Om ytringsfrihet

§ 100. Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale. (Grunnloven - Grl. § 100. Ytringsfrihed bør finde Sted.)

- Sjokkerende og skremmende (dn.no 9.6.2015)

Slakter hemmelighold i det offentlige (vg.no 3.7.2008)

Skattelistene gjør svarte kroner hvite (bt.no 12.12.2012)

Om skattelisters tilgjengelighet på Internett § 8-8. (Gammel tekst, før innstramming: Skattedirektoratet kan gjøre skattelisten tilgjengelig på Internett i den perioden listen er lagt ut på ligningskontoret. Søk i denne listen kan bare gjennomføres når skattyters navn og poststed oppgis. Skattedirektoratet gir nærmere retningslinjer om hvordan slik publisering skal skje. (Ligningsloven § 8-8. Skatteliste.)

Jeg ønsker en klar kontrabeskjed til alle skribenter: Vis gjerne omtanke på grunn av respekt, aldri på grunn av frykt! (aftenposten.no 17.2.2006)

Worldwide Press Freedom Index 2009 (Press fridom day by day) (Reportere uten grenser (RUG) - Reporters Without Borders (RWB))

Nettsted mot nettsensur (itavisen.no 29.5.2006)

Amnesty International - irrepressible.info

YouTube vs Viacom: 'It's about free speech' – Google (silicon.com 1.5.2007)

- Myten om mediers åpenhet.

Myten om mediers åpenhet
Jan Borgen, generalsekretær, Transparency International
aftenposten.no 7.9.2006
Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet?

Saklig debatt på norsk er en vrien affære. Kritikk av etablerte sannheter har dårlige kår. Det råder strenge konvensjoner, langs hele den politiske skala, for hva det er lov å si. Saklig argumentasjon drukner i personlige angrep og anklager. Det er typisk å fornærme eller la seg fornærme. (...)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Problemer med Googles søkeindeks. I april forsvant opptil fire prosent av nettsidene fra Google.

(Anm: Problemer med Googles søkeindeks. I april forsvant opptil fire prosent av nettsidene fra Google. Nå forklarer de hva som skjedde. Det skulle ta mer enn tre uker før alle følgefeilene var rettet opp. I mellomtiden mistet et stort antall nettsteder søkemotortrafikk. Rundt fire prosent av alle nettsider som er indeksert av Googles søkemotor forsvant i april fra søkeindeksen, ifølge anslag fra Moz Marketing, som Search Engine Land viser til. Nå har Google gått ut med informasjon om hva som egentlig skjedde, skriver Engadget.  (digi.no 13.8.2019).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Kina viser vei – langt færre svært fattige.

(Anm: Kina viser vei – langt færre svært fattige. FRAMSKRITT: I 1990 levde nesten to milliarder mennesker i ekstrem fattigdom. (…) Kina som er hovedårsaken til at statistikken viser en så kraftig reduksjon globalt, sier utviklingsforskeren Dan Banik. (…) Kineserne har redusert fattigdommen mer effektivt enn noe land noensinne. (…) Landbruket er en viktig grunn til den kraftige nedgangen i antallet svært fattige i landet. (bistandsaktuelt.no 21.9.2016).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Hva mener Søreide? Hongkongs demokratibevegelse trenger støtte, ikke taushet. Men livredde Norge lister seg frem når demokratiet trues av Beijings makthavere. (- «Å fremme menneskerettigheter – også i Kina – er en viktig del av regjeringens utenrikspolitikk», skrev utenriksminister Ine Eriksen Søreide her i Aftenposten for drøyt en måned siden.) (- Slike verdifestede krav til Kina er det ikke lett å få øye på.)

(Anm: Hva mener Søreide? Hongkongs demokratibevegelse trenger støtte, ikke taushet. Men livredde Norge lister seg frem når demokratiet trues av Beijings makthavere. «Å fremme menneskerettigheter – også i Kina – er en viktig del av regjeringens utenrikspolitikk», skrev utenriksminister Ine Eriksen Søreide her i Aftenposten for drøyt en måned siden. Utenriksministeren skriver fornuftig om dialog og samarbeid. Samtidig forsikrer hun om at Norge «stiller tydelige krav både til Kina og oss selv, basert på våre verdier og interesser». Slike verdifestede krav til Kina er det ikke lett å få øye på. For hvor er Norge når det trengs klar tale? (aftenposten.no 2.8.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Det går en rød tråd fra Eidsvolls plass i Oslo til gatene i Hongkong. På de store, åpne plassene i byene samler folk seg for å uttrykke sine meninger. (- Også i Norge har det kinesiske regimet lagt sin hånd over ytringsfriheten.)

(Anm: Erling Dokk Holm: Hongkong og Eidsvolls plass. Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved NMBU. Det går en rød tråd fra Eidsvolls plass i Oslo til gatene i Hongkong. På de store, åpne plassene i byene samler folk seg for å uttrykke sine meninger. Denne våren har ikke bare demokratiet i Hongkong vært under press. Også i Norge har det kinesiske regimet lagt sin hånd over ytringsfriheten. (…) Stortingets presidentskap svarte slik: Her gjelder prinsippet om først til mølla. Den som søker først, får lov. Stortinget legger seg ikke opp i hvilke budskap det demonstreres til inntekt for. (…) Norgesbesøket til var en suksess for Kina. Statsminister Erna Solberg hadde ikke ett kritisk ord til regimet. Ikke så rart. For to år siden fikk hennes regjering Norge ut av det som kalles «fryseboksen» – altså en tilstand der normale diplomatiske og kommersielle forbindelser er satt på vent. (aftenposten.no 18.7.2019).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Laksearving Gustav M. Witzøe kjøper en svart Lamborghini Urus, en av verdens raskeste suver, for 3,5 millioner.

(Anm: Her er milliardær Gustav M. Witzøes nye millionbil. Laksearving Gustav M. Witzøe kjøper en svart Lamborghini Urus, en av verdens raskeste suver, for 3,5 millioner. (…) Glad i svarte fartsmonstre. Witzøe eier også en svart Audi R8 med 610 hestekrefter som han nå skal selge. Bilen er en coupe Quattro S-Tronic modell med 10 sylinders motor på fem liter fra 2016 med en nybilpris på 2,5 millioner kroner. (dn.no 28.6.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

– Lakseoppdrettere bør skattlegges for å bruke norske fjorder. Oppdrettsnæringa bør betale for å bruke norske naturressurser, på samme måte som gruve- og oljeselskaper, mener tidligere oppdrettstopp.

(Anm: – Lakseoppdrettere bør skattlegges for å bruke norske fjorder. Oppdrettsnæringa bør betale for å bruke norske naturressurser, på samme måte som gruve- og oljeselskaper, mener tidligere oppdrettstopp. – Dersom dette ikke innføres, risikerer vi å bli leilendinger på egen kyst. – Det er spådd en femdobling i veksten i oppdrettsnæringen fram mot 2050. Hvordan skal disse verdiene fordeles? Vi ser at næringa konsoliderer seg i store selskaper, som ikke har base på Norskekysten, sier Tarald Sivertsen. Den tidligere oppdrettstoppen solgte oppdrettsselskapet Follalaks i nordlandskommunen Steigen til det statlige selskapet Cermaq. Follalaks var i sin tid Norges mest effektive oppdrettsselskap. I fjor solgte Cermaq selskapet videre til japanske Mitsubishi. Gjennom sin eierpost på 100 prosent eier japanske Mitsubishi-aksjonærer nå norske naturressurser.  (nrk.no 24.3.2015).)

(Anm: Hvor sundt er opdrættet laks? Er opdrættet laks lige så sundt at spise som vildlaks? Og hvordan står det egentlig til med de opdrættede laks’ helbred? (videnskab.dk 29.1.2018).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Parkerer skattedebatt. Det er særskatt på strøm og olje. Så hvorfor rimer det ikke med særskatt på laks og kolje? (- Oppdrettsnæringen krever areal og høster store inntekter basert på fellesskapets naturressurser.) (- I november skal et ekspertutvalg fortelle regjeringen om det er lurt med særskatt på fiskeri og havbruk.) (- Arbeiderpartiet har ikke vært entydige i saken.) (- Høyre, Frp, Venstre, KrF og Ap ba derfor om en utredning.) (- Nå blir det ikke noe av i denne omgang.)

(Anm: Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK. Parkerer skattedebatt. Det er særskatt på strøm og olje. Så hvorfor rimer det ikke med særskatt på laks og kolje? Regjeringspartiene har nå effektivt parkert en prinsipiell skattedebatt i det stille. Oppdrettsnæringen krever areal og høster store inntekter basert på fellesskapets naturressurser. I november skal et ekspertutvalg fortelle regjeringen om det er lurt med særskatt på fiskeri og havbruk. Nå har samtlige regjeringspartier svart seg selv at nei, det er det ikke. Det var rett nok noe uvillig at stortingsflertallet ba finansdepartementet utrede en slik skatt. Det skjedde i de politiske gamle dager hvor KrF ikke satt i regjering og det ikke var gitt hvor stortingsflertallet skulle ende. Arbeiderpartiet har ikke vært entydige i saken. Høyre, Frp, Venstre, KrF og Ap ba derfor om en utredning. Nå blir det ikke noe av i denne omgang. Skuffen står vidåpen for at rapporten skal bli ferdigskrevet. Flertallsregjeringen har talt. (nrk.no 14.5.2019).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Begrensninger av ytringsfrihet. (- Uregulert legemiddelmarkedsføring kveler vitenskap og skader pasienter. Å antyde noe annet er en fornærmelse mot friheten - ikke en beskyttelse av den.) (- Samlet har legemiddelfirmaene betalt milliarder av dollar for tilsvarende overtredelser. Igjen og igjen, hvor fristelsen om økt salg utkonkurrerer trusselen om mulige straffer.)

The limits of free speech
nature.com 19.12.2012 (Nature | Editorial)
Uregulert legemiddelmarkedsføring kveler vitenskap og skader pasienter. Å antyde noe annet er en fornærmelse mot friheten - ikke en beskyttelse av den. (Unregulated drug marketing stifles science and harms patients. To suggest otherwise is an affront to liberty — not a protection of it.)

Den 12. desember samtykket den amerikanske legemiddelgiganten Pfizer å betale den amerikanske staten mer enn 55 millioner dollar i bøter. Wyeth, et legemiddelfirma som eies av Pfizer hadde overdrevet nytten for protonpumpehemmeren (PPI; syrehemmer) Protonix (pantoprazol) til tross for gjentatte advarsler fra US Food and Drug Administration (FDA). (On 12 December, American drug giant Pfizer agreed to pay the US government more than US$55 million in fines. Wyeth, a pharmaceutical company now owned by Pfizer, had overstated the benefits of its proton-pump inhibitor Protonix (pantoprazole), despite repeated warnings from the US Food and Drug Administration (FDA).)

En statsadvokat sa at overdrivelsene var forsettlige og planlagte: "Wyeth forsøkte å svindle systemet for å skaffe seg en begrenset FDA-godkjenning for Protonix utlukkende i den hensikt å markedsføre dette legemidlet for ytterligere uautoriserte bruksområder." (A government prosecutor said that the exaggerations were intentional and planned: “Wyeth tried to cheat the system by obtaining a limited FDA approval for Protonix, fully intending to promote this drug for additional, unapproved uses.”)

Samlet har legemiddelfirmaene betalt milliarder av dollar for tilsvarende overtredelser. Igjen og igjen, hvor fristelsen om økt salg utkonkurerer trusselen om mulige straffer. (...) (Collectively, drug companies have paid billions of dollars for similar offences. Again and again, the lure of increased sales overcomes the threat of potential penalties.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

– «Du tror du har fri vilje, men på internett er det en illusjon». Hvor skal vi dra på ferie? Hvilken bok skal jeg lese? Hvilken gave vil glede ettåringen? Hva skal vi se på tv? Hva skal jeg være opptatt av og bruke tiden min på? Det er spørsmål vi liker å tro vi styrer helt selv, men mange av oss er i algoritmenes vold.

(Anm: Av Eirik H. Winsnes. «Du tror du har fri vilje, men på internett er det en illusjon». Hvor skal vi dra på ferie? Hvilken bok skal jeg lese? Hvilken gave vil glede ettåringen? Hva skal vi se på tv? Hva skal jeg være opptatt av og bruke tiden min på? Det er spørsmål vi liker å tro vi styrer helt selv, men mange av oss er i algoritmenes vold. Vi tar valg i et digitalt univers med overflod av informasjon og data. Der er det avanserte matematiske formler utviklet i California som ofte legger premissene for våre valg som forbrukere: Du leter deg neppe igjennom alle kategoriene med innhold på Netflix, men ser heller filmer og serier som Netflix anbefaler deg basert på det du har sett før. (aftenposten.no 4.5.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Medier lader pensionerede geologer sprede unødig tvivl om klimakrisen. (- Medier: En fri presse har pligt til at høre skeptikere)

(Anm: Medier lader pensionerede geologer sprede unødig tvivl om klimakrisen. »Det er som at råbe ind i en mur« at diskutere med dem, siger trætte klimaforskere. I et direkte interview på Radio24Syv sagde Jens Morten Hansen, at menneskers CO2 - udledning ikke spiller en væsentlig rolle for klimaet. I agurketiden turnerer et par pensionerede geologer i landsdækkende medier med et budskab: Klimakrisen er stærkt overdrevet, påstår de.  I en kronik i Kristeligt Dagblad skrev den pensionerede statsgeolog og tidligere forskningsdirektør Jens Morten Hansen for eksempel, at nutidens klimaforandringer »ligger helt inden for de hyppigt tilbagevendende naturlige udsving, vi kender fra de seneste 5.000 år.« »CO2’s stærkt begrænsede virkning på klimaet negligeres af politiske grunde,« skrev en anden pensioneret geologi-professor ved navn Johannes Krüger et par dage senere i et debatindlæg i Jyllands-Posten. Ugen efter sagde Jens Morten Hansen til Radio24Syv: »Jeg tror ikke, den menneskelige påvirkning er væsentlig - den er der, men den er ikke væsentlig.« (…) Medier: En fri presse har pligt til at høre skeptikere Videnskab.dk har forelagt Kristeligt Dagblad og Radio24Syv kritikken. Redaktører fra begge medier svarer, at de som fri presse har pligt til at lade skeptikere komme til orde - også selv om de dermed viderebringer tvivl om videnskabelige fakta. »Hvis vi kun skulle debattere ud fra, hvad der er videnskabelig konsensus om, ville vi efter min opfattelse svigte vores opgave som en fri, oplyst og kritisk presse, og i virkeligheden nærme os noget små-totalitært,« skriver Kristeligt Dagblads debatredaktør Johannes Henriksen i en mail til Videnskab.dk. Læs svaret fra Radio24Syv's ansvarshavende chefredaktør Jørgen Ramskov og hele svaret fra Kristeligt Dagblads debatredaktør i artiklen 'Filosof: Benægtelse af klimavidenskab hører ikke hjemme i landsdækkende medier'. (videnskab.dk 16.7.2019).)

- Sneiper truer livet i havet.

(Anm: Sneiper truer livet i havet. Brukte sigaretter er miljøverstingen langs kysten. Nikotinet kan ha alvorlige konsekvenser for langt mer enn menneskets helse. (forskning.no 8.10.2015).)

- Hvert år havner 4,5 billioner sigarettsneiper i naturen, nå tror forskere at de skader plantene våre. (- Røykerne forstår ikke hva de kaster fra seg.)

(Anm: Hvert år havner 4,5 billioner sigarettsneiper i naturen, nå tror forskere at de skader plantene våre. (…) Røykerne forstår ikke hva de kaster fra seg, ifølge forskerne bak en ny studie. (forskning.no 23.7.2019).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad?

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

- Forsuring av havet kan skape problemer for marine organismer.

(Anm: Forsuring av havet kan skape problemer for marine organismer med kalkhus, slik som vingesnegl. Arktiske havområder er spesielt utsatt for forsuring. (…) I industriell tid har CO2 opptaket økt i takt med økte utslipp fra menneskelig aktivitet. De siste 200 årene (…) økt med 27 prosent på verdensbasis. Norske havområder er spesielt utsatt for havforsuring, særlig lengst i nord. (miljostatus.no).)

- Til tross for nedgangen i dagligrøyking har den totale andelen i befolkningen som daglig bruker tobakksprodukter økt, sier førstekonsulent Joachim Wettergreen i SSB.

(Anm:Før første gang er det flere som snuser daglig enn det er dagligrøykere i Norge. Yngre menn snuser mest, mens eldre menn røyker mest. I 2017 var 11 prosent av befolkningen i alderen 16-74 år dagligrøykere, mens 12 prosent snuste daglig viser tallene fra Røykevaner. - Til tross for nedgangen i dagligrøyking har den totale andelen i befolkningen som daglig bruker tobakksprodukter økt, sier førstekonsulent Joachim Wettergreen i SSB. (ssb.no 18.1.2018).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- «Influence peddling» er den ulovlige praksis ved å bruke sin innflytelse i forvaltningen (staten) eller forbindelser til personer med autoritet for å oppnå støtte eller favorisering fremfor en annen, vanligvis ytelser som lønn for strevet (til gjengjeld; payback). Også kalt «traffic of influence» eller «trading in influence».

(Anm: Influence peddling is the illegal practice of using one's influence in government or connections with persons in authority to obtain favours or preferential treatment for another, usually in return for payment. Also called traffic of influence or trading in influence. In fact, influence peddling is not necessarily illegal as the Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) has often used the term "undue influence peddling" to refer to illegal acts of lobbying. [1] However, influence peddling bears the stench of corruption that may de-legitimise democratic politics with the general public. (no.wikipedia.org).)

- Delegitimere; fjerne eller forringe nogets eller nogens legitimitet; gøre noget eller nogen juridisk eller moralsk uacceptabel.

(Anm: Delegitimere; fjerne eller forringe nogets eller nogens legitimitet; gøre noget eller nogen juridisk eller moralsk uacceptabel (…) Politikeren og mediemogulen Berlusconi er anklaget for diverse former for korruption og prøver at delegitimere domstolene WeekA2000Weekendavisen (avis), 2000. Hans højreorienterede modstandere blev ved med at delegitimere ham som 'forræder' og 'en nazist', fordi han ønskede at skabe fred med palæstinenserne og give en del af Israels land tilbage WeekA2016. (ordnet.dk).)

- Hvad er korruption? Transparency International Danmark definerer korruption som: “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“.

(Anm: Hvad er korruption? Transparency International Danmark definerer korruption som: “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“. Korruption er når ordrer og kontrakter tildeles på baggrund af personlige interesser i stedet for pris og kvalitet. Korruption kan anskues som en ekstra skat på handel og investeringer. Globalt set er korruption en af de væsentligste barrierer for økonomisk vækst og social udvikling. (transparency.dk).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).)

(AnmStraffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(AnmAntidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(AnmAntipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmDiskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Hvem bærer ytringsfrihetens sanne ansikt i dag? (- Makten i det muntlige.) (- Vi lever i en verden som ikke vil ha mer bråk. Man tier de kontroversielle tenkerne i hjel.) (- Men dette har sin pris.)

(Anm: Hvem bærer ytringsfrihetens sanne ansikt i dag? | Birgitte C. Huitfeldt, MA/Sakprosaforfatter, journalist og forsker på dialog. Jordan B. Peterson har satt fingeren på tidsånden. Jordan B. Peterson (bildet) blir stemplet som transfobisk, erkekonservativ, kvinnemotstander og antifeministisk, mens salget av T-skjorter fra hans nettside med påskrifter som «In Order to think, you have to risk being offensive», går som varmt hvetebrød, skriver kronikkforfatteren. (…) Makten i det muntlige Vi lever i en verden som ikke vil ha mer bråk. Man tier de kontroversielle tenkerne i hjel. Men dette har sin pris. Samfunn barrikaderer seg. Nye ideer knebles, og verden slutter å utvikle seg, være i diskusjon og i dialog. Det er blitt farlig å være uenig, man må være for, ellers er man mot. Peterson har brukt årtier av sitt yrkesaktive liv på å få oss til å lære om verden og oss selv, forstå og kommunisere med andre. Et ensomt korstog og en innbitt kamp mot all mulig politisk korrekthet og fundamentalistisk gruppementalitet, både innenfor og utenfor akademia. (aftenposten.no 6.7.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

- Den offentlige debatten i Norge gir folk med høy utdanning og fjonge titler mulighet til å ytre seg, mens de fra lavere sosiale lag ikke blir lyttet til. Dette gir en ensidig debatt, hvor ytringsmangfoldet knebles.

(Anm: Sondre Bergem Sørheim. Løft frem alles meninger. Den offentlige debatten i Norge gir folk med høy utdanning og fjonge titler mulighet til å ytre seg, mens de fra lavere sosiale lag ikke blir lyttet til. Dette gir en ensidig debatt, hvor ytringsmangfoldet knebles. I Aftenposten nylig fikk tre forskere, tre ledere, tre høytstående politikere pluss en rådgiver, en sjeføkonom og en sivilarkitekt innleggene sine trykket på debattsidene. Altfor ofte er det de ressurssterke som blir hørt. Folk med høy utdanning og snertne titler tilskrives større integritet enn folk fra lavere sosiale lag ved at deres meninger oftere løftes frem. Det fører til at debatten ikke styres av argumentene for og imot, men av troverdigheten til de som legger dem frem. Selv om man tilhører eliten, betyr ikke det at innspillene derfra er de beste. Integritet i form av yrkeserfaring bør også dyrkes. Kanskje har den ufaglærte SFO-assistenten med tre års erfaring et viktig innspill i debatten om mobbing i skolen som vi skal lytte til? Aftenposten har et samfunnsansvar for å løfte den offentlige debatten. Derfor skal saklige og godt formulerte innlegg publiseres. Samtidig har mediene et ansvar for å belyse saker fra flere sider, hvor alles argumenter blir lyttet til, uavhengig sosial tilhørighet, utdanning og yrkestittel. Så til alle sammen: Delta i debatten - din mening er viktig! Og til mediene: Løft frem alles meninger! (aftenposten.no 10.7.2019).)

- Vi kan ikke forby alt vi ikke liker. (- Times Higher Education viser i en artikkel tidligere i år at et økende antall akademikere i Storbritannia straffes på grunn av kritiske eller kontroversielle ytringer de har kommet med på sosiale medier.) (- De viser også at det i mange av sakene er forskerkolleger eller studenter som er anklager.)

(Anm: Vi kan ikke forby alt vi ikke liker. Akademisk frihet. Det er med stor uro vi registrerer at noen av verdens mest respekterte læresteder lar seg presse av krenkede studenter og ansatte til å bryte med universitetenes grunnleggende verdier, skriver rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen. Han tar avstand fra en slik utvikling. I århundrer har forskere og studenter blitt utsatt for press og forfølgelse ulike steder i verden. Men presset har oftest kommet utenfra, og særlig når kritikk eller ny kunnskap har rammet makthaverne. De siste årene har en annen type angrep på forskere og på akademisk frihet bredt om seg i den vestlige verden. Den kommer fra innsiden, fra universitetsansatte og studenter som mener de har krav på beskyttelse mot ytringer, tekster på pensum eller personer som de opplever støtende. Ved Universitetet i Oslo tar vi avstand fra en slik utvikling. Det er med stor uro vi registrerer at noen av verdens mest respekterte læresteder lar seg presse av krenkede studenter og ansatte til å bryte med universitetenes grunnleggende verdier. Nylig har vi sett studenter på Harvard kreve en professors avgang fordi han skal være forsvarer for Harvey Weinstein, og Cambridge University trekke tilbake en invitasjon til den omstridte psykologiprofessoren Jordan Peterson for et forskeropphold fordi hans verdier ikke er i tråd med universitetets. Times Higher Education viser i en artikkel tidligere i år at et økende antall akademikere i Storbritannia straffes på grunn av kritiske eller kontroversielle ytringer de har kommet med på sosiale medier. De viser også at det i mange av sakene er forskerkolleger eller studenter som er anklager. (khrono.no 1.4.2019).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Ytringsmot bør finne sted. Modige stemmer. (- Akademia, landets universiteter og høgskoler og kunnskapssektoren i stort har lenge vært et underdekket område i norske riksdekkende medier.) (- Det er, og skal være, trygt å tipse Khrono, og kildevernet er 100 prosent.)

(Anm: Ytringsmot bør finne sted. Modige stemmer. — Modig kritikk er viktigere enn noen gang, sa Per Fugelli for over fem år siden. Det gjelder fortsatt. — Jeg åpner gjerne opp for flere modige stemmer i Khrono, skriver redaktør Tove Lie på avisens seksårsdag. — Mangelen på modige stemmer er epidemisk for akademia, kunsten og mediene. Norge er blitt et feigt land, sa nå avdøde professor Per Fugelli under et foredrag om Å danne mot, på daværende Høgskolen i Oslo og Akershus for over fem år siden. Og han la til: — Modig kritikk er viktigere enn noen gang. - Les også: Vi kan ikke forby alt vi ikke liker Stølen peker på paradokset i at angrepene på akademisk frihet og ytringsfrihet i større grad enn tidligere kommer fra sine egne, fra ansatte og studenter ved universitetene. Jeg deler inntrykket og vil legge til en presisering; De kommer også fra personer i ulike sentrale og ledende stillinger ved landets universiteter og høgskoler. Det håper jeg bekymrer både Stølen og hans rektorkolleger enda mer. I Khronos redaksjonelle plattform står det at vi også skal være en «modig» avis, i tillegg til at vi skal være etterrettelige, kritiske, informative og nyttige. Hvor mye mot vi fremviser må leserne våre bedømme, men det er betraktelig enklere dersom man også har modige kilder. Akademia, landets universiteter og høgskoler og kunnskapssektoren i stort har lenge vært et underdekket område i norske riksdekkende medier. Den journalistiske dekningen av kunnskapssektoren har i all hovedsak dreid seg om barnehage, grunnskole og videregående, men har, med noen hederlige unntak, stoppet opp når man ha nærmet seg høyere utdanning og forskning. Paragraf 100, Trykkefrihet bør finne sted, blir av mange sett på som den viktigste paragrafen i grunnloven fra 1814. Lett omskrevet 205 år senere, vil jeg minne alle institusjonene og kunnskapssektoren som sådan om at «Åpenhet bør finne sted», for ikke å si «Ytringsmot bør finne sted». (…) Jeg håper for de neste årene med Khrono at jeg som redaktør vil oppleve færre aktører som jakter på kildene våre etter at vi har publisert en kritisk sak. Ansatte forskjellige steder har henvendt seg til Khrono og bedt oss om å bekrefte overfor ledere eller andre ved institusjonen, at det ikke er de som har tipset oss om ulike saker. Noen sånn bekreftelse kan vi selvsagt aldri gi. Det er, og skal være, trygt å tipse Khrono, og kildevernet er 100 prosent. Pressens kildevern har en sentral rolle i det moderne demokratiet og det tar jeg for gitt at Norges fremste representanter for åpenhet, ytringsfrihet og fri kritisk debatt forstår. Det er ingen andre regler som gjelder for Khrono enn for andre av landets seriøse medier. Jeg håper og tror at også ansatte i ulike lederposisjoner ikke begir seg inn på å kryssforhøre ansatte om de har snakket med/tipset Khrono i ulike saker. (…) Godt er det da å ha de profesjonelle kjørereglene å følge. De heter offentleglova, Lov om redaksjonell fridom i media, og pressens etiske regelverk,blant annet Vær varsom-plakaten. Offentlighet og åpenhet er hovedregelen for offentlig ansatte og offentlig virksomhet. Konstruktive debatter kan føre både til innsikt og kan hende positive endringer, og uenighet er slett ikke farlig. (…) NTNU-rektor Gunnar Bovim slo det fast i Eikrem-saken at Ytringsfriheten er et ufravikelig prinsipp, rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen skriver at Ytringsansvar forplikter og OsloMet-rektor Curt Rice er klar på at noe annet enn ytringsfrihet er ikke et universitet verdig. Det forplikter å være et universitet. Det forplikter å være en redaksjonelt uavhengig avis. Slik må det være. Jeg åpner gjerne opp for flere modige stemmer. (khrono.no 22.4.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Leder. Offentlig ansatte må tåle åpenhet. Hvordan toppledere i Kommune-Norge utfører jobben sin, kan ikke ses som et personlig forhold. (- Foranledningen er at Kongsvinger kommune har nektet innsyn i et varslingsbrev med anklager om trakasserende lederstil. Kommunen gikk beklageligvis så langt at de definerte brevet i sin helhet som taushetsbelagt informasjon, med henvisning til forvaltningslovens bestemmelser om «noens personlige forhold».) (- Med dette bakteppet, er kommunens reaksjon fornuftig: Kommunen tar til etterretning at Fylkesmannen vurderer den konkrete saken annerledes enn kommunen. Vi må kunne forvente at både Kongsvinger og andre kommuner vil ta med seg lærdommen fra denne saken i behandling av framtidige saker.) (- Vedtaket er endelig, og Fylkesmannen gir nyttige henvisninger til Sivilombudsmannen og rettledningen til offentlighetsloven, i tillegg til lovparagrafer.)

(Anm: Leder. Offentlig ansatte må tåle åpenhet. Hvordan toppledere i Kommune-Norge utfører jobben sin, kan ikke ses som et personlig forhold. Etter klage fra Kommunal Rapport, har Fylkesmannen i Innlandet nå gjort en solid og opplysende vurdering – og krevd slutt på hemmelighold om det som beskrives som tjenestehandlinger. Foranledningen er at Kongsvinger kommune har nektet innsyn i et varslingsbrev med anklager om trakasserende lederstil. Kommunen gikk beklageligvis så langt at de definerte brevet i sin helhet som taushetsbelagt informasjon, med henvisning til forvaltningslovens bestemmelser om «noens personlige forhold». Det holdt naturlig nok ikke for Fylkesmannen, som altså tok innsynsklagen til følge. Fylkesmannen sier forbilledlig klart at forvaltningsloven ikke beskytter eventuell kritikk mot hvordan offentlige tjenestemenn utfører jobben sin. Vedtaket er endelig, og Fylkesmannen gir nyttige henvisninger til Sivilombudsmannen og rettledningen til offentlighetsloven, i tillegg til lovparagrafer. Ettersom offentlig ansatte skal ivareta allmenne interesser, er det rimelig med større grad av åpenhet enn det som gjelder ellers, og selvsagt i større grad jo høyere stilling det er snakk om. Med dette bakteppet, er kommunens reaksjon fornuftig: Kommunen tar til etterretning at Fylkesmannen vurderer den konkrete saken annerledes enn kommunen. Vi må kunne forvente at både Kongsvinger og andre kommuner vil ta med seg lærdommen fra denne saken i behandling av framtidige saker. (kommunal-rapport.no 16.5.2019).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Tusenvis av offentlege dokument er blitt skjult frå offentlegheita. Det er heilt uakseptabelt. «Langvarig rutinesvikt har ført til at tusenvis av offentlege dokument i Stord kommune er blitt skjult frå offentlegheita.

(Anm: JONAS SÆTRE, redaktør i Stord24. Kommentaren vart først publisert på Stord24.no, og er attgjeve etter avtale. Tusenvis av offentlege dokument er blitt skjult frå offentlegheita. Det er heilt uakseptabelt. «Langvarig rutinesvikt har ført til at tusenvis av offentlege dokument i Stord kommune er blitt skjult frå offentlegheita. Det er heilt uakseptabelt», skriv Jonas Sætre, redaktør i Stord24. Nokre av dei beste kvalitetane med det norske samfunnet er openheitskulturen og tilliten innbyggjarane har til dei som er sett til å forvalte dei offentlege ressursane. Me har ei rekkje lovar som det offentlege må forhalde seg til dagleg, som skal sørgje for at denne tilliten ikkje blir broten. Slik som offentleglova, forvaltningslova og arkivlova. Innsyn i den offentlege sakshandsaming er ei elementær berebjelke i det norske lokaldemokratiet. (medier24.no 5.7.2019).)

- Slettet (enda et) kritisk innlegg. KrF sletter stadig kritiske Facebook-innlegg om partiets rolle i AAP-saken. En tvilsom praksis, mener ekspert på offentlighetsloven.

(Anm: Slettet (enda et) kritisk innlegg. KrF sletter stadig kritiske Facebook-innlegg om partiets rolle i AAP-saken. En tvilsom praksis, mener ekspert på offentlighetsloven. I mai skrev Dagsavisen at flere kritiske innlegg om KrFs rolle i AAP-saken ble slettet fra Facebook-siden til partileder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad. Statssekretær Julian Farner-Calvert (KrF) forklarte da at det var han som slettet innleggene, men at det ikke ble «gjort noen substansiell vurdering av AAP-kommentarene». (…) Nå har det skjedd igjen. Et innlegg fra Elisabeth Thoresen, leder for Facebook-gruppa «Aksjon for AAP-endringer», ble i forrige uke slettet uten varsel fra Facebook-siden til landbruksminister Olaug Bollestad. (dagsavisen.no 26.7.2019).)

(Anm: Arbeidsavklaringspenger (AAP) (nav.no 20.6.2019).)

- Hvem kan kalle seg «professor emeritus»? (- Anonyme lobbyister må ikke få trumfe metodisk korrekte analyser i pressen. Da vil universitetene bli en arena for mobbing.)

(Anm: Hvem kan kalle seg «professor emeritus»? | Arnved Nedkvitne. «Professor emeritus» er ikke en vernet tittel. Betegnelsen nevnes ikke i noen lov. (…) Professor er en vernet tittel Noen ord er rettslig vernet ved at betydningen er definert i loven. Universitets- og høyskolelovens (UHL) paragraf 6–7 definerer eller verner bruken av tittelen «professor» og føyer til: «Den som har hatt stilling med vernet tittel etter første ledd i minst ti år, eller som etter kortere tjenestetid blir pensjonert fra slik stilling, har rett til å bruke tittelen.» (…) Tittelstriden startet i fjor Den første som gjorde dette til en sak, var en mangeårige universitetspolitisk motstander fra mitt gamle institutt i Klassekampen 27. januar i fjor. Han skrev at «Nedkvitne forsøker å tilrane seg professortittelen». Den neste var rektor Svein Stølen i et brev til undertegnede 2. mai i fjor. Der gjengir han ordrett UHL 6–7 uten drøfting av om paragrafen gjør «professor emeritus» til en vernet tittel. Jeg skrev deretter til forskningsminister Iselin Nybø, og en departementsjurist svarte 7. mars i år på samme måte med å sitere ordrett fra UHL der «professor emeritus» ikke nevnes. Redaktører i aviser der jeg hadde undertegnet artikler med «Professor emeritus», har fått telefonoppringninger. Klassekampen i januar 2018 bøyde seg uten å undersøke oppringerens lovhjemmel og beklaget å ha kalt meg «professor emeritus». Aftenpostens debattredaksjon nøyde seg med å spørre om jeg hadde innhentet tillatelse fra et universitet for å kalle meg «professor emeritus». Universitetene som mobbearena Uten å være klar over det var debattredaktøren derved med på å tillegge universitetsbyråkrater en makt de ikke før hadde hatt. Jeg spurte på e-post hvem han hadde fått telefonen fra, men fikk til svar at «det kan jeg ikke si.» Internavisene på universitetene har fått hard konkurranse om midler fra det nye Khrono og har problemer. Anonyme lobbyister må ikke få trumfe metodisk korrekte analyser i pressen. Da vil universitetene bli en arena for mobbing. (aftenposten.no 15.4.2019).)

(Anm: Arnved Nedkvitne (no.wikipedia.org).)

- Digitale meningsbobler er skadelige for demokratiet. (- En omfattende gjennomgang av twittermeldinger viser at brukere i stor grad eksponeres for politiske ytringer de er enige i.) (- Forskning viser også at slik skjeveksponering utfordrer demokratiet.)

(Anm: Digitale meningsbobler er skadelige for demokratiet | Camilla AC Tepfers, partner inFuture - Håkon Haugli, administrerende direktør, Abelia. Digitalisering fremmer engasjement. Det er bra. Digitalisering fremmer polariserende engasjement. Det er ikke bra. Digitalisering fremmer ytringsfrihet. Samtidig utpeker World Economic Forum digital desinformasjon som en alvorlig global trussel. I løpet av de siste ti årene har verdens befolkning fått tilgang til stadig flere kommunikasjonskanaler. Samtidig har andelen mennesker som lever i velfungerende demokratier, falt kraftig. Det er et digitalt dilemma. (…) En ny studie gjennomført av forskere ved Aalto-universitetet bekrefter at digitale ekkokamre er reelle. En omfattende gjennomgang av twittermeldinger viser at brukere i stor grad eksponeres for politiske ytringer de er enige i. Forskning viser også at slik skjeveksponering utfordrer demokratiet. Cass Sunstein, som mottok Holbergprisen i fjor, er en pioner blant ekkokammer-forskerne. Hans «lov om gruppepolarisering» sier at selv diskusjoner av høy kvalitet kan føre til polariserte meninger hvis de foregår i homogene grupper. (aftenposten.no 2.4.2019).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skei Grande vil hindre NRK i å sitere for mye fra andre medier. Det får NRKJ til å se rødt.

(Anm: Skei Grande vil hindre NRK i å sitere for mye fra andre medier. Det får NRKJ til å se rødt. – De bør overlate redaktøransvaret til redaktørene og opprettholde en armlengdes avstand, sier NRKJ-leder Rolf Johansen. Trine Skei Grande er ikke enig. Før helga la regjeringen fram sin mediestøttemelding – til full jubel fra lokalavisene og til skepsis fra de meningsbærende avisene. (medier24.no 5.4.2019).)

(Anm: Opphavsrett (copyright) og Fair Use (mintankesmie.no).)

- Eva Joly og 12 andre stemte feil og innførte strengere internett-regler. (- Kritikerne frykter at den paragrafen kan innskrenke ytringsfriheten.) (- Change.org har samlet mer enn fem millioner underskrifter mot direktivet, det høyeste antallet protester noensinne.)

(Anm: Eva Joly og 12 andre stemte feil og innførte strengere internett-regler. FEIL TAST: Eva Joly og 12 andre stemte feil i Europaparlamentet, og dermed ble to omstridte regler om internett vedtatt. To omstridte internett-regler gikk igjennom fordi norske Eva Joly og 12 andre trykket på feil knapp. Etter mange års forberedelse skulle EU-parlamentet igår behandle det omstridte copyright-direktivet. Regelverket er omstridt fordi det innfører «lenkeskatt» og kan føre til at internett blir mindre fritt for brukerne. Nå viser det seg at regelverket gikk igjennom uten forandringer fordi 13 parlamentsmedlemmer stemte feil, blant dem norske Eva Joly (som er valgt inn fra Frankrike) og tre svenske politikere. (…) Les saken: 13 parlamentsmedlemmer trykket feil knapp i viktig copyright-avsteming (…) Innfører lenkeskatt og opplastingsfilter De mest kritiserte punktene er artikkel 11 og 13. (…) Kritikerne frykter at den paragrafen kan innskrenke ytringsfriheten. (…) Change.org har samlet mer enn fem millioner underskrifter mot direktivet, det høyeste antallet protester noensinne. For øyeblikket er det nær 5,3 millioner underskrifter for å «stoppe sensur-maskineriet og trygge internett». Hjelper ingen, spesielt ikke forbrukerne Protestene har vært særlig sterke i Tyskland, der det også har vært gatedemonstrasjoner mot opplastingsfilter Mange medieorganisasjoner har advart mot «lenkeskatt» fordi det kan hindre lenking og utveksling av redaksjonelt innhold, og dermed hemme en fri og informert debatt på internett. (nettavisen.no 6.4.2019).)

(Anm: Verbraucherzentrale Bundesverband (vzbv.de).)

(Anm: The world’s platform for change (change.org ).)

- Når forestillinger forkles som fakta på nettet (- Antivitenskap kan være et spørsmål om liv eller død.) (- Åpen tilgang er et steg på veien, men når det finnes 50–60 millioner forskningsartikler og det årlig produseres en million nye, trenger vi også smartere tilgang.) (- Det handler om å ta i bruk digitale verktøy for å finne frem i mylderet.)

(Anm: Når forestillinger forkles som fakta på nettet | Camilla AC Tepfers, partner inFuture - Håkon Haugli, administrerende direktør, Abelia. De som allerede er sikre i sin sak, lar seg ikke forvirre av reelle fakta. Tidligere generasjoner har bare kunnet fantasere om den enorme tilgangen til kunnskap internett gir oss. (…) Antivitenskap kan være et spørsmål om liv eller død En artikkel som hevdet en sammenheng mellom vaksine og autisme har utløst en signifikant økning i vaksineskepsis. Vaksinedekningen synker, og sykdommer kommer tilbake med ny styrke. Dødsfall og årsakssammenheng til tross: Vaksinemotstanderne er en politisk maktfaktor. Politikere med makt, både i Europa og USA, uttaler seg nå negativt om vaksine. De farlige «sannhetene» sprer seg på samme måte som ekte kunnskap: Gjennom digitale kanaler. (…) Åpen tilgang er et steg på veien, men når det finnes 50–60 millioner forskningsartikler og det årlig produseres en million nye, trenger vi også smartere tilgang. Det handler om å ta i bruk digitale verktøy for å finne frem i mylderet. Etter å ha «lest» seg gjennom 20 millioner (!) forskningsrapporter, stilte IBMs kunstige intelligens Watson riktig kreftdiagnose på en 60 år gammel japansk kvinne, etter at legene hadde brukt månedsvis på ikke å forstå hennes unike form for leukemi. (…) Vi må gjøre våre barn og unge robuste mot antivitenskap. Gjennom undervisning må vi oppøve deres evne til kritisk tenkning. Det handler om å lære å stille kritiske spørsmål, søke flere kilder, oppøve evne til å se logiske sammenhenger og søke faktabaserte forklaringer. Det er vaksine mot forestillinger forkledd som fakta. (aftenposten.no 16.4.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

-  Norge har nå to år på seg til å finne en måte å løse saken på. (- I slutten av mars vedtok nemlig EU-parlamentet et direktiv som har fått navnet «Copyright in the Digital Single Market», som Almeland og mange andre kritikere mener i praksis vil føre til at internett vil få et sensurfilter.)

(Anm: Norge har nå to år på seg til å finne en måte å løse saken på. Venstre er normalt et veldig EU-vennlig parti, men nå tar stortingsrepresentant Grunde Almeland (V) frem megafonen: - Jeg advarer Norge, sier Almeland til Nettavisen. I slutten av mars vedtok nemlig EU-parlamentet et direktiv som har fått navnet «Copyright in the Digital Single Market», som Almeland og mange andre kritikere mener i praksis vil føre til at internett vil få et sensurfilter. (aftenposten.no 11.4.2019).)

- «Julian Assange har utfordret makta, som slår hardt tilbake».

(Anm: «Julian Assange har utfordret makta, som slår hardt tilbake». Journalistprofessor Rune Ottosen synes det er rart at ikke flere pressefolk engasjerer seg til støtte for Wikileaks-grunnleggeren. Hvem: Rune Ottosen (68). Hva: Professor i journalistikk ved OsloMet og nyvalgt nestleder i ytringsfrihets- organisasjonen Norsk PEN. Hvorfor: Holdt denne uka appell til støtte for Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange, som sitter fengslet i England. Du holdt tidligere i uka en appell til støtte for Julian Assange, Wikileaks-grunnleggeren som sitter fengslet i England. Hvorfor? – Hvis man ser på tiltalen som ligger til grunn for utleveringskravet fra USA, handler det om de store Wikileaks-lekkasjene i 2010. De viste krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd i Afghanistan og Irak. Det er mye støy rundt denne saken, og mange sidespor. Men det er dette som ligger til grunn. Hvis Assange blir utlevert og straffet, er det et angrep på ytringsfriheten, og det vil kunne avskrekke andre varslere. (vg.no 25.4.2019).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Norsk PEN mener Assange-pågripelse er en trussel mot ytringsfriheten. Pågripelsen av Julian Assange i London kan bidra til en fryktkultur som vil ramme all journalistikk, mener den norske PEN-klubben.

(Anm: Norsk PEN mener Assange-pågripelse er en trussel mot ytringsfriheten. Pågripelsen av Julian Assange i London kan bidra til en fryktkultur som vil ramme all journalistikk, mener den norske PEN-klubben. Kjersti Løken Stavrum er nestleder i Norsk PEN. Hun mener rettsprosessen mot Assange i USA kan bli et alvorlig angrep på ytringsfriheten. – Sakens kjerne er etter Norsk PENs mening medienes rett til å publisere ubehagelige sannheter gjennom lekkasjer, skriver styremedlem Rune Ottosen og nestleder Kjersti Løken Stavrum i en pressemelding. De peker på at de opprinnelige avsløringene fra Wikileaks «ga et usminket bilde av den brutale krigføringen i Irak og Afghanistan. Gjennom disse lekkasjene ble ikke minst de omfattende sivile tapene kjent for omverdenen». De peker også på at tradisjonelle medier gikk i kompaniskap med Wikileaks og publiserte mange historier som ellers ikke ville ha vært kjent. (aftenposten.no 11.4.2019).)

- Slår ring om Julian Assange. Norske politikere viser unnfallenhet i saken om Julian Assange. Det samme gjør deler av pressen, mener Rune Ottosen i den norske PEN-klubben.

(Anm: Slår ring om Julian Assange. Norske politikere viser unnfallenhet i saken om Julian Assange. Det samme gjør deler av pressen, mener Rune Ottosen i den norske PEN-klubben. (dagsavisen.no 23.4.2019).)

- Var Julian Assange en tyv eller en journalist på arbejde? Kan Assange være berettiget til at blive beskyttet af de amerikanske ytrings- og pressefrihedsregler? (- Assange vil føre sin sag under pressefrihedens fane.)

(Anm: Var Julian Assange en tyv eller en journalist på arbejde? Kan Assange være berettiget til at blive beskyttet af de amerikanske ytrings- og pressefrihedsregler? – et vigtigt spørgsmål i Assange-affæren. Er Julian Assange journalist? Det amerikanske justitsministerium veg uden om spørgsmålet i sit anklageskrift mod Assange, der stiftede organisationen WikiLeaks. Der kan dog ikke herske tvivl om, at hans sag rejser en debat om, hvorvidt han er berettiget til at blive omfattet af de amerikanske ytrings- og pressefrihedsregler. Assange blev anholdt i London i sidste uge. Samtidig genoptog den amerikanske anklagemyndighed en sag mod ham, hvori han anklages for at have samarbejdet med den tidligere amerikanske soldat Chelsea Manning om at hacke en computer i det amerikanske forsvarsministerium i 2010 for at få fat i fortrolige dokumenter, som WikiLeaks gerne ville offentliggøre. - Assange vil føre sin sag under pressefrihedens fane. Hans problem er, at justitsministeriet har udformet sit anklageskrift så omhyggeligt, at kernespørgsmålet drejer sig om tyveri af noget, der er fortroligt, og ikke offentliggørelsen af det. De, der støtter Assange, betegner anholdelsen af ham og den mulige udvisning til USA som et angreb på pressefriheden. Der hersker dog en vis skepsis med hensyn til den påstand, selv blandt mange af USA’s mest fremtrædende fortalere for de amerikanske ytrings- og pressefrihedsrettigheder. (jyllands-posten.dk 17.4.2019).)

