MinTankesmie

- Hvordan depresjon gjør oss sterkere. En av fire vil lide den smertefulle tilstanden, men en psykiater sier at depresjon lærer oss å få orden i våre liv. (- Vi ser på depresjon som en defekt – ofte ser pasienter seg selv som ødelagt på en eller annen måte – mens jeg tenker på det som en forsvarsmekanisme.) (- Det er er ganske enkelt en tilpasning som menneskeheten over tid drar nytte av.) (- Jeg vet fra pasienter at det også kan gjøre at du får et mer realistisk livssyn; idet du utvikler mer empati for de rundt deg.)

(Anm: Jo Revill, Whitehall editor. How depression makes you stronger. One in four will suffer the painful condition, but a psychiatrist says it will teach us to order our lives. Depression may seem like unrelieved misery to its sufferers, but the author of a controversial new book insists the condition is highly beneficial to the human species and can ultimately lead to great achievements. (…) Dr Paul Keedwell, an expert on mood disorders at the Institute of Psychiatry in London, has written How Sadness Survived in order to understand why something that causes so much pain and disability has withstood evolutionary changes and still occurs so commonly. 'We see it as a defect - often patients see themselves as broken in some way - whereas I think of it as a defence mechanism. It has simply adapted in the human species to actually give us some long-term benefits. (…) Keedwell says there is good evidence from long-term studies, particularly a recently published population survey of Dutch adults, to show that, after their depression, many patients seem to be able to cope better with challenges. 'For most, their vitality, their social interaction and their general health actually improved on recovery - and so did their work performance. I know from patients that it can also make you more realistic in your outlook; you develop more empathy to those around you.' (theguardian.com 24.2.2008).)

(Anm: How Sadness Survived: The Evolutionary Basis of Depression (amazon.com).)

- Ingen har en psykisk helse. (- Er vi tjent med at fokuset på psykisk helse, og språket som utvikles rundt det, får en stor plass i vår forståelse av våre liv?)

(Anm: Av Tore Dag Bøe, førsteamanuensis ved Institutt for psykososial helse, UiA og Janne Lund , Universitetslektor ved Institutt for psykososial helse, UiA. Ingen har en psykisk helse. Er vi tjent med at fokuset på psykisk helse, og språket som utvikles rundt det, får en stor plass i vår forståelse av våre liv? Psykisk kan du være selv: Mange studenter har det siste året bedrevet hjemmeundervisning med videooverføring. Utfordringene pandemien har gitt studentene kommer snarere av de radikalt forringede sosiale mulighetene, mener artikkelforfatterne. (…) «Alle har en psykisk helse» er et forsøk på å redusere stigmatisering og fordommer mot mennesker som kan trenge psykisk helsehjelp. Dette er verdier som også vi stiller oss bak. Likevel vil vi som et tankeeksperiment introdusere et slagord som sier det stikk motsatte: «Ingen har en psykisk helse.» Fordi vi ser mulige problematiske konsekvenser både av slagordet «Alle har en psykisk helse» og det økende fokuset på psykisk helse som preger det offentlige ordskiftet i dag. (morgenbladet.no 9.7.2021).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Forskning på cellulær senescens kan føre til nye måter å behandle aldersrelaterte lidelser på.

(Anm: Forskning på cellulær senescens kan føre til nye måter å behandle aldersrelaterte lidelser på. Research into cellular senescence may lead to new ways of treating age-related disorders. (…) In basic research conducted on human cell cultures and on mice, Dr. Krizhanovsky and his team asked, "what, exactly, ties senescent cells to aging?" (medicalnewstoday.com 18.5.2017).)

- Cellulær senescens som en driver for kognitiv svekkelse utløst av kronisk uforutsigbar stress.  Høydepunkter ● Kronisk uforutsigbar stress (CUS; chronic unpredictable stress) forverret hukommelsestap hos mus. ● CUS-behandlings akkumulerte senescentceller i musehippocampus. ● Antall senescentceller var negativt korrelert med minneytelse. ● Rensing av senescente celler lindret CUS-indusert kognitiv svekkelse.

(Anm: Lin YF, Wang LY, Chen CS, Li CC, Hsiao YH. Cellular senescence as a driver of cognitive decline triggered by chronic unpredictable stress. Highlights ● hronic unpredictable stress (CUS) exacerbated memory loss in mice. ● CUS treatment accumulated senescent cells in the mouse hippocampus.● The number of senescent cells was negatively correlated with memory performance. ● Clearing senescent cells alleviated CUS-induced cognitive deficits. Abstract When an individual is under stress, the undesired effect on the brain often exceeds expectations. Additionally, when stress persists for a long time, it can trigger serious health problems, particularly depression. Recent studies have revealed that depressed patients have a higher rate of brain aging than healthy subjects and that depression increases dementia risk later in life. However, it remains unknown which factors are involved in brain aging triggered by chronic stress. The most critical change during brain aging is the decline in cognitive function. In addition, cellular senescence is a stable state of cell cycle arrest that occurs because of damage and/or stress and is considered a sign of aging. We used the chronic unpredictable stress (CUS) model to mimic stressful life situations and found that, compared with nonstressed control mice, CUS-treated C57BL/6 mice exhibited depression-like behaviors and cognitive decline. Additionally, the protein expression of the senescence marker p16INK4a was increased in the hippocampus, and senescence-associated β-galactosidase (SA-β-gal)-positive cells were found in the hippocampal dentate gyrus (DG) in CUS-treated mice. Furthermore, the levels of SA-β-gal or p16INK4a were strongly correlated with the severity of memory impairment in CUS-treated mice, whereas clearing senescent cells using the pharmacological senolytic cocktail dasatinib plus quercetin (D + Q) alleviated CUS-induced cognitive deficits, suggesting that targeting senescent cells may be a promising candidate approach to study chronic stress-induced cognitive decline. Our findings open new avenues for stress-related research and provide new insight into the association of chronic stress-induced cellular senescence with cognitive deficits. Neurobiol Stress. 2021 May 18;15:100341.) (PubMed)

- Forskning på cellulær senescens kan føre til nye måter å behandle aldersrelaterte lidelser på.

(Anm: Forskning på cellulær senescens kan føre til nye måter å behandle aldersrelaterte lidelser på. Research into cellular senescence may lead to new ways of treating age-related disorders. (…) In basic research conducted on human cell cultures and on mice, Dr. Krizhanovsky and his team asked, "what, exactly, ties senescent cells to aging?" (medicalnewstoday.com 18.5.2017).)

(Anm: Signaling from dysfunctional mitochondria induces a distinct type of senescence. (Signalering fra dysfunksjonelle mitokondrier induserer en distinkt type tiltagende alderdom.) Finding provides alternative explanation for the free-radical theory of aging and suggests new role for mitochondria in affecting physiology. (medicalnewstoday.com 11.12.2015).)

(Anm: Wiley CD, Velarde MC, Lecot P, Liu S, Sarnoski EA, Freund A, Shirakawa K, Lim HW, Davis SS, Ramanathan A, Gerencser AA, Verdin E, Campisi J. Mitochondrial Dysfunction Induces Senescence with a Distinct Secretory Phenotype. Cell Metab. 2016 Feb 9;23(2):303-14.)

- Sykepleiere er mer utmattede enn andre: Så mange som en av tre kan ha fatigue. Dårlig søvn, smerter og depresjon er koblet til økt risiko for fatigue.

(Anm: Sykepleiere er mer utmattede enn andre: Så mange som en av tre kan ha fatigue. Dårlig søvn, smerter og depresjon er koblet til økt risiko for fatigue. Fatigue er kjennetegnet av opplevelsen at man ikke har mental og/eller fysisk kapasitet til å gjøre de tingene som man vanligvis ville ha klart. I Norge, og i flere andre land, er det en økende mangel på kvalifisert helsepersonell. I rapporten «Health and care workforce in Europe: time to act» beskriver Verdens helseorganisasjon (WHO) krisen som en tikkende bombe. – I møte med denne krisen er det viktig å utforske hvilke faktorer som påvirker sykepleierne og deres arbeidskapasitet. Både for deres egen helse sin skyld og for å sikre et godt helsetilbud. Det sier forsker Stand Hiestand ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin på Universitetet i Bergen (UiB). (forskning.no 29.5.2023).)

(Anm: Roelen CA, Bültmann U, Groothoff J, van Rhenen W, Magerøy N, Moen BE, Pallesen S, Bjorvatn B. Physical and mental fatigue as predictors of sickness absence among Norwegian nurses. Res Nurs Health. 2013 Oct;36(5):453-65.)

- Sammenheng mellom immunsystem og hjerne hos mus kan forklare hvorfor stress kan forverre tarmbetennelse. (- Tidligere forskning har vist at personer med kolitt eller Crohns sykdom, de to hovedtyper av inflammatorisk tarmsykdom (IBD), har en tendens til å oppleve oppblussing ved belastninger som tap av jobb eller skilsmisse.)

(Anm: By Bob Yirka, Medical Xpress. Connection between immune system and brain in mice may explain why stress can worsen gut inflammation. A team of medical researchers affiliated with multiple institutions in the U.S. and the Netherlands has found a connection between the immune system and the brain in mice that could explain why psychological stress can lead to worsening gut inflammation problems in people with gut ailments. In their study, reported in the journal Cell, the group tested stressed lab mice. A team of medical researchers affiliated with multiple institutions in the U.S. and the Netherlands has found a connection between the immune system and the brain in mice that could explain why psychological stress can lead to worsening gut inflammation problems in people with gut ailments. In their study, reported in the journal Cell, the group tested stressed lab mice. Prior research has shown that people with colitis or Crohn's disease, the two main types of inflammatory bowel disease (IBD), tend to experience flareups under stressors such as job loss or divorce. (medicalxpress.com 29.5.2023).)

(Anm: Schneider KM, Blank N, Alvarez Y, Thum K, Lundgren P, Litichevskiy L, Sleeman M, Bahnsen K, Kim J, Kardo S, Patel S, Dohnalová L, Uhr GT, Descamps HC, Kircher S, McSween AM, Ardabili AR, Nemec KM, Jimenez MT, Glotfelty LG, Eisenberg JD, Furth EE, Henao-Mejia J, Bennett FC, Pierik MJ, Romberg-Camps M, Mujagic Z, Prinz M, Schneider CV, Wherry EJ, Bewtra M, Heuckeroth RO, Levy M, Thaiss CA. The enteric nervous system relays psychological stress to intestinal inflammation. Cell. 2023 May 22:S0092-8674(23)00475-0.)

- Da Hanne Suorza (43) ble kvitt smertene, fikk hun ideen. Åtte måter å mestre stress i hverdagen, ifølge psykiater. Er du stresset? Les psykiaterens åtte råd og anbefalte øvelse.

(Anm: Da Hanne Suorza (43) ble kvitt smertene, fikk hun ideen. Åtte måter å mestre stress i hverdagen, ifølge psykiater. Er du stresset? Les psykiaterens åtte råd og anbefalte øvelse. Hanne Suorza sitter i sofaen og kikker ut gjennom de store vinduene. Hun ser på solen som speiler seg i Sykkylvsfjorden og de snødekte fjellene rundt. Hun lar tankene vandre og er oppmerksom på hva hun hører, ser og lukter. Samtidig puster hun dypt inn og ut. (aftenposten.no 31.3.2023).)

- Trening mer effektivt enn legemidler for å håndtere mental helse, ifølge studie. (- En ny studie viser at fysisk aktivitet er 1,5 ganger mer effektivt enn rådgivning (samtale) eller de førende legemidler.)

(Anm: Exercise more effective than medicines to manage mental health, says study. University of South Australia researchers are calling for exercise to be a mainstay approach for managing depression as a new study shows that physical activity is 1.5 times more effective than counseling or the leading medications. Published in the British Journal of Sports Medicine, the review is the most comprehensive to date, encompassing 97 reviews, 1,039 trials and 128,119 participants. It shows that physical activity is extremely beneficial for improving symptoms of depression, anxiety, and distress. (...) Poor mental health costs the world economy approximately $2.5 trillion each year, a cost projected to rise to $6 trillion by 2030. In Australia, an estimated one in five people (aged 16–85) have experienced a mental disorder in the past 12 months. (medicalxpress.com 24.2.2023).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Depresjon: Defekt eller forsvarsmekanisme? (- Depresjon fører til positive egenskaper som økt elastisitet, empati og kreativitet.) (- Eksempler på svært vellykkede mennesker -- Winston Churchill og Michelangelo for å nevne noen.)

(Anm: Av Nancy Schimelpfening, About.com. Depression: Defect or Defense Mechanism? (Depresjon: Defekt eller forsvarsmekanisme?) Kan det være at depresjon, så smertefullt som det enn er, faktisk er en forsvarsmekanisme og ikke en sykdom? Paul Keedwell, spesialist i depresjon ved Institute of Psychiatry i London, og forfatter av boken "How Sadness Survived" ("Hvordan tristhet overlevde"), stiller dette spennende spørsmålet. (Could it be that depression, as painful as it is, is actually a defense mechanism and not a disease? Paul Keedwell, a specialist in depression at the section of Neuroscience and Emotion, Institute of Psychiatry, London and author of the book "How Sadness Survived" takes on this intriguing question.) I sin bok hevder Keedwell at depresjon fører til positive egenskaper som økt elastisitet, empati og kreativitet, og han gir eksempler på svært vellykkede mennesker -- Winston Churchill og Michelangelo for å nevne noen - som har lidd av depresjon. Han antyder også at grunnen til at det vedvarer og er så vanlig er at det har tjent oss godt mht. vår overlevelse. (In his book, Keedwell argues that depression leads to positive characteristics like increased resilience, empathy and creativity and he gives examples of highly successful people--Winston Churchill and Michelangelo to name a few--who have suffered from depression. He also suggests that the reason it has persisted and is so commonplace is that it has served us well in our survival.) Forestillingen om at depresjon synes å være så utbredt skyldes at det er en medfødt forsvarsmekanisme, og faktisk er "normalt," kan virke som en sjokkerende idé for mange, men hva om han har rett? Gjør vi en feil ved å medisinere bort våre følelser av tristhet? (The idea that depression may be so prevalent because it's an inborn defense mechanism and in fact is "normal" may seem like a shocking idea to many, but what if he is right? Are we making a mistake by medicating away our feelings of sadness?) Jeg tror at depresjon i mange tilfeller tjener en hensikt. Tenk på det på denne måten. Hva skjer hvis du berører en varm ovn? Du føler smerte og trekker deg raskt bort. Jeg tror at depresjon kan tjene samme formål. For eksempel, hvis du er i et dårlig forhold og føler deg deprimert. Smerten av depresjonen, mye som smertene i hånden når du berørte ovnen, er et signal fra hjernen din om at du må slutte med det du holder på med. Hvis noen hadde fortalt deg å ta et smertestillende legemiddel i stedet for å fjerne deg fra komfyren ville du tro han var gal, riktig? Så hvorfor aksepterer vi ideen om å ta et antidepressiva for å stanse den følelsesmessige smerten i stedet for å fikse det som er galt i våre liv? (...) (I believe that depression, in many instances, does serve a purpose. Think about it this way. What happens if you touch a hot stove? You feel pain and quickly pull your hand away. I think depression can serve the same purpose. For examp le, if you are in a bad relationship, you feel depressed. The pain of the depression, much like the pain in your hand when you touched the stove, is a signal from your brain that you need to stop doing what you are doing. If someone told you to take a painkiller instead of removing your hand from the stove you'd think they were crazy, right? So, why do we accept the idea of taking an antidepressant to stop the emotional pain instead of fixing whatever it is in our life that is wrong?) (depression.about.com 21.1.2013).)

(Anm: How Sadness Survived: The Evolutionary Basis of Depression (amazon.com).)

- Angsten for angsten: Ikke røm fra den. (- Psykolog Per Sjöberg forklarer at det å oppleve angsten er noe av det beste man kan gjøre for å bli kvitt angsten.)

(Anm: Angsten for angsten: Ikke røm fra den. – Angsten for angsten er ofte den største prøven de med angst har, det forteller psykolog Per Sjöberg til Psykologisk.no. ANGSTEN FOR ANGSTEN: Psykolog Per Sjöberg forklarer at det å oppleve angsten er noe av det beste man kan gjøre for å bli kvitt angsten. (psykologisk.no 23.4.2023).)

- Alenetid er også bra for psyken. (- Ensomhet er forbundet med en rekke skadelige helseutfall.) (- Men å sette av litt tid til å være alene, kan ha mange helsefordeler, mener forsker.)

(Anm: Alenetid er også bra for psyken. Ensomhet er forbundet med en rekke skadelige helseutfall. Men å sette av litt tid til å være alene, kan ha mange helsefordeler, mener forsker. ALENETID: Forskning tyder på at tid alene kan dempe stress og vonde følelser. (psykologisk.no 5.5.2023).)

- Gjer vi det for vanskeleg å hjelpe barn og unge? Vi står i fare for å sjukleggjere normale reaksjonar på livshendingar i barn og unge sine liv.

(Anm: ÅSLAUG KROGSÆTER, kommunedirektør i Stad. Gjer vi det for vanskeleg å hjelpe barn og unge? Vi står i fare for å sjukleggjere normale reaksjonar på livshendingar i barn og unge sine liv. Korleis styrke barn og unge si psykiske helse, og korleis møter vi dei som strevar? Det er eit stort spørsmål som det sjølvsagt finst mange ulike svar på. Eg skal ikkje gi meg ut på ei forenkla framstilling av eit komplekst og alvorleg spørsmål. Vi ser ein auke blant barn og unge som seier at dei har psykiske utfordringar, og dette er urovekkjande. Sidan barn og unge si psykiske helse er eit tema som opptar mange, kan det kanskje vere av interesse å høyre kva utsiktspunkt ein kommunedirektør har. (kommunal-rapport.no 13.4.2023).)

- Depresjon ikke så dødelig som tidligere antatt. Depresjon ikke så livsfarlig (big killer) som tidligere antatt. (- Ny analyse sår tvil om sammenhengen mellom depresjon og årsak til dødelighet i befolkningen.)

(Anm: Depresjon ikke så dødelig som tidligere antatt. Depression not as big a killer as previously thought. New analysis throws doubt on link between depression and all-cause mortality. The paper, authored by a research team from The Johns Hopkins University, Federation University Australia and the University of Amsterdam (UvA), involved the largest ever analysis on the topic and is published in the latest edition of World Psychiatry. (uva.nl 16.5.2017).)

(Anm: A reassessment of the relationship between depression and all cause mortality in 3,604,005 participants from 293 studies. (…) As reported in the February issue of this journal1, over three decades of research suggest that depression is associated with an increased risk of all‐cause mortality, although some large recent studies have found negative or null associations2, 3. To better inform clinical decision making and evidence‐based service provision, it is crucial to resolve this discrepancy. World Psychiatry. 2017 Jun; 16(2): 219–220.)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

- Fordelene med angst. Det er mange fordeler med å ha et indre alarmsystem, ifølge eksperter.

(Anm: Fordelene med angst. Det er mange fordeler med å ha et indre alarmsystem, ifølge eksperter. (...) Pusten – et effektivt verktøy – Når angsten er skrudd for høyt på, gjør den vanligvis mindre nytte for seg, legger Suzuki til. Det første du må gjøre for å temme angst som holder deg tilbake, er å anerkjenne angsten og prøve å skru den ned. (…) Ideen om at jeg ikke trengte å kvitte meg helt med angsten var befriende. Å ha litt angst – spesielt når du står overfor en stressende situasjon – er ikke nødvendigvis negativt, men kan faktisk være nyttig, sier ekspertene. Her er forklaringen. (...) Akseptere og tolerere angsten – Hvis du tar deg selv i å overdrive risikoen for at det kommer til å skje noe forferdelig, skal du begynne med å erkjenne angsten og se objektivt på den, sier Joel Minden, klinisk psykolog. (aftenposten.no 1.5.2022).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne. (- Forskere har funnet at de med en traumatisk barndom, som lider av angst og depresjon, ofte blir sinna voksne. )

(Anm: Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne. Forskere har funnet at de med en traumatisk barndom, som lider av angst og depresjon, ofte blir sinna voksne. TRAUMER I BARNDOMMEN KAN GJØRE DEG TIL EN SINNA VOKSEN: Ny forskning viser at traumene du opplever som barn, kan ha mye å si for sinnet. – De som blir lett sinna har også en større tendens til å avslutte psykiatrisk behandling, så dette sinne kan bety at det reduserer mulighetene til et bedre liv, forklarer forskeren. (…) More information: epa-congress.org/ (forskning.no 27.3.2023).)

- Barndomstraumer knyttet til større tendens til sinne hos engstelige eller deprimerte pasienter.

(Anm: Childhood trauma linked with greater tendency to anger in anxious or depressed patients. by European Psychiatric Association. Scientists have found that depression and anxiety sufferers who have had a traumatic childhood tend to grow up as angry adults, and the worse the trauma, the angrier the adult. This can affect personal mental health and social interaction, but also makes it more difficult to treat the depression and anxiety. This work is presented at the European Congress of Psychiatry in Paris. (medicalnewstoday.com 26.3.2023).)

- Amandas (32) «panikkangst» var alvorlig sykdom. (- Ble anbefalt antidepressiver.)

(Anm: Amandas (32) «panikkangst» var alvorlig sykdom. Da Amanda Karlsson var 16 år gammel ble hun fortalt at hun led av panikkangst. Ti år seinere kom sjokket. EN KAMP: Amanda Karlsson fra Trelleborg i Sverige føler at lidelsen aldri ble tatt alvorlig. (…) Ble anbefalt antidepressiver. Da Karlsson var 16 år fastslo en psykolog at tenåringen led av panikkangst. - De mente jeg var stressa på grunn av skolen. Jeg fikk forskrevet en resept på antidepressiver. Karlsson sa «takk, men nei takk». Selv om alle rundt henne mente hun hadde panikkangst, følte tenåringen at det var noe helt annet som var galt. (…) Sannheten Karlsson var 26 år da hun ble gravid med sitt første barn. Nå besvimte hun hyppigere enn tidligere. - Det kunne skje flere ganger om dagen. Jeg havnet til slutt på akutten. Hun ble plassert på en hjerteavdeling og ble koblet til et EKG-apparat i ei uke. EKG, elektrokardiografi, er en metode som brukes til å registrere de elektriske spenningsforskjellene som oppstår i hjertemuskulaturen når hjertet arbeider, ifølge Store medisinske leksikon (SML). (dagbladet.no 4.2.2023).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (- Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.

(Anm: Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (Nonantibiotic Drugs Can Alter the Gut Microbiome Profoundly.) (Nonantibiotic Drugs Can Alter the Gut Microbiome Profoundly.) (…) Forskere screenet 1 000 legemidler for 40 vanlige og varierte tarmbakteriestammer (dvs. både gram-positive og gram-negative stammer, og inkluderte potensielle patogener som Clostridium difficile). Det var overraskende at 24 % av legemidlene, som inkluderte substanser (legemidler) fra alle terapeutiske klasser, hemmet vekst av minst én bakteriestamme. Kjemisk forskjellige substanser i flere terapeutiske klasser – antipsykotika, andre psykoaktive legemidler, protonpumpehemmere, antineoplastika og hormoner – var spesielt sannsynlig å hemme bakteriefordelingen. (…) Kommentar. Denne studien reiser mange interessante spørsmål. (…) Det tyder også på at bruk av visse ikke-antibiotiske legemidler kan fremme antibiotikaresistente tarmbakterier. Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer. NEJM 2017 (April 26, 2018).)

(Anm: Maier L, et al. Extensive impact of non-antibiotic drugs on human gut bacteria. Nature. 2018 Mar 29;555(7698):623-628.)

- Gastrointestinale (mage- og tarm) sideeffekter (bivirkninger) knyttet til behandlinger med antidepressiva hos pasienter med depressiv lidelse (MDD): En systematisk oversikt og metaanalyse. (- Alle de vurderte antidepressiver viste høyere forekomst av gastrointestinale sideeffekter (bivirkninger) enn placebo.)

(Anm: Oliva V, Lippi M, ET al. Gastrointestinale (mage- og tarm) sideeffekter (bivirkninger) knyttet til behandlinger med antidepressiva hos pasienter med depressiv lidelse (MDD): En systematisk oversikt og metaanalyse. (Gastrointestinal side effects associated with antidepressant treatments in patients with major depressive disorder: A systematic review and meta-analysis.) (…) Alle de vurderte antidepressiva viste høyere forekomst av gastrointestinale sideeffekter (bivirkninger) enn placebo.) Escitalopram (Cipralex) og sertralin (Zoloft) viste seg å være de minst tolererte antidepressiva på mage-tarmkanalen, forbundet med alle de vurderte sideeffekter (bivirkninger) med unntak av forstoppelse og økt appetitt, mens mirtazapin (Remeron) viste seg å være antidepressivet med færre sideeffekter (bivirkninger) på tarmen, som bare var forbundet med økt appetitt.) (- Kvalifiserte studier måtte fokusere på bruk av minst ett av 15 antidepressiva som vanligvis brukes ved alvorlig depresjon (i.e., agomelatine, bupropion, citalopram, desvenlafaxine, duloxetine, escitalopram, fluoxetine, fluvoxamine, levomilnacipran, mirtazapine, paroxetine, reboxetine, sertraline, venlafaxine, and vortioxetine) og rapportere data om behandlingsfremvoksende gastrointestinale sideeffekter (bivirkninger) (dvs. kvalme/oppkast, diaré, forstoppelse, abdominalsmerter (buk-, underlivssmerter), dyspepsi, anoreksi, økt appetitt og munntørrhet) innen 12 ukers behandling. Neuropsychopharmacol Biol Psychiatry. 2021 Jul 13;109:110266.)

- En følelse blir ikke borte, selv om du ignorerer den. Fortrengte følelser kan bli til en form for indre stress som kan slite deg ut og gjøre veien kort til langt mer alvorlige plager, som angst, depresjon eller kroppslig sykdom, skriver Aili Kristina Hannisdal i boka «Ikke bare en følelse». (- Komfortsonen kan virke som et behagelig og trygt sted å være. Men fordi du er et menneske, og fordi du har en hjerne som verdsetter utvikling og vekst, er det siste stedet du finner komfort sannsynligvis i komfortsonen.)

(Anm: En følelse blir ikke borte, selv om du ignorerer den. Fortrengte følelser kan bli til en form for indre stress som kan slite deg ut og gjøre veien kort til langt mer alvorlige plager, som angst, depresjon eller kroppslig sykdom, skriver Aili Kristina Hannisdal i boka «Ikke bare en følelse». VEKST: Komfortsonen kan virke som et behagelig og trygt sted å være. Men fordi du er et menneske, og fordi du har en hjerne som verdsetter utvikling og vekst, er det siste stedet du finner komfort sannsynligvis i komfortsonen, skriver Aili Kristina Hannisdal i dette bokutdraget.  Vi unngår ubehag instinktivt. Derfor er det faktisk ofte sånn, når det kommer til personlig utvikling og vekst, at det er når du kjenner ubehag at du gjør det riktig. Du kan derfor se på ubehaget som et slags signal om at du er i kontakt med noe som er viktig for deg, noe du kanskje har mye å hente på å forstå eller mestre. Ubehaget kan tyde på at du har møtt på blokkeringer, eller befinner deg utenfor komfortsonen. La meg fortelle deg en hemmelighet. Komfortsonen kan virke som et behagelig og trygt sted å være. Men fordi du er et menneske, og fordi du har en hjerne som verdsetter utvikling og vekst, er det siste stedet du finner komfort sannsynligvis i komfortsonen. (psykologisk.no 14.5.2023).)

- Brukte lykkepillen - frifunnet for vold.

(Anm: Brukte lykkepillen - frifunnet for vold. En 40 år gammel mann fra Lillestrøm har innrømmet å ha opptrådt voldelig da han jaget og overfalt den kvinnelige pleieren. Likevel ble mannen frikjent av retten fordi han gikk på lykkepiller da gjerningen skjedde. (…) Under rettssaken som gikk for Nedre Romerike herredsrett i forrige uke, hevdet 40-åringen at han ikke var seg selv da voldsepisodene inntraff i fjor sommer. - Jeg husker det som skjedde, men det var ikke meg som gjorde det. Det var en annen person, sa den angrende synderen gråtkvalt i retten. Da overfallet på den kvinnelige pleieren skjedde, hadde han gått på det antidepressive middelet Cipramil i fire måneder. Det ble avgjørende for retten som frikjente mannen på disse punktene. (dagbladet.no 26.11.1997).)

- Analyse: Observer og vent før behandling av traumaofre.

Analysis: Watch and wait before treating Norway trauma victims (Analyse: Observer og vent før behandling av traumaofre)
reuters.com 26.7.2011
(Reuters) - Flashbacks, fear, guilt and anger will torment the minds of survivors of the shooting and bomb attacks in Norway, but mental health experts say doctors should resist the temptation to rush in and flood them with trauma counseling.

More effective is to watch and wait a few weeks, allowing those who saw loved ones die, or played dead to avoid being killed themselves, to go through a natural process of recovery.

Norway and its people will recover, experts say, and they'll do so quite swiftly if a careful and targeted treatment strategy is deployed.

Monica Thompson, a clinical psychologist who co-coordinated the trauma response to the 2007 London suicide bombings, said much has been learned from previous mass killings like the September 11, 2001 attacks in the United States.

"It's quite understandable and natural for people to be traumatized, shocked and take a while to adjust, but on the whole the majority of people come out of it relatively unscathed," Thompson, from London's Camden and Islington NHS Foundation Trust, said in a telephone interview. (...)

- Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne.

(Anm: Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne. Forskere har funnet at de med en traumatisk barndom, som lider av angst og depresjon, ofte blir sinna voksne. TRAUMER I BARNDOMMEN KAN GJØRE DEG TIL EN SINNA VOKSEN: Ny forskning viser at traumene du opplever som barn, kan ha mye å si for sinnet. – De som blir lett sinna har også en større tendens til å avslutte psykiatrisk behandling, så dette sinne kan bety at det reduserer mulighetene til et bedre liv, forklarer forskeren. (…) More information: epa-congress.org/ (forskning.no 27.3.2023).)

- Antidepressiva og vold: problemer i grensesnittet mellom medisin og lovverk.

(Anm: Healy D, Herxheimer A, Menkes DB. Antidepressants and violence: problems at the interface of medicine and law. PLoS Med. 2006 ; 3(9) : e372.)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).) (Drug Safety Communication (PDF - 69KB)

- Hyppige besøk i grønne områder er knyttet til mindre bruk av medisiner.

(Anm: Frequent visits to green space linked to lower use of certain prescription meds. by British Medical Journal. Frequent visits to urban green spaces, such as parks and community gardens in Finland, rather than the amount, or views of them from home, may be linked to lower use of certain prescription meds, suggests research published online in Occupational & Environmental Medicine. The observed associations between frequent green space visits and lower use of drugs for depression, anxiety, insomnia, high blood pressure, and asthma were not dependent on socio-economic position. Exposure to natural environments is thought to be good for health, but the evidence is inconsistent, say the researchers. (medicalxpress.com 17.1.2023).)

(Anm: Turunen AW, Halonen J, Korpela K, et alCross-sectional associations of different types of nature exposure with psychotropic, antihypertensive and asthma medication. Occupational and Environmental Medicine 2023;80:111-118.)

- En AI-chatbot kan være din neste terapeut. Vil det faktisk hjelpe din mentale helse?

(Anm: By Elisabeth Rosenthal. An AI chatbot may be your next therapist. Will it actually help your mental health? In the past few years, 10,000 to 20,000 apps have stampeded into the mental health space, offering to "disrupt" traditional therapy. With the frenzy around AI innovations like ChatGPT, the claim that chatbots can provide mental health care is on the horizon. (medicalxpress.com 19.5.2023).)

- Psykolog: Mere arbejde nedbryder vores mentale sundhed. (- Stress, angst og depression er blevet folkesygdomme og udgør en langt farligere, mere langstrakt og lidelsesfuld epidemi end corona.)

(Anm: Psykolog: Mere arbejde nedbryder vores mentale sundhed. Stress, angst og depression er blevet folkesygdomme og udgør en langt farligere, mere langstrakt og lidelsesfuld epidemi end corona. Arbejdslivet en af de helt store superspredere. Om man er på Bali​ eller i Nørre Snede, er underordnet. Det handler om at tage tiden til livet, hvilket er vanskeligt, når vi skal arbejde så meget, skriver psykolog Kaspar Meitil. Jeg har sagt mit job som psykolog op. Har pakket mine ting op på loftet og er rejst afsted i min bil med en plan om at være væk det næste halve års tid. Det er en rigtig dårlig beslutning økonomisk set, men det har alligevel været den bedste beslutning, jeg længe har truffet. For i det individuelle menneskes liv er det så klart, (…) (jyllands-posten.dk 4.3.2023).)

- Toveis forbindelsen mellom gjeld og vanlige psykiske lidelser: Resultater av en longitudinell populasjonsbasert studie.

(Anm: Ten Have M, et al. The Bidirectional Relationship Between Debts and Common Mental Disorders: Results of a longitudinal Population-Based Study. (…) Helsepersonell og gjeldsrådgivere bør være mer oppmerksomme på henholdsvis pasientenes gjeld og klienters psykiske helse for å henvise personer med økonomiske eller psykiske helseproblemer til de aktuelle tjenestene. Adm Policy Ment Health. 2021 Sep;48(5):810-820.)

- Vi må koble finans og psykisk helse. Flere får pengeproblemer når renter og priser øker, og det kan gi psykiske vansker. (- Vi trenger tiltak som bygger bro mellom helse og finans.) (- Det kanskje viktigste funnet ble gjort i 2021, og viser at årsakssammenhengene går begge veier.)

(Anm: Vi må koble finans og psykisk helse. Flere får pengeproblemer når renter og priser øker, og det kan gi psykiske vansker. Og psykiske vansker kan skape gjeldsproblemer. Vi trenger tiltak som bygger bro mellom helse og finans. I år skal regjeringen legge frem sin opptrappingsplan for psykisk helse. Vårt håp er at planen også vil bygge bro mellom helse og finans. Forskningen er klar. En langtidsstudie av 46.000 småbarnsmødre viste at økonomiske problemer klart var den faktoren som svekket livskvalitet mest. Så sent som i fjor fant Anders Barstad i Statistisk sentralbyrå at økonomiske problemer er den livsbelastningen som henger mest sammen med svekket psykisk helse, sett bort fra ydmykelser. Det kanskje viktigste funnet ble gjort i 2021, og viser at årsakssammenhengene går begge veier. Økonomiske problemer kan føre til psykiske lidelser og psykiske lidelser kan føre til økonomiske problemer. Nettopp derfor mener vi sammenhengen mellom økonomi og psykisk helse må inn i regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse. (dn.no 4.4.2023).)

- Psykisk syke er ikke syke, de lider. ET SPEKTER AV FORSTYRRELSER. (- Det er bred enighet om å forstå psykiske lidelser som dimensjoner som strekker seg fra normalvarianter av psykiske helseplager til diagnostiserbare lidelser.) (- Autismespekterlidelse er et godt eksempel på dette.) (- Autisme er ikke en sykdom, men en nevroutviklingsforstyrrelse.)

(Anm: Psykisk syke er ikke syke, de lider. ET SPEKTER AV FORSTYRRELSER Det er bred enighet om å forstå psykiske lidelser som dimensjoner som strekker seg fra normalvarianter av psykiske helseplager til diagnostiserbare lidelser. Vi må slutte å omtale mennesker med både lettere og alvorlige psykiske lidelser som syke. Sykdomsbegrepet gjør debatten om psykiske lidelser forvirrende. I media kan vi lese at ungdom egentlig ikke har psykiske vansker, og at det egentlig er språket vi bruker om psykisk helse, som er problemet (se for eksempel innlegg i Aftenposten; Holte, 2022; Warholm, 2022). (…) Et spekter av forstyrrelser Det er i dag bred enighet om at det ikke gir mening å forstå psykiske lidelser med utgangspunkt i dikotomien syk eller frisk, men som dimensjoner som strekker seg fra normalvarianter av psykiske helseplager til klinisk diagnostiserbar lidelse med alvorlig funksjonsnedsettelse. Autismespekterlidelse er et godt eksempel på dette. Autisme er ikke en sykdom, men en nevroutviklingsforstyrrelse. (psykologtidsskriftet.no 2.1.2023).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Barndomstraumer knyttet til større tendens til sinne hos engstelige eller deprimerte pasienter.

(Anm: Childhood trauma linked with greater tendency to anger in anxious or depressed patients. by European Psychiatric Association. Scientists have found that depression and anxiety sufferers who have had a traumatic childhood tend to grow up as angry adults, and the worse the trauma, the angrier the adult. This can affect personal mental health and social interaction, but also makes it more difficult to treat the depression and anxiety. This work is presented at the European Congress of Psychiatry in Paris. (medicalnewstoday.com 26.3.2023).)

- Psykiater forklarer depresjon med nyliberalisme: – Altfor mange går på antidepressiver.

(Anm: Psykiater forklarer depresjon med nyliberalisme: – Altfor mange går på antidepressiver. Den britiske psykiatriprofessoren stakk hull på serotonin-teorien om depresjon. Nå peker hun på nyliberal kapitalisme som årsak. – Vi må demedikalisere depresjon, begynne å behandle det som et sosialt problem og ta kollektivt ansvar for det faktum at så mange folk er deprimerte. Det betyr at noe er galt med samfunnet vårt og at vi må forandre det. Slik lyder kommentaren fra den britiske psykiatriprofessoren Joanna Moncrieff, til debatten (se faktaboks) som ble skapt da den danske psykologen Jonas Vennike Ditlevsen for et par uker siden sa han ville legge ned psykiatrien. (…) Han viste kanskje til Joanna Moncrieff, en nestor innen sosial psykiatri, som for tiden er aktuell med en systematisk gjennomgang i tidsskriftet Nature av bevismaterialet for teorien om at depresjon er forårsaket av en serotonin-ubalanse i hjernen. Depresjon og dårlig psykisk helse for øvrig bør heller først og fremst forstås som et resultat av at vi ikke har organisert samfunnene våre godt nok. – Det finnes ikke noe overbevisende bevis for lenken mellom depresjon og serotonin-ubalanse, lyder konklusjonen fra Moncrieff. (morgenbladet.no 7.12.2022).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Unge har vansker med å forholde seg til verden. Det viser at de forstår den.

(Anm: Frank Rossavik, kommentator. Unge har vansker med å forholde seg til verden. Det viser at de forstår den. Psykisk helse er et av de evige temaer. Det er til å bli nedbrutt av. I Norge var det sist aktuelt sent i høst med en kamp om kronene på neste års statsbudsjett. Hvorfor skulle psykisk helse igjen tape? Eldres psykiske helse har vært diskutert. Og hva med kjønnsforskjellene? Hvorfor oppgir langt flere kvinner at de har depresjoner og andre psykiske plager? Det er jo mest menn som blir alkoholikere, tar sitt eget liv og slikt. (…) Er det så farlig? Også i Norge viser forskning en økende forekomst av psykiske plager blant unge, selv om tallene ikke er så høye som i USA. Men hvor illevarslende er dette egentlig? (…) Alle strever. Om ikke annet kan den erkjennelsen gi grunn til å senke skuldrene litt. Den og litt humor. (aftenposten.no 28.12.2022).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Overdreven selvkritikk kan være roten til plager med angst og depresjon.

Anm: Overdreven selvkritikk kan være roten til plager med angst og depresjon. Passelige mengder selvkritikk kan være nyttig og fruktbart. Men for mange bikker selvkritikken over til å bli plagsom og destruktiv. FRA ARKIVET: Å være veldig selvkritisk er som å være i en evig kamp med seg selv, sier psykologene Aksel Inge Sinding og Sigrid Magelssen Skeide. – Du jobber hele tiden hardt for å motbevise den indre stemmen som forteller deg at du ikke er bra nok. Det kan du bli ganske utslitt av. (psykologisk.no 30.12.2022).)

- Hvad er angst? I nyeste episode af Videnskab.dk’s hjernepodcast bliver du klogere på alt det grundlæggende, du skal vide om angst. (- Bogen belyser, hvad forskellen er på stress og angst, da de to tilstande ofte forveksles.) (- Angst er, når man frygter uden grund.)

(Anm: Hvad er angst? I nyeste episode af Videnskab.dk’s hjernepodcast bliver du klogere på alt det grundlæggende, du skal vide om angst. Psykiater og forsker Poul Videbech fortæller blandt andet, hvad der sker i hjernen under et angstanfald.  (…) Det er baggrunden for bogen ‘Hvad er angst og stress?’, som forskerne Raben Rosenberg og Poul Videbech står bag. Bogen belyser, hvad forskellen er på stress og angst, da de to tilstande ofte forveksles. I denne uges podcast dykker podcastværterne Jais og Josefine ned i sygdommen angst i selskab med Poul Videbech. (…) Angst er, når man frygter uden grund (…) På trods af de mange forskelle er der alligevel en helt grundlæggende definition på angst, fortæller Poul Videbech i podcasten. Angst er nemlig en naturlig reaktion, der i et evolutionært perspektiv har været med til at sikre vores overlevelse, når vi har stået overfor en akut trussel. Men når krop og hjerne går i alarmberedskab, uden at der er fare på færde, bliver den naturlige angstreaktion til en lidelse. (videnskab.dk 6.4.2023).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Ny teori kan forklare årsaken til depresjon og forbedre behandlinger. (- New theory may explain cause of depression and improve treatments.)

(Anm: Ny teori kan forklare årsaken til depresjon og forbedre behandlinger. (- New theory may explain cause of depression and improve treatments.) (- Forskere antyder at mitokondriedysfunksjon - den viktigste energikilden for celler - kan være roten til depresjon..) (- Funnet gir ny innsikt i lenge antatte teorier om årsaken til depresjon og kan føre til utvikling av nye og mer effektive antidepressiva.) (- Dette tyder på at serotonin neppe er årsaken til depresjon.) (- Vi mistenkte derfor at mitokondrier var årsaken til depresjon, idet de forsyner celler med energi.) (- Forskerne mener mitokondriedysfunksjon kan føre til en kaskade av effekter som resulterer i depresjon.) (- Denne ideen gir nye muligheter for utvikling av nye antidepressiva som kan normalisere mitokondriell  funksjon.) (- Forskningen inngår i en egen artikkelsamling om mitokondriedysfunksjon og nevrodegenerasjon (www.frontiersin.org/research-topics/6047/mitochondrial-dysfunction-and-neurodegeneration). The research is part of a special article collection on mitochondrial dysfunction and neurodegeneration (www.frontiersin.org/research-topics/6047/mitochondrial-dysfunction-and-neurodegeneration). (sciencedaily.com 9.8.2018).)

(Anm: Allen J, Romay-Tallon R, Brymer KJ, Caruncho HJ, Kalynchuk LE. Mitochondria and Mood: Mitochondrial Dysfunction as a Key Player in the Manifestation of Depression. Front Neurosci. 2018 Jun 6;12:386.)

- Mitokondrier og (sinns)stemning: Mitokondriedysfunksjon som en sentral aktør i manifestasjonen av depresjon.

(Anm: Allen J, Romay-Tallon R, Brymer KJ, Caruncho HJ, Kalynchuk LE. Mitochondria and Mood: Mitochondrial Dysfunction as a Key Player in the Manifestation of Depression. Front Neurosci. 2018 Jun 6;12:386.)

(Anm: Tapias V. Editorial: Mitochondrial Dysfunction and Neurodegeneration. Front Neurosci. 2019 Dec 18;13:1372.)

- Tones (54) vei ut av angst-marerittet. (- Psykoterapeuten gjorde Tone bevisst på kverna av destruktive tanker hun hadde matet seg selv med siden barnealder.) (- Tankene som var så innprentet i henne, at de hadde blitt en vedtatt sannhet.)

(Anm: Tones (54) vei ut av angst-marerittet. Tone (54) mistet ungdomstida og store deler av voksenlivet på grunn av lammende angst og depresjoner. I dag er hun ute blant folk og holder foredrag for større forsamlinger. Nå forteller hun om det store vendepunktet - og metoden som snudde opp ned på livet. (…) Etter å ha tilbrakt største delen av sitt voksne liv i psykiatrien, hadde Tone prøvd mye for å bli bedre. Men det var ikke før hun møtte en psykoterapeut som forsto hvor problemet hennes lå, at livet endret seg. Psykoterapeuten gjorde Tone bevisst på kverna av destruktive tanker hun hadde matet seg selv med siden barnealder. Tankene som var så innprentet i henne, at de hadde blitt en vedtatt sannhet. Gradvis, gjennom kognitiv terapi som pågikk over flere år, klarte hun å snu tankesettet og bygge opp selvfølelsen. Rundt samme tid åpnet Fontenehuset på Gjøvik, et arbeidsfellesskap for mennesker som sliter i hverdagen. Og det var her, i trygge rammer, at Tone begynte å eksponere seg for ulike sosiale situasjoner. (dagbladet.no 28.1.2023).)

- Studie viser økt medisinbruk blant ungdom og unge voksne.

(Anm: Studie viser økt medisinbruk blant ungdom og unge voksne. Ungdom og unge voksne bruker mye oftere reseptbelagte medisiner mot smerter enn for 15 år siden. – Det økte forbruket av smertestillende blant ungdom og unge voksne de siste 15 årene er særlig bekymringsfullt. Vi må stille oss spørsmål om hvorfor barn og unge har økende behov for slike medisiner, sier forsker Helle Stangeland ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) til NTB. (forskning.no 16.9.2022).)

(Anm: Stangeland H, et al. Killing pain?: a population-based registry study of the use of prescription analgesics, anxiolytics, and hypnotics among all children, adolescents and young adults in Norway from 2004 to 2019. Eur Child Adolesc Psychiatry. 2022 Aug 27:1–12.)

- Utbrent: Hvilke faresignaler burde vi være obs på? Flere gode personlighetstrekk er typisk for de som velger relasjonsyrker: – Men det kan være de samme trekkene som gjør at vi er i risiko for slitasje og overbelastning, sier psykiater Ingunn Amble under Modum Bad-konferansen. (– Det er fint å sette andre først, men hvis man alltid gjør det…)

(Anm: Utbrent: Hvilke faresignaler burde vi være obs på? Flere gode personlighetstrekk er typisk for de som velger relasjonsyrker: – Men det kan være de samme trekkene som gjør at vi er i risiko for slitasje og overbelastning, sier psykiater Ingunn Amble under Modum Bad-konferansen. UTBRENT: Ingunn Amble og Marit Hvidsten snakker om utbrenthet under Modum Bad-konferansen: – Det er fint å sette andre først, men hvis man alltid gjør det, blir det ikke like lett å ta vare på seg selv, sier psykiater Ingunn Amble. (psykologisk.no 17.5.2023).)

- Engasjerte seg så mye at kroppen sa stopp. Nå vil Mikkel Sibe advare andre studenter. (— Kan utbrenthet bli forvekslet med depresjon?) (— En stor forskjell er at de som er deprimert, stort sett blir bedre av å gjøre hyggelige ting, eller ting som gir mestring, mens de som er utbrent blir mer tappet og sliten av aktivitet og har behov for mer hvile og lavere tempo.)

