Antidepressiva gjør mer skade enn nytte (Front. Psychology 3:117)

Serotonerg ubalanse? (PLoS Medicine 2005;2:0101-0106 (December 2005)

Negative legemiddelstudier publiseres ikke, ifølge rapport (reuters.com 17.1.2008) (pharmatimes.com 7.1.2010)

Antidepressiva knyttet til høyere risiko for komplikasjoner etter kirurgiske inngrep (JAMA Intern Med. 2013;173(12):1082-1083)

Antidepressiva: Negative resultater bliver ikke publiceret effekten på depression, udover placeboeffekten, tilsyneladende er ret lille (2) og muligvis delvist kan forklares af ineffektiv blindning i studierne (5) (irf.dk 13.2.2008 (Institut for Rationel Farmakoterapi (IRF))

Data fra NICE-gjennomgangen tyder på at selektive serotonin reopptakshemmere ikke har en klinisk relevant nytte over placebo, hvilket er i overensstemmelse men andre nylige metaanalyser. (BMJ 2005;331:155-157 (16 July))

Screening av hjertepasienter for depresjon ikke effektivt, ifølge studie (about.com 18.11.2008)

- Lykkepillen fungerer ikke (...) INGEN EFFEKT: En ny undersøkelse setter spørsmålstegn ved virkningene av Prozac og andre antidepressiver. (vg.no 26.2.2008)

Co-author Jonathan Leo, associate professor of anatomy at Lake Erie College of Osteopathic Medicine, says the FDA should prohibit SSRI manufacturers from making these claims. (CMAJ 2006;174(6))

- Analyse av hvorvidt antidepressiva gjør mer skade enn nytte. (- Vekten av nåværende bevis tyder generelt på at antidepressiva er verken trygt eller effektivt; de synes å gjøre mer skade enn nytte.)

Primum non nocere: an evolutionary analysis of whether antidepressants do more harm than good (PDF) (Primum non nocere (først, gjør ikke skade): evolusjonær analyse av hvorvidt antidepressiva gjør mer skade enn nytte)
Front Psychol. 2012 Apr 24;3:117. eCollection 2012.
Antidepressiva er førstelinjebehandling for mennesker som imøtekommer nåværende diagnostiske kriterier for tilbakevendende depressiv lidelse. De fleste antidepressiva er designet for å påvirke mekanismene som regulerer nevrotransmitteren serotonin – et evolusjonært godt kjent biokjemikalie som finnes i planter, dyr og sopp. Mange adaptive (tilpasningsdyktige) prosesser, som er utviklet for å bli regulert av serotonin inkluderer emosjoner (sinnsbevegelser), utvikling, nevral vekst og død, aktivering av blodplater og koaguleringsprosessene, oppmerksomhet, elektrolyttbalanse og forplantning. Det er et prinsipp i evolusjonær medisin at forstyrrelsene i utviklede tilpasninger vil forringe biologiske funksjoner. Fordi serotonin regulerer mange adaptive prosesser kan antidepressiva ha mange uheldige helseeffekter. For eksempel, mens antidepressiva har beskjeden effekt på depressive symptomer øker de hjernens følsomhet for fremtidige episoder etter avsluttet bruk (seponering). Dette i motsetning til en utbredt tro innen psykiatrien, som er basert på studier som påstår å vise at antidepressiva aktiverer nevrogenese (dannelse av nerveceller), er feilaktige, idet de bruker en metode som i seg selv ikke kan skille mellom nevrogenese (dannelse av nerveceller) og nevral død. Faktisk forårsaker antidepressiva nevral skade og at modne nevroner går tilbake (reverterer) til en umoden tilstand, begge deler kan forklare hvorfor antidepressiva også forårsaker at nevroner gjennomgår apoptose (programmert celledød). Antidepressiva kan også forårsake utviklingsproblemer siden de har uheldige effekter på romantikk og seksualliv, og øker risikoen for hyponatremi (lavt nivå av natrium blodplasma), blødninger, hjerneslag og dødsfall blant eldre. Vårt synspunkt støtter konklusjonen om at antidepressiva generelt gjør mer skade enn nytte ved å forstyrre et antall adaptive prosesser regulert av serotonin. Imidlertid kan det være spesifikke tilstander hvor deres bruk er berettiget (f.eks. kreft, rekonvalesens fra hjerneslag). Vi konkluderer at endret praksis med informert samtykke og større forsiktighet ved forskrivninger av antidepressiva er berettigget. (...) (Antidepressant medications are the first-line treatment for people meeting current diagnostic criteria for major depressive disorder. Most antidepressants are designed to perturb the mechanisms that regulate the neurotransmitter serotonin – an evolutionarily ancient biochemical found in plants, animals, and fungi. Many adaptive processes evolved to be regulated by serotonin, including emotion, development, neuronal growth and death, platelet activation and the clotting process, attention, electrolyte balance, and reproduction. It is a principle of evolutionary medicine that the disruption of evolved adaptations will degrade biological functioning. Because serotonin regulates many adaptive processes, antidepressants could have many adverse health effects. For instance, while antidepressants are modestly effective in reducing depressive symptoms, they increase the brain’s susceptibility to future episodes after they have been discontinued. Contrary to a widely held belief in psychiatry, studies that purport to show that antidepressants promote neurogenesis are flawed because they all use a method that cannot, by itself, distinguish between neurogenesis and neuronal death. In fact, antidepressants cause neuronal damage and mature neurons to revert to an immature state, both of which may explain why antidepressants also cause neurons to undergo apoptosis (programmed death). Antidepressants can also cause developmental problems, they have adverse effects on sexual and romantic life, and they increase the risk of hyponatremia (low sodium in the blood plasma), bleeding, stroke, and death in the elderly. Our review supports the conclusion that antidepressants generally do more harm than good by disrupting a number of adaptive processes regulated by serotonin. However, there may be specific conditions for which their use is warranted (e.g., cancer, recovery from stroke). We conclude that altered informed consent practices and greater caution in the prescription of antidepressants are warranted.)

Konklusjon Vi har gjennomgått en god del av bevis for effekten av antidepressiva på serotonerge prosesser i hele kroppen. Noen av effektene er viden kjent, men de har i stor grad vært ignorert i debatter om nytten av antidepressiva. Faktisk er det en utbredt oppfatning om at at antidepressive er både sikkert og effektivt; men denne troen ble dannet i fravær av tilstrekkelig vitenskapelig verifisering. Vekten av nåværende bevis tyder generelt på at antidepressiva er verken trygt eller effektivt; de synes å gjøre mer skade enn nytte. (Conclusion We have reviewed a great deal of evidence of the effects of antidepressants on serotonergic processes throughout the body. Some of the effects are widely known, but they have been largely ignored in debates about the utility of antidepressants. Indeed, it is widely believed that antidepressant medications are both safe and effective; however, this belief was formed in the absence of adequate scientific verification. The weight of current evidence suggests that, in general, antidepressants are neither safe nor effective; they appear to do more harm than good.)

(Anm: Blødningstendens (lvh.no).)

- Langtidsbehandling med antidepressiver. (- Det er relativt få studier som forhåndsregistrerte en protokoll.) (- De fleste studier har forfattere som oppgir interessekonflikter.)

(Anm: Langtidsbehandling med antidepressiver. Folkehelseinstituttet har publisert en kartlegging av forskning på langtidsbehandling med antidepressiver. Det er også publisert forskningskart om typer antidepressiver og utfall og om antidepressiver og bivirkninger. Forskerne inkluderte 189 artikler i kartleggingen. (…) De interaktive forskningskartene: (…) (fhi.no 26.5.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Forskjellige SSRIs (selektive serotonin reopptakshemmeres) cytotoksisitet mot kreftceller.

(Anm: Forskjellige SSRIs (selektive serotonin reopptakshemmeres) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Cytotoksisk, om et stoff eller påvirkning som skader en celle, eventuelt så alvorlig at cellen dør (i noen tilfeller ved at cellen løses opp; cytolyse). Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Cytotoxicity is the quality of being toxic to cells. Examples of toxic agents are an immune cell or some types of venom, e.g. from the puff adder (Bitis arietans) or brown recluse spider (Loxosceles reclusa). (en.wikipedia.org).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

- Betennelser endrer mitokondrier til giftige fabrikker. Å lære hvordan å kontrollere betennelser kan ha store implikasjoner for behandlingen av mange sykdommer.

(Anm: Betennelser endrer mitokondrier til giftige fabrikker. Å lære hvordan å kontrollere betennelser kan ha store implikasjoner for behandlingen av mange sykdommer. Banebrytende forskning oppdager hvordan makrofager endrer mitokondriene til giftige kjemisk-produserende betennelsespromotører. (Inflammation turns mitochondria into toxic factories. Learning how to control inflammation could have huge implications for the treatment of many diseases. Breaking research discovers how macrophages turn mitochondria into toxic chemical-producing inflammation-promoters.) (medicalnewstoday.com 25.9.2016).)

(Anm: Antidepressiva (inkl. SSRI-preparater) og antipsykotika har skadelige effekter på mitokondrier (Mol Cell Biochem 1999;199:103-9).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. (Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis.) Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

- Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (- Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.)

(Anm: Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (…) Forskere screenet 1 000 legemidler for 40 vanlige og varierte tarmbakteriestammer (dvs. både gram-positive og gram-negative stammer, og inkluderte potensielle patogener som Clostridium difficile). Det var overraskende at 24 % av legemidlene, som inkluderte substanser (legemidler) fra alle terapeutiske klasser, hemmet vekst av minst én bakteriestamme. Kjemisk forskjellige substanser (legemidler) fra flere terapeutiske klasser - antipsykotika, andre psykoaktive stoffer, protonpumpehemmere, antineoplastika og hormoner - var spesielt sannsynlig å hemme bakteriefordelingen. (…) Kommentar. Denne studien reiser mange interessante spørsmål. (…) Det tyder også på at bruk av visse ikke-antibiotiske legemidler kan fremme antibiotikaresistente tarmbakterier. Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.) NEJM 2017 (April 26, 2018).)

- En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom.

(Anm: En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom. (A Breakthrough Study Just Linked Gut Bacteria to Neurovascular Disease.) - Nå har vi solide bevis hos frivillige deltagende mennesker om at forekomster av en sjelden nevrovaskulær sykdom som kalles cavernøs angioma (CA) kan utløses av en spesiell blanding (miks) av bakterier i fordøyelseskanalen. (sciencealert.com 29.5.2020).)

- En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom.

(Anm: En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom. (A Breakthrough Study Just Linked Gut Bacteria to Neurovascular Disease.) - Nå har vi solide bevis hos frivillige deltagende mennesker om at forekomster av en sjelden nevrovaskulær sykdom som kalles cavernøs angioma (CA) kan utløses av en spesiell blanding (miks) av bakterier i fordøyelseskanalen. (sciencealert.com 29.5.2020).)

(AnmHjernen (mintankesmie.no).)

- Hvordan blodårers helse kan drive (utløse) IBD. (- Inflammatoriske tarmsykdommer rammer millioner av mennesker over hele verden, som forårsaker svekkende (invalidiserende) symptomer.) (- Imidlertid kan ny forskning nå ha identifisert en skyldig (synder) - dysfunksjon i blodkar.)

(Anm: How blood vessel health may drive (utløse) IBD. Inflammatory bowel diseases affect millions of people worldwide, causing debilitating symptoms. Researchers have been unsure about what factors cause these conditions. However, new research may now have identified a culprit — blood vessel dysfunction. (…) In a research paper featured in The Journal of Clinical Investigation, the investigators argue that certain dysfunctions in blood vessels are an important contributor to the development of IBD. The researchers also argue that eradicating these dysfunctions in blood vessels could significantly slow down the progression of these chronic conditions. (medicalnewstoday.com 11.10.2019).)

(Anm: IFN-γ Drives Inflammatory Bowel Disease Pathogenesis Through VE-cadherin-directed Vascular Barrier Disruption. Inflammatory bowel disease (IBD) is a chronic inflammatory disorder with rising incidence. Diseased tissues are heavily vascularized. Surprisingly, the pathogenic impact of the vasculature in IBD and the underlying regulatory mechanisms remain largely unknown. IFN-γ is a major cytokine in IBD pathogenesis, but in the context of the disease, it is almost exclusively its immune-modulatory and epithelial cell–directed functions that have been considered. Recent studies by our group demonstrated that IFN-γ also exerts potent effects on blood vessels. Based on these considerations, we analyzed the vessel-directed pathogenic functions of IFN-γ and found that it drives IBD pathogenesis through vascular barrier disruption. Specifically, we show that inhibition of the IFN-γ response in vessels by endothelial-specific knockout of IFN-γ receptor 2 ameliorates experimentally induced colitis in mice. IFN-γ acts pathogenic by causing a breakdown of the vascular barrier through disruption of the adherens junction protein VE-cadherin. Notably, intestinal vascular barrier dysfunction was also confirmed in human IBD patients, supporting the clinical relevance of our findings. Treatment with imatinib restored VE-cadherin/adherens junctions, inhibited vascular permeability, and significantly reduced colonic inflammation in experimental colitis. Our findings inaugurate the pathogenic impact of IFN-γ–mediated intestinal vessel activation in IBD and open new avenues for vascular-directed treatment of this disease. J Clin Invest 2019 Nov 1;129(11):4691-4707.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Tarmmikrober viktig for serotoninproduksjon (- Gut microbes important for serotonin production.) (- Mindre kjent er at forskere anslår at 90 % av serotonin er laget i tarmen, og ubalanser i denne perifere serotonin har vært knyttet til sykdommer som spenner fra irritabel tarmsyndrom og kardiovaskulær sykdom til osteoporose.)

(Anm: Gut microbes important for serotonin production. Serotonin is probably best known as a brain chemical that affects emotions and behavior, an imbalance of which is thought to contribute to depression. Less well-known is that scientists estimate 90% of serotonin is made in the gut, and imbalances in this peripheral serotonin have been linked to diseases ranging from irritable bowel syndrome and cardiovascular disease, to osteoporosis. (medicalnewstoday.com 21.4.2015).)

- Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning. (- Her har vi screenet mer enn 1 000 markedsførte legemidler mot 40 representative tarmbakterielle stammer, og fant at 24 % av legemidler med menneskelige mål, inkludert medlemmer av alle terapeutiske klasser, hemmet veksten av minst en bakteriestamme in vitro. (- Potensiell risiko for (…) antibiotikaresistens.)

(Anm: Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning, men omfanget av dette fenomenet er ukjent. (- Den potensielle risikoen for ikke-antibiotisk promotering av antibiotikaresistens rettferdiggjør videre undersøkelser. (…) Virkningene av legemidler målrettet mennesker på tarmbakterier gjenspeiles i deres antibiotika-lignende bivirkninger hos mennesker og er overensstemmende med eksisterende kohortstudier på mennesker. (…) Våre resultater gir en ressurs for fremtidig forskning på legemiddel-mikrobiom interaksjoner, åpner nye veier for kontroll av bivirkninger og endrede bruksområder, og utvider vårt perspektiv på antibiotikaresistens. Nature 2018 (Published: 19 March 2018).)

(AnmHjernen (mintankesmie.no).)

- Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (- Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika.) (- Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser.)

(Anm: Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (Gut microbiota composition is associated with polypharmacy in elderly hospitalized patients.) (…) Virkningen av tarmmikrobiotas biologiske mangfold på dødelighet, reinnleggelse på sykehus og episoder med sepsis ble også vurdert etter en 2 års oppfølging ved hjelp av Cox regresjonsanalyse. Vi fant en signifikant negativ korrelasjon mellom antall legemidler og Chao1 Index ved multivariat analyse. (…) Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika. (…) Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser. Sci Rep. 2017 Sep 11;7(1):11102.)

- Mikroskopisk kolitt (tykktarmbetennelse) knyttet til økt dødelighet. (- Den befolkningsbaserte studien viste at pasienter med mikroskopisk kolitt i mer enn 10 år hadde omtrent 20 % større sannsynlighet for å dø enn de som ikke hadde lidelsen i samme periode.)

(Anm: Microscopic Colitis Linked to Increased Mortality. San Diego—Patients with microscopic colitis have an increased risk for premature death, particularly from cardiovascular, gastrointestinal and infectious conditions, researchers have found. The population-based study showed that patients with microscopic colitis for more than 10 years were roughly 20% more likely to die than those without the disorder during the same period. (gastroendonews.com 16.8.2019).)

(Anm: Mikroskopisk kolitt. Mikroskopisk kolitt er en betennelse i tykktarmen. Den finnes i to varianter: Lymfocytær og kollagen. Tilstanden går i mange tilfeller tilbake av seg selv. (nhi.no 18.8.2019).)

- Starte opp og slutte med et antidepressivum – like lett? (- Antidepressiva er assosiert med flere alvorlige bivirkninger, inkludert økt risiko for suicid og suicidaltanker og voldshandlinger.) (- Dette kom ikke minst frem i forbindelse med en dokumentarserie på BBCs Panorama der det også ble avslørt at produsenten av Seroxat® (Paxil; paroxetine; paroksetin) hadde tilbakeholdt informasjon som var kjent allerede under utprøvning av preparatet (3).)

(Anm: Starte opp og slutte med et antidepressivum – like lett? Hvilket antidepressivum legen velger til en deprimert pasient, kan ha konsekvenser den dagen det skal seponeres. Antidepressivas farmakodynamiske og -kinetiske egenskaper har betydning for risiko for seponeringsreaksjoner. (- Antidepressiva er assosiert med flere alvorlige bivirkninger, inkludert økt risiko for suicid og suicidaltanker og voldshandlinger.) (- Disse symptomene er samlet i betegnelsen sepone-ringssyndrom og omfatter gastrointestinale og andre generelle somatiske symptomer, sensoriske symptomer som parestesier og nummenhet, bevegelsessymptomer som parkinsonisme og akatisi og nevropsykiatrisk ubehag som søvnforstyrrelser, nedsatt kognisjon og aktivering eller mani (1, 4–7). (farmatid.no - Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 21.03.2011).)

- Har forsøkt å stoppe mer enn 10 ganger, men har slitt med det han kaller «seponeringshelvete» - og har nå måttet slutte å jobbe.

(Anm: «Min seponering (avslutning) av antidepressiva var verre enn depresjon». (…) «Stuart har forsøkt å stoppe mer enn 10 ganger, men har slitt med det han kaller «seponeringshelvete» - og har nå måttet slutte å jobbe. (bbc.com 12.3.2020).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Når evidensen vakler. Hva vil vi tenke om en lege som vegrer seg for å skrive ut antidepressiver til deprimerte? (- «Når legemiddelindustrien forpurrer evidensen, med eller uten intensjon, svekkes tiltroen til psykofarmaka.»)

(Anm: Når evidensen vakler. Hva vil vi tenke om en lege som vegrer seg for å skrive ut antidepressiver til deprimerte? Som fersk lege er kunnskapsbasert medisin grunnen jeg står på. Kunnskapsbasert praksis kan illustreres med et venndiagram bestående av tre like store sirkler som representerer henholdsvis evidens, pasientpreferanser og klinisk erfaring (1). I praksis er det nok mer slik at enhver lege har sitt eget venndiagram, hvor størrelsen på sirklene varierer på like mange måter som antallet leger. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 15. mai 2020.)

- Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen.

(Anm: Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen. (Study finds link between memory loss, cognitive decline and small vessel disease in the brain. (…) The study by senior author José Biller, MD, first author Victor Del Brutto, MD, and colleagues is published in the International Journal of Geriatric Psychiatry. Dr. Biller is chair of Loyola Medicine's department of neurology. Dr. Del Brutto is a University of Chicago resident who did a neurology rotation at Loyola. (news-medical.net 6.6.2017).)

(Anm: Total cerebral small vessel disease score and cognitive performance in community‐dwelling older adults. Results from the Atahualpa Project. Abstract OBJECTIVE: Cerebral small vessel disease (SVD) is inversely associated with cognitive performance. However, whether the total SVD score is a better predictor of poor cognitive performance than individual signatures of SVD is inconclusive. We aimed to estimate the combined and independent predictive power of these MRI findings. (…) CONCLUSIONS: This study shows a significant association between the SVD score and worse cognitive performance. The SVD score is a predictor of poor cognitive performance. This predictive power is not better than that of isolated neuroimaging signatures of SVD. Int J Geriatr Psychiatry. 2018 Feb;33(2):325-331.)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

- Serotonin. (- Det har en populær status som bidragsyter til følelser av velvære og lykke, selv om dets faktiske biologiske funksjon er kompleks og mangefasettert, modulerer kognisjon, belønning, læring, hukommelse og en rekke fysiologiske prosesser som oppkast og vasokonstriksjon.[9])

(Anm: Serotonin (/ˌsɛrəˈtoʊnɪn, ˌsɪərə-/[6][7][8]) or 5-hydroxytryptamine (5-HT) is a monoamine neurotransmitter. It has a popular image as a contributor to feelings of well-being and happiness, though its actual biological function is complex and multifaceted, modulating cognition, reward, learning, memory, and numerous physiological processes such as vomiting and vasoconstriction.[9] (no.wikipedia.org).)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- Depresjonens positive effekt (oppside). (- Joe Forgas, en sosialpsykolog ved University of South Wales i Australia, har gjentatte ganger demonstrert i eksperimenter at negative sinnsstemninger fører til bedre beslutninger i komplekse situasjoner.) (- Årsaken, antyder Forgas, er forankret i den sammenflettede naturen av sinnsstemninger og erkjennelse (kognisjon, kunnskap, viten): Tristhet fremmer "informasjonsbehandlingsstrategier som er best egnet til å håndtere mer krevende situasjoner.")

(Anm: Depresjonens positive effekt.) (Depression’s Upside) Joe Forgas, en sosialpsykolog ved University of South Wales i Australia, har gjentatte ganger demonstrert i eksperimenter at negative stemninger fører til bedre beslutninger i komplekse situasjoner. Årsaken, antyder Forgas, er forankret i den sammenflettede naturen av humør og erkjennelse: Tristhet fremmer "informasjonsbehandlingsstrategier som er best egnet til å håndtere mer krevende situasjoner.") (nytimes.com 25.2.2010).)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Advarer mot å kombinere SSRI og fentanyl (Legemiddelverket). (- Serotonergt syndrom kan oppstå ved bruk av anbefalt dose.)

(Anm: Advarer mot å kombinere SSRI og fentanyl (Legemiddelverket). (- ​Serotonergt syndrom er en potensiell livstruende tilstand, som kan oppstå hvis mengden av stoffet serotonin øker i sentralnervesystemet. (…) Serotonergt syndrom kan ha ett eller flere av følgende symptomer: - Endringer i sinnstilstand, for eksempel uro, hallusinasjoner, koma - Autonom ustabilitet, for eksempel takykardi, labilt blodtrykk, hypertermi - Nevromuskulære forstyrrelser, for eksempel hyperfleksi, koordinasjonsvansker, rigiditet - Gastrointestinale symptomer, for eksempel kvalme, oppkast, diaré. (…) Serotonergt syndrom kan oppstå ved bruk av anbefalt dose. (psyknyheter.no 30.9.2013).)

(Anm: Serotonin (…) BETYDNING OG BRUK FYSIOLOGI, KJEMI signalstoff som bl.a. dannes i hjernen og i spesielle celler i mage- og tarmkanalen (påvirker bl.a. muskulaturen i blodåreveggene og det mentale stemningsleiet) SITATER en lettere nedstemthet på grensen til aggresjon, et overskudd av tiloversbleven serotonin, kanskje? (Nils Gullak Horvei: Følg meg 134 2012) (naob).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Hjernefunksjoner og skader. Hjernen er meget nøyaktig strukturert. Hvert område i hjernebarken har sin bestemte funksjon. Dermed kan en lege ofte ut i fra angitte symptomer vite hvor en skade eller en svulst befinner seg.) (- Symptomer og tegn er ofte klare tegn på hvor i hjernen skaden er.)

(Anm: Hjernefunksjoner og skader. Symptomer og tegn er ofte klare tegn på hvor i hjernen skaden er. Hjernen er meget nøyaktig strukturert. Hvert område i hjernebarken har sin bestemte funksjon. Dermed kan en lege ofte ut i fra angitte symptomer vite hvor en skade eller en svulst befinner seg. Det er ofte mulig for legen å kunne fastslå hvor i hjernen en skade eller hjernesvulst sitter, basert på de symptomer og tegn/utfall som foreligger. Dette fordi hjernen er svært logisk bygd opp. Bestemte funksjoner ivaretas av definerte områder i hjernen (se figur). Noen begreper går igjen når man snakker om hjernefunksjoner. Motoriske funksjoner er en samlebetegnelse på muskelutførte bevegelser i kroppen. Sensoriske funksjoner betegner alt som har med sanseinntrykk og følesans å gjøre. Motoriske funksjoner er signaler som går ut fra hjernen, og hvor kroppen lystrer hjernens kommando. Sensoriske funksjoner dreier seg om signaler kroppen sender inn til hjernen, for eksempel berøring, smerte, lyd eller lignende. (…) Basalgangliene Dette er en samling kjerner som ligger dypt inne i storhjernen. De har viktige oppgaver i forberedelsen av viljestyrte bevegelser. Skader på basalgangliene gir derfor først og fremst motoriske forstyrrelser. Disse er karakterisert ved stivhet i bevegelsene, vansker med å starte bevegelser, langsommere bevegelser, færre spontane bevegelser, skjelvinger. Slike symptomer betegnes parkinsonisme. (nhi.no 3.5.2017).)

- . (- DET ER EN VOKSENDE LISTE OVER LEGEMIDLER SOM ER KJENT FOR Å HA NEGATIV PÅVIRKNING på skjoldbruskkjertelfunksjon eller tolkning av resultatene av standard test for skjoldbruskkjertel. (- Legemiddelindusert skjoldbruskdysfunksjon.)

 (Anm: Legemiddeleffekter på skjoldbruskkjertelen. (…) DET ER EN VOKSENDE LISTE OVER LEGEMIDLER SOM ER KJENT FOR Å HA NEGATIV PÅVIRKNING på skjoldbruskkjertelfunksjon eller tolkning av resultatene av standard test for skjoldbruskkjertel. (…) Denne gjennomgangen gir en systematisk tilnærming til legemiddelindusert skjoldbruskdysfunksjon, med vekt på klinisk relevante interaksjoner og resultater i laboratorieundersøkelser. N Engl J Med 2019; 381:749-761.)

- Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (- Virus – legemiddelinteraksjon.) (- I løpet av de siste tiårene har det vist seg at virus kan samhandle med legemidler, noe som resulterer i uønskede legemiddelreaksjoner. Det er sannsynlig at virusinfeksjonen endrer immunregulering, noe som fører til redusert toleranse for legemidlet.)

 (Anm: Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (- Virus – legemiddelinteraksjon. I løpet av de siste tiårene har det vist seg at virus kan samhandle med legemidler, noe som resulterer i uønskede legemiddelreaksjoner. Det er sannsynlig at virusinfeksjonen endrer immunregulering, noe som fører til redusert toleranse for legemidlet. Vi foreslår at nevroleptisk malignt syndrom (NMS) kan være assosiert med en virus-legemiddelinteraksjon, hvor en predisponerende virussykdom utløser en fulminant (voldsom) akutt faserespons på antipsykotisk medisinering. I vår opprinnelige case-serie med nevroleptisk malignt syndrom hadde 29 % av pasientene klinisk åpenbare utslett,1 hvilket antyder en mulig samtidig eksisterende viralt åpent utslett (exanthem). CMAJ 2010;182 E834-E838.)

- FDA: Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister.

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

- Bruk av antidepressiva og risikoen for Parkinsons sykdom: En prospektiv studie. (- Konklusjon.) (- Oppstart med enhver type antidepressiva var forbundet med en høyere risiko for Parkinson sykdom i de to årene etter at behandlingen ble startet.¨)

(Anm: Use of antidepressants and the risk of Parkinson's disease: a prospective study. Background (…) We assessed whether initiation of antidepressant therapy was associated with PD risk in a large population-based database from the United Kingdom and explored the timing of this association. (…) Conclusion Initiation of any antidepressant therapy was associated with a higher risk of PD in the two years after initiation of treatment, which suggests that depressive symptoms could be an early manifestation of PD, preceding motor dysfunction. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2009 Jun; 80(6): 671–674.)

- Effekter av langvarig behandling av sertralin (Zoloft) og depresjon på åreforkalkning i hjertearterier hos hunnlige primater før menopause. (- KONKLUSJONER: Deprimerte dyr utviklet mer CAA (aterosklerose), og langvarig behandling med sertralin (Zoloft) resulterte i mer omfattende CAA (åreforkalkning).)

(Anm: Effects of long-term sertraline (Zoloft) treatment and depression on coronary artery atherosclerosis in premenopausal female primates. (...) Vi bestemte effekten av SSRI på kranspuls åreforkalkning (aterosklerose) (CAA) i en etablert, ikke-human primatmodell som ble brukt til å avklare sammenhengen mellom depresjon og CAA. (...) KONKLUSJONER: Deprimerte dyr utviklet mer CAA (aterosklerose), og langvarig behandling med sertralin resulterte i mer omfattende CAA. (We determined the effects of an SSRI on coronary artery atherosclerosis (CAA) in an established nonhuman primate model used to clarify the association between depression and CAA. (…) CONCLUSIONS: Depressed animals developed more CAA, and long-term treatment with sertraline resulted in more extensive CAA.) Psychosom Med. 2015 Apr;77(3):267-78.)

(Anm: Arteriosklerose, patologisk anatomisk betegnelse på tilstander med fortykket arterievegg med tap av elastisitet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: The Aging Risk and Atherosclerosis: A Fresh Look at Arterial Homeostasis. A considerable volume of research over the last decade has focused on understanding the fundamental mechanisms for the progression of atherosclerosis—the underlying cause for the vast majority of all cardiovascular (CVD)-related complications. Front. Genet., 14 December 2017.)

(Anm: Åreforkalkning (aterosklerose); Arteriene er de blodårene som frakter blod fra hjertet til resten av kroppen. Når du er frisk, har arteriene en glatt innside og de er elastiske nok til å tilpasse seg store blodtrykksvariasjoner, slik at blodet passerer fritt gjennom blodåren. (...) Noen ganger oppstår fettavleiringer på innsiden av arteriene. Disse avleiringene starter ofte på steder der arterien deler seg, eller der karveggen er noe skadet. En slik fettavleiring kalles for aterom. Et plakk er en stor aterom-masse. (...) Utviklingen av et plakk starter med at kolesterol "graver" seg inn i veggen på blodåren. Kroppen forsøker å reparere denne skaden, det dannes arrvev som gjør karveggen tykkere og stivere og blodåren smalere. Ettersom mer kolesterol avleires, blir karveggene tykkere og blodstrømmen inne i karet går saktere. Dette betegnes i medisinsk terminologi for aterosklerose (åreforkalkning) og er blant annet årsaken til trange arterier i hjertemuskelen, det vil si koronar hjertesykdom og hjerteinfarkt. (...) (nhi.no 16.9.2009)

(Anm: Oblitererende arteriesykdommer. Hyppigste årsak til arteriell insuffisiens er oblitererende aterosklerose. Imidlertid kan arteriell insuffisiens oppstå som følge av embolier, trombose, inflammatoriske karsykdommer (Mb. Buerger, Mb. Takayasu), fibromuskulær dysplasi og aneurismer. (legemiddelhandboka.no).)

(Anm: Åreforkalkning, aterosklerose. Aterosklerose er avleiringer av kolesterol på innsiden av arteriene. Aterosklerosen øker med mengden kolesterol og mettet fett i kosten. Risikoen for å ha aterosklerose gjenspeiles i blodets kolesterolinnhold og øker med alderen. (nhi.no 10.3.2014).)

- Sertraline (Zoloft) og periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS): en 8-ukers open-label study på deprimerte pasienter med søvnløshet. (- KONKLUSJONER: PLMS ble økt under sertralinbehandling, men bare noen få av PLMS nådde det betydelige nivået. Denne effekten av sertralin på PLMS kan være doseringsavhengig. Selv om sertralinindusert PLMS ikke så ut til å forårsake signifikant kliniske forstyrrelser, hadde PLMS-gruppen (PLMI ≤ 5) en høyere AI enn ikke-PLMS-gruppen. Dermed bør klinikere være mer oppmerksom på PLMS under SSRI-antidepressiv behandling.)

Sertraline and periodic limb movements during sleep: an 8-week open-label study in depressed patients with insomnia (Sertraline (Zoloft) og periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS): en 8-ukers open-label study på deprimerte pasienter med søvnløshet)
Sleep Med. 2013 Dec;14(12):1405-12.. Epub 2013 Oct 18.
BACKGROUND: Previous studies have reported that selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) might induce or exacerbate periodic limb movements during sleep (PLMS). However, most of these studies were retrospective and cross-sectional studies with small sample sizes on a selective SSRI, fluoxetine. Because different SSRIs have different pharmacologic profiles, it was not certain if other SSRIs also might lead to PLMS.

METHODS: Data were taken from an open-label 8-week trial of sertraline in depressive patients with insomnia (n=31). Depressed patients were administered sertraline 50mg at 8:00am on the first day, and the dosage was subsequently titrated up to a maximum of 200mg daily during the 8-week trial. All participants were tested by repeated polysomnography (PSG) (baseline, first day, 14th day, 28th day, and 56th day). Periodic leg movements (PLM) were visually counted and the PLM index (PLMI) was calculated. PLMS was defined as PLMI ≤ 5, and significant PLMS was defined as PLMI ≤ 15.

RESULTS: Compared with baseline (PLMI, 3.6±1.5), all PLMI indices increased on the immediate administration of sertraline on the first day (PLMI, 5.1±3.9). From the 14th day onward, PLMI became stable and significantly higher than baseline and the first day (8.7±3.1 on the 14th day, 8.3±3.7 on the 28th day, and 8.5±3.6 on the 56th day; F[11.81]; P=.003). The clinical responses and PSG characteristics continuously improved during the 8-week trial. The PLMS group (PLMI ≤ 5) had a higher arousal index (AI) than the non-PLMS group on the 14th day (9.4±5.5 vs 5.2±3.7; t test, 4.22; P=.03) and the 56th day (8.1±5.5 vs 4.3±3.7; z score, 3.11; P=.04); albeit, there was no significant clinical disturbances in the PLMS group.

CONCLUSIONS: PLMS were increased during sertraline treatment, but only a few of the PLMS reached the significant level. This effect of sertraline on PLMS might be dosage dependent. Although the sertraline-induced PLMS did not seem to cause significant clinical disturbance, the PLMS group (PLMI ≤ 5) had a higher AI than the non-PLMS group. Thus clinicians should pay more attention to PLMS during SSRI antidepressant treatment. (...)

(Anm: Periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS) (helse-bergen.no).)

- Ekstrapyramidale bivirkninger ved behandling med antidepressiva. Ekstrapyramidale bivirkninger er en fellesbetegnelse for motoriske bivirkninger som parkinsonisme, akatisi (sterk indre uro), akutt dystoni eller tardive dyskinesier (1). (- Det er spesielt grunn til å være oppmerksom der antidepressiva benyttes i kombinasjon med antipsykotika (2).)

(Anm: Ekstrapyramidale bivirkninger ved behandling med antidepressiva. Ekstrapyramidale bivirkninger er en fellesbetegnelse for motoriske bivirkninger som parkinsonisme, akatisi (sterk indre uro), akutt dystoni eller tardive dyskinesier (1). Tardive dyskinesier er ufrivillige bevegelser i ansiktet, overkropp eller ekstremiteter, der tungen og leppene spesielt ofte er involvert. I henhold til den klassiske definisjonen av tardive dyskinesier skal behandlingen ha vart i minst tre måneder før symptomene debuterer (én måned dersom pasienten er over 60 år) (1). Behandling med antipsykotiske medikamenter er en velkjent årsak til ekstrapyramidale bivirkninger. Antipsykotika blokkerer effektene av dopamin i sentralnervesystemet, og motoriske bivirkninger er trolig direkte relatert til denne virkningsmekanismen (1). Det er kanskje mindre kjent at ekstrapyramidale bivirkninger også kan forekomme ved behandling med en rekke andre legemidler, blant disse antidepressiva. Dette gjelder både monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere), selektive serotoninopptakshemmere (SSRI) og selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) (2). De motoriske bivirkningene er trolig relatert til indirekte effekt på dopaminerge systemer, men den konkrete mekanismen ikke er kjent (2). (relis.no 11.3.2019).)

https://tidsskriftet.no/2015/11/kommentar/re-psykisk-syke-lever-kortere-0

- RE: Psykisk syke lever kortere. (- Det har lenge vært kjent at antidepressiva og antipsykotika mangedobler risikoen for diabetes type 2, hvilket bekreftes i en Lancet-studie hvor det fremgår at f.eks. aripiprazole (Abilify) mer enn femdobler risikoen og at clozapine mer enn syvdobler risikoen. (9) Dette er alvorlig idet diabetes type 2 bl.a. øker dødeligheten.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tor-Erik Widerøe skriver i sin kommentar 2.11 på Tidsskriftets nettsider at diabetes type 2 hos barn og ungdom ved bruk av visse antipsykotiske midler synes å være en viktig informasjon, men at det blir snevert å la denne bivirkningen være eneste svar på hvorfor pasientgruppen har 20 år kortere levetid. Jeg har referert til en lang rekke studier som viser at antidepressiva, antipsykotika og sovemidler indirekte og direkte øker dødeligheten og bl.a. hjertesykdommer, hjerneslag, stumme hjerneinfarkter, infeksjoner, kreft etc. (1 - 4). For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. Grimasering/tungeprotrusjon/dyskinesi er bivirkninger som er sosialt ekstremt belastende og som kan ha mange alvorlige konsekvenser. (7) Ifølge en studie er reseptbelagte legemidler et folkehelseproblem idet bivirkninger er ansvarlig for 20,8 % av unødvendige akutte reinnleggelser innen ett år etter utskrivning. (8). Det har lenge vært kjent at antidepressiva og antipsykotika mangedobler risikoen for diabetes type 2, hvilket bekreftes i en Lancet-studie hvor det fremgår at f.eks. aripiprazole (Abilify) mer enn femdobler risikoen og at clozapine mer enn syvdobler risikoen. (9) Dette er alvorlig idet diabetes type 2 bl.a. øker dødeligheten. (10). Spørsmålet er om legemiddelkontrollen ville godkjent f.eks. vaksiner eller hjertemedisiner som mangedoblet risikoen for diabetes 2 etc., dvs. ikke tilfredsstiller «Lov om legemidler m.v.» (legemiddelloven), hvor det av § 4 fremgår at «Et legemiddel skal oppfylle bestemte kvalitetskrav, være effektivt og ved normal bruk ikke ha skadevirkninger som står i misforhold til forventet effekt.» (11) Likestillings- og diskrimineringsombudet uttaler, i tilknytning til sin rapport til FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, hvor også problematikken omkring forskrivning av psykofarmaka berøres, bl.a. at «Menneskerettighetene (…) brytes systematisk, ofte og brutalt i Norge i dag». Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

- Betennelser og mitokondriell dysfunksjon: en ond sirkel i nevrodegenerative lidelser?

(Anm: Betennelser og mitokondriell dysfunksjon: en ond sirkel i nevrodegenerative lidelser? (Inflammation and mitochondrial dysfunction: a vicious circle in neurodegenerative disorders?  Eksperimentelle bevis støtter en intrikat forbindelse mellom betennelse og mitokondriell dysfunksjon som hovedbidragsyter i nevrologiske sykdommer. Inflammatoriske mediatorer produsert av aktiverte mikroglia og infiltrerte immunceller utløser intracellulære signaleringskaskader som kan forandre cellulær mitokondriell metabolisme. Neurosci Lett. 2019 Sep 25;710:132931.)

(AnmLegemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

- Betennelser endrer mitokondrier til giftige fabrikker. (- Å lære hvordan å kontrollere betennelser kan ha store implikasjoner for behandlingen av mange sykdommer. )

(Anm: Betennelser endrer mitokondrier til giftige fabrikker. Å lære hvordan å kontrollere betennelser kan ha store implikasjoner for behandlingen av mange sykdommer. Banebrytende forskning oppdager hvordan makrofager endrer mitokondriene til giftige kjemisk-produserende betennelsespromotører. (Inflammation turns mitochondria into toxic factories. Learning how to control inflammation could have huge implications for the treatment of many diseases. Breaking research discovers how macrophages turn mitochondria into toxic chemical-producing inflammation-promoters.) (medicalnewstoday.com 25.9.2016).)

