MinTankesmie

- Kan ADHD kureres?

(Anm: Can ADHD Be Cured? (webmd.com 24.8.2020).)

- Når diagnosene blir religion. (- Fagfolk: Myndigheder presser os til at medicinere adhd-børn.) (- Jeg har den seneste tid oplevet, hvordan medarbejdere i kommunerne uden lægefaglig baggrund presser på for at få mig som børneungepsykiater til at ordinere medicin til børn med adhd.)

(Anm: Av Erlend E. Mo byline - Regi, manus og hovedfotograf for dokumentaren: Når diagnosene blir religion "Jeg hater ADHD – barn i en diagnosetid”. Ritalin fungerer ofte slik den skal, den fjerner symptomer. Filmskaper Erlend E. Mo mener det er viktigere å spørre hva som ligger bak symptomene. Kanskje får barn ADHD-diagnosen fordi den løfter et tungt og komplisert ansvar vekk fra de voksne? Antallet barn som får diagnosen ADHD har på få år eksplodert. I Danmark er omsetningen av ADHD-medisinen Ritalin økt med 2.400 prosent på kun 15 år. Ritalin er et sentralstimulerende psykofarmaka i slekt med amfetamin. I Oslo omsettes stadig mer Ritalin på gata, ikke som medisin, som narkotika. Nesten alle foreldre kan nikke gjenkjennende til adferd som kan kalles «typisk ADHD», eksempelvis «stor uro». Men er diagnose og medisin det svar som best tjener barna? SE DOKUMENTAREN «JEG HATER ADHD» i NRKs nett-TV. (nrk.no 21.8.2013).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Bokanmeldelse: Kjempegøy – om bare ikke lille Herman var så skeptisk til piller.

(Anm: Guri Fjeldberg, bokanmelder. Bokanmeldelse: Kjempegøy – om bare ikke lille Herman var så skeptisk til piller. Herman Flesvig og Erlend Loe har samarbeidet om «Herman». Bildeboken om Herman Flesvigs barndom underbygger myten om at medisiner mot ADHD utraderer personligheten din. (…) Kunstnermyten Boken gjør det lett å forstå at det ikke bare er å ta seg sammen. Men skepsisen til medisiner er unyansert. Piller demper ikke nødvendigvis talentene dine. «Herman» blir dermed problematisk å lese for barn med lignende utfordringer. For det er antiheltens privilegium å kjøre på uten å unnskylde seg – i en herlig blanding av genistreker og pinlige feiltrinn. I virkeligheten er det mer komplisert. (aftenposten.no 28.10.2022).)

- Vi er to søstre med ADHD. Vi finner anmeldelsen av Herman Flesvigs bok problematisk. (- Bokens mangfoldige innhold rettferdiggjør ikke å bruke en tredjedel av anmeldelsen på å kritisere Flesvig som medisinskeptiker.)

(Anm: Gina Kornelia Bruun Torvik, helseteknolog. Anna Benedicte Bruun Torvik, konsulent.  Vi er to søstre med ADHD. Vi finner anmeldelsen av Herman Flesvigs bok problematisk. I Aftenposten 28. oktober anmelder Guri Fjeldberg skuespiller Herman Flesvig og forfatter Erlend Loes bok «Herman – Historier fra en udiagnostisert oppvekst». Vi er to søstre, begge med ADHD, som finner anmeldelsen problematisk. Fjeldberg stiller spørsmål om økt tid mellom stimuli og respons som følge av medisinering «bare er uvant» og ikke nødvendigvis dumt. Videre synser hun om at de fleste med ADHD opplever de raske tankene som et handikap. (…) Anmelderens innspill oppleves som kontekstløst og påstående, noe som ikke kler anmeldelsen. Bokens mangfoldige innhold rettferdiggjør ikke å bruke en tredjedel av anmeldelsen på å kritisere Flesvig som medisinskeptiker. Det fremstår heller som en usympatisk og gammeldags skepsis til å fremelske adferd som «ikke passer inn» i samfunnet ellers. (aftenposten.no 2.11.2022).)

- Studie: Lykkes med ADHD. Norske forskere har funnet ut hvordan mennesker med ADHD lykkes best i arbeidslivet - og hvordan de gunstige egenskapene kommer best til nytte. Tre jenter deler suksess-oppskriften.

(Anm: Studie: Lykkes med ADHD. Norske forskere har funnet ut hvordan mennesker med ADHD lykkes best i arbeidslivet - og hvordan de gunstige egenskapene kommer best til nytte. Tre jenter deler suksess-oppskriften. ADHD innebærer tre hovedtrekk: hyperaktivitet, impulsivitet og oppmerksomhetsvansker. Hva skjer når man finner noe man brenner for, og kanaliserer energien diagnosen kan gi, for å oppleve at disse trekkene kan brukes til noe positivt? (…) Forskeren: Fordelaktige karakteristikker - Dette har vært utrolig spennende og skikkelig lærerikt, sier Cecilie Haukland om forskninga hun har fått tatt del i ved Nord Universitet. Haukland skriver doktorgrad i bedriftsøkonomi, har selv ADHD, er siviløkonom og utdannet sykepleier. Forskningen omhandler entreprenørskapsutdanning for mennesker med ADHD. Gründere med ADHD uten høyere utdanning gjør det, ifølge Haukland, i snitt dårligere enn gründere uten ADHD, som i de fleste andre områder av livet. Men, dersom de har høyere utdanning, er situasjonen omvendt, og gründere med ADHD utkonkurrerer gründere uten ADHD. - Vi ser at flere av karakteristikkene forbundet med ADHD er fordelaktige for å lykkes som gründere. Mange av de trekkene man ser på symptomlista, som egentlig er vinklet negativt, er positive om man skal starte for seg selv, forteller Haukland. (...) (dagbladet.no 10.4.2023).)

- Slår ADHD-alarm: - Skjuler ukjente lidelser. Fagfolk advarer mot at ADHD-diagnosen er blitt en for enkel merkelapp å sette på barn.

(Anm: Slår ADHD-alarm: - Skjuler ukjente lidelser. Fagfolk advarer mot at ADHD-diagnosen er blitt en for enkel merkelapp å sette på barn. Nå avslører de hvilke andre tilstander og lidelser som kan skjule seg bak diagnosen, og tegnene du bør se etter. KONSENTRASJONSVANSKER: Barn med ADHD kan slite med å sitte stille på skolen og holde konsentrasjonen oppe. - For noen kan ADHD-diagnosen skjule andre og mer alvorlige problemer, sier Trond Velken, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og psykiatri, avdelingsoverlege ved BUPA, Sykehuset i Vestfold. Det kan i enkelte tilfeller handle om seksuelle overgrep, mobbing, omsorgssvikt eller andre traumeopplevelser. (…) ADHD-Diagnosen kan bli en forenkling som gjør at man går glipp av den egentlige grunnen til at barnet sliter, mener han. - Diagnosen er egentlig bare et forsøk på å beskrive et problem, eller å klassifisere vansker. Den sier ikke noe om årsaken til konsentrasjonsvanskene og uroen. (dagbladet.no 31.10.2022).)

- Privat klinikk setter ADHD-diagnose på én dag. Nå skal klinikken granskes.

(Anm: Privat klinikk setter ADHD-diagnose på én dag. Nå skal klinikken granskes. ADHD Norge frykter privat klinikk driver i strid med retningslinjene. Nå har Statsforvalteren opprettet tilsyn. ADHD-Norge mener ADHD-klinikken fremstår useriøs, og har derfor bedt Statsforvalteren granske praksisen. ADHD-klinikken i Haugesund, som også utfører konsultasjoner i Bergen og Oslo, skal nå granskes. Klinikken er et nytt privat senter for ADHD og psykiatrisk behandling med landsdekkende behandlingstilbud. – Det ser ikke ut som det de driver med er i tråd med de nasjonale retningslinjene, sier Gry Lunde, generalsekretær i interesseorganisasjonen ADHD Norge, til Bergens Tidende. Hun reagerer på at klinikken tilbyr en form for «hurtigutredning», der de mener de kan gi diagnose på én dag. – Det gir et veldig useriøst inntrykk, og det er skadelig for omdømmet til diagnosen, sier Lunde. Hun ønsker generelt mer tilsyn og kontroll for å styrke pasientsikkerheten. (aftenposten.no 10.2.2023).)

- Salget af ADHD-medicin steg 20 procent for voksne sidste år.

(Anm: Salget af ADHD-medicin steg 20 procent for voksne sidste år. I 2022 blev der købt mere medicin til behandling af ADHD blandt næsten alle aldersgrupper, viser nye tal. (medwatch.dk 21.3.2023).)

- Påvirker endrede tarmmikrober ADHD? (- Ny forskning publisert i Journal of Child Psychology and Psychiatry antyder at den mikrobielle sammensetningen i tarmen kan påvirke et barns følsomhet for oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet (ADHD).)

(Anm: Do altered gut microbes affect risk of attention-deficit/hyperactivity disorder? New research published in the Journal of Child Psychology and Psychiatry suggests that the microbial composition of the gut may affect a child's susceptibility to attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD). The human gastrointestinal tract hosts a large population of microorganisms such as bacteria, viruses, and fungi. When investigators compared fecal samples from 35 children with ADHD and 35 healthy controls, samples from children with ADHD had higher levels of certain species of fungi and lower levels of other species. In experiments with cells grown in the lab, one species in abundance in samples from children with ADHD—called Candida albicans—increased the permeability of cells that line the intestine. This could create a "leaky gut" that allows bacteria into the bloodstream, possibly resulting in inflammation throughout the body and brain. "The human body is home to a complex and diverse microbial ecosystem, and findings from this study suggest that dysbiosis of the fungal mycobiome in ADHD can influence patient health," the authors wrote. (medicalxpress.com 6.4.2023).)

- Tarm-mykobiom-dysbiose og dets innvirkning på tarmpermeabilitet ved ADHD.

(Anm: Wang LJ, et al. Gut mycobiome dysbiosis and its impact on intestinal permeability in attention-deficit/hyperactivity disorder. (…) Conclusions: The current study is the first to explore altered gut mycobiome dysbiosis using the NGS platform in ADHD. The findings from this study indicated that dysbiosis of the fungal mycobiome and intestinal permeability might be associated with susceptibility to ADHD. Keywords: Attention-deficit/hyperactivity disorder; biomarker; child psychiatry; fungus; gut-brain axis; leaky gut. J Child Psychol Psychiatry. 2023 Apr 5.)

- Ritalin mot kriminalitet – et bomskudd. (- Selv om medikamenter mot ADHD hadde redusert risikoen for kriminalitet, er det et tvilsomt argument for økt medisinering av barn og unge.) (- Har forkjemperne egentlig det?) (- Nei, er det korte svaret.) (- Her kommer det lange: Hva sier forskningen?)

(Anm: Henrik Vogt, førsteamanuensis, Avdeling for samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo. Charlotte Lunde, overlege i Barne- og ungdomspsykiatri og forfatter. Ritalin mot kriminalitet – et bomskudd. Selv om medikamenter mot ADHD hadde redusert risikoen for kriminalitet, er det et tvilsomt argument for økt medisinering av barn og unge. (…) Som et slående eksempel på trenden skriver psykiaterne Jørgen G. Bramness og Lars Lien, førstnevnte professor ved Folkehelseinstituttet og sistnevnte leder i Norsk psykiatrisk forening, i en Ytring på NRK at de er «på trygg faglig grunn» når de hevder at «mange hadde unngått en fengselsstraff hvis de hadde fått ADHD-diagnosen i tide». (…) Dette innebærer faktisk en påstand om at kriminalitet skal bekjempes med legemidler. Kriminalitet som er et komplekst atferdsmessig og samfunnsmessig problem som ikke umiddelbart er medisinens domene. Det er en sterk påstand, som krever god evidens og argumentasjon. Har forkjemperne egentlig det? Nei, er det korte svaret. Her kommer det lange: Hva sier forskningen? ADHD behandles stort sett alltid med legemidler, hovedsakelig med Ritalin (metylfenidat) og amfetaminer. Disse medisinene er A-preparater, altså potente og avhengighetsskapende narkotiske stoffer. (…) Den største, mest langvarige og best kontrollerte studien som har sett på virkningen av ulik ADHD-behandling over tid heter MTA. Studien fulgte over 500 barn og unge til voksen alder. Etter 16 år fant de ingen positive langtidseffekter av medisinering. Derimot fikk de medisinerte en bivirkning: 2–3 centimeter redusert høydevekst. Forskerne understreket at evidensen for langtidsvirkningene av ADHD-medisiner er svak. De som forsvarer økt ADHD-medisinering av norske barn med forebygging av kriminalitet som begrunnelse, baserer seg etter vår oppfatning på svak kunnskap. (…) Medisinering av sosiale problemer (…) I den danske studien fra 2019 fant man for eksempel at risikoen for lovbrudd hos de med ADHD-diagnose var sterkt forbundet med samtidig rusmisbruk, atferdsforstyrrelser, lav sosioøkonomisk status, foreldre i fengsel og dårlige foreldrerelasjoner. Forskerne anbefalte derfor å fokusere på dem med slike vanskelige livsforhold. Miljøfaktorer var av stor betydning for risikoen for kriminalitet. Medisiner reparerer ikke dette. (nrk.no 3.3.2023).)

- Vi underbehandler ADHD. Flere bør få ADHD-diagnosen. Bare spør en som sitter i fengsel. (- Vi underbehandler ADHD. Flere bør få ADHD-diagnosen.) (- Bare spør en som sitter i fengsel.)

(Anm: Jørgen G. Bramness, professor i psykiatri ved UiT og seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. Lars Lien, leder i Norsk psykiatrisk forening og seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. Vi underbehandler ADHD. Flere bør få ADHD-diagnosen. Bare spør en som sitter i fengsel. (…) Svært mange studier peker på at det å ikke behandle ADHD gir dårlige resultater. Én av fire pasienter i behandling for rusmiddellidelser har ADHD, som regel ubehandlet. Spesielt er forekomsten av ADHD høy blant amfetaminbrukere, hvor kanskje 35 prosent har en ADHD-diagnose. Deres amfetaminbruk må sees på som et forsøk på selvmedisinering. Kanskje har så mange som halvparten av innsatte en ADHD-diagnose. Det er også en klar overrepresentasjon av ADHD blant arbeidsledige og uføretrygdede. (nrk.no 19.2.2023).)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

- Vi underbehandler ADHD. OVERREPRESENTASJON: – Kanskje har så mange som halvparten i fengsel en ADHD-diagnose.

(Anm: Vi underbehandler ADHD. OVERREPRESENTASJON: – Kanskje har så mange som halvparten i fengsel en ADHD-diagnose. Det er også en klar overrepresentasjon av ADHD blant rusavhengige, arbeidsledige og uføretrygdede, skriver Jørgen G. Bramness og Lars Lien. Flere bør få ADHD-diagnosen. Bare spør en som sitter i fengsel. Vi hører ofte at det er en overdiagnostisering av ADHD hos barn. At barn behandles og medisineres på grunn av noe samfunnet har påført dem. Faktorer som umodenhet og alder kan spille inn når det gjelder å få en diagnose, og vi må sørge for at barn får de beste levekår. (nettavisen.no 21.2.2023).)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

- Barn med innvandrerforeldre: Færre får ADHD-diagnose sammenlignet med andre barn.

(Anm: Barn med innvandrerforeldre: Færre får ADHD-diagnose sammenlignet med andre barn. Antall barn som får ADHD-diagnose, har økt kraftig de siste årene. Men én gruppe skiller seg ut. Psykiater Henriette Sandven ved Bup Syd i Oslo mener foreldre med innvandrerbakgrunn kan ha en rausere holdning og mer aksept for at barnet strever. – Det kan kanskje norske foreldre lære litt av, sier hun. Sannsynligheten for å få en ADHD-diagnose er fire ganger høyere hos barn med norskfødte foreldre enn for barn med to innvandrerforeldre. Det viser en ny studie fra NMBU. Det er barn med innvandrerforeldre fra Asia, Afrika og Europa utenfor EU som langt sjeldnere får en ADHD-diagnose. (aftenposten.no 18.2.2023).)

(Anm: Tm H, S Q, A G, Lj H, Gp B, P S, M K. Developmental disorders among Norwegian-born children with immigrant parents. Child Adolesc Psychiatry Ment Health. 2023 Jan 6;17(1):3.)

- ADHD eller bare vimsete? Slik ser du forskjell.

(Anm: Dana G. Smith, skribent, The New York Times. ADHD eller bare vimsete? Slik ser du forskjell. Alle kan rote det til og glemme iblant. Når krysser du grensen for en klinisk diagnose? Pleier du å klippe av vaskelappen i klærne dine? Gjenopplever du (og angrer på) samtaler du har hatt, kjenner på utbrenthet og utmattelse eller mister konsentrasjonen når noen snakker? Blir du hyperfokusert når du jobber med et prosjekt? Begynner du med mange ulike hobbyer, dagdrømmer du eller glemmer saker og ting? Da kan du ha ADHD, ifølge Tiktok. (aftenposten.no 8.12.2022).)

- Det store ADHD-lotteriet. Om barnet ditt får ADHD-diagnosen avhenger av hvor i landet dere bor. (- I en fersk studie fant vi at forekomsten av ADHD-diagnose mellom BUPer (Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker) i Norge varierer med nesten 1000 prosent. Det er en overraskende stor variasjon.) (- For å illustrere dette kan vi tenke oss at barn som henvises til BUP kan deles i tre grupper: Noen har helt klart ikke ADHD og får ikke ADHD-diagnose uansett hvilken BUP som utreder dem. Andre har helt klart ADHD, og får diagnosen uansett hvilken BUP de blir utredet hos.)

(Anm: Arnstein Mykletun, professor Haukeland Universitetssykehus. Anne Halmøy, overlege Haukeland Universitetssykehus, Ingvar Bjelland, klinikkoverlege Haukeland Universitetssykehus. Det store ADHD-lotteriet. Om barnet ditt får ADHD-diagnosen avhenger av hvor i landet dere bor. Forskjellen ligger i hodene til legene og psykologene, ikke i hodet til barna. Vi mangler faktisk forskning som undersøker om medisinering kan hjelpe unge på lengre sikt, altså om slik behandling kan bedre skoleprestasjoner, redusere kriminalitet, ulykker, selvmord og så videre, skriver kronikkforfatterne. I en fersk studie fant vi at forekomsten av ADHD-diagnose mellom BUPer (Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker) i Norge varierer med nesten 1000 prosent . Det er en overraskende stor variasjon. Hvor barnet blir utredet har faktisk omtrent like stor betydning for beslutning om ADHD-diagnose, som forhold ved barnet. Vi har vurdert fem mulige forklaringer på dette: (…) Barn i gråsonen for ADHD-diagnose For å illustrere dette kan vi tenke oss at barn som henvises til BUP kan deles i tre grupper: Noen har helt klart ikke ADHD og får ikke ADHD-diagnose uansett hvilken BUP som utreder dem. Andre har helt klart ADHD, og får diagnosen uansett hvilken BUP de blir utredet hos. (nrk.no 3.2.2023).)

- Å tråkke på riktig bremse. Mer teori og mindre lek i skolen gir flere ADHD-diagnoser.

(Anm: Sigurd Namstad Ruud, psykolog, BUP. Å tråkke på riktig bremse. Mer teori og mindre lek i skolen gir flere ADHD-diagnoser. Skolen må tilrettelegges for at barn kan være barn – også de som er mer aktive og mindre teoretisk interesserte, skriver kronikkforfatteren. Med jevne mellomrom dukker det opp tekster som problematiserer økningen i antall ADHD-diagnoser, nå senest i flere kronikker og replikker på NRK Ytring. Dette forklares ofte med behandlere som overilt setter diagnosen uten å vurdere andre diagnoser eller «normale» forklaringer som stress. Dette synet blir også løftet fram av de fleste behandlere, som samstemt er enige i at vi ikke skal sykeliggjøre det normale, og at økningen i antallet som diagnostiseres for ADHD er bekymringsverdig. Mitt problem med disse tekstene er det usynlige premisset om at årsaken er en for lemfeldig omgang med diagnosen. (…) Hva om noe annet forklarer trenden? Alle psykiatriske diagnoser påvirkes av ikke-psykologiske og ikke-biologiske faktorer som fattigdom, rasisme, skolestruktur eller familiesystem. Ettersom sosiale forhold endrer seg, er det naturlig at forekomsten av diagnosen også vil variere. (nrk.no 11.1.2023).)

- Har Aftenposten sovet i timen? Vi bryr oss om seksåringene, skriver Aftenposten i sin leder 7. januar. Lederen er et svar på Kari Brodals innlegg 6. januar, hvor hun skriver at hun er bekymret for at det er for lite lek i skolen. (- En ny studie viser 80 prosent økt risiko for bruk av ADHD-medisin hos barn født sent på året, mest blant premature barn.)

(Anm: Bente Prytz Mjølstad, førsteamanuensis og spesialist i allmennmedisin, Allmennmedisinsk forskningsenhet, NTNU. Har Aftenposten sovet i timen? Vi bryr oss om seksåringene, skriver Aftenposten i sin leder 7. januar. Lederen er et svar på Kari Brodals innlegg 6. januar, hvor hun skriver at hun er bekymret for at det er for lite lek i skolen. Aftenposten har skrevet om behov for fleksibel skolestart, men ser nå ikke grunn til å svartmale Reform 97. Forskning har pekt på en alvorlig utvikling. Stadig flere barn får ADHD-diagnoser, mest utsatt er gutter født sent på året. En ny studie viser 80 prosent økt risiko for bruk av ADHD-medisin hos barn født sent på året, mest blant premature barn. Å være umoden i klassen øker risikoen for å få en sykdomsdiagnose og medisinering. I Danmark får 40 prosent av disse barna utsatt skolestart og har ikke samme økning i medisinbruk. Ukonsentrerte og urolige barn sluses inn i helsetjenesten med håp om at diagnose eller medisin kan bidra til større ro og orden. Fastleger opplever økt trykk om utredning – og barnepsykiaterne ber om at det tråkkes på ADHD-bremsen. Overdiagnostikk og -behandling er relevant å drøfte i denne sammenhengen. Det loves flere lederartikler om temaet. Jeg ser frem til at Aftenposten setter seg på første rad, rekker opp hånden og stiller kritiske spørsmål for å sikre en bred og kunnskapsbasert debatt. (aftenposten.no 12.1.2023).)

- Velkommen til ADHD-lotteriet! (- ADHD: – Helsevesenet vårt klarer verken å fange opp de som trenger hjelp, eller å luke ut de friske, på en god nok måte.)

(Anm: KAVEH RASHIDI, lege. Velkommen til ADHD-lotteriet! ADHD: – Helsevesenet vårt klarer verken å fange opp de som trenger hjelp, eller å luke ut de friske, på en god nok måte. Systemet er urettferdig og baserer seg ikke på vitenskapelige kriterier, skriver Kaveh Rashidi. Føler du deg ukonsentrert? Er det vanskelig å lese en bok, se en film eller å følge med på en presentasjon uten å miste fokus og ville ta opp mobilen? Kanskje du enkelt distraheres, er glemsom og tidvis føler en rastløshet med kribling i kroppen ... Da har du nok ADHD! Eller kanskje du bare er et helt vanlig menneske? (...) Dette er en realitet vi må ta inn over oss. Problemet er ikke pasientenes bekymringer, eller sosiale medier – det er vi i helsevesenet som gjør to store feil: 1) Vi gir diagnose og behandling til mange som egentlig er friske. 2) Vi overser mange som burde hatt en diagnose og behandling. Et enkelt bevis på at vi gir ADHD-diagnoser til friske, er at barn født sent på året har 80 prosent høyere sjanse for å bruke ADHD-medisiner enn barn født tidlig på året. (vg.no 17.1.2023).)

- ADHD-bremsen og de andre bremsene. (- Det som tidligere var innenfor normalitets-mangfoldet, er i dag blitt en diagnose med flere uheldige konsekvenser.) (- Basert på observasjoner ønsker jeg at vi kunne utvide normalitetsforståelsen, styrke foreldreintuisjonen og begrense skolens ansvar og oppgave)

(Anm: Svanhild Hansen, skolelege. ADHD-bremsen og de andre bremsene. Det som tidligere var innenfor normalitets-mangfoldet, er i dag blitt en diagnose med flere uheldige konsekvenser. Ytringen «Tråkk på ADHD-bremsen» løfter opp et utrolig viktig emne. Flere og flere barn får diagnoser, ikke bare ADHD, men også autisme, skolevegring, angst, selvskading og spiseforstyrrelser. I takt med det øker etterspørselen etter spesiell tilrettelegging for disse barna, som ikke fungerer i det generelle læringsmiljøet. (nrk.no 22.12.2022).)

- Tråkk på ADHD-bremsen. Om noen år vil vi kanskje se tilbake og lure på hva vi egentlig holdt på med. (- Å streve med oppmerksomhet er ganske normalt, i hvert fall i perioder av livet. Det kan ha mange årsaker,)

(Anm: Henriette Kirkaune Sandven, barne- og ungdomspsykiater BUP Syd, Oslo universitetssykehus. Guro Ramsøy-Halle, pedagog BUP Syd, Oslo universitetssykehus. Karina Thomassen Furunes, barne- og ungdomspsykiater BUP Syd, Oslo universitetssykehus. Tråkk på ADHD-bremsen. Om noen år vil vi kanskje se tilbake og lure på hva vi egentlig holdt på med. FULL FART:Vi tenker det er fint med informasjon om hva ADHD er, men vi må også snakke om hva ADHD ikke er, skriver kronikkforfatterne. Illustratøren er legestudent og har hatt praksis ved BUP. Henvisninger knyttet til ADHD har økt jevnt og trutt gjennom de siste 20 årene, men etter pandemien ser vi en tydeligere og ytterligere økning.
Hos oss ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Syd i Oslo har antallet barn som skrives inn i BUP med mistanke om ADHD doblet seg fra 2019 til 2022. Pandemien virker som en del av årsaken, og vi er bekymret over økningen. (…) Vi tenker det er fint med informasjon om hva ADHD er, men vi må også snakke om hva ADHD ikke er. Å streve med oppmerksomhet er ganske normalt, i hvert fall i perioder av livet. Det kan ha mange årsaker, for eksempel noe så vanlig som søvnvansker og stress. Vi undrer oss også over om umodenhet blir feiltolket som ADHD. En ny studie fra NTNU viser at risikoen for å få foreskrevet ADHD-medisin er betydelig økt for premature barn og for barn født sent på året. (nrk.no 19.12.2022).)

- Barn født sent på året hadde 80 prosent høyere risiko for å bruke ADHD-medisin. Barnelege og forsker frykter vi overmedisinerer de yngste i klasserommet. (- Barn som var født i november og desember hadde 80 prosent høyere risiko for å bruke medisin for ADHD, sammenlignet med de som hadde bursdag i januar og februar.)

(Anm: Barn født sent på året hadde 80 prosent høyere risiko for å bruke ADHD-medisin. Barnelege og forsker frykter vi overmedisinerer de yngste i klasserommet. Det kan virke som det er en sammenheng mellom når på året norske barn er født, og hvor ofte de blir diagnostisert med den psykiske lidelsen ADHD. Barn født sent på året hadde 80 prosent høyere risiko for å bruke ADHD-medisin. Det kan virke som det er en sammenheng mellom når på året norske barn er født, og hvor ofte de blir diagnostisert med den psykiske lidelsen ADHD. Barnelege og forsker frykter vi overmedisinerer de yngste i klasserommet. I alle fall om vi skal tro resultatene fra en ny norsk studie.– Vi fant store forskjeller i forskrivningen av ADHD-medisin. Barn som var født i november og desember hadde 80 prosent høyere risiko for å bruke medisin for ADHD, sammenlignet med de som hadde bursdag i januar og februar. Det sier stipendiat og barnelege Christine Strand Bachmann. Hun har ledet den nye studien som omfatter alle norske barn født mellom 1989 og 1998. Til sammen 488.000 personer. Bachmann tror det foregår en overmedisinering av de yngste barna i klassen. Og spesielt én gruppe er utsatt. (nrk.no 23.11.2022).)

(Anm: Bachmann CS, Risnes K, Bjørngaard JH, Schei J, Pape K. Relative Age and Psychotropic Drug Use in Preterm and Term-Born Children and Young Adults. Pediatrics. 2022 Nov 16:e2022057085.)

- Nåværende bevis på tarmmikrobiomets rolle i ADHD-patofysiologi og terapeutiske implikasjoner. (- Abstrakt.) (- Studier tyder på at den toveis forbindelse som eksisterer mellom tarmmikrobiomet (GM) og sentralnervesystemet (CNS), eller såkalt mikrobiom-tarm-hjerneaksen (MGBA), er involvert i ulike nevropsykiatriske sykdommer hos barn og voksne.) (- 5. Avsluttende bemerkninger.) (- Tarmmikrobiomet opprettholder et toveis forbindelse til sin vert gjennom nevrologiske, hormonelle og immunologiske mekanismer, og konfigurerer mikrobiom-tarm-hjerneaksen (MGBA).)

(Anm: Checa-Ros A, et al. Current Evidence on the Role of the Gut Microbiome in ADHD Pathophysiology and Therapeutic Implications. (…) 5. Concluding Remarks The gut microbiome maintains a bidirectional relationship with its host through neurological, hormonal and immune mechanisms, configuring the microbiome–gut–brain axis (MGBA). Alterations of the MGBA are responsible for the appearance of diverse neurological and neurodevelopmental disorders in pediatric populations. In children and adolescents with ADHD, the MGBA is involved in the pathophysiological mechanisms of neuroinflammation and oxidative stress that give rise not only to the ADHD core symptoms, but also to associated comorbidities, such as sleep disorders. Furthermore, changes in the gut microbiome may also constitute the basis for the efficacy of new alternative therapies currently under investigation, such as omega-3 PUFAs. Thus, the gut microbiome could represent a potential therapeutic target in children and adolescents with ADHD. Nutrients. 2021 Jan 16;13(1):249.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Er hjernen blot en 'forudsigelses-maskine'?

(Anm: Er hjernen blot en 'forudsigelses-maskine'? Vores hjerner forsøger hele tiden at forudse, hvad der sker, for at øge vores chancer for at overleve. Når du skal løfte noget, har du for det meste en nogenlunde idé om, hvad det vejer. Når du taler med en anden, kan du fornemme, hvornår de har færdiggjort en sætning. Og når du færdes i trafikken, ved du for det meste, hvornår det er sikkert at krydse vejen - ret smart. Alt det kan du takke din hjernes evne til at forudse for. Men er hjernen virkelig bare én stor forudsigelsesmaskine, hvorfor er det så belejligt, at hjernen kan forudse - og hvordan måler man lige, hvordan hjernen bærer sig ad med at forsøge at regne ud, hvad der kommer til at ske? Hjernepodcasten Brainstorm er tilbage med sin tredje sæson, og denne uges afsnit undersøger hjernens forudseende egenskaber. (videnskab.dk 24.9.2021).)

(Anm: What Executive Function Problems Look Like (webmd.com 19.2.2020).)

- Hjernen er en prediksjonsmaskin som alltid er aktiv. Dette er i tråd med en nylig teori om hvordan hjernen vår fungerer: det er en prediksjonsmaskin, som kontinuerlig sammenligner sensorisk informasjon som vi plukker opp (for eksempel bilder, lyder og språk) med interne prediksjoner (dvs. hypoteser, spådommer, faktasjekker etc.).

(Anm: Max Planck Society. Your brain is a prediction machine that is always active. This is in line with a recent theory on how our brain works: it is a prediction machine, which continuously compares sensory information that we pick up (such as images, sounds and language) with internal predictions. "This theoretical idea is extremely popular in neuroscience, but the existing evidence for it is often indirect and restricted to artificial situations," says lead author Micha Heilbron. "I would really like to understand precisely how this works and test it in different situations." (medicalxpress.com 5.8.2022).)

(Anm: Heilbron M, Armeni K, Schoffelen JM, Hagoort P, de Lange FP. A hierarchy of linguistic predictions during natural language comprehension. Proc Natl Acad Sci U S A. 2022 Aug 9;119(32):e2201968119.)

- ADHD: – Diagnosen har tatt eierskap til vanlige vansker.

(Anm: ADHD: – Diagnosen har tatt eierskap til vanlige vansker. – Jeg tenker på diagnosen som en kortslutning i faget vårt. Det er en forenkling som føles tiltalende, men den kan tilsløre viktige årsaker til vansker, sier psykiater Trond Velken. UTFORDRER DIAGNOSEN: Trond Velken er bekymret for at ADHD-diagnosen er uklart definert og hengt på en antatt biologisk forklaring det ikke finnes gode holdepunkter for. (psykologisk.no 16.3.2022).)

- Hvordan barneskolen er organisert, påvirker hvor mye ADHD-medisin.

(Anm: Hvordan barneskolen er organisert, påvirker hvor mye ADHD-medisin. MILJØET PÅ BARNESKOLEN KAN SETTE VARIGE SPOR HOS ELEVENE, SKRIVER ARTIKKELFORFATTERNE. Det kan også påvirke bruken av ADHD-medisiner gjennom ungdomsårene. MILJØET PÅ BARNESKOLEN KAN SETTE VARIGE SPOR HOS ELEVENE, SKRIVER ARTIKKELFORFATTERNE. Det kan også påvirke bruken av ADHD-medisiner gjennom ungdomsårene. Skolens organisatoriske og pedagogiske prinsipper er med på å utforme skolens sosiale miljø. Det igjen påvirker utviklingen, særlig for utsatte barn. Derfor er kunnskap om skolemiljøet betydningsfullt. (aftenposten.no 7.10.2021).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

- Voksen-ADHD: Den nyeste hjelpen. Rastløs, impulsiv og lett distrahert?

(Anm: Voksen-ADHD: Den nyeste hjelpen. Rastløs, impulsiv og lett distrahert? Uoppdaget ADHD kan gi mange utfordringer i hverdagen. Her er overlegens råd for medisinfri behandling, og styrkene ved diagnosen. (…) Ofte er det strukturen i hverdagen som er mest utfordrende for voksne med ADHD, forklarer overlege Anne Halmøy. (dagbladet.no 22.3.2022).)

- ADHD-forsker: Manglende tid og ressourcer i psykiatrien betyder, at der gives for meget medicin.

(Anm: ADHD-forsker: Manglende tid og ressourcer i psykiatrien betyder, at der gives for meget medicin. Manglen på ressourcer i psykiatrien får lægerne i behandlingen af børn og unge med ADHD til for ofte at vælge den lette løsning - i form af recept på en pille. Derfor haster det med at få tilført flere penge og mere personale til psykiatrien, lyder et opråb fra professor Ole Jakob Storebø, seniorforsker i Børne- og Ungdomspsykiatrien, Region Sjælland. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 16.9.2022).)

- Vilde tal: Antallet af voksne kvinder på ADHD-medicin er eksploderet. (- På ét år er antallet af 25-44-årige kvinder på ADHD-medicin steget med 30 procent.)

(Anm: Vilde tal: Antallet af voksne kvinder på ADHD-medicin er eksploderet. Antallet af mennesker på ADHD-medicin er steget voldsomt under coronaepidemien. Særligt blandt de voksne, hvor det især er kvinderne, der fylder i statistikken. På ét år er antallet af 25-44-årige kvinder på ADHD-medicin steget med 30 procent. Totalt set viser tal fra Sundhedsdatastyrelsen, at der i 2021 var i alt 71.335 mennesker med ADHD - målt på antal, der bruger medicin for lidelsen. Alene det sidste år er der tale om en dobbelt så stor stigning som i de foregående år. Og eksperterne venter at se den markante stigning fortsætte, når de nyeste tal kommer. Samme udvikling ses i mange andre europæiske lande, bl.a. i England, hvor tallene fortæller om en firedobling af henvisninger til psykiaterne fra 2020 til 2022 i sammenligning med de to foregående år. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 16.9.2022).)

- Suksess-gründer ser på ADHD-diagnosen som sin superkraft. (- ADHD-ekspert mener skolen misforstår hva disse barna trenger.) (- Johan Brand forteller at han aldri har passet inn i samfunnet A4-format.) (- Han skulle ønske samfunnet var mer tilrettelagt for menneskenes mangfoldighet.) (– Aller helst skulle jeg ønske vi ikke trengte diagnoser.)

(Anm: Suksess-gründer ser på ADHD-diagnosen som sin superkraft. Kahoot-gründer Johan Brand frykter at barn med diagnoser ikke blir sett for sine evner, men bare blir diagnosen sin. ADHD-ekspert mener skolen misforstår hva disse barna trenger. Johan Brand forteller at han aldri har passet inn i samfunnet A4-format. Han skulle ønske samfunnet var mer tilrettelagt for menneskenes mangfoldighet. – Aller helst skulle jeg ønske vi ikke trengte diagnoser. At vi bare kunne akseptere at vi er ulike, og at skolen og samfunnet må tilpasse seg barna, i stedet for det motsatte. Det sier 42 år gamle Johan Brand fra Oslo. I 2012 grunnla han, sammen med tre partnere Kahoot. Suksessappen har blitt et globalt læringsverktøy, som har nådd over 9 millioner lærere og 6 milliarder spillere i 180 land. I flere år var han daglig leder for selskapet, før han trakk seg ut for å videreutvikle nye prosjekter. – Aller helst skulle jeg ønske vi ikke trengte diagnoser. At vi bare kunne akseptere at vi er ulike, og at skolen og samfunnet må tilpasse seg barna, i stedet for det motsatte. Det sier 42 år gamle Johan Brand fra Oslo.  2012 grunnla han, sammen med tre partnere Kahoot. Suksessappen har blitt et globalt læringsverktøy, som har nådd over 9 millioner lærere og 6 milliarder spillere i 180 land. I flere år var han daglig leder for selskapet, før han trakk seg ut for å videreutvikle nye prosjekter. Suksessen kan kanskje være vanskelig å forstå for de som tenker at barn med diagnoser ikke kan nå langt. En tanke og en holdning Brand vil begrave en gang for alle. (nrk.no 5.5.2022).)

- Ingen superkraft. Det trenger ikke bare være negativt å ha ADHD, men det bringer ikke nødvendigvis med seg et stort komisk talent, innovasjonskraft og overskudd.

(Anm: Gry Lunde, generalsekretær ADHD Norge. Ingen superkraft. Det trenger ikke bare være negativt å ha ADHD, men det bringer ikke nødvendigvis med seg et stort komisk talent, innovasjonskraft og overskudd. Jeg har møtt mange med ADHD som sliter med plagsomme symptomer og tilleggsvansker med diagnosen sin, skriver Gry Lunde i replikken. (…) At ADHD ikke er negativt for alle, ble også tematisert i kronikken «Propellene blant oss». Tekstforfatter Martin Moe Dyrdal skriver at han elsker «å klekke ut nye konsepter og samhandle med andre mennesker». Han ville ikke vært ADHD foruten. Vi skal heie på og løfte fram de gode eksemplene. Vi skal klappe folk på skulderen og si at «alle er mer enn diagnosen sin». Samtidig er ikke disse erfaringene representative for flesteparten av våre medlemmer. Problemene de har, medfører sjelden at vi råder dem til å prøve seg som gründere. (dagbladet.no 19.5.2022).)

(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Hjernens 'overdirektør' sløser med arbejdet. (- ADHD er en såkaldt neuropsykiatrisk lidelse, hvilket vil sige, at den skyldes problemer med nervesystemet og dermed hjernen.)

(Anm: Hjernens 'overdirektør' sløser med arbejdet. ADHD er en såkaldt neuropsykiatrisk lidelse, hvilket vil sige, at den skyldes problemer med nervesystemet og dermed hjernen.  Der er stadig mange huller i forskernes viden om de mere præcise tilstande i hjernen, der forårsager ADHD-symptomerne, men de har en hel del overordnet viden om, hvad der sker. »Et gennemgående træk for de fleste med ADHD er, at de har en nedsat aktivitet i frontallapperne - den del af hjernen, der modnes senest, hos nogle først oppe i 20’erne. Det er den del af hjernen, der fungerer som overdirektør for resten af hjernen, og bestemmer, hvilke impulser fra andre dele af hjernen skal føres ud i livet,« siger Per Hove Thomsen. Frontallapperne har en høj koncentration af signalstofferne dopamin og noradrenalin, som er involveret i henholdsvis drivkraft, motivation og belønning samt energi, stress, opmærksomhed og fokus. Samtidig ved forskerne, at noget af den medicin, som har vist sig effektiv mod ADHD, regulerer koncentrationen af dopamin, fortæller Per Hove Thomsen. Det taler for, at dopamin-balancen er involveret i ADHD-symptomerne.  LÆS OGSÅ: Sådan påvirker ADHD-medicin hjernen (videnskab.dk 10.7.2022).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Nevropsykiatri, studiet av de psykiatriske symptomer og tegn som forekommer ved sykdommer og skader som involverer sentralnervesystemet og behandlingen av de psykiatriske konsekvensene av dette.

(Anm: Nevropsykiatri, studiet av de psykiatriske symptomer og tegn som forekommer ved sykdommer og skader som involverer sentralnervesystemet og behandlingen av de psykiatriske konsekvensene av dette. Nevropsykiatri er således et grenseområde mellom psykiatri og nevrologi. Kilde: Store norske leksikon. Kilde: Store norske leksikon.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Menneskelig tarmmikrobiom endres i løpet av en 10 ukers randomisert kontrolltest for tilskudd av mikronæringsstoffer hos barn med hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD). (- Pilotstudien gir en innledende observasjon på dette forskningsområdet, og belyser en interessant mulighet for videre utredning i en større kohort. Videre gir disse nye resultatene et grunnlag for fremtidig forskning på den biologiske forbindelsen mellom ADHD, kosthold og mikrobiomet.)

(Anm: Human gut microbiome changes during a 10 week Randomised Control Trial for micronutrient supplementation in children with attention deficit hyperactivity disorder. Abstract It has been widely hypothesized that both diet and the microbiome play a role in the regulation of attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) behaviour. However, there has been very limited scientific investigation into the potential biological connection. We performed a 10-week pilot study investigating the effects of a broad spectrum micronutrient administration on faecal microbiome content, using 16S rRNA gene sequencing. The study consisted of 17 children (seven in the placebo and ten in the treatment group) between the ages of seven and 12 years, who were diagnosed with ADHD. We found that micronutrient treatment did not drive large-scale changes in composition or structure of the microbiome. However, observed OTUs significantly increased in the treatment group, and showed no mean change in the placebo group. The differential abundance and relative frequency of Actinobacteria significantly decreased post- micronutrient treatment, and this was largely attributed to species from the genus Bifidobacterium. This was compensated by an increase in the relative frequency of species from the genus Collinsella. Further research is required to establish the role that Bifidobacterium contribute towards neuropsychiatric disorders; however, these findings suggest that micronutrient administration could be used as a safe, therapeutic method to modulate Bifidobacterium abundance, which could have potential implications for modulating and regulating ADHD behaviour. Our pilot study provides an initial observation into this area of research, and highlights an interesting avenue for further investigation in a larger cohort. Furthermore, these novel results provide a basis for future research on the biological connection between ADHD, diet and the microbiome. Sci Rep. 2019 Jul 12;9(1):10128.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Sjokkfunn om ADHD. (- Studien viser at voksne med ADHD har økt risiko for å utvikle ulike typer hjerte- og karsykdommer.) (- Vi fant at voksne med ADHD hadde mer enn dobbelt så stor risiko for å utvikle minst én hjerte- og karsykdom, sammenliknet med de uten ADHD.) (- Mange ADHD-pasienter blir satt på sentralstimulerende midler, noe som er kjent kan være en risiko for hjerte- karsykdom.)

(Anm: Sjokkfunn om ADHD. En ny, stor studie har for første gang påvist en mulig sammenheng mellom ADHD og en sykdom som årlig rammer nærmere 250 000 nordmenn. - Dette er nye funn, sier anerkjent professor. (…) En betydelig økning Dette har de gjort ved å se på fem millioner voksne, hvor omtrent 37 000 personer var diagnostisert med ADHD. Studien viser at voksne med ADHD har økt risiko for å utvikle ulike typer hjerte- og karsykdommer. - Vi fant at voksne med ADHD hadde mer enn dobbelt så stor risiko for å utvikle minst én hjerte- og karsykdom, sammenliknet med de uten ADHD. Dette forteller en av forskerne bak studien, Lin Li ved Karolinska Institutet, til Dagbladet. Etter oppfølgingsperioden på gjennomsnittlig 11,8 år hadde 38 prosent av personer med ADHD minst én hjerte- og karsykdom, sammenliknet med 24 prosent av de uten ADHD. (…) I studien undersøkte forskerne sammenhengen mellom rundt 20 ulike hjerte- og karsykdommer, og ADHD. Dette gjorde de etter å ha skilt ut andre kjente risikofaktorer som diabetes type 2, overvekt, røyking, søvnforstyrrelser og psykiske lidelser. (…) Tre mulige årsaker I snart 20 år har Professor ved Institutt for biomedisin ved Universitetet i Bergen (UiB), Jan Haavik, forsket på ADHD i Norge. Haavik mener funnene er pålitelige. - Ja, med de begrensningene som ligger i metoden. Med dette mener Haavik at man i slike observasjonsstudier ser på store tall, og at det blir som et slags fugleperspektiv - man vet ikke så mye om hva som er situasjonen til det enkelte mennesket. Studien er ikke overraskende, mener professoren. (…) - Andre studier har vist tilsvarende for sammenhengen mellom hjerte- karsykdommer og psykiatriske lidelser. (…) En såkalt feilkilde. Mange ADHD-pasienter blir satt på sentralstimulerende midler, noe som er kjent kan være en risiko for hjerte- karsykdom. (dagbladet.no 19.9.2022).)

(Anm: Li L, Chang Z, Sun J, Garcia-Argibay M, Du Rietz E, Dobrosavljevic M, Brikell I, Jernberg T, Solmi M, Cortese S, Larsson H. Attention-deficit/hyperactivity disorder as a risk factor for cardiovascular diseases: a nationwide population-based cohort study. World Psychiatry. 2022 Oct;21(3):452-459.)

- Ny studie om hjertesykdom: − ADHD kan være en viktig risikofaktor.

(Anm: Ny studie om hjertesykdom: − ADHD kan være en viktig risikofaktor. Da et svensk forskerteam undersøkte sammenhengen mellom ADHD og rundt 20 forskjellige hjerte- og karsykdommer, ble de overrasket. Selv om forskerne fra Karolinska institutet i Sverige tok hensyn til andre medvirkende faktorer som røyking og overvekt, skilte ADHD seg likevel ut som en risikofaktor i seg selv, ifølge studien som ble publisert i journal World Psychiatry i september. – Vi så at voksne med ADHD hadde dobbelt så stor sannsynlighet for å utvikle minst én hjerte- og karsykdom sammenlignet med dem uten ADHD, sier en av studiens forfattere, Henrik Larsson, professor i medisinsk vitenskap ved Örebro universitet, som har utført studien i samarbeid med Karolinska sykehus. (vg.no 17.10.2022).)

(Anm: Li L, Chang Z, Sun J, Garcia-Argibay M, Du Rietz E, Dobrosavljevic M, Brikell I, Jernberg T, Solmi M, Cortese S, Larsson H. Attention-deficit/hyperactivity disorder as a risk factor for cardiovascular diseases: a nationwide population-based cohort study. World Psychiatry. 2022 Oct;21(3):452-459.)

- Ny innsikt i hvordan utbredt ADHD-medisin fungerer i hjernen til barn.

(Anm: Ny innsikt i hvordan utbredt ADHD-medisin fungerer i hjernen til barn. ADHD: Metylfenidat finnes i blant annet Retalin og Concerta.  Metylfenidat er et av verdens meste utbredte medikamenter mot ADHD, men et japansk-amerikansk forskerteam mener vi vet lite om hvordan stoffet fungerer i hjernen. Norsk overlege er skeptisk til påstanden. (psykologisk.no 14.12.2022).)

- Forskere får en bedre forståelse av hvordan de mest brukte ADHD-medisinene virker. (- Man kunne forvente at forskere i dag visste hvordan metylfenidat fungerer i hjernen, men lite er kjent om ldgemidlets virkningsmekanisme.)

(Anm: Researchers gain a better understanding of how the most commonly used ADHD medication works. Date: December 8, 2022 Source: Elsevier Summary: For decades, doctors have treated kids with attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) with methylphenidate, a stimulant drug sold as Ritalin and Concerta, making it one of the most widely prescribed medications aimed at the central nervous system. One might expect that researchers would know how methylphenidate works in the brain by now, but little is known about the drug's mechanism of action. Now, a new study seeks to close this gap and understand how methylphenidate interacts with cognitive control networks and attentional behavior. (sciencedaily.com 8.12.2022).)

(Anm: Methylphenidate enhances spontaneous fluctuations in reward and cognitive control networks in children with attention-deficit/hyperactivity disorder. Biological Psychiatry: Cognitive Neuroscience and Neuroimaging  2022 (Available online 23 October 2022).)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Autisme er det nye ADHD. (- Atypiske barn og ungdom som egentlig strever med følelsesmessige og relasjonelle problemer, står nå i fare for å bli diagnostisert som autister.) (- Denne kommunikasjonen underbygger en utbredt forestilling, som det er all grunn til å være skeptisk til, om at tilstandene i stor grad er medfødte defekter ved nervesystemet som det ikke kan gjøres noe med, annet enn å tilrettelegge og eventuelt medisinere.)

(Anm: Autisme er det nye ADHD. Atypiske barn og ungdom som egentlig strever med følelsesmessige og relasjonelle problemer, står nå i fare for å bli diagnostisert som autister. Medfødte defekter: Det nye pakkeforløpet for såkalte nevroutviklingsforstyrrelser ferdigstilles denne høsten. Men, skriver Tore Kierulf Næss, denne kommunikasjonen underbygger en utbredt forestilling om at blant annet ADHD og autisme i stor grad er medfødte defekter som det ikke kan gjøres noe med. Bildet viser et barn i en MEG-scanner, som brukes til å kartlegge hjerneaktiviteten til pasienter med ADHD, epilepsi, autisme og Alzheimers sykdom. Denne høsten ferdigstiller Helsedirektoratet et nytt pakkeforløp for såkalte nevroutviklingsforstyrrelser innen det barne- og ungdomspsykiatriske feltet. Denne gruppen forstyrrelser inkluderer ADHD, som er den klart vanligste psykiatriske tilstanden blant barn og unge, men den inneholder også ticstilstander, autismespekterlidelser, psykisk utviklingshemming, motorisk utviklingsforstyrrelse, språkvansker og lærevansker. Målsettingen for pakkeforløpet er å lage en mal for utredning og behandling som skal være lik uansett hvor i landet du får behandling og uansett hvilken behandler du møter. Som navnet på pakkeforløpet indikerer, med forstavelsen «nevro», kommuniseres det et premiss om at disse tilstandene på en særlig måte er knyttet til nervesystemet og fysiologi. Denne kommunikasjonen underbygger en utbredt forestilling, som det er all grunn til å være skeptisk til, om at tilstandene i stor grad er medfødte defekter ved nervesystemet som det ikke kan gjøres noe med, annet enn å tilrettelegge og eventuelt medisinere. (morgenbladet.no 29.1.2022).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- MR-skanninger viser få hjerneforskjeller hos barn med ADHD. MR-skanninger av barn i alderen 9 til 10 år med ADHD viste få forskjeller i strukturelle hjernemålinger sammenlignet med deres upåvirkede jevnaldrende, ifølge en studie ledet av en forsker ved Duke University School of Medicine.

(Anm: MRI scans show few brain differences in children with ADHD. MRI scans of children aged 9 to 10 years with ADHD showed few differences in structural brain measurements compared to their unaffected peers, according to a study led by a Duke University School of Medicine researcher. While providing little evidence of brain differences that are identifiable by MRI, the finding points to the need for more refined imaging techniques to better characterize the underlying biology of ADHD, which is diagnosed in an estimated 9 percent of children in the U.S. The study appears online in The Lancet Psychiatry. "There has been an ongoing debate dating back decades about whether ADHD is in fact a true biological disorder, or if it instead reflects normal variation in attention and related behaviors," said senior author Jonathan Posner, M.D., vice chair of research at Duke's Department of Psychiatry & Behavioral Sciences. (medicalxpress.com 14.2.2022).)

- ADHD: Stians grep forbløffer. Stian Rønning (38) er nylig diagnostisert med ADHD. (- Nyere forskning har også funnet at trening har positiv innvirkning på tilstanden ADHD, som gir konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.)

(Anm: ADHD: Stians grep forbløffer. Stian Rønning (38) er nylig diagnostisert med ADHD. Han har lært seg knep for å mestre tankekjøret, uroen og impulsiviteten som hører med. Metoden hans hylles av ekspertene. - Fysisk aktivitet har gjort livet lettere å håndtere, sier Stian Rønning (38). Fordelene med å være fysisk aktiv er mange. Det er gratis, lett tilgjengelig og har positive helseeffekter. Risikoen for livsstilssykdommer reduseres betraktelig om du holder deg i form. Nyere forskning har også funnet at trening har positiv innvirkning på tilstanden ADHD, som gir konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet. (dagbladet.no 21.4.2023).)

- ADHD: To grep demper symptomene. Ny forskning røper hva som kan dempe symptomene på ADHD hos barn. - Fem til ti minutter er nok, sier hjerneforsker. (- Gode støtteprogrammer rundt barnet - Fysisk aktivitet.)

(Anm: ADHD: To grep demper symptomene. Ny forskning røper hva som kan dempe symptomene på ADHD hos barn. - Fem til ti minutter er nok, sier hjerneforsker. ADHD: Både barn, unge og voksne kan ha ADHD. Symptomene kan i de fleste tilfeller forstås som en nevrologisk forstyrrelse som først og fremst innebærer økt uro, impulsivitet og vansker med oppmerksomhet. - Barn med ADHD ville sannsynligvis fungert bedre hvis deres utvikling ble fulgt over en lengre tidsperiode med formål å redusere stress og uønskede opplevelser i hverdagen. Det sier Pia Tallberg, som er spesialist i nevropsykologi og nylig har tatt PhD ved Lunds universitet. I doktorgraden sin har hun undersøkt hvordan barn med ADHD utvikles over tid. Funnene viser blant annet at barnas funksjonsnivå og utøvende aktivitet ble redusert ved første vurdering og etter tre år. To grep: Forskning tyder på at spesielt to grep kan redusere ADHD-symptomer hos barn: - Gode støtteprogrammer rundt barnet - Fysisk aktivitet. Andre store studier har vist at trening og fysisk aktivitet kan redusere symptomene på ADHD og forbedre treningsfunksjoner. Forskningen pågikk over tre år, og inkluderte 137 barn som ble utredet og fikk diagnosen ADHD via BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) i Lund mellom 2011-2012. 111 av barna deltok i undersøkelser i tre år etter at de fikk diagnosen og ble sammenlignet med en gruppe med 59 barn fra samme område uten ADHD. - Det er mange aspekter som er viktige for at hverdagen til barn med ADHD skal fungere. I tillegg til støtteprogrammer, trengs det også trening av barnas egne evner, sier Tallberg. (dagbladet.no 26.10.2021).)

- Hvem får ADHD og hvordan er livet med bokstavene? (- Hvorfor spiller sosial bakgrunn en så stor rolle for hvem som får diagnosen og hvordan går det med dem som får den? Store spørsmål, lang episode.)

(Anm: Hvem får ADHD og hvordan er livet med bokstavene? Morgenbladets forskningspodkast. 10 prosent av Norges guttebarn fra hjem med lav eller ingen utdanning får ADHD-diagnose. Vi har snakket med forsker Fartein Ask Torvik, som studerer sammenhengen mellom sosial ulikhet og ADHD-diagnostisering av barn ved Folkehelseinstituttet. Og vi har også snakket med psykologspesialist Anne Marie Fosse Teigen som fikk ADHD-diagnosen først da hun har 51 år gammel – etter et langt liv hvor hun har forsøkt å være flink på tross av uro og dårlig konsentrasjon. Hvorfor spiller sosial bakgrunn en så stor rolle for hvem som får diagnosen og hvordan går det med dem som får den? Store spørsmål, lang episode. (morgenbladet.no 28.4.2022).)

- ADHD kan ikke sættes i boks: Nogle børn med mange symptomer fungerer fint. (- Hun har sammen med blandt andre professor Per Hove Thomsen lavet det nye studie, som er udgivet i det videnskabelige tidsskrift Journal of Child Psychology and Psychiatry.)

(Anm: ADHD kan ikke sættes i boks: Nogle børn med mange symptomer fungerer fint. Et nyt studie sætter endnu en streg under, at ADHD er en kompleks størrelse. Studiet viser, at der ikke er en klar grænse, hvor forskerne kan sige: Har man så og så mange symptomer, er man velfungerende, og har man flere, er man ikke velfungerende. Jo mere uopmærksomt, hyperaktivt og impulsivt et barn er, jo dårligere fungerer det som udgangspunkt i hverdagen. Men der er også nogle børn med rigtig mange symptomer på ADHD, som fungerer helt fint. Det viser et nyt studie, hvor forskere har undersøgt, om der er en klar grænse for, hvor mange symptomer på ADHD et barn skal have, før det for alvor påvirker barnets hverdag. »Resultatet stemmer meget godt overens med anden forskning, som også har vist, at der er nogle børn, som faktisk har nok symptomer til at opfylde de symptombaserede kriterier for diagnosen ADHD, men som fungerer fint,« siger psykolog og ph.d. Trine Wigh Arildskov fra Børne- og Ungdomspsykiatrisk Afdeling ved Aarhus Universitetshospital i Region Midtjylland og Aarhus Universitet. Hun har sammen med blandt andre professor Per Hove Thomsen lavet det nye studie, som er udgivet i det videnskabelige tidsskrift Journal of Child Psychology and Psychiatry. Studiet er baseret på spørgeskemabesvarelser fra 2044 forældre til helt almindelige børn i 1. 2. og 3. klasse i Aarhus Kommune. Forældrene har udfyldt et spørgeskema om barnets ADHD-symptomer og et andet, som viser, hvordan barnet fungerer og trives. I alt 39 af børnene havde en ADHD-diagnose. (videnskab.dk 22.6.2021).)

