Hva er demens? (lommelegen.no)

Medisinering av demente (dagsrevyen 22.2.2013)

Hva er Alzheimers sykdom? (forskning.no 25.7.2002)

SLIDESHOW Warning Signs of Alzheimer’s (webmd.com 23.32014)

Betyr Alzheimers sykdom demens? (Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1346)

Sykehjem ga dement medisiner uten å varsle familien (...)
OVERGREP:
– Jeg ble sint og jeg følte at det var et overgrep (nrk.no 22.2.2013) (dagsrevyen 22.2.2013)

Atypiske antipsykotika hos eldre pasienter med demens (Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1060-1 (1.5.2008))

Antipsykotika nesten tredobler risikoen for demens (aftenposten.no 24.8.2013)

After 100 Years, Alzheimer's Still Somewhat a Mystery (abcnews.go.com 3.11.2006)

What are the signs of early-onset Alzheimer's? (medicalnewstoday.com 22.6.2018).)

Demens sløvsinn, tap av åndsevner pga skade eller sjukdom; kan visa svekka innprentingsevne, sein tankegang, perserverasjon, konfabulasjon, tilpassingsvanskar, uro, søvnvanskar, desorientering, slurv med personleg hygiene, sviktande dømmekraft m v; jf kortikal demens, subkortikal demens EN dementia ET [lat. de av, frå + mens sinn] (...) Alzheimers sykdom ei form for presenil demens som helst begynner i 65-års alder, men ein tidleg, sterkt nedbrytande variant alt frå 40-års alder; fører til nedbryting av åndsevnene, tap av minne, forvildring men ikkje tap av medvett... (Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

Tren Alzheimers sykdom bort! (ivanhoe.com 20.4.2012)

Fish Oil Linked to Lower Alzheimer’s Risk (nytimes.com 14.11.2006)

Fettsyrer mot mild demens (Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127(2) (1. 2.2007))

Physical performance linked to future mental ability Determining your chances of developing dementia or Alzheimer's disease could be as simple as timing your walk, testing the strength of the grip... (seattlepi.nwsource.com 23.5.2006)

Regular Walking Protects the Aging Brain (healthfinder.gov 19.12.2007)

Demens og hypotyreose (Tidsskr Nor Lægeforen 2000;120:905-7)

Donepezil uten effekt på atferd hos demente (Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 3049 (29.11.2007)

Alzheimerlegemidler bremser ikke begynnende demens (reuters.com 26.11.2007)

- Hva er forskjellen på demens og Alzheimers? Demens og Alzheimers sykdom ligner hverandre, men er ikke det samme. (- Demens er en generell betegnelse og det er mange forskjellige typer, hvorav Alzheimers er en.)

(Anm: What is the difference between dementia and Alzheimer's? Dementia and Alzheimer's disease are similar but not the same. Dementia is a general term and has many different types, of which Alzheimer's is one. There is sometimes confusion between the two because people often use the terms interchangeably. Dementia is an umbrella term used to describe a set of symptoms that broadly affect cognitive functioning, including: - memory -thinking and focus - problem solving – language - visual perception - Alzheimer's disease is a specific type of dementia that causes a gradual decline in memory and thinking. (medicalnewstoday.com 9.10.2018).)

- Ny, norsk forskning: Oppsiktsvekkende funn om demens. (- Frem til nå har vi gått ut fra at antallet med demens har vært rundt 78.000 her i landet. Når det er på over 101.000, betyr det at vi har et helt annet utgangspunkt.) (- De nye funnene vil bli publisert i det amerikanske tidsskriftet Journal of Alzheimer’s Disease.)

(Anm: Ny, norsk forskning: Oppsiktsvekkende funn om demens. Stell av hestene gir Bent (57) mening i hverdagen. Nye beregninger viser at 101.000 nordmenn lever med demens, og at antallet mer enn dobles frem til 2050. Forekomsten er langt høyere enn forventet, og overrasker forskerne. (…) – Tallene som kommer frem, er betydelig høyere enn tidligere antatt. Frem til nå har vi gått ut fra at antallet med demens har vært rundt 78.000 her i landet. Når det er på over 101.000, betyr det at vi har et helt annet utgangspunkt. Det sier professor ved Universitetet i Oslo, Geir Selbæk, forskningsleder ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, og hovedforfatter bak studien og den nye rapporten «Forekomst av demens i Norge». Han har jobbet med forskning på demens siden 1990-tallet. Dette er første gang det er blitt gjennomført en representativ studie på forekomsten av demens i Norge. De nye tallene kommer frem i ny og omfattende forskning i forbindelse med fjerde runde av Helsundersøkelsen i Trøndelag (HUNT4). Den legges frem i dag, og er en av de største undersøkelser av demensforekomst i verden. Resultatene vil ifølge forskerne vekke internasjonal interesse. De nye funnene vil bli publisert i det amerikanske tidsskriftet Journal of Alzheimer’s Disease. (vg.no 2.12.2020).)

- Fysisk aktivitet kan minska risken för demens. Även personer som är i ett förstadium till demens kan med fysisk aktivitet minska risken för att utveckla till exempel Alzheimers sjukdom, enligt en ny studie.

(Anm: Association between physical activity and conversion from mild cognitive impairment to dementia. (…) Conclusions Although no causal inference could be made, continued regular physical activity in patients with MCI is associated with a protective effect against developing DAT. Moreover, ceasing physical activity could halt this protective effect. Alzheimers Res Ther. 2020 Nov 11;12(1):136.)

(Anm: Fysisk aktivitet kan minska risken för demens. Även personer som är i ett förstadium till demens kan med fysisk aktivitet minska risken för att utveckla till exempel Alzheimers sjukdom, enligt en ny studie. Daglig motion kan minska risken för demens, till och med för de som har ett förstadium till demens, så kallad lindrig kognitiv störning. (sverigesradio.se 16.11.2020).)

- Kan avdekke alzheimer 20 år før symptomene kommer. (- Forskere har funnet en ny metode for å diagnostisere alzheimer.) (- Måler proteinet tau.) (- Alzheimer er den vanligste formen for demens.)

(Anm: Kan avdekke alzheimer 20 år før symptomene kommer. Forskere har funnet en ny metode for å diagnostisere alzheimer. Det er et veldig stort fremskritt, ifølge norsk ekspert. (…) Studiene ble lagt frem på en internasjonal konferanse i Chicago tirsdag denne uken. Det er forskergrupper fra Sverige og USA som står bak. (…) Måler proteinet tau Alzheimer er den vanligste formen for demens. Den oppstår blant annet av det såkalte tau-proteinet floker seg i hjernen. For å stille en sikker diagnose kan man måle nivået av dette proteinet. Dette har lenge vært gjort gjennom undersøkelse av ryggmargen. Skanning av hjernen har vært en annen utbredt metode. Ved å gjøre slike målinger er det mulig å oppdage endringer i hjernen så lenge som 20 år før en pasient får symptomer sykdommen. Disse metodene er likevel svært dyre og kompliserte. (nrk.no 1.8.2020).)

- Sykehjemspasienter fikk i snitt ti medisiner hver. (- Den nåværende studien viste at nesten halvparten av de eldre sykehjemsbeboere brukte PPI-er (protonpumpehemmere / syrehemmere) på ikke-bevisbaserte indikasjoner.)

Sykehjemspasienter fikk i snitt ti medisiner hver
kommunal-rapport.no 27.5.2014
Sykehjemspasienter i Trondheim fikk i gjennomsnitt ti ulike medisiner hver, noen så mange som 30, viser en studie gjennomført av NTNU. Mange fikk en medisinblanding som kan være farlig. (...)

(Anm: Eldre fikk farlige medisinkombinasjoner (nrk.no 27.5.2014).)

- Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (- Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.)

(Anm: Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (…) Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.) (– Denne studien understreker data som vi har hatt fra tidligere, som alle viser at det ser ut til å være en økt risiko for demens ved langtidsbruk av antikolinerge legemidler, fortsetter han. (abcnyheter.no 27.6.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Ny rapport: Demenssykdommer kan koste Norge 182 milliarder i året. (- Rundt 15 prosent av innbyggerne i kommunen hans er i dag over 70 år. Bjørlo venter en kraftig økning fram mot 2040. (- Da er trolig også 160.000 nordmenn rammet av demens.) (- De aller fleste av disse får Alzheimers, som er dødelig og den alvorligste av hjernesykdommene.) (- Eldrebølgen vil gjøre situasjonen svært krevende.)

(Anm: Ny rapport: Demenssykdommer kan koste Norge 182 milliarder i året. Om 20 år kan mennesker med demens koste det norske samfunnet 182 milliarder kroner i året, viser en ny rapport. Spesielt Kommune-Norge står overfor enorme utfordringer hvis ikke forskere klarer å løse demensgåten. Kommunene står nemlig for 80 prosent av kostnadene knyttet til omsorgen for denne pasientgruppen. Eldrebølgen vil gjøre situasjonen svært krevende. Kommunene står nemlig for 80 prosent av kostnadene knyttet til omsorgen for denne pasientgruppen. Eldrebølgen vil gjøre situasjonen svært krevende. – Spesielt små distriktskommuner kommer til å brekke nakken hvis vi ikke mobiliserer alle gode krefter og får til et spleiselag med staten, sier ordfører i Stad kommune, Alfred Bjørlo fra Venstre. Rundt 15 prosent av innbyggerne i kommunen hans er i dag over 70 år. Bjørlo venter en kraftig økning fram mot 2040. (…) Da er trolig også 160.000 nordmenn rammet av demens. De aller fleste av disse får Alzheimers, som er dødelig og den alvorligste av hjernesykdommene. (…) – For første gang Den nye rapporten er utarbeidet av analyse- og rådgivningsselskapet Menon Economics på oppdrag fra bioteknologiselskapet Biogen Norge. – Det er aldri laget en slik samlet oversikt over de totale samfunnskostnadene knyttet til demens i Norge, sier partner Erland Skogli i Menon, som er overrasket over hvor store de direkte kostnadene er og blir for kommunene. (…) – Må møtes på tre måter Helseminister Bent Høie (H) sier demens er en utfordring man må møte på tre ulike måter. Det første han trekker frem er å forebygge. (nrk.no 8.8.2020).)

(Anm: Plejehjemsbeboere får forkert medicin (kristeligt-dagblad.dk 31.3.2016).)

- Hvordan er det å leve siste del av livet bak låste dører?  NRK ble med inn på lukket demensavdeling. (…) 80 prosent av alle mennesker på sykehjem har en form for demens. (- Demens forårsakes av forskjellige hjernesykdommer og kjennetegnes ved kognitiv svikt, endringer i følelser og personlighet, og redusert evne til å fungere i hverdagen.)

(Anm: Hvordan er det å leve siste del av livet bak låste dører?  NRK ble med inn på lukket demensavdeling. (…) 80 prosent av alle mennesker på sykehjem har en form for demens. Demens forårsakes av forskjellige hjernesykdommer og kjennetegnes ved kognitiv svikt, endringer i følelser og personlighet, og redusert evne til å fungere i hverdagen. Det vanligste symptomet er redusert hukommelse. Når du har demens, kan døgnet være forvirrende. Hva er natt, og hva er dag? (nrk.no 17.10.2020).)

- Identiske tegn på hjerneskade i søvnapné og Alzheimers. En ny studie bekrefter sammenhenger mellom obstruktiv søvnapné og Alzheimers sykdom.

(Anm: Identical signs of brain damage in sleep apnea and Alzheimer's. A new study confirms links between obstructive sleep apnea and Alzheimer’s disease. Possible reasons for the association include the build up of toxic products due to lack of oxygen. In obstructive sleep apnea, a person’s breathing repeatedly stops and restarts. Symptoms include loud snoring, restless sleep, and sleepiness during the day. Estimates of the condition’s prevalence among adults in the general population vary widely, from 9–38%. However, sleep apnea is typically more common among males, older people, and individuals with obesity. Sleep apnea has links to poor attention, memory, and executive skills, and is a recognized risk factor for the development of dementia. “We know that if you have sleep apnea in mid-life, you’re more likely to develop Alzheimer’s when you’re older and if you have Alzheimer’s, you are more likely to have sleep apnea than other people your age,” says Prof. Stephen Robinson of the School of Health and Biomedical Sciences at RMIT University in Bundoora, Australia. “The connection is there, but untangling the causes and biological mechanisms remains a huge challenge,” he adds. By studying postmortem samples from people who had sleep apnea, Prof. Robinson and his colleagues recently discovered that the severity of the condition correlates with reductions in the volume of the hippocampus. (medicalnewstoday.com 9.10.2020).)

(Anm: Søvnapné– pustestans under søvn- Søvnapné er en sykdom hvor en sovende person opplever pustestopp som varer over ti sekunder. Søvnapné innebærer at du kan ha mange kortvarige pustestans i løpet av natten. Apné betyr "ikke pust". Årsak Forekomsten av korte pustepauser under søvn er nokså vanlig. Forskningsdata tyder på at fem til femten prosent av voksne menn og kvinner har søvnapné. Forekomsten øker med alderen men også barn og unge kan ha søvnapné. Du merker det kanskje ikke selv, men kroppen får ikke tilstrekkelig hvile, og du kan bli trøtt og søvnig på dagtid. (fhi.no 11.10.2020).)

- Hjernerystelse forbindes med Parkinson, ADHD, angst og demens. Interessen for alvorlige følger af hovedtraumer er stærkt stigende blandt internationale forskere, og et nyt canadisk studie, der sætter hjernerystelse i forbindelse med en øget risiko for at udvikle ADHD, Parkinson, demens og angst, blev præsenteret den årlige Alzheimer’s Association International Conference.

(Anm: Hjernerystelse forbindes med Parkinson, ADHD, angst og demens. Interessen for alvorlige følger af hovedtraumer er stærkt stigende blandt internationale forskere, og et nyt canadisk studie, der sætter hjernerystelse i forbindelse med en øget risiko for at udvikle ADHD, Parkinson, demens og angst, blev præsenteret den årlige Alzheimer’s Association International Conference. Flere tidligere studier har vist en sammenhæng, og to danske studier har vist, at risikoen for selvmord og demens er stærkt forhøjet efter hovedtraumer. Resultaterne fra det canadiske studie bekræfter tidligere studier: Efter at forskerne havde taget højde for faktorer som socioøkonomisk status, uddannelse og deltagernes generelle helbred, viser det, at risikoen for ADHD er 39 procent større hos personer, der havde haft en hjernerystelse, at risikoen for at udvikle affektive lidelser som angst og depression var 72 procent højere, og hjernerystelse var associeret med en 57 procent øget risiko for Parkinson og 72 procent øget risiko for demens. Forbindelsen mellem hjernerystelser og ADHD og affektive lidelser som angst er i studiet stærkere hos kvinder end hos mænd, og hos deltagere, der har haft flere hjernerystelser, ses en styrket sammenhæng mellem angst, demens og Parkinson, sammenlignet med de personer, der kun har haft én hjernerystelse. ”De vigtigste metodologiske forskelle, der adskiller vort studie fra tidligere studier på området, er fokus på skader, der er specifikke for hjernerystelse, identificeret fra medicinske journaler, samt muligheden for at have op til 25 års follow-up data. Tidligere studier har også omfattet alle former for hjerneskader og er ikke justeret for patientens tidligere medicinske historie,” siger studiets førsteforfatter, ph.d. Marc. P. Morrisette, Pan Am Clinic Foundation, Winnipeg, Canada, til det medicinske nyhedssite MdEdge Neurology. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 30.10.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Øyner kan gi tidlig advarsel om Alzheimers. (- Vindu inn i hjernen.)

(Anm: Eyes could provide early warning of Alzheimer’s. Working with a mouse model of Alzheimer’s, scientists have developed an imaging technique for detecting changes in the texture of the retina that are associated with the disease. Early diagnosis of the condition could aid efforts to slow its progression. The retina may hold the key to earlier Alzheimer’s diagnoses. More than 5 million people aged 65 or older in the United States are living with Alzheimer’s, according to the Alzheimer’s Association. Given the aging population, that number is expected to reach 13.8 million by 2050. Early intervention with medications and mental exercises can, potentially, slow the development of the disease, but it can be difficult for doctors to make a definitive diagnosis. There are no clear biological signs, or “biomarkers,” of Alzheimer’s. Instead, doctors rely on indications of cognitive decline and, sometimes, brain scans. Now, biomedical engineers at Duke University, in Durham, NC, have hit upon a technique that combines two existing technologies to detect signs of the disease in the retina at the back of the eye. So far, they have only tested this technique in a mouse model of Alzheimer’s. But if it can be shown to work in humans, it could lead to the development of a relatively cheap, compact, and easy to use screening device. The research appears in the journal Scientific Reports. (medicalnewstoday.com 1.6.2020).)

(Anm: Multimodal Coherent Imaging of Retinal Biomarkers of Alzheimer's Disease in a Mouse Model. Abstract We acquired depth-resolved light scattering measurements from the retinas of triple transgenic Alzheimer's Disease (3xTg-AD) mice and wild type (WT) age-matched controls using co-registered angle-resolved low-coherence interferometry (a/LCI) and optical coherence tomography (OCT). Angle-resolved light scattering measurements were acquired from the nerve fiber layer, outer plexiform layer, and retinal pigmented epithelium using image guidance and segmented thicknesses provided by co-registered OCT B-scans. Analysis of the OCT images showed a statistically significant thinning of the nerve fiber layer in AD mouse retinas compared to WT controls. The a/LCI scattering measurements provided complementary information that distinguishes AD mice by quantitatively characterizing tissue heterogeneity. The AD mouse retinas demonstrated higher mean and variance in nerve fiber layer light scattering intensity compared to WT controls. Further, the difference in tissue heterogeneity was observed through short-range spatial correlations that show greater slopes at all layers of interest for AD mouse retinas compared to WT controls. A greater slope indicates a faster loss of spatial correlation, suggesting a loss of tissue self-similarity characteristic of heterogeneity consistent with AD pathology. Use of this combined modality introduces unique tissue texture characterization to complement development of future AD biomarker analysis. (...) Window into the brain According to the researchers, the retina is effectively an extension of the central nervous system and was once considered a window into the brain. Previous studies have revealed that thinning of the retina is an early sign of Alzheimer’s. However, regular aging and other diseases, such as Parkinson’s and glaucoma, also cause this thinning. The technology used to measure the thickness of the retina, known as optical coherence tomography (OCT), is like the optical equivalent of ultrasound. It builds up a cross-sectional image of the retina by sending waves of light into the tissues and recording how long they take to come back. However, OCT can give inconsistent results, due to differences among the machines and how they are operated. To address the technology’s shortcomings, the Duke researchers combined OCT with an imaging technique called angle-resolved low-coherence interferometry (a/LCI), which analyzes how the retina scatters light to measure its morphology. Sci Rep. 2020 May 13;10(1):7912.)

- Forskere tror én av tre kan unngå demens. Her er de ni viktigste risikofaktorene.

(Anm: Forskere tror én av tre kan unngå demens. Her er de ni viktigste risikofaktorene. Svekket hørsel, lite skolegang, overvekt og røyking er blant de viktigste risikofaktorene for å utvikle demens. Hørsel, utdanning, aktivitet, kosthold: En rekke faktorer er med på å avgjøre hvor stor risiko man har for å utvikle demens. Mange av dem kan vi gjøre noe med. «Demens er ikke en uunngåelig konsekvens av aldring», skriver en kommisjon fra det medisinske tidsskriftet The Lancet i en ny bred rapport som ble presentert i London torsdag. (aftenposten.no 4.8.2017).)

- Kroppsvekta kan påvirke hjernehelsa. Når vekta går opp, kan hjerneaktiviteten gå ned, ifølge ny studie. (- Studien er publisert i Journal of Alzheimer's Disease.)

(Anm: Kroppsvekta kan påvirke hjernehelsa. Når vekta går opp, kan hjerneaktiviteten gå ned, ifølge ny studie. – Dette bekrefter det vi tidligere har trodd, og det er alvorlig, sier professor Bård Kulseng. Han er leder for fedmeforskninga ved NTNU og St. Olavs hospital. I en ny stor studie har forskerne sett på om folks vekt har noe å si for hjerneaktiviteten, og blodgjennomstrømminga i hjernen. I tillegg har de undersøkt om vekta også kan påvirke utviklinga av psykiske sykdommer og Alzheimers sykdom. Studien er publisert i Journal of Alzheimer's Disease. (nrk.no 13.8.2020).)

- Forskere: Disse har størst Alzheimers-risiko. (- Han legger til at studien bekrefter noe vi vet fra før; at de viktigste tingene er å stumpe røyken, passe på blodtrykket, unngå overvekt og diabetes, og å holde seg aktiv.)

(Anm: Forskere: Disse har størst Alzheimers-risiko. Nye studier viser de største risikofaktorene for å utvikle Alzheimers. Dette sier norske forskere. (…) Det er flere kjente måter å redusere risikoen for å utvikle Alzheimers, og i ny forskning støttes ti av disse av sterke vitenskapelige bevis, publisert i Journal of Neurology, Neurosurgery & Psychiatry. (…) PROFESSOR: Knut Engedal er lege, psykiater og professor i alderspsykiatri. Han legger til at studien bekrefter noe vi vet fra før; at de viktigste tingene er å stumpe røyken, passe på blodtrykket, unngå overvekt og diabetes, og å holde seg aktiv. (dagbladet.no 24.8.2020).)

(Anm: Evidence-based prevention of Alzheimer's disease: systematic review and meta-analysis of 243 observational prospective studies and 153 randomised controlled trialsJournal of Neurology. (…) Interpretation Evidence-based suggestions are proposed, offering clinicians and stakeholders current guidance for the prevention of AD. Neurosurgery & Psychiatry Published Online First: 20 July 2020.)

- Diabetes og syn. (- Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer.)

(Anm: Diabetes og syn. Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer. Regelmessige øyekontroller og tidlig inngripen reduserer risikoen betydelig. Høyt blodsukker, som kan oppstå ved ubehandlet eller dårlig regulert diabetes, kan føre til nedsatt syn og i verste fall blindhet. I dag finnes det heldigvis behandling som kan redusere risikoen for diabetesrelatert blindhet betydelig. (…) Det skilles mellom to typer diabetisk retinopati: Ikke-proliferativ og proliferativ retinopati. Den tidlige utviklingen av retinopati kalles ikke-proliferativ retinopati. (nhi.no 23.11.2020).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Keto diett kan redusere risiko for Alzheimers ved å endre tarmsopp. (- Forskere har funnet sammenhenger mellom sopp som lever i tarmen og mild kognitiv svikt, noe som kan føre til Alzheimers sykdom.)

(Anm: Keto diet may reduce Alzheimer's risk by altering gut fungi. Scientists have found associations between fungi living in the gut and mild cognitive impairment, which can lead to Alzheimer’s disease. They suggest that a ketogenic diet could help prevent the disease by creating a more healthful balance of microorganisms in the gut. Alzheimer’s Association report that 15–20% of people over 65 experience mild cognitive impairment (MCI), which involves a decline in memory and the ability to think clearly. Doctors do not consider MCI to be a form of dementia because people who have it are able to function relatively well and live independently. However, MCI is associated with an increased risk of Alzheimer’s disease or another form of dementia later in life. (…) Fungi and brain health “Although we do not fully understand how these fungi contribute to Alzheimer’s disease, this is the first study of its kind to reveal their role in our mental health, which we hope will ignite thinking in the scientific community to develop better understanding of them in relation to Alzheimer’s disease,” says principal investigator Hariom Yadav, Ph.D., an assistant professor of molecular medicine at Wake Forest. “It also indicates that dietary habits such as eating a ketogenic diet can reduce harmful fungi in the gut, which might help in reducing Alzheimer’s disease processes in the brain,” he explains. The researchers randomly assigned 17 older adults to eat either a Mediterranean-style ketogenic diet (MMKD) for 6 weeks or the American Heart Association diet, which is relatively low in fat and high in carbohydrates. Eleven of the participants had MCI and six had no cognitive issues. Their average age was 65 years. The team provided each participant assigned to the MMKD with 2 liters of extra virgin olive oil and encouraged them to eat fish, lean meats, and nutrient-rich foods. After a 6-week “washout” period during which the participants maintained their regular diets, they switched to their study-assigned diets for 6 weeks. The scientists monitored changes in the participants’ mycobiomes by analyzing fecal samples and changes in Alzheimer’s biomarkers by assessing samples of cerebrospinal fluid. (…) Moreover, the unique signature of gut fungi and bacteria found in individuals with MCI may be a result of the health issue, rather than one of its causes. Finally, the changes in the mycobiome observed in the participants assigned the keto diet may have been transient, resulting from fungi in the food. (medicalnewstoday.com 8.9.2020).)

(Anm: Gut mycobiome and its interaction with diet, gut bacteria and alzheimer's disease markers in subjects with mild cognitive impairment: A pilot study. EBioMedicine. 2020 Aug 26;59:102950.)

- Får ikke hjelpe demens-pasienter. Personopplysningsloven kan hindre behandling av personer med demens. Spesialistene frykter for pasientgruppas helse. DEMENS: Synnøve Bremer Skarpenes (t.v.) og Jan Erik Fosmark i Marte Meo Foreningen er sikre på at videoanalyse hjelper pasienter med demens til å få et bedre og mer verdig liv.

(Anm: Får ikke hjelpe demens-pasienter. Personopplysningsloven kan hindre behandling av personer med demens. Spesialistene frykter for pasientgruppas helse. DEMENS: Synnøve Bremer Skarpenes (t.v.) og Jan Erik Fosmark i Marte Meo Foreningen er sikre på at videoanalyse hjelper pasienter med demens til å få et bedre og mer verdig liv. STAVANGER (Dagbladet): Med stor suksess har Marte Meo-metoden de siste tjue årene blitt brukt som metode og analyse for å gjøre livet bedre for pasienter med demens. Metoden (se faktaboks nederst i saken) går ut på å filme pasienten for å kartlegge reaksjonsmønsteret hans eller hennes, for å vite hvordan samarbeide med pasienten og forebygge bruk av tvang. - Mer kunnskap fører til et bedre og mer verdig liv for pasienter med demens, sier vernepleier, veileder og terapeut Synnøve Bremer Skarpenes. Hun er styremedlem i Marte Meo foreningen i Norge. Nå frykter Skarpenes og hennes kolleger at det blir umulig å bruke Marte Meo-metoden i behandlingen av pasienter med demens. Personopplysningsloven gjør det umulig for oss å utdanne nye Marte Meo-veiledere. I dag er vi ikke flere enn i underkant av 100 personer som har kunnskap til å bruke metoden, sier Synnøve Bremer Skarpenes til Dagbladet. (…) - Personvernloven krever at de som blir videofilmet, må gi sitt samtykke. Det kan ikke en person med langtkommen demens gjøre. Skal vi utdanne flere og nye Marte Meo-veiledere må vi kunne bruke videoopptak av pasienter med demens, for å tolke, analysere og forstå pasientens reaksjon, sier Synnøve Bremer Skarpenes. - For å kunne bruke videopptakene må vi ha tillatelse fra pasientene, eller pasientens pårørende eller verge. Dette gjelder bare for de som er under 18 år. Voksne over 18 må selv gi og kunne gi samtykkekompetanse. For at de skal kunne gi en slik tillatelse må de før de blir rammet av demens skrive under en detaljert samtykkeerklæring, en såkalt framtidsfullmakt, sier Elisabeth Husveg Ramstad, leder i Marte Meo Foreningen. (…) Gode erfaringer Sykepleier og avdelingsleder Jan Erik Fosmark har de siste åra brukt Marte Meo-metoden på sykehjemmet Blidensol i Stavanger, og mener behandlingen gir de som er rammet av demens et langt bedre og mer verdig liv. (dagbladet.no 21.6.2020).)

- Frygtede de ville slå hende i hjel. (- Her er TV2-optagelserne Danmark ikke må se.)

(Anm: Frygtede de ville slå hende i hjel. BARNEBARN BANKER I BORDET: - Det er i samfundets interesse at se sandheden om min farmor, og jeg finder det forkasteligt, at nogen vil forhindre, at dokumentaren vises for offentligheden, siger Charlotte Ahm. (…)  Her er TV2-optagelserne Danmark ikke må se (ekstrabladet.dk 6.7.2020).)

- Hvad med dem uden pårørende?

(Anm: Hvad med dem uden pårørende? Oven på TV 2’s udsendelse om tilværelsen på plejehjem for nogle beboere, især de demensramte, står et rungende ubehandlet spørgsmål tilbage: Hvad med de beboere, der ikke har opmærksomme og handlekraftige pårørende? (jyllands-posten.dk 1.8.2020).)

- Ekstra Bladet må vise skjulte optagelser fra plejehjem. (- Demente Else Sagen begyndte for mange måneder siden, da familien til 90-årige, demente Else kontaktede TV2, fordi de var nervøse for, at Else ikke blev behandlet godt på plejehjemmet.) (- Mediet må dog ikke offentliggøre nye klip.) (- Det står klart, efter de to medier mødtes i byretten i København onsdag formiddag, og der blev indgået et forlig mellem de to parter.)

(Anm: Ekstra Bladet må vise skjulte optagelser fra plejehjem. Ekstra Bladet offentliggjorde skjulte TV2-optagelser fra et plejehjem, og dem må Ekstra Bladet blive ved med at vise. 'Vi kæmper fortsat for at få dokumentaren ud i sin helhed og ikke i Ekstra Bladets skamklippede småbidsversion,' lyder det fra TV2's nyhedschef Mikkel Hertz. 'For kun når offentligheden har hørt og set Elses smerte, forstår vi dybden af overgrebene'. Sådan skrev Ekstra Bladets ansvarshavende chefredaktør, Poul Madsen, i en leder mandag aften, samtidig med at Ekstra Bladet offentliggjorde skjulte TV2-optagelser fra plejehjemmet Kongsgården i Aarhus Kommune. Optagelser, som tv-stationen selv havde fået forbud mod at vise. Klippene af forholdene på plejehjemmet får dog lov at blive på Ekstra Bladet. Det vil sige, at de allerede offentliggjorte klip på Ekstra Bladet må forblive på hjemmesiden. Mediet må dog ikke offentliggøre nye klip. Det står klart, efter de to medier mødtes i byretten i København onsdag formiddag, og der blev indgået et forlig mellem de to parter. - Forliget betyder, at TV2 kan sende en regning - det må de meget gerne. Vi anerkender, at vi har brudt ophavsretten, men det gjorde vi i en større sags tjeneste, siger Poul Madsen efter forligets indgåelse. (…) Derfor satte TV2 flere skjulte kameraer op i Elses bolig for at dokumentere plejernes svigt. Optagelserne viste, at Elses pårørende havde ret i deres frygt, og TV2 producerede derfor en dokumentar om forholdene på plejehjemmet. Den dokumentar valgte Aarhus Kommune dog at forsøge at få stoppet, og det lykkedes både i byretten og landsretten at få medhold i det krav. Derfor må TV2 ikke vise eller beskrive i detaljer, hvad der sker på de optagelser, som har fået Elses pårørende til at flytte hende til et andet plejehjem. (…) Ekstra Bladet viste optagelserne Mandag i denne uge valgte Ekstra Bladet uden TV2's godkendelse at vise de optagelser, som TV2 havde fået fogedforbud mod at offentliggøre. Det gjorde mediet med tilladelse fra Elses pårørende og værge. (ekstrabladet.dk 8.7.2020).)

- Kan eksisterende oksygenbehandling behandle Alzheimers? (Could an existing oxygen therapy treat Alzheimer's?) Å puste inn oksygen ved et høyere enn normalt lufttrykk kan lindre noen av symptomene på Alzheimers sykdom, dersom nyere undersøkelser gjort på mus har de samme resultatene hos mennesker.

(Anm: Kan en eksisterende oksygenbehandling behandle Alzheimers? (Could an existing oxygen therapy treat Alzheimer's?) Å puste inn oksygen ved et høyere enn normalt lufttrykk kan lindre noen av symptomene på Alzheimers sykdom, dersom nyere undersøkelser gjort på mus har de samme resultatene hos mennesker. (- Det antas at ved å forbedre blodets tilførsel av oksygen hjelper HBOT å påvirke vev for å bekjempe infeksjon eller gjenopprette det fra skade ved å frigjøre stamceller og vekstfaktorer. (medicalnewstoday.com 7.12.2017).)

- Store feil (falskhet, upålitelighet, bedrageri) i utvalget i studier på antipsykotika for nevropsykiatriske symptomer ved demens. (- Large Sample Size Fallacy in Trials About Antipsychotics for Neuropsychiatric Symptoms in Dementia.) (- Placebokontrollerte forsøk (studier) på atypiske antipsykotika viste store feil (falskhet) i utvalg, mens «head-to-head» (direkte kontakt med studiedeltakere) var utilstrekkelige.)

(Anm: Large Sample Size Fallacy in Trials About Antipsychotics for Neuropsychiatric Symptoms in Dementia. Background: A typical antipsychotics for neuropsychiatric symptoms in dementia have been tested in much larger trials than the older conventional drugs. The advantage of larger sample sizes is that negative findings become less likely and the effect estimates more precise. However, as sample sizes increase, the trials also get more expensive and time consuming while exposing more patients to drugs with unknown safety profiles. Moreover, a large sample size might yield a statistically significant effect that is not necessarily clinically relevant. (…) Conclusion: Sample size calculations were poorly reported in antipsychotic trials for dementia. Placebo-controlled trials of atypical antipsychotics showed large sample size fallacy while head-to-head trials were massively underpowered. Front. Pharmacol., 21 February 2020.)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (- Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.)

(Anm: Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (…) Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.) (– Denne studien understreker data som vi har hatt fra tidligere, som alle viser at det ser ut til å være en økt risiko for demens ved langtidsbruk av antikolinerge legemidler, fortsetter han. (abcnyheter.no 27.6.2019).)

- Antikolinerg medisineksponering og risikoen for demens - En nested case-kontrollstudie. (- Konklusjoner og relevans.) (- Eksponering for flere typer sterke antikolinerge legemidler er assosiert med økt risiko for demens. Disse funnene understreker viktigheten av å redusere eksponeringen for antikolinergiske medikamenter hos middelaldrende og eldre mennesker.)

(Anm: Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia - A Nested Case-Control Study. Key Points Question  Is the risk of dementia among persons 55 years or older associated with the use of different types of anticholinergic medication? Findings  In this nested case-control study of 58 769 patients with a diagnosis of dementia and 225 574 matched controls, there were statistically significant associations of dementia risk with exposure to anticholinergic antidepressants, antiparkinson drugs, antipsychotic drugs, bladder antimuscarinics, and antiepileptic drugs after adjusting for confounding variables. Meaning  The associations observed for specific types of anticholinergic medication suggest that these drugs should be prescribed with caution in middle-aged and older adults. (…) Conclusions and Relevance Exposure to several types of strong anticholinergic drugs is associated with an increased risk of dementia. These findings highlight the importance of reducing exposure to anticholinergic drugs in middle-aged and older people. JAMA Intern Med. 2019;179(8):1084-1093.)

- Behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens.

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study.) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. Behandling med trisykliske antidepressiva var assosiert med en redusert risiko for demens, mens behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Ny rapport fra dødsårsaks­registeret: Dette dør vi av. (- Flere dør av demens. Dødsfall som følge av demens har tredoblet seg de siste 20 år.)

(Anm: Ny rapport fra dødsårsaks­registeret: Dette dør vi av. (…) Flere dør av demens. Dødsfall som følge av demens har tredoblet seg de siste 20 år. I 2017 var dette fjerde viktigste dødsårsak, og andelen lå på 63,4 dødsfall per 100 000. Årsakene til dette er sammensatt, forteller Mariann Sørlie Strøm. - Befolkningen blir stadig eldre, og ettersom risikoen for demens øker med økende alder, vil stadig flere utvikle demens. Mens det for mange andre sykdommer har skjedd store framskritt i behandlingen, er det fortsatt begrensede muligheter for behandling av demens, sier hun. Demens tar flere liv hos kvinner enn hos menn. - En grunn kan være at kvinner i gjennomsnitt lever et par år lengre enn menn. En annen grunn kan være at kvinner har lavere dødelighet av andre sykdommer, sier Strøm. (dagbladet.no 12.12.2018).)

- Ditte (48) fikk sjokk: Ti tegn på Alzheimers og demens du ikke må overse.

(Anm: Ditte (48) fikk sjokk: Ti tegn på Alzheimers og demens du ikke må overse. I januar 2018 ble Dittes liv snudd på hodet etter et lengre sykdomsforløp. Det hun trodde var stress og depresjon, viste seg å være Alzheimers. (vg.no 18.6.2019).)

- Aspirin forebygger ikke demens eller bremser kognitiv reduksjon (svikt).

(Anm: Aspirin does not prevent dementia or slow down cognitive decline. Past studies have suggested that the humble aspirin can benefit cardiovascular health. For this reason, some researchers had hypothesized that this drug might also help prevent dementia or at least slow down cognitive decline. A new study, however, now disproves this notion. (…) The researchers present their findings in a study paper that features in the journal Neurology. (…) Aspirin had not had any effect on the risk of developing mild cognitive impairment or dementia, and it did not slow down participants’ rate of cognitive decline over time. (medicalnewstoday.com 26.3.2020).)

(Anm: Randomized placebo-controlled trial of the effects of aspirin on dementia and cognitive decline. Neurology. 2020 Mar 25. pii: 10.1212/WNL.0000000000009277.)

- Alzheimer er den sykdommen nordmenn frykter mest. Slik halverer du risikoen for å bli rammet. (- Risikoen for å dø av eller med demens, ble redusert med hele 39 prosent for de som regelmessig fysisk aktive - med høy intensitet. - For de med lav intensitet, ble risikoen redusert med 27 prosent.)

(Anm: Alzheimer er den sykdommen nordmenn frykter mest. Slik halverer du risikoen for å bli rammet. ALZHEIMER: Mellom 80.000 og 100.000 lever med demens i Norge, og Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens. Sykdommen utvikler seg over mange år, og fører til tap av hjerneceller. Trening beskytter mot Alzheimers sykdom, men skal du oppnå full effekt, holder det ikke med en rolig rusletur. Regelmessig fysisk aktivitet kan nesten halvere risikoen for Alzheimers sykdom, viser en studie fra 2018. Forskere har lenge visst at trening beskytter mot Alzheimers, men 2018-studien viste til imponerende tall: - 37.000 nordmenn ble fulgt i over 20 år, hvorav nesten 1000 døde av eller med demens. - Risikoen for å dø av eller med demens, ble redusert med hele 39 prosent for de som regelmessig fysisk aktive - med høy intensitet. - For de med lav intensitet, ble risikoen redusert med 27 prosent. Året etter undersøkte NTNU-forsker Atefe Tari samme tema. Hun brukte data fra Generasjon 100-studien og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, og landet på samme resultat: De som trener jevnlig og har god kondisjon, reduserer risikoen for Alzheimer med 40-50 prosent sammenlignet med de som har dårlig kondis. Risikoen for å dø av demens, var også kraftig redusert for denne gruppen. (nettavisen.no 30.5.2020).)

(Anm: Leisure-Time Physical Activity Is Associated With Reduced Risk of Dementia-Related Mortality in Adults With and Without Psychological Distress: The Cohort of Norway. Aging Neurosci. 2018 (25 May 2018).)

- Negativ tenkning koblet til Alzheimer-risiko. Forskere ser sammenheng mellom lange perioder med mye negativ grubling og risiko for Alzheimer. (- Kvinner har en 40 prosent risiko for å trenge behandling for depresjon i løpet av livet, mens risikoen er statistisk lavere for menn, men forskjellen kan skyldes at de uttrykker symptomene litt annerledes, ifølge snl.no om diagnosen.)

(Anm: Negativ tenkning koblet til Alzheimer-risiko. Forskere ser sammenheng mellom lange perioder med mye negativ grubling og risiko for Alzheimer. En ny studie blant folk over 55 peker mot at repetitiv negativ tenkning kanskje kan øke risikoen for Alzheimers sykdom, ifølge CNN. Noen kaller denne typen tenkning for negativt tankekjør, negativ grubling eller ruminering. En stadig negativ grubling kan være både selvkritisk og lite konstruktiv – og dessuten vanskelig å legge bort. Dette står ofte i motsetning til refleksjon, filosofering og problemløsende tanker. I studien av 350 personer fant forskere en kobling mellom det å bruke mye tid på negativ tenkning – og ulike tegn på en økt risiko for Alzheimers sykdom. – Vi tror at repetitiv negativ tenkning kan være en ny risikofaktor for demens fordi den kan bidra til demens på en unik måte, sier forskeren Natalie Marchant ved University College London, i en pressemelding. Studien er publisert i tidsskriftet Alzheimer's & Dementia denne måneden.(…) Kvinner har en 40 prosent risiko for å trenge behandling for depresjon i løpet av livet, mens risikoen er statistisk lavere for menn, men forskjellen kan skyldes at de uttrykker symptomene litt annerledes, ifølge snl.no om diagnosen. – Det er viktig å påpeke at resultatene ikke betyr at en kortvarig periode med negative tenkning kommer til å forårsake Alzheimers sykdom, sier Fiona Carragher ved Alzheimer’s Society i London, til CNN. Det trengs mer forskning på om negative tankemønstre er en risikofaktor i seg selv, mener hun. Carragher ser også gjerne at studien gjøres i en bredere gruppe av befolkningen, og hun sier til CNN at flesteparten av deltakerne i studien hadde en forhøyet risiko for Alzheimers i utgangspunktet. (forskning.no 24.6.2020).)

