Om ytringsfrihet

§ 100. Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale. (Grunnloven - Grl. § 100. Ytringsfrihed bør finde Sted.)

- Sjokkerende og skremmende (dn.no 9.6.2015)

Slakter hemmelighold i det offentlige (vg.no 3.7.2008)

Skattelistene gjør svarte kroner hvite (bt.no 12.12.2012)

Om skattelisters tilgjengelighet på Internett § 8-8. (Gammel tekst, før innstramming: Skattedirektoratet kan gjøre skattelisten tilgjengelig på Internett i den perioden listen er lagt ut på ligningskontoret. Søk i denne listen kan bare gjennomføres når skattyters navn og poststed oppgis. Skattedirektoratet gir nærmere retningslinjer om hvordan slik publisering skal skje. (Ligningsloven § 8-8. Skatteliste.)

Jeg ønsker en klar kontrabeskjed til alle skribenter: Vis gjerne omtanke på grunn av respekt, aldri på grunn av frykt! (aftenposten.no 17.2.2006)

Worldwide Press Freedom Index 2009 (Press fridom day by day) (Reportere uten grenser (RUG) - Reporters Without Borders (RWB))

Nettsted mot nettsensur (itavisen.no 29.5.2006)

Amnesty International - irrepressible.info

YouTube vs Viacom: 'It's about free speech' – Google (silicon.com 1.5.2007)

- Myten om mediers åpenhet

Myten om mediers åpenhet
Jan Borgen, generalsekretær, Transparency International
aftenposten.no 7.9.2006
Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet?

Saklig debatt på norsk er en vrien affære. Kritikk av etablerte sannheter har dårlige kår. Det råder strenge konvensjoner, langs hele den politiske skala, for hva det er lov å si. Saklig argumentasjon drukner i personlige angrep og anklager. Det er typisk å fornærme eller la seg fornærme. (...)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Alt er ikke rosenrødt hva gjelder åpenhet i forvaltningen, skriver tre norske statsråder. De er allerede igang med opprydningen, skriver de i en kommentar.

(Anm: Regjeringen har fått kritikk for mangelfull åpenhet: – Vi er allerede i gang med oppryddingen. KOMMENTAR: Alt er ikke rosenrødt hva gjelder åpenhet i forvaltningen, skriver tre norske statsråder. De er allerede igang med opprydningen, skriver de i en kommentar. (...) En grunnleggende verdi i vårt land er innbyggernes rett til å se dem som sitter med makten i kortene. Innbyggerne skal ha tilgang til saksdokumenter for å kunne orientere seg om hvordan landet styres og hvordan forvaltningen arbeider. For å sikre dette har vi arkivloven, som sier hvordan dokumenter skal arkiveres, og offentlighetsloven, som har generell åpenhet som prinsipp, men som også gir regler om unntak.. (medier24.no 30.6.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Kronikk: De siste tiårene har politikerne latt det gå inflasjon i taushetsplikt. Nå må vi dra i nødbremsen - her er 5 forslag for å forbedre lovverket.

(Anm: Kronikk: De siste tiårene har politikerne latt det gå inflasjon i taushetsplikt. Nå må vi dra i nødbremsen - her er 5 forslag for å forbedre lovverket. - Omfattende og uklar taushetsplikt legger uheldige begrensninger på journalisters arbeidsvilkår, og går dermed ut over borgernes grunnleggende behov for informasjonstilgang, skriver NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud og leder Hege Iren Frantzen. (medier24.no 4.10.2017).)

- Nye regler om ytringsfrihet imponerer ikke. Etikk. Nye regler om ytringsfrihet for ansatte er ikke gode nok, er hovedkonklusjonen til eksperter på varsling og ytringsfrihet.

(Anm: Nye regler om ytringsfrihet imponerer ikke. Etikk. Nye regler om ytringsfrihet for ansatte er ikke gode nok, er hovedkonklusjonen til eksperter på varsling og ytringsfrihet. Advokat Birthe Eriksen er blant ekspertene som mener Kommunaldepartementet burde hatt en mer omfattende høringsrunde før de justerte reglene for ytringsfriheten blant ansatte i staten. Tidligere denne måneden meldte Kommunaldepartementet at det har endret de etiske retningslinjene for ansatte i staten, og samtidig presisert ansattes ytringsfrihet. Det er sannsynlig at endringene også kan påvirke reglene rundt om i Kommune-Norge, selv om de formelt sett gjelder for statsansatte. De nye reglene kommer etter at Sivilombudsmannen for halvannet år siden ropte varsku om offentlig ansattes ytringsfrihet. (kommunal-rapport.no 27.7.2017).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Aker stanset lønnen til forfatter: – Helt forkastelig, mener forfatterforening. Aker stanset lønnen til forfatter Henrik H. Langeland etter krangel om innhold i boken om industrikonsernet.

(Anm: Aker stanset lønnen til forfatter: – Helt forkastelig, mener forfatterforening. Aker stanset lønnen til forfatter Henrik H. Langeland etter krangel om innhold i boken om industrikonsernet. Forfatter Henrik H. Langelands jubileumsbok om industrikonsernet Aker falt ifølge Langeland ikke i smak hos hovedeier Kjell Inge Røkke. Nå er den stanset av Aker. Underveis endte prosjektet i krangel om lønn, beskyldninger om trusler, ubesvarte telefonoppringninger og dragkamp om over 200 endringer i manus. Les alt om krangelen her: Brukte over to år på å skrive bok om Kjell Inge Røkkes Aker – nå er den stoppet. (dn.no 19.11.2017).)

- Listhaug hemmeligholder 19 Vanunu-dokumenter. Innvandringsministeren nekter å gi innsyn i alle dokumenter om den israelske atomvarsleren Mordechai Vanunus søknad om å få komme til Norge.

(Anm: Listhaug hemmeligholder 19 Vanunu-dokumenter. Innvandringsministeren nekter å gi innsyn i alle dokumenter om den israelske atomvarsleren Mordechai Vanunus søknad om å få komme til Norge. TV 2 har tidligere avslørt at Vanunus søknad om familiegjenforening med sin sin norske ektefelle, bibelforsker Kristin Joachimsen, har ligget på Listhaugs bord i 15 måneder. Ekteparet søkte UDI om familiegjenforening for to år siden, men til tross for at vanlig behandlingstid er tre måneder, har de fortsatt ikke fått svar. Krever åpenhet Sp-topp Liv Signe Navarsete rettet sterk kritikk mot Listhaug etter avsløringen. – Her må statsråden være adskillig mer åpen i sin forklaring på hvorfor søknaden har ligget i 15 måneder. Det hører ikke hjemme noen steder, raste Navarsete. (tv2.no 23.9.2017).)

- Ekspert frykter undergraving av maktkritisk journalistikk. Ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf mener det er problematisk dersom Det hvite hus bidrar til å undergrave maktkritisk journalistikk.

(Anm: Ekspert frykter undergraving av maktkritisk journalistikk. Ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf mener det er problematisk dersom Det hvite hus bidrar til å undergrave maktkritisk journalistikk. (…) På brifingen antydet Spicer at Trump i størst mulig grad vil kommunisere direkte med folket framfor de tradisjonelle mediene, skriver VG. (hegnar.no 22.1.2017).)

(Anm: Trump anklages for oppmuntring til vold mot journalister. Donald Trump møter kraftig fordømmelse for å ha tvitret en redigert video der han fysisk hamrer løs på en mann som har fått hodet erstattet av CNNs logo. (…) I den 28 sekunder lange snutten, som stammer fra et ti år gammelt mediestunt, slår Trump ned en dresskledd mann ved siden av en brytering. (medier24.no 3.7.2017).)

(Anm: Åpenhet og kritikk har lav status i offentlig sektor. Knebling i strid med Grunnloven. (…) NORGES LOVER: Gjelder også for byråkrater og politikere. (dagbladet.no 23.6.2017).)

(Anm: Fjernet nettsider om klimaendringer og homofiles rettigheter. (…) Det melder det politiske nettstedet The Hill, som skriver at det er et tegn på at den nye regjeringen vil bruke mindre tid og oppmerksomhet på klimasaken. Tidligere var nettsiden spekket med informasjon om klimaendringer og lovnader om at Obama-administrasjonen ville jobbe for å redusere utslippene. (tv2.no 20.1.2017).)

(Anm: Terje Carlsen. Mediedebatt: Polemikk er en risky business. Kommentar: Kan medier stenge ute dem som ikke er like dannede som Jonas Gahr Støre? (journalisten.no 25.8.2015).)

(Anm: Rett til informasjon og innsyn. Personvern på 1-2-3. (datatilsynet.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

- Et forsvar for hykleren: Klima, moralisering, liv og lære.

(Anm Av David Chelsom Vogt. Et forsvar for hykleren: Klima, moralisering, liv og lære. (…) Mot slutten vil jeg vise at det er klimaproblemets konsekvensetiske karakter som gjør at hykleri i seg selv her er irrelevant – det er ens totale bidrag til å løse klimaproblemet som er av betydning. Norsk filosofisk tidsskrift 03 / 2017 (Volum 51) Side: 103-113.)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Rettslig moralisme og retten til ytringsfrihet. (- Det finnes en rekke politiske og religiøse synspunkter som det vil være moralsk sett galt å ytre. (- Noen forsvarer en form for rettslig moralisme som innebærer at hatefulle ytringer er umoralske handlinger, som bør forbys eller kriminaliseres.)

(Anm: Av Kristian Skagen Ekeli. Rettslig moralisme og retten til ytringsfrihet. 1. Innledning1 Det finnes en rekke politiske og religiøse synspunkter som det vil være moralsk sett galt å ytre. Hatefulle ytringer, som rasistiske og islamofobiske ytringer, er et mye omtalt eksempel både i den offentlige og den akademiske debatten om ytringsfrihet. Det er vanlig å anta at hatefulle ytringer er ytringer som formidler, sprer eller forsvarer politiske eller religiøse synspunkter som krenker andre personer og deres verdighet. Det er bred enighet om at slike ytringer eller talehandlinger ofte er moralsk sett gale, fordi vi har en pro tanto moralsk plikt til ikke å krenke andre personer og deres verdighet. Her stopper imidlertid enigheten i den filosofiske og juridiske debatten om ytringsfrihet og hatefulle ytringer. Noen forsvarer en form for rettslig moralisme som innebærer at hatefulle ytringer er umoralske handlinger, som bør forbys eller kriminaliseres. (…) Norsk filosofisk tidsskrift 03 / 2017 (Volum 51)Side: 114-129.)

(Anm Av Trygve Lavik Hva er moralisme? Norsk filosofisk tidsskrift 03 / 2017 (Volum 51) Side: 81-91.)

(Anm Av Espen Gamlund og Sveinung Sundfør Sivertsen. Introduksjon. Moralisering. Norsk filosofisk tidsskrift 03 / 2017 (Volum 51) Side: 77-80.)

(Anm Av Jens Erik Paulsen. Moralpolitiet. Norsk filosofisk tidsskrift 03 / 2017 (Volum 51) Side: 130-141.)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Millioner av velgjørerkroner bidrar til finansiering av journalistikken. Hvor uavhengig gjør det oss? (- Google blir sittende på begge sider av bordet. På den ene siden får de motbør fra medieledere som kritiserer søkegiganten for å tappe annonsemarkedet og ikke betale skatt. På den andre siden har de etablert DNI som gir støtte til innovasjon.)

(Anm: Millioner av velgjørerkroner bidrar til finansiering av journalistikken. Hvor uavhengig gjør det oss? Uten 200.000 kroner fra Fritt Ord, ville ikke Stavanger Aftenblads dybdejournalistikk om ytringsfrihet blitt noe av, forteller journalist Jan Zahl til NRK tidligere i år. Sammen med kollega Finn Våga har han sprengt reisebudsjettet i mediehuset som i 2015 omsatte for 425 millioner kroner. (…) Det er ikke gitt at det er negativt. Likevel er det skepsis til å ta i mot penger fra andre for å gjennomføre redaksjonelle arbeider. (…) LES OGSÅ: Google-fond lokker med nye millioner i støtte til digitaljournalistikk (…)  Google blir sittende på begge sider av bordet. På den ene siden får de motbør fra medieledere som kritiserer søkegiganten for å tappe annonsemarkedet og ikke betale skatt. På den andre siden har de etablert DNI som gir støtte til innovasjon. Chinappa er bekvem med den rollen. Og selv om DNI er mer enn bare fondet, forstår han godt at det er pengene det fokuseres på. (journalisten.no 12.7.2017).)

(Anm: Institusjonen Fritt OrdInstitusjonen (mintankesmie.no).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- Google fortsetter å drysse penger over medier og journalistikk: Har gitt 650 millioner - og nå vil teknogiganten gi mer.

(Anm: Google fortsetter å drysse penger over medier og journalistikk: Har gitt 650 millioner - og nå vil teknogiganten gi mer. Googles Digital News Initiative ønsker å støtte norske mediehus med penger til gode ideer for digital journalistikk. (medier24.no 13.9.2017).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Hatet og fryktet medieeventyr. God journalistikk er farlig. Derfor kreves TV-kanalen Al Jazeera stengt.

(Anm: Hatet og fryktet medieeventyr. God journalistikk er farlig. Derfor kreves TV-kanalen Al Jazeera stengt. Kravet kommer fra den mektige arabiske koalisjonen som med president Donald Trumps entusiastiske twitter-støtte nå har isolert den lille ørkenstaten Qatar. Felles for landene som støtter kravet, er at de hater og frykter fri nyhetsformidling. Så er da også samtlige av dem autoritære stater, med USA-yndlingen Saudi-Aarabia som verstingen. «Forsøket på å bringe Al Jazeera til taushet er et forsøk på å bringe regionens uavhengige journalistikk til taushet og til å utfordre alles frihet til å bli hørt og til å bli informert», skriver nyhetskanalens 3000 medarbeidere i et sterkt, åpent brev som The New York Times har offentliggjort. (aftenposten.no 29.6.2017).)

– Regjeringens forslag til ny straffeprosesslov kan bidra til at kilder ikke tør kontakte journalister, advarer Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. (– Det er en utbredt holdning at journalisters kildevern er et slags profesjonsbasert privilegium. Vernet er imidlertid en beskyttelse for hele samfunnets mulighet til å bli opplyst om viktige samfunnsspørsmål.)

(Anm: Ny straffelov bidrar ikke til å styrke kildevernet, mener Anine Kierulf. Regjeringens forslag til ny straffeprosesslov kan bidra til at kilder ikke tør kontakte journalister, advarer Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. (…) Fagdirektør Anine Kierulf ved Nasjonal institusjon for menneskerettigheter sier til Klassekampen at regjeringens forslag til ny straffeprosesslov kan bidra til å opprettholde usikkerhet om hvor grensa går, for at politiet kan ta beslag i journalisters kildemateriale. (…) – Det er en utbredt holdning at journalisters kildevern er et slags profesjonsbasert privilegium. Vernet er imidlertid en beskyttelse for hele samfunnets mulighet til å bli opplyst om viktige samfunnsspørsmål. Vi vet også at både påtalemakt og domstolene ofte bommer i sine vurderinger i kildevernsaker, understreker Kierulf. (journalisten.no 12.6.2017).)

- Dagens Næringsliv vant i Strasbourg: Kildevernet går foran vitneplikten, og politiet kan ikke kreve at journalister bryter det. DN-journalist Cecilie Langum Becker vant fram med sin klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

(Anm: Dagens Næringsliv vant i Strasbourg: Kildevernet går foran vitneplikten, og politiet kan ikke kreve at journalister bryter det. DN-journalist Cecilie Langum Becker vant fram med sin klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen mener kildevernet må gå foran vitneplikten. Dermed vant Dagens Næringsliv og journalist Cecilie Langum Becker fram med sin klage. Saken har sin bakgrunn i en nyhetssak fra august 2007 med tittelen «Frykter at DNO rakner», en sak som tre år senere ble sentral i etterforskningen mot en investor. Det skriver DN.no torsdagØkokrim krevde at avisa og journalist opplyste hvem kilden var, men det nektet Langum Becker. Og etter seks års ventetid i Strasbourg, har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen altså slått fast at det var berettiget: Staten kunne ikke tvinge DN til å opplyse om sine samtaler. (medier24.no 5.10.2017).)

- USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker.)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." (Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108)).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

- Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom.

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Livsviktig åpenhet om tvang i psykiatrien. (- Alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien. Men sterke krefter i helsevesenet kjemper likevel imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden.)

Livsviktig åpenhet om tvang i psykiatrien
aftenposten.no 21.5.2017
Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag og Reidun Kjelling Nybø, ass. generalsekretær i Norsk Redaktørforening

Alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien. Men sterke krefter i helsevesenet kjemper likevel imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden.

«For å verne pasientene må vi ikke bare sørge for taushet. Vi må sørge for åpenhet også.»

Slik innledet helseminister Bent Høie en kronikk i VG før jul i fjor. En måned tidligere hadde VG avslørt at norske pasienter bindes fast ulovlig i langt større grad enn det helsevesenets egne kontrollorganer har avdekket.

VG ba om innsyn i tvangsprotokollene og dermed anonymiserte utdrag fra pasientjournalene ved alle landets sykehus. 14 institusjoner ga VG innsyn. Seks nektet og sladdet så mye at opplysningene ikke kunne brukes journalistisk.

Nektet utlevering
Helsedepartementet slo fast at offentlighetsloven gjelder for anonymiserte pasientjournaler, men flere helseforetak nekter fortsatt å levere fullstendige opplysninger om tvangsbruk til VG. De er uenig i gjeldende rett.

Fra Legeforeningen og sykehusjuristene møter vi en argumentasjon som tar utgangspunkt i at man ved innsyn i pasientjournaler pr. definisjon har brutt taushetsplikten – eller står i akutt fare for å bryte den. Vi må minne om at vi her snakker om anonymiserte journaler – det vil si at man ikke skal kunne kjenne igjen enkeltpasienter. (…)

(Anm: Se debatten om åpenhet i helsevesenet: Bør journalister få innsyn i anonymiserte journaler? WEB-TV: Oslo Redaktørforening arrangerer frokostmøte om pasientjournaler og offentlighet. Bør pasientjournaler fortsatt være omfattet av offentlighetsloven? VGs avsløringer om tvangslogger i psykiatrien har aktualisert spørsmålet, og nå går debatten om hvor grensene bør gå. Mandag morgen inviterer Oslo Redaktørforening til frokostmøte og debatt om temaet. Debatten starter 08.30. Der møter du: (…) (medier24.no 22.5.2017).)

(Anm: Bjørn Hødal, kommunikasjonssjef og Jostein Vist, foretaksjurist, Sykehuset Østfold. Den livsviktige taushetsplikten. Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag og Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening vil la offentlighetsloven gi innsynsrett i pasientjournaler. Det mener vi vil svekke pasienters personvern. (…) Grunnlaget for å stille diagnoser blir dårligere. Vi risikerer at pasienter ikke oppsøker eller utsetter å oppsøke helsehjelp. Altså, vi risikerer feil behandling, forsinket behandling med redusert effekt eller at mennesker ikke får hjelp. (aftenposten.no 2.6.2017).)

- Vi trenger mer åpenhet om forholdene i helse-Norge. Anonymiserte pasientjournaler bør fortsatt omfattes av offentlighetsloven.

(Anm: Vi trenger mer åpenhet om forholdene i helse-Norge. Anonymiserte pasientjournaler bør fortsatt omfattes av offentlighetsloven. Det er snart gått halvannet år siden VGs SKUP-prisvinnende gravesak om tvangsbruk i psykisk helsevern ved norske sykehus. Saken, som er blitt karakterisert som den mest alvorlige i helsesektoren i denne stortingsperioden, avslørte ulovlig, omfattende og udokumentert beltebruk på pasienter. VGs avsløring viste at en fjerdedel av pasientene som ble lagt i belter, lå bundet fast lenger enn lovens hovedregel på åtte timer. Noen i flere måneder. Men nå kan det bli slutt på slike avsløringer. (dagbladet.no 18.8.2017).)

(Anm: Pasientjournaler og epikriser (mintankesmie.no).)

- Sammenlignet pasientjournaler med prestenotater. (– Vi er dessverre dønn avhengig av den journalistikken VG har gjort. Ofte er journalistene den rette tilsynsmyndigheten i Norge, og det er det tragiske i dette.)

Sammenlignet pasientjournaler med prestenotater
dagensmedisin.no 22.5.2017
– Jeg mener pasientjournalen kan sammenlignes med nedtegnelser av notater som gjøres av en prest i løpet av en sjelesorg eller med notater politiet måtte gjøre i samtaler med informanter, sier Lars Duvaland i Legeforeningen.

AMEDIA/OSLO: Hvor bør grensen bør gå mellom offentlighet og taushetsplikt? Skal journalister kunne be om innsyn i anonymiserte pasientjournaler?

Det var spørsmål som ble diskutert da Oslo Redaktørforening inviterte til debatt om åpenhet versus taushet i pasientjournaler.

Bakgrunnen for diskusjonen var VGs SKUP-prisvinnende avsløring om tvangsbruk i psykiatrien, hvor VG fikk innsyn fra sykehusene i sladdede tvangslogger for pasienter.

I dag er pasientjournaler omfattet av offentlighetsloven, som betyr at det er mulig å begjære innsyn i journal.

Direktør for avdeling for jus og arbeidsliv i Legeforeningen, Lars Duvaland, ønsker et sterkere vern av pasientjournalen. (…)

Helt uenig
De to fikk liten støtte av Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag:
– Jeg mener jussen i dag verner om taushetsbelagte opplysninger, sa Ina Lindahl Nyrud. (…)

Uheldig lukkethet
Kjersti Toppe (Sp), utdannet lege og medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité, ser at problemstillingen ikke er enkel.

– Vi er dessverre dønn avhengig av den journalistikken VG har gjort. Ofte er journalistene den rette tilsynsmyndigheten i Norge, og det er det tragiske i dette. Jeg ser, som Legeforeningen, at dette ikke er helt uproblematisk Men jeg er, i likhet med Bent Høie, opptatt av at helsevesenet er lukket, og vi har eksempler på dette som ikke tjener verken helsevesenet eller pasientene. Vi har også nok av eksempler på at leger beskytter legene, sa Toppe.

Hun la til at hun ikke reagerte på at VG fikk innsyn.

– Men i ettertid ser jeg at vi er nødt til å ta den prinsipielle diskusjonen, og vi bør diskutere hvor rammene går, sa Sp-politikeren. (…)

(Anm: Pasientjournaler og epikriser (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasient- og brukerombudet (Pobo) (pasientombudet) (mintankesmie.no).)

- Google skal ha stjålet informasjon og manipulerte søkeresultater

Google skal ha stjålet informasjon og manipulerte søkeresultater
nrkbeta.no 20.3.2015
Skrevet av Camilla Hellum 20. mars, 2015 10 kommentarer

Google skal ha manipulert søkeresultater til å promotere egne tjenester, viser hemmelig rapport.

Google har i lang tid vist søketreff om sine egne kommersielle tjenester høyere i resultatlista enn treff fra konkurrenter som Yelp og Amazon, kunne  Wall Street Journal (WSJ) avsløre i går.

Søkemanipulasjonen ble avdekket etter en 19-måneder lang etterforskning utført av Federal Trade Commission (FTC), et føderalt forvaltningsorgan med ansvar for å sikre konkurranseregulering og forbrukervern, helt tilbake i 2013. (…)

(Anm: How Google Skewed Search Results FTC staff report details how Google favored its own shopping, travel services over rivals (wsj.com 19.3.2015).)

(Anm: Thalidomide (Thalidomid) informasjon vs kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Ingen diskriminering på nett. Internett må opprettholdes som en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle som er tilknyttet. Det er helt sentralt at reglene som nå skal implementeres i norsk rett faktisk kommer til å opprettholde internett som en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle som er tilknyttet. (dn.no 29.3.2016).)

- Google bedt om å fjerne lenker til innhold fra én million nettsteder

Google bedt om å fjerne lenker til innhold fra én million nettsteder
tek.no 14.2.2017
NASA, Netflix, BBC og Det hvite hus er blant nettstedene som gjentatte ganger rapporteres til Google for brudd på opphavsrett.

kampen mot piratkopiering på internett mottar Google hver uke millioner av forespørsler om å fjerne innhold eller lenker til en lang rekke nettsteder som angivelig inneholder opphavsrettsbeskyttet materiale. 

Siden 10. mars 2011, da søkekjempen begynte å telle forespørsler om å fjerne innhold som kan være i strid med opphavsretten, er det totale antallet innmeldte URL-er kommet opp i milliarder. Google publiserer alle disse forespørslene i en daglig rapport.

Tek har flere ganger skrevet om nye rekorder når det gjelder fjerning av lenker til piratkopiert innhold. 

Nå er nok en milepæl passert. Tallet på enkeltvise domenenavn som er blitt innrapportert med anklager om brudd på opphavsrett passerte nylig én million, skriver Torrentfreak.

Vi snakker altså ikke om URL-er, disse beløper seg til flere milliarder totalt, men om individuelle nettsteder eller domener. (…)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

– Nettavisen-anmeldelse kan være første av sitt slag i Norge. (– Slik sosiale medier har utviklet seg er det veldig lett for folk å endre en tittel og ingress, opplyser hun.)

Nettavisen-anmeldelse kan være første av sitt slag i Norge
journalisten.no 28.4.2017
Jussforsker Anine Kierulf kan ikke komme på lignende saker i Norge.

Det er advokat Jon Wessel Aas som har innlevert anmeldelsen på vegne av Nettavisen og ønsker at politiet skal undersøke om det er blitt begått straffbare overtredelser av åndsverkloven og straffeloven med hatefulle motiver og undergraving av pressefriheten.

Her kan du lese hele anmeldelsen

Forsker Anine Kierulf forteller at det på generelt grunnlag ikke er inngitt så veldig mange sånne anmeldelser tidligere.

– Det er et relativt nytt fenomen at andre nettsteder foregir å være en avis, sier hun. Kierulf forsker på ytringsfrihet.

LES OGSÅ: Har du delt posten til venstre? Den er falsk og du risikerer at Nettavisen politianmelder deg

– Jeg kommer ikke i farten på noen lignende saker i rettsapparatet der det er snakk om brudd på åndsverksloven, men det har vært saker om forfalskninger, sier Kierulf.

Hun mener det er et spørsmål om en slik forfalskning vil bli rammet av et allerede eksisterende regelverk, som ikke i utgangspunktet var laget for denne situasjonen, men også kan brukes her. Ifølge Anine Kierulf har bruken av sosiale medier aktualisert denne problemstillingen.

– Slik sosiale medier har utviklet seg er det veldig lett for folk å endre en tittel og ingress, opplyser hun. (…)

- Sivilombudsmannen roper varsku om ansattes ytringsfrihet

Sivilombudsmannen roper varsku om ansattes ytringsfrihet
kommunal-rapport.no 12.1.2016
Kommunalministeren bør gripe inn og sikre kommunalt ansattes ytringsfrihet, mener sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. Han mener kommunene trenger en egen veileder om ytringsfrihet.

Etter å ha undersøkt en rekke forhold både i kommunal og statlig sektor, mener sivilombudsmann Aage Thor Falkanger at Kommunaldepartementet må gripe inn. (…)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kommuner må gi Excel-innsyn. Åpenhet. Kommuner må på forespørsel gi ut sammenstillinger av opplysninger i alle tilgjengelige formater. Det fastslår Sivilombudsmannen i en uttalelse om den såkalte "Excel-saken" i Lærdal. Kommuner som får krav om det, plikter som hovedregel å utarbeide sammenstillinger av opplysninger i ethvert tilgjengelig filformat. Det fastslår Sivilombudsmann Thor Aage Falkanger i en ny uttalelse som avklarer flere rettslige spørsmål om retten til innsyn i særskilte filformater. (kommunal-rapport.no 26.7.2016).)

- VG måtte kjempe for innsyn i «tvangstallene» i over et halvt år

VG måtte kjempe for innsyn i «tvangstallene» i over et halvt år
journalisten.no 23.11.2016
Journalistene Synnøve Åsebø og Mona Grivi Norman har aldri opplevd at en innsynssak må til departementet tre ganger.

I april ba VG-journalistene Mona Grivi Norman og Synnøve Åsebø om innsyn i tvangsprotokoller fra alle sykehus i Norge som bruker tvangsbelter. Åsebø forteller Journalisten at de fikk de siste protokollene utlevert for omtrent to uker siden.

Les også: Riksadvokaten vil ikke gi NRK innsyn

Det er bare et par uker siden at journalistene fikk svar på hvorfor dette har tatt tid. De fikk nyss i en e-postkorrespondanse mellom sykehusene, der de diskuterte VGs innsynskrav. Da sendte journalistene en innsynsbegjæring til Sykehuset Vestfold for å få e-postene utlevert. Det ble avslått.

– Sykehuset mente at e-postene ikke var offentlige dokumenter. Helsedepartementet var ikke enig i det, og utleverte e-postene til oss ganske kjapt, forklarer hun. 

Mens enkelte av sykehustoppene i e-postutvekslingen ifølge VG tok til orde for åpenhet, var det flere som uttrykte at dette var informasjon som ikke burde utleveres. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Riksadvokaten vil ikke gi NRK innsyn. Får ikke innsyn i forklaringer fra vitner som var til stede da en mann døde av kvelning på Oslo legevakt. (nrk.no 23.11.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Ingen får innsyn i r-notater. Den tradisjonelle begrunnelsen for dette har vært at r-notater (og de andre dokumentene i regjeringskonferansene) er statsrådenes private dokumenter. Denne begrunnelsen har ført til at r-konferansene har utviklet seg i et slags vakuum.

Om innsyn i regjeringskonferanser (r-notater mv.)
Jussens Venner 05/2016 (side 229-275).
Ingen får innsyn i r-notater. Den tradisjonelle begrunnelsen for dette har vært at r-notater (og de andre dokumentene i regjeringskonferansene) er statsrådenes private dokumenter. Denne begrunnelsen har ført til at r-konferansene har utviklet seg i et slags vakuum. Offentlighetslovgivningen er blitt utformet uten å ta nevneverdig hensyn til eksistensen av r-dokumenter, og r-konferansene opererer på siden av offentlighetslovgivningen. Artikkelen gir oversikt over hvordan r-konferansene påvirkes av offentlighetslovgivningen, og hvilke regler som i dag gjelder for innsyn i r-dokumentene. Det undersøkes hvorvidt det er utviklet sedvanerettslige unntaksregler om innsyn i r-dokumenter. Artikkelen konkluderer med at det bare er i riksrettssaker, og antagelig ved plenarvedtak i Stortinget, at noen vil kunne kreve innsyn i r-dokumenter. Videre konkluderes det med at regjeringen ikke har taushetsplikt, men taushetsrett, om r-dokumentene, og at regjeringen derfor vil kunne velge å gi innsyn i dokumentene. Til sist konkluderer artikkelen med at det eksisterer en konstitusjonell sedvanerettslig regel om at statsmaktene har rett til et visst rom for fortrolige drøftelser. (…)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Varslervernet og ytringsfriheten er under press. (- Fafo-undersøkelsene viser også at én av fire varslere blir straffet for å ha varslet, mens halvparten av dem som mente å ha observert kritikkverdige forhold, overhodet ikke varslet i noen form. Hovedårsaken var frykt for represalier.)

Varslervernet og ytringsfriheten er under press
Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening
kommunal-rapport.no 13.10.2016
Regjeringen ønsker å styrke vernet av varslerne. Det er bra. Men forslaget til lovendringer er for puslete og har et for snevert utgangspunkt.

I en undersøkelse i 2010 fant forskningsstiftelsen Fafo ut at 49 prosent av de spurte mente at varslingen hadde resultert i forbedringer. En tilsvarende undersøkelse gjort i første kvartal i år, viste at bare 36 prosent mente det samme. På spørsmål om varslere vil varsle igjen, er det 10 prosent færre som svarer ja i 2016, sammenliknet med 2010.

Fafo-undersøkelsene viser også at én av fire varslere blir straffet for å ha varslet, mens halvparten av dem som mente å ha observert kritikkverdige forhold, overhodet ikke varslet i noen form. Hovedårsaken var frykt for represalier.

Undersøkelsene viste også at kun i 2 prosent av tilfellene var det gitt varsel til tilsynsmyndighet, og ingen hadde varslet i medier. (…)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

-  VG-journalister vant Ytringsfrihetsprisen 2016».

VG-journalister vant Ytringsfrihetsprisen 2016
vg.no 1.3.2017
DRAMMEN (VG) «Prisvinnerne har satt søkelys på situasjoner som bidrar til å krenke mennesker som trenger hjelp.»

Denne saken handler om:Tvang i psykiatrien

Tirsdag ble Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern for 2016 delt ut. Blant ni nominerte gikk prisen til VG-journalistene Synnøve Åsebø og Mona Grivi Norman for deres arbeid med beltebruk og tvang ved norske helseforetak

Se det omfattende prosjektet her.

– Disse journalistene har påpekt forhold som ellers aldri ville ha blitt påpekt. Derfor er det veldig mange som har nominert dem til denne prisen og ønsket at de skulle vinne, forteller Inger Beate Larsen, en av fem personer i styret som delte ut prisen.
Få innsikt: Slik har VG jobbet med saken (…)

(Anm: VG-duo fikk Ytringsfrihetsprisen for «tvangstallene». Kjemper på innsyn i flere helseforetak. Synnøve Åsebø og Mona Grivi Norman mottok på tirsdag pris for arbeidet med å belyse bruken av tvang ved norske helseforetak. (…) Her kan du lese om arbeidet deres: VG måtte kjempe for innsyn i «tvangstallene» i over et halvt år. Ifølge prisutdeler Inger Beate Larsen har de to journalistene påpekt forhold som ellers ikke ville sett dagens lys. Derfor er det mange som har nominert dem til prisen, skriver VG. (…) Det er ikke første prisen de to mottar for arbeidet. For en måned siden vant de nordisk pris for datajournalistikken i «tvangsloggene». (journalisten.no 1.3.2017).)

- Tusenvis deler dette bildet på Facebook i protest. (- At de går inn på min side og fjerner innhold på den måten oppleves ganske inngripende og så vidt meg bekjent fremgår det ikke i Facebooks regelverk at det ikke er lov til å stille spørsmål ved Facebooks praksis. Det bekrefter mangelen på forståelse for ytringsfrihet, sier hun til DN.)

Tusenvis deler dette bildet på Facebook i protest
dn.no 24.8.2016
Jurist og forsker Anine Kierulf er blitt sensurert fire ganger på to dager.

Før helgen la forfatter Tom Egeland ut en post på Facebook med syv ikoniske krigsbilder, deriblant det velkjente bildet av den lille jenta Kim Phuc, som flykter gråtende etter et napalmangrep i Vietnam. Det er Associated Press- fotograf Nick Ut som tok bildet i 1972, som han vant Pulitzer-prisen for året etter. Bildet ble raskt slettet av Facebook da Egeland la det ut. Begrunnelsen? Det brøt med Facebooks regler for nakenhet, fordi den ni år gamle jenta er uten klær.

Inngripende
Hun ønsket å teste hvor grensene gikk. Nå er hele innlegget - inkludert teksten - fjernet av Facebook. Foreløpig er ikke Kierulf kontaktet av Facebook med en begrunnelse, som hun i seg selv synes er betenkelig.

- At de går inn på min side og fjerner innhold på den måten oppleves ganske inngripende og så vidt meg bekjent fremgår det ikke i Facebooks regelverk at det ikke er lov til å stille spørsmål ved Facebooks praksis. Det bekrefter mangelen på forståelse for ytringsfrihet, sier hun til DN. (…)

(Anm: Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton (aftenposten.no 16.9.2016).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

(Anm: - Vi har øyensynlig truffet en nerve. Aftenposten-redaktøren er fornøyd med å ha satt dagsorden. – Vi har øyensynlig truffet en nerve. Dette bildet var jo en symbolsak for en problemstilling som er mye større, sier Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen etter at Facebook snudde om det ikoniske bildet fra Vietnam-krigen. (dn.no 9.9.2016).)

(Anm: Facebook og debattørerne, der fik nok af censur af Vietnam-billeder og bare balder. Få et kig ind i Facebooks hemmelige maskinrum, hvor lavt betalte arbejdere fjerner opslag fra internettets skralderum. (jyllands-posten.dk 10.9.2016).)

(Anm: Facebook mener det nå er greit å dele bildet av Napalm-jenta, men ikke for dansk sjefredaktør. Ekstra Bladets toppsjef ble kastet ut etter å ha delt bilde av Aftenpostens forside. Tre uker er gått siden Facebook krøp til korset og sa at det i Norden er greit å publisere Nick Uts historiske krigsfotografi Napalm-jenta fra Vietnam-krigen. Samme dag brukte Aftenposten hele forsiden til å gå i rette med Facebooks krav om å slette bildet fra deres profil. Facebook presterte også å slette bildet fra statsminister Erna Solbergs profil før de endret holdning til bildet.  (journalisten.no 1.10.2016).)

- Rett til ytringsfrihet møter rett til privatliv: Hvem har ansvar for kommentarfeltene? (- I Pihl-saken kom EMD frem til at det var rimelig å la privatlivet vike for ytringsfriheten.)

Rett til ytringsfrihet møter rett til privatliv: Hvem har ansvar for kommentarfeltene?
Erlend A. Mehti, seniorrådgiver, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
aftenposten.no 24.5.2017
At en redaktør har et ansvar for leserinnlegg som kommer på trykk i avisen, er ikke så urimelig. Hvem som har ansvaret på nett, er ikke like klart.

Internettdebatten kan ha en ganske røff tone. Noen ganger så røff at den er ulovlig.

I 2016 ble flere personer dømt for hatefulle ytringer på Facebook. Men hva om slike kommentarer skrives i kommentarfeltet hos en nettavis eller en blogg? Kan da redaktøren eller bloggeren holdes rettslig ansvarlig?

At en redaktør har et ansvar for leserinnlegg som kommer på trykk i avisen, er ikke så urimelig. Hvem som har ansvaret på nett, er ikke like klart.

Ytringsfrihet mot privatliv
Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) behandlet nylig en sak mot Sverige om en person, Anders Pihl, som var utsatt for en anonym kommentar på en blogg. Bloggen tilhørte en liten ideell organisasjon.

I kommentarfeltet til en bloggpost om Pihl hadde en besøkende skrevet: «That guy pihl is also a real hash-junkie according to several people I have spoken to». (…)

Omdiskutert dom
I Pihl-saken kom EMD frem til at det var rimelig å la privatlivet vike for ytringsfriheten. Begrunnelsen var at kommentaren, selv om den var støtende, ikke var en «hatefull ytring»; at det gjaldt en liten blogg styrt av en ideell organisasjon; og at kommentaren ble slettet dagen etter Pihl ba om det, og ni dager etter den ble lagt ut.

Men hva ville svaret blitt om kommentaren hadde vært grovere? Eller hvis den ble postet på en nettavis eller kommersiell blogg med mange lesere?

Ville det da holdt at kommentaren ble fjernet raskt etter anmodning? Eller måtte nettsiden hatt egne rutiner for kontroll og filtrering av kommentarer?

I en sak fra 2015 (Delfi v. Estland) kom EMD til motsatt resultat: Privatlivet trumfet da ytringsfriheten. Saken gjaldt en stor nyhetsside og kommentarer som ble ansett som hatefulle ytringer. EMD uttalte seg, noe uklart, om kommersielle aktørers plikt til kontrollrutiner for brukergenerert innhold. Dommen er omdiskutert.

Flere ble overrasket over hvor langt EMD gikk i å verne om privatlivet på bekostning av ytringsfriheten.

Hvordan de to rettighetene skal balanseres mot hverandre, er fortsatt et åpent spørsmål også etter Pihl-saken, siden den ble begrunnet ut fra et konkret faktum. Debatten vil neppe stilne med det første. (…)

- Google vil bremse upålitelig informasjon. (- Når upålitelig informasjon treffer høyt i svar på nettsøk, velger vi å utvikle metoder for å løse problemene, fremfor å fjerne nettsidene manuelt, heter det i uttalelsen. Selskapet legger til at de kontinuerlig endrer algoritmene for å kunne viderebringe mer troverdig innhold og bidra til høyere kvalitet på nett.)

Google vil bremse upålitelig informasjon
dn.no 21.12.2016
Google jobber med å luke ut informasjon fra upålitelige kilder etter å ha blitt gjort oppmerksom på at holocaust-fornektere dominerer nettsøk.

I forrige uke viste avisen The Guardian at det høyreekstreme nettstedet Stormfront topper svarene på spørsmålet «Skjedde holocaust?», skrevet på engelsk. 

I en uttalelse fra nettgiganten Google står det at deres mål er å tilby pålitelige svar og samtidig ivareta bredde og variasjon i innhold fra ulike kilder.

– Å bedømme hvilke sider som best svarer på spørsmål og andre søk er en utfordring, og vi får det ikke alltid til, opplyser selskapet bak verdens ledende søkemotor.

– Når upålitelig informasjon treffer høyt i svar på nettsøk, velger vi å utvikle metoder for å løse problemene, fremfor å fjerne nettsidene manuelt, heter det i uttalelsen. Selskapet legger til at de kontinuerlig endrer algoritmene for å kunne viderebringe mer troverdig innhold og bidra til høyere kvalitet på nett. (…)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Ingen diskriminering på nett. Internett må opprettholdes som en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle som er tilknyttet. Det er helt sentralt at reglene som nå skal implementeres i norsk rett faktisk kommer til å opprettholde internett som en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle som er tilknyttet. (dn.no 29.3.2016).)

(Anm: Ekstremåret 2016 ryster også ytringsfriheten | Frank Rossavik. Ytringsfrihet. Hvis folk vegrer seg for å ta opp kampen mot haterne, trues en frihet ingen kan ta for gitt. I gamle dager, altså for et års tid siden, var dette en viktig debatt: Hvordan bekjemper man hatefulle ytringer uten å undergrave ytringsfriheten? Spørsmålet er vanskelig å besvare klart. Debatten var ofte hard og preget av mistro. (aftenposten.no 2.12.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet. IT-giganter skal fjerne hatefulle ytringer. Nye retningslinjene for sosiale medier. Brussel (NTB): Facebook, Twitter, Google/YouTube og Microsoft har lovet EU å fjerne hatefulle ytringer på sosiale medier. I henhold til nye retningslinjer skal selskapene prøve å vurdere oppfordringer om å fjerne hatefulle ytringer innen et døgn. Hvis klagene er berettiget, skal innholdet fjernes, skriver nyhetsbyrået Reuters. (digi.no 31.5.2016).)

- Egeland utestenges fra Facebook: - Aldeles hårreisende

Egeland utestenges fra Facebook: - Aldeles hårreisende
kampanje.no 5.9.2016
Mener Facebook sletter den kritiske samfunnsdebatten. (…)

Dagsavisen har vært i kontakt med organisasjonen Kim Phúc Foundation, som er Phucs stilftelse. Til avisen sier en talsperson følgende om Facebook sensur:

- Det gjør Kim trist at noen fokuserer på nakenheten i dette historiske bildet, i stedet for det kraftfulle budskapet det formidler.

- Har vurdert å slette kontoen
Egeland delte Dagsavisens artikkel med Phuc-intervjuet. Det gjorde at han ble utestengt fra nettsamfunnet. (…)

(Anm: Facebook: - Vi har ingen regler mot kritikk av våre retningslinjer. Facebook avviser at forfatter Tom Egeland ble kastet ut fordi han kritiserte nettsamfunnet. (dn.no 6.9.2016).)

(Anm: Stortingspresidenten vil ha ny Facebook-debatt. Stortingspresident Olemic Thommessen (H) er bekymret over manglende åpenhet og sensur i sosiale medier. Får et norsk initiativ nok «likes,» blir det debatt i Europarådet i oktober. - Det er blitt veldig tydelig for oss den siste tiden at såkalte ikke-redigerte medier likevel driver utstrakt sortering og sensur. Vi mener det må stilles krav om åpenhet og transparens når det gjelder reglene som selskapene opererer med, sier Thommessen til NTB. – Vi mener det er grunn til å forvente innsyn i hvordan de driver redigering, og i hvilken utstrekning de gjør det, sier stortingspresidenten.  (nettavisen.no 17.9.2016).)  

- Definitivt redaktørmakt. (- Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering?)

Definitivt redaktørmakt
Mette Kongshem, pensjonert ambassadør
aftenposten.no 9.11.2016
Det er interessant å følge brevprosessen som sjefredaktør Espen Egil Hansens har med Mark Zuckerberg. Facebook kritiseres for sensur av det ikoniske krigsbildet fra Vietnam og at nettgiganten opererer som global sjefredaktør uten å være åpen om sin strategi og reglene bak sensuren. Brevet skapte debatt og førte til gjeninnsettelse av bildet, og nå har Facebooks direktør for mediepartnerskap tatt turen til Norge og deltatt på Norsk Redaktørforenings høstmøte.

Facebook har nettsamfunnstandarder og velger altså å kutte ut stoff i enkelte tilfelle. Ifølge Aftenpostens reportasje 1. november fra møtet i Redaktørforeningen, mener redaktør Harald Stanghelle blant annet at «For meg blir det mer og mer tydelig at de utøver stor redaktørmakt, både generelt og i enkeltland.»

Facebook på sin side mener at de ikke er redaktører. Spørsmålet om redaktørmakt er interessant. Har ikke Aftenpostens sjefredaktør også slik makt?

Og andre mediers sjefredaktører, norske som utenlandske, for den saks skyld?

Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering?

Det er sikkert vanskelig for en avis å tilkjennegi hvorfor en artikkel refuseres. Kanskje bør vi derfor forstå at det kan være vanskelig også for Facebook å gi et generelt svar på den praksis nettgiganten har. Espen Egil Hansen velger hva avisen skal trykke. Han har definitivt redaktørmakt. (…)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

- Samfunnet trenger alternativer til Facebook. (- Lukket vs. åpent nett.) (- Politikere kan pålegge åpenhet.) (- Men kan våre folkevalgte gjøre noe? Ja! Vi har nemlig vært her før også.) (- Hvordan bør politikerne gripe inn?)

Samfunnet trenger alternativer til Facebook
nrk.no 20.12.2016
Red.anm. Allerede i 2011 omtalte NRKbeta hvordan forskeren Clay Shirky mente Facebook var blitt umulig å erstatte. I år har Facebook møtt mye kritikk for hvordan de utøver sin etter hvert sentrale stilling i samfunnet - både i Norge og verden. I denne kronikken skriver Børge A. Roum om utfordringene det fører med seg, og alternativene som finnes.

Politikere har grepet inn for å sikre åpenhet og motvirke monopoler tidligere. Nå må det gjøres igjen, for sjelden har det vært viktigere.

Husker du kontroversen rundt bildet av en en gråtende jente som løp fra napalm-bombene i Vietnam? Mye har skjedd siden dengang, og er det ikke glemt ennå er det nok ikke lenge til.
Etter presidentvalget i USA har vi snakket mer om filterboblen som gjør at vi oppslukes av falske nyheter og ikke ser andre synspunkter. Hva er fellestrekket? Svaret er ikke «Facebook». Så enkelt er det dessverre ikke. Å knuse Facebook og bygge opp et annet nettverk i dets sted ville ikke hjulpet. Snowden satte nylig fingeren på problemet da han sa:

To have one company that has enough power to reshape the way we think, I don’t think I need to describe how dangerous that is.

Edward Snowden under Real Future Fair 15. november (…)

Lukket vs. åpent nett
I dag er Facebook et slags monopolistisk nettverk som “alle” bruker – halvparten av verdens nett-brukere logger inn minst én gang i måneden.

Verre: De er nokså åpne om at de vil bli det nye internett.

Med prosjektet «internet.org» jobber de for å få mobiloperatører i fattige land til å gi gratis tilgang til Facebook, mens all annen internettrafikk koster penger. For nye internettbrukere er det ikke enkelt å vite forskjell. I flere land svarer millioner at de ikke bruker internett. Facebook derimot – bruker de mye.

India har sagt nei til slik såkalt “zero rating”-praksis, men Facebook gir seg ikke og prøver seg nå i USA.

Hvis Facebook tar over nettet blir det deres regler – det vil si de rikeste annonsørenes og statene de opererer i sine regler – som gjelder. Ikke bare konkurranse og innovasjon vil bli skadelidende, men også ytringsfrihet og samfunnets utvikling.
Vi har vært her før. Før internett hadde vi lukkede nettverk som AOL. Da kunne du ikke sende mail til dem som brukte et annet nett enn deg, akkurat som du i dag ikke kan sende meldinger fra Facebook Messenger til Skype eller kommentere på Facebook-poster fra Google+.

