Advokatbladet - PDF (advokatbladet.no)
Advokatbladet er Advokatforeningens medlemsblad. Bladet utøver kritisk journalistikk og setter advokatenes interesser på dagsorden (advokatforeningen.no)
Advokatbladet skal være medlemmenes viktigste kilde til nyheter og informasjon om rettstilstanden, de juridiske profesjoner, rettsvesenet i sin alminnelighet og alle sider ved advokatyrket og Advokatforeningens virksomhet i særdeleshet." (Fra visjonen) (advokatbladet.no - medienorge.uib.no)
Advokatbladet er en informasjons- og kommunikasjonskanal mellom Advokatforeningens ledelse, sekreteriat og medlemmene. Det uttrykker organisasjonens synspunkter og holdninger slik at disse når allmennheten. (skolewebben.no 28.4.2006)
Målgruppe: Advokatforeningens medlemmer, domstolene, politikere, en del offentlige institusjoner og media. Mottakerne er i hovedsak praktiserende advokater i større og mindre advokatfirmaer og i konserner. De har i stor grad innflytelse på innkjøp og investeringer. (fagpressekatalogen.no)
Domstolmagasinet Rett på sak (domstol.no)
Advokatbladet - PDF(advokatbladet.no)
Advokatbladet inn i ATEKST (skolewebben.no 28.4.2006)
ATEKST (web.retriever-info.com)
Atekst er ikkje gratis (morgenbladet.no 24.10.2008)
Sesam er ikke trylleordet (morgenbladet.no 25.11.2005)
- Justitiarius Toril Marie Øie. Toril
(Anm: Justitiarius Toril Marie Øie. Toril Marie Øie tiltrådte som høyesterettsjustitiarius i mars 2016. Hun er den 20. justitiarius i Høyesteretts 200 års virketid og den første kvinnen som har dette embetet. Justitiarius Øie er født i Oslo i 1960. Hun tok juridisk embetseksamen ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo i 1986. (domstol.no).)
(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)
- Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget.
(Anm: Jon Wessel-Aas, ADVOKATFORENINGENS LEDER. - Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget. (…) Han kommer også med kritikk mot Høyesterett - og et ønske. (…) - Grobunn for ukultur Grunnloven forutsetter at domstolene skal kontrollere forvaltningens myndighetsutøvelse overfor borgerne, men statistikken viser at det behandles påfallende få saker av forvaltningsrettslig art i norske domstoler i dag, og antallet kan være synkende. Saker innen plan- og bygningsrett, helserett, velferdsrett og utdanning, kommer sjelden til domstolene i det hele tatt. (advokatbladet.no 3.6.2021).)
(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)
- Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)
(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)
(Anm: NOU 2017: 8. Særdomstoler på nye områder? — Vurdering av nye domstolsordninger for foreldretvister, barnevernsaker og utlendingssaker. regjeringen.no 9.3.2017.)
- Ber Høyesterett ta lederrolle i domstolene. Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas mener landets øverste domstol har pålagt seg for snevre rammer for sitt eget engasjement. (- Men Høyesteretts høringssvar til den 372 sider lange utredningen - som i tillegg til uavhengighet omhandler temaene digitalisering, tvistesaksbehandling, spesialisering, sakskostnader og ankeinstansens funksjon og rolle - er ikke like imponerende, mener Wessel-Aas.)
(Anm: Ber Høyesterett ta lederrolle i domstolene. Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas mener landets øverste domstol har pålagt seg for snevre rammer for sitt eget engasjement. Justitiarius Toril Marie Øie er uenig. I en kommentar om rettsstaten og domstolene, som stod på trykk i siste utgave av Advokatbladet, retter Jon Wessel-Aas blikket mot Høyesterett, og mot domstolens høringssvar til Domstolkommisjonenens andre delrapport (NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt - domstolene i endring). Advokatforeningens leder roser Domstolkommisjonen for å ha gjort et grundig og godt arbeid; spesielt for å styrke og verne domstolens uavhengighet. Men Høyesteretts høringssvar til den 372 sider lange utredningen - som i tillegg til uavhengighet omhandler temaene digitalisering, tvistesaksbehandling, spesialisering, sakskostnader og ankeinstansens funksjon og rolle - er ikke like imponerende, mener Wessel-Aas. (advokatbladet.no 3.6.2021).)
- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)
(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)
(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)
(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)
(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)
(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)
(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)
- Mangler utstyr som Stortinget vedtok i 2005 for norske rettssaler. (- Det er svært viktig både i sivile og straffesaker at man tar vare på bevisene. Både for ankerunde, men også for ettertiden og eventuell gjenopptakelse. Det er ingen grunn til at dommerne og justisdepartementet ikke skal følge loven, sier Elden.) (- Det er ingen grunn til at dommerne og justisdepartementet ikke skal følge loven, sier Elden.)
(Anm: Mangler utstyr som Stortinget vedtok i 2005 for norske rettssaler. I 2005 ble det vedtatt i Stortinget at det skal gjøres opptak av forklaringer som gis i norske rettssaler. Domstolsadministrasjonen har lagt kravet i fryseboksen, inntil politikerne vil bevilge penger. BØR FØLGE LOVEN: Advokat John Christian Elden ser ingen grunn til at norske dommere og Justisdepartementet ikke skal følge loven. - Når staten tydeligvis - eventuelt ved hjelp fra USA - har kapasitet og datakunnskap til å tappe all telefontrafikk i verden, er det rart at de ennå ikke har greid å lagre det lille som sies i rettssalene. Det er svært viktig både i sivile og straffesaker at man tar vare på bevisene. Både for ankerunde, men også for ettertiden og eventuell gjenopptakelse. Det er ingen grunn til at dommerne og justisdepartementet ikke skal følge loven, sier Elden. (dagbladet.no 19.10.2016).)
- Ledende jurister med varsko: Demokratiet og rettsstaten i Norge svekkes.
(Anm: Av Hans Petter Graver | Benedikte Moltumyr Høgberg | Eirik Holmøyvik | Christoffer Eriksen og Anine Kierulf. Maktforskyvning: Faren er at summen av endringer fører oss ut på et skråplan hvor det blir stadig vanskeligere å sette grenser mot nye inngrep i Stortingets mulighet til å utøve demokratisk kontroll, skriver innleggsforfatterne. Det heter i Grunnloven paragraf 2 at denne loven skal «sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene». Det siste året har vi sett flere endringer som svekker både demokratiet og rettsstaten i Norge. Utviklingen bekymrer oss. Vi forklarer her åtte endringer i lov, retningslinjer og praksis som har ledet til mindre åpenhet og innsyn, samt en svakere demokratisk og politisk styring og kontroll. (morgenbladet.no 9.12.2021).)
(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)
- Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndighet, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget.
(Anm: Jon Wessel-Aas, ADVOKATFORENINGENS LEDER. - Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget. (…) Han kommer også med kritikk mot Høyesterett - og et ønske. (…) - Grobunn for ukultur Grunnloven forutsetter at domstolene skal kontrollere forvaltningens myndighetsutøvelse overfor borgerne, men statistikken viser at det behandles påfallende få saker av forvaltningsrettslig art i norske domstoler i dag, og antallet kan være synkende. Saker innen plan- og bygningsrett, helserett, velferdsrett og utdanning, kommer sjelden til domstolene i det hele tatt. (advokatbladet.no 3.6.2021).)
- Svekker barnas rettssikkerhet. Nå må regjeringen lytte til fagfolkene. Å snu domstolsreformen vil svekke rettssikkerheten. De eneste som klamrer seg fast til fortiden er regjeringen og tidligere sorenskrivere som savner sjefsjobben sin, skriver kronikkforfatterne.