– Aktivister skulle ta ned Assange-bildet i Bergen – snur etter kritikk fra Listhaug-kunstneren. (– For å prøve å illustrere hva råkjøret mot Assange egentlig handler om og hva som står på spill for oss alle hvis vi lar USA kriminalisere varsling av menneskerettighetsbrudd.)

(Anm: Aktivister skulle ta ned Assange-bildet i Bergen – snur etter kritikk fra Listhaug-kunstneren. BERGEN (NRK): Gatekunstneren AFK har i løpet av natten hengt opp et bilde av Wikileaks-grunnlegger Julian Assange. I ettermiddag begynte folk å dra det ned, men ombestemte seg da AFK reagerte. Et kryss i kikkertsiktet er mot hjertet til Assange. Her står ordene «Free Press». Under sitter to figurer. Den ene forestiller Frihetsgudinnen i New York. Konvolutten er det første grunnlovstillegget til den amerikanske grunnloven. – AFK håper å vekke debatt med bildet, sier venn og gatekunstkjenner, Øistein Jakobsen. Bildet henger på samme sted der det kontroversielle bildet av Sylvi Listhaug ble satt opp i fjor påske. Det ble malt over, tatt ned og delvis brakt til live igjen av noen studenter med neglelakkfjerner. Deretter ble bildet solgt for 300.000 kroner. (…) Engasjert i Assange-saken I natt møtte NRK selv kunstneren på stedet. – For å prøve å illustrere hva råkjøret mot Assange egentlig handler om og hva som står på spill for oss alle hvis vi lar USA kriminalisere varsling av menneskerettighetsbrudd. – Hva håper du kan bli konsekvensen? – Jeg håper dette bidrar til refleksjon rundt viktigheten av å beskytte pressefriheten, varslere og journalister. Forhåpentligvis vekker det debatt og ideelt sett handling fra folk med mer innflytelse enn meg.  (nrk.no 20.4.2019).)

– Dette setter en farlig praksis, sier Assanges forsvarer. Julian Assanges forsvarer sier at det britiske politiets pågripelse og arrestasjon av WikiLeaks-grunnleggeren skaper en farlig presedens ved at alle som publiserer materiale som går imot USAs interesser risikerer å bli rettsforfulgt.

(Anm: – Dette setter en farlig praksis, sier Assanges forsvarer. Julian Assanges forsvarer sier at det britiske politiets pågripelse og arrestasjon av WikiLeaks-grunnleggeren skaper en farlig presedens ved at alle som publiserer materiale som går imot USAs interesser risikerer å bli rettsforfulgt. (…) Farlig praksis Assanges forsvarer Jennifer Robinson sier de vil motsette seg utlevering til USA. Forsvareren var sterkt kritisk til den nye pågripelsen av WikiLeaks-grunnleggeren. – Dette skaper en farlig presedens for alle journalister. Det vil si at alle kan bli rettsforfulgt for å ha publisert materiale som går imot USAs interesser, uttalte Robinson. Forsvareren møtte pressen sammen med WikiLeaks-redaktør Kristinn Hrafnsson i etterkant av rettsmøtet. – Alle som ønsker en fri presse burde tenke over hva denne saken fører til. Hvis de utleverer en journalist til USA, da er ingen journalister trygge, sa redaktør Kristinn Hrafnsson. – Julian Assange takker uansett alle sine støttespillere fra fengselet, men sier også «hva sa jeg», fortsatte Hrafnsson med henvisning til at Julian Assange har begrunnet ambassadetilflukten med at britisk politi ville komme til å utlevere ham. nrk.no 11.4.2019).)

- Mediene lærte en lekse av Wikileaks. (- Det betyr ikke at han bør utleveres til USA.) (- Ut fra et medie- og ytringsfrihetsperspektiv går det likevel an å trekke noen linjer.)

(Anm: Mediene lærte en lekse av Wikileaks. Det er mange gode grunner til å mislike Julian Assange og metodene hans. Mediene har lært. Det betyr ikke at han bør utleveres til USA. Når Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange slepes ut på gata fra den ecuadorianske ambassaden i London, er det egentlig et tiår med mediehistorie, sikkerhetspolitikk og stormaktsrivalisering som må sorteres og fortelles. Materialet er enormt og komplekst. Det er bare å erkjenne at en enkelt kommentar ikke kan rekke over alle aspekter på en fyllestgjørende måte. Ut fra et medie- og ytringsfrihetsperspektiv går det likevel an å trekke noen linjer. Wikileaks-saken har lært mediene en lekse. (dagbladet.no 13.4.2019).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler.

(Anm: Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler. Det bygger seg nå opp kø av legemidler som venter på vurdering fra Statens legemiddelverk, og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden øker.  Nå har en arbeidsgruppe som består av Legemiddelverket, de regionale helseforetakene, Nye metoder og Sykehusinnkjøp vurdert metodevurderingsprosessene. (dagensmedisin.no 28.3.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- The drugs don't work: a modern medical scandal. (- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner. De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

- Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler.

(Anm: Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler. Det bygger seg nå opp kø av legemidler som venter på vurdering fra Statens legemiddelverk, og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden øker.  Nå har en arbeidsgruppe som består av Legemiddelverket, de regionale helseforetakene, Nye metoder og Sykehusinnkjøp vurdert metodevurderingsprosessene. (dagensmedisin.no 28.3.2019).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Uforståelig nei til åpenhet om honorarer. Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringspartiene vil svare nei i Stortinget til full åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell.

(Anm: Kronikk: Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson i Senterpartiet. Uforståelig nei til åpenhet om honorarer. Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringspartiene vil svare nei i Stortinget til full åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell. (…) Særlig gjelder dette leger, som til daglig tar beslutninger om legemiddelvalg til pasientene sine. Også i andre sammenhenger opptrer helsepersonell ofte som eksperter – for eksempel som vitner i rettssaker, gjennom uttalelser i mediene, eller gjennom innspill i offentlige høringer. Derfor er det avgjørende at offentligheten har innsikt i de økonomiske bindingene som finnes mellom legemiddelindustri og helsepersonell. (dagensmedisin.no 22.3.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. (...) Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem. (theguardian.com 3.2.2019).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Hvordan reklame for legemidler (legemiddelreklame) bagatelliserer risiko.

(Anm: Hvordan reklame for legemidler (legemiddelreklame) bagatelliserer risiko. (- Studien viser kraften til "argumentfortynningseffekten" (How Drug Company Ads Downplay Risks. Study shows the power of the “argument dilution effect”.) (scientificamerican.com 20.2.2019).)

(Anm: Guidance for Industry Consumer-Directed Broadcast Advertisements. (fda.gov - August 1999).)

(Anm: The unintended consequences of argument dilution in direct-to-consumer drug advertisements. (…) In regulating pharmaceutical advertisements, the Food and Drug Administration appear to have paradoxically dampened consumers’ judgements of overall severity and risk, and increased the marketability of these drugs. Nature Human Behaviour 2017;1:797–802.)

- Faktisk bryter viktige medie­prinsipper når de selger seg billig til Facebook.

(Anm: Faktisk bryter viktige medie­prinsipper når de selger seg billig til Facebook. «Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg forsøker seg på lange avsporinger, men kommer ikke unna det prinsipielt forkastelige i at hans redaksjon bidrar til Facebooks sensur av redaktørstyrt norsk innhold», skriver Gunnar Stavrum. GUNNAR STAVRUM, sjefredaktør i Nettavisen. Svarer kronikk fra Kristoffer Egeberg i Faktisk. Minerva avslørte i forrige uke at Faktisk.no får penger av Facebook for å bidra til sensur av innhold fra redaktørstyrte norske medier. Som Klassekampens redaktør Mari Skurdal helt riktig konkluderer er Faktisk.nos praksis dypt problematisk fordi Faktisk.no opptrer som en overredaktør. Det er lettvint når Kristoffer Egeberg forsøker å toe sine hender ved å vise til at dette er Facebooks ansvar. Når Faktisk.no har fått nesten 400.000 kroner for å bidra til Facebooks sensur av norsk, redaktørstyrt innhold, så må Faktisk-redaktøren være voksen nok til å stå for sine handlinger - eventuelt slutte med dem. Hva er så galt med Facebook-samarbeidet? Nettavisen har ikke noe problem med at Faktisk.no ettergår redaksjonelle artikler, og offentliggjør sin mening om dem. (nettavisen.no 18.3.2019).)

- Faktisk-redaktøren: Direkte feil om vårt Facebook-samarbeid fra Nettavisen.

(Anm: Faktisk-redaktøren: Direkte feil om vårt Facebook-samarbeid fra Nettavisen. «Nettavisen har ikke rettet opp i udokumenterte og feilaktige påstander om Faktisk.no. Det er ikke en seriøs avis verdig», skriver Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg. Kommentar Direkte feil om vårt Facebook-samarbeid. Av Kristoffer EgebergFaktisk.no, i går. Nettavisen har ikke rettet opp i udokumenterte og feilaktige påstander om Faktisk.no. Det er ikke en seriøs avis verdig. Onsdag denne uken publiserte Minerva en artikkel om Faktisk.nos samarbeid med Facebook. I kjølvannet av publiseringen har flere stilt spørsmål ved samarbeidet, og dette er innspill vi vil lytte til. Samarbeidet er under utvikling og dette må evalueres kritisk. Det gjør vi fortløpende. Nettavisen har imidlertid fremmet flere uriktige anklager mot oss. «I praksis tar Faktisk.no imot penger fra Facebook for å bidra til en redaksjonell sensur», skriver Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum i en konspiratorisk kommentar, som vi skal komme tilbake til. Først vil vi forklare hvordan Facebook-samarbeidet fungerer i praksis. (nettavisen.no 17.3.2019).)

- Slik blir Nettavisen sensurert av Faktisk.no: – Hårreisende. (- I et samarbeid med Facebook, markerer Faktisk.no flere mediers nyhetssaker, kommentarartikler og leserbrev.) (- Hvis de blir markert, vil spredningen på Facebook bli redusert med opp mot 80 prosent.) (- I tillegg til at synligheten blir redusert for leserne, vil i tillegg brukere som forsøker å dele sakene på Facebook bli varslet om at de deler noe faktisk.no anser for å være falskt innhold.)

(Anm: Slik blir Nettavisen sensurert av Faktisk.no: – Hårreisende. FAKTA-SJEF: Kristoffer Egeberg er redaktør for faktasjekknettstedet faktisk.no.  Nyhetsmagasinet Minerva avslører at Faktisk.no kraftig reduserer spredningen til flere av Nettavisens saker på Facebook. For omtrent to år siden ble faktisk.no lansert til stor fanfare. Inn på eiersiden fikk de med seg VG, Dagbladet, NRK, TV2, Amedia og Polaris Media. Nå skriver Minerva at faktasjekknettstedet sterkt reduserer spredningen av en rekke saker fra ulike norske medier, helt uten å informere mediene. I et samarbeid med Facebook, markerer Faktisk.no flere mediers nyhetssaker, kommentarartikler og leserbrev. Hvis de blir markert, vil spredningen på Facebook bli redusert med opp mot 80 prosent. – Det prinsipielle i dette er hårreisende. Dette blir som om de skulle gått inn på Narvesen og revet med seg alle avisene. Det ville ingen akseptert, sier sjefredaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum. 80 prosent mindre synlighet En ansatt i Facebook forteller til Minerva at ved å markere innholdet, blir synligheten redusert med opp til 80 prosent. I tillegg til at synligheten blir redusert for leserne, vil i tillegg brukere som forsøker å dele sakene på Facebook bli varslet om at de deler noe faktisk.no anser for å være falskt innhold. (nettavisen.no 13.3.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Lovforslag om å endre ombudsmannsloven: Sivilombudsmannen sterkt kritisk: - Jeg forstår det ikke. Sivilombudsmannen advarer mot en ny lovendring han mener vil gjøre hans muligheter til å sikre folks rettigheter dårligere og sladde dokumenter uten kontroll. (- Det kan være Nav-saker, barnevern, psykisk helsevern, plan- og bygningsrett, miljørett, eller tortur: Hvis du mener at det offentlige har gjort en feil i saken din, har du en mulighet til å klage til Sivilombudsmannen.)

(Anm: Lovforslag om å endre ombudsmannsloven: Sivilombudsmannen sterkt kritisk: - Jeg forstår det ikke. Sivilombudsmannen advarer mot en ny lovendring han mener vil gjøre hans muligheter til å sikre folks rettigheter dårligere og sladde dokumenter uten kontroll. Det kan være Nav-saker, barnevern, psykisk helsevern, plan- og bygningsrett, miljørett, eller tortur: Hvis du mener at det offentlige har gjort en feil i saken din, har du en mulighet til å klage til Sivilombudsmannen. Han vil gå inn i saken din, få tilsendt alle relevante dokumenter og gjøre en rettslig vurdering av saken, som det offentlige må rette seg etter. Nå har justisdepartementet foreslått en endring i ombudsmannsloven, som Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger mener vil redusere hans mulighet til kontroll. I tillegg vil det bli mulig for det offentlige å sladde dokumenter uten kontroll. I loven i dag står det at Sivilombudsmannen kan hente inn de dokumenter og opplysninger «han trenger for å kunne utføre sitt verv». I et lovforslag sendt på høring foreslår justisdepartementet begrensninger i hvilke opplysninger han kan få tilgang til. (dagbladet.no 4.9.2018).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- Dette partiet er minst entusiastisk til innsynsrett. 70 prosent av de spurte ordførerne ønsker fortsatt åpenhet i offentlige kalendre. (- Minst er støtten blant Høyre-ordførere, der 53 prosent vil ha innsynsrett.)

(Anm: Dette partiet er minst entusiastisk til innsynsrett. 70 prosent av de spurte ordførerne ønsker fortsatt åpenhet i offentlige kalendre. Forslaget om å fjerne innsynet i de elektroniske kalenderne til offentlige ansatte støttes ikke av landets ordfører. Det viser en undersøkelse gjennomført av Kommunal Rapport. 16 prosent mener møtekalenderne bør sperres for innsyn, mens 14 prosent ikke vet hva de mener. 196 av landets ordførere har besvart spørsmålet. Det er flertall for å beholde dagens ordning uansett partitilhørighet. Minst er støtten blant Høyre-ordførere, der 53 prosent vil ha innsynsrett. (dn.no 12.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Sivilombudsmannen kritiserer departement for taushet rundt VGs kalenderinnsyn: - Kan tyde på manglende respekt.

(Anm: Sivilombudsmannen kritiserer departement for taushet rundt VGs kalenderinnsyn: - Kan tyde på manglende respekt. Nærings- og fiskeridepartementet sier at kompleksiteten i saken er bakgrunnen for at det har tatt lang tid å svare ombudsmannen. Sivilombudsmannen har publisert en kritikk av Nærings- og fiskeridepartementet på sine egne nettsider, hvor de setter ord på både treg og manglende respons i saken om innsyn i kalenderoppføringene til statsråden. (medier24.no 29.8.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kalender. Alle departementer. Her finner du en oversikt over utvalgte arrangementer fra departementenes kalendere. Kalenderhendelser fra tidligere regjeringer finnes i Historisk arkiv.

(Anm: Kalender. Alle departementer. Her finner du en oversikt over utvalgte arrangementer fra departementenes kalendere. Kalenderhendelser fra tidligere regjeringer finnes i Historisk arkiv. (regjeringen.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

–  Den nye intoleransen. Tanken om ytringsfrihet hviler på verdier som utgjør selve kjernen i toleransebegrepet. «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.» ­Voltaire formulerte med denne setningen selve kjernen i forsvaret av ytringer: Jeg må ikke like det du sier, eller være enig med deg for å forsvare din rett til å ytre deg. (- Det er viktig å huske på følgende: Det som kjennetegner fremveksten av autoritære og totalitære politiske regimer, er at muligheten til å ytre seg systematisk avskaffes - enten ved trussel om vold eller ved å fjerne selve plattformen.)

(Anm: Einar Øverenget, filosof. Den nye ­intoleransen. Tanken om ytringsfrihet hviler på verdier som utgjør selve kjernen i toleransebegrepet. «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.» ­Voltaire formulerte med denne setningen selve kjernen i forsvaret av ytringer: Jeg må ikke like det du sier, eller være enig med deg for å forsvare din rett til å ytre deg. Nå representerer ikke ytringsfrihet og forsvar av ytringsfrihet en uttømmende definisjon av toleranse, men tanken om ytringsfrihet hviler på verdier som ­utgjør selve kjernen i toleransebegrepet: En grunnleggende respekt for den enkeltes rett til å leve sitt liv slik han eller hun ønsker det - og dermed også en grunnleggende respekt for retten til å gi uttrykk for sine oppfatninger. Her ligger også en begrensning: Det er ikke bare en rettighet, det er også enn plikt. Du skal ikke ytre deg på en måte som fratar andre ­retten til nettopp det samme. Det tankevekkende i dag er den økende anerkjennelsen av ytringer som bestrider andres rett til å ytre seg. Jeg er dypt uenig i det du sier, og vil derfor hindre deg i å si det. Hva kjennetegner toleranse? (…) Det er viktig å huske på følgende: Det som kjennetegner fremveksten av autoritære og totalitære politiske regimer, er at muligheten til å ytre seg systematisk avskaffes - enten ved trussel om vold eller ved å fjerne selve plattformen. Ethvert krav om at mennesker ikke bør få ytre seg bærer i seg en kime til ensretting som nettopp kjennetegner slike regimer. Tross alt, nasjonalsosialismen i Tyskland og stalinismen i Sovjet vant ikke frem fordi de vant debattene - men fordi de fjernet dem. (aftenposten.no 11.9.2018).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Forsker frifunnet: – Ytringsfriheten er vid når det gjelder maktaktører som Norsk Hydro. Hydro gikk til sak mot kritisk forsker i Brasil - og tapte.

(Anm: Forsker frifunnet: – Ytringsfriheten er vid når det gjelder maktaktører som Norsk Hydro. Hydro gikk til sak mot kritisk forsker i Brasil - og tapte. – Ytringsfriheten er i utgangspunktet vid når det gjelder maktaktører som Norsk Hydro, sier advokat Jon Wessel-Aas. I midten av februar i år saksøkte Hydros Alunorte-anlegg i Brasil forskeren Marcelo Lima for å ha spredd falske påstander og ærekrenket selskapet. Forskningssjefen Lima har kommet med harde beskyldninger mot Hydros ulovlige utslipp etter at hans Instituto Evandro Chagas (IEC) fikk i oppdrag av myndighetene å utarbeide rapporter etter utslippene. Torsdag ble han frifunnet av en føderal dommer i Brasil. Retten gir ikke Hydro medhold og dømmer selskapet til å betale saksomkostningene. (dn.no 23.2.2019).)

- Ytringsfrihet i Helse-Norge. Ulik oppfatning om årsak til sykdomsutvikling kan stå i veien for ytringsfrihet og et godt forskningsklima. (- FRONTER. Tradisjonelt har biomedisinsk forklart sykdom virket å ha «høyere status» enn psykosomatisk sykdom. Dette har ført til mange misforståtte kamper og en innbitthet som trolig har stått i veien for god og åpen forskning på flere områder. Det er viktig å skape et godt klima for åpne ytringer.)

(Anm: Ytringsfrihet i Helse-Norge. Ulik oppfatning om årsak til sykdomsutvikling kan stå i veien for ytringsfrihet og et godt forskningsklima. LEGELIV-kommentaren: Lina Linnestad, spesialist i allmennmedisin, fastlege i Vestby og militærlege i Oslo. MÅLET FOR EN pasient må være å få hjelp til å bli frisk. Likeledes må målet for en behandler være å hjelpe vedkommende til dette på beste måte. Veien til målet er ikke alltid åpenbar, og både pasienter og behandlere seg imellom kan strides om denne. Det er derfor viktig å ha klart for seg at nettopp målet er det samme. Dette høres svært banalt ut, men viser seg i enkelte sammenhenger å være nødvendig å påminnes. Ulik oppfatning om årsak til sykdomsutvikling viser seg å kunne stå i veien for ytringsfrihet og et godt forskningsklima. (…) FRONTER. Tradisjonelt har biomedisinsk forklart sykdom virket å ha «høyere status» enn psykosomatisk sykdom. Dette har ført til mange misforståtte kamper og en innbitthet som trolig har stått i veien for god og åpen forskning på flere områder. Det er viktig å skape et godt klima for åpne ytringer. Når det gjelder ME, har det imidlertid de siste årene utviklet seg stadig steilere fronter i forskningsleirene, og motstanden overfor forskning på en biopsykososial forståelsesmodell har økt. Dette til tross for at kognitiv terapi har vist seg å hjelpe en del pasienter. I England har det britiske parlamentet nylig gått så langt som å suspendere kognitiv terapi og gradert trening som ME-behandlinger. Dette til fordel for økt finansiering av biomedisinsk forskning og behandling. Det er igjen begredelig at de to «frontene» må utelukke hverandre. Det ble nylig kjent at kinesiske myndigheter sensurerer tilgangen på en rekke vitenskapelige tidsskrifter. Det antas at de også styrer retningen på forskningen. Slike tilstander vil de fleste i vår kultur være enige om at er uheldige. (dagensmedisin.no 13.3.2019).)

(Anm: Chronic Fatigue Syndrome Causes and Treatment (webmd.com 1.6.2016).)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

(Anm: Nøkkelen til kronisk utmattelsessyndrom sitter i tarmen, ikke hodet. (Key to chronic fatigue syndrome is in your gut, not head.) (mediarelations.cornell.edu 27.6.2016).)

- Kan vi stole på forskning? (- Big Data må følges av Big Theory.) (- Gir «big data» bedre beslutninger?)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (- Det er ikke alltid det er datamengden som er avgjørende. Det er ifølge professorene like viktig å tenke at man trenger ulike data som er egnet til å knytte sammen viten fra ulike felt gjennom ny teknologi, prosesser og kunnskap.) (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- Aftenposten mener: Regjeringsmedlemmer har større ansvar for den offentlige debatten enn friteatergrupper har.

(Anm: Aftenposten mener: Regjeringsmedlemmer har større ansvar for den offentlige debatten enn friteatergrupper har. Noe av bakteppet i saken der Tor Mikkel Waras samboer Laila Anita Berthuessen er siktet av PST, er en flere måneder lang debatt om teaterstykket Ways of Seeing. Stykket tematiserer overvåking og rasisme, blant annet ved å «kartlegge nettverkene som har interesse av å gjøre Norge til et mer rasistisk samfunn». Disse inkluderer angivelig Wara, men også blant andre Jens Stoltenberg, finansmann Øystein Stray Spetalen, Resett-redaktør Helge Lurås og Frp-politikerne Ingvil Smines og Christian Tybring-Gjedde. (…)  Wara selv har skrevet et innlegg her i avisen, der han omtaler Black Box Teater som «moralsk konkurs». Anklagen er sterk, ikke minst fordi den kommer fra landets justisminister. I det aktuelle innlegget påpeker han «det handler om hvilken offentlig debatt vi skal ha i Norge.» (…) De som sitter i innflytelsesrike posisjoner er nødt til å være særlig nøye med hvilke ord de velger, hva de velger å kritisere, og på hvilket grunnlag. Det burde bekymre alle når kunstnerne forteller at de har mottatt drapstrusler og store mengder hets. (…) Når Solberg til NRK fredag opprettholder at teatergruppen har bidratt til «uro», akkurat slik de angivelige angrepene mot Waras bolig har gjort, er det en falsk balanse som legger for mye ansvar på noen som har benyttet sin kunstneriske ytringsfrihet på en provoserende måte. (aftenposten.no 15.3.2019).)

- Erna innrømmer: - Jeg har ikke sett stykket selv. (- Statsministeren synes hun likevel har rett til å uttale seg om saken.) (- Dette har jeg peiling på, forsikrer Erna Solberg.) (- Er Bertheussens kronikk i VG en del av det bildet du har fått?) (- Jeg har ikke lest hennes kronikk.)

(Anm: Erna innrømmer: - Jeg har ikke sett stykket selv. Statsministeren synes hun likevel har rett til å uttale seg om saken. - Dette har jeg peiling på, forsikrer Erna Solberg. Solberg har fått kritikk for sine utspill om teaterforestillingen «Ways of seeing». Oppsetningen har fått mye oppmerksomhet fordi den viser fasaden til Tor Mikkel Wara og samboeren Laila Bertheussen. Kort tid før det ble kjent at PST mener Bertheussen har iscenesatt trusler mot parets hjem, refset Erna Solberg teaterstykket. - Jeg tenker at de som har laget stykket må tenke over at de også bidrar til å sette et fokus på politikere og deres omgivelser som bidrar til at det er tøffere å være politikere, selv om man putter det inn i en kunstnerisk ramme eller i et satirisk program, sa Solberg, og minnet teateret på viktigheten av å ha en ryggrad. (…) - Er Bertheussens kronikk i VG en del av det bildet du har fått? - Jeg har ikke lest hennes kronikk. (dagbladet.no 15.3.2019).)

- Teaterdirektør siktet etter forestilling. Politiet har siktet teaterdirektør Anne-Cécile Sibué-Birkeland og de tre kunstnerne bak forestillingen «Ways of seeing» for å ha krenket privatlivets fred. (– Ingen domstol i verden vil akseptere siktelsen, sier kunstnernes advokat Jon Wessel-Aas til NRK.) (- Siktelsen skjedde onsdag, før siktelsen av Waras samboer, men ble først kjent for offentligheten i dag.)

(Anm: Teaterdirektør siktet etter forestilling. Politiet har siktet teaterdirektør Anne-Cécile Sibué-Birkeland og de tre kunstnerne bak forestillingen «Ways of seeing» for å ha krenket privatlivets fred. – Ingen domstol i verden vil akseptere siktelsen, sier kunstnernes advokat Jon Wessel-Aas til NRK. Det var samboeren til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) som anmeldte oppsetningen i desember. De fire er siktet for å ha brutt straffelovens paragraf 267 om krenkelser av privatlivets fred, skriver VG, som var først ute med denne nyheten. Siktelsen skjedde onsdag, før siktelsen av Waras samboer, men ble først kjent for offentligheten i dag. Politiet har bedt om tillatelse til å ransake teaterdirektørens og de tre kunstnernes hjem og kontorer i jakten på bevis. Dette har Oslo tingrett avvist, men dette er anket til Borgarting lagmannsrett. (nrk.no 15.3.2019).)

- Siktelser og ransaking hos kunstnere i Wara-saken: Riksadvokaten må gripe inn og henlegge sakene.

(Anm: Siktelser og ransaking hos kunstnere i Wara-saken: Riksadvokaten må gripe inn og henlegge sakene. Siktelsene mot teaterdirektøren og kunstnerne bak forestillingen «Ways of seeing» er enestående i norsk rettshistorie. Det samme gjelder begjæringen om å ransake teatersjefens hus. Riksadvokaten må gripe inn og henlegge sakene. (dagbladet.no 16.3.2019).)

- Siktet Black Box-sjef: – Vil sette opp stykket på nytt.

(Anm: Siktet Black Box-sjef: – Vil sette opp stykket på nytt. – Det var et sjokk å få vite om siktelsen, sier teaterdirektør Anne-Cécile Sibué-Birkeland. Hun kaller det «ekstraordinært», «ute av proporsjoner» og et brudd på ytringsfriheten. Nå jobber teatersjefen for å kunne sette opp flere forestillinger av stykket Ways of Seeing i Oslo, laget av kompaniet Pia Maria Roll, Hanan Benammar, Sara Baban og Marius von der Fehr. – I utgangspunktet var programmet vårt i vår fullt. Nå jobber vi for å finne løsninger, sier Sibué-Birkeland. (aftenposten.no 16.3.2019).)

- Nei, Erna, det saken viser er at det er vanskelig å kritisere makta i Norge uten å bli truet og hetset. Flere kan prise seg lykkelig for at det ikke gikk verre.

(Anm: Nei, Erna, det saken viser er at det er vanskelig å kritisere makta i Norge uten å bli truet og hetset. Flere kan prise seg lykkelig for at det ikke gikk verre. Regissøren og skuespillerne i teaterforestillingen «Ways of seeing» har i flere måneder vært utsatt for trusler og sjikane fra hatefulle miljøer på ytterste høyrefløy. De har vært hengt ut i alternative medier i utallige artikler og hetset på det groveste i kommentarfelt. Sentrale politikere, deriblant flere nåværende og tidligere statsråder, har beskyldt dem for å ha bidratt til angrep på en justisminister og hans familie. Frp-politikere har bedt kulturministeren om å frata dem all offentlig støtte. Statsminister Erna Solberg har kritisert dem for både å skape uro og utrygghet og for å forsvare seg mot beskyldningene. Hun kalte det spekulasjoner. PST og Oslo Tingrett mente det var hold i dem. Solberg holder likevel fast ved kritikken etter at PST siktet Tor Mikkel Waras samboer for selv å ha tent på familiens bil. (dagbladet.no 16.3.2019).)

– Mindre motstand. Vil en politiker henge meg ut på Facebook for at jeg skriver dette?

(Anm: Siri Bruskeland, strategi- og ledelseskonsulent. Mindre motstand. Vil en politiker henge meg ut på Facebook for at jeg skriver dette? Personangrep i kommentarfelt er en uting, men der er som regel maktbalansen mellom de som ytrer seg ganske lik. Noe helt annet er det når toppolitikere går til personangrep på enkeltindivider. Det har statsminister Erna Solberg gjort i det siste, mener kronikkforfatteren. For en som akkurat har begynt å engasjere seg i samfunnsdebatten blir jeg skremt av de siste måneders utvikling i debattklimaet. Vil det å skrive en ny kronikk innebære at en av våre toppolitikere går til direkte personangrep på meg? (nrk.no 19.3.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Når kulturen blir syndebukk. (- Hun har anklaget dem for å spekulere i at attentatforsøkene mot justisminister Tor Mikkel Wara egentlig var en iscenesettelse av noen som ville deres egen teatergruppe til livs.)

(Anm: Når kulturen blir syndebukk. Erna Solberg er statsminister også for de frie teatergruppene. Det bør hun ta på alvor. Noen ganger er unnskyld et riktig ord å bruke, og Erna Solberg skulle tatt det ordet i bruk. Hun har i løpet av de siste døgnene refset teatergruppen bak den omstridte forestillingen Ways of seeing. Hun har anklaget dem for å spekulere i at attentatforsøkene mot justisminister Tor Mikkel Wara egentlig var en iscenesettelse av noen som ville deres egen teatergruppe til livs. (nrk.no 15.3.2019).)

– Uhyrlig av statsministeren. Regissøren bak det omstridte teaterstykket «Ways of Seeing» gikk til frontalangrep på statsministeren i dag. – Uhyrlig. Det var så uhyrlig at statsministeren gikk ut mot oss i en pågående straffesak. Det var en komplett misforståelse av sin rolle, sa Pia Maria Roll, regissør av «Ways of Seeing» i en paneldebatt i dag.

(Anm: – Uhyrlig av statsministeren. Regissøren bak det omstridte teaterstykket «Ways of Seeing» gikk til frontalangrep på statsministeren i dag. – Uhyrlig. Det var så uhyrlig at statsministeren gikk ut mot oss i en pågående straffesak. Det var en komplett misforståelse av sin rolle, sa Pia Maria Roll, regissør av «Ways of Seeing» i en paneldebatt i dag. Det omstridte teaterstykket «Ways of Seeing» var igjen å se på scenen i dag på Rådstua under scenekunstfestivalen «Vårscenefest» i Tromsø. To utsolgte forestillinger ble etterfulgt av paneldebatt i kommunestyresalen på rådhuset i byen, der temaet var mistillitens pris. Der ble blant annet spørsmålet om samtalene i etterkant av «Ways of Seeing» har handlet om mistillit til så vel kunsten som politiet og politikken stilt. (…) – Statsministeren misforsto sin rolle – Uhyrlig. Det var så uhyrlig at statsministeren gikk ut mot oss i en pågående straffesak var en komplett misforståelse av sin rolle, sa Pia Maria Roll, regissør av «Ways of Seeing». (nrk.no 4.5.2019).)

– Mange har grunn til å være sjokkert. Bare ikke Carl I. Hagen. «Jeg er i sjokk», sier Carl I. Hagen til VG om siktelsen mot Waras samboer. Men burde han være det?

(Anm: Wara-saken. Mange har grunn til å være sjokkert. Bare ikke Carl I. Hagen. «Jeg er i sjokk», sier Carl I. Hagen til VG om siktelsen mot Waras samboer. Men burde han være det? Partikamerater: Fremskrittspartiets landsmøte 1993. Avtroppende nestformann Tor Mikkel Wara og partiformann Carl I. Hagen diskuterer på landsmøtet, 23. april 1993. Det er 7. september 1987, under en uke før valget. Carl I. Hagen holder tale for 500 mennesker i Rørvik i Nord-Trøndelag. Han trekker fram et brev han skal ha mottatt, fra en norsk muslim, og leser høyt: «Jeg vet, og alle muslimer i Norge vet, at en dag skal Norges befolkning komme til troen, og at dette landet skal bli muslimsk! Vi føder flere barn enn dere (...) En dag skal også det vantro korset i flagget bort!». Brevet var signert «Mohammed Mustafa». Folkemengden lyttet lamslått, og brøt ut i stor applaus. Allerede dagen etter opplesningen, skulle VG avsløre at dette brevet var et falsum. Dette vippet ikke Hagen av pinnen. Da han ble konfrontert, svarte han kjekt at «jeg har bare lest opp et brev jeg har mottatt». Den virkelige Mohammad Mustafa, en mann med pakistansk bakgrunn bosatt i Oslo som jobba på restaurant, var ikke like blid. Han sto oppført i telefonkatalogen, og mottok flere rasistiske oppringninger etter talen, noe som skremte både kone og barn. Mustafa rettet et søksmål mot Hagen for ærekrenkelse, en sak som endte med forlik. (dagbladet.no 19.3.2019).)

- Politiet henlegger saken mot Black Box Teater. Politiet har videre besluttet at saken mot Black Box Teater henlegges fordi intet straffbart forhold er bevist.

(Anm: Politiet henlegger saken mot Black Box Teater. Politiet har videre besluttet at saken mot Black Box Teater henlegges fordi intet straffbart forhold er bevist. (…) Grunnlaget i siktelsen mot teatersjefen og kunstnerne var at de filmet boligen til Tor Mikkel Wara og Laila Anita Bertheussen, eller medvirket til slik filming, og deretter brukte filmen av boligen i forestillingen «Ways of seeing». Nå henlegger politiet i Oslo saken. (vg.no 17.3.2019).)

– Blir ikke saken om Wara, truslene og brannen oppklart, er faren stor for at den blir en verkebyll i samfunnet.

(Anm: Blir ikke saken om Wara, truslene og brannen oppklart, er faren stor for at den blir en verkebyll i samfunnet | Harald Stanghelle, kommentator. Det er en kamp om virkeligheten. PST-sjef Benedicte Bjørnland og advokat John Christian Elden trekker totalt motsatte konklusjoner av de samme faktaene. Det er helt naturlig. Etter det første sjokket kommer den tvilende forvirringen. Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) så torsdag nasjonen inn i øynene og slo fast at det var Tor Mikkel Waras samboer selv som sto bak brannen i parets bil. Altså en iscenesettelse av trusler mot justisministerens hjem der motivet var å kaste mistanken mot andre. At det politiske Norge fikk sjokk, sier seg selv. At Tor Mikkel Wara tar permisjon, var også helt uunngåelig. Men det er i dagene og ukene som kommer en siktelse skal utvikles til en bevisbar tiltale. Eller motsatt: En mistanke skal avkreftes og forsvinne i uskyldens idealtilstand. (aftenposten.no 19.3.2019).)

- Langt under det nivået vi forventer av en norsk statsminister. Solbergs innblanding i Wara-saken. (- Solberg forsvarte seg i helga mot den generelle kritikken med at hun hadde rett til å bruke sin «ytringsfrihet tilbake».) (- Så enkelt er det ikke.)

(Anm: Langt under det nivået vi forventer av en norsk statsminister. Solbergs innblanding i Wara-saken. ANNEN MÅTE: Det er forståelig at Solberg har hatt et behov for å vise en slags omsorg for sin sin statsråd, men det kunne hun ha gjort på andre måter, skriver Dagbladet på lederplass. Presset øker mot statsminister Erna Solberg for uttalelsene hennes mot teaterfolkene bak stykket «Ways of Seeing». Stykket danner bakteppet for truslene mot premittert justisminister Tor Mikkel Wara, der hans samboer nå er siktet for å stå bak den siste hendelsen. Reaksjonene kommer fra jurister, pressen og fra et bredt opprop fra norske kunst- o g sceneinstitusjoner. Oppropet karakteriserer hennes uttalelser som «utidig innblanding i den kunstneriske friheten». Solberg forsvarte seg i helga mot den generelle kritikken med at hun hadde rett til å bruke sin «ytringsfrihet tilbake». Så enkelt er det ikke. (dagbladet.no 18.3.2019).)

- Ytringsfrihetsekspert ut mot Solberg: – Uheldig uttalelse.

(Anm: Ytringsfrihetsekspert ut mot Solberg: – Uheldig uttalelse. Flere i politikken og fra juridisk hold mener statsministeren gikk langt over streken da hun kritiserte teaterstykket «Ways of seeing». – Den frie kunsten skal ikke stå uimotsagt, svarer Erna Solberg. (…) – Jeg har stor forståelse for Ernas frustrasjon, samtidig mener jeg det ikke var heldig å uttale seg på denne måten om det som er en pågående etterforskning. Det er det uheldig at regjeringsmedlemmer gjør, sier Anine Kierulf, som er fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. (nrk.no 17.3.2019).)

- I fem dager mente politiet at et teaterstykke sannsynligvis var straffbart. (- Skaden er allerede skjedd.) (- «Vi driver ikke politisk etterforskning i Norge», sa Erna Solberg i helgen.) (- Det i seg selv ga grunn for tvil om Solberg hadde rett.)

(Anm: I fem dager mente politiet at et teaterstykke sannsynligvis var straffbart. Skaden er allerede skjedd | Andreas Slettholm, kommentator. Selv om det ikke skal være slik: Kan politiet ha latt seg påvirke av politikere som anmelder og kritiserer dem og som nedvurderer kunstnerisk ytringsfrihet? «Vi driver ikke politisk etterforskning i Norge», sa Erna Solberg i helgen. Da var det fortsatt slik at politiet antok at forestillingen Ways of Seeing var et straffbart brudd på privatlivets fred. Det i seg selv ga grunn for tvil om Solberg hadde rett. Ikke fordi noe tyder på skjult press fra høyeste hold overfor politiet i denne saken. Men blant annet fordi det har vært et åpent press fra folk som i det minste har tette bånd til høyeste hold. Oslo politidistrikt henlegger saken mot Black Box Teater (aftenposten.no 18.3.2019).)

- Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund: – Statsministeren mangler dømmekraft. Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund er skuespiller i teaterstykket «Ways of seeing».

(Anm: Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund: – Statsministeren mangler dømmekraft. Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund er skuespiller i teaterstykket «Ways of seeing». Han mener statsminister Erna Solberg mangler dømmekraft når hun ikke vil si unnskyld til de som jobber med teaterstykket. (…) Torsdag siktet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) samboeren til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) for å ha diktet opp en straffbar handling etter én av trusselsituasjonene mot familiens hjem. De har mistanke om at hun selv tente på familiens bil natt til 10. mars. Kjetil Lund ledet Lundkommisjonen som gransket overvåkningen i Norge på midten av 90-tallet. Nå er han skuespiller i teaterstykket som handler nettopp om overvåkning. Da Erna Solberg onsdag ba de som jobber med teaterstykket avstå fra å spekulere, mener Lund det er spesielt. Dagen før justisministerens kone ble siktet for bilbrannen utenfor huset sitt, sa Erna Solberg dette på en pressekonferanse: (…) (nrk.no 15.3.2019).)

- Reagerer etter teater-siktelsene: - Alvorlig angrep på ytringsfriheten. Jusprofessoren klør seg i hodet. Advokatene skjønner ingenting. Og William Nygaard mener politiet har manglende kompetanse.

(Anm: Reagerer etter teater-siktelsene: - Alvorlig angrep på ytringsfriheten. Jusprofessoren klør seg i hodet. Advokatene skjønner ingenting. Og William Nygaard mener politiet har manglende kompetanse. - Hvis det er sånn at det å vise en husfasade er en krenkelse av privatlivets fred, så har Google Street View et kjempeproblem i Norge. Det sier ekspert på ytringsfrihet og jusprofessor Bjørnar Borvik ved Universitetet i Bergen. Borvik forteller at han ble overrasket da det i dag ble kjent at Oslo-politiet har siktet en teaterdirektør og tre kunstnere for å ha krenket privatlivets fred i teaterstykket «Ways of Seeing» på Black Box Teater. I forestillingen blir en video av husfasaden til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) og hans samboer, Laila Anita Bertheussen, vist. I tillegg blir det sagt at boligen tilhører Wara, og at boligen er på Røa. (dagbladet.no 16.3.2019).)

- Rasende reaksjoner på politiets siktelse av teaterdirektør og kunstnere.

(Anm: Rasende reaksjoner på politiets siktelse av teaterdirektør og kunstnere. Det brygger opp til kunstneropprør mot politiets siktelse av personene bak teaterstykket Ways of seeing. Advokater, oslokunstnere og kulturpersonligheter slår knallhardt tilbake. (vartoslo.no 16.3.2019).)

- Fritt Ord-topp ber Solberg tenke seg om.

(Anm: Fritt Ord-topp ber Solberg tenke seg om. Statsministeren og andre politikere bør reflektere over skillet mellom prinsipiell debatt om ytringskultur og inngripen i enkeltsaker, mener Fritt Ord-direktør. – Det er veldig bra at politikere i alle partier er opptatt av ytringskultur og debattklima, men det bør de være på en generell og prinsipiell måte, sier Fritt Ords direktør Knut Olav Åmås til NTB. (dagsavisen.no 15.3.2019).)

- Ernas farlige uttalelser. Jeg er bekymret. Bekymret for at «Ways of seeing»- saken kan danne presedens. (- Det er en farlig vei å gå, og ikke minst et uventet utspill fra statsministeren.)

(Anm: MONICA BORACCO. Ernas farlige uttalelser. Jeg er bekymret. Bekymret for at «Ways of seeing»- saken kan danne presedens. På helgens årsmøte delte Dramatikerforbundets styre ut vårt solidaritetsstipend til den israelske skuespilleren og dramatikeren Einat Weismann. Som berømt skuespiller og kjendis i Israel, ble Weismann en stor trussel da hun begynte å engasjere seg politisk for de utsatte palestinske israelerne og det hun karakteriserer som Apartheid i dagens Israel.  I sitt prisforedrag, beskrev Weismann hvordan hun ble sensurert og forsøkt kneblet av Israelske myndigheter og hvordan Israels Kulturminister Miriam Regev satte henne i stor fare ved å personlig stoppe stykkene hennes og navngi henne offentlig som en forræder.  Dette førte til drapstrusler og vedvarende arbeidsnekt. Hos Dagsavisen på nett, kan vi lese at statsminister Erna Solberg går ut mot teaterstykket "Ways of seeing": – Vi skal tåle å stå i fokus og få kjeft for det vi sier og gjør. Men det oppleves verre når familier og bosted trekkes inn, sa Solberg.– De som har laget stykket, bør tenke over dette. De har bidratt til å rette et fokus mot politikere som gjør at det blir tøffere å være politiker, slo hun fast. Tidligere har representanter for Fremskrittspartiet tatt til orde for at Black Box teater skal fratas offentlig støtte og en stortingsrepresentant fra samme parti navnga aktørene og beskylte dem for å «hate Norge» Når nå Norges statsminister går ut og uten bevis, peker på en liten friteatergruppe som skyldig i at landets justisminister har vært utsatt for trusler og hærverk, er det grunn til bekymring. Både dramatikeren og de to hovedrolleinnehaverne har allerede mottatt trusler etter at de ble beskylt for å «hate Norge» Når nå statsministeren konkluderer med at de er skyldige i å utsette justisministeren og andre politikere for fare, kan dette føre til at trykket øker på disse aktørene og på andre kunstnere. Det er en farlig vei å gå, og ikke minst et uventet utspill fra statsministeren.  (dagsavisen.no 16.3.2019).)

- Politiet påla Listhaug å slette drapstrusler på hennes Facebook-sider. Drapstrusselen ble fjernet først da politiet grep inn. (- Arfan Bhatti krevde erstatning fra staten. «Foreslår likvidering av norske advokater som lever av å beskytte sånne som han..» skrev Oslo-mannen i et svar under innlegget til Listhaug, der han legger til at «Vi kan starte med Humlen.) (- Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer.)

(Anm: Politiet påla Listhaug å slette drapstrusler på hennes Facebook-sider. Drapstrusselen ble fjernet først da politiet grep inn. (…) Arfan Bhatti Drapsoppfordringen ble postet under et innlegg om at den straffedømte islamisten Arfan Bhatti krevde erstatning fra staten. «Foreslår likvidering av norske advokater som lever av å beskytte sånne som han..» skrev Oslo-mannen i et svar under innlegget til Listhaug, der han legger til at «Vi kan starte med Humlen (..)». Nærmere 160.000 har likt Listhaugs Facebook-side, og innlegget 4. oktober i fjor har i dag over 900 kommentarer og nesten 700 delinger. Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer. (©NTB) (dagsavisen.no 1.3.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Er det en menneskerett å kunne ytre hat?

(Anm: Er det en menneskerett å kunne ytre hat? | Henza Anwar, lege i spesialisering, barne- og ungdomspsykiatri. Vi må ikke være ubegrenset tolerante overfor intolerante mennesker.  Filosof Einar Øverenget har bidratt med en flott kronikk som beskriver ulike fenomener vedrørende den pågående debatten om samfunnsdebatten. Hvem og hvilke meninger skal løftes frem i offentligheten? Det er fundamentalt å stille disse spørsmålene. Spesielt med tanke på hva slags konsekvenser dette har. Ikke i teorien, men i den fysiske verden og samfunnet vi lever i. (aftenposten.no 20.9.2018).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

– Vi trenger en ny ytringsfrihetskommisjon! Det er på tide med en grundig gjennomtenkning av ytringsfrihetens stilling i det moderne Norge.

(Anm: TRYGVE SVENSSON, leder i Tankesmien Agenda. Vi trenger en ny ytringsfrihetskommisjon! Det er på tide med en grundig gjennomtenkning av ytringsfrihetens stilling i det moderne Norge. Ytringer og ytringers status har vært gjennomgående temaer for politikere og kommentatorer i året som gikk – og ikke minst i kommentarfeltene. Såkalt «debatt om debatten» er naturlig i et vitalt demokrati. Men for mye debatt om debatten skygger for selve sakene, det vi faktisk må finne ut av som skal føre til handling. Det er dessuten blitt et faktum at viktige stemmer i dag skremmes til taushet, og at folk vi trenger å høre kvier seg for å delta fordi klimaet er så hardt. Derfor er det på tide at et bredt utvalg av kloke hoder får i oppdrag å gjennomtenke ytringsfrihetens vilkår fremover. (aftenposten.no 27.12.2018).)

