Om resistensutvikling

Det er hevet over enhver tvil, at helsevesenet har et viktig ansvar når det gjelder å bremse resistensutvikling ved fornuftig bruk av disse legemidlene. (Aftenposten 14.7.2005)

Kommunikation minskar antibiotikaförskrivning ...60-procentig relativ minskning (lakemedelsvarlden.se 5.9.2007)

Ny strategi for å beskytte sunne tarmmikrober mot antibiotika (medicalnewstoday.com 23.3.2015)

Totalresistenta bakterier vanligare (svd.se 17.11.2009)

Resistent bakterie funnet i Sverige (helserevyen.no 11.12.2007)

Fabriker pumpar antibiotika rakt ut i vattnet (lakemedelsvarlden.se 5.9.2007)

Ny antibiotika-app skal gi riktigere bruk (dagensmedisin.no 24.6.2014)

- Fra mirakelmedisin til multiresistens, legemiddelinteraksjoner, psykiatriske lidelser (mitokondriell dysfunksjon), kreft etc.

Fra mirakelmedisin til multiresistens
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:2324-9 (23.10.2008)
Det er 80 år siden Alexander Fleming (1881 - 1951) påviste penicillinets bakteriedrepende effekter. Men det var først 15 år senere, i 1943, at man greide å masseprodusere penicillin. I begynnelsen ble det nye medikamentet forbeholdt de stridende soldater på alliert side. Som forsidebildet viser, var entusiasmen stor. Det reddet liv! (...)

De siste 20 årene har infeksjoner med multiresistente stafylokokker, streptokokker og gramnegative staver blitt stadig vanligere i den globaliserte verden. Vi lar ikke lenger røykende soldater smile fra sykesengen i forebyggingsøyemed. I stedet isolerer vi pasienter som har vært på sykehus i utlandet av frykt for at de er kolonisert med de nye «supermikrobene». Og vi teller, registrerer, kontrollerer og standardiserer. Er antibiotikaæraen over? spurte bladet Newsweek over hele sin forside i mars 1994 (2). Vi er ikke kommet dit ennå - men overbevisningen om at mirakelmedisinen var funnet, er erstattet av frykt for multiresistente mikrober (3). (...)

- Allerede på 50-tallet kom advarslene om uvettig bruk av antibiotika.

(Anm: Derfor taper vi mot bakteriene våre. Allerede på 50-tallet kom advarslene om uvettig bruk av antibiotika. Nå må vi begrense bruken kraftig og ikke utrydde vår normale bakterieflora. (nrk.no 17.11.2016).)

(Anm: Fakta: Fem facts om antibiotika. Antibiotika er medicin, der bekæmper bakterier uden at angribe menneskekroppens celler. (jyllands-posten.dk d2.10.2018).)

(Anm: Antibiotics May Soon Become Useless. Now What? (wired.com 12.10.2018).)

- Antibiotika: en trigger for inflammatorisk tarmsykdom? Rollen til tarmmikrobiota i patogenesen (sykdommen) av inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er godt etablert.

(Anm: Antibiotics: a trigger for inflammatory bowel disease? The role of the gut microbiota in the pathogenesis of inflammatory bowel disease (IBD) is well established. As well as alterations in gut microbiota composition and functions associated with IBD, the most convincing arguments for this effect are the pro-colitogenic effect of the microbiota of patients with IBD,1  and modification of the intestinal inflammation phenotype induced by the change of gut microbiota in both mice and human beings, particularly using faecal microbiota transplantation.2 , 3   The Lancet Gastroenterology & Hepatology 2020 (Published:August 17, 2020).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Forskere tror de har funnet ut en viktigste synder bak inflammatorisk tarmsykdom (IBD).

(Anm: Scientists Think They've Figured Out a Main Culprit of Inflammatory Bowel Disease. Between 6 and 8 million people worldwide suffer from inflammatory bowel disease, a group of chronic intestinal disorders that can cause belly pain, urgent and frequent bowel movements, bloody stools and weight loss. New research suggests that a malfunctioning member of the patient's own immune system called a killer T cell may be one of the culprits. This discovery may provide a new target for IBD medicines. The two main types of IBD are ulcerative colitis, which mainly affects the colon, and Crohn's disease, which can affect the entire digestive tract. Researchers currently believe that IBD is triggered when an overactive immune system attacks harmless bacteria in the intestines. Although there are many treatments for IBD, for as many as 75 percent of individuals with IBD there are no effective long-term treatments. This leaves many patients without good options. I am a physician-scientist conducting research in immunology and IBD and in a new studymy team and our colleagues specializing in immunologygastroenterology and genomics examined immune cells from the blood and intestines of healthy individuals and compared them with those collected from patients with ulcerative colitis to gain a better understanding of how the immune system malfunctions in IBD. (sciencealert.com 30.8.2020).)

- Heterogenitet og klonrelasjoner mellom adaptive immunceller for ulcerøs kolitt vist ved enkeltcelleanalyser. (- Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) omfatter et spekter av gastrointestinale lidelser drevet av dysregulert immunrespons mot tarmmikrobiota.)

(Anm: Heterogeneity and clonal relationships of adaptive immune cells in ulcerative colitis revealed by single-cell analyses. Abstract Inflammatory bowel disease (IBD) encompasses a spectrum of gastrointestinal disorders driven by dysregulated immune responses against gut microbiota. We integrated single-cell RNA and antigen receptor sequencing to elucidate key components, cellular states, and clonal relationships of the peripheral and gastrointestinal mucosal immune systems in health and ulcerative colitis (UC). UC was associated with an increase in IgG1+ plasma cells in colonic tissue, increased colonic regulatory T cells characterized by elevated expression of the transcription factor ZEB2, and an enrichment of a γδ T cell subset in the peripheral blood. Moreover, we observed heterogeneity in CD8+ tissue-resident memory T (TRM) cells in colonic tissue, with four transcriptionally distinct states of differentiation observed across health and disease. In the setting of UC, there was a marked shift of clonally related CD8+ TRM cells toward an inflammatory state, mediated, in part, by increased expression of the T-box transcription factor Eomesodermin. Together, these results provide a detailed atlas of transcriptional changes occurring in adaptive immune cells in the context of UC and suggest a role for CD8+ TRM cells in IBD.Sci Immunol. 2020 Aug 21;5(50):eabb4432.)

- Pasienter med IBS har høy risiko for NAFLD (ikke-alkoholisk fettleversykdom). (- Pasienter med irritabelt tarmsyndrom har tre ganger større sannsynlighet for å ha ikke-alkoholisk fettleversykdom enn personer uten IBS, ifølge en analyse av nasjonale data.)

(Anm: Patients With IBS Have High Risk for NAFLD. Patients with irritable bowel syndrome are three times more likely to have non-alcoholic fatty liver disease than people without IBS, according to an analysis of national data. The study is not the first to propose an association between the two conditions, but it used a database with over 84 million patients, of whom more than 600,000 had IBS. The study was not designed to explain the reason for this association, but it does indicate that some link, such as change in gut microbiota, might be involved, according to Muhammad Talal Sarmini, MD, who presented the results at the 2019 annual meeting of the American College of Gastroenterology (abstract P0347). This association was drawn from the National Inpatient Sample database. Data were analyzed for the years 2003 to 2014. The 637,942 patients (0.75%) with IBS according to diagnostic coding were compared with the nearly 84 million without the condition. (gastroendonews.com 21.5.2020).)

- Gener fra bakteriene sprer antibiotikaresistens. (- Hvert år dør flere hundre tusen mennesker fordi sykdomsbakterier blir motstandsdyktige mot antibiotika. Slike infeksjoner er også pekt på som medvirkende årsak til død som følge av covid-19. Et viktig spørsmål er hvorfor resistensen sprer seg så uhyggelig raskt.)

(Anm: Reidun Sirevåg, professor emerita, Institutt for biovitenskap, Universitetet i OsloGener fra bakteriene sprer antibiotikaresistens. Antibiotikaresistens er et stort globalt problem som stadig blir mer alvorlig. Genene for antibiotikaresistens ligger på plasmider. Antallet plasmider i en bakteriecelle varierer fra noen få til flere hundre, og de kan overføres til andre bakterier ved fysisk kontakt, såkalt konjugasjon. Hvert år dør flere hundre tusen mennesker fordi sykdomsbakterier blir motstandsdyktige mot antibiotika. Slike infeksjoner er også pekt på som medvirkende årsak til død som følge av covid-19. Et viktig spørsmål er hvorfor resistensen sprer seg så uhyggelig raskt. (aftenposten.no 3.9.2020).)

- Antibiotikaresistens: den skjulte trusselen som lurer bak Covid-19. (- Den pågående Covid-19-pandemien fremhever det kritiske behovet for rask utvikling av vaksiner og antivirale behandlinger for å redusere antall sykehusinnleggelser og dødsfall forårsaket av dette farlige nye coronavirus, SARS-CoV-2.) (- Men det er en enda større trussel som lurer bak det nåværende utbruddet, en som allerede dreper hundretusener av mennesker rundt om i verden og som vil komplisere omsorgen for mange Covid-19 pasienter.) (- Det er den skjulte trusselen fra antibiotikaresistens - bakterier som ikke blir drept av standard antibiotika.)

(Anm: Antibiotic resistance: the hidden threat lurking behind Covid-19. The ongoing Covid-19 pandemic highlights the critical need for rapid development of vaccines and antiviral treatments to reduce the number of hospitalizations and deaths caused by this dangerous new coronavirus, SARS-CoV-2. The biopharmaceutical industry has quickly responded and at least 80 candidates are already in development. With good luck, we will eventually have some of the tools we need to fight this new global threat. But there is an even larger threat lurking behind the current outbreak, one that is already killing hundreds of thousands of people around the world and that will complicate the care of many Covid-19 patients. It is the hidden threat from antibiotic resistance — bacteria that are not killed by standard antibiotics. Unfortunately, the pipeline of drugs to manage these deadly infections is nearly dry. Although antibiotic resistance haven’t gotten our attention in the same way that SARS-CoV-2 has, antibiotic-resistant bacteria present a growing global menace. In the U.S. alone, we see 2.8 million antibiotic-resistant infections each year and more than 35,000 deaths, though experts fear that the real number is much higher. The so-called superbugs that cause these infections thrive in hospitals and medical facilities, putting all patients — whether they’re getting care for a minor illness or major surgery — at risk. (statnews.com 23.3.2020).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

- Antibiotikaresistens er en enda mer alvorlig og langvarig pandemi enn covid-19. (- Mediene og politikere agerer raskt på akutte problemer som koronapandemien, og det er bra.) (- Langsomt voksende problemer får mindre oppmerksomhet i mediene, og mange politikere har en tendens til å skyve den slags ikke-sensasjonelle problemer foran seg og tenke at det går nok over.) (- Antibiotikaresistens er et ekstremt komplekst problem, og vi kan aldri «vinne» kampen mot bakteriene.)

(Anm: Dag Berild, professor dr. med., spesialist i infeksjonssykdommer, OsloMet/OUS/UIO - Fredrik Müller, overlege og professor dr. med, Mikrobiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Antibiotikaresistens er en enda mer alvorlig og langvarig pandemi enn covid-19. Politikere og offentlige institusjoner har lenge glimret med sitt fravær på tross av advarsler fra infeksjonsmiljøet. Mediene og politikere agerer raskt på akutte problemer som koronapandemien, og det er bra. Langsomt voksende problemer får mindre oppmerksomhet i mediene, og mange politikere har en tendens til å skyve den slags ikke-sensasjonelle problemer foran seg og tenke at det går nok over. Antibiotikaresistens er en langsomt voksende pandemi. Den er en enda mer alvorlig og langvarig pandemi enn covid-19. Og den går ikke over. Antibiotikaresistens er et ekstremt komplekst problem, og vi kan aldri «vinne» kampen mot bakteriene. (aftenposten.no 13.4.2020).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Jeg lever fordi antibiotika finnes. Nicholas Wilkinson (SV) advarer mot helsefaren ekspertene mener kan bli verre enn corona-pandemien. (- Coronapandemien er farlig, men den kan være småplukk hvis antibiotikaresistens øker mer, sier Nicholas Wilkinson (32).)

(Anm: - Jeg lever fordi antibiotika finnes. Nicholas Wilkinson (SV) advarer mot helsefaren ekspertene mener kan bli verre enn corona-pandemien. - MÅ LÆRE: Stortingsrepresentant for SV, Nicholas Wilkinson (32) håper at corona-pandemien kan gjøre at også faren for antibiotikaresistens tas på alvor. - Vi bør lære av denne krisa slik at vi kan være bedre forberedt neste gang vi rammes. Coronapandemien er farlig, men den kan være småplukk hvis antibiotikaresistens øker mer, sier Nicholas Wilkinson (32). SV-politikeren, som sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, vet bedre enn de fleste hvordan velfungerende antibiotika kan være forskjellen på liv og død. Våren for to år siden ble han innlagt på sykehuset i all hast og lagt i kunstig koma. Han svevde mellom liv og død i flere dager før han omsider våknet opp. Det viste seg at han hadde blitt rammet av sepsis, blodforgiftning. - Jeg hadde bakterier i absolutt hele kroppen. Det er én medisin som hjelper, og det er antibiotika. Jeg lever fordi det finnes og fortsatt virker, sier han. Nå mener han vi må bruke bevisstheten om hvor sårbare vi er som corona-pandemien har brakt med seg, til om mulig å avverge en antibiotikakrise. Myntet på dette, fremmer SV-politikeren nå flere forslag for Stortinget. (dagbladet.no 30.4.2020).)

- Antibiotikaresistens sprer seg. Forskere har funnet en metode for å varsle når det skjer. (- De har funnet en metode for å oppdage og varsle når slike bakterier sprer seg. Forskergruppen har sett på genene i bakteriene, og der har de funnet en del svar på om og hvordan antibiotikaresistens sprer seg.) (- Hvert år dør flere hundre tusen mennesker som følge av antibiotikaresistens.)

(Anm: Antibiotikaresistens sprer seg. Forskere har funnet en metode for å varsle når det skjer. Forskere i Tromsø og Spania har studert genene i antibiotikaresistente bakterier. De har funnet en metode for å oppdage og varsle når slike bakterier sprer seg. Forskergruppen har sett på genene i bakteriene, og der har de funnet en del svar på om og hvordan antibiotikaresistens sprer seg. – Denne kunnskapen gjør det mulig for et sykehus å legge planer og lage strategier for å hindre at bakterien sprer seg. Et av spørsmålene er hvordan antibiotikaresistens kan forhindres eller bremses på best mulig måte, sier forsker Vidar Sørum ved Institutt for farmasi, UiT Norges arktiske universitet i Tromsø. (…) De kan forutsi hvordan antibiotikaresistens sprer seg Hvert år dør flere hundre tusen mennesker som følge av antibiotikaresistens. Stadig flere bakterier blir resistente – altså motstandsdyktige – mot antibiotika. Det innebærer at forskjellige typer antibiotika ikke lengre kan brukes mot de samme bakteriene og sykdommene som tidligere. Den nye studien publisert i PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences of the United Statens of America) viser hvordan gener sprer seg mellom bakterier. Dette avhenger av genenes dominans, dvs. hvilke gener som bestemmer hvilke egenskaper som skal komme til uttrykk. (aftenposten.no 15.7.2020).)

- Ny studie styrker samband mellan antibiotika och IBD. Antibiotikabehandling ökar risken att drabbas av inflammatorisk tarmsjukdom enligt en studie i Sverige. (- Bekräftar hypotes om antibiotika och IBD. (- Svenska och amerikanska forskare publicerar nu en stor epidemiologisk studie som ger ett tydligt stöd för att antibiotikakonsumtion är en riskfaktor för IBD.) (- Studien är gjord av forskare vid Karolinska institutet och Harvard medical school och publicerad i The Lancet gastroenterology & hepatology.)

(Anm: Ny studie styrker samband mellan antibiotika och IBD. Antibiotikabehandling ökar risken att drabbas av inflammatorisk tarmsjukdom enligt en studie i Sverige. Forskare och läkare har på senare år allt mer börjat diskutera möjliga samband mellan antibiotika och IBD, inflammatorisk tarmsjukdom. Inom samlingstermen IBD ryms ulcerös kolit, Chrohns sjukdom och flera andra, mindre vanliga diagnoser. Gemensamt för dem är att de blir allt vanligare i Europa, USA och i andra områden med snabb ekonomisk utveckling. I Sverige är närmare en procent av befolkningen drabbad. En hypotes är att utbredd antibiotikaanvändning kan bidra till IBD-ökningen. Enligt hypotesen beror sambandet mellan antibiotika och IBD på att antibiotikabehandling förändrar bakteriefloran i tarmen. Det pågår också forskning om olika sätt att återställa den rubbade balansen bland annat som ett sätt att motverka IBD. Bekräftar hypotes om antibiotika och IBD Svenska och amerikanska forskare publicerar nu en stor epidemiologisk studie som ger ett tydligt stöd för att antibiotikakonsumtion är en riskfaktor för IBD. Studien är gjord av forskare vid Karolinska institutet och Harvard medical school och publicerad i The Lancet gastroenterology & hepatology. – Våra resultat bekräftar vad många av oss har misstänkt – att antibiotika, som negativt påverkar tarmfloran, är en riskfaktor för IBD, säger huvudförfattare dr. Long Nguyen vid Massachusetts general hospital, Boston, i ett pressmeddelande. – Trots att vi vet att tarmfloran är viktig vid IBD och att antibiotika påverkar tarmfloran har det fram tills nu saknats större populationsstudier som undersöker sambandet mellan antibiotikakonsumtion och risk för IBD senare i livet. (lakemedelsvarlden.se 18.8.2020).)

(Anm: Antibiotic use and the development of inflammatory bowel disease: a national case-control study in Sweden. The Lancet Gastroenterology & Hepatology 2020 (Published:August 17, 2020).)

- Svekket tarmflora kan gi svekket immunisering. En ny studie viser at antibiotika svekker tarmfloraen og at dette kan gi dårligere immunrespons på influensavaksine.

(Anm: Svekket tarmflora kan gi svekket immunisering. En ny studie viser at antibiotika svekker tarmfloraen og at dette kan gi dårligere immunrespons på influensavaksine. Tidsskriftet Cell har nylig publisert en studie av tarmfloraens rolle i immunitetsutvikling (1). Over to sesonger fulgte forskere immunresponsen til 22 friske mennesker som ble vaksinert med en trivalent vaksine mot sesonginfluensa. Deltakerne ble randomisert til å få en bredspektret antibiotikakur som ble påbegynt like før vaksinering, eller ingen slik behandling. Blant dem som fikk antibiotika fant man klar reduksjon i både mengde og artsmangfold av tarmbakterier, men immunresponsen var lik i de to gruppene. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 6. januar 2020.)

- Risikovurdering har sat skub i udredning af penicillinallergi. (- Et meget stort antal danskere under mistanke for at have penicillinallergi har i længere tid lagt et alt for stort pres på Klinik 1, Afdeling for Allergi, Hud- og Kønssygdomme på Gentofte Hospital.)

(Anm: Risikovurdering har sat skub i udredning af penicillinallergi. Et meget stort antal danskere under mistanke for at have penicillinallergi har i længere tid lagt et alt for stort pres på Klinik 1, Afdeling for Allergi, Hud- og Kønssygdomme på Gentofte Hospital. Ved at sortere patienterne på baggrund af en risikovurdering er en ph.d.-studerende godt i gang med at få afviklet puklen. Så snart COVID-19-pandemien er overstået vil venteværelset atter være fyldt til bristepunktet af patienter, der skal udredes for penicillinallergi. Udredningen er speedet op ved hjælp af en ny metode kaldet ’fast track’, fortæller overlæge Lene Heise Garvey. (dagensmedicin.dk 3.4.2020).)

- KAPITTEL 22 Penicillinallergi og antibiotikabivirkninger. (- Allergi utgjør 5-10 prosent av alle bivirkninger og av disse utgjør antibiotika den viktigste legemiddelgruppen [1,2].)

(Anm: KAPITTEL 22 Penicillinallergi og antibiotikabivirkninger. (…) Antibiotikaallergi Allergi utgjør 5-10 prosent av alle bivirkninger og av disse utgjør antibiotika den viktigste legemiddelgruppen [1,2]. Antibiotika er vanligste årsak til legemiddelindusert straksallergi, og betalaktamantibiotika er hyppigst involvert. Rundt 10 prosent av pasientene angir at de har penicillinallergi, men av disse vil 9 av 10 tolerere penicillin, de har altså ikke ekte allergi. Anafylaktiske reaksjoner forekommer hos et fåtall, bare 15-40 per 100 000 brukere og får dødelig utgang hos 1,5-2 per 100 000 brukere. Minst halvparten av pasienter som angir å ha penicillinallergi, refererer til bivirkninger (f.eks. gastrointestinalt besvær) som har blitt feiltolket som en allergisk reaksjon. Cefalosporinallergi er ikke så hyppig, bare hos ca. 1-4 per 100 000 brukere [3].  (helsedirektoratet.no 28.4.2020).)

- Luftforurensning kan være en ledende global dødsårsak. (- 8,8 millioner predikerte dødsfall.) (- Forskerne anslår at i løpet av 2015 døde rundt 8,8 millioner mennesker som en konsekvens av luftforurensning.)

(Anm: Luftforurensning kan være en ledende global dødsårsak. (Air pollution may be a leading global cause of death. (…) Ny forskning har funnet ut at luftforurensning er en av de ledende dødsårsakene over hele verden, langt overgår røyking, malaria og andre viktige faktorer.) (- 8,8 millioner predikerte dødsfall. (…) Studien fant at luftforurensning er en av de viktigste globale dødsårsakene. (…) Forskningen, som nå publisert i tidsskriftet Cardiovascular Research, antyder at beslutningstakere, helseorganisasjoner og media bør fokusere langt mer på luftforurensning, gitt alvorlighetsgraden av dens effekter (virkninger). (…) The greatest effect that air pollution had on health was related to cardiovascular diseases, which accounted for 43% of these global deaths. In terms of age, it was overwhelmingly the case that older people were most at risk. In fact, approximately 75% of the deaths occurred in people over the age of 60.) (...) The researchers estimate that during 2015, around 8.8 million people died as a consequence of air pollution. (medicalnewstoday.com 30.3.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Korona-dødeligheten i Italia kan skyldes resistente bakterier.

(Anm: Korona-dødeligheten i Italia kan skyldes resistente bakterier. Resistente bakterier kan være det som gjør koronaviruset så dødelig i Italia, mener forfatter. Sannsynligvis vil vår restriktive antibiotika-politikk nå spare livet til mange korona-pasienter. Det skriver forfatteren av den kritikerroste boken «Krigen mot bakteriene», Erik Martiniussen. I en kronikk i Aftenposten går han løs på det han mener kan være en hovedårsak til at Italia har rekordmange som dør med Covid-19: Antibiotikaresistens. Men hvilken sammenheng er det mellom koronaviruset og resistente bakterier? De bakterielle infeksjonene kommer gjerne i tillegg når kroppens immunforsvar allerede er svekket av et virus. Og det kan være en forklaring på at så mange dør i Italia. (nrk.no 26.3.2020).)

- Kan antibiotika behandle COVID-19 (coronavirus) og annet. Kan de? Antibiotika virker ikke på virus, og er bare effektive mot bakterieinfeksjoner. Personer med COVID-19 kan forskrives antibiotika for å behandle sekundære bakterieinfeksjoner.

(Anm: Can antibiotics treat COVID-19 (coronavirus) and other treatments. Can they? Antibiotics do not treat viruses but are only effective against bacterial infections. People with COVID-19 may receive antibiotics to treat secondary bacterial infections. Researchers are currently carrying out investigations to see if other drugs could be potential treatment options for COVID-19. Here, we look at the role of antibiotics in COVID-19, the latest research into other potential medications, and the current treatment available for COVID-19. (medicalnewstoday.com 27.6.2020).)

- Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer.

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Hostemedisiner (hostesaft) (mintankesmie.no).)

- Antibiotikakrise knyttes til høye dødstall for koronautbrudd i Italia. (- Antibiotikaresistens er allerede et alvorlig problem i blant annet Italia og Spania, som også har høy dødsrate i pandemien.) (- Italia er det landet i Europa der flest mennesker dør av resistente bakterier.) (- Årlig dør nesten 11.000 pasienter i Italia av resistente mikrober.) (- Tilsvarende tall for Norge er 69, skriver Martiniussen.) (- Han mener den langt mer restriktive forskrivingen av antibiotika i Norge vil spare mange liv her i landet.)

(Anm: Antibiotikakrise knyttes til høye dødstall for koronautbrudd i Italia. Den høye dødeligheten i Italia kan ha sammenheng med høy grad av antibiotikaresistens i landet. Det sier journalist og forfatter Erik Martiniussen, som har skrevet boken «Krigen mot bakteriene». Den underliggende antibiotikakrisen i Italia har sannsynligvis forverret koronautbruddet dramatisk, skriver han i en kronikk i Aftenposten. (…) Antibiotikaresistens er allerede et alvorlig problem i blant annet Italia og Spania, som også har høy dødsrate i pandemien. Italia er det landet i Europa der flest mennesker dør av resistente bakterier. Årlig dør nesten 11.000 pasienter i Italia av resistente mikrober. Tilsvarende tall for Norge er 69, skriver Martiniussen. Han mener den langt mer restriktive forskrivingen av antibiotika i Norge vil spare mange liv her i landet. (©NTB) (adressa.no 25.3.2020).)

- Hva er antibiotikaresistens? (- Antimikrobiell resistens (AMR) oppstår når mikroorganismer som forårsaker infeksjoner overlever behandling som normalt vil drepe dem.) (- Kombinasjonen av økende forekomst av antibiotikaresistens og stopp i utvikling av nye antibiotika, kan bli en av verdens største trusler mot folkehelsen.) (- I 2050 kan tallet på dødsfall relatert til antibiotikaresistens stige til 10 millioner.) (- Ett menneske vil dø hvert tredje sekund.) (- Hurtige diagnostiske tester kan hindre unødvendig bruk av antibiotika).

(Anm: Hva er antibiotikaresistens? (…) Mange kreftpasienter trenger antibiotika for å overleve kreftbehandling. Vi må ta vare på virksom antibiotika til de som trenger det, både til kreftpasienter, andre alvorlig syke og de svakeste blant oss – som spedbarn og eldre. Antimikrobiell resistens (AMR) oppstår når mikroorganismer som forårsaker infeksjoner overlever behandling som normalt vil drepe dem. For eksempel oppstår antibiotikaresistens når bakterier overlever infeksjonsbehandling med antibiotika. Kombinasjonen av økende forekomst av antibiotikaresistens og stopp i utvikling av nye antibiotika, kan bli en av verdens største trusler mot folkehelsen. I 2050 kan tallet på dødsfall relatert til antibiotikaresistens stige til 10 millioner. Ett menneske vil dø hvert tredje sekund. Det er viktig at alle tar ansvar f or å redusere bruk av antibiotika. Prøv å unngå smitte og å smitte andre. Les gjerne mer om antibiotikaresistens på Helsedirektoratets nettside og hos Folkehelseinstituttet. (kreftforeningen.no).)

- Nye funn: Slik dreper tuberkulosebakteriene. Forskere har klart å filme hvordan tuberkulosebakterien oppfører seg inne i kroppen vår.

(Anm: Nye funn: Slik dreper tuberkulosebakteriene. Forskere har klart å filme hvordan tuberkulosebakterien oppfører seg inne i kroppen vår. DØDSPROSESS: Ved hjelp av et svært avansert mikroskop klarte forskere å filme i detalj hvordan dødsprosessen er inne i en celle. (…) Til tross for fremskritt i behandlinga dør mellom 1 og 2 millioner mennesker av tuberkulose hvert år. Det antas at rundt en fjerdedel av jordas befolkning er bærer av sykdommen. Bakterien kan ligge i dvale i mange år, faktisk hele livet, men med en risiko for at sykdommen blusser opp dersom kroppen blir svekka. (nrk.no 2.7.2020).)

(Anm: A nucleotidyltransferase toxin inhibits growth of Mycobacterium tuberculosis through inactivation of tRNA acceptor stems. Science Advances 29 Jul 2020;6(31):eabb6651.)

- Bruk av antibiotika forutsier økt risiko for kreft.

(Anm: Antibiotic use predicts an increased risk of cancer. Antibiotic use has been hypothesized to be associated with the risk of cancer but the evidence is sparse and inconsistent. The aim of the present study was to determine whether antibiotic use predicts the development of various cancers. This nationwide cohort study included 3,112,624 individuals, aged 30-79 years, with no history of cancer. Information on their antibiotic use between 1995 and 1997 was obtained from the Drug Prescription Registry. During the period 1998-2004, 134,070 cancer cases were ascertained from the Finnish Cancer Registry. Cox proportional hazards regression was used to estimate the relative risks (RRs) with 95% confidence intervals (95% CIs). Antibiotic use was associated with an increased risk of cancer: for categories of increasing antibiotic use (0-1, 2-5 and >/=6 prescriptions), RRs (95% CIs) for cancer were 1.0 (reference), 1.27 (1.26-1.29) and 1.37 (1.34-1.40). RRs (for comparison of lowest and highest exposure group) for the most common primary sites i.e. prostate, breast, lung and colon were 1.39 (1.31-1.48), 1.14 (1.09-1.20), 1.79 (1.67-1.92), and 1.15 (1.04-1.26), respectively. RRs for other primary sites varied between 0.90 (0.76-1.05) for ovary to 2.60 (1.60-4.20) for endocrine gland (excluding thyroid). In conclusion, antibiotic use predicts an increased risk of cancer. Because of the design of our study the possibility of residual confounding cannot be excluded and further studies are required to confirm the results. Int J Cancer. 2008 Nov 1;123(9):2152-5.)

- Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning. (- Her har vi screenet mer enn 1 000 markedsførte legemidler mot 40 representative tarmbakterielle stammer, og fant at 24 % av legemidler med menneskelige mål, inkludert medlemmer av alle terapeutiske klasser, hemmet veksten av minst en bakteriestamme in vitro. (- Potensiell risiko for (…) antibiotikaresistens.)

(Anm: Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning, men omfanget av dette fenomenet er ukjent. (- Den potensielle risikoen for ikke-antibiotisk promotering av antibiotikaresistens rettferdiggjør videre undersøkelser. (…) Virkningene av legemidler målrettet mennesker på tarmbakterier gjenspeiles i deres antibiotika-lignende bivirkninger hos mennesker og er overensstemmende med eksisterende kohortstudier på mennesker. (…) Våre resultater gir en ressurs for fremtidig forskning på legemiddel-mikrobiom interaksjoner, åpner nye veier for kontroll av bivirkninger og endrede bruksområder, og utvider vårt perspektiv på antibiotikaresistens. Nature 2018 (Published: 19 March 2018).)

(AnmHjernen (mintankesmie.no).)

- Gjentagende forskrivninger av antibiotika linket til høyere risiko for sykehusinnleggelser. (- Epidemiologer ved University of Manchester har oppdaget en sammenheng mellom antall resepter for antibiotika og en høyere risiko for innleggelser på sykehus.)

(Anm: Repeat antibiotic prescribing linked to higher risk of hospital admissions. Epidemiologists at The University of Manchester have discovered an association between the number of prescriptions for antibiotics and a higher risk of hospital admissions. The study, published in BMC Medicine and funded by The National Institute for Health Research and the Connected Health Cities Programme, is based on the data of 2 million patients in England and Wales. Patients who have had 9 or more antibiotic prescriptions for common infections in the previous 3 years are, say the team, 2.26 times more likely to go to hospital with another infection in three or more months. The patient records, from 2000 to 2016, covered common infections such as upper respiratory tract, urinary tract, ear and chest infections and excluded long term conditions such as cystic fibrosis and chronic lung disease. It not clear why hospital admissions are linked to higher prescriptions and, the team say, research is needed to show what or if any biological factors exist. (firstwordpharma.com 8.3.2020).)

(Anm: The effectiveness of frequent antibiotic use in reducing the risk of infection-related hospital admissions: results from two large population-based cohorts. BMC Medicine volume 18, Article number: 40 (2020).)

- Anmeldelse: Erik Martiniussen, «Krigen mot bakteriene». (- Pageturner om den stille pesten.)

(Anm: Anmeldelse: Erik Martiniussen, «Krigen mot bakteriene». Pageturner om den stille pesten. 10 millioner kan dø innen 2050: Det er et av mange skrekkscenarioer i krigen mot superbakteriene. SKREMMENDE: Den imponerende «Krigen mot bakterier» er skremmende lesning, men ingen dystopi, skriver anmelderen. Her closeup av antibiotikaresistente bakterier. BOK: «Det farer en stille pest over Europa» fastslås det i «Krigen mot bakteriene». Og nei, det dreier seg ikke om coronaviruset, selv om boka på sitt vis er tragisk godt timet. Det dreier seg om smitten fra såkalte multiresistente bakterier, eller superbakterier som de også kalles. De har intetsigende og for mange skremmende navn som E. Coli, MRSA, ESBL, CRE, VRE, og de blir mer og mer motstandsdyktige mot antibiotika. Ifølge forfatter Erik Martinussen dør det nå 700 000 mennesker av antibiotikaresistente bakterier hvert år på verdensbasis. Det tallet kan øke til 10 millioner innen 2050. (dagbladet.no 19.3.2020).)

(Anm: «Krigen mot bakteriene». Erik Martiniussen. Utgivelsesår: 2020. «Pageturner om den stille pest». (ark.no).)

(Anm: pageturner BETYDNING OG BRUK bok som er så spennende at man ikke klarer å stoppe lesingen. (naob).)

- Antibiotika kan være linket til risiko for kreft.

Antibiotics may be linked to risk of cancer (Antibiotika kan være linket til risiko for kreft)
BMJ 2008;337:a1381 (21 August 2008)
The risk of developing prostate, breast, lung, and colon cancer rises with use of antibiotics, a large observational study has found (International Journal of Cancer 2008 Aug 14, doi: 10.1002/ijc.23622). The risk of less common cancer has also been linked with antibiotic use. The study shows that the risk of being diagnosed with non-melanoma skin, duodenum, pancreas, kidney, bladder, male genitals (excluding prostate), and thyroid cancers as well as myeloma and leukaemia, was more than 1.5 times more among participants with six or more antibiotic prescriptions, compared with the group with lowest exposure. (...)

(AnmFosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(AnmLegemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

- Kan tarmbakterier være en driver for tykktarmskreft? Tarmmikrobiota kan spille en rolle i utviklingen av tykktarmskreft, avslører en ny studie.

(Anm: Could gut bacteria drive colon cancer? Gut microbiota could play a role in the development of colon cancer, a new study reveals. If this is true, then it may, in time, lead to treatments that would arrest the growth of cancerous tumors. (…) Lately, researchers are becoming more and more interested in whether variations in the bacterial populations of our guts impact the regulation of gene expression and facilitate the development of colon cancer. A new study from the University of Minnesota in Twin Cities, which has now been published in the journal mSystems, suggests that there is a link between the composition of a person's gut microbiome and the emergence of colon cancer. (…) "This is a correlation, but it is still very exciting, because if we see a causal effect, you can think of ways to manipulate the microRNA in the tumors by changing the microbiome, and that could potentially be used as a cancer therapy." Ran Blekhman. (medicalnewstoday.com 16.5.2018).)

(Anm: Interaction between Host MicroRNAs and the Gut Microbiota in Colorectal Cancer. mSystems 2018;(3) e00205-17.)

- ‘Vennlige’ E. coli kan beskytte tarmen mot deres dødelige fetter. En studie antyder at en ufarlig stamme av Escherichia coli kalt Nissle 1917 beskytter tynntarmen for å forsvare seg selv mot en annen stamme som forårsaker potensielt dødelige infeksjoner.

(Anm: ‘Friendly’ E. coli may protect the gut from their deadly cousin. A study suggests that a harmless strain of Escherichia coli called Nissle 1917 primes the small intestine to defend itself against another strain that causes potentially fatal infections. Most strains of the bacterium E. coli are benign, but some can cause severe illness, including stomach cramps, vomiting, and diarrhea. The bacteria can spread via contaminated food and water or through contact with an animal or person who has the infection. Other strains can cause urinary tract infections, respiratory illness, and pneumonia. Some of the most dangerous E. coli strains produce a toxin called Shiga. In the United States, the Centers for Disease Control and Prevention (CDC) estimate that these strains are responsible for 265,000 infections annually. They note that a strain called E. coli O157 causes about 36% of these infections. E. coli O157 can infect people of all ages, but infections can be particularly severe, and even fatal, in younger children. Antibiotics are unsuitable for treating these infections because they can provoke the bacteria to produce more Shiga toxin, which can trigger a potentially fatal kidney condition called hemolytic uremic syndrome.“Right now, there is no cure for an E. coli infection,” says Alison Weiss, Ph.D., a professor at the University of Cincinnati College of Medicine, OH. “We can give individuals fluids, but [the infection] can be really deadly, and it would be really nice for us to figure out how to cure it.” Weiss and her colleague Suman Pradhan, Ph.D., wondered whether a probiotic could prevent infections, based on observations dating back to the early 20th century. (medicalnewstoday.com 19.7.2020).)

- CDC tilskriver en kraftig nedgang i C. diff infeksjoner til sjekklister og mindre forskrivninger av antibiotika. (- De nye dataene fra Centers for Disease Control and Prevention (CDC) viste en reduksjon på omtrent 24 % i infeksjoner mellom 2011 og 2017, selv om antallet personer som døde på sykehus fra infeksjonen ikke så ut til å endre seg nevneverdig.)

. The new data from the Centers for Disease Control and Prevention showed a roughly 24% reduction in infections between 2011 and 2017, though the number of people who died in hospitals from the infection did not seem to change significantly.
(Anm: CDC credits a sharp decline in C. diff infections to checklists and better antibiotic stewardship. The rate of Americans contracting potentially fatal Clostridium difficile bacterial infections in hospitals fell between 2011 and 2017, according to a paper published Wednesday in the New England Journal of Medicine. The new data from the Centers for Disease Control and Prevention showed a roughly 24% reduction in infections between 2011 and 2017, though the number of people who died in hospitals from the infection did not seem to change significantly. (statnews.com 1.4.2020).)

(AnmSignaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm- Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom.

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Kriser truer utviklingen av antibiotika idet legemiddelprodusenter går konkurs. (- I en tid hvor bakterier blir mer motstandsdyktige mot vanlig antibiotika taper mange firmaer som utvikler nye versjoner av legemidlene penger og avvikler sin virksomhet, noe som undergraver arbeidet for å begrense spredningen av dødelige, legemiddelresistente bakterier.)

(Anm: Crisis Looms in Antibiotics as Drug Makers Go Bankrupt. First Big Pharma fled the field, and now start-ups are going belly up, threatening to stifle the development of new drugs. At a time when germs are growing more resistant to common antibiotics, many companies that are developing new versions of the drugs are hemorrhaging money and going out of business, gravely undermining efforts to contain the spread of deadly, drug-resistant bacteria. (nytimes.com 25.12.2019).)

- WHO-larm: Få nya antibiotika i pipeline. Det utvecklas för få nya antibiotika larmar Världshälsoorganisationen WHO.

(Anm: WHO-larm: Få nya antibiotika i pipeline. Det utvecklas för få nya antibiotika larmar Världshälsoorganisationen WHO. Nu uppmanar organisationen regeringar och läkemedelsindustrin att ta sitt ansvar. I två nya rapporter har Världshälsoorganisationen, WHO, kartlagt pipelinen för utvecklingen av nya antibiotika – både i klinisk och preklinisk fas. Och det är ingen upplyftande läsning. Totalt identifierades 60 antimikrobiella produkter (50 antibiotika och tio biologiska läkemedel) i klinisk fas. De flesta med endast en liten fördel över redan befintliga behandlingar. Bara ett fåtal av kandidaterna är dessutom riktade mot gram-negativa bakterier, där resistensproblematiken är som störst, konstaterar WHO. – Aldrig har hotet från antibiotikaresistens varit så omedelbart och behovet av lösningar mer brådskande, säger WHO:s generaldirektör Tedros Ghebreyesus, i ett uttalande. (lakemedelsvarlden.se 23.1.2020).)

- Overvekt: En ny uheldig effekt av antibiotika? (- Konklusjon.) (- Svaret på tittelen på denne korte gjennomgangsstudien synes å være JA.)

(Anm: Obesity: A New Adverse Effect of Antibiotics? (…) Conclusion The answer to the title of this short review paper seems to be YES. The scientific community has reached a consensus on the relationship between antibiotics and obesity, showing beyond any doubt that the use of antibiotics causes dysbiosis to varying degrees, especially in children (with less than 3 years of age), which can trigger an increased energy intake from the diet with concomitant increase of weight. There is no doubt whatsoever that antibiotics have been, and still are, drugs with vital importance in the fight against bacterial infections. However, the need for prudent and rational use of antibiotics is more and more clear so as to avoid both collective health problems (increase in bacterial resistance to these antimicrobial drugs) and individual health problems (increase in weight). The alternative for replacing the microbiota with probiotics seems to be an important strategy for the safe use of antibiotics to fight bacterial infections in children, without the associated risk of dysbiosis and concomitant increase in body weight. It is the vital role of the health-care professionals to orient both themselves and their patients toward the correct and prudent use of antibiotics, and to wait until further scientific studies enlighten even more the relationship between antibiotics, dysbiosis, and obesity. Front Pharmacol. 2018; 9: 1408.)

(Anm: Antibiotic use in early childhood and risk of obesity: longitudinal analysis of a national cohort. CONCLUSIONS: Number of antibiotic courses, rather than antibiotic use, may be an important factor in any link between early antibiotic exposure and subsequent childhood obesity. Research is needed to confirm differential effects on babies of normal versus overweight/obese mothers independent of socioeconomic factors. World J Pediatr. 2019 Aug;15(4):390-397.)

- WHO-larm: Få nya antibiotika i pipeline. Det utvecklas för få nya antibiotika larmar Världshälsoorganisationen WHO.

(Anm: WHO-larm: Få nya antibiotika i pipeline. Det utvecklas för få nya antibiotika larmar Världshälsoorganisationen WHO. Nu uppmanar organisationen regeringar och läkemedelsindustrin att ta sitt ansvar. I två nya rapporter har Världshälsoorganisationen, WHO, kartlagt pipelinen för utvecklingen av nya antibiotika – både i klinisk och preklinisk fas. Och det är ingen upplyftande läsning. Totalt identifierades 60 antimikrobiella produkter (50 antibiotika och tio biologiska läkemedel) i klinisk fas. De flesta med endast en liten fördel över redan befintliga behandlingar. Bara ett fåtal av kandidaterna är dessutom riktade mot gram-negativa bakterier, där resistensproblematiken är som störst, konstaterar WHO. – Aldrig har hotet från antibiotikaresistens varit så omedelbart och behovet av lösningar mer brådskande, säger WHO:s generaldirektör Tedros Ghebreyesus, i ett uttalande. (lakemedelsvarlden.se 23.1.2020).)

- ”Antibiotikarester i miljön bör övervakas”. Den svenska regeringen stödjer förslagen från EU:s hälsoministrar för att bekämpa antimikrobiell resistens.

(Anm: ”Antibiotikarester i miljön bör övervakas”. Den svenska regeringen stödjer förslagen från EU:s hälsoministrar för att bekämpa antimikrobiell resistens. I en kommenterad dagordning inför EU-rådsmötet i mitten av juni framkommer att regeringen avser att stödja de europeiska hälsoministrarnas hållning i arbetet mot antimikrobiell resistens (AMR), vilket inkluderar antibiotikaresistens. Den svenska regeringen framhåller tydligt att antibiotika ska vara receptbelagda läkemedel och inte säljas över disk utan recept. Regeringen stödjer också att EU bör verka för att utvecklingen av nya antibiotika och ny diagnostik främjas, och att antibiotikaanvändningen till djur minskas. Som Läkemedelsvärlden rapporterat om tidigare saknas det i dag maxgränser för utsläppt av antibiotika och andra aktiva substanser vid tillverkning av läkemedel. I den kommenterade dagordningen framgår att regeringen anser att ”antibiotikarester i miljön, både från användning och tillverkning, bör övervakas …”. Man bör även överväga reglering för att hantera miljöföroreningar som orsak till AMR, skriver regeringen. (lakemedelsvarlden.se 5.6.2019).)

- Fekal mikrobiota transplantasjon trygg, reduserer ammoniakk i plasma hos pasienter med avansert cirrhose (Skrumplever): Presentert ved ILC. CHICAGO - 1. september 2020.

(Anm: Fecal Microbiota Transplantation Safe, Reduces Plasma Ammonia in Patients With Advanced Cirrhosis: Presented at ILC. CHICAGO -- September 1, 2020 -- Fecal microbiota transplantation (FMT) significantly reduced plasma ammonia in patients with advanced stable cirrhosis, according to a study presented at the Digital International Liver Conference (ILC) 2020. “Patients with cirrhosis are predisposed to small intestinal bacterial overgrowth and disrupted gut permeability, allowing translocation of bacteria directly into the circulation, driving systemic inflammation and disease progression,” explained explained Charlotte Woodhouse, MD, King’s College Hospital, Institute of Liver Studies, London, United Kingdom. “Interest in FMT to treat conditions linked to gut dysbiosis has grown exponentially. This is the first FMT trial undertaken in patients with advanced cirrhosis in Europe.” For the study, single donor FMT was prepared from 6 donors in a MHRA-licensed facility and administered via a nasojejunal tube inserted at gastroscopy, after bowel preparation. Donors were rigorously screened for pathogens and samples stored for analysis in case of transmissible infection. (firstwordpharma.com 2.9.2020).)

- Skrumplever og kronisk leversvikt.

(Anm: Skrumplever og kronisk leversvikt. Skrumplever, levercirrhose, skyldes i de fleste tilfeller alkoholmisbruk, hepatitt C, eller overvekt. Det er en tilstand som utvikler seg i det stille. Når diagnosen settes, er tilstanden så langtkommen at den er vanskelig å behandle. (nhi.no 1.9.2020).)

- Behandling med avföring väcker frågor. Tillförsel av avföring från en givare är en behandling som intresserar forskare och som många patienter hoppas på. Men mer kunskap behövs och risker finns. (- Fekal transplantation kan då återställa balansen i tarmfloran och botar enligt studier nio av tio patienter.)

(Anm: Behandling med avföring väcker frågor. Tillförsel av avföring från en givare är en behandling som intresserar  forskare och som många patienter hoppas på. Men mer kunskap behövs och risker finns. Tarmflorans betydelse diskuteras för allt fler sjukdomar. Ofta tillsammans med idén att behandla dem med så kallad fecestransplantation, eller fekal transplantation. Vid en sådan tillför läkaren avföring från en donator till patientens tarm för att förändra bakteriesammansättningen. Sådan behandling har på senare år blivit en etablerad metod vid svåra fall av tarminfektion med bakterien clostridium difficile. Hos dessa patienter har antibiotikabehandling rubbat tarmfloran så att den normalt sett ofarliga clostridium difficile växer till och kan skapa ett livshotande tillstånd med allvarliga diarréer. Fekal transplantation kan då återställa balansen i tarmfloran och botar enligt studier nio av tio patienter. (lakemedelsvarlden.se 29.6.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Antibiotikaresistens dödar snart miljoner varje år. (- De samhällsekonomiska skadorna kommer att bli lika stora som den finanskrisen 2008-2009 åsamkade världen.)

(Anm: Antibiotikaresistens dödar snart miljoner varje år. Det finns inte tid att vänta. Det är budskapet i en ny FN-rapport om globala åtgärder mot antibiotikaresistensen. För närvarande dör omkring 700 000 människor världen runt varje år på grund av att antibiotika som tidigare kunde ha räddat dem inte längre hjälper mot många infektioner. Och läget förvärras allt mer. Allt fler sjukdomsframkallande bakterier utvecklar resistens mot viktiga antibiotika. Tuberkulos, men även luftvägsinfektioner, sexuellt överförbara sjukdomar och urinvägsinfektioner, blir allt svårare att behandla och ofta går det inte alls. Detta konstaterar FN:s samordningsgrupp mot antimikrobiell resistens, Interagency Coordination Group on Antimicrobial Resistance (IACG), i något som måste kallas en larmrapport till FN. Om länderna inte snabbt gör kraftiga åtgärder kommer antibiotikaresistenta infektioner att kosta omkring tio miljoner människor livet varje år omkring 2050. De samhällsekonomiska skadorna kommer att bli lika stora som den finanskrisen 2008-2009 åsamkade världen. Redan 2030 kan antibiotikaresistens ha tvingat in 24 miljoner människor i extrem fattigdom. – Antimikrobiell resistens är ett av de största hoten mot världssamfundet. Den här rapporten visar på djupet och omfattningen av de åtgärder som behövs för att motverka skydda ett helt århundrade av medicinska framgångar”, kommenterade Amina Mohammed, vice generalsekreterare för FN, i ett pressmeddelande vid publiceringen av rapporten. (lakemedelsvarlden.se 30.4.2019).)

- Mulig ny kilde til antibiotika funnet i havet. (- Det var ved en ren tilfeldighet Alexander Fleming oppdaga at en sopp kunne ødelegge farlige bakterier.) (- Det ble starten på en medisinsk revolusjon. Penicillin og antibiotika har spart mange liv.) (- Fleming var raskt ute med å advare mot overforbruk.) (- Han mistenkte at bakterier var i stand til å gjøre seg resistente mot vidundermiddelet.)

