måneder. De blir skrevet ut og overført til en barnevernsinstitusjon. Alvorlige spiseforstyrrelser regnes som den mest dødelige sykdommen i psykiatrien. Svært mange advarte mot at jentene skulle skrives ut fra Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk i Fredrikstad. Både barnevernet, Bufetat og lederen av kontrollkommisjonen i psykiatrien frarådet sterkt at Mille og Mina skulle ut av psykiatrien og plasseres på barnevernsinstitusjon. Advarte gjorde også to av barnevernsinstitusjonene selv. Samtlige mente utskriving til slike institusjoner ikke var forsvarlig, altså i strid med loven. (tv2.no 29.4.2023).)

- 26-åring mener han har fått livet ødelagt av antipsykotiske legemidler. (- Andreas mistet språket, la på seg 70 kilo og har hatt store motoriske problemer.) (- Heidi ser på Andreas og spør: Du har i mange år villet fortelle din historie Andreas, ikke sant? Er det greit at mamma nå forteller? – Ja, svarer 26-åringen.)

(Anm: 26-åring mener han har fått livet ødelagt av antipsykotiske legemidler. Andreas mistet språket, la på seg 70 kilo og har hatt store motoriske problemer. Etter mange år med psykiske vansker og store doser medisin har Andreas (26) mistet deler av språket sitt. Derfor er det mamma Heidi som forteller hans historie til NRK. De to sitter sammen hjemme i stua foran datamaskinen og har et digitalt møte med NRKs reportere. Heidi ser på Andreas og spør: Du har i mange år villet fortelle din historie Andreas, ikke sant? Er det greit at mamma nå forteller? – Ja, svarer 26-åringen. De ønsker begge å rette oppmerksomheten mot hva store mengder medisin, spesielt antipsykotika, potensielt kan føre til. NRK har i flere saker satt søkelyset på bruken av antipsykotika i helsevesenet. Tall viser at bruken har økt for visse pasientgrupper de siste årene, noe som også har overrasket fagfolk. Hvor er den kritiske journalistikken?(nrk.no 15.3.2023).)

- 26-åring mener han har fått livet ødelagt av antipsykotiske legemidler. (- Bivirkningene.) (- Den unge mannen klarte ikke å lukke munnen, og det har til tider vært vanskelig for pårørende å få kontakt. Kløe, sopp i svelget og talevansker er også en del av det. Andreas har utviklet magesår, han har utviklet kognitiv svikt og har til tider stor indre uro, ifølge mammaen.)

(Anm: 26-åring mener han har fått livet ødelagt av antipsykotiske legemidler. Andreas mistet språket, la på seg 70 kilo og har hatt store motoriske problemer. (…) Bivirkningene Det har vært en del konsekvenser som følge av opplevelsene og medisineringen, forteller mammaen. Bildet viser en telefonsamtale mellom mamma og Andreas. Her er han innlagt ved en psykiatrisk institusjon. Heidi forteller at det på denne tiden var svært vanskelig å få kontakt med Andreas på grunn av store doser medisin. – Andreas gikk opp 70 kilo i løpet av kort tid. Han fikk store hevelser i beina. Han begynte å prate med seg selv – i disse samtalene konfronterte han mobberne sine. Han skal i tillegg ha blitt apatisk. Den unge mannen klarte ikke å lukke munnen, og det har til tider vært vanskelig for pårørende å få kontakt. Kløe, sopp i svelget og talevansker er også en del av det. Andreas har utviklet magesår, han har utviklet kognitiv svikt og har til tider stor indre uro, ifølge mammaen. I tillegg viser både bilder og videoer at den unge mannen har slitt med å bevege seg på en god måte. Skuldrene er hevet og kroppen er delvis skjev. Han må støtte seg til veggene når han går. På et direkte spørsmål til Andreas om hvordan dette har vært, svarer han følgende: – Vanskelig! (nrk.no 15.3.2023).)

- 26-åring mener han har fått livet ødelagt av antipsykotiske legemidler. (- Eksperten.) (- Lars Lien er overlege og psykiater ved Innlandet sykehus. Han er også leder i Norsk psykiatrisk forening.) (- Men det er dette med oppfølgingen av pasienter som ikke er god nok hele veien. Men all overveldende dokumentasjon tyder på at det er best for de fleste pasienter å gå på medisiner. Så lenge man har funnet riktig diagnose, sier han til NRK.)

(Anm: 26-åring mener han har fått livet ødelagt av antipsykotiske legemidler. Andreas mistet språket, la på seg 70 kilo og har hatt store motoriske problemer. (…) Eksperten Lars Lien er overlege og psykiater ved Innlandet sykehus. Han er også leder i Norsk psykiatrisk forening. Han uttaler seg i en generell sammenheng. På spørsmål om man i Norge bruker for mye antipsykotika på psykiatriske pasienter, svarer han følgende: – Når det gjelder medisinbruk, tror jeg vi ligger på et helt greit nivå. Men det er dette med oppfølgingen av pasienter som ikke er god nok hele veien. Men all overveldende dokumentasjon tyder på at det er best for de fleste pasienter å gå på medisiner. Så lenge man har funnet riktig diagnose, sier han til NRK. Psykiateren forteller at flere studier viser god effekt ved bruk av antipsykotika. Blant annet i behandling av schizofreni. Men Lien er helt tydelig på at ikke alle har ønsket effekt av medisiner, og da må man finne andre alternativ. – Man finner at opp mot 20 prosent av pasientene har større bivirkninger enn gode effekter. Disse er det viktig at vi finner og forstår, for da trenger man alternative tiltak. – Som psykiater tar du til deg pasientens lidelse, og du har behov for å gjøre noe. Å ty til reseptblokka er jo alltid noe som vil være ganske enkelt, og kanskje det man har tid og ressurser til der og da. Men det kunne så klart ha vært andre ting som er like bra. For eksempel terapi. (nrk.no 15.3.2023).)

- Bivirkninger av antipsykotika. (- Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød.) (- Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse.) (- Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon.)

(Anm: Related Editorial (Relatert lederartikkel). Bivirkninger av antipsykotika (Adverse Effects of Antipsychotic Medications) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

- Teamet finner sammenheng mellom kardiovaskulær helse og lidelser som karpaltunnelsyndrom, betennelser i senene til rotatormansjetten («rotatormansjettsenebetennelse»).

(Anm: By University of Utah Health Sciences. Team finds link between cardiovascular health and disorders such as carpal tunnel syndrome, rotator cuff tendinitis. People with higher risks of cardiovascular disease are significantly more likely to develop carpal tunnel syndrome, tennis elbow, golfer's elbow, and rotator cuff tendinitis, according to a new study involving researchers at the University of Utah and the Rocky Mountain Center for Occupational and Environmental Health. (…) The findings of the study, published June 2 in the Journal of Occupational and Environmental Medicine, have implications for the prevention and treatment of these common musculoskeletal disorders, which affect tens of millions of Americans each year and result in annual costs of more than $6 billion. (medicalxpress.com 5.6.2023).)

(Anm: Hegmann KT, et al. Cardiovascular Disease Risk Factors Predict the Development and Numbers of Common Musculoskeletal Disorders in a Prospective Cohort. J Occup Environ Med. 2023 Jun 2.)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- De langsiktige effektene av antipsykotisk medisinering på klinisk behandling av schizofreni. (- Det ble funnet lite bevis som støtter en negativ langtidseffekt av initial eller vedlikeholdsbehandling av antipsykotisk behandling på utfall, sammenlignet med tilbakeholdelse av behandling.)

(Anm: Goff DC, Falkai P, Fleischhacker WW, Girgis RR, Kahn RM, Uchida H, Zhao J, Lieberman JA. The Long-Term Effects of Antipsychotic Medication on Clinical Course in Schizophrenia. Abstract Concerns have been raised that treatment with antipsychotic medication might adversely affect long-term outcomes for people with schizophrenia. The evidence cited for these concerns includes the association of antipsychotic treatment with brain volume reduction and with dopamine receptor sensitization, which might make patients vulnerable to relapse and illness progression. An international group of experts was convened to examine findings from clinical and basic research relevant to these concerns. Little evidence was found to support a negative long-term effect of initial or maintenance antipsychotic treatment on outcomes, compared with withholding treatment. Am J Psychiatry. 2017 Sep 1;174(9):840-849.)

- Studieforfatternes oppgitte interessekonflikter (Conflict of interest).

(Anm: Address correspondence to Dr. Goff (Donald.Goff@nyumc.org). Dr. Goff has received research support from Avanir Pharmaceuticals, NIMH, and the Stanley Medical Research Institute. Dr. Falkai has received speaking fees from Janssen, Lilly, Otsuka, and Servier and has received honoraria for serving on advisory boards for Janssen, Otsuka, and Servier. Dr. Fleischhacker has received research support from Boehringer-Ingelheim, Janssen, Lundbeck, and Otsuka; he has received honoraria for serving as a consultant to and/or on advisory boards for Allergan, Dainippon Sumitomo, Gedeon Richter, Janssen, Lundbeck, Otsuka, Takeda, and Teva; and he has received speaker’s fees and travel support from AOP Orphan, Dainippon Sumitomo, Gedeon Richter, Janssen, Lundbeck, Pfizer, Otsuka, and Teva. Dr. Girgis receives research support from Allergan, BioAdvantex, Genentech, and Otsuka. Dr. Kahn has received consulting fees from Alkermes, Forrest, Forum, Gedeon-Richter, Janssen-Cilag, Minerva Neurosciences, and Sunovion and speaker’s fees from Janssen-Cilag and Lilly. Dr. Uchida has received grants from Astellas Pharmaceutical, Dainippon-Sumitomo Pharma, Eisai, Eli Lilly, Meiji-Seika Pharmaceutical, Mochida Pharmaceutical, Novartis, Otsuka Pharmaceutical, and Shionogi; speaker’s honoraria from Dainippon-Sumitomo Pharma, Eli Lilly, Janssen Pharmaceutical, Meiji-Seika Pharma, MSD, Otsuka Pharmaceutical, Pfizer, Shionogi, and Yoshitomi Yakuhin; and advisory panel payments from Dainippon-Sumitomo Pharma. Dr. Lieberman has received support administered through his institution in the form of funding or medication supplies for investigator-initiated research from Denovo, Genentech, Pfizer, Sunovion, and Taisho and for company sponsored phase II, III, and IV studies from Alkermes and Allergan, and is a consultant to or member of the advisory board of Intracellular Therapies, Lilly, Pierre Fabre, and Psychogenics. He neither accepts nor receives any personal financial remuneration for consulting, speaking, or research activities from any pharmaceutical, biotechnology, or medical device company. He has received honoraria for serving on an advisory board for Clintara, a clinical research organization, and holds a patent from Repligen that yields no royalties. Dr. Zhao reports no financial relationships with commercial interests. The authors thank Dr. Shitij Kapur, for his important contributions to the initial formulation of this project, and Dr. Lisa Dixon, for the invaluable perspective she provided as a consultant to the process. Am J Psychiatry. 2017 Sep 1;174(9):840-849.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- USAs mest beundrede lovbryter.

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Risperdal (risperidone) (mintankesmie.no).)

(Anm: THE CREDO COMPANY. Backstage at Johnson & Johnson (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

- Antipsykotika og fysisk attraktivitet. (- Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet.)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

- Strid om spøkelsesskriving hjemsøker den amerikanske psykiatriske forening (American Psychiatric Association; APA).) (- For en organisasjon som representerer et yrke hvis modus operandi er basert på avsløring og åpenhet, er APAs oversikt over sensur og hemmelighold uakseptabel.) (- Jeg tror ikke dette spørsmålet forsvinner.) (- Det er på tide for APA å bevise for verden at de ikke var medskyldige med et legemiddelfirma i å publisere en "lærebok" som utspekulert skjulte Seroxats (Paxil; paroxetine; paroksetin etc.) bivirkninger.)

(Anm: Ghostwriting controversy haunting the American Psychiatric Association (Strid om spøkelsesskriving hjemsøker den amerikanske psykiatriske forening (American Psychiatric Association)). The blogosphere lit up this morning with several posts on the American Psychiatric Association’s (APA) refusal to print a letter critical of a medical textbook they published with help from the ghostwriting company Scientific Therapeutics Information. We covered it at POGO here, and Dr. Bernard Carroll wrote about it over at Health Care Renewal. Dr. Carroll hints that other documents may throw more light on the controversial textbook. documents may well be available if they could be unsealed in pending litigation. Naturally, corporations and their attorneys strive to keep the information hidden. But our general point is that the APA has a different duty – which is to transparency rather than to stonewalling. Did the APA do that? Sadly, no, they did not. Author and journalism professor Alison Bass writes on her blog that APA’s refusal to publish the letter smacks of “censorship.” How sad. Can it be that the APA is so fearful of its members' reactions (or more likely, legal threats by Nemeroff and Schatzberg) that it cannot even run a short and well-reasoned letter to the editor? For an organization that represents a profession whose very modus operandi is based on disclosure and transparency, the APA's track record of censorship and secrecy is unacceptable. Meanwhile, Dr. Danny Carlat writes that the whole affair is like a bad penny that just won’t go away. I don't think this issue is going away. It's time for the APA to prove to the world that they were not complicit with a drug company in publishing a "textbook" that artfully hid Paxil's side effects.(pogoblog.typepad.com 5.4.2011).)

(Anm: modus operandi [mo:´dus åpəra`ndi] (fra latin, grunnbetydning 'måte å operere på') fremgangsmåte, handlingsmønster som en bestemt forbryter e.l. gjerne følger. (naob).)

(Anm: Spøkelsesforfattere (ghostwriters) (mintankesmie.no).)

- 'Hysjpenger' ('hush money'.) (- Bestikkelse for å tie om noe.)

(Anm: hush money subst. /ˈhʌʃˌmʌnɪ/ forklaring: bestikkelse for å tie om noe EKSEMPEL – I've paid him hush money jeg har betalt ham for å tie (ordnett 10.3.2022).)

- EU må ta oppgjør med korrupsjon.

(Anm: EU må ta oppgjør med korrupsjon. EUs etikkombud er ikke overrasket over korrupsjonsanklagene mot EUs visepresident og andre. Hun mener det er som forventet, med tanke på de slappe reglene. (aftenposten.no 14.12.2022).)

- Antipsykotika og COVID-19: debatten fortsetter. KORRESPONDANSE. (- I en metaanalyse på sammenhengen mellom psykisk sykdom, behandling og COVID-19-risiko rapporterte Benedetta Vai og kollegene en sterk sammenheng mellom eksponering for antipsykotika og COVID-19-dødelighet (oddsforhold 3·71 [1·74–7·91]). 1) (- Dette har alvorlige konsekvenser for omsorgen for pasienter med alvorlig psykisk sykdom som får eller er i ferd med å få antipsykotika under pandemien.)

(Anm: Antipsychotics and COVID-19: the debate goes on. CORRESPONDENCE. In a meta-analysis on the association of mental illness, its treatment, and COVID-19 risk, Benedetta Vai and colleagues reported a strong association between exposure to antipsychotics and COVID-19 mortality (odds ratio 3·71 [1·74–7·91]).1  This has serious implications for the care of patients with severe mental illness receiving or about to receive antipsychotics during the pandemic. It also raises questions as to whether the use of electronic health records might have limited the scope of the analysis. Lancet Psychiatry. 2021 Dec;8(12):1030.)

- Faren ble dobbeltdrapsmann: Et 20 år gammelt TV-intervju gjør datteren opprørt.

(Anm: Faren ble dobbeltdrapsmann: Et 20 år gammelt TV-intervju gjør datteren opprørt. Pappaen til Sunniva drepte to politimenn. Nå håper hun at historien hans kan føre til endringer i psykiatrien.  – Jeg har tidligere sagt at jeg ikke er sint lenger, men nå kjenner jeg på sinne igjen. Sunniva var 11 år da pappaen hennes, Dag Helge Rønning, drepte to politimenn på den lille øya Austbø. Rønning var under behandling for psykiske problemer da drapene skjedde. Han gikk i terapi og fikk medisiner mot depresjoner og selvmordstanker. I et til nå upublisert intervju gjort med TV 2, sier Rønning at han mener medisinene han fikk var en medvirkende årsak til at han gjorde som han gjorde. Rønnings datter Sunniva har sett hele det drøyt halvannen timer lange intervjuet. Det har gjort henne opprørt. (nrk.no 22.3.2023).)

- Politidrapene som rystet Norge: – Dette ville pappa aldri ha gjort hvis han var frisk. (– Jeg har aldri veket fra at pappa ikke hadde gjort dette hvis han var klar og frisk. Aldri. Han hadde ingen tegn på en ustabil og aggressiv adferd, forteller hun.) (- Jeg setter meg selv til side, for nå må vi begynne å snakke om hva medisiner gjør med mennesker, forteller hun.)

(Anm: Politidrapene som rystet Norge: – Dette ville pappa aldri ha gjort hvis han var frisk. Forretningsmannen Dag Helge Rønning ble dømt til lovens strengeste straff i 1998 for å ha drept to polititjenestemenn. I 23 år har et upublisert intervju med drapsmannen ligget urørt i en kjeller. Helt frem til nå. For 25 år siden ble landet rystet av drapet på to polititjenestemenn på øya Austbø i Nordland. For første gang forteller drapsmannens datter, Sunniva, om hvordan det var å ha en far som ble dømt til 21 års fengsel for å ha drept to polititjenestemenn. – Sånn som jeg kjenner pappa ville han aldri ha gjort dette her. Han ville aldri noen andre vondt. Det er forferdelig også for de etterlatte på den andre siden. Jeg har tenkt mye på de, og det gjorde pappa også da han satt inne, forteller Sunniva. Av hensynet til familien ønsker hun ikke å stå frem med ansikt eller fullt navn. (…) – Jeg har aldri veket fra at pappa ikke hadde gjort dette hvis han var klar og frisk. Aldri. Han hadde ingen tegn på en ustabil og aggressiv adferd, forteller hun. (…) Sunniva forteller sin historie fordi hun vil ha søkelys på medisinbruken i psykiatrien. – Jeg er ikke ut etter sympati på noen måte. Jeg setter meg selv til side, for nå må vi begynne å snakke om hva medisiner gjør med mennesker, forteller hun. Også moren til Sunniva, Anne, er intervjuet om forholdet til sin tidligere ektemann. (tv2.no 15.3.2023).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse.

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (...) (Drug Safety Communication (PDF - 69KB) (fda.gov 5.5.2016).)

- Antipsykotika og tvangslidelser/tvangssymptomer (Obsessive-Compulsive Disorder, OCD/OCS): En legemiddelovervåkingsstudie av FDAs rapporteringssystem for bivirkninger. (I motsetning til tidligere rapporter som har bemerket at klozapin er det antipsykotikumet som oftest er assosiert med de novo (på nytt) eller forverret OCD/OCS, fant denne legemiddelovervåkingsstudien at aripiprazol (Abilify) ble hyppigst rapportert for denne bivirkningen. Selv om disse funnene fra FAERS gir et unikt perspektiv på OCD/OCS med forskjellige antipsykotiske midler, bør de på grunn av de iboende begrensningene i studier av legemiddelovervåking ideelt sett valideres gjennom alternative prospektive forskningsstudier som involverer direkte sammenligninger av antipsykotiske midler.)

(Anm: Burk BG, DiGiacomo T, Polancich S, Pruett BS, Sivaraman S, Birur B. Antipsychotics and obsessive-compulsive disorder/obsessive-compulsive symptoms: A pharmacovigilance study of the FDA adverse event reporting system. Abstract Objective: Antipsychotics have conflicting data with respect to obsessive-compulsive disorder/symptoms (OCD/OCS), with some reporting causality and some reporting treatment benefits. This pharmacovigilance study aimed to investigate reporting of OCD/OCS in association with the use of antipsychotics in comparison to one another, as well as treatment failure using data derived from the FDA Adverse Event Reporting System (FAERS). (…) Conclusions: In contrast to prior reports noting clozapine as the antipsychotic most commonly associated with de novo or exacerbated OCD/OCS, this pharmacovigilance study found aripiprazole was most frequently reported for this adverse effect. While these findings from FAERS offer a unique perspective on OCD/OCS with different antipsychotic agents, due to the inherent limitations of pharmacovigilance studies they should ideally be validated through alternative prospective research studies involving direct comparisons of antipsychotic agents. Keywords: FDA adverse event reporting system; antipsychotic; obsessive-compulsive disorder; pharmacovigilance; reporting odds ratio. Acta Psychiatr Scand. 2023 May 17.)

- Autistiske voksne med betydelig risiko for skader og aldersrelaterte tilstander, ifølge populasjonsbasert studie. Kumulativ forekomst av hvert utfall ved 70 års alder hos autistiske og ikke-autistiske voksne. (- Eldre autistiske voksne har en betydelig høyere risiko for skade, spesielt selvpåført, og fysiske forhold som type 2 diabetes, anemi, hjertesvikt og KOLS.)

(Anm: By Karolinska Institutet. Autistic adults at substantial risk of injuries and age-related conditions, finds population-based study. Cumulative incidence of each outcome by the age of 70 years in autistic and non-autistic adults. Older autistic adults have a significantly higher risk of injury, especially self-inflicted, and physical conditions such as type 2 diabetes, anemia, heart failure and COPD. This is according to a large-scale registry study from Karolinska Institutet published in The Lancet Healthy Longevity. "We found an increased disease burden in middle-aged and older autistic adults, both men and women, irrespective of the presence of intellectual disability," says Shengxin Liu, doctoral student at the Department of Medical Epidemiology and Biostatistics, Karolinska Institutet. "Our findings point up the need to improve the support and care of older autistic adults." (medicalxpress.com 8.6.2023).)

(Anm: The Lancet Healthy LongevityAge-related physical health of older autistic adults in Sweden: a longitudinal, retrospective, population-based cohort study. The Lancet Healthy Longevity 2023 (Published:June 06, 2023).)

- Brukte lykkepillen - frifunnet for vold.

(Anm: Brukte lykkepillen - frifunnet for vold. En 40 år gammel mann fra Lillestrøm har innrømmet å ha opptrådt voldelig da han jaget og overfalt den kvinnelige pleieren. Likevel ble mannen frikjent av retten fordi han gikk på lykkepiller da gjerningen skjedde. (…) Under rettssaken som gikk for Nedre Romerike herredsrett i forrige uke, hevdet 40-åringen at han ikke var seg selv da voldsepisodene inntraff i fjor sommer. - Jeg husker det som skjedde, men det var ikke meg som gjorde det. Det var en annen person, sa den angrende synderen gråtkvalt i retten. Da overfallet på den kvinnelige pleieren skjedde, hadde han gått på det antidepressive middelet Cipramil i fire måneder. Det ble avgjørende for retten som frikjente mannen på disse punktene. (dagbladet.no 26.11.1997).)

(Anm: Lagerberg T, et al. Associations between selective serotonin reuptake inhibitors and violent crime in adolescents, young, and older adults - a Swedish register-based study. Eur Neuropsychopharmacol. 2020 ; 36 : 1-9.)

(Anm: Pilot i dødelig krasj brukte forbudt legemiddel. (Pilot in fatal crash was using banned drug.) The Chilkat Valley News. (28.02.2002).)

- Abilify bliver forbundet med ludomani og hyperseksualitet

Abilify bliver forbundet med ludomani og hyperseksualitet
dagenspharma.dk 9.11.2015
Da man ikke har kunnet afvise, at Lundbecks antipsykotiske lægemiddel Abilify har udløst ludomani eller en overdreven kønslyst hos nogle forbrugere, kræver de canadiske sundhedsmyndigheder nu, at produktets indlægsseddel gør opmærksom på det.

Brugen af Lundbecks Abilify og Abilify Maintena, som bliver brugt til behandling af skizofreni, kan ikke udelukkes at føre til ludomani og hyperseksualitet. Derfor bliver indlægssedlerne for de to produkter nu ændret efter krav fra de canadiske myndigheder. Det skriver Børsen. I 14 ud af 18 internationale tilfælde af ludomani forbundet med brugen af Abilify, […]

(Anm: Spilleavhengighet (også kjent som spillegalskap eller ludomani) er en tilstand hvor en person har blitt avhengig av pengespill, og har mistet kontrollen over sitt forbruk. Spilleavhengighet utvikler seg gjerne over tid, og etter hvert blir konsekvensene og problemene mer og mer alvorlige. I diagnosesystemene ICD-10 og DSM-V er tilstanden klassifisert som en psykisk lidelse som betegnes som «patologisk spillelidenskap». Siden 2013 har spilleavhengighet blitt klassifisert som en avhengighet i DSM-V diagnosemanualen. Ved denne tilstanden ser man at gjentatte episoder med pengespill skjer til tross for gjentatte negative konsekvenser på mange viktige livsområder. Behandlingsmåten har likhetstrekk med annen behandling av avhengighet, som for eksempel avhengighet til rusmidler. (no.wikipedia.org).)

(Anm: ABILIFY (aripiprazole) (fda.gov).)

(Anm: aripiprazole (ABILIFY) (dailymed.nlm.nih.gov).)

- Mener terapeuter bør risikovurdere seg selv, ikke bare pasientene sine. (– Jeg tipper at 95 prosent av volden som skjer innenfor psykiatriske sykehus, egentlig er motvold mot strukturer som oppleves krenkende, sier psykiatrisk sykepleier Ole Greger Lillevik.)

(Anm: Mener terapeuter bør risikovurdere seg selv, ikke bare pasientene sine. – Jeg tipper at 95 prosent av volden som skjer innenfor psykiatriske sykehus, egentlig er motvold mot strukturer som oppleves krenkende, sier psykiatrisk sykepleier Ole Greger Lillevik. MAKT: Pasienter kan oppleve strukturer og metoder i helsevenset som krenkende. Det bør helsepersonell være klar over, mener Ole Greger Lillevik. (psykologisk.no 4.11.2021).)

(Anm: Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) (mintankesmie.no).)

- Lundbeck og partner får FDA-godkendelse til skizofrenimiddel. (- Abilify Maintena har Lundbeck og Otsuka allerede på markedet til vedligeholdelsesbehandling af skizofreni. Det nye middel - Abilify Asimtufii - er et langtidsvirkende middel til behandling af skizofreni og vedligeholdelsesbehandling af bipolar lidelse hos voksne.)

(Anm: Lundbeck og partner får FDA-godkendelse til skizofrenimiddel. Lundbeck og Otsuka Pharmaceutical har nu fået tilladelse fra FDA til at markedsføre et langtidsvirkende middel til behandling af skizofreni og vedligeholdelsesbehandling af bipolar lidelse hos voksne. Lundbeck og selskabets japanske partner, Otsuka Pharmaceutical, har fået grønt lys fra de amerikanske sundhedsmyndigheder, Food and Drug Administration (FDA), til markedsføring af skizofrenimidlet Abilify Asimtufii. Midlet bygger på samme virkemiddel som Abilify Maintena - Aripiprazol. Abilify Maintena har Lundbeck og Otsuka allerede på markedet til vedligeholdelsesbehandling af skizofreni. Det nye middel - Abilify Asimtufii - er et langtidsvirkende middel til behandling af skizofreni og vedligeholdelsesbehandling af bipolar lidelse hos voksne. Midlet skal injiceres én gang hver anden måned. (medwatch.dk 28.4.2023).)

- Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt.

(Anm: Forskningsrapport. Bruk av antidepressiva og voldsforbrytelser blant ungdom: en longitudinell undersøkelse av den finske 1987 fødselskohort (Research report. Antidepressant use and violent crimes among young people: a longitudinal examination of the Finnish 1987 birth cohort) (...) Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt. J Epidemiol Community Health 2016 (Published Online First 28 June 2016).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord, masseskyting etc. (mintankesmie.no).)

- Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring".)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

(Anm: Fatigue/utmattelse etter traumatisk hjerneskade og hjerneslag. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:331 – 5 (24.2.2015).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

(Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Demenssyke får tabletter når det er få ansatte på vakt. (- Noen vanlige bivirkninger er ukontrollerte bevegelser, subbende gange og skjev rygg og nakke.) (- Legemiddelet øker risikoen for slag.)

(Anm: Demenssyke får tabletter når det er få ansatte på vakt. En liten økning i bemanninga vil gjøre det lettere å droppe antipsykotika på sykehjem, sier forsker. (…) – Det er en helt klar og ganske sikker erfaring at man av og til bruker antipsykotika for å roe ned pasienten, når man kunne brukt mere personell. Det sier spesiallege og forsker Bjørn Lichtwarck på Sykehuset Innlandet. Han gir veiledning opp mot sykehjem, og sier at en beskjeden økning i bemanninga vil gjøre det lettere for alle som er på jobb. (…) Noen vanlige bivirkninger er ukontrollerte bevegelser, subbende gange og skjev rygg og nakke. Legemiddelet øker risikoen for slag. Miljøtiltak skal bestandig prøves først, men da må det være nok folk på jobb. – Vi vet at antipsykotika er en løsning som ofte velges når man ikke har den bemanninga som kreves for å ivareta pasientene uten å medisinere, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund. (…) NRK har fått mange tilbakemeldinger, også fra helsearbeidere, etter at vi har fortalt om mye bruk av antipsykotika på norske sykehjem. Tre kvinner med demens fikk alvorlige bivirkninger på et sykehjem i Namsos. (nrk.no 13.2.2023).)

- Vil gi pasienter bedre oversikt over egen medisinbruk på sykehjem. (– Det er helt uakseptabelt at mennesker med demens får enda sterkere medisiner fordi man ikke har nok bemanning.)

(Anm: Vil gi pasienter bedre oversikt over egen medisinbruk på sykehjem. Medisin skal ikke kompensere for lav bemanning, sier helseministeren. Flere krever at kommunene rydder opp. – Det er helt uakseptabelt at mennesker med demens får enda sterkere medisiner fordi man ikke har nok bemanning. Det sier nestleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Bård Hoksrud (FRP). Han sier det handler om verdighet, også for mennesker med demens. Norsk Sykepleierforbund har nylig fortalt til NRK at antipsykotika gis til mennesker med demens på sykehjem, når det er få ansatte på jobb og uten at det er en faglig grunn. Slike tabletter kan kun gis ved alvorlige psykoser og sterk uro. – Det skal være medisinsk faglig begrunnet, og skal ikke kobles til bemanningssituasjonen, fastslår helseminister Ingvild Kjerkol (Ap). Nå vil helseministeren rulle ut en ny digital løsning slik at pasienter (og eventuelt pårørende) kan sjekke hvilke medisiner som gis til enhver tid. (nrk.no 22.2.2023).)

- Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (- Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.

(Anm: Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (Nonantibiotic Drugs Can Alter the Gut Microbiome Profoundly.) (Nonantibiotic Drugs Can Alter the Gut Microbiome Profoundly.) (…) Forskere screenet 1 000 legemidler for 40 vanlige og varierte tarmbakteriestammer (dvs. både gram-positive og gram-negative stammer, og inkluderte potensielle patogener som Clostridium difficile). Det var overraskende at 24 % av legemidlene, som inkluderte substanser (legemidler) fra alle terapeutiske klasser, hemmet vekst av minst én bakteriestamme. Kjemisk forskjellige substanser i flere terapeutiske klasser – antipsykotika, andre psykoaktive legemidler, protonpumpehemmere, antineoplastika og hormoner – var spesielt sannsynlig å hemme bakteriefordelingen. (…) Kommentar. Denne studien reiser mange interessante spørsmål. (…) Det tyder også på at bruk av visse ikke-antibiotiske legemidler kan fremme antibiotikaresistente tarmbakterier. Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer. NEJM 2017 (April 26, 2018).)

(Anm: Maier L, et al. Extensive impact of non-antibiotic drugs on human gut bacteria. Nature. 2018 Mar 29;555(7698):623-628.)

- Antipsykotika (en gruppe legemidler; nevroleptika; psykofarmaka) sliter idet en statlig studie viser at de fleste moderne antipsykotika ikke har bedre effekt enn de generiske legemidler som ble brukt til å behandle symptomer på 1950-tallet. (- Lilly gikk med på å betale nesten 700 millioner dollar for å for å forlike et søksmål som hevder firmaet ikke tilstrekkelig advarte om legemidlets risiko for diabetes.)

(Anm: Antipsykotika (en gruppe legemidler; nevroleptika; psykofarmaka) sliter idet en statlig studie viser at de fleste moderne antipsykotika ikke har bedre effekt enn de generiske legemidler som ble brukt til å behandle symptomer på 1950-tallet. Det ene unntaket var Lillys Zyprexa, som viste seg å prestere litt bedre, men som også var det legemidlet som påførte pasienter størst vektøkning. Salget av legemidlet fikk et tilbakeslag i fjor etter at Lilly gikk med på å betale nesten 700 millioner dollar for å for å forlike et søksmål som hevder firmaet ikke tilstrekkelig advarte om legemidlets risiko for diabetes. (forbes.com 7.12.2006).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- USAs mest beundrede lovbryter.

(Anm: America's Most Admired Lawbreaker (USAs mest beundrede lovbryter). I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Risperdal / Risperidon (risperidone) (mintankesmie.no).)

- Vi trenger en ny tilnærming til psykisk sykdom. (- Vi må forvente at fagmiljøets tydelige signaler om behovet for et mønsterskifte i tilnærmingen til psykisk uhelse og mentale livsutfordringer, tas på alvor.) (- En rådende tenkemåte bygger på medisinske modeller med søkelys på diagnoser og prosedyrer. Man ser psykisk sykdom som et biologisk problem; en ubalanse i hjernens metabolisme som kan korrigeres med medikamenter eller tekniske inngrep.)

(Anm: KOMMUNEHELSE-KOMMENTAREN: Werner Christie, lege og frittstående konsulent i World Health Connections. Vi trenger en ny tilnærming til psykisk sykdom. Vi må forvente at fagmiljøets tydelige signaler om behovet for et mønsterskifte i tilnærmingen til psykisk uhelse og mentale livsutfordringer, tas på alvor. HELSEMINISTEREN HAR nedsatt et utvalg for å vurdere «hvordan det kan legges til rette for at kunnskap, forskning, fagutvikling og kontinuerlig forbedring ligger til grunn for behandlingen» i psykisk helsevern. Dette er en god ambisjon. Spørsmålet er bare om mandatet og utvalget går dypt nok i materien – og om det stilles relevante spørsmål i for å kunne oppfylle det overordnede målet om bedre resultater av behandlingen. Oppdraget ser ut til å legge til grunn forestilling om at mer spesialiserte – «sterkere tematisk organisering» – og standardiserte tjenester kan gi bedre resultater. Det er mulig, men kommer an på det underliggende kunnskapssynet. TENKEMÅTENE. Psykiatrien har mange konkurrerende tenkemåter om mental helse og sykdom, og hva som gir best behandling. En rådende tenkemåte bygger på medisinske modeller med søkelys på diagnoser og prosedyrer. Man ser psykisk sykdom som et biologisk problem; en ubalanse i hjernens metabolisme som kan korrigeres med medikamenter eller tekniske inngrep. (dagensmedisin.no 1.3.2023).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Legemiddelindusert mitokondriedysfunksjon og kardiotoksisitet. (Drug-induced mitochondrial dysfunction and cardiotoxicity)

1. Varga ZV, et al. Drug-induced mitochondrial dysfunction and cardiotoxicity. Am J Physiol Heart Circ Physiol. 2015 ; 309(9) : H1453-67.
2. Dødsårssaksregisteret. Hjerte- og karsykdommer bidro til økt dødelighet i 2021. fhi.no 14.6.2022.
3. Ørstavik R. Antipsykotika øker risiko for hjertedød. Tidsskr Nor Legeforen. 2009 ; 129 : 845.
4. Ræder MB. Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon. (...) På det kliniske planet benyttet Ræder data fra Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK) og viste at pasienter som brukte SSRI-medikamenter oftere hadde økt risko for hjerte-karsykdom. (...) SREBP-trasnkripsjonsfaktoren kan således være viktig for å formidle både deler av virkningen, men også bivirkninger av flere typer psykiatriske medikamenter. ka.uib.no 23.9.2006.
5. Skade i mitokondrienes DNA gir hjertesvikt. Hvert år dør over titusen mennesker av hjerte- og karsykdommer, og sammen med kreft er dette sykdommene som tar flest liv i Norge. odont.uio.no. 8.2.2016.
6. Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler. relis.no 3.11.2017.
7. Fosbøl EL, et al. Prognosis in heart failure and the value of {beta}-blockers are altered by the use of antidepressants and depend on the type of antidepressants used. Circ Heart Fail. 2009 ; 2(6) : 582-90.
8. Betablokkere ved hjerteinfarkt. nhi.no 10.11.2014.
9. Bangalore S, et al. Clinical outcomes with β-blockers for myocardial infarction: a meta-analysis of randomized trials. Am J Med. 2014 ; 127(10) : 939-53.
10. Luigetti M, et al. Peripheral neuropathy is a common manifestation of mitochondrial diseases: a single-centre experience. Eur J Neurol. 2016 Jun;23(6):1020-7.
11. Sommer C, et al. Polyneuropathies. Dtsch Arztebl Int. 2018 ; 115(6) : 83-90.
12. Dukes MNG, Elis J. SECOND GENERATION ANTIDEPRESSANTS. The end of zimelidine? Side Effects of Drugs Annual (SEDA) 1984 ; 8 : 25-26.
13. van Horssen J, van Schaik P, Witte M. Inflammation and mitochondrial dysfunction: A vicious circle in neurodegenerative disorders? Neurosci Lett. 2019 25 ; 710 : 132931.
14. van Rensburg DJ, et al. Reviewing the mitochondrial dysfunction paradigm in rodent models as platforms for neuropsychiatric disease research. Mitochondrion. 2022 ; 64 : 82-102.

(Anm: Drug-induced mitochondrial dysfunction - Search Results - PubMed (nih.gov).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- De under 40 år med psykiske helseproblemer er funnet å ha forhøyet risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag. Voksne i 20- og 30-årene med psykiske lidelser har opptil tre ganger forhøyet sannsynlighet for hjerteinfarkt eller hjerneslag, ifølge en studie på mer enn 6,5 millioner individer publisert i dag i European Journal of Preventive Cardiology,.

(Anm: By European Society of Cardiology. Under 40s with mental health problems found to have elevated risks of heart attack and stroke. Adults in their 20s and 30s with mental disorders have an up to three-fold elevated likelihood of a heart attack or stroke, according to a study in more than 6.5 million individuals published today in the European Journal of Preventive Cardiology,. Lifestyle behaviors did not explain the excess risk. One in every eight of the 20-to-39-year-old participants had some kind of mental illness including depression, anxiety and insomnia. (medicalxpress.com 8.5.2023).)

(Anm: Park CS, et al. Increased cardiovascular events in young patients with mental disorders: a nationwide cohort study. (…) Lay summary: Although young patients with mental disorders did not show worse baseline characteristics in this nationwide study, mental disorders in young patients have deleterious effects on the incidence of both myocardial infarction (MI) and ischaemic stroke (IS) events, across depressive disorder, bipolar disorder, schizophrenia, insomnia, anxiety disorders, post-traumatic stress disorder, personality disorder, somatoform disorder, eating disorder, and substance use disorder.Keywords: Ischaemic stroke; Mental disorders; Myocardial infarction; Prognosis. Eur J Prev Cardiol. 2023 Apr 28:zwad102.)

- Antipsykotiske medikamenter stimulerer til økt fettproduksjon.

(Anm: Antipsykotiske medikamenter stimulerer til økt fettproduksjon. Cand. scient. Johan Fernø disputerer fredag 11. mai for PhD graden ved Universitet i Bergen med avhandlingen:
”Lipogenic effects of antipsychotic drugs in cultured cells and in rat”. (…) SREBP er meget viktig for å regulere produksjon både av kolesterol og av ulike fettstoffer i kroppens celler. Kolesterol og andre fettstoffer er viktig for at nevroner skal utvikle seg og fungere normalt, men har også en rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom. SREBP trasnkripsjonsfaktoren kan således være viktig for å formidle både deler av virkningen, men også bivirkninger av antipsykotiske medikamenter. (ka.uib.no 11.5.2007).)

- Antibiotikabruk og risiko for inflammatorisk tarmsykdom. (- Personer som er over 40 år og bruker antibiotika har nesten 50 prosent større risiko for å utvikle inflammatorisk tarmsykdom som personer som ikke bruker antibiotika.)

(Anm: Antibiotikabruk og risiko for inflammatorisk tarmsykdom. Personer som er over 40 år og bruker antibiotika har nesten 50 prosent større risiko for å utvikle inflammatorisk tarmsykdom som personer som ikke bruker antibiotika. Dette ifølge en studie som ble publisert i tidsskriftet Gut i januar 20231. Forskerne fulgte over seks millioner mennesker i Danmark i mer enn ti år. Forekomsten av inflammatorisk tarmsykdom – Crohns sykdom og ulcerøs kolitt - er økende. Bruk av antibiotika har blitt forbundet med økt risiko for slik sykdom hos barn, men innvirkningen hos voksne har vært usikker. (nhi.no 19.1.2023).)

(Anm: Faye AS, Allin KH, Iversen AT, Agrawal M, Faith J, Colombel JF, Jess T. Antibiotic use as a risk factor for inflammatory bowel disease across the ages: a population-based cohort study. Gut. 2023 Jan 9:gutjnl-2022-327845.)

- Forskare ser samband mellan antibiotika och IBD. En dansk studie visar samband mellan antibiotika och ökad risk för inflammatorisk tarmsjukdom, IBD.

(Anm: Forskare ser samband mellan antibiotika och IBD. En dansk studie visar samband mellan antibiotika och ökad risk för inflammatorisk tarmsjukdom, IBD. I en studie av drygt sex miljoner danska invånare ser forskare ett tydligt samband mellan antibiotikakonsumtion och ökad risk för inflammatorisk tarmsjukdom, IBD (inflammatory bowel disease). Studien innefattar personer från 10 års ålder och uppåt och båda de inflammatoriska tarmsjukdomarna Crohns sjukdom och ulcerös kolit. Studien är publicerad i tidskriften Gut. (…) 50 procent högre risk De danska forskarna har använt registeruppgifter om 6,1 miljoner personer i åldrar från 10 år och uppåt. Under den period som studien omfattade fick 52 898 av dessa en diagnos på inflammatorisk tarmsjukdom. Uppgifter om uthämtade recept under fem år före diagnosen gav underlag för forskarnas riskkalkyler. (lakemedelsvarlden.se 9.2.2023).)

(Anm: Faye AS, Allin KH, Iversen AT, Agrawal M, Faith J, Colombel JF, Jess T. Antibiotic use as a risk factor for inflammatory bowel disease across the ages: a population-based cohort study. Gut. 2023 Jan 9:gutjnl-2022-327845.)

- Studie: Derfor får flere yngre voksne kreft. (- Blant de 14 krefttypene vi ser en økning av, var åtte knyttet til fordøyelsessystemet.) (- Maten vi spiser «fôrer» mikroorganismene i tarmen vår. Kostholdet påvirker denne sammensetningen direkte, og til slutt kan disse endringene påvirke sykdomsrisiko, sier Ugai.)

(Anm: Studie: Derfor får flere yngre voksne kreft. Verden over ser man en dramatisk økning av unge voksne som får kreft, ifølge forskning. (…) Økningen er spesielt stor fra 1990-tallet og fremover.) (…) Risikofaktorer som bearbeidet mat, sukkerholdige drikker, fedme, diabetes type 2, en stillesittende livsstil og alkoholforbruk har alle økt betydelig siden 1950-tallet, noe forskerne mener har ført til at mikroorganismene i fordøyelsessystemet har endret seg. – Blant de 14 krefttypene vi ser en økning av, var åtte knyttet til fordøyelsessystemet. Maten vi spiser «fôrer» mikroorganismene i tarmen vår. Kostholdet påvirker denne sammensetningen direkte, og til slutt kan disse endringene påvirke sykdomsrisiko, sier Ugai. (vg.no 10.11.2022).)

(Anm: Ugai T, Sasamoto N, Lee HY, Ando M, Song M, Tamimi RM, Kawachi I, Campbell PT, Giovannucci EL, Weiderpass E, Rebbeck TR, Ogino S. Is early-onset cancer an emerging global epidemic? Current evidence and future implications. Nat Rev Clin Oncol. 2022 Oct;19(10):656-673.)

- En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom.

(Anm: En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom. (A Breakthrough Study Just Linked Gut Bacteria to Neurovascular Disease.) - Nå har vi solide bevis hos frivillige deltagende mennesker om at forekomster av en sjelden nevrovaskulær sykdom som kalles cavernøs angioma (CA) kan utløses av en spesiell blanding (miks) av bakterier i fordøyelseskanalen. (sciencealert.com 29.5.2020).)

(Anm: Polster SP, Sharma A, Tanes C, Tang AT, Mericko P, Cao Y, Carrión-Penagos J, Girard R, Koskimäki J, Zhang D, Stadnik A, Romanos SG, Lyne SB, Shenkar R, Yan K, Lee C, Akers A, Morrison L, Robinson M, Zafar A, Bittinger K, Kim H, Gilbert JA, Kahn ML, Shen L, Awad IA. Permissive microbiome characterizes human subjects with a neurovascular disease cavernous angioma. Nat Commun. 2020 May 27;11(1):2659.)

- Blodmikrobiota og metabolomisk signatur av alvorlig depresjon før og etter behandling med antidepressiva: en prospektiv case-control studie. (- Konklusjon: Pasienter med depresjon har et tydelig blodmikrobiom og metabolomisk signatur som endres etter behandling.)

(Anm: - Blodmikrobiota og metabolomisk signatur av alvorlig depresjon før og etter behandling med antidepressiva: en prospektiv case-control studie. (Blood microbiota and metabolomic signature of major depression before and after antidepressant treatment: a prospective case–control study.) (- Bakgrunn: Mikrobiota samhandler med hjernen gjennom tarm-hjerneaksen, og en distinkt dysbiose kan føre til alvorlige depressive episoder. (…) Konklusjon: Pasienter med depresjon har et tydelig blodmikrobiom og metabolomisk signatur som endres etter behandling. Dysbiose kan være et nytt terapeutisk mål og prognostisk verktøy for behandling av pasienter som opplever en alvorlig depressiv episode. J Psychiatry Neurosci 2021;46(3):E358-E368 | PDF |.)

- Studie viser økt medisinbruk blant ungdom og unge voksne.

(Anm: Studie viser økt medisinbruk blant ungdom og unge voksne. Ungdom og unge voksne bruker mye oftere reseptbelagte medisiner mot smerter enn for 15 år siden. – Det økte forbruket av smertestillende blant ungdom og unge voksne de siste 15 årene er særlig bekymringsfullt. Vi må stille oss spørsmål om hvorfor barn og unge har økende behov for slike medisiner, sier forsker Helle Stangeland ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) til NTB. (forskning.no 16.9.2022).)

(Anm: Stangeland H, et al. Killing pain?: a population-based registry study of the use of prescription analgesics, anxiolytics, and hypnotics among all children, adolescents and young adults in Norway from 2004 to 2019. Eur Child Adolesc Psychiatry. 2022 Aug 27:1–12.)

- Naturlige bakterier fra tarmmikrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (- Mer enn 90 prosent av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013).)

(Anm: - Naturlige bakterier fra tarmmicrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (Indigenous Bacteria from the Gut Microbiota Regulate Host Serotonin Biosynthesis.) (- Introduksjon.) (- I tillegg til sin rolle som en neurotransmitter i hjernen, er monoaminserotonin (5-hydroksytryptamin [5-HT]) en viktig regulatorisk faktor i gastrointestinal (GI) trakt (mage og tarm) og andre organsystemer. Mer enn 90 prosent av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013). (...) More than 90% of the body’s 5-HT is synthesized in the gut, where 5-HT activates as many as 14 different 5-HT receptor subtypes (Gershon and Tack, 2007) located on enterocytes (Hoffman et al., 2012), enteric neurons (Mawe and Hoffman, 2013), and immune cells (Baganz and Blakely, 2013). Cell. 2015 Apr 9;161(2):264-76.)