- Han drev samehets som tidsfordriv. Nå blir han straffet. (- Derfor dømmes nordlendingen etter paragraf 185 i straffeloven. Paragrafen som nettopp skal ramme hatefulle og diskriminerende ytringer. Nå er den for første gang tatt i bruk mot en ytring som rammer samene som folkegruppe.)

(Anm: Han drev samehets som tidsfordriv. Nå blir han straffet. | Harald Stanghelle, kommentator. Da den nordnorske 50-åringen kjedet seg, krenket han samene. Nå er han dømt i en sak det lukter rettshistorie av. Straffelovens paragraf om hatefulle og diskriminerende ytringer er for første gang tatt i bruk mot samehets. Langtrukken ventetid kan føre til så mangt. For en mann fra Meløy i Nordland har den ført til 18 dagers betinget fengsel og 15.000 kroner i bot. Salten tingrett er ikke i tvil. Innlegget mannen skrev i Avisa Nordlands kommentarfelt mens hans ventet på en kamerat, er svært nedlatende, nedverdigende og krenkende overfor samene. Derfor dømmes nordlendingen etter paragraf 185 i straffeloven. Paragrafen som nettopp skal ramme hatefulle og diskriminerende ytringer. Nå er den for første gang tatt i bruk mot en ytring som rammer samene som folkegruppe. (aftenposten.no 21.2.2019).)

- Ytringsfrihet. IT-giganter skal fjerne hatefulle ytringer. Nye retningslinjene for sosiale medier.

(Anm: Ytringsfrihet. IT-giganter skal fjerne hatefulle ytringer. Nye retningslinjene for sosiale medier. Brussel (NTB): Facebook, Twitter, Google/YouTube og Microsoft har lovet EU å fjerne hatefulle ytringer på sosiale medier. I henhold til nye retningslinjer skal selskapene prøve å vurdere oppfordringer om å fjerne hatefulle ytringer innen et døgn. Hvis klagene er berettiget, skal innholdet fjernes, skriver nyhetsbyrået Reuters. (digi.no 31.5.2016).)

– Har mottatt flere tusen hatmail, hver dag. Siden israelske Netta Barzilai vant fjorårets Eurovisionfinale har hun blitt neddynget av hatmail. (- Når jeg kommer hjem venter 10.000 hatmail på meg, hver eneste dag, sier hun.)

(Anm: – Har mottatt flere tusen hatmail, hver dag. Siden israelske Netta Barzilai vant fjorårets Eurovisionfinale har hun blitt neddynget av hatmail. Det lever hun fint med. Ni måneder er gått siden 26-åringen gikk til topps med låten «Toy» under finalen i Eurovision Song Contest i Lisboa. I kveld er den fargerike artisten fra den israelske byen Hod HaSharon på plass i Oslo Spektrum for å følge finalen i Melodi Grand Prix. Hun skal også fremføre fjorårets vinnerlåt. (…) Når jeg kommer hjem venter 10.000 hatmail på meg, hver eneste dag, sier hun. (aftenposten.no 2.3.2019).)

- Facebook og Youtube slår ned på vaksinemotstand. Etter flere alvorlige meslingutbrudd tar Facebook og Youtube grep for å bremse spredningen av feilinformasjon om vaksiner.

(Anm: Facebook og Youtube slår ned på vaksinemotstand. Etter flere alvorlige meslingutbrudd tar Facebook og Youtube grep for å bremse spredningen av feilinformasjon om vaksiner. Verdens helseorganisasjon (WHO) slo i januar fast at såkalt vaksineskepsis er en av de ti største truslene mot verdenshelsen i 2019.
Spredningen av feilinformasjon og konspirasjonsteorier om vaksiner foregår i stor grad på steder som Facebook og Youtube, som allerede har vært nødt til å gjøre endringer som følge av bølgen av falske nyheter de siste årene. (…) Samtidig vil Facebook sørge for at innlegg med slikt innhold får mindre synlighet og havner lenger ned i både søkene og nyhetsstrømmen til brukerne. (nrk.no 1.3.2019).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

– Allt fler stoppar falsk information om vaccin. Sociala medier har länge varit ett forum för missledande budskap om vaccin. Nu sätter flera aktörer stopp för det.

(Anm: Allt fler stoppar falsk information om vaccin. Sociala medier har länge varit ett forum för missledande budskap om vaccin. Nu sätter flera aktörer stopp för det. (…) – Blockering av alla sökresultat är en tillfällig lösning för att förhindra att människor får skadlig felinformation, sade bolagets talesperson Jamie Favazza, i en intervju med New York Times. Företaget säger dock att man arbetar för att utveckla en mer skräddarsydd långsiktig strategi. Även Googles videodelningstjänst Youtube begränsar utrymmet för vilsedledande vaccininformation, rapporterar BBC. Sedan en tid tillbaka tillåter man inte annonser i videos med antivaccinationsbudskap. Företaget säger att man också tittar på sätt att göra mer välgrundad information lättare att hitta samt att stoppa antivaccinvideos från att dyka upp i rekommendationslistan. (lakemedelsvarlden.se 18.3.2019).)

- Mann bøtelagt for drapstrusler på Listhaugs Facebook-sider. (- Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer.)

(Anm: Mann bøtelagt for drapstrusler på Listhaugs Facebook-sider. En mann i 60-årene er bøtelagt for å ha oppfordret til likvidering av norske advokater på Sylvi Listhaugs Facebook-profil. (…) Drapstrusselen ble fjernet først da politiet grep inn, melder TV 2. (…) «Foreslår likvidering av norske advokater som lever av å beskytte sånne som han..» skrev Oslo-mannen i et svar under innlegget til Listhaug, der han legger til at «Vi kan starte med Humlen(..)». (…) Nærmere 160.000 har likt Listhaugs Facebook-side, og innlegget 4. oktober i fjor har i dag over 900 kommentarer og nesten 700 delinger. Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer. (aftenposten.no 1.3.2019).)

- Kvinnen (70) kalte Sumaya Jirde Ali en «korrupt kakerlakk». (- Nå er kvinnen dømt til 24 dagers betinget fengsel, i tillegg til en bot på 10.000 kroner, samt saksomkostninger på 2000 kroner.)

(Anm: Kvinnen (70) kalte Sumaya Jirde Ali en «korrupt kakerlakk». Nå er hun dømt. – Grovt sjikanerende, mener dommerne. KRAV PÅ SÆRLIG VERN: Retten mener Sumaya Jirde Ali har krav på et særlig vern mot grovt krenkende ytringer, og skriver i dommen at den 71 år gamle kvinnen bidrar til å bygge opp en hatkultur med sin ytring. (…) Nå er kvinnen dømt til 24 dagers betinget fengsel, i tillegg til en bot på 10.000 kroner, samt saksomkostninger på 2000 kroner. Den 70 år gamle kvinnen er uenig og vil anke dommen. – Jeg var sikker på at dette var en lukket gruppe. Sumaya kaller Sylvi Listhaug for nazist. Offentlig har hun også sagt «fuck politiet» og «fuck Listhaug». Jeg ble sint og svarte, sa den tiltalte i sin forklaring i Bergen tingrett mandag for en uke siden. (aftenposten.no 26.2.2019).)

- Mediene krever straff for dem som bryter offentlighets­loven: «Påvirker medienes rolle som public watchdog og svekker demokratiet».

(Anm: Mediene krever straff for dem som bryter offentlighets­loven: «Påvirker medienes rolle som public watchdog og svekker demokratiet». «Bøter eller tvangsmulkt må vurderes som mulig sanksjonsform for å sikre at lovene etterleves», skriver Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening i en høringsuttalelse til Stortinget. I mai ble det kjent at riksrevisor Per Kristian Foss uttalte at «det er en redselskultur for åpenhet i statsforvaltningen» og han mente at «departementer og statlig forvaltning bryter stadig loven». Om kort tid skal altså Stortinget behandle Riksrevisjonens undersøkelse av arkivering og åpenhet i statlig forvaltning. (medier24.no 9.12.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Sivilombudsmannen kritiserer departement for taushet rundt VGs kalenderinnsyn: - Kan tyde på manglende respekt.

(Anm: Sivilombudsmannen kritiserer departement for taushet rundt VGs kalenderinnsyn: - Kan tyde på manglende respekt. Nærings- og fiskeridepartementet sier at kompleksiteten i saken er bakgrunnen for at det har tatt lang tid å svare ombudsmannen. Sivilombudsmannen har publisert en kritikk av Nærings- og fiskeridepartementet på sine egne nettsider, hvor de setter ord på både treg og manglende respons i saken om innsyn i kalenderoppføringene til statsråden. (medier24.no 29.8.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Dette går løs på selve infrastrukturen som skal sikre etterettelighet i offentlig forvaltning. Regjeringen snurper igjen sekken. I sommer har de for alvor gått løs på offentlighetens rett til innsyn.

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Regjeringen åpner for at politikere kan sladde dokumenter uten kontroll. Dagbladet mener: Dette går løs på selve infrastrukturen som skal sikre etterrettelighet i offentlig forvaltning. Regjeringen snurper igjen sekken. I sommer har de for alvor gått løs på offentlighetens rett til innsyn. Fra før er det kjent at de har reagert på at offentligheten har rett til innsyn i statsrådenes kalenderoppføringer. Dette har vært praktisert over flere år, men Erna Solberg har nå tatt initiativ til innstramminger. Hun mener innsynsretten innbærer «overvåking», selv om hun og andre statsråder har full anledning til å unnta sensitive opplysninger før innsyn gis. Solbergs reaksjon kom etter at Dagbladet søkte innsyn i hennes kalender, men fikk avslag - hvorpå Sivilombudsmannen i en uttalelse slo fast at denne avisa hadde rett til innsyn. (dagbladet.no 4.9.2018).)

- Innsyn i kalenderoppføringer: «Folkets advokat» går knallhardt ut mot sommel. Klage om innsyn i næringsministerens kalender har vært til behandling siden 2016. - MANGLENDE RESPEKT: - Det er sjelden jeg opplever en liknende tidsbruk og mangel på respekt for frister for svar til meg, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger om Nærings- og fiskeridepartementets saksbehandling der statsråd Torbjørn Røe Isaksen er ansvarlig sjef.

(Anm: Innsyn i kalenderoppføringer: «Folkets advokat» går knallhardt ut mot sommel. Klage om innsyn i næringsministerens kalender har vært til behandling siden 2016. - MANGLENDE RESPEKT: - Det er sjelden jeg opplever en liknende tidsbruk og mangel på respekt for frister for svar til meg, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger om Nærings- og fiskeridepartementets saksbehandling der statsråd Torbjørn Røe Isaksen er ansvarlig sjef. En klagesak om innsyn i næringsministerens e-postkalender - altså ministerens program fra time til time - har nå vært til behandling i Nærings- og fiskeridepartementet helt siden 2016. Sivilombudsmannen er mildt sagt ikke fornøyd med departementets saksbehandling, hvor næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har vært ansvarlig siden januar 2018. - Det er sjelden jeg opplever en liknende tidsbruk og mangel på respekt for frister for svar til meg, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger i en pressemelding. (dagbladet.no 28.8.2018).)

(Anm: Kalendersaken. Innsyn i Siv Jensens kalender avdekker «glipp»: Her er Siv Jensens hemmeligholdte møter. Middag med kinesere og «høflighetsvisitt» med Irans ambassadør. Siv Jensen åpner opp sin kalender - men vil ikke svare på spørsmål. (dagbladet.no 13.9.2018).)

- Kalender. Alle departementer. Her finner du en oversikt over utvalgte arrangementer fra departementenes kalendere. Kalenderhendelser fra tidligere regjeringer finnes i Historisk arkiv.

(Anm: Kalender. Alle departementer. Her finner du en oversikt over utvalgte arrangementer fra departementenes kalendere. Kalenderhendelser fra tidligere regjeringer finnes i Historisk arkiv. (regjeringen.no).)

- Hemmelighold: Statsminister Erna Solberg vil endre offentlighetsloven. (- En hemmelig losje, eksklusiv for mennesker med makt og posisjon. I klubbhuset kan for eksempel statsministeren møte lobbyister fra næringslivet. Lederen for Plan- og bygningsetaten i Oslo kan møte en privat utbygger. Alt som blir sagt, skrevet og planlagt der forblir skjult fra deg og meg.)

(Anm: Hemmelighold: Statsminister Erna Solberg vil endre offentlighetsloven. Får hun det som hun vil, blir det mer hemmelighold og mindre innsyn. Åpenhet: «Fristaden Uten Innsyn». Statsministerens forsvar av mer hemmelighold i det offentlige er pinlig, skriver Ola Magnussen Rydje. Se for deg at statsråder eller andre maktpersoner i det offentlige får en frisone. I den kan de – i alle hemmelighet – skrive, møte, og avtale hva de vil. En hemmelig losje, eksklusiv for mennesker med makt og posisjon. I klubbhuset kan for eksempel statsministeren møte lobbyister fra næringslivet. Lederen for Plan- og bygningsetaten i Oslo kan møte en privat utbygger. Alt som blir sagt, skrevet og planlagt der forblir skjult fra deg og meg. Vi som står på utsida har rett til å be om innsyn i hva som skjer der, men det blir fullt og helt opp til de med medlemskap å bestemme hva som skal slippe ut. Eventuelle avslag behøver ikke engang begrunnes med saklig grunn. «Vil ikke» holder. Hvis en ordfører ikke føler for å dele hvem hun treffer og hva agendaen til møtet er, slipper hun. (dagbladet.no 13.7.2018).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

- Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet.

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Solberg kritiserer teateroppsetning etter Wara-hets – får refs av advokat.

(Anm: Solberg kritiserer teateroppsetning etter Wara-hets – får refs av advokat. Statsminister Erna Solberg kritiserer teaterstykket som viste bilder av huset til justisminister Tor Mikkel Wara. Regissørens advokat reagerer kraftig. (aftenposten.no 13.3.2019).)

- Solberg vil ikke beklage uttalelse i Wara-saken.

(Anm: Solberg vil ikke beklage uttalelse i Wara-saken. Erna Solberg vil ikke beklage kritikken hun kom med mot teaterstykket som viste bilder av huset til justisminister Wara. Hun sier stykket var belastende. Advokat Jon Wessel-Aas representerer tre av scenekunstnerne bak teaterstykket «Ways of Seeing». I kjølvannet av stykket opplevde justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) og familien hans flere tilfeller av trusler og hærverk. (itromso.no 14.3.2019).)

- Teater-advokat: Solberg bør vurdere å beklage i Wara-saken. (- Advokat Jon Wessel-Aas representerer tre av scenekunstnerne bak teaterstykket «Ways of Seeing».)

(Anm: Teater-advokat: Solberg bør vurdere å beklage i Wara-saken. Erna Solberg kritiserte onsdag teaterstykket som viste bilder av huset til justisminister Wara. Teaterregissørens advokat sier Solberg bør beklage. Hun nekter. Statsminister Erna Solberg (H) og Frp-leder Siv Jensen møtte pressen om Wara-saken torsdag ettermiddag. Advokat Jon Wessel-Aas representerer tre av scenekunstnerne bak teaterstykket «Ways of Seeing». I kjølvannet av stykket opplevde justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) og familien hans flere tilfeller av trusler og hærverk. Torsdag ble Waras samboer, Laila Anita Bertheussen, siktet for å ha tent på parets bil natt til 10. mars. – Jeg mener uavhengig av hva som har skjedd i dag, så var uttalelsene i går feil av henne som statsminister. Hadde jeg vært henne, ville jeg vurdert å beklage. Hun sa de som har laget stykket, burde tenke seg om. Nå bør statsministeren tenke litt, sier Wessel-Aas. På en pressekonferanse torsdag sa Erna Solberg at hun ikke vil beklage uttalelsen. (itromso.no 14.3.2019).)

- Erna kritiserer teaterstykke: - Dere må ha ryggrad. Statsminister Erna Solberg ber folkene bak teaterstykket «Ways of seeing» om ikke å spekulere i hvem som står bak angrepene mot justisminister Tor Mikkel Waras bolig. (- Vi vet at det står i disse brevene at de må droppe anmeldelsen mot «Ways of Seeing». Og det står med skrivefeil, slik at det skal se ut som at det er en innvandrer som har gjort det. For oss er det helt åpenbart at det er iscenesatt, men av hvem kan vi ikke vite, sa Pia Maria Roll til VG.)

(Anm: Erna kritiserer teaterstykke: - Dere må ha ryggrad. Statsminister Erna Solberg ber folkene bak teaterstykket «Ways of seeing» om ikke å spekulere i hvem som står bak angrepene mot justisminister Tor Mikkel Waras bolig. Det var i VG i går at regissør Pia Maria Roll i stykket «Ways of Seeing» sa at angrepene mot justisminister Tor Mikkel Waras bolig virker iscenesatt. I teaterstykket filmes Waras bolig og sette inn i en jakt på «nettverkene som har interesse av å gjøre Norge til et mer rasistisk samfunn». I etterkant av teaterstykket er Waras bolig og omgivelsene rundt boligen utsatt for fem truende hendelser. Politiet har ingen mistenkte. På spørsmål om Roll tror den, eller de, som står bak hendelsene er ute etter å mistenkeliggjøre de som står bak teaterforestillingen, var hun klokkeklar: – Dette er ikke noe vil lurer på. Alt tyder jo på at det er det som skjer. Vi vet at det står i disse brevene at de må droppe anmeldelsen mot «Ways of Seeing». Og det står med skrivefeil, slik at det skal se ut som at det er en innvandrer som har gjort det. For oss er det helt åpenbart at det er iscenesatt, men av hvem kan vi ikke vite, sa Pia Maria Roll til VG. (dagbladet.no 13.3.2019).)

- Black Box Teater politianmeldt. En meningsløs innskrenking av ytringsfriheten. Dagbladet mener: Hvis de mektigste ikke tåler å bli pirket borti av en gruppe frilansskuespillere uten å true med sanksjoner, bør de ransake sine liberale instinkter. FILMET: Justisminister Tor Mikkel Waras samboer har politianmeldt en teaterforestilling. Dagbladet mener det er en urimelig og urovekkende reaksjon. (- Dette er godt innenfor både straffeloven og presseetikken. Liknende filmklipp blir jevnlig vist på Dagsrevyen med flere hundretusen seere uten et hevet øyebryn.)

(Anm: Leder. Black Box Teater politianmeldt. En meningsløs innskrenking av ytringsfriheten. Dagbladet mener: Hvis de mektigste ikke tåler å bli pirket borti av en gruppe frilansskuespillere uten å true med sanksjoner, bør de ransake sine liberale instinkter. FILMET: Justisminister Tor Mikkel Waras samboer har politianmeldt en teaterforestilling. Dagbladet mener det er en urimelig og urovekkende reaksjon. Black Box Teater er anmeldt for å ha filmet justisminister Tor Mikkel Waras hus og vist filmkuttet i forestillingen «Ways of seeing». Forestillingen knyttet norsk innvandrings- og overvåkingspolitikk til rasisme, og viste husene til flere kjente samfunnstopper, blant andre Nato-sjef Jens Stoltenberg og investor Stein Erik Hagen. Det er justisministerens samboer, Laila Anita Bertheussen, som har gått til anmeldelse for krenkelse av privatlivets fred, hensynsløs atferd og ulovlig bruk av fast eiendom. (…) Dette er godt innenfor både straffeloven og presseetikken. Liknende filmklipp blir jevnlig vist på Dagsrevyen med flere hundretusen seere uten et hevet øyebryn. Blikket i «Ways of seeing» er ubehagelig, javel, men politisk satire skal ikke være bekvem. Når justisministerens samboer går til det drastiske skritt å politianmelde en teaterforestilling, i kjølvannet av at flere Frp-politikere har oppfordret til å straffe Black Box med å kutte all offentlig støtte, er det urovekkende. Om samfunnets aller mektigste ikke tåler å bli pirket borti av en gruppe frilansskuespillere uten å true med sanksjoner, bør de ransake sine liberale instinkter. (dagbladet.no 28.12.2018).)

- Erna bør passe munnen sin. ( - Advokat Jon Wessel-Aas representerer Pia Roll og de andre kvinnene bak teaterstykket «Ways of Seeing».) Han reagerer kraftig på statsministerens uttalelser i dag. (- Det er oppsiktsvekkende. Ut fra det statsministeren sier kan hun umulig ha sett forestillingen og hva den faktisk inneholder, sier advokat Jon Wessel-Aas til Dagbladet.)

(Anm: - Erna bør passe munnen sin. Advokat Jon Wessel-Aas representerer Pia Roll og de andre kvinnene bak teaterstykket «Ways of Seeing». Han reagerer kraftig på statsministerens uttalelser i dag. KRITISERTE TEATERSTYKKE: Statsminister Erna Solberg sa at folkene bak teaterstykke «Ways of Seeing» har et ansvar når de filmer politikeres hjem. (…) - Det er oppsiktsvekkende. Ut fra det statsministeren sier kan hun umulig ha sett forestillingen og hva den faktisk inneholder, sier advokat Jon Wessel-Aas til Dagbladet. Wessel-Aas representerer Pia Roll, Hana Aouicha Sofia Benammar og Sara Baban, som står bak teaterstykket «Ways of Seeing». I stykket blir justisminister Tor Mikkel Waras bolig vist på avstand som en del av scenografien. I etterkant har det vært fem forskjellige hendelser utenfor boligen til Wara. - Statsministerens uttalelse, der hun selv formaner til å la være å spekulere, inneholder i seg selv spekulasjoner om hva den omstridte teaterforestillingen inneholdt og hva som er filmet i den forbindelse. Justisminister Wara ble forøvrig heller ikke kalt «rasist» i forestillingen, slik blant annet hans samboer feilaktig har framstilt det offentlig, sier Wessel-Aas. Statssekretær Rune Alstadsæter ved Statsministerens kontor (SMK) svarer følgende på kritikken til Jon Wessel-Aas: - SMK henviser til det statsministeren sa på pressekonferansen og mener Jon Wessel-Aas tillegger statsministeren meninger hun ikke har gitt uttrykk for, sier Alstadsæter til Dagbladet. (dagbladet.no 13.3.2019).)

- Sylvi Listhaug slettet Facebook-innlegg. Sylvi Listhaug kritiserte «snikfilmingen» av Tor Mikkel Waras bolig i går. Hun opprettholder kritikken, men har likevel valgt å slette innlegget.

(Anm: Sylvi Listhaug slettet Facebook-innlegg. Sylvi Listhaug kritiserte «snikfilmingen» av Tor Mikkel Waras bolig i går. Hun opprettholder kritikken, men har likevel valgt å slette innlegget. DETTE ER SAKEN: Siden desember skal justisminister Tor Mikkel Wara ha opplevd flere truende hendelser ved han og samboerens hjem i Oslo. Her får du en oppsummering av alle hendelsene. Sylvi Listhaug valgte i dag å slette gårsdagens Facebook-innlegg der hun angriper folkene bak teaterstykket «Ways of Seeing» for å ha «snikfilmet» Tor Mikkel Waras bolig. Årsaken er at hun ikke ønsker at innlegget skal misforstås, sett i lys av siktelsen mot Tor Mikkel Waras samboer Laila Anita Bertheussen. Bertheussen ble i dag siktet av politiet for selv å ha stått bak en bilbrannen i helgen utenfor sin egen bolig. (dagbladet.no 14.3.2019).)

– Ingen bør få offentlig støtte for å spre hat. (- Christian Tybring-Gjedde raser over at tre kunstnere bak teaterstykket «Ways of Seeing» får 2,7 millioner kroner i kunstnerstipender.)

(Anm: – Ingen bør få offentlig støtte for å spre hat. Christian Tybring-Gjedde raser over at tre kunstnere bak teaterstykket «Ways of Seeing» får 2,7 millioner kroner i kunstnerstipender. Han møter kraftig motbør fra flere kunstnere. RASER: Christian Tybring-Gjedde var en av dem som fikk bilder av huset sitt vist i teaterstykket Ways of Seeing, og har vært svært kritisk til både teaterstykket og kunstnerne. Han reagerer sterkt på at tre av kunstnerne i får stipender på til sammen 2,7 millioner de neste årene. – Det er ingen kunstnere som får støtte til å spre hat. Dette er bare en tullete ting å si, det stemmer overhodet ikke med virkeligheten. Slik reagerer Julie Rongved Amundsen, redaktør for scenekunst.no, på Christian Tybring-Gjeddes uttalelser om tildelingen av Statens kunstnerstipend. Frp-politikeren er forferdet over at tre av kunstnerne bak «Ways of Seeing» får til sammen 2,7 millioner kroner i kunstnerstipender de neste årene. – Ingen burde få offentlig støtte for å spre hat, intoleranse og konspirasjonsteorier. Ei heller de som skjuler budskapet gjennom kulturuttrykk. Kunstnerne bak forestillingen er Pia Maria Roll, Sara Baban og Hanan Benammar. (dagbladet.no 29.3.2019).)

- Innvandringsfryktens syv stadier. (- Innvandringspolitikk driver en del til raseri, noen til konspirasjonsteorier og enkelte til ekstremisme.) (- Man kan prøve å forstå.)

(Anm: Innvandringsfryktens syv stadier | Frank Rossavik, kommentator. Innvandringspolitikk driver en del til raseri, noen til konspirasjonsteorier og enkelte til ekstremisme. Man kan prøve å forstå. (…) Gerhardsen endret debatten 3. Stadium tre: Nå skriver mediene litt om problemer med innvandring, og flere politikere skjønner noe, men altfor lite. Hvorfor innser de ikke alvoret? Velferdsstaten rakner. Den kristne kulturen svekkes. Islam vokser frem. Terroren truer. Kommentar: I 1991 kom Ap-politiker Rune Gerhardsens utspill mot «snillisme». Han var blant annet opptatt av at innvandrere fikk for mange ytelser, uten at det ble stilt nok krav, noe som undergravde velferdsstaten. Gerhardsen ble stående nokså alene, men ikke helt. Ting begynte å endre seg etter dette. (…) Tilbake til de syv stadiene. De tidligste finnes det saklig grunnlag for. Fra nummer tre svekkes grunnlaget raskt. (aftenposten.no 16.4.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Advokat John Christian Elden mener PST brøt loven da de ifølge ham avhørte Waras samboer uten forsvarer til stede. (- Det mener Elden strider med loven og grunnleggende menneskerettigheter, og påpeker at påtaleinstruksen sier at politiet – selv der siktede tror han ikke trenger advokat – skal sørge for at dette blir oppnevnt i vanskelige saker.)

(Anm: Elden mener PST brøt loven da de avhørte Waras samboer. Advokat John Christian Elden mener PST brøt loven da de ifølge ham avhørte Waras samboer uten forsvarer til stede. Justisminister Tor Mikkel Waras samboer Laila Anita Bertheussen (54) er siktet for å ha diktet opp en straffbar handling ved å tenne på familiens bil natt til 10. mars. Torsdag ble hun pågrepet og avhørt av Politiets sikkerhetstjeneste (PST). (…) «PST arresterte henne og tok henne til avhør. Hun sa – ifølge politiet – at hun ikke trengte advokat i og med at hun ikke hadde gjort noe galt. Politiet gjennomførte da avhør selv om deres premiss var at det var sannsynlig at hun hadde gjort noe galt», skriver han til avisa. (…) Det mener Elden strider med loven og grunnleggende menneskerettigheter, og påpeker at påtaleinstruksen sier at politiet – selv der siktede tror han ikke trenger advokat – skal sørge for at dette blir oppnevnt i vanskelige saker. (dagsavisen.no 15.3.2019).)

- Elden om siktelsen: Bygget på indisier.

(Anm: Elden om siktelsen: Bygget på indisier. Forsvarer John Christian Elden sier avhøret og anklagen mot justisministerens samboer er bygget på indisier. Justisministerens samboer, Laila Bertheussen, er foreløpig avhørt én gang, og etter NRK forstår, er det ikke planlagt nye avhør i dag. – Vi har foreløpig ikke hørt noe om nye avhør, sier forsvarer John Christian Elden. Torsdag siktet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) samboeren til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) for å ha diktet opp en straffbar handling etter én av trusselsituasjonene mot familiens hjem. De har mistanke om at hun selv tente på familiens bil natt til 10. mars. (nrk.no 15.3.2019).)

- Definitivt redaktørmakt. (- Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering?)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

- Teknospaltist: Slik kan du bekjempe Googles verdensdominans med bare én nedlasting.

(Anm: Teknospaltist: Slik kan du bekjempe Googles verdensdominans med bare én nedlasting. Googles makt blir stadig større. Men det finnes en enkel ting du kan gjøre for å bekjempe dominansen deres. (dn.no 28.12.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Google anbragte mikrofon i et forbrugerprodukt - uden at fortælle om det. »Meget skadeligt for tilliden til Google,« siger britisk forbrugerorganisation.

(Anm: Google anbragte mikrofon i et forbrugerprodukt - uden at fortælle om det. »Meget skadeligt for tilliden til Google,« siger britisk forbrugerorganisation. "Nest" er en serie produkter rettet mod private, der blandt andet tæller kameraer, røgalarmer, termostater og alarmsystemer. Og netop sidstnævnte alarmsystem vækker nu furore i Storbritannien, skriver The Independent. Problemet er, at der har vist sig at være en mikrofon indbygget i produktet - uden at det fremgår af specifikationerne. Den noget uventede feature blev afsløret, efter at Nest-moderselskabet Google annoncerede en systemupdate, der ville give adgang til en stemmeaktiveret hjælpefunktion. (jyllands-posten.dk 20.2.2019).)

- NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (- Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer.)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

- Utdanningsforbundet mener ytringsfriheten trues i Bærum-skolen.

(Anm: Utdanningsforbundet mener ytringsfriheten trues i Bærum-skolen. ETTERLYSER FLERE STEMMER: Leder Bjørn Sigurd Hjetland (t.v.) og hovedtillitsvalgt Ole Melbye i Utdanningsforbundet i Bærum understreker at de ikke er ute etter å sverte noen. Vi mener debatten er viktig å ta i det offentlige rom, også i Bærum, sier Hjetland. – Uten å overdrive vil jeg anslå at det er rundt fem rektorer og skoleledere som har rapportert at de har fått munnkurv i viktige saker, sier leder i Utdanningsforbundet Bjørn Sigurd Hjetland. Hendelsene skal ha skjedd det siste drøye året. Hjetland og kollegene savner skoleledernes stemme i debattene, og er bekymret over at lærere ikke våger å stå frem med navn når de uttaler seg om kritikkverdige forhold i skolen. – Det er bekymringsfullt når vi hører at lærere frykter sanksjoner ved å stå frem. Vårt inntrykk er også at det går klare føringer fra skolesjefen til rektorer og avdelingsledere om at de skal formidle de positive historiene. Fra rådmannen ligger en skriftlig føring om minst to positive historier i mediene årlig, sier Hjetland som også hører fra lærere som ikke tør å stå frem med kritikk. (budstikka.no 1.11.2018).)

- Advokat har vurdert «no platforming» og jus. Dette er konklusjonen.

(Anm: Advokat har vurdert «no platforming» og jus. Dette er konklusjonen | Vidar Strømme, advokat. Dette sier loven om vidtgående ytringsforbud. Uttrykket «no platforming» fikk fart etter at den britiske studentorganisasjonen NUS vedtok en slik policy. Årets norske debatt har dreid seg om kritikken mot Klassekampen for å ha invitert Helge Lurås fra Resett til debatt. Det skjedde på Arendalsuka, som dessuten ble kritisert for å la partiet Alliansen ha stand der. Bør man innføre slike forbud mot personer eller organisasjoner som har syn man ikke liker? (aftenposten.no 13.9.2018).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

- Ytringsfrihet: Hvis noen skal holdes utenfor talerstolen, bør det være på grunn av faktagrunnlaget snarere enn moralen.

(Anm: Ytringsfrihet: Hvis noen skal holdes utenfor talerstolen, bør det være på grunn av faktagrunnlaget snarere enn moralen. 2019 har så langt vært stappfull av debatter om hvem som bør eller ikke bør få taletid. Men det er ikke så lett å svare ja eller nei. (…) For det andre: Institusjonene som styrer portene inn i det offentlige rom, bør anstrenge seg for å holde den porten stor og åpen, og inkludere et stort mangfold av ideer, også av den typen de misliker. (…) For det tredje: Mediene og kunnskapsinstitusjonene er basert på en idé om saklighet og etterrettelighet, på at det er metoder som er bedre til å frembringe kunnskap enn andre, og på at ideer og utspill må tåle å bli kritisk gransket. Noen utsagn holder høyere kvalitet enn andre, fordi de er basert på bedre empiri og på mer stringente og saklige resonnementer. Noen utsagn er direkte og skadelig feilinformasjon. Det er derfor det er på sin plass å arrestere mediene når de legger opp til debatter med såkalt «falsk balanse», der partene presenteres som jevnbyrdige selv om den ene snakker ut fra forskning eller håndfast erfaring eller begge deler, og den andre på grunnlag som ikke holder. Da radioprogrammet «Her og nå» satte opp en vaksinedebatt mellom en overlege og en konspirasjonsteoretiker fosset reaksjonene inn, og NRK måtte gå ut og beklage. Dette er en utfordring for institusjonene i en tid da konspirasjonsteorier brer seg. Hvordan skal man holde takhøyden luftig og samtidig passe på ikke å feilinformere? Hvordan skal man la alternative stemmer slippe til og samtidig unngå å spre konspirasjonsteorier? Generelt fremstår det som klokere, og mer i tråd med institusjonenes oppgave, å sile med utgangspunkt i etterrettelighet og ikke moral; å ha større toleranse for uortodokse og provoserende analyser og samfunnssyn enn for sviktende faktagrunnlag. Det kan legge til rette for at publikum får orientert seg i idélandskapet som finnes, og få tilgang både til kontroversielle synspunkter og argumentene mot dem, men forhåpentligvis hindre at de blir direkte villedet. (dagbladet.no 7.4.2019).)

- Leder. Aftenposten mener: Utestengelse fra debatt kan skjerme mot ubehag, men løser ingen problemer. (- Hets må avvises og redigeres bort, og flere må ta ansvar for å gripe inn når de ser det. Men no platforming kommer aldri til å bli et godt svar på samfunnsproblemer som rasisme og hets.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Utestengelse fra debatt kan skjerme mot ubehag, men løser ingen problemer. Leder i Sverigedemokraterna, Jimmy Åkesson, opplevde at SVT tok avstand fra en av hans uttalelser etter partilederdebatten fredag. Hvordan kan man mest effektivt forhindre ytringer som sårer eller oppleves truende for enkeltmennesker eller grupper? For noen er svaret å nekte dem som ytrer en plattform. For andre er spørsmålet galt stilt. Spørsmålet er blitt aktuelt i en no platforming-debatt i Klassekampen. Avisen arrangerte debatt under Arendalsuka, og inviterte et panel der blant andre Resett-redaktør Helge Lurås deltok. Det har utløst kritikk fra dem som mener at Klassekampen dermed bidrar til å legitimere Resett og holdningene de finner der. Rasismebeskyldningene sitter løst. No platforming oppsto som begrep i amerikanske og britiske studentmiljøer. Der er det hyppig debatt mellom dem som mener at enkelte personer og organisasjoner må utestenges fra deres arenaer fordi de har meninger som regnes som rasistiske eller intolerante, og dem som mener en slik holdning i seg selv snevrer inn debatten. Forkjemperne for no platforming argumenterer ikke for ytringsforbud. De vil bare ikke ha visse ytringer i sin nærhet, på «sine» plattformer. (…) – Ondskapen seirer når gode mennesker ikke gjør noe Et godt ytringsklima er en evig og pågående dugnad. Hets må avvises og redigeres bort, og flere må ta ansvar for å gripe inn når de ser det. Men no platforming kommer aldri til å bli et godt svar på samfunnsproblemer som rasisme og hets. Slike problemer forsvinner ikke selv om noen av oss slipper å møte det på våre plattformer, i vår virkelighet. Tvert imot. (aftenposten.no 8.9.2018).)

(Anm: No Platform, sometimes deplatforming, is a form of boycott where a person or organisation is denied a platform to speak. Some organisations have No Platform Policies. Notable examples are the British National Union of Students and the punk magazine Maximumrocknroll.[1] (en.wikipedia.org).)

- No-platforming kan være behagelig. Men det er en veldig dårlig idé. (- Jeg mener svaret er nei. Fra et journalistisk ståsted vil det å svarteliste en person eller gruppe indirekte innebære å hemme hele samtalen, og fullstendig kneble deler av den.)

(Anm: No-platforming kan være behagelig. Men det er en veldig dårlig idé. | Ingeborg Senneset, journalist. Gi motstanderen en scene. Steve Bannon er blant kontroversielle stemmer som er blitt no-platformet, eller nektet en scene, den siste tiden. Her er han på et arrangement i Skottland i november. Du kan ikke unngå det om du prøver engang. Før eller senere finner du meninger du misliker, krenkende ytringer eller i verste fall reinspikket hat, i feeden din. Dette er ikke et sosiale medier-problem, det er en samtidsfloke vi alle er mer eller mindre flettet inn i. Denne høsten har det vært et hett tema internasjonalt og nasjonalt. Noen vil løse floken med no-platforming: Scenenekt. Ingen talerstol. Oppmerksomhetsboikott. (…) Youtube har utestengt brukere. Resett-redaktøren skulle ikke få debattere på Arendalsuka. En mann ble nettopp nektet å holde abort-appell. Alt kalles, mer eller mindre treffende, no-platforming. Alt sauses sammen, selv om arenaene, plattformene, er ulike i mandat og eierskap. Men er det et godt virkemiddel? Vi bør sette flere krav Jeg mener svaret er nei. Fra et journalistisk ståsted vil det å svarteliste en person eller gruppe indirekte innebære å hemme hele samtalen, og fullstendig kneble deler av den. (aftenposten.no 2.12.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

- Morgenbladet vil ofre anti-totalitære verdier i den gode saks tjeneste. Det er dér det totalitære begynner.

(Anm: Morgenbladet vil ofre anti-totalitære verdier i den gode saks tjeneste. Det er dér det totalitære begynner. | Anki Gerhardsen, spaltist, Bodø. Hvem skal gis adgang til det organiserte samtalerommet? Det spørsmålet oppsummerer de siste par ukenes debatt, og meningene har som ventet vært sterke. Også fra Morgenbladets spaltist Sumaya Jirde Ali, som skarpt kritiserer Klassekampen for å ha invitert Helge Lurås inn i en debatt om alternative medier. Lurås driver nettstedet Resett, og har med god grunn blitt klandret for å slippe til hets og grums i kommentarfeltene sine. Ali har gjentatte ganger blitt trakassert nettopp der, og det er derfor forståelig at hun mener prinsippene må vike for å beskytte enkeltmennesker. At Morgenbladet gir henne tilnærmet uforbeholden støtte på lederplass under tittelen «Nekt hets en plattform», er langt mer problematisk. «No platforming», altså? (aftenposten.no 13.9.2018).)

- Trump: «Sensur er en veldig farlig ting». (- Trump advarte sosiale medier mot å utestenge stemmer fra høyresiden. Så ble ytre høyre-konspirasjonsteoretikeren Alex Jones og Infowars kastet ut for godt. Facebook, Twitter og Google har nok en gang havnet i kryssilden i amerikansk politikk.) (- Har teknologikjempene gjort nok for å sensurere kontoer som har som mål å påvirke og destabilisere amerikansk politikk? Eller har de gjort for mye, slik president Trump antyder? Må de reguleres hardere?)

(Anm: Trump: «Sensur er en veldig farlig ting» | Joacim Lund, kommentator. Trump advarte sosiale medier mot å utestenge stemmer fra høyresiden. Så ble ytre høyre-konspirasjonsteoretikeren Alex Jones og Infowars kastet ut for godt. Facebook, Twitter og Google har nok en gang havnet i kryssilden i amerikansk politikk. Det amerikanske mellomvalget nærmer seg, nok en gang har debatten om sensur og valginnblanding nådd forsidene, og denne gangen har teknologigigantene kniven på strupen. Har teknologikjempene gjort nok for å sensurere kontoer som har som mål å påvirke og destabilisere amerikansk politikk? Eller har de gjort for mye, slik president Trump antyder? Må de reguleres hardere? (aftenposten.no 10.9.2018).)

- Nekt hets en plattform.

(Anm: Nekt hets en plattform. «Må vi rulle ut røde løpere for intoleransens ambassadører», spurte forfatter og samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali i sin første tekst som fast spaltist her i Morgenbladet sist fredag. Utgangspunktet var en debatt Klassekampen, som Jirde Ali skrev for tidligere, arrangerte under Arendalsuka i august. Under overskriften «Motstrøms og mainstream» hadde avisen invitert blant andre redaktør i Resett, Helge Lurås, til å diskutere tilstanden i norske medier og hvem som «utfordrer de etablerte mediene». (morgenbladet.no 7.9.2018).)

- Regjeringen bekrefter: Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) deltok offisielt under Irans ambassades feiring av den islamske revolusjonen. (– Kan være brudd på offentlighetsloven – Jeg mener dette burde vært journalført, han mottok invitasjonen i kraft av å være statsråd, og da er dette en del av saksdokumentene til departementet, sier Kristine Foss, rådgiver i Norsk Presseforbund.)

(Anm: Regjeringen bekrefter: Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) deltok offisielt under Irans ambassades feiring av den islamske revolusjonen. På invitasjon fra den iranske ambassaden deltok statsråd Per Sandberg på nasjonaldagsfeiringen til Iran på Akershus festning 8. februar. Nasjonaldagen markerer seieren for revolusjonen som innførte et konservativt, islamsk regime i landet. (…) Revolusjonen førte til at Iran ble erklært en «islamsk republikk», som ble styrt av ayatollah Khomeni som øverste leder. Tusenvis av politiske motstandere av det nye regimet ble henrettet under og etter revolusjonen, ifølge Amnesty International. (…) Ble ikke journalført Invitasjonen kom fra den iranske ambassaden, men den ble ikke journalført av Nærings- og fiskeridepartementet. – Om ikke statsråden har noen rolle utover det å dra dit så har praksis vært at det ikke journalføres, sier Halvard Wensel, pressekontakt i Nærings- og fiskeridepartementet. (…) – Kan være brudd på offentlighetsloven – Jeg mener dette burde vært journalført, han mottok invitasjonen i kraft av å være statsråd, og da er dette en del av saksdokumentene til departementet, sier Kristine Foss, rådgiver i Norsk Presseforbund. – Er dette et brudd på offentlighetsloven slik du ser det, eller er det rom for bruk av skjønn? – Det er ikke rom for skjønn, jeg mener dette er et brudd på journalføringsplikten og dermed offentlighetsloven, så lenge han mottok dette i kraft av å være statsråd. Alle saksdokumenter skal journalføres. (aftenposten.no 8.8.2018).)

- Åpenhet: Dagbladet mener: Hemmelige møter og skjult agenda skaper økt mistillit. (- Selv om regjeringen trolig nyter sommersola like mye som resten av oss, går det mot mørkere tider i norsk offentlighet.) (- Lyssky: Partilederne Trine Skei Grande, Erna Solberg og Siv Jensen vil holde hemmelig hvem de møter.)

(Anm: Åpenhet: Dagbladet mener: Hemmelige møter og skjult agenda skaper økt mistillit. Hvis regjeringen får det som den vil, skal vi ikke lenger få vite hvem statsministeren eller ordførere møter. Selv om regjeringen trolig nyter sommersola like mye som resten av oss, går det mot mørkere tider i norsk offentlighet. Ikke fordi makta nødvendigvis har noe å skjule, men fordi den er blitt mer lyssky. Forrige uke sendte nemlig regjeringen ut et høringsnotat om foreslåtte endringer i offentlighetsloven. Hvis Erna Solberg, Trine Skei Grande og Siv Jensen får det som de vil, skal det ikke lenger være mulig for folk eller pressen å be om innsyn i statsministeren eller ordførerens møtekalender. (dagbladet.no 9.7.2018).)  

- Forslaget kom rett før fellesferien: Slik er regjeringens plan for holde Erna Solbergs møter hemmelig.

(Anm: Forslaget kom rett før fellesferien: Slik er regjeringens plan for holde Erna Solbergs møter hemmelig. PRO HEMMELIGHOLD: Partileder og statsminister Erna Solberg følger opp sitt løfte om å foreslå hemmelighold av sin egen kalender. (…) Lurer du på hvem statsministeren, ordføreren eller rådmannen har møtt den siste uka? Da må du skyndte deg å be om innsyn nå - for snart skal det hemmeligstemples. Måneder er gått siden Sivilombudsmannen ga Dagbladet rett i at kalenderoppføringene til statsminister Erna Solberg (H) er omfattet av offentlighetsloven. Dagbladet har likevel ikke blitt innvilget så mye som et komma fra Solbergs kalender siden den gang. Statsministerens kontor mener at alle kalenderoppføringene må unntas, blant annet av hensyn til statsministerens sikkerhet. Denne uka det kjent at regjeringen Solberg dessuten foreslår en egen unntaksbestemmelse i offentlighetsloven, for opplysninger som er lagret i elektroniske kalenderoppføringer. Bestemmelsen vil ikke bare gjelde statsministeren - men alle offentlig ansette og tillitsmenn: «Det kan gjerast unntak frå innsyn for innføringar i elektroniske kalendrar», heter det i forslaget til ny lovtekst som kom fra departementet 4. juli, den siste uka før fellesferien. (dagbladet.no 5.7.2018).)

- Professor advarer mot Ernas forslag: - Vil skape en innsynsfri sone i norsk forvaltning. Jusprofessor ut mot Erna-tweets: Risikerer en frisone der forvaltningen selv avgjør hva borgerne skal få innsyn i - uten å måtte oppgi noen saklig grunn, advarer han.

(Anm: Professor advarer mot Ernas forslag: - Vil skape en innsynsfri sone i norsk forvaltning. Jusprofessor ut mot Erna-tweets: Risikerer en frisone der forvaltningen selv avgjør hva borgerne skal få innsyn i - uten å måtte oppgi noen saklig grunn, advarer han. Statsminister Erna Solbergs e-post-kalender er åpen for innsyn i henhold til den norske offentlighetsloven. Det konkluderte Sivilombudsmannen med i februar, etter klage fra Dagbladet. Statsministeren og hennes stab har fortsatt å publisere de hendelsene de selv ønsker offentlighet om på Regjeringen.no. Men alle andre kalenderposter som viser hvem statsministeren har hatt møter med og hva møtene handlet om, nekter hun å gi innsyn i. Og nylig fremmet Regjeringen Solberg et forslag om å endre offentlighetsloven, slik at alle kalenderne til alle offentlig ansatte skal hemmeligholdes. Statsministeren svarte både mandag og tirsdag personlig på spørsmål om saken via sin offisielle Twitter-konto. (dagbladet.no 12.7.2018).)