(Anm: Physical activity reduces heart disease deaths for older adults. Being physically inactive - sitting for long periods of time - can be so harmful to your health that experts sometimes call it "sitting disease." In fact, worldwide, physical inactivity is estimated to cause some 3.2 million deaths a year. (…) A new study, published in the Journal of the American Geriatrics Society, examined whether regular leisure-time physical activity could reduce deaths from all causes, and whether it also could reduce deaths from cardiovascular disease. (news-medical.net 9.1.2017).)

(Anm: Can aging muscle be regenerated? New research suggests a first step. Scientists at Sanford Burnham Prebys have identified the mechanism that causes muscle cells to stop regenerating as people age. (…) But as humans age, muscle stem cells become senescent, a permanently inactive state from which they cannot be roused. (…) The study, published in Genes & Development, showed that senescence-driven DDR blocks the activity of MyoD and stops the muscle stem cells from differentiating. (fiercepharma.com 5.5.2017).)

(Anm: Träning räddar hjärnan. Allt fler vetenskapliga studier visar att fysisk aktivitet inte bara skyddar mot kroppsliga problem som övervikt, hjärtsjukdom och diabetes, utan att hjärnan också fungerar bättre hos den som rör sig. Genom regelbunden konditionsträning kan såväl minne som koncentration och kreativitet förbättras. (sverigesradio.se 19.7.2016).)

(Anm: Intervalltrening reduserer medisinbruk. En ny studie viser at inntaket av insulin kan kuttes ned på dersom personer med diabetes 2 trener riktig. (…) Studien tok mål av seg å vise at intervalltrening har en positiv effekt på langtidsblodsukkeret hos diabetesrammede. (…) – Vitsen er å trene så hardt at du kjenner at du puster og peser litt. Dersom du forsøker å snakke, så blir det bare i korte setninger. (nrk.no 19.2.2017).)

(Anm: Physical activity linked to better chances of survival after heart attack. Exercise is associated with improved survival after a heart attack, according to research published today in the European Journal of Preventive Cardiology. The chances of survival increased as the amount of exercise rose. (…) There was a dose-response relationship between exercise and death from myocardial infarction. Patients with light or moderate/high physical activity levels were 32% and 47% less likely to die from their myocardial infarction, respectively, than sedentary patients. (medpagetoday.com 12.4.2017).)

- Forstyrrelser av kolinerg nevrotransmisjon innenfor et kognitivt utfordringsparadigme er en indikasjon på Aβ-relatert kognitiv svikt ved preklinisk Alzheimers sykdom etter et 27-måneders forsinkelsesintervall.

(Anm: Disruption of cholinergic neurotransmission, within a cognitive challenge paradigm, is indicative of Aβ-related cognitive impairment in preclinical Alzheimer's disease after a 27-month delay interval. Abstract BACKGROUND: Abnormal beta-amyloid (Aβ) is associated with deleterious changes in central cholinergic tone in the very early stages of Alzheimer's disease (AD), which may be unmasked by a cholinergic antagonist (J Prev Alzheimers Dis 1:1-4, 2017). Previously, we established the scopolamine challenge test (SCT) as a "cognitive stress test" screening measure to identify individuals at risk for AD (Alzheimer's & Dementia 10(2):262-7, 2014) (Neurobiol. Aging 36(10):2709-15, 2015). Here we aim to demonstrate the potential of the SCT as an indicator of cognitive change and neocortical amyloid aggregation after a 27-month follow-up interval. METHODS: Older adults (N = 63, aged 55-75 years) with self-reported memory difficulties and first-degree family history of AD completed the SCT and PET amyloid imaging at baseline and were then seen for cognitive testing at 9, 18, and 27 months post-baseline. Repeat PET amyloid imaging was completed at the time of the 27-month exam. RESULTS: Significant differences in both cognitive performance and in Aβ neocortical burden were observed between participants who either failed vs. passed the SCT at baseline, after a 27-month follow-up period. CONCLUSIONS: Cognitive response to the SCT (Alzheimer's & Dementia 10(2):262-7, 2014) at baseline is related to cognitive change and PET amyloid imaging results, over the course of 27 months, in preclinical AD. The SCT may be a clinically useful screening tool to identify individuals who are more likely to both have positive evidence of amyloidosis on PET imaging and to show measurable cognitive decline over several years. Alzheimers Res Ther. 2020 Mar 24;12(1):31.)

- Forstyrrelser av kolinerg nevrotransmisjon forverrer Aβ-relatert kognitiv svikt ved preklinisk Alzheimers sykdom.

(Anm: Disruption of cholinergic neurotransmission exacerbates Aβ-related cognitive impairment in preclinical Alzheimer's disease. Abstract Disruption in cholinergic neurotransmission is one of the earliest neuropathological changes in preclinical Alzheimer's disease (AD) and may be associated with abnormal beta-amyloid (Aβ) accumulation. Therefore, disruption of cholinergic neurotransmission with scopolamine may unmask otherwise undetectable cognitive deficits in preclinical AD. To compare the effects of low-dose (0.20 mg s.c.) scopolamine on cognition between Aβ+ and Aβ- cognitively normal (CN) older adults using the Groton Maze Learning Test (GMLT). CN older adults completed the GMLT predose and then received scopolamine (0.20 mg) subcutaneously. Participants were reassessed 1-, 3-, 5-, 7-, and 8-hours post dose. All participants underwent positron emission tomography neuroimaging for Aβ using (18)F-florbetapir within 6 weeks of their baseline visit. Rhode Island Hospital Clinical Research Center, Providence, USA. CN older adults (n = 63), with a family history of AD and subjective memory complaints were enrolled (15 were classified as Aβ+ and 48 were classified as Aβ-). Cognition was assessed using the computerized GMLT at all predose and post-dose time points. At 5-hours post dose, the Aβ+ group performed significantly worse than the Aβ- group on all measures of learning efficiency and working memory and/or executive function (Cohen's d = 1.13-1.56). When participants were classified as having an abnormal response to scopolamine (based on change score at 5-hours post dose >0), 100% were correctly classified as Aβ+ and 67% as Aβ-. The results of this study suggest that diminished cholinergic tone likely occurs in preclinical AD, and as such, the use of a cholinergic stress test to perturb an already compromised neurotransmitter system may be an effective way of identifying CN older adults who are in this preclinical stage of AD. Neurobiol Aging. 2015 Oct;36(10):2709-15.)

- Kreft – årsak. Kjemiske karsinogener. (- Kjemiske karsinogener har lenge vært kjent.) (- Minst 80 prosent av krefttilfellene hos mennesker er forårsaket av ytre irritamenter, og kjemiske stoffer i omgivelsene spiller en meget viktig rolle.)

(Anm: Kreft – årsak. Kjemiske karsinogener. Kjemiske karsinogener har lenge vært kjent. Minst 80 prosent av krefttilfellene hos mennesker er forårsaket av ytre irritamenter, og kjemiske stoffer i omgivelsene spiller en meget viktig rolle. KildeStore norske leksikon.)

- Lavt flavonoidinntak assosiert med Alzheimers risiko. (- En ny studie linker et lavt inntak av flavonoidrike matvarer - slik som bær, epler og te - med en høyere risiko for å utvikle Alzheimers sykdom.) (- Resultatene er publisert i American Journal of Clinical Nutrition.)

(Anm: Low flavonoid intake associated with Alzheimer’s risk. A new study links a low intake of flavonoid-rich foods — such as berries, apples, and tea — with a higher risk of Alzheimer’s disease and related dementias. (…) Researchers from Tufts University’s Human Nutrition Research Center on Aging in Medford, MA, have shown that a high long-term intake of flavonoid-rich foods — such as berries, apples, and tea — is associated with a reduced risk of developing Alzheimer’s disease. The results now appear in the American Journal of Clinical Nutrition. (medicalnewstoday.com 18.5.2020).)

- Luftforurensning linket til langt høyere dødsrater ved Covid-19, ifølge studie. (- "Vi fant at en økning på bare 1μg / m3 i PM2.5 [partikler] er assosiert med en 15 % økning i Covid-19-dødsraten," konkluderte teamet.)

(Anm: Air pollution linked to far higher Covid-19 death rates, study finds. Dirty air increases risk of respiratory problems that can be fatal for coronavirus patients. Air pollution is linked to significantly higher rates of death in people with Covid-19, according to analysis. A separate report from scientists in Italy notes that the high death rates seen in the north of the country correlate with the highest levels of air pollution. (…) The study, by researchers at the Harvard TH Chan School of Public Health in Boston,analysed air pollution and Covid-19 deaths up to 4 April in 3,000 US counties, covering 98% of the population. “We found that an increase of only 1μg/m3 in PM2.5 [particles] is associated with a 15% increase in the Covid-19 death rate,” the team concluded. (theguardian.com 7.4.2020).)

(Anm: COVID-19 PM2.5. A national study on long-term exposure to air pollution and COVID-19 mortality in the United States. (projects.iq.harvard.edu 5.4.2020).)

- Andelen af danskere med demens falder. Selv om andelen af danskere med demens (prævalensen) falder i Danmark og i Europa, vil det samlede antal af mennesker, som lider af demens i 2050 blive fordoblet. (- I Danmark var der i 2008 1,68 procent af befolkningen, som led af demens, mens tallet for 2019 vurderes til at være faldet til 1,51 procent.) (- Det gennemsnitlige tal for Europa viser et nogenlunde tilsvarende fald fra 1,94 i 2008 til 1,73 i 2019.) (- Undtagelsen er dog kvinder mellem 75 og 79 år, hvor rapporten ikke ser samme fald.) (- I følge den nye rapport lever der i dag 7.853.705 mennesker med demens i EU. Sammenlignet med 8.785.645 i 2008. Heraf skal de 87.377 bo i Danmark mod 97.161 i 2008. Flertallet er kvinder.)

(Anm: Andelen af danskere med demens falder. Selv om andelen af danskere med demens (prævalensen) falder i Danmark og i Europa, vil det samlede antal af mennesker, som lider af demens i 2050 blive fordoblet. Det vurderer en ny europæisk rapport om Alzheimers sygdom. Af rapporten "Alzheimer Europe", som blev fremlagt tirsdag 18. februar ved et frokostmøde i Europa Parlamentet, er prævalensen for demens faldet siden den sidste rapport i 2008, EuroCoDe (2006-2008) for både mænd og kvinder. I Danmark var der i 2008 1,68 procent af befolkningen, som led af demens, mens tallet for 2019 vurderes til at være faldet til 1,51 procent. Det gennemsnitlige tal for Europa viser et nogenlunde tilsvarende fald fra 1,94 i 2008 til 1,73 i 2019. Undtagelsen er dog kvinder mellem 75 og 79 år, hvor rapporten ikke ser samme fald. Direktør for Alzheimerforeningen, Nis Peter Nissen, der kalder rapportens budskab om fald i prævalens for ’glædeligt’, har da også nogle bud på hvorfor, dette fald er sket:  ”Vi tror på, at det i høj grad er sket i kraft af en mere effektiv indsats i sundhedsvæsnet, som har medført bedringer i behandling af hjerte-kar-sygdomme og bedre kontrol af risikofaktorer for hjertesygdomme, hvilket for eksempel betyder en bedre blodgennemstrømning i hjernen hos disse patienter.  Vi ved jo, at hjertesygdom og Alzheimers sygdom kan hænge sammen. Men også på grund af mere motion og en i det hele taget sundere livsstil blandt ældre mennesker.”(...) I følge den nye rapport lever der i dag 7.853.705 mennesker med demens i EU. Sammenlignet med 8.785.645 i 2008. Heraf skal de 87.377 bo i Danmark mod 97.161 i 2008. Flertallet er kvinder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 18.2.2020).)

- Bruk av psykofarmaka. Sluttrapport. (- Flere kvinner enn menn bruker legemidler mot psykiske plager.) (- Daglige brukere av angstdempende legemidler og sovemidler hadde to til tre ganger høyere dødelighet enn ikke-brukere.) (– Prosjektnavn: Bruk av psykofarmaka.) (-  Prosjekttema.) (- Analysere bruksmønster (kort og langtids) av psykofarmaka med fokus på kjønnsforskjeller i urban og rural befolkning.)

(Anm: Bruk av psykofarmaka. Sluttrapport (…) Bakgrunn: Legemidler mot psykiske plager har vært på markedet i over 50 år, men det er fortsatt behov for mer kunnskap om bruk og effekt av disse legemidlene i den kliniske hverdagen. Doktoravhandlingen er en epidemiologisk studie av bruken av angstdempende legemidler og sovemidler, og i mindre omfang, antidepressiva, i den generelle befolkningen i Norge. (…) Resultater: I Norge brukes angstdempende legemidler av 8 % av befolkningen, mens sovemidler og antidepressiva hver brukes av 6 %. Flere kvinner enn menn bruker legemidler mot psykiske plager. Daglige brukere av angstdempende legemidler og sovemidler hadde to til tre ganger høyere dødelighet enn ikke-brukere. Det var høyere dødelighet blant kvinner enn blant menn. Dette ble funnet ved å følge opp ca 15 000 førtiåringer fra Østfold og Aust-Agder som deltok i helseundersøkelser i 1985-89. Forskjellen i dødelighet ble betydelig redusert når det ble tatt hensyn til forskjeller i livsstil, bruk av smertestillende, sivil status og deltakelse i arbeidslivet. (…)  (dam.no - Forskning (2004).)

- Alzheimers genrisiko utløser skade på blod-hjerne barriere.

(Anm: Alzheimer’s gene risk triggers blood-brain barrier damage. Scientists have known for some time that the APOE4 gene is a risk factor for Alzheimer’s disease. A new study helps to explain why, by showing that the variant has an association with damage to the blood-brain barrier. (medicalnewstoday.com 26.5.2020).)

- Kjønnsforskjeller i effekter og bivirkninger av legemidler. (- Systematisk litteratursøk med sortering.)

(Anm: Kjønnsforskjeller i effekter og bivirkninger av legemidler. Systematisk litteratursøk med sortering (…) Bakgrunn Helsedirektoratet skal, på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet, sette i gang arbeidet med en kunnskapsoppsummering med fokus på kvinnehelse som vil kunne bidra til å belyse kjønnsrelaterte forskjeller med hensyn til effekter og bivirkninger av legemidler. Helsedirektoratet ønsket å bruke ulike datakilder for å belyse problemstillingen. Et systematisk litteratursøk ville være et godt utgangspunkt for dette arbeidet. Produktet skal benyttes i en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet som vil sette fokus på kvinnehelse og bidra til å belyse kjønnsrelaterte forskjeller i effekter og bivirkninger av legemidler. (fhi.no 2016).)

- Nye blodprøver kan afsløre Alzheimer tidligt i forløbet.

(Anm: Nye blodprøver kan afsløre Alzheimer tidligt i forløbet. Blodprøve påviste begyndende Alzheimers sygdom i 9 ud af 10 tilfælde, viser et amerikansk studie. Lignende studie i Sverige viser også høj træfsikkerhed. (videnskab.dk 9.11.2019).)

(Anm: Dementia and Alzheimer's: Is It Aging or Alzheimer's? (medicinenet.com 22.11.2016).)

- Nye svar på Alzheimer-gåten: – Et enormt gjennombrudd. Svenske forskere mener de har funnet en metode som kan avdekke Alzheimer flere tiår før den bryter ut. (- Avdekker Alzheimer med blodprøve.)

(Anm: Nye svar på Alzheimer-gåten: – Et enormt gjennombrudd. Svenske forskere mener de har funnet en metode som kan avdekke Alzheimer flere tiår før den bryter ut. Og nye medisiner ser ut til å kunne bremse sykdommen, ifølge norske forskere. – Vi har aldri vært så positive tidligere, dette ser virkelig ut til å være et enormt gjennombrudd, sier Henrik Zetterberg, professor i nevrokjemi ved Göteborgs universitet. Han er en av Sveriges fremste eksperter på kognitive hjernesykdommer. Nærmere 100 000 nordmenn har demens, som er en fellesbetegnelse på flere hjernesykdommer som medfører kognitiv svikt og andre funksjonstap. Ifølge Nasjonalforeningen for folkehelse anslås det at rundt 60 prosent av disse har Alzheimer, og dermed er Alzheimer den vanligste formen for demens. (…) Men det å avdekke Alzheimer på denne måten, representerer samtidig et stort etisk dilemma forskerne strever med. For selv om en blodprøve kan avdekke hvem som blir syke, finnes det ingen kur som kan hindre dem i å utvikle sykdommen. (vg.no 14.1.2020).)

- Kosthold og betennelse ved Alzheimers sykdom og relaterte kroniske sykdommer: En gjennomgang. (- Denne gjennomgangen har som mål å evaluere den publiserte litteraturen om effekten av forbruk av pro- eller antiinflammatoriske kostholdsbestanddeler på alvorlighetsgraden av både AD-patologi (sykdom) og relaterte kroniske sykdommer, og konsentrerer seg om kostholdsbestanddelene av flavonoider, krydder og fett.)

(Anm: Diet and Inflammation in Alzheimer's Disease and Related Chronic Diseases: A Review. Abstract Inflammation is one of the pathological features of the neurodegenerative disease, Alzheimer's disease (AD). A number of additional disorders are likewise associated with a state of chronic inflammation, including obesity, cardiovascular disease, and type-2 diabetes, which are themselves risk factors for AD. Dietary components have been shown to modify the inflammatory process at several steps of the inflammatory pathway. This review aims to evaluate the published literature on the effect of consumption of pro- or anti-inflammatory dietary constituents on the severity of both AD pathology and related chronic diseases, concentrating on the dietary constituents of flavonoids, spices, and fats. Diet-based anti-inflammatory components could lead to the development of potent novel anti-inflammatory compounds for a range of diseases. However, further work is required to fully characterize the therapeutic potential of such compounds, including gaining an understanding of dose-dependent relationships and limiting factors to effectiveness. Nutritional interventions utilizing anti-inflammatory foods may prove to be a valuable asset in not only delaying or preventing the development of age-related neurodegenerative diseases such as AD, but also treating pre-existing conditions including type-2 diabetes, cardiovascular disease, and obesity. J Alzheimers Dis, 50 (2), 301-34 2016.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Bekrefter overmedisinering av eldre (dagensmedisin.no 22.1.2015).)

- Mitokondriers rolle i nevrodegenerative sykdommer: lærdommen fra Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom. (- Selv om patogenesen for nevrodegenerative sykdommer fremdeles i stor grad er uklar, er forskjellige mekanismer blitt foreslått med flere bevis som støtter en viktig rolle for mitokondriell dysfunksjon.)

(Anm: The Role of Mitochondria in Neurodegenerative Diseases: The Lesson From Alzheimer's Disease and Parkinson's Disease. Abstract Although the pathogenesis of neurodegenerative diseases is still widely unclear, various mechanisms have been proposed and several pieces of evidence are supportive for an important role of mitochondrial dysfunction. The present review provides a comprehensive and up-to-date overview about the role of mitochondria in the two most common neurodegenerative disorders: Alzheimer's disease (AD) and Parkinson's disease (PD). Mol Neurobiol 2020 May 22.)

- Hvordan to eksperimentelle Alzheimers legemidler reverserer aldring. (How two experimental Alzheimer's drugs reverse aging.) (- Ny forskning på mus avslører mekanismene som to eksperimentelle legemidler som kan behandle Alzheimers sykdom har bredere, antialdrende egenskaper og kan reversere aldersrelatert kognitiv svekkelse.)

(Anm: Hvordan to eksperimentelle Alzheimers legemidler reverserer aldring. (How two experimental Alzheimer's drugs reverse aging. Ny forskning på mus avslører mekanismene som to eksperimentelle legemidler som kan behandle Alzheimers sykdom har bredere, antialdrende egenskaper og kan reversere aldersrelatert kognitiv svekkelse. Videre har andre studier vist at dysfunksjonelle mitokondrier i hjernens celler er et kjennetegn på både normal aldring og Alzheimers. Bevæpnet med denne kunnskapen, forsøkte forskere ved Salk Institute for Biological Studies og Scripps Research Institute - begge i La Jolla, CA - å teste flere legemidler under forhold som "etterligner mange aspekter ved alderdomsassosiert nevrodegenerasjon og hjernepatologi, inkludert energisvikt og mitokondriell dysfunksjon.Det [var] allerede noe data fra humane studier om at mitokondriens funksjon er negativt påvirket ved aldring og at det er verre i sammenhengen med Alzheimers [...]. Dette er med på å befeste denne linken." (medicalnewstoday.com 13.12.2019).)

- Biologisk kjønn og DNA-reparasjonsmangel driver Alzheimers sykdom (AD) via systemisk metabolsk omforming og mitokondriell dysfunksjon i hjernen. (- Vi fant en mitokondriell kompleks I-spesifikk svekkelse i kortikale synaptiske hjerne-mitokondrier hos kvinnelige, men ikke mannlige, AD-mus.)

(Anm: Biological sex and DNA repair deficiency drive Alzheimer's disease via systemic metabolic remodeling and brain mitochondrial dysfunction. Abstract Alzheimer's disease (AD) is an incurable neurodegenerative disease that is more prevalent in women. The increased risk of AD in women is not well understood. It is well established that there are sex differences in metabolism and that metabolic alterations are an early component of AD. We utilized a cross-species approach to evaluate conserved metabolic alterations in the serum and brain of human AD subjects, two AD mouse models, a human cell line, and two Caenorhabditis elegans AD strains. We found a mitochondrial complex I-specific impairment in cortical synaptic brain mitochondria in female, but not male, AD mice. In the hippocampus, Polβ haploinsufficiency caused synaptic complex I impairment in male and female mice, demonstrating the critical role of DNA repair in mitochondrial function. In non-synaptic, glial-enriched, mitochondria from the cortex and hippocampus, complex II-dependent respiration increased in female, but not male, AD mice. These results suggested a glial upregulation of fatty acid metabolism to compensate for neuronal glucose hypometabolism in AD. Using an unbiased metabolomics approach, we consistently observed evidence of systemic and brain metabolic remodeling with a shift from glucose to lipid metabolism in humans with AD, and in AD mice. We determined that this metabolic shift is necessary for cellular and organismal survival in C. elegans, and human cell culture AD models. We observed sex-specific, systemic, and brain metabolic alterations in humans with AD, and that these metabolite changes significantly correlate with amyloid and tau pathology. Among the most significant metabolite changes was the accumulation of glucose-6-phosphate in AD, an inhibitor of hexokinase and rate-limiting metabolite for the pentose phosphate pathway (PPP). Overall, we identified novel mechanisms of glycolysis inhibition, PPP, and tricarboxylic acid cycle impairment, and a neuroprotective augmentation of lipid metabolism in AD. These findings support a sex-targeted metabolism-modifying strategy to prevent and treat AD. Acta Neuropathol. 2020 Apr 24.)

- Analfabetisme kan tredoble demensrisiko. Ny forskning antyder at det å ikke kunne lese eller skrive kan øke sjansene for å utvikle demens med to eller tre ganger.

(Anm: Illiteracy may triple dementia risk. New research suggests that not being able to read or write can raise the chances of developing dementia by two or three times. (…) Now, new research suggests that people who cannot read or write may have a higher risk of dementia. Jennifer J. Manly, Ph.D., of Columbia University Vagelos College of Physicians and Surgeons, in New York, is the senior author of the paper, which appears in the journal Neurology. Manly explains the link between literacy and brain health, saying, "Being able to read and write allows people to engage in more activities that use the brain, like reading newspapers and helping children and grandchildren with homework." "Previous research has shown such activities may reduce the risk of dementia," she adds. Indeed, the theory of cognitive reserve suggests that the brain's flexibility and ability to find alternative solutions to problems may offset the symptoms of Alzheimer's. (medicalnewstoday.com 14.11.2019).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dementia, Alzheimer's, and Aging Brains (medicinenet.com 22.7.2016).)

- Forskere har «renset» Alzheimers plakk fra mus ved bare å bruke lys og lyd. (- Men hvis de blir replisert kan disse tidlige resultatene være et hint om en mulig billig og medikamentfri måte å behandle den vanlige formen for demens.) (- Så hvordan fungerer det?)

(Anm: Scientists Have 'Cleared' Alzheimer's Plaque From Mice Using Only Light And Sound. Clumps of harmful proteins that interfere with brain functions have been partially cleared in mice using nothing but light and sound. Research led by MIT earlier this year found strobe lights and a low pitched buzz can be used to recreate brain waves lost in the disease, which in turn remove plaque and improve cognitive function in mice engineered to display Alzheimer's-like behaviour. (…) But, if replicated, these early results hint at a possible cheap and drug-free way to treat the common form of dementia. So how does it work? Advancing a previous study that showed flashing light 40 times a second into the eyes of engineered mice treated their version of Alzheimer's disease, researchers added sound of a similar frequency and found it dramatically improved their results. (sciencealert.com 29.12.2019).)

(Anm: Multi-sensory Gamma Stimulation Ameliorates Alzheimer's-Associated Pathology and Improves Cognition. Highlights • Auditory gamma entrainment using sensory stimuli (GENUS) boosts hippocampal function • GENUS affects microglia, astrocytes, and vasculature in auditory cortex and hippocampus • Auditory plus visual GENUS induces microglia clustering around plaques • Auditory plus visual GENUS reduces amyloid pathology throughout neocortex. Cell, 177 (2), 256-271.e22 2019 Apr 4.)

- Alkohol øker risiko for tidlig demens. At demens bare rammer dem som er genetisk betinget? Glem det. (- Å rammes av slag eller bruke antipsykotiske legemidler øker risikoen for demens nesten tre ganger.)

(Anm. Alkohol øker risiko for tidlig demens. At demens bare rammer dem som er genetisk betinget? Glem det. (…) Å rammes av slag eller bruke antipsykotiske legemidler øker risikoen for demens nesten tre ganger. Depresjon eller å ha en far med demens fordobler nesten risikoen. (aftenposten.no 24.8.2013).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Farmakologiske behandlinger for nevropsykiatriske symptomer (NPS) ved demens i langtidspleie: en systematisk gjennomgang. (- Noen studier rapporterte høyere rate av seponering av legemidler i studier, uheldige hendelser og dødelighet assosiert med legemidler. Konklusjoner: Vi konkluderer med at det er begrensede bevis for å støtte bruk av atypiske antipsykotika og andre legemidler for NPS i LTC-populasjoner. beskjeden effekt og risiko for bivirkninger understreker behovet for utvikling av sikre og effektive farmakologiske og ikke-farmakologiske intervensjoner for denne populasjonen.)

Pharmacological treatments for neuropsychiatric symptoms of dementia in long-term care: a systematic review.
Int Psychogeriatr. 2012 Oct 19:1-19. [Epub ahead of print]
ABSTRACT Background: Medications are frequently prescribed for neuropsychiatric symptoms (NPS) associated with dementia, although information on the efficacy and safety of medications for NPS specifically in long-term care (LTC) settings is limited. The objective of this study was to provide a current review of the efficacy and safety of pharmacological treatments for NPS in LTC. Methods: We searched MEDLINE, EMBASE, PsychINFO, and the Cochrane Library for randomized controlled trials comparing medications with either placebo or other interventions in LTC. Study quality was described using the Cochrane collaboration risk of bias tool. The efficacy of medications was evaluated using NPS symptom rating scales. Safety was evaluated through rates of trial withdrawals, trial withdrawals due to adverse events, and mortality. Results: A total of 29 studies met inclusion criteria. The most common medications evaluated in studies were atypical antipsychotics (N = 15), typical antipsychotics (N = 7), anticonvulsants (N = 4), and cholinesterase inhibitors (N = 3). Statistically significant improvements in NPS were noted in some studies evaluating risperidone, olanzapine, and single studies of aripiprazole, carbamazepine, estrogen, cyproterone, propranolol, and prazosin. Study quality was difficult to rate in many cases due to incomplete reporting of details. Some studies reported higher rates of trial withdrawals, adverse events, and mortality associated with medications. Conclusions: We conclude that there is limited evidence to support the use of some atypical antipsychotics and other medications for NPS in LTC populations. However, the generally modest efficacy and risks of adverse events highlight the need for the development of safe and effective pharmacological and non-pharmacological interventions for this population. (...)

(Anm: PTSD drug is no better than a placebo, study finds. Thousands of patients with post-traumatic stress disorder have taken the drug prazosin to ease nightmares and other sleep disturbances — but new research calls the drug's efficacy into question. Multiple prior studies have shown that it's effective. But a team of researchers from the Department of Veterans Affairs, looking for more evidence, set out on a long-term, rigorous study of the treatment. Their conclusion? The drug is no better than a placebo. But some experts, including a lead researcher on the trial, said doctors should still prescribe the drug for some patients. More here from STAT's Andrew Joseph. (statnews.com 8.2.2018).)

- EMA granskar risk för meningeom vid behandling med cyproteron. Risken för att drabbas av den godartade tumörsjukdomen meningeom vid behandling med cyproteron har varit känd under flera år. (- En ny studie har visat att risken kan vara större hos patienter som tar höga doser av läkemedlet under en längre period.)

(Anm: EMA granskar risk för meningeom vid behandling med cyproteron. Risken för att drabbas av den godartade tumörsjukdomen meningeom vid behandling med cyproteron har varit känd under flera år. En ny studie har visat att risken kan vara större hos patienter som tar höga doser av läkemedlet under en längre period. Den europeiska läkemedelsmyndigheten EMA har därför påbörjat en översyn av cyproteron för att ta ställning till om tillståndet för försäljning bör ändras. Meningeom är en sällsynt, vanligtvis godartad tumör i membranen kring hjärnan och ryggmärgen. Risken för meningeom vid dagliga doser av cyproteron på 10 mg eller mer har varit känd sedan 2008. Information om denna risk ingår i produktinformationen för läkemedel som innehåller cyproteron 50 mg med en varning om att cyproteron inte bör användas av personer som har eller har haft meningeom. Dock saknas information om riskens storlek och hur den kan förändras vid olika doser. ( lakemedelsverket.se 16.7.2019).)

- Unge med demens lever like få år med sykdommen som eldre. Levetiden for en person med demens er lik uansett alder, viser en ny studie. Det betyr at enkelte som får påvist demens i ung alder, kan få livet forkortet med over 25 år.

(Anm: Unge med demens lever like få år med sykdommen som eldre. Levetiden for en person med demens er lik uansett alder, viser en ny studie. Det betyr at enkelte som får påvist demens i ung alder, kan få livet forkortet med over 25 år. (…) Lever i snitt 6 til 7 år Seniorforsker Bjørn Heine Strand ved Aldring og helse står bak studien. (…) – Det har vært en viss uenighet i forskningslitteraturen om forventet levetid for unge med demens, sier seniorforsker Bjørn Heine Strand ved Aldring og helse. – Tidligere har vi trodd at unge ville ha et annet livsløp enn eldre med demenssykdommen. Våre resultater tyder på at det ikke stemmer. Uansett i hvilken alder diagnosen blir påvist, så har de i gjennomsnitt 6 til 7 år igjen av livet, sier han. Det betyr at enkelte som får påvist demens i ung alder, kan få livet forkortet med over 25 år.(nrk.no 9.9.2019).)

- Slik skal teknologi og nye boformer snu opp ned på livet som gammel. Roboter, sensorer, demenslandsbyer og overvåkingskameraer. Det digitale skiftet er i ferd med å endre eldreomsorgen for morgendagens gamle. (- Sintef.) (– Uten endringer blir ikke eldreomsorgen bærekraftig.) (- Det er utrolig ineffektivt.) (- Selv om alle gjør så godt de kan og jobber nesten livet av seg, er det ikke lagt til rette for nye arbeidsmetoder, sier hun. Det er mye å hente på digital dataregistrering som alltid følger pasienten mellom bydeler og kommuner, sykehus, rehabilitering og sykehjem og helt hjem.)

(Anm: Slik skal teknologi og nye boformer snu opp ned på livet som gammel. Roboter, sensorer, demenslandsbyer og overvåkingskameraer. Det digitale skiftet er i ferd med å endre eldreomsorgen for morgendagens gamle. 1. Digitale tilsyn med sykehjemsbeboere Utenfor Telenors luftige lokaler på Fornebu blinker julepynten om kapp med digitale budskap på store skjermer. Innenfor, på innovasjonslaben, utvikles fremtidens digitale løsninger. Mellom roboter og droner finner du en krok som virker langt mindre hitech: en myk furuseng med lyst sengeteppe og en god, gammeldags lenestol. Sintef. – Uten endringer blir ikke eldreomsorgen bærekraftig. Allerede nå har vi diskusjoner om prioriteringer. Ny teknologi og nye behandlingsmåter vil øke kravet om behandling. For at flest mulig skal få tilgang til det, må vi bruke mindre penger på det vi holder på med i dag, sier Reinertsen. Hun mener digitalisering av helsetjenestene vil gi bedre behandling og mer trygghet for brukerne og bedre arbeidsforhold for pleierne. (…) Det er utrolig ineffektivt. Selv om alle gjør så godt de kan og jobber nesten livet av seg, er det ikke lagt til rette for nye arbeidsmetoder, sier hun. Det er mye å hente på digital dataregistrering som alltid følger pasienten mellom bydeler og kommuner, sykehus, rehabilitering og sykehjem og helt hjem. Informasjonen må være tilgjengelig for alle som skal behandle pasienten. Det sparer tid at informasjonen bare registreres én gang, og det blir lettere å dele informasjon og søke opp status for en pasient med én gang. – I dag glipper ofte informasjonen om en pasient i mellomrommene, sier Reinertsen. (aftenposten.no 27.12.2019).)

- Å spise dette kan øke risikoen for Alzheimers med 75 prosent. (- En japansk undersøkelse har funnet ut at de med høye transfettverdier i blodet har mellom 50% til 75% større risiko for å få Alzheimer eller annen form for demens enn folk med normale verdier.) (- Frityrfett som benyttes i gatekjøkken og fastfood-bransjen, i tillegg til frityrlaget som omgir frossenvarer som fiskepanetter, schnitzler og lignende i tillegg til bakefett i kjeks, kaker og annet bakverk med lengre holdbarhetsdato er eksempler på produkter som inneholder transfett. )

(Anm: Å spise dette kan øke risikoen for Alzheimers med 75 prosent. En japansk undersøkelse har funnet ut at de med høye transfettverdier i blodet har mellom 50% til 75% større risiko for å få Alzheimer eller annen form for demens enn folk med normale verdier. (…) WHO vil fjerne kunstig transfett innen 2023 Transfett finnes naturlig i tarmene hos noen dyr, som gjør at matvarer fra disse dyrene – som regel melk og kjøttprodukter, kan inneholde små mengder transfett. De aller fleste får imidlertid i seg kunstig framstilt transfett, som dannes når man gjennom en kjemisk prosess tilsetter hydrogen til vegetabilsk olje. Frityrfett som benyttes i gatekjøkken og fastfood-bransjen, i tillegg til frityrlaget som omgir frossenvarer som fiskepanetter, schnitzler og lignende i tillegg til bakefett i kjeks, kaker og annet bakverk med lengre holdbarhetsdato er eksempler på produkter som inneholder transfett. Verdens helseorganisasjon, WHO, kom i mai med en pressemelding der de skrev at 500.000 dødsfall årlig kan tilskrives hjertesykdommer som følge av inntak av transfett og organisasjonen jobber for å fjerne kunstig fremstilt transfett innen 2023. (dagsavisen.no 24.10.2019).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: A Novel Model of Mixed Vascular Dementia Incorporating Hypertension in a Rat Model of Alzheimer's Disease. Front Physiol. 2019 Oct 24;10:1269.)

- Analfabetisme kan tredoble demensrisiko. Ny forskning antyder at det å ikke kunne lese eller skrive kan øke sjansene for å utvikle demens med to eller tre ganger.

(Anm: Illiteracy may triple dementia risk. New research suggests that not being able to read or write can raise the chances of developing dementia by two or three times. (…) Now, new research suggests that people who cannot read or write may have a higher risk of dementia. Jennifer J. Manly, Ph.D., of Columbia University Vagelos College of Physicians and Surgeons, in New York, is the senior author of the paper, which appears in the journal Neurology. Manly explains the link between literacy and brain health, saying, "Being able to read and write allows people to engage in more activities that use the brain, like reading newspapers and helping children and grandchildren with homework." "Previous research has shown such activities may reduce the risk of dementia," she adds. Indeed, the theory of cognitive reserve suggests that the brain's flexibility and ability to find alternative solutions to problems may offset the symptoms of Alzheimer's. (medicalnewstoday.com 14.11.2019).)

- 'Ny bølge av Alzheimers forskning' ser på leveren etter ledetråder. (- I sin nye studie, som er publisert i JAMA Network Open, forklarer forfatterne at spesialister nylig har begynt å erkjenne en sterk sammenheng mellom Alzheimers sykdom og forskjellige former for metabolsk dysfunksjon.)

(Anm: 'New wave of Alzheimer's research' looks to the liver for clues. In the race to gain a better understanding of the drivers behind Alzheimer's disease, one research team looks to the link between the brain, the gut, and the liver. (…) The researchers decided to start taking liver function into account — in the context of Alzheimer's disease — because of the organ's role in the body's metabolic processes. In their new study paper, which appears in JAMA Network Open, the authors explain that, recently, specialists have increasingly begun to acknowledge a strong association between Alzheimer's disease and various forms of metabolic dysfunction. "Metabolic activities in the liver determine the state of the metabolic readout of peripheral circulation," the authors explain in the study paper. "Mounting evidence suggests that patients with Alzheimer disease display metabolic dysfunction," they continue, adding that the "evidence highlights the importance of the liver in the pathophysiological characteristics of [Alzheimer's disease]." (medicalnewstoday.com 6.8.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Forbindelse mellom livsstil og genetisk risiko for forekomst av demens. (- Spørsmål.) (- Er en sunn livsstil forbundet med lavere risiko for demens, uavhengig av genetisk risiko?) (- En sunn livsstil var knyttet til lavere risiko for demens blant deltakerne med lav eller høy genetisk risiko.) (- Det er betydelige bevis på at personer som unngår å røyke tobakk, er fysisk aktive, et moderat inntak av alkohol, og et sunt kosthold har lavere demensrisiko.)

(Anm: Association of Lifestyle and Genetic Risk With Incidence of Dementia. Question Is a healthy lifestyle associated with lower risk of dementia, regardless of genetic risk? Findings In this retrospective cohort study that included 196 383 participants of European ancestry aged at least 60 years without dementia at baseline, participants with a high genetic risk and unfavorable lifestyle score had a statistically significant hazard ratio for incident all-cause dementia of 2.83 compared with participants with a low genetic risk and favorable lifestyle score. A favorable lifestyle was associated with a lower risk of dementia and there was no significant interaction between genetic risk and healthy lifestyle. Meaning A healthy lifestyle was associated with lower risk of dementia among participants with low or high genetic risk. (…) There is considerable evidence that individuals who avoid smoking tobacco, are physically active, drink alcohol in moderation, and have a healthy diet have a lower dementia risk. JAMA 2019 (Published online July 14, 2019).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

- Kan trening bremse Alzheimers? (- Trening positivt for hippocampus.) (- Slik overvåket Zhang og kolleger "effekten av et progressivt, moderat til høy intensitets" program med aerob trening på hukommelse, utøvende funksjon, hjernevolum og kortikale nivåer av beta-amyloid.)

(Anm: Can exercise slow down Alzheimer's? Exercise benefits the hippocampus. So, Prof. Zhang and colleagues monitored "the effect of a progressive, moderate to high intensity" program of aerobic exercise on memory, executive function, brain volume, and cortical levels of beta-amyloid. They also monitored total brain volume and the brain volume of the hippocampus as secondary outcomes. The hippocampus deals primarily with learning and memory, and Alzheimer's usually severely affects the area. (…) Specifically, their hippocampus had decreased in size a lot less, compared with participants who had not exercised at all. "It's interesting that the brains of participants with amyloid responded more to aerobic exercise than the others," comments Prof. Zhang. "Although the interventions didn't stop the hippocampus from getting smaller, even slowing down the rate of atrophy through exercise could be an exciting revelation." (…) However, the authors emphasize that they do not yet know whether this reduced atrophy actually results in cognitive benefits. (medicalnewstoday.com 19.9.2019).)

(Anm: Aerob trening er trening der utøveren hele tiden puster inn så mye surstoff/ oksygen som forbrukes og innebærer at man kan holde ut lenge. Det er en treningsform som gjør at man kan løpe lenge i et høyt tempo uten å bli stiv. En skiløper, skøyteløper eller sykkelrytter har meget god nytte av denne treningsformen. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Fysisk trening demper atferdsnedsettelser i en rottemodell av sporadisk Alzheimers sykdom.