(Anm: Engasjerte seg så mye at kroppen sa stopp. Nå vil Mikkel Sibe advare andre studenter. Student Mikkel Sibe måtte utsette studiene ved OsloMet da at han gikk på en smell og ble utbrent. Fortsatt blir Mikkel Sibe sliten og har ikke samme kapasitet som før. Han vil bidra til at andre studenter ikke kjører seg for hardt og tar på seg for mange verv. (…) Meldingene fra kroppen kom lenge før den sa helt stopp. (…) — Alt var gøy Nå vil han fortelle sin historie for å advare andre studenter og studentpolitikere mot å drive rovdrift på kroppen. De må ikke ta på seg så mange verv, ansvar og oppgaver at de blir utbrente, sier han. Et par råd på veien ønsker han også å gi. (…) — Kan utbrenthet bli forvekslet med depresjon? — Det er mange symptomer som kan være like, for eksempel søvnproblemer og irritasjon. Men en klinisk depresjon har kriterier som skal være fylt, mens utbrenthet er nok mer uavgrenset med tanke på hva som skal til for å få en diagnose. Kari-Jussie Lønning forteller at en depresjon i tillegg kan gi dårlig selvbilde og egenverd, mens utbrenthet går mer på utmattelse. Myleen Offrell sier depresjon og utbrenthet kan se like ut i uttrykk med symptomer som nedsatt energi, stort behov for søvn og lite konsentrasjon. — En stor forskjell er at de som er deprimert, stort sett blir bedre av å gjøre hyggelig ting, eller ting som gir mestring, mens de som er utbrent blir mer tappet og sliten av aktivitet og har behov for mer hvile og lavere tempo. (khrono.no 2.1.2023).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Fredriks hud avslørte alvorlig lidelse. Tiden som sykemeldt forandret livet til Fredrik Teien Sørensen (43). (- Nå gir han råd til andre.) (- Utbrenthet er ikke en klinisk diagnose, derfor finnes ingen nøyaktige tall på hvor mange som opplever det.)

(Anm: Fredriks hud avslørte alvorlig lidelse. Tiden som sykemeldt forandret livet til Fredrik Teien Sørensen (43). Nå gir han råd til andre. Disse sårene på huden avslørte alvorlig lidelse. (…) - Det begynte egentlig i 2018. Jeg begynte å få flere sår på huden, det brant og verka. Jeg ble mer distre, slet med å finne ting, til slutt var hodet fullt. Kroppen prøvde å si fra at nå det er nok, sier han. (…) Utbrenthet er ikke en klinisk diagnose, derfor finnes ingen nøyaktige tall på hvor mange som opplever det. Men ifølge statistikk fra Nav har antallet legemeldte sykedager grunnet lettere psykiske vansker, som utbrenthet gjerne klassifiseres som, nesten doblet seg de siste ti årene. Arnstein Mykletun, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI) og professor i helsetjenesteforskning ved Universitetet i Tromsø, mener at det å være «utbrent» egentlig likner en form for mild depresjon. - Langvarige belastninger både i jobb og i privatlivet kan gi en slik depresjon, eller smell. Dagens samfunn gir mennesker stor mulighet til selvrealisering, men det som er unikt for vår tid er frykten for å ikke lykkes med sine ambisjoner, og konsekvensene av en nedtur har økt, sier han.  (dagbladet.no 16.5.2023).)

- Legen sa alt var i orden. Men Nicolai (33) nektet å slå seg til ro. (- Da Nicolai Gjellestad kjente på hjertebank, søvnløshet og maniske tanker, skjønte han at noe var galt.) (– Gjellestad gikk til legen, først og fremst fordi han også opplevde problemer med fordøyelsen.) (– Vik forteller at det å være utbrent ikke egentlig er en diagnose, men en beskrivelse av en tilstand mange opplever.) (– Det kjennetegnes ofte av at man er tom for energi og ikke har overskudd eller krefter til å fungere i hverdagen. For noen kan energitapet bli så fremtredende at man ikke klarer å dusje, og stå opp av senga, sier psykologen.)

(Anm: Legen sa alt var i orden. Men Nicolai (33) nektet å slå seg til ro. Da Nicolai Gjellestad kjente på hjertebank, søvnløshet og maniske tanker, skjønte han at noe var galt. For fire år siden startet Nicolai Gjellestad fra Bergen i ny jobb som utvikler. Firmaet var en start-up, og det tok ikke lang tid før Gjellestad fikk mer ansvar. – Jeg følte meg veldig alene om det, og endte nok opp med å ta på meg litt for mye ansvar, forteller han til TV 2. Da begynte tankekjøret. – Jeg lot det gå inn på meg, og jeg gikk rundt og kvernet på det hele tiden. (…) – Helt på bunn Samtidig som smittetallene og koronarestriksjonene økte, kulminerte det også for Gjellestad. – Høsten 2020 var jeg helt på bunn. Søvnen ble også gradvis verre. Gjellestad gikk til legen, først og fremst fordi han også opplevde problemer med fordøyelsen. Beskjeden fra legen var imidlertid at alt var i orden. Men Nicolai slo seg ikke til ro. Han skjønte jo at ting ikke var som de skulle. Derfor bestilte han en ny legetime. – Da jeg begynte å fortelle legen om hvordan jeg følte meg, endte jeg opp med å bryte totalt sammen. For stadig flere nordmenn kjenner på en følelse av å ikke mestre hverdagen, og blir utbrent. Det viser tall TV 2 har hentet inn fra NAV. (…) – Nå må jeg bli frisk På vei ut fra legekontoret hadde Nicolai fått sin første sykemelding som ikke gikk på noe fysisk. – Tanken min var at nå må jeg bli frisk. For om kort tid skulle han ut i pappaperm, og Nicolai orket ikke tanken på å gå inn i permisjonen på bunn. Han endte opp med å være 50 prosent sykemeldt i halvannen måned. Nicolai kjente raskt på en bedring. – Så kom pappapermen, som på en måte tvang meg til å ta en pause fra jobb. (…) – Et nederlag Ole Magnus Vik er psykolog og filosof, og får inn mange pasienter som er utbrent. Han mener det er knyttet mye stigma rundt det å kontakte psykolog. – Min opplevelse av de som kommer til meg, er at det er et slags nederlag, og at de har feilet, sier han til TV 2. Vik forteller at det å være utbrent ikke egentlig er en diagnose, men en beskrivelse av en tilstand mange opplever. – Det kjennetegnes ofte av at man er tom for energi og ikke har overskudd eller krefter til å fungere i hverdagen. For noen kan energitapet bli så fremtredende at man ikke klarer å dusje, og stå opp av senga, sier psykologen. (tv2.no 10.4.2023).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Smertefølende tarmnevroner beskytter mot betennelse. (- Nevroner som føler smerte beskytter tarmen mot betennelse og tilhørende vevskader ved å regulere det mikrobielle samfunnet som lever i tarmene, ifølge en studie fra forskere ved Weill Cornell Medicine.)

(Anm: Smertefølende tarmnevroner beskytter mot betennelse. (Pain-sensing gut neurons protect against inflammation.) Nevroner som føler smerte beskytter tarmen mot betennelse og tilhørende vevskader ved å regulere det mikrobielle samfunnet som lever i tarmene, ifølge en studie fra forskere ved Weill Cornell Medicine.) (...) Forskerne fant også at disse smertefølende nerver er redusert i antall, med betydelige forstyrrelser i deres smertesignalerende gener, hos personer som har inflammatorisk tarmsykdom (IBD).) (medicalxpress.com 14.10.2022).)

(Anm: Lai NY, et al. Gut-Innervating Nociceptor Neurons Regulate Peyer's Patch Microfold Cells and SFB Levels to Mediate Salmonella Host Defense. Cell. 2020 Jan 9;180(1):33-49.e22.)

- Første synlige bevis for irritabel tarm. For bare få år siden mente mange at årsaken til den svært vanlige tarmlidelsen IBS satt i hodet. (- Men nå viser norske forskere at IBS-pasientenes tarm faktisk reagerer annerledes på mat.) (- De hvite områdene viser at personen med IBS har vesentlig mer væske i tynntarmen.)

(Anm: Første synlige bevis for irritabel tarm. For bare få år siden mente mange at årsaken til den svært vanlige tarmlidelsen IBS satt i hodet. Men nå viser norske forskere at IBS-pasientenes tarm faktisk reagerer annerledes på mat. Tydelig forskjell: Til venstre tarmene til en frisk person og til høyre tarmene til en IBS-pasient, 60 minutter etter at de har fått laktulose. De hvite områdene viser at personen med IBS har vesentlig mer væske i tynntarmen. (forskning.no 21.10.2014).)

(Anm: Undseth R, Berstad A, Kløw NE, Arnljot K, Moi KS, Valeur J. Abnormal accumulation of intestinal fluid following ingestion of an unabsorbable carbohydrate in patients with irritable bowel syndrome: an MRI study. Neurogastroenterol Motil. 2014 Dec;26(12):1686-93.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (- Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.

(Anm: Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (Nonantibiotic Drugs Can Alter the Gut Microbiome Profoundly.) (Nonantibiotic Drugs Can Alter the Gut Microbiome Profoundly.) (…) Forskere screenet 1 000 legemidler for 40 vanlige og varierte tarmbakteriestammer (dvs. både gram-positive og gram-negative stammer, og inkluderte potensielle patogener som Clostridium difficile). Det var overraskende at 24 % av legemidlene, som inkluderte substanser (legemidler) fra alle terapeutiske klasser, hemmet vekst av minst én bakteriestamme. Kjemisk forskjellige substanser i flere terapeutiske klasser – antipsykotika, andre psykoaktive legemidler, protonpumpehemmere, antineoplastika og hormoner – var spesielt sannsynlig å hemme bakteriefordelingen. (…) Kommentar. Denne studien reiser mange interessante spørsmål. (…) Det tyder også på at bruk av visse ikke-antibiotiske legemidler kan fremme antibiotikaresistente tarmbakterier. Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer. NEJM 2017 (April 26, 2018).)

(Anm: Maier L, et al. Extensive impact of non-antibiotic drugs on human gut bacteria. Nature. 2018 Mar 29;555(7698):623-628.)

- Antibiotikabruk og risiko for inflammatorisk tarmsykdom. (- Personer som er over 40 år og bruker antibiotika har nesten 50 prosent større risiko for å utvikle inflammatorisk tarmsykdom som personer som ikke bruker antibiotika.)

(Anm: Antibiotikabruk og risiko for inflammatorisk tarmsykdom. Personer som er over 40 år og bruker antibiotika har nesten 50 prosent større risiko for å utvikle inflammatorisk tarmsykdom som personer som ikke bruker antibiotika. Dette ifølge en studie som ble publisert i tidsskriftet Gut i januar 20231. Forskerne fulgte over seks millioner mennesker i Danmark i mer enn ti år. Forekomsten av inflammatorisk tarmsykdom – Crohns sykdom og ulcerøs kolitt - er økende. Bruk av antibiotika har blitt forbundet med økt risiko for slik sykdom hos barn, men innvirkningen hos voksne har vært usikker. (nhi.no 19.1.2023).)

(Anm: Faye AS, Allin KH, Iversen AT, Agrawal M, Faith J, Colombel JF, Jess T. Antibiotic use as a risk factor for inflammatory bowel disease across the ages: a population-based cohort study. Gut. 2023 Jan 9:gutjnl-2022-327845.)

- Forskare ser samband mellan antibiotika och IBD. En dansk studie visar samband mellan antibiotika och ökad risk för inflammatorisk tarmsjukdom, IBD.

(Anm: Forskare ser samband mellan antibiotika och IBD. En dansk studie visar samband mellan antibiotika och ökad risk för inflammatorisk tarmsjukdom, IBD. I en studie av drygt sex miljoner danska invånare ser forskare ett tydligt samband mellan antibiotikakonsumtion och ökad risk för inflammatorisk tarmsjukdom, IBD (inflammatory bowel disease). Studien innefattar personer från 10 års ålder och uppåt och båda de inflammatoriska tarmsjukdomarna Crohns sjukdom och ulcerös kolit. Studien är publicerad i tidskriften Gut. (…) 50 procent högre risk De danska forskarna har använt registeruppgifter om 6,1 miljoner personer i åldrar från 10 år och uppåt. Under den period som studien omfattade fick 52 898 av dessa en diagnos på inflammatorisk tarmsjukdom. Uppgifter om uthämtade recept under fem år före diagnosen gav underlag för forskarnas riskkalkyler. (lakemedelsvarlden.se 9.2.2023).)

(Anm: Faye AS, Allin KH, Iversen AT, Agrawal M, Faith J, Colombel JF, Jess T. Antibiotic use as a risk factor for inflammatory bowel disease across the ages: a population-based cohort study. Gut. 2023 Jan 9:gutjnl-2022-327845.)

- Eksperter: Dette gjør stress med kroppen din. Stress over tid setter kroppen i alarmberedskap. (- De kroppslige signalene.) (- Man merker at hodepinen kommer, nakkemusklene strammer seg til og begynner å verke.) (- Over tid kan man begynne å slite med søvn og får ikke i seg mat.) (– Et høyt stressnivå over tid kan svekke immunforsvaret og gjøre deg syk.) (- Det kan midlertidig gi deg høyere blodtrykk, som ofte er starten på en litt uheldig sirkel av hjerte- og karsykdommer, sier professor og stressforsker Are Holen ved NTNU i Trondheim.)

(Anm: Eksperter: Dette gjør stress med kroppen din. Stress over tid setter kroppen i alarmberedskap. Slik påvirkes de ulike delene av kroppen når stresset ikke slipper taket. (…) – Hvis du ikke klarer å mestre stress-situasjonen, eller ikke klarer å identifisere den, kommer kroppen til å stå i alarmberedskap i lang tid. Da kan man få mange kroppslige plager som kan bli alvorlig over tid, sier Åsa Hammar, professor i klinisk nevropsykologi ved Universitetet i Bergen. (…) De kroppslige signalene Man merker at hodepinen kommer, nakkemusklene strammer seg til og begynner å verke. Over tid kan man begynne å slite med søvn og får ikke i seg mat. Plutselig kan man merke at pulsen kan øke på merkelige tidspunkt, kanskje til og med at binyrene skyter ut adrenalin, men det føles ikke bra. Det kan skape ytterligere uro. Til slutt blir man utmattet og resignert. I verste fall blir utmattelsen kronisk, og man kan bli deprimert. (vg.no 29.11.2022).)

- Antidepressiva KNT-127 funnet å redusere stress så vel som depresjon. Depresjon på grunn av psykisk stress påvirker millioner av mennesker over hele verden. Imidlertid er de fleste av de eksisterende antidepressiver langsomme, utsatt for utvikling av resistens og har alvorlige bivirkninger, som gjør det nødvendig med mer effektive behandlingsalternativer.

(Anm: By Tokyo University of Science. Anti-depressant agent KNT-127 found to reduce stress as well as depression. Depression due to psychological stress affects millions of people worldwide. However, most of the existing anti-depressant drugs are slow, prone to development of resistance, and have severe side effects, demanding the need for more effective treatment options. Delta opioid receptors (DOPs) are known to play a key role in the development of depression and similar diseases. Previous studies have revealed that DOP agonists (substances that bind DOPs instead of the regular compound and cause the same effect) have improved efficacy and lower side effects than most existing anti-depressant drugs. Recent studies have identified KNT-127 as a potent DOP agonist with significant anti-depressant activity, quick action, and minimal side effects. However, the underlying mechanism of action is not well understood. (medicalxpress.com 8.5.2023).)

(Anm: Yoshioka T, Yamada D, Segi-Nishida E, Nagase H, Saitoh A. KNT-127, a selective delta opioid receptor agonist, shows beneficial effects in the hippocampal dentate gyrus of a chronic vicarious social defeat stress mouse model. Abstract Delta opioid receptors (DOPs) play an important role in depression and other mood disorders. However, little is known about the underlying physiological mechanisms. (…) These results suggest that KNT-127 acts over the hypothalamic-pituitary-adrenal axis and regulates neurogenesis and neuroinflammation resulting in anti-stress effects, and the antidepressant-like effects of the DOP agonist are implicated in the suppression of the neuroinflammation. This study presents a new finding on the effects of repeated DOP activations on the pathophysiological states of depression. Keywords: Antidepressant; Delta opioid receptor; Hippocampus; Neurogenesis; Neuroinflammation; Vicarious social defeat stress. Neuropharmacology. 2023 Jul 1;232:109511.)

- Store påkjenninger kan gjøre deg midlertidig eldre. Men klokken stilles tilbake etterpå.

(Anm: Store påkjenninger kan gjøre deg midlertidig eldre. Men klokken stilles tilbake etterpå. En markør for aldring økte hos personer som gikk igjennom akutt-operasjoner eller fødte, men nivåene sank igjen etterpå. – Biologisk alder er mye mer dynamisk enn det folk har trodd. Det sier Jesse Poganik, postdoktor ved Harvard Medical School, til Live Science. (…) Eldes i forskjellig tempo Biologisk alder handler om hvorvidt din fysiske og mentale kapasitet tilsvarer alderen din på passet, sier Evandro Fei Fang. Ikke alle eldes i samme tempo. – Det har blitt åpenbart at noen mennesker ser ut og oppfører seg mye yngre enn alderen deres. Mens for andre er det motsatt, sier Fang. Forskere har avdekket flere faktorer som spiller en rolle. Røyking, sukkerholdig drikke og høy kroppsmasseindeks gjør deg eldre innvendig, ifølge en tidligere sak på forskning.no. Det psykologiske er også viktig. I en studie fra i fjor fant forskere raskere aldring hos personer som følte seg ulykkelige og ensomme. En annen studie viste at folk med et positivt syn på det å bli eldre hadde mindre sjanse for å få demens. (forskning.no 9.5.2023).)

(Anm: Poganik JR, et al. Biological age is increased by stress and restored upon recovery. Cell Metab. 2023 May 2;35(5):807-820.e5.)

- Forskere identifiserer potensielle mekanismer som ligger til grunn for ulike stressinduserte endringer for amygdala-nevroner hos mus.

(Anm: Researchers identify potential mechanism underlying stress-induced different changes of amygdala neurons in mice. Chronic stress can differentially change the neuronal structure and function in the brain, leading to anxiety disorders and other neuropsychiatric illness. Now, researchers may understand how the different change occurs. The team from Nanchang University published their findings on November 30 in Stress and Brain. (medicalxpress.com 2.12.2022).)

- Stress-tegnene som er demens. (- Når er tap av hukommelse et tegn på for høyt stressnivå, og når er det et tegn på uhelbredelig demens?) (- Er du på vei til å bli dement, eller er det «bare» stressnivået som har steget så høyt at det går utover dine kognitive funksjoner?) (- Selbæk forteller at i prinsippet kan de fleste kognitive symptomer vi ser ved en demensutvikling oppstå ved høyt stressnivå.)

(Anm: Stress-tegnene som er demens. Når er tap av hukommelse et tegn på for høyt stressnivå, og når er det et tegn på uhelbredelig demens? To av Norges fremste eksperter forklarer symptomene du må være obs på. STRESS ELLER DEMENS: Det finnes flere likheter mellom stress og tegn på demens, men også en rekke ulikheter. (…) Er du på vei til å bli dement, eller er det «bare» stressnivået som har steget så høyt at det går utover dine kognitive funksjoner? (…) Selbæk forteller at i prinsippet kan de fleste kognitive symptomer vi ser ved en demensutvikling oppstå ved høyt stressnivå. Professoren forklarer videre at ved langvarig, kronisk stress og særlig hvis det som utløser stresset er utenfor vår kontroll kan stress påvirke kognitive egenskaper negativt. Forebygging Bjarte Stubhaug er lege og klinikksjef på Klinikk for Stressmedisin i Haugesund. Han forklarer at en langvarig stress-situasjon eller langvarig aktivering (overytelse, overarbeid, utbrenthet) gir stress-respons også i immunsystemet og hormonsystemet, og medfører dårlig søvn og søvnkvalitet og nedsatt restitusjon, som forsterker stress-aktivering og skaper en «låst» stress-tilstand. (dagbladet.no 23.11.2022).)

- Studie: Derfor får flere yngre voksne kreft. (- Blant de 14 krefttypene vi ser en økning av, var åtte knyttet til fordøyelsessystemet.) (- Maten vi spiser «fôrer» mikroorganismene i tarmen vår. Kostholdet påvirker denne sammensetningen direkte, og til slutt kan disse endringene påvirke sykdomsrisiko, sier Ugai.)

(Anm: Studie: Derfor får flere yngre voksne kreft. Verden over ser man en dramatisk økning av unge voksne som får kreft, ifølge forskning. (…) Økningen er spesielt stor fra 1990-tallet og fremover.) (…) Risikofaktorer som bearbeidet mat, sukkerholdige drikker, fedme, diabetes type 2, en stillesittende livsstil og alkoholforbruk har alle økt betydelig siden 1950-tallet, noe forskerne mener har ført til at mikroorganismene i fordøyelsessystemet har endret seg. – Blant de 14 krefttypene vi ser en økning av, var åtte knyttet til fordøyelsessystemet. Maten vi spiser «fôrer» mikroorganismene i tarmen vår. Kostholdet påvirker denne sammensetningen direkte, og til slutt kan disse endringene påvirke sykdomsrisiko, sier Ugai. (vg.no 10.11.2022).)

(Anm: Ugai T, Sasamoto N, Lee HY, Ando M, Song M, Tamimi RM, Kawachi I, Campbell PT, Giovannucci EL, Weiderpass E, Rebbeck TR, Ogino S. Is early-onset cancer an emerging global epidemic? Current evidence and future implications. Nat Rev Clin Oncol. 2022 Oct;19(10):656-673.)

- En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom.

(Anm: En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom. (A Breakthrough Study Just Linked Gut Bacteria to Neurovascular Disease.) - Nå har vi solide bevis hos frivillige deltagende mennesker om at forekomster av en sjelden nevrovaskulær sykdom som kalles cavernøs angioma (CA) kan utløses av en spesiell blanding (miks) av bakterier i fordøyelseskanalen. (sciencealert.com 29.5.2020).)

(Anm: Polster SP, Sharma A, Tanes C, Tang AT, Mericko P, Cao Y, Carrión-Penagos J, Girard R, Koskimäki J, Zhang D, Stadnik A, Romanos SG, Lyne SB, Shenkar R, Yan K, Lee C, Akers A, Morrison L, Robinson M, Zafar A, Bittinger K, Kim H, Gilbert JA, Kahn ML, Shen L, Awad IA. Permissive microbiome characterizes human subjects with a neurovascular disease cavernous angioma. Nat Commun. 2020 May 27;11(1):2659.)

- Blodmikrobiota og metabolomisk signatur av alvorlig depresjon før og etter behandling med antidepressiva: en prospektiv case-control studie. (- Konklusjon: Pasienter med depresjon har et tydelig blodmikrobiom og metabolomisk signatur som endres etter behandling.)

(Anm: - Blodmikrobiota og metabolomisk signatur av alvorlig depresjon før og etter behandling med antidepressiva: en prospektiv case-control studie. (Blood microbiota and metabolomic signature of major depression before and after antidepressant treatment: a prospective case–control study.) (- Bakgrunn: Mikrobiota samhandler med hjernen gjennom tarm-hjerneaksen, og en distinkt dysbiose kan føre til alvorlige depressive episoder. (…) Konklusjon: Pasienter med depresjon har et tydelig blodmikrobiom og metabolomisk signatur som endres etter behandling. Dysbiose kan være et nytt terapeutisk mål og prognostisk verktøy for behandling av pasienter som opplever en alvorlig depressiv episode. J Psychiatry Neurosci 2021;46(3):E358-E368 | PDF |.)

- Naturlige bakterier fra tarmmikrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (- Mer enn 90 prosent av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013).)

(Anm: - Naturlige bakterier fra tarmmicrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (Indigenous Bacteria from the Gut Microbiota Regulate Host Serotonin Biosynthesis.) (- Introduksjon.) (- I tillegg til sin rolle som en neurotransmitter i hjernen, er monoaminserotonin (5-hydroksytryptamin [5-HT]) en viktig regulatorisk faktor i gastrointestinal (GI) trakt (mage og tarm) og andre organsystemer. Mer enn 90 prosent av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013). (...) More than 90% of the body’s 5-HT is synthesized in the gut, where 5-HT activates as many as 14 different 5-HT receptor subtypes (Gershon and Tack, 2007) located on enterocytes (Hoffman et al., 2012), enteric neurons (Mawe and Hoffman, 2013), and immune cells (Baganz and Blakely, 2013). Cell. 2015 Apr 9;161(2):264-76.)

- Rollene til perifer serotonin i metabolsk homeostase. (- Perifer serotonin regulerer metabolsk homeostase uavhengig av hjerneavledet serotonin.) (- Selv om 95 prosent av serotonin produseres i periferien, har dets funksjoner blitt ignorert inntil nylig.)

(Anm: El-Merahbi R et al. The roles of peripheral serotonin in metabolic homeostasis. Highlights • Peripheral serotonin regulates metabolic homeostasis independently of brain-derived serotonin. • Serotonin promotes β cell mass and function in an autocrine manner. • Gut-derived serotonin (GDS) promotes response of liver and adipose tissue to fasting. • Inhibition of GDS synthesis protects against type 2 diabetes. Abstract Metabolic homeostasis in the organism is assured both by the nervous system and by hormones. Among a plethora of hormones regulating metabolism, serotonin presents a number of unique features. Conclusions and outlook Although the impact of serotonin produced in the central nervous system on the regulation of behavior and physiology has been in the center of scientific interest for decades, until recently peripheral serotonin has been ignored. (…) This plethora of actions of peripheral serotonin is being recently unraveled by studies utilizing cell specific deletion approaches to target specific receptors or rate limiting enzymes for serotonin synthesis. These efforts are greatly stimulated by the fact that targeting of the components of peripheral serotonin synthesis and signaling presents great therapeutic potential in inflammatory and bone degenerative diseases and for different forms of diabetes. FEBS Letters 2015;589(15):1728-1734.)

(Anm: Homeostase er organismens opprettholdelse av konstante og stabile fysikalsk-kjemiske forhold i det væskemiljøet som omgir de enkelte celler, det såkalte «indre miljø». Både surhetsgrad, temperatur, kjemisk sammensetning og annet i det indre miljø er nøye regulert og varierer lite over tid, noe cellene er avhengige av for å fungere normalt. En rekke organer, som for eksempel hjerte, lunger og nyrer bidrar gjennom kontrollerte justeringer av sin virksomhet til homeostasen. Kilde: Store norske leksikon.)

- Naturlige bakterier fra tarmmikrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (- Mer enn 90 prosent av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013).)

(Anm: - Naturlige bakterier fra tarmmicrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (Indigenous Bacteria from the Gut Microbiota Regulate Host Serotonin Biosynthesis.) (- Introduksjon.) (- I tillegg til sin rolle som en neurotransmitter i hjernen, er monoaminserotonin (5-hydroksytryptamin [5-HT]) en viktig regulatorisk faktor i gastrointestinal (GI) trakt (mage og tarm) og andre organsystemer. Mer enn 90 prosent av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013). (...) More than 90% of the body’s 5-HT is synthesized in the gut, where 5-HT activates as many as 14 different 5-HT receptor subtypes (Gershon and Tack, 2007) located on enterocytes (Hoffman et al., 2012), enteric neurons (Mawe and Hoffman, 2013), and immune cells (Baganz and Blakely, 2013). Cell. 2015 Apr 9;161(2):264-76.)

- Rollene til perifer serotonin i metabolsk homeostase. (- Perifer serotonin regulerer metabolsk homeostase uavhengig av hjerneavledet serotonin.) (- Selv om 95 prosent av serotonin produseres i periferien, har dets funksjoner blitt ignorert inntil nylig.)

(Anm: El-Merahbi R et al. The roles of peripheral serotonin in metabolic homeostasis. Highlights • Peripheral serotonin regulates metabolic homeostasis independently of brain-derived serotonin. • Serotonin promotes β cell mass and function in an autocrine manner. • Gut-derived serotonin (GDS) promotes response of liver and adipose tissue to fasting. • Inhibition of GDS synthesis protects against type 2 diabetes. Abstract Metabolic homeostasis in the organism is assured both by the nervous system and by hormones. Among a plethora of hormones regulating metabolism, serotonin presents a number of unique features. Conclusions and outlook Although the impact of serotonin produced in the central nervous system on the regulation of behavior and physiology has been in the center of scientific interest for decades, until recently peripheral serotonin has been ignored. (…) This plethora of actions of peripheral serotonin is being recently unraveled by studies utilizing cell specific deletion approaches to target specific receptors or rate limiting enzymes for serotonin synthesis. These efforts are greatly stimulated by the fact that targeting of the components of peripheral serotonin synthesis and signaling presents great therapeutic potential in inflammatory and bone degenerative diseases and for different forms of diabetes. FEBS Letters 2015;589(15):1728-1734.)

(Anm: Homeostase er organismens opprettholdelse av konstante og stabile fysikalsk-kjemiske forhold i det væskemiljøet som omgir de enkelte celler, det såkalte «indre miljø». Både surhetsgrad, temperatur, kjemisk sammensetning og annet i det indre miljø er nøye regulert og varierer lite over tid, noe cellene er avhengige av for å fungere normalt. En rekke organer, som for eksempel hjerte, lunger og nyrer bidrar gjennom kontrollerte justeringer av sin virksomhet til homeostasen. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Antibiotika kan utløse mitokondriedysfunksjon som induserer psykiatriske lidelser.

(Anm: Stefano GB, Samuel J, Kream RM. Antibiotics May Trigger Mitochondrial Dysfunction Inducing Psychiatric Disorders. Abstract Clinical usage of several classes of antibiotics is associated with moderate to severe side effects due to the promotion of mitochondrial dysfunction. We contend that this may be due to perturbation of unique evolutionary relationships that link selective biochemical and molecular aspects of mitochondrial biology to conserved enzymatic processes derived from bacterial progenitors. (…) The manifestation of acute and/or chronic psychiatric conditions following antibiotic usage may provide unique insights into key etiological factors of major psychiatric syndromes that involve rundown of cellular bioenergetics via mitochondrial dysfunction. Thus, a potential window of opportunity exists for development of novel therapeutic agents targeting diminished mitochondrial function as a factor in severe behavioral disorders. Med Sci Monit. 2017 Jan 7;23:101-106.)

- Slutt å fornekte pessimisme – det er en del av å være menneske

(Anm: Stop dissing pessimism — it’s part of being human. In today’s society, being happy and having an optimistic attitude are social expectations that weigh heavily on how we live and the choices we make. Some psychologists have pointed out how happiness has evolved into an industry. In turn, this has created what I call a happiness imperative, the social expectation that we should all aspire to happiness. But this can be an obstacle to happiness. This is why, as a researcher in philosophical pessimism, I argue that if we actually want to live better lives, pessimism is the philosophical system that can help us achieve it. (theconversation.com 18.8.2022).)

- Depresjon ikke så dødelig som tidligere antatt. Depresjon ikke så livsfarlig (big killer) som tidligere antatt. (- Ny analyse sår tvil om sammenhengen mellom depresjon og årsak til dødelighet i befolkningen.)

(Anm: Depresjon ikke så dødelig som tidligere antatt. Depression not as big a killer as previously thought. New analysis throws doubt on link between depression and all-cause mortality. The paper, authored by a research team from The Johns Hopkins University, Federation University Australia and the University of Amsterdam (UvA), involved the largest ever analysis on the topic and is published in the latest edition of World Psychiatry. (uva.nl 16.5.2017).)

(Anm: A reassessment of the relationship between depression and all cause mortality in 3,604,005 participants from 293 studies. (…) As reported in the February issue of this journal1, over three decades of research suggest that depression is associated with an increased risk of all‐cause mortality, although some large recent studies have found negative or null associations2, 3. To better inform clinical decision making and evidence‐based service provision, it is crucial to resolve this discrepancy. World Psychiatry. 2017 Jun; 16(2): 219–220.)

- Ny studie: Disse følelsene kan gjøre at du eldes raskere. (- De tre største psykologiske variablene forskerne fant var: – Urolig søvn økte aldringstempoet med 0,44 år. Frykt økte aldringstempoet med 0,29 år. – Depresjon økte aldringstempoet med 0,09 år.) (- I tillegg ga følgende effekter utslag: – Røyking økte aldringstempoet med 1,25 år – Det å være gift reduserte aldringstempoet mest med -0,59 år. – Det å være bosatt på landsbygda økte aldringstempoet med 0,39 år.)

(Anm: Ny studie: Disse følelsene kan gjøre at du eldes raskere. Følelser vi bærer på kan øke aldringsprosessen raskere enn røyking, ifølge en ny studie. Aldringsprosessen er en naturlig del av livet og noe som påvirker den enkelte av oss forskjellig. Etter hvert som vi blir eldre, blir cellene i kroppen mindre funksjonsdyktige, noe som fører til en gradvis nedgang i fysisk og mental kapasitet og en økende risiko for sykdom og død. Fysisk aktivitet, røykestopp, kosthold og søvn og er alle faktorer som kan redusere aldersforandringene i hjertet og blodårene, ifølge Norsk Helseinformatikk. Men finnes det noen psykiske faktorer som bidrar til aldring? Nettopp det ønsket amerikanske og kinesiske forskere å undersøke nærmere. Tok i bruk aldringsklokke I en ny studie, publisert i tidsskriftet Aging US, målte forskergruppen hvilken effekt som ensomhet, dårlig søvnkvalitet og følelsen av å være ulykkelig har på den biologiske aldringen. (…) Modellen tok utgangspunkt i totalt 16 ulike biomarkører i blodet til deltagerne, inkludert kolesterol- og glukosenivåer. I tillegg så de på faktorer som blodtrykk, kroppsmasseindeks og lungefunksjon. (…) De største utslagene Forskerne oppdaget raskere aldring blant personer med en historikk med hjerneslag, lever- og lungesykdom samt hos røykere. Andre faktorer som var koblet til økt aldringshastighet var å være singel samt å leve i landlige områder. Sistnevnte var knyttet til lavere tilgjengelighet av helsetjenester. De tre største psykologiske variablene forskerne fant var: – Urolig søvn økte aldringstempoet med 0,44 år. Frykt økte aldringstempoet med 0,29 år. – Depresjon økte aldringstempoet med 0,09 år. I tillegg ga følgende effekter utslag: – Røyking økte aldringstempoet med 1,25 år – Det å være gift reduserte aldringstempoet mest med −0,59 år. – Det å være bosatt på landsbygda økte aldringstempoet med 0,39 år. (vg.no 8.12.2022).)

(Anm: Galkin Fet al. Psychological factors substantially contribute to biological aging: evidence from the aging rate in Chinese older adults. Aging (Albany NY). 2022 Sep 27;14(18):7206-7222.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Bruk av sosiale medier knyttet til utvikling av depresjon uavhengig av personlighet.

(Anm: Social media use linked to developing depression regardless of personality. Researchers in public policy and education recently found that young adults who use more social media are significantly more likely to develop depression within six months, regardless of personality type. (medicalxpress.com 4.10.2022).)

(Anm: Associations between social media use, personality structure, and development of depression. Journal of Affective Disorders Reports 2022;10 (Volume 10, December 2022, 100385).)

- Lykke i tidlig voksen alder kan beskytte mot demens.

(Anm: Happiness in Early Adulthood May Protect Against Dementia. UCSF-Led Study Shows Depressive Symptoms Increase Risk for Cognitive Impairment. While research has shown that poor cardiovascular health can damage blood flow to the brain increasing the risk for dementia, a new study led by UC San Francisco indicates that poor mental health may also take its toll on cognition. The research adds to a body of evidence that links depression with dementia, but while most studies have pointed to its association in later life, the UCSF study shows that depression in early adulthood may lead to lower cognition 10 years later and to cognitive decline in old age. The study publishes in the Journal of Alzheimer’s Disease on Sept. 28, 2021. (ucsf.edu 28.9.2021).)

(Anm: Lykke (Happiness) (mintankesmie.no).)

- En av tre omsorgspersoner for demenspasienter har depressive symptomer.

(Anm: En av tre omsorgspersoner for demenspasienter har depressive symptomer. Når en pasient behandles for Alzheimers sykdom, bør også helsetilstanden og trivselen til omsorgspersonene tas i betraktning, mener finske forskere. PÅRØRENDE: Det kan være mentalt belastende å være omsorgsperson for et familiemedlem med demens (psykologisk.no 30.9.2022).)

- Identifisering av akutt syke mennesker og ansiktssignaler for sykdom.

(Anm: Axelsson J, et al. Identifisering av akutt syke mennesker og ansiktssignaler for sykdom. (Identification of acutely sick people and facial cues of sickness.) Abstrakt Påvisning og avkreftelse av sykdom hos individer er foreslått som essensielle komponenter i et atferdsmessig forsvar mot sykdom, noe som begrenser risikoen for sammenblanding. (...) Akutt syke mennesker ble vurdert av naive (deltakende) observatører som å ha blekere lepper og hud, et mer hovent ansikt, hengende munnviker, mer hengende øyelokk, rødere øyne og blekere mindre skinnende hud, og virker mer  slitne. Våre funn tyder på at ansiktssignaler forbundet med hud, munn og øyne kan hjelpe til med å oppdage akutt syke og potensielt smittebærere. Proc Biol Sci. 2018 Jan 10;285(1870):20172430.)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Er hjernen blot en 'forudsigelses-maskine'?

(Anm: Er hjernen blot en 'forudsigelses-maskine'? Vores hjerner forsøger hele tiden at forudse, hvad der sker, for at øge vores chancer for at overleve. Når du skal løfte noget, har du for det meste en nogenlunde idé om, hvad det vejer. Når du taler med en anden, kan du fornemme, hvornår de har færdiggjort en sætning. Og når du færdes i trafikken, ved du for det meste, hvornår det er sikkert at krydse vejen - ret smart. Alt det kan du takke din hjernes evne til at forudse for. Men er hjernen virkelig bare én stor forudsigelsesmaskine, hvorfor er det så belejligt, at hjernen kan forudse - og hvordan måler man lige, hvordan hjernen bærer sig ad med at forsøge at regne ud, hvad der kommer til at ske? Hjernepodcasten Brainstorm er tilbage med sin tredje sæson, og denne uges afsnit undersøger hjernens forudseende egenskaber. (videnskab.dk 24.9.2021).)

(Anm: What Executive Function Problems Look Like (webmd.com 19.2.2020).)

- En randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert pilotstudie av probiotika på emosjonelle symptomer ved kronisk utmattelsessyndrom. (- Den gunstige effekten av probiotika på atferd og hjernefunksjon blir nå stadig mer anerkjent for en rekke inflammatoriske sykdommer.)

(Anm: Rao AV, Bested AC, Beaulne TM, Katzman MA, Iorio C, Berardi JM, Logan AC. A randomized, double-blind, placebo-controlled pilot study of a probiotic in emotional symptoms of chronic fatigue syndrome. (…) The beneficial effect of probiotic consumption on behavior and brain function is now becoming increasingly appreciated in a variety of inflammatory diseases. Specifically, probiotic administration improves QOL in patients with irritable bowel syndrome (O'Mahony et al., 2005) and was associated with significant improvements in cognitive function and the restoration of impaired hippocampal long-term potentiation in a model of diabetes (Davari et al., 2013). In addition, probiotic treatment in patients with rheumatoid arthritis led to an improvement in symptoms and daily functioning (Mandel et al., 2010; Pineda et al., 2011). Our current data further support a role for probiotics in altering brain function during peripheral inflammation. Gut Pathog. 2009 Mar 19;1(1):6.)

- Depressive syndrom ved autoimmune lidelser i nervesystemet: prevalens (forekomst), etiologi og påvirkning.

(Anm: Depressive syndrom ved autoimmune lidelser i nervesystemet: prevalens, etiologi og påvirkning. (Depressive Syndromes in Autoimmune Disorders of the Nervous System: Prevalence, Etiology, and Influence.) (…) De fleste autoimmune sykdommer i nervesystemet er diskutert i denne gjennomgangsartikklen, fra multippel sklerose, akutt utbredt encefalomyelitt og autoimmun encefalitt til akutt myelitt, neuromyelitis optica, Guillain-Barré syndrom og myasthenia gravis. Depressive symptomer utvikler seg vanligvis som komorbiditet (samtidige sykdommer) i løpet av sykdommen, men eksisterer noen ganger som en primær presentasjon av sykdommen. Front. Psychiatry, 25 September 2018.)

- Hjernen er bare en «overlevelsesmaskin». (- Ifølge psykiater Anders Hansen er det helt naturlig å ha lettere former for depresjon og angst.)

(Anm: Hjernen er bare en «overlevelsesmaskin». Ifølge psykiater Anders Hansen er det helt naturlig å ha lettere former for depresjon og angst. Men det går an å overstyre «deppehjernen» vår. Men det går an å overstyre redsel, angst og nedstemthet, mener psykiater Anders Hansen. – Hvorfor føler vi oss så elendige, når vi ytre sett har det bedre enn noen gang? Det er et spørsmål som har kvernet rundt i hodet mitt gjennom hele yrkeslivet, sier den svenske forfatteren og psykiateren Anders Hansen (48) på telefon fra Stockholm. I 2017 skrev han bestselgeren «Hjernesterk», som ga ham Mensapriset 2018. Året etter mottok han Årets hälsopris for sitt arbeid for bedre folkehelse i Sverige. Nå har han skrevet boken «Deppehjernen», der han presenterer et biologisk syn på hvordan hjernen fungerer – og også forklarer hvorfor det er helt naturlig å ha lettere former for depresjon og angst. (dn.no 19.8.2022).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Psykiaterens enkle grep – kvitt angsten. Han er psykiater og skriver om «deppehjernen». (- Vi stammer altså fra mennesker som var forsiktige. Som malte fanden på veggen. Som var redde. Det vi snakker om som angst i dag, er i stor grad resultatet av en helt normal – og sunn – reaksjon fra hjernens side.) (-- Den varsler oss om farer? -Ja. Som den skal gjøre.)

(Anm: Psykiaterens enkle grep – kvitt angsten. Han er psykiater og skriver om «deppehjernen». Nå åpner Anders Hansen (48) opp om egen angst. Særlig én ting hjalp ham. Den samme metoden virker på mange av pasientene hans, mener han. (…) Hansen vil at vi skal gå tilbake i tid. Langt tilbake. Til den gangen menneskene levde langt kortere liv, kanskje ikke engang rakk å bli tenåringer. -99,9 prosent av tiden mennesket har vært her på jorda, er det ikke blitt veldig gammelt. Vi som lever i dag, er ikke etterkommere av de som overlevde sykdom, men av de som overlevde sult, katastrofer og drap. Vi stammer altså fra mennesker som var forsiktige. Som malte fanden på veggen. Som var redde. Det vi snakker om som angst i dag, er i stor grad resultatet av en helt normal – og sunn – reaksjon fra hjernens side. - Den varsler oss om farer? -Ja. Som den skal gjøre. (…) -Fysisk aktivitet er også veldig viktig for at hjernen som organ skal ha det bra. At bevegelse også er viktig for lykkefølelsen, har vi egentlig visst siden Hippokrates tid. Skillet mellom kropp og hjerne, som vi i Vesten har holdt på med i lang tid, er en konstruksjon. -Men hvis det er så bra for hjernen med bevegelse, hvorfor forteller den mange av oss til stadighet at det er så mye mer behagelig å slappe av? -At vi er late fra naturens side, skyldes at vi lenge levde under trusselen om sult. -Det handler om å spare på energien? -Nettopp. Men siden vi vet at hjernen har godt av bevegelse – og da snakker jeg ikke om konkurransebasert idrett – må vi bekjempe dens motstand mot mosjon. -Fordi vi vet bedre bør vi manipulere og overstyre hjernens vilje? -Ja, det kan du vel si. Hansen tenker seg om. -Det finnes noe rent terapeutisk i å forstå hvordan hjernen fungerer. Forstår du den, vil du også forstå deg selv bedre. (dagbladet.no 10.9.2022).)

- Hjernesterk. Hvordan fysisk aktivitet styrker hjernen.

(Anm: Hjernesterk. Hvordan fysisk aktivitet styrker hjernen. Anders Hansen Utgivelsesår: 2017. (…) Det viktigste du kan gjøre for hjernen din er å røre på deg! Hjernen er det organet som påvirkes aller mest når vi er i bevegelse, ifølge moderne hjerneforskning. Anders Hansen, overlege i psykiatri, forteller deg i denne boken hvorfor og hvordan. Ved å holde deg fysisk aktiv tenke du raskere, du blir mer konsentrert og fokusert, flinkere til å huske, mer kreativ, mindre stresset og mer uthvilt. Fysisk aktivitet har til og med innvirkning på personligheten og intelligensen vår. Ifølge Anders Hansen er trening til og med medisinen vi glemte – fysisk aktivitet kan motvirke blant annet angst og depresjoner. Trenger du egentlig flere argumenter? Les denne fascinerende boken som kombinerer fakta om hjernen vår med en sterk motivasjon til at vi skal bli mer fysisk aktive! (cappelendamm.no.)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Natur er medisin. Stadig flere flytter inn til byene. Hva skjer med oss når vi erstatter grønne omgivelser med asfalt?

(Anm: Natur er medisin. Stadig flere flytter inn til byene. Hva skjer med oss når vi erstatter grønne omgivelser med asfalt? Japanerne elsker det de kaller «å bade i skogen». Å oppsøke trær og skog, har blitt en del av det nasjonale programmet for folkehelse i Japan, og kalles Shinrin-yoku. Det betyr rett og slett å tilbringe mer tid i nærheten av trær der alle sansene er vekket til live. Ingen jogging, ikke noe work-out, men vandring, kontemplasjon og piknik i skogen. Mellom 2004 og 2012 brukte Japan fire millioner dollar på å studere de fysiske og psykiske effektene av å oppholde seg i skogen. Forskere over hele verden har gjort det samme, og utallige studier kan bekrefte at natur og grønne områder senker hjerte- og pulsrytmen. I tillegg reduserer det stress og depresjon. Forskere kan også fortelle at natur reduserer frustrasjon og aggresjon, og gir følelse av mestring og mening i livet. (nrk.no 18.8.2018).)

(Anm: The influence of urban green environments on stress relief measures: A field experiment. Highlights - Short-term visits to urban nature areas have positive effects on stress relief. - Urban park and urban woodland had rather similar positive influence on stress relief. - Urban woodland has a slightly stronger positive influence on stress relief. - Time spent in the city centre decreases positive feelings among the participants. - The salivary cortisol concentration decreases in all urban environments.Journal of Environmental Psychology 2014;38:1-9 (June 2014).)

- Hvordan påvirker naturen hjernen? (- Etter en 60-minutters spasertur i naturen reduseres aktiviteten i hjerneregioner som er involvert i stressbehandling.) (- Å bo i en by er en velkjent risikofaktor for å utvikle en psykisk lidelse, mens det å leve nær naturen i stor grad er gunstig for mental helse og hjernen.)