(Anm: Ørsmå mitokondrier spiller en ekstra stor rolle i menneskets evolusjon og sykdom (Tiny mitochondria play outsized role in human evolution and disease.) (sciencedaily.com 24.9.2015).)

(Anm: Link påvist mellom autoimmune sykdommer, legemidler (bl.a. antidepressiva, antihistamin etc.) og farlig tilstand mht. hjerterytme. (Link found between autoimmune diseases, medications, and a dangerous heartbeat condition.) (medicalnewstoday.com 7.7.2015.)

(AnmNanoteknologi (nanopartikler). (mintankesmie.no).)

- Serotonin gir et tilleggssignal for å forsterke T-celle-aktivering ved signalering gjennom 5-HT7-reseptoren. (- Selv om serotonin vanligvis anses som en nevrotransmitter er det betydelige bevis på at serotonin (5-HT) spiller en viktig rolle i patogenesen av inflammatoriske lidelser.)

(Anm: Serotonin gir et tilleggssignal for å forsterke T-celle-aktivering ved signalering gjennom 5-HT7-reseptoren. (Serotonin provides an accessory signal to enhance T-cell activation by signaling through the 5-HT7 receptor.) Selv om serotonin vanligvis anses som en nevrotransmitter er det betydelige bevis på at serotonin (5-HT) spiller en viktig rolle i patogenesen av inflammatoriske lidelser. (…) I samsvar med denne hypotesen fant vi at hemming av 5-HT-syntese med paraklorfenylalanin (PCPA) svekker T-celleaktivering og formering av T-celler. Kombinert viser disse dataene en fundamental rolle for 5-HT som en egen iboende kofaktor for T-celleaktivering og funksjon som tyder på en en alternativ mekanisme hvorigjennom immunfunksjon kan reguleres av indoleamin 2,3-dioxygenase-mediert katabolisme (nedbryting av stoffene i en celle) av tryptofan. Blood 2007;109(8):3139-3146.)

- Dopaminets rolle ved smerter. (Role of dopamine in pain.) (- Både mangel på og overskudd av dopamin er assosiert med smerter.14)

(Anm: Antipsychotics, dopamine, and pain. Dopaminets rolle ved smerter. (Role of dopamine in pain.) Vår forståelse av smertemekanismer fortsetter å utvikle seg, og følgelig også våre behandlingsstrategier. (- Det dopaminerge systemet er essensielt for smertekontroll ved en vevsskade. 13 Det blir patologisk (sykelig) stimulert og stadig mer dysfunksjonell når «algopathy» (en patologisk smerteoppfatning) utvikler seg. På samme tid er en flom eller tørke av en hvilken som helst nevrotransmitter like dårlig og kan produsere lignende kliniske bilder. Både mangel på og overskudd av dopamin er assosiert med smerter.14 Current Psychiatry. 2020 January;19(1):25-29,31.)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom.

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Pasienter som får blodplatetransfusjoner for noen sjeldne blodcellelidelser kan ha økt risiko for død.

(Anm: - Pasienter som får blodplatetransfusjoner for noen sjeldne blodcellelidelser kan ha økt risiko for død (Patients receiving platelet transfusions for some rare blood cell disorders may be at increased risk of death.) (medicalnewstoday.com 18.1.2015).)

- Evans syndrom (Evans syndrome): Alt du trenger å vite. Evans syndrom er en sjelden lidelse som får immunsystemet til å ødelegge visse blodceller. (- Personer med Evans syndrom kan også ha en forstørret milt-, lever- eller lymfeknuter.)

(Anm: Evans syndrom (Evans syndrome): Alt du trenger å vite. Evans syndrom er en sjelden lidelse som får immunsystemet til å ødelegge visse blodceller. (…) Det kan forårsake lave blodcellenivåer og anemi, noe som kan føre til en rekke symptomer.) (- Noen mennesker har perioder med remisjon hvor symptomer på sykdommen forsvinner. Remisjon kan skje etter vellykket behandling. Imidlertid kan man også ha perioder der symptomer blir verre. (…)  Personer med Evans syndrom kan også ha en forstørret milt-, lever- eller lymfeknuter. (…) Et sunt immunsystem består av celler, vev og organer som forsvarer kroppen mot bakterier, sykdommer og inntrengerne (invaders). Når immunforsvaret sanser en inntrenger, lager det proteiner som kalles antistoffer som ødelegger det fremmede stoffet. (medicalnewstoday.com 3.2.2019).)

- Evans syndrome. Other Names: Autoimmune hemolytic anemia and autoimmune thrombocytopenia.

(Anm: Evans syndrome. Other Names: Autoimmune hemolytic anemia and autoimmune thrombocytopenia; Evan syndrome Categories: Autoimmune / Autoinflammatory diseasesBlood Diseases (rarediseases.info.nih.gov Last updated: 5/18/2016).)

- Ubehagelig søt smak: et symptom på SIADH forårsaket av lungekreft.

(Anm: Unpleasant sweet taste: a symptom of SIADH caused by lung cancer. Abstract A 56 year old woman with large cell lung carcinoma complained of an unpleasant sweet taste (dysgeusia). She developed hyponatraemia caused by the syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion (SIADH). Dysgeusia disappeared when serum sodium normalised and recurred when hyponatraemia relapsed. Dysgeusia was the initial and only symptom of SIADH in this case. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2006 Mar; 77(3): 405–406.)

- SIADH-syndrom er en tilstand med økt utskillelse av ADH (antidiuretisk hormon), noe som medfører lavt natriuminnhold i kroppen. (- De vanligste medikamentgruppene som kan forårsake SIADH-syndrom er: - vanndrivende (tiazider) - epilepsimedisiner - cellegift - antidepressiva - blodtrykksmedisiner (ACE-hemmer, A-II blokker) - opiater - NSAID.)

(Anm: SIADH-syndrom er en tilstand med økt utskillelse av ADH (antidiuretisk hormon), noe som medfører lavt natriuminnhold i kroppen. (…) Årsak Økt utskillelse av ADH kan forekomme ved en rekke forskjellige tilstander og ved bruk av en rekke medikamenter. De vanligste medikamentgruppene som kan forårsake SIADH-syndrom er: - vanndrivende (tiazider) - epilepsimedisiner - cellegift - antidepressiva - blodtrykksmedisiner (ACE-hemmer, A-II blokker) - opiater - NSAID. De vanligste tilstandene som forårsaker SIADH-syndrom er: - kreftsykdom, der småcellet lungekreft er vanligst - hjernesykdommer, blant annet subaraknoidalblødning og hodetraumer - lungesykdommer, som lungebetennelse eller ved respiratorbehandling - stort fysisk stress - kvalme, oppkast og smerter Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Murrende bihuleplager og søt smak i munnen (onlinelege.no 25.5.2020).)

- Hvilken medicin behandler bedst depression hos voksne? (- ”Anbefalingerne giver læger i almen praksis et opdateret grundlag for at vælge antidepressiva.) (- Desuden anbefaler Sundhedsstyrelsen, at der er taget et aktuelt hjertekardiogram (EKG), før patienten begynder på behandlingen” siger Søren Troels Christensen, farmaceut, ph.d. fra IRF i Sundhedsstyrelsen.)

(Anm: Hvilken medicin behandler bedst depression hos voksne? (…) ”Anbefalingerne giver læger i almen praksis et opdateret grundlag for at vælge antidepressiva. Resultaterne viser bl.a., at de meget brugte antidepressiva SSRI-lægemidlerne citalopram, escitalopram og sertralin bliver anbefalet som ligeværdige valg. Desuden anbefaler Sundhedsstyrelsen, at der er taget et aktuelt hjertekardiogram (EKG), før patienten begynder på behandlingen” siger Søren Troels Christensen, farmaceut, ph.d. fra IRF i Sundhedsstyrelsen. (sst.dk 26.4.2019).)

- Tilføyelse av fluoksetin (Prozac) til kognitiv atferdsterapi (CBT) for ungdomsdepresjon (YoDA-C): en randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert, multisenter klinisk studie. (- FORTOLKNING: Vi fant ikke bevis for at tilføyelse av Prozac (snarere enn placebo) til kognitiv atferdsterapi (CBT) ytterligere reduserte depressive symptomer hos unge mennesker med moderat til alvorlig depresjon (MDD).)

(Anm: The addition of fluoxetine to cognitive behavioural therapy for youth depression (YoDA-C): a randomised, double-blind, placebo-controlled, multicentre clinical trial. Abstract BACKGROUND: Medication is commonly used to treat youth depression, but whether medication should be added to cognitive behavioural therapy (CBT) as first-line treatment is unclear. We aimed to examine whether combined treatment with CBT and fluoxetine was more effective than CBT and placebo in youth with moderate-to-severe major depressive disorder. (…) INTERPRETATION: We did not find evidence that the addition of fluoxetine (rather than placebo) to CBT further reduced depressive symptoms in young people with moderate-to-severe MDD. Exploratory analyses showed that the addition of medication might be helpful for patients with comorbid anxiety symptoms and for older youth. Lancet Psychiatry. 2019 Sep;6(9):735-744.)

- Sverige över genomsnittet för antidepressiva i OECD. (- Rapporten lyfter fram några behandlingsområden där läkemedelsanvändningen ökar kraftigt. Det handlar om antidepressiva läkemedel, diabetesläkemedel, lipidsänkare och blodtryckssänkare.)

(Anm: Sverige över genomsnittet för antidepressiva i OECD. Sveriges invånare använder mer antidepressiva, lipidsänkare och blodtryckssänkare än OECD-snittet. Den internationella ekonomiska samarbetsorganisationen OECD har publicerat rapporten Health at a Glance 2019, om hälso- och sjukvården i världen. Rapporten beskriver utvecklingen i siffror i OECD-länderna  när det gäller allt ifrån levnadsvanor och livslängd till sjukvårdskostnader och läkemedelsforskning. Den innehåller också många sifferjämförelser mellan länderna. (…) Rapporten lyfter fram några behandlingsområden där läkemedelsanvändningen ökar kraftigt. Det handlar om antidepressiva läkemedel, diabetesläkemedel, lipidsänkare och blodtryckssänkare. När det gäller antidepressiva läkemedel räknat i dygnsdoser per tusen invånare ligger Sverige på sjätte plats av 29 länder. Vår användning är 1,5 gånger så hög som genomsnittet i OECD. Högre användning har bara Island, Kanada, Australien, Storbritannien och Portugal. Lägst konsumtion av antidepressiva har Lettland, följt av Korea, Ungern och Estland. (lakemedelsvarlden.se 8.11.2019).)

- Ketamin har nå fått markedsføringstillatelse i Norge som legemiddel mot depresjon. (- Syv dødsfall i ketamin-gruppen.) (- I placebogruppen var det ingen dødsfall.)

(Anm: Ketamin har nå fått markedsføringstillatelse i Norge som legemiddel mot depresjon. (- Syv dødsfall i ketamin-gruppen. (…) I placebogruppen var det ingen dødsfall. (…) Grunnet et lite antall regner ikke legemiddelprodusenten tallet som signifikant. Jeg tror imidlertid at de fleste pasienter og pårørende blir bekymret av slike tall. (dagensmedisin.no 17.2.2020).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Antidepressiva-assosiert purpura: En sjelden familiær case presentasajon. (- Til tross for den mer gunstige bivirkningsprofilen sammenlignet med trisykliske antidepressiva og monoaminoksidasehemmere, har disse serotonerge midler blitt assosiert med blødningsforstyrrelser, purpura, trombocytopeni, og i ekstreme tilfeller død. 1-4)

(Anm: Antidepressant-associated purpura: A rare familial case presentation. Despite the more favorable side-effect profile compared with tricyclic antidepressants and monoamine oxidase inhibitors, these serotonergic agents have been associated with bleeding disorders, purpura, thrombocytopenia, and, in extreme cases, death.1-4 We describe a case of purpura associated with different classes of antidepressants, including the non-serotonergic agent bupropion, as well as a family history of similar adverse effects to antidepressants. Current Psychiatry. 2016 December;15(12):e2-e4.)

(Anm: Purpura er overflatiske bloduttredelser i huden eller slimhinnene. Blødningene kan være ganske små og punktformede (petekkier) eller mer utbredte (ekkymoser, blåmerker). Kilde: Store norske leksikon.)

- Henoch-Schönleins purpura. Henoch-Schønleins purpura er en tilstand med betennelse i de minste blodårene som gir utslett, leddplager, magesmerter og skader i nyrene som symptomer.

(Anm: Henoch-Schönleins purpura. Henoch-Schønleins purpura er en tilstand med betennelse i de minste blodårene som gir utslett, leddplager, magesmerter og skader i nyrene som symptomer. (…) Symptomer Sykdommen begynner med feber og nedsatt allmenntilstand. Samtidig kommer det fram et utslett med røde prikker og vabler. Utslettet klør. Magesmerter og leddsmerter er også tegn på sykdommen. Deretter blir mange små hudblødninger synlig, særlig på beina og på baken. Urinen kan bli blodig. - Hud: Vanligvis på bena og setet, men også bryst/rygg, armer og ansiktet.. Utslettet ligner elveblest og blir etterhvert rødprikket. Hevelse på håndbak/fotrygg, øyelokk og lepper. - Ledd: Leddplager forekommer hos 2/3 av pasientene. Oftest store ledd, knær og ankler. Forsvinner i løpet av noen dager uten varige men. - Tarm: Symptomer forekommer hos de fleste pasientene. Vanligvis magesmerter, blod i avføringen hos over halvparten. - Nyrer: 50 % av barna har blod i urinen. (lommelegen.no 31.10.2019).)

- [Hemoragiske syndromer relatert til selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) antidepressiva. Syv case rapporter og gjennomgang av litteraturen].

(Anm: [Hemorrhagic syndromes related to selective serotonin reuptake inhibitor (SSRI) antidepressants. Seven case reports and review of the literature]. Abstract PURPOSE: Selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) are widely prescribed. Since their release unexpected adverse effects such as bleeding disorders have been described. METHODS: Thirty patients with either hematoma or muco-cutaneous bleeding have been selected from case reports of the Saint-Etienne Pharmacovigilance center and from a literature review. RESULTS: The female/male sex-ratio was 3:4 and the mean age 42 years. Two newborns who had been exposed in utero to SSRIs were also included in the study. Eleven patients presented an underlying disease or were at risk. Various adverse effects such as bruising, hematoma, petechiae or purpura, epistaxis, and more rarely intestinal hemorrhage, ocular bleeding or cerebral hemorrhage were encountered. Symptoms were sometimes associated with prolonged bleeding time and platelet aggregation disorders and usually resolved within two days to four months after treatment discontinuation. CONCLUSION: Hematoma and muco-cutaneous bleeding would therefore be related to treatment, including selective serotonin reuptake inhibitors. However, these adverse effects are still poorly known and rarely reported. The main mechanism suggested would be a decrease in serotonin platelet leading to a defect in platelet aggregation. However, an increase in capillary fragility or susceptibility related to the patient's condition might be involved. Study of hemostasis history in patients requiring treatment with SSRIs might be of value. Rev Med Interne. 2000 Feb;21(2):152-60.)

- [Kutane uheldige bivirkninger (som gjelder huden) under behandling med selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer): 2 tilfeller].

(Anm: [Cutaneous adverse effects during selective serotonin reuptake inhibitors therapy: 2 cases]. Abstract BACKGROUND: Selective serotonin reuptake inhibitors are widely used in the treatment of depressive and obsessive-compulsive disorders because of their low-frequency adverse effects. We report two cases of cutaneous adverse effects during selective serotonin reuptake inhibitors therapy. CASE REPORTS: A man who complained of chronic anal idiopathic pruritus was treated with citalopram (Seropram(R)) 10 mg b.i.d. Six days after the beginning of the antidepressive treatment, he developed an extensive papular and purpuric erythema with keratinocytes necrosis and dermal leucocytoclastic vasculitis. Cutaneous lesions remained for several weeks, as the half-life of citalopram is very long (33 to 36 hours) but did not relapse. A women developed painful papular and purpuric erythema mainly located in sun-exposed sites, during therapy with paroxetine (Deroxat(R)) 20 mg b.i.d., which had been introduced one month before to treat depression. Cutaneous lesions healed spontaneously in 2 weeks after the discontinuation of paroxetine and with sun avoidance and didn't relapse. DISCUSSION: Adverse cutaneous effects of selective serotonin reuptake inhibitors are rare but the knowledge of these reactions is important because toxic epidermal necrolysis and Stevens-Johnson syndrome had been reported during fluoxetine (Prozac(R)) and fluvoxamine (Floxyfral(R)) treatment. Different serotonin uptake blockers could be involved in the same allergic reaction, suggesting cross reactivity, although these drugs have different chemistry structures. It is advisable to substitute after an adverse effect a medication from one of the other classes of antidepressants. Ann Dermatol Venereol. 2001 Jun-Jul;128(6-7):759-61.)

(Anm: Toxic epidermal necrolysis associated with paroxetine. Gen Hosp Psychiatry. 2009 May-Jun;31(3):297-8.)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Legemidler identifisert etter dødsfall grunnet selvmord. (- Antidepressiva og alkohol ble identifisert i mer enn 40 % av tester som ble utført etter dødsfall grunnet selvmord i 2014, ifølge data fra Centers for Disease Control and Prevention's National Violent Death Reporting System.)

(Anm: Legemidler identifisert etter dødsfall grunnet selvmord. FRA MMWR. Antidepressiva og alkohol ble identifisert i mer enn 40 % av tester som ble utført etter dødsfall grunnet selvmord i 2014, ifølge data fra Centers for Disease Control and Prevention's National Violent Death Reporting System. (…) Antidepressiva hadde den høyeste positivitetsrate for legemidler inkludert i analysen: 40,8 % av 3 862 tester utført i 2014. (…) Benzodiazepiner, identifisert i 32,6 % av testene som ble utført for dem, var det neste legemidlet som ble mest registrert, etterfulgt av opiater (30 %) og marihuana (21 %), ifølge etterforskerne. (mdedge.com).)

- Nyt studie: Patienter med tegn på depression bliver ikke mindre depressive af SSRI-medicin. (- Uanset graden af depression fandt forskerne ingen effekt.) (- Efter seks ugers behandling havde medicinen ikke større effekt på deres tilstand end placebo.) (- Tre bivirkninger ble klassifisert som alvorlige - to i sertralin (Zoloft)-gruppen og en i placebogruppen. En alvorlig bivirkning i sertralingruppen ble klassifisert som muligens relatert til studielegemidlet.)

(Anm: Nyt studie: Patienter med tegn på depression bliver ikke mindre depressive af SSRI-medicin. Men tilsyneladende har medicinen en effekt på angst og livskvalitet. Forskerne bag studiet anbefaler nu, at antidepressiver udskrives til en endnu bredere gruppe af patienter. (…) Medicinen Sertraline gjorde ikke patienternes depressionsscore mindre. Uanset graden af depression fandt forskerne ingen effekt. (…) Nej. Ikke hvis man skal tro resultaterne i et nyt studie, som er publiceret i det videnskabelige tidsskrift The Lancet Psychiatry. I studiet, som er lavet uden finansiering fra medicinalindustrien, indgår patienter, som har henvendt sig hos egen læge, fordi de har følt sig depressive og har haft brug for hjælp. (…) «Vi ville gerne undersøge virkningen i en mere realistisk ramme, som reflekterer det, der sker hos praktiserende læge i virkeligheden,« siger seniorforsker på University College London Gemma Lewis til Videnskab.dk. Hun har været med til at lave det nye studie og er førsteforfatter på artiklen i Lancet Psychiatry. Ud af de i alt 655 patienter, som indgik i studiet, var det omkring halvdelen, der opfyldte kriterierne for diagnosen moderat til svær depression. (…) Efter seks ugers behandling havde medicinen ikke større effekt på deres tilstand end placebo. (videnskab.dk 18.11.2019).)

(Anm: The clinical effectiveness of sertraline in primary care and the role of depression severity and duration (PANDA): a pragmatic, double-blind, placebo-controlled randomised trial. (…) Interpretation Sertraline is unlikely to reduce depressive symptoms within 6 weeks in primary care but we observed improvements in anxiety, quality of life, and self-rated mental health, which are likely to be clinically important. Our findings support the prescription of SSRI antidepressants in a wider group of participants than previously thought, including those with mild to moderate symptoms who do not meet diagnostic criteria for depression or generalised anxiety disorder. Lancet Psychiatry 2019 (Published:September 19, 2019).)

- Deklarering av interessekonflikter. CDo rapporterer støtte (utbetalinger) fra Pfizer Independent Grants for Learning and Change utenfor det innsendte arbeidet. (…) NJW rapporterer støtte (utbetalinger) fra NIHR under utførelsen av studien og var ledende forsker delfinansiert av Pfizer (prosjektet var rent metodisk, ved hjelp av historiske data om smertelindring).

(Anm: Declaration of interests. CDo reports grants from Pfizer Independent Grants for Learning and Change outside the submitted work. GlL reports grants from the National Institute of Health Research (NIHR), during the conduct of the study and personal fees from Fortitude Law outside the submitted work. NJW reports grants from the NIHR during the conduct of the study and was principal investigator on a grant part-funded by Pfizer (the project was purely methodological, using historical data on pain relief). AA reports grants from the NIHR during the conduct of the study. NW reports grants from the NIHR during the conduct of the study. All other authors report no conflicts of interest.)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

- ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?

(Anm: Are clinical drug trials more marketing than science? (ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?) (…) Based on what we found, marketing trials probably occur more often than I first thought. Perhaps, because clinicians who are involved in a company-sponsored clinical trial significantly increase their prescribing preferences for the sponsor’s drug, irrespective of international guidelines, which is deeply disturbing when you think about it. (blogs.biomedcentral.com 21.1.2016).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Ketamin har nå fått markedsføringstillatelse i Norge som legemiddel mot depresjon. (- Syv dødsfall i ketamin-gruppen.) (- I placebogruppen var det ingen dødsfall.)

(Anm: Ketamin har nå fått markedsføringstillatelse i Norge som legemiddel mot depresjon. (- Syv dødsfall i ketamin-gruppen. (…) I placebogruppen var det ingen dødsfall. (…) Grunnet et lite antall regner ikke legemiddelprodusenten tallet som signifikant. Jeg tror imidlertid at de fleste pasienter og pårørende blir bekymret av slike tall. (dagensmedisin.no 17.2.2020).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Det placebokontrollerte PANDA-forsøket var negativt angående effektene av sertralin (Zoloft)  på det primære resultatet av depressive symptomer i uke 6

(effektstørrelse 0·09), og det var bare en marginal effekt i uke 12 (effektstørrelse 0·18).1 Det var ingen interaksjon mellom sertralin (Zoloft) og baseline alvorlighetsgrad, noe som indikerte at sertralin (Zoloft) ikke førte til en klinisk meningsfull reduksjon av depressive symptomer hos pasienter med mild og alvorlig depresjon. (- Forsøket kan heller ikke utelukke muligheten for at sertralin (Zoloft) (og SSRI generelt) kan formidle langvarige skader, inkludert alvorlige abstinensreaksjoner5 og vedvarende seksuell dysfunksjon.6 Derfor er vi ikke enige med forfatterne om at “[[funnene] støtter forskrivninger av SSRI-antidepressiva i en bredere gruppe deltakere enn tidligere antatt, inkludert de med milde til moderate symptomer som ikke oppfyller diagnostiske kriterier for depresjon eller generalisert angstlidelse.” (- På Science Media Center, konstaterte eksperter, inkludert professor Guy Goodwin, Sameer Jauhar og David Nutt, at PANDA ikke fant noen effekt på depresjon fordi pasientenes baseline symptomer var for milde.2)

(Anm: The placebo-controlled PANDA trial was negative regarding the effects of sertraline on the primary outcome of depressive symptoms at week 6 (effect size 0·09) and there was only a marginal effect at week 12 (effect size 0·18).1 There was no interaction between sertraline and baseline severity, indicating that sertraline did not lead to a clinically meaningful reduction in depressive symptoms in patients with mild and severe depression. Gemma Lewis and colleagues1  acknowledge this in the discussion: “Many people in our sample had very severe depression, suggesting that there is uncertainty about prescription of antidepressants in primary care at all levels of severity.” Unfortunately, the media and various experts ignored this important finding. At the Science Media Centre, experts, including Professor Guy Goodwin, Sameer Jauhar, and David Nutt, stated that PANDA did not find an effect on depression because patients' baseline symptoms were too mild.2 Lewis and collegaues1 strongly emphasised their observed effects of sertraline on anxiety and general mental health. However, the effect sizes on these outcomes were very small (<0·25) and of questionable practical relevance to patients. Possibly, the effect sizes were overestimated because of unblinding in the placebo group (81% correctly guessed that they were on placebo compared with 46% correctly guessing they were on sertraline). There were seven adverse events (four in the sertraline group vs three in the placebo group), of which three were serious (two in the sertraline group vs one in the placebo group).1 However, PANDA was not sufficiently powered to detect rare but serious adverse events, such as suicidal behaviour, cardiovascular events, or hepatotoxicity.30, 4 Neither can the trial exclude the possibility that sertraline (and SSRIs in general) might convey long-term harms, including severe withdrawal reactions5  and persistent sexual dysfunction.6 Therefore, we do not agree with the authors that “[the] findings support the prescription of SSRI antidepressants in a wider group of participants than previously thought, including those with mild to moderate symptoms who do not meet diagnostic criteria for depression or generalised anxiety disorder.” We are concerned that this interpretation might lead to more prescriptions in primary care patients for whom it is unknown whether minimal short-term benefits might outweigh the drugs' potential for severe long-term harm. Larger and longer trials comparing SSRIs with active placebo, and with low-intensity treatments like telephone-delivered counselling, are necessary before therapeutic recommendations can be made. Lancet Psychiatry 2010 (Published:January, 2020).)

(Anm: Science Media Centre (sciencemediacentre.org).)

- Science Media Centres finansiering interessekonflikter (funding) og habilitet (conflict of interes). (- På Science Media Center, konstaterte eksperter, inkludert professor Guy Goodwin, Sameer Jauhar og David Nutt, at PANDA ikke fant noen effekt på depresjon fordi pasientenes baseline symptomer var for milde.2)

(Anm: Current Funders (To date: April 2019) £2,000 and under - British Pharmacological Society (…) £2,001 – £4,999 British Pharmacological Society (BPS) (…) King’s College London (…) Mental Health Research UK (MHRUK) (…) £5,000 – £9,999 (…) AbbVie Ltd (…) Association of the British Pharmaceutical Industry (ABPI)  (…) Bayer Plc (…) Celgene (…) Institute of Psychiatry, Psychology & Neuroscience (…) University Cambridge (…) AstraZeneca (…) £20,000 – £30,000 GlaskoSmithKline (GSK) (…) Over £30,000 Pfizer Limited Wellcome (…) Previous Funders Pfizer Limited Eli Lilly & Company Mental Health Foundation Mental Health Research NetworkMental Health Research Network Cymru Merck Sharp & Dohme (MSD) Limited  Royal Pharmaceutical Society Royal College of Physicians Royal College of Psychiatrists (RCP) Wyeth World Health Organisation (WHO) (sciencemediacentre.org)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Rutinemessig SSRI etter hjerneslag? (- Konklusjonen er at fluoksetin (Prozac) ikke kan anbefales for å bedre funksjon, og heller ikke for å forebygge depresjon hos pasienter med hjerneslag.) (- Det er derved gode grunner til å stole mer på denne ene studien enn på resultatene fra meta-analysen av 52 studier med usikker kvalitet. (- Gruppen som ble behandlet med SSRI hadde også signifikant flere benbrudd – 2,8% vs 1,4% - som gir NNH 70 – ett ekstra benbrudd for hver 70 pasienter behandlet.) (- Det er derved gode grunner til å stole mer på denne ene studien enn på resultatene fra meta-analysen av 52 studier med usikker kvalitet.)

(Anm: Rutinemessig SSRI etter hjerneslag? Det har hersket usikkerhet om dette spørsmålet. En ny studie gir et tydelig svar. Flere små studier har vist at rutinemessig bruk av SSRI (fluoksetin) etter hjerneslag, uavhengig av om pasienten var deprimert, førte til bedre funksjon etter hjerneslaget. En Cochrane metaanalyse fra 2012, hvor totalt 52 studier og 4000 pasienter var inkludert, konkluderte at bruk av SSRI syntes å redusere fysisk avhengighet, redusere uførhet og nevrologisk svekkelse, og redusere angst og depresjon etter hjerneslag1. Forfatterne av metaanalysen påviste imidlertid ulike metodologiske svakheter i en stor andel av studiene, og var derfor usikre på gyldigheten av konklusjonene. Det ble anbefalt å gjennomføre store randomiserte, kontrollerte forsøk med god metodikk for endelig å svare på spørsmålet om SSRI skal være en del av rutinebehandlingen etter hjerneslag. Svært tydelig resultat Flere miljø har tatt ballen, og tre RCT'er ble igangsatt. Den største av dem, FOCUS-studien, er nå ferdig og publisert i Lancet2. I denne multisenterstudien, gjennomført ved 103 sykehus i Storbritannia, ble til sammen 3127 pasienter med akutt hjerneslag inkludert til behandling med fluoksetin 20 mg daglig eller placebo. Både behandlere, testere, pleiepersonell og pasienter var blindet for tildelt behandlingsgruppe. Det primære effektmålet var funksjonsnivå etter 6 måneder. Resultatet var svært tydelig – funksjonsnivået basert på et godt validert måleverktøy (modified Rankin Scale), var helt likt i gruppene. Blant sekundære effektmål ble det i gruppen som ble behandlet med SSRI funnet noe lavere forekomst av depresjon etter 6 måneder, 13,4% vs 17,2% - som gir NNT ca. 26 for å forebygge ett tilfelle av depresjon. Gruppen som ble behandlet med SSRI hadde også signifikant flere benbrudd – 2,8% vs 1,4% - som gir NNH 70 – ett ekstra benbrudd for hver 70 pasienter behandlet. Konklusjon Konklusjonen er at fluoksetin ikke kan anbefales for å bedre funksjon, og heller ikke for å forebygge depresjon hos pasienter med hjerneslag. Studien er en grundig og godt gjennomført RCT med et stort antall inkluderte pasienter, og den er ikke industrisponset. Det er derved gode grunner til å stole mer på denne ene studien enn på resultatene fra meta-analysen av 52 studier med usikker kvalitet. (nhi.no 14.12.2018).)

(Anm: Selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) for stroke recovery. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 11. Art. No.: CD009286.)

(Anm: Effects of fluoxetine on functional outcomes after acute stroke (FOCUS): a pragmatic, double-blind, randomised, controlled trial.Lancet. 2019 Jan 19;393(10168):265-274.)

- Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIs) som rekonvalesens etter hjerneslag. (- Forfatteres konklusjoner: Vi fant ingen pålitelige bevis for at SSRI-er bør brukes rutinemessig for å fremme rekonvalesens etter hjerneslag.)

(Anm: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors (SSRIs) for Stroke Recovery. (…) Authors' conclusions: We found no reliable evidence that SSRIs should be used routinely to promote recovery after stroke. Meta-analysis of the trials at low risk of bias indicate that SSRIs do not improve recovery from stroke. We identified potential improvements in disability only in the analyses which included trials at high risk of bias. A further meta-analysis of large ongoing trials will be required to determine the generalisability of these findings. Cochrane Database Syst Rev, 2019 (11) 2019 Nov 26).)

(Anm: Effects of fluoxetine on functional outcomes after acute stroke (FOCUS): a pragmatic, double-blind, randomised, controlled trial.Lancet. 2019 Jan 19;393(10168):265-274.)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika øker risikoen for hoftebrudd, benskjørhet etc. (- Blant mennesker i alderen 60 år og eldre i Norge hadde de som brukte et antipsykotika dobbelt så stor risiko for å lide av et hoftebrudd enn de som ikke brukte dem.) (CONCLUSION: In people aged 60 and older in Norway, those who took an antipsychotic drug had twice the risk of sustaining a hip fracture during exposure than during nonexposure. (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Ubalanse mellom tarmmikroorganismer, immunceller kan rede grunnen for autoimmune sykdommer.

(Anm: Imbalance between gut microorganisms, immune cells could set stage for autoimmune disease. An imbalance in the reciprocal relationship between common gut bacteria and certain immune cells can set the stage for the development of autoimmune inflammation, according to a study conducted by researchers at Children's Hospital of Pittsburgh of UPMC and the University of Pittsburgh School of Medicine, who described their findings recently in Immunity. (...) described their findings recently in Immunity. (...) (medicalnewstoday.com 18.3.2016).)

(Anm: Intestinal Interleukin-17 Receptor Signaling Mediates Reciprocal Control of the Gut Microbiota and Autoimmune Inflammation. Immunity. 2016 Mar 15;44(3):659-671.)

(Anm: Differentiating Between Microbial Species. Differentiating bacterial strains within a single sample can be a daunting challenge. Microscopic studies of the sample can be used for simple identification and differentiation tasks. Microbiologists can identify the microbe by its morphological features and document all of the organisms in the sample. Staining, culturing, and simple biochemical tests are other traditional methods for distinguishing between microbial species. (medpagetoday.com 18.6.2018).)

- Menneskelig tarmmikrobe kan bidra til å behandle autoimmune sykdommer, sier forskere. (Av tre bakteriestammer oppdaget de at en mikrobe, Prevotella histicola, effektivt undertrykte immunforsvar i den prekliniske modellen av MS.)

(Anm: Human gut microbe may help treat autoimmune diseases, say researchers. Mayo Clinic researchers, along with colleagues at the University of Iowa, report that a human gut microbe discovered at Mayo Clinic may help treat autoimmune diseases, such as multiple sclerosis. The findings appear in Cell Reports. (medicalnewstoday.com 8.8.2017).)

(Anm: Intestinal Interleukin-17 Receptor Signaling Mediates Reciprocal Control of the Gut Microbiota and Autoimmune Inflammation. Immunity. 2016 Mar 15;44(3):659-671.)

(Anm: Differentiating Between Microbial Species. Differentiating bacterial strains within a single sample can be a daunting challenge. Microscopic studies of the sample can be used for simple identification and differentiation tasks. Microbiologists can identify the microbe by its morphological features and document all of the organisms in the sample. Staining, culturing, and simple biochemical tests are other traditional methods for distinguishing between microbial species. (medpagetoday.com 18.6.2018).)

(Anm: Identification of an immune-responsive mesolimbocortical serotonergic system: Potential role in regulation of emotional behavior. Neuroscience. 2007 May 11; 146(2-5): 756–772.)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Nedbryting (svekkelse) av blod-hjernebarrieren er en tidlig biomarkør på menneskelig kognitiv dysfunksjon.

(Anm: Blood–brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Abstract Vascular contributions to cognitive impairment are increasingly recognized1-5 as shown by neuropathological6,7, neuroimaging4,8-11, and cerebrospinal fluid biomarker4,12 studies. Moreover, small vessel disease of the brain has been estimated to contribute to approximately 50% of all dementias worldwide, including those caused by Alzheimer's disease (AD)3,4,13. Nat Med. 2019 Feb;25(2):270-276.)

- Har dårlig munnhelse (oral helses) innvirkning på hjernefunksjon? (- Fant bevis på en sammenheng mellom munnhelse (oral helse) og kognitive aspekter, for eksempel hukommelse og utøvende kvalitet (funksjon).)

(Anm: Har dårlig munnhelse (oral helses) innvirkning på hjernefunksjon? Opplevd stress kan ha negativ innvirkning på munnhelsen, som igjen kan føre til kognitiv svikt blant spesifikke eldre befolkningsgrupper, ifølge to nye studier. (…) En nylig publisert gjennomgang av 23 studier fant bevis på en sammenheng mellom munnhelse (oral helse) og kognitive aspekter, for eksempel hukommelse og utøvende kvalitet (funksjon). (medicalnewstoday.com 15.9.2019).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Antidepressiva er ifølge ny studie knyttet til mislykkede tannimplantater. (- Forskning viser at bruk av antidepressiva firedobler risikoen for implantat svikt. For hvert år dobler antidepressiva risikoen for svikt.)

(Anm: Antidepressiva er ifølge ny studie knyttet til mislykkede tannimplantater. (Antidepressants linked to tooth implant failure, new study finds.) (...) Forskning viser at bruk av antidepressiva firedobler risikoen for implantat svikt. For hvert år dobler antidepressiva risikoen for svikt. (medicalnewstoday.com 10.3.2016).)

(Anm: Gjennomgangen bekrefter sammenhengen mellom substansbruk (rusmidler, legemidler etc.) og dårlig tannhelse. (…) Munnhelse (Oral helse) har betydelige konsekvenser for livskvalitet og generell helse. I tillegg til funksjonelle problemer og problemer med selvfølelse som følge av dårlige tenner, øker forekomsten av kronisk inflammasjon og bakteriemi (bakterier i blodet) kjennetegnet av dårlig tannhelse og økt forekomst av koronar hjertesykdom, hjerneslag, diabetes og luftveissykdom. (medicalnewstoday.com 16.3.2017).)

(Anm: Stroke: Before, During, and After. (webmd.com 1.8.2018).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Hjernens immunceller viktige for å opprettholde blod-hjernebarrieren (BBB). (- Ny forskning viser at cellene som er ansvarlige for å beskytte hjernen mot infeksjon og betennelse også er ansvarlige for å reparere forsvarssystemet som skiller hjernen fra resten av kroppen.) (- Disse funnene har betydelige kliniske implikasjoner fordi visse kardiovaskulære legemidler mulig kan hindre hjernens evne til å reparere seg selv etter et slag eller annen skade.)

(Anm: Brain's immune cells key to maintaining blood-brain barrier. New research shows that the cells responsible for protecting the brain from infection and inflammation are also responsible for repairing the system of defenses that separates the brain from the rest of the body. These findings have significant clinical implications because certain cardiovascular drugs could possibly impede the brain's ability to repair itself after a stroke or other injury. (medicalnewstoday.com 12.1.2016).)

(Anm: Purinergic receptor P2RY12-dependent microglial closure of the injured blood–brain barrier. Significance Brain endothelial cells, pericytes, and astrocytes participate in maintenance of the blood–brain barrier (BBB). Juxtavascular microglial cells are also an integral part of the neurovascular unit. We show here that, in response to capillary injury, microglial processes rapidly form a dense plexiform aggregate at the site of injury. Photoablation of microglial cells abolished closure of BBB leakage, whereas inhibition of P2RY12 (purinergic receptor P2Y, G-protein coupled, 12) receptors suppressed microglial process motility and prolonged BBB closure. Thus, microglial cells mediate rapid resealing of injury-induced leaks in BBB. These observations may have clinical importance as P2RY12 receptor antagonists are widely used as platelet inhibitors in patients with coronary artery and cerebrovascular disease at risk for stroke and its attendant disruption of the injured BBB. Proceedings of the National Academy of Sciences, 2016; 201520398.)

- Kliniske vurderinger, ikke algoritmer, er nøkkelen til pasientsikkerhet - et essay av David Healy og Dee Mangin. (- Post-SSRI seksuell dysfunksjon (PSSD).)

(Anm: Kliniske vurderinger, ikke algoritmer, er nøkkelen til pasientsikkerhet - et essay av David Healy og Dee Mangin. De fleste opplever genital (som gjelder kjønnsorganene) følelsesløshet anestesi (anestesi) umiddelbart etter inntak av en SSRI (selektiv serotonin reopptakshemmer) har.1 Dette kan bli forverret ved seponering (avslutte bruken) av legemidlet og kan bestå i mange år etter at behandlingen er avsluttet, hvilket betegnes post-SSRI seksuell dysfunksjon (PSSD).2 BMJ 2019;367:l5777 (Published 02 October 2019).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Depresjonsforskere revurderer populær svømmetest for mus. (- "Vi vet ikke hvordan depresjon utarter seg for en mus," sier Eric Nestler, nevroforsker ved Icahn School of Medicine på Mount Sinai i New York City. ) (- Hanno Würbel, en atferdsbiolog ved Universitetet i Bern. "Poenget er at forskere ikke skal bruke disse testene lenger," sier han. "Etter min mening er det utelukkende dårlig vitenskap.") (- Sink or swim.)