(Anm: Physical exercise mitigates behavioral impairments in a rat model of sporadic Alzheimer's Disease. Behav Brain Res. 2019 Nov 13:112358.)

(Anm: Social activity in your 60s may lower dementia risk by 12%. (…) Some studies have suggested that levels of social interaction can predict cognitive declineand even dementia, while others have shown that group socializing can prevent the harmful effects of aging on memory. (…) The results appear in the journal PLOS Medicine. (medicalnewstoday.com 15.8.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Stor interesse for fallforebyggende trening. (- Forebyggende øvelser kan bidra til at langt færre eldre faller og skader seg.) (- Et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet, NTNU, VIRKE og treningssentre, har funnet at treningssentre kan bidra med spesialtilpassede gruppetimer.) (- Hvert hoftebrudd koster samfunnet 500 000 kroner det første året.) (- Det verste som kan skje, er at man dør som følge av et fall, men det er sjelden en direkte konsekvens.)  

(Anm: Stor interesse for fallforebyggende trening. Forebyggende øvelser kan bidra til at langt færre eldre faller og skader seg. Et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet, NTNU, VIRKE og treningssentre, har funnet at treningssentre kan bidra med spesialtilpassede gruppetimer. Omtrent en tredjedel av alle over 65 år har minst en fallepisode per år. Av dem som faller, er halvparten utsatt for gjentatte fall. I omtrent fem prosent av tilfellene ender fallet i et brudd, oftest i håndledd eller hofte. Hos eldre over 80 år har 50 prosent minst én fallepisode i året. Omtrent ti prosent av alle fall fører til alvorlige skader. Disse utgjør cirka 20 til 30 prosent av alle skaderelaterte sykehusinnleggelser i Norge. Årlig er det omtrent 9000 hoftebrudd (lårhalsbrudd) i Norge. Hvert hoftebrudd koster samfunnet 500 000 kroner det første året. - Det verste som kan skje, er at man dør som følge av et fall, men det er sjelden en direkte konsekvens. Beinbrudd er noe man frykter. Særlig skrøpelige eldre har problemer med å komme seg etter et brudd. De blir ofte inaktive, noe som kan føre til isolasjon, funksjonssvikt, frykt for å falle på nytt, og redusert livskvalitet. Vi vet at eldre som skader seg i forbindelse med fall, har ti ganger høyere risiko for å komme på sykehjem. Etter fall som ikke gir skader, er risikoen fortsatt tre ganger høyere, sier Agnete Fjellheim Opland. Hun er fysioterapeut og jobber som helsekoordinator og klinikkansvarlig for 3T-treningssenter på Rosten i Trondheim. (nhi.no 21.1.2020).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som må skades (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en riskikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som må skades (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en riskikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

(Anm: Computer use later in life may prevent cognitive decline. Researchers found that using a computer, playing games, and participating in social activities may reduce the risk of mild cognitive impairment. (medicalnewstoday.com 20.7.2019).)

- Angst og alkohol hos den arbeidende aldersbefolkningen driver en økning i psykisk helserelaterte besøk på akuttmottak: 15 års trender på akuttmottak i Vest-Australia.

(Anm: Anxiety and alcohol in the working-age population are driving a rise in mental health-related emergency department presentations: 15 year trends in emergency department presentations in Western Australia. Abstract OBJECTIVE: To evaluate age, gender and disease-specific trends in ED for mental health presentations over 15 years. (…) CONCLUSION: The present study demonstrates that increased rates of mental health-related ED presentations are driven by increased rates of presentation for stress and anxiety-related and alcohol-related presentations in both genders across the working-age population. Emerg Med Australas. 2019 Jul 1.)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. Modellen kan erstatte bruk av medisiner, mener forskerne. Nær sagt alle personer med demens på norske sykehjem vil i løpet av sykdomsforløpet utvikle symptomer som uro, angst, aggresjon, apati, depresjon eller psykose. Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. Faglige retningslinjer anbefaler derfor såkalte ikke-medikamentelle tiltak som førstevalg. Gjennom flere år har lege og forsker, Bjørn Lichtwarck, og noen av hans kolleger ved Sykehuset Innlandet HF, jobbet med å utvikle en modell som gir effekt på dette området og som er lett å innføre. Modellen har fått navnet TID. (forskning.no 30.5.2019).)

- ØKNING I TRUENDE SITUASJONER: Sykehjem leier inn vektere for å beskytte ansatte. TRUENDE SITUASJONER: Enhetslederen ved Valentinlyst, Trine Arntsen, sier hun har leid Securitas-vektere flere ganger for å beskytte sine ansatte.

(Anm: ØKNING I TRUENDE SITUASJONER: Sykehjem leier inn vektere for å beskytte ansatte. TRUENDE SITUASJONER: Enhetslederen ved Valentinlyst, Trine Arntsen, sier hun har leid Securitas-vektere flere ganger for å beskytte sine ansatte. Flere sykehjem har måttet leie vektere fordi utagerende demente beboere har truet ansatte. – Det har oppstått stadig flere utrygge situasjoner de siste par åra, sier Trine Arntsen, ved Valentinlyst helse- og velferdssenter. (…) Flere sykehjem bruker vektere Det er flere sykehjem i Trondheim som nå benytter vektertjenester, ifølge Adresseavisen. – Våre ansatte på den spesielle avdelingen er kurset i å forsvare seg selv fysisk, sier Arntsen. Det kan handle om å forebygge, men også direkte å kunne avverge for så å rømme unna en farlig situasjon. (nrk.no 6.11.2019).)

- Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring")

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).)

(AnmStraffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

- Aftenposten avslører. HVER DAG UTØVER ELDRE VOLD PÅ NORSKE SYKEHJEM. (- I dag kan Aftenposten avsløre at det ble registrert drøyt 13.000 voldshendelser på norske sykehjem i fjor. Da bodde 40.000 mennesker på 942 ulike sykehjem over hele landet. Det skjer ikke vold overalt, hver dag. Noen sykehjem har ikke registrert vold i det hele tatt.) (- I snitt skjer det 36 voldsepisoder om dagen.)

(Anm: Aftenposten avslører. HVER DAG UTØVER ELDRE VOLD PÅ NORSKE SYKEHJEM. Lapskaus til middag, heklede duker på bordet, kortspill og allsang. Slik knirker hverdagen forbi. For de fleste er sykehjemmet en trygg havn. Men det finnes et annet Sykehjems-Norge som få kjenner til. Rullatorer brukes til å kjøre på hverandre. Blomsterpotter hives veggimellom og eksploderer mot veggen. Gamle damer blir befølt på brystene i matsalen. Ansatte og beboere trues på livet og kalles «hore», «fitte» og «tyskertøs». I dag kan Aftenposten avsløre at det ble registrert drøyt 13.000 voldshendelser på norske sykehjem i fjor. Da bodde 40.000 mennesker på 942 ulike sykehjem over hele landet. Det skjer ikke vold overalt, hver dag. Noen sykehjem har ikke registrert vold i det hele tatt. Men det utøves fysisk eller psykisk vold på minst ett sykehjem i Norge hver eneste dag. I snitt skjer det 36 voldsepisoder om dagen. Alt fra lugging, utskjelling og klyping til halsgrep som kan få fatale følger. Dette er historiene fra innsiden. (aftenposten.no 28.11.2019).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

(Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Man skulle anta at donorblod var rent og perfekt, men viser seg at det er legemidler (subtanser) i disse posene. (- Donorblod er kanskje ikke så rent som du tror - forskere som studerer 18 poser med blod oppdaget koffein i alle prøvene, i tillegg til spor etter hostemedisiner og medisiner og legemidler mot angst i mange av dem.)

(Anm: You'd Think Donor Blood Was Perfectly Pure, But Turns Out There's Drugs in Them Bags. Donor blood might not be as pure as you think – researchers studying 18 batches of blood discovered caffeine in all the samples, as well as traces of cough medicine and anti-anxiety drugs in many of them, too. The analysis was made as part of a study into how botanical dietary supplements and other drugs can interact together in the body, using mass spectrometry to identify the chemical composition of the molecules in the blood samples. What the scientists set out to do was identify how dietary supplements might have adverse effects when they mix with existing prescriptions. But the team also ended up discovering how our lifestyles cause changes that live on in the samples when we donate our bodily fluids. Based on this sample, we're so keen on coffee, tea, chocolate, soda, and energy drinks that caffeine is literally running in our veins. Which may not be as problematic as it seems at first. "From a contamination standpoint, caffeine is not a big worry for patients, though it may be a commentary on current society," says pharmacologist Luying Chen, from Oregon State University. "But the other drugs being in there could be an issue for patients, as well as posing a problem for those of us doing this type of research because it's hard to get clean blood samples." (sciencealert.com 28.11.2019).)

(Anm: Blodtrykksmedisiner (blodtrykkslegemidler), blodsykdommer etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Organdonasjoner og transplantasjoner. (mintankesmie.no).)

- Antipsykotika øker risiko for hjertedød.

(Anm: Antipsykotika øker risiko for hjertedød. (…) Den viser hvor viktig det er å gjøre fase 4-studier, altså studier som gjennomføres etter at medikamentene har vært i bruk en tid. (…) Rent praktisk viser resultatene at man bør ta EKG før start av behandling med antipsykotika. Ved forlenget QT-tid bør man redusere dosen eller skifte medikament, sier Bramness. Tidsskr Nor Legeforen 2009;129: 845Publisert: 30. april 2009.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Kommentarer (4) Tidsskr Nor Legeforen 2015 135:246-8).)

(AnmRE: Studier som stikkes under stol Minileder. Reseland s. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

– Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume). (- Det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) Forskere rapporterte i februarutgaven av Archives of General Psychiatry at det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika. En langtidsstudie ved bruk av bildetagning tyder på at hjernevolum hos pasienter med schizofreni gradvis reduseres i takt med varigheten av behandling med antipsykotika. (A long-term imaging study suggests that brain volume in patients with schizophrenia progressively declined with increasing duration of antipsychotic therapy.) (medpagetoday.com 8.2.2011.)

(AnmBivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Når du blir gammel og ingen vil ha deg. (- De fleste syke er eldre. Men samtidig har vi en tendens til å glemme at de fleste eldre er friske.) (- Sykehjemmet

var imidlertid så heldig å ha hospiterende sykepleiestudenter. To av disse kom opp med den kreative ideen å leie en buss, som de lot sykehjemsbeboerne få tilgang til.) (- Under turen skjedde noe forunderlig.) (- Personer jeg hadde trodd at led av langt framskreden aldersdemens, startet å peke på bygg de ikke tidligere hadde sett, og begynte å snakke med hverandre om alt nytt som var kommet til.) (- Mennesker snudde og strakte seg over seterygger, det ble pekt og gestikulert, helt til bussturen var over.)

(Anm: Olav Gunnar Ballo kommuneoverlege i Loppa. Når du blir gammel og ingen vil ha deg. Kronikk. Eldre etterspør ikke verdighet, men et liv med innhold, som deg og meg. De fleste syke er eldre. Men samtidig har vi en tendens til å glemme at de fleste eldre er friske. Det finnes mengder med eksempler på eldre som fortsetter i arbeid lenge etter at de har nådd alminnelig pensjonsalder. Konrad Adenauer var tysk forbundskansler fra han var 73 til etter fylte 87 år, og regjerte med betydelig autoritet helt fram til sin avgang. Kong Haakon hadde vært statsoverhode i Norge i 52 år da han døde 21. september 1957, 85 år gammel. Fra han gled på badegulvet og brakk lårhalsen, gikk det raskt nedover, for lenket til sengen tapes raskt både krefter og kreativitet. Det gir grunn til ettertanke at mennesker bare unntaksvis ser ut til å miste evnen til å tenke klart så lenge det stilles mentale krav til dem, også når de når svært høy alder. Olav Thon (snart 96), som fortsatt leder sitt forretningsimperium med stø hånd, gifter seg denne måneden med sin Sissel Berdal Haga (78), uten planer om å slutte å arbeide. Som tilsynslege ved et sykehjem i Alta på 80-tallet, opplevde jeg hvordan de eldre beboerne gradvis syknet hen og tapte interessen for livet utenfor, som de heller ikke hadde særlig tilgang til. Skillet mellom ukedagene forsvant, og etter hvert ble det vanskelig å skille måneder og år fra hverandre også. Endringene jeg kunne studere, skyldtes ikke mangel på mat, pleie eller medisiner, for både kosten og det daglige stellet var bra. Derimot var det lite nytt å ta seg til på de hvitmalte rommene, som var til forveksling lik hverandre. (kommunal-rapport.no 14.6.2019).)

- Kognitiv risiko for antikolinerge legemidler hos eldre. (- Studie: Bruk av antikolinerge legemidler for så kort tid som 60 dager fører til hukommelsesproblemer hos eldre voksne.)

(Anm: - Kognitiv risiko for antikolinerge legemidler hos eldre. (Cognitive risks of anticholinergics in the elderly.) (...) Studie: Bruk av antikolinerge legemidler for så kort tid som 60 dager fører til hukommelsesproblemer hos eldre voksne.) Cognitive risks of anticholinergics in the elderly. (…) Sammendrag Mange legemidler som forskrives til eldre til eldre har antikolinerge egenskaper. På grunn av gjeldende klinisk bruk av legemidler med mild til beskjeden antikolinergisk aktivitet, er den kliniske manifestasjonen av antikolinerge toksisitet (giftighet) sannsynligvis uspesifikke (f.eks, kognitiv svekkelse) og gjenspeiler effekten av kumulative antikolinerg belastning. Aldersassosierte fysiologiske og farmakokinetisk endringer øker antikolinerge legemiddeleffekter senere i livet. De med kognitiv svekkelse og neurodegenerasjon er spesielt utsatt for antikolinerg toksisitet (giftighet). Aging Health 2013;9(2):159-166.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Större risk än nytta med NSAID vid alzheimer. Förebyggande behandling med antiinflammatoriska läkemedel hjälpte inte vid tidig Alzheimers sjukdom.

(Anm: Större risk än nytta med NSAID vid alzheimer. Förebyggande behandling med antiinflammatoriska läkemedel hjälpte inte vid tidig Alzheimers sjukdom. (…) Forskarna slår därför fast att förebyggande behandling med NSAID inte minskar risken att få alzheimer, men att dagligt intag av NSAID däremot ökar risken för negativa hälsoeffekter hos annars friska individer. (…) Vi tror att detta vägs ände för användning av NSAID för behandling eller förebyggande av Alzheimers sjukdom, och det tyder också på att vi behöver vara försiktiga med att använda andra antiinflammatoriska läkemedel för detta ändamål, sade John Breitner, en av forskarna bakom studien, i ett uttalande i samband med att studien publicerades. (lakemedelsvarlden.se 8.4.2019).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

Alzheimer. (- Alzheimers sygdom er omgærdet af mange mysterier, men nu er et forskerhold måske tættere på at løse en del af gåden.) (- »Når oprydningen ikke fungerer ordenligt, så sker der en ophobning af defekte mitokondrier (cellernes kraftværker, red.) i hjernecellerne.)

(Anm: Nyt studie: Manglende oprydning i hjerneceller kan hænge sammen med Alzheimer. Alzheimers sygdom er omgærdet af mange mysterier, men nu er et forskerhold måske tættere på at løse en del af gåden. Det skriver Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet på Københavns Universitet i en pressemeddelelse. Et internationalt forskerhold, der blandt andet består af forskere fra Københavns Universitet, har nemlig fundet ud af, at hjernecellernes oprydningssystem, mitofagi, ikke fungerer optimalt i både dyr og mennesker med Alzheimer. (videnskab.dk 14.2.2019).)

- Studie oppdager ny mekanisme for kognitiv svekkelse ved Alzheimers. (- Mennesker med Alzheimers sykdom opplever dårlig blodforsyning til hjernen, noe som påvirker kognitiv funksjon.)

(Anm: Studie oppdager ny mekanisme for kognitiv svekkelse ved Alzheimers. (Study finds new cognitive decline mechanism in Alzheimer's.) Mennesker med Alzheimers sykdom opplever dårlig blodforsyning til hjernen, noe som påvirker kognitiv funksjon. En ny studie utført i en musemodell har endelig avslørt årsaken bak denne reduserte blodstrømmen. (...) I sin introduksjon forklarer forfatterne at "vaskulær dysfunksjon er implisert i patogenesen (utviklingen) for Alzheimers sykdom," og at "hjerneblodstrømmen også er alvorlig kompromittert, kortikal cerebral reduksjon i blodstrøm på [tilnærmet] 25 prosent er tydelig tidlig i sykdomsutviklingen hos både pasienter med Alzheimers sykdom og i musemodeller." (medicalnewstoday.com 15.2.2019).)

- Mitofagi hemmer amyloid-β og tau-patologi og reverserer kognitiv svekkelse i modeller for Alzheimers sykdom (AD).

(Anm: Mitofagi hemmer amyloid-β og tau-patologi og reverserer kognitiv svekkelse i modeller for Alzheimers sykdom (AD). Akkumulering av skadede mitokondrier er et kjennetegn for aldring og aldersrelatert neurodegenerasjon, inkludert Alzheimers sykdom (AD). (- De molekylære mekanismene for svekket mitokondriell homeostase vedi AD blir undersøkt.) (- Her gir vi bevis på at mitofagi er svekket i hippocampus hos AD-pasienter, i induserte pluripotente stamcelle-avledede humane AD-neuroner, og hos dyr i AD-modeller. Nat Neurosci. 2019 Feb 11.)

- Norske forskere: Naturlige stoffer kan stoppe utviklingen av Alzheimer. (- Forskerne har funnet ut at cellenes egen avfallshåndtering ikke fungerer som den skal ved Alzheimer.) (- De blir derfor fulle av ødelagte mitokondrier. (- Mitokondriene er cellenes energifabrikker og en viktig faktor i stoffskiftet. Stoffene som tilsettes får i gang igjen cellenes egen renseprosess.)

(Anm: Norske forskere: Naturlige stoffer kan stoppe utviklingen av Alzheimer. Forskere ved UiO har påvist at tilsetting av visse stoffer kan bremse eller til og med stoppe utviklingen av Alzheimer i celle- og dyremodeller. Den andre gode nyheten er at stoffene finnes i naturlig form og har ingen kjente bivirkninger. (…) Og i dag kommer forskergruppen ut med en stor nyhet publisert i Nature Neuroscience. De har påvist at naturlig forekommende stoffer som stimulerer cellens evne til å fjerne skadde mitokondrier kan bremse utviklingen av Alzheimer som er fremkalt hos dyr. Forskerne har funnet ut at cellenes egen avfallshåndtering ikke fungerer som den skal ved Alzheimer. De blir derfor fulle av ødelagte mitokondrier. Mitokondriene er cellenes energifabrikker og en viktig faktor i stoffskiftet. Stoffene som tilsettes får i gang igjen cellenes egen renseprosess. Dette gjør at de klarer å kvitte seg med de ødelagte mitokondriene. Aktivering av denne prosessen, som kalles mitofagi (autofagi), ser ut til å kunne bremse utviklingen av Alzheimer. Det skriver forskerne i en pressemelding. (…) Skader mitokondriene Prosjektet er ledet av Dr. Evandro F. Fang (UiO og Akershus Universitetssykehus) og av Professor Vilhelm A. Bohr, som leder laboratorier ved the National Institute on Ageing (NIA) i USA , og ved Universitetet i København. (vg.no 12.2.2019).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle. bevis å at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Bruk av legemidler med iboende antikolinerge egenskaper er utbredt blant eldre personer. En voksende bevismengde viser at høy antikolinerg byrde er knyttet til fysisk og kognitiv svekkelse.

(Anm: Anticholinergic Burden and Functional Status in Older People with Cognitive Impairment: Results from the Regal Project. OBJECTIVE: The use of drugs with intrinsic anticholinergic properties is widespread among old age persons. A growing body of evidences suggest that a high anticholinergic burden is associated with physical and cognitive impairment. However, the association between anticholinergic drug use and functional status is still poorly investigated, particularly among subjects with initial cognitive impairment. Impairment: Results from the Regal Project. (…) CONCLUSIONS: The use of medications with anticholinergic properties is common among older persons cognitively health as well as with cognitive impairment. Our results suggest that the use of anticholinergic drugs is associated with functional impairment, especially in old age subjects with initial cognitive impairment. Minimizing anticholinergic burden should result in maintaining daily functioning, especially in a vulnerable population, such as MCI and mild AD. J Nutr Health Aging. 2017;21(4):389-396.)

- Porphyromonas gingivalis i Alzheimers sykdoms hjerner: Bevis på sykdomsårsak og behandling med småmolekylære hemmere.

(Anm: Porphyromonas gingivalis in Alzheimer’s disease brains: Evidence for disease causation and treatment with small-molecule inhibitors. Abstract Porphyromonas gingivalis, the keystone pathogen in chronic periodontitis, was identified in the brain of Alzheimer’s disease patients. Toxic proteases from the bacterium called gingipains were also identified in the brain of Alzheimer’s patients, and levels correlated with tau and ubiquitin pathology. Oral P. gingivalis infection in mice resulted in brain colonization and increased production of Aβ1–42, a component of amyloid plaques. Further, gingipains were neurotoxic in vivo and in vitro, exerting detrimental effects on tau, a protein needed for normal neuronal function. To block this neurotoxicity, we designed and synthesized small-molecule inhibitors targeting gingipains. Gingipain inhibition reduced the bacterial load of an established P. gingivalis brain infection, blocked Aβ1–42 production, reduced neuroinflammation, and rescued neurons in the hippocampus. These data suggest that gingipain inhibitors could be valuable for treating P. gingivalis brain colonization and neurodegeneration in Alzheimer’s disease. Science Advances  2019;5(1)eaau3333 (23 Jan 2019).)

- Pfizer holdt tilbake forskning som antyder at Enbrel som brukes mot artritt reduserte risikoen for Alzheimers med 64 %.

(Anm: Pfizer supressed research suggesting arthritis drug Enbrel reduced risk of Alzheimer's by 64%. Pfizer supressed data suggesting that their drug Enbrel reduced the risk of patients developing Alzheimer’s disease by 64%. In 2015, researchers at Pfizer found that the powerful anti-inflammatory Enbrel – which is approved for the treatment of rheumatoid arthritis in the United States – reduced the risk of patients developing Alzheimer’s disease. However the findings, which were discovered through the analysis of hundreds of thousands of insurance claims, would have to be verified through clinical trials which Pfizer estimated would cost around $80 million. While researchers at Pfizer’s inflammation and immunology division urged the firm to invest in clinical trials, the company refused. After several years of internal discussions Pfizer chose not to investigate further. The company also decided not to make their findings available to the public. In justifying their decision, Pfizer have argued that they did not believe that Enbrel showed promise in Alzheimer’s disease due to the fact that it does not directly brain tissue. (pharmafile.com 6.6.2019).)

- Dette gigantiske legemiddelfirma hadde et legemiddel som kunne forebygge Alzheimers sykdom, men holdt det hemmelig.

(Anm: This Big Pharma Giant Had a Drug That Might Prevent Alzheimer's, But Kept It Secret. A team of researchers inside Pfizer made a startling find in 2015: The company's blockbuster rheumatoid arthritis therapy Enbrel, a powerful anti-inflammatory drug, appeared to reduce the risk of Alzheimer's disease by 64 percent. (sciencedaily.com 6.6.2019).)

Etter fem minutter kjente Alzheimer-pasienten igjen kona
tv2nyhetene.no 17.2.2012
GJENSYN: Marvin Miller gir kona en god klem etter han omsider kjente henne igjen.

Medisinsk gjennombrudd kan hjelpe pasienter med sterk Alzheimer.

82 år gamle Marvin Miller kunne etter bare noen minutter kjenne igjen kona som han ikke hadde gjenkjent på flere år.

– Det eneste jeg kan si er at for tre år siden dro han datteren vår inn til sengen vår og sa: «det er en fremmed kvinne i sengen min». Han vekket meg og spurte hva jeg gjorde der. Datteren vår svarte at jeg var kona hans, forteller kona i en video som Institute of Neurological Recovery har lagt ut på sine nettsider.

Eksperiment
Klinikken hevder at medisinen Enbrel, som vanligvis brukes i behandling av revmatisme, har en sensasjonell effekt på alzheimerpasienter.

15 personer har deltatt i en eksperimentell pilotstudie og mange har hatt oppsiktsvekkende resultater. Pasientene fikk medisinen injisert i ryggmargen. Behandlingen pågikk i noen uker før forbedringene ble tydelige. (...)

Leder av prosjektet, professor Edward Tobinick, har stor tro på medisinen. (...)

Imponert, men skeptisk
Overlege for Hukommelsesklinikken ved Oslo Universitetssykehus, avdeling Ullevål, er imponert over resultatet som vises i videoen. Likevel er han litt skeptisk.

– Her har de nok lagt ut video av den pasienten med mest fantastisk effekt. Men det er veldig hyggelig å se, sier doktor Peter Wetterberg til tv2.no.

Ennå er det for tidlig å konkludere at Enbrel er løsningen på Alzheimer-gåten og Wetterberg mener det bør forskes videre på Enbrel. (...)

- Å målrette dette proteinet kan bidra til å bekjempe aldring. Forskere har oppdaget en ukjent genetisk mekanisme ved cellemetabolisme som i økende grad blir dysfunksjonell med aldring. (- MFF hjelper celler til å bryte ned store mitokondrier til mindre enheter og fjerne dem. Vevsprøver fra aldrende dyr har også lavere nivåer av MFF. Forskerne antar at når dyr blir eldre, blir PUM2 / MFF-banen mer og mer dysregulert.)

(Anm: Targeting this protein could help combat aging. ScientiMFFsts have discovered an unknown genetic mechanism of cell metabolism that becomes increasingly dysfunctional with aging. The EPFL team found that brain and muscle tissue from aged animals had high levels of the protein, which is called pumilio RNA binding family member 2 (PUM2). A study paper in the journal Molecular Cell describes how aging induces higher levels of PUM2, which, in turn, reduce levels of another protein called mitochondrial fission factor (MFF). MFF helps cells break large mitochondria into smaller units and clear them away. The tissue samples from the aged animals also had lower levels of MFF. The researchers suggest that as animals age, the PUM2/MFF pathway becomes more and more dysregulated. As PUM2 levels rise, they bring down levels of MFF. The result is that cells become increasingly unable to break up and clear away smaller mitochondria. As time goes by, cells and tissues accumulate more and more large, unhealthy mitochondria. (...) Using CRISPR-Cas9 gene-editing technology, they reduced PUM2 in the muscles of old mice by silencing its corresponding encoding gene. This led to higher levels of MFF protein, which — through increased breakup and waste-clearing — improved mitochondrial function in the aged mice. The team also investigated a similar mechanism in the roundworm Caenorhabditis elegans, which is a model that scientists often use to study molecular pathways. (medicalnewstoday.com 11.1.2019).)

(Anm: The RNA-Binding Protein PUM2 Impairs Mitochondrial Dynamics and Mitophagy During Aging. Highlights • PUM2, and its ortholog in C. elegans, PUF-8, are upregulated upon aging • PUM2 represses Mff translation and impairs mitochondrial fission • The PUM2/MFF axis regulates mitophagy and mitochondrial function • Depletion of puf-8 and Pum2 in old worms and mice improves mitochondrial homeostasis. (…) Multi-omics and cross-species analyses of PUM2 function show that it inhibits the translation of the mRNA encoding for the mitochondrial fission factor (Mff), thereby impairing mitochondrial fission and mitophagy. Molecular cell 2019 (Available online 11 January 2019).)

- KONKLUSJONER. (- På det eneste målet på effekten som vi hadde høyverdig bevis på (depresjonsverdier) viste antidepressiva liten eller ingen effekt. (- Det er enkelte bevis på at behandlingen med antidepressiva kan forårsake uønskede hendelser.)

(Anm: Antidepressants for treating depression in dementia. Abstract BACKGROUND: The use of antidepressants in dementia accompanied by depressive symptoms is widespread, but their clinical efficacy is uncertain. This review updates an earlier version, first published in 2002. AUTHORS' CONCLUSIONS: The available evidence is of variable quality and does not provide strong support for the efficacy of antidepressants for treating depression in dementia, especially beyond 12 weeks. On the only measure of efficacy for which we had high-quality evidence (depression rating scale scores), antidepressants showed little or no effect. The evidence on remission rates favoured antidepressants but was of moderate quality, so future research may find a different result. There was insufficient evidence to draw conclusions about individual antidepressant drugs or about subtypes of dementia or depression. There is some evidence that antidepressant treatment may cause adverse events. Cochrane Database Syst Rev. 2018 Aug 31;8:CD003944.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Benzodiazepiner er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom.

(Anm: Benzodiazepines are associated with increased risk of Alzheimer’s disease. The use of benzodiazepines and related drugs (Z drugs) is associated with a modestly increased risk of Alzheimer’s disease, according to a recent study from the University of Eastern Finland. The risk increase was similar with both benzodiazepines and Z drugs regardless of their half-life. The results were published in Acta Psychiatrica Scandinavica. (firstwordpharma.com 13.8.2018).)

- Agitasjon (uro) ved demens: Er legemidler den beste behandlingen? (- Denne studien - som er basert på bevis som er presentert av demenseksperter over hele verden - rangerer de beste metodene for å behandle agitasjon ved Alzheimers, og ikke-legemiddel-baserte tilnærminger kommer først.)

(Anm: Agitation in dementia: Are drugs the best treatment? (…) A common symptom among people with dementia is agitation, which can affect their and their carers' well-being. Dementia experts conducted a new study and found the most effective means of addressing agitation. (…) In a paper that is now published in the journal International Psychogeriatrics, experts from several research institutions — including the University of Michigan in Ann Arbor, and Johns Hopkins University in Baltimore, MD — express their consensus on the best approaches to manage dementia-related behavioral and psychological symptoms. More specifically, they speak of how to address states of agitation and psychosis in people with Alzheimer's disease. This paper — which is based on evidence presented by dementia experts across the globe — ranks the best methods of addressing agitation in Alzheimer's, and nondrug-based approaches come first. (medicalnewstoday.com 5.8.2018).)

(Anm: Management of behavioral and psychological symptoms in people with Alzheimer's disease: an international Delphi consensus. Int Psychogeriatr. 2018 Aug 2:1-8.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: case-control-studie. (- Risikoen for demens økte med større eksponering for antidepressiva, urologiske og antiparkinson legemidler med en ACB score på 3. Dette resultatet ble også observert for eksponering 15-20 år før en diagnose.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) When considered by drug class, gastrointestinal drugs with an ACB score of 3 were not distinctively linked to dementia. The risk of dementia increased with greater exposure for antidepressant, urological, and antiparkinson drugs with an ACB score of 3. This result was also observed for exposure 15-20 years before a diagnosis. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. This could be caused by a class specific effect, or by drugs being used for very early symptoms of dementia. Future research should examine anticholinergic drug classes as opposed to anticholinergic effects intrinsically or summing scales for anticholinergic exposure. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

- Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre.

(Anm: Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre. (Antidepressant Treatment and Worsening White Matter on Serial Cranial Magnetic Resonance Imaging in the Elderly. (…) Resultater — Bruk av hvilken som helst antidepressiva i løpet av studien ble assosiert med forverring av hvit substans.) (…) Results— Use of any antidepressant during the period of study was associated with worsening white matter.) (Stroke 2008; 39: 857-862).)

(Anm: Hvitsubstansendringer ved lett kognitiv svikt: en longitudinell studie med diffusion tensor imaging om sammenhengen mellom CSF Tau, hvitsubstansintegritet og hukommelse (duo.uio.no 2010).)

(Anm: What's Causing Your Brain Fog? Reasons You May Have Brain Fog (webmd.com 1.6.2017).)

(Anm: - Disse funnene tyder på at akutt alvorlig serotonin/serotonerg toksisitet kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundet med kognitive og ekstrapyramidale syndromer. J Neuroradiol. 2012 Oct;39(4):254-7 Epub 2011 Dec 22.)

- Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen.

(Anm: Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen. (Study finds link between memory loss, cognitive decline and small vessel disease in the brain. (…) The study by senior author José Biller, MD, first author Victor Del Brutto, MD, and colleagues is published in the International Journal of Geriatric Psychiatry. Dr. Biller is chair of Loyola Medicine's department of neurology. Dr. Del Brutto is a University of Chicago resident who did a neurology rotation at Loyola. (news-medical.net 6.6.2017).)

(Anm: Total cerebral small vessel disease score and cognitive performance in community‐dwelling older adults. Results from the Atahualpa Project. Abstract OBJECTIVE: Cerebral small vessel disease (SVD) is inversely associated with cognitive performance. However, whether the total SVD score is a better predictor of poor cognitive performance than individual signatures of SVD is inconclusive. We aimed to estimate the combined and independent predictive power of these MRI findings. (…) CONCLUSIONS: This study shows a significant association between the SVD score and worse cognitive performance. The SVD score is a predictor of poor cognitive performance. This predictive power is not better than that of isolated neuroimaging signatures of SVD. Int J Geriatr Psychiatry. 2018 Feb;33(2):325-331.)

(Anm: Antidepressiva (inkl. SSRI-preparater) og antipsykotika har skadelige effekter på mitokondrier (Mol Cell Biochem 1999;199:103-9).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: What's Causing Your Brain Fog? Reasons You May Have Brain Fog (webmd.com 1.6.2017).)

- Alzheimer blodtest oppdager hjerneskade år før symptomer.

(Anm: Alzheimer's blood test detects brain damage years before symptoms. A blood test for a protein could identify people in the early stages of Alzheimer's disease a decade or more before symptoms, such as a decline in memory and thinking, emerge. (medicalnewstoday.com 22.1.2019).)

- PTSD og psykoaktive legemidler knyttet til økt risiko for demens. 

(Anm: PTSD og psykoaktive legemidler knyttet til økt risiko for demens. (PTSD and psychoactive drugs linked to increased risk for dementiaI) (…) I denne studien oppdaget forskerne at det å ta visse antidepressiva, sedativer, beroligende midler eller antipsykotika økte veteranernes risiko for å utvikle demens sammenlignet med risikoen for veteraner som ikke tok slike legemidler. (…) En ny studie, publisert i Journal of the American Geriatrics Society undersøkte denne forbindelsen. (...) Legemidler som betydelig økte risikoen for demens inkluderte: - Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) - Nye antidepressiva - Atypiske antipsykotika. (news-medical.net 9.5.2017).)

- Ny forskning viser at lekk (utette) kapillærer i hjernen kan spille en rolle ved utviklingen av Alzheimers sykdom. (- Food and Drug Administration (FDA) har godkjent noen legemidler som hjelper mot symptomene på Alzheimers sykdom, men ingen av dem behandler den underliggende årsaken.)

(Anm: Recent research reveals that leaky capillaries in the brain could have a role in the development of Alzheimer's disease. (…) The Food and Drug Administration (FDA) have approved some drugs that help with the symptoms of Alzheimer's disease, but none of them treat the underlying cause. A new study conducted at the University of Southern California (USC) in Los Angeles could pave the way for new, more effective treatments. The findings now appear in the journal Nature Medicine. Leaky blood vessels may trigger Alzheimer's Leaky capillaries in the brain. Previous studies indicated that two toxic proteins, amyloid and tau, may be "the trigger and bullet" in the development of Alzheimer's. Findings showed that soluble forms of amyloid and tau work together to damage healthy neurons. The new 5-year study — which involved 161 older adults — revealed that people with the worst memory problems also had leaky blood vessels, regardless of the presence of toxic proteins. (medicalnewstoday.com 21.1.2019).)

(Anm: Blood–brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Abstract Vascular contributions to cognitive impairment are increasingly recognized1,2,3,4,5 as shown by neuropathological6,7, neuroimaging4,8,9,10,11, and cerebrospinal fluid biomarker4,12 studies. Moreover, small vessel disease of the brain has been estimated to contribute to approximately 50% of all dementias worldwide, including those caused by Alzheimer’s disease (AD)3,4,13. Vascular changes in AD have been typically attributed to the vasoactive and/or vasculotoxic effects of amyloid-β (Aβ)3,11,14, and more recently tau15. Animal studies suggest that Aβ and tau lead to blood vessel abnormalities and blood–brain barrier (BBB) breakdown14,15,16. Nat Med. 2019 Jan 14.)

(Anm: Amyloid-β and tau: the trigger and bullet in Alzheimer disease pathogenesis. JAMA Neurol. 2014 Apr;71(4):505-8.)

- PTSD, bruk av psykotrop medisinering og risikoen for demens blant amerikanske veteraner: en retrospektiv kohortstudie.

(Anm: PTSD, Psychotropic Medication Use, and the Risk of Dementia Among US Veterans: A Retrospective Cohort Study. Abstract Objective To determine the associations between PTSD, psychotropic medication use, and the risk for dementia. Conclusion PTSD diagnosis is associated with an increased risk for dementia diagnosis that varied with receipt of psychotropic medications. Further research would help to delineate if these findings are due to differences in PTSD severity, psychiatric comorbidity, or independent effects of psychotropic medications on cognitive decline. J Am Geriatr Soc. 2017 May;65(5):1043-1050.)

- Kriminellt beteende vanligare vid vissa demensformer. Kriminalitet och socialt olämpligt beteende har i en ny studie visat sig mer förekommande hos patienter med frontaltemporal demens, än vid exempelvis Alzheimers sjukdom.

(Anm: Kriminellt beteende vanligare vid vissa demensformer. Kriminalitet och socialt olämpligt beteende har i en ny studie visat sig mer förekommande hos patienter med frontaltemporal demens, än vid exempelvis Alzheimers sjukdom. En avhandling från Lunds universitet indikerar att kriminellt beteende och socialt olämpligt beteende är mer förekommande vid frontaltemporal demens, än vid exempelvis Alzheimers sjukdom. Studien bygger på en journalgenomgång vid två minneskliniker, en från USA och en från Sverige. Genomgången gjordes för att hitta kriminella, socialt olämpliga beteenden samt uppgifter om fysisk aggressivitet och polisinteraktion under sjukdomsperioden. Aggressivitet visade sig vara vanligare hos de med Alzheimers, även fast tecken på aggressivitet visade sig tidigare hos de med frontaltemporal demens. (netdoktor.se 4.1.2019).)

(Anm: Dementia with criminal or socially inappropriate behavior - prevalence and consequence. Avhandling Doktorsavhandling (sammanläggning) (portal.research.lu.se 19.10.2018).)

- 7 Alzheimers sykdomsstadier og symptomer.

(Anm: 7 Alzheimer's Disease Stages and Symptoms. Alzheimer's disease symptoms and stages facts - Alzheimer's disease is a generalized deterioration of brain function that progresses in individuals. - Depending upon which experts are researched, Alzheimer's disease can have as few as three or as many as seven stages (some stages may include sub stages), but all agree on a gradual and progressive loss of brain functions; the global deterioration scale (GDS) is widely accepted and has seven stages. - Stage 1: no symptoms - Stage 2: symptoms include mild memory loss, decreased concentration, forgetting names - Stage 3: symptoms include forgetting new information, declining work performance, difficulties with future plans and organizational problems, repeating questions - Stage 4: symptoms include difficulties with complex actions, can't plan ahead, depression, withdrawn, shun challenging situations - Stage 5: symptom include difficulties remembering home address or phone number, need assistance for common tasks such as making a meal, disorientation to time and/or place, a decline in personal hygiene habits - Stage 6: symptoms include requiring assistance in getting dressed, forgetting names of close family members, personality changes including paranoia, hallucinations, and delusions, needs assistance with personal hygiene, may require constant monitoring - Stage 7: the person may not be able to talk or respond rationally, may not be able to control muscle movements, may not be able to sit upright, and eventually, some individuals will not be able to swallow food or liquids (medicinenet.com 6.10.2018).)

- Demens: Genstudie styrker søk etter behandling. For første gang har forskere identifisert to klynger av gener som ser ut til å generere de nevrologiske kjennetegnene på demens.

(Anm: Dementia: Gene study boosts search for treatment. For the first time, researchers have identified two clusters of genes that appear to generate the neurological hallmarks of dementia. The discovery provides a new path toward drug discovery. (…) Tau and dementia In healthy nerve cells, tau helps stabilize microtubules — the scaffolding that helps maintain the structure and rigidity of cells. In dementia, however, tau becomes hyperphosphorylated and clumps together in so-called neurofibrillary tangles. Scientists think that when tau is tangled, it damages nerve cells in at least two ways. Firstly, it can no longer support the microtubules; and, secondly, its presence in abnormal clumps is toxic to nerve cells. This leads to cell death and, eventually, the symptoms of dementia. (medicalnewstoday.com 5.12.2018).)