(Anm: How much impairment is required for ADHD? No evidence of a discrete threshold. J Child Psychol Psychiatry. 2021 May 27.)

(Anm: Overlæge: Myndighederne presser os til at udskrive medicin til børn. (…) Jeg har den seneste tid oplevet, hvordan medarbejdere i kommunerne uden lægefaglig baggrund presser på for at få mig som børneungepsykiater til at ordinere medicin til børn med adhd. (jyllands-posten.dk 10.10.2016).)

- Opplevde enorm respons då ho delte diagnosen sin på TikTok.

(Anm: Opplevde enorm respons då ho delte diagnosen sin på TikTok. Brikkene fall på plass då ho fekk diagnosen ADHD som 25 år gamal kvinne. Då ho fortalte om det på TikTok, fekk ho bakoversveis. (…) – Kanskje jentene skravlar meir, er uroleg eller dagdrøymer mykje, då blir dei ikkje like fort oppdaga, seier forskar og avdelingsdirektør Heidi Aase i FHI. Aase meiner trenden er på veg til å snu. Det er ein liten auke i talet på jenter som får diagnosen tidlegare no enn før. FHI har ikkje tilgang på nøyaktige tal, men dette er noko dei vil sjå meir på framover. (…) Mindre indre uro Etter at Lene Flataker fekk diagnosen har ho lært å forstå seg sjølv på ein ny måte. – No klarer eg å sortere tankespinnet, slik det er berre ein eller to songar som vert spelt av i hovudet. Den indre uroa er endra, no klarer eg faktisk å slappe litt av når eg kjenner at kroppen og hovudet treng det. No jobbar ho som journalist Sunnmørsposten, og seier sjølv ho elskar det ho driv med. (nrk.no 29.6.2021).)

- ADHD-legemidler forbedrer ikke kognisjon hos friske studenter. Kilde: University of Rhode Island. Oppsummering: I motsetning til folkelig tro på tvers av høyskoler kan ikke ADHD-legemidler forbedre kognisjonen hos friske studenter, men faktisk kan svekke funksjonen.

(Anm: ADHD drugs do not improve cognition in healthy college students. Source: University of Rhode Island. Summary: Contrary to popular belief across college campuses, attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) medications may fail to improve cognition in healthy students and actually can impair functioning. (sciencedaily.com 19.7.2018).)

(Anm: Kognisjon; psykologi psykologisk prosess som omfatter persepsjon, læring og tenkning | jf. prekognisjon (naob.no).)

- Økt risiko for ADHD etter mors bruk av paracetamol?

(Anm: Økt risiko for ADHD etter mors bruk av paracetamol? I en studie var mors bruk av paracetamol under svangerskapet assosiert med utvikling av ADHD hos barnet. Mange bruker paracetamol mot smerter, også gravide kvinner. I en kanadisk studie ble paracetamol påvist i mekonium, spedbarnets første avføring, hos 199 av 345 barn (1). Ved oppfølging 6–7 år senere hadde 33 av 345 barn fått diagnostisert ADHD. Paracetamol i mekonium var assosiert med rundt 2,5 ganger høyere risiko for ADHD sammenliknet med barn uten påvist paracetamol i mekonium (OR 2,43; 95 % KI 1,41 til 4,21). Risikoen var doseavhengig, med en oddsratio på 4,10 (95 % KI 2,41 til 6,95) ved høye konsentrasjoner av paracetamol i mekonium. Risikoen økte med rundt 10 % for hver dobling av paracetamolkonsentrasjonen. – Dette er spennende resultater, sier Ragnhild Eek Brandlistuen, som er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. I tidligere studier med tilsvarende funn er det kun benyttet egenrapportert bruk av legemidler under svangerskapet. Men også denne studien har sine svakheter. Blant annet er det ikke justert for indikasjon for bruk av paracetamol, og studien kan heller ikke si noe om årsakssammenheng. Resultatene viser imidlertid at det bør forskes mer på smertelindring under svangerskapet, både med tanke på effektiv behandling for mor og mulige konsekvenser for barnet, sier Brandlistuen. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 1. februar 2021.)

- Flere barn tar ifølge studie antipsykotika mot ADHD.

More Kids Taking Antipsychotics for ADHD: Study (Flere barn tar ifølge studie antipsykotika mot ADHD)
news.yahoo.com 7.8.2012
TUESDAY, Aug. 7 (HealthDay News) -- Use of powerful antipsychotic medications such as Abilify and Risperdal to control youngsters with attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) and other behavior problems has skyrocketed in recent years, a new study finds.

Antipsychotics are approved to treat bipolar disorder, schizophrenia, other serious mental problems and irritability related to autism. But they don't have U.S. Food and Drug Administration approval for ADHD or other childhood behavior problems, and their use for this purpose is considered "off label."

"Only a small proportion of antipsychotic treatment of children (6 percent) and adolescents (13 percent) is for FDA-approved clinical indications," said lead researcher Dr. Mark Olfson, a professor of clinical psychiatry at Columbia University Medical Center in New York City.

"These national trends focus attention on the substantial and growing extent to which children diagnosed with ADHD and other disruptive behavioral disorders are being treated with antipsychotic medications," said Olfson. (...)

(Anm: Review: Ureteral reflux in Abilify (ehealthme.com).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Computerspil gjorde børn med ADHD mere opmærksomme - kan det virkelig bruges til behandling? (- »For første gang har vi et FDA-godkendt alternativ til medicin til børn med ADHD. Det her er et sikkert produkt, som let kan blive evalueret,« skriver Scott Kollins, som er hovedforfatter på en artikel i det videnskabelige tidsskrift Lancet Digital Health om studiets resultater.)

(Anm: Computerspil gjorde børn med ADHD mere opmærksomme - kan det virkelig bruges til behandling? Spørgsmålet er, om den bedre opmærksomhed i forsøget kan overføres til hverdagen, siger professor. (…) »Interventionen er designet som et computerspil, men de underliggende komponenter i spillet er designet til at træne opmærksomhedsprocesser,« skriver ph.d. på Duke University Scott Kollins i en email til Videnskab.dk. Han har været med til at lave et nyt studie, som har undersøgt effekten af det særlige computerspil til børn med ADHD. Studiet viser, at børnene bliver bedre til en test, som måler opmærksomhed, efter de har spillet computerspillet. På baggrund af studiet er computerspillet blevet godkendt som et supplement til ADHD-medicin af de amerikanske sundhedsmyndigheder, Food and Drug Administration (FDA). (…) »For første gang har vi et FDA-godkendt alternativ til medicin til børn med ADHD. Det her er et sikkert produkt, som let kan blive evalueret,« skriver Scott Kollins, som er hovedforfatter på en artikel i det videnskabelige tidsskrift Lancet Digital Health om studiets resultater. (videnskab.dk 28.10.2020).)

(Anm: A novel digital intervention for actively reducing severity of paediatric ADHD (STARS-ADHD): a randomised controlled trial. (…) Interpretation Although future research is needed for this digital intervention, this study provides evidence that AKL-T01 might be used to improve objectively measured inattention in paediatric patients with ADHD, while presenting minimal adverse events.The Lancet Digital Health 2020;2)4):E168-E178.)

- Hypotese: Var ADHD en fordel for fortidsmennesker?

(Anm: Hypotese: Var ADHD en fordel for fortidsmennesker? Det har forskere undersøgt på helt almindelige skolebørn i dag, og tesen kan ikke afvises. I forhistorisk tid, da mennesket levede i jæger-samler-samfund, var ADHD-træk måske en fordel. Der var brug for individer, som var hurtige til at reagere på nye stimuli, som var opsøgende, og gik forrest, når nye områder skulle udforskes, og som hurtigt kunne skifte fokus, hvis en sabeltiger sprang frem i huleåbningen. Sådan lyder en hypotese fremsat af en gruppe forskere inden for psykologi og psykiatri i 1997. Hvis hypotesen holder stik, er ADHD i virkeligheden ikke klart afgrænset udviklingsforstyrrelse. Det er en række egenskaber, som er udviklet og har overlevet gennem tusinder af års evolution, fordi der var brug for dem. (videnskab.dk 12.8.2021).)

- Psykiater: – Korona er ADHD-uvennlig.

(Anm: Psykiater: – Korona er ADHD-uvennlig.: – Korona er ADHD-uvennlig. Mer enn ett år med mye digital undervisning hjemme har vært ei svært dårlig løsning for dem som har ADHD, sier psykiater. Undervisning via skjerm som det har vært mye av det siste året passer ikke like godt for alle. Mange av dem som har ADHD lærer best når de er aktive. – Korona er grusomt. De strever veldig med å sitte på Teams og konsentrere seg på videoundervisning. Det er kjempevanskelig. Så vi lever jo i ei tid nå hvor det er enda vanskeligere å ha ADHD enn før. I Oslo har det vært aller mest nedlegginger siste året. Det merker psykiateren, som nesten bare har pasienter med denne diagnosen. (nrk.no 25.4.2021).)

- Beslutningsstøtte ved medikamentell behandling av ADHD. (- Å velge, og å finne riktig dose av, legemidler ved ADHD er utfordrende (1). Flere pasienter med ADHD, spesielt voksne, har komorbide psykiatriske tilstander med risiko for interaksjoner (2).)

(Anm: Beslutningsstøtte ved medikamentell behandling av ADHD. En medarbeider fra RELIS har nylig publisert en artikkel som belyser behov for beslutningsstøtte ved medikamentell behandling av ADHD. Å velge, og å finne riktig dose av, legemidler ved ADHD er utfordrende (1). Flere pasienter med ADHD, spesielt voksne, har komorbide psykiatriske tilstander med risiko for interaksjoner (2). Kombinasjonsbehandling gjør det vanskelig å finne rett dose, vanskelig å vurdere effekten av doseendringer og vanskelig å vurdere årsaken til bivirkninger (3). I slike tilfeller er det nyttig med beslutningsstøtte, gjerne for å unngå prøve-og-feile-metoden (3). Artikkelen viser til at prøve-og-feile-metoden kan ha helsemessige og økonomiske konsekvenser, og flere mislykkede behandlingsforsøk kan påvirke lege-pasient forholdet. Betydningen av å avklare pasientens forventninger til, og samarbeid om, behandlingen understrekes. Hele artikkelen kan leses her.  (relis.no 4.5.2022).)

- Leger foreskriver mer av et legemiddel dersom de mottar penger fra det tilknyttede legemiddelfirma. (- Legemiddelfirmaer har betalt leger milliarder av dollar for rådgivning, promoteringsforedrag, måltider og mer.) (- ProPublicas analyser fant at leger som mottok betalinger relatert til Linzess i 2016 forskrev i gjennomsnitt 45 % flere resepter for legemidlet enn leger som ikke mottok betalinger.)

(Anm: Dollars for Doctors. Doctors Prescribe More of a Drug If They Receive Money from a Pharma Company Tied to It. Pharmaceutical companies have paid doctors billions of dollars for consulting, promotional talks, meals and more. A new ProPublica analysis finds doctors who received payments linked to specific drugs prescribed more of those drugs. (…) Take Linzess, a drug to treat irritable bowel syndrome and severe constipation. From 2014 to 2018, the drug’s makers, Allergan and Ironwood, spent nearly $29 million on payments to doctors related to Linzess, mostly for meals and promotional speaking fees. ProPublica’s analysis found that doctors who received payments related to Linzess in 2016 wrote 45% more prescriptions for the drug, on average, than doctors who received no payments. (propublica.org 20.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Studie: Børn med adhd har øget risiko for fysiske sygdomme.

(Anm: Studie: Børn med adhd har øget risiko for fysiske sygdomme. Et dansk studie viser, at børn med adhd har flere somatiske sygdomme end børn uden ifølge mediet Propatienter. Børn med diagnosen adhd har øget risiko for også at lide af flere fysiske sygdomme. Det viser et studie ifølge branchemediet Propatienter. Adhd er en medfødt udviklingsforstyrrelse. Den viser sig ved, at man har vanskeligt ved at koncentrere sig, hyperaktivitet og impulsivitet. Det er den hyppigste psykiatriske diagnose hos børn og unge og vurderes at ramme to til tre procent af skolebørn ifølge Adhd-foreningen. (…) - Det er meget overraskende for mig, at børn med adhd er associeret med ikke bare én, men så mange forskelligartede sygdomskategorier, siger Christina Mohr Jensen, lektor i klinisk psykologi ved Aalborg Universitet, til mediet. Ifølge studiet er det de samme sygdomme, der forekommer hyppigst blandt børn med og uden adhd. De forekommer dog hyppigere hos børn med adhd. De sygdomme, som var mest overhyppigt blandt adhd-børn, var neurologiske lidelser som overvægt og sygdomme relateret til øjne og ører. Det er ifølge Christina Mohr Jensen svært at forestille sig, at adhd leder til for eksempel skelen, som der flere af de ramte ellers har. - I stedet rejser det spørgsmålet om, hvorvidt nogle typer eller kombinationer af sygdomme kan påvirke faktorer, der spiller ind i udviklingen af adhd, siger hun til Propatienter. (jyllands-posten.dk 2.2.2021).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Forskere er overraskede: Børn med ADHD har mange fysiske sygdomme. (- De typer af sygdomme, som er mest overhyppige hos børn med ADHD iflg. studiet, var neurologiske lidelser samt endokrine og metaboliske sygdomme såsom overvægt, sygdomme relateret til øjne og ører, herunder skelen og mellemørebetændelse. ) (- Studiet fra Nordjylland er baseret på sundhedsdata fra 11.360 børn diagnosticeret med ADHD født i Danmark mellem 1995 og 2002. De blev fulgt fra fødslen til 12 år og sammenlignet med børn uden diagnosticeret ADHD fra samme fødselsårgange.)

(Anm: Forskere er overraskede: Børn med ADHD har mange fysiske sygdomme. Skrevet af Berit Andersen d. 2. februar 2021 i kategorien PsykenI de første 12 år af deres liv har børn med ADHD en markant øget risiko for også at lide af en eller flere fysiske sygdomme sammenlignet med børn uden ADHD. Størst er risikoen for sygdomme i centralnervesystemet, herunder epilepsi. Men også overvægt, hjerte-kar-sygdom og mellemørebetændelse er på listen. ”Det er meget overraskende for mig, at børn med ADHD er associeret med ikke bare én, men så mange forskelligartede sygdomskategorier. Vi finder faktisk kun en enkelt undtagelse,” siger Christina Mohr Jensen, ph.d. og lektor i klinisk psykologi ved Aalborg Universitet og psykolog ved Psykiatrien, Forskningsenhed for Børne- og Ungdomspsykiatri i Region Nordjylland. ende og kollegernes studie er det første, der på basis af data fra en hel befolkning giver et samlet overblik over sammenhængen mellem ADHD og somatisk sygdom (fysisk sygdom) blandt børn. Hidtil har der primært foreligget studier, hvor man for enkelte sygdomme har set på sammenhængen med ADHD. Studiet fra Nordjylland er baseret på sundhedsdata fra 11.360 børn diagnosticeret med ADHD født i Danmark mellem 1995 og 2002. De blev fulgt fra fødslen til 12 år og sammenlignet med børn uden diagnosticeret ADHD fra samme fødselsårgange.. Neurologiske sygdomme har størst overhyppighed De sygdomme, som har højest forekomst af sygdom blandt børn med ADHD, er de samme som gælder for børn uden ADHD. Men tallene viser, at sygdommene forekommer langt hyppigere i gruppen med ADHD. Især har de i højere grad lidelser relateret til skader og forgiftninger samt en højere forekomst af forbigående og almindelige medicinske problemer såsom infektioner. Lige sådan lider de oftere af mere kroniske tilstande, såsom epilepsi. De typer af sygdomme, som er mest overhyppige hos børn med ADHD iflg. studiet, var neurologiske lidelser samt endokrine og metaboliske sygdomme såsom overvægt, sygdomme relateret til øjne og ører, herunder skelen og mellemørebetændelse. Kendetegnende for dem med ADHD er også, at de hyppigere var født med misdannelser og kromosomale abnormiteter. Tallene for sygdomsforekomst bekræfter andre studier, som viser, at ADHD er forbundet med en øget brug af sundhedsydelser og øgede udgifter til lægelig behandling. Fysisk sygdom kan måske være årsag til ADHD For Christina Mohr Jensen peger studiets resultater på nogle interessante problemstillinger. En er sammenhængen mellem somatisk og psykisk sygdom: ”Når vi kigger på sådanne fund spørger man sig selv, hvordan hænger det sammen. Det er svært at forestille sig, at det at have ADHD leder til skelen, epilepsi, mellemørebetændelse osv. I stedet rejser det spørgsmålet om, hvorvidt nogle typer eller kombinationer af sygdomme kan påvirke faktorer, der spiller ind i udviklingen af ADHD,” siger hun og peger på den stigende forskningsmæssige interesse i inflammation som en mekanisme i patofysiologien bag ADHD. Her ved man fra dyreforsøg, at mange tidlige infektioner kan have en indflydelse på, hvordan hjernen udvikler sig – fordi cytokiner, der frigives ved infektion i kroppen direkte eller indirekte kan indvirke på kommunikationen i hjernen. (propatienter.dk 2.2.2021).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Medisinske lidelser i en dansk kohort av barn med hyperaktivitetsforstyrrelse. (- Studier har identifisert en høyere forekomst av eksisterende psykiatriske og medisinske lidelser hos barn med ADHD. Det er mangel på longitudinale studier som gir en oversikt over potensielle medisinske lidelser hos barn med ADHD.) (- Funnene indikerer at barn med ADHD har økt risiko for et bredt spekter av medisinske lidelser sammenlignet med befolkningen generelt i løpet av de første 12 årene av livet, med unntak av svulster.)

(Anm: Britt Laugesen 1 2, Marlene Briciet Lauritsen 3 4, Emil Færk 4, Christina Mohr-Jensen 3 4. Medical disorders in a Danish cohort of children with attention-deficit hyperactivity disorder. Abstract Studies have identified a higher prevalence of co-existing psychiatric and medical disorders in children with ADHD. There is a shortage of longitudinal studies providing an overview of potential medical disorders in children with ADHD. The objective of this study was to provide a broad overview of lifetime prevalence and relative risk of medical disorders in a nationwide Danish cohort of children with and without ADHD during the first 12 years of life. A population-based prospective follow-back cohort study used data from Danish national health registries to identify a cohort of all children born in Denmark between 1995 and 2002. The children were followed from birth until 12 years of age in two national registries. Children with ADHD had a significantly higher prevalence of recorded diagnoses across all included chapters of medical disorders in the ICD-10, except for neoplasms, where the association with ADHD was non-significant. The highest relative risk was observed for the chapter concerning diseases of the nervous system, with episodic and paroxysmal disorders being the most frequently registered underlying category. The findings indicate that children with ADHD have an increased risk of a broad range of medical disorders compared to the general population during the first 12 years of life, except for neoplasms. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 2019 Apr;58(4):443-452.)

(Anm: Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder in Childhood and Adolescence and the Risk of Crime in Young Adulthood in a Danish Nationwide Study. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 2019 Apr;58(4):443-452.)

(Anm: Comparative efficacy and tolerability of medications for attention-deficit hyperactivity disorder in children, adolescents, and adults: a systematic review and network meta-analysis. Lancet Psychiatry. 2018 Sep;5(9):727-738.)

- Dødelighet hos barn, ungdommer og voksne med hyperaktivitetsforstyrrelse: en landsomfattende kohortestudie. (- ADHD var assosiert med betydelig økt dødelighet.)

(Anm: Mortality in children, adolescents, and adults with attention deficit hyperactivity disorder: a nationwide cohort study. Interpretation: ADHD was associated with significantly increased mortality rates. People diagnosed with ADHD in adulthood had a higher MRR than did those diagnosed in childhood and adolescence. Comorbid oppositional defiant disorder, conduct disorder, and substance use disorder increased the MRR even further. However, when adjusted for these comorbidities, ADHD remained associated with excess mortality, with higher MRRs in girls and women with ADHD than in boys and men with ADHD. The excess mortality in ADHD was mainly driven by deaths from unnatural causes, especially accidents. Lancet. 2015 May 30;385(9983):2190-6.)

 (Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

– Ingen blir så lei seg som meg. Men ingen blir så glad som meg. (- Men pillene gjorde ham slapp. «Du virker jo som du har hatt et slag», fikk komiker Herman Flesvig høre.)

(Anm: – Ingen blir så lei seg som meg. Men ingen blir så glad som meg. 18 år gammel fikk han ADHD-diagnosen. Men pillene gjorde ham slapp. «Du virker jo som du har hatt et slag», fikk komiker Herman Flesvig høre. Det finnes en kortfilm der Herman Flesvig (28) forteller om hvordan han hadde det midt i oppveksten. Den begynner med at han åpner et pilleglass og svelger en tablett. «Jeg begynte å føle meg dårlig og tenke at jeg var dummere enn de andre. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg ikke klarte å følge med i timen, mens vennene mine fikk alt riktig på prøven», sier komikeren i den seks minutter lange skoleoppgaven han gjorde på Westerdals for fire år siden. (aftenposten.no 2.10.2020).)

- ADHD-patienter forbruger mere medicin af alle slags. Både unge og ældre, der får ADHD-medicin, har et større forbrug af anden medicin end befolkningen generelt. (- Og i forhold til forbruget af lægemidler mod hjertekarsygdom mener han ikke, man kan udelukke, at det for enkelte af ADHD-patienter også kan tilskrives eventuelle bivirkninger af ADHD-medicinen.)

(Anm: ADHD-patienter forbruger mere medicin af alle slags. Både unge og ældre, der får ADHD-medicin, har et større forbrug af anden medicin end befolkningen generelt. Det gælder især medicin mod somatiske sygdomme som astma, allergi, forstyrret stofskifte og hjerte-kar-sygdom eller medicin mod andre psykiske lidelser. Sådan konkluderer svenske forskere i tidsskriftet Journal of Attention Disorders efter i en ny stor undersøgelse blandt voksne med ADHD. Tidligere studier har set på det samme i forhold til unge ADHD-patienter, hvor problemerne således er velkendt. Den svenske undersøgelse viser, at andelen af polyfarmaci med fem eller flere slags medicin stiger fra 10,1 procent til 60,4 procent i takt med patienternes alder – dvs. fra 18 til 64 år. Mest handler om somatisk medicin, og lidt mindre om medicin mod andre psykiske lidelser. ”Det er spændende resultater, som udfordrer den måde vi behandler og følger ADHD-patienter på. Undersøgelsen understreger, hvor vigtigt det er, at vi får diagnosticeret disse patienter i tide, at vi også udreder dem somatisk og at vi efterfølgende holder mere snor i dem, end vi plejer,” siger Per Hove Thomsen, klinisk professor, overlæge og dr.med. fra Børne- og Ungdomspsykiatrisk Afdelings forskningsafsnit ved Psykiatrien i Region Midtjylland. Han peger også på en anden forklaring, som kan være at nogle af lægemidlerne, f.eks. mod luftvejslidelser, også bliver brugt mod søvnforstyrrelser og til at dæmpe angst e.l. Sådan er det i hvert fald nok for nogle, da mennesker med ADHD har en højere forekomst end andre af både søvnproblemer og angst, mener professoren. Og i forhold til forbruget af lægemidler mod hjertekarsygdom mener han ikke, man kan udelukke, at det for enkelte af ADHD-patienter også kan tilskrives eventuelle bivirkninger af ADHD-medicinen. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 26.6.2020).)

(Anm: Comedication and Polypharmacy With ADHD Medications in Adults: A Swedish Nationwide Study. (…) Conclusion: Comedication was more common in adults receiving ADHD medications. Potential benefits and harms of comedication and polypharmacy require further research. J Atten Disord. 2020 Jun 1;1087054720923725.)

(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

- I takt med at forskrivninger av ADHD-stimulerende middel økte skjedde det samme med utbetalinger til leger. Samtidig som flere leger forskrev stimulerende middel finner en ny analyse at 1 av 18 leger i USA mottok en form for utbetaling fra legemiddelfirmaer som markedsførte disse legemidlene, særlig ADHD-legemidler som ofte foreskrives til barn.

(Anm: As prescribing for ADHD stimulants rose, so did industry payments to doctors. At the same time that more doctors were prescribing stimulants, a new analysis finds that 1 in 18 U.S. physicians received some form of payment from drug companies that were marketing these medicines, notably ADHD pills often prescribed for children. And the researchers suggested the financial ties may have partly contributed to the rise in prescriptions. Between 2013 and 2018, nearly 592,000 payments totaling more than $20 million were made to physicians who prescribed stimulants, according to the analysis in JAMA Pediatrics, which reviewed a database run by the U.S. government. Overall, about 55,000 pediatricians, psychiatrists, and family doctors received food, travel expenses, consulting and speaking fees, or other payments. (statnews.com 21.1.2020).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Legemidler som øker fokus er ikke er verdt risikoen, advarer studier.

(Anm: Legemidler som øker fokus er ikke er verdt risikoen, advarer studier. (- Mange yngre voksne bruker legemidler som øker fokus uten resept for å hjelpe dem med studiene og holde det gående i jobbsammenheng.) (- Ny forskning tyder imidlertid på at slike legemidler gir sunne voksne svært få — og bare kortvarig — nytteverdi mens de utsetter deres kognitive helse for risiko på lang sikt. (medicalnewstoday.com 12.8.2019).)

- Barn offer for kjemisk batong (chemical cosh): Gutt tok livet av seg etter å ha tatt Ritalin.

(Anm: Barn offer for kjemisk batong (chemical cosh): Gutt som tok livet av seg etter å ha tatt Ritalin. (Child victims of the chemical cosh: Boy who killed himself after taking Ritalin.) (- "Disse unge barn tar kraftige, potensielt avhengighetsskapende legemidler, og ingen vet hva som vil skje med hjernen deres i fremtiden," advarte han. Association of Educational Psychologists forlangte forrige uke en nasjonal gjennomgang av bruken av Ritalin og lignende legemidler på barn.) (- Generalsekretær Kate Fallon uttalte at: ‘Faren er at vi er avhengige av denne “quick fix” for barn med tilstander som ADHD, som ofte betyr en resept på Ritalin. (dailymail.co.uk 13.6.2011).)

- Barn er ikke vanskelige, barn har det vanskelig.

(Anm: Én som bryr seg kan være nok. Barn er ikke vanskelige, barn har det vanskelig. (…) Barn er ikke vanskelige, barn har det vanskelig. Når barn lever med uro, utrygghet, svik eller overgrep, bruker barnet kreftene sine på tilpasning og mestring av livet, fremfor livsglad utforskning. Både det som skjer hjemme, på skolen og det som skjer inne i barnet selv, skal håndteres. Og det er ikke lett å gjøre alene. (dagsavisen.no 9.3.2020).)

- WHO afviser at optage ADHD-medicin på deres liste over vigtig medicin – med god grund. (- Forløbet viser vigtigheden af, at gå kritisk til forslag om, at gøre bestemte typer medicin til 'essentiel' uden at være 100 procent skarp på evidensen.)

(Anm: WHO afviser at optage ADHD-medicin på deres liste over vigtig medicin – med god grund. KOMMENTAR: Nogle forskere ønsker, at methyphenidat optages på WHO's liste over vigtig medicin – men de har ikke styr på evidensen. Methyphenidat er et lægemiddel, der blandt andet bruges til behandling af ADHD. Det bliver i mange lande solgt under navnet Ritalin, og er førstevalgspræparat i 95 procent af ny-diagnostiske tilfælde  af ADHD.  (…) WHO har siden starten af 1970'erne udgivet lister over den vigtigste medicin til behandling af sygdomme hos børn og voksne. Der er både en primær liste, som handler om behandling af generelle sygdomme, samt en komplementær liste, der omhandler sygdomme, som kræver specialiseret behandling. Listerne er lavet som en hjælp til de forskellige landes regeringer og sundhedsstyrelser, med det formål at kunne understøtte opbygning af det bedst muligt sundhedssystem, samt for at kunne understøtte det enkelte land til at være bedre forberedt på udbrud af sygdomsepidemier. Disse to lister, primærlisten og den komplementære liste, findes både i en børne– og voksenudgave. I den primære liste til børn er der for eksempel beskrevet forskellige typer af antiallergisk medicin og smertestillende medicin. I 2018 indsendte en forskergruppe en ansøgning om at få optaget ADHD-medicinen methylphenidat på den komplementære liste for både børn og voksne. Men deres ansøgning er nu blevet afvist, og med rette. Forløbet viser vigtigheden af, at gå kritisk til forslag om, at gøre bestemte typer medicin til 'essentiel' uden at være 100 procent skarp på evidensen. (videnskab.dk 5.6.2020).)

- ADHD-hjelp uten medisiner.

(Anm: ADHD-hjelp uten medisiner. Mange voksne med ADHD bruker medisiner, men langt ifra alle. Forskere ved Harvard University viser til konkrete tiltak som kan være vel så nyttig for å mestre hverdagen. (dagbladet.no 19.11.2020).)

- Liv fikk ADHD-diagnose som 57-åring. Noe fungerte dårlig i hverdagen, blant annet følte hun seg utenfor sosialt. Så fikk hun vite at hun hadde ADHD, og fikk medisin. Det gjorde susen. (– ADHD kan ha en hel rekke forskjellige årsaker og krever derfor sammensatt behandling, men magetarmbesvær og inflammasjon ser ut til å være fellestrekk, sier Nordstrand.) (– Selvsagt skal de som trenger det få legemidler mot ADHD, men ikke alle er klar over at Helsedirektoratet i sin veileder for utredning og behandling av ADHD påpeker at medikamentfrie tiltak skal tilbys før utprøving av ADHD-medisin, sier hun.)

(Anm: Liv fikk ADHD-diagnose som 57-åring. Noe fungerte dårlig i hverdagen, blant annet følte hun seg utenfor sosialt. Så fikk hun vite at hun hadde ADHD, og fikk medisin. Det gjorde susen. (…) – Jeg var i utgangspunktet skeptisk til medisin, men tenkte at jeg kan jo prøve. Og det kjentes veldig godt. Liv Sommerfelt begynte med en halv tablett. – Tyve minutter etter at jeg hadde tatt den, kjente jeg at mange muskler slappet av og jeg fikk en ro som jeg ellers bare fikk hvis jeg var full, ler hun. (…) – KOSTHOLDET BETYR MYE Både barn og voksne med ADHD bør få tilbud om individuelt tilrettelagt kostholdsbehandling, ikke bare legemidler, mener lege Berit Nordstrand. – ADHD kan ha en hel rekke forskjellige årsaker og krever derfor sammensatt behandling, men magetarmbesvær og inflammasjon ser ut til å være fellestrekk, sier Nordstrand. – Legemidler demper bare kroppens og hjernens symptomer, de gjør ingenting med årsaken. Et legemiddel kan verken rette opp en svekket tarmflora, bedre forstoppelsen eller dempe helseplager som skyldes kronisk inflammasjon, sier hun. Som spesialist i klinisk farmakologi og toksikologi mener Nordstrand det er helt avgjørende for optimal fungering at man ved ADHD tilbyr medikamentfri behandling som trinn én og legger til legemidler som trinn to der medikamentfri behandling alene ikke gir tilstrekkelig effekt. – Selvsagt skal de som trenger det få legemidler mot ADHD, men ikke alle er klar over at Helsedirektoratet i sin veileder for utredning og behandling av ADHD påpeker at medikamentfrie tiltak skal tilbys før utprøving av ADHD-medisin, sier hun. (dagbladet.no 18.11.2020).)

- Viloxazine: Et nytt mirakel-legemiddel for ADHD eller bare nok et ikke-stimulerende middel?

(Anm: Hafeez S, Saquib J, Qureshi NE. Viloxazine: A new miracle drug for attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) or just another non-stimulant? Asian J Psychiatr. 2022 Jan;67:102948.)

- FDA godkjenner første ikke-stimulerende ADHD-medisin for voksne på to tiår. FDA har utvidet indikasjonen på Supernus Qelbree til pasienter fra 18 år og eldre, og markerer legemidlet som det første ikke-stimulerende middelet for ADHD på ca. 20 år som skal godkjennes for både voksne og barn.

(Anm: FDA approve first nonstimulant ADHD med for adults in two decades. The FDA has expanded the indication of Supernus’s Qelbree to patients aged 18 and older, marking the drug as the first non-stimulant for ADHD in about 20 years to be approved for adults as well as children. Supernus’ Qelbree is a once-a-day capsule previously approved for treating children aged 6 to 17 with ADHD. The most notable difference from other ADHD medications and Qelbree is the significant difference from other ADHD medications is the abuse potential: no abuse potential for Qelbree was found in clinical studies. Around 16 million children, adolescents, and adults are diagnosed with ADHD in the US alone. (pharmafile.com 3.5.2022).)

- Kan den dødelige giftighet (toksisitet) for antidepressive legemidler forutsies med farmakologiske og toksikologiske data? (- Den høyeste toksisitetsindeksen (FTI) var for amokspin, viloksazin (Qelbree), desipramin og dothiepin.)

(Anm: Buckley NA, McManus PR. Can the fatal toxicity of antidepressant drugs be predicted with pharmacological and toxicological data? Abstract Antidepressant drugs are among the most common drugs involved in fatal poisoning and large variations between antidepressant drugs have been noted. Despite the fact that a large number of studies have calculated a fatal toxicity index (FTI) for antidepressants, no serious attempts have been made to compare the differences in fatal toxicity against known pharmacological and toxicological differences in receptor affinity. It is potentially from such data that screening of drugs during their pre-clinical development can be facilitated. We examined correlations between the FTI and noradrenaline (norepinephrine)/serotonin (5-hydroxytryptamine; 5-HT) reuptake inhibition selectivity, the dose that is lethal to 50% of animals (LD50), lipid solubility, and antagonist activity at cholinergic, histaminergic, alpha-adrenergic and gamma-aminobutyric acid (GABA)A receptors or sodium and potassium channel blocking effects. We obtained data on the number of fatal poisonings between 1983 and 1992 in England and Wales caused by a single antidepressant drug from the Department of Health in the UK. This number was divided by the number of prescriptions in England for these drugs over this time to derive a FTI of deaths per million prescriptions. The highest FTIs were for amoxapine, viloxazine, desipramine and dothiepin. Lofepramine, paroxetine and fluoxetine had very low FTIs. Using Poisson regression, there was a significant positive relationship between the FTI of antidepressant drugs and their lethal toxicity in animals, and measures of their cardiac effects. The relative noradrenaline/serotonin reuptake inhibition, lipid solubility and their potency at histamine H1, muscarinic and alpha 1-adrenergic receptors had no substantial association with the FTI. Limited data suggest that some cardiac effects and potency as a GABAA antagonist may be important predictors of significant toxicity. Further data using standardised bio-assays are needed to compare the direct cardiac effects of antidepressants. Thus, the best current pre-clinical indicator of fatal toxicity in humans is the LD50 in animal studies. Clearly, there are humane and practical reasons for developing a better pre-clinical indicator of toxicity in overdose for this rapidly expanding group of drugs. Drug Saf. 1998 May;18(5):369-81.)

(Anm: Norepinephrine aids brain in sorting complex auditory signals. In the Journal of Neuroscience this week, doctoral student Maaya Ikeda and her advisor, neuroscientist Luke Remage-Healey at the University of Massachusetts Amherst, report finding that the neuromodulator norepinephrine has an unexpected, direct action on auditory processing of complex signals, specifically bird songs in the zebra finch. (medicalnewstoday.com 25.6.2015).)

- Viloxazine. (- Utdrag) (- Viloxazine ble markedsført som antidepressiva, som en "umiddelbar frigjøringsformulering", i Europa mer enn to tiår før det ble foreslått som en potensiell behandling for pasienter med ADHD.)

(Anm: Mathew BM, Nguyen H. Viloxazine. 2022 Feb 3. In: StatPearls [Internet]. Excerpt Viloxazine was marketed as an antidepressant as an immediate-release formulation in Europe for over two decades before being proposed as a potential treatment for patients with ADHD (attention deficit hyperactivity disorder). In 1971, viloxazine was first endorsed in the United Kingdom before being recognized by numerous other nations as an antidepressant. In April of 2021, the United States Food and Drug Administration (FDA) approved the use of viloxazine in children and adolescents with ADHD, specifically viloxazine extended-release capsules. This activity summarizes the indications, administration, doses, contraindications, activity, adverse events, and other critical elements of viloxazine therapy in the clinical setting related to the crucial points required by members of an interprofessional team managing the care of patients with ADHD.Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2022 Jan–. PMID: 35015448.)

- Diabetes type 2: Studie gir en forklaring på link til søvnhormon melatonin. (- Forskere har oppdaget at økende nivåer av søvnhormonet melatonin reduserer insulinproduserende cellers evne til å frigjøre insulin.)

(Anm: Type 2 diabetes: Study explains link to sleep hormone melatonin. Researchers have discovered that increasing levels of the sleep hormone melatonin reduces the ability of insulin-producing cells to release insulin. Also, they found the effect is stronger in people who carry a particular gene variant that is linked to higher risk for type 2 diabetes. The study, led by Lund University in Sweden, is published in the journal Cell Metabolism. (medicalnewstoday.com 17.5.2016).)

- Nye funn forklarer forbindelsen mellom melatonin og diabetes type 2. (- En ny eksperimentell og klinisk studie fra Lund University i Sverige viser at søvnhormonet melatonin svekker insulinutskillelse hos personer med en vanlig genvariant.)

(Anm: New findings explain the connection between melatonin and type 2 diabetes. A new experimental and clinical study from Lund University in Sweden shows that the sleep hormone melatonin impairs insulin secretion in people with a common gene variant. “This could explain why the risk of type 2 diabetes is greater among, for instance, overnight workers or people with sleeping disorders”, says Professor Hindrik Mulder who is responsible for the study. (…) The findings, which are published in the scientific journal Cell Metabolism, are the result of many years of work. Already in 2009, the researchers behind this new study were able to present an extensive gene mapping study that showed that the gene variant of the melatonin receptor 1B, which is common in the population, increases the risk of type 2 diabetes. The gene variant causes the level of the melatonin receptor on the insulin cell surface to increase, which makes the cells become more sensitive to melatonin and impairs their ability to secrete insulin.(lunduniversity.lu.se 19.12.2017).)

- Amfetamin knyttet til høyere risiko for psykose ved ny-begynnende psykose enn metylfenidat (Ritalin). Større risiko gjelder bare for ungdommer, unge voksne med ADHD behandlet i primæromsorgen.

(Anm: Amphetamine tied to higher risk of new-onset psychosis than methylphenidate. Greater risk applies only to adolescents, young adults with ADHD treated in primary care. Adolescents and young adults with ADHD who start on amphetamine might have twice the risk of developing new-onset psychosis as do those who start on methylphenidate, a cohort study of more than 220,000 patients suggests. “The percentage of patients who had a psychotic episode was 0.10% among patients who received methylphenidate and 0.21% among patients who received amphetamine, reported Lauren V. Moran, MD, of the division of pharmacoepidemiology and pharmacoeconomics at Brigham and Women’s Hospital in Boston and her colleagues. The study was published by the New England Journal of Medicine. (mdedge.com March 20, 2019).)

(Anm: Psychosis With Methylphenidate or Amphetamine in Patients With ADHD. (…) Conclusions: Among adolescents and young adults with ADHD who were receiving prescription stimulants, new-onset psychosis occurred in approximately 1 in 660 patients. Amphetamine use was associated with a greater risk of psychosis than methylphenidate. (Funded by the National Institute of Mental Health and others.). N Engl J Med, 380 (12), 1128-1138 2019 Mar 21.)

- Mange barn blir langtidsbrukere av sovemedisinen melatonin. (- Forskerne fant at: - Omkring 40 prosent av barn (4-13 år) som bruker sovemedisinen melatonin, blir langtidsbrukere. - Nesten alle langtidsbrukerne hadde psykiatriske lidelser, med ADHD som den vanligste.)

(Anm: Mange barn blir langtidsbrukere av sovemedisinen melatonin. (…) Antall barn som bruker sovemedisinen melatonin har økt jevnt og trutt over en tiårsperiode. Nå viser en ny studie ved Folkehelseinstituttet og Høyskolen i Hedmark at mange barn som begynner med melatonin, bruker middelet over lang tid for å lindre søvnproblemene som ofte følger med ADHD og psykiatriske lidelser. (…) I en ny studie har Folkehelseinstituttet i samarbeid med Høgskolen i Hedmark sett nærmere på bruken av melatonin blant barn og unge over tid; spesielt med tanke på lengde og omfang, og om langtidsbrukerne hadde psykiatriske og nevrologiske lidelser. Forskerne fant at: - Omkring 40 prosent av barn (4-13 år) som bruker sovemedisinen melatonin, blir langtidsbrukere. - Nesten alle langtidsbrukerne hadde psykiatriske lidelser, med ADHD som den vanligste. (fhi.no 28.5.2015).)

- Amfetamin knyttet til høyere risiko for psykose ved ny-begynnende psykose enn metylfenidat (Ritalin). Større risiko gjelder bare for ungdommer, unge voksne med ADHD behandlet i primæromsorgen.

(Anm: Amphetamine tied to higher risk of new-onset psychosis than methylphenidate. Greater risk applies only to adolescents, young adults with ADHD treated in primary care. Adolescents and young adults with ADHD who start on amphetamine might have twice the risk of developing new-onset psychosis as do those who start on methylphenidate, a cohort study of more than 220,000 patients suggests. “The percentage of patients who had a psychotic episode was 0.10% among patients who received methylphenidate and 0.21% among patients who received amphetamine, reported Lauren V. Moran, MD, of the division of pharmacoepidemiology and pharmacoeconomics at Brigham and Women’s Hospital in Boston and her colleagues. The study was published by the New England Journal of Medicine. (mdedge.com March 20, 2019).)

(Anm: Psychosis With Methylphenidate or Amphetamine in Patients With ADHD. (…) Conclusions: Among adolescents and young adults with ADHD who were receiving prescription stimulants, new-onset psychosis occurred in approximately 1 in 660 patients. Amphetamine use was associated with a greater risk of psychosis than methylphenidate. (Funded by the National Institute of Mental Health and others.). N Engl J Med, 380 (12), 1128-1138 2019 Mar 21.)

- Kjenn dine mitokondrier: Autoimmunitet mot organeller og deres DNA. (- Immunsystemet bruker sine mitokondrier til å selvstimulere medfødte og adaptive responser på infeksjon.) (- Et vanlig tegn på at alt ikke er bra i immunforsvaret er tilstedeværelsen av antimitokondrielle antistoffer (AMAer) i blodet.) (- Ved for eksempel systemisk lupus erthyematosis (SLE) kan AMAer til flere mitokondrielle seksjoner bli funnet.)

(Anm: Kjenn dine mitokondrier: Autoimmunitet mot organeller og deres DNA. (Know thy mitochondria: Autoimmunity to organelles and their DNA.) (- Immunsystemet bruker sine mitokondrier til å selvstimulere medfødte og adaptive responser på infeksjon.) (- Reaktive oksygenarter (ROS), immunogent mitokondrielt DNA (mtDNA) og til og med hele mitokondrier mobiliseres lokalt i en delikat balanse for å skape varme «flekker» av inflammatorisk virkning.) (- Et vanlig tegn på at alt ikke er bra i immunforsvaret er tilstedeværelsen av antimitokondrielle antistoffer (AMAer) i blodet.) (- Ved systemisk lupus erthyematosis (SLE), for eksempel, kan AMAer til flere mitokondrielle seksjoner bli funnet.) (medicalxpress.com 3.1.2020).)

- ADHD-legemiddel kan påvirke hjerneutviklingen hos barn. (- Legemidlet bør kun foreskrives til barn som faktisk har ADHD og er signifikant påvirket av det.")

(Anm: ADHD medication may affect brain development in children. (…) Methylphenidate (MPH), sold under trade names including Ritalin and Concerta, is a commonly prescribed treatment for ADHD that is effective in up to 80 percent of patients. However, not much is known about its effect on the development of the brain, including the brain's white matter, which is important for learning and brain functions and coordinating communication between. (…) Patients received either MPH or a placebo for 16 weeks. Before and one week after treatment cessation, the participants underwent MRI including diffusion tensor imaging (DTI), a technique that helps assess white matter. DTI provides a measure called fractional anisotropy (FA), which is thought to reflect important aspects of white matter such as nerve fiber density, size and myelination—the process of coating nerve fibers to protect the nerve and help it carry signals more efficiently. (…) "What our data already underscore is that the use of ADHD medications in children must be carefully considered until more is known about the long-term consequences of prescribing methylphenidate at a young age," Dr. Reneman said. "The drug should only be prescribed to children who actually have ADHD and are significantly affected by it." According to the Center for Disease Control and Prevention, based on parent reporting, approximately 5.2 percent of American children between the ages of 2 and 17 take ADHD medication. (medicalxpress.com 13.8.2019).)

(Anm: Ritalin - Novartis - Metylfenidathydroklorid (felleskatalogen.no).)

(Anm: Concerta - Janssen (...) Metylfenidathydroklorid (felleskatalogen.no).)

(Anm: White Matter by Diffusion MRI Following Methylphenidate Treatment: A Randomized Control Trial in Males with Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder. ConclusionFour months of treatment with methylphenidate affects specific tracts in brain white matter in boys with attention-deficit/hyperactivity disorder. These effects seem to be age dependent, because they were not observed in adults treated with methylphenidate. (…) Results Fifty boys (n = 25 MPH group, n = 25 placebo group; age range, 10–12 years) and 48 men (n = 24 MPH group, n = 24 placebo group; age range, 23–40 years) were included. ROI analysis of FA yielded no main effect of time in any of the conditions. However, voxel-based analysis revealed significant (P < .05) time-by-medication-by-age interaction effects in several association tracts of the left hemisphere, as well as in the lateral aspect of the truncus of the corpus callosum, due to greater increase in FA (standardized effect size, 5.25) in MPH-treated boys. Similar changes were not present in boys receiving a placebo, nor in adult men. Conclusion Four months of treatment with methylphenidate affects specific tracts in brain white matter in boys with attention-deficit/hyperactivity disorder. These effects seem to be age dependent, because they were not observed in adults treated with methylphenidate.  Radiology. 2019 Aug 13:182528.)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Vanlig legemiddel mot ADHD kan påvirke hjerneutvikling. Behandling med metylfenidat (flere varemerker) kan påvirke utviklingen av hjernens signalbærende hvite substans hos gutter med ADHD antyder ny forskning.

(Anm: Common ADHD Medication May Affect Brain Development. Treatment with methylphenidate (multiple brands) may affect the development of the brain's signal-carrying white matter in boys with attention deficit/hyperactivity disorder (ADHD), new research suggests. Results of a randomized placebo-controlled study conducted in treatment-naive boys and men with ADHD show that 4 months of treatment with methylphenidate affected specific tracts in brain white matter in boys but not in their adult counterparts. The researchers found no changes in the brains of boys who received placebo. (…) The study was published online August 13 in Radiology. (…) "Small but Significant Increases" Preclinical research suggests that medications such as antidepressants and stimulants may induce lasting or even permanent changes in young brains that are still developing. For instance, previous animal research by Reneman's group showed that methylphenidate increased FA in adolescent rats but not in adult animals. FA reflects various aspects of white matter, including nerve fiber density, size, and myelination, the process that coats nerve fibers to protect the nerve and help it transmit brain signals more efficiently. Reneman noted that many of the drugs frequently prescribed to children have only been tested in adults or in children "for a very short period of time." The study was published online August 13 in Radiology. (medpagetoday.com 13.8.2019).)

(Anm: Ritalin - Novartis - Metylfenidathydroklorid (felleskatalogen.no).)

(Anm: Concerta - Janssen (...) Metylfenidathydroklorid (felleskatalogen.no).)

(Anm: 'Intensive blood pressure management' may preserve brain health (…) White matter lesions, which appear on an MRI scanner, reflect such myelin disruptions. White matter lesions can also indicate high water content, higher glial cell sensitivity to injury, porous brain blood vessels, or ministrokes. (medicalnewstoday.com 14.8.2019).)

- Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner.

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Fant sammenheng mellom ADHD-diagnosen og en rekke andre sykdommer. Voksne med ADHD har høyere risiko for å få blant annet KOLS, alkoholrelatert leversykdom og fedme.

(Anm: Fant sammenheng mellom ADHD-diagnosen og en rekke andre sykdommer. Voksne med ADHD har høyere risiko for å få blant annet KOLS, alkoholrelatert leversykdom og fedme. Men det har også deres søsken, ifølge en stor svensk registerstudie. Forskere ved Karolinska Institutet i Sverige har publisert en registerbasert studie i The Lancet Psychiatry, som setter ADHD hos voksne i sammenheng med flere somatiske sykdommer, deriblant muskel- og skjelettlidelser, metabolske sykdommer, sykdommer i nervesystemet og i luftveiene. – Dette kan være viktig informasjon i behandling av voksne med ADHD, sier hovedforfatter Ebba Du Rietz, postdoktor ved Institutt for medisinsk epidemiologi og biostatistikk Karolinska Institutet i en nyhetsmelding. Mens tidligere studier har antydet en sammenheng mellom ADHD-diagnosen og somatisk sykdom, er det få eksempler på at fenomenet er undersøkt nærmere. Det er heller ikke utarbeidet detaljerte behandlingsretningslinjer for voksne med ADHD som samtidig har andre sykdommer. (...) Interessekonflikter: Ebba Du Rietz har vært foredragsholder for Shire Sweden AB. Henrik Larsson har vært foredragsholder for Evolan Pharma og Shire / Takeda og har mottatt forskerstipend fra Shire / Takeda. Medforfatter Marica Leone er ansatt i Janssen Pharmaceutical Companies/Johnson & Johnson.(dagensmedisin.no 12.7.2021).)

- Fant sammenheng mellom ADHD-diagnosen og en rekke andre sykdommer. Voksne med ADHD har høyere risiko for å få blant annet KOLS, alkoholrelatert leversykdom og fedme.

(Anm: Fant sammenheng mellom ADHD-diagnosen og en rekke andre sykdommer. Voksne med ADHD har høyere risiko for å få blant annet KOLS, alkoholrelatert leversykdom og fedme. Men det har også deres søsken, ifølge en stor svensk registerstudie. Forskere ved Karolinska Institutet i Sverige har publisert en registerbasert studie i The Lancet Psychiatry, som setter ADHD hos voksne i sammenheng med flere somatiske sykdommer, deriblant muskel- og skjelettlidelser, metabolske sykdommer, sykdommer i nervesystemet og i luftveiene. – Dette kan være viktig informasjon i behandling av voksne med ADHD, sier hovedforfatter Ebba Du Rietz, postdoktor ved Institutt for medisinsk epidemiologi og biostatistikk Karolinska Institutet i en nyhetsmelding. Mens tidligere studier har antydet en sammenheng mellom ADHD-diagnosen og somatisk sykdom, er det få eksempler på at fenomenet er undersøkt nærmere. Det er heller ikke utarbeidet detaljerte behandlingsretningslinjer for voksne med ADHD som samtidig har andre sykdommer. (...) Interessekonflikter: Ebba Du Rietz har vært foredragsholder for Shire Sweden AB. Henrik Larsson har vært foredragsholder for Evolan Pharma og Shire / Takeda og har mottatt forskerstipend fra Shire / Takeda. Medforfatter Marica Leone er ansatt i Janssen Pharmaceutical Companies/Johnson & Johnson.(dagensmedisin.no 12.7.2021).)

(Anm: Zhang L, Du Rietz E, Kuja-Halkola R, Dobrosavljevic M, Johnell K, Pedersen NL, Larsson H, Chang Z. Attention-deficit/hyperactivity disorder and Alzheimer's disease and any dementia: A multi-generation cohort study in Sweden. Alzheimers Dement. 2021 Sep 9.)

- Kobler ADHD til alvorlig sykdom.

(Anm: Kobler ADHD til alvorlig sykdom. (dagbladet.no 8.3.2023).)

(Anm: Du Rietz E, Brikell I, Butwicka A, Leone M, Chang Z, Cortese S, D'Onofrio BM, Hartman CA, Lichtenstein P, Faraone SV, Kuja-Halkola R, Larsson H. Mapping phenotypic and aetiological associations between ADHD and physical conditions in adulthood in Sweden: a genetically informed register study. Lancet Psychiatry. 2021 Sep;8(9):774-783.)

- Kobler ADHD til alvorlig sykdom. (- Sammenhengen påvises for første gang i en ny befolkningsstudie fra Sverige.) (- Hva som er årsaken til sammenhengen, vet forskerne foreløpig ikke.) (- Det å ha ADHD kan gjøre at man er mer utsatt for å få andre risikofaktorer for demens, som diabetes type 2, høyt blodtrykk, hodeskader, fysisk inaktivitet, depresjon, røyking og lite utdannelse.) (- Det kan tenkes at det kan være hittil uoppdagede genvarianter, som bidrar til både forhold eller miljømessige risikofaktorer, for eksempel sosioøkonomiske forhold.)

(Anm: Kobler ADHD til alvorlig sykdom. Sammenhengen påvises for første gang i en ny befolkningsstudie fra Sverige. NY ADHD-FORSKNING: Norske forskere omtaler funnene som viktige. Det er nå tre hovedteorier om hva årsaken til sammenhengen kan være. En stor befolkningsstudie fra Karolinska Institutet har funnet sammenheng mellom ADHD og demens. I studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet Alzheimer’s & Dementia, hadde foreldre til personer med ADHD 34 prosent høyere risiko for demens enn foreldre til personer uten ADHD. Studien skal være den første av sitt slag, som viser sammenheng mellom ADHD og demens. - Dette er en svært interessant studie, publisert i et av de mest anerkjente tidsskriftene på demensområdet, sier Geir Selbæk, som er blant de fremste forskerne på demens i Norge. Selbæk er professor ved Universitetet i Oslo, og forskningssjef ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Arv og ADHD ADHD er en nevropsykiatrisk diagnose, som kjennetegnes ved uoppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet. Det anslås at mellom tre og sju prosent av alle voksne har diagnosen. En rekke tidligere studier viser at arvelige faktorer har betydning for utvikling av ADHD. De fleste barn med ADHD har minst én slektning med tilstanden. De svenske forskerne undersøkte i hvilken grad foreldre og besteforeldre til personer med ADHD har demens. Forskningen inkluderte flere enn to millioner personer født i Sverige mellom 1980 og 2001 – hvorav drøye tre prosent hadde en ADHD-diagnose. Ved hjelp av nasjonale registre koblet forskerne disse personene til flere enn fem millioner slektninger av dem, og kunne på den måten studere sammenhengen mellom ADHD og demens. (…) Tre hypoteser Professor Selbæk forteller at det eksisterer tre kjente hypoteser om hva som kan være årsaken til at det kan være sammenheng mellom ADHD og demens: - Det å ha ADHD kan gjøre at man er mer utsatt for å få andre risikofaktorer for demens, som diabetes type 2, høyt blodtrykk, hodeskader, fysisk inaktivitet, depresjon, røyking og lite utdannelse. - Symptomene ved ADHD hos voksne, som sviktende oppmerksomhet og hukommelse, kan ligne på tidlig fase av demenssykdommer. Dette er noe vi kjenner fra klinikken der vi ofte får spørsmål om symptomer skyldes utvikling av ADHD, eller om det er et tidlig tegn på demens. - Det kan være felles genetiske årsaker, som vi ennå ikke har greid å avdekke. (dagbladet.no 29.9.2021).)

(Anm: Du Rietz E, Brikell I, Butwicka A, Leone M, Chang Z, Cortese S, D'Onofrio BM, Hartman CA, Lichtenstein P, Faraone SV, Kuja-Halkola R, Larsson H. Mapping phenotypic and aetiological associations between ADHD and physical conditions in adulthood in Sweden: a genetically informed register study. Lancet Psychiatry. 2021 Sep;8(9):774-783.)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Nav-undersøking: Dei yngste i klassen tek oftare imot stønad frå Nav. Ei ny undersøking frå Nav viser at born som er fødde seint på året oftare får hjelpestønad enn andre born – dette er fordi dei oftare får diagnosen ADHD.

(Anm: Nav-undersøking: Dei yngste i klassen tek oftare imot stønad frå Nav. Ei ny undersøking frå Nav viser at born som er fødde seint på året oftare får hjelpestønad enn andre born – dette er fordi dei oftare får diagnosen ADHD. – Av dei som er fødde seint på året, får 34 prosent fleire hjelpestønad frå Nav enn dei som er fødde tidleg på året. Det seier Ivar Lima, forskar i Nav. Nav publiserte onsdag ei undersøking som viser at born som er fødde seint på året oftare tek imot hjelpestønad, ei økonomisk støtte som vert gitt til foreldre med born som krev særskild tilsyn og pleie, mellom anna på grunn av sjukdom. – Denne samanhengen vert særleg tydeleg når borna byrjar på skulen. Det er grunn til å tru at dei yngste borna er meir umodne enn dei eldre borna i ein klassesituasjon, og dei har ein oppførsel som gjer at dei oftare får ein diagnose. Det er 51 prosent fleire desemberborn som får ein ADHD-diagnose enn dei som er fødde i januar, seier Iver Lima. Nav anslår at det er om lag 200 born i året som tek imot hjelpestønad, og seinare arbeidsavklaringspengar, fordi dei er fødde seint på året. (nrk.no 13.6.2019).)

- Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent.

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Neurocognitive, Autonomic, and Mood Effects of Adderall: A Pilot Study of Healthy College Students. (…) Overall, the present findings indicate dissociation between the effects of Adderall on activation and neurocognition, and more importantly, contrary to common belief, Adderall had little impact on neurocognitive performance in healthy college students. Given the pilot design of the study and small sample size these findings should be interpreted cautiously. The results have implications for future studies and the education of healthy college students and adults who commonly use Adderall to enhance neurocognition. Pharmacy (Basel). 2018 Jun 27;6(3). pii: E58.)

(Anm: Guanfacine vs. Adderall: What is the difference? (medicalnewstoday.com 14.6.2019).)

- Psykiater Allen Frances til Finn Skårderud: – ADHD ble en epidemi fordi legemiddelindustrien så muligheten. – Jeg har vært med på å skape psykiatriske epidemier. Diagnostikken er ute av kontroll. Vi må redde det normale, sier den anerkjente psykiateren Allen Frances. – Jeg har vært med på å skape psykiatriske epidemier. (- I ettertid må vi innse at vi var naive, sier Allen Frances. – Vi gjorde katastrofale feil. Vi tok ikke høyde for Big Pharma (den store legemiddelindustrien. Red.anm.)

(Anm: Finn Skårderud er forfatter, psykiater, professor og stifter av Villa Sult. Han skriver jevnlig for Aftenposten. Psykiater Allen Frances til Finn Skårderud: – ADHD ble en epidemi fordi legemiddelindustrien så muligheten. – Jeg har vært med på å skape psykiatriske epidemier. Diagnostikken er ute av kontroll. Vi må redde det normale, sier den anerkjente psykiateren Allen Frances. – Jeg har vært med på å skape psykiatriske epidemier. Diagnostikken er ute av kontroll. Vi må redde det normale, sier den anerkjente psykiateren Allen Frances. – Når vi har laget stadig flere psykiatriske diagnoser, har det vært i beste mening. I ettertid må vi innse at vi var naive, sier Allen Frances. – Vi gjorde katastrofale feil. Vi tok ikke høyde for Big Pharma (den store legemiddelindustrien. Red.anm.) Vi forsto ikke den gigantiske legemiddelindustriens pengebegjær, makt og politiske nettverk. Vi laget diagnosene, og de utnyttet det til fulle. USA er blitt en pilletrillende nasjon, barna ikke minst, og livene våre er psykiatrisert. Jeg har møtt Allen Frances flere ganger. Aller første gang var han, Per Fugelli og jeg sammen for å si noen forhåpentlig velvalgte ord til fremtidens behandlere. Jeg ble slått av hvor voldsomt krass han var i sin kritikk av psykiatrien. Det var en innsider som kritiserte sine egne og ikke minst seg selv. Anger er en interessant sjanger. En slik kritikk må tas alvorlig, tenkte jeg. (…) – Livet er fullt av smerte. Det betyr ikke at alt dette skal forstås og behandles som psykiske lidelser, sier Allen Frances. (aftenposten.no 24.3.2019).)

(Anm: Big Pharma. — Marcia Angell, New York Review of Books, 15 July 2004. It's no secret that Big Pharma spends megabucks marketing to physicians. — Anne Underwood, Newsweek, 29 Oct. 2007 (merriam-webster.com).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Hva er bivirkningene (sideeffektene) og risikoen for Ritalin? Legene foreskriver ofte Ritalin for behandling av ADHD og noen ganger for narkolepsi. (- Bivirkninger.) (- Som med alle medisiner, kan Ritalin forårsake bivirkninger hos noen mennesker.) (- Tabellen nedenfor viser de mulige bivirkningene av Ritalin.)

(Anm: What are the side effects and risks of Ritalin? Doctors often prescribe Ritalin for the treatment of ADHD and sometimes for narcolepsy. Ritalin can cause various side effects and also has the potential for misuse and addiction. Ritalin is the brand name for methylphenidate, a medication that stimulates the production of dopamine and norepinephrine in the brain. Experts believe that these two chemicals play an important role in attention deficit hyperactivity disorder (ADHD). Some people misuse Ritalin because of the stimulant effect it has on the brain. In this article, we look at the side effects of Ritalin along with its uses, dosage, and precautions. We also discuss Ritalin addiction, whether long-term use is harmful, and when to see a doctor. (…) Side effects As with all medications, Ritalin can cause side effects in some people. The following table lists the possible side effects of Ritalin: (…) (medicalnewstoday.com 30.5.2019).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Behov for videre analyse for å undersøke sammenhengen mellom ADHD og astma.

(Anm: Need for further analysis to explore the association between ADHD and asthma. The authors report on 49 datasets containing more than 3 300 000 children and adults, of whom 210 363 had ADHD, and a population-based study including 1 575 377 individuals, of whom 57 957 had ADHD and 259 253 had asthma. The strength of the study is that the authors combined the results of meta-analysis and their population-based study to further support the association between ADHD and asthma. 1, 2 Lancet Psychiatry. 2018 Dec;5(12):963.)

- Selvmordsadferd hos personer med oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-forstyrrelser (ADHD). (- RESULTATER: Personer med ADHD ble fulgt over for 113 personår og 697 selvmord som utfall ble observert. Denne gruppen viste seg å ha en IRR på selvmordsatferd på 4,7 (95% CI, 4,3-5,1) sammenlignet med de uten ADHD. Personer med bare ADHD hadde en 4,1-ganger høyere rate (95% CI, 3,5-4,7) sammenlignet med de uten psykiatriske diagnoser.)

(Anm: Suicidal behaviour among persons with attention-deficit hyperactivity disorder. Abstract BACKGROUND: Persons diagnosed with attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD) have been found to have an increased risk of suicidal behaviour, but the pathway remains to be thoroughly explored. Aims To determine whether persons with ADHD are more likely to present with suicidal behaviour (i.e. suicide attempts and deaths by suicide) if they have a comorbid psychiatric disorder. METHOD: Using nationwide registers covering the entire population of Denmark, this cohort study of 2.9 million individuals followed from 1 January 1995 until 31 December 2014, covers more than 46 million person-years. All persons aged ≥10 years with Danish-born parents were identified and persons with a diagnosis of ADHD were compared with persons without. Incidence rate ratios (IRRs) were calculated by Poisson regression, with adjustments for sociodemographics and parental suicidal behaviour. RESULTS: Persons with ADHD were followed for 164 113 person-years and 697 suicidal outcomes were observed. This group was found to have an IRR of suicidal behaviour of 4.7 (95% CI, 4.3-5.1) compared with those without ADHD. Persons with ADHD only had a 4.1-fold higher rate (95% CI, 3.5-4.7) when compared with those without any psychiatric diagnoses. For persons with ADHD and comorbid disorders the IRR was higher yet (IRR: 10.4; 95% CI, 9.5-11.4). CONCLUSIONS: This study underlines the link between ADHD and an elevated rate of suicidal behaviour, which is significantly elevated by comorbid psychiatric disorders. In sum, these results suggest that persons with ADHD and comorbid psychiatric disorders are targets for suicide preventive interventions. Declaration of interest None. Br J Psychiatry. 2019 Jun 7:1-6.)

- Barn med høy adherens for ADHD-legemidlet metylfenidat har større risiko for å bli foreskrevet antidepressiva.

(Anm: Children with high adherence to ADHD medication methylphenidate at greater risk of being prescribed antidepressants. Children who were treated with methylphenidate-based. medications (i.e. Ritalin) for conditions such as ADHD were at significantly greater risk of being prescribed antidepressants in the future, according to study from researchers at Bar-Ilan University in Israel. Attention Deficit Hyperactive Disorder (ADHD) is one of the most common psychiatric diagnoses among children and adolescents around the world. The standard of care typically includes long term treatment with methylphenidate (MPH)-based medications. However a 12-year longitudinal study of 6,830 children has shown that consistent treatment with MPH-based medications during childhood significantly increases the risk of antidepressant use during adolescence. (pharmafile.com 27.3.2019).)

- ADHD-medicin reducerer selvmordsrisiko hos børn. (- Børnene, der i studiet ikke modtog ADHD-medicin, havde ikke nødvendigvis en ADHD-diagnose, men mange af dem udviste symptomer som opmærksomhedsforstyrrelse, hyperaktivitet og impulsivitet. Og forskerne fastslår her, at medicin mod ADHD også mindsker selvmordsrisiko hos børn med symptomer på ADHD, men uden en egentlig diagnose.)

(Anm: ADHD-medicin reducerer selvmordsrisiko hos børn. Børn, der får medicinsk behandling for deres ADHD, har en mindre risiko for at begå selvmord end børn, der ikke får ADHD-medicin. Det viser et amerikansk studie fra Children’s Hospital of Philadelphia. Forskerne tog udgangspunkt i 11.878 børn i alderen 10-11 år, hvoraf ti procent tog forskellig ADHD-medicin, og analyserede hvorvidt medicinen bidrog til selvmordsrisiko hos børn. Resultaterne viste, at børnene, der tog ADHD-medicin, udviste adfærd, som var forbundet med reduceret risiko for selvmord. Studiet var observationelt og dermed ikke et randomiseret, kontrolleret forsøg. Bl.a. derfor kan det ikke forklare, hvorfor medicinen mindsker selvmordsrisikoen. Men projektets førsteforfatter, Dr. Ran Barzilay fra Children’s Hospital i Philadelphia, peger på to hypoteser. Den ene går på, at medicinen kan få barnet til at føle sig mere funktionsdygtigt, hvilket kan medføre, at barnet dvæler mindre ved dets udfordringer og på den måde bliver mindre suicidal. Den anden teori er, at der findes en ukendt faktor hos de børn, der får ADHD-medicin, som ikke findes hos de børn, der ikke tager medicin. Denne faktor kan være bedre familieforhold eller bedre hjemmemiljø. Ifølge forskerne kan denne nye viden om, at medicin beskytter mod selvmord måske påvirke forældrene til at vælge at lade deres børn medicinere, fremfor at undlade brug af medicin. Børnene, der i studiet ikke modtog ADHD-medicin, havde ikke nødvendigvis en ADHD-diagnose, men mange af dem udviste symptomer som opmærksomhedsforstyrrelse, hyperaktivitet og impulsivitet. Og forskerne fastslår her, at medicin mod ADHD også mindsker selvmordsrisiko hos børn med symptomer på ADHD, men uden en egentlig diagnose. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.9.2021).)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematik.

- Miljøgifter i mors kropp forbindes med økt risiko for ADHD. NYE FUNN: Barn av mødre som hadde høyt nivå av miljøgiftene PFOS og beta-HCH i kroppen, har betydelig større risiko for å få ADHD, viser ny studie.

(Anm: Miljøgifter i mors kropp forbindes med økt risiko for ADHD. NYE FUNN: Barn av mødre som hadde høyt nivå av miljøgiftene PFOS og beta-HCH i kroppen, har betydelig større risiko for å få ADHD, viser ny studie. Ny studie viser at høye nivåer av to spesifikke miljøgifter som i Norge blant annet finnes i fet fisk og annen sjømat, kan gi barna økt risiko for ADHD. Forskerne har undersøkt om det er sammenheng mellom ADHD hos barn og mengden av 27 ulike miljøgifter i mors kropp. 1200 barn og mødre ble fulgt fra fødselen som en del av den nye studien fra Folkehelseinstituttet. I alt var det 55 barn som fikk diagnosen ADHD før 14-årsalder, av disse var det 45 gutter og ti jenter. (…) Studien er en del av Humis-prosjektet, som har som mål å kartlegge nivåene av miljøgifter i morsmelken hos norske kvinner og studere sammenhengen mellom miljøgifter og barnets helse. (…) Kan påvirke hjerneutvikling ADHD blir regnet som den vanligste atferdsforstyrrelsen i barnealderen, og om lag tre til fire prosent av norske barn er rammet. Genetikk har stor betydning, og gutter har større risiko enn jenter. I tillegg har fødselsvekt og miljøfaktorer betydning. (familieklubben.no 21.2.2019).)

(Anm: Early-life exposure to persistent organic pollutants (OCPs, PBDEs, PCBs, PFASs) and attention-deficit/hyperactivity disorder: A multi-pollutant analysis of a Norwegian birth cohort. (…) CONCLUSIONS: In a multi-pollutant analysis of four classes of chemicals, early-life exposure to β-HCH and PFOS was associated with increased risk of ADHD, with suggestion of sex-specific effects for PFOS. The unexpected inverse associations between p,p'-DDT and higher HCB levels and ADHD could be due to live birth bias; alternatively, results may be due to chance findings. Environ Int. 2019 Apr;125:33-42.)

- PFOS og PFOA kan påvirke et barns fysiske udvikling. Når mor har høje værdier af 'evighedskemikalierne' PFOS og PFOA i blodet under graviditeten, eller når hun ammer, får barnet det også, og det kan blandt andet påvirke barnets høyde og vægt både under fosterudviklingen og i de første mange leveår, viser dansk forskning.

(Anm: PFOS og PFOA kan påvirke et barns fysiske udvikling. Når mor har høje værdier af 'evighedskemikalierne' PFOS og PFOA i blodet under graviditeten, eller når hun ammer, får barnet det også, og det kan blandt andet påvirke barnets høyde og vægt både under fosterudviklingen og i de første mange leveår, viser dansk forskning. Forskere prøver fortsat at finde ud af, hvad det kan betyde for menneskers helbred, at de bliver udsat for stoffer som PFOS (perfluoroctansulfonsyre) og PFOA (perfluoroctansyre), der findes i alt fra pizzabakker til brandslukningsskum og betragtes i dag som et globalt forureningsproblem. Nu viser ny dansk forskning fra Copenhagen Prospective Studies on Asthma in Childhood (COPSAC), at niveauerne af PFOS og PFOA i moderens blod under graviditeten påvirker barnets vækst under både fosterudviklingen og i de første mange leveår. COPSAC er en klinisk forskningsenhed, der arbejder for at udvikle nye forebyggelsesstrategier mod astma. Forskningen er offentliggjort i Lancet eBioMedicine. Læs også: Hvad er PFAS (perfluorerede stoffer)? (netdoktor.dk 12.10.2022).)

(Anm: Sevelsted A, Gürdeniz G, Rago D, Pedersen CT, Lasky-Su JA, Checa A, Zhang P, Wheelock CE, Normann SS, Kristensen DM, Rasmussen MA, Schullehner J, Sdougkou K, Martin JW, Stokholm J, Bønnelykke K, Bisgaard H, Chawes B. Effect of perfluoroalkyl exposure in pregnancy and infancy on intrauterine and childhood growth and anthropometry. Sub study from COPSAC2010 birth cohort. EBioMedicine. 2022 Sep;83:104236.)

Miljøgifter kan gi ADHD
nrk.no 1.4.2004
Schrødingers Katt har tidligere vist at rotenon kan utløse Parkinsons sykdom hos rotter. Men visste du at det også kan gi ADHD?

Terje Sagvolden er professor i medisin ved Universitetet i Oslo. I en artikkel som nylig er publisert i det amerikanske prestisjetidsskriftet Behavioral and Brain Sciences skriver han at det kan være en sammenheng mellom rotenon og andre miljøgifter og utviklingen av ADHD (Attention Deficit/Hyperactivity Disorder). (...)

- FDA tillater markedsføring av første medisinsk utstyr for behandling av ADHD. (- Totalt 62 barn med moderat til alvorlig ADHD ble registrert i forsøket og brukte enten eTNS-terapi hver natt eller en placebo-enhet hjemme i fire uker.)

(Anm: FDA permits marketing of first medical device for treatment of ADHD. The U.S. Food and Drug Administration today permitted marketing of the first medical device to treat attention deficit hyperactivity disorder (ADHD). The prescription-only device, called the Monarch external Trigeminal Nerve Stimulation (eTNS) System, is indicated for patients ages 7 to12 years old who are not currently taking prescription ADHD medication and is the first non-drug treatment for ADHD granted marketing authorization by the FDA. (…) A total of 62 children with moderate to severe ADHD were enrolled in the trial and used either the eTNS therapy each night or a placebo device at home for four weeks. The trial's primary endpoint was improvement on a clinician-administered ADHD Rating Scale, ADHD-RS. (fda.gov 19.4.2019).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Frykter at ADHD-barn har fått feil diagnose. En ny undersøkelse viser store svakheter ved hvordan ADHD-diagnoser settes. (- I fire av ti journaler var det dårlig samsvar mellom diagnosen som var satt og det som var skrevet om barnet i journalen.)

(Anm: Frykter at ADHD-barn har fått feil diagnose. En ny undersøkelse viser store svakheter ved hvordan ADHD-diagnoser settes. Forskerne spør seg hvor mange barn som har diagnosen som ikke burde hatt den. Forskere tilknyttet Folkehelseinstituttet har lest journalene til 549 barn under 12 år som har fått diagnosen ADHD. I fire av ti journaler var det dårlig samsvar mellom diagnosen som var satt og det som var skrevet om barnet i journalen. – Vi kan ikke slå fast sikkert at disse barna ikke har ADHD, men det vi leser i journalene tyder på at de ikke passer med diagnosekriteriene, sier lege og forsker Pål Surén. (nrk.no 20.11.2018).)

- Folkehelseinstituttet: ADHD-diagnose dårlig begrunnet hos halvparten. (- I Norge er det 3,8 prosent av barna som har en ADHD-diagnose ved 12 års alder, finner studien fra FHI.)

(Anm: 3,8 % av norske barn har diagnosen. Folkehelseinstituttet: ADHD-diagnose dårlig begrunnet hos halvparten. En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at mange av ADHD-diagnosene hos barn er dårlig dokumentert. Ved en gjennomgang av 549 ADHD-diagnoser hos barn fra hele landet finner FHI at det i mange av diagnosene ikke er vurdert alternative forklaringer på atferdsproblemene. - I halvparten av journalene var diagnosen dårlig dokumenter. Vi har en mistanke om at diagnosene da er stilt på sviktende grunnlag, sier Pål Surén, forsker ved FHI. I Norge er det 3,8 prosent av barna som har en ADHD-diagnose ved 12 års alder, finner studien fra FHI. Dette er en høyere andel enn hva som er avdekket i befolkningsundersøkelser, der presise diagnosekriterier er benyttet. En undersøkelse fra Bergen fra 2007 konkluderer med at 1,7 prosent i alderen 8–10 år har symptomer på ADHD. En tidligere undersøkelse fra Storbritannia viser en andel barn med ADHD på 2 prosent. (dagbladet.no 18.12.2018).)

– Diagnostikk av hyperkinetisk forstyrrelse hos barn i Norge. (- FORTOLKNING Det var betydelig geografisk variasjon i andelene med hyperkinetisk forstyrrelse hos barn og unge. En høy andel av diagnosene var ikke sikkert dokumentert i journal. Retningslinjen for utredning, diagnostikk og journalføring bør gjennomgås.)

(Anm: Diagnostikk av hyperkinetisk forstyrrelse hos barn i Norge. BAKGRUNN Hyperkinetisk forstyrrelse er blant de hyppigst brukte psykiatriske diagnosene hos barn og unge i Norge. Det er tidligere påvist store fylkesvise variasjoner i bruk av diagnosen. (…) FORTOLKNING Det var betydelig geografisk variasjon i andelene med hyperkinetisk forstyrrelse hos barn og unge. En høy andel av diagnosene var ikke sikkert dokumentert i journal. Retningslinjen for utredning, diagnostikk og journalføring bør gjennomgås. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 20. november 2018.)

- Nyt studie: Epilepsimedicin under graviditet øger risikoen for ADHD hos barnet. Et nyt dansk studie baseret på data for mere end 900.000 danske børn viser, at risikoen for at et barn udvikler ADHD forøges, hvis moren behandles med stoffet valproat, der findes i epilepsimedicin.

(Anm: Nyt studie: Epilepsimedicin under graviditet øger risikoen for ADHD hos barnet. Et nyt dansk studie baseret på data for mere end 900.000 danske børn viser, at risikoen for at et barn udvikler ADHD forøges, hvis moren behandles med stoffet valproat, der findes i epilepsimedicin. Epilepsipræparaterne Deprekine, Delepsine og Orfiril indeholder alle stoffet Valproat, som det europæiske lægemiddelagentur (EMA) og Sundhedsstyrelsen herhjemme i 2014 advarede mod at bruge til behandling af kvinder, der var er gravide. Og nu står danske forskere klar med flere grunde til at gravide skal undgå lægemidlerne. Mens franske forskere havde påvist en sammenhæng mellem forøget […] (dagenspharma.dk 9.1.2019).)

- Sundhedsstyrelsen: Medicin skal sjældent være førstevalg i behandlingen af ADHD. (- Der er kommet mere viden på området, der understreger, at behandling af ADHD oftest bør starte uden medicin.)

(Anm: Medicin skal sjældent være førstevalg i behandlingen af ADHD. Sundhedsstyrelsen sender i dag en opdateret national klinisk retningslinje i høring om udredning og behandling af ADHD hos børn og unge. Der er kommet mere viden på området, der understreger, at behandling af ADHD oftest bør starte uden medicin. (sst.dk 7.9.2018).)

- Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (- Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent.) (- Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene.)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. Barna bør likevel fortsette å ta medisinene sine, sier forsker. Flere barn enn antatt opplever lette bivirkninger ved å ta medisiner som for eksempel ritalin mot ADHD. Det viser en ny studie der forskere har gjennomgått 260 tidligere studier på området. Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. – Jeg er ikke i utgangspunkt mot at man behandler barn med ADHD-medisiner. Jeg arbeider i psykiatrien selv og opplever at det virker for noen barn. Men jeg synes det er viktig at vi er ærlige omkring kunnskapen om medisinene, sier Ole Jakob Storebø, som er seniorforsker i Region Sjælland og Syddansk Universitet, og som står bak forskningen. Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Methylphenidate for attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) in children and adolescents - assessment of adverse events in non-randomised studies. (…) AUTHORS' CONCLUSIONS: Our findings suggest that methylphenidate may be associated with a number of serious adverse events as well as a large number of non-serious adverse events in children and adolescents, which often lead to withdrawal of methylphenidate. Our certainty in the evidence is very low, and accordingly, it is not possible to accurately estimate the actual risk of adverse events. It might be higher than reported here.Given the possible association between methylphenidate and the adverse events identified, it may be important to identify people who are most susceptible to adverse events. To do this we must undertake large-scale, high-quality RCTs, along with studies aimed at identifying responders and non-responders. Cochrane Database Syst Rev. 2018 May 9;5:CD012069.)

- ADHD-pasienter har økt risiko for å utvikle Parkinsons og andre lignende sykdommer. Mens omtrent 11 prosent av barn (4-17 år) nasjonalt har blitt diagnostisert med oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-lidelse (ADHD) har de langsiktige helseeffektene av å ha ADHD og ta vanlige ADHD-legemidler fortsatt undervurdert.

(Anm: ADHD patients have increased risk of developing Parkinson's and other similar diseases. While about 11 percent of children (4-17 years old) nationwide have been diagnosed with attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD), the long-term health effects of having ADHD and of common ADHD medications remains understudied. Researchers at University of Utah Health found that ADHD patients had an increased risk of developing Parkinson's and Parkinson-like diseases than individuals with no ADHD history. The results are available online on September 12 in the journal Neuropsychopharmacology. (medpagetoday.com 12.9.2018).)

- En ung mann med akutt dilatert kardiomyopati. (- Han hadde brukt metylfenidat 15 mg tre ganger daglig i ti år. Fire uker forut for innleggelsen hadde han influensaliknende symptomer og oppsøkte fastlegen.)

(Anm: En ung mann med akutt dilatert kardiomyopati. En 17 år gammel gutt med diagnosene AD/HD (attention deficit hyperactivity disorder) og Tourettes syndrom ble innlagt ved lokalsykehuset med akutt dyspné. Han hadde brukt metylfenidat 15 mg tre ganger daglig i ti år. Fire uker forut for innleggelsen hadde han influensaliknende symptomer og oppsøkte fastlegen. Tilstanden ble oppfattet som lungebetennelse, og han ble antibiotikabehandlet med erytromycin. Etter hvert utviklet han betydelig dyspné ved gange på flat mark og ortopné. (…) Det er tidligere beskrevet et tilfelle med kardiomyopati der man mistenker at langvarig bruk av metylfenidat var årsaken (10). Det finnes også en pasienthistorie på Internett der foreldrene til en 14 år gammel gutt med AD/HD som døde av hjertesvikt, advarer mot metylfenidat (11). Det er kjent at stoffet gir økt hjertefrekvens og at det kan gi økning av både det systoliske og det diastoliske n undergruppe av amfetaminene der dilatert kardiomyopati er en kjent bivirkning. Tidsskr Nor Legeforen 2006; 126:1338-9 (11.5.2006).)

- Medikamentelt utløst kardiomyopati. Kardiale bivirkninger av legemidler er et betydelig problem. (- Årsakene til at et legemiddel gir kardiomyopati eller myokarditt kan deles i to hovedgrupper: toksisk virkning på hjertet og immunologiske/inflammatoriske mekanismer.)

(Anm: Medikamentelt utløst kardiomyopati. Kardiale bivirkninger av legemidler er et betydelig problem. Bivirkningene kan skyldes direkte påvirkning av hjertet (QT-forlengelse, kardiomyopati, myokarditt, nedsatt pumpekraft eller økt tromboserisiko) eller det kan være indirekte årsaker (forverret svikt på grunn av væskeoverskudd, elektrolyttforstyrrelser på grunn av nyrepåvirkning). (…) Årsakene til at et legemiddel gir kardiomyopati eller myokarditt kan deles i to hovedgrupper: toksisk virkning på hjertet og immunologiske/inflammatoriske mekanismer.Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 1340.)

- Hjertemuskelbetennelse (myokarditt). Myokarditt er en betennelse i hjertemuskelen, forårsaket av virus, bakterier, toksiner eller immunreaksjoner.

(Anm: Hjertemuskelbetennelse (myokarditt). Myokarditt er en betennelse i hjertemuskelen, forårsaket av virus, bakterier, toksiner eller immunreaksjoner. Kan gå over uten behandling, men kan utvikles til behandlingstrengende hjertesvikt. (…) Årsaker. En myokarditt skyldes sjelden en infeksjon i hjertemuskelen. Det dreier seg i de fleste tilfeller om en immunologisk reaksjon sekundært til en infeksjon i kroppen. (…) Når kroppen reagerer med antistoffdannelse mot egen kropp, kalles tilstanden autoimmun. (…) Symptomer og tegn. Diagnosen er i mange tilfeller vanskelig å stille. Sykdomstegnene kan variere fra forstørrede lymfeknuter og uspesifikke influensaliknende symptomer, til akutt hjertesvikt med store pusteproblemer eller plutselig død. (…) Hjertemuskelbetennelse kan gi brystsmerter og derfor ligne på akutt hjerteinfarkt. Opplysninger om forutgående luftveisplager, magetarmsymptomer eller febersykdom kan være til hjelp for å se sammenhengen mellom virusinfeksjon og hjertemuskelbetennelsen. (nhi.no 28.11.2016).)

(Anm: Eosinophilic myocarditis: case series and literature review. Asia Pac Allergy. 2015 Apr; 5(2): 123–127. (Published online 2015 Apr 29).)

(Anm: Myokarditt, hjertemuskelbetennelse som forekommer som komplikasjon ved en lang rekke allmenninfeksjoner med virus og bakterier, ved visse forgiftninger og som ledd i overfølsomhetsreaksjoner. Ekkokardiografi og EKG er til god hjelp ved diagnosen. Symptomene på at hjertemuskelen er blitt akutt svekket, kan være åndenød, hjertebank, trykkfølelse for brystet og forstyrrelser av hjerterytmen. Det kan også utvikle seg hjertesvikt, som må behandles sammen med grunnlidelsen. Myokarditt underdiagnostiseres ofte. Sykdommen kan være meget alvorlig med dødelig utgang. Den kan også gi senfølger som dilaterende kardiomyopati, selv om den oftest helbredes uten men. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Myokarditt. – Betennelse i hjertemuskelen. Årsak. Myokarditt er en betennelsessykdom i hjertemuskulaturen. Den kan være akutt eller kronisk. Virusinfeksjon er den hyppigste årsaken, men også en rekke bakterier, sopp og protozoer (encellete parasitter) kan forårsake sykdommen. (…) Symptomer. De vanligste symptomene er slitenhet, tungpust og brystsmerter. I mange tilfeller ser man symptomer på hjertesvikt. Myokarditt antas å være årsaken til 5-10 % av tilfellene med plutselig hjertedød hos unge. (lhl.no 17.2.2017).)

- Studie: Urovekkende om ADHD-medisiner. Det finnes flere typer ADHD-medisiner med ulike virkestoffer. Dette kan påvirke hvilke bivirkninger de ulike medisinene gir – og i denne saken får du hele oversikten.

(Anm: Studie: Urovekkende om ADHD-medisiner. Det finnes flere typer ADHD-medisiner med ulike virkestoffer. Dette kan påvirke hvilke bivirkninger de ulike medisinene gir – og i denne saken får du hele oversikten. Ekspertene forteller hvilke bivirkninger du skal ta på alvor, og en studie kommer med nye funn om bivirkninger av ADHD-medisin. (…) Studie: Flere får bivirkninger I 2018 kom en studie ut som viste at flere barn får lettere bivirkninger av den sentralstimulerende ADHD-medisinen Ritalin enn først antatt. Forskning.no omtalte saken først da. I studien viste det seg at det var langt flere barn som opplevde å få nedsatt appetitt når de tok Ritalin enn først antatt. Tidligere trodde man at rundt 10 prosent opplevde denne bivirkningen, men studien viste at hele 30 prosent opplevde å få nedsatt appetitt. I tillegg viste studien at flere barn enn man tidligere har trodd ble triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer som en bivirkning. (…) Alvorlige bivirkninger. Kverno forteller at det er flere bivirkninger som anses som alvorlige. – Alvorlige vekttap grunnet tap av appetitt, hjertearytmi, hallusinasjoner og forstyrrelser i blodbildet – for å nevne noen, sier hun. – Hva bør en gjøre om en opplever bivirkninger av ADHD-medisiner? – Da bør man kontakte lege som kan vurdere bivirkningenes alvorlighetsgrad og omfang. Videre bør legen vurdere om dosen er for høy eller om det er tilrådelig å skifte medisin. I de fleste tilfeller finnes det gode råd og tiltak som kan redusere bivirkningene, sier Kvernmo. ADHD-diagnostisering og ADHD-medisiner har vært oppe til debatt flere ganger de siste åra på grunn av den økende forekomsten og utskrivningen. Kvernmo sier at ikke-medikamentelle tiltak alltid skal tilbys først. Samtidig understreker hun at studier har vist at ADHD-medisiner har best effekt på ADHD-symptomer. – Ubehandlet ADHD kan gi store problemer både i barne- og ungdomstid, men også i voksen alder. Derfor er det viktig å støtte seg til vitenskapen og tilby behandling som viser effekt. Oversikt: Bivirkningene ved de ulike ADHD-medisinene (…) (dagbladet.no 29.5.2023).)

 - Bredspektrede antistoffer kan bruges som effektiv modgift mod slangebid.

(Anm: Bredspektrede antistoffer kan bruges som effektiv modgift mod slangebid. Slangebid er skyld i mere end 100.000 dødsfald hvert år. Dansk forsker har udviklet en ny metode til at opdage og dyrke bredspektrede antistoffer, der blandt andet kan bruges som en effektiv modgift imod slangebid. Slangebid er skyld i mere end 100.000 dødsfald hvert år og en stor del af de mennesker, der bliver bidt, bor i udsatte områder i blandt andet Afrika, hvor der ikke er adgang til modgift. Det oplyser Læger Uden Grænser på deres hjemmeside. Forsker Andreas Laustsen fra DTU Bioengineering ved Danmarks Tekniske Universitet har ved hjælp af eksisterende forskningsmetoder fundet frem til en ny måde at opdage og dyrke bredspektrede antistoffer, der blandt andet kan bruges som en effektiv modgift imod sla... (jyllands-posten.dk 17.8.2020).)

- Jeg var et livlig barn. Derfor ble jeg feilmedisinert i flere år. (- Sløvet ned.) (- Jeg var et av de barna som ble utsatt for nettopp dette.)

(Anm: Jeg var et livlig barn. Derfor ble jeg feilmedisinert i flere år | Janne Jacobsen (18). Si ;D-innlegg: For mange barn får diagnosen ADHD. (…) Om et barn ikke klarer å sitte i ro og heller vil løpe rundt eller leke, er det helt normalt. Men i dagens samfunn vil vi ha rolige og pliktoppfyllende barn. (…) Sløvet ned Jeg var et av de barna som ble utsatt for nettopp dette. Legen og spesialistene påsto at jeg hadde ADHD, noe jeg selv mener jeg ikke hadde. Jeg ble feilmedisinert i flere år. Da jeg begynte på disse pillene, var jeg et barn og regnet med at de voksne visst hva de drev med. Når man har gått på ADHD-medisiner i flere år, bør man ta en pause for å se om medisinene har effekt eller ikke. Jeg fikk aldri den pausen før jeg selv bestemte meg for å slutte å ta medisiner. (aftenposten.no 12.9.2018).)

- Nyt gigantisk ADHD-studie afslører den bedste medicinske behandling. (- Men studiet møder kritik.) (- Studiet slår fast, at førstebehandling altid bør være ikke-medicinsk, eksempelvis ved at minimere effekterne af ADHD i hverdagen.) (- »I studiet undersøger de kun to typer bivirkninger, forhøjet blodtryk og vægttab, og desuden kigger de på frafald fra studierne. Det er lidt slapt kun at kigge på to bivirkninger og undlade at kigge på de alvorlige.)

(Anm: Nyt gigantisk ADHD-studie afslører den bedste medicinske behandling. Ved hjælp af 133 forsøg er den mest optimale behandling af ADHD fundet. Men studiet møder kritik. (...) En international forskergruppe med dansk deltagelse har samlet en overflod af videnskabelig information i ét stort studie, der har undersøgt, hvordan man bedst behandler børn, unge og voksne med ADHD. Det skriver Videnskab.dk. Studiet slår fast, at førstebehandling altid bør være ikke-medicinsk, eksempelvis ved at minimere effekterne af ADHD i hverdagen. (…) En af kritikerne er Ole Jakob Storebø, der er adjungeret professor ved Psykiatrien i Region Sjælland og adjungeret lektor ved Syddansk Universitet. Han forsker i blandt andet bivirkninger ved ADHD-medicin, og det er også her, han mener, at det nye studie ikke er skarpt nok. »I studiet undersøger de kun to typer bivirkninger, forhøjet blodtryk og vægttab, og desuden kigger de på frafald fra studierne. Det er lidt slapt kun at kigge på to bivirkninger og undlade at kigge på de alvorlige. Man ved jo ikke, hvorfor folk falder fra studierne. Er det på grund af alvorlige bivirkninger, eller havde de bare lidt hovedpine? Det mangler vi at få svar på,« siger Ole Jakob Storebø. (jyllands-posten.dk 10.8.2018).)

(Anm: Kæmpestudie: Her er den bedste medicin mod ADHD. En gennemgang af 133 forsøg konkluderer, hvad den mest optimale behandling af ADHD er. Dansk forsker mener dog, at studiet har undladt at undersøge risikoen for alvorlige bivirkninger forbundet med ADHD-medicin. (…) Det nye studie er netop offentliggjort i det videnskabelige tidsskrift The Lancet Psychiatry. (videnskab.dk 10.8.2018).)

(Anm: Comparative efficacy and tolerability of medications for attention-deficit hyperactivity disorder in children, adolescents, and adults: a systematic review and network meta-analysis. Lancet Psychiatry 2018 (Published: August 07, 2018).)

- Nye funn fra omfattende studie: Barn «vokser» av seg ADHD. Barn kan «vokse» av seg ADHD-symptomer.

(Anm: Nye funn fra omfattende studie: Barn «vokser» av seg ADHD. Barn kan «vokse» av seg ADHD-symptomer. Det er ett av funnene fra et ti år langt forskningsprosjekt, der 700 barn har blitt fulgt fra de var fire år gamle. Forskere i Trondheim har kommet fram til ti punkter som hittil har vært mer og mindre ukjent i forbindelse med barn og ADHD. NTNU-studien «Tidlig trygg i Trondheim» er unik i internasjonal sammenheng. – Det er få studier i verden det er gjort like grundig kartlegging av psykiske vansker i så tidlig alder, sier professor og leder av forskningsprosjektet, Lars Wichstrøm, til Gemini.no.Et tilfeldig utvalg av 1000 fireåringer har vært med fra starten av studien i 2006. 700 av barna er med i prosjektet fortsatt. Håpet er at 14-åringene blir med til voksen alder. Oppsiktsvekkende funn Mange «vokser» faktisk av seg ADHD-symptomer, i motsetning til hva man tidligere har trodd. – Det var få av dem som hadde ADHD-lignende symptomer som fireåringer, som hadde det som tiåringer, sier Wichstrøm. (nrk.no 8.1.2018).)

 - ADHD-medisiner krenker barns rettigheter. (- Vi risikerer å medisinere normalvariasjoner og tegn på omsorgssvikt.)

(Anm: ADHD-medisiner krenker barns rettigheter. De siste tiårene har vist en økning i de registrerte tilfellene av ADHD blant barn og unge, med en samtidig mangedobling i den medikamentelle behandlingen disse barna utsettes for. Vi risikerer å medisinere normalvariasjoner og tegn på omsorgssvikt. (dagsavisen.no 10.5.2018).

(Anm: Lack of Evidence Supporting Nonpharmacologic Treatments for Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder Louis M. Bell, MD reviewing Goode AP et al. Pediatrics 2018 Jun. A systematic review provides disappointingly little guidance on the selection of nonpharmacologic therapies for children with ADHD. (…) Comment This systematic review reveals a disappointing lack of evidence to support nonpharmacologic therapies for ADHD. Moving forward, there is no doubt that it will be quite expensive and time-consuming to carry out pragmatic randomized trials to guide us. However, given the prevalence of ADHD, proving that synergies exist between nonpharmacologic therapies and psychostimulants should remain a future goal in order to improve outcomes. A well-designed trial to study CBT, which showed some promise, might be the best place to start. (NEJM 2017 (June 15, 2018).)

- Forskere med ADHD-gjennombrudd: - Har sammenheng med gener. Forskere ved Universitetet i Bergen har deltatt i verdens største genetiske studie av ADHD. Resultatene deres viser at ADHD er biologisk forankret. (- Han understreker at oppveksten og miljøet man lever i, virker inn på det man har genetisk anlegg for, og selvsagt også har noe å si. – Funnene kan si litt om hvilke vansker en har ved ADHD, så man kan utvikle en mer målrettet behandling.)

(Anm: Forskere med ADHD-gjennombrudd: - Har sammenheng med gener. Forskere ved Universitetet i Bergen har deltatt i verdens største genetiske studie av ADHD. Resultatene deres viser at ADHD er biologisk forankret. – Dette er et gjennombrudd i forskningen på ADHD. Det blir mye enklere å forstå tilstanden fremover, sier professor Jan Haavik ved KGB Jebsen senter for nevropsykologiske lidelser ved Universitetet i Bergen (UiB). Studien er et samarbeid med flere internasjonale forskningssentre. Forskerne har sammenliknet 20.000 deltagere med ADHD med 35.000 personer i en kontrollgruppe. De finner flere vanlige genetiske varianter som har sammenheng med ADHD. Har man mange av variantene, øker sannsynligheten for at man har diagnosen. (…) Han understreker at oppveksten og miljøet man lever i, virker inn på det man har genetisk anlegg for, og selvsagt også har noe å si. – Funnene kan si litt om hvilke vansker en har ved ADHD, så man kan utvikle en mer målrettet behandling. Ikke bare når det kommer til nye medisiner, men også psykoterapi, trening eller annen tilrettelegging. (…) – Testing har blitt gjentatt i flere land. Vi har holdt på med dette i over ti år, bygget stein på stein og samlet inn prøver fra hele Norge, sier Haavik. Han sier forskningssenteret han leder allerede er i full gang med nye studier, og vil bruke disse resultatene til å utvikle nye medisiner for ADHD-pasienter. (vg.no 29.11.2018).)

(Anm: Discovery of the first genome-wide significant risk loci for attention deficit/hyperactivity disorder. Abstract Attention deficit/hyperactivity disorder (ADHD) is a highly heritable childhood behavioral disorder affecting 5% of children and 2.5% of adults. Nat Genet. 2018 Nov 26.)

- Dansk forsøg: Børn taber sig trods fedme-gener. De tabte sig på samme måde som børn uden genetisk anlæg for fedme. (- »Der hersker lidt en myte i befolkningen på det her område om, at hvis det skyldes noget genetisk, så er løbet nærmest kørt,« siger han.)

(Anm: Dansk forsøg: Børn taber sig trods fedme-gener. De tabte sig på samme måde som børn uden genetisk anlæg for fedme. Det er ingen hemmelighed, at gener giver visse børn større risiko for at blive overvægtige end andre. Det har forskere vidst længe. Men nu kommer der opmuntrende nyt. Selvom man har fedmegenerne, kan man godt tabe sig. Danske forskere konkluderer i et nyt studie, at børn, der har gener, som øger risikoen for overvægt, kan tabe sig på lige fod med andre børn. »Det er banebrydende, og det overrasker næsten mig selv,« siger Jens-Christian Holm, der er klinisk forskningslektor på Institut for Klinisk Medicin ved Københavns Universitet og overlæge på Holbæk Sygehus. »Der hersker lidt en myte i befolkningen på det her område om, at hvis det skyldes noget genetisk, så er løbet nærmest kørt,« siger han. Men der er ingen grund til at give op, viser studiet, hvor en stor gruppe overvægtige børn og unge tabte sig ligeså meget som andre børn efter at have gennemgået en række livsstilsændringer. Studiet er netop udgivet i tidsskriftet Obesity. Læs også: Verdens største studie: Så tæt er sammenhængen mellem fedme og gener  (videnskab.dk 28.11.2018).)

(Anm: Genetic Susceptibility for Childhood BMI has no Impact on Weight Loss Following Lifestyle Intervention in Danish Children. Abstract OBJECTIVE: This study aimed to investigate the effect of a genetic risk score (GRS) comprising 15 single-nucleotide polymorphisms, previously shown to associate with childhood BMI, on the baseline cardiometabolic traits and the response to a lifestyle intervention in Danish children and adolescents. Obesity (Silver Spring). 2018 Dec;26(12):1915-1922.) (PDF)

- Ti funn om ADHD, atferdsvansker og overvekt hos barn. (- Forklaringen ligger i spisevanene og bare der.)

(Anm: Ti funn om ADHD, atferdsvansker og overvekt hos barn. Omfanget av og forløpet til psykiske vansker hos barn har vært kartlagt over 10 år i Trondheim. Mange barn vokser av seg ADHD. Foreldre tror barn er mer fysisk aktive enn de er. Triste barn blir lett oversett og får ikke den hjelp de har behov for i barnehagen. Noen barn øker mer i vekt enn andre. Forklaringen ligger i spisevanene og bare der. (…) 10 funn fra prosjektet Prosjektet fortsetter. Den sjette runden med datainnsamling i prosjektet er i full gang. Resultater og analyser vil fortsette å komme i årene framover. Her er en løyperapport med ti funn fra prosjektet: 1. Fysisk aktivitet beskytter mot symptomer på depresjon. Prosjektet viser også at foreldre overvurderer barnas aktivitetsnivå. Når data fra akselerometeret (et måleapparat) som barna bruker i en uke sammenholdes med foreldrenes svar på spørreskjema, viser det at foreldres anslag for tid i fysisk aktivitet er alt for høyt. Det er ingen sammenheng mellom hvor aktive barna faktisk er, og hvor aktive foreldrene bedømmer dem til å være. (…) (gemini.no 8.1.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Analyse av stor slektsdatabase viser at forventet levealder har lite å gjøre med gener. (- Forskere rapporterte på tirsdag at gener utgjorde godt under 7 prosent av folks forventede levealder, mot 20 til 30 prosent i de fleste tidligere estimater.)

(Anm: Life span has little to do with genes, analysis of large ancestry database shows. Millions of amateur genealogists assembling family trees on Ancestry.com probably figure they’re just finding lost relatives and assessing their genetic proximity to Prince Harry, but in fact they have unintentionally made a significant contribution to science. An analysis of 54 million of the website’s public family trees finds that the heritability of life span, a hot research topic for decades, is considerably less than widely thought. Scientists reported on Tuesday that genes accounted for well under 7 percent of people’s life span, versus the 20 to 30 percent of most previous estimates. That low heritability “implies that it would be harder” to affect life span through genetic tinkering or other life extension ideas, said computational geneticist J. Graham Ruby of Calico Life Sciences, lead author of the study published in the journal Genetics. Google founded Calico in 2013 to find ways to combat aging. (statnews.com 7.11.2018).)

(Anm: Estimates of the Heritability of Human Longevity Are Substantially Inflated due to Assortative Mating. Genetics 2018;210(3):1109-1124.)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

- Spesialist Thore Langfeldt: - At bruk av ADHD-medisiner kan føre til overgrep, er jeg overbevist om. (- Det går mot katastrofe dersom enda flere barn og unge blir diagnostisert med ADHD framover, sier spesialist i klinisk psykologi og sexologi, Thore Langfeldt, til Nettavisen.)

(Anm: Spesialist Thore Langfeldt: - At bruk av ADHD-medisiner kan føre til overgrep, er jeg overbevist om. Slår alarm om oppsiktsvekkende tall. Nå etterlyses mer forskning på bivirkningene av ADHD-medisin. Thore Langfeldt behandler barn og unge som har vært seksuelt pågående eller som har begått seksuelle overgrep mot mindre barn. - Det går mot katastrofe dersom enda flere barn og unge blir diagnostisert med ADHD framover, sier spesialist i klinisk psykologi og sexologi, Thore Langfeldt, til Nettavisen. (…) - Gutten ble helt forandret I 2016 skrev Thore Langfeldt om sine funn i Tidsskrift for norsk psykologforening, og snart skal tallene publiseres i tidsskriftet Archives of Sexual Behaviour. Langfeldt har tatt med en pasienthistorie i artikkelen. Den starter slik: (nettavisen.no 22.10.2017).)

- Hvilken effekt har ADHD på seksualitet? Oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet (ADHD) forårsaker en rekke symptomer, inkludert hyperaktivitet, vanskeligher med å følge med, og atferdsproblemer. ADHD kan også påvirke romantiske forhold, selvfølelse eller til og med evnen til å fungere seksuelt. - Disse kjennetegnene brukes ikke til å stille en diagnose, og de kan skyldes selve lidelsen eller utvikle seg som bivirkninger av legemidler som brukes i behandlingen.)

(Anm: What effect does ADHD have on sexuality? Attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) causes a range of symptoms, including hyperactivity, difficulty paying attention, and behavioral problems. ADHD may also affect romantic relationships, feelings of self-worth, or even the ability to perform sexually. These markers are not used to make a diagnosis, and they may be due to the disorder itself or develop as a side effect of medicines used for treatment. (medicalnewstoday.com 19.5.2018).)

- ADHD-ramte hænger oftere fast i fængslets svingdør. (- Personer med ADHD har næsten fire gange så høj risiko for at få en fængselsdom som personer uden diagnosen.)

(Anm: ADHD-ramte hænger oftere fast i fængslets svingdør. Ny rapport peger på et stort efterslæb i forhold til at holde personer med opmærksomhedsforstyrrelse ude af kriminalitet. Personer med ADHD har næsten fire gange så høj risiko for at få en fængselsdom som personer uden diagnosen. Opmærksomhedsforstyrrelsen øger desuden risiko for at få en ny fængselsdom med op til 70 procent. Det viser en ny rapport fra Vive - Det Nationale Forsknings- og Analysecenter for Velfærd. - Når man har en opmærksomhedsforstyrrelse som ADHD, har man svært ved at fastholde koncentrationen i længere tid af gangen og huske detaljerne i ting. Det har betydning for, om man kan overskue en løsladelsessituation, siger sociolog Nichlas Permin Berger. Læs også: Kriminelle optager senge i den almindelige psykiatri. (politiken.dk 11.12.2017).)

- AD/HD-medisinering – svakt vitenskapelig grunnlag. Nye kunnskapsoppsummeringer viser over tid tynt kunnskapsgrunnlag for bruk av metylfenidat og amfetaminer i behandlingen av barn og unge med diagnosen AD/HD.

(Anm: AD/HD-medisinering – svakt vitenskapelig grunnlag. Nye kunnskapsoppsummeringer viser over tid tynt kunnskapsgrunnlag for bruk av metylfenidat og amfetaminer i behandlingen av barn og unge med diagnosen AD/HD. Det bør få konsekvenser for helsetjenestens oppfølging og forståelse av disse pasientene. De siste tre tiårene er det internasjonalt skjedd en omdiskutert, sterk økning av diagnostisering og medisinering av AD/HD (hyperkinetisk forstyrrelse, attention deficit/hyperactivity disorder) (1). Økningen tiltok i Norge i 1990-årene. Antallet barn og unge under 19 år som fikk AD/HD-medisiner her i landet økte videre fra 9 263 i 2004 til 18 681 i 2016 (2). Av disse brukte 16 662 amfetaminderivatet metylfenidat (Ritalin, Concerta m.fl.). Denne økningen kan ikke forstås uten en underliggende sterk tro på farmakologisk intervensjon som effektivt tiltak. Nye publikasjoner tydeliggjør imidlertid at dokumentasjonen for behandlingseffekten er svak, spesielt når det gjelder langtidsbehandling (3–7). Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 22. januar 2018.)

- Jeg ville ikke vært foruten ADHD-diagnosen.

(Anm: - Jeg ville ikke vært foruten ADHD-diagnosen. Da hun som 25-åring fikk diagnosen, ble hun fortalt at hun burde vurdere hvorvidt hun ville bli mamma. Slik lever Elise Theoline (29) med ADHD. (dagbladet.no 5.2.2018).)

- Leger slår alarm om ADHD-medisinering. 20.000 norske barn og unge får ADHD-medisiner. – Ny forskning viser at piller ikke virker på lang sikt, sier to leger som vil ha debatt om medisinbruken.

(Anm: Leger slår alarm om ADHD-medisinering. 20.000 norske barn og unge får ADHD-medisiner. – Ny forskning viser at piller ikke virker på lang sikt, sier to leger som vil ha debatt om medisinbruken. VIRKNING: Henrik Vogt mener nyere forskning sår tvil om langtidsvirkningen av ADHD-medisin. (…) Søvnproblemer og nedsatt appetitt. – Dette burde få alarmen til å gå blant norske psykiatere, mener Vogt. De to peker også på en stor kunnskapsoppsummering der en forskergruppe gjennomgikk 185 studier med totalt 12.000 barn. Oppsummeringen sa at medisinering gir færre ADHD-symptomer, men også søvnproblemer og nedsatt appetitt. Men forskergruppen er kritisk til resultatene fordi legemiddelindustrien har finansiert studiene, og fordi det ikke har vært mulig å teste legemiddel mot narremedisin, skriver de. (aftenposten.no 5.2.2018).)

– Har ikke nok ADHD-kunnskap. – Dessverre ser det ut til at mange fastleger mangler nok kunnskap for å behandle ADHD på en god måte. Det sier Gry Lunde, generalsekretær i ADHD Norge, som har 10.000 medlemmer og er Norges største organisasjon innen psykisk helse.

(Anm: – Har ikke nok ADHD-kunnskap. – Dessverre ser det ut til at mange fastleger mangler nok kunnskap for å behandle ADHD på en god måte. Det sier Gry Lunde, generalsekretær i ADHD Norge, som har 10.000 medlemmer og er Norges største organisasjon innen psykisk helse. – Mange vet ikke hvordan de skal prøve ut, vurdere og evaluere bruk av ADHD-medisin. Samtidig ser vi at man ofte ikke følger helsemyndighetenes anbefaling om såkalt psykoedukativ behandling. Det vil si andre former for behandling enn den rent medikamentelle, sier Lunde. Les også: Eksplosiv økning i bruk av ADHD-medisin hos voksne. (dagsavisen.no 2.2.2018).)

- Hvordan er Dexedrine og Adderall forskjellige? (- Dexedrine og Adderall inneholder begge former av syntetisk sammensatt amfetamin, som er et sentralnervestimulerende middel. Forskere vet fortsatt ikke nøyaktig hvordan amfetamin fungerer.) (- Bivirkninger. Dexedrine og Adderall deler vanligvis de samme bivirkningene, advarslene og risikoene fordi de inneholder former av samme stoff. Vanlige bivirkninger inkluderer: (…).)

(Anm: How are Dexedrine and Adderall different? Dexedrine and Adderall are brand names for two of the most widely prescribed stimulant medications used to treat attention deficit hyperactivity disorder, commonly known as ADHD. The medications share a similar set of possible side effects, risks, and warnings. But there are some small differences between Adderall and Dexedrine that may make one more suitable for some people than others. (…) Similarities and differences Dexedrine and Adderall both contain forms of the synthetic compound amphetamine, which is a central nervous stimulant. Researchers still do not know exactly how amphetamine works. However, it seems to increase the release or effectiveness of certain neurotransmitters, the body's chemical messengers, including: - dopamine – norepinephrine - serotonin There are two active forms of the synthetic compound amphetamine: dextro(d)-amphetamine and levo(l)-amphetamine. Of the two forms, d-amphetamine is considered the stronger of the pair. While the two forms of amphetamine differ in their makeup, both have proven effective for the treatment of ADHD since the 1970s. Dexedrine contains the active ingredient d-amphetamine, while Adderall contains a 3:1 mixture of immediate-release d-amphetamine and l-amphetamine. Extended-release formulas of Adderall, such as Adderall XR, generally contain equal measures of immediate-release and delayed-release d-amphetamine and l-amphetamine. (medicalnewstoday.com 21.4.2018).)

(Anm: Preparater på godkjenningsfritak (felleskatalogen.no).)

- Er det trygt å drikke alkohol mens du tar Adderall? Adderall er den mest vanlig brukte til å behandle oppmerksomhetsdefekt hyperaktivitetsforstyrrelse eller ADHD. (- En 2013-studie fant at 46,4 prosent av elevene som brukte Adderall ikke-medisinsk, hadde brukt alkohol i løpet av det siste året. En annen studie fant at 19 prosent av de undersøkte, som ble foreskrevet Adderall for å behandle ADHD, forsettlig misbrukte medisinen mens de hadde drukket alkohol.) (- Selv om mange mennesker gjør det, kan det å blande alkohol og Adderall være livstruende, spesielt når folk bruker dem samtidig.)

(Anm: Is it safe to drink alcohol while taking Adderall? Adderall is most commonly used to treat attention-deficient hyperactivity disorder or ADHD. According to research, many people who use Adderall drink alcohol while taking the medication. A 2013 study found that 46.4 percent of students who used Adderall non-medically had simultaneously used alcohol within the past year.  Another study found that 19 percent of people surveyed, who were prescribed Adderall to treat ADHD, intentionally misused their medication while drinking alcohol. Although many people do it, mixing alcohol and Adderall can be life-threatening, especially when people consume them at the same time. (medicalnewstoday.com 19.4.2018).)

- Liten ökad risk med adhd-läkemedel. (- Generellt i populationen är risken för hjärtmissbildning 10 per 1000 födda barn. Riskökningen med metylfenidat innebar att för varje grupp om tusen kvinnor som tar metylfenidat under graviditetens första trimester skulle ytterligare tre barn födas med missbildning på hjärtat, skriver forskarna i artikeln.)

(Anm: Liten ökad risk med adhd-läkemedel. Medicinering mot adhd med metylfenidat under graviditetens första trimester innebar en något ökad risk för hjärtfel hos barnet, visar en ny studie. (…) I Läkemedelsverket behandlingsrekommendationer för adhd konstateras att erfarenheten är begränsad och att medicinering vid graviditet är otillräckligt studerat. En ny studie som publiceras i JAMA Psychiatry visar nu att medicinering med metylfenidat under graviditetens första trimester innebär en något ökad risk för barn att födas med missbildning på hjärtat. (…) Även om risken för hjärtmissbildning om mamman tog metylfenidat ökade med 28 procent var den absoluta risken fortfarande relativt liten. Generellt i populationen är risken för hjärtmissbildning 10 per 1000 födda barn. Riskökningen med metylfenidat innebar att för varje grupp om tusen kvinnor som tar metylfenidat under graviditetens första trimester skulle ytterligare tre barn födas med missbildning på hjärtat, skriver forskarna i artikeln. (lakemedelsvarlden.se 13.12.2017).)

(Anm: Association Between Methylphenidate and Amphetamine Use in Pregnancy and Risk of Congenital Malformations. A Cohort Study From the International Pregnancy Safety Study Consortium. JAMA Psychiatry 2017 (Published online December 13, 2017).)