Så kom internett. Friheten på dette åpne nettet førte til massiv innovasjon. Nye tjenester og arbeidsplasser oppsto over en lav sko. Folk likte friheten og byttet til internett. De lukkede nettene døde.

Politikere kan pålegge åpenhet
Eirik Newth sa det som burde ha blitt sagt av politikerne for lenge siden: Nå må myndighetene gripe inn! For det handler ikke lenger om et firma som har rett til å gjøre som de vil, det handler om at ett amerikansk firma, med ett eneste mål – å tjene penger – har fått en uakseptabel makt over hele verdens samfunnsutvikling.

Men kan våre folkevalgte gjøre noe? Ja! Vi har nemlig vært her før også.
Nesten alle PCer kommer med operativsystemet Microsoft Windows. I 2009 ble Microsoft anklaget for å utnytte denne monopolsituasjon til å også få monopol på nettlesere. EU dømte dem til å tilby alle Windows-brukere et fritt valg av nettlesere.

Selv lille Norge har tvunget en gigant i kne, eller i det minste bidratt. I 2008 så Forbrukerrådet seg lei på at Apple misbrukte sin særstilling innen salg av digital musikk til å holde på iPoden sitt “monopol” innen musikkavspillere. Misbruket gikk ut på at all musikk ble solgt med kopisperrer, såkalt DRM.

Hvordan bør politikerne gripe inn?
Vi kan ikke skape en verden hvor både Facebook og skiftende politiske maktkonstellasjoner kan gripe direkte inn i hva som er tillat å diskutere og engasjere seg i. Det kan neppe være tydeligere enn nå, når Trump bruker sin første tide etter å ha blitt valgt til verdens mektigste mann på å angripe media og skuespillere for å kritisere hans politikk.

Nøkkelen for å unngå dette er, som vi har sett i eksemplene over, å påvirke vilkårene i markedet. Vi må sørge for reelt fri konkurranse, slik at det frie markedet kan gjøre jobben sin. Den mest effektive måten å gjøre det på er å bryte Facebooks «sosiale DRM»: (…)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Trenger tillitsforskning. I debatten om mistillit til mediene og falske nyheter trenger vi også medieforskning som vi kan stole på. En undersøkelse fra 2014 viste at folk hadde størst tillit til mediene i land som Kina og De forente arabiske emirater der pressen er kontrollert av myndighetene. Her en kinesisk avisforside om Donald Trumps valgseier i november 2016. (dn.no 17.1.2017).)

(Anm: Dagbladets Lederartikkel. Kunstnerne må støttes: Bør få beholde herredømmet over egne ideer og uttrykk. Endringen i åndsverkloven bør forkastes. (…) Lovteksten som er lagt til, dreier seg om at opphavsretten til verket overføres til arbeidsgiveren hvis verket er utført som et oppdrag. Dette vil ramme de tallrike frilanserne blant norske kunstnere, og gjøre at inntektene fra for eksempel bruk av opphavsregulert musikk ikke vil tilfalle den som har skapt musikken, men den som har honorert dem. (dagbladet.no 11.5.2017).)

- Når noen bestemmer seg for å slå av internett

Når noen bestemmer seg for å slå av internett
nrkbeta.no 30.9.2016
Hva skjer når ondsinnede aktører er i stand til å sensurere store deler av internett?

Historisk sett er vi i informasjonens gullalder. Takket være internett har det aldri vært enklere for kvinnen i gata å nå ut til et enormt publikum med egne tanker og meninger, få svar på både store og små spørsmål, eller å tilegne seg et hav av informasjon.

Men nå advarer en rekke sikkerhetseksperter om at både individuelle grupper og statsapparat har tilegnet seg kunnskap om hvordan man kan sensurere store deler av nettet. Og det første eksempelet på at de ikke roper ulv, fikk vi se i helgen.

Kritisk stemme sensurert
Journalisten Brian Krebs er blant bransjens beste innenfor datasikkerhet, og skriver daglig på nettstedet Krebs on Security.

I begynnelsen av september skrev Krebs om et israelsk firma som livnærer seg på å tilby såkalte tjenestenekt-angrep, eller DDoS-angrep, som er en utbredt type angrep som sender tusen- til millionvis av «falske forespørsler» til nettsider, med hensikt å ta ned nettstedet.

Saken ble sett på som et skup, og førte blant annet til at de antatte eierne av tjenesten ble arrestert bare timer etter at saken ble publisert.

En drøy uke senere ble Brian Krebs’ nettsted utsatt for et av de største DDoS-angrepene noensinne.

Hvert sekund sendte angriperne over 75 gigabyte med data til nettsidens servere. Dette er over dobbelt så mye data som det forrige registrerte rekordangrepet, og er i stand til å ta ned de aller, aller fleste nettsider.

I helgen ble også en fransk skyleverandør utsatt for et enormt DDoS-angrep, hvor nettstedet ble bombardert med over 1.1 terrabit data per sekund. Ars Technica rapporterer om at angrepet ble utført av en mengde hackede overvåkningskameraer. (…)

(Anm: ”Internet kan vara förbaskat långsint”. I tvister förekommer ibland att företag kräver att kunden ska rensa bort gamla kritiska inlägg på internet. Men det är inte alltid möjligt. (…) Läs mer: Byggföretagets krav: Kritiska inlägg ska tas bort. I förlikningen har nu paret gått med på att ta bort sina missnöjesyttringar på hemsidor, bloggar och digitala medier. (nyteknik.se 28.9.2016).)

- Jeg tror det er en viss mangel på dét som fører til at så mange av de mest verdifulle samtalene i samfunnet i dag også foregår utenfor mediene.

Tenke høyt og tvile
Knut Olav Åmås
aftenposten.no 20.12.2015
På sitt beste er norsk offentlighet strålende journalistikk om viktige fenomener og utviklingstendenser, lærerike diskusjoner i sosiale medier og vital samfunnsdebatt i hundrevis av etablerte medier.

Men det finnes mørkere sider. Du gjenkjenner kanskje blant annet dette fenomenet: De forutsigbare pingpong-debattene der du vet nøyaktig hvem som kommer til å si hva. De bastante holdningene og skråsikkerheten. Tankene som alt er ferdig tenkt ut. (…)

Andre sfærer
En fri offentlighet er nemlig det fremste redskap vi har for å løse samfunnsproblemer rasjonelt. Men rasjonaliteten i offentligheten blir mindre hvis det ikke også er stor takhøyde for tvil og usikkerhet der.

Jeg tror det er en viss mangel på dét som fører til at så mange av de mest verdifulle samtalene i samfunnet i dag også foregår utenfor mediene. For eksempel i de hundrevis av små offentlighetene med foredrag og debatter som foregår rundt omkring i hele landet hver eneste dag, i direkte møter mellom mennesker. (…)

(Anm: Åse Thomassen, Oslo. Skråsikkerhetens etos. Knut Olav Åmås hadde et viktig innspill om skråsikkerheten i den offentlige debatten i Aftenposten 20. desember. Skråsikkerhet brukes for å underbygge argumenter, men mye går tapt uten de nødvendige nyansene. (…) Det er et paradoks at det er lite rom for tvil og refleksjon i politikken i vårt kunnskapssamfunn. Nettopp derfor er det viktig å følge opp med mer rom for tvil, refleksjon og nyanser i norsk politikk. (aftenposten.no 27.12.2015).)

(Anm: Anki Gerhardsen. Medievitere med isolasjonsskader. (…) Et åpent demokrati verdig. Den norske, offentlige samtalen handler i økende grad om å skåne andres følelser. «Du skal ikke krenke», er det første budet, og dette begynner å få omfattende konsekvenser på mange hold. (...) Viljen til å redusere demokratiet, litt her og litt der, er dypt urovekkende. Det må vi snakke mer om – særlig på journalistutdan-ningene.(aftenposten.no 19.3.2016).)

(Anm: Breivik-dekningen: Mangel på selvinnsikt og vilje til å lytte. Hvorfor heie på Anki Gerhardsens overdrivelser? Dekningen av Breivik-rettssaken er langt fra perfekt. Det er selvskading av mediene å ikke ta det innover seg. (journalisten.no 26.3.2016).)

(Anm: «I dette landet har tenkerne i den praktiske politikken aldri hatt noen høy stjerne». EN KAFFE MED: Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås oppfordrer politikere og medier til å våge å vise usikkerhet. (…) - Det er en sterk tendens til at viktige beslutninger blitt tatt andre steder enn i den åpne offentligheten, for eksempel på partikontorene eller helt lukkede fora. Den offentlige sfære lukker seg og blir i verste fall bare et skuespill for profilering, ikke reell, kritisk debatt. (…) I et juleselskap søndag ble jeg irettesatt av en av Norges mest fremtredende politikere i etterkrigstiden, som mente at vi slett ikke kan ha politikere som viser frem tvil i offentligheten. (aftenposten.no 27.12.2015).)

- Sitt stille, gjør jobben din og hold munn! (- Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille.)

Kronikk: «Sitt stille, gjør jobben din og hold munn!»
Maria Amelie, Dag Yngve Dahle
aftenposten.no 15.1.2016
Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille.

Har du noen gang lyst til å legge igjen en kritisk kommentar i sosiale medier om private ting eller forhold på jobben? Eller til å uttale deg i mediene fordi du kan faget, men lar være i frykt for at arbeidsgiveren vil reagere negativt på det?

I vår nye bok Moderne munnkurv. Ansattes ytringsfrihet i dagens Norge, har vi intervjuet personer som valgte å ytre seg fordi de trodde de hadde rett til det. De har følt arbeidsgivernes vrede på kroppen, og de har opplevd at ytringsfrihet i Norge i dag er preget av selvsensur og av usikkerhet om hvem man skal være lojal overfor – pasienter, elever, kunder eller arbeidsgiveren.

Svekket ytringsfrihet
Dette er reelle problemstillinger som preger hverdagen til norske arbeidstagere, ifølge Fritt Ords monitorprosjekt «Status for ytringsfriheten i Norge». Tre av ti svarer at muligheten til å omtale alvorlige kritikkverdige forhold begrenses av overordnede. 35 prosent svarer at de har inngått en arbeidsavtale som begrenser mulighetene til å omtale arbeidsplassen offentlig.

Sivilombudsmannen har uttrykt sin bekymring for at ytringsfriheten begrenses av slike interne reglementer. Fafo-forskere finner bevis på både formelle og uformelle begrensninger i ansattes ytringsfrihet. Undersøkelser fra Oslo Redaktørforening, Utdanningsforbundet, Arbeidsforskningsinstituttet og De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte – viser at ytringsfriheten er svekket for profesjoner som lærere, sykepleiere og politifolk. (…)

Utfrysningstriks og overvåking
Vi var ikke ukjent med at dette forekommer, men ble like fullt overrasket over vreden, aggresjonen og den vonde viljen i arbeidsgivernes handlemåte. I boken rapporterer vi om ekle utfrysningstriks, overvåking av ansattes Facebook-konto og en skriftlig advarsel som julegave i posthyllen, om ledere som refser ansatte offentlig i lokalavisen eller på et allmøte og kommer med anklager om illojal oppførsel etter en harmløs e-post.

I arbeidet med boken er vi blitt fortalt at dette og beslektede ting har skjedd i virksomheter som Sector Alarm, Statoil, Statens strålevern, Actis, Bærum og Rana kommuner, NRK og Widerøe. (…)

Mer styring av ansatte
Mye tyder på at det trange ytringsrommet på norske arbeidsplasser ikke har oppstått av seg selv, men inngår i en markant endring i arbeidslivet de siste 15 årene. Forskning fra blant andre professor Kjell Arne Røvik viser at mens virksomhetene på 1990-tallet gikk fra styring til ledelse av de ansatte, har de siden årtusenskiftet snudd og gått fra ledelse til mer styring av ansatte.

Det innebærer mer resultat- og målstyring, målinger, kontroll av arbeidstagere og økte lojalitetskrav – drevet frem av nye hierarkier i virksomhetene, mer toppstyring og økt fokus på omdømme.

En slik hard form for personalledelse – kalt hard HR – har elementer som ble brukt i den kjente ledelsesstrategien «scientific management», som Frederick W. Taylor sto bak så tidlig som i 1880-årene og særlig frem mot 1920. Enkelte forskere internasjonalt kaller hard HR for nytaylorisme og ser det som et steg i retning av et instrumentelt og mekanisert syn på arbeidstagere. (…)

Hva slags samfunn risikerer vi ellers å få? Et samfunn hvor fagfolk ikke tør å bidra i samfunnsdebatten, tillitsvalgte blir sparket for å gjøre jobben sin og helsepersonell må ta hensyn til arbeidsgiveren og ikke til pasientenes liv? (...)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Hold kjeft, eller mist støtte. Justisminister Anders Anundsen har sendt brev til mottakere av statlige tilskudd til rettshjelp for å understreke at tilskuddet kan kreves tilbakebetalt, hvis det er brukt til aktiviteter som faller utenfor ordningens formål. Det høres kanskje rimelig ut, men ser man nærmere på hva Anundsen anser som i strid med formålet, fremstår henvendelsen som en dårlig skjult trussel. (dagbladet.no 23.2.2016).)

(Anm: Robert Moods deltakelse i den politiske debatten har vært problematisk | Kristin Clemet leder i tankesmien Civita. Det er noe som skurrer når Robert Mood mottar Fritt Ords Pris. (…) Også Fritt Ords styre viser til at "ytringsfriheten for ansatte i flere deler av offentlig sektor er under betydelig press" - som om det ikke spiller noen rolle hva slags ansatte det er snakk om. Men det spiller en rolle. (aftenposten.no 15.3.2016).)

(Anm: Generalløytnant på slakk line. Noen mener han som offiser og embetsmann tøyer strikken for langt. Nå får Robert Mood pris for sitt ytringsmot. (…) Mood Fritt Ords pris for sitt ytringsmot, noe som har falt enkelte tungt for brystet. «Det er noe som skurrer», skrev Civita-leder Kristin Clemet og mente generalløytnanten har tøyd strikken for langt i sin rolle som faglig uavhengig og politisk nøytral embetsmann. Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) gikk så langt som å si at Mood misbruker sin innflytelse. (nettavisen.no 16.4.2016).)

(Anm: Clemet, Mood og ytringsfriheten. Øystein Steiro sr. sikkerhetspolitisk rådgiver. Kristin Clemet hevder i Aftenposten 19. mars at generalløytnant Robert Mood ikke burde fått Fritt Ord prisen fordi «En embetsmann forventes å opptre politisk nøytralt og faglig uavhengig overfor dem som er demokratisk valgt til å styre landet». Det har hun rett i – i en ideell verden. (aftenposten.no 22.3.2016).)

(Anm: Fritt Ords pris til Robert Mood: De norske forvaltningsverdiene | Kristin Clemet. Forvaltningen skal følge loven, være faglig uavhengig, politisk nøytral, politisk styrbar og effektiv. Øystein Steiro sr. har ikke forstått hva som er mitt viktigste anliggende i forbindelse med tildelingen av Fritt Ords Pris til generalløytnant Robert Mood (Aftenposten 23. mars). (aftenposten.no 28.3.2016).)

(Anm: Øystein Steiro sr. sikkerhetspolitisk rådgiver. Politiseringen av forvaltningen. (…) Poenget er jo at dersom for-holdet mellom politisk ledelse og embetsverk ble forvaltet som forutsatt, ville det ikke være be-hov for slike som Mood og andre til å si ifra. Har Clemet tenkt igjennom konsekvensene og hva slags styringsform vi ville få, dersom vi også skulle tette igjen den demokratiske sikkerhets-ventilen det representerer at of-fentlig ansatte med ryggrad kan si ifra når den politiske oversty-ringen av embetsverk går over streken og forvaltningen blir brukt som politisk sekretariat? (aftenposten.no 31.3.2016).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Maria Amelie, Dag Yngve Dahle - Moderne munnkurv Gyldendal Akademisk 2016 (issuu.com).)

(Anm: Juss-Buss mener Anundsen struper ytringsfriheten deres. - Vi skal debattere og aksjonere hele uka. Justisdepartementet avviser ytringsnekt, og sier de kan gjøre det på fritida. (dagbladet.no 22.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Rules on lobbying threaten to gag tax funded researchers. Health researchers and campaigners have warned that a move by the UK government to stop lobbying by taxpayer funded bodies risked stifling research that questioned government policy. Earlier this month the Cabinet Office announced that from May this year a new clause would be inserted into all grant agreements requiring that organisations that receive government grants spend their money on “improving people’s lives and good causes.” Guidance accompanying the announcement said that government grants should not be spent on campaigns to influence parliament, government, or political parties, and nor should they “influence legislative or regulatory action.”BMJ 2016;352:i1220 (Published 29 February 2016).)

- FN-rapporter viser en nær sammenheng mellom journalisters mulighet til å drive fri og uavhengig journalistikk - uten å bli truet, drept eller arrestert - og borgernes menneske-rettigheter.

Merkedag for journalisters sikkerhet
Trond Idås medlem av Den norske UNESCO-kommisjonen, rådgiver, Norsk Journalistlag
aftenposten.no 2.11.2015
I dag markeres FN-dagen for journalisters sikkerhet. Angrepene på Charlie Hebdo i Paris og debatten om ytringsfrihet og blasfemi i Kø-benhavn, er dramatiske påminnelser om hvor dødelig utøvelsen av ytringsfrihet kan være. 13 personer mistet livet i disse terrorhandlingene som sendte sjokkbølger til journalistfaglige miljøer over hele verden. Selv i Norge har arrangementer som konferansen for undersøkende journalistikk, SKUP, og Pressefrihetens dag, vært beskyttet av tungt be-væpnet politi i kjølvannet av disse hendelsene. (…)

Pressefrihet og menneskerettigheter På en dag som dette er det viktig å løfte blikket for å forstå hvorfor FN har etablert en egen dag for journalisters rett til sikkerhet. Ytringsfri-heten, retten til fri informasjon og pressefriheten er forutsetninger for de andre menneskerettighetene. FN-rapporter viser en nær sammenheng mellom journalisters mulighet til å drive fri og uavhengig journalistikk - uten å bli truet, drept eller arrestert - og borgernes menneske-rettigheter. (…)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror. (dn.no 29.1.2015).)

(Anm: Kathrine Aspaas skriver: Vett og ytringsrett. Vi trenger større spillerom og færre fiendebilder. Større ytringsmot og mer ytringsvett. Paris-terroren brukes best til å bygge fordommer ned og omtanken opp. (aftenposten.no 24.1.2015).)

(Anm: Tænketank vil have billigelse af terror tilladt. En paragraf i straffeloven kan bruges til at forfølge kontroversielle ytringer. Det går for hårdt ud over ytringsfriheden, mener tænketanken Justitia. (…) I stedet skal Danmark nøjes med at trække grænsen ved mere direkte opfordringer til at begå terrorisme, mener tænketanken. (politiken.dk 15.8.2015).)

(Anm:  Stig Andersen, medlem av Kortfilmfestivalens programkomité. Stortinget må sørge for at vårt demokrati ikke uthules av rå pengemakt. Ytringsfriheten har fått en fiende som ikke kjenner landegrenser. STOPPER FILM: Bill Browder truer med å rettsforfølge Kortfilmfestivalen i Grimstad om «The Magnitsky Act» blir vist. Festivalen har ikke råd til å ta opp kampen, men ber Stortinget reagere. (dagbladet.no 16.6.2016).)

- Lekkasje-journalistene lever farlig. (- Den franske journalisten Edouard Perrin risikerer fengsel i Luxembourg for sin dekning av LuxLeaks.)

Lekkasje-journalistene lever farlig.
aftenposten.no 25.4.2016
Den franske journalisten Edouard Perrin risikerer fengsel i Luxembourg for sin dekning av LuxLeaks.

Panama Papers hylles som førsteklasses journalistikk. Men nå ruller lekkasje-journalistenes hoder – også i det demokratiske Europa.

Det aller viktigste den frie pressen gjør, er å gå makten etter i sømmene, enten makten er privat eller offentlig. Panama-papirene er bare den foreløpig siste i en rekke lekkasjer de siste årene som har gjort det mulig. Og når makten får seg en nesestyver, slår den ofte hardt tilbake.

Når makten får seg en nesestyver, slår den ofte hardt tilbake.

Sparket redaktør
I Hongkong fikk Keung Kwok-yuen, sjefredaktør i avisen Ming Pao, en støvel bak – uten forvarsel og med umiddelbar virkning – samme dag som avisen avslørte kjente personer i både næringslivet og det offentlige Hongkong. Den offisielle forklaringen fra avisens styre var at avisen måtte spare penger, noe presseorganisasjonene og avisens journalister alle vurderte som lite troverdig.

Raidet av sikkerhetspolitiet
I Russland sto mediehuset RBC bak Panama-avsløringene, der Putins nærmeste vennekrets var hyppig nevnt. Putin avviste funnene som en del av en amerikansk strategi for å svekke Russland, og for to uker siden raidet det russiske sikkerhetspolitiet RBC-eierens kontor. Uken etter bestemte sjefredaktøren seg for å ta en fire måneder lang pause. (…)

(Anm: Journalist frikjent i Luxembourg, to varslere dømt til betinget fengsel. De to tidligere PwC-ansatte Antoine Deltour og Raphael Halet er dømt til betinget fengsel for å ha avslørt hvordan store selskaper brukte lovverket i Luxembourg til å unngå skatt. Journalisten Edouard Perrin ble frikjent.  (aftenposten.no 30.6.2016).)

(Anm: Luxembourg anker dommene mot varslere. (…) To tidligere ansatte i revisjonsselskapet PwC ble dømt til betinget fengsel i henholdsvis tolv og ni måneder i saken. En journalist var også tiltalt, men ble frikjent. (…) Talsmannen forklarer at det i første rekke er misnøye med frikjennelsen av journalisten som har fått påtalemyndigheten til å anke. (aftenposten.no 2.8.2016).)

(Anm: Panama vil straffe land som svartelister dem. Regjeringen i Panama har fremmet et lovforslag som åpner for en rekke tiltak mot land som svartelister Panama som et skatteparadis. (e24.no 3.8.2016).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: «Gyldne tider for hvitsnippforbrytere». 98 anmeldelser er så langt i år lagt i skuffen av Økokrims Trond Eirik Schea. Kanskje burde Transocean-saken vært en av dem, skriver DNs kommentator Bård Bjerkholt. (dn.no 14.12.2015).)

- Hadde førstestatsadvokat Morten Eriksen hatt tilstrekkelige ressurser, er vi overbevist om at man ville kunne ha belyst saken bredere og innen de tidsfrister som gjaldt, skriver artikkelforfatterne.

(Anm: NHH-professorer om Transocean-saken. Merkverdigheter i Transocean-saken. Hadde førstestatsadvokat Morten Eriksen hatt tilstrekkelige ressurser, er vi overbevist om at man ville kunne ha belyst saken bredere og innen de tidsfrister som gjaldt, skriver artikkelforfatterne. (dn.no 21.6.2017).)

(Anm: Nye opplysninger for domstolene i skatte- og merverdiavgiftssaker. Det har i norsk skatteprosess lenge eksistert en ulovfestet regel som begrenser skattyters rett til å fremlegge nye opplysninger ved domstolsbehandlingen av skattesaker. Skattyters rett til å fremlegge bevis for domstolen kan bortfalle dersom beviset ikke ble fremlagt før behandlingen av ligningsvedtaket var avsluttet. Artikkelen søker å klarlegge det nærmere innholdet av denne regelen de lege lata gjennom en analyse av rettspraksis og sentrale hensyn. I tillegg reises spørsmålet om behovet og det rettspolitiske grunnlaget for en regel som begrenser skattyters rett til å fremlegge nye opplysninger for domstolen. Skatterett 01 / 2017 (Volum 35) Side: 2-209.)

(Anm: Transocean og kompleksitet. En av de mest omtalte skattesakene i Norge de siste årene – Transoceansaken – har nylig fått sin avgjørelse i Borgarting lagmannsrett. Saken har til og med fått sin egen side på Wikipedia! Skatterett 01 / 2017 (Volum 35) Side: 1.)

(Anm: Transocean NYSERIG er verdens største boreselskap og verdens største riggselskap med en total flåte på 80 enheter. Av disse kan 36 enheter operere på dypt vann, slik at Transocean også er verdens største dypvannsselskap. På norsk sokkel operer disse flyttbare boreriggene: Polar Pioneer, Transocean Arctic, Transocean Searcher,Transocean Winner, Transocean Barents, Transocean Spitsbergen og Transocean Leader. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Penger får frem det verste i oss. Studier har vist at bemidlede mennesker oftere bryter etiske normer. (…) – Sosiale forskjeller er et stort problem, ikke bare for de fattige, men for alle. Det ødelegger samfunnet. Vi stoler mindre på hverandre, folkehelsen blir verre. Sosiale forskjeller er dårlig nytt for alle, og det er problematisk, sier han. (abcnyheter.no 4.3.2016).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

- Slik bygger Putin opp muren på nettet. Tror du han klarer det? (- Beskjeden til alle russiske nettbrukere er klar: "Vær forsiktig – du kan bli spionert på) (- Her er den siste TV-stasjonen Putin ikke kontrollerer.)

Slik bygger Putin opp muren på nettet. Tror du han klarer det?
PER ANDERS JOHANSEN
aftenposten.no 13.10.2015
Putin gjør sitt beste for å få kontroll over internettet. Det samme gjør autoritære ledere i Kina, Midtøsten og Asia.

Derfor har over ca. tre milliarder mennesker fått begrenset sin tilgang til nettet, ifølge den uavhengige medieorganisasjonen Reporters Without Borders.

Den viktigste kampen om nettets fremtid står kanskje i Putins nye Russland. (…)

- I Vesten tenker dere at overvåkingen brukes til å spionere. I Russland er tilnærmingen annerledes. Hensikten er å spre frykt og intimidere folk, sier Soldatov.

- Beskjeden til alle russiske nettbrukere er klar: "Vær forsiktig – du kan bli spionert på". Dette er ekstremt effektivt. (…)

(Anm: Her er den siste TV-stasjonen Putin ikke kontrollerer. Nå granskes de for å være ekstremister. (aftenposten.no 9.12.2015).)

(Anm: Putin har mistet kontroll med russernes medievaner. Nå prøver Moskva og Beijing å bygge den virkelige store nye muren på internett. (aftenposten.no 19.12.2016).)

(Anm: Vil ha økt sensur av internett i Russland. Leder for den russiske etterforskningskomiteen Alexander Bastrykin tar til orde for å sensurere internett etter samme modell som Kina. (nrk.no 19.4.2016).)

(Anm: Å kritisere Kina er å risikere angrep fra små rosa nettroll. Lyserød nasjonalisme er på frammarsj. (dagbladet.no 1.6.2017).)

(Anm: Når kritikk blir farlig. AGENTEN: Aleksandr Litvinenko på en pressekonferanse i Moskva i 1998, da han  fortsatt var en offiser i den russiske etterretningstjenesten FSB. To år senere flyktet han til Storbritannia og ble en kritiker av Vladimir Putin. 1. november 2006 satt Aleksandr Litvinenko med en kopp grønn te på et fasjonabelt hotell i London. Uforvarende drakk han av et giftbeger. Dosen av det radioaktive stoffet polonium-210 ble begynnelsen på slutten for den tidligere KGB-agenten. Det ble samtidig innledningen på ni år med etterforskninger og granskinger av hans død.  (vg.no 23.1.2016).)

(Anm: Kina knebler advokatene. I går ble den profi lerte kinesiske advokaten og menneskerettsaktivisten Pu Zhiqiang dømt til tre års betinget fengsel for å ha «oppfordret til etnisk hat» og «provosert fram uro». Dommen er tilsynelatende mild, ettersom strafferammen er åtte år for slike lovbrudd. Han har allerede sittet 19 måneder i varetekt, og kan dermed løslates umiddelbart. (dagbladet.no 23.12.2015).)

(Anm: Slik har Panama-papirene gjort livet surt forstatsledere. I Kina vil presidenten straffe dem som gjengir avsløringene, mens i Storbritannia, Argentina og Pakistan er det sterke krefter som krever statsledernes avgang. (aftenposten.no 10.4.2016).)

(Anm: Urovekkende utvikling i Kina. DEN ØKONOMISKE utviklingen i Kina er fortsatt god, selv om veksttakten ikke er så høy som før. Samtidig ser det ut til at menneskerettighetssituasjonen for-verres, mens persondyrkelsen av president Xi Jinping tiltar. Stadig kommer det meldinger om at opposisjonel-le forsvinner. Noen av dem gjenoppdages etter litt tid i et fengsel, gjerne etter først å ha avlagt en «tilståel-se» på statlig fjernsyn. Folk behøver ikke å være særlig opposisjonelle engang. Det kan være nok å ha bidratt til en eller annen form for kritikk av myndighetene. (aftenposten.no 27.3.2016).)

(Anm: Russer skrev «Gud finnes ikke» – risikerer fengsel. En russisk mann risikerer inntil ett år i fengsel for å ha fornærmet noens religiøse følelser da han i en nettsamtale skrev at Gud ikke finnes. Mannen er tiltalt etter en omstridt lov som ble innført i 2013 etter at punkbandet Pussy Riot ble fengslet for en opptreden i Moskvas viktigste katedral. I 2014 deltok 38 år gamle Viktor Krasnov i en samtale på et humornettsted i hjembyen Stavropol. (tv2.no 3.3.2016).)

(Anm: Først ble russerne ranet av oligarkene. Nå tar oligarkbarna over. Barna av oligarkene og Putins elite tar opp arven etter foreldrene. En sikker måte å bli vanvittig rik på i Russland, er å få et sugerør i statskassen i form av store offentlige kontrakter. (aftenposten.no 7.3.2016).)

(Anm: Oligarki (fra gresk ὀλιγαρχία (oligarkhía), «fåmannsvelde», av ὀλίγος (olígos), «få» og αρχία (arkhía), «styre») er en styreform hvor den politiske makten er samlet hos en liten gruppe mennesker, såkalte oligarker. Begrepet ble først definert av Aristoteles i hans analyse av styresformene, oligarkiet ble definert som en styresform, der få har makten og styrer etter egeninteresser (no.wikipedia.org).)

(Anm: — Sjeldent og svært beklagelig. En amerikansk investors trusler mot den kritiske dokumentaren The Magnitsky Act skaper bekymring for ytringsfriheten. Den russiske advokaten og revisoren Sergej Magnitskij så ut som en martyr fra det øyeblikket han døde i et fengsel i Moskva 2009, etter nesten ett år i varetekt og like før saken hans måtte opp for retten. (morgenbladet.no 3.6.2016).)

- Risikerer 15 års fengsel for å ha skrevet «ok» på Facebook.

(Anm: Risikerer 15 års fengsel for å ha skrevet «ok» på Facebook. Patnaree Chankij kan bli dømt til flere års i fengsel for å ha gitt støtte til kritikere av kongehuset i Thailand. I januar ble en mann som hadde deltatt i samme diskusjon dømt til 11 år og fire måneders fengsel. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Patnaree (40) risikerer 15 års fengsel etter å ha skrevet ett ord på Facebook. Tiltalt etter Facebook-kommentar. (…) Thailand slår knallhardt ned på alle former for fornærmelser mot kongefamilien, og siden militærkuppet i 2014 har det vært en eksplosjon i antall saker. (dagbladet.no 2.8.2016).)

- Ord er ikke det samme som handlinger. Å viske ut skillet skaper et mer autoritært Norge.

Det er forskjell på ord og handlinger
Knut Olav Åmås.
aftenposten.no 24.1.2016
Ord er ikke det samme som handlinger. Å viske ut skillet skaper et mer autoritært Norge. (…)

Meninger blir forbrytelser
Det bør rett og slett ikke finnes meningsforbrytelser i et demokrati. Det konstruktive er å bekjempe skadelige ideer med bedre ideer og gjendrive destruktive teorier med argumenter, ikke med fengsel.

Det gjelder også hatytringer: Kampanjer, skjerpede lovregler og straffereaksjoner er det enkle, tankeløse svaret. (…)

(Anm: Anine Kierulf forsker, Norsk senter for menneskerettigheter. Det er fullt mulig å være tydelig og prinsipiell om ytringsfrihet uten å avvise nyansene | Anine Kierulf forsker, Norsk senter for menneskerettigheter. Ord er ikke handlinger, skriver Knut Olav Åmås i Aftenposten 24. 1. Dette er selvsagt riktig – både generelt og i jusen skiller vi mellom ytringer og handlinger. Åmås' tekst er mye delt i sosiale medier. Ikke rart; skillet er helt vesentlig. (aftenposten.no 25.1.2016).)

(Anm: Pål Kolstø, professor, Universitetet i Oslo. Åmås’ jukseargumenter. I sitt angrep på Jonas Gahr Støre og andre kritikere av antimuslimske karikaturtegninger i Aftenposten 24. januar begår Knut Olav Åmås en rekke tankefeil: Jus/moral. Åmås bruker konsekvent juridiske begreper når han karakteriserer karikaturkritikerne. De vil «kriminalisere» og «gjøre ord til forbrytelser». Men det dreier seg ikke om hva som skal rammes av straffeloven, men om hva som er anstendig. Å trykke bevisst provoserende karikaturer i den hensikt å krenke sårbare grupper, bør ikke forbys, men er likevel moralsk forkastelig. (aftenposten.no 28.1.2016).)

(Anm: Charlie Hebdo-journalist kritisk til manglende karikaturer av profeten, men Finn Graff vil ikke la seg diktere av redaktører. Kokkvold på sin side mener det er frykten som holder igjen satiren i mediene, ikke respekten for andres tro. (journalisten.no 31.5.2017).)

- Ord dreper! (- Men å hevde at ikke ord dreper, er jeg uenig i. Skarpe tunger har tatt liv av mange. Spør mobbeofres pårørende.)

Ord dreper!
Pål Gulbrandsen, Oslo
aftenposten.no 26.1.2016
Ingen med vettet i behold kan si seg uenig med Knut Olav Åmås i hans påpekning av forskjellen på ord og handling. Og heller ikke jeg ønsker å angripe ytringsfriheten og regelverket slik det praktiseres i Norge i dag.

Men å hevde at ikke ord dreper, er jeg uenig i. Skarpe tunger har tatt liv av mange. Spør mobbeofres pårørende. Trusler har ødelagt manges liv, skapt nervevrak og rusmisbruk med tidlig død til følge. Smarte forbrukslånkontrakter utformet av folk med ordbeherskelse og utdannelse på stell har lurt mang en ukyndig inn i håpløs gjeld og fortvilelse, i mange land til sult og fattigdom. Nedlatende karakteristikker om grupper bygger hat og frykt og skaper farlige handlinger i affekt.

Åmås siterer kloke Flemming Rose: «Mellom ord og handling står et menneske med en bevissthet og en evne til å vurdere hva som er riktig og galt.» Man må tilhøre ytringsfrihetseliten for til de grader å overse at kronisk fornedrelse og affekt meget vel kan føre til at folk handler galt, enda de har bevissthet nok til å vite bedre. Det er den krenkede som taper vettet og tyr til vold. Og det er vi ordbeherskere som krenker, ved å utnytte våre fordeler der vi kan. Uten å skjønne det selv en gang. (…)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

(Anm:.Forsøk på eller tendenser til å utviske skillet mellom ytringer og handlinger, er ytterst problematisk | Jon Wessel-Aas. (…) Jeg tror at mye av den tilsynelatende uenigheten i diskusjonen skyldes – ironisk nok – ord. Å si – mer eller mindre kategorisk – at ytringer ikke er handlinger eller at ytringer er handlinger, fører oss ikke nærmere poenget med ytringsfrihetens behov for særlig vern i et demokrati. (aftenposten.no 6.2.2016)

(Anm: Nå får nettrollene politiet på døra. Trusler på sosiale medier om drap, brenning og kastrering av asylsøkere har ført til at politiet i Indre Salten ikke tar noen sjanser. Nå drar de på hjemmebesøk til nettrollene. (…) – De mest ekstreme ytringene følger vi opp umiddelbart. Det er oppfordringer om å ta liv, brenne, kastrere og utøve vold. (…) Modererer seg etter besøk. – Erfaringen til nå viser at folk modererer seg etter at vi har vært på døra. Flere skjønner alvoret. Dette viser at det har en forebyggende effekt. (nrk.no 1.2.2016).)

(Anm: Frp vil gi kreftmedisin til pedofile for å forhindre overgrep mot barn. Svenske forskere tester kreftmedisin som kjemisk kastrering på pedofile. Fremskrittpartiet vil nå be helseministeren om å gi norske pedofile samme mulighet. (…) Bak ideen står Christoffer Rahm (39), en svensk psykiater. (…) Av de 60 pedofile, får halvparten prostatakreftmedisinen og den andre halvparten får en placebomedisin. Deltakerne får bare én injeksjon av medikamentet i studien, som har en forventet effekt på tre til fire måneder. (…) Frp støtter likende behandling i Norge. Kari Kjønaas Kjos, Leder Helse- og omsorgskomiteen (Frp) mener den svenske forskningen er noe for Norge. – Dette er utrolig spennende og noe Fremskrittspartiet absolutt ville støttet opp om. (tv2.no 26.11.2016).)

(Anm: Anundsen om Sophie Elise-truslene: Politiet bør ikke gi råd om å trekke ytringer. Svarte i Stortinget i dag. LEVERTE INN ANMELDELSE: Kjendisblogger Sophie Elise Isachsen har levert inn anmeldelse mot Mannegruppa Ottar. (dagbladet.no 12.10.2016).)

- Kritiske øyeblikk i norsk ytringsfrihetsdebatt - En analyse av forekomster av omtaler av ytringsfrihet og pressefrihet i norske aviser 1993–2015

Kritiske øyeblikk i norsk ytringsfrihetsdebatt - En analyse av forekomster av omtaler av ytringsfrihet og pressefrihet i norske aviser 1993–2015
Sosiologisk tidsskrift 03 / 2016 (Volum 24) (Side: 170-199DOI: 10.18261/issn.1504-2928-2016-03-01)
Sammendrag Ytringsfrihet og pressefrihet er sentrale og hyppig omdiskuterte emner i den medierte norske offentligheten. Ordskiftet preges gjerne av sentrale hendelser, der noen får betydning av å bli gjenstand for en prinsipiell ytringsfrihetsdebatt. Men hvilke saker er det som tar utviklingen fra det enkeltstående til det prinsipielle? Er ytringsfrihetsdebatten i Norge relativt konstant, eller fluktuerer den med utgangspunkt i enkeltsaker? Denne studien tar utgangspunkt i søk i tekstarkivet Atekst for perioden 1993–2015 og analyserer forekomster av nøkkelord knyttet til ytringsfrihetstematikk. Jeg finner at omtalen øker i tidsrommet, og at karikaturstridene i 2006 og 2015 fremstår klart som «kritiske øyeblikk» i norsk ytringsfrihetsdebatt. (…)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: PER EDGAR KOKKVOLD. Når pressen svikter sitt kall. Vår plikt. Det er medienes fordømte plikt å problematisere, dyrke tvilen, utfordre også de gode krefter. (…) I et land hvor man ikke kan stille ubehagelige spørsmål, har man heller ikke et barometer hvor det er mulig å avlese det atmosfæriske trykk. (aftenposten.no 31.10.2015).)

(Anm: Elleve spørsmål til Regjeringen | Wessel-Aas, Nygaard, Eide, Nybø, Spence, Åmås og Løken Stavrum. Hvor mye overvåking utsettes vi for? Og hvorfor? Hvordan kan vi trygge ytringsfriheten i overvåkingens tid? (…) 1. Er dagens kontroll- og overvåkingsregime forenlig med en åpen og opplyst offentlig samtale, slik Grunnloven skal sikre oss? (…) (aftenposten.no 18.1.2016).)

- Har legemiddelkonsulenter ytringsfrihet mht. å dele informasjon om juksestudier?

Do Drug Reps Have Free-Speech Rights to Share Shoddy Studies? (Har legemiddelkonsulenter ytringsfrihet mht. å dele informasjon om juksestudier?)
slate.com 4.12.2012
I GSK-forliket deltok firmaet angivelig i forberedelsene, publisering og promotering i et tidsskrift som villedende hevdet at legemidlet Seroxat (Paxil) var effektivt til behandling av depresjon hos mindreårige. (In the GSK settlement, the company allegedly participated in preparing, publishing and promoting a journal article that misleadingly asserted its drug Paxil was effective in treating depression in minors.)

Legemiddelindustrien har påført den amerikanske regjeringen et dobbelt nederlag. US Court of Appeals i New York har avgjort at en legemiddelkonsulent har rett til å bruke sin ytringsfrihet til å promotere et narkolepsilegemiddel som effektivt mot søvnløshet, kronisk tretthet og andre tilstander som Food and Drug Administration ikke hadde godkjent. Dersom Høyesterett opprettholder denne beslutningen vil firmaene betale færre multi-milliard-dollar bøter og unyttige utgifter med økte helseutgifter. (Pharma has landed a double blow against the American government. The U.S. Court of Appeals in New York has ruled that a drug salesman was exercising his right to free speech by pitching a narcolepsy drug as effective against insomnia, chronic fatigue and other conditions the Food and Drug Administration had not approved. If the Supreme Court upholds this decision, companies will pay fewer multi-billion dollar fines and useless healthcare spending will increase.)

Tilsynsmyndighetene hevdet at promoteringen viste at selgerne ulovlig solgte et legemiddel. Men retten sa de hadde ytringsfrihet mht. å gi leger en sannferdig informasjon slik at de lovlig kunne foreskrive legemidlet. Tilsynsmyndighetene krenket denne retten ifølge dommerne ved å sperre for deres off-label anbefalinger. (Regulators argued that the pitch showed the salesman was illegally selling a misbranded drug. But the court said he had a free-speech right to give doctors truthful information so they could legally prescribe the medicine. The regulator violated that right, the judges ruled, by barring his off-label recommendations.)

Beslutningen gjelder kun i tre stater, men FDA vil trolig anke. Det vil kunne ta saken til Høyesterett og føre til at denne seieren for legemiddelindustrien setter nasjonal presedens. GlaxoSmithKline, for eksempel, måtte ut med 3 milliarder dollar i juli for å forlike tre tiltaler, to av dem for off-label-markedsføring av antidepressiva og andre legemidler. I de siste fire årene har Pfizer, Johnson & Johnson, Abbottand Eli Lilly hver betalt, eller i forhandlinger om å betale, forliket over 1 milliard dollar. (...) (The decision applies only in three states, but the FDA is likely to appeal. That could put the case before the Supreme Court and make this victory for the pharmaceutical industry a national precedent. GlaxoSmithKline, for instance, shelled out $3 billion in July to settle three indictments, two of which were off-label marketing of antidepressants and other drugs. In the past four years Pfizer, Johnson & Johnson, Abbottand Eli Lilly have each paid, or are negotiating to pay, settlements over $1 billion.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

(Anm: Selgere i kirurgenes rekker: Relasjoner mellom kirurger og medisinske utstyrsrepresentanter (Salespeople in the Surgical Suite: Relationships between Surgeons and Medical Device Representatives. PLoS ONE 11(8): e0158510).

- Leger, legemiddelkonsulenter og ytringsfrihet

Doctors, drug reps, and free speech
By: S. Y. Tan, MD, JD  Clinical Psychiatry News
Clinicalpsychiatrynews.com.com 10.2.2017
Question: The First Amendment guarantees the right of free speech, but the U.S. Supreme Court has held that under a strict scrutiny standard, the government may regulate: A. Obscenity. B. Fighting words. C. Professional speech. D. A and B. E. A, B, and C.

Answer: D. The First Amendment forbids the government from “abridging the freedom of speech,” which extends to certain nonverbal conduct, such as flag burning. At the same time, the U.S. Supreme Court has also ruled that certain categories of speech such as obscenity and fighting words can be regulated under a strict scrutiny standard. However, it remains unsettled whether and to what extent professional speech – such as in the context of the doctor-patient relationship – may be curtailed. (…)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: - Nesten ni av 10 leger og forskere som bidro til å utvikle et førende sett med retningslinjer for kreftomsorgen i USA rapporterte finansielle bånd til legemiddelindustrien og medisinske utstyrsfirmaer). (medicalnewstoday.com 30.8.2016).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Amerikansk statsadvokat undersøger forhold omkring Lundbeck-middel. En amerikansk statsadvokat har indledt en undersøgelse om blandt andet salg og marketing af Lundbecks Xenazine til behandling af Huntingtons sygdom. (medwatch.dk 10.2.2016).)

(Anm: Antidepressants v cognitive behavioural therapies. Patients in trials of antidepressants are not typical of those in everyday practice. BMJ 2016;352:i577 (Published 10 February 2016).)

(Anm: Kåre Schultz: ”Det er spørgsmålet, om man tør”. Det er slut med nye samarbejdsaftaler for Lundbeck, der fremover vil selv og i fremtiden kun vil vokse organisk. Sådan lyder den nye strategi fra topchef Kåre Schultz, der trækker på sine erfaringer fra Novo Nordisk. (medwatch.dk 10.2.2016).)

(Anm: Uredelighet og fusk (juks/forskningsjuks) i medisinsk forskning. (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: Folk dør av hemmelige bivirkninger. Over 90 prosent av alle bivirkninger fra legemidler rapporteres ikke - selv ikke dødelige og livstruende bivirkninger. (...) Slik kan du hjelpe andre: (bt.no 9.3.2015).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Autisme: tidlig dødsrisiko en "skjult krise" (- Den ulikhet i utfall for autistiske mennesker vist i disse data er skammelige. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor mange autistiske mennesker aldri vil oppleve sin 40-årsdag.) (- Alle som er involvert i å støtte folk med autismespekteret fra regjeringen rett ned til lokalt helsepersonell har et ansvar for å stå opp og begynne å redde liv så snart som mulig.) (medicalnewstoday.com 21.3.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: New study links autism to mutations in mitochondrial DNA (medicalnewstoday.com 31.10.2016).)

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje største dødsårsaken i USA. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (...) Medisinske feil "fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". (Medical error—the third leading cause of death in the US. Medical error is not included on death certificates or in rankings of cause of death. (...) Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Forskere: Medisinske feil nå tredje største dødsårsak i USA (Researchers: Medical errors now third leading cause of death in United States) (washingtonpost.com 3.7.2016).)

(Anm: Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data) (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.) BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

(Anm: TEST UTVIKLET FOR Å OPPDAGE FARLIGE BIVIRKNINGER SLIK AT FÆRRE PASIENTER GIS UTRYGGE LEGEMIDLER (Test aims to detect dangerous side effects so that fewer patients are given unsafe drugs) (medicalnewstoday.com 19.12.2014).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

- Når taushet blir trygghet

Når taushet blir trygghet
Meninger - Harald Stanghelle
aftenposten.no 10.3.2015
Bidrar et ressursfokusert politi til at viktige kvinnestemmer trues til taushet?

Det er farlige tendenser vi nå ser. Og farligst er ikke truslene, men ettergivenheten, skriver Harald Stanghelle om at politiet har bedt Amal Aden om å dempe seg.

Amal Aden – en av landet viktigste samfunnsdebattanter – trues nesten daglig på livet. Politiets svar på truslene er å be henne om å dempe seg og ikke provosere, sier hun til VG.

Dessverre er det grunn til å tro henne.

«Jeg fikk råd om å ligge lavt etter min Charlie Hebdo-kommentar», skriver den profilerte VG-kommentatoren Shazia Sarwar på Facebook.

Og noen av oss husker fortsatt hvordan norsk politi i 2011 presset den omstridte danske tegneren Kurt Westergaard til å bløffe på seg akutte helseproblemer slik at et åpent møte med ham på Litteraturhuset kunne avlyses. Westergaard returnerte til Danmark på politiets «ordre». Han har senere sagt at lignende har aldri skjedd ham i noe annet land. (…)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).

- Synlig påvirkning. Arendalsuka er lobbyismens hjemmebane.