(Anm: Identification of evolutionarily conserved gene networks mediating neurodegenerative dementia. Abstract Identifying the mechanisms through which genetic risk causes dementia is an imperative for new therapeutic development. Here, we apply a multistage, systems biology approach to elucidate the disease mechanisms in frontotemporal dementia. We identify two gene coexpression modules that are preserved in mice harboring mutations in MAPT, GRN and other dementia mutations on diverse genetic backgrounds. We bridge the species divide via integration with proteomic and transcriptomic data from the human brain to identify evolutionarily conserved, disease-relevant networks. We find that overexpression of miR-203, a hub of a putative regulatory microRNA (miRNA) module, recapitulates mRNA coexpression patterns associated with disease state and induces neuronal cell death, establishing this miRNA as a regulator of neurodegeneration. Using a database of drug-mediated gene expression changes, we identify small molecules that can normalize the disease-associated modules and validate this experimentally. Our results highlight the utility of an integrative, cross-species network approach to drug discovery. Nat Med. 2018 Dec 3.)

- Alzheimers: Studie rette oppmerksomheten på hjernens svakeste link. Alzheimers sykdom er en form for neurokognitiv reduksjon som påvirker millioner over hele verden.

(Anm: Alzheimer's: Study zeroes in on brain's weakest link. Alzheimer's disease is a form of neurocognitive decline that affects millions across the world. The exact cause is unclear, but new research is uncovering the mechanisms that allow Alzheimer's to become established in the brain. More often than not, researchers identify the protein beta-amyloid as the main culprit in this disruptive process. However, another protein, called tau, is just as important. (…) The investigators also revealed that certain genetic profiles may predispose a person to tau aggregations around those cells. Co-lead author of the study Hongjun (Harry) Fu — now an assistant professor in the Department of Neuroscience at Ohio State University — and colleagues report their findings in a paper recently published in Nature Neuroscience. (…) The investigators note that brain cells other than neurons also likely play an important role in the progression of neurodegenerative conditions, including Alzheimer's. "Other brain cells, including microglia, astrocytes, and oligodendrocytes, have also been found to play important roles in the development of Alzheimer's disease," Fu notes, adding, "We are very interested to understand how those cells communicate with each other and affect the vulnerability of certain neurons." The researcher explains, "Environmental factors, brain injury, diabetes, sleep deprivation, depression, and other outside factors also have been linked to increased vulnerability to Alzheimer's," continuing, "We want to understand how intrinsic differences interact with these outside influences." (medicalnewstoday.com 20.12.2018).)

- ELDRE FÅR STERKE BIVIRKNINGER: Slår alarm om demensmedisin. Ny studie viser at pasienter med demens får legemidler hvor bivirkningene er større enn den medisinske nytten, og pasientene selv klarer ikke å si i fra.

(Anm: ELDRE FÅR STERKE BIVIRKNINGER: Slår alarm om demensmedisin. Ny studie viser at pasienter med demens får legemidler hvor bivirkningene er større enn den medisinske nytten, og pasientene selv klarer ikke å si i fra. (…) – Mer enn halvparten hadde bivirkninger Det er Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen som har undersøkt bivirkninger av buprenorfin, et smerteplaster av morfintype. – Vi fant at mer enn halvparten som fikk medisinen hadde bivirkninger, og majoriteten av bivirkninger ligner på typiske demenssymptomer, forklarer stipendiat og forsker Ane Erdal ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen (UiB). – Hvilke former for bivirkninger har dere funnet? – For eksempel at de fikk økt forvirring, de ble trettere, vi så personlighetsforandringer, mer angst og mer uro, forklarer Erdal. Måtte slutte med medisinen Den placebo-kontrollerte studien ga alarmerende resultater: Halvparten måtte avslutte behandling på grunn av plagsomme bivirkninger. Psykiatriske og nevrologiske bivirkninger var særlig hyppig, og dette er bivirkninger som lett kan forveksles med demenssymptomer og dermed ikke fanges opp av helsepersonell. Demente fra hele landet har blitt sjekket for bivirkninger ved bruk av en type mofinpreparat. – Vi har funnet at bivirkninger av sterke smertestillende legemiddel hos personer med demens kan forveksles med vanlige demenssymptomer, sier Erdal. (tv2.no 26.7.2018).)

- Buprenorfin (og antidepressiva) kan kobles til en økning i bivirkninger som sedasjon og forvirring, ifølge en norsk-britisk studie.

(Anm: Nicola Davis - The Guardian. Smerteplaster brukt på demenspasienter kan forverre symptomer. Buprenorfin kan kobles til en økning i bivirkninger som sedasjon og forvirring, ifølge en norsk-britisk studie. Et smertestillende medikament som ofte gis til demenspasienter viser seg å gi en risiko for forverrede symptomer. Ifølge en gruppe norske og britiske forskere kan det knyttes til en økning i problematiske bivirkninger, inkludert sedasjon og forvirring. (…) Det smertestillende medikamentet buprenorfin er et opioid som er tilgjengelig i flere former. (abcnyheter.no 25.7.2018).)

- Trening kan forsinke kognitiv reduksjon hos mennesker med autosomalt dominerende Alzheimers sykdom.

(Anm: Exercise May Delay Cognitive Decline in People With Autosomal Dominant Alzheimer’s Disease. For individuals carrying a genetic mutation that causes Alzheimer’s disease, engaging in at least 2.5 hours of physical activity per week may have beneficial effects on markers of Alzheimer’s disease brain changes and may delay cognitive decline, according to a study available online by Alzheimer’s & Dementia: The Journal of the Alzheimer’s Association as an article in press. According to the authors, the results support the benefit of physical activity on cognition and dementia progression, even in individuals with autosomal dominant Alzheimer’s disease (ADAD). (dgnews.docguide.com 25.9.2018).)

(Anm: Relationship between physical activity, cognition, and Alzheimer pathology in autosomal dominant Alzheimer's disease. (…) Discussion These results support a beneficial effect of PA on cognition and AD pathology even in individuals with genetically driven autosomal dominant AD. Alzheimer’s & Dementia: The Journal of the Alzheimer’s Association 2018 (Published online: September 25, 2018).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Resultat: Av de 44 pasientene som fikk aktiv buprenorfin 5 μg / time, avsluttet 52,3 % (n = 23) behandlingen på grunn av bivirkninger sammenlignet med 13,3 % (6 av 45) i placebogruppen (p <0,001). Psykiatriske og nevrologiske bivirkninger var de hyppigst rapporterte årsakene til seponering (avsluttet behandling) (69,6 %, n = 16). Samtidig bruk av antidepressiva økte risikoen for seponering betydelig (HR 23,2, 95% CI: 2,95-182, p = 0,003). Justert for alder, kjønn, kognitiv funksjon, smerte og depresjon ved baseline var aktiv buprenorfin assosiert med 24,0 ganger økt risiko for seponering (Cox modell, 95% CI: 2,45-235, p = 0,006).

(Anm: Tolerability of buprenorphine transdermal system in nursing home patients with advanced dementia: a randomized, placebo-controlled trial (DEP.PAIN.DEM). (…) Results: Of the 44 patients who received active buprenorphine 5 µg/hour, 52.3% (n=23) discontinued treatment due to adverse events compared to 13.3% (6 of 45) in the placebo group (p<0.001). Psychiatric and neurological adverse events were the most frequently reported causes of discontinuation (69.6%, n=16). Concomitant use of antidepressants significantly increased the risk of discontinuation (HR 23.2, 95% CI: 2.95-182, p=0.003). Adjusted for age, sex, cognitive function, pain and depression at baseline, active buprenorphine was associated with 24.0 times increased risk of discontinuation (Cox model, 95% CI: 2.45-235, p=0.006). Daytime activity dropped significantly during the second day of active treatment (-21.4%, p=0.005) and decreased by 12.9% during the first week (p=0.053). Conclusion: Active buprenorphine had significantly higher risk of discontinuation compared with placebo in people with advanced dementia and depression, mainly due to psychiatric and neurological adverse events. Daytime activity dropped significantly during the first week of treatment. Concomitant use of antidepressants further reduced the tolerability of buprenorphine.Clin Interv Aging. 2018 May 16;13:935-946.)

- Kvinders demens-risiko hænger sammen med deres form. (- Ifølge undersøgelsen kunne kvinder nedbringe deres risiko for demens med op til 88 pct. ved god fysisk form.)

(Anm: Kvinders demens-risiko hænger sammen med deres form. Et nyt studie viser, at en god fysisk form nedsætter risikoen for demens betragteligt. Kvinders risiko for demens falder betragteligt, hvis de er i god fysiske form. Det viser et nyt svensk studie, der er blevet offentliggjort i The Medical Journal Neurology. (…) Det er især udholdenheden, altså den tid det tager før, man er helt udmattet under en træning, som er afgørende for demens-risikoen. Forskning: Positive tanker om alderdommen mindsker risikoen for at udvikle demens Ifølge undersøgelsen kunne kvinder nedbringe deres risiko for demens med op til 88 pct. ved god fysisk form. »Jeg var ikke overrasket over, at der var en sammenhæng, men jeg var overrasket over, at det var så stærk en sammenhæng mellem gruppen, som var i god form, og nedsat risikoen for demens,« fortæller Helena Hörder, professor i psykiatri og neurokemi ved Göteborg Universitet i Sverige, der står bag undersøgelsen. Har du et stort forbrug af alkohol? Så har du langt større risiko for at blive ramt af demens (jyllands-posten.dk 15.3.2018).)

(Anm: Midlife cardiovascular fitness and dementia. A 44-year longitudinal population study in women. Neurology 2018 (First Published March 14, 2018).)

- Kognitiv svekkelse: Forringet luktesans kunne brukes som markør. Testing for luktesans hos voksne i alderen 65-74 kan identifisere de med høyere risiko for kognitiv svekkelse, ifølge en ny studie fra Tyskland som nå er publisert i Alzheimers sykdom.

(Anm: Cognitive decline: Impaired sense of smell could be used as marker. Testing for sense of smell in adults aged 65–74 may identify those at higher risk of cognitive decline, according to a new study from Germany that is now published in the Journal of Alzheimer's Disease. (…)  Impaired sense of smell, otherwise known as olfactory dysfunction, is not uncommon in the general population and "becomes more common" as age advances. Many individuals who develop neurodegenerative diseases experience loss of sense of smell in the early stages. This is the case, for example, in the majority of people who have Alzheimer's or Parkinson's disease. (medicalnewstoday.com 26.4.2018).)

- Nyt studie: Dårlig lugtesans hænger sammen med tidlig død - men vi ved ikke hvorfor.

(Anm: Nyt studie: Dårlig lugtesans hænger sammen med tidlig død - men vi ved ikke hvorfor. Det er en sundhedsfordel, hvis ældre mennesker har god lugtesans, konkluderer nyt studie. Man skulle ikke tro, at der var en umiddelbar sammenhæng mellem lugtesans og død. Alligevel peger forskning på, at hvis ældre mennesker har dårlig lugtesans, er der næsten 50 procent større risiko for, at de dør i løbet af 10 år. Det skriver New Scientist på baggrund af et nyt studie. Men grunden til sammenhængen er ikke klar. LÆS OGSÅ: Et enkelt blik på patienten forudsiger dødelighed bedre end målinger Professor i epidemiologi og biostatistik fra Michigan State University Honglei Chen og hans kollegaer analyserede data fra mere end 2.000 personer i alderen 71 til 82. Hver person blev testet for, hvor gode de var til at identificere 12 almindelige lugte - som for eksempel citron, kanel, benzin og røg. Forskerne observerede forsøgspersonernes overlevelse de næste 13 år. (videnskab.dk 30.4.2019).)

- Dårlig luktesans assosiert med nesten 50 prosent høyere risiko for død i løpet av 10 år.

(Anm: Poor sense of smell associated with nearly 50 percent higher risk for death in 10 years. A new Michigan State University study suggests that older adults with poor sense of smell may see an almost 50% increase in their risk of dying within 10 years—surprisingly in healthier individuals. (…) "Poor sense of smell becomes more common as people age, and there's a link to a higher risk for death," said Honglei Chen, an epidemiologist who's focused his research on this sensory deficit in older adults. "Our study is the first to look at the potential reasons why it predicts a higher mortality." (medicalxpress.com 29.4.2019).)

(Anm: Relationship Between Poor Olfaction and Mortality Among Community-Dwelling Older Adults: A Cohort Study. Ann Intern Med. 2019 Apr 30.)

- Selv mild traumatisk hjerneskade (TBI) kan øke demensrisikoen. Hjernerystelse trenger ikke føre til tap av bevissthet for at den følges av en høyere risiko for å utvikle demens.

(Anm: Even mild TBI might raise dementia risk. Concussion does not have to result in loss of consciousness for it to be followed by a higher risk of developing dementia. This was the conclusion of a large study of veterans in the United States that found that the risk of developing dementia more than doubled following mild traumatic brain injury (TBI) without loss of consciousness. The study, by researchers at the University of California, San Francisco (UCSF) and now published in JAMA Neurology, addresses a gap in the evidence linking TBI with dementia. Other studies have shown that moderate and severe TBI are followed by a higher likelihood of developing dementia, but evidence of a link with mild TBI — particularly where no loss of consciousness occurs — was somewhat patchy. "There are several mechanisms," says senior study author Kristine Yaffe, who is a UCSF professor in neurology, psychiatry, and epidemiology and biostatistics, "that may explain the association between traumatic brain injury and dementia." Some have suggested that TBI triggers or speeds up the "accumulation of abnormal proteins" that kills brain cells, such as that which occurs in Alzheimer's disease. (medicalnewstoday.com 8.5.2018).)

(Anm: Association of Mild Traumatic Brain Injury With and Without Loss of Consciousness With Dementia in US Military Veterans. Key Points Question Is mild traumatic brain injury without loss of consciousness associated with an increased risk of dementia diagnosis in veterans? (…) Conclusions and Relevance In this cohort study of more than 350 000 veterans, even mild TBI without LOC was associated with more than a 2-fold increase in the risk of dementia diagnosis. Studies of strategies to determine mechanisms, prevention, and treatment of TBI-related dementia in veterans are urgently needed. JAMA Neurol. 2018 (Published online May 7, 2018.)

- Sygehuspatienter falder ud af sengen og slår sig. Det kan få alvorlige følger, når patienter falder ud af deres seng, fordi sengehesten f.eks. ikke er slået op, fastslår en overlæge. (- Tit sker det, ved at patienterne vågner om natten og skal tisse. Så begynder de at kravle ud af sengen i mørke og kan falde ned.) (- I notatet foreslår Styrelsen for Patientsikkerhed fem løsningsforslag, heriblandt at køre sengen så langt ned som muligt, så faldhøjden minimeres, samt at sikre, at sengehesten er i hak og låst. Desuden foreslås det, at patienten eventuelt kan sove på en madras på gulvet.)

(Anm: Sygehuspatienter falder ud af sengen og slår sig. Det kan få alvorlige følger, når patienter falder ud af deres seng, fordi sengehesten f.eks. ikke er slået op, fastslår en overlæge. Det kan lyde absurd, at patienter risikerer at komme alvorligt til skade, mens de ligger i hospitalssengen. Ikke desto mindre udgør sengehesten – sengens gelænder – et patientsikkerhedsmæssigt problem, der kan medføre »stor skade«, fastslår Styrelsen for Patientsikkerhed i et notat, som Jyllands-Posten har fået aktindsigt i sammen med en række e-mails. (…) På sygehusene i Region Midtjylland er det f.eks. sket gentagne gange sidste år, at patienter er faldet ud af deres seng, fordi sengehesten ikke var slået op, fremgår det af en e-mail til styrelsen. Tit sker det, ved at patienterne vågner om natten og skal tisse. Så begynder de at kravle ud af sengen i mørke og kan falde ned. (…) I notatet foreslår Styrelsen for Patientsikkerhed fem løsningsforslag, heriblandt at køre sengen så langt ned som muligt, så faldhøjden minimeres, samt at sikre, at sengehesten er i hak og låst. Desuden foreslås det, at patienten eventuelt kan sove på en madras på gulvet. Sidstnævnte har også været foreslået på et kursus på Regionshospitalet Randers ifølge e-mails. Charlotte Larsen bekræfter, at en madras på gulvet tages i brug, hvis en delirøs patient f.eks. ikke kan falde til ro med en vagt på stuen. »Det er sidste udvej og bruges sjældent. Der er jo et hygiejneaspekt i at ligge helt nede på gulvet,« siger hun. (jyllands-posten.dk 24.12.2018).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

- Herpes kan utgjøre 50 prosent av Alzheimers tilfeller. Herpesviruset kan utgjøre minst halvparten av Alzheimers tilfeller, ifølge en ny gjennomgang av funnene fra tre nylige undersøkte undersøkelser mellom Alzheimers og herpes.

(Anm: Herpes may account for 50 percent of Alzheimer's cases. The herpes virus could account for at least half of Alzheimer's cases, according to a new review of the findings of three recent studies examining links between Alzheimer's and herpes. The new paper, published in the Frontiers in Ageing Neuroscience journal, also suggests that antiviral drugs may reduce the risk of senile dementia — which is mostly caused by Alzheimer's disease — among people who have severe cases of herpes. Herpes simplex virus 1 (HSV1) is the type of herpes that results in cold sores. HSV1 is a common virus, and the majority of people will have contracted it by the time they reach old age. However, the virus remains permanently in the body and cannot be decisively removed either by the body's natural defense mechanisms or by drugs. The virus is inactive most of the time, but when a person has HSV1, they may find that flare-ups occur when they are stressed or sick, resulting in characteristic blisters. Medical News Today have reported on several studies this year alone that have provided evidence of a connection between Alzheimer's and herpes. (medicalnewstoday.com 19.10.2018).)

- Hvordan kamp mot aldersdiskriminering (agism) kan redusere demensrisiko.

(Anm: How fighting ageism may lower dementia risk. New research suggests that the beliefs we hold about old age may influence our risk of developing dementia, even if we're genetically predisposed to it. (…) The new research investigates for the first time whether environmental — and therefore modifiable — factors such as beliefs around aging can influence the risk of developing dementia. (…) In fact, less than half of those with this genetic predisposition are actually diagnosed with Alzheimer's disease. So, why do the remaining 53 percent stay healthy? Scientists — led by Becca Levy, from the Yale School of Public Health in New Haven, CT — set out to answer this question in their new study, which was published in the journal PLOS One. (medicalnewstoday.com 8.2.2018).)

–  Økt bruk av legemidler hos nylig diagnostiserte demenspasienter. (– "Disse legemidlene anbefales vanligvis til kortvarig bruk, men brukes ofte langsiktig av personer med demens." - Hun la til at dette kan skyldes "en rekke årsaker, bl.a. utilstrekkelige retningslinjer (…)")

–  Økt bruk av legemidler hos nylig diagnostiserte demenspasienter. (Medication use increases in newly-diagnosed dementia patients.) De potensielt uheldige eller unødvendige legemidlene inkluderte protonpumpehemmere (syrenøytraliserende; PPI) og legemidler foreskrevet mot søvnløshet, smerter og depresjon, hvor Gnjidic bemerker at "Disse legemidlene anbefales vanligvis til kortvarig bruk, men brukes ofte langsiktig av personer med demens." - Hun la til at dette kan skyldes "en rekke årsaker, bl.a. utilstrekkelige retningslinjer, mangel på tid under pasientmøter, redusert beslutningskapasitet, vanskeligheter med forståelse og kommunikasjon og vanskeligheter med å etablere målsettinger for omsorg." (firstwordpharma.com 22.4.2018).)

– Alzheimers sykdom: "Sterkt bevis" for virusinnblanding. En stor analyse av ulike typer data fra Post mortem-prøver av hjernevev støtter ideen om at virus er involvert i Alzheimers sykdom.

(Anm: Alzheimer's: 'Strong evidence' of virus involvement. A large analysis of different types of data from postmortem tests of brain tissue supports the idea that viruses are involved in Alzheimer's disease. The researchers — including specialists from the Icahn School of Medicine at Mount Sinai in New York City, NY, and Arizona State University in Phoenix — found that the brains of people with Alzheimer's had more human herpesviruses HHV-6A and HHV-7 than the brains of people without the disease. The new study was funded by the National Institute on Aging, which is part of the National Institutes of Health (NIH), and a paper on it is soon to be published in the journal Neuron. The study paper describes a complex and "multiscale" investigation involving advanced computer models that draws on different levels of data. The data span evidence relating to: DNA, the RNA molecules that transcribes it, and proteins; and clinical and pathological features. It provides compelling evidence of how viruses might be involved in "regulatory genetic networks" that scientists believe may lead to Alzheimer's disease. But, while it supports the idea that viruses play a role, it does not show clearly whether viruses cause Alzheimer's, or whether they are merely "opportunistic passengers" of the disease process. (medicalnewstoday.com 21.6.2018).)

(Anm: Multiscale Analysis of Independent Alzheimer's Cohorts Finds Disruption of Molecular, Genetic, and Clinical Networks by Human Herpesvirus. Neuron. 2018 Jun 21. pii: S0896-6273(18)30421-5.)

- Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin.

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

- Dagens äldre friskare - men tappar förmågor snabbare när försämringen börjar. (- Men ett annat resultat överraskade. – Vi såg att försämringen av kognitiva förmågor gick snabbare bland 2000-talets äldre än 70-talets, säger Peter Karlsson.)

(Anm: Dagens äldre friskare - men tappar förmågor snabbare när försämringen börjar. (…) Det visar forskningsresultat från Göteborgs universitet, som kan spela in i debatten om höjd pensionsålder. (…) Resultaten presenteras i en avhandling där doktoranden Peter Karlsson gjort jämförande analyser av data på olika generationers 70- till 79-åringar i Göteborg. Han fann att de som passerat sjuttio i början av 2000-talet hade klart bättre kognitiva förmågor än de som var i samma ålder på 1970-talet. Den här effekten, att ju senare en grupp är född desto piggare på ålderns höst, ligger i linje med forskningsresultat från andra delar av världen. Men ett annat resultat överraskade. – Vi såg att försämringen av kognitiva förmågor gick snabbare bland 2000-talets äldre än 70-talets, säger Peter Karlsson. (samfak.gu.se 28.5.2018).)

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

- Hvordan tarmbakterier kan påvirke blodsukkernivået og lipidnivået. (- Forskere som analyserer innflytelsen av endringer i tarmbakterier på sukker og lipid metabolisme har funnet at sekundære gallesyrer produsert av tarmbakterier kan påvirke blodglukose og lipidkonsentrasjoner, så vel som deler av deres molekylære mekanismer. (- Dette resultatet forventes å føre til behandling av metabolske sykdommer som diabetes og dyslipidemi ved å målrette tarmbakterier som produserer sekundære gallesyrer.)

- Hvordan tarmbakterier kan påvirke blodsukkernivået og lipidnivået. Sammendrag: Tarmbakterier har nylig tiltrukket seg oppmerksomhet siden de ble oppdaget å påvirke ulike fysiologiske funksjoner og sykdommer hos mennesker. Forskere som analyserer innflytelsen av endringer i tarmbakterier på sukker og lipid metabolisme har funnet at sekundære gallesyrer produsert av tarmbakterier kan påvirke blodglukose og lipidkonsentrasjoner, så vel som deler av deres molekylære mekanismer. (…) Dette resultatet forventes å føre til behandling av metabolske sykdommer som diabetes og dyslipidemi ved å målrette tarmbakterier som produserer sekundære gallesyrer. (sciencedaily.com 10.4.2018).)

- Diabetes og syn. (- Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer.)

(Anm: Diabetes og syn. Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer. Regelmessige øyekontroller og tidlig inngripen reduserer risikoen betydelig. Høyt blodsukker, som kan oppstå ved ubehandlet eller dårlig regulert diabetes, kan føre til nedsatt syn og i verste fall blindhet. I dag finnes det heldigvis behandling som kan redusere risikoen for diabetesrelatert blindhet betydelig. (…) Det skilles mellom to typer diabetisk retinopati: Ikke-proliferativ og proliferativ retinopati. Den tidlige utviklingen av retinopati kalles ikke-proliferativ retinopati. (nhi.no 23.11.2020).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Alzheimers: Forskere finner årsaken til kveldsagitasjon. En ny studie har avdekket en biologisk klokkekrets som kan forklare hvorfor folk med Alzheimers sykdom eller andre former for demens kan bli mer agitert eller aggressiv tidlig om kvelden.

(Anm: Alzheimer's: Scientists find the cause of evening agitation. A new study has uncovered a biological clock circuit that may explain why people with Alzheimer's disease or other forms of dementia can become more agitated or aggressive in the early evening. The researchers hope that their findings will lead to new treatments that help to calm the aggressiveness and agitation that individuals with Alzheimer's and other neurodegenerative diseases commonly experience as part of a condition known as "sundowning." In a study of mice that they report in the journal Nature Neuroscience, they explain, for the first time, how the biological clock links to brain cells, or neurons, that control aggression. "We examined the biological clock's brain circuitry," notes senior study author Prof. Clifford B. Saper, chair of the Department of Neurology at Beth Israel Deaconess Medical Center in Boston, MA, "and found a connection to a population of neurons known to cause violent attacks when stimulated in male mice." (medicalnewstoday.com 10.4.2018).)

(Anm: Skal lage lysrom for demente. Psykolog Elisabeth Flo skal lage lysrom på sykehjem, så beboerne kan få lysterapi. Da vil de sove bedre. – Led-teknologien gjør at det er betraktelig billigere å installere lysrom nå enn for noen år siden, opplyser Elisabeth Flo, førsteamanuensis ved institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen. Hun tror det er undervurdert hvor mye lyset betyr for søvnen. – Lys er den viktigste kilden for å justere døgnrytmen. Sykehjemsbeboerne får ofte altfor lite dagslys, og innelyset er for svakt og for gult, sier Flo. (sykepleien.no 6.10.2016).)

- En hypotalamisk krets for sirkadisk kontroll av aggresjon. (- Abstrakt. «Sundowning» ved demens og Alzheimers sykdom er preget av tidlig kveldsagitasjon og aggresjon.)

(Anm: A hypothalamic circuit for the circadian control of aggression. Abstract 'Sundowning' in dementia and Alzheimer's disease is characterized by early-evening agitation and aggression. While such periodicity suggests a circadian origin, whether the circadian clock directly regulates aggressive behavior is unknown. We demonstrate that a daily rhythm in aggression propensity in male mice is gated by GABAergic subparaventricular zone (SPZGABA) neurons, the major postsynaptic targets of the central circadian clock, the suprachiasmatic nucleus. Optogenetic mapping revealed that SPZGABA neurons receive input from vasoactive intestinal polypeptide suprachiasmatic nucleus neurons and innervate neurons in the ventrolateral part of the ventromedial hypothalamus (VMH), which is known to regulate aggression. Additionally, VMH-projecting dorsal SPZ neurons are more active during early day than early night, and acute chemogenetic inhibition of SPZGABA transmission phase-dependently increases aggression. Finally, SPZGABA-recipient central VMH neurons directly innervate ventrolateral VMH neurons, and activation of this intra-VMH circuit drove attack behavior. Altogether, we reveal a functional polysynaptic circuit by which the suprachiasmatic nucleus clock regulates aggression. Nat Neurosci. 2018 Apr 9.)

- Bruk av psykotrope legemidler linket til risiko for beinskjørhet og brudd. (- Det primære funnet er at FRAX bruddrisiko er signifikant undervurdert blant mennesker med psykiske lidelser og blant dem som tar et bredt spekter av psykotrope medisiner," konkluderte forskerne. "Våre resultater er mest anvendelige for eldre personer, spesielt kvinner, som anses å være i fare for osteoporose," la de til. "Helsepersonell bør være oppmerksom på disse effektene når de vurderer osteoporose hos personer med psykisk lidelse.)

(Anm: Bruk av psykotrope legemidler linket til risiko for beinskjørhet og brudd. Psychotropic Medication Use, Fracture Risk Linked. (...) FRAX signifikant underestimert blant personer med psykiske lidelser og blant dem som tok et bredt spekter av psykotrope medisiner. FRAX significantly underestimated fracture risk among people with mental disorders and among those taking a wide range of psychotropic medications.(...) FRAX significantly underestimated the 10-year risk of major osteoporotic fracture by 29% and of hip fracture by 51% for those with depression. FRAX also underestimated the 10-year risk of major osteoporotic fracture for SSRI users by 36%, mood stabilizers by 63%, antipsychotics by 60%, and benzodiazepines by 13%, and underestimated the 10-year risk of hip fracture for SSRI users by 57%, mood stabilizers by 98%, antipsychotics by 171%, and benzodiazepines by 31%. Conversely, FRAX was found to accurately estimate fracture risk in patients without mental disorders and in those not taking psychotropic medications. (...) "The primary finding is that FRAX significantly underestimated fracture risk among people with mental disorders and among those taking a wide range of psychotropic medications," the researchers concluded. "Our results are most applicable to older individuals, especially women, who are considered to be at risk of osteoporosis," they added. "Health care professionals should be aware of these effects when assessing osteoporosis in people with mental illness." JAMA Psychiatry; ePub 2017 Apr 19; Bolton, et al May 4, 2017.)

- Behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens.

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study.) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. Behandling med trisykliske antidepressiva var assosiert med en redusert risiko for demens, mens behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen.

(Anm: Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen. (Study finds link between memory loss, cognitive decline and small vessel disease in the brain. (…) The study by senior author José Biller, MD, first author Victor Del Brutto, MD, and colleagues is published in the International Journal of Geriatric Psychiatry. Dr. Biller is chair of Loyola Medicine's department of neurology. Dr. Del Brutto is a University of Chicago resident who did a neurology rotation at Loyola. (news-medical.net 6.6.2017).)

(Anm: Influence of antidepressants on hemostasis. (…) The data from this study, showing a direct inhibitory effect on platelets of therapeutic concentrations of sertraline, suggest that it may account for a substantial portion of the association between depression and adverse outcomes of IHD by a thrombotic mechanism. Mohammad and Mason also demonstrated an inhibition of ADP-induced platelet aggregation by the tricyclics imipramine and amitriptyline.  Dialogues Clin Neurosci. 2007 Mar; 9(1): 47–59.)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

(Anm: Fibrinogen er et protein (globulin) som finnes oppløst i blodet. Ved blodets koagulering omdannes det til uoppløselig fibrin. Fibrinogen dannes i leveren. Lav konsentrasjon av fibrinogen, som medfører økt blødningstendens, sees ved leverlidelser og ved visse sykdommer hvor koagulasjonen finner sted diffust i blodbanen. Fibrinogenet brukes da opp (disseminert intravasal koagulasjon, DIC). Forhøyet konsentrasjon av fibrinogen ses ved en rekke tilstander som ledd i en akuttfasereaksjon (akuttfaseprotein). Forhøyet fibrinogenkonsentrasjon i blodet er forbundet med økt blodpropptendens. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Fibrinogen deficiency suppresses the development of early and delayed radiation enteropathy. World J Gastroenterol. 2017 Jul 14;23(26):4701-4711.)

(Anm: Enteropathy refers to any pathology of the intestine.[1] Although enteritis specifically refers to an inflammation of the intestine, and is thus a more specific term than "enteropathy", the two phrases are sometimes used interchangeably. (en.wikipedia.org).)

- Kokainavhengighet: forårsaker akselerert hjernealdring? (Cocaine dependence: a fast-track for brain ageing?)

(Anm: Kokainavhengighet: akselerert hjernealdring? (Cocaine dependence: a fast-track for brain ageing? Kokainvaner medfører tidlig aldring av hjernen (Cocaine Habit Ages Brain Prematurely) (- Brukere som regelmessig inntar kokain erfarer ofte kognitiv svikt og hjernesvinn (hjerneatrofi), og nye funn viser hvordan disse brukerne faktisk mister grå hjernemasse mye raskere enn de som ikke bruker midlet. Mol Psychiatry. 2013 Feb;18(2):134-5.)

(Anm: What happens when you mix cocaine and alcohol? (medicalnewstoday.com 3.6.2020).)

- Kokain og ecstasy (MDMA) forårsaker ikke bare avhengighet og øker risikoen for kreft, men forårsaker også genmutasjoner.

(Anm: Kokain og ecstasy forårsaker ikke bare avhengighet og øker risikoen for kreft, men forårsaker også genmutasjoner (Cocaine and ecstasy cause DNA mutation: study.) (...) "Kokain og ecstasy har vist seg å være farligere enn vi hadde forestilt oss," sa Giorgio Bronzetti, sjefsforsker ved bioteknologisk avdeling ved National Centre for Research's (CNR) . ("Cocaine and ecstasy have proved to be more dangerous than we had imagined," said Giorgio Bronzetti, chief scientist at the National Centre for Research's (CNR) biotechnology department.) Disse midlene, med sine sterke toksikologiske effekter, angriper DNA, utløser mutasjoner og endrer arvematerialet. Dette er svært bekymringsfullt for den effekten de kan ha på fremtidige generasjoner," sa han. ("These drugs, on top of their toxicological effects, attack DNA, provoking mutations and altering the hereditary material. This is very worrying for the effects it could have on future generations," he said.) (Reuters Health 5.12.2003).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

- Mitokondrielt stoffskifte og diabetes. (- Mitochondrial metabolism and diabetes.) (- Vi argumenterer for at mitokondriell dysfunksjon kan være den sentrale defekten som forårsaker den unormale glukosemetabolismen i den diabetiske tilstand.)

(Anm: Mitokondrielt stoffskifte og diabetes. (- Mitokondrier er viktige for de fleste eukaryote celler, da de gir energi i form av adenosintrifosfat ved oksidativ fosforylering. I tillegg er mitokondriell funksjon en integrert del av glukosestimulert insulinutskillelse i pankreas- β -celler.) (- Vi argumenterer for at mitokondriell dysfunksjon kan være den sentrale defekten som forårsaker den unormale glukosemetabolismen i den diabetiske tilstand. En dypere forståelse av rollen til mitokondriene ved diabetes vil gi oss ny innsikt i patofysiologien til diabetes. J Diabetes Investig. 2010 Oct 19; 1(5): 161–169.)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction induces muscle atrophy during prolonged inactivity: A review of the causes and effects. Arch Biochem Biophys. 2019 Feb 15;662:49-60.)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. (Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis.) Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

- "Skinny fat" («tynnfet») linket til kognitiv svikt, advarer studie. Sarkopeni, som er tap av muskelmasse har en tendens til å skje naturlig med alderen.

(Anm: "Skinny fat" («tynnfet») linket til kognitiv svikt, advarer studie. Sarkopeni, som er tap av muskelmasse har en tendens til å skje naturlig med alderen. Derfor er overflødig fett hos eldre med sarkopi ikke alltid lett synlig. Men skjult fett, kombinert med tap av muskelmasse senere i livet, kan forutsi risiko Alzheimers sykdom, advarer forskere. (medicalnewstoday.com 6.7.2018).)

- Serotonin forbedrer læring, ikke bare (sinns)stemning, humør, lune. Nevrotransmitteren serotonin er knyttet til kontroll av (sinns)stemning, men bidrar også til å regulere ulike andre funksjoner, som søvn og seksuell lyst.

(Anm: Serotonin forbedrer læring, ikke bare (sinns)stemning, humør, lune. Nevrotransmitteren serotonin er knyttet til kontroll av (sinns)stemning, men bidrar også til å regulere ulike andre funksjoner, som søvn og seksuell lyst. More specifically, it appears to contribute to the speed at which we learn new information, as the researchers explain in a paper now published in the journal Nature Communications. (medicalnewstoday.com 26.6.2018).)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

(Anm: Antidepressiva (inkl. SSRI-preparater) og antipsykotika har skadelige effekter på mitokondrier (Mol Cell Biochem 1999;199:103-9).)

- Våre funn tyder på at hvis et lite område av hjerneceller, kalt ventrale tegmental område, ikke produserer den riktige mengden dopamin for hippocampus, et lite organ som befinner seg i hjernens temporallapp, vil det ikke fungere effektivt.

(Anm: - Registrering av reduserte dopamin-fyringsceller inne i hjernen kan avsløre de tidligste tegn på Alzheimers sykdom. (- "Våre funn tyder på at hvis et lite område av hjerneceller, kalt ventrale tegmental område, ikke produserer den riktige mengden dopamin for hippocampus, et lite organ som befinner seg i hjernens temporallapp, vil det ikke fungere effektivt, forklarte Annalena Venneri, MD, Sheffield Institute for Translational Neuroscience (SITraN), University of Sheffield, Sheffield, Storbritannia. "Hippocampus er knyttet til dannelse av nye minner, derfor er disse funnene avgjørende for tidlig påvisning av Alzheimers sykdom," sier hun. (…) Detecting Diminished Dopamine-Firing Cells Inside the Brain Could Reveal Earliest Signs of Alzheimer’s Disease. (…) Reference: https://content.iospress.com/articles/journal-of-alzheimers-disease/jad1...  (dgnews.docguide.com 28.3.2018).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. (Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis.) Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Nyt stort studie: Hjernerystelse øger risikoen for demens markant. (- En enkelt, let hovedskade (hjernerystelse) øger risikoen med 17 procent. - Jo flere gange man slår hovedet, desto højere er risikoen for demens: De, der har skadet hovedet gentagne gange, har op til 183 procents øget risiko for demens i forhold til dem, der ikke har slået hovedet.)

(Anm: Nyt stort studie: Hjernerystelse øger risikoen for demens markant. Unge mennesker, der slår hovedet, har signifikant øget risiko for at få demens, når de bliver ældre, viser ny dansk forskning. (…) Studiet, som netop er publiceret i det videnskabelige tidsskrift The Lancet Psychiatry, viser: - 24 procent flere af de personer, der på et tidspunkt i livet har haft en behandlingskrævende hovedskade, har senere i livet fået en demensdiagnose, sammenlignet med dem der ikke har slået hovedet. - En enkelt, meget alvorlig hovedskade (kraniebrud for eksempel), øger risikoen for demens med 35 procent. - En enkelt, let hovedskade (hjernerystelse) øger risikoen med 17 procent. - Jo flere gange man slår hovedet, desto højere er risikoen for demens: De, der har skadet hovedet gentagne gange, har op til 183 procents øget risiko for demens i forhold til dem, der ikke har slået hovedet. (…) Et svensk studie, der blev publiceret tidligere i år, og som også er blandt de største, fandt ligesom det danske en sammenhæng mellem hovedskader og demens. I det svenske studie kunne det dog ikke udelukkes, at der var andre årsager end hovedtraumer til, at folk, som har haft hjernerystelse eller kraniebrud, oftere bliver demente end andre. (videnskab.dk 11.4.2018).)

(Anm: Long-term risk of dementia among people with traumatic brain injury in Denmark: a population-based observational cohort study. Summary Background Traumatic brain injury (TBI) has been associated with increased risk of dementia; however, large-scale studies with long follow-up have been scarce. We investigated the association between TBI, including severity and number of TBIs, and the subsequent long-term risk of dementia. (…) Interpretation TBI was associated with an increased risk of dementia both compared with people without a history of TBI and with people with non-TBI trauma. Greater efforts to prevent TBI and identify strategies to ameliorate the risk and impact of subsequent dementia are needed.The Lancet Psychiatry 2018 (Published: 10 April 2018).)

- De eldre skal oppleve felleskap gjennom matlaging: Eldreomsorg anno 2018: På dette sykehjemmet skal de demente lage maten selv. (- Helt nye tanker inntar norske sykehjem. Nå handler det om å gi de eldre den samme atmosfæren som i et hjem. De skal aktiveres, ikke sitte uvirksomme på stoler i et stort oppholdsrom eller langs en korridor.)

(Anm: De eldre skal oppleve felleskap gjennom matlaging: Eldreomsorg anno 2018: På dette sykehjemmet skal de demente lage maten selv. Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (FrP) er glad for å se nye løsninger. (Dagbladet): Når Sandefjord kommune åpner sitt neste sykehjem, kan både frokosten og lunsjen være laget av de demente selv. Det samme kan snart skje i Oslo, Bærum, Stavanger, Kristiansand og mange andre steder. Helt nye tanker inntar norske sykehjem. Nå handler det om å gi de eldre den samme atmosfæren som i et hjem. De skal aktiveres, ikke sitte uvirksomme på stoler i et stort oppholdsrom eller langs en korridor. (dagbladet.no 26.2.2018).)

- Kan eksisterende oksygenbehandling behandle Alzheimers? (Could an existing oxygen therapy treat Alzheimer's?) Å puste inn oksygen ved et høyere enn normalt lufttrykk kan lindre noen av symptomene på Alzheimers sykdom, dersom nyere undersøkelser gjort på mus har de samme resultatene hos mennesker.

(Anm: Kan en eksisterende oksygenbehandling behandle Alzheimers? (Could an existing oxygen therapy treat Alzheimer's?) Å puste inn oksygen ved et høyere enn normalt lufttrykk kan lindre noen av symptomene på Alzheimers sykdom, dersom nyere undersøkelser gjort på mus har de samme resultatene hos mennesker. (- Det antas at ved å forbedre blodets tilførsel av oksygen hjelper HBOT å påvirke vev for å bekjempe infeksjon eller gjenopprette det fra skade ved å frigjøre stamceller og vekstfaktorer. (medicalnewstoday.com 7.12.2017).)