(Anm: How does nature nurture the brain? After a 60-minute walk in nature, activity in brain regions involved in stress processing decreases. This is the finding of a recent study by the Lise Meitner Group for Environmental Neuroscience at the Max Planck Institute for Human Development, published in Molecular Psychiatry. Living in a city is a well-known risk factor for developing a mental disorder, while living close to nature is largely beneficial for mental health and the brain. A central brain region involved in stress processing, the amygdala, has been shown to be less activated during stress in people who live in rural areas, compared to those who live in cities, hinting at the potential benefits of nature. (…) The results go in line with a previous study (2017, Scientific Reports) which showed that city dwellers who lived close to the forest had a physiologically healthier amygdala structure and were therefore presumably better able to cope with stress. (…) In order to investigate beneficial effects of nature in different populations and age groups, the researchers are currently working on a study examining how a one-hour walk in natural versus urban environments impacts stress in mothers and their babies. (medicalxpress.com 6.9.2022).)

(Anm: Sudimac S, Sale V, Kühn S. How nature nurtures: Amygdala activity decreases as the result of a one-hour walk in nature. Mol Psychiatry. 2022 Sep 5.)

- Vitamin D-tilskudd lindrer depressive symptomer. Tilskudd med vitamin D kan lindre depressive symptomer hos voksne med depresjon.

(Anm: Vitamin D-tilskudd lindrer depressive symptomer. Tilskudd med vitamin D kan lindre depressive symptomer hos voksne med depresjon. En stor metaanalyse viser at tilskudd med vitamin D kan lindre depressive symptomer hos voksne med depresjon. Metaanalysen inkluderer resultater fra 41 studier fra hele verden og skal være den hittil største studien som ser på sammenhengen mellom vitamin D-tilskudd og depressive symptomer. Studien er publisert i tidsskriftet Critical Reviews in Food Science and Nutrition1. (nhi.no 15.9.2022).)

- En større dose vitamin D kan redusere psykiske symptomer i skolealder.

(Anm: By Tampere University. A larger dose of vitamin D may decrease psychiatric symptoms at school age. It is estimated that every eighth child suffers from a mental health disorder. Several predictors of children's mental problems have been identified, but much remains uncharted. Previous research suggests that low vitamin D levels in early childhood may be one factor increasing the risk of mental health problems in later life. A recent Finnish study, now published in JAMA Network Open, presents new information on the association between vitamin D intake and mental health. (medicalxpress.com 23.5.2023).)

- Søvnproblemer kan føre til depresjon hos ungdommer. (- Nye bevis tyder på at søvnvansker, lenge antatt å være et symptom på depresjon hos ungdommer, faktisk kan komme først.) (- Dr. Cele Richardson uteksaminert ved Flinders University, nå universitetslektor innen psykologi ved University of Western Australia, sier at forsinket døgnrytme, begrenset søvnvarighet og større mulighet for negativ tenkning mens du prøver å sovne var alle medvirkende faktorer.) (- De sover for sent og for lite, sier hun.)

(Anm: Sleep problems can lead to teen depression. New evidence suggests that sleep difficulties, long thought to be a symptom of adolescent depression, might actually come first. A new paper, published in Nature Reviews Psychology and led by Flinders University, argues that a combination of adolescent sleep biology and psychology uniquely predispose young people to developing depression. Flinders University graduate Dr. Cele Richardson, now a Psychological Sciences lecturer at The University of Western Australia, says a delayed circadian rhythm, restricted sleep duration and greater opportunity for negative thinking while trying to fall asleep were all contributing factors. "Adolescents are the most chronically sleep-restricted sub-population across human development, in both western and eastern societies, with data from across the world suggesting they sleep too late and too little," she says. (medicalxpress.com 5.7.2022).)

(Anm: Gradisar M, et al. Sleep's role in the development and resolution of adolescent depression. Nat Rev Psychol. 2022 Jun 20:1-12.)

- «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Kvinnene som fikk en dose antidepressiva, begynte systematisk å unngå øyekontakt.)

(Anm: «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis.(...) Det konkluderes med at mer bevis er nødvendig om effektiviteten av og sikkerheten for psykofarmaka, spesielt mot utfordrende atferd. For eksempel kan psykotrope substanser (legale og illegale) endre brukernes utseende, slik det fremgår av artiklene «Slik forandret ansiktet seg av ett års narkotikabruk» og «Rusavhengighet: Forandringen vekker oppsikt». Ifølge en artikkel og en studie (14) er øynene «ansiktets fremste kilde til informasjon om følelser». Mange som for eksempel går på antidepressiva, «forteller at de føler seg mer følelsesmessig avflatet», altså at de kanskje ikke selv oppfatter hva som egentlig skjer. Ifølge en forskningsartikkel (15) har fysisk attraktivitet lenge vært assosiert med selvtillit og status i tillegg til sosiale muligheter; bruk av psykofarmaka kan altså nettopp ha en negativ effekt på en persons utseende og følelser. Artikkelen nevner blant annet bivirkninger som vektøkning, munntørrhet, dårlige tenner, ånde og odør, katarakt, stiv gangart, stygge munnbevegelser, tics og spasmer, uttrykksløse stirrende blikk, inkontinens og så videre. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Jonassen R, et al. A single dose of antidepressant alters eye-gaze patterns across face stimuli in healthy women. Psychopharmacology (Berl). 2015 mars;232(5):953–8.)

- Antibiotika kan utløse mitokondriedysfunksjon som induserer psykiatriske lidelser.

(Anm: Stefano GB, Samuel J, Kream RM. Antibiotics May Trigger Mitochondrial Dysfunction Inducing Psychiatric Disorders. Abstract Clinical usage of several classes of antibiotics is associated with moderate to severe side effects due to the promotion of mitochondrial dysfunction. We contend that this may be due to perturbation of unique evolutionary relationships that link selective biochemical and molecular aspects of mitochondrial biology to conserved enzymatic processes derived from bacterial progenitors. (…) The manifestation of acute and/or chronic psychiatric conditions following antibiotic usage may provide unique insights into key etiological factors of major psychiatric syndromes that involve rundown of cellular bioenergetics via mitochondrial dysfunction. Thus, a potential window of opportunity exists for development of novel therapeutic agents targeting diminished mitochondrial function as a factor in severe behavioral disorders. Med Sci Monit. 2017 Jan 7;23:101-106.)

- Ny studie: Dette kan hjelpe mot angsten. Ny svensk studie gir håp om at det ikke bare er høyintensiv trening som kan gi gode resultater mot angst. Det var spesielt én form for trening som hadde god effekt, ifølge forskerne.

(Anm: Ny studie: Dette kan hjelpe mot angsten. Ny svensk studie gir håp om at det ikke bare er høyintensiv trening som kan gi gode resultater mot angst. Det var spesielt én form for trening som hadde god effekt, ifølge forskerne. Ifølge Folkehelseinstituttet vil om lag en av fire nordmenn rammes av en angstlidelse i løpet av livet, og cirka 15 prosent i løpet av et år. Å få hjelp kan være vanskelig, men en ny svensk studie gir håp til de som er rammet. – Med endringer i hverdagen kan du redusere angstsymptomene betraktelig, det er gledelige resultater, sier Maria Åberg, dosent ved Sahlgrenska akademiet og spesialist i allmennmedisin. For en del kan det slå ned som et lyn: Panikkanfall med hjertebank, svette og pustevansker. Hos andre kan det ligge og kverne på innsiden, år etter år, med en sterk følelse av angst og ubehag som kommer snikende under huden. (…) Angsten ble betydelig redusert Gruppen som trente intensivt skulle ligge på 75 prosent av makspuls, mens gruppen som trente moderat skulle ligge på 60 prosent av makspuls. Den tredje gruppen fungerte som en kontrollgruppe, og fikk derfor ingen treningsopplegg. Resultatet ble klart: Majoriteten av personene i de to treningsgruppene reduserte sine angstsymptomer betydelig. – Begge gruppene fikk en klar forbedring. De fleste pasientene gikk inn i studie med et høyt nivå av angst, og etter tolv uker sa flertallet at de hadde fått et lavere nivå av angst, forteller Åberg. (vg.no 1.2.2022).)

- Krever 2 milliarder kroner til styrking av psykisk helsetilbud. (- Et lavterskeltilbud som skal sikre mennesker hjelp, utenfor sykehuset.)

(Anm: Krever 2 milliarder kroner til styrking av psykisk helsetilbud. Wiktoria Rozalia Probola (20) kan oppsøke hjelp på skolen. Nå krever Mental Helse lavterskeltilbudet over hele landet. (…) Tilbudet hun bruker kalles Rask Psykisk Helsehjelp (RPH). Et lavterskeltilbud som skal sikre mennesker hjelp, utenfor sykehuset. – Jeg har fått hjelp til å se at jeg har en egenverdi, at jeg er verdt å kjempe for. Jeg har mange gode sider, sier Probola etter å ha fått hjelp fra tjenesten. (nrk.no 17.4.2022).)

- Mange psykiske lidelser behandles hos fastlegen. Hyppige lidelser som angst og depresjon behandles med stor suksess hos fastlegen. (- Veldig mange fastleger har tatt utdanning i såkalt kognitiv atferdsterapi.)

(Anm: Mange psykiske lidelser behandles hos fastlegen. Hyppige lidelser som angst og depresjon behandles med stor suksess hos fastlegen. Skulle alle pasienter med psykiske lidelser blitt henvist til spesialisthelsetjenesten hadde den blitt mer enn overbelastet. Veldig mange fastleger har tatt utdanning i såkalt kognitiv atferdsterapi. Dette er en samtaleform hvor hovedfokuset er på tanker og atferd. Teorien bak er at vi ikke kan endre følelsene eller kroppslige symptomer direkte. Det vi kan gjøre noe med er atferden. Det andre er at legen kan sjekke om tankene pasientene har om en situasjon eller hendelse er realistisk og hensiktsmessig. Via ulike teknikker hjelper de kognitive terapeutene pasientene til å vurdere dette og eventuelt sammen finne en bedre måte og tenke om situasjonen på. Fastlege og forsker Kim Dysthe forteller hvordan denne metoden bidrar til bedre behandling av psykiske lidelser hos fastlegen. Podcast: Om kognitiv atferdsterapi I denne episoden av Psykopoden møter du fastlege og forsker Kim Dysthe. Han har videreutdanning i kognitiv atferdsterapi og underviser i dette både for andre fastleger og legestudenter. Hør hele episoden her. (forskning.no 8.9.2022).)

- Er hjernen blot en 'forudsigelses-maskine'?

(Anm: Er hjernen blot en 'forudsigelses-maskine'? Vores hjerner forsøger hele tiden at forudse, hvad der sker, for at øge vores chancer for at overleve. Når du skal løfte noget, har du for det meste en nogenlunde idé om, hvad det vejer. Når du taler med en anden, kan du fornemme, hvornår de har færdiggjort en sætning. Og når du færdes i trafikken, ved du for det meste, hvornår det er sikkert at krydse vejen - ret smart. Alt det kan du takke din hjernes evne til at forudse for. Men er hjernen virkelig bare én stor forudsigelsesmaskine, hvorfor er det så belejligt, at hjernen kan forudse - og hvordan måler man lige, hvordan hjernen bærer sig ad med at forsøge at regne ud, hvad der kommer til at ske? Hjernepodcasten Brainstorm er tilbage med sin tredje sæson, og denne uges afsnit undersøger hjernens forudseende egenskaber. (videnskab.dk 24.9.2021).)

- Slik rister du av deg emosjonelt stress.

(Anm: Slik rister du av deg emosjonelt stress. Skjelving har blitt en del av pensum for norske skuespillerstudenter. Teknikken hjelper dem å håndtere sceneskrekk og setter dem bedre i kontakt med egne følelser, viser en studie. PÅ SCENEN: Skuespillere lærer ulike teknikker for avspenning. En studie gjort blant norske skuespillerstudenter, tyder på at skjelve-teknikken TRE (Trauma Release Exercises) kan være nyttig for stressmestring og sceneangst. (psykologisk.no 28.4.2021).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Studie finner eksponering for sol, varme og fuktighet kan forverre symptomer på psykiske lidelser.

(Anm: Study finds exposure to sun, heat and humidity can exacerbate symptoms of mental disorders. Exposure to sunny, hot and humid weather can trigger severe symptoms of mental disorders, requiring emergency care. So reports a recent study, led by researchers at the University at Albany, which used data on New York State weather and hospital emergency visits to assess how features of summer weather affect people with mental disorders. (medicalxpress.com 25.8.2022).)

(Anm: Deng X, Brotzge J, Tracy M, Chang HH, Romeiko X, Zhang W, Ryan I, Yu F, Qu Y, Luo G, Lin S. Highlights • High solar radiation + relative humidity + temperature posed the highest MD risk. • MD effects in September and October > summer. • Minorities, males, older adults, and uninsured patients were more vulnerable. Identifying joint impacts of sun radiation, temperature, humidity, and rain duration on triggering mental disorders using a high-resolution weather monitoring system. Environ Int. 2022 Sep;167:107411.)

- En randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert pilotstudie av probiotika på emosjonelle symptomer ved kronisk utmattelsessyndrom. (- Den gunstige effekten av probiotika på atferd og hjernefunksjon blir nå stadig mer anerkjent for en rekke inflammatoriske sykdommer.)

(Anm: Rao AV, Bested AC, Beaulne TM, Katzman MA, Iorio C, Berardi JM, Logan AC. A randomized, double-blind, placebo-controlled pilot study of a probiotic in emotional symptoms of chronic fatigue syndrome. (…) The beneficial effect of probiotic consumption on behavior and brain function is now becoming increasingly appreciated in a variety of inflammatory diseases. Specifically, probiotic administration improves QOL in patients with irritable bowel syndrome (O'Mahony et al., 2005) and was associated with significant improvements in cognitive function and the restoration of impaired hippocampal long-term potentiation in a model of diabetes (Davari et al., 2013). In addition, probiotic treatment in patients with rheumatoid arthritis led to an improvement in symptoms and daily functioning (Mandel et al., 2010; Pineda et al., 2011). Our current data further support a role for probiotics in altering brain function during peripheral inflammation. Gut Pathog. 2009 Mar 19;1(1):6.)

- Fordelene med angst. Det er mange fordeler med å ha et indre alarmsystem, ifølge eksperter.

(Anm: Fordelene med angst. Det er mange fordeler med å ha et indre alarmsystem, ifølge eksperter. (...) Pusten – et effektivt verktøy – Når angsten er skrudd for høyt på, gjør den vanligvis mindre nytte for seg, legger Suzuki til. Det første du må gjøre for å temme angst som holder deg tilbake, er å anerkjenne angsten og prøve å skru den ned. (…) Ideen om at jeg ikke trengte å kvitte meg helt med angsten var befriende. Å ha litt angst – spesielt når du står overfor en stressende situasjon – er ikke nødvendigvis negativt, men kan faktisk være nyttig, sier ekspertene. Her er forklaringen. (...) Akseptere og tolerere angsten – Hvis du tar deg selv i å overdrive risikoen for at det kommer til å skje noe forferdelig, skal du begynne med å erkjenne angsten og se objektivt på den, sier Joel Minden, klinisk psykolog. (aftenposten.no 1.5.2022).)

- Sådan vender du stress til noget positivt. For meget stress skader krop og sind, men der er en god grund til stressreaktionen. (- Du kan selv påvirke, hvordan din krop reagerer på stress.)

(Anm: Sådan vender du stress til noget positivt. For meget stress skader krop og sind, men der er en god grund til stressreaktionen. At kende den er første skridt til at vende det negative til noget positivt. Mange af os har oplevet ekstra stress de sidste par år. For mit vedkommende er det gået ud over mine tænder. Mit seneste besøg hos tandlægen viste fire knækkede tænder som følge af pandemien. Jeg har bidt for hårdt sammen, fordi det sædvanlige pres fra deadlines er blevet forstærket af mine to små børns behov. (jyllands-posten.dk 3.5.2022).)

- Truls Svendsen: - Min egen verste fiende. (- Han har også et tips dersom man kjenner at angsten kommer: - Ønsk den velkommen!) (- Bli venn med den, og utsett deg for situasjoner der den kommer - slik kan du jobbe med å vinne over den.)

(Anm: Truls Svendsen: - Min egen verste fiende. Tv-profilen forklarer hvordan han tok knekken på angsten. SKREMMES AV ANGST: Truls Svendsen mener det hjelper å snakke om angsten - for ham selv og andre. De færreste ser på Truls Svendsen (48) og tenker at det er en fyr som synes det er skummelt å snakke foran folk, men det var altså tilfelle i mange år. Det forteller han om i podkasten «Åpen journal» - som lages av ekteparet Katharina Flatland og Harald Dubloug, som er henholdsvis programleder og lege. Svendsen forteller at det ikke er det å snakke foran folk som er det skumle, men at han er redd for å få nettopp angst - såkalt angst for angsten. (…) Til Dagbladet understreker han at angsten nå ikke plager ham, og at han ikke har opplevd det under de seineste 120 forestillingene han har hatt med humorshowet «Fra Æ til Å».- Det handler om å være godt forberedt, og å bruke pusteteknikker kan også være til god hjelp. Det viktigste av alt er å gå lenge uten slike opplevelser, for da frykter man dem i mindre grad. For noen år siden hadde jeg det ofte, og da ble jeg påmint det hele tida, utdyper han. (dagbladet.no 26.11.2020).)

- Kenneth ble friskere av å utsette bekymringene til klokken 18. (- På Modum Bad ble Kenneth møtt med det han opplevde som nesten latterlig enkelt.)

(Anm: Kenneth ble friskere av å utsette bekymringene til klokken 18. Kenneth slet med angst og bekymringer, så fikk han hjelp av en teknikk som han opplevde som latterlig enkel. – Jeg bekymra meg over litt sånne rare ting. Jeg bekymra meg over om jeg kunne bli gal, at jeg skulle bli syk, om kona kom til å gå fra meg, om barna var friske og så videre ... Til slutt ble det så altoppslukende at jeg ikke fungerte i hverdagen. (…) Vanskelige opplevelser tidlig i livet gjorde at Kenneth slet, selv om han hadde gått i terapi tidligere. Men koronapandemien førte til at bekymringene forsterket seg. – Da det kom et virus, så trigget det angsten min veldig. Jeg lurte på hva som kom til å skje med meg, og om jeg kom til å dø. (nrk.no 26.3.2022).)

- Forskere oppdaget et effektivt grep for å lindre trist humør: Gjør det du selv føler at funker best.

(Anm: Forskere oppdaget et effektivt grep for å lindre trist humør: Gjør det du selv føler at funker best. Det viktigste er ikke hvilken teknikk du velger for å bedre humøret, men at du føler du mestrer teknikken, hevder en ny studie. NEDSTEMT: Vil du bli bedre til å mestre tristhet? Det hjelper å tro at du jobber med styrkene dine, fremfor svakhetene, mener forskerne. Foto: Karolina Grabowska, Pexels. (psykologisk.no 25.2.2022).)

- Depresjonens positive effekt (oppside). (- Joe Forgas, en sosialpsykolog ved University of South Wales i Australia, har gjentatte ganger demonstrert i eksperimenter at negative sinnsstemninger fører til bedre beslutninger i komplekse situasjoner.)

(Anm: Depresjonens positive effekt. (Depression’s Upside.) Joe Forgas, en sosialpsykolog ved University of South Wales i Australia, har gjentatte ganger demonstrert i eksperimenter at negative stemninger fører til bedre beslutninger i komplekse situasjoner. Årsaken, antyder Forgas, er forankret i den sammenflettede naturen av humør og erkjennelse: Tristhet fremmer «informasjonsbehandlingsstrategier som er best egnet til å håndtere mer krevende situasjoner». (nytimes.com 25.2.2010).)

- 11 tidlige tegn på depresjon. Her er varseltegnene du bør ta på alvor, for å unngå at situasjonen blir verre.

(Anm: 11 tidlige tegn på depresjon. Her er varseltegnene du bør ta på alvor, for å unngå at situasjonen blir verre. Dette sier ekspertene om når du bør søke hjelp. DEPRESJON OG SORG: Det er viktig å lære seg å skille depresjon og sorg. - Det er vanlig å gå gjennom vanskelige perioder. Det er det vi kaller normale følelser. (…) 11 symptomer på en påbegynnende depresjon: (…) (dagbladet.no 25.7.2022).)

- Er det meg eller barnet mitt?

(Anm: Roubinov D, Don B, Blades R, Epel E. Is it me or my child? The association between maternal depression and children's behavior problems in mothers and their children with or without autism. Fam Process. 2022 Aug 25:e12810.)

- Mødre som oppdrar barn med autisme utsatt for depresjon, stress.

(Anm: Mothers raising children with autism prone to depression, stress. Mothers of young children with autism spectrum disorders experience significantly higher levels of depressive symptoms and stress than mothers of typically developing children, a study by researchers at the University of Illinois suggests. The study involved a nationally representative group of 100 children born in 2001 and diagnosed with ASD by age 4. The children were participants in the U.S. Department of Education's Early Childhood Longitudinal Study-Birth Cohort, which collected data on more than 14,000 children's development at multiple times. (medicalxpress.com 6.5.2014).)

(Anm: Jeans LM, Santos RM, Laxman DJ, McBride BA, Dyer WJ. Examining ECLS-B: Maternal Stress and Depressive Symptoms When Raising Children With ASD. Topics in Early Childhood Special Education. 2013;33(3):162-171.)

- Ny terapi viser lovende resultater for utagerende barn.

(Anm: Ny terapi viser lovende resultater for utagerende barn. Barn med aggressiv og trassig atferd, og som viser lite tegn til empati og anger, kan ha nytte av en tilpasset versjon av foreldre-barn-interaksjonsterapi, ifølge en ny studie. FAMILIETERAPI: Selv tolv uker etter endt behandling viste barna i studien tegn til positiv endring.  (psykologisk.no 31.8.2022).)

- Bidrag av kardiovaskulære risikofaktorer til depressiv status i PREDIMED-PLUS-studien. En tverrsnittsstudie og en 2-årig langsgående studie. (- Konklusjoner: Forbedring av hjertehelse kan forhindre utbruddet av depresjon hos eldre.)

(Anm: Martín-Peláez S, et al. Contribution of cardio-vascular risk factors to depressive status in the PREDIMED-PLUS Trial. A cross-sectional and a 2-year longitudinal study. (…) Conclusions: Improving cardiovascular health could prevent the onset of depression in the elderly. Diabetes and total cholesterol in individuals at high CVR, may play a specific role in the precise response. PLoS One. 2022 Apr 13;17(4):e0265079.)

- Øker risikofaktorer hjertesykdom oddsen for depresjon?

(Anm: Do Heart Disease Risk Factors Up The Odds of Depression? Large Study Found Out. For generations, people have been fascinated by the links between mind and body. For example, do people really die of a broken heart? Does a healthy mind indicate a healthy body? (…) However, fewer studies have investigated whether these trends exist in reverse – that is, whether cardiovascular risk factors are associated with a higher likelihood of developing depression. But now, a new study published in the journal PLOS ONE has sought to explore this. (…) But we do know from other research that women with heart disease have higher levels of depression than men with heart disease. It's also well-established that in the general population, women experience higher rates of depression than men. So the finding that there may be a link between heart disease risk and depression in women seems to align with these trends. (sciencealert.com 17.4.2022).)

- Legen mente Anne hadde angst. Viste seg å være sykdom i hjernen. (- Anne blir innlagt på psykiatrisk avdeling i tre måneder. - Ingen tenkte på at det kunne være epilepsi, men trodde jeg var psykisk syk.)

(Anm: Legen mente Anne hadde angst. Viste seg å være sykdom i hjernen. Først etter tre måneder psykiatrisk sykehus, fikk hun riktig diagnose: Hun var verken utslitt eller hadde angst. Hun hadde epilepsi. – På sykehuset fikk jeg medisiner mot angst, men de gjorde jo bare anfallene verre, sier Anne Dilling (53) fra Sarpsborg. (…) Anne blir innlagt på psykiatrisk avdeling i tre måneder. - Ingen tenkte på at det kunne være epilepsi, men trodde jeg var psykisk syk. Det var tøft, men det var nok enda tøffere for de rundt meg, sier Anne som er like opptatt av hvordan de pårørende ble møtt. (vi.no 25.2.2021).)

- Angst og panikklidelser: Tilstander som minner om angst. Hjerteproblemer...

(Anm: Anxiety and Panic Disorders: Conditions That Look Like Anxiety. Heart problem… (medicinenet.com 28.6.2021).)

- Depressive lidelser kan føre til endringer i immunceller.  Tap av interesse, gledeløshet, mangel på drivkraft og økt tretthet, utmattelse – alle disse plagene er blant de viktigste symptomene på depresjon, en psykisk sykdom som påvirker anslagsvis 5 % av befolkningen i Tyskland.

(Anm: Depressive disorders can lead to changes in immune cells. Loss of interest, joylessness, lack of drive and increased fatigability—all these complaints are among the main symptoms of depression, a mental illness affecting an estimated 5% of the population in Germany. Pathophysiological features of depressive disorders often include low-grade inflammation and elevated glucocorticoid output. In a new study published in the journal Translational Psychiatry, researchers from the Technische Universität Dresden, the University of Zurich, and the Max Planck Institutes for the Science of Light and the Max-Planck-Zentrum für Physik und Medizin Erlangen establish for the first time a link between depressive disorders and mechanical changes in blood cells. To do so, the researchers performed a cross-sectional case-control study using image-based morpho- rheological characterization of unmanipulated blood samples facilitating real-time deformability cytometry (RT-DC). (medicalxpress.com 8.4.2022).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bruk angst som en positiv kraft. (- Hvor risikofylt vi opplever situasjoner varierer fra person til person. Det er avhengig av hvordan vi er skrudd sammen fra fødselen av, hvilke erfaringer og hvilken kunnskap vi har.) (- For noen er glasset halvfullt, for andre er det halvtomt.)

(Anm: Erlend Vestre er konsulent i Devoteam Fornebu Consulting AS. Bruk angst som en positiv kraft. Alle opplever angst i form av nervøsitet og usikkerhet, også den såkalte «eliten» i samfunnet. Slike opplevelser kan være slitsomt inntil det ødeleggende, skriver Erlend Vestre. SYNSPUNKT: Det finnes ikke ett enkelt svar på hvordan vi kan gjøre angsten til en positiv kraft, i stedet for at blir negativ og hemmende. Vi har ulike måter å håndtere det på. (…) Opplevd angst er en funksjon av det sympatiske nervesystemet, og vi kan ikke styre det med vår egen vilje. Det aktiveres blant annet når vi opplever stress. Vi opplever stress når vi er bekymret for utfallet av situasjonen vi er i eller skal inn i. Graden av bekymring er knyttet til en risikobevissthet. Hvor stor sannsynligheten er det for at vi mislykkes? Jo lavere vi mener at risikoen er, desto mindre bekymret er vi, og desto færre stressreaksjoner opplever vi. Hvor risikofylt vi opplever situasjoner varierer fra person til person. Det er avhengig av hvordan vi er skrudd sammen fra fødselen av, hvilke erfaringer og hvilken kunnskap vi har. For noen er glasset halvfullt, for andre er det halvtomt. (dagensperspektiv.no 17.12.2021).)

- Kognitiv restrukturering og dens teknikker. (- Målet med kognitiv restrukturering er ikke å få en person til å tenke positivt, men heller å oppmuntre til tenkning som er balansert og realistisk.)

(Anm: Cognitive restructuring and its techniques. Cognitive restructuring is a technique that helps people change the way they think. It can help people feel differently about things that worry or frustrate them, and this in turn can affect behavior. Cognitive restructuring is part of numerous types of psychotherapy, including cognitive behavioral therapy (CBT). It involves adjusting unhelpful beliefs by identifying and challenging them. A person can also use cognitive restructuring techniques in daily life to manage stress, help their career, or improve sleep. It requires no professional training, but a psychotherapist can help a person master the techniques. (…) The goal of cognitive restructuring is not to make a person think positively, but rather to encourage thinking that is balanced and realistic. It may help a person think differently about a wide range of things, such as: – relationship problems – low self-esteem – depression – anxiety – insomnia – stress. (medicalnewstoday.com 19.6.2022).)

- Forsker: Personlighetstypen som takler kriser best. Er du handlekraftig eller får du panikk når katastrofen inntreffer? Personlighetstypen din kan si mye om hvordan du vil reagere, ifølge kriseeksperter.

(Anm: Forsker: Personlighetstypen som takler kriser best. Er du handlekraftig eller får du panikk når katastrofen inntreffer? Personlighetstypen din kan si mye om hvordan du vil reagere, ifølge kriseeksperter. Vi opplever svært sjelden å komme opp i en katastrofelignende situasjon i hverdagen. Derfor vet vi heller ikke hvordan vi vil reagere dersom vi plutselig skulle befinne oss i en slik situasjon.mHva gjør vi dersom huset plutselig tar fyr eller vi havner midt i en krigssituasjon? Kanskje reagerer vi rolig og behersket – eller, kanskje vi får panikk og reagerer irrasjonelt. (…) Det kan dreie seg om krig eller en naturkatastrofe, at vi plutselig befinner oss i en trafikkulykke eller at vi blir utsatt et ran. Dette er situasjoner de fleste av oss ikke har opplevd og det er vanskelig å vite hvordan man skal håndtere dem før de inntreffer. (…) – Selv personens fysiske form er viktig. Om man er frisk, sterk og i form eller om man er syk, lider av søvnløshet eller er redusert på en eller annen måte, har betydning. Dine psykiske ressurser er også avgjørende, som for eksempel verdistruktur, motivasjon og selvbilde, sier forskeren. (…) En britisk studie fra 2016 viste at de som håndterte kriser best er folk som foretrekker varierte arbeidsoppgaver og som holder hodet kaldt når de befinner seg utenfor sin komfortsone. De som er mer opptatt av kontroll, regler og selvdisiplin viste seg å være mindre effektive i en krisesituasjon. (vg.no 10.5.2022).)

- Tegn på at du er utbrent.

(Anm: Signs You're Burned Out (webmd.com 4.8.2021).)

- Dataprogram endrer deprimertes negative fokus. Nils Inge Landrø professor Psykologisk Institutt Universitetet i Oslo og Diakonhjemmet sykehus.

(Anm: Dataprogram endrer deprimertes negative fokus. Nils Inge Landrø professor Psykologisk Institutt Universitetet i Oslo og Diakonhjemmet sykehus. Viten Programmet kan bli et bidrag til medikamentfri behandling. En ny norsk studie ser nærmere på et uvanlig hjelpemiddel mot depresjon. Deprimerte personer retter ofte oppmerksomheten mot det negative, for eksempel sinte ansikter. Dette gir kontinuerlig næring til negative tanker og følelser. Denne tendensen er ikke bare et resultat av depressivt humør. Den kan også observeres hos personer i symptomfrie faser. Derfor er det en faktor som kan bidra til å opprettholde den depressive tilstanden og forårsake tilbakefall. (aftenposten.no 17.2.2021).)

- Slik svinger humøret vårt i faste rytmer – kjenner du deg igjen? (– Folks humør varierer til bestemte tider i løpet av uka og døgnet.)

(Anm: Slik svinger humøret vårt i faste rytmer – kjenner du deg igjen? Twitter er ikke bare nyttig for den som vil styre en supermakt. Det sosiale mediet er også en kilde for å undersøke menneskelig atferd. Blir du i bedre humør når det nærmer seg helg? Eller blir du nedstemt når mandag morgen er like rundt hjørnet? Om det er en trøst, så er du absolutt ikke alene. Ved å analysere 25 millioner meldinger på det sosiale mediet Twitter, har forskere funnet at humøret vårt mer eller mindre følger faste mønstre. – Folks humør varierer til bestemte tider i løpet av uka og døgnet. Dette gjenspeiler seg i det man tweeter, forklarer Lucas Bietti. Han er førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved NTNU. Ifølge studien er følelsene våre, på godt og vondt, sterkere utenfor den vanlige kontortiden. (nrk.no 22.6.2021).)

- Kan fysiske symptomer ved depresjon skyldes lav energiproduksjon.

(Anm: Kan fysiske symptomer ved depresjon skyldes lav energiproduksjon (Can Physical Symptoms In Depression Be A Consequence Of Low Energy Production Rates? A report in the March issue of Psychotherapy and Psychosomatics introduces a new hypothesis on the mechanisms of physical symptoms in depression: energy production rates toward the lower end of the spectrum may predispose the individuals to develop depression and physical symptoms. This hypothesis derives from a study performed in the Karolinska Institute. The Authors hypothesized that decreased ATP production rates in mitochondria underlie depressive disorder with very high levels of somatization. (…) These results demonstrate that mitochondrial function correlates very strongly with self-reported data related to somatic symptoms in depressed patients. This introduces the possibility that substances such as creatine, coenzyme Q10 and riboflavin may be of help in depression. (medicalnewstoday.com 28.3.2008).)

- Jo mer frukt og grønt barna spiste, desto bedre var den mentale helsen.

(Anm: Jo mer frukt og grønt barna spiste, desto bedre var den mentale helsen. En ny studie viser at sunne matvaner på starten av dagen kan ha svært mye å si for barns psykiske velvære. Vi har alle hørt det: Spis minst fem om dagen! Det kjente rådet om frukt og grønt er basert på forskning, og skal blant annet minske risikoen for alvorlig sykdom. Men kan et sunt kosthold også påvirke den psykiske helsa vår? Ja, i aller høyeste grad, skal vi tro britiske forskere. I en stor undersøkelse har de for første gang sett på hvilken effekt sunne matvaner på starten av dagen har å si for den mentale helsen blant barn og unge. (nrk.no 4.10.2021).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter.

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Ingen generasjon har fått så mange merkelapper kastet etter seg.

(Anm: Ole Jacob Madsen Professor i kultur- og samfunnspsykologi Psykologisk institutt Universitetet i Oslo. Ingen generasjon har fått så mange merkelapper kastet etter seg. Hvem tjener egentlig på å sette merkelapper på generasjoner? (…) I verste fall forledende Ser man til generasjonsbetegnelsers vitenskapelige kredibilitet er den heller tvilsom. For ikke å si pseudovitenskapelig. Det mest åpenbare problemet er at det er så godt som umulig å teste holdbarheten. Videre er det tvilsomt om begrep som gjør krav på å forklare noe felles for mennesker tilfeldigvis født innenfor samme tidsperiode, har særlig forklaringskraft. Og i verste fall er generasjonsbetegnelser forledende. ​(aftenposten.no 27.4.2021).)

- Dagen som endret Norge.

(Anm: Dagen som endret Norge. Ylva blir skutt fire ganger på Utøya. 22.7.2011. (vg.no 11.7.2021).)

- Utøya-overlevende sliter fortsatt med traumer. Til sommeren er det ti år siden terroren på Utøya. (- Fortsatt sliter over en av tre overlevende med posttraumatiske stressymptomer, viser ny forskning.)

(Anm: Utøya-overlevende sliter fortsatt med traumer. Til sommeren er det ti år siden terroren på Utøya. Fortsatt sliter over en av tre overlevende med posttraumatiske stressymptomer, viser ny forskning. – Det er et veldig alvorlig tegn på at altfor mange sliter med disse problemene over tid, sier forskningsleder Grete Dyb til NTB. Hun leder en forskergruppe ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som har fulgt Utøya-overlevende og pårørende i fire omganger siden 2011. Mandag presenteres funnene fra Utøya-studien. Studien viser at mer enn hver tredje som overlevde terroren på Utøya, fortsatt sliter med posttraumatiske stresslidelser. En av fem pårørende oppgir det samme. Den siste intervjurunden ble gjennomført i fjor, 8,5 år etter terrorangrepet som tok 69 liv på Utøya. (aftenposten.no 31.5.2021).)

- Hver tredje overlevende fra Utøya kæmper med PTSD-symptomer. Hver femte forælder til overlevende fra Utøya kæmper med symptomer på posttraumatisk stress.

(Anm: Hver tredje overlevende fra Utøya kæmper med PTSD-symptomer. Hver femte forælder til overlevende fra Utøya kæmper med symptomer på posttraumatisk stress. Torsdag er det ti år siden, at norske Anders Behring Breivik iklædt politiuniform skød løs mod unge fra Arbeiderpartiets ungdomsorganisation, AUF, under en sommerlejr på øen. Kort tid inden havde en voldsom bombeeksplosion rystet regeringskvarteret i det centrale Oslo. En handling, Breivik også stod bag. 77 mennesker blev dræbt - 69 af dem på øen. (jyllands-posten.dk 22.7.2021).)

- Ung og ensom? Hold ut! Det blir bedre.

(Anm: Ung og ensom? Hold ut! Det blir bedre. Mange unge kjenner den ekle følelsen av ensomhet. En stor norsk studie har sett på hvordan ensomheten preger oss videre i livet. (…) Omfattende studie på langtidsvirkninger I snitt ble ungdommene i studien mer og mer ensomme fram til de fylte 25 år. Von Soest synes ikke akkurat det funnet er overraskende. (…) Funnene er publisert i tidsskriftet Developmental Psychology. (nrk.no 25.4.2021).)

- De fleste PTSD-behandlinger er ikke bevist å være effektive. (- Eksponeringsterapi var effektiv.) (- Panelet fant ikke bevis for at noe legemiddel var effektive i behandlingen av PTSD -- dette innbefattet legemidlene Seroxat og Zoloft, som er godkjent av Food and Drug Administration for å behandle lidelsen.)

(Anm: De fleste PTSD-behandlinger er ikke bevist å være effektive. (…) De fleste PTSD-behandlinger er ikke effektive. (- Rapporten fant sterke bevis på at spesielt en behandling kjent som eksponeringsterapi var effektiv; teknikken består i å la pasienten gjentatte ganger å gjenoppleve traumatiske hendelser slik at de mister sin kraft. (…) Men panelet fant ikke bevis for at noe legemiddel var effektive i behandlingen av PTSD -- dette innbefattet legemidlene Seroxat og Zoloft, som er godkjent av Food and Drug Administration for å behandle lidelsen. (washingtonpost.com 19.10.2007).)

- Sol fikk PTSD etter overgrep – ikke alle får hjelpen hun har fått. (- Sol fikk PTSD etter overgrep – ikke alle får hjelpen hun har fått.)

(Anm: Sol fikk PTSD etter overgrep – ikke alle får hjelpen hun har fått. Personer som utsettes for overgrep, får ofte diagnosen posttraumatisk stresslidelse. Det finnes gode behandlingsmetoder, men mange får ikke tilbud om dette. – Jeg var levende død. Trodde ikke jeg skulle finne tilbake til livet, sier Sol Kahlo. Den 55 år gamle fotografen, grafiske designeren og tidligere fengselsbetjenten tar oss glimtvis med tilbake til starten på tre mørke år i livet sitt. (…) Gode behandlingsmetoder – Av alle typer traumer er seksuelle overgrep det traumet som flest med PTSD har opplevd, sier prosjektleder Karina Egeland ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hovedsymptomet er såkalte flashbacks. Gjennom bilder, lyd, smak, lukt og kroppslig ubehag, såkalte triggere, gjenoppleves hendelsen i korte glimt. Igjen og igjen. Det oppleves som nåtid, selv om det har skjedd i fortiden. Det finnes gode behandlingsmetoder. Men de brukes ikke i praksis i store deler av voksenpsykiatrien. De to mest effektive behandlingsmetodene for PTSD skulle tas i bruk ved de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) her i landet. - Kognitiv terapi for PTSD - EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing). Begge metodene hjelper pasienten å forstå tankene og følelsene sine og finne måter å mestre det på. (…) Hun har filmet seg selv under EMDR-behandling. (nrk.no 8.11.2021).

- Dette er EMDR-terapi.

(Anm: Dette er EMDR-terapi. EMDR står for Eye Movement Desensitization and Reprocessing. EMDR står for Eye Movement Desensitization and Reprocessing. Metoden ble oppdaget og utviklet av den amerikanske psykologen Francine Shapiro allerede på 1980-tallet. I EMDR forstår man psykiske plager og psykisk uhelse som forårsaket av minner som ikke er tilstrekkelig bearbeidet og prosessert i hjernen. Når dette er tilfelle kan dette komme til uttrykk i form av en rekke psykiske plager, som for eksempel angst, depresjon, avhengighet, kroniske smerter, m.m. Rasjonalet bak EMDR Vi vet etter hvert en del om hvorfor akkurat denne metoden virker. Tidligere trodde man at den virket fordi metoden skiftevis stimulerer de to hjernehalvdelene våre, og at en slik stimulering bidrar til prosessering og bearbeiding av traumatiske minner. I dag indikerer mer og mer forskning at EMDRs effekt skjer via belastning av arbeidsminnet. (nrk.no 21.10.2019).)

- Hva er EMDR?

(Anm: Hva er EMDR? EMDR er en forkortelse av “Eye Movement Desensitization and Reprocessing”. Det er gjort mange studier som viser at metoden virker og at virkningen er vedvarende. EMDR er en psykoterapeutisk tilnærming, som hjelper å minske det ubehaget som kan preget hverdagen, hvis du har vært utsatt for ubehagelige opplevelser i fortiden. (emdrnorge).)

- Det er et navn på den ubestemmelige følelsen du har kjent i kroppen under pandemien. (- Vi manglet liksom bare litt begeistring og driv. Det viser seg at det har et navn: livsmatthet.)

(Anm: Det er et navn på den ubestemmelige følelsen du har kjent i kroppen under pandemien. Det er ikke utbrenthet, for vi har energi. Det er ikke depresjon, for vi føler ikke at alt er håpløst. Det tok tid før jeg la merke symptomene vi hadde felles. Flere venner nevnte at de hadde vansker med å konsentrere seg. Folk på jobben sa at de ikke gledet seg til 2021, selv med vaksinering i sikte. Noen satt oppe og så filmer de kunne utenat. Og i stedet for å sprette opp klokken seks, lå jeg og spilte Wordfeud til klokken syv. Det var ikke utbrenthet, for vi hadde energi. Det var ikke depresjon, for vi følte ikke at alt var håpløst. Vi manglet liksom bare litt begeistring og driv. Det viser seg at det har et navn: livsmatthet. Livsmatthet er en følelse av stagnasjon og tomhet. Man føler at man hangler seg gjennom dagen og ser sitt eget liv som gjennom en dugget frontrute. Det kan vise seg å bli følelsen som mer enn noen annen preger 2021. (aftenposten.no 20.6.2021).)

- SJOKKTALLENE OM PSYKISK HELSE BLANT UNGE: – Det kommer til å koste samfunnet dyrt.

(Anm: SJOKKTALLENE OM PSYKISK HELSE BLANT UNGE: – Det kommer til å koste samfunnet dyrt. Mandag kom årets helse- og trivselsundersøkelse for norske studenter. Resultatene viser en dyster statistikk - nesten halvparten av studentene sliter med alvorlige psykiske plager. (tv2.no 26.4.2021).)

- Studentundersøkelse: Nær halvparten svarer at de har alvorlige psykiske plager.

(Anm: Studentundersøkelse: Nær halvparten svarer at de har alvorlige psykiske plager. I en fersk undersøkelse svarer titusenvis av norske studenter at de har alvorlige psykiske plager. Sara Myrheim (23) er en av dem som har bedt om psykologhjelp. (nrk.no 26.4.2021).)

- FHI-rapport: Unge har ikke like god livskvalitet som andre i Norge. (- UTSATT: Unge har dårligere livskvalitet enn voksne, ifølge en FHI-rapport.)

(Anm: FHI-rapport: Unge har ikke like god livskvalitet som andre i Norge. Nær én av fire unge mellom 18 og 24 år sier de er lite fornøyd med livet, og én av tre oppgir at de opplever lite mening i det daglige, ifølge en FHI-rapport. UTSATT: Unge har dårligere livskvalitet enn voksne, ifølge en FHI-rapport. De unge oppgir også oftere at de er ensomme (25 prosent), at de opplever lite glede (nær 30 prosent), og flere unge voksne enn i andre aldersgrupper oppgir at de har lav tillit og lav tilhørighet i undersøkelsen om livskvalitet fra Folkehelseinstituttet (FHI). Utviklingen ser ut til å ha blitt tydeligere, ifølge psykolog og seniorforsker Ragnhild Bang Nes ved FHI. (tv2.no 20.12.2021).)

– Time Magazine: Gerd og Bjarne er blant verdens viktigste personer innen helse. Norske psykologers banebrytende metode for å kurere angst og tvangslidelser hylles.

(Anm: Time Magazine: Gerd og Bjarne er blant verdens viktigste personer innen helse. Norske psykologers banebrytende metode for å kurere angst og tvangslidelser hylles. – Hele Helse-Norge kan være stolte av dette, sier Gerd Kvale. PRISBELØNTE: – Dette betyr at norsk psykiatri er blitt eksportvare, konstaterer Bjarne Hansen, som sammen med Gerd Kvale får stor anerkjennelse internasjonalt. Professor Kvale og førsteamanuensis Bjarne Hansen, som leder OCD-teamet på Haukeland universitetssjukehus, er sammen plukket ut på Time Magazines prestisjetunge liste over de 50 personene som gjør mest for å bedre verdens helsetjenester. Listen ble publisert torsdag. Kvale og Hansen har visst om det i noen dager, men har måttet holde på hemmeligheten. – Da jeg først fikk e-post om at vi var nominerte, lurte jeg på om det var spam. Så ble vi intervjuet. Og i forgårs fikk vi beskjeden om at vi var valgt ut. Det er fantastisk, Time Magazine er jo størst i verden, sier Kvale til NRK. På telefon fra Harvard i USA, der hun for tiden lærer opp amerikanske kollegaer i bergensforskernes etter hvert svært anerkjente «firedagersmetode», forteller Kvale at Time har gjennomgått alle publikasjonene deres i prosessen. – De har virkelig sett på hva vi har levert. Når Time skriver at vi «endrer helsesektoren», betyr det virkelig, virkelig mye. Vi har grunn til å være kjempestolte, sier Kvale. 70 prosent blir friske Behandlingsmetoden de har utviklet skal hjelpe folk som sliter med angst og tvangslidelser (OCD). (nrk.no 18.10.2018).)

- Hva du bør vite om å unngå depresjon.

(Anm: What to know about avoiding depression (…) Many people take medication, such as antidepressants, to treat their depression, but there are a variety of natural methods available that work and reduce the risk of future episodes. (medicalnewstoday.com 4.1.2018).)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

- Depressive symptomer og hjerte- og karsykdommer: en befolkningsbasert studie av eldre voksne på landsbygda i Burkina Faso. (- Konklusjon.) (- Objektivt målte kardiometabolske forhold hadde ingen signifikant sammenheng med depressive symptomer hos en eldre, fattig, landlig SSA-befolkning, i motsetning til observasjoner i høyinntektsland.)