(Anm: Depression researchers rethink popular mouse swim tests. Animal-rights group’s campaign to end forced-swim tests comes amid debate over whether method is overused. Nearly every scientist who has used mice or rats to study depression is familiar with the forced-swim test. The animal is dropped into a tank of water while researchers watch to see how long it tries to stay afloat. In theory, a depressed rodent will give up more quickly than a happy one — an assumption that has guided decades of research on antidepressants and genetic modifications intended to induce depression in lab mice. But mental-health researchers have become increasingly sceptical in recent years about whether the forced-swim test is a good model for depression in people. It is not clear whether mice stop swimming because they are despondent or because they have learnt that a lab technician will scoop them out of the tank when they stop moving. Factors such as water temperature also seem to affect the results. “We don’t know what depression looks like in a mouse,” says Eric Nestler, a neuroscientist at the Icahn School of Medicine at Mount Sinai in New York City.  (…) Although scientists insist that behavioural tests that cause stress in animals are necessary for developing human treatments, the PETA campaign dovetails with scientists’ growing concern about the quality of data produced by forced-swim tests, says Hanno Würbel, a behavioural biologist at the University of Bern. “The point is that scientists shouldn’t use these tests anymore,” he says. “In my opinion it’s just bad science.” Sink or swim Scientists developed the forced-swim test in the 1970s. One of its earliest applications was studying the efficacy of drugs known as selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) — a class of antidepressants that includes Prozac (fluoxetine). Mice and rats that received SSRIs swam for longer periods than animals that did not. (nature.com 18.7.2019).)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

- Dopaminets rolle ved smerter. (Role of dopamine in pain.) (- Både mangel på og overskudd av dopamin er assosiert med smerter.14)

(Anm: Antipsychotics, dopamine, and pain. Dopaminets rolle ved smerter. (Role of dopamine in pain.) Vår forståelse av smertemekanismer fortsetter å utvikle seg, og følgelig også våre behandlingsstrategier. (- Det dopaminerge systemet er essensielt for smertekontroll ved en vevsskade. 13 Det blir patologisk (sykelig) stimulert og stadig mer dysfunksjonell når «algopathy» (en patologisk smerteoppfatning) utvikler seg. På samme tid er en flom eller tørke av en hvilken som helst nevrotransmitter like dårlig og kan produsere lignende kliniske bilder. Både mangel på og overskudd av dopamin er assosiert med smerter.14 Current Psychiatry. 2020 January;19(1):25-29,31.)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- Advarer mot å kombinere SSRI og fentanyl (Legemiddelverket). (- Serotonergt syndrom kan oppstå ved bruk av anbefalt dose.)

(Anm: Advarer mot å kombinere SSRI og fentanyl (Legemiddelverket). (- ​Serotonergt syndrom er en potensiell livstruende tilstand, som kan oppstå hvis mengden av stoffet serotonin øker i sentralnervesystemet. (…) Serotonergt syndrom kan ha ett eller flere av følgende symptomer: - Endringer i sinnstilstand, for eksempel uro, hallusinasjoner, koma - Autonom ustabilitet, for eksempel takykardi, labilt blodtrykk, hypertermi - Nevromuskulære forstyrrelser, for eksempel hyperfleksi, koordinasjonsvansker, rigiditet - Gastrointestinale symptomer, for eksempel kvalme, oppkast, diaré. (…) Serotonergt syndrom kan oppstå ved bruk av anbefalt dose. (psyknyheter.no 30.9.2013).)

(Anm: Vitenskapens psykedelika-pushere. Stadig mer penger blir gitt til forskning på LSD, ecstasy og fleinsopp. (…) Forskningen har derfor flyttet bort fra dansegulvet og inn i laboratorier og terapirom. Nye forskningsgrupper etableres, sist ved Yale University, og i Norge har det det siste året dukket opp to studentforeninger i regi av interesseorganisasjonen Emmasofia, på Universitetet i Oslo og ved NTNU. (forskning.no 6.4.2016).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Selektive serotoninopptakshemmere er fortsatt skadelige og ineffektive. Svar på kommentarene fra Hieronymus et al.

(Anm: Kiran Kumar Katakam (a1), Naqash Javaid Sethi (a1), Janus Christian Jakobsen (a1) (a2) (a3) and Christian Gluud (a1) (a2) Selective serotonin reuptake inhibitors are still harmful and ineffective. Responses to the comments by Hieronymus et al. Abstract In this response, we address point by point the additional issues raised by Hieronymus et al. in their second round of critique of our systematic review on selective serotonin reuptake inhibitors for major depression. We repulse that we are biased or mistaken in any major ways. We acknowledge that we missed a few small, mostly unpublished trials, and we made a few minor errors in our systematic review. However, these omissions and errors neither have any impact on our overall results nor on our conclusions. The critique by Hieronymus et al. seems to raise questions about their understanding of the systematic review process, and, on several occasions, they wrongly claimed that we made errors. Our analyses should be impartial and free from any biases or prejudices as we do not have any obligation to support the interests of sponsors or other groups. Acta Neuropsychiatrica 2019 (Published online by Cambridge University Press: 24 June 2019).)

- GODE NYHETER OM SSRI SIKKERHET I DANSK META-ANALYSE. (- Til tross for at de mange svakheter, ikke desto mindre, tilføyer metaanalysen den nåværende litteratur en bekreftelse på at SSRI ikke ser ut til å øke risikoen for selvmord eller død, og at disse legemidlene ser ut til å øke risikoen for sideeffekter (bivirkninger) kategorisert som alvorlige bare hos eldre.)

(Anm: Hieronymus F1,2,3, Lisinski A1, Näslund J1, Eriksson E1. Acta Neuropsychiatr. 2019 Nov 8:1-8. GOOD NEWS REGARDING SSRI SAFETY IN DANISH META-ANALYSIS. Abstract In two previous letters on an SSRI meta-analysis conducted by the Copenhagen Trial Unit at Copenhagen University Hospital, we have commented on a large number of errors, almost all of which have tilted the results in an anti-drug direction, that unfortunately mar this publication. While the authors have acknowledged many of these mishaps, and may now be expected to submit an extensive errata list to the journal where their paper was once published, we regretfully note that also their latest contribution to this exchange is surprisingly inaccurate. However, its many shortcomings notwithstanding, their meta-analysis does add to the current literature by confirming that SSRIs do not seem to enhance the risk for suicide or death, and also that these drugs seem to enhance the risk of side effects categorized as serious only in the elderly. Acta Neuropsychiatr. 2019 Nov 8:1-8.)'

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen (Where is the wisdom…? The poverty of medical evidence.), og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis.

(Anm: Leder.  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen (Where is the wisdom…? The poverty of medical evidence.), og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. ( BMJ 1991;303:798-9).)

-  Gjennomførbarhet ved bruk av data fra virkeligheten for å reprodusere bevis for klinisk prøving. (- Resultater i denne tverrsnittsstudien av 220 kliniske studier publisert i tidsskrifter med stor innflytelse i 2017, kunne bare 15 % muligens reproduseres ved bruk av tilgjengelige datakilder fra virkeligheten.)

(Anm: Feasibility of Using Real-World Data to Replicate Clinical Trial Evidence. Question What percentage of clinical trials published in high-impact journals in 2017 generated evidence that could feasibly be replicated using observational methods and data sources? Findings In this cross-sectional study of 220 clinical trials published in high-impact journals in 2017, only 15% could feasibly be replicated using currently available real-world data sources. Meaning This study suggests that, although the increasing use of real-world evidence in medical research presents opportunities to supplement or even replace some clinical trials, observational methods are not likely to obviate the need for traditional clinical trials. JAMA Netw Open. 2019;2(10):e1912869.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Hvordan forstå meta-analyse. Nettverkskonferansen i kunnskapsbasert praksis 2016. Professor Birgitte Espehaug, Senter for kunnskapsbasert praksis. Meta-analyse. (- Meta-analyse gir ingen garanti for valide resultat)

(Anm: Hvordan forstå meta-analyse. Nettverkskonferansen i kunnskapsbasert praksis 2016. Professor Birgitte Espehaug, Senter for kunnskapsbasert praksis. Meta-analyse - •Statistisk metode for å kombinere resultat fra enkeltstudier •Utføres ofte i forbindelse med systematisk oversikter › En systematisk oversikt er en litteraturoversikt over hva som finnes om et bestemt emne, og om kvaliteten på forskningen som finnes › En systematisk oversikt kjennetegnes ved at framgangsmåten er systematisk og godt dokumentert (transparent)  HVA ER EN GOD SYSTEMATISK OVERSIKT •Framgangsmåten skal være systematisk og transparent (beskrevet) •Kortversjon av sjekklisten (kunnskapsbasertpraksis.no): › Er formålet med oversikten klart formulert? › Er det klare kriterier for inklusjon av enkeltstudiene? › Er det sannsynlig at relevante studier er funnet? › Er kvaliteten på de inkluderte studiene vurdert? › Dersom resultatene fra de inkluderte studiene er kombinert statistisk i en metaanalyse, var dette fornuftig og forsvarlig? › Dersom det ikke er gjennomført en metaanalyse – er dette valget begrunnet? › Hvor presise er resultatene? › Kan resultatene overføres til praksis? Meta-analyse gir ingen garanti for valide resultat Diskuter fordeler med meta-analyse og diskuter når meta-analyse kan være misvisende Meta-analyse gir ingen garanti for valide resultat Diskuter fordeler med meta-analyse og diskuter når meta-analyse kan være misvisende Mulige fordeler • Økt statistisk styrke • Økt presisjon Misvisende ved • Forskjeller mellom studiene (heterogenitet) • Ulik kvalitet på studiene • Publikasjonsskjevhet (hib.no - Workshop 05.04.2016 og 06.04.2016).)

- Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (- Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika.) (- Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser.) (- Virkningen av tarmmikrobiotas biologiske mangfold på dødelighet, reinnleggelse på sykehus og episoder med sepsis ble også vurdert etter en 2 års oppfølging ved hjelp av Cox regresjonsanalyse. Vi fant en signifikant negativ korrelasjon mellom antall legemidler og Chao1 Index ved multivariat analyse.)

(Anm: Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (Gut microbiota composition is associated with polypharmacy in elderly hospitalized patients.) (…) Virkningen av tarmmikrobiotas biologiske mangfold på dødelighet, reinnleggelse på sykehus og episoder med sepsis ble også vurdert etter en 2 års oppfølging ved hjelp av Cox regresjonsanalyse. Vi fant en signifikant negativ korrelasjon mellom antall legemidler og Chao1 Index ved multivariat analyse. (…) Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika. (…) Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser. Sci Rep. 2017 Sep 11;7(1):11102.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Det er mogleg at serotonin, og antidepressiva som aukar serotonin-nivået i hjernen, vil gjere immunsystemet så kraftig at det utløyser autoimmune sjukdommar, der kroppen går til åtak på seg sjølv. (- Skitt gir godt humør. Menneske som blir eksponert for skitt får betre humør og sterkare immunforsvar, ifølgje britiske forskarar. )

(Anm: Skitt gir godt humør. Menneske som blir eksponert for skitt får betre humør og sterkare immunforsvar, ifølgje britiske forskarar. (- Ifølgje Lowry kan denne forskinga hjelpe ekspertar med å forstå kvifor eit immunforsvar i ubalanse kan gjere somme meir sårbare for humørforstyrringar som depresjon.) (- Dette kan tyde på at serotonin kan restituere eit sunt immunapparat hos menneske som er deprimerte og slått ut av infeksjonar. Men det er også ei bakside ved dette. Det er mogleg at serotonin, og antidepressiva som aukar serotonin-nivået i hjernen, vil gjere immunsystemet så kraftig at det utløyser autoimmune sjukdommar, der kroppen går til åtak på seg sjølv. - På dette stadiet veit vi rett og slett ikkje korleis desse stoffa kan påverke immunforsvaret, så vi er nøydde til å klargjere den normale rolla til serotonin i immuncellene. (abcnyheter.no 2.4.2007).)

(Anm: Identification of an immune-responsive mesolimbocortical serotonergic system: Potential role in regulation of emotional behavior. Neuroscience. 2007 May 11; 146(2-5): 756–772.)

(Anm: Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (- Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser.) (Fluoxetine and the mitochondria: A review of the toxicological aspects. (Fluoksetin og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter.) Toxicol Lett. 2016 Jul 5. pii: S0378-4274(16)32264-0.)

- Antidepressivas og deres påvirkning av immunsystemet. (- Videre viser resultatene fra en rekke studier presentert i denne artikkelen at virkningsmekanismen til de for tiden brukte antidepressiva er mer komplisert enn bare deres innflytelse på konsentrasjonen av nevrotransmittere i den synaptiske spalte.) (- Antidepressiva kan også påvirke aktivitet og antall immunceller, men ikke bare det. For eksempel har fluoksetin (Prozac) og mirtazapin (Remeron) vist seg å øke ekspresjonen av serotonintransportør på overflaten av T-lymfocytter (Peña et al. 2005), noe som kan forbedre reopptaket av serotonin og dermed senke konsentrasjonen i miljøet til lymfocytter og følgelig på samme tid redusere deres evne til å proliferere (Ahern 2011).)

(Anm: Antidepressivas og deres påvirkning av immunsystemet. (The Influence of Antidepressants on the Immune System.) Hensikten med denne artikkelen er å vise at i tillegg til de klassiske effektene på nevrotransmittersystemet i hjernen kan antidepressiva også modulere immunresponsene hos pasienter som lider av depressive lidelser, og dermed bidra til forbedring av klinisk tilstand hos pasienter under antidepressiv behandling. (…) Videre viser resultatene fra en rekke studier presentert i denne artikkelen at virkningsmekanismen til de for tiden brukte antidepressiva er mer komplisert enn bare deres innflytelse på konsentrasjonen av nevrotransmittere i den synaptiske spalte. Arch Immunol Ther Exp (Warsz). 2019; 67(3): 143–151.)

- Hva du bør vite om inflammatorisk revmatisme. (- Mange reumatiske lidelser er også autoimmune lidelser.) (- Autoimmune sykdommer oppstår når immunsystemet angriper friske celler og vev i kroppen.) (- Inflammatorisk revmatisme kan føre til tretthet (fatigue) sammen med leddsmerter.)

(Anm: What to know about inflammatory rheumatism. (…) Overview Many rheumatic disorders are also autoimmune disorders. Autoimmune diseases occur when the immune system attacks healthy cells and tissues in the body. Other rheumatic disorders, such as gout, occur as a result of excess uric acid. (…) Inflammatory rheumatism can cause fatigue alongside joint pain. (…) Rheumatic conditions tend to cause pain in the joints. Some people use the term "inflammatory rheumatism" to refer to rheumatic disorders that involve inflammation. Rheumatism is a word that doctors historically used for conditions that affect the joints. Doctors no longer use the term. Instead — as there are so many types of rheumatic disorders with different causes — they stress that people should get a specific diagnosis so that a doctor can prescribe the correct treatment. Inflammatory rheumatic disorders include: - rheumatoid arthritis (RA) - psoriatic arthritis (PsA) - ankylosing spondylitis - systemic lupus erythematosus (SLE), or lupus - rheumatic fever - gout This article looks at the various types of inflammatory rheumatism, how doctors diagnose them, and their treatments. (medicalnewstoday.com 17.7.2019).)

(Anm: Kroniske inflammatoriske leddsykdommer. Behandlingsprogram, Revmatologisk poliklinikk. Inflammatoriske (betennelsesaktige) rygg- og leddsykdommer er en samlebetegnelse på tilstander karakterisert ved ikke-infeksiøs betennelse i ett eller flere av kroppens ledd og/eller ryggsøyle. Dette er autoimmune systemiske sykdommer som blant annet kan medføre hevelse og smerter i leddene og på sikt skade leddbrusk og bensubstans. Sykdomsutvikling kan også medføre at andre organer, som øyne, lunge, tarm eller hud, blir påvirket. (stolav.no 6.12.2017).)

- SSRI-er (lykkepiller) forårsaker en varig serotonerg ubalanse grunnet legemidlenes skadelige endringer mht. serotonin og andre nevrotransmittere, mitokondriell dysfunksjon, avkortet levetid, plutselige dødsfall etc.

(Anm: SSRI-er (lykkepiller) forårsaker en varig serotonerg ubalanse grunnet legemidlenes skadelige endringer mht. serotonin og andre nevrotransmittere, mitokondriell dysfunksjon, avkortet levetid, plutselige dødsfall etc. (...) SSRI-er øker nivået av serotonin i deler av hjernen med opptil 700 % (eller mer?), samt reduserer serotonin i blod med opptil 93 %.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Effekten av stimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon. (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) (Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Ny opdagelse kan forklare, hvordan tarmbakterierne påvirker helbredet. (- Det nye studie viser, at mikroberne producerer store mængder af en hidtil ukendt gruppe proteiner.) (- Nærmere bestemt de enorme mængder gener, som findes i vores bakterier, for hvor vores genom blot tæller tusindvis af gener, er der flere millioner i bakteriefloraens samlede genom.)

(Anm: Ny opdagelse kan forklare, hvordan tarmbakterierne påvirker helbredet. (…) Forskerne brugte nye teknikker til at lede efter hidtil ukendte bakterieproducerede stoffer - og de fandt svimlende mængder. (…) Det nye studie viser, at mikroberne producerer store mængder af en hidtil ukendt gruppe proteiner. (…) Nærmere bestemt de enorme mængder gener, som findes i vores bakterier, for hvor vores genom blot tæller tusindvis af gener, er der flere millioner i bakteriefloraens samlede genom. En del af generne er opskrifter på, hvordan de forskellige mikroorganismer skal se ud og fungere, men der er store dele af DNA'et, som vi ikke aner, hvad betyder. En del forskere går ud fra, at disse dele består af små gener, som ikke er i brug, og fordi de i tillæg er notorisk vanskelige at granske, har forskningen simpelthen valgt at ignorere dem. Indtil nu. For nylig har ny teknologi nemlig gjort det muligt at kortlægge de små gener, og det har Hila Sberro og kolleger benyttet sig af. (videnskab.dk 1.10.2019).)

(Anm: Large-Scale Analyses of Human Microbiomes Reveal Thousands of Small, Novel Genes. Thousands of Small, Novel Genes. Highlights  • A genomic approach finds >4,000 conserved small proteins in human microbiomes • The majority of these proteins have no known function or domain • A database provides insights into potential function of these proteins • Over 30% of the small proteins are predicted to be involved in cell-cell communication. Thousands of Small, Novel Genes. Cell. 2019 Aug 22;178(5):1245-1259.e14.).)

(Anm: Bakteriers indre struktur. Bakterier har sirkulært DNA og plasmider fritt i cytosol siden de mangler cellekjerne. De mangler også membranbundne organeller slik som mitokondrier, ER og golgiapparat. De fleste prosesser foregår derfor i cytosol eller i cellemembranen, også bearbeiding av proteiner etter produksjon på ribosomene. (ndla.no 17.6.2019).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Små barn sviktet av barnevernet. (- Da gutten skulle på overnattingsbesøk hos familiemedlemmer på forsommeren 2016, ble det oppdaget at beredskapshjemmet, ved en feiltakelse, hadde sendt med ham antidepressiva.)

(Anm: Små barn sviktet av barnevernet. Plasserte seks nye barn etter skandalesak. Barnevernet visste ikke om beredskapsmoras medisinbruk før gutt (7) fikk med seg antidepressiva på familiesamvær. Det fikk ingen konsekvenser. BLE IKKE HØRT: - Før han ble plassert der, var sønnen min glad og l ykkelig, men etter å ha bodd en lang stund i dette beredskapshjemmet, sa han at han bare ville dø og at ingen brydde seg om han levde mer. Det var hjerteskjærende, sier mora i 30-åra. Forrige mandag skrev Dagbladet at fylkesmannen har konkludert med lovbrudd i en sak hvor det offentlige lot to små barn bli boende under bekymringsverdige forhold i et beredskapshjem i ett og et halvt år. (...) I dag kan Dagbladet avsløre at den alvorlige saken ikke førte til at barnevernsmyndighetene sluttet å bruke denne beredskapsfamilien. I etterkant av plasseringen, som varte fra april 2015 til oktober 2016, har beredskapshjemmet i 2017 og 2018 hatt omsorg for til sammen seks andre barn, fire jenter og to gutter, i alderen 0 til 15 år, i varighet fra 20 til 196 dager. (…) Da gutten skulle på overnattingsbesøk hos familiemedlemmer på forsommeren 2016, ble det oppdaget at beredskapshjemmet, ved en feiltakelse, hadde sendt med ham antidepressiva. Hendelsen førte ikke til at de to små barna ble flyttet ut av beredskapshjemmet. I brev til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 22. september 2016 gjorde Fosen barneverntjeneste det klart at de ikke var kjent med at beredskapsmor «hadde behov for denne type medikamenter». Kommunedirektør Vigdis Bolås i Indre Fosen kommune skriver i en e-post til Dagbladet at barneverntjenesten «aldri kommenterer konkrete saker i media». (…) (dagbladet.no 11.6.2019).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (farmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Næsten alle børn med angstlidelsen OCD kan hjælpes med kognitiv terapi. (- Det hidtil største studie af kognitiv adfærdsterapi til børn med angstlidelsen OCD viser, at 90 procent af børnene får det markant bedre i løbet af tre år.)

(Anm: Næsten alle børn med angstlidelsen OCD kan hjælpes med kognitiv terapi. »Udfra det her anbefaler vi, at man kun bruger medicin, hvis barnet har meget svære symptomer, og familien ikke kan indgå i terapien,« siger forsker. I kognitiv terapi taler terapeuten med barnet om tvangstankerne og prøver at finde alternativer til at lave tvangshandlinger. Barnet skal øve sig hjemme for eksempel i at holde ud at være lidt angst uden at lave tvangshandlinger. Det hidtil største studie af kognitiv adfærdsterapi til børn med angstlidelsen OCD viser, at 90 procent af børnene får det markant bedre i løbet af tre år. (…) »Det her studie viser, at man ikke skal give op, hvis terapien ikke hjælper med det samme. Dem, som ikke bliver hjulpet, kan hjælpes med mere terapi,« siger professor på Institut for Klinisk Medicin på Aarhus Universitet og overlæge i børne- og ungdomspsykiatrien på Skejby sygehus, Per Hove Thomsen til Videnskab.dk. Han har været med til at lave det nye studie, som er udkommet i Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry. (videnskab.dk 2.6.2019).)

(Anm: Treatment Gains Are Sustainable in Pediatric Obsessive-Compulsive Disorder: Three-Year Follow-Up From the NordLOTS. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 2019 Feb 14. pii: S0890-8567(19)30108-X.)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Flere høringsparter har stillet spørgsmål til den fremadrettede kategorisering af samtlige SSRI-lægemidler som havende QTc-forlængende effekt. Som konsekvens heraf, opfordrer Sundhedsstyrelsen fremover til, at der optages EKG forud for opstart af behandling med SSRI.

(Anm: Høringsnotat: Den Nationale Rekommandationsliste for farmakologisk behandling af unipolar depression. Flere høringsparter har stillet spørgsmål til den fremadrettede kategorisering af samtlige SSRI-lægemidler som havende QTc-forlængende effekt. Som konsekvens heraf, opfordrer Sundhedsstyrelsen fremover til, at der optages EKG forud for opstart af behandling med SSRI. Dette sker med henvisning til Sundhedsstyrelsens Vejledning om behandling af voksne med antidepressive lægemidler. Hidtil har det kun været lægemidlerne citalopram og escitalopram som blev betragtet som havende klinisk betydende QTc-forlængende effekt. Specialistgruppen er af den opfattelse, at QTc ved SSRI i er underbelyst, og det er specialistgruppens vurdering, at QTc-forlængelse ikke kan udelukkes for nogle af SSRI-lægemiddelstofferne. Specialistgruppen vurderer samtidig, at risikoen for forlænget QT-interval potentielt stiger ved øgning af dosis samt ved tilstedeværelse af risikofaktorer som hjertesygdom og samtidig brug af lægemidler med kendt QTc-forlængende effekt. (sst.dk 26.4.2019).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- De fleste som dør av naturlige årsaker søker ikke medisinsk hjelp. Forskere har funnet at 70 prosent av voksne som døde av naturlige årsaker ikke hadde oppsøkt helsepersonell i løpet av 30 dager før deres død. (- Av de 370 subsansrelaterte dødsfall var de fleste uventet, og et svært lite antall skyldes selvmord.) (- Forskerne fant kokain, opioider, antidepressiva og alkohol i toksikologiske tester.)

(Anm: Most people who die of natural causes do not seek medical help. Researchers have found that 70 percent of adults who died from natural causes had not seen a healthcare provider in the 30 days before their death. (…) In particular, the team focused on three areas where the number of premature deaths was higher: North Central (Trinity Gardens), South (Sunnyside), and East (Baytown). Here, education, income, and employment are comparatively low, and there is a lack of access to healthcare services. "Overall, they're dying of diseases that we treat every day," Drake concludes. Of the 370 drug-related deaths, most of them were accidental and a very small number were down to suicide. The researchers found cocaine, opioids, antidepressants, and alcohol in toxicology tests. They also showed that white people, compared with black people, were more than twice as likely to die from drug-related deaths. The authors hope that "these findings may influence the initiation of interventions for medically underserved and impoverished communities." (medicalnewstoday.com 19.4.2019).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens.

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study.) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. Behandling med trisykliske antidepressiva var assosiert med en redusert risiko for demens, mens behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

(Anm: Arbeidsminneproblemer og lærevansker: Hvorfor og hva kan gjøres? (…) Arbeidsminne er evnen til å både bearbeide og lagre informasjon som man blir presentert for. (utdanningsforskning.no 29.4.2016).)

(Anm: Working memory is a cognitive system with a limited capacity that is responsible for temporarily holding information available for processing.[1] Working memory is important for reasoning and the guidance of decision-making and behavior.[2][3] Working memory is often used synonymously with short-term memory, but some theorists consider the two forms of memory distinct, assuming that working memory allows for the manipulation of stored information, whereas short-term memory only refers to the short-term storage of information.[2][4] Working memory is a theoretical concept central to cognitive psychology, neuropsychology, and neuroscience. (en.wikipedia.org).)

- Ny studie: Demens kan forkorte levetiden med 10 år. (- Kvinner taper flest år.)

(Anm: Ny studie: Demens kan forkorte levetiden med 10 år. 70-åringer flest kan forvente å leve til de blir 85. For demenspasienter forkortes levetiden dramatisk. - Demens er en dødelig sykdom. Det har vi visst fra før, men dette er den første norske studien vi har gjort på dette. Alle de forskjellige demenstypene gir kortere levetid, men hvor mye varierer, forteller seniorforsker Heine Strand i Folkehelseinstituttet og Aldring og helse. (…) Kvinner taper flest år Det har ofte blitt fremstilt at menn rammes hardere av demens med høyere dødelighetsrate, men denne nye studien viser at kvinner taper flere år fordi det er forventet at de i utgangspunktet lever lenger. (fhi.no 18.11.2018).)

(Anm: Physical exercise and activity may be important in reducing dementia risk at any age. Lifestyle interventions such as physical exercise may provide inexpensive and effective ways to delay the onset of cognitive decline and dementia. Neurology. 2019 Feb 19;92(8):362-363.)

- Kognitiv svekkelse: Forringet luktesans kunne brukes som markør. Testing for luktesans hos voksne i alderen 65-74 kan identifisere de med høyere risiko for kognitiv svekkelse, ifølge en ny studie fra Tyskland som nå er publisert i Alzheimers sykdom.

(Anm: Cognitive decline: Impaired sense of smell could be used as marker. Testing for sense of smell in adults aged 65–74 may identify those at higher risk of cognitive decline, according to a new study from Germany that is now published in the Journal of Alzheimer's Disease. (…)  Impaired sense of smell, otherwise known as olfactory dysfunction, is not uncommon in the general population and "becomes more common" as age advances. Many individuals who develop neurodegenerative diseases experience loss of sense of smell in the early stages. This is the case, for example, in the majority of people who have Alzheimer's or Parkinson's disease. (medicalnewstoday.com 26.4.2018).)

- Alzheimer: Lavt serotoninnivå kan drive utviklingen. En av hypotesene frem til nå har vært at nevrotransmitteren serotonin spiller en nøkkelrolle. (…) Prof. Smith bemerker imidlertid at SSRI-behandling for Alzheimers sykdom ikke har vist seg å være vellykket.

(Anm: Alzheimer: Lavt serotoninnivå kan drive utviklingen. En av hypotesene frem til nå har vært at nevrotransmitteren serotonin spiller en nøkkelrolle. (…) Prof. Smith bemerker imidlertid at SSRI-behandling for Alzheimers sykdom ikke har vist seg å være vellykket. (Alzheimer's: Low serotonin levels may drive development. One of the hypotheses put forth so far has been that the neurotransmitter serotonin plays a key role. In recent years, studies have accumulated evidence that people with Alzheimer's disease have less of this brain chemical, which is known to regulate mood, sleep, appetite, and sexual function, among other things. (…) Prof. Smith notes, however, that SSRI treatment for Alzheimer's disease has not been proven successful. The reason for this, she ventures, might be that SSRIs need to bind to serotonin transporters in order to work, but in patients with Alzheimer's disease, it is precisely these transporters that are missing. She therefore suggests that serotonin receptors - rather than transporters - might be a better therapeutic target. (medicalnewstoday.com 16.8.2017).)

- Serotonin forbedrer læring, ikke bare (sinns)stemning, humør, lune. Nevrotransmitteren serotonin er knyttet til kontroll av (sinns)stemning, men bidrar også til å regulere ulike andre funksjoner, som søvn og seksuell lyst.

(Anm: Serotonin forbedrer læring, ikke bare (sinns)stemning, humør, lune. Nevrotransmitteren serotonin er knyttet til kontroll av (sinns)stemning, men bidrar også til å regulere ulike andre funksjoner, som søvn og seksuell lyst. More specifically, it appears to contribute to the speed at which we learn new information, as the researchers explain in a paper now published in the journal Nature Communications. (medicalnewstoday.com 26.6.2018).)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study.) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. Behandling med trisykliske antidepressiva var assosiert med en redusert risiko for demens, mens behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Hvordan slim (mukus) holder deg frisk. (- How mucus keeps us healthy)

(Anm: - Hvordan slim (mukus) holder deg frisk. (- How mucus keeps us healthy) (- Mukus (slim; phlegm) i avføring: Hva betyr det?) (- Hva er sputum? Sputum produseres når en persons lunger er syke eller skadet. Sputum er ikke spytt, men tykt slim (mukus) - noen ganger kalt slim (phlegm) - som hostes opp fra lungene.) (mintankesmie.no).)

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner.) (- De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Incidence of medically treated depression in Denmark among individuals 15‐44 years old: A comprehensive overview based on population registers. Abstract  Objective Examine the overall incidence of medically treated depression in Denmark among individuals 15‐44 years old, and estimate the 5‐year cumulative incidence of psychiatric hospital care among individuals treated first in non‐hospital based care. Methods We followed all individuals born in Denmark between 1969 and 1998 from age 15 or 2006 (whichever came first) until first depression treatment; death; emigration; or December 31, 2013. Incidence rates were estimated using Poisson regression. Cumulative incidence of hospital care following treatment in non‐hospital care was estimated using Kaplan‐Meier curves. Results In this sample of 2,014,760 individuals, incidence rates of depression in non‐hospital and hospital‐based care in 2012‐2013 were 6.6 (95% Confidence Interval: 6.5–6.7) per 1,000 person‐years and 1.5 (95% CI: 1.5–1.6) per 1,000 person‐years, respectively. Overall, 85‐90% of first medical treatment for depression took place outside of psychiatric hospitals, but a quarter (26.3%) of individuals treated for depression received hospital care initially or within 5 years. Incidence of hospital care was higher in women and younger individuals. Conclusions Most medical treatment for depression in Denmark takes place in non‐hospital settings. Women and younger individuals are more likely to receive hospital care both initially, and within 5 years after first antidepressant treatment. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Kognitive og følelsesmessige svekkelser underbygger suicidal aktivitet (selvmordsaktivitet) hos pasienter med psykiske lidelser (affektive lidelser): en fMRI-studie. (- Nevrale responser på en emosjonell «Face ‐ Word Stroop»-oppgaver ble sammenlignet med 66 sunne kontrollere. Vi identifiserte områder av interesse fra syv nøkkelnettverk og undersøkte reaksjoner på incongruent stimuli (Glad ansikt ‐ 'Trist' ord; Trist ansikt ‐ 'Glad' ord).)

(Anm: Cognitive and emotional impairments underpinning suicidal activity in patients with mood disorders: an fMRI study. Abstract Objective Mood disorders are strongly associated with suicide, the prevention of which is predicated on timely detection of suicidal activity (ideation, behaviour). Building on our previous work, we sought to determine the nature of neural responses to an emotional‐cognitive task in patients with varying degrees of suicidal activity. Method Seventy‐nine patients with mood disorders were assessed clinically and scanned using fMRI. Neural responses to an Emotional Face‐Word Stroop task were compared with 66 healthy controls. We identified regions of interest from seven key networks and examined responses to incongruent stimuli (Happy face‐‘Sad’ word; Sad face‐‘Happy’ word). Results In comparison with healthy controls, patients had differential activity during both incongruent conditions. When examining for associations with suicidal activity within the patient group, those with higher scores had decreased default mode network activity for Happy face‐‘Sad’ word manipulation, and increased basal ganglia network activity for Sad face‐‘Happy’ word manipulation, after controlling for patient characteristics. Conclusion The fMRI findings suggest that suicidal activity in patients with mood disorders may be underpinned by cognitive–emotional deficits. These findings have implications for future suicide research and for achieving a deeper understanding of suicidal activity that may ultimately inform clinical detection and management. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 13.)

(Anm: Emotional Stroop test. In psychology, the emotional Stroop task is used as an information-processing approach to assessing emotions.[1] Like the standard Stroop effect, the emotional Stroop test works by examining the response time of the participant to name colors of words presented to them. Unlike the traditional Stroop effect, the words presented either relate to specific emotional states or disorders, or they are neutral (e.g., "watch", "bottle", "sky"). For example, depressed participants will be slower to say the color of depressing words rather than non-depressing words. Non-clinical subjects have also been shown to name the color of an emotional word (e.g., "war", "cancer", "kill") slower than naming the color of a neutral word (e.g., "clock", "lift", "windy").[2][3] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Affektiv lidelse, psykisk lidelse hvor endringer i stemningsleie i form av fortvilelse, opphisselse eller oppstemthet er fremtredende. Affektive lidelser omfatter psykiske lidelser som er kjennetegnet ved depresjon og oppstemthet (hypomani). Som diagnostisk begrep inkluderer ikke affektive lidelser forstyrrelser som er dominert av sinne (aggresjonsforstyrrelser) eller angst (angstlidelser). Med andre ord betegner affektive lidelser bare en undergruppe av sykelige forstyrrelser i affekter. Derfor erstattes uttrykket affektiv lidelse, i betydningen depresjon og/eller mani, etter hvert med det mer presise begrepet stemningslidelser, på engelsk mood disorders. Kilde: Store norske leksikon.)

- Behandling med antipsykotika uten samtykke, uriktig rettsanvendelse. (- Studier har reist spørsmålet om antipsykotika (og antidepressiva) kan gjøre mer skade enn nytte (4), hvilket indikerer at man bør undersøke (granske) om Statens legemiddelverk (forvaltningen) har feilet ved godkjennelsen av enkelte typer psykofarmaka (5).)

(Anm: Behandling med antipsykotika uten samtykke, uriktig rettsanvendelse. (...) Sivilombudsmannen.) (...) «Ettersom Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om tvangsmedisinering ulovlige.» (...) «Psykisk helsevernloven § 4-4 gir ikke hjemmel til å «forsøke» eller «prøve ut» tvangsmedisinering med antipsykotika, med mindre kravet til «stor sannsynlighet» for tilstrekkelig positiv effekt er oppfylt.») (...) Studier har reist spørsmålet om antipsykotika (og antidepressiva) kan gjøre mer skade enn nytte (4), hvilket indikerer at man bør undersøke (granske) om Statens legemiddelverk (forvaltningen) har feilet ved godkjennelsen av enkelte typer psykofarmaka (5). Tidsskr Nor Legeforen 2019 (19.03.2019).)

- Flere yngre kvinner får hjerneslag. (– Det er flere som får diabetes type 2 og som er overvektige nå enn før, og dette er forhold som også gir økt risiko for hjerneslag, sier Mathiesen.)

(Anm: Flere yngre kvinner får hjerneslag. Færre får hjerneinfarkt enn før, med unntak av yngre kvinner. Flere kvinner under 50 år får nå hjerneslag, og forskerne er ikke sikre på hvorfor. (…) – Blant yngre kvinner under 50 år er forekomsten litt økende, sier Mathiesen til forskning.no. Hun er ekspert på hjerneslag og hjernens blodforsyning ved Universitetet i Tromsø. – Hva kommer dette av? – Det vet vi ikke. sier hun. (...) Risikofaktorer som øker Den generelle nedgangen i forekomsten av hjerneslag, henger sammen med at mange risikofaktorer går i riktig retning i befolkningen. Blodtrykket går nedover, flere har nedgang i kolesterolverdier og det er færre som røyker. Men samtidig er det to andre risikofaktorer som øker. – Det er flere som får diabetes type 2 og som er overvektige nå enn før, og dette er forhold som også gir økt risiko for hjerneslag, sier Mathiesen.(forskning.no 12.2.2017).)

- Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %).

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

- NHS foreskrev nesten 70M antidepressiva i fjor som tilsvarer en dobling på et tiår. (- Tilsvarende foreskrev leger legemidler mot diabetes ved nesten 55 millioner anledninger, en økning på 69 % på et tiår, til en kostnad på over 1 milliard pund.)

(Anm: NHS prescribed nearly 70M antidepressants last year as rates double in a decade. Antidepressant prescriptions dispensed in England exceeded 70 million last year, almost double the 36 million recorded a decade ago in 2008, according to NHS Digital. (…) Similarly, GPs prescribed diabetes medication on almost 55 million occasions, a rise of 69% in a decade, at a cost of more than £1 billion. (pharmatimes.com 1.4.2019).)

- Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva.

(Anm: Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva (p4.no 19.6.2008).)

- Digital depression: a new disease of the millennium? (- Conclusions Social media and digital technology correlate with harmful psychiatric outcomes in adolescents and young adults. Clinical recommendations should include limitations in social media use.)

- Digital depresjon: en ny sykdom i tusenårsskiftet? (- Konklusjoner.) (- Sosiale medier og digital teknologi korrelerer med skadelige psykiatriske utfall hos ungdommer og unge voksne.) (- Kliniske anbefalinger bør inneholde begrensninger i bruken av sosiale medier.)

(Anm: Digital depression: a new disease of the millennium? Abstract Objective In the past decade, since the innovation of the smartphone, there has been an increase in depression, anxiety, and suicidality among teenagers and young adults. The objective of this article was to review the current evidence for these associations and to provide initial clinical guidance. (…) Conclusions Social media and digital technology correlate with harmful psychiatric outcomes in adolescents and young adults. Clinical recommendations should include limitations in social media use. Acta Psychiatrica Scandinavica 2020 (First published: 18 January 2020).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Gådefulde symptomer rammer teenagere - uanset, om de har fået HPV-vaccine eller ej. HPV-vaccinen er ikke skyld i, at flere og flere unge kommer på hospitalet med uforklarede symptomer, konkluderer endnu et studie.