(Anm: Synlig påvirkning. Arendalsuka er lobbyismens hjemmebane. (…) Arendalsuka er bare seks år gammel, men har rukket å bli en institusjon i norsk politikk - både for den offentlige samtalen, men kanskje først og fremst for den synlige lobbyismen. (…) Men det er ikke mengden vanlige folk (hvis politikere, journalister og organisasjonsfolk kan ekskluderes fra en slik kategori) som gjør at Klassekampen i gå kalte Arendalsuka «lobbyistenes dansegulv». I følge en undersøkelse utført av Ketil Raknes ved Senter for studier av politisk kommunikasjon (Polkom) ved Universitetet i Oslo er det pleie og etablering av politiske kontakter som påvirkningsagenter og organisasjonsliv kommer for. Et stort lokalt og sivilt oppmøte endrer ikke på det. (dagbladet.no 15.8.2017).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Kommentar. Er lobbyregister et framskritt for åpenheten? (- Høyre mener at habilitetsverket er godt nok.) (- KrFs Geirmund Lykke mener det blir for mye byråkrati, særlig for de pliktoppfyllende som vil føre opp alle samtaler og henvendelser de har. Han har også en annen bekymring. De som vil lure systemet, klarer det fint. De bare lar være å føre opp sine henvendelser. Hele systemet er jo basert på tillit.)

(Anm Kommentar. Er lobbyregister et framskritt for åpenheten? Saken om "grønn strek" har ført til at Trondheim kommune nå innfører et lobbyregister. For alle som er opptatt av åpenhet, høres det bra ut. Men kan det gi falsk trygghet? Som første kommune i landet har Trondheim innført et lobbyregister. I registeret skal bystyremedlemmene føre oversikt over møter de har med lobbyister og organisasjoner. Først var det snakk om et lobbyforbud i Trondheim, men det er ikke lovlig. Nå er det etiske regelverket innskjerpet i tillegg til at lobbyregisteret er innført. (…) Motargumentene mot et lobbyregister er mange. Lobbyregisteret ble ikke vedtatt enstemmig. Høyre mener at habilitetsverket er godt nok. KrFs Geirmund Lykke mener det blir for mye byråkrati, særlig for de pliktoppfyllende som vil føre opp alle samtaler og henvendelser de har. Han har også en annen bekymring. De som vil lure systemet, klarer det fint. De bare lar være å føre opp sine henvendelser. Hele systemet er jo basert på tillit. (…) Det blir interessant å se hvordan Trondheim utformer sitt register, og hvordan det vil fungere. Er det vellykket, kan flere ønske å følge etter. (kommunal-rapport.no 3.10.2017).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Arendalsuka: Vil ha slutt på nettets ansvarsløshet. ARENDAL (Journalisten): Bør mediene ha plikt til å anmelde trusler i debattfeltene? Det var et sentralt tema da mediefolk diskuterte redaktøransvar på nett. (…) I trykte medier og kringkasting har redaktøren ansvaret for alt som publiseres, gjennom straffeloven, uansett om han eller hun har vært involvert. På nettet finnes ikke noe slikt ansvar, heller ikke når den nye straffeloven trer i kraft i oktober i år. Der er det gamle redaktøransvaret videreført i paragraf 269. (journalisten.no 17.8.2015).)

(Anm: Nyhetssjefer krever full åpenhet om voldtekter. Har forståelse for Oslo-politiets ønske om å dempe frykten, men understreker medienes plikt til å informere om alvorlige forhold i samfunnet. (journalisten.no 17.3.2016).)

(Anm: Politiet i Oslo holder voldtekter hemmelig for mediene. Etter det store antallet voldtekter i 2011 oppdaget Oslo-politiet at økningen anmeldelser hadde sammenheng med antall presseoppslag. (journalisten.no 17.3.2016).)

(Anm: Presseforbundet om Oslo-politiet: – Total mangel på respekt for offentleg innsyn. Oslo politidistrikt kjem no til å gi færre opplysningar til Politidirektoratet når politifolk skyt eller trugar med våpen. To dagar etter NRK-sak om politiskyting på Grønland, skreiv Oslo-politiet dette i brev til direktoratet. (nrk.no 8.4.2016).)

- Politimester: Vi ønsker ikke at de skal dempe seg

Politimester: Vi ønsker ikke at de skal dempe seg
vg.no 12.3.2015
De siste dagene er det i flere medier blitt hevdet at politiet forsøker å kneble minoritetskvinner som har opplevd trusler etter å ha ytret seg. Men vår tilnærming til ytringsfrihet er ikke å be samfunnsaktører om å dempe seg.

Hans Sverre Sjøvold, politimester i Oslo:

På bakgrunn av hvordan denne debatten fremstår, må vi bli enda tydeligere på politiets rolle i våre samtaler med enkeltpersoner som opplever trusler. Slike samtaler om sikkerhet og risiko handler blant annet om hva som er viktig for den det gjelder, faktorer som kan utløse nye trusler, og hvilke tiltak som kan være aktuelle.

Målet med slike samtaler er selvsagt ikke å dempe viktige stemmer, men å gi relevant informasjon så den enkelte kan treffe sine egne valg. Vi råder ikke til å avstå fra debatten. Vi ber heller ikke bloggere slutte å skrive, komikere slutte å provosere, politikere slutte å argumentere, eller journalister legge ned pennen. (…)  

(Anm: Anundsen om Sophie Elise-truslene: Politiet bør ikke gi råd om å trekke ytringer. Svarte i Stortinget i dag. LEVERTE INN ANMELDELSE: Kjendisblogger Sophie Elise Isachsen har levert inn anmeldelse mot Mannegruppa Ottar. (dagbladet.no 12.10.2016).)

- Ytringsfriheten er verdiløs hvis man ikke kan ytre seg fritt, uten frykt for represalier (- Den truende friheten.)

Hvilken selvstendighet? Hvilken ytringsfrihet?
Kjersti Løken Stavrum.
aftenposten.no 26.4.2014
Maidagenes honnørord kommer ubehagelig tett på dagsaktuelle, vanskelige saker for Norge, skriver
Norge skal snart feire 17. mai og Grunnloven – landet som ikke vil åpne døren for Dalai Lama og som lukket den for Edward Snowden.

I sentrum for begge feiringene står naturligvis markeringen av Norge som et fritt og selvstendig land. Et land som symboltungt har lagt retten til ytringsfrihet til paragraf 100. Men hvilken verdi har det å feire sin selvstendighet hvis et land likevel ikke opptrer selvstendig og fritt i aktuelle saker av prinsipiell betydning? Og hvilken verdi har markeringen av ytringsfrihet hvis vi ikke blir litt uroet eller plaget når ytringsfriheten blir benyttet til det den er ment som, nemlig til å viderebringe meninger og informasjon som det pr. definisjon ikke skal være enighet om?

Ytringsfriheten er verdiløs hvis man ikke kan ytre seg fritt, uten frykt for represalier.  (…)

Feigt og prinsippløst
Når tidligere fredsprisvinner Dalai Lama nå sto i fare for å måtte smugles inn bakveien til Stortinget, er det ikke bare feigt. Det er prinsippløst. Norge ønsker å bedre forholdet til Kina, da må det følgelig ageres i Kinas tjeneste. På offerets alter ligger viktige prinsipper som de samme aktører som ønsket å lukke døren, vil ikle seg bunad for å feire om noen uker. (...)

(Anm: Norge er blitt et feigt land (aftenposten.no 6.2.2014).)

(Anm: Selvsensuren har seiret - Det å undertrykke egne meninger i form av selvsensur er blitt så utbredt her i landet at det svekker demokratiet. (aftenposten.no 13.12.2014).)

(Anm: Samfunn som ikke tåler kritikk er grunnleggende svake. Thorbjørn Jagland: Ettpartistaten Kina har skapt et av verdenshistoriens mest korrupte systemer. (aftenposten.no 15.7.2015).)

(Anm: Anders Gievær. Lønn eller ytringsfrihet? Hvis ikke vanlige arbeidstakere kan benytte seg av ytringsfriheten uten fare for å miste jobben, har de i realiteten ingen ytringsfrihet. (…) Det ble begynnelsen på en Kafkaaktig prosess for Tolg. Hun fikk ikke vite hvem som klaget på henne. Hun fikk heller ikke vite hva hun skulle ha skrevet som var galt. (vg.no 10.10.2015).)

(Anm: What makes something "Kafkaesque"? - Noah Tavlin (ed.ted.com).)

(Anm: Fluer og frihet i to Kafka-romaner. Norsk Litteratur­vitenskapelig. Franz Kafkas forfatterskap er et yndet emne innenfor såkalte animal studies, en tverrfaglig disiplin med forbindelser til litteraturvitenskapen.1 Særlig Kafkas kortprosa innbyr til lesninger av denne sorten, ettersom dyr av ulike arter er sentrale i disse fortellingene – enten det dreier seg om det lille skadedyret, Gregor Samsa («Die Verwandlung»), eller om den mer antropomorfe apen, Rotpeter («Ein Bericht für eine Akademie»). Tidsskrift 01 / 2017 (Volum 19) Side: 22-39.)

(Anm: Den truende friheten. Ytringsfriheten er vår mest ubehagelige frihet. Derfor er den under permanent angrep. YTRINGSFRIHETENS GRENSER: Ubaydullah Hussain (t.h.) sammen med sin advokat John Christian Elden til ankebehandlingen av to straffesaker i Borgarting Lagmannsrett. (dagbladet.no 11.7.2015).)

(Anm: Lansering av sluttrapport Status for ytringsfriheten i Norge (fritt-ord.no 19.11.2014.)

(Anm: Kina forbyr "vestlige verdier" Universitetene i Kina får en advarsel: - Vestlige verdier vil aldri bli tillatt. (dn.no 31.1.2015).)

(Anm: Aftenposten stoppet sak om Twitter-avsløring. Debattredaktøren mente det ikke var riktig av avisa å være med og avsløre hvem som sto bak Twitter-konto. Også andre medieaktører blir «på grensen til uvel». (…) Flere journalister har fått merke @fruhjorts vrede, og engasjementet har hardest rammet Aftenpostens journalist Ingeborg Senneset og VG-journalist Anders Giæver. (nettavisen.no 23.6.2016).)

(Anm: VG for konstaterende i sin dekning av @fruhjorth-saken. PFU felte VG for ikke å ha dokumentert opplysninger. (…) Michalsen og Pedersen (redaktørene i Medier24 og VG med fornavnene Gard og Torry. Red.anm.) sier i sine tilsvar at dokumentasjonen ikke er viktig, samtidig som alle andre innklagede redaksjoner som har fulgt i deres fotspor argumenterer med at dokumentasjonen til Michalsen og Giæver (kommentator Anders Giæver i VG. Red.anm.) var grunnlaget for å videreformidle.” (journalisten.no 27.9.2016).)

(Anm: PFU slår fast at Medier24, VG og P4 brøt god presseskikk i @fruhjort-saken. Medier24, P4 og VG felt for brudd på god presseskikk og Vær varsom-plakatens paragraf 3.2 om faktasjekk. (medier24.com 27.9.2016).)

- Nei til innstramminger i offentlighetsloven.

Aftenposten mener. Nei til innstramminger i offentlighetsloven.
aftenposten.no 12.5.2015
Stortingets justiskomité behandler nå et forslag om en lovendring som vil hindre offentligheten i å få innsyn i saker som legges frem for forberedende møter i kommuner med parlamentarisk styreform. Først når byrådet får en sak til vedtaksbehandling, skal det gis rett til innsyn.

Bakgrunnen for forslaget er spesiell. Sivilombudsmannen har slått fast at Oslo og Bergen bryter offentlighetsloven når journalister er blitt nektet innsyn i saker som forberedes. I stedet for å innskjerpe at kommunene følger loven, vil stortingsrepresentanter fra Høyre, KrF, Venstre, Frp og Ap forandre loven slik at dagens ulovlige praksis blir lovlig. (…)  

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

(Anm: Trine Skei Grande om blokkering av piratsider: – Sensur og begrensning av ytringsfriheten. Venstre-lederen vil ha omkamp om endringene i åndsverksloven etter onsdagens dom. (tv2nyhetene.no 3.9.2015).)

(Anm: Leder. Uakseptabelt hemmelighold. UKULTUR: Byrådet i Oslo har i flere år praktisert hemmelighold, og har forsøkt å trenere legitime innsynskrav i månedsvis. Det er et alvorlig demokratisk problem når forvaltningen nekter allmennheten innsyn i viktig informasjon. (…) Hemmelighold i forvaltningen vitner om grunnleggende mangel på respekt for de demokratiske spillereglene. Konsekvensene er åpenbare: Folk vet ikke hva som skjer og får ikke reagert før avgjørelser er tatt. VG mener at dette både er uakseptabelt og udemokratisk. (vg.no 12.9.2015).)

(Anm:  Ulovlig e-postinnsyn er et økende problem i arbeidslivet  (datatilsynet.no 24.9.2015 ).)

(Anm: Norske bedriftsledere rapporterer at ansatte overvåkes. En undersøkelse gjort av Næringslivets sikkerhetsråd viser at næringslivsledere både kameraovervåker ansatte og overvåker e-posten deres.  (datatilsynet.no 24.9.2015 ).)

(Anm: Norske bedrifter overvåker ansatte, googler jobbsøkere og får falske fakturaer, viser ny rapport (aftenposten.no 23.9.2015).)

(Anm: Det norske kinasyndromet - En av Børge Brendes viktigste oppgaver er å skape et bedre forhold til Kina. (dn.no 30.1.2015 ).)

(Anm: Kinesisk advokat kan få 20 års fengsel for tvitring (aftenposten.no 22.2.2015).)

- Strengt utilgjengelig

Strengt utilgjengelig
Journalist Kjetil Stormark
nrk.no 11.2.2015
Norske myndigheter har strupet tilgangen til viktige, skriftlige kilder som kan belyse premissene for utformingen av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

De siste 13 årene har Statsministerens kontor (SMK) ikke avgradert et eneste nytt dokument fra Regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU). Forrige gang RSU-protokoller ble avgradert og gjort offentlig tilgjengelig, var 31. mai 2002.

SMK hevder at det kan representere en trussel mot rikets sikkerhet dersom også tidligere utleverte referater/protokoller fra RSU publiseres, og oppfordret senest fredag undertegnede og NRK (som sitter på den største samlingen av tidligere avgraderte RSU-protokoller) om å ikke publisere slike dokumenter. SMK oppgir det nye sikkerhetspolitiske klimaet som begrunnelse. Men det er i beste fall en halv sannhet.

LES OGSÅ: Hemmelighetsstempler dokumenter fra den kalde krigen (…)

(Anm: Krever at departementene redegjør for innsynsbehandlinger. - Vi har mottatt klagesaker som viser at her kan det være forbedringspotensial, sier Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger vil gå Justisdepartementet og Forsvardepartementets behandling av innsynssaker etter i sømmene. (aftenposten.no 28.6.2015).)

(Anm: SV vil skrote «hysj-komité». SVs Bård Vegar Solhjell vil ha en åpen debatt også når det gjelder ømtålige utenriks- og sikkerhetsspørsmål. Løsningen er å legge ned den utvidede utenrikskomiteen på Stortinget, mener han. VIL HA ÅPENHET: SV-politiker Bård Vegar Solhjell vil ha mer åpenhet om utenriks- og sikkerhetsspørsmål. (dagbladet.no 22.6.2015).)

- Islamkritikkens begrensninger

Kronikk: Islamkritikkens begrensninger | Thomas Hylland Eriksen
aftenposten.no 9.1.2016
Det største problemet med kritikken mot islam er at den gir en rekke svar uten å si hvilke spørsmål kritikken svarer på. (…)

I toneangivende kretser er menneskerettigheter nærmest blitt synonymt med ytringsfrihet. Iallfall når den rammer muslimer og ikke en selv, som da SAS-magasinet trykte en artikkel om politisk høyredreining i Skandinavia og Fremskrittspartiet krevde at opplaget skulle fjernes fra flysetene. Eller da Norges justisminister høytidelig brente sin lokalavis da den skrev noe han ikke likte. Eller da Wikileaks lekket ulekre detaljer fra maktens sirkler. (…)

Mange ville være Charlie Hebdo
For et års tid siden var det uansett mange som gjerne ville være Charlie. Skjønt, da jeg på 1980-tallet jobbet i Gateavisa, som drev med lignende satire, kan jeg ikke huske at vi hadde veldig mange støttespillere i det etablerte Norge. Og de som faktisk støttet oss den gangen, var ikke så opptatt av å skryte av at de var Charlie i januar 2015, heller. (…)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror. (dn.no 29.1.2015).)

(Anm: Professor i sosialantropologi, Universitetet i Oslo. Thomas Hylland Eriksen. Cellegift mot terrorisme. Kampen mot terrorisme risikerer å produsere mer terrorisme, ikke mindre. (…) Det er nå en reell fare for at virkemidlene som brukes, bidrar til å skape problemet som var ment å løses. (…) Sivile lider. Men det er ikke uvanlig at sivile blir drept av luftangrep. Ifølge The Guardian har amerikanske droner, som i flere år har være brukt for å få has på totalt 41 terroristledere i Pakistan og Jemen, drept 1147 mennesker i disse landene, mens flere av terroristene stadig lever i beste velgående.  (nrk.no 16.11.2015).)

(Anm: Hege Storhaug under lupen | Elin Ørjasæter. Politikere som sier at «islam har ingenting med terror å gjøre» har bare ikke giddet å sjekke. Storhaug har tatt jobben for dem. (…) Hege Storhaugs bok, og ikke minst hennes kritikeres faktasjekk, har endret mitt syn på islam.  (aftenposten.no 5.1.2016).)

(Anm: Falsk forsvar for ytringsfriheten - Ekstreme islamister og ekstreme muslimhatere har til felles at de er antidemokratiske krefter med konflikt på agendaen. Kjøp ikke rasistenes propaganda. (nrk.no 18.1.2015).)

- Ytringsrommet gjøres trangere når overvåkere beslaglegger en fri filmskapers råmateriale. (- PST-sjefen ble ikke varslet om Rolfsen-razzia) (- Retten til å kunne motta og meddele informasjon uten å bli straffet for det, er en del av den ytringsfriheten vi har grunnlovsfestet i Norge.) (- Difor var det viktig at PST tapte mot Rolfsen.)

- Sjokkerende og skremmende
dn.no 9.6.2015
- Vi synes det er helt uakseptabelt at politiet går til razzia mot en filmskaper, sier Sverre Pedersen, leder i Norsk filmforbund.

Mandag kveld utførte tre sivilkledde politimenn fra PST razzia hos filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen (43).

Ifølge Dagbladet dro politiet med en rekke filer fra Rolfsens kommende dokumentarfilm om Ubaydullah Hussain og det islamistiske miljøet i Norge.

- Vi synes det er helt uakseptabelt at politiet går til razzia mot en filmskaper. Det er jo slik at en filmskaper som holder på med en gravende dokumentar, støttet av Fritt ord, skal være trygg på at politiet ikke kommer og tar beslag, sier Sverre Pedersen, leder i Norsk filmforbund. (…)

(Anm: PST-nederlag er kåret til verdens beste dom i 2015. Det amerikanske prestisjeuniversitet Columbia har kåret filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsens seier over PST i høyesterett for fjorårets dom. (aftenposten.no 15.3.2016).)

(Anm: VM i  rettssikkerhet. Kåring. Høyesteretts avgjørelse i Rolfsen-saken er kåret til «verdens beste dom». (…) Et rettslig slag. Det rettslige slaget i Høyesterett sto om en dypere forståelse av kildevernets betydning for et åpent og kritisk samfunn. Det innebærer vern av upublisert materiale og fri samtale mellom journalist og kilde. Ekte åpenhet innebærer at viktig og omstridt informasjon kommer frem nett-opp fordi kildevernet skaper trygghet. Det er disse verdiene overivrige overvåkere i terror-bekjempelsens navn satte i spill ved Rolfsen-beslaget. (aftenposten.no 25.3.2016).)

(Anm: Rolfsen-dommen vekker internasjonal interesse. Høyesteretts avgjørelse kan få betydning for kildevernsaker i andre land. (journalisten.no 19.1.2016).)

(Anm: Difor var det viktig at PST tapte mot Rolfsen. – Å slå hol på journalistane sitt kjeldevern er som å tissa i buksa for å halda seg varm, meiner advokat Jon Wessel-Aas. Han rosar Høgsterett for å nekta PST tilgang til video-beslag i Rolfsen-saka. (nrk.no 20.11.2015).)

(Anm: En seier for kildevernet. En enstemmig høyesterett har gjort det klart at kildevernet er et av de viktigste prinsippene i et sunt demokrati. (vg.no 20.11.2015).)

(Anm: Arne Jensen | Knut Olav Åmås | William Nygaard | Thomas Spence | Kjersti Løken Stavrum.  Ytringsfrihet. Derfor støtter vi Ulrik Imtiaz Rolfsens sak. Neste uke møter filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen i Høyesterett i en rettssak av stor prinsipiell betydning. Her er årsakene til at vi har valgt å støtte hans sak. (…) Retten til å kunne motta og meddele informasjon uten å bli straffet for det, er en del av den ytringsfriheten vi har grunnlovsfestet i Norge (aftenposten.no 27.10.2015).)

(Anm: PST-sjefen ble ikke varslet om Rolfsen-razzia. (vg.no 26.6.2015).)

(Anm: Kryptér din smartphone på 5 minutter. To nemme apps gør det muligt at kryptere indholdet af dine samtaler og sms'er, så de ikke kan overvåges udefra. (dmjx.dk 23.10.2015) (Danmarks Medie- og Journalisthøjskole).)

(Anm: Ulrik Imtiaz Rolfsen: Folk vil bli redde for å prate med meg. PST kan få se opptak beslaglagt fra filmskaper (aftenposten.no 27.6.2015).)

(Anm: Arbeiderpartiet vil forby politijakt på pressens kilder. Arbeiderpartiets medieutvalg vil ha slutt på at PST og politiet jakter på pressens kilder. Samtidig skal det strafferettslige redaktøransvaret bli plattformnøytralt. Filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen vil få journalistisk status i forhold til kildevern og innsamling av informasjon, med Arbeiderpartiets forslag. I juni beslagla PST upublisert materiale fra hans kommende dokumentarfilm. (aftenposten.no 14.8.2015).)

(Anm: Vurderer å forby politiet kildejakt. Arbeiderparti-utvalg varsler lovforslag for å styrke kildevernet.  – Vi vurderer en lovgivning etter svensk modell. Der er det forbudt for myndighetene å etterforske for å finne pressens kilder. I Sverige har journalist og redaktør også juridisk plikt til å beskytte sine kilder, ikke bare en rett. Disse momentene er veldig aktuelle. (journalisten.no 17.7.2015).)

(Anm: Tingretten vil la PST se Rolfsens opptak. Mener kildevernbeskyttelse ikke har betydning. (journalisten.no 26.6.2015).)

(Anm: Jurist Kristine Foss i Presseforbundet og Offentlighetsutvalget. Høyesterett har uttalt at journalistisk virksomhet skal beskyttes. KOMMENTAR: Presseforbundets Kristine Foss ser på Rolfsen-sak i lys av tidligere rettspraksis om kildevern. (journalisten.no 12.6.2015).)

(Anm: - Dramatisk. Ytringsrommet gjøres trangere når overvåkere beslaglegger en fri filmskapers råmateriale. (…) Mediene må aldri bli politiets lydige redskap. Ikke minst er det avgjørende at   medienes kilder føler trygghet for at vi ikke går på akkord med det vern disse må Ulrik Imtiaz Rolfsen sa i går at han fortsatt er «shaky» etter PSTs razzia mandag. (aftenposten.no 10.6.2015).)

(Anm: - PST må stoppe umiddelbart. Et samlet ekspertkorps slakter PSTs oppførsel og sier kildevern og pressefrihet i Norge trues av razziaen mot filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen. RASER MOT POLITIET: Kjersti Løken Stavrum ber PST forsikre om at de ikke kommer til å se på de beslaglagte opptakene. (dagbladet.no 9.6.2015).)

(Anm: PST rotet bort lydopptak fra retten. Ubaydullah Hussain nekter å forklare seg i ankesaken i Borgarting lagmannsrett. Retten ville høre lydbåndopptak fra tingrettens behandling, men PST greier ikke å finne lydopptaket. (aftenposten.no 9.6.2015).)

(Anm: Norske bedriftsledere rapporterer at ansatte overvåkes. En undersøkelse gjort av Næringslivets sikkerhetsråd viser at næringslivsledere både kameraovervåker ansatte og overvåker e-posten deres.  (datatilsynet.no 24.9.2015 ).)

- Mediene får ikke innsyn i fengslingskjennelse.

Kristine Foss synes innsynsnekt i tingretten er merkelig.
journalisten.no 23.6.2015
Mediene får ikke innsyn i fengslingskjennelse. Før helgen ble en tidligere journalist varetektsfengslet i to uker med brev- og besøksforbud i fullstendig isolasjon. Mannen er siktet for grov korrupsjon. I berammingen oppgis ikke navnet på den siktede, bare advokatens navn.

Flere medier har gått sammen i ett forsøk på å få innsyn i fengslingskjennelsen, men dette er avvist av tingretten. Begrunnelsen er frykt for bevisforspillelse. Selv med et pålegg overfor mediene om referatforbud fra kjennelsen, vil tingretten ikke utlevere den. (…)  

- VG får kritikk for å ringe kommentarfeltet

VG får kritikk for å ringe kommentarfeltet
vg.no 24.4.2015
VGTV får sterk kritikk for konfronterende TV-intervju med egne nettdebattanter.

Torsdag publiserte VGTV en sending der journalist Mads A. Andersen ringer til personer som har ytret seg kritisk om båtflyktningene i Middelhavet gjennom VGs kommentarfelt.

Bakgrunnen skal være at VGs ansvarlige redaktør Torry Pedersen reagerte på at avisens moderatorer stengte kommentarfeltet etter flere «bare la dem drukne»-kommentarer under en sak om båtflyktningene i Middelhavet.

I sendingen konfronterte programlederen VGs lesere med påstander som «Middelhavet blir forurenset» og at «flyktningene heller burde bli og kjempe for landet sitt». (…)

VG-redaktør: Dette er legitimt
- Kommentarfeltene under artiklene i VG leses av titusenvis av mennesker, og da har du aktivt oppsøkt den offentlige arena. Da er det legitimt å konfrontere deg med dine standpunkter, sier Pedersen i VGs sending.

Redaktøren forklarer at han er en prinsipielt tilhenger av en veldig vid ytringsfrihet rundt sentrale politiske spørsmål.

- Så jeg mener at her må vi gi relativt vidt rom for å avdekke de holdningene som finnes i befolkningen, sier han videre. (…)

(Anm: Jon Wessel-Aas advokat/partner i Bing Hodneland Advokatselskap: For mye ytringsfrihet? (…) Det fremstår for meg som umyndiggjørende overfor vedkommende debattanter og dermed som lite demokratisk, dersom de ikke skulle måtte stå til ansvar for sine offentlige meningsytringer også utenfor det aktuelle kommentarfeltet. (aftenposten.no 27.4.2015).)

(Anm: Karl-Fredrik Tangen: "Opptrer som domstol i en elendighet de selv har skapt" Å ringe folk som skriver hetsende og rasistiske ytringer i kommentarfeltet, er som å gi barna vannpistol og skyte tilbake med krutt, mener Karl-Fredrik Tangen. (aftenposten.no 25.4.2015).)

(Anm: Medieviter, IT-Universitetet i København, Anders S. Løvlie: Noen tar feil på internett. Å drite ut de minst taleføre nettdebattantene på TV er neppe den beste måten å legge til rette for en god nettdebatt. (nrk.no 27.4.2015).)

- Nettsteder ikke ansvarlige for lesernes kommentarer.

Nettsteder ikke ansvarlige for lesernes kommentarer
digi.no 9.2.2016
Men det er likevel visse unntak, sier Menneskerettsdomstolen.
Den europeiske menneskerettsdomstol mener at nettsteder ikke er ansvarlige for støtende kommentarer fra lesere, i alle fall dersom disse bare er rettet mot kommersielle selskaper.

Den europeiske menneskerettsdomstol har enstemmig avgjort at nettsteder i utgangspunktet ikke er ansvarlige for støtende kommentarer som leserne skriver i nettstedenes kommentarfelt eller fora. Dette skriver BBC News.

Dette ble kjent i forrige uke etter at ungarske Magyar Tartalomszolgáltatók Egyesülete og Index.hu Zrt v. Hungary brakte sakene sine inn for menneskerettsdomstolen. Begge skal av nasjonale domstoler i Ungarn ha blitt funnet ansvarlige for kommentarer fra sine respektive lesere som har kritisert den angivelig villedende forretningspraksisen til to eiendomsrelaterte nettsteder.

Den ferske dommen kommer kanskje som en overraskelse, siden den samme domstolen kom til motsatt konklusjon i forbindelse med en noe lignende og relativt kritisert sak i fjor sommer, som involverte det estlandske nettavisen Delfi AS og fergeselskapet AS Saaremaa Laevakompanii. (…)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Frp vil skrote lisensen og selge NRK

Frp vil skrote lisensen og selge NRK
dagbladet.no 28.9.2012
- FOR SMALT: Frp-nestleder Per Sandberg mener NRK lager smale programmer som nesten ingen ser på.

- De lager smale programmer som fire personer ser på, sier Per Sandberg. (...)

Partiet varsler at de vil droppe detaljstyringen av NRK med krav til nynorsk undertekst og programmer på samisk.

For at kanalen ikke skal stjele hele reklamemarkedet fra TV 2 åpner Frp for at NRK bare delvis reklamefinansieres, resten skal bevilges over statsbudsjettet.

NRK ble etablert i 1933 og har om lag 3.500 ansatte. Med fire riksdekkende TV-kanaler, tre riksdekkende radiokanaler og en godt besøkt nettside er NRK landets desidert største mediebedrift. (NTB)

(Anm: Vil ha betalingsmur på NRK.no.. Høyre og Frp stiller seg bak et forslag om å innføre betalingsmur på NRKs nettsider, melder Aftenposten. (nrk.no 7.4.2015).)

(Anm: Betalingsmur. Bedre med et sterkt NRK. Det er viktig at ikke sentral informasjon ender bak betalingsvegger som gjør at bare eliten får med seg samfunnsdebatten. (aftenposten.no 8.4.2015).)

(Anm: Nordmenn er mest villige til å betale for nettaviser. I Norge er betalingsviljen for digitale avisprodukter høyest i verden, ifølge to nye internasjonale undersøkelser. (…) Undersøkelsen fra Sør-California konstaterer at kun én prosent av amerikanere er villige til å betale, mens betalingsviljen ligger på ti prosent om man inkluderer andre engelskspråklige land. Oxford-undersøkelsen viser at 27 prosent av norske lesere er villige til å betale for digitale produkter. (dn.no 16.8.2016).)

(Anm: Mer enn hver fjerde nordmann villig til å betale for å lese nettavis (digi.no 16.8.2016).)

(Anm: USA: Brukerbetaling for nettaviser skulle være redningen, men med få unntak er det snakk om små penger. Det viser en ny studie fra Universitetet i Sør-California. (medier24.no 14.8.2016).)

- EU-boss får kritik for at give embedsmænd mundkurv på (- Topstyring, politisk spin og forbud mod at udtale sig har skabt et mere lukket system.)

EU-boss får kritik for at give embedsmænd mundkurv på
politiken.dk 1.4.2015
Politisk topstyring, embedsmænd med mundkurv på og talsmænd uden nok specialviden risikerer at gøre EU’s kommunikation dårligere, advarer Connie Hedegaard.

Det var med løfter om mere åbenhed og bedre kommunikation, at luxembourgeren Jean-Claude Juncker overtog magten i EU-kommissionen sidste efterår, men i realiteten er der sket det modsatte, advarer eksperter.

Topstyring, politisk spin og forbud mod at udtale sig har skabt et mere lukket system, der gør det sværere for medierne at informere de europæiske borgere ordentligt om unionens arbejde.

Den udvikling advarer også Danmarks tidligere kommissær Connie Hedegaard nu imod. Blandt de nye tiltag er, at almindelige embedsmænd i kabinetter og generaldirektorater ikke længere må tale med journalister uden særlig tilladelse.

»Hvis journalister ikke kan ringe til en embedsmand, som kan forklare, hvad der er faktuelt rigtigt og forkert, før journalisten går videre til den politisk ansvarlige, så risikerer man at få dårligere kommunikation i stedet for bedre kommunikation«, siger Connie Hedegaard, der var EU’s kommissær for klimapolitik fra 2009 indtil oktober sidste år.

LÆS OGSÅ Jean-Claude Juncker er en skamplet på EU

Connie Hedegaard kritiserer samtidig, at Juncker i sin iver efter at styre al information har ændret på EU’s talsmandstjeneste. De 28 kommissærer harTopstyring, politisk spin og forbud mod at udtale sig har skabt et mere lukket system, der gør det sværere for medierne at informere de europæiske borgere ordentligt om unionens arbejde.  (…)

»Er kommissionen helt sikker på, at det her giver medierne mulighed for at lave en mere kvalificeret EU-dækning? Det ville jeg ikke føle mig overbevist om«.

Connie Hedegaards advarsel bakkes op af en række velplacerede kilder i den nuværende kommission, som Politiken har talt med. De beskriver, hvordan næsten alle tidligere talsmænd er blevet smidt ud og erstattet med Jean-Claude Junckers »politiske venner«. Og hvordan al kommunikation udadtil i modsætning til tidligere nu skal godkendes helt i toppen af Junckers kabinetschef og tidligere kampagneleder, tyskeren Martin Selmayr.

LÆS OGSÅ Formodet kilde til #LuxLeaks-skandalen er sigtet i Luxembourg

»Det er hele er blevet til et permanent kampagneapparat for Jean-Claude Juncker selv«, siger en kilde i kommissionen. (...)

LÆS OGSÅ Ny aftale mod skattely: Skat får lov at løbe fra sine aftaler

Mark Ørsten, professor i journalistik ved Roskilde Universitet, er helt enig.

»Hvis kommissionen fortsætter i den nuværende retning, bliver offentligheden faktafattig. Så bliver alle EU-spørgsmål til debatter for eller imod, som man sjældent bliver klogere af«, siger han.

Kommissionens nye talsmandstjeneste kan slet ikke genkende kritikken, siger vicecheftalskvinde Mina Andreeva. (…)  

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

(Anm: The European Medicines Agency (EMA) (tidligere EMEA) (den europeiske legemiddelkontrollen) (mintankesmie.no).)

- Når pasienten redigeres vekk (- Hvis presseetikk og fagetikk gjør at disse brukerstemmene ikke kommer til orde, har vi nok et demokratisk problem)

Når pasienten redigeres vekk
DEBATTINNLEGG: Bjørnar Olsen - Psykolog og sjefredaktør i Tidsskrift for Norsk Psykologforening
dagbladet.no 19.4.2010
Den unge jenta beskrev detaljert hvordan hun skadet seg selv.

USYNLIGE: I godt over ti år har det jevnlig tikket inn manus fra personer med erfaringer fra psykisk helsevern, og etter hvert også Nav, i min innboks, alle manus som gir grunn til ettertanke. Som forlagsredaktør i Gyldendal kom de gjerne i form av lengre fortellinger om et liv med psykiske lidelse — som den unge jenta som skrev om hvordan hun skadet seg selv i ganske så detaljerte ordelag, og om sitt håp om et bedre liv etter mange vonde opplevelser. Som sjefredaktør i Tidsskrift for Norsk Psykologforening opplever jeg at fortellingene oftere er om fortvilte møter med hjelpeapparatet, gjerne i form av innlegg som i til dels sterke ordelag fremstiller hendelser utført av identifiserbare personer som oppleves som — og kanskje også er — overgrep. (...)

Hvis presseetikk og fagetikk gjør at disse brukerstemmene ikke kommer til orde, har vi nok et demokratisk problem og er i hvert fall langt unna målet om brukermedvirkning. (...)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Kirurgdom til Strasbourg

Kirurgdom til Strasbourg
vg.no 19.3.2015
Avisa Nordland aksepterer ikke Høyesteretts dom, som slår fast at avisen ærekrenket legen Rastislav Kunda og derfor må betale ham oppreisning på 400.000 kroner.

Derfor klager avisen staten inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, med påstand om at høyesterettsdommen er i strid med menneskerettighetenes vern av ytringsfriheten. I en lengre artikkelserie fremstilte avisen det som om den slovakiske legen Rastislav Kunda ved Nordlandssykehuset opererte friske pasienter uten grunn, noe Høyesterett fastslo var en ufullstendig fremstilling og klart ærekrenkende.

Avisen vant saken i lagmannsretten, etter at kirurgen hadde vunnet i tingretten.

– Vi mener at saken skal slippe inn og føre fram. Dette er en sak som gjelder liv og helse der mediene har krav på et sterkt vern av ytringsfriheten. Og det er ikke gitt av Høyesterett, sier advokat Trond Hatland til avisen.

Avisa Nordland ble dømt for ærekrenkelser i Salten tingrett, frikjent i Hålogaland lagmannsrett og endelig dømt i Høyesterett i desember i fjor. (…)

Avisa Nordland vant rettssak mot kirurg
vg.no 13.12.2013
Hålogaland lagmannsrett slo denne uken fast at Avisa Nordland ikke krenket kirurgen Ratislav Kunda da de omtalte den såkalte kirurgiskandalen i 2010.

Samtidig dømmer de Ratislav Kunda til å betale Avisa Nordland saksomkostninger på totalt 1,4 millioner kroner.

- Jeg er svært glad og lettet, både av hensyn til Avisa Nordland og for arbeidsvilkårene for norsk presse. Dommen endrer ikke prinsipper, men den understreker at pressen har et nødvendig arbeidsrom også i utfordrende helsesaker som dette, sier sjefsredaktør i Avisa Nordland, Jan-Eirik Hanssen til VG. (...)

Pris til ærekrenket kirurg
dagensmedisin.no 6.9.2013
Den tidligere kirurgen ved Nordlandssykehuset, Rastislav Kunda, ble i 2010 feilaktig beskyldt for å ha fjernet friske organer. Nå har han fått en pris for å ha stått opp mot uriktige påstander i norske medier.

Rastislav Kunda tildeles prisen som Nordlandsdoktoren 2013 fordi han på vegne av alle leger har tatt belastningen ved å stå opp mot uriktige påstander i norsk presse. Saken dreier seg om legers rettsvern og er derfor av stor prinsipiell betydning, skriver Nordland legeforening.

Mediestorm
Saken fra Nordlandssykehuset i Bodø er blitt omtalt som «kirurgiskandalen», og i løpet av åtte dager publiserte norsk presse nær 1000 saker om den påståtte skandalen. Begge kirurgene ble eksponert med fullt navn og bilde.

I 2009 foretok Kunda og en annen lege ved Nordlandssykehuset i Bodø operasjoner av pasienter med mistanke om kreft i bukspyttkjertelen. Kunda og hans utenlandske kollega ble beskyldt for å ha fjernet friske organer fra kreftpasienter. (...)

Ble tilkjent erstatning
Kunda saksøkte Avisa Nordland for ærekrenkelse. PFU hadde to ganger behandlet klagesak mot avisen, og konkluderte med at avisen ikke hadde brutt god presseskikk.

I mars i år konkluderte Salten tingrett med at beskyldningene om at kirurgene opererte friske mennesker uten grunn og påførte pasienter ubotelig skade, ikke var riktige og at avisen har ærekrenket Kunda.

Avisa Nordland ble dømt til å betale Rastislav Kunda en erstatning på 400.000 kroner, men anket dommen. Ankesaken er berammet til november måned.

Ifølge Nordland legeforening vil Kunda få overrakt prisen senere i høst. (...)

Leger fjernet friske organer hos pasienter
vg.no 26.6.2010
BODØ/OSLO (VG) Sykehuset i Bodø granskes for 16 operasjoner som aldri skulle vært gjennomført.

Del på FacebookDel på TwitterLegg til på NettbyUtskriftsvennlig versjonTips en vennNordlandssykehuset i Bodø rystes av skandalen der de to utenlandske legene Johannes Diermann og Rastislav Kunda står sentralt. De to har vært involvert i 13 av operasjonene som granskes.

Senest i januar i fjor presenterte Avisa Nordland Diermann og Kunda under førstesidetittelen «Valgte selv Bodø foran hele verden».

VG forteller i dag den dramatiske historien om Lillian Olsen (61) som ble feilaktig operert for kreft og påført store indre skader.

I tillegg til Lillian Olsen, kjenner VG til nok et tilfelle der en pasient fikk fjernet en rekke organer uten å ha kreft, og er skadet for livet. (...)

(Anm: Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror. (dn.no 29.1.2015).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Lisa Tønne slaktet ektemannen på podcast. Kan utløse erstatningskrav, sier advokat. (…) - Han forteller at loven er slik at for at påstander skal være æreskrenkende, må de være usanne. Om noen farer med sannhet kan du likevel kreve erstatning, da for krenkelse av privatlivets fred.

Lisa Tønne slaktet ektemannen på podcast. Kan utløse erstatningskrav, sier advokat
journalisten.no 7.4.2017
Men å legge podcast inn i presseetikken er det ingen stemning for.

Under mandagens ekstrasending av podcasten «Tusvik & Tønne», som består av komikerne Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne, fortalte sistnevnte om en episode der hun fikk hjernedrypp og ble innlagt på Sykehuset Innlandet på Hamar.

Mot slutten av sendingen kom hun med knallharde påstander mot ektemannen, tidligere P3-programleder Kyrre Holm Tønne Johannesen. Uten at han fikk svare for seg. 

Norske medier har ikke omtalt påstandene fra komikeren. Dette kan forklares med at mediene følger et strengt etisk regelverk, Vær Varsom-plakaten.

Men de aller fleste podcaster følger ikke dette regelverket, som sjefredaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen påpeker

Han skriver i en kommentar at mange klager på «falske nyheter» i redaktørstyrte, etablerte medier – mens podcaster slipper unna. Det er et paradoks, mener han. 

Stavrum forklarer overfor Journalisten at det er viktig å være klar over at podcaster ikke har noen felles etikk, og at det er en stor fordel for pressens troverdighet at vi stort sett følger spilleregler og har en selvdømmeordning. 

– Innholdet i denne podcasten er så hårreisende at ingen ansvarlige redaktører ville touchet den. Heldigvis. (…)

Advarer 
Til tross for at det kan komme sterke påstander i podcaster, mener advokat Carl Bore i Dalan Advokatfirma at formatet ikke bør trenge å forholde seg til Vær Varsom-plakten.
Blant annet fordi at om hele internett skal følge pressens etiske regelverk, vil det bli svært mye arbeid for Norsk Presseforbund og Pressens Faglige Utvalg (PFU), som tross alt skal behandle alle klagene. 

Han forteller at loven er slik at for at påstander skal være æreskrenkende, må de være usanne. Om noen farer med sannhet kan du likevel kreve erstatning, da for krenkelse av privatlivets fred. (…)

– Om hele internett skal inn under Vær Varsom-plakaten, vil PFU kollapse fullstendig. Jeg vil advare mot å ta inn blant annet blogg og podcast, sier han. (…)

- Refser topphemmelig advokatliste

Refser topphemmelig advokatliste
nrk.no 10.3.2015
Mullah Krekars «skyggeadvokat» er en av flere sikkerhetsklarerte norske advokater som jobber med saker som omhandler rikets sikkerhet. Listen over hvem som kan ta slike oppdrag er hemmelig. – Uholdbart at disse holdes skjult, mener ytringsfrihetsadvokat.

dag avgjorde retten at Krekar får oppnevnt en såkalt «særskilt advokat», som verken han, eller hans egen forsvarer får snakke med. Han får heller ikke vite hvilken skjult informasjon om ham som den spesialoppnevnte advokaten får del i.

Det er den profilerte forsvareren Aase Karine Sigmond som har fått denne jobben, skriver Aftenposten.

NRK har bedt om innsyn i listen over hvem som kan ta på seg slike topphemmelige oppdrag, men blir avvist.

«Sorenskriveren har besluttet at sikkerhetsloven §§ 11 og 12, og offentlighetslova § 13 skal anvendes slik at det ikke gis innsyn i listen», skriver kommunikasjonssjef i Oslo tinghus, Irene Ramm i en e-post. (…)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Misforstått taushetsplikt

Misforstått taushetsplikt
Christer Mjåset, Yngre legers forening på Oslo Universitetssykehus
Som leger har vi fullstendig taushetsplikt for alle de forhold som vi får kunnskap om i arbeidet med pasientene våre. Dette sikrer at lege-pasient-forholdet får utvikle seg i fortrolighet, slik at alle pasienter kan komme med det de har på hjertet. Dette er avgjørende for kvaliteten på både diagnostikken og behandlingen som gis. Leger setter derfor taushetsplikten meget høyt.

I arbeidet med å lage en ny arbeidskontraktmal for leger i sykehus har imidlertid arbeidsgiverforeningen Spekter presentert en helt ny form for taushetsplikt som de ønsker å avtalefeste. Denne er oppsummert slik:

"Arbeidstaker skal bevare taushet om alle opplysninger vedkommende som medarbeider blir kjent med og som kan være til skade for helseforetaket dersom de blir kjent."
Spekter vil med andre ord at leger ikke lenger bare skal tie om pasientene sine, men også om sin egen arbeidsgiver. Er dette forenelig? Etter min mening er det ikke det. En slik avtale vil i praksis bety at leger vil bli tvunget til å sette sin arbeidsgiver FØR pasienten, og det er en svært farlig utvikling. (…)

- Pseudonymitet kan være berettiget?

Når saklig kritikk stemples som trolling
Doremus Schafer pseudonym blogger og mediekritisk spaltist
aftenposten.no 26.4.2015
Det må være rom for også pseudonym kritikk i offentligheten, så lenge den fremføres på en saklig, faktabasert og forsvarlig måte.

Jeg har ikke - slik Rogstad beskylder meg for - noen agenda om å angripe samfunnsforskning generelt eller henne personlig, skriver Doremus Schafer.

Les også: Doremus: Et nettroll med Fritt Ord-støtte

I lørdagens Aftenposten går statsviter Ingrid Rogstad til kraftig angrep på min spaltistvirksomhet og de instanser som støtter den. Bakgrunnen er at jeg arbeider med en kritisk gjennomgang av (deler av) hennes doktorgradsavhandling, om samspillet mellom Twitter og tradisjonelle medier. Rogstad mener mine henvendelser utgjør et "korstog" mot henne fra et "nettroll".

Jeg kan ikke se at dette er en rimelig eller forholdsmessig beskrivelse av min opptreden.

Som folk selv kan lese her, har jeg sendt henne én lang epost med detaljerte spørsmål, og deretter to oppfølgings-eposter (egentlig bare én epost delt opp i to for å være mer oversiktlig) som kun handler om å etterspørre de opplysningene jeg ba om innledningsvis (og der hun tildels syntes å ha misforstått spørsmålet mitt). Når Rogstad så gjorde det klart at hun ikke ville gi noe mer informasjon om avhandlingen, forholdt jeg meg selvsagt til det, og sendte henne kun tre svært korte eposter med forespørsel om rene og svært enkle praktiske avklaringer. (…)

(Anm: Ny kurs fra ny redaktør: Journalisten kutter den anonyme mediekritiker Doremus Schafer. – Vil ikke ha spaltister som skriver under pseudonym. (…) Foruten egen blogg har han vært spaltist for Dagbladet og Manifest Tidsskrift, samt fagbladet Journalisten. Men nå kutter sistnevnte samarbeidet, etter at Martin Huseby Jensen overtok som redaktør. (medier24.com 10.8.2016).)

Hardkjør og hårsår
Anders Giæver
vg.no 24.3.2015
Søndag skrev jeg en kommentar i VG om blant annet Fritt Ords støtte til den anonyme bloggeren «Doremus Schafer». Mandag svarte Fritt Ords direktør, Knut Olav Åmås.

LES OGSÅ: Anders Giæver om anonyme meningsytrere.

Det er lite å bemerke til Åmås svar. Han opprettholder sin argumentasjon fra tidligere, en argumentasjon jeg altså ikke oppfatter som god nok. Men det er halvannen setning mot slutten som virkelig er talende:

Åmås skriver at vi trenger «Doremus Schafer»s mediekritikk fordi: « ... hårsårheten for kritikk er fortsatt stor i redaksjonene. Jeg håper hardkjøret mot ham og de som støtter ham, ikke fører til at Doremus Schafers offentlige bidrag forsvinne». (…)

Når lederen for en institusjon som kaller seg «Fritt Ord» mener at en høyst normal og påkrevet meningsutveksling omkring en såpass uvanlig praksis som det å slippe anonyme skribenter til på leder- og kommentarplass i mediene er et «hardkjør», gjør han det vanskelig å føre et vanlig ordskifte.