- Ytringsfrihet - ikke munnkurv. Vi i Tekna får stadig henvendelser fra medlemmer i kommunal sektor som opplever at arbeidsgiver truer med arbeidsrettslige etterspill i saker hvor det rettes kritikk mot arbeidsgiver. (- Det er et uttalt ønske i et demokratisk samfunn at vi har frie meningsutvekslinger. Dette gjelder også i arbeidslivet, og sunne arbeidsplasser bør kjennetegnes ved at er stor takhøyde for nettopp kritiske synspunkter og faglige meningsforskjeller.)

(Anm: Synne Bjørvik Staalen, advokat i Tekna. Ytringsfrihet - ikke munnkurv. Vi i Tekna får stadig henvendelser fra medlemmer i kommunal sektor som opplever at arbeidsgiver truer med arbeidsrettslige etterspill i saker hvor det rettes kritikk mot arbeidsgiver. Et eksempel: Et Tekna-medlem jobber som sivilingeniør i kommunal sektor, uttaler seg til lokalavisen om at en anstrengt kommuneøkonomi hindrer en forsvarlig utredning av grunnforhold et sted hvor det skal bygges boliger. Det er åpenbart at slike opplysninger vil ha interesse for allmennheten, for å sikre åpenhet og debatt i et lokalmiljø. Samtidig er det ikke overraskende at kommuneledelsen vil kunne reagere negativt på slike kritiske uttalelser. Andre eksempler er arbeidstakere som har fått beskjed om at de ikke får lov å ta bilder av kolleger i sosiale sammenhenger, eller å diskutere politikk i sosiale medier. Ofte ser vi også at virksomhetenes skriftlige interne retningslinjer ulovlig innskrenker ytringsfriheten. (kommunal-rapport.no 4.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.

(Anm: Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge. (faktisk.no).)

- Hele Norge snakker. Et tysk initiativ mot polarisering spres nå i Europa, skriver Sten Inge Jørgensen.

(Anm: Hele Norge snakker. Et tysk initiativ mot polarisering spres nå i Europa, skriver Sten Inge Jørgensen. (…) Lurer du på hva som egentlig er så urovekkende med at Donald Trump bruker uttrykket «fake news»? Skjønner du hvorfor noen bekymrer seg for at begrepet «mainstream media», eller «MSM», har sneket seg inn i den norske samfunnsdebatten? Da vil du nok få en aha-opplevelse dersom du besøker Deutsches Historisches Museum i Berlin og går til avdelingen som dveler ved mellomkrigstiden. I dette intense universet, også kalt Weimarrepublikken, hadde det politiske sentrum brutt sammen. Dagsordenen ble satt av de politiske fløyene – nazister og kommunister. Tysklands borgere hadde ikke lenger en felles virkelighet å forholde seg til, og det fantes knapt grenser for hva propagandaen kunne «informere» om. (…) Vi har nå fått med Dagens Næringsliv og NRK til å gjennomføre «Hele Norge snakker», i første omgang med et pilotprosjekt til høsten – og er spente på hvordan dette fungerer i en norsk kontekst. (morgenbladet.no 17.8.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Dugnad mot netthat: – Ondskapen seirer når gode mennesker ikke gjør noe. Det finnes folk som bruker livet på å spre dritt. Og så finnes det folk som prøver å bekjempe dem.

(Anm: Dugnad mot netthat: – Ondskapen seirer når gode mennesker ikke gjør noe. Det finnes folk som bruker livet på å spre dritt. Og så finnes det folk som prøver å bekjempe dem. Det var en mørk og søvnløs julinatt, et sted i Portugal. Preben Carlsen var på sommerferie og hadde lest A-magasinets artikkel om hatmeldingene til de Utøya-overlevende. Den dokumenterte at mange Utøya-overlevende får hatmeldinger og trusler. Artikkelen rystet mange, både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre trakk den frem på 22.juli-markeringene. Også Preben Carlsen var sjokkert og sint. Og altså søvnløs. Men søvnløse netter hjelper som kjent ingen, så Carlsen, som regnes som en av landets mest anerkjente PR-gründere og kommunikatorer, sto opp og bestemte seg for å gjøre noe helt konkret. Han gjorde som folk gjerne gjør for tiden, ropte ut i sosiale medier: Var det noen der ute som ville være med på en dugnad mot netthat? (aftenposten.no 26.8.2018).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Uakseptable kommentarer blir usynlig sensurert av politiske partier. Hvorfor er det problematisk? (- Alle norske partier tar eierskap og ansvar for kommentarfeltene på sine facebooksider, men legger ikke skjul på at debattene er vanskelige å håndtere. Én mekanisme som tas i bruk for å håndtere uakseptable kommentarer, er Facebooks skjulefunksjon. Den gjør kommentaren usynlig for alle andre enn kommentatoren og vedkommendes venner.)

(Anm: Uakseptable kommentarer blir usynlig sensurert av politiske partier. Hvorfor er det problematisk? | Karoline Andrea Ihlebæk, post.doc ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo - Bente Kalsnes førsteamanuensis ved Institutt for journalistikk og mediefag, OsloMet Den offentlige samtalen røktes ikke lenger bare av redaksjoner. Kommentarer kan bli ikledd en «usynlighetskappe» – da er den synlig for den som har skrevet den og vedkommende sine venner, men den er usynlig for alle andre, skriver Karoline Andrea Ihlebæk og Bente Kalsnes. Alle norske partier tar eierskap og ansvar for kommentarfeltene på sine facebooksider, men legger ikke skjul på at debattene er vanskelige å håndtere. Én mekanisme som tas i bruk for å håndtere uakseptable kommentarer, er Facebooks skjulefunksjon. Den gjør kommentaren usynlig for alle andre enn kommentatoren og vedkommendes venner. Dette viser funn fra forskningsprosjekt «Kommentarfelt til glede og besvær», som er utført av forskere tilknyttet Senter for studier av politisk kommunikasjon (POLKOM) og finansiert av Rådet for anvendt medieforskning. (aftenposten.no 15.8.2018).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- Google-ansatte protesterer mot ny søkemotor tilpasset Kina. Flere hundre ansatte hos Google protesterer mot de angivelige planene.

(Anm: Google-ansatte protesterer mot ny søkemotor tilpasset Kina. Flere hundre ansatte hos Google protesterer mot de angivelige planene. De ansatte ønsker mer åpenhet i selskapet så de kan forstå de moralske konsekvensene av det arbeidet de utfører, skriver The New York Times. Avisen har fått en kopi av brevet som 1.400 ansatte har undertegnet. Det sirkulerer i interne kommunikasjonskanaler i Google. I brevet heter det at utviklingen av en søkemotor spesielt tilpasset Kinas ønske om sensur og kontroll reiser moralske og etiske spørsmål. (kampanje.no 18.7.2018).)

- Google snur: Vil likevel ikke utvikle søkemotor tilpasset Kina.

(Anm: Google snur: Vil likevel ikke utvikle søkemotor tilpasset Kina. Interne stridigheter skal ha stanset det omdiskuterte prosjektet. En sikkerhetsvakt går forbi Google-logoen utenfor selskapets kontorer i Shanghai i april 2016. Google har vært til stede i Kina i mange år, men selve søkemotoren ble flyttet ut av landet i 2010. (aftenposten.no 22.12.2018).)

- Aksepteres undertrykkelse i akademia? - Konfutseinstitutter er en del av Kinas bruk av såkalt soft power, skriver Raftostiftelsen. Raftostiftelsen er kritisk til akademias - og UiBs - samarbeid med Kina. (- Vi forventer at norske myndigheter og utdanningsinstitusjoner blir tydeligere på sin egen rolle i samarbeidet med Kina, og at de tør å være åpent kritiske til Kinas forverrede menneskerettighetsbrudd.)

(Anm: Aksepteres undertrykkelse i akademia? - Konfutseinstitutter er en del av Kinas bruk av såkalt soft power, skriver Raftostiftelsen. Raftostiftelsen er kritisk til akademias - og UiBs - samarbeid med Kina. Vårt Land skriver 20. juli om hvordan de muslimske uighurene i delstaten Xinjiang interneres i statlige leire for at de skal omvende seg fra ­islam og læres opp i kinesisk ­nasjonalisme. Dette er et av mange eksempler på at Kina tar stadig mer ekstreme grep for å kontrollere befolkningen. Dette forhindrer derimot ikke norsk akademia fra å søke stadig tettere samarbeid med Kina. I april dro over 200 representanter fra norske universiteter og høyskoler til Kina, ledet an av forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø. Vi forventer at norske myndigheter og utdanningsinstitusjoner blir tydeligere på sin egen rolle i samarbeidet med Kina, og at de tør å være åpent kritiske til Kinas forverrede menneskerettighetsbrudd. (khrono.no 26.7.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Leder. Aftenposten mener: Interneringen av uighurer er uakseptabel. Denne uken forteller Aftenposten om at Kina holder én million mennesker i omskoleringsleirer. Kina nekter for at slike leirer finnes. Tallene Aftenposten viser til, er hentet fra FNs rasediskrimineringskomité (CERD). Komiteen mener tallene som presenteres, er troverdige.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Interneringen av uighurer er uakseptabel. Denne uken forteller Aftenposten om at Kina holder én million mennesker i omskoleringsleirer. Kina nekter for at slike leirer finnes. Tallene Aftenposten viser til, er hentet fra FNs rasediskrimineringskomité (CERD). Komiteen mener tallene som presenteres, er troverdige. Det er den muslimske minoriteten uighurer som i hovedsak er blitt satt i slike omskoleringsleirer. Uighurene er en tyrkisk-tatarisk folkegruppe som hovedsakelig holder til i den nordvestre kinesiske provinsen Xinjiang, et navn som på kinesisk betyr «nytt territorium». (…)  På grunn av økonomiske incentiver og statlige kampanjer for kinesisk tilflytting til regionen, utgjør den Han-kinesiske befolkningen nå omtrent 40 prosent av befolkningen, mens uighurene utgjør cirka 43 prosent. Kinesiske myndigheter hevder at både lokal kultur, språk og anledningen til å praktisere islamsk tro, ivaretas i regionen. På enkelte vis er minoriteters rettigheter i Kina blitt styrket de seneste årene. I 2001 fikk Kinas 55 minoriteter en lovfestet rett til å bruke sitt eget språk i undervisning og kringkasting. Denne retten gjelder også for uighurer. (aftenposten.no 15.8.2018).)

- Xinjiang. Umoralsk å tie om Kinas overgrep mot muslimsk minoritet. Norske politikere på besøk i Beijing har ikke lagt noen plan for å ta opp overgrepene i Xinjiang.

(Anm: Xinjiang. Umoralsk å tie om Kinas overgrep mot muslimsk minoritet. Norske politikere på besøk i Beijing har ikke lagt noen plan for å ta opp overgrepene i Xinjiang. Internasjonale Kina-eksperter mener verden må protestere. Anført av komitéleder Anniken Huitfeldt (Ap) skal Stortingets utenriks- og forsvarskomité besøke Beijing 3. til 6. september. Besøket skjer omtrent samtidig med en høring og en rapport fra FNs komité for avskaffelse av rasediskriminering (UNCERD) som framlegger sjokkrapporter om at de kinesiske myndighetene har internert en million uigurer i Xinjiang-regionen vest i Kina. Uigurene er den tyrkiskspråklige muslimske minoriteten i Kina. (dagbladet.no 31.8.2018).)

- FN-komité: Kina holder én million mennesker i omskoleringsleirer. Kina: Slike leirer finnes ikke. Mens FN drøfter kinesiske omskoleringsleirer i Xinjiang-provinsen, nekter kinesiske myndigheter for at leirene eksisterer.

(Anm: FN-komité: Kina holder én million mennesker i omskoleringsleirer. Kina: Slike leirer finnes ikke. Mens FN drøfter kinesiske omskoleringsleirer i Xinjiang-provinsen, nekter kinesiske myndigheter for at leirene eksisterer. Samtidig slår partiavis hardt tilbake mot utenlandsk kritikk. Det er grunn til å tro at Kina har en million muslimske uigurer og andre minoritetsgrupper i omskoleringsleirer, ifølge tall presentert i en FN-komité før helgen. – Vi er dypt bekymret som følge av de mange og troverdige meldingene vi har mottatt. Med begrunnelse i at de ønsker å bekjempe religiøs ekstremisme og opprettholde sosial stabilitet er regionen blitt endret til det som mest av alt fremstår som en enorm interneringsleir, sier komitémedlem Gay McDougall. (aftenposten.no 14.8.2018).)

- Google-ansatte protesterer mot ny søkemotor tilpasset Kina. Flere hundre ansatte hos Google protesterer mot de angivelige planene.

(Anm: Google-ansatte protesterer mot ny søkemotor tilpasset Kina. Flere hundre ansatte hos Google protesterer mot de angivelige planene. De ansatte ønsker mer åpenhet i selskapet så de kan forstå de moralske konsekvensene av det arbeidet de utfører, skriver The New York Times. Avisen har fått en kopi av brevet som 1.400 ansatte har undertegnet. Det sirkulerer i interne kommunikasjonskanaler i Google. I brevet heter det at utviklingen av en søkemotor spesielt tilpasset Kinas ønske om sensur og kontroll reiser moralske og etiske spørsmål. (kampanje.no 18.7.2018).)

- Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum. Det er hva striden rundt Rettspraksis.no handler om, skriver Arne Jensen.

(Anm: Kronikk. ARNE JENSEN, generalsekretær for Norsk Redaktørforening. Opprinnelig publisert på Advokatbladet.no. Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum. Det er hva striden rundt Rettspraksis.no handler om, skriver Arne Jensen. Det er en delvis selsom opplevelse å følge debatten rundt det nylig opprettede nettstedet Rettspraksis.no. Initiativtakerne til den åpne nettsiden har satt seg fore å formidle flest mulig rettsavgjørelser gratis til det norske publikum. Det må vel være prisverdig? Ikke dersom du driver en virksomhet som delvis tar seg godt betalt for å formidle den samme informasjonen – gjennom et lovbestemt monopol – som Lovdata. Og heller ikke dersom du lar personvernet skygge for allmenne demokratiske prinsipper – som Datatilsynet. Stiftelsen Lovdata ble opprettet i 1981, av Justisdepartementet og Universitetet i Oslo – som en allmennyttig stiftelse som skulle drive med «informasjon». I 2006 ble imidlertid stiftelsen omgjort til en næringsdrivende stiftelse. Etter det har Lovdata bygget opp en betydelig egenkapital – per i dag 35 millioner kroner. Det gjør de ved å selge sine tjenester dyrt. I dag er det slik at «Alle begrunnede avgjørelser fra Høyesterett og et utvalg avgjørelser fra tingrettene og lagmannsrettene.» offentliggjøres på de åpne sidene på Lovdata.no. Videre fremgår det at «Sidene oppdateres flere ganger i uken, og en avgjørelse er gratis tilgjengelig i ett år.» (…) Det er å håpe at den debatten vi nå får også vil få enkelte politikere til å våkne, og spørre seg om det virkelig er slik at bred og dyp og lett tilgjengelig kunnskap om norsk rettspraksis kun skal forebeholdes dem som har titusener av kroner å avse for å holde seg orientert, eller om det også her bør gjelde et prinsipp om at offentlig informasjon er fritt tilgjengelig for alle som eier den, nemlig allmennheten. (medier24.no 1.6.2018).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

– Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg.

(Anm: Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg. (Your Courts, Their Secrets. The cases your judges are hiding from you.) For fire år siden ble et søksmål inngitt til King County Superior Court, som hevder at en type medisinsk utstyr er utrygt. En kvinne som brukte det falt i koma. Sannsynligvis får du ikke vite: Hvilket utstyr? Bruker noen i min familie det? Hvordan usikkert? (…) Men du får ikke. Saksmappen er også hemmeligholdt — gjemt bort av en embetsmann ved domstolen som har hemmeligholdt dusinvis av saker, som stempler sitt navn på den ene hemmelige dommen etter den andre. (Four years ago, a lawsuit was filed in King County Superior Court, alleging that a medical device was unsafe. A woman using it wound up in a coma. You'd probably like to know: What's the device? Does anyone in my family use it? Unsafe how? (…) But you can't know. That file, too, is sealed — hidden away by a court commissioner who has sealed dozens of cases, stamping his name on one secrecy order after another.) (seattletimes.nwsource.com 5.3.2006).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Slurver med digitale arkiver. (- Kommunene har fortsatt ikke klart å ta nødvendige grep for å løse utfordringene med å bevare arkivmateriale, viser arkivstatistikken for 2015.)

Slurver med digitale arkiver
kommunal-rapport.no 27.6.2016
Åpenhet. Kommunene har fortsatt ikke klart å ta nødvendige grep for å løse utfordringene med å bevare arkivmateriale, viser arkivstatistikken for 2015.

Viktig dokumentasjon kan stå i fare for å gå tapt, ifølge Vilde Ronge i Riksarkivet. Foto: Magnus Knutsen Bjørke.

Informasjon om tildeling av barnehageplass, mobbesaker i skolen, barnevernsvedtak, helseytelser og kritisk rettighetsinformasjon for deg og meg som innbyggere. Dette er dokumentasjon som kan stå i fare for å gå tapt, og det kan igjen få dramatiske konsekvenser for kommunene, advarer Vilde Ronge, fungerende avdelingsdirektør i Bevarings- og tilsynsavdelingen i Riksarkivet. (…)

(Anm: Biblioteker - ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum / Arkivverket - Riksarkivet, åtte statsarkiver, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv.).)

- Spagaten mellom ytringsfrihet og personvern smerter. Og det skal den gjøre.

(Anm: Spagaten mellom ytringsfrihet og personvern smerter. Og det skal den gjøre. | Ingeborg Senneset, journalist. Åpenhetsutvalget tråkker akkurat nå opp grensene for hva du kan filme, ta bilde av og dele fra helse- og omsorgstjenesten, barnevernet, barnehager og skoler. (aftenposten.no 2.6.2018).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Søkte innsyn i elevmappe etter 14 år. Det meste var makulert: Dokumentene som ble slettet. (- Ute av kontroll I etterkrigstida så Norge et ras av erstatningssaker, blant annet fra tidligere barnevernsbarn som sto i kø for å få oppreisning for en ødelagt barndom. Men der noen fant «mappa si», satt andre slukkøret tilbake. De måtte rett og slett gi opp å finne svar om sin sak.) (- Arkivloven fra 1990-tallet skulle sikre at man ikke havner i et slikt uføre igjen.) (- Men da Riksrevisjonen 20 år seinere undersøkte etterlevelsen av loven, var funnene nedslående. De konstaterte da, at faren for tap av uerstattelig arkivmateriale fra det offentlige Norge fortsatt er stor.)

(Anm: Søkte innsyn i elevmappe etter 14 år. Det meste var makulert: Dokumentene som ble slettet. Hvert år begår norske kommuner hundrevis av feil. Sletting av dokumenter skjuler sporene av hva som egentlig skjedde - i menneskers møte med det offentlige. (Dagbladet): Hun stiller seg selv ett spørsmål. Det samme spørsmålet som andre også har stilt seg. (…) Dokument-tapet i Norge - Riksrevisjonen konstaterte i 2010 stor fare for tap av uerstattelig arkivmateriale fra det offentlige Norge. - I sin rapport advarte Riksrevisjonen mot at i Norge er det "høy risiko for tap av elektronisk dokumentasjon som har stor rettslig, forvaltningsmessig og historisk betydning". - Riksarkivets rapporter etter tilsyn med kommuner legges fortløpende ut på deres nettsider. - I 2016 og 2017 ble det konstatert lovbrudd ved en rekke statlige, kommunale og fylkeskommunale virksomheter. - Henholdsvis 212 og 189 pålegg ble gitt - i alt 401 lovbrudd over to år. Kilde: Arkivverket, Riksrevisjonens rapport fra 2010. (…) Ute av kontroll I etterkrigstidaså Norge et ras av erstatningssaker, blant annet fra tidligere barnevernsbarn som sto i kø for å få oppreisning for en ødelagt barndom. Men der noen fant «mappa si», satt andre slukkøret tilbake. De måtte rett og slett gi opp å finne svar om sin sak. Dokumenter som kunne gitt viktige svar var gått tapt for all tid. Slettet av kommunene og staten. Flere kommuner valgte å tro på historiene som ble fortalt, og utbetalte erstatninger selv om viktig dokumentasjon manglet. Arkivloven fra 1990-tallet skulle sikre at man ikke havner i et slikt uføre igjen. Loven forbyr ulovlig makulering av dokumenter. Faren for omfattende tap av uerstattelig arkivmateriale skulle tas på alvor, og man skulle sørge for at rettighetsdokumentasjon ble bevart. Men da Riksrevisjonen 20 år seinere undersøkte etterlevelsen av loven, var funnene nedslående. De konstaterte da, at faren for tap av uerstattelig arkivmateriale fra det offentlige Norge fortsatt er stor. Det ble blant annet advart mot «høy risiko for tap av elektronisk dokumentasjon som har stor rettslig, forvaltningsmessig og historisk betydning». I hele fire av ti kommuner var det ikke engang nok lagringsplass til å ta vare på dokumenter som den nye loven skulle verne om. (dagbladet.no 14.7.2018).)

- Norske kommuner har utbetalt over to milliarder for svikt i barnevernet. Likevel blir ofre for samme type overgrep og svikt fra barnevernet behandlet vidt forskjellig.

(Anm: Norske kommuner har utbetalt over to milliarder for svikt i barnevernet. Likevel blir ofre for samme type overgrep og svikt fra barnevernet behandlet vidt forskjellig. Tid og sted avgjør hvem som får erstatning. – Dette er Norges dårlige samvittighet. Tor Bernhard Slaathaug trekker ut de gamle arkivskapene én etter én. Gamle mapper og permer med navnelapper. Historier om barn som opplever vold, overgrep og mishandling – redusert til A4-ark, mapper og permer. – Hvis du ser gjennom disse sakene skjønner du at dette er skrekk-kabinettet. Svikt for milliarder I Brennpunkt-dokumentaren «En søsters kamp» kjemper storesøster Mona Anita Espedal for likebehandling og rettferdighet for seg selv, sine yngre søsken og alle som har opplevd svikt fra barnevernet i Norge. I dokumentaren kommer det frem at det finnes flere titalls ordninger for oppreisning for tidligere barnevernsbarn. Norske kommuner har betalt ut milliarder for å gjøre opp med tidligere barnevernsbarn. Det som har kostet mest er såkalte kommunale oppreisningsordninger. (nrk.no 7.11.2018).)

- Vil gi Mona Anita Espedal millionerstatning.

(Anm: Vil gi Mona Anita Espedal millionerstatning. Hun har kjempet i over fire år og gått gjennom tre sakkyndige vurderinger. Nå er kampen over. Mona får ytterligere 1,2 millioner kroner i erstatning. – Jeg er glad for å endelig bli trodd. Det sier seg selv at barn som blir utsatt for traumer får skader, sier hun til NRK. (nrk.no 17.6.2019).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

– Skolelederne i Oslo må forstå hvorfor vi har ytringsfrihet.

(Anm: – Skolelederne i Oslo må forstå hvorfor vi har ytringsfrihet. I morgen er det konferanse om ytringskultur i Oslo-skolen. Jurist Anine Kierulf mener skolelederne har vist at de mangler grunnleggende demokratisk forståelse for hvorfor vi har ytringsfrihet. I morgen inviterer skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) til konferanse om ytringskultur i Oslo-skolen. Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, skal holde et av innleggene. Kierulf mener det er på høy tid at Oslo-skolen setter ytringsfriheten til lærerne på agendaen. (dagsavisen.no 13.5.2018).)

- Tiltrekkes du av refs og reprimander som ledelsesverktøy? Ta jobb i offentlig sektor!

(Anm: Tiltrekkes du av refs og reprimander som ledelsesverktøy? Ta jobb i offentlig sektor! Ulsrud-lærer Simon Malkenes fikk en «tjenstlig tilrettevisning» fra rektor. Ulsrud-lærer Simon Malkenes er blitt en helt etter at sjefene hans åpnet sak mot ham. (dn.no 27.5.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Tausheten på lærerværelset. Selvfølgelig har leger og lærere ytringsfrihet. De må bare forstå at de ikke kan bruke den til å kritisere noe de har greie på.

(Anm: Tausheten på lærerværelset. Selvfølgelig har leger og lærere ytringsfrihet. De må bare forstå at de ikke kan bruke den til å kritisere noe de har greie på. (…) På Haugerud gjelder den demokratiske sentralisme: «Du kan være uenig innad, men utad står du fjellstøtt på det vi er enige om» (side 14). Og hvordan blir vi enige? «Jeg forstår at rektor bestemmer at ressurser til en hver tid kan fordeles slik som rektor mener er best for best mulig resultater» (side 41). Den allvitende rektor forstår likevel ikke at Grunnloven har gyldighet også på Haugerud, og for så vidt alle steder i landet hvor det finnes et lærerrom. Men han er på en måte unnskyldt. Det har bredt seg den oppfatning at ytringsfrihetens grense går ved skoleporten. (aftenposten.no 9.5.2015).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Kristin Clemet må få ha sine egne meninger om hvordan det er å jobbe under Astrid Søgnen. Men ikke sine helt egne fakta.

(Anm: Kristin Clemet må få ha sine egne meninger om hvordan det er å jobbe under Astrid Søgnen. Men ikke sine helt egne fakta | Magnus E. Marsdal, Leder for Manifest Tankesmie. Det er en særegen ytringsfryktkultur i Oslo-skolen. Kristin Clemet synes å mene at problemene med ytringskulturen i Oslo de siste 15 årene, i den grad de eksisterer, må skyldes Inga Marte Thorkildsen, som har vært skolebyråd de siste seks månedene. I sin bredside mot byråden innprenter Civita-leder Clemet Aftenpostens lesere at «faktum er» at «det er vanskelig å se at det er en særegen ytringsfryktkultur akkurat i Oslo-skolen». Tidligere skolestatsråd Clemet er skolepolitisk nært knyttet til Høyre-skolen som Søgnen har presidert over i Oslo de siste par tiårene. Jeg synes likevel leserne fortjener å se noen fakta, ikke bare belæres av Clemet om hva «faktum er». (aftenposten.no 30.5.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Lærer Simon Malkenes får Fritt Ord-pris på 100.000 kroner. Hedres for å ha avdekket fryktkultur i Osloskolen. — Gjennom aktiv deltakelse i offentligheten fremstår Simon Malkenes som en av de skarpeste og tydeligste stemmene i norsk skole, mener stiftelsen Fritt Ord.

(Anm: Lærer Simon Malkenes får Fritt Ord-pris på 100.000 kroner. Hedres for å ha avdekket fryktkultur i Osloskolen. — Gjennom aktiv deltakelse i offentligheten fremstår Simon Malkenes som en av de skarpeste og tydeligste stemmene i norsk skole, mener stiftelsen Fritt Ord. I vår innledet ledelsen ved Ulsrud videregående skole en personalsak mot Malkenes etter at han ytret seg kritisk i media. (vartoslo.no 14.5.2018).)

(Anm: Interessen for Malkenes-saken så stor at høring om ytringsfrihet sendes direkte på nett-tv. — Høringer er et virkemiddel vi benytter i særlig omstridte saker, sier MDGs Harald Nissen. Etter at lærer Simon Malkenes ble forsøkt kneblet av ledelsen ved Ulsrud videregående skole, besluttet bystyret å holde en åpen høring om ytringsfrihet. (vartoslo.no 19.5.2018).)

- Elevsviket som skulle redde ytringsfriheten.

(Anm: Elevsviket som skulle redde ytringsfriheten | Helene Skjeggestad, kommentator. Et ordtak sier at man må knuse noen egg for å lage en omelett. I Malkenes-saken er eggene elevene, og omeletten smaker av politisk taktikkeri. «Malkenes-saken er litt rar. Men se på all debatt den har skapt! Den er blitt et symbol på noe større!» Dette utsagnet er fiktivt, men det er en sammenfatning av flere bakgrunnssamtaler med lærere, rektorer og politikere de siste ukene. Min påstand er at debatt om Oslo-skolen er flott, men at det skjer på vaklende grunn. At Simon Malkenes skal stå igjen som en ytringsfrihetens ridder etter opptredenen på Dagsnytt 18, er i beste fall pussig. I verste fall er det et svik mot elevene som utnyttes av politiske opportunister. Viktig stemme Simon Malkenes er en av de sterkeste lærerstemmene i Norge og fikk onsdag varslerprisen Stockmanns hammer. (aftenposten.no 23.5.2018).)

- Slår alarm om hysjkultur og uforsvarlig bemanning i barnehager.

(Anm: Slår alarm om hysjkultur og uforsvarlig bemanning i barnehager. Barnehagepedagogen varsler om hysjkultur og uforsvarlig bemanning i Bærums barnehager. Hun mener problemet er blitt større etter at kommunen innførte kortere arbeidsdager. Ny bemanningsnorm er ute på høring og skal opp i Stortinget i juni (se fakta). Redd Barna har engasjert seg og barnehageansatte landet rundt har startet «Barnehageopprøret», der sterke historier publiseres i Dagsavisen under emneknaggen #uforsvarlig. De vil sikre minimumsbemanning under barnehagens åpningstid. (budstikka.no 18.5.2018).)

– Alvorlig og oppsiktsvekkende at statsministeren sammenlikner innsyn med overvåking. Dagbladet ønsket innsyn i Statsministerens kalender. Statsministeren svarer med forslag om lovendring.

(Anm: – Alvorlig og oppsiktsvekkende at statsministeren sammenlikner innsyn med overvåking. Dagbladet ønsket innsyn i Statsministerens kalender. Statsministeren svarer med forslag om lovendring.  Etter en klagesak fra Dagbladet har Sivilombudsmannen slått fast at samfunnet har rett til innsyn i statsministerens og offentlig ansattes kalender i Outlook. Statsministeren har svart på dette med at regjeringen så raskt som mulig vil fremme forslag om lovendring, slik at samfunnet ikke lenger skal få tilgang til disse opplysningene. Pressens offentlighetsutvalg mener dette vekker lite tillit, skriver de i en uttalelse. Uheldig for pressen og folk flest – Det er veldig spesielt. Særlig fordi Jeløya-erklæringa er den første regjeringserklæringa som har satt åpenhet og innsyn på dagsorden, sier Generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen til Journalisten. – Å da be om rask lovendring med en gang noen ønsker innsyn blir helt feil. Da syns jeg de bør lese sin egen regjeringserklæring en gang til, legger hun til. Floberghagen er redd en slik lovendring vil svekke innsynet i hva forvaltningen og regjeringen jobber med. – Det er uheldig, ikke bare for pressen, men for folk flest. Hele det norske systemet er bygd på en slik åpenhet, sier hun. Offentlighetsloven skal legge til rette for at offentlige virksomhet åpen og gjennomsiktig, ifølge Sivilombudsmannen. Å ha innsyn i Statsministerens kalender er viktig for allmennhetens demokratiske kontroll, mener ombudet. (journalisten.no 3.4.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Statsministeren varsler lovendring for å hemmeligholde kalenderen sin. Det er alvorlig og oppsiktsvekkende. Pressens offentlighetsutvalg reagerer skarpt på forslag fra regjeringen om svekket offentlighet.

(Anm: - Statsministeren varsler lovendring for å hemmeligholde kalenderen sin. Det er alvorlig og oppsiktsvekkende. Pressens offentlighetsutvalg reagerer skarpt på forslag fra regjeringen om svekket offentlighet. Statsminister Erna Solberg varsler ifølge Pressens offentlighetsutvalg en lovendring for å kunne hemmeligholde kalenderen sin. Dette etter en henvendelse fra Dagbladet om innsyn. I en uttalelse fra utvalget møter forslaget skarp kritikk. Uttalelsen lyder i sin helhet: «Statsministeren varsler lovendring for å hemmeligholde kalenderen sin. Alvorlig og oppsiktsvekkende, mener Pressens offentlighetsutvalg. Etter en klagesak fra Dagbladet har Sivilombudsmannen slått fast at samfunnet har rett til innsyn i statsministerens og offentlig ansattes kalender i Outlook. Utvalget mener det er lite tillitsvekkende at statsministeren velger å svare på dette med at regjeringen så raskt som mulig vil fremme forslag om lovendring slik at samfunnet ikke lenger skal få tilgang til disse opplysningene. (medier24.no 3.4.2018).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Har du fått avslag på innsyn? Da kan det lønne seg å klage til Sivilombuds­mannen: 1 av 10 får medhold.

(Anm: Har du fått avslag på innsyn? Da kan det lønne seg å klage til Sivilombuds­mannen: 1 av 10 får medhold. Men det er ikke så mange som benytter seg av muligheten - forvaltningens vaktbikkje oppfordrer til flere klager. Her får du oppskriften på den gode klagen. Kun en liten gruppe journalister tar innsynssaken helt til Sivilombudsmannen – de samme, undersøkende journalistene. Det opplyser kontorsjef Annette Dahl ved Sivilombudsmannen. Hun oppfordrer flere journalister til å benytte seg av Sivilombudsmannen hvis de er uenige i avgjørelser i innsynssaker. Sivilombudsmannen avsluttet i fjor 286 saker som omhandlet klager på avslag om innsyn. Enkelte av klagene gikk på manglende møteoffentlighet. I 29 av sakene fikk forvaltningene kritikk. Sivilombudsmannen kunne ikke skille ut hvor mange av disse klagene som er sendt fra journalister, på spørsmål fra Medier24. (medier24.no 9.4.2018).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

- Da redaktøren presset på for innsyn, svarte rådmannen med en trussel om å ta lokalavisa til retten.

(Anm: Da redaktøren presset på for innsyn, svarte rådmannen med en trussel om å ta lokalavisa til retten. Vigga-redaktør Astrid Kvam Helset har erfaring med vanskelige kommuner, og derfor gode råd å dele: - Ikke gi deg. Bruk skriftlig kommunikasjon. Og hold deg saklig! (…) - Etter gjentatte henvendelser til kommunen om innsyn i en konkret sak, på dokumenter som ikke var journalførte, kom svaret skriftlig: Hvis vi fortsatte å presse på, «ville vi møtes i retten», forteller hun. - Hva tenkte du da? - Jeg ble i hvert fall ikke særlig bekymret. Det var mer sånn...«men for faen, er dette seriøst!». Da Vigga selv omtalte «trusselen» før påske, beklaget forøvrig rådmann Willy Sægrom i Lesja kommune. Han uttalte: - Her kom jeg med en unødvendig og flåsete kommentar. Det var femte innsynskravet, jeg var stresset og det gikk fort. Denne uttalelsen beklager jeg. LES OGSÅ: - At så mange kommuner fjerner journalposter fra postlistene på nettsidene sine etter kort tid, er svært skuffende. Det svekker innsynet kraftig(…) Hemmeligholdte næringssamarbeid Bakgrunnen for innsynskonflikten var et privat selskap, Nordveggen AS, som hadde et samarbeid med kommunen om å utføre oppgaver rettet mot næringslivet. Som en alternativ løsning for en egen næringsavdeling i kommunen. Men det fantes knapt dokumenter på samarbeidet, ingen journalført kommunikasjon eller offentlige avtaler. (medier24.no 14.4.2018).)

- Dette fant forskerne i norske lokalaviser: Annenhver sak har bare én kilde - og det er veldig mange oppstilte bilder. (- Fersk innholdsanalyse fra Nord universitet viser mangfold i norske lokalaviser, men også svakheter.) (- Og konklusjonene sier altså noe om kildetilfanget: - 49 prosent av alle sakene i norske lokalaviser har bare én kilde. - 24 prosent av sakene har sågar ingen kilder.)

(Anm: Dette fant forskerne i norske lokalaviser: Annenhver sak har bare én kilde - og det er veldig mange oppstilte bilder. Fersk innholdsanalyse fra Nord universitet viser mangfold i norske lokalaviser, men også svakheter: Journalisten snakker med én person, tar et oppstilt bilde av han - og så er saken ferdig. - Det er veldig tråd med hva tidligere studier har vist, og det viser jo en høy andel. At halvparten av sakene er basert på bare en kilde - det burde ha vært mye lavere. (…) Snakker med én person og skriver saken Og konklusjonene sier altså noe om kildetilfanget: - 49 prosent av alle sakene i norske lokalaviser har bare én kilde. - 24 prosent av sakene har sågar ingen kilder. Dette er i stor grad notisene, hvor man ikke opplyser hvor informasjonen stammer fra. - Det er flest enkildesaker på kultur og krimstoffet, viser analysene. - Kildene er i stor grad folk man snakker med - 78 prosent av kildene er navngitte personkilder. 10 prosent er skriftlige. - Og det er et klart flertall av menn; 67 prosent, mot 33 prosent kvinner. (…) Hele 87 prosent av hovedkildene i norske lokalaviser er voksne. 1 prosent er barn, 4 prosent er ungdom og bare 2 prosent er eldre over 70 år. (medier24.no 14.4.2018).)

- Sivilombudsmannen kritiserer Stats­ministerens kontor etter innsynssak. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger mener Statsministerens kontor gjør jobben med å kontrollere forvaltningen vanskeligere. (- «Hverken premissene eller konklusjonen i ombudsmannens uttalelse gir uttrykk for en riktig anvendelse av offentleglova», skrev SMK til Falkanger.)

(Anm: Sivilombudsmannen kritiserer Stats­ministerens kontor etter innsynssak. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger mener Statsministerens kontor gjør jobben med å kontrollere forvaltningen vanskeligere. «Formen på svaret fra Statsministerens kontor og den signaleffekten det gir, er uheldig for ombudsmannens mulighet til å utføre sitt oppdrag», står det i brevet som ble sendt fra Sivilombudsmannen til Statsministerens kontor (SMK) i slutten av mai, skriver Dagens Næringsliv. I brevet kritiserer han SMK for hvordan de håndterte hans konklusjon om en innsynsbegjæring fra en journalist i Dagens Næringsliv. Mens ombudsmannen hadde konkludert med at innsynsbegjæringen ikke var unntatt offentlighet, hadde SMK kommet fram til det motsatte. Det endte med at SMK sendte et krast brev til Falkanger: «Hverken premissene eller konklusjonen i ombudsmannens uttalelse gir uttrykk for en riktig anvendelse av offentleglova», skrev SMK til Falkanger. Brevet ble først omtalt av Rett24 i mai. Innsynsbegjæringen disputten står om, handler om pressehåndteringen av den mye omtalte hytteavtalen mellom finansminister Siv Jensen (Frp) og finansmann og leder i Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland, Johan H. Andresen. Journalisten fikk til slutt innsyn i korrespondansen som gikk mellom en statssekretær i Finansdepartementet og en statssekretær ved Statsministerens kontor. (medier24.no 18.7.2019).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

- Sivilombudsmannen går ut mot Statsministerens kontor: – Uheldig.

(Anm: Sivilombudsmannen går ut mot Statsministerens kontor: – Uheldig. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger skriver i et brev at SMKs svar i en klagesak er «uheldig for ombudsmannens mulighet til å utføre sitt oppdrag». (dn.no 18.7.2019).)

- DEBATT: PRESSENS OFFENTLIGHETSUTVALG: Advarer mot at Stats­ministerens kontor undergraver Sivilombudsmannen. (- Utvalget viser til at Sivilombudsmannen er oppnevnt av Stortinget for å kontrollere forvaltningen og sikre at offentlige myndigheter ikke misbruker makt eller bryter menneskerettighetene.)

(Anm: PRESSENS OFFENLTIGHETSUTVALG, blant annet ved leder Tron Strand. Innlegget er først publisert på Norsk Presseforbund sine nettsider. DEBATT: PRESSENS OFFENTLIGHETSUTVALG: Advarer mot at Stats­ministerens kontor undergraver Sivilombudsmannen. «Det er svært betenkelig at et forvaltningsorgan som kritiseres av Sivilombudsmannen, selv erklærer at kontrollinstansens vurderinger ikke skal tillegges vekt», skriver Pressens Offentlighetsutvalg i en uttalelse. Pressens offentlighetsutvalg advarer mot at Statsministerens kontor (SMK) undergraver Sivilombudsmannen som kontrollinstans. Pressens offentlighetsutvalg reagerer sterkt på uttalelser fra Statsministerens kontor (SMK) i forbindelse med en klagesak mellom SMK og Dagens Næringsliv. I brev til Sivilombudsmannen fra SMK datert 6. mai 2019, omtalt i Rett 24, gir departementet uttrykk for at de mener ombudsmannens vurdering er feil og «ikke kan tillegges nevneverdig vekt ved senere innsynssaker for Statsministerens kontor.». Utvalget viser til at Sivilombudsmannen er oppnevnt av Stortinget for å kontrollere forvaltningen og sikre at offentlige myndigheter ikke misbruker makt eller bryter menneskerettighetene. En forutsetning for at denne ordningen fungerer, er at det offentlige retter seg etter de vurderinger og uttalelser Sivilombudsmannen kommer med. Det har også Stortinget forutsatt. (medier24.no 21.5.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Åpenhet: Dagbladet mener: Statsministeren snur prinsippet om offentlighet på hodet. Det skaper en farlig ubalanse mellom samfunnskreftene. GIR IKKE INNSYN: Statsminister Erna Solberg vil ikke gi offentligheten innsyn i egen kalender. (- Etter en klagesak fra Dagbladet fastslo Sivilombudsmannen at samfunnet har rett til innsyn i statsministerens og offentlig ansattes kalendere.)

(Anm: Åpenhet: Dagbladet mener: Statsministeren snur prinsippet om offentlighet på hodet. Det skaper en farlig ubalanse mellom samfunnskreftene. GIR IKKE INNSYN: Statsminister Erna Solberg vil ikke gi offentligheten innsyn i egen kalender. Det bidrar til å skape en farlig maktubalanse, mener Dagbladet. Etter en klagesak fra Dagbladet fastslo Sivilombudsmannen at samfunnet har rett til innsyn i statsministerens og offentlig ansattes kalendere. I uttalelsen viser Sivilombudsmannen til at formålet med offentlighetsloven er å legge til rette for at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig, o at innsyn i kalenderoppføringer vil gi allmennheten mulighet til demokratisk kontroll. Innsynet vil ikke være ubegrenset. Loven har unntak som blant annet gjelder private forhold, Norges relasjoner til andre stater og sikkerhetshensyn. Likevel nekter statsministerens kontor å rette seg etter Sivilombudsmannens avgjørelse. (dagbladet.no 6.4.2018).)

(Anm: Ukens «Lunch» (dn.no 6.4.2018).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Holder dokument hemmelig for å hindre mer konflikt. Åpenhet. Rådmannen i Lillesand vil ikke offentliggjøre et dokument om situasjonen ved Nav fordi hun frykter konsekvensen blir høyere konfliktnivå og flere sykmeldinger. Fylkesmannen støtter avgjørelsen.

(Anm: Holder dokument hemmelig for å hindre mer konflikt. Åpenhet. Rådmannen i Lillesand vil ikke offentliggjøre et dokument om situasjonen ved Nav fordi hun frykter konsekvensen blir høyere konfliktnivå og flere sykmeldinger. Fylkesmannen støtter avgjørelsen. Hensynet arbeidsmiljøet ved Nav Lillesand og kontorets tjenester til brukerne gjør at rådmann Guri Ulltveit-Moe ikke vil offentliggjøre et dokument om situasjonen ved kontoret. Det var fagforeningen Norsk Tjenestemannslag som ba om innsyn i dokumentet med tittelen «Om situasjonen ved NAV Lillesand». Ifølge rådmann Guri Ulltveit-Moe har saken sammenheng med den urettmessige snokingen i Navs registre som Kommunal Rapport og flere andre medier har omtalt tidligere. (kommunal-rapport.no 20.4.2018).)

- Stortinget vil tvinge statsrådar til å offentleggjere kundelister – Wara kan sleppe unna. Eit fleirtal i presidentskapen på Stortinget er samde om ei opplysingsplikt om statsrådar og statssekretærar sine tidlegare oppdragsgjevarar. 11 politikarar i departementa har bakgrunn frå PR-byrå, men kan sleppe unna.

(Anm: Stortinget vil tvinge statsrådar til å offentleggjere kundelister – Wara kan sleppe unna. Eit fleirtal i presidentskapen på Stortinget er samde om ei opplysingsplikt om statsrådar og statssekretærar sine tidlegare oppdragsgjevarar. 11 politikarar i departementa har bakgrunn frå PR-byrå, men kan sleppe unna. HEMMELEGE KUNDELISTER: Justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp) har ikkje vore open om kundeforhold frå hans tid i PR-byrået First House. – Dei som sit rundt kongens bord må vere opne om sine interesser, difor er ei slik lovendring eit stort demokratisk framsteg, seier Torgeir Knag Fylkesnes i SV. Med støtte frå Ap, Sp og Venstre i presidentskapen på Stortinget ligg det an til fleirtal for SV sitt forslag som kan påleggje regjeringsmedlemmar og statssekretærar å måtte opplyse om tidlegare kundeforhold frå lobby- og PR-bransjen. – Det er viktig med eit prinsipp om openheit i beslutningsprosessen, og ryddig at ein også registrerer dei interessene ein kan ha, seier første visepresident Eva Kristin Hansen (Ap) på Stortinget. (vg.no 26.11.2018).)

- Går mot flertall på Stortinget for å kreve åpenhet om kundelister. Nyslått justisminister Tor Mikkel Wara kommer fra en lang karriere som lobbyist og PR-konsulent. Det kan nå bli flertall i Stortinget for at nye statsråder må avsløre hvem de har jobbet for.

(Anm: Går mot flertall på Stortinget for å kreve åpenhet om kundelister. Nyslått justisminister Tor Mikkel Wara kommer fra en lang karriere som lobbyist og PR-konsulent. Det kan nå bli flertall i Stortinget for at nye statsråder må avsløre hvem de har jobbet for. (…) Wara har jobbet som lobbyist og rådgiver i kommunikasjonsbransjen siden 1994, og har siden 2010 vært partner i First House. Byrået opererer med hemmelige kundelister. Fra Stortinget kommer det nå krav om at Wara må være åpen om hvem han har jobbet for. – Dersom Wara ikke kan legge fram kundelistene sine, så synes jeg han bør takke nei til å bli statsråd, sier Senterparti-veteran Per Olaf Lundteigen til Dagsavisen. Ap, Sp, Rødt, MDG og Venstre sender nå positive signaler om å støtte et SV-forslag om en opplysningsplikt for statsråder. KrF sitter enn så lenge på gjerdet. Les også: Wara: – Ingen områder i Justisdepartementet hvor jeg er inhabil – Helt uholdbart Torgeir Knag Fylkesnes, som sitter i kontrollkomiteen for SV, mener i utgangspunktet at Wara må legge fram kundelistene sine før han fatter sin første beslutning som statsråd. – Det spesielle er at i denne bransjen jobber man i stor grad med skjulte kundelister og skjulte oppdrag. Vårt forslag går ut på åpenhet om begge deler. (dagsavisen.no 5.4.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Erna Solberg om Listhaug-bildet: – Det provoserer. Statsminister Erna Solberg reagerer på bildet av en korsfestet Sylvi Listhaug og mener det nå er kunsten som overskygger politikken. (nrk.no 3.4.2018).)