(Anm: Mulig ny kilde til antibiotika funnet i havet. Nede i det mørke, kalde dypet lever organismer som kan bli våre nye våpen i kampen mot antibiotikaresistente bakterier. Det var ved en ren tilfeldighet Alexander Fleming oppdaga at en sopp kunne ødelegge farlige bakterier. Det ble starten på en medisinsk revolusjon. Penicillin og antibiotika har spart mange liv. Fleming var raskt ute med å advare mot overforbruk. Han mistenkte at bakterier var i stand til å gjøre seg resistente mot vidundermiddelet. Og det er nettopp det som har skjedd. I dag er det mange bakterier som ikke lar seg knekke av antibiotika, og da kan selv den minste infeksjon bli dødelig. Behovet for å finne nye typer antibiotika er stort, men det er svært få bakterier som har evnen til å produsere det nødvendige stoffet. I tillegg er bakteriene vanskelige å forske på. Derfor letes det nå på helt nye steder. Et internasjonalt forskerteam har funnet bakterier i havet som kan bli vårt nye verktøy for å ta knekken på de farlige bakteriene. Forskningsrapporten som er et samarbeid mellom flere europeiske universitet, deriblant Universitetet i Bergen, er publisert i Nature Microbiology. Antibiotika som våpen I likhet med soppen på Flemmings kontor lever det mange organismer i havet som produserer antibiotika. Oppskriften på framtidas antibiotika ligger i organismens genmateriale. Det handler bare om å finne dem. (nrk.no 22.11.2019).)

(Anm: Cultivation and Functional Characterization of 79 Planctomycetes Uncovers Their Unique Biology. Nat Microbiol 2019 Nov 18[Online ahead of print].)

- Nåværende forståelse av tarmmikrobiota ved psykiske lidelser: En oppdatering av humane studier. (- Current Understanding of Gut Microbiota in Mood Disorders: An Update of Human Studies.) (- Tarmmikrobiota kan utskille en serie nevrotransmittere, for eksempel γ-aminobutyric acid (GABA) (Barrett et al., 2012), acetylcholine (Stephenson and Rowatt, 1947), serotonin (Mittal et al., 2017), dopamin ( Asano et al., 2012Mittal et al., 2017), og histamin (Devalia et al., 1989). For eksempel produseres Lactobacillus spp. GABA og acetylcholine; Bifidobacterium spp. produserer GABA; Escherichia spp. produserer noradrenalin og serotoninin; Bacillus spp. produserer noradrenalin og dopamin; Saccharomyces spp. produserer noradrenalin; Candida spp., Streptococcus spp., og Enterococcus spp. produserer serotonin (Cryan and Dinan, 2012). Det bemerkes at mer enn 90 % av neurotransmitteren serotonin i den menneskelige kropp er produsert i tarmen, hvilket kan påvirke reguleringen av følelser når det overføres til CNS (The central nervous system (CNS); sentralnervesystemet) (Smith, 2015).)

(Anm: Current Understanding of Gut Microbiota in Mood Disorders: An Update of Human Studies. Abstract Gut microbiota plays an important role in the bidirectional communication between the gut and the central nervous system. Mounting evidence suggests that gut microbiota can influence the brain function via neuroimmune and neuroendocrine pathways as well as the nervous system. Advances in gene sequencing techniques further facilitate investigating the underlying relationship between gut microbiota and psychiatric disorders. In recent years, researchers have preliminarily explored the gut microbiota in patients with mood disorders. The current review aims to summarize the published human studies of gut microbiota in mood disorders. The findings showed that microbial diversity and taxonomic compositions were significantly changed compared with healthy individuals. (…) The Neuroendocrine Pathway Gut microbiota can secrete a series of neurotransmitters, such as γ-aminobutyric acid (GABA) (), acetylcholine (), serotonin (), dopamine (), and histamine (). For instance, Lactobacillus spp. produces GABA and acetylcholine; Bifidobacterium spp. produces GABA; Escherichia spp. produces noradrenalin and serotonin; Bacillus spp. produces noradrenalin and dopamine; Saccharomyces spp. produces noradrenalin; Candida spp., Streptococcus spp., and Enterococcus spp. produces serotonin (). Notably, More than 90% of the neurotransmitter, serotonin, in the human body is produced in the gut, which can affect emotion regulation when transmitted to the CNS (). Studies in GF mice showed higher levels of noradrenalin, dopamine, and serotonin in the striatum and the hippocampus (). It is conceivable that neurotransmitters secreted by gut microbiota can influence the level of central neurotransmitters and then affect behavior and mood. Furthermore, bacterial metabolites, such as SCFAs (e.g., acetic acid, propionate, butyrate, isobutyric acid, valeric acid, and isovaleric acid) (), have physiological effects including the regulation of food intake, glucose/insulin or lipid metabolism, anti-inflammatory and antitumorigenic functions, and can even activate the sympathetic nervous system (). In addition, butyrate can alter the activity of cells located in the blood–brain barrier and exert an antidepressant-like effect in animal models (). Therefore, brain function and behavior can also be modulated by gut microbiota through the neuroendocrine pathway. Front Genet. 2019; 10: 98.)

(Anm: Effects of Psychological, Environmental and Physical Stressors on the Gut Microbiota. Front Microbiol. 2018; 9: 2013.

- Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning. (- Her har vi screenet mer enn 1 000 markedsførte legemidler mot 40 representative tarmbakterielle stammer, og fant at 24 % av legemidler med menneskelige mål, inkludert medlemmer av alle terapeutiske klasser, hemmet veksten av minst en bakteriestamme in vitro. (- Potensiell risiko for (…) antibiotikaresistens.)

(Anm: Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning, men omfanget av dette fenomenet er ukjent. (- Den potensielle risikoen for ikke-antibiotisk promotering av antibiotikaresistens rettferdiggjør videre undersøkelser. (…) Virkningene av legemidler målrettet mennesker på tarmbakterier gjenspeiles i deres antibiotika-lignende bivirkninger hos mennesker og er overensstemmende med eksisterende kohortstudier på mennesker. (…) Våre resultater gir en ressurs for fremtidig forskning på legemiddel-mikrobiom interaksjoner, åpner nye veier for kontroll av bivirkninger og endrede bruksområder, og utvider vårt perspektiv på antibiotikaresistens. Nature 2018 (Published: 19 March 2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Hvordan blodårers helse kan drive (utløse) IBD. (- Inflammatoriske tarmsykdommer rammer millioner av mennesker over hele verden, som forårsaker svekkende (invalidiserende) symptomer.) (- Imidlertid kan ny forskning nå ha identifisert en skyldig (synder) - dysfunksjon i blodkar.)

(Anm: How blood vessel health may drive (utløse) IBD. Inflammatory bowel diseases affect millions of people worldwide, causing debilitating symptoms. Researchers have been unsure about what factors cause these conditions. However, new research may now have identified a culprit — blood vessel dysfunction. (…) In a research paper featured in The Journal of Clinical Investigation, the investigators argue that certain dysfunctions in blood vessels are an important contributor to the development of IBD. The researchers also argue that eradicating these dysfunctions in blood vessels could significantly slow down the progression of these chronic conditions. (medicalnewstoday.com 11.10.2019).)

- Hvordan påvirker antidepressiva tarmbakterier? (How do antidepressants affect gut bacteria?)

(Anm: Hvordan påvirker antidepressiva tarmbakterier? (How do antidepressants affect gut bacteria?) Flere og flere studier støtter rollen til tarmen mikrobiota ved psykiatriske tilstander. (- "Vi fant at visse legemidler, inkludert sinnstemningsstabilisator litium og antidepressiva fluoxetin, påvirket sammensetningen og variasjonen i tarmens mikrobiota," sier Cussotto. (medicalnewstoday.com 10.9.2019).)

- 'Hold jer væk, venner': Se hvordan farlige bakterier advarer hinanden om antibiotika. (- Video viser, hvordan døende bakterier bruger deres sidste timer på at sikre andre bakteriers overlevelse.) (- Deres advarselssignaler består af små kemiske molekyler.) (- Hvis vi kan udvikle noget, der blokerer den kommunikationsvej, så er der mulighed for at ødelægge en af bakteriens overlevelsesmekanismer.)

(Anm: 'Hold jer væk, venner': Se hvordan farlige bakterier advarer hinanden om antibiotika. Video viser, hvordan døende bakterier bruger deres sidste timer på at sikre andre bakteriers overlevelse. 'Hold jer væk, venner': Se hvordan farlige bakterier advarer hinanden om antibiotika. Video viser, hvordan døende bakterier bruger deres sidste timer på at sikre andre bakteriers overlevelse. Under kampen sender de advarselssignaler ud. Signaler, som bakterierne fra den midterste koloni opfanger og bruger til at bevæge sig i en stor bue uden om det ramte område. Der er dét, du kan se ske i videoen: I stedet for at fortsætte lige ind i områderne med antibiotika, styrer bakterierne i kolonien i midten pænt udenom, når de vokser. Det snedige advarselssystem overrasker Nina Molin Høyland-Krogsbo, der er adjunkt på Institut for Veterinær- og Husdyrvidenskab på Københavns Universitet og en af forskerne bag forsøget: - Vi ved godt, at visse bakterier sender signalmolekyler ud for at eksempelvis blive enige om, hvad kolonien skal foretage sig. Men at de bruger det til at advare søster-kolonier, har vi ikke set før, forklarer hun. (dr.dk 22.11.2019).)

- Bakterier dør ikke i stilhed, når de udsættes for antibiotika. (- Under kampen sender de advarselssignaler ud, som andre bakteriekolonier opfanger og bruger til at bevæge sig i en stor bue uden om det ramte område.) (- Men at de bruger det til at advare søster-kolonier, har vi ikke set før," forklarer hun. Nina Molin Høyland har tidligere i Pharma fortalt om sin forskning i multiresistente bakterier.)

(Anm: Bakterier dør ikke i stilhed. Bakterier dør ikke i stilhed, når de udsættes for antibiotika. Under kampen sender de advarselssignaler ud, som andre bakteriekolonier opfanger og bruger til at bevæge sig i en stor bue uden om det ramte område. Det viser forsøg, som Nina Molin Høyland-Krogsbo, adjunkt på Institut for Veterinær- og Husdyrvidenskab på Københavns Universitet, er en af forskerne bag: "Vi ved godt, at visse bakterier sender signalmolekyler ud for at eksempelvis blive enige om, hvad kolonien skal foretage sig. Men at de bruger det til at advare søster-kolonier, har vi ikke set før," forklarer hun. Nina Molin Høyland har tidligere i Pharma fortalt om sin forskning i multiresistente bakterier. Læs artiklen (pharmadanmark.anp.se 29.11.2019).)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober.) (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

- Norske forskere med oppsiktsvekkende oppdagelse – kan ha funnet ny type antibiotika.

(Anm: Norske forskere med oppsiktsvekkende oppdagelse – kan ha funnet ny type antibiotika. Antibiotikaresistens er ventet å bli den vanligste dødsårsaken innen år 2050. Nå har forskere funnet et nytt stoff med antibiotisk effekt – det første på flere tiår. SPENNENDE FUNN: Overingeniør Siri Bachke (t.v.) og forsker Marit Otterlei i laboratoriet på St. Olavs hospital. Da de fikk bakterier i kreftcellene, skulle det vise seg å være mer spennende enn de forventet. – Det var jo en litt sånn «Fleming-aktig» observasjon, sier Marit Otterlei, kreftforsker og professor ved NTNU. For det hele var ren tilfeldighet – akkurat som da Alexander Fleming oppdaget det første antibiotikumet penicillin, etter at celleprøver hadde blitt forurenset med sopp i 1928. Denne bakteriedrepende soppen endret verden og har spart mange liv. Men Fleming var raskt ute med å advare mot overforbruk. I dag tar ikke antibiotika lenger knekken på alle bakterier. Og uten nye antibiotika kan selv små infeksjoner bli fatale. (…) De hadde vært uheldige og fått bakterieinfeksjon i kreftcellene de skulle teste. Det var da de oppdaget at det ikke vokste bakterier i celleprøvene som hadde fått tilsatt en spesiell medisin. Etter hvert så de at kreftmedisinen hadde antibiotisk effekt mot flere bakterier. (nrk.no 24.6.2020).)

- Fremtidens lægemidler gemmer sig i naturens skatkammer. (- Forskere på Københavns Universitet undersøger bioaktive molekyler i svampe for at finde morgendagens medicin. (- Analyser viser, at i 2050 vil 10 millioner dø årligt af infektioner fra multiresistente bakterier, og at flere end 630 millioner vil være diagnosticeret med livsstilssygdommen type 2-diabetes.)

(Anm: Fremtidens lægemidler gemmer sig i naturens skatkammer. Forskere på Københavns Universitet undersøger bioaktive molekyler i svampe for at finde morgendagens medicin. Analyser viser, at i 2050 vil 10 millioner dø årligt af infektioner fra multiresistente bakterier, og at flere end 630 millioner vil være diagnosticeret med livsstilssygdommen type 2-diabetes. For at bryde denne tendens og tage kampen op mod de kæmpe helbredsmæssige udfordringer samfundet står over for, er der brug for udvikling af nye lægemidler. I naturstof-gruppen på Institut for Lægemiddeldesign og Farmakologi på Københavns Universitet dykker vi ned i naturens skatkammer for at finde de stoffer, der har potentiale til at blive fremtidens medicin. Jeg vil i det følgende se nærmere på, hvordan vi naturstofforskere navigerer rundt i naturens gigantiske samling af molekyler for at finde netop dem, der har potentiale til at blive fremtidens lægemidler. (…) 'Hellig bark' kurerede malaria Traditionelt set har naturen været vores vigtigste kilde til både behandling af sygdomme – i form af traditionel medicin og nydelsesmidler som for eksempel coca-blade – og en lang række gifte til brug i jagt-øjemed. Foruden at være beriget med en masse bioaktive stoffer, spænder naturen over en fabelagtig kemisk diversitet, der giver anledning til lægemidler med nye behandlings-mekanismer og dermed en mulig løsning på den stigende resistensudvikling, vi for eksempel ser blandt bakterier. Et af det bedste eksempler på naturens kreativitet skal findes i behandlingen af malaria, der er en feberlignende lidelse, som skyldes infektion af parasitter af slægten Plasmodium, overført via myggestik. I Amazonjunglen har barken fra cinchona-træet (kinabark) traditionelt været brugt til behandling af feber og blev i 1600-tallet beskrevet som 'hellig bark' af sydamerikanske missionærer. På baggrund af denne etno-farmakologiske viden blev stoffet kinin isoleret fra kinabark og benyttet til behandling af malaria i 1820 – og er stadig i brug den dag i dag. Læs også: Hvordan får vi ny medicin forbi 'hjernens udsmidere'? (videnskab.dk 22.3.2020).)

- Global spredning av tre multiresistente linjer av Staphylococcus epidermidis.

(Anm: Global spread of three multidrug-resistant lineages of Staphylococcus epidermidis. Abstract Staphylococcus epidermidis is a conspicuous member of the human microbiome, widely present on healthy skin. Here we show that S. epidermidis has also evolved to become a formidable nosocomial pathogen. Using genomics, we reveal that three multidrug-resistant, hospital-adapted lineages of S. epidermidis (two ST2 and one ST23) have emerged in recent decades and spread globally. These lineages are resistant to rifampicin through acquisition of specific rpoB mutations that have become fixed in the populations. Analysis of isolates from 96 institutions in 24 countries identified dual D471E and I527M RpoB substitutions to be the most common cause of rifampicin resistance in S. epidermidis, accounting for 86.6% of mutations. Furthermore, we reveal that the D471E and I527M combination occurs almost exclusively in isolates from the ST2 and ST23 lineages. By breaching lineage-specific DNA methylation restriction modification barriers and then performing site-specific mutagenesis, we show that these rpoB mutations not only confer rifampicin resistance, but also reduce susceptibility to the last-line glycopeptide antibiotics, vancomycin and teicoplanin. Our study has uncovered the previously unrecognized international spread of a near pan-drug-resistant opportunistic pathogen, identifiable by a rifampicin-resistant phenotype. It is possible that hospital practices, such as antibiotic monotherapy utilizing rifampicin-impregnated medical devices, have driven the evolution of this organism, once trivialized as a contaminant, towards potentially incurable infections. Nat Microbiol. 2018 Oct;3(10):1175-1185.)

- Tykktarmskreft: Endringer i tarmbakterier kan føre til ny blodtest. (- Colon cancer: Changes in gut bacteria may lead to new blood test.)

(Anm: Tykktarmskreft: Endringer i tarmbakterier kan føre til ny blodtest. (...) Colon cancer: Changes in gut bacteria may lead to new blood test. (...) Ny forskning på mus og mennesker antyder at ubalanser i tarmbakterier kan spille en nøkkelrolle i å fremme utviklingen av tykktarmskreft. (...) Funnet hjelper forskere med å utvikle en blodprøve som kan hjelpe dem med å diagnostisere denne formen for kreft. (medicalnewstoday.com 21.11.2019).)

- Ny blodprøve oppdager nøyaktig mer enn 50 typer kreft. (- Studien med tittelen "Sensitiv og spesifikk multikreftdeteksjon og lokalisering ved bruk av metyleringssignaturer i cellefritt DNA," ble publisert i den siste utgaven av tidsskriftet Annals of Oncology.)

(Anm: New blood test accurately detects more than 50 types of cancer. Researchers have developed a blood test that could accurately detect up to 50 types of cancers, and some of these detections could be even before the symptoms appear. The test would help physicians detect the origin or the source of cancer within the body explain the researchers from the European Society of Oncology. The study titled, "Sensitive and specific multi-cancer detection and localization using methylation signatures in cell-free DNA," was published in the latest issue of the journal Annals of Oncology. (medicalnewstoday.com 30.3.2020).)

(Anm: Sensitive and specific multi-cancer detection and localization using methylation signatures in cell-free DNA. Annals of Oncology 2020 (Published online: March 30, 2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Britisk helseekspert tror antibiotikaresistens kan ta livet av menneskene før klimaendringene. (- Dame Sally Davies, seniorrådgiver for den britiske regjeringen i helsespørsmål, sier at inntil 10 millioner mennesker kan dø i året dersom antibiotikabruken ikke reduseres.)

(Anm: Britisk helseekspert tror antibiotikaresistens kan ta livet av menneskene før klimaendringene. Dame Sally Davies, seniorrådgiver for den britiske regjeringen i helsespørsmål, sier opp til 10 millioner mennesker kan dø i året dersom antibiotikabruken ikke reduseres. Økt bruk av antibiotika har blitt et problem for verdens helse. I takt med den økte bruken får man også bakterier som utvikler resistens mot medisinene. Nå advarer Storbritannias sjefrådgiver i medisinske spørsmål, Dame Sally Davies, om den alvorlige utviklingen. Hun mener det er fare for at antibiotikaresistens tar livet av oss før klimaendringene, skriver avisen Euronews. Helsedepartementet i England melder at bruken av antibiotika har økt med 65 prosent i 76 land mellom 2000 og 2015. – Akkurat som med klimaendringene, gjør vi mennesker dette mot oss selv, og det kan ta livet av oss før klimaendringene gjør det. Dette er veldig viktig, men vi gjør ikke nok for å stoppe det. Det ser ut til at menneskeheten ikke er veldig god til å ordne opp i problemer som vokser veldig sakte, sier hun. (…) Antibiotikaresistens er foreløpig et begrenset problem i Norge, skriver Folkehelseinstituttet. Men allikevel ser man at antibiotikabruken øker i en høyere takt enn det omfanget av infeksjonssykdommene skulle tilsi. (nationen.no 3.9.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Sitter tidligere legevitenskap på svaret på antibiotikaresistens? (– Ved å se tilbake på hvordan legene behandlet infeksjoner før bruk av antibiotika.)

(Anm: Do past medicines hold the answer to antibiotic resistance? Historically, doctors used metals to treat infections. Researchers think that this treatment method may be worth a modern reexamination. As an increasing number of bacteria develop antibiotic resistance, scientists are looking beyond this family of medications that has served us so well up until now. As the usefulness of antibiotics begins to wane, there is an urgent need to develop new ways to treat infections. Now, researchers at the University of Connecticut (UCONN) in Storrs say they may have found a way forward – by looking back at how doctors treated infections before the advent of antibiotics. Kumar Venkitanarayanan led the research team. (…) The researchers examined the samples under scanning electron microscopes. They also performed DNA analysis to determine if the selenium produced any genetic changes in the bacteria.
In the selenium samples, the biofilms produced by A. baumannii were severely degraded, diffuse, and structurally unsound. "There are no clear data for how selenium works," says Venkitanarayanan, but "there appears to be toxicity against the outer membrane of the bacteria, and it might also cause toxicity against the DNA, potentially in genes that are involved in biofilm creation." Genetic analysis supported this suspicion, showing a reduction, or down-regulation, of genes responsible for biofilm production. Also, the bacteria treated with selenium were no longer as good at sticking to and invading skin cells. Venkitanarayanan's team has also looked at the use of selenium for addressing other challenging infections, such as enterohemorrhagic Escherichia coli (EHEC) and Clostridium difficile (C. diff). Venkitanarayanan advocates further exploration into the use of metals and metalloids as a way out of the antibiotic resistance dilemma, even as a stopgap, while researchers investigate and develop other treatments. (medicalnewstoday.com 30.11.2019).)

- Antibiotikaresistens dödar 36 000 om året i USA. (- Sluta tro att antibiotikaresistens är ett hot som ligger i framtiden, uppmanar myndigheten CDC i en ny rapport.)

(Anm: Antibiotikaresistens dödar 36 000 om året i USA. Sluta tro att antibiotikaresistens är ett hot som ligger i framtiden, uppmanar myndigheten CDC i en ny rapport. Den amerikanska folkhälsomyndigheten Centers for disease control and prevention, CDC, har publicerat en andra lägesrapport om antibiotikaresistens i USA. Den första kom 2013. Enligt Antibiotic threats in the USA 2019 insjuknar nu varje år omkring 2,9 miljoner amerikaner i infektioner orsakade av antibiotikaresistenta bakterier. Det är en ökning med 300 000 sedan 2013. Dödsfallen på grund av antibiotikaresistens har däremot minskat något enligt CDC. Idag dör närmare 36 000 personer om året i USA av sådana infektioner, 2013 var siffran 44 000. CDC lyfter i den nya rapporten även fram det växande problemet med sjukhusförvärvade tarminfektioner med clostridium diffiicile. Dessa allvarliga och även livshotande infektioner kan uppkomma när antibiotikabehandling rubbar balansen i tarmfloran. Patienten kan få svår diarré och då finns även risk för smittspridning. Clostridiuminfektioner i samband med antibiotikabehandling orsakar enligt rapporten 12 800 dödsfall om året i USA. (lakemedelsvarlden.se 14.11.2019).)

- Blindhet av en kjønnssykdom. Amputasjon etter beinbrudd. Bitte små kister. Antibiotika er historien om det som ikke skjedde. (- Resistente bakterier kan gjøre mirakelmedisinen ubrukelig. Og det vil være vår egen skyld.) (- Årlig dør 37.000 personer i Europa av komplikasjoner knyttet til antibiotikaresistens.)

(Anm: Blindhet av en kjønnssykdom. Amputasjon etter beinbrudd. Bitte små kister. Antibiotika er historien om det som ikke skjedde | Ingeborg Senneset, kommentar. Resistente bakterier kan gjøre mirakelmedisinen ubrukelig. Og det vil være vår egen skyld. Antibiotikaresistente bakterier er med rette blitt kalt helsetjenestens klimakrise. Årlig dør 37.000 personer i Europa av komplikasjoner knyttet til antibiotikaresistens. Men det bekymrer ikke oss nordmenn så veldig. I Helsedirektoratets nye statusrapport svarte hele 15 prosent av de spurte at de mener legen bør gi dem antibiotika når de selv mener at de trenger det. Det er vanskelig ikke å tenke på uttrykket «pisse i buksene for å holde seg varm». (aftenposten.no 24.11.2019).)

- Orme i tarmen kan blive kilde til ny antibiotika. (- Forskere ved Aarhus Universitetshospital har kastet sig ud i at undersøge om orme i tarmen udskiller sekreter, der slår bakterier ihjel.) (- Viser det sig at holde stik kan ormene blive kilde til ny antibiotika, der kan redde millioner af menneskeliv.) 

(Anm: Orme i tarmen kan blive kilde til ny antibiotika. Forskere ved Aarhus Universitetshospital har kastet sig ud i at undersøge om orme i tarmen udskiller sekreter, der slår bakterier ihjel. Viser det sig at holde stik kan ormene blive kilde til ny antibiotika, der kan redde millioner af menneskeliv.  Orme, der lever i tarmen, kan inden længe gå fra at blive afskyet til at blive hyldet for deres egenskaber. I hvert fald hvis der er hold i den mistanke, som ledende overlæge og professor Lars Østergaard ved infektionsmedicinsk afdeling på Aarhus Universitetshospital og hans forskergruppe har om, at sådanne orme udskiller sekreter, der kan […] (dagenspharma.dk 9.12.2019).)

- Bruker for mye antibiotika. I regjeringens handlingsplan for antibiotikaresistens settes det et mål om å redusere antibiotikabruken med 30 prosent innen 2020. (- Dette målet når man ikke, ifølge Helsedirektoratet.)

(Anm: Bruker for mye antibiotika. I regjeringens handlingsplan for antibiotikaresistens settes det et mål om å redusere antibiotikabruken med 30 prosent innen 2020. Dette målet når man ikke, ifølge Helsedirektoratet. (…) Tiltak Guldvog er tydelig på hva som må til for å nå målet. - Vi må i enda større grad bruke antibiotika bare når det trengs. Noen fastleger, sykehjem og sykehus klarer å nå målene for redusert antibiotikabruk, Guldvog. (dagbladet.no 21.11.2019).)

- Dødelige resistent bakterier (immune mot antibiotika; superbug) utgjør en større trussel enn tidligere anslått. (Legemidelresistente bakterier og sopp forårsaker nesten 3 millioner infeksjoner og 35 000 dødsfall i året, melder CDC.)

(Anm: Deadly superbugs pose greater threat than previously estimated. Drug-resistant bacteria and fungi cause almost 3 million infections and 35,000 deaths a year, the CDC reports. Drug-resistant germs sicken about 3 million people every year in the United States and kill about 35,000, representing a much larger public health threat than previously understood, according to a long-awaited report released Wednesday by the Centers for Disease Control and Prevention. The new estimates show that, on average, someone in the United States gets an antibiotic-resistant infection every 11 seconds, and every 15 minutes, someone dies. Bacteria, fungi and other germs that have developed a resistance to antibiotics and other drugs pose one of the gravest public health challenges and a baffling problem for modern medicine. Scientists, doctors and public health officials have warned of this threat for decades, and the new report reveals the top dangers and troubling trends. More pathogens are developing new ways of fending off drugs designed to kill them, and infections are spreading more widely outside of hospitals. No new classes of antibiotics have been introduced in more than three decades. (washingtonpost.com 14.11.2019).)

(Anm: Biggest Threats and Data. 2019 AR Threats Report. CDC’s Antibiotic Resistance Threats in the United States, 2019 (2019 AR Threats Report) includes the latest national death and infection estimates that underscore the continued threat of antibiotic resistance in the U.S. (cdc.gov 2019).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom.

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle. bevis å at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

- Utvikling av ny antibiotika må lønne seg. (- Utvikling av nye legemidler er en risikabel aktivitet som krever omfattende investeringer og mange års tålmodig forskning, skriver kronikkforfatteren.)

(Anm: Utvikling av ny antibiotika må lønne seg | Sissel Lønning Andresen, , daglig leder, Pfizer i Norge. Vil helseministeren bidra til å utvikle nye økonomiske modeller for innkjøp av legemiddelet? Multiresistente bakterier som ikke lar seg stoppe av antibiotika, blir av Verdens helseorganisasjon ansett som en av de største helsetruslene vi står overfor. Det er vår tids store mareritt. Vi kan være på vei inn i en virkelighet hvor helt vanlige infeksjoner igjen blir dødelige. Hvordan kan vi stanse denne utviklingen? Vi som bor i Norge, har på mange områder trukket vinnerloddet. Slik er det også når det kommer til antibiotikaresistens. (aftenposten.no 3.10.2019).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Legemiddelresistente UTI-bakterier (UTI; urinveisinfeksjon) kan gjemme seg i tarmen.

(Anm: Drug resistant UTI bacteria can hide in the gut. Doctors are finding it more and more difficult to treat a common infection because the bacteria that cause it are becoming increasingly resistant to antibiotics. Now, new research may have uncovered one reason for the pervasiveness of these superbugs. (…) Urinary tract infections (UTIs) arise when bacteria enter the urinary tract. It is one of the most common infections to affect people. Although any part of the urinary tract can become infected, UTIs most commonly occur in the bladder. (medicalnewstoday.com 25.7.2019).)

- Norsk antibiotika-forskning kan være med og redde tusenvis av liv. (- Riktig diagnose kan bli stilt mye raskere. – Det langsiktige målet er å gi svar på bakterietype raskere enn i dag) (- Feil bruk av antibiotika koster årlig 700.000 mennesker livet, og er enormt dyrt for samfunnet.) (- Fra 2–4 dager til 6 timer.) (- I dag tar det mellom to og fire dager å dyrke fram en bakteriekultur for å se hvilken bakterie man står overfor.)

(Anm: Norsk antibiotika-forskning kan være med og redde tusenvis av liv. HAMAR/LILLEHAMMER (NRK): Norske forskere er nærmere et gjennombrudd som kan bety en revolusjon innen bruk av antibiotika. Riktig diagnose kan bli stilt mye raskere. – Det langsiktige målet er å gi svar på bakterietype raskere enn i dag. Per i dag har vi gjort hurtigdiagnostisering på 20 timer, sier Rafi Ahmad. Han er professor ved institutt for bioteknologi på Høgskolen i Innlandet, og leder i Bioinformatics and Biodiscovery Research Group (B & B). Feil bruk av antibiotika koster årlig 700.000 mennesker livet, og er enormt dyrt for samfunnet. Forskningen de nå er i gang med omtales som potensielt banebrytende, og det forskes mange steder i verden på dette. (nrk.no 15.11.2019).)

-Subletal antibiotika kollapser tarmbakteriepopulasjoner ved å styrke aggregering og fordrivelse. (- Det store antallet mikrober som befinner seg i tarmen til mennesker og andre dyr påvirker normale fysiologiske funksjoner og kan, når de blir forstyrret, bidra til mange lidelser.) (-Antibiotika induserer store og svært variable endringer i tarmmikrobiomet selv ved subletale konsentrasjoner, gjennom mekanismer som fortsatt er vanskelig å definere.) (- I motsetning til konvensjonelle betraktninger av antimikrobiell toleranse var forstyrrelser mer uttalt for sakte voksende, aggregerte bakterier enn for raskt voksende, planktoniske arter.) (-Mikrobiell dynamikk er fanget av en biofysisk modell som forbinder antibiotika-indusert sammenbrudd til gelation faseoverganger i myke stoffer, og gir et rammeverk for å forutsi effekten av antibiotika på tarmmikrobiomet.)

(Anm: Sublethal antibiotics collapse gut bacterial populations by enhancing aggregation and expulsion. Significance The vast numbers of microbes that reside in the intestines of humans and other animals influence normal physiological functions and, when perturbed, can contribute to many disorders. Antibiotics can dramatically alter gut communities, even at concentrations far below lethal doses, for reasons that remain unclear. We directly imaged native bacterial species inside living larval zebrafish as they reacted to low concentrations of the common antibiotic ciprofloxacin. We found that antibiotics enhanced aggregation of live bacterial cells, resulting in their increased expulsion from the gut by the intestine’s mechanical contractions. Our observations and biophysical model suggest that gut bacterial populations may be especially sensitive to environmental antibiotic contamination, as cell-scale responses are amplified by the material transport characteristic of gastrointestinal systems. Abstract Antibiotics induce large and highly variable changes in the intestinal microbiome even at sublethal concentrations, through mechanisms that remain elusive. Using gnotobiotic zebrafish, which allow high-resolution examination of microbial dynamics, we found that sublethal doses of the common antibiotic ciprofloxacin cause severe drops in bacterial abundance. Contrary to conventional views of antimicrobial tolerance, disruption was more pronounced for slow-growing, aggregated bacteria than for fast-growing, planktonic species. Live imaging revealed that antibiotic treatment promoted bacterial aggregation and increased susceptibility to intestinal expulsion. Intestinal mechanics therefore amplify the effects of antibiotics on resident bacteria. Microbial dynamics are captured by a biophysical model that connects antibiotic-induced collapses to gelation phase transitions in soft materials, providing a framework for predicting the impact of antibiotics on the intestinal microbiome. PNAS October 22, 2019 116 (43) 21392-21400.)

- Lymfangitt: Rød stripe på huden. Lymfangitt er betennelse i lymfesystemet. Tegnet på lymfangitt er røde streker i huden som strekker seg fra det infiserte området til de nærmeste lymfeknutene.

(Anm: Lymfangitt: Rød stripe på huden. Lymfangitt er betennelse i lymfesystemet. Tegnet på lymfangitt er røde streker i huden som strekker seg fra det infiserte området til de nærmeste lymfeknutene. Lymfangitt er en betennelse i deler av lymfesystemet, lymfekanaler eller lymfeårer. Lymfesystemet - slik fungerer det normalt Lymfesystemet er en viktig del av immunforsvaret vårt. Lymfesystemet består av organer, celler, lymfeårer, lymfekanaler, lymfekjertler og lymfeknuter. Lymfeknuter kjenner mange for eksempel i halsen, i armhulen eller i lysken. Organer i lymfesystemet inkluderer mandler, milten og thymus (brissel). (…) Kan det være noe annet? En annen diagnose som kan gi striper i huden er betennelse i blodårer (vaskulitt) Lymfangitt kan også komme av andre ting som for eksempel anatomiske feil i lymfesystemet, lymfom, andre typer kreft, eller andre problemer i lymfesystemet. Oppsøk lege eller legevakt! Hvis det blir behandlet raskt og korrekt, forsvinner lymfangitt som regel uten varige men. Hvis lymfangitt ikke behandles raskt eller korrekt, kan det være livstruende. (lommelegen.no 18.4.2020).)

- Hvordan antibiotika kan gjøre infeksjoner farligere. (- Leger vet allerede at misbruk av antibiotika kan føre til antibiotikaresistens, noe som kan gjøre det vanskelig å bekjempe bakterielle infeksjoner, som lungebetennelse.)

(Anm: How antibiotics may render flu infections more dangerous. Doctors already know that misusing antibiotics can cause antibiotic resistance, which can make it difficult to fight bacterial infections, such as pneumonia. Now, a study in mice suggests that antibiotic use could also make the lungs more vulnerable to viral infections, such as the flu. (…) A new study in mice by researchers from the Francis Crick Institute in London, United Kingdom, now suggests that antibiotics could actually also "prime" the lungs for viral infections. The researchers' findings, which feature in the journal Cell Reports, also show that gut bacteria drive a type of protein signaling that helps the cells that line the lungs keep the flu virus from spreading. Antibiotic use, it seems, interferes with this protein signaling and thus impairs this first line of defense. "We found that antibiotics can wipe out early flu resistance, adding further evidence that they should not be taken or prescribed lightly," explains lead researcher Andreas Wack, Ph.D. (medicalnewstoday.com 3.7.2019).)

(Anm: Gut microbes protect against flu virus infection in mice. eurekalert.org 2.7.2019).)

(Anm: Microbiota-Driven Tonic Interferon Signals in Lung Stromal Cells Protect from Influenza Virus Infection. Cell Rep. 2019 Jul 2;28(1):245-256.e4.)

- Undergrunnen i London full av «superbakterier». (- De multiresistente stafylokokkbakteriene som ble funnet er ikke vurdert å utgjøre noen stor fare i dag, men hvis de skulle forårsake en infeksjon, så kan denne bli vanskelig å behandle.)

(Anm: Undergrunnen i London full av «superbakterier». Alarmerende, ifølge forskere. Forskere har testet forekomsten av multiresistente bakterier i London på ulike overflater som berøres hyppig av folk i det daglige. Resultatet skremmer forskerne. Av totalt 600 prøver av stafylokokkbakterier som ble isolert fra ulike overflater i undergrunnen i London og offentlige områder på flere sykehus, som håndtak, billettautomater med videre, ble det funnet 11 ulike stammer med multiresistente bakterier i 281 prøver, ifølge en studie som nylig ble publisert i Scientific Reports. Med multiresistente bakterier, eller «superbakterier» som de også kalles, menes bakterier som er resistente mot minst to ulike typer antibiotika. (…) Av bakteriefunnene i London var resistensen størst mot antibiotikumet penicillin (80,42 prosent, eller 226 av 281 funn), etterfulgt av fucidin (72,4 prosent, eller 203 av 281 funn) og erytromycin (54,45 prosent, eller 153 av 281 funn), ifølge ITV. (…) De multiresistente stafylokokkbakteriene som ble funnet er ikke vurdert å utgjøre noen stor fare i dag, men hvis de skulle forårsake en infeksjon, så kan denne bli vanskelig å behandle. Det er imidlertid en risiko for at de kan overføre sin resistens til enda farligere bakterier, skriver Scientific American. (…) (dn.no 6.8.2019).)

(Anm: Whole genome sequencing revealed new molecular characteristics in multidrug resistant staphylococci recovered from high frequency touched surfaces in London. Sci Rep. 2019 Aug 1;9(1):9637.)

(Anm: Mind the Staph: London Is Crawling with Antibiotic-Resistant Microbes. The bacteria are not a major threat, but they could transfer their resistance to more dangerous pathogens. (scientificamerican.com 1.8.2019)

- Resistente bakterier blir med hjem fra ferien. MRSA – Methicillinresistente Staphylococus aureus – er en type resistens som finnes hos gule stafylokokker.

(Anm: Resistente bakterier blir med hjem fra ferien. MRSA – Methicillinresistente Staphylococus aureus – er en type resistens som finnes hos gule stafylokokker. Stafylokokker er normalt en del av floraen på huden vår, men kan også gi sårinfeksjoner, og kommer de inn i blodet gir de alvorlige og livstruende infeksjoner. MRSA – Methicillinresistente Staphylococus aureus – er en type resistens som finnes hos gule stafylokokker. Stafylokokker er normalt en del av floraen på huden vår, men kan også gi sårinfeksjoner, og kommer de inn i blodet gir de alvorlige og livstruende infeksjoner. (aftenposten.no 15.8.2019).)

- »Det er enkeltstående tilfælde, som tilfældigvis falder sammen i tid«. (- To børn fra henholdsvis Fyn og i København-området har mistet livet som følge af en sjælden komplikation af E. coli-baktieren VTEC.)

(Anm: »Det er enkeltstående tilfælde, som tilfældigvis falder sammen i tid«. To børn er døde efter en sjælden bakterieinfektion, mens et tredje har været smittet i løbet af den seneste måned. Ifølge Statens Serum Institut er der dog ingen grund til bekymring. To børn fra henholdsvis Fyn og i København-området har mistet livet som følge af en sjælden komplikation af E. coli-baktieren VTEC. Et tredje barn har været smittet af komplikationen i løbet af august og september. Det oplyser Statens Serum Institut til Jyllands-Posten. (jyllands-posten.dk 5.9.2019).)

- Utbrudd av alvorlig bakterie i flere fylker. (- Siden august er det funnet samme variant av bakterien Enterohaemorrhagisk E. coli (EHEC) hos tre personer, og det er mulig at prøver fra ytterligere to personer kan ha samme variant.) (- DNA-profilen til bakteriene i dette utbruddet er ikke tidligere sett i Norge.)

(Anm: Utbrudd av alvorlig bakterie i flere fylker. Folkehelseinstituttet har satt i gang utbruddsetterforskning sammen med aktuelle kommuneoverleger, Veterinærinstituttet og Mattilsynet. Siden august er det funnet samme variant av bakterien Enterohaemorrhagisk E. coli (EHEC) hos tre personer, og det er mulig at prøver fra ytterligere to personer kan ha samme variant. Det opplyser FHI i en pressemelding. Pasientene er bosatt i Hordaland, Aust-Agder, Trøndelag og Hedmark. Det skal være snakk om ett barn og fire personer over 70 år. (...) – Etterforskningsarbeid kan være komplisert og ta tid. I mange saker er det dessverre slik at man ikke klarer å finne smittekilden eller avklare om det dreier seg om en felles kilde, sier Vold. (…) Ikke sett i Norge tidligere DNA-profilen til bakteriene i dette utbruddet er ikke tidligere sett i Norge. Folkehelseinstituttet har tatt kontakt med internasjonale samarbeidspartnere for å undersøke om andre har sett denne bakterievarianten. (…) To døde i Danmark Torsdag opplyste Styrelsen for Patientsikkerhed i Danmark, at to barn døde av nyresvikt som en komplikasjon forårsaket av en E.colibakterie. Det skriver Ekstra Bladet. (nrk.no 6.9.2019).)

- Fortsatt lav forekomst av antibiotikaresistente bakterier. (- Også i 2018 fortsatte reduksjonen med 3 prosent sammenliknet med 2017.) (- Det påvises imidlertid en jevnt økende forekomst av multiresistente bakterier i prøver fra norske pasienter.)

(Anm: Føre-var prinsippet viktig i behandlingen av gravide i LAR. I ny retningslinje for LAR (Legemiddelassistert rehabilitering) og gravide anbefaler Helsedirektoratet bruk av langtidsvirkende reversibel prevensjon for kvinner ved oppstart i LAR. – Målet med den sterke anbefalingen er å redusere antallet svangerskap før rusfrihet og stabil livssituasjon er oppnådd sier helsedirektør Bjørn Guldvog. (…) Multiresistente bakterier og reisevirksomhet Det påvises imidlertid en jevnt økende forekomst av multiresistente bakterier i prøver fra norske pasienter. Dette kan ofte settes i sammenheng med reisevirksomhet eller kontakt med helsetjenester i utlandet. Meldesystemet for infeksjonssykdommer (MSIS) registrerte 905 tilfeller av MRSA-infeksjon i 2018 mot 887 i 2016 og 763 i 2017. (helsedirektoratet.no 17.9.2019).)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Fyrdubbling inom trettio år av antibiotikaresistens.

(Anm: Fyrdubbling inom trettio år av antibiotikaresistens. Folkhälsomyndigheten har gjort beräkningar på antibiotikaresistensens utveckling fram till år 2050. År 2030 kommer vi att ha 32 000 fall av anmälningspliktig antibiotikaresistens. Tjugo år senare, år 2050, kommer siffran att vara drygt 70 000. Det kan jämföras med 2016, då antalet fall var drygt 15 500. Det skriver Folkhälsomyndigheten, som på uppdrag av regeringen har gjort beräkningar på framtida kostnader för den ökade antibiotikaresistensen. Rapporten som nu publiceras utgör slutredovisningen för uppdraget. Prognoserna baseras på data från perioden 2012 – 2016 och bygger på simuleringsmodeller. Direkta vårdkostnader såväl som indirekta kostnader, bland annat i form av förlorad arbetskraft, ingår i prognoserna. (lakemedelsvarlden.se 25.1.2018).)

(Anm: First WHO antimicrobial surveillance data reveal high levels of resistance globally. The first data from the World Health Organization Global Antimicrobial Surveillance System (GLASS) have reported high rates of resistance to antibiotics commonly used to treat serious bacterial infections in many countries across the world.1 BMJ 2018;360:k462 (Published 30 January 2018).)

- Så starkt hänger resistens och konsumtion i hop.

(Anm: Så starkt hänger resistens och konsumtion i hop. Forskare har jämfört antibiotikaanvändning och resistensutveckling i Grekland, Serbien och Norge. (…) Varje år dör omkring 33 000 människor i Europa av infektioner med antibiotikaresistenta bakterier. Trots att alla larm om resistenshotet och dess samband med konsumtionen av antibiotika, ökar också fortfarande antibiotikaanvändningen per invånare i många länder, även i Europa. (…) I den jämförande studien (sid 10 i kongressdokumentationen) använde forskarna data om konsumtionen av antimikrobiella läkemedel per invånare i de tre länderna under åren 2012-2015. Redan 2012 hade Norge den lägsta konsumtionen med cirka 20 dygnsdoser per invånare och dygn medan Serbien låg på nära 30 och Grekland på drygt 37 dygnsdoser. Fram till 2015 ökade skillnaden mellan Norge och de två andra länderna eftersom den norska antibiotikakonsumtionen minskade till 19 dygnsdoser per invånare och dygn medan Serbiens konsumtion ökade till nästan 36 och Greklands till närmare 44 dygnsdoser. (lakemedelsvarlden.se 3.7.2019).)

- Virus genetisk konstruert for å drepe bakterier redder jente med antibiotikaresistent infeksjon.

(Anm: Viruses genetically engineered to kill bacteria rescue girl with antibiotic-resistant infection. One week after Helen Spencer's 15-year-old cystic fibrosis patient had a double lung transplant in September 2017, the incision wound turned bright red. For half her life, Isabelle Carnell had been battling a drug-resistant infection of Mycobacterium abscessus, and now it was rapidly spreading, erupting in weeping sores and swollen nodules across her frail body. "My heart sinks when I see that a [lung transplant] patient has got a wound infection, because I know what the trajectory is going to be," says Spencer, Isabelle's respiratory pediatrician at Great Ormond Street Hospital in London. "It's a torturous course that has ended in death for all those children." (sciencemag.org 8.5.2019).)

- 17-åring reddet av ny behandling. Kan erstatte antibiotika. (- Bakteriofager ble opprinnelige oppdaget for mer enn hundre år siden, men måtte vike til fordel for antibiotika, som var lettere å bruke. Nå er bakteriofagene i vinden igjen.)

(Anm: 17-åring reddet av ny behandling. Kan erstatte antibiotika. Antibiotikaresistente bakterier er på fremmarsj. Nå kan et virus være løsningen på helseproblemet som skremmer mange. Bakteriofager ble opprinnelige oppdaget for mer enn hundre år siden, men måtte vike til fordel for antibiotika, som var lettere å bruke. Nå er bakteriofagene i vinden igjen. (aftenposten.no 10.5.2019).)

(Anm: Engineered bacteriophages for treatment of a patient with a disseminated drug-resistant Mycobacterium abscessus. Nature Medicinevolume 25, pages730–733 (2019).)

- Bakteriofagene: Verdens farligste rovdyr. Forskere prøver å utnytte bakteriofager for å redde menneskeheten fra en antibiotikakatastrofe. (- Forskeren Steffanie Strathdee opplevde dette da mannen hennes fikk en alvorlig infeksjon av bakterien Acinetobacter baumannii på ferie i Egypt.)

(Anm: Jakob Træland Rostøl, doktorgradsstipendiat, The Rockefeller University, New York. Bakteriofagene: Verdens farligste rovdyr. Forskere prøver å utnytte bakteriofager for å redde menneskeheten fra en antibiotikakatastrofe. Bakteriofager er eksepsjonelt gode til én ting, nemlig å gjøre bakterier syke. De ser typisk ut som et månelandingsfartøy, og de sprøyter arvematerialet sitt inn i bakterien. (…) I milliarder av år har det foregått en konstant, mikroskopisk krig av enorme proposisjoner. På den ene siden av slagmarken finner vi bakterier, bitte små organismer som de fleste av oss kjenner til, på godt og på vondt. På den andre siden finner vi såkalte bakteriofager (se fakta), virus som er enda mindre enn bakterier. Bakteriofager er eksepsjonelt gode til én ting, nemlig å gjøre bakterier syke. Når viruset angriper, blir bakterien tvunget til å lage viruskopier: Bakterien blir til en virusfabrikk. Til slutt sprekker bakterien, omtrent som en ballong, og de nye viruskopiene kan begynne å lete etter nye bakterieofre. (…) De kan hverken gjøre en flue, eller et menneske, fortred, for de kan ikke angripe våre celletyper. (…) Disse virusene, som jo er spesialister i å ta knekken på bakterier, kan hjelpe oss med å bekjempe infeksjoner. Bakteriofagene kan angripe bakteriene som gjør oss syke, mens de lar oss mennesker være i fred. (…) Forskeren Steffanie Strathdee opplevde dette da mannen hennes fikk en alvorlig infeksjon av bakterien Acinetobacter baumannii på ferie i Egypt. Tilbake i San Diego kontaktet hun diverse forskere, og ble tilsendt bakteriofager som reddet mannens liv. Hun har siden skrevet boken om denne hendelsen, The Perfect Predator: A Scientist's Race to Save Her Husband from a Deadly Superbug: A Memoir som ble utgitt tidligere i år. (aftenposten.no 20.8.2019).)

- Ta over legemiddelindustrien for å fremstille nye medisiner, sier topprådgiver. En del av legemiddelindustrien bør overtas for å utvikle nye antibiotika har en innflytelsesrik økonom hevdet. Lord Jim O'Neill, som ga råd til regjeringen på antibiotikaresistens, sa at han er sjokkert over legemiddelfirmaer som feiler å takle legemiddelresistente infeksjoner. Han sier at løsningen kan være å "bare ta det fra dem og ta over".