LES OGSÅ: Knut Olav Åmås' svar til Giæver.

Jeg vet ikke hvilke grunner Doremus Schafer har for å være anonym. Åmås og de andre som kjører ham frem vil ikke oppgi dem. Men hvis grunnen er at Schafer ikke tåler å bli motsagt eller å få sin rolle kritisert, slik alle som deltar i offentlig debatt jevnlig opplever, er det de som skyver ham frem som har ansvaret. (…)

(Anm: Helge Øgrim redaktør i Journalisten. Pseudonymitet kan være berettiget (aftenposten.no 16.3.2015).)

- Essay: Anonymitet i den digitale tidsalder

Essay: Anonymitet i den digitale tidsalder
Kronikk Doremus Schafer (pseudonym) blogger og mediekritiker
aftenposten.no 30.1.2015
Altfor mange diskusjoner om fullt navn kontra pseudonymitet ser bort fra de berettigede grunnene som eksisterer for å ønske å skrive pseudonymt.

Aftenposten kjenner artikkelforfatterens identitet. Teksten er også publisert (i en noe lengre versjon) på forfatterens blogg.  (…)

Holdningene til anonymitet på internett har gjennomgått adskillige endringer over de siste 20 årene.

I nettets spede barndom på 90-tallet var manges tommelfingerregel at du skulle legge ut minst mulig personlig informasjon om deg selv på nettet - og i hvert fall ikke oppgi ditt virkelige navn.

Riktignok har det hele tiden eksistert arenaer der fullt navn var den vanligste normen, men i andre - og kanskje de fleste - arenaer ville det bli ansett som unormalt og påfallende dersom du skrev under fullt navn. (…)

Selv i 2005 ble det ikke ansett som spesielt unaturlig at en profilert politisk blogger som VamPus valgte å skrive under pseudonym «av hensyn til privatlivet, og for å ikke skade arbeidsgiver» - hun kunne sogar bli kåret til Norges beste blogger uten å behøve å røpe identiteten sin, og stille opp til intervju i Dagbladet med ansiktet skjult bak en dataskjerm. (I dag er hun som kjent fast møtende stortingsrepresentant for Oslo Høyre.)

Krav om å bruke sitt virkelige navn
Nå i 2015 har pendelen svingt kraftig i motsatt retning, og mange ser det som grunnleggende tvilsomt dersom noen ønsker å være anonym eller bruke pseudonym på nett. (…)

«Sock puppet»-kontoer
Det må selvfølgelig være muligheter for å reagere mot de debattanter som kommer med direkte ulovlige ytringer.

Selv om politiet ofte vil være i stand til å spore opp også anonyme personer som uttaler seg lovstridig, så er det rimelig at eieren av mediet eller diskusjonsforumet krever å få kjenne den virkelige identiteten til de som skriver på kronikkplass eller i kommentarfeltet. En slik kunnskap vil også gjøre det mulig å utestenge de personer som bryter debattreglene.

Et annet reelt problem med total anonymitet er at det kan gi debattanter muligheten til å drive et «dobbelt bokholderi» med sine meninger.

Det mest slående og åpenbart uakseptable eksemplet vil være hvis man oppretter det som på engelsk kalles «sock puppet»-kontoer - fiktive kontoer som opptrer som «heiagjeng» for primærkontoen for å gi inntrykk av at du har støtte fra flere i debatten. (…)

- To av tre rektorer: Får ikke snakke åpent om norske skoler.

To av tre rektorer: Får ikke snakke åpent om norske skoler.
aftenposten.no 5.3.2015
- Du står så sørgelig alene. Når du står opp og sier ifra, så er det bortimot umulig å bli hørt, sier rektor Oddvar Nergård.

- I hverdagen kreves det lojalitet fra statlige og kommunale politikere. De kaller det lojalitet, mens det i virkeligheten er lydighet de krever, sier rektor Oddvar Nergård fra Stjørdalen. Han fikk skriftlig advarsel etter å ha skrevet leserinnlegg i lokalavisen.

Rektoren fra Stjørdalen fikk svi da han skrev leserinnlegget «Kulturhus til besvær – eller kultur til alle?» i lokalavisen i 2012.

- Selv når du kan vise at lovparagrafer brytes, kan det ties ihjel. Du stanger hodet så ettertrykkelig i veggen – så det spørs hvor lenge jeg orker å skrive mer.

Rektoren var uenig i at politikerne ville bygge kulturhus for 700 millioner kroner, samtidig som skolen slet med meget trange budsjetter Nergård mente var i strid med loven.

Noen dager etter avisinnlegget fikk han en skriftlig advarsel fra kommunen om at «arbeidsgiver forventer at du i fremtiden er lojal til vedtak som fattes i kommunen og at du omtaler kommunens ledelse med respekt».

«Arbeidsgiver vil understreke at lignende forhold ikke vil bli akseptert flere ganger og vil kunne føre til oppsigelse/avskjed», skrev rådmannen til rektoren.

- Jeg mener ytringsfrihetens kår i Norge dessverre er begrenset. Vi snakker varmt om dette etter store terroranslag som nylig i Paris og København, men i virkelighetens verden hvor «hverdagsytringsfriheten» skulle vært brukt, står det slett ikke bra til, sier Nergård til Aftenposten. (…)

(Anm: Aftenposten redaksjon. Ansattes ytringsfrihet er for svak (aftenposten.no 6.3.2015).)

(Anm: Ytrings­frihetens trange kår. Lite ante jeg hva som var i vente da jeg høsten 2012 skrev kronikken «Kulturhus til besvær – eller kultur for alle» i lokalavisene i Stjørdal. (kommunal-rapport.no 22.5.2015).)

(Anm:- Ulovlig knebling av lærere. Lærere ved Haugerud skole i Oslo instrueres til ikke å snakke negativt om skoleledelsen eller skolepolitikk. Munnkurven er ulovlig, mener ledende offentlighetsjurister. (dagbladet.no 4.5.2015).)

– Helsepersonell må få ytre bekymring

– Helsepersonell må få ytre bekymring
nrk.no 5.3.2015
Helseminister Bent Høie (H) mener helsepersonell ikke bare har lov, men en plikt til å melde fra om ting de er bekymret for.

Ansatte i helsetjenesten skal ha mulighet til å ytre sine bekymringer til pressen. Det fastslår helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Høyre.

– Ikke bare har de muligheten til det, men helsepersonell har også en plikt til å melde fra om ting som kan være til skade for pasientene og pasientsikkerheten.

– Men så er det også slik at helsepersonell har et ansvar for å ikke skremme pasienter med sine utsagn, og de må være trygge på at det de sier er faglig basert, påpeker han. (…)

(Anm: Aftenposten redaksjon. Ansattes ytringsfrihet er for svak (aftenposten.no 6.3.2015).)

Ber Høie sikre ytringsfrihet for helse-ansatte
dagensmedisin.no 10.12.2013
Stortingsrepresentant Kjersti Toppe vil ha retningslinjer på hvor langt sykehus kan gå for begrense ansattes ytringsfrihet.

Første nestleder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Kjersti Toppe (Sp) er svært bekymret for ytringsfriheten for de ansatte i helseforetakene og på sykehusene.

– Det er flere tilfeller der folk har tatt kontakt med meg og deretter fått skriftlige advarsler for å henvende seg til meg - fordi det blir oppfattet som illojalt. Foretakene får gjøre for mye slik de vil, dette med å kalle inn og gi skriftlige advarsler er en uting, sier Toppe til Dagens Medisin. (...)

Leger trues til taushet
ukeavisenledelse.no 17.1.2012
Nå må helseministeren riste sykehusledere rundt om til fornuft. Man truer enkelt og greit ikke leger som er kritiske til ledelsen disposisjoner med sparken slik de gjør i Helse Førde, skiver redaktør Magne Lerø.

Etter at stormen «Dagmar» herjet på Nordvestlandet, kritiserte overlege Arne Järnbert kriseberedskapen ved Nordfjord sykehus. Da sendte fagdirektør Hans-Johan Breidablikk en e-post der han han ba om at Järnbert ble beordret til et møte for å forklare seg, «ved å gå til media igjen bør han isteden ut av organisasjonen snarest», het det i e-posten som VG fikk fatt i. Direktør Jon Bolstad klarte å ro saken i land ved å si til VG at Breidablikk ikke burde ordlagt seg slik. Men det var nå slik han ordla seg. Det viser hvilken holdning ledelsen har til de som ytrer kritikk offentlig.

Det kan godt være Järnbert er helt på jordet med det han mener. Da får de si det. Ansatte som kritiserer ledelsen har ingen rett til å bli tatt på med silkehansker. Det er bare å kjøre på med argumenter. Et realt verbalt slagsmål er langt å foretrekke framfor å forfølge ansatte arbeidsrettslig for meningene sine.

I dag forteller NRK at en ny overlege, Henrik Berg, ved Nordfjord sykehus har fått brev fra ledelsen i foretaket der det heter at han kan miste jobben om han fortsetter å kritisere at viktige funksjoner ved sykehuset forsvinner.

«Samlet sett konkluderer arbeidsgjevar med at du har brote grunnleggjande krav til lojalitet i arbeidsforholdet. Dersom liknande forhold, som her er gjennomgått, gjentek seg, vil arbeidsgjevar vurdere oppseiing eller avskjed frå stillinga di i HelseFørde HF», heter det.

Berg anklages for å spre usikkerhet og frykt hos pasienter for at de får et langt dårligere helsetilbud som følge av den omstilling som skjer. Det må Berg ha lov å mene. Han har endatil rett til å hevde at ledelsen gjør en dårlig jobb. Lojaliteten til arbeidsgiver betyr ikke at du skal la være å si offentlig det du mener. (...)

– Foreldre kritikkverdig behandlet etter dødsfall
nrk.no 4.11.2011
Foreldrene til Benjamin Lie vil vite alt som skjedde da sønnen døde.

Får ikke innsyn i alle papirer etter at Benjamin Lie døde etter en kneoperasjon.

Da Benjamin Lie døde på Ringerike sykehus for to år siden, ble det etter press fra foreldrene satt i gang en gransking av sykehuset.

Brennpunkt: Foreldrene endret helsevesenet

Foreldrene, Unni Tobiassen Lie og Håkon Lie, fikk bare innsyn i noen dokumenter. Begrunnelsen var at de ikke ble regnet som en part i saken. (...)

Ankemuligheter i framtida?
Leder for Helse- og omsorgskomitéen på Stortinget, Bent Høie fra Høyre, synes det er på tide at pårørende blir en part i saker som etterforskes av Helsetilsynet.

Stortingsrepresentant Bent Høie (H) støtter en lovendring.

Avdelingsdirektør Gorm Are Grammeltvedt i Helsetilsynet sier de har lyttet til foreldrene.

– Det er foreslått i Stortinget å endre loven slik at pårørende og pasienter er juridiske parter i slike saker hele veien, forteller Høie.

Han mener dette er viktige rettigheter. – De er knytta opp til muligheten til å anke beslutninger i en slik sak.

Høie nevner et konkret eksempl med bakgrunn i Benjamin Lie-saken.– Da kunne foreldrene ha anka Helsetilsynets avgjørelse inn for Helsepersonellnemnda hvis de mente at sykepleieren burde fått en advarsel. (...)

Taushetsplikt og legeetikk
dagensmedisin.no 22.12.2010
– Når en lege avgir uttalelse til Rådet for legeetikk, har legen taushetsplikt etter Helsepersonellovens kapittel 5. Rådet er altså enig med Sivilombudsmannen i dette spørsmålet, skriver Trond Markestad, leder i Rådet for legeetikk. (...)

Tror ikke doktoren holder tett
nrk.no 26.5.2010
Tilliten til at helsevesenet og Nav klarer å overholde taushetsplikten om folks helseopplysninger er svekket.

For tre år siden var det 30 prosent som hadde stor tiltro til at helsevesenet klarer å bevare taushet om helseopplysninger. I en ny undersøkelse som Respons Analyse har gjort for Den norske legeforening, er det ni prosent færre som har full tillit til at helseopplysninger ikke kommer på avveie. (...)

Positivt engasjement
Hun mener undersøkelsen viser at mange er interesserte i hvordan helseopplysninger blir håndtert, og at dette på mange måter er et positivt engasjement i befolkningen. Tilliten til at Nav skal håndtere taushetsbelagte helseopplysninger på en god måte har falt enda mer enn for helsevesenet. Her er det 10 prosent som nå har stor tillit, mot 19 prosent for tre år siden. Hver sjette spurte (17 prosent) har enten ganske liten tiltro, eller svært liten tiltro til Nav. (...)

- Misbruker hemmelighold
aftenposten.no 3.7.2008
(...) Legemidler. En professor ønsket informasjon i sammenlignende studier om bivirkninger av et legemiddel. Taushetsbelagte forretningshemmeligheter, mente Helse- og omsorgsdepartementet. Sivilombudsmannen mente saken var "tvilsom" og "mangelfull", og departementet ga til slutt innsyn.

Problemer med e-post. I mange saker oppdager Sivilombudsmannen at saksdokumenter mangler. Årsaken er at de er sendt med e-post, og dermed ikke journalført i arkivene. (...)

- Norske medier har vært feige

- Norske medier har vært feige
nettavisen.no 7.1.2015
HUSKER KARIKATURSTRIDEN: Knut Olav Åmås var kulturredaktør i Aftenposten under karikaturstriden.

Som kulturredaktør i Aftenposten gikk Knut Olav Åmås inn for å møte drapstrusler med publisering av de omstridte karikaturtegningene. Dette vant han ikke gehør for.

- Frykt og redsel har nok preget mange redaksjoner i Norge helt fra karikaturstriden startet i 2005. Det var for eksempel ingen norske medier som deltok i den koordinerte, europeiske publiseringen av Muhammed-karikaturer. Blant annet var det flere franske aviser som trykket karikaturene for å markere at man ikke vil la seg true. Frykten har nok preget norske redaksjoner i større grad enn det man har sett ellers i Europa. Jeg vet sannelig ikke hva som er årsaken, sier Åmås til nettstedet Kampanje. (…)

(Anm: William Nygaard, styreleder i Norsk PEN: - Ytringsfriheten må inkludere krenkelser vi ikke kan tåle (aftenposten.no 9.1.2015 ).)

(Anm: Gi de stemmeløse en stemme - Hvis vi skal krenke de stemmeløse, plikter vi også å gi dem en stemme. (morgenbladet.no 16.1.2015).)

(Anm: Egeland om Charlie Hebdo: - Et magasin som angriper religion, banker, politikere og makt i samfunnet (dagbladet.no 7.1.2015).)

(Anm: Per Fugelli: Fire beroligende midler etter terroren. Vi er én flokk i dette landet, også etter 7. januar. (aftenposten.no 13.1.2015).)

- Fransk komiker fengslet etter Charlie-kommentar (- Hvor langt går ytringsfriheten?)

Fransk komiker fengslet etter Charlie-kommentar.
aftenposten.no 14.1.2015
Den franske komikeren Dieudonné M'bala M'bala er ifølge AFP varetektsfengslet for å ha forsvart terror. Komikeren skal ha uttalt seg om angrepene på satireavisen Charlie Hebdo.

Ifølge Le Parisien ble komikeren pågrepet i sitt hjem i Eure-et-Loire, sørøst for Paris. Dieudonné er en svært kontroversiell komiker i Frankrike som en rekke ganger har måttet svare for sine uttalelser overfor politiet.

- Forsvar av terror

Etter terroren i Paris i forrige uke postet Dieudonne følgende på facebook "jeg føler meg som Charlie Coulibali",  med adresse til Amedy Couibali, mannen som sto bak angrepet på den jødiske matbutikken i Paris der fire ble drept.  Dette ble ifølge politiet sett på som et forsvar av terror. Han skal senere ha fjernet posten fra facebook.

Helt siden forrige onsdag, da redaksjonslokalene til den satiriske avisen Charlie Hebdo ble angrepet og 12 mennesker henrettet av to brødre, har franskmenn gått rundt med slagordet "Je suis Charlie" (Jeg er Charlie).

Innenriksminister Bernard Cazeneuve ville imidlertid ikke kommentere dette overfor franske medier i morges. (…) 

Han har tidligere hatt forbindelse med Jean-Marie Le Pen, faren til den nåværende lederen for Nasjonal Front, Marine Le Pen.

Etterforskningen av Dieudonné har imidlertid brakt opp spørsmålet om hvor langt ytringsfriheten går, noen dager etter at 3,7 millioner gikk i gatene nettopp til støtte for Charlie Hebdos ytringsfrihet.  Dette er nå tema for en lang artikkel i Le Monde, der de går gjennom hva ytringsfriheten egentlig innebærer. (…)

(Anm: Flere medier sensurerer Charlie Hebdos tegninger (dagbladet.no 7.1.2015).)

(Anm: De marsjerte for ytringsfrihet, men knebler pressen i hjemlandet (aftenposten.no 13.1.2015).)

(Anm: Mens 50 verdensledere gikk arm i arm for ytringsfrihet, kjente Raif Badawi merkene etter 50 piskeslag. (aftenposten.no 13.1.2015).)

(Anm: - Nå er alle for redde til å trykke karikaturer. Kurt Westergaard sier terrorangrepet i Danmark har styrket hans skepsis til religion. (nettavisen.no 15.2.2015).)

(Anm: Stadig flere kinesere fengslet for sine meninger. Xi Jinping slår hardt ned på opposisjonelle: Ikke siden Tibet-opptøyene er så mange blitt anklaget for å utgjøre en fare for statens sikkerhet. (aftenposten.no 14.1.2015).)

(Anm: Utvist fra Sør-Korea for å ha talt pent om Pyongyang. USA uttrykker bekymring for ytringsfriheten i Sør-Korea etter at en amerikanskkvinne ble deportert for å ha uttrykt seg positivt om Nord-Korea. (aftenposten.no 13.1.2015).)

- Se på satiremagasinet Der Stürmer fra 30-tallet

Ytringsfrihetens vrengebilder
Kjetil Røed - kunstanmelder
Karikaturer. Bak forsvaret for ytringsfrihet skjuler fremmedfiendtlighet seg.

Karin Hindsbo skriver i «Krenkingens kraft» i Aftenposten nylig at «det billedlige er noe vi umiddelbart føler at vi forstår, uavhengig av språk, bakgrunn og kultur». Men er ikke nettopp karikaturtegningene et eksempel på hvor raskt forståelsen av et bilde splintres?

Mens vi i Norge kan humre av Muhammed med bombe i turbanen, kan en muslim føle at hans innerste identitet er under angrep. Vi ser det samme bildet, men opplevelsene er så ulike at de knapt lar seg sammenligne. (…)

Normalisering
Hebdo «har ydmyket alle verdens tankesett, mennesker og religioner», sier Hindsbo, men vi må ikke glemme at muslimer har fått gjennomgå mest. Det er eksempelvis få grove karikaturer av jøder å spore i europeiske medier i dag, men dét var ikke uvanlig før andre verdenskrig.

Da bidro slike tegninger til å normalisere islamofobe holdninger. Se på satiremagasinet Der Stürmer fra 30-tallet: Bladet antydet at det var greit å drive gjøn med jøder. Ikke ulikt Hebdos karikaturer, hevder Norman Finkelstein, forfatter av Holocaustindustrien.

Spørsmålet er om vi er tjent med at vitsetegninger av muslimer blir hverdagskost vi kan le av over frokostbordet. For hva signaliserer vi da? Ikke nestekjærlighet og empati, i hvert fall.

En ting er å bedrive maktkritikk, en annen er å gjøre narr av en gruppe med rasistisk klangbunn.
Hvorfor er karikerende bilder av muslimer og Muhammed så dyrebare? Hvor er den kritiske kraften i dem som må forsvares?

Ytringsfrihet kan bli en legitimerende innpakning som er fin ut på overflaten, men kan inneholde ødeleggende vrengebilder. Vi påkaller opplysningsidealer og menneskerettigheter, men klangen er uren. (…)

(Anm: Kronikk: Jeg er Charlie (men ikke si det til noen). Hvis vi begynner å venne oss til tanken om at det også kommer til å skje her, så inviterer vi terroristene inn i vår bevissthet. (men ikke si det til noen) (aftenposten.no 22.1.2015).)

- Knut Olav Åmås: - Karikaturen er under sterkt press

Knut Olav Åmås: - Karikaturen er under sterkt press
aftenposten.no 7.6.2016
Fritt Ords stiftelse tildelte Knarvik bokstøtte i fjor. Det skjedde etter at hans bok In His Name ble destruert og aldri utgitt i Norge. Stiftelsen kjenner ikke til hva den endelige boken vil inneholde.

- Hva var begrunnelsen for å støtte Knarviks bokprosjekt?

- Karikaturen som sjanger har kommet til å stå helt sentralt i siste ti-elleve års ytringsdebatter, sist med terroren mot ytringsfrihetsmøtet i København i fjor og terrorangrepet mot Charlie Hebdo-redaksjonen. Samtidig er karikaturen som utøvende praksis under sterkt press, og vi vil gjerne se Knarviks bokprosjekt realisert, som maktkritisk prosjekt. Men vi vet ikke hvordan boken blir og hvilke karikaturer som skal inngå der, skriver Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås som svar på Aftenpostens spørsmål.

- «Fritt Ord en aktiv strateg i et felt som koker av dilemmaer», skriver Lena Lindgren. Er dere en slik aktiv strateg, og hva går strategien deres ut på?

- Selvsagt er Stiftelsen Fritt Ord en aktør, vi støtter 1200 prosjekter hvert år og tar i tillegg våre egne initiativer. Det er alle disse bevilgningene og beslutningene som tilsammen utgjør stiftelsens viktigste strategiske rolle. I tillegg opptrer styremedlemmer og jeg i offentligheten som enkeltpersoner, med analyser og perspektiver.

- Det skulle bare mangle at ikke enkelte beslutninger og tildelinger fra Norges eneste ytringsfrihetsstiftelse vekker uenighet. Men vi ønsker ikke å være synser eller overdommer - en stiftelse som Fritt Ord er en arena, en tilrettelegger og infrastruktur for ideer.

Åmås fortsetter:

- Jeg kjenner ingen i Fritt Ord som abonnerer på den såkalte trykkokerteorien eller det enkle standpunktet at «troll sprekker i solen». Det gjør ikke jeg heller. Det finnes definitivt en viktig renselseseffekt av offentlig debatt, men ikke alltid, sier han.

- Det finnes imidlertid ikke mer rasjonelle og konstruktive alternativer til å føre flest mulig debatter, også de svært ubehagelige, i det åpne rom. Men det er selvsagt også risikabelt, det kan ha negative bivirkninger og kostnader. Både hatprat og en rekke andre negative ytringer opptar oss mye, og vi bruker store ressurser på dem. Både jeg og resten av Fritt Ord lever i denne spenningen hver dag. (…)

- Jeg vil avsløre latterlige menneskers makt

- Jeg vil avsløre latterlige menneskers makt
aftenposten.no 6.6.2016
Den omstridte karikaturtegneren Thomas Knarvik gir ut ny bok i høst, med støtte fra Fritt Ord. – Folk vil bli sjokkert når de ser løgnene avslørt, sier han. – Vi må ta til motmæle, sier hans kritikere.

De siste ukene har tegningene til Thomas Knarvik satt fyr på den norske offentligheten. Fra en relativt stillferdig tilværelse på Facebook, er tegneren blitt ytringsfrihetsdebattens dreiepunkt.

Han tegnet den svenske politikeren Ali Esbati som ape og karikerte Trond Giske, Haddy N’jie og deres barn på enda grovere vis. Han har møtt anklager om rasisme fra en rekke samfunnsdebattanter, men også fått betydelig støtte fra flere norske tegnere og ikke minst fra Kjetil Rolness. (…)

- Slik er norsk lovgivning, og slik ønsker norske politikere – og også Den norske kirke, at det skal være.

Lovlighet og høflighet
Debatt Trond Bakkevig prost
aftenposten.no 23.1.2015
Per Edgar Kokkvold har ikke bidratt noe som helst til hvordan vi skal ivareta ansvaret for ikke å ydmyke mennesker.

I sin kommentar 21. januar i Aftenposten skriver Per Edgar Kokkvold det selvsagte, at «Det er mennesker som skal beskyttes – og som blir beskyttet etter dagens lovgivning, den som forbyr diskriminerende eller hatefulle ytringer, forfølgelse eller ringeakt på grunn av religion eller livssyn. Men her er det altså enkeltmennesket som vernes, ikke religionen. Religion og livssyn må kunne krenkes.»

Slik er norsk lovgivning, og slik ønsker norske politikere – og også Den norske kirke, at det skal være. (…)

Moralsk ansvar
Kokkvold har både i 2006 og nå bidratt til at vi skal være oss bevisste vårt felles ansvar for rett og slett å helligholde ytringsfriheten.

Nettopp av den grunn synes jeg også vi skal være forsiktige med å snakke om ytringsfrihetens grenser. Det er vanskelig å se at den skal ha andre grenser enn mot oppfordring til vold.

Men Kokkvold har på den annen side ikke bidratt noe som helst til samtalen om hvordan vi skal ivareta ansvaret for ikke å ydmyke mennesker. Det er et moralsk, ikke et juridisk, ansvar som vi også skal ivareta. Hvis ikke, kan det som Kokkvold skriver, gå oss riktig ille! (…)

- Vi trenger Snowden og Assange

- Vi trenger Snowden og Assange
dn.no 5.5.2014
For meg er de moderne helter Eva Joly mener masseovervåkningen er like farlig som den store korrupsjonen. Nå jobber hun for å sette fri Wikileaksgrunnleggeren Julian Assange. (...)

(Anm: Sammenligner Edward Snowden med Quisling (vg.no 25.6.2014).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Noen bryr seg om deg. Senk skuldrene. Ikke vær så paranoid. Alle gir blaffen i hva du holder på med. Nei, da. Bare tuller. (aftenposten.no 19.12.2014 ).)

(Anm: – Alle som tror på demokrati bør takke Snowden. En av Edward Snowdens advokater, Patrick Toomey, mener at datateknikerens avsløringer ikke har fått nok anerkjennelse. (nrk.no 17.4.2015).)

(Anm: Snowden skuffet over den norske regjeringen. Her tar Edward Snowden imot den norske Ossietzky-prisen på et hotellrom i Moskva – i stedet for i en storslått seremoni i Oslo. – Jeg er skuffet over norske myndigheter, sier den berømte varsleren. Den noe reduserte seremonien fant sted i Moskva på fredag i forrige uke, på et hotellrom leid av ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk Pen – som står bak Ossietzky-prisen. (nrk.no 29.4.2017).)

– Spionsjefens løgn fikk meg til å gjøre det

– Spionsjefens løgn fikk meg til å gjøre det
digi.no 34.8.2014
Edward Snowden sier i et nytt intervju at usannheter fra USAs etterretningssjef James Clapper var det som gjorde at han valgte å lekke store mengder etterretningsinformasjon.

Edward Snowden, som i over ett år har levd i eksil i Russland, har latt seg intervjue av magasinet Wired.

I det flere sider lange intervjuet som ble publisert onsdag, forteller Snowden at han i flere år var kritisk til virksomheten som etterretningstjenesten NSA drev med. Snowden selv jobbet som kjent for NSA.

Men da den amerikanske etterretningssjefen James Clapper i mars 2013 i en høring i Kongressen sa at NSA ikke med vitende og vilje innhenter informasjon om millioner av amerikanske statsborgere, bestemte Snowden seg for å gå til aksjon.

LES OGSÅ: USAs spionsjef tatt i løgn

– Jeg mener å huske at jeg leste avisen påfølgende dag, snakket med kolleger og sa «kan du tro dette ...?».

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- SELEKTIV OPPMERKSOMHET. Det er talløse «ikke-eksisterende» tragedier som fortjener mer oppmerksomhet i pressen enn ikke-begivenheter og Mikke Mus-problemer

Det usagte i norsk presse
NINA WITOSZEK, professor og forfatter
aftenposten.no 9.3.2009
SELEKTIV OPPMERKSOMHET. Det er talløse «ikke-eksisterende» tragedier som fortjener mer oppmerksomhet i pressen enn ikke-begivenheter og Mikke Mus-problemer.

DET VAR ET ORDTAK i de tidligere kommuniststatene: «Det som ikke står i avisene, eksisterer ikke!». Kommunistpartiet trengte ingen mental saltomortale for å bortforklare. Pressen bare utraderte «ufordøyelige» deler av virkeligheten ved ikke å omtale dem. Sovjet-imperiet var et sted hvor arbeidsløshet, fattigdom eller kriminalitet ikke eksisterte. Det fantes ingen homoseksuelle, ingen dissidenter og intet Gulag. (...)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: Folk dør av hemmelige bivirkninger. Over 90 prosent av alle bivirkninger fra legemidler rapporteres ikke - selv ikke dødelige og livstruende bivirkninger. (...) Slik kan du hjelpe andre: (bt.no 9.3.2015).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Autisme: tidlig dødsrisiko en "skjult krise" (- Den ulikhet i utfall for autistiske mennesker vist i disse data er skammelige. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor mange autistiske mennesker aldri vil oppleve sin 40-årsdag.) (- Alle som er involvert i å støtte folk med autismespekteret fra regjeringen rett ned til lokalt helsepersonell har et ansvar for å stå opp og begynne å redde liv så snart som mulig.) (medicalnewstoday.com 21.3.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: New study links autism to mutations in mitochondrial DNA (medicalnewstoday.com 31.10.2016).)

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje største dødsårsaken i USA. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (...) Medisinske feil "fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". (Medical error—the third leading cause of death in the US. Medical error is not included on death certificates or in rankings of cause of death. (...) Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Forskere: Medisinske feil nå tredje største dødsårsak i USA (Researchers: Medical errors now third leading cause of death in United States) (washingtonpost.com 3.7.2016).)

(Anm: Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data) (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.) BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

(Anm: TEST UTVIKLET FOR Å OPPDAGE FARLIGE BIVIRKNINGER SLIK AT FÆRRE PASIENTER GIS UTRYGGE LEGEMIDLER (Test aims to detect dangerous side effects so that fewer patients are given unsafe drugs) (medicalnewstoday.com 19.12.2014).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Tendensen er nå at myndigheter bruker både lovverk og teknologi for å sette munnkurv på kritikere

Ytringsfriheten under press
Leder
aftenposten.no 4.5.2013
Tendensen er nå at myndigheter bruker både lovverk og teknologi for å sette munnkurv på kritikere.

DET STÅR STADIG dårligere til med ytringsfriheten, forteller organisasjonen Freedom House på Pressefrihetens dag. Bare 14 prosent av verdens befolkning lever i dag i land der mediene er helt frie. Da tar vi med både tradisjonelle medier som aviser, radio, TV og nettpublikasjoner og sosiale medier som blogger og mikroblogger.

Økonomiske nedgangstider, overivrige myndigheter med nye kontrollmuligheter, organisert kriminalitet, terrororganisasjoner – alt bidrar til det dystre bildet. Noen få lyspunkter finnes selvsagt, som i Myanmar, Kaukasus og deler av Vest-Afrika. Men tendensen er dessverre stort sett negativ. Av 197 land og områder som Freedom House har gransket, har bare 63, det vil si 32 prosent, en fri presse.

SELV DER man skulle tro at ytringsfriheten hadde best kår, i de etablerte demokratier, er den under press. Et eksempel er Hellas, der den økonomiske krisen også har rammet pressen. Noen medier har rett og slett måttet stenge dørene, andre har skåret ned på staben fordi inntektene fra annonser eller salg er blitt mindre. Det betyr færre journalister til å drive kritisk journalistikk, til å kontrollere myndighetene eller til å informere. Det er en farlig utvikling. Ikke bare i Hellas. (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Er penger det samme som ytringsfrihet?

Milliardærenes valg.
aftenposten.no 6.4.2014
Det er blitt mye lettere å kjøpe seg politisk makt i USA. Det kan rikingene takke Høyesterett for.

Hvor mye koster en valgkamp? Det spørs hvor du er. I Norge brukte de syv største partiene rundt 85 millioner kroner til sammen før valget i fjor. Det vil si omtrent 17 kroner pr. nordmann.

I USA er, som kjent, alt større. I valgkampen i 2012 svidde demokrater og republikanere av syv milliarder dollar, altså 42 milliarder kroner. Det vil si 134 kroner pr. amerikaner, åtte ganger så mye som i Norge.

Om to år er det presidentvalg på nytt i USA. Det er all grunn til å tro at rekorden fra 2012 vil bli brutt.

Men først er det mellomvalg nå i november. Også her vil partiene bruke enorme pengesummer på TV-reklamer, brosjyrer, flyreiser og kampanjemaskineri.

En plass i Representantenes hus kostet i gjennomsnitt 1,6 millioner dollar (nesten 10 millioner kroner) i 2012, ifølge tankesmien Brookings. Et senatsete kostet 10,4 millioner dollar (62 millioner kroner). Også her blir det dyrere og dyrere for hvert valg. (...)

(Anm: Rettferdighet til salgs (aftenposten.no 26.4.2014).)

- Hvorfor er ledere i stat og kommune så redde for at medarbeiderne tar opp feil og skjevheter offentlig?

Kaldt ytringsklima
Kommentator Johnny
aftenposten.no 29.4.2014
Hvorfor er ledere i stat og kommune så redde for at medarbeiderne tar opp feil og skjevheter offentlig? (...)

Trodde du at det var fritt frem for å skrive i avisen eller fortelle på Facebook om gale ting, som ledelsen gjerne vil skyve under teppet, på din arbeidsplass? Eller at lovverket gir deg et vanntett vern mot represalier, dersom du tar opp sterkt kritikkverdige forhold på jobben?

Glem det. Grobunnen for varsling og ytringsfrihet er skrinnere enn vi kanskje liker å tro i norsk arbeidsliv generelt – og i offentlig sektor spesielt. Og de som tør å melde fra opplever til tider negative reaksjoner, som kan få store konsekvenser for deres egen trivsel og karrière. Eller for å sitere forskningsleder Sissel Trygstad i forskningsstiftelsen Fafo:

«Jeg vil ikke anbefale å melde fra om kritikkverdige forhold hvis din arbeidsplass ikke har gode rutiner for varsling, hvis det ikke er tillitsvalgte eller verneombud der og dersom den ansvarlige for de forhold du varsler om også er sjefen din. I slike tilfeller kan varsling være risikofylt.»

Ordene falt under et seminar i forrige uke, der ferske resultater fra et samarbeidsprosjekt om ytringsfrihetens vilkår, blant annet i norsk arbeidsliv, ble lagt frem. Prosjektet er finansiert av Fritt Ord, og foruten Fafo medvirker også Institutt for samfunnsforskning.

Dersom vi ser på varsling i arbeidslivet generelt, viser det seg at:

  • 13 prosent av alle som har tatt opp kritikkverdige forhold på sin arbeidsplass har opplevd negative reaksjoner fra sine sjefer. Det betyr ca. 45.000 arbeidstagere totalt.
  • En av tre arbeidstagere opplever at muligheten til å omtale alvorlige kritikkverdige forhold begrenses av egne overordnede – eller av vedkommendes arbeidsavtale. (...)

«Ombudsmannen har lenge vært oppmerksom på faren for begrensninger i ytringsfriheten som følge av slike interne reglementer ... Det kan med dette synes som om Grunnlovens styrkede vern om ytringsfriheten ennå ikke har fått det tiltenkte gjennomslag i praksis. Dette reiser spørsmål om det bør iverksettes tiltak med sikte på informasjon og holdningsendring blant ledere i den offentlige forvaltningen.» (...)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

- Politietterforsker anklages for pressesensur

Politietterforsker anklages for pressesensur
dagbladet.no 8.8.2014
En etterforsker ved Sør-Trøndelag politidistrikt anklages for å ha prøvd å påvirke en journalist til å stoppe en kritisk artikkel i avisa. Saken er sendt til Spesialenheten for politisaker.

Trondheim som tidligere i sommer ble oppringt av etterforskeren. Hun ba journalisten om å stoppe å skrive en kritisk artikkel om trondheimsselskapet Vision Quest, skriver Adresseavisen.

- At politiet på vegne av en næringslivsaktør griper inn i et forsøk på å stoppe journalistisk dekning, er mildt sagt meget spesielt, sier ansvarlig redaktør Paul Jostein Aune. Han sier at han aldri har opplevd noe lignende

Politietterforskeren gjorde det klart at hun befant seg sammen med den daglige lederen i selskapet da hun ringte. Hun skal ha sagt at journalisten ville bli innkalt til avhør hvis han fortsatte å skrive om selskapet.

Norsk Redaktørforening reagerer også på hendelsen.

- Dette høres ut som forsøk på å forhåndssensurere journalistisk dekning, og dét har ikke politiet anledning til, sier generalsekretær Arne Jensen.

Næringslivsavisa har klaget hendelsen til politimesteren, som har videresendt saken til Spesialenheten for politisaker. (…)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

- Mobbing og sjikane er trolig mest utbredt på sosiale medier der det ikke er noen ansvarlig redaktør

Mobbing og sjikane er trolig mest utbredt på sosiale medier der det ikke er noen ansvarlig redaktør
Debatt Arne Jensen generalsekretær, Norsk Redaktørforening
aftenposten.no 7.2.2015
Nettet har demokratisert ytringsrommet og ytringsmulighetene. Etablerte medier har kunnet dyrke dynamiske sanntidsdebatter, og hvem som helst av oss kan publisere på egne blogger, Facebook, Twitter osv. Med en slik demokratisering følger også utfordringer, skriver artikkelforfatteren.

I et debattinnlegg i Aftenposten 5. februar tar Børre Rognlien for seg det han kaller anonym sjikane på nette, og han kritiserer også norske redaktører.

Det er prisverdig, og muligens også betimelig, selv om han nok mangler dekning for sin noe bastante påstand om at «Norske redaktører legitimerer et mobbesamfunn».

Anonymitetsretten
Spørsmålet om muligheten for å ytre seg anonymt er trolig litt mer komplisert enn det både Rognlien og enkelte andre debattanter fremstiller det – selv om deres mål er prisverdig: å få slutt på anonym mobbing og sjikane.

Den såkalte anonymitetsretten er mer enn 200 år gammel og har i mange tilfeller vært avgjørende for at mennesker har kunnet stå frem med sine historier eller sine meninger. (…)

- Bør aviser som ikke gjør jobben sin få pressestøtte?

Bør aviser som ikke gjør jobben sin få pressestøtte?
aftenposten.no 18.6.2014
I grunnlovens § 100 heter det i siste setning:

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

I praksis overlater staten ansvaret for å sørge for at utøvelsen av «en åpen og opplyst offentlig samtale» ved skriftlig kommunikasjon (trykkefriheten) i hovedsak skjer ved hjelp av pressen. Pressestøtten betalt over statsbudsjettet er en bekreftelse av denne oppgaven.

Pressens debatt- og kronikkredaksjoner inviterer til at leserne skal skrive artikler og få responser på sine innlegg. Erfaringene fra dem som forsøker dette er imidlertid slik at det på nettet gis mange klare meldinger om at det er håpløst å få artikler og debattinnlegg på trykk i de store avisene, som en skulle tro har et hovedansvar for å legge til rette for en «åpen og opplyst samtale» (Jfr. for eksempel noen av innleggene)

Personlig har jeg opplevd følgende fra de store avisene: Den Innsendte artikkelen besvares med en automatisk respons om at den er mottatt, men ikke lest. Det varsles at det skal bli gitt svar innen noen dager.

Etter noen dager kommer et nytt automatisk svar med følgende innhold:

Mange takk for innlegg.

Vi har stor pågang, og mottar hver dag opp mot 100 debattinnlegg. Vi kan ikke trykke alle, og denne gangen fant vi dessverre ikke plass til ditt bidrag.

Vennlig hilsen debattredaksjonen.

Dette har jeg nå opplevd så mange ganger at det synes som om prosessen går på «autopilot» uten hensyn til at det er sendt av en artikkelforfatter som har lagt ned mye arbeid i det som er innsendt. Jeg har derfor sendt et brev til PFU med innspill og forslag. Aftenposten har dessverre ikke plass til å til å trykke mine forslag. De som er interessert finner saken her.  (…)

(Anm: Medietilsynet (mintankesmie.no).)

- Ytringsfrihet under press

Ytringsfrihet under press
Leder
aftenposten.no 11.1.2015
Alle som publiserer ytringer skal delta i debatten om hvor grensene for enkeltytringer går. Men at rammene skal være vide, må være fellesgods.

"FØL DEG FRI TIL Å TEGNE!" var søndagens motto i Oslo, da presseorganisasjonene og Frankrikes ambassade inviterte til markering til støtte for ytringsfriheten. Markeringen skjer i en tid der ytringsfriheten er under press fra flere hold, med tragedien i Paris som en grotesk illustrasjon.

Appeller og påminnelser om ytringsfriheten hører hjemme på dager som de vi nå gjennomgår. Ord som ofte forsvinner litt i festtalenes pompøse innpakning, blir plutselig så tydelige og direkte nå.

 Ytringsfriheten er og blir den mest grunnleggende av alle rettigheter, fordi den så til de grader utgjør en forutsetning for demokrati, utvikling, kritikk og ny utvikling.

Vi kan gjerne diskutere hvordan friheten brukes, og hvor grensene går for den enkelte, og det gjør vi. Debatten om ytringsfrihet har modnet i Norge, og er ikke så polarisert som den tilsynelatende var under karikaturstriden i 2006. (…)

- Politiet vil at flere anmelder hatkriminalitet (- Politiet oppretter egen hatkrim-gruppe i Oslo)

Politiet vil at flere anmelder hatkriminalitet
tv2nyhetene.no 20.12.2014
Flere er anmeldt for hatefulle ytringer blant annet mot jøder etter at Oslo-Politiet opprettet en egen hatkrim-gruppe.

– Vi har kun drevet på i noen få måneder, men allerede har vi hatt en liten økning i antallet anmeldelser, så det går den riktige veien, sier politiførstebetjent Monica Lillebakken til TV 2.

Hun leder hatkrim-gruppen ved Manglerud politistasjon. 1. september overtok de etterforskningen av alle hatkriminalsaker i Oslo politidistrikt. I fjor ble det anmeldt 55 tilfeller av hatkrim i Oslo, og antallet blir høyere i 2014, varsler Lillebakken.

Hatkrim omfatter straffbare handlinger, motivert av negative holdninger mot religion, etnisk bakgrunn, seksuell legning og uttrykk, samt nedsatt funksjonsevne. (...)

(Anm: Om Vepsen - Vepsens formål er å drive gravende journalistikk om voldelige, rasistiske, totalitære eller hatefulle og antidemokratiske miljøer og grupper. (vepsen.no).)

Politiet mottar færre hatkrim-anmeldelser
tv2nyhetene.no 4.12.2014
Politiet mottar stadig færre hatkrim-anmeldelser. Verken Antirasistisk Senter eller Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) mener nedgangen gir et reelt bilde av samfunnets utvikling.

Norsk politi registrerte 307 anmeldelser av hatkriminalitet i 2010. I 2012 var antallet nede i 216, ifølge en rapport fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).
– Jeg tror ikke dette er noe å juble over. Jeg vil tro nedgangen høyst sannsynlig skyldes en tilfeldighet. LLH har ingen grunn til å tro at det er blitt mindre hatkriminalitet i Norge, sier LLH-leder Bård Nylund til Vårt Land.
Antirasistisk senter har samme inntrykk. (…)

Politiet oppretter egen hatkrim-gruppe i Oslo
nrk.no 20.12.2014
Politiet i Oslo oppretter nå en egen gruppe på Manglerud politistasjon som skal jobbe med hatkriminalitet.
Den nye gruppen skal fange opp både enkeltpersoner og grupper som opplever å bli utsatt for hatkriminalitet.

Selv om gruppen holder ved Manglerud politistasjon skal den ha et sentralt ansvar for Oslo politidistrikt og drive opplæring av alle i distriktet.

– Oslo politidistrikt har håndtert denne typen saker i mange år, men vi må erkjenne at vi må opparbeide en bedre kompetanse rundt fenomenet og rundt det å snakke med publikum og håndtere sakene på en profesjonell måte, sier Janne Strømner, stasjonssjef ved Manglerud politistasjon.  (…)

- Regjeringen vil endre offentlighetsloven for å hemmeligholde skattleggingen av aksjonærer

Regjeringen møter motbør om hemmelighold
kommunal-rapport.no 30.5.2014

Regjeringen vil endre offentlighetsloven for å hemmeligholde skattleggingen av aksjonærer, men får motstand av både KrF og Venstre. (…)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Skal varsle brukerne før datautlevering

Skal varsle brukerne før datautlevering
digi.no 5.5.2014
IT-giganter vil ikke lenger hemmeligholde forespørsler fra myndighetene.

De amerikanske IT-selskapene skal i betydelig større grad enn tidligere varsle den aktuelle brukeren direkte og på et tidlig tidspunkt, dersom justismyndigheter ber om personlig informasjon om brukeren. Tidligere har de fleste av selskapene fulgt krav fra etterforskere om hemmelighold av slike forespørsler. Dette skriver Washington Post. (...)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- Forsvarsadvokat John Christian Elden hevder teleselskapene vet hvor du er 24 timer i døgnet – og at de altfor lett deler informasjonen med politiet

Elden: – Alle med mobil overvåkes. Og det lagres
tv2nyhetene.no 31.5.2014
ADVOKAT: John Christian Elden har vært forsvarer i en rekke profilerte straffesaker.

Forsvarsadvokat John Christian Elden hevder teleselskapene vet hvor du er 24 timer i døgnet – og at de altfor lett deler informasjonen med politiet.

TV 2 har i det siste publisert flere artikler om den omstridte etterforskningsmetoden «stille SMS».

Telenor mener metoden er ulovlig og har motsatt seg politiets ønske om å få bruke den. Riksadvokaten har metoden til vurdering og bekrefter at den ikke er lovregulert.

Metoden innebærer at en usynlig SMS blir sendt til et mobilnummer, som ikke mottakeren kan se eller merke. Meldingen sender imidlertid et signal tilbake med informasjon om fysisk plassering av telefonen. (…)

I kjølvannet av TV 2s første artikkel om temaet deltok Elden i en debatt på Twitter der han blant annet hevdet at «alle med mobil overvåkes i dag også uten at de bruker telefonen. Og det lagres.»

Elden: – Registrerer mer data enn loven tillater

Elden mener blokkering av stille SMS ikke har stor betydning for personvernet. (...)

- En utfordring å forsvare friheten på nettet (- Enligt OpenNet Institute pågår för närvarande någon form av internetfiltrering i 42 länder)

En utmaning att försvara friheten på nätet
svd.se 14.3.2013
Internets globala räckvidd och öppenhet gör det till det vassaste verktyget för yttrandefrihet världen skådat. Ett ord når överallt, omedelbart och egentligen utan någon nämnbar kostnad. Men öppenheten hotas av ökade krav på övervakning och censur runt om i världen. Första steget i att stävja detta är att öppet adressera dessa krav och med anledning av detta bjuder Google idag in till ett samtal i Stockholm om yttrandefriheten på internet, skriver David Mothander, ansvarig för Googles samhällspolitiska frågor i Norden.

Vi har alla sett exempel på hur internet främjar yttrandefrihet och bidrar till demokratisering. Genom tweets från Tahrirtorget har vi kunnat följa utvecklingen i Egypten. Med hjälp av internet ordnar Barack Obama öppna frågestunder direkt med sina väljare. Estland erbjuder omröstningar över nätet och en direktdemokrati annars svår att uppnå.

Men på många håll i världen går utvecklingen i motsatt riktning. Fler regimer än någonsin censurerar tillgången till information och övervakningen av medborgare ökar även i demokratier. Enligt OpenNet Institute pågår för närvarande någon form av internetfiltrering i 42 länder.

Google och många med oss arbetar för att försvara yttrandefriheten på nätet, men i takt med den omfattande och snabba digitaliseringen rör vi oss delvis ut i okänd terräng. Här står vi inför en av internets stora utmaningar och några av de frågeställningar vi måste besvara beskrivs nedan. (...)

(Anm: OpenNet Initiative (opennet.net).)

(Anm: Derfor lytter folk ikke til gode argumenter (jyllands-posten.dk 18.4.2014).)