(Anm: Selbekk liker Listhaug-bildet: Forfriskende og provoserende kunst som vi har altfor lite av. Sjefredaktør Vebjørn Selbekk i den kristne avisen Dagen skjønner at bildet av en naken og korsfestet Sylvi Listhaug vekker reaksjoner, men har selv sansen for det og mener kunstneren har lyktes. (nrk.no 3.4.2018).)

(Anm: Toppsjefer i næringslivet mener medieoppslag styrer hvordan staten som eier opptrer. Norske toppledere: Statsråden vil unngå skriftlighet for å holde sin sti ren. Departementet vil få statsråden til å skinne mest mulig. (aftenposten.no 16.4.2018).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket.  (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. pp «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Ting som tåler tidens tann. (- I 43 år har Ellen Tangen hatt den samme komfyren. (– Det er ikke vanskelig å lage ting som varer lenge, sier næringslivstopp.) (-Avfallsfjellene vokser videre, og samtidig er det en markant nedgang i gjenvinningen, ifølge Statistisk sentralbyrå.) (– Vi må inn i en tidsalder med mest mulig gjenbruk, uttalte MDGs Une Aina Bastholm i den anledning.)

(Anm: Ting som tåler tidens tann. I 43 år har Ellen Tangen hatt den samme komfyren. – Det er ikke vanskelig å lage ting som varer lenge, sier næringslivstopp. Før påske kunne Dagsavisen opplyse at bruk og kast-samfunnet lever i beste velgående. Avfallsfjellene vokser videre, og samtidig er det en markant nedgang i gjenvinningen, ifølge Statistisk sentralbyrå. – Vi må inn i en tidsalder med mest mulig gjenbruk, uttalte MDGs Une Aina Bastholm i den anledning.  (dagsavisen.no 25.4.2019).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre.

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Politikerne kan selv fjerne hemmeligholdet. Regjeringen, Stortinget og partiene kjøper kommunikasjonstjenester for millioner hvert år. Vil de bli kvitt hemmelige kundelister, kan de bare kreve åpenhet av byråene. 

(Anm: JAN-ERIK LARSEN, daglig leder i Kruse Larsen AS og styreleder i Storm Communications. Politikerne kan selv fjerne hemmeligholdet. Regjeringen, Stortinget og partiene kjøper kommunikasjonstjenester for millioner hvert år. Vil de bli kvitt hemmelige kundelister, kan de bare kreve åpenhet av byråene. Det er et mysterium at ikke flere byråer ser fordelen med åpne kundelister. Og det er et større mysterium at de som kan tvinge det fram, ikke bryr seg. Forrige uke fikk vi en ny runde om hemmeligholdet i kommunikasjonsbransjen da Tor Mikkel Wara byttet jobb. Og byråene står i kø for å forklare og bortforklare. Vårt selskap har praktisert helt åpne kundelister fra første dag. Alle våre kundeforhold publiseres fortløpende på nett. Vi anser det som forretningsfremmende. Foreløpig er det også en differensierende faktor. Underlig nok praktiserer ingen av dem vi virkelig konkurrerer med, full åpenhet. Det vil nok endre seg. Men det går sakte, altfor sakte. (vg.no 12.4.2018).)

– Han minner oss om hvor langvarig og viktig kampen for pressefriheten og ytringsfriheten har vært. Nasjonalbiblioteket feirer «Norges første journalistiske geni», Aasmund Olavsson Vinje med stor utstilling om pressehistorien. (– Han skrev om hvordan en kritisk presse kan bidra til å forbedre samfunnsforholdene, og om pressehistorien som en frihetshistorie, sier Haugen. – Det er en utrolig god artikkel om journalistikken i hans egen tid.)

(Anm: – Han minner oss om hvor langvarig og viktig kampen for pressefriheten og ytringsfriheten har vært. Nasjonalbiblioteket feirer «Norges første journalistiske geni», Aasmund Olavsson Vinje med stor utstilling om pressehistorien. – Vi hadde lyst til å trekke fram journalisten Vinje, selv om han kanskje er mest kjent for sine dikt og reiseskildringer, sier forskningsbibliotekar Trond Haugen til Journalisten. Han er fagansvarlig for en stor utstilling om Aasmund Olavsson Vinje og norsk pressehistorie, som åpner på Nasjonalbiblioteket torsdag. Utstillinga er en del av flere arrangementer som markerer at det er 200 år siden forfatter og journalist Aasmund Olavsson Vinje ble født. (…) «Journalistiken begynder med den moderne Civilisation; Friheden fostrede og beskyttede den, og i de Lande, hvor der ingen Frihed er, der er heller ingen Journalistik; dens Historie er saaledes de enkelte Folks politiske Frihedshistorie», skrev Vinje. Haugen mener artikkelen viser en tidlig forståelse av pressen som den fjerde statsmakt. – Han skrev om hvordan en kritisk presse kan bidra til å forbedre samfunnsforholdene, og om pressehistorien som en frihetshistorie, sier Haugen. – Det er en utrolig god artikkel om journalistikken i hans egen tid. (journalisten.no 5.4.2018).)

(Anm: Biblioteker - ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum / Arkivverket - Riksarkivet, åtte statsarkiver, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv.).)

- Lærer risikerer straff etter å ha fortalt om situasjonen på sin egen skole. Kollegene reagerer.

(Anm: Lærer risikerer straff etter å ha fortalt om situasjonen på sin egen skole. Kollegene reagerer. Skole kjører sak mot kritiker. PROSESS: Ulsrud videregående skole i Oslo har åpnet sak mot lektor Simon Malkenes etter at han deltok i en debatt. Jurist Anine Kierulf mener terskelen for å begrense læreres ytringsfrihet må være høy. Utdanning «Vi er i gang her. R kom sju minutter for sent. B kom 08.30. K er borte. P har ikke bok. M har ikke bok. S kaller R for tulling og jævla inder. B lager prompelyd. B og R diskuterer om B skal jobbe. S roper at han har jobbet, og at han nå skal begynne. Nå må jeg avslutte timen.» Sitatet er hentet fra Simon Malkenes, lektor ved Ulsrud videregående i Oslo, da han deltok i debatt om fritt skolevalg på Dagsnytt 18. 5 mars. Malkenes argumenterte for at fritt skolevalg fører til at mange elever med utfordringer går på noen få skoler. Han mente dette har påvirker elevene og læringsmiljøet negativt og illustrerte poenget med et anonymisert referat fra en av sine egne norsktimer. (…) FAKTA Debatt om Osloskolen:  - 5. mars deltok Simon Malkenes, lektor ved Ulsrud videregående skole og forfatter av boka «Bak fasaden i Osloskolen», i en debatt om fritt skolevalg i NRKs Dagsnytt 18. - Her delte han erfaringer fra en kaotisk norsktime med en anonymisert klasse fra egen skole. - Ledelsen ved skolen har opprettet sak etter opplæringslovens paragraf 9A-5, det vil si mistanke om at en ansatt utsetter elev for krenking mobbing, vold, diskriminering eller trakassering. (klassekampen.no 18.4.2018).)

(Anm: Oslo-skolen har startet «en prosess» mot lærer etter opptreden i NRK-program. Den profilerte læreren Simon Malkenes fortalte NRKs Dagsnytt 18 om hverdagen i klasserommet. Det kan ende i en disiplinærsak mot ham. (aftenposten.no 17.4.2018).)

– De fleste drapene på journalister blir aldri etterforsket. Hittil i år er 73 journalister drept på jobb rundt om i verden. Men i hele ni av ti av saker blir de som dreper, aldri dømt.

(Anm: THOMAS HUGHES, direktør i den internasjonale ytringsfrihetsorganisasjonen Article 19. De fleste drapene på journalister blir aldri etterforsket. Hittil i år er 73 journalister drept på jobb rundt om i verden. Men i hele ni av ti av saker blir de som dreper, aldri dømt. Drapet på den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi er ekstraordinært – ikke på grunn av den brutale måten han ble drept på, eller fordi de som drepte ham, neppe blir stilt til ansvar. Det er ekstraordinært fordi det har blitt en nyhet internasjonalt, i en verden der vold mot journalister i økende grad har blitt normen. (vg.no 2.11.2018).)

- 94 drap på journalister i 2018: Skal ha blitt skutt for 70.000 euro. (- Antall drepte journalister i Vesten har skutt i været. Hatprat fra politiske ledere er en av årsakene, mener Norsk Presseforbund.)

(Anm: 94 drap på journalister i 2018: Skal ha blitt skutt for 70.000 euro. Antall drepte journalister i Vesten har skutt i været. Hatprat fra politiske ledere er en av årsakene, mener Norsk Presseforbund. 25. februar ble Jan Kuciak og hans forlovede Martina Kusnirova funnet i sitt hjem i den slovakiske byen Velka Maca. Kuciak var drept med to skudd i brystet. Kusnirova var skutt i hodet. Kuciak var journalist i nettavisen Aktuality. 27-åringen spesialiserte seg på skattesvindel, og hadde etterforsket saker med tilknytning til regjeringspartiet i Slovakia. I månedene før dobbeltdrapet hadde han avslørt hvordan forretningsmannen Marian Kocner unngikk å betale merverdiavgift på eiendomssalg. Kuciak hadde anmeldt Kocner for trusler, men journalisten fikk ingen beskyttelse av politiet. Reporteren hadde også begynt å undersøke en langt farligere etterforskning. Han ville finne ut hvordan den italienske ‘ndrangheta-mafiaen forsøkte å etablere seg i Slovakia, ifølge organisasjonen Organized Crime and Corruption Reporting Project. Ifølge slovakisk politi hadde drapene mest sannsynlig sammenheng med Kuciaks arbeid som journalist. (vg.no 1.1.2019).)

- Moren til Matthew ble drept på grunn av journalistikken sin. Nå er han alvorlig bekymret for den kritiske pressens vilkår. - Situasjonen for gravejournalistikken er svært alvorlig, sa sønnen til den drepte gravejournalisten Daphne Caruana Galizia under åpningen på Skup-konferansen.

(Anm: Moren til Matthew ble drept på grunn av journalistikken sin. Nå er han alvorlig bekymret for den kritiske pressens vilkår. - Situasjonen for gravejournalistikken er svært alvorlig, sa sønnen til den drepte gravejournalisten Daphne Caruana Galizia under åpningen på Skup-konferansen. En sterk åpningssesjon satte stemningen på Skup-konferansen 2018. På scenen sto blant andre Matthew Caruana Galizia, sønnen til Daphne Caruana Galizia, den berømte maltesiske gravejournalisten som ble drept 16. oktober 2017. – Hun var alltid et steg foran landets egne institusjoner, og undersøkte problemer som politiet ikke tok i, enten fordi de var redde eller fikk beskjed om å holde seg unna. Ingen andre våget å se forbi den offisielle statistikken, sa Galizia, som delte kraftfulle ord om sin mors unike kraft og pågangsmot. – Hun hadde en styrke og energi tilsvarende ett hundre mennesker. Til stede på åpningssesjonen var også den tsjekkiske gravejournalisten Pavla Holcova, som var kollegaen til den drepte slovakiske journalisten Ján Kuciak, og Gurkan Ozturan, redaktør for Dokuz8Haber i Tyrkia. Sistnevnte kjemper daglig en kamp mot tyrkiske myndigheter, som gjør hverdagen stadig vanskeligere for landets uavhengige journalister. Over 245 journalister sitter fengslet i Tyrkia, ifølge tall fra Stockholm Center for Freedom fra januar i år. (medier24.no 13.4.2018).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: SKUP (Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- The drugs don't work: a modern medical scandal. (- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner. De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. (...) Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem. (theguardian.com 3.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm:  – Legen må levere godt, faglig skuespill (– Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen) (dagensmedisin.no 30.3.2015).)

- Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. (- Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen.)

(Anm: Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, etterlyser fakta og fagutvikling rundt bruken av psykofarmaka på norske sykehjem. (sykepleien.no 10.8.2017).)

- Data-SKUP: Laurent Richard jobber med å fullføre arbeidet til drepte gravejournalister. (– Selv om du kan drepe den journalisten som jobber med en historie, kan du aldri ta livet av historien, er budskapet til Richard.)

(Anm: Data-SKUP: Laurent Richard jobber med å fullføre arbeidet til drepte gravejournalister. (Data-SKUP): – Selv om du kan drepe den journalisten som jobber med en historie, kan du aldri ta livet av historien, er budskapet til Richard. Laurent Richard er leder i organisasjonen Freedom Voices Network, og er i Norge i forbindelse med data-SKUP. (medier24.no 27.10.2018).)

- Her får journalistene ofte ikke svar når de ringer politiet. Det handler om kultur, mener Jon Jacobsen. (- Dødsfall, væpnede aksjoner og mann med kniv: Disse hendelsene forteller ikke politiet om. Nå har redaktørene fått nok.)

(Anm: Men det fins råd: Innholdsredaktøren i Fredriksstad Blad oppfordrer politiet til å lære av Tollvesenet og Redningsselskapet. At man skal tro at en politilogg og Twitter-meldinger gir et komplett bilde av det som skjer, er ikke riktig, mener innholdsredaktør Jon Jacobsen i Fredriksstad Blad. Avisas dekningsområde er i Øst politidistrikt. Han peker på at både Tollvesenet og Redningsselskapet i regionen er flinke til å melde ifra om hendelser. (…) LES SAKEN HER: Dødsfall, væpnede aksjoner og mann med kniv: Disse hendelsene forteller ikke politiet om. Nå har redaktørene fått nok (medier24.no 25.5.2018).)

- Politiet unnlét å melde om væpna helikopterjakt. – Alvorleg, seier NRK.

(Anm: Politiet unnlét å melde om væpna helikopterjakt. – Alvorleg, seier NRK. NRK Vestfold fekk aldri melding om dramaet som fann stad på Bastøy fengsel onsdag. – Kan ha vore ein glipp, seier politiet. Det var VG som melde om fangen som gjekk til angrep på ein tilsett, før han stakk av i ein elektrisk bil på storleik med ein golfbil. Deretter sette politiet inn eit helik. (medier24.no 14.1.2019).)

(Anm: Fange stakk av i arbeidsbil – jaget av væpnet politi i helikopter. En fange i Bastøy fengsel gikk til angrep på en ansatt. Deretter stakk han av i en elektrisk bil på størrelse med en golfbil. (vg.no 10.1.2019).)

- Få slutt på hemmeligholdet: Dagbladet mener: Vi trenger en lov om mer åpenhet. Det er et viktig prinsipp at vi skal ha åpenhet i statsforvaltningen. Tor Mikkel Wara, nyslått justisminister, bør legge alle kort på bordet om tidligere kundeforhold som lobbyist i First House. Det er duket for ny strid om regjeringsmedlemmers hemmelighold av tidligere kundelister fra PR- og lobbyarbeid.

(Anm: Få slutt på hemmeligholdet: Dagbladet mener: Vi trenger en lov om mer åpenhet. Det er et viktig prinsipp at vi skal ha åpenhet i statsforvaltningen. Tor Mikkel Wara, nyslått justisminister, bør legge alle kort på bordet om tidligere kundeforhold som lobbyist i First House. Det er duket for ny strid om regjeringsmedlemmers hemmelighold av tidligere kundelister fra PR- og lobbyarbeid. De siste åra har det stormet verst rundt tidligere landbruks-, innvandrings- og justisminister Sylvi Listhaug, som gjentatte ganger nektet offentligheten innsyn i hvem hun egentlig jobbet for som ansatt i First House, samt hva hun gjorde der. (dagbladet.no 5.4.2018).)

- Kronikk: De siste tiårene har politikerne latt det gå inflasjon i taushetsplikt. Nå må vi dra i nødbremsen - her er 5 forslag for å forbedre lovverket.

(Anm: Kronikk: De siste tiårene har politikerne latt det gå inflasjon i taushetsplikt. Nå må vi dra i nødbremsen - her er 5 forslag for å forbedre lovverket. - Omfattende og uklar taushetsplikt legger uheldige begrensninger på journalisters arbeidsvilkår, og går dermed ut over borgernes grunnleggende behov for informasjonstilgang, skriver NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud og leder Hege Iren Frantzen. (medier24.no 4.10.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- SSB-saken: Sivilombudsmannen nekter for å ha gitt Siv Jensen klarsignal for hemmelighold av SSB-notatene. Departementet står fritt til å gi innsyn i notater fra møter med SSB dersom de selv vil, slår Sivilombudsmannen fast.

(Anm: SSB-saken: Sivilombudsmannen nekter for å ha gitt Siv Jensen klarsignal for hemmelighold av SSB-notatene. Departementet står fritt til å gi innsyn i notater fra møter med SSB dersom de selv vil, slår Sivilombudsmannen fast. (Dagbladet): Hva skjedde egentlig mellom den avgåtte SSB-direktøren Christine Meyer og Finansdepartementet? Tre møtereferater kan gi svaret. Men departementet nekter fortsatt innsyn. Dermed får ikke allmennheten dokumenterte svar på hva som faktisk skjedde der. (dagbladet.no 21.2.2018).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

- Asheim mener det er paradoksalt at mediene holder antall varsler hemmelig - mens man krever offentliggjøring fra partiene. - Det er skuffende at de ikke viser den samme åpenheten som de krever av andre, sier stortingsrepresentant Henrik Asheim (H).

(Anm: Asheim mener det er paradoksalt at mediene holder antall varsler hemmelig - mens man krever offentliggjøring fra partiene. - Det er skuffende at de ikke viser den samme åpenheten som de krever av andre, sier stortingsrepresentant Henrik Asheim (H). Da Aftenposten forrige uke undersøkte antall varsler om seksuell trakassering i største mediehusene, ville blant annet VG og TV 2 holde tallene hemmelig. Det reagerer høyrepolitiker Henrik Asheim på. Til Aftenposten sier han: (…)  (medier24.no 19.2.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Pressen er for servil. (- Mediene er for snille mot sine egne, mener journalist og forfatter Håvard Melnæs. Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening er bare delvis enig.)

- Pressen er for servil
aftenposten.no 20.7.2011
Mediene er for snille mot sine egne, mener journalist og forfatter Håvard Melnæs. Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening er bare delvis enig.

Håvard Melnæs, som avslørte Se og Hørs metoder i boken En helt vanlig dag på jobben, har bare en kommentar til dagens situasjon.

– Pressen er for servil mot mediene. Det er et alvorlig samfunnsproblem. Norsk Redaktørforenings generalsekretær Nils E. Øy, er enig i at pressen burde være mer kritisk til andre medier. Men han ser ikke det som spesielt aktuelt i forhold til det som nå skjer i England. Han tror heller ikke at det har skjedd lignende ting i Norge. (...)

(Anm: Servil adjektiv. (…) ETYMOLOGI fra latin servilis 'slaveaktig', til servus 'slave, trell'; jf. fransk, engelsk servile, tysk servil. BETYDNING OG BRUK krypende; underdanig (naob.no).)

- Få lekkasjer i norske medier blir oppklart. (- Det er allment kjent at båndene mellom mediene og norsk politi er tette.)

Få lekkasjer i norske medier blir oppklart
aftenposten.no 20.7.2011
Slipper straff for medvirkning

VG, Se og Hør og TV 2 har vært innblandet i rettssaker om sensitivt materiale

De største norske mediene har vært involvert i en rekke lekkasjesaker – selv om de ikke kan sammenlignes med avsløringene i News of the World. Svært mange av de norske sakene er henlagt.

Norske medier har flere ganger vært utsatt for beskyldninger beslektet med avsløringene i de Murdoch-eide avisene i England.

  • For bare to år siden ble en politimann dømt i Romerike tingrett og mistet jobben på grunn av hele 23 tilfeller av lekkasje av sensitivt og taushetsbelagt materiale til Se og Hør og VG.
  • For tre år siden ble en annen politimann dømt for å ha gitt en hemmeligstemplet rapport til TV 2.
  • Flere andre saker der personlig materiale fra politidokumenter og andre registre er ikke oppklart.

Det er allment kjent at båndene mellom mediene og norsk politi er tette. I boken En helt vanlig dag på jobben som kom i 2007, avslørte den tidligere Se og Hørjournalisten Håvard Melnæs at politifolk fikk godt betalt av ukebladet for å skaffe rullebladet til Mette-Marit Tjessem Høibys ekskjærester da forholdet til kronprins Haakon ble kjent. (...)

- Kongehuset: Slottet dekket Marius Borg Høibys utgifter i offisielle sammenhenger. Hoffet innrømmer at de har dekket utgifter for Borg Høiby (21), selv om Mette-Marit bedyrer at sønnen ikke er en offentlig person.

(Anm: Kongehuset: Slottet dekket Marius Borg Høibys utgifter i offisielle sammenhenger. Hoffet innrømmer at de har dekket utgifter for Borg Høiby (21), selv om Mette-Marit bedyrer at sønnen ikke er en offentlig person. (Dagbladet): I januar i fjor publiserte Slottet et skriv fra kronprinsesse Mette-Marit der hun skrev at sønnen Marius Borg Høiby (21) «ikke skal ha en offentlig rolle og ikke er en offentlig person». Videre understreket hun at «Marius ønsker ikke å leve et liv i offentligheten». Forrige uke kritiserte tronarvingene Se og Hør fikk for et oppslag om at Borg Høiby er blitt samboer med modellkjendisen Juliane Snekkestad (21) i London. (dagbladet.no 11.4.2018).)

- Kronprinsparet reagerer på Marius-oppslag - vurderer PFU-klage mot Se og Hør.

(Anm: Kronprinsparet reagerer på Marius-oppslag - vurderer PFU-klage mot Se og Hør. Kronprinsparet synes Se og Hørs fremstilling av Marius Borg Høibys kjæreste Juliane Snekkestad i forrige ukes utgave av bladet er beklagelig. Kronprinsparet synes Se og Hørs fremstilling av Marius Borg Høibys kjæreste Juliane Snekkestad i forrige ukes utgave av bladet er beklagelig. I en melding på kongehusets hjemmeside blir oppslaget kraftig kritisert. «Vi anser dette for å være et overtramp av privatlivets fred og svært uheldig bruk av overskrift og layout på bladets forside. Vi kjenner Juliane som både hardtarbeidende og dyktig. Hun burde ha sluppet å komme på forsiden av Se og Hør på denne måten», heter det. (medier24.no 6.4.2018).)

- Vi snakker ikke lenger om et lite barn, men en 21 år gammel mann som også selv har valgt å søke offentlighetens lys, sier Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening.

(Anm: - Norsk presse har stort sett vært varsom i omtalen av Marius. Samtidig er han en del av Norges mest offentlige familie, og må påregne oppmerksomhet. - Vi snakker ikke lenger om et lite barn, men en 21 år gammel mann som også selv har valgt å søke offentlighetens lys, sier Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening. (medier24.no 6.4.2018).)

- Marius Borg Høiby. Eksperter ut mot Slottet: - Prøver å få i pose og sekk. Kronprinsparet reagerer på Se og Hør-sak om Marius Borg Høibys nye kjæreste.

(Anm: Marius Borg Høiby. Eksperter ut mot Slottet: - Prøver å få i pose og sekk. Kronprinsparet reagerer på Se og Hør-sak om Marius Borg Høibys nye kjæreste. (Dagbladet): Slottet sendte fredag ut en pressemelding der Se og Hør blir refset for deres oppslag om kronprinsesse Mette-Marits sønn Marius Borg Høibys (21) privatliv. - Marius Borg Høiby har ved flere anledninger gitt uttrykk for at han ikke ønsker medias oppmerksomhet omkring sitt privatliv - noe han er takknemlig for at norsk presse stort sett har respektert, skriver kronprinsparet. (…) - Offentlig person Presseetisk kritikkverdig, mener Gunnar Bodahl-Johansen, ekspert på presseetikk. (…) Han får ikke støtte av svensk hoffekspert og sjefredaktør i Svensk Damtidning, Johan T. Lindwall. Han sier at kronprinsparet må forvente at Marius Borg Høiby blir behandlet som en offentlig person. (…) I samme sekund som Mette-Marit sa ja til Haakon, visste hun at Marius skulle bli en offentlig person, sier Lindwall. (…) - I pose og sekk Høiby har ved flere tilfeller deltatt i kronprinsparets offentlige opptredener, som da han var med på å arrangere SIKT-konferansen i 2016, sammen med kongefamilien og ansatte ved hoffet. Seinest i fjor var han med da kronprinsparet besøkte Egon på Storos julemiddag for vanskeligstilte. Sosiale medier - IKKE JUSS: Jurist Anine Kierulf. (…) Dette handler om presseetikk, ikke juss, mener jurist Anine Kierulf. (…) Hun mener Høiby er en person hvis privatliv i noen grad er av offentlig interesse. - Men rettslig sett framstår ikke dette som en krenkelse av privatlivets fred. Særlig hvis de har vist seg offentlig og delt privatlivet med offentligheten via sosiale medier. Høibys kjæreste, Juliane Snekkestad, publiserte et bilde av seg selv og Høiby på bildedelingstjenesten Instagram i fjor. I tillegg har hun delt to bilder av seg selv der interiøret i kronprinsparets residens på Skaugum er gjenkjennelig. (dagbladet.no 6.4.2018).)

- 43 prosent mener kongen gjør best jobb - tre prosent svarer Mette-Marit. Derfor er kong Harald folkets favoritt - og ikke Mette-Marit. Kronprinsessen får ekspertråd om hvordan hun kan bli mer folkekjær.

(Anm: 43 prosent mener kongen gjør best jobb - tre prosent svarer Mette-Marit. Derfor er kong Harald folkets favoritt - og ikke Mette-Marit. Kronprinsessen får ekspertråd om hvordan hun kan bli mer folkekjær. Ifølge en undersøkelse Ipsos har utført for Dagbladet troner kong Harald (81) øverst blant de kongelige - også når det gjelder hvem som gjør en best jobb. Av 1000 intervjuede i Dagbladets sommerundersøkelse holder 43 prosent en knapp på kong Harald. Færrest, bare tre prosent, synes kronprinsesse Mette-Marit (44) er den som gjør en best jobb. (dagbladet.no 30.7.2018).)

- Dersom man likevel regner med de operative utgiftene til Garden vil monarkiet koste skattebetalerne minst 760 millioner i 2016. Og medregnet gardeutgiftene har monarkiet kostet minst 4,9 milliarder siden 2010, viser Dagbladets regnestykker.

(Anm: Så mye koster egentlig kongehuset. Se de skjulte utgiftene. Det norske monarkiet koster mye mer enn tidligere kjent. (…) • De samlede utgiftene til monarkiet har vokst minst 37 prosent på seks år, fra 336 millioner kroner i 2010 til minst 460 millioner kroner i 2016. (…) - Kanskje er det ikke opplagt hvordan alle kostnader skal klassifiseres og grupperes, men det kan ikke være veldig vanskelig å gi en samlet oversikt. Dagbladets spørsmål er presist og krever et presist svar, sier Møen. (…) - BURDE IKKE SKJE: Økonomiprofessor Jarle Møen reagerer på manglende opplysninger om utgiftene i tilknytning til kongehuset. (…) 760 millioner På grunn av usikkerheten har Dagbladet utelatt Garden fra sluttsummen i regnestykket over utgiftene til monarkiet. Dersom man likevel regner med de operative utgiftene til Garden vil monarkiet koste skattebetalerne minst 760 millioner i 2016. Og medregnet gardeutgiftene har monarkiet kostet minst 4,9 milliarder siden 2010, viser Dagbladets regnestykker. (dagbladet.no 3.4.2016).)

- Kongefamiliens omertà bør forbys. Luksusyachter, kriminelle byggearbeidere og galopperende utgifter holdes hemmelig. Det er på høy tid å lufte ut på Slottet.

(Anm: Kongefamiliens omertà bør forbys. Luksusyachter, kriminelle byggearbeidere og galopperende utgifter holdes hemmelig. Det er på høy tid å lufte ut på Slottet. I en berømt scene fra Gudfaren blir mafiasmåbossen Frankie «Pants» Pentangeli trukket for Senatet for å vitne mot selveste Don Corleone. Han kan redde seg selv og felle Don Corleone, men en blikkutveksling i salen minner ham om omertà, taushetspakten som antagelig er den viktigste årsaken til at mafiaen har fått vokse seg stor og sterk; Svar ikke under noen omstendighet på spørsmål. Forbli taus. Kongehuset har selvsagt ingenting med mafiavirksomhet å gjøre. Men hemmelighetskremmeriet rundt virksomheten deres er ikke helt ulikt. Ingen kommentar For to år siden regnet Dagbladet seg frem til at de reelle utgiftene til kongehuset er omtrent dobbelt så høye som det Finansdepartementet oppgir. Slottet: – Ingen kommentar I 2015 tilbragte kronprinsparet ferien i en luksusyacht som angivelig koster to millioner kroner i uken å leie. Pressen ville vite hvem som betalte regningen. Slottet: – Ingen kommentar Denne uken avslørte Dagbladet at byggeoppdrag ved Slottet har gått til håndverkere som var under etterforskning for økonomisk kriminalitet, og senere ble dømt. (aftenposten.no 26.4.2018).)

(Anm: Omertà er en taushetsplikt blant medlemmer av den italienske mafiaen. Å bryte omertàen regnes som den mest forræderske handlingen blant medlemmene av de kriminelle gruppene. (no.wikipedia.org).)

- Slik har redaktørrollen endret seg de siste 30 åra: Mindre makt, mer økonomi - og mange flere møter i konsernet. (- Resultatet er blitt at redaktørene har fått svekket kontroll over strategiske avgjørelser og ressurser, og at de er plassert i en mellomposisjon mellom sentral konsernledelse og lokalt ansatte.)

(Anm: Slik har redaktørrollen endret seg de siste 30 åra: Mindre makt, mer økonomi - og mange flere møter i konsernet. Metaforen om skillet mellom «børs og katedral» er avløst av bildet av at «alle sitter i samme båt». Og ja: Sjefredaktørenes makt er svekket, ifølge ny doktoravhandling. Førsteamanuensis Turid Borgen ved Universitetet i Stavanger har intervjuet sjefredaktører i 10 mediehus knyttet til Schibsted og Bonnier i perioden 1985-2015: Aftonbladet, Svenska Dagbladet, Dagens Nyheter, Expressen, Sydsvenska Dagbladet, VG, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. (…) Resultatet er blitt at redaktørene har fått svekket kontroll over strategiske avgjørelser og ressurser, og at de er plassert i en mellomposisjon mellom sentral konsernledelse og lokalt ansatte. (medier24.no 28.1.2018).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris.

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

- Ingen skal oppleve frykt for å ytre seg. Ytringsfrihet. Formidling er mer enn bare å formidle egne forskningsresultater. Vi som er ansatt i akademia må delta i større grad i samfunnsdebatten, skriver professor Tony Burner ved HSN. Markering av Khrono. Fem år, og Khrono har etablert seg som en viktig stemme og formidler, med god gravejournalistikk, i akademia.

(Anm: Ingen skal oppleve frykt for å ytre seg. Ytringsfrihet. Formidling er mer enn bare å formidle egne forskningsresultater. Vi som er ansatt i akademia må delta i større grad i samfunnsdebatten, skriver professor Tony Burner ved HSN. Markering av Khrono. Fem år, og Khrono har etablert seg som en viktig stemme og formidler, med god gravejournalistikk, i akademia. Mange husker «Langeland-saken». Og velfortjent har Khrono fått priser for sitt arbeid. I går ble det arrangert debatt om ytringsfriheten i akademia. Sett opp mot antall personer som jobber i universitets- og høyskolesektoren, og antall personer som deltar i samfunnsdebatten, er det nok riktig å påstå at det er et overveldende flertall som lar være å formidle og delta i samfunnsdebatten. Dette var en viktig debatt. Håper det blir flere, gjerne ute på institusjonene. To poeng jeg virkelig skal ta med meg videre, henholdsvis av professor i mediejournalistikk Elisabeth Eide og fagdirektør/jurist Anine Kierulf, som satt i panelet: (khrono.no 6.4.2018).)

- Rapport: Kontroversielle sidegjøremål på jus i Oslo. Jobb på si. Sidegjøremål er kontroversielt ved Det juridiske fakultet ved UiO, viser en rapport. (- Ifølge en av informantene ved fakultetet kan en professor tjene tre ekstra årsinntekter på voldgifter.)

(Anm: Rapport: Kontroversielle sidegjøremål på jus i Oslo. Jobb på si. Sidegjøremål er kontroversielt ved Det juridiske fakultet ved UiO, viser en rapport. (- Best betalt er sidegjøremål som dommer i voldgiftssaker, som er en privat domstol der partene selv oppnevner dommere. Ifølge en av informantene ved fakultetet kan en professor tjene tre ekstra årsinntekter på voldgifter.) (- Noen har bistillinger ved andre forskningsinstitusjoner eller eier eget firma, men de kan ikke lenger være partner i advokatfirma. (khrono.no 7.2.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Legitimeres korrupsjon i akademia?

(Anm: Legitimeres korrupsjon i akademia? Leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, Jens Lægreid, mener makt over pensumlister gjør at vitenskapelige ansatte kan berike seg selv. I mangel på andre treffende skriftlige uttrykk for min bekymring, trekker jeg paralleller til en av verdens virkelige styggedommer; korrupsjon. (…) Det direkte økonomiske insentivet som oppstår er ikke gunstig for at den objektivt best egnede litteraturen havner på pensumlisten.) (khrono.no 29.12.2017).)

- Alt er ikke rosenrødt hva gjelder åpenhet i forvaltningen, skriver tre norske statsråder. De er allerede igang med opprydningen, skriver de i en kommentar.

(Anm: Regjeringen har fått kritikk for mangelfull åpenhet: – Vi er allerede i gang med oppryddingen. KOMMENTAR: Alt er ikke rosenrødt hva gjelder åpenhet i forvaltningen, skriver tre norske statsråder. De er allerede igang med opprydningen, skriver de i en kommentar. (...) En grunnleggende verdi i vårt land er innbyggernes rett til å se dem som sitter med makten i kortene. Innbyggerne skal ha tilgang til saksdokumenter for å kunne orientere seg om hvordan landet styres og hvordan forvaltningen arbeider. For å sikre dette har vi arkivloven, som sier hvordan dokumenter skal arkiveres, og offentlighetsloven, som har generell åpenhet som prinsipp, men som også gir regler om unntak.. (medier24.no 30.6.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Den drepte journalisten Jan Kuciak skal ha jobbet med en sak som omfattet korrupsjon, EU-midler og italiensk mafia. (- Regjeringen i Slovakia har utlovet en dusør på 1 million euro til den som kan bidra til å finne dem som står bak drapene.)

(Anm: Den drepte journalisten Jan Kuciak skal ha jobbet med en sak som omfattet korrupsjon, EU-midler og italiensk mafia. 27-åringen gransket korrupte utbetalinger av EU-midler til italienere bosatt i Slovakia, forteller journalisten Tom Nicholson, som samarbeidet med Kuciak, til SME. (…) 27-åringen gransket korrupte utbetalinger av EU-midler til italienere bosatt i Slovakia, forteller journalisten Tom Nicholson, som samarbeidet med Kuciak, til SME. De italienske forretningsmennene har angivelig forbindelser til 'Ndrangheta, en av de mektigste italienske kriminelle organisasjonene. (…) Regjeringen i Slovakia har utlovet en dusør på 1 million euro til den som kan bidra til å finne dem som står bak drapene. Opposisjonen i landet krever imidlertid at både innenriksminister Robert Kalinak og politisjefen Tibor Gaspar må gå av. En demonstrasjon er planlagt i hovedstaden Bratislava onsdag. (medier24.no 28.2.2018).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

– Det burde vært ramaskrik. Men verden, ikke minst Norge, sitter musestille. Kinas president Xi Jinping kan bli sittende på ubestemt tid.

(Anm: – Det burde vært ramaskrik. Men verden, ikke minst Norge, sitter musestille. Kinas president Xi Jinping kan bli sittende på ubestemt tid. Professor Stein Ringen mener Kina nå må regnes som et autoritært diktatur. (…) Hvis forslaget blir vedtatt, betyr det at president Xi Jinping som har sittet siden 2013, kan fortsette også etter at den nåværende og andre perioden hans utløper i 2023. Etter flere analytikeres mening, på livstid. (…) – Dramatisk endring Professor Stein Ringen ved Kings college i London er Kina-ekspert og ga i fjor ut boken Det perfekte diktatur. Han mener endringen er dramatisk. (…) – Tradisjonelt har det vært fraksjoner i partiet som har dratt i ulike retninger. Det er det ikke nå. Partiet er usedvanlig ensrettet. (…) På The Economist Intelligence Units demokrati-indeks for 2017, er Kina på 139. plass. (aftenposten.no 25.2.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Kinas ambassade ut mot Nobelkomiteen etter Liu Xia-kommentarer: - Ondsinnet og provoserende.

(Anm: Kinas ambassade ut mot Nobelkomiteen etter Liu Xia-kommentarer: - Ondsinnet og provoserende. Nobelkomiteens leder inviterte tidligere denne måneden fredsprisvinner Liu Xiaobos enke til Norge for å motta den avdøde ektemannens fredspris. Kinesiske myndigheter reagerer skarpt på uttalelsene hun kom med samtidiig. (aftenposten.no 12.7.2018).)

- Kina med sterk kritikk av Nobelkomiteens leder. Kina retter sterk kritikk mot Nobelkomiteens leder, Berit Reiss-Andersen, og ber «relevante aktører» jobbe for å bevare forholdet mellom Norge og Kina.

(Anm: Kina med sterk kritikk av Nobelkomiteens leder. Kina retter sterk kritikk mot Nobelkomiteens leder, Berit Reiss-Andersen, og ber «relevante aktører» jobbe for å bevare forholdet mellom Norge og Kina. Tirsdag forlot enken etter fredsprisvinner Liu Xiaobo, kunstneren Liu Xia (57), Kina etter åtte år i husarrest. Løslatelsen ble hyllet av Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen, som fortalte at Liu har blitt utsatt for unødvendige lidelser av den kinesiske regjeringen. Torsdag reagerer Kina på Reiss-Andersens uttalelser i kraftige ordelag. – Uttalelsene til komitéleder Reiss-Andersen forvrenger fakta, bakvasker og inneholder kraftige provokasjoner mot kinesiske styresmakter. Ordene hennes avslører hennes arroganse og fordommer mot Kina. Komitélederen prøver å framstå som en talskvinne for hvordan Kina håndterer menneskerettighetsspørsmål, noe som er latterlig, skriver den kinesiske ambassaden i en uttalelse. (nettavisen.no 12.7.2018).)

- Sønnen ville dokumentere et blodbad. Nå risikerer han dødsstraff. KAIRO (Aftenposten): Statsadvokaten krever dødsstraff for den egyptiske fotografen Shawkan. (- Som profesjonell fotograf har han brukt navnet Shawkan. Han har sittet fengslet i 4,5 år, etter at han tok bilder av en demonstrasjon som endte med et blodbad.)

(Anm: Sønnen ville dokumentere et blodbad. Nå risikerer han dødsstraff. KAIRO (Aftenposten): Statsadvokaten krever dødsstraff for den egyptiske fotografen Shawkan. Han en er av mange tusen som har fått merke Egypts stadig mer undertrykkende regime. Rida Mahrous viser frem et bilde som er tatt av hennes fengslede sønn, Mahmoud Abou Zeid. Som profesjonell fotograf har han brukt navnet Shawkan. Han har sittet fengslet i 4,5 år, etter at han tok bilder av en demonstrasjon som endte med et blodbad. Bildet hun viser frem er tatt av fotografen Ayman Aref Saad. (aftenposten.no 26.3.2018).)

Opposisjonen kveles i Egypt
aftenposten.no 17.11.2007
Politiske ledere, aktivister og journalister kastes i fengsel. Nå forbereder Egypts nasjonalforsamling nye lover for å begrense ytringsfriheten ytterligere. (...)

- Jurist Anine Kierulf: - Motbør er ikke knebling.

(Anm: Jurist Anine Kierulf: - Motbør er ikke knebling. Kierulf råder alle som deltar i samfunnsdebatten til å bidra til en bedre offentlighet, og har flere råd. (…) DETTE SA HUN TIL PRESSEN: Sylvi Listhaug gikk i dag av som justisminister. Video: NTB Scanpix. (dagbladet.no 20.3.2018).)

(Anm: En regel for Sylvi Listhaug, en annen for alle andre. Erna Solberg har aldri hatt kontroll - og har det heller ikke nå. Ernas doble standarder. (dagbladet.no 20.3.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Listhaugs Facebook-innlegg. Sammenlikner Listhaug-innlegg med høyreekstrem retorikk. Forsker ved holocaustsenteret mener Listhaugs innlegg er en blåkopi av det som uttrykkes i forumene til høyreekstreme bevegelser.

(Anm: Listhaugs Facebook-innlegg. Sammenlikner Listhaug-innlegg med høyreekstrem retorikk. Forsker ved holocaustsenteret mener Listhaugs innlegg er en blåkopi av det som uttrykkes i forumene til høyreekstreme bevegelser. (Dagbladet): - Det finnes en utbredt tanke i norsk nettdebatt om at Arbeiderpartiet har ført det norske folk bak lyset i mange tiår, skriver Filip Roshauw, tidligere moderator for Dagbladets kommentarfelt, i en kommentar i Dagbladet lørdag. I innlegget forteller Roshauw at konspirasjonsteorier om Arbeiderpartiet er dagligdags i kommentarfeltet. Selv om alle politikere hetses, er Roshauws erfaring at det bare er Arbeiderpartiet som beskyldes for svik mot Norge. - Det har gjenklang i det vi har sett av nettkommentarer på åpne Facebook-sider, sier Cora Alexa Døving, forsker ved Holocaustsenteret, til Dagbladet. (dagbladet.no 17.3.2018).)

(Anm: Frp får et hopp på ny meningsmåling. Frp går fram 2,8 prosentpoeng i en ny meningsmåling tatt opp etter Facebook-bråket rundt justisminister Sylvi Listhaug (dagbladet.no 16.3.2018).)

(Anm: Vil ikke ha Listhaug-blomster. Ansatte i Justisdepartementet reagerer sterkt på at de oppfordres til å ta med hjem blomsterbukettene Sylvi Listhaug fikk. – Jeg minner om at det var høyreekstrem terror som rammet ansatte i Justisdepartementet 22. juli, sier tillitsvalgt. (dn.no 19.3.2018).)

(Anm: Her er syv skandaler Hareide og KrF har tilgitt Listhaug og Frp. KrF har de siste årene tilgitt Sylvi Listhaug og Frp en rekke ganger, og ved minst to anledninger reddet regjeringen. – Knut Arild har gitt dem en siste sjanse litt for mange ganger, sier KrF-kilde til NRK. (nrk.no 18.3.2018).)

(Anm: Ytringsfridommen er ikkje universell, og har aldri vore det, korkje i tid eller rom | Andreas Skartveit, tidligere forlagssjef og fjernsynsdirektør. Vår ytringsfridom er innbakt i vår vestlege historie. Og han har gått ein lang veg. At resten av verda skal følgje oss på denne vegen, er ikkje innlysande og sikkert. (aftenposten.no 28.4.2018).)

– Sylvi Listhaug er en uimotståelig mediedronning. (- Hun har en Trump-lignende evne til å skjelle ut og karakterisere sine motstandere – Støre er født med sølvskje i munnen, sa hun i sin ikke særlig godt besøkte 1. mai-tale i Drammen.) (- Hun overdriver, noen ganger så grovt at det krysser grensen til løgn, som da hun i Drammen påsto at i Sverige har de byttet ut svensk lov med sharia.) (- Vil vi ha en slik offentlighet? Så får heller Listhaug konkludere med at dette betyr at jeg vil kneble henne.)

(Anm: Sylvi Listhaug er en uimotståelig mediedronning | Jan Arild Snoen, journalist og kommentator i Minerva. Men det er kanskje ikke nødvendig å bite på alle agn hun legger ut. Dersom noen trodde at Sylvi Listhaugs avgang som statsråd skulle føre til at det ble stillere fra den kanten, burde den siste uken få dem på andre tanker. (…) Hun setter i scene konfrontasjoner som hun vet at pressen biter på, som da hun dro til Rinkeby, eller i denne uken til Vardø, for å ta tak i en enkeltpersons misnøye med det lokale Ap-styret. (…) Hun har en Trump-lignende evne til å skjelle ut og karakterisere sine motstandere – Støre er født med sølvskje i munnen, sa hun i sin ikke særlig godt besøkte 1. mai-tale i Drammen. Hun overdriver, noen ganger så grovt at det krysser grensen til løgn, som da hun i Drammen påsto at i Sverige har de byttet ut svensk lov med sharia. (…) Personangrep, overdrivelser og demagogi normaliseres – og møtes gjerne av det samme, rettet mot Listhaug. Vil vi ha en slik offentlighet? Så får heller Listhaug konkludere med at dette betyr at jeg vil kneble henne. (aftenposten.no 3.5.2018).)

- Lundestad: Trump gir frivillig opp USAs største fordel. Hvorfor skjeller Donald Trump ut sine allierte og skryter av despoter? Helt i tråd med hans ideologi, mener analytikere.

(Anm: Lundestad: Trump gir frivillig opp USAs største fordel. Hvorfor skjeller Donald Trump ut sine allierte og skryter av despoter? Helt i tråd med hans ideologi, mener analytikere. (…) – I tråd med ideologi. Han påpeker samtidig at dette er helt i tråd med Trumps ideologi. – Han kan ikke fordra multilaterale diplomatiske avtaler og vil ikke ha slikt samarbeid om for eksempel hverken klima eller handel, sier Lundestad. Trump foretrekker avtaler mellom ett og ett land, ikke avtaler mellom grupper av nasjoner. Lundestad fremholder at Trump allerede høsten 1987 brukte en stor slump penger på en helsides annonse i The New York Times, The Washington Post og The Boston Globe.  (aftenposten.no 14.6.2018).)

- Autoritarisme forklarer hvorfor Trump-velgerne ignorerer skandalene. VELGERNE til Donald Trump er svært lojale. (- Forskning kan forklare fenomenet.)

(Anm: Autoritarisme forklarer hvorfor Trump-velgerne ignorerer skandalene. VELGERNE til Donald Trump er svært lojale. Mange av dem blir ved hans side gjennom alle skandalene. Forskning kan forklare fenomenet. NEW YORK (Nettavisen): «Jeg kan stå midt på Fifth Avenue og skyte noen, og jeg ville likevel ikke ha mistet velgere», sa Donald Trump under en pressekonferanse 23. januar 2016. Han snakket om hvor lojale velgerne hans er. (…) Trumps kjernevelgere har støttet ham igjennom alt dette og mer. Hvorfor? Matthew MacWilliams mener å vite svaret. Han forsker på autoritarisme, et begrep som er blitt studert siden nazistene kom til makten i Tyskland. Denne forskningen startet han på flere år før Donald Trump annonserte sitt kandidatur sommeren 2015. Allerede i januar 2016 skrev MacWilliams at Trump hadde en god sjanse til å vinne presidentvalget. (nettavisen.no 17.3.2018).)