(Anm: Take over pharma to create new medicines, says top adviser. Part of the drugs industry should be taken over to make new antibiotics, an influential economist has argued. Lord Jim O'Neill, who advised the government on antibiotic resistance, said he was shocked by pharmaceutical companies failing to tackle drug-resistant infections. He said the solution may be to "just take it away from them and take it over". The pharmaceutical industry said it was not standing still on the issue. Bacteria evolving resistance to antibiotics threatens to take medicine back to the dark ages. Some infections could become untreatable and losing the drugs would make surgery and cancer therapy far more risky. It is known as the antibiotic apocalypse. Global antibiotics 'revolution' needed Analysis: Antibiotic apocalypse Part of the solution is developing new drugs, however, there has not been a new class of antibiotic since the 1980s. The problem is there is simply no money in it - any new drug would need to be cheap and used rarely to minimise the risk of resistance. Three years ago, Lord O'Neill proposed solutions in his Review on Antimicrobial Resistance, including giving pharmaceutical companies around a billion dollars for each novel antibiotic they developed. Lord O'Neill said that since then there had been empty words from global policy makers and that he was coming round to the idea of, in effect, nationalising part of the pharmaceutical industry. He told the BBC: "If you had asked me three years ago, I would have thought that would have been a bit crazy. "But nearly three years after our review came out, there's endless talk but there's no progress in waking up the pharmaceutical industry to want to do this. (bbc.com 27.3.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle. bevis å at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Fylt av farlige mengder antibiotika. Verdens elver inneholder farlige mengder antibiotika, ifølge en ny studie

(Anm: Fylt av farlige mengder antibiotika. Verdens elver inneholder farlige mengder antibiotika, ifølge en ny studie. NEW YORK (Dagbladet): - Det er ganske skummelt og deprimerende. (- Forskerne bak studien beskriver situasjonen som et «globalt problem».) (- En rapport fra verdensorganisasjonen anslår at situasjonen kan kreve 10 millioner menneskeliv innen 2050. - Det kommer til å være en enorm utfordring å løse dette problemet. Det vil kreve investering i infrastruktur for avfall og kloakkutslipp, strengere reguleringer og opprydning av områdene som allerede er forurenset, sier Boxall. (dagbladet.no 28.5.2019).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Kloakk kan gi tidlig varsel om COVID-19-utbrudd. (- Avløpsbasert epidemiologi er allerede mye brukt i USA og Europa for å måle omfanget av ulovlig substansbruk.) (- en foreleser i sensorteknologi ved Cranfield Universitys Water Science Institute, Storbritannia, og et team av forskere ved Chinese Academy of Sciences, i Guiyang, beskriver den foreslåtte testen i tidsskriftet Environmental Science & Technology.)

(Anm: Sewage could provide early warning of COVID-19 outbreaks. A simple to use, paper-based test for the novel coronavirus in wastewater could help identify the infection in communities, including those with people who carry the virus but show no symptoms. In January 2020, doctors treating the first confirmed case of COVID-19 in the United States identified the SARS-CoV-2 virus not only in nasal and oral swabs but also in stool samples. This has led scientists in the U.K. and China to propose that wastewater in sewer systems could provide early indications of the spread of the virus among communities. Wastewater-based epidemiology is already widely used in the U.S. and Europe to gauge the extent of illicit drug use. (…) It can also provide data about dietary factors, such as sugar intake and alcohol consumption, as well as exposure to environmental toxins. Zhugen Yang, Ph.D., a lecturer in sensor technology at Cranfield University’s Water Science Institute, in the U.K., and a team of scientists at the Chinese Academy of Sciences, in Guiyang, describe the proposed test in the journal Environmental Science & Technology. (medicalnewstoday.com 8.4.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Ny diæt til svin skal mindske medicinbrug. Den farlige bakterie MRSA kan måske bremses, hvis foderet til grisene ændres, så de undgår antibiotika. (- Men måske kan en ændret diæt til grisene begrænse brugen.)

(Anm: Ny diæt til svin skal mindske medicinbrug. Den farlige bakterie MRSA kan måske bremses, hvis foderet til grisene ændres, så de undgår antibiotika. Danske smågrise, som får diarré, når de tages fra soen efter 28 dage, er en væsentlig årsag til landbrugets hyppige brug af antibiotika i svinestalden. (…) Hun leder et forskningsprojekt, som har til formål at gøre svin mere modstandsdygtige, så de undgår diarré forårsaget af tyktarmsbetændelse - og så landmændene kan lade sprøjten med antibiotika stå. (…) Men måske kan en ændret diæt til grisene begrænse brugen. (…) Således vil forskerne - for at minimere brugen af antibiotika - analysere, hvordan forskellige fodertyper og ingredienser påvirker grisenes tarm, i håb om at det kan løse problemet. (jyllands-posten.dk 18.7.2019).)

-  Spyfluelarver lever av død hud. Det kan være med på å løse problemet med resistente bakterier. Sterile fluelarver renser sår som ikke vil gro. Larvene kan være viktige i kampen mot antibiotikaresistente bakterier. (- Men i 1928 kom oppdagelsen av antibiotika. Utover i 1940-årene ble det gamle trikset glemt.)

(Anm: Spyfluelarver lever av død hud. Det kan være med på å løse problemet med resistente bakterier. Sterile fluelarver renser sår som ikke vil gro. Larvene kan være viktige i kampen mot antibiotikaresistente bakterier. Larver av vanlig spyflue lever av dødt ved og kan hjelpe moderne legevitenskap med vanskelig sårbehandling. Djengis Khan gjorde det. Napoleon også: De pakket alltid med seg horder av hvitgule spyfluelarver når de skulle ut på tokt. Ved å legge fluelarver i soldatenes sår var det nemlig mange flere som overlevde. De små hjelperne var med på krigsmarken til og med første verdenskrig. Men i 1928 kom oppdagelsen av antibiotika. Utover i 1940-årene ble det gamle trikset glemt. (…) – Det er viktig å understreke at larvene kun spiser dødt vev. Det er altså ingen fare for at man skal bli spist opp av larvene, sier Falch. (aftenposten.no 1.5.2019).)

- Halverad penicillinkur mot halsfluss ger likvärdig effekt. En penicillinkur på fem dagar mot halsfluss ger inte sämre effekt än den vanligtvis rekommenderade 10-dagarskuren.

(Anm: Halverad penicillinkur mot halsfluss ger likvärdig effekt. En penicillinkur på fem dagar mot halsfluss ger inte sämre effekt än den vanligtvis rekommenderade 10-dagarskuren. Det visar en nyligen avslutad studie som Folkhälsomyndigheten har gjort på uppdrag av regeringen. (…) Nu är resultatet av studien klart och har presenterats på den vetenskapliga konferensen ECCMID i Amsterdam. Det visar att 5-dagarskuren inte hade en sämre effekt mot halsfluss i studien jämfört med 10-dagarskuren. Hos hälften av patienterna försvann deras halsont helt inom fyra dygn i båda grupperna. Omkring 90 procent av patienterna var friska en vecka efter avslutad behandling, oavsett behandlingstidens längd. Antalet patienter som återinsjuknade inom en månad och antalet patienter som utvecklade komplikationer var som väntat få, och det var ingen skillnad mellan grupperna. – Studien bidrar med ökad kunskap som är viktig, och som kan användas när nya behandlingsrekommendationer ska tas fram, säger Gunilla Skoog Ståhlgren, utredare på Folkhälsomyndigheten. (folkhalsomyndigheten.no 16.4.2019).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

- Tätare doser kan korta kurer och spara antibiotika. (- Enligt forskarnas uppskattningar skulle vi kunna spara nästan tre ton penicillin varje år i Sverige genom att tillämpa den studerade doseringen i stället för dagens standardbehandling.)

(Anm: Tätare doser kan korta kurer och spara antibiotika. Penicillinkuren kunde halveras med bibehållen effekt i en studie av 433 svenska patienter med halsfluss. (…) Den svenska studien, som genomfördes av Folkhälsomyndigheten i samarbete med primärvården, handlade om behandling med penicillin V vid faryngotonsillit, halsfluss. (…) Trots tätare doser innebar femdagarskuren sammantaget att patienten fick en betydligt mindre mängd antibiotika. Enligt forskarnas uppskattningar skulle vi kunna spara nästan tre ton penicillin varje år i Sverige genom att tillämpa den studerade doseringen i stället för dagens standardbehandling. (lakemedelsvarlden.se 17.4.2019).)

- Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer.

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

- Hardt ut mot nettlegevakt-tjeneste: – Faglig suspekt. Nettjenesten Nettlegevakt.no kan føre til økt antibiotikabruk, mener helsepolitiker. (- Ved å svare på 13 spørsmål kan man få skrevet ut antibiotika for urinveisinfeksjon i løpet av fem minutter hos legetjenesten på nett. Dette uten direkte kontakt med en lege. – Jeg er usikker på den faglige forsvarligheten.)

(Anm: Hardt ut mot nettlegevakt-tjeneste: – Faglig suspekt. Nettjenesten Nettlegevakt.no kan føre til økt antibiotikabruk, mener helsepolitiker. God tilgjengelighet er bra, svarer selskapet. Ved å svare på 13 spørsmål kan man få skrevet ut antibiotika for urinveisinfeksjon i løpet av fem minutter hos legetjenesten på nett. Dette uten direkte kontakt med en lege. – Jeg er usikker på den faglige forsvarligheten. Utskrift av antibiotika bør baseres på at man har undersøkt pasienten eller kjenner til dem fra før, sier helsepolitisk talsperson for Senterpartiet, Kjersti Toppe. Hun er selv utdannet lege. Bekymret for økt bruk Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan mot antibiotikaresistens. Målet er å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent innen 2020. Flere med Toppe er bekymret for at Nettlegevaktens tjeneste vil føre til det motsatte, nemlig økt bruk av antibiotika. Leder for Antibiotikasenteret for primærmedisin, Morten Lindbæk, sier det er nettopp ved urinveisinfeksjon at resistens er tydeligst. (nrk.no 24.7.2019).)

- Tarmmikrober kan anspore immunsystemet til å angripe kreft. (- Informasjonen gjelder molekylære mekanismer som gjennom tarmbakterier samhandler med immunsystemet for å påvirke dets evne til å bekjempe kreft.) (- Forskerne identifiserte 11 stammer av tarmbakterier hvis interaksjon med immunsystemet bidro til å senke veksten av melanomtumorer hos mus).

(Anm: Gut microbes can spur immune system to attack cancer. A worldwide study has identified gut bacteria that can boost the immune system's ability to fight t

- Hardt ut mot nettlegevakt-tjeneste: – Faglig suspekt. Nettjenesten Nettlegevakt.no kan føre til økt antibiotikabruk, mener helsepolitiker. (- Ved å svare på 13 spørsmål kan man få skrevet ut antibiotika for urinveisinfeksjon i løpet av fem minutter hos legetjenesten på nett. Dette uten direkte kontakt med en lege. – Jeg er usikker på den faglige forsvarligheten.)

(Anm: Hardt ut mot nettlegevakt-tjeneste: – Faglig suspekt. Nettjenesten Nettlegevakt.no kan føre til økt antibiotikabruk, mener helsepolitiker. God tilgjengelighet er bra, svarer selskapet. Ved å svare på 13 spørsmål kan man få skrevet ut antibiotika for urinveisinfeksjon i løpet av fem minutter hos legetjenesten på nett. Dette uten direkte kontakt med en lege. – Jeg er usikker på den faglige forsvarligheten. Utskrift av antibiotika bør baseres på at man har undersøkt pasienten eller kjenner til dem fra før, sier helsepolitisk talsperson for Senterpartiet, Kjersti Toppe. Hun er selv utdannet lege. Bekymret for økt bruk Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan mot antibiotikaresistens. Målet er å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent innen 2020. Flere med Toppe er bekymret for at Nettlegevaktens tjeneste vil føre til det motsatte, nemlig økt bruk av antibiotika. Leder for Antibiotikasenteret for primærmedisin, Morten Lindbæk, sier det er nettopp ved urinveisinfeksjon at resistens er tydeligst. (nrk.no 24.7.2019).)

umors. The finding should help improve and personalize immunotherapy treatments for cancer. Immunotherapy is a general term for treatments that increase the body's own ability to tackle disease. One such treatment uses drugs called immune checkpoint inhibitors. These block proteins that cancer cells produce and that protect them from attack by immune cells. However, not all cases of cancer respond to treatment with immune checkpoint inhibitors, and the drugs can also cause severe side effects. The new Nature Communications study reveals information that should help identify which people are most likely to benefit from treatment with immune checkpoint inhibitors. The information concerns the molecular mechanisms through which gut bacteria interact with the immune system to influence its ability to fight cancer. (…) The investigators identified 11 strains of gut bacteria whose interaction with the immune system helped slow the growth of melanoma tumors in mice. (…) Although much rarer than most types of skin cancer, melanoma is the most likely to invade nearby tissue and spread to other places in the body. Its tendency to spread makes melanoma a serious and potentially life-threatening cancer. (...) The recent study adds to growing evidence that gut microbes can influence the effectiveness of immunotherapy. Past research has shown, for example, that some strains of gut bacteria can increase treatment effectiveness, while certain antibiotics and probiotics can reduce it. (...) The finding that commensal B. rodentium enhances antitumor immunity in vivo is consistent with effects reported for related family members (i.e., B. fragilis, B. thetaiotaomicron) ability to activate the immune system4. (medicalnewstoday.com 2.4.2019).)

(Anm: Gut microbiota dependent anti-tumor immunity restricts melanoma growth in Rnf5-/- mice. Abstract Accumulating evidence points to an important role for the gut microbiome in anti-tumor immunity. Here, we show that altered intestinal microbiota contributes to anti-tumor immunity, limiting tumor expansion. Nat Commun. 2019 Apr 2;10(1):1492.)

- Allerede på 50-tallet kom advarslene om uvettig bruk av antibiotika.

(Anm: Derfor taper vi mot bakteriene våre. Allerede på 50-tallet kom advarslene om uvettig bruk av antibiotika. Nå må vi begrense bruken kraftig og ikke utrydde vår normale bakterieflora. (nrk.no 17.11.2016).)

-  Hva er antibiotikaresistens?

(Anm Hva er antibiotikaresistens? Feil bruk av antibiotika kan føre til utvikling av resistente bakterier, og til at antibiotika ikke lenger har effekt på disse bakteriene. (kreftforeningen.no).)

- Den største trusselen mot kreftbehandling. (- Én av fem kreftpasienter trenger antibiotika i forbindelse med kreftbehandling.)

(Anm: Den største trusselen mot kreftbehandling. Én av fem kreftpasienter trenger antibiotika i forbindelse med kreftbehandling. For å unngå antibiotikaresistens må bruken begrenses til de som virkelig trenger det. Gjør vi ikke det, vil antibiotikaresistens bli en av de største truslene mot folkehelsen generelt – og kreftpasienter spesielt. (kreftforeningen.no).)

- Milliardkrav mod J&J for at skjule bivirkninger på antibiotika. (- Udover J&J er den tidligere FDA-kommisær Margaret Hamburg også blevet sagsøgt af de fem personer.)

Milliardkrav mod J&J for at skjule bivirkninger på antibiotika
medwatch.dk 22.1.2016
Amerikanske Johnson & Johnson må føje endnu et søgsmål til puljen om skjulte bivirkninger ved brugen af antibiotikummet Levaquin. Kravet fra sagsøgerne lyder denne gang på næsten 6 mia. kr.

Fem personer har rejst et milliardkrav mod amerikanske Johnson & Johnson, fordi de mener, at medicinalselskabet bevidst har skjult en række alvorlige bivirkninger ved brugen af antibiotikummet Levaquin. Det skriver FierceBiotech.

Sagsøgerne mener, at J&J og Janssen har fejlmærket og fejlbranded Levaquin, der bliver brugt til behandling af bronkitis, lungebetændelse, klamydia, gonoré og hudinfektioner, ved at nedtone skadelige bivirkninger for deres egen økonomiske gevinst.

Udover J&J er den tidligere FDA-kommisær Margaret Hamburg også blevet sagsøgt af de fem personer, der har rejst et krav om 120 mio. dollars, svarende til 822 mio. kr. i kompenserende erstatning, og 750 mio. dollars, 5,1 mia. kr., som straffende erstatning for "alvoren af deres ekstreme adfærd og afskrække lignende adfærd i fremtiden."

Det er ikke første gang, at Levaquin er omdrejningspunkt i juridiske tvister. Ifølge FierceBioteh har J&J haft tusindvis af søgsmål over de seneste år fra sagsøgere, der hævder, at man ikke tilstrækkeligt har advaret patienterne om faren ved lægemidlet. (…)

(Anm: Levaquin users slap J&J with $800M RICO suit, claiming pharma giant hid serious side effects. Johnson & Johnson ($JNJ) is facing yet another lawsuit over its antibiotic Levaquin from people who claim that the company hid serious side effects. The latest legal action comes a couple of months after an FDA panel flagged serious problems associated with the entire class of antibiotics and voted to change the meds' labels. (fiercepharma.com 21.6.2016).)

(Anm: FDA committee recommends approval for “female Viagra” (…)  Adriane Fugh-Berman, a professor at Georgetown University’s medical school who had testified in opposition to the drug, said that flibanserin was “a mediocre aphrodisiac with some side effects.” After the vote she said, “Marketing won out over science. ”BMJ 2015;350:h3097 (Published 05 June 2015).)

- Ny type klamydia påvist i Norge. - Kommer fra Finland. (- Dermed kan personer som har testet seg for kjønnssykdommen ha den, selv om de har fått beskjed om det motsatte. (- Bør teste seg på nytt.)

(Anm: Ny type klamydia påvist i Norge. - Kommer fra Finland. En ny type klamydia er påvist i Norge. Dermed kan personer som har testet seg for kjønnssykdommen ha den, selv om de har fått beskjed om det motsatte. (…) Bør teste seg på nytt - Det laboratoriet vi bruker testet da alle klamydiaprøvene fra 2019 på nytt. De fant da prøver fra 122 pasienter som kan ha fått et negativt svar men som likevel kan ha klamydia. Disse har vi nå kontaktet og de bør teste seg på nytt, forteller Johansen. Den nye klamydiavarianten gir akkurat de samme symptomene og behandles på samme måte som vanlig klamydia. (p4.no 19.8.2019).)

- Derfor klarer vi ikke å utrydde pneumokokk-infeksjoner. (- Pneumokokkenes evne til å kapre gener fra andre bakterier er en utfordring både for antibiotika- behandling og vaksinasjon.)

(Anm: Morten Kjos, førsteamanuensis, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Daniel Straume, seniorforsker, NMBU, Leiv Sigve Håvarstein, professor, NMBU. Derfor klarer vi ikke å utrydde pneumokokk-infeksjoner. Pneumokokkenes evne til å kapre gener fra andre bakterier er en utfordring både for antibiotikabehandling og vaksinasjon. Pneumokokker er som oftest harmløse. De lever sammen med en rekke andre bakteriearter på slimhinnene i svelget vårt. Undersøkelser viser at 5–10 prosent av den voksne befolkningen og 40–50 prosent av barn under seks år er bærere av bakterien. Noen ganger går bakterien fra å være ufarlig til å forårsake lungebetennelser og andre sykdommer som hjernehinnebetennelse, blodforgiftning, mellomørebetennelse og bihulebetennelse. Årsakene til dette er ikke kjent, men trolig er vevskader og forutgående infeksjoner med influensavirus med på å utløse sykdommen. (…) Pneumokokker er blant bakteriene som har krevd flest liv opp gjennom historien. (…) Faktisk tar pneumokokkene fremdeles 1 - 2 millioner liv hvert år på verdensbasis. (…) Resistens i denne sammenhengen betyr nødvendigvis ikke at pneumokokkene er blitt fullstendig motstandsdyktige mot et antibiotikum, men at de tåler høyere doser enn før. Dette kompliserer behandlingen og kan føre til at det tar lengre tid å bli frisk, eventuelt lengre sykehusopphold, og høyere dødelighet. Tilsammen blir dette svært kostbart for samfunnet. Unødvendig bruk av antibiotika forverrer denne situasjonen ytterligere, og det er derfor viktig at leger blir mer restriktive i bruk av antibiotika. Heldigvis har ikke resistensutviklingen kommet så langt i Norge som i mange andre land, men det ville være naivt å tro at vi for all fremtid skal unngå at særlig motstandsdyktige stammer også spres her. (…)  Høyere risiko for noen Det er i første rekke barn under 2 år og eldre over 65, samt personer med nedsatt immunforsvar, som har høyere risiko for pneumokokksykdom enn andre. (…) For å holde stand mot pneumokokker og andre bakterier på sikt, er det imidlertid helt nødvendig både å utvikle nye antibiotika og vaksiner. På grunn av bakteriers genetiske fleksibilitet kan kampen mot slike infeksjoner sannsynligvis aldri vinnes, men vi må sørge for alltid å ligge et hestehode foran. (aftenposten.no 15.4.2019).)

(Anm: Pneumokokkinfeksjon - veileder for helsepersonell (fhi.no 7.4.2019).)

- Antibiotika forstyrrer tarmbakterier, påvirker beinhelsen. En ny studie om bivirkningene av antibiotikabehandling viser at de kan dysregulere postpubertal skjelettutvikling ved å forstyrre tarmbakterier.

(Anm: Antibiotics disrupt gut bacteria, impact bone health. A new study about the side effects of antibiotic treatment reveals that it may dysregulate postpubertal skeletal development by interfering with gut bacteria. (…) Linking gut microbes and skeletal health Some researchers from the Medical University of South Carolina (MUSC) in Charleston specialize in osteoimmunology, the "interface of the skeletal and immune systems." The scientists analyzed the impact of antibiotics on postpubertal skeletal development and published their results in The American Journal of Pathology. The study demonstrated that antibiotic disruption of the gut microbiota causes a pro-inflammatory response that may lead to less bone resorption, a process by which osteoclasts, or large bone cells, release the minerals and transfer them to the blood. (medicalnewstoday.com 28.1.2019).)

- Vanlige smertestillende legemidler kan forverre C. difficile infeksjon.

(Anm: Vanlige smertestillende legemidler kan forverre C. difficile infeksjon. (Common pain relievers may worsen C. difficile infection.) En studie finner at visse smertestillende midler kan fremme Clostridium difficile infeksjon. (...) Bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID), som reduserer smerte og reduserer feber og betennelser, kan også fremme C. difficile-infeksjon. (...) Selv om indometacin var den eneste NSAID som studien testet mener Aronoff at resultatene også kan være gyldig for vanlige NSAID, som ibuprofen og aspirin, fordi de har lignende biologiske mekanismer. (medicalnewstoday.com 13.1.2019).)

- Fekal transplantasjon av mikrobiota er overlegen til Fidaxomicin for behandling av gjentatt Clostridium difficile infeksjon.

(Anm: Fecal Microbiota Transplantation Is Superior to Fidaxomicin for Treatment of Recurrent Clostridium difficile Infection. (…) Conclusions In a randomized trial of patients with rCDI, we found the FMTv combination superior to fidaxomicin or vancomycin based on end points of clinical and microbiological resolution or clinical resolution alone. ClinicalTrials.gov, number NCT02743234; EudraCT, j.no 2015-003004-24. (medicalnewstoday.com 14.4.2019).)

- Tarmflorabehandling. Hvilken norsk fagterm skal vi benytte for den engelske betegnelsen faecal microbiota transplantation og annen tarmfloramodulerende behandling?

(Anm: Tarmflorabehandling. Hvilken norsk fagterm skal vi benytte for den engelske betegnelsen faecal microbiota transplantation og annen tarmfloramodulerende behandling? Samlingen av mikroorganismene som lever i eller på et menneske kan med en samlebetegnelse kalles mikrobiota eller mikroflora (1). Det er mye som tyder på at en «ubalanse» i tarmens mikroflora og metabolske miljø – samlet kalt tarmfloraen – kan føre til sykdom (2). Dermed utgjør tarmfloraen et terapeutisk angrepspunkt som kan moduleres ved å tilføre mikroorganismer og/eller andre modifiserende substanser for eksempel prebiotika, probiotika eller avføring fra donorer.Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 16. mai 2019.)

- Hva er normal farge på urin? (- Fargeskala Normal farge har et større spekter innenfor lyse gultoner.) (- For helsepersonell kan utseende, farge og lukt på urinen til en syk pasient gi viktig informasjon om helsen.)

(Anm: Hva er normal farge på urin? Spekteret er stort - fra vannfarget eller lys gul til oransje eller brun. Farge og lukt kan avsløre at du har drukket for lite, eller om du er syk. (…) Fargeskala Normal farge har et større spekter innenfor lyse gultoner. Friske mennesker trenger ikke kontrollere fargen på sin urin, men for helsepersonell kan utseende, farge og lukt på urinen til en syk pasient gi viktig informasjon om helsen. (lommelegen.no 21.8.2020).)

- Det kan färgen på din avföring säga om magens hälsa.

(Anm: Det kan färgen på din avföring säga om magens hälsa. Ens avföring kan variera i både färg och form. Men vad kan egentligen färgerna och utseendet säga om magens hälsotillstånd? Netdoktor frågade magexperten Jan Brun. (netdoktor.se 19.6.2019).)

- Bristol stool scale, også kalt Bristol stool chart eller Bristol skala, er et medisinsk apparat designet for å være i stand til å klassifisere teksturen og formen til menneskelig avføring i syv forskjellige kategorier.

(Anm: Bristol stool scale, også kalt Bristol stool chart eller Bristol skala, er et medisinsk apparat designet for å være i stand til å klassifisere teksturen og formen til menneskelig avføring i syv forskjellige kategorier. Den ble utviklet av forskningsduoen Heaton og Lewis ved universitetet i Bristol og ble først publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian Journal of Gastroenterology i 1997.[1] Krakk form avhenger av hvor lenge den har vært i tykktarmen. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Bristol stool chart (sthk.nhs.uk).)
(Anm: Stool color: When to worry (mayoclinic.org).)
(Anm: The scoop on poop:What Does Your Poop Say About Your Health? (Penn Medicine).)
(Anm: Hvor godt kjenner du bæsjen din? (illvit.no 12.4.2016).)
(Anm: What Your Poop Type and Color Mean (webmd 23.5.2016).)
(Anm: Worst Foods for Constipation (webmd 23.5.2016).)
(Anm: Breastfed baby poop: What is cause for concern? (medicalnewstoday.com 17.4.2020).)

(Anm: Hva betyr fargen på avføring? Brun, oransje, rød, grønn, svart, gul, grå eller lys? Noen ganger kan forandring i farge være tegn på sykdom, men oftest er det helt normale variasjoner. (lommelegen.no 17.6.2020).)

(Anm: Urine: Things That Can Affect the Smell of Your Pee. (medicinenet.com 21.4.2020).)

- Hvorfor rumler magen? Lyder fra magen skyldes tarmbevegelser og passasje av maten vi spiser, forklarer overlege. Det er helt normalt at magen rumler, forsikrer Trygve Hausken, overlege ved Gastroenterologisk avdeling ved Haukeland sykehus.

(Anm: Hvorfor rumler magen? Lyder fra magen skyldes tarmbevegelser og passasje av maten vi spiser, forklarer overlege. Det er helt normalt at magen rumler, forsikrer Trygve Hausken, overlege ved Gastroenterologisk avdeling ved Haukeland sykehus. Han forklarer at hele tarmen er rundt sju meter lang og består av spiserør, magesekk, tynntarm, tykktarm og endetarm. Maten man spiser faller ikke nedover med tyngdekraften, men må presses gjennom systemet ved hjelp av tarmbevegelser som på fagspråket kalles peristaltikk. (…) - Ved tarmslyng (ileus) stopper tarmen helt opp, og da er det ingen slike lyder fra tarmen. Dette er en alvorlig tilstand med sterke smerter som krever sykehusinnleggelse, sier Hausken. Tarmslyng er ifølge Oslo Universitetssykehus når passasjen gjennom tynntarmen eller tykktarmen stopper opp. Da vil væske hope seg opp i tarmen, og tarmen spiles ut. Væsken som hoper seg opp, er sekretene som kommer fra magesekken, galleveiene, lever og bukspyttkjertelen. Gastrokirurg ved Sykehuset i Vestfold, Marius Svanevik, fortalte til Lommelegen tidligere at disse symptomene er typiske for tarmslyng: - Magesmerter - Kvalme og oppkast - Utspilt mage - Ingen luft eller avføring fra tarm  (lommelegen.no 20.1.2020).)

- Økt risiko for nyresykdom hos unge i militæret som bruker NSAID. (- Hyppig bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler var assosiert med mer enn ≈50 tilfeller av nyresykdom per 100 000 mennesker årlig.)

(Anm: Excess Risk for Kidney Disease in Young Military Personnel Who Use NSAIDs. Thomas L. Schwenk, MD reviewing Nelson DA et al. JAMA Netw Open 2019 Feb 15 Frequent use of nonsteroidal anti-inflammatory drugs was associated with ≈50 more kidney disease cases per 100,000 people annually. Nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) have been associated with kidney disease in older patients. In this retrospective cohort study, researchers explored the health effects of NSAIDs in 760,000 young and middle-aged active-duty U.S. Army personnel (mean age, 29; 86% men) without known kidney disease. (…) I have seen at least two patients in their 40s whose renal failure and subsequent need for dialysis and transplant were thought to be due to chronic NSAID use associated with recreational sports. (NEJM 2019 (February 28, 2019).)

- Större risk än nytta med NSAID vid alzheimer. Förebyggande behandling med antiinflammatoriska läkemedel hjälpte inte vid tidig Alzheimers sjukdom.

(Anm: Större risk än nytta med NSAID vid alzheimer. Förebyggande behandling med antiinflammatoriska läkemedel hjälpte inte vid tidig Alzheimers sjukdom. (…) Forskarna slår därför fast att förebyggande behandling med NSAID inte minskar risken att få alzheimer, men att dagligt intag av NSAID däremot ökar risken för negativa hälsoeffekter hos annars friska individer. (…) Vi tror att detta vägs ände för användning av NSAID för behandling eller förebyggande av Alzheimers sjukdom, och det tyder också på att vi behöver vara försiktiga med att använda andra antiinflammatoriska läkemedel för detta ändamål, sade John Breitner, en av forskarna bakom studien, i ett uttalande i samband med att studien publicerades. (lakemedelsvarlden.se 8.4.2019).)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober.) (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

- Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning. (- Her har vi screenet mer enn 1 000 markedsførte legemidler mot 40 representative tarmbakterielle stammer, og fant at 24 % av legemidler med menneskelige mål, inkludert medlemmer av alle terapeutiske klasser, hemmet veksten av minst en bakteriestamme in vitro. (- Potensiell risiko for (…) antibiotikaresistens.)

(Anm: Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning, men omfanget av dette fenomenet er ukjent. (- Den potensielle risikoen for ikke-antibiotisk promotering av antibiotikaresistens rettferdiggjør videre undersøkelser. (…) Virkningene av legemidler målrettet mennesker på tarmbakterier gjenspeiles i deres antibiotika-lignende bivirkninger hos mennesker og er overensstemmende med eksisterende kohortstudier på mennesker. (…) Våre resultater gir en ressurs for fremtidig forskning på legemiddel-mikrobiom interaksjoner, åpner nye veier for kontroll av bivirkninger og endrede bruksområder, og utvider vårt perspektiv på antibiotikaresistens. Nature 2018 (Published: 19 March 2018).)

- [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (aripripazol (ABILIFY)).

(Anm: - [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (ABILIFY). [Eosinophilic myocarditis and sudden unexpected death in a younger patient treated with antipsychotics].  Abstrakt En 36 år gammel mann som led av schizofreni ble funnet død i sin leilighet. Rettslig obduksjon ble utført på grunn av plutselig uventet død, men fant ikke dødsårsaken. Histologisk undersøkelse av hjertet viste eosinofil myokarditt (EM), mens rettsmedisinske kjemiske undersøkelser viste økt nivå av aripripazol (Abilify). Vi diskuterer risikoen for plutselig hjertedød hos pasienter som får antipsykotika og mulig sammenheng mellom forhøyede nivåer av legemiddel og EM, og vi understreker viktigheten av obduksjon, og håper på bedre måter i fremtiden for å påvise pasienter utsatt for risiko. Ugeskr Laeger. 2011 Oct 31;173(44):2799-800.)

(Anm: Clozapine-induced myocarditis, a widely overlooked adverse reaction. Acta Psychiatr Scand. 2015 Apr 11. [Epub ahead of print].)

- Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID) endrer mikrobiota og forverrer Clostridium difficile Colitis samtidig som de dysregulerer inflammatorisk respons.

(Anm: Nonsteroidal Anti-inflammatory Drugs Alter the Microbiota and Exacerbate Clostridium difficile Colitis while Dysregulating the Inflammatory Response. MBio. 2019 Jan 8;10(1).)

(Anm: Clostridium difficile-infeksjon - veileder for helsepersonell. Clostridium difficile er en av de vanligste årsakene til diaré som følge av antibiotikabehandling i helseinstitusjoner. (fhi.no 12.1.2019).) (web.archive.org - 13.04.2015)

- Clostridium difficile infeksjon (CDI) er en stor folkehelsetrussel over hele verden. Bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) er assosiert med økt sensitivitet for og alvorlighetsgrad av CDI; imidlertid har mekanismene som driver dette fenomenet ikke blitt belyst.

(Anm: Nonsteroidal Anti-inflammatory Drugs Alter the Microbiota and Exacerbate Clostridium difficile Colitis while Dysregulating the Inflammatory Response. ABSTRACT Clostridium difficile infection (CDI) is a major public health threat worldwide. The use of nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) is associated with enhanced susceptibility to and severity of CDI; however, the mechanisms driving this phenomenon have not been elucidated. (…) IMPORTANCE Clostridium difficile infection (CDI) is a spore-forming anaerobic bacterium and leading cause of antibiotic-associated colitis. MBio. 2019 Jan 8;10(1). pii: e02282-18.)

(Anm: NSAID; non-steroidal anti-inflammatory drugs; Ikkesteroide antiinflammatoriske midler (no.wikipedia.org).)

(Anm: Hva er NSAID? NSAID'er er medikamenter som gir en smertestillende, febernedsettende og en betennelsesdempende effekt. Noen kan få kraftige bivirkninger, og bør derfor være forsiktige. (…) Liste over ulike typer NSAID preparater: Ibux Brexidol Voltaren Orudis Relifex Naproxen (lommelegen.no 20.11.2018).)

(Anm: Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (non-steroid antiinflammatory drugs (NSAIDs)) er en legemiddelgruppe med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende og smertelindrende egenskaper. En annen betegnelse er antiflogistika. (no.wikipedia.org).)

- Mikroroboter bruker minutter på å oppdage C. diff i avføringsprøver. (- Teknologien er avhengig av soppspore-inspirerte mikroroboter som har fluorescerende funksjonaliserte karbon nanodots.)

(Anm: Microrobots Take Minutes to Detect C. diff in Stool Samples. Detecting bacterial infestations within the GI system, particularly using low cost methods, takes so much time that treatment is often administered too late. Clostridium difficile (C. diff) is a particular nasty nuisance that kills many frail patients, and even with a hospital lab it can take up to two days to get the results. (…) The technology relies on fungi spore-inspired microrobots that feature fluorescent functionalised carbon nanodots. When the microrobots encounter toxins produced by C. diff, the brightness of the fluorescence changes, something that can be detected with digital photo equipment. (medgadget.com 15.2.2019).)

(Anm: Real-time tracking of fluorescent magnetic spore–based microrobots for remote detection of C. diff toxins. Abstract A rapid, direct, and low-cost method for detecting bacterial toxins associated with common gastrointestinal diseases remains a great challenge despite numerous studies and clinical assays. (…) These microrobots were synthesized rapidly and inexpensively by the direct deposition of magnetic nanoparticles and the subsequent encapsulation of sensing probes on the porous natural spores. Sci Adv. 2019 Jan 11;5(1):eaau9650.)

- Slik vil de bekjempe antibiotikaresistens. Hvert år dør om lag 33.000 mennesker i Europa som følge av multiresistente bakterier. (- Først når testresultatene kommer tilbake etter 1-2 døgn kan man begynne med spesifikk antibiotika.) (- Vi håper at vi i løpet av høsten skal få det ned i én time, sier Elling Ulvestad. – Dette er et stort ledd i å bekjempe antibiotikaresistens-problematikken, supplerer Harleen Grewal.)

(Anm: Slik vil de bekjempe antibiotikaresistens. Hvert år dør om lag 33.000 mennesker i Europa som følge av multiresistente bakterier. (…) – Når vi får inn pasienter med lungebetennelse, behandler vi alle helt likt fordi vi ikke vet om sykdommen skyldes virus eller bakterie, sier Rune Bjørneklett, klinikkoverlege ved Mottaksklinikken. Problemet er at tilstanden er så kritisk at man må bruke antibiotika som tar livet av mange slags typer bakterier for å være sikker på å ta den sykdomsfremkallende bakterien i hvert tilfelle. Først når testresultatene kommer tilbake etter 1-2 døgn kan man begynne med spesifikk antibiotika. (…) Flere døgn Professor Grewal og Professor Ulvestad skal sammen med akuttavdelingen på Haukeland universitetssjukehus forske på å få ned tiden det tar å få svar på en test. – Nå tar det ett til to døgn, av og til mer. Vi håper at vi i løpet av høsten skal få det ned i én time, sier Elling Ulvestad. – Dette er et stort ledd i å bekjempe antibiotikaresistens-problematikken, supplerer Harleen Grewal (tv2.no 17.2.2019).)

- Bagsiden af antibiotika: Nyt fund af multiresistente bakterier bekymrer forskere. Et nyt fund af multiresistente bakterier udfordrer muligheden for at helbrede alvorlige infektioner og er en advarsel mod overdreven brug af antibiotika, ifølge forskere. (- Forskere advarer: Superbakterie spreder sig på alverdens hospitaler.)

(Anm: Bagsiden af antibiotika: Nyt fund af multiresistente bakterier bekymrer forskere. Et nyt fund af multiresistente bakterier udfordrer muligheden for at helbrede alvorlige infektioner og er en advarsel mod overdreven brug af antibiotika, ifølge forskere. Den resistente bakterie, som et australsk studie advarer imod, er i familie med de multiresistente bakterier MRSA. Hvis man bliver ramt af en infektion, kan den almindeligt brugte antibiotika være løsningen. Men det er ikke længere altid sikkert, at det virker. Den store brug af antibiotika har gjort flere bakterier multiresistente. Det vil sige, at den hurtige antibiotikakur ikke virker. Endnu en ny multiresistent bakterie er fundet og spreder sig over hele verden, ifølge et australsk studie. »Det nye er, at man har fundet ud af, at der er endnu flere måder, at en bakterie kan være resistent på end før. Det gælder også overfor de antibiotika, man plejer at bruge« siger fagchef ved Statens Seruminstitut Brian Kristensen med speciale i infektionsepidemologi og forebyggelse. (…) Forskere advarer: Superbakterie spreder sig på alverdens hospitaler (jyllands-posten.dk 4.9.2018).)

- Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens.

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Legemiddelinformasjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Helsedirektoratet: Vil endre rådene for antibiotikabruk. (– Kunnskap trekker i retning av at man kan avslutte antibiotikakuren tidligere enn man har trodd før. Det er viktig å redusere antibiotikabruken her i landet, sier Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet.)

(Anm: Helsedirektoratet: Vil endre rådene for antibiotikabruk. Helsedirektoratet jobber med å endre rådene til norske leger for å få ned pasientenes bruk av antibiotika. Ifølge Verdens helseorganisasjon er antibiotikaresistens vår største helsetrussel. (…) – Kunnskap trekker i retning av at man kan avslutte antibiotikakuren tidligere enn man har trodd før. Det er viktig å redusere antibiotikabruken her i landet, sier Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet. (nrk.no 13.1.2019).)

- Antibiotika i barndommen er blitt linket til økt risiko for psykisk sykdom. Sykehusinnleggelse for en infeksjon kan utsette deg for større risiko for psykisk lidelse, ifølge en nylig studie publisert i JAMA Psychiatry, som bruker data for ungdommer i Danmark opp til 17 år.

(Anm: Antibiotics in Childhood Have Been Linked to an Increased Risk of Mental Illness. Hospitalization for an infection might leave you at greater risk for mental illness, according to a recent study published in JAMA Psychiatry, which draws on data from youth in Denmark up to the age of 17 years. The authors also found that antibiotic use was associated with even higher risk for mental illness. This connection is thought to be, in part, because antibiotics affect bacteria in the intestinal microbiome. The study - which supports emerging theories about the functional interaction between infection, the gut microbiome and mental illness - is one of close to 50 papers published using data from the Danish Psychiatric Central Research Register since the latter half of 2018. This registry tracks, for the first time, the clinical data of more than one million people - in this case, data from 1995 onwards on Danes who were treated for mental illness over their first 17 years of life, either in a hospital or as outpatients. Every measure of general and mental health status, including prescriptions and family histories, were documented for each individual as they aged. The sheer size of this registry is providing international researchers with unprecedented opportunities to answer targeted questions about the links between life history and mental health status. Antibiotics, autism and depression It has been suggested that the gut microbiome, the hugely diverse bacterial community that we host in our intestines, sends out signals to the brain, modulating our moods and, possibly, our susceptibility to mental illness. Studies in animal models have already documented the association between bacteria and depression. One research group showed that mice treated with antibiotics showed alterations in the diversity of the gut microbiome and performed worse on memory tests. (sciencedaily.com 28.2.2019).)

(Anm: A Nationwide Study in Denmark of the Association Between Treated Infections and the Subsequent Risk of Treated Mental Disorders in Children and Adolescents. JAMA Psychiatry. 2018 Dec 5.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle. bevis å at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

- Ny rapport: Resistente bakterier slår flere europæere ihjel end nogensinde før. (- I lande i EU og EEA (EU + Island, Liechtenstein og Norge) dør cirka 33.000 mennesker årligt på grund af antibiotikaresistens.)

(Anm: Ny rapport: Resistente bakterier slår flere europæere ihjel end nogensinde før. Problemet er størst i Italien og Grækenland. Og det er især spædbørn og ældre, der bliver ramt, viser ny undersøgelse. (…) De 33.000 dødsfald svarer til cirka seks personer for hver 100.000 indbyggere i Europa. I Danmark er tallet noget lavere med knap to dødsfald for hver 100.000 indbyggere. Forskerne bag rapporten understreger, at tallene er estimater. (…) I lande i EU og EEA (EU + Island, Liechtenstein og Norge) dør cirka 33.000 mennesker årligt på grund af antibiotikaresistens. Det viser en ny undersøgelse fra det europæiske center for forebyggelse af og kontrol med sygdomme (ECDC). (dr.dk 6.11.2018).)

- Antibiotikaresistens er årsaken til 69 dødsfall årlig i Norge.

(Anm: Antibiotikaresistens er årsaken til 69 dødsfall årlig i Norge. I Europa knyttes 33.000 dødsfall årlig til antibiotikaresistens. Det viser en ny, europeisk studie. Studien fra Det Europeiske smitteverninstituttet (EDCD) har brukt overvåkningsdata fra 30 europeiske land i 2015, og forskerne har sett på 16 ulike kombinasjoner av bakterier og antibiotikaresistens. I tillegg til de estimerte tallene på dødsfall er det også regnet ut at det hvert år oppstår rundt 672.000 infeksjoner av de resistente bakteriene som er undersøkt. (dagensmedisin.no 7.11.2018).)

- Legemidlene virker ikke: WHOs rolle for utviklingen av nye antibiotika. (- The drugs don't work: WHO's role in advancing new antibiotics.)

(Anm: The drugs don't work: WHO's role in advancing new antibiotics. The increasing emergence and spread of antimicrobial resistance is jeopardising the effectiveness of existing antibiotics.1 Since the golden age of antibiotic discovery in the 1950s and 1960s, few innovative antibiotics have been developed due to the scientific challenges and limited investment.2 Increasing antimicrobial resistance globally and inadequate development of new antibacterial treatments are threatening the achievement of universal health coverage (UHC) and the Sustainable Development Goals (SDGs).3 The Lancet 2018;392(10144):264-266 (July 28, 2018).)

- Infektion øger risikoen for at udvikle epilepsi. Risikoen for at få konstateret epilepsi øges efter en bred vifte af infektioner.

(Anm: Infektion øger risikoen for at udvikle epilepsi. Risikoen for at få konstateret epilepsi øges efter en bred vifte af infektioner. Det viser et nyt studie baseret på næsten to mio. børn og yngre mennesker i Danmark. (…) - Undersøgelsen viste, risikoen for at få en epilepsi diagnose blev øget efter en bred vifte af infektioner, hvilket tyder på, at infektionsprocesser og immunforsvar kan være involveret i udviklingen af ​​epilepsi, siger overlæge Jakob Christensen, der står bag undersøgelsen. 1.938.555 personer født i Danmark mellem 1982 og 2012 indgik i undersøgelsen, og forskerne undersøgte i registre, hvor mange af disse personer, der havde været på hospital på grund infektion, og om de senere havde fået en epilepsi-diagnose. (health.au.dk 25.1.2019).)

(Anm: Infections and risk of epilepsy in children and young adults: A nationwide study. Epilepsia. 2018 Dec 21.)

- NYE TALL FOR ANTIBIOTIKABRUK: Flere pasienter med resistente bakterier på norske sykehus. (– Situasjonen i Norge er gunstig sammenlignet med andre land, men resistensen øker jevnt og trutt, sier Gunnar Skov Simonsen til TV 2.)

(Anm: NYE TALL FOR ANTIBIOTIKABRUK: Flere pasienter med resistente bakterier på norske sykehus. En del alvorlige typer antibiotikaresistente bakterier øker år for år. Forekomsten av antibiotikaresistente bakterier er fortsatt lav blant pasienter ved norske sykehus, men det oppdages flere tilfeller av såkalt ESBL både i Norge og resten av verden. Det kommer fram i den årlige rapporten om bruk av antibiotika og antibiotikaresistens. – Situasjonen i Norge er gunstig sammenlignet med andre land, men resistensen øker jevnt og trutt, sier Gunnar Skov Simonsen til TV 2. (tv2.no 18.9.2018).)

– Danske forskere: Farlige bakterier overlever antibiotika med en overraskende taktikk.

(Anm: Danske forskere: Farlige bakterier overlever antibiotika med en overraskende taktikk. Uten å være resistente. (…) Skrekkscenarioet er at vi er på vei tilbake til den tiden da man kunne dø av et lite rift fordi antibiotika ikke lenger vil kunne kurere det som i dag er harmløse infeksjoner. (…) En dyster rapport fra 2016 anslår ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) at det globalt dør 700.000 personer hvert år som følge av antibiotikaresistente bakterier. Innen 2050 kan derimot antallet øke til ti millioner per år. Samme rapport anslår at dette i 2050 vil koste verden 100.000 milliarder dollar hvis ikke noe gjøres for å snu utviklingen. Beløpet tilsvarer nesten 100 ganger størrelsen på det norske Oljefondet. Går «i dvale» I den sammenheng er et nytt funn fra forskere på Universitetet i København interessant. Forskerne har ifølge en pressemelding undersøkt hvorfor noen bakterier, blant annet E.coli, klarer å overleve antibiotika. Det gjør de ved å gjemme seg i en hvilende, dvalelignende tilstand, for så å våkne til liv igjen når antibiotikakuren er over og ute av kroppen. (dn.no 26.9.2018).)

- Økning i antibiotikaresistente infeksjoner i England kan utsette millioner for fare og sette medisinen tilbake til «den mørke middelalderen».

(Anm: Rise in antibiotic resistant infections in England could put millions at risk and push medicine 'back to dark ages'. Resistance to one or more major drug types up 35 per cent in five years could make routine operations life-threatening, Public Health England says. Millions of routine operations could become life threatening, experts have warned as a rise in drug-resistant bacterial infections risks pushing medicine “back to the dark ages”. Too many people are putting themselves, their families and vulnerable members of the public at risk by taking antibiotics when they’re not needed, Public Health England (PHE) has said. In a new report, the health body said bacterial infections of the blood stream which are resistant to at least one major antibiotic group have risen 35 per cent in four years. The data shows that in 2013, when warnings about antibiotic resistance were first sounded by PHE, there were 12,250 resistant infections diagnosed – but that had risen to 16,504 in 2017. PHE has calculated that if antibiotics become ineffective then three million operations and cancer treatments would become life threatening. (independent.co.uk 23.10.2018).)

- Terapihunder kan spre resistente bakterier (immune mot antibiotika) til barn, ifølge sykehusfunn.

(Anm: Therapy dogs can spread superbugs to kids, hospital finds. NEW YORK — Therapy dogs can bring more than joy and comfort to hospitalized kids. They can also bring stubborn germs. Doctors at Johns Hopkins Hospital in Baltimore were suspicious that the dogs might pose an infection risk to patients with weakened immune systems. So they conducted some tests when Pippi, Poppy, Badger, and Winnie visited 45 children getting cancer treatment. They discovered that kids who spent more time with the dogs had a six times greater chance of coming away with superbug bacteria than kids who spent less time with the animals. But the study also found that washing the dogs before visits and using special wipes while they’re in the hospital took away the risk of spreading that bacteria. The results of the unpublished study were released Friday at a scientific meeting in San Francisco. (statnews.com 5.10.2018).)

(Anm: Terapihund er en betegnelse på en hund som er trent for sosialterapeutiske oppgaver. Disse hundene benyttes til terapeutiske besøk hos mennesker som er innlagt ved f.eks. sykehus, sykehjem, fengsler og psykiatriske institusjoner, for å bedre livskvaliteten deres. Hundene må tåle å bli klappet og kjælt med av helt ukjente mennesker. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

- Flere tilfeller av hudinfeksjon hos nyfødte. Syv nyfødte barn har fått gule stafylokokker og er innlagt på sykehus bare kort tid etter at de har kommet heim.