- Vil forby struping av nettjenester

Vil forby struping av nettjenester
Neelie Kroes lover å kjempe for å sikre åpenhet og valgfrihet for europeiske internettbrukere.
digi.no 5.6.2013
– Alle skal ha full tilgang til hele Internett, mener EU-kommisjonen.

EU-kommisjonen planlegger reguleringer for bredbåndsmarkedet i Europa. Men visepresident for kommisjonens digitale agenda, Neelie Kroes, ønsker samtidig å være forsiktig.

I en tale til EU-parlamentet i går fulgte hun opp det hun innledningsvis sa om nettnøytralitet i talen hun holdt for parlamentet i forrige uke.

– For meg er en åpen plattform en som bygger på konkurranse, innovasjon, innsyn og valg. Og det er også det vår forslag ville bygges på, sa Kroes.

– Regulering har betydning. Men mens vi – med rette – regulerer kjemikalier, mat eller leker, har vi i stor grad latt Internett få være intakt. Det er nettopp derfor det har blitt kilden til så mange ideer – fra nettsky til kunnskap basert på «crowd-sourcing», fra «video-on-demand» til virtuelle universiteter. [Dette er] ideer som ingen sentral planlegger noen sinne kunne ha sett for seg eller lagt til rette for i forveien. Ideer som har hatt plass til å vokse, nettopp fordi ingen reguleringsmyndighet har forsøkt å utpeke vinnere eller å kritisere innovasjonen. Dette er en suksess vi bør bygge på, sa Kroes. (...)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- Det lukkede Danmark (- Danskene har så liten åpenhet om hvordan de politiske partiene finansieres, at det sammenlignes med Albania)

Det lukkede Danmark
aftenposten.no 13.2.2014
Kritiseres. Danskene har så liten åpenhet om hvordan de politiske partiene finansieres, at det sammenlignes med Albania.

Kontrollen med partistøtten i Danmark er globalt utilfredsstillende, heter det i Europarådets nylig fremlagte rapport. Skal en tro denne rapporten, er reglene for partistøtte i Danmark noen av de minst klare og åpne en finner i Europa.

Konklusjonen er ikke ny. Europarådet har ved flere anledninger de siste fire årene etterlyst mer åpenhet om hvordan de danske partiene finansieres. Mangel på reaksjon fra regjeringen og Folketinget har ført til en formell henvendelse fra Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland. Uten at det ser ut til å ha gjort inntrykk på danskene.

Demokratiets vakthund
Europarådets viktigste oppgave er å overvåke demokrati og menneskerettigheter i de 47 landene som er medlem. Det er ikke så ofte at de nordiske landene på disse områdene får så hard og entydig kritikk. Det finnes mangler ved det norske systemet også – men ikke på langt nær som i Danmark.
Det er Greco, et eget organ der Europarådets medlemsland, USA og Hviterussland deltar, som i en fersk rapport gjentar kritikken. De sier at de ikke har grunn til å tro at det er mye korrupsjon i Danmark, men slår fast at måten danskene finansierer sine partier på er blant de minst åpne i Europa. (...)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Den virkelige trussel

Den virkelige trussel
aftenposten.no 3.10.2007
YTRINGSFRIHET. Den største trusselen mot ytringsfriheten er - som den alltid har vært - undertrykkende stater. (...)

Statene er problemet.
Hvis man gjennomgår rapportene og dataene fra Amnestys International, Freedom House og Human Rights Watch ser man det tydelig: De viktigste ytringsfrihetsproblemene i verden i dag er ikke knyttet til religion og religiøse autoriteter. De er knyttet til repressive stater og deres undertrykkelse av politisk opposisjon.

Mange i Norge vil for eksempel knytte manglende ytringsfrihet i Midtøsten først og fremst til religiøse spørsmål, og tro at ansvaret ligger hos religiøse autoriteter som setter grenser for ytringer og straffer dem som krysser dem. Men dette er feil. (...)

(Anm: Human Rights Watch (hrw.org).)

(Anm: Amnesty International Norge (amnesty.no).)

(Anm: Freedom House is an independent watchdog organization dedicated to the expansion of freedom around the world. (http://www.freedomhouse.org).)

- Vil kartlegge brudd på ytringsfriheten

Vil kartlegge brudd på ytringsfriheten
aftenposten.no 22.6.2007
I samarbeid med biblioteket i Alexandria skal Nasjonalbiblioteket drive en global database om brudd på ytringsfriheten. (…)

Databasen finnes på www.beaconforfreedom.org (…)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

- Ledere vil kneble kommunalt ansatte

Ledere vil kneble kommunalt ansatte
Johnny Gimmestad
aftenposten.no 11.3.2012
Kommunale ledere er langt mer skeptiske enn politikere til at ansatte ytrer seg og varsler om kritikkverdige forhold.

Ytringsfrihet og varsling Allier deg med en politiker, hvis du jobber i en kommune og vil varsle om kritikkverdige forhold på din arbeidsplass eller kritisere saksbehandlingen i din etat. Det øker sjansen for et positivt resultat.

Rådet kommer fra Sissel T. Trygstad, forskningsleder i Fafo. Sammen med seniorforsker Marit Skivenes har hun kartlagt vilkårene for åpenhet, ytringer og
varsling i 20 norske kommuner.

Her kommer det frem at lederne i kommunale etater og enheter, som skoler, sykehjem etc. i all hovedsak er mer avvisende enn de folkevalgte til at ansatte i kommunene tar opp kritikkverdige forhold og sier offentlig hva de mener om det som skjer på egen arbeidsplass eller i kommunen generelt.

De to forskerne advarer samtidig mot en utvikling der de samme lederne legger stadig større vekt på omdømmet til den enheten de har ansvaret for: (...)

Positiv effekt av åpenhet
– Helt klart. Når man ikke er åpen for informasjon fra arbeidstagere som sitter helt i front og møter brukerne jevnlig, så får de heller ikke informasjon om hvor skoen trykker. (...)

Fakta - Godtar ulovlig hemmelighold
- Ledere i kommunene er i all hovedsak mer skeptiske til åpenhet og ytringsfrihet for medarbeiderne enn kommunale politikere, verneombud og tillitsvalgte.
- Bare tre av ti ansatte i kommuneadministrasjonen er enige i påstanden om at interne dokumenter som en hovedregel bør være offentlige, mot nærmere seks av ti politikere.
- Halvparten av de kommunale enhetslederne (rektorer, ledere for sykehjem etc.) vil hemmeligholde et kommunalt dokument på feilaktig grunnlag, mot en tredjedel av politikerne.
- Lederne er mer negative til at ansatte varsler om kritikkverdige forhold generelt og til Arbeidstilsynet spesielt, enn politikere, tillitsvalgte og verneombud. (...)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Slik vil Google oppfordre deg til å være lovlydig

Slik vil Google oppfordre deg til å være lovlydig
nrk.no 10.5.2013
- Hvis du har noe du ikke vil at noen skal vite, kanskje du ikke bør gjøre det i utgangspunktet, sa Googles Eric Schmidt i et intervju med CNBC i 2010. En ny patentsøknad fra Google bygger nå opp under Schmidts filosofi.

Nytt verktøy som leter etter «problematiske ord eller uttrykk» i e-posten din, kan være på vei fra Google. – Tror ikke det vil fungere etter hensikten, sier dataekspert Gisle Hannemyr.

Patentsøknader behøver ikke å ende opp i lanseringer eller produkter, men det er likevel spennende å følge med på hva ulike selskaper tenker rundt sin egen innovasjon.

Denne gang er det Google som fanger oppmerksomheten.

I en patentsøknad fra selskapet presenteres et nytt verktøy kalt Policy Violation Checker.

Verktøyet har ifølge søknaden som formål å identifisere «problematiske ord eller uttrykk» i e-poster og dokumenter, og gi beskjed om disse bryter med retningslinjer hos en arbeidsgiver, for eksempel. Disse ordene og setningene kan være lagt inn i en database hos arbeidsgiveren på forhånd.

I patentsøknaden forklarer Google hvordan systemet kan fungere. Personen som skriver vil ifølge søknaden motta forslag til andre formuleringer og ord dersom verktøyet oppdager «problematiske ord», men dersom personen ikke benytter seg av forslagene kan en tredjepart varsles.

«Dersom en bruker oppretter et tekstdokument, presentasjon, eller andre dokumenter med problematiske setninger, vil verktøyet som sjekker brudd på retningslinjer kunne varsle den juridiske avdelingen». (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: 'Google Is Worse Than the NSA' — Rupert Murdoch (thehackernews.com18.8.2014.)

- Selskapet mener at alle brukere av e-post må nødvendigvis regne med at deres e-postmeldinger blir utsatt for automatisk prosessering)

Går til massesøksmål mot Google
digi.no 10.9.2013
Selskapets e-postskanning kan bli prøvd for retten.

Google risikerer både bøter og å måtte endre måten Gmail indekseres på, dersom det blir en rettssak og Google taper denne saken. (Illustrasjon: Google)
På vegne av ti e-postbrukere har flere advokater saksøkt Google for selskapets skanning av e-post som brukerne av e-posttjenesten Gmail sender og mottar. Skanningen har flere formål, inkludert for å kunne tilby søk og spamfilter, men også for å kunne vise Google-brukerne mer relevante annonser. Det er dette sistnevnte formålet som søksmålet angivelig dreier seg om.

– Dette selskapet leser daglig hver eneste e-post som blir sendt, og når jeg sier leser, mener jeg at de ser på hvert eneste ord for å fastsette betydningen, sier Sean Rommel, én av advokatene som står bak søksmålet, til Associated Press.

Under en høring ved distriktsdomstolen i San Jose, California, i forrige uke, skal Google ha argument for at saken skulle avvises. Selskapet mener at alle brukere av e-post må nødvendigvis regne med at deres e-postmeldinger blir utsatt for automatisk prosessering. Dette er noe Gmail-brukerne uansett har gått med på da de opprettet kontoen. (...)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- En person har ingen legitim forventning om personvern knyttet til informasjonen han frivillig overlater til tredjeparter

– Ikke regn med at e-post forblir privat
digi.no 15.8.2013
Google setter skapet på plass og får kritikk for dette.

Mange er ivrige i å kritisere Googles forhold til personvern, nå sist i forbindelse med Gmail. Dette er noe selskapet bare må tåle, fordi det har fått en så dominerende posisjon. Men foreløpig har kritikken bare unntaksvis ført til rettslige krav om at selskapet må endre hvordan den tar vare på brukernes personvern.

Google har i et ferskt rettsdokument gjengitt et sitat som umiddelbart har vekket en viss oppsikt. Det er amerikanske Consumer Watchdog som har sørget for at sitatet har fått oppmerksomhet i pressen. Organisasjonen er blant Googles mest aktive kritikere.

Rettdokumentet, som er en måned gammelt, skal være innlevert til United States District Court for Northern District of California som et forsøk på å få avvist et massesøksmål mot selskapet. I søksmålet anklages Google for ulovlig tapping og bruk av søkernes elektroniske kommunikasjon. De fire personene som har etablert søksmålet, er alle brukere av enten Gmail eller Google Apps. (...)

Nå er det ikke dette avsnittet Consumer Watchdog har reagert på, men sitatet helt i slutten av det følgende:

– Akkurat som en sender av et brev til en forretningspartner ikke kan være overrasket over at det er mottakerens assistent som åpner brevet, kan ikke folk som bruker webbasert e-post i dag være overrasket dersom kommunikasjonen deres blir prosessert av mottakerens ECS-tilbyder under leveringen. Faktisk, «en person har ingen legitim forventning om personvern knyttet til informasjonen han frivillig overlater til tredjeparter».

Det sistnevnte er et sitat fra en dom fra 1979 og er oppgitt på side 19 i rettsdokumentet. Det handler ikke spesifikt om Google, som ikke fantes den gang. Det er heller ikke gitt at det sier noe som helst om Googles egne løfter om personvern. Det spesifiserer i alle fall ikke i det avsnittet som trekkes fram.

Men Consumer Watchdog med «privacy project director» John M. Simpson i spissen, utnytter sitatet for alt det er verdt.

– Google har endelig innrømmet at selskapet ikke respekterer personvern, sier Simpson i en pressemelding fra Consumer Watchdog.

– Folk bør ta dem på ordet: dersom du bryr deg om personvernet til de du utveksler e-post med, ikke bruk Gmail, fortsetter han.

Det kan være et noe å tenke på. Uansett bør man ikke bruke en allmenn tilgjengelig gratistjeneste til utveksling av fortrolig informasjon – uavhengig av om leverandøren heter Google eller ikke. (...)

- "Selfies" er sundt for teenagere

"Selfies" er sundt for teenagere
b.dk 8.9.2013
Det er særligt blandt de unge, det er populært at tage selvportrætter, men her er det dog den britiske skuespiller Alan Cumming, der er i færd med at tage en 'selfie'.

Selvportrætter, de såkaldte "selfies", kan rent faktisk have en positiv indvirkning på børn og unges opvækst, mener psykolog.

Vi holder ofte kameraet rettet mod os selv, når vi tager billeder.

Et såkaldt "selfie" - et billede vi selv har taget af os selv - bliver mere og mere udbredt på sociale medier som Facebook, Twitter og Instagram,og det er især det helt unge publikum, der er med til at manifestere den nye trend online.

Den slags "selfies" har delt vandene hos en række samfundsforskere. Nogle har kritiseret trenden for at være narcissistisk og selvoptaget, mens andre udelukkende ser det som en måde at udtrykke sig på i den digitale verden, vi lever i i dag.

Læs også: Nettet er også for de triste

Og nu peger en professor på, at den type billeder ofte overanalyseres. For udviklingsmæssigt giver det mening for unge mennesker at tage billeder af sig selv. Det er kun et udtryk for, at de udforsker sig selv.

»De billeder, man tager af sig selv, giver unge mennesker mulighed for at udtrykke deres humør og dele vigtige erfaringer,« siger Andrea Letamendi, der er en klinisk psykolog hos University of California i Los Angeles. Det skriver Time.com. (...)

Men selv om selvportrætterne er en del af ens digitale opvækst, så betyder det ikke, at alle "selfies" er okay. Lige som der er forskel på, hvordan børn må opføre sig, så skal forældrene være med til at vise børnene og teenagerne, hvilke billeder der er acceptable, og hvilke der ikke er, mener psykologen. (...)

- Foreslått beskyttende regulering av EU-data er en trussel for medisinsk forskning

Proposed EU data protection regulation is a threat to medical research (Foreslått beskyttende regulering av EU-data er en trussel for medisinsk forskning)
Editorial
BMJ 2013;346:f3534 (Published 31 May 2013)
A suggested amendment would make most epidemiological and health research impossible

Legislation going through the European Parliament this summer could prohibit most epidemiological and other medical research if amendments proposed by one committee are accepted. The main goals of the legislation will be to strengthen the digital privacy rights of European citizens, improve Europe’s online economy, strengthen the free market, and end the divergence between national data protection laws of the 27 member states of the European Union. This is all well and good, as long as data protection is balanced fairly against adequate provision for legitimate data processing.

The European Commission proposed last year that the EU’s 1995 Data Protection Directive 95/46/EC should be replaced by the General Data Protection Regulation.1 In line with the current directive, the draft regulation prohibits the processing of sensitive personal data, including “data concerning health.” However, the draft allows exceptions, including data processing for research and statistics. Research deserves a special position within the normative framework, not only because its focus is not on the individual, but also because it serves an important public interest—the generation of valuable knowledge for society. (...)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

- Internet Sweep Day (- Datatilsynet sjekker 200 nettsteder)

Datatilsynet sjekker 200 nettsteder
digi.no 7.5.2013
Bryter du også loven?

Ni ansatte i Datatilsynet har brukt dagen til å sveipe 200 nettsteder på leting etter påkrevd personvernplakat. De har satt av inntil 20 minutter per nettsted i denne sjekken.

TOLLBUGT/OSLO (digi.no): Datatilsynet gjennomfører i dag kontroll med 200 nettsteder, både norske og internasjonale.

Enkelt forklart er de på leting etter en såkalt personvernplakat. Det er en tekst eller lenke til en tekst av denne typen.

Mangler du en slik erklæring på nettstedet ditt? Da bryter du kanskje loven.

– Vi setter oss inn i rollen til vanlige nettbrukere. Hvis det ikke er mulig å finne en personvernerklæring innen rimelig tid får nettstedet null poeng og stryk, forteller prosjektleder Kari Laumann i Datatilsynet.

Aksjonen er del av internasjonale «Internet Sweep Day» der personvernmyndigheter i fjorten land sveiper nettsteder på leting etter feil og mangler. (...)

Gode råd
Datatilsynet vil først legge fram de endelig resultatene av undersøkelsen i september, da også øvrige funn fra «Internet Sweep Day» er klare. Innen da skal de også utarbeide en sjekkliste til norske virksomheter.

Allerede nå kan mye gjøres for å sikre at nettstedet ditt har en personvernerklæring som holder mål. Last ned punktlisten (pdf) som Datatilsynet har laget. Et annet tips er å la deg inspirere av Datatilsynets egen personvernerklæring. (...)

- Er det et demokratisk problem at pressens kilder profesjonaliseres?

Kampen om sannheten
Torstein Hvattum - kommentarleder
aftenposten.no 4.5.2013
Informasjon. Er det et demokratisk problem at pressens kilder profesjonaliseres?

Vi har kjent på utviklingen en stund nå, og vi er en smule bekymret. Mens de store mediehusene slanker sin organisasjon og sprer sin journalistiske kraft utover stadig nye plattformer, styrker offentlige forvaltning og næringsliv kommunikasjonsapparatet. Er det i ferd med å bli en ujevn kamp? Står mediene overfor en stadig mektigere hær av spinndoktorer og tause kommunikasjonsfolk hvis viktigste oppdrag er å tilsløre og fortie?

Hele rollelisten var besatt under gårsdagens debatt i Fritt Ords lokaler, der spillet om sannheten i kjølvannet av gisselaksjonen i Algerie i januar var tema. Bakteppet for debatten var åpenbart TV 2’s nyhetsredaktør Jan Ove Årsæthers harmdirrende kronikk tidligere i vinter. (...)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

Kronikk: Terroren utan vitnesbyrd
Jan Ove Årsæther
tv2nyhetene.no 25.2.2013
Terror-anslaget mot Statoil sitt gassanlegg i In Aménas i Algerie er det mest alvorlege angrepet mot norske interesser i utlandet nokon gong. Men det vi veit aller minst om.

UAVHENGIG GRANSKING: Statoil skal granske seg sjølv etter terroranslaget mot anlegget i In Amenas i Januar. Nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther meiner eksterne bør granske hendinga.

Dei første vitna på Utøya og i regjeringskvartalet fortalte sine grufulle historier første døgnet. Ungdommar og vaksne sette ord på det dei var vitne til. Viktige detaljar kom fram og nasjonen var betre i stand til å forstå det uforståelege. Nasjonen svarte på terroren den gong med eit uvanlege bodskap; Omsorg, kjærleik og roser. I ettertid har mange av dei unge uttalt at dei er glade for at dei gav sine intervju.

Tyst frå Algerie
Men frå Algerie har det vore tyst. Det vil seie, vi har høyrt britiske, rumenske, tyrkiske, amerikanske, algeriske og japanske vitnesbyrd. Men ingen norske. Med unntak av Statoil-tilsette Oddvar Birkedal som i eit kort intervju med algerisk tv rosa det militære.

Statoil har systematisk fråråda alle sine tilsette som overlevde dramaet å fortelje sine historier til offentlegheita. Det er eit demokratisk problem. Vi skal respektere det dersom ingen av dei vil og dersom børa er for tung. Ingen skal tvingast til å snakke til det norske folk. Men når ein arbeidsgjevar som Statoil er svært tydeleg på at ingen bør snakke, så blir det gjerne slik. (...)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

– Kan man snakke om et klasseskille?

Forskningsprosjekt skal måle ytringsfriheten i Norge
aftenposten.no 29.12.2012
Stiftelsen Fritt Ord setter i gang Norges største forskningsprosjekt for å kartlegge ytringsfriheten i landet.

– Ytringsfrihet og ytringsmulighet er blitt mer aktuelle spørsmål, ikke bare i vårt samfunn, men i hele verden. Sterke politiske og religiøse konflikter er tilspisset, og internett har bidratt til å reise helt nye problemstillinger, sier direktør for stiftelsen Fritt Ord, Erik Rudeng. (...)

Klasseskille
– Hvem har begrenset ytringsfrihet i Norge i dag?

– Generelt er det slik at marginaliserte grupper, de med lav utdanning og inntekt, har en større fjernhet til medier og til det å uttrykke seg i offentlige spørsmål. Mens andre har megafoner.

– Kan man snakke om et klasseskille?

– Det er ikke så lett å svare på. Enkelte mennesker med lav inntekt kan jo også være medlemmer i en organisasjon som har god trening i å ytre seg. Det er også slike problemstillinger som fortjener å bli kartlagt.

Fristen for å søke er 15. februar. Monitorundersøkelsen skal iverksettes før sommeren, og resultatet legges frem sent på høsten 2014. (...)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet. Det er vanskelig å få boliglån uten hjelp hjemmefra. Unge som ikke får hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet vil fortsatt slite med å få lån. Siden oktober i fjor har boligprisene steget med 5,6 prosent, og reglene for egenkapital har blitt strammet inn. Vi spurte ekspertene hvordan unge som ikke får hjelp hjemmefra kan få boliglån. (dagbladet.no 30.11.2015).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- GOOGLE SENSURERER 300.000 NYE NETTSIDER HVER UKE

GOOGLE SENSURERER 300.000 NYE NETTSIDER HVER UKE
SIDE3.NO 26.5.2012
Google får hver uke inn rundt 300.000 forespørsler om å fjerne søkeresultater.

Sjekk hvilke giganter som presser Google - og nettstedene som blir mest sensurert.

Det er velkjent at nettsteder som YouTube sletter et stort antall videoer hver dag på grunn av at rettighetshavere mener at videoene er lagt ut uten samtykke.

Det som kanskje ikke er like kjent er at Google i stor grad fjerner lenker fra sine søkeresultater av samme grunn, nemlig at rettighetshavere mener at en nettside bryter opphavsretten.

Hvis noen har lagt ut en video, en sang, et program eller lignende på en nettside, kan man be Google om å sørge for at ingen klarer å finne den nevnte siden gjennom Googles søkemotor.

Google mottar enorme mengder forespørsler fra de store rettighetsorganisasjonene om å fjerne nettsider fra søkeresultatene, og Google fjerner 97 prosent av alle lenker de blir bedt om å fjerne. Amerikansk lov er slik at Google kan saksøkes hvis de fortsetter å videreformidle lenker til nettsider som bryter opphavsretten om de blir gjort oppmerksom på den spesifikke siden.

Nå kan du se hva som fjernes
Selskapet har nå laget en egen tjeneste som lar deg se hvor mange slike forespørsler som kommer inn, hvem som sender flest forespørsler, hvilke nettsider som får flest nettsider fjernet - og du kan faktisk også se konkret hvilke nettsider som blir fjernet.

Foreløpig har de tilgjengeliggjort informasjon fra juli 2011 og fram til i dag.

Og det er virkelig enorme mengder nettsider som Google blir bedt om å fjerne. I løpet av under ett år har selskapet mottatt ikke mindre enn 1.246.713 forespørsler om å fjerne søkeresultater fra 24.129 forskjellige domener. Dette inkluderer ikke forespørsler om fjerning av videoer fra YouTube og innhold fra Blogger.
Faktisk er tallet enda større, men Google har valgt å ikke offentliggjøre rundt fem prosent av forespørslene.

Og det er en eksplosiv økning i antall forespørsler selskapet får. Så langt i år har det kommet inn rundt 300.000 forespørsler hver uke, mens tallet for et år siden var rundt en tredel av dette. Ifølge Google får de nå like mange forespørsler per uke, som de fikk i hele 2009. (...)

- Google lagde cookies hos Safari-brugerne

Google får rekordbøde for at liste reklame-cookies forbi Safari
business.dk 13.7.2012
Google får rekordbøde for at liste reklame-cookies forbi Safari

En bøde på 137 millioner kroner rammer nu Google, fordi firmaet mod Safari-brugernes vilje sporede deres webadfærd gennem cookies.

Selvom Apples browser Safari som udgangspunkt spærrede for tredjeparts-cookies, lagde Google alligevel cookies hos Safari-brugerne.

Og det er slet ikke i orden, dømmer de amerikanske handelsmyndigheder Federal Trade Commission nu og giver Google den største bøde i FTC’s historie.

137 millioner kroner skal Google betale, skriver Wall Street Journal, inden at bøden officielt er udskrevet.

Google udnyttede et smuthul i Safari, hvor det alligevel var muligt at placere tredjeparts-cookies hos brugeren, hvis der var interaktion med brugeren. Denne interaktion kunne for eksempel en bannerannonce simulere med usynlige elementer, som brugeren ikke så, og så få lov af Safari til at gemme en cookie lokalt.

Med denne cookie på plads kunne Googles reklamenetværk holde styr på, hvad brugeren ellers besøgte på nettet og få et mere detaljeret billede af interesser og købsønsker. (...)

- Økende tendens til nett-blokkering

Økende tendens til nett-blokkering
aftenposten.no 8.4.2011
Dissidenter blir torturert til å oppgi passord. Blogger, e-poster og chatterom blir overvåket, ifølge en menneskerettighetsrapport amerikanske myndigheter la frem fredag.

I en fersk menneskerettighetsrapport advarer USA mot en bekymringsfull tendens: Stadig flere land prøver å kontrollere internett, skriver nyhetsbyrået AP.
Utenriksminister Hillary Clinton sa ved presentasjonen av den 7000 siders rapporten at begrensning av internett er brudd på fundamentale rettigheter som ytringsfrihet og forsamlingsfrihet.

Les hele rapporten på Utenriksdepartementets nettsider (...)

(Anm: Vil ha økt sensur av internett i Russland. Leder for den russiske etterforskningskomiteen Alexander Bastrykin tar til orde for å sensurere internett etter samme modell som Kina. (nrk.no 19.4.2016).)

- Korrupte medier: Normen i fattige land

Korrupte medier: Normen i fattige land
mobil.aftenposten.no 22.9.2011
James Murdoch må møte til ny grilling i Det britiske parlamentet i november, men du tar feil hvis du tror engelske medier er verstinger i korrupsjonsklassen.

Les også:

Slik er korrupsjonen
Journalister til salgs
- Sa opp flere medarbeidere
Murdoch-konsernet tilbyr familie nesten 30 millioner
News of the World i avishyllene for siste gang

Makt, kontroll og pengebegjær er drivkreftene bak all korrupsjon, også den som finnes i mediene. I forrige uke ble det kjent at James Murdoch igjen må møte for Parlamentet, denne gang for å forsvare seg mot anklager om at han løy for britiske toppolitikere da han var der i juli. Da hevdet han at han ikke kjente til den ulovlige telefonavlyttingen avisen News of The World (NoW) bedrev.

Siden har både tidligere NoW-redaktør, Colin Myler og tidligere etikksjef i News International, Tom Crone, insistert på at James Murdoch forklarte seg feil. (...)

Fattige land
I Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika er korrupsjon i mediene et dagligdags fenomen.

- Korrupsjon i mediene skyldes som regel mangel på pressefrihet og lav kvalitet på pressekulturen. Vi ser det oftest i fattige land der journalistlønningene er lave, i svake demokratier og i diktatoriske regimer der streng kontroll med mediene brukes for å beholde makt, forklarer professor Rune Ottosen ved Journalistutdanningen i Oslo.

I et korrupt system kan journalister bli betalt for både å la være å skrive en sak og for å skrive en. Avsløringer kan stoppes gjennom betaling og gaver, men også ved å stenge eller rasere en redaksjon, ved å ta fra medier lisensen, true med fengsling og forfølgelse og til og med begå drap.

I 2010 ble 57 journalister drept og for øyeblikket sitter 144 i fengsel rundt om i verden, ifølge Reportere uten grenser.

I Mexico, der rivaliserende narkokarteller fører en blodig krig om områder, står mange journalister på narkobandenes lønningslister. Andre tier om narkotrafikken og korrupsjonen for å overleve. Undersøkende journalistikk er ensbetydende med en dødsdom. (...)

- Wikipedia lukker i protest mod lov

Wikipedia lukker i protest mod lov
b.dk 17.1.2012
- Til alle studerende! Lav jeres lektier i god tid. Wikipedia proterer mod en dårlig lov på onsdag!

Sådan skriver stifteren af det globale internetleksikon, Jimmy Wales, på sin Twitter-konto. Og den er god nok. Wikipedia bekræfter nu, at den engelsksprogede del af siden holder lukket i 24 timer på grund af to nye amerikanske anti-pirat-love, som ifølge kritikere er et alvorligt anslag mod ytringsfriheden på nettet.

De to love, som endnu ikke er endegyldigt vedtaget, skal gøre hjemmesiders ejere ansvarlige for alle brud på ophavsretten, som foregår på siden. Desuden får myndighederne vide rammer til at skride ind over for hjemmesider, der bryder lovene.

I en udtalelse på Wikipedia siger formanden for fondet, der driver leksikonet, at de to amerikanske love blot er indikatorer på et meget større problem.
- Over hele verden bliver der skabt love, som regulerer internettet og samtidig går ud over vores rettigheder på nettet. Vi vil have internettet til at forblive frit og åbent, over det hele og for alle, skriver fondets formand, Sue Gardner.

Wikipedia blev stiftet i 2001 og er i dag en af verdens mest populære hjemmesider. Leksikonet, som bliver skrevet af frivillige over hele verden, har udgaver på 283 sprog. Den engelsksprogede version, der går i sort onsdag, er den største med over 3,8 millioner artikler. (...)

- Google-endring begraver mange nettsteder

Google-endring begraver mange nettsteder
digi.no 14.4.2011
Giganten har begynt å ta hensyn til brukernes blokkering av søketreff.

I februar rullet Google ut en ny utgave av PageRank-algoritmen som er avgjørende for rekkefølgen søkeresultatene i selskapets søketjeneste vises. Men bare i USA.

Denne uken ble den oppdateringen, som kalles «Panda Update» eller «Farmer Update» gjort tilgjengelig over hele verden, men kun dersom man bruker den engelskspråklige søketjenesten. Google vil teste og forbedre algoritmen ytterligere før den blir tilgjengelig på andre språk. (...)

Nøyaktig hvordan denne rangeringen skjer, er Google store hemmelighet. Endringen som nå innføres skal gjør det trolig enda litt vanskeligere for nettsteder å overliste Google algoritme. (...)

Synligheten, målt i OPI, har for mange nettsteder blitt redusert med godt over 90 prosent, noe som betyr at de raser nedover på rangeringen. Blant annet blir mange prissammenligningstjenester berørt av Panda-oppdateringen.

En spesielt interessant observasjon er at OPI-tallet til ciao.co.uk har blitt redusert med nesten 94 prosent. Dette er en Microsoft-eid prissammenligningstjeneste som er integrert med Bing.

Ciao! from Bing er blant de europeiske tjenestene som allerede i fjor innklaget Google for EU. Klagene gikk blant annet ut på at Google bruker ufine metoder for å sørge for at de misfornøyde tjenestene ikke når opp i Googles trefflister.

EU-kommisjonen har tatt klagene alvorlig og innledet i fjor sommer en granskning av Googles virksomhet. For et par uker siden klaget også Microsoft selv inn Google for EU for misbruk av markedsmakt. (...)

Google ønsker å dempe nettekstremismen
norsis.no 26.7.2011 (Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS))
Endrer rangeringen av søketreff

Etter tragedien i Norge har Google ytret at de planlegger å dempe ekstremisme på nett. Dette skal gjøres ved å endre rekkefølgen søketreff vises i. Ved å innføre dette vil sider med ekstremistisk innhold havne lenger ned i listen og vil dermed bli mindre synlige på nett. Google selv ønsker ikke å sensurere nettet og mener dette derfor dette er en god løsning. (...)

Google vil bremse ekstremismen
digi.no 26.7.2011
Skal endre rangeringen i søkemotoren.
Mye tyder på at den norske terroristen, som står bak fredagens ugjerninger, både har hentet og spredt sine ideer på blant annet ytterliggående nettsteder. Etter angrepene i Norge tar Google til orde for å gjøre det vanskeligere å finne fram til slik innhold. Det opplyser SVT (Sveriges Television).

Ifølge ComputerSweden sa Jared Cohen, som er sjef for tenke- og gjøretanken Google Idea, til SVTs Rapport at det er selve innholdet som forandrer ekstremistenes syn. Google ønsker ikke å sensurere nettet, men håper i stedet å kunne gjøre en forskjell ved å påvirke hvilke søkeresultater som vises først.

– Vi vil at de troverdige røstene som finnes på Internett, de som hoppet av, de som har blitt rammet og de som arbeider mot ekstremisme, skal være dominerende, sier Cohen.

Ifølge Sydsvenskan diskuterte diskuterte forskere ved et antall nettselskaper hvordan nettet gjør spredningen av ekstreme ideer og propagandakampanjer mulig, under en Google-konferanse om særlig voldelig ekstremisme, som ble arrangert i Irland for et par uker siden. (...)

(Anm: Google Ideas (twitter.com).)

- Dette er varslernes vaktbikkje

Dette er varslernes vaktbikkje
nrk.no 27.7.2010
Lekkasjene fra nettstedet Wikileaks får banktopper, presidenter og Pentagon til å skjelve i buksene.

Det omstridte nettstedet så dagens lys i desember 2006, og var ment som en sikker publiseringskanal for dissidenter og varslere.

I januar 2007 kunngjorde organisasjonen bak nettstedet at de hadde fått tilgang til 1,2 millioner lekkede dokumenter som de aktet å publisere. (...)

– Moralsk motivert
Nettstedet finansieres av private donorer, og en rekke mediebedrifter bidrar med penger til juridisk bistand for Wikileaks.

Organisasjonen hevder at de til dags dato aldri har publisert informasjon som ikke viser seg å holde vann, og Assange avviser at løftet om full anonymitet fører til at folk misbruker tjenesten for å for eksempel sverte gamle arbeidsgivere.

– Vanligvis er tipserne motivert av et moralsk behov. Det er veldig sjelden at de ønsker å ta hevn eller sette en organisasjon i dårlig lys. Så dette er deres insentiv, å tilfredsstille den følelsen, sa Assange i et intervju med bloggeren Stefan Mey i januar i år.

Han sier i det samme intervjuet at han ikke ser noe problem i å betale kildene, selv om de ikke gjør dette i dag.

– For min del er det ingen grunn til at kun journalistene og advokatene skal kompenseres for innsatsen sin. Disse tar en risiko og gjør noe som vil komme samfunnet til gode, sa Assange i intervjuet. (...)

- Hvem skal ha kontroll over internett?

EU truer Google
digi.no 19.2.2013
Blir ikke enige om personvern.

I fjor buntet Google sammen retningslinjene og brukerkontoer for nærmere 70 ulike tjenester, trass protester i forkant fra EU.

Etter advarsler om at endringen var i strid med europeiske personvernlover fikk internettgiganten i oktober fire måneder på å rette opp.

Det har de ikke gjort, og nå er tiden i ferd med å renne ut. (...)

Krever etikkråd
ukeavisenledelse.no 22.2.2008
– Det er en uholdbart at kommersielle aktører uten erfaring i presseetikk skal bestemme hva som står på nettet, sier jusprofessor Jon Bing, og etterlyser et etisk råd på nett. (...)

Hevder IT-folk kan stenge VG og Dagbladet
digi.no 22.2.2008
Av Norsk Telegrambyrå- Loven fastslår at nett-leverandøren har et selvstendig ansvar for innholdet, sier Jon Bing.

Striden om redaktørens ansvar for ytringer på nettet tok torsdag en ny vending da det ble klart at IT-folk med loven i hånd kan sensurere norske nettaviser. (...)

IT-folk sensurerte Muhammed
na24.no 21.2.2008
(...) Leverandøren Imbera mente tegningen av Muhammed med bombe i turbanen var krenkende, og de fryktet aksjoner og sabotasje mot dataserverne sine.

De overprøvet redaktøren og fjernet tegningen fra siden til Human Rights Service (HRS). (...)

Informasjonsansvarlig Hege Storhaug i HRS kaller det «uhørt» og får støtte fra generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold. Han reagerer kraftig.

- For meg er det viktigst at dette kan få ufattelige konsekvenser - også for redaksjoner som har eksterne Internett-leverandører, sier Kokkvold til NRK. (...)

Nettleverandør fjernet Muhammed-tegning
aftenposten.no 21.2.2008
Internettleverandøren Imbera sensurerte en Muhammed-karikatur fra hjemmeside til organisasjonen Human Rights Service. (...)

Journalist Who Exposes U.N. Corruption Disappears From Google (Journalist som avslørte korrupsjon innen FN fjernes fra Google)
foxnews.com 18.2.2008
NEW YORK — How big do you have to be to earn the wrath of the United Nations and Internet giant Google?

If you're journalist Matthew Lee, all it takes are some critical articles and a scrappy little Web site. (...)

Tegneren: - Norske aviser er feige
aftenposten.no 14.2.2008
- Trykk Muhammed-tegningene nå. Det krever Jyllands-Postens sjefredaktør og avisens drapstruede tegner av norske aviser. (...)

Du kan miste internett for alltid
nettavisen.no 24.1.2008
Franske underholdningsindustrien har jobbet hardt med sin lobbyvirksomhet.

Nå har de en avtale på plass hvor de uten dom kan kutte nettforbindelsen for franske nettbrukere. (...)

Her er Internett forbudt
aftenposten.no 6.10.2007
Internetts sorte hull (...)

Over 1,7 milliarder mennesker opplever at myndighetene nekter eller begrenser deres adgang til Internett.

Forrige uke stengte burmesiske myndigheter av en av de få kablene som gjør at landet har internettforbindelse med resten av verden.

Sa det var skader på kabel
Offisielt var forklaringen at forbindelsen forsvant på grunn av skader på en undervannskabel, noe verdensopposisjonen hadde vanskelig for å tro. (...)

Informasjonen er hentet fra organisasjonen Reporters without borders, som jobber for pressefrihet og journalisters sikkerhet. (...)

- Åpenhetstilsynet

Åpenhetstilsynet
Av Hans Geelmuyden
aftenposten.no 7.9.2006
MAKTEN MÅ FORSTYRRES. Makten i Norge er forvirret. Tidligere kunne den sitte i lukkede rom og tukle med seg selv. Nå blir den stadig oftere forstyrret av fri informasjonsflyt, krav om innsyn, innpåslitne journalister eller Kommunerevisjonen. Men makten kunne med fordel forstyrres mer. (...)

Medisin mot maktmisbruk.
Åpenhet er den beste medisin mot maktmisbruk, inhabilitet og korrupsjon. Fordelene med åpenhet er mange for ledere som vil endre. Åpenhet gir tillit og forståelse for beslutninger. Men åpenheten har dårlige kår. Det er anstrengende å være åpen, og altfor bekvemt å lukke seg. Derfor er loven om meroffentlighet i forvaltningen bare delvis vellykket. Ingen fører kontroll med graden av innsyn eller sørger for at tilsløring straffes. Vi trenger et åpenhetstilsyn som jobber systematisk for et mer gjennomsiktig Norge. Det ville redusere misbruk av makt og gi positiv makt til ledere som lærer å beherske livet i flomlyset. (...)

- Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet, sa statsminister Jens Stoltenberg i sin historiske tale etter 22. juli.

Så ofte sier statsrådene nei til åpenhet
aftenposten.no 11.3.2013
Stoltenberg-regjeringen nektet i fjor innsyn i 13.000 saker. En av statsrådene som oftest sier nei, er justisminister Grete Faremo. Hun er samtidig ansvarlig for loven som skulle sikre åpenhet, gjennomsiktighet og demokrati.

- Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet, sa statsminister Jens Stoltenberg i sin historiske tale etter 22. juli. (...)

Skulle gi mer åpenhet
Offentlighetsloven gir alle rett til å få tilgang til informasjon, også informasjon som politikerne ikke liker. Stortinget forandret loven i 2006 for å gjøre Norge til et mer åpent samfunn.

Det motsatte har skjedd.
Siden politikerne lovet mer åpenhet, har antallet avslag fra statsrådene økt med 51 prosent, fra 8600 avslag til 13 000 saker.

Loven om rett til innsyn
Hensikten med offentlighetsloven fra 1970 «er å legge til rette for at offentlige virksomheter er åpne og gjennomsiktige, for slik å styrke informasjons- og ytringsfriheten, den demokratiske deltagelsen, rettssikkerheten til den enkelte, tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmennheten».
Loven ble endret i 2006 for å gi mer åpenhet.
Nå skal Justisdepartementet gjøre en evaluering av loven.
Offentlighetsprinsippet er fra 30. september 2004 lovfestet i Grunnlovens paragraf 100 femte ledd:
«Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer».
«Det kan i Lov fastsettes Begrænsninger i denne Ret ut fra Hensyn til Personvern og av andre tungtveiende Grunde.» (...)

- Kraften i de bedre argumenter

Kraften i de bedre argumenter
RAGNVALD KALLEBERG, professor, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 24.9.2005
JÜRGEN HABERMAS,vinneren av årets Holberg-pris, står i fremste rekke blant våre nålevende tenkere. Som filosof og sosiolog er han blitt særskilt kjent for analysene han har gitt av det offentlige ordskiftets betydning og dets kår i dagens samfunn. (...)

Prisen bør etterhvert fremstå på nivå med de eldre nobelprisene, som en markering av fremragende ytelser innenfor kultur- og samfunnsfagene.

Forfatterskapet til Habermas er meget stort og preget av en kolossal bredde. (...)

Vi kan si at Habermas søker å klargjøre og besvare et elementært, men fundamentalt grunnlagsteoretisk spørsmål: Hva er det vi gjør når vi snakker? Hvilken rolle spiller våre talehandlinger? Essensen i hans svar er at vi gir grunner for handlinger og meninger, prøver dem, aksepterer eller forkaster dem. I vårt dagligliv er grunnene naturligvis ofte underforståtte, men de kan ekspliseres når det trengs.

Tvang og påvirkning.
Det er tre slags grunner, antydet med stikkordene sannhet, riktighet og oppriktighet. Hvordan forholder noe seg faktisk? Hva er det riktig å gjøre eller unnlate å gjøre? Er de andre oppriktige? (...) Vi vet også at vi er feilbarlige. Andre kan overbevise oss om at vår situasjonsforståelse var feilaktig, våre vurderinger urimelige eller at vi til og med lurte oss selv. Habermas snakker derfor ikke om sannheten med stor S eller de endegyldige argumenter, men de bedre argumenter. Vi er både fornuftige og feilbarlige og kan lære. (...)

Habermas hevder at menneskelig tenkning foregår i det fellesskapelige språket, ikke i et språkløst privat rom på innsiden av hodeskallen. Her knytter han sammen tråder i tradisjonene fra Kant og Darwin.

I sin samfunnsteori legger Habermas vekt på at moderne samfunn er bygget opp omkring tre store ordninger: Marked, stat og sivilsamfunn. Komplekse samfunn kan ikke klare seg uten velfungerende markedsordninger og statlige forvaltningsapparater. Det eksisterer også et sivilt samfunn hinsides markedets forretninger og statens forvaltning. Dette er området for offentlig ordskifte, for uavhengige institusjoner, sosiale bevegelser, massemedier, kunst, vitenskap og religion.

Ifølge Habermas er det en ubalanse mellom disse ordningene i dagens markedsdemokratier. Ubalansen fører til at normer fra marked og forvaltning trenger inn i det sivile samfunn, og undergraver aktiviteter her. Sivilsamfunnet "koloniseres". Solidariske relasjoner og lokal meningsdannelse drives ut fra dagliglivet og de offentlige rom. I stedet kommer adferdsmåter preget av byråkratisering, klientifisering og kommersialisering.

Hans mest kjente bok er "Borgerlig offentlighet" (1962/2005). Den handler om oppkomsten av en verdenshistorisk ny institusjon: Offentligheten. Den oppsto for tre hundreår siden, i det nordvestlige hjørnet av Europa. I de nye offentligheter i vitenskap, samfunnsliv og kunst, skulle argumenter og ikke penger, makt eller tradisjon avgjøre diskusjoner. Boken handler også om offentlighetens forfall i det 19. og 20. århundre, i økende grad preget av kommersialisering, lobbyvirksomhet og underholdningsmani.

I sitt tilbakeblikk på denne studien 30 år senere (oversatt i "Kraften i de bedre argumenter") fastholder han sin samfunnskritikk, men tar også selvkritikk for å ha vært for pessimistisk. Det er større kritisk "potensial i et pluralistisk og svært differensiert massepublikum" enn det han opprinnelig forsto.

Ytringsfrihet.
Habermas er også en konstruktiv teoretiker, opptatt av betingelser for fortsatt demokratisering. Hvordan kan for eksempel betingelser for større rasjonalitet i det offentlige ordskifte legges bedre til rette? Den norske ytringsfrihetskommisjonen som utredet endringer og tillegg til Grunnlovens paragraf 100, lot seg inspirere av Habermas og hans vekt på dialogdemokrati. I det siste leddet i paragrafen heter det nå: "Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale." (...)

Habermas - et ambisiøst prosjekt
dagbladet.no 28.11.2005
Habermas er opplysningsfilosofen som bygger inn feilslagene og irrasjonalitetene i det moderne prosjekt, skriver Erik Oddvar Eriksen i denne gennomgangen av Jürgen Habermas' viktigste verk. Onsdag får Habermas overrakt Holbergprisen. (...)

Holbergprisen til Habermas
forskning.no 20.9.2005
(...) Juryens uttalses

Utdrag fra Holbergprisens fagkomités begrunnelse:

Jürgen Habermas har skapt banebrytende teorier om diskurs og kommunikativ handling og dermed utviklet nye perspektiver på demokrati og rett.

Hans forskning spenner tematisk vidt og har en uvanlig tverrfaglig tyngde. Habermas har på avgjørende vis bidratt til forståelsen av rasjonalitet, etikk, legitimitet, offentlig meningsutveksling, modernitet, det post-nasjonale samfunn og europeisk integrasjon.

I den senere tid har Habermas blant annet arbeidet med filosofiske og etiske grunnlagsproblemer… Habermas har hatt eksepsjonell internasjonal innflytelse innen svært mange fag. (...)

Norsk flertallsdiktatur
OLE EIRIK HÅTUN, Idéhistoriker og filosof
aftenposten.no 22.10.2008
Hvilke strategier og hersketeknikker brukes for å få opposisjonelle, annerledes tenkende og kritiske folk til å holde kjeft i Norge i dag? (...)

(...) Nødvendighet.
Den andre er Nødvendighetsstrategien. Det spilles her på at man har hørt det før, at det er sagt et annet sted, at temaet er ferdig utdebattert, at temaet er uinteressant, at posisjonen er passé, at personen taler usant (!), at man ikke trenger å slippe til denne personen noe sted, at personen er dømt før falskneri, at denne personen ikke trenger eller fortjener noen talerstol, at denne personen ikke ytrer seg i tråd med ytringsfrihetens idé, osv. osv. Dessverre er det utallige variasjoner av uakseptable grunner i denne kategorien for å nekte noen å ytre seg eller umuliggjøre ytringen. (...)

- Eierskapsbegrensninger og mediemangfoldet

Hisser på seg Aamot
dn.no 18.10.2005
På sin første dag i Kulturdepartementet signaliserer Trond Giske at han vil stramme inn på eierskapsbegrensningene i norske medier. Det provoserer Schibsted-topp Kjell Aamot.

– Det er overraskende at noe av det første Giske signaliserer, er en omkamp, sier en oppgitt Kjell Aamot, Schibsteds konsernsjef til Dagens Næringsliv.

Vil senke grensen
For mindre enn ett år siden fikk den avtroppende regjeringen, støttet av Fremskrittspartiet, igjennom en lovendring som hevet grensen for nasjonalt medieeierskap fra 33 til 40 prosent. Nå signaliserer den nye kulturministeren, Trond Giske, at grensen vil bli senket igjen.

– Eierskapet er en vesentlig faktor for mediemangfoldet. Vi har ikke satt noe prosenttall for nasjonalt eierskap i Soria Moria-erklæringen, så dette må revideres og forankres i regjeringen. Men det vil ikke være unaturlig å tenke en nasjonal grense på 33 prosent, sier Giske ifølge DN. (...)