- Rollene til perifer serotonin i metabolsk homeostase. (- Perifer serotonin regulerer metabolsk homeostase uavhengig av hjerneavledet serotonin.) (- Selv om 95 prosent av serotonin produseres i periferien, har dets funksjoner blitt ignorert inntil nylig.)

(Anm: El-Merahbi R et al. The roles of peripheral serotonin in metabolic homeostasis. Highlights • Peripheral serotonin regulates metabolic homeostasis independently of brain-derived serotonin. • Serotonin promotes β cell mass and function in an autocrine manner. • Gut-derived serotonin (GDS) promotes response of liver and adipose tissue to fasting. • Inhibition of GDS synthesis protects against type 2 diabetes. Abstract Metabolic homeostasis in the organism is assured both by the nervous system and by hormones. Among a plethora of hormones regulating metabolism, serotonin presents a number of unique features. Conclusions and outlook Although the impact of serotonin produced in the central nervous system on the regulation of behavior and physiology has been in the center of scientific interest for decades, until recently peripheral serotonin has been ignored. (…) This plethora of actions of peripheral serotonin is being recently unraveled by studies utilizing cell specific deletion approaches to target specific receptors or rate limiting enzymes for serotonin synthesis. These efforts are greatly stimulated by the fact that targeting of the components of peripheral serotonin synthesis and signaling presents great therapeutic potential in inflammatory and bone degenerative diseases and for different forms of diabetes. FEBS Letters 2015;589(15):1728-1734.)

(Anm: Homeostase er organismens opprettholdelse av konstante og stabile fysikalsk-kjemiske forhold i det væskemiljøet som omgir de enkelte celler, det såkalte «indre miljø». Både surhetsgrad, temperatur, kjemisk sammensetning og annet i det indre miljø er nøye regulert og varierer lite over tid, noe cellene er avhengige av for å fungere normalt. En rekke organer, som for eksempel hjerte, lunger og nyrer bidrar gjennom kontrollerte justeringer av sin virksomhet til homeostasen. Kilde: Store norske leksikon.)

- Bruk av antipsykotika knyttet til brystkreft: en systematisk oversikt og metaanalyse av observasjonsstudier med over 2 millioner individer. (- … estimert økning mellom bruk av antipsykotika og brystkreft på over 30 %.)

(Anm: Antipsychotic use associated with elevated risk of breast . A research team from the Center for Safe Medication Practice and Research (CSMPR), Department of Pharmacology and Pharmacy, LKS Faculty of Medicine, The University of Hong Kong (HKUMed) conducted the world's first systematic review and meta-analysis of observational studies with over 2 million individuals and estimated a moderate association between antipsychotic use and breast cancer by over 30%. This highlights the importance of the risk-benefit assessment of antipsychotic prescription in high-risk patients. The findings are now published in Epidemiology and Psychiatric Sciences. (medicalxpress.com 6.9.2022).)

(Anm: Leung JCN, et al. Association of antipsychotic use with breast cancer: a systematic review and meta-analysis of observational studies with over 2 million individuals. (...) Conclusions Antipsychotic use is moderately associated with breast cancer, possibly mediated by prolactin-elevating properties of certain medications. This risk should be weighed against the potential treatment effects for a balanced prescription decision. Epidemiol Psychiatr Sci. 2022 Sep 5;31:e61.)

- Bruk av antidepressiva medisiner og mulig tilknytning til brystkreftrisiko.

(Anm: Bahl S, Cotterchio M, Kreiger N. Use of antidepressant medications and the possible association with breast cancer risk. A review. Psychother Psychosom. 2003 Jul-Aug;72(4):185-94.)

- Krefthyppigheten var signifikant høyere (p = 0,05) etter enn før medikamenter kun i undergruppen antipsykotika.

(Anm: Steinhausen HC, Helenius D. The association between medication for attention-deficit/hyperactivity disorder and cancer. (…) The frequency of cancer was significantly higher (p = 0.05) after than before medication only in the antipsychotics subgroup. Furthermore, for mixed medication, the cancer frequency in a small subgroup was significantly higher (p < 0.05) after onset of medication than in the unmedicated subgroup. J Child Adolesc Psychopharmacol. 2013 Apr;23(3):208-13.)

- Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva.

(Anm: Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva (p4.no 19.6.2008).)

- Naturlige bakterier fra tarmmikrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (- Mer enn 90 prosent av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013).)

(Anm: - Naturlige bakterier fra tarmmicrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (Indigenous Bacteria from the Gut Microbiota Regulate Host Serotonin Biosynthesis.) (- Introduksjon.) (- I tillegg til sin rolle som en neurotransmitter i hjernen, er monoaminserotonin (5-hydroksytryptamin [5-HT]) en viktig regulatorisk faktor i gastrointestinal (GI) trakt (mage og tarm) og andre organsystemer. Mer enn 90 prosent av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013). (...) More than 90% of the body’s 5-HT is synthesized in the gut, where 5-HT activates as many as 14 different 5-HT receptor subtypes (Gershon and Tack, 2007) located on enterocytes (Hoffman et al., 2012), enteric neurons (Mawe and Hoffman, 2013), and immune cells (Baganz and Blakely, 2013). Cell. 2015 Apr 9;161(2):264-76.)

- Rollene til perifer serotonin i metabolsk homeostase. (- Perifer serotonin regulerer metabolsk homeostase uavhengig av hjerneavledet serotonin.) (- Selv om 95 prosent av serotonin produseres i periferien, har dets funksjoner blitt ignorert inntil nylig.)

(Anm: El-Merahbi R et al. The roles of peripheral serotonin in metabolic homeostasis. Highlights • Peripheral serotonin regulates metabolic homeostasis independently of brain-derived serotonin. • Serotonin promotes β cell mass and function in an autocrine manner. • Gut-derived serotonin (GDS) promotes response of liver and adipose tissue to fasting. • Inhibition of GDS synthesis protects against type 2 diabetes. Abstract Metabolic homeostasis in the organism is assured both by the nervous system and by hormones. Among a plethora of hormones regulating metabolism, serotonin presents a number of unique features. Conclusions and outlook Although the impact of serotonin produced in the central nervous system on the regulation of behavior and physiology has been in the center of scientific interest for decades, until recently peripheral serotonin has been ignored. (…) This plethora of actions of peripheral serotonin is being recently unraveled by studies utilizing cell specific deletion approaches to target specific receptors or rate limiting enzymes for serotonin synthesis. These efforts are greatly stimulated by the fact that targeting of the components of peripheral serotonin synthesis and signaling presents great therapeutic potential in inflammatory and bone degenerative diseases and for different forms of diabetes. FEBS Letters 2015;589(15):1728-1734.)

(Anm: Homeostase er organismens opprettholdelse av konstante og stabile fysikalsk-kjemiske forhold i det væskemiljøet som omgir de enkelte celler, det såkalte «indre miljø». Både surhetsgrad, temperatur, kjemisk sammensetning og annet i det indre miljø er nøye regulert og varierer lite over tid, noe cellene er avhengige av for å fungere normalt. En rekke organer, som for eksempel hjerte, lunger og nyrer bidrar gjennom kontrollerte justeringer av sin virksomhet til homeostasen. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Tvilsom (diskutabel) forskrivning av antipsykotika er fortsatt vanlig, til tross for alvorlig risiko. Til tross for deres tilknytning til alvorlige hjerte- og metabolske risikoer, er atypiske antipsykotika mye brukt off-label (utenfor preparatomtale) med få data for å støtte deres effekt, ifølge nyere studier som undersøker bruken av denne klassen av legemidler i USA.

(Anm: Kuehn BM. Questionable antipsychotic prescribing remains common, despite serious risks. Despite their association with serious cardiac and metabolic risks, atypical antipsychotics are widely used off-label with few data to support their efficacy, according to recent studies probing use of this class of drugs in the United States. Furthermore, physicians often do not follow through on precautions to reduce these risks. The studies provide new insights on physician prescribing behavior and the effect of warnings aimed at minimizing risks. The findings have raised new concerns about the public health impact and costs of widespread off-label antipsychotic use. JAMA. 2010 Apr 28;303(16):1582-4.)

- Bekymringer for uheldig bruk av psykotropiske medikamenter hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (- Over 70 % av resepter forskrives til personer uten journalført psykisk sykdom.)

(Anm: Bekymringer for uheldig bruk av psykotropiske medikamenter hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Over 70 % av resepter forskrives til personer uten journalført psykisk sykdom. Andelen personer med intellektuell funksjonshemming i Storbritannia som er blitt behandlet med psykotropiske legemidler overstiger langt andelen med registrert psykisk sykdom, ifølge en studie publisert av The BMJ i dag. The BMJ Press Release 2 September 2015.)

- Epileptiske anfall utløst av psykofarmaka.

(Anm: Epileptiske anfall utløst av psykofarmaka. (…) Man bør imidlertid være oppmerksom på at psykotrope medikamenter, kanskje særlig fenotiaziner og klozapin, kan senke anfallsterskelen og interagere farmakokinetisk med antiepileptika. Av den grunn bør dosene være lave, doseopptrappingen langsom, og man bør jevnlig måle serumkonsentrasjonen av både det psykotrope og det antiepileptiske midlet. (…) Psykofarmakologisk behandling av pasienter med epilepsi kan imidlertid være vanskelig, dels fordi psykotrope medikamenter kan senke anfallsterskelen (3) og dels fordi slike medikamenter kan interagere med antiepileptika (4). Tidsskr Nor Legeforen 2003; 123: 1542-4 Publisert: 28. mai 2003.)

(Anm: Epilepsi og autisme, en utfordrende dobbeltdiagnose. - Utredning, intervensjon og oppfølging. En fagrapport til bruk for personer som arbeider innenfor helse- og den pedagogiske tjenesten (oslo-universitetssykehus.no).)

(Anm: Links between autism and epilepsy deepen. Over recent years, medical research has uncovered a number of links between autism and epilepsy. The latest study investigating this relationship demonstrates that having a relative with epilepsy is a risk factor for autism. (…) Family links between autism and epilepsy. The new study, published this week in Neurology, investigates whether having a relative with epilepsy might increase the risk of an autism diagnosis. (medicalnewstoday.com 16.6.2016).)

(Anm: Sundelin HE, Larsson H, Lichtenstein P, Almqvist C, Hultman CM, Tomson T, Ludvigsson JF. Autism and epilepsy: A population-based nationwide cohort study. Neurology. 2016 Jul 12;87(2):192-7.)

- Nyt studie: Demens og antipsykotisk medicin kan være en dødbringende cocktail.

(Anm: Nyt studie: Demens og antipsykotisk medicin kan være en dødbringende cocktail. Ny dansk forskning viser, at risikoen for at dø stiger med 35 pct., hvis personer med demens behandles med antipsykotisk medicin. Professor opfordrer til fornyelse af demenshandlingsplanen. Der er behov for en ny og opdateret demenshandlingsplan mener Gunhild Waldemar, professor og leder af Nationalt Videncenter for Demens. (dagenspharma.dk 7.2.2022).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Forskere finner tidligere ukjent sammenheng mellom metabolisme, hjernehelse. (- De fant at metabolske profiler er knyttet til nevroradiologi (neuroimaging)-karakteristikker som indikerer kognitiv svekkelse og økt demensrisiko.)

(Anm: Scientists find previously unknown link between metabolism, brain health. – Researchers investigated the link between metabolic profile and brain health. – Factors such as high blood pressure and high basic metabolic rate (BMR) were linked to worse brain health. – The researchers noted that further studies are needed to determine causation. (…) Other research indicates that metabolic factors such as diabetes, dyslipidemia (having blood lipid levels that are too high or low), and high blood pressure are linked to cognitive decline and dementia. One study found that patients aged 60 years and over with metabolic risk factors are 11.48 times more likely to develop Alzheimer’s disease than those without. Investigating the link between metabolic risk factors and dementia could aid preventative approaches based on metabolic risk profiles. Recently, researchers investigated the link between metabolic biomarkers and brain health, captured via brain imaging data. They found that metabolic profiles are linked to neuroimaging characteristics that indicate cognitive decline and increased dementia risk. The study was published in Diabetes, Obesity, and MetabolismTrusted Source. (medicalnewstoday.com 6.10.2022).)

(Anm: Lumsden AL, et al. Metabolic profile-based subgroups can identify differences in brain volumes and brain iron deposition. Diabetes Obes Metab. 2022 Aug 30.)

- Ikke snakk om det! (- Nei, hvorfor skal vi snakke om køer, korridorpasienter, prøvesvar på avveie, fagmiljøer som smuldrer opp, begredelige forhold i psykiatrien og i sykehjemmene når vi isteden kan ha et seminar og rose hverandre for alt som er bra? Eller som mormor ville sagt: «La oss heller snakke om noe hyggelig, dere!»)

(Anm: Haug C. Minileder.Ikke snakk om det! «Uff, ikke snakk om det engang!» kunne mormor utbryte når ubehagelige fakta ble brakt på bane – enten det var en onkel eller en kusine som hadde gjort noe man i vår familie «bare ikke gjorde» eller det var noen ytre realiteter som ikke passet inn i hennes verdensbilde. Det å snakke om det man ikke likte, var problemet, ikke de faktiske forholdene. Denne tankegangen ser nå ut til å ha fått innpass blant politiske og byråkratiske ledere i helsevesenet. Å nevne det som ikke fungerer, blir betraktet som å «snakke ned» alle som gjør en god jobb og alt som er bra. Implikasjonen er at det er det å snakke om vanskelighetene som er problemet. Nei, hvorfor skal vi snakke om køer, korridorpasienter, prøvesvar på avveie, fagmiljøer som smuldrer opp, begredelige forhold i psykiatrien og i sykehjemmene når vi isteden kan ha et seminar og rose hverandre for alt som er bra? Eller som mormor ville sagt: «La oss heller snakke om noe hyggelig, dere!» Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:1153 (11.6.2013).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Nyt studie: Demens og antipsykotisk medicin kan være en dødbringende cocktail.

(Anm: Nyt studie: Demens og antipsykotisk medicin kan være en dødbringende cocktail. Ny dansk forskning viser, at risikoen for at dø stiger med 35 pct., hvis personer med demens behandles med antipsykotisk medicin. Professor opfordrer til fornyelse af demenshandlingsplanen. Der er behov for en ny og opdateret demenshandlingsplan mener Gunhild Waldemar, professor og leder af Nationalt Videncenter for Demens. (dagenspharma.dk 7.2.2022).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Hvordan Purdue plantet sin «anti-historie» og forsinket bedømmelsen av deres rolle i opioidepidemien. (- Dr. Sally Satel, en psykiater, argumenterte for at rettshåndhevelse var overflødig, og at noen pasienter trengte store doser opioider for å lindre smerter.)

(Anm: Hvordan Purdue plantet sin «anti-historie» og forsinket bedømmelsen av deres rolle i opioidepidemien. (How Purdue planted its ‘anti-story’ and delayed the reckoning for its role in the opioid epidemic.) I 2004 stod Purdue Pharma overfor en trussel mot salget av sin milliardomsatte smertestillende opioid OxyContin, som nærmet seg 2 milliarder dollar i året. I oktober gikk et essay (artikkel) på tvers av New York Times' helseseksjon under overskriften «Leger bak murene: Behandling av smerte er nå risikabel virksomhet» (Doctors Behind Bars: Treating Pain Is Now Risky Business). Forfatteren, dr. Sally Satel, en psykiater, hevdet at rettshåndhevelse ikke var nødvendig, og at noen pasienter trengte store doser opioider for å lindre smerte. Hun beskrev en ikke navngitt kollega som hadde drevet med smertelindring på et universitetsmedisinsk senter og hadde en pasient som bare kunne komme seg ut av sengen ved å ta "svimlende" doser av oksykodon, den aktive ingrediensen i OxyContin. Hun siterte også en studie publisert i et medisinsk tidsskrift som viser at OxyContin sjelden er det eneste medikamentet som finnes i obduksjoner av oksykodonrelaterte dødsfall. (statnews.com 19.11.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Noen oppklaringer om langtidseffekter av antipsykotika. (- I den finske studien som fant lavere mortalitet knyttet til antipsykotika (3), var de 64 prosentene som døde på sykehus mens de gikk på antipsykotika ikke tatt med i studien (4). Derfor kan det i realiteten være høyere dødelighet knyttet til antipsykotika, noe som virker vel så sannsynlig gitt at legemidlene øker risikoen for metabolsk syndrom, diabetes og hjerte-karsykdom (5).)

(Anm: Smedslund G, Stoltenberg C. Noen oppklaringer om langtidseffekter av antipsykotika. (…) Folkehelseinstituttet publiserte i september en rapport om langtidsbehandling med antipsykotika (1). Psykiaterne Jørgen G. Bramness og Lars Ivar Røssberg var blant fagfellene på prosjektplanen og på selve rapporten. Nå har de satt søkelyset på noen punkter ved vår debattartikkel (2), og vi ønsker derfor å komme med noen oppklaringer. For det første har vi ikke konkludert med at mortaliteten var lavere hos de som brukte antipsykotika. Vår konklusjon var derimot at vi har svært lav tillit til alle resultatene om langtidsvirkninger. (…) For det første har vi ikke konkludert med at mortaliteten var lavere hos de som brukte antipsykotika. Vår konklusjon var derimot at vi har svært lav tillit til alle resultatene om langtidsvirkninger. I den finske studien som fant lavere mortalitet knyttet til antipsykotika (3), var de 64 prosentene som døde på sykehus mens de gikk på antipsykotika ikke tatt med i studien (4). Derfor kan det i realiteten være høyere dødelighet knyttet til antipsykotika, noe som virker vel så sannsynlig gitt at legemidlene øker risikoen for metabolsk syndrom, diabetes og hjerte-karsykdom (5).Tidsskr Nor Legeforen 5.11.2018.)

(Anm: Dolonen KA. – Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. (sykepleien.no 21.3.2017.)

(Anm: Reseland S. Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. Tidsskr Nor Legeforen. 2009; 129: 894.)

(Anm: Reseland S. Kommentarer. Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen. 2015; 135: 246–8.)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

- Øker demensrisiko med 165 prosent. (- Tre ulike sykdommer - som rammer mange nordmenn - øker drastisk risikoen for å utvikle Alzheimers eller demens.)

(Anm: - Øker demensrisiko med 165 prosent. Tre ulike sykdommer - som rammer mange nordmenn - øker drastisk risikoen for å utvikle Alzheimers eller demens. En av Norges fremste eksperter forklarer hvilke grep du kan gjøre for å redusere risikoen. OPPSIKTSVEKKENDE FUNN: Svenske forskere har funnet nye sammenhenger mellom livsstilssykdommer og demens. (...) En omfattende studie utført ved Karolinska Institutet viser at mennesker som enten har diabetes, hjerte- og karsykdommer eller har vært rammet av slag, har vesentlig forhøyet risiko for å utvikle demens senere i livet. Mange tusen mennesker har vært med i studien som første gang ble omtalt på de svenske forskningsinstituttenes egen hjemmeside. - Det var to ting som var spesielt overraskende i denne nye studien, forteller Abigail Dove til Dagbladet Pluss. Hun er doktorgradsstipendiat ved seksjonen Aldringsforskning ved Institutt for nevrobiologi, omsorgsvitenskap og samfunn ved Karolinska Institutet i Stockholm. Hun fortsetter: - Det første var at type 2 diabetes, hjertesykdom og hjerneslag - såkalte kardiometabole sykdommer - økte risikoen både for alzheimers og vaskulær demens. Det andre var at vi fant indikasjoner på at genetikk kan ligge til grunn for sammenhengen mellom lidelsene. (dagbladet.no 26.1.2023).)

(Anm: Dove A, Guo J, Marseglia A, Fastbom J, Vetrano DL, Fratiglioni L, Pedersen NL, Xu W. Cardiometabolic multimorbidity and incident dementia: the Swedish twin registry. Eur Heart J. 2022 Dec 29:ehac744.)

- Trender i forskrivning av antipsykotika til barn og unge: mer er ikke nødvendigvis bedre.

(Anm: Ratheesh A, McGorry P. Trends in antipsychotic prescribing in children and adolescents: more is not necessarily better. Lancet Psychiatry. 2023 Jan 10:S2215-0366(23)00003-2.)

- Bruken av disse har skutt i været blant eldre: Forsker og spesialist i psykiatri er overrasket. (- Han sier Seroquel ikke bør benyttes som sovemiddel for eldre.) (- 53-åringen sier man også opplever en form for abstinenser idet man trapper ned på medisinen. Han beskriver det som et «lynnedslag» i hjernen. I tillegg skal det også føre til insomnia. Det kunne gå flere dager uten at han fikk sove.)

(Anm: Bruken av disse har skutt i været blant eldre: Forsker og spesialist i psykiatri er overrasket. Fagfolk bekrefter at økningen skyldes at legemiddelet ofte blir brukt utenfor godkjent indikasjon. – Siden mange eldre er mer utsatt for bivirkninger ved bruk av dette legemiddelet, ble vi overrasket over at økningen var såpass stor. (…) Mangedobling på ti år Også tall fra Reseptregisteret viser samme tendens. Tallene inkluderer ikke bruk av Seroquel i norske sykehjem. Ifølge statistikken brukte 2697 eldre over 60 år Seroquel i 2010. I 2021 hadde antall brukere økt til 20.571. Det er snakk om seksdobling på elleve år. Hva er grunnen til dette? – Den store økningen i bruk skyldes i hovedsak behandling av ikke-godkjente indikasjoner som for eksempel søvnvansker, sier Gry Vibeke Bakken. Hun er seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet (FHI). (…) – Ikke et middel man skal bruke Olav Spigset er overlege og professor ved St. Olavs hospital i Trondheim. Han er ansatt ved avdeling for klinisk farmakologi. Han sier Seroquel ikke bør benyttes som sovemiddel for eldre. – Man risikerer bivirkninger, selv ved lave doser. Jeg synes ikke dette er et middel man skal bruke for å få de gamle til å sove. (…) 53-åringen sier man også opplever en form for abstinenser idet man trapper ned på medisinen. Han beskriver det som et «lynnedslag» i hjernen. I tillegg skal det også føre til insomnia. Det kunne gå flere dager uten at han fikk sove. – For eldre, som kanskje ikke klarer å kommunisere problemene som oppstår på en like god måte, tror jeg dette kan føre til store problemer, sier han til NRK. (nrk.no 10.2.2023).)

- Trender i forskrivning av antipsykotika til barn og unge i England: kohortstudie med 2000-19 primærhelsetjenestedata. (- Disse funnene understreker behovet for fortsatt overvåking av trender i bruk av antipsykotika, og selv om dette ikke ble undersøkt i denne artikkelen, fremhever funnene behovet for bedre informasjon om langsiktig sikkerhet for antipsykotika.)

(Anm: Radojčić MR, Pierce M, Hope H, Senior M, Taxiarchi VP, Trefan L, Swift E, Abel KM. Trends in antipsychotic prescribing to children and adolescents in England: cohort study using 2000-19 primary care data. (...) Interpretation: The observed increase in antipsychotic prescriptions over 20 years results from the accumulation of repeated prescriptions to the same individuals combined with an increase in new prescriptions. These findings highlight the need for continued monitoring of trends in antipsychotic use and, although this was not examined in this paper, the findings highlights the need for better information about long-term antipsychotic safety. (...) PM has received past unrestricted grant funding from Janssen-Cilag, AstraZeneca, Eli Lilly, Novartis, and Pfizer; (…). Lancet Psychiatry. 2023 Jan 10:S2215-0366(22)00404-7.)

- Eksperter: Disse sykdommene kan forårsakes av en tøff oppvekst. En vanskelig barndom kan føre til økt risiko for å utvikle alvorlige fysiske sykdommer i voksen alder, ifølge eksperter.

(Anm: Eksperter: Disse sykdommene kan forårsakes av en tøff oppvekst. En vanskelig barndom kan føre til økt risiko for å utvikle alvorlige fysiske sykdommer i voksen alder, ifølge eksperter. Her er 10 eksempler på traumatiske barndomsopplevelser. (…) Negative livshendelser i oppveksten, slik som eksempelvis fysisk og psykisk vold, seksuelt misbruk og mobbing kan ha en indirekte virkning i form av en uheldig livsstil, som for eksempel et usunt kosthold eller bruk av røyk eller rus. Det sier Jan Ivar Røssberg, professor og overlege i psykiatri ved Universitetet i Oslo, til VG. – Mer og mer forskning tyder også på en direkte virkning på både hjernens utvikling i tillegg til en negativ påvirkning på immun- og hormonsystemer. Dette kan senere bidra til utvikling av alvorlige fysiske sykdommer, forklarer Røssberg. Kan lede til kreft En traumatisk oppvekst kan også føre til en overhyppighet av alvorligere sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer, ifølge Røssberg. – Det er en sammenheng mellom opplevde uheldige opplevelser i barndommen og senere fysiske sykdommer som astma og migrene, men også kreft og hjerte- og karsykdommer senere i livet. (vg.no 23.12.2022).)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).

- Relasjonen mellom misbruk i barndommen og dysfunksjoni i husstand for mange av de viktigste dødsårsakene hos voksne.

(Anm: Relationship of Childhood Abuse and Household Dysfunction to Many of the Leading Causes of Death in Adults. The Adverse Childhood Experiences (ACE) Study. Felitti VJ, Anda RF, Nordenberg D, Williamson DF, Spitz AM, Edwards V, Koss MP, Marks JS. Relationship of childhood abuse and household dysfunction to many of the leading causes of death in adults. The Adverse Childhood Experiences (ACE) Study. Am J Prev Med. 1998 May;14(4):245-58.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).

- Forskere finner tidligere ukjent sammenheng mellom metabolisme, hjernehelse. (- De fant at metabolske profiler er knyttet til nevroradiologi (neuroimaging)-karakteristikker som indikerer kognitiv svekkelse og økt demensrisiko.)

(Anm: Scientists find previously unknown link between metabolism, brain health. – Researchers investigated the link between metabolic profile and brain health. – Factors such as high blood pressure and high basic metabolic rate (BMR) were linked to worse brain health. – The researchers noted that further studies are needed to determine causation. According to the World Health Organization, over 55 million people live with dementia globally, with 10 million new cases diagnosed each year. Studies show that the brain undergoes functional and structural changes years before the onset of cognitive impairment. Other research indicates that metabolic factors such as diabetes, dyslipidemia (having blood lipid levels that are too high or low), and high blood pressure are linked to cognitive decline and dementia. One study found that patients aged 60 years and over with metabolic risk factors are 11.48 times more likely to develop Alzheimer’s disease than those without. Investigating the link between metabolic risk factors and dementia could aid preventative approaches based on metabolic risk profiles. Recently, researchers investigated the link between metabolic biomarkers and brain health, captured via brain imaging data. They found that metabolic profiles are linked to neuroimaging characteristics that indicate cognitive decline and increased dementia risk. The study was published in Diabetes, Obesity, and MetabolismTrusted Source. (medicalnewstoday.com 6.10.2022).)

(Anm: Lumsden AL, et al. Metabolic profile-based subgroups can identify differences in brain volumes and brain iron deposition. Diabetes Obes Metab. 2022 Aug 30.)

- Misforståelser i forskning på schizofreni. (- Det er feil å sykeliggjøre hallusinasjoner og tro at vellykket behandling er å dempe dem.) (- Det er en tankefeil å tro at hjerteinfarkt kommer av fravær av antipsykotika.)

(Anm: Innlegg: Jan-Magne Tordenhjerte Sørensen, styreleder i Hvite Ørn Norge. Misforståelser i forskning på schizofreni. Det er feil å sykeliggjøre hallusinasjoner og tro at vellykket behandling er å dempe dem. Problemet er traumer som kommer opp i dagen. I DAGENS MEDISIN 15. september kommenterte Maria F. Strømme resultatet der forskerne så på om det for schizofreni er en sammenheng mellom bruk eller ikke-bruk av antipsykotiske medisiner på den ene siden, og utagerende atferd på den andre siden. – Vi finner at det er en sterk og tydelig sammenheng mellom særlig antipsykotiske medisiner og fravær av aggressiv atferd, uttaler hun i denne nyhetsomtalen. Dette reagerer mange av våre medlemmer i Hvite Ørn på. For det første er diagnosen schizofreni en kunstig diagnose som ikke bygger på eksakt vitenskap. Diagnosen i seg selv burde forkastes. For mange er det en frustrasjon å bli heftet med denne diagnosen. De fleste som får diagnosen schizofreni, burde heller ha fått betegnelsen «i livskrise». MISFORSTÅTT GRUPPE. Videre er det slik at pasienter som kommer i psykose og opplever hallusinasjoner, ikke blir møtt på en tilfredsstillende måte – verken ute i samfunnet eller under behandling. De blir møtt med redsel og uforstand. (…) At fravær av medikamenter er årsak til aggresjon, er etter vårt syn feil. Man kan heller ikke se på pasienter som slutter med antipsykotika uten å ta hensyn til de abstinensreaksjonene man i etterkant får av denne medisinen. I tillegg får man følelseslivet sitt tilbake etter å ha vært bedøvet over tid, noe som kan medføre at det kan koke over bare av den grunn. (…) LIVSKRAFTEN. Det er en tankefeil å tro at hjerteinfarkt kommer av fravær av antipsykotika. Det er snarere at antipsykotika tar livskraften ut av folk som fører til både passivitet og trøstespising. Noe som igjen fører til overvekt og dårligere hjerte. (dagensmedisin.no 21.9.2022).)

- Fikk tabletter på sykehjem – slik så kvinnen ut etter 5 måneder. (- Hun ble skjev i ryggen i løpet av noen måneder, og det ble til slutt ikke mulig å løfte hodet.) (- Flere så likedan ut.) (- STARTEN: Her begynner kona å bli skjev i ryggen. Bruken av Risperdal startet 9. november.) (- Dette bildet er tatt 17. november. Hun hadde fått tablettene en kort periode tidligere samme år.) (– Disse bivirkningene er ganske vanlige, bekrefter overlege Morten Finckenhagen i Statens legemiddelverk.) (- Han sier at det er kjent at antipsykotika kan gi mange alvorlige bivirkninger, og derfor kun bør brukes kortvarig, når miljøtiltak ikke fører fram.) (- Ektemannen fikk stanset bruken av disse tablettene.)

(Anm: Fikk tabletter på sykehjem – slik så kvinnen ut etter 5 måneder. Hun ble skjev i ryggen i løpet av noen måneder, og det ble til slutt ikke mulig å løfte hodet. Flere så likedan ut. – Bruken av tablettene burde vært stanset, sier ektemannen. Kona er i starten av 60-åra og er dement. I løpet av bare noen måneder ble den høyreiste, flotte dama endret. Hun ble krumbøyd, hodet hang og blikket var tomt. Ektemannen trodde demens–sykdommen hadde eskalert. Men det skulle vise seg å ikke være tilfellet. Hun fikk antipsykotika. Et legemiddel som bare kan gis om demens–pasienter med Alzheimer har sterk uro i kroppen eller alvorlige psykoser. Alt annet av tiltak skal være prøvd ut i forkant. Bruken av disse tablettene er svært restriktiv. Kun kortvarig bruk i noen uker. Det står i nasjonale retningslinjer og bekreftes av produsent av legemiddelet. Kvinnen på sykehjemmet fikk tablettene i ti måneder på rad og ble mer og mer skjev i ryggen. Det viser både bilder og filmer ektemannen tok. (...) Vanlig å få skjev overkropp Skjev rygg (dystoni) er en vanlig bivirkning etter bruk av Risperdal og andre typer antipsykotika. Det kan ramme så mange som vel 1 av 10 som får tablettene, står det i Felleskatalogen. – Disse bivirkningene er ganske vanlige, bekrefter overlege Morten Finckenhagen i Statens legemiddelverk. Helsepersonell trenger ikke melde fra om pasienter med demens blir skjeve av tablettene. Bivirkningsregistret har dermed ikke oversikt over hvor mange som får skjev nakke og rygg. – Det er ikke vanlig å rapportere bivirkninger, som er klassifisert som vanlige i Felleskatalogen, sier Finckenhagen. Han sier at det er kjent at antipsykotika kan gi mange alvorlige bivirkninger, og derfor kun bør brukes kortvarig, når miljøtiltak ikke fører fram. På Namsos helsehus var det to kvinner med demens som ble skjeve i ryggen i fjor, begge brukte de samme tablettene. (…) Ektemannen fikk stanset bruken av disse tablettene. Foosnæs forteller videre at Bente fikk ukontrollerte bevegelser i ansiktet. Åpne sår, tunga hovnet opp og hun fikk blemmer og hudavskalling. Det er en alvorlig bivirkning som kan utvikle seg til å bli livstruende (Steven Johnsens syndrom). – Jeg ville aldri godtatt en slik medisinering, sier ektemannen. Han mener det ikke var grunnlag for å gi slike tabletter. Kona hans likte bare å gå rundt i gangene på helsehuset, og var ikke til fare for noen, forklarer ektemannen. Helge Foosnæs reagerer på at han ikke fikk informasjon om hvilken type medisin kona fikk. Som nærmeste pårørende med samtykkekompetanse, har han krav på det ifølge Pasient–og brukerrettighetsloven , sier han. (nrk.no 26.1.2023).)

- Overlege: – Ikke alle leger vet at dette er bivirkning av medisin. To av ti demens–pasienter får antipsykotika for å roe ned på sykehjem, viser en studie. – En kjempeutfordring, sier forskningssjef. (- – Det som ligger i bunn er et ønske om å hjelpe, men det er for lite kunnskap om bivirkningene og alternativene til denne medisinen. Det sier professor og forskningssjef Geir Selbæk ved Nasjonalt senter for aldring og helse.) (- Antipsykotika kan kun brukes kortvarig i noen uker, i følge nasjonale retningslinjer.)

(Anm: Overlege: – Ikke alle leger vet at dette er bivirkning av medisin. To av ti demens–pasienter får antipsykotika for å roe ned på sykehjem, viser en studie. – En kjempeutfordring, sier forskningssjef. BIVIRKNING: Denne kvinnen på Namsos helsehus fikk Risperdal i ti måneder. Hun ble mer og mer skjev i ryggen. Da hun sluttet med tablettene ble hun rett i ryggen igjen (bildet til høyre). – Det som ligger i bunn er et ønske om å hjelpe, men det er for lite kunnskap om bivirkningene og alternativene til denne medisinen. Det sier professor og forskningssjef Geir Selbæk ved Nasjonalt senter for aldring og helse. Den siste studien fra 47 norske sykehjem viser at 19 prosent av demens–pasientene fikk antipsykotika. Dette legemiddelet kan brukes i nødsfall når det er behov for å roe ned demens–pasienter med psykoser eller sterk uro, men da skal alt annet av tiltak prøves først. – Det brukes alt for mye av denne typen medikament uten at indikasjonen for bruken er godt nok vurdert. Det gjelder ikke bare sykehjems–beboere, men det gjelder eldre generelt, sier Selbæk. NRK har fortalt at to kvinner med demens på Namsos helsehus ble bare skjevere og skjevere i løpet av noen måneder, etter å ha fått antipsykotika. Denne bivirkningen av medisinen er ikke like kjent for alle leger, ifølge overlege ved Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser. (…) Bekymret Både stikkprøver og studien fra 47 sykehjem viser at bruken av antipsykotika er vedvarende over tid for en del. – Det verste er at noen pasienter med demens blir stående på medisinen over lang tid, uten at man har vurdert nytte og bivirkninger godt nok, forteller forskningssjefen. Antipsykotika kan kun brukes kortvarig i noen uker, i følge nasjonale retningslinjer. I Norge er det bare Ripserdal som er godkjent for bruk til demens–pasienter med Alzheimer. Også andre typer antipsykotika brukes, men da må leger begrunne valget i pasientjournalen. (nrk.no 30.1.2023).)

- Kartla perioder med og uten medisin hos schizofreni-pasienter. (- Om medisinene ville redusere risiko for død anså vi å være usikkert. Vi hadde en hypotese om hva ville finne, men ble overrasket over at den ble bekreftet så sterkt som den er.) (- Legen sier at det ikke bare er antipsykotika de har undersøkt. Det er også undersøkt hvilken effekt antidepressiva har. – Også her ser vi en sammenheng med redusert risiko for aggressiv adferd, som også er signifikant. Men den er ikke like sterk som funn for antipsykotika.)

(Anm: Kartla perioder med og uten medisin hos schizofreni-pasienter. – Vi finner at det er en sterk og tydelig sammenheng mellom særlig antipsykotiske medisiner og fravær av aggressiv atferd, sier Maria Fagerbakke Strømme, førsteforfatter av studien til Dagens Medisin. (...) – Antipsykotiske medisiner kan ha sterke bivirkninger. Det er forbundet med forhøyet risiko for fedme, type 2-diabetes og hjerte- karsykdommer. Om medisinene ville redusere risiko for død anså vi å være usikkert. Vi hadde en hypotese om hva ville finne, men ble overrasket over at den ble bekreftet så sterkt som den er. (...) Legen sier at det ikke bare er antipsykotika de har undersøkt. Det er også undersøkt hvilken effekt antidepressiva har. – Også her ser vi en sammenheng med redusert risiko for aggressiv adferd, som også er signifikant. Men den er ikke like sterk som funn for antipsykotika. (dagensmedisin.no 15.9.2022).)

(Anm: Strømme MF, Bartz-Johannesen C, Kroken RA, Mehlum L, Johnsen E. Overactive, aggressive, disruptive and agitated behavior associated with the use of psychotropic medications in schizophrenia. Schizophr Res. 2022 Aug 4;248:35-41.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Sammenheng mellom psykotrop legemiddelbruk og håndgrepstyrke hos eldre innlagte sykehuspasienter. (- Konklusjon: Et økende antall psykotrope legemidler var signifikant forbundet med redusert håndgrepsstyrke i et lineært mønster.)

(Anm: Sandvik MK, Watne LO, Brugård A, Wang-Hansen MS, Kersten H. Association between psychotropic drug use and handgrip strength in older hospitalized patients. (…) Conclusion: An increasing number of psychotropic drugs were significantly associated with reduced handgrip strength in a linearly pattern. Hence, it is timely to question the guided threshold value of avoidance of three or more psychotropic drugs in older people. Psychotropic drug use should be kept as low as possible in treatment of older patients. Eur Geriatr Med. 2021 Dec;12(6):1213-1220.)

- Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika?

(Anm: Smedslund G, Stoltenberg C. Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika? Langtidsvirkningene av antipsykotika er ukjente. Bedre helseregistre kan gi ny kunnskap. Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Vestre Viken utarbeidet en kunnskapsoppsummering om effekt og bivirkninger ved langtidsbehandling med antipsykotika (1). Den nasjonale retningslinjen åpner for vedlikeholdsbehandling med antipsykotika ut over to år (2), og vi har forsøkt å klarlegge hva man vet om effekten av slik behandling for pasienter med schizofrenispektrumdiagnoser. Tidsskr Nor Legeforen 16.10.2018.)

(Anm: Reseland S. Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). Tidsskr Nor Legeforen. 11.2.2021.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Kommentarer(4) Tidsskr Nor Legeforen 2015 135:246-8).) (8) (PDF)

- Da ekspertene trodde at nedkjøling kunne brukes mot psykiske lidelser. (- PODCAST: Pasienter med alvorlig schizofreni ble forsøkt behandlet med kraftig nedkjøling.) (- Sammen med lobotomi og insulinsjokk føyer hypotermibehandling seg til de mørke sidene av 1900-tallets forsøk på behandling av psykisk syke.)

(Anm: Da ekspertene trodde at nedkjøling kunne brukes mot psykiske lidelser. PODCAST: Pasienter med alvorlig schizofreni ble forsøkt behandlet med kraftig nedkjøling. (...) Om podcasten Gal Medisin er en podcast om psykiatri og legemiddelbehandling, som tar for seg mange forskjellige spørsmål. (...) Nedkjøling av pasienter på 1940-tallet bringer fort grusomme assosiasjoner til nazistenes forferdelige eksperimenter og tortur av konsentrasjonsleirfanger i Dachau. (...) Dessverre hadde dette ingen god effekt på 46-åringen, hans psykiske helse ble verre etter insulinbehandlingen. Samtidig vurderte psykiaterne at hans fysiske helse var god. Blodtrykket var normalt, vekten ok, og det var ingen unormale funn ved undersøkelse av urin og blodprøver. Derfor mente de at han var en god kandidat for hypotermibehandling. (…) Leger hadde forsøkt å gi pasientene langvarig søvn med sovemedisiner, uten positiv effekt. Andre trodde at anestesimidler kunne gi forandringer i nervesystemets enzymer og reversere den schizofrene sykdomsprosessen. Elektrosjokkterapi ble også forsøkt. Hypotermibehandling var en av disse forsøksvise behandlingsmetodene som nok ble utført i god tro, men ikke hadde effekt og i noen tilfeller fikk fatale følger for pasientene. (…) Legene forsøkte å redde pasientens liv med injeksjoner av natriumklorid, koffein og efedrin, uten effekt. En time senere ble gjenopplivningsforsøkene avbrutt. 17 år senere, i 1957, ble det publisert en studie på 13 pasienter som alle hadde blitt behandlet med hypotermi mot schizofreni. Resultatet av studien var nedslående, ingen av de 13 pasientene fikk en bedring av sin sykdomstilstand som gjorde at de kunne skrives ut av sykehuset. Sammen med lobotomi og insulinsjokk føyer hypotermibehandling seg til de mørke sidene av 1900-tallets forsøk på behandling av psykisk syke. (forskning.no 15.1.2023).)

- Parkinsons sykdom trenger en akutt folkehelserespons. Antallet personer som har Parkinsons sykdom, og den resulterende funksjonshemmingen og antallet dødsfall, stiger raskere enn hos noen annen nevrologisk lidelse. (- Disse økningene skyldes ikke kun økende befolkningsalder, og andre potensielt medvirkende faktorer inkludert større eksponering for risikofaktorer og lengre sykdomsvarighet.)

(Anm: Parkinson's disease needs an urgent public health response. The number of people who have Parkinson's disease, and the resulting disability and number of deaths, are rising faster than those of any other neurological disorder. However, resources and access to care for many people with Parkinson's disease are still insufficient. This situation, which is outlined in two new documents released by WHO, needs to change. The prevalence, burden of disability, and number of deaths associated with Parkinson's disease all more than doubled between 1990 and 2016. These increases are not entirely attributable to rising population age, and other potential contributing factors include greater exposure to risk factors and longer disease duration. The symptoms of Parkinson's disease are treatable but, in many areas of the world, access to therapy remains unacceptably low. Levodopa is listed as a WHO essential medicine and is less expensive than many other treatments, but is still unavailable or unaffordable for many patients. Access to drug infusions and deep brain stimulation is scarcer, owing to costs and a shortage of facilities and expertise. Even in high-income countries, women are less likely to receive deep brain stimulation than men, and integrated care, which can help patients to manage the diverse symptoms of Parkinson's disease, is often unavailable. Meanwhile low-income countries have a median of only 0·03 neurologists per 100 000 population. Information about Parkinson's disease is often unavailable in local languages, and symptoms can be associated with stigmatisation or dismissed as normal ageing. Lancet Neurol. 2022 Sep;21(9):759.)

(Anm: Parkinsonlegemidler (Parkinsons sykdom) (mintankesmie.no).)

(Anm: Teunissen CE, Middeldorp J. CSF factors in memory function. Lancet Neurol. 2022 Sep;21(9):765-767.)

- Pasienter behandlet med antipsykotika (nevroleptika) har signifikant senket platelet complex I aktivitet i mitokondrier i likhet med det som er observert ved idiopatisk Parkinsons sykdom.

(Anm: Pasienter behandlet med antipsykotika (nevroleptika) har signifikant senket platelet complex I aktivitet i mitokondrier i likhet med det som er observert ved idiopatisk Parkinsons sykdom. (...) Antipsykotika (nevroleptika) hemmer complex I i elektrontransportkjeden. (Neuroleptic medications inhibit complex I of the electron transport chain. (...) Neuroleptic treated patients have significant depression of platelet complex I activity similar to that seen in idiopathic Parkinson’s disease. Complex I inhibition may be associated with the extrapyramidal side effects of these drugs.) Ann Neurol. 1993;33:512-7).)

(Anm: Vos M. Mitochondrial Complex I deficiency: guilty in Parkinson's disease. Signal Transduct Target Ther. 2022 ; 7(1) : 136.)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Lederartikkel: Innsikt i Parkinsons sykdom og aldringsrelaterte bevegelsesforstyrrelser. (- Som den nest mest vanligste nevrodegenerative sykdommen er Parkinsons sykdom spesielt viktig. En av de store utfordringene i behandlingen av nevrodegenerativ sykdom er tidlig diagnose. Det er flere utfordringer rundt tidlig diagnostisering av Parkinsons sykdom (Tolosa et al., 2021). En viktig og undervurdert klasse av diagnostiske kriterier er gitt av de ikke-motoriske symptomene (f.eks. forstoppelse, urindysfunksjon, hyposmi) som kan være noen av de tidligste presenterende symptomene.)

(Anm: Petersen RB, Walter B. Editorial: Insights into Parkinson's disease and aging related movement disorders. Editorial on the Research Topic. Insights into Parkinson's disease and aging related movement disorders. As suggested by the title of this Research Topic, this is a broad and diverse group of articles encompassing themes that expand beyond movement disorders into subjects pertinent to neurodegenerative diseases generally. As the second most common neurodegenerative disease, Parkinson's disease is especially important. One of the major challenges in the treatment of neurodegenerative disease is its early diagnosis. There are several challenges surrounding the early diagnosis of Parkinson's disease (Tolosa et al., 2021). An important and underappreciated class of diagnostic criteria is provided by the non-motor symptoms (e.g., constipation, urinary dysfunction, hyposmia) that may be some of the earliest presenting symptoms. The greatest opportunity for successful treatment is during the prodromal stage, underlining the importance of early diagnosis. In addition, there is still a dearth of information about the origins and targets for treating movement disorders. This Research Topic addresses some recent advances including risk factors, novel therapies and targets, assessment of disease progression, and association with other diseases. (…) Front Aging Neurosci. 2023 May 17;15:1193197.)

(Anm: Hyposmi er nedsatt luktesans og kan forekomme ved sykdommer i nesen som gjør at luften ikke når lukteorganet i taket av nesehulen, for eksempel forkjølelse, nesepolypper eller liknende. Leilighetsvis kan hyposmi opptre ved sykdommer i selve luktenerven eller i luktebanene i hjernen. Kilde: Store norske leksikon.).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

JAMA: - Brukere av antipsykotika hadde mer enn tredoblet risiko for type 2 diabetes. (- Antipsychotic users had more than a 3-fold increased risk of type 2 diabetes.)

(Anm: Antipsychotics and the Risk of Type 2 Diabetes Mellitus in Children and Youth (Antipsykotika og risiko for type 2-diabetes hos barn og ungdom). (...) When the cohort was restricted to children 6 to 17 years of age, antipsychotic users had more than a 3-fold increased risk of type 2 diabetes (HR = 3.14 [95% CI = 1.50-6.56]), and the risk increased significantly with increasing cumulative dose (P < .03). The risk was increased for use restricted to atypical antipsychotics (HR = 2.89 [95% CI = 1.64-5.10]) or to risperidone (HR = 2.20 [95% CI = 1.14-4.26]). JAMA Psychiatry. 2013;70(10):1067-1075 (October 2013).)