- Rollen for mitokondriell dysfunksjon ved kardiovaskulær sykdom: En kort gjennomgang. (- Nøkkelbudskap.) (- Mitokondriell dysfunksjon spiller en avgjørende rolle i kardiovaskulær sykdomspatogenese.) (- Kardiovaskulær sykdom er assosiert med endret mitokondriell biogenese og rensing.) (- Ved kardiovaskulær sykdom resulterer nedsatt mitokondriefunksjon i redusert ATP-produksjon og økt ROS-dannelse.)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon i kardiovaskulær sykdom: En kort gjennomgang. Abstrakt kardiovaskulær sykdom (CVD) er en ledende årsak til dødelighet over hele verden. Korrekt mitokondriell funksjon er nødvendig for vev og organer som har høy etterspørsel etter energi, inkludert hjertet. Mitokondrier er svært sensitive (følsomme) overfor næringsstoffer og oksygenforsyning og gjennomgår metabolsk tilpasning til de skiftende endringer i miljøet. Ved CVD er en slik tilpasning svekket, hvilket, i sin tur, fører til en progressiv reduksjon av den mitokondrielle funksjonen assosiert med avvik (misdannelser) i respiratorisk kjede og ATP-syntese, økt oksidativt stress og tap av mitokondriers strukturelle integritet. (…) Deregulering av denne prosess ved sviktende hjerte, akkumulering av dysfunksjonelle mitokondrier, gjør situasjonen enda mer ugunstig. I hjertepatologi kan avvik i aktiviteten til respiratorisk kjede og ATP-produksjon betraktes som en kjerne ved mitokondriell dysfunksjon. Faktisk, terapeutisk. Ann Med. 2017 Dec 14:1-15.)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

- Flere epidemiologiske studier har vist at det er en sammenheng mellom langvarig bruk av paracetamol i svangerskapet og nevroutviklingssykdommer som ADHD. Hvordan paracetamol kan påvirke nevroutvikling er ikke kjent.

(Anm: Kan paracetamol påvirke gener? Dersom gravide bruker paracetamol i 20 dager eller mer i svangerskapet, ser det ut til at gener som har betydning for utvikling av ADHD, kan påvirkes. Det viser resultater fra en delstudie i Den norske mor og barn-undersøkelsen. Flere epidemiologiske studier har vist at det er en sammenheng mellom langvarig bruk av paracetamol i svangerskapet og nevroutviklingssykdommer som ADHD. Hvordan paracetamol kan påvirke nevroutvikling er ikke kjent. I denne studien har man undersøkt hvorvidt såkalte epigenetiske mekanismer, ”brytere” som slår av og på gener, kan være involvert. Dette er den første studien som har vist en mulig sammenheng mellom langvarig bruk av paracetamol i svangerskapet og slike epigenetiske forandringer hos barna. Resultatene er banebrytende i så måte. Forandringen ble i denne studien bare funnet hos barn som senere utviklet ADHD.  – Slik kunnskap er viktig for forståelsen av hvordan langvarig bruk av paracetamol påvirker fosterutviklingen. Resultatene må bekreftes av andre før det har konsekvenser for rådgivning til gravide kvinner sier Kristina Gervin, som er førsteforfatter på studien. (fhi.no 20.9.2017).)

(Anm: Paracetamol (acetaminophen) og diverse andre smertestillende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Smertestillende legemidler i svangerskapet kan påvirke babyens fremtidige fruktbarhet. (…) Eurgh University fant at legemidlene også kan påvirke fruktbarheten til fremtidige generasjoner, ved å etterlate «merker» på DNA.) (- Forskerne fant at eksponering for paracetamol eller ibuprofen utløste mekanismer i cellen som produserte endringer i strukturen av DNA, kalt epigenetiske merker. (bbc.com 16.4.2018).)

(Anm: Bruk av Paracetamol i svangerskapet linket til autisme, ADHD hos barn (Acetaminophen use in pregnancy linked to autism, ADHD in offspring) (medicalnewstoday.com 4.7.2016).)

(Anm: Continued Paracetamol exposure during pregnancy linked to ADHD in offspring. A new study has found that long term or continued use of acetaminophen or paracetamol during pregnancy is linked to a doubled risk of attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD) in children. The study entitled, “Prenatal Exposure to Acetaminophen and Risk of ADHD” was published in the latest issue of the journal Pediatrics. (news-medical.net 30.10.2017).)

– Eksplosiv økning i antall ADHD-diagnoser. Psykologspesialist Espen Idås tror mange av barna i statistikken kan ha helt andre problemer enn ADHD.

(Anm: – Eksplosiv økning i antall ADHD-diagnoser. Psykologspesialist Espen Idås tror mange av barna i statistikken kan ha helt andre problemer enn ADHD. Ifølge Reseptregisteret har antall personer med diagnosen i Norge økt fra 11 000 til 42 000 de siste ti årene. Vestfold ligger høyt både på ADHD-diagnoser gitt til barn og medisinering, og psykologspesialist Espen Idås beskriver økningen de siste årene som eksplosiv. (…) Han tenker at ADHD-diagnosen han fikk, ble en unnskyldning for lærere og psykologer på hvorfor han ikke klarte skolehverdagen som forventet, og at diagnosen hele tiden har stått i veien for å se på de egentlige problemene han hadde. – Diagnosen har satt så stort preg på meg, og mange andre som har fått den, at det egentlig bare legger skjul på det som egentlig gjør vondt, sier han. (…) – Men så er det egentlig ikke diagnosen man trenger, man trenger bare å prate med noen voksne, sier Dennis (16). Han tenker at ADHD-diagnosen han fikk, ble en unnskyldning for lærere og psykologer på hvorfor han ikke klarte skolehverdagen som forventet, og at diagnosen hele tiden har stått i veien for å se på de egentlige problemene han hadde. – Diagnosen har satt så stort preg på meg, og mange andre som har fått den, at det egentlig bare legger skjul på det som egentlig gjør vondt, sier han. (nrk.no 13.12.2017).)

(Anm: Charlotte Lunde, lege. Henrik Vogt, lege. Lite effekt av ADHD-medisiner. Mange barn risikerer å bruke ADHD-medisiner i årevis uten at noen vurderer effekten. De siste årene har medisineringen av barn og unge med diagnosen ADHD økt sterkt. Da skulle man kanskje tro at forskning viser at dette har effekt – spesielt over tid. Men ifølge ferske oppsummeringer, er det svært lite forskning som kan forsvare at barn og unge bruker ADHD-medisiner over mange år, slik praksis er i dag. (nrk.no 26.1.2018).)

- Medisinering av ADHD er mye debattert. (- Seniorforsker Kari Furu ved Folkehelseinstituttet ikke bekymret for feilmedisinering.)

(Anm: Sterk økning i ADHD-medisiner. Bruken av ADHD-medisin fortsetter å øke. Voksne kvinner står for den største veksten. (…) Ikke bekymret for feilmedisinering  Medisinering av ADHD er mye debattert. Furu sier at Norge ikke ligger unaturlig høyt på bruk av ADHD, og er ikke bekymret for feilmedisinering. (…) – Det er utgitt faglige retningslinjer for diagnostisering og medisinering av ADHD, og blir de fulgt er det liten grunn til bekymring. Men vi har sett at det utøves forskjellig praksis, og det har vært geografiske forskjeller i både i diagnostisering og medisinering. Se debatten fra Dagsnytt 18 om medisinering av ADHD. (nrk.no 15.3.2018).)

- Studie antyder at ADHD som starter i voksen alder kanskje ikke eksisterer. Mer enn 80 prosent av mennesker som er blitt diagnostisert med oppmerksomhetsunderskudd hyperaktivitetsforstyrrelse i voksen alder er usannsynlig å ha tilstanden.

(Anm: Adult-onset ADHD may not exist, study suggests. More than 80 percent of people who have been diagnosed with attention deficit hyperactivity disorder in adulthood are unlikely to have the condition. This is the conclusion of a new study recently published in the American Journal of Psychiatry. Attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) is a brain condition characterized by impulsive behavior, hyperactivity, and problems with concentration. (…) The new study, however, suggests that the vast majority of people who are diagnosed with ADHD in later life may not actually have the condition, raising questions about whether or not onset of the condition occurs in adulthood at all. (medicalnewstoday.com 23.10.2017).)

- Medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, forklarer økningen slik:

(Anm: Eksplosiv økning i bruk av ADHD- medisin hos voksne. I 2017 ble det solgt over 20,3 millioner døgndoser ADHD-medisin i Norge. Det er over dobbelt så mye som for ti år siden. Prislapp: 350 millioner. (…) Tall fra Reseptregisteret viser at over halvparten av de vel 46.000 personene som nå bruker ADHD-medisin her i landet, er over 19 år. En økende andel er kvinner. (…) Ritalin, med det amfetamin-lignende stoffet metylfenidat, er blant de vanligste å bruke. (…) Medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, forklarer økningen slik: (…) (dagsavisen.no 2.2.2018).)

- Eksplosiv økning i bruk av ADHD-medisin hos voksne. (- Østfold, Vestfold og Nordland har alle et forbruk som ligger 44 prosent over landsgjennomsnittet for ADHD-medisin per innbygger.)

(Anm: Eksplosiv økning i bruk av ADHD-medisin hos voksne. I 2017 ble det solgt over 20,3 millioner døgndoser ADHD-medisin i Norge. Det er over dobbelt så mye som for ti år siden. Prislapp: 350 millioner. (…) Østfold, Vestfold og Nordland har alle et forbruk som ligger 44 prosent over landsgjennomsnittet for ADHD-medisin per innbygger. I motsatt ende av skalaen ligger Oslo og Sogn og Fjordane som ligger henholdsvis 56 og 63 prosent under landssnittet. (…) – Er du bekymret for at det ikke skjer? – Dette er blitt en stor pasientgruppe. Det betyr at optimal oppfølging vil kreve mye tid og ressurser fra fastlegene, som vi allerede vet er hardt presset, sier Steinar Madsen. (dagsavisen.no 2.2.2018).)

- Kognitiv atferdsterapi spesielt effektivt i behandlingen av ADHD hos voksne.

(Anm: Cognitive-behavioural therapy particularly efficient in treating ADHD in adults. Cognitive-behavioural therapy (CBT) group training was shown to achieve the same results as neurofeedback training in treating attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD). Both methods led to a comparable decrease in symptoms. CBT, however, proved to be generally more efficient, concluded Dr. Michael Schönenberg and his team at the Department of Clinical Psychology and Psychotherapy at the University of Tübingen. Their statement is based on the results of a comparative study of different types of therapy carried out with adult test subjects. The results have been published in the professional journal The Lancet Psychiatry. (medicalnewstoday.com 25.8.2017).)

- I denne studien oppdaget forskerne at det å ta visse antidepressiva, sedativer, beroligende midler eller antipsykotika økte veteranenes risiko for å utvikle demens sammenlignet med risikoen for veteraner som ikke tok slike legemidler.

(Anm: I denne studien oppdaget forskerne at det å ta visse antidepressiva, sedativer, beroligende midler eller antipsykotika økte veteranenes risiko for å utvikle demens sammenlignet med risikoen for veteraner som ikke tok slike legemidler. PTSD and psychoactive drugs linked to increased risk for dementia.) (...) (news-medical.net 9.5.2017.)

(Anm: Veteraner som tar PTSD-legemidler dør under søvn (Vets taking PTSD drugs die in sleep) (wvgazette.com 25.5.2008).)

- Forstyrrelser i kroppens indre ur inntreffer år før hukommelsestap ved Alzheimers. (- "Det var ikke det at personene i studien var «søvnberøvet»," forklarte studieforfatter Erik Musik, og fortsetter", men deres søvn hadde en tendens til å være fragmentert. Å sove åtte timer om natten er svært forskjellig fra å få åtte timers søvn i form én timers høneblunder på dagtid.)

(Anm: Body clock disruptions occur years before memory loss in Alzheimer's. - Study data published in JAMA Neurology reveal that circadian rhythm disruption occurs years before memory loss in the progression of Alzheimer's disease, ScienceDaily reported Monday. - "It wasn't that the people in the study were sleep-deprived," explained study author Erik Musiek, continuing "but their sleep tended to be fragmented. Sleeping for eight hours at night is very different from getting eight hours of sleep in one-hour increments during daytime naps." - "In this new study, we found that people with preclinical Alzheimer's disease had more fragmentation in their circadian activity patterns, with more periods of inactivity or sleep during the day and more periods of activity at night," commented study author Yo-El Ju. - In the study, the researchers monitored circadian rhythms in 189 cognitively normal, older adults, most of whom lacked evidence of preclinical Alzheimer's disease. - The investigators found that all participants with abnormal brain scans or abnormal cerebrospinal fluid experienced significant disruptions in their circadian rhythms. - "At the very least, these disruptions in circadian rhythms may serve as a biomarker for preclinical disease," noted Ju, continuing "we want to bring back these subjects in the future to learn more about whether their sleep and circadian rhythm problems lead to increased Alzheimer's risk or whether the Alzheimer's disease brain changes cause sleep/wake cycle and circadian problems." (firstwordpharma.com 30.1.2018).)

(Anm: Neurofeedback, sham neurofeedback, and cognitive-behavioural group therapy in adults with attention-deficit hyperactivity disorder: a triple-blind, randomised, controlled trial. The Lancet Psychiatry 2017;4(9):673–684 (September 2017).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

- Spiser vi på feil tidspunkt for våre indre ur? (- Indre ur linket til psykiske lidelser – Indre ur: Hva får deg til å tikke? – Bør vi alle bli A-mennesker?)

(Anm: Are we eating at the wrong time for our body clocks? We've been warned repeatedly about the health perils of being out-of-sync with our body clocks. Are we eating in the right way for these circadian rhythms, and could changing our mealtime habits boost our health and help us lose weight? - Body clock linked to mood disorders - Body Clock: What makes you tick? - Should we all become early risers? (…) Yet some scientists believe eating more of our daily calories earlier in the day - and shifting mealtimes earlier in general - could be good for our health. One study found women who were trying to lose weight lost more when they had lunch earlier in the day, while another linked eating later breakfasts to having a higher body mass index. (bbc.com 20.5.2018).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Clean Sleeping. (…) Frykten tar fra oss nattesøvnen. (…) Tanken om at det er farlig ikke å få sove, gir nordmenn mange søvnløse netter. (…) Hvordan en god natts søvn kan beskytte mot frykt. (…)  Bedre søvn kan gjøre at vi føler oss som én million dollar. (Better sleep can make us feel like a million bucks.) (medicalnewstoday.com 24.10.2017).)

- Indre ur linket til stemningslidelser. Forstyrrelser i kroppens indre klokke kan utsette mennesker for økt risiko for stemningslidelser, sier forskere. En klokke tikker i nesten hver eneste celle i kroppen. Og de forandrer hvordan vevet fungerer i en daglig rytme.

(Anm: Body clock linked to mood disorders. Disruption to the body's internal clock may put people at increased risk of mood disorders, scientists say. A clock ticks in nearly every cell of the body. And they change how the tissues work in a daily rhythm. A Lancet Psychiatry study of 91,000 people found a disrupted body clock was linked with depression, bipolar disorder and other problems. The Glasgow researchers said it was a warning to societies becoming less in tune with these natural rhythms. Although the study did not look at mobile phone use, Prof Daniel Smith, one of the University of Glasgow researchers, told BBC Radio 4's Today programme that it was "likely" that some of the people in the study who had difficulties might be using social media at night. "For me absolutely my mobile phone goes off before 22:00 at night and that's it, because obviously we didn't evolve to be looking at screens when we should be sleeping," he said. - Should I pay more attention to my body clock? - What I learned by living without artificial light - Should we all become early risers? People in the study wore activity monitors for a week to see how disrupted their clocks were. Those who were highly active at night or inactive during the day were classed as being disrupted. (…) Circadian rhythm The body clock certainly exerts a powerful effect throughout the body. Mood, hormone levels, body temperature and metabolism all fluctuate in a daily rhythm. Even the risk of a heart attack soars every morning as the body gets the engine running to start a new day. (bbc.com 16.5.2018).)

- Forskere avdekker hvordan tarmbakterier og indre ur samarbeider for å fremme opphopning av fett.

(Anm: Scientists uncover how gut bacteria and body clock work together to promote fat accumulation. UT Southwestern researchers have uncovered new clues about how gut bacteria and the body's circadian clock work together to promote body fat accumulation. (…) "These findings indicate a mechanism by which the intestinal microbiota regulate body composition and establish the circadian transcription factor NFIL3 as the essential molecular link among the microbiota, the circadian clock, and host metabolism," said Dr. Lora Hooper, Chair of Immunology and lead author of the study published Sept. 1 in Science. Dr. Hooper, a Professor of Immunology and Microbiology, also holds an appointment in the Center for the Genetics of Host Defense and is a Howard Hughes Medical Institute Investigator. (news-medical.net 12.9.2017).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

- REM-søvn atferdslidelse hos unge linket til bruk av antidepressiva.

(Anm: REM-søvn atferdslidelse hos unge linket til bruk av antidepressiva (REM sleep behavior disorder at young age linked to antidepressant use. -- En Mayo Clinic-studie har vist at REM-søvnatferdsforstyrrelse (RBD) i yngre alder ser ut til å være koblet til bruk av antidepressiva. (- A Mayo Clinic study has shown that the onset of REM Sleep Behavior Disorder (RBD) at a younger age appears to be connected to antidepressant use.) (eurekalert.org 19.6.2006).)

(Anm: Causes of Muscle Twitches and Spasms. Why Eyelids Twitch and Muscles Spasm. (webmd.com 28.9.2017).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Mange barn blir langtidsbrukere av sovemedisinen melatonin. (- Forskerne fant at: - Omkring 40 prosent av barn (4-13 år) som bruker sovemedisinen melatonin, blir langtidsbrukere. - Nesten alle langtidsbrukerne hadde psykiatriske lidelser, med ADHD som den vanligste.)

(Anm: Mange barn blir langtidsbrukere av sovemedisinen melatonin. (…) Antall barn som bruker sovemedisinen melatonin har økt jevnt og trutt over en tiårsperiode. Nå viser en ny studie ved Folkehelseinstituttet og Høyskolen i Hedmark at mange barn som begynner med melatonin, bruker middelet over lang tid for å lindre søvnproblemene som ofte følger med ADHD og psykiatriske lidelser. (…) I en ny studie har Folkehelseinstituttet i samarbeid med Høgskolen i Hedmark sett nærmere på bruken av melatonin blant barn og unge over tid; spesielt med tanke på lengde og omfang, og om langtidsbrukerne hadde psykiatriske og nevrologiske lidelser. Forskerne fant at: - Omkring 40 prosent av barn (4-13 år) som bruker sovemedisinen melatonin, blir langtidsbrukere. - Nesten alle langtidsbrukerne hadde psykiatriske lidelser, med ADHD som den vanligste. (fhi.no 28.5.2015).)

- Melatonin og alkohol: Er det trygt å mikse? (- Konklusjoner. Det er ikke trygt å ta melatonin sammen med alkohol. Alkohol forstyrrer den samlede effekten av supplementet. Både melatonin og alkohol er beroligende midler, så det er økt risiko for ulykker eller å bli sterkt neddopet (bedøvet).)

(Anm: Melatonin and alcohol: Are they safe to mix? Though many people assume natural sleep supplements, such as melatonin, are always safe, it is essential for anyone who starts taking a supplement to learn about its use, effectiveness, and how to take it safely. Is melatonin safe to take with alcohol? It is not safe to drink alcohol while taking melatonin. Alcohol interferes with the effectiveness of medications and supplements, and melatonin is no exception. Alcohol can either weaken or strengthen the effects of melatonin. Some of the biggest safety concerns with taking alcohol with melatonin include: - drowsiness - trouble breathing - passing out – dizziness - risk of falling (…) A person who has taken melatonin and alcohol may have trouble walking and driving. These side effects can have potentially dangerous consequences, as they put a person at risk of accidents and losing consciousness. (…) Some potential side effects of taking melatonin and alcohol together or close together may include: - poor sleep – irritability - fuzzy thinking - intense dreams - increased anxiety - redness in the face – swelling of feet and hands - fast heartbeat. Conclusions It is not safe to take melatonin with alcohol. Alcohol interferes with the overall effectiveness of the supplement. Both melatonin and alcohol are sedatives, so there is an increased risk of accidents or over-sedation. (medicalnewstoday.com 28.9.2017).)

- Alvorlig epilepsi og sirkadisk rytmeprotein linket. Nye funn kan åpne døren til nye behandlinger av epilepsi.

(Anm: Alvorlig epilepsi og sirkadisk rytmeprotein linket. Nye funn kan åpne døren til nye behandlinger av epilepsi. Severe epilepsy and circadian rhythm protein linked. New findings may open the door to novel epilepsy treatments. Researchers probing the brain tissue of people with severe forms of epilepsy make a surprising breakthrough: a protein involved in circadian rhythms, called CLOCK, may play a role. Epilepsy is a relatively common brain disorder that causes seizures. (medicalnewstoday.com 12.10.2017).)

- Kan mikronæringstilskudd bekjempe ADHD? (- Ifølge klinikernes vurderinger fikk 47 prosent av deltakerne som tok mikronæringstilskudd det "mye" eller "veldig mye» bedre.)

(Anm: Could micronutrient supplements combat ADHD? A recent study examined whether or not vitamin and mineral supplements might ease ADHD symptoms, and it yielded encouraging results. (…) Medications that minimize some of the symptoms of ADHD are available, but their side effects can be significant, and it is not clear that they make a substantial difference to long-term outcomes. (…) Another research team — who investigated the relationship between vitamins and ADHD in young adults — found that lower concentrations of B-2, B-6, and B-9 were associated with ADHD, and B-2 and B-6 were linked to the severity of the symptoms. (…) According to clinicians ratings, 47 percent of the participants taking the micronutrients improved "much" or "very much." This is compared with 28 percent in the placebo group. Nobody in the placebo group was identified as improving "very much," compared with 11 percent of those receiving DENs. (…) "Twice as many of the children who entered the trial with severe mood dysregulation, and were randomized to micronutrients, showed a clinically significant improvement in emotional dysregulation compared with placebo (41 percent vs. 20 percent)." (medicalnewstoday.com 16.10.2017).)

- Stor betydning for helsen Forskning tyder på at en dårlig koordinert indre tidtagning øker risikoen for sykdom, for eksempel ved langvarig skiftarbeid.

(Anm: Får nobelpris for oppdagelsen av døgnrytmen. De amerikanske forskerne Jeffrey C. Hall, Michael Rosbash og Michael W. Young tildeles årets nobelpris i medisin eller fysiologi for oppdagelsen av den biologiske klokka. (…) Et selvregulerende urverk i kroppen Årets nobelprisvinnere begynte med å studere et gen som krevdes for bananfluens normale døgnrytme. De viste at genet kodet for et protein som økte om natten men brøt ned til lave nivåer om dagen. De identifiserte flere proteiner og kunne dermed beskrive et selvregulerende urverk i våre celler. Klokken har siden vist seg å fungere med samme prinsipp i andre flercellede organismer, også i menneske. (…) Stor betydning for helsen Forskning tyder på at en dårlig koordinert indre tidtagning øker risikoen for sykdom, for eksempel ved langvarig skiftarbeid. Etter nobelprisvinnernes oppdagelser har cirkadisk biologi utviklet seg til et dynamisk og raskt voksende forskningsfelt, med stor betydning for helsen vår. (nrk.no 2.10.2017).)

(Anm: Interview about the 2017 Nobel Prize in Physiology or Medicine (8 minutes) (nobelprize.org 2017).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Tidligere ukjent beskyttelsesrolle avdekket for telomerase i somatisk aldring av celle.

(Anm: Previously Unknown Protective Role Uncovered for Telomerase in Somatic Cell Aging. New research from the University of Maryland and the NIH has shown that telomerase is reactivated in adult somatic cells at the latter stage of cell aging, which acts as a buffer to reduce the potential for DNA damage that could lead cells to become cancerous. Scientists can now say that regulated activation of telomerase at a critical point in a cell's life cycle serves an important function. (…) Results from the new study, reported in the Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) have shown that telomerase is reactivated in normal adult cells at the latter stage of cell aging, and this activity reduces the potential for DNA damage that could lead cells to become cancerous. (genengnews.com 4.9.2019).)

- Rundt 75% av barn og voksne med ADHD har også søvnproblemer, men inntil nå har dette vært antatt å være separate problemer.

(Anm: Scientists propose new theory that ADHD may be linked to lack of regular circadian. Sleep. Around 75% of children and adults with Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) also have sleep problems, but until now these have been thought to be separate issues. Now a in a pulling together of the latest research, Scientists are proposing of a new theory which says that much of ADHD may in fact be a problem associated with lack of regular circadian sleep. (news-medical.net 4.9.2017).)

(Anm: Clean Sleeping. (…) Frykten tar fra oss nattesøvnen. (…) Tanken om at det er farlig ikke å få sove, gir nordmenn mange søvnløse netter. (…) Hvordan en god natts søvn kan beskytte mot frykt. (…)  Bedre søvn kan gjøre at vi føler oss som én million dollar. (Better sleep can make us feel like a million bucks.) (medicalnewstoday.com 24.10.2017).)

- Forskning finner sammenheng mellom dårlig søvn og redusert mental velvære.

(Anm: Forskning finner sammenheng mellom dårlig søvn og redusert mental velvære. Research finds link between poor sleep and reduced mental wellbeing. Inadequate sleep at night leads to poor memory and increases the risk of depression, anxiety, and stress, according to research revealed today. (…) These relationships were even stronger in those who habitually sleep for less than five hours a night. Dr Weighall said: "There is now a very compelling case to say there is a strong relationship between getting a good night's sleep and experiencing better health, wellbeing and memory function." (news-medical.net 5.9.2017).)

(Anm: Linking depression, insomnia, and the brain's reward center (medicalnewstoday.com 19.9.2017).)

- CBT (kognitiv atferdsterapi) for å behandle veteraners søvnløshet "reduserte også selvmordstanker".

(Anm: CBT (kognitiv atferdsterapi ) for å behandle veteranerss søvnløshet "reduserte også selvmordstanker".  Forskning publisert i journalen Sleep er den første som demonstrerer en sammenheng mellom behandling av søvnløshet og reduksjon av selvmordstanker hos veteraner. (CBT to treat veterans' insomnia 'also reduced suicidal thoughts'.Research published in the journal Sleep is the first to demonstrate an association between treatment of insomnia and reduction of suicidal thoughts in veterans.) (medicalnewstoday.com 3.2.2015).)

- Intoleransen som gjør barn syke. Vi må utvide grensene for det normale. Barn som er annerledes, er ikke nødvendigvis syke.

(Anm: Intoleransen som gjør barn syke. Vi må utvide grensene for det normale. Barn som er annerledes, er ikke nødvendigvis syke. Antall barn som medisineres for ADHD i Norge er tredoblet på 10 år, mens det i Frankrike omtrent ikke eksisterer. Som barn hadde jeg alle symptomene, men fikk ikke noen diagnose. Her er det noe som ikke stemmer. «Jeg fikk diagnosen ADHD da jeg var 9 år, og har gått på Ritalin, Concerta og Strattera – det eneste som hadde effekt var alle bivirkningene. Det er helt uforståelig for meg nå at barn får narkotika på den måten. I mitt tilfelle var det i hvert fall ikke riktig. Jeg tror ikke jeg hadde ADHD engang.» Sitat: Venn (30). (nrk.no 7.8.2017).)

(Anm: Gry Lunde, generalsekretær, ADHD Norge. Stigmatiseringens pris. De som kritiserer diagnosen ADHD, bidrar til å gjøre livet vanskeligere for mange som faktisk trenger behandling. (…) ADHD Norge har fokus på en rekke hjelpetiltak utover medisinering. (nrk.no 8.8.2017).)

- UB-forskere undersøker mulige bivirkninger av stimulerende legemiddel på mennesker uten ADHD.

(Anm: UB-forskere undersøker mulige bivirkninger av stimulerende legemiddel på mennesker uten ADHD. UB researchers explore potential side effects of stimulant drug on people without ADHD. (…) "We saw changes in the brain chemistry in ways that are known to have an impact on the reward pathway, locomotor activity, and other behaviors, as well as effects on body weight," Thanos says. "These changes in brain chemistry were associated with serious concerns such as risk-taking behaviors, disruptions in the sleep/wake cycle and problematic weight loss, as well as resulting in increased activity and anti-anxiety and antidepressive effects."  Further research indicated that female subjects were more sensitive to the behavioral effects of methylphenidate than the males. (news-medical.net 16.5.2017).)

(Anm: Long-term use of ADHD medications may be linked to increase in growth-related costs. (…) The findings suggest that short-term treatment of ADHD with stimulant medication is well justified by benefits that outweigh costs, but long-term treatment may be associated with growth-related costs that may not be balanced by symptom-related benefits. (news-medical.net 13.3.2017).)

(Anm: Mest ADHD-legemidler blant desember-barna. Barn født på slutten av året får oftere ADHD-legemidler eller ADHD-diagnose enn barn født tidlig på året – og hyppigst er det blant barna født i oktober-desember. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet. (…) Vanskelig å forklare. Furu påpeker at det ikke er grunn til å tro at barn født sent på året er sterkere biologisk disponert for ADHD eller er utsatt for spesielle miljøfaktorer sammenlignet med andre barn. – Det er en betydelig forskjell i medisinering og diagnostisering mellom de som er født tidlig på året og seint på året. Hvorfor det er slik, vet vi ikke, sier Furu. (fhi.no 19.5.2017).)

(Anm: Fler barn än väntat får adhd-läkemedel. Förskrivningen av adhd-läkemedel fortsätter att öka. (dagensmedicin.se 2.6.2017).)

- Adhd-medicin skader rotters frugtbarhed. En dansk overlæge og psykiatriprofessor mener dog ikke, at man bør nedsætte brugen af adhd-medicin til børn og unge på baggrund af den nye viden. (- Al medicin har bivirkninger.)

(Anm: Adhd-medicin skader rotters frugtbarhed. En dansk overlæge og psykiatriprofessor mener dog ikke, at man bør nedsætte brugen af adhd-medicin til børn og unge på baggrund af den nye viden. (…) »Rotteforsøgene indikerer, at lægemidler som er godkendt til børn og unge med adhd, kan nedsætte fertiliteten,« siger forskeren bag studiet, Pia Brandt Danborg, der er ph.d.-studerende på det nordiske Cochrane Center ved Rigshospitalet i København. Forsøg er ikke virkelighed Resultaterne skal dog tages med forbehold, understreger forskeren. Selv om rotter er pattedyr ligesom mennesker, kan forsøgsforhold ikke direkte overføres til den virkelighed, børn får medicin i. (...) Al medicin har bivirkninger Hos Børne og Ungdomspsykiatrien i Region Syddanmark er professor Niels Bilenberg enig i, at der er brug for mere forskning på området. Han mener dog ikke, at det nye studie giver anledning til, at man begrænser den nuværende brug af centralstimulerende midler som eksempelvis Ritalin i behandlingen af børn med adhd. Læs også: Udbredt adhd-behandling har ingen effekt »Jeg er selv kritisk over at bruge for meget medicin til børn, men nogle gange kan symptomerne påvirke børnenes trivsel så meget, at de har brug for den,« siger Niels Bilenberg. (jyllands-posten.dk 4.10.2017).)

- ADHD-medicin gør rotter infertile.

(Anm: ADHD-medicin gør rotter infertile. Psykiatriprofessor mener dog ikke, at man bør nedsætte brugen af ADHD-medicin til børn og unge af den grund. (…) Nu viser en gennemgang af den forskning, der er lavet på området, at rotter, der i forsøg har fået ADHD-medicin, har sværere ved at blive gravide, end rotter der ikke har fået medicinen. ​»Rotteforsøgene indikerer, at lægemidler som er godkendt til børn og unge med ADHD, kan nedsætte fertiliteten,« siger forskeren bag studiet, Pia Brandt Danborg, der er ph.d.-studerende på det nordiske Cochrane Center ved Rigshospitalet i København. Læs også: Mistanke: ADHD-medicin bremser børns udvikling. (videnskab.dk 3.10.2017).)

- Flere epidemiologiske studier har vist at det er en sammenheng mellom langvarig bruk av paracetamol i svangerskapet og nevroutviklingssykdommer som ADHD. Hvordan paracetamol kan påvirke nevroutvikling er ikke kjent.

(Anm: Kan paracetamol påvirke gener? Dersom gravide bruker paracetamol i 20 dager eller mer i svangerskapet, ser det ut til at gener som har betydning for utvikling av ADHD, kan påvirkes. Det viser resultater fra en delstudie i Den norske mor og barn-undersøkelsen. Flere epidemiologiske studier har vist at det er en sammenheng mellom langvarig bruk av paracetamol i svangerskapet og nevroutviklingssykdommer som ADHD. Hvordan paracetamol kan påvirke nevroutvikling er ikke kjent. I denne studien har man undersøkt hvorvidt såkalte epigenetiske mekanismer, ”brytere” som slår av og på gener, kan være involvert. Dette er den første studien som har vist en mulig sammenheng mellom langvarig bruk av paracetamol i svangerskapet og slike epigenetiske forandringer hos barna. Resultatene er banebrytende i så måte. Forandringen ble i denne studien bare funnet hos barn som senere utviklet ADHD.  – Slik kunnskap er viktig for forståelsen av hvordan langvarig bruk av paracetamol påvirker fosterutviklingen. Resultatene må bekreftes av andre før det har konsekvenser for rådgivning til gravide kvinner sier Kristina Gervin, som er førsteforfatter på studien. (fhi.no 20.9.2017).)

(Anm: Paracetamol (acetaminophen) og diverse andre smertestillende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av Paracetamol i svangerskapet linket til autisme, ADHD hos barn (Acetaminophen use in pregnancy linked to autism, ADHD in offspring) (medicalnewstoday.com 4.7.2016).)

(Anm: Continued Paracetamol exposure during pregnancy linked to ADHD in offspring. A new study has found that long term or continued use of acetaminophen or paracetamol during pregnancy is linked to a doubled risk of attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD) in children. The study entitled, “Prenatal Exposure to Acetaminophen and Risk of ADHD” was published in the latest issue of the journal Pediatrics. (news-medical.net 30.10.2017).)

- Langtidsbruk av paracetamol i svangerskapet kan øke risikoen for at barnet får ADHD. Bruk av det smertestillende legemiddelet paracetamol i 29 dager eller mer i svangerskapet dobler risikoen for at barnet blir diagnostisert med ADHD, viser ny studie.

(Anm: Langtidsbruk av paracetamol i svangerskapet kan øke risikoen for at barnet får ADHD. Bruk av det smertestillende legemiddelet paracetamol i 29 dager eller mer i svangerskapet dobler risikoen for at barnet blir diagnostisert med ADHD, viser ny studie. En forskergruppe ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo har undersøkt sammenhengen mellom paracetamolbruk i svangerskapet og ADHD-diagnoser blant 112 973 barn i Den norske mor og barn-undersøkelsen, inkludert 2 246 barn med ADHD-diagnose. Gruppen fant at korttidsbruk av paracetamol ved for eksempel feber i svangerskapet, er ufarlig. Men barn som var blitt eksponert for paracetamol i mors mage i 29 dager eller mer, fikk ADHD-diagnose dobbelt så ofte som barn som ikke var blitt utsatt for dette legemidlet. Eivind Ystrøm er forsker ved Folkehelseinstituttet. Han forteller at rundt halvparten av de gravide i studien hadde brukt paracetamol 1-7 dager i svangerskapet. Dette mener han er fornuftig og ufarlig bruk. (…) Kan skyldes andre årsaker Ystrøm understreker at selv om forskerne nå har funnet en sammenheng, trenger det likevel ikke å bety at paracetamol forårsaker ADHD. Blant annet fant forskerne også en sammenheng mellom fars bruk av paracetamol under svangerskapet og barnets ADHD-diagnose. Det er derfor behov for ytterligere forskning før man kan si dette med større sikkerhet. – Det er også viktig å påpeke at ADHD kan ha andre årsaker, selv om mor har brukt paracetamol over lang tid i svangerskapet, sier Ystrøm. (fhi.no 30.10.2017).)

- PRAC genovervejer anbefaling om at tilbagetrække depot-paracetamol. Indsigelser fra medicinalfirmaer, som markedsfører depot-paracetamol, får det europæiske lægemiddelagenturs sikkerhedskomité PRAC til at revurdere tidligere anbefaling om tilbagetrækning.

(Anm: PRAC genovervejer anbefaling om at tilbagetrække depot-paracetamol. Indsigelser fra medicinalfirmaer, som markedsfører depot-paracetamol, får det europæiske lægemiddelagenturs sikkerhedskomité PRAC til at revurdere tidligere anbefaling om tilbagetrækning. Dansk toksikolog håber at få lejlighed til at gøre komiteen opmærksom på den danske behandlingsstrategi.
(dagenspharma.dk 3.10.2017).)

- EMA’s sikkerhedskomité fastholder fjernelse af depot-paracetamol.

(Anm: EMA’s sikkerhedskomité fastholder fjernelse af depot-paracetamol. Smertestillende medicin med forsinket frigivelse bør fjernes fra det europæiske marked, mener PRAC, EMA’s sikkerhedskomité. (dagenspharma.dk 6.12.2017).)

- Studie stiller spørsmål ved nytten av langvarig bruk av ADHD-legemidler.

Study questions benefits of long-term use of ADHD medications.
medicalnewstoday.com 15.3.2017
I en studie som fulgte mer enn 500 barn med oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet (ADHD) inn i voksen alder ble utvidet bruk av sentralstimulerende medikamenter linket til hemmet vekst / høyde som voksen, men ikke med reduserte symptomer på ADHD. (In a study that followed more than 500 children with attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) into adulthood, extended use of stimulant medication was linked with suppressed adult height but not with reduced symptoms of ADHD.)

The findings suggest that short-term treatment of ADHD with stimulant medication is well justified by benefits that outweigh costs, but long-term treatment may be associated with growth-related costs that may not be balanced by symptom-related benefits.

"The most recently published guidelines (American Academy of Pediatrics, 2011) recommend expanding the diagnosis and treatment beyond school-aged children and using stimulant medication as first-line treatment for adolescents as well as school-aged children," wrote the authors of The Journal of Child Psychology and Psychiatry study. "Since this would increase the average duration of treatment and cumulative ME dose of medication in some individuals, the findings suggest growth-related costs may increase."

(Anm: Young adult outcomes in the follow-up of the multimodal treatment study of attention-deficit/hyperactivity disorder: symptom persistence, source discrepancy, and height suppression. J Child Psychol Psychiatry. 2017 Mar 10. [Epub ahead of print].)

(Anm: ADHD Symptoms in Children (medicinenet.com 27.7.2016).)

- Kan Omega-3 hjelpe barn med ADHD? Et treårig forskningsprosjekt på Universitetssykehuset Nord-Norge skal prøve å finne svar på dette.

(Anm: Kan Omega-3 hjelpe barn med ADHD? Et treårig forskningsprosjekt på Universitetssykehuset Nord-Norge skal prøve å finne svar på dette. 12 år gamle Peder Yttervoll fra Tromsø blir en del av forskningsprosjektet, som ligger an til å bli verdens største studie i sitt slag. (…) Judeson Joseph er overlege ved barne- og ungdomspsykiatriske avdeling på UNN. Han mener det er svært viktig å finne alternativer til dagens ADHD-medisiner. – Mange av barna som bruker dagens ADHD-medisiner har bivirkninger, og det er mange som ikke klarer å stå på medisiner over lang tid. (nrk.no 26.2.2018).)

(Anm: Omega-3 og omega-6 kan hjelpe barn med ADHD. Mer enn hvert tredje barn som var med i forsøkene ble bedre (forskning.no 17.10.2014).)

(Anm: Tilbakegang av inflammasjon er en aktiv prosess som blant annet reguleres av lipidmediatorer dannet fra omega-3-fettsyrer. Hvis en inflammasjon ikke går tilbake etter at den har tjent sin hensikt, og blir kronisk, kan den gi vevsskade og sykdom, slik som ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Tilbakegangen fremmes av flere mediatorer, bl.a. resolviner, protektiner og maresiner, som alle dannes fra omega-3-fettsyrer. Tidsskr Nor Legeforen 2017 (Publisert: 4. september 2017).)

– Tidigare i höstas publicerades en stor översiktsstudie som visade att kosttillskott med omega 3-fettsyror inte hade någon effekt på dödlighet eller insjuknande i hjärt-kärlsjukdom, något som Läkemedelsvärlden rapporterade om. (- Nu presenteras nya rön med motsatta resultat, som visar att tillskott med omega 3 i hög dos minskade risken för hjärt-kärlsjukdom med 25 procent hos patienter med höga blodfetter och hög risk för kardiovaskulär sjukdom.)

(Anm: Tidigare i höstas publicerades en stor översiktsstudie som visade att kosttillskott med omega 3-fettsyror inte hade någon effekt på dödlighet eller insjuknande i hjärt-kärlsjukdom, något som Läkemedelsvärlden rapporterade om. Nu presenteras nya rön med motsatta resultat, som visar att tillskott med omega 3 i hög dos minskade risken för hjärt-kärlsjukdom med 25 procent hos patienter med höga blodfetter och hög risk för kardiovaskulär sjukdom. I en studie, som i helgen presenterades vid den vetenskapliga konferensen American heart association och som publicerats i tidskriften New England journal of medicine, har forskare följt drygt 8 000 personer under i genomsnitt fem år som fått antingen omega 3 i form av ren eikosapentaensyra, EPA, eller placebo. Till skillnad från tidigare hjärt-kärlstudier med omega 3, där proportionerna av EPA har varit lägre och där en annan omega 3-fettsyra, dokosahexaensyra DHA, ingått, användes i denna studie enbart eikosapentaensyra. – Det vore ett misstag att extrapolera dessa resultat till generella kosttillskott med fiskolja, sade studiens Deepak Bhatt i en intervju i Time. Det har gjorts ett antal studier med kosttillskott med blandningar av EPA och DHA som inte visat någon skyddande effekt för hjärtat. (lakemedelsvarlden.se 12.11.2018).)

(Anm: Ny forskningsrapport: Omega-3-tilskudd har ingen helseeffekt. At tran og trantabletter bidrar til bedre hjertehelse og reduksjon for slag, ser ikke ut til å stemme, ifølge en ny forskningsrapport.(…) Hun påpeker viktigheten av at Cochranes forskning, men understreker at folk ikke skal være bekymret for å ta omega-3-tilskudd. – Konklusjonen til Cochrane er ikke at tilskudd ikke er bra, sier Myhrstad. Forskeren påpeker at funnet i rapporten ikke er nytt. (nrk.no 19.7.2018).)

– Fler positiva resultat för omega 3 i hög dos. Läkemedel med omega 3 i hög dos skyddar bättre mot hjärt-kärlsjukdom än tidigare forskning visat.

(Anm: Fler positiva resultat för omega 3 i hög dos. Läkemedel med omega 3 i hög dos skyddar bättre mot hjärt-kärlsjukdom än tidigare forskning visat. I slutet av förra året rapporterade Läkemedelsvärlden om de första resultaten från en stor studie av ett preparat som innehåller hög dos av enbart omega 3-fettsyran eikosapentaensyra, EPA, i en ren och stabil form. Preparatet skiljer sig från kosttillskott med omega 3 i fråga om både dos och innehåll och är godkänt i USA under namnet Vascepa som ett receptbelagt läkemedel vid höga triglycerider. Studien var publicerad i New England journal of medicine och visade att omega 3 i denna rena och koncentrerade form minskade risken för hjärt-kärlsjukdom hos patienter med höga blodfetter. (…) Studien var sponsrad av läkemedelsföretaget Amarin Pharmaceuticals som tillverkar Vascepa. Den fördjupade analysen presenterades vid en årlig kongress arrangerad av American college of cardiology och publicerades även i organisationens tidskrift. (lakemedelsvarlden.se 18.3.2019).)

(Anm: Pure Omega-3 Prescription Drug Markedly Reduces First, Repeat and Total CV Events. New data show 4 gram dose of icosapent ethyl may be new, cost-effective way to prevent CV complications among patients with elevated triglycerides who have heart disease or diabetes. (acc.org - Mar 18, 2019).)

- Bruk av antipsykotika blandt fosterhjemsungdom med diagnostisert ADHD øker.

(Anm: Bruk av antipsykotika blandt fosterhjemsungdom med diagnostisert ADHD øker (Antipsychotic drug use among ADHD-diagnosed foster care youth is increasing) (...) Antipsykotika forskrives ofte utenfor indikasjon, slik som behandling av barn og unge med oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndrom (ADHD). Resultatene fra en studie på bruk av "atypiske antipsykotika" blant ungdom med ADHD, sammenlignet aldersgrupper, valgbarhet innen Medicaid, og bruk innen fosteromsorg er presentert i det fagfellevurderte medisinske tidsskriftet Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, fra utgiverne Mary Ann Liebert, Inc. (medicalnewstoday.com 9.4.2014).)

- Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer (- abstinenser, tardive dyskinesier (TD), dystoni, akatisi og parkinsonisme (legemiddelindusert bevegelsessykdom (DIMD)) (Kakeksi; Cachexia)

(Anm: Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer (- abstinenser, tardive dyskinesier (TD), dystoni, akatisi og parkinsonisme (legemiddelindusert bevegelsessykdom (DIMD)) (Kakeksi; Cachexia) (Know the antipsychotic-induced symptoms (Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer) (From The Hospitalist, October 2008 (the-hospitalist.org).)

- De amerikanske myndigheder har nu godkendt en ADHD-pille fra Shire, som ellers blev afvist for ti år siden.

(Anm: Shire er klar til at indtage USA med ADHD-pille. De amerikanske myndigheder har nu godkendt en ADHD-pille fra Shire, som ellers blev afvist for ti år siden. (…) ADHD-pillen, der tidligere er gået under navnet SHP465, er baseret på en blanding af amfetaminsalte ligesom Shires ældre ADHD-medicin Aderall er. Den nye pille, der har vist effekt i op til 16 timer, er blevet godkendt af FDA til behandling af patienter fra 13 og og opefter. Godkendelsen er baseret på 16 kliniske studier, hvor mere end 1600 patienter har deltaget. I forhold til placebo har Mydayis forbedret symptomerne ved ADHD mærkbart. (medwatch.dk 21.6.2017).)

- Av 505 innrullerte deltakere, 266 fullførte studien. (- De vanligste TEAE (treatment-emergent adverse events; behandlingsfremkalte uheldige hendelser) var søvnløshet (innledende søvnløshet, søvnløshet, tidlig morgenoppvåkning, middels søvnløshet, 38,2 %), hodepine (25,7 %) og munntørrhet (20,2 %).)

(Anm: A Long-Term, Open-Label, Safety Study of Triple-Bead Mixed Amphetamine Salts (SHP465) in Adults With ADHD. Abstract OBJECTIVE: The aim of this study was to evaluate the long-term safety of triple-bead mixed amphetamine salts (MAS) in adults with ADHD. (…) RESULTS: Of 505 enrolled participants, 266 completed the study; the M ± SD daily dose during the study was 48.0 ± 15.96 mg. The most frequent TEAEs were insomnia (initial insomnia, insomnia, early morning awakening, middle insomnia; 38.2%), headache (25.7%), and dry mouth (20.2%). Study discontinuations were more frequent with higher doses of triple-bead MAS (37.5-75 mg) than with lower doses (12.5 and 25 mg). Blood pressure and pulse increases were observed at end-of-study. Mean ADHD-RS-IV total score decreases from antecedent study and open-label baselines at end-of-study were -23.3 ± 11.44 and -7.9 ± 13.19, respectively. CONCLUSION: Triple-bead MAS exhibited a long-term safety profile comparable with previous reports and demonstrated evidence of continued symptom control for up to 12 months. J Atten Disord. 2017 Apr 1:1087054717696770. [Epub ahead of print].)

(Anm: PubMed – søk «SHP465» (ncbi.nlm.nih.gov).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: 7. The U.S. Government Accountability Office (GAO). Drug safety: FDA has begun efforts to enhance postmarket safety, but additional actions are needed. GAO-10–68. (27.1.2010).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.

(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke.

(Anm: Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke. Det var nettopp forskjellsbehandling i byggesaker som skapte skandale i Drammen. (…) Korrupsjon er ikke bare bestikkelser i form av penger. (…) Så mye som fire av ti ledere i norske kommuner oppgir at ansatte eller folkevalgte har mottatt urettmessige fordeler. (…) Strafferammen for korrupsjon er opp til ti år, nettopp fordi skadene på samfunnet er så store. (nrk.no 1.8.2019).)

- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det.

(Anm: Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. (aftenposten.no 4.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- En forskningsgjennomgang fra den velrenommerte Cochrane-gruppen konkluderte i 2015 med at evidensen er svak, og så påvirket av industrielle og profesjonelle interesser, at vi ikke kan være sikre på at Ritalin forbedrer livene til barn og unge med diagnosen ADHD i det hele tatt.

Er du deprimert? Overvektig? Kronisk utmattet? Få det bedre med Ritalin!
Henrik Vogt, lege, og Charlotte Lunde, lege
aftenposten.no 18.1.2017
Den siste ukens debatt viser hvordan enkelte legemidler ikke lenger nødvendigvis brukes mot sykdom, men like gjerne prestasjonsfremmende eller til rus.

Grensene mellom normalitet og sykdom flyttes, og kosmetisk psykofarmakologi forsvares av stadig flere. Gamle reklamer for ADHD-medisinen Ritalin sier noe om dagens utvikling. (…)

En forskningsgjennomgang fra den velrenommerte Cochrane-gruppen konkluderte i 2015 med at evidensen er svak, og så påvirket av industrielle og profesjonelle interesser, at vi ikke kan være sikre på at Ritalin forbedrer livene til barn og unge med diagnosen ADHD i det hele tatt. (…)

Markedsstyrt etterspørsel
Bak kjølige, vitenskapelige spørsmål om effekt ligger det også etiske problemstillinger. Hvor går grensen for hva som skal fikses farmakologisk? Når skal vi si at mennesker er bra nok som de er?
Til slutt illustrer reklamene tydelig hvordan markedet og samfunnsmessig behov former budskapet om hva legemidler hjelper mot. (…)

(Anm: Melanie Ekholdt Huynh, barne- og ungdomspsykiater ved Varden spesialsenter - Michael Kildal, artist. ADHD-medisin som dop. Hva gjør vi med at ADHD-medisin selges på gata som dop? I flere tiår er bruken av ADHD-medisiner til barn blitt diskutert. Forskere er nå sterkt uenige om det er trygt eller ikke å medisinere barn over tid. Misbrukspotensialet til ADHD-medisinene Ritalin og Concerta er dessverre nedtonet i den faglige debatten. (nrk.no 9.5.2017).)

- Etter justering for sosioøkonomiske og konfunderende faktorer i svangerskapet var bruk av ADHD-legemidler knyttet til flere utestengninger fra skole (justert IRR 5,82, 95% CI 5,47-6,18) og høyere risiko for spesielle behov (justert IRR 8,77, 95% CI 8.26- 9,00).

Even on Meds, Kids with ADHD Do Worse in School
medpagetoday.com 5.5.2017
Also more likely to be hospitalized overall and as result of injury

Young children treated for attention-deficit/hyperactivity (ADHD) disorder performed worse in school and had worse health outcomes, even with medication, a large retrospective study from the U.K. found. (…)

Kids with ADHD were also more likely to be hospitalized both overall and as a result of injury, the authors wrote in JAMA Pediatrics. (…)

To our knowledge, this is the first nationwide study to compare educational outcomes of children with treated ADHD with their unaffected peers ... this investigation is more than 20 times larger than previous studies reporting similar educational outcomes," they wrote. (…)

Etter justering for sosioøkonomiske og konfunderende faktorer i svangerskapet var bruk av ADHD-legemidler knyttet til flere utestengninger fra skole (justert IRR 5,82, 95% CI 5,47-6,18) og høyere risiko for spesielle behov (justert IRR 8,77, 95% CI 8.26- 9,00. (…) (After adjusting for socioeconomic and maternity confounders, use of ADHD medication was linked to increased rates of exclusions from school (adjusted IRR 5.82, 95% CI 5.47-6.18) and a higher risk of special needs (adjusted IRR 8.77, 95% CI 8.26-9.00).)

The authors also performed a subgroup analysis of academic attainment. Compared to their unexposed peers, children taking ADHD medication were more than three times as likely to have poorer academic attainment (adjusted OR 3.45, 95% CI 3.08-3.86) and 42% more likely to be unemployed (adjusted OR 1.42, 95% CI 1.28-1.57).

Those taking medication for ADHD had a higher risk of hospital admission (adjusted HR 1.33, 95% CI 1.27-1.39). The most common reason for hospital admission was injury, the authors said, which accounted for 13.6% of all admissions. Kids who took ADHD medication had a higher risk of hospital admission (adjusted HR 1.60, 95% CI 1.47-1.74). (…)

(Anm: Gir skolen mye av skylda for ekstrem økning av ADHD-medisinering. Unge sørtrøndere bruker mest ADHD-medisin i landet. Professor Aksel Tjora gir skolen mye av skylda. (adressa.no 23.5.2016).)

(Anm: Attention deficit hyperactivity disorder and premature death. The Lancet (Published Online: 25 February 2015).)

(Anm: Konfunder – ikke confounder – på norsk. Et av de viktigste begrepene i epidemiologi er «confounder». På norsk bør det skrives «konfunder». Når noen påstår at en faktor A er årsak til en effekt B, lurer vi på om det finnes en faktor som kan påvirke både A og B og derved tilsløre en reell årsakssammenheng (1). Denne faktoren kalles på engelsk «confounder» eller «confounding factor». Det dreier seg om kjente eller ukjente bakenforliggende forhold som kan påvirke utfallet og som er ulikt fordelt mellom eksponerte og ikke-eksponerte (2). Eksempel: Er vindrikking (faktor A) årsak til bedre helse (effekt B)? Kanskje, men det finnes selvsagt en rekke bakenforliggende variabler, f.eks. sosial klasse, som kan være den egentlige forklaringen. Vi kan også snakke om spuriøs sammenheng. Det er betegnelsen på en skinnsammenheng som fremstår som ekte årsakvirkning-forhold, men ikke er det. Det er en bakenforliggende variabel, en «confounder», som er den egentlige årsaken til sammenhengen (3, 4). Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:2280  (12.11.2013).)

- Konfundering – et tilbakevendende problem.

(Anm: Konfundering – et tilbakevendende problem. Helsemyndighetene kommer med en rekke anbefalinger, for eksempel vedrørende livsstil, for å bedre helsetilstanden i befolkningen. Slike anbefalinger bygger i stor grad på observasjonelle studier, som er beheftet med konfunderingsproblemer. (…) Hvordan håndtere konfundering? I en statistisk analyse kan man ta hånd om konfundering på forskjellige måter. Man kan gjennomføre en stratifisert analyse hvor man stratifiserer på den konfunderende variabelen, eller man kan justere for den konfunderende variabelen i en regresjonsanalyse. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 5. februar 2018.)

- Konfunder er det samme som bakenforliggende faktor.

(Anm: Konfunder er det samme som bakenforliggende faktor. Det er et sentralt uttrykk i epidemiologisk forskning. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bakenforliggende faktorer er en type feilkilde i forskning. Hvis man ikke er oppmerksom på en bakenforliggende faktor, kan det føre til at man tar feil i vitenskapelig studier av årsaker og virkninger (årsaksforskning). En bakenforliggende faktor er noe som samvarierer med de de undersøkte årsakene og virkningene, men uten selv å inngå i den undersøkte årsakskjeden. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: En ung mann med akutt dilatert kardiomyopati. En 17 år gammel gutt med diagnosene AD/HD (attention deficit hyperactivity disorder) og Tourettes syndrom ble innlagt ved lokalsykehuset med akutt dyspné. Han hadde brukt metylfenidat 15 mg tre ganger daglig i ti år. Fire uker forut for innleggelsen hadde han influensaliknende symptomer og oppsøkte fastlegen. Tilstanden ble oppfattet som lungebetennelse, og han ble antibiotikabehandlet med erytromycin. Etter hvert utviklet han betydelig dyspné ved gange på flat mark og ortopné. (…) Det er tidligere beskrevet et tilfelle med kardiomyopati der man mistenker at langvarig bruk av metylfenidat var årsaken (10). Det finnes også en pasienthistorie på Internett der foreldrene til en 14 år gammel gutt med AD/HD som døde av hjertesvikt, advarer mot metylfenidat (11). Det er kjent at stoffet gir økt hjertefrekvens og at det kan gi økning av både det systoliske og det diastoliske n undergruppe av amfetaminene der dilatert kardiomyopati er en kjent bivirkning. Tidsskr Nor Legeforen 2006; 126:1338-9 (11.5.2006).)

(Anm: Use of stimulants may lead to psychomotor control deficits, study finds. Researchers have found that current or past use of methamphetamine or other stimulants may lead to psychomotor control deficits, or a reduced ability to control physical movement. (…) Psychomotor deficits can make it difficult to perform everyday tasks, and the detection of psychomotor deficiencies might be considered an early marker for movement disorders," said Prof. Andrew Parrott, senior author of The Journal of Clinical Pharmacology study. (news-medical.net 20.4.2017).)