(Anm: Schibsted-toppene stadig rikere på aksjer. Tusenvis av aksjer fordelt nå i juni. Se hvor mange sjefene eier i dag og hvor mye porteføljene er verdt. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal og de øvrige toppsjefene i Schibsted Media Group kan glede seg over voksende aksjeporteføljer. Foto: Birgit Dannenberg. (journalisten.no 29.6.2015).)

(Anm: – Skjærende umusikalsk og dypt provoserende. Går inn for honorarfest – midt i drastiske nedskjæringer. Styreleder Ole Jacob Sunde i Schibsted kan få nær én million kroner i styrehonorar hvis generalforsamlingen støtter valgkomiteens forslag. (dn.no 28.4.2016).)

(Anm: Tillitsvalgte i Schibsted reagerer på styrehonorarforslag. Schibsteds valgkomité vil foreslå å øke konsernstyrets honorarer med 22,5 prosent på selskapets generalforsamling 11. mai. Tillitsvalgte i konsernet reagerer sterkt på forslaget. (aftenposten.no 29.4.2016).)

- Redaksjonell frihet

Redaktører tause om Giske-nyhet
journalisten.no 16.2.2007
Trond Giske er uenig med Knut Storberget, og han har opplevd Se og Hør som ryddigere enn VG. Det fortalte kulturministeren 50 A-presseredaktører onsdag, men ingen har satt noe av dette på trykk. (...)

Betalt for å forsvare Se og Hør
vg.no 15.2.2007
Kjendisadvokat får 2000 kr. timen

I beste sendetid på NRK1 forsvarte advokat Cato Schiøtz Se og Hørs arbeidsmetoder. Det seerne ikke visste, var han tok 2000 kroner i timen for forsvarerjobben. (...)

Truet med søksmål etter nettinnlegg
e24.no 17.1.2007
Du er ikke anonym på nettforum Selv om du ikke bruker ditt eget navn, kan innlegg på et debattforum på nett få alvorlige juridiske følger. (...)

Respektløs respekt
dagbladet.no 2.6.2006
YTRINGSFRIHET: I et pluralistisk samfunn må vi tåle å bli krenket. (...)

Er norske redaktører svekket?
aftenposten.no 7.11.2005
Gamle dagers karikatur av den norske redaktør var en mektig og stridbar personlighet som kjempet for sin og avisens hjertesaker. Er dagens redaktører svakere, presset av eiere som krever stadig større avkastning, spør artikkelforfatteren.

TRUSSELEN. I april 2005 gjennomførte Norsk redaktørforening en undersøkelse blant sine medlemmer om holdningen til foreningen, men også om hva de mente var den største trusselen mot redaktørenes uavhengighet. Først blant svarene kom "grådige eiere", og deretter oppsiktsvekkende nok "svake redaktører". Ut fra disse svarene reiser det seg mange spørsmål som angår norske presses nåværende situasjon og fremtid, men først og fremst dette: Er redaktørene blitt svakere i forhold til eiere som krever stadig større avkastning? (...)

- Offentlighetsloven og manglende innsyn

Sivilombudsmannen er et verv
Olemic Thommessen stortingspresident
aftenposten.no 17.12.2013
Sivilombudsmannen er et verv Kristine Foss og Ingrid Torp skriver i et debattinnlegg i Aftenposten 8. desember at valget av ny ombudsmann for forvaltningen, Sivilom budsmannen, skjer «i all hemmelig- het» og i en «lukket» prosess.

I henhold til sivilombudsmanns- loven § 1 velges Sivilombudsmannen av Stortinget. Ombudet er et verv, og det er Stortingets lovpålagte oppgave å utpeke den som fyller vervet.

Når Stortingets presidentskap nå for første gang har valgt å kunngjø- re at det skal utpekes ny sivilom- budsmann, er det for å skape mer interesse for denne viktige oppgaven. I tillegg kan det gi Stortinget et større tilfang av kandidater. Kunn- gjøringen kan likevel ikke sidestil- les med en vanlig utlyst stilling, som det går an å søke på. Dermed vil det heller ikke bli laget en søkerliste.

Nå, som tidligere, vil imidlertid Stortinget aktivt vurdere aktuel- le kandidater, uavhengig av hvem som har meldt sin interesse eller som er blitt foreslått. Det er viktig for Sivilombudsmannens autoritet at vedkommende velges av et samlet storting, og utvelgelsesprosessen må legge til rette for at dette kan skje.

Kravene for å kunne bli sivilom- budsmann er, i henhold til loven, de samme som for å kunne bli dommer i Høyesterett. Målet er at vervet fylles av en juridisk kapasitet utenom det vanlige? som både kan være en garantist for rettssikkerhet og en forkjemper for åpenhet. (...)

Ny sivilombudsmann i all hemmelighet
Kristine Foss – jurist - Ingrid Torp - organisasjonssekretær, Norsk Presseforbund
presse.no 9.12.2013 (Aftenposten papir 8.12.2013)
Sivilombudsmannen er en forkjemper for åpenhet og innsyn. Men når Stortinget nå skal velge ny ombudsmann, lukkes prosessen. Vi får ikke vite hvem som vurderes.

Sivilombudsmannen er forvaltningens øverste kontrollorgan og en viktig forkjemper for åpenhet. I utallige avgjørelser har han kritisert departementer og fylkesmenn for ulovlig hemmelighold av offentlige dokumenter.

En kjepphest for Sivilombudsmannen er hemmelighold av søkerlister ved offentlige ansettelser. Gjentatte ganger har Sivilombudsmannen minnet forvaltningen om hva som er formålet med offentlige søkerlister: Å åpne for kontroll av at det ikke tas usaklige hensyn, at ikke vennskap går foran kvalifikasjoner, at ikke strategi går foran uavhengighet. Jo viktigere en stilling er for samfunnet, desto viktigere med åpenhet.

Sivilombudsmannen har en av de mest betydningsfulle rollene i samfunnet. Vedkommende er en selvstendig maktutøver. En rettssikkerhetsgarantist. Nettopp derfor er det viktig å vite hvem Stortinget velger blant.

Det er ikke for sent å snu. Stortinget kan sørge for at alle kandidater offentliggjøres før valget. Slik vil man unngå å tråkke på de prinsipper Sivilombudsmannen skal verne om. (...)

Holder tett om offentlighetsloven
kommunal-rapport.no 23.1.2013
Justisdepartementet har i ett år unnlatt å svare på når og hvordan den skal følge opp Stortingets pålegg om å evaluere offentlighetsloven.

9. mai 2006 gjorde Stortinget følgende anmodningsvedtak: «Stortinget ber Regjeringen om å foreta en evaluering av offentleglova i løpet av neste stortingsperiode med hovedfokus på om intensjonene om mer innsyn har blitt oppfylt.» (...)

Plikter å journalføre tekstmeldinger
aftenposten.no 22.10.2009
Alle medlemmene av regjeringen plikter å journalføre SMS-er som omhandler konkrete saker i regjeringen, slår Sivilombudsmannen fast.

Konklusjonen kommer etter utvekslingen av tekstmeldinger mellom statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og DnB NOR-sjef Rune Bjerke under finanskrisen, skriver Dagens Næringsliv.

Tekstmeldingen som har fått Sivilombudsmannen til å reagere, ble sendt fra Bjerke til Stoltenberg dagen før offentliggjøringen av det topphemmelige innholdet i regjeringens redningspakke for bankene søndag 12. oktober i fjor:

«Takker for det. Foreløpig er kom god. Tar kontakt hvis nødvendig. Volum, 3 år og en stø og beroligende statement er det som er viktigst nå! Lykke til, Rune». (...)

Brenn etter lesing
dagbladet.no 29.10.2008
Alle regjeringer er for åpenhet så lenge det ikke rammer dem selv. (...)

Jens refses for hemmelighold
dagbladet.no 25.10.2008
Politikere og jurister ber statsminister Jens Stoltenberg (Ap) legge fram dokumentene som forteller om kontakten mellom Stoltenbergs stab og DnB NOR-sjef Rune Bjerke. (...)

Statsminister Jens Stoltenberg ser ut til å ha mindre å frykte enn privatpersoner. Han kan stole på lovavdelingen, som er en mer effektiv brannmur mot snoking utenfra enn noen IT-avdeling kan oppdrive. De famøse tekstmeldingene mellom Jens Stoltenberg og DnB NOR-sjefen Rune Bjerke hadde ikke blitt kjent så raskt, kanskje aldri, hvis ikke noen hadde sett seg tjent med at de ble det. Notater og andre dokumenter er bare å karakterisere som intern saksbehandling og dermed unntatt offentlighet. (...)

Lovbrudd hos statsministeren
Hans Petter Graver - Professor i juss ved Universitetet i Oslo
dagbladet.no 25.10.2008
DNB NOR-SAKEN: Det er vanskelig å få staten til å etterleve offentlighetsloven. Motstanden mot loven er bastant og sitter helt opp i toppen av statstjenesten. En siste illustrasjon har vi nå i DnBNor-saken. Statsministerens kontor nekter å gi innsyn i Stabssjef Karl Eirik Schjøtt-Pedersens referat om kontakten med banksjef Rune Bjerke. Å frigi dokumentet ville bryte med prinsippet om at vi kan drive intern saksbehandling. Dersom vi hadde gitt det ut, ville vi overtrådt ei grense vi aldri før har overtrådt. SMK har aldri utgitt interne dokumenter. Vi ønsker ikke å flytte på denne grensa, sier Torbjørn Giæver Eriksen til Dagbladet 24. oktober.

Statsministerens kontor neglisjerer med dette offentlighetsloven. I denne loven står det at forvaltningsorganet skal vurdere om dokumentet likevel bør kunne gjøres kjent helt eller delvis, selv om det etter bestemmelser i loven kan unntas fra offentlighet. Dette er en plikt for forvaltningen til å vurdere merinnsyn, og til å gi det dersom hensynet til offentlig innsyn veier tyngre enn behovet for unntak. Forutsetningen i loven er at dette skal vurderes i forhold til det enkelte dokument, ikke generelt i forhold til arten av saksbehandling. (...)

Mer innsyn med ny lov
na24.no 17.10.2008
Fra årsskiftet skal den nye offentlighetsloven gi mer innsyn.
Justisminister Knut Storberget er svært fornøyd med lovendringen.

- Det er viktig å styrke innsynsretten, blant annet for å sikre en bredest mulig deltakelse i demokratiske prosesser. Derfor er jeg svært fornøyd med at den nye offentlighetsloven kan settes i verk, sier justisminister Knut Storberget (Ap) til NTB. (...)

Slakter hemmelighold i det offentlige
vg.no 3.7.2008
Så mye som mulig blir forsøkt unndratt offentlighet i departementer og kommuner, mener sivilombudsmann Arne Fiflet. Han er ikke nådig i sin kritikk av det han kaller overdrevent hemmelighold.

- Holdningen er at mest mulig bør unntas fra offentlighet, sier Arne Fliflet til Aftenposten.

Stortingets vaktbikkje nøler ikke med å konstatere at offentlighetsloven, 38 år etter at den ble vedtatt, ennå ikke fungerer etter hensikten.

Fiflet er oppgitt over at loven ofte blir brutt og oversett. (...)

Mer hemmelighold med de rødgrønne
aftenposten.no 9.6.2008
(...) Nekter innsyn.
En kartlegging Aftenposten har gjort i alle departementene viser at den rødgrønne regjeringen ga avslag til privatpersoner, journalister og organisasjoner tilsammen 9355 skriftlige avslag om innsyn i saker i 2007. 22,3 prosent av begjæringene om innsyn ble avslått, mot bare 19,5 prosent året før.
Hemmeligholdet øker sterkest hos fiskeriminister Helga Pedersen (Ap), finansminister Kristin Halvorsen (SV), arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) og forsvarsminister Anne Grete Strøm-Erichsen (Ap). (...)

Medie-opprør mot regjeringen
kampanje.com 4.10.2007
En rekke sentrale personer innen norsk presse mener regjeringen bryter med viktige prinsipper for åpenhet og innsyn. Se hvem som har undertegnet oppropet.

Oppropet kommer fra en rekke sentrale personer innen norsk presse, akademiske fagmiljøer og kjente jurister. Blant dem er Per Edgar Kokkvold (bildet), Olav Mugaas, Nils E. Øy, Even Trygve Hansen, Elin Forberghagen og Helge Rønning (se hele navnelisten nederst i saken).

– Undergraver innsynsretten
Alle mener regjeringen bryter med viktige prinsipper for åpenhet og innsyn når den ikke vil følge opp Stortingets vedtak om journalføring av interne dokumenter i stat og kommune.

Fra årsskiftet trer en ny lov om offentlighet i forvaltningen i kraft. Loven gir innbyggerne rettigheter som er helt sentrale i et demokrati, nemlig muligheten til å kikke den offentlige makt i kortene, påvirke beslutningsprosesser og etterprøve beslutninger og saksbehandling. (...)

Krav om åbne dokumenter
berlingske.dk 13.8.2006
Alle skal kunne bruge offentlige netsider, og alle skal kunne åbne offentlige dokumenter. Det fastslår et hurtigtarbejdende udvalg, som vil lave forsøg med, hvilke formater der skal gemmes i. (...)

Rett til innsyn
Leder
aftenposten.no 8.5.2006
En offentlighetslov med slagkraft er et av de viktigste arbeidsredskaper for en fri presse.

Loven er også en forutsetning for at publikum sikres innsyn i offentlige organers behandling av saker som innvirker på våre liv. Det er derfor et paradoks at en lov om offentlighet vekker så liten offentlig oppmerksomhet som da den nye loven ble vedtatt av Stortinget siste uke.

Den utgjør en forbedring fra tidligere, men ikke i tilstrekkelig grad. Det er et fremskritt at offentlig eide selskaper nå underlegges loven. Når stadig flere offentlige tjenester omorganiseres til å bli bedrifter, kunne en uforandret offentlighetslov bety mindre innsyn enn tidligere. Innsynsretten er dessuten forbedret på enkelte andre felter, som overfor kommunene og overfor søkerlister til stillinger av høy almen interesse. Men det er fortsatt for enkelt å gjøre unntak for interne dokumenter. Innsyn bør gis dersom hensyn som taler for offentlighet veier tyngre enn de hensyn som begrunner unntak fra dette, heter det i den nye lov. Ordet "skal" burde erstatte "bør", fordi teksten nå overlater for mye til saksbehandleres skjønn. Vi mangler dertil en uavhengig klageinstans, slik flere av våre naboland har.

Et kjent eksempel på offentlighetsloven som arbeidsredskap var Aftenpostens avsløring i fjor av kommunal korrupsjon i forbindelse med Nedre Romerike vannverk. Slike saker viser at en offentlighetslov er ikke bare i pressens, men i publikums interesse. (...)

Sjefredaktører nekter innsyn
journalisten.no 27.1.2006
Bare én av åtte sjefredaktører vil utlevere kopier av sine ti siste reiseregninger. Selv har de gravd i politikeres reiseregninger i årevis.

Tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold synes opplysningen er veldig interessant, men vil ikke kommentere saken. Forhenværende riksrevisor Bjarne Mørk-Eidem, som selv har figurert i mediene i flere sammenhenger på grunn av sine reiseregninger, er imidlertid klar i sin tale.

- Jeg synes dette er veldig, veldig merkelig, sier Mørk-Eidem.

- Har du forståelse for at mediene som privateide bedrifter ikke har noen forpliktelse til å gi intern informasjon til offentligheten?

- De er alle sammen indirekte statssubsidiert ved at de er fritatt for å betale moms. Men de bør jo gå foran. Når de forlanger innsyn hos andre, så må de kunne bli sett på selv. De er de første på barrikadene når det gjelder å snakke om åpenhet overfor andre. Det er jo ingen som vil ha større åpenhet enn norske redaktører, men når de blir spurt selv, så er det plutselig massevis av argumentasjon. Det synes jeg høres litt rart ut, sier Bjarne Mørk-Eidem.

Den tidligere riksrevisorens meninger finner ingen gjenklang i Dagens Næringsliv. Sjefredaktør Amund Djuve viser til at DN ikke er underlagt offentlighetsloven, og sier at hvor han reiser og hvem han møter ikke er offentlig informasjon. (...)

Storberget møter offentlighetsutvalget i NP
journalisten.no 6.12.2005
Justisminister Knut Storberget skal om litt møte presseforbundets offentlighetsutvalg. – En siste mulighet for å få endringer i forslaget om ny offentlighetslov, sier NPs juridiske rådgiver, Ina Lindahl. (...)

Se på innhold
– Det vi vil legge mest vekt på, er punktet om adgangen til unntak for interne dokumenter. NP mener det ikke er nok at et dokument er internt, man må også vurdere innholdet, sier Lindahl.

NP er også opptatt av at praktiseringen av meroffentlighetsprinsippet ikke skal bli svakere.

– I det foreliggende forslaget er det for mange "skal" som blir til "bør".

NP vil også påpeke at loven ikke må svekkes med mange unntak i forskriftene når det gjelder AS-problematikken. Og organisasjonen vil rette søkelyset mot bestemmelsene om utsatt offentlighet og om anbud. Når det gjelder det siste, mener NP at lovforslaget ikke går langt nok når det gjelder offentlighet rundt anbudsdokumenter. (...)

Hemmelighold ved Vannverket
aftenposten.no 2.11.2005
Offentlighetsloven gjelder ikke vann- og renseanleggene på Romerike, mener selskapenes nye "ryddegutt", styreleder Per Sandvik. Kommunenes Sentralforbund er uenig.

Både i kommunene og blant lokalpolitikerne på Romerike har det gjennom flere år vært frustrasjon over mangel på innsyn i egne selskaper. Nedre Romerike vannverk og Sentralrenseanlegget RA2 er aksjeselskaper, eid av henholdsvis seks og tre kommuner i fellesskap.

Aftenposten har i arbeidet med å avdekke kritikkverdige forhold i de to selskapene rettet to krav om innsyn i dokumenter. Mandag kom svaret fra styreleder for begge selskaper, advokat Per Sandvik. Han er "satt på" for å rydde opp i selskapene etter at det er avdekket en mislighetskultur.

- Selskapene kommer ikke inn under offentlighetsloven, fastslår Sandvik, og viser til at vann- og renseanleggene ikke er forvaltningsorganer, og at de "ikke er interkommunale selskaper, men aksjeselskaper". (...)

Norsk Presseforbunds generalsekretær Nils Øy mener også at de to selskapene faller inn under offentlighetsloven. At selskapene er i 100 prosent offentlig eie, finansiert av innbyggernes egne penger, politisk styrt og driver med monopolvirksomhet, taler for at offentlighetsloven gjelder, mener Presseforbundet.

- Jeg synes at et offentlig eid selskap, som står i en situasjon hvor det åpenbart kan reises så mange spørsmål om forretningsdriften og de disposisjoner som folk i selskapet har gjort, burde ta en åpen og offentlig holdning fra første stund, sier Øy.

Ny lov fjerner tvil.
Øy viser til at den nye offentlighetsloven, som nå venter på stortingsbehandling, er mye klarere på at aksjeselskaper som vann- og renseanlegg faller inn under offentlighetsloven.

Aftenposten har klaget innsyns-avslaget saken inn for fylkesmannen. (...)

- Forslag går ikke langt nok
hegnar.no 26.10.2005
Forslaget til ny offentlighetslov vil ikke i noen særlig grad endre praksisen i norsk forvaltning, mener advokat.

Forslaget til ny offentlighetslov vil ikke i noen særlig grad endre praksisen i norsk forvaltning med å holde tilbake opplysninger om saksbehandling, mener Hans Christian Erlandsen som har skrevet rapporten «Forvaltning i de lukkede rom» for Civita.

– Den sentrale forvaltningen blir lite berørt av forslaget, og jeg tror forvaltningen vil slåss mot hver millimeter i retning av en utvidet offentlighet, sa Erlandsen da rapporten ble lagt fram i Oslo onsdag.
Erlandsen mener det mangler en kultur for åpenhet i den norske forvaltningen, og denne mangelen har gjort at offentlighetsloven ikke har virket etter sin hensikt i de 35 årene den har eksistert.

Men Stortinget har anledning til å gjøre noe med saken når lovforslaget til Bondevik-regjeringen skal behandles.
– Vi ligger etter land som USA når det gjelder offentlighet i forvaltningen, og ved å vedta lovforslaget slik det er, vil vi bli liggende enda lengre etter andre land på dette området, sier Erlandsen. (©NTB)

Høybråtens tilpassede ytringsfrihet
Aftenposten 2.9.2005
Av Per Boe Kielland, rådgiver (permisjon), Utredningsavdelingen, Rikstrygdeverket

(...) Av interne dokumenter fra Rikstrygdeverket fremgår det at Høybråten som trygdedirektør stilte krav om at ansatte viste lojalitet til Høybråten ved ikke å skrive avisinnlegg med kritikk av Rikstrygdeverket. Hvis ansatte likevel skrev avisinnlegg, ville Høybråten «iverksette tiltak som kunne føre til at . . . (den ansatte) . . . ble sagt opp fra sin stilling».

Hvis en etatsleder skal opparbeide seg rykte som en dyktig leder, er det nødvendig å begrense omfanget av «mediestøy ». Interne kilder til mediestøy kan være rapporter og dokumenter fra etaten, og det kan være ansatte som tar opp det som er skakt, vrangt og urettmessig.

Tidligere trygdedirektør Eva Birkeland var plaget av at Aftenposten stadig brakte førstesideoppslag om feil og mangler i Trygdeetaten basert på rapporter fra Trygderevisjonen.

Høybråten løste problemet ved hjelp av en omorganisering som ga ham adgang til å unnta slike rapporter fra offentlighet. Han brukte også en rekke andre virkemidler for å få nøytralisert Offentlighetsloven. Ved en del av virkemidlene gikk han langt i å tøye grenser – og overskride grenser – i forhold til loven.

Staten har en svak oppfølging av etatsledere med hensyn til om de respekterer både ansattes ytringsfrihet og Offentlighetsloven. Systemet kan ses som et kompromiss mellom to grupper: De som ivrer for åpenhet i forvaltningen og de som vil ha en lukket forvaltning. Resultatet er at staten i prinsippet er for åpenhet, men i praksis er imot.

Dette medfører at offentlige ledere som vil lykkes, blir nødt til å opptre med en profesjonell falskhet. Det vil være ødeleggende for dem hvis de går klart ut og sier at de ikke respekterer Offentlighetsloven og ytringsfrihet for ansatte. Det vil være like ødeleggende for dem hvis de faktisk respekterer Offentlighetsloven og ytringsfrihet for ansatte. Vi har således et system som premierer de ledere som er minst lovlydige og minst ærlige.

I forslag til ny arbeidsmiljølov gikk statsråd Høybråten inn for å gi beskyttelse til lojale varslere. Lojale varslere var de som først gikk alle runder internt. Som trygdedirektør opererte Høybråten med en litt annen variant. En lojal varsler var en som først gikk alle runder internt og deretter var lojal til Høybråtens avgjørelse. Høybråten kan nok se behov for å gi vern for ansatte som varsler eksternt, men bare i de tilfelle hvor Høybråten ikke selv er arbeidsgiver.

For ordens skyld: Synspunktene i dette innlegget er mine, ikke Rikstrygdeverkets. (...)

(Anm: Trygdeetaten og Aetat ble lagt ned 1. juli 2006 og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, Arbeids- og velferdsetaten (NAV).)

Kokkvold kritisk til Kyvåg
tv2.no 29.7.2005
Norway Cup-general Frode Kyvåg vil ikke gi TV 2 Nettavisen adgang til regnskap og budsjetter. Presseforbundet reagerer.

Fire ganger fra onsdag 13. juli har TV 2 Nettavisen henvendt seg til verdens største fotballturnering med spørsmål om regnskaper for de to siste årene og budsjettet for turneringen som starter søndag. (...)

2,2 mill. i statsstøtte
TV 2 Nettavisen har imidlertid fått utlevert tallene fra annet hold, og Norway Cup innbragte 35,2 av Bækkelagets vel 36,3 millioner kroner i driftsinntekter i fjor. Staten bidro med 2,2 millioner kroner i støtte til Norway Cup i 2004.

- Det at Norway Cup får såpass mye statlig støtte er en vektig grunn til at turneringen bør offentliggjøre økonomiske opplysninger på forespørsel, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund. (...)

- Sensur, svartelisting, anonymitet

Vil svarteliste "ulydige" journalister
hegnar.no 13.2.2009
Kinesiske journalister som bryter myndighetenes regler for hva de kan rapportere om, risikerer nå å bli satt på en ny svarteliste.

Dermed strammer makthaverne grepet om mediene enda mer, skriver The Guardian. Statskontrollerte medier i Kina melder at myndighetene vil bygge opp en ny database over mediefolk «med dårlig rulleblad». Folk på listen kan bli fratatt sine pressekort og dermed muligheten til å jobbe, het det på den britiske avisens nettsider fredag.

– De som står på denne listen, vil få begrenset sin adgang til å skrive og redigere, sier Li Dongdong, som er nestsjef for Kinas presse- og publiseringsdirektorat.

Kinesiske journalister er tidligere blitt fengslet for å drive pågående journalistikk rundt spørsmål som korrupsjon på regjeringsnivå eller i privat sektor. Samtidig er det et faktum at enkelte mediefolk i Kina lar seg «smøre», skriver nyhetsbyrået AP. (...)

Offentlig, men likevel anonym
aftenposten.no 17.8.2006
INTENST PÅ INTERNETT. Nettdebattene begynte som friske, alternative offentligheter. Hvis deltagerne slutter med sin meningsløse anonymitet, kan de bli både viktigere og mer verdifulle. (...)

Anonymiteten ødelegger.
Den enkeltfaktor som bidrar mest til å redusere verdien av nettdebattene, er uten tvil anonymiteten. Nesten alle skribentene har et anonymt "nick", mange har flere. Derfor vet man aldri hvem som snakker - kanskje er det en sentral involvert som selv taler sin sak? (...)

Nettsted mot nettsensur
itavisen.no 29.5.2006
Storsatsing fra Amnesty
På nettstedet Irrepressible.info vil materiale som myndighetene i totalitære stater ikke liker bli nådeløst publisert.

På nettstedet Irrepressible.info vil materiale som myndighetene i totalitære stater ikke liker bli nådeløst publisert.

Bak nettstedet står Amnesty International, organisasjonen som ikke får være med den norske regjeringen til Kina på grunn av pres fra kinesiske myndigheter.

Nå slår organisasjonen tilbake gjennom nettstedet irrepressible.info, der utdrag av sensurerte artikler blir lagt ut.

Hensikten er å vise at det ikke er mulig å sensurere bort meninger og fakta som en eller annen myndighet ikke liker. (...)

- Film makers should show they accepted no gifts from tobacco industry

Film makers should show they accepted no gifts from tobacco industry
BMJ 2006;332:440 (25 February)

Smoking in films has gone back up to the level of 1950, a review has found. The authors' finding prompted them to demand that film producers be required to show that neither they nor anyone connected with their film accepted any inducements from the tobacco industry.

The review says that the amount of smoking in films has increased rapidly since the 1990s, reversing a previous downward trend. It says that the level in 2002 was similar to that seen in 1950 (Clinics in Occupational and Environmental Medicine 2006:5: 73-84).

"Content analyses, focus groups, psychological experiments, and epidemiologic studies provide a consistent chain of evidence that smoking in the movies leads adolescents to hold more pro-tobacco attitudes and beliefs and is associated with a dose-response relationship to subsequent smoking behaviour," the review says. (...)

- Attac mener hemmeligholdet av Norges krav under tjenesteforhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) er ulovlig og vil bringe saken inn for Sivilombudsmannen.

WTO-hemmelighold til Sivilombudsmannen
29.07.2005
Attac mener hemmeligholdet av Norges krav under tjenesteforhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) er ulovlig og vil bringe saken inn for Sivilombudsmannen.

Attac-leder Magnus Marsdal har sett seg lei på at Utenriksdepartementet (UD) ikke vil gå offentlig ut med hvilke krav, eller anmodninger, Norge har stilt til u-land under forhandlingene om liberalisering av tjenester i GATS-avtalen. (...)

Ytringsfrihet

Danske journalister frikjent
nrk.no 4.12.2006
I Danmark er to journalister og sjefredaktøren i Berlingske Tidende frikjent for tiltalen om å ha satt landets sikkerhet i fare. (...)

I frikjennelsen peker retten på Europakonvensjonens paragraf 10 om ytringsfrihet. (...)

Dom vækker international glæde
berlingske.dk 5.12.2006
Frifindelsen af Berlingske Tidendes journalister og chefredaktør skabte glæde i internationale organisationer, der håber, at dommen vil styrke pressefriheden globalt. (...)

Vil straffeforfølge New York Times etter avsløring
vg.no 26.6.2006
Ledende republikanere vil straffeforfølge The New York Times etter avsløringen om at amerikanske myndigheter overvåker pengeoverføringer verden over. (...)

Mørke skyer over Europas frie presse
berlingske.dk 6.6.2006
Pressefrihed. At tiltale to journalister og sigte en chefredaktør, der i folkets interesse bruger deres kilde og deres opnåede viden til at oplyse om baggrunden for den danske deltagelse i krigen i Irak, markerer et nyt lavpunkt i myndighedernes forhold til den frie presse.

Sagen mod de tre fra Berlingske Tidende understreger nødvendigheden af fortsat at kæmpe for, at lovgivning og retspraksis sikrer og understøtter den frie presse. (...)

Journalist-tiltaler vækker international kritikk
berlingske.dk 7.5.2006
Syv europæiske journalister, heraf to fra Berlingske Tidende, er tiltalt for at have skadet rigets sikkerhed. Aldrig tidligere har vestlige medier været under så hårdt pres, og det møder international kritik. (...)

Må møte i retten
aftenposten.no 4.5.006
YTRINGSFRIHET: To danske journalister risikerer fengselsstraff for å ha referert vurderinger som etterretningstjenesten gjorde før Irak-krigen.

En rekke forbehold.
Det startet 22. februar i 2004. Da skrev Berlingske Tidende om hemmelige trusselvurderinger som etterretningstjenesten hadde utarbeidet før Irak-krigen. Avisen slo fast at rapportene i utpreget grad hvilte på udokumenterte opplysninger fra allierte land: "Derfor har Forsvarets Efterretningstjeneste tatt en rekke forbehold . . ." (...)

Artikkelen ga offentligheten kunnskap om usikkerheten som rådet bak kulissene. I ettertid står dette i skarp kontrast til en rekke statslederes skråsikkerhet. Nyhetsreportasjen i Berlingske Tidende plasserte med andre ord det politiske ansvaret for mangelfull informasjon omkring grunnlaget for dansk deltagelse i Irak-krigen. Det interessante er at det skjedde i en avis som støttet den danske regjeringens Irak-politikk. (...)

Oppsiktsvekkende.
Den som leser det som er referert i artiklene, må gi sjefredaktør Niels Lunde rett i at det i virkeligheten er snakk om alminnelige politiske analyser. Sånn sett er det grunn til å spørre om ikke nettopp slike vurderinger burde vært åpne. (...)

Om lillebror og storebror
berlingske.dk 1.5.2006
Over Atlanten Den danske regering har tilsyneladende lært lektien fra USA. I USA slår præsident Bush hårdt ned på journalister, der bringer lækkede oplysninger. Han truer med spionageparagraffen og fængsel på livstid, og i Danmark vil regeringen sende to journalister og en redaktør i fængsel for samme forseelse og med samme motiv. (...)

Ordet som knebler: Rasisme
aftenposten.no 10.4.2006
HVA STYRER DEBATTENE? Norges største politiske parti heter Fremskrittspartiet. I vinter diskuterte vi ytringsfrihet og islam. I flere tiår har vi debattert innvandring og integrering. Er det snart på
tide å begynne å studere våre egne debattkonvensjoner, og språket som styrer oss? (...)

Vil begrense ytringsfriheten
29.7.2005
Åtte av ti nordmenn vil ha strengere grenser for ytringsfrihet enn norsk lov åpner for i dag. Mange vil nekte nazister og muslimske fundamentalister å holde offentlige møter. (...)

Personvern mot sikkerhet:
Venter dramatisk mer overvåking

digi.no 6.2.2006
- Professor Jon Bing mener det ikke nødvendigvis er galt at person-overvåking øker dramatisk.

Jon Bing er professor i rettsinformatikk og var en av gjesteforeleserne på ESRIs brukerkonferanse i forrige uke. ESRI er den internasjonale leverandøren av geografiske informasjonssystemer (GIS), og er i Norge representert ved Geodata.

Men i kjølvannet av dette dukker også spørsmålet om personvern opp. For selv om det er fint å utarbeide datasystemer som kartlegger alt fra kriminelle strøk til minefelter og dimensjonering av strømnett, vil også behovet for personopplysninger øke og være mer utsatt.

På spørsmål fra digi.no om mulige betenkeligheter rundt personvernet, svarer Bing at gevinstene likevel er større enn truslene.

Bing, som også er leder for Personvernnemnda, mener vi må forvente oss en dramatisk vekst i overvåking helt ned på enkeltpersoner.

Dette mener han ikke nødvendigvis er galt, ettersom samfunnet er i endring og trusler som terror, naturkatastrofer og andre uforutsette ting kan i beste fall unngås eller reduseres med gode proaktive datasystemer. (...)

- Taushetsplikt

Uenige om taushet
aftenposten.no 21.4.2006
Politiet og psykiatrien sliter med å bli enige om hvor langt taushetsplikten går. (...)

- Skattelistene gjør svarte kroner hvite (- Vil ha full åpenhet i skattelister)

Åpne skattelister ga hyppigere jobbytte og økt lønn
aftenposten.no 19.12.2014
Skattelistesøket førte til at de som opplevde å ha lav lønn, i større grad byttet jobb enn andre, ifølge ny forskning.

Da skattelistene ble lagt ut til allmenn beskuelse på nettet, førte det til at de som følte seg underbetalt i større grad byttet jobb og gikk opp i lønn.

Snoking i de åpne skattelistene førte nemlig ikke bare til at folk oppdaget hva naboer og kolleger tjente.
Det ble også lettere å se om man selv fikk like mye som andre med tilsvarende oppgaver og bakgrunn, skriver forskning.no.

- Vet du mer om kollegenes inntekt, så vet du også mer om din egen inntekt, sier forsker Ingeborg Foldøy Solli ved Universitetet i Stavanger.

Sammen med økonomiprofessor Mari Rege har hun sett på hva den nye kunnskapen førte til.
Les også: Åpenhet om inntekts- og skattetall har vært et prinsipp vi kunne være stolte av i Norge (…)

(Anm: Hvem har søkt på skatten min? Slik finner du hvem som har søkt etter deg i skattelistene. (…) 1. Gå inn på Skatteetatens nettsider for skattelistesøk. 2. Logg deg inn med for eksempel med BankID. 3. Klikk på «søkestatistikk» i den øverste menyen. (…) Blant annet tilbyr SMS-tjenesten Adam anonyme søk for 49 kroner stykk. De søker opp personen for deg, og gir deg opplysningene i en tekstmelding. Navnet til den Adam-ansatte som gjør søket vil da dukke opp i snokelista til den oppsøkte, i stedet for ditt. (dinside.no 20.4.2016).)

Forskere advarer:
Blå lukking av skattelistene kan gi tapte skattekroner

aftenposten.no 17.10.2013
Forskere advarer mot tapte skatteinntekter hvis skattelistene lukkes, men den nye Regjeringen står fast på at de vil redusere folks tilgang. (...)

Frykten for naboen
- Vissheten om at naboen din kan se hva du tjener, forhindrer noen i å jukse. Dersom det er et stort sprik mellom inntekt og observert levestandard, kan en risikere å bli mistenkt for å unndra inntekt fra beskatning. En slik mistanke betyr tapt anseelse i familie og nærmiljø, og noen kan også tenkes å ringe tipstelefonen til Økokrim, skriver forsker ved Statistisk sentralbyrå, Thor Olav Thoresen, i en kronikk i fredagens Aftenposten.

Sammen med forskningskollegene Joel Slemrod (Universitetet i Michigan, USA) og Erlend Eide Bø har Thoresen sett på effekten på skatteinntektene av at skattelistene offentliggjøres.

Deres forskning indikerer at frykten for at naboer eller venner skal avsløre skattejuks har en klart disiplinerende effekt.

- Det ville vært mer skatteunndragelser om folk ikke hadde hatt tilgang til skattelistene, sier Thoresen. (...)

Åpne skattelister gir mindre juks
Thor Olav Thoresen, forsker, SSB og UiO
aftenposten.no 18.10.2013
Ubehaget ved at andre kan se hva man har i inntekt og formue må veies opp mot at den svarte økonomien blir redusert. (...)

Søkbare skattelister har effekt
Hvordan virker denne åpenheten på skatteunndragelsene? Dette har vi undersøkt ved hjelp av forskning i Statistisk sentralbyrå og ved Oslo Fiscal Studies (Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo). Jeg har sammen med Joel Slemrod, professor i skatteøkonomi ved Universitetet i Michigan, USA, og Erlend Eide Bø, doktorgradsstudent, Statistisk sentralbyrå/ Universitetet i Oslo, sett på om den svarte økonomien påvirkes av publisering av skattelister. Våre resultater tyder på at elektronisk søkbare skattelister på internett har effekt på folks inntektsrapportering. Med andre ord ville det vært mer skatteunndragelser om folk ikke hadde hatt tilgang til skattelistene. (...)

Vil kutte tilgangen til skattelistene
dinside.no 8.10.2013
Regjeringen vil at den du søker opp skal få beskjed om snokingen.

Og varsle om hvem som har bedt om innsyn. (…)

Vil informere om skattesnokingen
Slik tilgangen til skattelistene er per i dag, må du logge deg inn hos Skatteetaten for å se på likningsopplysninger for inntil 500 personer per måned.

Det kan det ta slutt på. I Høyre og Frps politiske plattform skriver de følgende i et av punktene som omhandler personvern:

«Sikre at uvedkommende ikke har tilgang til personsensitiv informasjon om inntekt og formue i skattelistene, og gi den enkelte opplysning om hvem som har bedt om innsyn.»

Michael Tetzschner i Høyre, medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget og tidligere medlem av personvernkomminsjonen, sier til DinSide at den elektroniske søkbarheten i skattelistene antakelig vil opphøre slik den er i dag.

– Det vil være snakk om å sidestille dette med en vanlig kredittsjekk. Det vil være folk som har et legalt informasjonsbehov for å søke i ligningstallene som bør få tilgang, sier Tetzschner.

Altså skal den generelle, elektroniske tilgangen til skattetallene være forbeholdt for eksempel banker og andre finansielle foretak. Privatpersoner vil eventuelt måtte møte opp fysisk på rådhus og liknende for å få tilgang til ligningstallene, slik det var tidligere, sier Tetzschner.

Årets skattelister blir selvsagt tilgjengelige som før fra og med 18. oktober. (…)

Skattelistene gjør svarte kroner hvite
bt.no 12.12.2012
Åpenhet i ligningen reduserer skattejuks blant næringsdrivende, viser ny forskning som blir lagt frem i dag.

Stor åpenhet og lett tilgjengelige inntektstall ga i fjor 800 millioner mer i skatt fra næringsdrivende. Åpenheten virker disiplinerende og gjør det mer risikabelt å jukse.

Åpenhet i ligningen fører til at næringsdrivende blir ærligere når de skriver selvangivelsen.

At ligningen blir lett tilgjengelig for alle enten på internett eller i form av trykte skattelister, fører i seg selv til at oppgitt inntekt øker med rundt 13 000 kroner, regnet som gjennomsnitt over alle næringsdrivende. Tallet er anslått på inntektene for 2011.

Større åpenhet styrker med andre ord skattemoralen. Dette er konklusjonen i et forsknings¬arbeid gjort av den amerikanske professoren Joel Slemrod ved University of Michigan og forskerne Thor O. Thoresen og Er- lend E. Bø i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Resultatene legges frem på en konferanse i dag i regi av forskningssenteret Oslo Fiscal Studies. Senteret drives av SSB, Universitetet i Oslo og Frischsenteret for økonomisk forskning. (...)

Skattelistene må ikke gjemmes bort
Leder
aftenposten.no 13.12.2012
Viljen til å innberette skattepliktig inntekt avhenger også av åpenhet og sosial kontroll.

SPØRSMÅLET OM offentliggjøring av skattelister krever en avveining av flere hensyn. Ønsket om åpenhet, for å øke tiltroen til at skattesystemet fungerer rettferdig, må veies mot hensynet til personvern. (...)

- Våre analyser bekrefter hypotesen om at lett offentlig tilgang til ligningstallene øker innrapportert inntekt fra næringsdrivende, sier forsker Thor O. Thoresen i SSB.
Ifølge undersøkelsen fikk staten økte skatteinntekter på 600 millioner kroner da skatteligningen ble lagt ut på Internett fra 2001. Økningen kom i kommuner hvor det tidligere heller ikke ble solgt skattelister (i papirversjon) til alle interesserte. (...)

NJ skeptiske til skattelistekrav
journalisten.no 17.2.2011
Landsstyret i NJ avviser høringsforslag om avtaler mellom mediene og myndighetene for tilgang til skattelistene.

Regjeringen ønsker å stramme inn publiseringen av skattelistene i mediene. I et forslag fra Finansdepartementet ønskes det separate avtaler med hvert enkelt mediehus før de får tilgang til skattelistene. (...)

Vedtak
Landsstyret i NJ er skeptiske til at myndighetene krever avtale med mediene for hvordan opplysningene fra skattelistene kan videreformidles. Og mener det ikke er forklart hvorfor det er behov for endring.

Likevel mener landsstyret det er viktig å påpeke at høringsforslaget ikke begrenser journalistikken, og at det er andre forslag om innskrenket innsyn som vil legge langt sterkere bånd på den. (...)

Skattelister brukes ikke av kriminelle
aftenposten.no 27.10.2010
Skattelister brukes ikke av kriminelle

En undersøkelse gjennomført av Politidirektoratet slår bena under mistanker om at vinningskriminelle bruker offentlige tilgjengelige skattelister for å velge ut mål for ran og innbrudd. Politidirektør Ingelin Killengreen satte sin etat til å undersøke en mulig kobling mellom skattelister og vinningskriminelles anslag mot velstående enkeltpersoner, melder Saltenposten. I et brev til justisdepartementet skriver Killengreen blant annet at Politidirektoratet «ikke kan se at det er grunnlag for å anta at informasjonshenting fra skattelistene benyttes i stor utstrekning». (...)

Ber om ny vurdering av offentlige skattelister
ukeavisenledelse.no 5.2.2010
Stortingsflertallet ber Finansdepartementet vurdere den måten skattelistene offentliggjøres på. Samtidig må den nødvendige åpenheten sikres, slik at media kan ha en kritisk debatt om skattemessige forhold. (...)

- Skattelister øker ikke kriminaliteten
kampanje.no 11.1.2010
Nettavisen-redaktør mener rapportene beviser det motsatte av det de utgir seg for.

Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum mener ikke det er noe grunnlag for å hevde at offentlige skattelister fører til økt kriminalitet. Tvert imot mener han rapportene dokumenterer det motsatte.

- Etter å ha gått igjennom med samtlige politidistrikt har de funnet to straffesaker der skattelistene er bevist brukt. Med 260.000 straffesaker årlig i Norge er to tilfeller under en hundredels promille. Det mener jeg er jevngodt med ingen, sier Stavrum til Kampanje.

- Det er heller ikke gjennomgått om de kriminelle kunne ha brukt andre verktøy i stedet for skattelistene. (...)

- Unødvendig form for sosialpornografi
nrk.no 11.1.2010
Fremskrittspartiet og Christian Tybring-Gjedde mener de offentlige skattelistene medfører grafsing i folks privtatliv. (...)

– Flere fordeler enn ulemper
Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening innrømmet etter dagens høring at det finnes ulemper med dagens offentliggjøring av skattelistene.

– Jeg synes mange av argumentene er saklige, men jeg mener det er langt flere fordeler enn ulemper ved å offentliggjøre skattelistene, sier Øy til NRK.no.

Han trekker fram at offentliggjøring av skattelistene forebygger mer kriminalitet enn det det faktisk bidrar til i dagens Norge. Under høringen ble det blant annet trukket fram at avsløringen av den såkalte vannverkssaken på Nedre Romerike ikke ville skjedd uten skattelistene. (...)

Du får fortsatt titte
aftenposten.no 11.1.2010
Det blir mulighet til å søke i offentlige skattelister også til høsten. Frp vil forby, men får neppe flertall. (...)

Presseorganisasjonene er imot et forbud.
- Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at offentlige skattelister er positivt, både for skattemoralen i landet og viktig for at svakheter i skattesystemet kan avdekkes, sier Per Edgar Kokkvold i Presseforbundet.

Innsynsretten er viktig, påpeker han. Skattesystemet gir mange med høy inntekt muligheter til å unngå skattlegging. Da er det viktig at faktaene om skatteinnbetalingen er åpen. (...)

Frp vil forby deg å få tilgang til skattelistene
dagbladet.no 21.10.2009
Men statsminister Jens Stoltenberg (Ap) avviser innsyn-nekt.

LIKER IKKE SKATTELISTENE: Frps Siv Jensen vil forby offentlig innsyn i skattelistene. (...)

- Vi har en lang og god tradisjon for at skattelistene er offentlige. Vi har foretatt noen innstramminger på grunn av personvernhensyn, men ønsker å videreføre åpenheten av hensyn til ytringsfriheten, svarte Stoltenberg. (...)

Vil begrense søk i skattelistene
journalisten.no 10.12.2008
(...) Personvernkommisjonen delt i synet på offentliggjøring av skattelistene. Flertallet vil stramme inn dagens ordning.

Personvernkommisjonen ble opprettet av regjeringen i mai 2007. Den har drøftet utfordringene for personvernet i forhold til mediene og ytringsfrihet, og kommer i januar med forslag som «kan bidra til å styrke enkeltmenneskets integritet og rett til privatliv».

Ikke offentlig
Personvernkommisjonens forslag og anbefalinger er samlet i en NOU-rapport som først blir offentliggjort 13.januar, men etter det Journalisten erfarer, går flertallet inn for at skattelistene ikke skal offentliggjøres på samme måte som nå.

Kommisjonsmedlem og tidligere sjefredaktør i Adresseavisen, Gunnar Flikke, bekrefter at spørsmålet har vært gjenstand for heftig debatt, og at de ikke ble enige. Men han vil ikke røpe hva den endelige konklusjonen ble. (...)

- 10.000 underskrifter er ikke akkurat noe folkekrav
nrk.no 28.11.2008
Oppropet " Nei til skattelister" ble lansert i høst, men har bare samlet drøye 10.000 underskrifter. Redaktørforeningen tror ikke problemstillingen engasjerer nok. (...)

- 10.000 underskrifter, det kan jeg ikke si var så fryktelig mye. 10.000 er ikke akkurat noe folkekrav, sier assisterende generalsekretær i Norsk redaktørforening, Arne Jensen. (...)

Han tror den lave oppslutningen vitner om at folk flest har et avslappet forhold til hvorvidt skattelistene bør være offentlig eller ikke. (...)

- Kan føre til mobbing
nrk.no 15.10.2008
Administrerende direktør Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen svarer på spørsmål om skattelistene på nettmøtet på nrknyheter.no.

Mobbing av barn, utfrysning på arbeidsplassen og negative ytringer fra naboer. Det mener Skattebetalerforeningen er blant de uheldige konsekvensene av å offentliggjøre skattelistene.

Foreningen mener offentliggjøringen oppmuntrer til ren kikking. (...)

- Åpne skattelister er viktig
aftenposten.no 2.6.2008
Kristin Halvorsen vil fortsatt la folk studere naboens økonomi.

- Informasjon om inntekts- og skatteforhold er viktig i samfunnsdebatten, sa Halvorsen. (...)

Etter min oppfatning er det viktig for å stimulere debatten om skattemessige forhold at det nettopp er slik, sa finansministeren. (...)

- Rettighetsstridig skattesnoking
nrk.no 26.5.2008
Offentliggjøring av skattelistene kan stride med Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen, er konklusjonen i en vurdering advokat Kyrre Eggen har gjort for Skattebetalerforeningen. (...)

Skattebetalerforeningen får støtte fra Høyre som har bedt finansministeren se nærmere på om offentliggjøringen bør endres av hensyn til menneskerettighetene. (...)