(Anm: Flere tilfeller av hudinfeksjon hos nyfødte. Syv nyfødte barn har fått gule stafylokokker og er innlagt på sykehus bare kort tid etter at de har kommet heim. – Det at det kommer så mange nyfødte med denne infeksjonen i løpet av bare en måned er svært uvanlig. Vi ser veldig alvorlig på dette, sier smittevernkoordinator Anne-Gro Fjellingsdal ved Sykehuset Levanger. Syv nyfødte har blitt innlagt på barneavdelingen på Sykehuset Levanger med sår i huden og gule stafylokokker siden 9. juli. – De tilfellene vi har er heldigvis lette hudinfeksjoner. De har fått behandling og blitt helt frisk, sier Fjellingdal. Hun sier gule stafylokokker gir hudavskallinger, som kan være farlig om immunforsvaret er nedsatt hos spedbarn. (nrk.no 30.7.2019).)

- Ny forskning: Forskere: - Bakterien Bacillus kan bekjempe multiresistente bakterier (superbugs).

(Anm: Ny forskning: Forskere: - Bakterien Bacillus kan bekjempe multiresistente bakterier. Den «gode» bakterien sender ut et signalstoff som får gule stafylokokker til å forsvinne. Nylig publiserte danske DR en artikkel om bakterien Bacillus og hvordan den en gang i fremtiden kanskje kan være med på å bekjempe gule stafylokokker, også kalt MRSA. (…) Hemmer kommunikasjonen mellom MRSA-bakteriene I en studie publisert i tidsskriftet Nature skriver forskerne at om man har en annen bakterie i kroppen, Bacillus, er risikoen for å ha gule stafylokokker langt mindre. Ifølge Bergh er Bacillus en slekt med Gram-positive stavbakterier og mange arter påvises normalt og ved infeksjoner. (nettavisen.no 24.10.2018).)

(Anm: Pathogen elimination by probiotic Bacillus via signalling interference. Nature (2018).)

- Antibiotika pluss kombinasjon av probiotika kan drepe superbugs.

(Anm: Antibiotic plus probiotic combination may kill off superbugs. An innovative approach uses a biocompatible material to encapsulate probiotic bacteria and combines them with antibiotics to tackle treatment-resistant infections. Only a month ago, for example, a study suggested that simply consuming probiotics on a regular basis could reduce the need for antibiotics, thus helping to curb the drug resistance crisis. (…) Zhihao Li is the first author of the paper, now published in the journal Advanced Materials. (…) For their study, Li and colleagues chose a probiotic made up of three strains of Lactobacillus bacteria — a type of bacteria that can kill off methicillin-resistant Staphylococcus aureus (MRSA). The researchers combined the probiotics with the antibiotic tobramycin, which is known to kill Pseudomonas aeruginosa (P. aeruginosa). (medicalnewstoday.com 23.10.2018).)

- Gjert Ingebrigtsen tror antibiotikakur ødela Diamond League-finalen: – Idiotfeil. Etter fallet i EM-semifinalen måtte Filip Ingebrigtsen (25) gjennom en antibiotikakur. (- Han klarer ikke å kvitte seg med syre underveis.)

(Anm: Gjert Ingebrigtsen tror antibiotikakur ødela Diamond League-finalen: – Idiotfeil. Etter fallet i EM-semifinalen måtte Filip Ingebrigtsen (25) gjennom en antibiotikakur. Det mener Gjert Ingebrigtsen ble avgjørende i Diamond League-finalen. (…) Mener antibiotikakur ødela Etter løpet var pappa, og trener, Gjert Ingebrigtsen meget skuffet på sønnens vegne. – Han reagerte på antibiotikumet han tok etter såret han fikk i benetunder EM. Han klarer ikke å kvitte seg med syre underveis. I EM falt Filip Ingebrigtsen i semifinalen på 1500 meteren. Der fikk han et kutt i benet, og bristet flere ribbein. På grunn av infeksjonsfare tok 25-åringen antibiotika. Noe han ikke tåler. Gjert Ingebrigtsen mener det var en feilvurdering. (nrk.no 30.8.2018).)

- Om irrasjonaliteten i helsefeltet. (- Sammendrag. Helsefeltet er i en farlig fase, idet mange pseudovitenskapelige, ikke-vitenskapelige og / eller utdaterte behandlinger blir mer og mer «høyrøstede» og invaderende.)

(Anm: Om irrasjonaliteten i helsefeltet. (About the Irrationality of the Health Field.) (- Sammendrag. Helsefeltet er i en farlig fase, idet mange pseudovitenskapelige, ikke-vitenskapelige og / eller utdaterte behandlinger blir mer og mer «høyrøstede» og invaderende. (Summarizing, the health field is in a dangerous phase, as many pseudo-scientific, non-scientific, and/or outdated treatments are more and more vocal and invasive.) Front. Psychiatry, 10 April 2018.)

- Snille bakterier finnes ikke. Vi må slutte å besjele bakterier og andre mikrober. (- De nye forskningsfunnene betyr ikke at alle former for probiotika eller annen tarmflorabehandling er hensiktsløs eller skadelig. Visse sykdomstilstander, som Clostridium difficile-assosiert diaré, lar seg for eksempel forebygge ved inntak av bestemte typer probiotika (11). Det ser imidlertid ikke ut til å eksistere noen universell probiotisk «superbakterie» som kan behandle alle former for forstyrrelser i tarmfloraen.)

(Anm: Snille bakterier finnes ikke. Vi må slutte å besjele bakterier og andre mikrober. Etter inntak av antibiotika og ved flere sykdommer er det påvist forstyrrelser i tarmfloraen. Det har gitt opphav til en utbredt forestilling om at tilførsel av utvalgte mikrober vil kunne gjenopprette forstyrrelsene i tarmfloraen. Denne oppfatningen er spesielt fremtredende i reklamer for probiotika, og de utvalgte mikrobene – oftest bakterier – blir fremstilt som «snille» eller «gode». Nyere forskning sår imidlertid tvil om probiotikas positive helseeffekter (1), og vi mener det er uheldig å menneskeliggjøre mikrober, uavhengig av om de oppfattes som probiotika eller ikke. Tarmfloraen er kompleks Ny klinisk og basalmedisinsk forskning tyder på at vi må nyansere og revurdere probiotikas tidligere dokumenterte helsegevinst for verten. Blant annet har to store kliniske randomiserte studier vist at probiotika ikke var bedre enn placebo i behandling av barn med gastroenteritt (6, 7), og i dyremodeller er det påvist forstyrrelser i tarmfloraen etter probiotikabehandling (8, 9). (…) Probiotika som behandlingsprinsipp De nye forskningsfunnene betyr ikke at alle former for probiotika eller annen tarmflorabehandling er hensiktsløs eller skadelig. Visse sykdomstilstander, som Clostridium difficile-assosiert diaré, lar seg for eksempel forebygge ved inntak av bestemte typer probiotika (11). Det ser imidlertid ikke ut til å eksistere noen universell probiotisk «superbakterie» som kan behandle alle former for forstyrrelser i tarmfloraen. For å trekke en analogi til kardiologien: Det er åpenbart at én enkelt «hjertepille» ikke kan behandle hele spekteret av hjertesykdommer. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 13. mars 2019.)

(Anm: Lactobacillus rhamnosus GG versus Placebo for Acute Gastroenteritis in Children. (…) articipants received a 5-day course of Lactobacillus rhamnosus GG at a dose of 1×1010 colony-forming units twice daily or matching placebo. Follow-up surveys were conducted daily for 5 days and again 14 days after enrollment and 1 month after enrollment. N Engl J Med 2018; 379:2002-2014).)

(Anm: Multicenter trial of a combination probiotic for children with gastroenteritis. N Engl J Med 2018; 379: 2015–26.)

(Anm: Probiotics: elixir or empty promise? Lancet Gastroenterol Hepatol. 2019 Feb;4(2):81.)

(Anm: Probiotika hjälpte inte vid magsjuka. Barn med akut gastroenterit mådde inte bättre eller blev friska snabbare om de åt probiotika än magsjuka barn som inte fick kosttillskottet, visar en ny studie. Probiotikan Lactobacillus rahmnosus GG marknadsförs med att bland annat kunna lindra besvär vid akut gastroenterit, det vill säga magsjuka. I en studie publicerad i tidskriften New England journal of medicine har amerikanska forskare undersökt effekten av probiotikan på knappt 1 000 magsjuka barn i åldern tre månader till fyra år. Resultaten visar att kosttillskottet inte har någon effekt på sjukdomslängd, mängden diarrér eller kräkningar. I den prospektiva, randomiserade och dubbelblinda studien ingick barn med akut gastroenterit som sökt behandling vid någon av tio barnakuter i USA kopplade till ett universitetssjukhus. (lakemedelsvarlden.se 21.11.2018).)

- Hvor lang tid tar det før probiotika fungerer? (- Another studyTrusted Source demonstrated that people who consumed a high-dose probiotic drink containing Lactobacillus paracasei, Lactobacillus casei, and Lactobacillus fermentium for 12 weeks experienced significantly less upper respiratory infections and flu-like symptoms compared to a placebo group.)

(Anm: How Long Does It Take for Probiotics to Work? Probiotics are so popular today that global sales are over $40 billionTrusted Source, and only projected to grow. (…) How long should it take your probiotic to work? The answer depends on why you’re taking it, what type you’re taking, and how much you’re taking. (…) According to an expert panel of the International Scientific Association for Probiotics and Prebiotics (ISAPP)Trusted Source , manufacturers need to use more evidence-based studies in order to claim health benefits. Unfortunately, today there are plenty of products on the market making claims with no proof they workTrusted Source. The Food and Drug Administration (FDA) doesn’t review the quality of probiotics since they’re sold as either dietary supplements, fermented foods, or in food additives. (…) Recent researchTrusted Source found that the type of microbe strain, health condition, product formula, dose, and the quality of the product are all important for effectiveness. (…) For example, research from 2010Trusted Source has shown that, when used in combination with rehydration therapy, treatment with probiotics can reduce the duration and frequency of infectious diarrhea in as little as 2 days. Another studyTrusted Source demonstrated that people who consumed a high-dose probiotic drink containing Lactobacillus paracasei, Lactobacillus casei, and Lactobacillus fermentium for 12 weeks experienced significantly less upper respiratory infections and flu-like symptoms compared to a placebo group. Plus, it was shown that the probiotic drink boosted the immune system of the participants by increasing levels of antibodies including sIgA in the gut after 12 weeks. Yet another study from 2011Trusted Source found that people with irritable bowel syndrome (IBS) who supplemented with Saccharomyces boulardii for 4 weeks experienced significant improvements in IBS-related symptoms compared to a control group. Depending on what you’re taking probiotics for, you may see symptom improvements anywhere between a few days to a few months. (healthline.com 14.1.2020).)

- Er det en sammenheng mellom hjerneslag og endringer i tarmbakterier? (- Et slag kan forårsake endringer i tarmbakterier som kan vare lenge og påvirke helsemessige resultater.)

(Anm: Is there a link between stroke and changes in gut bacteria? New research investigates whether a stroke can affect the diversity of bacterial populations in the gut and whether these changes could influence the brain's recovery process. (…) Doctoral student Allison Brichacek and associate professor Candice Brown, Ph.D., — from the West Virginia University School of Medicine in Morgantown — led this study, and they presented their findings last month at the International Stroke Conference in Honolulu, HI. "We're interested in the gut-brain axis — how the gut influences the brain and vice versa," explains Brichacek. (...) A stroke can cause changes in gut bacteria that could last for a long time and impact health outcomes. (medicalnewstoday.com 15.3.2019).)

(Anm: Abstract TP117: Experimental Stroke Induces Chronic Gut Dysbiosis in Male C57BL/6J Mice. Stroke. 2019;50:ATP117.)

- Resistente bakterier: Landsbylaug er bekymret over nyt sønderjysk renseanlæg. Flere forskningsresultater har tydet på, at rensningsanlæg kan sprede antibiotikaresistente bakterier. Men forskningen kan hverken frikende eller anklage rensningsanlæg for at øge problemet med resistens.

(Anm: Resistente bakterier: Landsbylaug er bekymret over nyt sønderjysk renseanlæg. Flere forskningsresultater har tydet på, at rensningsanlæg kan sprede antibiotikaresistente bakterier. Men forskningen kan hverken frikende eller anklage rensningsanlæg for at øge problemet med resistens. (…)  På Als er beboerne på Kær Halvø bekymrede over Sønderborg Kommunes planer om at lukke fire af kommunens fem rensningsanlæg og i stedet opføre et nyt, stort anlæg umiddelbart nord for Sønderborg, tæt på landsbyen Kær og det nyligt fredede naturområde på Kær Vestermark. I første omgang gjaldt bekymringen risikoen for lugtgener, for anlæggets bassiner bliver ikke overdækkede. Men nu er man mere bekymrede for risikoen for spredning af resistente bakterier gennem luften, eftersom flere internationale forskningsprojekter de seneste år har vist, at der kan være en fare for det. (ing.dk 10.8.2018).)

- Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (- Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.)

(Anm: Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (…) Forskere screenet 1 000 legemidler for 40 vanlige og varierte tarmbakteriestammer (dvs. både gram-positive og gram-negative stammer, og inkluderte potensielle patogener som Clostridium difficile). Det var overraskende at 24 % av legemidlene, som inkluderte substanser (legemidler) fra alle terapeutiske klasser, hemmet vekst av minst én bakteriestamme. Kjemisk forskjellige substanser (legemidler) fra flere terapeutiske klasser - antipsykotika, andre psykoaktive stoffer, protonpumpehemmere, antineoplastika og hormoner - var spesielt sannsynlig å hemme bakteriefordelingen. (…) Kommentar. Denne studien reiser mange interessante spørsmål. (…) Det tyder også på at bruk av visse ikke-antibiotiske legemidler kan fremme antibiotikaresistente tarmbakterier. Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.) NEJM 2017 (April 26, 2018).)

- En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom.

(Anm: En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom. (A Breakthrough Study Just Linked Gut Bacteria to Neurovascular Disease.) - Nå har vi solide bevis hos frivillige deltagende mennesker om at forekomster av en sjelden nevrovaskulær sykdom som kalles cavernøs angioma (CA) kan utløses av en spesiell blanding (miks) av bakterier i fordøyelseskanalen. (sciencealert.com 29.5.2020).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).

- Mikroskopisk kolitt (tykktarmbetennelse) knyttet til økt dødelighet. (- Den befolkningsbaserte studien viste at pasienter med mikroskopisk kolitt i mer enn 10 år hadde omtrent 20 % større sannsynlighet for å dø enn de som ikke hadde lidelsen i samme periode.)

(Anm: Microscopic Colitis Linked to Increased Mortality. San Diego—Patients with microscopic colitis have an increased risk for premature death, particularly from cardiovascular, gastrointestinal and infectious conditions, researchers have found. The population-based study showed that patients with microscopic colitis for more than 10 years were roughly 20% more likely to die than those without the disorder during the same period. (gastroendonews.com 16.8.2019).)

(Anm: Mikroskopisk kolitt. Mikroskopisk kolitt er en betennelse i tykktarmen. Den finnes i to varianter: Lymfocytær og kollagen. Tilstanden går i mange tilfeller tilbake av seg selv. (nhi.no 18.8.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

- Antibiotika og syrenøytraliserende/syrehemmende legemidler tidlig i barndommen er forbundet med fedme.

(Anm: Antibiotic and acid-suppression medications during early childhood are associated with obesity. Abstract Objective Gut microbiota alterations are associated with obesity. Early exposure to medications, including acid suppressants and antibiotics, can alter gut biota and may increase the likelihood of developing obesity. We investigated the association of antibiotic, histamine-2 receptor antagonist (H2RA) and proton pump inhibitor (PPI) prescriptions during early childhood with a diagnosis of obesity. (…) Conclusions Antibiotics, acid suppressants and the combination of multiple medications in the first 2 years of life are associated with a diagnosis of childhood obesity. Microbiota-altering medications administered in early childhood may influence weight gain. Gut Published Online First: 30 October 2018.)

- Bruk honning først mot hoste, ifølge nye retningslinjer. (- Antibiotika bør sjelden foreskrives av leger mot hoste fordi de i de fleste tilfeller gjør lite for å forbedre symptomene, sier helsemyndighetene.)

(Anm: Use honey first for a cough, new guidelines say. Honey and over-the-counter medicines should be the first line of treatment for most people with coughs, new guidelines recommend. Antibiotics should rarely be prescribed by doctors for coughs because in most cases they do little to improve symptoms, health officials say. Most of the time a cough will improve on its own within two to three weeks. The new recommendations for doctors are intended to help tackle the problem of antibiotic resistance. Overusing antibiotics is making infections harder to treat, by creating drug-resistant superbugs. (bbc.com 23.8.2018).)

(Anm: Hostemedisiner (hostesaft) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

- Etter forfalskningene i Kina: Produksjon av antibiotika og vaksiner bør vurderes «insourcet» til Europa. (- Ingen medikamentgrupper har redusert dødelighet og sykelighet mer enn vaksiner og antibiotika, men nå har flere hundre tusen barn i Kina har fått falske vaksiner. Flere ofre og journalister er blitt straffet for å rette søkelyset mot problemene.)

(Anm: Etter forfalskningene i Kina: Produksjon av antibiotika og vaksiner bør vurderes «insourcet» til Europa | Dag Berild, overlege, professor dr. med. Vi forlanger at en T-skjorte fra India skal være produsert på en etisk måte, men vi stiller åpenbart ikke de samme krav til produksjon av livsviktige medikamenter. Ingen medikamentgrupper har redusert dødelighet og sykelighet mer enn vaksiner og antibiotika, men nå har flere hundre tusen barn i Kina har fått falske vaksiner. Flere ofre og journalister er blitt straffet for å rette søkelyset mot problemene. Brått leveringsstopp For ca. fem år siden ble det importert forfalskninger av et livsviktig antibiotikum fra Kina til Norge, og for to år siden ble det brått leveringsstopp av et annet viktig antibiotikum fordi den eneste fabrikken som produserte dette (i Kina), brant ned. I et brennpunktprogram i NRK i 2016 ble det dokumentert at en farmasøytisk fabrikk i India slapp store kvanta antibiotika rett ut i omgivelsene med påfølgende katastrofale følger for miljøet. Et annet lite påaktet og alvorlig pasientsikkerhetsproblem er leveringsvansker av vanlige «gammeldagse» antibiotika. Disse antibiotika er mindre resistensdrivende enn de nye, men gir liten fortjeneste for produsentene. Det er 30 år siden det siste nye antibiotikum kom på markedet, og det er ingen nye antibiotika i sikte. (aftenposten.no 26.7.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Tarmmikrober viktig for serotoninproduksjon (- Gut microbes important for serotonin production.)

Gut microbes important for serotonin production
medicalnewstoday.com 21.4.2015
Serotonin is probably best known as a brain chemical that affects emotions and behavior, an imbalance of which is thought to contribute to depression. Less well-known is that scientists estimate 90% of serotonin is made in the gut, and imbalances in this peripheral serotonin have been linked to diseases ranging from irritable bowel syndrome and cardiovascular disease, to osteoporosis.

Now, researchers from the California Institute of Technology (Caltech) in Pasadena report a study in the journal Cell that shows certain bacteria in the gut play an important role in the production of peripheral serotonin.

Senior author Elaine Hsiao, research assistant professor of biology and biological engineering at Caltech, says studies of mice and other lab animals are increasingly showing that changes in gut microbes affect behavior. (…)

Researchers are also discovering other surprising things about serotonin in the body. For example, Medical News Today recently learned how a previously unknown source of serotonin could affect antidepressant activity. (…)

- Tarmmikrober viktig for serotoninproduksjon (- Gut microbes important for serotonin production.) (- Mindre kjent er at forskere anslår at 90 % av serotonin er laget i tarmen, og ubalanser i denne perifere serotonin har vært knyttet til sykdommer som spenner fra irritabel tarmsyndrom og kardiovaskulær sykdom til osteoporose.)

(Anm: Gut microbes important for serotonin production. Serotonin is probably best known as a brain chemical that affects emotions and behavior, an imbalance of which is thought to contribute to depression. Less well-known is that scientists estimate 90% of serotonin is made in the gut, and imbalances in this peripheral serotonin have been linked to diseases ranging from irritable bowel syndrome and cardiovascular disease, to osteoporosis. (medicalnewstoday.com 21.4.2015).)

(Anm: Serotonin deficiency implicated in rheumatoid arthritis. For the first time, serotonin (5-hydroxytryptamine, 5-HT) has been directly implicated in the pathophysiology of rheumatoid arthritis (RA). Although 5-HT is predominantly known as a neurotransmitter within the central nervous system, new evidence points to additional important functions for serotonin in the periphery. A report in The American Journal of Pathology shows that experimentally-induced RA in serotonin-deficient mice is worse than disease reported in controls and that some effects of RA can be reduced by serotonin or its agonists (compounds that activate serotonin receptors). (medicalnewstoday.com 10.3.2016).)

(Anm: Immune study shows how gut keeps deadly infections at bay. Treatment and prevention of life-threatening infections could be improved by research that reveals how bacteria are kept in check. Researchers have discovered how the immune system stops bacteria in our gut from leaking into the blood stream and causing body-wide inflammation, such as sepsis. (medicalnewstoday.com 18.3.2016).)

- Tarmmikrobiota: linken til din «andre hjerne». (- En rekke bevis, inkludert det nåværende arbeidet av Hsiao og kolleger, viser at mikrobielle avledede metabolitter i tarmen påvirker produksjonen av serotonin som igjen påvirker vertenes fysiologiske funksjoner.)

(Anm: Gut microbiota: the link to your second brain. Abstract Serotonin is a highly ubiquitous signaling molecule that plays a role in the regulation of various physiological functions. Several lines of evidence, including the present work from Hsiao and colleagues, demonstrate that, in the gut, microbial-derived metabolites affect the production of serotonin that in turn impacts host physiological functions. Cell. 2015 Apr 9;161(2):193-4.)

- Hjemmehørende bakterier i tarmmikrobiota regulerer vert-serotonin-biosyntese.

(Anm: Indigenous bacteria from the gut microbiota regulate host serotonin biosynthesis. The gastrointestinal (GI) tract contains much of the body's serotonin (5-hydroxytryptamine, 5-HT), but mechanisms controlling the metabolism of gut-derived 5-HT remain unclear. Here, we demonstrate that the microbiota plays a critical role in regulating host 5-HT. Indigenous spore-forming bacteria (Sp) from the mouse and human microbiota promote 5-HT biosynthesis from colonic enterochromaffin cells (ECs), which supply 5-HT to the mucosa, lumen, and circulating platelets. Importantly, microbiota-dependent effects on gut 5-HT significantly impact host physiology, modulating GI motility and platelet function. We identify select fecal metabolites that are increased by Sp and that elevate 5-HT in chromaffin cell cultures, suggesting direct metabolic signaling of gut microbes to ECs. Furthermore, elevating luminal concentrations of particular microbial metabolites increases colonic and blood 5-HT in germ-free mice. Altogether, these findings demonstrate that Sp are important modulators of host 5-HT and further highlight a key role for host-microbiota interactions in regulating fundamental 5-HT-related biological processes. Cell. 2015 Apr 9;161(2):264-76.)

(Anm: Serotonin Biosynthesis (medicalnewstoday.com 27.2.2019).)

- Forskere avslører ny relasjon mellom tarmmikrobiom og aterosklerose.

(Anm: Forskere avslører ny relasjon mellom tarmmikrobiom og aterosklerose. (Researchers show novel relationship between gut microbiome and atherosclerosis.) Forskere ved Western University og Lawson Health Research Institute har vist en ny relasjon mellom tarmmikrobiom og aterosklerose, en av de viktigste årsakene til hjerteinfarkt og hjerneslag. (medicalnewstoday.com 3.5.2018).)

(Anm: Metabolic products of the intestinal microbiome and extremes of atherosclerosis. (…) Conclusions The intestinal microbiome appears to play an important role in atherosclerosis. These findings raise the possibility of novel approaches to treatment of atherosclerosis such as fecal transplantation and probiotics. Atherosclerosis, 2018; 273: 91.)

(Anm: Mikrobiom og kreft. Menneskekroppen huser 10-100 billioner mikrober (små mikroorganismer som bakterier, virus og sopp) og deres grupperinger eller samfunn refereres til som mikrobiota. (…) Dysbiosis is a condition when these microbes become imbalanced in the gut. (medicalnewstoday.com 8.5.2018).)

- En overraskende kilde til serotonin kan påvirke antidepressiv aktivitet. (- Nå viser Boris Mlinar og kolleger fra Universitetet i Firenze at, bemerkelsesverdig nok, at serotoninet som medierer autoinhibisjon ser ut til å bli frigitt i det ekstracellulære rommet gjennom en distinkt prosess. I stedet for å bli frigjort fra vesikler som respons på nevron avfyring (i en prosess kjent som eksocytose), indikerer studien at denne sammenslutning av serotonin kan tilføres ved enkel diffusjon over cellemembranen.)

(Anm: A surprising source of serotonin could affect antidepressant activity. Depression affects an estimated 350 million people worldwide and poses a major public health challenge, according to the World Health Organization. Researchers have discovered an unconventional way that serotonin is released from neurons that could play an important role in the mechanism through which antidepressant drugs work. The Journal of General Physiology study is highlighted in the April issue. (…) Now, Boris Mlinar and colleagues from the University of Florence show that, remarkably, the serotonin that mediates autoinhibition appears to be released into the extracellular space through a distinct process. Rather than being released from vesicles in response to neuronal firing (in a process known as exocytosis), the study indicates that this pool of serotonin may be supplied by simple diffusion across the cell membrane. Mlinar and colleagues believe that a full understanding of this process might inform better strategies of modulating serotonin signaling in order to treat depression. (medicalnewstoday.com 1.4.2015).)

(Anm: Eksocytose er en mekanisme for utskillelse av store molekyler, spesielt proteiner, fra celler. Molekylene pakkes inn i membranavgrensede blærer (vesikler) som smelter sammen med cellemembranen, slik at innholdet frigjøres til utsiden av cellen. Til dette bruker cellen SNARE-proteiner. Kilde: Store norske leksikon.)

- Avdekket leversykdom hos personer med tarmsykdom. (- MR av gallegangene hos personer som med langvarig Crohns sykdom, avdekket mer enn tre ganger høyere forekomst av PSC enn det som allerede var kjent.)

(Anm: Avdekket leversykdom hos personer med tarmsykdom. MR avdekket langt høyere forekomst av leversykdommen primær skleroserende cholangitt enn det som var kjent hos personer med inflammatorisk tarmsykdom.Aida Kapic Lunders, som disputerte ved Universitetet i Oslo 20. juni, har i en populasjonsbaserte studie benyttet MR for å undersøke forekomsten av primær skleroserende cholangitt (PSC) hos pasienter som har hatt inflammatorisk tarmsykdom (IBD) i mer enn 20 år. MR av gallegangene hos personer som med langvarig Crohns sykdom, avdekket mer enn tre ganger høyere forekomst av PSC enn det som allerede var kjent.(…) Aida Kapic Lunders viser til at det ikke finnes noen god medisinsk behandling for PSC – og at levertransplantasjon er den eneste potensielt kurative behandlingen. (dagensmedisin.no 22.8.2018).)

- Mikrobiota fra by og land er forskjellig fra ung alder, ifølge ny studie. (- Kan hjelpe forskere til å forstå mekanismene som fører til brist i disse mikrobiome-vertrelasjoner.) (- "Dette kan også potensielt resultere i en større forståelse av de betennelser og immundysreguleringer som følger.")

(Anm: Mikrobiota fra by og land er forskjellig fra ung alder, ifølge ny studie. (Rural and urban microbiota differ from a young age, finds new study.) En ny studie har vist at forskjeller i det menneskelige tarmmikrobiom mellom mennesker som bor i landlige kontra byområder i Nigeria begynner i svært ung alder. (…) De karakteristiske mikrobielle og metabolske egenskaper som observeres i tradisjonelle populasjoner, som har en tendens til å ha mye lavere nivåer av vestlige sykdommer, kan hjelpe forskere til å forstå mekanismene som fører til brist i disse mikrobiome-vertrelasjoner. "Dette kan også potensielt resultere i en større forståelse av de betennelser og immundysreguleringer som følger." (news-medical.net 7.6.2018).)

- Ubalanse mellom tarmmikroorganismer, immunceller kan rede grunnen for autoimmune sykdommer.

(Anm: Imbalance between gut microorganisms, immune cells could set stage for autoimmune disease. An imbalance in the reciprocal relationship between common gut bacteria and certain immune cells can set the stage for the development of autoimmune inflammation, according to a study conducted by researchers at Children's Hospital of Pittsburgh of UPMC and the University of Pittsburgh School of Medicine, who described their findings recently in Immunity. (...) described their findings recently in Immunity. (...) (medicalnewstoday.com 18.3.2016).)

(Anm: Intestinal Interleukin-17 Receptor Signaling Mediates Reciprocal Control of the Gut Microbiota and Autoimmune Inflammation. Immunity. 2016 Mar 15;44(3):659-671.)

(Anm: Differentiating Between Microbial Species. Differentiating bacterial strains within a single sample can be a daunting challenge. Microscopic studies of the sample can be used for simple identification and differentiation tasks. Microbiologists can identify the microbe by its morphological features and document all of the organisms in the sample. Staining, culturing, and simple biochemical tests are other traditional methods for distinguishing between microbial species. (medpagetoday.com 18.6.2018).)

- Menneskelig tarmmikrobe kan bidra til å behandle autoimmune sykdommer, sier forskere. (Av tre bakteriestammer oppdaget de at en mikrobe, Prevotella histicola, effektivt undertrykte immunforsvar i den prekliniske modellen av MS.)

(Anm: Human gut microbe may help treat autoimmune diseases, say researchers. Mayo Clinic researchers, along with colleagues at the University of Iowa, report that a human gut microbe discovered at Mayo Clinic may help treat autoimmune diseases, such as multiple sclerosis. The findings appear in Cell Reports. (medicalnewstoday.com 8.8.2017).)

- Avføringstransplantasjon var like effektivt som antibiotika. Norske forskere står bak en studie der pasienter med primær Clostridium difficile-infeksjon er randomisert til antibiotika eller fekal mikrobiota transplantasjon.

(Anm: Avføringstransplantasjon var like effektivt som antibiotika. Norske forskere står bak en studie der pasienter med primær Clostridium difficile-infeksjon er randomisert til antibiotika eller fekal mikrobiota transplantasjon. Førsteforfatter er stipendiat Frederik Emil Juul ved Universitetet i Oslo, Klinisk effektforskning. Han la frem resultatene på verdens største konferanse for tarmsykdommer, Digestive Disease Week, i USA 2. juni. – Vår studie indikerer at alle pasienter med Clostridium difficile-infeksjon kan starte behandling med tarmbakterier istedenfor antibiotika, uttaler Frederik Emil Juul. (…) Syv av ni friske FMT er tilførsel av tarmbakterier (mikrobiota) fra frisk donors avføring. I denne studien er mikrobiota, som er behandlet i laboratorium, tilført via rektum. Syv av ni pasienter i FMT-gruppen ble friske, mens det samme gjaldt fem av 11 i antibiotika-gruppen, ifølge studien. Seks av 11 pasienter i antibiotika-gruppen hadde ikke full respons av behandlingen, eller hadde fått tilbakefall etter 70 dager. I FMT-gruppen hadde én ikke full respons, og én hadde fått tilbakefall etter 70 dager. Resultatene av pilotstudien, som er publisert i New England Journal of Medicine, har vakt internasjonal oppmerksomhet og er blant annet omtalt i New York Times. (dagensmedisin.no 4.6.2018).)

(Anm: N Fecal Microbiota Transplantation for Primary Clostridium difficile Infection. To the Editor: Clostridium difficile infection is a major health problem.1 Antibiotic treatment is associated with a considerable rate of recurrence of infection and is related to the emergence of antibiotic-resistant bacteria. Recently, fecal microbiota transplantation has been shown to be effective in the treatment of recurrent C. difficile infection.2 We undertook a proof-of-concept trial (ClinicalTrials.gov number, NCT02301000) to evaluate the use of fecal microbiota transplantation as treatment for primary C. difficile infection. Engl J Med. 2018 Jun 28;378(26):2535-2536.)

(Anm: Antibiotics Weren’t Used to Cure These Patients. Fecal Bacteria Were. In a small study, doctors used so-called fecal transplants to treat a serious gut infection in patients. The transplants, from healthy donors, were as effective as antibiotics. (nytimes.com 2.6.2018).)

(Anm: Melting bacteria to decipher antibiotic resistance. Scientists investigate how bacteria melt to study their reaction to drugs. Summary: With antibiotic resistance spreading worldwide, there is a strong need for new technologies to study bacteria. Researchers have adapted an existing technique to study the melting behavior of proteins so that it can be used for the study of bacteria. (sciencedaily.com 6.7.2018).)

(Anm: Thermal proteome profiling in bacteria: probing protein state in vivo. Mol Syst Biol. 2018 Jul 6;14(7):e8242.)

- Forskere har utviklet tre nye antibiotika som bruker antisensterapi for å drepe Clostridium difficile infeksjon (CDI), mens de ikke påvirker andre bakterier.

(Anm: Antisense Antimicrobials Make Sense for CDI. Researchers have developed three new antibiotics that use antisense therapy to kill Clostridium difficile infection (CDI) while not affecting other bacteria. By targeting the bacterial genes that are important for C. difficile to survive, the new drugs may be able to better target the specificity that current antibiotics (J Antibiot 2018 Apr 19. [Epub ahead of print]). “These drugs are organism specific,” said David B. Stewart, MD, FACS, FASCRS, an associate professor of (gastroendonews.com 5.7.2018).)

(Anm: Antisense therapy is a form of treatment for genetic disorders or infections. When the genetic sequence of a particular gene is known to be causative of a particular disease, it is possible to synthesize a strand of nucleic acid (DNA, RNA or a chemical analogue) that will bind to the messenger RNA (mRNA) produced by that gene and inactivate it, effectively turning that gene "off". This is because mRNA has to be single stranded for it to be translated. Alternatively, the strand might be targeted to bind a splicing site on pre-mRNA and modify the exon content of an mRNA.[1]  (en.wikipedia.org).)

- Avføring kan erstatte antibiotika. En ny pilotstudie viser at avføringsbakterier fra en frisk donor kan erstatte antibiotika i behandling av bakeriebetennelse i tarmen. (- Sykdomsøkning på verdensbasis Antibiotika brukes mot mange ulike infeksjoner, men i noen tilfeller bidrar en kur mot én infeksjon til at det oppstår en ny. Samtidig kan det skapes ubalanse i tarmen og gi grobunn for en giftstoff-produserende type av Clostridium difficile.)

(Anm: Avføring kan erstatte antibiotika. En ny pilotstudie viser at avføringsbakterier fra en frisk donor kan erstatte antibiotika i behandling av bakeriebetennelse i tarmen. Gastroseksjon og mikrobiologisk avdeling ved Sykehuset i Vestfold undersøkte om tilførsel av tarmbakterier fra en frisk person kan gjenopprette en frisk og motstandsdyktig tarmflora, slik at pasienten blir kvitt infeksjonen uten å ty til antibiotika. (…) Sykdomsøkning på verdensbasis Antibiotika brukes mot mange ulike infeksjoner, men i noen tilfeller bidrar en kur mot én infeksjon til at det oppstår en ny. Samtidig kan det skapes ubalanse i tarmen og gi grobunn for en giftstoff-produserende type av Clostridium difficile. (…) Stor internasjonal interesse Friske tarmbakterier har tidligere blitt brukt på noen pasienter med tilbakefall av sykdommen, men den norske pilotstudien som publiseres i New England Journal of Medicine denne uken viser altså at bakteriene kan være bedre enn antibiotika for alle pasienter med sykdommen, også de som har den for første gang. Studien presenteres på verdens største konferanse for tarmsykdommer, Digestive Desease Week, lørdag 2. juni, og rett over sommeren starter gruppen «Klinisk Effektforskning» en større studie for å bekrefte funnene. (nrk.no 2.6.2018).)

- Kan avføring erstatte antibiotika? (- I en åpen intervensjonsstudie som nylig er publisert i The New England Journal of Medicine (2), ble 20 pasienter med førstegangsinfeksjon med C. difficile ved seks norske sykehus randomisert til engangsbehandling med et mikrobiotaprodukt fra avføring, gitt som klyster, eller standard antibiotikabehandling med metronidazol. Primærendepunktet var klinisk helbredelse uten tilbakefall innen 70 dager. Syv av ni pasienter i mikrobiotagruppen ble friske, mot fem av 11 i antibiotikagruppen.)

(Anm: Kan avføring erstatte antibiotika? En norsk pilotstudie tyder på at mikrobiota fra avføring kan ha like god effekt som antibiotika mot C. difficile-infeksjon. Clostridium difficile-infeksjon er en alvorlig tarmsykdom som utløses av antibiotikabehandling mot andre infeksjoner. Standardbehandling er bruk av andre antibiotika, noe som opprettholder den oppståtte dysbiosen. For noen år siden ble det vist at såkalt fekal mikrobiotatransplantasjon kan ha god effekt ved residiverende sykdom (1). I en åpen intervensjonsstudie som nylig er publisert i The New England Journal of Medicine (2), ble 20 pasienter med førstegangsinfeksjon med C. difficile ved seks norske sykehus randomisert til engangsbehandling med et mikrobiotaprodukt fra avføring, gitt som klyster, eller standard antibiotikabehandling med metronidazol. Primærendepunktet var klinisk helbredelse uten tilbakefall innen 70 dager. Syv av ni pasienter i mikrobiotagruppen ble friske, mot fem av 11 i antibiotikagruppen. Tidsskr Nor Legeforen 2018. Publisert: 1. oktober 2018.)

- Transplantasjon av tarmmikrobiota for primær Clostridium difficile-infeksjon. (- Et fase 3-forsøk for å vurdere transplantasjon av tarmmikrobiota som primær behandling for C. difficile infeksjon er i gang.)

(Anm: Fecal Microbiota Transplantation for Primary Clostridium difficile Infection. Clostridium difficile infection is a major health problem.1 Antibiotic treatment is associated with a considerable rate of recurrence of infection and is related to the emergence of antibiotic-resistant bacteria. Recently, fecal microbiota transplantation has been shown to be effective in the treatment of recurrent C. difficile infection.2 We undertook a proof-of-concept trial (ClinicalTrials.gov number, NCT02301000) to evaluate the use of fecal microbiota transplantation as treatment for primary C. difficile infection. (…) This was a small trial, but the results suggest that fecal microbiota transplantation may be an alternative to antibiotic therapy in primary C. difficile infection. A phase 3 trial to assess fecal microbiota transplantation as primary treatment for C. difficile infection is under way. (nejm.org - June 2, 2018).)

- Norske leger behandler tabubelagt folkesykdom med banebrytende metode. (- Metoden går ut på at pasienter får frisk avføring fra nær familie.)

(Anm: Norske leger behandler tabubelagt folkesykdom med banebrytende metode. Nesten 20 prosent av Norges befolkning sliter med irritabel tarm-syndrom. Men norske leger har utviklet en metode som gir håp for mange. (…) Overlege og professor ved Haukeland universitetssykehus, Trygve Hausken står bak studien hvor nærmere åtte av ti pasienter med irritabel tarm ble bedre etter én dose frisk avføring. (…) Studien er gjennomført og skrevet av Trygve Hausken, overlege Tarek Mazzawi, og overlege og professor Odd Helge Gilja med flere. Metoden går ut på at pasienter får frisk avføring fra nær familie. Avføringen tynnes ut med saltvann, siles og blir deretter ført inn i pasientens tarm. Etterpå skylles det to omganger med vann, og pasienten kjenner verken lukt eller ekkel smak. (…) Ved fecal transplantasjon kan plagene komme igjen etter to-tre måneder. Da må man eventuelt gjennomføre denne behandlingen fire ganger i året for å holde symptomene og sykdommen i sjakk. Kan man derimot spise kapsler hjemme et par ganger i året, vil det være mye bedre. (tv2.no 4.7.2018).)

- Uterine (livmor) mikrobiota: En rolle utover infeksjon. (Uterine Microbiota: A Role Beyond Infection.)

(Anm: Uterine Microbiota: A Role Beyond Infection. The human body is colonised by many more bacteria than there are human cells. In addition to bacteria, there are other micro-organisms, although less abundant, such as viruses, fungi, microscopic eukaryotes, and archaea that contribute to the general microbiota. Recent research has highlighted the role of the microbiota in regulating human physiology in health and disease.1,2 Considering the abundance of microbiota, the totality of micro-organisms and their collective genetic material present in the human body, known as the human microbiome, has even been termed the second genome. The body’s second genome offers new insights into the physiological condition and the dynamics between homeostasis and the pathogenesis of disease, with further extension to the promise of novel diagnostic and therapeutic approaches. (…) MICROBIOTA MAY MODULATE IMMUNITY IN THE UTERUS Although the exact role and mechanisms of micro-organisms in the uterus are unknown, new studies have suggested that microbiota could be responsible for a receptive, fertile endometrium by influencing uterine immunity.20 The immune system is involved in all aspects of reproductive success, especially during the time of conception and in the peri-implantation period,21 and it has been shown that local and systemic immunity is greatly influenced by microbiota.22 Indeed, lessons learned from the gut microbiome suggest that the microbiota of the uterus could modulate immune cells involved in implantation and have implications for tissue morphology.20 Microbiota can also be important in protection against infections by competing with invading pathogens in the uterus.20 EMJ Repro Health. 2018;6[1]:70-75.)

- Fekal mikrobiotatransplantasjon (FMT) endrer tarmmikrobiota hos pasienter med irritabel tarmsyndrom (IBS): Resultater fra en randomisert, dobbeltblindet placebokontrollert studie. (- Konklusjon: I denne randomiserte dobbeltblindede placebokontrollerte studien fant vi at FMT endret tarmmikrobiota hos pasienter med IBS. Men pasienter i placebogruppen opplevde større symptomlindring sammenlignet med FMT-gruppen etter 3 måneder. Endring av tarmmikrobiota er ikke nok til å oppnå klinisk forbedring i IBS. Imidlertid er det nødvendig med ulike studiedesign og større studier for å undersøke FMTs rolle for IBS.)

(Anm: Faecal microbiota transplantation alters gut microbiota in patients with irritable bowel syndrome: results from a randomised, double-blind placebo-controlled study. Abstract OBJECTIVE: IBS is associated with an intestinal dysbiosis and faecal microbiota transplantation (FMT) has been hypothesised to have a positive effect in patients with IBS. We performed a randomised, double-blind placebo-controlled trial to investigate if FMT resulted in an altered gut microbiota and improvement in clinical outcome in patients with IBS. (…) CONCLUSION: In this randomised double-blinded placebo-controlled study, we found that FMT changed gut microbiota in patients with IBS. But patients in the placebo group experienced greater symptom relief compared with the FMT group after 3 months. Altering the gut microbiota is not enough to obtain clinical improvement in IBS. However, different study designs and larger studies are required to examine the role of FMT in IBS. Gut. 2018 Jul 6. pii: gutjnl-2018-316434.)

- Forskere verden over har brugt 25 år på at identificere sølle 2 millioner ud af verdens estimerede 1 milliard bakteriearter.

(Anm: Danske forskere har i løbet af få uger ved hjælp af ny metode til identifikation af bakterier identificeret lige så mange bakteriearter, som det har taget alle verdens bakterieforskere 25 år at identificere. (…) Forskere verden over har brugt 25 år på at identificere sølle 2 millioner ud af verdens estimerede 1 milliard bakteriearter. (videnskab.dk 12.2.2018).)

- Dansk forsøg: Patienter med tarmsygdom skal drikke parasit-æg. (- Parasitterne kan stimulere tarmcellerne til at danne immunstoffer, som dæmper sygdommen, viser tidligere forsøg.)

(Anm: Dansk forsøg: Patienter med tarmsygdom skal drikke parasit-æg. 120 danske patienter med blødende tyktarmsbetændelse skal i et forsøg drikke mikroskopiske parasit-æg fra piskeorm, skriver dr.dk. Parasitterne kan stimulere tarmcellerne til at danne immunstoffer, som dæmper sygdommen, viser tidligere forsøg. »Vi håber, at vi fremover vil have parasit-æggene som behandlingsmulighed for de patienter, der står overfor at skulle i gang med en stærkere immundæmpende behandling,« siger Andreas Munk Petersen, der er overlæge på gastroenheden på Hvidovre Hospital, til dr.dk. »Det kan nok ikke fjerne selve sygdommen, men vi håber, at behandlingen kan holde sygdommen i ro eller dæmpe symptomer, når sygdommen blusser op,« fortsætter han. Læs også: Katteparasitten Toxoplasma gondii kobles til flere hjernesygdomme (videnskab.dk 5.7.2018).)

- Hvordan behandles sammenpresset avføring (fecal impaction)? Sammenpresset avføring er en alvorlig tarmtilstand der en hard, tørr masse med avføring blir sittende fast i tykktarmen eller endetarmen.

(Anm: How do you treat a fecal impaction? Fecal impaction is a severe bowel condition in which a hard, dry mass of stool becomes stuck in the colon or rectum. This immobile mass will block the passage and cause a buildup of waste, which a person will be unable to pass. (medicalnewstoday.com 12.6.2018).)

- Har tarmbakterier skylden for angst, depresjon i fedme? (- Globale tall for 2016 anslår at rundt 650 millioner mennesker, eller 13 prosent av verdens befolkning, er overvektige.)

(Anm: Har tarmbakterier skylden for angst, depresjon i fedme? (…) I studien la de merke til hvordan dyrene som fikk antibiotika - endret sammensetningen av deres tarmbakterier - reduserte betennelser, forbedret "insulinsignalering i hjernen" og redusert "tegn på angst og depresjon." (…)  Siden 1975 er forekomsten på verdensbasis nesten tredoblet. Globale tall for 2016 anslår at rundt 650 millioner mennesker, eller 13 prosent av verdens befolkning, er overvektige. Mye av denne fedmeepidemien er drevet av dietter med mye fett og "energitette matvarer", sammen med reduksjoner i fysisk aktivitet. (medicalnewstoday.com 18.6.2018).)

- Forsker mener det ikke er helsemessig problem å være overvektig. Overvekt er den nye normalen. (- Problemene kommer når man får fedmeplager. Da er man mer utsatt for diabetes type 2, slitasjegikt og andre kroppssmerter.) (- Har man over 30, betegnes det som et fedmeproblem.)

(Anm: Forsker mener det ikke er helsemessig problem å være overvektig. Overvekt er den nye normalen. – Vi bør kanskje endre BMI-skalaen for å følge utviklingen, mener forsker. Helseforsker mener det ikke er et helsemessig problem å være overvektig. Problemene kommer når man får fedmeplager. Da er man mer utsatt for diabetes type 2, slitasjegikt og andre kroppssmerter. – Dette er den standarden vi er vant til, men i dag er det mest normalt å være overvektig, så det spørs i grunn om vi må endre standarden, sier Steinar Krogstad til NRK. Han er leder av den store helseundersøkelsen HUNT som er gjennomført siden 1984. HUNT 4 kom i gang høsten 2017 og varer til januar 2019. Syv av ti nordmenn er i dag overvektige. Det betyr at man har en kroppsmasseindeks (BMI) på mellom 25 og 30. Har man over 30, betegnes det som et fedmeproblem. – Man sier jo ofte at det som er gjennomsnittlig er normalt, men når det som er normalt har endret seg såpass mye, så er vi i en spesiell situasjon, sier forskeren. (aftenposten.no 18.10.2018).)

- Forskere viser ny relasjon mellom tarmmikrobiom og aterosklerose. Forskere ved Western University og Lawson Health Research Institute har vist en ny relasjon mellom tarmmikrobiom og aterosklerose, en av de viktigste årsakene til hjerteinfarkt og hjerneslag.

(Anm: Researchers show novel relationship between gut microbiome and atherosclerosis. Researchers at Western University and Lawson Health Research Institute have shown a novel relationship between the intestinal microbiome and atherosclerosis, one of the major causes of heart attack and stroke. This was measured as the burden of plaque in the carotid arteries. (…) The study, published in the journal Atherosclerosis, noted that these differences could not be explained by diet or kidney function, pointing to a difference in the make-up of their intestinal bacteria. (…) The study indicates that the gut microbiome plays an important role in an individual's risk for atherosclerosis, opening the door for new treatment options for those patients with unexplained plaque build-up in the arteries. (medicalnewstoday.com 3.5.2018).)

(Anm: Metabolic products of the intestinal microbiome and extremes of atherosclerosis. (…) Conclusions The intestinal microbiome appears to play an important role in atherosclerosis. These findings raise the possibility of novel approaches to treatment of atherosclerosis such as fecal transplantation and probiotics. Atherosclerosis, 2018; 273: 91.)

- Hvordan høye lipidnivåer forårsaker betennelse og skader nyrer og blodkar. (- Dette fører til betennelse, som, hvis det blir kronisk, kan skade nyrene eller forårsake aterosklerose - innsnevring av arteriene på grunn av en oppbygging av avleiringer på den indre arterieveggen.) (- Og aterosklerose er en av hovedårsakene til hjerteinfarkt og hjerneslag, "forklarer Timo Speer fra Saarland University.) (- Speer, som har en doktorgrad i medisin så vel som biologi, er hovedforfatter av studien nylig ble publisert i Nat Immunol 2019 Dec 9 [Online ahead of print].)