(Anm: Immunceller kan slå om til hjertebetennelse og hjertefeil (Immune cell may turn heart inflammation into heart failure) Hjertebetennelse eller myokarditt er en lidelse som vanligvis er forårsaket av en infeksjon som når hjertet. Selv om tilstanden er sjeldent kan det noen ganger føre til dilatert kardiomyopati - en ledende årsak til hjertesvikt hos yngre voksne. Ny forskning bidrar til å forklare hvorfor dette skjer i noen tilfeller og ikke andre, ved å undersøke en immuncelle som ser ut til å føre til hjertesvikt hos mus. (Heart inflammation, or myocarditis, is a disorder usually caused by an infection reaching the heart. Although the condition is rare, it can sometimes lead to dilated cardiomyopathy - a leading cause of heart failure in younger adults. New research helps to explain why this happens in some cases and not others, by examining an immune cell that appears to cause heart failure in mice.) (medicalnewstoday.com 16.3.2017).)

(Anm: Bruk av Marihuana kan midlertidig svekke hjertemuskelen. (Marijuana use may temporarily weaken heart muscle.) Stress cardiomyopathy is popularly referred to as "broken heart syndrome" because it can be caused by extreme emotional stressors, such as grief, fear, surprise, and anger. The condition can also be caused by physical stressors, such as stroke, seizure, breathing difficulties, or heavy bleeding. (medicalnewstoday.com 14.11.2016).)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Oppklarende funn, mener NKROPs seniorforsker Jørgen Bramness. «Den gjensidige påvirkningen mellom ADHD og rusmisbruk ser ut til å komme av sterke genetiske lenker mellom de to lidelsene».

(Anm: Ny viten om sammenhengen mellom ADHD og ruslidelser. En ny omfattende studie kaster mer lys over hvordan rus og ADHD henger sammen genetisk. Oppklarende funn, mener NKROPs seniorforsker Jørgen Bramness. «Den gjensidige påvirkningen mellom ADHD og rusmisbruk ser ut til å komme av sterke genetiske lenker mellom de to lidelsene». Slik oppsummerer forfatterne funnene i studien Examining the association between attention deficit hyperactivity disorder and substance use disorders: A familial risk analysis. Studien er en omfattende arvelighetsundersøkelse der forskerne har undersøkt risikoen for ruslidelser hos slektninger av personer med ADHD. Funnene Studien omfattet 404 gutter og jenter i alderen 6 til 17 år, hvorav 208 hadde ADHD og 196 utgjorde kontrollgruppa, og deres 1336 søsken. - Analysen viste at ruslidelser hos barnet med en ADHD-diagnose økte risikoen for ruslidelser hos søsknene, uansett om søsknene hadde ADHD eller ikke. - Forskerne fant også at selv om familiemedlemmet med ADHD ikke hadde en ruslidelse, hadde søsknene likevel økt risiko for ruslidelser. - I tillegg viste analysen at kjønnet til barnet med ADHD ikke spilte noen rolle når det gjaldt sammenhengen mellom rus og ADHD innen familien. (rop.no 28.11.2017).)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Nedgang i selvmord kan ikke knyttes til nyere antidepressiva.

(Anm: Nedgang i selvmord kan ikke knyttes til nyere antidepressiva. En tidligere studie ved Folkehelseinstituttet (Bramness et al, 2007) har antydet en sammenheng mellom økningen i salgstallene for SSRI-preparater og nedgangen i selvmordsraten i Norge på starten av 1990-tallet og at dette kan forklares med at færre bruker TCA til å begå selvmord. (fhi.no 10.9.2010 - Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm:  – Legen må levere godt, faglig skuespill (– Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen) (dagensmedisin.no 30.3.2015).)

- Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. (- Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen.)

(Anm: Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, etterlyser fakta og fagutvikling rundt bruken av psykofarmaka på norske sykehjem. (sykepleien.no 10.8.2017).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Medikamentell immobilisering av dyr en helserisiko for mennesker.

(Anm: Medikamentell immobilisering av dyr en helserisiko for mennesker. De fleste medikamenter som nyttes til immobilisering av dyr med injeksjonsvåpen er potente eller de brukes i form av konsentrerte løsninger. Injeksjon av selv minimale volum kan derfor forårsake alvorlig forgiftning på mennesker. Det betyr at anvendelse av slike preparater er forbundet med helserisiko både for utøvere, medhjelpere og tilskuere. Tidsskr Nor Lægeforen 1997;117(17):2541.)

(Anm: Mange blir skremt av å lese pakningsvedlegget i medisinesken (aftenposten.no 21.4.2014).)

- Oslo-kloakken avslører ritalin-misbruk (- Nye undersøkelser av Oslo-kloakken viser omfattende misbruk av ADHD-medisinen ritalin.)

Oslo-kloakken avslører ritalin-misbruk
nrk.no 10.2.2017
Nye undersøkelser av Oslo-kloakken viser omfattende misbruk av ADHD-medisinen ritalin. – Vi ble overrasket, forteller rusforsker Jørgen G. Bramness

– Dette er et middel som brukes for at folk som har ADHD kan konsentrere seg bedre på skolen og klare arbeidsoppgaver. Så i utgangspunktet tenkte vi at bruken ville gå ned i helgen, når folk ikke skal på arbeid og skole. Men så var det tvert om, sier Jørgen G. Bramness, seniorforsker i rus og psykiatri ved Sykehuset Innlandet.

Sammen med stipendiat Stefania Salvatore har han undersøkt bruken av reseptbelagte legemidler som de mistenkte at kunne misbrukes.

– Vi har tidligere sett at rusmidler som MDMA og amfetamin topper seg i helga. Det har vært snakk om at ritalin misbrukes, og ikke bare brukes som det skal. At vi fant at det også hadde en topp i helgene, tyder på at det brukes som partydop. (…)

(Anm: Missbruk av adhd-läkemedel vanligare. Allt fler missbrukare använder adhd-läkemedel, uppger sprututbytet i Stockholm och Malmö till Sveriges Radio. Utvecklingen har blivit synlig i och med att fler får adhd-läkemedel som Ritalin och Concerta (metylfenidat) utskrivna. Tabletterna krossas för att sedan både sniffas och injiceras i vissa fall, i stället för att sväljas hela som vid vanligt bruk. (dagensmedicin.se 11.1.2017).)

(Anm: George Michaels dødsårsak er klar. I dag kom dødsårsaken: Han døde en naturlig død grunnet problemer med både lever og hjerte. Michael led av kardiomyopati, som skyldes store forandringer i hjertemuskelen, og såkalt fettlever. Det er rettsmedisiner Darren Salter fra Oxfordshire som kommer med opplysningene, skriver The Sun. Dermed stopper all videre etterforskning rundt popstjernens overraskende død. (tv2.no 7.3.2017).)

(Anm: Dilated cardiomyopathy: the disease that killed George Michael – explained. An Oxfordshire coroner recently announced that George Michael died of natural causes. The post-mortem examination revealed that the singer suffered from a number of health problems, including dilated cardiomyopathy. Dilated cardiomyopathy (DCM) is a disease of the heart muscle. Up to half of the cases are caused by an inherited faulty gene. By understanding the inherited form of the disease, we hope to gain insight into the mechanisms that cause DCM and improve the treatment for patients. (theconversation.com 10.3.2017).)

(Anm: En ung mann med akutt dilatert kardiomyopati. En 17 år gammel gutt med diagnosene AD/HD (attention deficit hyperactivity disorder) og Tourettes syndrom ble innlagt ved lokalsykehuset med akutt dyspné. Han hadde brukt metylfenidat 15 mg tre ganger daglig i ti år. Fire uker forut for innleggelsen hadde han influensaliknende symptomer og oppsøkte fastlegen. Tilstanden ble oppfattet som lungebetennelse, og han ble antibiotikabehandlet med erytromycin. Etter hvert utviklet han betydelig dyspné ved gange på flat mark og ortopné. (…) Det er tidligere beskrevet et tilfelle med kardiomyopati der man mistenker at langvarig bruk av metylfenidat var årsaken (10). Det finnes også en pasienthistorie på Internett der foreldrene til en 14 år gammel gutt med AD/HD som døde av hjertesvikt, advarer mot metylfenidat (11). Det er kjent at stoffet gir økt hjertefrekvens og at det kan gi økning av både det systoliske og det diastoliske n undergruppe av amfetaminene der dilatert kardiomyopati er en kjent bivirkning. Tidsskr Nor Legeforen 2006; 126:1338-9 (11.5.2006).)

(Anm: Immunceller kan slå om til hjertebetennelse og hjertefeil (Immune cell may turn heart inflammation into heart failure) Hjertebetennelse eller myokarditt er en lidelse som vanligvis er forårsaket av en infeksjon som når hjertet. Selv om tilstanden er sjeldent kan det noen ganger føre til dilatert kardiomyopati - en ledende årsak til hjertesvikt hos yngre voksne. Ny forskning bidrar til å forklare hvorfor dette skjer i noen tilfeller og ikke andre, ved å undersøke en immuncelle som ser ut til å føre til hjertesvikt hos mus. (Heart inflammation, or myocarditis, is a disorder usually caused by an infection reaching the heart. Although the condition is rare, it can sometimes lead to dilated cardiomyopathy - a leading cause of heart failure in younger adults. New research helps to explain why this happens in some cases and not others, by examining an immune cell that appears to cause heart failure in mice.) (medicalnewstoday.com 16.3.2017).)

(Anm: Bruk av Marihuana kan midlertidig svekke hjertemuskelen. (Marijuana use may temporarily weaken heart muscle.) Stress cardiomyopathy is popularly referred to as "broken heart syndrome" because it can be caused by extreme emotional stressors, such as grief, fear, surprise, and anger. The condition can also be caused by physical stressors, such as stroke, seizure, breathing difficulties, or heavy bleeding. (medicalnewstoday.com 14.11.2016).)

(Anm: Bruk av Marihuana kan øke risiko for hjerneslag, hjertesvikt. (Marijuana use may raise stroke, heart failure risk.) I USA, er marihuana stadig mer blitt legalisert for medisinsk eller fritidsformål. Men ny forskning advarer mot skadene av marihuana etter at resultater viser at substansen kan ha negative konsekvenser for kardiovaskulær helse. (In the United States, marijuana is becoming increasingly legalized for medicinal or recreational purposes. However, new research warns of the harms of marijuana use after finding that the drug may have negative implications for cardiovascular health.) (medicalnewstoday.com 14.11.2016).)

(Anm: Stroke: Before, During, and After. (webmd.com 1.8.2018).)

(Anm: Student politimeld for å ha selt «puggedopet» ritalin på kampus. (...) Saka er lagt vekk hjå politiet på bevisets stilling, seier politiførstebetjent i Vest politidistrikt Pål Roaldsen. Han fortel at politiet ikkje kjenner til omfanget av ritalinbruk i studentmiljøet, men er kjent med problematikken. Dei ønsker å understreka at både overdraging og ulovleg bruk av reseptbelagde medisinar er straffbart. (pahoyden.no 10.2.2017).)

(Anm: Fagfolk: Myndigheder presser os til at medicinere adhd-børn. Læger bliver tvunget til at afprøve sovepiller på børn med adhd, før mindre indgribende metoder er afprøvet, lyder kritikken. Kommunerne presser læger til at ordinere medicin til børn med adhd. Sådan lyder kritikken fra Allan Hvolby, der er børnepsykiater og overlæge i børne- og ungdomspsykiatrien i Esbjerg. På baggrund af principafgørelsen blev sundhedsminister Sophie Løhde og social- og indenrigsminister Karen Ellemann i juni kaldt i samråd. Her slog sundhedsministeren fast, at sovemedicin »ikke er første behandlingsvalg ved søvnproblemer relateret til adhd«. (jyllands-posten.dk 9.10.2016).)

(Anm: RADS-udvalg beskyldes for at misbruge GRADE i sag om ADHD-medicin. Et medlem af udvalget bag Sundhedsstyrelsens nationale kliniske retningslinje for voksne med ADHD beskylder RADS for at overvurdere pålideligheden af methylphenidats effekt ved at misbruge værktøjet GRADE. (dagenspharma.dk 7.11.2016).)

- EUs sikkerhedssignaler - Methylphenidat – Phenprocoumon – kalcifylakse - Methylphenidat – priapisme - Protonpumpehæmmere – gastriske polypper - Vildagliptin; Vildagliptin+metformin – pemfigoid.

EU’s liste med anbefalinger i forbindelse med sikkerhedssignaler
Nyt Om Bivirkninger 2017(1) JANUAR 2017
I forbindelse med den rutinemæssige lægemiddelovervågning i EU vurderer EU’s bivirkningskomité (PRAC) hver måned signaler om mulige bivirkninger for at afgøre, om der er behov for iværksættelse af yderligere tiltag for at øge sikkerheden ved medicinen.

isten over de signaler, hvor PRAC har vurderet, at der skal foretages yderligere tiltag, bliver offentliggjort på Det Europæiske Lægemiddelagenturs hjemmeside hver måned.

De væsentligste signaler, der blev drøftet ved mødet i PRAC d. 28. november - 1. december 2016, drejer sig om:

• Phenprocoumon – kalcifylakse
• Methylphenidat – priapisme
• Protonpumpehæmmere – gastriske polypper
• Vildagliptin; Vildagliptin+metformin – pemfigoid.

Se EU’s liste med anbefalinger i forbindelse med sikkerhedssignaler: PRAC recommendations on signals adopted 28 November-1 December 2016 samt de danske oversættelser til produktinformationen. (…)

(Anm: Priapisme - langvarig ereksjon Hva er priapisme? Priapisme er langvarig og smertefull ereksjon. Ereksjonen har gjerne vedvart i noen timer. Etter hvert vil det utvikle seg smerter i penis og mellomkjøttet (området mellom penis og endetarmsåpningen). (nhi.no).)

(Anm: How to get rid of an unwanted erection (medicalnewstoday.com 4.1.2018).)

(Anm: Sexual side effects of antidepressants: Symptoms and treatment. (…) Commonly reported symptoms include: decreased sexual desire, loss of sexual excitement, diminished or delayed orgasm loss of sensation, persistent genital arousal. (medicalnewstoday.com 23.2.2017).)

(Anm: How to get rid of an unwanted erection (medicalnewstoday.com 4.1.2018).)

- Penisamputasjon: marerittaktig bivirkning.

Penile Amputation: Nightmare Side Effect (Penisamputasjon: marerittaktig bivirkning)
blogs.forbes.com 23.9.2010
When you wind up in the emergency room, do tell your doctor about every medicine that you are taking. Case in point, a recent medical journal report I found while researching a widely used psychiatric drug.

WARNING: The included link contains graphic medical photographs that may not be safe for work. (...)

- Er tilfeldig ereksjon normalt? (Tilfeldig ereksjon er normalt hos ungdom og voksne, spesielt når man våkner.) (- Selv om det vanligvis ikke er grunn til bekymring, kan det føles pinlig.)

(Anm: Are random erections normal? Males often experience erections, sometimes called boners, without physical or psychological stimulation. While it is usually not a cause for concern, it can feel embarrassing. Random erections are normal in adolescents and adults, especially when waking up. Fluctuations in testosterone may be responsible. In this article, we explore the causes and management of random erections, as well as the link to erectile dysfunction (ED). (medicalnewstoday.com 31.3.2018).)

- Methylphenidat – priapisme (EPITT-nr. 18719) (- Priapisme. Der er rapporteret om vedvarende og smertefulde erektioner ved brug af præparater, der indeholder methylphenidat, navnlig i forbindelse med ændringer i behandlingsregimet. Patienterne skal informeres om at søge lægehjælp øjeblikkeligt, hvis de får unormalt vedvarende eller hyppige og smertefulde erektioner.)

2.  Methylphenidat – priapisme (EPITT-nr. 18719)
ema.europa.eu (15 December 2016 EMA/PRAC/849492/2016 Pharmacovigilance Risk Assessment Committee (PRAC))
Produktresumé
4.4. Særlige advarsler og forsigtighedsregler vedrørende brugen
Priapisme. Der er rapporteret om vedvarende og smertefulde erektioner ved brug af præparater, der indeholder methylphenidat, navnlig i forbindelse med ændringer i behandlingsregimet. Patienterne skal informeres om at søge lægehjælp øjeblikkeligt, hvis de får unormalt vedvarende eller hyppige og smertefulde erektioner.

4.8. Bivirkninger
Det reproduktive system og mammae
Priapisme, hyppigere og vedvarende erektion Hyppighed: "ikke kendt" (…)

(Anm: Priapisme - langvarig ereksjon Hva er priapisme? Priapisme er langvarig og smertefull ereksjon. Ereksjonen har gjerne vedvart i noen timer. Etter hvert vil det utvikle seg smerter i penis og mellomkjøttet (området mellom penis og endetarmsåpningen). (nhi.no).)

(Anm: How to get rid of an unwanted erection (medicalnewstoday.com 4.1.2018).)

(Anm: Sexual side effects of antidepressants: Symptoms and treatment. (…) Commonly reported symptoms include: decreased sexual desire, loss of sexual excitement, diminished or delayed orgasm loss of sensation, persistent genital arousal. (medicalnewstoday.com 23.2.2017).)

- Hva er krymping av penis og hvorfor skjer det? (– Legemidler. Noen legemidler kan forårsake krymping av penis. Disse legemidlene inkluderer Adderall, foreskrevet for ADHD, noen antidepressiva og antipsykotika, og noen medisiner foreskrevet for å behandle en forstørret prostata.)

(Anm: What is penis shrinkage and why does it happen? Penis size varies amongst men, and in some cases, considerably. A study shows that neither race nor ethnicity has anything to do with penis size. (…) Medications Some medications can cause penis shrinkage. These medicines include Adderall, prescribed for attention deficit or hyperactivity, some antidepressants and antipsychotics, and some drugs prescribed to treat an enlarged prostate. One 2012 study reported in the Journal of Sexual Medicine found that some of the male study subjects taking finasteride to treat enlarged prostate reported smaller penis size and reduced sensation. One 2014 study reported in the journal Urology found that 41 percent of men taking dutasteride for the treatment of enlarged prostate experienced some form of sexual dysfunction. (medicalnewstoday.com 11.2.2018).)  

(Anm: Preparater på godkjenningsfritak (felleskatalogen.no).)

“Penile Amputation After Trazodone-Induced Priapism: A Case Report,” was published in the Primary Care Companion to The Journal of Clinical Psychiatry this year, and recounts the case of a 35-year-old man who was prescribed trazodone, an antidepressant that predates Prozac and Paxil and is still the #12 most-used psychiatric drug, by a psychiatrist to treat sleep problems. The article was written by doctors at hospitals in Germany and Belgium. (...)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Priapisme - langvarig ereksjon Hva er priapisme? Priapisme er langvarig og smertefull ereksjon. Ereksjonen har gjerne vedvart i noen timer. Etter hvert vil det utvikle seg smerter i penis og mellomkjøttet (området mellom penis og endetarmsåpningen). (nhi.no).)

(Anm: How to get rid of an unwanted erection (medicalnewstoday.com 4.1.2018).)

(Anm: Sexual side effects of antidepressants: Symptoms and treatment. (…) Commonly reported symptoms include: decreased sexual desire, loss of sexual excitement, diminished or delayed orgasm loss of sensation, persistent genital arousal. (medicalnewstoday.com 23.2.2017).)

(Anm: Penile Amputation After Trazodone-Induced Priapism: A Case Report. Prim Care Companion J Clin Psychiatry. 2010; 12(2): PCC.09l00816.)

- SLÅR ALARM OM POTENSPILLER BESTILT PÅ NETT: – I verste fall må penis amputeres.

(Anm: SLÅR ALARM OM POTENSPILLER BESTILT PÅ NETT: – I verste fall må penis amputeres. HELSEKONTROLLEN (TV 2): Menn og gutter ned i tenårene bestiller store mengder potenspiller i posten fra utlandet. (…) Risikerer penisamputasjon Han får støtte av lege og spesialist på mannehelse, Franck Sky ved Colosseum Mann i Oslo. Han beskriver hva som i verste fall kan skje hvis man tar potenspiller med for mye virkestoff. – Du kan få ereksjon som ikke går ned igjen. Det er vondt og farlig. Blodtilførselen stopper opp, dermed kan vevet i verste fall dø og penis må amputeres. (…) Pillen Nizagara 100 viser seg å inneholde 18 mg ibuprofen, som er det smertestillende virkestoffet i Ibux. Det står det ingenting om på pillebrettet. – Allergisk sjokk Avsløringen får Steinar Madsen i Legemiddelverket til å reagere. – Dette er veldig uheldig. Det finnes personer som ikke tåler ibuprofen, disse kan få allergisk sjokk og alvorlig astmaanfall. (tv2.no 29.11.2018).)

Ny metod mäta läkemedel i vävnad
unt.se 20.9.2010
En forskargrupp vid Institutionen för farmaceutisk biovetenskap, Uppsala universitet, har utvecklat en helt ny metod för att mäta exakt hur mycket av ett läkemedel som hamnat exakt var i en vävnad.

Metoden, som presenteras i facktidskriften PLoS ONE, löser ett svårt och viktigt problem i tidiga stadier av utvecklingen av nya läkemedel. Metoden bygger på avancerad så kallad molekylär massspektrometri. (...)

(Anm: ADHD: How Did It Leap from Classroom to Boardroom? —Adults are now routinely diagnosed with ADHD. Why is that? This Lowering the Bar; Medicine in 21st Century report seeks answers. What happened next followed a familiar pattern: More research papers -- many of them based on research funded by drug companies -- were published. The 2013 edition of the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5), published by the American Psychiatric Association, relaxed the definition for adult ADHD. (medpagetoday.com 22.5.2016).)

(Anm: Er du deprimert? Overvektig? Kronisk utmattet? Få det bedre med Ritalin! | Henrik Vogt, lege og Charlotte Lunde, lege. (…) Fra 1980- og 1990-tallet økte ADHD-medisinering basert på studier som både var kortvarige og undersøkte få mennesker. I dag, etter at Ritalin er blitt brukt på millioner av barn, står vi overfor en gryende erkjennelse av at legemiddelet har dårlig dokumentert effekt. En forskningsgjennomgang fra den velrenommerte Cochrane-gruppen konkluderte i 2015 med at evidensen er svak, og så påvirket av industrielle og profesjonelle interesser, at vi ikke kan være sikre på at Ritalin forbedrer livene til barn og unge med diagnosen ADHD i det hele tatt. Andre vil med gode argumenter kunne hevde at det er liten tvil om at en viktig driver av ADHD-diagnostikk har vært at Ritalin faktisk kan gi bedret oppmerksomhet og mindre uro. Men der grunnlaget for å si at medikamentet kan har slik effekt på kort sikt er til stede, finnes det ikke god dokumentasjon for at medisinen faktisk hjelper på lang sikt. Bak kjølige, vitenskapelige spørsmål om effekt ligger det også etiske problemstillinger. Hvor går grensen for hva som skal fikses farmakologisk? Når skal vi si at mennesker er bra nok som de er? (aftenposten.no 16.1.2017).)

(Anm: D-vitaminer under graviditeten kan mindske risiko for ADHD. Hvis mor tager D-vitaminer, når hun er gravid, ser det nemlig ud til at give færre tegn på ADHD, viser et nyt studie fra Odense Børnekohorte. Det skriver Syddansk Universitet (SDU) i en pressemeddelelse. (videnskab.dk 4.10.2016).)

- Studie: Derfor er D-vitamin viktig for kroppen din.

(Anm: Studie: Derfor er D-vitamin viktig for kroppen din. For lite D-vitamin kan være en risikofaktor for flere folkesykdommer. (…) Studie Forskerne har koblet lave nivåer av D-vitamin i blodet med aldersrelaterte helseproblemer, inkludert: - beinskjørhet - økt risiko for hjerte- og karsykdom – kreft - type 2 diabetes - kognitiv tilbakegang (dagbladet.no 29.10.2020).)

- Ny forskning: Støy ga bedre konsentrasjon enn ADHD-medisin

Ny forskning: Støy ga bedre konsentrasjon enn ADHD-medisin
aftenposten.no 14.9.2016
Hodetelefoner med støy ga unge med ADHD bedre konsentrasjon og hukommelse enn medisin. Max Legvold Jensen (16) konsentrerer seg best med musikk på øret. (…)

Bedre hukommelse og konsentrasjon
Frem til nå har det ikke vært noen forskning som kan underbygge at lyd forbedrer konsentrasjonen blant personer med ADHD. Men den nye studien, som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Frontiers in Psychology bekrefter dette.

– De fleste vil oppleve at støy forverrer konsentrasjonsevnen. For personer med konsentrasjonsvansker er det motsatt. De løser oppgavene bedre, sier en av forskerne bak studien, professor Göran Söderlund ved Høgskolen i Sogn og Fjordane. (…)

Omkring 80 prosent av barn med ADHD-diagnose hadde fått sentralstimulerende legemidler, som ritalin, minst en gang. (…)

- Eks-overlegens spillelister erstatter piller: – De behandlet meg som om jeg var en idiot. (- Musikk-medisinen. I over 30 år har han forsøkt å endre det norske helsevesenet med musikk. Han har blitt hånet og latterliggjort. Av sine egne.)

(Anm: Musikk-medisinen. I over 30 år har han forsøkt å endre det norske helsevesenet med musikk. Han har blitt hånet og latterliggjort. Av sine egne. Pasienten foran ham er vill i blikket og slår rundt seg med armene. Den unge Audun Myskja er i villrede. Livet så langt har ikke forberedt ham på det han nå står overfor. Året er 1974. Han jobber som assistent på et psykiatrisk sykehus. Pasienten roper høyt og skremmende, men øynene er redde. Det er nå han egentlig skal tilkalle forsterkninger og overmanne med rå styrke. Binde fast med reimer og dope ham ned. Men Audun Myskja nøler. Han følger de desperate øynene med blikket sitt. Så begynner han å slå hendene på låret. Åpningstakten til en sang av Simon og Garfunkel. En sang han har hørt pasienten nynne på før. dunk shaka dunk dunk dunk shaka dunk dunk (nrk.no 24.12.2017).)

- Ny forskningsstudie: Musikk demper korona-fortvilelsen best.

(Anm: Ny forskningsstudie: Musikk demper korona-fortvilelsen best. Din favorittartist på øret danker ut både Netflix-maraton, løpeturer, oppussing og matorgier som psykologisk selvhjelp i krisetid. Har du erfart at bomullen letter fra hodet når du hører musikk? At tunge tanker kan kveles med klimpring på gitar? Det er godt dokumentert at musikk kan lindre psykiske problemer, som angst og depresjon. Men hvilken betydning har lytting, sang og spill for psyken sammenlignet med annen aktivitet? Og hvordan virker musikken på oss under sosial isolasjon i krisetid? Det ønsker et internasjonalt forskerteam å komme til bunns i. (…) Skjold mot mollstemte pressekonferanser Da forskerne analyserte svarene, pekte én syssel seg ut. Musikk trumfet alle andre aktiviteter for å føle mer oppstemt, redusere angst, stress og sinne, samt det noe diffuse målet «self-Connection». Det siste handler om å finne en indre ro, ifølge forsker Jonna Katariina Vuoskoski. (aftenposten.no 18.5.2021).)

(Anm: Ritalin hjelper ikke mot omsorgssvikt. Inga Marte Thorkildsen har skrevet en viktig bok. (dagbladet.no 10.7.2015).)

(Anm: More young children with ADHD could benefit from behavior therapy. Behavior therapy recommended before medicine for young children with ADHD. (medicalnewstoday.com 3.5.2016).)

(Anm: Children in foster care three times more likely to have ADHD diagnosis (medicalnewstoday.com 23.10.2015).)

(Anm: Fire bokstaver i veien. Bjørn-Vidar Andreassen (36) har levd med feil diagnose i nesten 30 år. Det kostet ham jobben. (…) Slik som Bjørn-Vidar husker det, fikk han ganske raskt tilbakemeldinger fra omgivelsene sine om at han nå var blitt en så fin og rolig unge. – Det skjønner jeg godt, for jeg var jo «neddopet» på Ritalin. (…) Mener sjansen for feil diagnose er stor. En av dem som har jobbet mest med ADHD i Norge, er psykolog og professor Willy-Tore Mørch. – Det første som slår meg er at han kunne hatt et helt annet liv dersom han ikke hadde fått den diagnosen som barn. (nrk.no 26.6.2016).)

- Å utforske effekten av lyd og musikk på helse i sykehussettinger: En narrativ (fortellende) gjennomgang. (- Resultater indikerte at ikke alle lyder har en negativ virkning innen helsevesenets lydlandskap. Å lytte til beroligende musikk ble vist å redusere stress, blodtrykk og postoperativt traume sammenlignet med stillhet. Mye av lyden formidler meningsfull informasjon som er positiv for både pasienter og sykepleiere når det gjelder svak vind, fuglekvitter og havlyder.)

(Anm: Exploring the Effect of Sound and Music on Health in Hospital Settings: A Narrative Review. Abstract Background: Sound in hospital space has traditionally been considered in negative terms as both intrusive and unwanted, and based mainly on sound levels. However, sound level is only one aspect of the soundscape. There is strong evidence that exploring the positive aspect of sound in a hospital context can evoke positive feelings in both patients and nurses. Music psychology studies have also shown that music intervention in health care can have a positive effect on patient's emotions and recuperating processes. In this way, hospital spaces have the potential to reduce anxiety and stress, and make patients feel comfortable and secure. This paper describes a review of the literature exploring sound perception and its effect on health care. (…) Results: The result indicated that not all noises give a negative impression within healthcare soundscapes. Listening to soothing music was shown to reduce stress, blood pressure and post-operative trauma when compared to silence. Much of the sound conveys meaningful information that is positive for both patients and nurses, in terms of soft wind, bird twitter, and ocean sounds. Int J Nurs Stud, 63, 82-100 Nov 2016.)

(Anm: Adhd-symptomer kan måske skyldes søvnforstyrrelser. Børn med adhd får mindre og dårligere søvn end andre børn, viser dansk forskning. Måske skyldes nogle af symptomerne på adhd i virkeligheden en søvnforstyrrelse. (…) Psykolog og seniorforsker Ole Jakob Storebø finder det nye studie spændende og håber, at der kommer mere forskning i den mulige sammenhæng imellem adhd og søvnmønstre. (jyllands-posten.dk 4.5.2016).)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker. Historisk set er søvnmangel altid blevet anset som en konsekvens af andre lidelser såsom depression. Men ny forskning tyder på, at det faktisk er helt omvendt. At det er for lidt og for dårlig søvn, der er skyld i depression. Det skriver en britisk forsker på Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 30.10.2016).)

(Anm: Link mellom søvn og kognitiv svekkelse hos eldre. (Link between sleep and cognitive impairment in the elderly) Søvnighet på dagtid er svært vanlig hos eldre med en forekomst på opptil 50 prosent. Som forårsakes av pusteforstyrrelser under søvn (SDB), en forstyrrelse av normal pusting under søvn, hvilket fører til stadig tilbakevendende oppvåkninger og påfølgende overdreven søvnighet på dagtid. (medicalnewstoday.com 2.2.2017).)

(Anm: Hypotese: Søvnforstyrrelser giver børn ADHD-symptomer. Børn med ADHD får mindre og dårligere søvn end andre børn, viser dansk forskning. Måske skyldes nogle af symptomerne på ADHD i virkeligheden en søvnforstyrrelse. (videnskab.dk 4.5.2016).)

(Anm: Children With ADHD Sleep Both Poorly and Less. ARHUS, Denmark -- May 5, 2016 -- A study published in the Journal of Sleep Research has now documented that there is some truth to the claim by parents of children with attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) that their children have more difficulty falling asleep and that they sleep more poorly than other children. Studies have shown that up to 70% of parents of children with ADHD report that the children have difficulty falling asleep and that they spend a long time putting them to bed. However, scientific studies that measure sleep quality using electrodes have so far failed to demonstrate a correlation between sleep quality and ADHD.  The current study shows that children with ADHD actually do sleep worse than other children. (dgnews.docguide.com 13.5.2016).)

- IRF: Bekymrende bivirkninger ved ADHD-middel

IRF: Bekymrende bivirkninger ved ADHD-middel
dagenspharma.dk 24.5.2016
Institut for Rationel Farmakoterapi anbefaler restriktivt brug af ADHD-lægemidlet Intuniv, som har en dårlig bivirkningsprofil.

Praktiserende læger bør kun udskrive Shires ADHD-lægemiddel Intuniv (guanfacin) i sjældne tilfælde og skal være meget opmærksomme på bivirkninger. Det skriver Institut for Rationel Farmakoterapi (IRF) i en anmeldelse af Intuniv, som blev godkendt i Europa i efteråret. Intuniv er godkendt til behandling af ADHD hos børn og unge, når centralstimulerende lægemidler ikke er egnede […]

(Anm: Diagnosen som eser ut. Barna får skylden, og samfunnets eneste svar er piller. I dag får helsevesenet jobben med å løse skolens problemer, mener forfattere av ny bok. (…) Eksperiment. I den nye boken analyserer de Tjora og Levang ADHD-diagnostisering fra en rekke ulike synsvinkler. (morgenbladet.no 6.5.2016).)

(Anm: ADHD drugs could cause irregular heartbeat. New research has found that a drug commonly used to treat Attention Deficit Hyperactive Disorder (ADHD) can increase the risk of an irregular heartbeat in children. Researchers from the University of South Australia found that some children who had been prescribed with the ADHD medication methylphenidate (commonly known as Ritalin) were at high risk of developing arrhythmia. The study was conducted with the help of the South Korea National Health Insurance Database where more than 100,000 children with ADHD aged 17 or younger were studied. (medicalnewstoday.com 3.6.2016).)

(Anm: Evidence on methylphenidate in children and adolescents with ADHD is in fact of ‘very low, quality’. (…) Clinical experience seems to suggest that there are people who benefit from this medication. Our systematic review does, however, raise questions regarding the overall quality of the methylphenidate trials.  Evid Based Mental Health doi:10.1136/eb-2016-102499.)

(Anm: Läkare oroas över hög förskrivning av adhd-läkemedel. Förskrivningen av adhd-läkemedel har ökat markant de senaste åren och nu är det dags att ”dra i bromsen”, skriver Ingemar Engström och Torgny Gustavsson, specialister i barn- och ungdomspsykiatri, i DN debatt i dag. (dagensmedicin.se 28.7.2016).)

(Anm: ”Myt om medicinering av adhd lever vidare”. Lars Lundström, doktor i psykologi och legitimerad psykolog, är kritisk till den spridning studien om adhd-medicin till fängelsedömda män, gjord vid Karolinska institutet, har fått. "Vad är det för maktförhållanden inom KI och svensk psykiatri som gör det möjligt att denna myt får evigt liv?" frågar han sig. (dagensmedicin.se 1.8.2016).)

(Anm: ”Misstänkliggör inte viktig forskning om adhd”. Vi har inte mörkat några resultat, skriver fyra forskare. (dagensmedicin.se 12.9.2016).)

- Intuniv® (guanfacin)

Intuniv® (guanfacin)
irf.dk 24.5.2016 (Institut for Rationel Farmakoterapi (IRF)
Konklusion
Med Intuniv (guanfacin) introduceres en ny type ikke-centralstimulerende ADHD medicin. Intuniv er godkendt til behandling af ADHD hos børn og unge, når centralstimulantia ikke er egnet, ikke tåles eller ikke har effekt. Dermed har Intuniv en mere restriktiv indikation sammenlignet med det andet ikke-centralstimulerende lægemiddel til ADHD, atomoxetin. (…)

Bivirkninger og risiko for interaktioner er betydelige og kan være alvorlige, især sedation og somnolens er hyppigt forekommende og påvirker effekten af Intuniv på ADHD-kernesymptomer. Intuniv påvirker puls og blodtryk, og der er rapporteret tilfælde af synkope. (…)

Intuniv blev godkendt til markedsføring af det Europæiske Medicin Agentur (EMA) d. 17. september 2015. Forud herfor var Intuniv godkendt i USA af FDA i oktober 2009. Der kan aktuelt søges om enkelttilskud af den læge, der opstarter behandlingen. (…)

(Anm: Inga Marte Thorkildsen forvrenger fakta om ADHD. Det å fokusere på vold som eneste årsak til barns vansker, kan føre til at andre årsaker ikke undersøkes. ET BEDRE LIV:  Medisin gir mennesker med ADHD et bedre liv, selv om de også har vært utsatt for omsorgssvikt, skriver kronikkforfatterne. (dagbladet.no 23.7.2015).)

(Anm: School entry age may impact risk of ADHD diagnosis. The age at which a child starts school may influence their likelihood of being diagnosed with attention deficit hyperactivity disorder, suggests a new study published in The Journal of Pediatrics. (medicalnewstoday.com 10.3.2016).)

(Anm: Ser du det ikke før du forstår det? Inga Marte Thorkildsens bok «Du ser det ikke før du tror det» fremmer uriktige påstander om ADHD, som kan føre til at barn fratas helsehjelp og mister sine rettigheter. Magne Brun Advokat, ADHD Norge - Liv H. Wiborg Sosionom, ADHD, Norge (dagbladet.no 1.7.2015).)

- Kronisk betennelse hos mor kan øke barnets risiko for ADHD.

(Anm: Kronisk betennelse hos mor kan øke barnets risiko for ADHD. Barn av mødre med sykdommer som leddgikt eller astma har mellom 20 og 80 prosent økt risiko for ADHD. Risikoen for ADHD var økt med mellom 20 og 80 prosent hos barn av mødre med multippel sklerose, leddgikt, diabetes type 1, astma eller lavt stoffskifte, ifølge studien. Det viser en ny studie fra Universitetet i Bergen, som er publisert i Biological Psychiatry. Studien viser at betennelsesfaktorer hos mor kan ha innvirkning på fosterets nervesystem og spille en rolle for utvikling av ADHD. (...) Medforfatter og professor Kari Klungsøyr ved Universitetet i Bergen sier sammenhengen mellom kroniske betennelsessykdommer hos mor og økt risiko for ADHD hos barnet også kan skyldes genetiske faktorer, eller det kan være en effekt av medikamentell behandling brukt i svangerskapet mot de kroniske betennelsessykdommene. Det kan også skyldes en kombinasjon av disse mekanismene. (dagensmedisin.no 5.1.2016).)

(Anm: Barneleddgikt. Nye funn kan endre behandlingen av leddgikt. Nye studier påviser en rekke bakterier i kjeveleddet hos pasienter med barneleddgikt. Dette kan endre behandlingen. SKYLLING: Bildet viser "skylling" av kjeveleddet. Behandlingen sender ren væske inn med et innstikk, mens leddvæsken som inneholder bakterier tappes gjennom et annet innstikk. (…) En sammenligning viste ingen forskjell mellom behandling med kortison eller skylling hos flere av pasientene. (…) Uheldige bivirkninger. – Kortison har en del uheldige bivirkninger, for eksempel kan det påvirke indre organer som nyre eller lever negativt, sier Olsen-Bergen. (dagensmedisin.no 31.12.2015).)

(Anm: ADHD medication misuse prompts diagnosis rethink, Australia. Overdiagnosis of attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) and overprescription of psychostimulants to treat it are contributing to increased rates of misuse, with more careful assessment and diagnosis needed, according to the authors of an editorial published in the Medical Journal of Australia. (medicalnewstoday.com 6.3.2016).)

(Anm: ADHD: Younger children 'may be overdiagnosed'. (…) The findings could mean that ADHD is overdiagnosed, suggest Dr. Whitely and team. Referring to a previous article that seems to support this conclusion, they write: (medicalnewstoday.com 23.1.2017).)

- Bevis på en sammenheng mellom ADHD-medisinering og redusert beinhelse hos barn og ungdom.

(Anm: Presentation Abstract. Evidence of an Association between ADHD Medication and Diminished Bone Health in Children and Adolescents. (…) DISCUSSION: The findings suggest that there are real and non-trivial decreases in BMD for children and adolescents taking ADHD medications, as compared to similar children not taking any prescription medications. Prescribing physicians and parents should be aware of potential bone health risks associated with these medications. (abstractsonline.com 3.3.2016).)

- Barn som tar sentralstimulerende ADHD-legemidler har dårligere søvn /

Children taking ADHD stimulants have poorer sleep (Barn som tar sentralstimulerende ADHD-legemidler har dårligere søvn)
clinicalpsychiatrynews.com 25.11.2015
Children with attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD) take longer to fall asleep and sleep less efficiently when they are taking stimulant medications, according to a recent meta-analysis.

“In [randomized controlled trials] using objective measurements of sleep, stimulant medications led to longer sleep latency, worse sleep efficiency, and shorter sleep duration,” Katherine M. Kidwell and her associates in the department of psychology at the University of Nebraska–Lincoln reported Nov. 23 in Pediatrics. “Overall, children and adolescents had worse sleep when they took stimulant medications.”

The researchers searched CINAHL (EBSCO), PsycINFO and PubMed databases for articles through March 2015 that examined the effect on sleep of stimulants prescribed to youth for ADHD or ADD. The inclusion criteria included patients diagnosed with ADHD, randomization of stimulant drugs, sleep measured by actigraphy or polysomnography and adequate statistical information to calculate effect sizes of key sleep variables (Pediatrics 2015 Nov. 23 [doi:10.1542/peds.2015-1708]). (…)

“Stimulant medications impair the sleep of children and adolescents, as evidenced by findings using rigorous methods,” Ms. Kidwell and associates concluded. “It is recommended that pediatricians carefully assess for sleep problems in children with ADHD and monitor medication type and dosage schedules to promote optimal sleep and minimize medication-induced sleep impairments.” (…)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker. Historisk set er søvnmangel altid blevet anset som en konsekvens af andre lidelser såsom depression. Men ny forskning tyder på, at det faktisk er helt omvendt. At det er for lidt og for dårlig søvn, der er skyld i depression. Det skriver en britisk forsker på Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 30.10.2016).)

(Anm: Link mellom søvn og kognitiv svekkelse hos eldre. (Link between sleep and cognitive impairment in the elderly) Søvnighet på dagtid er svært vanlig hos eldre med en forekomst på opptil 50 prosent. Som forårsakes av pusteforstyrrelser under søvn (SDB), en forstyrrelse av normal pusting under søvn, hvilket fører til stadig tilbakevendende oppvåkninger og påfølgende overdreven søvnighet på dagtid. (medicalnewstoday.com 2.2.2017).)

(Anm: Søvnmangel: Lite søvn ødelegger kroppen din innenfra. Danske forskere med ny, nedslående studie for de søvnløse. (…) Sover man mindre en 7 timer per natt, har man færre av såkalte mitokondrie-DNA-kopier i blodet. Antallet av disse mDNA-kopiene er et tegn på hvor godt cellenes «kjernekraft» - mitokondriene – fungerer. Jo bedre mitokondrier, jo friskere er vi. (side3.no 28.10.2015).)

(Anm: Bør vi operere med to typer ADHD? PSYKOLOGTIDSSKRIFTET: Vi ser de samme barna, men fortolker deres uttrykk forskjellig i fagfeltet – kan vi komme til en slags enighet? (...) Barn som har betydelige livsbelastninger med seg, skal vel ikke primært medisineres med metylfenidat? (morgenbladet.no 2.11.2015).)

(Anm: Lead exposure linked to ADHD in kids with genetic mutation. Exposure to small amounts of lead may contribute to ADHD symptoms in children who have a particular gene mutation, according to new research published in Psychological Science, a journal of the Association for Psychological Science. (medicalnewstoday.com 8.1.2016).)

(Anm: The effect of ADHD on the life of an individual, their family, and community from preschool to adult life. Attention deficit/hyperactivity disorder (ADHD) may affect all aspects of a child's life. Indeed, it impacts not only on the child, but also on parents and siblings, causing disturbances to family and marital functioning. Arch Dis Child. 2005 Feb;90 Suppl 1:i2-7.)

(Anm: Physicians should address risk, preventative strategies to avoid long-term consequences of low-bone density. Children and adolescents who take medication for attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD) show decreased bone density, according to a large cross-sectional study presented today at the 2016 Annual Meeting of the American Academy of Orthopaedic Surgeons (AAOS). (pharmapro.com 3.3.2016).)

(Anm: ADHD medications associated with diminished bone health in kids. Physicians should address risk, preventative strategies to avoid long-term consequences of low-bone density (prnewswire.com 3.3.2016).)

(Anm: ADHD-medicin giver risiko for nedsat knogletæthed. Børn og unge, der behandles med ADHD-medicin, har større risiko for nedsat knogletæthed, viser amerikansk undersøgelse af over 5.000 patienter. (dagenspharma.dk 7.3.2016).)

(Anm: Presentation Abstract. Evidence of an Association between ADHD Medication and Diminished Bone Health in Children and Adolescents. (…) DISCUSSION: The findings suggest that there are real and non-trivial decreases in BMD for children and adolescents taking ADHD medications, as compared to similar children not taking any prescription medications. Prescribing physicians and parents should be aware of potential bone health risks associated with these medications. (abstractsonline.com 3.3.2016).)

- Kemikalie hos gravida kan försena barns språk. Det visade sig att de barn vars mammor haft högre halter av ftalater i sina kroppar tidigt under graviditeten var sena i sitt språk, enligt två parallella studier.

(Anm: Kemikalie hos gravida kan försena barns språk. Det visade sig att de barn vars mammor haft högre halter av ftalater i sina kroppar tidigt under graviditeten var sena i sitt språk, enligt två parallella studier. Exponering för ftalater, farliga kemikalier, tidigt under mammans graviditet kan försena barnets språkutveckling, enligt två nya parallella studier från Karlstads universitet och Icahn School of Medicine at Mount Sinai i New York. Ftalater har använts som mjukgörare i plast, och finns fortfarande överallt runtomkring oss i vardagen trots att industrin inte längre säger sig använda ämnena. Några exempel är plastgolv av PVC och elkablar. Prylarna med ftalater i har lång livslängd. (nyteknik.se 2.11.2018).)

(Anm: Association of Prenatal Phthalate Exposure With Language Development in Early Childhood. JAMA Pediatr. 2018 (Published online October 29, 2018).)

(Anm: Attention deficit after kids' critical illness linked to plasticizers in medical tubes. Children who are often hospitalized in intensive care units are more likely to have attention deficit disorders later, and new research finds a possible culprit: a high level of plastic-softening chemicals called phthalates circulating in the blood. The researchers, who their study results Friday at The Endocrine Society's 98th annual meeting in Boston, suggest these chemicals, which are added to indwelling medical devices such as plastic tubes and catheters, seep into the child's bloodstream. "Phthalates have been banned from children's toys because of their potential toxic and hormone-disrupting effects, but they are still used to soften medical devices," said lead researcher Sören Verstraete, MD, a PhD student at KU (Katholieke Universiteit) Leuven in Leuven, Belgium. "We found a clear match between previously hospitalized children's long-term neurocognitive test results and their individual exposure to the phthalate DEHP during intensive care." (medicalnewstoday.com 4.4.2016).)

(Anm: Ny forskning: Ftalatet DEHP øker risiko for at barnet ditt får ADHD. Høye nivåer av ftaletet DEHP hos mor er forbundet med høyere risiko for ADHD hos barnet, viser ny, norsk studie. En ny studie fra Folkehelsinstituttet viser at høye nivåer av ftalatet DEHP hos gravide kvinner, gir økt sjanse for at barnet får ADHD. (nettavisen.no 14.5.2018).)

- Diabetes-induserte endringer i munnens mikrobiom fremmer periodontalt bentap. (- Frem til nå har det ikke vært konkrete bevis på at diabetes påvirker oralt mikrobiom.) (- Forskerne fant at av de 1 500 australske testede menn ble ftalater påvist i urinprøver hos 99,6 % av de i alderen 35 og over.) - Forskere finner link mellom skadelige kjemikalier og kroniske sykdommer hos menn. (- Kjemikalier som finnes i hverdagslige plastmaterialer er knyttet til hjerte- og karsykdommer, type-2 diabetes og høyt blodtrykk hos menn, ifølge australske forskere.

(Anm: Researchers find link between harmful chemicals and chronic diseases in men. Chemicals found in everyday plastics materials are linked to cardiovascular disease, type-2 diabetes and high blood pressure in men, according to Australian researchers. Researchers from the University of Adelaide and the South Australian Health and Medical Research Institute (SAHMRI) investigated the independent association between chronic diseases among men and concentrations of potentially harmful chemicals known as phthalates. The results of the study are now published in the international journal Environmental Research. Phthalates are a group of chemicals widely used in common consumer products, such as food packaging and wrappings, toys, medications, and even medical devices. Researchers found that of the 1500 Australian men tested, phthalates were detected in urine samples of 99.6% of those aged 35 and over. (news-medical.net 12.7.2017).)

(Anm: Ftalateksponering linket til økt risiko for allergi hos barn. Phthalate exposure linked to increased risk of allergies among children. Phthalates, which are used as plasticizers in plastics, can considerably increase the risk of allergies among children. This was demonstrated by UFZ researchers in conjunction with scientists from the University of Leipzig and the German Cancer Research Center (DKFZ) in a current study published in the Journal of Allergy and Clinical Immunology. According to this study, an increased risk of children developing allergic asthma exists if the mother has been particularly heavily exposed to phthalates during pregnancy and breastfeeding. The mother-child cohort from the LINA study was the starting and end point of this translational study. (news-medical.net 3.5.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Forskere sår tvivl om effekt af ADHD-medicin

Forskere sår tvivl om effekt af ADHD-medicin
dagenspharma.dk 26.11.2015
Cochrane review finder metodologiske problemer ved studier af effekten af methylphenidat og peger på usikkerhed om bivirkninger.

En gruppe forskere opfordrer til forsigtighed omkring brugen af ADHD-medicinen methylphenidat. Den international forskergruppe, der udspringer fra Psykiatrisk Forskningsenhed i Region Sjælland og Syddansk Universitet, har undersøgt effekt og bivirkninger ved brugen af methylphenidat til børn og unge med ADHD. Forskerne har samlet al tilgængelig evidens på området i et såkaldt Cochrane review, og konklusionen […]

(Anm: Methylphenidate for attention-deficit/hyperactivity disorder in children and adolescents: Cochrane systematic review with meta-analyses and trial sequential analyses of randomised clinical trials. BMJ 2015;351:h5203 (Published 25 November 2015).)

(Anm: Cochrane-gruppe: RADS bør stille de strengeste krav til evidens. Forskergruppe bag Cochrane-review af behandling af ADHD med methylphenidat afviser kritik fra RADS-udvalg. Man kan ikke sætte kvalitetsbarren for højt, når det drejer sig om behandling af børn og unge, påpeger den. (dagenspharma.dk 28.9.2016).)

(Anm: Nytt stöd för förändringar i hjärnan vid adhd. Personer med adhd har små strukturella förändringar i hjärnan, enligt en studie i Lancet Psychiatry. (…) Läs mer i abstract: Martine Hoogman med flera. Subcortical brain volume differences in participants with attention deficit hyperactivity disorder in children and adults: a cross-sectional mega-analysis. Lancet Psychiatry, publicerad online 15 februari 2017 (dagensmedicin.se 16.2.2017).)

(Anm: ADHD: Large imaging study confirms differences in several brain regions. The largest imaging study of its kind finds that people diagnosed with ADHD have altered brains. It identifies size differences in several brain regions and the brain overall, with the greatest differences seen in children rather than adults. The researchers say that the findings - from brain images of more than 3,200 people - provide strong evidence that ADHD is a disorder of the brain. (…) The results showed that the brains of participants with ADHD were smaller overall, and that volumes of five of the seven regions were also smaller: the caudate nucleus, putamen, nucleus accumbens, amygdala, and hippocampus. (medicalnewstoday.com 16.2.2017).)

(Anm: ADHD – eller noe annet? Belastende livshendelser hos unge med ADHD-symptomer. Tidsskrift for Norsk psykologforening 2015;52(4):302-311.)

(Anm: Cardiovascular safety of methylphenidate among children and young people with attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD): nationwide self controlled case series study. (...) Conclusion The relative risk of myocardial infarction and arrhythmias is increased in the early period after the start of methylphenidate treatment for ADHD in children and young people. Though the absolute risk is likely to be low, the risk-benefit balance of methylphenidate should be carefully considered, particularly in children with mild ADHD. BMJ 2016;353:i2550 (Published 31 May 2016).)

(Anm: Researchers Urge Caution in Prescribing Children Methylphenidate for ADHD. (dgnews.docguide.com 25.11.2015).)

(Anm: Indberetning om hjertestop efter behandling med methylphenidat. Lægemiddelstyrelsen modtog i starten af april måned en indberetning om et barn i behandling med methylphenidat, der fik hjertestop. Barnet var velbehandlet for sin ADHD med Medikinet og havde forinden ingen bivirkninger. Ved indlæggelsen blev der ikke fundet tegn på traumer. Barnet fik flere tilfælde af ventrikelflimren. Der blev påvist langt QT-syndrom, og barnet fik indoperereret en pacemaker og blev behandlet med betablokkere. NYT OM BIVIRKNINGER NR. 4 • ÅRGANG 7 • APRIL 2016 (laegemiddelstyrelsen.dk 28.4.2016).)

- En ung mann med akutt dilatert kardiomyopati. (- Dette medikamentet har likheter med en undergruppe av amfetaminene der dilatert kardiomyopati er en kjent bivirkning.) (- Det er tidligere beskrevet et tilfelle med kardiomyopati der man mistenker at langvarig bruk av metylfenidat var årsaken.) (- Det finnes også en pasienthistorie på Internett der foreldrene til en 14 år gammel gutt med AD/HD som døde av hjertesvikt, advarer mot metylfenidat (11).)

(Anm: En ung mann med akutt dilatert kardiomyopati. En 17 år gammel gutt med diagnosene AD/HD (attention deficit hyperactivity disorder) og Tourettes syndrom ble innlagt ved lokalsykehuset med akutt dyspné. Han hadde brukt metylfenidat 15 mg tre ganger daglig i ti år. Fire uker forut for innleggelsen hadde han influensaliknende symptomer og oppsøkte fastlegen. Tilstanden ble oppfattet som lungebetennelse, og han ble antibiotikabehandlet med erytromycin. Etter hvert utviklet han betydelig dyspné ved gange på flat mark og ortopné. (…) Det er tidligere beskrevet et tilfelle med kardiomyopati der man mistenker at langvarig bruk av metylfenidat var årsaken (10). Det finnes også en pasienthistorie på Internett der foreldrene til en 14 år gammel gutt med AD/HD som døde av hjertesvikt, advarer mot metylfenidat (11). Det er kjent at stoffet gir økt hjertefrekvens og at det kan gi økning av både det systoliske og det diastoliske n undergruppe av amfetaminene der dilatert kardiomyopati er en kjent bivirkning. Tidsskr Nor Legeforen 2006; 126:1338-9 (11.5.2006).)

(Anm: (11) www.ritalindeath.com (1.5.2005). (Death from Ritalin. The Truth Behind ADHD).)

- Medikamentelt utløst kardiomyopati. Kardiale bivirkninger av legemidler er et betydelig problem. (- Årsakene til at et legemiddel gir kardiomyopati eller myokarditt kan deles i to hovedgrupper: toksisk virkning på hjertet og immunologiske/inflammatoriske mekanismer.)

(Anm: Medikamentelt utløst kardiomyopati. Kardiale bivirkninger av legemidler er et betydelig problem. Bivirkningene kan skyldes direkte påvirkning av hjertet (QT-forlengelse, kardiomyopati, myokarditt, nedsatt pumpekraft eller økt tromboserisiko) eller det kan være indirekte årsaker (forverret svikt på grunn av væskeoverskudd, elektrolyttforstyrrelser på grunn av nyrepåvirkning). (…) Årsakene til at et legemiddel gir kardiomyopati eller myokarditt kan deles i to hovedgrupper: toksisk virkning på hjertet og immunologiske/inflammatoriske mekanismer.Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 1340.)

- Legemidler mot ADHD kan føre til uregelmessig hjerterytme. (- Ny forskning har funnet ut at et legemiddel som vanligvis brukes til å behandle ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) kan øke risikoen for uregelmessig hjerterytme hos barn.)

ADHD drugs could cause irregular heartbeat (Legemidler mot ADHD kan føre til uregelmessig hjerterytme)
medicalnewstoday.com 2.6.2016
Ny forskning har funnet ut at et legemiddel som vanligvis brukes til å behandle ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) kan øke risikoen for uregelmessig hjerterytme hos barn. (New research has found that a drug commonly used to treat Attention Deficit Hyperactive Disorder (ADHD) can increase the risk of an irregular heartbeat in children.)

Researchers from the University of South Australia found that some children who had been prescribed with the ADHD medication methylphenidate (commonly known as Ritalin) were at high risk of developing arrhythmia.

The study was conducted with the help of the South Korea National Health Insurance Database where more than 100,000 children with ADHD aged 17 or younger were studied. (…)

(Anm: Cardiovascular safety of methylphenidate among children and young people with attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD): nationwide self controlled case series study. BMJ 2016;353:i2550 (Published 31 May 2016).)

(Anm: George Michaels dødsårsak er klar. I dag kom dødsårsaken: Han døde en naturlig død grunnet problemer med både lever og hjerte. Michael led av kardiomyopati, som skyldes store forandringer i hjertemuskelen, og såkalt fettlever. Det er rettsmedisiner Darren Salter fra Oxfordshire som kommer med opplysningene, skriver The Sun. Dermed stopper all videre etterforskning rundt popstjernens overraskende død. (tv2.no 7.3.2017).)

(Anm: Dilated cardiomyopathy: the disease that killed George Michael – explained. An Oxfordshire coroner recently announced that George Michael died of natural causes. The post-mortem examination revealed that the singer suffered from a number of health problems, including dilated cardiomyopathy. Dilated cardiomyopathy (DCM) is a disease of the heart muscle. Up to half of the cases are caused by an inherited faulty gene. By understanding the inherited form of the disease, we hope to gain insight into the mechanisms that cause DCM and improve the treatment for patients. (theconversation.com 10.3.2017).)