(Anm: Sveinung Stensland. Ingunn Foss, stortingsrepresentanter (H). Svekker barnas rettssikkerhet. Nå må regjeringen lytte til fagfolkene. Å snu domstolsreformen vil svekke rettssikkerheten. De eneste som klamrer seg fast til fortiden er regjeringen og tidligere sorenskrivere som savner sjefsjobben sin, skriver kronikkforfatterne. blind reverseringsmani er ikke noe nytt. Men hvor er ansvarligheten i Arbeiderpartiet? Barneombudet er ikke alene om å advare mot reverseringen. NRK kan fortelle at barneombud Inga Bejer Engh frykter for en reversering av domstolsreformen. Hun mener en reversering vil kunne svekke rettssikkerheten til barn. Det er en tilbakemelding regjeringen bør ta på ramme alvor. Jeg sliter med å se hvem som skulle være bedre til å gjøre en slik vurdering, enn en tidligere dommer som nå er ombud for å ivareta barnas beste. Og barneombudet er ikke alene om å advare mot den reverseringen. Det finnes i det hele tatt ingen faglige råd som tilsier at det vil være klokt å gå tilbake til den gamle strukturen av domstolene. (nrk.no 4.11.2021).)
- Felt for brudd på taushetsplikten etter å ha røpet tre klient-hemmeligheter til motparten.
(Anm: Felt for brudd på taushetsplikten etter å ha røpet tre klient-hemmeligheter til motparten. At en klient soner en dom, ikke har betalt for bistand og har blitt syk, er hemmeligheter i straffelovens forstand, mener Disiplinærnemnden. En advokat er innklaget til disiplinærmyndighetene etter å ha bistått en klient i en mangelsak etter kjøp av en bruktbil høsten 2019. Disiplinærnemnden, som eneste klageinstans, mener advokaten har opptrådt i strid med taushetsplikten ved tre tilfeller og ilegger han derfor irettesettelse for brudd på Regler for god advokatskikk punkt 2.3.2. Mens advokaten bistod klienten, sonet hun en dom i fengsel, noe advokaten fortalte motpartens advokat i en epost. I en annen epost gjorde innklagede det også kjent for motpartens advokat at han fratrådte som klagers advokat fordi hun ikke hadde betalt for bistanden. Det var også over epost at den innklagede for tredje gang brøt taushetsplikten da han skrev til motpartens advokat at klager hadde blitt alvorlig syk og lagt inn på sykehus. (advokatbladet.no 22.6.2022).)
Diverse artikler
Advokatbladet
fagpressekatalogen.no (2005)
Advokatbladet er en nyhets-, informasjons- og kommunikasjonskanal mellom Advokatforeningens valgte ledelse, sekretariatet og medlemmene. Bladet skal på lederplass uttrykke organisasjonens synspunkter og holdninger slik at disse også blir kjent for allmennheten.
Bladets redaktør arbeider etter retningslinjene i Redaktørplakaten og Vær Varsomplakaten.
Journalistikken rettes mot rettstilstanden, de juridiske profesjoner, rettsvesenet i sin alminnelighet og mot advokatyrket i særdeleshet. Redaksjonen har en åpen og kritisk linje i alle relasjoner, også når det gjelder kritikkverdige forhold i egne rekker. (...)
Målgruppe
Advokatforeningens medlemmer, domstolene, politikere, en del offentlige institusjoner og media. Mottakerne er i hovedsak praktiserende advokater i større og mindre advokatfirmaer og i konserner. De har i stor grad innflytelse på innkjøp og investeringer.
Advokater som får bladet:
Antall kvinner: 1 778 (28 %)
Antall menn: 4 653 (72 %) (...)
(Anm: Advokatbladet (advokatbladet.no/).)
- Advokatbladet inn i ATEKST
Advokatbladet inn i ATEKST
skolewebben.no 28.4.2006
Advokatbladet er den siste kilden i ATEKST. Bladet kom med sitt første nummer i januar 1931. Advokatbladet er en informasjons- og kommunikasjonskanal mellom Advokatforeningens ledelse, sekreteriat og medlemmene. Det uttrykker organisasjonens synspunkter og holdninger slik at disse når allmennheten. Journalistikken rettes mot de juridiske profesjoner, rettsvesenet og advokatyrket, samt politiske miljøer og media. (...)