- Ny hypotese utfordrer biopsykiatrien.

(Anm: Ny hypotese utfordrer biopsykiatrien. Tidsskrift for psykisk helsearbeid02 / 2019 (Volum 16).)

(Anm: Biologisk psykiatri eller biopsykiatri är en ansats till psykiatrin som siktar på att förstå psykiska sjukdomar genom den biologiska funktionen av nervsystemet. Den är interdisciplinär och berör vetenskaper som neurovetenskap, psykofarmakologi, biokemi, genetik och fysiologi för att bilda teorier om biologiska basen för beteende och psykopatologi.[1] [2] [3] [4] (sv.wikipedia.org).)

- Dagens modell for psykiske lidelser er uegnet.

(Anm: Kronikk: KariAnne Vrabel, forskningsleder ved Modum Bad og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo (UiO). Sverre Urnes Johnson, psykologspesialist ved Modum Bad og førsteamanuensis ved UiO. Omid Ebrahimi, ph.d.-kandidat ved Modum Bad og UiO. Maren Kopland, ph.d.-kandidat ved Modum Bad og UiO. Asle Hoffart, seniorforsker ved Modum BadDagens modell for psykiske lidelser er uegnet. En tematisk organisering av psykisk helsevern kan gi muligheten til å fordype seg i ulike fenomener, men det unike hos pasientene må alltid være i fokus. Den rådende modellen for psykiske lidelser er uegnet, og dette bør ekspertutvalget ta høyde for. (dagensmedisin.no 29.1.2023).)

- Norge har svikta dei alvorlegaste psykisk sjuke.

(Anm: Kronikk: Astrid Gytri, psykiatrisk sjukepleiar, styremedlem i Landsforeningen for pårørende innen Psykisk helse (LPP) i Sogn og Fjordane og brukarrepresentant i Regionalt. brukarutval i Helse VestNorge har svikta dei alvorlegaste psykisk sjuke. Er det ikkje i heile samfunnet sin interesse at vi avdekker kvar det går galt, og syter for at sjuke menneske skal sleppe å bli drapsmenn før dei får hjelp for psykisk sjukdom? Kvifor har ikkje helseføretaka starta ei gransking av eigen praksis for behandlingstilbodet til psykisk sjuke? (dagensmedisin.no 26.1.2023).)

- Alvorlige effekter ved bruk av antipsykotika (AP) hos personer med intellektuell og/eller utviklingshemming (IDD): En systematisk gjennomgang og metaanalyse. (- Konklusjoner: Denne gjennomgangen (PROSPERO # CRD42021255558) viser at antipsykotika er knyttet til betydelig vektøkning blant pasienter med IDD. Det er alarmerende at de fleste rapporterte studier var på barn og unge, som i tidlig alder, utsetter en allerede sårbar populasjon for uheldige medisinske skader.) (-Det var også mangel på langtidsstudier hos voksne med IDD.)

(Anm: Smith E, et al. The Metabolic Adverse Effects of Antipsychotic Use in Individuals with Intellectual and/or Developmental Disability (IDD): A Systematic Review and Meta-Analysis. Conclusion: This review (PROSPERO # CRD42021255558) demonstrates that AP use is associated with significant weight gain among patients with IDD. Concerningly, most reported studies were in children and adolescents, which sets up an already vulnerable population for adverse medical sequalae at an early age. There was also a lack of long-term studies in adults with IDD. Further studies are required to better understand how AP use affects metabolic parameters in this group of individuals. Acta Psychiatr Scand. 2022 Jul.)

(Anm: Smith E, et al. The Metabolic Adverse Effects of Antipsychotic Use in Individuals with Intellectual and/or Developmental Disability (IDD): A Systematic Review and Meta-Analysis. Acta Psychiatr Scand. 2022 Jul.)

- Psykiske lidelser og risiko for covid-19-relatert dødelighet, sykehusinnleggelse og innleggelse på intensivavdeling: en systematisk oversikt og metaanalyse. (- Antipsykotika brukes til å behandle agitasjon, aggresjon og psykose ved demens når alternative strategier har mislyktes.) (- Ifølge Office of National Statistics døde 17 316 pasienter i England i april 2020, med "demens og Alzheimers sykdom" registrert på dødsattesten.3) (- Dette antallet dødsfall var nesten tre ganger mer enn forventet, sammenlignet med 5-årsgjennomsnittet for april (vedlegg).) (- Disse dataene støtter anekdotiske rapporter om økt antipsykotikaforskrivning til personer med demens under COVID-19-pandemien.4)

(Anm: Vai B, et al. Mental disorders and risk of COVID-19-related mortality, hospitalisation, and intensive care unit admission: a systematic review and meta-analysis. Antipsychotic drugs are used to treat agitation, aggression, and psychosis in dementia when alternative strategies have failed. Their use has been reduced because of concerns about safety and limited efficacy.1  The English National Health Service publishes monthly data on patients registered with a dementia diagnosis in England, including those who have been prescribed an antipsychotic.2  From March, 2020 (470 292), to April, 2020 (453 377), the number of registered people with dementia fell by 3·60%. There was a similar 3·34% reduction when comparing April, 2019 (469 025) with April, 2020 (453 377). According to the Office of National Statistics, 17 316 patients died in England in April, 2020, with “dementia and Alzheimer's disease” recorded on their death certificate.3  This number of deaths was nearly three times more than expected, compared with the 5-year mean for April (appendix). (…) These data support anecdotal reports of increased antipsychotic prescribing to people with dementia during the COVID-19 pandemic.4 Lancet Psychiatry. 2021 Sep;8(9):797-812.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Alvorlige effekter ved bruk av antipsykotika (AP) hos personer med intellektuell og/eller utviklingshemming (IDD): En systematisk oversikt og metaanalyse. (- Konklusjoner: Denne gjennomgangen (PROSPERO # CRD42021255558) viser at antipsykotika er knyttet til betydelig vektøkning blant pasienter med IDD. Det er alarmerende at de fleste rapporterte studier var på barn og unge, som i tidlig alder, utsetter en allerede sårbar populasjon for uheldige medisinske skader.)

(Anm: Smith E, et al. The Metabolic Adverse Effects of Antipsychotic Use in Individuals with Intellectual and/or Developmental Disability (IDD): A Systematic Review and Meta-Analysis. Conclusion: This review (PROSPERO # CRD42021255558) demonstrates that AP use is associated with significant weight gain among patients with IDD. Concerningly, most reported studies were in children and adolescents, which sets up an already vulnerable population for adverse medical sequalae at an early age. There was also a lack of long-term studies in adults with IDD. Further studies are required to better understand how AP use affects metabolic parameters in this group of individuals. Acta Psychiatr Scand. 2022 Jul.)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Antipsykotika og COVID-19: debatten fortsetter. KORRESPONDANSE. (- I en metaanalyse på  sammenhengen mellom psykisk sykdom, behandling og COVID-19-risiko rapporterte Benedetta Vai og kollegene en sterk sammenheng mellom eksponering for antipsykotika og COVID-19-dødelighet (oddsforhold 3·71 [1·74–7·91]). 1) (- Dette har alvorlige konsekvenser for omsorgen for pasienter med alvorlig psykisk sykdom som får eller er i ferd med å få antipsykotika under pandemien.)

(Anm: Antipsychotics and COVID-19: the debate goes on. CORRESPONDENCE. In a meta-analysis on the association of mental illness, its treatment, and COVID-19 risk, Benedetta Vai and colleagues reported a strong association between exposure to antipsychotics and COVID-19 mortality (odds ratio 3·71 [1·74–7·91]).1  This has serious implications for the care of patients with severe mental illness receiving or about to receive antipsychotics during the pandemic. It also raises questions as to whether the use of electronic health records might have limited the scope of the analysis.Lancet Psychiatry. 2021 Dec;8(12):1030.)

- Assosiasjon mellom psykisk sykdom og COVID-19 i Sør-Korea: en post-hoc-analyse. (- Selv om det var klynger av infeksjoner forbundet med COVID-19 på psykiatriske sykehus i noen områder var våre region-stratifiserte resultater lik våre hovedresultater, noe som tyder på at pasienter med alvorlig psykisk sykdom hadde en ubetydelig høyere risiko for å ha alvorlige kliniske utfall av COVID-19 enn pasienter uten historie med psykisk sykdom, uavhengig av regionale COVID-19 innflytelsesrike faktorer.)

(Anm: Lee SW, et al. Association between mental illness and COVID-19 in South Korea: a post-hoc analysis. (…) Although there were clusters of infections associated with COVID-19 at psychiatric hospitals in some areas, our region-stratified results were similar to our main results, suggesting that patients with a severe mental illness were at a slightly higher risk of having severe clinical outcomes of COVID-19 than were patients with no history of mental illness, independent of regional COVID-19 influential factors. Lancet Psychiatry. 2021 Apr;8(4):271-272.)

- Nyt studie: Demens og antipsykotisk medicin kan være en dødbringende cocktail.

(Anm: Nyt studie: Demens og antipsykotisk medicin kan være en dødbringende cocktail. Ny dansk forskning viser, at risikoen for at dø stiger med 35 pct., hvis personer med demens behandles med antipsykotisk medicin. Professor opfordrer til fornyelse af demenshandlingsplanen. Der er behov for en ny og opdateret demenshandlingsplan mener Gunhild Waldemar, professor og leder af Nationalt Videncenter for Demens. (dagenspharma.dk 7.2.2022).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Advarer mot å kombinere SSRI og fentanyl (Legemiddelverket). (- Serotonergt syndrom kan oppstå ved bruk av anbefalt dose.)

(Anm: Advarer mot å kombinere SSRI og fentanyl (Legemiddelverket). (- Serotonergt syndrom kan oppstå når fentanylholdige legemidler, som Durogesic og Leptanal, gis samtidig med serotoninerge legemidler.) (- ​Serotonergt syndrom er en potensiell livstruende tilstand, som kan oppstå hvis mengden av stoffet serotonin øker i sentralnervesystemet. (…) Serotonergt syndrom kan ha ett eller flere av følgende symptomer: - Endringer i sinnstilstand, for eksempel uro, hallusinasjoner, koma - Autonom ustabilitet, for eksempel takykardi, labilt blodtrykk, hypertermi - Nevromuskulære forstyrrelser, for eksempel hyperfleksi, koordinasjonsvansker, rigiditet - Gastrointestinale symptomer, for eksempel kvalme, oppkast, diaré. (…) Serotonergt syndrom kan oppstå ved bruk av anbefalt dose. (psyknyheter.no 30.9.2013).)

- Studien avslører fentanyls effekter på hjernen. (- Fentanyl brukes som tilleggsbedøvelse og for å lindre alvorlig smerte under og etter operasjonen, men det er også et av de dødeligste legemidler i opioidepidemien.) (- "Dette forklarer hvorfor fentanyl er så dødelig: det stopper folks pust før de selv engang innser det," sier Purdon.)

(Anm: Study reveals fentanyl's effects on the brain. Fentanyl is used to supplement sedation and to relieve severe pain during and after surgery, but it's also one of the deadliest drugs of the opioid epidemic. In research conducted by investigators at Massachusetts General Hospital (MGH) and published in PNAS Nexus, tests of the brain's electrical activity revealed fentanyl's effects over time and indicated that the drug stops people's breathing before other noticeable changes and before they lose consciousness. In the study, electroencephalogram (EEG) tests were run for 25 patients undergoing general anesthesia for surgeries lasting 2 hours or more. The researchers discovered that certain EEG patterns were associated with respiration, sedation, and loss of consciousness. (…) The EEG tests by Purdon and his colleagues also revealed that fentanyl begins to impair breathing about 4 minutes before there is any change in alertness and at 1,700-times lower drug concentrations than those that cause sedation. "This explains why fentanyl is so deadly: it stops people's breathing before they even realize it," says Purdon. (medicalxpress.com 30.8.2022).)

(Anm: Gustavo A Balanza, Kishore M Bharadwaj, Andrew C Mullen, Amanda M Beck, Erin C Work, Francis J McGovern, Timothy T Houle, Eric T Pierce, Patrick L Purdon, An EEG Biomarker of Fentanyl Drug Effects, PNAS Nexus, 2022;, pgac158, https://doi.org/10.1093/pnasnexus/pgac158.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Hva er sammenhengen mellom diabetes og tannkjøttsykdom? Å ha høye blodsukkernivåer kan øke en persons risiko for å utvikle tannkjøttsykdom. I sin tur kan tannkjøttinfeksjoner øke blodsukkernivået, noe som kan gjøre det vanskeligere å håndtere diabetes.

(Anm: What is the link between diabetes and gum disease? Having high blood sugar levels can increase a person’s risk of developing gum disease. In turn, gum infections can increase blood glucose levels, which can make it more difficult to manage diabetes. Periodontal disease, also known as gum disease, refers to conditions that affect the gums, which are the soft tissues in the mouth that support the teeth. People with diabetes are more likely to experience periodontal disease. However, by managing their blood sugar levels and maintaining their oral health, a person living with diabetes can preventTrusted Source gum disease. In this article, we discuss the relationship between diabetes and periodontal disease and look at gum conditions that are common among people living with diabetes. (medicalnewstoday.com 28.6.2022).)

- Ny enhet for tidlig påvisning av tannkjøttsykdom. (New device for early detection of gum disease.) (…) Ubehandlet tannkjøttsykdom har imidlertid også omfattende og alvorlige effekter på resten av kroppen, hvor det korrelerer med en inflammatorisk respons som påvirker sykdomsforløpet under andre forhold. I type 2 diabetes øker den risikoen for hjertesvikt, i kardiovaskulær sykdom øker risikoen for hjerneslag eller hjertesvikt, ved revmatoid artritt øker den alvorlighetsgraden av sykdommen, og ved emfysem (også kjent som kronisk obstruktiv lungesykdom eller KOL), øker den risikoen for irreversible trinnendringer i sykdommens alvorlighetsgrad.)

(Anm: New device for early detection of gum disease. Researchers from the University of Birmingham are developing a rapid test for gum disease, and they expect the technology—a probe for use in point of care settings such as dental surgeries or pharmacies—to play a pivotal role in early detection of heart or lung disease, type 2 diabetes and rheumatoid arthritis. Gum (periodontal) disease is caused by infection in the gums and is the leading cause of tooth loss. It gets more common with age, and 50% of 60-year-olds will have periodontal disease in at least a mild form. However, untreated gum disease also has wide-ranging and serious effects on the rest of the body, where it correlates with an inflammatory response that affects the course of disease in other conditions. In type 2 diabetes, it increases the risk of heart failure, in cardiovascular disease it increases the risk of stroke or heart failure, in rheumatoid arthritis it increases the severity of disease, and in emphysema (also known as chronic obstructive pulmonary disease or COPD), it increases the risk of irreversible step-changes in disease severity. (medicalxpress.com 13.10.2022).)

(Anm: Grant MM, et al. Discovery, validation, and diagnostic ability of multiple protein-based biomarkers in saliva and gingival crevicular fluid to distinguish between health and periodontal diseases. J Clin Periodontol. 2022 Jul;49(7):622-632.)

JAMA: - Brukere av antipsykotika hadde mer enn tredoblet risiko for type 2 diabetes. (- Antipsychotic users had more than a 3-fold increased risk of type 2 diabetes.)

(Anm: Antipsychotics and the Risk of Type 2 Diabetes Mellitus in Children and Youth (Antipsykotika og risiko for type 2-diabetes hos barn og ungdom). (...) When the cohort was restricted to children 6 to 17 years of age, antipsychotic users had more than a 3-fold increased risk of type 2 diabetes (HR = 3.14 [95% CI = 1.50-6.56]), and the risk increased significantly with increasing cumulative dose (P < .03). The risk was increased for use restricted to atypical antipsychotics (HR = 2.89 [95% CI = 1.64-5.10]) or to risperidone (HR = 2.20 [95% CI = 1.14-4.26]). JAMA Psychiatry. 2013;70(10):1067-1075 (October 2013).)

- SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne.

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

- RE: Psykisk syke lever kortere. (- Det har lenge vært kjent at antidepressiva og antipsykotika mangedobler risikoen for diabetes type 2, hvilket bekreftes i en Lancet-studie hvor det fremgår at f.eks. aripiprazole (Abilify) mer enn femdobler risikoen og at clozapine mer enn syvdobler risikoen. (9) Dette er alvorlig idet diabetes type 2 bl.a. øker dødeligheten.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tor-Erik Widerøe skriver i sin kommentar 2.11 på Tidsskriftets nettsider at diabetes type 2 hos barn og ungdom ved bruk av visse antipsykotiske midler synes å være en viktig informasjon, men at det blir snevert å la denne bivirkningen være eneste svar på hvorfor pasientgruppen har 20 år kortere levetid. Jeg har referert til en lang rekke studier som viser at antidepressiva, antipsykotika og sovemidler indirekte og direkte øker dødeligheten og bl.a. hjertesykdommer, hjerneslag, stumme hjerneinfarkter, infeksjoner, kreft etc. (1 - 4). For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. Grimasering/tungeprotrusjon/dyskinesi er bivirkninger som er sosialt ekstremt belastende og som kan ha mange alvorlige konsekvenser. (7) Ifølge en studie er reseptbelagte legemidler et folkehelseproblem idet bivirkninger er ansvarlig for 20,8 % av unødvendige akutte reinnleggelser innen ett år etter utskrivning. (8). Det har lenge vært kjent at antidepressiva og antipsykotika mangedobler risikoen for diabetes type 2, hvilket bekreftes i en Lancet-studie hvor det fremgår at f.eks. aripiprazole (Abilify) mer enn femdobler risikoen og at clozapine mer enn syvdobler risikoen. (9) Dette er alvorlig idet diabetes type 2 bl.a. øker dødeligheten. (10). Spørsmålet er om legemiddelkontrollen ville godkjent f.eks. vaksiner eller hjertemedisiner som mangedoblet risikoen for diabetes 2 etc., dvs. ikke tilfredsstiller «Lov om legemidler m.v.» (legemiddelloven), hvor det av § 4 fremgår at «Et legemiddel skal oppfylle bestemte kvalitetskrav, være effektivt og ved normal bruk ikke ha skadevirkninger som står i misforhold til forventet effekt.» (11) Likestillings- og diskrimineringsombudet uttaler, i tilknytning til sin rapport til FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, hvor også problematikken omkring forskrivning av psykofarmaka berøres, bl.a. at «Menneskerettighetene (…) brytes systematisk, ofte og brutalt i Norge i dag». Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

- Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (- Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika.) (- Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser.)

(Anm: Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (Gut microbiota composition is associated with polypharmacy in elderly hospitalized patients.) (…) Virkningen av tarmmikrobiotas biologiske mangfold på dødelighet, reinnleggelse på sykehus og episoder med sepsis ble også vurdert etter en 2 års oppfølging ved hjelp av Cox regresjonsanalyse. Vi fant en signifikant negativ korrelasjon mellom antall legemidler og Chao1 Index ved multivariat analyse. (…) Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika. (…) Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser. Sci Rep. 2017 Sep 11;7(1):11102.)

(Anm: Hathaway B. How gut microbes can evolve and become dangerous. Hathaway B. How gut microbes can evolve and bekomme dangerous. Gut microbes have been linked to both good health and the promotion of diseases such as autoimmune disorders, inflammatory bowel diseases, metabolic syndrome, and even neuropsychiatric disorders.(medicalxpress.com 13.7.2022).)

(Anm: Yang Y, et al. Within-host evolution of a gut pathobiont facilitates liver translocation. Nature. 2022 Jul 13.)

- Antipsykotika og anfall: en gjennomgang. (- Både førstegenerasjons og andregenerasjons antipsykotika kan senke anfallsterskelen, noe som øker sjansene for anfallsinduksjon.)

(Anm: Hedges D, Jeppson K, Whitehead P. Antipsychotic medication and seizures: a review. Abstract Both first-generation and second-generation antipsychotic medications can lower the seizure threshold, increasing the chances of seizure induction. This article reviews the published literature concerning the seizure-lowering effects of first- and second-generation antipsychotic medication. Drugs Today (Barc). 2003 Jul;39(7):551-7.)

- Ingen bevis for at depresjon er forårsaket av lave serotoninnivåer, ifølge omfattende gjennomgang.

(Anm: Ingen bevis for at depresjon er forårsaket av lave serotoninnivåer, ifølge omfattende gjennomgang. (No evidence that depression is caused by low serotonin levels, finds comprehensive review.) (...) Professor Moncrieff sa: "Vårt syn er at pasienter ikke skal bli fortalt at depresjon er forårsaket av lavt nivå av serotonin eller av en kjemisk ubalanse, og de bør ikke ledes til å tro at antidepressiva virker ved å målrette disse ikke beviste avvik (abnormiteteter). Vi forstår ikke hva antidepressiva gjør med hjernen nøyaktig, og å gi folk denne typen feilinformasjon hindrer dem i å ta en informert beslutning om å ta antidepressiva eller ikke." (medicalxpress.com 21.7.2022).)

(Anm: Moncrieff J, Cooper RE, Stockmann T, Amendola S, Hengartner MP, Horowitz MA. The serotonin theory of depression: a systematic umbrella review of the evidence. (…) Abstract. (…) The main areas of serotonin research provide no consistent evidence of there being an association between serotonin and depression, and no support for the hypothesis that depression is caused by lowered serotonin activity or concentrations. Some evidence was consistent with the possibility that long-term antidepressant use reduces serotonin concentration. Mol Psychiatry. 2022 Jul 20.)

(Anm: Wise J. "No convincing evidence" that depression is caused by low serotonin levels, say study authors. BMJ. 2022 ; 378 : o1808.)

- Paroksetin (Seroxat, Paxil etc.; paroxetine) reduserer blodplatelagring av serotonin og blodplatefunksjon hos mennesker. (- Resultater:  Paroksetin reduserte serotonin konsentrasjoner inne i blodplater med 83 % (P < .01).)

(Anm: Paroxetine decreases platelet serotonin storage and platelet function in human beings. Abstract Background: Serotonin is a platelet agonist and potent vasoconstrictor that has recently received attention concerning its potential role in acute coronary artery thrombosis. Selective serotonin-reuptake inhibitors, such as paroxetine, are widely used antidepressant agents. We sought to characterize the potential inhibitory effect of paroxetine on platelet function. Methods: Healthy male volunteers received 20 mg/d paroxetine for 2 weeks in a randomized, double-blind, placebo-controlled, two-way cross-over trial. Results: Paroxetine decreased intraplatelet serotonin concentrations by -83% (P < .01). This inhibited platelet plug formation as reflected by a 31% prolongation of closure time measured with the platelet function analyzer-100 (P < .05). Furthermore, paroxetine lowered expression of the platelet activation marker CD63 in response to two different concentrations of thrombin receptor-activating peptide (P < .01). Plasma concentrations of prothrombin fragment, von Willebrand factor antigen, and circulating P-selectin remained unchanged in either period, indicating that paroxetine does not increase activation of coagulation, endothelium, or platelets in vivo, underlining a favorable safety profile. Conclusions: Paroxetine substantially decreases intraplatelet serotonin content and thereby reduces platelet plug formation under shear stress, and responsiveness to thrombin receptor activating peptide-induced platelet activation. Further studies will reveal whether these pharmacodynamic effects can be exploited for treatment of thrombotic artery disease. Clin Pharmacol Ther. 2000 Oct;68(4):435-42 .)

- Debatten om samtykkekompetanse: Kan vi sikre at alvorlig syke får hjelpen de trenger?

(Anm: Even Røed, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av helse- og omsorgskomiteen. Debatten om samtykkekompetanse: Kan vi sikre at alvorlig syke får hjelpen de trenger? Hjelpen må skje uten at pasientene fratas mer av sin selvbestemmelse enn helt nødvendig. (aftenposten.no 11.7.2022).)

- Samtykkekompentente mennesker må få velge selv. Medikamenter kan dempe symptomer, men har også betydelige bivirkninger, skriver Erling G. Hillestad. (- Dokumentasjonen på at tvangsmedisinering hjelper over tid er dessuten tvilsom.) (- Medikamentene kan dempe psykotiske symptomer på kort sikt, men har også betydelige bivirkninger. De fleste som tar antipsykotika, går opp flere titalls kilo i vekt og taper seksualfunksjon. Mange mister grunnleggende menneskelige funksjoner som vitalitet, energi og følelser.) (- Pasienten som faktisk kjenner medisinene, kan stort sett avveie fordeler og ulemper bedre enn leger som aldri har tatt dem.)

(Anm: Erling G. Hillestad, psykiater, Grorud Distriktspsykiatriske senter (DPS) og psykiatrisk legevakt i Oslo. Samtykkekompentente mennesker må få velge selv. Medikamenter kan dempe symptomer, men har også betydelige bivirkninger, skriver Erling G. Hillestad. Det er for få kliniske psykiatere som tar til orde for mindre medisinering. Psykiater Sigrid Medhus tar i en kronikk i Aftenposten 5. juli til orde for mer tvungent psykisk helsevern. Hun mener pasientens rett til selvbestemmelse trumfer behovet for behandling, og ber om at loven om samtykkekompetanse ses på på nytt. Jeg er også psykiater og jobbet for noen år siden sammen med Medhus. Jeg har et annet syn enn henne og vil derfor svare min tidligere kollega. Svært inngripende tiltak Å tvangsmedisinere mennesker er noe av det mest inngripende vi kan gjøre. Medikamentene kan dempe psykotiske symptomer på kort sikt, men har også betydelige bivirkninger. De fleste som tar antipsykotika, går opp flere titalls kilo i vekt og taper seksualfunksjon. Mange mister grunnleggende menneskelige funksjoner som vitalitet, energi og følelser. Å bli holdt i bakken av flere personer mens de setter en sprøyte, kan være både nedverdigende og traumatisk. De som opplever lite bivirkninger, er gjerne de som tar imot medisiner frivillig. (…) Dokumentasjonen på at tvangsmedisinering hjelper over tid er dessuten tvilsom. Folkehelseinstituttet skrev i 2018 en rapport som påpekte at det ikke finnes dokumentasjon på effekt av antipsykotika over to år. Mye tyder på at kroppens sensitivitet for medisiner går ned over tid. Studier fra England har vist at å stå på medisiner etter utskrivelse fra sykehuset under tvang, ikke har noen effekt for å unngå reinnleggelser. Det har heller ikke andre fordeler. (…)  Ingenting tyder på at forekomsten av hverken schizofreni eller rusbruk i samfunnet går ned som følge av bruk av medisiner. Når medikamentene er ubehagelige å ta, og fordelene ved å stå på medisiner over tid er usikker, er det forståelig at mange velger å avslutte medisinene. Pasienten som faktisk kjenner medisinene, kan stort sett avveie fordeler og ulemper bedre enn leger som aldri har tatt dem. (aftenposten.no 8.7.2022).)

(Anm: Sigrid Medhus, overlege i psykiatri, PhD. Psykisk helsevernloven av 2017 fungerer ikke etter hensikten. (aftenposten.no 6.7.2022).)

- SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne.

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere,- Epileptiske anfall utløst av psykofarmaka. (Anm: (…) Man bør imidlertid være oppmerksom på at psykotrope medikamenter, kanskje særlig fenotiaziner og klozapin, kan senke anfallsterskelen og interagere farmakokinetisk med antiepileptika. Av den grunn bør dosene være lave, doseopptrappingen langsom, og man bør jevnlig måle serumkonsentrasjonen av både det psykotrope og det antiepileptiske midlet. (…) Psykofarmakologisk behandling av pasienter med epilepsi kan imidlertid være vanskelig, dels fordi psykotrope medikamenter kan senke anfallsterskelen (3) og dels fordi slike medikamenter kan interagere med antiepileptika (4). Tidsskr Nor Legeforen 2003; 123: 1542-4 Publisert: 28. mai 2003.) (Anm: Epilepsi og autisme, en utfordrende dobbeltdiagnose. - Utredning, intervensjon og oppfølging. En fagrapport til bruk for personer som arbeider innenfor helse- og den pedagogiske tjenesten (oslo-universitetssykehus.no).)der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

- Studien avdekker forskjeller i spyttbakterier hos studenter med nylige selvmordstanker. (- Forskerne kontrollerte for påvirkning av andre faktorer som er kjent for å påvirke psykisk helse, som kosthold og søvn, og fant at studenter med nylige selvmordstanker hadde høyere nivåer av bakterier forbundet med periodontal sykdom og andre inflammatoriske helsetilstander.)

(Anm: Studien avdekker forskjeller i spyttbakterier hos studenter med nylige selvmordstanker. (Study uncovers differences in saliva bacteria of students with recent suicidal thoughts.) En ny studie fra University of Florida har funnet at bakterier i spytt fra studenter som rapporterte nylige tanker om selvmord var signifikant forskjellige fra de som ble funnet hos studenter som ikke hadde opplevd nylig selvmordstanker. Mens det er en voksende mengde forskning på mental helse og humant mikrobiom, er dette den første studien som ser på bakterielle forskjeller i spytt hos de med og uten nylige selvmordstanker, også kalt selvmordsforestillinger. (…) Forskerne kontrollerte for påvirkning av andre faktorer som er kjent for å påvirke psykisk helse, som kosthold og søvn, og fant at studenter med nylige selvmordstanker hadde høyere nivåer av bakterier forbundet med periodontal sykdom og andre inflammatoriske helsetilstander. (medicalxpress.com 25.8.2022).)

(Anm: Ahrens AP, Sanchez-Padilla DE, Drew JC, Oli MW, Roesch LFW, Triplett EW. Saliva microbiome, dietary, and genetic markers are associated with suicidal ideation in university students. Sci Rep. 2022 Aug 22;12(1):14306.)

- Diabetes og skjoldbruskkjertelen: Hva er forbindelsen? Diabetes og lidelser i skjoldbruskkjertel er relativt vanlige tilstander som involverer problemer med hormoner.

(Anm: Diabetes and the thyroid: What is the connection? Diabetes and thyroid disorders are relatively common conditions that involve problems with hormones. While researchers are unsure of the exact cause, growing evidence suggests a link between these conditions. Thyroid disorders and diabetes are two of the most common conditions that endocrinologists treat. The term “endocrine disorder” describes a group of conditions that affect the production and release of hormones. People living with one of these conditions may be at a higher riskTrusted Source of developing the other. This article will discuss the relationship between diabetes and thyroid disorders. (medicalnewstoday.com 22.6.2022).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Type 2 diabetes accelerates brain aging and cognitive decline. (medicalxpress.com 24.5.2022).)

- Antipsykotika er i økende grad foreskrevet for personlighetsforstyrrelse, mot NICE retningslinjer, ifølge forskere. (- Studien, publisert i BMJ Open, fant også at 36 875 personer med journalført personlighetsforstyrrelse ikke hadde en journalført alvorlig psykisk sykdom. Til tross for dette, en fjerdedel …)

(Anm: Antipsychotics are increasingly prescribed for personality disorder, against NICE guidelines, researchers find. Antipsychotics have been frequently and increasingly prescribed for extended periods to people with recorded personality disorder but no history of severe mental illness, a study looking at UK general practice data has found.1 Researchers from University College London looked at 46 210 people who had had personality disorder recorded in their GP record between January 2000 and 31 December 2016. Of these, 15 562 (34%) had been prescribed antipsychotics. The study, published in BMJ Open, also found that 36 875 people with a record of personality disorder had no record of severe mental illness. Despite this, a quarter … BMJ 2022;376:o584.)

(Anm: Hardoon S, Hayes J, Viding E, et al. Prescribing of antipsychotics among people with recorded personality disorder in primary care: a retrospective nationwide cohort study using The Health Improvement Network primary care database. (…) Conclusions Contrary to current UK guidelines, antipsychotics are frequently and increasingly prescribed for extended periods to people with recorded PD, but with no history of SMI. An urgent review of clinical practice is warranted, including the effectiveness of such prescribing and the need to monitor for adverse effects, including metabolic complications. BMJ Open 2022;12:e053943.)

- Identifisering av akutt syke mennesker og ansiktssignaler for sykdom.

(Anm: Axelsson J, et al. Identifisering av akutt syke mennesker og ansiktssignaler for sykdom. (Identification of acutely sick people and facial cues of sickness.) Abstrakt Påvisning og avkreftelse av sykdom hos individer er foreslått som essensielle komponenter i et atferdsmessig forsvar mot sykdom, noe som begrenser risikoen for sammenblanding. (...) Akutt syke mennesker ble vurdert av naive (deltakende) observatører som å ha blekere lepper og hud, et mer hovent ansikt, hengende munnviker, mer hengende øyelokk, rødere øyne og blekere mindre skinnende hud, og virker mer  slitne. Våre funn tyder på at ansiktssignaler forbundet med hud, munn og øyne kan hjelpe til med å oppdage akutt syke og potensielt smittebærere. Proc Biol Sci. 2018 Jan 10;285(1870):20172430.)

- Depressive syndrom ved autoimmune lidelser i nervesystemet: prevalens (forekomst), etiologi og påvirkning.

(Anm: Depressive syndrom ved autoimmune lidelser i nervesystemet: prevalens, etiologi og påvirkning. (Depressive Syndromes in Autoimmune Disorders of the Nervous System: Prevalence, Etiology, and Influence.) (…) De fleste autoimmune sykdommer i nervesystemet er diskutert i denne gjennomgangsartikklen, fra multippel sklerose, akutt utbredt encefalomyelitt og autoimmun encefalitt til akutt myelitt, neuromyelitis optica, Guillain-Barré syndrom og myasthenia gravis. Depressive symptomer utvikler seg vanligvis som komorbiditet (samtidige sykdommer) i løpet av sykdommen, men eksisterer noen ganger som en primær presentasjon av sykdommen. Front. Psychiatry, 25 September 2018.)

- Etikk ryddet av veien?: En diskusjonsartikkel om filming i helseinstitusjoner. Sykepleien Forskning. (- Den statseide allmennkringkasteren NRK har hatt stor suksess med dokumentarserier som Helene sjekker inn, Jeg mot meg og Sinnssykt.)

(Anm: Thoresen, Lisbeth; Rugseth, Gro; Larsen, Berit Hofset. Etikk ryddet av veien?: En diskusjonsartikkel om filming i helseinstitusjoner. Den statseide allmennkringkasteren NRK har hatt stor suksess med dokumentarserier som Helene sjekker inn, Jeg mot meg og Sinnssykt. Her får seerne innblikk i virkelige personers sykdomserfaringer. Som helsefaglige forskere deler vi interessen for pasienters subjektive erfaringer, men vi er også godt kjent med alle de forskningsetiske skrankene som må forseres for å få tilgang til intervjuer med pasienter. Vi har derfor blitt opptatt av hvordan NRK går frem for å få tillatelse fra institusjoner, helsepersonell og pasienter. Sykepleien Forskning. 2022, 17(2022), Artikkel 88890. 10.4220/Sykepleienf.2022.88890.) (Rugseth SykepleienForskning 2022.pdf (171.5Kb).)

- Reagerer kraftig på bruk av skjult kamera. (- Både ansatte og en sårbar pasient ble filmet med skjult kamera i NRK-dokumentar om eldreomsorg.) (- Mandag ettermiddag var store deler av politikerkorpset i Larvik innkalt til orienteringsmøte i forkant av del to av NRK Brennpunkts dokumentar om eldreomsorg. Del to handler om Furuheim sykehjem i Larvik.)

(Anm: Reagerer kraftig på bruk av skjult kamera. Både ansatte og en sårbar pasient ble filmet med skjult kamera i NRK-dokumentar om eldreomsorg. Kommunedirektør Gro Herheim er kritisk. – NRK har fått innsyn i alt de har bedt om. Når de samtidig har intervjuet både pårørende og ansatte, kan vi vanskelig se at skjult kamera var den eneste muligheten man hadde for å avdekke kritikkverdige forhold, sier kommunedirektør Gro Herheim i Larvik. Mandag ettermiddag var store deler av politikerkorpset i Larvik innkalt til orienteringsmøte i forkant av del to av NRK Brennpunkts dokumentar om eldreomsorg. Del to handler om Furuheim sykehjem i Larvik. (kommunal-rapport.no 26.1.2023).)

- Innkalte til lukket møte før NRK-dokumentar. (- Mandag kveld er Larvik-politikerne innkalt til ekstraordinært møte i forkant av NRKs dokumentar om sykehjemsforhold i Larvik.)

(Anm: Innkalte til lukket møte før NRK-dokumentar. Mandag kveld er Larvik-politikerne innkalt til ekstraordinært møte i forkant av NRKs dokumentar om sykehjemsforhold i Larvik. Ifølge kunngjøringen er møtet lukket. Både kommunestyret, administrasjonsutvalget og hovedutvalg for helse, omsorg og mestring er invitert, sammen med tillitsvalgte. Ifølge kunngjøringen på kommunens nettsider er hensikten «å orientere om forberedelser til sending av NRK-programmet Brennpunkt, hvor Larvik og Furuheim sykehjem er brukt som eksempel i en reportasje om eldreomsorgen i Norge.» Orienteringen vil bli gitt i lukket møte, går det fram på kommunens nettsider. (kommunal-rapport.no 23.1.2023).)

– Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen.

(Anm: – Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen. Frykt for represalier gjelder også ansatte i offentlig sektor, i spesialisthelsetjenesten, i den kommunale helsetjenesten og på opplæringsområdet med kommunale og fylkeskommunale tjenester. (…) Ytringsfrihet står sentralt i vårt lovverk. «Ytringsfridom skal det vere», står i Grunnlovens § 100. Helsepersonell har plikt etter helsepersonellovens § 17 til å gi opplysninger til tilsynsmyndighet om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Det er helt naturlig at helsepersonelloven har en slik bestemmelse. Det er nødvendig for å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Det har også betydning for tilliten til helsepersonell og andre som yter helsehjelp. (sykepleien.no 6.8.2020).)

– Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen.

(Anm: – Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen. Frykt for represalier gjelder også ansatte i offentlig sektor, i spesialisthelsetjenesten, i den kommunale helsetjenesten og på opplæringsområdet med kommunale og fylkeskommunale tjenester. (…) Ytringsfrihet står sentralt i vårt lovverk. «Ytringsfridom skal det vere», står i Grunnlovens § 100. Helsepersonell har plikt etter helsepersonellovens § 17 til å gi opplysninger til tilsynsmyndighet om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Det er helt naturlig at helsepersonelloven har en slik bestemmelse. Det er nødvendig for å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Det har også betydning for tilliten til helsepersonell og andre som yter helsehjelp. (sykepleien.no 6.8.2020).)

- «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Kvinnene som fikk en dose antidepressiva, begynte systematisk å unngå øyekontakt.)

(Anm: «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis.(...) Det konkluderes med at mer bevis er nødvendig om effektiviteten av og sikkerheten for psykofarmaka, spesielt mot utfordrende atferd. For eksempel kan psykotrope substanser (legale og illegale) endre brukernes utseende, slik det fremgår av artiklene «Slik forandret ansiktet seg av ett års narkotikabruk» og «Rusavhengighet: Forandringen vekker oppsikt». Ifølge en artikkel og en studie (14) er øynene «ansiktets fremste kilde til informasjon om følelser». Mange som for eksempel går på antidepressiva, «forteller at de føler seg mer følelsesmessig avflatet», altså at de kanskje ikke selv oppfatter hva som egentlig skjer. Ifølge en forskningsartikkel (15) har fysisk attraktivitet lenge vært assosiert med selvtillit og status i tillegg til sosiale muligheter; bruk av psykofarmaka kan altså nettopp ha en negativ effekt på en persons utseende og følelser. Artikkelen nevner blant annet bivirkninger som vektøkning, munntørrhet, dårlige tenner, ånde og odør, katarakt, stiv gangart, stygge munnbevegelser, tics og spasmer, uttrykksløse stirrende blikk, inkontinens og så videre. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Jonassen R, et al. A single dose of antidepressant alters eye-gaze patterns across face stimuli in healthy women. Psychopharmacology (Berl). 2015 mars;232(5):953–8.)

- Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens (BBBs) funksjon og nevroinflammasjon.

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens (BBBs) funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012.)

- Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (- Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika.) (- Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser.)

(Anm: Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (Gut microbiota composition is associated with polypharmacy in elderly hospitalized patients.) (…) Virkningen av tarmmikrobiotas biologiske mangfold på dødelighet, reinnleggelse på sykehus og episoder med sepsis ble også vurdert etter en 2 års oppfølging ved hjelp av Cox regresjonsanalyse. Vi fant en signifikant negativ korrelasjon mellom antall legemidler og Chao1 Index ved multivariat analyse. (…) Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika. (…) Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser. Sci Rep. 2017 Sep 11;7(1):11102.)

(Anm: Hathaway B. How gut microbes can evolve and become dangerous. Hathaway B. How gut microbes can evolve and bekomme dangerous. Gut microbes have been linked to both good health and the promotion of diseases such as autoimmune disorders, inflammatory bowel diseases, metabolic syndrome, and even neuropsychiatric disorders.(medicalxpress.com 13.7.2022).)

(Anm: Yang Y, et al. Within-host evolution of a gut pathobiont facilitates liver translocation. Nature. 2022 Jul 13.)

- Nyt studie: Demens og antipsykotisk medicin kan være en dødbringende cocktail.

(Anm: Nyt studie: Demens og antipsykotisk medicin kan være en dødbringende cocktail. Ny dansk forskning viser, at risikoen for at dø stiger med 35 pct., hvis personer med demens behandles med antipsykotisk medicin. Professor opfordrer til fornyelse af demenshandlingsplanen. Der er behov for en ny og opdateret demenshandlingsplan mener Gunhild Waldemar, professor og leder af Nationalt Videncenter for Demens. (dagenspharma.dk 7.2.2022).)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

(Anm: Nørgaard A, et al. Effect of antipsychotics on mortality risk in patients with dementia with and without comorbidities. J Am Geriatr Soc. 2022 ; 70(4) : 1169-1179.

- Nyt studie: Stop behandling med antidepressiva på moderat til svær depression.

- Nyt studie: Stop behandling med antidepressiva på moderat til svær depression. (- Sådan lyder konklusionen på en gennemgang af reviews af kliniske forsøg om effekten af antidepressiva på moderat til svær depression, som forskere ved Copenhagen Trial Unit. (dagensmedicin.dk 10.10.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Antidepressiv behandling og risiko for demens: en populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (- Konklusjoner: Forekomsten av demens hos pasienter er forbundet med bruk av antidepressive legemidler.)

(Anm: Lee CW, Lin CL, Sung FC, Liang JA, Kao CH. Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study. (…) Conclusions: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22; quiz 122.)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Lee CW, Lin CL, Sung FC, Liang JA, Kao CH. Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22; quiz 122.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.

(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)

- Hjertemetabolsk risiko for annengenerasjon antipsykotika under første gangs bruk hos barn og ungdom. (- Første gang annnengenerasjons antipsykotika bruk var forbundet med betydelig vektøkning for hver legemiddel. Metabolske endringer varierte blant de 4 antipsykotika.) (- Kardiovaskulære bivirkninger, som aldersupassende vektøkning, fedme, hypertensjon og lipid- og glukoseavvik, er spesielt problematiske under utvikling fordi de forutsier fedme som voksen, metabolsk syndrom, kardiovaskulær sykelighet og malignitet.3-6)

(Anm: Correll CU, Manu P, Olshanskiy V, Napolitano B, Kane JM, Malhotra AK. Cardiometabolic risk of second-generation antipsychotic medications during first-time use in children and adolescents. Abstract Context Cardiometabolic effects of second-generation antipsychotic medications are concerning but have not been sufficiently studied in pediatric and adolescent patients naive to antipsychotic medication. Objective To study the association of second-generation antipsychotic medications with body composition and metabolic parameters in patients without prior antipsychotic medication exposure. (…) Conclusions First-time second-generation antipsychotic medication use was associated with significant weight gain with each medication. Metabolic changes varied among the 4 antipsychotic medications. Second-generation antipsychotic medications are commonly and increasingly prescribed to children and adolescents in the United States as first-line treatment for psychotic disorders, bipolar disorder, and nonpsychotic mental disorders.1 Increasingly, the cardiometabolic effects of second-generation antipsychotic medications have raised concern.2 Cardiometabolic adverse effects, such as age-inappropriate weight gain, obesity, hypertension, and lipid and glucose abnormalities, are particularly problematic during development because they predict adult obesity, the metabolic syndrome, cardiovascular morbidity, and malignancy.3-6 JAMA. 2009 Oct 28;302(16):1765-73.)

- Derfor dør psykisk syke av hjerte­problemer. (- Psykiske lidelser gir kortere levetid. Men det skyldes ikke den psykiske diagnosen – ofte er det hjertet som svikter.)

(Anm: Derfor dør psykisk syke av hjerte­problemer. Psykiske lidelser gir kortere levetid. Men det skyldes ikke den psykiske diagnosen – ofte er det hjertet som svikter. Det kan skyldes genene, og ikke bare usunn livsstil. – Det er felles sårbarhet mellom forskjellige hjerte- og karsykdommer og psykiske lidelser, forklarer UiO-professor Ole A. Andreassen. Han leder det norske senteret for forskning på mentale lidelser, Norment. Nå arbeider han sammen med forskere i de andre nordiske landene, Estland og Skottland for å finne ut hvorfor den som er psykisk syk, risikerer dødelige hjerte- og karsykdommer. Comorment, heter prosjektet. «Comor» for komorbid – altså en sykdom som kommer i tillegg til hovedsykdommen. «Ment» som i «mental». – Vi utnytter kjempemuligheten vi har med å studere data fra registre og biobanker på tvers av landene, sier Andreassen. For å sikre personvern har forskerne bygget opp en ny måte å samkjøre dataene på. Enkelt forklart deler de ikke selve dataene, men analysene av dem. (…) Mat og røyk Flere av medikamentene som brukes mot psykiske lidelser, kan føre til økt appetitt. Andelen røykere er også større blant disse pasientene. En av grunnene kan være at mange opplever at røykingen virker avslappende. (…) Høna eller egget UiT-professor Geir F. Lorem bekrefter at det ikke er tvil om sammenhengen mellom psykiske lidelser og hjerte- og karsykdommer. – Spørsmålet er hva som er høna og hva som er egget, sier han. Lorem arbeider med tallene fra Tromsøundersøkelsen. I den har over 45.000 personer deltatt i løpet av de snart 50 årene som er gått siden den startet. (forskning.no 18.3.2022).)

- Malignitet (...) er tendensen til en medisinsk tilstand til å bli gradvis verre.

(Anm: Malignancy (from Latin male 'badly', and -gnus 'born') is the tendency of a medical condition to become progressively worse. Malignancy is most familiar as a characterization of cancer. A malignant tumor contrasts with a non-cancerous benign tumor in that a malignancy is not self-limited in its growth, is capable of invading into adjacent tissues, and may be capable of spreading to distant tissues. A benign tumor has none of those properties. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Malign betyr ondartet. Ordet brukes vanligvis om kreftsvulster, men det benyttes også i andre sammenhenger. Motsatt av malign er benign, godartet. Kilde: Store norske leksikon.)

- Knap hver femte demensramte fik fortsat kritiseret medicin trods fire års arbejde mod en halvering i 2025. (- »En medicinsk spændetrøje«, »dopet« og »bedøvelse«.)