(Anm: Editorials. Methylphenidate for ADHD. (…) Thirdly, more research is needed on the harms associated with drugs for treating ADHD. In this review, about one quarter of participants reported minor adverse events (mostly related to sleep or appetite), which is less than might be expected clinically. BMJ 2015;351:h5875 (Published 25 November 2015).)

(Anm: Cardiovascular safety of methylphenidate should also be considered in adults. Shin and colleagues showed an increased risk of arrhythmia from methylphenidate in children and young people with attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD).1 We were recently notified in our clinical unit of a spontaneous adverse drug reaction of ventricular extrasystoles in a 45 year old patient who had been taking methylphenidate alone (36 mg each working day) for two months. A few days after starting treatment he felt thoracic palpitations. Cardiac examination by a trained cardiologist gave normal results but routine electrocardiography showed three ventricular extrasystoles a minute. BMJ 2016;353:i3418 (Published 22 June 2016).)

(Anm: IRF: Nyt præparat til ADHD er dårligt belyst. Lægemidlet Attentin fra firmaet Medice er nyt andetvalgspræparat til behandling af ADHD i Danmark, men effekten er dårligt dokumenteret advarer Institut for Rationel Farmakoterapi (IRF) i en ny vejledning. (dagenspharma 24.11.2015).)

(Anm: Blåreseptrefusjon til legemiddel mot ADHD hos barn og unge. Refunderes for pasienter i alderen 6-17 år, som ikke har hatt god nok effekt av metylfenidat. (dagensmedisin.no 2.12.2015).)

(Anm: »Jeg gik rundt som bedøvet, men syntes ikke, medicinen hjalp«. Diagnoser: Den 25-årige Mikkel slap fri af sin adhd-diagnose og sin medicin, men ifølge kritikere lever tusindvis af andre i glemte adhd-forløb med en tvivlsom diagnose, bivirkninger af medicinen og uden nogen form for opfølgning. (jyllands-posten.dk 23.2.2016).)

(Anm: Lægekritik af opfølgning af adhd-syge. De praktiserende læger føler sig ikke fagligt klædt på til at følge adhd-patienter tæt, som nye retningslinjer lægger op til. (jyllands-posten.dk 23.2.2016).)

- Barn i fosterhjem har tre ganger større sannsynlighet for å ha ADHD diagnose

Children in foster care three times more likely to have ADHD diagnosis
medicalnewstoday.com 23.10.2015
Study of 2011 Medicaid claims also finds that among children with an attention-deficit/hyperactivity disorder diagnosis, those in foster care were as likely as others to be treated with ADHD medication but more likely to receive psychological services.

Researchers already knew that attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) was the most common behavioral health diagnosis among children enrolled in Medicaid. A new study to be presented at the American Academy of Pediatrics 2015 National Conference & Exhibition in Washington, DC, found that children in foster care were three times more likely than others to have an ADHD diagnosis.

Researchers at the Centers for Disease Control and Prevention (CDC) examined 2011 Medicaid outpatient and prescription drug claims from multiple states across the United States. Among their key findings: (…)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: ADHD-legemidler kan være en resept for mobbing. (DHD meds may be a prescription for bullying.) Kids and teens who take medications like Ritalin to treat attention-deficit hyperactivity disorder are twice as likely to be physically or emotionally bullied by peers than those who don't have ADHD, a new University of Michigan study found. (medicalnewstoday.com 20.11.2015).)

(Anm: Ny rapport: Voksne oppdager ikke skolemobbing. Over 50.000 elever opplevde mobbing i norsk skole. 40 prosent av dem svarer at voksne ikke visste om mobbingen. (…) – Det er svært alvorlig at barn blir mobbet uten at det blir fanget opp. De voksne på skolen og i barnehagen må bli flinkere til å oppdage mobbing. (aftenposten.no 24.1.2017).)

(Anm: CDC: Too Many ADHD Kids Get Drugs First. —Guidelines calling for behavioral therapy as initial therapy widely ignored (medpagetoday.com 3.5.2016).)

(Anm: Children with ADHD 'learn better when fidgeting' (Barn med ADHD "lærer bedre nr de får utløp for rastløshet") (...) Researchers from the University of Central Florida (UCF) have found that excessive movement characteristic of attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) helps children with the condition to retain information and work out complex cognitive tasks. (medicalnewstoday.com 20.4.2015).)

(Anm: CDC publishes first national study on use of behavioral therapy, medication and dietary supplements for ADHD in children (medicalnewstoday.com 3.4.2015).)

(Anm: Roar Ulvestad lektor, Rothaugen skole, Bergen,  Gunnar Østgaard edtech-gründer Debatt: Unødig medisinert og stigmatisert. Kunne vi fått en bedre skole dersom barns uro og energi ble ansett som et aktivum, og ikke et problem? (aftenposten.no 19.8.2015).)

(Anm: - Det er vanskelig å være tenåring. Det er vondt å sørge. Men noen plager må vi akseptere som en del av livet. Ukens mest omtalte lege Gisle Roksund mener at han kunne ha fått diagnosen «sosial angst» dersom han var barn i 2015. Han var bare sjenert. (…) Det er viktig med en grundig vurdering: Er adferden er et uttrykk for noe som er vanskelig, eller egentlig er et uttrykk for overskudd og livsglede? (aftenposten.no 9.10.2015).)

(Anm: 30 prosent av voksne med ADHD ble mishandlet som barn. - Sjokkerende høye tall, mener ADHD-forsker. (klikk.no 23.11.2015).)

(Anm: ADHD associated with unhealthy diet in pregnancy. New research emphasizes the importance of a healthy diet during pregnancy, after finding children with conduct disorder in early life may be more likely to develop symptoms of attention deficit hyperactivity disorder if their mother consumes a high-fat, high-sugar diet while expecting. Study co-author Dr. Edward Barker, of King's College London in the United Kingdom, and colleagues publish their findings in the Journal of Child Psychology and Psychiatry. (medicalnewstoday.com 18.8.2016).)

- Misforstått om diagnoser (- Med få unntak sier ikke diagnoser for psykiske lidelser noe om årsaker.)

Misforstått om diagnoser
Psykologspesialist og Dr. Psychol., forsker ved Uni Research Helse, RKBU vest og RVTS vest
dagbladet.no 15.7.2015
Det er ikke mulig å skille mellom «ekte» ADHD, som har en genetisk årsak, og noe som til forveksling likner ADHD, men som skyldes vold og overgrep.

FORSKNINGEN VISER at store stressbelastninger og mye utrygghet tidlig i livet ofte medfører overutvikling av områder i hjernen som igangsetter aktivering, og samtidig underutvikling av områder som skal holde aktiveringen i tømme. Typiske konsekvenser er det man kaller reguleringsvansker på nettopp de områdene ADHD diagnosen beskriver, skriver kronikkforfatteren. (…)

Debatten har blusset opp etter at ADHD Norge, i Dagbladet av 1. juli, gikk hardt ut mot Inga Marte Thorkildsens bok «Du ser det ikke før du tror det», og kalte boken farlig. De hevdet at «Det er enighet om at ADHD i hovedsak er genetisk», og faren de siktet til var at man tolker symptomene som tegn på vold eller overgrep og dermed overser barn med en reell ADHD. Senere har kompetente fagpersoner og også Thorkildsen selv kommet med gode og nyanserende tilsvar. Likevel hviler debatten på noen premisser som ikke er gyldige, når det gjelder hva ADHD og andre psykisk helse-diagnoser faktisk er.

Med få unntak sier ikke diagnoser for psykiske lidelser noe om årsaker. Den praksisen forlot man for mange år siden, da man sluttet å bygge diagnoser på psykoanalytisk teori. Diagnoser er kun beskrivelser av observerbare symptomer og vansker som ofte opptrer i sammenheng. Hvis man oppfyller mange nok av kriteriene og plagene har vart lenge nok (og alternative diagnoser utelukkes), kan diagnosen settes. (…)

Den enigheten ADHD Norge viser til om at ADHD i hovedsak er genetisk, eksisterer ikke. Tvert imot går utviklingen mot en bredere årsaksforståelse, det man kaller multikausalitet og ekvifinalitet; Årsakene er mange, mens sluttproduktet er det samme. (...)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av antipsykotika blandt fosterhjemsungdom med diagnostisert ADHD øker (Antipsychotic drug use among ADHD-diagnosed foster care youth is increasing) (...) Antipsykotika forskrives ofte utenfor indikasjon, slik som behandling av barn og unge med oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndrom (ADHD). Resultatene fra en studie på bruk av "atypiske antipsykotika" blant ungdom med ADHD, sammenlignet aldersgrupper, valgbarhet innen Medicaid, og bruk innen fosteromsorg er presentert i det fagfellevurderte medisinske tidsskriftet Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, fra utgiverne Mary Ann Liebert, Inc. (medicalnewstoday.com 9.4.2014).)

(Anm: Hjerneforsker: ADHD er ikke en rigtig sygdom (jyllands-posten.dk 31.3.2014).)

(Anm: Energy drinks significantly increase hyperactivity in schoolchildren (medicalnewstoday.com 18.2.2015).)

(Anm: Trajectories of energy drink consumption and subsequent drug use during young adulthood. Drug and Alcohol Dependence 2017 (Published online: August 7, 2017).)

(Anm: ADHD Treatment Market Value To Reach $9.9B By 2020 (pharmatimes.com 21.8.2014).)

(Anm: Attention Deficit–Hyperactivity Disorder in Children and Adolescents (N Engl J Med 2014; 370:838-846February 27, 2014).)

(Anm: Anmeldelser. Tankevekkende om pårørendes følelse av maktesløshet. Anne Sigvart. Som avtalt med legen. Når hjelpeapparatet svikter. Nova forlag, 2013. ISBN 978-82-8251-050-0. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:957.)

(Anm: Brister i register försvårar adhd-medicineringen. Användningen av adhd-läkemedel har ökat kraftigt trots att långtidseffekterna av medicinerna är okända. (…) EMA, det Europeiska läkemedelsverket har startat en studie som ska följa barn och tonåringar med adhd men än så länge har inte tillräckligt många rekryterats och Sverige är inte med i studien. Bristfälliga register är inte unikt för just adhd, utan det är ett problem inom flera olika områden, menar Karin Meyer, vd för Apotekarsocieteten. (lakemedelsvarlden.se 31.8.2015).)

- Hjerneforsker: ADHD er ikke en rigtig sygdom

Hjerneforsker: ADHD er ikke en rigtig sygdom
jyllands-posten.dk 31.3.2014
En førende amerikansk neurolog mener, at ADHD snarere er en beskrivelse end en sygdom. Verdens læger er for hurtige til at sætte et mærkat på nogle bestemte symptomer og kalde det for en sygdom. Det sker bl.a., når børn, unge og voksne får konstateret lidelsen Attention Deficit Hyperactivity Disorder, ADHD.

Sådan mener en førende amerikansk hjerneforsker, Bruce D. Perry, som er partner ved Child Trauma Academy i Texas og som i disse dage er i Europa for at diskutere ADHD.

"For hundrede år siden ville en person gå til lægen med brystsmerter og svedeture. Og så ville lægen sige: 'Du har feber'. De ville bare sætte et mærke på det, lige som vi nu mærker det ADHD. Det er en beskrivelse og ikke en rigtig sygdom," siger Bruce D. Perry ifølge International Business Times om brugen af ADHD-medicin.(...)

(Anm: – Underklassens barn får ADHD-diagnosen FOR MYE ADHD? (dagensmedisin.no 24.4.2014.)

(Anm: Bruk av antipsykotika blandt fosterhjemsungdom med diagnostisert ADHD øker (Antipsychotic drug use among ADHD-diagnosed foster care youth is increasing) (...) Antipsykotika forskrives ofte utenfor indikasjon, slik som behandling av barn og unge med oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndrom (ADHD). Resultatene fra en studie på bruk av "atypiske antipsykotika" blant ungdom med ADHD, sammenlignet aldersgrupper, valgbarhet innen Medicaid, og bruk innen fosteromsorg er presentert i det fagfellevurderte medisinske tidsskriftet Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, fra utgiverne Mary Ann Liebert, Inc. (medicalnewstoday.com 9.4.2014).)

(Anm: Addressing the problem of ADHD medication as neuroenhancements.Expert Rev Neurother. 2014 May;14(5):569-81. doi: 10.1586/14737175.2014.908707. Epub 2014 Apr 17.)

(Anm: New diagnostic test for ADHD tracks involuntary eye movements (medicalnewstoday.com 16.8.2014).)

(Anm: A novel mechanism involved in attention-deficit hyperactivity disorder (medicalnewstoday.com 21.4.2015).)

- ADHD-legemidler knyttet til hjerteproblemer hos barn med arvelig hjertesykdom

ADHD medications linked to cardiac problems in children with hereditary heart disease
medicalnewstoday.com 7.7.2015
Long QT syndrome (LQTS), a rare hereditary heart condition, can lead to life-threatening arrhythmias, or fast heartbeat irregularities. New research indicates that children with LQTS who take medications for attention deficit/hyperactivity disorder (ADHD) are at increased risk of experiencing heart-related problems - especially syncope, or the loss of consciousness.

"In light of these findings, special attention is needed when prescribing ADHD medications for LQTS patients, starting with the lowest effective dose and planning close follow-up," said Dr. Valentina Kutyifa, co-author of the Journal of Cardiovascular Electrophysiology study. (…)

- AD/HD gir økt dødsrisiko

AD/HD gir økt dødsrisiko
Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1547 (22.9.2015)
Risikoen for død er mangedoblet dersom man har AD/HD, viser en dansk studie.

AD/HD er forbundet med flere faktorer som kan øke risikoen for død. I en prospektiv registerstudie av 1,92 millioner unge dansker, var total dødelighet blant dem med AD/HD mangedoblet sammenliknet med normalbefolkningen (1). Etter justering for alder, kjønn, samtidig forekomst av annen psykisk lidelse, foreldres utdanning og jobbstatus, var mortalitetsrateratio (MRR) forhøyet for alle undersøkte aldersgrupper: 1,86 (95  % KI 0,93 – 3,27) for aldersgruppen 1 – 5 år; 1,58 (1,21 – 2,03) for aldersgruppen 6 – 17 år og 4,25 (3,05 – 5,78) for dem som hadde fått diagnosen som voksne. Kvinner med AD/HD hadde høyere MRR enn menn. Forhøyet mortalitet skyldtes særlig unaturlige dødsfall, der ulykker utgjorde den største andelen.

– Dette er den første epidemiologiske studien av total dødelighet ved AD/HD i en stor kohort, sier overlege Mats Fredriksen ved Poliklinikk ADHD, Sykehuset i Vestfold. Vedvarende AD/HD i voksen alder, som i studien var relatert til høyere dødelighet, kan representere en særlig alvorlig type av AD/HD. Det er liten grunn til å anta at forholdene i Norge skiller seg vesentlig fra de danske, mener Fredriksen. (…)

(Anm: Mortality in children, adolescents, and adults with attention deficit hyperactivity disorder: a nationwide cohort study. Lancet. 2015 May 30;385(9983):2190-6. doi: 10.1016/S0140-6736(14)61684-6. Epub 2015 Feb 26.)

- Denne studien legger harde kritiske data til vår forståelse av en vedvarende og uakseptabel trend i pediatrisk psykiatri," sier Harold S. Koplewicz, MD, sjefsredaktør i Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, og president, Child Mind Institute, New York, NY

Antipsychotic drug use among ADHD-diagnosed foster care youth is increasing (Bruk av antipsykotika blant fosterhjemsungdom med diagnostisert ADHD øker )
Medicalnewstoday.com 9.4.2014
Antipsykotika forskrives ofte utenfor indikasjon, slik som behandling av barn og unge med oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndrom (ADHD). Resultatene fra en studie på bruk av "atypiske antipsykotika" blant ungdom med ADHD, sammenlignet aldersgrupper, valgbarhet innen Medicaid, og bruk innen fosteromsorg er presentert i det fagfellevurderte medisinske tidsskriftet Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, fra utgiverne Mary Ann Liebert , Inc. (Antipsychotic medications are often used for unlabeled indications, such as treatment of children and adolescents with attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD). The results of a study of "atypical antipsychotic" drug use among youths with ADHD, comparing age groups, Medicaid eligibility, and presence in foster care are presented in Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, a peer-reviewed journal from Mary Ann Liebert, Inc., publishers.)

Mehmet Burcu og Julie Zito, University of Maryland, Aloysius Ibe, Morgan State University, og Daniel Safer, Johns Hopkins Medical Institutions, Baltimore, MD, rapporterer at nesten en tredjedel av fosterhjemsungdom diagnostisert med ADHD i alderen 2-17 år i vurderingen fikk atypiske antipsykotika i løpet av studieperioden. De vanligste legemidlene som de fikk var risperidon, aripiprazol (Abilify), og quetiapine (Seroquel), ifølge artikkelen "Atypiske bruk av antipsykotika blant Medicaid-forsikrede barn og ungdom: Varighet, sikkerhet, og overvåking." (Mehmet Burcu and Julie Zito, University of Maryland, Aloysius Ibe, Morgan State University, and Daniel Safer, Johns Hopkins Medical Institutions, Baltimore, MD, report that nearly one-third of the ADHD-diagnosed foster care youth ages 2-17 years of age included in the assessment received atypical antipsychotics during the study period. The most common medications given were risperidone, aripiprazole, and quetiapine, according to the article "Atypical Antipsychotic Use Among Medicaid-Insured Children and Adolescents: Duration, Safety, and Monitoring.")

"Denne studien legger harde kritiske data til vår forståelse av en vedvarende og uakseptabel trend i pediatrisk psykiatri, " sier Harold S. Koplewicz, MD, sjefsredaktør i Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, og president, Child Mind Institute, New York, NY. " Våre fattigste og mest sårbare barn mangler tilgang til kunnskapsbasert omsorg, og mottar potensielt skadelig behandling med lite tilsyn. Konklusjonen i Burcu et als studie er den enkle men nødvendige anbefalingen til alle angående overvåkning av forskrivning av antipsykotika i denne befolkningsgruppen.  (…) ("This study adds critical hard data to our understanding of a persistent and unacceptable trend in pediatric psychiatry," says Harold S. Koplewicz, MD, Editor-in-Chief of Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, and President, Child Mind Institute, New York, NY. "Our poorest, most vulnerable children, lacking access to evidence-based care, are receiving potentially harmful treatment with little oversight. The highlight of Burcu et al.'s paper for any reader should be the simple but necessary recommendations for antipsychotic prescribing and monitoring in these populations.")

(Anm: Atypical Antipsychotic Use Among Medicaid-Insured Children and Adolescents: Duration, Safety, and Monitoring Implications Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology 2014;24(3)112-119).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale av atypiske antipsykotika (Off-label Atypical Antipsychotics) JAMA. 2012;308(12):1198 (September 26, 2012).)

(Anm: Anmeldelser. Tankevekkende om pårørendes følelse av maktesløshet. Anne Sigvart. Som avtalt med legen. Når hjelpeapparatet svikter. Nova forlag, 2013. ISBN 978-82-8251-050-0. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:957.)

(Anm: Staten plasserer utviklingshemmede på sykehjem (frifagbevegelse.no).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ifølge studie dobles forskrivningen av beroligende legemidler blant eldre mennesker ved innflytting på omsorgsinstitusjoner. BMJ 2013;346:f1272 (26 February 2013).)

- Lægemiddelstyrelsen vil gerne have mere viden om brug af quetiapin til børn og unge

Lægemiddelstyrelsen vil gerne have mere viden om brug af quetiapin til børn og unge
Nyt Om Bivirkninger NR. 3 • ÅRGANG 8 • MARTS 2017
I Lægemiddelstyrelsen har vi over en længere periode haft fokus på antipsykotisk medicin. I den forbindelse er vi blevet opmærksomme på, at forbruget af det antipsykotiske lægemiddel quetiapin er steget markant blandt gruppen af 15-17-årige. Quetiapin er ikke godkendt til børn og unge i Danmark.

USA er quetiapin godkendt til behandling af børn og unge med bipolar lidelser og skizofreni (henholdsvis over 10 og 13 år), mens det i Europa kun er godkendt til behandling af voksne. Det fremgår af produktresuméerne, at en væsentlig begrundelse for ikke at godkende quetiapin til børn og unge i EU/Danmark er, at der i de få kortvarige studier, der er udført i en pædiatrisk population, er observeret væsentlige bivirkninger, som ikke er observeret hos voksne, og at forekomsten af kendte bivirkninger er højere blandt børn end blandt voksne. Derudover mangler der viden om quetiapins langtidsvirkning på børn og unges vækst og udvikling samt om påvirkningen af den kognitive og adfærdsmæssige udvikling.

Analyse af indberettede formodede bivirkninger om børn og unge i behandling med quetiapin

• Endokrine bivirkninger; hyperprolaktinæmi (kendt bivirkning2) og hyperthyreoidisme (ikke kendt bivirkning)
• Kardiovaskulære bivirkninger; takykardi og QT-forlængelse (kendte bivirkninger)
• Neurologiske bivirkninger; kramper og cerebrale blødninger (ikke kendt bivirkning)
• Psykiske bivirkninger; hallucinationer (ikke kendt bivirkning). 
  

 Der er tale om indberettede formodede bivirkninger, hvor kausaliteten til medicinen ikke i alle tilfælde er mulig at vurdere.
 
Undersøgelsen er publiceret i tidsskriftet International Clinical Psychopharmacology: Adverse events in children and adolescents treated with quetiapine: an analysis of adverse drug reaction reports from the Danish Medicines Agency database. (…)

- Studie etterlyser større fokus på langsiktige resultater i studier på legemidler beregnet for kronisk bruk ved ADHD (- Kun fem studier fokuserte spesielt på legemiddelsikkerhet. Teamet beregnet at hvert legemiddel ble testet i gjennonsnitt på 75 pasienter før FDA-godkjenning, med en gjennonsnittlig forsøksvarighet på fire uker.)

Study calls for more focus on long-term outcomes in pediatric trials of drugs intended for chronic use like in ADHD (Studie etterlyser større fokus på langsiktige resultater i studier på legemidler beregnet for kronisk bruk ved ADHD)
medicalnewstoday.com 11.7.2014
Over the last 60 years, the U.S. Food and Drug Administration (FDA) approved 20 medications for attention deficit/hyperactivity disorder (ADHD) based on clinical trials that were not designed to study their long-term efficacy and safety or to detect rare adverse events, researchers at Boston Children's Hospital report in PLOS ONE. The study highlights gaps in how the long-term safety of drugs intended for chronic use in children is assessed as part of the FDA approval process.

"This study doesn't address whether ADHD drugs are safe, though their safety has since been established through years of clinical experience," says study senior author Kenneth Mandl, MD, MPH, Boston Children's chair in biomedical informatics and population health and director of the Intelligent Health Laboratory in Boston Children's Informatics Program. "Instead, we point to the need for an agenda emphasizing improved assessment of rare adverse events and long-term safety through post-marketing trials, comparative effectiveness trials and more active FDA enforcement."

According to the U.S. Centers for Disease Control and Prevention, 11 percent of children in the U.S. between the ages of four and 17 - or about 6.4 million children - have been diagnosed with ADHD. On average, children prescribed ADHD medications take them for several years. (…)

The team identified 32 clinical trials on the 20 drugs. Only five trials were focused specifically on drug safety. The team calculated that each drug was tested in a median of 75 patients prior to FDA approval, with a median trial duration of four weeks. Eleven of the 20 drugs were approved after having been tested in fewer than 100 patients, and 14 in fewer than 300. Seven drugs that the FDA had previously approved for other conditions (e.g., obesity) were approved for ADHD without any condition-specific trials or trials in children.

For context, the authors note that the International Conference on Harmonization of Technical Requirements for Registration of Pharmaceuticals for Human Use (ICH) - a forum for best practices in drug development - recommends that drugs intended for chronic use in non-life-threatening conditions (such as ADHD) should be tested in a minimum of 300 to 600 patients for at least six months, in a minimum of 100 patients for at least one year, and in about 1,500 patients total before regulatory approval.

(Anm: Premarket Safety and Efficacy Studies for ADHD Medications in Children. PLoS ONE 9(7): e102249 (July 09, 2014).)

- Nye diagnostiske tester for ADHD sporer ufrivillige øyebvegelser

New diagnostic test for ADHD tracks involuntary eye movement
 (medicalnewstoday.com 16.8.2014
Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) er den vanligste diagnoserte - og feildiagnostiserte - atferdsforstyrrelsen hos barn i USA, ifølge Centers for Disease Control and Prevention. Dessverre er det i dag ingen pålitelige fysiologiske markører for å diagnostisere ADHD. Leger generelt diagnostiserer sykdommen ved å føre en medisinsk og sosial historie av pasienten og familien, og diskutere mulige symptomer og observere pasientens atferd. Men feil evaluering kan føre til overmedisinering med Ritalin (metylfenidat), hvor foreldre overalt er berørt. (Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) is the most commonly diagnosed - and misdiagnosed - behavioral disorder in children in America, according to the Centers for Disease Control and Prevention. Unfortunately, there are currently no reliable physiological markers to diagnose ADHD. Doctors generally diagnose the disorder by recording a medical and social history of the patient and the family, discussing possible symptoms and observing the patient's behavior. But an incorrect evaluation can lead to overmedication with Ritalin (methylphenidate), which has parents everywhere concerned.)

Now a new study from Tel Aviv University researchers may provide the objective tool medical professionals need to accurately diagnose ADHD. According to the research, published in Vision Research, involuntary eye movements accurately reflect the presence of ADHD, as well as the benefits of medical stimulants that are used to treat the disorder. (...)

- Studie knytter eksponering for vanlig plantevernmiddel til ADHD hos gutter

Study links exposure to common pesticide with ADHD in boys
medicalnewstoday.com 2.6.2015
A new study links a commonly used household pesticide with attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) in children and young teens.

The study found an association between pyrethroid pesticide exposure and ADHD, particularly in terms of hyperactivity and impulsivity, rather than inattentiveness. The association was stronger in boys than in girls.

The study, led by researchers at Cincinnati Children's Hospital Medical Center, is published online in the journal Environmental Health.

"Given the growing use of pyrethroid pesticides and the perception that they may represent a safe alternative, our findings may be of considerable public health importance," says Tanya Froehlich, MD, a developmental pediatrician at Cincinnati Children's and the study's corresponding author. (…)

(Anm: Common pesticide may increase risk of ADHD (medicalnewstoday.com 2.2.2015).)

(Anm: Do flame retardants cause attention problems in children? Polybrominated diphenyl ethers are commonly used as fire retardants in many consumer goods. However, prenatal exposure to the product has now been associated with attention problems in 3-7-year-olds, according to an article the journal Neurotoxicology and Teratology. (medicalnewstoday.com 7.10.2015).)

Pesticides on Produce Tied to ADHD in Children (Plantevernmidler på varer knyttet til ADHD hos barn)
medicinenet.com 17.5.2010
MONDAY, May 17 (HealthDay News) -- New research suggests that exposure to high levels of organophosphate pesticides, commonly found on berries, celery and other produce, could raise the odds for attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) in children.

At this point, though, there is no evidence that pesticide exposure can actually cause ADHD, stated the authors of a paper appearing in the June issue of Pediatrics.

Certainly parents and children shouldn't swear off fruits and veggies, said study lead author Maryse Bouchard, an adjunct researcher in the department of environmental and occupational health at the University of Montreal and at Sainte-Justine University Hospital Centre. However, "I think it's safe to say that we should as much as possible reduce our exposure to pesticides," she said. (...)

(Anm: Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder and Urinary Metabolites of Organophosphate Pesticides. PEDIATRICS 2010 (Published online May 17, 2010).)

(Anm: Do flame retardants cause attention problems in children? Polybrominated diphenyl ethers are commonly used as fire retardants in many consumer goods. However, prenatal exposure to the product has now been associated with attention problems in 3-7-year-olds, according to an article the journal Neurotoxicology and Teratology. (medicalnewstoday.com 7.10.2015).)

- Det finns ingen forskning som visar att läkemedelsbehandling av funktionsnedsättningen adhd har effekt på lite längre sikt

Effekt på kort sikt med adhd-medel
lakemedelsvarlden.se 11.6.2013
Läkemedel tycks lindra adhd-symtom. Men effekten finns bara visad på kort sikt.

Det finns ingen forskning som visar att läkemedelsbehandling av funktionsnedsättningen adhd har effekt på lite längre sikt. Det konstaterar SBU i sin senaste systemöversikt i ämnet.

Rapporten har gjorts på beställning av regeringen som även gett Läkemedelsverket och Socialstyrelsen i uppdrag att utifrån sina ansvarsområden titta på adhd-behandlingen.Men till skillnad mot andra behandlingsmetoder som används för att mildra funktionsnedsättningen finns det i alla fall studier som visar på effekt med de två läkemedlen atomoxetin och metylfenidat under sex månaders behandling.

När det gäller andra insatser och behandlingar som till exempel kognitiv beteendeterapi, datorbaserade metoder, specialkost med mer har inte någon av de trettio behandlingsmetoder SBU tittat på haft ett vetenskapligt underlag för att bedöma effekterna. (...)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers bivirkninger (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Study: Teens start misusing ADHD drugs and other stimulants earlier than you might think (medicalnewstoday.com 9.6.2015).)

(Anm: Link between ADHD and conduct disorder with alcohol and tobacco use in young teens (medicalnewstoday.com 15.12.2014).)

(Anm: National study finds rising rate of marijuana exposure among children 5 years old, younger (medicalnewstoday.com 9.6.2015).)

(Anm: Marijuana exposure rising among young children (medicalnewstoday.com 9.6.2015).)

(Anm: Marijuana use could explain excessive daytime sleepiness in some teens (…) Researchers found that more than 40% of adolescents whose urine tested positive for marijuana had symptoms consistent with narcolepsy. (medicalnewstoday.com 14.2.2015).)

- Stor mangel på viden om ikke-medicinsk behandling af ADHD hos børn

Stor mangel på viden om ikke-medicinsk behandling af ADHD hos børn
dagenspharma.dk 5.8.2014
Sundhedsstyrelsens nye nationale kliniske retningslinje for ADHD hos børn slår fast, at evidensen for ikke-medicinsk behandling af ADHD er særdeles mangelfuld. ADHD-foreningen frygter fravalg af metoderne og højt medicinforbrug.

Der er en betydelig mangel på viden om ikke-medicinsk behandling af børn og unge med ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder). Det står klart i Sundhedsstyrelsens National klinisk retningslinje for udredning og behandling af ADHD hos børn og unge’, som blev offentliggjort i maj. Sundhedsstyrelsens gennemgang af litteratur og evidens på området har vist, at der […]

(Anm: UF study of drug users finds people with ADHD started using at younger age (medicalnewstoday.com 29.1.2015).)

(Anm: Common pesticide may increase risk of ADHD (medicalnewstoday.com 2.2.2015).)

(Anm: Do flame retardants cause attention problems in children? Polybrominated diphenyl ethers are commonly used as fire retardants in many consumer goods. However, prenatal exposure to the product has now been associated with attention problems in 3-7-year-olds, according to an article the journal Neurotoxicology and Teratology. (medicalnewstoday.com 7.10.2015).)

- Mennesker med ADHD har dobbelt så høy dødsrisiko

ADHD kopplat till fördubblad risk att dö i förtid
dagensmedicin.se 27.2.2015
Människor med adhd löper dubbelt så hög risk att dö i förtid, jämfört med personer utan denna diagnos. Kvinnor är extra sårbara, visar forskning som presenteras i Lancet. (…)

Studien finansierades av the Lundbeck foundation och här kan du läsa abstract till studien:
Sören Dalsgaard med flera. Mortality in childdren, adolescents, and adults with attention deficit hyperactivity disorder: a nationwide cohort study. Lancet 2015. 14: 61684-6. DOI: 10.1016/S0149-6373. (…)

(Anm: Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).

- Men Högsta förvaltningsdomstolen anser i likhet med förvaltningsrätten att medicineringen inte ska återupptas.

Domstolen beslutade om medicinering
lakemedelsvarlden.se 2.3.2015
Föräldrarna till en tonårig pojke är oense om medicineringen av sonen för diagnosticerad adhd. Nu har Högsta förvaltningsdomstolen beslutat.

Hösten 2012 inleddes medicinering av en pojke med diagnosen adhd. Efter en tid blev de skilda föräldrarna oense om medicineringen skulle fortsätta eller inte och det hela förvandlades till en rättssak som till sist hamnade i Högsta förvaltningsdomstolen för avgörande.

Först beslutade socialnämnden att medicineringen skulle fortsätta, det överklagades till förvaltningsrätten som upphävde beslutet. Kammarrätten däremot ansåg att medicineringen skulle återupptas. Men Högsta förvaltningsdomstolen anser i likhet med förvaltningsrätten att medicineringen inte ska återupptas. (…)

- Risken för adhd ökar med paracetamol. (- Ny studie: Paracetamol-bruk under graviditet gir økt risiko for hyperaktivitet.)

Risken för adhd ökar med paracetamol
lakemedelsvarlden.se 25.2.2014
En dansk studie visar på ökad risk för adhd om modern använt paracetamol under graviditeten.

Studier om riskerna med paracetamol under graviditeten avlöser varandra.

Den senaste, en dansk, antyder att risken för adhd hos barn ökar om modern använt paracetamol under graviditeten.

Studien baseras på data från 64 000 gravida kvinnor mellan 1996 – 2002. Såväl i den danska socialstyrelsen som EUs biverkningskommitté kommer resultatet från den här studien att granskas.

I studien uppger mer än hälften av de gravida kvinnorna att de använt paracetamol under graviditeten, den förhöjda risken för ADHD ökar med konsumtionen. Det tycks som risken också är större om paracetamol använts mot slutet av graviditeten. Risken för adhd ökade med 10-30 procent. (...)

(Anm: Paracetamol (acetaminophen) og diverse andre smertestillende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av Paracetamol i svangerskapet linket til autisme, ADHD hos barn (Acetaminophen use in pregnancy linked to autism, ADHD in offspring) (medicalnewstoday.com 4.7.2016).)

- Sink- og kobbermetabolisme i babytenner kan bidra til å forutsi ASD-risiko.

(Anm: Zinc and copper metabolism in baby teeth may help predict ASD risk. Mount Sinai Research Could Result in Future Diagnostic System for Autism Spectrum Disorder. Using evidence found in baby teeth, researchers from the Department of Environmental Medicine and Public Health at the Icahn School of Medicine at Mount Sinai report that cycles involved in zinc and copper metabolism are dysregulated in autism spectrum disorder (ASD), and can be used to predict who will later develop the disease. The researchers used the teeth to reconstruct prenatal and early-life exposures to nutrient and toxic elements in healthy and autistic children. Results of the study will be published online in Scientific Advances, a journal published by the American Association for the Advancement of Science, at 2PM EST on May 30th. This is the first study to generate a 90 percent accurate fetal and early childhood biomarker of ASD using a longitudinal analysis of distinct metabolic pathways. The results of this research could produce a new diagnostic approach for ASD. (news-medical.net 30.5.2018).)

(Anm: Babytenner linket til autisme, tungmetaller. Babytenner hos barn med autisme inneholder mer giftig bly og mindre av de essensielle næringsstoffene sink og mangan, sammenlignet med tenner fra barn uten autisme, ifølge en studie publisert i journal Nature Communications. Forskjellene i metallopptak mellom barn med og uten autisme var spesielt bemerkelsesverdige i løpet av månedene like før og etter at barna ble født. Forskere bestemte dette ved å bruke lasere til å kartlegge vekstringene i baby-tenner generert under ulike utviklingsperioder. (dgnews.docguide.com 2.6.2017).)

(Anm: Studie: Hovedpinepiller reducerer din evne til at føle empati. (videnskab.dk 15.7.2016).)

(Anm: Paracetamol: Er det så trygt som vi tror? (…) Det er det mest brukte smertestillende  legemidlet i USA, og det er også regnet som et av de sikreste. (Acetaminophen: Is it as safe as we think? (…) It is the most widely used pain relief medication in the United States, and it is also considered one of the safest. But recently, its perceived safety has come into question.) (medicalnewstoday.com 27.7.2016).)

(Anm: Prenatal exposure to paracetamol may increase autism spectrum and hyperactivity symptoms in children. A new study has found that paracetamol (acetaminophen), which is used extensively during pregnancy, has a strong association with autism spectrum symptoms in boys and for both genders in relation to attention-related and hyperactivity symptoms. (medicalnewstoday.com 4.7.2016).)

(Anm: Ny studie: Paracetamol-bruk under graviditet gir økt risiko for hyperaktivitet. Den ferske britiske studien er den fjerde som finner en sammenheng mellom bruk av paracetamol under svangerskapet og hyperaktivitet hos barn. Barn som blir eksponert for virkestoffet paracetamol har økt risiko for atferdsproblemer og hyperaktivitet, konkluderer en ny studie som ble publisert mandag i det anerkjente medisinske tidsskriftet Jama Pediatrics. (aftenposten.no 16.8.2016).)

(Anm: Does Prenatal Acetaminophen Use Affect Kids' Behavior? —Link between risk of behavioral problems, use of drug (medpagetoday.com 16.8.2016).)

(Anm: Association of Acetaminophen Use During Pregnancy With Behavioral Problems in Childhood Evidence Against Confounding. JAMA Pediatr. 2016 (Published online August 15, 2016).)

(Anm: Smertestillende medicin til gravide. (…) Paracetamol. Paracetamol er ganske velundersøgt til gravide. Der er således data for mange tusinde børn, som har været eksponeret for paracetamol i første trimester. Der er ikke set overhyppighed af medfødte misdannelser eller andre uønskede fosterpåvirkninger. Der har i epidemiologiske studier været rejst mistanke om, at brug af pa-racetamol under graviditet medfører forøget risiko for astma, kryptor-kisme og ADHD, men andre studier har ikke kunnet genfinde disse asso-ciationer, og der er ikke fastlagt nogen årsagssammenhæng på nuværende tidspunkt. Paracetamol i terapeutiske doser må anses for sikkert under graviditet. (irf.dk juni 2016 (Institut for Rationel Farmakoterapi (IRF)).)

- Trening forbedrer skoleprestasjoner for barn med ADHD: Studie. (- Studie: Trening kan hjelpe voksne å bedre takle ADHD symptomer.)

Exercise Boosts School Performance for Kids With ADHD: Study (Trening forbedrer skoleprestasjoner for barn med ADHD: Studie)
consumer.healthday.com 24.10.2012
20-minutters aktivitetsøkter hjalp dem å fokusere på skolearbeidet (20-minute activity sessions helped them focus on classwork)

WEDNESDAY, Oct. 24 (HealthDay News) -- Et par minutters trening om dagen kan hjelpe barn med oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndrom (ADHD) til å gjøre det bedre på skolen, ifølge en ny liten studie. (A few minutes of exercise a day can help children with attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) do better at school, according to a small new study.)

Resultatene tyder på at trening kan være et alternativ til behandling. Mens legemidler har vist seg i stor grad effektive i behandlingen av barn med ADHD, er mange foreldre og leger bekymret over legemidlers bivirkninger og kostnader. (The findings suggest that exercise could provide an alternative to drug treatment. While drugs have proven largely effective in treating children with ADHD, many parents and doctors are concerned about the medications' side effects and costs.)

The study included 20 children with ADHD and 20 children without the disorder, ages 8 to 10, who for 20 minutes either walked briskly on a treadmill or sat and read. The children then completed a short reading comprehension and math test, and also played a computer game that assessed their ability to ignore distractions and focus on their goal.

All of the children performed better on both tests after exercising, according to the study published Oct. 16 in the Journal of Pediatrics. (...)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

(Anm: Study: Exercise can help adults better cope with ADHD symptoms. Exercise, even a small amount, can help alleviate symptoms of ADHD in adults, according to a new study by University of Georgia researchers. The study, released this month in the journal Medicine and Science in Sports and Exercise, found a single bout of exercise has psychological benefits for adults with these elevated ADHD symptoms. (medicalnewstoday.com 21.6.2016).)

(Anm: Exercise Improves Behavioral, Neurocognitive, and Scholastic Performance in Children with Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder. J Pediatr. 2012 Oct 17. pii: S0022-3476(12)00994-8.)

- Musikkopplæring «forbedrer hjernens utøvende funksjon»

Musical training 'improves executive brain function' (Musikkopplæring «forbedrer hjernens utøvende funksjon»)
medicalnewstoday.com 22.6.2014
Past research has indicated that musical training in childhood may benefit the brain later in life. Now, a new study from Boston Children's Hospital, MA, adds to the evidence, suggesting that both children and adults with musical training show improved executive brain function, compared with those who are not musically trained. (…)

Musical training 'may improve children's academic future and help people with ADHD' (…)

Commenting on the team's findings, Gaab says:

"While many schools are cutting music programs and spending more and more time on test preparation, our findings suggest that musical training may actually help to set up children for a better academic future.

Our results may also have implications for children and adults who are struggling with executive functioning, such as children with ADHD (attention deficit hyperactivity disorder) or [the] elderly. Future studies have to determine whether music may be utilized as a therapeutic intervention tool for these children and adults." (...)

(Anm: Making music in the operating theatre Christmas 2014: Editorial BMJ 2014;349:g7436 (Published 11 December 2014).)

(Anm: The power of music: how it can benefit health (medicalnewstoday.com 19.11.2015).)

(Anm: Live music shown to reduce stress hormones. For the first time, a study has demonstrated that attending a public cultural event can induce a measurable effect on an individual's internal hormone levels. The "stress hormone" - cortisol - was reduced across the board, among other intriguing changes (medicalnewstoday.com 12.4.2016).)

(Anm: Ny forskning: Støy ga bedre konsentrasjon enn ADHD-medisin. Hodetelefoner med støy ga unge med ADHD bedre konsentrasjon og hukommelse enn medisin. Max Legvold Jensen (16) konsentrerer seg best med musikk på øret. (…) Bedre hukommelse og konsentrasjon. Frem til nå har det ikke vært noen forskning som kan underbygge at lyd forbedrer konsentrasjonen blant personer med ADHD. Men den nye studien, som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Frontiers in Psychology bekrefter dette. (aftenposten.no 14.9.2016).)

(Anm: Music may reduce pain, anxiety after surgery (medicalnewstoday.com 13.8.2015).)

(Anm: New music strategy shows 70 percent increase in exercise adherence (medicalnewstoday.com 22.5.2015).)

(Anm: Music may reduce pain, anxiety after surgery (medicalnewstoday.com 13.8.2015).)

(Anm: New music strategy shows 70 percent increase in exercise adherence (medicalnewstoday.com 22.5.2015).)

- Kanskje er det sunt å ha ADHD?

Sårende om ADHD
Knut Hallvard Bronder - Rådgiver ved Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og narkolepsi, Oslo Universitetssykehus HF
dagbladet.no 9.8.2012
OL-KONGE: Michael Phelps fikk ADHD-diagnosen som niåring. Hans suksess viser at ADHD kan være en ressurs, skrev Dag Coucheron i Dagbladet tirsdag.

Har motstandere av medikamentell ADHD-behandling spurt barna det gjelder? (...)

- ADHD-Phelps

ADHD-Phelps
Dag Coucheron, psykiater og forfatter.
dagbladet.no 7.8.2012
LIKE VIKTIG: «Kanskje de fleste av oss foretrekker en god rørlegger fremfor en dårlig advokat?» spør artikkelforfatteren. Michael Phelps, som har ADHD, er tidenes mestvinnende olympier med 18 gullmedaljer.

Har svømmerens historie noe å si for rastløse norske gutter og jenter som behandles med ritalin?

DIAGNOSE: Jo visst var han syk. Overaktiv, overenergisk, overtent, overgira, overivrig, hyperaktiv, men altså? hypokonsentert. Han hadde ikke interesse for skolen, boklig lærdom eller klasserommets stillesittende velsignelser. Gutten hadde det mest i armer og bein. Men noe hadde han nok i hodet også. I hvert fall hadde foreldrene hans vett. Vett til å ta ham med i bassenget, lære ham å trene og glede seg over hva han fikk til og fremfor alt glede seg over å bruke kroppen.

Har dette noe å fortelle alle «syke» overaktive, rastløse, gutter og jenter som behandles med dopet Ritalin? Ja, kanskje har det det. Ikke at de skal bli verdensmestere alle sammen, men kanskje at det kan være SUNT å stadig være rastløs, boble over av energi som ikke har noe med boklig lærdom å gjøre, men som ikke lar seg temme av bøker, formler, bokstaver, tall eller pengejag?

Kanskje er det sunt å ha ADHD? Være aktiv, nysgjerrig, rastløst på jakt etter andre verdener enn karakterer, boklig lærdom, akademisk suksess?

Det er min alvorlige overbevisning at alle barn egner seg til noe. Alle barn vil noe, alle barn kan noe. Noe annet enn å sitte foran en PC eller TV-skjerm dagen lang. (...)

(Anm: antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Children with ADHD 'learn better when fidgeting' (Barn med ADHD "lærer bedre nr de får utløp for rastløshet") (...) Researchers from the University of Central Florida (UCF) have found that excessive movement characteristic of attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) helps children with the condition to retain information and work out complex cognitive tasks. (medicalnewstoday.com 20.4.2015).)

- Hvis du skal lære deg å hanskes med ADHD - ikke medisinér deg!

DROPPER MEDISIN UNDER «SKAL VI DANSE»
seher.no 20.9.2013
- Hvis du skal lære deg å hanskes med ADHD - ikke medisinér deg! (...)

Vil vise positive sider
Sannes har flere ganger snakket ut om at han har ADHD. Nå bruker han «Skal vi danse» som et godt eksempel på at det ikke bare er negative sider ved lidelsen.

- Alle sier jo at det på ingen måte er noen fordel å ha ADHD, men her står jeg som et klart bevis på at hvis man klarer å ligge unna medisinene og fokuserer på de tingene du er interessert i, da er det mye hestekrefter i ADHD som det er veldig greit å ha med seg. I hvert fall i en cha cha-dans. (...)

- Langtidsbruk av stimulerende legemidler kan gi økt fedme hos barn med ADHD

Long-Term Stimulant Use May Boost Obesity in Children With ADHD (Langtidsbruk av stimulerende legemidler kan gi økt fedme hos barn med ADHD)
JAMA 2014 (March 17, 2014)
Long-term use of stimulants to treat attention-deficit/hyperactivity disorder may set children on a trajectory to have a higher body mass index later in youth.

Long-term use of stimulants to treat attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) in children may contribute to higher rates of obesity later in youth, according to a study published in the journal Pediatrics today.

The use of stimulant medications to treat children with ADHD has long been a controversial practice. Concerns have been raised about a possible growth-inhibiting effect of the treatment and the lack of long-term safety data. Despite these concerns, use of stimulants to treat children with ADHD has grown 5-fold since the late 1980s and early 1990s, according to the study authors. Between 2007 and 2010, 4.2% of children under 18 were treated with a stimulant medication. The prevalence of ADHD diagnoses among children has also grown in recent years, from 7.8% in 2003 to 9.5% in 2007 and 11% in 2011, according to the US Centers for Disease Control and Prevention. (...)

- Advarsel om bruk av melatonin for barns søvn

Warning on use of melatonin for children's sleep (Advarsel om bruk av melatonin for barns søvn)
medicalnewstoday.com 28.2.2015
Sleep researchers at the University of Adelaide are warning doctors and parents not to provide the drug melatonin to children to help control their sleep problems.

Melatonin is a hormone produced in the body with the onset of darkness. It plays an important role in fine tuning people's circadian rhythms, such as the timing of sleep onset, as well as other biological processes. (...)

Professor Kennaway says there is extensive evidence from laboratory studies that melatonin causes changes in multiple physiological systems, including cardiovascular, immune and metabolic systems, as well as reproduction in animals. (...)

"There is also the potential for melatonin to interact with other drugs commonly prescribed for children, but it's difficult to know without clinical trials assessing its safety."

Professor Kennaway, who has been researching melatonin for the past 40 years, says these concerns have largely been ignored throughout the world.

"Considering the small advances melatonin provides to the timing of sleep, and considering what we know about how melatonin works in the body, it is not worth the risk to child and adolescent safety," he says. (...)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.) (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

- 13 000 barn får søvnhormonet Melatonin. I overkant av 17.000 barn og unge har resept på piller som skal gjøre dem søvnige.

(Anm: 13 000 barn får søvnhormonet Melatonin. I overkant av 17.000 barn og unge har resept på piller som skal gjøre dem søvnige. Da Caroline Yin (18) hadde slitt med søvnløshet i et halvt år, fikk hun den reseptbelagte innsovingsmedisinen Melatonin. En «quick fix», mener søvnforsker Børge Sivertsen. (vg.no 29.6.2017).)

(Anm: Mange barn blir langtidsbrukere av sovemedisinen melatonin. (…) Antall barn som bruker sovemedisinen melatonin har økt jevnt og trutt over en tiårsperiode. Nå viser en ny studie ved Folkehelseinstituttet og Høyskolen i Hedmark at mange barn som begynner med melatonin, bruker middelet over lang tid for å lindre søvnproblemene som ofte følger med ADHD og psykiatriske lidelser. (fhi.no 28.5.2015).)

- Mange barn blir langtidsbrukere av sovemedisinen melatonin. (- Forskerne fant at: - Omkring 40 prosent av barn (4-13 år) som bruker sovemedisinen melatonin, blir langtidsbrukere. - Nesten alle langtidsbrukerne hadde psykiatriske lidelser, med ADHD som den vanligste.)

(Anm: Mange barn blir langtidsbrukere av sovemedisinen melatonin. (…) Antall barn som bruker sovemedisinen melatonin har økt jevnt og trutt over en tiårsperiode. Nå viser en ny studie ved Folkehelseinstituttet og Høyskolen i Hedmark at mange barn som begynner med melatonin, bruker middelet over lang tid for å lindre søvnproblemene som ofte følger med ADHD og psykiatriske lidelser. (…) I en ny studie har Folkehelseinstituttet i samarbeid med Høgskolen i Hedmark sett nærmere på bruken av melatonin blant barn og unge over tid; spesielt med tanke på lengde og omfang, og om langtidsbrukerne hadde psykiatriske og nevrologiske lidelser. Forskerne fant at: - Omkring 40 prosent av barn (4-13 år) som bruker sovemedisinen melatonin, blir langtidsbrukere. - Nesten alle langtidsbrukerne hadde psykiatriske lidelser, med ADHD som den vanligste. (fhi.no 28.5.2015).)

(Anm: Type 2 diabetes: Study explains link to sleep hormone melatonin. Researchers have discovered that increasing levels of the sleep hormone melatonin reduces the ability of insulin-producing cells to release insulin. Also, they found the effect is stronger in people who carry a particular gene variant that is linked to higher risk for type 2 diabetes. The study, led by Lund University in Sweden, is published in the journal Cell Metabolism. (medicalnewstoday.com 17.5.2016).)

(Anm: Stor økning i bruken av sovemiddelet melatonin blant unge. (apotekstatistikk.no 31.8.2015).)

(Anm: Paediatric Off-Label Use of Melatonin - A Register Linkage Study between the Norwegian Prescription Database and Patient Register. Basic Clin Pharmacol Toxicol. 2015 Apr 18. doi: 10.1111/bcpt.12411. [Epub ahead of print].)

- Behandler ADHD med sovemedisin som ikke er godkjent

Behandler ADHD med sovemedisin som ikke er godkjent
nrk.no 27.2.2012
Sovemidler som inneholder melatonin blir ofte benyttet under behandling av barn med ADHD.

Antall ungdommer som får sovemidler på resept har doblet seg siden 2005. Store deler av medisinene brukes til behandling av barn og unge med ADHD.

– Dette er kanskje ikke helt bra. Dette er en behandling utenom det som er godkjent av legemiddelverket, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen i avdeling for legemiddelinformasjon hos Statens legemiddelverk.

Bruken av sovemidler blant barn og unge i alderen 10–19 år har mer enn doblet seg siden 2005. (...)

Medisinforbruket doblet på tre år
dagsavisen.no 19.11.2007
Bruken av ADHD-medisin her i landet har aldri vært større. På bare tre år er forbruket nær doblet – fra 4,2 millioner solgte dagsdoser i 2004 til 8,2 millioner i 2007.Mens det tidligere var guttene som sto for den største økningen i medisinbruken, er det nå jenter i aldersgruppen fra 19 år og oppover som øker mest. (...)

Avdelingsoverlege Steinar Madsen i Legemiddelverket har ansvaret for å overvåke bruken av legemidler her i landet. I motsetning til Bronder er han bekymret for at stadig flere unge settes på sentralstimulerende medikamenter, registrert som narkotika.

– Jeg er bekymret for at oppfølgingen ikke er god nok. Dessuten er jeg bekymret for at barn og unge som ikke får god effekt av medisinene, forsetter å ta dem. Erfaring viser at hver tredje pasient opplever at medisinene ikke hjelper på symptomene, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket. (...)

(Anm: Forbrug af ADHD-medicin varierer markant på tværs af landet. Variationerne i forbrug af ADHD-medicin på tværs af regioner og kommuner er stadig store, viser ny opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen. (dagenspharma.dk 18.8.2016).)

- Steinar Madsen fra Statens Legemiddelverk mener det er en klar sammenheng mellom ADHD-medisinering og bruk av melatonin blant barn og unge.

Therese (11): - Slitsomt ikke å få sove
nrk.no 16.2.2015
Steinar Madsen fra Statens Legemiddelverk mener det er en klar sammenheng mellom ADHD-medisinering og bruk av melatonin blant barn og unge. (…)

Flere barn og unge får resept på sovemidler
Therese er ikke alene. Stadig flere barn og unge får resept på sovemidler. Totalt fikk 12 258 personer mellom 0 og 19 år resept på sovemidler i 2013. Denne økningen kommer først og fremst av legemiddelet melatonin. Det har økt fra 2188 personer i denne aldersgruppen i 2004, til 9589 personer i 2013, i følge Reseptregisteret.

Steinar Madsen fra Statens Legemiddelverk mener det er en klar sammenheng mellom ADHD-medisinering og bruk av melatonin blant barn og unge.

– Denne økningen skyldes bruken av ADHD-medisiner. Det har vi gjort undersøkelser på. Det viser seg at det er en ganske klar sammenheng mellom bruk av ADHD-medisiner og bruk av melatonin, sier Madsen. (…)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.) (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

- ADHD-legemidler knyttet til hjerterisiko

ADHD Meds Tied to Cardio Risk (ADHD-legemidler knyttet til hjerterisiko)
medpagetoday.com 28.6.2014
Among some 714,000 Danish children born from 1990 to 1999, the adjusted hazard ratio for receiving any type of cardiovascular diagnosis was 1.83 (95% CI 1.10-3.04) for those with ADHD diagnosis and prescriptions for stimulant medications, compared with all other children in the registry.

With the analysis restricted to the 8,300 children who had ADHD diagnoses, the hazard ratio for a cardiovascular diagnosis was 2.20 (95% CI 2.15-2.24) for those receiving stimulant drugs compared with other ADHD children, according to Søren Dalsgaard, MD, PhD, of Aarhus University in Denmark, and colleagues.

But their report in the Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology indicated that cardiovascular problems were still relatively rare. Only 111 cardiovascular diagnoses were identified in the 8,300 ADHD children, for a rate of 170 per 100,000 person-years (0.17%).

Dalsgaard and colleagues did not report incidence rates in those receiving stimulant medications. But with the hazard ratio of 2.20, and two-thirds of the ADHD population receiving stimulants, the risk would still be well under 1% per person-year. (...)

(Anm: Cardiovascular Safety of Stimulants in Children with Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: A Nationwide Prospective Cohort Study Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology 2014 (Online Ahead of Print: June 23, 2014).)

- Brist på studier om ADHD

Brist på studier om adhd
dagensmedicin.se 11.6.2013
Centralstimulerande läkemedel vid adhd lindrar symtomen hos både barn och vuxna. Men på längre sikt – mer än ett halvår – är medicineringens effekter oklara.

Detta skriver Statens beredning för medicinsk utvärdering, SBU, i en rapport om diagnostik och behandling vid adhd. Lars Jacobsson, professor emeritus i psykiatri vid Umeå universitet, är projektgruppens ordförande och han konstaterar att läkemedelsindustrin inte har haft något intresse av att göra några långtidsuppföljningar.

– Industrin är nöjd, det är min tanke om detta, säger Lars Jacobsson. Han tillägger att han personligen anser att Läkemedelsverket, Socialstyrelsen och sjukvårdshuvudmännen borde ta tag i saken, eftersom det är så stora patientgrupper som står på preparat med metylfenidat eller atomoxetin.

– En fråga som är jätteviktig att reda ut är den eventuella risken för beroende eller missbruk, säger Lars Jacobsson och nämner barnen som en särskilt viktig grupp att följa upp.

För den enskilda läkaren behöver frågan om långtidsmedicinering inte vara komplicerad. (...)

(Anm: ADHD - diagnostik och behandling, vårdens organisation och patientens delaktighet (sbu.se 2013).)

- Sikkerhet for legemidler som brukes mot ADHD hos barn: en gjennomgang av publiserte prospektive kliniske studier

Safety of medicines used for ADHD in children: a review of published prospective clinical trials (Sikkerhet for legemidler som brukes mot ADHD hos barn: en gjennomgang av publiserte prospektive kliniske studier)
Arch Dis Child. 2014 Apr 19.[Epub ahead of print]
Abstract OBJECTIVE: To assess the long-term safety of drugs for attention deficit hyperactivity disorder (ADHD).