- ATEKST (Retriever AS)
Må vite mer om Schibsted-kjøp
dn.no 16.2.2009
EU-kommisjonen fullfører ikke i undersøkelsen av Schibsteds kjøp i Sverige med det første.
EU-kommisjonen har midlertidig innstilt undersøkelsen av Bonnier Groups kjøp av 50 prosent i Retriever Sverige fra Schibsted.
Det melder Bloomberg News mandag.
EU-kommisjonen sier det søker mer informasjon om avtalen fra selskapene. En ny tidsfrist vil bli publisert når informasjonen mottas. (...)
Atekst er ikkje gratis
Georg Arnestad Fou-leiar - Høgskulen i Sogn og Fjordane
morgenbladet.no 24.10.2008
I leiarartikkelen i siste nummer av Morgenbladet tek Alf van der Hagen prisverdig opp spørsmålet om kostnader ved bruk av mediearkivet Atekst. I artikkelen heiter det mellom anna at «studenter og ansatte ved universiteter og høyskoler har fri tilgang til Atekst».
For 2009 vil eit Atekst-abonnement for vår høgskule koste vel 60 000 kroner. Det er ikkje vekslepengar for eit hardt pressa høgskulebibliotek. No er det på tide at sektoren vår krev fri tilgang til Atekst. (...)
(Anm: Schibsted selger Retriever. NTB tar over tekstarkivet Retriever. (e24.no 28.8.2009).)
(Anm: Retriever Norge AS er et medieselskap som tilbyr søk i nyhetsarkiv, medieovervåking og analyse. Retriever er eid av NTB og Tidningarnas Telegrambyrå.[1] Selskapet tilbyr arkivsøk i 181 norske aviser og tidsskrifter (pr oktober 2014), de fleste fra omkring 2007/2010 og framover. Arkivet er også kjent under navnet Atekst, som opprinnelig var Aftenpostens digitale artikkelarkiv.[2] (no.wikipedia.org).)
(Anm: Retriever (retriever-info.com).)
(Anm: Retriever eies av NTB og TT, og er medlem i de internasjonelle bransjeorganisasjonene AMEC, FIBEP og PDLN. (retriever.no/omoss).)
(Anm: Retriever-kjøp godkjent. Konkurransemyndighetene aksepterer TT og NTBs kjøp av medieovervåkingsselskapet. Snart et år etter at Schibsted solgte Retriever til TT og NTB for 115 millioner svenske kroner, har konkurransemyndighetene i Sverige godkjent kjøpet, skriver Dagens Media. Schibsted solgte selskapet som et ledd i å rydde i porteføljen og ha et klarere fokus på kjerneområdene avis og nett. (journalisten.no 16.7.2010).)
Klikk deg inn
morgenbladet.no 24.10.2008
(...) 50 norske aviser legger nå sine artikler inn i Atekst, fra Aftenposten til Klassekampen, fra Dagens Næringsliv til Hallingdølen og Fædrelandsvennen. Her finner du alt som har stått i Aftenposten siden midt på 1980-tallet – og du kan søke i VGs artikler helt tilbake til 1945.
Et søk i Atekst er på mange måter et av de beste søkene du kan gjøre på nettet. Mens nettjournalistikken blir dårligere og dårligere, lider under høyt tidspress, unøyaktigheter, klipp og lim, er Atekst en kilde til kvalitetsinformasjon på nettet.
Problemet er bare at det koster deg som privatperson 15 kroner – pluss moms – for hver artikkel du vil lese.
Vi har tidligere påpekt at dette er en meningsløst høy pris for brukerne, og vitner om enten uforstand eller grådighet både hos Retrievers eiere og avis-kunder (som deler disse 15 kronene 50/50). (...)
(Anm: NRK Satiriks med stikk mot klikkjournalistikken. Vurderte å dikte opp saker for å sette innslaget på spissen, men det var ikke nødvendig. «Sakene er allerede skrevet. Så kjære journalistkollegaer. Bruk tiden på de du er glad i. Og husk: Ctrl + C - Ctrl + V. God jul». Slik avsluttes NRK Satiriks-innslaget om at «Klikkjournalister avslører sitt viktigste verktøy i en travel førjulstid: Kopier / Lim inn». (journalisten.no 25.11.2016).)
