Enklere tvisteløsning
I saker for domstolene skal tvistene i større grad søkes løst gjennom megling eller såkalt rettsmegling. (aftenposten.no 2.1.2008)
Færre får lov til å anke sivilsaker Schei mener at tingrettenes betydning som rettsvesenets ”førstelinjeforsvar” knapt kan overvurderes fordi flere saker enn tidligere vil bli avsluttet i tingretten. Den viktigste årsaken til det er at ankeadgangen til lagmannsretten innsnevres. (aftenposten.no 2.1.2008)
Tøffere å anke Den nye tvisteloven gjør at langt færre saker slipper gjennom til lagmannsretten. For at du skal kunne anke må krangelen heretter stå om minst kr. 125 000. (aftenposten.no 3.6.2006)
Søksmål (mintankesmie.no)
Høyesterett skjerper krav til ankeavslag (aftenposten.no 20.12.2008)
- Tvisteloven
Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven)
§ 6-2. Saker som behandles av forliksrådet (tvisteloven)
- Tvisteloven - Småkravprosess
Kapittel 10. Småkravprosess (tvisteloven) - Ved småkravprosess behandles a) alle saker hvor tvistesummen er under kr 125 000 (...)
(Anm: Søksmål (mintankesmie.no).)
(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)
- Foreldelse
Lov om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven)
- Færre får lov til å anke sivilsaker
Færre får lov til å anke sivilsaker
aftenposten.no 2.1.2008
Ny tvistelov trådte i kraft i går
Den nye loven skal sikre en raskere og mer effektiv behandling av sivile saker i retts- apparatet, men anke-adgangen innskrenkes. (...)
I en kronikk i dagens avis skriver høyesterettsjustitiarius Tore Schei at tingrettene får enda større tyngde og betydning enn i dag. Schei mener at tingrettenes betydning som rettsvesenets ”førstelinjeforsvar” knapt kan overvurderes fordi flere saker enn tidligere vil bli avsluttet i tingretten. Den viktigste årsaken til det er at ankeadgangen til lagmannsretten innsnevres. (...)
- Borgarting lagmannsrett om ankesiling i seksårssaker: – I 2021 har vi silt bort i underkant av 50 prosent av disse sakene.
(Anm: Borgarting lagmannsrett om ankesiling i seksårssaker: – I 2021 har vi silt bort i underkant av 50 prosent av disse sakene. Borgarting har lagt fram sin årsmelding, som er den tjuende i rekken. (advokatwatch.no 1.2.2022).)
Stortinget svikter
TERJE SVERDRUP MÅR, advokat og JOHN CHRISTIAN ELDEN, advokat
aftenposten.no 12.1.2011
Stortinget har valgt en forsiktig og anonym lovpresisering, og må dermed sies å ha sviktet på nytt innen den svært viktige lovgivningen som gjelder menneskerettigheter, skriver John Christian Elden og Terje Sverdrup Mår.
Alle som er blitt domfelt for en forbrytelse bør ha ubetinget rett på ny behandling hos overordnet domstol.
17. juli 2008 fastslo FNs menneskerettighetskomité at den norske praksisen med ankesiling i straffesaker var i strid med kravet om reell ankeadgang. I henhold til den norske praksisen kunne lagmannsretten nekte ankebehandling uten engang å måtte gi noen begrunnelse for avgjørelsen.
For to og et halvt år siden fikk vi altså klar beskjed fra FN om at vi opptrer i strid med menneskerettighetene innen regler som er viktige og grunnleggende rettssikkerhetsgarantier i straffesaker. Dette er sterk kost, og denne beskjeden burde absolutt mane til en viss ettertanke hos våre lovgivende myndigheter. (...)
- Enklere tvisteløsning
Enklere tvisteløsning
TORE SCHEI, Høyesterettsjustitiarius
aftenposten.no 2.1.2008
REFORM. Fra årsskiftet gjennomføres en betydelig prosessreform i den sivile rettspleie. Den nye tvisteloven skal gi raskere og mer effektiv behandling. (...)
Ved at ankeadgangen snevres inn, reduseres på den annen side vesentlig risikoen for å bli presset inn i en prosess man ikke har økonomisk mulighet for å henge med i. (...)
Lovens virkemidler.
Loven legger til rette for at tvister kan avgjøres utenomrettslig. Partene plikter å klarlegge grunnlag for krav og innsigelser og mulighet for minnelig løsning før en sak bringes til retten. Følges ikke dette opp, kan det få negative virkninger for saksomkostninger i en senere sak.
I saker for domstolene skal tvistene i større grad søkes løst gjennom megling eller såkalt rettsmegling. Den siste, mer intensive, meglingsformen har vært prøvd i en forsøksordning. Resultatene har vært meget gode. (...)
Hovedforhandlingen skal begynne senest seks måneder etter at saken ble reist eller kom inn til instansen. Dette gjelder for alle domstolene - tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. (...)
Rettssikkerhetsmessig er rask behandling meget viktig. Retten har langt sterkere styringsmidler enn tidligere. (...)