METHODS: A bibliographic search was performed in the MEDLINE, EMBASE and PsycINFO databases for prospective studies evaluating the incidence of adverse events (AEs) in children and adolescents treated for ADHD.

RESULTS: A total of six prospective studies that monitored drug safety during therapy for at least 12 weeks were retrieved. The drugs studied were atomoxetine (two studies, 802 patients), osmotic-controlled released oral methylphenidate formulation (two studies, 512 patients), extended release formulation of mixed amphetamine salts (one study, 568 patients) and transdermal methylphenidate (one study, 326 patients). Heterogeneity was found in the duration of follow-up (ranging between 1 and 4 years) and in the way data were reported.The rate of treatment-related AEs ranged from 58% to 78%, and the rate of discontinuation due to AEs ranged from 8% to 25% of the children.Decreased appetite, insomnia, headache and abdominal pain were the most common AEs observed.Most AEs and cases of discontinuation occurred during the first few months of treatment.

CONCLUSIONS: Few studies evaluated the long-term safety of drugs for ADHD. Heterogeneity in follow-up duration and in data reporting made comparing different studies and drugs difficult. A systematic monitoring of long-term safety is needed. (...)

- Forfatteren anklager legene for å ha gjort hennes sønn til «pillenarkoman»

Tankevekkende om pårørendes følelse av maktesløshet
Anne Sigvart - Som avtalt med legen - Når hjelpeapparatet svikter. 198 s. Moss: Nova forlag, 2013. ISBN 978-82-8251-050-0
Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:957 (13.5.2014)
Boken er en mors beretning om forholdet til sin sønn og deres møte med helsevesenet og samfunnet for øvrig. Aleksander, som han kalles i teksten, får diagnosen AD/HD og sin første resept på sentralstimulerende legemidler som 10-åring. Vi følger den lille familiens historie og kamp fra før han blir født til han er i slutten av 20-årene. (…)

I likhet med mange ungdommer med AD/HD utvikler Aleksander symptomer på angst og depresjon. Han får forskrevet ulike typer psykofarmaka, inkludert antipsykotika. Til tross for tvilsom indikasjon, usikker effekt og morens økende bekymring for hvordan bivirkningene ser ut til å ødelegge sønnen, blir han stående på dette i mange år.

Forfatteren er tydelig i sin kritikk av legenes unnfallenhet og interne lojalitet når hun sier at «det skal mye til før en lege setter spørsmålstegn ved en journal som blir tilsendt en artsfrende og kollega».

Som tittelen antyder, er legers forskrivning av medisiner – uten adekvat oppfølging – et hovedtema. Forfatteren anklager legene for å ha gjort hennes sønn til «pillenarkoman». Uten å ta stilling til den siste påstanden synes jeg beskrivelsen av møtet med behandlingsapparatet er tankevekkende og urovekkende. Ikke så mye på grunn av enkeltmøtene, som hver for seg virker rimelig faglig adekvate og til å kjenne seg igjen i. Det som berører meg mest, er kanskje nettopp det: Ville behandlerne vi møter, handlet annerledes dersom de hadde «lest» mors historie underveis? Og ikke minst: Hvordan forholder jeg meg til pårørende i egen praksis?

Boken er skrevet i romanform, med sitater fra Felleskatalogen og andre kilder underveis. Den er lettlest og kan anbefales til alle, men er kanskje spesielt treffende for behandlere som jobber innen psykisk helsevern med ungdom og unge voksne. (…)

(Anm: Bruk av antipsykotika blandt fosterhjemsungdom med diagnostisert ADHD øker (Antipsychotic drug use among ADHD-diagnosed foster care youth is increasing) (...) Antipsykotika forskrives ofte utenfor indikasjon, slik som behandling av barn og unge med oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndrom (ADHD). Resultatene fra en studie på bruk av "atypiske antipsykotika" blant ungdom med ADHD, sammenlignet aldersgrupper, valgbarhet innen Medicaid, og bruk innen fosteromsorg er presentert i det fagfellevurderte medisinske tidsskriftet Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, fra utgiverne Mary Ann Liebert, Inc. (medicalnewstoday.com 9.4.2014).)

(Anm: Anmeldelser. Tankevekkende om pårørendes følelse av maktesløshet. Anne Sigvart. Som avtalt med legen. Når hjelpeapparatet svikter. Nova forlag, 2013. ISBN 978-82-8251-050-0. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:957.)

– Glad jeg sluttet med ADHD-medisin (- Anbefaler jevnlig prøvestopp)

– Glad jeg sluttet med ADHD-medisin
nrk.no 20.6.2014
Sander (21) sluttet med ADHD-medisin da han fylte 18, mens tvillingbroren fortsatte. – Nå blir jeg faktisk utslitt, og det er veldig deilig, sier han.

Men han likte aldri tablettene. Det var ikke uvanlig at han kom på skolen og spydde dem opp. I tillegg kunne han få noen skikkelige nedturer:

– Jeg kunne faktisk få en del depressive tanker. Jeg følte at hele verden var mot meg og jeg var alene mot alle. Det var ikke noe morsomt, og det kunne sitte i litt lenge, forteller han.

Nedstemthet og i verste fall selvmordstanker er rapportert som mulige bivirkninger ved bruk av medisinen Sander gikk på, Strattera. (…)

Anbefaler jevnlig prøvestopp
Seniorrådgiver Anne-Grete Kvanvig i Helsedirektoratet anbefaler opphold i medisinering av ADHD-pasienter for å se om medisinen fungerer.Helsedirektoratet"

Seniorrådgiver Anne-Grete Kvanvig i Helsedirektoratet anbefaler opphold i medisinering av ADHD-pasienter for å se om medisinen fungerer.

Helsedirektoratets «Veileder for diagnostisering og behandling av ADHD» ramser opp en rekke rapporterte bivirkninger som kan oppstå ved de ulike medisinene.

Det er en av grunnene til at Helsedirektoratet anbefaler et opphold i medisineringen hvert år for alle som går på ADHD-medisiner over lengre tid. (…)

- ADHD-medisinen reddet meg. (- Myten om at medisiner ikke er bra, gjør at altfor mange med ADHD sliter. Selv fikk jeg et helt nytt liv.) (- Det mest kjente av disse er vel Ritalin. Det fikk meg til å fokusere, men jeg følte meg ruset og mistet personligheten. Jeg er enig med dem som sier at det er et svært dårlig medikament.) (- Mitt håp er at vi slutter å gjenta at ADHD ikke er en ekte tilstand, og at medisiner ikke er bra. Og at norske myndigheter lar folk få de beste medisinene, slik at flere kan få gode liv og bidra i samfunnet.)  

(Anm: Ida Eliassen-Coker, grunnlegger og sjefredaktør i ALTSÅADHD-medisinen reddet meg. Myten om at medisiner ikke er bra, gjør at altfor mange med ADHD sliter. Selv fikk jeg et helt nytt liv. (…) Populær historie Jeg har sett det så mange ganger: unge menn som forteller at de har ADHD og at medisinen fjernet personligheten deres. (…) Anerkjennelse Da jeg fikk prisen for Årets nyskaper av Oslo redaktørforening i juni, sa juryleder Knut Olav Åmås at «det å gå mot strømmen og forsøke å skape noe helt nytt krever mot, viljestyrke og gjennomføringsevne – spesielt når man må starte fra null uten en eneste leser.» Åmås er en mann jeg har enorm respekt for, så jeg innrømmer lett at jeg, i forkant av prisutdelingen, begynte å hylgrine da han takket meg for jobben jeg gjør. To måneder senere ble gründerprosjektet mitt, Altså, kåret til Årets magasin som det aller første uavhengige magasinet i prisens historie. (…) Nå har jeg kontroll Jeg har selv prøvd et sentralstimulerende middel mot ADHD. Det mest kjente av disse er vel Ritalin. Det fikk meg til å fokusere, men jeg følte meg ruset og mistet personligheten. Jeg er enig med dem som sier at det er et svært dårlig medikament. Det var en forferdelig opplevelse som jeg ikke ville utsatt noen for. Det er også kjent som et rusmiddel, og frarådes pasienter med rusproblematikk. Nå finnes det en lang rekke legemidler som fungerer utmerket for meg og andre. Men faktum er at de er mye dyrere, og norske leger pålegges å skrive ut Ritalin til nye pasienter før de eventuelt får prøve noe annet. Siden min diagnose kom mens jeg bodde i USA og hadde helseforsikring, fikk jeg et mye dyrere medikament som heter Strattera. Det fungerer på en helt annen måte enn sentralstimulerende midler, og kan ikke brukes som rus eller skape avhengighet. Med Strattera har jeg bedre tid, og mer plass inni hodet mitt. Jeg prater ikke hull i hodet på alle jeg møter, selv om jeg fortsatt er utadvendt og glad i gode samtaler. (…) Mitt håp er at vi slutter å gjenta at ADHD ikke er en ekte tilstand, og at medisiner ikke er bra. Og at norske myndigheter lar folk få de beste medisinene, slik at flere kan få gode liv og bidra i samfunnet. Det er nok ikke tilfeldig at jeg har gått på Strattera i 18 år og vært gift like lenge. (nrk.no 4.12.2021).)

- Aldri før har politiet beslaglagt så mye ADHD-medisin

Aldri før har politiet beslaglagt så mye ADHD-medisin
nrk.no 7.3.2013
Politiet arbeider med å stoppe narkotikasalg, som her ved Vaterlandsbrua på Grønland i Oslo.

Mengden ADHD-medisin som skrives ut på resept i Norge øker. Samtidig øker også politiets beslag av ADHD-piller i rusmiljøer og på gata.

Lars Holmen i Norsk narkotikapolitiforening mener det kan være en sammenheng mellom mengden medisiner som leveres ut og mengden piller som ender på gata.

Narkotika omsettes over hele Norge selv om kjøp og salg av stoffene er ulovlig. Stadig oftere omsettes nå også det som egentlig var tenkt som medisiner for pasienter med diagnosen ADHD.

Ritalin og Concerta er sentralstimulerende medisiner skrevet ut for å hjelpe ADHD-pasienter. Nå dukker også disse opp i rusmiljøer hos personer som slett ikke har noen resept å vise fram.

– Det er selvfølgelig ikke bra at stoffene omsettes på gata, sier generalsekretær Lars Holmen i Norsk narkotikapolitiforening til NRK.

Mens NRK er ute på gata ved Vaterlandsbrua sammen med Holmen utveksles penger for stoff mellom personer i området ved Vaterlands bro på Grønland i Oslo.
Siden 2005 er mengden slike stoffer som beslaglegges av politiet femdoblet. (...)

- En epidemi av ADHD

An Epidemic of Attention Deficit Disorder (En epidemi av ADHD)
Editorial
nytimes.com 18.12.2013
The hard-sell campaign by drug companies to drive up diagnoses of attention deficit hyperactivity disorder, or A.D.H.D., and sales of drugs to treat it is disturbing. The campaign focused initially on children but is now turning toward adults, who provide a potentially larger market.

There is no doubt that a small percentage of children, perhaps 5 percent, have the disorder and that medication can alleviate the symptoms, such as inability to concentrate, that can impede success in school or in life. Some studies have shown that medications helped elementary schoolchildren who had been carefully evaluated for A.D.H.D. improve their concentration and their scores on reading and math tests.

Recent data from the Centers for Disease Control and Prevention showed that 15 percent of high-school-age children had been diagnosed with the disorder and that the number of children taking medication for it had soared to 3.5 million, up from 600,000 in 1990. Many of these children, it appears, had been diagnosed by unskilled doctors based on dubious symptoms. (...)

(Anm: Kraftig økning i bruk av ADHD-legemidler. (...)Tall fra Apotekforeningens bransjestatistikk viser at forbruket målt i definerte døgndoser (DDD) økte med 29 prosent fra 2010 til 2014. (apotek.no 17.4.2015).)

(Anm: ADHD-medicin til voksne tyvedoblet. Over ti år antallet af 20-64 årige på ADHD-medicin vokset med 2000 pct. Siden 2004 er der sket en tyvedobling i antallet af voksne, som tager medicin for ADHD, skriver metroxpress. I 2004 var der 1.107 patienter i aldersgruppen mellem 20 og 64 år, som fik en recept på medicin for ADHD, og i 2014 var der 21.288, skriver avisen med henvisning til tal fra Sundhedsdatastyrelsen. (ugeskriftet.dk 22.2.2016).)

- Advarsel til lege for ADHD-behandling

Advarsel til lege for ADHD-behandling
dagensmedisin.no 23.5.2013
Statens helsetilsyn har gitt advarsel til en lege for uforsvarlig utredning og behandling av pasienter med ADHD.

Uforsvarlig utredning og behandling gjelder tre pasienter med ADHD. Legen har også fått advarsel fra Statens helsetilsyn for manglende journalføring.

Ikke i tråd med retningslinjer
Helsetilsynet viser til at legen har gitt høye døgndoser sentralstimulerende legemidler og trappet opp raskere enn anbefalt i nasjonale retningslinjer.

Statens helsetilsyn har kommet til at det har vært ukontrollert forskrivning til alle de tre pasientene.

Ikke utredet
Manglende indikasjon for medisinering gjelder én pasient, hvor behandling ble gitt et barn yngre enn seks år og som ikke var tilstrekkelig medisinsk undersøkt.

Hos en annen pasient var det ikke gjort noen utredning, og det var derfor heller ikke indikasjon for behandling med medisiner.

Fortsatt rekvireringsrett
Statens helsetilsyn mener bruddene på helsepersonelloven er så alvorlige, og av en slik karakter, at legen har fått en advarsel.

Men legen får fortsatt beholde rekvireringsretten, og kan fortsatt skrive ut slike medisiner, ifølge Statens helsetilsyn. (...)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Off-label förskrivningen av centralstimulerande läkemedel till vuxna har ökat lavinartat under senare år

Salg af ADHD-medicin i »vanvittig« himmelflugt
b.dk 14.4.2013
Speciallæge kalder det vanvittigt, at flere og flere danskere får medicin mod ADHD.

Asker Stig Nielsen, som er speciallæge i psykiatri i Randers, er bekymret over udviklingen.

»Det er vanvittigt, at tallet bliver ved med at stige, men det kommer desværre ikke bag på mig. ADHD er blevet et modefænomen, og jeg mener, at både patienter og læger skal være meget mere kritiske,« siger Asker Stig Nielsen til avisen.

I 2001 fik 2.400 danskere behandling med ADHD-medicin, men nu får 15 gange så mange medicinsk behandling.

Sundhedsstyrelsen udsendte i 2010 en vejledning, der gjorde det klart, at det kun er specialister, herunder for eksempel psykiatere, der skal kunne give grønt lys, hvis en patient skal modtage ADHD-medicin.

Men det har ikke bremset stigningen, og ifølge Asker Stig Nielsen skyldes det, at det simpelthen er for svært at være sikker på, hvornår noget skyldes ADHD, og hvornår det er en anden lidelse.

»Det er ofte svært at stille en psykiatrisk diagnose, også for psykiatere. Mange symptomer på andre problemer, for eksempel kriser, depression, misbrug med mere, ligner ADHD-symptomer,« siger han til Ekstra Bladet. (...)

Extra koll på ADHD-medicinering
lakemedelsvarlden.se 11.3.2013
Läkemedelsbehandlingen av ADHD diskuteras flitigt, speciellt behandlingen av vuxna. Nu ska den diskuterade behandlingen under lupp igen.

Off-label förskrivningen av centralstimulerande läkemedel till vuxna har ökat lavinartat under senare år, 2006 var det knappt 5 000 vuxna som behandlades med läkemedlen idag är de drygt 32 000 och många av har fått behandlingen först i vuxen ålder.

– Eftersom det är en så omdiskuterad behandling och en så stor ökning ska vi, tillsammans med bland annat Socialstyrelsen följa upp den här förskrivningen till vuxna, säger Bengt Andrée klinisk utredare på Läkemedelsverket.

Läkemedelsverket ska utöka säkerhetsuppföljningen avseende centralstimulantia.

Myndigheten ska också stödja kvalitetsregistret för ADHD för att förbättra uppföljningen av behandlingen. Idag finns det alltså inte något centralstimulerande läkemedel godkänt för nyinsättning på vuxna. Men Novartis har lämnat in en ansökan om att Ritalin ska godkännas. (...)

- Mange barn blir feildiagnostisert med ADHD

Tredobling av ADHD-medisinerte - lege roper varsku
nrk.no 29.4.2014
På ti år er antallet personer som får ADHD-medisiner tredoblet. Nå får over 34.000 nordmenn medisiner mot ADHD. – Hva slags samfunn er vi i ferd med å lage? spør lege.

– Dette er jeg veldig bekymret for, sier fastlege og tidligere leder i Norsk forening for allmennmedisin, Gisle Roksund, i Skien. (…)

En av årsakene er at vi har fått bedre diagnosekriterier og bedre opplæring av klinisk personale, slik at barn som tidligere hadde mer udefinerte vansker, har fått en ADHD-diagnose og fått forsøke ADHD-medisiner, sier avdelingsleder Heidi Aase, som jobber i ADHD-prosjektet hos Folkehelseinstituttet. (...)

– Jeg er bestemt sikker på at vi er i ferd med å overdiagnostisere en stor del av ungdommene våre på dette, sier Roksund.

Aase er uenig i dette. (...)

Attention-deficit/hyperactivity disorder
ADHD is a behavioural construct, not a psychiatric condition (ADHD er en atferdsmessige konstruksjon, ikke en psykiatrisk tilstand)
BMJ 2013;347:f7071 (27 November 2013)
In their helpful overview, Thomas and colleagues explain that attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) is probably being overdiagnosed because ascertainment of degree of impairment (mild, moderate, or severe) is subjective and therefore unreliable.¹

However, the ADHD concept itself is inherently subjective. ADHD is diagnosed according to the recorded presence (or absence) of attention deficit, hyperactivity, and impulsivity. These behavioural signs are observed by informants (parents, teachers) or the clinician and then rated (as present or absent) subjectively. The child or adolescent patient rarely spontaneously complains about these signs, which are therefore not symptoms.

In other child or adolescent psychiatric conditions, the pitfall of observer subjectivity is tempered by the possibility of patient self report. In depression, anxiety, eating disorders, and psychosis, the patient experiences and complains about the symptoms. Patients are aware of their differences of thinking or feeling (which, in turn may affect behaviour). In addition, the thinking differences that cause behavioural difference in some neurodevelopmental psychiatric conditions, such as the reduced empathy found in autism or the cognitive impairments of intellectual disability, are directly assessable. In many cases, such thinking differences are also self reported. (...)

Attention, please
Editor's Choice
BMJ 2013;347:f6697 (6 November 2013)
The BMJ has long been at the forefront of drawing attention to the harms of overdiagnosis and disease mongering, and in doing so has often run up against various vested interests and awareness-raising organisations. Perhaps the trickiest areas lie in the behavioural disorders, where doctors (and patients) have to make judgments between what is an unfortunate but normal part of life and what is debilitating and socially disruptive behaviour that may be amenable to treatment. It is possibly here—with conditions such as attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD)—that the perils of medicalisation are at their greatest.

As Rae Thomas and colleagues write in the latest article in our "Too much medicine" campaign (doi:10.1136/bmj.f6172), prevalence and prescribing rates for ADHD have risen sharply over the past decade "partly in response to concerns about underdiagnosis and undertreatment." But whereas doctors have become better at recognising, diagnosing, and treating children with the disorder, 86% of children who receive a diagnosis have, according to recent data, only "mild or moderate" disorder, and some are said to have ADHD without fulfilling any of the diagnostic criteria.

Subjectivity, of course, plays a part in mental health diagnoses (doi:10.1136/bmj.f6622 and doi:10.1136/bmj.f6621), which is why they are so vulnerable to overdiagnosis. In the case of ADHD, when does being inattentive, disorganised, easily distracted, restless, and persistently interrupting (to give some of the defined symptoms) become a medical disorder? But formal diagnostic criteria have also been increasing. As Thomas and colleagues point out, the criteria in the International Classification of Diseases, 10th revision (ICD-10) are more restrictive and "result in smaller prevalence rates than ADHD diagnosed using DSM [Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders] criteria. However, most practitioners use DSM." (...)

(Anm: Too Much Medicine - Attention-deficit/hyperactivity disorder: are we helping or harming? BMJ 2013;347:f6172 (5 November 2013).)

AD/HD og autisme hos 6 – 12-åringer
Leder
Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:1904 (1.10.2013)
Hvorfor er det variasjoner i diagnostisk praksis i Norge?

Utviklingsforstyrrelser og nevrologiske lidelser er vesentlige årsaker til sykelighet og nedsatt funksjonsevne hos barn. Eksempler er autismespekterforstyrrelser (ASF), AD/HD, epilepsi og cerebral parese. Diagnosene AD/HD og autismespekterforstyrrelse er i stor grad basert på registrering av atferd og krever mer erfaring av den som stiller disse diagnosene enn når det gjelder tilstander med mer objektive kriterier. (...)

Inner Ear Dysfunction Linked to Hyperactivity (Dysfunksjon i iIndre øret knyttet til hyperaktivitet)
scientificamerican.com 13.9.2013
A study suggests some types of abnormal behavior have a physiological source, and may offer a new approach to treatment

Hyperactivity can be a frustrating experience for children as well as for their parents, teachers and other caregivers. The state typically is viewed simply as abnormal behavior, with little understanding of its causes. Now, research with mice points to an unlikely source: a defective inner ear. (...)

Hébert hopes that the finding could shift the focus of hyperactivity treatment from altering simple behavior to biology. Still, he thinks further research must be done before the gap can be bridged between treating mice and treating humans. (...)

- Det er urealistisk at en av fem videregående-gutter har ADHD
dagbladet.no 6.4.2013
Nye «astronomiske tall» viser økende ADHD-diagnostisering blant skolebarn i USA.

(Dagbladet): Hele 11 prosent av amerikanske skolebarn mellom 4 og 17 år har fått diagnosen ADHD. Blant de eldste guttene, fra 14 til 17 år hadde hele én av fem diagnosen, ifølge tall fra det statlige «Centers for Disease Control and Prevention».

Det er en økning på 16 prosent siden 2007, melder avisa The New York Times. (...)

Adhd hos amerikanska barn ifrågasätts
lakemedelsvarlden.se 3.4.2013
Nästan var femte amerikansk tonårspojke har idag diagnosticerats för adhd. Det är en ökning med 53 procent på ett decennium.

Uppgifterna som rapporteras i New York Times bygger på material från myndigheten Centre for Disease Control, CDC som under 2011 och 2012 telefonintervjuade 76 000 föräldrar.

Föräldrarnas svar tydde på att 15 procent av pojkarna och 7 procent av flickorna bedöms ha adhd i USA idag. I tonåren var siffrorna ännu högre då hade 19 procent av pojkarna och 10 procent av flickorna diagnosticerats för funktionsnedsättningen. Under de undersökta åren beräknades 6.4 miljoner barn mellan 4 och 17 år fått en adhd-diagnos och ungefär två tredjedelar av dem hade behandlats med centralstimulerande medel. (...)

Dangers Of Prescribing ADD Medication To Healthy Patients (Farene for forskrivning ADD-medisinering til friske)
medicalnewstoday.com 18.12.2012
Friske pasienter uten oppmerksomhetssvikt (ADD) bør ikke forskrives legemidler som stimulerer kognitive funksjoner, ifølge en artikkel publisert i CMAJ. (Healthy patients without attention deficit disorder (ADD) should not be prescribed cognitive enhancement medications, according to an article published in CMAJ.)

People are sometimes prescribed stimulants (such as methylphenidate and dextroamphetamine) for cognitive enhancement, which is essentially using them to only improve memory or concentration.

As a prescription is necessary for these drugs, doctors must make sure that they are prescribing them to people who actually need them and not to healthy individuals without ADD. The American Academy of Neurology does not impose any restriction on who can be prescribed ADD medication, in fact, it even allows doctors to prescribe the medications to people without ADD. (...)

Risk för adhd vid järnbrist
svd.se 10.12.2012
Låg födelsevikt ökar risken för beteendeproblem som adhd senare i livet. En anledning är järnbrist, enligt ny svensk forskning, skriver Svenska Dagbladet.

En studie bland 285 barn som vägde mellan två och 2,5 kilo vid födseln visade att tolv procent av barnen som inte fick järnskott visade adhd-liknande problem vid tre års ålder, mot tre procent av dem som fick tillskott. Nu kan rekommendationerna för gruppen komma att ändras. (...)

Data kan gi barn stresshjerne
vg.no 17.6.2012
MANGLER RO: Hyppig bruk av internett og data kan gjøre at barn etter hvert mister evnen til konsentrasjon over lengre tid.

Barns hjernestruktur venner seg til internetts raske impulser. Det kan gi ADHD-lignende symptomer.

Ifølge psykologspesialist Bente Arntzen kan tilpasningen av den intense dataverdenen gå på bekostning av barnas evne til å dybdeanalysere.

- Problemet er at mange barn etter hvert får en indre uro og ADHD-lignende symptomer. Lesing er noe vi systematisk må trenes opp til, og ungene i dag lærer ikke å konsentrere seg på samme måte som vi gjorde. Likevel forventer vi at de skal kunne sitte rolige i tre kvarter på skolen. (...)

Raske børn stemples som syge
b.dk 3.4.2012
De yngste børn i en klasse får flere ADHD-diagnoser end de ældste. Ofte er de bare umodne, viser studie.

En del af de børn, der får diagnosen ADHD og behandles med medicin, lider slet ikke af sygdommen. De er bare mindre modne end deres klassekammerater.

Det viser en ny canadisk undersøgelse, som omfatter 940.000 skolebørn mellem 6 og 12 år. Studiet er et af de eneste og mest omfattende af sin slags i verden.

Det skriver Politiken.

De yngste drenge i en klasse har 30 procent større risiko for at få diagnosen end de kammerater, der er 11 måneder ældre. Især drenge får ADHD-stemplet, viser undersøgelsen.

- Vi kunne konstatere, at de yngre børn i en klasse havde større sandsynlighed for at blive diagnosticeret med og behandlet for ADHD. Det ser ud til, at manglende modenhed i visse tilfælde udløser en medicinsk diagnose. Det giver anledning til bekymring om overdiagnosticering og overbehandling, siger en af forskerne bag undersøgelsen, Richard Morrow, fra University of British Columbia til Politiken.

Den nye undersøgelse gør også indtryk på førende danske forskere. (...)

Raske børn risikerer ADHD-stempel
b.dk 3.4.2012
De yngste børn i en klasse får flere ADHD-diagnoser end de ældste. Ofte er de bare umodne, viser studie. Eksperter frygter unødig medicinering. (...)

Alder og modenhed tages med
Jan Jørgensen er formand for Børne- og Ungdomspsykiatrisk Selskab i Danmark. Han siger, at alder og modenhed tages med i overvejelserne, når lægerne vurderer barnet.

»I de diagnostiske kriterier ligger der ikke en vurdering af modenhed, det er et spørgsmål om adfærdskriterier. Men i afgørelsen af, hvorvidt adfærden er unormal, må man tage umodenhed med i sine overvejelser. Det vil man altid gøre«.

Så samme resultat vil ikke ses her i Danmark?

»Måske, men det er ikke udtryk for, at vi fejlbedømmer børnene. Det er udtryk for, at den her alder er en periode, hvor man stiller store krav til koncentrationen, som netop er der, hvor ADHD-vanskeligheder viser sig. Det kan jo også være, at de har en anden diagnosticeringsmetode i Canada, end vi har«, siger Jan Jørgensen.

Kan du afvise, at der er børn i Danmark, der får en diagnose, som blot er umodne?

»Skal jeg være ærlig, må jeg sige nej«. (...)

ADHD er et symptom mere end det er en sygdom
Morten Lorentz Pedersen, genetiker, iværksætter og forsker, ph.d.
politiken.dk 15.3.2012
ADHD. Stadig flere bliver diagnosticeret med sygdommen ADHD i disse år, men det er et symptom på et større problem.

De mange tilfælde af ADHD er et symptom på et grundliggende problem, som vi skal have rettet op på. (...)

Rapport: Diagnose og behandling af ADHD foregår på løst grundlag
dagenspharma.dk 17.1.2012
Forskningen i både diagnosticering og behandling af ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) og AST (autismespektrumtilstand, som bl.a. dækker over Aspergers syndrom og autisme) er mangelfuld. Det konkluderer den svenske statslige myndighed Statens Beredning för medicinsk Utvärdering (SBU) i en ny rapport. (...)

Dansk studie viser det samme
For et par uger siden konkluderede en metaanalyse fra Det Farmaceutiske Fakultet, Københavns Universitet, ligeledes, at der mangler viden om langtidseffekterne af at tage ADHD-medicin. Kliniske studier af bivirkninger ved medicinen varer sjældent mere end to-fire uger, og det er problematisk, fordi ADHD varer hele livet, og patienterne oftest får medicin i en lang årrække, påpeger studiets forfattere. De appellerer til, at der udføres længerevarende kliniske studier

I slutningen af november betegnede Dansk Psykiatrisk Selskab og forskere i psykiatri ifølge Jyllands-Posten situationen med diagnosticering og ordinering af ADHD-medicin som ‘det rene vilde Vesten’. På den baggrund indkaldte Sundhedsstyrelsen til et krisemøde, der skal søge at kortlægge årsagerne til den enorme vækst i antallet af danskere, der får ADHD-medicin. (...)

(Anm: The occurrence of adverse drug reactions reported for attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) medications in the pediatric population: a qualitative review of empirical studies. Neuropsychiatr Dis Treat. 2011;7:729-744. Epub 2011 Dec 16.)

Advarer mot overdrevet medisinering
nrk.no 15.8.2011
De siste fem årene er det solgt 55 prosent mer medisin for urolige barn. Eksperter advarer mot utviklingen. (...)

Mener diagnosen var feil
– Jeg husker bare at jeg fikk beskjed om at jeg var hyperaktiv, fikk diagnosen AD/HD og at jeg skulle begynne på noe medisiner og sånt. Så jeg skjønte egentlig ingenting av det, sier en kvinne som ønsker å være anonym.

Nå er hun voksen, men som barn fikk hun servert pille etter pille av sine velutdannede foreldre. I dag mener hun at diagnosen var feil, og at problemet var lærevansker på skolen.

– De mente at jeg ikke var flink nok til alle ting, og jeg tror de tenkte at de skulle gjøre meg flinkere, sier hun om meningen med medisineringen. (...)

Fordobling av ADHD-medisinering i Sverige
nrk.no 8.8.2011
(...) På fem år er mengden ADHD-medisin som er skrevet ut i Sverige fordoblet, og nå vil myndighetene ha felles nasjonale retningslinjer for utskrivningen. (...)

Lærer på Gotland, Annika Ringström, forteller at symptomene til ADHD iblant ligner på sosailt stress og uro. Hun tror en del av barna som diagnostiseres med ADHD heller burde få mer pedagogisk støtte.

– Jeg tror vi vil ha kjappe løsninger på problem som kanskje tar lengre tid og krever mer engasjement fra oss voksne, sier Ringström til SR. (NTB/NRK)

Salg av ADHD-medisin opp ti prosent på ett år
tv2nyhetene.no 4.3.2011
(...) – Det er på tide at vi spør oss om økningen skyldes reell underdiagnostisering, eller om diagnosen ADHD stilles litt for ofte, også der barn og unge sliter med helt andre ting, sier stortingsrepresentant Arild Stokkan-Grande (Ap) i Stortingets familie- og kulturkomité. (...)

Psykolog Heidi Aase, prosjektleder for Folkehelseinstituttets ADHD-studie der 1.200 barn følges fra de er tre år til de er åtte år, opplyser at mange barn som har fått diagnosen ADHD, egentlig skulle ha hatt en atferdsdiagnose. (©NTB)

Vissa barn växer ifrån sin adhd
dagensmedicin.se 1.12.2010
Hos vissa barn med adhd hänger symtomen samman med att de är allmänt omogna och dessa barn kan växa ifrån sina symtom, enligt en ny studie från Lund.

Det finns en teori om att adhd i vissa fall kan hänga samman med en allmänt försenad utveckling av både kroppen och hjärnan. En ny studie från Lunds universitet har nu undersökt om det finns någon sanning i denna teori. (...)

Genetic defects implicated in ADHD (Genetiske defekter implisert i ADHD)
All you need to read in the other general journals
BMJ 2010;341:c5482 (5 October)
Lancet 2010; doi:10.1016/S0140-6736(10)61109-9
Attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) runs in families but a clear genetic basis for the disorder remains elusive. The search for single nucleotide polymorphisms associated with ADHD has been disappointing, so researchers recently turned their attention to larger chromosomal defects—duplications and deletions known as copy number variants (CNVs).

In one study of British and Icelandic cohorts, genome-wide scanning found twice as many of these variants in children with ADHD as in unaffected controls (0.156 v 0.075 per child; P=8.9×10−5). The difference was even more pronounced for children with both ADHD and a learning disability (0.424 v 0.075; P=2.0×10−6), and the authors tentatively suggest genetic testing for this subgroup. Overall, 14% (50/366) of children with ADHD carried a large duplication or deletion, compared with only 7% (75/1047) of unaffected controls. A substantial minority of the defects overlapped with loci previously implicated in autism and schizophrenia. ADHD is clearly not just a social construct, say the authors. Those who still believe it is should reconsider their approach to this common and distressing condition. (...)

- ADHD kan ha genetiske årsaker
aftenposten.no 1.10.2010
Britiske og islandske forskere har funnet forandringer i arvemassen hos unge personer med ADHD. (...)

– Dette er spennende. For første gang gir dette oss en direkte genetisk forbindelse til ADHD. Nå kan vi med sikkerhet si at ADHD er en genetisk sykdom og at hjernen til barn med en slik tilstand, utvikler seg annerledes enn hjernen til andre barn, sier professor Anita Thapar ved universitetet i Cardiff, som har ledet arbeidet med undersøkelsen, ifølge NTB. (...)

Kritiske
Den nye studien møter imidlertid kritikk hos enkelte eksperter.

Professor Tim Kendall ved britiske National Collaborating Centre for Mental Health, mener årsakene til ADHD er sammensatte. Dersom man bare vektlegger genetiske årsaker til sykdommen, frykter han for at det vil kunne føre til feilbehandling.

- Jeg er sikker på at disse studiene ikke vil representere udiskutable bevis for at årsaken til ADHD kun er genetisk.

- Etter min mening er det en blanding av genetiske og miljømessige faktorer, og det er viktig vi ikke ender opp med å tro at dette er et biologisk problem som bare har en biologisk behandling med medikamenter, som Ritalin, sier Kendall til BBC.

Barnepsykolog Oliver James peker på at bare 57 av de 366 barna med ADHD hadde den genetiske varianten som ifølge studien forårsaker sykdommen.

- Det antyder at det er andre faktorer som er den viktigste årsaken blant det store flertallet av tilfellene. Gener kan knapt forklare hvorfor noen har ADHD og andre ikke, sier James. (...)

Adhd försvann ofta på ett år
dagensmedicin.se 29.3.2010
De flesta barn som anses ha problem med koncentration och uppmärksamhet bedöms annorlunda ett år senare. Med årliga test kan onödig behandling undvikas. (...)

Det visade sig att för mer än hälften av de elever som hade bedömts ha kliniskt hög grad av ouppmärksamhet hade problemen minskat. Och för mellan en fjärdedel och hälften av eleverna hade uppmärksamhetsförmågan förbättrats så att den låg i normalintervallet vid det andra bedömningstillfället. (...)

(Anm: Instability in Teacher Ratings of Children's Inattentive Symptoms: Implications for the Assessment of ADHD. Journal of Developmental & Behavioral Pediatrics 2010;31(3):175-180 (April).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

Is ADHD a valid diagnosis in adults? Yes (Er ADHD en gyldig diagnose hos voksne? Ja)
BMJ 2010;340:c549 (26 March)
(...) ADHD is a clinical syndrome defined in the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, fourth edition, by high levels of hyperactive, impulsive, and inattentive behaviours in early childhood that persist over time, pervade across situations, and lead to notable impairments. ADHD is thought to result from complex interactions between genetic and environmental factors.³ (...)

Is ADHD a valid diagnosis in adults? No
BMJ 2010; 340:c547 (26 March)
Philip Asherson and colleagues argue that the concept of ADHD in adults is valid (doi: 10.1136/bmj.c549 ) but Joanna Moncrieff and Sami Timimi believe that it is supported by little more than aggressive marketing

Interest in adult attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) has grown rapidly in some countries because drug companies have realised that it provides an “expanding and lucrative market” for stimulants and related drugs. 1 They have promoted the concept by suggesting that common behaviours, such as forgetting car keys, may be symptoms, 2 and many adults are being diagnosed who were never diagnosed as children. We explain why little more than aggressive marketing is available to support adult ADHD. (...)

Gen hos mor øker ADHD-risikoen
dagbladet.no 6.10.2010
Norske forskere har funnet en ny risikofaktor for ADHD: Mutasjoner hos mor som gir lavt nivå av signalstoffet serotonin.

MOR PÅVIRKER: Genmutasjoner som gir lavt serotoninnivå hos mor, gir barnet økt risiko for symptomer som kan knyttes til ADHD og andre psykiatriske lidelser som bipolar lidelse.

(Dagbladet): Det lave nivået av serotonin påvirker barnets utvikling under graviditeten, viser den nye norske studien.

- Disse genetiske variantene hos mor ser ut til å påvirke risikoen for ADHD selv om barnet ikke arver genet. Det kan også bety at påvirkningen tidlig i fosterlivet er mer kritisk enn senere, sier stipendiat Anne Halmøy ved Institutt for biomedisin ved Universitetet i Bergen (UiB).

Studien, som er publisert i oktoberutgaven av tidsskriftet Archives of General Psychiatry, knytter lavt serotoninnivå til flere ulike psykiatriske lidelser. (...)

Adhd-diagnos kan bero på omognad
netdoktor.se 19.8.2010
Enligt en ny amerikansk rapport kan många adhd-diagnoser vara felaktiga. I studien jämförs 12 000 amerikanska barn som är födda sent och tidigt samma år och visar att de yngre barnen löper 60 procent högre risk att få diagnosen adhd än de äldre barnen.

Barnläkaren Leif Elinder säger till tidningen Metro att samma sak kan gälla för svenska barn.

– Ofta handlar det bara om att barnen är omogna och har svårt att koncentrera sig.

Men Sven Bölte som är professor i barn- och ungdomspsykiatri ställer sig tveksam till den amerikanska studien och säger till Metro att siffrorna kan bero på att det är vanligare att både ställa diagnos och skriva ut läkemedel till barn med neuropsykiatriska problem i USA än i Sverige. (...)

Mange barn blir feildiagnostisert med ADHD
vg.no 18.8.2010
Nærmere én million barn i USA kan ha fått en feilaktig ADHD-diagnose, viser en ny undersøkelse.

Barn som er blant de yngste og minst utviklede i sine årskull blir oftest feildiagnostisert med ADHD, konkluderer forskerne ved Michigan State University.

Feildiagnostiseringen resulterer i medisinering for mellom 2 og 3 milliarder kroner i året, og av dette betaler det statlige Medicaid rundt en halv milliard. (...)

Fagfolk advarer mot gale ADHD-diagnoser
aftenposten.no 29.7.2010
Tusenvis av barn henvises til psykiatrien med ADHD-mistanke. Knapt en tredjedel ender opp med diagnosen.

Hit, til utrederne i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) i Asker, kommer det stadig barn for å bli sjekket for ADHD.

- Ofte er det adferdsvansker og konsentrasjonsvansker barna blir henvist for. Av dem er det ca. en tredjedel som får diagnosen ADHD, sier klinisk pedagog Åse Egge ved BUP i Asker. (...)

- Sender for mange
Professor Willy Tore Mørch mener flere ADHD-henvisninger fører til at for mange får diagnosen. Medisinbruken har økt med 80 prosent på seks år.

I fjor fikk 16.788 barn medisin for ADHD. Medisinbruken har økt de siste ti årene. Bare siden 2004 har over 80 prosent flere barn fått medisiner.

Professor i psykologi og familierådgiver i Aftenposten, Willy Tore Mørch, mener økningen har sammenheng med at så mange barn blir henvist til utredning.

- Vi sender for mange barn til ADHD-utredning, sier Mørch. Han mener dette fører til at for mange barn får diagnosen. (...)

- Metamfetaminbrukere mer enn tre ganger risiko for å utvikle parkinson sykdom

Meth users 'three times more likely' to develop Parkinson's
medicalnewstoday.com 17.12.2014
Users of methamphetamine are at three times more risk for getting Parkinson's disease than people who do not use illegal drugs, according to new research from the University of Utah and Intermountain Healthcare
A previous study that examined nearly 250,000 California hospital discharge records found that meth users had an increased risk for Parkinson's. The new study - published in the journal Drug and Alcohol Dependence - includes both inpatient and outpatient clinic records, and so draws data from a wider sample of the population. (…)

(Anm: Metamfetamin er et syntetisk sentralstimulerende narkotikum. Det har mye av de samme virkningene og ligner kjemisk på amfetamin. (no.wikipedia.org).)

- Metamfetaminbruk knyttet til økt risiko for hjerneslag hos de unge.

(Anm: Methamphetamine use linked to heightened stroke risk in the young. The stimulant methamphetamine, also popularly known as 'speed,' 'ice' and 'meth,' is linked to a heightened risk of stroke among young people, reveals a review of the available evidence, published online in the Journal of Neurology Neurosurgery & Psychiatry. (medicalnewstoday.com 25.8.2017).)

(Anm: Stroke and methamphetamine use in young adults: a review. Neurology Neurosurgery & Psychiatry 2017 published online 23 August 2017.)

- Preklinisk studie antyder at Parkinson sykdom kan starte i tarm-endokrine celler. (- Ifølge funnene som er publisert i tidsskriftet JCI Insight hevder forskere og samarbeidspartnere fra University of California, San Francisco, at et stoff i tarmen kan forstyrre alfa-synuclein i endokrine celler i tarmen, og deformere proteinet. Det deformerte eller misfoldede proteinet kan da spre seg via nervesystemet til hjernen som et prion eller infeksjonsprotein, på samme måte som kugalskap.)

(Anm: Pre-clinical study suggests Parkinson's could start in gut endocrine cells. Recent research on Parkinson's disease has focused on the gut-brain connection, examining patients' gut bacteria, and even how severing the vagus nerve connecting the stomach and brain might protect some people from the debilitating disease. But scientists understand little about what's happening in the gut - the ingestion of environmental toxins or germs, perhaps - that leads to brain damage and the hallmarks of Parkinson's such as tremors, stiffness and trouble walking. According to findings published in the journal JCI Insight, Duke researchers and collaborators from the University of California, San Francisco, hypothesize that an agent in the gut might interfere with alpha-synuclein in gut endocrine cells, deforming the protein. The deformed or misfolded protein might then spread via the nervous system to the brain as a prion, or infectious protein, in similar fashion to mad cow disease. (medicalnewstoday.com 19.6.2017).)

(Anm: Two new studies expand understanding of link between PD and gastrointestinal dysfunction. (news-medical.ne 31.7.2017).)

(Anm: Bacterial community in the gut of Parkinson's patients differs from that of healthy people. Parkinson's disease is an insidious disease: by the time it manifests as the typical motor dysfunctions such as tremors or muscle rigidity, portions of the brain have already been irreversibly destroyed. (news-medical.net 29.8.2017).)

Can Prescription Amphetamine Use Raise Parkinson's Risk?
news.yahoo.com 20.2.2011
SUNDAY, Feb. 20 (HealthDay News) -- Taking prescription amphetamines may raise your risk of developing Parkinson's disease later, new research suggests.
But, the researchers noted that the study did not prove a cause-and-effect relationship and further investigation is warranted.

Study author Stephen K. Van Den Eeden, a senior investigator at the Division of Research at Kaiser Permanente Northern California, in Oakland, said that people who reported using Benzedrine or Dexedrine at some point in their lives showed a 60 percent greater chance of developing the neurological disorder when compared to those who said they had never taken the medications.

"We already know that there are certain risks of amphetamine use," Van Den Eeden said. "This is one concern that is unproven, but we need to take into consideration whether the benefits outweigh the known risks, and maybe potential risks." (...)

(Anm: Amphetamine use may 'speed up' heart aging. Amphetamine abuse is increasing internationally. While common sides effects of the drug include increased heart rate, headache, stomach pain, and mood changes, little is known about the drug's effect on the heart. Now, new research published in Heart Asia reports that using amphetamines recreationally may accelerate aging of the heart. (medicinenet.com 11.2.2017).)

Amfetamin ökar risk för parkinson
sverigesradio.se 21.2.2011
Amfetamin kan öka risken att drabbas av parkinson med 60%, enligt en ny amerikansk studie som presenteras på American Academy of Neurology:s konferens i vår.

Forskarna bakom studien utgick från data från en stor hälsoundersökning som genomfördes i Kalifornien på 60- och 70-talet, där drygt 66 000 personer deltog. Vid en senare uppföljning hade drygt elva hundra av deltagarna drabbats av parkinson – och för de deltagare som regelbundet intagit amfetamin i form av medicinerna Benzedrine och Dexedrine så ökade risken att drabbas med omkring 60%.

Amfetamin används medicinskt för att behandla patienter med ADHD eller narkolepsi, men är också den näst vanligaste illegala drogen i Sverige efter Cannabis. (...)

Studien presenteras på American Academy of Neurology's 63rd Annual Meeting in Honolulu April 9-16, 2011. (...)

Parkinsons sykdom, en oversikt
nhi.no 11.2.2011
Parkinson sykdom skyldes at celler i hjernen som er med å styre bevegelser blir ødelagt. Symptomene kan komme snikende og det kan ta tid å få stilt riktig diagnose. Det er en betydelig belastning å oppleve at man i mindre grad kan utføre viljestyrte bevegelser.

Skjelvinger, stivhet i armer og ben og dårlig koordinasjon begrenser muligheten for å delta på mange dagligdagse aktiviteter. Stemmen er også avhengig av muskelstyring, og den blir også rammet ved Parkinson sykdom. (...)

(Anm: Parkinsonlegemidler (Parkinsons sykdom) (mintankesmie.no).)

- Det mangler undersøkelser av langtidseffekt og sikkerhet ved behandling af ADHD hos barn med sentralstimulerende legemidler

Læger udskriver tvivlsom ADHD-medicin
b.dk 28.3.2012
Over halvdelen af de patienter, der fast tager ADHD-medicin, gør det uden at kende bivirkningerne. Det viser en ny undersøgelse. (...)

- Det er problematisk, fordi vi ikke kender virkningerne på kort og langt sigt, ligesom der ikke er ret meget viden om bivirkningerne, siger farmaceut, ph.d. Søren Ilsøe Moreno, Institut for Rational Farmakoterapi (IRF) under Sundhedsstyrelsen.

Sammen med Syddansk Universitet har hans institut undersøgt brugen af ADHD-medicin, og her viser det sig, at over halvdelen af de cirka 25.800 patienter, som i tredje kvartal 2011 var i fast behandling med medicinen, er over 17 år - og dermed falder helt uden for målgruppen.

- Det giver anledning til at spørge, om medicinen bliver rigtigt anvendt - ikke mindst fordi der er en fare for, at medicinen kan handles og ende som misbrug, siger Søren Ilsøe Moreno til Jyllands-Posten.

I Lægeforeningen efterlyser man nationale retningslinjer for brugen af ADHD-medicin til voksne, og fungerende sundhedsminister Pia Olsen Dyhr (SF) er imødekommende.

- Der er grund til at overveje et sæt nationale retningslinjer for udredning og diagnostik, siger hun. (...)

Forsker: Langtidsvirkningen af ADHD-medicin bliver ikke undersøgt
ing.dk 23.11.2011
Forbruget af ADHD-medicin er over 10 år steget med 1.400 procent. Men der findes ikke nok viden om bivirkninger og langtidseffekter af medicinen, mener forskere fra Københavns Universitet.

LÆS OGSÅ • Lægemiddelstyrelse går ind i sag om fusk med medicin

To forskere fra Københavns Universitet har netop færdiggjort et dybdegående litteratur-review af, hvad der internationalt er publiceret omkring effekter og bivirkningerne af ADHD-medicin hos børn op til 18 år.

De hæfter sig ved, at stort set ingen af studierne har varet længere end fire uger.

»Studierne er af meget kort varighed, to til fire uger. Men dem, der skal tage medicinen, skal gøre det i flere år, og det vil sige, at man ikke ved noget om, hvilke langtidsvirkninger af medicinen de kan opleve,« siger professor Ebba Holme Hansen fra Institut for Farmakologi og Farmakoterapi ved Københavns Universitet. (...)

Hvad er langtidseffekten af centralstimulerende lægemidler mod ADHD hos børn?
irf.dk 30.11.2010 (Institut for Rationel Farmakoterapi (IRF)
Kort om studiet
Studiet omfatter 1.785 børn, der var fulgt i 14 år. 131 (7,3 %) havde ADHD. Blandt disse var 61 (47 %) i behandling med centralstimulerende lægemidler (overvejende dex-amfetamin) på opfølgningstidspunktet, 41 (31 %) havde tidligere været i behandling og 29 (22 %) havde aldrig været i medicinsk behandling. (...)

Det mener IRF

• Der mangler undersøgelser af langtidseffekt og sikkerhed ved behandling af ADHD hos børn med centralstimulerende lægemidler. Et regelret klinisk kontrolleret forsøg vil næppe kunne gennemføres.
• Denne follow-up undersøgelse af børn i 14- årsalderen fandt ingen langtidseffekt af aktuel eller tidligere medicinsk behandling på ADHDs kernesymptomer (forstyrret opmærksomhed, hyperaktivitet og impulsivitet) eller stemningsleje, selvopfattelse, social funktionsevne, skoletrivsel og skolefravær, men studiet rummede flere muligheder for bias, først og fremmest. ”confounding by indication”, og det viste sig ikke stort nok og manglede statistisk styrke til at påvise potentielt betydende udfald.
• Det er relevant, når det Europæiske Lægemiddelagentur, EMA, i januar 2009 har tilrådet at metylfenidat seponeres mindst én gang om året, og at patientens blodtryk, højde, vægt og psykiske tilstand regelmæssigt monitoreres. (...)
  

Debate Over Drugs For ADHD Reignites (Debatt om ADHD-legemidler blusser opp igjen)
washingtonpost.com 27.3.2009
Long-Term Benefit For Children at Issue

New data from a large federal study have reignited a debate over the effectiveness of long-term drug treatment of children with hyperactivity or attention-deficit disorder, and have drawn accusations that some members of the research team have sought to play down evidence that medications do little good beyond 24 months.

The study also indicated that long-term use of the drugs can stunt children's growth.

The latest data paint a very different picture than the study's positive initial results, reported in 1999. (...)

Latest ADHD data at odds with 1st study (Siste ADHD-data forskjellig fra første studie)
seattletimes.nwsource.com 29.3.2009
A disagreement among researchers over medication highlights a dilemma: How to accurately present the results of a study to the public.

WASHINGTON — New data from a large federal study have reignited a debate over the effectiveness of long-term drug treatment of children with hyperactivity or attention-deficit disorder, and have drawn accusations that some research-team members sought to play down evidence that medications do little good beyond 24 months.

The study also indicated that long-term use of the drugs can stunt children's growth.

The latest data paint a different picture than the study's positive initial results, reported in 1999. (...)

- Mangelfull bivirkningsinformasjon?

FDA warns of long, painful erections with ADHD drugs (FDA advarer om langvarige og smertefulle ereksjoner for ADHD-legemidler)
pharmatimes.com 18.12.2013
US regulators are warning that male patients taking ADHD drugs such as Novartis' Ritalin and Eli Lilly's Strattera (atomoxetine) could be at higher risk from long-lasting erections.

In a safety communication, the US Food and Drug Administration warns that stimulant drugs with the active ingredient methylphenidate could, in rare instances, cause prolonged and sometimes painful erections known as priapism, which occurs when blood gets trapped in the penis.

If not treated right away, priapism can cause permanent damage to the penis, and so the agency is recommending that healthcare professionals communicate with male patients and their caregivers to raise awareness of its signs and symptoms and the urgency for medical treatment. 

The FDA's review found the median age of patients who experienced priapism while taking a methylphenidate was 12.5 years (range 8 to 33 years), and so it urged doctors to consider that younger males, especially those pre-puberty, may not recognise the problem or could be to embarrassed to tell anyone about it. (...)

However, "because of limitations in available information, FDA does not know how often priapism occurs in patients taking either type of product," it said.

The mean worldwide prevalence of ADHD is thought to be between 5.29% and 7.1% in children and adolescents, making it one of the most common childhood disorders, and use of drugs to treat the condition has rocketed in recent years.

US regulators are warning that male patients taking ADHD drugs such as Novartis' Ritalin and Eli Lilly's Strattera (atomoxetine) could be at higher risk from long-lasting erections.

In a safety communication, the US Food and Drug Administration warns that stimulant drugs with the active ingredient methylphenidate could, in rare instances, cause prolonged and sometimes painful erections known as priapism, which occurs when blood gets trapped in the penis.

If not treated right away, priapism can cause permanent damage to the penis, and so the agency is recommending that healthcare professionals communicate with male patients and their caregivers to raise awareness of its signs and symptoms and the urgency for medical treatment. (...)

Also, healthcare professionals considering a switch to Eli Lilly's non-stimulant drug Strattera (atomoxetine) should be aware that this drug as has also been associated with priapism in young children, teenagers, and adults, and that it actually seems to be even more common with this drug than with the methylphenidates.

However, "because of limitations in available information, FDA does not know how often priapism occurs in patients taking either type of product," it said.

The mean worldwide prevalence of ADHD is thought to be between 5.29% and 7.1% in children and adolescents, making it one of the most common childhood disorders, and use of drugs to treat the condition has rocketed in recent years. (...)

(Anm: Priapisme - langvarig ereksjon Hva er priapisme? Priapisme er langvarig og smertefull ereksjon. Ereksjonen har gjerne vedvart i noen timer. Etter hvert vil det utvikle seg smerter i penis og mellomkjøttet (området mellom penis og endetarmsåpningen). (nhi.no).)

(Anm: How to get rid of an unwanted erection (medicalnewstoday.com 4.1.2018).)

(Anm: Sexual side effects of antidepressants: Symptoms and treatment. (…) Commonly reported symptoms include: decreased sexual desire, loss of sexual excitement, diminished or delayed orgasm loss of sensation, persistent genital arousal. (medicalnewstoday.com 23.2.2017).)

(Anm: Penile Amputation After Trazodone-Induced Priapism: A Case Report. Prim Care Companion J Clin Psychiatry. 2010; 12(2): PCC.09l00816.)

(Anm: Methylphenidate ADHD Medications: Drug Safety Communication - Risk of Long-lasting Erections (fda.gov 17.12.2013).)

Cerebral blødning i forbindelse med behandling med methylphenidat (Ritalin® m.fl.)
laegemiddelstyrelsen.dk 25.4.2013
I februar måned modtog Sundhedsstyrelsen en bivirkningsindberetning vedrørende en midaldrende patient, der siden medio 2012 havde været i behandling med methylphenidat for ADHD, og som fik en hjerneblødning og efterfølgende svær afasi. Der var ikke angivet kendte risikofaktorer for cerebrovaskulær sygdom.

atienten er i dag udskrevet fra hospitaletog i gang med et genoptræningsforløb.Sundhedsstyrelsen har ikke modtaget andre indberetninger om cerebral blødning som mulig bivirkning i forbindelse med behandling med methylphenidat.

Hvad skal du som læge være opmærksom på

• Før methylphenidat ordineres, er det nødvendigt at udføre en baselineevaluering af patientens kardiovaskulære
status, herunder blodtryk og hjertefrekvens.
• Blodtryk og puls skal kontrolleres og anføres på en percentil kurve ved hver dosisjustering og efterfølgende minimum hver 6. måned.
• Methylphenidat er kontraindiceret ved allerede eksisterende kardiovaskulære lidelser inklusiv alvorlig hypertension, hjertesvigt, arteriell okklusiv sygdom, angina pectoris, hæmodynamisk signifikant medfødt hjertesygdom, kardiomyopatier, myokardieinfarkt, potentielt livstruende hjertearytmier og kanalopatier (sygdomme som skyldes dysfunktion af ionkanaler) samt ved allerede eksisterende cerebrovaskulære sygdomme, vaskulære abnormaliteter inklusive vaskulitis eller slagtilfælde.

Cerebrovaskulære sygdomme, herunder cerebral blødning, er beskrevet i produktresumeet for methylphenidat, men frekvensen kan ikke estimeres du fra forhåndenværende data. (...)

- Vaskulitt - betennelse i blodårene.

 - Vaskulitt - betennelse i blodårene. Vaskulitt er en revmatisk sykdom som kan arte seg på svært ulike måter og i varierende alvorlighetsgrad. Blodårer forskjellige steder i kroppen angripes. (…) Alle våre organer krever kontinuerlig oksygentilførsel via blodårene for å opprettholde sin funksjon. (lommelegen.no 19.6.2019).)

Socialstyrelsen varnar om beroende
dagensmedicin.se 29.10.2012
Drygt 40 procent av dem som behandlas med adhd-läkemedel får samtidigt flera andra narkotikaklassade preparat.

– Det väcker frågor om felanvändning och lämplighet i förskrivningen, säger Peter Salmi, utredare på Socialstyrelsen, i ett pressmeddelande.