Vil ikke ha offentlige skattelister
nrk.no 30.10.2007
Nordmenn er i mot offentliggjøring av skattelister på Internett. (...)

Kun 32 prosent ønsker at skattelistene skal være tilgjengelig for alle. (...)

- Prinsippet om åpenhet er viktigere enn hva folk sier i en meningsmåling, sier statssekretær Roger Sandum. (...)

Hemmeligholdt Märtha og Aris inntekt
nrk.no 12.10.2007
Da skattelistene for i fjor ble offentliggjort klokken 3 i natt, var det uten informasjon om prinsesse Märtha og Ari Behns inntekt og skatt.

Da skattelistene for i fjor ble offentliggjort klokken 3 i natt, var det uten informasjon om prinsesse Märtha og Ari Behns inntekt og skatt.

De to har nå allikevel godkjent at informasjonen blir offentliggjort.
Millionlønn til begge

Prinsessens nettoinntekt i fjor var 2.266.852 kroner og gir henne en nettoformue på 5.947.545 kroner. Hun betalte 818.599 i skatt. (...)

Trusselbilde
Både prinsesse Märtha og Ari Behn har tidligere stått i skattelistene, men det var altså ikke mulig å finne informasjon om dem i de skattelistene man kunne søke i da de ble offentliggjort fra Skatteetaten.

- Det er situasjonsavhengig om personer med sperrede adresser tas med i skattelistene eller ikke. At de ikke sto i de offentlige skattelistene, kan bety at politiet vurderte trusselbildet dithen at de ba om at Märtha og Ari Behn ble utelatt fra skattelistene, sier informasjonsdirektør i Skatteetaten, Lise Halvorsen, til nrknyheter.no.

Verken Slottet eller Politiets sikkerhetstjeneste vil kommentere dette. (...)

Pressen får snoke
dn.no 12.6.2007
Pressen skal igjen få fullstendig tilgang til skattelistene.

Flertallet i Odelstinget sørget for å oppheve bestemmelsen fra 2004 som innskrenket offentliggjøring. Vedtaket ble gjort mot stemmene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.

En begrunnelse for offentliggjøring er at det vil styrke den kritiske debatten om skattesystemet, for eksempel om sammenhengen mellom økonomisk evne og skattlegging.

Skattelistene skal ikke inneholde opplysninger om personer i de tilfellene der opplysningen kan røpe et klientforhold og opplysninger om personer uten fast bosted.

Masseutlevering av skattelister til frivillige organisasjoner blir ikke tillatt. (...)

Håpløs hemmelighetskultur i Frp
ukeavisen.no 12.10.2006
Hvis Frp forsøker å holde resultatet av ligningsmyndighetenes gransking av pengebruken i stortingsgruppen hemmelig, kommer denne saken til å ri partiet som en mare. Siv Jensen bør ikke forsøke å beskytte Carl I. Hagen mot sviende kritikk, skriver redaktør Magne Lerø.

Stortingets presidentskap, mot Carl I. Hagens stemme, krever at Frp-formannen Siv Jensen offentliggjør resultatene av ligningsmyndighetenes gransking av partiet stortingsgruppe. Carl I. Hagen sa fra Stortingets talerstol mandag at offentligheten ikke har noe med forholdet mellom, ligningsmyndighetene og den enkelte skatteyter.

– Jeg ser på det som en selvfølge at resultatet må være offentlig, det er umulig å unngå. Partigrupper kan ikke opptre som enkeltpersoner når det dreier seg om offentlige midler, sier stortingspresident Thorbjørn Jagland til VG. Inge Lønning er av samme oppfatning. Olav Gunnar Ballo (SV) sier til VG at Frp bør få reduser sin bevilgning dersom granskingen avdekker kritikkverdig forhold. (...)

Gir skattelistene skylden for innbrudd
aftenposten.no 9.10.2006
En av Trondheims rikeste personer mener offentliggjøringen av skattelistene fredag er årsaken til at tyver i helgen brøt seg inn i huset hans og stakk av med betydelige verdier.

– Jeg bor i et relativt anonymt hus. Jeg synes det er rart at innbruddet skjer samme dag som listen trykkes, sier Per Frithjof Anderssen til adressa.no. (...)

Willoch refser grådige ledere
hegnar.no 27.4.2006
– Å begrense lederes grådighet er et av kapitalismens uløste problemer, sier tidligere statsminister Kåre Willoch.

Høyre-mannen har lite til overs for grådighetskulturen i næringslivet. Han mener lojale sjefer skaper lojale ansatte som føler trygghet og stabilitet, skriver Dagsavisen.

Dette kom frem under et foredrag Willoch holdt om «etikk i ledelse» under Etikk-konferansen, som arrangeres av Utvikling.org og Bergen Næringsråd.

– Multimilliardærer vil ikke betale skatt, men det er ikke bare genene som har gjort dem rike. De skylder samfunnet å gi noe tilbake. De har jo ennå muligheten ved å opprette stiftelser som Bergen er beriket med, sa Willoch.

Rikssynseren beklager at noen kan bli millionærer uten å skape noe som helst, og nevner aksjemeglere og børsspekulanter som eksempel, skriver avisen. (...)

Etter Willochs mening kan svimlende fallskjermer bekjempes gjennom åpenhet og skjerpede krav til slappe styrer. Offentlige skattelister er også et pluss, mener Høyre-mannen. (...)

Vil ha full åpenhet i skattelistene
propaganda-as.no 21.10.2005
Arbeiderpartipolitiker varsler omkamp om begrensningene i skattelistene. Journalistene ønsker forslaget velkommen. (...)

Skattelistene kan bli offentlige igjen
journalisten.no 5.10.2005

Skattelistene kan igjen bli offentlige. Stavanger Aftenblad skriver at Ap og SV gjerne tar en omkamp om innsyn.

Skattelistene for 2004 legges ut kommende fredag, og i høst blir det slik den borgerlige regjeringen ønsket, høyst begrenset innsyn for offentligheten. Men allerede neste høst kan skattelistene igjen bli offentlige. Ifølge Aftenbladet vil Ap og SV gjeninnføre offentlighet. Det er imidlertid usikkert med Senterpartiets holdning.

– Ap og SV står samlet om denne saken. Dette vil vi garantert ta fatt i, uten at jeg skal foregripe Soria Moria-erklæringen. Jeg regner som sikkert at vi vil se en helt annen politikk under den nye finansministeren, sier skattepolitisk talsmann i Ap, Tore Nordtun til avisen.

Skattelister: Etter likningsloven § 8-8 gjelder offentlighetsloven ikke ved innsynskrav i skattelister. Mediene kan imidlertid kreve innsyn i bestemte personer eller selskapers skattelisteopplysninger også etter at utleggingsperioden er over, etter bestemmelse i § 12 i Skattedirektoratets retningslinjer  

Retningslinjer for utlevering av skattelisteopplysninger fra likningskontorene. (...)

- Offentlig elektronisk postjournal (OEP)

Postjournaler til hele folket
journalisten.no 10.5.2006
Regjeringen åpner de offentlige postjournalene for alle. Fornyingsminister Heidi Grande Røys mener forgjengerne somlet unødig med det 13 år gamle prøveprosjektet.

Fornyings- og administrasjonsministeren kommer med krass kritikk av sine forgjengere Morten Meyer og Victor Normann. Hun mener de to Høyre-statsrådene trenerte allmenngjøringen av Elektronisk postjournal (EPJ).

– Meningsløs sommel, sier Grande Røys (SV).

16 departmenter
EPJ kom på lufta for første gang i 1993. Prosjektet gir mediene tilgang til postjournalene til 16 departementer og 11 underliggende etater, via en nettbasert søkemotor med passord. EPJ er fortsatt et prøveprosjekt, selv om det nå inkluderer over to hundre nyhetsredaksjoner.

Myndighetene har arbeidet konkret siden 1999 med å åpne tilgang for samtlige medier og befolkningen for øvrig. Ifølge Norsk Presseforbund har ytterligere om lag 50 redaksjoner bedt om å komme med i EPJ-samarbeidet. I tillegg er frilansjournalistene misfornøyde med at de ikke har tilgang til tjenesten.

Fikk klarsignal
Fornyingsministeren har ansvaret for EPJ og la saken fram for regjeringen i slutten av april. Der fikk hun etter eget utsagn uforbeholdent klarsignal. Målet er å ha en ny og utvidet EPJ-base på lufta i andre halvår 2007.

– Men det kan gå raskere, sier Grande Røys til Journalisten.

I første omgang kommer Finansdepartementet og Statsministerens kontor (SMK) inn som nye deltakere i EPJ, som så skal utvides fortløpende til andre deler av forvaltningen. (...)

(Anm: Offentlig elektronisk postjournal (OEP).)

(Anm: Offentlig elektronisk postjournal fra nyttår (offentlighet.no 14.06.2007).)

- Ulovlig sletting av e-postbevis

Storbank må bøde 90 mio. for slettede e-mail
berlingske.dk 11.5.2006
Investeringsbanken Morgan Stanley betaler en bøde på 15 mio. dollar for ikke at have gemt titusindvis af e-mail, der skulle have været brugt i efterforskning af bankens forretningsmetoder under IT-boblen.

NEW YORK: Endnu et kapitel er skrevet i myndigheders og investorers opgør med de amerikanske Wall Street-banker for deres opførsel under årtusindeskiftets aktiefest, og endnu engang må en investeringsbank til lommen.

Morgan Stanley er anklaget af Securities and Exchange Commission (SEC) for ikke at have opbevaret og udleveret e-mail, som tilsynet skulle bruge i sin efterforskning af påståede vildledende rapporter fra investeringsbankernes analytikere og manipulation af børsnoteringer. Morgan Stanley indvilgede straks i at betale en bøde på 15 mio. dollar - eller 90 mio. kroner - uden at indrømme nogen skyld.

Det sidste er centralt, for Morgan Stanley er også involveret i retsopgør på andre fronter. Banken har appelleret en erstatning på 1,45 mia. dollar - eller næsten ni mia. kroner - som den er dømt til at betale finansmanden Ronald Perelman i en sag, der også involverer Morgan Stanleys arkiver.

Dommeren i den sag konkluderede, at banken handlede »bevidst og i ond tro«. SEC hævder i den netop afsluttede e-mailsag, at tilsynet fik et anonymt tip i 2004 om, at Morgan Stanley havde destrueret elektroniske dokumenter. (...)

- Manuskripter (- Nytt håp for refuserte manuskript)

Nytt håp for refuserte manuskript
DinSide 4.8.2005
Veien fra manus til utgitt bok kan være både lang og vanskelig, spesielt om du aldri før har hatt et eneste ord på trykk, og ikke har et navn som er kjent for et-eller-annet. Forlaget Norske Bøker satser på ukjente navn - for dem som er villige til å dele regningen.

Forlaget Norske Bøker tar den gylne middelveien: Forfatterne må selv være med på å betale regningen, men listen henger litt lavere enn hos de store forlagene. - Forlaget Norske Bøker er en mellomting mellom et vanlig forlag og et rent betalingsforlag, sier Franciska Munck-Johansen som startet forlaget i januar 2004. (...)

- Der bloggerne må vokte sine ord

Der bloggerne må vokte sine ord
aftenposten.no 20.4.2006
Blogging har gitt kineserne en helt ny måte å kommunisere på. Nå slår myndighetene kraftig ned på dem som velger å bruke bloggene sine til å be om politisk endring i Kina. (...)

- Bloggeren som ble for slem

Bloggeren som ble for slem
vg.no 5.10.2007
STOCKHOLM (VG) Svenske Alex Schulman (31) blogget så hardt og så slemt at selv landets fremste forsvarer av ytringsfriheten - Presseombudet - nå jubler offentlig over at han nå har lagt ned hele prosjektet.

Slikt skaper debatt i det svenske mediesamfunnet.

Med rette. (...)

Så begynner det som er mest interessant. I kjølvannet av bloggbegravelsen rykker nemlig Sveriges ferske Presseombud, tidligere Aftonbladet-sjef Yrsa Stenius ut og sier at hun er glad over at Schulman slutter å blogge.

«Det var på tide», sier hun. (...)

Det har forståelig nok fått flere meningsbærere til å reagere og lure på om Presseombudet har misforstått sitt oppdrag. (...)

- Søkemotorer og sensur

Sensurert av Google
dagensit.no 21.3.2010
I Tyrkia er det ulovlig å ærekrenkte landets grunnlegger Mustafa Kemal Ataturk, eller å gjøre narr av "tyrkiskhet". Derfor begrenser Google tilgang til videoer som tyrkiske myndigheter mener er ulovlige på google.com.tr, skriver CNN Money.

I Tyskland, Frankrike og Polen er det ullovlig å offentliggjøre materiale som støtter opp om nasisme eller som fornekter jødeutryddelse. For å innrette seg ett landets lover viser ikke Google lenker til slike nettsider i sitt søkeresultat på tyske google.de, franske google.fr eller polske google.pl.

Og i Thailand er det ulovlig å kritisere monakern, så Google blokkerer YouTube-videoer i Thailand som gjør narr av kong Bhumibol Adulyadej. (...)

(Anm: Tåregass mot pressefrihet. Tyrkisk opprørspoliti bruker tåregass og skyter med plastkuler mot demonstranter som protesterer mot den statlige overtakelsen av landets største opposisjonsavis. Utenriksminister Børge Brende er bekymret for utviklingen. (nrk.no 5.3.2016).)

(Anm: Tyrkia avviser norsk protest mot menneskerettighetsbrudd. Norske organisasjoner vant ikke gehør for protest mot forfølgelse av dommere og medier i Tyrkia. (journalisten.no 16.3.2016).)

(Anm: – Ytringsfriheten har aldri hatt dårligere kår. Tyrkiske journalister fortviler over at mediene i landet legges ned én etter én. – De som fremdeles er i jobb publiserer bare myndighetenes desinformasjon, sier en tidligere programleder. (nrk.no 8.10.2016).)

Google-ansatte i søgelys for at bistå hackere
business.dk 18.1.2010
Hackere kan have fået intern hjælp til angrebet i Kina. Yahoo får smæk for at støtte Google. Microsoft opfordrer til at opdatere Internet Explorer.

En eller to ansatte i Google kan have hjulpet med at gennemføre det hackerangreb, som ramte Internet-giganten i december, og som i sidste uge fik Google til at true med at trække sig helt ud af Kina. (...)

Google, Citing Attack, Threatens to Exit China
nytimes.com 13.1.2010
BEIJING — Google said Tuesday that it would stop cooperating with Chinese Internet censorship and consider shutting down its operations in the country altogether, citing assaults from hackers on its computer systems and China’s attempts to “limit free speech on the Web.”

The move, if followed through, would be a highly unusual rebuke of China by one of the largest and most admired technology companies, which had for years coveted China’s 300 million Web users. (...)

Google truer med å trekke seg fra Kina
aftenposten.no 13.1.2010
Google kunngjorde tirsdag på den offisielle Google-bloggen at søkemotoren ikke lenger vil sensurere resultatene på sine kinesiske sider.

- Vi har bestemt at vi ikke lenger er villige til å sensurere våre resultater på Google.cn, skriver David Drummond i Google. (...)

Google utfordrer Kina
areslettan.na24blogg.no
Nettselskapet tør der andre tier. Nekter å drive sensur i Kina.

Tirsdag ble det kjent at Google ikke lenger godtar Kinas krav om å sensurere den kinesiske versjonen av selskapets søkemotor, Google.cn. (...)

- Yahoo bryr seg lite om menneskerettigheter
dagbladet.no 7.11.2007
ARRESTERT: Shi Tao ble fengslet etter at Yahoo utleverte informasjon til kinesiske myndigheter. Nå retter den amerikanske kongressen sterk kritikk mot internettselskapet.

USAs kongress kritiserer selskapet for å ha utlevert personopplysninger til Kina.

Et panel i den amerikanske kongressen er meget kritiske til internettselskapet Yahoos opptreden i forbindelse med fengslingen av en opposisjonell journalist i Kina. (...)

Google forsvarer Kina-sensur
dn.no 12.4.2006
Google forsvarer den sterkt kritiserte sensureringen av selskapets tjenester i Kina og insisterer på at bedriften må følge landets lover. (...)

Google flyttet arkiv ut av Kina
vg.no 3.3.2006
Visste du at det du søker etter på Internett kan spores tilbake til deg? Den informasjonen bør ikke havne i gale hender, mener Google. Nå gjemmer de det for kinesiske myndigheter.

Det sa Peter Norvig, Googles søkesjef, under en paneldebatt på Santa Clara University i USA i forrige uke, melder PCWorld.

Den siste tiden har det blåst hardt rundt både Google og andre søkemotorer, etter de har sagt seg enig i å overlevere søkedata og annen informasjon til regimer slik som Kina, mot at de får tillatelse til å operere i landet.

Dette har fått flere menneskerettighetsorganisasjoner til å rase, blant annet fordi både Google og søkemotoren Yahoo, skal ha utlevert informasjon til kinesiske myndigheter, som har ført til at flere mennesker har blitt arrestert etter å ha kritisert regjeringen åpent på Internett. (...)

PROTEST: En tibetaner demonstrerer mot Googles praksis i Kina. Google har lansert en egen kinesisk utgave av søkemotoren i landet. Nå viser det seg at Google har flyttet alle søkedata ut av landet, for å hindre myndighetene i å snoke. (...)

USA avviser Googles bekymringer
forbruker.no 28.2.2006
Søkegiganten Google kjemper med nebb og klør mot at amerikanske myndigheter skal få innsyn i deres søkelogger. Justisdepartementet sier nå at de bare vil ha søkeordene, ikke navnene på dem som søker. (...)

Google avslører deg
itavisen.no 6.2.2006
Rettssaken mellom Google og det amerikanske justisdepartementet belyser hvor mye søkemotorene egentlig lagrer om oss. (...)

Alt du søker etter i Google blir lagret av selskapet. (...)

Se for deg et scenario der skilsmisseadvokaten ikke kan få tak i den web-baserte e-postkontoen din. Imidlertid kan han få Google til å levere ut alle detaljer om søk du har gjort, uansett om du var pålogget eller ikke mens du søkte.

Advokater på fisketur
Det er konsekvensen av et smutthull i den amerikanske loven om internett og privatlivets fred. Etter at det amerikanske justisdepartementet nå har skapt blest omkring dette smutthullet, venter domstolene seg en haug av begjæringer om innsyn fra advokater på fisketur.

Hvor mye lagrer Google, Yahoo og MSN så av søkene våre? Google bekrefter at selskapet lagrer alt vi søker etter, uansett om man er pålogget eller ikke. Det er heller ingen grense for hvor lenge det kan lagres.

Dømt for drap etter Google-søk
Det har allerede skjedd at en amerikansk mann er blitt dømt for drap med Google-søk som bevis. Den gang trengte man imidlertid ikke begjære innsyn fra Google sentralt, da mannen hadde lagt igjen spor av søket på PC-en sin. (...)

(Anm: FAQ: When Google is not your friend. news.com 3.2.2006.)

Google får sensur-pepper
itavisen.no 3.2.2006
Politikere ut mot IT-giganter
Amerikanske politikere og menneskerettsgrupper kritiserer datagigantene Google, Microsoft, Cisco og Yahoo for å samarbeide med Kina om sensur av internett.

Datagiganter kritiseres for å godta sensur i Kina

I en høring i menneskerettighetskomiteen i Kongressen ble selskapene beskyldt for å sette profitten over demokratiske prinsipper i sine forsøk på å få fotfeste på det kinesiske markedet.

Gjør som Kina vil
Både Google og Microsoft har innrømmet at de har etterkommet kinesiske myndigheters krav om systemer for å sensurere internett.

Yahoo ble i fjor beskyldt for å gi regjeringen i Kina informasjon som gjorde at de kunne finne, og fengsle, en kritisk kinesisk journalist.

Cisco, som lager nøkkelutstyr for internett, er også beskyldt for å hjelpe den kinesiske regjeringen med å oppspore dissidenter på nettet.

- Profitt over prinsipper
Med all sin makt og innflytelse har de bøyd unna for Beijings krav og satt sin egen profitt over demokratiske prinsipper, sa kongressrepresentant Tim Ryan, som ledet høringen.

De fire selskapene avslo invitasjonen om å være med på møtet. Men i et felles brev ber Microsoft og Yahoo om hjelp fra den amerikanske regjeringen til å løse problemet med de kinesiske sensurkravene.

I ITavisen Podcast 025 kan du høre et intervju med Googles Norden-sjef, der vi blant annet tar opp sensur-spørsmålet (NTB)

Google legger ut norske bøker på nett
propaganda-as.no 21.10.2005
Søkemotoren Google har planer om å gjøre alle norske romaner søkbare på internett. «Naiv.Super» av Erlend Loe er første bok ut. Forleggerforeningen er svært skeptisk. (...)

Likte ikke at sjefens privatliv havnet på nett: Google sure for å ha blitt googlet
digi.no 9.8.2005
- Google nekter å snakke med en viktig nettavis, etter at de brukte Googles sjef til å illustrere personvernproblemer.

- Google nekter å snakke med en viktig nettavis, etter at de brukte Googles sjef til å illustrere personvernproblemer. (...)

- Kinesisk sensur av nettleksikon

Leksikon stengt av staten
vg.no 10.8.2006
(VG Nett) «Kinas frie Wikipedia» har nå bestemt seg for å stanse virksomheten etter press fra kinesiske myndigheter. (...)

Sensur-nettleksikon lansert i Kina
vg.no 15.5.2006
Kinesiske myndigheter løsner ikke på landets sensurregime overfor internettbrukere. I nettleksikonet Baidupedia fjernes informasjon som myndighetene oppfatter negativt.

Med over 100 millioner internettbrukere er behovet for et nettleksikon stort i Kina.

Dessverre blokkerer de kinesiske myndighetene tilgangen til nettleksikonet Wikipedia, men nå har landets ledende søketjeneste, Baidu, lansert Baidupeida, melder digi.no (...)

- Kina: nettpublisering kan gi fengsel

Obama talte for ytringsfrihet i Kina
aftenposten.no 16.11.2009
USAs president tok til orde for full ytringsfrihet og usensurert internett i en tale til kinesiske studenter i Shanghai. Men antallet kinesere som får høre budskapet er begrenset. (...)

China forced to face its critics over internet censorship
observer.guardian.co.uk 5.11.2006
(...) This time there was no hiding place. Countries accused of turning the internet into a tool of repression - and the companies accused of helping them do it - were confronted with the full force of international condemnation at a special United Nations conference in Athens last week. (...)

Logging Off On China
cbsnews.com 25.2.2006
(The American Prospect) This column was written by Robert B. Reich.
The Republican chairman of the House subcommittee on human rights calls it a “sickening collaboration.” A leading Democrat says it’s a “disgrace,” and asks how the companies’ chief executives can sleep at night.

They’re talking about American internet companies who are helping the Chinese government suppress free speech in China: Cisco Systems selling networking equipment to the Chinese police to maintain censorship controls; Microsoft, taking down blogs the Chinese government doesn’t like; Google, filtering out web sites the government wants blocked, with words in them like “democracy” and “human rights”; and worst of all, Yahoo turning over data leading to the arrest and imprisonment of Chinese dissidents who thought they were using anonymous Yahoo email accounts. (...)

Kina slår til mot det frie ord
aftenposten.no 22.2.2006
Ledende akademikere i Kina er i harnisk over myndighetenes siste tiltak for å hindre ytringsfriheten i landet. - De har tatt fra oss fundamentale rettigheter, raser de i et brev til egen regjering. (...)

Nettpublisering kan gi fengsel
aftenposten.no 22.2.2006
Kinesiske myndigheter hevder at ingen er fengslet for å ha publisert artikler på Internett. - De kaller det bare noe annet, sier en kjent amerikansk menneskerettighetsaktivist til Aftenposten. (...)

Fire år.
- Folk blir arrestert stadig vekk for å skrive ting på nettet, legger Kamm til. - Ta Lian Tong i Shanghai, for eksempel, som fikk en dom på fire år for å ha publisert en artikkel på nettet som argumenterte for demokrati i Kina. Han er en av mange.

Nettsidene til Reportere uten grenser og Dui Hua er blant flere som er umulige å komme inn på for nettbrukere i Kina. Andre eksempler er internettversjonene av BBC News og nettleksikonet Wikipedia.

Ifølge kinesiske myndigheter er det kun snakk om "noen få" nettsider som er utilgjengelige, og at de er det fordi de har innhold som bryter med kinesisk lov. (...)

- Russland mangler pressefrihet

Demokrati på sotteseng
aftenposten.no 15.10.2006
President Vladimir Putin lyttet intenst under Verdens aviskongress og Verdens redaktørforum i Moskva i juni, men hvordan går det med pressefriheten i Russland? (...)

(Anm: Ny lov gjør at Putin kan utestenge alle «destruktive» organisasjoner og selskaper han måtte ønske. - Kan gjelde alt fra Amnesty til Coca-Cola. (dagbladet.no 25.5.2015).)

(Anm: - Putins venner har nettverk av selskap i skatteparadiser. - Skjuler store pengebeløp i et nettverk av selskaper i skatteparadiser.  (dagbladet.no 3.4.2016).)

(Anm: Slik etablerte Putins nærmeste venner et skjult nettverk og beriket seg selv (aftenposten.no 4.4.2016).)

(Anm: Putin: Panama-dokumentene er laget for å sverte oss. Noen av journalistene som har jobbet fram Panama-dokumentene, er tidligere CIA-agenter og formålet er å svekke president Vladimir Putin, heter det i en uttalelse fra Kreml. (dn.no 4.4.2016).)

- Et mord i Moskva

Et mord i Moskva
dagbladet.no 12.10.2006
Etter mordet på Anna Politkovskaja er det på høy tid at verden ser Vladimir Putin for det han er: En mann som drar Russland med seg tilbake inn i skyggene.

Nina Khrushcheva Underviser i internasjonal politikk ved New School i New York. Arbeider med en bok om Vladimir Nabokov.

DET ER PÅ TIDE å slå hull på myten om at Vladimir Putins «lovens diktatur» har gjort det postkommunistiske Russland mindre rettsløst. Mordet på Anna Politkovskaja, en av Russlands beste og modigste journalister, en kvinne som torde å avsløre de brutale mordene som ble begått av russiske styrker i Tsjetsjenia, er et endelig bevis for at president Putin ikke har gitt oss mer enn et tradisjonelt diktatur med en typisk forakt for loven.

Det er viktig at verden erkjenner dette, særlig Europa. Tysklands utenriksministerium utarbeider nå en Russlands-politikk som vil befeste likegyldigheten til Putins rettsløshet fordi det tjener dette mektigste medlemmet av EU. Men likegyldigheten er ensbetydende med ettergivenhet når den oppmuntrer Putin til å fortsette på sitt rettsløse vis på den internasjonale arena, slik han gjør i sin pågående kamp for å kvele Georgias økonomi. (...)

Kritisk journalist drept
nrk.no 7.10.2006
Arkivbilde av journalist og forfatter Anna Politkovskaja fra da hun mottok Olof Palmeprisen for 2004 i Stockholm.

Den kjente russiske journalisten Anna Polikovskaja er skutt og drept i sentrum av Moskva. (...)

- Sjokkert over mangel på pressefrihet

Sjokkert over mangel på pressefrihet
dn.no 29.5.2006
Mangelen på pressefrihet i verden er sjokkerende, mener lederen for Det internasjonale presseinstituttet (IPI).

– Situasjonen for pressefrihet i verden er beklagelig nok fortsatt sjokkerende, sier Johann Fritz.

Av de 194 landene IPI har undersøkt, hadde bare 73 en fri presse. 54 land kan smykke seg med karakteristikken «delvis pressefrihet» mens det i 67 land ikke finnes pressefrihet, slår instituttet fast. (...)

(Anm: Det internasjonale presseinstituttet (IPI) - International Press Institute (IPI).)

- Frykt innsnevrer ytringsfrihet?

Populist i fri flyt
dagbladet.no 6.5.2006
Carl I. Hagens siste tale etter 28 år som partiformann ble ikke hans største. Det gjennomgående retoriske grep med å rette talen til Arbeiderpartiets sekretær Martin Kolberg blir forstått av politikere, mediefolk og andre nerder, men dette er jo ikke Hagens velgere og publikum. Mye av Hagens suksess har han bygget på den direkte kommunikasjonen med velgerne. Han har klart å snakke direkte til enkeltmennesker gjennom alle filter. I går sperret denne Kolberg, som bare er kjent av folk flest for sitt «fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen», for denne direkte kommunikasjonen. (...)

Professoral selvforherligelse
Einar Kr. Steffenak Lektor
dagbladet.no 7.5.2006
FREMSKRITTSPARTIET: Professor Odd Nordhaug må ha et selvbilde større enn noe speil i vanlige hjem, det synes inflatert på nivå med tysk nivå på tidlig 20-tall. Hans innlegg den 4.5 er fylt av forakt, nedrakking og besserwisserhet overfor dem han ikke liker. For de av oss som minnes Hagens frastøtende angrep på svake grupper på 80- og noe ut på 90-tallet, så er det til å få hakeslepp av å se at de som selv påstår seg å representere nestekjærlighet og solidaritet mot intoleranse og ekskludering, «argumenterer» på en nedsettende måte mot FRP og 30% av velgerne som godt overgår det Hagen maktet og makter. (...)

Fugelli og Fremmedfryktpartiet
Odd Nordhaug Professor ved Norges Handelshøyskole
dagbladet.no 4.5.2006
FRP: Per Fugelli er landets mest uredde debattant og en uhyre verdifull kraft i norsk offentlig debatt. Der gamle radikalere systematisk tier, stiger han alene opp til berget og utbasunerer sin vrede over fremmedhat, intoleranse og rystende mangel på nestekjærlighet. Hans skarpe 1.mai-appell i Vålerenga kirke har falt mange moralister tungt for brystet.

Han gjorde noe så amoralsk som å kritisere Fremmedfryktpartiet. Av alle steder i en kirke. Han var invitert inn i «kirkerommet» for å holde en appell. En sjanger som alltid krever at man kompromissløst sier rett ut det man mener, kirke eller ikke. (...)

MORALPOLITIETS reaksjon er imponerende konsistent når det gjelder syndere som Fugelli: drep budbringeren. Fortell ham at han brukte feil lokale for sine advarsler, be ham gå rett i skammekroken, håndter ham som et barn eller som en halvsenil, aparte professor vi alle kan le av. Som vi ser når Siv Jensen roper ut med stram fy-skam-deg pekefinger at det er et svært så kristelig parti den gale professoren har krenket.

Fremmedfryktpartiet rir alle hester samtidig. Det er blitt superkristent, i tillegg til å være brennevinsfanatisk, Israel-blindet, skattefundamentalistisk, Spania-entusiastisk og muslimallergisk. Partiet vil strø ut penger ingen andre partier mener de kan gjøre uten at norsk økonomi ødelegges. Partiet vil suge de allmennkristne, Titano-festivalene, de religiøse sektene, campingvognfolket, alle fremmedhaterne og resten av folket inn i en eneste diger støvsugerpose. De politiske helgarderingene og de retoriske knepene for å støvsuge den hvite velgermassen inn i den brune posen, er talløse. Og mer stuerent i det norsk folk blir partiet stadig. Det har skremt Fugelli, og det bør skremme alle som ønsker et samfunn basert på nestekjærlighet og solidaritet framfor intoleranse og ekskludering. (...)

Det statsautoriserte dementi
MICHAEL TETZSCHNER, Advokat, leder i Oslo Høyre
aftenposten.no 17.2.2006
TOPP-POLITIKERE VAKLER. Jeg er bekymret over våre fremste politikeres nye rolleoppfatning som pragmatiske mellommenn mellom brukere av ytringsfriheten og grupper som ikke aksepterer den. Hvis statsministerens råd blir fulgt, vil meningsfriheten bli innsnevret.

MENINGSFRIHET. Jeg er blant dem som mente vår politiske ledelse stort sett håndterte karikaturkomplekset tilfredsstillende. Etter å ha bivånet en angrende Magazinet-redaktør Vebjørn Selbekk ta avstand fra sin bruk av ytringsfriheten, ivrig sekundert av landets utenriksminister og vår såkalte inkluderingsminister, etterlater det en uklarhet om hvor sterkt man vil stå på prinsippet om meningsfrihet. (...)

Styrker selvsensur.
Stoltenbergs formaning om at "hvert ord sagt spres til alle verdenshjørner med lysets hastighet", er åpenbart ment å bygge opp under en selvsensur der folk gis den umulige oppgave å vurdere virkningen av det de måtte skrive i en annen kulturell kontekst enn den de beveger seg i til daglig.

I tillegg brukes dette argumentet etter hvert åpenbart mot bedre vitende. Det er vel kjent at det tok en delegasjon fem måneder med anstrengelser, møter med den arabiske liga og besøk i fem land der det ble fremlagt ikke-autentisk materiale for å sette det hele i gang.

Jeg ønsker en klar kontrabeskjed til alle skribenter: Vis gjerne omtanke på grunn av respekt, aldri på grunn av frykt! (...)

- Et skremmende syn på medienes rolle
Aftenposten 28.7.2005
- Jeg ser ikke bort fra at vi sprer frykt, men kan ikke fortie hendelser, sier VGs redaksjonssjef Arnstein Johansen.

Johansen vil ikke åpne fra skyttergraven. Han tror at mange, og stadig flere, reflekterer som Erik Hillestad, Kirkelig Kulturverksteds (KKVs) leder.

- Jeg ser ikke bort fra at vi sprer frykt. Men for meg holder ikke det som argument for hva det er viktig å formidle til publikum. Å fortie hendelser som dette strider mot alle journalistiske prinsipper og folk flests fornuft. Anslagene mot London og Sharm el-Sheik har dessverre satt dagorden over hele verden, sier Johansen. (...)

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, synes Hillestad har "lite eller ingenting å fare med", bl.a. når KKV-sjefen mener at mediene har hatt en "grenseløs lojalitet mot terroristene".

- Han har et naivt og skremmende syn på medienes rolle. Mediene har både rett og plikt til å formidle. Selv om det er en fordel for terroristene, kan ikke mediene fraskrive seg oppgaven å formidle det som skjer, sier Kokkvold. (...)

Ønsker mindre terrordekning
Aftenposten 28.07.2005
- Norske medier burde underdrive betydningen av terroraksjonene i London, mener Erik Hillestad.

- Terror er avhenging av medieoppslag for å ha noen som helst effekt. Norske mediers oppslag har maksimert frykten slike aksjoner skaper - og det er akkurat det terroristene ønsker. Jeg mener ikke at man skal tie om disse aksjonene, men ved oppslag som "Norske havner ikke terrorsikre" (fra Aftenposten, journ. anm), eskalerer man terrorfrykten, sier Erik Hillestad. (...)

Lekkasjer

Libby-vitne hardt ut mot Dick Cheney
aftenposten.no 26.1.2007
USAs visepresident Dick Cheney ledet personlig kampanjen for å mistenkeliggjøre en ledende kritiker av Irak-krigen. Cheneys rolle avsløres i et vitnemål i rettssaken mot Lewis «Scooter» Libby. (...)

Upopulær Bush tukter mediene
aftenposten.no 14.3.2006
BLIR SYNDEBUKK. Når nedturen kommer, bruker USAs presidenter å skylde på mediene og jakte på lekkasjekildene. Men få har vært så ivrige som George W. Bush etter å begå denne klassiske dumhet. (...)

I Det hvite hus pleier sansen for pressefrihet å minke for hvert år en president sitter. Når slitasjen blir merkbar, blir mediene syndebukk.

Minner om Nixon.
Det er på dette negative og bitre stadium president Bush nå befinner seg, knappe tre år før hans presidenttid er ute. Krigen i Irak går stadig dårligere, og hans popularitet har allerede vært nede i ynkelige 34 prosent.

Tro mot sin overbevisning om at alt er medienes feil, er Det hvite hus i gang med å jakte på de utro tjenerne som forer mediene med hemmelig og angivelig skadelig informasjon.

Tilsynelatende gjør Bush bare det samme som for eksempel presidentene Lyndon B. Johnson og Richard Nixon gjorde for 35- 40 år siden mens den upopulære krigen i Vietnam pågikk. De to ga mediene skylden for krigens og egen manglende popularitet. Særlig Nixon jaktet iherdig på dem som sto bak lekkasjer. Nixon var i det hele tatt så besatt av å spionere på sine fiender at det ble hans skjebne. Vanæret måtte han forlate Det hvite hus. (...)

Lekker selv.
Selv om Bush-leirens kildejakt uroer mediene, er den også hyklerisk med tanke på at toppfolk selv lekker hemmeligheter for å nå politiske mål. Visepresidenten skal ha utvirket at hans stabssjef Lewis Libby ga journalister navnet på en kvinnelig CIA-agent og - ved en annen anledning - ga hemmelig informasjon om Iraks påståtte kjernefysiske ambisjoner. (...)

Dommer advarer mot diktaturfare i USA
aftenposten.no 14.3.2006
Høyresidens angrep på uavhengige domstoler truer USAs demokrati, hevder tidligere høyesterettsdommer. (...)

Bush regjering med journalistkampanje
kampanje.com 5.3.2006
President George W. Bush i USA har satt i gang en målrettet kampanje mot journalister og deres kilder for å tette lekkasjer om såkalt gradert informasjon.

Bush vil ha svar på hvordan det har lekket ut opplysninger om CIAs hemmelige fengsler i utlandet, hemmelig avlytting av amerikanske borgere og hemmelige fangetransporter.

– De snakker med en litt lystig bismak om å trekke journalister for retten, og med sin appetitt for å holde tilbake informasjon, antydes det at reportere kan bli stemplet som forrædere hvis de er for ivrige i tjenesten, sier redaktør Bill Keller i New York Times, gjengitt av NTB referert i Aftenposten. (...)

- Brennpunkts dokumentar om Nokas-pengene og Tromsdal (5.10.2004)

Vil straffe Bernander
na24.no 22.8.2007
Stadsadvokaten nekter å henlegge saken mot den tidligere kringkastingssjefen. (...)

- Påtalemyndigheten henlegger mange saker, dette burde være en av dem, sier assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, til Journalisten. (...)

Galt å stanse NRK-program
nrk.no 15.3.2007
Namsretten forbød i 2005 NRK å sende Brennpunkt-programmet om Christer Tromsdals rolle i Nokas-etterforskningen. NRK valgte likevel å sende programmet.

Høyesterett slår fast at namsretten i Oslo handlet feil da den stanset Brennpunkt-programmet om jakten på Nokas-pengene. (...)

Brennpunkt til Høyesterett
kampanje.com 8.12.2006
Den NRK1-sendte Brennpunkt-dokumentaren om jakten på NOKAS-penger ender nå i Høyesterett. (...)

NRK seiret i lagmannsretten
propaganda-as.no 27.9.2006
Det var i strid med ytringsfriheten å nekte NRK å sende Brennpunkt-programmet om jakten på Nokas-pengene.

Borgarting lagmannsrett fastslo at forbudet mot å sende programmet om Nokas-pengene var et inngrep i ytringsfriheten, skriver Dagbladet.

- Dette viser at det i praksis ikke er rom for forhåndssensur av pressen, sier advokat i NRKs juridiske avdeling, Jo Wessel-Aas til avisen. (...)

Full seier til NRK
aftenposten.no 26.9.2006
Forbudet mot å sende Brennpunkt-programmet om jakten på NOKAS-pengene var et inngrep i ytringsfriheten slik den må tolkes etter både Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. (...)

Ny omgang i retten for Brennpunkt
kampanje.com 24.8.2006
Den omstridte NRK Brennpunkt-dokumentaren om finansakrobaten Christer Tromsdal skal nok en gang behandles i retten. (...)

Derfor kan Bernander bli frikjent
propaganda-as.no 4.5.2006
Hvis John G. Bernander hadde trosset et rettsforbud og hugd ned et tre i hagen din, hadde han blitt dømt selv om retten tok feil. Brennpunkt-dokumentarer forholder det seg annerledes med. (...)

NRK vant i Høyesterett
tv2.no 24.4.2006
Høyesterett ga NRK medhold i at dokumentaren om finansakrobat Christer Tromsdal skal behandles i rettssystemet på nytt.

Dermed anså ikke Borgarting lagmannsrett det som interessant å behandle saken, som NRK hevder har stor prinsipiell interesse for norske medier. NRK anket saken til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som på sin side sendte saken videre til Høyesterett.
- Vi sa at denne saken reiste prinsipielle spørsmål om media og pressefrihet vedrørende forhåndssensur og så behov for en rettslig avgjørelse, sier NRKs advokat Jon Wessel-Aas til NA24.

Nå får NRK altså medhold fra Høyesterett. De mener NRK må sies å ha rettslig interesse i å få fremmet kjæremålssaken.
- Høyesterett sier at det er stort behov for en prinsipiell avklaring, fordi dette griper rett inn i kjernen av pressefriheten. Vi er fornøyd med å ha fått medhold, sier NRKs advokat.

Nå må Borgarting lagmannsrett behandle saken på nytt, og NRK håper på en prinsipiell avgjørelse om forhåndssensur av pressen.

Høyesterett skriver i sin avgjørelse at de mener Tromsdals begrunnelse for at NRK ikke skulle sende programmet, hans egen sikkerhet, for alle praktiske formål er falt bort. Fordi hans rolle som politiinformant var kjent i det kriminelle miljøet som han mente utgjorde en fare for ham.

Dermed utsettes etter all sannsynlighet også straffesaken mot NRK og kringkastingssjef John G. Bernander i Oslo tingrett. Bernander måtte i utgangspunktet møte i tingretten for å ha trosset sendeforbudet, men saken ble utsatt i påvente av Høyesteretts avgjørelse. Ifølge advokat Jon Wessel-Aas tilsier all logikk at denne saken nå utsettes til lagmannsretten og Høyesterett har behandlet saken om forhåndssensur. (...)

Medienes sivile ulydighet
aftenposten.no 23.4.2006
CATO SCHIØTZ, HÅKON SCHEI MENTZONI
KRITIKK AV MEDIENE. Det er problematisk når mediene tar seg til rette og kjører sitt eget løp helt uavhengig av hva nasjonale og internasjonale domstoler hevder. Dette er tilfellet når mediene nekter å følge pålegg om å utlevere upublisert materiale.

NRK TROSSET RETTEN. Det var riktig å ilegge kringkastingssjef John G. Bernander et forelegg etter at NRK trosset en rettslig kjennelse, og sendte et kon-troversielt "Brennpunkt"-program. På denne måten fikk vi en viktig rettslig avklaring.

John G. Bernander ble ilagt et forelegg på kr. 150 000 fordi han i fjor høst besluttet at NRK skulle sende det omtvistede "Brennpunkt"-programmet om politiinformanten Christer Tromsdal. Oslo byfogdembete hadde avsagt kjennelse om at programmet ikke skulle sendes. (...)

Fikk bot for Nokas-dokumentar
dn.no 6.1.2006
Kringkastingssjef John G. Bernander får 150.000 kroner i bot for å ha sendt Brennpunkt-programmet som namsretten i Oslo la ned forbud mot å vise.

Kringkastingssjefen nekter å godta boten.
– Denne saken er så prinsipielt viktig at spørsmålene må få en bred og grundig rettslig behandling, sier kringkastingssjef John G. Bernander til NTB.
NRK-programmet handlet om jakten på utbyttet fra NOKAS-ranet og politimetodene som ble brukt i den sammenhengen.

Sikkerhet
Finansmannen Christer Tromsdal ble i programmet avslørt som politiagent. Han gikk til retten for å få stoppet programmet, fordi han mente han ville komme i fare når hans identitet ble avslørt.

Da Brennpunkt-programmet likevel ble sendt, i strid med namsrettens kjennelse, gikk Tromsdal til anmeldelse av Bernander.

Forhåndssensur
– Vi er uenig i den rettslige vurderingen fra statsadvokaten. Denne formen for forhåndssensur er feil. Dermed gjorde vi heller ikke noe straffbart ved å sende programmet, sier Bernander til NTB.

Han legger til at saken er så prinsipiell viktig at kringkastingssjefen, som sitter med det overordnede redaktøransvaret i NRK, ønsker å få spørsmålene belyst i en domstol.

– Det grunnleggende prinsipp i Norge er at forhåndssensur ikke er tillatt. I tillegg var omstendighetene rundt forbudet slik at det åpenbart var feil, sier Bernander.

Støtte
Bernander fikk bred støtte fra presseorganisasjonene, konkurrenten TV 2 og kringkastingsrådet for beslutningen om å sende dokumentaren der det blant annet ble brukt skjult kamera.

– Det var en riktig beslutning å vise programmet. Jeg synes ikke vi i en rettsstat kan ha hemmelige avgjørelser for å stoppe et program, sa kringkastingsrådets leder Kjellbjørg Lunde til NTB etter at rådet behandlet saken i oktober.
TV 2-sjef Kåre Valebrokk var helt enig:

– Det er veldig viktig at pressen, framfor noen, står fram for ytringsfriheten, sa Valebrokk, som også mente at det er nyttig for folk å få innsikt i hvordan politiet arbeider.

Bernander er ilagt forelegg for å ha overtrådt straffelovens paragraf 343, der det heter at den som handler mot et lovformelig nedlagt forbud kan straffes med bøter eller med fengsel inntil 4 måneder. (©NTB)

Bot for John G. Bernander
Nrk.no 6.1.2006
(...) Fjernsynsprogrammet handlet om jakten på utbyttet av Nokas-ranet og politimetodene som ble brukt i den sammenhengen.

I programmet ble finansmannen Christer Tromsdal avslørt som politiagent.

Tromsdal mente at han kunne komme i fare dersom programmet ble vist, og gikk til namsretten for å få stanset det.

Han fikk støtte for dette synet av namsretten i Oslo, som nektet NRK å sende programmet fra Brennpunkt-redaksjonen, med tittelen "Jakten på Nokas-pengene".

Trosset retten
NRK sendte programmet likevel, og Tromsdal meldte NRK til politiet.

Bernander sier at han ikke kommer til å vedta boten, og dermed havner saken i retten. Tromsdals advokat er Erling Lyngtveit. (...)

"Brennpunkt" kjennelsene
(10.10.2005)
Oslo byfogdembetes kjennelse i den såkalte "Brennpunkt" saken er ikke lenger unntatt offentlighet, og ligger som vedlegg nedenfor i anonymisert form. (...)

NRK handlet rett
dagbladet.no 10.10.2005
DET LIGGER AN til en avgjørende konfrontasjon om grensene for ytringsfrihet og pressefrihet etter at NRK-sjef John Bernander besluttet å likevel sende Brennpunkt-dokumentaren om politiets metodebruk i NOKAS-saken. (...)

Informantenes sikkerhet
dagbladet.no 10.10.2005
(...) PROGRAMMET blottstiller i tillegg politiet i forhold til en dekkoperasjon der ingenting fungerte; det var åpenbart ikke gjort regning med selv den minste dump i veien, den høyre hånden visste ikke hva den venstre gjorde, politiet forlot informanten på gata mens de selv tok ferie, etatene klarte ikke å bli enige om selv den mest grunnleggende overenskomst. (...)

DET AT RETTSINSTANSENE og politiet i etterkant forsøker å fremstille sensuren som et forsøk på skjerme informanten, faller selvfølgelig på sin egen urimelighet - hva slags skade kan NRK`s program ha gjort som politi og påtalemyndighet ikke allerede selv hadde igangsatt?

På det tidspunktet programmet ble vist, hadde jo politiet selv sørget for at informanten både ble eksponert og også senere skutt.

Det hele kulminerer med en panikkfarget pressemelding utsendt fra politimesteren i Rogaland. Der heter det blant annet at «NRK`s program har ... i stor grad berørt politiets arbeid med informanter.» Hva mener politimesteren med dette? At offentligheten og fremtidige informanter har fått et innblikk i hva som er konsekvensen ved å samarbeide med politiet? At programmet har blottlagt en normalstatus som ikke burde fremkommet?

I så fall burde vi vel heller være glade for at eventuelle fremtidige informanter gjennom dette er advart, slik at de slipper å sette livet på spill i politiets tjeneste.

Politimesteren kludrer det hele ytterligere til for seg selv ved å fortsette i samme forurettede tone når han ytrer at «NRK har nå overtatt ansvaret for Tromsdals sikkerhet». Er det sånn det fungerer for politimestrene i dette landet, at når etaten står avkledt er det bare å forsvare seg ved å frasi seg sitt ansvar og overføre det på andre? (...)