(Anm: Gådefulde symptomer rammer teenagere - uanset, om de har fået HPV-vaccine eller ej. HPV-vaccinen er ikke skyld i, at flere og flere unge kommer på hospitalet med uforklarede symptomer, konkluderer endnu et studie. HPV-vaccinen, der beskytter mod kræft i livmoderen, kønsåbninger, mund og svælg, er ikke årsag til, at unge bliver syge. Dansk HPV - skandale afblæst: Piger blev ikke syge af vaccinen, skrev Videnskab.dk for nyligt, efter at en række nye studier, som ikke finder usædvanligt mange bivirkninger ved vaccinen, blev præsenteret på et møde i Lægemiddelstyrelsen. Nu er et af studierne blevet publiceret i det anerkendte, videnskabelige tidsskrift American Journal of Epidemiology. Studiet, som er lavet af forskere fra Aarhus Universitetshospital, består af tre analyser og bygger på landsdækkende data fra perioden 2000 - 2014 om mere end 600.000 danske piger mellem 11 og 17 år. (…) Sagen kort I 2014-2015 blev der i en række danske medier, bl.a. i en dokumentarfilm på TV2, rejst mistanke om, at vaccinen giver piger alvorlige bivirkninger. Sundhedsmyndigheder og forskere forsikrede, at vaccinen er sikker. Men i 2016 afsatte Folketinget 7 mio. kr. fra SATS-puljen til at undersøge, om der kunne være noget om snakken. Reimar W. Thomsen var en af de forskere, der fik penge. Læs om de øvrige her. (videnskab.dk 9.1.2020).)

(Anm: Hospital Records of Pain, Fatigue, or Circulatory Symptoms in Girls Exposed to Human Papillomavirus Vaccination: Cohort, Self-controlled Case Series, and Population Time Trend Studies. American Journal of Epidemiology 2020 (Published: 03 January 2020).)

 

- Ny studie: Dobling av angstdiagnose blant unge jenter. Antallet unge jenter som fikk diagnosen angst ble doblet fra 2010 til 2015. (- Fem år senere hadde andelen økt til fire av 1000, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet som nylig ble publisert i tidsskriftet European Child & Adolescent Psychiatry.) (– Økningen i diagnoser kan være en følge av økt kunnskap om psykisk helse, eller lavere terskel for å oppsøke lege. Andre forklaringer kan være at flere rett og slett får angst, eller at diagnosepraksisen hos leger og psykologer har forandret seg, sier hun.)

(Anm: Ny studie: Dobling av angstdiagnose blant unge jenter. Antallet unge jenter som fikk diagnosen angst ble doblet fra 2010 til 2015. Ekspertene mener økt åpenhet er en av årsakene. – Angst og livssmerte er en del av livet og ved at det snakkes om, blir det normalisert, sier psykolog Peder Kjøs. I 2010 fikk fikk to av 1000 jenter i alderen 3-17 år en angstdiagnose for første gang. Fem år senere hadde andelen økt til fire av 1000, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet som nylig ble publisert i tidsskriftet European Child & Adolescent Psychiatry. Studien, utført av blant annet seniorforsker Helga Ask, forteller at økningen er størst blant unge jenter og at antallet barn og unge med angst sannsynligvis er høyere siden tallene kun viser de som går til lege og spesialhelsetjeneste for å få hjelp. (…) UNGDATA-TALL 2019: Jentene opplever å være mer plaget enn guttene -både på ungdomskolen og videregående. Samtidig viser de nye nasjonale Ungdata-tallene at 33 prosent av jentene i tredje videregående (Vg3) opplever å ha hatt depresjon og angstsymptomer i året som har gått. Det er en økning på syv prosentpoeng fra 2016. Ingen av studiene gir svar på årsaken til økningen. Ifølge seniorforsker Helga Ask, som står bak diagnose-studien, er ofte årsakssammenhengen kompleks: – Økningen i diagnoser kan være en følge av økt kunnskap om psykisk helse, eller lavere terskel for å oppsøke lege. Andre forklaringer kan være at flere rett og slett får angst, eller at diagnosepraksisen hos leger og psykologer har forandret seg, sier hun. (vg.no 21.1.2020).)

- Levealder i Norden: Størst forskjell mellom islandske kvinner og finske menn. (- Mer angst hos norske kvinner Ifølge artikkelen har norske kvinner 36 prosent høyere sykdomsbyrde knyttet til angstlidelser enn resten av den nordiske befolkningen.)

(Anm: Levealder i Norden: Størst forskjell mellom islandske kvinner og finske menn. Islandske kvinner kommer best ut i ny, nordisk studie. (- Mer angst hos norske kvinner Ifølge artikkelen har norske kvinner 36 prosent høyere sykdomsbyrde knyttet til angstlidelser enn resten av den nordiske befolkningen.) (– Dette er et av resultatene vi foreløpig er litt usikre på. (aftenposten.no 22.11.2019).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Jenter dør, systemet strekker ikke til. (- Hvorfor er det sånn at jenter som sliter psykisk, finner mer trøst i et privat nettverk enn på kontoret til en behandler?)

(Anm: Jenter dør, systemet strekker ikke til | Maria Bonita Igland (20), feministisk leder, Sosialistisk Ungdom. Hvorfor er det sånn at jenter som sliter psykisk, finner mer trøst i et privat nettverk enn på kontoret til en behandler? I løpet av de siste dagene har NRK avdekket et hemmelig nettverk av psykisk syke jenter som deler vonde følelser med hverandre på Instagram. 15 av disse jentene har begått selvmord de siste årene, halvparten av dem er yngre enn meg. (…) Tid er blitt politikk Dagens helsevesen står overfor store utfordringer. Døgnplassene på psykiatriske avdelinger forsvinner, det prioriteres mindre penger til helsevesenet og mennesker kastes rundt i systemet basert på diagnosen sin. (aftenposten.no 4.11.2019).)

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner. De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

- UROVEKKENDE TALL: Det har aldri før vært så mange kvinner med lungekreft i Norge, som i 2018. (- I løpet av de siste fem årene, har lungekreftraten blitt redusert med 6 prosent hos menn - mens den har økt med 11 prosent for kvinner.) (- Vi hadde håpet å se en nedgang i tallene, men dessverre ser vi isteden at det aldri har vært så mange tilfeller av lungekreft blant kvinner i Norge som i 2018, sier Giske Ursin til Nettavisen.)

(Anm: UROVEKKENDE TALL: Det har aldri før vært så mange kvinner med lungekreft i Norge, som i 2018. Det bekymrer ekspertene. (…) Lungekreft, som er den kreftsykdommen som med klar margin tar flest liv i Norge, så ut til å ramme stadig færre nordmenn. For menn har ratene pekt nedover i flere år, og 2017-tallene viste endelig samme tendens for kvinner. (…) Men 2018-rapporten, viste skuffende tall. I løpet av de siste fem årene, har lungekreftraten blitt redusert med 6 prosent hos menn - mens den har økt med 11 prosent for kvinner. - Vi hadde håpet å se en nedgang i tallene, men dessverre ser vi isteden at det aldri har vært så mange tilfeller av lungekreft blant kvinner i Norge som i 2018, sier Giske Ursin til Nettavisen. (nettavisen.no 23.10.2019).)

- Distal flyt ved posterior sirkulasjon forutsier risiko for vertebrobasilar hjerneslag. (- Ingen tidligere studier har målt blodstrømmen i vertebrobasilarsystemet og undersøkt effekten av redusert distal flyt på slagrisiko.)

(Anm: Distal Flow in Posterior Circulation Predicts Risk of Vertebrobasilar Stroke. (…) In contrast with stroke related to carotid disease, few studies have examined risk factors for vertebrobasilar stroke, said Dr. Amin-Hanjani. “Our study used novel MR imaging to assess hemodynamic compromise as a risk factor. No prior studies have measured blood flow in the vertebrobasilar system and examined the effect of reduced distal flow on stroke risk.” Neurology Reviews. 2015 May;23(5):7.)

(Anm: Stroke recurrence rates among patients with symptomatic intracranial vertebrobasilar stenoses: systematic review and meta-analysis. Journal of NeuroInterventional Surgery 2016;8:112-116.)

(Anm: Long-term outcome of vertebral artery origin stenosis in patients with acute ischemic stroke. BMC Neurol. 2013 Nov 11;13:171.)

(Anm: Posterior circulation ischaemic stroke and transient ischaemic attack: diagnosis, investigation, and secondary prevention. Lancet Neurol. 2013 Oct;12(10):989-98.)

- Tid er hjerne – også når det bakre kretsløp rammes. Hjerneinfarkt i forsyningsområdet til det bakre kretsløpet har uspesifikke symptomer og kan være en diagnostisk utfordring. (- De vanligste symptomene på iskemi i bakre kretsløp er imidlertid svimmelhet, unilateralt redusert kraft i ekstremitetene, ataksi, dysartri, hodepine og kvalme (4). Svimmelhet, kvalme og oppkast er uspesifikke symptomer og kan forekomme ved en rekke tilstander som f.eks. perifer vertigo eller gastroenteritt. Flere studier har vist at kvalme og oppkast som symptomer ved cerebrovaskulær årsak ofte forsinker både utredning og tid til oppstart av behandling (5).)

(Anm: Tid er hjerne – også når det bakre kretsløp rammes. Hjerneinfarkt i forsyningsområdet til det bakre kretsløpet har uspesifikke symptomer og kan være en diagnostisk utfordring. For å sikre flere optimal behandling må kunnskapen om symptomene økes både i befolkningen og blant helsepersonell. Ca. 80 % av hjerneslag er iskemisk betinget og kan oppstå i forsyningsområdene til fremre kretsløp (forsyningsområdet til arteria carotis, arteria cerebri media og arteria cerebri anterior) og bakre kretsløp (forsyningsområdet til arteria cerebri posterior, arteria vertebralis og arteria basilaris). Sistnevnte utgjør ca. 20 % av tilfellene (1) og har mer uspesifikke symptomer enn hjerneslag i fremre kretsløp. Derfor kan disse være en betydelig diagnostisk utfordring som kan føre til forsinket diagnostikk og akuttbehandling. (…) De vanligste symptomene på iskemi i bakre kretsløp er imidlertid svimmelhet, unilateralt redusert kraft i ekstremitetene, ataksi, dysartri, hodepine og kvalme (4). Svimmelhet, kvalme og oppkast er uspesifikke symptomer og kan forekomme ved en rekke tilstander som f.eks. perifer vertigo eller gastroenteritt. Flere studier har vist at kvalme og oppkast som symptomer ved cerebrovaskulær årsak ofte forsinker både utredning og tid til oppstart av behandling (5). (…) Arbeidet med folkeopplysning er de siste årene blitt mer prioritert. Her i landet har vi ikke hatt noen ensartet nasjonal informasjonskampanje, men isteden ulike parallelle kampanjer: SOS hjerneslag (Norsk Luftambulanse), SMIL (Helse Vest), SLAG (Språk, Lammelse, Ansikt, Gangvansker; Folkeopplysning om hjerneslag) og den norske utgaven av FAST (Fjes, Arm, Språk, Tale; Helsedirektoratet). Ingen av disse kampanjene fanger opp alle symptomer ved slag generelt og spesielt ikke fra forsyningsområdet til det bakre kretsløp. Dette gjenspeiles blant annet i tallene fra Norsk hjerneslagregister, der 20 % av pasientene med hjerneslag ikke har FAST-symptomer når de ankommer sykehus (6). Vi mener det er et stort behov for en samordnet nasjonal informasjonskampanje for å øke kunnskapen om risikofaktorer og symptomer på hjerneslag og om hvordan man skal handle dersom man blir rammet. Tidsskr Nor Legeforen 2015;135: 926-7.)

(Anm: Akuttbehandling av hjerneslag (oslo-universitetssykehus.no).)

- Det er mogleg at serotonin, og antidepressiva som aukar serotonin-nivået i hjernen, vil gjere immunsystemet så kraftig at det utløyser autoimmune sjukdommar, der kroppen går til åtak på seg sjølv. (- Skitt gir godt humør. Menneske som blir eksponert for skitt får betre humør og sterkare immunforsvar, ifølgje britiske forskarar. )

(Anm: Skitt gir godt humør. Menneske som blir eksponert for skitt får betre humør og sterkare immunforsvar, ifølgje britiske forskarar. (- Ifølgje Lowry kan denne forskinga hjelpe ekspertar med å forstå kvifor eit immunforsvar i ubalanse kan gjere somme meir sårbare for humørforstyrringar som depresjon.) (- Dette kan tyde på at serotonin kan restituere eit sunt immunapparat hos menneske som er deprimerte og slått ut av infeksjonar. Men det er også ei bakside ved dette. Det er mogleg at serotonin, og antidepressiva som aukar serotonin-nivået i hjernen, vil gjere immunsystemet så kraftig at det utløyser autoimmune sjukdommar, der kroppen går til åtak på seg sjølv. - På dette stadiet veit vi rett og slett ikkje korleis desse stoffa kan påverke immunforsvaret, så vi er nøydde til å klargjere den normale rolla til serotonin i immuncellene. (abcnyheter.no 2.4.2007).)

(Anm: Identification of an immune-responsive mesolimbocortical serotonergic system: Potential role in regulation of emotional behavior. Neuroscience. 2007 May 11; 146(2-5): 756–772.)

- Tarmmikrober viktig for serotoninproduksjon (- Gut microbes important for serotonin production.) (- Mindre kjent er at forskere anslår at 90 % av serotonin er laget i tarmen, og ubalanser i denne perifere serotonin har vært knyttet til sykdommer som spenner fra irritabel tarmsyndrom og kardiovaskulær sykdom til osteoporose.)

(Anm: Gut microbes important for serotonin production. Serotonin is probably best known as a brain chemical that affects emotions and behavior, an imbalance of which is thought to contribute to depression. Less well-known is that scientists estimate 90% of serotonin is made in the gut, and imbalances in this peripheral serotonin have been linked to diseases ranging from irritable bowel syndrome and cardiovascular disease, to osteoporosis. (medicalnewstoday.com 21.4.2015).)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

- Mitokondriell dysfunksjon-assosierte arytmi-substrater ved diabetes mellitus.

(Anm: Mitochondrial Dysfunction-Associated Arrhythmogenic Substrates in Diabetes Mellitus. Abstract There is increasing evidence that diabetic cardiomyopathy increases the risk of cardiac arrhythmia and sudden cardiac death. While the detailed mechanisms remain incompletely understood, the loss of mitochondrial function, which is often observed in the heart of patients with diabetes, has emerged as a key contributor to the arrhythmogenic substrates. In this mini review, the pathophysiology of mitochondrial dysfunction in diabetes mellitus is explored in detail, followed by descriptions of several mechanisms potentially linking mitochondria to arrhythmogenesis in the context of diabetic cardiomyopathy. Front . While the detailed mechanisms remain incompletely understood, the loss of mitochondrial function, which is often observed in the heart of patients with diabetes, has emerged as a key contributor to the arrhythmogenic substrates. In this mini review, the pathophysiology of mitochondrial dysfunction in diabetes mellitus is explored in detail, followed by descriptions of several mechanisms potentially linking mitochondria to arrhythmogenesis in the context of diabetic cardiomyopathy. Front Physiol. 2018 Dec 6;9:1670.)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

- Mitokondriell transplantasjon for hjertebeskyttelse i diabetiske hjerter.

(Anm: Mitochondrial transplantation for myocardial protection in diabetic hearts. (…) CONCLUSIONS: Mitochondrial transplantation significantly enhances post-ischaemic myocardial functional recovery and significantly decreases myocellular injury in the diabetic heart. Eur J Cardiothorac Surg. 2019 Nov 28. pii: ezz326.)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober.) (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

- Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning. (- Her har vi screenet mer enn 1 000 markedsførte legemidler mot 40 representative tarmbakterielle stammer, og fant at 24 % av legemidler med menneskelige mål, inkludert medlemmer av alle terapeutiske klasser, hemmet veksten av minst en bakteriestamme in vitro. (- Potensiell risiko for (…) antibiotikaresistens.)

(Anm: Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning, men omfanget av dette fenomenet er ukjent. (- Den potensielle risikoen for ikke-antibiotisk promotering av antibiotikaresistens rettferdiggjør videre undersøkelser. (…) Virkningene av legemidler målrettet mennesker på tarmbakterier gjenspeiles i deres antibiotika-lignende bivirkninger hos mennesker og er overensstemmende med eksisterende kohortstudier på mennesker. (…) Våre resultater gir en ressurs for fremtidig forskning på legemiddel-mikrobiom interaksjoner, åpner nye veier for kontroll av bivirkninger og endrede bruksområder, og utvider vårt perspektiv på antibiotikaresistens. Nature 2018 (Published: 19 March 2018).)

- [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (aripripazol (ABILIFY)).

(Anm: - [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (ABILIFY). [Eosinophilic myocarditis and sudden unexpected death in a younger patient treated with antipsychotics].  Abstrakt En 36 år gammel mann som led av schizofreni ble funnet død i sin leilighet. Rettslig obduksjon ble utført på grunn av plutselig uventet død, men fant ikke dødsårsaken. Histologisk undersøkelse av hjertet viste eosinofil myokarditt (EM), mens rettsmedisinske kjemiske undersøkelser viste økt nivå av aripripazol (Abilify). Vi diskuterer risikoen for plutselig hjertedød hos pasienter som får antipsykotika og mulig sammenheng mellom forhøyede nivåer av legemiddel og EM, og vi understreker viktigheten av obduksjon, og håper på bedre måter i fremtiden for å påvise pasienter utsatt for risiko. Ugeskr Laeger. 2011 Oct 31;173(44):2799-800.)

(Anm: Clozapine-induced myocarditis, a widely overlooked adverse reaction. Acta Psychiatr Scand. 2015 Apr 11. [Epub ahead of print].)

- Konklusjoner: Pasienter som bruker selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har 5,80 ganger økt risiko for AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). Før forskrivning av SSRI bør klinikere være klar over den potensielle AACG risiko blant eldre pasienter med depresjon.

(Anm: (Assosiasjon mellom bruk av serotoninreopptakshemmere (SSRI) og AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). (Association of Selective Serotonin Reuptake Inhibitor Use and Acute Angle–Closure Glaucoma.) Målsetting: Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) er de mest brukte antidepressiva for behandling av pasienter med depresjon; imidlertid har okulære komplikasjoner av og til blitt bemerket. (…) Konklusjoner: Pasienter som bruker selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har 5,80 ganger økt risiko for AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). Før forskrivning av SSRI bør klinikere være klar over den potensielle AACG risiko blant eldre pasienter med depresjon. (Conclusions: Patients immediately using SSRIs have a 5.80-fold increased risk of AACG. Before prescribing SSRIs, clinicians should be aware of the potential AACG risks among elderly patients with depression.) J Clin Psychiatry 2016;77(6):e692–e696.)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

- Er det soppinfeksjon (gjærsopp) eller en urinveisinfeksjon?

(Anm: Is it a yeast infection or a urinary tract infection? Pain or discomfort in the genital area may indicate either a yeast infection or a urinary tract infection. Although both types of infection have similar prevention methods, their causes, symptoms, and treatment differ. People should seek professional medical attention if they believe that they have either type of infection. In this article, we discuss the differences between yeast infections and urinary tract infections (UTIs), including their symptoms, duration, causes, diagnosis, treatment, and prevention. (medicalnewstoday.com 9.8.2019).)

- Neglesopp. Introduksjon til neglesopp (onykomykose, tinea unguium).

(Anm: Fungal Nails. Introduction to fungal nails (onychomycosis, tinea unguium). Many changes in fingernails or toenails may cause people to think they have a fungal infection of the nails, medically known as onychomycosis or tinea unguium. (medicinenet.com 9.8.2018.)

(Anm: Fungal Skin Infections. Picture of Ringworm Tinea Unguium (Onychomycosis) (medicinenet.com).)

- Tinea. Kort oppsummering - Symptomer: Tinea pedis (fotsopp): fissurer mellom tærne med lettgradig inflammasjon og kløe. 

(Anm: T16.5.3.1 Tinea. Kort oppsummering - Symptomer: Tinea pedis (fotsopp): fissurer mellom tærne med lettgradig inflammasjon og kløe. Tinea manuum (håndsopp): ensidig erytem og hvitlig keratotisk aksentuering av hudfurer i håndflatene. Tinea capitis (sopp i hodebunnen): oftest hos barn, lett skjelldannelse, flekkvist håravfall, sparsom eller kraftig inflammasjon (to typer). Tinea unguium (neglsopp): gulaktig misfarget, fortykket og distalt porøs negl, onykolyse. - Diagnostikk: Påvisning av sopp ved dyrking, PCR eller mikroskopi. - Legemiddelbehandling: Overflatiske hudmykoser: lokalbehandling med imidazolderivater eller terbinafin i 2–3 uker. Dyp tinea og tinea capitisterbinafin peroralt 250 mg × 1 i 4–6 uker i samråd med dermatolog. Ved tinea capitis også ukentlig vask med ketokonazol sjampo i opptil ett år etter avsluttet peroral behandling. Tinea unguiumterbinafin 250 mg daglig peroralt i 3 måneder (tånegler) eller 6 uker (fingernegler). Lokalbehandling med amorolfin neglelakk i 12 måneder dersom bare den distale tredjedelen av neglen er affisert. (legemiddelhandboka.no).)

- Onychomycosis (onykomykose). (- Nøkkelpunkter. Onykomykose er svært utbredt, særlig blant eldre menn og pasienter med kompromittert (dårlig) distal sirkulasjon, negldystrofi, og/eller fotsopp (tinea pedis).)

(Anm: Onychomycosis (…) Onykomykose is fungal infection of the nail plate, nail bed, or both. The nails typically are deformed and discolored white or yellow. Diagnosis is by appearance, wet mount, culture, PCR, or a combination. (…) Key Points Onychomycosis is highly prevalent, particularly among older men and patients with compromised distal circulation, nail dystrophies, and/or tinea pedis. Suspect the diagnosis based on appearance and the pattern of nail involvement and confirm it by microscopy and sometimes culture or PCR. Treatment is warranted only if onychomycosis causes complications or troublesome symptoms. If treatment is warranted, consider terbinafine (the most effective treatment) and measures to prevent recurrence (eg, limiting moisture,discarding old shoes, trimming nails short). (merckmanuals.com).)

- Neglesopp (onykomykose, tinea unguium) er soppinfeksjon under neglene. (- Forekomsten øker med økende alder, og den er høyere hos idrettsfolk, hos personer som bruker tett fottøy og stadig er fuktige på føttene, hos personer med diabetes og hos immunsvekkede pasienter.)

(Anm: Neglesopp (onykomykose, tinea unguium) er soppinfeksjon under neglene. Det er først og fremst i tåneglene dette skjer, men i noen tilfeller kan også fingerneglene angripes. Neglesopp forekommer hos cirka ti prosent. Forekomsten øker med økende alder, og den er høyere hos idrettsfolk, hos personer som bruker tett fottøy og stadig er fuktige på føttene, hos personer med diabetes og hos immunsvekkede pasienter. (nhi.no 21.3.2019).)

- Forskere avslører ny relasjon mellom tarmmikrobiom og aterosklerose.

(Anm: Forskere avslører ny relasjon mellom tarmmikrobiom og aterosklerose. (Researchers show novel relationship between gut microbiome and atherosclerosis.) Forskere ved Western University og Lawson Health Research Institute har vist en ny relasjon mellom tarmmikrobiom og aterosklerose, en av de viktigste årsakene til hjerteinfarkt og hjerneslag. (medicalnewstoday.com 3.5.2018).)

(Anm: Metabolic products of the intestinal microbiome and extremes of atherosclerosis. (…) Conclusions The intestinal microbiome appears to play an important role in atherosclerosis. These findings raise the possibility of novel approaches to treatment of atherosclerosis such as fecal transplantation and probiotics. Atherosclerosis, 2018; 273: 91.)

(Anm: Mikrobiom og kreft. Menneskekroppen huser 10-100 billioner mikrober (små mikroorganismer som bakterier, virus og sopp) og deres grupperinger eller samfunn refereres til som mikrobiota. (…) Dysbiosis is a condition when these microbes become imbalanced in the gut. (medicalnewstoday.com 8.5.2018).)

- Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (- Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser. (...) På den annen side har inntak av fluoxetin blitt assosiert med økt risiko for kreft.

(Anm: Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (- Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser. (...) På den annen side har inntak av fluoxetin blitt assosiert med økt risiko for kreft. Likevel forblir data motstridende og ingen konklusjoner er trukket.) (Fluoxetine and the mitochondria: A review of the toxicological aspects. (Fluoksetin og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (...) On the other hand, fluoxetine intake has been associated with increased cancer risk.) Toxicol Lett. 2016 Jul 5. pii: S0378-4274(16)32264-0.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Kirurgisk behandling av aterosklerose i underekstremitetene. (- Fortolkning. Kirurgisk behandling av infrainguinal aterosklerose krever kompetanse både i intervensjonsradiologiske og karkirurgiske behandlingsmetoder. (…) Perifer aterosklerotisk sykdom i underekstremitetene er en tilstand der arterielle obstruksjoner kan føre til iskemi i muskulatur og hud. Aterosklerotiske forandringer i arteriene i beina forekommer hos to tredeler av befolkningen eldre enn 60 år, hvorav 10 % er symptomatiske (1).)

(Anm: Kirurgisk behandling av aterosklerose i underekstremitetene. Bakgrunn. Gangtrening, røykestopp og medikamentell behandling er basis i enhver behandling av aterosklerotisk sykdom. Endovaskulære behandlingsmetoder har hatt en betydelig utvikling i løpet av de senere tiår og er i dag førstevalg ved intervensjon både for klaudikasjon og kritisk iskemi når forholdende ligger til rette for dette. Formålet med denne artikkelen er å gi en oversikt over karkirurgisk behandling av åreforkalkning i underekstremitetene. Materiale og metode. Artikkelen er basert på ikke-systematiske litteratursøk i PubMed, karkirurgiske lærebøker og forfatternes egne kliniske erfaringer. Resultater. Kirurgisk behandling som omfatter endarterektomi og bypasskirurgi til arteria poplitea og leggarterier, benyttes når endovaskulær behandling ikke er mulig eller er mislykket. Ofte gjøres det også kombinerte inngrep med kirurgi i form av endarterektomi i lysken og endovaskulær rekanalisering i distal retning. Økt bruk av endovaskulær behandling reduserer behandlingstid, liggetid og komplikasjonsfrekvens. I de mest langtkomne tilfeller kan det være nødvendig å utføre primær amputasjon. Fortolkning. Kirurgisk behandling av infrainguinal aterosklerose krever kompetanse både i intervensjonsradiologiske og karkirurgiske behandlingsmetoder. (…) Perifer aterosklerotisk sykdom i underekstremitetene er en tilstand der arterielle obstruksjoner kan føre til iskemi i muskulatur og hud. Aterosklerotiske forandringer i arteriene i beina forekommer hos to tredeler av befolkningen eldre enn 60 år, hvorav 10 % er symptomatiske (1). Symptomene varierer i henhold til graden av obstruksjon, lesjonens lengde og den anatomiske lokalisasjonen. En akutt oppstått okklusjon gir et mer dramatisk sykdomsbilde enn en kronisk utviklet tilstand. Perifer aterosklerose gir nedsatt livskvalitet med smerter, redusert gangfunksjon og dårlig opplevd generell helsetilstand (2). Vi vil i denne artikkelen gi en oversikt over karkirurgisk behandling av åreforkalkning i underekstremitetene.Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2252-5Puime blisert: 5. november 2009.)

- Kritikk i sak om tvangsmedisinering av 16 år gammel gutt. Sivilombudsmannen retter kritikk mot Fylkesmannen i Oslo og Viken i en sak som gjelder tvangsmedisinering og mener den psykiske helsevernloven er tolket feil.

(Anm: Kritikk i sak om tvangsmedisinering av 16 år gammel gutt. Sivilombudsmannen retter kritikk mot Fylkesmannen i Oslo og Viken i en sak som gjelder tvangsmedisinering og mener den psykiske helsevernloven er tolket feil. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger retter kritikk mot Fylkesmannen i Oslo og Viken i en sak som gjelder tvangsmedisinering og mener den psykiske helsevernloven er tolket feil. – Fylkesmannens forståelse av regelverket er åpenbart uholdbar, og de undersøkte vedtakene er ulovlige. At Fylkesmannens lovforståelse og generelle beskrivelse av behandlingspraksis tilsier at lovens krav ikke følges, gir grunn til alvorlig bekymring, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. Saken gjelder en 16 år gammel gutt som ble tvangsinnlagt ved Oslo universitetssykehus i 2017. Etter loven kan tvangsmedisinering bare foretas når det er stor sannsynlighet for en vesentlig positiv effekt. Dette innebærer – i motsetning til hva Fylkesmannen mener – at det kreves noe mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, uttaler ombudsmannen. (aftenposten.no 24.1.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm: Editorials (Lederartikler). Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke. (- Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern (1).)

(Anm: Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke. Nye antipsykotika i depotformulering har lengre virketid enn hittil kjent. Helsedirektoratet har vurdert at slike antipsykotika som hovedregel ikke kan benyttes uten pasientens samtykke. I denne artikkelen, som bygger på et fortolkningsbrev fra Helsedirektoratet, gjør vi rede for vurderingene. Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern (1). Inntil nylig har halveringstiden for antipsykotika i depotform vært opp mot 49 dager, for eksempel for depotinjeksjon av paliperidon markedsført som Xeplion. De siste årene har det kommet depotpreparater med betydelig lengre halveringstid på markedet. (…) Forholdsmessighet og minste inngreps prinsipp Pasientsamtykke og frivillighet er hovedregelen ved all helsehjelp. Bruk av tvang ved psykisk helsehjelp er strengt regulert. Inngrepet må stå i rimelig forhold til det en ønsker å oppnå (forholdsmessighetsprinsippet), og en må velge det minst inngripende tiltaket for å nå målet (minste inngreps prinsipp), jf. psykisk helsevernloven § 4–2. Dette gjelder også behandling med legemidler uten eget samtykke. (…) Vurderingen må også ses i lys av at antipsykotika kan ha mange og betydelige bivirkninger. Psykisk helsevernloven § 4–4 stiller som krav at de gunstige virkningene av behandlingen klart må oppveie ulempene ved eventuelle bivirkninger. Loven stiller altså krav til forholdsmessighet. Det er dessuten viktig å huske på at langtidseffektene av antipsykotika – både ønskede og uønskede – er omdiskuterte (3). Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 7. januar 2019.)

- FDA giver udvidet godkendelse til Lundbecks Abilify Maintena. De amerikanske sundhedsmyndigheder, FDA, har godkendt medicinalselskabet Lundbecks Abilify Maintena som vedligeholdelsesbehandling af voksne patienter med bipolar lidelse.

(Anm: FDA giver udvidet godkendelse til Lundbecks Abilify Maintena. De amerikanske sundhedsmyndigheder, FDA, har godkendt medicinalselskabet Lundbecks Abilify Maintena som vedligeholdelsesbehandling af voksne patienter med bipolar lidelse. Det fremgår af en fondsbørsmeddelelse fredag eftermiddag.Dermed føjes der endnu en indikation til midlet, der i forvejen anvendes til behandling af skizofreni. Godkendelsen er kommet efter et forsøg, der har evalueret midlets effekt og sikkerhed.Abilify Maintena er en månedlig, injicerbar formulering til intramuskulær anvendelse, som er udviklet af Otsuka og derefter udviklet og markedsført i samarbejde med Lundbeck. (...) (medwatch.dk 28.7.2017)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- SSRI til gravide og risiko for vedvarende pulmonal hypertensjon hos nyfødte.

(Anm: SSRI til gravide og risiko for vedvarende pulmonal hypertensjon hos nyfødte. NEJM har publisert en studie som støtter mistanke om assosiasjon mellom bruk av en selektiv serotoninreopptakshemmer (SSRI) hos gravide og vedvarende pulmonal hypertensjon hos spedbarn. Sammenhengen bør studeres nærmere, men funnet bør tas med i legens vurdering av om gravide skal bruke et SSRI. (…) Konklusjon Disse data støtter en assosiasjon mellom mors bruk av SSRI sent i graviditeten og PPHN hos barnet; denne assosiasjonen bør studeres nærmere. Disse funnene bør det tas hensyn til i beslutninger om hvorvidt behandling med et SSRI skal fortsette i svangerskapet. Artikkelen er kommentert i en leder i samme nummer (2). (relis.no 10.2.2006).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: pulmonal hypertensjon; for høgt blodtrykk i lungepulsåra – arteria pulmonalis, kan gi tung pust ved pårøyning, brystsmerter, synkopetendens m v; kan skuldast mitralstenose eller andre slags, gjerne medfødde hjartesjukdommar, lungeemboliar (ev i form av kronisk tromboembolisk pulmonal hypertensjon), visse medikament (jf aminorex, fenfluramin), kollagene åresjukdommar m v; jf primær pulmonal hypertensjon og endotelin 1 EN pulmonary hypertension. Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

- Forskrivninger av antidepressiva for barn stiger. (- I England var det en økning på 15 %. Skottland så en 10 % økning. Og i Nord-Irland steg tallet med 6 %. Totalt var det 950 000 resepter utstedt mellom april 2015 og mars 2018.)

(Anm: Antidepressant prescriptions for children on the rise. The number of antidepressants prescribed to children in England, Scotland and Northern Ireland has risen over the past three years, figures obtained by BBC's File on 4 reveal. In England, there was a 15% rise. Scotland saw a 10% increase. And in Northern Ireland the number rose by 6%. In total, there were 950,000 prescriptions issued between April 2015 and March 2018. Experts have linked the rise to waits for specialist mental health services. Antidepressants should prescribed to children only under close supervision. (bbc.com 24.7.2018).)

- Effektivitet av antidepressiva: En bevismyte konstruert ut fra tusetalls randomiserte studier?

(Anm: Effektivitet av antidepressiva: En bevismyte konstruert ut fra tusetalls randomiserte studier? Effectiveness of antidepressants: an evidence myth constructed from a thousand randomized trials? (…) Statistically significant benefits have been repeatedly demonstrated and the medical literature is flooded with several hundreds of "positive" trials (both pre-approval and post-approval). However, two recent meta-analyses question this picture. The first meta-analysis used data that were submitted to FDA for the approval of 12 antidepressant drugs. Philos Ethics Humanit Med. 2008; 3: 14.)

- Falsk tro på akademisk psykiatri: Saken om antidepressiva. (False Beliefs in Academic Psychiatry: The Case of Antidepressant Drugs.)

(Anm: Hengartner, M. P., Plöderl, M. False Beliefs in Academic Psychiatry: The Case of Antidepressant Drugs. Ethical Hum Psychol Psychiatry. 2018; 20:6-16.)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva kan ødelegge ansiktsmuskulatur og føre til økt aldring. (medpagetoday.com 4.2.2009).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som må skades (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en riskikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som må skades (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en riskikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

(Anm: Problematic Advice From Suicide Prevention Experts. Hjelmeland, H., Jaworski, K., Knizek, B. L., Marsh, I. Ethical Hum Psychol Psychiatry. 2019; 20:79-85.)

- Royal College of Psychiatrists utfordres («angripes») for å begrave ubeleilige (besværlige) data på antidepressiva.

(Anm: The Royal College of Psychiatrists challenged over burying of inconvenient antidepressant data. By admin on 01/03/2018 in In the Press, News, Psychiatric drugs. The following letter was sent, by email, at 2.26pm today: To: Professor Wendy Burn, President – Royal College of Psychiatrists; Professor David Baldwin, Chair, Psychopharmacology Committee – Royal College of Psychiatrists. February 28, 2018 (cepuk.org 12.9.2018).)

- Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- I mai 2006, etter ytterligere analyser av et bredere sett med data inkluderte Glaxo en advarsel i Seroxats (Paxils) innleggsseddel og skrev et brev til helsepersonell, som advarte om at hyppigheten av selvmordsatferd blant voksne i alle aldre med alvorlig depressiv lidelse var høyere blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo "- statistisk signifikant 6,7 ganger høyere.)

(Anm: Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. I mange år markedsførte GlaxoSmithKline og dets forgjenger, SmithKline Beecham, Seroxat (Paxil; paroxetine; paroksetin) som et antidepressiva som ville redusere risikoen for selvmord hos deprimerte pasienter. (- I mai 2006, etter ytterligere analyser av et bredere sett med data inkluderte Glaxo en advarsel i Seroxats (Paxils) innleggsseddel og skrev et brev til helsepersonell, som advarte om at hyppigheten av selvmordsatferd blant voksne i alle aldre med alvorlig depressiv lidelse var høyere blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo "- statistisk signifikant 6,7 ganger høyere.) (In May 2006, after further analyses of a broader set of data, Glaxo added a warning to Paxil’s label and wrote a letter to health care providers cautioning that among adults of all ages with major depressive disorder, “the frequency of suicidal behavior was higher in patients treated with paroxetine compared with placebo” — a statistically significant 6.7 times higher.”) (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. (- En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat.) (- Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat.)

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. (videnskab.dk 21.1.2019).)

- FDA ser gjennom fingrene med varselsignaler (rødt flagg) i tester på esketamin (Ketanest; Spravato etc.). (FDA overlooked red flags in esketamine testing.)

(Anm: FDA ser gjennom fingrene med varselsignal (rødt flagg) i tester på esketamin (Ketanest; Spravato etc.). (FDA overlooked red flags in esketamine testing.) Problemet ifølge kritikere er at legemiddelprodusenten Janssen forsynte FDA med i beste fall beskjedne bevis på at det virket og da bare i begrensede forsøk. De presenterte ingen informasjon om sikkerheten til Spravato ved langvarig bruk over 60 uker. Og tre pasienter som fikk legemidlet, som døde ved selvmord under kliniske studier, sammenlignet med ingen i kontrollgruppen, hvilket reiste rødt flagg, som Janssen og FDA avfeide. (...) FDA, under politisk press, godkjente det likevel raskt via «green-light drugs», en snarvei som tillates brukt ved livstruende tilstander.) (mdedge.com Publish date: June 12, 2019).)

(Anm: Janssen Announces U.S. FDA Approval of SPRAVATO™ (esketamine) CIII Nasal Spray for Adults with Treatment-Resistant Depression (TRD) Who Have Cycled Through Multiple Treatments Without Relief. (janssen.com - Mar 05, 2019).)

(Anm: Esketamine, sold under the brand names Ketanest and Spravato, among others,[2][3] is a medication used as a general anesthetic and for treatment-resistant depression.[4][1] Esketamine is used as a nasal spray or by injection into a vein.[4][1] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ketamine is a medication mainly used for starting and maintaining anesthesia.[18] It induces a trance-like state while providing pain relief, sedation, and memory loss.[19] Other uses include for chronic pain, sedation in intensive care, and depression.[20][21][13][22] Heart function, breathing, and airway reflexes generally remain functional.[19] Effects typically begin within five minutes when given by injection and last up to about 25 minutes.[18][23 (en.wikipedia.org).)

- Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap.

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

- Meta-analyse av eksekutivfunksjoner (EF) for ecstasy / flersubstansbrukere. (- Det konkluderes fra denne metaanalysen at EF-ytelsen hos ecstasy-brukere er betydelig redusert i forhold til kontrollpersoner.) (- Den mest omfattende analysen av EF hos ecstasy-brukere hittil og gir en atferdsrelatert korrelasjon til potensiell serotonerg nevrotoksisitet.

Meta-analyse av eksekutivfunksjoner (EF) for ecstasy / flersubstansbrukere. (Meta-analysis of executive functioning in ecstasy/polydrug users.) (…) Vi konkluderer med at dette er den mest omfattende analysen av eksekutivfunksjonen (EF) hos ecstasy-brukere til dags dato og gir en atferdsrelatert korrelasjon til potensiell serotonerg nevrotoksisitet.) (- Det konkluderes fra denne metaanalysen at EF-ytelsen hos ecstasy-brukere er betydelig redusert i forhold til kontrollpersoner. (…) De tre funksjoner som viser signifikant svekkelse er oppdatering (updating), omskiftning og tilgang (access), mens inhibitorisk kontroll er upåvirket av ecstacybruk. Den mest omfattende analysen av EF hos ecstasy-brukere hittil og gir en atferdsrelatert korrelasjon til potensiell serotonerg nevrotoksisitet. Psychol Med. 2016 Jun; 46(8): 1581–1596.)

- Smertefull pris å avslutte bruken med legemidler mot depresjon. Millioner av brukere av antidepressiva står overfor alvorlige/voldsomme abstinenssymptomer når de ifølge en ny gjennomgang forsøker å slutte med midlene.