Ressursmessig balanse.
Ikke sjelden er det i saker en ubalanse ressursmessig sett mellom partene. Det kan være staten, en kommune eller en stor næringsdrivende - for eksempel et forsikringsselskap mot en person med middels eller svak økonomi. (...)
Det viktigste virkemidlet for å hindre at det blir en slik prosessuell ubalanse, er å sørge for at prosessen blir proporsjonal - at den ressurssterke hindres i å kaste ressurser inn i saken som ikke kan forsvares ut fra sakens betydning. (...)
Ikke minst er det viktig å hindre at en part kan dra enhver tvist gjennom flere rettsinstanser. (...)
(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)
(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)
(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)
- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.
(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)
Diverse artikler
«Det har skjedd en revolusjon i Høyesterett»
aftenposten.no 13.10.2010
Høyesterett åpner for gjenopptagelse av et stort antall saker, løslatelser og erstatningskrav.
Prinsippavgjørelsen får følger i saker med ubegrunnet ankeavslag.
Avgjørelsen fra Høyesterett åpner for å gjenåpne ankebehandling i straffesaker som tidligere er avvist uten at avslaget er begrunnet.
Kjennelsen fra i går gjelder en tidligere politimann som er straffedømt for grovt bedrageri. Gjenopptakelseskommisjonen avviste opprinnelig mannens begjæring om gjenåpning av saken. Landets høyeste domstol slår nå fast at dette vedtaket er ugyldig.
– Det har skjedd en revolusjon i Høyesterett, sier advokat John Christian Elden, som har ført saken for den tidligere politimannen.
Klienten ble løslatt av Høyesterett allerede for en måned siden, i påvente av saken. (...)
Riksadvokaten lager anke-direktiver
aftenposten.no 12.10.2010
Riksadvokaten lager nye direktiver etter avgjørelsen i Høyesterett som åpner for at straffedømte kan få ny behandling av ankesaker som er blitt avvist uten begrunnelse.
Høyesterett sa tirsdag nei til ubegrunnet nekt av anke. Avgjørelsen innebærer at straffesaker der den dømte er nektet anke uten at det er blitt begrunnet, nå kan kreve ny behandling.
Riksadvokaten utarbeidet i løpet av dagen retningslinjer som ble distribuert statsadvokatene. (...)
- Innsatte må løslates etter høyesterettsdom
vg.no 12.10.2010
Opptil 10.000 saker kan bli behandlet på nytt
(VG Nett) Forsvarsadvokat John Christian Elden mener mange innsatte skal løslates fra fengsel umiddelbart etter dagens avgjørelse i Høyesterett.
Høyesterett bestemte i dag at straffesaker som er avvist uten begrunnelse, kan kreves gjenåpnet.
- Det betyr at mange innsatte må løslates i påvente av at saken blir behandlet på nytt. Kriminalomsorgen må umiddelbart sørge for at de løslates, siden de ikke sitter på en rettskraftig dom, sier Elden til VG Nett.
Det var han som vant frem i Høyesterett tirsdag på vegne av en bedrageridømt klient. (...)
Høyesterett sier nei til ubegrunnet ankenekt
aftenposten.no 12.10.2010
Høyesterett sier ja til å gjenåpne ankebehandlingen i straffesaker som tidligere er avvist uten begrunnelse for avslaget.
Les mer:
Avgjørelsen åpner for at straffesaker hvor den dømte er nektet anke videre uten begrunnelse, kan kreves gjenåpnet gjennom Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Høyesterett bestemte imidlertid at det bare er saker yngre enn fem år som omfattes av rettsavgjørelsen.
I saker hvor den dømte fremdeles sitter i fengsel kan derimot denne begrensningen bli opphevet.
- Dette er en veldig viktig avgjørelse som åpner for ny vurdering av ankespørsmålet for mange med rettskraftige dommer, sier advokat John Christian Elden som førte saken for en bedrageridømt klient i Høyesterett. (...)
Hvorfor begrunnelse?
ANDERS RYSSDAL- advokat, advokatfirmaet Wiersholm
aftenposten.no 11.10.2010
Anders Ryssdal var advokat i restauratørsaken for FNs Menneskerettighetskomite, og i Høyesteretts storkammersaker i 2008 og 2009 om ankenektelser i straffesaker og sivile saker.
Har vi rett til å få vite hvorfor vi blir dømt, og hvorfor en anke ikke vinner frem?
Tilbakevirkende kraft? Rett til begrunnelse er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti, men inntil nylig gjaldt den ikke for noen av de viktigste avgjørelser norske domstoler treffer.
Avgjørelser fra internasjonale menneskerettighetsorganer har endret dette. FNs Menneskerettighetskomité i Genève ga i restauratørsaken i 2008 en norsk klager medhold i at det var et brudd på hans ankerett å nekte hans anke uten begrunnelse. Høyesterett slo deretter i 2008 og 2009 i to storkammersaker fast at alle har krav på begrunnelse ved ankenektelser i straffesaker og sivile saker.