(Anm: How high lipid levels cause inflammation and damage kidneys and blood vessels.  Doctors interested in ways to minimize the risk of cardiovascular disease have long had blood cholesterol levels in their sights. But other types of blood fats (also known as 'lipids') can also be damaging to health. "Our work has involved studying a special group of lipids, the triglycerides. We've been able to show that when these naturally occurring fats are present at elevated concentrations they can alter our defence cells in such a way that the body reacts as if responding to a bacterial infection. This leads to inflammation, which, if it becomes chronic, can damage the kidneys or cause atherosclerosis—the narrowing of arteries due to a build up of deposits on the inner arterial wall. And atherosclerosis is one of the main causes of heart attacks and strokes," explains Timo Speer of Saarland University. Speer, who has a doctorate in medicine as well as biology, is the lead author of the work just published in Nature Immunology. (medicalxpress.com 9.12.2019).)

(Anm: Apolipoprotein C3 induces inflammation and organ damage by alternative inflammasome activation. Abstract NLRP3-inflammasome-driven inflammation is involved in the pathogenesis of a variety of diseases. Identification of endogenous inflammasome activators is essential for the development of new anti-inflammatory treatment strategies. Here, we identified that apolipoprotein C3 (ApoC3) activates the NLRP3 inflammasome in human monocytes by inducing an alternative NLRP3 inflammasome via caspase-8 and dimerization of Toll-like receptors 2 and 4. Nat Immunol 2019 Dec 9 [Online ahead of print].)

- Mikrobiom og kreft. Menneskekroppen huser 10-100 billioner mikrober (små mikroorganismer som bakterier, virus og sopp) og deres grupperinger eller samfunn refereres til som mikrobiota.

(Anm: Microbiome and Cancer. Human body hosts 10-100 trillion microbes (small microorganisms such as bacteria, viruses and fungi) and their groupings or community is referred to as microbiota. The complete collection of genes of all the microbes in a community is termed as microbiome. Microbes and Human Body. Microbes start inhabiting the human body soon after the birth. They colonize in the areas exposed directly to the environment such as human respiratory tract (most commonly the nose), the skin (especially lined with the mucous membrane such as groin), the urinary tract, and the digestive tract (mainly colon and the mouth). (…) Dysbiosis is a condition when these microbes become imbalanced in the gut. Studies have indicated that imbalance in the community of gut microbes is associated with CRC development. Also, there is a scope of managing gut bacteria which can help in curing the CRC. (medicalnewstoday.com 8.5.2018).)

(Anm: Lou Gehrig's disease: new immune link uncovered. Lou Gehrig's disease, also known as amyotrophic lateral sclerosis, is a frighteningly progressive and almost unanimously fatal condition. Despite furious research, the exact causes are yet to come to light. New research published in the journal Science slots a new piece into the puzzle. Amyotrophic lateral sclerosis (ALS) is a disease that attacks the nervous system, rapidly destroying the patient's motor neurons. (...) C9orf72 was the first gene to be linked to ALS and is also known to play a role in frontotemporal dementia, another neurological disease without a cure. (medicalnewstoday.com 18.3.2016).)

(Anm: Researchers find that immune cells play unexpected role in Lou Gehrig's diseasea. Cedars-Sinai research scientists have found that immune cells in the brain play a direct role in the development of amyotrophic lateral sclerosis, or ALS, offering hope for new therapies to target the neurodegenerative disease that gradually leads to paralysis and death.The findings will appear in the journal Science on March 18, 2016. (medicalnewstoday.com 18.3.2016).)

(Anm: Low serotonin is mythical cause of depression, says psychiatry professor (medicalnewstoday.com 22.4.2015).)

(Anm: A Brean. Fra redaktøren. Forførende forskningsfortellinger. (…) «Forskning er ikke sannhet, men fortellinger.» (…) «- Du har for lavt serotoninnivå. Her er en pille som høyner det.» Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:291 (23.2.2016).)

(Anm: Manipulating novel target could lead to new treatments. Northwestern Medicine scientists have shown how manipulating a novel target in the brain using gene therapy could lead to new treatments for depression. The investigators showed decreasing a set of proteins called HCN channels reduced depression-like behavior in mice. If replicated in humans, the findings could inform fresh therapies for millions of patients who do not respond to existing treatments for depression. The study will be published July 12 in the journal Molecular Psychiatry. Most existing antidepressants affect mood and emotions by increasing levels of neurotransmitters called monoamines, namely serotonin, dopamine and norepinephrine. But the fact that these drugs are not effective for many patients suggests there are additional mechanisms underlying depression yet to be uncovered that could be targeted with new therapies. (medicalnewstoday.com 14.7.2016).)

(Anm: Startup Spotlight: Vedanta Biosciences eyes large-scale clinical trials for microbiome drugs. Hundreds of millions of dollars have flowed to Boston-area companies investigating how to manipulate the microbiome within everyone to treat a plethora of illnesses, from serious gastrointestinal infections to food allergies to cancer. The latest addition to that figure is $27 million to Vedanta Biosciences, which announced its Series C round on Dec. 24. The company has raised $82 million since it launched in 2010, making it one of the best-funded private companies working on microbiome therapeutics in the area. It also announced a partnership with Bristol-Myers Squibb in December. (statnews.com 4.1.2019).)

(Anm: Antidepressant target discovery could lead to gene therapy treatment. In 2010, researchers at Weill Cornell Medical College thought they hit on a novel way to treat depression--by delivering a gene called p11 directly to the brain. The gene therapy looked promising in mice but hasn’t yet moved into clinical trials. (fiercepharma.com 20.7.2016).)

(Anm: Individuals with social phobia have too much serotonin (medicalnewstoday.com 18.6.2015).)

(Anm: Antibiotic Exposure in Infancy May Lead to Overweight Toddlers. NEHM 2015 (April 24, 2015).)

(Anm: The brain may show signs of aging earlier than old age. A new study published in Physiological Genomics suggests that the brain shows signs of aging earlier than old age. The study found that the microglia cells - the immune cells of the brain - in middle-aged mice already showed altered activity seen in microglia from older mice. Parkinson's, Alzheimer's and other aging-related neurodegenerative disorders are associated with excessive inflammation in the brain. Scientists believe that overactive microglia cells contribute to the excess inflammation. Normally, microglia protect the brain from infection and ensure the brain functions properly. Their immune response is tightly controlled. Microglia produce pro-inflammatory molecules to turn the inflammation process on, followed by anti-inflammatory molecules to turn inflammation off. With aging, microglial cells can overreact, and their immune activity can become less controlled - they turn inflammation on too quickly or turn it off too slowly. The prolonged or constant inflammation that results can damage the brain. (medicalnewstoday.com 18.3.2016).)

(Anm: What is the gut microbiota? What is the human microbiome? The human body is host to around 100 trillion microbes - we have more of these microorganisms than we have our own human cells, which are outnumbered by about 10 to 1. (medicalnewstoday.com 24.3.2016).)

- Serotonin / noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) er mye brukt til behandling av alvorlig depressiv lidelse, men disse legemidlene induserer flere bivirkninger, inklusive økt aggresjon og impulsivitet, som er risikofaktorer for rusmisbruk, kriminell atferd og selvmord.

(Anm: Milnacipran affects mouse impulsive, aggressive, and depressive-like behaviors in a distinct dose-dependent manner. Abstract Serotonin/noradrenaline reuptake inhibitors (SNRIs) are widely used for the treatment for major depressive disorder, but these drugs induce several side effects including increased aggression and impulsivity, which are risk factors for substance abuse, criminal involvement, and suicide. (…) Although the most effective dose for depressive-like behavior was 30 mg/kg, the highest dose increased aggressive behavior and unaffected impulsive behavior. Increased dopamine levels in the NAc could be responsible for the effects. In addition, the mice basal impulsivity was negatively correlated with the latency to the first agonistic behavior. Thus, the optimal dose range of milnacipran is narrower than previously thought. Finding drugs that increase serotonin and dopamine levels in the mPFC without affecting dopamine levels in the NAc is a potential strategy for developing novel antidepressants.J Pharmacol Sci. 2017 Jul;134(3):181-189.)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Visse antibiotika øker risikoen for nyrestein. En ny studie har konkludert med at mennesker behandlet med visse antibiotika har en økt risiko for å utvikle nyresteiner. Barn og unge synes å være mest berørt. Eksperter vet allerede at våre mikrobiomer - eller koloniene av mikroorganismer som forekommer naturlig i kroppene våre - påvirkes av antibiotika.

(Anm: Certain antibiotics increase kidney stone risk. A new study has concluded that people treated with certain oral antibiotics have a heightened risk of developing kidney stones. Children and adolescents seem to be the most affected. Experts already know that our microbiomes — or the colonies of microorganisms that occur naturally in our bodies — are affected by antibiotics. And, it is also worth noting that changes to the intestines' microbiome have previously been linked with increased risk of kidney stones. But, for the first time, research published in the Journal of the American Society of Nephrology pinpoints a link between antibiotics and kidney stones. (…) "The reasons for the increase are unknown, but our findings suggest that oral antibiotics play a role, especially given that children are prescribed antibiotics at higher rates than adults." Study co-author Michelle Denburg. (…) 'Twice as likely' to develop kidney stones The scientists analyzed the electronic health records of 13 million adults and children in the United Kingdom who saw their doctor between 1994 and 2015. The data included the treatment history of 26,000 individuals with kidney stones, which the team compared with the health records of almost 260,000 people who had not developed kidney stones (the controls). (medicalnewstoday.com 12.5.2018).)

- Antibiotika i barndommen: En risikofaktor for fedme? (- Antibiotika forstyrrer tarmfloraen (intestinal mikrobiota) og kan være en faktor i vektøkning.)

(Anm: Antibiotics during infancy: a risk factor for obesity? Antibiotics: repeated treatments before the age of two could be a factor in obesity. Antibiotics disrupt the intestinal flora (intestinal microbiota) and could be a factor in weight gain. Prescription of antibiotics for children should not be automatic but should be evaluated on a case-by-case basis. (…) Although the level of evidence for all these data is low, there is convergence: obesity, excess weight and weight gain appear to be more frequent in children exposed to several systemic antibiotic treatments during their first two years. The harm-benefit balance of antibiotic treatments for children should be considered on a case-by-case basis, and they should not be prescribed widely or automatically; macrolides should be reserved for cases of penicillin intolerance or treatment failure. Prescrire Int 2018; 27 (194): 155-157.)

- Nyreskade forårsaket av legemidler Man bør alltid vurdere legemidler som årsak ved både akutt og kronisk nyreskade. Medikamenter kan forårsake alle former for nyreskade med forskjellige kliniske manifestasjoner og ulik patogenese.

(Anm: Nyreskade forårsaket av legemidler Man bør alltid vurdere legemidler som årsak ved både akutt og kronisk nyreskade. Medikamenter kan forårsake alle former for nyreskade med forskjellige kliniske manifestasjoner og ulik patogenese. Pasientens alder, hydreringsstatus, opprinnelig nyrefunksjon og eventuell aterosklerose påvirker risikoen for legemiddelrelatert nyreskade. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:1462-4.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Fem pasienter døde av feilbehandling med antibiotika – kunne vært unngått. Norsk pasientskadeerstatning har de siste fem årene mottatt 77 klager på feil antibiotikabehandling. Fem pasienter har mistet livet. – Dette er fem dødsfall som kunne vært unngått, sier kommunikasjonsdirektør Øydis Ulrikke Castberg i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) til NTB. 

(Anm: Fem pasienter døde av feilbehandling med antibiotika – kunne vært unngått. Norsk pasientskadeerstatning har de siste fem årene mottatt 77 klager på feil antibiotikabehandling. Fem pasienter har mistet livet. – Dette er fem dødsfall som kunne vært unngått, sier kommunikasjonsdirektør Øydis Ulrikke Castberg i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) til NTB. (…) Alvorlige konsekvenser I noen av tilfellene har pasientene fått blodforgiftning, fått svekket syn eller hørsel, eller utviklet eller fått forverret en infeksjon. Pasientene har blant annet fått for høy eller lav dose antibiotika, fått feil type antibiotika eller fått medisinen på feil måte, for eksempel intravenøst i stedet for gjennom munnen. – Antibiotikabehandling gjennomføres for at folk skal få behandling for infeksjoner og etter medisinske inngrep. Det er mye snakk om at vi skal redusere bruken av antibiotika, men i noen tilfeller må man bruke det, sier hun. (nettavisen.no 6.6.2018).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Test for sepsis kan vise resultater "på minutter". (- Det anslås at 52 000 mennesker i Storbritannia dør hvert år grunnet sepsis, dvs. en alvorlig komplikasjon av en infeksjon.)

(Anm: Sepsis test could show results 'in minutes'. A new rapid test for earlier diagnosis of sepsis is being developed by University of Strathclyde researchers. The device, which has been tested in a laboratory, may be capable of producing results in two-and-a-half minutes, the Biosensors and Bioelectronics journal study suggests. Diagnosing sepsis can be a complex process. (…) It is estimated that 52,000 people in the UK die every year from sepsis, which is a serious complication of an infection. (bbc.com 19.2.2019).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI («acute kidney injury»; sviktende nyrefunksjon).

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. (- I denne gjennomgangen oppsummerer vi den mulige rollen for mitokondrier ved sepsis-indusert AKI og identifiserer fremtidige terapeutiske tilnærminger som retter seg mot mitokondriell funksjon i et forsøk på å behandle sepsis-indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

- Livsfarlige epidemier spres med full kraft. (- Antibiotikaresistens. Det er en annen dimensjon som gjør utbruddene av kolera, meslinger og difteri i Jemen ekstra skummelt: Den siste tiden har helsepersonell oppdaget stadig flere pasienter med multiresistente bakterier. Disse bakteriene lar seg ikke knekke av noen form for antibiotika. Det er en skremmende utvikling.)

(Anm: Livsfarlige epidemier spres med full kraft. ABYAN/ADEN (VG) Lutfattige og krigsherjede Jemen rammes av difteri og meslinger. I bakgrunnen lurer en antibiotikakrise. Antibiotikaresistens Det er en annen dimensjon som gjør utbruddene av kolera, meslinger og difteri i Jemen ekstra skummelt: Den siste tiden har helsepersonell oppdaget stadig flere pasienter med multiresistente bakterier. Disse bakteriene lar seg ikke knekke av noen form for antibiotika. Det er en skremmende utvikling. Jeg tror dette kan utvikle seg til en katastrofe for samfunnet vårt, sier Omar al Nagda (32). Han er sjef for laboratoriet ved sykehuset til Leger uten grenser i Aden, og har nettopp startet å forske på den økte antibiotikaresistensen i Jemen. Ingen kjenner omfanget av problemet ennå. (vg.no 3.6.2018).)

– Antibiotika kurerte ikke deres infeksjoner. Tarmbakterier gjorde det.

(Anm: Antibiotics Didn't Cure Their Infections. Fecal Bacteria Did. Research data published in the NEJM appear to have similar efficacy as antibiotics in eliminating Clostridium difficile infection, The New York Times reported. - In the study, the investigators randomly assigned 20 people with C. difficile infections to receive antibiotics or faecal transplants. - The researchers found that five of nine people who received faecal transplants were cured of infection, compared to five of 11 people treated with antibiotics. - The research team noted that two of three people who received antibiotics after faecal transplants were cured, while a second course of antibiotics was not effective in any patient previously exposed to the drugs. - The investigators plan to confirm these findings in a larger study involving about 200 patients. - Study author Michael Bretthauer said the findings "speak for themselves" but cautioned that larger studies are needed for practice-changing results. (firstwordpharma.com 3.6.2018).)

(Anm: Antibiotics Weren’t Used to Cure These Patients. Fecal Bacteria Were. In a small study, doctors used so-called fecal transplants to treat a serious gut infection in patients. The transplants, from healthy donors, were as effective as antibiotics. (nytimes.com 2.6.2018).)

- Antibiotika reduserer effektiviteten av kreftbehandling - studie.

(Anm: Antibiotics greatly reduce effectiveness of cancer treatment – study.   Study data presented at the American Society of Clinical Society annual meeting reveal that antibiotics greatly reduce the efficacy of immunotherapy, The Guardian reported. - "Clearly, we need to treat serious or life threatening infections with antibiotics," remarked study author Nadina Tinsley, adding "the challenge is striking the right balance." - In the study, the researchers retrospectively examined outcomes for 303 patients with melanoma, non-small cell lung cancer or renal cancer who underwent treatment with checkpoint inhibitors, about a third of whom also received antibiotics around the time of treatment. - The investigators observed that the median time to progression was 178 days among people who did not receive antibiotics, compared to 97 days for those to antibiotics, while overall survival among people who used antibiotics was 317 days, versus 651 days for those who were not exposed to the drugs. - (firstwordpharma.com 3.6.2018).)

- Måter å øke kampen mot global antimikrobiell resistans (AMR). (- Nå blir forskningsprosjektet lagt på is.) (- Bruk av antibiotika for å hindre diaré kan kuttes med 60 % i India, Nigeria, Indonesia og Brasil, ganske enkelt ved å forbedre folks tilgang til vann og sanitæranlegg, samt forbedre hygieneatferd," sier Margaret Batty.) (- Med legemiddelresistente infeksjoner, som nå forårsaker en halv million dødsfall i året, har tilgang til rent vann og anstendig sanitet aldri vært mer viktig i kappløpet for å hindre en global antimikrobiell resistenskatastrofe.)

(Anm: Ways to step up the fight against global antimicrobial resistance. Decision-makers must acknowledge the pivotal role that water, sanitation and hygiene play in preventing infection, writes WaterAid’s Margaret Batty. Meanwhile Matt Ball of the The Good Food Institute says moving to plant-based and clean meat is the best thing we can do to avoid pandemics of antibiotic-resistant superbugs. Containers filled with drinking water at a tribal settlement in Mumbai. ‘Antibiotic use to prevent diarrhoea could be cut by 60% in India, Nigeria, Indonesia and Brazil simply by improving people’s access to water and sanitation, and improving hygiene behaviours,’ says Margaret Batty.With drug-resistant infections now causing the deaths of half a million people a year, access to clean water and decent sanitation has never been more vital in the race to prevent a global antimicrobial resistance catastrophe. As Dame Sally Davies poignantly highlighted in your report (Experts issue new warning on overuse of antibiotics, 27 March), “the importance of clean water, sanitation and vaccination must not be forgotten to avoid infections occurring in the first place”. This point, alongside the critical role of hygiene, is absolutely key. (theguardian.com 7.4.2018).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

(Anm: Senter for antimikrobiell resistens  (AMR). Senteret studerer hvilke effekter intervensjoner mot AMR har på folkehelsen og utarbeider policy for tiltak. (fhi.no).)

(Anm: Drug companies are starting to tackle antimicrobial resistance but could do more, report shows. Just two of 28 new antibiotics in development have adequate stewardship and access provisions in place, a review of the drug industry’s progress on tackling antimicrobial resistance (AMR) has found. BMJ 2018;360:k269 (Published 23 January 2018).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: More than 8,000 individual GPs warned over their antibiotics prescribing. The Chief Medical Officer has sent personalised letters to more than 8,000 GPs telling them that they are overprescribing antibiotics. The letters were targeted at all GPs in the 20% highest prescribing practices, as well as GPs in practices who have seen their numbers rise by at least 4% each yea (pulsetoday.co.uk 6.4.2018).)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober.) (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

- Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning. (- Her har vi screenet mer enn 1 000 markedsførte legemidler mot 40 representative tarmbakterielle stammer, og fant at 24 % av legemidler med menneskelige mål, inkludert medlemmer av alle terapeutiske klasser, hemmet veksten av minst en bakteriestamme in vitro. (- Potensiell risiko for (…) antibiotikaresistens.)

(Anm: Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning, men omfanget av dette fenomenet er ukjent. (- Den potensielle risikoen for ikke-antibiotisk promotering av antibiotikaresistens rettferdiggjør videre undersøkelser. (…) Virkningene av legemidler målrettet mennesker på tarmbakterier gjenspeiles i deres antibiotika-lignende bivirkninger hos mennesker og er overensstemmende med eksisterende kohortstudier på mennesker. (…) Våre resultater gir en ressurs for fremtidig forskning på legemiddel-mikrobiom interaksjoner, åpner nye veier for kontroll av bivirkninger og endrede bruksområder, og utvider vårt perspektiv på antibiotikaresistens. Nature 2018 (Published: 19 March 2018).)

- [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (aripripazol (ABILIFY)).

(Anm: - [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (ABILIFY). [Eosinophilic myocarditis and sudden unexpected death in a younger patient treated with antipsychotics].  Abstrakt En 36 år gammel mann som led av schizofreni ble funnet død i sin leilighet. Rettslig obduksjon ble utført på grunn av plutselig uventet død, men fant ikke dødsårsaken. Histologisk undersøkelse av hjertet viste eosinofil myokarditt (EM), mens rettsmedisinske kjemiske undersøkelser viste økt nivå av aripripazol (Abilify). Vi diskuterer risikoen for plutselig hjertedød hos pasienter som får antipsykotika og mulig sammenheng mellom forhøyede nivåer av legemiddel og EM, og vi understreker viktigheten av obduksjon, og håper på bedre måter i fremtiden for å påvise pasienter utsatt for risiko. Ugeskr Laeger. 2011 Oct 31;173(44):2799-800.)

(Anm: Clozapine-induced myocarditis, a widely overlooked adverse reaction. Acta Psychiatr Scand. 2015 Apr 11. [Epub ahead of print].)

- Danske forskere slår vannalarm: Multiresistente bakterier sprer seg via avløpsvannet. Vi har samme situasjon i Norge, sier professor. RASKT: Denne videoen fra Harvard viser hvor raskt en E. coli-bakterie kan utvikle kraftig resistens.

(Anm: Danske forskere slår vannalarm: Multiresistente bakterier sprer seg via avløpsvannet. Vi har samme situasjon i Norge, sier professor. RASKT: Denne videoen fra Harvard viser hvor raskt en E. coli-bakterie kan utvikle kraftig resistens. Video: Harvard Medical School. Danske forskere ved København universitets biologisk institutt gikk torsdag ut med oppsiktsvekkende oppdagelser om multiresistente bakterier. Universitetets undersøkelser har avdekket at bakterienes evne til å utvikle multiresistens er langt større enn hva man tidligere har trodd. I tillegg sprer antibiotikaresistente bakterier seg via avløpsvannet. Det skriver danske Information. (…) Bakterier følger også her til lands avløpsvannet, gjennom renseanlegget, ut i vassdrag igjen og tilbake til forbrukerne. Særlig lekkasjer fra dårlige avløpssystem til drikkevann er en viktig smittekilde, ifølge professoren. - Det som skjer, er at pasienter får antibiotika, og at dette virker i hele kroppen. Dermed blir bakteriene som normalt finnes i tarmen mer resistente, før de sprer seg via avløpsvannet. Spillvann fra sykehus og sykehjem er veldig undervurdert som smittekilde til antibiotikaresistente bakterier, forteller Tønjum. (…) Ifølge professoren er det nettopp sykehus og sykehjem som er hovedkilde til resistente bakterier her i landet. Hun trekker særlig fram de stedene hvor man har svekkede pasienter som krever mer bredspektret antibiotika. (dagbladet.no 24.5.2018).)

- Ufullstendige bevis for støtte til dopaminhypotesen for psykose: Hvorfor nevromobiologisk forskning må vurdere bruk av medisinering, justere for viktige konfundere, velge strenge komparatorer og bruke større utvalg.

(Anm: Ufullstendige bevis for støtte til dopaminhypotesen for psykose: Hvorfor nevromobiologisk forskning må vurdere bruk av medisinering, justere for viktige konfundere, velge strenge komparatorer og bruke større utvalg. (Inconclusive Evidence in Support of the Dopamine Hypothesis of Psychosis.) Til tross for flere inkonsekvenser og metodologiske biaser (1) forblir dopaminhypotesen (DH) et populært tema innen schizofreniforskningen. Front. Psychiatry, 01 May 2018.)

- Denne pasienten reagerte godt på kreftbehandling, og et forskerteam fra MD Anderson Cancer Center mener at tarmbakterier kan være en grunn til hvorfor.

(Anm: How gut bacteria impact cancer treatment: meet the STAT Madness 2018 Editors’ Pick. High-resolution microscopy of a melanoma patient's fecal sample. This patient responded well to cancer therapy, and a research team from MD Anderson Cancer Center thinks gut bacteria may be a reason why. The idea came to her during someone else’s talk. Dr. Jennifer Wargo listened as a researcher described mice responding differently to certain cancer therapies depending on the composition of bacteria in their guts. She was intrigued. “I got up to the microphone, and I was like, ‘This is amazing! Have you studied this in patients?’” Wargo recalled. “They said they were planning to do so, but I saw this as a huge opportunity. … So I ran back home to MD Anderson and wrote a protocol.” Three years later, Wargo, from MD Anderson Cancer Center in Houston, published her team’s findings in Science. On Monday, STAT announced that Wargo’s work was the “Editors’ Pick” in STAT Madness 2018, a tournament in its second year that highlights top projects in science and medicine. “It’s a total honor,” said Wargo, adding that a clinical trial is now in the works to see if changing someone’s gut bacteria while they are in the cancer treatment she studied will improve their response to the treatment. (statnews.com 2.4.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle. bevis å at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Forskerne Nils Søli og Kari Grave mener bøndene har egne lagre av medisin og selv styrer forbruket.

Grisete antibiotikabruk
dn.no 9.11.2005
Forskere ved Norges veterinærhøgskole mener Mattilsynet mangler kontroll med antibiotika-bruken blant svinebønder på Jæren i Rogaland.

Forskerne Nils Søli og Kari Grave mener bøndene har egne lagre av medisin og selv styrer forbruket.

-Fulle av antibiotika og hormoner
– Nå må Mattilsynet ta ansvar. Jeg frykter at medikamentene flyter. Kjøleskapene på enkelte svinegårder er trolig fulle av antibiotika og hormoner, slik at bønder selv kan medisinere grisen, sier professor Nils Søli ved Norges veterinærhøgskole til Nationen. (...)

- Bakterier med en usædvanlig antibiotikaresistans sprer seg i USA.

(Anm: Germs with Unusual Antibiotic Resistance Widespread in U.S. Ramped-up CDC strategy helps providers stop spread of new germs, prevents large outbreaks. Health departments working with CDC’s Antibiotic Resistance (AR) Lab Network found more than 220 instances of germs with “unusual” antibiotic resistance genes in the United States last year, according to a CDC Vital Signs report released today. Germs with unusual resistance include those that cannot be killed by all or most antibiotics, are uncommon in a geographic area or the U.S., or have specific genes that allow them to spread their resistance to other germs. (cdc.gov 3.4.2018).)

- Pasienter krever ikke så ofte antibiotika. Pasienter spør ikke lege om antibiotika så ofte som i tidligere år, antyder forskere.

(Anm: Patients request antibiotics less often. Patients are not asking GPs for antibiotics as frequently as in previous years, research suggested. But, while UK GPs are reducing antibiotic prescriptions, a lack of access to diagnostic tools means that over a third are prescribing antibiotics unnecessarily, said two polls commissioned by the Longitude Prize. The prize fund was launched in 2014 with a challenge to develop a point-of-care test to detect and understand infections, to help ensure that the right antibiotics are used at the right time. BMJ 2017;359:j5283 (Published 16 November 2017).)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

- Men fastleger merker presset fra barnehager som ønsker medikamenter mot øyekatarr samt skoleelever som ikke vil ha sykefravær.

(Anm: Stor nedgang i bruk av antibiotika: – Vi er i rute, folk har forstått alvoret. Vi bruker mye mindre antibiotika, men fastleger merker presset fra barnehager som ønsker medikamenter mot øyekatarr samt skoleelever som ikke vil ha sykefravær. (aftenposten.no 2.3.2018).)

- Ny viden om menneskets bakterier vælter forståelsen af selvet. Sludder og vrøvl, siger en filosof. Hvem er du? Ikke nogen uden dine bakterier, siger forskere. (- Tidligere tænkte man primært på bakterier som sygdomsfremkaldende bæster, der skulle udryddes.)

(Anm: Ny viden om menneskets bakterier vælter forståelsen af selvet. Sludder og vrøvl, siger en filosof. Hvem er du? Ikke nogen uden dine bakterier, siger forskere. Genforskning var hot omkring årtusindskiftet, hvor man sagde, at kortlægningen af menneskets gener ville revolutionere forståelsen af, hvorfor vi er, som vi er. Så begyndte forskere at bruge gensekventering til at kortlægge vores mikrobiota - de billioner af bakterier, svampe og virus, der lever på alle overflader af kroppen, i kropsåbningerne og i tarmene. (…) Mikroorganismerne har vist sig at have langt større betydning for, hvordan vi udvikler os både fysisk og psykisk, end man tidligere har troet. (…) Tidligere tænkte man primært på bakterier som sygdomsfremkaldende bæster, der skulle udryddes. (videnskab.dk 2.3.2018).)

- Næbdyr kan redde os fra antibiotika-resistens. Mælk fra næbdyr kan være et middel mod superresistente bakterier.

(Anm: Næbdyr kan redde os fra antibiotika-resistens. Mælk fra næbdyr kan være et middel mod superresistente bakterier. Et af verdens måske mest specielle dyr, Næbdyret, kan redde os fra antibiotikaresistens. Dyrets mælk indeholder nemlig et potent protein, der kan bekæmpe såkaldte superbakterier. Det skriver BBC. (…) Forskere mener, at pattedyr udviklede brystvorter, fordi det er en steril måde at give sine unger mælk på. Men næbdyret har slet ikke brystvorter. Den sveder sin mælk ud gennem kroppen og fordrer sine unger på den måde. Og netop derfor giver det mening, at dyrets mælk er antibakteriel, da dyrets overflade kan blive udsat for mange skadelige bakterier. (…) Superresistente bakterier opstår, når en bakterie bygger en tolerance op over for antibiotika, og derefter videregiver resistensen til næste generation af bakterier. (jyllands-posten.dk 16.3.2018).)

- «Nytenkende» antibiotika kan drepe resistent bakterie. 

(Anm: 'Game-changing' antibiotic can kill off superbugs. A new study, published in the Journal of Medicinal Chemistry, offers the first proof that a new synthetic form of the antibiotic teixobactin can neutralize drug-resistant bacteria. The Centers for Disease Control and Prevention (CDC) say that antibiotic resistance is "one of the world's most pressing public health problems." In the United States alone, 2 million people are believed to become infected by drug-resistant bacteria per year, and more than 23,000 U.S. individuals die as a result. The new antibiotic has been called "game-changing," and the findings may "lead to the first new class of antibiotic drug in 30 years." Ishwar Singh, a drug design specialist and senior lecturer in biological chemistry at the University of Lincoln's School of Pharmacy in the United Kingdom, is the corresponding author of the new study. (…) The team then tested these synthetic versions in vitro. "These [analogs]," write the authors, "showed highly potent antibacterial activities against Staphylococcus aureus, MRSA, and [VRE]." Also, one of these analogs was found to be noncytotoxic both in vitro and in vivo, report the scientists. (medicalnewstoday.com 27.3.2018).)

- Hvordan mikrobiomet utfordrer vårt konsept (forestilling) om selvet. (- Fig. 1. Det endrede syn på det menneskelige selvet. (a) Det tradisjonelle synspunktet: mennesker er skilt fra naturen. (b) Synspunkter i mikrobiomets era (epoke): interaksjoner med mikroorganismer definerer det individuelle menneskelige selvet.)

(Anm: How the microbiome challenges our concept of self. (…) Fig 1. The changing perspective of the human self. (a) The traditional view: humans are set apart from nature. (b) View in the era of the microbiome: interactions with microorganisms define the individual human self. https://doi.org/10.1371/journal.pbio.2005358.g001 / PLoS Biol 16(2): e2005358.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle. bevis å at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Selvet, en sentral og unik side ved menneskets personlighet; karakterisert ved individets organiserte og varige opplevelser av egen identitet. Selvet er et sentralt begrep i nyere personlighetspsykologiske teorier, hvor det blant annet fremheves at mennesket til enhver tid forsøker å handle i overensstemmelse med sitt eget selvbilde.

(Anm: Selvet, en sentral og unik side ved menneskets personlighet; karakterisert ved individets organiserte og varige opplevelser av egen identitet. Selvet er et sentralt begrep i nyere personlighetspsykologiske teorier, hvor det blant annet fremheves at mennesket til enhver tid forsøker å handle i overensstemmelse med sitt eget selvbilde. Det antas også at realisering av iboende muligheter er en fundamental drivkraft hos mennesket. Personlighetsmessige problemer kan skyldes et urealistisk selvbilde, enten i form av et altfor optimistisk eller pessimistisk syn på eget verd og muligheter. (…) - jeg - jeg i filosofien - selvaktelse - selvfølelse. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

– Leger kan for lite om antibiotika.

(Anm: – Leger kan for lite om antibiotika. Den norske legestanden jobber iherdig for å redusere overforbruket av antibiotika med 30 prosent, men flere fastleger kjenner fortsatt presset fra pasienter til å skrive ut resept. (nrk.no 21.11.2017).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

- Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens.

(Anm: Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens. (Pharma pollution an 'ignored' cause of antibiotic resistance.) Forurensning med legemidler i forsyningskjeder bidrar til spredning av antimikrobiell resistens (AMR), ifølge en ny rapport. (Pollution in pharma supply chains is contributing to the spread of antimicrobial resistance (AMR), says a new report.) I dokumentet beskriver European Public Health Alliance (EPHA) forurensningen til legemiddelfirmaer som en "ignorert årsak" til AMR, og sier at "betydelige mengder" av antibiotika frigjort fra fabrikker kombinert med avrenning fra gårder og menneskelig kloakk for å skape en perfekt yngleplass for legemiddelresistente bakterier. (In the document , the European Public Health Alliance (EPHA) describes pollution by pharma manufacturers as an "ignored cause" of AMR, saying that "substantial quantities" of antibiotics released from factories are combining with runoff from farms and human waste to create a perfect breeding ground for drug-resistant bacteria.) (outsourcing-pharma.com 25.8.2016).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antibiotic-Resistant Infection Treatment Costs Have Doubled Since 2002, Now Exceeding $2 Billion Annually. Abstract Antibiotic-resistant infections are a global health care concern. The Centers for Disease Control and Prevention estimates that 23,000 Americans with these infections die each year. (healthaffairs 21.3.2018).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Social, demographic, and economic correlates of food and chemical consumption measured by wastewater-based epidemiology. Significance To date, wastewater-based epidemiology has focused on reporting drug and pharmaceutical consumption patterns by analyzing domestic wastewater. Here we explore the relationships between chemicals in wastewater and social, demographic, and economic parameters of the respective populations. We show the extent to which consumption of chemicals such as opioids and illicit drugs are associated with sociodemographics. We also examine chemicals that reflect individuals’ consumption of food components in wastewater and show that disparities in diet are associated with educational level. Our study shows that chemicals in wastewater reflect the social, demographic, and economic properties of the respective populations and highlights the potential value of wastewater in studying the sociodemographic determinants of population health. Proc Natl Acad Sci U S A. 2019 Oct 22;116(43):21864-21873.)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

(Anm: Frykter at 30 prosent av artene i havet dør ut grunnet havforsuring. Forskerne mener at havet nå surner raskere enn på 300 millioner år - og at innen år 2100 kan havet ha surnet med hele 170 prosent. I 2012 samlet over 500 av verdens fremste eksperter på havsuring seg i California - og en gjennomgang av tilstanden i vitenskapen blir publisert i en studie som legges fram neste uke. (dagbladet.no 17.11.2013).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: 'Superbug' bacteria gang up on us, fueled by antibiotic use, nursing home study suggests (medicalnewstoday.com 14.9.2017).)

(Anm: Oslo kommune stenger Sørenga sjøbad. Kloakkutslipp i forbindelse med byggingen av Follobanen fører til at Oslo kommune vil stenge det populære sjøbadet på Sørenga noen dager denne måneden. Så mye som 50 liter kloakk i sekundet (rundt 720.000 liter) kan renne ut i Alnaelva og videre ut i fjorden i løpet av to netter i juli på grunn av utslippene. (dagsavisen.no 10.7.2018).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

- Hva havmikrober avslører om det endrede klimaet.

(Anm: What ocean microbes reveal about the changing climate. When the ocean changes, the planet changes -- and it all starts with microbes, says biological oceanographer Angelicque White. Backed by decades of data, White shares how scientists use these ancient microorganisms as a crucial barometer of ocean health -- and how we might rejuvenate them as marine temperatures steadily rise. (ted.com November 2019).)

- OECD: Medisiner kan utgjøre en global miljørisiko. (- Rester fra milliarder av doser med antibiotika, smertestillende og antidepressiva kan utgjøre en risiko for miljøet, ifølge en ny studie.)

(Anm: OECD: Medisiner kan utgjøre en global miljørisiko. Rester fra milliarder av doser med antibiotika, smertestillende og antidepressiva kan utgjøre en risiko for miljøet, ifølge en ny studie. (…) – En ond sirkel. (…) - Leckie kaller det en ond sirkel. (…) – Menneskelig aktivitet som befolkningsvekst og transport, kombinert med klimaendringer, øker bakterienes resistens. Dermed trenger vi mer medisiner, sier Leckie. (…) Klimaendringene fører også til at flere smittsomme sykdommer, som malaria og dengue, sprer seg raskere. (dn.no 16.11.2019).)

(Anm: Ocean acidification is the ongoing decrease in the pH of the Earth's oceans, caused by the uptake of carbon dioxide (CO2) from the atmosphere.[2] Seawater is slightly basic (meaning pH > 7), and the process in question is a shift towards pH-neutral conditions rather than a transition to acidic conditions (pH < 7).[3] Ocean alkalinity is not changed by the process, or may increase over long time periods due to carbonate dissolution.[4] An estimated 30–40% of the carbon dioxide from human activity released into the atmosphere dissolves into oceans, rivers and lakes.[5][6] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- 10 ting om bakterier som bør skremme vettet av deg. Har du hørt at resistente bakterier er litt skummelt på sikt? Beklager, fremtiden er her nå. I år tar de livet av 700.000 mennesker.  (- Spredning av antibiotika i naturmiljøet heises nå opp som en av de største miljøtruslene. Kloakken er en hovedkilde, fra hver og en av oss som bruker bakteriedrepende medisiner, bakteriehemmende såpe eller steriliserende væsker.)

(Anm: 10 ting om bakterier som bør skremme vettet av deg. ar du hørt at resistente bakterier er litt skummelt på sikt? Beklager, fremtiden er her nå. I år tar de livet av 700.000 mennesker.  Helsemyndigheter har vært redde i årevis. Nå slår også verdens miljømyndigheter – FNs miljøprogram – alarm: Enorme mengder antibiotika og antibiotikaresistente bakterier pøses ut i naturen rundt i verden. Spredning av antibiotika i naturmiljøet heises nå opp som en av de største miljøtruslene. Kloakken er en hovedkilde, fra hver og en av oss som bruker bakteriedrepende medisiner, bakteriehemmende såpe eller steriliserende væsker. Og fra sykehus, selvsagt. Det kommer fra industrien og ikke minst fra husdyrene. (…) Dette er hovedtemaet i årets rapport fra FNs miljøprogram UNEP – «UN Environment Frontiers 2017». (aftenposten.no 5.12.2017).)

(Anm: 'Superbug' bacteria gang up on us, fueled by antibiotic use, nursing home study suggests (medicalnewstoday.com 14.9.2017).)

(Anm: Antibiotic resistance fight could get a little help from ants (theconversation.com 7.2.2018).)

- Gassdetekteringspille kan diagnostisere dårlig tarmhelse.

(Anm: Gas detecting pill could diagnose poor gut health. Researchers at RMIT in Australia have recently conducted the first human trials of a pill-sized sensor capsule which transmits live data from the intestines of patients. The capsule can measure gas levels and transmit this information to a mobile phone app. The researchers hope that their sensor will provide unprecedented levels of information to better diagnose gastrointestinal disorders and diseases. (bbc.com 23.1.2018).)

(Anm: Nøkkelen til kronisk utmattelsessyndrom sitter i tarmen, ikke hodet. (Key to chronic fatigue syndrome is in your gut, not head.) (mediarelations.cornell.edu 27.6.2016).)

- Tarm-hjerne-aksen og neurodegenerative lidelser. (- Dette omfatter toveis kommunikasjonskanaler mellom sentralnervesystemet, det enteriske nervesystemet og det endokrine systemet.)

(Anm: Tarm-hjerne-aksen og neurodegenerative lidelser. (Gut-Brain Axis and Neurodegenerative Disorders.) Det er økende anerkjennelse i det medisinske og vitenskapelige samfunnet av forbindelsen mellom tarmen og det sentrale nervesystemets mikrobielle sammensetning, kjent som "tarm-hjerne-aksen". Dette omfatter toveis kommunikasjonskanaler mellom sentralnervesystemet, det enteriske nervesystemet og det endokrine systemet. Videre er tarm-hjerne-aksen ansvarlig for regulering av immunrespons i både tarmene og hjernen, med alle aspekter sterkt påvirket av aktiviteten til intestinale mikroorganismer. (news-medical.net 16.1.2018).)

(Anm: Det enteriske nervesystemet består av flettverk av nerveceller som ligger i veggen i mage-tarmkanalen i hele dens lengde. Det består av et flertall ulike typer av nerveceller med både aktiverende og hemmende synaptiske effekter. Det totale antall nerveceller i det enteriske systemet er meget stort, sammenlignbart med det totale antall nerveceller i hele ryggmargen. Kilde: Store norske leksikon.)

- Hvordan tarmen din kan få deg til å virke smartere enn du egentlig er.

(Anm: How your gut can make you seem smarter than you really are. We've all been hungry — or even "hangry" — at one point in our lives, but is there a scientific explanation for this phenomenon? And might there be some hidden value to this otherwise irritating feeling? A new study explores, suggesting that our gut helps us make good decisions and come across as smarter than we really are. (…) Neuroscience shows that most of our decisions are emotional, not rational (although our efforts to post-rationalize are pretty ingenious, to say the least) and our brains are prone to a myriad of biases that hijack our decisions without us even knowing. (…) Not only do we share more with animals than we might think, but sensations as basic as hunger drive a lot of our decision making, reveals the new study. (medicalnewstoday.com 28.1.2018).)

(Anm: Trust your gut: using physiological states as a source of information is almost as effective as optimal Bayesian learning. Proc Biol Sci. 2018 Jan 31;285(1871). pii: 20172411.)

- Fakta: Antibiotika virker ikke mod resistente bakterier. Flere danskere smittes ifølge ny rapport med resistente bakterier, der ikke kan behandles med antibiotika.

(Anm: Fakta: Antibiotika virker ikke mod resistente bakterier. Flere danskere smittes ifølge ny rapport med resistente bakterier, der ikke kan behandles med antibiotika. Antallet af danskere, der smittes med to typer multiresistente bakterier, er ifølge ny rapport stigende. - Det drejer sig om de multiresistente bakterier CPE og VRE. -Mulitiresistent betyder, at det kan være vanskeligt at behandle personer med disse bakterier med visse typer antibiotika. - Det er især et problem for svækkede personer, hvis de bliver smittet med multiresistente bakterier. – VRE står for Vancomycin resistente enterokokker. Disse bakterier er født resistente over for en lang række antibiotika. - VRE giver kun sjældent alvorlige infektioner, men findes ofte hos hospitalspatienter og kan herfra smitte videre til meget svækkede personer. I 2016 fik 51 patienter blodforgiftning med VRE-bakterier. - CPE står for Carbapenemase-producerende enterobakterier. - Enterobakterierne lever i tarmen hos alle mennesker, hvor de normalt ikke gør skade, men de kan for eksempel give urinvejsinfektion. Svækkede patienter kan også risikere mere alvorlige infektioner. Kilde: Statens Serum Institut. (jyllands-posten.dk 27.10.2017).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

- Sengepost stengt etter funn av antibiotikaresistent bakterie.

(Anm: Sengepost stengt etter funn av antibiotikaresistent bakterie. DRAMMEN (NRK): Den motstandsdyktige bakterien VRE er oppdaget på Drammen sykehus. Den står på WHOs liste over de mest fryktede antibiotikaresistente bakteriene i verden. (…) Sengeposten ved Drammen sykehus er stengt. Syv pasienter har fått påvist bakterien, men ingen har blitt syke. Nå ligger kun én av pasientene igjen på sykehuset. – Pasientene ble isolert og screenet. Det man er redd for i en sånn situasjon som dette er at vi blir tvunget til å bruke andre typer antibiotika, slik at antibiotikabruken endrer seg, forteller Walberg. Utviklinga er urovekkande (nrk.no 19.12.2017).)

- Sundhetsmininster: Færre patienter skal smittes av multiresistente bakterier. (- Resistente bakterier overlever bedre, hvis der er antibiotika til stede. Derfor er det vigtigt at have fokus på at minimere brugen af antibiotika.)

(Anm: Sundhetsmininster: Færre patienter skal smittes av multiresistente bakterier. PRESSEMEDDELELSE: Som en del af velfærdsreserven foreslår regeringen at give Statens Serum Institut et varigt løft til at bekæmpe antibiotikaresistens. (…) Fakta om antibiotikaresistens Behandling med antibiotika kan som en negativ effekt føre til, at bakterier bliver resistente over for den type antibiotika, der behandles med. Bakterierne kan smitte mellem mennesker og overføre resistens til hinanden. Resistente bakterier overlever bedre, hvis der er antibiotika til stede. Derfor er det vigtigt at have fokus på at minimere brugen af antibiotika. (sum.dk 27.10.2017).)

- Bakteriealarm: For få år siden slæbte vi de multiresistente bakterier med hjem fra udlandsrejser. Nu smittes de fleste på sygehusene herhjemme. Længere behandlingstid og større risiko for at dø af selv banale infektioner.

(Anm: Multiresistente bakterier spreder sig voldsomt og smitter typisk på sygehusene. (…) Bakteriealarm: For få år siden slæbte vi de multiresistente bakterier med hjem fra udlandsrejser. Nu smittes de fleste på sygehusene herhjemme. Længere behandlingstid og større risiko for at dø af selv banale infektioner. Det er konsekvenserne af, at de multiresistente bakterier de seneste fire år har spredt sig. Sundhedsminister Ellen Trane Nørby (V) opruster i kampen mod de farlige bakterier med en ekstrabevilling til Statens Serum Institut. (jyllands-posten.dk 27.10.2017).)

- Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (- Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner.)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- Alvorlige allergiske reaksjoner ved kirurgi "forårsaket av antibiotika". Antibiotika er hovedårsaken til livstruende allergiske reaksjoner under operasjon, antyder en ny rapport.

(Anm: Severe allergic reactions in surgery 'caused by antibiotics'. Antibiotics are the main cause of life-threatening allergic reactions during surgery, a new report suggests. The Royal College of Anaesthetists says more patients are claiming to be allergic to penicillin, leading to other riskier antibiotics being used. Out of nearly 300 life-threatening reactions, there were 10 deaths in one year in the NHS in the UK. Anaesthetists said some of the deaths could have been prevented. Anaphylaxis in the operating theatre is a life-threatening reaction to a drug that happens without warning. In extreme cases, it rapidly progresses to cardiac arrest or even death. (bbc.com 14.5.2018).)

– Iltbehandling får antibiotika til at virke igjen. Antibiotika Ved at flytte antibiotikabehandling ind i et trykkammer med mere ilt end normalt, kan man få antibiotika til at virke på bakterier, der ellers ikke kan slås ned af behandlingen.

(Anm: Iltbehandling får antibiotika til at virke igjen. Antibiotika Ved at flytte antibiotikabehandling ind i et trykkammer med mere ilt end normalt, kan man få antibiotika til at virke på bakterier, der ellers ikke kan slås ned af behandlingen. Det viser et nyt studie fra Københavns Universitet. Den nye viden kan hjælpe patienter med kroniske infektioner, mener forskerne. (sund.ku.dk 8.12.2017).)

- Lungemikrobiom spiller stor rolle for alvorlighetsgraden for astma og respons på behandling.

(Anm: Lung microbiome plays major role in asthma severity and response to treatment. While the microbiome has gained significant attention for its impact on digestive health in recent years, its effect on lung disease has largely remained unstudied. Dr. Patricia Finn says this is a missed opportunity. (…) A second study from the Finn-Perkins lab at UIC, recently published in the American Journal of Respiratory Cell and Molecular Biology, showed that even prior to birth, exposure to specific compositions of bacteria may elicit an inflammatory immune response that could predispose individuals to asthma. This is an exciting time in scientific discovery," Finn said. "We are learning that the lung microbiome potentially plays a role in many parts of the body including cord blood cells, which may impact disease onset or symptoms." (news-medical.net 24.10.2017).)

(Anm: Astmalegemidler (astma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

- Tette arterier kan skyldes bakterier, ikke diett. Fettmolekylene i plakk som tetter våre arterier og øker risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag, kan komme fra bakterier som lever i vår munn og tarm, ikke bare fra det vi spiser.

(Anm: Tette arterier kan skyldes bakterier, ikke diett. Fettmolekylene i plakk som tetter våre arterier og øker risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag, kan komme fra bakterier som lever i vår munn og tarm, ikke bare fra det vi spiser. Dette var hovedresultatet i en studie ledet av University of Connecticut i Storrs som nylig ble publisert i Journal of Lipid Research. (Clogged arteries may be down to bacteria, not diet. The fat molecules in the plaques that clog up our arteries and raise risk of heart attack and stroke may come from bacteria that live in our mouths and guts, not just from what we eat. This was the main result of a study led by the University of Connecticut in Storrs that was published recently in the Journal of Lipid Research. (medicalnewstoday.com 3.11.2017).)