(Anm: Painful price of coming off drugs for depression. Millions of antidepressant users face severe withdrawal symptoms when coming off the drugs, according to a new review. Researchers found that, on average, 56 per cent of patients who stopped or reduced their antidepressants experienced withdrawal symptoms, and 46 per cent of those said that their symptoms were severe. They looked at 24 existing studies in the area, including one that said 40 per cent of patients experienced symptoms for at least six weeks and another that found 25 per cent experienced symptoms for at least three months. Last week David Baldwin, a government adviser on the use of antidepressants, resigned after being called “worse than Hitler” and a “pharma-whore” over a letter he wrote to The Times in which he said that the vast… (time.com 2.10.2018).)

(Anm: Government drugs advisor QUITS after sustained campaign of abuse that saw him branded 'worse than Hitler' over his stance on anti-depressants Professor David Baldwin has been forced out of his position, it has emerged He was subjected to the vile taunts after he wrote an open letter to a newspaper In the letter, he played down the side-effects of coming off anti-depressants But his letter prompted a fierce backlash from campaigners and psychiatrists. (…) At the time he wrote: 'In the vast majority of patients, any unpleasant symptoms experienced on discontinuing anti-depressants have resolved within two weeks of stopping treatment.' (dailymail.co.uk 25.9.2018).)

- Antidepressiva har mer alvorlige seponeringssymptomer enn retningslinjer antyder, ifølge forskning. Millioner av brukere av antidepressiva kan oppleve "alvorlige seponeringer" dersom de kutter ned eller slutter med legemidlene, ifølge en ny gjennomgang.

(Anm: Antidepressants have more severe withdrawal symptoms than guidelines suggest, says research. Millions of antidepressant users could experience "severe withdrawals” if they cut down or come off their medication, according to a new review. The UK’s All Party Parliamentary Group (APPG) for Prescribed Drug Dependence reviewed the withdrawal affects of antidepressants across 23 existing studies and found that withdrawals are much more widespread, severe and long lasting than current guidelines suggest. The study, published today (2 October) in the Journal of Addictive Behaviours found that over half of patients (56%) who stop or reduce their antidepressants experience withdrawal symptoms, with 46% of those reporting their symptoms as severe. One of the studies suggested that 40% of patients experience symptoms for at least six weeks, while another found that 25% experience them for at least three months. Based on the data, the authors estimate that around four million people in England may experience symptoms and 1.8 million could experience severe symptoms. (hospitalpharmacyeurope.com 2.10.2018).)

- Awareness Day (bevisstgjøringsdag) dedikert til problemene med legemiddelavhengighet for antidepressiva, antipsykotika etc., seponering (avslutte bruken av en substans) og iatrogene skader (skader som skyldes legen).

(Anm: Awareness Day (bevisstgjøringsdag) dedikert til problemene med legemiddelavhengighet for antidepressiva, antipsykotika etc., seponering (avslutte bruken av en substans) og iatrogene skader (skader som skyldes legen). Avholdt i senatet (Senedd) i Cardiff, Wales. (davidhealy.org 18.12.2018).)

(Anm: iatrogen; som skuldast legen eller legekunsten, gjerne brukt om plager eller skade som skuldast legebehandling. EN iatrogenic ET [gr iatros lege + gennan skapa] Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

- Et sterkt og uavhengig forskningsmiljø til fordel for ... pasienter.

(Anm: A strong and independent research community to the benefit of… patients. Seven weeks ago in the wake of Peter Gøtzsche’s dismissal by the Rigshospitalitet, I wrote to Ellen Trane Nørby the Danish Minister for Health.  The letter is HERE.  She replied on December 11 – See HERE. The response below was sent yesterday, along with the hard copies noted and link to the Welsh Senate proceedings. (davidhealy.org 18.12.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- Des Spence. Dårlig medisin: Økningen og økningen av antidepressiver. (- Antidepressiva er et problem for millioner. Sannheten er at antidepressiva mangler effekt, har høy placeborespons og risiko for en langsiktig form av avhengighet.) (- Dersom det antas at antidepressiva er effektive, er antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle 7,5, noe som betyr at bare 14 % av pasientene faktisk har nytte.)

(Anm: Des Spence. Bad Medicine: The rise and rise of antidepressants. (…) Questioning the current model of mental health leads to angry accusations of dismissing mental health. Yet, as we begin to acknowledge the risk of overdiagnosis generally, there seems an unwillingness to acknowledge this in mental illness. (…) Most patients have mild to moderate depressive symptoms. Some reviews suggest antidepressants are ineffective in this group.3,4 But assuming antidepressants are effective, the numbers needed to treat is 7,5 meaning that only 14% of patients actually benefit. A further 75% of the observed benefit of antidepressants is in fact simply a placebo response.6 Yet there are effective non-drug alternatives that work better.7 (…) As for the trend for long-term antidepressants prescribing, there are virtually no studies beyond a few years,8,9 but antidepressants are being prescribed for decades. And when patients try to stop, half of them experience withdrawal10 with agitation, insomnia, and mood swings which many construe as a return of their low mood. Patients struggle to stop medication due to these physical and psychological withdrawal symptoms, so isn’t this a type of dependence? Anecdotally, patients elect to continue antidepressants, and remain stuck in a loop for years. And how safe are antidepressants when taken for decades? Why is there no systemic attempt to review long-term antidepressant prescribing? Antidepressants are a problem for millions. The truth is, antidepressants lack efficacy, have a high placebo response and risk a long-term form of dependence. Sorry to use a megaphone in a safe space of an academic journal, but overdiagnosis and overtreatment of depression is real. Br J Gen Pract 2016; 66 (652): 573.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Dårlig medisin: Psykiatrisk medisin. (Bad Medicine: Psychiatric medicine.) (- En fersk artikkel i Guardian hevder at ADHD er underbehandlet og oppfordrer leger til å forskrive mer psykoaktive legemidler til barna våre.1) (- Jeg personlig syntes artikkelen var dypt skuffende og overfladisk.) (- For meg er den nåværende utbredte bruken av psykoaktive legemidler rett og slett feil og gjør reelle og varige skader på samfunnet. Dette perspektivet støttes av ny forskning som viser at SSRIer er assosiert med langt høyere rater (forekomster) og langt verre abstinenssymptomer enn tidligere rapportert. 4 Faktisk opplever nesten 50 % av pasientene alvorlige abstinenser og dette kan ofte vare i flere måneder, noe fastleger har observert i mange år.)

(Anm: Des Spence. Bad Medicine: Psychiatric medicine. A recent article in the Guardian claims that ADHD is undertreated and urges doctors to prescribe more psychoactive medication to our children.1 I personally found the article to be deeply disappointing and superficial. Children do have issues with hyperactivity and inattention, just like children have specific issues with reading (as I did as a child), but these traits are so ubiquitous as to represent simply a spectrum of normality. We must support children with specific problems but labelling children for life and prescribing psychoactive medication at key developmental periods is just not supported by the evidence.2,3 But unfortunately modern psychiatry is wedded to a binary biochemical model of mental illness. It also needs medication to validate this model, and the profession, as ever, is blind to the malicious influence of Big Pharma money. Yet we need no validation of people’s suffering. The question is only how we manage these problems. I believe in the benefit of talk-based treatments and behavioural interventions. For me, the current widespread use of psychoactive drugs is just plain wrong and doing real and lasting harm to society. This perspective is supported by new research showing that SSRIs are associated with far higher rates and far worse withdrawal symptoms than previously reported.4 Indeed, nearly 50% of patients experience severe withdrawal and this can often last for months, something GPs have observed for years. It is also important to remember that SSRIs simply don’t work in the types of low mood we see in general practice.5,6 What actually happens when patients try to stop taking SSRIs is that they quickly develop rebound insomnia, anxiety, and vasomotor symptoms like tachycardia and sweating. Patients are concerned that these symptoms are a return of their depression, and many doctors make the same assumption. Patients struggle to function and so restart the medication. Patients are then ‘dependent’ on the medication and some may argue they are ‘addicted’, but this is merely semantics. The fact is that 4 million people in England are hooked on long-term antidepressants that many have taken for decades.7 Here are some hard truths. Doctors have prescribed antidepressants too widely, too freely, and for too long. We need a national debate, and a concerted national effort to reduce prescribing. NICE needs to get its act together and start challenging its own guidance. From now on we are all obliged to inform patients that medication can be dependence forming, associated with significant withdrawal effects, and have limited actual benefits. There is much talk of mental health being a priority but it is mere lip-service tokenism. Because where is the resource? We need to embed mental health services in general practice. A specialist nurse in every practice would be a start and a ban on NHS psychiatrists having any contact with Big Pharma is another obvious measure. I would suggest additionally a simple intervention that we find effective — do not initiate an antidepressant at the first consultation. Lastly, we don’t need medication to validate the importance of mental health. However, much of modern psychiatric care involves giving bad medicine to millions. British Journal of General Practice 2018; 68 (677): 583.)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Bruk av antidepressiva og risikoen for Parkinsons sykdom: En prospektiv studie. (- Konklusjon.) (- Oppstart med enhver type antidepressiva var forbundet med en høyere risiko for Parkinson sykdom i de to årene etter at behandlingen ble startet.

(Anm: Use of antidepressants and the risk of Parkinson's disease: a prospective study. Background (…) We assessed whether initiation of antidepressant therapy was associated with PD risk in a large population-based database from the United Kingdom and explored the timing of this association. (…) Conclusion Initiation of any antidepressant therapy was associated with a higher risk of PD in the two years after initiation of treatment, which suggests that depressive symptoms could be an early manifestation of PD, preceding motor dysfunction. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2009 Jun; 80(6): 671–674.)

(Anm: (…) The basal nuclei are responsible for cognitive processing, the most important function being that associated with planning movements. The basal forebrain contains nuclei that are important in learning and memory. The limbic cortex is the region of the cerebral cortex that is part of the limbic system, a collection of structures involved in emotion, memory, and behavior. (library.open.oregonstate.edu 26.11.2018).)

- Furukawa et al. fant at effekten av antidepressiva var under nivået av klinisk relevans (1,62 poeng [95% konfidensintervall, 0,81 til 2,43] på Hamilton Depression Rating Scale (HDRS) ved 8 uker).)

(Anm: Letter to the Editor. Challenging the promotion of antidepressants for non‐severe depression. Alain Braillon  Joel Lexchin  John H Noble  David Menkes  Lassaâd M'sahli  Katherine Fierlbeck  Aubrey Blumsohn  Florian Naudet. This article has been accepted for publication and undergone full peer review but has not been through the copyediting, typesetting, pagination and proofreading process, which may lead to differences between this version and the Version of Record. Please cite this article as doi: 10.1111/acps.13010 Abstract Firstly, the authors merely adapted, without critical review, Furukawa et al.'s study of placebo‐controlled, double‐blind randomised trials of new generation antidepressants in Japan.(2) Although Furukawa et al. initially identified 11 trials for inclusion, sponsoring companies only agreed to provide access to patient‐level data for six. Two of these could not be included in the primary analysis because the data were only available through a remote portal. Further, the trials lasted for only 6‐8 weeks and the authors did not report on adverse effects. Furukawa et al. found that the efficacy of antidepressants was below the level of clinical relevance (1.62 points [95% Confidence interval, 0.81 to 2.43] on the Hamilton Depression Rating Scale (HDRS) at 8 weeks). Acta Psychiatr Scand. 2019 Jan 29.)

- Behandlingsresistent depresjon: hva er alternativene?

(Anm: Treatment resistant depression: what are the options? As a member of the online prescribed harmed community, I read with interest the article by Greta McLachlan on treatment resistant depression. I was prescribed antidepressants for 35 years and derived little benefit from any of them. I believed that my “depression” was somehow untreatable and therefore something to be endured. I lost hope many years ago. I was always too frightened to come off the drugs but at age 62 I finally became drug free and feel mentally stable for the first time since the age of 20. In my case, the underlying cause of decades of “depression” was undoubtedly a benzodiazepine also prescribed to me since the age of 20. I was unaware this was the cause of my ongoing “mental health” problems. Would I have been classed as “treatment resistant” or as someone who had been treated successfully? I suspect it would have been the latter. (…) I now know that SSRI antidepressants have very limited efficacy and if I had been informed of that years ago I would have realised that the drugs were the problem and not my mental health. Perhaps the real underlying cause could then have been identified. The difficulties of trying to taper off these drugs are immense and for many patients no warnings were given that this could in fact be the case. This coupled with the limited benefits means that for many patients the risks simply aren’t worth it. As Dr Des Spence states “Antidepressants are a problem for millions. The truth is, antidepressants lack efficacy, have a high placebo response and risk a long-term form of dependence.” (3)  BMJ 2018;363:k5354. (Published 18 December 2018).)

(1) https://www.mind.org.uk/information-support/types-of-mental-health-probl...
(2) https://www.thetimes.co.uk/article/more-people-should-get-pills-to-beat-...
(3) https://bjgp.org/content/66/652/573

- Barnas alder ved foreldrenes skilsmisse har betydning for bruk av antidepressiva i voksen alder.

(Anm: Barnas alder ved foreldrenes skilsmisse har betydning for bruk av antidepressiva i voksen alder. Er barna mellom 15 og 19 år når foreldrene skiller seg, er det mindre sannsynlig at de bruker antidepressiva som voksne, sammenlignet med barn som var under 4 år da foreldrene skilte seg. (fhi.no 23.1.2019).)

(Anm: Children's age at parental divorce and depression in early and mid-adulthood. (…) Controlling for age in 2004, sex, and birth order, children who were aged 15-19 when their parents divorced were 12 per cent less likely to purchase antidepressants as adults in 2004-08 than those experiencing the divorce aged 0-4. Popul Stud (Camb). 2019 Jan 11:1-20.)

- Fører virkelig skilsmisse til at barn blir deprimerte voksne? Nyhetssak om skilsmisse og barns reaksjoner gjør vondt verre.

(Anm: Nina Kristiansen Redaktør Forskning.no. Fører virkelig skilsmisse til at barn blir deprimerte voksne? Nyhetssak om skilsmisse og barns reaksjoner gjør vondt verre. (…) Gjelder en liten gruppe Her må vi sjekke selve studien og omtalen av den hos Folkehelseinstituttet. 12 prosent større sannsynlighet for depresjon høres mye ut, men det kommer an på hvor stor risikoen er i utgangspunktet. For eksempel er risikoen for å bli truffet av lyn i Norge 0,0007 prosent, ifølge yr.no. Økes sannsynligheten med 12 prosent, blir risikoen 0,0008 prosent, og du er fortsatt veldig trygg. I studien presiserer forskerne at det er en liten gruppe som bruker antidepressiver, og at forskjellen mellom de yngste og de eldste skilsmissebarna er på bare 1,7 prosentpoeng. Så om det er 100 20-åringer med skilte foreldre som bruker antidepressiver senere i livet, så vil det være 101,7 av dem som var 0-4-år, altså under to barn flere. Det er langt mindre dramatisk enn det som fremkommer i den skremmende nyhetssaken. (aftenposten.no 5.2.2019).)

- Nina Kristiansen, redaktør i forskning.no, skriver om flau formidling i spalten Uviten 5. februar. (- «12 prosent lavere» tilsvarer ca. «14 prosent økning» motsatt vei. Kristiansen hevder også at 1,7 prosentpoeng er en udramatisk forskjell. Igjen avhenger det av utgangspunktet. Å gå fra 100.000 til 101.700 personer kan være dramatisk fordi så mange er involvert.) (- Kristiansen nevner risiko for lynnedslag, og der vil en økning fra 0,0007 prosent (av befolkningen) til 1,7007 prosent være formidabel (2400 ganger økt).)

(Anm: Av Tom K Grimsrud forsker dr.med. Flau formidling eller Uviten-het? Nina Kristiansen, redaktør i forskning.no, skriver om flau formidling i spalten Uviten 5. februar. Hun omtaler en artikkel om voksnes helse etter foreldrenes skilsmisse. Forfatterne skrev at det var 12 prosent lavere sannsynlighet for kjøp av antidepressiver etter skilsmisse i tenårene sammenlignet med skilsmisse i tidlig barnealder. Kristiansen kopierte Folkehelseinstituttets omtale og NTB-oppslag og oppga sannsynligheten som 12 prosent høyere når foreldrene skiltes mens barna var små. Det er umulig: Endring i prosent beregnes fra utgangspunktet. «Frem og tilbake» kan da ikke være samme prosenttall. «12 prosent lavere» tilsvarer ca. «14 prosent økning» motsatt vei. Kristiansen hevder også at 1,7 prosentpoeng er en udramatisk forskjell. Igjen avhenger det av utgangspunktet. Å gå fra 100.000 til 101.700 personer kan være dramatisk fordi så mange er involvert. Kristiansen nevner risiko for lynnedslag, og der vil en økning fra 0,0007 prosent (av befolkningen) til 1,7007 prosent være formidabel (2400 ganger økt). Prosent er et relativt mål. Både Aftenposten, NTB og Folkehelsa har behov for å kvalitetssikre sin formidling. (aftenposten.no 14.2.2019).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva og risikoen for Parkinsons sykdom: En prospektiv studie. (- Konklusjon.) (- Oppstart med enhver type antidepressiva var forbundet med en høyere risiko for Parkinson sykdom i de to årene etter at behandlingen ble startet.

(Anm: Use of antidepressants and the risk of Parkinson's disease: a prospective study. Background (…) We assessed whether initiation of antidepressant therapy was associated with PD risk in a large population-based database from the United Kingdom and explored the timing of this association. (…) Conclusion Initiation of any antidepressant therapy was associated with a higher risk of PD in the two years after initiation of treatment, which suggests that depressive symptoms could be an early manifestation of PD, preceding motor dysfunction. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2009 Jun; 80(6): 671–674.)

(Anm: (…) The basal nuclei are responsible for cognitive processing, the most important function being that associated with planning movements. The basal forebrain contains nuclei that are important in learning and memory. The limbic cortex is the region of the cerebral cortex that is part of the limbic system, a collection of structures involved in emotion, memory, and behavior. (library.open.oregonstate.edu 26.11.2018).)

- Statistisk signifikante antidepressiva-placeboforskjeller på subjektiv symptom-vurderingsskalaer beviser ikke at legemidlene virker: Effektstørrelse og metodebias er av betydning!  (- Konklusjoner. I motsetning til den mest fremtredende tolkningen anfører vi at antidepressiva ikke virker på de fleste pasienter idet bare 1 av 9 personer drar nytte, mens de resterende 8 unødvendig blir utsatt for uheldige legemiddeleffekter.

(Anm: Statistically Significant Antidepressant-Placebo Differences on Subjective Symptom-Rating Scales Do Not Prove That the Drugs Work: Effect Size and Method Bias Matter! Following the publication of a recent meta-analysis by Cipriani et al. (1), various opinion leaders and news reports claimed that the effectiveness of antidepressants has been definitely proven (2). E.g., Dr. Pariante, spokesperson for the Royal College of Psychiatrists, stated that this study “finally puts to bed the controversy on antidepressants, clearly showing that these drugs do work in lifting mood and helping most people with depression” (https://www.theguardian.com/science/2018/feb/21/the-drugs-do-work-antidepressants-are-effective-study-shows). We surely would embrace drug treatments that effectively help most people with depression, but based on work that has contested the validity of mostly industry-sponsored antidepressant trials (36) we remain skeptical about antidepressants' clinical benefits. (…) Conclusions Contrary to the predominant interpretation we contend that antidepressants do not work in most patients, given that only 1 of 9 people benefit, whereas the remaining 8 are unnecessarily put at risk of adverse drug effects. To be clear, antidepressants can have strong mental and physical effects in some patients that may be considered helpful for some time (51), but there is no evidence that the drugs can cure depression (3, 40, 48). Insomnia, fatigue, loss of appetite, psychomotor agitation, and suicidal acts are recognized depression symptoms (52), but newer-generation antidepressants may cause precisely these symptoms (14, 29, 46, 53). This is not what we would expect from drugs that effectively treat depression. Moreover, emerging evidence from well-controlled long-term pharmacoepidemiologic studies suggests that antidepressants may increase this risk of serious medical conditions (21, 54, 55), including dementia (56), stroke (57), obesity (58), and all-cause mortality (57, 59, 60). Antidepressants may have clinically meaningful short-term benefits in a small minority of patients, but the most recent meta-analytic evidence does not indicate that they work in the majority of patients. A careful re-evaluation of risks and benefits is therefore needed before the controversy about the utility of antidepressants can be put to bed. Front. Psychiatry, 17 October 2018.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Leger «bør stanse forskrivningen av mirtazapin og SSRI mot depresjon». (- Forskere sier at leger bør stanse den "økende praksis" med å legge mirtazapin til SSRI eller SNRI da det kan føre til flere uheldige effekter.)

(Anm: GPs 'should stop co-prescribing mirtazapine and SSRIs for depression'. Researchers said that GPs should stop the ‘growing practice’ of adding mirtazapine to SSRIs or SNRIs, as it is may cause more adverse effects. The study looked at just under 500 patients from UK general practices who had been taking an SSRI or SNRI for depression but remained symptomatic after six weeks. Around half of the patients were assigned to receive mirtazapine in addition to their SSRI or SNRI and half were assigned to receive a placebo. (pulsetoday.co.uk 1.11.2018).)

(Anm: Mirtazapine added to SSRIs or SNRIs for treatment resistant depression in primary care: phase III randomised placebo controlled trial (MIR). Abstract Objective To investigate the effectiveness of combining mirtazapine with serotonin-noradrenaline reuptake inhibitor (SNRI) or selective serotonin reuptake inhibitor (SSRI) antidepressants for treatment resistant depression in primary care. (…) Conclusion This study did not find evidence of a clinically important benefit for mirtazapine in addition to an SSRI or SNRI over placebo in a treatment resistant group of primary care patients with depression. This remains an area of important unmet need where evidence of effective treatment options is limited. BMJ 2018;363:k4218 (Published 31 October 2018).)

(Anm: Mirtazapine, sold under the brand name Remeron among others, is an atypical antidepressant which is used primarily in the treatment of depression.[7] In addition to its antidepressant properties, mirtazapine has anxiolytic, sedative, antiemetic, antiallergenic, and appetite stimulant effects and is sometimes used in the treatment of anxiety disorders, insomnia, nausea and vomiting, and to produce weight gain when desirable.[7][8] It is taken by mouth. (en.wikipedia.org).)

- Det er behov for data på langsiktig nytte og risiko for farmakoterapier og hvordan individuelle karakteristika kan informere persontilpasset og mer presis tilnærme seg behandling. (- Tyve års utvikling innen pediatrisk (læren om barnets utvikling, om barnesykdommer og deres behandling) psykofarmakologi: resultater og umøtte behov.)

(Anm: Twenty years of progress in paediatric psychopharmacology: accomplishments and unmet needs. (…) Conclusions Major accomplishments have been made in evaluating benefits and risks of psychotropics in children. With respect to both data acquisition and research methodology, paediatric psychopharmacology is clearly in a much stronger position now than it was 20 years ago. The need remains for data on the long-term benefits and risks of pharmacotherapies and on how individual characteristics can inform personalised and more precise approaches to treatment. The future of the field depends on how neuroscience advances can be translated into innovative clinical applications. It also depends on applying a mix of methods, including randomised practical trials and large database analyses, to determine what is the best use of psychotropics in children for changing the trajectory of psychopathology and thus improving psychiatric outcomes throughout life. Evidence-Based Mental Health Published Online First: 23 October 2018.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner.

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som må skades (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en riskikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner.

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

- Ungdom bruker vold mot politiet i Oslo. De siste ukene har det blitt meldt om en rekke voldsepisoder mot politiet i Oslo. Bak volden står ungdommer helt nede i 14-årsalderen.

(Anm: Ungdom bruker vold mot politiet i Oslo. De siste ukene har det blitt meldt om en rekke voldsepisoder mot politiet i Oslo. Bak volden står ungdommer helt nede i 14-årsalderen. Onsdag ble en kvinnelig politibetjent ble tatt kvelertak på da hun forsøkte å stanse en slåsskamp mellom elever på Lambertseter ungdomsskole. – Mine tillitsvalgte rapporterer at det er et økende problem at ungdom fra 18 år og nedover tyr til vold mot politiet, sier Leder Kristin Aga i Oslo Politiforening til Dagbladet. (aftenposten.no 17.11.2018).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

- Nu ved danske læger, hvornår det er normalt at gå i puberteten. Rigshospitalet har udviklet et nyt, smart værktøj. Med det nye værktøj kan læger hurtigere og bedre afgøre, om et barn udvikler sig normalt.

(Anm: Nu ved danske læger, hvornår det er normalt at gå i puberteten. Rigshospitalet har udviklet et nyt, smart værktøj. Med det nye værktøj kan læger hurtigere og bedre afgøre, om et barn udvikler sig normalt. 'Under ombygning'. (…) Både med hjerne og krop sker der nemlig i teenageårene mange ting, som det ikke altid er lige let at følge med i for de voksne. Faktisk er det også lidt af et mysterium for videnskaben, og der er stadig mange ubekendte faktorer. (…) For tidlig eller sen pubertet kan være sygdomstegn Anders Juul understreger, at det er en meget lille gruppe af unge, som er i risiko for, at deres for tidlige eller forsinkede pubertet kan være et tegn på sygdom. Ikke desto mindre er det noget, lægerne tager meget alvorligt. »Hos både drenge og piger, der går for tidligt i puberteten, kan det i få tilfælde skyldes en tumor i hjernen, på æggestokken eller testiklen, eller den medfødte enzymsygdom AGS,« fortæller Anders Juul. Sandsynligheden for, at årsagen til den tidlige pubertet kan kædes sammen med en sygdom, er lidt højere hos drengene, men der er dog færre drenge, som går for tidligt i pubertet. (videnskab.dk 7.11.2018).)

- Stille hjerteinfarkt - disse varslene du må være obs på. (- Oppdager du det ikke i tide, kan skadene på hjertet og din helse være uopprettelig.)

(Anm: Stille hjerteinfarkt - disse varslene du må være obs på. (- Oppdager du det ikke i tide, kan skadene på hjertet og din helse være uopprettelig.) (- Ved et stille hjerteinfarkt kjenner man sjelden brystsmerte. Tung pust, ryggsmerter og magesmerter, etterfulgt av en slags influensafølelse, kan også være tegn på at man har hatt hjerteinfarkt - uten at man har visst det. Diabetikere er ekstra utsatt for slike stumme infarkt fordi følenervene til brystregionen har svekket evne til å kjenne brystsmertene. (dagbladet.no 13.10.2018).)

- Antidepressiva øker risiko for åreforkalkning (arteriosklerose), erektil dysfunksjon, hjertesykdom og hjerneslag. (- Et vanlig foreskrevet antidepressiva forårsaket opp til en seksdobling i aterosklerotisk plakk i koronararteriene hos ikke-menneskelige primater, ifølge en studie utført av forskere ved Wake Forest Baptist Medical Center.)

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model). Et vanlig foreskrevet antidepressiva forårsaket opp til en seksdobling i aterosklerotisk plakk i koronararteriene hos ikke-menneskelige primater, ifølge en studie utført av forskere ved Wake Forest Baptist Medical Center. Koronar aterosklerose er den primære årsaken til hjerteinfarkt. (A commonly prescribed antidepressant caused up to a six-fold increase in atherosclerosis plaque in the coronary arteries of non-human primates, according to a study by researchers at Wake Forest Baptist Medical Center. Coronary artery atherosclerosis is the primary cause of heart attacks.) Studien er publisert i dagens elektroniske utgaven av tidsskriftet Psychosomatic Medicine. (...) Apene som fikk SSRI utviklet tre ganger så mye aterosklerose i sine koronararterier i forhold til aper gitt placebo. Hos de deprimerte dyr var mengden enda høyere - nesten seks ganger høyere hos SSRI-behandlede dyr enn hos de som fikk placebo. (sciencedaily.com 6.4.2015).)

- Brukere av antidepressiva har høyere dødsrisiko enn ikke-brukere, ifølge forskere (- Antidepressant users have higher risk of death than non-users, researchers find.) (- Forskerne gjennomførte studier som involverte hundretusener av mennesker og fant at brukere av antidepressiva hadde 33 % høyere sjanse for dødsfall enn ikke-brukere.)

(Anm: Brukere av antidepressiva har høyere dødsrisiko enn ikke-brukere, ifølge forskere (- Det er imidlertid mindre kjent at alle kroppens store organer - hjertet, nyrene, lungene, leveren - bruker serotonin fra blodstrømmen.) (- Antidepressiva blokkerer også absorpsjonen av serotonin i disse organene, og forskerne advarer mot at antidepressiva kan øke risikoen for død ved å hindre at flere organer fungerer som de skal.) (- Forskerne gjennomførte studier som involverte hundretusener av mennesker og fant at brukere av antidepressiva hadde 33 % høyere sjanse for dødsfall enn ikke-brukere.)- Brukere av antidepressiva hadde også 14% høyere risiko for kardiovaskulære hendelser, for eksempel hjerneslag og hjerteinfarkt. Resultatene ble publisert i dag i tidsskriftet Psychotherapy and Psychosomatics.) (news-medical.net 14.9.2017).)

(Anm: Disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC). DIC (Disseminert intravaskulær koagulasjon) er en tilstand som skyldes alvorlige forstyrrelser i kroppens blodlevringssystem. Inne i blodårene dannes masse små blodpropper, og det oppstår etterhvert ukontrollerte blødninger. DIC er en akutt alvorlig tilstand der det dannes en rekke blodpropper i kroppens blodårer. Det skyldes at blodlevringssystemet - som styrer blodets evne til å levre seg - plutselig aktiveres og danner masse små og større blodpropper. (…) Fakta - DIC er en akutt tilstand hvor det dannes en rekke blodpropper rundt omkring i kroppen. - Det skyldes at blodlevringsssystemet plutselig settes i gang og danner blodpropper. Høyt forbruk av blodlevringsfaktorer vil etter hvert føre til blødninger. - Utløsende årsak er ofte alvorlige infeksjoner (blodforgiftning), store skader, komplikasjoner under fødsel eller kreftsykdom. - Blant de første tegnene er små hudblødninger, eventuelt mindre blødninger fra slimhinnene. Små blodpropper rundt i kroppen vil kunne medføre svikt i flere organer. (nhi.no 13.12.2016).)

- FDA advarer mot høye doser av citalopram (Cipramil; Celexa.)

FDA Warns Against High-Dose Citalopram (FDA advarer mot høye doser av citalopram (Cipramil; Celexa).)
medpagetoday.com 24.8.2011
Citing increased risk of cardiac arrhythmias and a lack of therapeutic benefit associated with high doses of the selective serotonin reuptake inhibitor (SSRI) citalopram hydrobromide (Celexa), the FDA has reduced the recommended maximum to 40 mg/day.

Previously, the agency had approved a 60-mg/day dose of the antidepressant for certain patients.

The new dosing instruction was prompted by postmarketing surveillance reports and a prospective trial linking the 60-mg dose to unacceptable QT interval prolongations and Torsade de Pointes.

The trial -- a randomized, placebo-controlled, crossover study in 119 adults -- examined citalopram's effects on QT intervals at doses of 20 mg and 60 mg, the FDA said. (...)

(Anm: Lægemiddelinduceret QT forlængelse og arytmirisiko (irf.dk 28.8.2012 (Institut for Rationel Farmakoterapi (IRF).)

- Rådgiver på antidepressiva for regjeringen slutter etter interessekonflikter. En rådgiver for regjeringen på bruk av antidepressiva har sluttet i kjølvannet av en rekke interessekonflikter. David Baldwin fratrådte hos Public Health Englands ekspertpanel på forskrivning av legemidler etter at han ble utsatt for en rekke fornærmelser på nettet, inkludert å bli kalt “worse than Hitler” ("verre enn Hitler") og “pharma-whore” ("legemiddelhore"), har Times rapportert.

(Anm: Antidepressant adviser to government quits after conflict of interest row. An adviser to the government on antidepressant use has quit in the wake of a row over conflicts of interest. David Baldwin resigned from Public Health England’s expert panel on prescribed medicines after he was subjected to a string of insults online, including being called “worse than Hitler” and a “pharma-whore,” the Times has reported.1 Baldwin was the Royal College of Psychiatrists’ representative on the panel, which was set up to review the potential effects of withdrawing from prescribed drugs. But he was criticised after he co-wrote a letter to the Times in February that downplayed the side effects of coming off antidepressants.2 The letter, coauthored with Wendy Burn, president of the Royal College of Psychiatrists, read, “In the vast majority of patients, any unpleasant symptoms experienced on discontinuing antidepressants have resolved within two weeks of stopping treatment.” After the letter was published, 10 psychiatrists and the psychologist John Read of the University of East London, also a member of the expert panel, complained to the college.3 They said that the letter was incorrect, misleading to patients, and brought the profession into disrepute. In a subsequent letter sent in August the psychiatrist Sami Timimi and 29 other experts in mental health urged the college to replace Baldwin on the group “with an RCPsych member who is not compromised by conflicts of interest with the pharmaceutical industry.” BMJ 2018;362:k4063 (Published 25 September 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: A Repost From Psychiatrist Peter Gordon’s Blog: The Psychopharmacology Committee… (bbc.com 5.8.2018).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

- Utbetalinger fra legemiddelindustrien. Sykehusinnkjøp erkjenner for dårlige habilitets-rutiner og varsler gjennomgang.

(Anm: Utbetalinger fra legemiddelindustrien. Sykehusinnkjøp erkjenner for dårlige habilitets-rutiner og varsler gjennomgang. Kort tid etter at Legeforeningen varslet politikkendring, melder også sykehussektorens foretak for legemiddelinnkjøp at rutinene skal gjennomgås. (…) Bente Hayes, innkjøpsdirektør for legemidler, innrømmer at foretaket har glippet på oppfølgingen av habiliteten til medlemmene i spesialistgruppene. Hun varsler imidlertid nye rutiner som skal sikre full åpenhet. – Vi er helt enige i at det skal være full åpenhet om eventuelle interessekonflikter og habilitet. (dagensmedisin.no 19.10.2018).)

- Slår lykkepille-alarm: - Vi selger sykdom. Over 330.000 nordmenn bruker lykkepiller, og tallet har økt hvert år siden 2005.

(Anm: Slår lykkepille-alarm: - Vi selger sykdom. Over 330.000 nordmenn bruker lykkepiller, og tallet har økt hvert år siden 2005. (…)  Kommuneoverlege i Skien, Vegard Høgli, vektlegger viktigheten av nedtrapping av psykiatrisk medisin i tett samråd med lege: - Det er helt avgjørende at man ikke slutter brått på egenhånd, noe som kan være svært farlig. En må trappe langsomt og forsiktig ned. (dagbladet.no 10.10.2018).)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

- Dopaminets rolle ved smerter. (Role of dopamine in pain.) (- Både mangel på og overskudd av dopamin er assosiert med smerter.14)

(Anm: Antipsychotics, dopamine, and pain. Dopaminets rolle ved smerter. (Role of dopamine in pain.) Vår forståelse av smertemekanismer fortsetter å utvikle seg, og følgelig også våre behandlingsstrategier. (- Det dopaminerge systemet er essensielt for smertekontroll ved en vevsskade. 13 Det blir patologisk (sykelig) stimulert og stadig mer dysfunksjonell når «algopathy» (en patologisk smerteoppfatning) utvikler seg. På samme tid er en flom eller tørke av en hvilken som helst nevrotransmitter like dårlig og kan produsere lignende kliniske bilder. Både mangel på og overskudd av dopamin er assosiert med smerter.14 Current Psychiatry. 2020 January;19(1):25-29,31.)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- Advarer mot å kombinere SSRI og fentanyl (Legemiddelverket). (- Serotonergt syndrom kan oppstå ved bruk av anbefalt dose.)

(Anm: Advarer mot å kombinere SSRI og fentanyl (Legemiddelverket). (- ​Serotonergt syndrom er en potensiell livstruende tilstand, som kan oppstå hvis mengden av stoffet serotonin øker i sentralnervesystemet. (…) Serotonergt syndrom kan ha ett eller flere av følgende symptomer: - Endringer i sinnstilstand, for eksempel uro, hallusinasjoner, koma - Autonom ustabilitet, for eksempel takykardi, labilt blodtrykk, hypertermi - Nevromuskulære forstyrrelser, for eksempel hyperfleksi, koordinasjonsvansker, rigiditet - Gastrointestinale symptomer, for eksempel kvalme, oppkast, diaré. (…) Serotonergt syndrom kan oppstå ved bruk av anbefalt dose. (psyknyheter.no 30.9.2013).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

- KONKLUSJONER. (- På det eneste målet på effekten som vi hadde høyverdig bevis på (depresjonsverdier) viste antidepressiva liten eller ingen effekt. (- Det er enkelte bevis på at behandlingen med antidepressiva kan forårsake uønskede hendelser.)

(Anm: Antidepressants for treating depression in dementia. Abstract BACKGROUND: The use of antidepressants in dementia accompanied by depressive symptoms is widespread, but their clinical efficacy is uncertain. This review updates an earlier version, first published in 2002. AUTHORS' CONCLUSIONS: The available evidence is of variable quality and does not provide strong support for the efficacy of antidepressants for treating depression in dementia, especially beyond 12 weeks. On the only measure of efficacy for which we had high-quality evidence (depression rating scale scores), antidepressants showed little or no effect. The evidence on remission rates favoured antidepressants but was of moderate quality, so future research may find a different result. There was insufficient evidence to draw conclusions about individual antidepressant drugs or about subtypes of dementia or depression. There is some evidence that antidepressant treatment may cause adverse events. Cochrane Database Syst Rev. 2018 Aug 31;8:CD003944.)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

- Selektive serotoninreopptakshemmere og hjerneblødning. En meta-analyse. (- Konklusjoner: SSRI-eksponering er forbundet med økt risiko for intracerebral og intrakranial blødning, men ettersom hendelsen er sjelden, er absolutt risiko sannsynligvis svært lav.

(Anm: Selective serotonin reuptake inhibitors and brain hemorrhage. A meta-analysis. (...) Conclusions: SSRI exposure is associated with an increased risk of intracerebral and intracranial hemorrhage, yet given the rarity of this event, absolute risks are likely to be very low. Neurology 2012 (Published online before print October 17, 2012).)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

- Minislag kan forårsake demens, antyder studie. (- Minislag er en type hjerneslag som varer bare i noen minutter.)

(Anm: Minislag kan forårsake demens, antyder studien. (Ministrokes may cause dementia, study suggests. Ministrokes are a type of stroke that only lasts for a few minutes. New research suggests that the effect of a ministroke is more serious than previously thought. (…) Transient ischemic attacks, or "ministrokes," occur when an artery becomes briefly blocked by a blood clot. A ministroke is the same as a regular stroke - the only difference is that they last for a shorter period of time. Existing research shows that anywhere between 25-30 percent of people who have experienced an ischemic stroke may go on to develop delayed vascular cognitive impairment or vascular dementia. Ministrokes - also called cortical microinfarcts - cause minuscule lesions of approximately 0.05-3 millimeters in diameter, but an increasing amount of research seems to link ministrokes with cognitive decline and dementia.) (medicalnewstoday.com 16.1.2017).)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- SSRI og blødningsrisiko: Hva sier bevisene? (- En nylig metaanalyse konkluderte med at den totale blødningsrisikoen økte minst én tredjedel, men med et ganske bredt spekter basert på gjennomgang av et stort antall studier.)

(Anm: SSRIs and Bleeding Risk: What Does the Evidence Say? James L. Levenson, M.D. Virginia Commonwealth University. Last updated: August 17, 2018 Do SSRIs increase bleeding risk? There appears to be a small increased risk, but the absolute risk seems to be very small and not clinically significant in most patients. Special caution is warranted in patients who: have thrombocytopenia or platelet disorders, have a coagulopathy or, are taking multiple antiplatelet drugs. Our next topic, how much risk of bleeding do SSRIs pose? A recent meta-analysis concluded that the overall bleeding risk  is increased at least a third but with a fairly wide range based on the review of a large number of studies. So we’re going to talk about four different types of bleeding risk and what we know to date regarding SSRIs. Do SSRIs increase the risk for gastrointestinal bleeding, perioperative bleeding, postpartum bleeding and cerebral bleeding or hemorrhagic stroke? (psychopharmacologyinstitute.com 17.8.2018).)