(Anm: Depressive symptomer og hjerte- og karsykdommer: en befolkningsbasert studie av eldre voksne på landsbygda i Burkina Faso. (- Konklusjon.) (- Objektivt målte kardiometabolske forhold hadde ingen signifikant sammenheng med depressive symptomer hos en eldre, fattig, landlig SSA-befolkning, i motsetning til observasjoner i høyinntektsland. Imidlertid var konsekvenser av hjerte- og karsykdommer som hjerneslag og hjerteinfarkt assosiert med depressive symptomer hos eldre voksne i Burkina Faso.). Depressive symptoms and cardiovascular disease: a population-based study of older adults in rural Burkina FasoBMJ Open 2020;10:e038199.)

- Afrikansk folk kan gemme på nøglen til et sundere liv. Det afrikanske Hadzafolk har markant flere tarmbakterier end folk fra Vesten. (- Samtidig lever de stort set ligeså lang tid som os, på trods af at de ikke har samme adgang til et moderne sundhedsvæsen eller medicin. Og som noget usædvanligt, så ændrer deres mikrobiota i tarmen sig i takt med årstiderne.)

(Anm: Afrikansk folk kan gemme på nøglen til et sundere liv. Det afrikanske Hadzafolk har markant flere tarmbakterier end folk fra Vesten. (- Samtidig lever de stort set ligeså lang tid som os, på trods af at de ikke har samme adgang til et moderne sundhedsvæsen eller medicin. Og som noget usædvanligt, så ændrer deres mikrobiota i tarmen sig i takt med årstiderne. »Det er vigtig, at vi lærer fra Hadzafolket nu, da deres livsstil er under forandring. De kan have en nøgle til, hvorfor vi ser en stigning i flere sygdomme i vestlige samfund,« skriver medforfatter på studiet Justin Sonnenburg i en mail til Videnskab.dk. (videnskab.dk 28.9.2017).)

(Anm: http://archpsyc.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=2474998.)

- Kunstig intelligens (KI) for å undersøke/overvåke atferd.

(Anm: AI to help monitor behavior. Could artificial intelligence improve educational and clinical decisions made by your child's teacher, or your mental-health professional or even your medical doctor? Yes, indeed, says a study by an UdeM psychoeducator and behaviour analyst published in Perspectives on Behavior Science. (medicalxpress.com 11.9.2021).)

- Studie: KUNSTIG INTELLIGENS (KI) kan ta bedre kliniske beslutninger enn mennesker. (- Et par kanadiske forskere på psykisk helse tror det kan. (I en studie publisert i Journal of Applied Behavior Analysis, MarcLanovaz fra Université de Montréal og Kieva Hranchuk fra St. Lawrence College, i Ontario, vurderer bruk av KI i behandling av atferdsproblemer.)

(Anm: Study: AI can make better clinical decisions than humans. It's an old adage: there's no harm in getting a second opinion. But what if that second opinion could be generated by a computer, using artificial intelligence? Would it come up with better treatment recommendations than your professional proposes? A pair of Canadian mental-health researchers believe it can. In a study published in the Journal of Applied Behavior Analysis, Marc Lanovaz of Université de Montréal and Kieva Hranchuk of St. Lawrence College, in Ontario, make a case for using AI in treating behavioral problems. "Medical and educational professionals frequently disagree on the effectiveness of behavioral interventions, which may cause people to receive inadequate treatment," said Lanovaz, an associate professor who heads the Applied Behavioral Research Lab at UdeM's School of Psychoeducation. To find a better way, Lanovaz and Hranchuk, a professor of behavioral science and behavioral psychology at St. Lawrence, compiled simulated data from 1,024 individuals receiving treatment for behavioral issues. (…) "For example, doctors could someday use the technology to help them decide whether to continue or terminate the treatment of people with disorders as varied as autism, ADHD, anxiety and depression," Lanovaz said. "Individualized clinical and educational decision-making is one of the cornerstones of psychological and behavioral treatment. Our study may thus lead to better treatment options for the millions of individuals who receive these types of services worldwide." (techxplore.com 10.9.2021).)

(Anm: Lanovaz MJ, Hranchuk K. Machine learning to analyze single-case graphs: A comparison to visual inspection. J Appl Behav Anal. 2021 Jul 15.)

- Identifisering av akutt syke mennesker og ansiktssignaler for sykdom.

(Anm: Axelsson J, et al. Identifisering av akutt syke mennesker og ansiktssignaler for sykdom. (Identification of acutely sick people and facial cues of sickness.) Abstrakt Påvisning og avkreftelse av sykdom hos individer er foreslått som essensielle komponenter i et atferdsmessig forsvar mot sykdom, noe som begrenser risikoen for sammenblanding. (...) Akutt syke mennesker ble vurdert av naive (deltakende) observatører som å ha blekere lepper og hud, et mer hovent ansikt, hengende munnviker, mer hengende øyelokk, rødere øyne og blekere mindre skinnende hud, og virker mer  slitne. Våre funn tyder på at ansiktssignaler forbundet med hud, munn og øyne kan hjelpe til med å oppdage akutt syke og potensielt smittebærere. Proc Biol Sci. 2018 Jan 10;285(1870):20172430.)

- Depressive syndrom ved autoimmune lidelser i nervesystemet: prevalens (forekomst), etiologi og påvirkning.

(Anm: Depressive syndrom ved autoimmune lidelser i nervesystemet: prevalens, etiologi og påvirkning. (Depressive Syndromes in Autoimmune Disorders of the Nervous System: Prevalence, Etiology, and Influence.) (…) De fleste autoimmune sykdommer i nervesystemet er diskutert i denne gjennomgangsartikklen, fra multippel sklerose, akutt utbredt encefalomyelitt og autoimmun encefalitt til akutt myelitt, neuromyelitis optica, Guillain-Barré syndrom og myasthenia gravis. Depressive symptomer utvikler seg vanligvis som komorbiditet (samtidige sykdommer) i løpet av sykdommen, men eksisterer noen ganger som en primær presentasjon av sykdommen. Front. Psychiatry, 25 September 2018.)

- «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Kvinnene som fikk en dose antidepressiva, begynte systematisk å unngå øyekontakt.)

(Anm: «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis.(...) Det konkluderes med at mer bevis er nødvendig om effektiviteten av og sikkerheten for psykofarmaka, spesielt mot utfordrende atferd. For eksempel kan psykotrope substanser (legale og illegale) endre brukernes utseende, slik det fremgår av artiklene «Slik forandret ansiktet seg av ett års narkotikabruk» og «Rusavhengighet: Forandringen vekker oppsikt». Ifølge en artikkel og en studie (14) er øynene «ansiktets fremste kilde til informasjon om følelser». Mange som for eksempel går på antidepressiva, «forteller at de føler seg mer følelsesmessig avflatet», altså at de kanskje ikke selv oppfatter hva som egentlig skjer. Ifølge en forskningsartikkel (15) har fysisk attraktivitet lenge vært assosiert med selvtillit og status i tillegg til sosiale muligheter; bruk av psykofarmaka kan altså nettopp ha en negativ effekt på en persons utseende og følelser. Artikkelen nevner blant annet bivirkninger som vektøkning, munntørrhet, dårlige tenner, ånde og odør, katarakt, stiv gangart, stygge munnbevegelser, tics og spasmer, uttrykksløse stirrende blikk, inkontinens og så videre. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Jonassen R, et al. A single dose of antidepressant alters eye-gaze patterns across face stimuli in healthy women. Psychopharmacology (Berl). 2015 mars;232(5):953–8.)

- Eksperten: Slik sovner du på bare ett minutt.

(Anm: Eksperten: Slik sovner du på bare ett minutt. Sliter du med å sovne om kvelden? Da kan Harvard-legens enkle triks være noe for deg. (…) Metoden kalles 4-7-8-metoden, og øvelsen går ut på at man puster riktig – og deretter sovner man ifølge legen innen ett minutt. (tv2nyhetene.no 14.12.2015).)

(Anm: Eckhart Tolle Conscious Breath Exercise YouTube (youtube.com 17.10.2011).)

(Anm: How to Get Back to Sleep (webmd.com 2.4.2020).)

- Ulvetimen – dag eller natt?

(Anm: Ulvetimen – dag eller natt? Ulvetimen var opprinnelig betegnelsen på siste del av natten. Nå brukes det kanskje helst om tiden når hele familien vender hjem på ettermiddagen. Det er tid for konflikt. Finn Skårderud skriver i dette nummer av Tidsskriftet om nulltimen, som ifølge ham gjerne kalles ulvetimen, en tid på natten da det meste er vanskelig (1). Tidsskr Nor Legeforen 2009;129: 1908.)

- Nulltimen – poeten Dorothy Parker og søvnløshet. Dorothy Parker (1893–1967) var amerikansk poet og forfatter, kjent for sine ondsinnede vittigheter, såre vers og skarpe blikk for svakhetene hos moderne urbane mennesker.

(Anm: Nulltimen – poeten Dorothy Parker og søvnløshet. Dorothy Parker (1893–1967) var amerikansk poet og forfatter, kjent for sine ondsinnede vittigheter, såre vers og skarpe blikk for svakhetene hos moderne urbane mennesker. Hun skriver om sin søvnløshet og om den tiden på døgnet der fortvilelsen er størst og selvfølelsen minst. (…) Viddet i teksten handler blant annet om hennes oppgjør med sauer. Man kan ikke forvente at jeg kaster alt jeg har for å begynne å telle sauer i min alder. Jeg hater sauer […] Mitt hat nærmer seg en fobi […] La dem telle seg selv, hvis de er så gale etter matematikk. La dem gjøre sine egne drittjobber. Komme her, på denne tiden av døgnet, og spørre meg om å telle dem! Og de er ikke engang ekte sauer. Hun vurderer om hun kan telle noe annet. Sine regninger, kanskje, eller alle de tingene hun burde ha gjort. Hvorfor akkurat sauer? Kanskje denne innsovningsteknikken har sin opprinnelse fra en søvnløs hyrde? Sauetellingen forener to teknikker for selvhypnose. Den ene er å visualisere en fredfull scene. Den andre er den mantraliknende rytmiske repetisjonen. Dorothy Parker var imidlertid av dem som heller tydde til alkohol og barbiturater for å få sove. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 1901.)

- Det kan være slitsomt å være en overtenker.

(Anm: Det kan være slitsomt å være en overtenker. Grubling, bekymring og overanalysering. Kjenner du deg igjen? Stian (27) har slitt med dette hele livet, men sånn trenger det ikke være. (nrk.no 12.8.2022).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Når cellens kraftverk streiker. (- Muskel-, nerve- og hormonproduserende vev er særlig sårbare for svikt i mitokondriefunksjon. Vanlige tegn på mitokondriesykdom kan være muskellammelser, koordinasjonsvansker, epilepsi, sansetap, demens og diabetes, ofte i ulike kombinasjoner.)

(Anm: Når cellens kraftverk streiker. Mitokondriesykdom gir energisvikt i cellen, og kan forårsake varierte nevrologiske symptomer som lammelser, epilepsi og anstrengelsesintoleranse. Mitokondrier sørger bl.a. for konservering av energi i cellene. De har sitt eget arvestoff, mitokondrie-DNA, som koder for noen av mitokondrieproteinene. - Muskel-, nerve- og hormonproduserende vev er særlig sårbare for svikt i mitokondriefunksjon. Vanlige tegn på mitokondriesykdom kan være muskellammelser, koordinasjonsvansker, epilepsi, sansetap, demens og diabetes, ofte i ulike kombinasjoner. Sykdom som følge av mutasjon i kjernegener arves dominant eller recessivt, mens mitokondrie-DNA-sykdom arves kun fra mor. Mitokondrie-DNA finnes i mange kopier i hver celle, og forholdet mellom mutert og normalt mitokondrie-DNA i ulike vev bestemmer langt på vei sykdommenes natur, sier Petter Schandl Sanaker. Han har studert mutasjoner i tre ulike gener hos tre pasienter med mitokondriesykdom; ISCU (kjerne-DNA), MTTW og MTND5 (mitokondrie-DNA). - Mutasjonen i ISCU-genet gir feil i spleisingen av ISCU-RNA i alle celletyper, men gir kun muskelsykdom, i form av anstrengelsesintoleranse og episodisk rabdomyolyse. Dette kan henge sammen med at spleisefeilen rammer ulikt i ulike vev, sier Sanaker. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:1068 (15.5.2012).)

(Anm: Mitochondria (nature.com).)

(Anm: ATP (Adenosine 5'-triphosphate) (nature.com).)

(Anm: Mitochondria's other job is to control stem cell development (medicalnewstoday.com 28.4.2015).)

(Anm: Inflammation decreases the level of alpha7 nicotinic acetylcholine receptors in the brain mitochondria and makes them more susceptible to apoptosis induction.Int Immunopharmacol. 2015 Apr 14. pii: S1567-5769(15)00162-9. [Epub ahead of print].)

- Følelsen av å ikke ha noen verdi er viktigste årsak til depresjon, mener forskere. Kjenner du på følelsen av at du ikke har noen verdi? (- Det samme gjelder følelsen av energiløshet. På den andre siden er symptomer som nedstemthet og tapt interesse symptomer som først kommer senere.) (- Vi finner at grubling tvert imot er noe som settes i gang av andre prosesser, som for eksempel lært hjelpeløshet.)

(Anm: Følelsen av å ikke ha noen verdi er viktigste årsak til depresjon, mener forskere. Kjenner du på følelsen av at du ikke har noen verdi? En stor norsk studie peker nå på dette som den kanskje aller viktigste driveren og årsaken til forverring av en depresjon. Omid V. Ebrahimi har ledet studien som peker på årsaker til depresjon. En depressiv tilstand kan ha mange uttrykk og kan utvikle seg forskjellig fra person til person. Men ikke alle symptomene gir like stor risiko for å utvikle en depressiv tilstand. Eller forverre den. Det har forskere ved Modum Bad og Universitetet i Oslo (UiO) kommet fram til i en ny studie. De mener nå å kunne fortelle oss hva som mest driver fram lidelsen. Og de vet mer om tegnene på at en depresjon forverres. Føler at du ikke er noe verdt – Vi finner at den vonde følelsen av å være verdiløs over tid er blant de mest sentrale symptomene som driver frem en depressiv tilstand. Det samme gjelder følelsen av energiløshet. På den andre siden er symptomer som nedstemthet og tapt interesse symptomer som først kommer senere. – De blir i større grad drevet av heller enn å drive frem andre depressive plager. Dette forteller Omid V. Ebrahimi til forskning.no. Han er psykolog og forsker og har ledet studien. Forskerne Asle Hoffart og Sverre Urnes Johnson ved Universitetet i Oslo og Modum Bad har også bidratt. (…) Flere tidligere studier har landet på at grubling er den viktigste mekanismen bak vedlikeholdelse av depressive tilstander. Vi finner at grubling tvert imot er noe som settes i gang av andre prosesser, som for eksempel lært hjelpeløshet. (forskning.no 31.10.2022).)

(Anm: Ebrahimi OV, Burger J, Hoffart A, Johnson SU. Within- and across-day patterns of interplay between depressive symptoms and related psychopathological processes: a dynamic network approach during the COVID-19 pandemic. BMC Med. 2021 Nov 30;19(1):317.)

- Mitokondria kan være en potensiell nøkkelformidler som linker tarmens mikrobiota til depresjon.

(Anm: Mitokondria kan være en potensiell nøkkelformidler som linker tarmens mikrobiota til depresjon. (…) Det er rapportert at tarmmikrobiota påvirker depresjon, en vanlig mental tilstand med alvorlige helserelaterte konsekvenser. Imidlertid er ikke det som medierer effekten av tarmmikrobiotaen på depresjon blitt godt belyst. J Cell Biochem. 2019 Aug 5.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).

- Ny teori kan forklare årsaken til depresjon og forbedre behandlinger. (- New theory may explain cause of depression and improve treatments.)

(Anm: Ny teori kan forklare årsaken til depresjon og forbedre behandlinger. (- New theory may explain cause of depression and improve treatments.) (- Forskere antyder at mitokondriedysfunksjon - den viktigste energikilden for celler - kan være roten til depresjon..) (- Funnet gir ny innsikt i lenge antatte teorier om årsaken til depresjon og kan føre til utvikling av nye og mer effektive antidepressiva.) (- Dette tyder på at serotonin neppe er årsaken til depresjon.) (- Vi mistenkte derfor at mitokondrier var årsaken til depresjon, idet de forsyner celler med energi.) (- Forskerne mener mitokondriedysfunksjon kan føre til en kaskade av effekter som resulterer i depresjon.) (- Denne ideen gir nye muligheter for utvikling av nye antidepressiva som kan normalisere mitokondriell  funksjon.) (- Forskningen inngår i en egen artikkelsamling om mitokondriedysfunksjon og nevrodegenerasjon (www.frontiersin.org/research-topics/6047/mitochondrial-dysfunction-and-neurodegeneration). The research is part of a special article collection on mitochondrial dysfunction and neurodegeneration (www.frontiersin.org/research-topics/6047/mitochondrial-dysfunction-and-neurodegeneration). (sciencedaily.com 9.8.2018).)

- Mitokondrier og (sinns)stemning: Mitokondriedysfunksjon som en sentral aktør i manifestasjonen av depresjon.

(Anm: Allen J, Romay-Tallon R, Brymer KJ, Caruncho HJ, Kalynchuk LE. Mitochondria and Mood: Mitochondrial Dysfunction as a Key Player in the Manifestation of Depression. Front Neurosci. 2018 Jun 6;12:386.)

(Anm: Tapias V. Editorial: Mitochondrial Dysfunction and Neurodegeneration. Front Neurosci. 2019 Dec 18;13:1372.)

- Hun kan våkne i femtiden og bli dratt inn i en spiral av grubling. (- Begrepet ble skapt i 1968 av mesterregissøren Ingmar Bergman.) (- «Vargtimen er timen mellom natt og daggry da flest mennesker dør, og flest fødes. Da søvnen er dypest og marerittene mest virkelige. Timen da den søvnløse jages av sin verste angst, da spøkelser og demoner er mektigst.»)

(Anm: Hun kan våkne i femtiden og bli dratt inn i en spiral av grubling. Frida Ånnevik er ikke den eneste. Det er altfor tidlig. Grytidlig. Du skulle ha sovet din søteste søvn. Hvorfor ligger du våken natt etter natt mens sinnet herjes av svarte tanker? (…) Først nylig fikk hun vite at det hun opplever, faktisk har et navn. Og at hun er i selskap med svært mange andre mennesker når hun ligger og vrir seg i grålysningen og ser dagligdagse problemer ese til uløselige monstre. Vi snakker om vargtimen, på norsk: ulvetimen. Begrepet ble skapt i 1968 av mesterregissøren Ingmar Bergman. Det året slapp han filmen med samme navn, en psykologisk skrekkfilm med Liv Ullmann og Max von Sydow i hovedrollene, med følgende intro-tekst: «Vargtimen er timen mellom natt og daggry da flest mennesker dør, og flest fødes. Da søvnen er dypest og marerittene mest virkelige. Timen da den søvnløse jages av sin verste angst, da spøkelser og demoner er mektigst.» (aftenposten.no 12.6.2020).)

- Hour of the Wolf (Swedish: Vargtimmen, lit. 'The Wolf Hour'.)

(Anm: Hour of the Wolf (Swedish: Vargtimmen, lit. 'The Wolf Hour') is a 1968 Swedish psychological horror[n 1] film directed by Ingmar Bergman and starring Max von Sydow and Liv Ullmann. The story explores the disappearance of fictional painter Johan Borg (von Sydow), who lived on an island with his wife Alma (Ullmann) while plagued with frightening visions and insomnia. (en.wikipedia.org).)

- «Hvorfor får jeg det aldri til?» Dette skjer i hjernen når du overtenker. (– Ofte ønsker vi å finne svar på helt ubesvarlige spørsmål, forklarer eksperten.) (- Men tar grublingen opp store deler av hverdagen din, kan det etter hvert bli dysfunksjonelt.)

(Anm: «Hvorfor får jeg det aldri til?» Dette skjer i hjernen når du overtenker. – Ofte ønsker vi å finne svar på helt ubesvarlige spørsmål, forklarer eksperten. Slik kan du komme deg ut av grublingen. – Å gruble kan være som å sitte på en karusell uten stoppknapp eller mulighet til å komme av, sier Ragnhild Bø. Lar du de negative tankene kverne i hodet? Ligger du ofte våken og lurer på hvorfor ting ble som de ble? – Overtenking – eller grubling – er helt vanlig. Men det er en lite hensiktsmessig form for selvrefleksjon, sier Ragnhild Bø. Hun er postdoktor ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo og arbeider for tiden med et forskningsprosjekt om grubling. Det å gruble jevnlig er assosiert med muligheten for å utvikle en depresjon. Det kan også bidra til at man ikke kommer seg ut av en depressiv periode. – Det betyr ikke at alle som grubler, står i fare for å bli deprimerte, for det er mange som overtenker fra tid til annen. Men tar grublingen opp store deler av hverdagen din, kan det etter hvert bli dysfunksjonelt. (aftenposten.no 24.10.2022).)

- Unik norsk angstbehandling eksportert til fem land. (- Den revolusjonerande ekspressbehandlinga av angst har sendt Gerd Kvale og Bjarne Hansen inn på lista over dei viktigaste personane i verda innan helse.)

(Anm: Unik norsk angstbehandling eksportert til fem land. MØLLENDAL (NRK): Fleire land står i kø for å bruke firedagarsmetoden mot angst. No opnar helsepionerane bak behandlinga eige forskingssenter. (…) Bli kvitt angsten på fire dagar. Den revolusjonerande ekspressbehandlinga av angst har sendt Gerd Kvale og Bjarne Hansen inn på lista over dei viktigaste personane i verda innan helse. Metoden har blitt eksportvare, og har no spreidd seg til Island, Sverige, USA og Singapore. Finland førebur seg no på innføring over nyttår, og mange andre land står i kø for å få opplæring av Hansen og Kvale. I fjor fekk forskarane 111 millionar kroner til å etablere verdas første senter for ekspressbehandling av angst. (…) To tredalar av dei som får angst får det før fylte 25 år. Derfor inviterte forskarane 350 ungdommar til opninga. – Angst rammar flest unge. Vi ønskjer å gjere folk merksame på angsten, og at ein kan gjere noko med det, seier Kvale. (…) Les òg: Martin blei kvitt angsten på fire dagar – nå skal suksessen ut til heile landet (nrk.no 27.9.2019).)

– Time Magazine: Gerd og Bjarne er blant verdens viktigste personer innen helse. Norske psykologers banebrytende metode for å kurere angst og tvangslidelser hylles.

(Anm: Time Magazine: Gerd og Bjarne er blant verdens viktigste personer innen helse. Norske psykologers banebrytende metode for å kurere angst og tvangslidelser hylles. – Hele Helse-Norge kan være stolte av dette, sier Gerd Kvale. PRISBELØNTE: – Dette betyr at norsk psykiatri er blitt eksportvare, konstaterer Bjarne Hansen, som sammen med Gerd Kvale får stor anerkjennelse internasjonalt. Professor Kvale og førsteamanuensis Bjarne Hansen, som leder OCD-teamet på Haukeland universitetssjukehus, er sammen plukket ut på Time Magazines prestisjetunge liste over de 50 personene som gjør mest for å bedre verdens helsetjenester. Listen ble publisert torsdag. Kvale og Hansen har visst om det i noen dager, men har måttet holde på hemmeligheten. – Da jeg først fikk e-post om at vi var nominerte, lurte jeg på om det var spam. Så ble vi intervjuet. Og i forgårs fikk vi beskjeden om at vi var valgt ut. Det er fantastisk, Time Magazine er jo størst i verden, sier Kvale til NRK. På telefon fra Harvard i USA, der hun for tiden lærer opp amerikanske kollegaer i bergensforskernes etter hvert svært anerkjente «firedagersmetode», forteller Kvale at Time har gjennomgått alle publikasjonene deres i prosessen. – De har virkelig sett på hva vi har levert. Når Time skriver at vi «endrer helsesektoren», betyr det virkelig, virkelig mye. Vi har grunn til å være kjempestolte, sier Kvale. 70 prosent blir friske Behandlingsmetoden de har utviklet skal hjelpe folk som sliter med angst og tvangslidelser (OCD). (nrk.no 18.10.2018).)

- Tora (30) ble kvitt angsten på fire dager. Sju av ti blir helt friske fra angst med ny behandling. (– De som er rammet av angst og tvangslidelse (OCD) har i utgangspunktet normale tanker og følelser, som de har fått et unormalt og problematisk forhold til, forklarer psykologiprofessorene Bjarne Kristian Hansen og Gerd Kvale, som sammen har utviklet firedager-formatet.)

(Anm: Tora (30) ble kvitt angsten på fire dager. Sju av ti blir helt friske fra angst med ny behandling. (…) Firedagers behandling. – De som er rammet av angst og tvangslidelse (OCD) har i utgangspunktet normale tanker og følelser, som de har fått et unormalt og problematisk forhold til, forklarer psykologiprofessorene Bjarne Kristian Hansen og Gerd Kvale, som sammen har utviklet firedager-formatet. – Alle har fra tid til annen tanker vi synes kan være rare eller skremmende, men de som lider av tvangslidelse våger ikke å la disse passere som normale streiftanker. Redselen for at «det kan være noe i dette» og «hvordan vil det føles om dette skjer og jeg ikke har gjort noe for å forhindre det» fører til handlinger for å få bort tankene eller forhindre at det de frykter faktisk skjer, sier han. Problemet med dette er at slike forsøk på å få bort tankene eller tvangshandlinger over tid fører til det motsatte, forteller Hansen. – Hensikten med behandlingen er å hjelpe de som er rammet til å se dette og til å våge å bryte mønsteret, selv om dette er skummelt. (dagbladet.no 5.4.2020).)

- Kristian (23) ble kvitt angsten på fire dager. (- Hadde slitt med angst nesten hele livet før han ble kvitt den helt uten medisiner.)

(Anm: Kristian (23) ble kvitt angsten på fire dager. Etter å ha slitt med sosial angst nesten hele livet, ble Kristian kvitt den i løpet av et intensivt kurs på bare fire dager. SOSIAL ANGST: Kristian Skrien Sørum hadde slitt med angst nesten hele livet før han ble kvitt den helt uten medisiner. (…) - Repeterer samme feil Tidligere i år skrev Dagbladet om Tora som ble kvitt angsten på fire dager. Behandlingen som både Tora og Kristian fikk er utviklet av psykologene og UiB-professorene, Gerd Kvale og Bjarne Hansen. Hansen understreker overfor Dagbladet at selv om eksponeringsterapi ligger i bunn, er det hvordan de gjennomfører eksponeringen som er hovedingrediensen. (dagbladet.no 16.1.2021).)

- Sindre (19) var livredd for høgder – no er han klatreguide.

(Anm: Sindre (19) var livredd for høgder – no er han klatreguide. Mange går glipp av fine naturopplevingar fordi dei har høgdeskrekk. Men det finst håp, lovar psykolog Øyvind Haaseth. (…) Høgdeskrekk er ein av dei vanlegaste fobiane vi har. (…) I ein forskingsartikkel i Tidsskrift for Norsk psykologiforeining, slår han fast at dei aller fleste har hatt god nytte av eit tredagars kurs, og folk blir også betre av kurs på ein dag. (…) – Høgdeskrekk kan du gjere noko med, ved å øve. Dersom du ikkje klarer å stå i ubehaget, gå litt tilbake, pust, ta deg litt mat og prøv igjen. Tren i område der du blir eksponert for høgder, på fast fjell. Tren sikkert ut ifrå objektive vurderingar, ikkje ut ifrå subjektiv høgdeskrekk. (nrk.no 9.7.2022).)

- Effektiv OCD-behandling: - 70 prosent friske. Krystyna Cortez (25) er en av flere som opplevde at tvangslidelsene ble verre under pandemien. Med denne behandlingen oppnår 90 prosent betydelig bedring umiddelbart, og cirka 70 prosent blir kvitt lidelsen på sikt.

(Anm: Effektiv OCD-behandling: - 70 prosent friske. Krystyna Cortez (25) er en av flere som opplevde at tvangslidelsene ble verre under pandemien. Med denne behandlingen oppnår 90 prosent betydelig bedring umiddelbart, og cirka 70 prosent blir kvitt lidelsen på sikt. - Det bare funka, sier Krystyna.Behandling. (…) Krystyna gikk til fastlegen, og ble henvist videre til OCD-spekterpoliklinikken på Gaustad, hvor hun etter hvert gjennomgikk et fire dagers behandlingsprogram med det som kalles eksponering med responsprevensjon (ERP). (dagbladet.no 22.7.2021).)

- Ny norsk kur mot alvorlig angst. Alvorlige tvangstanker ødelegger livene til mennesker over hele verden. Jennifer (53) fikk oppleve den nye kuren til to norske forskere: En vei ut av angsten – på kun fire dager.

(Anm: Ny norsk kur mot alvorlig angst. Alvorlige tvangstanker ødelegger livene til mennesker over hele verden. Jennifer (53) fikk oppleve den nye kuren til to norske forskere: En vei ut av angsten – på kun fire dager. (…) –Jeg har prøvd kognitiv terapi, aversjonsterapi, EMDR, utallige medisiner. Alt du kan tenke av behandling, har jeg forsøkt. (…) Det anslås at så mange som en til to prosent av verdens befolkning sliter med OCD. Det tilsvarer mellom 75 til 150 millioner mennesker. I Norge er det snakk om mellom 50.000 og 100.000. OCD er dessuten de unges lidelse. To tredjedeler rammes før de har fylt 25 år. Verdens helseorganisasjon har rangert OCD blant de ti verste lidelsene, fordi den typisk blir kronisk dersom pasienten ikke får behandling. Da gjennomsyrer den livet og hverdagen. Men nå er to norske forskere i ferd med å revolusjonere livet for flere tusen pasienter med tvangslidelser – og det på utrolige fire dager. (vg.no 6.7.2019).)

- Nye funn. (- Til tross for at mange rammes, er det mye forskerne ennå ikke vet om årsakene til psykiske lidelser.) (- Nå har en gruppe kanadiske forskere gjort funn som tyder på at tre faktorer kan være helt avgjørende.)

(Anm: Nye funn Til tross for at mange rammes, er det mye forskerne ennå ikke vet om årsakene til psykiske lidelser. Nå har en gruppe kanadiske forskere gjort funn som tyder på at tre faktorer kan være helt avgjørende. De tre faktorene kan forutsi alt fra angst og depresjon, til bulimi, avhengighet, dysleksi og ADHD med hele 90 prosent sikkerhet. - Studien ga det første beviset på at en kombinasjon av bare tre faktorer forutsier tidlig utbrudd av et bredt spekter av psykiatriske problemer. Disse tre faktorene var like gyldige for både kvinner og menn, sier professor Marco Leyton til Dagbladet. (…) Leyton er tilknyttet institutt for psykiatri ved McGill University i Canada, og er en av forskerne bak studien. Tre faktorer De tre faktorene er en biologisk, en psykologisk og en sosial årsaksforklaring. Den biologiske faktoren har å gjøre med individuelle forskjeller i mengden dopamin hjernen produserer. Dopamin er en av de mest kjente nevrotransmitterne i nervesystemet, ifølge magasinet Utforsk Sinnet. Det er kjent som nevrotransmitteren av glede. Hovedfunksjonen er å aktivere belønningskretsene i hjernen. Den andre faktoren er sosial, og handler om hvorvidt den enkelte har vært utsatt for mishandling eller neglisjering i oppveksten. Den tredje faktoren er psykologisk, og handler om ulikheter i folks temperament, og da særlig i hvilken grad man er impulsiv og sliter med å regulere følelsene. - Inntil nylig ble det antatt at psykiske lidelser gjenspeiler spesifikke sykdomsprofiler, hver med sine unike årsaker. Den nyeforskningen avviser denne antagelsen, ved å antyde at de fleste lidelsene som oppstår tidlig, skyldes forskjellige uttrykk i et lite utvalg biologiske, psykologiske og sosiale faktorer, sier professor Leyton. (dagbladet.no 16.1.2022).)

(Anm: Iqbal M, Cox SML, Jaworska N, Tippler M, Castellanos-Ryan N, Parent S, Dagher A, Vitaro F, Brendgen MR, Boivin M, Pihl RO, Côté SM, Tremblay RE, Séguin JR, Leyton M. A three-factor model of common early onset psychiatric disorders: temperament, adversity, and dopamine. Neuropsychopharmacology. 2021 Oct 8.)

- »Psykisk lidelse kan ramme os alle«. (- »Unge patienter – især kvinder – med selvskader fylder mere og mere.)

(Anm: »Psykisk lidelse kan ramme os alle«. Politikere i Region Midtjylland er klar til at få omsat Sundhedsstyrelsens nye 10-årsplan for psykiatrien, men det kræver, at der følger handling og penge med. (…) Op imod en fjerdedel af unge kvinder oplever dårlig mental sundhed, konstaterer (…) »Unge patienter – især kvinder – med selvskader fylder mere og mere. Det er patienter, som vi har svært ved at hjælpe rigtig godt, og det betyder ... (jyllands-posten.dk 14.1.2022).)

- Sissel (53) spiste suppe i 26 år fordi hun var redd for å dø. Så møtte hun Ingvard (70). Ingvard Wilhelmsen (70) sitter på det litt rotete kontoret sitt på Haraldsplass diakonale sykehus i Bergen. (- Nå prøver hun å hjelpe andre som sliter på samme måte som hun gjorde i over 20 år, som erfaringskonsulent.)

(Anm: Sissel (53) spiste suppe i 26 år fordi hun var redd for å dø. Så møtte hun Ingvard (70). Ingvard Wilhelmsen (70) sitter på det litt rotete kontoret sitt på Haraldsplass diakonale sykehus i Bergen. Håret er blitt nesten like hvitt som legefrakken. Men selv om den litt atypiske psykiateren har passert 70 år jobber han fortsatt. «Hypokonderlegen» Wilhelmsen blir gjerne kalt «hypokonderlegen». (…) I programmet «Vårt lille land» forteller Ingvard Wilhelmsen om møtet hans med Sissel. Se «Vårt lille land» på TV 2 Sumo. Dårlige bein gir kred Noe av det første pasientene oppdager i møte med Ingvard Wilhelmsen er at han har dårlige bein og nesten ikke kan gå. Han har levd halve livet med disse problemene, etter at han for 35 år siden fikk transvers myelitt – noe han selv kaller «en sjelden greie». Men han bedyrer at han aldri har brukt særlig mye tid på å tenke over de dårlige beina. – Det er mye du kan gjøre med dårlige ben, smiler Wilhelmsen. (…) Etter først å ha vært rasende på den frekke «hypokonderlegen» var det likevel noe som begynte å endre seg i Sissel etter møtet. – Det er veldig vanskelig for meg å forklare hva som skjedde, det er en ommøblering i hodet. For angsten er jo ikke noe logisk, sier Sissel. (…) Sissel hjelper andre Sissel vært frisk i mange år. Nå prøver hun å hjelpe andre som sliter på samme måte som hun gjorde i over 20 år, som erfaringskonsulent. – Jeg bruker mine erfaringer som jeg gjorde da jeg valgte å bli frisk. Jeg prøver å lære bort de verktøyene som trengs for å komme seg ut av det angsthelvete som utrolig mange er i. Flere av dem har blitt friske, forteller hun. (tv2.no 24.11.2019).)

- Nyt studie: Deprimerede skal lære at ignorere tankerne med metakognitiv terapi. (- Men et nyt lodtrækningsstudie indikerer, at deprimerede får mere ud af en anden type terapi, hvor de ikke arbejder med sig selv og deres tanker, men i stedet får hjælp til at rette opmærksomheden ud mod omverdenen.)

(Anm: Nyt studie: Deprimerede skal lære at ignorere tankerne med metakognitiv terapi. Terapi, der hjælper deprimerede med at lade tankerne passere, virker bedre end traditionel terapi i stort forsøg. Men der skal forskes mere, siger professor. Mørke tanker, pludselige grådanfald og manglende lyst til noget som helst. Depression er ikke til at spøge med. Hvis man er ramt, virker det måske oplagt at arbejde med sig selv: At lede efter årsagen til, at man er deprimeret, og gå i terapi for at bearbejde sine uhensigtsmæssige tankemønstre. Hidtil har kognitiv adfærdsterapi, hvor man beskæftiger sig med sine tankemønstre og får hjælp til at danne alternative, mere realistiske tanker, været den bedst dokumenterede terapiform mod depression. Men et nyt lodtrækningsstudie indikerer, at deprimerede får mere ud af en anden type terapi, hvor de ikke arbejder med sig selv og deres tanker, men i stedet får hjælp til at rette opmærksomheden ud mod omverdenen. »Det handler i bund og grund om at lade tankerne være og bruge mindre tid på dem,« siger psykolog Pia Callesen. (videnskab.dk 26.5.2020).)

(Anm: Metacognitive Therapy versus Cognitive Behaviour Therapy in Adults with Major Depression: A Parallel Single-Blind Randomised Trial. (…) The results were robust against controlling for time under therapy and when outcomes were assessed at a common 90 day mid-term time-point. Limitations of the study include the use of only two therapists where one treated 69% of patients, possible allegiance effects as the study was conducted in an established CBT clinic and the chief investigator is the originator of MCT and group differences in time under therapy. Never the less evidence from this study suggests that MCT had considerable beneficial effects in treating depression that may exceed CBT. Sci Rep 2020 May 12;10(1):7878.)

- Flere unge har ondt i livet: Kan det faktisk hjælpe at mærke mindre efter? Ja, lyder svaret fra forsker i angst og depression hos unge. Overpsykologisering er et samfundsproblem, siger en anden. (- Ensomhed. Utilfredshed. Negativt tankespind. Psykiske lidelser. Danske unge i dag har det markant dårligere end for 12 år siden.)

(Anm: Flere unge har ondt i livet: Kan det faktisk hjælpe at mærke mindre efter? Ja, lyder svaret fra forsker i angst og depression hos unge. Overpsykologisering er et samfundsproblem, siger en anden. Forsker i metakognitiv terapi Monika Anna Walczak giver i bunden af artiklen råd til, hvordan man rent faktisk kan mærke mindre efter. En teknik kaldes for afkoblet opmærksomhed og handler om, at du ikke behøver at kontrollere, analysere eller handle på dine tanker, men bare flyde gennem hovedet. Ensomhed. Utilfredshed. Negativt tankespind. Psykiske lidelser. Danske unge i dag har det markant dårligere end for 12 år siden. Men kan en del af løsningen rent faktisk være, at de unge mærker mindre efter? Spørgsmålet blev for nyligt rejst i DR-programmet Deadline. Ifølge klinisk psykolog og adjunkt Monika Anna Walczak, der forsker i angst og depression hos unge på Københavns Universitet, er der noget om snakken. »Jeg synes, der er noget visdom i den pointe,« siger Monika Anna Walczak til Videnskab.dk. (videnskab.dk 31.1.2023).)

- Forskning: Grepet som forebygger depresjon. I en ny studie finner forskere at tre konkrete tiltak kan beskytte mot depresjon. - Banebrytende, mener psykolog. (- Ved hjelp av genetisk og selvrapportert data fra over 100 000 briter, har forskerne sett på sammenhengen mellom depresjon og 106 modifiserbare miljøfaktorer. Blant disse skilte tre tiltak seg ut: Å betro seg til andre, TV-titting og soving på dagtid. Mens det å ha en fortrolig samtalepartner virker beskyttende, finner studien at TV-titting og soving på dagtid kan øke risikoen for depresjon.)

(Anm: Forskning: Grepet som forebygger depresjon. I en ny studie finner forskere at tre konkrete tiltak kan beskytte mot depresjon. - Banebrytende, mener psykolog. Å betro seg til andre minker sjansen for å utvikle depresjon, selv hos dem som er spesielt utsatt. Det finner amerikanske forskere i en studie nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet, The American Journal of Psychiatry. Ved hjelp av genetisk og selvrapportert data fra over 100 000 briter, har forskerne sett på sammenhengen mellom depresjon og 106 modifiserbare miljøfaktorer. Blant disse skilte tre tiltak seg ut: Å betro seg til andre, TV-titting og soving på dagtid. Mens det å ha en fortrolig samtalepartner virker beskyttende, finner studien at TV-titting og soving på dagtid kan øke risikoen for depresjon. Forskerne mener derfor at kartlegging av mediebruk, og informasjon om potensielle humørpåvirkninger av for mye tid skjermtid, kan være en annen effektiv måte å forebygge depresjon på. Å sove på dagtid var også assosiert med depresjon, men forskerne var i dette tilfelle ikke sikker på om dette økte sjansen for å depresjon, eller om sammenhengen bare skyldtes at de som er deprimerte sover mer på dagtid. (dagbladet.no 11.10.2020).)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

- Bedre hukommelse på ti minutter. (- Effekten av mindfulness har blitt forsket mye på.) (- En kontrollgruppe fikk høre en lydfil på ti minutter som beskrev den engelske landsbygda, mens den andre gruppen ble bedt om å konsentrere seg om pusten og kroppslige sensasjoner.) (- Deretter utførte alle deltakerne diverse hukommelsestester. Resultatene viste at gruppen som utførte øvelsen med mindfulness gjorde det signifikant bedre på alle testene.) (- Hans teori er at det handler om å redusere stress.)

(Anm: Bedre hukommelse på ti minutter. Gjennom en øvelse på ti minutter mener amerikanske forskere at man kan få bedre hukommelse. - Jeg er ikke overrasket, sier norsk psykolog. (…) Bedre innlæring Effekten av mindfulness har blitt forsket mye på. I november i fjor fant amerikanske forskere at bare ti minutter med mindfulness gjør at man lettere tar til seg informasjon. Studien, som er publisert i tidsskriftet Memory & Cognition, viser at korte perioder med mindfulness i forkant av en læringsprosess kan bidra til at folk gjør det bedre når de for eksempel skal lære seg en ordliste, eller øke lytte- og leseforståelsen. Forskerne delte 85 personer inn i to grupper. En kontrollgruppe fikk høre en lydfil på ti minutter som beskrev den engelske landsbygda, mens den andre gruppen ble bedt om å konsentrere seg om pusten og kroppslige sensasjoner. Deretter utførte alle deltakerne diverse hukommelsestester. Resultatene viste at gruppen som utførte øvelsen med mindfulness gjorde det signifikant bedre på alle testene. (…) Mindre stress - Jeg er ikke overrasket over resultatene, sier Martin Bystad, psykolog og forsker ved Universitet i Tromsø. Han påpeker at ulempen med studien er at forskerne fra Ball State University i USA ikke forklarer mekanismene bak hvorfor dette virker. Hans teori er at det handler om å redusere stress. (dagbladet.no 2.8.2020).)

- Hvor mange av 1 829 brukere av antidepressiva rapporterer abstinenseffekter eller avhengighet? (- Abstinenseffekter ved stopp av legemidler ble rapportert hos 55 %, og avhengighet hos 27 %.)

(Anm: Hvor mange av 1 829 brukere av antidepressiva rapporterer abstinenseffekter eller avhengighet? (How many of 1829 antidepressant users report withdrawal effects or addiction? (…) Abstinenseffekter ved stopp av legemidler ble rapportert hos 55 %, og avhengighet hos 27 %. Paroksetin (Seroxat (paroxetine) (Paxil i USA) hadde spesielt høy forekomst av abstinenssymptomer. (- Withdrawal effects when stopping medication were reported by 55%, and addiction by 27%. Paroxetine had particularly high rates of withdrawal symptoms.) Int J Ment Health Nurs. 2018 Dec;27(6):1805-1815.)

- Retningslinjer for abstinenser av antidepressiva må oppdateres for å gjenspeile bevis. (I brevet til The BMJ fremhevet ekspertgruppen også at de samlede resultatene av to nylige undersøkelser som viste at færre enn 2 % av rundt 3000 pasienter kunne huske at de ble fortalt om abstinenssymptomer, avhengighet eller potensielle vansker med å avslutte behandlingen.)

(Anm: Antidepressant withdrawal guidance must be updated to reflect evidence. Recommendations on antidepressant withdrawal need to be updated urgently to reflect the scientific evidence, said a group of experts writing in The BMJ.1 It was a concern that the evidence base contradicted the official position of the UK National Institute on Health and Clinical Excellence on antidepressant withdrawal, they said, and they warned that if doctors were following these recommendations many people may have had their withdrawal symptoms misdiagnosed as a relapse or a failure to respond to treatment. (…) In the letter to The BMJ the expert group also highlighted the pooled results of two recent surveys showing that fewer than 2% of around 3000 patients could recall being told about withdrawal symptoms, dependence, or potential difficulties in discontinuing treatment. BMJ 2019;365:l2283.)

(Anm: Managing Antidepressant Discontinuation: A Systematic Review. Abstract PURPOSE: We aimed to determine the effectiveness of interventions to manage antidepressant discontinuation, and the outcomes for patients. (…) Cognitive behavioral therapy or mindfulness-based cognitive therapy can help patients discontinue antidepressants without increasing the risk of relapse/recurrence, but are resource intensive. More scalable interventions incorporating psychological support are needed. Ann Fam Med. 2019 Jan;17(1):52-60.)

(Anm: Mindfulness‐based cognitive therapy for prevention and time to depressive relapse: systematic review and network meta‐analysis. Abstract Objective To perform a network meta‐analysis (NMA) to compare the long‐term effectiveness of mindfulness‐based cognitive therapy (MBCT) with available strategies for prevention and time to depressive relapse. (…) Conclusions MBCT is more effective than TAU in the long‐term in preventing relapse of depression and has statistically significant advantages over TAU and placebo for time to relapse of depression. No statistically significant differences were observed between MBCT and active treatment strategies for rate of relapse or time to relapse of depression. (Acta Psychiatrica Scandinavica 2020 (First published: 09 October 2020).)

- Selektiv serotonin-repptakshemmeres (SSRI) ‘seponeringssyndrom’ eller abstinenser. (- Å erkjenne at bruk av SSRI kan resultere i avhengighet og abstinenser gjør at pasienter kan bli bedre informert om beslutninger relatert til disse legemidlene, og hjelper til med å informere om strategier for sikker nedtrapping etter behov.)

(Anm: Selective serotonin reuptake inhibitor ‘discontinuation syndrome’ or withdrawal. Summary Attempts to define selective serotonin reuptake inhibitor (SSRI) withdrawal with the term ‘discontinuation syndrome’ are not supported by evidence. Acknowledging that SSRI use can result in dependence and withdrawal allows patients to be better informed around decisions related to these drugs, and helps inform strategies for safe tapering as appropriate. The British Journal of Psychiatry 2021;218(3):168 – 171.)

- Din pendling kan drepe din lykke. (- Studien sier at hvis du vil være lykkelig, endre pendlingen eller endre holdningen din.)