(Anm: Knap hver femte demensramte fik fortsat kritiseret medicin trods fire års arbejde mod en halvering i 2025. »En medicinsk spændetrøje«, »dopet« og »bedøvelse«. Sådan beskrives den antipsykotiske medicin, som hver femte demensramte over 65 år fortsat blev medicineret med i 2020 – trods en stor politisk aftale, der skulle nedsætte forbruget. »En forbedret pleje- og behandlingsindsats skal nedbringe forbruget af antipsykotisk medicin blandt mennesker med demens med 50 pct. frem mod år 2025.« Sådan lød ét af tre erklærede mål i den aftale, som et politisk flertal bestående af den daværende VLAK-regering samt SF, Socialdemokratiet, De Radikale, Dansk Folkeparti og Alternativet vedtog i 2016 som en del af en stort opslået national demenshandlingsplan. (jyllands-posten.dk 7.2.2022).)

- Effekt av antipsykotika på dødelighetsrisiko hos pasienter med demens med og uten komorbiditeter ('samtidige sykdommer' (samsykelighet)). (- Konklusjon: Denne landsomfattende studien øker bevismengden på at behandling med antipsykotika er forbundet med økt dødelighet og taler for at dette bør hensyn tas ved oppstart med antipsykotika uavhengig av kardiovaskulær sykdom og diabetes.) (- Pasienter eksponert for antipsykotika hadde en signifikant høyere justert risiko for død (hazard ratio: 1,35, 95 % konfidensintervall: 1,27-1,43) enn ueksponerte pasienter.)

(Anm: Nørgaard A, Jensen-Dahm C, Wimberley T, Svendsen JH, Ishtiak-Ahmed K, Laursen TM, Waldemar G, Gasse C. Effect of antipsychotics on mortality risk in patients with dementia with and without comorbidities. Abstract Background: We investigated the mortality risk associated with the initiation of antipsychotic treatment among patients with dementia and whether comorbidities related to the cardiovascular system and diabetes interact with antipsychotic treatment to increase the mortality risk beyond the risk of death independently associated with antipsychotics and comorbidity alone. Methods: We designed a matched cohort study using nationwide registry data. All Danish residents aged 65-95 years diagnosed with dementia between 2009 and 2014 were included. Dementia was assessed as a first-time registered dementia diagnosis in the Danish National Patient Register or the Danish Psychiatric Central Research Register and/or a first-time prescription for antidementia medication. Patients exposed to antipsychotics were matched with up to three unexposed patients. Cox proportional hazards models were used to compare rates of death within 180 days after the initiation of antipsychotic treatment. The models were adjusted for potential confounders. Analyses were stratified for diabetes, heart disease, and cerebrovascular disease, and we calculated the relative excess risk due to interaction (RERI). Results: The study cohort included 8244 exposed patients and 24,730 unexposed patients. A total of 5938 patients died during the first 180 days of follow-up. Patients exposed to antipsychotics had a significantly higher adjusted risk of death (hazard ratio: 1.35, 95% confidence interval: 1.27-1.43) than unexposed patients. Crude mortality rates were higher among patients with heart disease and diabetes when antipsychotic treatment was initiated compared with patients without comorbidities. Relative risk estimates did not differ between patients with and without heart disease, cerebrovascular disease, and diabetes, and RERI suggested no positive additive interaction. Risk analysis suggested higher mortality in patients without cerebrovascular disease who initiated antipsychotics. Conclusion: This nationwide study adds to the evidence that antipsychotic treatment is associated with increased mortality and suggests that attention should be paid to all initiators of antipsychotics irrespective of cardiovascular disease and diabetes. J Am Geriatr Soc. 2022 Jan 14.)

(Anm: Reseland S. «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. sykepleien 6.8.2020.)

- Mennesker med demens skal have mindre antipsykotisk medicin. (- Men antipsykotisk medicin medfører flere bivirkninger og kan føre til øget dødelighed.) (- Mennesker, der lever med en demenssygdom, kan have svært ved at udtrykke sig med ord, og de viser derfor ofte deres trivsel og mistrivsel igennem deres adfærd.)

(Anm: Mennesker med demens skal have mindre antipsykotisk medicin. Kommuner, regioner, almen praksis, private og selvejende leverandører har nu mulighed for at søge midler til at styrke arbejdet med at nedsætte forbruget af antipsykotisk medicin til mennesker med demens. Mennesker, der lever med en demenssygdom, kan have svært ved at udtrykke sig med ord, og de viser derfor ofte deres trivsel og mistrivsel igennem deres adfærd. I takt med at demenssygdommen udvikler sig, kan mistrivsel komme til udtryk ved, at personen råber, truer eller optræder grænseoverskridende over for andre. Mistrivsel kan også komme til udtryk ved, at personen er indadvendt, selvdestruktiv eller urolig. I de sammenhænge kan behandling med antipsykotisk medicin blive brugt som en løsning. Men antipsykotisk medicin medfører flere bivirkninger og kan føre til øget dødelighed. Derfor er et af målene i Den Nationale Demenshandleplan at nedbringe forbruget af antipsykotisk medicin. (sst.dk 10.9.2021).)

- Studien avdekker sannsynlig sammenheng mellom mitokondriedysfunksjon og aldersavhengige kognitive lidelser.

(Anm: Study reveals likely link between mitochondrial dysfunction and age-dependent cognitive disorders. The mitochondrial electron transport chain, which is required for generating energy during cellular processes, also produces reactive oxygen species (ROS) that attack tissue and cause oxidative damage. This damage can cause mitochondrial dysfunction and even lead to cell death. Since our brain uses more oxygen than other organs, it is more vulnerable to this ROS damage. (medicalxpress.com 14.2.2022).)

(Anm: Relationship between Cognitive Dysfunction and Age-Related Variability in Oxidative Markers in Isolated Mitochondria of Alzheimer’s Disease Transgenic Mouse Brains. Biomedicines 2022, 10(2), 281;.)

- Telomerer, mitokondrier og betennelse: Tre kjennetegn på de ved aldring jobber sammen for å forebygge kreft.

(Anm: Telomerer, mitokondrier og betennelse: Tre kjennetegn at de ved aldring jobber sammen for å forebygge kreft. (Telomeres, mitochondria, and inflammation: Three hallmarks of aging work together to prevent cancer.) Telomerer beskytter endene av kromosomer mot skade. (- Når vi blir eldre, forkortes endestykkene på kromosomene våre, kalt telomerer, gradvis. Nå har Salk-forskere oppdaget at når telomerer blir svært korte, kommuniserer de med mitokondrier, cellens kraftverk. (medicalxpress.com 8.2.2023).)

(Anm: Nassour J. Aguiar L.G. Correia A. et al. Telomere-to-mitochondria signalling by ZBP1 mediates replicative crisis. Nature 2023 (8.2.2023).)

- Når cellens kraftverk streiker. (- Muskel-, nerve- og hormonproduserende vev er særlig sårbare for svikt i mitokondriefunksjon. Vanlige tegn på mitokondriesykdom kan være muskellammelser, koordinasjonsvansker, epilepsi, sansetap, demens og diabetes, ofte i ulike kombinasjoner.)

(Anm: Når cellens kraftverk streiker. Mitokondriesykdom gir energisvikt i cellen, og kan forårsake varierte nevrologiske symptomer som lammelser, epilepsi og anstrengelsesintoleranse. Mitokondrier sørger bl.a. for konservering av energi i cellene. De har sitt eget arvestoff, mitokondrie-DNA, som koder for noen av mitokondrieproteinene. - Muskel-, nerve- og hormonproduserende vev er særlig sårbare for svikt i mitokondriefunksjon. Vanlige tegn på mitokondriesykdom kan være muskellammelser, koordinasjonsvansker, epilepsi, sansetap, demens og diabetes, ofte i ulike kombinasjoner. Sykdom som følge av mutasjon i kjernegener arves dominant eller recessivt, mens mitokondrie-DNA-sykdom arves kun fra mor. Mitokondrie-DNA finnes i mange kopier i hver celle, og forholdet mellom mutert og normalt mitokondrie-DNA i ulike vev bestemmer langt på vei sykdommenes natur, sier Petter Schandl Sanaker. Han har studert mutasjoner i tre ulike gener hos tre pasienter med mitokondriesykdom; ISCU (kjerne-DNA), MTTW og MTND5 (mitokondrie-DNA). - Mutasjonen i ISCU-genet gir feil i spleisingen av ISCU-RNA i alle celletyper, men gir kun muskelsykdom, i form av anstrengelsesintoleranse og episodisk rabdomyolyse. Dette kan henge sammen med at spleisefeilen rammer ulikt i ulike vev, sier Sanaker. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:1068 (15.5.2012).)

(Anm: Mitochondria (nature.com).)

(Anm: ATP (Adenosine 5'-triphosphate) (nature.com).)

- Bruk av benzodiazepiner og risiko for Alzheimers sykdom: kasus-kontroll-studie. (- Konklusjon:  Bruk av benzodiazepiner forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom.) (- Den sterkere assosiasjonen observert for langsiktige eksponeringer forsterker mistanken om en mulig direkte tilknytning, selv om bruk av benzodiazepiner også kan være en tidlig markør på en tilstand forbundet med økt risiko for demens.)

(Anm: Billioti de Gage S et al. Benzodiazepine use and risk of Alzheimer's disease: case-control study. (…) Conclusion: Benzodiazepine use is associated with an increased risk of Alzheimer's disease. The stronger association observed for long term exposures reinforces the suspicion of a possible direct association, even if benzodiazepine use might also be an early marker of a condition associated with an increased risk of dementia. Unwarranted long term use of these drugs should be considered as a public health concern. BMJ. 2014; 349: g5205.)

- Kognitiv ytelse hos eldre med bipolar lidelse: Undersøkelse av psykiatriske kjennetegn, kardiovaskulær byrde og psykotrope legemidler. (...) Sen begynnelse og antall av depressive episoder var signifikant relatert til bedre kognitiv ytelse, mens fem eller flere psykiatriske innleggelser og bruk av benzodiazepiner var signifikant relatert til svekket kognitiv ytelse.

(Anm: Beunders AJM et al. Cognitive performance in older-age bipolar disorder: Investigating psychiatric characteristics, cardiovascular burden and psychotropic medication. (…) Late onset and number of depressive episodes were significantly related to better cognitive performance whereas five or more psychiatric admissions and benzodiazepine use were significantly related to worse cognitive performance. Conclusion: Psychiatric characteristics, cardiovascular risk and benzodiazepine use are related to cognitive performance in OABD. Cognitive variability in OABD thus seems multifactorial. Strategies aimed at improving cognition in BD should include cardiovascular risk management and minimizing benzodiazepine use. Acta Psychiatr Scand. 2021; 144(4): 392-406.)

- Profesjonskritikk er ikke konspirasjonsteorier. (- Statssekretærens påstander er drøye.) (- Men det er mulig å forsvare dem.) (- Arbeiderpartiets nytiltrådte statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt i Helse- og omsorgsdepartementet har vært gjenstand for flere kritiske oppslag i Dagens Næringsliv den siste tiden.) (- Han ymter frempå om at psykologer og helsesykepleiere legitimerer sine egne interesser ved å terapeutisere samfunnet, og at psykisk uhelse blant unge, spesielt jenter, er til dels oppkonstruert av profesjonene selv.)  

(Anm: Ole Jacob Madsen, professor i kultur- og samfunnspsykologi, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler. I Uviten skriver Nina Kristiansen, Marit Simonsen, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk. Arbeiderpartiets nytiltrådte statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt i Helse- og omsorgsdepartementet har vært gjenstand for flere kritiske oppslag i Dagens Næringsliv den siste tiden. Grunnen er meningsytringer han tidligere har delt på sosiale medier. I ett av disse delte Bjørkholt Aftenposten-debattinnlegget «Nei, vi må ikke snakke om det» av doktorgradsstipendiat Janne Lund. Han skrev da: «Her treffer hun spikeren på hodet. Vår tids «epidemi» av psykiske plager blant ungdom, særlig jenter, mener jeg delvis er manet frem av terapeutene selv. Psykologer og helsesykepleiere legitimerer egen eksistens ved å terapeutisere samfunnet.» Drøy påstand I Dagens Næringslivs reportasje reagerer flere på kommentaren hans. -Leder i Sykepleierforbundet Lill Sverresdatter Larsen: «Det siste vi trenger nå, er en profesjonskamp.» - Generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse: «Dette finner vi ikke grunnlag for i forskningen.» - Høyres stortingsrepresentant i helse- og omsorgskomiteen Sandra Bruflot: «Dette er en drøy påstand som legger skylda på dem som skal hjelpe unge mennesker i krise.» Og ja, Bjørkholts påstand fremstår umiddelbart som drøy. Han ymter frempå om at psykologer og helsesykepleiere legitimerer sine egne interesser ved å terapeutisere samfunnet, og at psykisk uhelse blant unge, spesielt jenter, er til dels oppkonstruert av profesjonene selv. (aftenposten.no 9.11.2021).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Podkast: Psykiatriens skyhøye forventninger.

(Anm: Podkast: Psykiatriens skyhøye forventninger. Forventer vi for mye av psykiatrien i Norge? Er kravene skyhøye og urealistiske? Bør vi i større grad godta at psykiske lidelser også kan være kroniske og dødelige? Dette er spørsmål som dagens gjest Anders Malkomsen ønsker å bringe på bane. Han er en av forfatterne bak en kronikk nylig publisert i Tidsskriftet, som tar til orde for at avstanden er for stor mellom forventninger og virkelighet i den norske debatten om psykisk helsevern. Tidsskr Nor Legeforen 2022 Publisert: 10. februar 2022.)

(Anm: Malkomsen A, Solberg CT. Forventningsgapet i psykiatrien må reduseres. Tidsskr Nor Legeforen 28.3.2023.)

- Psykiatriens forventningskrise. Den norske debatten om psykisk helsevern avdekker stor avstand mellom forventninger og virkelighet. (- Vår hypotese er at «krisen i psykiatrien» også er en forventningskrise – en opplevelse av krise som skyldes at urealistiske forventninger stadig ikke blir innfridd.)

(Anm: Malkomsen A, Solberg CT. Psykiatriens forventningskrise. Den norske debatten om psykisk helsevern avdekker stor avstand mellom forventninger og virkelighet. I somatikken godtar vi at sykdommer er kroniske og dødelige. Hvorfor gjelder ikke det i psykiatrien? Fortsatt blir mennesker psykotiske og tar liv. Slike hendelser omtales gjerne som «katastrofer» og som tegn på at psykiatrien har «mislyktes» (1). Fortsatt finnes det rusavhengige, og fortsatt dør noen av overdose etter endt behandling i institusjon. Da konkluderer avisene med at «systemet har svikta» (2). Fortsatt begår mennesker med psykiske lidelser suicid, og ikke sjelden blir medienes historie at «han kunne vært reddet» – altså må det ha skjedd en feil (3). Sammen danner slike oppslag et tydelig budskap: Psykiatrien er i krise (4). Forsvarere hevder at psykiatrien er underfinansiert (5), og det tas til orde for at lovverket ikke åpner tilstrekkelig for å gi pasientene nødvendig tvangsbehandling (6). Ansatte i psykiatrien rapporterer om maktesløshet og en følelse av å ikke kunne gi pasientene den hjelpen de fortjener (7). Vi tror mye kunne vært bedret dersom den offentlige samtalen fokuserte mer på det som ligger til grunn for mange av disse uenighetene: ulike forventninger til psykiatrien. Vår hypotese er at «krisen i psykiatrien» også er en forventningskrise – en opplevelse av krise som skyldes at urealistiske forventninger stadig ikke blir innfridd. Tidsskr Nor Legeforen 2022 Publisert: 9. februar 2022.)

- Johannes ville avslutta livet – forskar kritiserer regjeringas plan mot sjølvmord. (- Nullvisjonen.) (- Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025 innførte for første gong ein nullvisjon for sjølvmord i Noreg.) (- Ein fin men abstrakt tanke, meiner Walby som kritiserer handlingsplanen på fleire punkt. For det første meiner han planen ikkje i stor nok grad er basert på kunnskap.)

(Anm: Johannes ville avslutta livet – forskar kritiserer regjeringas plan mot sjølvmord. Johannes Langhelle (25) var i ferd med å bli ein av del av sjølvmordsstatistikken. Forskar Fredrik Walby meiner innsatsen ikkje står i forhold til samfunnsproblemet. I Noreg tek i overkant av 600 personar livet sitt kvart år. To av tre er menn. Gjennom 20 år har sjølvmordsratane  vore dei same. Mange holdt pusten då sjølvmordstala for 2020 kom, men heller ikkje under pandemien har ein sett ein auke i sjølvmordstala. Sjølvmordsforsøka er derimot langt fleire. Helsedirektoratet skriv at ein reknar mellom 4000 og 6000 sjølvmordsforsøk i året. (…) Får ikkje kurva til å snu At ein ikkje har sett ein auke i sjølvmordstala, kallar sjølvmordsforskar og psykolog Fredrik Walby ei fattig trøyst. Han meiner at det er ein myte at det har blitt gjort mykje for å førebyggja sjølvmord gjennom dei tre handlingsplanane vi har hatt dei siste 20 åra. (…) Nullvisjonen Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025 innførte for første gong ein nullvisjon for sjølvmord i Noreg. Ein fin men abstrakt tanke, meiner Walby som kritiserer handlingsplanen på fleire punkt. For det første meiner han planen ikkje i stor nok grad er basert på kunnskap. For det andre peikar han på at planen manglar prioriteringar. Og pengar. – Skal ein ha ein nullvisjon, så må innsatsen, tiltaka og ambisjonane stå i forhold til omgrepet nullvisjon. Der meiner eg at det er eit stort sprik, seier han. (nrk.no 14.2.2022).)

- Helse-statssekretær mente «epidemi» av psykiske plager «delvis er manet frem av terapeutene selv».

(Anm: Helse-statssekretær mente «epidemi» av psykiske plager «delvis er manet frem av terapeutene selv». Politikere og interesseorganisasjoner reagerer kraftig på Aps statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholts innlegg fra i fjor om psykisk helse. Han beklager nå uroen uttalelsene i sosiale medier har skapt. Aps ferske statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt har ikke bare vært aktiv i innvandringsdebatten, men også på det feltet han nå har ansvaret for i Helse- og omsorgsdepartementet. I gruppen «Leger i Norge» på Facebook, med 12.000 medlemmer, delte han i fjor et debattinnlegg i Aftenposten med overskriften «Nei, vi må ikke snakke om ungdom og psykisk helse». Bjørkholt skrev: «Her treffer hun spikeren på hodet. Vår tids «epidemi» av psykiske plager blant ungdom, særlig jenter, mener jeg delvis er manet frem av terapeutene selv. Psykologer og helsesykepleiere legitimerer egen eksistens ved å terapeutisere samfunnet.» Bjørkholt har bakgrunn som fastlege i Drammen og ble i 2019 vararepresentant i bystyret i Drammen. Fredag ble han utnevnt som statssekretær for helseminister Ingvild Kjerkol. (dn.no 28.10.2021).)

- Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). (- «Når evidensen vakler».) (- Den oppsummerte evidensen framstår usikker».) (- Tiltroen til psykofarmaka svekkes».) (- Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord?)

(Anm: Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). Andreas Nydal skriver i artikkelen «Når evidensen vakler» at den oppsummerte evidensen framstår usikker», og at tiltroen til psykofarmaka svekkes» (1). Når det gjelder nye antidepressiver (SSRI), viser jeg til markedssjef i H. Lundbeck A/S i perioden 1994 til 1999, Stein Brantzeg, som i Aftenposten 19.5.1996 skriver at «det finnes vel tross alt nesten ikke legemidler som gir en tilsvarende helseøkonomisk gevinst, - og det vet økonomene». Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord? Tidsskr Nor Legeforen 20 Publisert: 11.02.2021.)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Mener terapeuter bør risikovurdere seg selv, ikke bare pasientene sine. (– Jeg tipper at 95 prosent av volden som skjer innenfor psykiatriske sykehus, egentlig er motvold mot strukturer som oppleves krenkende, sier psykiatrisk sykepleier Ole Greger Lillevik.)

(Anm: Mener terapeuter bør risikovurdere seg selv, ikke bare pasientene sine. – Jeg tipper at 95 prosent av volden som skjer innenfor psykiatriske sykehus, egentlig er motvold mot strukturer som oppleves krenkende, sier psykiatrisk sykepleier Ole Greger Lillevik. MAKT: Pasienter kan oppleve strukturer og metoder i helsevenset som krenkende. Det bør helsepersonell være klar over, mener Ole Greger Lillevik. (psykologisk.no 4.11.2021).)

- Forbindelse mellom mors resepter på antidepressiva under graviditet med standardiserte testresultater av danske barn i skolealder. (- Blant danske skolepliktige barn var mors resepter på antidepressiva under graviditet forbundet med statistisk signifikant lavere standardiserte testresultater i matematikk som var små i størrelsesorden og ingen signifikant forskjell i språktestresultater.)

(Anm: Christensen J, Trabjerg BB, Sun Y, Dreier JW. Association of Maternal Antidepressant Prescription During Pregnancy With Standardized Test Scores of Danish School-aged Children. Key Points Question Is there an association between maternal antidepressant prescription during pregnancy and standardized test scores of Danish school-aged children? Findings  In this population-based retrospective cohort study that included 575 369 public schoolchildren in Denmark, maternal antidepressant prescription during pregnancy was associated with significantly lower standardized test scores (range, 1-100) in mathematics (adjusted test score difference, −2.2) but no significant difference in language test scores (adjusted test score difference, −0.1) compared with children whose mothers did not fill prescriptions for antidepressants during pregnancy. Meaning Among Danish public schoolchildren, maternal antidepressant prescription during pregnancy was associated with statistically significantly lower standardized test scores in mathematics that were small in magnitude and no significant difference in language test scores. (…) Conclusions and Relevance In this study of public schoolchildren in Denmark, children whose mothers had filled prescriptions for antidepressants during pregnancy, compared with children whose mothers did not fill prescriptions for antidepressants during pregnancy, had a 2-point lower standardized test score in mathematics, a difference that was statistically significant, but had no significant difference in language test scores. The magnitude of the difference in the mathematics test score was small and of uncertain clinical importance, and the findings must be weighed against the benefits of treating maternal depression during pregnancy. JAMA. 2021; 326(17): 1725-1735.)

(Anm: Christensen J, Trabjerg BB, Sun Y, Dreier JW. Association of Maternal Antidepressant Prescription During Pregnancy With Standardized Test Scores of Danish School-aged Children. JAMA. 2021; 326(17): 1725-1735.)

(Anm: Torp HA, Nystøyl B. Nøytropeni ved behandling med antipsykotika [Neutropenia in patients treated with antipsychotic drugs]. Tidsskr Nor Laegeforen. 2020 May 25;140(8).)

- Gjenfukting av tørre øyne. (- Så mange som en av tre personer i Norge sliter med tørre øyne.) (- Årsaker til tørre øyne.) (- Det er flere ting som kan føre til at man får tørre øyne: - Redusert tåreproduksjon kan komme av økende alder, sykdommer som Sjøgrens syndrom eller som følge av bivirkninger av visse typer legemidler (vanndrivende, østrogener, betablokkere, antidepressiver og antipsykotika). (- Dette kan skyldes tilstoppede talgkjertler (…) ved bruk av kontaktlinser eller som følge av bivirkninger av legemidler som isotretinoin.)

(Anm: Gjenfukting av tørre øyne Så mange som en av tre personer i Norge sliter med tørre øyne, og i mange tilfeller er det snakk om milde plager som man lett kan gjøre noe med. Her kan du lese mer om hva du bør gjøre. (…) Årsaker til tørre øyne. Det er flere ting som kan føre til at man får tørre øyne: - Redusert tåreproduksjon kan komme av økende alder, sykdommer som Sjøgrens syndrom eller som følge av bivirkninger av visse typer legemidler (vanndrivende, østrogener, betablokkere, antidepressiver og antipsykotika). - Økt fordampning av tårevæske kan oppstå hvis vi får mindre fettstoffer i tårefilmen. Dette kan skyldes tilstoppede talgkjertler (ofte kalt meibomsk kjerteldysfunksjon, forkortet MGD), ved bruk av kontaktlinser eller som følge av bivirkninger av legemidler som isotretinoin. - Miljøet rundt oss, for eksempel innestengt luft, varme, aircondition og lav luftfuktighet. Hvis vi sitter lenge foran PC-skjermen kan det gjøre at vi blunker mindre og føre til at øynene blir tørre og irriterte. (…) Hvis du er mye plaget med tørre øyne. I noen tilfeller kan legen skrive legemidler mot tørre øyne på blå resept. (apotek1).)

(Anm: Accutane (Roaccutane) (isotretinoin) (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

- Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. (- SSRI-bruk (lykkepille-bruk) (OR 3.9, 95% CI: 1.6-9.8; P=0.003).)

(Anm: Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. REM sleep behavior disorder in 703 sleep-disorder patients: The importance of eliciting a comprehensive sleep history. (REM-søvn atferdslidelse hos 703 pasienter med søvnlidelser: Viktigheten av å få frem en omfattende søvnhistorie) (Sleep Med. 2009 Dec 16. [Epub ahead of print].)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Flere studenter og unge voksne sier at de har søvnproblemer, og det har vært en dobling i sovemedisinbruken blant dem mellom 15 og 24 år. (- For lite eller for dårlig søvn påvirker humøret, konsentrasjonsevnen og yteevnen, og det er dårlig for helsen.) (- Søvnplager for unge er ofte knyttet til andre helseplager.)

(Anm: Flere studenter og unge voksne sier at de har søvnproblemer, og det har vært en dobling i sovemedisinbruken blant dem mellom 15 og 24 år. SØVNVANSKER: Det er flest unge kvinner som sliter med søvnen. Flere unge sliter med søvnen og bruker sovemedisiner. Det er nye tall som er samlet inn i mars i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) som viser at flere unge sliter med søvnen. – Tallene fra SHoT viser at nær én av tre studenter opplevde søvnproblemer i 2021. Dette er et høyt tall, og vi er bekymret for økningen, sier seniorforsker Børge Sivertsen ved Folkehelseinstituttet i en pressemelding. Han sier at det er uklart hvor stor innvirkning pandemien har hatt i 2021, men at økningen i søvnvansker blant studenter har vært jevn siden 2010. (…) Mer sovemedisin Tall fra Reseptregisteret viser også at bruken av sovemidler er mer enn doblet blant ungdom mellom 15 og 19 år, mens det har vært nær en dobling blant unge voksne mellom 20 og 24 år. Det er flest unge kvinner som rapporterer om søvnvansker, ifølge analyser av tall fra 2018. 34 prosent av unge kvinner møter kriteriene for insomni, mens for menn er andelen 22 prosent. Øker risikoen for studieproblemer For lite eller for dårlig søvn påvirker humøret, konsentrasjonsevnen og yteevnen, og det er dårlig for helsen. Søvnplager for unge er ofte knyttet til andre helseplager. (velferd.no 9.11.2021).)

- Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva. (- Ifølge statistikken er det dobbelt så mange jenter som gutter i alderen 10-19 år bruker medisinen.)

(Anm: Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva. Det viser tall P4 har hentet fra Reseptregisteret. Ifølge statistikken er det dobbelt så mange jenter som gutter i alderen 10-19 år bruker medisinen. -Jenter har lavere terskel for å kontakte lege, sier Jørgen Bramness, psykiater ved Folkehelseinstituttet, til P4. (p4.no 19.6.2008).)

- Mer enn doblet risiko for uførhet hos kvinner.

(Anm: Mer enn doblet risiko for uførhet hos kvinner. En norsk studie finner kjønnsforskjeller i uførhetsrisiko og andelen som får en posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter å ha vært utsatt for en traumatisk hendelse. Det var ingen signifikante kjønnsforskjeller ved sammenhengen mellom eksponering for traume og innvilget uføretrygd. (dagensmedisin.no 24.8.2017).)

- Eosinofil myokarditis og pludselig uventet død hos en yngre patient behandlet med psykofarmaka. (…) Histologisk undersøkelse av hjertet viste eosinofil myokarditt (EM), mens rettsmedisinske kjemiske undersøkelser viste økt nivå av aripripazol (Abilify).

(Anm: Christoffersen RK, Vestergård LD, Høimark L, Vesterby A. Eosinofil myokarditis og pludselig uventet død hos en yngre patient behandlet med psykofarmaka. (…) Histologisk undersøkelse av hjertet viste eosinofil myokarditt (EM), mens rettsmedisinske kjemiske undersøkelser viste økt nivå av aripripazol (Abilify). [Eosinophilic myocarditis and sudden unexpected death in a younger patient treated with antipsychotics]. Ugeskr Laeger. 2011 Oct 31;173(44):2799-800.)

(Anm: Aoki Y, Nata M, Hashiyada M, Sagisaka K. Sudden unexpected death in childhood due to eosinophilic myocarditis. Int J Legal Med . 1996;108(4):221-4.)

- Barn og ungdom kan rammes av alvorlige bivirkninger fra antipsykotika. (- Children Can Suffer Serious Side Effects from Antipsychotic Medications.) (- Resultatene? De unge som fikk en høyere dose hadde en 3,5 ganger høyere risiko (+ 350 %) for uventet død enn kontrollgruppen. De som fikk høy dose var også 4,29 (+ 429 %) ganger mer sannsynlig å oppleve metabolske og kardiovaskulære dødsfall enn kontrollgruppen.)

(Anm: Barn og ungdom kan rammes av alvorlige bivirkninger fra antipsykotika. (Children Can Suffer Serious Side Effects from Antipsychotic Medications.) Eksperter sier at medisinske fagpersoner bør være forsiktige når de forskriver medisiner for barns psykiske problemer. (…) Observasjonsstudien så på dataene fra nesten 248 000 barn og unge voksne i Tennessee fra en alder av 5 til 24 år som var innrullert i Medicaid mellom 1999 og 2014. Pasientdataene fokuserte på mennesker som ikke var diagnostisert med noen form for psykose, et symptom på en psykisk lidelse som skizofreni som kan produsere effekter som hallusinasjoner. Resultatene? De unge menneskene som fikk en høyere dose hadde en 3,5 ganger høyere risiko (+ 350 %) for uventet død enn kontrollgruppen. De som fikk den høye dose var også 4,29 (+ 429 %) ganger mer sannsynlig å oppleve metabolske og kardiovaskulære dødsfall enn kontrollgruppen. "Antipsykotika er ganske farlige legemidler," sa Wayne A. Ray, PhD, hovedforfatter og professor i helsepolitikk ved Vanderbilt University of Medicine, Tennessee.) (healthline.com 9.1.2019).)

(Anm: Original Investigation. Association of Antipsychotic Treatment With Risk of Unexpected Death Among Children and Youths. (…) Conclusions and Relevance  The findings suggest that antipsychotic use is associated with increased risk of unexpected death and appear to reinforce recommendations for careful prescribing and monitoring of antipsychotic treatment for children and youths and to underscore the need for larger antipsychotic treatment safety studies in this population. (…) Conflict of Interest Disclosures: None reported. Funding/Support: The study was supported by grant HL081707 from the National Heart, Lung, and Blood Institute and grant HD074584 from the National Institute for Child Health and Human Development. JAMA Psychiatry. Published online December 12, 2018.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Førstegangspsykose behandlet uten nevroleptika. (- Også for de sykeste pasientene kan det i noen tilfeller være forsvarlig å avvente medikamentell behandling.

(Anm: Førstegangspsykose behandlet uten nevroleptika. I den følgende pasienthistorien beskrives en vellykket behandling av en ung pasient med førstegangspsykose, der helhetlig forståelse, tålmodighet samt systemisk arbeid uten bruk av medikamenter førte til tilfriskning. (…) Som en del av kunnskapsgrunnlaget rundt medikamentell psykosebehandling, og før forskningen gir oss bedre svar, trenger vi å dele slike erfaringer. Også for de sykeste pasientene kan det i noen tilfeller være forsvarlig å avvente medikamentell behandling. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 22. november 2021.)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Bruk av psykofarmaka. Sluttrapport. (- Flere kvinner enn menn bruker legemidler mot psykiske plager.) (- Daglige brukere av angstdempende legemidler og sovemidler hadde to til tre ganger høyere dødelighet enn ikke-brukere.) (– Prosjektnavn: Bruk av psykofarmaka.) (-  Prosjekttema.) (- Analysere bruksmønster (kort og langtids) av psykofarmaka med fokus på kjønnsforskjeller i urban og rural befolkning.)

(Anm: Bruk av psykofarmaka. Sluttrapport (…) Bakgrunn: Legemidler mot psykiske plager har vært på markedet i over 50 år, men det er fortsatt behov for mer kunnskap om bruk og effekt av disse legemidlene i den kliniske hverdagen. Doktoravhandlingen er en epidemiologisk studie av bruken av angstdempende legemidler og sovemidler, og i mindre omfang, antidepressiva, i den generelle befolkningen i Norge. (…) Resultater: I Norge brukes angstdempende legemidler av 8 % av befolkningen, mens sovemidler og antidepressiva hver brukes av 6 %. Flere kvinner enn menn bruker legemidler mot psykiske plager. Daglige brukere av angstdempende legemidler og sovemidler hadde to til tre ganger høyere dødelighet enn ikke-brukere. Det var høyere dødelighet blant kvinner enn blant menn. Dette ble funnet ved å følge opp ca 15 000 førtiåringer fra Østfold og Aust-Agder som deltok i helseundersøkelser i 1985-89. Forskjellen i dødelighet ble betydelig redusert når det ble tatt hensyn til forskjeller i livsstil, bruk av smertestillende, sivil status og deltakelse i arbeidslivet. (…) (dam.no - Forskning (2004).)

- Norge får stryk i ny rapport: – Kan i verste fall utsette pasienter for farlig behandling (– Graverende.) (- Romundstad tror alle må dele på ansvaret for den sviktende rapporteringen – både forskerne, institusjonene og Legemiddelverket.)

(Anm: Norge får stryk i ny rapport: – Kan i verste fall utsette pasienter for farlig behandling. En ny undersøkelse viser at det ikke finnes noen god oversikt over resultat av norske kliniske studier. PRØVER UT NYE LEGEMIDDEL: En klinisk utprøving gjennomføres for å finne ut hvordan et legemiddel virker, hvilke bivirkninger det har, og hvordan det omsettes i kroppen. (…) Og her får Norge strykkarakter. I en ny rapport heter det at det ikke finnes noen god oversikt over resultatene av norske kliniske studier. Man vet ikke om resultatene er positive, negative eller om forskningen i det hele tatt er ferdigstilt. – Dette kan i verste fall føre til at norske pasienter får dårlig og farlig behandling. Det gir en skjev framstilling av kunnskapsbildet vårt. Det sier Jan-Ole Hesselberg i Stiftelsen Dam, som finansierer norsk helseforskning. De utgir rapporten i samarbeid med TranspariMED. (nrk.no 9.6.2021).)

- USAs mest beundrede lovbryter.

(Anm: America's Most Admired Lawbreaker (USAs mest beundrede lovbryter). I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

- Knap hver femte demensramte fik fortsat kritiseret medicin trods fire års arbejde mod en halvering i 2025. (- »En medicinsk spændetrøje«, »dopet« og »bedøvelse«.) (- Sådan beskrives den antipsykotiske medicin, som hver femte demensramte over 65 år fortsat blev medicineret med i 2020 – trods en stor politisk aftale, der skulle nedsætte forbruget.)

(Anm: Knap hver femte demensramte fik fortsat kritiseret medicin trods fire års arbejde mod en halvering i 2025. »En medicinsk spændetrøje«, »dopet« og »bedøvelse«. Sådan beskrives den antipsykotiske medicin, som hver femte demensramte over 65 år fortsat blev medicineret med i 2020 – trods en stor politisk aftale, der skulle nedsætte forbruget. »En forbedret pleje- og behandlingsindsats skal nedbringe forbruget af antipsykotisk medicin blandt mennesker med demens med 50 pct. frem mod år 2025.« Sådan lød ét af tre erklærede mål i den aftale, som et politisk flertal bestående af den daværende VLAK-regering samt SF, Socialdemokratiet, De Radikale, Dansk Folkeparti og Alternativet vedtog i 2016 som en del af en stort opslået national demenshandlingsplan. Baggrunden for handlingsplanen var, at næsten hver femte demensramte fik antipsykotisk medicin trods ringe dokumenteret effekt og alvorlige bivirkninger som død, sløvhed, blodpropper, hjerteforstyrrelser og gangbesvær. Sundhedsstyrelsen anbe (…) (videnskab.dk 7.2.2022).)

- Antipsykotika bør sjældent bruges til personer med demens. (- Næsten 20 % af alle personer med demens får antipsykotisk medicin.)

(Anm: Antipsykotika bør sjældent bruges til personer med demens. Næsten 20 % af alle personer med demens får antipsykotisk medicin. De får det ofte mod de adfærdsmæssige og psykiske symptomer, som kan opstå, når man lider af demens. Næsten 20 % af alle personer med demens får antipsykotisk medicin. De får det ofte mod de adfærdsmæssige og psykiske symptomer, som kan opstå, når man lider af demens. Det er på trods af ringe dokumenteret effekt på netop disse symptomer. Til gengæld giver antipsykotika risiko for alvorlige bivirkninger og død. Størstedelen af personer med demens vil i løbet af deres sygdomsforløb opleve adfærdsmæssige og psykiske symptomer, såkaldte behavioural and psychological symptoms of dementia (BPSD). Symptomerne dækker over bl.a. ophidselse, aggression og vrangforestillinger, og det er særligt den udadreagerende adfærd ved BPSD, der behandles med antipsykotika. (sst.dk 10.12.2018).)

- Firmaer betaler 39,5 millioner dollar i OxyContin- og Risperdalsaker. (- Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn.

(Anm: Companies to pay $39.5m in OxyContin and Risperdal cases. (…) Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: Risperdal / Risperidon (risperidone) (mintankesmie.no).)

- Slaktes igjen. Hele sju ganger i fjor måtte Recoveryakademiet tåle krass kritikk knyttet til lovbrudd og uforsvarlig pasientbehandling ved Hurdalssjøen Recoverysenter.

(Anm: Recoveryakademiet. Slaktes igjen. Hele sju ganger i fjor måtte Recoveryakademiet tåle krass kritikk knyttet til lovbrudd og uforsvarlig pasientbehandling ved Hurdalssjøen Recoverysenter. Nå får det private sykehuset en ny smell. NY KRITIKK: Administrerende direktør Ole Andreas Underland må tåle ny kritikk fra statsforvalteren knyttet til lovbrudd og dårlig pasientbehandling ved Hurdalsjøen Recoverysenter. (…) 4. januar i år kunne Dagbladet avsløre at Statsforvalteren i Oslo og Viken nå gransker Recoveryakademiet i en «samlesak» etter at sju tilsynssaker siden juli i fjor er avsluttet med konklusjon om lovbrudd. Som ledd i dette arbeidet, kom statsforvalteren på et varslet tilsynsbesøk 3. mars i år. Nok en gang blir det avdekket svikt og lovbrudd i Recoveryakademiets pasientbehandling. (…) Som Dagbladet tidligere har omtalt, har flere pasienter søkt seg til behandlingsstedet etter NRK-serien «Helene sjekker inn» og programmet «Pillefri psykiatri», som gikk på lufta forsommeren 2020. (dagbladet.no 2.5.2022).)

- Vi bør løse problemene sammen. (- «Under den blå regjeringen så vi en oppblomstring av tvilsomme tiltak» for å hjelpe mennesker med psykiske lidelser, skriver professorene Jan Ivar Røssberg og Jørgen G. Bramness i Aftenposten 25. oktober.) (- Både FN og Verdens helseorganisasjon har sagt at vi trenger en annen tilnærming til hvordan vi behandler folk med psykiske lidelser.) (- Det kan ikke alltid dreie seg om hvilken medisin-cocktail som passer.)

(Anm: Ole Andreas Underland, psykiatrisk sykepleier, daglig leder, Recoveryakademiet. Vi bør løse problemene sammen. «Under den blå regjeringen så vi en oppblomstring av tvilsomme tiltak» for å hjelpe mennesker med psykiske lidelser, skriver professorene Jan Ivar Røssberg og Jørgen G. Bramness i Aftenposten 25. oktober. Det er å snu problemstillingen på hodet. Både FN og Verdens helseorganisasjon har sagt at vi trenger en annen tilnærming til hvordan vi behandler folk med psykiske lidelser. Det kan ikke alltid dreie seg om hvilken medisin-cocktail som passer. Derfor bestemte Stoltenberg II-regjeringen at man skulle ha et «medisinfritt tilbud». Denne prioriteringen ble fulgt opp av Solberg-regjeringen. Dessverre har tvangsbruk og antallet som sliter med psykiske problemer, økt siden 2010. Fremfor å forsvare egne interesser burde professorene ønske alle som kan bidra til å utvide tilbudet, velkommen, så lenge tilbudet er forsvarlig og kunnskapsbasert. Psykisk helse er en økende utfordring i Norge. Da må vi erkjenne at vi ikke har lykkes med dagens behandling. Vi burde ikke sende sleivspark til hverandre, men heie. Det er dessverre mer enn nok psykiske helseproblemer til at alle har nok å gjøre.(aftenposten.no 1.11.2021).)

- Ny helseminister, nye muligheter? (- Den forrige regjeringen innførte flere behandlingsmetoder som mangler dokumentasjon.) (- Tilbud som reklamerer med flotte ord som recoverybaserte, humanistiske og medisinfrie tjenester.) (- Det som høres optimalt ut, er dessverre ofte nokså tomme ord.)

(Anm: Jan Ivar Røssberg, overlege og professor ved Universitetet i Oslo. Jørgen G. Bramness, professor, UiT - Norges arktiske universitet. Ny helseminister, nye muligheter? Vi trenger en helseminister som genuint kjemper for feltet rus- og psykisk helse. (…) Vi har større forhåpninger til den nye helseministeren. Vi har hatt en minister som aldri klarte å oppfylle sin egen «gylne regel»: at rus og psykisk helse skal øke mer enn de andre helseområdene. (…) Pasientens helsetjeneste «Pasientens helsetjeneste» har vært den blå regjeringens motto. At pasienter har fått en sterkere stemme, er viktig for utviklingen av både gode helsetjenester og god behandling. Men brukerstemmene er ikke alltid representative. I slike tilfeller har fagfolk, med utdannelse og erfaring, en viktig rolle for å sikre at tiltak som igangsettes, gavner hele spekteret av pasienter, også dem som ikke har noen stemme. Mange behandlere har opplevd at «pasientens helsetjeneste» er blitt satt opp som en motsetning mot deres ønsker og intensjoner. De opplever at det er blitt satt spørsmålstegn ved deres brennende engasjement. Vi vet at alle gode behandlere har pasienten i fokus. (…) Vi har mye klinisk og forskningsmessig kunnskap om hvordan vi skal skape pasientens helsetjeneste. (…) Effektiv behandling En av de største utfordringene i våre fagfelt er at vi stadig ser politisk vedtatt behandling som ikke virker. Den forrige regjeringen innførte flere behandlingsmetoder som mangler dokumentasjon. Slik kunnskap må oppsøkes og verdsettes. (…) Med de sparsommelige midlene fagfeltene fortsatt kommer til å motta, må vi bruke pengene på behandling som er effektiv. Likevel påla den tidligere helseministeren helseforetakene å innføre behandlinger med liten eller ingen dokumentasjon. Ofte på bekostning av tiltak som er godt undersøkte. (…) Tvilsomme tiltak Fritt behandlingsvalg er ikke i seg selv en privatisering av helsevesenet, men har åpnet for private kommersielle aktører. Mange ideelle organisasjoner gjør et godt og fortjenstfullt arbeid til beste for pasientene, men under den blå regjeringen så vi en oppblomstring av tvilsomme tiltak. Tilbud som reklamerer med flotte ord som recoverybaserte, humanistiske og medisinfrie tjenester. Det som høres optimalt ut, er dessverre ofte nokså tomme ord. Ofte jobber man langt fra det som anbefales i retningslinjer. Dokumentasjon på pasientkvalitet og effekt mangler. Vi som jobber i feltet, vet at mange av pasientene blir returnert til det offentlige helsevesenet når de honnørordbaserte tiltakene feilet. (aftenposten.no 25.10.2021).)

- Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). (- «Når evidensen vakler».) (- Den oppsummerte evidensen framstår usikker».) (- Tiltroen til psykofarmaka svekkes».) (- Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord?)

(Anm: Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). Andreas Nydal skriver i artikkelen «Når evidensen vakler» at den oppsummerte evidensen framstår usikker», og at tiltroen til psykofarmaka svekkes» (1). Når det gjelder nye antidepressiver (SSRI), viser jeg til markedssjef i H. Lundbeck A/S i perioden 1994 til 1999, Stein Brantzeg, som i Aftenposten 19.5.1996 skriver at «det finnes vel tross alt nesten ikke legemidler som gir en tilsvarende helseøkonomisk gevinst, - og det vet økonomene». Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord? Tidsskr Nor Legeforen 20 Publisert: 11.02.2021.)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Zyprexa (olanzapin) og indberetninger om dødsfald.

(Anm: Zyprexa (olanzapin) og indberetninger om dødsfald. Olanzapin og indberetninger om dødsfald. Som led i Sundhedsstyrelsens bivirkningsovervågning har vi blandt andet fokus på antipsykotisk medicin. Vi har modtaget 50 indberetninger om død som formodet bivirkning til olanzapin – 20 af disse har vi modtaget inden for de sidste fem år. Den seneste indberetning modtog vi i juli 2014. I dette nummer af Nyt Om Bivirkninger giver vi et kort overblik over indberetningerne om dødsfald i forbindelse med behandling med olanzapin. (sundhedsstyrelsen.dk 31.5.2015 (NYT OM BIVIRKNINGER 2015(6) MAJ 2015).)

- Gjør antidepressiva mer skade enn nytte?

(Anm: Gjør antidepressiva mer skade enn nytte? SSRI-medisiner mot depresjon gjør mer skade enn nytte, mener danske forskere. En ledende norsk psykiater er langt fra imponert over forskningen deres. – Vi konkluderer med at disse pillene ikke er til gagn for pasienten. Det ser simpelthen ut til at gruppen som får selektive serotoninopptakshemmere (SSRI) får det dårligere enn dem som får narremedisin. Janus Christian Jakobsen, lederen for studien ved Universitetet i København, er overfor forskning.no klar i sin konklusjon. Han har ledet den store gjennomgangen av forskning på SSRI-antidepressiva som forskning.no skrev om for en tid siden. Les saken her: Forskere konkluderer: «Lykkepiller» virker ikke mot depresjon (…) Ikke imponert Her i Norge har psykiater Ulrik Fredrik Malt, som regnes som en autoritet på området av andre psykiatere forskning.no har vært i kontakt med, gått grundig gjennom den danske kunnskapsoppsummeringen. Han er langt fra imponert. (…) – SSRI er nyttig I alt 2,7 prosent av pasientene som fikk SSRI opplevde alvorlige bivirkninger, ifølge metaanalysen. Det samme gjaldt 2,1 prosent av dem som fikk placebo, altså narremedisin. Det vil si en forskjell på ni av 1000 behandlede pasienter, påpeker Malt. (…) – Et usympatisk standpunkt Jakobsen mener det høres ut som om Malt bagatelliserer resultater deres fordi det prosentmessig ikke er så stor forskjell mellom de som får SSRI og de som får narrepillen. – Det synes jeg er et ekstremt usympatisk standpunkt, sier Jakobsen. – Psykiatere og helsemyndigheter har brukt en hel karriere på å forsvare og anbefale disse pillene. Da er det vanskelig å skifte mening, mener Janus Christian Jakobsen. (Foto: Researchgate) – Hvis man ser på hvor mange pasienter som relativt sett blir skadet av å bruke SSRI, blir det mange. Jakobsen synes at Malt skal prøve å konfronteres med bare én av disse pasientene og så forklare overfor pasienten og pårørende at deres lidelse ikke betyr så mye i den store sammenhengen. Les også: Langt flere tenåringer bruker nå medisiner mot psykiske lidelser enn for ti år siden (forskning.no 30.3.2021).)