- Voldsomme drømmer og antidepressiva: eller hvordan paroksetin (Seroxat; Paxil etc.) fikk meg til å drømme at jeg sloss med Saddam Hussein.

(Anm: Violent Dreaming and Antidepressant Drugs: or How Paroxetine Made Me Dream That I Was Fighting Saddam Hussein. A 50-year-old man was referred for consultation because of disrupted sleep. He complained of a 10-year history of non-restorative sleep, loud snoring, and a history of “restless leg syndrome.” Ten years previously he developed symptoms of depression. His physician prescribed fluoxetine, a selective serotonin reuptake inhibitor (SSRI) agent. His symptoms of depression improved, however he subsequently developed disrupted and non-restful sleep with frequent awakenings and disturbing body movements. His physician prescribed clonazepam 0.5 mg. He reported improvement in his sleep. J Clin Sleep Med. 2007 Aug 15; 3(5): 529–531.)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Stille hjerteinfarkt - disse varslene du må være obs på. (- Oppdager du det ikke i tide, kan skadene på hjertet og din helse være uopprettelig.)

(Anm: Stille hjerteinfarkt - disse varslene du må være obs på. (- Oppdager du det ikke i tide, kan skadene på hjertet og din helse være uopprettelig.) (- Ved et stille hjerteinfarkt kjenner man sjelden brystsmerte. Tung pust, ryggsmerter og magesmerter, etterfulgt av en slags influensafølelse, kan også være tegn på at man har hatt hjerteinfarkt - uten at man har visst det. Diabetikere er ekstra utsatt for slike stumme infarkt fordi følenervene til brystregionen har svekket evne til å kjenne brystsmertene. (dagbladet.no 13.10.2018).)

- Hadde blodpropp i én uke uten å vite det. (- Hver fjerde time dør minst en nordmann av en blodpropp-relatert tilstand, og forskerne mener befolkningen vet for lite om symptomene.)

(Anm: Hadde blodpropp i én uke uten å vite det. Hver fjerde time dør minst en nordmann av en blodpropp-relatert tilstand, og forskerne mener befolkningen vet for lite om symptomene. Inger-Heidi gikk en hel uke med blodpropp uten å vite det. (…) – Jeg fikk plutselig en voldsom stikkende smerte i siden. Det var så vondt at jeg klarte ikke stå oppreist engang. Og da innså jeg at jeg måtte få hjelp. (…) Men heller ikke helsepersonellet på legevakten vurderte blodpropp som diagnose. (…) For lite kunnskap Selv om rundt 8 – 10 000 nordmenn rammes av venøs blodpropp hvert år, er det mange som ikke kjenner til sykdommen og symptomene godt nok. – Den manglende kunnskapen i befolkningen medfører at mange oppsøker lege for sent. Av dem som får blodpropp i lungene, dør om lag 25 prosent før de i det hele tatt kommer i kontakt med lege, sier John-Bjarne Hansen. (…) Symptomer på blodpropp Dyp venetrombose gir oftest ensidig hevelse og smerter i leggen eller låret, og det oppstår helt av seg selv. Huden kan bli litt rød og varm, men de færreste merker ikke noe til dette. - Dersom en blodpropp løsner og setter seg fast i lungene, får du tung pust, rask puls og/eller brystsmerter, og i alvorlige tilfeller hoster du opp blod og blir i svært dårlig form. Dette kalles lungeemboli. Lungeemboli gir ikke alltid sterke symptomer, og derfor kan det være vanskelig å oppdage denne komplikasjonen. - Det er viktig å gå til legen ved mistanke om blodpropp. Utredning kan omfatte blodprøver, ultralyd og røntgen, og CT av lungene hvis legene mistenker lungeemboli. Kilde: helsenorge.no (nrk.no 13.10.2018).)

- Bruk av selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) og risiko for øvre gastrointestinal blødning (UGIB): En systematisk gjennomgang og metaanalyse. (- Konklusjoner. SSRI-bruk var forbundet med en nesten doblet økning i risikoen for å utvikle UGIB, spesielt hos pasienter med høy risiko for GI-blødning (samtidig bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske eller antiplatelet-legemidler).)

(Anm: Use of Selective Serotonin Reuptake Inhibitors and Risk of Upper Gastrointestinal Bleeding: A Systematic Review and Meta-analysis. (…) Abstract BACKGROUND & AIMS: Selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) are used to treat various psychiatric disorders. However, there are concerns that SSRIs increase the risk for upper gastrointestinal bleeding (UGIB). (…) Results A total of 22 studies (6 cohort and 16 case-control studies) involving more than 1,073,000 individuals were included in our meta-analysis. In comparing SSRI users with patients who had not taken SSRIs, the odds for developing UGIB were 1.55-fold higher (odds ratio, 1.55; 95% confidence interval, 1.35–1.78). In subgroup analyses, the association was greatest for patients who received concurrent therapy with nonsteroidal anti-inflammatory or antiplatelet drugs; we found no significant increase in the risk of developing UGIB among patients receiving concurrent acid-suppressing drugs.(...) Conclusions SSRI use was associated with an almost 2-fold increase in the risk of developing UGIB, especially among patients at high risk for GI bleeding (concurrent use of nonsteroidal anti-inflammatory or antiplatelet drugs.) Clin Gastroenterol Hepatol. 2015 Jan;13(1):42-50.e3.)

(Anm: Øvre gastrointestinal blødning omfatter blødning fra mundhulen (caviats oris) til og med tolvfingertarmen (duodenum). (da.wikipedia.org).)

(Anm: Upper gastrointestinal bleeding is gastrointestinal bleeding in the upper gastrointestinal tract, commonly defined as bleeding arising from the esophagus, stomach, or duodenum. Blood may be observed in vomit (hematemesis) or in altered form in the stool (melena). Depending on the severity of the blood loss, there may be symptoms of insufficient circulating blood volume and shock. As a result, upper gastrointestinal bleeding is considered a medical emergency and typically requires hospital care for urgent diagnosis and treatment. Upper gastrointestinal bleeding can be caused by peptic ulcers, gastric erosions, esophageal varices, and some rarer causes such as gastric cancer. (en.wikipedia.org).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study. - Study data published in the journal Annals of Medicine identify a link between anti-depressant use and venous thromboembolism (VTE), as reported The Economic Times Wednesday. - In the study, the research team analysed eight observational studies involving 960 113 non-overlapping participants, including 9027 patients with VTE. - The investigators found that each class of anti-depressants was associated with an increased risk of VTE. - The researchers said the findings highlight the need for healthcare professionals to assess the risk of VTE during the management of depression. (firstwordpharma.com 25.7.2018).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.

(Anm: Depression, antidepressant use, and risk of venous thromboembolism: systematic review and meta-analysis of published observational evidence. Abstract PURPOSE: Evidence on the association between depression, antidepressant use and venous thromboembolism (VTE) risk is conflicting. We conducted a systematic review and meta-analysis of published observational studies evaluating the associations of depression and antidepressant use with VTE risk. (…) CONCLUSION: Pooled observational evidence suggests that depression and use of antidepressants are each associated with an increased VTE risk. The effect of antidepressant drugs on VTE may be a class effect. The mechanistic pathways underlying these associations deserve further evaluation. Systematic review registration: PROSPERO 2018: CRD42018095595. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Blodkoagulasjonsprotein bidrar til Alzheimers. Det er fortsatt uklart nøyaktig hva som forårsaker Alzheimers sykdom, som er en neurodegenerativ tilstand som hovedsakelig preges av hukommelsessvikt og andre former for kognitiv svekkelse. Ny forskning viser imidlertid flere av faktorene som bidrar til dens patologi.

(Anm: Blood-clotting protein contributes to Alzheimer's. It is still unclear exactly what causes Alzheimer's disease, which is a neurodegenerative condition chiefly characterized by memory loss and other forms of cognitive impairment. However, new research is uncovering more of the factors that contribute to its pathology. (…) However, in a new study from the Gladstone Institutes in San Francisco, CA, a team of researchers has identified another mechanism that affects how synapses work, contributing to Alzheimer's pathology. The researchers began by investigating problems that appear in the blood vessel network in the brain, which is another biological characteristic of this form of dementia. Senior investigator Prof. Katerina Akassoglou and her team have for the first time identified a blood-derived protein that leaks into the brain disrupting cell-to-cell communication. The findings, which appear in the journal Neuron, indicate that in Alzheimer's, fibrinogen, a protein that usually contributes to blood clotting, plays a vital role in cognitive dysfunction. (healthline.com 5.2.2019).)

- Innflytelse av antidepressiva på hemostase.

(Anm: Influence of antidepressants on hemostasis. (…) The data from this study, showing a direct inhibitory effect on platelets of therapeutic concentrations of sertraline, suggest that it may account for a substantial portion of the association between depression and adverse outcomes of IHD by a thrombotic mechanism. Mohammad and Mason also demonstrated an inhibition of ADP-induced platelet aggregation by the tricyclics imipramine and amitriptyline.  Dialogues Clin Neurosci. 2007 Mar; 9(1): 47–59.)

- Blødningsstans, hemostase. Hemostase er betegnelsen på de mekanismene kroppen bruker for å stanse en blødning etter en karskade. (- Sammentrekningen skyldes blant annet at de glatte muskelcellene i blodkaret blir påvirket av ulike stoffer (for eksempel serotonin) som skilles ut fra skadet vev eller fra skadde blodplater. I tillegg får de glatte muskelcellene stimulering via nervefibre som gir beskjed om at de skal trekke seg sammen.)

(Anm: Blødningsstans, hemostase. Hemostase er betegnelsen på de mekanismene kroppen bruker for å stanse en blødning etter en karskade. I denne artikkelen kan du lese mer om hvordan dette foregår.Hemostase er en fellesbetegnelse på de mekanismene kroppen bruker for å stanse en blødning etter en karskade. Hemostasen inndeles i tre ulike trinn: Sammentrekning (kontraksjon) av blodkar. Danning av plateplugg ved hjelp av blodplater. Koagulering av blodet. Dersom mekanismene ikke virker godt nok, kan det oppstå store blødninger. Er mekanismene derimot overaktive, kan det dannes blodpropper som blokkerer blodkarene. Når skaden på blodkaret er tilhelet, løses blodproppen opp, en prosess som kalles fibrinolyse. Sammentrekning (kontraksjon) av blodkar Det første som skjer dersom et kar skades, er en sammentrekning av blodkaret. Dette fører til at lekkasjen av blod til omgivelsene reduseres. Sammentrekningen skyldes blant annet at de glatte muskelcellene i blodkaret blir påvirket av ulike stoffer (for eksempel serotonin) som skilles ut fra skadet vev eller fra skadde blodplater. I tillegg får de glatte muskelcellene stimulering via nervefibre som gir beskjed om at de skal trekke seg sammen. Sammentrekningen av blodkarene kan vare opptil en halv time. At sammentrekningen foregår over en viss tidsperiode, er viktig da det kan ta litt tid før blodplatene har dannet en plateplugg som tetter igjen skaden. Jo større skaden på blodkaret er, jo kraftigere vil sammentrekningen av blodkaret være. Mister man for eksempel en arm, trenger det ikke medføre livstruende blødning fordi blodkarenes sammentrekning er veldig sterk. (…) Bakgrunnen for dannelsen av fibrin er en kjedereaksjon som aktiveres ved en blodkarsskade. I et uskadet blodkar sirkulerer det hele tiden faktorer som hemmer koagulasjon og faktorer som fremmer koagulasjon av blodet. Faktorene som fremmer koagulasjon, sirkulerer vanligvis i en inaktiv form. Ved en blodkarsskade vil derimot disse faktorene (”indre faktorer”), i tillegg til faktorer i vevet som fremmer koagulasjon (”ytre faktorer”), bli aktivert. Dette fører til en kaskadereaksjon hvor ulike faktorer aktiverer hverandre. Resultatet av kaskaden er dannelsen av et enzym som kalles trombin. Dette enzymet kan omdanne fibrinogen til fibrin. Fibrinolyse Etter at en skade har blitt helet, er det viktig at blodkoagelet fjernes fra blodkaret. Hadde ikke blodkoagelet blitt fjernet, ville det kunne ha tettet igjen blodkaret slik at en mindre mengde blod ville ha blitt fraktet ut i vevet. Oppløsningen av blodkoagel kalles fibrinolyse. Prosessen ender med at plasminogen som finnes i blodkoagelet, aktiveres og omdannes til et enzym kalt plasmin. Dette enzymet ødelegger nettverket som ble dannet av fibrin. På denne måten blir blodkoagelet oppløst. Fibrinolysen starter like etter at blodkoagelet er ferdig dannet, men er en langsom prosess. (nhi.no 3.4.2017).)

(Anm: Fibrinogen er et protein (globulin) som finnes oppløst i blodet. Ved blodets koagulering omdannes det til uoppløselig fibrin. Fibrinogen dannes i leveren. Lav konsentrasjon av fibrinogen, som medfører økt blødningstendens, sees ved leverlidelser og ved visse sykdommer hvor koagulasjonen finner sted diffust i blodbanen. Fibrinogenet brukes da opp (disseminert intravasal koagulasjon, DIC). Forhøyet konsentrasjon av fibrinogen ses ved en rekke tilstander som ledd i en akuttfasereaksjon (akuttfaseprotein). Forhøyet fibrinogenkonsentrasjon i blodet er forbundet med økt blodpropptendens. Kilde: Store norske leksikon.)

- Stille hjerteinfarkt - disse varslene du må være obs på. (- Oppdager du det ikke i tide, kan skadene på hjertet og din helse være uopprettelig.) (- Ved et stille hjerteinfarkt kjenner man sjelden brystsmerte. Tung pust, ryggsmerter og magesmerter, etterfulgt av en slags influensafølelse, kan også være tegn på at man har hatt hjerteinfarkt - uten at man har visst det.)

(Anm: Stille hjerteinfarkt - disse varslene du må være obs på. Oppdager du det ikke i tide, kan skadene på hjertet og din helse være uopprettelig. Ved et stille hjerteinfarkt kjenner man sjelden brystsmerte. Ett av fem hjerteinfarkt oppdages ikke. VÆR OBS: Prognosene for stumme hjerteinfarkt er omtrent like dårlige som ved klassiske hjerteinfarkt, både når det gjelder risiko for død og risikoen for å få nye infarkt. (…) Ved et stille hjerteinfarkt kjenner man sjelden brystsmerte. Tung pust, ryggsmerter og magesmerter, etterfulgt av en slags influensafølelse, kan også være tegn på at man har hatt hjerteinfarkt - uten at man har visst det. - Det er vanskelig å si hvor mange som rammes av stumme hjerteinfarkt hvert år. Men det er sannsynlig å anta at hver femte person som rammes av hjerte­infarkt ikke merker det, sier hjertelege og spesialist i indremedisin Helge Istad. (…) Ifølge en studie publisert i det amerikanske tidsskriftet Circulation i 2016, er halvparten av alle hjerteinfarkt stille. På lik linje som et klassisk hjerteinfarkt, øker et stille hjerteinfarkt også risikoen for hjertesvikt og død. Stille hjerteinfarkt er spesielt skumle fordi den som rammes ikke nødvendigvis oppsøker lege etterpå. Arr etter infarktet og skade på hjertet i kombinasjon med at en ikke oppsøker hjelp, kan forverre helsetilstanden og øke faren for et nytt og potensielt mer skadelig hjerteinfarkt, advarer ekspertene. Personer som tåler smerte godt, er mer utsatt for å få stumme hjerteinfarkt, viser en norsk studie fra i fjor. (…) Diabetikere er ekstra utsatt for slike stumme infarkt fordi følenervene til brystregionen har svekket evne til å kjenne brystsmertene. (...) Influensaliknende symptomer Etter ethvert hjerteinfarkt, stille så vel som klassisk, gjennomgår kroppen en inflammasjonsprosess. Kroppen begynner å reparere den skadde hjertemuskelen, og økt temperatur er en naturlig konsekvens av det.(dagbladet.no 13.10.2018).)

(Anm: Nearly half of all heart attacks may be ‘silent’. American Heart Association Rapid Access Journal Report. (newsroom.heart.org.no 14.10.2018).)

- Depresjon og antidepressiva er forbundet med økt risiko for venøs tromboembolisme.

(Anm: Depression and antidepressants are associated with an increased risk of venous thromboembolism. (bris.ac.uk 24.7.2018).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Veteraner som tar PTSD-legemidler dør under søvn (Vets taking PTSD drugs die in sleep) (wvgazette.com 25.5.2008).)

- Depresjon ikke så dødelig som tidligere antatt. Depresjon ikke så stor morder som tidligere antatt. Ny analyse kaster tvil om sammenhengen mellom depresjon og årsak til dødelighet i befolkningen.

(Anm: Depresjon ikke så dødelig som tidligere antatt. Depression not as big a killer as previously thought. New analysis throws doubt on link between depression and all-cause mortality. The paper, authored by a research team from The Johns Hopkins University, Federation University Australia and the University of Amsterdam (UvA), involved the largest ever analysis on the topic and is published in the latest edition of World Psychiatry. (uva.nl 16.5.2017).)

(Anm: A reassessment of the relationship between depression and all‐cause mortality in 3,604,005 participants from 293 studies. (…) As reported in the February issue of this journal1, over three decades of research suggest that depression is associated with an increased risk of all‐cause mortality, although some large recent studies have found negative or null associations2, 3. To better inform clinical decision making and evidence‐based service provision, it is crucial to resolve this discrepancy. World Psychiatry. 2017 Jun; 16(2): 219–220.)

- Hadde blodpropp i én uke uten å vite det. (- Hver fjerde time dør minst en nordmann av en blodpropp-relatert tilstand, og forskerne mener befolkningen vet for lite om symptomene.)

(Anm: Hadde blodpropp i én uke uten å vite det. Hver fjerde time dør minst en nordmann av en blodpropp-relatert tilstand, og forskerne mener befolkningen vet for lite om symptomene. Inger-Heidi gikk en hel uke med blodpropp uten å vite det. (…) – Jeg fikk plutselig en voldsom stikkende smerte i siden. Det var så vondt at jeg klarte ikke stå oppreist engang. Og da innså jeg at jeg måtte få hjelp. (…) Men heller ikke helsepersonellet på legevakten vurderte blodpropp som diagnose. (…) For lite kunnskap Selv om rundt 8 – 10 000 nordmenn rammes av venøs blodpropp hvert år, er det mange som ikke kjenner til sykdommen og symptomene godt nok. – Den manglende kunnskapen i befolkningen medfører at mange oppsøker lege for sent. Av dem som får blodpropp i lungene, dør om lag 25 prosent før de i det hele tatt kommer i kontakt med lege, sier John-Bjarne Hansen. (…) Symptomer på blodpropp - Dyp venetrombose gir oftest ensidig hevelse og smerter i leggen eller låret, og det oppstår helt av seg selv. Huden kan bli litt rød og varm, men de færreste merker ikke noe til dette. - Dersom en blodpropp løsner og setter seg fast i lungene, får du tung pust, rask puls og/eller brystsmerter, og i alvorlige tilfeller hoster du opp blod og blir i svært dårlig form. Dette kalles lungeemboli. Lungeemboli gir ikke alltid sterke symptomer, og derfor kan det være vanskelig å oppdage denne komplikasjonen. - Det er viktig å gå til legen ved mistanke om blodpropp. Utredning kan omfatte blodprøver, ultralyd og røntgen, og CT av lungene hvis legene mistenker lungeemboli. Kilde: helsenorge.no (nrk.no 13.10.2018).)

- Ny forskning viser at lekk (utette) kapillærer i hjernen kan spille en rolle ved utviklingen av Alzheimers sykdom. (- Food and Drug Administration (FDA) har godkjent noen legemidler som hjelper mot symptomene på Alzheimers sykdom, men ingen av dem behandler den underliggende årsaken.)

(Anm: Recent research reveals that leaky capillaries in the brain could have a role in the development of Alzheimer's disease. (…) The Food and Drug Administration (FDA) have approved some drugs that help with the symptoms of Alzheimer's disease, but none of them treat the underlying cause. A new study conducted at the University of Southern California (USC) in Los Angeles could pave the way for new, more effective treatments. The findings now appear in the journal Nature Medicine. Leaky blood vessels may trigger Alzheimer's Leaky capillaries in the brain. Previous studies indicated that two toxic proteins, amyloid and tau, may be "the trigger and bullet" in the development of Alzheimer's. Findings showed that soluble forms of amyloid and tau work together to damage healthy neurons. The new 5-year study — which involved 161 older adults — revealed that people with the worst memory problems also had leaky blood vessels, regardless of the presence of toxic proteins. (medicalnewstoday.com 21.1.2019).)

(Anm: Blood–brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Abstract Vascular contributions to cognitive impairment are increasingly recognized1,2,3,4,5 as shown by neuropathological6,7, neuroimaging4,8,9,10,11, and cerebrospinal fluid biomarker4,12 studies. Moreover, small vessel disease of the brain has been estimated to contribute to approximately 50% of all dementias worldwide, including those caused by Alzheimer’s disease (AD)3,4,13. Vascular changes in AD have been typically attributed to the vasoactive and/or vasculotoxic effects of amyloid-β (Aβ)3,11,14, and more recently tau15. Animal studies suggest that Aβ and tau lead to blood vessel abnormalities and blood–brain barrier (BBB) breakdown14,15,16. Nat Med. 2019 Jan 14.)

(Anm: Amyloid-β and tau: the trigger and bullet in Alzheimer disease pathogenesis. JAMA Neurol. 2014 Apr;71(4):505-8.)

- Behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens.

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study.) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. Behandling med trisykliske antidepressiva var assosiert med en redusert risiko for demens, mens behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen.

(Anm: Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen. (Study finds link between memory loss, cognitive decline and small vessel disease in the brain. (…) The study by senior author José Biller, MD, first author Victor Del Brutto, MD, and colleagues is published in the International Journal of Geriatric Psychiatry. Dr. Biller is chair of Loyola Medicine's department of neurology. Dr. Del Brutto is a University of Chicago resident who did a neurology rotation at Loyola. (news-medical.net 6.6.2017).)

(Anm: Influence of antidepressants on hemostasis. (…) The data from this study, showing a direct inhibitory effect on platelets of therapeutic concentrations of sertraline, suggest that it may account for a substantial portion of the association between depression and adverse outcomes of IHD by a thrombotic mechanism. Mohammad and Mason also demonstrated an inhibition of ADP-induced platelet aggregation by the tricyclics imipramine and amitriptyline.  Dialogues Clin Neurosci. 2007 Mar; 9(1): 47–59.)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

(Anm: Fibrinogen er et protein (globulin) som finnes oppløst i blodet. Ved blodets koagulering omdannes det til uoppløselig fibrin. Fibrinogen dannes i leveren. Lav konsentrasjon av fibrinogen, som medfører økt blødningstendens, sees ved leverlidelser og ved visse sykdommer hvor koagulasjonen finner sted diffust i blodbanen. Fibrinogenet brukes da opp (disseminert intravasal koagulasjon, DIC). Forhøyet konsentrasjon av fibrinogen ses ved en rekke tilstander som ledd i en akuttfasereaksjon (akuttfaseprotein). Forhøyet fibrinogenkonsentrasjon i blodet er forbundet med økt blodpropptendens. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Fibrinogen deficiency suppresses the development of early and delayed radiation enteropathy. World J Gastroenterol. 2017 Jul 14;23(26):4701-4711.)

(Anm: Enteropathy refers to any pathology of the intestine.[1] Although enteritis specifically refers to an inflammation of the intestine, and is thus a more specific term than "enteropathy", the two phrases are sometimes used interchangeably. (en.wikipedia.org).)

- Nyt studie: Manglende oprydning i hjerneceller kan hænge sammen med Alzheimer. (- Alzheimers sygdom er omgærdet af mange mysterier, men nu er et forskerhold måske tættere på at løse en del af gåden.) (- »Når oprydningen ikke fungerer ordenligt, så sker der en ophobning af defekte mitokondrier (cellernes kraftværker, red.) i hjernecellerne.)

(Anm: Nyt studie: Manglende oprydning i hjerneceller kan hænge sammen med Alzheimer. Alzheimers sygdom er omgærdet af mange mysterier, men nu er et forskerhold måske tættere på at løse en del af gåden. Det skriver Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet på Københavns Universitet i en pressemeddelelse. Et internationalt forskerhold, der blandt andet består af forskere fra Københavns Universitet, har nemlig fundet ud af, at hjernecellernes oprydningssystem, mitofagi, ikke fungerer optimalt i både dyr og mennesker med Alzheimer. (videnskab.dk 14.2.2019).)

- Studie oppdager ny mekanisme for kognitiv svekkelse ved Alzheimers. (- Mennesker med Alzheimers sykdom opplever dårlig blodforsyning til hjernen, noe som påvirker kognitiv funksjon.)

(Anm: Studie oppdager ny mekanisme for kognitiv svekkelse ved Alzheimers. (Study finds new cognitive decline mechanism in Alzheimer's.) Mennesker med Alzheimers sykdom opplever dårlig blodforsyning til hjernen, noe som påvirker kognitiv funksjon. En ny studie utført i en musemodell har endelig avslørt årsaken bak denne reduserte blodstrømmen. (...) I sin introduksjon forklarer forfatterne at "vaskulær dysfunksjon er implisert i patogenesen (utviklingen) for Alzheimers sykdom," og at "hjerneblodstrømmen også er alvorlig kompromittert, kortikal cerebral reduksjon i blodstrøm på [tilnærmet] 25 prosent er tydelig tidlig i sykdomsutviklingen hos både pasienter med Alzheimers sykdom og i musemodeller." (medicalnewstoday.com 15.2.2019).)

- Mitofagi hemmer amyloid-β og tau-patologi og reverserer kognitiv svekkelse i modeller for Alzheimers sykdom (AD).

(Anm: Mitofagi hemmer amyloid-β og tau-patologi og reverserer kognitiv svekkelse i modeller for Alzheimers sykdom (AD). Akkumulering av skadede mitokondrier er et kjennetegn for aldring og aldersrelatert neurodegenerasjon, inkludert Alzheimers sykdom (AD). (- De molekylære mekanismene for svekket mitokondriell homeostase vedi AD blir undersøkt.) (- Her gir vi bevis på at mitofagi er svekket i hippocampus hos AD-pasienter, i induserte pluripotente stamcelle-avledede humane AD-neuroner, og hos dyr i AD-modeller. Nat Neurosci. 2019 Feb 11.)

- Norske forskere: Naturlige stoffer kan stoppe utviklingen av Alzheimer. (- Forskerne har funnet ut at cellenes egen avfallshåndtering ikke fungerer som den skal ved Alzheimer.) (- De blir derfor fulle av ødelagte mitokondrier. (- Mitokondriene er cellenes energifabrikker og en viktig faktor i stoffskiftet. Stoffene som tilsettes får i gang igjen cellenes egen renseprosess.)

(Anm: Norske forskere: Naturlige stoffer kan stoppe utviklingen av Alzheimer. Forskere ved UiO har påvist at tilsetting av visse stoffer kan bremse eller til og med stoppe utviklingen av Alzheimer i celle- og dyremodeller. Den andre gode nyheten er at stoffene finnes i naturlig form og har ingen kjente bivirkninger. (…) Og i dag kommer forskergruppen ut med en stor nyhet publisert i Nature Neuroscience. De har påvist at naturlig forekommende stoffer som stimulerer cellens evne til å fjerne skadde mitokondrier kan bremse utviklingen av Alzheimer som er fremkalt hos dyr. Forskerne har funnet ut at cellenes egen avfallshåndtering ikke fungerer som den skal ved Alzheimer. De blir derfor fulle av ødelagte mitokondrier. Mitokondriene er cellenes energifabrikker og en viktig faktor i stoffskiftet. Stoffene som tilsettes får i gang igjen cellenes egen renseprosess. Dette gjør at de klarer å kvitte seg med de ødelagte mitokondriene. Aktivering av denne prosessen, som kalles mitofagi (autofagi), ser ut til å kunne bremse utviklingen av Alzheimer. Det skriver forskerne i en pressemelding. (…) Skader mitokondriene Prosjektet er ledet av Dr. Evandro F. Fang (UiO og Akershus Universitetssykehus) og av Professor Vilhelm A. Bohr, som leder laboratorier ved the National Institute on Ageing (NIA) i USA , og ved Universitetet i København. (vg.no 12.2.2019).)

- Er dette pillen for evig ungdom? Forskere tar den allerede. En ny «mirakelpille» kan potensielt motvirke aldersrelaterte sykdommer som Alzheimers og Parkinson – og rynker og håravfall, tror forskere.

(Anm: Er dette pillen for evig ungdom? Forskere tar den allerede. En ny «mirakelpille» kan potensielt motvirke aldersrelaterte sykdommer som Alzheimers og Parkinson – og rynker og håravfall, tror forskere. Flere av dem har begynt å ta den selv – også én i Norge. Men eksperter mener langtidseffekten er usikker. Her er aldersforskerens råd for lang levetid. (…) Når man tilfører NR til kroppen, skal nivået av NAD øke. (vg.no 15.11.2018).)

- Behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens.

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study.) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. Behandling med trisykliske antidepressiva var assosiert med en redusert risiko for demens, mens behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Link funnet mellom kronisk betennelse og risiko for Alzheimers sykdom.

(Anm: Link found between chronic inflammation and risk for Alzheimer's disease. Summary: While it is widely shown that possessing the ApoE4 gene is the major genetic risk factor of Alzheimer's disease (AD), not all ApoE4 carriers develop AD. For the first time, researchers have shown that ApoE4 linked with chronic inflammation dramatically increases the risk for AD. (sciencedaily.com 19.10.2018).)

- Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre.

(Anm: Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre. (Antidepressant Treatment and Worsening White Matter on Serial Cranial Magnetic Resonance Imaging in the Elderly. (…) Resultater — Bruk av hvilken som helst antidepressiva i løpet av studien ble assosiert med forverring av hvit substans.) (…) Results— Use of any antidepressant during the period of study was associated with worsening white matter.) (Stroke 2008; 39: 857-862).)

(Anm: Hvitsubstansendringer ved lett kognitiv svikt: en longitudinell studie med diffusion tensor imaging om sammenhengen mellom CSF Tau, hvitsubstansintegritet og hukommelse (duo.uio.no 2010).)

- Disse funnene tyder på at akutt alvorlig serotonin/serotonerg toksisitet kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundet med kognitive og ekstrapyramidale syndromer.

(Anm: - Disse funnene tyder på at akutt alvorlig serotonin/serotonerg toksisitet kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundet med kognitive og ekstrapyramidale syndromer. J Neuroradiol. 2012 Oct;39(4):254-7 Epub 2011 Dec 22.)

(Anm: [Serotonin antibodies in fibromyalgia syndrome--expression of a neuroendocrinologic autoimmune disease?]. Z Rheumatol. 1996 Jan-Feb;55(1):63-5; 63,66 disc 66-8.)

(Anm: Serotonin and dopamine transporter PET changes in the premotor phase of LRRK2 parkinsonism: cross-sectional studies. INTERPRETATION: Dopaminergic and serotonergic changes progress in a similar fashion in LRRK2 mutation carriers with manifest Parkinson's disease and individuals with sporadic Parkinson's disease, but LRRK2 mutation carriers without manifest Parkinson's disease show increased serotonin transporter binding in the striatum, brainstem, and hypothalamus, possibly reflecting compensatory changes in serotonergic innervation preceding the motor onset of Parkinson's disease. Increased serotonergic innervation might contribute to clinical differences in LRRK2 Parkinson's disease, including the emergence of non-motor symptoms and, potentially, differences in the long-term response to levodopa. Lancet Neurol. 2017 Mar 20. pii: S1474-4422(17)30056-X.)

- Ny forskning viser at lekk (utette) kapillærer i hjernen kan spille en rolle ved utviklingen av Alzheimers sykdom.

(Anm: Ny forskning viser at lekk (utette) kapillærer i hjernen kan spille en rolle ved utviklingen av Alzheimers sykdom. (Recent research reveals that leaky capillaries in the brain could have a role in the development of Alzheimer's disease.) (…) Food and Drug Administration (FDA) har godkjent noen legemidler som hjelper mot symptomene på Alzheimers sykdom, men ingen av dem behandler den underliggende årsaken. (medicalnewstoday.com 21.1.2019).)

- Kokainavhengighet: forårsaker akselerert hjernealdring? (Cocaine dependence: a fast-track for brain ageing?)

(Anm: Kokainavhengighet: akselerert hjernealdring? (Cocaine dependence: a fast-track for brain ageing? Kokainvaner medfører tidlig aldring av hjernen (Cocaine Habit Ages Brain Prematurely) (- Brukere som regelmessig inntar kokain erfarer ofte kognitiv svikt og hjernesvinn (hjerneatrofi), og nye funn viser hvordan disse brukerne faktisk mister grå hjernemasse mye raskere enn de som ikke bruker midlet. Mol Psychiatry. 2013 Feb;18(2):134-5.)

(Anm: What happens when you mix cocaine and alcohol? (medicalnewstoday.com 3.6.2020).)

- Kokain og ecstasy (MDMA) forårsaker ikke bare avhengighet og øker risikoen for kreft, men forårsaker også genmutasjoner.

(Anm: Kokain og ecstasy forårsaker ikke bare avhengighet og øker risikoen for kreft, men forårsaker også genmutasjoner (Cocaine and ecstasy cause DNA mutation: study.) (...) "Kokain og ecstasy har vist seg å være farligere enn vi hadde forestilt oss," sa Giorgio Bronzetti, sjefsforsker ved bioteknologisk avdeling ved National Centre for Research's (CNR) . ("Cocaine and ecstasy have proved to be more dangerous than we had imagined," said Giorgio Bronzetti, chief scientist at the National Centre for Research's (CNR) biotechnology department.) Disse midlene, med sine sterke toksikologiske effekter, angriper DNA, utløser mutasjoner og endrer arvematerialet. Dette er svært bekymringsfullt for den effekten de kan ha på fremtidige generasjoner," sa han. ("These drugs, on top of their toxicological effects, attack DNA, provoking mutations and altering the hereditary material. This is very worrying for the effects it could have on future generations," he said.) (Reuters Health 5.12.2003).)

- Kokainavhengighet: forårsaker akselerert hjernealdring? (Cocaine dependence: a fast-track for brain ageing?)

(Anm: Kokainavhengighet: akselerert hjernealdring? (Cocaine dependence: a fast-track for brain ageing? Kokainvaner medfører tidlig aldring av hjernen (Cocaine Habit Ages Brain Prematurely) (- Brukere som regelmessig inntar kokain erfarer ofte kognitiv svikt og hjernesvinn (hjerneatrofi), og nye funn viser hvordan disse brukerne faktisk mister grå hjernemasse mye raskere enn de som ikke bruker midlet. Mol Psychiatry. 2013 Feb;18(2):134-5.)

(Anm: What happens when you mix cocaine and alcohol? (medicalnewstoday.com 3.6.2020).)

- Kokain og ecstasy (MDMA) forårsaker ikke bare avhengighet og øker risikoen for kreft, men forårsaker også genmutasjoner.

(Anm: Kokain og ecstasy forårsaker ikke bare avhengighet og øker risikoen for kreft, men forårsaker også genmutasjoner (Cocaine and ecstasy cause DNA mutation: study.) (...) "Kokain og ecstasy har vist seg å være farligere enn vi hadde forestilt oss," sa Giorgio Bronzetti, sjefsforsker ved bioteknologisk avdeling ved National Centre for Research's (CNR) . ("Cocaine and ecstasy have proved to be more dangerous than we had imagined," said Giorgio Bronzetti, chief scientist at the National Centre for Research's (CNR) biotechnology department.) Disse midlene, med sine sterke toksikologiske effekter, angriper DNA, utløser mutasjoner og endrer arvematerialet. Dette er svært bekymringsfullt for den effekten de kan ha på fremtidige generasjoner," sa han. ("These drugs, on top of their toxicological effects, attack DNA, provoking mutations and altering the hereditary material. This is very worrying for the effects it could have on future generations," he said.) (Reuters Health 5.12.2003).)

- Kriminellt beteende vanligare vid vissa demensformer. Kriminalitet och socialt olämpligt beteende har i en ny studie visat sig mer förekommande hos patienter med frontaltemporal demens, än vid exempelvis Alzheimers sjukdom.

(Anm: Kriminellt beteende vanligare vid vissa demensformer. Kriminalitet och socialt olämpligt beteende har i en ny studie visat sig mer förekommande hos patienter med frontaltemporal demens, än vid exempelvis Alzheimers sjukdom. En avhandling från Lunds universitet indikerar att kriminellt beteende och socialt olämpligt beteende är mer förekommande vid frontaltemporal demens, än vid exempelvis Alzheimers sjukdom. Studien bygger på en journalgenomgång vid två minneskliniker, en från USA och en från Sverige. Genomgången gjordes för att hitta kriminella, socialt olämpliga beteenden samt uppgifter om fysisk aggressivitet och polisinteraktion under sjukdomsperioden. Aggressivitet visade sig vara vanligare hos de med Alzheimers, även fast tecken på aggressivitet visade sig tidigare hos de med frontaltemporal demens. (netdoktor.se 4.1.2019).)

(Anm: Dementia with criminal or socially inappropriate behavior - prevalence and consequence. Avhandling Doktorsavhandling (sammanläggning) (portal.research.lu.se 19.10.2018).)

- Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction induces muscle atrophy during prolonged inactivity: A review of the causes and effects. Arch Biochem Biophys. 2019 Feb 15;662:49-60.)

- Mitokondriell dysfunksjon-assosierte arytmi-substrater ved diabetes mellitus.

(Anm: Mitochondrial Dysfunction-Associated Arrhythmogenic Substrates in Diabetes Mellitus. Abstract There is increasing evidence that diabetic cardiomyopathy increases the risk of cardiac arrhythmia and sudden cardiac death. While the detailed mechanisms remain incompletely understood, the loss of mitochondrial function, which is often observed in the heart of patients with diabetes, has emerged as a key contributor to the arrhythmogenic substrates. In this mini review, the pathophysiology of mitochondrial dysfunction in diabetes mellitus is explored in detail, followed by descriptions of several mechanisms potentially linking mitochondria to arrhythmogenesis in the context of diabetic cardiomyopathy. Front . While the detailed mechanisms remain incompletely understood, the loss of mitochondrial function, which is often observed in the heart of patients with diabetes, has emerged as a key contributor to the arrhythmogenic substrates. In this mini review, the pathophysiology of mitochondrial dysfunction in diabetes mellitus is explored in detail, followed by descriptions of several mechanisms potentially linking mitochondria to arrhythmogenesis in the context of diabetic cardiomyopathy. Front Physiol. 2018 Dec 6;9:1670.)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

- Mitokondriell transplantasjon for hjertebeskyttelse i diabetiske hjerter.

(Anm: Mitochondrial transplantation for myocardial protection in diabetic hearts. (…) CONCLUSIONS: Mitochondrial transplantation significantly enhances post-ischaemic myocardial functional recovery and significantly decreases myocellular injury in the diabetic heart. Eur J Cardiothorac Surg. 2019 Nov 28. pii: ezz326.)

- Ny rapport fra dødsårsaks­registeret: Dette dør vi av. (- Flere dør av demens. Dødsfall som følge av demens har tredoblet seg de siste 20 år.)

(Anm: Ny rapport fra dødsårsaks­registeret: Dette dør vi av. (…) Flere dør av demens. Dødsfall som følge av demens har tredoblet seg de siste 20 år. I 2017 var dette fjerde viktigste dødsårsak, og andelen lå på 63,4 dødsfall per 100 000. Årsakene til dette er sammensatt, forteller Mariann Sørlie Strøm. - Befolkningen blir stadig eldre, og ettersom risikoen for demens øker med økende alder, vil stadig flere utvikle demens. Mens det for mange andre sykdommer har skjedd store framskritt i behandlingen, er det fortsatt begrensede muligheter for behandling av demens, sier hun. Demens tar flere liv hos kvinner enn hos menn. - En grunn kan være at kvinner i gjennomsnitt lever et par år lengre enn menn. En annen grunn kan være at kvinner har lavere dødelighet av andre sykdommer, sier Strøm. (dagbladet.no 12.12.2018).)

- Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. (Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis.) Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

- 7 Alzheimers sykdomsstadier og symptomer. (7 Alzheimer's Disease Stages and Symptoms.)

(Anm: 7 Alzheimers sykdomsstadier og symptomer. 7 Alzheimer's Disease Stages and Symptoms. Alzheimer's disease symptoms and stages facts - Alzheimer's disease is a generalized deterioration of brain function that progresses in individuals. - Depending upon which experts are researched, Alzheimer's disease can have as few as three or as many as seven stages (some stages may include sub stages), but all agree on a gradual and progressive loss of brain functions; the global deterioration scale (GDS) is widely accepted and has seven stages. - Stage 1: no symptoms - Stage 2: symptoms include mild memory loss, decreased concentration, forgetting names - Stage 3: symptoms include forgetting new information, declining work performance, difficulties with future plans and organizational problems, repeating questions - Stage 4: (…) (medicinenet.com 6.10.2018).)

- Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva.

(Anm: Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva (p4.no 19.6.2008).)

- Levealder i Norden: Størst forskjell mellom islandske kvinner og finske menn. (- Mer angst hos norske kvinner Ifølge artikkelen har norske kvinner 36 prosent høyere sykdomsbyrde knyttet til angstlidelser enn resten av den nordiske befolkningen.)

(Anm: Levealder i Norden: Størst forskjell mellom islandske kvinner og finske menn. Islandske kvinner kommer best ut i ny, nordisk studie. (- Mer angst hos norske kvinner Ifølge artikkelen har norske kvinner 36 prosent høyere sykdomsbyrde knyttet til angstlidelser enn resten av den nordiske befolkningen.) (– Dette er et av resultatene vi foreløpig er litt usikre på. (aftenposten.no 22.11.2019).)

- Flere yngre kvinner får hjerneslag.

(Anm: Flere yngre kvinner får hjerneslag. Færre får hjerneinfarkt enn før, med unntak av yngre kvinner. Flere kvinner under 50 år får nå hjerneslag, og forskerne er ikke sikre på hvorfor. (…) – Blant yngre kvinner under 50 år er forekomsten litt økende, sier Mathiesen til forskning.no. Hun er ekspert på hjerneslag og hjernens blodforsyning ved Universitetet i Tromsø. – Hva kommer dette av? – Det vet vi ikke. sier hun. (...) Risikofaktorer som øker Den generelle nedgangen i forekomsten av hjerneslag, henger sammen med at mange risikofaktorer går i riktig retning i befolkningen. Blodtrykket går nedover, flere har nedgang i kolesterolverdier og det er færre som røyker. Men samtidig er det to andre risikofaktorer som øker. – Det er flere som får diabetes type 2 og som er overvektige nå enn før, og dette er forhold som også gir økt risiko for hjerneslag, sier Mathiesen.(forskning.no 12.2.2017).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

- Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. (- En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6).) (- Kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3).)

(Anm: Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. I det siste har spørsmålet om innmeldte unaturlige dødsfall til Dødsårsaksregisteret blitt debattert i dagspressen (1, 2). I den anledning er det ingen som har påpekt hovedproblemet, nemlig at kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3). En nylig publisert studie viser at de fleste leger unnlater å innrapportere alvorlige bivirkninger, og at 38% aldri har rapportert én eneste bivirkning (4). Dette er for øvrig i tråd med tidligere publiserte studier som viser at omtrent 90–99% av alvorlige bivirkninger ikke innrapporteres, og at det i verste fall kan være flere tusen årlige legemiddelrelaterte dødsfall som ikke innrapportertes (5). En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6). Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:894 (30.4.2009).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Dramatisk økning i hjerneslag blant unge - forskerne vet ikke hvorfor. (- Blant kvinner under 50 år er forekomsten av hjerneslag nemlig litt økende, skrev Forskning.no i 2017.)

(Anm: Dramatisk økning i hjerneslag blant unge - forskerne vet ikke hvorfor. HJERNESLAG: På verdensbasis ser vi en kraftig økning av antall hjerneslag blant unge mennesker. I Norge har antall hjerneslag generelt i befolkningen gått ned, men blant unge kvinner, går antallet opp. Rundt 40 personer får hjerneslag hver dag i Norge, og hovedsakelig er det mennesker over 70 år som rammes. Nå viser tall fra den britiske organisasjonen Stroke Association imidlertid en sterk økning i hjerneslag blant unge mennesker. Hjerneslag oppstår enten på grunn av blodpropp (rundt 85 prosent av tilfellene) eller blødning i hjernen (rundt 15 prosent av tilfellene). Gjennomsnittsalderen for hjerneslagpasienter har falt jevnt over de siste årene, og hvis dette fortsetter vil risikoen for å få hjerneslag før fylte 45 år, øke med 59 prosent innen 2035. Det skriver Sky News. Juliet Bouverie, administrerende direktør i Stroke Association, sier at trenden er klar: Folk får hjerneslag i yngre alder enn før. - For mennesker på 45 år og eldre, har vi sett en dramatisk økning i førstegangsslag. Vår viktigste melding er at unge mennesker bør være klar over at hjerneslag ikke bare er noe som rammer eldre. Det kan ramme mennesker i alle aldre, sier Bouverie til Sky News. (…) Tall fra studien «Norwegian Stroke in the Young Study – NOR-SYS» vil bli publisert i 2019. Først da vil vi kunne se om det også i Norge er slik at stadig flere unge får hjerneslag. Flere unge kvinner får hjerneslag Men det vi imidlertid allerede vet, er at det er én gruppe som skiller seg ut fra nedgangstrenden i Norge: Unge kvinner. Blant kvinner under 50 år er forekomsten av hjerneslag nemlig litt økende, skrev Forskning.no i 2017. Overlege Ulrike Waje-Andreassen er professor i nevrologi ved Universitetet i Bergen og har lenge forsket på hjerneslag hos personer under 60 år. Hun kan ikke si noe sikkert om hvorfor forekomsten av hjerneslag blant kvinner under 50 år er økende. - Vi vet at høyt blodtrykk er en hovedrisikofaktor for hjerneslag og annen hjerte-kar sykdom. Vektøkning er blitt en utfordring i den vestlige verden, og økt vekt medfører ofte tidligere etablering av risikofaktorer som høyt blodtrykk og diabetes. Hvorvidt det imidlertid spiller en rolle for unge kvinner er jeg usikker på. Tidligere var p-pillepreparater ofte ansvarlig for økt blodlevring, men dagens medikamenter har mindre trombogene egenskaper (prosesser som fører til at blodet stivner eller levrer seg, journ.anm). Dessuten er antall røykere gått ned i mange land, sier Waje-Andreassen til Nettavisen. (nettavisen.no 1.12.2018).)

(Anm: Risikofaktorer for hjerteinfarkt, hjerneslag og diabetes i Norge. Bakgrunn. Hyppighet og dødelighet av hjerteinfarkt har vist nedgang, men diabetes har økt. (…) Fortolkning. Store andeler av befolkningen har forhøyede risikofaktorer for hjerteinfarkt, hjerneslag og type 2-diabetes. Det er ikke opplagt at nedgangen i hjertesykdom vil fortsette. Med sikte på målrettet folkehelsearbeid er det viktig å etablere et system for overvåking av risikofaktorene. Tidsskr Nor Legeforen 2007; 127: 2537-41 Publisert: 4. oktober 2007.)

- Distal flyt ved posterior sirkulasjon forutsier risiko for vertebrobasilar hjerneslag. (- Ingen tidligere studier har målt blodstrømmen i vertebrobasilarsystemet og undersøkt effekten av redusert distal flyt på slagrisiko.)

(Anm: Distal Flow in Posterior Circulation Predicts Risk of Vertebrobasilar Stroke. (…) In contrast with stroke related to carotid disease, few studies have examined risk factors for vertebrobasilar stroke, said Dr. Amin-Hanjani. “Our study used novel MR imaging to assess hemodynamic compromise as a risk factor. No prior studies have measured blood flow in the vertebrobasilar system and examined the effect of reduced distal flow on stroke risk.” Neurology Reviews. 2015 May;23(5):7.)

(Anm: Stroke recurrence rates among patients with symptomatic intracranial vertebrobasilar stenoses: systematic review and meta-analysis. Journal of NeuroInterventional Surgery 2016;8:112-116.)

(Anm: Long-term outcome of vertebral artery origin stenosis in patients with acute ischemic stroke. BMC Neurol. 2013 Nov 11;13:171.)

(Anm: Posterior circulation ischaemic stroke and transient ischaemic attack: diagnosis, investigation, and secondary prevention. Lancet Neurol. 2013 Oct;12(10):989-98.)

- Forbindelsen mellom insulinbehandling og depresjon hos pasienter med type 2 diabetes mellitus: en metaanalyse. (- Konklusjoner.) (- Vår metaanalyse bekreftet at pasienter på insulinbehandling var signifikant knyttet til risiko for depressive symptomer.)

(Anm: The association between insulin therapy and depression in patients with type 2 diabetes mellitus: a meta-analysis. Abstract Objectives Several patients with type 2 diabetes mellitus (T2DM) have depressive disorders. Whether insulin treatment was associated with increased risk of depression remains controversial. We performed a meta-analysis to evaluate the association of insulin therapy and depression. (…) Conclusions Our meta-analysis confirmed that patients on insulin therapy were significantly associated with the risk of depressive symptoms. BMJ Open 2018;8:e020062.)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

- Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. (- En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6).) (- Kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3).)

(Anm: Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. I det siste har spørsmålet om innmeldte unaturlige dødsfall til Dødsårsaksregisteret blitt debattert i dagspressen (1, 2). I den anledning er det ingen som har påpekt hovedproblemet, nemlig at kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3). En nylig publisert studie viser at de fleste leger unnlater å innrapportere alvorlige bivirkninger, og at 38% aldri har rapportert én eneste bivirkning (4). Dette er for øvrig i tråd med tidligere publiserte studier som viser at omtrent 90–99% av alvorlige bivirkninger ikke innrapporteres, og at det i verste fall kan være flere tusen årlige legemiddelrelaterte dødsfall som ikke innrapportertes (5). En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6). Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:894 (30.4.2009).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Menn enda nærmere kvinners levealder. Forventa levealder var i fjor 84,3 år for kvinner og 80,9 år for menn. De siste 30 årene er forskjellen på menn og kvinners levealder halvert. Økningen i forventa levealder ved fødsel fra året før var på 0,11 år for kvinner og 0,30 år for menn, viser nye tall fra Døde.

(Anm: Menn enda nærmere kvinners levealder. Forventa levealder var i fjor 84,3 år for kvinner og 80,9 år for menn. De siste 30 årene er forskjellen på menn og kvinners levealder halvert. Økningen i forventa levealder ved fødsel fra året før var på 0,11 år for kvinner og 0,30 år for menn, viser nye tall fra Døde.  Nyfødte gutter i 2017 hadde en forventa levetid tilsvarende den for jentebarn 20 år tidligere. Forskjellen mellom kjønnene har jevnt og trutt minket med litt over ett år per tiår siden 1987. For 30 år siden var forskjellen på 6,8 år, mens den i fjor var falt til 3,4 år. (ssb.no 12.10.2018).)

- Langt flere tenåringer bruker antidepressiva. Ingen andre aldersgrupper har de siste ti årene hatt så stor økning i bruken av antidepressiva som tenåringer i aldersgruppen 15-19 år.

(Anm: Langt flere tenåringer bruker antidepressiva. Ingen andre aldersgrupper har de siste ti årene hatt så stor økning i bruken av antidepressiva som tenåringer i aldersgruppen 15-19 år. Tall fra Folkehelseinstituttets nasjonale reseptregister viser at det ikke har vært noen nevneverdig økning i befolkningens bruk av antidepressive de siste ti årene. I 2008 var det 288.414 personer som hentet ut minst én resept på antidepressiva. I fjor økte antallet til 332.053 brukere. Regnet i bruk per tusen innbyggere, er økningen på fire prosent. I samme periode har derimot bruken av antidepressiva økt betraktelig blant eldre tenåringer, ifølge tallene fra Reseptregisteret. I aldersgruppen 15-19 år var økningen, justert for endring i antallet innbyggere, på hele 48 prosent. Les også: Unges bruk av antidepressiva fortsetter å øke (dagensmedisin.no 7.8.2018).)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

- Kraftig økning i vold fra unge psykiatripasienter. Vold fra pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien ved Stavanger universitetssjukehus har økt kraftig.

(Anm: Kraftig økning i vold fra unge psykiatripasienter. Vold fra pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien ved Stavanger universitetssjukehus har økt kraftig. Hittil i år er det sju tilfeller av svært alvorlig vold. Ifølge Stavanger Aftenblad ble det i 2016 meldt om 41 tilfeller av alvorlig vold. Dette økte til 66 i fjor, og til og med juli i år har det vært 87 tilfeller. (…)  Ifølge Aftenbladet ble 74 pasienter satt på isolat i barne- og ungdomspsykiatrien ved Stavanger universitetssjukehus i 2017. For 2016 var tallet fem eller færre, mens det til nå i år er seks. (©NTB) (abcnyheter.no 10.10.2018).)

- Sömnstörningar kan kopplas till ökad risk för demens.

(Anm: - Sömnstörningar kan kopplas till ökad risk för demens. (- Resultaten från studien visar att sömnstörningar hos personer i 40- eller 50-årsåldern hängde samman med 24 procents ökad risk för demens senare i livet. Hos personer i 60- eller 70-årsåldern var för tidigt uppvaknande associerat med en fördubblad risk att senare utveckla demens. Däremot var ovanligt lång sömn (mer än 9 timmar per natt) också kopplat till en kraftig riskökning. (…) – Våra fynd bör få direkta kliniska konsekvenser. I kombination med tidigare studier indikerar resultaten att vi vid vissa stadier i livet är extra känsliga för sömnstörningar och att dessa ökar risken för demens. (ki.se 20.7.2018).)

(Anm: Sleep disturbances and dementia risk: A multicenter study. Journal of the Alzheimer's Association 2018 (Published online: July 17, 2018).)

(Anm: Sleep Duration and White Matter Quality in Middle-Aged Adults. Abstract STUDY OBJECTIVES: Sleep duration has been associated with risk of dementia and stroke, but few studies have investigated the relationship between sleep duration and brain MRI measures, particularly in middle age. CONCLUSIONS: Short sleep duration was associated with worse markers of white matter integrity in midlife. These mid-life differences in white matter may underlie the link between poor sleep and risk of dementia and stroke. Sleep. 2016 Sep 1;39(9):1743-7.)

- Søvnforstyrrelse linket til endringer i hjernestruktur som er typisk for demens. Obstruktiv søvnapné (OSA) er forbundet med endringer i hjernens struktur som også ses i de tidlige stadier av demens, ifølge en studie publisert i European Respiratory Journal [1]. OSA, hvor veggene i halsen slapper av innsnevres under søvnstoppende pust, er kjent for å redusere nivåene av oksygen i blodet.

(Anm: Sleep disorder linked with changes to brain structure typical of dementia. Obstructive sleep apnoea (OSA) is associated with changes to the structure of the brain that are also seen in the early stages of dementia, according to a study published in the European Respiratory Journal [1]. OSA, where the walls of the throat relax and narrow during sleep stopping breathing, is known to reduce levels of oxygen in the blood. The new study suggests that this drop in oxygen may be linked to a shrinking of the brain's temporal lobes and a corresponding decline in memory. The researchers say the study provides evidence that screening older people for OSA and giving treatment where needed could help prevent dementia in this population. (europeanmedical-group.com - 27 July 2018).)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

- Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre.

(Anm: Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre. (Antidepressant Treatment and Worsening White Matter on Serial Cranial Magnetic Resonance Imaging in the Elderly. (…) Resultater — Bruk av hvilken som helst antidepressiva i løpet av studien ble assosiert med forverring av hvit substans.) (…) Results— Use of any antidepressant during the period of study was associated with worsening white matter.) (Stroke 2008; 39: 857-862).)

(Anm: Hvitsubstansendringer ved lett kognitiv svikt: en longitudinell studie med diffusion tensor imaging om sammenhengen mellom CSF Tau, hvitsubstansintegritet og hukommelse (duo.uio.no 2010).)

(Anm: What's Causing Your Brain Fog? Reasons You May Have Brain Fog (webmd.com 1.6.2017).)

(Anm: hvit substans; hvit substans, margkledde nervefibrer, utløpere fra nervecellene i hjerne og ryggmarg. Den hvite fargen skyldes myelin, et fettholdig stoff som danner margskjeder omkring nervefibrene. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: - Disse funnene tyder på at akutt alvorlig serotonin/serotonerg toksisitet kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundet med kognitive og ekstrapyramidale syndromer. J Neuroradiol. 2012 Oct;39(4):254-7 Epub 2011 Dec 22.)

(Anm: [Serotonin antibodies in fibromyalgia syndrome--expression of a neuroendocrinologic autoimmune disease?]. Z Rheumatol. 1996 Jan-Feb;55(1):63-5; 63,66 disc 66-8.)

(Anm: Serotonin and dopamine transporter PET changes in the premotor phase of LRRK2 parkinsonism: cross-sectional studies. INTERPRETATION: Dopaminergic and serotonergic changes progress in a similar fashion in LRRK2 mutation carriers with manifest Parkinson's disease and individuals with sporadic Parkinson's disease, but LRRK2 mutation carriers without manifest Parkinson's disease show increased serotonin transporter binding in the striatum, brainstem, and hypothalamus, possibly reflecting compensatory changes in serotonergic innervation preceding the motor onset of Parkinson's disease. Increased serotonergic innervation might contribute to clinical differences in LRRK2 Parkinson's disease, including the emergence of non-motor symptoms and, potentially, differences in the long-term response to levodopa. Lancet Neurol. 2017 Mar 20. pii: S1474-4422(17)30056-X.)

(Anm: white matter (hvit substans); Multiple Sclerosis (MS) is one of the most common disease which affects white matter (wikipedia.org).)

(Anm: MS kan utlösas av bakterier. MS verkar kunna orsakas av bakterier. Nu kommer ytterligare bevis för att den neurologiska sjukdomen multipel skleros, kan utlösas av bakterieinfektioner. (sverigesradio.se 29.1.2014).)

(Anm: - Helt plutselig falt jeg om, og klarte ikke å reise meg igjen. Som lyn fra klar himmel ble Marianne rammet av sykdom. Det skulle gå ti år før hun fikk vite hva som feilte henne. (…) I denne ukes episode av "Lommelegen" får du svar på hvilken sykdom Marianne har og hvordan det er å leve med denne diagnosen. Du kan laste ned episoden på podcast. Eller du kan se den i Lommelegens Youtube-kanal. (lommelegen.no 30.4.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Svekket mitokondriell fettsyresyntese fører til nevrogenerasjon i mus.

(Anm: Impaired mitochondrial fatty acid synthesis leads to neurodegeneration in mice. Abstract There has been a growing interest towards mitochondrial fatty acid synthesis (mtFAS) since the recent discovery of a neurodegenerative human disorder termed MEPAN (mitochondrial enoyl reductase protein associated neurodegeneration), caused by mutations in the mitochondrial enoyl-CoA/ACP (acyl carrier protein) reductase (MECR) carrying out the last step of mtFAS. (…) Our work sheds a light on the mechanisms of neurodegeneration caused by mtFAS deficiency and provides a test bed for future treatment approaches. J Neurosci. 2018 Sep 28. pii: 3514-17.)

- Serotonins bidrag til kokains tiltrekning (fascinasjon). (- Fra 2012 til 2015 økte kokaindødsfall i Florida fra 1 318 dødsfall til 1 834 dødsfall. Bare fentanyl, et kraftig syntetisk smertestillende middel overgikk antall overdosedødsfall med kokain i Florida.)

(Anm: Serotonins bidrag til kokains tiltrekning (fascinasjon). (Serotonin contributions to cocaine's allure.) Sammendrag: En ny studie underbygger langvarige mistanke om at hjernekjemikaliet serotonin, om at et molekyl som vanligvis er forbundet med (sinns)stemning, humør, lune, appetitt og libido, gir et direkte bidrag til effekten (virkningen) av kokain. (- Vi mistenker at disse endringer kan bidra til modifikasjoner i hjernen som i siste instans holder brukerne fanget i en avhengighetstilstand, sier Blakely.) (- Fra 2012 til 2015 økte kokaindødsfall i Florida fra 1 318 dødsfall til 1 834 dødsfall. Bare fentanyl, et kraftig syntetisk smertestillende middel overgikk antall overdosedødsfall med kokain i Florida. Nasjonalt involverte mer enn 1 av 3 besøk på akuttmottaket substansmisbruk eller misbruksrelatert (40 prosent) kokain. (sciencedaily.com 28.6.2017).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Buprenorfin (og antidepressiva) kan kobles til en økning i bivirkninger som sedasjon og forvirring, ifølge en norsk-britisk studie.

(Anm: Nicola Davis - The Guardian. Smerteplaster brukt på demenspasienter kan forverre symptomer. Buprenorfin kan kobles til en økning i bivirkninger som sedasjon og forvirring, ifølge en norsk-britisk studie. Et smertestillende medikament som ofte gis til demenspasienter viser seg å gi en risiko for forverrede symptomer. Ifølge en gruppe norske og britiske forskere kan det knyttes til en økning i problematiske bivirkninger, inkludert sedasjon og forvirring. (…) Det smertestillende medikamentet buprenorfin er et opioid som er tilgjengelig i flere former. (abcnyheter.no 25.7.2018).)

- Samtidig bruk av antidepressiva økte risikoen for seponering betydelig (HR 23,2, 95% CI: 2,95-182, p = 0,003). (- Resultat: Av de 44 pasientene som fikk aktiv buprenorfin 5 μg / time, avsluttet 52,3 % (n = 23) behandlingen på grunn av bivirkninger sammenlignet med 13,3 % (6 av 45) i placebogruppen (p <0,001). Psykiatriske og nevrologiske bivirkninger var de hyppigst rapporterte årsakene til seponering (avsluttet behandling) (69,6 %, n = 16). Samtidig bruk av antidepressiva økte risikoen for seponering betydelig (HR 23,2, 95% CI: 2,95-182, p = 0,003). Justert for alder, kjønn, kognitiv funksjon, smerte og depresjon ved baseline var aktiv buprenorfin assosiert med 24,0 ganger økt risiko for seponering (Cox modell, 95% CI: 2,45-235, p = 0,006).)

(Anm: Tolerability of buprenorphine transdermal system in nursing home patients with advanced dementia: a randomized, placebo-controlled trial (DEP.PAIN.DEM). (…) Results: Of the 44 patients who received active buprenorphine 5 µg/hour, 52.3% (n=23) discontinued treatment due to adverse events compared to 13.3% (6 of 45) in the placebo group (p<0.001). Psychiatric and neurological adverse events were the most frequently reported causes of discontinuation (69.6%, n=16). Concomitant use of antidepressants significantly increased the risk of discontinuation (HR 23.2, 95% CI: 2.95-182, p=0.003). Adjusted for age, sex, cognitive function, pain and depression at baseline, active buprenorphine was associated with 24.0 times increased risk of discontinuation (Cox model, 95% CI: 2.45-235, p=0.006). Daytime activity dropped significantly during the second day of active treatment (-21.4%, p=0.005) and decreased by 12.9% during the first week (p=0.053). Conclusion: Active buprenorphine had significantly higher risk of discontinuation compared with placebo in people with advanced dementia and depression, mainly due to psychiatric and neurological adverse events. Daytime activity dropped significantly during the first week of treatment. Concomitant use of antidepressants further reduced the tolerability of buprenorphine.Clin Interv Aging. 2018 May 16;13:935-946.)

- ELDRE FÅR STERKE BIVIRKNINGER: Slår alarm om demensmedisin. Ny studie viser at pasienter med demens får legemidler hvor bivirkningene er større enn den medisinske nytten, og pasientene selv klarer ikke å si i fra.

(Anm: ELDRE FÅR STERKE BIVIRKNINGER: Slår alarm om demensmedisin. Ny studie viser at pasienter med demens får legemidler hvor bivirkningene er større enn den medisinske nytten, og pasientene selv klarer ikke å si i fra. (…) – Mer enn halvparten hadde bivirkninger Det er Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen som har undersøkt bivirkninger av buprenorfin, et smerteplaster av morfintype. (…) Måtte slutte med medisinen Den placebo-kontrollerte studien ga alarmerende resultater: Halvparten måtte avslutte behandling på grunn av plagsomme bivirkninger. Psykiatriske og nevrologiske bivirkninger var særlig hyppig, og dette er bivirkninger som lett kan forveksles med demenssymptomer og dermed ikke fanges opp av helsepersonell. Demente fra hele landet har blitt sjekket for bivirkninger ved bruk av en type mofinpreparat. – Vi har funnet at bivirkninger av sterke smertestillende legemiddel hos personer med demens kan forveksles med vanlige demenssymptomer, sier Erdal. (tv2.no 26.7.2018).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Stille hjerteinfarkt - disse varslene du må være obs på. (- Oppdager du det ikke i tide, kan skadene på hjertet og din helse være uopprettelig.)

(Anm: Stille hjerteinfarkt - disse varslene du må være obs på. (- Oppdager du det ikke i tide, kan skadene på hjertet og din helse være uopprettelig.) (- Ved et stille hjerteinfarkt kjenner man sjelden brystsmerte. Tung pust, ryggsmerter og magesmerter, etterfulgt av en slags influensafølelse, kan også være tegn på at man har hatt hjerteinfarkt - uten at man har visst det. Diabetikere er ekstra utsatt for slike stumme infarkt fordi følenervene til brystregionen har svekket evne til å kjenne brystsmertene. (dagbladet.no 13.10.2018).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villede leger og forbrukere om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet i en uttalelse. Dette tatt i betraktning en tidligere, separat - og avslørende sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt saken bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

- Tidligere milliardær John Kapoor, grunnlegger av Insys Therapeutics, dømt til 5,5 år i fengsel. John Kapoor, den tidligere milliardæren og grunnleggeren av fentanyl-spray-produsenten Insys.

(Anm: Former Billionaire John Kapoor, Founder Of Insys Therapeutics, Sentenced To 5.5 Years In Prison. John Kapoor, the former billionaire and founder of fentanyl-spray manufacturer Insys Therapeutics was sentenced to five-and-a-half years in prison Thursday afternoon in a Boston courtroom for his role in a conspiracy to bribe doctors to prescribe his company’s potent fentanyl painkiller to patients who didn’t need it. (forbes.com 23.1.2020).)

- Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (- Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod.)

(Anm: Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (…) Insys Therapeutics grunnlegger John Kapoor og hans tidligere gjengemedlemmer hos det skamløse legemiddelfirmaet bør få maksimale straffer for sine skammelige roller for å fyre opp under en opioidkrise som har krevd utallige liv og opprørt en hel nasjon. (…) Faktisk senere denne måneden møter Novartis i en rettssak i en lavere Manhattan-domstol for angivelig å ha brukt samme taktikk. Men lederne blir sjelden stilt for retten (tiltalt.) (…) Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod. (statnews.com 2.5.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (farmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.)

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.) Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Minislag kan forårsake demens, antyder studie. (- Minislag er en type hjerneslag som varer bare i noen minutter.)

(Anm: Minislag kan forårsake demens, antyder studien. (Ministrokes may cause dementia, study suggests. Ministrokes are a type of stroke that only lasts for a few minutes. New research suggests that the effect of a ministroke is more serious than previously thought. (…) Transient ischemic attacks, or "ministrokes," occur when an artery becomes briefly blocked by a blood clot. A ministroke is the same as a regular stroke - the only difference is that they last for a shorter period of time. Existing research shows that anywhere between 25-30 percent of people who have experienced an ischemic stroke may go on to develop delayed vascular cognitive impairment or vascular dementia. Ministrokes - also called cortical microinfarcts - cause minuscule lesions of approximately 0.05-3 millimeters in diameter, but an increasing amount of research seems to link ministrokes with cognitive decline and dementia.) (medicalnewstoday.com 16.1.2017).)

- Konklusjoner: Pasienter som bruker selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har 5,80 ganger økt risiko for AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). Før forskrivning av SSRI bør klinikere være klar over den potensielle AACG risiko blant eldre pasienter med depresjon.

(Anm: (Assosiasjon mellom bruk av serotoninreopptakshemmere (SSRI) og AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). (Association of Selective Serotonin Reuptake Inhibitor Use and Acute Angle–Closure Glaucoma.) Målsetting: Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) er de mest brukte antidepressiva for behandling av pasienter med depresjon; imidlertid har okulære komplikasjoner av og til blitt bemerket. (…) Konklusjoner: Pasienter som bruker selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har 5,80 ganger økt risiko for AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). Før forskrivning av SSRI bør klinikere være klar over den potensielle AACG risiko blant eldre pasienter med depresjon. (Conclusions: Patients immediately using SSRIs have a 5.80-fold increased risk of AACG. Before prescribing SSRIs, clinicians should be aware of the potential AACG risks among elderly patients with depression.) J Clin Psychiatry 2016;77(6):e692–e696.)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun respons driver synstap ved glaukom.

(Anm: Autoimmune response drives vision loss in glaucoma. A research team from Massachusetts Eye and Ear and the Massachusetts Institute of Technology has shown that immune cells in the eye that developed in response to early exposure to bacteria are a key contributor to progressive vis8/9/2018ion loss from glaucoma, the second leading cause of irreversible blindness in the world. The findings, published online in Nature Communications, suggest that high pressure in the eye leads to vision loss by setting into motion an autoimmune response that attacks the neurons in the eye—similar to immune responses triggered by bacterial infections. The discovery of these immune cells also reveals a promising new target for future therapies to be developed for the blinding condition. (medicalxpress.com 10.8.2018).)

(Anm: Commensal microflora-induced T cell responses mediate progressive neurodegeneration in glaucoma. Nat Commun. 2018 Aug 10;9(1):3209.)

- Dee Woods: Antidepressiva kan skade øynene dine. (- Dee Woods: Antidepressants may damage your eyes.) (- Dessverre innser leger svært ofte ikke graden av bivirkninger før de skadelige legemidler har vært på markedet i mange år.)

(Anm: Dee Woods: Antidepressiva kan skade øynene dine. (Dee Woods: Antidepressiva kan skade øynene dine) Leger innrømmer at legemidler har bivirkninger. Dessverre innser de veldig ofte vi ikke graden av bivirkninger før de skadelige legemidler har vært på markedet i mange år. (Doctors will admit that medications have side effects. Unfortunately, very often we don’t realize the degree of side effects until the offending drugs have been on the market for many years.) (...) Selv da skjer det at graden av negative sideeffekter ikke blir synlige før etter flere år. (Even then, there are times when the degree of negative side effects does not become apparent for another few years.) (thereporteronline.net 28.8.2010).)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

- REM-søvn er kritisk for unges hjerneutvikling; legemidler interferer (forstyrrer). (- Resultatene som er publisert i Science Advances øker forståelsen av barns søvnbehov og stiller spørsmålstegn ved den økende bruken av REM-forstyrrende (avbrytende) legemidler som stimulerende midler og antidepressiva.) (- "Nesten alle disse substansene kan potensielt undertrykke søvn, spesielt REM søvn. REM-søvn er svært ømtålig (skrøpelig) – som svært enkelt kan bli hemmet av legemidler," sier han.)

- REM-søvn er kritisk for unges hjerneutvikling; legemidler interferer (forstyrrer). (REM sleep critical for young brain development; medication interferes.) REM-søvn lukker inne («lagrer») ferdigheter (evner) og erfaringer. Raske øyebevegelser eller REM-søvn konverterer aktivt våkne opplevelser til varige minner og evner i unge hjerner rapporterer en ny studie fra Washington State University Spokane. (- Resultatene som er publisert i Science Advances øker forståelsen av barns søvnbehov og stiller spørsmålstegn ved den økende bruken av REM-forstyrrende (avbrytende) legemidler som stimulerende midler og antidepressiva.) (- Faktum er at vi har svært få prekliniske forskningsdata som kan informere oss om hva disse legemidlene gjør med hjerner som er under utvikling på hverken kort eller lang sikt," sier han. "Nesten alle disse substansene kan potensielt undertrykke søvn, spesielt REM søvn. REM-søvn er svært ømtålig (skrøpelig) – som svært enkelt kan bli hemmet av legemidler, "ser han.) (- Forskerne viste at endringene er låst inne av ERK, et enzym som bare aktiveres under REM søvn.) (- REM og synsutvikling. På 1960-tallet sier Frank at kirurger bemerket at forsinket fjerning av medfødt katarakt hos barn resulterte i alvorlige problemer som dobbeltsyn og manglende evne til å justere øynene. (medicalnewstoday.com 6.7.2015).)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

- Antidepressiva-indusert aktivering (hyperarousal) hos barn og ungdom: Risiko, erkjennelse og behandling. (- Toleransen for antidepressiva er dårlig beskrevet hos barn og unge med depresjon og angstlidelser. Blant uheldige hendelser som påvirker toleransen for antidepressiva hos ungdom er aktivering, en klynge av symptomer som representerer en hyperarousal hendelse karakterisert ved impulsivitet, rastløshet og / eller søvnløshet.)

(Anm: Antidepressant-Induced Activation in Children and Adolescents: Risk, Recognition and Management. Abstract The tolerability of antidepressants is poorly characterized in children and adolescents with depressive and anxiety disorders. Among adverse events that affect the tolerability of antidepressants in youth is activation, a cluster of symptoms that represent a hyperarousal event characterized by impulsivity, restlessness, and/or insomnia. This cluster of symptoms was first identified as a side effect of selective serotonin and selective serotonin norepinephrine inhibitors (SSRIs and SSNRIs) in the early 1990s; however, activation remains poorly characterized in terms of prevalence, risk factors, and pathophysiology. This article describes the pathophysiology of antidepressant-related activation, predictors of activation and its clinical management in youth with depressive and anxiety disorders who are treated with antidepressant medications. Curr Probl Pediatr Adolesc Health Care. 2018 Feb;48(2):50-62.)

(Anm: Insomni. BAKGRUNN. Insomni er vanligste søvnlidelse. Kronisk insomni forekommer hos rundt 10% av den voksne befolkning. MATERIALE OG METODE. Oversikten er basert på egen klinisk og forskningsbasert erfaring og artikler funnet ved ikke-systematiske søk i PubMed. RESULTATER. Insomni kjennetegnes av problemer med innsovning, urolig nattesøvn, tidlig morgenoppvåking og/eller dårlig søvnkvalitet. Diagnosen krever at søvnvanskene medfører nedsatt funksjon på dagtid. Det finnes flere ulike undergrupper av insomni. Nyere studier viser at insomni er en uavhengig risikofaktor for sykefravær og uføretrygding. Ikke-medikamentell søvnbehandling, slik som stimuluskontroll og søvnrestriksjon, har større effekt enn hypnotika, og effekten varer ved etter endt behandling. FORTOLKNING. Kronisk insomni er hyppig forekommende i befolkningen, og ikke-medikamentell søvnbehandling har best dokumentert effekt. (…) INSOMNI VED BRUK AV MEDIKAMENTER ELLER STOFF En rekke medikamenter kan forstyrre nattesøvnen. For at insomnien skal klassifiseres i denne gruppen, er det nødvendig at det er en klar sammenheng mellom bruken av et spesifikt medikament eller stoff og søvnplagene. Midler som er kjent for å kunne forstyrre søvnen er astmamedisiner, steroider, enkelte antidepressive medikamenter, noen blodtrykksmedisiner (spesielt betablokkere), kolesterolsenkende medisiner, medikamenter mot Parkinsons sykdom, enkelte epilepsimedikamenter, thyreoideahormoner og alle typer av oppkvikkende medisiner (f.eks. ritalin, amfetamin, Levaxin, koffein). Selv om et medikament er kjent for å kunne gi søvnproblemer, trenger ikke alle merke noe til det. Det betyr at det ikke alltid vil hjelpe å bytte medikament. Av og til kan tidspunktet for medikamentinntaket endres, dermed reduseres problemet. For eksempel bør oppkvikkende medikamenter tas tidlig på dagen. Langvarig bruk og misbruk av alkohol gir ofte alvorlige søvnproblemer. Det samme gjelder misbruk av de fleste typer narkotiske stoffer, som amfetamin, kokain og ecstasy. (…) Noe av grunnen til dette kan være at mange med insomni lider av økt aktivering (hyperarousal) både dag og natt, noe som forklarer hvorfor de har problemer med å sove også på dagtid. Pasienter med insomni klager ofte over ekstrem tretthet, men ikke over søvnighet (27). En annen forklaring, som støttes av en del nyere studier på feltet, kan være at det mangler instrumenter som er sensitive nok til å fange opp svekkelser i dagtidsfunksjonen ved insomni (25). Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 1766-8.)

(Anm: Hyperarousal: Symptoms and treatment. Hyperarousal is a group of symptoms that people with post-traumatic stress disorder may experience. What are the key signs of hyperarousal and how can people manage their symptoms? Some people with post-traumatic stress disorder (PTSD) experience heightened anxiety. This may make them more sensitive and overly responsive to stimuli and events in the world around them. This state of increased sensitivity is called hyperarousal. In this article, we look at the symptoms and causes of hyperarousal, as well as how a person can manage it. We also look at how people can help loved ones experiencing hyperarousal better cope with their condition. (medicalnewstoday.com 13.11.2017).)

– Ny forskning: Derfor MÅ du prioritere søvn. Trodde du at du sov nok? En norsk søvnforsker er bekymret over at så mange, også de uten søvnlidelser, får for lite søvn.

(Anm: Ny forskning: Derfor MÅ du prioritere søvn. Trodde du at du sov nok? En norsk søvnforsker er bekymret over at så mange, også de uten søvnlidelser, får for lite søvn. Det kan gi høyere risiko for flere alvorlige sykdommer. Her er forskerens beste råd. (…) Mest vanlig blant kvinner. Et annet funn forskerne fant var at flest kvinner rapporterte om insomni. Hvorfor det er slik, har ikke søvnforskeren noe godt svar på. Han antar det kan henge sammen med oppførsel som generelt kan knyttes til kvinner: – Kvinner har kanskje lettere for å bekymre seg, mens menn gir mer blaffen. Når man skal sove er det viktig å gi blaffen. (vg.no 16.7.2018).)

- Stor økning observert blant amerikanske barn, tenåringer som forsøker å begå selvmord. Studieforfatter dr. Gregory Plemmons sa at resultatene "er ikke overraskende", og at "høyskolene også har rapportert en dramatisk økning i utbredelsen av angst og depresjon blant studenter og i bruk av rådgivningstjenester." (- Plemmons la til: "Tegn som bør hensyntas til inkluderer økende tilbaketrekking og isolasjon fra jevnaldrende eller familie, noe som kan manifestere seg som økt tidsbruk med elektroniske innretninger, endringer i søvn eller appetitt, nedgang i skolens ytelse, eller mangel på interesse i ting som tidligere ga glede.")

(Anm: Big Rise Seen in U.S. Kids, Teens Attempting Suicide. Study author Dr. Gregory Plemmons said the findings "are not surprising," and that "colleges have also reported a dramatic increase in the prevalence of anxiety and depression among students and in use of counseling services." (…) The findings showed that in 2008 through 2015, nearly 116,000 children aged 5 to 17 were seen at 31 hospitals, either for having suicidal thoughts or for attempted suicide. Two-thirds were girls. (…) Plemmons added: "Signs to consider would include increasing withdrawal and isolation from peers or family, which could manifest as increased electronic time; changes in sleep or appetite; decline in school performance; or lack of interest in things which previously provided enjoyment." (…) The report was published online May 16 in Pediatrics. (medicinenet.com 16.5.2018).)

- Hvordan føles et hjerneslag? I tiden under og etter et minislag kan sinn og kropp drastisk endres. Symptomene kan variere blant enkeltpersoner, men mange erfaringer er vanlige. (- Et minislag varer typisk mellom noen få minutter og noen timer. Symptomene kan passere så fort at en person knapt merker dem.)