(Anm: [Medicin]  - Ateromer dannet af aflejring af fedt og kolesterol kan føre til åreforkalkning (Atheromas formed by deposits of fat and colesterol may lead to arteriosclerosis) (ordbogen.com).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

- Antidepressiva øker risiko for åreforkalkning (arteriosklerose), erektil dysfunksjon, hjertesykdom og hjerneslag. (- Et vanlig foreskrevet antidepressiva forårsaket opp til en seksdobling i aterosklerotisk plakk i koronararteriene hos ikke-menneskelige primater, ifølge en studie utført av forskere ved Wake Forest Baptist Medical Center.)

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model). Et vanlig foreskrevet antidepressiva forårsaket opp til en seksdobling i aterosklerotisk plakk i koronararteriene hos ikke-menneskelige primater, ifølge en studie utført av forskere ved Wake Forest Baptist Medical Center. Koronar aterosklerose er den primære årsaken til hjerteinfarkt. (A commonly prescribed antidepressant caused up to a six-fold increase in atherosclerosis plaque in the coronary arteries of non-human primates, according to a study by researchers at Wake Forest Baptist Medical Center. Coronary artery atherosclerosis is the primary cause of heart attacks.) Studien er publisert i dagens elektroniske utgaven av tidsskriftet Psychosomatic Medicine. (...) Apene som fikk SSRI utviklet tre ganger så mye aterosklerose i sine koronararterier i forhold til aper gitt placebo. Hos de deprimerte dyr var mengden enda høyere - nesten seks ganger høyere hos SSRI-behandlede dyr enn hos de som fikk placebo. (sciencedaily.com 6.4.2015).)

- Effekter av langvarig behandling av sertralin (Zoloft) og depresjon på åreforkalkning i hjertearterier hos hunnlige primater før menopause. (- KONKLUSJONER: Deprimerte dyr utviklet mer CAA (aterosklerose), og langvarig behandling med sertralin (Zoloft) resulterte i mer omfattende CAA (åreforkalkning).)

(Anm: Effects of long-term sertraline (Zoloft) treatment and depression on coronary artery atherosclerosis in premenopausal female primates. (...) Vi bestemte effekten av SSRI på kranspuls åreforkalkning (aterosklerose) (CAA) i en etablert, ikke-human primatmodell som ble brukt til å avklare sammenhengen mellom depresjon og CAA. (...) KONKLUSJONER: Deprimerte dyr utviklet mer CAA (aterosklerose), og langvarig behandling med sertralin resulterte i mer omfattende CAA. (We determined the effects of an SSRI on coronary artery atherosclerosis (CAA) in an established nonhuman primate model used to clarify the association between depression and CAA. (…) CONCLUSIONS: Depressed animals developed more CAA, and long-term treatment with sertraline resulted in more extensive CAA.) Psychosom Med. 2015 Apr;77(3):267-78.)

(Anm: Arteriosklerose, patologisk anatomisk betegnelse på tilstander med fortykket arterievegg med tap av elastisitet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: The Aging Risk and Atherosclerosis: A Fresh Look at Arterial Homeostasis. A considerable volume of research over the last decade has focused on understanding the fundamental mechanisms for the progression of atherosclerosis—the underlying cause for the vast majority of all cardiovascular (CVD)-related complications. Front. Genet., 14 December 2017.)

(Anm: Åreforkalkning (aterosklerose); Arteriene er de blodårene som frakter blod fra hjertet til resten av kroppen. Når du er frisk, har arteriene en glatt innside og de er elastiske nok til å tilpasse seg store blodtrykksvariasjoner, slik at blodet passerer fritt gjennom blodåren. (...) Noen ganger oppstår fettavleiringer på innsiden av arteriene. Disse avleiringene starter ofte på steder der arterien deler seg, eller der karveggen er noe skadet. En slik fettavleiring kalles for aterom. Et plakk er en stor aterom-masse. (...) Utviklingen av et plakk starter med at kolesterol "graver" seg inn i veggen på blodåren. Kroppen forsøker å reparere denne skaden, det dannes arrvev som gjør karveggen tykkere og stivere og blodåren smalere. Ettersom mer kolesterol avleires, blir karveggene tykkere og blodstrømmen inne i karet går saktere. Dette betegnes i medisinsk terminologi for aterosklerose (åreforkalkning) og er blant annet årsaken til trange arterier i hjertemuskelen, det vil si koronar hjertesykdom og hjerteinfarkt. (...) (nhi.no 16.9.2009)

(Anm: Oblitererende arteriesykdommer. Hyppigste årsak til arteriell insuffisiens er oblitererende aterosklerose. Imidlertid kan arteriell insuffisiens oppstå som følge av embolier, trombose, inflammatoriske karsykdommer (Mb. Buerger, Mb. Takayasu), fibromuskulær dysplasi og aneurismer. (legemiddelhandboka.no).)

(Anm: Åreforkalkning, aterosklerose. Aterosklerose er avleiringer av kolesterol på innsiden av arteriene. Aterosklerosen øker med mengden kolesterol og mettet fett i kosten. Risikoen for å ha aterosklerose gjenspeiles i blodets kolesterolinnhold og øker med alderen. (nhi.no 10.3.2014).)

(Anm: Priapism in a patient taking sertraline. Rand EH. J Clin Psychiatry. 1998 Oct;59(10):538.)

- Antibiotika kan være linket til risiko for kreft

Antibiotics may be linked to risk of cancer (Antibiotika kan være linket til risiko for kreft)
BMJ 2008;337:a1381 (21 August 2008)
The risk of developing prostate, breast, lung, and colon cancer rises with use of antibiotics, a large observational study has found (International Journal of Cancer 2008 Aug 14, doi: 10.1002/ijc.23622). The risk of less common cancer has also been linked with antibiotic use. The study shows that the risk of being diagnosed with non-melanoma skin, duodenum, pancreas, kidney, bladder, male genitals (excluding prostate), and thyroid cancers as well as myeloma and leukaemia, was more than 1.5 times more among participants with six or more antibiotic prescriptions, compared with the group with lowest exposure. (...)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle. bevis å at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Antibiotic use predicts an increased risk of cancer. Int. J. Cancer 200(;123(9) (1 November 2008).)

(Anm: Recurrent antibiotic exposure may promote cancer formation--Another step in understanding the role of the human microbiota? (…) CONCLUSION:  Recurrent exposure to certain antibiotics may be associated with cancer risk in specific organ sites. Eur J Cancer. 2015 Nov;51(17):2655-64.)

(Anm: Infection, antibiotic therapy and risk of colorectal cancer: a nationwide nested case-control study in patients with Type 2 diabetes mellitus. Int J Cancer. 2014 Aug 15;135(4):956-67.)

(Anm: Impact of antibiotic exposure on the risk of colorectal cancer. Pharmacoepidemiol Drug Saf. 2015 May;24(5):534-42.)

- Bruk av antibiotika forutsier økt risiko for kreft.

(Anm: Antibiotic use predicts an increased risk of cancer. Antibiotic use has been hypothesized to be associated with the risk of cancer but the evidence is sparse and inconsistent. The aim of the present study was to determine whether antibiotic use predicts the development of various cancers. This nationwide cohort study included 3,112,624 individuals, aged 30-79 years, with no history of cancer. Information on their antibiotic use between 1995 and 1997 was obtained from the Drug Prescription Registry. During the period 1998-2004, 134,070 cancer cases were ascertained from the Finnish Cancer Registry. Cox proportional hazards regression was used to estimate the relative risks (RRs) with 95% confidence intervals (95% CIs). Antibiotic use was associated with an increased risk of cancer: for categories of increasing antibiotic use (0-1, 2-5 and >/=6 prescriptions), RRs (95% CIs) for cancer were 1.0 (reference), 1.27 (1.26-1.29) and 1.37 (1.34-1.40). RRs (for comparison of lowest and highest exposure group) for the most common primary sites i.e. prostate, breast, lung and colon were 1.39 (1.31-1.48), 1.14 (1.09-1.20), 1.79 (1.67-1.92), and 1.15 (1.04-1.26), respectively. RRs for other primary sites varied between 0.90 (0.76-1.05) for ovary to 2.60 (1.60-4.20) for endocrine gland (excluding thyroid). In conclusion, antibiotic use predicts an increased risk of cancer. Because of the design of our study the possibility of residual confounding cannot be excluded and further studies are required to confirm the results. Int J Cancer. 2008 Nov 1;123(9):2152-5.)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

– Studie vurderer hjerterisiko for antibiotika hos eldre kvinner. (- Studien på kvinner på 60 år eller eldre fant at de som tok antibiotika i minst to måneder var 27 prosent mer sannsynlig å dø av alle årsaker over en periode på åtte år, og de hadde en 58 prosent større risiko for å dø spesielt av hjertesykdom.) (- Men høynet antibiotika selve risikoen? Det er mulig, Qi's gruppe uttalte at fordi tidligere studier har vist at antibiotika kan føre til kroniske endringer i sammensetningen av bakterier som lever i menneskets tarm, eller "mikrobiota". "Endringer i tarmmikrobiota har vært forbundet med en rekke livstruende forstyrrelser, for eksempel kardiovaskulære sykdommer og visse typer kreft," sa Qi i en pressemelding fra American Heart Association.)

(Anm: Study Weighs Heart Danger of Antibiotics for Older Women. THURSDAY, March 22, 2018 (HealthDay News) -- New research finds that, for women over 60, there's a link between long-term use of antibiotics and heightened odds for heart-linked death. But the study of more than 37,000 U.S. women couldn't prove that the bacteria-fighting meds were the cause of the troubling trend, or whether the culprits were the illnesses the antibiotics were intended to fight. The study of women age 60 or older found those who took antibiotics for at least two months were 27 percent more likely to die from all causes over a period of eight years, and they had a 58 percent greater risk of dying from heart disease, specifically. This was true even after the researchers considered other traditional risk factors, such as diet, obesity and the use of other medications. But did the antibiotics themselves hike the risk? It's possible, Qi's group said, because prior studies have shown that antibiotics can lead to chronic changes in the composition of bacteria living in the human gut, or "microbiota." "Gut microbiota alterations have been associated with a variety of life-threatening disorders, such as cardiovascular diseases and certain types of cancer," Qi said in an American Heart Association news release. "Antibiotic exposure affects balance and composition of the gut microbiome, even after one stops taking antibiotics; so, it is important to better understand how taking antibiotics might impact risks for chronic diseases and death."(...) The link between antibiotic use and increased risk of death was more notable among the women who also reported using antibiotics earlier in life, from the age of 40 to 59, than those who didn't take the drugs when they were middle-aged, the study showed. (medicinenet.com 22.3.2018).)

- Hvordan dine tarmbakteriene kan beskytte deg mot kreft. (- Ny forskning øker vår forståelse av sammenhengen mellom tarmbakterier og risikoen for å få tarmkreft og ulike infeksjoner.)

(Anm: How your gut bacteria may protect you from cancer. New research, published in the journal Nature Communications, shows how our diet influences the bacteria in our gut, which, in turn, can alter the behavior of our genes and the risk of cancer. According to the National Cancer Institute (NCI), colorectal cancer is the fourth most common cancer type, after breast, lung, and prostate. (…) For instance, early last year, Medical News Today reported on a study showing how different diets alter the bacteria in our guts — which, in turn, influences the risk of developing colorectal cancer. New research deepens our understanding of the connection between gut bacteria and the risk of developing colorectal cancer and various infections. (…) Dr. Varga-Weisz says, "Our intestine is the home of countless bacteria that help in the digestion of foods such as plant fibers. They also act as a barrier to harmful bacteria and educate our immune system. How these bugs affect our cells is a key part of these processes." (medicalnewstoday.com 10.1.2018).)

(Anm: Vaginal Microbiome and Gynecological Cancer. (…) Exploring the Influence on Carcinogenesis. Exploring the link between the vaginal microbiome and gynecological malignancies is a developing and exciting field of research, as several studies that were published recently suggested that such relationship may exist. The overall hypothesis is that vaginal bacteria play an important role in the tumor microenvironment. (news-medical.net 28.8.2017).)

(Anm: Antibiotic use predicts an increased risk of cancer. Antibiotic use has been hypothesized to be associated with the risk of cancer but the evidence is sparse and inconsistent. The aim of the present study was to determine whether antibiotic use predicts the development of various cancers. This nationwide cohort study included 3,112,624 individuals, aged 30-79 years, with no history of cancer. Information on their antibiotic use between 1995 and 1997 was obtained from the Drug Prescription Registry. During the period 1998-2004, 134,070 cancer cases were ascertained from the Finnish Cancer Registry. Cox proportional hazards regression was used to estimate the relative risks (RRs) with 95% confidence intervals (95% CIs). Antibiotic use was associated with an increased risk of cancer: for categories of increasing antibiotic use (0-1, 2-5 and >/=6 prescriptions), RRs (95% CIs) for cancer were 1.0 (reference), 1.27 (1.26-1.29) and 1.37 (1.34-1.40). RRs (for comparison of lowest and highest exposure group) for the most common primary sites i.e. prostate, breast, lung and colon were 1.39 (1.31-1.48), 1.14 (1.09-1.20), 1.79 (1.67-1.92), and 1.15 (1.04-1.26), respectively. RRs for other primary sites varied between 0.90 (0.76-1.05) for ovary to 2.60 (1.60-4.20) for endocrine gland (excluding thyroid). In conclusion, antibiotic use predicts an increased risk of cancer. Because of the design of our study the possibility of residual confounding cannot be excluded and further studies are required to confirm the results. Int J Cancer. 2008 Nov 1;123(9):2152-5.)

- Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (- Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen.)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Danske forskere giver forklaring på overdødelighed ved brug af antibiotika. Antibiotikaet clarithromycin skader celler og udløser åreforkalkning, viser dansk studie. Resultaterne forklarer, hvorfor tidligere studier har vist en overdødelighed ved brugen af clarithromycin. (dagenspharma.dk 24.10.2017).)

(Anm: Antibiotika har ingen effekt i behandling af myelomatose. Et uafhængigt dansk studie har afkræftet tese om antibiotikaet clarithromycin fordelagtige potentiale i behandlingen af myelomatose. Tværtimod fandt forskerne en række bivirkninger ved brug af clarithromycin. (dagenspharma.dk 11.12.2017).)

(Anm: Good-guy bacteria may help individuals respond well to cancer immunotherapy. Individuals with certain types of bacteria in their gut may be more likely to respond well to cancer immunotherapy, researchers at the Harold C. Simmons Comprehensive Cancer Center found in a study of patients with metastatic melanoma. (news-medical.net 5.10.2017).)

- FDA advarer mod overdødelighed flere år efter Clarithromycin-kur.

(Anm: FDA advarer mod overdødelighed flere år efter Clarithromycin-kur. På baggrund af bl.a. danske studier vælger den amerikanske sundhedsmyndighed FDA nu at advare om, at patienter har en øget risiko for at dø flere år efter at de har taget en kur med antibiotikaet clarithromycin. Den danske lægemiddelstyrelse tror ikke på studiernes fund. (medwatch.dk 20.12.2017).)

(Anm: EUs bivirkningskommité: Intet belæg for langtidseffekt ved clarithromycin. Mens FDA har iværksat en handlingsplan, der skal advare patienter med hjertekarsygdomme om at en clarithromycin-kur øger risikoen for at dø flere år efter afsluttet kur, vælger EU ikke at gøre noget. Langtidseffekten er ikke dokumenteret, lyder det. (medwatch.dk 20.12.2017).)

(Anm: Clarithromycin og hjerterelaterede bivirkninger. Det antibiotiske lægemiddel clarithromycin og risikoen for pludselig død har været diskuteret længe. EU’s bivirkningskomité PRAC har netop afsluttet en grundig gennemgang af studier og anden litteratur om clarithromycin og konkluderer, at der ikke er tilstrækkelig evidens for, at lægemidlet medfører pludselig død flere år efter behandling.  (laegemiddelstyrelsen.dk - Nr. 3 | Årgang 1 | December 2017).)

- Trimethoprim er forbundet med en større risiko for akutt nyreskade og hyperkalemi sammenlignet med andre antibiotika som brukes til å behandle UTI, men ikke en større risiko for død.

(Anm: Trimethoprim use for urinary tract infection and risk of adverse outcomes in older patients: cohort study. Abstract OBJECTIVE: To determine if trimethoprim use for urinary tract infection (UTI) is associated with an increased risk of acute kidney injury, hyperkalaemia, or sudden death in the general population. (…) CONCLUSION: Trimethoprim is associated with a greater risk of acute kidney injury and hyperkalaemia compared with other antibiotics used to treat UTIs, but not a greater risk of death. The relative risk increase is similar across population groups, but the higher baseline risk among those taking renin-angiotensin system blockers and potassium-sparing diuretics translates into higher absolute risks of acute kidney injury and hyperkalaemia in these groups. BMJ. 2018 Feb 9;360:k341.)

Common Antibiotic Linked to Elevated Potassium (Vanlig antibiotika linket til økt nivå av potassium (kalium))
medpagetoday.com 1.7.2010
Among older individuals, the commonly used antibiotic trimethoprim-sulfamethoxazole (TMP-SMX) is associated with the development of hyperkalemia requiring hospitalization, researchers found.

The relationship was independent of the concomitant use of beta-blockers, Amit Garg, MD, PhD, of the University of Western Ontario in London, and colleagues reported online in the Clinical Journal of the American Society of Nephrology. (...)

(Anm: kalium; metallisk grunnstoff, kjemisk symbol K, atomnummer 19, tilhører alkalimetallene.(...) Både for lav og for høy konsentrasjon (hhv. hypokalemi og hyperkalemi) påvirker den elektriske aktiviteten i cellene og kan forårsake hjertearytmier, slapphet og muskelsvekkelse. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Co-trimoxazole (trimethoprim-sulfamethoxazole) omsettes bl.a. under handelsnavnet Bactrim.)

(Anm: Beta-Blockers, Trimethoprim-Sulfamethoxazole, and the Risk of Hyperkalemia Requiring Hospitalization in the Elderly: A Nested Case-Control Study. Clinical Journal of the American Society of Nephrology 2010 (Published ahead of print on July 1).)

- Tarmbakterier kan påverka canceröverlevnad. Vilken typ av bakterier en cancerpatient har i tarmarna kan påverka hur hen svarar på behandlingen immunterapi.

(Anm: Tarmbakterier kan påverka canceröverlevnad. Vilken typ av bakterier en cancerpatient har i tarmarna kan påverka hur hen svarar på behandlingen immunterapi. Det visar forskning på patienter med lung-, hud- eller njurcancer som publiceras i tidskriften Science, rapporterar SVT Vetenskap. Forskarna kartlade vilka bakterier som fanns i patienternas tarmar, och kunde se att de som svarade bäst på behandlingen var de som hade en varierad tarmflora och mycket av särskilt bra bakterier. Experiment på möss gav ytterligare stöd till detta. – Det här visar på ett övertygande sätt att tarmfloran är viktig för att cancerbehandlingen ska fungera, och vi börjar förstå vilka typer av bakterier som ger god effekt. Nu måste vi undersöka hur vi kan påverka tarmfloran så att vi kan rädda våra patienter, säger Ola Winqvist, professor och överläkare i klinisk immunologi vid Karolinska Institutet, till SVT om studien. (nyteknik.se 3.11.2017).)

- Flere konsultasjoner for mage-tarm-infeksjoner blant unge.

(Anm: Flere konsultasjoner for mage-tarm-infeksjoner blant unge. Har trolig sammenheng med innføring av fraværsgrensen, melder FHI. Siden høsten 2016 har Folkehelseinstituttet (FHI) sett en økning i antall legekonsultasjoner for mage-tarminfeksjoner i aldersgruppen 5 til 19 år. Dette henger sannsynligvis sammen med de nye fraværsreglene som ble innført i videregående skole fra skoleåret 2016/2017, der elevene ikke kan ha mer enn 10 prosent fravær uten legeerklæring for å få godkjent faget, melder FHI. (dagensmedisin.no 13.7.2017).)

(Anm: Antibiotics may kill bacteria differently in vitro vs in vivo (news-medical.net 5.9.2017).)

- Bruk av antibiotika under fødsel forsinker sunne tarmbakterier hos spedbarn. (- Forskningen viste at babyer utsatt for antibiotika mot Streptokokker gruppe B (GBS) under fødsel fikk en forsinkelse i modningen av deres tarmbakterier, kjent som mikrobiota.) (- En av hver tredje eller fjerde gravide tester positivt for streptokokker gruppe B (GBS) under rutinemessig screening, og flertallet velger å motta antibiotika som profylakse (sykdomsforebyggelse) under fødsel for å forhindre GBS-overføring til spedbarn ved fødselen.)

(Anm: Antibiotics administered during labor delay healthy gut bacteria in babies. Antibiotics administered during labour for Group B Streptococcus (GBS) affect the development of gut bacteria in babies, according to a study from McMaster University. The research showed that babies exposed to the antibiotics for GBS during labour had a delay in the maturation of their gut bacteria, known as microbiota. The data also showed that this delay increased with longer durations of exposure to the antibiotics.
While the effects of antibiotics for GBS on the gut bacteria in babies was dramatic at early time points, they largely disappeared by 12 weeks of age. The results were published today in the journal Scientific Reports.
"Early life microbial colonization and succession is critically important to healthy development, with impacts on metabolic and immunologic processes throughout life," said Jennifer Stearns, the study's first author, an assistant professor of medicine at McMaster University's Michael G. DeGroote School of Medicine and a scientist of the University's Farncombe Family Digestive Health Research Institute. One out of every three or four pregnant women test positive for Group B Streptococcus during routine screening and the majority choose to receive antibiotic prophylaxis during labour to prevent GBS transmission to their infant at birth. Infant infections can lead to serious illness including meningitis and death in a very small number of infants, and antibiotic treatment is an important prevention strategy. (medicalxpress.com 28.11.2017).)

(Anm: Streptokokker gruppe B, systemisk sykdom - veileder for helsepersonell. Streptokokker gruppe B-infeksjoner forårsakes av bakterien Streptococcus agalactiae, vanligvis kalt GBS. GBS er den vanligste årsak til alvorlig infeksjonssykdom hos nyfødte. (fhi.no 18.4.2017).)

- Bare to sukkerholdige drikkevarer per uke kan øke risikoen for type 2 diabetes. (Just two sugary drinks per week may raise type 2 diabetes risk.)

(Anm: Bare to sukkerholdige drikkevarer per uke kan øke risikoen for type 2 diabetes. (Just two sugary drinks per week may raise type 2 diabetes risk.) (…) Verdens helseorganisasjon (WHO) rapporterer at minst 19 millioner årlige dødsfall skyldes kardiometabolske lidelser - et paraplybegrep for kardiovaskulær sykdom og tilstander som metabolsk syndrom og type 2 diabetes. (…) Imidlertid, som forfatterne av den nye forskningen forklarer, har resultatene av slike studier blitt betraktet som "kontroversielle". Så i den nye vurderingen bestemte forskerne - ledet av M. Faadiel Essop, Ph.D., ved Stellenbosch University i Stellenbosch, Sør-Afrika - å undersøke overordnede trender i funnene i 36 studier, som spenner over et tiår.) (medicalnewstoday.com 3.11.2017).)

- Noen studier rapporterer imidlertid om at det ikke er negative effekter som følge av bruk av sukkerholdige drikkevarer (SSB). På grunn av denne uoverensstemmelsen foreslår vi at veldesignede langsiktige kliniske studier skal forbedre vår forståelse om sammenhengen mellom SSB-bruk og begynnende kardiometabolske sykdommer.

(Anm: Frequent sugar-sweetened beverage consumption and the onset of cardiometabolic diseases: cause for concern? (…) Some of the findings also show that regular SSB intake can alter glucose handling and insulin sensitivity, thereby contributing to the development of the MetS and T2DM. There is also evidence that frequent SSB intake (and particularly fructose) is linked to hypertension and well-known CVD risk factors. However, some studies report on the lack of negative effects as a result of SSB consumption. Because of this discrepancy, we propose that well-designed long term clinical studies should further enhance our understanding regarding the links between SSB consumption and the onset of cardiometabolic diseases. Journal of the Endocrine Society 2017 (Published: 02 November 2017).)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Høyt sukkerinntak kan øke risikoen for hjertesykdom hos friske mennesker.

(Anm: Consuming high amounts of sugar could increase heart disease risk in healthy people. Healthy people who consume high levels of sugar are at an increased risk of developing cardiovascular disease. A ground-breaking study from the University of Surrey found that a subject group of otherwise healthy men had increased levels of fat in their blood and fat stored in their livers after they had consumed a high sugar diet. (...) After 12 weeks on the high sugar diet, the men with a high level of liver fat - a condition known as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) - showed changes in their fat metabolism that are associated with an increased risk of cardiovascular disease, heart attacks and strokes. (news-medical.net 5.10.2017).)

(Anm: Healthy people are at risk of developing heart disease. Healthy people who consume high levels of sugar are at an increased risk of developing cardiovascular disease. (surrey.ac.uk 5.10.2017).)

- PTSD linket til endringer i tarmbakterier. En undersøkende studie har identifisert en sammenheng mellom tarmbakterier og posttraumatisk stresslidelse som kan bringe oss nærmere en forståelse av mekanismene for den komplekse tilstanden.

(Anm: PTSD linket til endringer i tarmbakterier. En undersøkende studie har identifisert en sammenheng mellom tarmbakterier og posttraumatisk stresslidelse som kan bringe oss nærmere en forståelse av mekanismene for den komplekse tilstanden. (PTSD linked to changes in gut bacteria.) Gut bacteria also influence the biology and function of the brain through the production of hormones or neurotransmitters, molecules that alter immune function, and toxins. (…) However, they did find that participants who had experienced trauma as children had lower levels of two of the gut bacteria (Actinobacteria and Verrucomicrobia). These two bacteria are known to be important for regulating the immune system. (medicalnewstoday.com 27.10.2017).)

(Anm: Study provides early glimpse of gut's microbial landscape. collaborative effort by a team of researchers from three institutions including the Marine Biological Laboratory (MBL) in Woods Hole, the Forsyth Institute in Cambridge and Washington University in St. Louis provided an early glimpse of how microbial communities in the gut - known collectively as the gut microbiome - are spatially organized, uncovering a surprising degree of mixing among different bacterial members. The study, which will appear in the October 13 issue of The Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), is the first to examine the three-dimensional structure of a diverse array of gut microbes and uncovers some stark differences between the microbial landscape of the gut and those of other body sites, such as the mouth. (news-medical.net 11.9.2017).)

- Bruk av antibiotika under peripartum periode linket til økt risiko for inflammatorisk tilstand hos avkom.

(Anm: Antibiotic use during peripartum period linked to greater risk of inflammatory condition in offspring. A study by researchers at the University of Chicago Medicine shows that when mice that are genetically susceptible to developing inflammatory bowel disease (IBD) were given antibiotics during late pregnancy and the early nursing period, their offspring were more likely to develop an inflammatory condition of the colon that resembles human IBD. (news-medical.net 28.7.2017).)

(Anm: Probiotics may become new preventative or therapeutic strategy for IBD-related colon cancer (news-medical.net 14.9.2017).)

- Probiotika kan beskytte mot depresjon linket til usunn livsstil.

(Anm: Probiotics may offer protection against depression linked to unhealthy lifestyle The study has been published in the journal Brain, Behavior, and Immunity. (news-medical.net 22.12.2017).)

(Anm: How Your Gut Health Affects Your Whole Body (webmd.com 18.9.2017).)  

- Kan denne eksperimentelle 'oppskriften' bekjempe tykktarmskreft? Forskere eksperimenterer med konstruert probiotika og korsblomstret grønnsaker i et forsøk på å bane vei for et mer effektivt våpen mot magekreft.

(Anm: Could this experimental 'recipe' fight colon cancer? Researchers are experimenting with engineered probiotics and cruciferous vegetables in an effort to pave the way to a more effective weapon against colorectal cancer. (…) Survival rates following treatment for this type of cancer are generally encouraging; 64.9 percent of patients have a long-term survival rate. (…) Their results were reported earlier this week in the journal Nature Biomedical Engineering. (…) Dr. Ho and his colleagues focused on Escherichia coli Nissle, which is a non-pathogenic (meaning non-disease-causing) microbe. They genetically engineered this E. coli strain into a probiotic that would be able to bind to a protein found in colorectal cancer cells. Thus, an enzyme called myrosinase would be produced. Myrosinase can then be used to convert glucosinolate, which is a component found in cruciferous vegetables, into a by-product called sulphoraphane, which, researchers have shown, can have a protective effect against cancer cells. Dr. Ho and colleagues were hoping that the sulphoraphane thus produced would interact with the cancer cells surrounding it and annihilate them. (medicalnewstoday.com 14.1.2018).)

- E. coli-toksin (giftstoff) linket til inflammatorisk tarmsykdom.

(Anm: E. coli-toksin (giftstoff) linket til inflammatorisk tarmsykdom. (E. coli toxin linked with inflammatory bowel disease.) Ny forskning tyder på at et toksin produsert av bakterien E. coli kan være det som utløser betennelse ved inflammatorisk tarmsykdom. (- Forskerne fant at microcin B17 faktisk induserer tarmbetennelse in vivo. Denne betennelsen var avhengig av CD1d-proteiner. CD1d-proteiner er molekyler som "formidler presentasjonen av primært lipid- og glykolipidantigener" til T-celler - en type hvite blodlegemer som spiller en nøkkelrolle ved immunitet. Prof. Maxwell forklarer funnene videre og sier "bakteriene som bor i oss har stor innvirkning på velvære." (medicalnewstoday.com 19.5.2018).)

–  Tykktarmkreft: Kan proinflammatoriske dietter øke risikoen? Ifølge ny forskning har raffinerte korn –  slike man bruker til å lage pasta - og grønnsaker som tomater –  høye nivåer av proinflammatoriske markører.

(Anm: Colon cancer: Could proinflammatory diets raise risk? According to new research, refined grains — such as the ones used to make pasta — and vegetables such as tomatoes have high levels of proinflammatory markers. New research published in the journal JAMA Oncology explores the link between inflammation-inducing diets and the risk of developing colon cancer. The study was led by Fred K. Tabung, Ph.D., of the Harvard T.H. Chan School of Public Health in Boston, MA. Tabung and team started from the observation that inflammation is known to contribute to cancer in general and colorectal cancer in particular — a fact well-documented by researchers. So, they wondered whether proinflammatory diets would have a similar effect on the risk of colon cancer. To investigate this, they assessed the inflammatory components of diets using an empirical dietary inflammatory pattern (EDIP) score. (medicalnewstoday.com 19.1.2018).)

(Anm: Pasta er et næringsmiddelprodukt, som vanligvis er lagd av en deig av hvete (vanlig hvete eller durumhvete) vann og salt, men kan også være tilsatt andre ingredienser for å gi farge og smak til pastaen, eller andre egenskaper. Mest vanlig er det å tilsette egg. (no.wikipedia.org).)

(Anm: How tomato sauce can boost your gut health (medicalnewstoday.com 20.5.2018).)

- Økt dødelighet hos pasienter med frembrudd av inflammatorisk tarmsykdom i barndommen, sammenlignet med befolkningen generelt. (- KONKLUSJONER: Barn med IBD har en tredobling økning i dødsrisiko når de følges gjennom voksen alder. Den relative risikoen for død er ikke redusert med utvikling av nye legemidler til behandling av IBD.)

(Anm: Increased Mortality of Patients With Childhood-Onset Inflammatory Bowel Diseases, Compared With the General Population. Abstract BACKGROUND & AIMS: Childhood-onset inflammatory bowel disease (IBD) is believed to be a more severe disease than adult-onset IBD, but there is little information on all-cause and cause-specific mortality in patients with childhood-onset IBD. We performed a population-based cohort study, with 50 years of follow-up, to estimate absolute and relative risks for overall and cause-specific mortality in patients with childhood-onset IBD, during childhood and adulthood. CONCLUSIONS: Children with IBD have a 3-fold increase in risk of death when followed through adulthood. The relative risk for death has not decreased with development of new drugs for treatment of IBD. Gastroenterology. 2019 Feb;156(3):614-622.)

(Anm: Inflammatorisk tarmsykdom (IBD, ulcerøs kolitt, Crohns sykdom) & Revmatiske Manifestasjoner. (bindevevssykdommer.no).)

- Nye IBD-behandlinger kan kombinere antisoppbehandling og probiotika.

(Anm: New IBD treatments may combine antifungals and probiotics. A new review now published in the journal Digestive and Liver Disease suggests that new treatments for inflammatory bowel disease might come from combining antifungals with probiotics to promote a healthy balance of microorganisms throughout the gut. A new review now published in the journal Digestive and Liver Disease suggests that new treatments for inflammatory bowel disease might come from combining antifungals with probiotics to promote a healthy balance of microorganisms throughout the gut. (…) Then, in a later study, the researchers discovered that the guts of patients with Crohn's disease had much higher levels of two bacteria (Escherichia coli and Serratia marcescens) and one fungus (Candida tropicalis) than healthy relatives without the disease. Further investigation in the laboratory showed that the three organisms "cooperate in such a way as to form large, robust biofilms capable of activating the host immune response." (…) Probiotics should also tackle gut fungi In the new review, the team revisits these findings and makes the case for combining antifungals with probiotics when considering new treatments for IBD. They discuss how fungi and bacteria work together not only at the level of organisms, but also between "kingdoms." The authors also point out that their earlier research not only revealed that fungi play a key role in gut health, but that it also shows how "overgrowth of the fungus due to imbalance" can damage the "mucosa," or lining of the gut. They conclude that efforts to develop new probiotics should take into account the evidence on how fungi and bacteria may work together in IBD. (medicalnewstoday.com 4.10.2017).)

(Anm: Inflammatorisk tarmsykdom (IBD, ulcerøs kolitt, Crohns sykdom) & Revmatiske Manifestasjoner. (bindevevssykdommer.no).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

- En ny blodbehandlingsteknologi for enkel og rask molekylær diagnostisering av candidiainfeksjon.

(Anm: A Novel Blood Processing Technology for Simple and Rapid Molecular Diagnosis of Candidiasis. Introduction Candida species are fungal pathogens that can commonly cause infection. Candida albicans (C. albicans), for example, is commonly detected in the blood of post-operative and immunocompromised patients. However, although tests have been developed to identify the presence of circulating Candida antigens for diagnosis of candida infection (candidiasis), testing in clinic continues to be predominantly based on culture-based methods rather than PCR-based molecular diagnosis. Preparation and Extraction of DNA with ARCIS Technology Recently, a solution to this issue has been presented by ARCIS-Biotechnology, who offer a rapid system for blood processing that allows extraction and stabilization of fungal genomic targets. This happens within a rapid two-step process, whereby diluted blood samples are initially incubated with ARCIS stabilization reagent to protect from degradation of genomic contents, before being mixed a reagent enabling samples to be directly used with a PCR master mix for amplification and sequencing analysis. Research using this procedure on clinical fungi specimens, such as C. albicans, has shown that all samples processed using the ARCIS system maintain stability, are compatible with PCR and qPCR, and can be correctly identified by Sanger or pyro sequencing analysis. (medicalnewstoday.com 12.7.2018).)

(Anm: Candidalysin sets off the innate alarm. Abstract Candidalysin-induced epithelial cell damage promotes expansion of innate TCRαβ+ cells during oropharyngeal candidiasis. Sci Immunol. 2017 Nov 3;2(17). pii: eaao5703.)

- Gjennombruddsfunn kan føre til bedre behandlinger for tykktarmskreft, tarmsykdommer. Kolonkreft, Crohns og andre sykdommer i tarmen kan behandles bedre - eller til og med forhindres - takket være en ny sammenheng mellom betennelse og en vanlig cellulær prosess, påvist av University of Warwick. (- Når autofagi er dysfunksjonell, Kenny akkumulerer og forårsaker betennelse.)

(Anm: Breakthrough discovery could lead to better treatments for colon cancer, gut diseases. Colon cancer, Crohn's, and other diseases of the gut could be better treated - or even prevented - thanks to a new link between inflammation and a common cellular process, established by the University of Warwick. (…) Foods such as pomegranates, red grapes, pears, mushrooms, lentils, soybeans and green peas contain natural compounds which can activate autophagy, helping to prevent inflammation and gut diseases. (…) In a new paper published in Nature Communications, Dr Nezis and colleagues have identified - for the first time - a protein which is regulated by autophagy. Called Kenny, the protein contains a motif of amino acids that causes itself to be broken down by autophagy. When autophagy is dysfunctional, Kenny accumulates and causes inflammation. (news-medical.net 3.11.2017).)

(Anm: Autophagy: Protection Against T2D? medpagetoday.com 27.7.2014.)

(Anm: Autophagy and mitophagy interplay in melanoma progression. Mitochondrion 2014 Jul 17. pii: S1567-7249(14)00094-4.)

- Oppdagelse av ny mekanisme i tarmmikrobiomet har implikasjoner for personer med IBD. (- Vi fant at et protein uttrykt av tarmbakterier kalt Bacteroides virker for å hindre IBD ved raskt å rekruttere hvite blodlegemer for å drepe en celle i immunsystemet som er ansvarlig for å orkestrere IBD, sier McCoy.)

(Anm: Discovery of novel mechanism in the gut microbiome has implications for people with IBD. (…) Published last week in Cell, a study by Santamaria and Kathy McCoy, PhD, from the University of Calgary's Cumming School of Medicine (CSM) reveals a new mechanism in the gut microbiome that regulates pro- and anti-inflammatory cells. "We found that a protein expressed by gut bacteria called Bacteroides works to prevent IBD by rapidly recruiting white blood cells to kill a cell of the immune system that is responsible for orchestrating IBD," says McCoy. "We think that this mechanism is likely involved in preventing most people from developing IBD." (news-medical.net 23.10.2017).)

(Anm: Lupus: Probiotics could help to reduce kidney inflammation. (…) Researchers have found that adding Lactobacillus to the diets of mice with lupus-induced kidney inflammation - also known as lupus nephritis - led to improvements in kidney function and increased their survival, but only in female mice. (…) Study co-author Xin Luo, from the Department of Biomedical Sciences and Pathobiology at Virginia-Maryland College of Veterinary Medicine at Virginia Tech, and colleagues recently reported their results in the journal Microbiome. (medicalnewstoday.com 3.10.2017).)

(Anm: Lupus: Low vitamin D may raise risk of kidney failure. (…) Dr. Michelle A. Petri, Ph.D., director of the Hopkins Lupus Center is the lead author of the study, and the findings were presented at the American College of Rheumatology/Association of Rheumatology Health Professionals (ACR/ARHP) Annual Meeting in San Diego, CA. Lupus is an autoimmune disease characterized by inflammation throughout the body. This occurs because the body does not recognize its own tissues and starts attacking them. The disease can affect various organ systems, from the cardiovascular and immune systems to vital organs such as the lungs and the kidneys. (medicalnewstoday.com 6.11.2017).)

- Kan vitamin D lindre ledsmerter? Vitamin D er et næringsstoff som er viktig for beinhelsen. Flere studier viser at lave nivåer av D-vitamin kan føre til økte ledd- og muskelsmerter, men forskningen til dags dato er ikke entydig.

(Anm: Can vitamin D relieve joint pain? Vitamin D is a nutrient that is vital for bone health. Several studies show that low levels of vitamin D can cause increased joint and muscle pain, but the research to date is inconclusive. A vitamin D deficiency can affect both physical and mental health, but many people have low levels of vitamin D without realizing. The physical symptoms of a deficiency may include muscle pain in the joints, including rheumatoid arthritis (RA) pain, which often occurs in the knees, legs, and hips. In this article, we look at the evidence for a link between vitamin D and joint pain. We discuss how people can obtain vitamin D and what their daily intake should be. (medicalnewstoday.com 24.5.2018).)

(Anm: Lupus: Probiotics could help to reduce kidney inflammation. (…) Researchers have found that adding Lactobacillus to the diets of mice with lupus-induced kidney inflammation - also known as lupus nephritis - led to improvements in kidney function and increased their survival, but only in female mice. Lactobacillus are a type of "good" bacteria that reside in the digestive, urinary, and genital systems. These bacteria are also present in yogurt, kefir, and other fermented foods, as well as dietary supplements. While further studies are needed to confirm the possible benefits of Lactobacillus, the researchers believe that their findings indicate that women with lupus and kidney inflammation may benefit from taking probiotics. Study co-author Xin Luo, from the Department of Biomedical Sciences and Pathobiology at Virginia-Maryland College of Veterinary Medicine at Virginia Tech, and colleagues recently reported their results in the journal Microbiome. (medicalnewstoday.com 6.11.2017).)

(Anm: Researchers discover that beneficial bacteria in yogurt may affect severity of lupus (news-medical.net 3.10.2017).)

(Anm: New IBD treatments may combine antifungals and probiotics. A new review now published in the journal Digestive and Liver Disease suggests that new treatments for inflammatory bowel disease might come from combining antifungals with probiotics to promote a healthy balance of microorganisms throughout the gut. (…) In the new review, the team revisits these findings and makes the case for combining antifungals with probiotics when considering new treatments for IBD. They discuss how fungi and bacteria work together not only at the level of organisms, but also between "kingdoms." (medicalnewstoday.com 4.10.2017).)

(Anm: Low Vitamin D in COVID-19 Predicts ICU Admission, Poor Survival (medscape.com 17.9.2020).)

- Kan vitamin D kosttilskudd behandle IBS? (- Kvinner er nesten dobbelt så sannsynlig å utvikle tilstanden (IBS) som menn.)

(Anm: Could vitamin D supplements treat IBS? People with irritable bowel syndrome could alleviate their symptoms by taking vitamin D supplements. This is the conclusion of a new study recently published in the European Journal of Clinical Nutrition. Irritable bowel syndrome (IBS) is a condition that affects the large intestine. Symptoms include abdominal pain, diarrhea, bloating, and constipation. It is estimated that IBS affects around 12 percent of people in the United States, and women are almost twice as likely to develop the condition as men. (…) "IBS is a poorly understood condition which impacts severely on the quality of life of sufferers," says Dr. Bernard Corfe, of the Department of Oncology and Metabolism at the University of Sheffield in the United Kingdom, and the lead author of the new study. "There is no single known cause and likewise no single known cure," he adds. Previous research has indicated that people with the condition have low levels of vitamin D, which suggests that this vitamin could play a role in IBS. (medicalnewstoday.com 27.1.2018).)

(Anm: What should you not eat for IBS? Irritable bowel syndrome or IBS is a medical condition where a person experiences frequent abdominal symptoms, such as diarrhea, constipation, or both. While doctors do not know what the exact cause of the condition is, they do know that it is a disorder that affects how the brain and gut interact. When a person has IBS, they may notice that certain foods seem to trigger or worsen their condition. (medicalnewstoday.com 10.2.2018).)

(Anm: Low Vitamin D in COVID-19 Predicts ICU Admission, Poor Survival (medscape.com 17.9.2020).)

- Mat og antibiotika kan forandre mikroorganismer i tarm og forårsake IBS.

(Anm: Food and antibiotics may change microorganisms in gut, causing IBS. A recent review of research suggests that changes to the microorganisms (microbiota) in the gastrointestinal (GI) tract may be a cause of irritable bowel syndrome (IBS). The review article is published in the American Journal of Physiology -- Gastrointestinal and Liver Physiology. (sciencedaily.com 26.1.2016).)

- Endringer i mikrobiom på grunn av eksponering av antibiotika kan øke risikoen for inflammatorisk tarm.

(Anm: Changes in microbiome due to antibiotic exposure may increase risk for inflammatory bowel. Exposure to antibiotics in mothers may increase risk for inflammatory bowel diseases in their offspring. This is the finding of a study in mice led by researchers from NYU School of Medicine and published Nov. 27 in the journal Nature Microbiology. disease. The study results center on the microbiome, the mix of bacterial species that live in our intestines and co-evolved with humans to play roles in digestion, metabolism, and immunity. (news-medical.net 27.11.2017).)

- En sunn tarm betyr sunn aldring. Ekstremt sunne seniorer ser ut til å ha samme bakterielle sammensetning i deres tarm som friske 30-åringer, viser ny forskning. (– Deltakerne røykte ikke, brukte ikke alkohol, hadde ingen rapporterte humørsvingninger, og hadde ikke blitt foreskrevet legemidler eller antibiotika i de 3 månedene opp til studien. De hadde heller ingen familiehistorie med alvorlige kardiometabolske, gastrointestinale eller nevrologiske sykdommer.)

(Anm: A healthy gut means healthy aging. Extremely healthy seniors appear to have the same bacterial composition in their guts as healthy 30-year-olds, shows new research. The new study was carried out by researchers at the Lawson Health Research Institute of Western University in Ontario, Canada, in collaboration with those at the Tianyi Health Science Institute in Zhenjiang, China. The scientists analyzed the gut microbiota of more than 1,000 very healthy individuals aged between 3 and 100 years, and the findings were published in the journal mSphere. Bian and colleagues used 16S Ribosomal RNA sequencing to analyze the microbial composition of the participants' guts. The participants were selected based on criteria of "extreme health." These included no reported disease, either in themselves or in their family. Participants did not smoke, did not consume any alcohol, had no reported moodiness, and had not been prescribed any drugs or antibiotics in the 3 months leading up to the study. They also had no family history of major cardiometabolic, gastrointestinal, or neurological diseases. (medicalnewstoday.com 21.10.2017).)

(Anm: The Gut Microbiota of Healthy Aged Chinese Is Similar to That of the Healthy Young. mSphere. 2017 Sep 27;2(5). pii: e00327-17.)

- Tarmsopp kan holde nøkkelen til metabolske helse. En ny studie publisert i tidsskriftet mSphere antyder at tarmsopp kan være like viktig som bakterier for å forstå fedme og metabolsk helse.

(Anm: Gut fungi may hold key to metabolic health. A new study published in the journal mSphere suggests that gut fungi may be just as important as bacteria for understanding obesity and metabolic health. The researchers were led by Dr. Cheryl Gale, an associate professor in the Department of Pediatrics at the University of Minnesota in Minneapolis. As Dr. Gale and her colleagues explain, previous research has shown that obesity is associated with changes in gut bacteria. Most studies have therefore focused on how a high-fat diet alters the gut microbiome, leaving the role of gut fungi overlooked. The new study aims to fill this gap in research, particularly since gut fungi have recently been shown to affect intestinal inflammation. (medicalnewstoday.com 16.10.2017).)

(Anm: High-Fat Diet Changes Fungal Microbiomes and Interkingdom Relationships in the Murine Gut. mSphere Oct 2017, 2 (5) e00351-17.)

- Forskere avslører mekanisme som knytter tarmbakterier til hypertensjon (høyt blodtrykk).

(Anm: Scientists unravel mechanism that links gut bacteria to hypertension. (...) In a few studies, when gut bacteria were killed off with antibiotics, patients with hypertension saw a drop in blood pressure. And when gut bacteria were transplanted from hypertensive people into normal mice, they developed high blood pressure. The evidence is compelling, but until now, scientists have not identified a mechanism to explain how bacteria increase blood pressure. (news-medical.net 3.10.2017).)

(Anm: Mitochondrial DNA copy number appears to be predictive of sudden cardiac death, heart attacks. The two studies, one on cardiovascular disease published in JAMA Cardiology on Oct. 11 and the other focused on sudden cardiac death and published in the… (news-medical.net 11.10.2017).)

(Anm: Gut colonization linked to development and progress of heart failure. (…) It has long been known that heart failure and gut health are linked. The gut, thus, has a worse blood supply in instances of heart failure; the intestinal wall is thicker and more permeable, whereby bacteria and bacterial components may find their way into the blood. (news-medical.net 11.7.2017).)

- Kvinner som utvikler hypertensjon i 40-årene er 73 % mer sannsynlig å utvikle demens.

(Anm: Women Who Develop Hypertension in Their 40s Are 73% More Likely to Develop Dementia. MINNEAPOLIS, Minn -- October 4, 2017 -- Women who develop hypertension in their 40s may be more likely to develop dementia years later, according to a study published in Neurology. (dgnews.docguide.com 4.10.2017).)

- Denne studien er et annet fascinerende eksempel på mikrobiomets evne til å påvirke verten med hensyn til store helsefarer. Den viser at verdien av en diett er bestemt ikke bare av dine gener, men også genene til tarmmikrober.

(Anm: Gut microbes influence the body's response to high-fat diet. (…) In a paper published in Cell Reports, researchers from Imperial College London in the United Kingdom and INSERM UMRS 1138 in Paris, France, among others, describe how they used genetically similar mice to show that gut microbes influence the body's response to changes in diet and affect health. (…) For their study, the researchers placed around 50 mice with similar genetic makeup on a high-fat diet and tracked changes in their health and behavior. (…) "This means that small differences in the local environment can result in a great diversity in terms of the microbiome," he adds, as he sums up the research: "This study is another fascinating example of the power of the microbiome to influence the host with respect to major health risks. It shows that value of a diet is determined not only by your genes, but also the genes of your gut microbes." (medicalnewstoday.com 6.7.2017).)

- Antibiotika-induserte endringer i tarmmikrobiota er assosiert med endringer i glukosemetabolisme hos friske mus.