- Demens: Hjärnskada kan få konsekvenser flera år senare. (– Att det finns ett samband mellan skallskador och demens visste vi men att den förhöjda risken finns kvar ännu 30 år efter skadan var överraskande, säger professor Peter Nordström vid Institutionen för samhällsmedicin och rehabilitering vid Umeå universitet i ett pressmeddelande.)

(Anm: Demens: Hjärnskada kan få konsekvenser flera år senare. Risken för att insjukna i demens är högre hos personer som till exempel fått ett slag i huvudet, även flera år senare i livet, visar en ny studie. – Att det finns ett samband mellan skallskador och demens visste vi men att den förhöjda risken finns kvar ännu 30 år efter skadan var överraskande, säger professor Peter Nordström vid Institutionen för samhällsmedicin och rehabilitering vid Umeå universitet i ett pressmeddelande.  Forskarna har via databaser följt svenskar 3,3 miljoner svenskar som är äldre än 50 år. Och för att se hur stor risk det är att utveckla demens med en skallskada jämförde forskarna personer som diagnostiserats med en traumatisk skallskada (164 000 personer) med de som inte hade det.  LÄS MER: Varför blir man dement? LÄS MER: Demens hos äldre Fortfarande hög risk efter 30 år Resultatet visade att risken för att insjukna i demens är störst under det första året efter skallskadan (fyra till sex gånger högre, jämfört med kontrollgruppen). Sedan sjunker risken.  Men fortfarande efter 30 år kunde forskarna se att de skallskadade hade en högre risk att drabbas av demens, hela 25 procent ökad risk.  Av resultaten visar att demensrisken ökar såväl efter en allvarlig traumatisk skallskada som efter flera lindriga skallskador, medan en enstaka lindrig skallskada bara ger en mindre riskökning. (netdoktor.se 31.1.2018).)

- Svenske forskere finder sammenhæng mellem hovedskader og demens. Hovedskade øger risikoen for demens ifølge et nyt, svensk studie. Jo mere alvorlig hovedskaden er, desto større er risikoen, peger studiet på.

(Anm: Svenske forskere finder sammenhæng mellem hovedskader og demens. Hovedskade øger risikoen for demens ifølge et nyt, svensk studie. Jo mere alvorlig hovedskaden er, desto større er risikoen, peger studiet på. Nu mener svenske forskere, at de har fundet en tydelig sammenhæng. (…) Har undersøgt hele den svenske befolkning Forskere fra Universitet i Umeå har brugt det svenske sundhedsregister til at studere hele den svenske befolkning. Registreringen har fundet sted mellem 1964 og 2012. Registeret gjorde det muligt for forskerne at studere alle, som søgte lægehjælp mod lette, moderate eller alvorlige hovedskader gennem knap 20 år. Patienterne blev så sammenlignet med en gruppe, der ikke havde lignende skader. (videnskab.dk 13.2.2018).)

- I denne studien oppdaget forskerne at det å ta visse antidepressiva, sedativer, beroligende midler eller antipsykotika økte veteranernes risiko for å utvikle demens sammenlignet med risikoen for veteraner som ikke tok slike legemidler.

PTSD and psychoactive drugs linked to increased risk for dementia (PTSD og psykoaktive legemidler knyttet til økt risiko for demens)
news-medical.net 9.5.2017
Inntil nå har ikke forskere visst hvorvidt legemidler som brukes til mennesker med PTSD kan øke risikoen for demens. (Disse legemidlene inkluderer antidepressiva, antipsykotika, sedativer eller beroligende midler.) En ny studie, publisert i Journal of the American Geriatrics Society undersøkte denne forbindelsen. (…) (Until now, researchers didn't know whether the kinds of medications used for people with PTSD could increase risks for dementia. (These medications include including antidepressants, antipsychotics, sedatives, or tranquilizers.) A new study, published in the Journal of the American Geriatrics Society, examined this connection.)

I studien undersøkte forskerne informasjon fra 3 139 780 veteraner i alderen 56 år og eldre. I begynnelsen av studien, i 2003, mottok veteranene helseomsorg fra Veterans Health Administration-facility. (…) (In their study, researchers examined information from 3,139,780 veterans aged 56 and older. At the beginning of the study, in 2003, the veterans were receiving health care from a Veterans Health Administration facility.)

I denne studien oppdaget forskerne at det å ta visse antidepressiva, sedativer, beroligende midler eller antipsykotika økte veteranernes risiko for å utvikle demens sammenlignet med risikoen for veteraner som ikke tok slike legemidler. (In this study, researchers discovered that taking certain antidepressants, tranquilizers, sedatives, or antipsychotic medications significantly increased veterans' risks for developing dementia compared to the risks for veterans who didn't take such medications.)

Legemidler som signifikant økte risikoen for demens inkluderte: (Medicines that significantly increased dementia risk included:)
Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) (Selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs))
Nye antidepressiva (Novel antidepressants)
Atypiske antipsykotika (Atypical antipsychotics)

Økningen i risikoen for demens for veteraner som tok legemidlene var den samme om de ble diagnostisert med PTSD eller ikke. (Dette er sammenlignet med veteraner som ikke tok disse legemidlene.) (The increase in the risk of dementia for veterans taking the drugs was the same whether or not they were diagnosed with PTSD. (This is compared to veterans who weren't taking these drugs.)

Dessuten var veteraner som brukte tre klasser av medisiner også mer sannsynlig å bli diagnostisert med demens om de hadde PTSD eller ikke. Disse medisinene inkluderer: (What's more, veterans who used three classes of medications were also more likely to be diagnosed with dementia whether or not they had PTSD. These medicines include:)

Nye antidepressiva (Novel antidepressants)
Serotonin-norepineprinereopptakshemmere (SnRI) (Serotonin-norepinephrine reuptake inhibitors (SNRIs)
Benzodiasepiner (Benzodiazepines)

Forskerne bemerket at en interaksjon blant disse "psykoaktive" legemidlene potensielt kan påvirke hvordan PTSD påvirker en persons risiko for å utvikle demens. Forskerne konkluderte med at ytterligere undersøkelser bør utføres for å lære mer om PTSD og psykoaktive legemidler, inkludert dosering, hvor lenge du skal ta legemidler, og hvilke personer som mest kan dra nytte av dem. (…) (The researchers noted that an interaction among these "psychoactive" drugs could potentially affect how PTSD impacts a person's risk for developing dementia. The researchers concluded that further research should be conducted to learn more about PTSD and psychoactive drugs, including dosage, how long to take the medications, and which people could most benefit from them.)

Related Stories

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction induces muscle atrophy during prolonged inactivity: A review of the causes and effects. Arch Biochem Biophys. 2019 Feb 15;662:49-60.)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. (Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis.) Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

- Kriminellt beteende vanligare vid vissa demensformer. Kriminalitet och socialt olämpligt beteende har i en ny studie visat sig mer förekommande hos patienter med frontaltemporal demens, än vid exempelvis Alzheimers sjukdom.

(Anm: Kriminellt beteende vanligare vid vissa demensformer. Kriminalitet och socialt olämpligt beteende har i en ny studie visat sig mer förekommande hos patienter med frontaltemporal demens, än vid exempelvis Alzheimers sjukdom. En avhandling från Lunds universitet indikerar att kriminellt beteende och socialt olämpligt beteende är mer förekommande vid frontaltemporal demens, än vid exempelvis Alzheimers sjukdom. Studien bygger på en journalgenomgång vid två minneskliniker, en från USA och en från Sverige. Genomgången gjordes för att hitta kriminella, socialt olämpliga beteenden samt uppgifter om fysisk aggressivitet och polisinteraktion under sjukdomsperioden. Aggressivitet visade sig vara vanligare hos de med Alzheimers, även fast tecken på aggressivitet visade sig tidigare hos de med frontaltemporal demens. (netdoktor.se 4.1.2019).)

(Anm: Dementia with criminal or socially inappropriate behavior - prevalence and consequence. Avhandling Doktorsavhandling (sammanläggning) (portal.research.lu.se 19.10.2018).)

- Forstyrrelser i kroppens indre ur inntreffer år før hukommelsestap ved Alzheimers. (- "Det var ikke det at personene i studien var «søvnberøvet»," forklarte studieforfatter Erik Musik, og fortsetter", men deres søvn hadde en tendens til å være fragmentert. Å sove åtte timer om natten er svært forskjellig fra å få åtte timers søvn i form én timers høneblunder på dagtid.)

(Anm: Body clock disruptions occur years before memory loss in Alzheimer's. - Study data published in JAMA Neurology reveal that circadian rhythm disruption occurs years before memory loss in the progression of Alzheimer's disease, ScienceDaily reported Monday. - "It wasn't that the people in the study were sleep-deprived," explained study author Erik Musiek, continuing "but their sleep tended to be fragmented. Sleeping for eight hours at night is very different from getting eight hours of sleep in one-hour increments during daytime naps." - "In this new study, we found that people with preclinical Alzheimer's disease had more fragmentation in their circadian activity patterns, with more periods of inactivity or sleep during the day and more periods of activity at night," commented study author Yo-El Ju. - In the study, the researchers monitored circadian rhythms in 189 cognitively normal, older adults, most of whom lacked evidence of preclinical Alzheimer's disease. - The investigators found that all participants with abnormal brain scans or abnormal cerebrospinal fluid experienced significant disruptions in their circadian rhythms. - "At the very least, these disruptions in circadian rhythms may serve as a biomarker for preclinical disease," noted Ju, continuing "we want to bring back these subjects in the future to learn more about whether their sleep and circadian rhythm problems lead to increased Alzheimer's risk or whether the Alzheimer's disease brain changes cause sleep/wake cycle and circadian problems." (firstwordpharma.com 30.1.2018).)

(Anm: Neurofeedback, sham neurofeedback, and cognitive-behavioural group therapy in adults with attention-deficit hyperactivity disorder: a triple-blind, randomised, controlled trial. The Lancet Psychiatry 2017;4(9):673–684 (September 2017).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Clean Sleeping. (…) Frykten tar fra oss nattesøvnen. (…) Tanken om at det er farlig ikke å få sove, gir nordmenn mange søvnløse netter. (…) Hvordan en god natts søvn kan beskytte mot frykt. (…)  Bedre søvn kan gjøre at vi føler oss som én million dollar. (Better sleep can make us feel like a million bucks.) (medicalnewstoday.com 24.10.2017).)

- Forskere avdekker hvordan tarmbakterier og indre ur samarbeider for å fremme opphopning av fett.

(Anm: Scientists uncover how gut bacteria and body clock work together to promote fat accumulation. UT Southwestern researchers have uncovered new clues about how gut bacteria and the body's circadian clock work together to promote body fat accumulation. (…) "These findings indicate a mechanism by which the intestinal microbiota regulate body composition and establish the circadian transcription factor NFIL3 as the essential molecular link among the microbiota, the circadian clock, and host metabolism," said Dr. Lora Hooper, Chair of Immunology and lead author of the study published Sept. 1 in Science. Dr. Hooper, a Professor of Immunology and Microbiology, also holds an appointment in the Center for the Genetics of Host Defense and is a Howard Hughes Medical Institute Investigator. (news-medical.net 12.9.2017).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

- Påvirker langtidsbruk av protonpumpehemmere (syrepumpehemmere) (PPI) helsen til magens mikrobiota? (- Studiene som undersøkte virkningen av PPI på tarmmikrobiomet indikerer konsekvent at PPI-bruk påvirker endringen av tarmmikrobiomet. Derfor bør helsepersonell vurdere innflytelsen av PPI på tarmmikrobiom.)

(Anm: Does Long-Term Proton Pump Inhibitor Therapy Affect the Health of Gut Microbiota? Proton pump inhibitors (PPIs) are among the most widely sold medications in the world and are generally considered safe. PPIs are frequently prescribed or taken for long periods without evidence-based indication. However, long-term use of PPIs has not been studied in depth, and several side effects have recently been identified, including an increased risk of enteric infections such as small intestinal bacterial overgrowth and Clostridium difficile infections., The increased risk of enteric infections can be caused by the changes in the PPI-user’s gut microbiome, which result from the reduced acidity of the stomach and the subsequent survival of more bacteria that are ingested with food and oral mucus. Gut microbiota can resist or promote the colonization of C. difficile and other enteric infections through mechanisms that directly inhibit bacterial growth or enhance the immune system.  (…) To date, microbiota changes in terminal ileum due to PPI administration may be summarized as an increase in Firmicutes and/or a decrease in Bacteroidetes. Given the widespread use of PPI, adverse effects, including enteric infections, should not be overlooked. The studies investigating the impact of PPIs on the gut microbiome consistently indicate that PPI use affects the alteration of gut microbiome. Therefore, healthcare practitioners should consider the influence of PPI on gut microbiome. Gut Liver. 2016 Nov; 10(6): 865–866.)

(Anm: Small Intestinal Bacterial Overgrowth (SIBO) Pathophysiology. (news-medical.net 12.11.2017).)

(Anm: Small Intestinal Bacterial Overgrowth (SIBO) Signs and Symptoms (news-medical.net 12.11.2017).)

(Anm: Small Intestinal Bacterial Overgrowth (SIBO) Treatment (news-medical.net 19.11.2017).)

- Forekomst og markører for ikke-bevisbaser bruk av protonpumpehemmere / syrehjemmere (PPI-er) blant eldre sykehjem bosatt i USA.

(Anm: Forekomst og markører for ikke-bevisbaser bruk av protonpumpehemmere / syrehjemmere (PPI-er) blant eldre sykehjem bosatt i USA. (Prevalence and predictors of non-evidence based proton pump inhibitor use among elderly nursing home residents in the US.) (…) KONKLUSJONER Den nåværende studien viste at nesten halvparten av de eldre sykehjemsbeboere brukte PPI-er (protonpumpehemmere / syrehemmere) på ikke-bevisbaserte indikasjoner. Gitt sikkerhetsproblemene og høy ikke-bevisbaser bruk av PPI i sykehjem, er det et presserende behov for å optimalisere PPI-bruk hos eldre. Res Social Adm Pharm. 2017 Mar - Apr;13(2):358-363. Epub 2016 Mar 8.)

- Trening for å hindre fall hos eldre voksne: En oppdatert systematisk gjennomgang og metaanalyse. (- Treningsprogrammer som utfordrer balanse og har større mengde har bedre effekt.)

(Anm: Exercise to prevent falls in older adults: an updated systematic review and meta-analysis. Abstract Objective Previous meta-analyses have found that exercise prevents falls in older people. This study aimed to test whether this effect is still present when new trials are added, and it explores whether characteristics of the trial design, sample or intervention are associated with greater fall prevention effects. Summary/conclusions Exercise as a single intervention can prevent falls in community-dwelling older people. Exercise programmes that challenge balance and are of a higher dose have larger effects. The impact of exercise as a single intervention in clinical groups and aged care facility residents requires further investigation, but promising results are evident for people with Parkinson's disease and cognitive impairment. Br J Sports Med 2017;51:1750-1758.)

(Anm: Jeg etterlyser mer galskap i geriatrien (aftenposten.no 19.5.2019).)

- Eks-overlegens spillelister erstatter piller: – De behandlet meg som om jeg var en idiot. (- Musikk-medisinen. I over 30 år har han forsøkt å endre det norske helsevesenet med musikk. Han har blitt hånet og latterliggjort. Av sine egne.)

(Anm: Musikk-medisinen. I over 30 år har han forsøkt å endre det norske helsevesenet med musikk. Han har blitt hånet og latterliggjort. Av sine egne. Pasienten foran ham er vill i blikket og slår rundt seg med armene. Den unge Audun Myskja er i villrede. Livet så langt har ikke forberedt ham på det han nå står overfor. Året er 1974. Han jobber som assistent på et psykiatrisk sykehus. Pasienten roper høyt og skremmende, men øynene er redde. Det er nå han egentlig skal tilkalle forsterkninger og overmanne med rå styrke. Binde fast med reimer og dope ham ned. Men Audun Myskja nøler. Han følger de desperate øynene med blikket sitt. Så begynner han å slå hendene på låret. Åpningstakten til en sang av Simon og Garfunkel. En sang han har hørt pasienten nynne på før. dunk shaka dunk dunk dunk shaka dunk dunk (nrk.no 24.12.2017).)

- De 13 følelsene musikken vekker hos oss. En ny studie fra University of California, Berkeley, har identifisert og kartlagt de 13 subjektive opplevelsene som forskjellige typer musikk kan fremkalle hos mennesker. (- Studieresultatene er publisert i PNAS. (- Kategoriene var: underholdende, irriterende, engstelig eller anspent, vakker, rolig eller avslappende eller fredelig, drømmende, energisk, erotisk eller begjærende, indignert eller trassig, glad eller munter, trist eller deprimerende, skummel eller forskrekkelig og triumferende eller heroisk.)

(Anm: The 13 emotions that music evokes in us. A new study from the University of California, Berkeley has identified and mapped the 13 subjective experiences that different kinds of music can evoke in people. (…) The research, which doctoral student Alan Cowen led, used more than 2,000 music samples to gauge how different types of music influenced emotion in cohorts from two different countries and cultures: the United States and China. "We have rigorously documented the largest array of emotions that are universally felt through the language of music," says the study's senior author Prof. Dacher Keltner. The study findings now appear in PNAS. (…) Further experiments eventually led the researchers to identify a range of 13 emotions associated with music, which participants from both countries recognized. The categories were: amusing, annoying, anxious or tense, beautiful, calm or relaxing or serene, dreamy, energizing, erotic or desirous, indignant or defiant, joyful or cheerful, sad or depressing, scary or fearful, and triumphant or heroic. Across the spectrum, songs such as the iconic "Rock the Casbah" from the '80s rock band The Clash made people feel more energized, and the same went for Antonio Vivaldi's Baroque masterpiece, "The Four Seasons." Al Green's 1971 single, "Let's Stay Together," elicited erotic feelings, while Israel Kamakawiwo'ole's upbeat version of "Somewhere Over the Rainbow" made listening participants experience feelings of joy. (medicalnewstoday.com 7.1.2020).)

- Videoen rører hele verden: Demenssyke Marta «våkner» av «Svanesjøen».

(Anm: Videoen rører hele verden: Demenssyke Marta «våkner» av «Svanesjøen». Den rørende videoen av prima ballerina Marta C. Gonzalez går verden rundt. Musica para despertar, musikk til oppvåkning, heter den frivillige organisasjonen som filmet Marta C. Gonzales i videoen over. Prosjektet er stiftet og ledet av psykolog Pepe Olmedo ved Universitetet i Granada. Det som startet som et lokalt samarbeid mellom Olmedo og det lokale eldresenteret Cáxar de la Vega, spredte seg først til andre spanske byer - før prosjektet ifølge sine egne nettsider nå har aktivitet i 170 land. (vi.no 11.11.2020).)

- Synger seg friskere. På dette sykehjemmet er sang som medisin. Både sykefravær og medikamentbruk går ned med aktiv bruk av sang i hverdagen, ifølge ekspertene.

(Anm: Synger seg friskere. På dette sykehjemmet er sang som medisin. Både sykefravær og medikamentbruk går ned med aktiv bruk av sang i hverdagen, ifølge ekspertene. Sagenehjemmet tester denne kuren. Sangen kan lette hverdagen både for beboere og ansatte. Særlig sammen med pasienter med demens er sangen god å ha. – Nåtidsøyeblikket er viktig for pasienter med demens. For ansatte er det ikke så viktig å synge pent, men det er viktig å vite noe om musikksmaken til beboerne. Spør gjerne pårørende, eller prøv deg fram. Det er fint å lage faste rutiner for kartleggingen, og informasjonen må være tilgjengelig for alle ansatte, sier Silje Worquenesh Østby Kleiven, som underviser i omsorgssang. Kleiven er sanger og pedagog og er engasjert av prosjektet Krafttak for sang (se egen boks) som nå fremmer sangen på mange områder i samfunnet. • Gamle bilder hjelper på husken (fagbladet.no 13.2.2017).)

- «Hvis det går en dag uten musikk, føler jeg at jeg ikke har levd den dagen» – om ungdommers musikkbruk som en eksistensiell ressurs.

(Anm: Sammendrag. «Hvis det går en dag uten musikk, føler jeg at jeg ikke har levd den dagen» – om ungdommers musikkbruk som en eksistensiell ressurs. Den nylig publiserte UNGDATA-undersøkelsen viser at et stort antall av dagens ungdommer rapporterer om psykiske helseplager, på tross av at de har venner, trives på skolen og har gode framtidsutsikter. For ungdommer tilknyttet barnevernet er de psykiske utfordringene enda mer fremtredende. Oftest er utfordringene knyttet til en følelse av stress, utilstrekkelighet, ensomhet og mangel på mening i tilværelsen. I denne artikkelen diskuterer jeg hvorvidt ungdommers musikkbruk kan bidra i dette henseende. Det empiriske materialet er kvalitative intervjuer med 18 ungdommer fra 16 til 19 år. Analysen av intervjuene viser at ungdommer svært ofte lar musikk infiltrere hverdagsaktiviteter, og at de opplever at musikk på ulike måter bidrar positivt inn i deres meningsdannelse, og fyller et eksistensielt tomrom. Tidsskriftet Norges Barnevern 01-02 / 2019 (Volum 96).) (Tidsskriftet Norges Barnevern 01-02/2019.)

- Hvordan fungerer musikkterapi? Hjernestudie belyser dette.

(Anm: How does music therapy work? Brain study sheds light. (…) A new study unravels the brain mechanisms behind the benefits of music therapy. (…) In the current study, the researchers used hyperscanning — a procedure that can simultaneously record two people's brain activities — to study a music therapist's session with a client. The method, says lead author Prof. Fachner, "can show the tiny, otherwise imperceptible, changes that take place during therapy." (…) Still, Prof. Fachner described the study as "a milestone in music therapy research." " Music therapists report experiencing emotional changes and connections during therapy, and we've been able to confirm this using data from the brain." - Prof. Jörg Fachner (medicalnewstoday.com 3.8.2019).)

- Studie: Musik dæmper angst på linje med beroligende medicin. (- Musik kan gøre os mere rolige inden en operation, ifølge nyt studie.)

(Anm: Studie: Musik dæmper angst på linje med beroligende medicin. Musik kan gøre os mere rolige inden en operation, ifølge nyt studie. Musik kan dæmpe angst og nervøsitet stort set ligeså godt som medicin inden en operation viser nyt studie. Sådan lyder konklusionen i et nyt amerikansk studie, hvor forskerne har udstyret patienter med et par høretelefoner med beroligende musik i, før de skulle opereres. I studiet har de sammenlignet musikkens effekt med beroligende medicin kaldet midazolam. »Det er ikke overraskende, at musik kan virke beroligende og reducere angst, men det er interessant, at man har sammenlignet det med medicin, og at man finder, at det virker stort set lige så godt,« siger Kira Vibe Jespersen, der er post doc ved Center For Music In The Brain på Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet. Hun har ikke medvirket i det nye studie, men har læst det igennem for Videnskab.dk. Studiet er netop udkommet i det videnskabelige tidsskrift Regional Anesthesia and Pain Medicine. (videnskab.dk 22.7.2019).)

- Hvorfor kan nogle mennesker ikke lide musik? (- Hvad er 'anhedoni'?)

(Anm: Hvorfor kan nogle mennesker ikke lide musik? Nogle er til pop, andre foretrækker mongolsk strubesang - og så er der dem, der slet ikke finder glæde ved musik. Men hvorfor gør de egentlig ikke det? (…) Musikalsk anhedoni For at finde et svar har vi forhørt os hos Peter Vuust fra Aarhus Universitet. Han er en af de førende danske forskere inden for samspillet mellem musik og hjernen. Og han har måske fundet den rette diagnose til Maja og Bjarne. (…) Hvad er 'anhedoni'? Anhedoni er en medicinsk betegnelse for manglen på evnen til at føle glæde eller nydelse. Anhedoni forbindes ofte med depression og findes i mange forskellige former, heriblandt seksuel anhedoni, social anhedoni og musikalsk anhedoni. (videnskab.dk 24.7.2019).)

- Bruker VR-briller for å hjelpe demente.

(Anm: Bruker VR-briller for å hjelpe demente. LANDÅS (NRK): Solveig Berg kan reise tilbake til nabolaget hun vokste opp i, og gjenoppleve minner hun ellers har problemer med å huske. (nrk.no 29.12.2017).)

- Demens. Denne gruppeterapien bedrer funksjonen ved demens. Det høres ut som det er for godt til å være sant, men gruppesamtaler kan faktisk bedre funksjonen og livskvaliteten for dem som er rammet av demens. (- Musikk vil være et fast innslag i det nye behandlingsopplegget, og nettopp musikk er grundig dokumentert at bedrer livskvaliteten for dem med demens.)

(Anm: Demens. Denne gruppeterapien bedrer funksjonen ved demens. Det høres ut som det er for godt til å være sant, men gruppesamtaler kan faktisk bedre funksjonen og livskvaliteten for dem som er rammet av demens. Hukommelsesstimulerende terapi (HST) er samtaler i gruppe der fokuset ligger på følelser og meninger, ikke fakta. Metoden er utviklet i England og innføres nå i Norge. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse tilbyr nå kurspakker for opplæring av gruppeledere i HST til alle norske kommuner, noe som ble markert med et seminar på OsloMet i begynnelsen av februar. - Vi ser en signifikant forbedring i kognitiv funksjon, dette hjelper folk å fungere bedre på det nivået de er, sier Bob Woods, psykolog, forsker og professor emeritus ved University of Bangor i Wales. Han har vært med på å utvikle metoden kalt Cognitive Stimulation Therapy (CST) på engelsk og foreleste om sine erfaringer under lanseringen i Norge. (…) Musikk vil være et fast innslag i det nye behandlingsopplegget, og nettopp musikk er grundig dokumentert at bedrer livskvaliteten for dem med demens. (dagbladet.no 10.2.2019).)

- FRAX signifikant underestimert blant personer med psykiske lidelser og blant dem som tok et bredt spekter av psykotrope medisiner.

(Anm: Forbindelsen mellom psykiske lidelser og tilhørende medisinering med risiko for store osteoporotiske frakturer (beinskjørhet og brudd). Association of Mental Disorders and Related Medication Use With Risk for Major Osteoporotic Fractures. Question How do mental disorders and psychotropic medications affect fracture risk estimates with FRAX, a tool developed for clinical use in the general population? (…) Conclusions and Relevance Mental disorders and medication use were associated with an increased risk for fracture, but in simultaneous analyses, only medication use was independently associated with fracture. Depression and psychotropic medication use are potential risk indicators that are independent of FRAX estimates. JAMA Psychiatry. 2017 (Published online April 19, 2017).)

(Anm: Tanntap (tannløshet) linkes til økt risiko for demens. (Tooth loss linked to an increased risk of dementia.) Våre funn understreker den kliniske betydningen av tannpleie og behandling, spesielt når det gjelder vedlikehold av tenner fra en tidlig alder for å kunne redusere fremtidig risiko for demens. (…) Personer med 10-19, 1-9 og ingen tenner hadde hhv. 62 %, 81 % og 63 % høyere risiko for demens enn personer med > 20 tenner. (medicalnewstoday.com 10.3.2017).)

- Ny rapport: Demensforekomst i Norge høyere enn tidligere antatt. (…) Antall personer med demens ligger mellom 84.000 og 104.000, ifølge en fersk rapport fra Folkehelseinstituttet, men tallene er usikre. (– Tallene vi har på demens er ikke gode og det er en utfordring at vi ikke har norske tall. Vi har nå økt anslaget fra 70.000 til mellom 84.000 og 104.000, sier avdelingsdirektør Anne Reneflot ved avdeling for psykisk helse ved FHI til NTB.)

(Anm: Ny rapport: Demensforekomst i Norge høyere enn tidligere antatt. (…) Antall personer med demens ligger mellom 84.000 og 104.000, ifølge en fersk rapport fra Folkehelseinstituttet, men tallene er usikre. I rapporten «Forekomst av psykisk helse i Norge», skrevet på oppdrag fra Helse – og omsorgsdepartementet (HOD), påpeker Folkehelseinstituttet (FHI) at forekomsten av demens er høyere enn tidligere antatt. Ifølge FHI har det vært vanlig å anta at omtrent 70.000 personer, eller 1,4 prosent av befolkningen lider av demens i Norge. Det estimatet er basert på én enkelt undersøkelse gjort i Nederland for 20 år siden. – Tallene vi har på demens er ikke gode og det er en utfordring at vi ikke har norske tall. Vi har nå økt anslaget fra 70.000 til mellom 84.000 og 104.000, sier avdelingsdirektør Anne Reneflot ved avdeling for psykisk helse ved FHI til NTB. (…) Forskningssjef Geir Selbæk ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse påpeker at de usikre tallene gjør det vanskelig å planlegge for arbeidet med demens. (…) Flere eldre Både i Norge og internasjonalt har det vært ventet en økning i antall demenstilfeller. Årsaken har vært at både generell befolkningsvekst og økning i forventet levealder gjør at det blir stadig flere eldre. Forskningssjef Geir Selbæk ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse påpeker at de usikre tallene gjør det vanskelig å planlegge for arbeidet med demens. – Det pågår for tiden en befolkningsundersøkelse i Norge på demens som sluttføres våren 2019. Da vil vi vite mer, når vi i løpet av 2019 for første gang får et norsk tall på dette, sier han. Bedring Ifølge Selbæk er andelen eldre som får demens muligens på vei ned, selv om antallet øker. – Flere undersøkelser internasjonalt tyder på at andelen demens blant de eldre går ned. Det er ikke noen entydig årsak til hvorfor det er slik. En mulig forklaring er reduksjon i forekomst av en del risikofaktorer, som høyt blodtrykk. Vi har sett noe bedre hjerte- og karhelse, med bedre blodgjennomstrømning i hjernen. Samlet kan dette ha noe å si, sier han. (klassekampen.no 17.1.2018).)

- Alzheimers sykdom kan være et "helkropps" problem.

(Anm: Alzheimer's disease might be a 'whole body' problem. Alzheimer's disease, the leading cause of dementia, has long been assumed to originate in the brain. But research from the University of British Columbia and Chinese scientists indicates that it could be triggered by breakdowns elsewhere in the body. The findings, published today in Molecular Psychiatry, offer hope that future drug therapies might be able to stop or slow the disease without acting directly on the brain, which is a complex, sensitive and often hard-to-reach target. Instead, such drugs could target the kidney or liver, ridding the blood of a toxic protein before it ever reaches the brain. The scientists demonstrated this cancer-like mobility through a technique called parabiosis: surgically attaching two specimens together so they share the same blood supply for several months. (worldpharmanews.com 31.10.2017).)

(Anm: Blood-derived amyloid-β protein induces Alzheimer’s disease pathologies. The amyloid-β protein (Aβ) protein plays a pivotal role in the pathogenesis of Alzheimer’s disease (AD). It is believed that Aβ deposited in the brain originates from the brain tissue itself. However, Aβ is generated in both brain and peripheral tissues. Whether circulating Aβ contributes to brain AD-type pathologies remains largely unknown. Molecular Psychiatry 2017 (31 October 2017).)

- En nylig studie er blitt hyllet som et "gjennombrudd" i demensforebygging etter å ha funnet ut at hjernetreingsøvelser kan redusere risikoen for tilstanden med mer enn en fjerdedel.

(Anm: A recent study has been hailed as a "breakthrough" in dementia prevention, after finding that a brain-training exercise can lower the risk of the condition by more than a quarter. The study — which followed more than 2,800 older adults for a decade — reveals how the brain-training intervention known as "speed-of-processing training" reduced participants' risk of dementia by 29 percent. The intervention was developed by Dr. Karlene Ball, of the University of Alabama at Birmingham, and Dr. Dan Roenker, of Western Kentucky University in Bowling Green, and the study results were recently published in the journal Alzheimer's & Dementia: Translational Research & Clinical Interventions. (medicalnewstoday.com 16.11.2017).)

- Mitokondrier og mitokondrielle kaskader ved Alzheimers sykdom.

(Anm: Mitochondria and Mitochondrial Cascades in Alzheimer's Disease. Abstract Decades of research indicate mitochondria from Alzheimer's disease (AD) patients differ from those of non-AD individuals. Initial studies revealed structural differences, and subsequent studies showed functional deficits. (…) Mitochondria, therefore, appear at least to mediate or possibly even initiate pathologic molecular cascades in AD. This review considers studies and data that inform this area of AD research. J Alzheimers Dis. 2017 Oct 7.)

(Anm: - Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som må skades (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en riskikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

– C-vitaminmangel og mitokondriell dysfunksjon ved Alzheimers sykdom.

(Anm: Vitamin C deficiency and mitochondrial dysfunction in Alzheimer's disease. Early clinical features of sporadic Alzheimer's disease include alterations in mitochondrial function that appear prior to classical features. Mitochondrial dysfunction increases the production of reactive oxygen species (ROS), which then drive the production of Amyloid beta, creating a vicious cycle accelerating Alzheimer's pathology. Vitamin C is an effective antioxidant and thus, could be protective against disease pathology. (…) These findings, published in Free Radical Biology and Medicine, suggest that vitamin C deficiency could contribute to the pathogenesis of Alzheimer's through altered mitochondrial function and that avoiding deficiency through diet and supplementation could protect against disease onset. (medicalxpress.com 4.12.2017).)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in the APP/PSEN1 mouse model of Alzheimer’s disease and a novel protective role for ascorbate. Free Radical Biology and Medicine 2017;112: 515-523 (November 2017).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle. bevis å at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

- Nytt molekyl kan stoppe Alzheimers fra å spre seg. En substans kalt cambinol synes løfterik som en fremtidig Alzheimers legemiddel. Molekylet har stoppet spredningen av det toksiske hjerneprotein tau i cellekulturer og mus.

(Anm: New molecule may stop Alzheimer's from spreading. A compound called cambinol shows great promise as a future Alzheimer's drug. The molecule has halted the spread of the toxic brain protein tau in cell cultures and mice. Senior study author Varghese John, an associate professor of neurology at UCLA, comments on the significance of the findings, saying, "Over 200 molecules have been tested as disease-modifying Alzheimer's therapy in clinical trials, and none has yet attained the holy grail." «Our paper describes a novel approach to slow Alzheimer's progression by showing it is possible to inhibit propagation of pathologic forms of tau." Varghese John (medicalnewstoday.com 6.5.2018).)

(Anm: Suppression of tau propagation using an inhibitor that targets the DK-switch of nSMase2. (…) Our in vivo testing with cambinol shows that it can reduce the nSMase2 activity in the brain after oral administration. Our molecular docking and simulation analysis reveals that cambinol can target the DK-switch in the nSMase2 active site. (…) Senior study author Varghese John, an associate professor of neurology at UCLA, comments on the significance of the findings, saying, "Over 200 molecules have been tested as disease-modifying Alzheimer's therapy in clinical trials, and none has yet attained the holy grail." "Our paper describes a novel approach to slow Alzheimer's progression by showing it is possible to inhibit propagation of pathologic forms of tau." Varghese John Biochem Biophys Res Commun. 2018 May 23;499(4):751-757.)

– Minst 32.000 demente er fortsatt uten dagtilbud. Norske kommuner er lovpålagt å ha dagaktivitetstilbud for demente på plass innen 2020.

(Anm: – Minst 32.000 demente er fortsatt uten dagtilbud. Norske kommuner er lovpålagt å ha dagaktivitetstilbud for demente på plass innen 2020. Nasjonalforeningen for folkehelsen frykter kommunene ikke rekker tidsfristen. (…) For hjemmeboende med demens står det enda dårligere til. Mindre enn én av fem i denne gruppen har et slikt tilbud. – Mye må gjøres på få år. Vi mener det er knapt med tid for kommunene som ikke har påbegynt arbeidet. Vi frykter at dette blir hastverksarbeid, sier Kari-Ann Baarlid, assisterende fagsjef i Nasjonalforeningen for folkehelsen. (nrk.no 19.8.2017).)

- Det ble ikke identifisert noe bevis for preklinisk endring i personlighet før starten av mild kognitiv svekkelse eller demens.

(Anm: Personality Change in the Preclinical Phase of Alzheimer Disease. Abstract Importance  Changes in behavior and personality are 1 criterion for the diagnosis of dementia. It is unclear, however, whether such changes begin before the clinical onset of the disease. (…) Conclusions and Relevance No evidence for preclinical change in personality before the onset of mild cognitive impairment or dementia was identified. These findings provide evidence against the reverse causality hypothesis and strengthen evidence for personality traits as a risk factor for dementia. JAMA Psychiatry. 2017 (Published online September 20, 2017).)

– Alzheimers: Ordprosesseringsvarighet kan forutsi utbruddet. Nylig publisert forskning i tidsskriftet NeuroImage Clinical tyder på at tiden det tar for noen å prosessere skriftlige ord, kan være en pålitelig prediktor for risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom.

(Anm: Alzheimer's: Word processing duration may predict onset. Recent research published in the journal NeuroImage Clinical suggests that the time it takes for someone to process written words may be a reliable predictor of their risk of developing Alzheimer's disease. The new study focused on patients with mild cognitive impairment (MCI), a condition in which seniors — typically over the age of 65 — develop minor but noticeable memory and cognitive problems. Although memory-related difficulties in patients with MCI are not as serious as those in people with Alzheimer's disease, most people with MCI do go on to develop this form of dementia. (medicalnewstoday.com 20.10.2017).)

- Bruk av antidepressiva er knyttet til økt risiko for hodeskader og traumatisk hjerneskade blant personer med Alzheimers sykdom, ifølge en ny studie fra Universitetet i Øst-Finland.

(Anm: - Bruk av antidepressiva er knyttet til økt risiko for hodeskader og traumatisk hjerneskade blant personer med Alzheimers sykdom, ifølge en ny studie fra Universitetet i Øst-Finland. Antidepressiva har tidligere vært knyttet til økt risiko for fall og hoftefrakturer, men risikoen for hodeskader har ikke blitt gransket tidligere. (Antidepressant use is associated with an increased risk of head injuries and traumatic brain injuries among persons with Alzheimer's disease, according to a new study from the University of Eastern Finland. Antidepressant use has previously been linked with an increased risk of falls and hip fractures, but the risk of head injuries has not been studied before.) (dgnews.docguide.com 9.8.2017).)

(Anm: Bruk av antidepressiva øker risikoen for hodeskader blant personer med Alzheimers sykdom. Antidepressant use increases risk of head injuries among persons with Alzheimer's disease. Antidepressant use is associated with an increased risk of head injuries and traumatic brain injuries among persons with Alzheimer's disease, according to a new study from the University of Eastern Finland. Antidepressant use has previously been linked with an increased risk of falls and hip fractures, but the risk of head injuries has not been studied before. The results were published in Alzheimer's Research & Therapy. (medicalnewstoday.com 10.8.2017).)

(Anm: Risk of head and traumatic brain injuries associated with antidepressant use among community-dwelling persons with Alzheimer's disease: a nationwide matched cohort study. CONCLUSIONS: Antidepressant use was associated with an increased risk of the most severe outcomes, head and brain injuries, in persons with Alzheimer's disease. Antidepressant use should be carefully considered and the association confirmed in future studies. Alzheimers Res Ther. 2017 Aug 1;9(1):59.)

- Bruk av sovemidler for behandling av søvnløshet kan øke risikoen for fall hos eldre voksne.

(Anm: Taking sleep medications to treat insomnia may increase risk of falling for older adults. (…) The medications, which include sleeping pills -- some of which are sedative hypnotics -- often have side effects that cause problems with balance, memory and situational awareness, according to Buxton and his colleagues, Soomi Lee, assistant research professor in biobehavioral health, Penn State, and Tuo-Yu Chen, visiting assistant professor, Duke-NUS Graduate Medical School and an international faculty affiliate at Penn State Center for Healthy Aging, who report their findings in the current issue of Sleep. (news-medical.net 10.10.2017).)

- Alzheimer: Lavt serotoninnivå kan drive utviklingen. En av hypotesene frem til nå har vært at nevrotransmitteren serotonin spiller en nøkkelrolle. (…) Prof. Smith bemerker imidlertid at SSRI-behandling for Alzheimers sykdom ikke har vist seg å være vellykket.

(Anm: Alzheimer: Lavt serotoninnivå kan drive utviklingen. En av hypotesene frem til nå har vært at nevrotransmitteren serotonin spiller en nøkkelrolle. (…) Prof. Smith bemerker imidlertid at SSRI-behandling for Alzheimers sykdom ikke har vist seg å være vellykket. (Alzheimer's: Low serotonin levels may drive development. One of the hypotheses put forth so far has been that the neurotransmitter serotonin plays a key role. In recent years, studies have accumulated evidence that people with Alzheimer's disease have less of this brain chemical, which is known to regulate mood, sleep, appetite, and sexual function, among other things. (…) Prof. Smith notes, however, that SSRI treatment for Alzheimer's disease has not been proven successful. The reason for this, she ventures, might be that SSRIs need to bind to serotonin transporters in order to work, but in patients with Alzheimer's disease, it is precisely these transporters that are missing. She therefore suggests that serotonin receptors - rather than transporters - might be a better therapeutic target. (medicalnewstoday.com 16.8.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dementia and low brain serotonin may be linked: Study finds. Johns Hopkins researchers looked into the brain scans of persons with mild loss of thought and memory and have found that they have significantly low levels of serotonin in their brains. Serotonin is a natural brain chemical that is responsible for several functions including mood, sleep and appetite and also is important for several mental health conditions. (…) This new study on persons with early stages of memory decline showed conclusively that serotonin loss was causing the memory loss rather than the other way round. The study is published in the September issue of the journal Neurobiology of Disease. (…) According to Smith, with this idea in mind, researchers have already tried to treat Alzheimer’s disease and other diseases of cognitive decline with SSRIs but have met with limited success. But these drugs need adequate number of serotonin transporters or SERTs in the brain to work, she noted, and that was missing among those with cognitive decline. That is probably why SSRIs do not show as much success as expected. (medicalnewstoday.com 14.8.2017).)

- Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap.

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Kognitiv dysfunksjon kan fortelle om tidlig Parkinsons risiko.

(Anm: Biotin Supplements May Interfere with Blood Tests. Supplements linked to false results in biotinylated assays. Cognitive dysfunction is associated with an increased risk of parkinsonism, and should be considered a prodromal sign of Parkinson's disease, researchers argued. In an analysis of data from 7,386 participants in the Rotterdam Study, poor global cognition at baseline was associated with an almost twofold higher risk of incident parkinsonism (HR 1.79, 95% CI 1.37 to 2.33) compared normal cognitive functioning at baseline, according to Arfan Ikram, MD, PhD, of Erasmus MC University Medical Center in Rotterdam, the Netherlands, and colleagues. This association remained robust after 8 years (HR 1.59, 95% CI 1.02 to 2.59) of follow-up, and after excluding patients with the onset of dementia before parkinsonism (HR 1.72, 95 % CI 1.28 to 2.27), the study authors reported online in JAMA Neurology. (medpagetoday.com 27.9.2017)

- Kan Alzheimer forebygges med en vaksine? Forskere har utviklet en vaksine som gir håp for behandlingen av psoriasis og katteallergi, samt forebygging av Alzheimers sykdom.

(Anm: Could Alzheimer's be prevented with a vaccine? Scientists have devised a vaccine that has shown promise in the treatment of psoriasis and cat allergies, as well as in the prevention of Alzheimer's disease. The new research was a collaborative effort among universities in the United Kingdom and Switzerland, and the findings were published in the journal Nature Vaccines. Dr. John Foerster, a dermatologist and clinical senior lecturer at the University of Dundee in Scotland, U.K., jointly supervised the research with Martin Bachmann, a professor of vaccinology at the Jenner Institute in Oxford, U.K. (medicalnewstoday.com 24.10.2017).)

- Demens: Studien hjelper til å avsløre årsaken til hjernecelledød.

(Anm: Dementia: Study helps to unravel the cause of brain cell death. Dementia arises as a result of brain cell death, which may lead to a decline in learning, memory, and other cognitive functions, but precisely what triggers this process has been unclear. Now, a new study helps to shed some light. Researchers found that lack of a gene called lysine specific histone demethylase 1 (LSD1) triggers brain cell death, leading to cognitive abnormalities comparable to those seen in people with Alzheimer's disease and frontotemporal dementia (FTD). Study co-author David Katz, Ph.D., and colleagues recently reported their findings in the journal Nature Communications. (medicalnewstoday.com 9.10.2017).)

(Anm: LSD1 protects against hippocampal and cortical neurodegeneration. (…) These data raise the possibility that pathological aggregation could compromise the function of LSD1 in AD and FTD."LSD1 is a histone demethylase that plays many roles during development. Here, the authors provide evidence that loss of LSD1 in adult mice leads to paralysis and neurodegeneration in the hippocampus and cortex and suggest a potential link between LSD1 and human neurodegenerative disease. Nat Commun. 2017 Oct 9;8(1):805.)

- Behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens.

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study.) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. Behandling med trisykliske antidepressiva var assosiert med en redusert risiko for demens, mens behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen.

(Anm: Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen. (Study finds link between memory loss, cognitive decline and small vessel disease in the brain. (…) The study by senior author José Biller, MD, first author Victor Del Brutto, MD, and colleagues is published in the International Journal of Geriatric Psychiatry. Dr. Biller is chair of Loyola Medicine's department of neurology. Dr. Del Brutto is a University of Chicago resident who did a neurology rotation at Loyola. (news-medical.net 6.6.2017).)

(Anm: Influence of antidepressants on hemostasis. (…) The data from this study, showing a direct inhibitory effect on platelets of therapeutic concentrations of sertraline, suggest that it may account for a substantial portion of the association between depression and adverse outcomes of IHD by a thrombotic mechanism. Mohammad and Mason also demonstrated an inhibition of ADP-induced platelet aggregation by the tricyclics imipramine and amitriptyline.  Dialogues Clin Neurosci. 2007 Mar; 9(1): 47–59.)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

(Anm: Fibrinogen er et protein (globulin) som finnes oppløst i blodet. Ved blodets koagulering omdannes det til uoppløselig fibrin. Fibrinogen dannes i leveren. Lav konsentrasjon av fibrinogen, som medfører økt blødningstendens, sees ved leverlidelser og ved visse sykdommer hvor koagulasjonen finner sted diffust i blodbanen. Fibrinogenet brukes da opp (disseminert intravasal koagulasjon, DIC). Forhøyet konsentrasjon av fibrinogen ses ved en rekke tilstander som ledd i en akuttfasereaksjon (akuttfaseprotein). Forhøyet fibrinogenkonsentrasjon i blodet er forbundet med økt blodpropptendens. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Fibrinogen deficiency suppresses the development of early and delayed radiation enteropathy. World J Gastroenterol. 2017 Jul 14;23(26):4701-4711.)

(Anm: Enteropathy refers to any pathology of the intestine.[1] Although enteritis specifically refers to an inflammation of the intestine, and is thus a more specific term than "enteropathy", the two phrases are sometimes used interchangeably. (en.wikipedia.org).)

- Kokainavhengighet: forårsaker akselerert hjernealdring? (Cocaine dependence: a fast-track for brain ageing?)

(Anm: Kokainavhengighet: akselerert hjernealdring? (Cocaine dependence: a fast-track for brain ageing? Kokainvaner medfører tidlig aldring av hjernen (Cocaine Habit Ages Brain Prematurely) (- Brukere som regelmessig inntar kokain erfarer ofte kognitiv svikt og hjernesvinn (hjerneatrofi), og nye funn viser hvordan disse brukerne faktisk mister grå hjernemasse mye raskere enn de som ikke bruker midlet. Mol Psychiatry. 2013 Feb;18(2):134-5.)

(Anm: What happens when you mix cocaine and alcohol? (medicalnewstoday.com 3.6.2020).)

- Kokain og ecstasy (MDMA) forårsaker ikke bare avhengighet og øker risikoen for kreft, men forårsaker også genmutasjoner.

(Anm: Kokain og ecstasy forårsaker ikke bare avhengighet og øker risikoen for kreft, men forårsaker også genmutasjoner (Cocaine and ecstasy cause DNA mutation: study.) (...) "Kokain og ecstasy har vist seg å være farligere enn vi hadde forestilt oss," sa Giorgio Bronzetti, sjefsforsker ved bioteknologisk avdeling ved National Centre for Research's (CNR) . ("Cocaine and ecstasy have proved to be more dangerous than we had imagined," said Giorgio Bronzetti, chief scientist at the National Centre for Research's (CNR) biotechnology department.) Disse midlene, med sine sterke toksikologiske effekter, angriper DNA, utløser mutasjoner og endrer arvematerialet. Dette er svært bekymringsfullt for den effekten de kan ha på fremtidige generasjoner," sa han. ("These drugs, on top of their toxicological effects, attack DNA, provoking mutations and altering the hereditary material. This is very worrying for the effects it could have on future generations," he said.) (Reuters Health 5.12.2003).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction induces muscle atrophy during prolonged inactivity: A review of the causes and effects. Arch Biochem Biophys. 2019 Feb 15;662:49-60.)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. (Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis.) Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

- "Skinny fat" («tynnfet») linket til kognitiv svikt, advarer studie. Sarkopeni, som er tap av muskelmasse har en tendens til å skje naturlig med alderen.

(Anm: "Skinny fat" («tynnfet») linket til kognitiv svikt, advarer studie. Sarkopeni, som er tap av muskelmasse har en tendens til å skje naturlig med alderen. Derfor er overflødig fett hos eldre med sarkopi ikke alltid lett synlig. Men skjult fett, kombinert med tap av muskelmasse senere i livet, kan forutsi risiko Alzheimers sykdom, advarer forskere. (medicalnewstoday.com 6.7.2018).)

- Serotonin forbedrer læring, ikke bare (sinns)stemning, humør, lune. Nevrotransmitteren serotonin er knyttet til kontroll av (sinns)stemning, men bidrar også til å regulere ulike andre funksjoner, som søvn og seksuell lyst.

(Anm: Serotonin forbedrer læring, ikke bare (sinns)stemning, humør, lune. Nevrotransmitteren serotonin er knyttet til kontroll av (sinns)stemning, men bidrar også til å regulere ulike andre funksjoner, som søvn og seksuell lyst. More specifically, it appears to contribute to the speed at which we learn new information, as the researchers explain in a paper now published in the journal Nature Communications. (medicalnewstoday.com 26.6.2018).)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Svekkelse av kritisk partnerskap mellom hjerneceller kan føre til Alzheimers sykdom.

(Anm: Impairing critical partnership between brain cells can lead to Alzheimer's disease. Researchers have discovered that impairing a critical partnership between brain cells can lead to neurodegeneration. The study published in Cell Metabolism reports a mechanism by which two types of brain cells, neurons and glia, normally support each other's functions. The researchers discovered that when this mechanism fails, neurodegeneration follows, opening a path to a better understanding of disorders such as Alzheimer's disease. (news-medical.net 30.9.2017).)

- Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65.

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

– Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner.

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

- Assosiasjon mellom bruk av Zolpidem og risikoen for Alzheimers sykdom blant eldre. (- KONKLUSJON: Vi fant at bruk av en høy kumulativ dose av zolpidem var assosiert med økt risiko for Alzheimers sykdom blant eldre som bor i Taiwan. Det anbefales å være forsiktig når man vurderer langvarig bruk av zolpidem hos eldre pasienter.)

(Anm: The Association Between the Use of Zolpidem and the Risk of Alzheimer's Disease Among Older. OBJECTIVES: To evaluate the association between zolpidem use and the risk of Alzheimer's disease among older people. CONCLUSION: We found the use of a high cumulative dose of zolpidem was associated with an increased risk of Alzheimer's disease among older people living in Taiwan. It is advised to use caution when considering long-term use of zolpidem in older patients. J Am Geriatr Soc. 2017 Sep 7. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ambian (zolpidem); Handelsnavn for zolpidem inkluderer Adormix, Ambien, Ambien CR, Edluar, Damixan, Hypnogen, Ivedal, Nytamel, Stilnoct, Stilnox, Sucedal, Zoldem, Zolnod and Zolpihexal. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Zolpidem, sold as the brand name Ambien among others,[1] is a sedative primarily used for the treatment of trouble sleeping. It usually works within 15 minutes, and has a short half-life of two to three hours. Zolpidem has not adequately demonstrated effectiveness in maintaining sleep, unless delivered in a controlled-release (CR) form. However, it is effective in initiating sleep.[2] Its hypnotic effects are similar to those of the benzodiazepine class of drugs. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Zolpidem Brand Names (Handelsnavn). (Et hundretalls legemidler inneholder Zolpidem.) (drugs.com).)

(Anm: Demens “varsles av langsom ganghastighet og hukommelsesproblemer (- Motoric cognitive risk syndrome (MCR)) (Dementia 'predicted by slow walking speed and memory problems') (medicalnewstoday.com 30.7.2014).)

(Anm: Tegn på aldring kan være linket til blokkerte blodårer i hjernen. (Signs of Aging May Be Linked to Undetected Blocked Brain Blood Vessels.) (sciencedaily.com 1.9.2011).)

(Anm: Can Slow Walking Speed in Elderly Signal Alzheimer’s Disease Hallmarks? MINNEAPOLIS -- December 2, 2015 -- How fast elderly people walk may be related to the amount of amyloid they have built up in their brains, even if they don’t yet have symptoms of Alzheimer’s disease, according to a study published in the December 2, 2015, online issue of the journal Neurology. (dgnews.docguide.com 2.12.2015).)

- Én av seks eldre mennesker er utsatt for misligheter, ifølge en metaanalyse på eldremisligheter.

(Anm: Én av seks eldre mennesker er utsatt for misligheter, ifølge en metaanalyse på misligheter. One in six elderly people is subjected to abuse, study finds. One in six older adults experiences some kind of abuse, a meta-analysis of elder abuse has found.1 Published in the Lancet Global Health, the study found that 141 million adults worldwide aged over 60 were subjected to psychological abuse (11.6%), financial abuse (6.8%), neglect (4.2%), physical abuse (2.6%), or sexual abuse (0.9%). BMJ 2017;357:j2927 (Published 16 June 2017).)

- Forebyggelse af fald - National klinisk retningslinje - i høring.

(Anm: Forebyggelse af fald - National klinisk retningslinje - i høring. Styregruppen og nationalt udvalg for nationale kliniske retningslinjer har tiltrådt, at der udarbejdes en national klinisk retningslinje vedrørende forebyggelse af fald. Arbejdet er sat i gang, og retningslinjen er sendt i høring frem til den 25. august 2017. Det forventes at retningslinjen kan publiceres i oktober 2017. Link til Høringsportalen. (sst.dk 9.7.2017).)

- Immunsystemet angriper hjernen ved Alzheimers, antyder studien.

(Anm: Immune system attacks the brain in Alzheimer's, study suggests. New research has identified direct evidence that the body’s immune system attacks the brain in Parkinson’s disease, seemingly confirming a theory of ‘autoimmunity’ which was first posited almost 100 years ago. The discovery could lead to strides forward in the treatment of the disease, with the research suggesting that immune system-suppressing drugs could be used to manage it. (pharmafile.com 22.6.2017).)

– Medisiner kan være direkte dødelige for eldre om man ikke tar hensyn. – Vi som skriver ut medisiner skal ha respekt og følge med hele tiden, sier fastlege og universitetslektor Sture André Rognstad som har forsket på uheldige forskrivninger til eldre pasienter. (– Feil bruk av legemidler og bivirkninger tar livet av rundt 3000 mennesker i Norge hvert år.)

(Anm: – Medisiner kan være direkte dødelige for eldre om man ikke tar hensyn. – Vi som skriver ut medisiner skal ha respekt og følge med hele tiden, sier fastlege og universitetslektor Sture André Rognstad som har forsket på uheldige forskrivninger til eldre pasienter. (…) – Feil bruk av legemidler og bivirkninger tar livet av rundt 3000 mennesker i Norge hvert år. Legemidler er ikke noen spøk, sier universitetslektor Sture André Rognstad ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, til ABC Nyheter. (abcnyheter.no 2.4.2017).)

- Kognitiv risiko for antikolinerge legemidler hos eldre. (- Studie: Bruk av antikolinerge legemidler for så kort tid som 60 dager fører til hukommelsesproblemer hos eldre voksne.)

(Anm: - Kognitiv risiko for antikolinerge legemidler hos eldre. (Cognitive risks of anticholinergics in the elderly.) (...) Studie: Bruk av antikolinerge legemidler for så kort tid som 60 dager fører til hukommelsesproblemer hos eldre voksne.) Cognitive risks of anticholinergics in the elderly. (…) Sammendrag Mange legemidler som forskrives til eldre til eldre har antikolinerge egenskaper. På grunn av gjeldende klinisk bruk av legemidler med mild til beskjeden antikolinergisk aktivitet, er den kliniske manifestasjonen av antikolinerge toksisitet (giftighet) sannsynligvis uspesifikke (f.eks, kognitiv svekkelse) og gjenspeiler effekten av kumulative antikolinerg belastning. Aldersassosierte fysiologiske og farmakokinetisk endringer øker antikolinerge legemiddeleffekter senere i livet. De med kognitiv svekkelse og neurodegenerasjon er spesielt utsatt for antikolinerg toksisitet (giftighet). Aging Health 2013;9(2):159-166.)

- Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon.

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012.)

- Nedbryting (svekkelse) av blod-hjernebarrieren er en tidlig biomarkør på menneskelig kognitiv dysfunksjon.

(Anm: Blood–brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Abstract Vascular contributions to cognitive impairment are increasingly recognized1-5 as shown by neuropathological6,7, neuroimaging4,8-11, and cerebrospinal fluid biomarker4,12 studies. Moreover, small vessel disease of the brain has been estimated to contribute to approximately 50% of all dementias worldwide, including those caused by Alzheimer's disease (AD)3,4,13. Nat Med. 2019 Feb;25(2):270-276.)

- Ny metod från Lund kan producera sjuka hjärnceller.

(Anm: Ny metod från Lund kan producera sjuka hjärnceller. Ett sätt att massproducera sjuka, åldrade celler ger helt nya möjligheter att förstå sjukdomar som Alzheimer. (lakemedelsverket.se 26.6.2017).)

- Mikroskopisk sopp forverrer sykdomssymptomer på Crohns, viser musestudier.

(Anm: Mikroskopisk sopp forverrer sykdomssymptomer på Crohns, viser musestudier. Microscopic fungus exacerbates Crohn's disease symptoms, mice study shows. Bottom Line: A microscopic fungus called Candida tropicalis triggered gut inflammation and exacerbated symptoms of Crohn's disease, in a recent study conducted at Case Western Reserve University School of Medicine. (…) "Our data demonstrate that C. tropicalis may play a pro-inflammatory role in intestinal injury by exacerbating gut inflammation during the recovery phase of dextran sodium sulfate-induced colitis," the authors wrote. "We speculate that infection with the fungus C. tropicalis may play a role in triggering flares during Crohn's disease and that anti-fungal therapy may be beneficial in Crohn's disease patients." (news-medical.net 23.6.2017).)

(Anm: Single Fungus Amplifies Crohn’s Disease Symptoms. New study suggests anti-fungal medications to combat painful disease. (…) The researchers suggest C. tropicalis fungus may trigger gut inflammation by modulating levels of other gut bacteria. Said Di Martino, “We found that high levels of C. Tropicalis increases the abundance of harmful proteobacteria in the intestine, such as E. coli, disrupting the normal balance of the gut bacteria and creating a dysbiosis, a key element that triggers intestinal inflammation.” (casemed.case.edu 21.6.2017)

- E. coli-toksin (giftstoff) linket til inflammatorisk tarmsykdom.

(Anm: E. coli-toksin (giftstoff) linket til inflammatorisk tarmsykdom. (E. coli toxin linked with inflammatory bowel disease.) Ny forskning tyder på at et toksin produsert av bakterien E. coli kan være det som utløser betennelse ved inflammatorisk tarmsykdom. (- Forskerne fant at microcin B17 faktisk induserer tarmbetennelse in vivo. Denne betennelsen var avhengig av CD1d-proteiner. CD1d-proteiner er molekyler som "formidler presentasjonen av primært lipid- og glykolipidantigener" til T-celler - en type hvite blodlegemer som spiller en nøkkelrolle ved immunitet. Prof. Maxwell forklarer funnene videre og sier "bakteriene som bor i oss har stor innvirkning på velvære." (medicalnewstoday.com 19.5.2018).)

- Alzheimer kan skyldes soppinfeksjon.

(Anm: Alzheimer kan skyldes soppinfeksjon. (…) Det er en mulighet for at alzheimer er en soppsykdom, eller at soppinfeksjon er en risikofaktor for denne sykdommen. Det gir i så fall nye perspektiver i arbeidet med å finne en effektiv behandling av disse pasientene, konkluderer de spanske forskerne i siste utgave av Scientific Reports. (…) Genetiske rester fra virus og bakterier er tidligere funnet i hjernen til alzheimer-pasienter, og noen forskere har også antydet at sykdommen blir forårsaket eller forsterket av samme virustyper som fører til herpes og lungebetennelse. (©NTB) (nettavisen.no 15.10.2015).)

- Test kan gi svar på når du får Alzheimers. (- Han fortel at alle menneske vil utvikle Alzheimers, om dei blir gamle nok. Alzheimers er den vanlegaste forma for demens.)

(Anm: Test kan gi svar på når du får Alzheimers. Norske og amerikanske forskarar har utvikla ein genetisk test som kan gi svar på når eit menneske vil utvikle demenssjukdomen Alzheimers. Det vil enno ta ein del tid før testen kan takast i bruk her i landet. Professor Ole A. Andreassen ved Universitetet i Oslo har vore med på utviklinga av testen. Han fortel at alle menneske vil utvikle Alzheimers, om dei blir gamle nok. Alzheimers er den vanlegaste forma for demens. Sjukdomen gjer det vanskelegare å uttrykkje seg, gir problem med hukommelsen og svekking av evna til å orientere seg. (...) Forskinga er basert på eit langvarig samarbeid mellom Norment (Norsk senter for forsking på mentale sjukdomar) ved Universitetet i Oslo og Center for Translational Imaging and Precision Medicine ved University of California i San Diego.(nrk.no 15.7.2017).)

- SSRI-indusert lupus.

(Anm: Sertraline (Zoloft)-indusert systemisk lupus erythematosus (SLE) (Lupus) (Sertraline Induced Systemic Lupus Erythematosus) (The Internet Journal of Internal Medicine 2005;6(1).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som må skades (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en riskikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Psykisk helsevern og tvangsmedisinering. At psykisk helsevern er et krevende felt, er vel de aller fleste enige om – ikke minst når pasienter utsettes for tvang.

(Anm: Av Aage Thor Falkanger. Psykisk helsevern og tvangsmedisinering. At psykisk helsevern er et krevende felt, er vel de aller fleste enige om – ikke minst når pasienter utsettes for tvang. Medisinske, etiske og juridiske vurderinger og normer gjør seg da gjeldende i et komplisert og v ... Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56) Side: 257-258.)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

(Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som må skades (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en riskikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm: Editorials (Lederartikler). Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Dødsrater for Lupus forblir høye i USA.

(Anm: Lupus Death Rates Remain High in U.S. Drop in SLE death rates less than non-lupus mortality. Despite improving trends in mortality, death rates from systemic lupus erythematosus (lupus) remain high compared with those in the general population, and disparities persist between subpopulations and geographic regions, according to a report in the Annals of Internal Medicine. (medpagetoday.com 6.11.2017).)

- Kan Lupus øke risikoen for demens?

(Anm: Kan Lupus øke risikoen for demens? Could lupus raise dementia risk? People living with lupus may be at significantly greater risk of developing dementia than those without the autoimmune disease, a new study suggests. (…) Study co-author Daniela Amital, of the Sackler Faculty of Medicine at Tel Aviv University in Israel, and colleagues recently reported their results in the International Journal of Geriatric Psychiatry. (medicalnewstoday.com 9.11.2017).)

- PTSD, bruk av psykotrop medisinering og risikoen for demens blant amerikanske veteraner: en retrospektiv kohortstudie.

(Anm: PTSD, Psychotropic Medication Use, and the Risk of Dementia Among US Veterans: A Retrospective Cohort Study. Abstract Objective To determine the associations between PTSD, psychotropic medication use, and the risk for dementia. Conclusion PTSD diagnosis is associated with an increased risk for dementia diagnosis that varied with receipt of psychotropic medications. Further research would help to delineate if these findings are due to differences in PTSD severity, psychiatric comorbidity, or independent effects of psychotropic medications on cognitive decline. J Am Geriatr Soc. 2017 May;65(5):1043-1050.)

(Anm: Systemic and localized extra-central nervous system bacterial infections and the risk of dementia among US veterans: A retrospective cohort study. Alzheimers Dement (Amst). 2016 Sep 10;4:109-117. eCollection 2016.)

(Anm: Can infections cause Alzheimer's disease? Epidemiol Rev. 2013;35:161-80.)

- The Antidepressant Sertraline (Zoloft) Targets Intracellular Vesiculogenic Membranes in Yeast

The Antidepressant Sertraline Targets Intracellular Vesiculogenic Membranes in Yeast.
Genetics. 2010 May 10. [Epub ahead of print]
Abstract Numerous studies have shown that the clinical antidepressant sertraline (Zoloft((R))) is biologically active in model systems, including fungi, which do not express its putative protein target, the serotonin/5-HT transporter, thus demonstrating the existence of one or more secondary targets. Here we show that in the absence of its putative protein target, sertraline targets phospholipid membranes that comprise the acidic organelles of the intracellular vesicle transport system by a mechanism consistent with the bilayer couple hypothesis. Based on a combination of drug-resistance selection and chemical-genomic screening, we hypothesize that loss of vacuolar ATPase activity reduces uptake of sertraline into cells, whereas dysregulation of clathrin function reduces the affinity of membranes for sertraline. Remarkably, sub-lethal doses of sertraline stimulate growth of mutants with impaired clathrin function. Ultrastructural studies of sertraline-treated cells revealed a phenotype that resembles phospholipidosis induced by cationic amphiphilic drugs in mammalian cells. Using reconstituted enzyme assays, we also demonstrated that sertraline inhibits phospholipase A1 and phospholipase D, exhibits mixed effects on phospholipase C and activates phospholipase A2. Overall, our study identifies two evolutionarily conserved membrane-active processes-vacuolar acidification and clathrin-coat formation-as modulators of sertraline's action at membranes. (...)

(Anm: Can infections cause Alzheimer's disease? Epidemiol Rev. 2013;35:161-80.)

- Extra-virgin olive oil (ekstra jomfruolje) kan forhindre Alzheimers.

(Anm: Extra-virgin olive oil may prevent Alzheimer's. New research suggests that extra-virgin olive oil - a key component of the Mediterranean diet - may protect the brain from Alzheimer's disease symptoms. Mouse experiments revealed changes in both cognitive performance and the appearance of nerve cells. (…) Extra-virgin olive oil is a key component of the Mediterranean diet, which is a diet rich in fruits, vegetables, whole grains, olive oil, and nuts. The new study - published in the journal Annals of Clinical and Translational Neurology - was carried out by a team of researchers from the Lewis Katz School of Medicine at Temple University (LKSOM) in Philadelphia, PA. (medicalnewstoday.com 21.6.2017).)

- Rollen til mitokondriell dysfunksjon ved utviklingen av Alzheimers sykdom.

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon ved utviklingen av Alzheimers sykdom. The role of mitochondrial dysfunction in the progression of Alzheimer's disease. Curr Med Chem. 2017 Jun 16. [Epub ahead of print] Abstract The current molecular understanding of Alzheimer's disease (AD) has still not resulted in successful interventions. Mitochondrial dysfunction of the AD brain is currently emerging as a hallmark of this disease. One mitochondrial function often affected in AD is oxidative phosphorylation responsible for ATP production, but also for production of reactive oxygen species (ROS) and for the de novo synthesis of pyrimidines. This paper reviews the role of mitochondrial produced ROS and pyrimidines in the aetiology of AD and their proposed role in oxidative degeneration of macromolecules, synthesis of essential phospholipids and maintenance of mitochondrial viability in the AD brain. Curr Med Chem. 2017 Jun 16.)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI («acute kidney injury»; sviktende nyrefunksjon).

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. (- I denne gjennomgangen oppsummerer vi den mulige rollen for mitokondrier ved sepsis-indusert AKI og identifiserer fremtidige terapeutiske tilnærminger som retter seg mot mitokondriell funksjon i et forsøk på å behandle sepsis-indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Mennesker med risiko for Alzheimers sykdom som har mer moderat intensitet fysisk aktivitet, men ikke fysisk aktivitet med lav intensitet, er mer sannsynlig å ha sunne mønstre av glukosemetabolisme i hjernen, ifølge forskningen som ble publisert i dag online i Journal of Alzheimer's Disease.

(Anm: Brain Health Linked to Physical Activity in Patients at Risk of Alzheimer's Disease. MADISON, Wis -- June 22, 2017 -- People at risk for Alzheimer's disease who do more moderate-intensity physical activity, but not light-intensity physical activity, are more likely to have healthy patterns of glucose metabolism in their brain, according to research published today online in Journal of Alzheimer's Disease. (dgnews.docguide.com 22.6.2017).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Antidepressiva er ifølge ny studie knyttet til mislykkede tannimplantater. (Antidepressants linked to tooth implant failure, new study finds.) (...) Forskning viser at bruk av antidepressiva firedobler risikoen for implantat svikt. For hvert år dobler antidepressiva risikoen for svikt. (medicalnewstoday.com 10.3.2016).)

(Anm: - Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

(Anm: Kan Lupus øke risikoen for demens? Could lupus raise dementia risk? People living with lupus may be at significantly greater risk of developing dementia than those without the autoimmune disease, a new study suggests. (…) Study co-author Daniela Amital, of the Sackler Faculty of Medicine at Tel Aviv University in Israel, and colleagues recently reported their results in the International Journal of Geriatric Psychiatry. (medicalnewstoday.com 9.11.2017).)

- Antidepressiva ökar risken för benbrott hos äldre.

(Anm: Antidepressiva ökar risken för benbrott hos äldre. (…) Den förhöjda risken för höftfraktur gällde alla de vanliga antidepressiva läkemedlen, SSRI-preparat, mirtazapin och SNRI-preparat (selektiva serotonin- och noradrenalinåterupptagshämmare. Sambandet gällde även då det kontrollerats för andra faktorer som ålder, annan medicinering som ökar fallrisken, benskörhet, socioekonomisk status, kroniska sjukdomar och psykiatriska diagnoser.) (lakemedelsvarlden.se 12.1.2017).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Tannkjøttsykdom er et tidlig tegn på diabetes, og tap av tenner er forbundet med risiko for demens.

(Anm: Tannkjøttsykdom er et tidlig tegn på diabetes, og tap av tenner er forbundet med risiko for demens, ifølge studier. Gum disease is an early sign of diabetes, and tooth loss is associated with risk of dementia, studies find. Patients with periodontitis have higher plasma concentrations of glycated haemoglobin (HbA1c) than people with healthy gums, and those with severe periodontitis have a significantly higher risk of developing diabetes, a Dutch study has found. BMJ 2017;356:j1225 (Published 09 March 2017).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Dementia, Alzheimer's, and Aging Brains (medicinenet.com 22.7.2016).)

– Er Alzheimer type 3-diabetes? Nyere forskning kan tyde på at det er en sammenheng mellom høyt blodsukker, insulinresistens og risiko for å utvikle Alzheimers sykdom.

(Anm: Er Alzheimer type 3-diabetes? Nyere forskning kan tyde på at det er en sammenheng mellom høyt blodsukker, insulinresistens og risiko for å utvikle Alzheimers sykdom. Diabetes og Alzheimers sykdom er forbundet med hverandre på måter som ikke fullt ut er forstått enda1. Selv om ikke all forskning bekrefter en slik sammenheng, så er det et økende antall studier som tyder på at personer med metabolsk syndrom og diabetes, særlig type 2-diabetes, har høyere risiko for å kunne utvikle Alzheimers demens og annen type demens. Dette gjelder også pasienter uten diabetes, men som har en tendens til forhøyet blodsukker (prediabetes)2. (…) Hvor sterk er sammenhengen? Et stort antall befolkningsstudier (prospektive kohortstudier) har funnet at pasienter med diabetes har ca. 1,5 til 2 ganger økt risiko for kognitiv svikt og demens senere i livet4. (nhi.no 2.11.2017).)

- Alzheimer-Dødsfall økte med 55 % fra 1999

Deaths From Alzheimer's Up 55% Since 1999
medpagetoday.com 27.5.2017
Deaths from Alzheimer's disease rose by 55% between 1999 and 2014, according to a new report published in the Centers for Disease Control and Prevention's (CDC's) Morbidity and Mortality Weekly Report.
The number of patients with Alzheimer's disease dying at home has also increased during this same period, from 14% to 25%.

"We would expect an increase in Alzheimer's disease with a larger population of older adults because we know that age is the greatest risk factor for Alzheimer's disease, but with these rates increasing in such magnitude, we thought there might be something else going on," the report's lead author, Christopher Taylor, PhD, from the CDC, Atlanta, Georgia, told Medscape Medical News.

More people are being diagnosed with Alzheimer's now because awareness of its early symptoms grows.

"If a person receives a diagnosis from their physician, and then they ultimately die from Alzheimer's disease, it is more likely that the physician would assign Alzheimer's disease as the cause of death on the death certificate," Dr Taylor said. (…)

- Nye data viser økning i dødsfallet fra Alzheimers sykdom. Dødeligheten fra Alzheimers sykdom i USA økte med mer enn 50 prosent de siste 15 årene, ifølge nye data fra Centers for Disease Control and Prevention (CDC).

(Anm: New data reveals increase in rate of deaths from Alzheimer's disease. The rate of death from Alzheimer's disease in the United States increased by more than 50 percent in the past 15 years, according to new data from the Centers for Disease Control and Prevention. (news-medical.net 18.6.2017).)

- CDC: Dødelighet for Alzheimers pasienter har økt med 55 % de siste 15 årene. (- Polyfarmakologi med antipsykotika og langvarig bruk bør unngås og legemiddelvalg bør veies mot risiko / nytte bevis.)

CDC: Death rate for Alzheimer's patients has increased by 55% in the past 15 years
sott.net 27.5.2017
Federal researchers have found the death rate for those with Alzheimer's disease rose significantly since 1999, especially among certain ethnicities over 85 years old or those in the south-east region of the US.

On Thursday, the US Centers for Disease Control and Prevention (CDC) released a Morbidity and Mortality Weekly Report that showed the number of deaths caused by Alzheimer's rose by 54.5 percent from 1999 to 2014.

Using data from the National Vital Statistics System, the CDC reported that 93,541 people died in 2014 from Alzheimer's disease. Adjusting for a rising population of senior citizens, the death rate in 2014 was 25.4 deaths per 100,000 people, a 54.5 percent increase compared to the death rate in 1999.

Without adjusting for age and population, the rate would have increased by 83.8 percent.

While the adjusted rates increased for all age groups over 65, the rate for those over 85 years old increased by 67.4 percent.

Most of the deaths occurred in a nursing home or long-term care facility as those who have the disease usually require extensive care. However, the number of those who died in a medical facility declined from 14.7 percent in 1999 to 6.6 percent in 2014, while those who died at home increased from 13.9 in 1999 to 24.9 in 2014. (…)

The report also says the increases could be attributed to the fact that physicians are getting better at recognizing and diagnosing the disease.

Comment: Another contributing factor is the propensity of physicians to prescribe antipsychotics, despite the risk of dangerous side effects: Antipsychotics linked to mortality risks in Alzheimer's patients (…)

"In conclusion, the findings support current treatment guidelines on having a high threshold for antipsychotic initiation among persons with AD. Antipsychotic polypharmacy and long-term use should be avoided and drug choice should be weighed against risk/benefit evidence."

(Anm: Risk of Mortality Associated with Antipsychotic Monotherapy and Polypharmacy Among Community-Dwelling Persons with Alzheimer's Disease. (…) Antipsychotic polypharmacy and long-term use should be avoided and drug choice should be weighed against risk/benefit evidence. J Alzheimers Dis. 2017;56(1):107-118. doi: 10.3233/JAD-160671.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm: Editorials (Lederartikler). Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som må skades (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en riskikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Antipsykotika knyttet til dødelighetsrisiko hos Alzheimers pasienter.

Antipsychotics linked to mortality risks in Alzheimer's patients.
sott.net 27.12.2016
In a new study published in the Journal of Alzheimer's Disease, researchers analyzed and compared the risk of mortality between commonly prescribed antipsychotic drugs amongst community-dwelling individuals with Alzheimer's Disease (AD).

Community-dwellers is a term often used to refer to elderly individuals who do not live in nursing homes. The team led by Finland-based investigator Marjaana Koponen, found that using antipsychotics was linked to a higher risk of mortality for this, a rate that was maintained throughout long-term use. The risk was greater for individuals using multiple antipsychotic medications concomitantly.

Antipsychotics are frequently used amongst individuals with dementia, including AD, to treat behavioral and psychological symptoms such as aggression and agitation. However, research has found antipsychotics can increase the risk of having a stroke in this population, in addition to other severe side effects. Previous research has found similar findings of increased mortality rates. Despite prior studies indicating safety risks of antipsychotics, clinical recommendations to reduce prescriptions, and Alzheimer's-focused organizations' focus on antipsychotic use reduction, prescription rates continue to be problematic. (…)

- Dyr er som medisin for eldre: – De mest urolige blir rolige. (– De blomstret virkelig opp, det var rørende å se. Å uttrykke seg verbalt er ikke like enkelt for alle, men kroppsspråket var tydelig. De smilte og ble litt salige i nærheten av lammet, sier sykepleieren.)

Dyr er som medisin for eldre: – De mest urolige blir rolige
nrk.no 21.5.2017
Dyr kan vekke minner fra gamledager både med lukt, lyd og varme. For beboere på sykehjem kan besøk av dyr gi bedre helse, både fysisk og mentalt.

Flere blomstret opp når de fikk lammet i fanget. Lukten, lyden og varmen av lammet i fanget gjorde de mest urolige beboerne rolige, forteller Anniken Larsen.

Larsen er sykepleier ved Saltdal Sykehjem i Fauske kommune. Hun forteller at kopplammet de fikk besøk av denne helgen var rolig og slo seg til ro. Lammet besøkte alle de fem avdelingene på sykehjemmet, alt fra somatisk til skjermet avdeling.

– Dyr har en tendens til å merke og sanse hvor de er, hvilke omgivelser de er i. Så jeg tror lammet tilpasset seg miljøet til beboerne, sier sykepleieren. (…)

– De blomstret virkelig opp, det var rørende å se. Å uttrykke seg verbalt er ikke like enkelt for alle, men kroppsspråket var tydelig. De smilte og ble litt salige i nærheten av lammet, sier sykepleieren.

Det er ikke bare Saltdal sykehjem som får besøk av dyr. Mørkved sykehjem har egen besøkshund ansatt i 20 prosent stilling. (…)

(Anm: How sniffing your partner's shirt could combat stress. A new study from the University of British Columbia in Canada has answered the age-old question, "Why do women sleep in their partners' shirts?" Turns out it may have something to do with alleviating stress. (medicalnewstoday.com 6.1.2018).)

(Anm: Study shows possibility to reduce antipsychotic use among nursing home residents with dementia. The use of antipsychotic medication in nearly 100 Massachusetts nursing homes was significantly reduced when staff was trained to recognize challenging behaviors of cognitively impaired residents as communication of their unmet needs, according to a new study led by Jennifer Tjia, MD, MSCE, associate professor of quantitative health sciences. Results of the study were published in JAMA Internal Medicine on April 17. (news-medical.net 17.4.2017).)

- Vanlige legemidler, uvanlig risiko? Høyere frekvens av alvorlige problemer etter kortvarig steroidbruk.

(Anm: Vanlige legemidler, uvanlig risiko? Høyere frekvens av alvorlige problemer etter kortvarig steroidbruk. (Common drugs, uncommon risks? Higher rate of serious problems after short-term steroid use.) (…) Personer som tok legemidlene var mer sannsynlig å brekke et ben, få en potensielt farlig blodpropp eller få en livstruende sykdom som sepsis i månedene etter deres behandling. (…) Selv om bare en liten prosentandel av begge gruppene kom på sykehus for disse alvorlige helsetruslene, viste det høyere antallet blant mennesker som tok steroider bare noen få dager, at det er grunn til forsiktig og til og med bekymringer, sier forskerne. (news-medical.net 14.4.2017).)

- Forekomst og markører for ikke-bevisbaser bruk av protonpumpehemmere / syrehjemmere (PPI-er) blant eldre sykehjem bosatt i USA.

(Anm: Forekomst og markører for ikke-bevisbaser bruk av protonpumpehemmere / syrehjemmere (PPI-er) blant eldre sykehjem bosatt i USA. (Prevalence and predictors of non-evidence based proton pump inhibitor use among elderly nursing home residents in the US.) (…) KONKLUSJONER Den nåværende studien viste at nesten halvparten av de eldre sykehjemsbeboere brukte PPI-er (protonpumpehemmere / syrehemmere) på ikke-bevisbaserte indikasjoner. Gitt sikkerhetsproblemene og høy ikke-bevisbaser bruk av PPI i sykehjem, er det et presserende behov for å optimalisere PPI-bruk hos eldre.  Res Social Adm Pharm. 2017 Mar - Apr;13(2):358-363. Epub 2016 Mar 8.)

- Forskrivningsmønstre på psykofarmaka hos pasienter som får syntetiske glukokortikoider. (- Forskrivninger av psykofarmaka kan betraktes som en proxy for manifestasjon av psykiatriske symptomer.) (- Konklusjon.) (- Resepter på orale syntetiske glukokortikoider ble funnet å være assosiert med bruk av alle typer psykofarmaka bortsett fra angstdempende middel / sovemedisiner, selv om en årsakssammenheng ikke kunne bekreftes på grunn av retrospektiv og kryss-seksjonell karakter i denne studien.)