Enligt siffror från Socialstyrelsen har antalet personer som behandlas med adhd-läkemedel ökat, framför allt bland vuxna. Förra året hämtade knappt 60 000 personer ut minst ett centralstimulerande läkemedel.

Av de drygt 27 000 vuxna använde många även opioder, bensodiazepiner eller andra narkotikaklassade läkemedel. Dessa ska ofta ha vårdats för missbruk eller för diagnoser som kan tyda på missbruk. I stor utsträckning använde sig också de som hämtade ut narkotikaklassade läkemedel också av flera förskrivande läkare på olika kliniker.

– Vi hyser farhågor om att det kan finnas en beroendeproblematik i gruppen, därför vill vi uppmärksamma vården och berörda myndigheter på problemet, säger Peter Salmi.

Bland pojkar i åldersgruppen 10–17 år använder 3,3 procent centralstimulerande läkemedel. För flickor i samma åldersgrupp är siffran 1,3 procent. (...)

ADHD drugs and serious cardiovascular events in children and young adults.
N Engl J Med. 2011 Nov 17;365(20):1896-904. Epub 2011 Nov 1.
BACKGROUND: Adverse-event reports from North America have raised concern that the use of drugs for attention deficit-hyperactivity disorder (ADHD) increases the risk of serious cardiovascular events. (...)

CONCLUSIONS: This large study showed no evidence that current use of an ADHD drug was associated with an increased risk of serious cardiovascular events, although the upper limit of the 95% confidence interval indicated that a doubling of the risk could not be ruled out. However, the absolute magnitude of such an increased risk would be low. (Funded by the Agency for Healthcare Research and Quality and the Food and Drug Administration.). (...)

Ett av fire ADHD-barn får ulovlig medisin
vg.no 3.11.2011
En undersøkelse som Statens legemiddelverk har foretatt viser at ett av fire barn med ADHD får en sovemedisin som ikke er godkjent.

En firedel av alle barn under elleve år som behandles for ADHD i Norge får søvnmiddelet melatonin, som blant annet finnes i legemiddelet Cirkadin som til sammen over 8000 barn og unge benyttet i fjor, skriver ABC Nyheter.

Legemiddelverket har ikke godkjent søvnmiddelet til bruk på barn, men bare for voksne over 55 år. (...)

- Pigers tidligere pubertet kan skyldes snedigt link mellem gener og miljø.) (- Piger går tidligere i puberteten end før.) (- Men hvad styrer, hvornår vi går i puberteten?) (- Der er altså sket en ændring på et år inden for en tidsperiode på kun 15 år. )

(Anm: Pigers tidligere pubertet kan skyldes snedigt link mellem gener og miljø. Piger går tidligere i puberteten end før. Men hvad styrer, hvornår vi går i puberteten? Er det arv eller miljø? De spørgsmål er vi for nyligt blevet en del klogere på vha. epigenetik, skriver forsker i denne artikel. Danske piger er i dag markant yngre, når de starter puberteten, end de var for kun en generation siden. Hos piger er begyndende brystudvikling et godt tegn på, at puberteten så småt er startet, og tilbage i 1991 var danske piger i gennemsnit knap 11 år, når de begyndte at få bryster, mens de i 2006 kun var næsten 10 år. Der er altså sket en ændring på et år inden for en tidsperiode på kun 15 år.  Mens brystudvikling er det første tegn på pubertet hos piger, er vækst af testiklerne det første tegn hos drenge. Danske drenge går også lidt tidligere i puberteten nu, end de gjorde før i tiden. Forskellen er dog langt mindre markant, end den er for pigerne. Udviklingen er ikke unik for Danmark. Der er sket et lignende fald i pubertetsalderen i mange andre vestlige lande. (videnskab.dk 28.6.2016).)

- Sen pubertet av ADHD-medisin?

Sen pubertet av ADHD-medisin?
nrk.no 22.9.2011
Kan Ritalin og andre ADHD-medisiner redusere testikkelstørrelsen hos mennesker?

ADHD-medisin, som for eksempel Ritalin, kan gi en rekke bivirkninger. Nå lurer forskerne på om den kanskje også forsinker puberteten. (...)

Men stoffet metylfenidat, som finnes blant annet i legemiddelet Ritalin, ser ut til å påvirke testosteronnivået, forsinker nedfallet av testiklene og reduserer testikkelstørrelsen hos aper, tyder en ny studie av aper på.

– Resultatene kan gi mistanke om at denne gruppen preparater kan forsinke puberteten. Det noe man bør huske når man skriver dem ut, sier overlege Tine Houmann fra Barne- og ungdomspsykiatrisk Center i Glostrup utenfor København.

Resultatene er publisert i det medisinske tidsskriftet PNAS. (...)

- Testosteron hæmmer mænds evne til at reflektere. Kønshormonet får mænd til at sætte deres lid til mavefornemmelser.

(Anm: Testosteron hæmmer mænds evne til at reflektere. Kønshormonet får mænd til at sætte deres lid til mavefornemmelser. Amerikansk forskning viser, at testosteron slører mænds dømmekraft, idet hormonet får mænd til at forlade sig på hurtige intuitioner, der ofte viser sig at være forkerte. Det viser et studie, som netop er udgivet i tidsskriftet Psychological Science. I studiet blev 243 raske mænd tilfældigt udvalgt til at smøre sig ind i enten en testosterongel eller en placebogel. Derefter blev de sat til at løse nogle logiske opgaver, som indgår i en såkaldt kognitiv refleksionstest. Testens formål er at undersøge, om man er i stand til at tilsidesætte mavefornemmelser og tænke lidt længere over løsningerne på opgaverne. (videnskab.dk 9.10.2017).)

(Anm: Single-Dose Testosterone Administration Impairs Cognitive Reflection in Men. Abstract In nonhumans, the sex steroid testosterone regulates reproductive behaviors such as fighting between males and mating. (…) Our findings suggest a mechanism underlying testosterone’s diverse effects on humans’ judgments and decision making and provide novel, clear, and testable predictions. Psychol Sci. 2017 Aug 1:956797617709592.)

Uheldig effekt av ADHD-middel
dagensmedisin.no 25.11.2010
Fra 1. februar 2011 endres blåreseptreglene for forskriving av metylfenidat ved ADHD. Bivirkningene bekymrer legemiddelmyndighetene. (...)

Bekymringsfulle bivirkninger
Det norske vedtaket er basert på en anbefaling fra de europeiske legemiddelmyndighetene, som har vurdert nytte og risiko ved bruk av metylfenidat til behandling av ADHD.

Bekymringene knytter seg til kardiale, cerebrovaskulære og psykiatriske bivirkninger. Det viste seg at Norge var det eneste landet i EU/EØS som hadde godkjent bruk av metylfenidat (Ritalin) til voksne.

Det er begrenset dokumentasjon med hensyn til sikkerhet og effekt hos voksne. Etter diskusjon i EUs vitenskapelige legemiddelkomité (CHMP) ble det ikke flertall for at denne indikasjonen skulle opprettholdes. Følgelig besluttet EU-kommisjonen at den skulle fjernes, melder Legemiddelverket. (...)

ADHD-medicin skal under lup
berlingske.dk 10.6.2010
Et kraftigt øget forbrug og rapporter om alvorlige bivirkninger får nu Lægemiddelstyrelsen til at sætte fokus på, om medicin mod ADHD bruges rigtigt hos børn og unge. (...)

De seneste ti år er der sket en tidobling i antallet af patienter, som sættes i behandling med denne type medicin. I samme periode har Lægemiddelstyrelsen modtaget 183 rapporter om bivirkninger, hvoraf halvdelen betegnes som alvorlige og har ført til hospitalsindlæggelse, viser en opgørelse.

Mange vedrører psykiske bivirkninger som depression og selvmordstanker, men der er også rapporter om brystsmerter og hjertebanken. (...)

»Man skal jo helst ikke blive syg eller mere syg, end man er i forvejen. Det er frygteligt og uhyrligt at høre forældre fortælle, at nogle børn udvikler en depression ved at bruge medicinen. Man kan også håbe på, at det øgede fokus fører til, at der udvikles flere tilbud i form af f.eks. psykologisk behandling, træning af forældre og støtte i hjemmet, så medicin ikke bliver den eneste behandling,« siger direktør i foreningen Anne Worning. (...)

Hallusinasjoner og mani kan være bivirkninger av ADHD-medisin
legemiddelverket.no 1.5.2009
Medisiner mot ADHD kan forårsake hallusinasjoner og andre former for endret virkelighetsoppfatning, og gi symptomer i form av mani og uro. Informasjon om denne type bivirkninger er nå oppdatert i pakningsvedlegg og preparatomtaler.

- Slike bivirkninger er mindre vanlige, men alvorlige. Dersom slike symptomer oppstår, bør man kontakte lege og få vurdert hvorvidt behandlingen skal avsluttes, sier seniorrådgiver Kristin Thorseng Kvande. (...)

- Hallusinasjoner. Hallusinasjoner kan ramme alle våre sanseinntrykk, men det vanligste er hørsels- og synshallusinasjoner.

(Anm: Skrevet av Rune Erlandsen, lege. Hallusinasjoner. Hallusinasjoner kan ramme alle våre sanseinntrykk, men det vanligste er hørsels- og synshallusinasjoner. (…) Årsaker til hallusinasjoner Psykosetilstander er alvorlige psykiske lidelser som innebærer at den psykotiske opplever en brist i realiteten. Det er flere lidelser som kan gi psykoser, blant annet hører schizofreni og bipolar lidelse til disse. Ved psykoser er hallusinasjoner et vanlig symptom, og da spesielt hørselshallusinasjoner. Videre følger eksempler på tilstander som er kjent for å kunne gi hallusinasjoner: Dyp depresjon og bipolar lidelse (manisk depresjon): (…) Schizofreni: (…) Demens: (…) Organisk delir: (…) Abstinensdelir: (…) Misbruk av rusmidler:  (…) Andre årsaker: Alvorlige tilstander som rammer hjernen slik som svulster, multippel sklerose (MS), sarkoidose, syfilis, Parkinson’s og som nevnt over demens (Alzheimer), kan gi hallusinasjoner. Høy feber kan også gi feberhallusinasjoner. Enkelte legemidler kan gi hallusinasjoner som bivirkning. Mangel på søvn, samt alvorlig B-vitaminmangel kan også noen ganger gi hallusinasjoner. Creutzfeldt-Jakob sykdom, Charles Bonnet syndrom og Anton syndrom er andre, sjeldne eksempler. (4) (lommelegen.no 3.1.2018).)

Bedre oppfølging av ADHD-pasienter
legemiddelverket.no 6.2.2009
Informasjon i preparatomtale og pakningsvedlegg for alle metylfenidat-preparater skal oppdateres for å bedre oppfølgingen av ADHD-pasienter. Dette er bestemt etter at det europeiske legemiddelkontor (EMEA) nylig gjennomgikk nytte-risiko-forholdet til metylfenidat ved behandling av ADHD hos barn og ungdom. (...)

Følgende bivirkninger er vurdert på EU-nivå:
• Bivirkninger i hjerte-kar-systemet (høyt blodtrykk, pulsstigning, hjerterytme-forstyrrelser.
• Bivirkninger i hjernens blodårer (migrene, slag, hjerneinfarkt, cerebral vaskulitt og cerebral iskemi).
• Psykiatriske bivirkninger.
• Langtidseffekter av behandlingen, inkludert innvirkning på vekst og kjønnsmodning. (...)

Scientists Examine Benefits, Risks of Treating Preschoolers With ADHD Drugs
JAMA. 2007;298:1747-1749 (October 17)
(...) "It's a first step in trying to link genotype with predicting clinical outcomes and brain development," said Shaw.

Because ADHD is a complex multigene, multifactoral disorder, such links are unlikely to aid diagnosis in children, but they may one day help physicians select the best interventions for a particular patient. (...)

Because the study found brain changes that may or may not be helpful to children without the disorder, she suggested physicians verify their diagnosis of ADHD before using the drug and consider pairing methylphenidate with behavioral therapy to reduce the length of time the child needs to take the drug. "But I wouldn't be afraid to prescribe the drug to a child who needs it," said Milner. (...)

ADHD Drug Risks (ADHD og legemiddelrisiko)
JAMA. 2007;297:1307 (march 28)
The Food and Drug Administration (FDA) has advised manufacturers of all attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) drugs to alert patients about possible cardiovascular or psychiatric risks associated with taking the drugs. (...)

In May 2006, the FDA had required manufacturers to revise ADHD drug labeling for physicians to reflect these cardiac and psychiatric risks. Preliminary patient medication guides for each ADHD drug are available at http://www.fda.gov/cder/drug/infopage/ADHD/default.htm. (...)

ADHD Drugs Need Better Warnings on Heart, Psychiatric Risks: FDA
healthfinder.gov 21.2.2007
All meds must now come with patient guideline inserts, agency says. (...)

More information
View drafts of the patient medication guides at the U.S. Food and Drug Administration.

(SOURCES: Feb. 21, 2007, teleconference with Tom Laughren, M.D., director, division of psychiatry products, Center for Drug Evaluation and Research, U.S. Food and Drug Administration; Steven Lipshultz, M.D., professor and chairman, department of pediatrics and dean of child health, University of Miami Miller School of Medicine) (...)

FDA tells ADHD makers to warn patients of risks (FDA ber produsenter av ADHD-legemidler om å advare pasienter om risiko)
reuters.com 21.2.2007
WASHINGTON (Reuters) - All manufacturers of attention deficit drugs should alert patients to possible cardiovascular and psychiatric risks from the medicines, U.S. health officials said on Wednesday.

The Food and Drug Administration said it told the drugmakers to develop patient-friendly guides that explain the risks, and hand them out with the medicines. (...)

- Setter spørsmålstegn ved langtidseffekt av ADHD-legemidler (- ADHD var forbundet med betydelig økt dødelighet.)

Attention deficit hyperactivity disorder and premature death
The Lancet (Published Online: 25 February 2015)
In The Lancet, Søren Dalsgaard and colleagues¹ provide strong evidence that attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) is a risk factor for premature death. Although no single study can be definitive, this one comes close. The data come from the medical registers of Denmark, where diagnoses of ADHD are conservative. The sample was large—1·92 million people, of whom 32 061 had ADHD—and the follow-up was long, with little missing data. Most importantly, the authors adjusted for potential confounders. The result is a simple, albeit worrying, conclusion—that during the 32 year follow-up period, people diagnosed with ADHD were about twice as likely to die than were people without ADHD (adjusted mortality rate ratio [MRR] 2·07, 95% CI 1·70–2·50).

What mechanistic pathways link ADHD and premature death (figure)? One pathway follows ADHD's well known risks for oppositional defiant disorder or conduct disorder. In patients with ADHD, these antisocial disorders increase the risk for substance use disorders.^2,3 In the Danish study,¹ the effects of antisocial and substance use disorders were cumulative. People with ADHD and all these disorders had an eightfold increase in mortality (adjusted MRR 8·29, 95% CI 4·85–13·09). Since antisocial and substance use disorders lead to aggression, violence, and crime, their link with premature death is not surprising. (…)

(Anm: Mortality in children, adolescents, and adults with attention deficit hyperactivity disorder: a nationwide cohort study. The Lancet 2015 (Published Online: 25 February 2015).)

(Anm: Konfunder – ikke confounder – på norsk. Et av de viktigste begrepene i epidemiologi er «confounder». På norsk bør det skrives «konfunder». Når noen påstår at en faktor A er årsak til en effekt B, lurer vi på om det finnes en faktor som kan påvirke både A og B og derved tilsløre en reell årsakssammenheng (1). Denne faktoren kalles på engelsk «confounder» eller «confounding factor». Det dreier seg om kjente eller ukjente bakenforliggende forhold som kan påvirke utfallet og som er ulikt fordelt mellom eksponerte og ikke-eksponerte (2). Eksempel: Er vindrikking (faktor A) årsak til bedre helse (effekt B)? Kanskje, men det finnes selvsagt en rekke bakenforliggende variabler, f.eks. sosial klasse, som kan være den egentlige forklaringen. Vi kan også snakke om spuriøs sammenheng. Det er betegnelsen på en skinnsammenheng som fremstår som ekte årsakvirkning-forhold, men ikke er det. Det er en bakenforliggende variabel, en «confounder», som er den egentlige årsaken til sammenhengen (3, 4). Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:2280  (12.11.2013).)

- Konfundering – et tilbakevendende problem.

(Anm: Konfundering – et tilbakevendende problem. Helsemyndighetene kommer med en rekke anbefalinger, for eksempel vedrørende livsstil, for å bedre helsetilstanden i befolkningen. Slike anbefalinger bygger i stor grad på observasjonelle studier, som er beheftet med konfunderingsproblemer. (…) Hvordan håndtere konfundering? I en statistisk analyse kan man ta hånd om konfundering på forskjellige måter. Man kan gjennomføre en stratifisert analyse hvor man stratifiserer på den konfunderende variabelen, eller man kan justere for den konfunderende variabelen i en regresjonsanalyse. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 5. februar 2018.)

- Konfunder er det samme som bakenforliggende faktor.

(Anm: Konfunder er det samme som bakenforliggende faktor. Det er et sentralt uttrykk i epidemiologisk forskning. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bakenforliggende faktorer er en type feilkilde i forskning. Hvis man ikke er oppmerksom på en bakenforliggende faktor, kan det føre til at man tar feil i vitenskapelig studier av årsaker og virkninger (årsaksforskning). En bakenforliggende faktor er noe som samvarierer med de de undersøkte årsakene og virkningene, men uten selv å inngå i den undersøkte årsakskjeden. Kilde: Store norske leksikon.)

Mortality in children, adolescents, and adults with attention deficit hyperactivity disorder: a nationwide cohort study
The Lancet (Published Online: 25 February 2015)
Background Attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) is a common mental disorder associated with factors that are likely to increase mortality, such as oppositional defiant disorder or conduct disorder, criminality, accidents, and substance misuse. However, whether ADHD itself is associated with increased mortality remains unknown. We aimed to assess ADHD-related mortality in a large cohort of Danish individuals. (…)

Interpretation ADHD was associated with significantly increased mortality rates. People diagnosed with ADHD in adulthood had a higher MRR than did those diagnosed in childhood and adolescence. Comorbid oppositional defiant disorder, conduct disorder, and substance use disorder increased the MRR even further. However, when adjusted for these comorbidities, ADHD remained associated with excess mortality, with higher MRRs in girls and women with ADHD than in boys and men with ADHD. The excess mortality in ADHD was mainly driven by deaths from unnatural causes, especially accidents.
Funding This study was supported by a grant from the Lundbeck Foundation. (…)

Ritalin Gone Wrong (Ritalin feilslått)
L. Alan Sroufe is a professor emeritus of psychology at the University of Minnesota’s Institute of Child Development.
nytimes.com 28.1.2012
THREE million children in this country take drugs for problems in focusing. Toward the end of last year, many of their parents were deeply alarmed because there was a shortage of drugs like Ritalin and Adderall that they considered absolutely essential to their children’s functioning.

But are these drugs really helping children? Should we really keep expanding the number of prescriptions filled?

In 30 years there has been a twentyfold increase in the consumption of drugs for attention-deficit disorder.

As a psychologist who has been studying the development of troubled children for more than 40 years, I believe we should be asking why we rely so heavily on these drugs. (...)

TO date, no study has found any long-term benefit of attention-deficit medication on academic performance, peer relationships or behavior problems, the very things we would most want to improve. Until recently, most studies of these drugs had not been properly randomized, and some of them had other methodological flaws. (...)

(Anm: Mange barn blir langtidsbrukere av sovemedisinen melatonin. (…) Antall barn som bruker sovemedisinen melatonin har økt jevnt og trutt over en tiårsperiode. Nå viser en ny studie ved Folkehelseinstituttet og Høyskolen i Hedmark at mange barn som begynner med melatonin, bruker middelet over lang tid for å lindre søvnproblemene som ofte følger med ADHD og psykiatriske lidelser. (fhi.no 28.5.2015).)

(Anm: Stor økning i bruken av sovemiddelet melatonin blant unge. (apotekstatistikk.no 31.8.2015).)

(Anm: Paediatric Off-Label Use of Melatonin - A Register Linkage Study between the Norwegian Prescription Database and Patient Register. Basic Clin Pharmacol Toxicol. 2015 Apr 18. doi: 10.1111/bcpt.12411. [Epub ahead of print].)

Communication about an Ongoing Safety Review of Stimulant Medications used in Children with Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD)
fda.gov 20.4.2011
Products involved include: Focalin, Focalin XR (dexmethylphenidate HCl ); Dexedrine, Dexedrine Spansules, Dextroamphetamine ER, Dextrostat (dextroamphetamine sulfate); Vyvanse (lisdexamfetamine dimesylate); Desoxyn (methamphetamine); Concerta, Daytrana, Metadate CD, Metadate ER, Methylin, Methylin ER, Ritalin, Ritalin-LA, Ritalin-SR (methylphenidate); Adderall, Adderall XR (mixed salts amphetamine); Cylert (pemoline) and generics

FDA has received and is currently reviewing preliminary results of the studies sponsored by FDA and AHRQ to research potential cardiovascular risks associated with medications used to treat ADHD in children and adults.

Because the review is ongoing, FDA does not recommend that patients, caregivers, or healthcare professionals change their use or prescribing patterns of stimulant medications for ADHD. At this time, no conclusions have been made and FDA has not decided if the drug label will need to be updated. The drug labels and Medication Guides for stimulant medications already contain warnings about the potential risk of serious cardiovascular events.

FDA will update the public after the results of the final analyses are evaluated. (...)

FDA backs use of ADHD drugs in children despite higher death rate (FDA støtter bruk av ADHD-legemidler til barn til tross for økte dødsrater)
pharmatimes.com 16.6.2009
A study has found that more children taking drugs to treat attention-deficit hyperactivity disorder died suddenly from cardiac complications or unknown causes than in car accidents, but US regulators insist that parents should not use the findings as a basis for stopping treatment. (...)

ADHD Drugs Linked to Sudden Death in Kids (ADHD-legemidler linket til plutselig død hos barn)
healthfinder.gov 15.6.2009
But these unexplained events are exceedingly rare, study finds.

MONDAY, June 15 (HealthDay News) -- Stimulant medications commonly prescribed to treat attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD) are associated with an increased risk of sudden death, but those deaths are still rare, new research finds. (...)

When they compared those 10 youths to age-matched controls who had died in car crashes, they found that the odds of sudden death were 7.4 times higher for children taking stimulant medications. (...)

(Anm: 'Sudden Adult Death' May Have Mitochondrial Origin. —Some cases of unexplained sudden death can be traced to a common mitochondrial defect. (medpagetoday.com 22.4.2015).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Tidligere ukjent beskyttelsesrolle avdekket for telomerase i somatisk aldring av celle.

(Anm: Previously Unknown Protective Role Uncovered for Telomerase in Somatic Cell Aging. New research from the University of Maryland and the NIH has shown that telomerase is reactivated in adult somatic cells at the latter stage of cell aging, which acts as a buffer to reduce the potential for DNA damage that could lead cells to become cancerous. Scientists can now say that regulated activation of telomerase at a critical point in a cell's life cycle serves an important function. (…) Results from the new study, reported in the Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) have shown that telomerase is reactivated in normal adult cells at the latter stage of cell aging, and this activity reduces the potential for DNA damage that could lead cells to become cancerous. (genengnews.com 4.9.2019).)

(Anm: Extreme short and long telomeres linked to increased cancer risk (news-medical.net 5.4.2017).)

(Anm: Scientists discover master regulator of cellular aging. (…) "Telomeres represent the clock of a cell," said TSRI Associate Professor Eros Lazzerini Denchi, corresponding author of the new study, published online in the journal Science. "You are born with telomeres of a certain length, and every time a cell divides, it loses a little bit of the telomere. Once the telomere is too short, the cell cannot divide anymore." (medicalnewstoday.com 13.1.2017).)

(Anm: Betennelser endrer mitokondrier til giftige fabrikker. Å lære hvordan å kontrollere betennelser kan ha store implikasjoner for behandlingen av mange sykdommer. Banebrytende forskning oppdager hvordan makrofager endrer mitokondriene til giftige kjemisk-produserende betennelsespromotører. (Inflammation turns mitochondria into toxic factories. Learning how to control inflammation could have huge implications for the treatment of many diseases. Breaking research discovers how macrophages turn mitochondria into toxic chemical-producing inflammation-promoters.) (medicalnewstoday.com 25.9.2016).)

(Anm: Research may show new ways to repress inflammation at outset. (…) Professor Alexander Weber of the Interfaculty Institute of Cell Biology says the enzyme - Bruton's tyrosine kinase or BTK - is switched on when an inflammation occurs in the body, playing a key role in the inflammation's subsequent development. (medicinenet.com 21.2.2017).)

(Anm: Ørsmå mitokondrier spiller en ekstra stor rolle i menneskets evolusjon og sykdom (Tiny mitochondria play outsized role in human evolution and disease.) (sciencedaily.com 24.9.2015).)

(Anm: Link påvist mellom autoimmune sykdommer, legemidler (bl.a. antidepressiva, antihistamin etc.) og farlig tilstand mht. hjerterytme. (Link found between autoimmune diseases, medications, and a dangerous heartbeat condition.) (medicalnewstoday.com 7.7.2015.)

Communication about an Ongoing Safety Review of Stimulant Medications used in Children with Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD)
fda.gov 15.6.2009
Products involved include: Focalin, Focalin XR (dexmethylphenidate HCl); Dexedrine, Dexedrine Spansules, Dextroamphetamine ER, Dextrostat (dextroamphetamine sulfate); Vyvanse (lisdexamfetamine dimesylate); Desoxyn (methamphetamine); Concerta, Daytrana, Metadate CD, Metadate ER, Methylin, Methylin ER, Ritalin, Ritalin-LA, Ritalin-SR (methylphenidate); Adderall, Adderall XR (mixed salts amphetamine); Cylert (pemoline) and generics

The U.S. Food and Drug Administration is providing its perspective on data published today in the American Journal of Psychiatry on the potential risks of stimulant medications used to treat Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) in children.^1,2

Given the limitations of this study’s methodology, the FDA is unable to conclude that these data affect the overall risk and benefit profile of stimulant medications used to treat ADHD in children. (...)

Findings of the study
• Out of 564 healthy children who died suddenly, 10 were reported to be taking a stimulant medication at the time of death.
• Out of 564 healthy children who died in a motor vehicle accident, 2 were reported to be taking a stimulant medication at the time of death.
• The study authors concluded that there may be an association between the use of stimulant medications and sudden death in healthy children. (...)

Stimulant Medications used in Children with Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder - Communication about an Ongoing Safety Review
fda.gov 15.6.2009
[Posted 06/15/2009] FDA notified healthcare professionals that it is providing its perspective on study data published in the American Journal of Psychiatry on the potential risks of stimulant medications used to treat Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) in children. This study, funded by the FDA and the National Institute of Mental Health (NIMH), compared the use of stimulant medications in 564 healthy children from across the United States who died suddenly to the use of stimulant medications in 564 children who died as passengers in a motor vehicle accident.The study authors concluded that there may be an association between the use of stimulant medications and sudden death in healthy children. (...)

[06/15/2009 - Communication About An Ongoing Safety Review - FDA]
[06/15/2009 - News Release - FDA]
[06/15/2009 - Stimulant Medications Prescribing Information, Medication Guides - FDA] (...)

- ADHD-barn bør hjertetestes
vg.no 23.4.2008
Barn med ADHD bør hjerteundersøkes før de får medisiner, mener eksperter. (...)

Flere av medisinene som brukes mot ADHD er sentralstimulerende og kan gi blodtrykksstigning og økt hjertefrekvens. (...)

Lege nekter å skrive ut ADHD-medisin
vg.no 22.2.2008
Tønsberg-legen Arne Aarflot er skeptisk til å skrive ut sentralstimulerende midler til barn. (...)

Long-term effect of ADHD drugs questioned (Setter spørsmålstegn ved langtidseffekt av ADHD-legemidler)
pharmatimes.com 13.11.2007
Drugs to treat attention-deficit hyperactivity disorder are no better at managing the condition than behavioural therapy in the long-term and can even stunt children’s growth, state claims made in the BBC’s Panorama programme.

The programme, which aired on TV last night, focused on follow-up research from the 1999 US-based Multimodal Treatment Study, which looked at different therapies in more than 600 children with the condition and was sponsored by the National Institute for Mental Health.

The first study found that treatment with stimulant drugs such as Novartis' Ritalin (methylphenidate) alone or in combination with behavioural therapy produced better outcomes after one year than just behavioural therapy or usual community care alone, which led to a massive uptake in ADHD drugs.

However, the follow-up trial found that these initial advantages declined in the years after the initial 14 months of controlled treatment ended, which has raised questions over the benefit-risk ratio of ADHD drugs, particularly as they can be associated with psychotic reactions and cardiovascular side effects.

“I think that we exaggerated the beneficial impact of medication in the first study,” MTA co-author, Professor William Pelham, told Panorama. “We had thought that children medicated longer would have better outcomes. That didn't happen to be the case,” he added, concluding: “There’s no indication that medication's better than nothing in the long run”. (...)

(Anm: Drugs for ADHD 'not the answer' (bbc.co.uk 12.11.2007).)

- ADHD-legemidler ineffektive i det lange løp

ADHD Drugs Ineffective Over The Long Term (ADHD-legemidler ineffektive i det lange løp)
medicalnewstoday.com 13.11.2007
Apart from being ineffective over the long term, ADHD (attention deficit/hyperactivity disorder) drugs may also undermine your child's physical growth, a BBC television program, Panorama, has revealed. Scientists seem to be saying that claims made about ADHD drugs some years ago were overstated.

A long-term monitoring program involving 600 kids across the United States since the beginning of the 1990s was shown in the TV program - with some of its results. It is called the Multimodal Treatment Study of Children with ADHD. The study concluded that over the long term, such ADHD drugs as Concerta and Ritalin have no demonstrable benefit for children - long term means after three years of taking the drug(s). (...)

ADHD medications also stunt a child's growth, he/she runs a very high risk of losing height and weight, compared to children who do not take the medication.

Pelham said "In the short run they will help the child behave better, in the long run it won't. And that information should be made very clear to parents."

According to Pelham, behavioral therapy and a simple diet of Omega-3 may help a child as a first move. (...)

(Anm: What Next for Craig? (bbc.co.uk 12.11.2007).)

- Interessekonflikter

Børnelæger tæt på medicinalindustrien
berlingske.dk 1.9.2010
Børnelæger, der laver retningslinjer for behandling af børn med ADHD, har tæt forbindelse til medicinalindustrien, som laver medicin til netop børn med ADHD.

Flere af Danmarks førende børnepsykiatere har tætte forbindelser til medicinalindustrien. Men samtidig står de også i spidsen for en arbejdsgruppe, som udarbejder retningslinjer for behandlingen af børn med ADHD - tidligere kaldet damp.

Det skriver fagbladet Børn&Unge torsdag.

Bladet fortæller, hvordan den førende danske overlæge Per Hove Thomsen foruden at være formand for den gruppe læger, der udarbejder retningslinjer for behandling af børn med ADHD i Danmark, er foredragsholder, underviser og konsulent for medicinalvirksomheden Novartis, som fremstiller Ritalin. (...)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

Åpen debatt om ADHD er viktig
AINA OLSVOLD, PER ARE LØKKE, ESPEN IDÅS
aftenposten.no 7.3.2006
Undergraver debatt. Pål Zeiner og Terje Sagvolden presenterer ensidig helseinformasjon i sitt innlegg 28. februar, Fakta om ADHD. Deres innlegg undergraver en åpen debatt om et viktig og sammensatt problem.

Deres helseinformasjon er ikke bare forenklende, den er også egnet til å skremme. Påstander om at ubehandlet ADHD øker risikoen for kriminalitet og rusmisbruk, kan tvinge foreldre til å godta medisinering av sitt barn.

Symptomene på ADHD kan være uttrykk for en rekke forskjellige livsproblemer. Det eksisterer i dag ingen tester som kan identifisere ADHD som en spesifikk organisk lidelse. Siden tester ikke finnes, blir utfordringen å utelukke at barnets problemer ikke skyldes relasjonskonflikter, følelsesmessige traumer eller naturlig variasjon. Det er ennå ikke utviklet klare differensieringskriterier som kan hjelpe oss i dette arbeidet. Vi er forundret over at ADHD fremstilles som en lett påviselig lidelse.

Pål Zeiner og Terje Sagvolden forveksler hypotese med fakta. Det har vist seg umulig å fastslå ADHD som en hjerneorganisk forstyrrelse, selv ved hjelp av den mest avanserte teknologi. I tilegg underslåes at den medikamentelle behandlingen kan føre til endringer i sentralnervesystemets funksjon og struktur. Den enorme kompleksiteten som kjennetegner forholdet mellom våre gener, hjerne, følelser og adferd, har man foreløpig kun grove kunnskaper om. (...)

- Omstridd adhd-medicin rekommenderas

Omstridd adhd-medicin rekommenderas
dn.se 25.1.2009
Experter i EU anser att fördelarna med den omstridda utskrivningen av narkotikaklassade mediciner till barn och ungdomar med adhd överväger nackdelarna.

Men medicinerna ska kompletteras med behandlingsråd.

Europeiska läkemedelsmyndighetens vetenskapliga kommitté (CHMP) har utrett användning av centralstimulerande metylfenidat på barn och ungdomar med adhd — som ger koncentrationssvårigheter och aktivitetsstörning. CHMP anser att nyttan överväger riskerna om medicinerna används som avsetts.

Men medicineringen är omstridd. Medicinerna, som i Sverige säljs som produkterna Concerta och Ritalin, är beroendeframkallande och vetenskapliga studier tyder på att de kan ge högt blodtryck, hjärtrelaterade sjukdomstillstånd, sömnstörningar, psykoser, depressioner, manier, självmordstankar, vikt- och längdökning och att de kan vara farliga i kombination med alkohol. (...)

(Anm: Psykose. Alle mennesker kan utvikle psykose. - Balansegangen mellom opplevd stress og ballast til å stå imot, er avgjørende, forteller psykiater. (…) - Stress er et sentralt tema. For eksempel har vi forskjellige måter å takle en belastende hendelse på jobb på. (…) - Man kan kalle det en forvirringstilstand, selv om heller ikke det er helt dekkende. (…) Symptomer ved psykose. Tidlige tegn kan være at man: (…) - Det er en kjempebelastning å ha en psykose. Mange blir redde og opplever ting de ikke forstår. Man vet at noen mennesker kan få tanker og impulser om å ta sitt eget liv, legger hun til. (lommelegen.no 13.6.2016).)

(Anm: Samtaleterapi styrker hjernens forbindelser for behandling av psykose. (Talk therapy strengthens brain connections to treat psychosis. Cognitive behavior therapy is used to help treat a number of mental health conditions, including anxiety, depression, and post-traumatic stress disorder. For the first time, researchers have shown how this type of therapy triggers brain changes to produce long-term benefits for patients with psycosis. Researchers have found evidence to suggest that talk therapy can alter the brain in a way that leads to long-term recovery from psychosis. Lead study author Dr. Liam Mason, of King's College London in the United Kingdom, and colleagues report their findings in the journal Translational Psychiatry.) (medicalnewstoday.com 22.1.2017).)

(Anm: Forskningen på schizofreni og psykose er i dyp krise | Paul Møller, dr. med. og spesialist i psykiatri. Hjernen kan måles, veies og avbildes eksakt og detaljert. Psyken er derimot subjektiv, flytende, flyktig og abstrakt, og derfor langt mer krevende å forske på. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Fem myter om schizofreni | Bjørn Rishovd Rund, professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Fem myter om schizofreni. Begrepet schizofreni er sterkt belastet. Det skyldes til dels noen myter som er vanskelige å knekke. Bjørn Rishovd Rund professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo (aftenposten.no 5.2.2017).)

(Anm: Det vakreste mennesket jeg kjenner, har diagnosen schizofreni. Likevel kaller du ham gal | Karoline Kongshaug (aftenposten.no 29.6.2017).)

(Anm: Probiotics may help treat yeast infections, bowel problems in men with schizophrenia. The findings, published in the May 1 issue of Brain, Behavior, and Immunity, support growing evidence of close links between the mind and the gut. (…) The commercially available probiotic contained over 1 billion colony-forming units of Lactobacillus rhamnosus and Bifidobacterium animalis in each pill. PANSS scores were reassessed every two weeks, and the participants self-reported on the ease of their bowel movements weekly on a scale of 0 to 4. At the end of the study, the researchers collected another blood sample. Using the blood samples, the researchers measured antibody levels to yeast Saccharomyces cerevisiae, known as brewer's yeast, and Candida albicans, known to cause yeast infections, before and after the probiotic treatment. Both types of yeast are elevated in people with schizophrenia. (news-medical.net 5.4.2017).)  

(Anm: Precosa. KAPSLER, harde 250 mg: Hver kapsel inneh.: Saccharomyces boulardii CNCM I-745 250 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171). (felleskatalogen.no).)

- Effektivitet og sikkerhet for det probiotiske Saccharomyces boulardii for forebygging og behandling av gastrointestinale lidelser.

(Anm: Efficacy and safety of the probiotic Saccharomyces boulardii for the prevention and therapy of gastrointestinal disorders. Abstract Several clinical trials and experimental studies strongly suggest a place for Saccharomyces boulardii as a biotherapeutic agent for the prevention and treatment of several gastrointestinal diseases. S. boulardii mediates responses resembling the protective effects of the normal healthy gut flora. The multiple mechanisms of action of S. boulardii and its properties may explain its efficacy and beneficial effects in acute and chronic gastrointestinal diseases that have been confirmed by clinical trials. Caution should be taken in patients with risk factors for adverse events. This review discusses the evidence for efficacy and safety of S. boulardii as a probiotic for the prevention and therapy of gastrointestinal disorders in humans. Therap Adv Gastroenterol. 2012 Mar; 5(2): 111–125.)

(Anm: Har probiotika noen berettigelse i behandlingen av infeksjonssykdom? Tidsskr Nor Legeforen 2002; 122: 2902-3. Publisert: 10. desember 2002.)

(Anm: Precosa (saccharomyces boulardii) og kontraindikasjon. (…) Precosa (saccharomyces boulardii) og kontraindikasjon Precosa inneholder saccharomyces boulardii og brukes som profylakse mot antibiotika-assosiert diaré ,og som tillegg til vancomycin- eller metronidazolbehandling, for å forebygge residiv ved diaré forårsaket av Clostridium difficile. Det er rapportert dødelige tilfeller blant kritisk syke og immunsupprimerte pasienter som følge av fungaemia. I Finland, hvor produktet selges reseptfritt, er det rapportert fire dødsfall. Ingen tilfeller er så langt rapportert i Norge. På grunn av risikoen for fungaemia har europeiske legemiddelmyndigheter anbefalt (ny)  kontraindikasjon mot legemidler som inneholder saccharomycess boulardii til kritisk syke og immunsupprimerte pasienter. Legemidlet inneholder levende organismer og kapsler bør ikke åpnes i nærheten av pasientene. Legemidlet bør også håndteres med engangshansker. Precosa er det eneste legemidlet på markedet i Norge som inneholder saccharomyces boulardii. Tall fra reseptregisteret tyder på at det brukes lite. Vi ber leger om å melde bivirkninger til sitt regionale helseforetak eller til Legemiddelverket. relis.no/meldeskjema legemiddelverket.no/meldeskjema. (tidsskriftet.no T. nr. 22/17 ).)  

- Mitokondriell kompleks I bygger bro mellom en forbindelse av karbonfleksibilitet og gastrointestinal commensalism (samliv mellom organismer til fordel for den ene, uten skade for den andre) hos den menneskelige patogene sopp Candida albicans.

(Anm: Mitokondriell kompleks I bygger bro mellom en forbindelse av karbonfleksibilitet og gastrointestinal commensalism (samliv mellom organismer til fordel for den ene, uten skade for den andre) hos den menneskelige patogene sopp Candida albicans. (Mitochondrial complex I bridges a connection between regulation of carbon flexibility and gastrointestinal commensalism in the human fungal pathogen Candida albicans.) PLoS Pathog. 2017 Jun 1;13(6):e1006414. eCollection 2017 Jun.)

- Fungemi (Candidiasis) er tilstedeværelse av sopp eller gjær i blodet. Den vanligste typen, også kjent som candidemi, candedemia eller systemisk candidiasis, er forårsaket av Candida-arter, men infeksjoner av andre sopp, inkludert Saccharomyces, Aspergillus og Cryptococcus, kalles også fungemi.

(Anm: Fungemia is the presence of fungi or yeasts in the blood. The most common type, also known as candidemia, candedemia, or systemic candidiasis, is caused by Candida species, but infections by other fungi, including Saccharomyces, Aspergillus and Cryptococcus, are also called fungemia. It is most commonly seen in immunosuppressed or immunocompromised patients with severe neutropenia, cancer patients, or in patients with intravenous catheters. It has been suggested the otherwise immunocompetent patients taking infliximab may be at a higher risk for fungemia. (Anm: (en.wikipedia.org).) 

(Anm: Bifidobacterium can mitigate intestinal immunopathology in the context of CTLA-4 blockade. Significance The major stumbling block in the use of checkpoint inhibitors for cancer treatment is the severe autoimmunity that often results. In this study, we found the toxicity of a checkpoint blockade antibody can be ameliorated via administration of Bifidobacterium, a widely available probiotic. These results suggest that it may be possible to mitigate the autoimmunity caused by anti–CTLA-4 and perhaps other checkpoint inhibitors by manipulating gut microbiota. PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences 2017 (published ahead of print December 18, 2017).)  

- Jo lenger mor ammet, desto bedre resultater fikk barna på ulike tester. Amming og intelligens kan ha en sammenheng, mener forskere. Det å amme sitt nyfødte barn, er positivt på flere måter.

(Anm: Jo lenger mor ammet, desto bedre resultater fikk barna på ulike tester. Amming og intelligens kan ha en sammenheng, mener forskere. Det å amme sitt nyfødte barn, er positivt på flere måter. Man knytter bånd, babyen får viktige næringsstoffer og det kan blant annet bidra til å forebygge fødselsdepresjon hos mor. Men det kan også finnes andre fordeler, ifølge britisk forskning. I en ny studie har man nemlig funnet at det er en sammenheng mellom hvor lenge mor ammer og hvor høy IQ  barnet får. Forskerne hentet inn resultater i seks kategorier, fra de som aldri hadde blitt ammet og oppover til de som hadde blitt ammet i 12 måneder eller mer. Resultatene viste blant annet at barn i den siste kategorien, de som hadde blitt ammet lengst, scoret høyere på kognitive tester fra de var 5–14 år. (nrk.no 10.6.2022).)

(Anm: Antibiotika tidlig i livet endret adferd hos mus. Penicillin under graviditeten og amming gjorde museungene mer aggressive og mindre sosiale. Forskerne er bekymret for også barn kan få varige endringer i hjernen som følge av mors antibiotikabruk. Bruk av antibiotika blir møtt med stadig økt bekymring fra forskere. I en ny studie publisert i Nature Communications fikk drektige mus penicillin i vanlige små doser til i en uke på slutten av svangerskapet og mens de ammet. Museunger som hadde blitt påvirket av antibiotika fikk forandringer i hjernen og endret adferd i forhold til vanlige mus. Mødre som tok antibiotika fikk mer aggressive, mindre engstelige og mindre sosiale avkom. (nrk.no 19.4.2017).)

(Anm: Low-dose penicillin in early life induces long-term changes in murine gut microbiota, brain cytokines and behavior. Abstract There is increasing concern about potential long-term effects of antibiotics on children's health. Epidemiological studies have revealed that early-life antibiotic exposure can increase the risk of developing immune and metabolic diseases, and rodent studies have shown that administration of high doses of antibiotics has long-term effects on brain neurochemistry and behaviour. Here we investigate whether low-dose penicillin in late pregnancy and early postnatal life induces long-term effects in the offspring of mice. We find that penicillin has lasting effects in both sexes on gut microbiota, increases cytokine expression in frontal cortex, modifies blood-brain barrier integrity and alters behaviour. The antibiotic-treated mice exhibit impaired anxiety-like and social behaviours, and display aggression. Concurrent supplementation with Lactobacillus rhamnosus JB-1 prevents some of these alterations. These results warrant further studies on the potential role of early-life antibiotic use in the development of neuropsychiatric disorders, and the possible attenuation of these by beneficial bacteria. Nat Commun. 2017 Apr 4;8:15062.)

(Anm: B vitamins may improve schizophrenia symptoms. As schizophrenia does not yet have a cure, the standard treatment options available focus on eliminating the symptoms. A new, large-scale review of existing research suggests that B vitamins can reduce symptoms of schizophrenia (medicalnewstoday.com 16.2.2017).)

(Anm: The effects of vitamin and mineral supplementation on symptoms of schizophrenia: a systematic review and meta-analysis. (…) There is preliminary evidence that certain vitamin and mineral supplements may reduce psychiatric symptoms in some people with schizophrenia. Psychological Medicine 2017;47(9):1515-1527 (July 2017).)

(Anm: Psychosis: Link to brain inflammation antibodies raises new treatment hope. For the first time, researchers reveal that some people presenting with a first episode of psychosis have specific antibodies in their blood. The antibodies are the same ones known to cause encephalitis or brain inflammation. The discovery raises the question of whether the removal of these antibodies could be an effective treatment for psychosis as it is for encephalitis. The researchers - led by Belinda R. Lennox, a professor in the department of psychiatry at the University of Oxford in the United Kingdom - report their findings in The Lancet Psychiatry. (…) Previous studies have already fueled discussion about the role antibodies targeting neural proteins may play in psychosis. For example, a study reported in 2015 of children experiencing their first episode of psychosis, also found links to an antibody response to NMDAR. (medicalnewstoday.com 9.12.2016).)

(Anm: Psykose som målestokk for tvungent psykisk helsevern. Sammendrag Abstract  Denne artikkelen handlar om vilkåra for tvungent psykisk helsevern. Det er særleg fokusert på ei drøfting omkring det såkalla hovudvilkåret etter lov om psykisk helsevern (phvl.) § 3-3 (1) nr. 3. I artikkelen vert det drøfta om dagens rettsregel og dei vurderingstema den set opp, gjer ei god avgrensing sett i høve til føremåla med tvungent psykisk helsevern. Det vert òg skissert ei betre løysing for tolking av vilkåret. Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) Side: 217-237DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-03.)

(Anm: Psykose forbundet med lave nivåer av fysisk aktivitet. (Psychosis associated with low levels of physical activity.) A large international study of more than 200,000 people in nearly 50 countries has revealed that people with psychosis engage in low levels of physical activity, and men with psychosis are over two times more likely to miss global activity targets compared to people without the illness.) (medicalnewstoday.com 26.8.2016).))

- Medisinering av barn og unge

A Double-Blind, Placebo-Controlled Study of Atomoxetine in Young Children With ADHD (En dobbeltblindet, placebokontrollert studie på atomoxetine (Stratterea) hos unge med ADHD)
PEDIATRICS 2011;127(4): e862-e868 (April)
OBJECTIVE To evaluate the efficacy and tolerability of atomoxetine for the treatment of attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) in 5- and 6-year-old children.

METHODS This was an 8-week, double-blind, placebo-controlled randomized clinical trial of atomoxetine in 101 children with ADHD. Atomoxetine or placebo was flexibly titrated to a maximum dose of 1.8 mg/kg per day. The pharmacotherapist reviewed psychoeducational material on ADHD and behavioral-management strategies with parents during each study visit.

RESULTS Significant mean decreases in parent (P = .009) and teacher (P = .02) ADHD–IV Rating Scale scores were demonstrated with atomoxetine compared with placebo. A total of 40% of children treated with atomoxetine met response criteria (Clinical Global Impression–Improvement Scale indicating much or very much improved) compared with 22% of children on placebo, which was not significant (P = .1). Decreased appetite, gastrointestinal upset, and sedation were significantly more common with atomoxetine than placebo. Although some children demonstrated a robust response to atomoxetine, for others the response was more attenuated. Sixty-two percent of subjects who received atomoxetine were moderately, markedly, or severely ill according to the Clinical Global Impression–Severity Scale at study completion.

CONCLUSIONS To our knowledge, this is the first randomized controlled trial of atomoxetine in children as young as 5 years. Atomoxetine generally was well tolerated and reduced core ADHD symptoms in the children on the basis of parent and teacher reports. Reductions in the ADHD-IV Rating Scale scores, however, did not necessarily translate to overall clinical and functional improvement, as demonstrated on the Clinical Global Impression–Severity Scale and the Clinical Global Impression–Improvement Scale. Despite benefits, the children in the atomoxetine group remained, on average, significantly impaired at the end of the study. (...)

(Anm: atomoxetine; Strattera (pdr.net).)

Børn misbruger ADHD-medicin
netdoktor.com 7.12.2010
I sidste uge kunne vi meddele, at hjernedoping bliver mere og mere udbredt i Danmark. I denne uge viser nye tal fra Giftlinjen, at børn helt ned til 11 år bruger ADHD-medicin for at få en rus. Dermed er børn og unge de stærkest repræsenterende i statistikken.

ADHD-medicinen, som indeholder stoffet methylphenidat, er et amfetaminlignende stof, som kan give hjertebanken, hallucinationer og høj puls. I store doser kan det give en forgiftning. Opgørelsen viser, at de unge bruger doser helt op til 10 gange så høje, som en almindelig ADHD-patient normalt ville tage.

”At der er tale om så store doser er stærkt bekymrende. Det er ikke ment som et rusmiddel, og det er farligt at tage i de mængder”, siger Per Hove Thomsen, der er professor ved Århus Universitet og leder af ADHD-klinikken på børne- og ungdomspsykiatrisk regionscenter i Risskov.

Giftlinjen, som er en national rådgivningslinje, har siden 2006 fået henvendelser fra skadestuer, læger og privatpersoner om børn og unge, der har fået en overdosis ADHD-medicin. Giftlinjen hører ikke om alle tilfældene, og derfor er disse nye tal blot toppen af isbjerget.

Kim Dalhoff, der er overlæge ved klinisk farmakologisk afdeling på Bispebjerg Hospital, fremlægger i dag opgørelsen til Lægemiddelstyrelsen. Han mener, at der er stor grund til bekymring. (...)

Medisiner kan være det beste
KNUT HALLVARD BRONDER - rådgiver på Nasjonalt Kompetansesenter for Tourettes Syndrom og Narkolepsi, Oslo Universitetssykehus
aftenposten.no 19.8.2010
AD/HD. Like sikkert som at Reseptregisteret før sommeren kommer ut med årets rapport om medisinbruk i Norge, kommer debatten om hvorvidt for mange barn og unge får behandling med medisiner for AD/ HD. Og om for mange får diagnosen. Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og Narkolepsi kommer her med sitt innlegg til debatten.

Feiltolket. Aftenposten har hatt flere reportasjer og innlegg om AD/ HD i sommer. Statistikk fra Rese-ptregisteret har vært noe av grunnlaget for reportasjene. Det ser ut til at tallene er blitt feiltolket i noen av reportasjene. I A-magasinet heter det at nesten 17 000 barn i alderen 7-12 år medisineres for AD/HD i Norge. I henhold til Reseptregisteret er det 16 788 barn og unge til og med fylte 19 år som har hevet en eller flere resepter for AD/HD i 2009, 14 519 av disse var i aldersgruppen 10-19 år. Det betyr at det var 2269 barn mellom 0 og 9 år som fikk medisiner grunnet AD/HD. Ved å se på antall barn med AD/HD-diagnose, og tallene i reseptregisteret, ser vi at majoriteten av barn og unge som har AD/HD ikke får medikamentell behandling. (...)

Her får flest barn medisin mot ADHD
aftenposten.no 31.7.2010
(...) - De pøser ut medisiner her i Østfold. Mammaer og pappaer som stiller kritiske spørsmål blir idioterklært, sier far til en gutt i fylket, med diagnosen ADHD.

Han forteller at i klassen til sønnen har tre av de 17 elevene diagnosen.

Ferske tall fra Reseptregisteret viser at Østfold ligger på landstoppen i ADHD-medisinering til barn, sammen med Nordland, Aust-Agder og Hedmark.

I hele Norge fikk 13,4 barn pr. tusen barn medisiner mot ADHD. I Nordland, som ligger aller øverst, fikk 23,4 barn pr. tusen ADHD-medisin. (...)

- Fikk for mange barn diagnosen?
- Nei, sier Dag Nilsson. Spesialisten setter det relativt høye antallet barn med ADHD i Østfold i sammenheng med gode fagfolk og god samhandling mellom skole, barnevern, PP-tjeneste og spesialister.

Den sammenhengen trekker overlege Heiervang i Helse Førde i tvil. Han mener spesialister pr. barn ikke alene kan forklare fylkesforskjellene.

- Psykiatritilbudet til barn og unge er i dag blitt tilnærmet likt over landet, sier han. (...)

Dobbelt så mange får ADHD-medisin
dagbladet.no 21.6.2010
Eksplosiv økning på seks år.

Dobbelt så mange unge i alderen 0-19 år får medisin for ADHD sammenlignet med for seks år siden, ifølge Reseptregisteret.

- Diagnosen har økt voldsomt i Norge de siste 10-15 årene, mer enn i noe annet land, sier Willy-Tore Mørch, professor i barn og unges psykiske helse, til Vårt Land.

Legemidlene inneholder sentralstimulerende midler som amfetamin og ritalin, og de er klassifisert som narkotika.

- Man kan spørre seg om økningen er et reelt tegn på underdiagnostisering, eller om man stiller den litt for ofte. Måten diagnosen stilles på er relativt lettvint, ved hjelp av enkle instrumenter, sier Mørch.

Han mener at mange familier med ADHD-barn ikke får tilbud om psykososiale tiltak for å lære å møte uro, konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet. (...)

Flere ADHD-barn på sovemedisin
p4.no 11.4.2010
P4 (Oslo): Stadig flere barn får sovemedisiner som ikke er godkjent for barn.

De siste fem årene har det vært en firedobling i bruken av søvnhormonet Melatonin blant barn under 20 år.

I den yngste aldersgruppen under 10 år har det vært en dobling.

Årsaken kan være den økte bruken av ADHD-medisiner hos barn under 20 år.

Denne utviklingen bekymrer avdelingsoverlege Steinar Madsen i Statens legemiddelverk. (...)

Forældre og lærere uenige om adfærdsvanskeligheder
videnskab.dk 24.9.2009
Forældre og lærere er næsten aldrig enige, når de skal udpege børn med adfærdsvanskeligheder, viser en ny norsk undersøgelse. (...)

Ruser seg på ADHD –medisin
nrk.no 23.9.2008
ADHD-medisinen Ritalin omsettes blant ungdom som rusmiddel.

ADHD-medisinen Ritalin er i økende grad på avveie blant norske ungdommer. I Egersund går ungdomskontakten ut til foreldrene og advarer mot økt misbruk av medisinen, kombinert med alkohol. Ungdommen selv kjenner godt til misbruken.

- Jeg har hørt rykter helt fra jeg gikk på ungdomskolen for to år siden, at folk begynte å selge sin ADHD-medisin til andre, sier Mathias Sestad, som er elev ved Dalane videregående skole. (...)

Ritalin-eksplosjonen
Gunnar Strøno, kommunelege 2, spesialist i allmennmedisin
dagbladet.no 15.11.2007
Jeg blir forsøkt tvunget til å skrive ut Ritalin mot mitt eget ønske.

Jeg er allmennlege i Tinn i Telemark. Etter over 30 år i jobben har jeg opplevd noe nytt og skremmende. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) ved Blefjell sykehus ønsker å tvinge meg til å skrive ut resepter mot mitt eget ønske. Saken gjelder amfetaminliknende midler, som Ritalin, til barn. Helsepersonelloven er helt klar. Det er jeg selv som har ansvaret når jeg forskriver medisiner. På tross av dette har BUP sendt klage på meg til Helsetilsynet. Så vidt jeg kjenner til, er denne saken enestående i norsk medisin. Jeg syns at saken er så prinsipielt viktig både for landets pasienter og for landets leger, at jeg velger å svare Helsetilsynet i form av et åpent brev. (...)

"ADHD" og medisinering
helserevyen.no 8.5.2006
Medisinering av barn med sinnsforandrende midler for å avhjelpe en sykdom som ikke kan påvises ved objektiv testing, er ødeleggelse i hjelpens navn, skriver Kari Lossius.

Det å sette barn og unge (og voksne for den del) på livsfarlig "ADHD-medisin" for en "sykdom" som ikke en gang kan påvises ved en objektiv test, kan ikke betegnes som annet enn et grovt overgrep. (...)

Medisinering av barn
Per Are Løkke Spesialist i klinisk barnepsykologi
dagbladet.no 10.3.2006
BARNEPSYKIATRI: For ti år siden var det innenfor barnepsykiatrien nesten et tabu å medisinere barn.

DE NEVROPSYKIATRISKE lidelsene med ADHD i spissen har slått ned i barnepopulasjonen med epidemisk kraft. I Sverige har den omstridte psykiateren C. Gillberg anslått at 120 000 barn har nevropsykiatriske lidelser. Psykiateren P. Zeiner anslår at det i Norge finnes 35 000 barn bare med ADHD. Det nye er ikke at barn har lidelser og symptomer, men at disse symptomene nå årsaksforklares biologisk. Nøyaktig som for hundre år siden er det høykonjunktur for biologiske forklarings