- Antipsykotika – og alvorlige psykiske lidelser. – Etter min oppfatning brukes det i dag for mye antipsykotika, særlig ved ikke-psykotiske lidelser.

(Anm: Innlegg: Ulrik Fredrik Malt, overlege ved avdeling for forskning og undervisning, Nevroklinikken ved OUS og professor dr.med. emeritus, Institutt for klinisk medisin, UiO. Antipsykotika – og alvorlige psykiske lidelser. – Etter min oppfatning brukes det i dag for mye antipsykotika, særlig ved ikke-psykotiske lidelser. Dette var én av grunnene til at jeg trakk meg fra utvalget som skulle utarbeide behandlingsretningslinjer for bipolare lidelser, skriver Ulrik Malt. (dagensmedisin.no 5.8.2016).)

- Mennesker med demens skal have mindre antipsykotisk medicin. (- Mennesker, der lever med en demenssygdom, kan have svært ved at udtrykke sig med ord, og de viser derfor ofte deres trivsel og mistrivsel igennem deres adfærd.) (- Men antipsykotisk medicin medfører flere bivirkninger og kan føre til øget dødelighed. Derfor er et af målene i Den Nationale Demenshandleplan at nedbringe forbruget af antipsykotisk medicin.)  

(Anm: Mennesker med demens skal have mindre antipsykotisk medicin. Kommuner, regioner, almen praksis, private og selvejende leverandører har nu mulighed for at søge midler til at styrke arbejdet med at nedsætte forbruget af antipsykotisk medicin til mennesker med demens. Mennesker, der lever med en demenssygdom, kan have svært ved at udtrykke sig med ord, og de viser derfor ofte deres trivsel og mistrivsel igennem deres adfærd. I takt med at demenssygdommen udvikler sig, kan mistrivsel komme til udtryk ved, at personen råber, truer eller optræder grænseoverskridende over for andre. Mistrivsel kan også komme til udtryk ved, at personen er indadvendt, selvdestruktiv eller urolig.  I de sammenhænge kan behandling med antipsykotisk medicin blive brugt som en løsning. Men antipsykotisk medicin medfører flere bivirkninger og kan føre til øget dødelighed. Derfor er et af målene i Den Nationale Demenshandleplan at nedbringe forbruget af antipsykotisk medicin.  ”Arbejdet med at øge livskvaliteten hos mennesker med demens er en af vores vigtigste opgaver. Vi håber, at puljen skaber positive forandringer ved at se på det enkelte menneskes behov og trivsel, og at der skabes mulighed for handlinger, der kan være med til at øge trivslen for mennesker med demens,” fortæller Mads Biering la Cour, enhedschef i Enhed for Ældre og Demens. At ændre på medicinforbruget er en kompleks opgave. Derfor kan man nu søge om penge til projekter, som afprøver metoder og tiltag, der kan være et alternativ til at bruge antipsykotisk medicin. Det kan eksempelvis være til et uddannelsesforløb i socialpædagogiske metoder om personcentreret omsorg, eller tiltag for at styrke samarbejdet mellem kommune og praktiserende læge i forbindelse med nedrapning af antipsykotisk medicin. Målgruppen for puljen er frontpersonalet, som beskæftiger sig med pleje og omsorg af personer med demens. Det kan også være eksempelvis læger, sygeplejersker eller terapeuter, som indgår i behandlingen. Puljen kan søges af kommuner, regioner, almen praksis, private leverandører og selvejende institutioner, friplejeboligleverandører og andre, der ejer eller driver plejecentre eller plejehjem.  Ansøgningsfristen er 5. november 2021 kl. 12. Læs mere: Pulje til praksisnært kompetenceløft til nedbringelse af antipsykotisk medicin (laegemiddelstyrelsen.dk 10.9.2021).)

- Hva drepte egentlig COVID-19-pasienter: Det var ikke en cytokinstorm, antyder studie. (- Sekundær bakteriell infeksjon i lungene (lungebetennelse) var ekstremt vanlig hos pasienter med COVID-19, og rammet nesten halvparten av pasientene som trengte støtte fra mekanisk ventilasjon.) (- "Vår studie fremhever viktigheten av å forebygge, lete etter og aggressivt behandle sekundær  bakteriell lungebetennelse  hos kritisk syke pasienter med alvorlig lungebetennelse, inkludert de med COVID-19, sier seniorforfatter dr. Benjamin Singer…)

(Anm: By Northwestern University. What really killed COVID-19 patients: It wasn't a cytokine storm, suggests study. Secondary bacterial infection of the lung (pneumonia) was extremely common in patients with COVID-19, affecting almost half the patients who required support from mechanical ventilation. By applying machine learning to medical record data, scientists at Northwestern University Feinberg School of Medicine found that secondary bacterial pneumonia that does not resolve was a key driver of death in patients with COVID-19. It may even exceed death rates from the viral infection itself. (medicalxpress.com 4.5.2023).)

(Anm: Cytokinstorm eller Cytokine releas syndrome (CRS) er en systemisk inflammatorisk responssyndrom (SIRS) som kan utløses av en rekke forskjellige faktorer som infeksjoner og visse legemidler. [2] Den inntreffer når et stort antall hvite blodlegemer aktiveres og slipper inflammatoriske cytokiner, som i sin tur aktiverer enda flere hvite blodlegemer. Den er også en negativ effekt av visse monoklonale antistoffmedisiner og antatte T-celleterapier. [3] [4] Alvorlige tilfeller er blitt kalt cytokinstormer. [5] Når det inntreffer som et resultat av medisinering er det også kjent som en infusjonsreaksjon. (no.wikipedia.org).)

- Antipsykotika og COVID-19: debatten fortsetter. KORRESPONDANSE. (- I en metaanalyse på sammenhengen mellom psykisk sykdom, behandling og COVID-19-risiko rapporterte Benedetta Vai og kollegene en sterk sammenheng mellom eksponering for antipsykotika og COVID-19-dødelighet (oddsforhold 3·71 [1·74–7·91]). 1) (- Dette har alvorlige konsekvenser for omsorgen for pasienter med alvorlig psykisk sykdom som får eller er i ferd med å få antipsykotika under pandemien.)

(Anm: Antipsychotics and COVID-19: the debate goes on. CORRESPONDENCE. In a meta-analysis on the association of mental illness, its treatment, and COVID-19 risk, Benedetta Vai and colleagues reported a strong association between exposure to antipsychotics and COVID-19 mortality (odds ratio 3·71 [1·74–7·91]).1  This has serious implications for the care of patients with severe mental illness receiving or about to receive antipsychotics during the pandemic. It also raises questions as to whether the use of electronic health records might have limited the scope of the analysis. Lancet Psychiatry. 2021 Dec;8(12):1030.)

- Bruk av antipsykotika og risiko for sykehusinnleggelse eller død på grunn av lungebetennelse hos personer med og uten Alzheimers sykdom. Konklusjoner: Uavhengig av anvendt studiedesign, behandlingsvarighet eller valg av medikament, var bruk av antipsykotika forbundet med høyere risiko for pneumoni (lungebetennelse).

(Anm: Antipsychotic use and risk of hospitalisation or death due to pneumonia in persons with and without Alzheimer's disease (…) CONCLUSIONS: Regardless of applied study design, treatment duration, or the choice of drug, antipsychotic use was associated with higher risk of pneumonia. With observational data we cannot fully rule out a shared causality between pneumonia and antipsychotic use, but the risk-benefit balance should be considered when antipsychotics are prescribed. [Epub ahead of print]. Chest. 2016 Jun 10. pii: S0012-3692(16)50246-3.)

- En case-kontrollstudie av bruk av antipsykotika og lungebetennelse-relatert dødelighet i Storbritannia. (-  Konklusjon.) (- Olanzapin og kvetiapin ble funnet å øke risikoen for lungebetennelse-relaterte dødsfall i denne NPSAD-utvalget i klinisk viktig grad.)

(Anm: Copeland CS, Wallman P, Morgan D, Owen E, Taylor D. A Case-Control Study of Antipsychotic Use and Pneumonia-Related Mortality in the UK. A Case–Control Study of Antipsychotic Use and Pneumonia-Related Mortality in the UK. Abstract Background & Aim There is increasing evidence linking antipsychotic use with pneumonia, but limited evidence of an effect on pneumonia-related outcomes such as mortality. In this study we aimed to examine the association of pneumonia-related death with specific antipsychotic exposure. Method Deaths analysed were those reported to a UK-based drug-related deaths database, the National Programme on Substance Abuse Deaths (NPSAD), between 1997 and September 2020. (…) Results There were 2467 PM cases and 40,128 controls; 1818 prescribed cases and 28,018 controls. Second generation antipsychotics (SGAs) were robustly associated with an increased risk of pneumonia-related death compared with those not prescribed or taking antipsychotics (PM detection adjusted OR [AOR] 1·34 [95% CI 1·15–1·55]; prescribed AOR 1·28 [95% CI 1·11–1·49]). First generation antipsychotics had no clear association with death from pneumonia (PM detection AOR 1·06 [95% CI 0·77–1·47]; prescribed AOR 0·91 [95% CI 0·71–1·17]). Amongst SGAs, olanzapine was associated with an increased risk of death due to pneumonia (PM detection AOR 1·49 [95% CI 1·22–1·82]; prescribed AOR 1·44 [95% CI 1·18–1·76]) as was quetiapine (PM detection AOR 1·34 [95% CI 1·07–1·66]; prescribed AOR 1·28 [95% CI 1·01–1·64]). Conclusion Olanzapine and quetiapine were found to increase the risk of pneumonia-related death in this NPSAD sample to a clinically important extent. Acta Psychiatr Scand. 2023 Jan 18. doi: 10.1111/acps.13532.)

- Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD.

(Anm: Antipsykotika linket til økt risiko for lungebetennelse hos pasienter med Alzheimers sykdom. (Antipsychotics Linked to Increased Risk of Pneumonia in Patients With Alzheimer's Disease.) (…) Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

- Studie av 500 000 medisinske journaler knytter virus til Alzheimers igjen og igjen. En studie av rundt 500 000 medisinske journaler har antydet at alvorlige virusinfeksjoner som encefalitt  og lungebetennelse øker risikoen for nevrodegenerative sykdommer som Parkinsons og Alzheimers. (- I fjor, en studie av mer enn 10 millioner mennesker koblet Epstein-Barr-viruset med en 32 ganger økt risiko for multippel sklerose.)

(Anm: Study of 500,000 Medical Records Links Viruses to Alzheimer's Again And Again. A study of around 500,000 medical records has suggested that severe viral infections like encephalitis and pneumonia increase the risk of neurodegenerative diseases like Parkinson's and Alzheimer's. Researchers found 22 connections between viral infections and neurodegenerative conditions in the study of around 450,000 people. People treated for a type of inflammation of the brain called viral encephalitis were 31 times more likely to develop Alzheimer's disease. (For every 406 viral encephalitis cases, 24 went on to develop Alzheimer's disease – around 6 percent.) Those who were hospitalized with pneumonia after catching the flu seemed to be more susceptible to Alzheimer's disease, dementia, Parkinson's disease, and amyotrophic lateral sclerosis (ALS). Intestinal infections and meningitis (both often caused by a virus), as well as the varicella-zoster virus, which causes shingles, were also implicated in the development of several neurodegenerative diseases. The impact of viral infections on the brain persisted for up to 15 years in some cases. And there were no instances where exposure to viruses was protective. Around 80 percent of the viruses implicated in brain diseases were considered 'neurotrophic', which means they could cross the blood-brain barrier. "Strikingly, vaccines are currently available for some of these viruses, including influenza, shingles (varicella-zoster), and pneumonia," the researchers write. "Although vaccines do not prevent all cases of illness, they are known to dramatically reduce hospitalization rates. This evidence suggests that vaccination may mitigate some risk of developing neurodegenerative disease." Last year, a study of more than 10 million people linked the Epstein-Barr virus with a 32-fold increased risk of multiple sclerosis . "After reading [this] study, we realized that for years scientists had been searching – one-by-one – for links between an individual neurodegenerative disorder and a specific virus," said senior author Michael Nalls, a neurogeneticist at the National Institute on Aging in the US. (sciencealert.com 29.1.2023).)

- Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika? Langtidsvirkningene av antipsykotika er ukjente. Bedre helseregistre kan gi ny kunnskap

(Anm: Geir Smedslund, Camilla Stoltenberg. Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika? Langtidsvirkningene av antipsykotika er ukjente. Bedre helseregistre kan gi ny kunnskap. Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Vestre Viken utarbeidet en kunnskapsoppsummering om effekt og bivirkninger ved langtidsbehandling med antipsykotika (1). Den nasjonale retningslinjen åpner for vedlikeholdsbehandling med antipsykotika ut over to år (2), og vi har forsøkt å klarlegge hva man vet om effekten av slik behandling for pasienter med schizofrenispektrumdiagnoser. (…) Hvorfor er ikke konklusjonene klarere? For å svare må vi tilbake til den gangen de første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier (4). Da antipsykotika ble innført, ble de gitt til alle pasienter. I dag er det ansett som uetisk å ikke gi pasienter disse legemidlene. (…) Behov for direkte personidentifiserbart legemiddelregister Randomisering av pasienter til å bruke eller ikke bruke antipsykotika i flere år er neppe realistisk. Vi må bruke observasjonsstudier. Kohortstudier og rene medisinske kvalitetsregistre har svakheter fordi det ikke er tilfeldig hvem som blir med eller faller fra underveis. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 15. oktober.)

- Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet.

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

- Dödsdrogens sanna ansikte - Detta är bilderna som säger allt. Om livet före och efter.

(Anm: Dödsdrogens sanna ansikte - Detta är bilderna som säger allt. Om livet före och efter. Med drogen crystal meth. (…) BILDSPECIAL: Så bröt drogen ner deras liv. (expressen.se 3.3.2006).)

- Forskere identifiserer femten gener som bestemmer våre ansiktstrekk.

(Anm: Researchers identify fifteen genes that determine our facial features. Researchers from KU Leuven (Belgium) and the universities of Pittsburgh, Stanford, and Penn State (US) have identified fifteen genes that determine our facial features. The findings were published in Nature Genetics. (…) The study, the researchers say, emphasizes the importance of faces in creating a first impression - something that Hartley says is surprising: "In everyday life, I am not conscious of the way faces and pictures of faces are influencing the way I interact with people. Whether in 'real life' or online, it feels as if a person's character is something I can just sense. These results show how heavily these impressions are influenced by visual features of the face - it's quite an eye opener!" (news-medical.net 19.2.2018).)

- Bør pasienter med førstegangspsykose alltid få antipsykotika? En studie viste at pasienter med førstegangspsykose klarte seg like godt med som uten antipsykotisk legemiddelbehandling. (- Antipsykotika har blitt brukt i behandling av psykoselidelser siden legemidlene først kom på markedet i 1950-årene, men det fantes inntil nylig ingen placebokontrollerte randomiserte studier av slik behandling hos pasienter med førstegangspsykose.)

(Anm: Bør pasienter med førstegangspsykose alltid få antipsykotika? En studie viste at pasienter med førstegangspsykose klarte seg like godt med som uten antipsykotisk legemiddelbehandling. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 16. september 2020. Antipsykotika har blitt brukt i behandling av psykoselidelser siden legemidlene først kom på markedet i 1950-årene, men det fantes inntil nylig ingen placebokontrollerte randomiserte studier av slik behandling hos pasienter med førstegangspsykose. I en trippelblindet ikke-underlegenhetsstudie, publisert i tidsskriftet Schizophrenia Bulletin Open, ble 90 pasienter i aldersgruppen 15–25 år med førstegangspsykose randomisert til intensiv psykososial behandling med eller uten antipsykotika i lav dose (1). Inklusjonskriteriene var strenge, bl.a. samtykkekompetanse, psykosevarighet under seks måneder, stabile boforhold og lav risiko for å skade seg selv eller andre. Etter seks måneder var det ingen forskjell mellom gruppene, verken i symptomtrykk eller funksjonsnivå (SOFAS-skår, gjennomsnittlig forskjell -0,2, 95 % KI -6,3–5,8). Etter ett og to år var det ingen signifikant forskjell mellom gruppene, men siden den valgte underlegenhetsmarginen var omfattet av konfidensintervallet, kunne man ikke trekke sikre slutninger. – Dette er en viktig studie fordi dagens behandlingsanbefalinger er lite differensierte, og vi i liten grad vet om og når det er trygt å avvente medikamentell behandling, sier Erlend Gardsjord, som er overlege ved Seksjon for tidlig psykosebehandling ved Oslo universitetssykehus. – Fagfolk har vært skeptiske til om studier som denne i det hele tatt kunne la seg gjennomføre av forsvarlighetshensyn, men denne studien viser at dette kan gjøres på en trygg måte, sier Gardsjord, som understreker at studien er liten og at studiepopulasjonen er selektert. – Derfor har resultatene begrenset verdi for pasienter med psykoselidelser som gruppe, i tillegg til at langtidseffektene av å avvente oppstart med antipsykotika er usikre, sier Gardsjord, som håper at liknende, men større studier med lengre oppfølgingstid vil kunne føre til mer differensierte behandlingsanbefalinger for pasienter med førstegangspsykose. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 16. september 2020.)

(Anm: Psychosocial intervention with or without antipsychotic medication for first-episode psychosis: A randomized noninferiority clinical trial. Schizophrenia Bulletin Open 2020; 1: sgaa015 .)

- Antipsykotiske medisiner virker. Det såkalte tvangsreduseringsutvalget er skeptisk til nytteverdien av antipsykotiske legemidler, i hvert fall når disse brukes over tid. (- Har utvalget grunnlag for en slik skepsis?)

(Anm: Fred Heggen, psykiater. Overlege i psykiatri. Godkjent veileder i psykodynamisk psykoterapi. Utdannet i rettspsykiatri, underviser i voldsrisikovurdering. Antipsykotiske medisiner virker. Det såkalte tvangsreduseringsutvalget er skeptisk til nytteverdien av antipsykotiske legemidler, i hvert fall når disse brukes over tid. Har utvalget grunnlag for en slik skepsis? (nettavisen.no 23.11.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Mener terapeuter bør risikovurdere seg selv, ikke bare pasientene sine. (– Jeg tipper at 95 prosent av volden som skjer innenfor psykiatriske sykehus, egentlig er motvold mot strukturer som oppleves krenkende, sier psykiatrisk sykepleier Ole Greger Lillevik.)

(Anm: Mener terapeuter bør risikovurdere seg selv, ikke bare pasientene sine. – Jeg tipper at 95 prosent av volden som skjer innenfor psykiatriske sykehus, egentlig er motvold mot strukturer som oppleves krenkende, sier psykiatrisk sykepleier Ole Greger Lillevik. MAKT: Pasienter kan oppleve strukturer og metoder i helsevenset som krenkende. Det bør helsepersonell være klar over, mener Ole Greger Lillevik. (psykologisk.no 4.11.2021).)

(Anm: Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) (mintankesmie.no).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).) (Drug Safety Communication (PDF - 69KB)

- Lundbeck-partner søger snart om godkendelse til ny version af Abilify Maintena.

(Anm: Lundbeck-partner søger snart om godkendelse til ny version af Abilify Maintena. Japanske Otsuka, som Lundbeck deler rettighederne til Abilify Maintena med, barsler med en ansøgning om markedsføringstilladelse til en længerevirkende version af Abilify Maintena, som kan give midlet en længere patentbeskyttelse. Patentbeskyttelsen for Abilify Maintena kan stå overfor at blive væsentligt forlænget. Lundbecks partner på midlet, japanske Otsuka, er nemlig ved så småt at være klar til at søge om godkendelse til en ny og længerevarende variant af midlet. Således oplyser Lundbeck i sit seneste regnskab, at Otsuka er rykket ind i slutspurten frem mod en ansøgning. Selskabet er nemlig i gang med at komme endeligt på plads med det nye produktionssetup, som kræver validering, for at en godkendelse kan komme i hus, og ifølge Deborah Dunsire er partneren langt i processen. (medwatch.dk 19.8.2021).)

- Pasienter behandlet med antipsykotika (nevroleptika) har signifikant senket platelet complex I aktivitet i mitokondrier i likhet med det som er observert ved idiopatisk Parkinsons sykdom.

(Anm: Pasienter behandlet med antipsykotika (nevroleptika) har signifikant senket platelet complex I aktivitet i mitokondrier i likhet med det som er observert ved idiopatisk Parkinsons sykdom. (...) Antipsykotika (nevroleptika) hemmer complex I i elektrontransportkjeden. (Neuroleptic medications inhibit complex I of the electron transport chain. (...) Neuroleptic treated patients have significant depression of platelet complex I activity similar to that seen in idiopathic Parkinson’s disease. Complex I inhibition may be associated with the extrapyramidal side effects of these drugs.) Ann Neurol. 1993;33:512-7).)

(Anm: Vos M. Mitochondrial Complex I deficiency: guilty in Parkinson's disease. Signal Transduct Target Ther. 2022 ; 7(1) : 136.)

- Hva er impulskontrollforstyrrelser.

(Anm: Hva er impulskontrollforstyrrelser. Impulskontrollforstyrrelser er en gruppe ikke-motoriske vansker som personer både med og uten Parkinsons sykdom kan ha. Forstyrrelsene kan få store konsekvenser for den enkelte og for familie, parforhold, arbeid og sosialt liv. (parkinson.no).)

- Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify). (- Kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer.) (- Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi.)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).) (Drug Safety Communication (PDF - 69KB)

- Studie: Ansatte oppgir at forsømmelser, vold og overgrep er utbredt på norske sykehjem. (- Imidlertid er det klart flest hendelser mellom beboere – hele 69 prosent av pleieansatte oppgir å ha sett beboere begå fysisk vold mot andre beboere. Også pårørende erfarer og observerer vold og overgrep mot beboere, og den vanligste formen er forsømmelser.)

(Anm: Studie: Ansatte oppgir at forsømmelser, vold og overgrep er utbredt på norske sykehjem. 60 prosent av 3.693 pleieansatte på 100 norske sykehjem at de minst én gang har begått vold, overgrep eller forsømmelser mot sykehjemsbeboere, ifølge en studie. (…) Mest vold mellom beboere Litt under halvparten av de pleieansatte rapporterte at de hadde observert minst én hendelse av vold og overgrep begått av pårørende det siste året. Dette dreier seg i hovedsak om psykisk eller verbal vold. Imidlertid er det klart flest hendelser mellom beboere – hele 69 prosent av pleieansatte oppgir å ha sett beboere begå fysisk vold mot andre beboere. Også pårørende erfarer og observerer vold og overgrep mot beboere, og den vanligste formen er forsømmelser. (frifagbevegelse.no 8.7.2021).)

- Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring".)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

(Anm: Fatigue/utmattelse etter traumatisk hjerneskade og hjerneslag. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:331 – 5 (24.2.2015).)

- Serotonergt syndrom med dødelig utgang utløst av selektiv serotoninreopptakshemmer. (- Vi beskriver et tilfelle med dødelig utgang etter inntak av paroxetin (Seroxat) i terapeutiske doser.)

(Anm: Serotonergt syndrom med dødelig utgang utløst av selektiv serotoninreopptakshemmer. Sammendrag Serotonergt syndrom er en sjelden, men potensielt dødelig bivirkning av medikamenter som øker serotonerg neurotransmisjon. I takt med økt bruk av selektive serotoninreopptakshemmere må vi forvente å se tilstanden hyppigere. Syndromet karakteriseres av forandret mental status med uro, konfusjon og agitasjon, videre neuromuskulære symptomer som skjelvinger, myoklonus, ataksi og hyperrefleksi. Dessuten sees autonome symptomer med feber, svette, hypertensjon og takykardi. Årsaken er oftest interaksjon mellom ulike medikamenter, men syndromet kan opptre ved monoterapi, selv i terapeutiske doser. Vi beskriver et tilfelle med dødelig utgang etter inntak av paroxetin (Seroxat) i terapeutiske doser. Pasienten hadde også inntatt alimemazin, melperon og karbamazepin. Det er usikkert om disse medikamentene kan ha innvirket på forløpet. Ved umiddelbar seponering av aktuelle medikamenter og symptomatisk behandling går symptomene oftest tilbake. Tilstanden kan imidlertid utvikle seg raskt, med dramatisk forverring i løpet av timer. Årvåkenhet for symptomene er viktig for å unngå fatal utgang. Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: 647-50.)

- Antipsykotika øker risiko for hjertedød.

(Anm: Antipsykotika øker risiko for hjertedød. (…) Den viser hvor viktig det er å gjøre fase 4-studier, altså studier som gjennomføres etter at medikamentene har vært i bruk en tid. (…) Rent praktisk viser resultatene at man bør ta EKG før start av behandling med antipsykotika. Ved forlenget QT-tid bør man redusere dosen eller skifte medikament, sier Bramness. Tidsskr Nor Legeforen 2009;129: 845Publisert: 30. april 2009.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Kommentarer (4) Tidsskr Nor Legeforen 2015 135:246-8).) (8) (PDF)

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder. Reseland s. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

(Anm: The relationship between atypical antipsychotics drugs, QT interval prolongation, and torsades de pointes: implications for clinical use. Introduction : Increased mortality has been observed in patients with mental health disorders. Specifically, exposure to antipsychotic medications conveys a greater than 2 fold risk of sudden death, thought to be mediated through effects on QT prolongation and risk of torsades de pointes. Expert Opin Drug Saf. 2020 Apr 15:1-6.)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

- Bruk av Aripiprazole (Abilify) assosiert med Friedreichs ataksi.

(Anm: Aripiprazole (Abilify) treatment for psychosis associated with Friedreich's ataxia. Gen Hosp Psychiatry. Sep-Oct 2005;27(5):372.)

- Parkinson: – Vi får ofte spørsmål om tap av impulskontroll. (– Hyperseksualitet kommer til uttrykk på ulike måter.) (- Støkket understreker at en nedtrapping av medisinene må gjøres sakte. – Bråseponering kan nemlig utløse et malignt nevroleptikasyndrom, en livstruende tilstand.)

(Anm: Parkinson: – Vi får ofte spørsmål om tap av impulskontroll. (…) Hyperseksualitet rammer flest menn. Mens noen har for lite sexlyst, har andre for mye av den. En bivirkning av parkinson-medisin kan være tap av impulskontroll. Hyperseksualitet, som rammer flest menn, er en slik bivirkning. – Hyperseksualitet kommer til uttrykk på ulike måter. For eksempel ved et seksuelt, ufint språk og upassende kommentarer. Noen begynner å bruke prostituerte, noen blir utro. Noen bytter seksuell preferanse, forteller Støkket. Medisinene kan gi impulsforstyrrelser Symptomene på Parkinsons sykdom skyldes mangel på dopamin. For å kompensere for mangelen, tilfører man dopaminliknende stoffer til hjernen. En av hovedgruppene med medisiner er dopaminagonister. Det er i hovedsak disse som utløser impulskontrollforstyrrelser som hyperseksualitet. Måten å kontrollere dette på er å tilpasse medisineringen. Støkket understreker at en nedtrapping av medisinene må gjøres sakte. – Bråseponering kan nemlig utløse et malignt nevroleptikasyndrom, en livstruende tilstand. Derfor må medisinen alltid tilpasses i samarbeid med nevrolog. Ikke trapp ned på egen hånd! Dopaminagonistene har også en stemningshevende effekt. – Når man trapper ned, kan det oppleves som å våkne opp og se seg selv i en film. Man ser at man har gjort ting som er uforståelig. Man har brutt noens tillit, tråkket over grenser til folk man bryr seg om. Det er tøft psykisk, og det krever en del oppryddingsarbeid. (sykepleien.no 4.4.2021).)

- Legemiddelindusert Parkinsons sykdom. En klinisk gjennomgang. Legemiddelindusert parkinsonisme må alltid mistenkes når parkinsonsymptomer som stivhet, skjelving eller postural ustabilitet oppstår hos pasienter som får medikamentell behandling. Faktisk er legemiddelindusert parkinsonisme en hyppig etiologi av sekundær parkinsonisme.

(Anm: Bohlega SA, Al-Foghom NB. Drug-induced Parkinson`s disease. A clinical review. Drug-induced Parkinsonism must always be suspected when parkinsonian symptom like rigidity, tremor, or postural instability appear in patients receiving drug treatment. Indeed, drug-induced Parkinsonism is a frequent etiology of secondary Parkinsonism. The main causative drugs are antipsychotic, other neuroleptic drugs, and calcium-channel entry blockers. The risk associated with antipsychotics is often dose dependent and related to dopamine D2 striatal occupancy. Neurosciences (Riyadh). 2013 Jul;18(3):215-21.)

- Studie: Hyppige mareritt hos eldre voksne kan være tidlig Parkinson-tegn.

(Anm: Studie: Hyppige mareritt hos eldre voksne kan være tidlig Parkinson-tegn. Det å oppleve mer mareritt i eldre alder, uten noen åpenbar trigger, kan være et tidlig tegn på Parkinsons sykdom, ifølge forsker bak ny studie. Parkinsons sykdom skyldes en gradvis ødeleggelse av nerveceller i bestemte deler av hjernen som skiller ut stoffet dopamin. Dopaminmangel gjør det vanskelig å kontrollere musklene og forårsaker derfor endringer i bevegelsene. Tidligere forskning har vist at personer som er rammet av sykdommen, har høyere forekomst av mareritt enn andre. En britisk studie som nylig ble publisert i Lancet-tidsskriftet eClinicalMedicine, har undersøkt om økt forekomst av mareritt var forbundet med senere utvikling Parkinson, melder NHI.no. Forskerne brukte data fra en amerikansk studie som fulgte drøyt 3800 menn, som var over 65 år, i totalt 12 år. I denne kohorten hadde mennene som opplevde hyppige mareritt, dobbel så stor sannsynlighet for senere å bli diagnostisert med Parkinson, sammenlignet med dem som ikke var plaget med mareritt. (dagensmedisin.no 4.8.2022).)

(Anm: Otaiku DAI. Distressing dreams and risk of Parkinson's disease: A population-based cohort study. (…) Interpretation In this prospective cohort, frequent distressing dreams were associated with an increased risk for incident PD. The association was only significant within the 5 years prior to diagnosis, which suggests that frequent distressing dreams may be a prodromal symptom of PD.EClinicalMedicine. 2022 Jun 8;48:101474.)

- Studie: Mareritt varsler sykdom. Har du ofte urolige netter med dårlig søvn? I enkelte tilfeller vil det være lurt å oppsøke hjelp, viser ny studie.

(Anm: Studie: Mareritt varsler sykdom. Har du ofte urolige netter med dårlig søvn? I enkelte tilfeller vil det være lurt å oppsøke hjelp, viser ny studie. SAMMENHENG: Studien peker på at de som opplevde symptomene forskerne undersøkte, hadde dobbelt så stor risiko for å utvikle en nevrologisk sykdom. Det starter ofte med at du føler deg sliten, litt sånn som man gjør når man begynner å bli småsyk. Men så kan kanskje hendene begynne å skjelve, og etter hvert blir det vanskelig å reise seg opp fra stolen. Deretter får kroppen mindre bevegelighet, og smertene begynner å melde sin ankomst. Slik beskrives ofte tidlige symptomer på Parkinsons sykdom (PS), ifølge Lommelegen. Men det finnes også et annet tidlig tegn på sykdommen, som cirka én til to prosent av befolkningen over 65 år er rammet av, som forskere nå har sett nærmere på. (…) Doblet sannsynlighet Ifølge nevrolog og spesialist på Parkinson ved Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen, Charalampos Tzoulis, er blant annet hyppige mareritt og livlige drømmer vanlig om man lider av sykdommen. Og nå har britiske forskere gjennomført en studie for å finne ut om nettopp hyppige mareritt også er forbundet med tidlige symptomer på Parkinson. Dette gjorde de ved å følge 3800 menn over 65 år, i totalt 12 år. Det viste seg at mennene som hadde hyppige mareritt hadde dobbelt så stor risiko for å få Parkinson seinere i livet. Forsker bak studien, Abidemi Otaiku presiserer at det trengs videre forskning på feltet, men: - Mennesker som opplever endring i drømmene sine i eldre alder - uten noen åpenbar trigger - bør søke legehjelp, sier han i en pressemelding. (dagbladet.no 13.8.2022).)

(Anm: Otaiku DAI. Distressing dreams and risk of Parkinson's disease: A population-based cohort study. (…) Interpretation In this prospective cohort, frequent distressing dreams were associated with an increased risk for incident PD. The association was only significant within the 5 years prior to diagnosis, which suggests that frequent distressing dreams may be a prodromal symptom of PD.EClinicalMedicine. 2022 Jun 8;48:101474.)

- Bruk av antidepressiva og risikoen for Parkinsons sykdom: en prospektiv studie.

(Anm: Alonso A, et al. Use of antidepressants and the risk of Parkinson's disease: a prospective study. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 200 9 ; 80(6) : 671-4.)

(Anm: Bohlega SA, Al-Foghom NB. Drug-induced Parkinson`s disease. A clinical review. Neurosciences (Riyadh). 2013 Jul;18(3):215-21..)

- Hva er impulskontrollforstyrrelser?

(Anm: What are impulse control disorders? Impulse control disorders are conditions where people have impulses that are difficult or impossible to resist. These can range from emotional reactions, which may include taking things that do not belong to them (kleptomania), or an urge to set fires (pyromania). This article explores what impulse control disorders are, the different types, signs and symptoms, causes, treatments, and how to prevent them. (medicalnewstoday.com 8.11.2020).)

- Flere barn tar ifølge studie antipsykotika mot ADHD.

More Kids Taking Antipsychotics for ADHD: Study (Flere barn tar ifølge studie antipsykotika mot ADHD)
news.yahoo.com 7.8.2012
TUESDAY, Aug. 7 (HealthDay News) -- Use of powerful antipsychotic medications such as Abilify and Risperdal to control youngsters with attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) and other behavior problems has skyrocketed in recent years, a new study finds.

Antipsychotics are approved to treat bipolar disorder, schizophrenia, other serious mental problems and irritability related to autism. But they don't have U.S. Food and Drug Administration approval for ADHD or other childhood behavior problems, and their use for this purpose is considered "off label."

"Only a small proportion of antipsychotic treatment of children (6 percent) and adolescents (13 percent) is for FDA-approved clinical indications," said lead researcher Dr. Mark Olfson, a professor of clinical psychiatry at Columbia University Medical Center in New York City.

"These national trends focus attention on the substantial and growing extent to which children diagnosed with ADHD and other disruptive behavioral disorders are being treated with antipsychotic medications," said Olfson. (...)

(Anm: Review: Ureteral reflux in Abilify (ehealthme.com).)

- Effekter av mitokondriell og cytosolisk FXN isoformuttrykk på mitokondriedynamikk og metabolisme. (- Friedreichs ataksi (FRDA) er en nevrodegenerativ sykdom forårsaket av recessive mutasjoner i frataksingenet som fører til en mangel på mitokondriefrataksin (FXN) protein.)

(Anm: Effect of Mitochondrial and Cytosolic FXN Isoform Expression on Mitochondrial Dynamics and Metabolism. Abstract Friedreich's ataxia (FRDA) is a neurodegenerative disease caused by recessive mutations in the frataxin gene that lead to a deficiency of the mitochondrial frataxin (FXN) protein. Alternative forms of frataxin have been described, with different cellular localization and tissue distribution, including a cerebellum-specific cytosolic isoform called FXN II. Here, we explored the functional roles of FXN II in comparison to the mitochondrial FXN I isoform, highlighting the existence of potential cross-talk between cellular compartments. To achieve this, we transduced two human cell lines of patient and healthy subjects with lentiviral vectors overexpressing the mitochondrial or the cytosolic FXN isoforms and studied their effect on the mitochondrial network and metabolism. We confirmed the cytosolic localization of FXN isoform II in our in vitro models. Interestingly, both cytosolic and mitochondrial isoforms have an effect on mitochondrial dynamics, affecting different parameters. Accordingly, increases of mitochondrial respiration were detected after transduction with FXN I or FXN II in both cellular models. Together, these results point to the existence of a potential cross-talk mechanism between the cytosol and mitochondria, mediated by FXN isoforms. A more thorough knowledge of the mechanisms of action behind the extra-mitochondrial FXN II isoform could prove useful in unraveling FRDA physiopathology. Int J Mol Sci. 2020 Nov 4;21(21):E8251.)

(Anm: Psychosis Complicating Friedreich Ataxia. Psychotic symptoms have only rarely been reported in Friedreich ataxia (FA) and do not constitute core features of the disorder. Here, we report on the case of a 29‐year‐old patient with FA who, over the course of his illness, developed psychotic symptoms shortly upon administration of intravenous (IV) amiodarone. They were difficult to manage and ultimately led to psychomotor regression and death within 6 months after symptom onset. We suggest that treating physicians regularly enquire for the presence of psychotic symptoms in patients with FA given that the outcome can be fatal. Mov Disord Clin Pract. 2015 Mar; 2(1): 84–85.)

- Flere barn tar ifølge studie antipsykotika mot ADHD.

More Kids Taking Antipsychotics for ADHD: Study (Flere barn tar ifølge studie antipsykotika mot ADHD)
news.yahoo.com 7.8.2012
TUESDAY, Aug. 7 (HealthDay News) -- Use of powerful antipsychotic medications such as Abilify and Risperdal to control youngsters with attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) and other behavior problems has skyrocketed in recent years, a new study finds.

Antipsychotics are approved to treat bipolar disorder, schizophrenia, other serious mental problems and irritability related to autism. But they don't have U.S. Food and Drug Administration approval for ADHD or other childhood behavior problems, and their use for this purpose is considered "off label."

"Only a small proportion of antipsychotic treatment of children (6 percent) and adolescents (13 percent) is for FDA-approved clinical indications," said lead researcher Dr. Mark Olfson, a professor of clinical psychiatry at Columbia University Medical Center in New York City.

"These national trends focus attention on the substantial and growing extent to which children diagnosed with ADHD and other disruptive behavioral disorders are being treated with antipsychotic medications," said Olfson. (...)

(Anm: Review: Ureteral reflux in Abilify (ehealthme.com).)

- Psykisk syke blir lagt i belter i timer og dager. Det er stor sannsynlighet for at menneskerettighetene er brutt i psykiatrien, mener Sivilombudet.

(Anm: Psykisk syke blir lagt i belter i timer og dager. Det er stor sannsynlighet for at menneskerettighetene er brutt i psykiatrien, mener Sivilombudet. Minst 1000 psykiatriske pasienter blir lagt i belter i Norge hvert år. For noen skjer det igjen og igjen. Det er lov å legge pasienter i belter festa i senger eller kle dem i spesialklær for at de skal miste muligheten til å bevege armer og bein. Målet er at pasienten ikke skader seg selv, andre eller ting rundt seg. Men tvangsmiddelet skal aldri brukes uten at det er helt nødvendig. Andre alternativer skal ha vært vurdert først. – Ut fra de undersøkelsene vi har gjort, er det stor sannsynlighet for at det er menneskerettighetsbrudd i flere av vedtakene om beltelegging, sier sivilombud Hanne Harlem. Brudd på menneskerettighetene I 2020 ble Danmark felt i den europeiske menneskerettighetsdomstolen, blant annet fordi det ikke ble vurdert om en pasient som var lagt i belter kunne slippes fri tidligere. Hun tror dessverre ikke det er stort bedre i Norge enn i Danmark. Sivilombudet har gått gjennom alle de 59 klagene på beltelegging i norsk psykiatri som har blitt behandla av kontrollkommisjonene i 2021. Vi har over 50 slike kommisjoner. De skal sørge for at rettssikkerheten til psykisk syke pasienter tas hånd om. I Sivilombudet sin rapport om kontroll med bruk av mekaniske tvangsmidler, kommer det frem at kommisjonene i halvparten av sakene ikke har vurdert om pasienten kunne vært sluppet fri fra beltene tidligere. (nrk.no 19.12.2022).)

- Tvangsutsatte har lavere sjanse til å få jobb. (- Å bli utsatt for tvangsinnleggelse i psykisk helsevern reduserer sannsynligheten for å komme i jobb med 77 prosent, viser en ny studie.) (– Og det er jo ikke bare det å bli tvangsinnlagt, noen opplever også å bli tvangsmedisinert eller mekanisk beltelagt. Når du kommer inn på et sykehus, så tror du jo at du skal få behandling og omsorg, og så er det det motsatte som skjer.)

(Anm: Tvangsutsatte har lavere sjanse til å få jobb. Å bli utsatt for tvangsinnleggelse i psykisk helsevern reduserer sannsynligheten for å komme i jobb med 77 prosent, viser en ny studie. Forskerne er overrasket over at andre faktorer ikke spiller inn. Forskningsinstituttet Norce, Norwegian Research Centre AS, spurte 327 respondenter som alle var i behandling for enten angst, depresjon, eller psykose om de noen gang i løpet av livet var blitt tvangsinnlagt. (…) Det mest overraskende er likevel at andre faktorer, som det å være syk, ikke spiller inn, sier forskningsleder Tonje Fyhn: – Man kunne tenke seg at år med sykdom ville hatt noe å si, at jo lenger man hadde vært syk, jo lavere var sjansen for å komme i jobb. Og man kunne tenke seg at symptomtrykk på angst og depresjon hadde noe å si, men det hadde det ikke, ifølge vår studie, sier Fyhn. (…) Det sier landsleder i organisasjonen Mental helse, Jill Arild. Hun har snakket med flere av medlemmene om virkningen av å bli tvangsinnlagt. For noen oppleves tvang som en trygghet, mens for andre kan tvang virke traumatiserende, forteller hun. – Og det er jo ikke bare det å bli tvangsinnlagt, noen opplever også å bli tvangsmedisinert eller mekanisk beltelagt. Når du kommer inn på et sykehus, så tror du jo at du skal få behandling og omsorg, og så er det det motsatte som skjer. (nrk.no 14.4.2021).)

(Anm: Predictors of employment in people with moderate to severe mental illness participating in a randomized controlled trial of Individual Placement and Support (IPS). Int J Soc Psychiatry. 2020 Jul 15;20764020934841.)

(Anm: 18. Tvang og arbeidsdeltakelse. (tv.nrk.no/serie/nyhetsmorgen 15.4.2021).)

(Anm: Autism: 'Changing the narrative to recognize growth' (medicalnewstoday.com 10.3.2021).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Drapstiltalt innlagd på psykiatrisk sjukehus fem gongar sidan 2014.

(Anm: Drapstiltalt innlagd på psykiatrisk sjukehus fem gongar sidan 2014. BERGEN TINGRETT (NRK): I 2016 skal mannen ha trua med å drepe fleire familiemedlemmer. To og eit halvt år seinare blei mora drepen og faren knivstukken. 37-åringen som er tiltalt for drap på si eiga mor og drapsforsøk på sin far er erklært strafferettsleg utilrekneleg. Tysdag gjekk dei sakkunnige Knut Dalen og Erik Rønneberg Hauge gjennom deira analyse av tiltalte. – Dei sakkunnige har kome fram til at tiltalte høgst sannsynleg lid av paranoid schizofreni, sa Hauge i retten. Dei viste til at den tiltalte har vrangførestillingar, og eit sjølvbilde som ikkje stemmer overeins med verkelegheita. (nrk.no 25.2.2020).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- ”Kemisk batong” kan ge fängelse. («Kjemisk batong» kan gi fengselsstraff.)

(Anm: ”Kemisk batong” kan ge fängelse. (Kjemisk batong kan gi fengselsstraff.) Många dör av medicineringen varje år. För att förhindra att läkemedel används som ”kemiska batonger” för att lugna dementa kan brittiska myndigheter införa hårda fängelsestraff. (dagensmedicin.se 28.11.2011).)

- Helene sjekker inn: Pillefri psykiatri. Der var 80-90 piller om dagen. Herregud! Før gikk Tonje på 31 forskjellige medisiner. Nå trenger hun bare 3. Helene sjekker inn på Hurdalsjøen recoverysenter.

(Anm: Helene sjekker inn: Pillefri psykiatri. Der var 80-90 piller om dagen. Herregud! Før gikk Tonje på 31 forskjellige medisiner. Nå trenger hun bare 3. Helene sjekker inn på Hurdalsjøen recoverysenter, og episoden kan du se i NRK TV: https://tv.nrk.no/…/helene-sjek…/2020/MDFP12700320/avspiller (facebook.com/NRK/videos 20.5.2020).)

- Når man tar bort medisinen vil det man tok medisinen for, blusse opp. (- Og søvnen kan bli litt vanskelig.)

(Anm: Helene sjekker inn. (…) Når man tar bort medisinen vil det man tok medisinen for, blusse opp. Og søvnen kan bli litt vanskelig. (nrk.no).

- Psykiatriens indre konflikter eksponert. (- Neuroleptika (antipsykotika) øger dødeligheden (2, side 308), bla. på grund af pludselig hjertedød, vægtøgning med diabetes, hjertekarsygdomme og selvmord.)

(Anm: Psykiatriens indre konflikter eksponert. (- Neuroleptika øger dødeligheden (2, side 308), bla. på grund af pludselig hjertedød, vægtøgning med diabetes, hjertekarsygdomme og selvmord.) Tidsskr Nor Legeforen 2017 Publisert: 31.05.2017 (20. mars 2017).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

- Sju slaktrapporter siden juli. (- Statsforvalteren gransker Recoveryakademiet etter at sju tilsynssaker siden juli i år er avsluttet med konklusjon om lovbrudd.)

(Anm: Sju slaktrapporter siden juli. Statsforvalteren gransker Recoveryakademiet etter at sju tilsynssaker siden juli i år er avsluttet med konklusjon om lovbrudd. - Ikke vanlig med så mange pliktbrudd i én institusjon, sier fylkeslege Helga Arianson. GRANSKER: - Vi har i tillegg til å behandle alle enkeltsakene også opprettet en egen tilsynssak på bakgrunn av alle disse sakene. Det gjorde vi i mai i år, opplyser fylkeslege Helga Arianson. (…) Lovbrudd i sju saker Kritikken gjelder langt flere saker enn Kevin Johannessens, omtalt i Dagbladet i romjula, som trolig døde i et selvmord i oktober 2020. (dagbladet.no 4.1.2022).)

- Varsellampene lyste ikke: - Klump i magen. Noen måneder etter at NRK-programleder Helene Sandvig hadde sjekket inn på Hurdalsjøen Recoverysenter, fikk hun en fortvilt telefon fra Kevins mor - som da hadde mistet sønnen sin på senteret.

(Anm: Varsellampene lyste ikke: - Klump i magen. Noen måneder etter at NRK-programleder Helene Sandvig hadde sjekket inn på Hurdalsjøen Recoverysenter, fikk hun en fortvilt telefon fra Kevins mor - som da hadde mistet sønnen sin på senteret. FORTVILER: Helene Beate Sandvig er journalist og programleder i NRK. Hun reagerer på Dagbladets avsløringer rundt Hurdalsjøen Recoverysenter. Journalist og programleder Helene Sandvig husker godt samtalen med ei fortvilt mor noen måneder etter at «Helene sjekker inn» fra Hurdalsjøen Recoverysenter gikk på lufta forsommeren 2020. Slik Dagbladet skrev i romjula har en rekke klagesaker mot Recoveryakademiet, som Hurdalsjøen Recoverysenter er en del av, endt med skarp kritikk fra Statsforvalteren i Oslo og Viken. En av disse var saken til Vibekes sønn Kevin. - Sønnen hadde sett TV-episoden og drømte om en plass og en ny mulighet til å friskne til. Det ble en følelsesladd samtale med en mor som opplevde å miste sønnen i selvmord mens han var under andres omsorg, i behandling ved Hurdalsjøen Recoverysenter. Rådet mitt til henne da, var å klage saken inn for Statsforvalteren, sier Sandvig til Dagbladet. (dagbladet.no 30.12.2021).)