(Anm: Ifølge Retrievers prisliste, som fås på forespørsel, er minimumspris for et abonnement på ATEKST kroner 12 000 (2007), hvor 400 artikler ("klipp") inngår.
Det er imidlertid mulig å registrere seg i Mediearkivet - https://www.mediearkivet.no/ - og kjøpe "klippekort" på enten 4, 8 eller 45 artikler til en pris av hhv. kroner 100, 800 og 1 000, dvs. hhv. kroner 25 / 22,22 per artikkel.)
- Søkemuligheter
Sesam er ikke trylleordet
morgenbladet.no 25.11.2005
(...) Atekst er avisenes elektroniske arkiv. Det går også under logoen Mediearkivet, eiet av selskapet Retriever, eiet av Schibsted. (...)
– Et monopol. Folk flest møter problemet i skolen. Og da via sine barn som kommer hjem for å slenge seg ned og ta ansvar for egen læring, som det heter, altså gjøre prosjektarbeid. iPod i øret, ut på nettet, klipp og kopier, bit for bit, bilde for bilde, litt wikipedia, litt reklame, litt fra nettsiden til avisa Fosnafolket og tilbake til skolen med en hjelpeløst dårlig research, en collage som læreren gir stor honnør for.
Halvparten av landets fylker har betalt Atekst for sine videregående skoler. (...)
Anita Sandberg ved Høgskolen i Oslo mener Retrievers forvaltning av avisarkivene i Atekst er et samfunnsmessig problem ettersom tjenesten som tilbys er et monopol.
– Det er gjort flere undersøkelser som viser at skoleelever, studenter, skolebibliotek og folkebibliotek ønsker tilgang til Atekst, men de har ikke økonomi til det. Selskapet Retriever har markedsmakt i den grad at de har makt til simpelthen å sette prisen. Ingen markedsmekanismer justerer den, ettersom Atekst i praksis er et monopol. (...)
(Anm: Retriever (Atekst) og Sesam.)
Sesam forsvinner
digi.no 30.3.2009
Styreformann i Sesam og administrerende direktør i Finn.no Terje Seljeseth sier at selskapene vil strekke seg for å unngå oppsigelser. I første omgang skal de overtallige få tilbud om sluttpakker, heter det i en pressemelding fra Finn.no
Samtidig som selskapene Schibsted Søk og Sesam Media blir heleide datterselskaper av Finn.no, vil selve merkevaren Sesam bli erstattet med en Finn-merkevare. Dessuten vil Sesams nåværende tjenester blir integrert i Finn.nos øvrige tjenester, opplyser selskapet. (©NTB)
Schibsted selger Retriever
e24.no 28.8.2009
NTB tar over tekstarkivet Retriever. (...)
Retriever er Nordens ledende leverandør av medieovervåkning, mediearkiv og medieanalyse på digital plattform. Det svenske og norske mediearkivet inngår også i Retriever. Selskapet anses ikke som strategisk kjernevirksomhet for Schibsted. (...)
Schibsted säljer Retriever
dagensmedia.se 28.8.2009
Köpare är Norsk Telegrambyrå och Tidningarnas Telegrambyrå, TT, som kommer att äga 34 respektive 66 procent av bolaget, enligt ett pressmeddelande.
Affären ska genomföras under årets tredje kvartal. (...)
Mener sabotasje bidro til milliontap
journalisten.no 27.3.2008
DNFF, også kalt Fagpressen, er en betydelig medieaktør. Foreningen representerer 240 medlemsblader, med et samlet opplag på drøyt fire millioner eksemplarer. Styret i Fagpressen skriver i sin årsberetning for 2007 at en del av medlemsbladene «motarbeidet Kanal F, og at dette fikk økonomiske konsekvenser for selskapet». (...)
Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009