(Anm: Antibiotic-Induced Alterations in Gut Microbiota Are Associated with Changes in Glucose Metabolism in Healthy Mice. The gut microbiome plays an important role in health and disease. Antibiotics are known to alter gut microbiota, yet their effects on glucose tolerance in lean, normoglycemic mice have not been widely investigated. In this study, we aimed to explore mechanisms by which treatment of lean mice with antibiotics (ampicillin, metronidazole, neomycin, vancomycin, or their cocktail) influences the microbiome and glucose metabolism. Front. Microbiol. 2027 (22 November 2017).)

- Kreftrisiko fordoblet hos barn med IBD. Gastrointestinal kreft en spesiell bekymring.

(Anm: Cancer Risk Doubled in Kids with IBD. Gastrointestinal cancers a particular concern. Children with inflammatory bowel disease (IBD) are at a twofold increased risk for cancer, although the absolute risks are low, a large Swedish study found. During 148,682 patient-years of follow-up in children with IBD, there were 497 first cancers, for a rate of 3.3 per 1,000 patient-years, compared with 2,256 malignancies during 1,486,983 patient-years among matched controls, for a rate of 1.5 per 1,000. The overall relative risk for cancer in the IBD patients was 2.2 (95% CI 2-2.5) according to Ola Olén, MD, PhD, of the Karolinska Institute in Stockholm, and colleagues. Nonetheless, the cancer rates corresponded with only one additional case of cancer for each 556 patients with IBD who were followed for 1 year, the researchers reported in The BMJ. (medpagetoday.com 20.9.2017).)

- Brystkreft: Bakteriell mangel linket til utbruddet. (…) Forskere undersøkte bakteriesammensetning i brystvev hos kvinner med brystkreft og fant at det er utilstrekkelige nivåer av en bestemt bakteriegenus kalt Methylobacterium.

(Anm: Brystkreft: Bakteriell mangel linket til utbruddet. (…) Forskere undersøkte bakteriesammensetning i brystvev hos kvinner med brystkreft og fant at det er utilstrekkelige nivåer av en bestemt bakteriegenus kalt Methylobacterium. Det menneskelige mikrobiom, eller det totale antall bakterier som lever i menneskekroppen, er kjent for å spille en nøkkelrolle i utviklingen av mange sykdommer. Breast cancer: Bacterial deficiency linked with onset. Researchers examined the bacterial makeup of breast tissue in women with breast cancer and found that it has insufficient levels of a certain bacterial genus called Methylobacterium. The human microbiome, or the total number of bacteria living in the human body, is known to play a key role in the development of many diseases. (medicalnewstoday.com 9.10.2017).)

- Bruk av antibiotika tidlig i livet øker risikoen for barndomsfedme: En systematisk gjennomgang og metaanalyse.

(Anm: Antibiotic Exposure in Early Life Increases Risk of Childhood Obesity: A Systematic Review and Meta-Analysis. A number of studies have previously assessed the impact of antibiotic exposure in early life on the risk of childhood obesity, but no systematic assessment is currently available. Front. Endocrinol., 20 July 2017.)

- Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer.

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012.)

- Nedbryting (svekkelse) av blod-hjernebarrieren er en tidlig biomarkør på menneskelig kognitiv dysfunksjon.

(Anm: Blood–brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Abstract Vascular contributions to cognitive impairment are increasingly recognized1-5 as shown by neuropathological6,7, neuroimaging4,8-11, and cerebrospinal fluid biomarker4,12 studies. Moreover, small vessel disease of the brain has been estimated to contribute to approximately 50% of all dementias worldwide, including those caused by Alzheimer's disease (AD)3,4,13. Nat Med. 2019 Feb;25(2):270-276.)

- En av fem gravide bruker legemidler som kan være skadelige. Det kommer frem i en norsk studie. NY STUDIE: Seks av ti gravide bruker legemidler i graviditeten, og 19 prosent bruker legemidler som er potensielt skadelige for barnet.

(Anm: En av fem gravide bruker legemidler som kan være skadelige. Det kommer frem i en norsk studie. NY STUDIE: Seks av ti gravide bruker legemidler i graviditeten, og 19 prosent bruker legemidler som er potensielt skadelige for barnet. (…) Om lag seks av ti gravide kvinner bruker en eller flere reseptbelagte medisiner i løpet av svangerskapet. Det viser en norsk studie som nylig er publisert i Pharmacoepidemiology and Drug Safety. (…) Økning i bruk Studien er basert på 600.000 fødsler i perioden 2005 til 2015. (…) Stor usikkerhet Samtidig har andelen mødre som har brukt mulige skadelige medisiner i første del av svangerskapet økt fra 15 til 19 prosent de siste ti årene. – Det har blant annet vært en økning i bruken av medikamenter mot kvalme, som kan gi mindre misdannelser hos barnet. Det er viktig at kvinnene er kjent med dette, sier Engeland. (…) Ett legemiddel som Statens legemiddelverk har bestemt ikke skal brukes av gravide, er Isotretinoin som brukes til behandling av alvorlige kviseproblemer. I Norge er det få gravide som bruker dette, ifølge forskeren. – Hva er årsakene til at bruken av medisiner blant gravide øker? – Vi vet lite om grunnen. Legen som gir medisin skal opplyse når det er advarsler mot medisinbruk under graviditet. (dagensmedisin.no 2.8.2018).)

(Anm: Trends in prescription drug use during pregnancy and postpartum in Norway, 2005 to 2015. (…) CONCLUSION: The proportion of women using potentially teratogenic medications in the first trimester of pregnancy have increased during the last decade. Clinicians need to be aware of the possibility of pregnancy when prescribing potentially teratogenic medication to women of fertile age and focus this in the consultations. The increasing trends call for the need of routine surveillance of adverse birth outcomes linked to medication use in pregnancy. Pharmacoepidemiol Drug Saf. 2018 Jun 19. doi: 10.1002/pds.4577.)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

- Utdatert informasjon om antibiotika til gravide. Publisert: Anbefalingene om legemidler til gravide i Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus bør revideres og harmoniseres med retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten.

(Anm: Utdatert informasjon om antibiotika til gravide. Publisert: Anbefalingene om legemidler til gravide i Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus bør revideres og harmoniseres med retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Ikke oppdatert informasjon Helsedirektoratet er ansvarlig for de nasjonale faglige retningslinjene, deriblant Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. På nettsidene til Helsedirektoratet er det oppgitt at denne retningslinjen ble sist oppdatert 8. januar 2018 (1).  Dette kan gi inntrykk av at hele retningslinjen er oppdatert 8. januar 2018, noe som ikke er tilfelle for kapitlet «Graviditet og amming: antibiotikabruk» (2). Flere av rådene om bruk av antibiotika ved graviditet i retningslinjen (2) er ikke i samsvar med oppdaterte anbefalinger i en norsk oversiktsartikkel fra 2016 (3), Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten (4), informasjon fra teratologiinformasjonstjenester (5,6) eller anerkjente oppslagsverk (7-10). Vi mener derfor at informasjonen i det nevnte kapittelet bør revideres og harmoniseres med Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten, sist oppdatert 15. november 2016 (4). Dette er viktig for å unngå at gravide innlagt i sykehus behandles etter retningslinjer som er basert på utdatert kunnskap. (relis.no 28.5.2018).)

- Antibiotika i første trimester kan øke risikoen for fosterskader. Eksponering for clindamycin og doxycyklin i første trimester kan være assosiert med økt risiko for organspesifikke misdannelser som ventrikulær/atrieseptumdefekt (ASD), antyder ny forskning.

(Anm: First trimester antibiotics may increase birth defect risk. Exposure to clindamycin and doxycycline during the first trimester may be associated with an increased risk of organ-specific malformations such as ventricular/atrial septal defect, new research suggests. In a population-based cohort study in 139,938 liveborn singletons, there was an 81% increased risk of ventricular/septal defect (adjusted odds ratio, 1.81) associated with clindamycin exposure during the first trimester, compared with no exposure. Similarly, there was a 67% greater risk of musculoskeletal system malformations (aOR, 1.67) associated with clindamycin exposure (Br J Clin Pharmacol. 2017 Jul 19. doi: 10.1111/bcp.13364).)

(Anm: Hva er atrieseptumdefekt (ASD)? Atrium betyr forkammer – det er to av dem, ett på høyre og ett på venstre side. Septum er veggen mellom hjertets høyre og venstre side. Defekt betyr feil, og i dette tilfellet er feilen et hull. Atrieseptumdefekt (ASD) betyr altså at det er et hull i veggen mellom forkamrene. På engelsk heter hjertefeilen Atrial Septal Defect. (ffhb.no 29.7.2015).)

(Anm: Pregnant women who need medications face a risky guessing game. A federal task force is now trying to help (statnews.com 6.12.2017).)

- Visse antibiotika under graviditet kan øke risikoen for fødselsskader.

(Anm: Certain antibiotics during pregnancy may increase risk of birth defects. Source: Wiley. Summary: A new study has found links between certain antibiotics during pregnancy and major congenital malformations in newborns. A new study has found links between certain antibiotics during pregnancy and major congenital malformations in newborns. The study included an analysis of information on 139,938 live births in Quebec, Canada, between 1998 and 2008. Clindamycin, doxycycline, quinolones, macrolides, and phenoxymethylpenicillin were linked to organ-specific malformations. Amoxicillin, cephalosporins, and nitrofurantoin were not associated with birth defects. Although the absolute risks for birth defects were small, physicians should consider prescribing other antibiotics when treating patients with infections during pregnancy. "Infections during pregnancy are frequent and should be treated; however, our study highlights safer options for the treatment of infections, more specifically urinary tract infections or pulmonary infections, at least during the first trimester of pregnancy," said Dr. Anick Bérard, senior author of the British Journal of Clinical Pharmacology study. (sciencedaily.com 19.7.2017).)

(Anm: Use of antibiotics during pregnancy and the risk of major congenital malformations: a population based cohort study. Br J Clin Pharmacol. 2017 Nov;83(11):2557-2571.)

- Forskere finner et nytt holdepunkt for hvordan thalidomid forårsaket ødeleggende fødselsskader.

(Anm: Forskere finner et nytt holdepunkt for hvordan thalidomid forårsaket ødeleggende fødselsskader. (Scientists find a new clue about how thalidomide caused devastating birth defects.) Dana-Farber Cancer Institute-forskere rapporterte denne uken at legemidlet trigger degraderingen av en rekke transskripsjonsfaktorer - proteiner som hjelper til med å slå gener på eller av - inkludert en kalt SALL4. (statnews.com 3.8.2018).)

- Ny studie avslører store feil ved amerikanske legemidler med "akselerert" godkjenning.

(Anm: - Ny studie avslører store feil ved amerikanske legemidler med "akselerert" godkjenning. New study exposes major flaws in US drugs with 'accelerated' approval. (medicalnewstoday.com 9.6.2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Tap av mikrobiell diversitet i tarmen en trussel mot helsen?

(Anm: Loss of microbial gut diversity a threat to health? Our bodies are made up of nearly equal numbers of human and microbial cells. These tiny passengers are vital for our health but are dwindling in number. The human gut is home to bacteria, viruses, fungi, and small worms in some parts of the world. While the average person's body contains 30 to 40 trillion human cells, bacteria add another 38 million to this number. (medicalnewstoday.com 23.8.2017).)

- Dansk forsker finder den bedste måde at undersøge lort på. Ny metode gør det lettere at finde koblingen mellem vores tarmbakterier og helbred.

(Anm: Dansk forsker finder den bedste måde at undersøge lort på. Ny metode gør det lettere at finde koblingen mellem vores tarmbakterier og helbred. Bedre undersøgelser af afføringsprøver kan give bedre forskning i tarmbakterier. For mange forskellige undersøgelsesmetoder hidtil giver fejl i studier af tarmbakterier. Nu har en dansk forsker været med til at løse problemet ved at udvikle en ny standard for, hvordan man kan se nærmere på afføring. Den nye metode giver et mere præcist billede af antallet og variationen af bakterier i menneskers tarme og afføring, og samtidig gør metoden det muligt for forskellige forskere i verden at sammenligne deres resultater med hinanden. »En international standard kan komme tidligere studiers problemer til livs, blandt andet at man får meget forskellige resultater, afhængigt af hvilken metode man bruger til at lave sine undersøgelser,« fortæller Søren Persson, der er seniorforsker og ph.d. ved Statens Serum Institut og har stået for det danske bidrag til det nye forskningsresultat. Det nye studie er netop offentliggjort i det videnskabelige tidsskrift Nature Biotechnology. (...) Det nye studie er netop offentliggjort i det videnskabelige tidsskrift Nature Biotechnology.Tarmbakterier er ‘in’ Tarmbakterier er kommet i fokus de seneste år, efter forskellige studier har vist, at tarmbakterier, og specielt sammensætningen af bakterierne, spiller en betydelig rolle i alt fra fedme og diabetes til Alzheimers og autisme. (videnskab.dk 3.10.2017).)

- Probiotika kan bidra til å forebygge og behandle tykktarmskreft. (- Så langt er resultatene - etter tester hos mus - lovende, men ytterligere forskning er nødvendig.)

(Anm: Probiotics may help to prevent and treat colon cancer. A new study looks at the potential of probiotics in the prevention and treatment of colorectal cancer associated with inflammatory bowel disease. So far, the results - following tests in mice - are promising, but further investigation is required. According to the American Cancer Society, colorectal cancer is the third most commonly diagnosed type of cancer, excluding skin cancer, among adults in the United States. They also estimate that colorectal cancer may cause around 50,260 deaths in 2017. The researchers' findings are published in The American Journal of Pathology. (medicalnewstoday.com 14.9.2017).)

(Anm: Gut Microbe–Mediated Suppression of Inflammation-Associated Colon Carcinogenesis by Luminal Histamine Production. The American Journal of Pathology 2017.)

(Anm: Top Foods With Probiotics (webmd.com 20.6.2017).)

- Probiotika for forebygging av Clostridium difficile-assosiert diaré hos voksne og barn. (- Kortsiktig bruk av probiotika ser ut til å være trygg og effektiv når den brukes sammen med antibiotika hos pasienter som ikke er immunkompromitterte eller alvorlig svekkede.)

(Anm: Probiotics for the prevention of Clostridium difficile-associated diarrhea in adults and children. Abstract BACKGROUND: Antibiotics can disturb gastrointestinal microbiota which may lead to reduced resistance to pathogens such as Clostridium difficile (C. difficile). Probiotics are live microbial preparations that, when administered in adequate amounts, may confer a health benefit to the host, and are a potential C. difficile prevention strategy. Recent clinical practice guidelines do not recommend probiotic prophylaxis, even though probiotics have the highest quality evidence among cited prophylactic therapies. (…) AUTHORS' CONCLUSIONS: Based on this systematic review and meta-analysis of 31 randomized controlled trials including 8672 patients, moderate certainty evidence suggests that probiotics are effective for preventing CDAD (NNTB = 42 patients, 95% CI 32 to 58). Our post hoc subgroup analyses to explore heterogeneity indicated that probiotics are effective among trials with a CDAD baseline risk >5% (NNTB = 12; moderate certainty evidence), but not among trials with a baseline risk ≤5% (low to moderate certainty evidence). Although adverse effects were reported among 32 included trials, there were more adverse events among patients in the control groups. The short-term use of probiotics appears to be safe and effective when used along with antibiotics in patients who are not immunocompromised or severely debilitated. Despite the need for further research, hospitalized patients, particularly those at high risk of CDAD, should be informed of the potential benefits and harms of probiotics. Cochrane Database Syst Rev. 2017 Dec 19;12:CD006095.)

– Antibiotikaresistente bakterier funnet i villrein på Svalbard. Forskere ved Veterinærinstituttet er overrasket over funnet av antibiotikaresistente bakterier hos villrein på Svalbard. (– Svalbard ligger langt unna det meste. Det bor lite folk der. Reinen er vill og bor i områder langt fra der folk bor, forklarer hun.)

(Anm: Antibiotikaresistente bakterier funnet i villrein på Svalbard. (…) Bakteriene er funnet i prøver fra avføring som er samlet inn fra et femtitalls villrein i Adventdalen og i Reindalen på Svalbard, skriver Nationen. Noen av bakteriene er antibiotikaresistente. Seniorforsker ved Veterinærinstituttet Marianne Sunde sier at funnet er underlig, men: – Ingen av bakteriene vi fant, var resistente mot antibiotikatyper som er regnet som kritisk viktige, sier hun. – Svalbard ligger langt unna det meste. Det bor lite folk der. Reinen er vill og bor i områder langt fra der folk bor, forklarer hun. (…) Gaute Lenvik, direktør ved Veterinærinstituttet, mener funnet bør være en vekker. (…) – Den eneste måten vi kan lykkes med å kjempe mot det på, er gjennom felles internasjonalt arbeid, sier han. (nrk.no 19.9.2017).)

- Bakteriefloraen (mikrobiotaen) betyr noe: Ved akner (kviser) er det ikke oss mot dem. (- Det er omtrent 20 000 menneskelige gener. "Vi er faktisk mer bakterier enn vi er menneskelige. Så spørsmålet er - er det oss mot dem? Bad guy versus good guy? Nei. Svaret er at vi sammen utgjør en superorganisme. Vi jobber sammen. Det er symbiose og harmoni mellom disse utallige organismer og oss selv.)

(Anm: The microbiota matters: In acne, it’s not us versus them. (…) “Using newer technology, we were able to identify that our genome really was overshadowed by the microbial genome that makes up the populations in our skin, in our gut, and what have you,” said Dr. Friedman, speaking at the summer meeting of the American Academy of Dermatology. There are more than 500 bacterial species that live on healthy skin, and together, these bacteria express more than 2 million genes. There are about 20,000 human genes. “We are actually more bacteria than we are human. So the question is – is it us versus them? Bad guy versus good guy? No. The answer is that together, we make a superorganism. We work together. There is symbiosis and harmony between these countless organisms and ourselves,” he said. (mdedge.com 23.8.2017).)

(Anm: Accutane (Roaccutane) (isotretinoin) (mintankesmie.no).)

- Smittsomme bakterier i barns hals (strupe, svelg) er sterkt linket til bein- og leddinfeksjoner. (- Ved hjelp av forbedrede diagnostiske metoder fant vår undersøkelse at det store flertallet av barn under 4 år som lider av en bein- eller leddinfeksjoner ble infisert av Kingella Kingae-bakterier.)

(Anm: Infectious bacteria in children's throats strongly linked to bone and joint infection. The presence of the bacterium Kingella kingae in children's throats was strongly linked to bone and joint infection with the same bacterium, according to new research published in CMAJ (Canadian Medical Association Journal). Bone and joint bacterial infections in children can have devastating effects on long-term mobility and can cause death. Previously, most infections were thought to be caused by Staphylococcus, Streptococcus and Haemophilus influenzae type b bacteria and were treated with long-term antibiotics and/or surgery. Over the last years, new highly sensitive techniques have allowed more precise identification of the bacteria responsible for these infections. "Using improved diagnostic methods, our study found that the vast majority of children younger than 4 years old suffering from a bone or joint infection were infected by Kingella kingae bacteria," states Dr. Jocelyn Gravel, Centre hospitalier universitaire Sainte-Justine, Université de Montréal, Montréal, Quebec. "More importantly, we discovered that 70% of children who had a bone/joint infection carried these bacteria in their throats, while it is uncommon in uninfected children (only 6%)." (news-medical.net 5.9.2017).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

(Anm: How do you get rid of a tickle in the throat? Everyone has experienced it at some point — a sensation in the throat, somewhere between a tickle and an itch, frequently accompanied by a dry cough. (medicalnewstoday.com 24.10.2017).)

- Afrikansk folk kan gemme på nøglen til et sundere liv. Det afrikanske Hadzafolk har markant flere tarmbakterier end folk fra Vesten. (- Samtidig lever de stort set ligeså lang tid som os, på trods af at de ikke har samme adgang til et moderne sundhedsvæsen eller medicin. Og som noget usædvanligt, så ændrer deres mikrobiota i tarmen sig i takt med årstiderne. »Det er vigtig, at vi lærer fra Hadzafolket nu, da deres livsstil er under forandring. De kan have en nøgle til, hvorfor vi ser en stigning i flere sygdomme i vestlige samfund,« skriver medforfatter på studiet Justin Sonnenburg i en mail til Videnskab.dk.

(Anm: Afrikansk folk kan gemme på nøglen til et sundere liv. Det afrikanske Hadzafolk har markant flere tarmbakterier end folk fra Vesten. Det er et sundhedstegn, siger forskere. Cirka 200 medlemmer af det afrikanske folk, Hadza, lever som jæger-samlere på fuldtid. Nu peger ny forskning på, at deres livsstil giver dem en helt unik, mangfoldig og sund sammensætning af tarmbakterier. Vores forfædre har gennem evolutionen indgået i en symbiose med tusinder af bakteriearter, der blandt andet hjælper os med at hive næringsstoffer ud af maden og fintune vores immunforsvar. Nu viser en undersøgelse, at Hadzafolket i Tanzania, Afrika, der lever som jæger-samlere, har markant flere bakteriearter i tarmen, også kaldet mikrobiota, sammenlignet med folk fra vestlige samfund. Samtidig lever de stort set ligeså lang tid som os, på trods af at de ikke har samme adgang til et moderne sundhedsvæsen eller medicin. Og som noget usædvanligt, så ændrer deres mikrobiota i tarmen sig i takt med årstiderne. »Det er vigtig, at vi lærer fra Hadzafolket nu, da deres livsstil er under forandring. De kan have en nøgle til, hvorfor vi ser en stigning i flere sygdomme i vestlige samfund,« skriver medforfatter på studiet Justin Sonnenburg i en mail til Videnskab.dk. Han er lektor ved Stanford University School of Medicine og medforfatter til den nye forskningsartikel, der for nylig blev udgivet i tidsskriftet Science. Læs også: Tarmbakterier kan være nøglen til fremtidens fedmemedicin. (videnskab.dk 28.9.2017).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle. bevis å at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Disse data indikerer at noen dynamiske avstamminger av mikrober er redusert i forekomst og hyppighet i moderniserte befolkninger.

(Anm: Seasonal cycling in the gut microbiome of the Hadza hunter-gatherers of Tanzania. Abstract Although humans have cospeciated with their gut-resident microbes, it is difficult to infer features of our ancestral microbiome. Here, we examine the microbiome profile of 350 stool samples collected longitudinally for more than a year from the Hadza hunter-gatherers of Tanzania. The data reveal annual cyclic reconfiguration of the microbiome, in which some taxa become undetectable only to reappear in a subsequent season. Comparison of the Hadza data set with data collected from 18 populations in 16 countries with varying lifestyles reveals that gut community membership corresponds to modernization: Notably, the taxa within the Hadza that are the most seasonally volatile similarly differentiate industrialized and traditional populations. These data indicate that some dynamic lineages of microbes have decreased in prevalence and abundance in modernized populations. Science 2017;357(6353):802-806 (25 Aug 2017).)

- Avføring hos store aper gir ledetråder om helsen vår. (- "Mange mennesker kan leve med en konstant tilstand av fibermangel. En slik tilstand kan være å fremme veksten av bakterier som bryter ned vårt beskyttende slimlag (mukus), som kan ha implikasjoner for tarmbetennelse, også tarmskreft.")

(Anm: The poop of great apes gives clues about our health. Examining the bacteria in chimpanzee and gorilla feces gives an insight into how our microbiome has shifted over time. The new study provides information about how this may affect our health. (…) Our billions of silent passengers are vastly more important to our general health than was previously thought. They are now implicated in a varied range of conditions, from arthritis to depression, and from anxiety to cancer. (…) What this huge change in our diet means for our microbiome and related health is a tricky question to answer. A recent study, published in Nature Communications, might give us a starting point. (…) As mentioned earlier, during the fiber-poor summer months, the microbiome of the great ape is dominated by a strain that feeds on the gut's mucous layer. "Many humans may be living in a constant state of fiber deficiency. Such a state may be promoting the growth of bacteria that degrade our protective mucous layer, which may have implications for intestinal inflammation, even colon cancer." Brent L. Williams, Ph.D. (medicalnewstoday.com 6.5.2018).)

- BANEBRYTENDE HUNT-STUDIE PÅ TARMBAKTERIER. Norsk studie av mikrobiom kan bli blant verdens største.

(Anm: BANEBRYTENDE HUNT-STUDIE PÅ TARMBAKTERIER. Norsk studie av mikrobiom kan bli blant verdens største. NTNU/HUNT samarbeider med det norske selskapet Bio-Me om det som trolig blir en av verdens største studier på analyse av tarmbakterier (mikrobiom) hos en normalbefolkning. Tidligst 2019-2020 Kunnskapen fra analyse av disse prøvene, sammen med den allerede omfattende informasjonen som er tilgjengelig gjennom HUNT-databasen og potensiell kobling til norske helseregistre, vil føre til unik innsikt i tarmbakterienes bidrag til helse og sykdom, ifølge Jonasson. (dagensmedisin.no 21.11.2017).)

- Streptokokkinfeksjoner i hud og bløtdeler. Betahemolytiske streptokokker er den dominerende årsak til erysipelas, men også til dypere cellulitt og nekrotiserende fasciitt.

(Anm: Streptokokkinfeksjoner i hud og bløtdeler. Betahemolytiske streptokokker er den dominerende årsak til erysipelas, men også til dypere cellulitt og nekrotiserende fasciitt. Min avhandling omhandlet for det første nekrotiserende bløtdelsinfeksjoner forårsaket av betahemolytiske streptokokker. Retrospektive data fra Haukeland universitetssykehus for perioden 2000 – 09 viste en insidens på 1,4 per 100 000 innbyggere per år for gruppe A-streptokokker og 0,2 per 100 000 per år for gruppe C- og gruppe G-streptokokker. En betydelig sykdomsbyrde hos pasientgruppen ble påvist – i form av en høy andel med sjokk, intensivbehandling og død. Omtrent halvparten av dem med gruppe A-streptokokkinfeksjoner var friske fra før. Bakteriegener assosiert med høy virulens, inkludert emm1, emm3 og Spea, var vanlige blant gruppe A-streptokokkene. Tidsskr Nor Legeforen 2017 (Publisert: 18. september 2017).)

(Anm: Kjøttetende bakterier (nekrotiserende fasciitt). Infeksjon med kjøttetende bakterier utvikler seg svært raskt og kan bli livstruende i løpet av timer til dager. Nekrotiserende fasciitt, på folkemunne ofte omtalt som “infeksjon med kjøttetende bakterier”, er en sjelden og alvorlig bakteriell infeksjon av bløtvev under huden, nærmere bestemt i fasciene (bindevevshinnene) som ligger over musklene - vevet ødelegges og infeksjonen utvikler seg typisk svært raskt, med potensielt alvorlige følger. LES OGSÅ: MRSA resistente bakterier (lommelegen.no 16.11.2017).)

- Infeksjoner er forårsaket av mikrorganismer som bakterier, virus, protozoer og sopp.

(Anm: Infeksjoner er forårsaket av mikrorganismer som bakterier, virus, protozoer og sopp. De er usynlige for det nakne øye, og de invaderer og formerer seg i kroppen og forårsaker sykdom. Infeksjoner er forårsaket av bittesmå organismer som er usynlige for det nakne øye, og som invaderer og formerer seg i kroppen. Noen bakterier, virus, protozoer og sopp kan forårsake infeksjoner hos friske personer. Andre mikroorganismer forårsaker infeksjoner hos mennesker der kroppens forsvarsverk er svekket. Dette forsvarsverket betegnes immunsystemet. Vanligvis er kroppen i stand til motangrep gjennom immunsystemet mot slike invaderende mikroorganismer. En infeksjon opptrer når motangrepet mislykkes, og kroppen ikke får kontroll over de inntrengende organismene. (nhi.no 4.4.2017).)

(Anm: Protozoer, encellete parasitter uten nervesystem eller kretsløpsorganer. Protozoer har cellekjerne og er derfor den enkleste formen for dyreliv. Inndeling Protozoer deles inn i fire klasser: amøber, ciliater, flagellater og sporozoer (se sporedyr), basert på formeringsform og bevegelsesorganer. Selv om de fleste protozoene tilhører amøber og flagellater, kan infeksjon med både ciliater, coccidier og microsporidier forekomme. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Protozoer (mikroskopi). Indikasjoner. Protozoer (PCR): Undersøkelsen er først og fremst indisert hos personer som har diaré etter lengre opphold i land hvor tarmparasitter er vanlig forekommende. (furst.no 9.8.2017).)

(Anm: Infection Control. (CDC - Centers for Disease Control and Prevention) (cdc.gov).)

(Anm: Space-Grown Bacteria Could Pose Major Problems for Astronauts. Zero gravity had unexpected effects on E. coli samples, causing them to behave differently. That could present problems trying to treat them. When astronauts head into space, they don’t go alone. Billions of bacteria are also along for the ride. Now, scientists have discovered that these microorganisms behave quite differently in zero gravity. A recent study, published in Frontiers in Microbiology, found that E. coli bacteria grows differently in space compared to how it grows on Earth. Changes to this bacterium, which occurs naturally in the gastrointestinal tract of humans, could make it more difficult to treat with common antibiotics in space. (healthline.com 17.9.2017).)

- Ny forskning: Honning dreper multiresistente bakterier. (- Ubehandlet honning kan nemlig drepe resistente bakterier, som MRSA (gule stafylokokker) og VRE (enterokokker).  Årsaken til at honning har disse egenskapene er at biene har melkesyrebakterier i magen, som de viderefører til honningen.) (- De britiske legene har også erfart at honning tar knekken på sopp og parasitter, i tillegg til superbakterien MRSA.)

(Anm: Ny forskning: Honning dreper multiresistente bakterier. Svenske forskere feirer ny oppdagelse! NATURENS GULL: Svenske forskere har funnet ut at honning dreper multiresistente bakterier. Honning har vært sett på som et vidundermiddel i årtider. Ikke bare har det lindrende effekt på forkjølelse og influensa, det har også vært brukt til å lege sår og infeksjoner. Nå har forskere ved Lunds Universitet i Sverige fått frem forbløffende resultater, forteller de i en pressemelding. Ubehandlet honning kan nemlig drepe resistente bakterier, som MRSA (gule stafylokokker) og VRE (enterokokker).  Årsaken til at honning har disse egenskapene er at biene har melkesyrebakterier i magen, som de viderefører til honningen. Hvis honningen ikke blir varmebehandlet, lever disse snille bakteriene videre i honningen biene har laget. (…) De britiske legene har også erfart at honning tar knekken på sopp og parasitter, i tillegg til superbakterien MRSA. De har også halvert infeksjonsfaren hos kvinner som har utført keisersnitt, og helet kroniske sår hos pasienter. Honningen har også vist seg å ha god effekt på behandling av akne. (p4.no 20.3.2018).)

- UiO-professor med nytt funn: – Kan føre til bedre vaksiner. Professor Jukka Corander har funnet en metode for å forutse hvordan en bakterie vil utvikle seg. Han mener funnet kan resultere i nye og bedre vaksiner.

(Anm: UiO-professor med nytt funn: – Kan føre til bedre vaksiner. Professor Jukka Corander har funnet en metode for å forutse hvordan en bakterie vil utvikle seg. Han mener funnet kan resultere i nye og bedre vaksiner. – Funnet gir oss en dypere forståelse for hvordan immunresponsen og konkurransen mellom bakteriestammer fungerer på befolkningsnivå. Dette gir oss en mulighet til å utvikle helt nye og bedre vaksiner i fremtiden, sier Jukka Corander, professor i biostatistikk ved Universitetet i Oslo, til NRK. Kan forutse utviklingen. Kort forklart har Corander, sammen med Nicholas Croucher ved Imperial college London, funnet en metode som kan forutse hvordan for eksempel E. coli-bakterier vil utvikle seg. (nrk.no 19.10.2017).)

- MRSA kan drepe flere amerikanske borgere enn HIV.

MRSA may kill more US citizens than HIV
Shortcuts from other journals
BMJ 2007;335:850 (27 October)
Methicillin resistant Staphylococcus aureus (MRSA) is a major public health problem in the US. The incidence of invasive infections such as bacteraemia, pneumonia, and cellulitis reached 31.8 per 100 000 in 2005, according to a population based surveillance programme operating in nine diverse states.

(Anm: Invasive Methicillin-Resistant Staphylococcus aureus Infections in the United States. JAMA 2007;298:1763-71.)

(Anm: Anita (50) var døden nær etter at hun klødde seg i nesa. FØR OG ETTER: Anita Clark var nærmest ugjenkjennelig etter at hun ble rammet av cellulitis. Anita Clark følte seg uvel etter at hun hadde stelt i hagen. Dagen etter ble hun hasteinnlagt på sykehus med den alvorlige diagnosen cellulitis. (…) OPPHOVNET: Anitas ansikt var så fullt av væske, at hun nesten ikke klarte å se. Cellulitis er en diffus betennelse i bindevevet, med alvorlig betennelse i dermal- og underhudslaget av huden. – Legene la merke til en liten skrape på innsiden av neseboret mitt. De mener at enten bakterier fra hagen hadde havnet i såret, eller at bakterier fra svette hadde gitt meg cellulitis, sier Anita. (…) TV 2 skrev i august om amerikanske Katie Wright (21) som også ble alvorlig syk etter at hun hadde sminket seg med en skitten øyenbrynsbørste. (tv2.no 2.9.2017).)

(Anm: Antibiotic-resistant bacteria work together to cause infection, research suggests. (news-medical.net 12.9.2017).)

- For mye mangan kan føre til dødelig hjerteinfeksjon. (- En ny studie tyder på at dersom mangan konsumeres i overkant, kan det føre til infeksjon i hjertet med bakterien Staphylococcus aureus, også kalt "golden staph".)

(Anm: Too much manganese may lead to fatal heart infection. A new study suggests that, if consumed in excess, dietary manganese may cause an infection of the heart with the bacterium Staphylococcus aureus, which is also known as "golden staph." Manganese is an essential mineral that, if consumed excessively, can be toxic. The mineral can be found in abundance in leafy vegetables such as spinach and kale, as well as in tea, pineapple, and nuts. A new study published in the journal Cell Host & Microbe suggests that excessive dietary manganese may even lead to a fatal infection of the heart. The infection in question is caused by the bacterium Staphylococcus aureus, which is also known as "staph" or "golden staph." Staph is the leading cause of skin infections such as boils and furuncles, and sometimes, the bacterium can cause potentially fatal bloodstream infections or pneumonia. Staph is also the leading cause of infective, or bacterial, endocarditis. This occurs when S. aureus, having entered the bloodstream, is carried to the heart and settles in a heart valve or in the inner lining of the heart chamber. (medicalnewstoday.com 22.9.2017).)

(Anm: Too much manganese may lower children's IQ. New research recently published in the journal NeuroToxicology suggests that excessive exposure to air manganese might have adverse neurodevelopmental effects; children exposed to the metal were found to have lower IQ scores. The new study - which was led by Dr. Erin Haynes, an associate professor in the Department of Environmental Health at the University of Cincinnati College of Medicine in Ohio - was carried out among the residents of East Liverpool, OH. (medicalnewstoday.com 25.9.2017).)

- Bakteriemi med gule stafylokokker forekommer hyppigere enn ellers hos slektninger av dem som har vært innlagt for dette. (– Ut fra tidligere studier har man antydet at vertsfaktorer kan være av betydning for å få denne type infeksjoner.) (– Bakteriemi med S. aureus har en dødelighet på 14 – 30 % og er derfor en fryktet sykdom.)

(Anm: Arvelig disposisjon for bakteriemi? Bakteriemi med gule stafylokokker forekommer hyppigere enn ellers hos slektninger av dem som har vært innlagt for dette. Det viser en dansk studie. Staphylococcus aureus er en del av vår normalflora og en vanlig årsak til hudinfeksjoner, men det er uklart hvorfor enkelte utvikler bakteriemi. I en dansk kohortstudie fulgte man nesten 35 000 personer med førstegradsslektning som hadde vært innlagt med bakteriemi forårsaket av S. aureus (1). I løpet av median 7,8 år hadde disse personene forhøyet risiko for bakteriemi sammenliknet med normalbefolkningen (RR 2,49; 95 % KI 1,95 – 3,19). Risikoen var særlig høy hos søsken (RR 5,01; 95 % KI 3,3 – 7,62). – Ut fra tidligere studier har man antydet at vertsfaktorer kan være av betydning for å få denne type infeksjoner. I denne studien vises sammenhengen tydelig, sier Truls Leegaard, som er avdelingsoverlege ved Avdeling for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus. – Bakteriemi med S. aureus har en dødelighet på 14 – 30 % og er derfor en fryktet sykdom. I 2015 ble det registrert ca. 18 000 positive blodkulturer i Norge, hvorav 11 % var S. aureus. Studien gir oss viktig kunnskap for å undersøke målrettet hvorfor noen har økt risiko for denne typen infeksjoner, sier Leegaard. Tidsskr Nor Legeforen 2016 136:1885 (6.12.2016).)

- Ny forskning bekrefter korrelasjon mellom vanlige bakterier (inkludert MRSA) og eksem.

(Anm: New research confirms correlation of common bacteria (including MRSA) and eczema. A new study published in the British Journal of Dermatology has shown that, on average, 70% of eczema patients are colonised with Staphylococcus aureus bacteria (S. aureus, including MRSA) on their skin lesions. Patients with more severe disease had a greater risk of being colonised. These results provide an indication of the importance of colonisation as a possible trigger in eczema. (medicalnewstoday.com 29.7.2016).)

(Anm: Prevalence and odds of Staphylococcus aureus carriage in atopic dermatitis: a systematic review and meta-analysis. Br J Dermatol. 2016 Mar 19. doi: 10.1111/bjd.14566. [Epub ahead of print].)

- Forskere oppdager mekanismen bak hudbetennelse ved eksem. (- Vi vet egentlig ikke hva som forårsaker atopisk dermatitt, og det er ikke mange gode behandlinger for det, sier Miller.)

(Anm: Researchers discover mechanism behind skin inflammation in eczema. Publishing online this week in Cell Host & Microbe, researchers at Johns Hopkins report the discovery of a key underlying immune mechanism that explains why to how our skin becomes inflamed from conditions such as atopic dermatitis, more commonly known as eczema. Toxin-producing bacteria on the surface of our skin induces a protein that causes our own cells to react and cause inflammation. "Our skin is covered with bacteria as part of our normal skin microbiome and typically serves as a barrier that protects us from infection and inflammation. However, when that barrier is broken, the increased exposure to certain bacteria really causes problems," says Lloyd Miller, M.D., Ph.D., associate professor of dermatology at the Johns Hopkins University School of Medicine. The bacteria Staphylococcus aureus, or S. aureus, is an important human pathogen and the most common cause of skin infections in people. Miller says, "20 to 30 percent of the U.S. population have S. aureus living on their skin or in their nose, and over time, up to 85 percent of people come into contact with it. Eczema is an inflammatory skin disease that affects 20 percent of children and about 5 percent of adults. Ninety percent of patients with eczema have exceedingly high numbers of S. aureus bacteria on their inflamed skin." "We don't really know what causes atopic dermatitis and there aren't many good treatments for it," says Miller. So his team set out to learn more about how the condition arises in hopes that other treatments can be developed. (news-medical.net 8.11.2017).)

(Anm: Staphylococcus aureus Epicutaneous Exposure Drives Skin Inflammation via IL-36-Mediated T Cell Responses. Cell Host Microbe. 2017 Nov 8;22(5):653-666.e5.)

- Forteller om livet med psoriasis: – Huden min er som en gammel gummistrikk. – Jeg tror noe av det mest slitsomme med å ha psoriasis, er søvnmangelen.

(Anm: Forteller om livet med psoriasis: – Huden min er som en gammel gummistrikk. – Jeg tror noe av det mest slitsomme med å ha psoriasis, er søvnmangelen. Søvnmangelen tar livet av meg, sier Jassem Ahmed (28). Psoriasis er en kronisk hudsykdom. Karakteristisk for sykdommen er røde, skjellende utslett. Både intensitet og utbredelse på kroppen varierer mye fra person til person. En av dem som er svært hardt rammet, er Jassem Ahmed (28) fra London. – Jeg tror noe av det mest slitsomme med å ha psoriasis, er søvnmangelen. Søvnmangelen tar livet av meg, sier han i videoen øverst i artikkelen. Han forteller at det klør voldsomt. Hele tiden. (abcnyheter.no 7.4.2019).)

- Toksinproducerende bakterier på overfladen af vores hud fremkalder et protein, der får vores egne celler til at reagere og forårsage betændelse som atopisk dermatitis. Det viser en ny undersøgelsen fra Johns Hopkins, hvor forskere har vist, hvordan Staphylococcus aureus påvirker IL-36, der er et protein, som normalt produceres i vores hud og tidligere har vist sig at have betydning for udbrud af generaliseret pustuløs psoriasis.

(Anm: Almindelig bakterie sætter fut i eksem. Toksinproducerende bakterier på overfladen af ​​vores hud fremkalder et protein, der får vores egne celler til at reagere og forårsage betændelse som atopisk dermatitis. Det viser en ny undersøgelsen fra Johns Hopkins, hvor forskere har vist, hvordan Staphylococcus aureus påvirker IL-36, der er et protein, som normalt produceres i vores hud og tidligere har vist sig at have betydning for udbrud af generaliseret pustuløs psoriasis. "Vores hud er dækket af bakterier som en del af vores normale hudmikrobiom og fungerer typisk som en barriere, der beskytter os mod infektion og inflammation. Men når den barriere bliver brudt, forårsager den øgede eksponering for visse bakterier virkelig problemer," siger dr. Lloyd Miller, der er lektor i dermatologi ved Johns Hopkins University School of Medicine samt chefforsker på undersøgelsen, som er udgivet i tidsskriftet Cell Host & Microbe. (medicinsktidsskrift.dk19.12.2017).)

(Anm: Staphylococcus aureus Epicutaneous Exposure Drives Skin Inflammation via IL-36-Mediated T Cell Responses. Cell Host Microbe. 2017 Nov 8;22(5):653-666.e5.)

- Forteller om livet med psoriasis: – Huden min er som en gammel gummistrikk. – Jeg tror noe av det mest slitsomme med å ha psoriasis, er søvnmangelen.

(Anm: Forteller om livet med psoriasis: – Huden min er som en gammel gummistrikk. – Jeg tror noe av det mest slitsomme med å ha psoriasis, er søvnmangelen. Søvnmangelen tar livet av meg, sier Jassem Ahmed (28). Psoriasis er en kronisk hudsykdom. Karakteristisk for sykdommen er røde, skjellende utslett. Både intensitet og utbredelse på kroppen varierer mye fra person til person. En av dem som er svært hardt rammet, er Jassem Ahmed (28) fra London. – Jeg tror noe av det mest slitsomme med å ha psoriasis, er søvnmangelen. Søvnmangelen tar livet av meg, sier han i videoen øverst i artikkelen. Han forteller at det klør voldsomt. Hele tiden. (abcnyheter.no 7.4.2019).)

(Anm: Association of Evidence-Based Care Processes With Mortality in Staphylococcus aureus Bacteremia at Veterans Health Administration Hospitals, 2003-2014. Questions  Have outcomes for patients with Staphylococcus aureus bacteremia improved, and how have changes in use of evidence-based care processes affected outcomes? (…) Conclusions and Relevance Mortality associated with S aureus bacteremia decreased significantly in VHA hospitals, and a substantial portion of the decreasing mortality may have been attributable to increased use of evidence-based care processes. The experience in VHA hospitals demonstrates that increasing application of these care processes may improve survival among patients with S aureus bacteremia in routine health care settings. JAMA Intern Med. Published online September 5, 2017.)

- MRSA-bakterier kan gemme sig for vores immunsystem. Et nyt studie har fundet to typer af MRSA-bakterier, som er i stand til at gemme sig for immunsystemet.

(Anm: MRSA-bakterier kan gemme sig for vores immunsystem. Et nyt studie har fundet to typer af MRSA-bakterier, som er i stand til at gemme sig for immunsystemet. Når mennesker får en infektion, er der to ting, der kan hjælpe med at gøre dem raske igen: Kroppens immunsystem og antibiotika. Nu har et nyt studie imidlertid fundet to typer af methicillin-resistente stafylokok-bakterier (MRSA), som er i stand til at gemme sig for vores immunsystem. Studiet blev ledet af forskere fra Tübingen Universitet, og resultaterne er netop offentliggjort i det videnskabelige tidsskrift Nature. (jyllands-posten.dk 23.11.2018).)

(Anm: Methicillin-resistant Staphylococcus aureus alters cell wall glycosylation to evade immunity. Nature. 2018 Nov 21.)

(Anm: Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) Forekomsten av infeksjoner med meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) har økt betydelig i de fleste land i de siste 10 årene, men det registreres en tendens til avflatning av hyppighet i noen land. Infeksjonene opptrer særlig på sykehus, og de fører til økt sykelighet, økte kostnader og høyere dødelighet. MRSA sprer seg nå i økende grad også i primærhelsetjenesten1-2. Fakta - Tidlig etter at penicillinet ble oppdaget, greide noen av bakteriene å forandre seg slik at de ikke lot seg drepe av penicillin. - Meticillin ble utviklet, et spesial-penicillin beregnet for motstandsdyktige stafylokokker. - Bakteriestammer som også var motstandsdyktige mot meticillin, utviklet seg; MRSA - Meticillin Resistent Stafylokokkus Aureus. - En frisk person med påvist MRSA kalles en bærer av MRSA. - Når MRSA-bakterier kommer over på huden til personer med sår eller skader, eller med svekket immunapparat, kan bakteriene trenge gjennom huden og inn i kroppen og forårsake alvorlige infeksjoner. - En MRSA-infeksjon kan bli livstruende blant annet fordi en rekke antibiotika ikke hjelper. - Det viktigste tiltaket for å holde andelen av MRSA-infeksjoner så lav som mulig, er å bruke antibiotika på riktig måte. (nhi.no 20.9.2017).)

- Danske myndigheder undersøger mulig sammenhæng mellem COVID-19 og sjælden lidelse hos børn. (- De inflammationstilstande, man har set i udlandet, ligner det sjældne Kawasaki syndrom og toksisk shock syndrom, der begge skyldes unormale reaktioner i immunsystemet.)

(Anm: Danske myndigheder undersøger mulig sammenhæng mellem COVID-19 og sjælden lidelse hos børn. Meldinger fra udlandet peger på en mulig forbindelse mellem COVID-19-infektion og sjældne inflammationstilstande hos børn. Derfor er der blevet iværksat landsdækkende undersøgelser af den mulige sammenhæng, skriver Sundhedsstyrelsen i en pressemeddelelse. (…)  De inflammationstilstande, man har set i udlandet, ligner det sjældne Kawasaki syndrom og toksisk shock syndrom, der begge skyldes unormale reaktioner i immunsystemet.  Læger i Bergamo, der er den by med flest smittede og døde med COVID-19 i Italien, er særligt optagede af den mulige sammenhæng. Siden virussens udbrud i Bergamo er antallet af Kawasaki-lignende tilstande steget til omkring 10 tilfælde om måneden. Normalt ses tilstanden kun hos et barn hver tredje måned, skriver lægerne fra Bergamo i et nyt studie udgivet i det ansete medicinske tidsskrift The Lancet. (videnskab.dk 16.5.2020).)

(Anm: Toksisk sjokksyndrom. Toksisk sjokksyndrom (TSS) er en sjelden, men alvorlig tilstand, som skyldes giftstoffer fra streptokokk- eller stafylokokkbakterier. Tilstanden kan bli livstruende. (nhi.no 22.1.2014 ).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner (hnt.no 5.11.2013).)

(Anm: Urosepsis er blodforgiftning (sepsis) som utgår fra urinveiene. Dette skyldes at bakterier som har forårsaket urinveisinfeksjon eller en akutt nyrebekkenbetennelse (pyelonefritt), sprer seg til blodbanen. Samme bakterie kan påvises i urinen og blodet. Kilde: Store norske leksikon.)

- Svenske Melvin (9) fikk sjeldne symptomer på corona. (-  Leger i USA og Storbritannia har varslet om symptomene de mener ser ut som Kawasakis sykdom og toksisk sjokksyndrom (TSS).)

(Anm: Svenske Melvin (9) fikk sjeldne symptomer på corona. I flere land har leger begynt å undersøke sjeldne symptomer hos barn med coronaviruset. For ni år gamle Melvin føltes det som at huden brant. SJELDNE SYMPTOMER: Legene mistenkte Kawasakis sykdom da Melvin fikk en rekke sjeldne symptomer tidligere i mai. Kawasakis sykdom er ifølge norske FHI sjeldent, men noen tilfeller påvises i Norge hvert år. Sammenheng med covid-19 er per i dag hverken etablert eller godt forstått. (…) Sjeldne symptomer hos barn 14. mai skrev BBC at opptil 100 barn i Storbritannia har vært rammet av en sjelden inflammatorisk sykdom. Allerede 27. april ble britiske barneleger oppfordret til å se etter «sjeldne, men farlige» symptomer hos barn, etter åtte barn ble syke i London. En av dem var en 14-åring som døde. Alle de åtte barna hadde symptomer som høy feber, utslett, rød øyne, hevelser og generelle smerter, ifølge BBC. De fleste av barna hadde ingen store problemer med lunger eller pusting. Leger i USA og Storbritannia har varslet om symptomene de mener ser ut som Kawasakis sykdom og toksisk sjokksyndrom (TSS). Nå gransker leger i blant annet USA, Storbritannia, Frankrike, Italia, Spania og Sveits tilstanden hos barn, ifølge The Guardian. Også Folkehelseinstituttet (FHI) i Norge har siden 27. april bedt norske barneleger være årvåkne og varsle om tilfeller med mulig sammenheng med covid-19. (vg.no 21.5.2020).)