- Pasienter forteller om påkjenninger etter «Helene sjekker inn».

(Anm: Pasienter forteller om påkjenninger etter «Helene sjekker inn». Har intervjuet personer som var innlagt da NRK kom på besøk. Mens mange sier seg fornøyd med opplevelsen av å være pasient på institusjoner der NRK fikk innpass til å spille inn populære «Helene sjekker inn», forteller andre at besøket betød ytterligere påkjenninger i allerede sårbare situasjoner: (…) Mange intervjuer Perspektivene kommer fram i en studie nylig publisert i International Journal of Communication, utført av journalist og doktorgradsstipendiat Kjersti Blehr Lånkan og forsker Kjersti Thorbjørnsrud ved Institutt for samfunnsforskning. Artikkelforfatterne har intervjuet et tjuetalls anonymiserte personer som var involvert i produksjonen av ulike episoder der «Helene sjekker inn» besøkte psykiatriske avdelinger. Tolv av deltakerne i studien var innlagte pasienter da NRK kom på besøk. Både pasienter som takket ja til å delta, og pasienter som takket nei, men var til stede da NRK filmet, kommer til orde i studien. I tillegg har ansatte ved avdelingene blitt intervjuet, samt fire «sentrale aktører» i produksjonsteamet. Forskerne har tidligere skrevet om noen av funnene i en VG-kronikk. (journalisten.no 15.2.2022).)

- I stedet ble alt mye verre. Kevin (28) kom hjem i ei kiste.

(Anm: I stedet ble alt mye verre. Kevin (28) kom hjem i ei kiste. Oktober 2020: Det river i henne å se ham ligge der. Kevin (28), hennes eneste sønn. En livsglad ung mann, som også slet med mørke tanker. Hun husker begeistringen hans da han ble overbevist om at Recoveryakademiet i Hurdal hadde akkurat den behandlingen han trengte. Hun husker at han gråt av glede den dagen han fikk plass. I stedet ble alt mye verre. Nå ligger han der, i kista. Hun stryker ham over det kalde kinnet, og gir ham et siste løfte. (…) Familien har hyret inn advokat, Johan Angell-Sigvaldsen hos Advokatene Leiros & Olsen. Saken er klaget inn for Statsforvalteren i Oslo og Viken. Dagbladet møter familien i Tromsø mens de ennå venter på avgjørelsen. (…) En måned seinere kommer den: Medisinering i strid med retningslinjene. Fravær av behandlingsplan og individuelle tilpasninger. For dårlig selvmordsforebygging. Slik er noen av stikkordene. Statsforvalteren konkluderer med lovbrudd, både uforsvarlig helsehjelp og mangelfull journalføring. Kan ende i retten Recoveryakademiets (RA) sjef og storeier, psykiatrisk sykepleier Ole Andreas Underland, skriver dette til Dagbladet om Kevins sak: (…)  (dagbladet.no 29.12.2021).)

- Knuser behandlingen Kevin fikk: - Tankeløst. Psykiater Lars Tanum gir strykkarakter til Recoveryakademiets behandling av Kevin Johannessen (28), som døde mens han var innlagt på den private klinikken.

(Anm: Knuser behandlingen Kevin fikk: - Tankeløst. Psykiater Lars Tanum gir strykkarakter til Recoveryakademiets behandling av Kevin Johannessen (28), som døde mens han var innlagt på den private klinikken. På forespørsel fra Dagbladet har psykiatriprofessor Lars Tanum gått gjennom Kevin Johannessens legejournal fra Hurdalsjøen Recoverysenter, som er en del av den private institusjonen Recoveryakademiet (RA). Slik Dagbladet har skrevet, har Statsforvalteren i Oslo og Viken (SFOV) kritisert RA skarpt for behandlingen av Kevin, og konstatert at han fikk uforsvarlig helsehjelp. (…) - Pussig og ufaglig I Kevins journal står det også om Seroquel, et antipsykotikum. - Det står at han hadde sluttet med Seroquel, fordi han fikk kramper. Så står det at han får Seroquel fordi han var sikker på at han ikke kom til å få kramper. At han har fått så mye Rivotril og Vival, synes jeg også er veldig pussig og ufaglig, sier Lars Tanum. Det begrunner han med tilvenningsfaren ved disse to medikamentene. I Underlands brev til Statsforvalteren står det at bruken av Rivotril var ment som «kortvarig hjelp mot krampeanfall». (dagbladet.no 6.1.2022).)

- En veldig dårlig idé. Historien om «medisinfrie tilbud» i psykiatrien: uklart tenkt, uklart formulert og uklart gjennomført. Å skape egne enheter som ikke skal anvende en effektiv behandlingsform har vist seg å være en veldig dårlig idé.

(Anm: Av Jan Olav Johannessen, professor Universitetet i Stavanger, overlege Stavanger Universitetssjukehus og Jan Ivar Røssberg, professor Universitetet i Oslo og overlege i psykiatri ved Oslo Universitetssykehus. En veldig dårlig idé. Historien om «medisinfrie tilbud» i psykiatrien: uklart tenkt, uklart formulert og uklart gjennomført. Å skape egne enheter som ikke skal anvende en effektiv behandlingsform har vist seg å være en veldig dårlig idé. (…) Tidligere helse- og sosialminister Bent Høie gav i 2015 Helsedirektoratet i oppdrag å etablere såkalte «medisinfrie tilbud» for alvorlig syke psykiatriske pasienter. Dessverre presiserte ikke Høie hva han mente med «alvorlig syke», og dessverre presiserte han ikke hva han mente med «medisinfrie tiltak». (…)  På tross av den sviktende fagligheten som er avdekket av Dagbladet, fortsetter Høyre å fortelle personer med psykiske lidelser at dette er et godt tilbud utenfor den offentlige helsetjenesten. Bestillingen om medisinfrie tilbud var uklar, i form og innhold. (…) Det er dessverre et beklagelig faktum at sentrale helsemyndigheter mangler oversikt over både forekomst av nysyke pasienter med psykosediagnose, og hvordan det faktisk går med disse når de kommer i behandling, det vil si behandling og behandlingsresultatet! Tenk deg at noe slikt hadde skjedd i kreftbehandling! Vi ville aldri akseptert det. Basert på dette sviktende kunnskapsgrunnlaget etablerte så RHF-ene varianter av «medisinfrie tilbud», 6–8 forskjellige tiltak spredt rundt i landet. Noen valgte et tilbud til pasienter med depresjon og ekskluderte pasienter med psykose, andre bestemte at det skulle være poliklinisk behandling, andre at det måtte være sengeposter. Ingen av disse tiltakene ble medisinfrie og de tar ikke imot personer med akutte schizofrenilignende tilstander som er i behov for innleggelse. (…) I en norsk undersøkelse (TIPS-prosjektet) var det 30 prosent av psykosepasienter som etter 10 år ikke brukte medisiner. De fleste andre tok medisiner fordi de syntes de hadde god effekt. (dagsavisen.no 23.1.2022).)

– Antipsykotika er trygge legemidler når de brukes ett og ett, slik produsenten anbefaler og slik retningslinjene angir. Studier har vist at pasienter med alvorlig psykotisk lidelse som får langtidsbehandling med antipsykotika har lavere dødelighet enn de som ikke får behandling, sier psykiater Lars Tanum.

(Anm: – Antipsykotika er trygge legemidler når de brukes ett og ett, slik produsenten anbefaler og slik retningslinjene angir. Studier har vist at pasienter med alvorlig psykotisk lidelse som får langtidsbehandling med antipsykotika har lavere dødelighet enn de som ikke får behandling, sier psykiater Lars Tanum. (...) Dokumentarfilmen «Dødsårsak: ukjent», som har fått mye omtale i mediene den siste tiden. (...) KJENNER SEG IKKE IGJEN: – Det er ingen oppegående psykiatere som kjenner seg igjen i den virkeligheten som angivelig skisseres i denne filmen, sier Lars Tanum. (...) Det er imidlertid funnet lavere dødelighet hos dem som får antipsykotika i moderate eller høyere doser enn hos dem som ikke får medisiner, og dødeligheten er lavere hos dem som bruker antipsykotika enn hos dem som ikke gjør det, skriver Jan Ivar Røssberg og medarbeidere. (lmi.no 6.4.2017).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika?

(Anm: Smedslund G, Stoltenberg C. Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika? Langtidsvirkningene av antipsykotika er ukjente. Bedre helseregistre kan gi ny kunnskap. Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Vestre Viken utarbeidet en kunnskapsoppsummering om effekt og bivirkninger ved langtidsbehandling med antipsykotika (1). Den nasjonale retningslinjen åpner for vedlikeholdsbehandling med antipsykotika ut over to år (2), og vi har forsøkt å klarlegge hva man vet om effekten av slik behandling for pasienter med schizofrenispektrumdiagnoser. Tidsskr Nor Legeforen 16.10.2018.)

(Anm: Reseland S. Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). Tidsskr Nor Legeforen. 11.2.2021.)

(Anm: Reseland S. «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. sykepleien 6.8.2020.)

- Går pasienter som nylig er blitt identifisert med prediabetes ned i vekt året etter?

(Anm: Varghai NH, Rothberg MB, Nathan C, Pfoh ER. Do patients who have newly identified prediabetes lose weight in the following year? (…) Conclusions: While the percent of BMI change was small, patients with newly identified prediabetes lost more weight than a comparison group. Fam Pract. 2021 Jun 11:cmab049.)

- Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify). (- Kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer.) (- Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi.)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

- Stor skilnad på medisinar som skal vere like gode. (- Me er svært tilfredse med at Lancet Psychiatry finn forskingsfunna så interessante og av så høg kvalitet at dei vil publisera dei. Det er eit veldig trongt nålauge å passera, seier Johnsen.)

(Anm: Stor skilnad på medisinar som skal vere like gode. Medisinar folk ser på som like, kan ha stor skilnad i korleis dei verkar. Det syner ny forsking på tre ulike psykosemedisinar. – Vi treng studiar som samanliknar ulike behandlingar, seier Legemiddelverket. LIKESTILTE MEN ULIKE: Forskarane kikka nærmere på amisulprid (Solian) (oppe), som er betydeleg meir effektivt mot psykosesymptom enn aripiprazol (Abilify). (…) Publisert internasjonalt Funna deira er blitt publisert i novemberutgåva av The Lancet Psychiatry. Det er eit av verdas mest anerkjende tidsskrift innanfor psykiatri. – Me er svært tilfredse med at Lancet Psychiatry finn forskingsfunna så interessante og av så høg kvalitet at dei vil publisera dei. Det er eit veldig trongt nålauge å passera, seier Johnsen. (nrk.no 21.10.2020).)

(Anm: Amisulpride, aripiprazole, and olanzapine in patients with schizophrenia-spectrum disorders (BeSt InTro): a pragmatic, rater-blind, semi-randomised trial. (…) Interpretation Amisulpride was more efficacious than aripiprazole or olanzapine for reducing the PANSS total scores in adults with schizophrenia-spectrum disorders. Side-effect differences among the groups were generally small. This study supports the notion that clinically relevant efficacy differences exist between antipsychotic drugs. Future research should aim to compare first-line antipsychotics directly in pragmatic clinical trials that reflect everyday clinical practice. Lancet Psychiatry. 2020 Nov;7(11):945-954.)

- Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify). (- Kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer.) (- Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi.)

(Anm: «Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (- Gennemgangen viser også, at børn med ASD, der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. Konvulsion med påvirkning af hænder og fødder samt muskelspasmer, Malignant neuroleptic syndrom, Håndtremor, Angst, mareridt og opkast, Hypersalivation, Kronisk insomnia og Parkinson sygdom, Træthed, motorisk rigiditet, tics, overspisning og aggressiv opførsel, Ortostatisk hypotension, svimmelhed og balanceproblemer, Hallucinationer, tics, selvmordsadfærd, vægtøgning og akatisi, Sedation, Dystoni, facial muskelspasmer, ufrivillige bevægelse af arme og ben og halslyde, Vægt øgning (8 kg) og rastløshed, Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning (19 kg), Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi.» (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9), Side 3 – 6).)

- Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet. (- Oppmerksomheten er spesielt rettet mot avgjørelser som belyser Høyesteretts rolle som prejudikatdomstol også på dette området, og hvordan Høyesterett bidrar til rettssikkerhet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.)

Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet.
Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) (Side: 238-262DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-04)
Sammendrag Forfatteren ser på Norges Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet, i sammenheng og over tid. Oppmerksomheten er spesielt rettet mot avgjørelser som belyser Høyesteretts rolle som prejudikatdomstol også på dette området, og hvordan Høyesterett bidrar til rettssikkerhet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Artikkelen bygger på et foredrag med samme tittel som ble holdt på Advokatforeningens menneskerettseminar, Oslo 13. april 2016. (…)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Bør pasienter med førstegangspsykose alltid få antipsykotika? En studie viste at pasienter med førstegangspsykose klarte seg like godt med som uten antipsykotisk legemiddelbehandling. (- Antipsykotika har blitt brukt i behandling av psykoselidelser siden legemidlene først kom på markedet i 1950-årene, men det fantes inntil nylig ingen placebokontrollerte randomiserte studier av slik behandling hos pasienter med førstegangspsykose.)

(Anm: Bør pasienter med førstegangspsykose alltid få antipsykotika? En studie viste at pasienter med førstegangspsykose klarte seg like godt med som uten antipsykotisk legemiddelbehandling. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 16. september 2020. Antipsykotika har blitt brukt i behandling av psykoselidelser siden legemidlene først kom på markedet i 1950-årene, men det fantes inntil nylig ingen placebokontrollerte randomiserte studier av slik behandling hos pasienter med førstegangspsykose. I en trippelblindet ikke-underlegenhetsstudie, publisert i tidsskriftet Schizophrenia Bulletin Open, ble 90 pasienter i aldersgruppen 15–25 år med førstegangspsykose randomisert til intensiv psykososial behandling med eller uten antipsykotika i lav dose (1). Inklusjonskriteriene var strenge, bl.a. samtykkekompetanse, psykosevarighet under seks måneder, stabile boforhold og lav risiko for å skade seg selv eller andre. Etter seks måneder var det ingen forskjell mellom gruppene, verken i symptomtrykk eller funksjonsnivå (SOFAS-skår, gjennomsnittlig forskjell -0,2, 95 % KI -6,3–5,8). Etter ett og to år var det ingen signifikant forskjell mellom gruppene, men siden den valgte underlegenhetsmarginen var omfattet av konfidensintervallet, kunne man ikke trekke sikre slutninger. – Dette er en viktig studie fordi dagens behandlingsanbefalinger er lite differensierte, og vi i liten grad vet om og når det er trygt å avvente medikamentell behandling, sier Erlend Gardsjord, som er overlege ved Seksjon for tidlig psykosebehandling ved Oslo universitetssykehus. – Fagfolk har vært skeptiske til om studier som denne i det hele tatt kunne la seg gjennomføre av forsvarlighetshensyn, men denne studien viser at dette kan gjøres på en trygg måte, sier Gardsjord, som understreker at studien er liten og at studiepopulasjonen er selektert. – Derfor har resultatene begrenset verdi for pasienter med psykoselidelser som gruppe, i tillegg til at langtidseffektene av å avvente oppstart med antipsykotika er usikre, sier Gardsjord, som håper at liknende, men større studier med lengre oppfølgingstid vil kunne føre til mer differensierte behandlingsanbefalinger for pasienter med førstegangspsykose. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 16. september 2020.)

(Anm: Psychosocial intervention with or without antipsychotic medication for first-episode psychosis: A randomized noninferiority clinical trial. Schizophrenia Bulletin Open 2020; 1: sgaa015 .)

- [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (aripripazol (ABILIFY)).

(Anm: - [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (ABILIFY). [Eosinophilic myocarditis and sudden unexpected death in a younger patient treated with antipsychotics].  Abstrakt En 36 år gammel mann som led av schizofreni ble funnet død i sin leilighet. Rettslig obduksjon ble utført på grunn av plutselig uventet død, men fant ikke dødsårsaken. Histologisk undersøkelse av hjertet viste eosinofil myokarditt (EM), mens rettsmedisinske kjemiske undersøkelser viste økt nivå av aripripazol (Abilify). Vi diskuterer risikoen for plutselig hjertedød hos pasienter som får antipsykotika og mulig sammenheng mellom forhøyede nivåer av legemiddel og EM, og vi understreker viktigheten av obduksjon, og håper på bedre måter i fremtiden for å påvise pasienter utsatt for risiko. Ugeskr Laeger. 2011 Oct 31;173(44):2799-800.)

(Anm: Clozapine-induced myocarditis, a widely overlooked adverse reaction. Acta Psychiatr Scand. 2015 Apr 11. [Epub ahead of print].)

- Overvåking av myokarditt under behandlingsoppstart med Clozapin. (- Konklusjoner.) (- Myokarditt (PrMy) var vanlig (5,3 %) under clozapininitiering. Prospektiv styring gjennom seriell laboratorieovervåking med ukentlige TROP-nivåer var følsom nok til å muliggjøre rettidig (tidsnok) clozapin seponering.)

(Anm: Monitoring for Myocarditis during Treatment Initiation with Clozapine. Abstract Objective Clozapine use is associated with myocarditis. In this study, we investigated what clinical signs and symptoms, and/or laboratory test(s), alert clinicians to presumptive myocarditis (PrMy) most accurately and at the earliest time point. We also investigated the incidence of PrMy during the initial exposure to clozapine versus in patients restarted on clozapine after extended interruption of prior prolonged treatment. (…) Conclusions PrMy was common (5.3%) during clozapine initiation. Prospective management through serial laboratory monitoring with weekly TROP levels was sensitive enough to allow for timely clozapine discontinuation. Acta Psychiatrica Scandinavica 2021 (First published: 16 May 2021).)

- Clozapine and mortality: A comparison with other antipsychotics in a nationwide Danish cohort study.

(Anm: Clozapine and mortality: A comparison with other antipsychotics in a nationwide Danish cohort study. Abstract Objective To compare the mortality in people using clozapine to that of people using other antipsychotics. (…) Conclusion The results indicate that the use of clozapine is not associated with increased cardiovascular mortality. We found opposing trends toward a lower risk of suicide during current use of clozapine and a higher risk of suicide associated with cumulative use up to 1 year. This suggests that clozapine cessation marks a period of high risk of suicide. Acta Psychiatrica Scandinavica 2020 (First Published: 11 December 2020).)

- Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet. (- Oppmerksomheten er spesielt rettet mot avgjørelser som belyser Høyesteretts rolle som prejudikatdomstol også på dette området, og hvordan Høyesterett bidrar til rettssikkerhet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.)

Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet.
Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) (Side: 238-262DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-04)
Sammendrag Forfatteren ser på Norges Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet, i sammenheng og over tid. Oppmerksomheten er spesielt rettet mot avgjørelser som belyser Høyesteretts rolle som prejudikatdomstol også på dette området, og hvordan Høyesterett bidrar til rettssikkerhet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Artikkelen bygger på et foredrag med samme tittel som ble holdt på Advokatforeningens menneskerettseminar, Oslo 13. april 2016. (…)

- Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. (- SSRI-bruk (lykkepille-bruk) (OR 3.9, 95% CI: 1.6-9.8; P=0.003).)

(Anm: Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. REM sleep behavior disorder in 703 sleep-disorder patients: The importance of eliciting a comprehensive sleep history. (REM-søvn atferdslidelse hos 703 pasienter med søvnlidelser: Viktigheten av å få frem en omfattende søvnhistorie) (Sleep Med. 2009 Dec 16. [Epub ahead of print].)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- Intervju med Peter C. Gøtzsche.

(Anm: Intervju med Peter C. Gøtzsche. Boklansering og foredrag i regi av Abstrakt Forlag og WSO. (erfaringskompetanse.no 26.4.2019).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.

(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

- I sin kronikk i Aftenposten kommenterer ikke leder av norsk psykiatrisk forening, Ulrik Malt, saken om «Hanna» som døde av medikamentforgiftning. (- Malt påstår at «omdisponering av ressurser til medikamentfrie behandlingstilbud, som ikke har noen dokumentert effekt på de sykeste, gjør situasjonen enda verre.) (- Vi er ikke motstandere av psykofarmaka, men vi vet hvem som er ekspertene, og vi bistår dem som setter seg recoverymål. 80 prosent greier seg bra uten psykofarmaka, og 20 prosent har det best ved å fortsette å bruke det.)

(Anm: Ole Andreas Underland administrerende direktør Recoveryakademiet. I sin kronikk i Aftenposten kommenterer ikke leder av norsk psykiatrisk forening, Ulrik Malt, saken om «Hanna» som døde av medikamentforgiftning. Malt påstår at «omdisponering av ressurser til medikamentfrie behandlingstilbud, som ikke har noen dokumentert effekt på de sykeste, gjør situasjonen enda verre. Flere steder fjerner man viktige psykososiale behandlingstilbud til de sykeste for å finansiere medikamentfrie behandlingstilbud til andre». Ved Hurdalssjøen Recoverysenter har vi 60 plasser til personer som ønsker medikamentfri behandling og/eller hjelp til nedtrapping av medikamenter. I NRK-programmet «Helene sjekker inn» ble mange kjent med Siri Westerås, som har blogget om nedtrappingsproblemer. Hun har uttalt at behandlingen hos oss er livbergende. (aftenposten.no 6.9.2020).)

- De alvorligst psykisk syke blir forsømt. Hvorfor? Og hva kan gjøres med det? Naiv tro på enkle løsninger hjelper ikke. (- De alvorligst psykisk syke har økt forekomst av en rekke sykdommer, ut over det som kan forklares av bivirkninger av legemidler. Dette bidrar til sterkt forkortet levetid.)

(Anm: Ulrik Fredrik Malt, leder av Norsk psykiatrisk forening. De alvorligst psykisk syke blir forsømt. Hvorfor? Og hva kan gjøres med det? Naiv tro på enkle løsninger hjelper ikke. (…) Omdisponering av ressurser til medikamentfrie behandlingstilbud, som ikke har noen dokumentert effekt på de sykeste, gjør situasjonen enda verre. Flere steder fjerner man viktige psykososiale behandlingstilbud til de sykeste for å finansiere medikamentfrie behandlingstilbud til andre. (…) Prisen betaler de alvorlig psykisk syke som hverken kan lobbe eller lage støy i mediene, og som gjerne heller ikke sender klager til tilsynsmyndighetene på utilstrekkelig behandling. (…) Bygningsmessige omgivelser er kanskje enda viktigere for de alvorligst psykisk syke enn andre pasienter. I verste fall kan pasienter bli så skremte og utagerende at tvangsmidler kan bli nødvendig for å hindre at personen skader seg selv eller andre. (…) De alvorligst psykisk syke har økt forekomst av en rekke sykdommer, ut over det som kan forklares av bivirkninger av legemidler. Dette bidrar til sterkt forkortet levetid. Håndtering av dette krever leger. Dessuten krever medikamentelle og andre biologiske behandlinger, som utgjør en del av behandlingen av de alvorligst psykisk syke, også høyt kvalifiserte leger. Men det er mangel på leger i utredning og behandling av de alvorligst psykisk syke. Helhetsperspektivet på mennesket forsvinner. (…) Forslag til nødvendig pilotundersøkelse Vi har i dag tilstrekkelig forskningskunnskap til å utvikle et godt behandlingstilbud til de sykeste. Fremfor å lage enda flere utredninger bør det med utgangspunkt i en «gammel» avdeling utvikles en «idealavdeling» for de alvorligst psykisk syke, som i utgangspunktet bemannes, organiseres og driftes ut fra faglige, ikke økonomiske, kriterier. Pakkeforløpene vil være en integrert del av det faglige innholdet. Effektene av tiltakene måles ut fra både pasienters og ansattes perspektiv. (aftenposten.no 31.8.2020).)

- Skal forske på effekt av medisinfri behandling av psykiske lidelser. (- Ahus har siden 2017 hatt en egen medisinfri døgnenhet innen psykisk helsevern.) (- Dette vekket oppsikt, og temaet er blitt heftig diskutert, blant annet ble det stilt spørsmål om hvorvidt det er uetisk å gi pasienter et slikt valg.) (- Flere har ytret bekymring omkring konsekvensen av tiltaket for pasientene, sier Heiervang, ifølge Ahus.)

(Anm: Skal forske på effekt av medisinfri behandling av psykiske lidelser. Ahus har siden 2017 hatt en egen medisinfri døgnenhet innen psykisk helsevern. Nå skal det forskes på utfallet av en slik behandling. Pasienter i psykisk helsevern har rett til å velge om de vil behandles med eller uten medisiner, så lenge dette vurderes som faglig forsvarlig. Det er nå blitt et lovfestet behandlingsalternativ for de som ønsker det. (…) Forskningsgruppeleder Kristin Heiervang ved Forsknings- og utviklingsavdelingen i Divisjon for psykisk helsevern på Ahus, viser også til at myndighetenes krav om egne medisinfrie enheter har vært kontroversielt og har skapt debatt. – Debatten har dreid seg om både kunnskapsgrunnlaget, forståelsen av psykiske lidelser, behovet for egne enheter og om hvilken plass pasientstemmene skal ha i behandlingen. (…) Ved Ahus tilbys medisinfri behandling på DPS Nedre Romerike. (dagensmedisin.no 13.1.2020).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Vi trenger dialog om fremtidens psykiske helsevern. Det kan virke som om kritikken mot Basal eksponeringsterapi (BET) har bygget på utilstrekkelig kunnskap om hva behandlingen går ut på.

(Anm: Innlegg: Jan Hammer, spesialrådgiver ved Blakstad sykehus, Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken HF. Jørgen Strand, seksjonsleder for BET-seksjonen ved Blakstad sykehus, Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken HF Vi trenger dialog om fremtidens psykiske helsevern. Det kan virke som om kritikken mot Basal eksponeringsterapi (BET) har bygget på utilstrekkelig kunnskap om hva behandlingen går ut på. På vegne av BET-seksjonen i Vestre Viken HF vil vi gjerne invitere klinikere og forskere som ønsker å vite mer om BET, til å besøke seksjonen og observere BET-teamet i praksis.PROFESSOR Jan Ivar Røssberg og førsteamanuensis Wenche ten Velden Hegelstad har kommet med viktige betraktninger om det vitenskapelige grunnlaget for medisinfrie tilbud i psykisk helsevern. I sitt siste innspill peker de spesielt på svakheter ved behandlingstilbudet ved Seksjon for Basal eksponeringsterapi (BET) i Vestre Viken HF. For å unngå misforståelser, vil vi tydeliggjøre at BET-seksjonen ikke gir et behandlingstilbud der det prinsipielt ikke brukes medikamenter. Se også: Medisinfrie tilbud og kunnskapsbasert praksis FRA HELE LANDET. Medisinskfaglig kompetanse er både viktig og nødvendig i BET som døgnbehandling, og BET-seksjonen har både spesialist i psykiatri og leger i psykiatrispesialisering. BET er imidlertid en psyko- og miljøterapeutisk modell, og mange pasienter får gjennom behandlingen bedre kapasitet til å regulere seg selv uten medikamentell støtte. (dagensmedisin.no 20.8.2021).)

– Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume). (- Det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) Forskere rapporterte i februarutgaven av Archives of General Psychiatry at det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika. En langtidsstudie ved bruk av bildetagning tyder på at hjernevolum hos pasienter med schizofreni gradvis reduseres i takt med varigheten av behandling med antipsykotika. (A long-term imaging study suggests that brain volume in patients with schizophrenia progressively declined with increasing duration of antipsychotic therapy.) (medpagetoday.com 8.2.2011.)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Betennelser og mitokondriell dysfunksjon: en ond sirkel i nevrodegenerative lidelser?

(Anm: Betennelser og mitokondriell dysfunksjon: en ond sirkel i nevrodegenerative lidelser? (Inflammation and mitochondrial dysfunction: a vicious circle in neurodegenerative disorders?  Eksperimentelle bevis støtter en intrikat forbindelse mellom betennelse og mitokondriell dysfunksjon som hovedbidragsyter i nevrologiske sykdommer. Inflammatoriske mediatorer produsert av aktiverte mikroglia og infiltrerte immunceller utløser intracellulære signaleringskaskader som kan forandre cellulær mitokondriell metabolisme. Neurosci Lett. 2019 Sep 25;710:132931.)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

- Betennelser endrer mitokondrier til giftige fabrikker. (- Å lære hvordan å kontrollere betennelser kan ha store implikasjoner for behandlingen av mange sykdommer.)

(Anm: Betennelser endrer mitokondrier til giftige fabrikker. Å lære hvordan å kontrollere betennelser kan ha store implikasjoner for behandlingen av mange sykdommer. Banebrytende forskning oppdager hvordan makrofager endrer mitokondriene til giftige kjemisk-produserende betennelsespromotører. (Inflammation turns mitochondria into toxic factories. Learning how to control inflammation could have huge implications for the treatment of many diseases. Breaking research discovers how macrophages turn mitochondria into toxic chemical-producing inflammation-promoters.) (medicalnewstoday.com 25.9.2016).)

(Anm: Ørsmå mitokondrier spiller en ekstra stor rolle i menneskets evolusjon og sykdom (Tiny mitochondria play outsized role in human evolution and disease.) (sciencedaily.com 24.9.2015).)

(Anm: Link påvist mellom autoimmune sykdommer, legemidler (bl.a. antidepressiva, antihistamin etc.) og farlig tilstand mht. hjerterytme. (Link found between autoimmune diseases, medications, and a dangerous heartbeat condition.) (medicalnewstoday.com 7.7.2015.)

(Anm: Nanoteknologi (nanopartikler). (mintankesmie.no).)

– Konklusjoner. (- Sett sammen med data fra dyreforsøk antyder vår studie at antipsykotika har en lett, men målbar innflytelse på tap av hjernevev over tid, noe som tyder på viktigheten av en nøye gjennomgang av risiko og nytte av dosering og behandlingsvarighet, samt deres off-label bruk.)

(Anm: - Konklusjoner Samlet sett viser data fra dyrestudier vår studie at antipsykotika har en snikende, men målbar påvirkning på tap av hjernevev over tid, noe som tyder på viktigheten av forsiktig, varsom og aktsom risiko-nytte vurdering av dosering og varighet av behandling, samt deres off-label bruk. (Conclusions Viewed together with data from animal studies, our study suggests that antipsychotics have a subtle but measurable influence on brain tissue loss over time, suggesting the importance of careful risk-benefit review of dosage and duration of treatment as well as their off-label use.) Arch Gen Psychiatry. 2011;68(2):128-137 (February 7, 2011).)

- Endringer i hjernevolumet ved schizofreni for første episode: en 1-års oppfølgingsstudie. (- En større kumulativ dose av antipsykotika var relatert til progressive reduksjoner i frontallappens volum hos pasienter med schizofreni i første episode.30,37,38 Hos pasienter med kronisk30 eller oppstart i barndommen32  med schizofreni ble ingen slike relasjoner funnet.)

(Anm: Brain volume changes in first-episode schizophrenia: a 1-year follow-up study. Abstract Background  Imaging studies of patients with schizophrenia have demonstrated that brain abnormalities are largely confined to decreases in gray matter volume and enlargement of the lateral and third ventricles. Global gray matter volume has been reported to progressively decrease in childhood-onset and chronic schizophrenia. Global gray matter volumes have not been examined longitudinally in patients with first-episode schizophrenia. One would expect global gray matter to decrease progressively, particularly in first-episode patients, because clinical deterioration is greatest in the early stages of the disease. (…) Conclusions  The loss of global gray matter in schizophrenia is progressive, occurs at an early stage of the illness, and is related to the disease process and antipsychotic medication. (…) Antipsychotic medication may also influence brain volume changes over time. A larger cumulative dosage of antipsychotic medication was related to progressive decreases in frontal lobe volume in patients with first-episode schizophrenia.30,37,38 In patients with chronic30 or childhood-onset32 schizophrenia no such relationship was found. One study of first-episode schizophrenia reported an inverse relationship between antipsychotic medication and progressive ventricular changes, suggesting that antipsychotic medication could prevent pathologic ventricular enlargement.35 Arch Gen Psychiatry. 2002;59(11):1002-1010.)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

- Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (- Virus – legemiddelinteraksjon.) (- I løpet av de siste tiårene har det vist seg at virus kan samhandle med legemidler, noe som resulterer i uønskede legemiddelreaksjoner. Det er sannsynlig at virusinfeksjonen endrer immunregulering, noe som fører til redusert toleranse for legemidlet.)

 (Anm: Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (- Virus – legemiddelinteraksjon. I løpet av de siste tiårene har det vist seg at virus kan samhandle med legemidler, noe som resulterer i uønskede legemiddelreaksjoner. Det er sannsynlig at virusinfeksjonen endrer immunregulering, noe som fører til redusert toleranse for legemidlet. Vi foreslår at nevroleptisk malignt syndrom (NMS) kan være assosiert med en virus-legemiddelinteraksjon, hvor en predisponerende virussykdom utløser en fulminant (voldsom) akutt faserespons på antipsykotisk medisinering. I vår opprinnelige case-serie med nevroleptisk malignt syndrom hadde 29 % av pasientene klinisk åpenbare utslett,1 hvilket antyder en mulig samtidig eksisterende viralt åpent utslett (exanthem). CMAJ 2010;182 E834-E838.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Store feil (falskhet, upålitelighet, bedrageri) i utvalget i studier på antipsykotika for nevropsykiatriske symptomer ved demens. (- Large Sample Size Fallacy in Trials About Antipsychotics for Neuropsychiatric Symptoms in Dementia.) (- Placebokontrollerte forsøk (studier) på atypiske antipsykotika viste store feil (falskhet) i utvalg, mens «head-to-head» (direkte kontakt med studiedeltakere) var utilstrekkelige.)

(Anm: Large Sample Size Fallacy in Trials About Antipsychotics for Neuropsychiatric Symptoms in Dementia. Background: A typical antipsychotics for neuropsychiatric symptoms in dementia have been tested in much larger trials than the older conventional drugs. The advantage of larger sample sizes is that negative findings become less likely and the effect estimates more precise. However, as sample sizes increase, the trials also get more expensive and time consuming while exposing more patients to drugs with unknown safety profiles. Moreover, a large sample size might yield a statistically significant effect that is not necessarily clinically relevant. (…) Conclusion: Sample size calculations were poorly reported in antipsychotic trials for dementia. Placebo-controlled trials of atypical antipsychotics showed large sample size fallacy while head-to-head trials were massively underpowered. Front. Pharmacol., 21 February 2020.)

(Anm: Sample size is a count the of individual samples or observations in any statistical setting, such as a scientific experiment or a public opinion survey. Though a relatively straightforward concept, choice of sample size is a critical determination for a project. Too small a sample yields unreliable results, while an overly large sample demands a good deal of time and resources. (sciencing.com 23.4.2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang.

(Anm: Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang. (…) I observationelle studier har man fundet, at brug af antikolinerge lægemidler i grupper af ældre patienter er forbundet med uhensigtsmæssige kognitive og funktionelle ændringer samt øget risiko for indlæggelse [1]. Brugen af antikolinerge lægemidler er desuden associeret med øget mortalitet blandt ældre. (sst.dk 22.12.2017).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

- Bekjempelse av korrupsjon på den farmasøytiske arenaen. (- Problemene som ble identifisert, og løsningene som ble vurdert, fokuserer på strukturelle hensyn som påvirker hvordan legemidler blir oppdaget, utviklet, distribuert og til slutt brukt i kliniske settinger.)

(Anm: Bekjempelse av korrupsjon på den farmasøytiske arenaen. (…) Korrupsjon i helsevesenet generelt og spesifikt på den farmasøytiske arenaen har nylig blitt fremhevet i rapporter fra Transparency International. (…) Denne artikkelen fokuserer på fire områder med korrupsjon: lovgivende / lovgivningsmessig, økonomisk, ideologisk / etisk og kommunikasjon. (…) Problemene som ble identifisert, og løsningene som ble vurdert, fokuserer på strukturelle hensyn som påvirker hvordan legemidler blir oppdaget, utviklet, distribuert og til slutt brukt i kliniske settinger. Indian J Med Ethics. 2018 Jul-Sep;3(3):234-239.)

- Fisetin forbedret rotenoninduserte og sviktende atferd, oksidative forandringer og mitokondrielle dysfunksjoner i rottemodell for Parkinsons sykdom (PD). (- Spesielt hemming av mitokondrielt kompleks I) (- Basert på de nåværende resultatene antar vi at fisetin kan forbedre mitokondriell enzymaktivitet, og dermed forhindre sykelighet (patogenese) for PD.)

(Anm: Fisetin Improved Rotenone-Induced Behavioral Deficits, Oxidative Changes, and Mitochondrial Dysfunctions in Rat Model of Parkinson's Disease. Abstract Oxidative stress plays an important role in the pathogenesis of Parkinson's disease (PD), particularly the inhibition of mitochondrial complex-I. This study aimed to evaluate the effect of fisetin in the rotenone-induced rat model of PD. Rotenone was administered (2 mg/kg s.c.) for 35 days to induce PD in animals. Fisetin was administered at two doses (10 mg/kg and 20 mg/kg p.o.) for 25 days to the animals that were given rotenone. Behavioral experiment, i.e. cylinder test, was performed to assess the motor asymmetry. Animals were euthanized, and mid brains were isolated for the estimation of tricarboxylic acid cycle enzymes, oxidative measures (lipid peroxidation (LPO), glutathione (GSH) and catalase) and complex-I activity. In addition, histopathological studies were conducted. Fisetin treatment improved motor function in the cylinder test and reversed the rotenone-induced changes in mitochondrial enzymes, striatal dopamine levels, antioxidant enzyme levels and histological changes. An important finding of this study was both the doses of fisetin significantly (p < 0.05) enhanced rotenone-induced behavioral and biochemical changes and the effects were found to be dose dependent. Based on the present results, we hypothesize that fisetin may improve the mitochondrial enzyme activity, thereby preventing the pathogenesis of PD.J Diet Suppl. 2020 Jan 29:1-15.)

- FDA: Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister.

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Informasjon om atypiske antipsykotika.

(Anm: Atypical Antipsychotic Drugs Information. Aripiprazole (marketed as Abilify) Asenapine Maleate (marketed as Saphris) Clozapine (marketed as Clozaril) Iloperidone (marketed as Fanapt) Lurasidone (marketed as Latuda) Olanzapine (marketed as Zyprexa) Olanzapine/Fluoxetine (marketed as Symbyax) Paliperidone (marketed as Invega) Quetiapine (marketed as Seroquel) Risperidone (marketed as Risperdal) Ziprasidone (marketed as Geodon) To report any unexpected adverse or serious events associated with the use of these drugs, please contact the FDA MedWatch program using the information at the bottom of this page. (fda.gov 05/10/2016).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Uheldige hendelser (AE) hos barn og ungdom behandlet med quetiapin: en analyse av rapporter på legemiddelreaksjoner fra Lægemiddelstyrelsens (Danish Medicines Agency) database. (- Quetiapine er en dopamin D2-reseptorantagonist med lav affinitet, godkjent for behandling av bipolar lidelse og schizofreni hos barn og ungdom av Food and Drug Administration, men ikke av European Medicine Agency.) (- De viktigste rapporterte ADE var (i ) endokrine, for eksempel hyperprolaktinemi og hypertyreose, (ii) hjerte, for eksempel takykardi og QT-forlengelse, (iii) nevrologisk, for eksempel anfall og hjerneblødninger, og (iv) psykiatriske, for eksempel, hallusinasjoner. De rapporterte ADE er livstruende og er ikke oppført som bivirkninger i produktresuméene (SPCer). Bruk av quetiapin utenfor preparatomtale hos barn og ungdom gir anledning til sikkerhetsbekymringer.)

(Anm: Adverse events in children and adolescents treated with quetiapine: an analysis of adverse drug reaction reports from the Danish Medicines Agency database. Abstract Quetiapine is a low-affinity dopamine D2 receptor antagonist, approved for the treatment of bipolar disorder and schizophrenia in children and adolescents by the Food and Drug Administration, but not by European Medicine Agency. Although knowledge of adverse drug reactions in children and adolescents is scarce, quetiapine is increasingly being used for youth in Denmark. The aim of this case study is to discuss adverse drug events (ADEs) spontaneously reported to the Danish Medicines Agency on quetiapine used in the pediatric population in relation to adversive drug reactions (ADRs) reported in the European Summary of Product Characteristics (SPCs). The ADE report database at Danish Medicines Agency was searched for all quetiapine ADRs involving individuals (<18 years) in the period 1997-2015. Fifteen ADE case reports were retrieved, scrutinized, and categorized. The average age was 14.8 years (range 10-17 years) and six patients were boys. The main reported ADEs were (i) endocrine, for example, hyperprolactinemia and hyperthyroidism, (ii) cardiac, for example, tachycardia and QT prolongation, (iii) neurological, for example, seizures and cerebral hemorrhage, and (iv) psychiatric, for example, hallucinations. As some of the reported ADEs are life threatening and not listed as ADRs in the SPCs, off-label use of quetiapine in children and adolescents gives rise to safety concerns. Int Clin Psychopharmacol. 2017 Mar;32(2):103-106.)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Alzheimers: Død av viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer’s disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (…) Tau: ‘a direct driver of cognitive decline’? In the study, Dr. Grinberg and the team analyzed the brains of 13 deceased people who had Alzheimer’s disease, as well as those of seven deceased individuals who had not experienced clinical neurodegeneration. The researchers obtained these samples from UCSF’s Neurodegenerative Disease Brain Bank. The team found that, in comparison with healthy brains, those affected by Alzheimer’s disease had a high level of tau across three regions that are key to staying awake, namely the locus coeruleus, the lateral hypothalamic area, and the tuberomammillary nucleus. Not only this, but these regions had actually lost 75% of their neurons. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

- Antipsykotika og akutt hyperglykemi. (- Budskap) (- Akutt hyperglykemi er rapportert kort tid etter oppstart med antipsykotika.) (- Uoppdaget kan hyperglykemi utløse ­diabetisk ketoacidose (DKA), en potensiell fatal konsekvens av akutt forstyrrelse av glukosemetabolismen.)

(Anm: Antipsykotika og akutt hyperglykemi. Budskap - Akutt hyperglykemi er rapportert kort tid etter oppstart med antipsykotika. - Symptomer på dette kan være polyuri (økt vannlatning, polydipsi (økt tørste) generell svakhet. - Uoppdaget kan hyperglykemi utløse diabetisk ketoacidose (DKA), en potensiell fatal konsekvens av akutt forstyrrelse av glukosemetabolismen.  Antipsykotika, spesielt annengenerasjons antipsykotika, er kjent for å kunne gi ­metabolske bivirkninger over tid. Mindre kjent er kanskje akutt hyperglykemi. Vi ser i denne saken nærmere på mulig patofysiologi og risikofaktorer for denne bivirkningen. (farmatid.no 22.5.2018).)

- Forbindelse mellom atypiske antipsykotika og dødelighet hos pasienter innlagt med lungebetennelse. (- Konklusjon.) (- Hos pasienter 65 år eller eldre, som er innlagt på sykehus med lungebetennelse, fant vi en sammenheng mellom bruk av atypiske antipsykotika og økt odds for dødelighet.) (- Dette var spesielt uttalt hos pasienter med allerede eksisterende psykiatriske lidelser eller hjertesykdommer.) (- Vi foreslår nøye å overvåke pasienter som bruker disse legemidlene og minimere bruken hos eldre voksne pasienter.)

(Anm: Association of atypical antipsychotics and mortality for patients hospitalised with pneumonia. Conclusion In patients 65 years or older that are hospitalised with pneumonia, we found an association between atypical antipsychotic use and increased odds of mortality. This was particularly pronounced for patients with pre-existing psychiatric or cardiac conditions. We suggest closely monitoring patients who use these medications and minimising their use in older adult patients. ERJ Open Research 2019 5: 00223-2018;.)

 (Anm: Pneumonia: What You Should Know (webmd.com 9.2.8.2019).)

- Tre år forløp på kognitiv funksjon hos pasienter som nylig har fått diagnosen bipolar lidelse. (- Konklusjon.) (- Å avbryte antipsykotisk behandling kan være forbundet med bedre kognitive utfall, men avklaring av rollen for antipsykotika på kognitiv funksjon krever videre utredning.)

(Anm: Three‐year longitudinal cognitive functioning in patients recently diagnosed with bipolar disorder. Abstract Objective The longitudinal course of neuropsychological functioning after the first manic episode in bipolar disorder is unknown. The present study evaluated cognitive change in bipolar disorder in the first 3 years after the initial manic episode. (…) Conclusion Appropriately treated patients with bipolar disorder showed favorable cognitive outcome in the first 3 years after experiencing an initial manic episode, arguing against cognitive neuroprogression at this stage of the illness. Discontinuation of antipsychotic treatment may be associated with better cognitive outcomes, but clarification of the role of antipsychotics on cognitive functioning requires further investigation. Acta Psychiatr Scand. 2020 Feb;141(2):98-109.)

- FDA (den amerikanske legemiddelkontrollen) styrker advarsel om at ubehandlet forstoppelse kan føre til alvorlige tarmproblemer. (Clozaril, Fazaclo ODT, Versacloz (clozapine): Drug Safety Communication - FDA Strengthens Warning That Untreated Constipation Can Lead to Serious Bowel Problems.) ( PUBLIKUM: pasient, helsepersonell. PROBLEMSTILLING: FDA styrker en eksisterende advarsel om at forstoppelse forårsaket av schizofrenelegemidlet clozapin (Leponex (Klozapin), Clozaril, Fazaclo ODT, Versacloz, generiske legemidler), ganske ofte kan føre til alvorlige tarmkomplikasjoner.) (- Dette kan føre til sykehusinnleggelse eller til og med død hvis forstoppelse ikke blir diagnostisert og behandlet raskt.)

(Anm: Clozaril, Fazaclo ODT, Versacloz (clozapine): Drug Safety Communication - FDA Strengthens Warning That Untreated Constipation Can Lead to Serious Bowel Problems. [Posted: January 28, 2020] AUDIENCE: Patient, Health Professional ISSUE: FDA is strengthening an existing warning that constipation caused by the schizophrenia medicine clozapine (Clozaril, Fazaclo ODT, Versacloz, generics) can, uncommonly, progress to serious bowel complications. This can lead to hospitalization or even death if constipation is not diagnosed and treated quickly. BACKGROUND: Clozapine affects how the intestines (bowels) function in the majority of patients. It produces effects ranging from constipation (trouble having a bowel movement), which is a common occurrence, to serious but uncommon bowel problems, including complete blockage of the bowel. RECOMMENDATION: Patients should contact your health care professional if:

• their bowel movements are less frequent than normal.
• they do not have a bowel movement at least three times a week.
• they have hard or dry stools.
• they have difficulty passing gas.
• Patients should contact your health care professional right away if you have symptoms which can be associated with serious bowel problems such as:
• nausea
• vomiting
• bloating or belly swelling, or belly pain.
• Health care professionals should:
• Evaluate bowel function before starting a patient on clozapine.
• Avoid co-prescribing clozapine with other anticholinergic medicines that can cause gastrointestinal hypomotility.
• Advise patients frequently of the significant risk of constipation and life-threatening bowel issues and the need to stay hydrated to prevent constipation.
• Question patients about the frequency and quality of their bowel movements throughout treatment.
• Advise patients to contact a health care professional right away if they have difficulty having a bowel movement or passing stools, do not have a bowel movement at least three times a week or less than their normal frequency, or are unable to pass gas.
• Monitor patients for symptoms of potential complications associated with gastrointestinal hypomotility such as nausea, abdominal distension or pain, and vomiting.
• Consider prophylactic laxative treatment when starting clozapine in patients with a history of constipation or bowel obstruction.
• Healthcare professionals and patients are encouraged to report adverse events or side effects related to the use of these products to the FDA's MedWatch Safety Information and Adverse Event Reporting Program:
• Complete and submit the report online
• Download form or call 1-800-332-1088 to request a reporting form, then complete and return to the address on form or submit by fax to 1-800-FDA-0178
• [01/28/2020 - Drug Safety Communication - FDA] (fda.gov 28.1.2020).)