(Anm: Fremveksten av populistisk autoritarisme (mirlindshala.wordpress.com 17.5.2016).)

(Anm: Authoritarianism is a form of government characterized by strong central power and limited political freedoms. Individual freedoms are subordinate to the state and there is no constitutional accountability under an authoritarian regime.[1] Juan Linz's influential 1964 description of authoritarianism[2] characterized authoritarian political systems by four qualities: 1. Limited political pluralism, that is such regimes place constraints on political institutions and groups like legislatures, political parties and interest groups; 2. A basis for legitimacy based on emotion, especially the identification of the regime as a necessary evil to combat "easily recognizable societal problems" such as underdevelopment or insurgency; 3. Minimal social mobilization most often caused by constraints on the public such as suppression of political opponents and anti-regime activity; 4. Informally defined executive power with often vague and shifting powers.[3] Modern democratic elective dictatorships use an authoritarian concept to form a government.[1]  (en.wikipedia.org).)

- De ekstreme kreftene Listhaug nører opp under har våknet, og fått sin martyr.

(Anm: De ekstreme kreftene Listhaug nører opp under har våknet, og fått sin martyr. Det er bare å stålsette seg. (…) Jeg kan ikke komme på noe utsagn som er tettere på et skoleeksempel på populisme. Gratulerer med den, Sylvi! (dagbladet.no 20.3.2018).)

(Anm: Sensasjonsmåling for Fremskrittspartiet. Folk flest mener det var riktig av Sylvi Listhaug å trekke seg, men Frp fosser likevel frem på TV 2s siste måling. (…) Fremskrittspartiet får hele 20,6 prosents oppslutning, frem hele 9,8 prosentpoeng sammenlignet med den ordinære målingen. (…) KrF-leder Knut Arild Hareide kan trekke et lettelsens sukk over at velgerne så langt ikke ser ut til på straffet partiet for å true med mistillit. Partiet får 4,4 prosent (- 0,1). (tv2.no 20.3.2018).)

(Anm: «HEKSEJAKT, KNEBLING, BARNEHAGE OG SIRKUS»: – En politisk debatt helt ute av kontroll. Statsviter Dag Einar Thorsen sier han aldri før har sett en lignende politisk debatt i Norge. Retorikkekspert Kjell Lars Berge kaller Listhaugs måte å uttrykke seg på for hårreisende. (tv2.no 20.3.2018).)

(Anm: Listhaug-utspillene som fikk folk til å sette kaffen i halsen. Sylvi Listhaug kom med en tirade av beskyldninger i sitt avgangsinnlegg på Facebook. Det er ikke første gang ordene sitter løst hos ministeren. (dagbladet.no 21.3.2018).)

- Han la ut innlegget som førte til Listhaugs avgang: – Har ingen forståelse for kritikken. Espen Teigen åpner for å bli med Listhaug til Stortinget.

(Anm: Han la ut innlegget som førte til Listhaugs avgang: – Har ingen forståelse for kritikken. Espen Teigen åpner for å bli med Listhaug til Stortinget. Rådgiver Espen Teigen var med Sylvi Listhaug da hun møtte pressen etter at hun annonserte på Facebook at hun trekker seg. Han vil ikke si om det var ham eller Listhaug selv som skrev tirsdagens innlegg, der hun blant annet hevder seg utsatt for en heksejakt, og at norsk politikk er blitt «en barnehage». (aftenposten.no 21.3.2018).)

- Da Sylvi Listhaug på Facebook i går tidlig varslet at hun trakk seg som statsråd, demonstrerte hun grundig hvorfor det var både riktig og viktig. Den påfølgende pressekonferansen hadde egentlig bare ett budskap: Ingen må tro at hun mente noe som helst med forrige ukes unnskyldning i Stortinget.

(Anm: Neste gang Sylvi drar til Rinkeby, blir det uten pressen på slep. Frykten for hva Listhaug kan gjøre i Stortinget er overdreven. En ydmykende prosess har fått en lykkelig utgang. Da Sylvi Listhaug på Facebook i går tidlig varslet at hun trakk seg som statsråd, demonstrerte hun grundig hvorfor det var både riktig og viktig. Den påfølgende pressekonferansen hadde egentlig bare ett budskap: Ingen må tro at hun mente noe som helst med forrige ukes unnskyldning i Stortinget. På fire minutter gikk den avtroppende justisministeren til frontalangrep på alle opposisjonspartier og fikk fram hvor uenig hun var med statsministeren. (…) Listhaugs maktbase er overvurdert både av regjeringen og mediene. Hun er viktig for den mest populistiske delen av Frp, som helst vil være i opposisjon. (dagbladet.no 21.3.2018).)

(Anm: Hareide mottok alvorlig trussel rett etter Listhaugs exit. Mandag kveld måtte PST sette livvakter på Ap-leder Jonas Gahr Støre. Rett etter Listhaugs avgang tirsdag morgen mottok KrF-leder Knut Arild Hareide så alvorlige trusler at PST på nytt ble koblet inn.  (aftenposten.no 21.3.2018).)

- Prinsipp til sals. (- Å ta statsborgarskapet frå eit menneske er ei alvorleg sak. Listhaug, og regjeringa, meiner det kan gjerast administrativt, raskt og effektivt. Opposisjonen meiner ein slik dom må fellast av ein lovbunden rett.)

(Anm: Prinsipp til sals | Andreas Skartveit. Om vi ser oss rundt, ser vi ein tendens i fleire land til at makta blir flytta frå rettssalane og inn i regjeringskontora. Å sjå det norske Høgre i dette selskapet er litt uventa. Vår rettsstat byggjer på ein del prinsipp. Eitt av dei er at dommar som er tunge og viktige for borgarar og individ skal fellast i ein lovbunden rett, med reglar for prosess, prosedyre og partsrepresentasjon, ikkje i ein administrasjon. Engelskmennene talar om «The rule of law». Utviklinga av rettsstaten innebar at domsmakt vart flytta frå mektige embetsverk og ut i rettssalane. Om vi ser bort frå Sylvi Listhaugs uhyrlege framferd, og hennar strev med å angre og be om orsaking, så er det strid om dette prinsippet saka handlar om, med justisministeren og hennar regjering i hovudrolla. Å ta statsborgarskapet frå eit menneske er ei alvorleg sak. Listhaug, og regjeringa, meiner det kan gjerast administrativt, raskt og effektivt. Opposisjonen meiner ein slik dom må fellast av ein lovbunden rett. (aftenposten.no 18.3.2018).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (- Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer.)

(Anm: GARRY KASPAROV, styreleder i Human Rights Foundation - THOR HALVORSSEN, menneskerettighetsaktivist og leder av Oslo Freedom Forum. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (…) Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer. Likevel finnes det ingen arbeidsgrupper i FN for å bekjempe tyranner, eller tusenårsmål mot tyranni. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (vg.no 19.2.2017.)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

– Partiene vegrer seg for å kaste ut politikere som trakasserer.

(Anm: – Partiene vegrer seg for å kaste ut politikere som trakasserer. Maktstrukturene i politikken gjør det vanskelig å ta opp trakassering, mener Sara Berge Økland. Hun opplevde ikke å bli tatt på alvor da hun varslet i Frp. (nrk.no 21.11.2017).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Autoritarisme forklarer hvorfor Trump-velgerne ignorerer skandalene. VELGERNE til Donald Trump er svært lojale. (- Forskning kan forklare fenomenet.)

(Anm: Autoritarisme forklarer hvorfor Trump-velgerne ignorerer skandalene. VELGERNE til Donald Trump er svært lojale. Mange av dem blir ved hans side gjennom alle skandalene. Forskning kan forklare fenomenet. NEW YORK (Nettavisen): «Jeg kan stå midt på Fifth Avenue og skyte noen, og jeg ville likevel ikke ha mistet velgere», sa Donald Trump under en pressekonferanse 23. januar 2016. Han snakket om hvor lojale velgerne hans er. (…) Trumps kjernevelgere har støttet ham igjennom alt dette og mer. Hvorfor? Matthew MacWilliams mener å vite svaret. Han forsker på autoritarisme, et begrep som er blitt studert siden nazistene kom til makten i Tyskland. Denne forskningen startet han på flere år før Donald Trump annonserte sitt kandidatur sommeren 2015. Allerede i januar 2016 skrev MacWilliams at Trump hadde en god sjanse til å vinne presidentvalget. (nettavisen.no 17.3.2018).)

(Anm: Fremveksten av populistisk autoritarisme (mirlindshala.wordpress.com 17.5.2016).)

(Anm: Authoritarianism is a form of government characterized by strong central power and limited political freedoms. Individual freedoms are subordinate to the state and there is no constitutional accountability under an authoritarian regime.[1] Juan Linz's influential 1964 description of authoritarianism[2] characterized authoritarian political systems by four qualities: 1. Limited political pluralism, that is such regimes place constraints on political institutions and groups like legislatures, political parties and interest groups; 2. A basis for legitimacy based on emotion, especially the identification of the regime as a necessary evil to combat "easily recognizable societal problems" such as underdevelopment or insurgency; 3. Minimal social mobilization most often caused by constraints on the public such as suppression of political opponents and anti-regime activity; 4. Informally defined executive power with often vague and shifting powers.[3] Modern democratic elective dictatorships use an authoritarian concept to form a government.[1]  (en.wikipedia.org).)

- Han la ut innlegget som førte til Listhaugs avgang: – Har ingen forståelse for kritikken. Espen Teigen åpner for å bli med Listhaug til Stortinget.

(Anm: Han la ut innlegget som førte til Listhaugs avgang: – Har ingen forståelse for kritikken. Espen Teigen åpner for å bli med Listhaug til Stortinget. Rådgiver Espen Teigen var med Sylvi Listhaug da hun møtte pressen etter at hun annonserte på Facebook at hun trekker seg. Han vil ikke si om det var ham eller Listhaug selv som skrev tirsdagens innlegg, der hun blant annet hevder seg utsatt for en heksejakt, og at norsk politikk er blitt «en barnehage». (aftenposten.no 21.3.2018).)

- Da Sylvi Listhaug på Facebook i går tidlig varslet at hun trakk seg som statsråd, demonstrerte hun grundig hvorfor det var både riktig og viktig. Den påfølgende pressekonferansen hadde egentlig bare ett budskap: Ingen må tro at hun mente noe som helst med forrige ukes unnskyldning i Stortinget.

(Anm: Neste gang Sylvi drar til Rinkeby, blir det uten pressen på slep. Frykten for hva Listhaug kan gjøre i Stortinget er overdreven. En ydmykende prosess har fått en lykkelig utgang. Da Sylvi Listhaug på Facebook i går tidlig varslet at hun trakk seg som statsråd, demonstrerte hun grundig hvorfor det var både riktig og viktig. Den påfølgende pressekonferansen hadde egentlig bare ett budskap: Ingen må tro at hun mente noe som helst med forrige ukes unnskyldning i Stortinget. På fire minutter gikk den avtroppende justisministeren til frontalangrep på alle opposisjonspartier og fikk fram hvor uenig hun var med statsministeren. (…) Listhaugs maktbase er overvurdert både av regjeringen og mediene. Hun er viktig for den mest populistiske delen av Frp, som helst vil være i opposisjon. (dagbladet.no 21.3.2018).)

(Anm: Hareide mottok alvorlig trussel rett etter Listhaugs exit. Mandag kveld måtte PST sette livvakter på Ap-leder Jonas Gahr Støre. Rett etter Listhaugs avgang tirsdag morgen mottok KrF-leder Knut Arild Hareide så alvorlige trusler at PST på nytt ble koblet inn.  (aftenposten.no 21.3.2018).)

- Jurist Anine Kierulf: - Motbør er ikke knebling.

(Anm: Jurist Anine Kierulf: - Motbør er ikke knebling. Kierulf råder alle som deltar i samfunnsdebatten til å bidra til en bedre offentlighet, og har flere råd. (…) DETTE SA HUN TIL PRESSEN: Sylvi Listhaug gikk i dag av som justisminister. Video: NTB Scanpix. (dagbladet.no 20.3.2018).)

(Anm: En regel for Sylvi Listhaug, en annen for alle andre. Erna Solberg har aldri hatt kontroll - og har det heller ikke nå. Ernas doble standarder. (dagbladet.no 20.3.2018).

- Autoritarisme forklarer hvorfor Trump-velgerne ignorerer skandalene. VELGERNE til Donald Trump er svært lojale. (- Forskning kan forklare fenomenet.)

(Anm: Autoritarisme forklarer hvorfor Trump-velgerne ignorerer skandalene. VELGERNE til Donald Trump er svært lojale. Mange av dem blir ved hans side gjennom alle skandalene. Forskning kan forklare fenomenet. NEW YORK (Nettavisen): «Jeg kan stå midt på Fifth Avenue og skyte noen, og jeg ville likevel ikke ha mistet velgere», sa Donald Trump under en pressekonferanse 23. januar 2016. Han snakket om hvor lojale velgerne hans er. (…) Trumps kjernevelgere har støttet ham igjennom alt dette og mer. Hvorfor? Matthew MacWilliams mener å vite svaret. Han forsker på autoritarisme, et begrep som er blitt studert siden nazistene kom til makten i Tyskland. Denne forskningen startet han på flere år før Donald Trump annonserte sitt kandidatur sommeren 2015. Allerede i januar 2016 skrev MacWilliams at Trump hadde en god sjanse til å vinne presidentvalget. (nettavisen.no 17.3.2018).)

(Anm: Fremveksten av populistisk autoritarisme (mirlindshala.wordpress.com 17.5.2016).)

(Anm: Authoritarianism is a form of government characterized by strong central power and limited political freedoms. Individual freedoms are subordinate to the state and there is no constitutional accountability under an authoritarian regime.[1] Juan Linz's influential 1964 description of authoritarianism[2] characterized authoritarian political systems by four qualities: 1. Limited political pluralism, that is such regimes place constraints on political institutions and groups like legislatures, political parties and interest groups; 2. A basis for legitimacy based on emotion, especially the identification of the regime as a necessary evil to combat "easily recognizable societal problems" such as underdevelopment or insurgency; 3. Minimal social mobilization most often caused by constraints on the public such as suppression of political opponents and anti-regime activity; 4. Informally defined executive power with often vague and shifting powers.[3] Modern democratic elective dictatorships use an authoritarian concept to form a government.[1]  (en.wikipedia.org).)

- De ekstreme kreftene Listhaug nører opp under har våknet, og fått sin martyr.

(Anm: De ekstreme kreftene Listhaug nører opp under har våknet, og fått sin martyr. Det er bare å stålsette seg. (…) Jeg kan ikke komme på noe utsagn som er tettere på et skoleeksempel på populisme. Gratulerer med den, Sylvi! (dagbladet.no 20.3.2018).)

(Anm: Sensasjonsmåling for Fremskrittspartiet. Folk flest mener det var riktig av Sylvi Listhaug å trekke seg, men Frp fosser likevel frem på TV 2s siste måling. (…) Fremskrittspartiet får hele 20,6 prosents oppslutning, frem hele 9,8 prosentpoeng sammenlignet med den ordinære målingen. (…) KrF-leder Knut Arild Hareide kan trekke et lettelsens sukk over at velgerne så langt ikke ser ut til på straffet partiet for å true med mistillit. Partiet får 4,4 prosent (- 0,1). (tv2.no 20.3.2018).)

(Anm: «HEKSEJAKT, KNEBLING, BARNEHAGE OG SIRKUS»: – En politisk debatt helt ute av kontroll. Statsviter Dag Einar Thorsen sier han aldri før har sett en lignende politisk debatt i Norge. Retorikkekspert Kjell Lars Berge kaller Listhaugs måte å uttrykke seg på for hårreisende. (tv2.no 20.3.2018).)

(Anm: Listhaug-utspillene som fikk folk til å sette kaffen i halsen. Sylvi Listhaug kom med en tirade av beskyldninger i sitt avgangsinnlegg på Facebook. Det er ikke første gang ordene sitter løst hos ministeren. (dagbladet.no 21.3.2018).)

- Han la ut innlegget som førte til Listhaugs avgang: – Har ingen forståelse for kritikken. Espen Teigen åpner for å bli med Listhaug til Stortinget.

(Anm: Han la ut innlegget som førte til Listhaugs avgang: – Har ingen forståelse for kritikken. Espen Teigen åpner for å bli med Listhaug til Stortinget. Rådgiver Espen Teigen var med Sylvi Listhaug da hun møtte pressen etter at hun annonserte på Facebook at hun trekker seg. Han vil ikke si om det var ham eller Listhaug selv som skrev tirsdagens innlegg, der hun blant annet hevder seg utsatt for en heksejakt, og at norsk politikk er blitt «en barnehage». (aftenposten.no 21.3.2018).)

- Da Sylvi Listhaug på Facebook i går tidlig varslet at hun trakk seg som statsråd, demonstrerte hun grundig hvorfor det var både riktig og viktig. Den påfølgende pressekonferansen hadde egentlig bare ett budskap: Ingen må tro at hun mente noe som helst med forrige ukes unnskyldning i Stortinget.

(Anm: Neste gang Sylvi drar til Rinkeby, blir det uten pressen på slep. Frykten for hva Listhaug kan gjøre i Stortinget er overdreven. En ydmykende prosess har fått en lykkelig utgang. Da Sylvi Listhaug på Facebook i går tidlig varslet at hun trakk seg som statsråd, demonstrerte hun grundig hvorfor det var både riktig og viktig. Den påfølgende pressekonferansen hadde egentlig bare ett budskap: Ingen må tro at hun mente noe som helst med forrige ukes unnskyldning i Stortinget. På fire minutter gikk den avtroppende justisministeren til frontalangrep på alle opposisjonspartier og fikk fram hvor uenig hun var med statsministeren. (…) Listhaugs maktbase er overvurdert både av regjeringen og mediene. Hun er viktig for den mest populistiske delen av Frp, som helst vil være i opposisjon. (dagbladet.no 21.3.2018).)

(Anm: Hareide mottok alvorlig trussel rett etter Listhaugs exit. Mandag kveld måtte PST sette livvakter på Ap-leder Jonas Gahr Støre. Rett etter Listhaugs avgang tirsdag morgen mottok KrF-leder Knut Arild Hareide så alvorlige trusler at PST på nytt ble koblet inn.  (aftenposten.no 21.3.2018).)

- Jurist Anine Kierulf: - Motbør er ikke knebling.

(Anm: Jurist Anine Kierulf: - Motbør er ikke knebling. Kierulf råder alle som deltar i samfunnsdebatten til å bidra til en bedre offentlighet, og har flere råd. (…) DETTE SA HUN TIL PRESSEN: Sylvi Listhaug gikk i dag av som justisminister. Video: NTB Scanpix. (dagbladet.no 20.3.2018).)

(Anm: En regel for Sylvi Listhaug, en annen for alle andre. Erna Solberg har aldri hatt kontroll - og har det heller ikke nå. Ernas doble standarder. (dagbladet.no 20.3.2018).)

- Prinsipp til sals. (- Å ta statsborgarskapet frå eit menneske er ei alvorleg sak. Listhaug, og regjeringa, meiner det kan gjerast administrativt, raskt og effektivt. Opposisjonen meiner ein slik dom må fellast av ein lovbunden rett.)

(Anm: Prinsipp til sals | Andreas Skartveit. Om vi ser oss rundt, ser vi ein tendens i fleire land til at makta blir flytta frå rettssalane og inn i regjeringskontora. Å sjå det norske Høgre i dette selskapet er litt uventa. Vår rettsstat byggjer på ein del prinsipp. Eitt av dei er at dommar som er tunge og viktige for borgarar og individ skal fellast i ein lovbunden rett, med reglar for prosess, prosedyre og partsrepresentasjon, ikkje i ein administrasjon. Engelskmennene talar om «The rule of law». Utviklinga av rettsstaten innebar at domsmakt vart flytta frå mektige embetsverk og ut i rettssalane. Om vi ser bort frå Sylvi Listhaugs uhyrlege framferd, og hennar strev med å angre og be om orsaking, så er det strid om dette prinsippet saka handlar om, med justisministeren og hennar regjering i hovudrolla. Å ta statsborgarskapet frå eit menneske er ei alvorleg sak. Listhaug, og regjeringa, meiner det kan gjerast administrativt, raskt og effektivt. Opposisjonen meiner ein slik dom må fellast av ein lovbunden rett. (aftenposten.no 18.3.2018).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Ernas siste ord fikk opposisjonen til å rase. Det kokte over da statsministeren refset retorikken til Sylvi Listhaugs motstandere på Stortinget. Audun Lysbakken lurer på om Erna Solberg har forstått noe som helst av Listhaug-saken.

(Anm: Ernas siste ord fikk opposisjonen til å rase. Det kokte over da statsministeren refset retorikken til Sylvi Listhaugs motstandere på Stortinget. Audun Lysbakken lurer på om Erna Solberg har forstått noe som helst av Listhaug-saken. (Dagbladet): - Det er en pinlig opptreden av landets statsminister. Slik oppsummerer SV-leder Audun Lysbakken Erna Solbergs innsats fra Stortingets talerstol i dag. Statsministeren var synlig forbannet på en opposisjon som fortsatt hamret løs mot Sylvi Listhaug, selv om mistillitsforslaget mot henne ikke ble noe av. (dagbladet.no 20.3.2018).)

- Retorikkeksperter er bekymret for debattklimaet etter Listhaug. Ser tendenser til økt polarisering og hardere ordbruk. (- Mener Erna bommet.) (- Særlig mener hun KrF-leder Knut Arild Hareide fant balansen med sin retorikk.)

(Anm: Retorikkeksperter er bekymret for debattklimaet etter Listhaug. Ser tendenser til økt polarisering og hardere ordbruk. Flere eksperter mener Listhaug-saken har hardnet ordskiftet i norsk politisk debatt - og advarer mot en ytterligere tilspissing. (…) Mener Erna bommet Tirsdagen startet med at Listhaug under en pressekonferanse karakteriserte norsk politikk som en barnehage, Ap-leder Jonas Gahr Støre som en katastrofe for landet og KrF som et parti uten ryggrad. Det utløste både krav om en anstendig debatt og påstander om uanstendig oppførsel i den påfølgende debatten på Stortinget. Statsminister Erna Solberg (H) ba opposisjonen tenke over sin egen debattform og om den var anstendig. Maria Isaksson mener imidlertid Solberg bommer på kritikken av opposisjonspartiene – som hun mener holdt seg på riktig side av «anstendighetslinjen». – Opposisjonen var skarpe, men det var likevel en bevissthet der. Jeg synes Solberg gikk for langt i å innta den moderlige og dempende rollen. Baksiden av den rollen er at man blir for flegmatisk. Hun viste ikke klokskap der, mener Isaksson. Særlig mener hun KrF-leder Knut Arild Hareide fant balansen med sin retorikk. – Han klarte å nyansere og posisjonere KrF både i forhold til Solberg og Listhaug, han brukte dobbeltkommunikasjon hele veien og han klarte på en ganske tydelig og elegant måte å vri ansvaret fra KrF og tilbake til Solberg. Det fortjener ros, sier Isaksson. (medier24.no 21.3.2018).)

- Norge er ikke lenger et menneskerettslig fyrtårn!

(Anm: Norge er ikke lenger et menneskerettslig fyrtårn! | Geir Kjell Andersland, jurist og Venstre-politiker. Nå er vi ikke lenger noe forbilde. Snarere fremstår Norge ved flere tilfeller som en bremsekloss. Aftenpostens Asia-korrespondent Jørgen Lohne har 26. juli en tankevekkende artikkel om hvordan Kina knebler sine menneskerettighetsforkjempere. Nå kan man neppe vente seg noe annet fra et diktatur som Kina. Desto verre er det da hvor lett spill Kina får fordi verden for øvrig, herunder Norge, ikke synes å bry seg. En slik observasjon står i grell kontrast til statsminister Erna Solbergs uttalelse tidligere i sommer om at Norge fortsatt skal være «et fyrverkeri for menneskerettigheter». (aftenposten.no 27.7.2017).)

(Anm: Hvem er denne mannen? Kinesisk suksess med knebling. | Aftenpostens Korrespondent Jørgen Lohne. BEIJING (Aftenposten): Liu Xiaobos skjebne vitner om hvordan Kina nådeløst knebler all opposisjon – og med suksess krever at omverdenen tier. (aftenposten.no 25.7.2017).)'

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Journalistikk trenger frilansere, og frilansere trenger beskyttelse. (- The Uncounted.)

(Anm: Journalism Needs Freelancers, and Freelancers Need Protection. Azmat Khan and her colleague Anand Gopal did what no one had done before: they spent 18 months systematically researching unrecorded civilian deaths by anti-ISIS airstrikes by going door to door in some Iraqi towns in search of the truth. Their groundbreaking investigation culminated in “The Uncounted,” a fearless in-depth report for the New York Times Magazine which not only sparked widespread criticism from across the political spectrum, but also forced the Pentagon to answer some of the tough questions they’d long avoided. (opensocietyfoundations.org 23.2.2018).)

(Anm: The Uncounted. By AZMAT KHAN and ANAND GOPAL NOV. 16, 2017 (nytimes.com).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelfirma stanset forskers foredrag. Flere norske forskere har opplevd at legemiddelselskaper prøver å hindre uønskede forskningsresultater i å bli kjent.

(Anm: Legemiddelfirma stanset forskers foredrag. Flere norske forskere har opplevd at legemiddelselskaper prøver å hindre uønskede forskningsresultater i å bli kjent. Det gikk ikke helt som forventet i studien som professor Per Farup ved NTNU var med å gjennomføre. Han skulle undersøke virkningen av en ny magesyrehemmende medisin på pasienter med magesår. Men så dukket et uforutsett problem opp. – Effekten av medikamentet var god, men studien ble stoppet fordi fem pasienter fikk forbigående leverskade. Det var opplagt at dette ikke ville bli noe legemiddel, sier Farup til forskning.no. – Jeg mente at resultatene burde publiseres for å forhindre at andre skulle gjøre undersøkelser med det samme stoffet, uten å vite at det var giftig for leveren. Men firmaet som hadde tatt initiativet til studien og som dekket utgiftene ville ikke offentliggjøre resultatene. Etter mye om og men fikk Farup likevel tak i dataene, som han så skulle presentere på en forskerkongress. Men igjen stakk firmaet kjepper i hjulene. Helt overraskende fikk Farup beskjed fra kongressarrangørene om at produsenten hadde avlyst presentasjonen hans. Farup holdt foredraget likevel, og til slutt fikk han også publisert resultatene i et vitenskapelig tidsskrift. Noen år senere opplevde professoren noe lignende: Et medikament hadde ingen effekt, og legemiddelfirmaet ville ikke offentliggjøre resultatene. Men den gangen lyktes han ikke med å få tak i dataene. De ligger antagelig fortsatt og samler støv i en eller annen skuff. (...) Les mer: Når forskernes taushet tar liv (forskning.no 10.6 2015).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Innenfor administrasjon har jeg merket meg at for eksempel Statens Legemiddelverk ikke har tatt noen hensyn til mine høringsuttalelser, selv om det ikke er andre i Norge med eksperimentell kompetanse innen feltet.

(Anm: Økonomiske interesser fra farmasøytisk industri har påvirket klinikere, forskere og kanskje også administratorer. Det store forbruket av protonpumpehemmere (PPI) hos særlig yngre er betenkelig – og må være basert på manglende biologisk forståelse fra alle nivåer i helsevesenet. (…) - Innenfor administrasjon har jeg merket meg at for eksempel Statens Legemiddelverk ikke har tatt noen hensyn til mine høringsuttalelser, selv om det ikke er andre i Norge med eksperimentell kompetanse innen feltet. (dagensmedisin.no 17.6.2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Døde forgjeves i forskningsprosjekt. Eiler Wang døde brått av medisinen han testet i et forskningsprosjekt. Sønnen Asle Wang og barnebarnet Sølve Kristoffer Wang mener det er en forbrytelse at legemiddelfirmaet lot være å fortelle verden hvor farlig Vioxx var. Tusenvis mistet livet da pillen kom på markedet.

(Anm: Døde forgjeves i forskningsprosjekt. Eiler Wang døde brått av medisinen han testet i et forskningsprosjekt. Sønnen Asle Wang og barnebarnet Sølve Kristoffer Wang mener det er en forbrytelse at legemiddelfirmaet lot være å fortelle verden hvor farlig Vioxx var. Tusenvis mistet livet da pillen kom på markedet. (…) Dødelig hjerteinfarkt Eiler Wang deltok i Vigor-studien, som testet en ny medisin som skulle lindre leddgikten. Sønnen merket ingen forskjell på faren etter at han begynte på den ukjente medisinen Vioxx. Men faren var ikke den som klaget i utide. Da han fikk Vioxx ble han bedre av leddgikten, står det i legenes papirer. Men han ble også slapp og svimmel i perioder. Fem måneder etter at han først fikk medisinen, var han død. Obduksjonen viste at han sannsynligvis hadde hatt hjerteinfarkt før han ble med i studien, og dermed var i faresonen for et nytt. Norsk pasientskadeerstatning er likevel klar på at Vioxx medvirket til at det neste hjerteinfarktet ble fatalt. Wang-familien fikk erstatning. Dødsfallene og skadene til pasientene i forskningsprosjektet avslørte at medisinen ga dem langt høyere risiko for hjerteinfarkt. Vioxx økte også risikoen for hjerneslag og andre skader. (forskning.no 8.6 2015).)

(Anm: Vioxx - informasjon vs kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

- Å banne på sykehuset. – For en drøy uke siden publiserte Tidsskriftet en artikkel der to unge leger tenkte høyt om fremtidens legerolle. Det ble vanskelig, og nå er artikkelen fjernet fra nett. Hva har skjedd? (- Midt i debatten Are Brean. Redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening. Tidsskriftet trakk et intervju om fremtidens legerolle på grunn av hets.)

(Anm: Å banne på sykehuset. – For en drøy uke siden publiserte Tidsskriftet en artikkel der to unge leger tenkte høyt om fremtidens legerolle. Det ble vanskelig, og nå er artikkelen fjernet fra nett. Hva har skjedd? – For å ta med litt bakgrunn: Legeforeningen har hatt et prosjekt, «Fremtidens legerolle» eller noe sånt, gående. Vi er et medlemsblad under Redaktørplakaten, og så har foreningen noen sider til foreningsinfo bakerst i papirbladet – det var der artikkelen ble trykket. Jeg så den da den kom, og tenkte ikke mer over det. Etter publisering ble jeg kontaktet av Samfunnspolitisk avdeling i Legeforeningen, som da ønsket artikkelen fjernet fra nett. – Hvorfor det? – Bakgrunnen var at de intervjuede legene hadde følt seg hetset i sosiale medier. – I intervjuet sier turnuslege Ida Susanne Fattah for eksempel: «Vi jobber veldig adskilt som helsepersonell i dag. […] Man kunne tenkt seg at man heller gikk mot én bredere yrkesgruppe.» Det ble for sterk kost? – Flere av disse uttalelsene ble av enkelte sett på som veldig kontroversielle. Ryggmargsrefleksen for meg som redaktør er at jeg ikke ønsker å fjerne noe fra nettet, men jeg søkte råd hos Redaktørforeningen, som mente disse sidene til Legeforeningen mer eller mindre er å regne som reklame. Det blir som hvis en annonsør ber meg fjerne en annonse. Det er det lavere terskel for, og det ønsket etterkom jeg da på nett. (morgenbladet.no 1.12.2017).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt?

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

- Forskningsfriheden er til debat igjen. Flere forskere har oplevet, at deres forskning er blevet manipuleret af ministerier og styrelser. (- Ledelsesstruktur er problemet.)

(Anm: Forskningsfriheden er til debat igjen. Flere forskere har oplevet, at deres forskning er blevet manipuleret af ministerier og styrelser. Ledelsesstrukturen kritiseres. Danmark ligger lavt i målinger på forskningsfrihed i EU. Det kunne Videnskab.dk fortælle i efteråret. (…) Fredag kunne Politiken berette om flere forskere, der har oplevet, at de har været udsat for politisk pres. Politiken har spurgt 5.000 forskere, hvoraf 1.200 har udført forskning for ministerier eller styrelser. Af de 1.200 svarer knap 8 procent, at de »har oplevet, at ministerier eller styrelser ændrer i den endelige rapport, så væsentlige tal, grafer eller konklusioner er blevet udeladt i den endelige, offentliggjorte udgave af rapporten,« skriver Politiken. Undersøgelsen kommer i kølvandet på flere opsigtsvækkende historier om forskning, der er blevet kritiseret for indblanding og censur fra ministerier og styrelser, blandt andet den såkaldte Gylle-gate fra 2016, hvor det kom frem, at Miljø- og Fødevareministeriet havde fordrejet forskningsresultater før vedtagelsen af Landbrugspakken. (…) Ledelsesstruktur er problemet Professor emeritus Heine Andersen fra Sociologisk Institut, Københavns Universitet, udgav i 2017 en bog om forskningsfrihed i Danmark, hvor han kritiserede forholdene for danske forskere. Du kan læse et uddrag af bogen her. (videnskab.dk 2.2.2018).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem.

(Anm: - De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem. Dag O. Hessen mener forskerlivet minner om et rotterace der tiden går med til å skrive søknader om penger til prosjekter som må oppfylle stadig strengere krav til kortsiktig nytte. Samtidig øker den kommersielle innflytelsen over akademia, mens politikere flere steder i verden ser bort fra vitenskapelige innsikter. (…) Sannhet til salgs er en beretning fra et universitetsliv der det har blitt stadig vanskeligere å forsvare slike viktige dannelsesidealer. (…) Derfor er universitetenes uavhengighet og forskningens frihet avgjørende. I siste instans angår det demokratiet selv. (respublica.no 23.2.2018).)

- Haugstad: Mange har et umodent forhold til kjøp av forskning. (- En senere ringerunde til andre universiteter og høgskoler for å finne ut hvor mange gaveprofessorater de hadde avslørte at det hadde man ikke oversikt over, og den tok lang tid å fremskaffe. — Kan hende bør man ha en kampanje for å freshe opp oppdragskontraktene og fokus på dette.)

(Anm: Haugstad: Mange har et umodent forhold til kjøp av forskning. Ekstern styring av forskning er et alvorlig problem, mener avgått statssekretær Bjørn Haugstad. (…) En senere ringerunde til andre universiteter og høgskoler for å finne ut hvor mange gaveprofessorater de hadde avslørte at det hadde man ikke oversikt over, og den tok lang tid å fremskaffe. — Kan hende bør man ha en kampanje for å freshe opp oppdragskontraktene og fokus på dette. (pahoyden.no 5.3.2018).)

- Folkesykdommene som ikke prioriteres.

(Anm: Folkesykdommene som ikke prioriteres. (…) Sykdommene som koster samfunnet mest: De ikke-dødelige sykdommene som muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser Til sammenligning mottar forskning innen kreft og hjerte/karlidelser 13 til 76 ganger større bevilgninger innen alle programområder. (aftenposten.no 2.2.2018).)

- Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes.

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Mangel på ytringsfrihet i forsvarsforskningen. (- Hvorfor får Heier en ytringsfrihetspris, og ikke en forskningsformidlingspris?) (- Har de ikke ytringsfrihet der? Som ansatt på en høgskole har jo Heier lovfestet akademisk frihet, som gir han rett og mulighet til å formidle resultatene sine fritt.)

(Anm: Mangel på ytringsfrihet i forsvarsforskningen | Nina Kristiansen. Forsker fikk ytringsfrihetspris, men gjorde bare det alle forskere skal ha frihet til å gjøre: formidle egne resultater. Oberstløytnant og forsker Tormod Heier fra Forsvarets høgskole fikk Ossietzkyprisen 2017. Den gir foreningen norske PEN til personer som har gjort en fremragende innsats for ytringsfriheten. Og hvilken innsats har så Heier gjort? (…) En «motstrømsstemme» Men vent, hvorfor får Heier en ytringsfrihetspris, og ikke en forskningsformidlingspris? At forskere deler sin kunnskap, sine resultater og kritiske perspektiver er både praksis og ambisjon hos norske forskningsinstitusjoner. Juryen i PEN sier at Heier har vært en «motstrømsstemme i et konsensuspreget akademisk miljø i Forsvaret». Da er vi inne på det som er spesielt med denne forskeren. Han gjør det som står i alle strategier for god forskningskommunikasjon. Han er alle rektorers våte formidlingsdrøm. Men ikke på Forsvarets høgskole? Har de ikke ytringsfrihet der? Som ansatt på en høgskole har jo Heier lovfestet akademisk frihet, som gir han rett og mulighet til å formidle resultatene sine fritt. (aftenposten.no 8.1.2018).)

- Stortinget ber igjen om hemmeligholdte dokumenter fra Finansdepartementet. (- Nå gjør komiteen nok et forsøk.)

(Anm: Stortinget ber igjen om hemmeligholdte dokumenter fra Finansdepartementet. Kontrollkomiteen på Stortinget har prøvd å få tak i notater fra viktige møter mellom Finansdepartementet og SSB uten hell. Nå gjør komiteen nok et forsøk. Dette kommer frem i et brev komiteen har sendt til Finansdepartementet torsdag. Der ber medlemmene om at nedtegnelser fra møter mellom Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå 13. januar, 26. januar og 19. september utleveres «snarest mulig». En rekke medier har bedt om innsyn i dokumentene tidligere, men departementet har nektet å gi dem ut. Møtene har blitt vist til som tilfeller hvor tidligere SSB-sjef Christine Meyer ble advart av Finansdepartementet mot å gå for fort frem med omorganiseringen av byråets forskningsavdeling. Meyer gikk av som sjef i byrået i november etter en offentlig konflikt med Jensen som en følge av endringene Meyer ville gjøre. Meyer mener at departementet lenge støttet endringene. (vg.no 1.2.2018).)

- Trump-administrasjonen stopper "bevisbasert" program som evaluerer helseterapier og atferd. (- Retningslinjene antyder at f.eks. i stedet for å beskrive en (politisk) linje eller beslutning om "bevisbaser" vitenskap, sier CDC at de "baserer sine anbefalinger på samfunnsstandarder og ønsker." Sammenfallet med en (politisk) linje mht. de "forbudte ordene" og beslutningen om å fryse helseregisteret for atferd "bør gi oss en pause," sa Rosalyn Bertram ved University of Missouri, Kansas City, en ekspert på bevisbaser praksis for samfunnsvitenskap.) (- På hjemmesiden er det listet opp 453 programmer for helse og atferd - rettet mot alt fra avhengighet og barneoppdragelse til HIV-forebygging, ungdomsdepresjon (teen depression) og direktelinje (hotline) for selvmordsforebygging - som med strenge resultatmål har vist seg å være effektiv og ikke humbug.) (- Nettstedet til det frosne registeret er ikke tatt ned.)

(Anm: Trump administration halts ‘evidence-based’ program that evaluates behavioral health therapies. The Trump administration has abruptly halted work on a highly regarded program to help physicians, families, state and local government agencies, and others separate effective “evidence-based” treatments for substance abuse and behavioral health problems from worthless interventions. The program, called the National Registry of Evidence-Based Programs and Practices, was launched in 1997 and is run by the Substance Abuse and Mental Health Services Administration. Its website lists 453 programs in behavioral health — aimed at everything from addiction and parenting to HIV prevention, teen depression, and suicide-hotline training — that have been shown, by rigorous outcomes measures, to be effective and not quackery. The most recent were added last September. (…) The website of the now-frozen registry has not been taken down. In an online statement, SAMHSA said future work on the registry, including vetting new applications, would be moved in-house “to reconfigure its approach to identifying and disseminating evidence-based practice and programs.” (statnews.com 10.1.2018).)

(Anm: Senate health committee hosts opioid hearing with a single witness: a journalist. WASHINGTON — In its second hearing on the country’s raging drug crisis since President Trump directed the Department of Health and Human Services to declare the matter a public health emergency in October, the Senate health committee called a hearing with a single witness: a journalist. (statnews.com 9.1.2018).)

- Nytale. (- Evidensbasert og vitenskapsbasert er blant de syv ordene det amerikanske senteret for sykdomskontroll og -forebygging (Centers for Disease Control and Prevention) ikke får bruke i budsjettsøknaden som leveres i februar 2018.)

(Anm: Evidensbasert og vitenskapsbasert er blant de syv ordene det amerikanske senteret for sykdomskontroll og -forebygging (Centers for Disease Control and Prevention) ikke får bruke i budsjettsøknaden som leveres i februar 2018. Det bestemte president Donald Trumps administrasjon rett før jul. Evidensbasert anbefales erstattet med samfunnets standarder og ønsker. Utspillet var ikke helt uventet. Administrasjonen har allerede fjernet informasjon om «uønsket» forskning fra statlige nettsider, sparket flere vitenskapsråd og foreslått store budsjettkutt for nasjonale forskningsinstitusjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 8. januar 2018.)

- Økt risiko for deprimert adferd hos barnet. Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet.

(Anm: Økt risiko for deprimert adferd hos barnet. Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet. (…) Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet. ... SAMMENHENG: Forskerne de finner en assosiasjon mellom bruk av SSRI sent i svangerskapet og økt risiko for engstelig eller deprimert atferd når barnet er fem år. (dagensmedisin.no 24.1.2018).)

- Prenatal (under graviditet) bruk av antidepressiva og barns motoriske utvikling: En metaanalyse. (- KONKLUSJONER: En liten økt risiko for dårligere motorisk utvikling kan forekomme for barn som er utsatt for antidepressiva under graviditet.)

(Anm: Prenatal antidepressant Exposure and Child Motor Development: A Meta-analysis. Abstract CONTEXT: There is increasing use of antidepressants in pregnancy and hence children exposed in utero. Contradictory studies exist in the literature in which researchers report on the potential impact of antenatal antidepressant exposure on subsequent child motor development. (…) LIMITATIONS: There was variation in the measurement both of exposure and motor development across the identified study, and few followed up to later childhood or beyond. CONCLUSIONS: A small increased risk of poorer motor development may exist for children who are exposed to antidepressant medications during pregnancy. However, the marked methodological variation among studies and the limited control for possible confounds warrants cautious interpretation of these findings. Pediatrics. 2018 Jun 21. pii: e20180356.)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. (Transgenerational Effects of Two Antidepressants.) De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaxine (venlafaksin; Efexor; Effexor) kan vise seg å være en ekte miljøtrussel pga. akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observert over generasjoner.)

(Anm: Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Venlafaxine (venlafaksin; Efexor; Effexor etc.)-eksponeringen reduserte avkomstallet (etterkommere) F0-daphnider og resulterte i legemiddeltoleranse hos F1-generasjonen. Sertralin (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: case-control-studie. (- Risikoen for demens økte med større eksponering for antidepressiva, urologiske og antiparkinson legemidler med en ACB score på 3. Dette resultatet ble også observert for eksponering 15-20 år før en diagnose.)

(Anm: Antikolinerge legemidler og risiko for demens: case-control-studie. (Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study.) (…) Risikoen for demens økte med større eksponering for antidepressiva, urologiske og antiparkinson legemidler med en ACB score på 3. Dette resultatet ble også observert for eksponering 15-20 år før en diagnose. (The risk of dementia increased with greater exposure for antidepressant, urological, and antiparkinson drugs with an ACB score of 3. This result was also observed for exposure 15-20 years before a diagnosis.) BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

- Observasjonsstudie av nesten 9000 pasienter fant at de som ble foreskrevet antidepressiva ved utskrivning fra sykehus etter et hjerteinfarkt hadde 66 % større dødelighetsrisiko ett år senere enn pasienter som ikke ble foreskrevet legemidlene.

(Anm: Observasjonsstudie av nesten 9000 pasienter fant at de som ble foreskrevet antidepressiva ved utskrivning fra sykehus etter et hjerteinfarkt hadde 66 % større dødelighetsrisiko ett år senere enn pasienter som ikke ble foreskrevet legemidlene, selv om de bemerket at årsaken ikke nødvendigvis er relatert direkte til antidepressiva. (Heart attack patients prescribed antidepressants have lower survival rates.) (news-medical.net 5.3.2018).)

- Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon. (- SREBP er meget viktig for å regulere produksjon både av kolesterol og av ulike fett-stoffer i kroppens celler. Kolesterol og andre fett-stoffer er viktig for at nevroner skal utvikle seg og fungere normalt, men har også en rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom.)

(Anm: Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon. (...) På det molekylære planet tok Ræder i bruk cellestudier og moderne genteknologiske metoder for å vise at de store gruppene av psykiatriske medisiner (antipsykotika og antidepressiva, inkludert SSRI-medikamenter) virker på fettomsetningen i kroppen gjennom en transkripsjonsfaktor kalt SREBP (steroid reseptor-element bindende protein). SREBP er meget viktig for å regulere produksjon både av kolesterol og av ulike fett-stoffer i kroppens celler. Kolesterol og andre fett-stoffer er viktig for at nevroner skal utvikle seg og fungere normalt, men har også en rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom. (...) NY DOKTORGRAD (uib.no (23.9.2006).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Svekket mitokondriell fettsyresyntese fører til nevrogenerasjon i mus.

(Anm: Impaired mitochondrial fatty acid synthesis leads to neurodegeneration in mice. Abstract There has been a growing interest towards mitochondrial fatty acid synthesis (mtFAS) since the recent discovery of a neurodegenerative human disorder termed MEPAN (mitochondrial enoyl reductase protein associated neurodegeneration), caused by mutations in the mitochondrial enoyl-CoA/ACP (acyl carrier protein) reductase (MECR) carrying out the last step of mtFAS. (…) Our work sheds a light on the mechanisms of neurodegeneration caused by mtFAS deficiency and provides a test bed for future treatment approaches. J Neurosci. 2018 Sep 28. pii: 3514-17.)

- Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon. (- SREBP er meget viktig for å regulere produksjon både av kolesterol og av ulike fett-stoffer i kroppens celler. Kolesterol og andre fett-stoffer er viktig for at nevroner skal utvikle seg og fungere normalt, men har også en rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom.)

(Anm: Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon. (...) På det molekylære planet tok Ræder i bruk cellestudier og moderne genteknologiske metoder for å vise at de store gruppene av psykiatriske medisiner (antipsykotika og antidepressiva, inkludert SSRI-medikamenter) virker på fettomsetningen i kroppen gjennom en transkripsjonsfaktor kalt SREBP (steroid reseptor-element bindende protein). SREBP er meget viktig for å regulere produksjon både av kolesterol og av ulike fett-stoffer i kroppens celler. Kolesterol og andre fett-stoffer er viktig for at nevroner skal utvikle seg og fungere normalt, men har også en rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom. (...) NY DOKTORGRAD (uib.no (23.9.2006).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Svekket mitokondriell fettsyresyntese fører til nevrogenerasjon i mus.

(Anm: Impaired mitochondrial fatty acid synthesis leads to neurodegeneration in mice. Abstract There has been a growing interest towards mitochondrial fatty acid synthesis (mtFAS) since the recent discovery of a neurodegenerative human disorder termed MEPAN (mitochondrial enoyl reductase protein associated neurodegeneration), caused by mutations in the mitochondrial enoyl-CoA/ACP (acyl carrier protein) reductase (MECR) carrying out the last step of mtFAS. (…) Our work sheds a light on the mechanisms of neurodegeneration caused by mtFAS deficiency and provides a test bed for future treatment approaches. J Neurosci. 2018 Sep 28. pii: 3514-17.)