( Anm: Prescription patterns of psychotropics in patients receiving synthetic glucocorticoids. Abstract Objective Synthetic glucocorticoids cause various psychiatric symptoms. Prescription of psychotropic drugs could be considered to be a proxy for manifestation of psychiatric symptoms. The aim of this study was to investigate the prescriptions of psychotropics in outpatients receiving synthetic glucocorticoids. (…) Conclusion Prescriptions of oral synthetic glucocorticoids were found to be associated with the use of any of the types of psychotropic drugs, other than anxiolytics/hypnotics, although a causal relationship could not be confirmed due to the retrospective and cross‐sectional nature of this study. (Acta Psychiatrica Scandinavica 2020 (First published: 16 July 2020).)

(Anm: proxy BETYDNING OG BRUK 1 FAGSPRÅK  observerbar eller målbar størrelse som kan brukes til å gi informasjon om eller et mål på en annen størrelse (som man ikke har data for) (naob).)

(Anm: Glukokortikoider er en klasse steroidhormoner som produseres i binyrebarken, karakterisert ved at de kan binde kortisolreseptorer og dermed gi kortisollignende effekter. Begrepet kortikosteroid omfatter både mineralkortikoider og glukokortikoider, men brukes ofte synonymt med glukokortikoid. Det er utviklet en rekke syntetiske glukokortikoider til bruk som legemiddel ved en rekke tilstander. Populært kalles glukokortikoider ofte steroider, men dette er en upresis vidtfavnende betegnelse som også omfatter flere grupper av forbindelser med helt andre egenskaper.[1][2] (no.wikipedia.org).)

(Anm: Glukokortiokoider. Glukokortikoider har et vidt spekter av forbruksområder; og er uunnværlige i behandlingen av mange alvorlige sykdommer. På folkemunne kalles denne typen medisiner ofte "kortison". Det er egentlig ikke helt riktig. Kortison er riktignok et glukokortikoid, men det finnes også mange andre. Glukokortikoider finnes i: Betametason (Celeston Chronodose®). Deksametason (Decadron®). Metylprednisolon (Depo-Medrol®, Medrol®, Solu-Medrol®). Prednisolon. Prednison. Triamcinolon (Kenacort-T®, Lederspan®). Hydrokortison (Solu-Cortef®). Kortison (Cortison®, Cortone®). Disse preparatene er enten tabletter eller injeksjonsvæske som settes med sprøyte. Glukokortikoider finnes også i en rekke salver, kremer, øyedråper, øredråper, nesesprayer, inhalasjonsprayer og stikkpiller. (lommelegen.no 17.9.2004).)

(Anm: Solu-Medrol 40 mg kan gi alvorlige allergiske reaksjoner hos pasienter med melkeproteinallergi. Legemidler med metylprednisolon til injeksjon som inneholder laktose kan forårsake alvorlige allergiske reaksjoner hos pasienter som er allergiske for melkeproteiner. (legemiddelverket.no 28.8.2017).)

(Anm: Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Inhalasjon av glukokortikoider brukes i behandling av
astma. Glukokortikoider er en klasse steroidhormoner som produseres i binyrebarken, karakterisert ved at de kan binde kortisolreseptorer og dermed gi kortisollignende effekter. Begrepet kortikosteroid omfatter både mineralkortikoider og glukokortikoider, men brukes ofte synonymt med glukokortikoid. Det er utviklet en rekke syntetiske glukokortikoider til bruk som legemiddel ved en rekke tilstander. Populært kalles glukokortikoider ofte - Patienter kan få erstatning, hvis en langvarig behandling med prednisolon har medført knogleskørhed, fordi lægen har glemt at supplere med kalk og D-vitamin. (ekstrabladet.dk 12.11.2010).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Test for sepsis kan vise resultater "på minutter". (- Det anslås at 52 000 mennesker i Storbritannia dør hvert år grunnet sepsis, dvs. en alvorlig komplikasjon av en infeksjon.)

(Anm: Sepsis test could show results 'in minutes'. A new rapid test for earlier diagnosis of sepsis is being developed by University of Strathclyde researchers. The device, which has been tested in a laboratory, may be capable of producing results in two-and-a-half minutes, the Biosensors and Bioelectronics journal study suggests. Diagnosing sepsis can be a complex process. (…) It is estimated that 52,000 people in the UK die every year from sepsis, which is a serious complication of an infection. (bbc.com 19.2.2019).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI («acute kidney injury»; sviktende nyrefunksjon).

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. (- I denne gjennomgangen oppsummerer vi den mulige rollen for mitokondrier ved sepsis-indusert AKI og identifiserer fremtidige terapeutiske tilnærminger som retter seg mot mitokondriell funksjon i et forsøk på å behandle sepsis-indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis». (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: 'Silent' Seizures Tied to Alzheimer's Symptoms. TUESDAY, May 2, 2017 (HealthDay News) -- Undetected or "silent" seizures may contribute to some symptoms associated with Alzheimer's disease, such as confusion, a small study suggests. The seizures occur in the hippocampus -- a part of the brain involved in the consolidation of memories. Researchers suspect that treating these seizures could help manage Alzheimer's or possibly slow it down. "While it is not surprising to find dysfunction in brain networks in Alzheimer's disease, our novel finding that networks involved in memory function can become silently epileptic could lead to opportunities to target that dysfunction with new or existing drugs to reduce symptoms or potentially alter the course of the disease," said study senior author Dr. Andrew Cole. Cole directs the Massachusetts General Hospital (MGH) Epilepsy Service. (medicinenet.com 2.5.2017).)

- Tanntap (tannløshet) linkes til økt risiko for demens. (- Våre funn understreker den kliniske, spesielt når det gjelder vedlikehold av tenner fra en tidlig alder for å redusere fremtidig risiko for demens," sier Dr. Tomoyuki Ohara, medforfatter av Journal of American Geriatri Society studien.)

Tooth loss linked to an increased risk of dementia (Tanntap (tannløshet) linkes til økt risiko for demens.)
medicalnewstoday.com 10.3.2017
I en studie på1 566 japanske hjemmeboende eldre som ble fulgt i 5 år ble risikoen for å utvikle demens forhøyet hos personer med færre gjenværende tennene.(In a study of 1 566 community-dwelling Japanese elderly who were followed for 5 years, the risk of developing dementia was elevated in individuals with fewer remaining teeth.)

Personer med 10-19, 1-9 og ingen tenner hadde hhv. 62 %, 81 % og 63 % høyere risiko for demens enn personer med > 20 tenner. På samme måte ble det observert en invers sammenheng mellom antallet gjenværende tenner og risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom. (Individuals with 10-19, 1-9, and no teeth had 62%, 81%, and 63% higher risks of dementia, respectively, than individuals with >20 teeth. Likewise, an inverse association was observed between the number of remaining teeth and the risk of developing Alzheimer's disease.)

"Våre funn understreker den kliniske betydningen av tannpleie og behandling, spesielt når det gjelder vedlikehold av tenner fra en tidlig alder for å kunne redusere fremtidig risiko for demens," sier Dr. Tomoyuki Ohara, medforfatter av Journal of American Geriatri Society study.("Our findings emphasize the clinical importance of dental care and treatment, especially in terms of maintenance of teeth from an early age for reducing the future risk of dementia," said Dr. Tomoyuki Ohara, co-author of the Journal of the American Geriatrics Society study.)

(Anm: Tooth Loss and Risk of Dementia in the Community: the Hisayama Study. J Am Geriatr Soc. 2017 Mar 8. [Epub ahead of print].)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rekordhøye erstatningsutbetalinger etter tannlegebesøk. I fjor fikk 175 personer erstatning etter dårlig behandling hos norske tannleger. Over 15 millioner kroner ble utbetalt til misfornøyde pasienter. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandlet i 2016 til sammen 373 erstatningskrav fra folk som var misfornøyde med tannlegen sin. I 175 av sakene fikk klagerne medhold, noe som tilsvarer 47 prosent, melder P4. (dagsavisen.no 6.3.2017).)

(Anm: Stillesittende adferd øker demensrisikoen like mye som genetiske faktorer. (Sedentary behavior raises dementia risk as much as genetic factors. For older adults, a lack of exercise may put their risk of developing dementia on par with that of adults who are genetically predisposed to the disease. This is the conclusion of a new study published in the Journal of Alzheimer's Disease.) (medicalnewstoday.com 15.1.2017).)

(Anm: THURSDAY, Jan. 27, 2017 (HealthDay News) -- Parking yourself in front of the TV may make you as likely to develop dementia as people genetically predisposed to the condition, a Canadian study suggests. (medicinenet.com 27.1.2017).)

(Anm: Dement kvinne ble tungt medisinert: - Svært mange pårørende opplever det samme. Historien om den demente kvinnen på Paulus sykehjem er ikke unik, mener Nasjonalforeningen for folkehelsen. Mange har blitt opprørt over historien om en dement kvinne på Paulus sykehjem i Oslo. Ifølge sønnen, Kristian Thunes, ble kvinnen satt på sterke, sløvende medisiner uten at han ble informert. (…) Lisbeth Rugtvedt, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, har hørt utallige historier om demente som raskt blir dårligere når de havner på sykehjem. (aftenposten.no 26.8.2016).)

(Anm: Fersk rapport: Dette skal til for at eldre trives på sykehjem. Enkle grep i hverdagen har stor effekt for eldres trivsel på norske sykehjem, viser en fersk rapport fra Forbrukerrådet. (aftenposten.no 1.9.2016).)

(Anm: Beboere ved Manglerudhjemmet bruker mindre medisiner enn for halvannet år siden. Manglerudhjemmet i Oslo har fått enorm oppmerksomhet de siste dagene. Ledelsen ved det privatdrevne sykehjemmet har gått nye veier for at beboerne skal trives, og har blant annet bygget pub, restaurant, sparom og «butikk». (tv2.no 31.8.2016).)

(Anm: Researchers Find Link Between Concussions and Alzheimer's Disease. BOSTON -- January 12, 2017 -- Concussions accelerate Alzheimer's disease-related brain atrophy and cognitive decline in people who are at genetic risk for the condition, according to a study published in the journal Brain. (dgnews.docguide.com 12.1.2017).)

(Anm: Sykehjemsbeboere får pub og nettbrett, men fysisk aktivitet er fortsatt mangelvare. (dagensmedisin.no 9.9.2016).)

(Anm: Manglerudhjemmet med pub, spa og restaurant: Plutselig har de ikke vondt i hoften lenger (aftenposten.no 30.8.2016).)

(Anm: Ti tegn på demens. Lurer du på om noen rundt deg begynner å utvikle demens? Her er tegnene du skal se etter. (nrk.no 20.9.2016).)

(Anm: Keeping your synapses sharp: How spermidine reverses age-related memory decline.  (…) In the article published September 29 in open-access journal PLOS Biology, work by the groups of Stephan Sigrist from the Freie Universität Berlin, Andrea Fiala (Universität Göttingen) and Frank Madeo (Universität Graz) now shows that specific changes at the level of synapses directly provoke age-related dementia, and that, however, administering a simple substance already found in our bodies, spermidine, can help to avoid such age-related synaptic changes and thereby protect from age-induced memory impairment. (medicalnewstoday.com 4.10.2016).)

(Anm: Spermidine Suppresses Age-Associated Memory Impairment by Preventing Adverse Increase of Presynaptic Active Zone Size and Release. PLoS Biol 14(9): e1002563.)

(Anm: Keeping your synapses sharp: How spermidine reverses age-related memory decline. Synapses, connecting the neurons in our brains, continuously encode new memories, but the ability to form new memories ("learning") diminishes drastically for many of us as we get older. Researchers found that administering a simple substance already found in our bodies, spermidine, helps to avoid age-related synaptic changes and thereby protect from us from age-induced memory impairment. (sciencedaily.com 3.10.2016).)

(Anm: Administering natural substance spermidin stopped dementia in fruit flies (sciencedaily.com 1.9.2013).)

(Anm: Fler äldre än tidigare får fler än tio läkemedel. Mer än var tionde person över 75 år får fler än tio läkemedel samtidigt, visar rapport från Socialstyrelsen. Trenden med polyfarmaci går i huvudsak i fel riktning. Det framgår i rapporten Säker vård, En indikatorbaserad uppföljning, som Socialstyrelsen presenterar i dag. Riksgenomsnittet visar att en andel på 10,7 procent av alla personer som är 75 år och äldre får tio eller fler läkemedel samtidigt. (lakemedelsvarlden.se 24.1.2017).)

(Anm: More than half of persons with Alzheimer's disease aged 90 years or more use psychotropic drugs Persons aged 90 years or more used antipsychotics 5 times and antidepressants 2.5 times more often than those without the disease in the same age group. The results were published in Age and Ageing journal. (medicalnewstoday.com 5.10.2016).)

(Anm: Eksperter: Omfattende tvangsbruk ved norske sykehjem. - Pasienter blir låst inne på rommet fordi de ikke oppfører seg, de har blåmerker og noen pasienter får mindre mat, hevder en erfaren hjelpepleier. (dagbladet.no 28.11.2016).)

- Ensomhet forårsaker underernæring hos eldre mennesker, advarer parlamentsmedlemmer.

(Anm: Loneliness causes malnutrition in older people, MPs warn. A million older people in the UK may be starving at home because of loneliness, a report warned. The All-Party Parliamentary Group on Hunger said that being isolated from family and friends was a bigger cause of malnutrition in older people than poverty. The report urged ministers to tackle the issue, including means testing winter fuel payments to free up funds to pay for schemes such as meals on wheels and lunch clubs. BMJ 2018;360:k323 (Published 25 January 2018).)

(Anm: Eldresviket: - Vi vet at det er et problem både med underernæring, overmedisinering og feilmedsinering. - Det handler om å legge til rette for et godt måltid, sier Inga Marte Thorkildsen (SV). NY SERIE - ELDRESVIKET: «De satte mat foran ham og dyttet ham inntil bordet, men ingen hjalp ham med å spise. Thoralf visste ikke at det var mat» Gjennom en serie artikler setter Dagbladet fokus på eldreomsorgen i Norge. I gårsdagens Magasinet fortalte vi at én av to sykehjemspasienter er underernærte. I snitt bruker det sju ulike legemidler. - Vi vet at det er et problem både med underernæring, overmedisinering og feilmedsinering, sier Inga Marte Thorkildsen (SV). (dagbladet.no 27.11.2016).)

(Anm: Seks av ti eldre pasienter på institusjoner er underernærte. Ap savner en nasjonal strategi for eldre pasienters ernæring. Nær 60 prosent av eldre pasienter på institusjoner er underernærte, ifølge en ny rapport på oppdrag fra Helsedirektoratet. – Hadde regjeringspartiene sagt ja til den nasjonale strategien om bedre ernæring for eldre som vi foreslo i fjor, hadde vi kommet et stykke på vei nå, sier stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen (Ap) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). (dagsavisen.no 20.1.2017).)

- Røde Kors etterlyser bedre innsats i eldreomsorgen. Mange eldre er hindret fra å delta i storsamfunnet, og føler seg ensomme.

(Anm: Røde Kors etterlyser bedre innsats i eldreomsorgen. Mange eldre er hindret fra å delta i storsamfunnet, og føler seg ensomme. Det skriver Røde Kors i en rapport offentliggjort mandag. Ifølge Røde Kors' besøksvenner forteller mange av de eldre at de er underernært på flere områder. Det skal være snakk om manglende matlyst, men også mangel på sosial og fysisk kontakt. Rapporten trekker også fram tall fra en rapport skrevet for The Journal of Post-Acute and Long-Term Care Medicine av en gruppe norske leger, som fulgte 700 pasienter fordelt på 47 norske sykehjem. Av disse døde 46 prosent med moderate eller store smerter. Rapporten peker på manglende bemanning som en mulig årsak, og peker på at det på om lag 900 sykehjem i Norge er fordelt 360 legeårsverk. – At eldre må leve de siste årene i livet uten tilfredsstillende omsorg, aktivitet og helsehjelp er uholdbart, sier generalsekretær Bernt Apeland i Røde Kors. (dagsavisen.no 3.10.2018).)

(Anm: «Motbydelig mat til eldre er ikke bare moralsk forkastelig. «Ser ut som noe bikkja har spydd opp», sa Gunn Brox til Nordlys denne uken. Hun snakket om desserten hennes 88 år gamle mor hadde fått levert av hjemmetjenesten i Tromsø. En brun gugge med noen rosiner i. Problemet med å tilby eldre motbydelig mat, er ikke bare at kosen forsvinner litt. Det er livsfarlig. (aftenposten.no 4.3.2016).)

(Anm: Solberg med handlingsplan for eldre-ernæring. Regjeringen legger i mars fram en ny handlingsplan for bedre kosthold blant eldre, varsler statsminister Erna Solberg (H). (…) I januar kom en studie fra Nasjonalt råd for ernæring som viser at én av tre pasienter på norske sykehus er underernært eller i risiko for underernæring. Blant eldre er andelen enda høyere. (abcnyheter.no 4.2.2017).)

(Anm: Vi vil ha tradisjonell kost på sykehjemmene. Mat er for de fleste dagens høydepunkt og slik er det også for beboere på norske sykehjem. En undersøkelse Forbrukerrådet har gjort viser at fire av fem synes at det er viktig at beboere på sykehjem får et mattilbud som er mest mulig likt det de har vært vant til fra før. (forbrukerradet.no 8.2.2017).)

(Anm: – Mange sto opp tidlig og var på jakt etter mat. Eldre på sykehjem må gå opptil 16 timer uten mat. Under halvparten av landets sykehjem klarer å følge retningslinjene for nattfaste - og mange går opp mot 16 timer uten mat. (tv2.no 24.11.2016).)

- Ibuprofen kan stoppe Alzheimers, sier forskere.

(Anm: Ibuprofen could stop Alzheimer's, say researchers. (…) Led by Dr. Patrick McGeer, who is the CEO of Aurin Biotech in Canada, the study describes how ibuprofen could reduce inflammation caused by an Alzheimer's-related peptide. The paper was recently published in the Journal of Alzheimer's Disease. (…) In a study published last year, Dr. McGeer and colleagues revealed that a beta-amyloid peptide — known as amyloid-beta 42 (Abeta 42) — is present in saliva, as well as the brain, and that levels of this peptide are higher in adults who are at greater risk of Alzheimer's. (…) A 'true breakthrough'? In their paper, the researchers claim that ibuprofen — a widely used nonsteroidal anti-inflammatory drug (NSAID) — could prevent the development of Alzheimer's in people with high levels of Abeta 42. Dr. McGeer and team point to previous research that they conducted, in which they suggested that Abeta 42 triggers an inflammatory response. (news-medical.net 28.3.2018).)

(Anm: Alzheimer's Disease Can Be Spared by Nonsteroidal Anti-Inflammatory Drugs. Abstract
Alzheimer’s disease (AD) is characterized by deposits of amyloid-β protein (Aβ) in brain which become foci of inflammation. Neurons are destroyed by this inflammatory process, leading to the cognitive deficits which define AD clinical onset. Epidemiological studies indicate that nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) can ameliorate this destructive process if they are started well before clinical signs develop. (…) To be a truly successful disease-modifying agent, a therapeutic candidate needs to deter Aβ42 aggregation, or intervene in its consequences, prior to the time when tau aggregation takes hold. For example, early application of direct inhibitors of Aβ aggregation, or inhibitors of β-secretase, or γ-secretase might succeed. Active immunization is highly questionable, given the dangers of inducing an autoimmune disorder and stimulating self-attack by complement. Passive immunization is also unlikely to succeed, due to the problems of blood–brain barrier penetration. Repeated failures of such agents have already been demonstrated. J Alzheimers Dis. 2018;62(3):1219-1222.)

(Anm: Demente rammes i højere grad af hjerte-kar-sygdom. Hjerteforeningen følger ministerens arbejde med handlingsplan om demens, der er essentiel for hjertepatienter også. Demens og hjerte-kar-sygdomme har fælles risikofaktorer, siger forskningschef. (hjerteforeningen.dk 3.10.2016).)

(Anm: Mange NSAID knyttet til hjertefeil. Many NSAIDs Associated With HF. 'A clear risk to some... and tighter regulation is justified'. (…) For the individual drugs, odds ratios ranged from 1.16 (95% CI 1.07-1.27) for naproxen to 1.83 (95% CI 1.66-2.02) for ketorolac, and were significant for the following: Diclofenac – Ibuprofen – Indomethacin – Ketorolac – Naproxen – Nimesulide – Piroxicam – Etoricoxib - Rofecoxib (medpagetoday.com 29.9.2016).)

(Anm: Kardiovaskulære risici ved behandling med nonsteroide antiinflammatoriske lægemidler (NSAID). KONKLUSION NSAID-behandling er associeret med en lang række kardiale komplikationer i form af destabilisering af blodtryksbehandling, hjertesvigt, myokardieinfarkt, atrieflimren, venøs tromboemboli, blødning ved kombinationsbehandling med antitrombotika og pludselig hjertedød. Selv korttidsbehandling synes at være associeret med en øget risiko, og særligt diclofenac har en uheldig risikoprofil. Dertil kommer, at der er en dosisrelateret øgning i de kardiovaskulære risici forbundet med NSAID-behandling, hvorimod den terapeutiske og smertestillende effekt ikke øges tilsvarende. NSAID-behandling frarådes derfor til patienter med hjerte-kar-sygdom, og anvendelse af diclofenac frarådes generelt. Ugeskr Læger 2016;178:V08160612.)

(Anm: Using NSAIDs during a cold may increase heart attack risk. Taking ibuprofen or other nonsteroidal anti-inflammatory drugs to help relieve cold or flu symptoms may seem harmless, but new research suggests otherwise. It could increase the risk of heart attack. Study co-author Dr. Cheng-Chung Fang, of the National Taiwan University Hospital, and colleagues recently reported their findings in The Journal of Infectious Diseases. (medicalnewstoday.com 6.2.2017).)

(Anm: NSAIDs offer little benefit for spinal pain, review finds. Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) such as ibuprofen offer little more clinical benefit to patients with spinal pain than a placebo, a systematic review and meta-analysis has found. The review of 35 randomised placebo controlled trials involving 6065 people, published in the Annals of the Rheumatic Diseases,1 found that NSAIDs did provide some relief from pain and disability but found little evidence that they were more effective than placebo. Researchers found that, in every six patients treated with an NSAID, only one would benefit. BMJ 2017;356:j605 (Published 06 February 2017).)

(Anm: HEALTHY AGEING: Spermidin förlänger livet? Ämnet spermidin renar cellerna och kan potentiellt förlänga livet. Forskning pågår för fullt, och en del av den presenteras imorgon av professor Frank Madeo på initiativseminariet Healthy Ageing. ​Sju frågor till Frank Madeo, professor på Institute of Molecular Biosciences vid University of Graz och en av talarna på Healthy Ageings andra dag. (chalmers.se 30.8.2016).)

(Anm: Physical activity reduces heart disease deaths for older adults. Being physically inactive - sitting for long periods of time - can be so harmful to your health that experts sometimes call it "sitting disease." In fact, worldwide, physical inactivity is estimated to cause some 3.2 million deaths a year. (…) A new study, published in the Journal of the American Geriatrics Society, examined whether regular leisure-time physical activity could reduce deaths from all causes, and whether it also could reduce deaths from cardiovascular disease. (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Alzheimerrammede Rolf (67) tester banebrytende norsk forskning – én pille om dagen skal bremse sykdommen. (…) Banebrytende forskning. Tirsdag overleverte Kongen årets demensforskningpris fra Nasjonalforeningen for folkehelsen til professor Fladby. Forskningen betegnes som banebrytende blant annet ved at den kan påvise demenssykdom på et tidlig stadium. Professoren mener det er et tidsspørsmål før man kan bremse, og etterhvert stoppe demens. – Vi har store forhåpninger til at vi skal komme fram til effektiv behandling innen en to- til treårs-periode, sier Fladby. (tv2.no 7.2.2017).)

- Selskap venter på godkjenning av revolusjonerende Alzheimers-behandling: – Kan være et dramatisk gjennombrudd. (- Likevel må man vente med jubelen, for ettersom forskningen har blitt justert underveis, har de amerikanske myndighetene en jobb å gjøre.)

(Anm: Selskap venter på godkjenning av revolusjonerende Alzheimers-behandling: – Kan være et dramatisk gjennombrudd. Kan være gode nyheter for pasienter i en tidlig fase av Alzheimers sykdom. Det sveitsiske selskapet Biogen har sendt ut en pressemelding om et mulig gjennombrudd for Alzheimers-behandling. Det er legemiddelet 'aducanumab' som Biogen har søkt de amerikanske legemiddelmyndighetene, også kalt FDA, om lisens for. (…) – Vil gå gjennom dette med lys og lykter Nå har resultatene, nærmest mot alle odds, gjort at man øyner håp om at dette er et stort gjennombrudd. Likevel må man vente med jubelen, for ettersom forskningen har blitt justert underveis, har de amerikanske myndighetene en jobb å gjøre. (nettavisen.no 10.8.2020).)

(Anm: Beskrives som største gjennombrudd på 25 år: Ny medisin kan gi håp for Alzheimers-syke. Universitetet i Zurich publiserte nylig resultatene fra en klinisk test av en ny Alzheimers-medisin, og konklusjonen kan være banebrytende. Hos pasienter behandlet med den høyeste dosen av antistoffet aducanumab, forsvant hjerneplakken som knyttes Alzheimers fullstendig, skriver The Telegraph. (tv2.no 9.9.2016).)

-  Bruk av antipsykotika er knyttet til 60 % økt dødsrisiko hos pasienter med Alzheimers sykdom. (- Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.)

Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease (Bruk av antipsykotika øker dødsrisiko hos pasienter med Alzheimers sykdom)
dgnews.docguide.com 12.12.2016
JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 – Bruk av antipsykotika er knyttet til 60 % økt dødsrisiko hos pasienter med Alzheimers sykdom, ifølge en studie publisert i Journal of Alzheimers Disease. (Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease.)

Risikoen var høyest ved begynnelsen av legemiddelbruken og forble økt ved langvarig bruk. Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko sammenliknet med monoterapi. (The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.)

Marjaana Koponen, PhD, School of Pharmacy, University of Eastern Finland, Joensuu, Finland, og kolleger sammenlignetdødsrisiko for de mest brukte antipsykotika. Haloperidol ble knyttet til høyest dødsrisiko, og bruk av høyere doser av haloperidol og risperidon ble knyttet til økt dødsrisiko sammenlignet med bruk av lavdose risperidon. (Marjaana Koponen, PhD, School of Pharmacy, University of Eastern Finland, Joensuu, Finland, and colleagues compared the risk of mortality between the most commonly used antipsychotic drugs. Haloperidol was associated with highest risk of mortality, and the use of higher doses of haloperidol and risperidone were associated with an increased risk of mortality compared with low-dose risperidone use.)

Forbindelsen mellom bruk av antipsykotika og dødelighet ble undersøkt i den finske landsstudien MEDALZ som inkluderte hjemmeboende eldre diagnostisert med Alzheimers sykdom mellom 2005 og 2011. Av 57 755 personer startet 27 % med bruk av antipsykotika i løpet av oppfølgingen. (The association of antipsychotic drug use with mortality was investigated in the Finnish nationwide MEDALZ study including community-dwelling persons diagnosed with Alzheimer’s disease between 2005 and 2011. Of 57,755 persons, 27% started antipsychotic drug use during the follow-up.)

Den registerbaserte undersøkelsen ble begrenset til personer som ikke brukte antipsykotika i løpet av året forut for starten av oppfølgingen, som ikke hadde en forhistorie med psykisk lidelse, og ikke hadde aktiv kreft ved starten av oppfølgingen. (The register-based study was restricted to persons who did not use antipsychotics during the year preceding the start of follow-up, did not have history of a psychiatric disorder, and did not have active cancer at the start of follow-up.)

Resultatene av denne undersøkelsen er i tråd med mange tidligere studier. De første advarslene om økt dødsrisiko blant brukerne av antipsykotika ble formidlet for over 10 år siden. Denne studien gir ny kunnskap om dødsrisikoen ved langvarig bruk og ved samtidig bruk av to eller flere antipsykotika. (The results of this study are in line with many previous studies.The first warnings of an increased risk of mortality among antipsychotic users were issued over 10 years ago. This study provides new knowledge on the risk of mortality during long-term use and during concomitant use of two or more antipsychotic drugs.)

Studien bekrefter dagens anbefalinger om at antipsykotika bør brukes kun for de vanskeligste atferdsmessige symptomer på demens, for eksempel agitasjon og aggresjon, og varigheten av bruken bør begrenses. Videre er laveste effektive doser anbefalt, og samtidig bruk av to eller flere antipsykotika bør unngås. (…) (The study confirms current recommendations that antipsychotic drugs should be used only for the most difficult behavioural symptoms of dementia, such as agitation and aggression, and the duration of use should be limited. Furthermore, the lowest effective doses are recommended, and concomitant use of 2 or more antipsychotics should be avoided.)

(Anm: Antipsykotika kan øke risiko for respirasjonssvikt ved KOLS. Risiko var doseavhengig; ingen trygg dose påvist. (Antipsychotics May Boost Respiratory Failure Risk in COPD. Risk was dose-dependent; no safe dose found. (medpagetoday.com 8.1.2017).)

(Anm: Hurtige lysglimt ser ud til at bremse Alzheimers. Hurtigt blinkende lys har vist sig at kunne fjerne en stor del af de proteinfragtmenter, der er forløber til Alzheimers, i mus med tidlig Alzheimers sygdom. (…) Forskere har observeret, at gammabølgerne kan blive forstyrret ved hjerneskade, skizofreni - og Alzheimers sygdom. (…) De placerede i en time musene i et rum med LED-lamper, som blinkede 40 gange i sekundet; den samme frekvens som gammabølgerne. (…) Ifølge Li-Huei Tsai, som er leder af Picower Institute for Learning and Menory og professor i neurovidenskab, var resultatet af eksperimentet en overraskelse for forskerne. »Det er helt vildt,« udtaler hun i et interview i podcasten Radiolab. (jyllands-posten.dk 8.1.2017).)

(Anm: New research strengthens the previously reported link between air pollution and cognitive decline, after finding that exposure to fine particulate matter could significantly raise the risk of developing Alzheimer's disease and other dementias. The research found that exposure to high levels of particulate matter 2.5 (PM2.5) - tiny air pollution particles that are up to 2.5 micrometers in diameter - increased older women's risk of dementia by over 90 percent, compared with low PM2.5 exposure. Senior study author Prof. Caleb Finch, of the Leonard Davis School of Gerontology at the University of Southern California (USC), and colleagues say that if their findings apply to the general population, then PM2.5 could account for around a fifth of dementia cases. The researchers recently reported their findings in the journal Translational Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.2.2017).)

(Anm: Vitamin A deficiency may cause Alzheimer's to begin in the womb (medicalnewstoday.com 27.1.2017).)

(Anm: Alzheimers legemiddel foreskrevet off-label kan akselerere kognitiv svikt for noen pasienter. (Alzheimer's drug prescribed off-label could accelerate cognitive decline for some patients. Funn Donepezil, et medikament som er godkjent for å behandle mennesker med Alzheimers sykdom, bør ikke foreskrevet for personer med mild kognitiv svikt uten en genetisk test. UCLA School of Nursing forskere oppdaget at for folk som bærer en spesifikk genetisk variasjon - K-varianten av butyrylkolinesteraseaktiviteten eller BChE-K - donezpezil kunne akselerere kognitiv svikt. FINDINGS Donepezil, a medication that is approved to treat people with Alzheimer's disease, should not be prescribed for people with mild cognitive impairment without a genetic test. UCLA School of Nursing researchers discovered that for people who carry a specific genetic variation -- the K-variant of butyrylcholinesterase, or BChE-K -- donezpezil could accelerate cognitive decline.) (news-medical.net 25.2.2017).)

(Anm: Mikroblødninger i hjernen. En mann i 70-årene ble innlagt i nevrologisk avdeling etter en episode med synkope og mulig krampeanfall. Han hadde familiær belastning med karsykdom, hypertensjon og insulinbehandlet diabetes. Pasienten hadde fått diagnosen Alzheimers sykdom et år tidligere, og det ble derfor startet opp med donepezil. Noen uker etter utskrivning fra avdelingen ble han gradvis mer ustø og fikk dårligere språk. Han ble reinnlagt etter en drøy måned, desorientert og med krampeanfall. Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137:288 (16.2.2017).)

- Tarmbakterier kan påverka utveckling av Alzheimer. (- I studien, som publiceras i den vetenskapliga Nature-tidskriften Scientific Reports, har forskarna jämfört friska och sjuka möss och studerat avföringsprover ner på DNA- och RNA-nivå.)

Tarmbakterier kan påverka utveckling av Alzheimer
lakemedelsvarlden.se 10.2.2017
Forskning vid bland annat Lunds universitet öppnar för nya sätt att förebygga sjukdomen.

Trots kliniska bevis på att bakteriefloran i tarmen spelar en roll för flera sjukdomar i hjärnan, har dess betydelse för Alzheimers sjukdom hittills varit okänd. Det var med den ingången forskningen, som är ett samarbete mellan Centrum för preventiv livsmedelsforskning vid Lunds universitet och École Polytechnique Fédérale de Lausanne i Schweiz, inleddes. Den publicerade studien är på möss, men en liten studie har redan påbörjats på människor. (…)

– Man har sett att tarmfloran har betydelse vid andra neurologiska sjukdomar. Vid till exempel multipel scleros är sambandet klarlagt. Men det är bara några få forskare i världen som studerar det här när det gäller alzheimer, berättar Frida Fåk Hållenius.

I studien, som publiceras i den vetenskapliga Nature-tidskriften Scientific Reports, har forskarna jämfört friska och sjuka möss och studerat avföringsprover ner på DNA- och RNA-nivå.  Man fann då att de möss som hade en stor mängd beta-amyloidplack i hjärnan, vilket bildas vid Alzheimers sjukdom, hade en annan bakteriesammanssättning i tarmen jämfört med de friska mössen.

Forskarna studerade även sterila möss, uppfödda helt utan bakterier. Dessa visade sig också ha en signifikant mindre mängd beta-amyloidplack i hjärnan. (…)

– Nu undersöker vi enskilda bakterier genom att ge dem en i taget till de bakteriefria mössen, berättar Frida Fåk Hållenius.

Samtidigt pågår experiment med förändrad kost till mössen, eftersom kosten påverkar tarmfloran i hög grad. En liten studie har redan gjorts på tarmbakterier från Alzheimersjuka människor, men den är inte färdiganalyserad. En studie på fler människor ska genomföras.

– Studien om hur tarmfloran ser ut hos Alzheimerpatienter kommer förhoppningsvis att bli klar under året, säger Frida Fåk Hållenius. (...)

(Anm: Alzheimer's may be linked to defective brain cells spreading disease (medicalnewstoday.com 14.2.2017).)

- Nasjonalforeningen for folkehelsen: – Må bedre forebygging av fall

Nasjonalforeningen for folkehelsen: – Må bedre forebygging av fall
nrk.no 22.9.2016
– Norske sykehjem må bli flinkere til å forebygge fall og skader hos eldre med demens.

Eldre over 65 år med demens har dobbelt så stor risiko for å falle som andre over 65. Skadene kan være så alvorlige at de forkorter livet til pasienten.

Generalsekeretær i foreningen, Lisbeth Rugtvedt er bekymret for at mange pasienter er i for lite bevegelse.

– Fall vil skje, det er vanskelig å unngå det helt. Likevel tror vi det kan gjøres mer når det gjelder tilbud om fysisk aktivitet for å forebygge. Vi har inntrykk av at dette jevnt over ikke er prioritert. Hos skrøpelige folk som sitter og ligger mye stille forsvinner muskler veldig fort. Det fører til dårligere balanse, og det er lettere å falle. Forskning viser at selv for de eldste og skrøpeligste er det meningsfullt å jobbe med styrketrening og jevn fysisk aktivitet. (…)

(Anm: Lisbet Rugtvedt, generalsekretær, Nasjonalforeningen for folkehelsen. Behovet for kunnskap om demenssykdom er enormt. Er det slik at sykehjemsbeboere kan medisineres tungt for å spare personalressurser, spør Kristian Thunes i Aftenposten 26. august. Som interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende, er det vår erfaring at det dessverre skjer, både i private og offentlige sykehjem. (aftenposten.no 29.8.2016).)

(Anm: Exercise useful for elderly women. Falls in the elderly: proven benefits of exercise. Following on from others, a new trial has shown the benefits of exercise in preventing falls with trauma in elderly women. Preventing falls in the elderly relies chiefly on non-drug measures. The combination of vitamin D + calcium possibly reduces the risk of fractures.Prescrire Int 2016; 25 (175): 246.)

(Anm: Svenskt initiativ skall minska antalet fallolyckor. Fallolyckor kostar samhället cirka 25 miljarder per år. – Genom att monitorera fallrisk över tid och upptäcka när en äldres risk att falla ökar kan man ge denne individanpassat stöd för att leva ett aktivt liv med minskad fallrisk, säger Monika Lydin, SP, som är övergripande projektledare. (forskning.se 12.9.2016).)

(Anm: Kvinne (84) døde på sykehjem i Snåsa – politiet mistenker hun ble feilmedisinert. Politiet har startet etterforskning etter at en 84 år gammel kvinne døde på et sykehjem i Snåsa kommune torsdag. – En alvorlig situasjon, sier ordføreren. (tv2.no 26.8.2016).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

- Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients.

(Anm: Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients. (…) In conclusion, this study shows a new flow cytometric technique for evaluating oxidative stress in live spermatozoa. Contrary to previous similar methods, this technique, does not use selected spermatozoa but instead investigates native semen samples, which are more representative of the in vivo condition. In addition, the procedure resulted in the identification of subjects with clinical signs of semen oxidative stress with a good accuracy. With this technique, it was found that semen from cancer patients exhibited very high levels of oxidative stress, which could explain the more detrimental effects of semen cryopreservation observed in these patients. EMJ Repro Health. 2018;4[1]:58-59.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

- Delirium og kognitiv svikt blant eldre i norske akuttmottak. (- Delirium er vanlig og underdiagnostisert blant pasienter på sykehus og er assosiert med komplikasjoner, økt dødelighet, demensutvikling og behov for sykehjemsplass.)

(Anm: Delirium og kognitiv svikt blant eldre i norske akuttmottak. (- Delirium er vanlig og underdiagnostisert blant pasienter på sykehus og er assosiert med komplikasjoner, økt dødelighet, demensutvikling og behov for sykehjemsplass. Kognitiv svikt av andre årsaker er også vanlig blant sykehusinnlagte eldre og er en viktig risikofaktor for delirium.) (- Prognosen ved delirium er alvorlig, med høy dødelighet, økt behov for sykehjemsplass og økt risiko for utvikling av demens (3).) (- Tilstanden kan være krevende å håndtere for helsepersonell (5) og er en skremmende erfaring for pasienter (6) og pårørende (7). Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 13. mars 2019.)

- Legemidler som kan gi delirium hos eldre. (- Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

– Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium.

(Anm: Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. (morgenbladet.no 10.8.2018).)

(Anm: Delir: Akutt forvirring. FORVIRRING, URO OG DESORIENTERING: Skade, sykdom eller abstinens kan medføre akutt delirium. Hallusinasjoner kan oppstå. Symptomer på delir, også kalt delirium, er svekket bevissthet og evne til logisk tenkning, svekket sanseevne og redusert oppmerksomhet. Delir er en svært alvorlig og livstruende tilstand. (lommelegen.no 19.4.2018).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Samtaleterapi styrker hjernens forbindelser for behandling av psykose. (Talk therapy strengthens brain connections to treat psychosis. Cognitive behavior therapy is used to help treat a number of mental health conditions, including anxiety, depression, and post-traumatic stress disorder. For the first time, researchers have shown how this type of therapy triggers brain changes to produce long-term benefits for patients with psycosis. Researchers have found evidence to suggest that talk therapy can alter the brain in a way that leads to long-term recovery from psychosis. Lead study author Dr. Liam Mason, of King's College London in the United Kingdom, and colleagues report their findings in the journal Translational Psychiatry.) (medicalnewstoday.com 22.1.2017).)

(Anm: Forskningen på schizofreni og psykose er i dyp krise | Paul Møller, dr. med. og spesialist i psykiatri. Hjernen kan måles, veies og avbildes eksakt og detaljert. Psyken er derimot subjektiv, flytende, flyktig og abstrakt, og derfor langt mer krevende å forske på. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Fem myter om schizofreni | Bjørn Rishovd Rund, professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Fem myter om schizofreni. Begrepet schizofreni er sterkt belastet. Det skyldes til dels noen myter som er vanskelige å knekke. Bjørn Rishovd Rund professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo (aftenposten.no 5.2.2017).)

(Anm: Det vakreste mennesket jeg kjenner, har diagnosen schizofreni. Likevel kaller du ham gal | Karoline Kongshaug (aftenposten.no 29.6.2017).)