(Anm: Leponex (Klozapin) (felleskatalogen.no).)

(Anm: Clozapine, sold under the brand name Clozaril among others,[2] is an atypical antipsychotic medication.[1] It is mainly used for schizophrenia that does not improve following the use of other antipsychotic medications.[1] In those with schizophrenia and schizoaffective disorder it may decrease the rate of suicidal behavior.[1] It is more effective than typical antipsychotics, particularly in those who are treatment-resistant.[4][5][6] It is used by mouth,[1] or by injection into a muscle.[7] (…) Trade names Clozaril, Leponex, Versacloz, others [2] (en.wikipedia.org).)

- Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (- Virus – legemiddelinteraksjon.) (- I vår opprinnelige case-serie med nevroleptisk malignt syndrom hadde 29 % av pasientene klinisk åpenbare utslett,1 hvilket antyder et mulig samtidig eksisterende viralt åpent utslett (exanthem).) (-Vi foreslår at nevroleptisk malignt syndrom (NMS) kan være assosiert med en virus-legemiddelinteraksjon, hvor en predisponerende virussykdom utløser en fulminant (voldsom) akutt faserespons på antipsykotisk medisinering.)

(Anm: Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (- Virus – legemiddelinteraksjon.) (- I løpet av de siste tiårene har det vist seg at virus kan samhandle med legemidler, noe som resulterer i uønskede legemiddelreaksjoner. Det er sannsynlig at virusinfeksjonen endrer immunregulering, noe som fører til redusert toleranse for legemidlet.) (-Vi foreslår at nevroleptisk malignt syndrom (NMS) kan være assosiert med en virus-legemiddelinteraksjon, hvor en predisponerende virussykdom utløser en fulminant (voldsom) akutt faserespons på antipsykotisk medisinering. I vår opprinnelige case-serie med nevroleptisk malignt syndrom hadde 29 % av pasientene klinisk åpenbare utslett,1 hvilket antyder et mulig samtidig eksisterende viralt åpent utslett (exanthem).) Neuroleptic malignant syndrome: a neuroimmunologic hypothesis (Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. CMAJ 2010;182 E834-E838 (December).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Neuroleptic malignant syndrome and delirious mania as malignant catatonia in autism: prompt relief with electroconvulsive therapy. Acta Psychiatr Scand. 2015 Oct;132(4):319-320.)

- De immunostimulerende og antimikrobielle egenskapene til litium og antidepressiva. (- Selektive serotonin gjenopptakshemmere (SSRI) kan ødelegge sopper in vitro som bl.a. Candida og Aspergillus arter. [84].) (- Munoz-Bellido og kolleger har vist at antidepressiva som sertralin (Zoloft), fluoxetin (Prozac) og paroksetin (Seroxat) har antimikrobiell aktivitet, spesielt mot gram-positive mikroorganismer.)

(Anm: De immunostimulerende og antimikrobielle egenskapene til litium og antidepressiva. (The Immunostimulating and Antimicrobial Properties of Lithium and Antidepressants. (…) Selektive serotonin gjenopptakshemmere (SSRI) kan ødelegge sopper in vitro som bl.a. Candida og Aspergillus arter. [84]. (…) Munoz-Bellido og kolleger har vist at antidepressiva som sertralin (Zoloft), fluoxetin (Prozac) og paroksetin (Seroxat) har antimikrobiell aktivitet, spesielt mot gram-positive mikroorganismer.) (- Disse antidepressiva viser også synergistisk aktivitet når de kombineres med noen typer antibiotika mot flere bakterier. (inewp.com 4.2.2012).)

- FDA: Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

- Advarer mot å kombinere SSRI og fentanyl (Legemiddelverket). (- Serotonergt syndrom kan ha ett eller flere av følgende symptomer: - Endringer i sinnstilstand, for eksempel uro, hallusinasjoner, koma - Autonom ustabilitet, for eksempel takykardi, labilt blodtrykk, hypertermi - Nevromuskulære forstyrrelser, for eksempel hyperfleksi, koordinasjonsvansker, rigiditet - Gastrointestinale symptomer, for eksempel kvalme, oppkast, diaré.) (- Serotonergt syndrom kan oppstå ved bruk av anbefalt dose.)

(Anm: Advarer mot å kombinere SSRI og fentanyl (Legemiddelverket). (- Serotonergt syndrom kan oppstå når fentanylholdige legemidler, som Durogesic og Leptanal, gis samtidig med serotoninerge legemidler.) (- ​Serotonergt syndrom er en potensiell livstruende tilstand, som kan oppstå hvis mengden av stoffet serotonin øker i sentralnervesystemet. (…) Serotonergt syndrom kan ha ett eller flere av følgende symptomer: - Endringer i sinnstilstand, for eksempel uro, hallusinasjoner, koma - Autonom ustabilitet, for eksempel takykardi, labilt blodtrykk, hypertermi - Nevromuskulære forstyrrelser, for eksempel hyperfleksi, koordinasjonsvansker, rigiditet - Gastrointestinale symptomer, for eksempel kvalme, oppkast, diaré. (…) Serotonergt syndrom kan oppstå ved bruk av anbefalt dose. (psyknyheter.no 30.9.2013).)

- Studien avslører fentanyls effekter på hjernen. (- Fentanyl brukes som tilleggsbedøvelse og for å lindre alvorlig smerte under og etter operasjonen, men det er også et av de dødeligste legemidler i opioidepidemien.) (- "Dette forklarer hvorfor fentanyl er så dødelig: det stopper folks pust før de selv engang innser det," sier Purdon.)

(Anm: Study reveals fentanyl's effects on the brain. Fentanyl is used to supplement sedation and to relieve severe pain during and after surgery, but it's also one of the deadliest drugs of the opioid epidemic. In research conducted by investigators at Massachusetts General Hospital (MGH) and published in PNAS Nexus, tests of the brain's electrical activity revealed fentanyl's effects over time and indicated that the drug stops people's breathing before other noticeable changes and before they lose consciousness. In the study, electroencephalogram (EEG) tests were run for 25 patients undergoing general anesthesia for surgeries lasting 2 hours or more. The researchers discovered that certain EEG patterns were associated with respiration, sedation, and loss of consciousness. (…) The EEG tests by Purdon and his colleagues also revealed that fentanyl begins to impair breathing about 4 minutes before there is any change in alertness and at 1,700-times lower drug concentrations than those that cause sedation. "This explains why fentanyl is so deadly: it stops people's breathing before they even realize it," says Purdon. (medicalxpress.com 30.8.2022).)

(Anm: Gustavo A Balanza, Kishore M Bharadwaj, Andrew C Mullen, Amanda M Beck, Erin C Work, Francis J McGovern, Timothy T Houle, Eric T Pierce, Patrick L Purdon, An EEG Biomarker of Fentanyl Drug Effects, PNAS Nexus, 2022;, pgac158, https://doi.org/10.1093/pnasnexus/pgac158.)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom.

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Tykktarmskreft: Endringer i tarmbakterier kan føre til ny blodtest. (- Colon cancer: Changes in gut bacteria may lead to new blood test.)

(Anm: Tykktarmskreft: Endringer i tarmbakterier kan føre til ny blodtest. (...) Colon cancer: Changes in gut bacteria may lead to new blood test. (...) Ny forskning på mus og mennesker antyder at ubalanser i tarmbakterier kan spille en nøkkelrolle i å fremme utviklingen av tykktarmskreft. (...) Funnet hjelper forskere med å utvikle en blodprøve som kan hjelpe dem med å diagnostisere denne formen for kreft. (medicalnewstoday.com 21.11.2019).)

- Ny blodprøve oppdager nøyaktig mer enn 50 typer kreft. (- Studien med tittelen "Sensitiv og spesifikk multikreftdeteksjon og lokalisering ved bruk av metyleringssignaturer i cellefritt DNA," ble publisert i den siste utgaven av tidsskriftet Annals of Oncology.)

(Anm: New blood test accurately detects more than 50 types of cancer. Researchers have developed a blood test that could accurately detect up to 50 types of cancers, and some of these detections could be even before the symptoms appear. The test would help physicians detect the origin or the source of cancer within the body explain the researchers from the European Society of Oncology. The study titled, "Sensitive and specific multi-cancer detection and localization using methylation signatures in cell-free DNA," was published in the latest issue of the journal Annals of Oncology. (medicalnewstoday.com 30.3.2020).)

(Anm: Sensitive and specific multi-cancer detection and localization using methylation signatures in cell-free DNA. Annals of Oncology 2020 (Published online: March 30, 2020).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

– Har brukt rør og murstein til å skade seg selv og andre. Sivilombudet har avdekket uverdige og uegnede forhold på Regional sikkerhetsseksjon på Dikemark i Asker.

(Anm: – Har brukt rør og murstein til å skade seg selv og andre. Sivilombudet har avdekket uverdige og uegnede forhold på Regional sikkerhetsseksjon på Dikemark i Asker. Bygningene skal være i kritisk dårlig tilstand, og ombudet ber Oslo universitetssykehus iverksette strakstiltak. Det kommer fram i en rapport fra et besøk Sivilombudet gjorde ved institusjonen i august og september i fjor. Forholdene som kom fram under besøket var så alvorlige, at ombudet nå slår alarm. (nrk.no 17.1.2023).)

- PÅ INNSIDEN AV DIKEMARK. Vannlekkasjer, kloakklukt, muggsopp og rom som ikke kan brukes. (- I bygget, som ligger i landlige omgivelser, bor det pasienter som er dømt for alvorlig kriminalitet, men som er for syke til å sone i fengsel.)

(Anm: PÅ INNSIDEN AV DIKEMARK. Vannlekkasjer, kloakklukt, muggsopp og rom som ikke kan brukes. Sveip opp for å se hvordan noen av landets sykeste og farligste psykiatripasienter bor. På en åskam på Dikemark i Asker står det 96 år gamle Granli-bygget. I 1923 ble det bygget for å huse «avsindige kvinner», men siden 1982 har det vært brukt til å drifte en av landets tre regionale sikkerhetsavdelinger. I bygget, som ligger i landlige omgivelser, bor det pasienter som er dømt for alvorlig kriminalitet, men som er for syke til å sone i fengsel. I flere år har ansatte ropt varsku om forholdene inne i bygget. En arbeidshverdag som allerede er preget av krevende pasienter og mange risikofylte situasjoner, blir desto mer belastende når bygget er uegnet for dagens formål, mener de. (vg.no 17.11.2019).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Antipsykotika (en gruppe legemidler; nevroleptika; psykofarmaka) sliter idet en statlig studie viser at de fleste moderne antipsykotika ikke har bedre effekt enn de generiske legemidler som ble brukt til å behandle symptomer på 1950-tallet. (- Lilly gikk med på å betale nesten 700 millioner dollar for å for å forlike et søksmål som hevder firmaet ikke tilstrekkelig advarte om legemidlets risiko for diabetes.)

(Anm: Antipsykotika (en gruppe legemidler; nevroleptika; psykofarmaka) sliter idet en statlig studie viser at de fleste moderne antipsykotika ikke har bedre effekt enn de generiske legemidler som ble brukt til å behandle symptomer på 1950-tallet. Det ene unntaket var Lillys Zyprexa, som viste seg å prestere litt bedre, men som også var det legemidlet som påførte pasienter størst vektøkning. Salget av legemidlet fikk et tilbakeslag i fjor etter at Lilly gikk med på å betale nesten 700 millioner dollar for å for å forlike et søksmål som hevder firmaet ikke tilstrekkelig advarte om legemidlets risiko for diabetes. (forbes.com 7.12.2006).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Diabetes og syn. (- Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer.)

(Anm: Diabetes og syn. Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer. Regelmessige øyekontroller og tidlig inngripen reduserer risikoen betydelig. Høyt blodsukker, som kan oppstå ved ubehandlet eller dårlig regulert diabetes, kan føre til nedsatt syn og i verste fall blindhet. I dag finnes det heldigvis behandling som kan redusere risikoen for diabetesrelatert blindhet betydelig. (…) Det skilles mellom to typer diabetisk retinopati: Ikke-proliferativ og proliferativ retinopati. Den tidlige utviklingen av retinopati kalles ikke-proliferativ retinopati. (nhi.no 23.11.2020).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Type 2 diabetes accelerates brain aging and cognitive decline. (medicalxpress.com 24.5.2022).)

(Anm: Antal B, McMahon LP, Sultan SF, et al. Type 2 diabetes mellitus accelerates brain aging and cognitive decline: Complementary findings from UK Biobank and meta-analyses. Elife. 2022 ; 11 : e73138.)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

- Type 2-diabetes og demens.

(Anm: Type 2-diabetes og demens. Eldre med type 2-diabetes har over dobbelt så høy risiko for å utvikle demens som eldre som ikke har type 2-diabetes. Ettersom flere får type 2-diabetes, og flere lever lenge med sykdommen, vil dette bli en viktigere årsak til demens. (nhi.no 3.11.2011 ).)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

- Atrieflimmer og injisert Abilify (Aripiprazol): En Case rapport.

(Anm: Atrial Fibrillation and Injected Aripiprazole: A Case Report. Abstract Background: Aripiprazole is a widely clinically employed antipsychotic drug for a range of indications. It has unusual pharmacodynamics as a dopamine D2 receptor partial-agonist with complex interactions with serotonin receptors and, a relatively unusual long elimination half-life. Although other atypical antipsychotics have been associated with an increased risk of atrial fibrillation, aripiprazole is considered to be relatively neutral in regard to its cardiac risk. We report a case of a 45-year-old Caucasian patient with schizoaffective disorder who developed acute atrial fibrillation (AF) several days after an intramuscular injection of a large long-acting dose of the drug after low oral doses had been well-tolerated. The patient responded to intravenous metoprolol and amiodarone and converted back to normal sinus rhythm within 24 hours, after having his oral aripiprazole dose lowered. The timing and dose-dependent effect of aripiprazole administration suggests an association between aripiprazole and the new onset of AF in this case, which calls for added clinical vigilance in patients with risk factors for stroke and in younger patients who could have predisposing factors for arrhythmias. Innov Clin Neurosci. 2018 Jun 1;15(5-6):43-45.)

(Anm: Seroquel (kvetiapin) (felleskatalogen.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Langtidsvirkende injiserbare versus orale antipsykotika for vedlikeholdsbehandling av schizofreni: en systematisk oversikt og komparativ metaanalyse av randomiserte, kohort- og pre-poststudier.

(Anm: Kishimoto T, et al. Long-acting injectable versus oral antipsychotics for the maintenance treatment of schizophrenia: a systematic review and comparative meta-analysis of randomised, cohort, and pre-post studies. (…) Interpretation Although study designs have strengths and weaknesses, including potential low quality of observational studies, we consistently identified significant benefit with LAIs versus oral antipsychotics in preventing hospitalisation or relapse, in settings ranging from restricted research (RCTs) to real-word application (cohort and pre–post studies). Our findings suggest that increased clinical use of LAIs could improve outcomes in schizophrenia. Lancet Psychiatry. 2021 May;8(5):387-404.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Clozapin-indusert perikarditt: et etisk dilemma.

(Anm: Clozapine-induced pericarditis: an ethical dilemma. Abstract Clozapine is an atypical antipsychotic used most frequently in the management of treatment-resistant schizophrenia, where severely unwell patients have failed to respond to standard antipsychotic therapy. Clozapine is associated with a number of risks, such as agranulocytosis and long-term cardiometabolic morbidity. Reported less frequently is the risk of severe cardiac complications. The case reported here provides an important example of chronic clozapine toxicity leading to pericarditis. This case also describes a difficult ethical dilemma, where the physical risk to a patient with a diagnosis of schizophrenia must be balanced with the potentially adverse psychiatric risk that would follow, if the patient were to be weaned off this effective antipsychotic therapy. It is frequently reported that clozapine is stopped due to its toxicity. In this case however, the mental health and functional benefit of continuing with clozapine was deemed to outweigh the physical risk of progression of the pericarditis.BMJ Case Rep. 2019 Jun 20;12(6). pii: e229872.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Perikarditt (hjerteposebetennelse). (- Perikarditt er en smertefull betennelse i hjerteposen som omgir og beskytter hjertet.) (- Tilstanden er ofte enkel å behandle, men sykdommen kan gi alvorlige komplikasjoner.) (- Ved autoimmune lidelser begynner kroppens immunsystem, som vanligvis beskytter oss mot infeksjon, å angripe noen av kroppens egne vev.)

(Anm: Perikarditt (hjerteposebetennelse). Perikarditt er en smertefull betennelse i hjerteposen som omgir og beskytter hjertet. Tilstanden er ofte enkel å behandle, men sykdommen kan gi alvorlige komplikasjoner. (...) Perikarditt kan også være forårsaket av bakteriell infeksjon i lungene som heter tuberkulose, og av andre typer bakterier eller soppinfeksjon. Men dette er sjeldne årsaker. Det er noen faktorer som øker risikoen for perikarditt, som for eksempel: - Å være mann - At man har hatt et hjerteinfarkt tidligere - At man har hatt hjertekirurgi tidligere - At man får dialysebehandling for nyresykdom - At man har en autoimmun lidelse. Ved autoimmune lidelser begynner kroppens immunsystem, som vanligvis beskytter oss mot infeksjon, å angripe noen av kroppens egne vev. Vanlige autoimmune tilstander inkluderer reumatoid artritt (leddgikt) og inflammatoriske tarmsykdommer, som for eksempel Crohns sykdom.(helsebiblioteket.no 8.3.2019).)

(Anm: Clozapin HEXAL (felleskatalogen.no).)

- HELEN WESNES VAR PÅ «FEIL STED TIL FEIL TID» – SÅ BLE HUN FANGET I PSYKIATRIEN. (- DETTE ER SAKEN: Feildiagnostisert med schizofreni – mistet 15 år av livet.)

(Anm: HELEN WESNES VAR PÅ «FEIL STED TIL FEIL TID» – SÅ BLE HUN FANGET I PSYKIATRIEN. En alvorlig diagnose hun aldri skulle fått. År med følgefeil. Da Helen Wesnes ble tatt av medisinene, «våknet» hun opp i midten av 30-årene: – Jeg har mistet 15 år av livet mitt. Feildiagnostisert med schizofreni – mistet 15 år av livet. DETTE ER SAKEN: Feildiagnostisert med schizofreni – mistet 15 år av livet (…) Det er nå fire år siden overlegen som behandlet henne i over et tiår ved Sykehuset Innlandet Reinsvoll konstaterte at Helen Wesnes ikke hadde en alvorlig sinnslidelse likevel, etter nesten 15 år på det hun kaller en «bøtteballett» av medisiner. Zoloft, Leponex, Efexor, Abilify, Temesta, Zyprexa, Trilafon, Risperdal, Stesolid, Ativan, Lamictal, Lithionit, Apodorm. Sovemedisiner, stemningsstabiliserende, antipsykotika, antiepileptika, antidepressiva. Det var de mest sentrale, sier hun. Hun har ifølge sykehuset fått «betydelige bivirkninger». «En ser i ettertid at hun ikke har hatt noen schizofrenidiagnose», skriver de i uttalelsen som er sendt til Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Der konkluderer sykehuset at de har satt feil diagnose og gitt henne feil medikamentell behandling. De beklager konsekvensene dette har hatt for Helen og hennes pårørende. (dn.no 5.7.2019).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Barn og ungdom kan rammes av alvorlige bivirkninger fra antipsykotika. Eksperter sier at medisinske fagpersoner bør være forsiktige når de forskriver medisiner for barns psykiske problemer. (- Observasjonsstudien så på dataene fra nesten 248 000 barn og unge voksne i Tennessee fra en alder av 5 til 24 år som var innrullert i Medicaid mellom 1999 og 2014. Pasientdataene fokuserte på mennesker som ikke var diagnostisert med noen form for psykose, et symptom på en psykisk lidelse som skizofreni som kan produsere effekter som hallusinasjoner. Resultatene? De unge menneskene som fikk en høyere dose hadde en 3,5 ganger høyere risiko (+ 350 %) for uventet død enn kontrollgruppen. De som fikk den høye dose var også 4,29 (+ 429 %) ganger mer sannsynlig å oppleve metabolske og kardiovaskulære dødsfall enn kontrollgruppen. "Antipsykotika er ganske farlige legemidler," sa Wayne A. Ray, PhD, hovedforfatter og professor i helsepolitikk ved Vanderbilt University of Medicine, Tennessee.)

(Anm: Children Can Suffer Serious Side Effects from Antipsychotic Medications. Experts say medical professionals should use caution when prescribing drugs for children’s mental health issues. New research shows that antipsychotic medications can lead to serious side effects or even death for some children. The recent study was published in JAMA Psychiatry and underscores past concerns members of the medical community have had about this class of drug that’s used to treat mental health conditions. The observational study looked at the data of almost 248,000 children and young adults in Tennessee from the age of 5 to 24 who were enrolled in Medicaid between 1999 and 2014. The patient data focused on people who weren’t diagnosed with some kind of psychosis, a symptom of a mental illness such as schizophrenia that can produce effects such as hallucinations. The results? The young people given a higher dose had a 3.5 times higher risk of unexpected death than the control group. Those given the high dose were also 4.29 times more likely to experience metabolic and cardiovascular-related deaths than the control group. “Antipsychotics are fairly dangerous drugs,” said Wayne A. Ray, PhD, lead author and a professor of health policy at Vanderbilt University School of Medicine in Tennessee. “One of the questions heading into this was, ‘Given how infrequent unexpected death is in otherwise healthy children, would there be enough deaths to see the impact of antipsychotics?’ In fact, there were. The findings suggest that the concern over deaths related to antipsychotics in younger populations have an important public health impact.” (…) Robert L. Hendren, DO, a professor of psychiatry at the University of California San Francisco (UCSF) department of psychiatry and the Langley Porter Psychiatric Institute, told Healthline that it’s necessary that people on antipsychotic drugs be carefully monitored for a range of adverse side effects. He said that significant weight gain and the presence of higher cholesterol and triglycerides are things to look out for as well as diabetes and movement disorders. (healthline.com 9.1.2019).)

(Anm: Original Investigation. Association of Antipsychotic Treatment With Risk of Unexpected Death Among Children and Youths. (…) Conclusions and Relevance  The findings suggest that antipsychotic use is associated with increased risk of unexpected death and appear to reinforce recommendations for careful prescribing and monitoring of antipsychotic treatment for children and youths and to underscore the need for larger antipsychotic treatment safety studies in this population. (…) Conflict of Interest Disclosures: None reported. Funding/Support: The study was supported by grant HL081707 from the National Heart, Lung, and Blood Institute and grant HD074584 from the National Institute for Child Health and Human Development. JAMA Psychiatry. 2019;76(2):162-171.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Film: Dødsårsak ukjent. Tror søsteren døde av bivirkninger. Dødsårsak ukjent. Det var svaret Anniken Hoel fikk da søsteren døde. Hun gikk på store doser antipsykotika.

(Anm: Film: Dødsårsak ukjent. Tror søsteren døde av bivirkninger. Dødsårsak ukjent. Det var svaret Anniken Hoel fikk da søsteren døde. Hun gikk på store doser antipsykotika. Dette har Hoel laget film om. Renate, som var schizofren, ble behandlet med antipsykotika. Hun døde plutselig, men dødsårsaken er ukjent. Familien fikk aldri vite hva som forårsaket hennes død. Verken legen eller obduksjonsrapporten ga svar. Dette satte lillesøster Anniken Hoel på sporet. Hun begynte å lage en dokumentarfilm. – Personlig og etterforskende, sier hun om filmen hun har brukt mange år på å lage. (sykepleien.no 18.12.2019).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Ane» (25) tvinges til å ta medisiner hun mener gjør henne dårligere. Nærmere 1800 nordmenn tvinges til å ta antipsykotiske legemidler. Nå krangler ekspertene om det er mulig å behandle psykisk syke med mindre medisiner og mindre tvang. (- En sentral del av behandlingen er antipsykotiske legemidler. Det liker hun svært dårlig.)

(Anm: «Ane» (25) tvinges til å ta medisiner hun mener gjør henne dårligere. Nærmere 1800 nordmenn tvinges til å ta antipsykotiske legemidler. Nå krangler ekspertene om det er mulig å behandle psykisk syke med mindre medisiner og mindre tvang. – Legene sier medisinen samler tankene. Men jeg kjenner meg ikke igjen i den effekten. Jeg blir sløvere og føler på en flathet i følelseslivet, sier «Ane». Hun er en av dem som blir tvangsmedisinert for psykisk sykdom. Slik har det vært store deler av tiden siden hun først havnet i psykiatrien som 18-åring. Det siste året har hun vært på en psykiatrisk institusjon. En sentral del av behandlingen er antipsykotiske legemidler. Det liker hun svært dårlig. Dels fordi hun mener medisinene ikke har hatt særlig positiv effekt, men tvert imot gitt mange bivirkninger. Hun er redd helsa generelt blir dårligere. Men den viktigste grunnen er at hun frykter at årene med medisinering har gjort hjernen avhengig av medisinene. Jo lenger hun går på dem, jo vanskeligere blir det å slutte. Dermed kan veien ut av psykiatrien og til et vanlig liv bli lengre. (nrk.no 14.2.2020).)

– Bivirkninger blir ikke fulgt opp nok. (– Pasienter som får antipsykotiske legemidler får ofte utilstrekkelig oppfølging av bivirkninger, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket.)

(Anm: – Bivirkninger blir ikke fulgt opp nok. RISIKO: – Jo flere medisiner som kombineres, jo større er risikoen for bivirkninger. Det krever grundig oppfølging av både virkning og bivirkning, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket.  – Pasienter som får antipsykotiske legemidler får ofte utilstrekkelig oppfølging av bivirkninger, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket. Renate døde plutselig i 2005. Hun hadde diagnosen schizofreni, og var medisinert med fire ulike typer antipsykotika. Søsteren Anniken Hoel har laget filmen Dødsårsak ukjent, som handler om storesøsteren, og om legemiddelbransjen. LES SAKEN HER: Tror søsteren døde av bivirkninger Hun mener bivirkninger, særlig i psykiatrien, er oversett. Her får hun får støtte av fagdirektøren i Legemiddelverket. (sykepleien.no 2.1.2020).)

- Leder. Antipsykotika, overdødelighet og paradokser innen barnepsykiatri. (- Bekymringer for overdødelighet øker sannsynligvis fordi forekomsten av noen lidelser som antipsykotika er foreskrevet off-label (utenfor preparatomtale) (f.eks. ADHD) og antall resepter for indikerte og off-label bruk øker.)

(Anm: Editorial. Antipsychotics, Excess Deaths, and Paradoxes of Child Psychiatry. Diagnostic Paradox  Before commenting on the Ray et al article1 that reports an increased risk of unexpected deaths in patients 6 to 24 years old who received antipsychotics, it might be useful to consider the findings vis-à-vis diagnostic and treatment paradoxes of child psychiatry. (…) Results in the study by Ray et al1 heighten the already increased caution about prescribing antipsychotics to children and adolescents and emphasize the need to consider situational triggers of psychopathology to avoid medicating the environment. Concerns about excess deaths are likely to increase because the prevalence of some disorders for which antipsychotics are prescribed off-label (eg, attention-deficit/hyperactivity disorder) and the number of prescriptions for indicated and off-label use are rising.8  JAMA Psychiatry. 2019;76(2):111-112 (December 12, 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Legemiddeleffekter på skjoldbruskkjertelen. (- DET ER EN VOKSENDE LISTE OVER LEGEMIDLER SOM ER KJENT FOR Å HA NEGATIV PÅVIRKNING på skjoldbruskkjertelfunksjon eller tolkning av resultatene av standard test for skjoldbruskkjertel. (- Legemiddelindusert skjoldbruskdysfunksjon.)

 (Anm: Legemiddeleffekter på skjoldbruskkjertelen. (…) DET ER EN VOKSENDE LISTE OVER LEGEMIDLER SOM ER KJENT FOR Å HA NEGATIV PÅVIRKNING på skjoldbruskkjertelfunksjon eller tolkning av resultatene av standard test for skjoldbruskkjertel. (…) Denne gjennomgangen gir en systematisk tilnærming til legemiddelindusert skjoldbruskdysfunksjon, med vekt på klinisk relevante interaksjoner og resultater i laboratorieundersøkelser. N Engl J Med 2019; 381:749-761.)

- HELVETE PÅ JORD (- De alvorlige bivirkningene gjør at hun har krav på erstatning.) (- Men jeg ville mye heller ha hatt livet mitt tilbake.) (- Det hjalp lite at behandlingen med Fluanxol ble stoppet ved innleggelse.) (- De skjebnesvangre skadene var skjedd.)

(Anm: HELVETE PÅ JORD HITRA (VG) Medisinen Fluanxol skulle gjøre dagen lettere for Ingeborg Aukan (44). I stedet førte de henne inn i en mareritt-tilværelse. Legemiddelforsikringspoolen har erkjent at medisinene - som det omsettes nok av i Norge til at 2500 mennesker kan få daglig behandling med 6-milligramsdoser - har ødelagt livet til trebarnsmoren fra Hitra. De alvorlige bivirkningene gjør at hun har krav på erstatning. - Men jeg ville mye heller ha hatt livet mitt tilbake. Jeg er 44 år, og skulle ha mine beste år i livet, men nå er alt ødelagt, sier Ingeborg til VG. Hånden til hennes niårige datter stryker lett og kjærlig over det fordreide ansiktet til moren idet datteren løper ut i vårsolen på Hitra. Ingeborg blir liggende på sofaen, skjelvetoktene river i den sammenkrøpne kroppen. En hjerneoperasjon har dempet de ufrivillige bevegelsene i høyrehånden. Venstrehånden slår fortsatt mot låret når kvinnen skal fortelle om kampen for å bli trodd av helsevesenet. Hun klarer ikke å holde gråten tilbake. – Arroganse - Det som skremmer meg mest, er arrogansen jeg ble møtt med etter at bivirkningene av medisinen begynte å melde seg. Jeg trodde at tablettene skulle hjelpe og at bivirkningene skulle forsvinne, og fortsatte å spise tablettene til det var for sent, sier Ingeborg. Hun hadde slitt med angstplager, og i en periode fram til september 1994 hadde hun tatt Vival i små doser for å komme seg lettere gjennom hverdagen. Hennes lokale lege mente at hun heller skulle prøve Fluanxol. I fire måneder spiste hun medikamentet, og ble verre. 15. januar 1995 ble hun innlagt på sykehus, og kort tid etter dette ble det ut fra sykehistorien konkludert med bivirkninger av Fluanxol. Det ble også konstatert ufrivillige bevegelser, vesentlig i høyre overarm. Det hjalp lite at behandlingen med Fluanxol ble stoppet ved innleggelse. De skjebnesvangre skadene var skjedd. (vg.no 26.4.1997).)

- Tardiv dyskinesi risiko for utbrudd. (- Ifølge informasjon som er sitert i en artikkel publisert på nettet gjennom NCBI Bookhelf, er bevegelsesforstyrrelser for tardiv dyskinesi ofte forårsaket av langvarig bruk av typiske antipsykotika.) (- Imidlertid er flere andre medisiner også assosiert med tardiv dyskinesi.) (- ”Dessuten er" [t] ardive dyskinesi forårsaket på grunn av langvarig eksponering for første og andre generasjon nevroleptika, visse antidepressiva, litium og noen antiemetiske legemidler.")

(Anm: Tardive dyskinesia onset risk. True or False. Tardive dyskinesia only manifests in patients who are undergoing long-term treatment with typical antipsychotics. Explanation According to information cited in an article published online through the NCBI Bookshelf, the movement disorders in tardive dyskinesia “are commonly caused by the long-term use of typical antipsychotics. However, several other medications are also associated with tardive dyskinesia.” Moreover, “[t]ardive dyskinesia is caused due to long-term exposure to first and second generation neuroleptics, certain antidepressants, lithium and some antiemetic medications.” For complete information, see: Vasan S, Padhy RK. Tardive dyskinesia. NCBI Bookshelf. StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2019 Jan-. Updated February 4, 2019. Accessed December 19, 2019. (mdedge.com 27.1.2020).)

- Tardive dyskinesier (hjerneskade) er en bivirkning som kan forekomme ved langvarig bruk av antipsykotiske medikamenter. (- Dyskinesi; 1 ufrivillige rørsler som kjem av sjukdom eller skade i hjernens basalganglia.)

(Anm: Tardive dyskinesier er en bivirkning som kan forekomme ved langvarig bruk av antipsykotiske medikamenter. Typisk for tilstanden er ufrivillige bevegelser - særlig i ansiktet og munnen. (nhi.no).)

(Anm: dyskinesi; 1 ufrivillige rørsler som kjem av sjukdom eller skade i hjernens basalgangliar; mest alle slike dyskinesiar aukar ved påkjenningar men kverv i søvne; 2 svekte eller hemma eller ugreie rørsler; rørslevanskar, jf tardiv dyskinesi, tremor, korea, myoklonus, tic, dystoni, orofacial (orobuccolingual) dyskinesi. EN dyskinesia. ET [gr dyskinesia rørslevanskar]. Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

(Anm: Middel mod ufrivillige bevægelser får amerikansk godkendelse. Det første lægemiddel til behandling af lidelsen tardiv dyskinesi er blevet godkendt af den den amerikanske lægemiddelmyndighed Food and Drug Administration (FDA). Med godkendelsen kan voksne patienter med denne lidelse behandles med præparatet Ingrezza (valbenazine) fra Neurocrine Biosciences. Tardive dyskinesier er ufrivillige bevægelser i ansigt og mund samt parkinsonlignende symptomer, der ofte er en følge af behandling med antipsykotiske lægemidler. Ingrezza er godkendt på baggrund af resultater fra et klinisk forsøg med 234 deltagere. Efter seks ugers behandling oplevede deltagere, der fik Ingrezza, forbedringer i sværhedsgraden af ​​abnorme ufrivillige bevægelser i forhold til dem, der fik placebo. Kilde: FDA (dagenspharma.dk 18.4.2017).)

- Til enhver tid opplever omtrent en fjerdedel av personer som tar antipsykotika TD, en tilstand preget av ufrivillige bevegelser i ansiktet og kroppen. Ettersom bruk av antipsykotika er utvidet til forstyrrelser som depresjon, atferdsforstyrrelser og demens, er TD (tardiv dyskinesi) ikke lenger primært begrenset til pasienter med schizofreni. TD har en stor innvirkning på pasientenes evne til å utføre daglige gjøremål og samhandle med andre.

(Anm: At any given time, roughly one-quarter of individuals taking antipsychotics experience TD, a condition characterized by involuntary movements of the face and body. Moreover, as the use of antipsychotics has expanded to disorders such as depression, behavioral disorders, and dementia, TD is no longer primarily limited to patients with schizophrenia. TD has an outsized impact on patients’ ability to carry out daily tasks and interact with others. (mdedge.com July 31, 2019).)

- Kjønnsforskjell i sammenheng mellom tardiv dyskinesi og kognitive svekkelse hos pasienter med kronisk schizofreni. (- Tardiv dyskinesi (TD), en bivirkning på grunn av langvarig bruk av antipsykotisk medisinering, er assosiert med kognitiv svikt.)

(Anm: Zhang W, Wang D, Zhou H, Chen D, Xiu M, Cui L, Zhang X. Sex difference in association between tardive dyskinesia and cognitive deficits in patients with chronic schizophrenia. Abstract Background: Tardive dyskinesia (TD), a side effect due to long-term use of antipsychotic medication, is associated with cognitive impairment. Several studies have found sex differences in cognitive impairment in schizophrenia patients, while whether there are sex differences in cognitive performance in schizophrenia patients with TD has not been reported. (…) Conclusion: Our results suggest that there may be sex differences in cognitive impairment in schizophrenia patients with comorbid TD, indicating that female gender may have a protective effect on cognitive impairment in schizophrenia patients caused by TD. Keywords: Cognition; Schizophrenia; Sex differences; Tardive dyskinesia. Schizophr Res. 2023 May;255:140-147.)

- Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet.

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

- Dödsdrogens sanna ansikte - Detta är bilderna som säger allt. Om livet före och efter.

(Anm: Dödsdrogens sanna ansikte - Detta är bilderna som säger allt. Om livet före och efter. Med drogen crystal meth. (…) BILDSPECIAL: Så bröt drogen ner deras liv. (expressen.se 3.3.2006).)

- Forskere identifiserer femten gener som bestemmer våre ansiktstrekk.

(Anm: Researchers identify fifteen genes that determine our facial features. Researchers from KU Leuven (Belgium) and the universities of Pittsburgh, Stanford, and Penn State (US) have identified fifteen genes that determine our facial features. The findings were published in Nature Genetics. (…) The study, the researchers say, emphasizes the importance of faces in creating a first impression - something that Hartley says is surprising: "In everyday life, I am not conscious of the way faces and pictures of faces are influencing the way I interact with people. Whether in 'real life' or online, it feels as if a person's character is something I can just sense. These results show how heavily these impressions are influenced by visual features of the face - it's quite an eye opener!" (news-medical.net 19.2.2018).)

- Tvangsbegrensningsloven. (Jf. s. 242, 247-248) Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. (- En hypotese som har mye for seg, går ut på at langvarig bruk av antipsykotika fører til overfølsomhet for dopamin, slik at en lettere får psykotiske symptomer når behandlingen blir avsluttet.) (- Murray mener spørsmålet er av «vital importance» rent vitenskapelig – og det er minst like viktig i et juridisk og etisk perspektiv.) (- De viktigste bivirkningene av antipsykotika er psykiske, metabolske og motoriske.) (- Psykiske bivirkninger.) (- Alle antipsykotiske midler kan gjøre pasienten sløv, uopplagt og apatisk, særlig ved høy dose eller langvarig bruk.) (- Ukontrollerte bevegelser kan oppstå etter langvarig bruk av antipsykotiske midler. De blir kalt tardive dyskinesier. De kan være svært skjemmende, og vanlige utslag er smatting, at en rekker tunge eller får kraftige tyggebevegelser.) (- Dersom pasienten blir påtvunget en behandling som gjør lidelsen verre, er det vanskelig å forsvare det etisk)

(Anm: Tvangsbegrensningsloven. Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 17. juni 2016. (…) Helt siden 1970-tallet har det imidlertid vært stilt spørsmål ved denne typen studier, der pasienter som har vært behandlet med antipsykotika blir tilfeldig fordelt til enten å avslutte eller fortsette behandlingen. En hypotese som har mye for seg, går ut på at langvarig bruk av antipsykotika fører til overfølsomhet for dopamin, slik at en lettere får psykotiske symptomer når behandlingen blir avsluttet.9 Dersom hypotesen er riktig, risikerer personer som har brukt antipsykotika i lang tid å få flere tilbakefall av psykose enn de ellers ville fått. Behandlingen øker i så fall sannsynligheten for det den skulle forhindre. Dersom pasienten blir påtvunget en behandling som gjør lidelsen verre, er det vanskelig å forsvare det etisk. Murray mener spørsmålet er av «vital importance» rent vitenskapelig – og det er minst like viktig i et juridisk og etisk perspektiv.10 (…) 10.1.1.3 Bivirkninger og komplikasjoner ved bruk av antipsykotika Antipsykotiske midler kan ha mange og til dels alvorlige bivirkninger. De ulike preparatene har svært ulik bivirkningsprofil. De viktigste bivirkningene av antipsykotika er psykiske, metabolske og motoriske.53 (…) Psykiske bivirkninger. Alle antipsykotiske midler kan gjøre pasienten sløv, uopplagt og apatisk, særlig ved høy dose eller langvarig bruk. Økt ro og likegyldighet kan være en ønsket virkning når pasienten er i krise, men likegyldigheten er ellers vanligvis uønsket. Også positive følelser som motivasjon, glede, entusiasme, sympati, interesse og seksuell lyst kan bli dempet. Det kan være vanskelig å skille disse bivirkningene fra grunnlidelsen, særlig dersom pasienten blir likegyldig til avflatningen av følelsene. Mange kjenner seg nedstemte når de tar antipsykotiske midler. Å trappe ned eller slutte med antipsykotika er det beste tiltaket mot likegyldighet. Det er også velkjent at antipsykotika kan redusere den kognitive funksjonen. Dette kan være et problem hos pasienter som på forhånd har nedsatt kognitiv kapasitet. Det er for tiden usikkert hvor stort dette problemet er, og det er utført lite forskning på problemstillingen.54 Avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet 18. juni 2019. Norges offentlige utredninger 2019: 14 Metabolske bivirkninger. Alle antipsykotiske midler, men framfor alle olanzapin og klozapin, kan gi vektøkning, høyt blodsukker og forhøyet nivå av kolesterol og triglyserider i serum (metabolsk syndrom). Disse bivirkningene kan komme etter noen få uker og bli et økende problem gjennom det første året man tar medisinen. Etter dette pleier i alle fall vektøkningen å stabilisere seg. Disse bivirkningene øker faren for å utvikle diabetes og hjertesykdom og kan være til hinder for fortsatt bruk av midlene. Noen midler gir forhøyet nivå av prolaktin i blodet med risiko for plager som melkesekresjon, bortfall av menstruasjon og nedsatt seksuell interesse. Antipsykotiske midler kan gi motoriske bivirkninger. Faren er størst ved bruk av noen av de eldre preparatene. Bivirkningene kan komme i form av akutte dystonier, der pasienten får ukontrollerte muskelvridninger, oftest i hals eller ansikt. Dette oppleves som skremmende, men går over av seg selv dersom man ikke tar mer medisin. Vanligere er bivirkninger som minner om symptomer på Parkinsons sykdom. Pasienten kan få stive muskler og ledd, skjelving, lite mimikk, sikling og vansker med å starte bevegelser. Endret bevegelsesmønster bidrar til at personen blir iøynefallende annerledes. Disse bivirkningene er som oftest doseavhengige og vil minke om dosen blir redusert. Ukontrollerte bevegelser kan oppstå etter langvarig bruk av antipsykotiske midler. De blir kalt tardive dyskinesier. De kan være svært skjemmende, og vanlige utslag er smatting, at en rekker tunge eller får kraftige tyggebevegelser. Det er usikkert hvor hyppig dette forekommer, og mye tyder på at problemet er avhengig av hvilket preparat man bruker, hvor lenge man tar det og hvor høy dose man bruker. I utvalg av pasienter som har brukt antipsykotiske midler i mange år, tyder studier på at 10 – 12 prosent av personer med schizofreni utvikler tardive dyskinesier.56 Tallet kan være høyere for personer med bipolare lidelser. Tardive dyskinesier lar seg i liten grad påvirke av medikamentell nedtrapping eller seponering; har fenomenet oppstått, vil det ofte vare. Akatisi er en bivirkning som viser seg som kribling i beina og hvileløs uro, men også med psykiske symptomer som sterkt ubehag, intens nedstemthet og iblant aggressivitet og suicidalitet. Akatisi kan komme når som helst i behandlingsforløpet, også under seponering, kan være vanskelig å identifisere og kan forveksles med forverring av grunnlidelsen. Det er derfor risiko for at akatisi blir håndtert med økt dose eller flere medikamenter. Å trappe ned eller slutte med antipsykotika er det beste tiltaket mot akatisi. Malignt nevroleptikasyndrom er en farlig, men sjelden tilstand med feber og stivhet i kroppen. Den kommer ofte raskt etter oppstart på antipsykotika og kan være dødelig. Andre uønskede virkninger kan være svimmelhet, hjertebank, tørr munn og redusert evne til å beholde ereksjon. Kramper kan oppstå, spesielt ved høye doser. Det er flere studier som rapporterer om økt tendens til fall og dermed flere bruddskader og flere sykehusinnleggelser.57 Bivirkningene som er omtalt ovenfor, trenger ikke være noe stort problem dersom man bruker medikamentene i kort tid mot akutte tilstander. Men dersom behandlingen trekker i langdrag, må man kritisk vurdere nytten av medisinen opp mot bivirkningene og vurdere gradvis å redusere dosen. (...) (Norges offentlige utredninger 2019: 14 (regjeringen.no).)

- Bør vi slutte å bruke elektrokonvulsiv terapi? Elektrokonvulsiv terapi har ingen langsiktig nytteverdi sammenlignet med placebo og forårsaker ofte hjerneskade, sier John Read og Sue Cunliffe.

(Anm: Should we stop using electroconvulsive therapy? Electroconvulsive therapy has no long term benefits compared with placebo and often causes brain damage, say John Read and Sue Cunliffe. But Sameer Jauhar and Declan M McLoughlin argue that evidence shows ECT is effective and safe in depression and that adverse side effects can be managed. BMJ 2019;364:k5233 (Published 30 January 2019).)

(Anm: Should we stop using electroconvulsive therapy? Electroconvulsive therapy has no long term benefits compared with placebo and often causes brain damage, say John Read and Sue Cunliffe. But Sameer Jauhar and Declan M McLoughlin argue that evidence shows ECT is effective and safe in depression and that adverse side effects can be managed. BMJ 2019;364:k5233 (Published 30 January 2019).)

(Anm: Elektrosjokkbehandling (ECT), elektrosjokk, transkranial likestrømsstimulering (tDCS) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Sammenlignende effekter av 18 antipsykotika på metabolsk funksjon hos pasienter med schizofreni, prediktorer for metabolsk dysregulering og assosiasjon med psykopatologi: en systematisk gjennomgang og metaanalyse av nettverk.

(Anm: Comparative effects of 18 antipsychotics on metabolic function in patients with schizophrenia, predictors of metabolic dysregulation, and association with psychopathology: a systematic review and network meta-analysis. (…) Interpretation Marked differences exist between antipsychotics in terms of metabolic side-effects, with olanzapine and clozapine exhibiting the worst profiles and aripiprazole, brexpiprazole, cariprazine, lurasidone, and ziprasidone the most benign profiles. Increased baseline weight, male sex, and non-white ethnicity are predictors of susceptibility to antipsychotic-induced metabolic change, and improvements in psychopathology are associated with metabolic disturbance. Treatment guidelines should be updated to reflect our findings. However, the choice of antipsychotic should be made on an individual basis, considering the clinical circumstances and preferences of patients, carers, and clinicians. The Lancet Psychiatry 2019 (Published:December 17, 2019).)

- Tvang: Fire lover blir til en murstein. Det legges opp til en op- Tvang: Fire lover blir til en murstein.