- Konklusjon Utbredt bruk av antidepressiva kan bidra til langvarig økt risiko for vektøkning på befolkningsnivå. Potensialet for vektøkning bør vurderes når behandling med antidepressiva er indikert.

(Anm: Antidepressant utilisation and incidence of weight gain during 10 years’ follow-up: population based cohort study. Abstract Objective To evaluate the long term association between antidepressant prescribing and body weight. (…) Conclusion Widespread utilisation of antidepressants may be contributing to long term increased risk of weight gain at population level. The potential for weight gain should be considered when antidepressant treatment is indicated. BMJ 2018;361:k1951 (Published 23 May 2018).)

- Sentral fedme knyttet til hjernekrymping.

(Anm: Sentral fedme knyttet til hjernekrymping. Å være overvektig kan føre til flere helseproblemer. Forskere tror nå at fedme i mageområdet selv kan også være assosiert med mindre hjernestørrelse. Central obesity linked to brain shrinkage. Being overweight can lead to several health problems. Scientists now believe that obesity in the stomach area could even have associations with a smaller brain size. (medicalnewstoday.com 20.1.2019).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet. ... SAMMENHENG: Forskerne de finner en assosiasjon mellom bruk av SSRI sent i svangerskapet og økt risiko for engstelig eller deprimert atferd når barnet er fem år.

(Anm: Økt risiko for deprimert adferd hos barnet - Psykisk helse - Dagens ... https://www.dagensmedisin.no/.../okt-risiko-for-deprimert-adferd-ved-ssri-sent-i-svan... Bufret For 20 timer siden - Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet. ... SAMMENHENG: Forskerne de finner en assosiasjon mellom bruk av SSRI sent i svangerskapet og økt risiko for engstelig eller deprimert atferd når barnet er fem år. (google.no 25.1.2018).)

- Definitivt redaktørmakt. (- Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen.)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge.

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt.

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

- Legemiddelindustrien brukte millioner på å undertrykke debatten om høye legemiddelpriser.

(Anm: Drug Industry Spent Millions To Squelch Talk About High Drug Prices. Facing bipartisan hostility over high drug prices in an election year, the pharma industry’s biggest trade group boosted revenue by nearly a fourth last year and spread the millions collected among hundreds of lobbyists, politicians and patient groups, new filings show. It was the biggest surge for the Pharmaceutical Research and Manufacturers of America, known as PhRMA, since the group took battle stations to advance its interests in 2009 during the run-up to the Affordable Care Act. “Does that surprise you?” said Billy Tauzin, the former PhRMA CEO who ran the organization a decade ago as Obamacare loomed. Whenever Washington seems interested in limiting drug prices, he said, “PhRMA has always responded by increasing its resources.” (washingtonpost.com 19.12.2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

- Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc.

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Nye regler om ytringsfrihet imponerer ikke. Etikk. Nye regler om ytringsfrihet for ansatte er ikke gode nok, er hovedkonklusjonen til eksperter på varsling og ytringsfrihet.

(Anm: Nye regler om ytringsfrihet imponerer ikke. Etikk. Nye regler om ytringsfrihet for ansatte er ikke gode nok, er hovedkonklusjonen til eksperter på varsling og ytringsfrihet. Advokat Birthe Eriksen er blant ekspertene som mener Kommunaldepartementet burde hatt en mer omfattende høringsrunde før de justerte reglene for ytringsfriheten blant ansatte i staten. Tidligere denne måneden meldte Kommunaldepartementet at det har endret de etiske retningslinjene for ansatte i staten, og samtidig presisert ansattes ytringsfrihet. Det er sannsynlig at endringene også kan påvirke reglene rundt om i Kommune-Norge, selv om de formelt sett gjelder for statsansatte. De nye reglene kommer etter at Sivilombudsmannen for halvannet år siden ropte varsku om offentlig ansattes ytringsfrihet. (kommunal-rapport.no 27.7.2017).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Kampen om internett. Hvem skal ha kontroll over internett?

(Anm: Kampen om internett. Hvem skal ha kontroll over internett? Spørsmålet blir sentralt under FNs toppmøte i midten av november. (morgenbladet.no 28.10.2005).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Flere land skrur av internett når misnøyen ulmer. Da militæret åpnet ild mot demonstranter i Zimbabwe, stengte myndighetene internett. Stadig flere land hindrer innbyggerne i å rapportere om kritikkverdige forhold. (- Med emneknaggen #keepiton kan folk fra hele verden rapportere om når nettet er stengt eller internetthastigheten er redusert.)

(Anm: Flere land skrur av internett når misnøyen ulmer. Da militæret åpnet ild mot demonstranter i Zimbabwe, stengte myndighetene internett. Stadig flere land hindrer innbyggerne i å rapportere om kritikkverdige forhold. Zimbabwe, januar 2019: Demonstranter setter fyr på bildekk og det de måtte finne av brennbart materiale. Protestene mot de skyhøye bensinprisene eskalerer raskt og får dødelige utfall. Samtidig stenger myndighetene internettilgangen. – Folk blir hindret fra å dele bilder eller videoer av overtrampene som gjøres av myndighetene, sier kampanjeleder i Access Now, Berhan Taye. (…) 188 tilfeller på ett år Access Now jobber med å kartlegge internettstengninger. Med emneknaggen #keepiton kan folk fra hele verden rapportere om når nettet er stengt eller internetthastigheten er redusert. (aftenposten.no 6.2.2019).)

- Krav om nettnøytralitet oppheves i USA: - En katastrofe, mener det norske Forbrukerrådet.

(Anm: Protester etter opphevelse av krav om nettnøytralitet i USA. Krav om nettnøytralitet oppheves i USA: - En katastrofe, mener det norske Forbrukerrådet. Protester etter at Federal Communications Commission (FCC) vil tillate forskjellsbehandling av nettsteder i USA. (dagbladet.no 14.12.2017).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Demokratiets trojanske hest. (- Jeg mener vi har laget et verktøy som river i stykker måten samfunnet fungerer på.) (- Et system som med sine «likes» og tilbakemeldinger «hele tiden forer hjernens belønningssystem». Ja, som i verste fall «kan manipulere mengder av mennesker», er den nådeløse analysen fra mannen på Facebooks innside.)

(Anm:Demokratiets trojanske hest | Harald Stanghelle. En trojansk hest har lurt seg innenfor murene som verner vår demokratiske landsby. Bekjennende syndere kan være verdt å lytte til. Spesielt når historien kommer fra innsiden av et lukket system. Og det er nettopp en slik historie Facebook-veteranen Chamath Palihapitiya har fortalt på Stanford Graduate School of Business: «Jeg mener vi har laget et verktøy som river i stykker måten samfunnet fungerer på», sier mannen som fra 2007 var sjef for brukervekst i Facebook. Et system som med sine «likes» og tilbakemeldinger «hele tiden forer hjernens belønningssystem». Ja, som i verste fall «kan manipulere mengder av mennesker», er den nådeløse analysen fra mannen på Facebooks innside. (aftenposten.no 31.12.2017).)

- Aker stanset lønnen til forfatter: – Helt forkastelig, mener forfatterforening. Aker stanset lønnen til forfatter Henrik H. Langeland etter krangel om innhold i boken om industrikonsernet.

(Anm: Aker stanset lønnen til forfatter: – Helt forkastelig, mener forfatterforening. Aker stanset lønnen til forfatter Henrik H. Langeland etter krangel om innhold i boken om industrikonsernet. Forfatter Henrik H. Langelands jubileumsbok om industrikonsernet Aker falt ifølge Langeland ikke i smak hos hovedeier Kjell Inge Røkke. Nå er den stanset av Aker. Underveis endte prosjektet i krangel om lønn, beskyldninger om trusler, ubesvarte telefonoppringninger og dragkamp om over 200 endringer i manus. Les alt om krangelen her: Brukte over to år på å skrive bok om Kjell Inge Røkkes Aker – nå er den stoppet. (dn.no 19.11.2017).)

- Hver tiende kommentar på Facebook-sidene til TV 2 og NRK er hatefull. (- De foreløpige tallene viser at av 1.000 tilfeldig spurte Facebook-brukere sier 53 prosent at de ikke orker å delta i debatter på grunn av den negative tonen. Det er flest kvinner som trekker seg. – Dette er et kjempeproblem. En stor del av dagens meningsutveksling er flyttet over på sosiale medier. Dette er et demokratisk problem, slår Bjurstrøm fast.)

(Anm: Hver tiende kommentar på Facebook-sidene til TV 2 og NRK er hatefull. Av 2.000 kommentarer som ble publisert på Facebook-sidene til NRK og TV 2, var 200 hatefulle, viser en ny rapport. – Det er veldig mye. Jeg er overrasket over omfanget, særlig i lys av at dette gjelder en allerede redigert debatt, sier likestillingsombud Hanne Bjurstrøm til NTB. Det er Likestillings- og diskrimineringsombudet som står bak rapporten som skal legges fram på LDOs årskonferanse tirsdag, med blant andre statsminister Erna Solberg (H) til stede. Rapporten er den første i sitt slag i Norge. (…) Flest menn Menn er klart overrepresentert som avsendere av hatytringer. Ifølge rapporten står en mannlig Facebook-profil bak 148 av de 200 hatytringene, 73 prosent, i undersøkelsen. Til sammenligning har kvinner skrevet nesten halvparten (45 prosent) av det totale antallet kommentarer som er undersøkt. (journalisten.no 28.11.2017).)

- Rundt halvparten av antall likes til hatske kommentarer på Facebook ble skapt av bare rundt 5 prosent av Facebook-brukerkontoene, ifølge studien som er gjort av IT-ekspert Philip Kreissel og med bistand fra Institute for Strategic Dialogue i London.

(Anm: Det er et lite mindretall som står bak veksten av hatske ytringer på nettet, viser europeisk studie. 25 prosent av alle «likes» til slike kommentarer på Facebook kommer fra 1 prosent av brukerne. Et lite mindretall av nettbrukerne er ansvarlig for en stor andel av hatske utfall på internett, viser en analyse av flere tusener innlegg og kommentarer. Rundt halvparten av antall likes til hatske kommentarer på Facebook ble skapt av bare rundt 5 prosent av Facebook-brukerkontoene, ifølge studien som er gjort av IT-ekspert Philip Kreissel og med bistand fra Institute for Strategic Dialogue i London. (medier24.no 22.2.2018).)

- Listhaug hemmeligholder 19 Vanunu-dokumenter. Innvandringsministeren nekter å gi innsyn i alle dokumenter om den israelske atomvarsleren Mordechai Vanunus søknad om å få komme til Norge.

(Anm: Listhaug hemmeligholder 19 Vanunu-dokumenter. Innvandringsministeren nekter å gi innsyn i alle dokumenter om den israelske atomvarsleren Mordechai Vanunus søknad om å få komme til Norge. TV 2 har tidligere avslørt at Vanunus søknad om familiegjenforening med sin sin norske ektefelle, bibelforsker Kristin Joachimsen, har ligget på Listhaugs bord i 15 måneder. Ekteparet søkte UDI om familiegjenforening for to år siden, men til tross for at vanlig behandlingstid er tre måneder, har de fortsatt ikke fått svar. Krever åpenhet Sp-topp Liv Signe Navarsete rettet sterk kritikk mot Listhaug etter avsløringen. – Her må statsråden være adskillig mer åpen i sin forklaring på hvorfor søknaden har ligget i 15 måneder. Det hører ikke hjemme noen steder, raste Navarsete. (tv2.no 23.9.2017).)

- Ekspert frykter undergraving av maktkritisk journalistikk. Ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf mener det er problematisk dersom Det hvite hus bidrar til å undergrave maktkritisk journalistikk.

(Anm: Ekspert frykter undergraving av maktkritisk journalistikk. Ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf mener det er problematisk dersom Det hvite hus bidrar til å undergrave maktkritisk journalistikk. (…) På brifingen antydet Spicer at Trump i størst mulig grad vil kommunisere direkte med folket framfor de tradisjonelle mediene, skriver VG. (hegnar.no 22.1.2017).)

(Anm: Trump anklages for oppmuntring til vold mot journalister. Donald Trump møter kraftig fordømmelse for å ha tvitret en redigert video der han fysisk hamrer løs på en mann som har fått hodet erstattet av CNNs logo. (…) I den 28 sekunder lange snutten, som stammer fra et ti år gammelt mediestunt, slår Trump ned en dresskledd mann ved siden av en brytering. (medier24.no 3.7.2017).)

(Anm: Åpenhet og kritikk har lav status i offentlig sektor. Knebling i strid med Grunnloven. (…) NORGES LOVER: Gjelder også for byråkrater og politikere. (dagbladet.no 23.6.2017).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

- Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare."

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fjernet nettsider om klimaendringer og homofiles rettigheter. (…) Det melder det politiske nettstedet The Hill, som skriver at det er et tegn på at den nye regjeringen vil bruke mindre tid og oppmerksomhet på klimasaken. Tidligere var nettsiden spekket med informasjon om klimaendringer og lovnader om at Obama-administrasjonen ville jobbe for å redusere utslippene. (tv2.no 20.1.2017).)

(Anm: Terje Carlsen. Mediedebatt: Polemikk er en risky business. Kommentar: Kan medier stenge ute dem som ikke er like dannede som Jonas Gahr Støre? (journalisten.no 25.8.2015).)

(Anm: Rett til informasjon og innsyn. Personvern på 1-2-3. (datatilsynet.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

- Et forsvar for hykleren: Klima, moralisering, liv og lære.

(Anm Av David Chelsom Vogt. Et forsvar for hykleren: Klima, moralisering, liv og lære. (…) Mot slutten vil jeg vise at det er klimaproblemets konsekvensetiske karakter som gjør at hykleri i seg selv her er irrelevant – det er ens totale bidrag til å løse klimaproblemet som er av betydning. Norsk filosofisk tidsskrift 03 / 2017 (Volum 51) Side: 103-113.)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Rettslig moralisme og retten til ytringsfrihet. (- Det finnes en rekke politiske og religiøse synspunkter som det vil være moralsk sett galt å ytre. (- Noen forsvarer en form for rettslig moralisme som innebærer at hatefulle ytringer er umoralske handlinger, som bør forbys eller kriminaliseres.)

(Anm: Av Kristian Skagen Ekeli. Rettslig moralisme og retten til ytringsfrihet. 1. Innledning1 Det finnes en rekke politiske og religiøse synspunkter som det vil være moralsk sett galt å ytre. Hatefulle ytringer, som rasistiske og islamofobiske ytringer, er et mye omtalt eksempel både i den offentlige og den akademiske debatten om ytringsfrihet. Det er vanlig å anta at hatefulle ytringer er ytringer som formidler, sprer eller forsvarer politiske eller religiøse synspunkter som krenker andre personer og deres verdighet. Det er bred enighet om at slike ytringer eller talehandlinger ofte er moralsk sett gale, fordi vi har en pro tanto moralsk plikt til ikke å krenke andre personer og deres verdighet. Her stopper imidlertid enigheten i den filosofiske og juridiske debatten om ytringsfrihet og hatefulle ytringer. Noen forsvarer en form for rettslig moralisme som innebærer at hatefulle ytringer er umoralske handlinger, som bør forbys eller kriminaliseres. (…) Norsk filosofisk tidsskrift 03 / 2017 (Volum 51)Side: 114-129.)

(Anm Av Trygve Lavik Hva er moralisme? Norsk filosofisk tidsskrift 03 / 2017 (Volum 51) Side: 81-91.)

(Anm Av Espen Gamlund og Sveinung Sundfør Sivertsen. Introduksjon. Moralisering. Norsk filosofisk tidsskrift 03 / 2017 (Volum 51) Side: 77-80.)

(Anm Av Jens Erik Paulsen. Moralpolitiet. Norsk filosofisk tidsskrift 03 / 2017 (Volum 51) Side: 130-141.)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

- Millioner av velgjørerkroner bidrar til finansiering av journalistikken. Hvor uavhengig gjør det oss? (- Google blir sittende på begge sider av bordet. På den ene siden får de motbør fra medieledere som kritiserer søkegiganten for å tappe annonsemarkedet og ikke betale skatt. På den andre siden har de etablert DNI som gir støtte til innovasjon.)

(Anm: Millioner av velgjørerkroner bidrar til finansiering av journalistikken. Hvor uavhengig gjør det oss? Uten 200.000 kroner fra Fritt Ord, ville ikke Stavanger Aftenblads dybdejournalistikk om ytringsfrihet blitt noe av, forteller journalist Jan Zahl til NRK tidligere i år. Sammen med kollega Finn Våga har han sprengt reisebudsjettet i mediehuset som i 2015 omsatte for 425 millioner kroner. (…) Det er ikke gitt at det er negativt. Likevel er det skepsis til å ta i mot penger fra andre for å gjennomføre redaksjonelle arbeider. (…) LES OGSÅ: Google-fond lokker med nye millioner i støtte til digitaljournalistikk (…)  Google blir sittende på begge sider av bordet. På den ene siden får de motbør fra medieledere som kritiserer søkegiganten for å tappe annonsemarkedet og ikke betale skatt. På den andre siden har de etablert DNI som gir støtte til innovasjon. Chinappa er bekvem med den rollen. Og selv om DNI er mer enn bare fondet, forstår han godt at det er pengene det fokuseres på. (journalisten.no 12.7.2017).)

(Anm: Institusjonen Fritt OrdInstitusjonen (mintankesmie.no).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- Google fortsetter å drysse penger over medier og journalistikk: Har gitt 650 millioner - og nå vil teknogiganten gi mer.

(Anm: Google fortsetter å drysse penger over medier og journalistikk: Har gitt 650 millioner - og nå vil teknogiganten gi mer. Googles Digital News Initiative ønsker å støtte norske mediehus med penger til gode ideer for digital journalistikk. (medier24.no 13.9.2017).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Hatet og fryktet medieeventyr. God journalistikk er farlig. Derfor kreves TV-kanalen Al Jazeera stengt.

(Anm: Hatet og fryktet medieeventyr. God journalistikk er farlig. Derfor kreves TV-kanalen Al Jazeera stengt. Kravet kommer fra den mektige arabiske koalisjonen som med president Donald Trumps entusiastiske twitter-støtte nå har isolert den lille ørkenstaten Qatar. Felles for landene som støtter kravet, er at de hater og frykter fri nyhetsformidling. Så er da også samtlige av dem autoritære stater, med USA-yndlingen Saudi-Aarabia som verstingen. «Forsøket på å bringe Al Jazeera til taushet er et forsøk på å bringe regionens uavhengige journalistikk til taushet og til å utfordre alles frihet til å bli hørt og til å bli informert», skriver nyhetskanalens 3000 medarbeidere i et sterkt, åpent brev som The New York Times har offentliggjort. (aftenposten.no 29.6.2017).)

–  Undersøkjande journalist Kristinn Hrafnsson: – Google sende alle e-postane mine til FBI.

(Anm: Undersøkjande journalist Kristinn Hrafnsson: – Google sende alle e-postane mine til FBI. Den prisløna islandske journalisten Kristinn Hrafnsson fortel at alle e-postane hans og alt han hadde i google-universet vart sendt til FBI, etter at FBI hadde bede Google om det. – Eg fekk melding frå Google om at dei hadde gjeve all informasjonen dei hadde om meg til FBI. Dette inkluderte heile e-postmappa mi i Gmail og i Google-universet mitt, fortel Kristinn Hrafnsson. FBI fekk kort og godt ein kopi av alle metadataa han hadde hjå Google. Hrafnsson fekk vita dette i forfjor. – Google fekk ordre frå ein hemmeleg domstol om å utlevera dataa, og fortalde meg som kunde om dette etterpå, opplyser Hrafnsson. Den islandske journalisten har ikkje fått innsyn i kvifor USA sin føderale etat for etterforsking av kriminalitet har ynskt å leggja beslag på ein kopi av all denne informasjonen om han. Sjølv er han overtydd om at det har med etterforskinga av Julian Assange å gjera. Hrafnsson var talsmann for Wikileaks mellom 2010 og 2017, og er framleis aktiv i organisasjonen. (framtida.no 6.8.2018).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

– Regjeringens forslag til ny straffeprosesslov kan bidra til at kilder ikke tør kontakte journalister, advarer Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. (– Det er en utbredt holdning at journalisters kildevern er et slags profesjonsbasert privilegium. Vernet er imidlertid en beskyttelse for hele samfunnets mulighet til å bli opplyst om viktige samfunnsspørsmål.)

(Anm: Ny straffelov bidrar ikke til å styrke kildevernet, mener Anine Kierulf. Regjeringens forslag til ny straffeprosesslov kan bidra til at kilder ikke tør kontakte journalister, advarer Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. (…) Fagdirektør Anine Kierulf ved Nasjonal institusjon for menneskerettigheter sier til Klassekampen at regjeringens forslag til ny straffeprosesslov kan bidra til å opprettholde usikkerhet om hvor grensa går, for at politiet kan ta beslag i journalisters kildemateriale. (…) – Det er en utbredt holdning at journalisters kildevern er et slags profesjonsbasert privilegium. Vernet er imidlertid en beskyttelse for hele samfunnets mulighet til å bli opplyst om viktige samfunnsspørsmål. Vi vet også at både påtalemakt og domstolene ofte bommer i sine vurderinger i kildevernsaker, understreker Kierulf. (journalisten.no 12.6.2017).)

- Dagens Næringsliv vant i Strasbourg: Kildevernet går foran vitneplikten, og politiet kan ikke kreve at journalister bryter det. DN-journalist Cecilie Langum Becker vant fram med sin klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

(Anm: Dagens Næringsliv vant i Strasbourg: Kildevernet går foran vitneplikten, og politiet kan ikke kreve at journalister bryter det. DN-journalist Cecilie Langum Becker vant fram med sin klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen mener kildevernet må gå foran vitneplikten. Dermed vant Dagens Næringsliv og journalist Cecilie Langum Becker fram med sin klage. Saken har sin bakgrunn i en nyhetssak fra august 2007 med tittelen «Frykter at DNO rakner», en sak som tre år senere ble sentral i etterforskningen mot en investor. Det skriver DN.no torsdagØkokrim krevde at avisa og journalist opplyste hvem kilden var, men det nektet Langum Becker. Og etter seks års ventetid i Strasbourg, har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen altså slått fast at det var berettiget: Staten kunne ikke tvinge DN til å opplyse om sine samtaler. (medier24.no 5.10.2017).)

- USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker.)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare."

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

- Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients.

(Anm: Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients. (…) In conclusion, this study shows a new flow cytometric technique for evaluating oxidative stress in live spermatozoa. Contrary to previous similar methods, this technique, does not use selected spermatozoa but instead investigates native semen samples, which are more representative of the in vivo condition. In addition, the procedure resulted in the identification of subjects with clinical signs of semen oxidative stress with a good accuracy. With this technique, it was found that semen from cancer patients exhibited very high levels of oxidative stress, which could explain the more detrimental effects of semen cryopreservation observed in these patients. EMJ Repro Health. 2018;4[1]:58-59.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

- Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom.

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Livsviktig åpenhet om tvang i psykiatrien. (- Alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien. Men sterke krefter i helsevesenet kjemper likevel imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden.)

Livsviktig åpenhet om tvang i psykiatrien
aftenposten.no 21.5.2017
Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag og Reidun Kjelling Nybø, ass. generalsekretær i Norsk Redaktørforening

Alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien. Men sterke krefter i helsevesenet kjemper likevel imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden.

«For å verne pasientene må vi ikke bare sørge for taushet. Vi må sørge for åpenhet også.»

Slik innledet helseminister Bent Høie en kronikk i VG før jul i fjor. En måned tidligere hadde VG avslørt at norske pasienter bindes fast ulovlig i langt større grad enn det helsevesenets egne kontrollorganer har avdekket.

VG ba om innsyn i tvangsprotokollene og dermed anonymiserte utdrag fra pasientjournalene ved alle landets sykehus. 14 institusjoner ga VG innsyn. Seks nektet og sladdet så mye at opplysningene ikke kunne brukes journalistisk.

Nektet utlevering
Helsedepartementet slo fast at offentlighetsloven gjelder for anonymiserte pasientjournaler, men flere helseforetak nekter fortsatt å levere fullstendige opplysninger om tvangsbruk til VG. De er uenig i gjeldende rett.

Fra Legeforeningen og sykehusjuristene møter vi en argumentasjon som tar utgangspunkt i at man ved innsyn i pasientjournaler pr. definisjon har brutt taushetsplikten – eller står i akutt fare for å bryte den. Vi må minne om at vi her snakker om anonymiserte journaler – det vil si at man ikke skal kunne kjenne igjen enkeltpasienter. (…)

(Anm: Se debatten om åpenhet i helsevesenet: Bør journalister få innsyn i anonymiserte journaler? WEB-TV: Oslo Redaktørforening arrangerer frokostmøte om pasientjournaler og offentlighet. Bør pasientjournaler fortsatt være omfattet av offentlighetsloven? VGs avsløringer om tvangslogger i psykiatrien har aktualisert spørsmålet, og nå går debatten om hvor grensene bør gå. Mandag morgen inviterer Oslo Redaktørforening til frokostmøte og debatt om temaet. Debatten starter 08.30. Der møter du: (…) (medier24.no 22.5.2017).)

(Anm: Bjørn Hødal, kommunikasjonssjef og Jostein Vist, foretaksjurist, Sykehuset Østfold. Den livsviktige taushetsplikten. Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag og Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening vil la offentlighetsloven gi innsynsrett i pasientjournaler. Det mener vi vil svekke pasienters personvern. (…) Grunnlaget for å stille diagnoser blir dårligere. Vi risikerer at pasienter ikke oppsøker eller utsetter å oppsøke helsehjelp. Altså, vi risikerer feil behandling, forsinket behandling med redusert effekt eller at mennesker ikke får hjelp. (aftenposten.no 2.6.2017).)

- Vi trenger mer åpenhet om forholdene i helse-Norge. Anonymiserte pasientjournaler bør fortsatt omfattes av offentlighetsloven.

(Anm: Vi trenger mer åpenhet om forholdene i helse-Norge. Anonymiserte pasientjournaler bør fortsatt omfattes av offentlighetsloven. Det er snart gått halvannet år siden VGs SKUP-prisvinnende gravesak om tvangsbruk i psykisk helsevern ved norske sykehus. Saken, som er blitt karakterisert som den mest alvorlige i helsesektoren i denne stortingsperioden, avslørte ulovlig, omfattende og udokumentert beltebruk på pasienter. VGs avsløring viste at en fjerdedel av pasientene som ble lagt i belter, lå bundet fast lenger enn lovens hovedregel på åtte timer. Noen i flere måneder. Men nå kan det bli slutt på slike avsløringer. (dagbladet.no 18.8.2017).)

(Anm: Pasientjournaler og epikriser (mintankesmie.no).)

- Sammenlignet pasientjournaler med prestenotater. (– Vi er dessverre dønn avhengig av den journalistikken VG har gjort. Ofte er journalistene den rette tilsynsmyndigheten i Norge, og det er det tragiske i dette.)

Sammenlignet pasientjournaler med prestenotater
dagensmedisin.no 22.5.2017
– Jeg mener pasientjournalen kan sammenlignes med nedtegnelser av notater som gjøres av en prest i løpet av en sjelesorg eller med notater politiet måtte gjøre i samtaler med informanter, sier Lars Duvaland i Legeforeningen.

AMEDIA/OSLO: Hvor bør grensen bør gå mellom offentlighet og taushetsplikt? Skal journalister kunne be om innsyn i anonymiserte pasientjournaler?

Det var spørsmål som ble diskutert da Oslo Redaktørforening inviterte til debatt om åpenhet versus taushet i pasientjournaler.

Bakgrunnen for diskusjonen var VGs SKUP-prisvinnende avsløring om tvangsbruk i psykiatrien, hvor VG fikk innsyn fra sykehusene i sladdede tvangslogger for pasienter.

I dag er pasientjournaler omfattet av offentlighetsloven, som betyr at det er mulig å begjære innsyn i journal.

Direktør for avdeling for jus og arbeidsliv i Legeforeningen, Lars Duvaland, ønsker et sterkere vern av pasientjournalen. (…)

Helt uenig
De to fikk liten støtte av Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag:
– Jeg mener jussen i dag verner om taushetsbelagte opplysninger, sa Ina Lindahl Nyrud. (…)

Uheldig lukkethet
Kjersti Toppe (Sp), utdannet lege og medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité, ser at problemstillingen ikke er enkel.

– Vi er dessverre dønn avhengig av den journalistikken VG har gjort. Ofte er journalistene den rette tilsynsmyndigheten i Norge, og det er det tragiske i dette. Jeg ser, som Legeforeningen, at dette ikke er helt uproblematisk Men jeg er, i likhet med Bent Høie, opptatt av at helsevesenet er lukket, og vi har eksempler på dette som ikke tjener verken helsevesenet eller pasientene. Vi har også nok av eksempler på at leger beskytter legene, sa Toppe.

Hun la til at hun ikke reagerte på at VG fikk innsyn.

– Men i ettertid ser jeg at vi er nødt til å ta den prinsipielle diskusjonen, og vi bør diskutere hvor rammene går, sa Sp-politikeren. (…)

(Anm: Pasientjournaler og epikriser (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasient- og brukerombudet (Pobo) (pasientombudet) (mintankesmie.no).)

- Google skal ha stjålet informasjon og manipulerte søkeresultater

Google skal ha stjålet informasjon og manipulerte søkeresultater
nrkbeta.no 20.3.2015
Skrevet av Camilla Hellum 20. mars, 2015 10 kommentarer

Google skal ha manipulert søkeresultater til å promotere egne tjenester, viser hemmelig rapport.

Google har i lang tid vist søketreff om sine egne kommersielle tjenester høyere i resultatlista enn treff fra konkurrenter som Yelp og Amazon, kunne  Wall Street Journal (WSJ) avsløre i går.

Søkemanipulasjonen ble avdekket etter en 19-måneder lang etterforskning utført av Federal Trade Commission (FTC), et føderalt forvaltningsorgan med ansvar for å sikre konkurranseregulering og forbrukervern, helt tilbake i 2013. (…)

(Anm: How Google Skewed Search Results FTC staff report details how Google favored its own shopping, travel services over rivals (wsj.com 19.3.2015).)

(Anm: Thalidomide (Thalidomid) informasjon vs kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Ingen diskriminering på nett. Internett må opprettholdes som en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle som er tilknyttet. Det er helt sentralt at reglene som nå skal implementeres i norsk rett faktisk kommer til å opprettholde internett som en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle som er tilknyttet. (dn.no 29.3.2016).)

- Google bedt om å fjerne lenker til innhold fra én million nettsteder

Google bedt om å fjerne lenker til innhold fra én million nettsteder
tek.no 14.2.2017
NASA, Netflix, BBC og Det hvite hus er blant nettstedene som gjentatte ganger rapporteres til Google for brudd på opphavsrett.

kampen mot piratkopiering på internett mottar Google hver uke millioner av forespørsler om å fjerne innhold eller lenker til en lang rekke nettsteder som angivelig inneholder opphavsrettsbeskyttet materiale. 

Siden 10. mars 2011, da søkekjempen begynte å telle forespørsler om å fjerne innhold som kan være i strid med opphavsretten, er det totale antallet innmeldte URL-er kommet opp i milliarder. Google publiserer alle disse forespørslene i en daglig rapport.

Tek har flere ganger skrevet om nye rekorder når det gjelder fjerning av lenker til piratkopiert innhold. 

Nå er nok en milepæl passert. Tallet på enkeltvise domenenavn som er blitt innrapportert med anklager om brudd på opphavsrett passerte nylig én million, skriver Torrentfreak.

Vi snakker altså ikke om URL-er, disse beløper seg til flere milliarder totalt, men om individuelle nettsteder eller domener. (…)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

– Nettavisen-anmeldelse kan være første av sitt slag i Norge. (– Slik sosiale medier har utviklet seg er det veldig lett for folk å endre en tittel og ingress, opplyser hun.)

Nettavisen-anmeldelse kan være første av sitt slag i Norge
journalisten.no 28.4.2017
Jussforsker Anine Kierulf kan ikke komme på lignende saker i Norge.

Det er advokat Jon Wessel Aas som har innlevert anmeldelsen på vegne av Nettavisen og ønsker at politiet skal undersøke om det er blitt begått straffbare overtredelser av åndsverkloven og straffeloven med hatefulle motiver og undergraving av pressefriheten.

Her kan du lese hele anmeldelsen

Forsker Anine Kierulf forteller at det på generelt grunnlag ikke er inngitt så veldig mange sånne anmeldelser tidligere.

– Det er et relativt nytt fenomen at andre nettsteder foregir å være en avis, sier hun. Kierulf forsker på ytringsfrihet.

LES OGSÅ: Har du delt posten til venstre? Den er falsk og du risikerer at Nettavisen politianmelder deg

– Jeg kommer ikke i farten på noen lignende saker i rettsapparatet der det er snakk om brudd på åndsverksloven, men det har vært saker om forfalskninger, sier Kierulf.

Hun mener det er et spørsmål om en slik forfalskning vil bli rammet av et allerede eksisterende regelverk, som ikke i utgangspunktet var laget for denne situasjonen, men også kan brukes her. Ifølge Anine Kierulf har bruken av sosiale medier aktualisert denne problemstillingen.

– Slik sosiale medier har utviklet seg er det veldig lett for folk å endre en tittel og ingress, opplyser hun. (…)

- Sivilombudsmannen roper varsku om ansattes ytringsfrihet

Sivilombudsmannen roper varsku om ansattes ytringsfrihet
kommunal-rapport.no 12.1.2016
Kommunalministeren bør gripe inn og sikre kommunalt ansattes ytringsfrihet, mener sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. Han mener kommunene trenger en egen veileder om ytringsfrihet.

Etter å ha undersøkt en rekke forhold både i kommunal og statlig sektor, mener sivilombudsmann Aage Thor Falkanger at Kommunaldepartementet må gripe inn. (…)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kommuner må gi Excel-innsyn. Åpenhet. Kommuner må på forespørsel gi ut sammenstillinger av opplysninger i alle tilgjengelige formater. Det fastslår Sivilombudsmannen i en uttalelse om den såkalte "Excel-saken" i Lærdal. Kommuner som får krav om det, plikter som hovedregel å utarbeide sammenstillinger av opplysninger i ethvert tilgjengelig filformat. Det fastslår Sivilombudsmann Thor Aage Falkanger i en ny uttalelse som avklarer flere rettslige spørsmål om retten til innsyn i særskilte filformater. (kommunal-rapport.no 26.7.2016).)

- VG måtte kjempe for innsyn i «tvangstallene» i over et halvt år

VG måtte kjempe for innsyn i «tvangstallene» i over et halvt år
journalisten.no 23.11.2016
Journalistene Synnøve Åsebø og Mona Grivi Norman har aldri opplevd at en innsynssak må til departementet tre ganger.

I april ba VG-journalistene Mona Grivi Norman og Synnøve Åsebø om innsyn i tvangsprotokoller fra alle sykehus i Norge som bruker tvangsbelter. Åsebø forteller Journalisten at de fikk de siste protokollene utlevert for omtrent to uker siden.

Les også: Riksadvokaten vil ikke gi NRK innsyn

Det er bare et par uker siden at journalistene fikk svar på hvorfor dette har tatt tid. De fikk nyss i en e-postkorrespondanse mellom sykehusene, der de diskuterte VGs innsynskrav. Da sendte journalistene en innsynsbegjæring til Sykehuset Vestfold for å få e-postene utlevert. Det ble avslått.

– Sykehuset mente at e-postene ikke var offentlige dokumenter. Helsedepartementet var ikke enig i det, og utleverte e-postene til oss ganske kjapt, forklarer hun. 

Mens enkelte av sykehustoppene i e-postutvekslingen ifølge VG tok til orde for åpenhet, var det flere som uttrykte at dette var informasjon som ikke burde utleveres. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: BBC: Trumps advokat fikk hemmelig utbetaling fra Ukraina. Donald Trumps advokat Michael Cohen fikk i hemmelighet minst 400.000 dollar for å ordne et møte mellom Trump og Ukrainas president, ifølge BBC. Den britiske kringkasterens kilder i Kiev sier at utbetalingen, som var på i overkant av 3,2 millioner kroner etter dagens kurs, skjedde i forkant av president Petro Porosjenkos besøk i USA i juni i fjor. (aftenposten.no 23.5.2018).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Riksadvokaten vil ikke gi NRK innsyn. Får ikke innsyn i forklaringer fra vitner som var til stede da en mann døde av kvelning på Oslo legevakt. (nrk.no 23.11.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Ingen får innsyn i r-notater. Den tradisjonelle begrunnelsen for dette har vært at r-notater (og de andre dokumentene i regjeringskonferansene) er statsrådenes private dokumenter. Denne begrunnelsen har ført til at r-konferansene har utviklet seg i et slags vakuum.

Om innsyn i regjeringskonferanser (r-notater mv.)
Jussens Venner 05/2016 (side 229-275).
Ingen får innsyn i r-notater. Den tradisjonelle begrunnelsen for dette har vært at r-notater (og de andre dokumentene i regjeringskonferansene) er statsrådenes private dokumenter. Denne begrunnelsen har ført til at r-konferansene har utviklet seg i et slags vakuum. Offentlighetslovgivningen er blitt utformet uten å ta nevneverdig hensyn til eksistensen av r-dokumenter, og r-konferansene opererer på siden av offentlighetslovgivningen. Artikkelen gir oversikt over hvordan r-konferansene påvirkes av offentlighetslovgivningen, og hvilke regler som i dag gjelder for innsyn i r-dokumentene. Det undersøkes hvorvidt det er utviklet sedvanerettslige unntaksregler om innsyn i r-dokumenter. Artikkelen konkluderer med at det bare er i riksrettssaker, og antagelig ved plenarvedtak i Stortinget, at noen vil kunne kreve innsyn i r-dokumenter. Videre konkluderes det med at regjeringen ikke har taushetsplikt, men taushetsrett, om r-dokumentene, og at regjeringen derfor vil kunne velge å gi innsyn i dokumentene. Til sist konkluderer artikkelen med at det eksisterer en konstitusjonell sedvanerettslig regel om at statsmaktene har rett til et visst rom for fortrolige drøftelser. (…)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Varslervernet og ytringsfriheten er under press. (- Fafo-undersøkelsene viser også at én av fire varslere blir straffet for å ha varslet, mens halvparten av dem som mente å ha observert kritikkverdige forhold, overhodet ikke varslet i noen form. Hovedårsaken var frykt for represalier.)

Varslervernet og ytringsfriheten er under press
Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening
kommunal-rapport.no 13.10.2016
Regjeringen ønsker å styrke vernet av varslerne. Det er bra. Men forslaget til lovendringer er for puslete og har et for snevert utgangspunkt.

I en undersøkelse i 2010 fant forskningsstiftelsen Fafo ut at 49 prosent av de spurte mente at varslingen hadde resultert i forbedringer. En tilsvarende undersøkelse gjort i første kvartal i år, viste at bare 36 prosent mente det samme. På spørsmål om varslere vil varsle igjen, er det 10 prosent færre som svarer ja i 2016, sammenliknet med 2010.

Fafo-undersøkelsene viser også at én av fire varslere blir straffet for å ha varslet, mens halvparten av dem som mente å ha observert kritikkverdige forhold, overhodet ikke varslet i noen form. Hovedårsaken var frykt for represalier.

Undersøkelsene viste også at kun i 2 prosent av tilfellene var det gitt varsel til tilsynsmyndighet, og ingen hadde varslet i medier. (…)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (...) Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

–  Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.)

(Anm: – Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Vi er overbevist om at vi gjorde det vi skulle, sier Volkswagens advokat Markus Pfüeller. Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.) (dn.no 10.9.2018).)

-1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler».

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

-  VG-journalister vant Ytringsfrihetsprisen 2016».

VG-journalister vant Ytringsfrihetsprisen 2016
vg.no 1.3.2017
DRAMMEN (VG) «Prisvinnerne har satt søkelys på situasjoner som bidrar til å krenke mennesker som trenger hjelp.»

Denne saken handler om:Tvang i psykiatrien

Tirsdag ble Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern for 2016 delt ut. Blant ni nominerte gikk prisen til VG-journalistene Synnøve Åsebø og Mona Grivi Norman for deres arbeid med beltebruk og tvang ved norske helseforetak

Se det omfattende prosjektet her.

– Disse journalistene har påpekt forhold som ellers aldri ville ha blitt påpekt. Derfor er det veldig mange som har nominert dem til denne prisen og ønsket at de skulle vinne, forteller Inger Beate Larsen, en av fem personer i styret som delte ut prisen.
Få innsikt: Slik har VG jobbet med saken (…)

(Anm: VG-duo fikk Ytringsfrihetsprisen for «tvangstallene». Kjemper på innsyn i flere helseforetak. Synnøve Åsebø og Mona Grivi Norman mottok på tirsdag pris for arbeidet med å belyse bruken av tvang ved norske helseforetak. (…) Her kan du lese om arbeidet deres: VG måtte kjempe for innsyn i «tvangstallene» i over et halvt år. Ifølge prisutdeler Inger Beate Larsen har de to journalistene påpekt forhold som ellers ikke ville sett dagens lys. Derfor er det mange som har nominert dem til prisen, skriver VG. (…) Det er ikke første prisen de to mottar for arbeidet. For en måned siden vant de nordisk pris for datajournalistikken i «tvangsloggene». (journalisten.no 1.3.2017).)

- Tusenvis deler dette bildet på Facebook i protest. (- At de går inn på min side og fjerner innhold på den måten oppleves ganske inngripende og så vidt meg bekjent fremgår det ikke i Facebooks regelverk at det ikke er lov til å stille spørsmål ved Facebooks praksis. Det bekrefter mangelen på forståelse for ytringsfrihet, sier hun til DN.)

Tusenvis deler dette bildet på Facebook i protest
dn.no 24.8.2016
Jurist og forsker Anine Kierulf er blitt sensurert fire ganger på to dager.

Før helgen la forfatter Tom Egeland ut en post på Facebook med syv ikoniske krigsbilder, deriblant det velkjente bildet av den lille jenta Kim Phuc, som flykter gråtende etter et napalmangrep i Vietnam. Det er Associated Press- fotograf Nick Ut som tok bildet i 1972, som han vant Pulitzer-prisen for året etter. Bildet ble raskt slettet av Facebook da Egeland la det ut. Begrunnelsen? Det brøt med Facebooks regler for nakenhet, fordi den ni år gamle jenta er uten klær.

Inngripende
Hun ønsket å teste hvor grensene gikk. Nå er hele innlegget - inkludert teksten - fjernet av Facebook. Foreløpig er ikke Kierulf kontaktet av Facebook med en begrunnelse, som hun i seg selv synes er betenkelig.

- At de går inn på min side og fjerner innhold på den måten oppleves ganske inngripende og så vidt meg bekjent fremgår det ikke i Facebooks regelverk at det ikke er lov til å stille spørsmål ved Facebooks praksis. Det bekrefter mangelen på forståelse for ytringsfrihet, sier hun til DN. (…)

(Anm: Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton (aftenposten.no 16.9.2016).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

(Anm: - Vi har øyensynlig truffet en nerve. Aftenposten-redaktøren er fornøyd med å ha satt dagsorden. – Vi har øyensynlig truffet en nerve. Dette bildet var jo en symbolsak for en problemstilling som er mye større, sier Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen etter at Facebook snudde om det ikoniske bildet fra Vietnam-krigen. (dn.no 9.9.2016).)

(Anm: Facebook og debattørerne, der fik nok af censur af Vietnam-billeder og bare balder. Få et kig ind i Facebooks hemmelige maskinrum, hvor lavt betalte arbejdere fjerner opslag fra internettets skralderum. (jyllands-posten.dk 10.9.2016).)

(Anm: Facebook mener det nå er greit å dele bildet av Napalm-jenta, men ikke for dansk sjefredaktør. Ekstra Bladets toppsjef ble kastet ut etter å ha delt bilde av Aftenpostens forside. Tre uker er gått siden Facebook krøp til korset og sa at det i Norden er greit å publisere Nick Uts historiske krigsfotografi Napalm-jenta fra Vietnam-krigen. Samme dag brukte Aftenposten hele forsiden til å gå i rette med Facebooks krav om å slette bildet fra deres profil. Facebook presterte også å slette bildet fra statsminister Erna Solbergs profil før de endret holdning til bildet.  (journalisten.no 1.10.2016).)

- Rett til ytringsfrihet møter rett til privatliv: Hvem har ansvar for kommentarfeltene? (- I Pihl-saken kom EMD frem til at det var rimelig å la privatlivet vike for ytringsfriheten.)

Rett til ytringsfrihet møter rett til privatliv: Hvem har ansvar for kommentarfeltene?
Erlend A. Mehti, seniorrådgiver, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
aftenposten.no 24.5.2017
At en redaktør har et ansvar for leserinnlegg som kommer på trykk i avisen, er ikke så urimelig. Hvem som har ansvaret på nett, er ikke like klart.

Internettdebatten kan ha en ganske røff tone. Noen ganger så røff at den er ulovlig.

I 2016 ble flere personer dømt for hatefulle ytringer på Facebook. Men hva om slike kommentarer skrives i kommentarfeltet hos en nettavis eller en blogg? Kan da redaktøren eller bloggeren holdes rettslig ansvarlig?

At en redaktør har et ansvar for leserinnlegg som kommer på trykk i avisen, er ikke så urimelig. Hvem som har ansvaret på nett, er ikke like klart.

Ytringsfrihet mot privatliv
Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) behandlet nylig en sak mot Sverige om en person, Anders Pihl, som var utsatt for en anonym kommentar på en blogg. Bloggen tilhørte en liten ideell organisasjon.

I kommentarfeltet til en bloggpost om Pihl hadde en besøkende skrevet: «That guy pihl is also a real hash-junkie according to several people I have spoken to». (…)

Omdiskutert dom
I Pihl-saken kom EMD frem til at det var rimelig å la privatlivet vike for ytringsfriheten. Begrunnelsen var at kommentaren, selv om den var støtende, ikke var en «hatefull ytring»; at det gjaldt en liten blogg styrt av en ideell organisasjon; og at kommentaren ble slettet dagen etter Pihl ba om det, og ni dager etter den ble lagt ut.

Men hva ville svaret blitt om kommentaren hadde vært grovere? Eller hvis den ble postet på en nettavis eller kommersiell blogg med mange lesere?

Ville det da holdt at kommentaren ble fjernet raskt etter anmodning? Eller måtte nettsiden hatt egne rutiner for kontroll og filtrering av kommentarer?

I en sak fra 2015 (Delfi v. Estland) kom EMD til motsatt resultat: Privatlivet trumfet da ytringsfriheten. Saken gjaldt en stor nyhetsside og kommentarer som ble ansett som hatefulle ytringer. EMD uttalte seg, noe uklart, om kommersielle aktørers plikt til kontrollrutiner for brukergenerert innhold. Dommen er omdiskutert.

Flere ble overrasket over hvor langt EMD gikk i å verne om privatlivet på bekostning av ytringsfriheten.

Hvordan de to rettighetene skal balanseres mot hverandre, er fortsatt et åpent spørsmål også etter Pihl-saken, siden den ble begrunnet ut fra et konkret faktum. Debatten vil neppe stilne med det første. (…)

- Google vil bremse upålitelig informasjon. (- Når upålitelig informasjon treffer høyt i svar på nettsøk, velger vi å utvikle metoder for å løse problemene, fremfor å fjerne nettsidene manuelt, heter det i uttalelsen. Selskapet legger til at de kontinuerlig endrer algoritmene for å kunne viderebringe mer troverdig innhold og bidra til høyere kvalitet på nett.)

Google vil bremse upålitelig informasjon
dn.no 21.12.2016
Google jobber med å luke ut informasjon fra upålitelige kilder etter å ha blitt gjort oppmerksom på at holocaust-fornektere dominerer nettsøk.

I forrige uke viste avisen The Guardian at det høyreekstreme nettstedet Stormfront topper svarene på spørsmålet «Skjedde holocaust?», skrevet på engelsk. 

I en uttalelse fra nettgiganten Google står det at deres mål er å tilby pålitelige svar og samtidig ivareta bredde og variasjon i innhold fra ulike kilder.

– Å bedømme hvilke sider som best svarer på spørsmål og andre søk er en utfordring, og vi får det ikke alltid til, opplyser selskapet bak verdens ledende søkemotor.

– Når upålitelig informasjon treffer høyt i svar på nettsøk, velger vi å utvikle metoder for å løse problemene, fremfor å fjerne nettsidene manuelt, heter det i uttalelsen. Selskapet legger til at de kontinuerlig endrer algoritmene for å kunne viderebringe mer troverdig innhold og bidra til høyere kvalitet på nett. (…)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Ingen diskriminering på nett. Internett må opprettholdes som en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle som er tilknyttet. Det er helt sentralt at reglene som nå skal implementeres i norsk rett faktisk kommer til å opprettholde internett som en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle som er tilknyttet. (dn.no 29.3.2016).)

(Anm: Ekstremåret 2016 ryster også ytringsfriheten | Frank Rossavik. Ytringsfrihet. Hvis folk vegrer seg for å ta opp kampen mot haterne, trues en frihet ingen kan ta for gitt. I gamle dager, altså for et års tid siden, var dette en viktig debatt: Hvordan bekjemper man hatefulle ytringer uten å undergrave ytringsfriheten? Spørsmålet er vanskelig å besvare klart. Debatten var ofte hard og preget av mistro. (aftenposten.no 2.12.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet. IT-giganter skal fjerne hatefulle ytringer. Nye retningslinjene for sosiale medier. Brussel (NTB): Facebook, Twitter, Google/YouTube og Microsoft har lovet EU å fjerne hatefulle ytringer på sosiale medier. I henhold til nye retningslinjer skal selskapene prøve å vurdere oppfordringer om å fjerne hatefulle ytringer innen et døgn. Hvis klagene er berettiget, skal innholdet fjernes, skriver nyhetsbyrået Reuters. (digi.no 31.5.2016).)

- Egeland utestenges fra Facebook: - Aldeles hårreisende

Egeland utestenges fra Facebook: - Aldeles hårreisende
kampanje.no 5.9.2016
Mener Facebook sletter den kritiske samfunnsdebatten. (…)

Dagsavisen har vært i kontakt med organisasjonen Kim Phúc Foundation, som er Phucs stilftelse. Til avisen sier en talsperson følgende om Facebook sensur:

- Det gjør Kim trist at noen fokuserer på nakenheten i dette historiske bildet, i stedet for det kraftfulle budskapet det formidler.

- Har vurdert å slette kontoen
Egeland delte Dagsavisens artikkel med Phuc-intervjuet. Det gjorde at han ble utestengt fra nettsamfunnet. (…)

(Anm: Facebook: - Vi har ingen regler mot kritikk av våre retningslinjer. Facebook avviser at forfatter Tom Egeland ble kastet ut fordi han kritiserte nettsamfunnet. (dn.no 6.9.2016).)

(Anm: Stortingspresidenten vil ha ny Facebook-debatt. Stortingspresident Olemic Thommessen (H) er bekymret over manglende åpenhet og sensur i sosiale medier. Får et norsk initiativ nok «likes,» blir det debatt i Europarådet i oktober. - Det er blitt veldig tydelig for oss den siste tiden at såkalte ikke-redigerte medier likevel driver utstrakt sortering og sensur. Vi mener det må stilles krav om åpenhet og transparens når det gjelder reglene som selskapene opererer med, sier Thommessen til NTB. – Vi mener det er grunn til å forvente innsyn i hvordan de driver redigering, og i hvilken utstrekning de gjør det, sier stortingspresidenten.  (nettavisen.no 17.9.2016).)  

- Definitivt redaktørmakt. (- Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering?)

Definitivt redaktørmakt
Mette Kongshem, pensjonert ambassadør
aftenposten.no 9.11.2016
Det er interessant å følge brevprosessen som sjefredaktør Espen Egil Hansens har med Mark Zuckerberg. Facebook kritiseres for sensur av det ikoniske krigsbildet fra Vietnam og at nettgiganten opererer som global sjefredaktør uten å være åpen om sin strategi og reglene bak sensuren. Brevet skapte debatt og førte til gjeninnsettelse av bildet, og nå har Facebooks direktør for mediepartnerskap tatt turen til Norge og deltatt på Norsk Redaktørforenings høstmøte.

Facebook har nettsamfunnstandarder og velger altså å kutte ut stoff i enkelte tilfelle. Ifølge Aftenpostens reportasje 1. november fra møtet i Redaktørforeningen, mener redaktør Harald Stanghelle blant annet at «For meg blir det mer og mer tydelig at de utøver stor redaktørmakt, både generelt og i enkeltland.»

Facebook på sin side mener at de ikke er redaktører. Spørsmålet om redaktørmakt er interessant. Har ikke Aftenpostens sjefredaktør også slik makt?

Og andre mediers sjefredaktører, norske som utenlandske, for den saks skyld?

Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering?

Det er sikkert vanskelig for en avis å tilkjennegi hvorfor en artikkel refuseres. Kanskje bør vi derfor forstå at det kan være vanskelig også for Facebook å gi et generelt svar på den praksis nettgiganten har. Espen Egil Hansen velger hva avisen skal trykke. Han har definitivt redaktørmakt. (…)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

- Knebling av ytringsfrihet er trendy. (- Et sentralt medlem hos en av Norsk Folkehjelps partnere i Honduras våkner omringet av politi. Han får en pistol rettet mot hodet. Kvelden i forveien hadde han deltatt på en fredelig demonstrasjon.)

(Anm: Knebling av ytringsfrihet er trendy | Henriette Westhrin, generalsekretær, Norsk Folkehjelp. Befolkningen blir passiv og samfunnet fattig når tanken ikke er fri. Et sentralt medlem hos en av Norsk Folkehjelps partnere i Honduras våkner omringet av politi. Han får en pistol rettet mot hodet. Kvelden i forveien hadde han deltatt på en fredelig demonstrasjon. Knebling av menneskers mulighet til å si sin mening er trendy. På engelsk kalles det «shrinking space». Det kan ta mange former. Et fellestegn er at organisasjoner eller personer systematisk hindres i å drive politisk arbeid. Sivilsamfunnet begrenses gjennom alt fra lover som kriminaliserer protester og forhindrer organisasjoner, til mer grove angrep som forfølgelse, tortur og drap. (aftenposten.no 21.7.2018).)

- Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (- I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…) I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før.)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

- Russernes begeistring for Putin stuper. Eksperter mener færre og færre tror på Kremls propaganda.

(Anm: Russernes begeistring for Putin stuper. Eksperter mener færre og færre tror på Kremls propaganda. Til tross for økonomiske problemer, korrupsjonsskandaler og prisøkninger har russerne sluttet opp om president Vladimir Putin. Nå tyder mye på at trenden har snudd. (…) Vladimir Putin har styrt Russland i snart to tiår – som president og statsminister – og i mars ble han gjenvalgt med rekordhøye 77 prosent av stemmene. I store deler av denne perioden har Putin vært ekstremt populær, men nå har russernes begeistring for presidenten avtatt kraftig. En meningsmåling fra FOM-instituttet som ble publisert fredag, viser at bare 45 prosent av russerne ville ha stemt på Putin nå. Oppslutningen om presidenten holdt seg høy frem til sommeren, men så stupte den 14 prosentpoeng i løpet av bare to uker. Siden har den fortsatt å synke gradvis. (aftenposten.no 16.8.2018).)

- Da Putin ga statistikksjefen sparken, ble den økonomiske situasjonen raskt mye bedre.

(Anm: Da Putin ga statistikksjefen sparken, ble den økonomiske situasjonen raskt mye bedre. MOSKVA (Aftenposten): President Vladimir Putin har gitt ordre om et økonomisk gjennombrudd for å løfte Russland opp blant verdens største økonomier. Den russiske presidenten har gitt regjeringen beskjed om at den skal sikre en økonomisk vekst som er høyere enn verdensgjennomsnittet, altså rundt 3,5 til 4 prosent i året. På den måten skal Russland bli en av verdens fem største økonomier. Russland har hatt flere år med økonomisk nedgang eller stagnasjon, og ekspertene regner med at 2019 blir det sjette året med reallønnsnedgang. Det har gjort Putin historisk upopulær, og for første gang klandres han for økonomiske vansker. (aftenposten.no 17.2.2019).)

- Putin vil kontrollere rapmusikken i Russland. President Vladimir Putin mener rap er basert på «sex, dop og protester» og vil kontrollere bruken av rapmusikk blant russere. (- Russland president Vladimir Putin vil at kulturelle ledere skal gå sammen og finne ut en måte å kontrollere rapmusikken blant unge russere.) (- Et forbud mot rap er ikke aktuelt, ifølge Putin.) (- Ifølge presidenten er rap basert på tre grunnpilarer: Sex, dop og protester. Mest bekymret er han for dop-aspektet, og mener at «det bryter ned nasjonen». Han mener også at «dop-propagandaen» er verre enn en forbannelse.)

(Anm: Putin vil kontrollere rapmusikken i Russland. President Vladimir Putin mener rap er basert på «sex, dop og protester» og vil kontrollere bruken av rapmusikk blant russere. Den russiske presidenten var denne uken i St. Petersburg for å møte kulturelle ledere. Der kom han med et ønske at om lederne skal gå sammen og finne en måte å kontrollere bruken av rapmusikk i Russland. I møtet sa at han at «hvis det er umulig å stoppe» folk i å lytte til rapmusikk, «så må vi ta kontroll over det». Et forbud mot rap er ikke aktuelt, ifølge Putin. Han mener det vil ha negativ effekt og gjøre rapmusikken enda mer populær. Musikksjangeren er særlig populær blant de unge. (aftenposten.no 16.12.2018).)

- VERDENSMESTEREN I HURTIGSJAKK TRUES MED STRAFF ETTER PUTIN-KRITIKK. ST. PETERSBURG (VG) Daniil Dubov (22) tok VM-gullet i hurtigsjakk - så kom han med uttalelser om Vladimir Putin og Krim som vekker oppsikt i Russland. Noen mener at han bør straffes for uttalelsene. (- Da VG spurte Daniil Dubov om han forventer noen straffereaksjoner, svarte han slik: – Send meg ei melding til uken! Så får vi se om du får noe svar!)

(Anm: VERDENSMESTEREN I HURTIGSJAKK TRUES MED STRAFF ETTER PUTIN-KRITIKK. ST. PETERSBURG (VG) Daniil Dubov (22) tok VM-gullet i hurtigsjakk - så kom han med uttalelser om Vladimir Putin og Krim som vekker oppsikt i Russland. Noen mener at han bør straffes for uttalelsene. – For første gang skammer jeg meg over en verdensmester i sjakk fra Russland. President Putin gratulerer han med seieren, og så kommer han med dette angrepet, skriver Vadim Makunjan, en kjent blogger, som også sitter i parlamentets ekspertråd for utvikling av informasjonssamfunnet og media. Han antyder også at Dubov kan bli anmeldt for brudd på en lovparagraf om separatisme (med strafferamme på fem års fengsel) og spør retorisk ifølge nyhetsbyrået FAN «er dette en ukrainsk eller russisk verdensmester». (…) Verdensmesteren sa rett ut at «jeg liker ikke Putin» og ikke minst sa han at «Krim-spørsmålet er en skam for Russland» og at hans sympati er på Ukrainas side. Da VG spurte Daniil Dubov om han forventer noen straffereaksjoner, svarte han slik: – Send meg ei melding til uken! Så får vi se om du får noe svar! (vg.no 31.12.2018).)

- Russisk regimekritiker: Trosser press, trusler og giftangrep. To ganger i løpet av de siste tre årene er den russiske regimekritikeren Vladimir Kara-Murza blitt utsatt for attentatforsøk ved forgiftning. Likevel ser han det som sin plikt å fortsette arbeidet for demokrati i Russland.

(Anm: Russisk regimekritiker: Trosser press, trusler og giftangrep. To ganger i løpet av de siste tre årene er den russiske regimekritikeren Vladimir Kara-Murza blitt utsatt for attentatforsøk ved forgiftning. Likevel ser han det som sin plikt å fortsette arbeidet for demokrati i Russland. – Jeg fikk symptomer på alvorlig forgiftning, som førte til at jeg fikk multiorgansvikt og gikk i koma. Begge gangene mente legene at jeg hadde omtrent fem prosent sjanse for å overleve. Jeg er veldig heldig, og glad for å være i stand til å sitte her med deg i dag, sier Vladimir Kara-Murza til VG. Han er opposisjonspolitiker og nestleder i Open Russia, grunnlagt av forretningsmannen og den tidligere politiske fangen Mikhail Khodorkovsky for å fremme sivile rettigheter og demokrati i Russland. Denne uken var han i Oslo for å snakke om helgens presidentvalg i Russland. (vg.no 17.3.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Nyt studie: Intellektuelt ydmyge personer har ofte mere viden end personer, der praler. Det kan blandt andet skyldes, at mere ydmyge personer er bedre til at vurdere egne evner. (videnskab.dk 2.4.2019).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

- Samfunnet trenger alternativer til Facebook. (- Lukket vs. åpent nett.) (- Politikere kan pålegge åpenhet.) (- Men kan våre folkevalgte gjøre noe? Ja! Vi har nemlig vært her før også.) (- Hvordan bør politikerne gripe inn?)

Samfunnet trenger alternativer til Facebook
nrk.no 20.12.2016
Red.anm. Allerede i 2011 omtalte NRKbeta hvordan forskeren Clay Shirky mente Facebook var blitt umulig å erstatte. I år har Facebook møtt mye kritikk for hvordan de utøver sin etter hvert sentrale stilling i samfunnet - både i Norge og verden. I denne kronikken skriver Børge A. Roum om utfordringene det fører med seg, og alternativene som finnes.

Politikere har grepet inn for å sikre åpenhet og motvirke monopoler tidligere. Nå må det gjøres igjen, for sjelden har det vært viktigere.

Husker du kontroversen rundt bildet av en en gråtende jente som løp fra napalm-bombene i Vietnam? Mye har skjedd siden dengang, og er det ikke glemt ennå er det nok ikke lenge til.
Etter presidentvalget i USA har vi snakket mer om filterboblen som gjør at vi oppslukes av falske nyheter og ikke ser andre synspunkter. Hva er fellestrekket? Svaret er ikke «Facebook». Så enkelt er det dessverre ikke. Å knuse Facebook og bygge opp et annet nettverk i dets sted ville ikke hjulpet. Snowden satte nylig fingeren på problemet da han sa:

To have one company that has enough power to reshape the way we think, I don’t think I need to describe how dangerous that is.

Edward Snowden under Real Future Fair 15. november (…)

Lukket vs. åpent nett
I dag er Facebook et slags monopolistisk nettverk som “alle” bruker – halvparten av verdens nett-brukere logger inn minst én gang i måneden.

Verre: De er nokså åpne om at de vil bli det nye internett.

Med prosjektet «internet.org» jobber de for å få mobiloperatører i fattige land til å gi gratis tilgang til Facebook, mens all annen internettrafikk koster penger. For nye internettbrukere er det ikke enkelt å vite forskjell. I flere land svarer millioner at de ikke bruker internett. Facebook derimot – bruker de mye.

India har sagt nei til slik såkalt “zero rating”-praksis, men Facebook gir seg ikke og prøver seg nå i USA.

Hvis Facebook tar over nettet blir det deres regler – det vil si de rikeste annonsørenes og statene de opererer i sine regler – som gjelder. Ikke bare konkurranse og innovasjon vil bli skadelidende, men også ytringsfrihet og samfunnets utvikling.
Vi har vært her før. Før internett hadde vi lukkede nettverk som AOL. Da kunne du ikke sende mail til dem som brukte et annet nett enn deg, akkurat som du i dag ikke kan sende meldinger fra Facebook Messenger til Skype eller kommentere på Facebook-poster fra Google+.

Så kom internett. Friheten på dette åpne nettet førte til massiv innovasjon. Nye tjenester og arbeidsplasser oppsto over en lav sko. Folk likte friheten og byttet til internett. De lukkede nettene døde.

Politikere kan pålegge åpenhet
Eirik Newth sa det som burde ha blitt sagt av politikerne for lenge siden: Nå må myndighetene gripe inn! For det handler ikke lenger om et firma som har rett til å gjøre som de vil, det handler om at ett amerikansk firma, med ett eneste mål – å tjene penger – har fått en uakseptabel makt over hele verdens samfunnsutvikling.

Men kan våre folkevalgte gjøre noe? Ja! Vi har nemlig vært her før også.
Nesten alle PCer kommer med operativsystemet Microsoft Windows. I 2009 ble Microsoft anklaget for å utnytte denne monopolsituasjon til å også få monopol på nettlesere. EU dømte dem til å tilby alle Windows-brukere et fritt valg av nettlesere.

Selv lille Norge har tvunget en gigant i kne, eller i det minste bidratt. I 2008 så Forbrukerrådet seg lei på at Apple misbrukte sin særstilling innen salg av digital musikk til å holde på iPoden sitt “monopol” innen musikkavspillere. Misbruket gikk ut på at all musikk ble solgt med kopisperrer, såkalt DRM.

Hvordan bør politikerne gripe inn?
Vi kan ikke skape en verden hvor både Facebook og skiftende politiske maktkonstellasjoner kan gripe direkte inn i hva som er tillat å diskutere og engasjere seg i. Det kan neppe være tydeligere enn nå, når Trump bruker sin første tide etter å ha blitt valgt til verdens mektigste mann på å angripe media og skuespillere for å kritisere hans politikk.

Nøkkelen for å unngå dette er, som vi har sett i eksemplene over, å påvirke vilkårene i markedet. Vi må sørge for reelt fri konkurranse, slik at det frie markedet kan gjøre jobben sin. Den mest effektive måten å gjøre det på er å bryte Facebooks «sosiale DRM»: (…)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- 12 regimekritikere i Kina forteller åpent om skrekkbehandlingen de fikk da de ble tatt. (- Menneskerettigheter er ikke bare en sak for konferanser, godværsdager og fine taler med cocktailglass.)

(Anm: 12 regimekritikere i Kina forteller åpent om skrekkbehandlingen de fikk da de ble tatt. Kinesiske menneskerettighetsaktivister kidnappes, tortureres og holdes fanget i månedsvis. Nå forteller 12 av dem historiene sine i en ny bok. (…) Menneskerettigheter er ikke bare en sak for konferanser, godværsdager og fine taler med cocktailglass. Kampen for menneskerettigheter må kjempes også når det passer oss minst, skriver Liv Tørres, direktør ved Nobels Fredssenter. (…) Hvorfor ønsket de å fornærme meg på denne måten? Hadde de ingen medfølelse? Hvorfor var de så brutale mot en liten kvinne som meg? erindrer hun. Historien hennes er én av 12 som blir fortalt i boken The People’s Republic of the Disappeared, som tar for seg hvordan menneskerettighetsforkjempere i Kina de siste årene er blitt arrestert, trakassert og torturert. (aftenposten.no 3.12.2017).)

(Anm: Trenger tillitsforskning. I debatten om mistillit til mediene og falske nyheter trenger vi også medieforskning som vi kan stole på. En undersøkelse fra 2014 viste at folk hadde størst tillit til mediene i land som Kina og De forente arabiske emirater der pressen er kontrollert av myndighetene. Her en kinesisk avisforside om Donald Trumps valgseier i november 2016. (dn.no 17.1.2017).)

(Anm: Dagbladets Lederartikkel. Kunstnerne må støttes: Bør få beholde herredømmet over egne ideer og uttrykk. Endringen i åndsverkloven bør forkastes. (…) Lovteksten som er lagt til, dreier seg om at opphavsretten til verket overføres til arbeidsgiveren hvis verket er utført som et oppdrag. Dette vil ramme de tallrike frilanserne blant norske kunstnere, og gjøre at inntektene fra for eksempel bruk av opphavsregulert musikk ikke vil tilfalle den som har skapt musikken, men den som har honorert dem. (dagbladet.no 11.5.2017).)

- Når noen bestemmer seg for å slå av internett

Når noen bestemmer seg for å slå av internett
nrkbeta.no 30.9.2016
Hva skjer når ondsinnede aktører er i stand til å sensurere store deler av internett?

Historisk sett er vi i informasjonens gullalder. Takket være internett har det aldri vært enklere for kvinnen i gata å nå ut til et enormt publikum med egne tanker og meninger, få svar på både store og små spørsmål, eller å tilegne seg et hav av informasjon.

Men nå advarer en rekke sikkerhetseksperter om at både individuelle grupper og statsapparat har tilegnet seg kunnskap om hvordan man kan sensurere store deler av nettet. Og det første eksempelet på at de ikke roper ulv, fikk vi se i helgen.

Kritisk stemme sensurert
Journalisten Brian Krebs er blant bransjens beste innenfor datasikkerhet, og skriver daglig på nettstedet Krebs on Security.

I begynnelsen av september skrev Krebs om et israelsk firma som livnærer seg på å tilby såkalte tjenestenekt-angrep, eller DDoS-angrep, som er en utbredt type angrep som sender tusen- til millionvis av «falske forespørsler» til nettsider, med hensikt å ta ned nettstedet.

Saken ble sett på som et skup, og førte blant annet til at de antatte eierne av tjenesten ble arrestert bare timer etter at saken ble publisert.

En drøy uke senere ble Brian Krebs’ nettsted utsatt for et av de største DDoS-angrepene noensinne.

Hvert sekund sendte angriperne over 75 gigabyte med data til nettsidens servere. Dette er over dobbelt så mye data som det forrige registrerte rekordangrepet, og er i stand til å ta ned de aller, aller fleste nettsider.

I helgen ble også en fransk skyleverandør utsatt for et enormt DDoS-angrep, hvor nettstedet ble bombardert med over 1.1 terrabit data per sekund. Ars Technica rapporterer om at angrepet ble utført av en mengde hackede overvåkningskameraer. (…)

(Anm: ”Internet kan vara förbaskat långsint”. I tvister förekommer ibland att företag kräver att kunden ska rensa bort gamla kritiska inlägg på internet. Men det är inte alltid möjligt. (…) Läs mer: Byggföretagets krav: Kritiska inlägg ska tas bort. I förlikningen har nu paret gått med på att ta bort sina missnöjesyttringar på hemsidor, bloggar och digitala medier. (nyteknik.se 28.9.2016).)

- Jeg tror det er en viss mangel på dét som fører til at så mange av de mest verdifulle samtalene i samfunnet i dag også foregår utenfor mediene.

Tenke høyt og tvile
Knut Olav Åmås
aftenposten.no 20.12.2015
På sitt beste er norsk offentlighet strålende journalistikk om viktige fenomener og utviklingstendenser, lærerike diskusjoner i sosiale medier og vital samfunnsdebatt i hundrevis av etablerte medier.

Men det finnes mørkere sider. Du gjenkjenner kanskje blant annet dette fenomenet: De forutsigbare pingpong-debattene der du vet nøyaktig hvem som kommer til å si hva. De bastante holdningene og skråsikkerheten. Tankene som alt er ferdig tenkt ut. (…)

Andre sfærer
En fri offentlighet er nemlig det fremste redskap vi har for å løse samfunnsproblemer rasjonelt. Men rasjonaliteten i offentligheten blir mindre hvis det ikke også er stor takhøyde for tvil og usikkerhet der.

Jeg tror det er en viss mangel på dét som fører til at så mange av de mest verdifulle samtalene i samfunnet i dag også foregår utenfor mediene. For eksempel i de hundrevis av små offentlighetene med foredrag og debatter som foregår rundt omkring i hele landet hver eneste dag, i direkte møter mellom mennesker. (…)

(Anm: Åse Thomassen, Oslo. Skråsikkerhetens etos. Knut Olav Åmås hadde et viktig innspill om skråsikkerheten i den offentlige debatten i Aftenposten 20. desember. Skråsikkerhet brukes for å underbygge argumenter, men mye går tapt uten de nødvendige nyansene. (…) Det er et paradoks at det er lite rom for tvil og refleksjon i politikken i vårt kunnskapssamfunn. Nettopp derfor er det viktig å følge opp med mer rom for tvil, refleksjon og nyanser i norsk politikk. (aftenposten.no 27.12.2015).)

(Anm: Anki Gerhardsen. Medievitere med isolasjonsskader. (…) Et åpent demokrati verdig. Den norske, offentlige samtalen handler i økende grad om å skåne andres følelser. «Du skal ikke krenke», er det første budet, og dette begynner å få omfattende konsekvenser på mange hold. (...) Viljen til å redusere demokratiet, litt her og litt der, er dypt urovekkende. Det må vi snakke mer om – særlig på journalistutdan-ningene.(aftenposten.no 19.3.2016).)

(Anm: Breivik-dekningen: Mangel på selvinnsikt og vilje til å lytte. Hvorfor heie på Anki Gerhardsens overdrivelser? Dekningen av Breivik-rettssaken er langt fra perfekt. Det er selvskading av mediene å ikke ta det innover seg. (journalisten.no 26.3.2016).)

(Anm: «I dette landet har tenkerne i den praktiske politikken aldri hatt noen høy stjerne». EN KAFFE MED: Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås oppfordrer politikere og medier til å våge å vise usikkerhet. (…) - Det er en sterk tendens til at viktige beslutninger blitt tatt andre steder enn i den åpne offentligheten, for eksempel på partikontorene eller helt lukkede fora. Den offentlige sfære lukker seg og blir i verste fall bare et skuespill for profilering, ikke reell, kritisk debatt. (…) I et juleselskap søndag ble jeg irettesatt av en av Norges mest fremtredende politikere i etterkrigstiden, som mente at vi slett ikke kan ha politikere som viser frem tvil i offentligheten. (aftenposten.no 27.12.2015).)

- Sitt stille, gjør jobben din og hold munn! (- Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille.)

Kronikk: «Sitt stille, gjør jobben din og hold munn!»
Maria Amelie, Dag Yngve Dahle
aftenposten.no 15.1.2016
Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille.

Har du noen gang lyst til å legge igjen en kritisk kommentar i sosiale medier om private ting eller forhold på jobben? Eller til å uttale deg i mediene fordi du kan faget, men lar være i frykt for at arbeidsgiveren vil reagere negativt på det?

I vår nye bok Moderne munnkurv. Ansattes ytringsfrihet i dagens Norge, har vi intervjuet personer som valgte å ytre seg fordi de trodde de hadde rett til det. De har følt arbeidsgivernes vrede på kroppen, og de har opplevd at ytringsfrihet i Norge i dag er preget av selvsensur og av usikkerhet om hvem man skal være lojal overfor – pasienter, elever, kunder eller arbeidsgiveren.

Svekket ytringsfrihet
Dette er reelle problemstillinger som preger hverdagen til norske arbeidstagere, ifølge Fritt Ords monitorprosjekt «Status for ytringsfriheten i Norge». Tre av ti svarer at muligheten til å omtale alvorlige kritikkverdige forhold begrenses av overordnede. 35 prosent svarer at de har inngått en arbeidsavtale som begrenser mulighetene til å omtale arbeidsplassen offentlig.

Sivilombudsmannen har uttrykt sin bekymring for at ytringsfriheten begrenses av slike interne reglementer. Fafo-forskere finner bevis på både formelle og uformelle begrensninger i ansattes ytringsfrihet. Undersøkelser fra Oslo Redaktørforening, Utdanningsforbundet, Arbeidsforskningsinstituttet og De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte – viser at ytringsfriheten er svekket for profesjoner som lærere, sykepleiere og politifolk. (…)

Utfrysningstriks og overvåking
Vi var ikke ukjent med at dette forekommer, men ble like fullt overrasket over vreden, aggresjonen og den vonde viljen i arbeidsgivernes handlemåte. I boken rapporterer vi om ekle utfrysningstriks, overvåking av ansattes Facebook-konto og en skriftlig advarsel som julegave i posthyllen, om ledere som refser ansatte offentlig i lokalavisen eller på et allmøte og kommer med anklager om illojal oppførsel etter en harmløs e-post.

I arbeidet med boken er vi blitt fortalt at dette og beslektede ting har skjedd i virksomheter som Sector Alarm, Statoil, Statens strålevern, Actis, Bærum og Rana kommuner, NRK og Widerøe. (…)

Mer styring av ansatte
Mye tyder på at det trange ytringsrommet på norske arbeidsplasser ikke har oppstått av seg selv, men inngår i en markant endring i arbeidslivet de siste 15 årene. Forskning fra blant andre professor Kjell Arne Røvik viser at mens virksomhetene på 1990-tallet gikk fra styring til ledelse av de ansatte, har de siden årtusenskiftet snudd og gått fra ledelse til mer styring av ansatte.

Det innebærer mer resultat- og målstyring, målinger, kontroll av arbeidstagere og økte lojalitetskrav – drevet frem av nye hierarkier i virksomhetene, mer toppstyring og økt fokus på omdømme.

En slik hard form for personalledelse – kalt hard HR – har elementer som ble brukt i den kjente ledelsesstrategien «scientific management», som Frederick W. Taylor sto bak så tidlig som i 1880-årene og særlig frem mot 1920. Enkelte forskere internasjonalt kaller hard HR for nytaylorisme og ser det som et steg i retning av et instrumentelt og mekanisert syn på arbeidstagere. (…)

Hva slags samfunn risikerer vi ellers å få? Et samfunn hvor fagfolk ikke tør å bidra i samfunnsdebatten, tillitsvalgte blir sparket for å gjøre jobben sin og helsepersonell må ta hensyn til arbeidsgiveren og ikke til pasientenes liv? (...)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Hold kjeft, eller mist støtte. Justisminister Anders Anundsen har sendt brev til mottakere av statlige tilskudd til rettshjelp for å understreke at tilskuddet kan kreves tilbakebetalt, hvis det er brukt til aktiviteter som faller utenfor ordningens formål. Det høres kanskje rimelig ut, men ser man nærmere på hva Anundsen anser som i strid med formålet, fremstår henvendelsen som en dårlig skjult trussel. (dagbladet.no 23.2.2016).)

(Anm: Robert Moods deltakelse i den politiske debatten har vært problematisk | Kristin Clemet leder i tankesmien Civita. Det er noe som skurrer når Robert Mood mottar Fritt Ords Pris. (…) Også Fritt Ords styre viser til at "ytringsfriheten for ansatte i flere deler av offentlig sektor er under betydelig press" - som om det ikke spiller noen rolle hva slags ansatte det er snakk om. Men det spiller en rolle. (aftenposten.no 15.3.2016).)

(Anm: Generalløytnant på slakk line. Noen mener han som offiser og embetsmann tøyer strikken for langt. Nå får Robert Mood pris for sitt ytringsmot. (…) Mood Fritt Ords pris for sitt ytringsmot, noe som har falt enkelte tungt for brystet. «Det er noe som skurrer», skrev Civita-leder Kristin Clemet og mente generalløytnanten har tøyd strikken for langt i sin rolle som faglig uavhengig og politisk nøytral embetsmann. Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) gikk så langt som å si at Mood misbruker sin innflytelse. (nettavisen.no 16.4.2016).)

(Anm: Clemet, Mood og ytringsfriheten. Øystein Steiro sr. sikkerhetspolitisk rådgiver. Kristin Clemet hevder i Aftenposten 19. mars at generalløytnant Robert Mood ikke burde fått Fritt Ord prisen fordi «En embetsmann forventes å opptre politisk nøytralt og faglig uavhengig overfor dem som er demokratisk valgt til å styre landet». Det har hun rett i – i en ideell verden. (aftenposten.no 22.3.2016).)

(Anm: Fritt Ords pris til Robert Mood: De norske forvaltningsverdiene | Kristin Clemet. Forvaltningen skal følge loven, være faglig uavhengig, politisk nøytral, politisk styrbar og effektiv. Øystein Steiro sr. har ikke forstått hva som er mitt viktigste anliggende i forbindelse med tildelingen av Fritt Ords Pris til generalløytnant Robert Mood (Aftenposten 23. mars). (aftenposten.no 28.3.2016).)

(Anm: Øystein Steiro sr. sikkerhetspolitisk rådgiver. Politiseringen av forvaltningen. (…) Poenget er jo at dersom for-holdet mellom politisk ledelse og embetsverk ble forvaltet som forutsatt, ville det ikke være be-hov for slike som Mood og andre til å si ifra. Har Clemet tenkt igjennom konsekvensene og hva slags styringsform vi ville få, dersom vi også skulle tette igjen den demokratiske sikkerhets-ventilen det representerer at of-fentlig ansatte med ryggrad kan si ifra når den politiske oversty-ringen av embetsverk går over streken og forvaltningen blir brukt som politisk sekretariat? (aftenposten.no 31.3.2016).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Maria Amelie, Dag Yngve Dahle - Moderne munnkurv Gyldendal Akademisk 2016 (issuu.com).)

(Anm: Juss-Buss mener Anundsen struper ytringsfriheten deres. - Vi skal debattere og aksjonere hele uka. Justisdepartementet avviser ytringsnekt, og sier de kan gjøre det på fritida. (dagbladet.no 22.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

- Metabolsk syndrom komponenter er forbundet med symptomatisk polynevropati uavhengig av glykemisk status.

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Rules on lobbying threaten to gag tax funded researchers. Health researchers and campaigners have warned that a move by the UK government to stop lobbying by taxpayer funded bodies risked stifling research that questioned government policy. Earlier this month the Cabinet Office announced that from May this year a new clause would be inserted into all grant agreements requiring that organisations that receive government grants spend their money on “improving people’s lives and good causes.” Guidance accompanying the announcement said that government grants should not be spent on campaigns to influence parliament, government, or political parties, and nor should they “influence legislative or regulatory action.”BMJ 2016;352:i1220 (Published 29 February 2016).)

- FN-rapporter viser en nær sammenheng mellom journalisters mulighet til å drive fri og uavhengig journalistikk - uten å bli truet, drept eller arrestert - og borgernes menneske-rettigheter.

Merkedag for journalisters sikkerhet
Trond Idås medlem av Den norske UNESCO-kommisjonen, rådgiver, Norsk Journalistlag
aftenposten.no 2.11.2015
I dag markeres FN-dagen for journalisters sikkerhet. Angrepene på Charlie Hebdo i Paris og debatten om ytringsfrihet og blasfemi i Kø-benhavn, er dramatiske påminnelser om hvor dødelig utøvelsen av ytringsfrihet kan være. 13 personer mistet livet i disse terrorhandlingene som sendte sjokkbølger til journalistfaglige miljøer over hele verden. Selv i Norge har arrangementer som konferansen for undersøkende journalistikk, SKUP, og Pressefrihetens dag, vært beskyttet av tungt be-væpnet politi i kjølvannet av disse hendelsene. (…)

Pressefrihet og menneskerettigheter På en dag som dette er det viktig å løfte blikket for å forstå hvorfor FN har etablert en egen dag for journalisters rett til sikkerhet. Ytringsfri-heten, retten til fri informasjon og pressefriheten er forutsetninger for de andre menneskerettighetene. FN-rapporter viser en nær sammenheng mellom journalisters mulighet til å drive fri og uavhengig journalistikk - uten å bli truet, drept eller arrestert - og borgernes menneske-rettigheter. (…)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror.

(Anm: Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror. Å gå over grenser i kampen mot terror gir næring til terrororganisasjoner som IS, advarer Human Rights Watch. Stater rundt om i verden er stadig mer tilbøyelig til å se på menneskerettighetene som en luksus de ikke har råd til. Men det er en farlig feilslutning som fyrer opp under terrororganisasjoner som IS, skriver Human Rights Watch. (dn.no 29.1.2015).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Terror og rettsstaten: Menneskerettighetene er vårt innerste våpen.

(Anm: Terror og rettsstaten: Menneskerettighetene er vårt innerste våpen. Britenes statsminister er klar til å krysse den viktigste grensen: Hun vil ha fengsling, internering eller isolasjon uten tilstrekkelige bevis, uten lov og dom. (dagbladet.no 7.6.2017).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvem lyver om Irak? (mintankesmie.no).)

- Debatt: Terror. Villedende om terror og psykisk sykdom

Debatt: Terror. Villedende om terror og psykisk sykdom
Andreas Wahl Blomkvist, medisinstudent og forsker, Aalborg Universitet
dagbladet.no 4.1.2017
Det er uvisst om psykisk lidelse er drivkraften, enda mindre årsaken, til terrorhandlingene.

I et debattinnlegg deler Antje Bomann-Larsen det idéhistoriske perspektiv på terror. Det «kjedelige» svaret er, ifølge idéhistorikeren, et bedre helsetilbud. Premisset for denne konklusjonen er at «når noen med vilje skyter eller kjører på fremmede, er de sjelden helt friske.» Dette er angivelig «opplagt.»

Det er over ti år siden terrorforsker Jeff Victoroff publiserte sin kunnskapsoppsummering og sådde tvil om psykisk sykdom som forklaring til terrorisme. I nyere tid har grundige litteraturgjennomganger avfeid psykisk sykdom som en vesentlig forklaring på både terror og radikalisering. For å sitere terrorforskeren Alex P. Schmid, «de fleste terrorister er klinisk normale selv om deres handlinger er allment anerkjent som utenom normalen.»

En studie, publisert i Studies in Conflict & Terrorism, har vist at blant terrorister som opererer i grupper (uansett størrelse) eller alene, men på vegne av en større organisasjon, er det lavere forekomst av psykisk lidelse enn den generelle befolkning. (…)

Jeg er ingen idéhistoriker, men såframt Bomann-Larsen snakker om terror og psykisk sykdom, så er hennes innlegg villedende. (…)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Professor i sosialantropologi, Universitetet i Oslo. Thomas Hylland Eriksen. Cellegift mot terrorisme. Kampen mot terrorisme risikerer å produsere mer terrorisme, ikke mindre. (…) Det er nå en reell fare for at virkemidlene som brukes, bidrar til å skape problemet som var ment å løses. (…) Sivile lider. Men det er ikke uvanlig at sivile blir drept av luftangrep. Ifølge The Guardian har amerikanske droner, som i flere år har være brukt for å få has på totalt 41 terroristledere i Pakistan og Jemen, drept 1147 mennesker i disse landene, mens flere av terroristene stadig lever i beste velgående.  (nrk.no 16.11.2015).)

(Anm: Hege Storhaug under lupen | Elin Ørjasæter. Politikere som sier at «islam har ingenting med terror å gjøre» har bare ikke giddet å sjekke. Storhaug har tatt jobben for dem. (…) Hege Storhaugs bok, og ikke minst hennes kritikeres faktasjekk, har endret mitt syn på islam.  (aftenposten.no 5.1.2016).)

(Anm: Falsk forsvar for ytringsfriheten - Ekstreme islamister og ekstreme muslimhatere har til felles at de er antidemokratiske krefter med konflikt på agendaen. Kjøp ikke rasistenes propaganda. (nrk.no 18.1.2015).)

(Anm: Kathrine Aspaas skriver: Vett og ytringsrett. Vi trenger større spillerom og færre fiendebilder. Større ytringsmot og mer ytringsvett. Paris-terroren brukes best til å bygge fordommer ned og omtanken opp. (aftenposten.no 24.1.2015).)

(Anm: Kalte butikkansatt «jævla utlending» – ble frikjent for rasisme. (…) Svært få dømt I straffelovens paragraf 185 står det at den som offentlig setter fram en «diskriminerende eller hatefull ytring» rettet mot noens hudfarge, etnisitet, religion, seksuell legning eller nedsatt funksjonsevne kan bli straffet med bot eller inntil tre års fengsel. I Norge er svært få dømt for brudd på rasismeparagrafen siden den ble innført i 1970, ifølge snl.no. (vg.no 17.12.2017).)

(Anm: Tænketank vil have billigelse af terror tilladt. En paragraf i straffeloven kan bruges til at forfølge kontroversielle ytringer. Det går for hårdt ud over ytringsfriheden, mener tænketanken Justitia. (…) I stedet skal Danmark nøjes med at trække grænsen ved mere direkte opfordringer til at begå terrorisme, mener tænketanken. (politiken.dk 15.8.2015).)

(Anm:  Stig Andersen, medlem av Kortfilmfestivalens programkomité. Stortinget må sørge for at vårt demokrati ikke uthules av rå pengemakt. Ytringsfriheten har fått en fiende som ikke kjenner landegrenser. STOPPER FILM: Bill Browder truer med å rettsforfølge Kortfilmfestivalen i Grimstad om «The Magnitsky Act» blir vist. Festivalen har ikke råd til å ta opp kampen, men ber Stortinget reagere. (dagbladet.no 16.6.2016).)

- Lekkasje-journalistene lever farlig. (- Den franske journalisten Edouard Perrin risikerer fengsel i Luxembourg for sin dekning av LuxLeaks.)

Lekkasje-journalistene lever farlig.
aftenposten.no 25.4.2016
Den franske journalisten Edouard Perrin risikerer fengsel i Luxembourg for sin dekning av LuxLeaks.

Panama Papers hylles som førsteklasses journalistikk. Men nå ruller lekkasje-journalistenes hoder – også i det demokratiske Europa.

Det aller viktigste den frie pressen gjør, er å gå makten etter i sømmene, enten makten er privat eller offentlig. Panama-papirene er bare den foreløpig siste i en rekke lekkasjer de siste årene som har gjort det mulig. Og når makten får seg en nesestyver, slår den ofte hardt tilbake.

Når makten får seg en nesestyver, slår den ofte hardt tilbake.

Sparket redaktør
I Hongkong fikk Keung Kwok-yuen, sjefredaktør i avisen Ming Pao, en støvel bak – uten forvarsel og med umiddelbar virkning – samme dag som avisen avslørte kjente personer i både næringslivet og det offentlige Hongkong. Den offisielle forklaringen fra avisens styre var at avisen måtte spare penger, noe presseorganisasjonene og avisens journalister alle vurderte som lite troverdig.

Raidet av sikkerhetspolitiet
I Russland sto mediehuset RBC bak Panama-avsløringene, der Putins nærmeste vennekrets var hyppig nevnt. Putin avviste funnene som en del av en amerikansk strategi for å svekke Russland, og for to uker siden raidet det russiske sikkerhetspolitiet RBC-eierens kontor. Uken etter bestemte sjefredaktøren seg for å ta en fire måneder lang pause. (…)

(Anm: Journalist frikjent i Luxembourg, to varslere dømt til betinget fengsel. De to tidligere PwC-ansatte Antoine Deltour og Raphael Halet er dømt til betinget fengsel for å ha avslørt hvordan store selskaper brukte lovverket i Luxembourg til å unngå skatt. Journalisten Edouard Perrin ble frikjent.  (aftenposten.no 30.6.2016).)

(Anm: Luxembourg anker dommene mot varslere. (…) To tidligere ansatte i revisjonsselskapet PwC ble dømt til betinget fengsel i henholdsvis tolv og ni måneder i saken. En journalist var også tiltalt, men ble frikjent. (…) Talsmannen forklarer at det i første rekke er misnøye med frikjennelsen av journalisten som har fått påtalemyndigheten til å anke. (aftenposten.no 2.8.2016).)

(Anm: Panama vil straffe land som svartelister dem. Regjeringen i Panama har fremmet et lovforslag som åpner for en rekke tiltak mot land som svartelister Panama som et skatteparadis. (e24.no 3.8.2016).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: «Gyldne tider for hvitsnippforbrytere». 98 anmeldelser er så langt i år lagt i skuffen av Økokrims Trond Eirik Schea. Kanskje burde Transocean-saken vært en av dem, skriver DNs kommentator Bård Bjerkholt. (dn.no 14.12.2015).)

- Hadde førstestatsadvokat Morten Eriksen hatt tilstrekkelige ressurser, er vi overbevist om at man ville kunne ha belyst saken bredere og innen de tidsfrister som gjaldt, skriver artikkelforfatterne.

(Anm: NHH-professorer om Transocean-saken. Merkverdigheter i Transocean-saken. Hadde førstestatsadvokat Morten Eriksen hatt tilstrekkelige ressurser, er vi overbevist om at man ville kunne ha belyst saken bredere og innen de tidsfrister som gjaldt, skriver artikkelforfatterne. (dn.no 21.6.2017).)

(Anm: Nye opplysninger for domstolene i skatte- og merverdiavgiftssaker. Det har i norsk skatteprosess lenge eksistert en ulovfestet regel som begrenser skattyters rett til å fremlegge nye opplysninger ved domstolsbehandlingen av skattesaker. Skattyters rett til å fremlegge bevis for domstolen kan bortfalle dersom beviset ikke ble fremlagt før behandlingen av ligningsvedtaket var avsluttet. Artikkelen søker å klarlegge det nærmere innholdet av denne regelen de lege lata gjennom en analyse av rettspraksis og sentrale hensyn. I tillegg reises spørsmålet om behovet og det rettspolitiske grunnlaget for en regel som begrenser skattyters rett til å fremlegge nye opplysninger for domstolen. Skatterett 01 / 2017 (Volum 35) Side: 2-209.)

(Anm: Transocean og kompleksitet. En av de mest omtalte skattesakene i Norge de siste årene – Transoceansaken – har nylig fått sin avgjørelse i Borgarting lagmannsrett. Saken har til og med fått sin egen side på Wikipedia! Skatterett 01 / 2017 (Volum 35) Side: 1.)

(Anm: Transocean NYSERIG er verdens største boreselskap og verdens største riggselskap med en total flåte på 80 enheter. Av disse kan 36 enheter operere på dypt vann, slik at Transocean også er verdens største dypvannsselskap. På norsk sokkel operer disse flyttbare boreriggene: Polar Pioneer, Transocean Arctic, Transocean Searcher,Transocean Winner, Transocean Barents, Transocean Spitsbergen og Transocean Leader. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Penger får frem det verste i oss. Studier har vist at bemidlede mennesker oftere bryter etiske normer. (…) – Sosiale forskjeller er et stort problem, ikke bare for de fattige, men for alle. Det ødelegger samfunnet. Vi stoler mindre på