(Anm: What does a stroke feel like? During, after, and ministrokes Strokes can drastically change the mind and body. Symptoms may differ among individuals, but many experiences are common. Strokes occur when a clot or burst artery prevents blood from getting to the brain. When brain cells do not receive enough blood, they can be damaged or die. (…) What does a ministroke feel like? Signs and symptoms of ministrokes are the same as those of other strokes, but they may pass more quickly. A ministroke typically lasts between a few minutes and a few hours. Symptoms may pass so quickly that a person barely notices them. For example, a person may have difficulty speaking or moving for a few minutes before the function returns. Anyone who suspects that they have had a ministroke should seek emergency care. They serve as a serious warning that a full stroke may occur. (medicalnewstoday.com 3.5.2018).)

- ViewPoints (Synspunkter): Lundbecks anstrengelser for Trintellix betaler seg - i alle fall overfor den statlige legemiddelkontrollen. En av de store forskjellene for Trintellix (vortioxetin) var alltid ment å være den positive effekten på kognisjon, men Lundbeck og Takeda har vært gjennom et helvete for å overbevise den amerikanske legemiddelkontrollen om å inkludere en påstand for det atypiske antidepressivas preparatomtale. Etter å ha blitt avvist to ganger oppnådde firmaet en uventet avtale med FDA om å legge til visse data - men om det vil være nok til å overbevise ser litt tvilsomt ut.

(Anm: ViewPoints: Lundbeck’s hard work on Trintellix pays off – with regulators anyway. One of the big differentiators with Trintellix (vortioxetine) was always supposed to be its positive impact on cognition but Lundbeck and Takeda have had a devil of a time convincing US regulators to include a claim on the atypical antidepressant’s label. After being rebuffed twice, the companies reached an unexpected agreement with the FDA to add certain data – though whether it will be enough to drive significant adoption looks a bit dubious. (firstwordpharma.com 4.5.2018).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddelutprøvning, legemiddelkontroll og legemiddelkriminalitet. (mintankesmie.no).)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Konklusjoner.) (- Det ble observert en robust forbindelse mellom noen klasser av antikolinergika og fremtidig demensforekomst.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- "Det er for tiden ingen måte å matche mennesker med behandling," sa dr. Madhukar Trivedi, en depresjonsforsker ved University of Texas Southwestern Medical Center. "Det er derfor dette er et veldig spennende forskningsfelt." "Min skeptisisme er ikke at det er et dårlig prosjekt, men vi bør ikke gå for langt og overhype," sa han. "Jeg tror bare mennesker går litt lenger enn det dataene tillater.")

(Anm: Can precision medicine do for depression what it’s done for cancer? It won’t be easy. At a growing number of research centers across the country, scientists are scanning brains of patients with depression, drawing their blood, asking about their symptoms, and then scouring that data for patterns. The goal: pinpoint subtypes of depression, then figure out which treatments have the best chance of success for each particular variant of the disease. (…) “There’s not currently a way to match people with treatment,” said Dr. Madhukar Trivedi, a depression researcher at the University of Texas Southwestern Medical Center. “That’s why this is a very exciting field to research.” “My skepticism is not that it’s a bad project, but we better not get ahead of ourselves and overhype,” he said. “I just think people are just a bit ahead of what the data will permit.” (statnews.com 9.5.2018).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5).) (- Denne problematikken er diskutert i en observasjonsstudie på nesten 9 000 pasienter, hvor det ble registrert at de som ble foreskrevet antidepressiva ved utskrivning fra sykehus etter et hjerteinfarkt hadde 66 % større dødelighetsrisiko ett år senere enn pasienter som ikke ble foreskrevet legemidler.)

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? Det stilles i nyhetssaken «Antidepressiver mot akutt depresjon» spørsmål om hvilken klinisk betydning det har at «antidepressive legemidler ved depresjon er mer effektive enn placebo» (1). Når det gjelder alvorlige langsiktige skader, heter det i en nyhetssak i Tidsskriftet at «bruk av antidepressiver hos unge gir økt diabetesrisiko», at «type 2-diabetes ved bruk av antidepressiver er en grunn til å begrense bruken av slike legemidler», og at «dersom man ønsker å starte behandling med et antidepressivum, bør man unngå høye doser og langvarig bruk» (2). Denne problematikken er diskutert i en observasjonsstudie på nesten 9 000 pasienter, hvor det ble registrert at de som ble foreskrevet antidepressiva ved utskrivning fra sykehus etter et hjerteinfarkt hadde 66 % større dødelighetsrisiko ett år senere enn pasienter som ikke ble foreskrevet legemidler; det opplyses at årsaken ikke nødvendigvis er relatert direkte til antidepressiva (3). Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Teeth, Gums and Your Health. What Teeth and Gums Say About Your Health. (Tenner, tannkjøtt og helse. Hva tenner og tannkjøtt sier om din helse.) (medicinenet.com 1.9.2017).)

- I kappløpet om å bruke genetiske tester for å forutsi om antidepressiva vil virke kan vitenskapen bli akterutseilt. (- I april konkluderte en arbeidsgruppe fra American Psychiatric Associations forskningsråd at eksisterende bevis ikke støtter bruk av genetisk testing på dette området.)

(Anm: - I kappløpet om å bruke genetiske tester for å forutsi om antidepressiva vil virke kan vitenskapen bli akterutseilt. (In the race to use genetic tests to predict whether antidepressants will work, science might be getting left behind.) SAN FRANCISCO - Det kan som alle vet være vanskelig for psykiatere og pasienter å bestemme hvilket antidepressiva som er mest effektivt eller som kan forårsake bivirkninger. (…) Men enkelte ledende psykiatere sier at beviset ikke støtter kommersiell pushing. (…) I april konkluderte en arbeidsgruppe fra American Psychiatric Associations forskningsråd at eksisterende bevis ikke støtter bruk av genetisk testing på dette området. Og dr. Bruce Cohen, psykiater ved McLean Hospital and Harvard Medical School ser ingen nytte ved å bestille slike tester fra Color Genomics eller noen andre. (statnews.com 28.9.2018).)

- FDA tillater første direkte-til-forbruker test for å oppdage genetiske varianter som kan være forbundet med metabolisme av legemidler.

(Anm: FDA authorizes first direct-to-consumer test for detecting genetic variants that may be associated with medication metabolism. Today, the U.S. Food and Drug Administration permitted marketing, with special controls, of the 23andMe Personal Genome Service Pharmacogenetic Reports test as a direct-to-consumer test for providing information about genetic variants that may be associated with a patient’s ability to metabolize some medications to help inform discussions with a health care provider. The FDA is authorizing the test to detect 33 variants for multiple genes. (fda.gov 31.10.2018).)

- Hjärtsvikt: När Thomas, 52, fick diagnos släppte ångesten.

(Anm: Hjärtsvikt: När Thomas, 52, fick diagnos släppte ångesten. Svårt att andas, yrsel och hosta – och en ångest som tog över Thomas Troedssons liv. Men efter många om och men fick Thomas tillslut diagnosen hjärtsvikt och oron var som bortblåst. Idag tänker han knappt på sjukdomen, berättar han. (netdoktor.se 19.4.2018).)

- SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne.

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

- Forskere: Slik avslører tennene demensfare. (- I en ny studie har forskere avdekket at dårlig tannhelse kan kobles til kognitiv svikt - og tegn på begynnende demens.)

(Anm: Forskere: Slik avslører tennene demensfare. I en ny studie har forskere avdekket at dårlig tannhelse kan kobles til kognitiv svikt - og tegn på begynnende demens. - God tannhelse har betydning for både allmenn helse og livskvalitet hos eldre, sier spesialisttannlege Helena Nilsson til Dagbladet. Nilsson tar nå en doktorgrad ved Malmö universitet, stedet der studien har blitt gjennomført. (dagbladet.no 7.10.2019).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Studie: Koppling mellan munbakterie och alzheimer. Forskare har hittat ytterligare bevis för ett samband mellan en munbakterie och alzheimer.

(Anm: Studie: Koppling mellan munbakterie och alzheimer. Forskare har hittat ytterligare bevis för ett samband mellan en munbakterie och alzheimer. Detta kan öppna upp för nya behandlingar mot demenssjukdomen. Alzheimers sjukdom är den vanligaste formen av demens och beräknas vara den femte vanligaste dödsorsaken globalt. Sjukdomen innebär att nervceller förtvinar i ett eller flera områden i hjärnan. (…) Det har tidigare funnits studier som har pekat mot ett samband mellan en bakterie som kan orsaka inflammationer i tandköttet och alzheimer. Nu kommer ytterligare bevis för det finns ett sådant samband, i en studie som publiceras i den vetenskapliga tidskriften Science Advances. (nyteknik.se 25.1.2019).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

- Hva forårsaker hyponatremi? Den vanligste typen hyponatremi kalles hypoton hyponatremi og utgjør mer enn 90% av tilfellene5. Hypoton hyponatremi kan oppstå ved alvorlig hjertesvikt, leversvikt eller nyresvikt.

(Anm: Hva forårsaker hyponatremi? Den vanligste typen hyponatremi kalles hypoton hyponatremi og utgjør mer enn 90% av tilfellene5. Hypoton hyponatremi kan oppstå ved alvorlig hjertesvikt, leversvikt eller nyresvikt. Tilstanden kan også skyldes uttørking (dehydrering), f.eks. etter kraftig svetting i sterk varme. Ved overdreven vanntilførsel uten samtidig saltinntak, kan det oppstå en uttynningseffekt med lave natrium-verdier i blodet. En annen vanlig årsak er høyt blodsukker. En stigning i blodsukkeret trekker natrium ut av blodvæsken og inn i cellene6. Mange medisiner kan også forstyrre saltbalansen i kroppen (vanndrivende, antidepressiva)7, 8, 9, og forårsake hyponatremi. (nhi.no).)

(Anm: Long-term Use of Painkillers Raises Risk of Depression (americannewsreport.com 1.11.2013).)

- Hyponatremi som bivirkning av selektive serotoninreopptakshemmere. Hyponatremi er en bivirkning som kan forekomme ved behandling med alle selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI-preparater). (- Symptomene ved SSRI-utløst hyponatremi er vanligvis uspesifikke og diffuse, som tretthet, slapphet, hodepine, svimmelhet, uro, anorexi, forvirring og synkopetendens.)

(Anm: Hyponatremi som bivirkning av selektive serotoninreopptakshemmere. Hyponatremi er en bivirkning som kan forekomme ved behandling med alle selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI-preparater). Mekanismen er sannsynligvis en økning i nivåene av antidiuretisk hormon forårsaket av legemiddelgruppens serotonerge effekter (1). Kliniske symptomer er sjeldne ved serum-natriumnivåer over 130 mmol/l. Omtrent halvparten av pasientene er asymptomatiske også ved konsentrasjoner ned mot 125 mmol/l. Symptomene ved SSRI-utløst hyponatremi er vanligvis uspesifikke og diffuse, som tretthet, slapphet, hodepine, svimmelhet, uro, anorexi, forvirring og synkopetendens. (relis.no 15.03.1998).)

(Anm: Hyponatraemia and the syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion (SIADH) induced by psychotropic drugs. Drug Saf. 1995 Mar;12(3):209-25.)

(Anm: Hyponatremia in relation to treatment with antidepressants: a survey of reports in the World Health Organization data base for spontaneous reporting of adverse drug reactions. Pharmacotherapy. 1997 Mar-Apr;17(2):348-52.)

- Mann i 60-årene med hodepine, kvalme og oppkast (- En mann i 60-årene ble innlagt etter et døgns sykehistorie med hodepine, kvalme og oppkast. (- Forhøyet CRP kan ha relasjon til infeksjonssykdom, men kan også være en markør på vevshenfall. Man hadde nå et klinisk bilde med akutt hodepine, mistenkt SIADH og hjernenerveparese (VI), og det ble reist mistanke om hypofyselesjon/-apopleksi. (…) Diskusjon Hypofysær apopleksi ble første gang beskrevet av Bailey i 1898 (2), men fikk ikke navnet før Brougham, Heusner og Adams i 1950 publiserte en artikkel som beskrev fem pasienter med plutselig død, der obduksjon avdekket blødning i hypofyseadenom (3).)

(Anm: Mann i 60-årene med hodepine, kvalme og oppkast (…) En mann i 60-årene ble innlagt etter et døgns sykehistorie med hodepine, kvalme og oppkast. Etter første undersøkelse i akuttmottak ble det vurdert at det var liten mistanke om alvorlig bakenforliggende sykdom, men han ble innlagt for observasjon og smertelindring. Etter flere dager i sykehus tilkom nye symptomer og laboratoriefunn som pekte mot rett diagnose. (…) Femte dagen etter innleggelse ble hyponatremien forverret til 121 mmol/l (137–145). S-kalium var 4,0 mmol/l (3,5–4,4) og s-osmolalitet 254 mmol/l (280–300). CRP var steget til 76. Det var ingen klar infeksjonsmistanke. Spot-urinprøven viste u-osmolalitet 890 mosmol/kg (300–900), u-natrium 159 mmol/l og u-kalium 32 mmol/l. Klinisk ble pasienten vurdert som normovolemisk. Urinprøven viste høy urinosmolalitet (> 100 mosm/kg) og høyt natriuminnhold (> 30 mmol/l). Elektrolyttforstyrrelser og urinfunnene var forenlig med patologisk økt utskilling av antidiuretisk hormon (ADH) (kalt SIADH, syndrome of inappropriate ADH secretion). Forhøyet CRP kan ha relasjon til infeksjonssykdom, men kan også være en markør på vevshenfall. Man hadde nå et klinisk bilde med akutt hodepine, mistenkt SIADH og hjernenerveparese (VI), og det ble reist mistanke om hypofyselesjon/-apopleksi. (…) Diskusjon Hypofysær apopleksi ble første gang beskrevet av Bailey i 1898 (2), men fikk ikke navnet før Brougham, Heusner og Adams i 1950 publiserte en artikkel som beskrev fem pasienter med plutselig død, der obduksjon avdekket blødning i hypofyseadenom (3). Tilstanden burde egentlig kalles hypofyseadenom-apopleksi, da infarkt i en normal hypofyse har andre årsaker, som Sheehans syndrom. Hypertensjon, antikoagulasjonsbehandling og større kirurgiske inngrep er risikofaktorer for tilstanden. Hypofysær apopleksi er en relativt sjelden tilstand. Klinisk hypofysær apopleksi inntreffer bare i 0,6–9 % av hypofysetumorer (4). Ved radiologisk undersøkelse finnes imidlertid hemoragiske områder i 10–20 % av hypofyseadenomene. Nye belgiske og islandske prevalenstall for hypofyseadenom er omkring 100 tilfeller per 100 000 personer (5, 6). (…) Vår pasient utviklet hyponatremi. Dette oppstår i en del tilfeller (10–40 %) ved hypofysær apopleksi og forårsakes av hypokortisolisme (7). Når adrenokortikotropt hormon (ACTH) og kortisol faller, bidrar dette til økt ADH. Tilstanden presenterer seg derfor med normovolemisk hyponatremi og et biokjemisk bilde som ved SIADH. Ved sentral binyrebarksvikt er renin-angiotensin-aldosteron-aksen bevart, og dette gjør at man ikke får hyperkalemi som ved primær binyrebarksvikt. Dette stemmer med laboratoriefunnene hos vår pasient. SIADH kan oppstå ved en rekke andre tilstander som kan gi akutt hodepine. Eksempler er akutt subaraknoidablødning eller annen hjerneblødning, meningitt og encefalitt. En spesielt aktuell differensialdiagnose i denne kasuistikken er sinus cavernosus-trombose, som kan gi SIADH, hodepine og samme hjernenerveutfall som vår pasient hadde. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 8. oktober 2018.)

(Anm: How to Read Medicine Labels (Hvordan lese pakningsvedlegg (preparatomtale). (webmd.com 14.6.2017).)

- Leder. Den påståtte mangelen på virkning av antidepressiva ved ikke-alvorlig depresjon: en myte avslørt.

(Anm: E. Eriksson, F. Hieronymus. Department of Pharmacology, Institute of Neuroscience and Physiology, Sahlgrenska Academy, University of Gothenburg. Editorial. The alleged lack of efficacy of antidepressants in non‐severe depression: a myth debunked. Acta Psychiatrica Scandinavica 2018 (First published: 17 May 2018).)

(Anm: Søk - Eriksson E. (ncbi.nlm.nih.gov/pubmed).)

(Anm: Søk - Hieronymus F. (ncbi.nlm.nih.gov/pubmed).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

- Tarmbakterier koblet til hjertesvigt. Patienter med hjertesvigt mangler vigtige bakterier i tarmene ifølge nyt norsk studie. Hjertesvigt er en tilstand, hvor hjertet ikke længere formår at gøre sit job ordentligt.

(Anm: Tarmbakterier koblet til hjertesvigt. Patienter med hjertesvigt mangler vigtige bakterier i tarmene ifølge nyt norsk studie. Hjertesvigt er en tilstand, hvor hjertet ikke længere formår at gøre sit job ordentligt. Tarmbakterier koblet til hjertesvigt. Patienter med hjertesvigt mangler vigtige bakterier i tarmene ifølge nyt norsk studie. Det betyder, at blodtilførslen til de indre organer bliver mindre. En god del af patienterne ender med at få indopereret et nyt hjerte. Tilstanden kan være dødelig. Nu har norske forskere opdaget noget, som muligvis kan give fremtidens hjertesvigtpatienter en bedre chance. Et nyt studie viser nemlig, at hjertesvigtpatienter har en anderledes tarmmikrobiota (tarmbakterier) end raske personer. Er det muligt at behandle dem ved at behandle tarmen? (…) Historien kort - Nyt norsk studie har fundet, at hjertesvigtpatienter har en anderledes tarmmikrobiota end raske personer. - Hjertesvigtpatienternes tarmflora var mindre mangfoldig; hele 15 bakteriegrupper var ikke til stede. (videnskab.dk 28.5.2018).)

(Anm: Metagenomic and metabolomic analyses unveil dysbiosis of gut microbiota in chronic heart failure patients. Sci Rep. 2018 Jan 12;8(1):635.)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

- Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (- Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.)

(Anm: Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (…) Forskere screenet 1 000 legemidler for 40 vanlige og varierte tarmbakteriestammer (dvs. både gram-positive og gram-negative stammer, og inkluderte potensielle patogener som Clostridium difficile). Det var overraskende at 24 % av legemidlene, som inkluderte substanser (legemidler) fra alle terapeutiske klasser, hemmet vekst av minst én bakteriestamme. Kjemisk forskjellige substanser (legemidler) fra flere terapeutiske klasser - antipsykotika, andre psykoaktive stoffer, protonpumpehemmere, antineoplastika og hormoner - var spesielt sannsynlig å hemme bakteriefordelingen. (…) Kommentar. Denne studien reiser mange interessante spørsmål. (…) Det tyder også på at bruk av visse ikke-antibiotiske legemidler kan fremme antibiotikaresistente tarmbakterier. Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.) NEJM 2017 (April 26, 2018).)

- En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom.

(Anm: En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom. (A Breakthrough Study Just Linked Gut Bacteria to Neurovascular Disease.) - Nå har vi solide bevis hos frivillige deltagende mennesker om at forekomster av en sjelden nevrovaskulær sykdom som kalles cavernøs angioma (CA) kan utløses av en spesiell blanding (miks) av bakterier i fordøyelseskanalen. (sciencealert.com 29.5.2020).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).

- Mikroskopisk kolitt (tykktarmbetennelse) knyttet til økt dødelighet. (- Den befolkningsbaserte studien viste at pasienter med mikroskopisk kolitt i mer enn 10 år hadde omtrent 20 % større sannsynlighet for å dø enn de som ikke hadde lidelsen i samme periode.)

(Anm: Microscopic Colitis Linked to Increased Mortality. San Diego—Patients with microscopic colitis have an increased risk for premature death, particularly from cardiovascular, gastrointestinal and infectious conditions, researchers have found. The population-based study showed that patients with microscopic colitis for more than 10 years were roughly 20% more likely to die than those without the disorder during the same period. (gastroendonews.com 16.8.2019).)

(Anm: Mikroskopisk kolitt. Mikroskopisk kolitt er en betennelse i tykktarmen. Den finnes i to varianter: Lymfocytær og kollagen. Tilstanden går i mange tilfeller tilbake av seg selv. (nhi.no 18.8.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Vanlig brukte antidepressiva kan bidra til fedmeepidemien i utviklede land, ifølge forfatterne av en ny studie som fant at mennesker som brukte dem i lengre tid var 21 prosent mer sannsynlig å oppleve vektøkning.

(Anm: Widely used antidepressants might be contributing to the obesity epidemic in developed nations, according to the authors of a new study which found people using them for a prolonged period were 21 per cent more likely to put on weight. This effect was greatest after two to three years of continued use, researchers at King's College London found. At this point the risk of patients, who were previously classed as “normal” weight, being obese or overweight was 29 per cent higher. (independent.co.uk 23.5.2018).)

- Hvordan blodårers helse kan drive (utløse) IBD. (- Inflammatoriske tarmsykdommer rammer millioner av mennesker over hele verden, som forårsaker svekkende (invalidiserende) symptomer.) (- Imidlertid kan ny forskning nå ha identifisert en skyldig (synder) - dysfunksjon i blodkar.)

(Anm: How blood vessel health may drive (utløse) IBD. Inflammatory bowel diseases affect millions of people worldwide, causing debilitating symptoms. Researchers have been unsure about what factors cause these conditions. However, new research may now have identified a culprit — blood vessel dysfunction. (…) In a research paper featured in The Journal of Clinical Investigation, the investigators argue that certain dysfunctions in blood vessels are an important contributor to the development of IBD. The researchers also argue that eradicating these dysfunctions in blood vessels could significantly slow down the progression of these chronic conditions. (medicalnewstoday.com 11.10.2019).)

(Anm: Vaskularisering, mengden av blodårer til et organ. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Definition of debilitating: causing serious impairment of strength or ability to function (merriam-webster.com/dictionary/debilitating).)

- Konklusjon Utbredt bruk av antidepressiva kan bidra til langvarig økt risiko for vektøkning på befolkningsnivå. Potensialet for vektøkning bør vurderes når behandling med antidepressiva er indikert.

(Anm: Antidepressant utilisation and incidence of weight gain during 10 years’ follow-up: population based cohort study. Abstract Objective To evaluate the long term association between antidepressant prescribing and body weight. (…) Conclusion Widespread utilisation of antidepressants may be contributing to long term increased risk of weight gain at population level. The potential for weight gain should be considered when antidepressant treatment is indicated. BMJ 2018;361:k1951 (Published 23 May 2018).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

- Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. (- En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6).) (- Kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3).)

(Anm: Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. I det siste har spørsmålet om innmeldte unaturlige dødsfall til Dødsårsaksregisteret blitt debattert i dagspressen (1, 2). I den anledning er det ingen som har påpekt hovedproblemet, nemlig at kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3). En nylig publisert studie viser at de fleste leger unnlater å innrapportere alvorlige bivirkninger, og at 38% aldri har rapportert én eneste bivirkning (4). Dette er for øvrig i tråd med tidligere publiserte studier som viser at omtrent 90–99% av alvorlige bivirkninger ikke innrapporteres, og at det i verste fall kan være flere tusen årlige legemiddelrelaterte dødsfall som ikke innrapportertes (5). En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6). Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:894 (30.4.2009).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Sentral fedme knyttet til hjernekrymping. Å være overvektig kan føre til flere helseproblemer. Forskere tror nå at fedme i mageområdet selv kan også være assosiert med mindre hjernestørrelse.

(Anm: Central obesity linked to brain shrinkage. Being overweight can lead to several health problems. Scientists now believe that obesity in the stomach area could even have associations with a smaller brain size. (…) "Existing research has linked brain shrinkage to memory decline and a higher risk of dementia, but research on whether extra body fat is protective or detrimental to brain size has been inconclusive." Prof. Hamer is one of the authors of a new study focusing on the impact of body fat on brain size. Published in the journal Neurology, the study used a particularly large sample size in comparison with others on the same topic. In total, 9,652 people involved in the UK Biobank — which is a database that tracks the health of around 500,000 people — agreed to take part. Participants were aged 55, on average. (medicalnewstoday.com 20.1.2019).)

(Anm: Association of body mass index and waist-to-hip ratio with brain structure: UK Biobank study. Abstract Objective To examine the association of body mass index (BMI) and waist-to-hip ratio (WHR) with brain volume. (…) Conclusion The combination of heightened BMI and WHR may be an important risk factor for gray matter atrophy. Neurology. 2019 Jan 9. pii: 10.1212/WNL.0000000000006879.)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

- Leggsmerter: Årsaker og behandling for legg, baksiden av legg og underlår. Hva er perifer arteriesykdom (PAD)?

(Anm: Leg Pain: Causes and Treatment for Leg, Calf, and Thigh Pain. What Is Peripheral Artery Disease (PAD)? Peripheral artery disease is a condition where there is inadequate blood flow to reach your limbs due to narrowed arteries. It is one cause of leg pain. People with PAD suffer from leg weakness, numbness, and cramps when they walk. Symptoms typically occur with walking and other types of physical exertion and they resolve with rest. The condition may cause color changes in the legs and may make you feel cold when they do not receive enough blood flow. (medicinenet.com 10.3.2019).)

(Anm: Nye metoder for behandling av perifer arteriesykdom (PAD) - En rapport fra CADHT. (helsebiblioteket.no 2018).)

- Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie.

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

(Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner.)

(Anm: Transgenerational Effects of Two Antidepressants. The low levels of antidepressants detected in surface waters currently raise concern about their potential long-term risks to nontarget aquatic organisms. (...) Venlafaxine exposure decreased the offspring number of F0-daphnids and resulted in drug tolerance in the F1 generation. Sertraline, unlike venlafaxine, may turn out to be a true environmental threat due to its accumulation in algae and the physiological weakness observed over generations. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Tarmmikrober viktig for serotoninproduksjon (- Gut microbes important for serotonin production.) (- Mindre kjent er at forskere anslår at 90 % av serotonin er laget i tarmen, og ubalanser i denne perifere serotonin har vært knyttet til sykdommer som spenner fra irritabel tarmsyndrom og kardiovaskulær sykdom til osteoporose.)

(Anm: Gut microbes important for serotonin production. Serotonin is probably best known as a brain chemical that affects emotions and behavior, an imbalance of which is thought to contribute to depression. Less well-known is that scientists estimate 90% of serotonin is made in the gut, and imbalances in this peripheral serotonin have been linked to diseases ranging from irritable bowel syndrome and cardiovascular disease, to osteoporosis. (medicalnewstoday.com 21.4.2015).)

- Mikrobiota fra by og land er forskjellig fra ung alder, ifølge ny studie. (- Kan hjelpe forskere til å forstå mekanismene som fører til brist i disse mikrobiome-vertrelasjoner.) (- "Dette kan også potensielt resultere i en større forståelse av de betennelser og immundysreguleringer som følger.")

(Anm: Mikrobiota fra by og land er forskjellig fra ung alder, ifølge ny studie. (Rural and urban microbiota differ from a young age, finds new study.) En ny studie har vist at forskjeller i det menneskelige tarmmikrobiom mellom mennesker som bor i landlige kontra byområder i Nigeria begynner i svært ung alder. (…) De karakteristiske mikrobielle og metabolske egenskaper som observeres i tradisjonelle populasjoner, som har en tendens til å ha mye lavere nivåer av vestlige sykdommer, kan hjelpe forskere til å forstå mekanismene som fører til brist i disse mikrobiome-vertrelasjoner. "Dette kan også potensielt resultere i en større forståelse av de betennelser og immundysreguleringer som følger." (news-medical.net 7.6.2018).)

- Ubalanse mellom tarmmikroorganismer, immunceller kan rede grunnen for autoimmune sykdommer.

(Anm: Imbalance between gut microorganisms, immune cells could set stage for autoimmune disease. An imbalance in the reciprocal relationship between common gut bacteria and certain immune cells can set the stage for the development of autoimmune inflammation, according to a study conducted by researchers at Children's Hospital of Pittsburgh of UPMC and the University of Pittsburgh School of Medicine, who described their findings recently in Immunity. (...) described their findings recently in Immunity. (...) (medicalnewstoday.com 18.3.2016).)

(Anm: Intestinal Interleukin-17 Receptor Signaling Mediates Reciprocal Control of the Gut Microbiota and Autoimmune Inflammation. Immunity. 2016 Mar 15;44(3):659-671.)

(Anm: Differentiating Between Microbial Species. Differentiating bacterial strains within a single sample can be a daunting challenge. Microscopic studies of the sample can be used for simple identification and differentiation tasks. Microbiologists can identify the microbe by its morphological features and document all of the organisms in the sample. Staining, culturing, and simple biochemical tests are other traditional methods for distinguishing between microbial species. (medpagetoday.com 18.6.2018).)

- Menneskelig tarmmikrobe kan bidra til å behandle autoimmune sykdommer, sier forskere. (Av tre bakteriestammer oppdaget de at en mikrobe, Prevotella histicola, effektivt undertrykte immunforsvar i den prekliniske modellen av MS.)

(Anm: Human gut microbe may help treat autoimmune diseases, say researchers. Mayo Clinic researchers, along with colleagues at the University of Iowa, report that a human gut microbe discovered at Mayo Clinic may help treat autoimmune diseases, such as multiple sclerosis. The findings appear in Cell Reports. (medicalnewstoday.com 8.8.2017).)

(Anm: Intestinal Interleukin-17 Receptor Signaling Mediates Reciprocal Control of the Gut Microbiota and Autoimmune Inflammation. Immunity. 2016 Mar 15;44(3):659-671.)

(Anm: Differentiating Between Microbial Species. Differentiating bacterial strains within a single sample can be a daunting challenge. Microscopic studies of the sample can be used for simple identification and differentiation tasks. Microbiologists can identify the microbe by its morphological features and document all of the organisms in the sample. Staining, culturing, and simple biochemical tests are other traditional methods for distinguishing between microbial species. (medpagetoday.com 18.6.2018).)

- Tarmmikrober viktig for serotoninproduksjon (- Gut microbes important for serotonin production.) (- Mindre kjent er at forskere anslår at 90 % av serotonin er laget i tarmen, og ubalanser i denne perifere serotonin har vært knyttet til sykdommer som spenner fra irritabel tarmsyndrom og kardiovaskulær sykdom til osteoporose.)

(Anm: Gut microbes important for serotonin production. Serotonin is probably best known as a brain chemical that affects emotions and behavior, an imbalance of which is thought to contribute to depression. Less well-known is that scientists estimate 90% of serotonin is made in the gut, and imbalances in this peripheral serotonin have been linked to diseases ranging from irritable bowel syndrome and cardiovascular disease, to osteoporosis. (medicalnewstoday.com 21.4.2015).)

(Anm: Serotonin deficiency implicated in rheumatoid arthritis. For the first time, serotonin (5-hydroxytryptamine, 5-HT) has been directly implicated in the pathophysiology of rheumatoid arthritis (RA). Although 5-HT is predominantly known as a neurotransmitter within the central nervous system, new evidence points to additional important functions for serotonin in the periphery. A report in The American Journal of Pathology shows that experimentally-induced RA in serotonin-deficient mice is worse than disease reported in controls and that some effects of RA can be reduced by serotonin or its agonists (compounds that activate serotonin receptors). (medicalnewstoday.com 10.3.2016).)

(Anm: Immune study shows how gut keeps deadly infections at bay. Treatment and prevention of life-threatening infections could be improved by research that reveals how bacteria are kept in check. Researchers have discovered how the immune system stops bacteria in our gut from leaking into the blood stream and causing body-wide inflammation, such as sepsis. (medicalnewstoday.com 18.3.2016).)

- Forskere avslører ny relasjon mellom tarmmikrobiom og aterosklerose.

(Anm: Forskere avslører ny relasjon mellom tarmmikrobiom og aterosklerose. (Researchers show novel relationship between gut microbiome and atherosclerosis.) Forskere ved Western University og Lawson Health Research Institute har vist en ny relasjon mellom tarmmikrobiom og aterosklerose, en av de viktigste årsakene til hjerteinfarkt og hjerneslag. (medicalnewstoday.com 3.5.2018).)

(Anm: Metabolic products of the intestinal microbiome and extremes of atherosclerosis. (…) Conclusions The intestinal microbiome appears to play an important role in atherosclerosis. These findings raise the possibility of novel approaches to treatment of atherosclerosis such as fecal transplantation and probiotics. Atherosclerosis, 2018; 273: 91.)

(Anm: Mikrobiom og kreft. Menneskekroppen huser 10-100 billioner mikrober (små mikroorganismer som bakterier, virus og sopp) og deres grupperinger eller samfunn refereres til som mikrobiota. (…) Dysbiosis is a condition when these microbes become imbalanced in the gut. (medicalnewstoday.com 8.5.2018).)

- Har tarmbakterier skylden for angst, depresjon i fedme? (- Globale tall for 2016 anslår at rundt 650 millioner mennesker, eller 13 prosent av verdens befolkning, er overvektige.)

(Anm: Har tarmbakterier skylden for angst, depresjon i fedme? (…) I studien la de merke til hvordan dyrene som fikk antibiotika - endret sammensetningen av deres tarmbakterier - reduserte betennelser, forbedret "insulinsignalering i hjernen" og redusert "tegn på angst og depresjon." (…)  Siden 1975 er forekomsten på verdensbasis nesten tredoblet. Globale tall for 2016 anslår at rundt 650 millioner mennesker, eller 13 prosent av verdens befolkning, er overvektige. Mye av denne fedmeepidemien er drevet av dietter med mye fett og "energitette matvarer", sammen med reduksjoner i fysisk aktivitet. (medicalnewstoday.com 18.6.2018).)

- Probiotika kan gjøre oss immun mot stress. (Probiotics might make us immune to stress.) (- Ikke bare fører mangler av enkelte gunstige mikrober til stemningsforstyrrelser, men stress for eksempel viste seg i en nylig studie å skade tarmhelsen like mye som junk food (søppelmat, gatekjøkkenmat.)

(Anm: Probiotika kan gjøre oss immun mot stress. (Probiotics might make us immune to stress.) Forskere ved University of Colorado Boulder kan ha funnet en type "god" bakterie som kan beskytte hjernen mot de skadelige effektene av stress. (…) En annen studie har antydet at magesyremedikamenter kan indusere depresjon ved å forstyrre tarm-hjerne_aksen. Forskere har også funnet en sammenheng mellom tarmhelse og posttraumatisk stresslidelse. (...) Ikke bare fører mangler av enkelte gunstige mikrober til stemningsforstyrrelser, men stress for eksempel viste seg i en nylig studie å skade tarmhelsen like mye som junk food (søppelmat, gatekjøkkenmat. (medicalnewstoday.com 9.6.2018).)

- Utfordrende å snakke med barn om overvekt. (- 27 prosent av norske barn er overvektige.)

(Anm: Utfordrende å snakke med barn om overvekt. (- 27 prosent av norske barn er overvektige. (…)  Mens millioner av barn har et usunt kosthold fordi de mangler eller ikke har råd til bedre alternativer, blir norske barn og unge ofte overeksponert for usunn mat, ifølge en fersk rapport fra Unicef. (…) Fra 1990 til 2016 har det vært en økning på 42 prosent når det gjelder overvekt blant de mellom 5 og 19 år, viser rapporten. (…) Camilla Viken, generalsekretær i Unicef Norge, vil ha bedre retningslinjer for markedsføring rettet mot barn. (nrk.no 16.10.2019).)

- POGO: - Hva du kan gjøre med legalisert korrupsjon. (- What You Can Do About Legalized Corruption.)

(Anm: VIDEO: What You Can Do About Legalized Corruption. Industry Influence in the FDA: It's Personal. POGO's Executive Director Danielle Brian talks about how industry influence over the FDA led to the widespread prescription of Yaz, even though it has dangerous side effects. (pogo.org 22.3.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. (videnskab.dk 21.1.2019).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: case-control-studie. (- Risikoen for demens økte med større eksponering for antidepressiva, urologiske og antiparkinson legemidler med en ACB score på 3. Dette resultatet ble også observert for eksponering 15-20 år før en diagnose.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) When considered by drug class, gastrointestinal drugs with an ACB score of 3 were not distinctively linked to dementia. The risk of dementia increased with greater exposure for antidepressant, urological, and antiparkinson drugs with an ACB score of 3. This result was also observed for exposure 15-20 years before a diagnosis. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. This could be caused by a class specific effect, or by drugs being used for very early symptoms of dementia. Future research should examine anticholinergic drug classes as opposed to anticholinergic effects intrinsically or summing scales for anticholinergic exposure. (…) Exposure by drug class Table 3 shows that, when analysed by class, there was a significant association between dementia incidence and any prescription of antidepressant, antiparkinson, or urological drugs with an ACB score of 3, but no association with antispasmodic, antipsychotic, antihistamine, or other drugs with an ACB score of 3. Prescriptions for drugs with an ACB score of 2 were relatively rare, and so results are imprecise in this group, but there is some evidence for an association between dementia incidence and prescription of antiparkinson drugs. We found positive associations for antidepressant drugs with an ACB score of 1 with an increased risk of dementia, but not with any other drugs with an ACB score of 1. Supplementary materials table 2 shows the associations between dementia incidence and the number of DDDs by drug class. These associations are consistent with the findings in table 3, except that a tentative effect of antihistamines with an ACB score of 3 is seen for patients with more than 365 DDDs prescribed during the DEP. Use of gastrointestinal drugs with an ACB score of 1 or 3, and cardiovascular drugs with an ACB score of 1 was associated with a minor reduction in the risk of dementia. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle. bevis å at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Forskere: 'Lykkepiller' giver bivirkninger, som kan føre til selvmordsadfærd. (- Begge lande afviste at godkende medicinen til urininkontinens. USA's fødevare- og lægemiddelmyndighed, FDA’s (Food and Drug Administration) begrundelse var, at der var flere selvmordsforsøg i såkaldte open label forsøg, hvor kvinderne, som fik duloxetin mod deres inkontinens, blev fulgt, efter de placebokontrollerede forsøg var afsluttet. Læs mere om det på FDA's hjemmeside.)

(Anm: Forskere: 'Lykkepiller' giver bivirkninger, som kan føre til selvmordsadfærd. Antidepressiv medicin har alvorlige bivirkninger hos mennesker uden depression, viser ny forskningsgennemgang. Bivirkninger, som ifølge den amerikanske lægemiddelstyrelse kan være forløbere for selvmord. (…) Resultatet af deres gennemgang er publiceret i det videnskabelige tidsskrift Canadian Medical Association Journal. Læs også: Nyt studie: 'Lykkepiller' har ingen effekt på depression (…) Lykkepiller til stresset blære (…) Duloxeting blev godkendt til behandling af urininkontinens hos kvinder i EU i august 2004. I december samme år blev medicinen godkendt til behandling af depression. Eli Lilly søgte desuden om godkendelse af medicinen i både USA og Canada. Begge lande afviste at godkende medicinen til urininkontinens. USA's fødevare- og lægemiddelmyndighed, FDA’s (Food and Drug Administration) begrundelse var, at der var flere selvmordsforsøg i såkaldte open label forsøg, hvor kvinderne, som fik duloxetin mod deres inkontinens, blev fulgt, efter de placebokontrollerede forsøg var afsluttet. Læs mere om det på FDA's hjemmeside.  (videnskab.dk 11.2.2017).)

- Konklusjon Utbredt bruk av antidepressiva kan bidra til langvarig økt risiko for vektøkning på befolkningsnivå. Potensialet for vektøkning bør vurderes når behandling med antidepressiva er indikert.

(Anm: Antidepressant utilisation and incidence of weight gain during 10 years’ follow-up: population based cohort study. Abstract Objective To evaluate the long term association between antidepressant prescribing and body weight. (…) Conclusion Widespread utilisation of antidepressants may be contributing to long term increased risk of weight gain at population level. The potential for weight gain should be considered when antidepressant treatment is indicated. BMJ 2018;361:k1951 (Published 23 May 2018).)

- Sentral fedme knyttet til hjernekrymping.

(Anm: Sentral fedme knyttet til hjernekrymping. Å være overvektig kan føre til flere helseproblemer. Forskere tror nå at fedme i mageområdet selv kan også være assosiert med mindre hjernestørrelse. Central obesity linked to brain shrinkage. Being overweight can lead to several health problems. Scientists now believe that obesity in the stomach area could even have associations with a smaller brain size. (medicalnewst