(Anm: Your Commute Could Be Killing Your Happiness. Study says if you want to be happy, change your commute or change your attitude. (…) The Link Between Your Commute and Your Life Satisfaction A new study conducted by Canada’s University of Waterloo discovered a direct link between commute time and well-being. The findings, which were published in World Leisure Journal, conclude that people with the longest commutes have the lowest overall satisfaction with life. (psychologytoday.com 30.6.2015).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Depresjonens positive effekt (oppside). (- Joe Forgas, en sosialpsykolog ved University of South Wales i Australia, har gjentatte ganger demonstrert i eksperimenter at negative sinnsstemninger fører til bedre beslutninger i komplekse situasjoner.) (- Årsaken, antyder Forgas, er forankret i den sammenflettede naturen av sinnsstemninger og erkjennelse (kognisjon, kunnskap, viten): Tristhet fremmer "informasjonsbehandlingsstrategier som er best egnet til å håndtere mer krevende situasjoner.") (- "Når du først viser folk dilemmaet de trenger å løse, begynner de nesten alltid å føle seg bedre.") (- Han siterer som bevis en nylig studie som fant at "uttrykksfull skriving" - hvor deprimerte personer skulle skrive essays om følelsene - førte til betydelig kortere depressive episoder.)

(Anm:Depresjonens positive effekt. (…) Depression’s Upside) Joe Forgas, en sosialpsykolog ved University of South Wales i Australia, har gjentatte ganger demonstrert i eksperimenter at negative stemninger fører til bedre beslutninger i komplekse situasjoner. Årsaken, antyder Forgas, er forankret i den sammenflettede naturen av humør og erkjennelse: Tristhet fremmer "informasjonsbehandlingsstrategier som er best egnet til å håndtere mer krevende situasjoner. (…) I stedet var Thomson fast bestemt på å hjelpe studenten med å løse problemet. "Det du prøver å gjøre er å få fart på drøvtyggingsprosessen," sier Thomson. "Når du først viser folk dilemmaet de trenger å løse, begynner de nesten alltid å føle seg bedre." Han siterer som bevis en nylig studie som fant at "uttrykksfull skriving" - hvor deprimerte personer skulle skrive essays om følelsene - førte til betydelig kortere depressive episoder. (nytimes.com 25.2.2010).

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Sønnen begikk selvmord: – Sorgen kan være mer enn bare tung og svart. Bjørn Lidin Hansen tok sitt eget liv. (- Storebror Anders og mamma Ewa fant egne metoder for å takle tapet.) (- De savner mer fokus på at en sorgprosess ikke bare må være trist.)

(Anm: Sønnen begikk selvmord: – Sorgen kan være mer enn bare tung og svart. Bjørn Lidin Hansen tok sitt eget liv. Storebror Anders og mamma Ewa fant egne metoder for å takle tapet. De savner mer fokus på at en sorgprosess ikke bare må være trist. (…) NRK har fortalt historien til Anders og lillebroren hans Bjørn, som tok sitt eget liv for fire år siden. (…) – Jeg trengte å finne andre som kunne gi meg håp. Det finnes utallige sånne historier. Idrettsutøvere, filmskapere, sangere, folk som har klart å skape eller utrette ting, ikke på tross av det de har opplevd, men kanskje på grunn av det, sier Anders Lidin Hansen. Også mamma Ewa Lidin opplevde at tilbudet for pårørende etter selvmord hadde et for ensidig negativt fokus. Sammen med dattera Kristine var hun blant annet på en helgesamling for pårørende. – Det ble tunge kursdager. Selv om død og selvmord er tunge tema, skulle jeg ønske at vi kunne åpne mer opp for, og ha mer fokus på, det fine vi tross alt opplever ved død og krise, sier hun. (nrk.no 7.12.2020).)

- For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter.

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Den overraskende årsaken til magesår. (- Det er en vanlig misforståelse at magesår skyldes følelsesmessige forstyrrelser, psykisk lidelse eller krydret mat.) (- Likevel har ingen overbevisende studier noen gang demonstrert at disse faktorene direkte forårsaker magesår.)

(Anm: The surprising cause of stomach ulcers - Rusha Modi. It’s a common misconception that stomach ulcers are caused by emotional upset, psychological distress, or spicy food. Yet no convincing study has ever demonstrated that these factors directly cause ulcer disease. So what does cause stomach ulcers? Rusha Modi explains how one doctor’s famous (and dangerous) experiment led us to the answer. View full lesson.» (ed.ted.com).)

- Homopionér Kim Friele er død, 86 år gammel. (- Hun var dessuten sterkt medvirkende til at homofili ble strøket som psykiatrisk diagnose i 1977, og at straffelovens paragrafer mot rasisme, inkludert diskriminering basert på seksuell legning, ble innført.)

(Anm: Kim Friele (1935–2021). Homopionér Kim Friele er død, 86 år gammel. Kim Friele, som gjennom store deler av sitt liv kjempet for homofiles rettigheter, er død. Hun ble 86 år gammel. Kim Friele døde fredelig mandag kveld. Det opplyser hennes nærmeste pårørende, Else Hendel, til NTB. Hendel er grandniese til Wenche Lowzow, som var gift med Kim Friele frem til Lowzow gikk bort i 2016. (…) Hun sto offentlig frem som homofil i 1963 som den første i Norge. Samme år meldte hun seg inn i homoorganisasjonen Det norske forbundet av 1948, som den gang var svært lukket. Hun var leder i organisasjonen fra 1966 til 1971 og generalsekretær fra 1971 til 1989. Friele sto i spissen for forbundets kamp mot straffelovens paragraf 213, som kriminaliserte homofili, og loven ble avskaffet i 1972. Hun var dessuten sterkt medvirkende til at homofili ble strøket som psykiatrisk diagnose i 1977, og at straffelovens paragrafer mot rasisme, inkludert diskriminering basert på seksuell legning, ble innført. (aftenposten.no 23.11.2021).)

(Anm: Expert report provides new insight into nature of mental illness. A week after the government announced its review of mental health legislation, an expert report published by the British Psychological Society's Division of Clinical Psychology on Friday 13 October challenges received wisdom about the nature of mental illness. (...) Many people believe that schizophrenia is a frightening brain disease that makes people unpredictable and potentially violent, and can only be controlled by medication. However this report - a revised version of one published in 2014 by the British Psychological Society's Division of Clinical Psychology - suggests that this view is false. (news-medical.net 11.10.2017).)

- Ny undersøkelse om langtids-korona: – Økt risiko for mentale helseproblemer.

(Anm: Ny undersøkelse om langtids-korona: – Økt risiko for mentale helseproblemer. – Angst, depresjon, vi har sett søvnproblemer, nevrokognitive sykdommer og opioid-bruk, sier dr Ziyad Al-Aly, sjeflege ved St Louis Health Care System i USA. Han forklarer hvordan vi bør forberede oss for pandemiens etterdønninger. (dn.no 27.2.2022).)

- Pasient til lege: – Yes! Det er noe fysisk galt! (- «Det hadde vært flaut om det var psykisk», la hun til.) (- Begge deler må vi jobbe for å fikse, og i praksis henger de ofte tett sammen.)

(Anm: Pasient til lege: – Yes! Det er noe fysisk galt! Det sa pasienten mens hun knyttet neven i været som om hun hadde scoret mål på fotballbanen. (…) «Det hadde vært flaut om det var psykisk», la hun til. (…) Psykisk sykdom handler jo ikke om svakhet eller manglende evner hos den syke. Man kan ikke skjerpe seg eller ta seg sammen for å løse problemene. Ikke i større grad enn man kan skjerpe seg ut av fysiske sykdommer. Det handler tross alt ikke om vilje eller innsats. (…) Begge deler må vi jobbe for å fikse, og i praksis henger de ofte tett sammen. Jeg håper bare at dagen kommer da jeg gir noen en psykisk diagnose og hun svarer: «Yes! Det var noe psykisk galt!» (aftenposten.no 14.2.2020).)

- Effekten av psykoterapi kan være overvurdert. Ingen tvil om at noen har nytte av å gå til psykolog. (- Men det mangler fortsatt skikkelig kunnskap om hvor godt psykoterapi virker, hvem som har nytte av å gå til psykolog og hvilke metoder som virker best til hvilke diagnoser.) (- Noen har hatt nytte av psykologbehandlingen, men studien tyder også på at like mange ikke har det.)

(Anm: Effekten av psykoterapi kan være overvurdert. Ingen tvil om at noen har nytte av å gå til psykolog. (…) Men det mangler fortsatt skikkelig kunnskap om hvor godt psykoterapi virker, hvem som har nytte av å gå til psykolog og hvilke metoder som virker best til hvilke diagnoser. (…) Halvparten får ikke noe ut av psykoterapi Falk Leichsenring og kollegene hans har vurdert kvaliteten og resultatene av tusenvis av forsøk med ulike typer psykoterapi mot en rekke ulike psykiske lidelser. I alt bygger studien på 3.782 forsøk publisert i vitenskapelige tidsskrifter. Forskerne har sortert ut forsøk de mener er av så dårlig kvalitet at de ikke gir noen pålitelig informasjon. Forskerne kommer fram til at psykoterapi, også kognitiv atferdsterapi, har lav effekt. Det betyr ikke at terapien ikke har virket for noen, understreker Leichsenring. De har beregnet den gjennomsnittlige effekten. Noen har hatt nytte av psykologbehandlingen, men studien tyder også på at like mange ikke har det. (forskning.no 22.6.2022).)

(Anm: Leichsenring F, Steinert C, Rabung S, Ioannidis JPA. The efficacy of psychotherapies and pharmacotherapies for mental disorders in adults: an umbrella review and meta-analytic evaluation of recent meta-analyses. World Psychiatry. 2022 ;21(1) : 133-145.)

(Anm: Faltinsen E, Todorovac A, Staxen Bruun L, Hróbjartsson A, Gluud C, Kongerslev MT, Simonsen E, Storebø OJ. Control interventions in randomised trials among people with mental health disorders. Cochrane Database Syst Rev. 2022 Apr 4;4(4):MR000050.)

- Ny forskning: Skreddersydd terapi hjelper de sykeste. (- Individuelt tilpasset samtaleterapi viser seg å ha langt mer effektive resultater på lang sikt enn bruk av medisiner, sier Magnus Nordmo ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, som er førsteforfatter på studien.) (- Behandlingsopplegget koster mer og tar lengre tid enn det som er vanlig ved norske poliklinikker, og hva pakkeforløpet til regjeringen legger opp til, men det vil være lønnsomt for samfunnet å ta det mer i bruk, mener forskerne bak studien. De minner om kostnadene ved å holde pasientene i «stabilt sideleie» et helt liv med medisiner og inn og ut av forskjellige korttidsbehandlingsopplegg.)

(Anm: Ny forskning: Skreddersydd terapi hjelper de sykeste. Cecilie hadde vært psykiatrisk pasient i 12 år da hun endelig fikk den behandlingen som hjalp henne. – Det var time på time med samtaleterapi som skulle til. Uten det hadde jeg ikke blitt frisk, tror Cecilie. (…) Ny norsk forskning En omfattende, norsk studie om psykoterapi bekrefter at mange har samme erfaring som Cecilie: Pasientene med de alvorligste psykiske lidelsene har mest nytte av tilrettelagt terapi, og virkningen er langvarig. – Individuelt tilpasset samtaleterapi viser seg å ha langt mer effektive resultater på lang sikt enn bruk av medisiner, sier Magnus Nordmo ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, som er førsteforfatter på studien. – Flertallet av pasientene i vårt utvalg opplevde at deres psykiske plager og relasjonelle vansker ble betydelig redusert, og få opplevde en negativ utvikling når terapien var ferdig. Mange færre enn etter vanlig korttidsterapi, sier han. Om studien - «Norsk multisenterprosjekt for studier av prosess og utfall i psykoterapi», er et av Nord-Europas største terapiforskningsprosjekter der fire forskergrupper har gått sammen. - Det omfatter åtte poliklinikker rundt om i landet og 89 terapeuter (både psykologer, psykiatere og enkelte andre terapeuter) og 370 pasienter. - Prosjektet har pågått i over 10 år og studiet er nå publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Frontiers in Psychiatry. - Pasientene i studien har en mer alvorlig diagnose enn det som er vanlig i andre studier. - Halvparten av pasientene hadde personlighetsforstyrrelser med varierende grad av symptomer. Pasienter med milde symptomer lå på rundt 20 timer terapi. De med middels alvorlige lidelser på rundt 50 timer, og de aller dårligste trengte fra 100 – 200 timer. 72 prosent av pasientene hadde færre enn 50 timer med terapeut. De fleste møtte terapeuten en til to ganger i uken. - Ulike former for psykoterapi er representert i studien Behandlingsopplegget koster mer og tar lengre tid enn det som er vanlig ved norske poliklinikker, og hva pakkeforløpet til regjeringen legger opp til, men det vil være lønnsomt for samfunnet å ta det mer i bruk, mener forskerne bak studien. De minner om kostnadene ved å holde pasientene i «stabilt sideleie» et helt liv med medisiner og inn og ut av forskjellige korttidsbehandlingsopplegg. (vg.no 5.12.2020).)

(Anm: Effectiveness of Open-Ended Psychotherapy Under Clinically Representative Conditions. Front. Psychiatry, 20 May 2020.)

- Pasient til lege: – Yes! Det er noe fysisk galt! (- «Det hadde vært flaut om det var psykisk», la hun til.) (- Begge deler må vi jobbe for å fikse, og i praksis henger de ofte tett sammen.)

(Anm: Pasient til lege: – Yes! Det er noe fysisk galt! Det sa pasienten mens hun knyttet neven i været som om hun hadde scoret mål på fotballbanen. (…) «Det hadde vært flaut om det var psykisk», la hun til. (…) Psykisk sykdom handler jo ikke om svakhet eller manglende evner hos den syke. Man kan ikke skjerpe seg eller ta seg sammen for å løse problemene. Ikke i større grad enn man kan skjerpe seg ut av fysiske sykdommer. Det handler tross alt ikke om vilje eller innsats. (…) Begge deler må vi jobbe for å fikse, og i praksis henger de ofte tett sammen. Jeg håper bare at dagen kommer da jeg gir noen en psykisk diagnose og hun svarer: «Yes! Det var noe psykisk galt!» (aftenposten.no 14.2.2020).)

- Legar og psykologar ueinige om «long covid»: – For enkelt å skulde på pasientane.

(Anm: Legar og psykologar ueinige om «long covid»: – For enkelt å skulde på pasientane. Bekymrar du deg mindre, blir du raskare frisk av koronaviruset, meiner legar. Viss det stemmer, må psykologane mobiliserast, seier psykolog. UEINIGE OM SEINFØLGER: Psykolog Sidsel Fjelltun meiner ein må mobilisere psykologane om det stemmer at long covid kan bli kurert med å ikkje vere redd symptoma. Fleire legar tar til orde for at folk skal uroe seg mindre for koronasymptoma. Då kan ein nemleg bli ferdig med sjukdommen raskare. Og sleppe «long covid», som er seinfølgar av koronaviruset. Mellom anna forskingssjef ved FHI, Signe Flottorp, seier at å vere redd for å få plager i seg sjølv kan forsterke og halde ved like symptoma. Men ikkje alle er samde i denne påstanden. Nokre meiner til og med at det kan få store konsekvensar. (nrk.no 22.4.2022).)

- Sykdom og fordom. At vi ikke kjenner årsaken til long covid, betyr ikke at det er psykologisk. (- Den moderne medisinens virvar av blodprøver, røntgen og MR-skanninger skal i teorien gi et objektivt bilde av det pasienten lider av.)

(Anm: Sykdom og fordom. At vi ikke kjenner årsaken til long covid, betyr ikke at det er psykologisk. Mange pasienter opplever at deres psykiske helse blir trukket frem når helsevesenet sliter med å finne den biologiske løsningen. Nå ser vi samme tendensen i debatten om Long Covid, skriver psykolog Sidsel Fjelltun.  Stress, stress, stress. Til å bli syk av. Eller? I dagens medisinske verden er skillet mellom kropp og psyke blitt avleggs. Siden Hans Selye kartla den biologiske stressresponsen på 40-tallet, har vi visst at kroppen reagerer fysisk på belastning, og stadig blir stress nevnt som faktor ved sykdom. Nå blir psykologiske faktorer, ofte bekymring og stress, også trukket frem som sentrale i forbindelse med long covid. I teorien burde denne forståelsen føre til at helsepersonell ivaretar psyken og kroppen samtidig. Men min erfaring tilsier at resultatet ofte blir noe annet: Jeg sitter igjen med et inntrykk av at psykologien brukes som dekke for manglende medisinsk forståelse. Den moderne medisinens virvar av blodprøver, røntgen og MR-skanninger skal i teorien gi et objektivt bilde av det pasienten lider av. En skarve psykolog som meg kan til tider bli en smule misunnelig, her jeg sitter og må belage meg på å spørre hva problemet er. Ofte kunne jeg ønske meg en fasit som ikke finnes. (nrk.no 13.4.2022).)

- Legar seier korona kan vare kortare om ein ikkje er redd: – Kjipt å høyre.

(Anm: Legar seier korona kan vare kortare om ein ikkje er redd: – Kjipt å høyre. Legar meiner covid-19 kan vare lenger om du kjenner for mykje etter. Solveig (32) har long covid, ho meiner det blir for enkelt å seie. Noreg har truleg nådd smittetoppen av koronaviruset. Det vart klart onsdag førre veke. Og med fleire smitta er det også fare for at fleire vil slite med sjukdommen lenger. Men legar som jobbar tett med covid-19 seier at dei ser eit mønster hos dei som har seinfølger, eller long covid: Dei overvaker symptoma for mykje. Dei meiner sjukdomsforløpet vert kortare om ein er mindre redd. (nrk.no 27.3.2022).)

- Ny forskning: Skreddersydd terapi hjelper de sykeste. (- Individuelt tilpasset samtaleterapi viser seg å ha langt mer effektive resultater på lang sikt enn bruk av medisiner, sier Magnus Nordmo ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, som er førsteforfatter på studien.) (- Behandlingsopplegget koster mer og tar lengre tid enn det som er vanlig ved norske poliklinikker, og hva pakkeforløpet til regjeringen legger opp til, men det vil være lønnsomt for samfunnet å ta det mer i bruk, mener forskerne bak studien. De minner om kostnadene ved å holde pasientene i «stabilt sideleie» et helt liv med medisiner og inn og ut av forskjellige korttidsbehandlingsopplegg.)

(Anm: Ny forskning: Skreddersydd terapi hjelper de sykeste. Cecilie hadde vært psykiatrisk pasient i 12 år da hun endelig fikk den behandlingen som hjalp henne. – Det var time på time med samtaleterapi som skulle til. Uten det hadde jeg ikke blitt frisk, tror Cecilie. (…) Ny norsk forskning En omfattende, norsk studie om psykoterapi bekrefter at mange har samme erfaring som Cecilie: Pasientene med de alvorligste psykiske lidelsene har mest nytte av tilrettelagt terapi, og virkningen er langvarig. – Individuelt tilpasset samtaleterapi viser seg å ha langt mer effektive resultater på lang sikt enn bruk av medisiner, sier Magnus Nordmo ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, som er førsteforfatter på studien. – Flertallet av pasientene i vårt utvalg opplevde at deres psykiske plager og relasjonelle vansker ble betydelig redusert, og få opplevde en negativ utvikling når terapien var ferdig. Mange færre enn etter vanlig korttidsterapi, sier han. Om studien - «Norsk multisenterprosjekt for studier av prosess og utfall i psykoterapi», er et av Nord-Europas største terapiforskningsprosjekter der fire forskergrupper har gått sammen. - Det omfatter åtte poliklinikker rundt om i landet og 89 terapeuter (både psykologer, psykiatere og enkelte andre terapeuter) og 370 pasienter. - Prosjektet har pågått i over 10 år og studiet er nå publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Frontiers in Psychiatry. - Pasientene i studien har en mer alvorlig diagnose enn det som er vanlig i andre studier. - Halvparten av pasientene hadde personlighetsforstyrrelser med varierende grad av symptomer. Pasienter med milde symptomer lå på rundt 20 timer terapi. De med middels alvorlige lidelser på rundt 50 timer, og de aller dårligste trengte fra 100 – 200 timer. 72 prosent av pasientene hadde færre enn 50 timer med terapeut. De fleste møtte terapeuten en til to ganger i uken. - Ulike former for psykoterapi er representert i studien Behandlingsopplegget koster mer og tar lengre tid enn det som er vanlig ved norske poliklinikker, og hva pakkeforløpet til regjeringen legger opp til, men det vil være lønnsomt for samfunnet å ta det mer i bruk, mener forskerne bak studien. De minner om kostnadene ved å holde pasientene i «stabilt sideleie» et helt liv med medisiner og inn og ut av forskjellige korttidsbehandlingsopplegg. (vg.no 5.12.2020).)

(Anm: Effectiveness of Open-Ended Psychotherapy Under Clinically Representative Conditions. Front. Psychiatry, 20 May 2020.)

- Psykisk syke får ikke hjelpen de har krav på. Nå skal Anne Wolds dødsfall granskes. (- Samtidig har opptil 30.000 psykisk syke nordmenn behov for et tverrfaglig hjelpeteam.) (- Men bare et fåtall får tilbudet.)

(Anm: Psykisk syke får ikke hjelpen de har krav på. Nå skal Anne Wolds dødsfall granskes. Samtidig har opptil 30.000 psykisk syke nordmenn behov for et tverrfaglig hjelpeteam. Men bare et fåtall får tilbudet. (…) Tilsyn viste mange lovbrudd Henvendelsene både Rolf Arve og NRK har fått, stemmer med bildet Helsetilsynet tegnet i en rapport i fjor. Da fant de ut at sju av ti kommuner brøt regelverket. Av de 88 kommunene som fylkesmennene var på tilsyn hos, påpekte de lovbrudd hos 66 av dem. Fylkesmennene mente at det store flertallet av kommuner og helseforetak har sviktet i oppfølgingen av psykisk syke. Også sykehusene som jobber med psykisk syke fikk kritikk i rapporten. Fylkesmennene konkluderte med lovbrudd i 18 av 20 tilsyn. De fant blant annet ut at kartleggingen og utredningen av pasienter var for dårlig. – Det er nedslående, sier direktør i Statens helsetilsyn, Jan Fredrik Andresen, som er ansvarlig for rapporten. – Det er en grunnleggende svikt i velferdstjenestene. Fordi dette er de sårbare i samfunnet, de som sliter med psykisk helse og ofte samtidig rus. Han mener tilsynene viser at mange kommuner og sykehus har liknende problemer. Det som går igjen er at de ikke klarer å samarbeide. – Ingen koordinerer, alle driver med sitt. Det handler om ledelse. God ledelse. Det er ofte i ledelsen det svikter, sier han. Men hvem er egentlig ansvarlig for å følge opp alvorlig psykisk syke? (nrk.no 6.12.2020).)

- Å gjenkjenne galskap. Hva er galskap? (- Kan vi beskrive og gjenkjenne galskap?) (- Hvis ikke, er det da meningsfullt å snakke om psykiatrisk diagnostikk som et fag?)

(Anm: Å gjenkjenne galskap. Hva er galskap? (…) Kan vi beskrive og gjenkjenne galskap?) (…) Hvis ikke, er det da meningsfullt å snakke om psykiatrisk diagnostikk som et fag? (…) Utviklingen av diagnosesystemene har ikke bedret verken diagnostisk konsensus eller treffsikkerhet. (…) I rettferdighetens navn innså First at diagnosen ikke var riktig, men bare fordi fasiten, autoimmun encefalitt, forelå. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 23. november.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (- Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.)

(Anm: Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (Nonantibiotic Drugs Can Alter the Gut Microbiome Profoundly.) (Nonantibiotic Drugs Can Alter the Gut Microbiome Profoundly.) (…) Forskere screenet 1 000 legemidler for 40 vanlige og varierte tarmbakteriestammer (dvs. både gram-positive og gram-negative stammer, og inkluderte potensielle patogener som Clostridium difficile). Det var overraskende at 24 % av legemidlene, som inkluderte substanser (legemidler) fra alle terapeutiske klasser, hemmet vekst av minst én bakteriestamme. Kjemisk forskjellige substanser i flere terapeutiske klasser – antipsykotika, andre psykoaktive legemidler, protonpumpehemmere, antineoplastika og hormoner – var spesielt sannsynlig å hemme bakteriefordelingen. (…) Kommentar. Denne studien reiser mange interessante spørsmål. (…) Det tyder også på at bruk av visse ikke-antibiotiske legemidler kan fremme antibiotikaresistente tarmbakterier. Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer. NEJM 2017 (April 26, 2018).)

(Anm: Maier L, et al. Extensive impact of non-antibiotic drugs on human gut bacteria. Nature. 2018 Mar 29;555(7698):623-628.)

- Antibiotikabruk og risiko for inflammatorisk tarmsykdom. (- Personer som er over 40 år og bruker antibiotika har nesten 50 prosent større risiko for å utvikle inflammatorisk tarmsykdom som personer som ikke bruker antibiotika.)

(Anm: Antibiotikabruk og risiko for inflammatorisk tarmsykdom. Personer som er over 40 år og bruker antibiotika har nesten 50 prosent større risiko for å utvikle inflammatorisk tarmsykdom som personer som ikke bruker antibiotika. Dette ifølge en studie som ble publisert i tidsskriftet Gut i januar 20231. Forskerne fulgte over seks millioner mennesker i Danmark i mer enn ti år. Forekomsten av inflammatorisk tarmsykdom – Crohns sykdom og ulcerøs kolitt - er økende. Bruk av antibiotika har blitt forbundet med økt risiko for slik sykdom hos barn, men innvirkningen hos voksne har vært usikker. (nhi.no 19.1.2023).)

(Anm: Faye AS, Allin KH, Iversen AT, Agrawal M, Faith J, Colombel JF, Jess T. Antibiotic use as a risk factor for inflammatory bowel disease across the ages: a population-based cohort study. Gut. 2023 Jan 9:gutjnl-2022-327845.)

- Forskare ser samband mellan antibiotika och IBD. En dansk studie visar samband mellan antibiotika och ökad risk för inflammatorisk tarmsjukdom, IBD.

(Anm: Forskare ser samband mellan antibiotika och IBD. En dansk studie visar samband mellan antibiotika och ökad risk för inflammatorisk tarmsjukdom, IBD. I en studie av drygt sex miljoner danska invånare ser forskare ett tydligt samband mellan antibiotikakonsumtion och ökad risk för inflammatorisk tarmsjukdom, IBD (inflammatory bowel disease). Studien innefattar personer från 10 års ålder och uppåt och båda de inflammatoriska tarmsjukdomarna Crohns sjukdom och ulcerös kolit. Studien är publicerad i tidskriften Gut. (…) 50 procent högre risk De danska forskarna har använt registeruppgifter om 6,1 miljoner personer i åldrar från 10 år och uppåt. Under den period som studien omfattade fick 52 898 av dessa en diagnos på inflammatorisk tarmsjukdom. Uppgifter om uthämtade recept under fem år före diagnosen gav underlag för forskarnas riskkalkyler. (lakemedelsvarlden.se 9.2.2023).)

(Anm: Faye AS, Allin KH, Iversen AT, Agrawal M, Faith J, Colombel JF, Jess T. Antibiotic use as a risk factor for inflammatory bowel disease across the ages: a population-based cohort study. Gut. 2023 Jan 9:gutjnl-2022-327845.)

- Studie: Derfor får flere yngre voksne kreft. (- Blant de 14 krefttypene vi ser en økning av, var åtte knyttet til fordøyelsessystemet.) (- Maten vi spiser «fôrer» mikroorganismene i tarmen vår. Kostholdet påvirker denne sammensetningen direkte, og til slutt kan disse endringene påvirke sykdomsrisiko, sier Ugai.)

(Anm: Studie: Derfor får flere yngre voksne kreft. Verden over ser man en dramatisk økning av unge voksne som får kreft, ifølge forskning. (…) Økningen er spesielt stor fra 1990-tallet og fremover.) (…) Risikofaktorer som bearbeidet mat, sukkerholdige drikker, fedme, diabetes type 2, en stillesittende livsstil og alkoholforbruk har alle økt betydelig siden 1950-tallet, noe forskerne mener har ført til at mikroorganismene i fordøyelsessystemet har endret seg. – Blant de 14 krefttypene vi ser en økning av, var åtte knyttet til fordøyelsessystemet. Maten vi spiser «fôrer» mikroorganismene i tarmen vår. Kostholdet påvirker denne sammensetningen direkte, og til slutt kan disse endringene påvirke sykdomsrisiko, sier Ugai. (vg.no 10.11.2022).)

(Anm: Ugai T, Sasamoto N, Lee HY, Ando M, Song M, Tamimi RM, Kawachi I, Campbell PT, Giovannucci EL, Weiderpass E, Rebbeck TR, Ogino S. Is early-onset cancer an emerging global epidemic? Current evidence and future implications. Nat Rev Clin Oncol. 2022 Oct;19(10):656-673.)

- En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom.

(Anm: En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom. (A Breakthrough Study Just Linked Gut Bacteria to Neurovascular Disease.) - Nå har vi solide bevis hos frivillige deltagende mennesker om at forekomster av en sjelden nevrovaskulær sykdom som kalles cavernøs angioma (CA) kan utløses av en spesiell blanding (miks) av bakterier i fordøyelseskanalen. (sciencealert.com 29.5.2020).)

(Anm: Polster SP, Sharma A, Tanes C, Tang AT, Mericko P, Cao Y, Carrión-Penagos J, Girard R, Koskimäki J, Zhang D, Stadnik A, Romanos SG, Lyne SB, Shenkar R, Yan K, Lee C, Akers A, Morrison L, Robinson M, Zafar A, Bittinger K, Kim H, Gilbert JA, Kahn ML, Shen L, Awad IA. Permissive microbiome characterizes human subjects with a neurovascular disease cavernous angioma. Nat Commun. 2020 May 27;11(1):2659.)

- Blodmikrobiota og metabolomisk signatur av alvorlig depresjon før og etter behandling med antidepressiva: en prospektiv case-control studie. (- Konklusjon: Pasienter med depresjon har et tydelig blodmikrobiom og metabolomisk signatur som endres etter behandling.)

(Anm: - Blodmikrobiota og metabolomisk signatur av alvorlig depresjon før og etter behandling med antidepressiva: en prospektiv case-control studie. (Blood microbiota and metabolomic signature of major depression before and after antidepressant treatment: a prospective case–control study.) (- Bakgrunn: Mikrobiota samhandler med hjernen gjennom tarm-hjerneaksen, og en distinkt dysbiose kan føre til alvorlige depressive episoder. (…) Konklusjon: Pasienter med depresjon har et tydelig blodmikrobiom og metabolomisk signatur som endres etter behandling. Dysbiose kan være et nytt terapeutisk mål og prognostisk verktøy for behandling av pasienter som opplever en alvorlig depressiv episode. J Psychiatry Neurosci 2021;46(3):E358-E368 | PDF |.)

- Studie viser økt medisinbruk blant ungdom og unge voksne.

(Anm: Studie viser økt medisinbruk blant ungdom og unge voksne. Ungdom og unge voksne bruker mye oftere reseptbelagte medisiner mot smerter enn for 15 år siden. – Det økte forbruket av smertestillende blant ungdom og unge voksne de siste 15 årene er særlig bekymringsfullt. Vi må stille oss spørsmål om hvorfor barn og unge har økende behov for slike medisiner, sier forsker Helle Stangeland ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) til NTB. (forskning.no 16.9.2022).)

(Anm: Stangeland H, et al. Killing pain?: a population-based registry study of the use of prescription analgesics, anxiolytics, and hypnotics among all children, adolescents and young adults in Norway from 2004 to 2019. Eur Child Adolesc Psychiatry. 2022 Aug 27:1–12.)

- Naturlige bakterier fra tarmmikrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (- Mer enn 90 prosent av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013).)

(Anm: - Naturlige bakterier fra tarmmicrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (Indigenous Bacteria from the Gut Microbiota Regulate Host Serotonin Biosynthesis.) (- Introduksjon.) (- I tillegg til sin rolle som en neurotransmitter i hjernen, er monoaminserotonin (5-hydroksytryptamin [5-HT]) en viktig regulatorisk faktor i gastrointestinal (GI) trakt (mage og tarm) og andre organsystemer. Mer enn 90 prosent av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013). (...) More than 90% of the body’s 5-HT is synthesized in the gut, where 5-HT activates as many as 14 different 5-HT receptor subtypes (Gershon and Tack, 2007) located on enterocytes (Hoffman et al., 2012), enteric neurons (Mawe and Hoffman, 2013), and immune cells (Baganz and Blakely, 2013). Cell. 2015 Apr 9;161(2):264-76.)

- Rollene til perifer serotonin i metabolsk homeostase. (- Perifer serotonin regulerer metabolsk homeostase uavhengig av hjerneavledet serotonin.) (- Selv om 95 prosent av serotonin produseres i periferien, har dets funksjoner blitt ignorert inntil nylig.)

(Anm: El-Merahbi R et al. The roles of peripheral serotonin in metabolic homeostasis. Highlights • Peripheral serotonin regulates metabolic homeostasis independently of brain-derived serotonin. • Serotonin promotes β cell mass and function in an autocrine manner. • Gut-derived serotonin (GDS) promotes response of liver and adipose tissue to fasting. • Inhibition of GDS synthesis protects against type 2 diabetes. Abstract Metabolic homeostasis in the organism is assured both by the nervous system and by hormones. Among a plethora of hormones regulating metabolism, serotonin presents a number of unique features. Conclusions and outlook Although the impact of serotonin produced in the central nervous system on the regulation of behavior and physiology has been in the center of scientific interest for decades, until recently peripheral serotonin has been ignored. (…) This plethora of actions of peripheral serotonin is being recently unraveled by studies utilizing cell specific deletion approaches to target specific receptors or rate limiting enzymes for serotonin synthesis. These efforts are greatly stimulated by the fact that targeting of the components of peripheral serotonin synthesis and signaling presents great therapeutic potential in inflammatory and bone degenerative diseases and for different forms of diabetes. FEBS Letters 2015;589(15):1728-1734.)

(Anm: Homeostase er organismens opprettholdelse av konstante og stabile fysikalsk-kjemiske forhold i det væskemiljøet som omgir de enkelte celler, det såkalte «indre miljø». Både surhetsgrad, temperatur, kjemisk sammensetning og annet i det indre miljø er nøye regulert og varierer lite over tid, noe cellene er avhengige av for å fungere normalt. En rekke organer, som for eksempel hjerte, lunger og nyrer bidrar gjennom kontrollerte justeringer av sin virksomhet til homeostasen. Kilde: Store norske leksikon.)

- Nye bevis gir hint om rollen til tarmmikrobiota i autistisk spektrumforstyrrelse. (- "Fekal mikrobiotatransplantasjon (FMT) via tube fra autistiske barnedonorer til mus, førte til kolonisering av ASD-lignende mikrobiota og autistisk atferd sammenlignet med barn av gravide kvinner utsatt for valproinsyre (VPA)," skrev Ennio Avolio og hans kolleger i studien. "Slike variasjoner så ut til å være tett forbundet med økte populasjoner av Tenericutes pluss en merkbar reduksjon (p < 0,001) av Actinobacteria og Candidatus S. i den gastrointestinale regionen hos FMT-mus sammenlignet med kontrollere.")

(Anm: New evidence hints at the role of gut microbiota in autistic spectrum disorder. Autism spectrum disorder (ASD) is a neurological and developmental condition that affects how humans communicate, learn new things and behave. Symptoms of ASD can include difficulties in interacting with others and adapting to changes in routine, repetitive behaviors, irritability and restricted or fixated interests for specific things. (…) Interestingly, recent neuroscience studies have found that the biological makeup of the gut could contribute to some of the most characteristic symptoms of ASD. More specifically, experiments on mice suggest that the pathway between gut bacteria and the central nervous system can affect social behaviors. (…) Building on previous findings, researchers at University of Rome 'Tor Vergata' and University of Calabria have recently carried out a new study on mice, investigating the effects of transplanting fecal microbiota gathered from autistic donors to mice. Their results, published in Neuroscience, provide further evidence that links gut microbiota with social behaviors typical of ASD. "Fecal microbiota transplant (FMT) via gavage from autistic children donors to mice, led to the colonization of ASD-like microbiota and autistic behaviors compared to the offspring of pregnant females exposed to valproic acid (VPA)," Ennio Avolio and his colleagues wrote in their paper. "Such variations seemed to be tightly associated with increased populations of Tenericutes plus a notable reduction (p < 0.001) of Actinobacteria and Candidatus S. in the gastrointestinal region of FMT mice as compared to controls." (medicalxpress.com 29.7.2022).)

(Anm: Avolio E, et al. Modifications of Behavior and Inflammation in Mice Following Transplant with Fecal Microbiota from Children with Autism. Neuroscience. 2022 ; 498 : 174-189.)

(Anm: Gut disorders and Alzheimer's: Scientists find genetic link (medicalnewstoday.com 28.7.2022).)

(Anm: Cui X, et al. Metagenomic and metabolomic analyses unveil dysbiosis of gut microbiota in chronic heart failure patients. Sci Rep. 2018 Jan 12;8(1):635.)

- Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (- Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika.) (- Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser.)

(Anm: Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (Gut microbiota composition is associated with polypharmacy in elderly hospitalized patients.) (…) Virkningen av tarmmikrobiotas biologiske mangfold på dødelighet, reinnleggelse på sykehus og episoder med sepsis ble også vurdert etter en 2 års oppfølging ved hjelp av Cox regresjonsanalyse. Vi fant en signifikant negativ korrelasjon mellom antall legemidler og Chao1 Index ved multivariat analyse. (…) Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika. (…) Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser. Sci Rep. 2017 Sep 11;7(1):11102.)

(Anm: Hathaway B. How gut microbes can evolve and become dangerous. Hathaway B. How gut microbes can evolve and bekomme dangerous. Gut microbes have been linked to both good health and the promotion of diseases such as autoimmune disorders, inflammatory bowel diseases, metabolic syndrome, and even neuropsychiatric disorders.(medicalxpress.com 13.7.2022).)

(Anm: Yang Y, et al. Within-host evolution of a gut pathobiont facilitates liver translocation. Nature. 2022 Jul 13.)

- En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom.

(Anm: En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom. (A Breakthrough Study Just Linked Gut Bacteria to Neurovascular Disease.) - Nå har vi solide bevis hos frivillige deltagende mennesker om at forekomster av en sjelden nevrovaskulær sykdom som kalles cavernøs angioma (CA) kan utløses av en spesiell blanding (miks) av bakterier i fordøyelseskanalen. (sciencealert.com 29.5.2020).)

(Anm: Polster SP, Sharma A, Tanes C, Tang AT, Mericko P, Cao Y, Carrión-Penagos J, Girard R, Koskimäki J, Zhang D, Stadnik A, Romanos SG, Lyne SB, Shenkar R, Yan K, Lee C, Akers A, Morrison L, Robinson M, Zafar A, Bittinger K, Kim H, Gilbert JA, Kahn ML, Shen L, Awad IA. Permissive microbiome characterizes human subjects with a neurovascular disease cavernous angioma. Nat Commun. 2020 May 27;11(1):2659.)

- Hvordan mikrobiomet utfordrer vårt konsept (forestilling) om selvet. (- Fig. 1. Det endrede syn på det menneskelige selvet. (a) Det tradisjonelle synspunktet: mennesker er skilt fra naturen. (b) Synspunkter i mikrobiomets era (epoke): interaksjoner med mikroorganismer definerer det individuelle menneskelige selvet.)

(Anm: How the microbiome challenges our concept of self. (…) Fig 1. The changing perspective of the human self. (a) The traditional view: humans are set apart from nature. (b) View in the era of the microbiome: interactions with microorganisms define the individual human self. https://doi.org/10.1371/journal.pbio.2005358.g001 / PLoS Biol 16(2): e2005358.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Magesår - symptomer og behandling. (- De to vanligste årsakene til magesår er en bakterie som heter Helicobacter pylori, og legemiddelbivirkninger.)

(Anm: Magesår - symptomer og behandling. Magesår oppstår når slimhinnen i magen eller tarmen er skadet. Det gir en brennende smerte i magen, særlig i området mellom brystbenene og navlen. Smertene kan være sterkere på tom mage. Hva er magesår? Magesår oppstår når slimhinnen i magesekken eller tolvfingertarmen skades og syren i magesekken kommer i kontakt med dypere vev. Dette gjør som oftest såpass vondt at man drar til legen. De to vanligste årsakene til magesår er en bakterie som heter Helicobacter pylori, og legemiddelbivirkninger. (helsenorge.no 21.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Helicobacter pylori: En oppdatering. (- Gastroenterologi ble for alltid endret i 1982 da Dr. Barry Marshall og Robin Warren med suksess isolerte (rendyrket) Helicobacter pylori fra en 70 år gammel mann med ofte blødende magesår og tolvfingertarmsår.1,2) (- Disse resultatene ble deretter publisert som et brev til The Lancet i 1984.2) (- Forskningsmiljøet forble skeptiske til betydningen; det tok (krevde) minst et tiår før hypotesen om at en bakteriell infeksjon var årsaken til magesår ble allment akseptert.4)

(Anm: Helicobacter pylori: An Upda. Gastroenterology was forever changed in 1982, when Drs. Barry Marshall and Robin Warren successfully isolated Helicobacter pylori from a 70-year-old man with frequently bleeding gastric and duodenal ulcers.1,2 Their success was somewhat serendipitous because cultures from similar patients were negative after being incubated for 48 hours. Examination of this patient’s culture was delayed because of the Easter holiday, and the later examination revealed a large number of colonies of gram-negative, spiral organisms.1 In their seminal investigation, Marshall and Warren demonstrated that all 13 patients with duodenal ulcers and 18 of 22 patients with gastric ulcers were infected with H. pylori.3 These findings were published subsequently as a letter to The Lancet in 1984.2 The research community remained skeptical about its significance; it required at least another decade before the hypothesis that a bacterial infection was the cause of peptic ulcer was widely accepted.4 (gastroendonews.com 16.2.2020).)

(Anm: Rendyrking er en mikrobiologisk metode for fremdyrking av arvemessig like mikroorganismer. For å kunne studere en mikroorganismes egenskaper, må man ha mange nok av arten til at de lar seg analysere. Derfor er det viktig å kunne dyrke frem én mikroorganisme alene i en kultur, uten tilblanding av andre arter. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

- Tarmmikrobiomet og betennelse (inflammasjon) hos pasienter med tvangslidelse (OCD) sammenlignet med alders- og kjønnsmatchede kontroller: en pilotstudie. (- Konklusjon: Så vidt vi vet er dette den første undersøkelsen av tarmmikrobiomet for OCD.) (- I tillegg gir funnene våre ytterligere støtte til potensiell forbindelse mellom betennelse og OCD.) (- Disse resultatene antyder at tarmmikrobiomet kan være en potensiell interessant vei videre for OCD.)

(Anm: The gut microbiome and inflammation in obsessive‐compulsive disorder patients compared to age‐ and sex-matched controls: a pilot study. Abstract Objective: To compare the gut microbiome profile (by way of taxon analysis and indices of β- and α-diversity) and inflammatory markers (C-reactive protein [CRP], interleukin-6[IL-6] and tumour necrosis factor-α [TNF-α]) of obsessive-compulsive disorder (OCD) outpatients and non-psychiatric community controls. Conclusion: To our knowledge, this is the first investigation of the gut microbiome in OCD. In addition, our findings lend further support for the potential association of inflammation and OCD. These results suggest the gut microbiome may be a potential pathway of interest for future OCD. Acta Psychiatr Scand 2020 Apr 20.)

(Anm: Tvangslidelse. Tvangslidelser (OCD) er karakterisert ved tvangstanker og tvangshandlinger. Det er en forholdsvis hyppig tilstand som ikke er så enkel å behandle. (nhi.no 20.5.2020).)

- Stressfaktor i hjernen regulerer fedme. Autofagi er ens med programmet for avfallshåndtering for en celle, som kvitter seg med ubrukelig materiale. For første gang har Max Planck Institute of Psychiatry og Universitetssykehuset Bonn vært i stand til å knytte en stressfaktor i hjernen direkte til cellers resirkuleringssystem og fedme.

(Anm: Brain stress factor regulates obesity. Autophagy is like the garbage disposal program of a cell, through which it disposes unusable material. For the first time, the Max Planck Institute of Psychiatry and the University Hospital Bonn have been able to directly link a stress factor in the brain to the cell's recycling system and obesity. This could enable a completely new approach to treat stress-induced metabolic diseases. Researchers have long known that the protein FKBP51 is associated with depression and anxiety disorders. FKBP51 is involved in the regulation of the stress response system—if this is disturbed, mental illnesses can develop. The researchers at the Max Planck Institute (MPI) of Psychiatry and the University Hospital Bonn (UKB) have now discovered a surprising new role for this protein: it acts as a molecular link between the stress response system and metabolic processes in the body. The central mechanism is autophagy, the cellular waste recycling process. "Autophagy is the cell's recycling program, which gets rid of old or damaged proteins. As such, it can counteract aging processes and—as we have now been able to show—reduce obesity," explains Nils Gassen, Head of the Neurohomeostasis Research Group at the UKB, one of the project leaders. Mathias Schmidt, Research Group Leader at the MPI of Psychiatry, adds: "The fact that the stress factor FKBP51 in the brain is a master regulator of autophagy and thus obesity reveals a number of new intervention possibilities, from pharmacological manipulation of FKBP51 to autophagy-inducing fasting diets or sports programs." (medicalxpress.com 11.3.2022).)

(Anm: Häusl AS et al. Mediobasal hypothalamic FKBP51 acts as a molecular switch linking autophagy to whole-body metabolism. Sci Adv. 2022 Mar 11;8(10):eabi4797.)

- Å gjenkjenne galskap. Hva er galskap? (- Kan vi beskrive og gjenkjenne galskap?) (- Hvis ikke, er det da meningsfullt å snakke om psykiatrisk diagnostikk som et fag?)

(Anm: Å gjenkjenne galskap. Hva er galskap? (…) Kan vi beskrive og gjenkjenne galskap?) (…) Hvis ikke, er det da meningsfullt å snakke om psykiatrisk diagnostikk som et fag? (…) Utviklingen av diagnosesystemene har ikke bedret verken diagnostisk konsensus eller treffsikkerhet. (…) I rettferdighetens navn innså First at diagnosen ikke var riktig, men bare fordi fasiten, autoimmun encefalitt, forelå. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 23. november.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Betennelser endrer mitokondrier til giftige fabrikker. (- Å lære hvordan å kontrollere betennelser kan ha store implikasjoner for behandlingen av mange sykdommer.)

(Anm: Betennelser endrer mitokondrier til giftige fabrikker. Å lære hvordan å kontrollere betennelser kan ha store implikasjoner for behandlingen av mange sykdommer. Banebrytende forskning oppdager hvordan makrofager endrer mitokondriene til giftige kjemisk-produserende betennelsespromotører. (Inflammation turns mitochondria into toxic factories. Learning how to control inflammation could have huge implications for the treatment of many diseases. Breaking research discovers how macrophages turn mitochondria into toxic chemical-producing inflammation-promoters.) (medicalnewstoday.com 25.9.2016).)

(Anm: Ørsmå mitokondrier spiller en ekstra stor rolle i menneskets evolusjon og sykdom (Tiny mitochondria play outsized role in human evolution and disease.) (sciencedaily.com 24.9.2015).)