(Anm: Toksisk sjokksyndrom. Toksisk sjokksyndrom (TSS) er en sjelden, men alvorlig tilstand, som skyldes giftstoffer fra streptokokk- eller stafylokokkbakterier. Tilstanden kan bli livstruende. (nhi.no 22.1.2014 ).)

- Modellen Lauren (29) mistet beinet etter tampongbruk. Nå frykter den unge kvinnen at hun også må amputere sitt andre bein på grunn av «tampongsyken».

(Anm: Modellen Lauren (29) mistet beinet etter tampongbruk. Nå frykter den unge kvinnen at hun også må amputere sitt andre bein på grunn av «tampongsyken». (…) Den amerikanske modellen fikk den sjeldne toksisk sjokksyndrom, også kjent som TSS eller «tampongsyken». Sykdommen er sjelden, men kan i verste fall få fatale konsekvenser. For Wasser førte den alvorlige infeksjonen til at hun som 24-åring måtte amputere det høyre beinet fra kneet og ned. (…) – Jeg mistet det helt. Jeg skrek og gråt, sier Wasser i et intervju med Washington Post denne måneden. (…) I januar i år gikk Sørlandet sykehus ut i NRK og advarte jenter mot å ha tamponger for lenge inne, etter to jenter på kort tid ble innlagt med TSS. – Det som er felles for våre pasienter er at de har hatt tampongen inne lenge. De har ikke vært klar over at det kan være farlig, sa overlege Ole Bjørn Kittang til kanalen. (tv2.no 23.12.2017).)

(Anm: Toksisk sjokksyndrom. Toksisk sjokksyndrom (TSS) er en sjelden, men alvorlig tilstand, som skyldes giftstoffer fra streptokokk- eller stafylokokkbakterier. Tilstanden kan bli livstruende. (nhi.no 22.1.2014 ).)

- Mooncups (menskopp) kan utgjøre større risiko for toksisk sjokk syndrom enn tamponger, hevder studie.

(Anm: Mooncups may pose greater risk of toxic shock syndrome than tampons, study claims. Toxic shock syndrome (TSS) has long-been associated with tampon use, but a new study claims that menstrual cups could pose an even greater risk. Favoured for their economical and eco-friendly properties, menstrual cups have risen in popularity in recent years and are viewed by many as an ethical and more hygienic alternative to more traditional sanitary products, such as towels and tampons. However, the study, published today in the journal of Applied and Environmental Microbiology, claims that a common infectious bacteria linked to TSS can remain on the cup, regardless of model or composition, even after being washed as advised. (independent.co.uk 20.4.2018).)

(Anm: Impact of currently marketed tampons and menstrual cups on Staphylococcus aureus growth and TSST-1 production in vitro. Abstract Fifteen currently marketed intravaginal protection products (11 types of tampon and four menstrual cups) were tested by the modified tampon sac method to determine their effect on Staphylococcus aureus growth and toxic shock toxin 1 (TSST-1) production. Most tampons reduced S. aureus growth and TSST-1 production, with differences based on brand and composition, and S. aureus growth was higher in de-structured than in unaltered tampons. We observed higher S. aureus growth and toxin production in menstrual cups than in tampons, potentially due to the additional air introduced to the bag by cups, with differences based on cup composition and size.Importance Menstrual toxic shock syndrome is a rare but severe disease. (…)  Notably, our results do not show that menstrual cups are safer than tampons and suggest that they require similar precautions. Appl Environ Microbiol. 2018 Apr 20. pii: AEM.00351-18.)

- Advarer mot tampongsyke: – Man tenker ikke at man kan få alvorlige sykdommer. (- Sykehuset er bekymret etter flere tilfeller av toksisk sjokksyndrom, såkalt tampongsyke, hos unge jenter.)

(Anm: Advarer mot tampongsyke: – Man tenker ikke at man kan få alvorlige sykdommer. På to uker har to jenter blitt innlagt på intensivavdelinga ved Sørlandet sykehus med tampongsyke. (…) Sykehuset er bekymret etter flere tilfeller av toksisk sjokksyndrom, såkalt tampongsyke, hos unge jenter. (…) Tampongråd fra overlege overrasker jenter NRK har snakket med. (…) – Jentene risikerer blodforgiftning, dårlig sirkulasjon og sviktende organer. I verste fall kan det være dødelig, sier overlege ved barneavdelingen Ole Bjørn Kittang. Han legger til at det heldigvis går det bra med de fleste. (nrk.no 10.1.2017).)

(Anm: Toksisk sjokksyndrom. Toksisk sjokksyndrom (TSS) er en sjelden, men alvorlig tilstand, som skyldes giftstoffer fra streptokokk- eller stafylokokkbakterier. Tilstanden kan bli livstruende. (nhi.no 22.1.2014 ).)

- Ingen grense for kjemikalier i tamponger. Det finnes heller ingen grenseverdi for kreftfremkallende og hormonforstyrrende stoffer i tamponger. Før NRK testet tampongene var det bare produsentene selv som visste hva de inneholdt.

(Anm: Ingen grense for kjemikalier i tamponger. Det finnes heller ingen grenseverdi for kreftfremkallende og hormonforstyrrende stoffer i tamponger. Før NRK testet tampongene var det bare produsentene selv som visste hva de inneholdt. Det er ikke noe regelverk for kjemikalier i intimhygiene. Det betyr at både hormonforstyrrende og kreftfremkallende stoffer er tillatt i tamponger. SJEKK TESTEN: Billige tamponger suger like bra som dyre(…) Ikke ulovlig – Det er riktig at det ikke er regelverk spesifikt for tamponger, skriver Heidi Morka, seksjonsleder i Miljødirektoratet i en e-post. De som selger slike produkter har ansvar for at de ikke inneholder farlige stoffer. Skulle det vise seg at mengden utgjør en helserisiko, kan andre tiltak være nødvendig. – En slik regulering kan gjøres av EU, som gjennom EØS-avtalen også vil gjelde i Norge, legger hun til. Det utredes nå om det er behov for forbud mot kjemikalier nettopp i tamponger. (nrk.no 2.3.2020).)

(Anm: Toksisk sjokksyndrom. Toksisk sjokksyndrom (TSS) er en sjelden, men alvorlig tilstand, som skyldes giftstoffer fra streptokokk- eller stafylokokkbakterier. Tilstanden kan bli livstruende. (nhi.no 22.1.2014 ).)

- Farliga kemikalier kan finnas i tamponger och bindor. Ämnen som finns i vardagsprodukter kan vara farliga, hormonstörande och kan påverka möjligheten att få barn.

(Anm: Farliga kemikalier kan finnas i tamponger och bindor. Ämnen som finns i vardagsprodukter kan vara farliga, hormonstörande och kan påverka möjligheten att få barn. Därför ska nu Kemikalieinspektionen göra en kartläggning. – Det är inte de enskilda kemikalierna i enskilda produkter som i sig utgör skadlighet, utan det är den sammantagna exponeringen från alla skadliga ämnen som vi är oroliga för och som på sikt kan orsaka cancer och infertilitet, säger Erik Gravenfors, utredare på Kemikalieinspektionen till Sveriges Radio. Innehållet i gummi, silikon och papper ska undersökas. Två skadliga ämnen som redan är kända är ftalater och bly, men det kan finnas fler. Läs också: Minskad spermaproduktion hos män i västvärlden. (netdoktor.se 19.9.2017).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Farliga ämnen ska kartläggas av Kemikalieinspektionen. Tamponger, bindor och menskoppar skal granskas. Tamponger, kläder och kammar. Hormonstörande ämnen och andra farliga kemikalier kan finnas i mycket i vår vardag.

(Anm: Farliga ämnen ska kartläggas av Kemikalieinspektionen. Tamponger, bindor och menskoppar skal granskas. Tamponger, kläder och kammar. Hormonstörande ämnen och andra farliga kemikalier kan finnas i mycket i vår vardag. Nu ska Kemikalieinspektionen kartlägga farliga ämnen i vanliga produkter. – Att det förekommer farliga ämnen i en del produkter det vet vi. Men exakt var de förekommer, det är det vi hoppas att det här uppdraget ska kasta ljus över, säger Erik Gravenfors, utredare på Kemikalieinspektionen. – Det är inte de enskilda kemikalierna i enskilda produkter som i sig utgör skadlighet, utan det är den sammantagna exponeringen från alla skadliga ämnen som vi är oroliga för och som på sikt kan orsaka cancer och infertilitet, säger han. (sverigesradio.se 17.9.2017).)

- Ny studie: Mange kvinner som tar abort, har brukt prevensjon. Professor emerita i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Universitetet i Oslo, Britt-Ingjerd Nesheim, sier til nettavisen at flere kvinner bør gå over fra å bruke p-piller til såkalte langtidsvirkende reversible prevensjoner, som kobberspiral, hormonspiral og p-stav.

(Anm: Ny studie: Mange kvinner som tar abort, har brukt prevensjon. Professor emerita i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Universitetet i Oslo, Britt-Ingjerd Nesheim, sier til nettavisen at flere kvinner bør gå over fra å bruke p-piller til såkalte langtidsvirkende reversible prevensjoner, som kobberspiral, hormonspiral og p-stav. Hun vet fra sin praksis som kvinnelege at det er stor risiko for å bruke p-piller feil, i og med at du må huske på å bruke den hver eneste dag. (aftenposten.no 21.12.2015).)

- Legene trodde at Gabriella (8) bare reagerte på nøtter – to dager senere kom skrekkbeskjeden. Gang på gang ble Gabriella Bondi (8) sendt hjem fra legen og sykehuset.

(Anm: Legene trodde at Gabriella (8) bare reagerte på nøtter – to dager senere kom skrekkbeskjeden. Gang på gang ble Gabriella Bondi (8) sendt hjem fra legen og sykehuset. Først da moren satte ned foten, ble det slått full alarm. Nå advarer hun andre. (…) Først to dager senere slo sykehuset full alarm, etter å ha funnet ut at hun hadde toksisk sjokksyndrom (TSS). – Hadde vi bare akseptert allergi-diagnosen og ikke fortsatt å dra tilbake til sykehuset, hadde Gabby trolig ikke vært med oss i dag. (…) Sjelden og alvorlig TSS er ifølge Norsk Helseinformatikk en sjelden, men alvorlig tilstand, som skyldes giftstoffer fra streptokokk- eller stafylokokkbakterier. Tilstanden kjennetegnes av hurtig innsettende høy feber, oppkast, diaré, sår hals, muskelsmerter og hodepine. TSS kan angripe de fleste organer i kroppen og kan i løpet av 24 til 72 timer bli livstruende dersom rask behandling ikke igangsettes. Christine deler nå bilder av Gabrielle for å sette fokus på den sjeldne tilstanden, slik at andre foreldre kan være obs hvis barna deres blir syke. (tv2.no 2.10.2019).)

(Anm: Toksisk sjokksyndrom. Toksisk sjokksyndrom (TSS) er en sjelden, men alvorlig tilstand, som skyldes giftstoffer fra streptokokk- eller stafylokokkbakterier. Tilstanden kan bli livstruende. (nhi.no 22.1.2014 ).)

- Ny studie: Mange kvinner som tar abort, har brukt prevensjon. Professor emerita i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Universitetet i Oslo, Britt-Ingjerd Nesheim, sier til nettavisen at flere kvinner bør gå over fra å bruke p-piller til såkalte langtidsvirkende reversible prevensjoner, som kobberspiral, hormonspiral og p-stav.

(Anm: Ny studie: Mange kvinner som tar abort, har brukt prevensjon. Professor emerita i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Universitetet i Oslo, Britt-Ingjerd Nesheim, sier til nettavisen at flere kvinner bør gå over fra å bruke p-piller til såkalte langtidsvirkende reversible prevensjoner, som kobberspiral, hormonspiral og p-stav. Hun vet fra sin praksis som kvinnelege at det er stor risiko for å bruke p-piller feil, i og med at du må huske på å bruke den hver eneste dag. (aftenposten.no 21.12.2015).)

- Legene trodde at Gabriella (8) bare reagerte på nøtter – to dager senere kom skrekkbeskjeden. Gang på gang ble Gabriella Bondi (8) sendt hjem fra legen og sykehuset.

(Anm: Legene trodde at Gabriella (8) bare reagerte på nøtter – to dager senere kom skrekkbeskjeden. Gang på gang ble Gabriella Bondi (8) sendt hjem fra legen og sykehuset. Først da moren satte ned foten, ble det slått full alarm. Nå advarer hun andre. (…) Først to dager senere slo sykehuset full alarm, etter å ha funnet ut at hun hadde toksisk sjokksyndrom (TSS). – Hadde vi bare akseptert allergi-diagnosen og ikke fortsatt å dra tilbake til sykehuset, hadde Gabby trolig ikke vært med oss i dag. (…) Sjelden og alvorlig TSS er ifølge Norsk Helseinformatikk en sjelden, men alvorlig tilstand, som skyldes giftstoffer fra streptokokk- eller stafylokokkbakterier. Tilstanden kjennetegnes av hurtig innsettende høy feber, oppkast, diaré, sår hals, muskelsmerter og hodepine. TSS kan angripe de fleste organer i kroppen og kan i løpet av 24 til 72 timer bli livstruende dersom rask behandling ikke igangsettes. Christine deler nå bilder av Gabrielle for å sette fokus på den sjeldne tilstanden, slik at andre foreldre kan være obs hvis barna deres blir syke. (tv2.no 2.10.2019).)

(Anm: Toksisk sjokksyndrom. Toksisk sjokksyndrom (TSS) er en sjelden, men alvorlig tilstand, som skyldes giftstoffer fra streptokokk- eller stafylokokkbakterier. Tilstanden kan bli livstruende. (nhi.no 22.1.2014 ).)

- Dette forteller urinen din om sykdom. Blod, lukt, skum eller annerledes farge i urinen?

(Anm: Dette forteller urinen din om sykdom. Blod, lukt, skum eller annerledes farge i urinen? Medisinere bekrefter og avkrefter myter. I flere hundre år var urinen den viktigste kilden til informasjon om hva som skjedde i kroppens indre. Medisinere har gjennom tidene studert denne væsken ved å bruke både syn, lukt og smakssans for å diagnostistere og behandle pasienter. - Fortsatt i dag brukes urinen regelmessig til å oppdage sykdom, sier Sverre Myren-Svelstad, lege i spesialisering i nevrologi ved St. Olavs hospital. Han har skrevet flere fagartikler om temaet til Tidsskriftet for Den norske legeforening. (…) - Rød farge kan være et tegn på mye blod, men det kan også komme av å spise rødbetter. Inntak av asparges kan gi urinen grønnskjær. Ved leversykdommer, for eksempel gulsott, kan urinen få en brunlig farge. I noen mer eksotiske varianter kan urinen bli blålig. Det kan komme av en medfødt tilstand som kalles blå bleie-syndrom. Dersom urinen smaker søtt kan det være et tegn på diabetes. - I dag bruker vi heldigvis mer sofistikerte metoder for å stille diagnoser, sier han humoristisk. (dagbladet.no 1.7.2019).)

- Kortare sjuktid med steroider vid sepsis. (- Forskarna fann alltså ingen skillnad i antalet dödsfall mellan grupperna efter 90 dagar. Inte heller efter 28 dagar. Tiden till att den septiska chocken hävdes var dock kortare i steroidgruppen, i median tre dagar jämfört med fyra dagar för de som fick placebo.)

(Anm: Kortare sjuktid med steroider vid sepsis. Värdet av steroider som tilläggsbehandling vid septisk chock har varit oklart. Ny forskning visar att de kan förkorta den akuta sjuksfasen och tid med intensivvård.Australiska forskare har undersökt effekten av steroider som tilläggsbehandling vid septisk chock. Resultaten, som är publicerade i New England Journal of Medicine, visar att steroider inte hade någon effekt på överlevnaden, vilket var studiens primära effektmått. (…) Studiens primära effektmått var död 90 dagar efter randomisering. De sekundära effektmåtten var bland annat död vid 28 dagar, tid till avbruten septisk chock, tid med intensivvård, tid med sjukhusvård och antal blodtransfusioner. Forskarna fann alltså ingen skillnad i antalet dödsfall mellan grupperna efter 90 dagar. Inte heller efter 28 dagar. Tiden till att den septiska chocken hävdes var dock kortare i steroidgruppen, i median tre dagar jämfört med fyra dagar för de som fick placebo. Skillnaden var statistiskt signifikant. Även tiden med intensivvård var signifikant kortare i behandlingsgruppen, i median tio dagar jämfört med tolv dagar i placebogruppen. (lakemedelsvarlden.se 19.1.2018).)

- Er prebiotika eller probiotika effektive mot dermatitt (eksem; betennelse i huden)? (Are prebiotics or probiotics effective against dermatitis?)

(Anm: Are prebiotics or probiotics effective against dermatitis? Evidence supporting a key role for an altered gut microbiome in the development of atopic dermatitis (AD) would suggest that the use of probiotics or prebiotics to correct microbial imbalances in the gut could help prevent or treat AD. A comprehensive review examining clinical studies of probiotics and prebiotics, given separately or combined, and factors affecting their efficacy is published in Pediatric Allergy, Immunology, and Pulmonology, a peer-reviewed journal from Mary Ann Liebert, Inc., publishers. The article is available free on the Pediatric Allergy, Immunology, and Pulmonology website. (medicalnewstoday.com 2.2.2017).)

(Anm: Dermatitis, also known as eczema, is a group of diseases that results in inflammation of the skin.[1] These diseases are characterized by itchiness, red skin, and a rash.[1] In cases of short duration there may be small blisters while in long-term cases the skin may become thickened.[1] The area of skin involved can vary from small to the entire body.[1][2] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Probiotics, Prebiotics, and Synbiotics for the Treatment and Prevention of Adult Dermatological Diseases. Abstract BACKGROUND: Probiotic, prebiotic, and synbiotic supplementation is becoming more prevalent nowadays. Clinical studies have demonstrated some of the medical benefits of probiotics, prebiotics, and synbiotics within dermatology but an evidence-based review of their effects in adults is needed. (…) CONCLUSION: Preliminary studies are optimistic for the use of some strains of probiotics for symptomatic and clinical improvement in AD, and as adjunctive treatment with antibiotics for acne. Further research is necessary to better assess how probiotics and prebiotics may be used within dermatology. Am J Clin Dermatol. 2017 Jul 5.)

(Anm: Probiotics and Prebiotics in the Prevention and Treatment of Atopic Dermatitis. ABSTRACT Atopic dermatitis (AD) is a highly prevalent condition. Recent evidence suggests a link between the altered gut microbiome and the development of AD. Probiotics and/or prebiotics have been used in the treatment and prevention of AD with the intention of correcting the aberrant gut microbiome. As of now, data from meta-analyses show some promise in the use of probiotics for the prevention of AD with the effect being seen only when administered both prenatally and postnatally. Prebiotics and synbiotics have less compelling evidence to support their effectiveness in AD prevention or treatment, mainly due to the discrepancies of results. Explanations for the variations in the results may come from environmental factors, probiotic/prebiotic factors, and host factors that affect efficacy of the probiotic/prebiotic. More studies are needed to understand the mechanisms of action of probiotics/prebiotics and also to identify their true benefits in the prevention and treatment of AD. Pediatric Allergy, Immunology, and Pulmonology - 29(4):174-180 (December 1, 2016).)

(Anm: Intestinal Interleukin-17 Receptor Signaling Mediates Reciprocal Control of the Gut Microbiota and Autoimmune Inflammation. (…) Conditional deletion of IL-17R in the enteric epithelium demonstrated that there was a reciprocal relationship between the gut microbiota and enteric IL-17R signaling that controlled dysbiosis, constrained Th17 cell development, and regulated the susceptibility to autoimmune inflammation. Immunity. 2016 Mar 15;44(3):659-71.)

- Verdens helseorganisasjon advarer: Verden kan gå tom for antibiotika. Det investeres altfor lite i forskning og utvikling av nye typer antibiotika, ifølge Verdens helseorganisasjon. Resultatet kan bli at vanlige operasjoner og kirurgiske inngrep blir dødelige.

(Anm: Verdens helseorganisasjon advarer: Verden kan gå tom for antibiotika. Det investeres altfor lite i forskning og utvikling av nye typer antibiotika, ifølge Verdens helseorganisasjon. Resultatet kan bli at vanlige operasjoner og kirurgiske inngrep blir dødelige. I en ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) advares det mot utviklingen de siste årene hvor det investeres altfor lite i utvikling av nye typer antibiotika. WHO mener at verden er i ferd med å gå tom for antibiotika. Kan risikere livet Alvorlige sykdommer som tuberkulose, lungebetennelse, gonore og urinveisinfeksjoner er blitt vanskeligere å behandle. Det har vært en økning av tuberkulose i mange deler av verden. Nye typer lar seg ikke behandle med eksisterende antibiotika. Les også: Trapper opp kampen mot antibiotika i matproduksjonen. (dn.no 20.9.2017).)

- Bekymringsfull utvikling av gonoré og syfilis.. (- Antibiotikaresistent gonoré er et økende problem.)

(Anm: Statistikk. Bekymringsfull utvikling av gonoré og syfilis. Økningen i antall gonoré- og syfilistilfeller fortsatte i Norge i 2018. Sykdomstilfellene øker særlig blant menn som har sex med menn, der tallene er tidoblet de siste ti årene. Også syfilistilfellene viser sterk økning, ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet. (…) Urovekkende trend for gonoré Situasjonen i Norge følger en internasjonal trend der gonoré øker i mange land. (…) Antibiotikaresistent gonoré er et økende problem. Internasjonalt er det nå stor bekymring for resistenssituasjonen, forsterket av den økende gonoréforekomsten. Særlig bekymringsfullt er det økende antallet msm som gjentatte ganger smittes med gonoré. (fhi.no 20.3.2019).)

- Rundt 60 prosent av alle gonorétilfellene i Norge ble rapportert i Oslo i 2018. (- I 2009 ble det registrert 116 smittetilfeller i hovedstaden. I fjor var tallet 1.038, noe som er nesten en nidobling på ti år, skriver VG.)

(Anm: Rundt 60 prosent av alle gonorétilfellene i Norge ble rapportert i Oslo i 2018. Legene bekymrer seg over antibiotikaresistente gonorébakterier. I 2009 ble det registrert 116 smittetilfeller i hovedstaden. I fjor var tallet 1.038, noe som er nesten en nidobling på ti år, skriver VG. Overlege Hans Blystad ved Folkehelseinstituttet sier til avisen at hovedårsaken til økningen er at flere menn har sex med menn, da særlig i Oslo. Kan ikke behandles Ifølge helsepersonell ved Sex og samfunn, er det spesielt to ting som gjør gonoré-trenden spesielt urovekkende: For det første så smitter gonoré mye lettere enn klamydia. For kvinner er smittefaren ved vaginalt samleie med partner som har gonoré på 50-70 prosent. For menn er den på 20-30 prosent. (nettavisen.no 6.8.2019).)

- Disseminert Gonokokkinfeksjon.

(Anm: Disseminated Gonococcal Infection. A 20-year-old woman presented to the emergency department with a rash involving the arms, legs, trunk, and scalp, which had erupted that morning. She also reported generalized muscle aches, fever, and pain in both ankles. Two weeks earlier, the patient had had vaginal intercourse with a new partner without barrier protection. The physical examination was notable for erythematous pustules near the wrist and on the fingers (Panel A) and on the trunk, scalp, and both ankles. There was mild swelling and pain with passive motion in the right ankle and tenosynovitis involving the tendons of both ankles. Given a high suspicion for disseminated gonococcal infection, treatment with ceftriaxone and azithromycin was initiated. Blood cultures grew gram-negative diplococci (Panel B) that were identified as Neisseria gonorrhoeae, which confirmed the diagnosis. The patient’s symptoms abated with antibiotic treatment. At 3 months of follow-up, the patient was feeling well, with no recurrence of skin lesions or joint pain.N Engl J Med 2019; 380:1565.)

(Anm: disseminasjon BETYDNING OG BRUK 1 spredning 2 medisin spredning av en sykdom, f.eks. bakterier, ondartede svulstceller osv. via blodåresystemet (naob).)

- Legekontorer og sykehus er kilde til mange infeksjoner.

(Anm: Legekontorer og sykehus er kilde til mange infeksjoner. Doctor's Office Is Source of Many Infections. Legekontorer trenger å rustes opp for å møte grunnleggende infeksjonsstyringsstandarder, ifølge CDC. (Physician offices need to up their game to meet basic infection control standards, according to the CDC.) (medpagetoday.com 15.7.2011).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

- Fakta: Tuberkulose smitter ved hoste. Aalborg Universitetshospital undersøger i øjeblikket, om en ansat kan have smittet patienter med tuberkulose. 440 patienter er i risiko for at have været blevet smittet med den farlige lungesygdom tuberkulose, mens de har været i behandling på Aalborg Universitetshospital.

(Anm: Fakta: Tuberkulose smitter ved hoste. Aalborg Universitetshospital undersøger i øjeblikket, om en ansat kan have smittet patienter med tuberkulose. 440 patienter er i risiko for at have været blevet smittet med den farlige lungesygdom tuberkulose, mens de har været i behandling på Aalborg Universitetshospital. Her kan du blive klogere på, hvad tuberkulose egentlig er. Tuberkulose er en infektionssygdom, der først og fremmest rammer lungerne, men den kan også angribe andre organer. Tuberkulose smitter via små vandpartikler fra lungerne, når den smittede hoster, nyser eller taler. Bakterierne kan indåndes af andre, som er tæt på den syge. Tuberkulose dræber på verdensplan hvert år over en million mennesker. Dødsfald er sjældne i Danmark. Tidligere fik børn i Danmark en såkaldt calmettevaccination, men den er afskaffet, fordi tuberkulose er sjældent forekommende, og vaccinen kun giver moderat beskyttelse. I Danmark i 2014 var der 313 nye tilfælde af tuberkulose. Mere end to tredjedele var hos indvandrere og deres efterkommere. (jyllands-posten.dk 13.12.2018).)

- 50 PROSENT ØKNING på ETT ÅR: Fikk gonoré etter ubeskyttet sex og må informere tidligere partnere: – Veldig lite kjekt.

(Anm: 50 PROSENT ØKNING på ETT ÅR: Fikk gonoré etter ubeskyttet sex og må informere tidligere partnere: – Veldig lite kjekt. I fjor slo Folkehelseinstituttet alarm etter en stor økning i antall tilfeller av kjønnssykdommen gonoré her i landet. Men trenden fortsetter i stadig økende tempo. Så langt er det rapportert inn 1382 gonoré-tilfeller i 2017, og tallet vil stige. For de fleste gir gonoré ingen eller beskjedne plager. Men i sjeldne tilfeller kan sykdommen føre til betennelse i ledd og blodforgiftning. For kvinner kan gonoré gi barnløshet. På verdensbasis er det oppdaget flere tilfeller av resistente gonoré-bakterier. Det vil si bakterier som ikke kan behandles. Når antallet smittede øker, øker faren for at det kan dukke opp resistente bakterier også her i landet. (tv2.no 5.2.2018).)

(Anm: WHO advarer mot antibiotikaresistent gonoré. Minst tre mennesker er smittet av en type gonoré som ikke kan behandles, ifølge Verdens helseorganisasjon. (nrk.no 7.7.2017.)

(Anm: Antibiotic-resistant gonorrhoea on the rise, new drugs needed. Each year, an estimated 78 million people are infected with gonorrhoea*. Gonorrhoea can infect the genitals, rectum, and throat. Complications of gonorrhoea disproportionally affect women, including pelvic inflammatory disease, ectopic pregnancy and infertility, as well as an increased risk of HIV. Decreasing condom use, increased urbanization and travel, poor infection detection rates, and inadequate or failed treatment all contribute to this increase. (who.int 7.7.2017).)

(Anm: Effect of Antibiotic Prophylaxis on Surgical Site Infections Following Removal of Orthopedic Implants Used for Treatment of Foot, Ankle, and Lower Leg Fractures: A Randomized Clinical Trial. Abstract Importance: Following clean (class I, not contaminated) surgical procedures, the rate of surgical site infection (SSI) should be less than approximately 2%. However, an infection rate of 12.2% has been reported following removal of orthopedic implants used for treatment of fractures below the knee. (…) Conclusions and Relevance: Among patients undergoing surgery for removal of orthopedic implants used for treatment of fractures below the knee, a single preoperative dose of intravenous cefazolin compared with saline did not reduce the risk of surgical site infection within 30 days following implant removal. JAMA. 2017 Dec 26;318(24):2438-2445.)

- Frykter massespredning av gonoré blant tenåringer. – Vi har hatt tilfeller helt ned i 14-årsalderen.

(Anm: Frykter massespredning av gonoré blant tenåringer. – Vi har hatt tilfeller helt ned i 14-årsalderen, sier Øivind Nilsen i Folkehelseinstituttet. Kjønnssykdommen gonoré øker kraftig i Norge. – Gonoré er i ferd med å jobbe seg inn i ungdomsmiljøene. Det smitter veldig lett, og vi vet at ungdom har mye ubeskyttet sex, sier seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet Øivind Nilsen. Han ser med bekymring på at antallet gonorétilfeller i Norge ser ut til å øke voldsomt. (vg.no 10.7.2017).)

(Anm: Smittevernoverlege slår alarm: Gonoréeksplosjon i Norge: – Det er helt ute av kontroll. Antall registrerte gonorétilfeller i Norge er nær femdoblet i løpet av de siste 10 årene. Tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at det i 2016 ble det meldt inn 1096 tilfeller av gonoré i Norge. Basert på antall tilfeller så langt i år, så tror de økningen i år fra i fjor vil være 50 prosent. (…) – Gonoré er en smart og sleip kjønnssykdom. Den sprer seg lett, kan ligge skjult i kroppen uten å vise symptomer og den er motstandsdyktig mot behandling, forteller han og supplerer: – Vi er snart i en situasjon hvor det ikke finnes måter å behandle gonoré på, fordi sykdommen utvikler resistens mot all antibiotika og finter ut alle behandlingene vi prøver å drepe den med. (tv2.no 7.7.2017).)

- Du trenger ikke å ta all dine antibiotika, sier forskere. (- Idéen om at det å stoppe antibiotikabehandling tidlig fremmer antibiotikaresistens støttes ikke av bevis, mens inntak av antibiotika lenger enn nødvendig øker risikoen for resistens, skriver forskerne.)

(Anm: No Need to Take All Your Antibiotics, Researchers Say. Scientists say the 'complete the course' recommendation isn't backed by science and may be encouraging antibiotic resistance. Some doctors agree. What if everything you thought you knew about antibiotics was wrong? Patients have always been told that the key to a safe and effective course of antibiotics is to take all your pills as scheduled, even if you feel better. That simple message has been propagated by doctors, as well as the Food and Drug Administration (FDA) and the World Health Organization (WHO). But, a new editorial published this week in the British Medical Journal is turning that notion on its head. Researchers argue that not only is the “complete the course” message unnecessary, it is actively contributing to the growth of antibiotic-resistant bacteria — not preventing it. “The idea that stopping antibiotic treatment early encourages antibiotic resistance is not supported by evidence, while taking antibiotics for longer than necessary increases the risk of resistance,” the study authors wrote. (healthline.com 27.7.2017).)

- Allmennpraktiserende leger oppfordres til forsiktighet idet astmatiske barn er dobbelt så sannsynlig å forskrives antibiotika.

(Anm: Allmennpraktiserende leger oppfordres til forsiktighet idet astmatiske barn er dobbelt så sannsynlig å forskrives antibiotika. GP caution urged as asthmatic children twice as likely to receive antibiotics. The study, which was presented this week at the European Respiratory Society International Congress looked at antibiotic prescription data for just under 2 million children from both the UK and the Netherlands, including 180,000 who had asthma. They found that children with asthma were about 1.6 times more likely to be prescribed antibiotics than children who did not have asthma. (pulse.co.uk 12.9.2017).)

- Overlege: Vil knuse myten om antibiotika. - Når antibiotika virker, så virker det veldig raskt, sier overlege Dag Berild. Han mener rådet om å fullføre hele kuren er basert på svakt vitenskapelig grunnlag.

(Anm: Overlege: Vil knuse myten om antibiotika. - Når antibiotika virker, så virker det veldig raskt, sier overlege Dag Berild. Han mener rådet om å fullføre hele kuren er basert på svakt vitenskapelig grunnlag. (vg.no 9.8.2017).)

(Anm: Vil hindre «selvbehandling» med antibiotika. Hvis helseministeren får det som han vil, kan du ikke lenger spare på reseptene på antibiotika. I dag er resept på antibiotika gyldig i ett år, men nå kan det endres til ti dager. – Dette er for å redusere situasjoner der folk bruker antibiotika på egen hånd, sier helseminister Bent Høie til NRK. (nrk.no 22.8.2017).)

– Utviklinga er urovekkande. Den er på WHO si liste over dei mest frykta antibiotikaresistente bakteriane i verda, nå får den fotfeste på fleire norske sjukehus. Bakterie-ekspert etterlyser betre handhygiene.

(Anm: – Utviklinga er urovekkande. Den er på WHO si liste over dei mest frykta antibiotikaresistente bakteriane i verda, nå får den fotfeste på fleire norske sjukehus. Bakterie-ekspert etterlyser betre handhygiene. Fleire norske sjukehus har den siste tida sett i verk strakstiltak etter såkalla VRE-utbrot på avdelingane sine. Førre veke blei det mellom anna kjent at seks kreftpasientar i Førde hadde blitt smitta av den antibiotikaresistente bakterien, men også i Kristiansand, Oslo og nå Stavanger har VRE-utbrot blitt varsla i år. – Det er urovekkande at det breier slik om seg, dette er ein bakterie me absolutt ikkje ønsker som ein del av normalfloraen på norske sjukehus, seier sjefen for Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrobar (NORM), Gunnar Skov Simonsen. Statistikken deira syner at det så langt i år har blitt registrert 257 enkelttilfelle av bakterien i 17 ulike fylke. Aller flest tilfelle er det i Bergen, der dei lenge har hatt problem med VRE. Les òg: Ei av vår tids største globale helseutfordringar (nrk.no 14.9.2017).)

– Vi ser alt for mange som tolker urinprøver feil. Feiltolkning og overforbruk av urinprøver i hjemmetjeneste og på sykehjem fører til unødvendig bruk av antibiotika, viser kartlegging.

(Anm: – Vi ser alt for mange som tolker urinprøver feil. Feiltolkning og overforbruk av urinprøver i hjemmetjeneste og på sykehjem fører til unødvendig bruk av antibiotika, viser kartlegging. En kartlegging av klinisk bruk av urinprøver i primærhelsetjenesten utført av Noklus, Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser, viser at det er et betydelig overforbruk av urinprøver og at mange tolker urinprøver feil. (…) Flere årsaker til bakterier. De viktigste tiltakene er å få helsepersonell til å unngå overforbruk av urinprøver og å tolke prøvene riktig, forklarer Fylkesnes. (dagensmedisin.no 11.7.2017).)

- Antibiotika sensitivitetstesting på mindre enn 30 minutter ved bruk av direkte bildebehandling av enkeltcelle.

(Anm: Antibiotic susceptibility testing in less than 30 min using direct single-cell imaging. Significance Antibiotic resistance is a global threat to human health. The problem is aggravated by unnecessary and incorrect use of broad spectrum antibiotics. One way to provide correct treatment and slow down the development of antibiotic resistance is to assay the susceptibility profile of the infecting bacteria before treatment is initiated and let this information guide the choice of antibiotic. Here, we present an antibiotic susceptibility test that is sufficiently fast to be used at the point of care. We show that it is possible to determine if a urinary tract infection is caused by resistant bacteria within 30 min of loading a urine sample, even if the bacterial concentration in the urine is very low. PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences) 2017).)

- Er Crispr den neste antibiotika? (- En kultur av Salmonella enterica. I et eksperiment var kanadiske forskere i stand til å bruke et Crispr-assosiert enzym for å drepe S. enterica, som er kilden til mange matbårne sykdommer.)

(Anm: Is Crispr the Next Antibiotic? A culture of Salmonella enterica. In an experiment, Canadian researchers were able to use a Crispr-associated enzyme to kill S. enterica, which is the source of many food-borne illnesses. For decades, scientists and doctors have treated common bacterial and viral infections with fairly blunt therapies. If you developed a sinus infection or a stomach bug, you would likely be given a broad-spectrum antibiotic that would clear out many different types of bacteria. Antiviral drugs help treat viral illnesses in much the same way, by hindering the pathogen’s ability to reproduce and spread in the body. (statnews.com 28.10.2019).)

- CRISPR genredigering skaper «designer»-immunceller som bekjemper kreft.

(Anm: CRISPR Gene Editing Creates 'Designer' Immune Cells That Fight Cancer. THURSDAY, Feb. 6, 2020 (HealthDay News) -- In a first, scientists have used gene-editing technology to create "designer" immune system cells that can fight tumors and survive for months in cancer patients' bodies. It's a proof of principle, the researchers say -- and an early step toward bringing the gene-editing tool known as CRISPR into cancer treatment. (medicinenet.com 6.2.2020).)

- Gif og bilde skrevet inn i DNA av bakterier.

(Anm: Gif and image written into the DNA of bacteria. An image and short film has been encoded in DNA, using the units of inheritance as a medium for storing information. Using a genome editing tool known as Crispr, US scientists inserted a gif - five frames of a horse galloping - into the DNA of bacteria. Then the team sequenced the bacterial DNA to retrieve the gif and the image, verifying that the microbes had indeed incorporated the data as intended. The results appear in Nature journal. For their experiments, the team from Harvard University in Cambridge, Massachusetts, used an image of a human hand and five frames of the horse Annie G captured in the late 19th Century by the British photography pioneer Eadweard Muybridge. (bbc.com 13.7.2017).)

(Anm: CRISPR–Cas encoding of a digital movie into the genomes of a population of living bacteria. DNA is an excellent medium for archiving data. Recent efforts have illustrated the potential for information storage in DNA using synthesized oligonucleotides assembled in vitro1, 2, 3, 4, 5, 6. Nature 547, 345–349 (20 July 2017).)

- Mikrober har sin egen versjon av internett. (- Å skape et stort globalt nettverk som forbinder milliarder av individer kan være en av menneskets største prestasjoner hittil, men mikrober slo oss med mer enn tre milliarder år.)

(Anm: Microbes have their own version of the internet. Creating a huge global network connecting billions of individuals might be one of humanity’s greatest achievements to date, but microbes beat us to it by more than three billion years. These tiny single-celled organisms aren’t just responsible for all life on Earth. They also have their own versions of the World Wide Web and the Internet of Things. Here’s how they work. Much like our own cells, microbes treat pieces of DNA as coded messages. These messages contain information for assembling proteins into molecular machines that can solve specific problems, such as repairing the cell. But microbes don’t just get these messages from their own DNA. They also swallow pieces of DNA from their dead relatives or exchange them with living mates. (…) This collective mind directs pieces of software, written in DNA code, back and forth between trillions of microbes with a single aim: to fully explore the local environment for resources using protein machines. (theconversation.com 4.8.2017).)

- Forskere utvikler bakterier for å reflektere "sonar"-signaler for ultralydbilder.

(Anm: Scientists design bacteria to reflect 'sonar' signals for ultrasound imaging. In the 1966 science fiction film Fantastic Voyage, a submarine is shrunken down and injected into a scientist’s body to repair a blood clot in his brain. While the movie may be still be fiction, researchers at Caltech are making strides in this direction: they have, for the first time, created bacterial cells with the ability to reflect sound waves, reminiscent of how submarines reflect sonar to reveal their locations. (…) The results will be published in the January 4 issue of the journal Nature. The lead author is Raymond Bourdeau, a former postdoctoral scholar in Shapiro’s lab. (aggregator.leafscience.org 3.1.2018).)

(Anm: Acoustic reporter genes for noninvasive imaging of microorganisms in mammalian hosts. Nature. 2018 Jan 3;553(7686):86-90.)

- Møt det mikroskopiske livet i ditt hjem - og på ansiktet ditt. Se den mikroskopiske jungelen i og rundt deg: små organismer som bor på kinnene dine, under sofaen og i jorden i hagen din.

(Anm: Meet the microscopic life in your home -- and on your face. Behold the microscopic jungle in and around you: tiny organisms living on your cheeks, under your sofa and in the soil in your backyard. We have an adversarial relationship with these microbes -- we sanitize, exterminate and disinfect them -- but according to microbiologist Anne Madden, they're sources of new technologies and medicines waiting to be discovered. These microscopic alchemists aren't gross, Madden says -- they're the future. (ted.com April 2017).)

- Kan probiotika erstatte antibiotika ved sårheling?

(Anm: Could probiotics replace antibiotics in wound healing? The microbiome is known to play a major role in gut health, but what about our skin? Billions of bacteria reside there, and the probiotic types may hold great potential to prevent infections during wound healing. (medicalnewstoday.com 7.8.2017).)

- Ny studie viser hvordan tarmmikrober kan forhindre alvorlige influensainfeksjoner hos mus.

(Anm: New study shows how gut microbes can prevent severe flu infections in mice. Microbes that live in the gut don't just digest food. They also have far-reaching effects on the immune system. Now, a new study shows that a particular gut microbe can prevent severe flu infections in mice, likely by breaking down naturally occurring compounds -; called flavonoids -; commonly found in foods such as black tea, red wine and blueberries. The research, conducted in mice by scientists at Washington University School of Medicine in St. Louis, also indicates that this strategy is effective in staving off severe damage from flu when the interaction occurs prior to infection with the influenza virus. This work also could help explain the wide variation in human responses to influenza infection. The study is published Aug. 4 in the journal Science. (news-medical.net 3.8.2017).)

- Bedre diagnostikk for soppinfeksjoner er svært nødvendig - her er hvorfor. (- Flere gode alternativer kommer i for m av molekylære diagnostiske tester.)

(Anm: Bedre diagnostikk for soppinfeksjoner er svært nødvendig - her er hvorfor. (Better diagnostics for fungal infections are badly needed – here’s why) Antimikrobiell resistens oppstår når mikrober (som bakterier, virus eller sopp) blir resistente mot legemidler som vanligvis brukes til å behandle dem. Overforbruk av antibiotika er hyppig blitt rapportert som en årsak. Men det er en annen årsak som ofte overses, og det er feildiagnose. (Antimicrobial resistance occurs when microbes (such as bacteria, viruses or fungi) become resistant to drugs commonly used to treat them. The overuse of antibiotics has been widely reported as a cause. But there is another cause that is often overlooked, and that is misdiagnosis. (theconversation.com 4.7.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

- Antibiotika kan trigge mitokondriell dysfunksjon som induserer psykiatriske lidelser.

(Anm: Antibiotika kan utløse mitokondriell dysfunksjon som induserer psykiatriske lidelser. (Antibiotics May Trigger Mitochondrial Dysfunction Inducing Psychiatric Disorders. Med Sci Monit. 2017 Jan 7;23:101-106.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction-a link between antibiotic use and increased risk of severe mental disorders? Acta Psychiatr Scand. 2017 Mar 23.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

(Anm: Kan Lupus øke risikoen for demens? Could lupus raise dementia risk? People living with lupus may be at significantly greater risk of developing dementia than those without the autoimmune disease, a new study suggests. (…) Study co-author Daniela Amital, of the Sackler Faculty of Medicine at Tel Aviv University in Israel, and colleagues recently reported their results in the International Journal of Geriatric Psychiatry. (medicalnewstoday.com 9.11.2017).)

- Professor i mikrobiologi ved Karolinska Instituttet i Stockholm Tore Midtvedt: - Vi har skapt noe vondt, som sprer seg i ulike miljøer med ulike hastigheter. Vi skal ikke gå så langt utenfor Norge før vi finner massevis av disse gule stafylokokker som er resistente mot Meticillin. Årsaken til at multiresistente bakterier har fått spre seg er at antibiotika har blitt brukt mer og mer og på stadig løsere og løsere grunnlag.

(Anm: Professor i mikrobiologi ved Karolinska Instituttet i Stockholm Tore Midtvedt uttalte til NRK Helserefleks i 1998 at "Fanden er løs (...) Det er bittert å tenke på at vi hadde fanden i nøtta da antibiotika kom for 50 år siden. (...) Vi har skapt noe vondt, som sprer seg i ulike miljøer med ulike hastigheter. Vi skal ikke gå så langt utenfor Norge før vi finner massevis av disse gule stafylokokker som er resistente mot Meticillin. Årsaken til at multiresistente bakterier har fått spre seg er at antibiotika har blitt brukt mer og mer og på stadig løsere og løsere grunnlag." (nrk.no 1998 - NRK Helserefleks).)

(Anm: Legemiddelinformasjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Forskning på mikrobiomet. (- Mikroskopiske undersøkelser av menneskekroppen har vist at hver og en av oss har billioner mikrober som lever innenfor og på utsiden av kroppene våre. De omtrent fire millioner gener som representeres av dette samfunnet av menneske-assosierte mikrober er kollektivt referert til som mikrobiomet. Inntil nylig har mikrobiomet stort sett ikke blitt forsket på, og som følge av dette er mikrobenes innflytelse på menneskelig utvikling, metabolisme, fysiologi, ernæring, immunrespons og infeksjonsmotstand nesten ikke kjent.)

(Anm: Forskning på mikrobiomet. (Research into the Microbiome.) Mikroskopiske undersøkelser av menneskekroppen har vist at hver og en av oss har billioner mikrober som lever innenfor og på utsiden av kroppen vår. De omtrent fire millioner gener som representeres av dette samfunnet av menneske-assosierte mikrober er kollektivt referert til som mikrobiomet. Inntil nylig har mikrobiomet stort sett ikke blitt forsket på, og som følge av dette er mikrobenes innflytelse på menneskelig utvikling, metabolisme, fysiologi, ernæring, immunrespons og infeksjonsmotstand nesten ikke kjent. (Microscopic research into the human body has shown that each of us has trillions of microbes living within and on the outside of our bodies. The roughly four million genes represented by this community of human-associated microbes is collectively referred to as the microbiome. Until recently, the microbiome has remained largely unresearched and, as a result, the influence of these microbes on human development, metabolism, physiology, nutrition, immune response and susceptibility to infection are almost completely unknown.) (news-medical.net 30.6.2017).)

- Nordmenn tar med antibiotika­resistente bakterier hjem. Kan leve med dem i flere år.

(Anm: Antibiotikaresistente bakterier. Nordmenn tar med antibiotika­resistente bakterier hjem. Kan leve med dem i flere år. Nordmenn som har vært innlagt på sykehus i utlandet, risikerer å ta med antibiotikaresistente hjem og leve med dem i kroppen i flere år, ifølge en ny studie. Forskere fra Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Vestre Viken sykehus og Akershus universitetssykehus har fulgt over 100 pasienter med urinveisinfeksjon forårsaket av resistente E. coli-bakterier, skriver Universitetet i Tromsø (UiT). Pasientene hadde vært på relativt mange utenlandsreiser det foregående året. (dagbladet.no 18.7.2017).)

– Blir ikke advart mot antibiotikaresistente bakterier. Sykepleierstudenter blir sendt til utlandet og jobber med MRSA-positive pasienter uten å vite om det. Slik risikerer de å ikke kunne studere eller jobbe når de kommer hjem.

(Anm: Blir ikke advart mot antibiotikaresistente bakterier. Sykepleierstudenter blir sendt til utlandet og jobber med MRSA-positive pasienter uten å vite om det. Slik risikerer de å ikke kunne studere eller jobbe når de kommer hjem. (…) Kan bli kronisk bærer. Gule stafylokokker er bakterier som de fleste kan ha på huden eller i nesen. Enkelte av disse stafylokokkene er resistente mot viktige typer antibiotika. Når bakteriene har dette resistensmønsteret, kalles de MRSA og kan i verste fall føre til livstruende sykdommer. (…)  – De fleste kvitter seg med MRSA-smitten på egen hånd, eller de får hjelp via aktiv behandling. Noen kan bli langvarige bærere hvis de eksempelvis har en hudlidelse fra før av, og i ytterste konsekvens kan den smittede bli kronisk bærer, sier Simonsen. Dersom man som sykepleierstudent blir kronisk bærer, vil det i praksis si at man ikke har arbeidsfaglige rettigheter og dermed i verste fall må revurdere yrkesvalg. Les også: UNN Tromsø: Nyfødtavdeling stengt og pasienter isolerte på grunn av bakterie. (nrk.no 24.7.2017).)

- MRSA: resistente bakterier. Hva er MRSA, hvordan smitter det og hvilke symptomer gir det?

(Anm: MRSA: resistente bakterier. Hva er MRSA, hvordan smitter det og hvilke symptomer gir det? Her finner du svarene. MRSA er en forkortelse for meticillinresistente gule stafylokokker, og er gule stafylokokker som har blitt resistente mot flere antibiotikatyper. Gule stafylokokker er en svært vanlig hudbakterie som mange av oss har som en del av den normale bakteriefloraen, ofte på huden eller i nesa. Som regel medfører de ikke noe problem. Men, i enkelte tilfeller kan de likevel formere seg og forårsake infeksjoner i huden. (lommelegen.no 22.8.2017).)

- Antibiotika til gravide kan give barnet mellemørebetændelse. (- Årsagen er formentlig ændret bakterieflora i tarmen hos moderen.)

(Anm: Antibiotika til gravide kan give barnet mellemørebetændelse. Hvis en kvinde får antibiotika i sidste del af sin graviditet, stiger barnets risiko for at få mellemørebetændelse og øredræn i de første leveår. Det viser to danske studier. Årsagen er form