I morgen, 12. oktober, skal Høyesterett i en tredje storkammerdom ta stilling til om endringen også skal gis tilbakevirkende kraft i straffesaker. (...)
Høyesterett skjerper krav til ankeavslag
aftenposten.no 20.12.2008
Lagmannsrettene kan ikke lenger avvise ankesaker uten begrunnelse. Endringen er så dramatisk at Domstol- administrasjonen vil møte med justis- ministeren.
Kjennelsen i Høyesteretts storkammer i går er en direkte konsekvens av kritikk fra FNs menneskerettighetskomité. Søkelyset ble i komiteen rettet mot den norske praksisen for siling av straffesaker. De 11 dommerne i Høyesterett slutter seg til komiteens konklusjon om at Norge opererer i strid med menneskerettighetene når det ikke gis begrunnelse for hvorfor en straffesak nektes fremmet til ny behandling i lagmannsretten. (...)
Tøffere å anke
aftenposten.no 3.6.2006
Den nye tvisteloven gjør at langt færre saker slipper gjennom til lagmannsretten. For at du skal kunne anke må krangelen heretter stå om minst kr. 125 000. (...)
- Dette vil i hvert fall ikke styrke rettssikkerheten til dem som lider under en feil dom, sier Anders Ryssdal i Advokatforeningen.
For første gang på 90 år skal Stortinget gjøre en total revisjon av sivilprosessen. Ett av de uttalte hovedmålene er å gjøre det enklere for folk flest å få tilgang til domstolene. Men samtidig er de folkevalgte i ferd med å vedta en lov som vil bety en kraftig innskjerping av hvilke saker som vil kunne ankes til lagmannsretten.
I dag må krangelen stå om en verdi på minst 50 000 kroner for at man skal kunne anke en tingrettsdom til lagmannsretten. Nå vil altså alle partier unntatt Fr.p. øke denne grensen til 125 000 kroner. Det vil si at den som for eksempel har kjøpt en leilighet der badet viser seg å ha skader, bare vil kunne anke dersom det vil koste mer enn 125 000 å utbedre skaden. I tillegg vil justiskomiteen at lagmannsretten skal kunne nekte alle anker som etter dommernes syn "klart" ikke vil føre frem. (...)
- Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler med et positivt primært resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og i den publisert litteratur.
Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature. (Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler med et positivt primært resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og i den publisert litteratur.)
BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.
ABSTRACT (ABSTRAKT)
Målsetting: Denne studien tar sikte på å registrere tilstedeværelsen av spinn i studier på positive randomiserte kliniske studier (RCT) for antidepressiva på angstlidelser ved å sammenligne bekymringer uttrykt i legemiddelkontrollen Food and Drug Administrations (FDA) vurderinger med de som er uttrykt i de publiserte studier. (Objectives: This study aimed to determine the presence of spin in papers on positive randomised clinical trials (RCTs) of antidepressant medication for anxiety disorders by comparing concerns expressed in the Food and Drug Administration (FDA) reviews with those expressed in the published paper.) Methods: For every positive anxiety medication trial with a matching publication (n=41), two independent reviewers identified the concerns raised in the US FDA reviews and those in the published literature. Spin was identified when concerns or limitations were expressed by the FDA (about the efficacy of the study drug) but not in the corresponding published paper. Concerns mentioned in the papers but not by the FDAwere scored as ‘non-FDA’ concerns. Findings: Only six out of 35 (17%) of the FDA concerns pertaining to drug efficacy were reported in the papers. Two papers mentioned a concern that fit the FDA categories, but was not mentioned in the corresponding FDA review. Eighty-seven non-FDA concerns were counted, which often reflected general concerns or concerns related to the study design. Konklusjoner: Resultatene indikerer tilstedeværelse av betydelig spinn i den kliniske studielitteraturen for legemidler på angstlidelser. I studier som beskriver randomiserte kontrollerte studier (RCT-er) på angstlegemidler skiller de betenkeligheter som forfatterne reiser seg fra de som er reist av FDA. Publiserte studier nevner et stort antall felles bekymringer om RCT, som for eksempel mangel på langsiktig forskning og begrenset generaliserbarhet, mens de nevner få bekymringer om legemidlers effektivitet. Disse resultatene tilsier (rettferdiggjør) at det bør fremlegges uavhengige statistisk vurderinger, rapporteringer av data på pasientnivå, flere studier på spinn, og en økt forventning om at forfatterne rapporterer FDAs bekymringer. (…)
(Conclusions: Results indicate the presence of substantial spin in the clinical trial literature on drugs for anxiety disorders. In papers describing RCTs on anxiety medication, the concerns raised by the authors differed from those raised by the FDA. Published papers mentioned a large number of generic concerns about RCTs, such as a lack of long-term research and limited generalisability, while they mentioned few concerns about drug efficacy. These results warrant the promotion of independent statistical review, reporting of patient-level data, more study of spin, and an increased expectation that authors report FDA concerns.)
Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009