(Anm: Link påvist mellom autoimmune sykdommer, legemidler (bl.a. antidepressiva, antihistamin etc.) og farlig tilstand mht. hjerterytme. (Link found between autoimmune diseases, medications, and a dangerous heartbeat condition.) (medicalnewstoday.com 7.7.2015.)

(Anm: Nanoteknologi (nanopartikler). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

- Dødsrater for Lupus forblir høye i USA.

(Anm: Lupus Death Rates Remain High in U.S. Drop in SLE death rates less than non-lupus mortality. Despite improving trends in mortality, death rates from systemic lupus erythematosus (lupus) remain high compared with those in the general population, and disparities persist between subpopulations and geographic regions, according to a report in the Annals of Internal Medicine. (medpagetoday.com 6.11.2017).)

- Slideshow: En visuell guide til forståelse av lupus. Hva er Lupus?

(Anm: Slideshow: A Visual Guide to Understanding Lupus. What Is Lupus? Lupus is a lifelong disorder of the immune system. Immune cells attack the body's own healthy tissues, leading to inflammation and tissue damage. Symptoms may be limited to the skin, but more often lupus also causes internal problems such as joint pain. In severe cases, it can damage the heart, kidneys, and other vital organs. Although there's no cure, there are treatments that can minimize the damage. (webmd.com 22.2.2022).)

(Anm: Sertraline (Zoloft)-indusert systemisk lupus erythematosus (SLE) (Lupus) (Sertraline Induced Systemic Lupus Erythematosus) (The Internet Journal of Internal Medicine 2005;6(1).)

(Anm: Slideshow: A Visual Guide to Understanding Lupus. (webmd.com 22.2.2023).)

- Hva du bør vite om lupus og synsproblemer. (– Legemiddelindusert lupus.)

(Anm: What to know about lupus and vision problems. Lupus is a complex autoimmune condition that affects about 1.5 million people in the United States. Although lupus most commonly affects the skin, joints, and internal organs, it can affect many parts of the body, including the eyes. (medicalnewstoday.com 27.1.2022).)

(Anm: Lupus Symptoms, Rash, and Treatment (medicinenet.com 1.12.2018).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

(Anm: 46-Year Trends in Systemic Lupus Erythematosus Mortality in the United States, 1968 to 2013: A Nationwide Population-Based Study. Abstract Background: No large population-based studies have been done on systemic lupus erythematosus (SLE) mortality trends in the United States. (…) Limitations: Underreporting of SLE on death certificates may have resulted in underestimates of SLE ASMRs. Accuracy of coding on death certificates is difficult to ascertain. Conclusion: Rates of SLE mortality have decreased since 1968 but remain high relative to non-SLE mortality, and significant sex, racial, and regional disparities persist. Annals of Internal Medicine 2017 (31 October 2017).)

(Anm: Mitochondrial troublemakers unmasked in lupus. Drivers of autoimmune disease. Inflammation discovered in the traps of pathogen-capturing white blood cells. New findings expose how mitochondria might instigate lupus-like inflammation. (medicalnewstoday.com 23.1.2016).)

(Anm: Scientists make significant anti-aging breakthrough. A breakthrough in understanding human skin cells offers a pathway for new anti-ageing treatments. (…) A study, published online in the Journal of Investigative Dermatology, has found that the activity of mitochondrial complex II significantly decreases in older skin. (…) Findings may also lead to a greater understanding of how other organs in the body age, which could pave the way for drug developments in a number of age-related diseases, including cancer. (medicalnewstoday.com 26.2.2016).)

(Anm: Lung disease: higher mortality during heat waves. (medicalnewstoday.com 22.1.2016).)

(Anm: New study reveals why certain organs become the weakest link in old age. Understanding why and how we age has been one of the most fundamental questions hunting scientists for decades. Through a series of meticulous histopathology analysis, cell biology and biochemical experiments, researchers measured the length of telomeres in different tissues such as the gut, testis, blood, muscle and kidney at different time points, from the larval stage to adulthood and very old age. (medicalnewstoday.com 23.1.2016).)

- Ny norsk studie viser sammenheng mellom depresjon og dødelig fysisk sykdom.

(Anm: Ny norsk studie viser sammenheng mellom depresjon og dødelig fysisk sykdom. Forskerne mener dette viser at kropp og sinn henger mye tettere sammen enn hva man har trodd. Hos de fleste blir en utposing på hovedpulsåra i magen oppdaga ved en ren tilfeldighet. For sykdommen gir ingen symptomer eller plager. De fleste lever uvitende med den livet ut. Problemene oppstår hvis den sprekker. Når det skjer, er det bare halvparten som rekker fram til sykehuset i tide. Hele 80 prosent dør. Men forskerne vet ikke helt sikkert hvorfor enkelte får denne sykdommen. ANEURISME I MAGEN: Hovedpulsåren i mageområdet er utvidet. ILLUSTRASJON: TUVA TAGSETH / NRK. Nå har forskere ved NTNU funnet en klar sammenheng mellom symptomer på depresjon, og risiko for å utvikle sykdommen. – Er du deprimert har du 30 prosent større risiko for å få en utposing på hovedpulsåra, sier forsker Linn Åldstedt Nyrønning. Hun er førsteforfatter i studien som er publisert i tidsskriftet Journal of the American Heart Association. Nyrønning har nylig avlagt doktorgrad innenfor klinisk medisin på denne sykdommen. (nrk.no 14.5.2020).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Symptomer på depresjon og risiko for abdominal aortaanurisme: EN HUNT-studie.

(Anm: Symptoms of Depression and Risk of Abdominal Aortic Aneurysm: A HUNT Study. Abstract Background Depression is associated with cardiovascular diseases, but the evidence is scarce regarding depression and risk of abdominal aortic aneurysms (AAA). The aim was to determine whether individuals with depressive symptoms have increased risk of AAA. Methods and Results This population‐based prospective study included 59 136 participants (52.4% women) aged 50 to 106 years from the HUNT (Norwegian Nord‐Trøndelag Health Study). Symptoms of depression were assessed using the depression subscale of the Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS). During a median follow‐up of 13 years, there were 742 incident cases of AAA (201 women). A total of 6401 individuals (12.3%) reported depressive symptoms (defined as HADS depression scale [HADS‐D]) ≥8) (52.5% women). The annual incidence rate of AAA was 1.0 per 1000 individuals. At all ages, the estimated proportion of individuals diagnosed with AAA was higher among those with depressive symptoms (log‐rank test, P<0.001). People with HADS‐D ≥8 were older than those with HADS‐D<8 (median 57.8 versus 52.3 years, P<0.001) and a statistically significantly higher proportion of them (P<0.001) were smokers, overweight or obese, and reported a history of coronary heart disease, diabetes mellitus, and hypertension. In a Cox proportional hazard regression model adjusted for these factors, individuals with depressive symptoms had a ≈30% higher risk of AAA than those without (hazard ratio, 1.32, 95% CI 1.08–1.61, P=0.007). Conclusions This study shows that individuals with depressive symptoms have significantly higher risk of incident AAA, after adjustments for established risk factors. J Am Heart Assoc. 2019 Nov 5;8(21):e012535.)

- Psykiatrien må be om forlatelse. Vi var aldri syke, selv om psykiatrien påsto det. (- Nå må hele profesjonen komme med en unnskyldning.) (- Vi syke har blitt friske!)

(Anm: Psykiatrien må be om forlatelse. Vi var aldri syke, selv om psykiatrien påsto det. Nå må hele profesjonen komme med en unnskylding. Vi syke har blitt friske! Friskmeldingen omfatter oss som opplever at vår kjønnsidentitet ikke samsvarer med det kjønn andre oppfattet at vi hadde da vi ble født. Personer med uvanlige veier til erotisk nytelse kan slutte seg til friskmeldingsbegeistringen. Kjønnsinkongruente personer representerer sted mellom en og to prosent av befolkningen. De med spesielle tenningsmønstre utgjør sannsynligvis en langt større andel. Verdens helseorganisasjon (WHO) har i sin nye manual for diagnoser: ICD-11 (som står for den ellevte utgaven av «The International Classification of Diseases»), gjort verdens befolkning langt friskere enn for kort tid siden. Vi er alle tatt ut av kapitlet for mentale forstyrrelser. (nrk.no 31.10.2019).)

- Patienter: Funktionel lidelse er en skraldespandsdiagnose. (- Foreningerne klager over, at sundhedsvæsenet stigmatiserer patienterne som psykisk syge, selv om deres symptomer er tegn på fysisk sygdom.)

Patienter: Funktionel lidelse er en skraldespandsdiagnose
videnskab.dk 23.1.2017
26 patientforeninger er gået sammen om at lave en underskriftindsamling mod, at sundhedsvæsenet betegner diagnoser som fibromyalgi, piskesmæld og kronisk træthedssyndrom som funktionelle lidelser.

Omkring hver femte dansker, der går til lægen, har en funktionel lidelse, viser en opgørelse fra Trygfonden.

Men ikke alle patienter er tilfredse med diagnosen. For nyligt igangsatte 26 patientforeninger en underskriftindsamling som protest mod sundhedsvæsenets brug af betegnelsen funktionelle lidelser, skriver Dagbladet Information.

Foreningerne klager over, at sundhedsvæsenet stigmatiserer patienterne som psykisk syge, selv om deres symptomer er tegn på fysisk sygdom.

»En stor del af patienterne har alvorlige, fysiske helbredsproblemer. Det affejer man og siger, at de svæver et eller andet sted mellem at fejle noget psykisk og noget fysisk,« siger Anette Ulstrup, der er forkvinde for Patientforeningen Danmark.

Læs også: Funktionelle lidelser udfordrer lægevidenskabeligt paradigme (...)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

(Anm: Ørsmå mitokondrier spiller en ekstra stor rolle i menneskets evolusjon og sykdom (Tiny mitochondria play outsized role in human evolution and disease.) (sciencedaily.com 24.9.2015).)

- Irritabel tarm – fra psykisk til fysisk. (- Dermed er det kanskje ikke så rart at mange fagfolk har sett i psyken for å finne årsakene til lidelsen.)

(Anm: - Irritabel tarm – fra psykisk til fysisk. (…) Fant ikke sykdom i kroppen Problemet for pasientene med irritabel tarm, er at legene ofte ikke har klart å finner noe galt. Pasientene forteller om magesmerter, gass og diare eller forstoppelse. Men når de undersøkes, finner legen null og niks. Ingen sår eller endringer i tarmen. Ingen reaksjon på allergitester. Ingen tegn til matintoleranse. Dermed er det kanskje ikke så rart at mange fagfolk har sett i psyken for å finne årsakene til lidelsen. Særlig fordi ganske mange av IBS-pasientene som blir undersøkt også har psykiske plager som angst eller depresjon. (forskning.no 27.6.2016).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Selv en let infektion øger risiko for psykisk sygdom. (- Infektioner påvirker hjernen mere end ventet.) (- Den viden giver måske bedre medicin mod eksempelvis depression.) (- En simpel infektion kan øge risikoen for at udvikle alvorlige psykiske sygdomme som skizofreni og depression.)

(Anm: Selv en let infektion øger risiko for psykisk sygdom. Infektioner påvirker hjernen mere end ventet. Den viden giver måske bedre medicin mod eksempelvis depression. En simpel infektion kan øge risikoen for at udvikle alvorlige psykiske sygdomme som skizofreni og depression. Ifølge et nyt stort dansk studie kan selv lette og udbredte infektioner i kroppen medføre øget tendens til at få alvorlige sygdomme i hjernen. Forskerne har tidligere afsløret, at der er sammenhæng mellem psykisk sygdom og alvorlige infektioner, hvor patienten bliver indlagt. (jyllands-posten.dk 30.1.2017).)

(Anm: Poor work-life balance leads to poor health later in life (medicalnewstoday.com 29.10.2016).)

- Toveisforbindelse mellom COVID-19 og psykiatrisk lidelse: retrospektive kohortstudier av 62 354 COVID-19-tilfeller i USA.

(Anm: Bidirectional associations between COVID-19 and psychiatric disorder: retrospective cohort studies of 62 354 COVID-19 cases in the USA. (…) Interpretation Survivors of COVID-19 appear to be at increased risk of psychiatric sequelae, and a psychiatric diagnosis might be an independent risk factor for COVID-19. Although preliminary, our findings have implications for clinical services, and prospective cohort studies are warranted. The Lancet Psychiatry 2020 (Published:November 09, 2020).)

(Anm: toveisforbindelse (…) BETYDNING OG BRUK toveis forbindelse SITAT ved kanalisering av informasjon er det viktig at man har en toveisforbindelse (Teknisk Ukeblad 1971/21/33/1) (naob).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. (…) En ny forskningsartikkel avdekker at 15 prosent av norske 13–17 år gamle jenter som tar antidepressiver, har fått det av fastlegen uten å ha vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten i det hele tatt. (…) – Det var livsfarlig at jeg fikk antidepressiver uten oppfølging, sier hun i dag. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Legemidler (bl.a. antidepressiva, antipsykotika etc. kan øke risikoen for tarmsykdommer (dysbiose)), inklusive sepsis, Clostridium difficile (C difficile) etc.(mintankesmie.no).)

(Anm: Rebiotix microbiome drug success against C diff infection. Patients suffering from a recurrent infection with the C difficile bacteria have benefited from a microbiome treatment from Rebiotix. The results from the open label phase 2 trial confirm that Rebiotix’s drug, RBX2660, is the frontrunner among a coming wave of new microbiome treatments. (…) Companies are focusing on gastrointestinal conditions first, but the potential for treatments is also being investigated in conditions such as multiple sclerosis and depression. (pharmaphorum.com 13.4.2017).)

(Anm: Infeksjoner, antibiotika knyttet til maniske episoder hos personer med alvorlige psykiske lidelser. (Infections, antibiotic use linked to manic episodes in people with serious mental illness. (…) Their findings, published in Bipolar Disorders, add to evidence that the body's immune system, the so-called gut brain axis, and the particular bacterial microbiome each person has play an integral part in the ebb and flow of psychiatric symptoms and psychiatric disorders, including bipolar disorder and schizophrenia.) (medicalnewstoday.com 21.7.2016).)

- Forskere avslører mekanisme som knytter tarmbakterier til hypertensjon (høyt blodtrykk).

(Anm: Forskere avslører mekanisme som knytter tarmbakterier til hypertensjon (høyt blodtrykk). Scientists unravel mechanism that links gut bacteria to hypertension. (...) In a few studies, when gut bacteria were killed off with antibiotics, patients with hypertension saw a drop in blood pressure. And when gut bacteria were transplanted from hypertensive people into normal mice, they developed high blood pressure. The evidence is compelling, but until now, scientists have not identified a mechanism to explain how bacteria increase blood pressure. (news-medical.net 3.10.2017).)

- Presisjonsredigering av tarmbakterier reduserer betennelse i musemodell av kolitt.

(Anm: Precision editing of gut bacteria reduces inflammation in mouse model of colitis. UT Southwestern Medical Center researchers have used precision editing of the bacterial populations in the gut to prevent or reduce the severity of inflammation in a mouse model of colitis. The potential strategy – which targets metabolic pathways that are active only during intestinal inflammation – prevented or reduced inflammation in a mouse model of colitis while exerting no obvious effect in control animals with healthy, balanced bacterial populations, said Dr. Sebastian Winter, Assistant Professor of Microbiology and co-corresponding author of the study published online today in Nature. (news-medical.net 5.1.2018).)

- Forskere avdekker hvordan gode bakterier regulerer gener.

(Anm: Scientists uncover how good bacteria regulate genes. Scientists from the Babraham Institute near Cambridge in collaboration with colleagues from Brazil (here and here) and Italy have discovered a way that good bacteria in the gut can control genes in our cells. The work, published today (9th January) in Nature Communications, shows that chemical messages from bacteria can change the location of key chemical markers throughout the human genome. By communicating in this way, the bacteria may help to fight infections and to prevent cancer. (news-medical.net 9.1.2018).)

- Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker.

(Anm: Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker. Historisk set er søvnmangel altid blevet anset som en konsekvens af andre lidelser såsom depression. Men ny forskning tyder på, at det faktisk er helt omvendt. At det er for lidt og for dårlig søvn, der er skyld i depression. Det skriver en britisk forsker på Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 30.10.2016).)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

- Adrian (26) har gjort internasjonalt forskningsgjennombrudd på depresjon: – Positive minner kan trenes opp. (- Adrian Dahl Askelund mener det er viktig å forske mer på hvordan å forebygge depresjoner.)

(Anm: Adrian (26) har gjort internasjonalt forskningsgjennombrudd på depresjon: – Positive minner kan trenes opp. Adrian Dahl Askelund er fortsatt masterstudent, men står allerede bak forskning som vekker internasjonal oppsikt. Adrian Dahl Askelund mener det er viktig å forske mer på hvordan å forebygge depresjoner, fremfor å undersøke hvorfor flere sliter med den psykiske lidelsen. – At dette har skjedd på et så tidlig stadium føles jo helt utrolig, sier psykologistudent Adrian Dahl Askelund. Masterstudenten på 26 år har allerede rukket å få et forskningsstudie publisert i tidsskriftet Nature Human Behaviour, som utgis av det anerkjente forlaget Nature Publishing Group. Les også: Håndbok for ambisiøse (dn.no 3.2.2019).)

(Anm: Positive memory specificity is associated with reduced vulnerability to depression. Nature Human Behaviour (Published: 14 January 2019).)

- Når du arbeider på et kontor må du være produktiv til tross for kontinuerlige forstyrrelser. (- Kontinuerlige forstyrrelser på jobben fører til en ubevisst økning i stresshormonet kortisol.) (- Studien finner at selv om vi kanskje tror at kontinuerlige forstyrrelser ikke plager oss, påvirker de oss på et fysiologisk nivå.)

(Anm: When you work in an office, you have to remain productive despite continual interruptions. After a while, responding to questions, texts, calls, and emails becomes less annoying as you develop the habit of calmly picking up where you left off. However, new research from Switzerland finds that this calm is only superficial. Continual interruptions at work lead to an unconscious increase in the stress hormone cortisol. The study finds that although we may think continual interruptions do not bother us, they affect us on a physiological level. The study appears in the journal Psychoneuroendocrinology. (medicalnewstoday.com 8.11.2020).)

- Effektene av akutt arbeidsstress og evaluering av psykobiologiske stressresponser for en gruppe i et kontormiljø.

(Anm: The effects of acute work stress and appraisal on psychobiological stress responses in a group office environment. (…) Highlights • Trier Social Stress Test for Groups adapted to fit an office environment effectively activates hypthothalamic-pituitary-adrenal axis and autonomic nervous system. • Work interruptions heighten hypthothalamic-pituitary-adrenal axis but not autonomic nervous system reactivity. • Work interruptions lead to blunted psychological reactivity to psychosocial stress. • Lower threat appraisal partially explains this psychobiological desynchrony. Psychoneuroendocrinology. 2020 Nov;121:104837.)

- Disse livshendelsene gir risiko for å bli syk av stress.

(Anm: Disse livshendelsene gir risiko for å bli syk av stress. En test kan avsløre om du er i faresonen eller ikke. SYK AV STRESS: Mange bekymrer seg for hvordan stress påvirker helsa. En beregningsmetode kan vise om du er i faresonen for å bli syk av stress. Alle har vi kjent på det, å være så stresset at symptomene begynner å melde seg: glemsomhet, mangel på energi, uro og konsentrasjonsvansker. Lar man det gå enda lenger kan man rammes av alt fra hodepine, svimmelhet, søvnproblemer, hjertebank, muskelspenninger og utmattelse. Langvarig stress kan i tillegg lede til hjerte- og karlidelser. (kk.no 15.8.2021).)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie.

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study.) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. Behandling med trisykliske antidepressiva var assosiert med en redusert risiko for demens, mens behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Mitokondrier i nervesystemet: Fra helse til sykdom, del I.

(Anm: Mitokondrier i nervesystemet: Fra helse til sykdom, del I. (Mitochondria in the nervous system: From Health to Disease, Part I.) (…) Til sist granskes nye måter å redde mitokondriell struktur og funksjon ved akutt og kronisk hjerneskade. (Finally, novel ways to rescue mitochondrial structure and function in acute and chronic brain injury are explored.) Neurochem Int. 2017 Sep 13. pii: S0197-0186(17)30481-3.)

- Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (Fluoxetine and the mitochondria: A review of the toxicological aspects.) (- Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser.)

(Anm: Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (Fluoxetine and the mitochondria: A review of the toxicological aspects.) (...) Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser.) (Nevertheless, fluoxetine also induces undesirable effects, such as anxiety, sexual dysfunction, sleep disturbances, and gastrointestinal impairments.) Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

- Dopaminets rolle ved smerter. (Role of dopamine in pain.) (- Både mangel på og overskudd av dopamin er assosiert med smerter.14)

(Anm: Antipsychotics, dopamine, and pain. Dopaminets rolle ved smerter. (Role of dopamine in pain.) Vår forståelse av smertemekanismer fortsetter å utvikle seg, og følgelig også våre behandlingsstrategier. (- Det dopaminerge systemet er essensielt for smertekontroll ved en vevsskade. 13 Det blir patologisk (sykelig) stimulert og stadig mer dysfunksjonell når «algopathy» (en patologisk smerteoppfatning) utvikler seg. På samme tid er en flom eller tørke av en hvilken som helst nevrotransmitter like dårlig og kan produsere lignende kliniske bilder. Både mangel på og overskudd av dopamin er assosiert med smerter.14 Current Psychiatry. 2020 January;19(1):25-29,31.)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- Snakk mindre om det. Det er ikke nødvendigvis sant at du må vrenge sjela for å få det bedre. Du kan vinne mye dersom du ikke tar bekymringene på alvor, og gir dem mindre plass i livet ditt, skriver kronikkforfatteren.

(Anm: Line Rustberggaard, psykolog. Snakk mindre om det. Det er ikke nødvendigvis sant at du må vrenge sjela for å få det bedre. Du kan vinne mye dersom du ikke tar bekymringene på alvor, og gir dem mindre plass i livet ditt, skriver kronikkforfatteren. Alle snakker om alt. Overalt. Hele tiden. På T-banen, på TV, på kafeer, i middagsselskaper, hos psykologen og hos frisøren. Det har blitt større åpenhet om alt fra samliv og underliv til traumer, flaue opplevelser og negative tanker. Misforstå meg ikke. Åpenhet kan kurere ensomhet og skam. Åpenhet kan også igangsette viktige kulturelle og sosiale endringer. Noen ganger kan åpenhet redde liv og bidra til at de som trenger det, får behandling. (nrk.no 19.11.2022).)

- Ny studie: Dobling av angstdiagnose blant unge jenter. Antallet unge jenter som fikk diagnosen angst ble doblet fra 2010 til 2015. (- Fem år senere hadde andelen økt til fire av 1000, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet som nylig ble publisert i tidsskriftet European Child & Adolescent Psychiatry.) (– Økningen i diagnoser kan være en følge av økt kunnskap om psykisk helse, eller lavere terskel for å oppsøke lege. Andre forklaringer kan være at flere rett og slett får angst, eller at diagnosepraksisen hos leger og psykologer har forandret seg, sier hun.)

(Anm: Ny studie: Dobling av angstdiagnose blant unge jenter. Antallet unge jenter som fikk diagnosen angst ble doblet fra 2010 til 2015. Ekspertene mener økt åpenhet er en av årsakene. – Angst og livssmerte er en del av livet og ved at det snakkes om, blir det normalisert, sier psykolog Peder Kjøs. I 2010 fikk fikk to av 1000 jenter i alderen 3-17 år en angstdiagnose for første gang. Fem år senere hadde andelen økt til fire av 1000, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet som nylig ble publisert i tidsskriftet European Child & Adolescent Psychiatry. Studien, utført av blant annet seniorforsker Helga Ask, forteller at økningen er størst blant unge jenter og at antallet barn og unge med angst sannsynligvis er høyere siden tallene kun viser de som går til lege og spesialhelsetjeneste for å få hjelp. (…) UNGDATA-TALL 2019: Jentene opplever å være mer plaget enn guttene -både på ungdomskolen og videregående. Samtidig viser de nye nasjonale Ungdata-tallene at 33 prosent av jentene i tredje videregående (Vg3) opplever å ha hatt depresjon og angstsymptomer i året som har gått. Det er en økning på syv prosentpoeng fra 2016. Ingen av studiene gir svar på årsaken til økningen. Ifølge seniorforsker Helga Ask, som står bak diagnose-studien, er ofte årsakssammenhengen kompleks: – Økningen i diagnoser kan være en følge av økt kunnskap om psykisk helse, eller lavere terskel for å oppsøke lege. Andre forklaringer kan være at flere rett og slett får angst, eller at diagnosepraksisen hos leger og psykologer har forandret seg, sier hun. (vg.no 21.1.2020).)

- De forsiktige barnas raseri. De klamrer seg til foreldrenes bukseben. De kan få plutselige raseriutbrudd. Forsiktige barn blir ofte sett på som unormale. Det er en total feilslutning.  

(Anm: Hedvig Montgomery, psykolog og familieterapeut. De forsiktige barnas raseri. De klamrer seg til foreldrenes bukseben. De kan få plutselige raseriutbrudd. Forsiktige barn blir ofte sett på som unormale. Det er en total feilslutning.  Barn som ikke vil i bursdag, som gråter ved levering i skoleporten, og som bryter sammen av selv en liten endring i søndagens dagsplan. Hva er det som skjer? Foreldre vil så gjerne ha barn som er likefremme, som vinker «ha det» med trygghet og glede – det oppleves som uttrykk for selvtillit og et trygt hjem. Men det er ikke nødvendigvis uttrykk for at noe er galt, at noen barn bruker lengre tid på å bli varme i trøyen. (…) Voksne kan velge, det kan ikke barn Hva som gjør at noen barn trives best med ro og forutsigbarhet, er ikke så godt å si. I over 60 år har det vært forsket nettopp på disse forsiktige barna, det er ikke akkurat noe nytt fenomen. Vi regner med at ca. 20 prosent av barn (og voksne!) faller inn i denne gruppen. Det er like vanlige hos gutter som hos jenter, og ofte vanskeligere å bære for gutter siden det ikke passer inn i den typiske gutterollen. Voksne kan ofte velge sine venner, jobb, sine aktiviteter og dermed få et liv som passer dem godt. Barna har derimot få valg, de må være «som alle andre» og passe inn i den klassen de tilfeldigvis har havnet i. (aftenposten.no 21.7.2020).)

- Forskning konkluderer: Behandling på nettet virker. Nå utvides tilbudet med «digital terapi». En rapport fra Sintef viser at terapi på internett kan ha like god effekt som behandling ansikt til ansikt. Psykolog: - Kan være lettere for noen å åpne seg via en skjerm. (- Nå sprer behandlingsmetoden seg rundt i landet. eMeistring tilbyr tre forskjellige program på nettet: Behandling av depresjon, panikkangst og sosial angst.)

(Anm: Forskning konkluderer: Behandling på nettet virker. Nå utvides tilbudet med «digital terapi». En rapport fra Sintef viser at terapi på internett kan ha like god effekt som behandling ansikt til ansikt. Psykolog: - Kan være lettere for noen å åpne seg via en skjerm. Haukeland universitetssykehus startet med tilbudet eMeistring og mottok første pasient på nett i 2013. Nå sprer behandlingsmetoden seg rundt i landet. eMeistring tilbyr tre forskjellige program på nettet: Behandling av depresjon, panikkangst og sosial angst. – Noen pasienter er henvist fra fastlege, andre tar kontakt selv, sier psykologspesialist og forsker Tine Nordgreen ved eMeistring ved Haukeland Universitetssykehus/Universitetet i Bergen.  I løpet av behandlingen, som kan vare i 14 uker, har pasienten kontakt på sikker e-post to ganger i uken med terapeut. E-posten besvares innen to dager. De har ikke kontakt på chat eller video. (aftenposten.no 9.2.2020).)

- Link mellom søvn og kognitiv svekkelse hos eldre.

(Anm: Link mellom søvn og kognitiv svekkelse hos eldre. (Link between sleep and cognitive impairment in the elderly) Søvnighet på dagtid er svært vanlig hos eldre med en forekomst på opptil 50 prosent. Som forårsakes av pusteforstyrrelser under søvn (SDB), en forstyrrelse av normal pusting under søvn, hvilket fører til stadig tilbakevendende oppvåkninger og påfølgende overdreven søvnighet på dagtid. (medicalnewstoday.com 2.2.2017).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Mer data bekrefter koblinger mellom depresjon, inflammatoriske markører.

(Anm: More Data Confirm Links Between Depression, Inflammatory Markers. Key clinical point: Measurements of hedonic well-being and eudemonic well-being are associated with lower white blood cell (WBC) counts in older adults; eudemonic well-being also is associated with lower levels of fibrinogen and C-reactive protein (CRP). Major finding: Eudemonic well-being is associated with lower WBC, CRP, and fibrinogen, particularly in older men. Study details: The data come from a study of 8,780 adults aged 50 years and older who were enrolled in the English Longitudinal Study of Ageing. Disclosures: The researchers disclosed no financial conflicts. Daisy Fancourt, PhD, is supported in part by the Wellcome Trust. (mdedge.co November 21, 2019).)

- Diabetes og syn. (- Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer.)

(Anm: Diabetes og syn. Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer. Regelmessige øyekontroller og tidlig inngripen reduserer risikoen betydelig. Høyt blodsukker, som kan oppstå ved ubehandlet eller dårlig regulert diabetes, kan føre til nedsatt syn og i verste fall blindhet. I dag finnes det heldigvis behandling som kan redusere risikoen for diabetesrelatert blindhet betydelig. (…) Det skilles mellom to typer diabetisk retinopati: Ikke-proliferativ og proliferativ retinopati. Den tidlige utviklingen av retinopati kalles ikke-proliferativ retinopati. (nhi.no 23.11.2020).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

- Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. (- En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6).) (- Kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3).)

(Anm: Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. I det siste har spørsmålet om innmeldte unaturlige dødsfall til Dødsårsaksregisteret blitt debattert i dagspressen (1, 2). I den anledning er det ingen som har påpekt hovedproblemet, nemlig at kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3). En nylig publisert studie viser at de fleste leger unnlater å innrapportere alvorlige bivirkninger, og at 38% aldri har rapportert én eneste bivirkning (4). Dette er for øvrig i tråd med tidligere publiserte studier som viser at omtrent 90–99% av alvorlige bivirkninger ikke innrapporteres, og at det i verste fall kan være flere tusen årlige legemiddelrelaterte dødsfall som ikke innrapportertes (5). En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6). Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:894 (30.4.2009).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Bevis tyder på at lindringsgraden fra kroppslige (somatiske) symptomer som kroniske smerter er direkte assosiert med økt bedringsnivået hos pasienter med depressive symptomer (10). (- Slike funn fremhever viktigheten av å behandle kroppslige (somatiske) og fysiske symptomer knyttet til (assosiert) med depresjon.)

(Anm: Correlation Analysis Between Attentional Bias and Somatic Symptoms in Depressive Disorders. (…) - Evidence suggests that the degree of relief from somatic symptoms such as chronic pain is directly associated with higher rates of remission among patients with depressive symptoms (10). Such findings highlight the importance of treating somatic and physical symptoms associated with depression. Front. Psychiatry, 13 December 2019.)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Bruk av nettverksanalyser for å undersøke linker mellom individuelle depressive symptomer, inflammatoriske markører og kovariater.

(Anm: Using network analysis to examine links between individual depressive symptoms, inflammatory markers, and covariates. (…) Abstract Background: Studies investigating the link between depressive symptoms and inflammation have yielded inconsistent results, which may be due to two factors. First, studies differed regarding the specific inflammatory markers studied and covariates accounted for. Second, specific depressive symptoms may be differentially related to inflammation. We address both challenges using network psychometrics. Conclusions: We found evidence for differential relations between markers, depressive symptoms, and covariates. Associations between symptoms and markers were attenuated after covariate adjustment; BMI and sex consistently showed strong relations with inflammatory markers. Psychol Med, 1-9 2019 Oct 28.)

(Anm: Similar to an independent variable, a covariate is complementary to the dependent, or response, variable. A variable is a covariate if it is related to the dependent variable. (methods.sagepub).)

- Kjenn dine mitokondrier: Autoimmunitet mot organeller og deres DNA. (- Immunsystemet bruker sine mitokondrier til å selvstimulere medfødte og adaptive responser på infeksjon.) (- Et vanlig tegn på at alt ikke er bra i immunforsvaret er tilstedeværelsen av antimitokondrielle antistoffer (AMAer) i blodet.) (- Ved for eksempel systemisk lupus erthyematosis (SLE) kan AMAer til flere mitokondrielle seksjoner bli funnet.)

(Anm: Kjenn dine mitokondrier: Autoimmunitet mot organeller og deres DNA. (Know thy mitochondria: Autoimmunity to organelles and their DNA.) (- Immunsystemet bruker sine mitokondrier til å selvstimulere medfødte og adaptive responser på infeksjon.) (- Reaktive oksygenarter (ROS), immunogent mitokondrielt DNA (mtDNA) og til og med hele mitokondrier mobiliseres lokalt i en delikat balanse for å skape varme «flekker» av inflammatorisk virkning.) (- Et vanlig tegn på at alt ikke er bra i immunforsvaret er tilstedeværelsen av antimitokondrielle antistoffer (AMAer) i blodet.) (- Ved systemisk lupus erthyematosis (SLE), for eksempel, kan AMAer til flere mitokondrielle seksjoner bli funnet.) (medicalxpress.com 3.1.2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Nei, du har ikke angst, du er bare litt bekymra. (- Min bekymring er at psykiske symptomer har blitt en så stor del av språket vårt at vi bruker alvorlige psykologiske begreper om helt normale tilstander.)

(Anm: Rut Appelkvist, psykolog. Nei, du har ikke angst, du er bare litt bekymra. Angsten er den nye glutenallergien. Altfor mange tror de har det. Problemet er bare at det er ikke angst eller depresjon folk flest har. De er kanskje stresset eller har sovet dårlig et par netter. Dager går opp og ned. Det er normalt. Det økte fokuset på psykiske lidelser er bra. Media, blogger og folk flest snakker om diagnoser, som for få år siden var tabu. Min bekymring er at psykiske symptomer har blitt en så stor del av språket vårt at vi bruker alvorlige psykologiske begreper om helt normale tilstander. (nrk.no 11.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Metakognitiv terapi kan forhindre tilbakefall av depresjon. (- Å avslutte syklusen med negativ grubling er forutsetningen for en depresjonsbehandling kalt metakognitiv terapi.) (- Ikke bare er restitusjon mer sannsynlig ved bruk av denne behandlingsmetoden, ifølge forfatterne, men folk kan synes det er mindre enerverende, tyngende.)

(Anm: Metacognitive therapy may prevent depression relapse. Ending the cycle of negative thought rumination is the premise of a depression treatment called metacognitive therapy. New findings suggest that it may be more beneficial in stopping depression relapse than other more commonly used methods. (…) Treatments, which include cognitive behavioral therapy (CBT) and medication, can work well in the short term, but many people's symptoms return either within a few months or later on in life. In fact, only about 30% of people with depression have not relapsed 18 months after the end of their treatment. The findings of the new study, which features in Frontiers in Psychology, provide early evidence of the benefits of metacognitive therapy. Not only is recovery more likely using this treatment method, according to the authors, but people may find it less taxing. (medicalnewstoday.com 3.11.2019).)

- Metakognitiv (MCT) terapi versus kognitiv atferdsterapi (CBT) hos voksne med generalisert angstlidelse. (- Konklusjoner: MCT synes å gi bedringsrater som overstiger CBT. Disse resultatene viser at effekter av behandling ikke kan tilskrives ikke-spesifikke terapeutiske faktorer.)

(Anm: Metacognitive therapy versus cognitive-behavioural therapy in adults with generalised anxiety disorder. Abstract Background: Cognitive-behavioural therapy (CBT) is the treatment of choice for generalised anxiety disorder (GAD), yielding significant improvements in approximately 50% of patients. There is significant room for improvement in the outcomes of treatment, especially in recovery. Aims: We aimed to compare metacognitive therapy (MCT) with the gold standard treatment, CBT, in patients with GAD (clinicaltrials.gov identifier: NCT00426426). Method: A total of 246 patients with long-term GAD were assessed and 81 were randomised into three conditions: CBT (n = 28), MCT (n = 32) and a wait-list control (n = 21). Assessments were made at pre-treatment, post-treatment and at 2 year follow-up. Results:  Both CBT and MCT were effective treatments, but MCT was more effective (mean difference 9.762, 95% CI 2.679-16.845, P = 0.004) and led to significantly higher recovery rates (65% v. 38%). These differences were maintained at 2 year follow-up. Conclusions: MCT seems to produce recovery rates that exceed those of CBT. These results demonstrate that the effects of treatment cannot be attributed to non-specific therapy factors. BJPsych Open. 2018 Sep 11;4(5):393-400.)

(Anm: Metakognitiv terapi: en introduksjon til grunnprinsippene Tidsskrift for Kognitiv Terapi 2018 (15.4.2018).)

- Ny metode: Styr tankene og bli kvitt angsten. Kan depresjon og angst behandles på ti uker ved å slutte å gruble? (- Psykolog og forfatter Pia Callesen hevder de gamle behandlingsmetodene for angst og depresjon er utdaterte.)

(Anm: Ny metode: Styr tankene og bli kvitt angsten. Kan depresjon og angst behandles på ti uker ved å slutte å gruble? Det mener psykolog Pia Callesen, som har skrevet bok om metakognitiv terapi. Professor ved NTNU sier det er mye som tyder på at terapien vil ta over som anbefalt behandling for angst og depresjon i fremtiden. Sannsynligvis får 15–25 prosent av alle kvinner og 7–12 prosent av alle menn en behandlingstrengende depresjon i løpet av livet, ifølge Norsk Helseinformatikk. Folkehelseinstituttet skriver at cirka en av fire nordmenn vil rammes av en angstlidelse i løpet av livet. Psykolog og forfatter Pia Callesen hevder de gamle behandlingsmetodene for angst og depresjon er utdaterte. Hun mener at det er tiden personer legger i å gruble over sine problem, som er årsaken til depresjon. – Mange med depresjon legger ti til tolv timer per dag på å fundere og tenke. Man kommer alltid til å ha negative tanker, men innenfor metakognitiv terapi forsøker vi å lære hvordan man skal la de negative tankene være i fred, sier hun. (vg.no 29.1.2020).)

- Første synlige bevis for irritabel tarm. For bare få år siden mente mange at årsaken til den svært vanlige tarmlidelsen IBS satt i hodet. (- Men nå viser norske forskere at IBS-pasientenes tarm faktisk reagerer annerledes på mat.) (- De hvite områdene viser at personen med IBS har vesentlig mer væske i tynntarmen.)

(Anm: Første synlige bevis for irritabel tarm. For bare få år siden mente mange at årsaken til den svært vanlige tarmlidelsen IBS satt i hodet. Men nå viser norske forskere at IBS-pasientenes tarm faktisk reagerer annerledes på mat. Tydelig forskjell: Til venstre tarmene til en frisk person og til høyre tarmene til en IBS-pasient, 60 minutter etter at de har fått laktulose. De hvite områdene viser at personen med IBS har vesentlig mer væske i tynntarmen. (forskning.no 21.10.2014).)

(Anm: Undseth R, Berstad A, Kløw NE, Arnljot K, Moi KS, Valeur J. Abnormal accumulation of intestinal fluid following ingestion of an unabsorbable carbohydrate in patients with irritable bowel syndrome: an MRI study. Neurogastroenterol Motil. 2014 Dec;26(12):1686-93.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Mitokondria kan være en potensiell nøkkelformidler som linker tarmens mikrobiota til depresjon.

(Anm: Mitokondria kan være en potensiell nøkkelformidler som linker tarmens mikrobiota til depresjon. (…) Det er rapportert at tarmmikrobiota påvirker depresjon, en vanlig mental tilstand med alvorlige helserelaterte konsekvenser. Imidlertid er ikke det som medierer effekten av tarmmikrobiotaen på depresjon blitt godt belyst. J Cell Biochem. 2019 Aug 5.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Starte opp og slutte med et antidepressivum – like lett? (- Antidepressiva er assosiert med flere alvorlige bivirkninger, inkludert økt risiko for suicid og suicidaltanker og voldshandlinger.) (- Dette kom ikke minst frem i forbindelse med en dokumentarserie på BBCs Panorama der det også ble avslørt at produsenten av Seroxat® (Paxil; paroxetine; paroksetin) hadde tilbakeholdt informasjon som var kjent allerede under utprøvning av preparatet (3).)

(Anm: Starte opp og slutte med et antidepressivum – like lett? Hvilket antidepressivum legen velger til en deprimert pasient, kan ha konsekvenser den dagen det skal seponeres. Antidepressivas farmakodynamiske og -kinetiske egenskaper har betydning for risiko for seponeringsreaksjoner. (- Antidepressiva er assosiert med flere alvorlige bivirkninger, inkludert økt risiko for suicid og suicidaltanker og voldshandlinger.) (- Disse symptomene er samlet i betegnelsen sepone-ringssyndrom og omfatter gastrointestinale og andre generelle somatiske symptomer, sensoriske symptomer som parestesier og nummenhet, bevegelsessymptomer som parkinsonisme og akatisi og nevropsykiatrisk ubehag som søvnforstyrrelser, nedsatt kognisjon og aktivering eller mani (1, 4–7). (farmatid.no - Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 21.03.2011).)

- Har forsøkt å stoppe mer enn 10 ganger, men har slitt med det han kaller «seponeringshelvete» - og har nå måttet slutte å jobbe.

(Anm: «Min seponering (avslutning) av antidepressiva var verre enn depresjon». (…) «Stuart har forsøkt å stoppe mer enn 10 ganger, men har slitt med det han kaller «seponeringshelvete» - og har nå måttet slutte å jobbe. (bbc.com 12.3.2020).)

- MOLEKULÆR MEKANISME I forbindelsen mellom atrieflimmer og hjertesvikt INKLUDERER EnergiMETABOLSK DYSREGULASJON TIL MITOKONDRIELL DYSFUNKSJON.

(Anm: MOLECULAR MECHANISM OF the association between atrial fibrillation and heart failure inCLUDEs Energy METABOLIC DYSREGULATION DUE to MITOCHONDRIAL DYSFUNCTION. Abstract BACKGROUND: Atrial fibrillation (AF) and heart failure (HF) commonly coexist, yet the molecular mechanisms of this association have not been determined. We hypothesized that an energy deficit due to mitochondrial dysfunction plays a significant role in pathogenic link between AF and HF. (…) Molecular mechanisms of the association between HF and AF include an energy deficit due to mitochondrial dysfunction in atrial myocardium. Mitochondrial functional and structural remodeling in human and mouse atria is associated with energy metabolic dysregulation and oxidative stress that promote AF in HF and vice versa. J Card Fail. 2019 Aug 12. pii: S1071-9164(19)30141-1.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Hvordan mikrobiomet kan forbedre atleters prestasjonsevne (yteevne).

(Anm: Hvordan mikrobiomet kan forbedre atleters prestasjonsevne (yteevne). (How the Microbiome Might Enhance Athletic Performance.) Maratonløpere hadde høyere tarmkonsentrasjoner av Veillonella atypica enn ikke-idrettsutøvere. Tarmmikrober (mikrobiomet) produserer mange molekyler som påvirker menneskets fysiologi. (…) Studien reiser også et annet spørsmål: Vil eliteidrettsutøvere en dag bli screenet ikke bare for prestasjonsfremmende substanser, men også for ytelsesfremmende tarmbakterier? NEJM 2019 (August 6, 2019).)

(Anm: Meta-omics analysis of elite athletes identifies a performance-enhancing microbe that functions via lactate metabolism. Abstract The human gut microbiome is linked to many states of human health and disease1. The metabolic repertoire of the gut microbiome is vast, but the health implications of these bacterial pathways are poorly understood. In this study, we identify a link between members of the genus Veillonella and exercise performance. Nat Med. 2019 Jul;25(7):1104-1109.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Research Domain Criteria (RDoC) er et ambisiøst og kostbart amerikansk forskningsinitiativ for å forsøke å forstå psykiske lidelser på nye måter. (- Men psykiatere er uenige om prosjektets nytteverdi.)

(Anm: Research Domain Criteria (RDoC) er et ambisiøst og kostbart amerikansk forskningsinitiativ for å forsøke å forstå psykiske lidelser på nye måter. Men psykiatere er uenige om prosjektets nytteverdi. (…) Artikkelen løfter frem uenighet på ulike nivåer i amerikansk og britisk psykiatri om psykiatriens vitenskapelige grunnlag og forskningsmessige prioriteringer. Den viser at det også innad i faget er ulike meninger om hvilken retning faget bør ta i fremtiden.Tidsskr Nor Legeforen 2019Publisert: 17. juni 2019.)

(Anm: Research Domain Criteria (RDoC). RDoC is a research framework for new approaches to investigating mental disorders. It integrates many levels of information (from genomics and circuits to behavior and self-reports) in order to explore basic dimensions of functioning that span the full range of human behavior from normal to abnormal. RDoC is not meant to serve as a diagnostic guide, nor is it intended to replace current diagnostic systems. The goal is to understand the nature of mental health and illness in terms of varying degrees of dysfunctions in general psychological/biological systems. (nimh.nih.gov).)

- Tænker du negativt om dig selv og fremtiden? Spot triste tanker, og forebyg depression.

(Anm: Tænker du negativt om dig selv og fremtiden? Spot triste tanker, og forebyg depression. Ny dansk forskning gør det muligt at opdage unge med negative tanker tidligt. Dermed kan vi blive bedre til at forebygge udviklingen af depression. ATQ-testen, der kan bruges til at identificere negative automatiske tanker, er blevet oversat til dansk. Den kan bruges til at identificere folk i risiko for depression. (…) Det er vigtigt, at vi kan identificere de tidlige tegn på mistrivsel og lidelse, da det medvirker til at forebygge langvarige og alvorlige forløb. Studier har vist, at den vigtigste faktor for at øge helbredelsesprognosen er tidlig intervention. LÆS OGSÅ: Styrketræning hjælper på depression (videnskab.dk 22.9.2019).)

- Vedvarende seksuell dysfunksjon etter behandling med antidepressiva, 5α-reduktasehemmere og isotretinoin (Accutan): 300 tilfeller.

(Anm: Vedvarende seksuell dysfunksjon etter behandling med antidepressiva, 5α-reduktasehemmere og isotretinoin: 300 tilfeller. (Enduring sexual dysfunction after treatment with antidepressants, 5α-reductase inhibitors and isotretinoin: 300 cases.) (…) KONKLUSJONER Disse dataene peker på et «legacy syndrome» eller syndrom som omfatter en rekke forstyrrelser for seksuell funksjon. Flere detaljerte studier vil kreve utvikling av kodingssystemer som gjenkjenner tilstanden. En videre granskning av disse tardive seksuelle syndromene kan gi større forståelse av tardive syndromer generelt. Int J Risk Saf Med. 2018 May 1.)