(Anm: Tvang: Fire lover blir til en murstein. Det legges opp til en op- Tvang: Fire lover blir til en murstein. Det legges opp til en opprydning og forenkling i regelverket for bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten. Én lov skal erstatte dagens fire. (- Den nye NOU-en som betegnende nok har fått navnet Tvangsbegrensningsloven, er svært viktig.)prydning og forenkling i regelverket for bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten. Én lov skal erstatte dagens fire. KLAGEORDNINGENE skal forenkles, og bruk av remmer som tvangsmiddel skal opphøre i løpet av tre år. Det er mye godt nytt for både brukere og ansatte i forslaget helseminister Bent Høie (H) fikk fra Tvangslovutvalget tirsdag formiddag. Den nye NOU-en som betegnende nok har fått navnet Tvangsbegrensningsloven, er svært viktig. Og utvalget går langt i sine forslag til forbedringer og fortjener ros for at de faktisk våger å tenke nytt og være tydelig, også på temaer som er kontroversielle. Det er viktig for alle brukerne og for ansatte i helse- og omsorgstjenestene som hver dag møter dilemmaer som må løses der og da. (dagensmedisin.no 18.6.2019).)

- Ein faktaresistent psykiater. (- Den skamlause kvitvaskinga av elektrosjokk som Malt har drive med i mange år, er eit slag i andletet på dei mange som har fått hugset sitt permanent øydelagt av denne kvakksalvarmetoden. Både desse ofra og kritikarane av behandlinga vert møtte med tagnad eller fornekting og arroganse.)

(Anm: Av Arve Kirkevik styreleiar i Informasjonssenteret Hieronimus Joar Tranøy psykolog og kriminolog. Ein faktaresistent psykiater. Når ein les innlegget frå Ulrik Malt 25. juli, kan ein få inntrykk av at det er fagleg semje om korleis elektrosjokk verkar på hjernen. Me har gjeve fleire referansar i denne debatten til artiklar om skadeverknader som ingen har kommentert til no. Malt hevdar me kjem med ein «grovt uriktig påstand» når me samanliknar elektrosjokk med lobotomi. Her kan me nemna to fagpersonar som gjer nettopp ei slik samanlikning: Nevrolog John Friedberg i artikkelen «Shock Treatment, Brain Damage, and Memory Loss: A Neurological Perspective» i tidsskriftet American Journal of Psychiatry, frå september 1977, og psykiater Peter R. Breggin i artikkelen «Electroshock: scientific, ethical, and political issues» i tidsskriftet International Journal of Risk & Safety in Medicine i 1998. Den skamlause kvitvaskinga av elektrosjokk som Malt har drive med i mange år, er eit slag i andletet på dei mange som har fått hugset sitt permanent øydelagt av denne kvakksalvarmetoden. Både desse ofra og kritikarane av behandlinga vert møtte med tagnad eller fornekting og arroganse. (aftenposten.no 1.8.2019).)

- I sin kronikk i Aftenposten kommenterer ikke leder av norsk psykiatrisk forening, Ulrik Malt, saken om «Hanna» som døde av medikamentforgiftning. (- Malt påstår at «omdisponering av ressurser til medikamentfrie behandlingstilbud, som ikke har noen dokumentert effekt på de sykeste, gjør situasjonen enda verre.) (- Vi er ikke motstandere av psykofarmaka, men vi vet hvem som er ekspertene, og vi bistår dem som setter seg recoverymål. 80 prosent greier seg bra uten psykofarmaka, og 20 prosent har det best ved å fortsette å bruke det.)

(Anm: Ole Andreas Underland administrerende direktør Recoveryakademiet. I sin kronikk i Aftenposten kommenterer ikke leder av norsk psykiatrisk forening, Ulrik Malt, saken om «Hanna» som døde av medikamentforgiftning. Malt påstår at «omdisponering av ressurser til medikamentfrie behandlingstilbud, som ikke har noen dokumentert effekt på de sykeste, gjør situasjonen enda verre. Flere steder fjerner man viktige psykososiale behandlingstilbud til de sykeste for å finansiere medikamentfrie behandlingstilbud til andre». Ved Hurdalssjøen Recoverysenter har vi 60 plasser til personer som ønsker medikamentfri behandling og/eller hjelp til nedtrapping av medikamenter. I NRK-programmet «Helene sjekker inn» ble mange kjent med Siri Westerås, som har blogget om nedtrappingsproblemer. Hun har uttalt at behandlingen hos oss er livbergende. (aftenposten.no 6.9.2020).)

- Elektrosjokk-debatt må være faktabasert. Joar Tranøy og Arve Kirkevik anfører at elektrosjokk (ECT) gir hjerneskader og sammenligner det med kirurgiske inngrep i fremre del av hjernen (lobotomi). Det er en grovt uriktig påstand.

(Anm: Ulrik Fredrik Malt, professor i psykiatri, leder av Norsk psykiatrisk forening. Elektrosjokk-debatt må være faktabasert. Joar Tranøy og Arve Kirkevik anfører at elektrosjokk (ECT) gir hjerneskader og sammenligner det med kirurgiske inngrep i fremre del av hjernen (lobotomi). Det er en grovt uriktig påstand. ECT innebærer elektrisk stimulering av hjernen i form av korte støt av millisekunders varighet og med lav strømstyrke (0.8 ampere). Den tilførte energimengden er 30–45 joule. Behandlingen skjer i narkose. ECT fører ikke til strukturelle endringer i hjernen. Studier av effekt og bivirkninger viser entydig at ECT er effektivt ved dype depresjoner, ved visse former for schizofreni og ved noen forvirringstilstander hvor det er øket fare for å dø. Norske undersøkelser viser det samme. ECT gis i Norge kun hvis pasienten samtykker. Men hvis det foreligger en akutt alvorlig tilstand hvor dødsrisikoen er stor og pasienten ikke er samtykkekompetent, må det fortsatt være mulig å gi ECT. Å la mennesker dø som kunne ha vært reddet fordi enkelte av disse kanskje kunne ha fått forbigående hukommelsesproblemer etter ECT, er vanskelig å forsvare. (aftenposten.no 25.7.2019).)

- Utvalg foreslår ny tvangslov i helse- og omsorgssektoren. (- Dagens bestemmelser om tvang er uoversiktlige og kan skape usikkerhet blant pasienter og behandlere.)

(Anm: Utvalg foreslår ny tvangslov i helse- og omsorgssektoren. Utvalget som har utredet reglene for bruk av tvang i helse- og omsorgssektoren foreslår en ny felles lov for all tvangsbruk. -Dagens bestemmelser om tvang er uoversiktlige og kan skape usikkerhet blant pasienter og behandlere. (regjeringen.no 18.6.2019).)

- Lavt nivå av dopamin kan indikere tidlig Alzheimers. (Low dopamine may indicate early Alzheimer's.)

(Anm: The new study shows that the loss of cells that use dopamine could impair function in brain regions that create new memories. The results of the study were recently published in the Journal of Alzheimer's Disease. Its authors believe that this finding has the potential to transform the way in which Alzheimer's is diagnosed.Their recent findings may also pave the way to much-needed new treatments for the debilitating condition. (...) Lavt nivå av dopamin kan indikere tidlig Alzheimers. (Low dopamine may indicate early Alzheimer's.) En ny studie rapporterer om en nyoppdaget link mellom tapet av dopamin-fyringsceller i hjernen og hjernens evne til å danne nye minner. (…) Dopamin er en nevrotransmitter som er involvert i å regulere følelsesmessige responser og bevegelser. Den nye studien viser at tap av celler som bruker dopamin kan svekke funksjonen i hjernegrupper som skaper nye minner. (medicalnewstoday.com 3.4.2018).)

(Anm: Volume and Connectivity of the Ventral Tegmental Area are Linked to Neurocognitive Signatures of Alzheimer's Disease in Humans. Abstract BACKGROUND: There is an urgent need to identify the earliest biological changes within the neuropathological cascade of Alzheimer's disease (AD) processes. Recent findings in a murine model of AD showed significant preclinical loss of dopaminergic neurons in the ventral tegmental area (VTA), accompanied by reduced hippocampal innervation and declining memory. It is unknown if these observations can be translated in humans. CONCLUSION: Diminished dopaminergic VTA activity may be crucial for the earliest pathological features of AD and might suggest new strategies for early treatment. Memory encoding processes may represent cognitive operations susceptible to VTA neurodegeneration. J Alzheimers Dis. 2018;63(1):167-180.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopamin er ekstremt hypet, men omgærdet af misforståelser.

(Anm: Dopamin er ekstremt hypet, men omgærdet af misforståelser. To hjerneforskere rydder op i myterne om dopamin og fortæller, hvad man ved om signalstoffet. (videnskab.dk 6.8.2022).)

- NRK Dagsnytt: Bekymring for økt bruk av kvetiapin. (- Morgennyhetene på NRK radio 17. juni var bekymring for økende forbruk av antipsykotika.) (- Faren for bivirkninger som trøtthet, vektøkning og høyt blodtrykk ved lave doser hos pasienter uten psykose ble beskrevet.)

(Anm: NRK Dagsnytt: Bekymring for økt bruk av kvetiapin. Hva mener RELIS? morgennyhetene på NRK radio 17. juni var bekymring for økende forbruk av antipsykotika (1). Særlig bruken av kvetiapin (quetiapin, Seroquel) utenfor godkjent indikasjon (off label) i lave doser mot angst søvnmangel ble trukket frem. Faren for bivirkninger som trøtthet, vektøkning og høyt blodtrykk ved lave doser hos pasienter uten psykose ble beskrevet. En mulig forklaring på økningen ifølge overlege Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, er at man har gjort en innsats for å få ned bruken av benzodiazepiner. Kvetiapin blir trolig av enkelte leger oppfattet som et bedre alternativ mot søvnvansker. (relis.no 17.6.2019).)

(Anm: Seroquel (kvetiapin) (felleskatalogen.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Sameksisterende tilstander: Ny test forutsier selvmord, kognitiv risiko. (- Idet tilstander akkumuleres og fysiske funksjoner forverres har vi funnet at dette er nært knyttet til dårligere psykisk helse, sosial helse og til slutt prematur (for tidlig) død.»)

(Anm: Sameksisterende tilstander: Ny test forutsier selvmord, kognitiv risiko. (- Coexisting conditions: New test predicts suicide, cognitive risk.) Etter å ha studert tusenvis av mennesker i et tiår har forskere konkludert at det å leve med flere kroniske lidelser kan alvorlig påvirke en persons hjernehelse og mentale velvære, fremskynde former for hukommelsestap og øke risikoen for å dø av selvmord. (…) Men hun legger til at «multimorbiditet (flere kroniske tilstander samtidig) har flere langsiktige konsekvenser [av hvilke] fysisk svekkelse (forringelse) er bare begynnelsen. Idet tilstander akkumuleres og fysiske funksjoner forverres har vi funnet at dette er nært knyttet til dårligere psykisk helse, sosial helse og til slutt prematur (for tidlig) død.» (medicalnewstoday.com 2.7.2019).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Kvetiapin brukes for mye. Antall brukere av det antipsykotiske medikamentet kvetiapin øker dramatisk. (- Kvetiapin ble lansert i Norge med salgsnavnet Seroquel i 2003.) (- Det brukes nærmest utelukkende på andre indikasjoner enn behandling av psykoser.)

(Anm: Kvetiapin brukes for mye. Antall brukere av det antipsykotiske medikamentet kvetiapin øker dramatisk. Det brukes nærmest utelukkende på andre indikasjoner enn behandling av psykoser. Kvetiapin ble lansert i Norge med salgsnavnet Seroquel i 2003. Mens salget av alle andre antipsykotiske medikamenter har vært stabilt, øker salget av kvetiapin, og midlet kan bli markedsledende i antipsykotikagruppen allerede inneværende år. Økningen skyldes at stadig flere pasienter får forskrevet stadig lavere doser, mest sannsynlig på andre indikasjoner enn psykose (1). Siden disse funnene ble publisert, har antall brukere av kvetiapin økt ytterligere (fig 1). Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 3. september 2018.)

(Anm: Seroquel (kvetiapin) (felleskatalogen.no).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

- Vedvarende psykotiske lidelser: unngå å kombinere antipsykotika (nevroleptika). Å kombinere inntak av antipsykotika (nevroleptika) kumulerer uheldige effekter, men gir ingen påviste nytteverdier. (- Kombinasjoner av antipsykotika (nevroleptika) utsetter pasienten for en opphopning av alvorlige bivirkninger, inkludert antikolinerge og antimuskariniske, hjerte, ekstrapyramidale, beroligende og metabolske effekter, så vel som nevroleptiske maligne syndromer, rabdomyolyse og medikamentinteraksjoner.)

(Anm: Persistent psychotic disorders: avoid combining neuroleptics. Combining oral neuroleptics cumulates adverse effects but offers no proven benefits. In adult patients with psychotic disorders associated with a psychiatric condition such as schizophrenia, there is no evidence that one oral neuroleptic is particularly more effective than another. In monotherapy, the choice between neuroleptics is mainly guided by the drugs' adverse effect profile weighed against both the observed beneficial effects on clinical outcomes and any adverse effect that occurred during previous treatment. When distressing symptoms persist after well-managed monotherapy, a combination of two oral neuroleptics is sometimes considered. In two randomised trials involving a total of 170 adults with schizophrenia and related disorders, combinations of so-called first-generation neuroleptics improved clinical outcomes compared to monotherapy. In fifteen other trials, there was no evidence that combinations of so-called second-generation neuroleptics offered any benefits compared to monotherapy. Combinations of neuroleptics expose the patient to an accumulation of serious adverse effects, including antimuscarinic, cardiac, extrapyramidal, sedative and metabolic effects, as well as neuroleptic malignant syndromes, rhabdomyolysis and drug interactions. In the absence of well-established efficacy, it is wise to avoid combining neuroleptics. When a combination of neuroleptics seems justified, it is best to prescribe the lowest possible doses, taking into account foreseeable drug interactions, and to monitor the occurrence of adverse effects, especially cardiac effects. ©Prescrire 1 January 2020 "Persistent psychotic disorders and neuroleptics. Additive adverse effects when neuroleptics are combined" Prescrire Int 2020; 29 (211): 24-25. (Pdf, subscribers only).)

- Kvetiapinmisbruk – myte eller realitet? (- Antihistaminer, antidepressiver og antipsykotiske midler forskrives derfor ofte i stedet, men bivirkninger begrenser nytteverdien.) (- Økningen i mortalitet skyldtes økt risiko for suicid ved kvetiapinbruk, mens hjerte-kar-relatert mortalitet var nest lavest i gruppen.) (- De vanlige bivirkningene ved bruk av atypiske antipsykotiske midler er vektøkning, økt nivå av triglyserider og eventuelt økt prevalens av diabetes, hormonelle forstyrrelser og kardiale komplikasjoner med påvirkning på hjerterytme og blodtrykk. (…) Farlige tilstander forelå i 2 % av tilfellene med kvetiapinintoksikasjon. Dette var noe under gjennomsnittet for alle de antipsykotiske medikamentene.)

(Anm: Kvetiapinmisbruk – myte eller realitet? Kvetiapin blir i økende grad brukt som beroligende og søvngivende middel, særlig innen behandling av ruslidelser. Enkelte har advart mot slik praksis. En gjennomgang av forskningslitteraturen gir imidlertid liten støtte til advarslene. Avhengighetsfare begrenser bruken av sedativer og hypnotika, særlig til sårbare pasienter. Antihistaminer, antidepressiver og antipsykotiske midler forskrives derfor ofte i stedet, men bivirkninger begrenser nytteverdien. (…) En rekke artikler i Tidsskriftet advarer mot denne økningen (1, 2). Midlene er godkjent for behandling av stemningslidelser og psykoser, men doseringene indikerer bruk mot insomni og andre søvnvansker (2). Vi har en ønsket nedgang i forskrivningen av antipsykotika, særlig til eldre, men forskrivningen av kvetiapin øker (3). (…) Økningen i mortalitet skyldtes økt risiko for suicid ved kvetiapinbruk, mens hjerte-kar-relatert mortalitet var nest lavest i gruppen. (…) De vanlige bivirkningene ved bruk av atypiske antipsykotiske midler er vektøkning, økt nivå av triglyserider og eventuelt økt prevalens av diabetes, hormonelle forstyrrelser og kardiale komplikasjoner med påvirkning på hjerterytme og blodtrykk. (…) Farlige tilstander forelå i 2 % av tilfellene med kvetiapinintoksikasjon. Dette var noe under gjennomsnittet for alle de antipsykotiske medikamentene. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 25. august 2020.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. Modellen kan erstatte bruk av medisiner, mener forskerne. Nær sagt alle personer med demens på norske sykehjem vil i løpet av sykdomsforløpet utvikle symptomer som uro, angst, aggresjon, apati, depresjon eller psykose. Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. Faglige retningslinjer anbefaler derfor såkalte ikke-medikamentelle tiltak som førstevalg. Gjennom flere år har lege og forsker, Bjørn Lichtwarck, og noen av hans kolleger ved Sykehuset Innlandet HF, jobbet med å utvikle en modell som gir effekt på dette området og som er lett å innføre. Modellen har fått navnet TID. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Targeted Interdisciplinary Model for Evaluation and Treatment of Neuropsychiatric Symptoms: A Cluster Randomized Controlled Trial. Am J Geriatr Psychiatry. Januar, 2018.)

(Anm: Experiences of nursing home staff using the targeted interdisciplinary model for evaluation and treatment of neuropsychiatric symptoms (TIME) - a qualitative study. Aging and mental health, 19. april 2018.)

(Anm: Delt forståelse og felles forpliktelse - en kvalitativ studie av personalets erfaringer med TID-refleksjon i en alderspsykiatrisk avdeling. Tidsskriftet Aldring og helse, 19. mars 2018.)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Antipsykotika øker risiko for hjertedød.

(Anm: Antipsykotika øker risiko for hjertedød. (…) Den viser hvor viktig det er å gjøre fase 4-studier, altså studier som gjennomføres etter at medikamentene har vært i bruk en tid. (…) Rent praktisk viser resultatene at man bør ta EKG før start av behandling med antipsykotika. Ved forlenget QT-tid bør man redusere dosen eller skifte medikament, sier Bramness. Tidsskr Nor Legeforen 2009;129: 845Publisert: 30. april 2009.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Kommentarer (4) Tidsskr Nor Legeforen 2015 135:246-8).) (8) (PDF)

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder. Reseland s. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (- Vil ikke rette opp feilen.)

(Anm: Trond F. Aarre, avdelingssjef, Nordfjord psykiatrisenter. Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (...) Direktoratet bad tre psykiatrar om å greie ut saka. Desse uttalte seg 13. mars med ei fråsegn som vart sitert i Helsedirektoratet sitt brev til Fylkesmannen i Oslo og Viken 22. mars 2019. (...) Det er grunnen til at eg og andre har stussa på tala som vart sende ut av direktoratet. (...) Den analyserte funn frå 167 studiar med i alt 28.102 pasientar med schizofreni. Ser ein på kor mange som fekk «god respons», var talet berre 23 prosent hjå dei som fekk antipsykotisk medisin — jamført med 14 prosent av dei som fekk placebo (Leucht et al, American Journal of Psychiatry 2017). (...) Vil ikke rette opp feilen. (...) Når direktoratet skal presentere kunnskapsgrunnlaget for behandling, bør det leggje større vekt på slike omfattande analysar enn på to gamle studiar utan placebokontroll. (aftenposten.no 20.5.2019).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers bivirkninger (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Atypiske antipsykotika og risiko for plutselig hjertedød. (- Det er omfattende data som linker de atypiske antipsykotika med økt risiko for plutselig hjertedød.) (Disse legemidlene blokkerer repolariserende kaliumstrømmer in vitro og forlenger QT-intervallet, en viktig årsaksmekanisme for ventrikulære takyarytmier som ofte fører til plutselig hjertedød.)

(Anm: Atypical Antipsychotic Drugs and the Risk of Sudden Cardiac Death. Abstract Background Users of typical antipsychotics have increased risk of serious ventricular arrhythmias and sudden cardiac death. However, less is known regarding the cardiac safety of the atypical antipsychotic drugs, which have largely replaced the older agents in clinical practice. Conclusion Current users of both typical and atypical antipsychotics had a similar, dose-related increased risk of sudden cardiac death. There are extensive data linking the typical antipsychotics with increased risk of sudden cardiac death. These medications block repolarizing potassium currents in vitro1,2 and prolong the QT interval,1,3,4 one important causal mechanism for the ventricular tachyarrhythmias that often lead to sudden cardiac death.5There are numerous case reports of torsade de pointes and sudden death in conjunction with use of the typical antipsychotics.6,7 Controlled epidemiologic studies have demonstrated a dose-related increased risk of sudden cardiac death for these medications.8–11 Indeed, thioridazine, once one of the most frequently prescribed antipsychotics, now carries a black-box warning for increased risk of cardiac arrhythmias and sudden death.12 N Engl J Med. 2009 Jan 15; 360(3): 225–235.)

- Hjertedød opp for første gang på 50 år. Dødsfall fra hjerte- og sirkulasjonssykdommer blant personer under 75 er på vei opp for første gang på 50 år, viser britiske tall.

(Anm: Heart deaths up for first time in 50 years. Deaths from heart and circulatory diseases among people under 75 are on the rise for the first time in 50 years, UK figures show. The British Heart Foundation (BHF) says increasing rates of diabetes and obesity are partly responsible. In 2017 there were 42,384 deaths in under-75s from heart and circulatory conditions, up from 41,042 in 2014. The charity says the historic pace of progress in reducing these deaths "has slowed to a near standstill". (bbc.com 13.5.2019).)

(Anm: Antipsykotika øker risiko for hjertedød. (…) Den viser hvor viktig det er å gjøre fase 4-studier, altså studier som gjennomføres etter at medikamentene har vært i bruk en tid. (…) Rent praktisk viser resultatene at man bør ta EKG før start av behandling med antipsykotika. Ved forlenget QT-tid bør man redusere dosen eller skifte medikament, sier Bramness.Tidsskr Nor Legeforen 2009;129: 845Publisert: 30. april 2009.)

- Psykofarmaka er ikke forbedret på flere tiår.

(Anm: Psykofarmaka er ikke forbedret på flere tiår. Psychiatric drugs haven’t improved for decades. So researchers are scouring the brain for leads. They work by blasting entire mechanisms in the brain, without addressing the specific chemical pathways that have gone awry. As a result, the side effects can be quite substantial — and the efficacy is often low. Some people develop resistance to a drug years into treatment, and then have to go through a long period of trial and error to find another. (statnews.com 15.2.2017).)

(Anm: Mental Helse om utsettelse av tvangsregister: Bekrefter lav prioritering av psykisk syke. Mental Helse er skuffet over at innføringen av et elektronisk journalføringssystem for bruk av tvangsmidler blir utsatt. – Det er en altfor klassisk bekreftelse på en lav prioritering av en av samfunnets aller svakeste grupper som knapt har en stemme, sier informasjonsleder og politisk rådgiver i Mental Helse Anlov P. Mathiesen til VG. (vg.no 5.2.2017).)

- Justissektorens inntog i norsk psykiatri. Justissektoren legger beslag på stadig flere døgnplasser i det psykiske helsevernet. (- Dette har store konsekvenser for helsevesenet og er neppe en gjennomtenkt utvikling fra lovgivers side.)

(Anm: Justissektorens inntog i norsk psykiatri. Justissektoren legger beslag på stadig flere døgnplasser i det psykiske helsevernet. Dette har store konsekvenser for helsevesenet og er neppe en gjennomtenkt utvikling fra lovgivers side. Justissektorens rettslige grunnlag for å beslutte innleggelse av personer i det psykiske helsevernet er de siste årene blitt utvidet. Dette fremgår av rapporten Sikkerhetspsykiatri i Norge 2019 (1). Denne rettslige utviklingen innebærer at siktede og domfelte personer i økende grad beslaglegger døgnplasser i det psykiske helsevernet, og særlig i de sikkerhetspsykiatriske avdelingene. I neste omgang fortrenges pasienter som klinisk sett har et større behov for behandling. Hvordan kan det ha seg at justissektoren står for et økende antall innleggelser i det psykiske helsevernet? Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 21. juni 2021.)

- Hva er impulskontrollforstyrrelser.

(Anm: Hva er impulskontrollforstyrrelser. Impulskontrollforstyrrelser er en gruppe ikke-motoriske vansker som personer både med og uten Parkinsons sykdom kan ha. Forstyrrelsene kan få store konsekvenser for den enkelte og for familie, parforhold, arbeid og sosialt liv. (parkinson.no).)

- Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify). (- Kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer.) (- Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi.)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

- Leder. Det psykiatriske behandlingssystem er udsat for et samfundssvigt. (- Det er ikke længere siden end midten af seneste århundrede, at psykisk sygdom blev behandlet med igler, grødomslag, døsekure, og – hvis intet af det hjalp – i sidste ende det hvide snit, der reducerede den syge til en grøntsag.)

(Anm: Leder. Det psykiatriske behandlingssystem er udsat for et samfundssvigt. Godt, at psykisk syge går forrest for at bryde tabuet. Det er første skridt mod en ligestilling mellem psykisk og fysisk sygdom. Det er ikke længere siden end midten af seneste århundrede, at psykisk sygdom blev behandlet med igler, grødomslag, døsekure, og – hvis intet af det hjalp – i sidste ende det hvide snit, der reducerede den syge til en grøntsag. (…) Ifølge professor og overlæge i psykiatri Merete Nordentoft er antallet af patienter i psykiatrien fordoblet de seneste 10 år. En tredjedel af alle danskere kommer i løbet af livet i kontakt med psykiatrien. (jyllands-posten.dk 27.4.2019).)

- Mikrobiom: Det manglende mellomledd (missing link) ved nevropsykiatriske lidelser.

(Anm: Microbiome: The Missing Link in Neuropsychiatric Disorders. Abstract. The relationship between intestinal microbiota and the brain has been the focus of attention of the scientific world in recent years; >90% of the articles discussing the microbiome have been published only recently.1 There is a strong and bidirectional relationship between the brain and the gut. Gut bacteria communicate with the intestinal epithelium and the immune system cells, with this communication causing many autoimmune, metabolic, and neuropsychiatric diseases. EMJ Innov. 2017;1[1]:83-88.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- FDA: Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister.

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- USAs mest beundrede lovbryter.

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Risperdal (risperidone) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: THE CREDO COMPANY. Backstage at Johnson & Johnson (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom.

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- I en samlet analyse av data fra 3 studier opplevde om lag to tredjedeler av pasientene nye bivirkninger (TEAEs), men bare ca. 15 % sluttet med legemidlet på grunn av bivirkninger

(Anm: Valbenazine for Tardive Dyskinesia Tolerated Long-Term (…) In a pooled analysis of data from 3 studies, about two-thirds of patients experienced treatment-emergent adverse events (TEAEs), but only about 15% discontinued the drug due to adverse events, Christopher O'Brien, MD, chief medical officer at Neurocrine Biosciences, reported during a poster session at the American Psychiatric Association meeting. Among those with schizophrenia, the three most common TEAEs were urinary tract infection (6.1%), headache (5.8%), and somnolence (5.2%). Among those with mood disorders, the three most common TEAEs were headache (12.4%), urinary tract infection (10.7%), and somnolence (9.1%), O'Brien reported. (medpagetoday.com 3.6.2017).)

- Tardive dyskinesier (hjerneskade) er en bivirkning som kan forekomme ved langvarig bruk av antipsykotiske medikamenter.

(Anm: Tardive dyskinesier er en bivirkning som kan forekomme ved langvarig bruk av antipsykotiske medikamenter. Typisk for tilstanden er ufrivillige bevegelser - særlig i ansiktet og munnen. (nhi.no).)

(Anm: dyskinesi; 1 ufrivillige rørsler som kjem av sjukdom eller skade i hjernens basalgangliar; mest alle slike dyskinesiar aukar ved påkjenningar men kverv i søvne; 2 svekte eller hemma eller ugreie rørsler; rørslevanskar, jf tardiv dyskinesi, tremor, korea, myoklonus, tic, dystoni, orofacial (orobuccolingual) dyskinesi. EN dyskinesia. ET [gr dyskinesia rørslevanskar]. Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

(Anm: Middel mod ufrivillige bevægelser får amerikansk godkendelse. Det første lægemiddel til behandling af lidelsen tardiv dyskinesi er blevet godkendt af den den amerikanske lægemiddelmyndighed Food and Drug Administration (FDA). Med godkendelsen kan voksne patienter med denne lidelse behandles med præparatet Ingrezza (valbenazine) fra Neurocrine Biosciences. Tardive dyskinesier er ufrivillige bevægelser i ansigt og mund samt parkinsonlignende symptomer, der ofte er en følge af behandling med antipsykotiske lægemidler. Ingrezza er godkendt på baggrund af resultater fra et klinisk forsøg med 234 deltagere. Efter seks ugers behandling oplevede deltagere, der fik Ingrezza, forbedringer i sværhedsgraden af ​​abnorme ufrivillige bevægelser i forhold til dem, der fik placebo. Kilde: FDA (dagenspharma.dk 18.4.2017).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

- Nesten 28 prosent av pasientene behandlet med antipsykotika i RE-KINECT-studien hadde klinisk bekreftet mulig tardiv dyskinesi (dvs. legemiddelutløst hjerneskade). (- Over halvparten av pasientene med mulig tardiv dyskinesi erfarte ukontrollerbare bevegelser i to eller flere kroppsområder.)

(Anm: Press Release. Neurocrine Biosciences Presents New Quality of Life Data from RE-KINECT, the Largest Real-World Screening Study of Possible Tardive Dyskinesia in Patients Treated with Antipsychotics. - Nearly 28 Percent of Patients Treated with Antipsychotics in the RE-KINECT Study Had Clinician-Confirmed Possible Tardive Dyskinesia. - Over Half of Patients with Possible Tardive Dyskinesia Experienced Uncontrollable Movements in Two or More Body Regions. (phoenix.corporate-ir.net - May 8, 2018).)

(Anm: Legemiddelutprøvning, legemiddelkontroll og legemiddelkriminalitet. (mintankesmie.no).)

- KONKLUSJONER: Valbenazin en gang daglig forbedret signifikant tardiv dyskinesi hos deltakere med underliggende schizofreni, schizoaffektiv lidelse eller psykiske lidelser. Valbenazin ble generelt godt tolerert, og psykiatrisk status forble stabil. Lengre studier er nødvendige for å forstå langtidseffektene av valbenazin hos pasienter med tardiv dyskinesi.

(Anm: KINECT 3: A Phase 3 Randomized, Double-Blind, Placebo-Controlled Trial of Valbenazine for Tardive Dyskinesia. Abstract OBJECTIVE: Tardive dyskinesia is a persistent movement disorder induced by dopamine receptor blockers, including antipsychotics. (…)  METHOD: This 6-week, randomized, double-blind, placebo-controlled trial included patients with schizophrenia, schizoaffective disorder, or a mood disorder who had moderate or severe tardive dyskinesia. RESULTS: The intent-to-treat population included 225 participants, of whom 205 completed the study. (…) CONCLUSIONS: Once-daily valbenazine significantly improved tardive dyskinesia in participants with underlying schizophrenia, schizoaffective disorder, or mood disorder. Valbenazine was generally well tolerated, and psychiatric status remained stable. Longer trials are necessary to understand the long-term effects of valbenazine in patients with tardive dyskinesia. Am J Psychiatry. 2017 May 1;174(5):476-484. Epub 2017 Mar 21.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

(Anm: Legemiddelutprøvning, legemiddelkontroll og legemiddelkriminalitet. (mintankesmie.no).)

- The Five Steps to Success in Managing Tardive Dyskinesia.

(Anm: The Five Steps to Success in Managing Tardive Dyskinesia. This activity is designed for general, pediatric and geriatric psychiatrists, neurologists, nurse practitioners, physician assistants, nurses, psychologists, social workers, other mental health professionals and primary care clinicians interested in treating patients tardive dyskinesia or Parkinson’s Disease. (globalacademycme.com).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre. (Antidepressant Treatment and Worsening White Matter on Serial Cranial Magnetic Resonance Imaging in the Elderly. (…) Resultater — Bruk av hvilken som helst antidepressiva i løpet av studien ble assosiert med forverring av hvit substans.) (…) Results— Use of any antidepressant during the period of study was associated with worsening white matter.) (Stroke 2008; 39: 857-862).)

(Anm: Hvitsubstansendringer ved lett kognitiv svikt: en longitudinell studie med diffusion tensor imaging om sammenhengen mellom CSF Tau, hvitsubstansintegritet og hukommelse (duo.uio.no 2010).)

(Anm: PTSD og psykoaktive legemidler knyttet til økt risiko for demens. (PTSD and psychoactive drugs linked to increased risk for dementia.) (…) I denne studien oppdaget forskerne at det å ta visse antidepressiva, sedativer, beroligende midler eller antipsykotika økte veteranernes risiko for å utvikle demens sammenlignet med risikoen for veteraner som ikke tok slike legemidler. (…) En ny studie, publisert i Journal of the American Geriatrics Society undersøkte denne forbindelsen. (...) Legemidler som betydelig økte risikoen for demens inkluderte: - Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) - Nye antidepressiva - Atypiske antipsykotika. (news-medical.net 9.5.2017).)

- ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-forstyrrelse) og Alzheimers sykdom og alle typer demens: En flergenerasjon kohortstudie i Sverige.

(Anm: Zhang L, et al. Attention-deficit/hyperactivity disorder and Alzheimer's disease and any dementia: A multi-generation cohort study in Sweden. Abstract Introduction: We examined the extent to which attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD), a neurodevelopmental disorder, is linked with Alzheimer's disease (AD) and any dementia, neurodegenerative diseases, across generations. (…) Discussion: ADHD is associated with AD and any dementia across generations. The associations attenuated with decreasing genetic relatedness, suggesting shared familial risk between ADHD and AD. Alzheimers Dement. 2021 Sep 9.)

(Anm: Veterans with PTSD have an increased 'fight or flight' response. Young veterans with combat-related post-traumatic stress disorder (PTSD) have an increased 'fight or flight' response during mental stress, according to new findings published in The Journal of Physiology. (medicalnewstoday.com 16.5.2017).)

- Bruk av antipsykotika uten samtykke, uriktig rettsanvendelse. (- Sivilombudsmannen.) (- «Ettersom Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om tvangsmedisinering ulovlige.») (- «Psykisk helsevernloven § 4-4 gir ikke hjemmel til å «forsøke» eller «prøve ut» tvangsmedisinering med antipsykotika, med mindre kravet til «stor sannsynlighet» for tilstrekkelig positiv effekt er oppfylt.») (- Studier har reist spørsmålet om antipsykotika (og antidepressiva) kan gjøre mer skade enn nytte (4), hvilket indikerer at man bør undersøke (granske) om Statens legemiddelverk (forvaltningen) har feilet ved godkjennelsen av enkelte typer psykofarmaka (5).)

(Anm: Behandling med antipsykotika uten samtykke, uriktig rettsanvendelse. Det heter i artikkelen «Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke» blant annet at «Pasientsamtykke og frivillighet er hovedregelen ved all helsehjelp», at «Bruk av tvang ved psykisk helsehjelp er strengt regulert», og at «antipsykotika kan ha mange og betydelige bivirkninger» (1). Det bemerkes at Sivilombudsmannen i denne sammenhengen har anført følgende: «Saken gjelder to vedtak fattet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus om tvangsmedisinering. Det mest sentrale i saken er Fylkesmannens forståelse og anvendelse av psykisk helsevernlovens krav om at tvangsmedisinering bare kan igangsettes og gjennomføres når det med «stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring i pasientens tilstand, eller at pasienten unngår vesentlig forverring av sykdommen. Kravet til stor sannsynlighet innebærer – i motsetning til det som er lagt til grunn av Fylkesmannen – at det kreves mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt for tilstrekkelig positiv effekt. Kravet knytter seg til den enkelte pasient og ikke til en gruppe pasienter. Ettersom Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om tvangsmedisinering ulovlige. Psykisk helsevernloven § 4-4 gir ikke hjemmel til å «forsøke» eller «prøve ut» tvangsmedisinering med antipsykotika, med mindre kravet til «stor sannsynlighet» for tilstrekkelig positiv effekt er oppfylt.» (2) Jeg har tidligere stilt spørsmål om antipsykotika (antidepressiva etc.) tilfredsstiller krav i legemiddelloven, hvor det av § 4 fremgår at «Et legemiddel skal oppfylle bestemte kvalitetskrav, være effektivt og ved normal bruk ikke ha skadevirkninger som står i misforhold til forventet effekt» (3), men forvaltningen har ikke svart. Studier har reist spørsmålet om antipsykotika (og antidepressiva) kan gjøre mer skade enn nytte (4), hvilket indikerer at man bør undersøke (granske) om Statens legemiddelverk (forvaltningen) har feilet ved godkjennelsen av enkelte typer psykofarmaka (5). Tidsskr Nor Legeforen 2019 (19.03.2019).)

- FDA har avvist Teva, MedinCells søknad om godkjenning av langtidsvirkende schizofreni-legemiddel. (- FDA har sendt et fullstendig svarbrev til firmaene, hvor de avviser deres søknad om godkjenning av en langtidsvirkende, injeksjonsversjon av den tiår gamle legemiddelet risperidon.)

(Anm: FDA swats back Teva, MedinCell's long-acting schizophrenia drug application. Hoping to muscle-in on the crowded schizophrenia market, Teva and French biotech MedinCell have been stopped in their tracks by the FDA. The U.S. regulator has sent a complete response letter to the companies, rejecting their bid for approval of a long-acting, subcutaneous version of the decades-old medicine risperidone. Teva said it remains committed to bringing the new version to the market and will work with the FDA to address the recommendations in the letter. The companies didn’t disclose the issues identified by the FDA. In a statement posted on its website, MedinCell’s CEO Christophe Douat said that Teva would pursue resolution of the matter. “We fully trust that our partner, Teva, will remedy this quickly given the positive results of the phase 3 studies,” Douat said. “Teva remains confident in MedinCell’s technology for the development of extended-release injectable products.” RELATED: Teva's long-acting schizophrenia drug hits goal in phase 3 Analysts at ODDO BHF said it is difficult to measure the impact of the CRL without knowing more. (fiercepharma.com 20.4.2022).)

(Anm: Risperdal / Risperidon (risperidone) (mintankesmie.no).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Mammas mareritt. To mødre med to ulike historier. (- Sara har vært tvangsinnlagt en stund nå. I løpet av tiden på PHBU har hun gått fra diagnosen mild depresjon, til PTSD, psykose, dissosiering og tentativ schizofreni. Pasientjournalen viser hvor mye dårligere hun har blitt.) (- Mesteparten av tiden ligger hun inne på det mørke rommet, sterkt neddopet, med persiennene nede.) (- På et tidspunkt bruker hun 800 milligram Seroquel i døgnet. Et antipsykotikum som ikke skal brukes på unge under 18 år, ifølge pakningsvedlegget.)

(Anm: Mammas mareritt. To mødre med to ulike historier. Tenåringsdøtrenes skjebne på psykiatrisk avdeling gjør likevel at de kjemper samme kamp. (…) På lukket avdeling.Mellom 2017 og 2018, da de var 15 og 16 år, ble «Helene» og «Sara» innlagt. De heter egentlig ikke det, men vil ikke bli kjent igjen.Begge ble innlagt på Klinikk psykisk helsevern barn, unge og rusavhengige (PHBU) ved Stavanger universitetssykehus. På hver sin akuttpost. – Alt skjedde på et blunk. Hun gikk fra å være en frisk jente til å bli svært syk på under et halvt år, sier moren til «Sara». (…) Sara har vært tvangsinnlagt en stund nå. I løpet av tiden på PHBU har hun gått fra diagnosen mild depresjon, til PTSD, psykose, dissosiering og tentativ schizofreni. Pasientjournalen viser hvor mye dårligere hun har blitt. I starten kunne hun reise alene når hun skulle hjem på helgepermisjon. Hun fikk også lov til å gå på kafé med venninner. Nå får hun ikke engang lov til å ha en stol på rommet sitt. Den eneste friske luften hun får, er fra lufteturene ute i atriet. Mesteparten av tiden ligger hun inne på det mørke rommet, sterkt neddopet, med persiennene nede. På et tidspunkt bruker hun 800 milligram Seroquel i døgnet. Et antipsykotikum som ikke skal brukes på unge under 18 år, ifølge pakningsvedlegget. Behandlerne skriver at Sara samtykket til å bruke denne medisinen selv. Det på et tidspunkt der de sa at hun ikke hadde samtykkekompetanse. I journalen skrives det at behandlingen av Sara har stagnert. Det står også at de ikke ser for seg bedring før hun flyttes til et mer langsiktig behandlingssted. Sara slår en gang til. Slaget treffer veggen på nytt. Det er ikke alltid hun tror på behandlerne når de sier at det ikke er noen der. At hun innbiller seg alt. «Fremstår tydelig hallusinert. Jeg foreslår eventuelt medisin, som hun takker ja til». (nrk.no 23.5.2019).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).) (Drug Safety Communication (PDF - 69KB)

- Drapstiltalt innlagd på psykiatrisk sjukehus fem gongar sidan 2014.

(Anm: Drapstiltalt innlagd på psykiatrisk sjukehus fem gongar sidan 2014. BERGEN TINGRETT (NRK): I 2016 skal mannen ha trua med å drepe fleire familiemedlemmer. To og eit halvt år seinare blei mora drepen og faren knivstukken. 37-åringen som er tiltalt for drap på si eiga mor og drapsforsøk på sin far er erklært strafferettsleg utilrekneleg. Tysdag gjekk dei sakkunnige Knut Dalen og Erik Rønneberg Hauge gjennom deira analyse av tiltalte. – Dei sakkunnige har kome fram til at tiltalte høgst sannsynleg lid av paranoid schizofreni, sa Hauge i retten. Dei viste til at den tiltalte har vrangførestillingar, og eit sjølvbilde som ikkje stemmer overeins med verkelegheita. (nrk.no 25.2.2020).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord, masseskyting etc. (mintankesmie.no).)

- 190 trusler om skoleskyting mot norske skoler på to uker: – Svært alvorlig.

(Anm: 190 trusler om skoleskyting mot norske skoler på to uker: – Svært alvorlig. Politiet er bekymret etter at det har kommet 190 trusler mot norske skoler bare siden 14. januar. Politiet sier de har en formening om hvem som står bak. (nrk.no 29.1.2020).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord, masseskyting etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Pilot i dødelig krasj brukte forbudt legemiddel. (Pilot in fatal crash was using banned drug.) The Chilkat Valley News. (28.02.2002).)

- Brukte lykkepillen - frifunnet for vold.

(Anm: Brukte lykkepillen - frifunnet for vold. En 40 år gammel mann fra Lillestrøm har innrømmet å ha opptrådt voldelig da han jaget og overfalt den kvinnelige pleieren. Likevel ble mannen frikjent av retten fordi han gikk på lykkepiller da gjerningen skjedde. (…) Under rettssaken som gikk for Nedre Romerike herredsrett i forrige uke, hevdet 40-åringen at han ikke var seg selv da voldsepisodene inntraff i fjor sommer. - Jeg husker det som skjedde, men det var ikke meg som gjorde det. Det var en annen person, sa den angrende synderen gråtkvalt i retten. Da overfallet på den kvinnelige pleieren skjedde, hadde han gått på det antidepressive middelet Cipramil i fire måneder. Det ble avgjørende for retten som frikjente mannen på disse punktene. (dagbladet.no 26.11.1997).)

(Anm: Lagerberg T, et al. Associations between selective serotonin reuptake inhibitors and violent crime in adolescents, young, and older adults - a Swedish register-based study. Eur Neuropsychopharmacol. 2020 ; 36 : 1-9.)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord, masseskyting etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Familiefar lever i frykt for voldelig pasient. (- Når en person trenger mye bistand, vil vedkommende bli flyttet oppover på listen, mens i perioder der det går bedre flyttes vedkommende litt nedover, sier Skinnemoen.) (- Dette skal gi rask og god oppfølging og målet er at det også skal gi færre og kortere innleggelser.)

(Anm: Familiefar lever i frykt for voldelig pasient. Familiefaren fra Blakstad er slått, sparket og truet med en gasspistol. Han mener Blakstad sykehus’ voldsrisikovurderinger har vært for dårlige. Gjerningsmannen var psykotisk da angrepene skjedde, og han kunne ikke straffes i rettssaken. (…) – Vi har liten margin å gå på ved våre voldsrisikovurderinger. Det er heldigvis sjelden at noe galt skjer, sier Odd Skinnemoen, avdelingsoverlege ved Psykiatrisk avdeling Blakstad. (…) Når en person trenger mye bistand, vil vedkommende bli flyttet oppover på listen, mens i perioder der det går bedre flyttes vedkommende litt nedover, sier Skinnemoen. Dette skal gi rask og god oppfølging og målet er at det også skal gi færre og kortere innleggelser. (budstikka.no 31.5.2019).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (- Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika.) (- Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser.) (- Virkningen av tarmmikrobiotas biologiske mangfold på dødelighet, reinnleggelse på sykehus og episoder med sepsis ble også vurdert etter en 2 års oppfølging ved hjelp av Cox regresjonsanalyse. Vi fant en signifikant negativ korrelasjon mellom antall legemidler og Chao1 Index ved multivariat analyse.)

(Anm: Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (Gut microbiota composition is associated with polypharmacy in elderly hospitalized patients.) (…) Virkningen av tarmmikrobiotas biologiske mangfold på dødelighet, reinnleggelse på sykehus og episoder med sepsis ble også vurdert etter en 2 års oppfølging ved hjelp av Cox regresjonsanalyse. Vi fant en signifikant negativ korrelasjon mellom antall legemidler og Chao1 Index ved multivariat analyse. (…) Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika. (…) Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser. Sci Rep. 2017 Sep 11;7(1):11102.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Kritikk i sak om tvangsmedisinering av 16 år gammel gutt. Sivilombudsmannen retter kritikk mot Fylkesmannen i Oslo og Viken i en sak som gjelder tvangsmedisinering og mener den psykiske helsevernloven er tolket feil.

(Anm: Kritikk i sak om tvangsmedisinering av 16 år gammel gutt. Sivilombudsmannen retter kritikk mot Fylkesmannen i Oslo og Viken i en sak som gjelder tvangsmedisinering og mener den psykiske helsevernloven er tolket feil. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger retter kritikk mot Fylkesmannen i Oslo og Viken i en sak som gjelder tvangsmedisinering og mener den psykiske helsevernloven er tolket feil. – Fylkesmannens forståelse av regelverket er åpenbart uholdbar, og de undersøkte vedtakene er ulovlige. At Fylkesmannens lovforståelse og generelle beskrivelse av behandlingspraksis tilsier at lovens krav ikke følges, gir grunn til alvorlig bekymring, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. Saken gjelder en 16 år gammel gutt som ble tvangsinnlagt ved Oslo universitetssykehus i 2017. Etter loven kan tvangsmedisinering bare foretas når det er stor sannsynlighet for en vesentlig positiv effekt. Dette innebærer – i motsetning til hva Fylkesmannen mener – at det kreves noe mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, uttaler ombudsmannen. (aftenposten.no 24.1.2019).)

- Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke. (- Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern (1).)

(Anm: Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke. Nye antipsykotika i depotformulering har lengre virketid enn hittil kjent. Helsedirektoratet har vurdert at slike antipsykotika som hovedregel ikke kan benyttes uten pasientens samtykke. I denne artikkelen, som bygger på et fortolkningsbrev fra Helsedirektoratet, gjør vi rede for vurderingene. Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern (1). Inntil nylig har halveringstiden for antipsykotika i depotform vært opp mot 49 dager, for eksempel for depotinjeksjon av paliperidon markedsført som Xeplion. De siste årene har det kommet depotpreparater med betydelig lengre halveringstid på markedet. (…) Forholdsmessighet og mi