Riksadvokaten vil avklare Brennpunkt-program
propaganda-as.no 7.10.2005
Riksadvokaten vil foreløpig ikke ta stilling til NRKs Brennpunkt-program. Først vil de innhente informasjon fra politiet.

- Vi har sett programmet, og vi vil innhente nærmere opplysninger fra de berørte parter, det vil si Oslo politidistrikt, Rogaland politidistrikt og Økokrim, for å avklare nærmere hva som er skjedd, sier førstestatsadvokat Kjerstin Kvande ved Riksadvokaten til NTB.

Hun legger til at Riksadvokaten ikke kan basere seg utelukkende på informasjonen som er kommet fram i NRK-programmet, som hun mener viser bare én side av saken.

Justisdepartementet avventer Riksadvokatens arbeid, og justisminister Odd Einar Dørum (V) vil derfor av prinsipielle grunner ikke kommentere saken. (...)

NRK kan bli straffet
VG 6.10.2005
NRK og kringkastingssjef John G. Bernander kan bli anmeldt og straffet fordi de sendte programmet om Nokas-saken.

I verste fall risikerer Bernander inntil fire måneders fengsel, men eksperter på ytringsfrihetsspørsmål har ingen tro på en så streng straff. (...)

- Teoretisk er det en strafferamme på bøter og inntil fire måneders fengsel. Men det er få som forestiller seg at det vil skje, sier Øy til VG Nett. (...)

Domstolen kan i tillegg ilegge NRK en rettergangsbot, trolig ikke på mer enn 50.000 kroner, for å ha brutt pålegget om å la være å sende programmet.

Det siste scenariet er at NRK blir anmeldt til politiet for å ha brutt en midlertidig forføyning (forbud mot å vise programmet).

- Dette er straffbart i henhold til straffeloven paragraf 343. Hvis det blir en anmeldelse, må politiet ta stilling til om NRK skal tiltales, eventuelt om de skal få en foretaksstraff, sier Schiøtz. Han antar en foretaksstraff kan ligge på rundt 200.000 kroner i bot.

Bernander ansvarlig
Som kringkastningssjef er Bernander personlig ansvarlig for det som sendes på NRK.

- Hvis han får en personlig straff, vil jeg anta at det kan være snakk om en bot på rundt 20.000 kroner, sier Schiøtz. (...)

Redaktørens mening:
Bernander, en sann og modig redaktør

ukeavisen.no 6.10.2005
Ved å vise Brennpunkt-programmet om Nokas- saken har John G. Bernander har vist seg som en sann redaktør som tar på ramme alvor grunnlovens bestemmelser om ytringsfrihet og pressens oppgave å belyse de faktiske forhold, skriver redaktør Magne Lerø.

Kringkastingssjef John G. Bernander valgte i går å vise Brennpunktdokumentaren om politiets etterforskningsmetoder i Nokas-saken. Dermed rettet han seg ikke etter Namsretten, som tirsdag la ned forbud mot at dokumentaren kunne vises. Man skal ha gode grunner for å ikke rette seg etter en dom. John G. Bernander trengte et døgn til å vurdere alle sider av saken. I går konkluderte NRK med at situasjonen var en annen enn da Namsretten felte sin dom, og det ble ryddet plass på sendeskjemaet.

Det var rett av John. G. Bernander å ta programmet av sendeskjema tirsdag og å omgjøre beslutningen onsdag. (...)

Forhåndssensur
Aftenposten 6.10.2005
Kjennelsen i Oslo namsrett med forbud mot at NRK skulle vise sitt Brennpunkt-program om etterforskningen av NOKAS-ranet, er svært problematisk i forhold til ytringsfriheten i vårt samfunn. At en domstol forsøker å stanse et redaksjonelt produkt før det er offentliggjort, bryter med prinsippet om at forhåndssensur ikke må finne sted, og bringer tankene inn på forhold under helt andre styresett og i helt andre tidsepoker enn Norge i begynnelsen av det 21. århundre.

Det aller mest kritikkverdige er likevel at kjennelsen er hemmeligstemplet. Offentligheten har dermed hverken mulighet til å vurdere grunnlaget for klagen til namsretten eller begrunnelsen for at retten ga klageren medhold. (...)

Vil ikke kommentere NRK-program
dn.no 5.10.2005
Verken riksadvokaten eller politidirektøren vil kommentere NRKs Brennpunkt-dokumentar om politimetodene i jakten på NOKAS-pengene.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch ønsker ikke å kommentere politimetodene som ble avdekket i Brennpunkt-dokumentaren onsdag kveld, fordi han selv ikke har sett programmet.

– Jeg kommer til å se det i løpet av noen dager, og da skal vi også ta stilling til om det framkommer noe som gir grunnlag for at vi foretar oss noe, sier Busch til NTB.

Heller ikke politidirektør Ingelin Killengreen ønsker å kommentere programmet. På spørsmål om politiets etterforskningsmetoder henviser hun til riksadvokaten. Gjennom pressekontakt Linn Støre i Politidirektoratet sier Killengreen at hun heller ikke vil svare på andre spørsmål, fordi saken går for retten.

Riksadvokat Busch vil ikke mene noe om at NRK brøt med en kjennelse fra namsretten om ikke å vise programmet, men legger til:

– Jeg vil ikke bli overrasket over om det kommer en anmeldelse. I så fall vil vi ta stilling til den om og når den måtte komme. (©NTB)

- Useriøs og uansvarlig
hegnar.no 6.10.2005
Kringkastingssjef John G. Bernander får krass kritikk av lederen av Norges lensmanns- og politilederlag.

– Useriøs og uansvarlig, sier Geir Magne Aanestad, leder av Norges lensmanns- og politilederlag etter at NRK onsdag kveld trosset namsrettens kjennelse og likevel sendte Brennpunkt-programmet om NOKAS-etterforskningen.

– Jeg er skuffet over at NRK opptrer så useriøst og lite ansvarlig. Bernander påtar seg et stort ansvar med å sette seg til overdommer over domstolen, sier Aanestad.

Han frykter for signaleffekten:
– NRK bryter ned respekten for domstolenes suverenitet og autoritet, og åpner for at vi kan trosse en domstols grensesetting dersom vi er uenige i avgjørelsen, sier Aanestad i en pressemelding.
Han mener NRK har sviktet sin samfunnsrolle ved å sende programmet.

– Statskanalen NRK har en viktig samfunnsrolle som normsetter og eksempel. Kringkastingssjefens forakt for en domstolsavgjørelse vil lett ytterligere undergrave vårt rettssamfunn, mener Aanestad. (©NTB)

Sejersted: - Drastisk inngrep i ytringsfriheten
propaganda-as.no 5.10.2005
– Et drastisk inngrep i ytringsfriheten. Slik beskriver professor Francis Sejersted kjennelsen i Oslo namsrett om å stanse sendingen av en NRK-dokumentar om politiets metoder i forbindelse med NOKAS-ranet. (...)

Sejersted er ingen hvem som helst når det gjelder grunnlovens paragraf 100 om ytringsfriheten. Han ledet i mange år kommisjonen som dannet grunnlaget for den moderniseringen og presiseringen av paragrafen som Stortinget vedtok i oktober i fjor.

– Jeg kjenner ikke namsrettens vurderinger, men det gjør visst ingen, så vidt jeg skjønner. Likevel må jeg si at dette er nokså oppsiktsvekkende. Forhåndssensur skal ikke finne sted. Det er trolig første gang dette skjer overfor et fjernsynsprogram, sier Sejersted til NTB. (...)

Jusprofessor Eivind Smith, som også var medlem av ytringsfrihetskommisjonen, sier saken er veldig spesiell, men at kjennelsen kan ligge i området for «andre forebyggende tiltak», slik det heter i den nye versjonen av paragraf 100.

Smith understreker at det er vanskelig å kommentere kjennelsen ettersom namsrettens vektlegging og fortolkning er unntatt offentlighet.

– Men dette er nokså uvanlig, og ikke uten videre betryggende, sier han til NTB. (...)

NRK vurderer å saksøke staten
NRK 5.10.2005
NRK vurderer å saksøke staten etter Oslo tingretts kjennelse som førte at et Brennpunkt-program om Nokas-saken ble stanset i går.

Mandag ble for første gang et norsk TV-program stoppet av rettsapparatet. Dermed er det skapt mediehistorie, og det helt spesielle ved saken er at offentligheten ikke får vite verken hvem som har stanset programmet eller hvorfor.

NRK-advokat Jon Wessel-Aas sier det er all grunn til å følge saken oppover i rettssystemet.

Dette kan skje ved en påkjæring av kjennelsen. Dessuten vurderer NRK å saksøke staten for krenkelse av NRKs ytringsfrihet, opplyser han til NRK Kulturbeitet. (...)

-Namsretten så ikke NRK-programmet de stanset
VG 5.10.2005
-Namsretten i Oslo så ikke Brennpunkt-programmet om NOKAS-saken og politimetoder som de stanset tirsdag, sier NRKS advokat Jon Wessel-Aas.

-Namsretten har ikke hatt noe produkt til gjennomsyn, og det var heller aldri aktuelt å lage et forhåndsprodukt som retten kunne se gjennom. Det blir meningsløst å lage et eller annet bare for at retten skal kunne foreta en vurdering, hvis det ikke er det ferdige produktet man skal publisere. Et pålegg om å utlevere noe som ikke er ferdig, ville virkelig gjøre domstolen til en redaktør. Redaktørene i pressen skal avgjøre hva som sendes, og i ettertid har domstolen adgang til å vurdere det som er gjort, sier Wessel-Aas. (...)

Kraftige reaksjoner på NRK-sensur
Journalisten 5.10.2005
Namsrettens beslutning om å stanse NRK Brennpunkts program om NOKAS-ranet har vakt voldsomme reaksjoner. Kringkastingssjef John G. Bernander vil forfølge saken. (...)

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold kaller avgjørelsen for sensur og trekker paralleller til regimer vi ellers ikke liker og til et annet århundre. Kokkvold mener dommen representerer et fullstendig brudd med redaktøransvaret.

- Det er udemokratisk, sier Kokkvold.

Generalsekretær Nils E. Øy sier ifølge NTB at det kun har skjedd to ganger før at man har forsøkt å stanse et fjernsynsprogram. Begge ganger ble det avvist av retten.

– Dette er en svært oppsiktsvekkende avgjørelse, sier Øy.

I Sverige er pressefolk og jurister overrasket over beslutningen, melder nrk.no.

– Dette holdt vi opp med for 30 år siden, sier Jan Guillou til NRK.

Andre svenske pressefolk sier at kjennelsen ikke hører hjemme i en opplyst, sivilisert stat og at de først tok den for en spøk. (...)

Politiets hemmeligholdelse av Nokas-bevis

Tviholder på Nokas-bevisene
tv2.no 19.12.2005
Den tredje rettsrunden rundt de hemmelige Nokas-bevisene blir ikke ferdig på denne siden av jul. Påtalemakten gjør alt i sin makt for å slippe å utlevere bevisene.

Torsdag skrev TV 2 Nettavisen om den siste av de mange rettsrundene rundt Nokas-bevisene politiet ønsker å holde hemmelig. Stavanger tingrett gav forrige uke politimesteren i Rogaland en frist på tre dager med å utlevere de siste dokumentene i saken. Hvis han ikke etterkom kravet, ville han risikere bot eller fengsel. (...)

Men påtalemyndigheten i Rogaland nekter å gi seg uten kamp. De har allerede tapt to runder. (...)

Åpenhet

EUs ombudsmann vil ha mer åpenhet
Aftenposten 16.10.2005
EUs ministerråd får hard kritikk av EUs ombudsmann. Grunnen er at de ikke holder åpne møter når de drøfter og vedtar nye lover.

Når EU-landenes ministere for ulike fagfelter møtes i Ministerrådet og vedtar direktiver eller lover, så bør dette skje i åpenhet. Det mener Den europeiske ombudsmannen som i en rapport retter sterk kritikk mot EU-ministernes hemmelighold. I kommissær Margot Wallströms såkalte Plan D for demokrati, dialog og debatt – er det også en sterk oppfordring til ministerne om å holde åpne møter når de vedtar lover.

Viktig organ. Forenklet kan en si at gangen i lovgivningsprosessen i EU er slik: EUs ministerråd behandler forslag til nye direktiv fra Kommisjonen. Når ministerne er enige eller har vedtatt noe med stort nok flertall, behandles saken i Europaparlamentet. Men den viktigste avklaringen skjer gjennom Ministerrådets behandling av en sak. Mens Europaparlamentet er åpent som en låvedør og Kommisjonen har bedret seg, er EUs ministerråd fortsatt en lukket institusjon. Her skjer tautrekkingen mellom de ulike medlemslandene og her skapes de politiske kompromissene. Etter at en avgjørelse er tatt, er det om å gjøre for hver minister å få lov til å selge sin versjon. Derfor passer det dårlig med åpne møter hvor alle kan følge hestehandlingen på TV.

Nå er det ofte slik at de fleste stridsspørsmålene avgjøres før ministerne får dem på sitt bord.

Ombudsmann Nikoforos Diamandouros mener at EUs ministerråd ikke følger opp alle de gode hensiktene som medlemslandene selv har vedtatt, senest på toppmøtet i Sevilla i 2002. Han er uenig med Ministerrådet når det hevder at graden av åpenhet er et politisk valg som rådet selv tar. (...)

Kildevern

Pressens kildevern må tas på alvor
dagbladet.no 10.4.2006
Under Oslo tingretts behandling av Munch-saken avspilte statsadvokaten opptak fra fortrolige samtaler mellom Dagbladets journalist og hans kilde, en av dem som senere ble tiltalt i saken. Det var en dårlig dag for ytringsfriheten i Norge. (...)

Kildevern i pressen
Leder
dagbladet.no 9.1.2006
Kildevernet i mediene er en avgjørende forutsetning for uavhengighet og for utøvelse av fri og kritisk journalistikk. I forbindelse med Dagbladets journalistiske arbeid med Munch-ranet er det kommet fram at samtaler mellom vår journalist og en av personene som nå er blitt tiltalt i saken, ble avlyttet av politiet. Når Munch-saken nå kommer opp for domstolen, vil lydbåndopptak fra minst en av samtalene mellom vår journalist og en av de tiltalte bli avspilt i retten som bevismateriale.

Politiet avdekker dermed at en av de tiltalte var en av Dagbladets kilder i arbeidet med Munch-dekningen. Dette ser Dagbladet meget alvorlig på fordi det svekker kildevernet som er beskyttet i norsk og internasjonal lov. Vi mener dette er ulovlig og reiser grunnleggende prinsippielle spørsmål. Vår understrekning av kildevernet er selvsagt ikke i den hensikt at lovbrytere lettere skal gå fri. Men det er en forutsetning for vår grunnlovsfestede ytringsfrihet at medienes kilder skal kunne stole på mediene og alltid legge til grunn at mediene ikke virker som redskap for statsmakten. Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK) gir både kilden rett til beskyttelse og mediene rett til å tilby beskyttelse.

Dagbladet har advart mot konsekvensene av utvidet bruk av nye politimetoder. Konsekvensene for personvern og integritet er uvorsiktlige og uklare. I de seinere år har politiet stadig fått utvidet adgang til å bruke telefonkontroll, romavlytting og opptak av film og bilder. Vi frykter derfor at vi vil få flere slike saker hvor kildevernet blir undergravd.

Munch-saken vil være første gang i norsk rettshistorie at telefonsamtaler mellom en journalist og en kilde blir brukt som bevis i en straffesak. Munch-ranet er en alvorlig forbrytelse. Men vi kan ikke ha et kildevern som blir svekket avhengig av sakens samfunnsmessige betydning eller forbrytelsen alvorlighetsgrad. Derfor krever Dagbladet at lydbåndopptakene ikke brukes som bevis i retten - men tilintetgjøres.EU-direktiv truer kildevernet
journalisten.no 25.11.2005

Et nytt EU-direktiv kan true kildevernet. Direktivet vil trolig gi norsk politi rett til å sjekke hvem du ringer eller sender tekstmeldinger og e-poster til. (...)

Innsyn i e-post

Mindre innsyn med e-post
nrk.no 17.10.2008
Auka bruk av e-post i kommunane fører til redusert innsyn i den offentlege forvaltninga. (...)

I prinsippet skal det meste av det som skjer i den offentlege forvaltninga vere open for innsyn for publikum. Men den stadig aukande bruken av e-post fører til at informasjonen ikkje vert open. Fure meiner dette svekkjer innsynsretten.

- I det praktiske livet er det media som representerer folk flest når det gjeld innsyn i dokument. Når journalistar ikkje får tilgang til dokument fordi dei ikkje er arkiverte er det eit trugsmål mot demokratiet. (...)

Dømt for e-postsnoking
dagensit.no 22.8.2007
Bazar og forlegger Øyvind Hagen bøtelegges for å ha lest de ansattes epost. Sjekk hva sjefen ikke har lov til å gjøre med eposten din. (...)

Tipsflom om sniklesing
dagsavisen.no 21.10.2005
E-postsnoket i Vinmonopolet og Redningsselskapet kan være toppen av et isfjell. Datatilsynet har fått et ras av nye tips om sjefer som tar seg til rette på ansattes pc.

Denne uken ble ledelsen i Vinmonopolet politianmeldt for å ha snoket i ansattes e-post. Det skjer kort tid etter at Redningsselskapet led samme skjebne.

I kjølvannet av disse sakene har Datatilsynet mottatt en strøm av henvendelser om tilsvarende saker. Tilsynet frykter at sjefers sniklesing av ansattes e-post kan være utbredt på norske arbeidsplasser.

Tilsynsbesøk
– Vi har hatt kraftig økning i antall henvendelser. Oppmerksomheten omkring disse to store sakene har gitt økt fokus blant mange ansatte og tillitsvalgte om problematikken, sier informasjonssjef Ove Skåra hos Datatilsynet.

Det styrker tilsynets mistanke om vi bare har sett toppen av snokefjellet.

– Vi er sikre på at vi vil få flere saker, sier Skåra.

Han sier det kan bli aktuelt å følge opp flere av tipsene og henvendelsene og eventuelt avlegge tilsynsbesøk på flere av de aktuelle bedriftene.

Skåra understreker at henvendelser også kommer fra bedriftsledere som ønsker informasjon og rådgivning om innsynsrett.

Regelløse bedrifter
Arbeidsgivers innsyn i ansattes e-post og øvrige filer reguleres av personopplysningsloven. Datatilsynet har i tillegg utarbeidet en veileder for lovverket. Men det vil ofte være gråsoner, blant annet fordi ulike type bedrifter krever ulik praksis. Samtidig er det et stort kunnskapshull ute i arbeidslivet om rettigheter og plikter på området.

Skåra sier problemer og mistenkeliggjøring gjerne oppstår på en arbeidsplass fordi det ikke finnes klare interne regler for internett- og e-postbruk. En undersøkelse MMI gjorde for NITO tidligere i år viste at seks av ti bedrifter ikke har noen slike kjøreregler. Samtidig innrømmer informasjonssjefen at det offisielle lovverket kan være komplisert å forstå.

– Dette er noe vi ser på i forbindelse med revisjon av personopplysningsloven, sier han. (...)

En av fire snoker
LO har i lang tid ropt varsku mot økende grad av kontroll og overvåking på norske arbeidsplasser. En dansk undersøkelse viste at om lag en firedel av danske sjefer leser ansattes e-post, uten at de ansatte selv er oppmerksomme på det.

– Vi håper det samme ikke er tilfelle her, men vi kan ikke utelukke det, sier LO-sekretær Trine-Lise Sundnes.

Hun får jevnlig meldinger fra tillitsvalgte om mulig ulovlig e-post snoking. LO-sekretæren er enig med Datatilsynet i at både sjefer og ansatte må ta ansvar for å lage konkrete regler på arbeidsplassen.

– Retningslinjer alene er ingen forsikring om at arbeidsgiver ikke kommer til å bryte loven. Men det er viktig at begge parter har klart for seg hva som kan være akseptabelt, sier Sundnes.

– E-postkontoen er en postkasse
Slik er reglene (...)

Kritisk journalistikk

– Dette er ARK
journalisten.no 20.3.2006
Carl I. Hagen mener at redigeringen av Dagsrevyen er politisk motivert, skriver Aftenposten.

Carl I. Hagen angrep NRK Dagsrevyen for å ikke ha hatt innslag om rådene fra retorikkekspert Jens E. Kjeldsen til Jens Stoltenberg i tv-debatten mot Siv Jensen. Både de store avisene og TV 2 har fortalt om hvordan rådene gikk ut på å opptre slik at Jensen fremsto som en bitch.

– Men ikke et pip fra Dagsrevyen. Der prioriterer de heller det daglige treminutters negative innslaget om USA. Dette er avslørende for NRK, dette er ARK som vi kjente det før, sa Hagen.

Han sier også at motkrefter i Arbeiderpartiets store nettverk reiser seg mot Fremskrittspartiet fordi partiet er blitt så stort. Et eksempel på at Dagsrevyen er politisk redigert mener Hagen helgens ideologikurs i Frp var. Hadde det vært Arbeiderpartiet som hadde ideologikurs med 370 sentrale partimedlemmer, ville Dagsrevyen vært til stede hele tiden og sendt direkte, påsto Hagen. (...)

Boikotter Dagens Næringsliv
propaganda-as.no 25.1.2006
Styreleder i Fast, Robert Keith boikotter Dagens Næringsliv. Han kaller avisen en ”sosialistavis som skriver litt om finans”.

Dagens Næringsliv har de siste dagene kjørt en artikkelserie om Norges mest lovende IT-selskap, Fast Search and Transfer. Temaet i artiklene har vært rundhåndede opsjonsordninger til ledelsen i Fast og at Fast har kjøpt et selskap hvor John M. Lervik var inne på eiersiden. (...)

Amerikansk avis afslører: CIA har »sorte fængsler« i otte lande
Berlingske Tidende 3.11.2005

Flere demokratiske lande i Østeuropa huser hemmelige »sorte fængsler«, oprettet og drevet af CIA, skriver Washington Post. Den amerikanske regering frygter, at afsløringen vil føre til diplomatisk krise og til lukning af fængslerne.

SANTA FE: Kampen mod terror har skabt to praktiske problemer for den amerikanske regering: Hvor skal den gøre af de tilfangetagne terrorister? Og hvordan skal den behandle dem? (...)

Washington Post kunne således afsløre eksistensen af et hemmeligt netværk af fængsler, en underverden af såkaldte »black sites« i otte lande, og New York Times kunne afsløre, hvordan den amerikanske regering er dybt splittet over graden af - som det bliver udtrykt - fysisk pres over for fangerne.

Begge afsløringer er alvorlige, begge afsløringer dokumenterer, hvordan det forhåndenværende søms princip har vundet over strategisk planlægning, og især oplysningerne i Washington Post førte i går til international hektik. (...)

Avisen nævner kun navnene på to af værtslandene for »sorte fængsler« - nemlig Afghanistan og Thailand - men de øvrige lande inkluderer flere demokratier i Østeruopa, lande, som tidligere har været under sovjetisk besættelse, skriver avisen. Eksistensen af de pågældende fængsler er kun kendt af »en håndfuld mennesker i USA« og typisk kun af præsidenten og nogle få efterretningschefer i værtslandene, og fængslerne har over de seneste fire år huset 100 af de største og værste terrorister.

Den amerikanske regering har bedt avisen om at tilbageholde navnene på landene i Østeuropa, fordi den frygter, at offentliggørelse kan føre til en diplomatisk krise og gøre landene og fængslerne til terrormål. (...)

Fritt Ord

Institusjonen Fritt Ord.

Forskning på medieofre

Marit Christensen vil ha kriseteam for medieofre
journalisten.no 24.3.2007
Tidligere NRK-journalist Marit Christensen vil ha et eget kriseteam for personer som utsettes for spesiell eksponering i mediene. (...)

Forsker på medieofre
propaganda-as.no 1.2.2006
Massiv mediedekning kan være brutalt. En gruppe forsker på folk som utsettes for et slikt trykk.

For første gang i Norge forskes det på hvordan massiv mediedekning virker på medieofre. Håpet er å få forskningsresultatene inn i utdanningen av journalister og helsepersonell, skriver NRK.no. (...)

Om ytringsfrihet

Trollet som sprakk
Leder
aftenposten.no 2.9.2006
Rikshospitalet/Radiumhospitalet har hatt en ordning der pasienter eller pårørende måtte undertegne en erklæring før de fikk anledning til å la seg intervjue av mediene. I denne erklæringen het det blant annet at både pasienten og sykehuset hadde "rett til å få godkjenne tekst og bilder før saken blir sendt/publisert."

Dette er et åpenlyst forsøk på sensur. Et av landets fremste sykehus hadde en praksis som hadde til hensikt å begrense pasienters og pårørendes ytringsfrihet, noe som er både juridisk uholdbart og etisk uakseptabelt. (...)

Pasienter sensurert
propaganda-as.no 1.9.2006
- Jeg må si at folk i fengsel har større ytringsfrihet enn pasienter og ansatte ved våre sykehus, sier Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund. (...)

En menneskerettighet
dagbladet.no 16.2.2006
Francis Sejersted
YTRINGSFRIHET: I Dagbladets intervju med meg den 9. februar har det sneket seg inn en feil som jeg selv må ta ansvar for. Der står det at ytringsfrihet ikke er en menneskerettighet. Det motsatte er tilfelle, ytringsfrihet er en menneskerettighet. Det jeg mente å presisere var at vi ikke begrunner ytringsfriheten ved å hevde at det er en naturlig, medfødt rettighet vi har «som mennesker». Den vanlige begrunnelse er at den er nødvendig for å sikre hensyn utenfor ytringsfriheten selv. Ytringsfrihet er nødvendig for å fremme sannhet, demokrati og den enkeltes frie meningsdannelse. Ytringsfriheten er altså ikke «hellig». Den er heller ikke absolutt. Vi bør ikke hevde noen «ytringsfrihetsfundamentalisme». (...)

Hvor er hylekorene for ytringsfrihet?

Tre års fengsel for sine meninger
John Christian Elden jurist
dagbladet.no 22.2.2006
I disse Muhammed-tider der Norge og den vestlige verden reiser sine ytringsfrihetsfaner til støtte for retten til å forhåne den islamske religion, og der enhver vestlig populistisk politiker som ennå ikke har funnet en egen sak å markere seg på ser sitt snitt til å delta i hylekoret for sivilisasjonens grunnverdier, har Østerrike avsagt en dom i stillhet.

Den omstridte britiske historiker David Irving har det heller spesielle historiske synspunkt at Holocaust ikke har eksistert. En del bilder og vitneprov vil nok med styrke bidra til å svekke troverdigheten av hans historieskrivning. I Østerrike holder imidlertid ikke motbevis i samfunnsdebatten. Der skal ytringer av den karakter straffes. Og nå er Irving dømt til 3 års fengsel for å benekte Holocaust. Selv om det også er uklart hva han egentlig mener.

Hvor er demonstrasjonstogene? Hvor er hylekorene for ytringsfrihet? Kommer norsk og europisk presse på banen? Hvor er organisasjoner og politikere som vil gå i graven for en annens rett til å ytre seg nå? Vil den norske regjering stå sterkt på prinsippene og innkalle den østerrikske ambassadør på teppet? Hvilke sanksjoner vil Europa ta mot Østerrike dersom de ikke akspterer ytringsfriheten og opphever dommen?

Eller er det innholdet i den upopulære ytring som avgjør prinsippets viktighet? (...)

Olabukser

Vil ha vekk olabuksene
aftenposten.no 16.2.2006
Stortingets visepresident Carl I. Hagen (Frp) vil forby bruk av strikkejakker og olabukser i nasjonalforsamlingen. Helst vil han at kvinnene kler seg pent og mennene bruker slips. (...)

Nettavisen slapp Thon-bot

Nettavisen slapp Thon-bot
propaganda-as.no 18.10.2006
Oslo Tingrett vil ikke bøtelegge Nettavisen for å ha navngitt Olav Thon i en farskapssak.

- Lagmannsretten
- Vi ønsker å gå videre til lagmannsretten for å få fastslått om pressen kan sette seg over lovverket hver gang de ønsker å publisere en sak som i utgangspunktet er unntatt offentligheten, sier advokat John Christian Elden til NA24.

Han synes imidlertid at det er rart at tingretten frasier seg ansvaret for å ta en avgjørelse i denne saken.

- Jeg syntes det er merkelig at tingretten her har frasagt seg sin egen kompetanse til å ta en avgjørelse til fordel for at et privat organ som PFU skal ta avgjørelse for dem. Jeg mener dette er feil av tingretten, noe jeg tror PFU er enig i, sier Elden.

NA24 har kontaktet Olav Thon om saken. Han ønsket ikke selv å kommentere det overfor NA24. (...)

'It's about free speech'

YouTube vs Viacom: 'It's about free speech' – Google
silicon.com 1.5.2007
War of words kicks off in the $1bn copyright lawsuit... (...)

Google må oppgi data
Men ikke søkeloggene

itavisen.no 20.5.2006
Amerikanske myndigheter får delvis medhold i retten, og Google må ut med 50 000 nettadresser. Men søkeselskapet slipper å gå ut med hvilke søkeord brukerne deres har tastat inn.

Amerikanske myndigheter har bedt de store søkemotorselskapene om å oppgi data som kan hjelpe med å dokumentere omfanget av pornografi på nettet. AOL, Yahoo og MSN har fulgt ordre, men Google har strittet imot kravene om å gi fra seg lister over brukernes søkeord og millioner av webadresser.

En federal domstol beodrer nå likevel Google til å gi fra seg 50 000 nettadresser til justidepartmentet. Men selskapet slipper å oppgi søkeloggene det opprinnelig ble bedt om.

Google fornøyd
- Dommerens avgjørelse sender ut en klar beskjed om personvern. Dette betyr at verken myndighetene eller noen andre har carte. (...)

Sammenlignet taler av Bush og Hitler
dagbladet.no 7.3.2006
Lærer Jay Bennish er suspendert og under etterforskning etter at han under en forelesning sammenlignet president George Bush sin «state of the union»-tale og taler Adolf Hitler gjorde da han ledet Nazi-Tyskland.

Ubalansert
Det ble for sterk kost for Overland videregående skole i Denver i USA. Spesielt etter at en elev, som hadde tatt lydopptak av deler av forelesningen, ga disse videre til lokalradiostasjonen KOA.

· Hør opptakene her

- Min jobb som lærer er å utfordre studenter til å tenke kritisk rundt temaer som påvirker vår verden og vårt samfunn. Utdragene presentert på radio er ikke representativt for hele forelesningen. Dette er 20 minutter av en 50 minutters time. Resten av timen var balansen, sier læreren til NBCs «Today Show».

Det er nemlig det skolestyret nå etterforsker. De har nemlig regler som gir rett til å sparke læreren hvis han ikke har presentert balanserte synspunkter i leksjoner gitt til klassen. (...)

Elevene demonstrerer
Flere elever fra skolen har den siste tiden demonstrert til støtte for læreren. Torsdag forrige uke forlot 150 elever klasserommet da skoleledelsen informerte om at de igangsatte etterforskning mot læreren.

Elevene hevder skolens reaksjon viser hvor svakt ytringsfriheten står i dagens USA, og flere steder i distriktet har de stått med plakater og ropt slagord til støtte for den suspenderte læreren.

Skolestyret har varslet at de kan komme med en avgjørelse allerede i kveld på om Bennish mister jobben eller ikke. (...)

- Det får adskillig verre konsekvenser å kritisere Putin enn Bush

- Det får adskillig verre konsekvenser å kritisere Putin enn Bush
dagbladet.no 11.10.2006
Hvorfor ble Anna Politkovskaja drept? Les svarene til lederen i Norsk PEN, Kjell Olaf Jensen, som kjente henne personlig. (...)

– Truer ytringsfriheten?

Fra nei til ja for Media Norge
journalisten.no 26.2.2008
Etter over et års behandlingstid sier myndighetene likevel ja til at de store regionavisene får slå seg sammen og etablere konsernet Media Norge. (...)

Dette er den overraskende konklusjonen til klagenemnda for eierskap i mediene. Nemnda har avholdt en rekke møter siden 8. januar, da den startet sin ankebehandling av Medietilsynets forbud mot Media Norge-fusjonen.

Schibsted, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen anket forbudet inn for klagenemnda i fjor sommer, og har nå altså fått medhold i at Medietilsynet har tolket eierskapsloven for strengt.

Nemnda fastslår at Schibsteds erverv ved etableringen av Media Norge tillates på blant annet følgende vilkår: (...)

(Anm: Schibsted-toppene stadig rikere på aksjer. Tusenvis av aksjer fordelt nå i juni. Se hvor mange sjefene eier i dag og hvor mye porteføljene er verdt. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal og de øvrige toppsjefene i Schibsted Media Group kan glede seg over voksende aksjeporteføljer. Foto: Birgit Dannenberg. (journalisten.no 29.6.2015).)

(Anm: – Skjærende umusikalsk og dypt provoserende. Går inn for honorarfest – midt i drastiske nedskjæringer. Styreleder Ole Jacob Sunde i Schibsted kan få nær én million kroner i styrehonorar hvis generalforsamlingen støtter valgkomiteens forslag. (dn.no 28.4.2016).)

(Anm: Tillitsvalgte i Schibsted reagerer på styrehonorarforslag. Schibsteds valgkomité vil foreslå å øke konsernstyrets honorarer med 22,5 prosent på selskapets generalforsamling 11. mai. Tillitsvalgte i konsernet reagerer sterkt på forslaget. (aftenposten.no 29.4.2016).)

Schibsted resultat: Høy annonsesvikt på papir.
aftenposten.no 17.7.2014
Schibsted Media Group har et dårligere resultat andre kvartal i år enn i fjor for de norske abonnementsavisene.

- Annonseinntektene på papir faller i et jevnt høyt tempo. Dette er en stor utfordring, og vi må tilpasse kostnadsnivået til dette. Kostnadsreduksjoner med mål å opprettholde en sunn lønnsomhet er en sentral oppgave for ledelsen i våre mediehus, sier konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i en pressemelding.

Han påpeker at mediehusene vil være under et press i overgangen fra forretningsmodeller for papir til nett.

Mediekonsernet Schibsted la fredag frem et resultat før driftsresultat før ned- og avskrivninger på 574 millioner kroner for årets andre kvartal.

Omsetningen var på 3,8 milliarder kroner i kvartalet. Dette var et litt svakere resultat enn analytikerne ventet.

Schibsted eier blant annet VG, Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Fædrelandsvennen, samt svenske Aftonbladet og Svenska Dagbladet. (...)

(Anm: Schibsted skal kapre unge brukere med milliardapp. Satser på klær- og moterubrikk. Utelukker ikke norsk lansering. Schibsteds overskudd før skatt i tredje kvartal økte kraftig fra 199 millioner kroner i tredje kvartal i 2014, til hele 965 millioner kroner. Det skyldes en «gevinst uten kontanteffekt på 858 millioner kroner ved ny måling av tidligere eierinteresser i nye datterselskaper, først og fremst Shpock». (kampanje.no 30.10.2015).)

- Media Norge godkjent
dn.no 26.2.2008
"De fire store" får likevel gjennomføre tidenes største, norske mediefusjon. (...)

– Truer ytringsfriheten
kampanje.com 18.10.2006
Medieprofessor Rolf Høyer (bildet) mener Medietilsynet truer ytringsfriheten om de stopper Media Norge fusjonen.

I dagens VG kommer medieprofessor Rolf Høyer med et utspill der han mener Medietilsynet truer ytringsfriheten om de stopper Media Norge fusjonen.

– Fusjonen vil snarere sikre mangfold og ytringsfrihet fordi avisene sikrer sin fremtidige posisjon. Fusjonen er et helt nødvendig grep, sier Høyer til VG.

Derfor mener Høyer at det er paradoksalt at Medietilsynet kan stoppe fusjonen og dermed fatte et vedtak som virker mot lovens hensikt. (...)

- Derfor glemmer mediene viktige saker

Derfor glemmer mediene viktige saker
journalisten.no 8.3.2007
Manglende ressurser, manglende fagkunnskaper, krisetrøtthet, flokkmentalitet og hovedfokus på stoff som selger. Dette trekkes fram som årsaker til at mediene glemmer viktige saker.

Samfunnsengasjerte privatpersoner, forskere og ansatte ved ulike offentlige institusjoner viste stor interesse da Journalisten og Fritt Ord onsdag arrangerte seminaret «Saken mediene glemte». Journalister og redaktører glimret derimot med sitt fravær. (...)

Saker mediene glemmer
vg.no 5.3.2007
Hvilke nyheter når ikke nyhetene? Hva glemmer mediene i hverdagens hektiske jag? Hvilke viktige saker for befolkning og offentlighet havner bak i køen når valg og prioriteringer foretas? (...)

I USA og i Tyskland har det i flere år funnet sted en kåring av saker som mediene har oversett, glemt, tilsidesatt, underkommunisert. (...)

Prosjekt sensurert
Det amerikanske navnet lyder «Project Sencored» og har i dag base i en forskningsgruppe som jobber med medier ved Sonoma State University. Hvert år mottar gruppen mellom 700 og 1000 forslag på saker som er «sensurert» i amerikanske medier. (...)

- Høres 130.000 kroner i måneden for ADSL greit ut?

Høres 130.000 kroner i måneden for ADSL greit ut?
nettavisen.no 310.7.2007
Kazakhstan har fått mye oppmerksomhet det siste året i forbindelse med Borat-filmen som har fungert nærmest som en landeplage i hele verden. (...)

Aktiv nettsensur
Men hvis du trodde at de da i det minste får god tilgang på nettet, så tar du feil. I landet der bare fire prosent av innbyggerne har tilgang til internett, så er sensur noe man ikke tar lett på. (...)

- Det vi ikke snakker om

Det vi ikke snakker om
dagbladet.no 15.8.2007
Utroskap er en gjenganger på alle ryktebørser, men slike forhold omtales nesten aldri offentlig, skriver Per Arne Kalbakk. (...)

UTROSKAP er et av de største tabuområdene for omtale i norsk presse. Det hersker en stilltiende, men sterk overenskomst mellom journalister og politikere om at slike forhold ikke omtales. Behandlingen av temaet – eller den manglende behandlingen av det – minner slik sett om pressens forhold til omtale av selvmord. Også i de tilfellene der utroskapen kan ha konsekvenser i form av politiske bindinger eller andre forhold av samfunnsmessig betydning er det som regel dørgende stille i mediene, uansett om ”alle” vet om forholdet. I andre land er dette langt fra noen selvfølge: I USA forventes det at ledende politikere skal ha en uangripelig familiemoral, og avvik fra dette forfølges nådeløst. Bill Clintons forhold til Monica Lewinsky er det mest kjente, men lista over politikere som har måttet forlate sine verv eller trekke seg fra sine kampanjer opp gjennom tidene er lang. (...)

- Virgil (24) tok Fox og CIA på fersken

Virgil (24) tok Fox og CIA på fersken
dagbladet.no 16.8.2007
(Dagbladet.no): Rupert Murdochs medieselskap Fox har gjort det.

Etterretningsorganisasjonen CIA har gjort det. En bråte amerikanske politikere har gjort det. Selskapet Diebold, som bygger maskiner for elektronisk stemmegivning, har også gjort det.

En lang rekke mektige aktører innenfor media, politikk, næringsliv og organisasjonsliv har vært inne anonymt i den engelskspråklige utgaven av det brukerstyrte nettleksikonet Wikipedia og gjort endringer i artikler. (...)

- Anonymitetens pris

Anonymitetens pris
dagbladet.no 17.8.2007
(...) I går kunne du lese på Dagbladet.no om dem unge hackeren Virgil Griffith (26). Han har utviklet databasen Wikiscanner, som viser hvem som står bak anonyme endringer i artikler i Wikipedia.

SLIK FIKK VI blant annet vite at CIA-ansatte har gjort anonyme endringer i nærmere 300 artikler, at Fox-ansatte endret artikler både om eget selskap og om konkurrenten CBS, at våpenprodusenten Raytheon forsøkte å fjerne informasjon om hvor dårlig selskapets missiler fungerte i den første Irak-krigen, og at selskapet bak en maskin for behandling av elektroniske stemmer ved amerikanske valg, fjernet kritiske avsnitt i artikkelen om sin egen teknologi. (...)

- Tror på nettjournalistikken

Tror på nettjournalistikken
na24.no 7.8.2007
Fire av fem mener nettjournalistikken er like troverdig som papiravisenes.

Det er The UK's Association of Online Publishers som har gjennomført troverdigheten til nettmediene blant befolkningen, skriver MediaGuardian. (...)

- Justisdepartementet nektar innsyn i eit dokument i granskingsrapporten

Moen-saka til kongen
nrk.no 31.8.2007
Justisdepartementet nektar innsyn i eit dokument i granskingsrapporten. Det gjer at saka kjem på kongen sitt bord.

Det er advokaten til Moen, Jon Christian Elden som ikkje godtek at dokument knytta til granskinga av saka blir nekta offentleg innsyn. Rapporten gjev knusande kritikk av politi, rettsapparatet og sakkunnige.

- Skjuler noko
Justisdepartementet meiner vedlegga til granskingsrapporten er til internt bruk, og derfor ikkje skal vere tilgjengeleg for offentlegheita. Advokat Jon Christian Elden meiner departementet held viktig informasjon tilbake:
- Det er uforståeleg at departementet legg tausheit over grunnlaget for ein rapport som kastar lys over norgeshistoria sitt verste justismord, og som gjev kraftig kritikk av myndigheitene. Det seier Elden til Aftenposten. (...)

- Hvilke verdier er viktigst for et demokrati og en velutviklet rettsstat?

Jus i Valla-saken
BJØRN ERIKSEN - Førsteamanuensis, advokat PhD, Handelshøyskolen BI
aftenposten.no 28.8.2007
VERDIER. Skal man verne om de anonyme vitnene eller gi Valla full kontradiksjon? Hvilke verdier er viktigst for et demokrati og en velutviklet rettsstat? (...)

Kontradiksjon.
Den andre verdien er kontradiksjon. Med kontradiksjon menes en ubetinget rett til å få tilgang til sakens dokumenter og en ubeskåret rett til å uttale seg. Formålet med kontradiksjon er at avgjørende myndighet treffer en riktig avgjørelse, samt å skape tillit til prosessen og avgjørelsen. Prinsippet om kontradiksjon er nedfelt i vår sivile rettegangslovgivning, i den europeiske menneskerettskonvensjon, i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og i flere ILO-konvensjoner. Prinsippet har vært anvendt av Høyesterett i et utall saker og hvor ugyldighet og erstatning er blitt resultatet hvis ikke prinsippet er blitt fulgt.

I den såkalte Professor-dommen fra 2001 satte Høyesterett ingen grenser for professoren sin rett til full kontradiksjon i forhold til hva som var forsvarlig saksbehandling etter uskreven rett. I denne saken gjorde Høyesterett dermed kontradiksjon til en alminnelig rettsgrunnsetning. Om kontradiksjon skriver professor Jørgen Aall følgende: "En prosess uten kontradiksjon er like parodisk som et demokrati uten fri meningsbrytning". For egen del mener jeg at det kontradiktoriske prinsipp ikke har noen grenser innenfor sivilretten. Det er umulig for meg å se den faktiske situasjon hvor en part ikke skulle få rett til dokumentinnsyn eller adgang til å uttale seg i en sivil sak. (...)

Det ovennevnte innebærer ikke nødvendigvis at Valla bør gå til søksmål mot sin arbeidsgiver. Det kan være mange gode grunner til at man ikke alltid bør hevde sin rett. Rent prinsipielt kunne det imidlertid være verdifullt å få stadfestet av rikets høyeste domstol at bruk av anonyme vitner i sivile prosesser, herunder granskingsutvalg, er fremmed for et demokrati og en rettsstat. (...)

- Lesernes utrolige e-poster

Lesernes utrolige e-poster
dinside.no 6.9.2007
Mye kjeft og sure folk på jobben? Sjekk hva journalistene får høre.

DINSIDE.no:
Nettavisenes inntog har kortet ned veien fra leser til journalist til et par tastetrykk.

I den daglige strømmen av tilbakemeldinger er det noen som skiller seg ut. DinSide har nå samlet de verste og snakket med mottakerne. (...)

- Anker DN-dom til Høyesterett

DN-søksmål avvist
na24.no 26.1.2009
Høyesterett sa nei til å ta opp injuriesøksmålet mot Dagens Næringsliv.

Lege Eivind Borna saksøkte avisen for ærekrenkelse i den såkalte legejuks-saken, der psykolog John Sandstrøm og psykiater Pål Herlofsen i fjor høst ble dømt til fengselsstraffer i lagmannsretten. (...)

- Høyesteretts ankeutvalg finner enstemmig at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak eller andre forhold tilsier at saken blir fremmet for høyesterett, heter det i beslutningen fra Høyesterett. (...)

Anker DN-dom til Høyesterett
na24.no 6.11.2008
Lege hevder han ble ærekrenket, og vil dra Dagens Næringsliv inn for Høyesterett.

Eivind Borna saksøkte avisen for ærekrenkelse i den såkalte legejuks-saken, der psykolog John Sandstrøm og psykiater Pål Herlofsen i høst ble dømt til fengselsstraffer. (...)

- Vi anker på bevisbedømmelsen og rettsavgjørelsen. Vi oppfatter dommen som feil og at lagmannsretten ikke har forstått det tingretten har forstått. Nå vil vi ha Høyesteretts avgjørelse, sier advokat Knut Martin Andreassen til NA24 Propaganda. (...)

Mens Dagens Næringsliv og fire ansatte der i tingretten ble dømt til å betale til sammen 390.000 kroner i oppreisning og 333.640 kroner i saksomkostninger og advokatbistand, ble alle frikjent i lagmannsretten for et par uker siden.

Isteden ble lege Eivind Borna idømt å betale 234.814 kroner i saksomkostninger for runden i lagmannsretten, mens partene selv ble dømt til å dekke saksomkostningene i tingretten.

- Dette er en viktig dom som befester pressens mulighet til å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet, sa featureredaktør Gry Egenes til sin egen avis da dommen i lagmannsretten kom. (...)

Dømt for ærekrenkelser
e24.no 31.10.2007
Dagens Næringsliv er dømt til å betale lege 390.000 kroner i erstatning for ærekrenkelser. (...)

- VI kommer til å anke, sier DNs sjefredaktør Amund Djuve til NA24 Propaganda. (...)

Dette skrev DN:

I reportasjen ”Forbrytelse uten straff” ber psykolog John Sandstrøm den kriminelle "Christian Skau” om å møte dr. Eivind Bora for å skaffe seg en henvisning. ”Christian Skau” var i realiteten en journalist fra DN.

Ifølge reportasjen noterer Sandstrøm en rekke symptomer som skal sørge for at Borna gir den nødvendige henvisningen.

- Basert på notatet skal Borna skrive en henvisning. Sandstrøm har kjent pasienten i 20 minutter. Prosessen er i gang, skrev avisen i reportasjen. (...)

- VI kommer til å anke, sier DNs sjefredaktør Amund Djuve til NA24 Propaganda. (...)

Lege i sjokk
dn.no 3.10.2007
Lege Eivind Hegge Borna kjenner fremdeles sjokket han fikk da han så seg selv omtalt i artikkelen som DN skrev. (...)

– Jeg syntes det var helt utrolig. Jeg var i en sjokktilstand i måneder og er kanskje ennå ikke helt over det. Men jeg visste selv at jeg ikke hadde gjort noe galt, sa Borna blant annet i sin forklaring.

Saken har rammet legen hardt, og det er grunnlaget for at han har saksøkt avisen for ærekrenkelser. (...)

Djuve tar ingen selvkritikk
kampanje.com 3.10.2007
Ansvarlig redaktør Amund Djuve i Dagens Næringsliv mener avisen ikke ærenkrenket lege Eivind Borna. (...)

"Although the mailer presents numerous efficacy claims, it fails to communicate some of the most serious risks," the letter said. (...)

Pasient støtter lege mot DN
e24.no 3.10.2007
Legen Eivind Borna får moralsk støtte fra en av sine pasienter i kampen mot Dagens Næringsliv.

SAKSØKER: Lege Eivind Borna (til venstre) føler seg krenket av omtalen i Dagens Næringsliv. Hans advokat, Knut Martin Andreassen, mener DN fremstilte Borna som korrupt. (...)

- Vars