- Kliniske vurderinger, ikke algoritmer, er nøkkelen til pasientsikkerhet - et essay av David Healy og Dee Mangin. (- Post-SSRI seksuell dysfunksjon (PSSD).)

(Anm: Kliniske vurderinger, ikke algoritmer, er nøkkelen til pasientsikkerhet - et essay av David Healy og Dee Mangin. De fleste opplever genital (som gjelder kjønnsorganene) følelsesløshet anestesi (anestesi) umiddelbart etter inntak av en SSRI (selektiv serotonin reopptakshemmer) har.1 Dette kan bli forverret ved seponering (avslutte bruken) av legemidlet og kan bestå i mange år etter at behandlingen er avsluttet, hvilket betegnes post-SSRI seksuell dysfunksjon (PSSD).2 BMJ 2019;367:l5777 (Published 02 October 2019).)

– Menn med erektil dysfunksjon er dobbelt så sannsynlig å ha hjertesykdom, ifølge studien.

(Anm: Men With Erectile Dysfunction Are Twice As Likely to Have Heart Disease, Study Says. By now, most people are familiar with the factors that can increase the risk of having a heart attack: gaining too much weight, having high blood pressure or high cholesterol levels, smoking and not exercising enough. In a study published Monday in the journal Circulation, researchers say they have documented another risk factor that could help identify men at greatest risk of heart problems: Among a group of 1,900 men aged 60 to 78, those with erectile dysfunction were twice as likely as men without the condition to have a heart attack, stroke, or die of a heart problem. (time.com 11.6.2018).)

(Anm: Erectile Dysfunction as an Independent Predictor of Future Cardiovascular Events: The Multi-Ethnic Study of Atherosclerosis. Circulation 2018 (Originally published June 11, 2018.)

- Hvilke legemidler kan forårsaker erektil dysfunksjon?

(Anm: What medications may cause erectile dysfunction? Several factors can cause or contribute to erectile dysfunction. One example is the medications a person takes. Medicines that affect sex drive, blood flow, and sexual organ function may increase the incidence of erectile dysfunction. (medicalnewstoday.com 11.11.2020).)

- Nyt studie: Det er farligt at sove med åbent vindue. (- Studiet, der er lavet på Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz, slår nemlig fast, at man kan blive syg af at sove med åbent vindue, fordi den støj, der kommer ind ad vinduet, oftest trafikstøj, påvirker kroppen meget negativt - også selvom man ikke vågner af det.) (- Han mener derfor også, at støjen kan føre til psykiske lidelser som f.eks. angst og depression)

(Anm: Nyt studie: Det er farligt at sove med åbent vindue. Ny forskning viser, at man kan blive alvorligt syg af at sove med vinduet åbent. Et nyt studie viser, at det kan være farligt at sove med åbent vindue. (…) Studiet, der er lavet på Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz, slår nemlig fast, at man kan blive syg af at sove med åbent vindue, fordi den støj, der kommer ind ad vinduet, oftest trafikstøj, påvirker kroppen meget negativt - også selvom man ikke vågner af det. Det er den anerkendte kardiolog Thomas Münzel, der står bag studiet, og han konkluderer, at støjen medfører en stressreaktion som påvirker hjertet i en negativ retning og dermed øger risikoen for hjerteanfald. Mennesket er mere påvirkelig over for støj i nattetimerne end i dagtimerne, og Münzel påpeger, at støjen fra kun en enkelt bil, der kører forbi vinduet i løbet af natten, øger blodtrykket og kroppens kolesteroltal. Han mener derfor også, at støjen kan føre til psykiske lidelser som f.eks. angst og depression. (jyllands-posten.dk 23.8.2019).)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

- Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker.

(Anm: Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker. Historisk set er søvnmangel altid blevet anset som en konsekvens af andre lidelser såsom depression. Men ny forskning tyder på, at det faktisk er helt omvendt. At det er for lidt og for dårlig søvn, der er skyld i depression. Det skriver en britisk forsker på Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 30.10.2016).)

(Anm: Link mellom søvn og kognitiv svekkelse hos eldre. (Link between sleep and cognitive impairment in the elderly) Søvnighet på dagtid er svært vanlig hos eldre med en forekomst på opptil 50 prosent. Som forårsakes av pusteforstyrrelser under søvn (SDB), en forstyrrelse av normal pusting under søvn, hvilket fører til stadig tilbakevendende oppvåkninger og påfølgende overdreven søvnighet på dagtid. (medicalnewstoday.com 2.2.2017).)

- Viktig bok om psykiske plager. (- Aarre går langt i retning av å forkaste den medisinske modellen: Det er etter hans syn aldri vist at det finnes psykiske plager som er sykdommer i streng forstand.) (- Den biologiske forskningen har ikke holdt det den har lovet. Psykiske plager og problemer må i stedet forstås innenfor en kontekstuell modell, som naturlige reaksjoner av levd liv og livssituasjon.)

(Anm: Gisle Roksund. Viktig bok om psykiske plager. Trond F. Aarre. En mindre medisinsk psykiatri. 196 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2018. Pris NOK 399. ISBN 978-82-15-03070-8. Denne boken er oppfølger til utgivelsen Manifest for psykisk helsevern som kom i 2010. Forfatteren er avdelingssjef ved Nordfjord psykiatrisenter, fagsjef i Psykisk helsevern, Helse Førde, og spesialist i psykiatri og rus- og avhengighetsmedisin. Målgruppen er fagfolk, studenter og andre som er interessert i psykiske lidelser og rusproblemer. Forfatteren ønsker å fremme en utvikling i psykisk helsevern og rusbehandlingen som går fra paternalisme til likeverd, fra ekspertløsninger til tiltak som bygger på pasientens premisser. Hovedspørsmålet er hvordan psykiske lidelser og rusproblemer best kan forstås og behandles, og hvem som er best egnet til det. Boken er full av observasjoner og refleksjoner som er formet gjennom et langt liv i klinikken. Forfatteren beskriver innsiktsfullt de sprikende styringssignalene fra våre sentrale helsemyndigheter, noe som gjenspeiler den dype ambivalens fagfolk kjenner på når det gjelder forståelse og behandling av psykiske plager. Aarre går langt i retning av å forkaste den medisinske modellen: Det er etter hans syn aldri vist at det finnes psykiske plager som er sykdommer i streng forstand. Den biologiske forskningen har ikke holdt det den har lovet. Psykiske plager og problemer må i stedet forstås innenfor en kontekstuell modell, som naturlige reaksjoner av levd liv og livssituasjon. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 15. oktober 2018.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Studie utfordrer link mellom depresjon og betennelse. De siste årene har et voksende bevis antydet at betennelse og depresjon er nært knyttet sammen. Men ny forskning utfordrer denne oppfatningen.

(Anm: Study challenges link between depression and inflammation. In recent years, a growing body of evidence has suggested that inflammation and depression are intimately linked. But new research challenges this notion. The idea that inflammation may be what drives and characterizes depression has been gaining more and more ground in recent years. A study published in 2015, for instance, found that clinical depression is linked with 30% more inflammation in the brain. A couple of years later, another study found markers of brain inflammation in people with suicidal ideation, and other researchers have suggested that low-grade inflammation may reduce motivation to perform daily tasks. But a new study challenges this popular notion. A team led by Eiko Fried, Ph.D., an assistant professor of psychology at Universiteit Leiden, in the Netherlands, applied network analysis to study the links between "individual depressive symptoms, inflammatory markers, and covariates." Their findings appear in the journal Psychological Medicine. (medicalnewstoday.com 29.10.2019).)

(Anm: Using network analysis to examine links between individual depressive symptoms, inflammatory markers, and covariates. Psychological Medicine 2019 (Published online by Cambridge University Press: 28 October 2019).)

- Hjerne og nervesystem: Hvordan tilstander endrer hjernen din.

(Anm: Brain and Nervous System: How Conditions Change Your Brain. (…) Depression doesn't affect just your mood. The disorder can change your brain. Experts say it lessens activity in some brain areas, including your prefrontal lobes, which are involved with things like reasoning, personality, and judgment. One study found that people who were depressed for more than a decade had about 30% more brain inflammation. This may lead to brain cell loss, which would make memory problems and dementia more likely. (medicinenet.com 31.7.2019).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Anders Jordal jobbet i ett av yrkene som er mest utsatt for astma. Derfor måtte han skifte jobb. (- På det nasjonale senteret for yrkesastma på Haukeland blir pasienter testet for alt fra mel til fiskeslim og vippelim.) (- «Depresjon» var astma.) ( – Vi har hatt fått inn frisører her som har trodd de hadde depresjon eller angst, sier Cecilie Svanes.) (- 15 prosent av voksne som får astma, får det på grunn av jobben sin.)

(Anm: Anders Jordal jobbet i ett av yrkene som er mest utsatt for astma. Derfor måtte han skifte jobb. På det nasjonale senteret for yrkesastma på Haukeland blir pasienter testet for alt fra mel til fiskeslim og vippelim. (…) BERGENS TIDENDE: Slapp og sliten, vondt i bihulene, tungpustet og hele tiden en følelse av å brygge på en influensa. Anders Jordal begynte å slite med helsen allerede da han gikk i lære som baker. Når han var borte fra jobben i lengre perioder, ble han merkbart bedre. Lett i kroppen og mye mer opplagt. De mest utsatte yrkene – Jeg hadde ikke de typiske astmasymptomene. Derfor var det ekstra vanskelig å finne ut hva som egentlig feilte meg, sier han til Bergens Tidende. Løsningen ble utredning på yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland. Hit henvises pasienter for å finne ut om det er stoffer i luften på jobben som gjør dem syke. Ansatte i skjønnhetsbransjen og fiskeforedlingsindustrien, frisører, mekanikere, bakere, sveisere, overflatebehandlere og rengjørere er gjengangere. 15 prosent av voksne som får astma, får det på grunn av jobben sin. «Depresjon» var astma. – Vi har hatt fått inn frisører her som har trodd de hadde depresjon eller angst, sier Cecilie Svanes. Hun er overlege i lungemedisin, og leder det tverrfaglige teamet ved avdelingen. I disse dager får teamet hennes status som nasjonalt senter. Her skal de pasientene som det er vanskeligst å stille årsaksdiagnose på, få komme for å bli målt, testet og observert i opptil én uke i slengen. Før har avdelingen bare kunne tatt imot rundt 20 pasienter i året. Fra neste år økes tallet til 40–50, og fra hele landet. (aftenposten.no 10.10.2019).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Fra tanker til tall. (- Spørreskjema kan brukes for å måle folks tanker og følelser.) (- Hva skal til for at slik informasjon blir pålitelig og nyttig? Depresjon kan måles.) (- Men hvor nyttige er egentlig slike skjema, og hva er forutsetningene for nytteverdi?)

(Anm: Fra tanker til tall. Spørreskjema kan brukes for å måle folks tanker og følelser. Hva skal til for at slik informasjon blir pålitelig og nyttig? Depresjon kan måles. Vi kan observere atferd, undersøke biomarkører eller benytte avansert hjerneskanning. Men fremfor alt kan vi spørre en person hvordan hun eller han har det. Måling av psykiske tilstander, mediert gjennom språket, er en egen vitenskap (1, 2). Spørreskjema er én variant av språkbasert måling og brukes i dag på en rekke områder. Men hvor nyttige er egentlig slike skjema, og hva er forutsetningene for nytteverdi? Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 19. august 2019.)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- I møtet mellom pasient og lege er det ikke bare legen som tar stilling til pasientens helse, men også omvendt. Dette fremkommer i en kanadisk studie der 20 pasienter ble intervjuet om sine oppfatninger av legers helse og velvære (1).

(Anm: I møtet mellom pasient og lege er det ikke bare legen som tar stilling til pasientens helse, men også omvendt. Dette fremkommer i en kanadisk studie der 20 pasienter ble intervjuet om sine oppfatninger av legers helse og velvære (1). Flere studier tyder på at det er en sammenheng mellom legers helse og jobbtilfredshet og kvaliteten på pasientbehandlingen. Dette har vært målt både ved å spørre leger hvordan de opplever denne sammenhengen og ved å måle behandlingsresultater eller antall feil opp mot hvordan leger svarer på ulike spørreskjemaer (2, 3). Ved å spørre pasientene får vi ytterligere en måte å forstå disse sammenhengene på, og i analysene av de kanadiske pasientenes svar fremkom tre hovedtemaer. For det første beskriver pasientene at de legger merke til ulike tegn hos legen. Det kan være ting som er lette å se, som utseende, arbeidstempo og ulike tegn på stress. Det kan også være mer subtile tegn, særlig når lege og pasient kjenner hverandre. Da beskriver pasienter at de kan fornemme endringer i følelsesmessig stabilitet eller opptreden hos legen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 25. mars 2019.)

(Anm: Kommunikasjon mellom lege og pasient (mintankesmie.no).)

- Nyt studie: Stop behandling med antidepressiva på moderat til svær depression.

- Nyt studie: Stop behandling med antidepressiva på moderat til svær depression. (- Sådan lyder konklusionen på en gennemgang af reviews af kliniske forsøg om effekten af antidepressiva på moderat til svær depression, som forskere ved Copenhagen Trial Unit. (dagensmedicin.dk 10.10.2019).)

- Første synlige bevis for irritabel tarm. For bare få år siden mente mange at årsaken til den svært vanlige tarmlidelsen IBS satt i hodet. (- Men nå viser norske forskere at IBS-pasientenes tarm faktisk reagerer annerledes på mat.) (- De hvite områdene viser at personen med IBS har vesentlig mer væske i tynntarmen.)

(Anm: Første synlige bevis for irritabel tarm. For bare få år siden mente mange at årsaken til den svært vanlige tarmlidelsen IBS satt i hodet. Men nå viser norske forskere at IBS-pasientenes tarm faktisk reagerer annerledes på mat. Tydelig forskjell: Til venstre tarmene til en frisk person og til høyre tarmene til en IBS-pasient, 60 minutter etter at de har fått laktulose. De hvite områdene viser at personen med IBS har vesentlig mer væske i tynntarmen. (forskning.no 21.10.2014).)

(Anm: Undseth R, Berstad A, Kløw NE, Arnljot K, Moi KS, Valeur J. Abnormal accumulation of intestinal fluid following ingestion of an unabsorbable carbohydrate in patients with irritable bowel syndrome: an MRI study. Neurogastroenterol Motil. 2014 Dec;26(12):1686-93.)

- Ustabilt om psykiske lidelser. (- Flere steder ville et mer nyansert bilde vært ønskelig. Dette gjelder blant annet delen om antipsykotika, der flere studier har blitt utelatt, både når det gjelder kort- og langtidseffekter.)

(Anm: Jan Ivar Røssberg. Ustabilt om psykiske lidelser. Trond F. Aarre, Alv A. Dahl, red. Praktisk psykiatri. 2 utg. 645 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2018 Pris NOK 799 ISBN 978-82-450-2657-3. Praktisk psykiatri kom for første gang ut i 2012 og var ifølge redaktørene Aarre og Dahl beregnet på medisinstudenter, ferdige leger og studenter i helse- og sosialfag. I denne reviderte utgaven er fokuset i større grad blitt rettet mot studenter i helse- og sosialfag. Denne utgaven, lik den forrige, ønsker å ta hensyn til endringene som har skjedd i psykiatrien de siste årene, spesielt med tanke på økt brukermedvirkning, samhandlingsreformen og at primærhelsetjenesten har fått en mer fremtredende rolle i behandlingen av psykiske lidelser. (…) Flere steder ville et mer nyansert bilde vært ønskelig. Dette gjelder blant annet delen om antipsykotika, der flere studier har blitt utelatt, både når det gjelder kort- og langtidseffekter. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 24. juni 2019.)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (- Ifølge rapporten et langt høyere antall korrupsjonssaker enn det som involverer banksektoren.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Anoreksi kan ikke udelukkende knyttes til at være et psykiatrisk problem, men er ligeledes drevet af problemer med stofskiftet (metabolisme). (- Derudover fandt forskerne ligeledes et DNA, der knytter sig til metabolisme, fedtforbrændning og en modstand mod type 2 diabetes. » Det her betyder, at vi ikke længere skal behandle anoreksi, og måske også spiseforstyrrelser, udelukkende psykiatrisk og psykologisk.)

(Anm: Anoreksi kan ikke udelukkende knyttes til at være et psykiatrisk problem, men er ligeledes drevet af problemer med stofskiftet (metabolisme). (- Derudover fandt forskerne ligeledes et DNA, der knytter sig til metabolisme, fedtforbrændning og en modstand mod type 2 diabetes. » Det her betyder, at vi ikke længere skal behandle anoreksi, og måske også spiseforstyrrelser, udelukkende psykiatrisk og psykologisk.) (videnskab.dk 16.7.2019).)

(Anm: Genome-wide association study identifies eight risk loci and implicates metabo-psychiatric origins for anorexia nervosa. Abstract Characterized primarily by a low body-mass index, anorexia nervosa is a complex and serious illness1, affecting 0.9–4% of women and 0.3% of men2,3,4, with twin-based heritability estimates of 50–60%5. Mortality rates are higher than those in other psychiatric disorders6, and outcomes are unacceptably poor7. Nature Genetics 2019 (Published: 15 July 2019).)

- Stress i barndommen kan endre mikrobiom og produsere GI-symptomer og angst.

(Anm: Childhood Stress May Alter Microbiome, Producing GI Symptoms and Anxiety. Infants exposed to stressful caregiving experiences may be at risk for microbial dysbiosis, putting them at further risk for gastrointestinal symptoms and anxiety, researchers have found. Lead researcher Bridget Callaghan, PhD, a postdoctoral fellow in the Department of Psychology at Columbia University in New York City, and her colleagues at several institutions followed several hundred children between 3 and 18 years of age for four years (Devel Psychopath 2019; Epub March 28, 2019). (…) Both institutional and foster care have been reported to often be significant stressors for infants and children (Monographs Soc Res Child Devel 2011;76:8-30), so the authors assumed infants raised in these environments were subjected to “early adverse caregiving experiences.” (gastroendonews.com 28.7.2019).)

(Anm: Mind and gut: Associations between mood and gastrointestinal distress in children exposed to adversity. Dev Psychopathol. 2019 Mar 28:1-20.)

(Anm: Children in Institutional Care: Delayed Development and Resilience. Abstract Children exposed to institutional care often suffer from "structural neglect" which may include minimum physical resources, unfavorable and unstable staffing patterns, and social-emotionally inadequate caregiver-child interactions. Monogr Soc Res Child Dev. 2011 Dec;76(4):8-30.)

(Anm: The brain-gut connection: environmental influences on gastrointestinal biology and neurobehavior across development. Dev Psychobiol. 2019 Jul;61(5):639.)

- Eksponering for arbeidsstress og bruk av psykotrope legemidler: en systematisk gjennomgang og metaanalyse. (- Det ble påvist at eksponering for høye jobbkrav og arbeid-familie-konflikter kan være forbundet med fremtidig økt risiko for bruk av psykotrope legemidler.) (- Resultatene i denne gjennomgangen belyser behovet for politikk og programmer for å redusere skadelig eksponering for psykososiale jobbstressorer.)

(Anm: Exposure to work stress and use of psychotropic medications: a systematic review and meta-analysis. (…) What this study adds The aim of this systematic review and meta-analysis was to assess the evidence concerning the relationship between exposure to psychosocial job stressors and psychotropic medication use. It was revealed that exposure to high job demands and work–family conflict may be prospectively associated with an increased risk of psychotropic medication use. The findings of this review highlight the need for policy and programme attention to reduce harmful exposure to psychosocial job stressors. J Epidemiol Community Health 2019;73:569-576..)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Ved bruk av PET har vi nylig funnet at personer som lider av kronisk yrkesmessig stress hadde limbiske reduksjoner i 5-HT1A-reseptorbindingspotensial. Her undersøker vi om kronisk arbeidsrelatert stress også er forbundet med endringer i hjernestruktur. (- Vi utførte MR-basert voxelbasert morfometri og strukturell volumetri hos stressede personer og ikke-stressede kontrollere som fokuserer på grå (GM) og hvit substans (WM) volumer, og volumene av hippocampus, caudate og putamen - strukturer kjent for å være mottagelige for nevrotoksiske endringer.)

(Anm: Long-term occupational stress is associated with regional reductions in brain tissue volumes. Abstract There are increasing reports of cognitive and psychological declines related to occupational stress in subjects without psychiatric premorbidity or major life trauma. The underlying neurobiology is unknown, and many question the notion that the described disabilities represent a medical condition. Using PET we recently found that persons suffering from chronic occupational stress had limbic reductions in the 5-HT1A receptor binding potential. Here we examine whether chronic work-related stress is also associated with changes in brain structure. We performed MRI-based voxel-based morphometry and structural volumetry in stressed subjects and unstressed controls focusing on gray (GM) and white matter (WM) volumes, and the volumes of hippocampus, caudate, and putamen - structures known to be susceptible to neurotoxic changes. Stressed subjects exhibited significant reductions in the GM volumes of the anterior cingulate cortex and the dorsolateral prefrontal cortex. Furthermore, their caudate and putamen volumes were reduced, and the volumes correlated inversely to the degree of perceived stress. Our results add to previous data on chronic psychosocial stress, and indicate a morphological involvement of the frontostriatal circuits. The present findings of morphological changes in these regions confirm our previous conclusion that symptoms from occupational stress merit careful investigations and targeted treatment. PLoS One. 2013 Jun 11;8(6):e64065.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Angst og alkohol hos den arbeidende aldersbefolkningen driver en økning i psykisk helserelaterte besøk på akuttmottak: 15 års trender på akuttmottak i Vest-Australia.

(Anm: Anxiety and alcohol in the working-age population are driving a rise in mental health-related emergency department presentations: 15 year trends in emergency department presentations in Western Australia. Abstract OBJECTIVE: To evaluate age, gender and disease-specific trends in ED for mental health presentations over 15 years. (…) CONCLUSION: The present study demonstrates that increased rates of mental health-related ED presentations are driven by increased rates of presentation for stress and anxiety-related and alcohol-related presentations in both genders across the working-age population. Emerg Med Australas. 2019 Jul 1.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Forskere: Seks grep bedrer hukommelsen. Slik stresser du ned, og unngår at stresset blir skadelig. - Jeg har sett veldig mange som sliter med hukommelsen i hverdagen, særlig mange unge. Jeg ønsker ikke å skremme noen, men det begynner å bli mange studier som viser at stress, og da langvarig eller kronisk stress, faktisk kan skade hukommelsen, sier Martin Bystad, psykolog ved Alderspsykiatrisk avdeling, UNN og hukommelsesforsker ved UiT.

(Anm: Forskere: Seks grep bedrer hukommelsen. Slik stresser du ned, og unngår at stresset blir skadelig. - Jeg har sett veldig mange som sliter med hukommelsen i hverdagen, særlig mange unge. Jeg ønsker ikke å skremme noen, men det begynner å bli mange studier som viser at stress, og da langvarig eller kronisk stress, faktisk kan skade hukommelsen, sier Martin Bystad, psykolog ved Alderspsykiatrisk avdeling, UNN og hukommelsesforsker ved UiT. I sommer ga han ut boka «Avspenning». Dette er en samling med flere øvelser, som pusteteknikker og meditasjon, som fungerer for å stresse ned. (…) Kan skade hjernen Flere studier har vist at langvarig stress kan skade hjernen. - Studier av både mennesker og mus har vist at hjernens hukommelsessenter, hippocampus, blir vedvarende skadet av stress over tid – da snakker vi måneder og år, sier Bystad. Han får støtte av hjerneforsker og professor emeritus ved UiO, John Storm-Mathisen: - Kronisk stress, altså langvarig belastning som man ikke kan mestre, kan gi varige skader i hjernen. Hippocampus er et område i hjernen som er nødvendig for stedsans og for å huske hva som har hendt. Noen undersøkelser tyder på at hippocampus skrumper etter kraftig, langvarig stress. Slik påvirkning øker også risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom, sier han. Han viser til en forskningsartikkel av amerikanske krigsveteraner, publisert tidligere denne måneden, og flere andre studier, som tyder på at kronisk stress hos mennesker kan føre til redusert volum av hippocampus. (dagbladet.no 3.11.2019).)

- Ny faktor kan doble risikoen for at du utvikler hjerteinfarkt. (- Ekspertene gir deg rådene som får deg på den sikre siden.) (- UTSATT: Forskning avslører hva som gjør deg mest utsatt for hjerteinfarkt - og det er mye du kan gjøre for å forhindre dette.) (-Akutt eller kortvarig stress er ikke farlig.) (- Det mobiliserer energi og krefter og gjør at vi får gjort en masse ting vi ellers ikke er motivert for. Stress blir farlig først når det oppleves negativt og varer lenge.)

(Anm: Ny faktor kan doble risikoen for at du utvikler hjerteinfarkt. Ekspertene gir deg rådene som får deg på den sikre siden. UTSATT: Forskning avslører hva som gjør deg mest utsatt for hjerteinfarkt - og det er mye du kan gjøre for å forhindre dette. - Det som belaster hjertet mest i et stressperspektiv er frykt og bekymring, sier professor i arbeids- og organisasjonspsykologi Anette Harris ved Universitetet i Bergen. Hun forsker på stress, søvn og prestasjon og har lang erfaring med stress både hos friske arbeidere og blant pasienter. (…) Håpløshet gir stress Ifølge Harris kan funnene forklares ut fra stressteorien CATS (Kognitiv aktiveringsteori om stress). - Tankene styrer stressaktivering. Dersom du har forventing om at utfallet blir bra, vil du få en kortvarig fasisk aktivering som er oppbyggende. Du føler mestring og har tro på at du har ressurser til å lykkes. Dersom du tenker at du ikke kan påvirke utfallet, at du ikke kommer i mål, føler du hjelpeløshet. Dersom du tenker at det er din skyld at det går til helvete, føler du håpløshet og det vil gi en vedvarende stressreaksjon som er forbundet med sykdom. Hun legger til at det kan være flere mekanismer i spill. En studie publisert i Lancet i 2017 viste for eksempel at bekymring er assosiert med vedvarende aktivering i området i hjernen kalt amygdala, som igjen var assosiert med betennelsestilstander både i ryggmarg og blodårer. - Dette vet vi er en risikofaktor for hjertesykdom. En annen forklaring er at en person som opplever håpløshet vil havne i en negativ spiral hvor en sunn livsstil ikke blir prioritert fordi personen tenker «Det nytter jo ikke likevel». Slike tanker kan bidra til en livsstil som igjen er en risikofaktor for hjertesykdom, sier Harris. Langvarig stress farlig Hilde Grønningsæter er stressforsker og førsteamanuensis ved fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge: - Akutt eller kortvarig stress er ikke farlig. Det mobiliserer energi og krefter og gjør at vi får gjort en masse ting vi ellers ikke er motivert for. Stress blir farlig først når det oppleves negativt og varer lenge. (dagbladet.no 18.12.2019).)

- Denne kvinnen (71) har aldri opplevd smerte eller redsel. (- Siden hun ikke følte noen smerte ble hun avvist av leger og sykehus i fire, fem år, skriver The Guardian.) (- Hun føler heller ikke redsel og får aldri panikk. Hun er også mer glemsom enn andre, og sier hun ofte kan glemme ord midt i setningen, eller hvor hun har lagt nøklene.) (- Jeg har ikke de normale sikkerhetsgarderinger. Og det er jo ikke bra i det hele tatt, sier hun.)

(Anm: Denne kvinnen (71) har aldri opplevd smerte eller redsel. Skotske Jo Cameron er en medisinsk sensasjon: En genmutasjon gjør at hun føler verken smerte eller frykt. Nå håper forskerne at oppdagelsen kan føre til en ny metode for smertestillende behandling. (…) Cameron merket at hofta ga etter noen ganger og gikk til lege. Siden hun ikke følte noen smerte ble hun avvist av leger og sykehus i fire, fem år, skriver The Guardian. Da hun endelig fikk røntgenundersøkelse, viste det seg at hun hadde store ødeleggelser i hofteleddet, noe som vanligvis ville gi store smerter. (…) To genmutasjoner Nå har forskere konkludert med at Cameron har to genmutasjoner som knytter seg til evnen til å sende smertesignaler til hjernen. Resultatene ble publisert i British Journal of Anaesthesia torsdag. (…) Negative aspekter Det å ikke føle smerte er ikke en utelukkende bra ting. Smerten lærer oss å ligge unna farlige ting. – Jeg kan legge armen min på ovnen, og merker ikke at jeg brenner meg før jeg kan lukte brent kjøtt. Det er ikke fordi jeg er klønete. Hjernen min forteller meg ikke at dette er noe jeg ikke skal gjøre. Jeg har ikke de normale sikkerhetsgarderinger. Og det er jo ikke bra i det hele tatt, sier hun. (tv2.no 31.3.2019).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Tarmbakterier kan påvirke depresjon, og dette er hvordan. (- Ny forskning tyder på en signifikant sammenheng mellom tarmhelse og dets bakterielle populasjon og mental helse.)

(Anm: Gut bacteria might influence depression, and this is how. New research suggests a significant link between the health of the gut and its bacterial population and mental health. For the first time, scientists have explored this link in humans. They identified some of the possible culprits. (…) Researchers are now showing that the bacteria populating our guts affect many different aspects of our health. This includes mental health as well as physical health. A study covered by Medical News Today found a persistent link between bacterial diversity in the gut and mental health issues. Now, researchers from VIB-KU Leuven Center for Microbiology in Belgium have analyzed the health data of a large group of people to pinpoint which gut bacteria may play a role in depression. The new study — the findings of which appear in the journal Nature Microbiology — not only puts a name to these probable bacterial culprits, but it also shows that many bacteria can produce substances that interact with the nervous system. These are called neuroactive. (medicalnewstoday.com 5.2.2019).)

(Anm: Valles-Colomer M, Falony G, Darzi Y, Tigchelaar EF, Wang J, Tito RY, Schiweck C, Kurilshikov A, Joossens M, Wijmenga C, Claes S, Van Oudenhove L, Zhernakova A, Vieira-Silva S, Raes J. The neuroactive potential of the human gut microbiota in quality of life and depression. Nat Microbiol. 2019 Apr;4(4):623-632.)

(Anm: McDonald D, et al. American Gut: an Open Platform for Citizen Science Microbiome Research. mSystems. 2018 May 15;3(3):e00031-18.)

- Det nevroaktive potensialet til det menneskelige tarmmikrobiota i livskvalitet og depresjon. (- Relasjonen mellom tarmmikrobiell metabolisme og mental helse er et av de mest spennende og kontroversielle temaene i mikrobiomforskning.)

(Anm: The neuroactive potential of the human gut microbiota in quality of life and depression. Abstract The relationship between gut microbial metabolism and mental health is one of the most intriguing and controversial topics in microbiome research. Bidirectional microbiota-gut-brain communication has mostly been explored in animal models, with human research lagging behind. (…) Our results provide population-scale evidence for microbiome links to mental health, while emphasizing confounder importance. Nat Microbiol. 2019 Feb 4.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Dine tarme kan påvirke, hvad du føler. De seneste års forskning peger på, at din hjerne og dine tarme kommunikerer med hinanden. Bakterierne i tarmene kan påvirke vores grundlæggende følelsesregister - lige fra glæde og vrede til skam og skyld. (- Forskerne forklarer, at 95 procent af signalstoffet serotonin, som er med på at opretholde funktioner som søvn, appetit og sindsstemning, og som er det stof, man prøver at regulere gennem brugen af antidepressiva, bliver lagret i tarmene.)

(Anm: Dine tarme kan påvirke, hvad du føler. De seneste års forskning peger på, at din hjerne og dine tarme kommunikerer med hinanden. Bakterierne i tarmene kan påvirke vores grundlæggende følelsesregister - lige fra glæde og vrede til skam og skyld. Det mener en del forskere i hvert fald. I bogen 'The Mind-Gut Connection' forklarer gastroenterolog (specialist i fordøjelsessystemet) Emeran Mayer det komplekse samspil mellem tarmene og hjernen. Han er professor ved University of California (UCLA). Kan depression sidde i tarmene? Det lyder måske voldsomt, men de seneste års forskning har peget på, at hjernen og tarmene kommunikerer med hinanden. Nogle af forskningsresultaterne bliver taget op i bogen 'The Psychobiotic Revolution', hvor tarmforskerne John F. Cryan og Ted Dinan beskriver, hvordan stress og depression kan opstå ved ubalance i tarmbakterierne. Hvis man overfører bakterier fra deprimerede mennesker til rotter, overfører man også depressionen. Forskerne forklarer, at 95 procent af signalstoffet serotonin, som er med på at opretholde funktioner som søvn, appetit og sindsstemning, og som er det stof, man prøver at regulere gennem brugen af antidepressiva, bliver lagret i tarmene. LÆS OGSÅ: Dine tarmbakterier kan måske kobles til depression (…) »Meget tyder på, at tarmfloraen spiller en vigtig rolle for vores sundhed og velvære. Den er muligvis meget vigtigere, end vi tidligere har været klar over,« siger Kjetil Kjeldstad Garborg til forskning.no, Videnskab.dk's norske søstersite. Han er læge ved transplantationsmedicinsk afdeling ved Oslo Universitetshospital og forsker til daglig i tarmflorabehandling. LÆS OGSÅ: Tarmbakterier er nøglen til et godt helbred (…) Tarmene har sit eget nervesystem, som er koblet til hjernen Tarmene har evner, som overgår alle de andre organers, og som til og med kan konkurrere med hjernen, ifølge UCLA-professoren Emeran Mayer. Tarmene har sit eget nervesystem, kendt som det enteriske nervesystem, som består af mellem 50 og 100 millioner nerveceller. Det er lige så mange, som vi har i rygmarven. Dette nervesystem er forbundet med hjernen gennem tykke nervefibre, som kan overføre information i begge retninger, samt gennem kommunikationskanaler, som går gennem blodomløbet. Mange af de tarmsignaler, som når hjernen, sætter reaktioner i gang fra hjernen, som den sender tilbage til tarmene, og som gør, at tarmene reagerer på bestemte måder. LÆS OGSÅ: Tarmbakterierne hjælper dig: Sådan får du den bedste tarmflora (…) Hvordan snakker mikroberne med os? Mikroberne i tarmene lever i nærkontakt med det største system til informationsindsamling i koppen. Det betyder, at mikroberne kan 'smuglytte', når hjernen sender signaler til maven om, at du er stresset, glad, ængstelig eller vred, selv om du måske ikke engang selv er helt klar over dine sindsstemninger, ifølge Emeran Mayer. I tillæg kan mikroberne påvirke vores følelser ved at skabe og styre signaler, som tarmen sender tilbage til hjernen. Bliver vi for eksempel vrede, transmitterer hjernen et signalmønster, som giver sig til kende i ansigtsmuskulaturen. På samme måde sender den signaler til fordøjelsessystemet, som blandt andet øger produktionen af mavesyre. Noget lignende sker, hvis vi er bange eller oprørte. Hvis vi er kede af det eller nedtrykte, bevæger tarmene sig næsten ikke. Fordøjelsessystemet afspejler og reagerer på hver eneste følelse, som opstår i hjernen, ifølge Emeran Mayer. Kilder Emeran Mayer, The Mind-Gut Connection. Harper Wave, 2016. Scott C. Anderson, John F. Cryan og Ted Dinan. The Psychobiotic Revolution: Mood, Food, and the New Science of the Gut-Brain Connection. National Geographic Society, 2017. Emeran Meyers profil (hjemmeside) Kjetil Kjeldstad Garborgs profil (Researchgate) (videnskab.dk 19.2.2019).)

- OCD: Hjernemekanisme forklarer symptomer.

(Anm: OCD: Brain mechanism explains symptoms.   (…) The scientists published their meta-analysis in the journal Biological Psychiatry. A large review of existing neuroscientific studies unravels the brain circuits and mechanisms that underpin obsessive-compulsive disorder. The researchers hope that the new findings will make existing therapies more effective, "or guide new treatments." (…) Treatments for OCD include medication, psychotherapy, and deep brain stimulation. However, not everyone responds to treatment. In fact, reference studies have found that only 50 percent of people with OCD get better with treatment, and just 10 percent recover fully. (…) Findings may boost existing treatments The researcher also explains how the findings may enhance current treatments for OCD, such as cognitive behavioral therapy (CBT). (medicalnewstoday.com 6.12.2018).)

- Næsten alle børn med angstlidelsen OCD kan hjælpes med kognitiv terapi. (- Det hidtil største studie af kognitiv adfærdsterapi til børn med angstlidelsen OCD viser, at 90 procent af børnene får det markant bedre i løbet af tre år.)

(Anm: Næsten alle børn med angstlidelsen OCD kan hjælpes med kognitiv terapi. »Udfra det her anbefaler vi, at man kun bruger medicin, hvis barnet har meget svære symptomer, og familien ikke kan indgå i terapien,« siger forsker. I kognitiv terapi taler terapeuten med barnet om tvangstankerne og prøver at finde alternativer til at lave tvangshandlinger. Barnet skal øve sig hjemme for eksempel i at holde ud at være lidt angst uden at lave tvangshandlinger. Det hidtil største studie af kognitiv adfærdsterapi til børn med angstlidelsen OCD viser, at 90 procent af børnene får det markant bedre i løbet af tre år. (…) »Det her studie viser, at man ikke skal give op, hvis terapien ikke hjælper med det samme. Dem, som ikke bliver hjulpet, kan hjælpes med mere terapi,« siger professor på Institut for Klinisk Medicin på Aarhus Universitet og overlæge i børne- og ungdomspsykiatrien på Skejby sygehus, Per Hove Thomsen til Videnskab.dk. Han har været med til at lave det nye studie, som er udkommet i Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry. (videnskab.dk 2.6.2019).)

(Anm: Treatment Gains Are Sustainable in Pediatric Obsessive-Compulsive Disorder: Three-Year Follow-Up From the NordLOTS. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 2019 Feb 14. pii: S0890-8567(19)30108-X.)

- Generalisert angstlidelse kjennetegnes av en stadig følelse av nervøsitet, ubehag og angst. (- ? I likhet med de fleste psykiske lidelser forstås generalisert angstlidelse innenfor en biopsykososial-modell.)

(Anm: Generalisert angstlidelse. Generalisert angstlidelse kjennetegnes av en stadig følelse av nervøsitet, ubehag og angst. Ofte er det mange kroppslige plager forbundet til angsten. (…) Hvor vanlig er GAD? I løpet av livet vil 5-10 % rammes av generalisert angstlidelse. Personer med GAD går ofte til legen på grunn av sine mange bekymringer. Dette gjør lidelsen til den vanligste psykiske lidelsen folk oppsøker fastlegen for. Kvinner er litt mer utsatt enn menn. Hvorfor får noen generalisert angstlidelse? I likhet med de fleste psykiske lidelser forstås generalisert angstlidelse innenfor en biopsykososial-modell. Det betyr at man tenker lidelsen er et resultat av både gener, personlighet, oppvekst og livserfaringer. De følgende faktorene gir litt økt risiko for å utvikle lidelsen: (lommelegen.no 13.6.2019).)

- Norsk ekspressbehandling mot angst inspirerer amerikanske psykologer. (- Nå har metoden nådd USA. New York Times skriver at ekspressbehandlingen har inspirert psykologer i flere amerikanske stater.) (- Fire dager med intens trening Dette skjer i de fire dagene pasientene får behandling: (…).)

(Anm: Norsk ekspressbehandling mot angst inspirerer amerikanske psykologer. Nordmenn som har slitt med angst og tvangstanker hele livet, har blitt kurert på fire dager. Den intensive behandlingen har nå nådd USA. (…) Fire dager med intens trening Dette skjer i de fire dagene pasientene får behandling: (…) Metoden for å få slutt på angst og tvangslidelser er en intens behandling, hvor pasientene i løpet av fire dager blir utsatt for det de frykter mest. NRK har flere ganger omtalt den banebrytende metoden, som er utarbeidet av psykologer ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen. Siden behandlingen ble satt ut i live i 2014, har over 1000 pasienter med angst blitt behandlet. 90 prosent sier de har fått en bedre hverdag. 70 prosent er kvitt lidelsen. Nå har metoden nådd USA. New York Times skriver at ekspressbehandlingen har inspirert psykologer i flere amerikanske stater. «Flere forskere i USA peker til forskere i Norge, [ ...], som kilden til den økte amerikanske interessen for intensiv, konsentrert behandling», skriver avisen. (nrk.no 7.9.2018).)

- Kod hjernen til at tænke mere positivt. (- Har vi positive følelser og tanker, hjælper det os nemlig til at tænke mere kreativt og se muligheder, som vi ellers aldrig havde fået øje på.)

(Anm: Kod hjernen til at tænke mere positivt. Med lidt træning kan man spore hjernen ind på at tænke mere positivt, og det kan åbne en ny verden af muligheder. Nogle gange er livet bare trist og gråt, og man kan ikke se sig ud af hverken stort eller småt. Andre gange skinner solen på en, og mulighederne åbner sig. Tilfældigt? Ikke hvis man spørger Pernille Rasmussen, som er erhvervspsykolog og indehaver af Grow People og specialiseret i stress. Har vi positive følelser og tanker, hjælper det os nemlig til at tænke mere kreativt og se muligheder, som vi ellers aldrig havde fået øje på. - Hvis vi har det godt - og det kan vi hjælpe os selv til at få - så styrker det vores problemløsningsevne, siger Pernille Rasmussen og tilføjer: - Vi bliver bedre til at se muligheder og finde veje ud af de problemer, vi står i, hvorimod hvis vi er kede af det, negative og opgivende, så ser vi ikke mulighederne. Forskning fra Stanford University fra 2018 har sat fokus på, at en positiv attitude styrker hukommelse, præstation og evne til problemløsning hos børn. - Der er forsket i, at hvis vi har positive tanker og følelser - og derunder er taknemmelige og værdsætter det, der er - så får vi større velbefindende. Det påvirker vores krop og humør, forklarer Pernille Rasmussen. (jyllands-posten.dk 2.2.2019).)

- Hyperrask angstbehandling får 111 millioner kroner. Metoden som har gjort mange mennesker angstfri på bare fire dager, får milliondonasjon.

(Anm: Hyperrask angstbehandling får 111 millioner kroner. Metoden som har gjort mange mennesker angstfri på bare fire dager, får milliondonasjon. Forskerne fra Bergen skal nå etablere verdens første senter for denne behandlingen. Den nye metoden har vekket interesse over hele verden. Behandlingen går ut på å behandle angst og tvangslidelser (OCD) med intens trening på bare fire dager. Professor Gerd Kvale og førsteamanuensis Bjarne Hansen i Bergen står bak metoden. Nå får de et solid beløp på 111 millioner kroner for å etablere verdens første forskningssenter i sitt slag. (nrk.no 25.10.2018).)

- 35 MILLIONER TIL Å SPRE BEHANDLING MOT ANGST OG TVANG INTERNASJONALT.

(Anm: 35 MILLIONER TIL Å SPRE BEHANDLING MOT ANGST OG TVANG INTERNASJONALT. Kavlifondet gir 35 millioner kroner til internasjonal spredning av Bergen 4-day treatment (B4DT), intensivbehandlingen mot angst og tvang som er utviklet av Gerd Kvale og Bjarne Hansen i Bergen. (kavlifondet.no 6.12.2018).)

- Awareness Day (bevisstgjøringsdag) dedikert til problemene med legemiddelavhengighet for antidepressiva, antipsykotika etc., seponering (avslutte bruken av en substans) og iatrogene skader (skader som skyldes legen).

(Anm: Awareness Day (bevisstgjøringsdag) dedikert til problemene med legemiddelavhengighet for antidepressiva, antipsykotika etc., seponering (avslutte bruken av en substans) og iatrogene skader (skader som skyldes legen). Avholdt i senatet (Senedd) i Cardiff, Wales. (davidhealy.org 18.12.2018).)

(Anm: iatrogen; som skuldast legen eller legekunsten, gjerne brukt om plager eller skade som skuldast legebehandling. EN iatrogenic ET [gr iatros lege + gennan skapa] Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

- Denne form for hjernetrening kan bidra til å behandle alvorlig schizofreni. Ny forskning har vist at målrettet kognitiv trening kan med hell redusere kognitiv svekkelse ved behandlingsresistent schizofreni.

(Anm: This form of brain training may help treat severe schizophrenia. New research has revealed that targeted cognitive training can successfully reduce cognitive impairment in treatment-resistant schizophrenia. Schizophrenia is one of the 15 leading causes of disability globally. In the United States, this condition affects more than 3 million people. Symptoms of schizophrenia include psychoses, hallucinations, delusions, and unusual thinking patterns. Emotional numbing, reduced motivation, difficulty forming and maintaining social relationships, and cognitive impairment are also among the symptoms that tend to characterize the condition. Cognitive impairment in schizophrenia affects verbal and working memory especially. Some older research suggested that these cognitive difficulties are partly down to some deficiencies in the ability to process auditory information. Cognitive impairment in schizophrenia affects verbal and working memory especially. Some older research suggested that these cognitive difficulties are partly down to some deficiencies in the ability to process auditory information. For instance, a study published in the journal NeuroImage found that "impairments in [auditory] discrimination may contribute to higher-order cognitive and psychosocial deficits in [schizophrenia]." Recently, researchers set out to examine whether targeted cognitive training (TCT) — which uses specially designed computer games to change certain neural pathways — may improve auditory perception and verbal learning in people with a difficult form of schizophrenia. Gregory A. Light, Ph.D — a professor of psychiatry at the University of California, San Diego School of Medicine — is the senior author of the new study, which was published in the journal Schizophrenia Research. (medicalnewstoday.com 10.12.2018).)

(Anm: Targeted cognitive training improves auditory and verbal outcomes among treatment refractory schizophrenia patients mandated to residential care. Schizophr Res. 2018 Jul 25. pii: S0920-9964(18)30470-5.)

(Anm: Neural substrates of normal and impaired preattentive sensory discrimination in large cohorts of nonpsychiatric subjects and schizophrenia patients as indexed by MMN and P3a change detection responses. Neuroimage. 2013 Feb 1;66:594-603.)

- Psykiske lidelser: Nesten all psykisk sykdom har ett personlighetstrekk til felles. - Du arver ikke dine foreldres psykiske lidelse, men en tilbøyelighet for all psykisk sykdom. (- Personlighetstrekket han snakker om er nevrotisme, som kjennetegnes av mye negative tanker og følelser, svingninger i humør og mye frykt. Vi har alle en grad av nevrotisme, men de som skårer høyt på dette trekket har altså en økt risiko for psykiske lidelser. - Alle har det, og man skal ha det. Dette trekket holder oss borte fra farer, så vi skal ikke ha for lite av det heller. Men å ha for mye av det er ikke bra – vi skal være sånn passe redde, påpeker Ystrøm.)