(Anm: Probiotics may help treat yeast infections, bowel problems in men with schizophrenia. The findings, published in the May 1 issue of Brain, Behavior, and Immunity, support growing evidence of close links between the mind and the gut. (…) The commercially available probiotic contained over 1 billion colony-forming units of Lactobacillus rhamnosus and Bifidobacterium animalis in each pill. PANSS scores were reassessed every two weeks, and the participants self-reported on the ease of their bowel movements weekly on a scale of 0 to 4. At the end of the study, the researchers collected another blood sample. Using the blood samples, the researchers measured antibody levels to yeast Saccharomyces cerevisiae, known as brewer's yeast, and Candida albicans, known to cause yeast infections, before and after the probiotic treatment. Both types of yeast are elevated in people with schizophrenia. (news-medical.net 5.4.2017).)  

(Anm: Precosa. KAPSLER, harde 250 mg: Hver kapsel inneh.: Saccharomyces boulardii CNCM I-745 250 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171). (felleskatalogen.no).)

- Effektivitet og sikkerhet for det probiotiske Saccharomyces boulardii for forebygging og behandling av gastrointestinale lidelser.

(Anm: Efficacy and safety of the probiotic Saccharomyces boulardii for the prevention and therapy of gastrointestinal disorders. Abstract Several clinical trials and experimental studies strongly suggest a place for Saccharomyces boulardii as a biotherapeutic agent for the prevention and treatment of several gastrointestinal diseases. S. boulardii mediates responses resembling the protective effects of the normal healthy gut flora. The multiple mechanisms of action of S. boulardii and its properties may explain its efficacy and beneficial effects in acute and chronic gastrointestinal diseases that have been confirmed by clinical trials. Caution should be taken in patients with risk factors for adverse events. This review discusses the evidence for efficacy and safety of S. boulardii as a probiotic for the prevention and therapy of gastrointestinal disorders in humans. Therap Adv Gastroenterol. 2012 Mar; 5(2): 111–125.)

(Anm: Har probiotika noen berettigelse i behandlingen av infeksjonssykdom? Tidsskr Nor Legeforen 2002; 122: 2902-3. Publisert: 10. desember 2002.)

(Anm: Precosa (saccharomyces boulardii) og kontraindikasjon. (…) Precosa (saccharomyces boulardii) og kontraindikasjon Precosa inneholder saccharomyces boulardii og brukes som profylakse mot antibiotika-assosiert diaré ,og som tillegg til vancomycin- eller metronidazolbehandling, for å forebygge residiv ved diaré forårsaket av Clostridium difficile. Det er rapportert dødelige tilfeller blant kritisk syke og immunsupprimerte pasienter som følge av fungaemia. I Finland, hvor produktet selges reseptfritt, er det rapportert fire dødsfall. Ingen tilfeller er så langt rapportert i Norge. På grunn av risikoen for fungaemia har europeiske legemiddelmyndigheter anbefalt (ny)  kontraindikasjon mot legemidler som inneholder saccharomycess boulardii til kritisk syke og immunsupprimerte pasienter. Legemidlet inneholder levende organismer og kapsler bør ikke åpnes i nærheten av pasientene. Legemidlet bør også håndteres med engangshansker. Precosa er det eneste legemidlet på markedet i Norge som inneholder saccharomyces boulardii. Tall fra reseptregisteret tyder på at det brukes lite. Vi ber leger om å melde bivirkninger til sitt regionale helseforetak eller til Legemiddelverket. relis.no/meldeskjema legemiddelverket.no/meldeskjema. (tidsskriftet.no T. nr. 22/17 ).)  

- Candidiasis - veileder for helsepersonell. Candidiasis er en infeksjon med gjærsoppen Candida som er en del av menneskets normalflora på slimhinner. (- Minst 30 av disse har vært påvist som årsak til sykdom hos mennesker.)

(Anm: Candidiasis - veileder for helsepersonell. Candidiasis er en infeksjon med gjærsoppen Candida som er en del av menneskets normalflora på slimhinner. Om candidiasis Enkelte candida-arter kan forårsake sykdom hos mennesker. Vanligst er Candida albicans. Candida ble tidligere kalt Monilia. Det er påvist over 200 ulike arter. Minst 30 av disse har vært påvist som årsak til sykdom hos mennesker. Gjærsoppen ble første gang beskrevet i 1839. Gjærsopp er encellede mikroorganismer som danner sporer og formerer seg ved knoppskyting. Infeksjon gir vanligvis symptomer på hud og slimhinner, særlig munnhule og kjønnsorganer ofte i forbindelse med nedsatt motstandskraft, steroid- eller antibiotikabehandling, diabetes eller graviditet. Candidasopp i skjeden eller på penis er normalt ikke en seksuelt overført infeksjon. Candidasopp i munnhulen er ikke uvanlig hos spedbarn og kalles da trøske. Hos immunsvekkede personer kan candidasopp gi kraftig oppvekst i svelg, spiserør eller mage som gjennom blodbanen kan medføre spredning til hjernehinner, nyre, lunger, urinblære og hjerte. Invasive gjærsoppinfeksjoner forårsakes av ulike Candida spp. I Norge dominerer Candida albicans, etterfulgt av Candida glabrata. Candida auris er en art som ble identifisert 2009 i Japan og kan forårsake invasive infeksjoner og utbrudd i helseinstitusjoner. Den er påvist i store deler av verden, også i Norge (2016 og 2018). Utbrudd på helseinstitusjoner har forekommet i Spania og Storbritannia. Slike utbrudd har vist seg være vanskelig å kontrollere pga. betydelig miljøforurensing og resistensutvikling mot soppmidler. (fhi.no 18.4.2019).) 

- Hvordan gjenkjenne Candida i avføring. (- Candida er en type gjær som vokser i kroppen i områder som munn, tarm og skjede.)

(Anm: How to recognize Candida in stool. Candida is a type of yeast that grows in the body in areas such as the mouth, gut, and vagina. At normal levels, it does not cause any problems, but when a person has an overgrowth of Candidain the gut, it can appear in stools. Environmental changes in the body, certain health issues, and the use of antibiotics can encourage the growth of Candida. If there is an overgrowth of Candida, it can cause an infection called candidiasis. In this article, we discuss the signs and symptoms of Candida in stools and elsewhere in the body, as well as how to treat it. (medicalnewstoday.com 16.8.2019).) 

- Mitokondriell kompleks I bygger bro mellom en forbindelse av karbonfleksibilitet og gastrointestinal commensalism (samliv mellom organismer til fordel for den ene, uten skade for den andre) hos den menneskelige patogene sopp Candida albicans.

(Anm: Mitokondriell kompleks I bygger bro mellom en forbindelse av karbonfleksibilitet og gastrointestinal commensalism (samliv mellom organismer til fordel for den ene, uten skade for den andre) hos den menneskelige patogene sopp Candida albicans. (Mitochondrial complex I bridges a connection between regulation of carbon flexibility and gastrointestinal commensalism in the human fungal pathogen Candida albicans.) PLoS Pathog. 2017 Jun 1;13(6):e1006414. eCollection 2017 Jun.)

- Fungemi (Candidiasis) er tilstedeværelse av sopp eller gjær i blodet. Den vanligste typen, også kjent som candidemi, candedemia eller systemisk candidiasis, er forårsaket av Candida-arter, men infeksjoner av andre sopp, inkludert Saccharomyces, Aspergillus og Cryptococcus, kalles også fungemi.

(Anm: Fungemia is the presence of fungi or yeasts in the blood. The most common type, also known as candidemia, candedemia, or systemic candidiasis, is caused by Candida species, but infections by other fungi, including Saccharomyces, Aspergillus and Cryptococcus, are also called fungemia. It is most commonly seen in immunosuppressed or immunocompromised patients with severe neutropenia, cancer patients, or in patients with intravenous catheters. It has been suggested the otherwise immunocompetent patients taking infliximab may be at a higher risk for fungemia. (Anm: (en.wikipedia.org).) 

(Anm: Bifidobacterium can mitigate intestinal immunopathology in the context of CTLA-4 blockade. Significance The major stumbling block in the use of checkpoint inhibitors for cancer treatment is the severe autoimmunity that often results. In this study, we found the toxicity of a checkpoint blockade antibody can be ameliorated via administration of Bifidobacterium, a widely available probiotic. These results suggest that it may be possible to mitigate the autoimmunity caused by anti–CTLA-4 and perhaps other checkpoint inhibitors by manipulating gut microbiota. PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences 2017 (published ahead of print December 18, 2017).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler. (on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stroke: Before, During, and After. (webmd.com 1.8.2018).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Test for sepsis kan vise resultater "på minutter". (- Det anslås at 52 000 mennesker i Storbritannia dør hvert år grunnet sepsis, dvs. en alvorlig komplikasjon av en infeksjon.)

(Anm: Sepsis test could show results 'in minutes'. A new rapid test for earlier diagnosis of sepsis is being developed by University of Strathclyde researchers. The device, which has been tested in a laboratory, may be capable of producing results in two-and-a-half minutes, the Biosensors and Bioelectronics journal study suggests. Diagnosing sepsis can be a complex process. (…) It is estimated that 52,000 people in the UK die every year from sepsis, which is a serious complication of an infection. (bbc.com 19.2.2019).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI («acute kidney injury»; sviktende nyrefunksjon).

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. (- I denne gjennomgangen oppsummerer vi den mulige rollen for mitokondrier ved sepsis-indusert AKI og identifiserer fremtidige terapeutiske tilnærminger som retter seg mot mitokondriell funksjon i et forsøk på å behandle sepsis-indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis». (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (- Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene?) (- Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.2017).)

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

- Fall er ledende årsak til skader som resulterer i dødsfall blant eldre mennesker i USA, ifølge studie.

Falls are leading cause of injury deaths among older people, US study finds (Fall er ledende årsak til skader som resulterer i dødsfall blant eldre mennesker i USA, ifølge studie..)
BMJ 2016;354:i5190 (Published 23 September 2016)
Fall er den ledende årsak til skader som resulterer i dødsfall blant eldre mennesker i USA, ifølge en studie fra Centers for Disease Control and Prevention.1 (Falls are the leading cause of fatal and non-fatal injuries among adults aged 65 years and older in the United States, a Centers for Disease Control and Prevention study has found.1)

Studien, publisert i Morbidity and Mortality Weekly Report, bemerket at i 2014 døde rundt 27 000 amerikanske voksne i denne aldersgruppen på grunn av fall og 2,8 millioner ble behandlet i akuttmottak for fallskader. Av disse ble 800 000 senere innlagt på sykehus, ifølge rapporten. (The study, published in Morbidity and Mortality Weekly Report, noted that in 2014 around 27 000 US adults in this age group died because of falling and 2.8 million were treated in emergency departments for fall related injuries. Of these, 800 000 were subsequently admitted to hospital, the report said.)

Analysis of data from the Behavioral Risk Factor Surveillance System, which conducts a national telephone survey of roughly 400 000 US adults each year, found that 29% of older adults reported having fallen at least once in the past 12 months, resulting in an estimated total of 29 million falls a year. Of those who fell, 38% reported that the fall had been serious enough to limit their activities for at least one day or lead them to see a doctor.

The percentage of older adults who reported a fall increased significantly with age: 26.7% among those aged 65-74 years, 29.8% among 75-84 year olds, and 36.5% among those ≥85 years (P<0.01). Women were significantly more likely to report falling than men (30.3% versus 26.5% (P<0.01)) and to report a fall injury (12.6% versus 8.3% (P<0.01)). The proportion of fall related injuries was notably higher among those reporting poor health (480 per 1000) than in those reporting excellent health (69 per 1000). (…)

(Anm: Falls and Fall Injuries Among Adults Aged ≥65 Years — United States, 2014. Weekly / September 23, 2016 / 65(37);993–998.)

(Anm: Falls and Fall Injuries Among Adults Aged ≥65 Years — United States, 2014. (…) STEADI stresses three initial steps that can be completed in one patient visit: 1) ask patients if they have fallen in the past year, feel unsteady, or worry about falling; 2) review medications and stop, switch, or reduce the dosage of drugs that increase fall risk; and 3) recommend daily vitamin D supplementation for improved bone, muscle, and nerve health (with dosage of vitamin D and decision on whether to co-supplement with calcium to be determined based on the patient’s history). MMWR Morb Mortal Wkly Rep. 2016. PMID: 27656914.)

(Anm: Risk of falls and fractures in older adults using antipsychotic agents: a propensity-matched retrospective cohort study. Drugs Aging. 2010 Oct 1;27(10):815-29.)

(Anm: Antidepressiva linket til betydelig risiko for hjerneslag og benbrudd. (Antidepressants linked with significant risk of stroke and fracture) (pulsetoday.co.uk 3.8.2010).)

(Anm: Ischaemic stroke in younger adults is increasing, US study finds. BMJ 2017;357:j1815 (Published 11 April 2017).)

- Kan noen fall skyldes medisinene? (- FRID: Fallrelaterte legemidler, gjerne kalt FRID (fra engelsk: fall-risk increasing drugs), omfatter først og fremst ulike psykofarmaka, men også andre grupper, blant annet legemidler som påvirker hjerte- og karsystemet.)

(Anm: Kan noen fall skyldes medisinene? FRID: Fallrelaterte legemidler, gjerne kalt FRID (fra engelsk: fall-risk increasing drugs), omfatter først og fremst ulike psykofarmaka, men også andre grupper, blant annet legemidler som påvirker hjerte- og karsystemet. Både psykofarmaka og hjertemedisiner mistenkes for å gjøre pasientene svimle og ustø. At bruken av dem fører til fall er ikke bevist, men heller ikke motbevist. Fallrelaterte legemidler omtales gjerne som FRID (fra engelsk: fall-risk increasing drugs). FRID omfatter først og fremst ulike psykofarmaka, men også andre grupper, blant annet legemidler som påvirker hjerte- og karsystemet. De inkluderer: - beroligende midler og sovemedisiner (for eksempel benzodiazepiner) – antipsykotika – antidepressiver – antihistaminer - blodtrykkssenkende midler (som diuretika og betablokkere) – antiarytmika - antikolinergika (for eksempel midler mot overaktiv blære) – opioider - NSAIDs (smertestillende og betennelsesdempende legemidler uten steroider eller kortikosteroider) (…) Systematiske oversikter viser ingen årsakssammenheng De eldste bruker mye legemidler, og dermed er det nærliggende å mistenke dem som årsaken til fall. Men det er det altså ikke sikker dokumentasjon for i forskning. Det er uklart om assosiasjonen mellom FRID og fall skyldes legemidlene i seg selv, eller andre ting, som for eksempel de underliggende faktorene som legemidlene skal behandle. Det hevdes både i planen for en systematisk oversikt fra Canada i 2017 og i den norske kunnskapsoppsummeringen Fall og pasientsikkerhet blant eldre i kommunene fra 2017.(…) – Sunt vett kommer man langt med – At man foreløpig ikke kan si noe sikkert om en årsakssammenheng mellom fallrisiko og bruk av FRID, betyr ikke at en slik sammenheng er motbevist, men at man må gjøre flere studier, om mulig med bedre studiedesign, sier overlege Morten Finckenhagen. Han jobber ved enhet for riktig bruk av legemidler hos Legemiddelverket. Finckenhagen synes at helsepersonell bør være obs på FRID når man skal tenke fallforebygging og skal sette i gang ulike tiltak i samarbeid med pasienten. (sykepleien.no 3.11.2020).)

(Anm: Scientists discover link between common medications and serious falls in older men. Serious falls are more than twice as likely in older men who take medicines with anti-cholinergic properties - according to new research from the University of East Anglia. This type of medication is commonly prescribed for older people with bladder problems, depression, psychosis, insomnia and respiratory problems, among other things. The research team used data from the Irish Longitudinal Study on Ageing (TILDA), to discover the link between these medicines and falls which cause serious injury. The results are published by the Journal of the American Geriatrics Society. (medicalnewstoday.com 29.7.2015).)

(Anm: Hvert minutt med aktivitet er nyttig for eldre voksne med hjertesykdommer og mobilitetsbegrensninger (Every minute of activity may benefit heart health for mobility-limited older adults.)  (medicalnewstoday.com 19.2.2015).)

(Anm: Alzheimer's-causing proteins could be reduced with a healthy diet, exercise. (…) Published in the American Journal of Geriatric Psychiatry, the study found people with mild memory problems who followed a Mediterranean diet, engaged in regular physical activity, or who had a normal body mass index (BMI) were less likely to experience a buildup of beta-amyloid and tau proteins in the brain. (medicalnewstoday.com 17.8.2016).)

- Fall er ledende årsak til skader som resulterer i dødsfall blant eldre mennesker i USA, ifølge studie.

(Anm: Fall er ledende årsak til skader som resulterer i dødsfall blant eldre mennesker i USA, ifølge studie. (Falls are leading cause of injury deaths among older people, US study finds. Falls are the leading cause of fatal and non-fatal injuries among adults aged 65 years and older in the United States, a Centers for Disease Control and Prevention study has found.1 The study, published in Morbidity and Mortality Weekly Report, noted that in 2014 around 27 000 US adults in this age group died because of falling and 2.8 million were treated in emergency departments for fall related injuries. Of these, 800 000 were subsequently admitted to hospital, the report said.) BMJ 2016;354:i5190 (Published 23 September 2016).)

(Anm: Reducing Antipsychotic Medications in Elderly Patients is Associated With Fewer Falls. -- Reducing the dosages of antipsychotic medications prescribed to geriatric patients may help lower the rate of falls in this patient population, according to a prospective study presented here on February 23 at the 45th Annual Meeting of the Society of Critical Care Medicine (SCCM). (…) The investigators found that the rate of falls decreased from 9.4% pre-intervention to 7.6% post-intervention (P =.04). (dgnews.docguide.com 24.2.2016).)

(Anm: Fall blant eldre: Ny studie viser at infeksjoner har mye av skylden. (…) «Blame the bug, not the rug» Men forskerne foreslår nå at leger, familiemedlemmer og øvrige omsorgspersoner bør vurdere nok en årsak: infeksjoner. Infeksjoner i blod, urin- og luftveier er de vanligste syndebukkene når det gjelder infeksjonsrelaterte fall. Dette, ifølge en studie presentert fredag ​​i forrige uke på en årlig konferanse for smittsomme sykdommer, kjent som IDWeek, i San Diego, California. (aftenposten.no 13.10.2015).)

(Anm: Depression, antidepressant medications, and risk of Clostridium difficile infection. BMC Medicine 2013;11:121 (7 May).)

(Anm: Infeksjoner, antibiotika knyttet til maniske episoder hos personer med alvorlige psykiske lidelser. (Infections, antibiotic use linked to manic episodes in people with serious mental illness. (…) Their findings, published in Bipolar Disorders, add to evidence that the body's immune system, the so-called gut brain axis, and the particular bacterial microbiome each person has play an integral part in the ebb and flow of psychiatric symptoms and psychiatric disorders, including bipolar disorder and schizophrenia.) (medicalnewstoday.com 21.7.2016).)

(Anm: Forskere ved Mayo Clinic trekker forbindelsen mellom mikrobiomer og kreft fra samme menneskelige brystvev. (…) Vår forskning fant at vevsprøver ved brystkreft tatt i operasjonssalen under sterile forhold inneholder bakteriell DNA, selv når det er ingen tegn til infeksjon, "sa Hieken i en pressemelding fra Mayo Clinic . "Videre har vi identifisert betydelige forskjeller i mikrobiomer I brystvevet fra kvinner med kreft versus kvinner uten kreft. Mayo Clinic researchers draw connection between microbiome and cancer from the same human breast tissue.) (fiercepharma.com 9.8.2016).)

(Anm: Trening gav økt hjernestørrelse og redusert demensrisiko. (Exercise Results in Larger Brain Size, Lowered Dementia Risk. (…) For the current study, the UCLA researchers followed an older, community-based cohort from the Framingham study for more than a decade to examine the association between physical activity and the risk for incident dementia and subclinical brain magnetic resonance imaging (MRI) markers of dementia.) (dgnews.docguide.com 3.8.2016).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

(Anm: Virtual reality and treadmill training could help prevent falls in older adults (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: People with dementia exposed to low quality of life through lack of activity. Quality of life for people with dementia living in long-term care is often negatively impacted due to low levels of activity participation. Furthermore, staff and families remain pessimistic about the abilities of the person with dementia to be engaged (medicalnewstoday.com 4.12.2015).)

(Anm: Vil gjennomgå medisinene til sykehjemsbeboere. (…) Regjeringen vil pålegge kommunene å gjøre en gjennomgang av legemiddelbruken til eldre på sykehjem. DM ARENA: Regjeringen vil pålegge kommunene å gjøre en gjennomgang av legemiddelbruken til eldre på sykehjem. (dagensmedisin.no 21.5.2015).)

(Anm: Lifestyle change could reduce risk of Alzheimer's (medicalnewstoday.com 27.10.2015).)

(Anm: Alzheimer’s Disease Symptoms & Early Diagnosis (medicinenet.com 28.7.2016).)

(Anm: Exercise to maintain a healthy brain while aging. Structural deterioration of the brain associated with old age can be eased by long-term aerobic exercise starting in mid-life, according to research published in PLOS Biology. (medicalnewstoday.com 30.10.2015).)

(Anm: Sleep disturbances exacerbate dysfunction in Alzheimer's. Chemical changes in brain cells caused by jet lag-like sleep disturbances may contribute to learning and memory loss in Alzheimer's, according to a study published in the Journal of Alzheimer's Disease. (medicalnewstoday.com 29.10.2015).)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker. Historisk set er søvnmangel altid blevet anset som en konsekvens af andre lidelser såsom depression. Men ny forskning tyder på, at det faktisk er helt omvendt. At det er for lidt og for dårlig søvn, der er skyld i depression. Det skriver en britisk forsker på Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 30.10.2016).)

(Anm: Link mellom søvn og kognitiv svekkelse hos eldre. (Link between sleep and cognitive impairment in the elderly) Søvnighet på dagtid er svært vanlig hos eldre med en forekomst på opptil 50 prosent. Som forårsakes av pusteforstyrrelser under søvn (SDB), en forstyrrelse av normal pusting under søvn, hvilket fører til stadig tilbakevendende oppvåkninger og påfølgende overdreven søvnighet på dagtid. (medicalnewstoday.com 2.2.2017).)

(Anm: Svein (77) har Alzheimers: - Det er urettferdig at jeg ikke får lov til å gå ut og få luft når jeg vil (nettavisen.no 23.11.2015).)

(Anm: Møt sjefen på eldrehjemmet der de har speeddating, pubkvelder og spøkelsesfester. Sjefen på eldrehjemmet Ärlinghem i Märsta i Sverige, Elin Källström, har nylig fått prisen som «Årets nytenker». «Man skal få leve hele livet», er mottoet på eldrehjemmet. (tv2nyhetene.no 27.11.2015).)

(Anm: A list of anticholinergic drugs and their potential impact is here. (agingbraincare.org).)

- Hukommelse – normal glemsomhet eller tegn på sykdom? Alle glemmer ting fra tid til annen, det er helt normalt. Men for noen kan dårlig hukommelse hemme gjøremål i hverdagen.

(Anm: Hukommelse – normal glemsomhet eller tegn på sykdom? Alle glemmer ting fra tid til annen, det er helt normalt. Men for noen kan dårlig hukommelse hemme gjøremål i hverdagen. Hukommelsessvikt, hukommelsestap eller bare vanlig glemsomhet? Det er vanlig å glemme ting – det skjer alle. Man kan glemme hvor man la fra seg husnøklene, passord, eller til og med navn på personer man egentlig burde ha husket navnet på. Dette vil skje oftere desto eldre man blir. Men for noen kan det være et symptom på underliggende sykdom. – Graden av en slik normal, kognitiv aldring vil variere fra person til person, og avhenger av mange faktorer slik som genetikk, erfaring og livsstil, sier Nenitha Dagslott, stipendiat ved Kavli-instituttet ved NTNU i Trondheim. (lommelegen.no 24.8.2020).)

- Hjerneskanninger linker fysiske endringer til kognitiv risiko hos mye brukte legemiddelklasser.

(Anm: - Hjerneskanninger linker fysiske endringer til kognitiv risiko hos mye brukte legemiddelklasser. (…) - Forskerne har også funnet signifikante linker mellom hjernens struktur avslørt av MR og antikolinerg legemiddelbruk, hvor deltakerne som brukte antikolinerge legemidler hadde redusert hjernevolum og større ventrikler, hulrommene inne i hjernen.) (…) En liste over antikolinerge midler og deres potensielle effekten er her. (A list of anticholinergic drugs and their potential impact is here.) (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

- Forsker på trening av korttidsminne.

(Anm: Forsker på trening av korttidsminne. Forskere undersøker nå hvordan det er mulig å trene korttidsminne. 70 eldre med milde hukommelsesvansker og 70 hukommelsesfriske deltar i et prosjekt ved Sørlandet sykehus. (nrk.no 3.12.2016).)

- - Problemene med uheldige antikolinerge effekter (bivirkninger) hos barn, ungdommer, voksne og eldre pasienter.

(Anm: - Problemene med uheldige antikolinerge effekter (bivirkninger) hos barn, ungdommer, voksne og eldre pasienter. (The problems of anticholinergic adverse effects in older patients.) Drugs Aging. 1993 Jul-Aug;3(4):335-48.)

- Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65.

(Anm: Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s (Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

- Hippocampal 5-HT input regulerer minnedannelse og Schaffer Collateral stimulering.

(Anm: Hippocampal 5-HT Input Regulates Memory Formation and Schaffer Collateral Excitation. Highlights • Evoked terminal release of serotonin in CA1 potentiates CA3-to-CA1 inputs • 5-HT4 receptors mediate the potentiation of CA3-to-CA1 inputs • Optogenetic stimulation of serotonergic axons in CA1 increases spatial memory • Optogenetic inhibition of serotonergic axons in CA1 impairs spatial memory. Neuron. 2018 Jun 6;98(5):992-1004.e4.)

(Anm: Schaffer collaterals are axon collaterals given off by CA3 pyramidal cells in the hippocampus. These collaterals project to area CA1 of the hippocampus[1] and are an integral part of memory formation and the emotional network of the Papez circuit, and of the hippocampal trisynaptic loop. It is one of the most studied synapses in the world and named after the Hungarian anatomist-neurologist Károly Schaffer. (en.wikipedia.org).)

- Link mellom alkohol, hjerneslag, psykiatriske legemidler og demens

(Anm: Link mellom alkohol, hjerneslag, psykiatriske legemidler og demens (- Men også personer som tok medisin mot psykoser og folk som slet med depresjon, fikk forhøyd risiko for å bli rammet av demens tidlig. Høyt blodtrykk kan også øke faren for at man rammes, skriver nyhetsbyrået TT.) (vg.no 14.8.2013).)

- Hukommelse – normal glemsomhet eller tegn på sykdom?

(Anm: Hukommelse – normal glemsomhet eller tegn på sykdom? Alle glemmer ting fra tid til annen, det er helt normalt. Men for noen kan dårlig hukommelse hemme gjøremål i hverdagen. Hukommelsessvikt, hukommelsestap eller bare vanlig glemsomhet? Det er vanlig å glemme ting – det skjer alle. Man kan glemme hvor man la fra seg husnøklene, passord, eller til og med navn på personer man egentlig burde ha husket navnet på. Dette vil skje oftere desto eldre man blir. Men for noen kan det være et symptom på underliggende sykdom. – Graden av en slik normal, kognitiv aldring vil variere fra person til person, og avhenger av mange faktorer slik som genetikk, erfaring og livsstil, sier Nenitha Dagslott, stipendiat ved Kavli-instituttet ved NTNU i Trondheim. (lommelegen.no 24.8.2020).)

(Anm: Olanzapin depot (Zyprexa) kan gi en tilstand forenlig med sentralt antikolinergt syndrom. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:2238 – 9 (12.11.2013).)

(Anm: Boustani MA, Campbell NL, Munger S, Maidment I, Fox GC.  Impact of anticholinergics on the aging brain: a review and practical application. Aging Heatlh. 2008;4(3):311-320.)
 
(Anm: Campbell N, Boustani M, Limbil T, et al. The cognitive impact of anticholinergics: a clinical review.  Clinical Interventions in Aging. 2009;4(1):225-233.)

(Anm: Campbell N, Boustani M, Lane K, et al. Use of anticholinergics and the risk of cognitive impairment in an AfricanAmerican population. Neurology. 2010;75:152-159.)

(Anm:  Fox C, Richardson K, Maidment I, et al. Anticholinergic medication use and cognitive impairment in the older population: the medical research council cognitive function and ageing study. J Am Geriatr Soc. 2011 Aug;59(8):1477-83. Epub 2011 Jun 24.)

(Anm:  Cai X, Campbell N, Khan B, Callahan C, Boustani M. Long-term anticholinergic use and the aging brain. Alzheimers Dement. 2013 Jul;9(4):377-85. Epub 2012 Nov 22.)

(Anm: Regenerating memory with neural stem cells. Although brains - even adult brains - are far more malleable than we used to think, they are eventually subject to age-related illnesses, like dementia, and loss of cognitive function. Someday, though, we may actually be able to replace brain cells and restore memory. Research from a team of scientists at the Texas A&M Health Science Center College of Medicine hints at this possibility with a new technique of preparing donor neural stem cells and grafting them into an aged brain. (medicalnewstoday.com 17.6.2016).)

- Nivåer av vitamin D kan forutsi fremtidig helserisiko, død hos eldre menn.

(Anm: Vitamin D levels may predict future health risks, death in older men. Advances in science are helping researchers find new ways to identify diseases earlier. A new breakthrough indicates that free, circulating vitamin D levels in the bloodstream may be a good predictor of future health and disease risk in aging men. (medicalnewstoday.com 13.9.2020).)

(Anm: Memory loss in early Alzheimer's reversed with personalized treatment plan. Study co-author Dr. Dale Bredesen, of the Buck Institute on Research and Aging in Novato, CA, and colleagues recently published their findings in the journal Aging. (…) The program - which is adapted to each individual patient - is described as a "36-point system" that involves changes in diet, exercise, sleep optimization, the use of specific medications and vitamins, and brain stimulation. (medicalnewstoday.com 20.6.2016).)

(Anm: Low Vitamin D in COVID-19 Predicts ICU Admission, Poor Survival (medscape.com 17.9.2020).)

- A view of Alzheimer's as a metabolic disease-a condition consistent with mitochondrial dysregulation and the Inverse Warburg effect, will entail a radically new approach to diagnostic and therapeutic strategies

Alzheimer's as a metabolic disease. (Alzheimers som en stoffskiftesykdom)
Biogerontology. 2013 Dec;14(6):641-9. Epub 2013 Nov 19.
Abstract Empirical evidence indicates that impaired mitochondrial energy metabolism is the defining characteristic of almost all cases of Alzheimer's disease (AD). Evidence is reviewed supporting the general hypothesis that the up-regulation of OxPhos activity, a metabolic response to mitochondrial dysregulation, drives the cascade of events leading to AD. This mode of metabolic alteration, called the Inverse Warburg effect, is postulated as an essential compensatory mechanism of energy production to maintain the viability of impaired neuronal cells. This article appeals to the inverse comorbidity of cancer and AD to show that the amyloid hypothesis, a genetic and neuron-centric model of the origin of sporadic forms of AD, is not consistent with epidemiological data concerning the age-incidence rates of AD. A view of Alzheimer's as a metabolic disease-a condition consistent with mitochondrial dysregulation and the Inverse Warburg effect, will entail a radically new approach to diagnostic and therapeutic strategies. (…)

(Anm: Immune cells may protect against Alzheimer's. (…) The findings, published online May 18 in the journal Neuron, are further evidence that inflammation byproducts of these immune cells are probably not a major culprit in Alzheimer's, as previously suspected, said the researchers. (medicalxpress.com 19.5.2016).)

(Anm: Brain protein shows further Alzheimer's ties, could reverse symptoms. In an article published in the journal Molecular Psychiatry, Salvatore Oddo has shed light on the protein p62, which is often associated with the neurological symptoms of Alzheimer’s. The tau protein is known to build up in the brain and destroy the network therein. But Oddo and his team have found more. (fiercepharma.com 30.8.2016).)

(Anm: Mitochondrial Dysfunction and Synaptic Transmission Failure in Alzheimer's Disease. (…) The understanding of the role of mitochondrial dysfunction in synaptic stress may lead to novel therapeutic strategies for the treatment of AD through the protection of synaptic transmission by targeting to mitochondrial deficits.J Alzheimers Dis. 2016 Sep 20. [Epub ahead of print].)

(Anm: Very high levels of aluminium in brain tissue in familial Alzheimer's disease. There has been a strong link between human exposure to aluminium and the incidence of Alzheimer's disease for half a century or more. The aluminium content of brain tissue in late-onset or sporadic Alzheimer's disease is significantly higher than is found in age-matched controls. (medicalnewstoday.com 5.1.2017).)

(Anm: Pink Light on Mitochondria in Autoimmunity and Parkinson Disease. Abstract. Mitochondrial dysfunction and T cell autoimmunity have been independently implicated in Parkinson disease pathogenesis. In a recent publication in Cell, Matheoud et al. (2016) link them by describing a new mechanism, activated in familial forms of Parkinson disease, in which mitochondrial proteins are processed for recognition by CD8+ T cells. Cell Metab. 2016 Jul 12;24(1):11-2.)

(Anm: Ny, norsk forskning: Genfeil peker mot Alzheimers-løsning. (…) – Funnet vi har gjort er både spennende og viktig, fordi denne studien for første gang bekrefter at det faktisk er en sammenheng mellom mitokondrier og avleiringsprosesser i hjernen som er typisk for Alzheimer, sier professor Laurence A. Bindoffsom. (vg.no 1.4.2016).)

(Anm: Neurodegenerative disease damage reversed in fruit flies. Alzheimer's and Parkinson's symptoms have been reversed in fruit flies following treatment with a drug-like chemical, says research published in the  Proceedings of the National Academy of Sciences. (medicalnewstoday.com 1.5.2016).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Does Living by a Busy Road Boost Dementia Risk? Exposure to heavy traffic tied to cognitive decline. Compared with people who lived at least 300 meters from a major roadway, those who lived 201-300 m (adjusted HR 1.00, 95% CI 0.99-1.01), 100-200 m (HR 1.02, 95% CI 1.01-1.03), 50-100 meters (HR 1.04, 95% CI 1.02-1.05), and less than 50 meters (HR 1.07, 95% CI 1.06-1.08) had an increase in incidence of dementia, they wrote online in the Lancet. (medpagetoday.com 4.1.2017).)

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Tidligere ukjent beskyttelsesrolle avdekket for telomerase i somatisk aldring av celle.

(Anm: Previously Unknown Protective Role Uncovered for Telomerase in Somatic Cell Aging. New research from the University of Maryland and the NIH has shown that telomerase is reactivated in adult somatic cells at the latter stage of cell aging, which acts as a buffer to reduce the potential for DNA damage that could lead cells to become cancerous. Scientists can now say that regulated activation of telomerase at a critical point in a cell's life cycle serves an important function. (…) Results from the new study, reported in the Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) have shown that telomerase is reactivated in normal adult cells at the latter stage of cell aging, and this activity reduces the potential for DNA damage that could lead cells to become cancerous. (genengnews.com 4.9.2019).)

(Anm: Extreme short and long telomeres linked to increased cancer risk (news-medical.net 5.4.2017).)

(Anm: Scientists discover master regulator of cellular aging. (…) "Telomeres represent the clock of a cell," said TSRI Associate Professor Eros Lazzerini Denchi, corresponding author of the new study, published online in the journal Science. "You are born with telomeres of a certain length, and every time a cell divides, it loses a little bit of the telomere. Once the telomere is too short, the cell cannot divide anymore." (medicalnewstoday.com 13.1.2017).)

(Anm: Betennelser endrer mitokondrier til giftige fabrikker. Å lære hvordan å kontrollere betennelser kan ha store implikasjoner for behandlingen av mange sykdommer. Banebrytende forskning oppdager hvordan makrofager endrer mitokondriene til giftige kjemisk-produserende betennelsespromotører. (Inflammation turns mitochondria into toxic factories. Learning how to control inflammation could have huge implications for the treatment of many diseases. Breaking research discovers how macrophages turn mitochondria into toxic chemical-producing inflammation-promoters.) (medicalnewstoday.com 25.9.2016).)

(Anm: Research may show new ways to repress inflammation at outset. (…) Professor Alexander Weber of the Interfaculty Institute of Cell Biology says the enzyme - Bruton's tyrosine kinase or BTK - is switched on when an inflammation occurs in the body, playing a key role in the inflammation's subsequent development. (medicinenet.com 21.2.2017).)

(Anm: Alzheimers sykdom: Kan en lekk blod-hjerne barrieren (BBB) være involvert? (Alzheimer's disease: Could a leaky blood-brain barrier be involved? (…) "Blood-brain barrier leakage means that the brain has lost its protective means, the stability of brain cells is disrupted and the environment in which nerve cells interact becomes ill-conditioned. These mechanisms could eventually lead to dysfunction in the brain." The blood-brain barrier (BBB) separates the brain from circulating blood to keep brain tissue healthy. It is a collection of specialized cells and cellular components that line the walls of blood vessels in the brain and the rest of the central nervous system. The BBB controls the delivery of important nutrients, blocks substances that can harm the brain, and removes waste from the brain.) (medicalnewstoday.com 31.5.2016).)

(Anm: Leaky blood-brain barrier linked to Alzheimer's disease. Researchers using contrast-enhanced MRI have identified leakages in the blood-brain barrier (BBB) of people with early Alzheimer's disease (AD), according to a new study published online in the journal Radiology. The results suggest that increased BBB permeability may represent a key mechanism in the early stages of the disease. (medicalxpress.com 31.5.2016).)

(Anm: Energy Metabolism and Inflammation in Brain Aging and Alzheimer's Disease.Free Radic Biol Med. 2016 May 3. pii: S0891-5849(16)30216-7. [Epub ahead of print].)

- Oppdagelse kan påvirke forståelse, behandling av autoimmune og inflammatoriske sykdommer.

(Anm: Discovery could impact understanding, treatment of autoimmune and inflammatory diseases. Scientists from the Research Institute of the McGill University Health Centre (RI-MUHC) may have cracked the code to understanding the function of special cells called regulatory T Cells. Treg cells, as they are often known, control and regulate our immune system to prevent excessive reactions. The findings, published in Science Immunology, could have a major impact in our understanding and treatment of all autoimmune diseases and most chronic inflammatory diseases such as arthritis, Crohn's disease as well as broader conditions such as asthma, allergies and cancer. Researchers made this discovery by investigating a rare human mutation in a gene called FOXP3. Although the importance of the FOXP3 gene in the proper function of Treg cells has been well documented, its mechanisms were still not fully understood by scientists. (news-medical.net 5.7.2017).)

(Anm: Surprising finding provides more support for Alzheimer's being an autoimmune disease. Brain levels of the lipid ceramide are high in Alzheimer's disease, and now scientists have found increased levels of an antibody to the lipid in their disease model. (medicalnewstoday.com 10.3.2015).)

(Anm: Relationships Between Mitochondria and Neuroinflammation: Implications for Alzheimer's Disease. Curr Top Med Chem. 2015 Aug 26. [Epub ahead of print].)

(Anm: Problems finding your way around may be earliest sign of Alzheimer's disease (medicalnewstoday.com 22.4.2016).)

(Anm: T cell type that promotes damaging immune response discovered. For the first time, researchers have identified a type of T cell that plays a key role in promoting the damaging autoimmune response that inflames and attacks the joints in rheumatoid arthritis. The discovery - made with technologies that help to analyze just a "handful of cells" - offers vital new clues to the biology of the disease and could lead to more powerful, targeted treatments. The study - led by Brigham and Women's Hospital (BWH), a teaching affiliate of Harvard Medical School in Boston, MA - is published in the journal Nature. (medicalnewstoday.com 2.2.2017).)

(Anm: Ørsmå mitokondrier spiller en ekstra stor rolle i menneskets evolusjon og sykdom (Tiny mitochondria play outsized role in human evolution and disease.) (sciencedaily.com 24.9.2015).)

(Anm: Link påvist mellom autoimmune sykdommer, legemidler (bl.a. antidepressiva, antihistamin etc.) og farlig tilstand mht. hjerterytme. (Link found between autoimmune diseases, medications, and a dangerous heartbeat condition.) (medicalnewstoday.com 7.7.2015.)

(Anm: Disrupting mitochondrial-nuclear coevolution affects OXPHOS complex I integrity and impacts human health. Genome Biol Evol. 2014 Sep 22;6(10):2665-80.)

(Anm: Exercise increases mitochondrial complex I activity and DRP1 expression in the brains of aged mice. Abstract. Exercise is known to have numerous beneficial effects. Recent studies indicate that exercise improves mitochondrial energetics not only in skeletal muscle but also in other tissues. (…) Our results suggest that exercise training in old mice can improve brain mitochondrial function through effects on electron transport chain function and mitochondrial dynamics without increasing mitochondrial biogenesis. Exp Gerontol. 2017 Jan 17. pii: S0531-5565(16)30505-8. [