(Anm: Psykiske lidelser: Nesten all psykisk sykdom har ett personlighetstrekk til felles. - Du arver ikke dine foreldres psykiske lidelse, men en tilbøyelighet for all psykisk sykdom. Det forskes mye på psykisk helse og arv, og vi har i dag en del kunnskap om at det finnes en genetisk sårbarhet for utviklingen av flere psykiske lidelser. Bipolar lidelse og schizofreni er blant lidelsene man mener har en høy arvelighet, mens ved andre psykiske lidelser har man ikke funnet en like tydelig arvelig faktor. Nå har norske forskere funnet at ett enkelt personlighetstrekk – som til en viss grad er medfødt – gjør oss disponert for alle former for psykisk sykdom. Det betyr at med en høy grad av dette personlighetstrekket øker risikoen for all psykisk sykdom. (…) - Vi har sett at psykiske lidelser går sammen under ett personlighetstrekk. Har du en psykisk lidelse så har du større risiko for å få flere, forteller Eivind Ystrøm, professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Personlighetstrekket han snakker om er nevrotisme, som kjennetegnes av mye negative tanker og følelser, svingninger i humør og mye frykt. Vi har alle en grad av nevrotisme, men de som skårer høyt på dette trekket har altså en økt risiko for psykiske lidelser. - Alle har det, og man skal ha det. Dette trekket holder oss borte fra farer, så vi skal ikke ha for lite av det heller. Men å ha for mye av det er ikke bra – vi skal være sånn passe redde, påpeker Ystrøm. (kk.no 28.1.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- 3 vanlige legemidler kan redusere alvorlige psykiske symptomer.

(Anm: 3 common drugs can reduce severe mental health symptoms. A new study revealed that three common drugs normally used to treat cardiovascular problems or diabetes could also aid in the treatment of some serious mental health conditions, such as schizophrenia. "Serious mental illnesses," the study authors say, "including bipolar disorder, schizophrenia, and nonaffective psychoses, are associated with high levels of morbidity and are challenging to treat." "Many drugs have been identified as having potential for repurposing in these disorders," they add in the introduction to their study paper. The first author is Joseph Hayes, from UCL, and the paper appears in the journal JAMA Psychiatry. Hayes and team decided to focus on three of the most common drugs for physical health issues: - hydroxylmethyl glutaryl coenzyme A reductase inhibitors, or statins, which are helpful in the management of high cholesterol and heart disease - L-type calcium channel antagonists (LTCC), which treat high blood pressure - biguanides, which people use to treat diabetes. According to Hayes, "This study is the first to use large population datasets to compare patient's exposure to these commonly used drugs and the potential effects on people with serious mental illnesses." (medicalnewstoday.com 11.1.2019).)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva kan ødelegge ansiktsmuskulatur og føre til økt aldring. (medpagetoday.com 4.2.2009).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

- Utsetting kan gi dårlegare helse. Ein ny svensk studie har kome fram til at prokrastinering kan gi dårlegare psykisk helse, smerter i kroppen og ein usunn livsstil.

(Anm: Utsetting kan gi dårlegare helse. Ein ny svensk studie har kome fram til at prokrastinering kan gi dårlegare psykisk helse, smerter i kroppen og ein usunn livsstil. – Spesielt viss ein sit heime er det enkelt å begynne med å vaske hus og sette på klesvask og sånne ting. Plutseleg blir det veldig spanande å halde på med, seier Anna Harborg. Ho sit saman med ei studievenninne. Dei to har den dårlege vanen som mange andre har: Dei utset å gjere det dei skulle gjort. Dei prokrastinerer. – Plutseleg er eit varsel på telefonen meir spanande enn det ein driv med, seier Andrine Bøigaard. Å prokrastinere er dei ikkje aleine om, men, ein ny svensk studie viser at det kan vere assosiert med ei rekke helseplager. – Det kan blant anna vere symptom på depresjon, angst og stress, men også helseåtferd som mindre fysisk aktivitet og dårleg søvn, seier Fred Johansson. (nrk.no 6.2.2023).)

(Anm: Johansson F, Rozental A, Edlund K, Côté P, Sundberg T, Onell C, Rudman A, Skillgate E. Associations Between Procrastination and Subsequent Health Outcomes Among University Students in Sweden. JAMA Netw Open. 2023 Jan 3;6(1):e2249346.)

(Anm: prokrastinere (…) prokrastinerte, prokrastinert, prokrastinering UTTALE [prokrastine:´rə]. ETYMOLOGI fra engelsk procrastinate, fra latin procrastinare, avledet av pro- og crastinus, avledet av cras 'i morgen' BETYDNING OG BRUK vegre seg for å handle, beslutte e.l.; opptre forhalende, utsettende, sendrektig; somle. (naob).)

- Er du en mester i å utsette? Det vi utsetter i hverdagen kan i verste fall føre til angst og depresjon. (– Når man prokrastinerer, så utsetter man alltid med negativ konsekvens, sier han.)

(Anm: Er du en mester i å utsette? Det vi utsetter i hverdagen kan i verste fall føre til angst og depresjon. Heldigvis går det an å gjøre noe med det. – Vi kan alle kjenne oss igjen i befrielsen av å utsette oppgaver vi føler krever mye av oss, sier Frode Svartdal, professor ved institutt for psykologi ved UiT. Du begynner gjerne på det du har tenkt, men så lar du deg distrahere av noe som er morsommere. Og så gjør du dette i stedet, selv om du vet at du ikke burde gjort det. Ifølge professoren er det dette som kalles «prokrastinering», og kjennetegnes ved at utsettelsene skjer ofte og er til ulempe for den det gjelder. – Når man prokrastinerer, så utsetter man alltid med negativ konsekvens, sier han. (…) Hjelp mot prokrastinering - Lær om prokrastinering. Det har vist seg å bidra til bedre selvregulering. - Lær deg å håndtere de negative tankene og følelsene forbundet med å utsette ting. - Gjør deg gjerne utilgjengelig for andre. Legg vekk mobilen, slå av lyd og vibrasjon, slik at du slipper å bli forstyrret av hver snap eller sms du får. - Lær deg å planlegge tiden og organisere hverdagen bedre. – Sett strenge rammer for hva du kan og ikke kan gjøre. Selvvalgte tidsfrister for innleveringer er mye bedre enn én frist mot slutten av semesteret. - Test gjerne ut arbeidsmetoder. Eksempel: les i 20 minutter – ta pause i fem. Les i 20 – pause i fem og så videre. Kilde: Nord Universitet (nrk.no 29.10.2018).)

(Anm: prokrastinere (…) prokrastinerte, prokrastinert, prokrastinering UTTALE [prokrastine:´rə].
ETYMOLOGI fra engelsk procrastinate, fra latin procrastinare, avledet av pro- og crastinus, avledet av cras 'i morgen' BETYDNING OG BRUK vegre seg for å handle, beslutte e.l.; opptre forhalende, utsettende, sendrektig; somle. (naob).)

- Prokrastinering (irrasjonell utsettelse) og depresjon henger sammen. Professor Frode Svartdal ved Institutt for psykologi påpeker at det er en sammenheng mellom prokrastinering (irrasjonell utsettelse) og stress, angst og depresjon. Hva kan man gjøre for å få bukt med problemet? (- Det poengteres at ikke all utsettelse er ufornuftig eller irrasjonell.)

(Anm: Prokrastinering og depresjon henger sammen. Professor Frode Svartdal ved Institutt for psykologi påpeker at det er en sammenheng mellom prokrastinering (irrasjonell utsettelse) og stress, angst og depresjon. Hva kan man gjøre for å få bukt med problemet? Svartdal leder en redaksjonsgruppe i Frontiers in Psychology for et spesialnummer om New perspectives on procrastination, og arbeider med ledende forskere på feltet i Canada, Tyskland, Nederland og Sverige. I flere forskningsartikler har disse forskerne sett nærmere på prokrastinering, også kalt utsettelsesatferd, og relasjonen til psykiske plager blant norske studenter. – I stedet for å gå på med krum hals, velger personen å utsette. Den umiddelbare konsekvensen er flukt fra en ubehagelig situasjon, noe som kortsiktig er behagelig, men som på lengre sikt øker stress, forteller Svartdal ved UiT Norges arktiske universitet. Det poengteres at ikke all utsettelse er ufornuftig eller irrasjonell. Prokrastinering er utsettelse som er usmart eller lite rasjonell, og er spesielt uheldig dersom det er viktige ting som utsettes. (uit.no 1.8.2017).)

- Nevroforskere går til kjernen av pessimisme. Stimulering av hjernens caudate nucleus genererer et negativt syn som påvirker beslutningstaking. (- En delikat balanse.) (- Forskerne fant også at hjernebølgeaktiviteten i caudate nucleus var endret når beslutningstaking endret seg. Denne endringen, oppdaget av Amemori, er i beta-frekvensen og kan tjene som en biomarkør for å overvåke om dyr eller pasienter reagerer på legemiddelbehandlingen, sier Graybiel.)

(Anm: Neuroscientists get at the roots of pessimism. Stimulating the brain's caudate nucleus generates a negative outlook that clouds decision-making. Summary: Neuroscientists have shown that stimulating the caudate nucleus can generate negative moods that lead to irrational decision-making. Stimulating the caudate nucleus causes animals to give far more weight to the anticipated drawback of a situation than its potential benefit. (…) If the reward is high enough to balance out the puff of air, the animals will choose to accept it, but when that ratio is too low, they reject it. (…) A delicate balance The researchers also found that brainwave activity in the caudate nucleus was altered when decision-making patterns changed. This change, discovered by Amemori, is in the beta frequency and might serve as a biomarker to monitor whether animals or patients respond to drug treatment, Graybiel says. Graybiel is now working with psychiatrists at McLean Hospital to study patients who suffer from depression and anxiety, to see if their brains show abnormal activity in the neocortex and caudate nucleus during approach-avoidance decision-making. Magnetic resonance imaging (MRI) studies have shown abnormal activity in two regions of the medial prefrontal cortex that connect with the caudate nucleus. The caudate nucleus has within it regions that are connected with the limbic system, which regulates mood, and it sends input to motor areas of the brain as well as dopamine-producing regions. Graybiel and Amemori believe that the abnormal activity seen in the caudate nucleus in this study could be somehow disrupting dopamine activity. "There must be many circuits involved," she says. "But apparently we are so delicately balanced that just throwing the system off a little bit can rapidly change behavior." (sciencedaily.com 9.8.2018).)

(Anm: Striatal Microstimulation Induces Persistent and Repetitive Negative Decision-Making Predicted by Striatal Beta-Band Oscillation. Neuron, 2018 (Published:August 09, 2018).)

(Anm: Basalgangliene (de basale hjernekjernene) er ansamlinger av nerveceller som ligger i dypt i begge hjernehalvdelene i storehjernen. (…) Det er ingen generell enighet om hvilke strukturer basalgangliene omfatter. I noen tilfeller vil man mene at det kun er corpus striatum, som inkluderer putamen, globus pallidus og nucleus caudatus (eller caudate). Nucleus caudatus og putamen utgjør til sammen striatum, mens putamen og globus pallidus til sammen utgjør nucleus lentiformis. Tidligere har nevroanatomer inkludert de fleste av de ikke-kortikale regionene av grå substans i forhjernen i basalgangliene. Der betyr at områder som thalamus, claustrum og amygdala også ble inkludert. I dag vil noen klinikere se basalgangliene som de ikke-kortikale regionene som er spesielt involvert i bevegelsesfunksjoner, og da er thalamus, claustrum og amygdala ikke med. Substantia nigra (den sorte substans) og nucleus subthalamicus i midthjernen, er derimot med i basalgangliene i dag. Substantia nigra omfatter nevroner som frigjør nevrotransmitteren dopamin til nucleus caudatus. Tap av dopamin her fører til Parkinsons sykdom. (no.wikipedia.org).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Forsker refser regjeringens nye beslutning: – Et svik mot alle skolebarn. – Det er sjokkerende at de går bort fra et Stortingsvedtak med bredt politisk flertall, sier Marit Knutsdatter Strand (Sp).

(Anm: Forsker refser regjeringens nye beslutning: – Et svik mot alle skolebarn. – Det er sjokkerende at de går bort fra et Stortingsvedtak med bredt politisk flertall, sier Marit Knutsdatter Strand (Sp). (…) I desember vedtok Stortinget at alle skoleelever fra 1. til 10. klasse skulle få én time fysisk aktivitet i skolen hver dag, og ble applaudert av fagmiljø og organisasjoner innen helse og idrett. Når regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt frem i forrige uke, sto det tydelig at Kunnskapsdepartementet ønsker å unngå at vedtaket blir gjennomført. (aftenposten.no 18.10.2018).)

- SSRI-er (lykkepiller) forårsaker en varig serotonerg ubalanse grunnet legemidlenes skadelige endringer mht. serotonin og andre nevrotransmittere, mitokondriell dysfunksjon, avkortet levetid, plutselige dødsfall etc. (- SSRI-er øker nivået av serotonin i deler av hjernen med opptil 700 % (eller mer?), samt reduserer serotonin i blod med opptil 93 %.)

(Anm: SSRI-er (lykkepiller) forårsaker en varig serotonerg ubalanse grunnet legemidlenes skadelige endringer mht. serotonin og andre nevrotransmittere, mitokondriell dysfunksjon, demens avkortet levetid, plutselige dødsfall etc. (...) SSRI-er øker nivået av serotonin i deler av hjernen med opptil 700 % (eller mer?), samt reduserer serotonin i blod med opptil 93 %.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon. (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) (Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012).

- Bruk av antidepressiva og risikoen for Parkinsons sykdom: En prospektiv studie. (- Konklusjon.) (- Oppstart med enhver type antidepressiva var forbundet med en høyere risiko for Parkinson sykdom i de to årene etter at behandlingen ble startet.

(Anm: Use of antidepressants and the risk of Parkinson's disease: a prospective study. Background (…) We assessed whether initiation of antidepressant therapy was associated with PD risk in a large population-based database from the United Kingdom and explored the timing of this association. (…) Conclusion Initiation of any antidepressant therapy was associated with a higher risk of PD in the two years after initiation of treatment, which suggests that depressive symptoms could be an early manifestation of PD, preceding motor dysfunction. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2009 Jun; 80(6): 671–674.)

(Anm: (…) The basal nuclei are responsible for cognitive processing, the most important function being that associated with planning movements. The basal forebrain contains nuclei that are important in learning and memory. The limbic cortex is the region of the cerebral cortex that is part of the limbic system, a collection of structures involved in emotion, memory, and behavior. (library.open.oregonstate.edu 26.11.2018).)

- 7 Alzheimers sykdomsstadier og symptomer. (7 Alzheimer's Disease Stages and Symptoms.)

(Anm: 7 Alzheimers sykdomsstadier og symptomer. 7 Alzheimer's Disease Stages and Symptoms. Alzheimer's disease symptoms and stages facts - Alzheimer's disease is a generalized deterioration of brain function that progresses in individuals. - Depending upon which experts are researched, Alzheimer's disease can have as few as three or as many as seven stages (some stages may include sub stages), but all agree on a gradual and progressive loss of brain functions; the global deterioration scale (GDS) is widely accepted and has seven stages. - Stage 1: no symptoms - Stage 2: symptoms include mild memory loss, decreased concentration, forgetting names - Stage 3: symptoms include forgetting new information, declining work performance, difficulties with future plans and organizational problems, repeating questions - Stage 4: (…) (medicinenet.com 6.10.2018).)

- Hvordan stress kan hjelpe deg med å håndtere dårlige nyheter. Når hjertet ditt slår fort og håndflatene blir svette fordi du er i ferd med å snakke (tale) offentlig kan du føle at din evne til å tenke tydelig påvirkes. Men ny forskning tyder på det motsatte kan være sanheten; hjernen din kan bli bedre til å behandle ny informasjon - i hvert fall når informasjonen er "dårlige nyheter".

(Anm: How stress can help you cope with bad news. When your heart beats fast and your palms get sweaty because you're about to speak in public, you may feel like your ability to think clearly is affected. However, new research suggests the opposite may be true; your brain may be getting better at processing new information — at least when that information is "bad news." You may not be aware of it, but when you feel relaxed, you are prone to embracing positive information over negative information. This phenomenon occurs due to the "optimism bias," a cognitive bias wherein our brains are far more likely to incorporate positive information in the judgments that they make. What happens with our judgment when we're under a lot of stress, however? Researchers jointly led by scientists Tali Sharot and Neil Garrett, who are both affiliated with the Experimental Psychology Department at the University College London in the United Kingdom, set out to investigate. The scientists carried out a two-part experiment and published their findings in the Journal of Neuroscience. (medicalnewstoday.com 8.8.2018).)

(Anm: Updating Beliefs Under Perceived Threat. Abstract Humans are better at integrating desirable information into their beliefs than undesirable. (…) Here, we demonstrate that a mechanism generating the optimism bias, namely asymmetric information integration, evaporates under threat. Such flexibility could result in enhanced caution in dangerous environments while supporting an optimism bias otherwise, potentially increasing well-being. J Neurosci. 2018 Aug 6. pii: 0716-18.)

- Stress endrer kroppen. Stress gir over 300 forandringer i kroppen vår, og blir det langvarig, risikerer man å utvikle en rekke helseplager og sykdommer.

(Anm: Stress endrer kroppen. Stress gir over 300 forandringer i kroppen vår, og blir det langvarig, risikerer man å utvikle en rekke helseplager og sykdommer. (…) Trigger binyrene – Hypofysen skiller ut signalhormoner som transporteres med blodet. Både via nervesystemet og blodet påvirkes dermed binyrene til å starte produksjon av stresshormonene adrenalin, noradrenalin og etter hvert kortisol, sier professoren. Disse virker på en rekke viktige organer i kroppen, særlig hjertet, lunger og innvoller. Ifølge Holen, har forskning vist at stress fører til over 300 små og store endringer i kroppen vår. (vg.no 19.12.2014).)

- Hvordan påvirker våre følelser vår immunrespons? Ny forskning avslører ferske bevis som tyder på at hyppig eksponering for negative følelser kan ha en viktig innvirkning på immunsystemets funksjon.

(Anm: How do our emotions affect our immune response? New research uncovers fresh evidence to suggest that frequent exposure to negative emotions may have an important impact on the functioning of the immune system. Many studies have shown that chronic exposure to stress, anxiety, and negative moods generally can affect physical health to a large extent. As Medical News Today reported only last year, researchers have found that chronic stress has a negative impact on memory. Also, feelings of distress can raise the risk of cardiovascular events, such as stroke. Now, a study conducted by specialists from Pennsylvania State University in State College has found that negative moods may change the way in which the immune response functions, and they are associated with an increased risk of exacerbated inflammation. The results of the research — which was led by Jennifer Graham-Engeland, an associate professor at Pennsylvania State University — appear in the journal Brain, Behavior, and Immunity. (medicalnewstoday.com 5.1.2019).)

(Anm: Negative and positive affect as predictors of inflammation: Timing matters. (…) Exploratory analyses around temporal dynamics suggested that the timing of NA measurement relative to the blood draw mattered: Specifically, there were stronger trends of association between momentary NA and inflammatory cytokines when NA was assessed closer in time to blood collection. Future investigation of the relevance of temporal proximity and other measurement details may improve understanding of how affect relates to inflammation. Brain Behav Immun. 2018 Nov;74:222-230.)

- Lærerne slakter skolen for de yngste: For mye stress og teori.

(Anm: Lærerne slakter skolen for de yngste: For mye stress og teori. I en ny undersøkelse slår 1000 norske førsteklasselærere alarm om seksårsreformen. – Jeg var spent på hva som skulle skje, men så ble det bare dritt, sier August om sin vonde skolestart. (vg.no 30.9.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Håvard Tjora: «For elevene som strever på skolen, er tester og målark daglige nederlag». (- Høyres tidligere utdanningsminister Kristin Clemet forsvarer reformen.)

(Anm: Håvard Tjora: «For elevene som strever på skolen, er tester og målark daglige nederlag». Tre lærer-tungvektere mener innføringen av skolestart for fem- og seksåringene har havnet på feil spor med lange økter, læringstrykk og teorikjør. Høyres tidligere utdanningsminister Kristin Clemet forsvarer reformen. (vg.no 29.9.2018).)

- Norsk ekspressbehandling mot angst inspirerer i USA. Suksessmetode fra Bergen er omtalt i New York Times. (- Behandlingen går ut på at pasientene i løpet av fire sammenhengende dager skal gjennom behandlingen som skal gjøre dem fri fra tvangslidelsen.)

(Anm: Norsk ekspressbehandling mot angst inspirerer i USA. Suksessmetode fra Bergen er omtalt i New York Times. Professor Gerd Kvale og psykolog Bjarne Hansen i Helse Bergen har utviklet et konsentrert format for behandling av Obsessive Compulsive Disorder (OCD), tidligere omtalt i Dagens Medisin. Behandlingen går ut på at pasientene i løpet av fire sammenhengende dager skal gjennom behandlingen som skal gjøre dem fri fra tvangslidelsen. Sammen med terapeuten oppsøker man det han eller hun frykter mest. (…) «Flere forskere i USA peker på arbeidet til de norske forskerne Gerd Kvale og Bjarne Hansen, som kilden til mye av den amerikanske bølgen og interessen for intensive, konsentrerte behandlingsformat», heter det i artikkelen. (…) (dagensmedisin.no 17.8.2018).)

- Småbarnsmora fikk sterke smertestillere av legen – det forandret henne helt. (– Jeg var bare 26 år og trodde nesten at legen var Gud.) (– Lagmannsretten slår fast at hjerneskaden kom som følge av medikamentavhengigheten.) (– Jeg tror ikke legen skjønte hvor avhengighetsskapende det var for meg før det var for seint.)

(Anm: Småbarnsmora fikk sterke smertestillere av legen – det forandret henne helt. (– Problemet var at jeg ikke ble informert om de farlige virkningene av Somadril. Dette er en medisin som skal brukes forebyggende én uke av gangen, og så skal man ha minst en måneds opphold, sier Lindgren. I ni måneder – fra oktober til juni – får Lindgren skrevet ut 720 tabletter Somadril og rundt 1000 tabletter Pinex forte. Det er over seks tabletter daglig. Etter hvert opplevde hun at medisinen ikke hadde effekt lenger. Kroppen utviklet en toleranse. – Da var det kjørt, sier hun.) (– I dag får Hege Lindgren lykkefølelsen fra trening. Men lenge jaget hun etter tabletter for å føle seg topp.) (- Lagmannsretten slår fast at hjerneskaden kom som følge av medikamentavhengigheten. – Jeg tror ikke legen skjønte hvor avhengighetsskapende det var for meg før det var for seint. Men hadde han fulgt retningslinjene fra Legemiddelhåndboka, burde han sluttet da tablettene ikke hadde effekt lenger, sier Lindgren.) (– Dommen er ennå ikke rettskraftig. Pasientskadenemnda sier til NRK at de ikke har bestemt seg for om de skal anke. – Vi skal bruke ankefristen til å gå grundig igjennom dommen, sier avdelingsdirektør Svenn Wold Gaulen i Rettssaksavdelingen. (nrk.no 8.9.2018).)

(Anm: Leger, fastleger, fastlegeordningen etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken.) (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Men det er ikke bare Irene og Geir som er skeptiske. Sommeren 2011 er Ole Johnny tilbake på Ahus for nye undersøkelser, denne gangen for magesmerter.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. (nrk.no 23.11.2019).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

- Nyt studie: Epilepsimedicin under graviditet øger risikoen for ADHD hos barnet. Et nyt dansk studie baseret på data for mere end 900.000 danske børn viser, at risikoen for at et barn udvikler ADHD forøges, hvis moren behandles med stoffet valproat, der findes i epilepsimedicin.

(Anm: Nyt studie: Epilepsimedicin under graviditet øger risikoen for ADHD hos barnet. Et nyt dansk studie baseret på data for mere end 900.000 danske børn viser, at risikoen for at et barn udvikler ADHD forøges, hvis moren behandles med stoffet valproat, der findes i epilepsimedicin. Epilepsipræparaterne Deprekine, Delepsine og Orfiril indeholder alle stoffet Valproat, som det europæiske lægemiddelagentur (EMA) og Sundhedsstyrelsen herhjemme i 2014 advarede mod at bruge til behandling af kvinder, der var er gravide. Og nu står danske forskere klar med flere grunde til at gravide skal undgå lægemidlerne. Mens franske forskere havde påvist en sammenhæng mellem forøget […] (dagenspharma.dk 9.1.2019).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Klimaangst, økologisk sorg og økologisk depresjon. Det er en grunn til at disse fenomenene dukker opp. (- Tapet av artsmangfold og tap av landområder har allerede alvorlige negative helsekonsekvenser for mennesker verden over.) (- Spesielt hardt rammet er urfolk.)

(Anm: Klimaangst, økologisk sorg og økologisk depresjon. Det er en grunn til at disse fenomenene dukker opp. | Knut Ivar Bjørlykhaug, doktorgradsstipendiat og psykisk helsearbeider. Jo, man kan bli syk av klimakrisen. Tapet av artsmangfold og tap av landområder har allerede alvorlige negative helsekonsekvenser for mennesker verden over. Spesielt hardt rammet er urfolk. Emosjonelle vansker og psykiske lidelser kan henge tett sammen med klimakrisen, og blir stadig mer aktuelt å diskutere – for det angår oss alle. At aktiv handling for å løse klimakrisen kan forene mange, skape større mening og redusere lidelse er ikke rart. (aftenposten.no 27.6.2019).)

- Sorg er en proces, ikke en tilstand. At miste sit barn er enhver forælders værste mareridt. (- Derfor er det glædeligt, at vores folketing helt samstemmigt har indgået aftale om, at alle forældre, der mister et barn under 18 år, får ret til seks måneders sorgorlov.)

(Anm: Sorg er en proces, ikke en tilstand. At miste sit barn er enhver forælders værste mareridt. Desværre er det for nogle en virkelighed, de må forholde sig til. Gennem mit virke som præst i godt og vel tyve år har jeg set, hvordan det at miste et barn ikke bare tager pusten, men for en periode også håb, mod og livskraft fra de sørgende forældre. Derfor er det glædeligt, at vores folketing helt samstemmigt har indgået aftale om, at alle forældre, der mister et barn under 18 år, får ret til seks måneders sorgorlov. (jyllands-posten.dk 29.6.2020).)

- Styrketrening mot depresjon. Styrketrening kan redusere symptomer på depresjon hos voksne - uavhengig av total mengde styrketrening, og uten at man behøver å ha en stor økning i styrke.

(Anm: Styrketrening mot depresjon. Styrketrening kan redusere symptomer på depresjon hos voksne - uavhengig av total mengde styrketrening, og uten at man behøver å ha en stor økning i styrke. Dette ifølge en metaanalyse (samleanalyse av studier) som ble publisert i tidsskriftet JAMA Psychiatry i juni 20181. (…) Styrketrening Fra før av er det vist at styrketrening kan gi en rekke fysiske helsefordeler. Slik trening styrker skjelettet, musklene og leddene og bidrar derved til å forebygge arbeids- og belastningsskader og beinskjørhet. Det styrker hjerte og lunger, gir deg en bedre fordøyelse, balanse, nattesøvn, selvtillit og et bedre forhold til din egen kropp. Det kan også redusere symptomer og tegn på mange kroniske sykdommer, som slitasjegikt, ryggsmerter, fedme, hjertesykdom, depresjon og diabetes. Les også vår artikkel om styrketrening (nhi.no 14.8.2018).)

- Natur er medisin. Stadig flere flytter inn til byene. Hva skjer med oss når vi erstatter grønne omgivelser med asfalt?

(Anm: Natur er medisin. Stadig flere flytter inn til byene. Hva skjer med oss når vi erstatter grønne omgivelser med asfalt? (…) Det betyr rett og slett å tilbringe mer tid i nærheten av trær der alle sansene er vekket til live. (…) Mellom 2004 og 2012 brukte Japan fire millioner dollar på å studere de fysiske og psykiske effektene av å oppholde seg i skogen. Forskere over hele verden har gjort det samme, og utallige studier kan bekrefte at natur og grønne områder senker hjerte- og pulsrytmen. I tillegg reduserer det stress og depresjon. Forskere kan også fortelle at natur reduserer frustrasjon og aggresjon, og gir følelse av mestring og mening i livet. (nrk.no 18.8.2018).)

(Anm: The influence of urban green environments on stress relief measures: A field experiment. Highlights - Short-term visits to urban nature areas have positive effects on stress relief. - Urban park and urban woodland had rather similar positive influence on stress relief. - Urban woodland has a slightly stronger positive influence on stress relief. - Time spent in the city centre decreases positive feelings among the participants. - The salivary cortisol concentration decreases in all urban environments.Journal of Environmental Psychology 2014;38:1-9 (June 2014).)

- Hvordan påvirker naturen hjernen? (- Etter en 60-minutters spasertur i naturen reduseres aktiviteten i hjerneregioner som er involvert i stressbehandling.) (- Å bo i en by er en velkjent risikofaktor for å utvikle en psykisk lidelse, mens det å leve nær naturen i stor grad er gunstig for mental helse og hjernen.)

(Anm: How does nature nurture the brain? After a 60-minute walk in nature, activity in brain regions involved in stress processing decreases. This is the finding of a recent study by the Lise Meitner Group for Environmental Neuroscience at the Max Planck Institute for Human Development, published in Molecular Psychiatry. Living in a city is a well-known risk factor for developing a mental disorder, while living close to nature is largely beneficial for mental health and the brain. A central brain region involved in stress processing, the amygdala, has been shown to be less activated during stress in people who live in rural areas, compared to those who live in cities, hinting at the potential benefits of nature. (…) The results go in line with a previous study (2017, Scientific Reports) which showed that city dwellers who lived close to the forest had a physiologically healthier amygdala structure and were therefore presumably better able to cope with stress. (…) In order to investigate beneficial effects of nature in different populations and age groups, the researchers are currently working on a study examining how a one-hour walk in natural versus urban environments impacts stress in mothers and their babies. (medicalxpress.com 6.9.2022).)

(Anm: Sudimac S, Sale V, Kühn S. How nature nurtures: Amygdala activity decreases as the result of a one-hour walk in nature. Mol Psychiatry. 2022 Sep 5.)

(Anm: Lykke (Happiness) (mintankesmie.no).)

- Unge mennesker som er genetisk sårbare for depresjon bør være ekstra forsiktig med å bruke cannabis: røyking av cannabis fører til økt risiko for å utvikle depressive symptomer.

Smoking Cannabis Increases The Risk Of Depression In The Case Of Genetic Vulnerability
medicalnewstoday.com 11.10.2011
Young people who are genetically vulnerable to depression should be extra careful about using cannabis: smoking cannabis leads to an increased risk of developing depressive symptoms. This has emerged from research carried out by Roy Otten at the Behavioural Science Institute of Radboud University Nijmegen that is published in the online version of the scientific journal Addiction Biology. Two-thirds of the population have the gene variant that makes one sensitive to depression. (...) Long-term study Over a five-year period, data were collected from 428 families and their two adolescent children. Each year the children answered questions on topics such as their behaviour and depressive symptoms. The variant of the serontonin gene (5-HTT) responsible for increased vulnerability to developing depression was also determined. In young people with a special variant of the gene, cannabis use led to an increase of depressive symptoms.

(Anm: Testing bidirectional effects between cannabis use and depressive symptoms: moderation by the serotonin transporter gene. Addict Biol. 2013 Sep;18(5):826-35.) (First published: 04 October 2011)

(Anm: Pot; A slang term for cannabis (Marijuana) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Cannabis, eller cannabispreparater, fellesnavn for de narkotiske stoffene som utvinnes av en underart av hamp (...) Det er toppskuddene og hunnblomsterstanden som gir de forskjellige produktene: marihuana, hasjisj, hasjolje og andre cannabispreparater. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Marihuana og graviditet. Cannabinoiders evne til å komme over i morkaken og påvirke fosteret vekker bekymring - både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet. (nhi.no 21.11.2018).)

- EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (- Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt.) (- Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu.) (- I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.)

(Anm: - EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (…) Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. - Det er interessant, at de påtager sig sådan en faglig rolle, som de ingen forudsætninger har for at gøre. Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu. (…) I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.) (jyllands-posten.dk 5.12.2018).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken.) (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Men det er ikke bare Irene og Geir som er skeptiske. Sommeren 2011 er Ole Johnny tilbake på Ahus for nye undersøkelser, denne gangen for magesmerter.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. (nrk.no 23.11.2019).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

- Hva langsiktig cannabisbruk kan gjøre med hjernen din. (What long-term cannabis use can do to your brain.) (- Regelmessig bruk av cannabis kan skade en persons hukommelse (minne).) (- Substansen påvirker hjernegrupper som er involvert i prosesser for læring, lagring og tilgang til minner.)

(Anm: Hva langsiktig cannabisbruk kan gjøre med hjernen din. (What long-term cannabis use can do to your brain.) (...) Forskernes resultater - publisert i Journal of Neurochemistry - viser at det er en viktig risiko: regelmessig bruk av cannabis kan skade en persons hukommelse (minne). (…) Ved å bruke billeddannelsesteknikker på hjernen så forskerne også at denne substansen påvirker hjernegrupper som er involvert i prosesser for læring, lagring og tilgang til minner. (medicalnewstoday.com 15.8.2018).)

- Seponering (avslutning) av cannabis kan være «svært invalidiserende».

(Anm: Seponering (avslutning) av cannabis kan være «svært invalidiserende». (- Mange mennesker hevder at det angivelig er nyttig, men ny forskning advarer om at hyppig bruk kan føre til "invalidiserende" symptomer i form av cannabis-seponering-syndrom (cannabis withdrawal syndrome (CWS)).) (medicalnewstoday.com 24.10.2018).)

- Dommer beordrer fullstendig offentliggjøring av redigert søksmål mot Purdue Pharma, legemiddelfirmaet som produserer OxyContin. En Massachusetts-dommer påla i statens søksmål mot Purdue Pharma for angivelig å hjelpe til med å skape opioidkrisen i sin helhet skal gjøres kjent for offentligheten.

(Anm: Judge orders full release of redacted lawsuit against Purdue Pharma, maker of OxyContin. A Massachusetts judge ruled on Monday that the state’s lawsuit against Purdue Pharma for allegedly helping spawn the opioid crisis should be released in full to the public. Previous versions of the suit, which have already provided new details about how the company marketed its blockbuster OxyContin painkiller, contained portions that were redacted. The complete document could shed light on decisions made by Purdue’s board and how much money company executives made. The decision from Judge Janet Sanders in Suffolk County Superior Court came in response to a motion filed by media organizations, including STAT and the Boston Globe, to release the full lawsuit, which was originally filed by Massachusetts Attorney General Maura Healey in June. (statnews.com 28.1.2019).)

- Cannabis «mer skadelig enn alkohol» for ungdomshjerner. Tenåringer som bruker cannabis påfører sin utviklende hjerne langvarige skader, antyder en kanadisk studie.

(Anm: Cannabis «mer skadelig enn alkohol» for ungdomshjerner. Tenåringer som bruker cannabis påfører sin utviklende hjerne langvarige skader, antyder en kanadisk studie. (Cannabis 'more harmful than alcohol' for teen brains. Teenagers using cannabis are causing long-lasting damage to their developing brains, a Canadian study suggests.) It found the impact on thinking skills, memory and behaviour was worse than that of teenage drinking. (…) Giving up cannabis can lead to withdrawal symptoms, such as sleeping problems and mood swings, experts say. The study is published in the American Journal of Psychiatry. (bbc.com 3.10.2018).)

- En populasjonsbasert analyse av forbindelsen mellom substansbruk og ungdommers kognitive utvikling. Konklusjoner: Utover den sårbarhet rusmiddelbruk har på kognisjon kan samtidige og varige effekter av ungdommers bruk av cannabis observeres på viktige kognitive funksjoner og virker å være mer uttalt enn de som er observert for alkohol.

(Anm: A Population-Based Analysis of the Relationship Between Substance Use and Adolescent Cognitive Development. (…) Conclusions: Beyond the role of cognition in vulnerability to substance use, the concurrent and lasting effects of adolescent cannabis use can be observed on important cognitive functions and appear to be more pronounced than those observed for alcohol. Am J Psychiatry. 2018 Oct 3:appiajp201818020202.)

- Skiftarbeid, søvn og helse blant sykepleiere. Roterende turnus påvirker søvnen mer negativt enn ikke-roterende turnus og nattarbeid.

(Anm: Skiftarbeid, søvn og helse blant sykepleiere. Roterende turnus påvirker søvnen mer negativt enn ikke-roterende turnus og nattarbeid. Hovedbudskap Roterende turnusarbeid er forbundet med et konstant høyere nivå av insomnisymptomer sammenliknet med ikke-roterende turnusarbeid. Det å erfare at jobben virker negativt inn på familielivet, eller motsatt, er assosiert med en økning i insomnisymptomer over tid. Spørreundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (SUSSH) har siden 2008/2009 årlig blitt sendt ut til om lag 2900 norske sykepleiere. Årets spørreskjema, som sendes ut i løpet av våren og sommeren 2017, er nummer ni i rekken. For å gjøre resultatene fra spørreundersøkelsen kjent for norske sykepleiere har vi med jevne mellomrom rapportert resultatene i Sykepleien (1–7). (sykepleien.se 30.5.2017).)

- Skæv døgnrytme kobles til alvorlig depression. (- Kluss i døgnrytmen henger sammen med alvorlig depresjon.)

(Anm: Skæv døgnrytme kobles til alvorlig depression. Folk med en forstyrret døgnrytme oplever oftere depression, humørsvingninger og bipolar lidelse, viser stort studie fra Storbritannien. Studier har vist, at folk, som ikke følger naturens døgnrytme, oftere føler ubehag eller reduceret velvære. (…) Det viser det største observationsstudie af sin art, der for nylig blev publiceret i tidsskriftet Lancet Psychiatry. Fra skifteholdsarbejdere til psykiatri. Forskning i biologiske rytmer har hidtil fokuseret mest på den sunde, voksne del af befolkningen og folk, der arbejder på skiftehold. »Men nu vokser vores viden om ændringer i biologiske rytmer i forbindelse med psykiatriske lidelser,« siger Janne Grønli, der er professor og søvnspecialist ved Bergen Stress and Sleep Group ved Universitetet i Bergen, til Forskning.no, Videnskab.dk's norske søstersite. Læs også: 'Det indre ur' er ude af trit hos deprimerede Nobelprisen i medicin og fysiologi gik sidste år til tre forskere, som er spydspidser i arbejdet med at udforske døgnrytmer. (videnskab.dk 26.7.2018).)

- Tonje (40) har bipolar lidelse: Sykdommen knyttes til høy IQ. Norske forskere har for første gang avdekket genetisk sammenheng mellom bipolar lidelse og intelligens.

(Anm: Tonje (40) har bipolar lidelse: Sykdommen knyttes til høy IQ. Norske forskere har for første gang avdekket genetisk sammenheng mellom bipolar lidelse og intelligens. Tonje (40) har bipolar lidelse og har hatt mange tunge perioder. Likevel er trebarnsmoren opptatt av at sykdommen også kan ha positive sider. Her er gode råd for å leve best med diagnosen. De nye funnene i den norske forskningen knytter sykdommen til gener for intelligens. Dette kan forklare hvorfor flere personer med alvorlige psykiske lidelser er skoleflinke og kreative, og at mange blir kunstnere eller forfattere. Rundt 100. 000 nordmenn har bipolar lidelse, fordelt omtrent likt på type 1 og type 2. Antallet med diagnosen har økt noe de siste tiårene. Arveligheten er høy, og ligger på mellom 60 og 80 prosent. Resten kan forklares av miljøfaktorer. Sykdommen medfører perioder med ulike grader av oppstemthet og perioder med depresjon, ofte med lange gode perioder imellom. Nordmenn forteller: Slik lever vi med psykisk sykdom (vg.no 7.1.2019).)

- Bipolar: Fysisk aktivitet kan bedre humøret og øke energien. Ny forskning publisert i tidsskriftet JAMA Psychiatry fant at høyere nivåer på fysisk aktivitet forbedrer humøret og energinivåer. Nytten var spesielt merkbar hos mennesker med bipolar lidelse.

(Anm: Bipolar: Physical activity may boost mood and energy.  New research, published in the journal JAMA Psychiatry, found that higher levels of physical activity boost mood and energy levels. The benefits were particularly noticeable in people with bipolar disorder. (…) As the authors explain, examining sleep, physical activity, mood, and energy all at the same time is highly important for people with bipolar disorder because both sleep and activity influenced the participants' psychological well-being. According to Zipunnikov, "Systems regulating sleep, motor activity, and mood have typically been studied independently. This work," he goes on, "demonstrates the importance of examining these systems jointly rather than in isolation." He adds that the study "exemplifies the potential for combining the use of physical activity trackers and electronic diaries to better understand the complex dynamic interrelationships among multiple systems in a real-time and real-life context." Zipunnikov and colleagues conclude, "These findings suggest that interventions focused on motor activity and energy may have greater efficacy than current approaches that target depressed mood." (medicalnewstoday.com 29.12.2018).)

- Sirkadiske rytmer i mitokondriell respirasjon. (- Forstyrrende sirkadiske rytmer på organ eller helkroppsnivå ved sosialt jetlag eller skiftarbeid øker risikoen for å utvikle kroniske metabolske sykdommer som type 2 diabetes mellitus. (- Forstyrret molekylær klokke i dyremodeller fører til opphøyet mitokondriell rytmesitet og endret respirasjon.)

(Anm: Sirkadiske rytmer i mitokondriell respirasjon. (Circadian rhythms in mitochondrial respiration.) (…) Forstyrrende sirkadiske rytmer på organ eller helkroppsnivå ved sosialt jetlag eller skiftarbeid øker risikoen for å utvikle kroniske metabolske sykdommer som type 2 diabetes mellitus. (…) Forstyrret molekylær klokke i dyremodeller fører til opphøyet mitokondriell rytmesitet og endret respirasjon.) (Disturbing the molecular clock in animal models leads to abrogated mitochondrial rhythmicity and altered respiration.) J Mol Endocrinol. 2018 Jan 29. pii: JME-17-0196.)

- Den overraskende koblingen mellom sirkadisk forstyrrelse og kreft kan ha å gjøre med temperatur. (- "Nå som vi vet at det er en molekylær sammenheng mellom HSF1, sirkadisk forstyrrelse og tumorvekst, er det vår jobb å undersøke hvordan alle er koblet sammen, sier Lamia.)

(Anm: The surprising link between circadian disruption and cancer may have to do with temperature. Disruptions in circadian rhythm—the ways that our bodies change in response to the 24-hour light and dark cycle—have been linked to many different diseases, including cancer. The connection between the two has been poorly understood, even though shift workers and others with irregular schedules experience these disruptions regularly. But a new discovery from Scripps Research is helping answer what may be behind this correlation. (…) "Now that we know there's a molecular link between HSF1, circadian disruption and tumor growth, it's our job to determine how they're all connected," Lamia says. (medicalxpress.com 28.9.2022).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. (- SSRI-bruk (lykkepille-bruk) (OR 3.9, 95% CI: 1.6-9.8; P=0.003).)

(Anm: Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. REM sleep behavior disorder in 703 sleep-disorder patients: The importance of eliciting a comprehensive sleep history. (REM-søvn atferdslidelse hos 703 pasienter med søvnlidelser: Viktigheten av å få frem en omfattende søvnhistorie) (Sleep Med. 2009 Dec 16. [Epub ahead of print].)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Serotonins bidrag til kokains tiltrekning (fascinasjon). (- Fra 2012 til 2015 økte kokaindødsfall i Florida fra 1 318 dødsfall til 1 834 dødsfall. Bare fentanyl, et kraftig syntetisk smertestillende middel overgikk antall overdosedødsfall med kokain i Florida.)

(Anm: Serotonins bidrag til kokains tiltrekning (fascinasjon). (Serotonin contributions to cocaine's allure.) Sammendrag: En ny studie underbygger langvarige mistanke om at hjernekjemikaliet serotonin, om at et molekyl som vanligvis er forbundet med (sinns)stemning, humør, lune, appetitt og libido, gir et direkte bidrag til effekten (virkningen) av kokain. (- Vi mistenker at disse endringer kan bidra til modifikasjoner i hjernen som i siste instans holder brukerne fanget i en avhengighetstilstand, sier Blakely.) (- Fra 2012 til 2015 økte kokaindødsfall i Florida fra 1 318 dødsfall til 1 834 dødsfall. Bare fentanyl, et kraftig syntetisk smertestillende middel overgikk antall overdosedødsfall med kokain i Florida. Nasjonalt involverte mer enn 1 av 3 besøk på akuttmottaket substansmisbruk eller misbruksrelatert (40 prosent) kokain. (sciencedaily.com 28.6.2017).)

- Dødsfall grunnet legemidlet Fentanyl øker med nesten en tredjedel i England og Wales. (- Dødsfall for syntetisk opioidfentanyl økte med 29 %. Det var 75 dødsfall i 2017, opp fra 58 dødsfall i 2016.)

(Anm: Fentanyl drug deaths rise by nearly a third in England and Wales. Fatalities linked to synthetic opioid increased by 29% in a year, according to ONS figures. Deaths caused by the drug fentanyl rose by nearly 30% last year, according to figures from the Office for National Statistics. While statistics show that the rate of deaths from drug poisoning in England and Wales has remained steady – 66.1 deaths per 1 million people (3,756 deaths) – fatalities involving the synthetic opioid fentanyl were up 29%. There were 75 deaths in 2017, up from 58 deaths in 2016. (theguardian.com 6.8.2018).)

- Depresjon ikke så dødelig som tidligere antatt. Depresjon ikke så livsfarlig (big killer) som tidligere antatt. Ny analyse sår tvil om sammenhengen mellom depresjon og årsak til dødelighet i befolkningen.

(Anm: Depresjon ikke så dødelig som tidligere antatt. Depression not as big a killer as previously thought. New analysis throws doubt on link between depression and all-cause mortality. The paper, authored by a research team from The Johns Hopkins University, Federation University Australia and the University of Amsterdam (UvA), involved the largest ever analysis on the topic and is published in the latest edition of World Psychiatry. (uva.nl 16.5.2017).)

(Anm: A reassessment of the relationship between depression and all‐cause mortality in 3,604,005 participants from 293 studies. (…) As reported in the February issue of this journal1, over three decades of research suggest that depression is associated with an increased risk of all‐cause mortality, although some large recent studies have found negative or null associations2, 3. To better inform clinical decision making and evidence‐based service provision, it is crucial to resolve this discrepancy. World Psychiatry. 2017 Jun; 16(2): 219–220.)

- Konklusjoner og relevans. I denne tverrsnittsundersøkelsen var bruk av reseptbelagte legemidler, som har depresjon som en potensiell skadelig effekt, vanlig.

(Anm: Prevalence of Prescription Medications With Depression as a Potential Adverse Effect Among Adults in the United States. (…) (- Konklusjoner og relevans. I denne tverrsnittsundersøkelsen var bruk av reseptbelagte legemidler, som har depresjon som en potensiell skadelig effekt, vanlig. (Conclusions and Relevance  In this cross-sectional survey study, use of prescription medications that have depression as a potential adverse effect was common. Use of multiple medications was associated with greater likelihood of concurrent depression.) JAMA. 2018;319(22):2289-2298.)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (