Om ytringsfrihet

§ 100. Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale. (Grunnloven - Grl. § 100. Ytringsfrihed bør finde Sted.)

- Sjokkerende og skremmende (dn.no 9.6.2015)

Slakter hemmelighold i det offentlige (vg.no 3.7.2008)

Skattelistene gjør svarte kroner hvite (bt.no 12.12.2012)

Om skattelisters tilgjengelighet på Internett § 8-8. (Gammel tekst, før innstramming: Skattedirektoratet kan gjøre skattelisten tilgjengelig på Internett i den perioden listen er lagt ut på ligningskontoret. Søk i denne listen kan bare gjennomføres når skattyters navn og poststed oppgis. Skattedirektoratet gir nærmere retningslinjer om hvordan slik publisering skal skje. (Ligningsloven § 8-8. Skatteliste.)

Jeg ønsker en klar kontrabeskjed til alle skribenter: Vis gjerne omtanke på grunn av respekt, aldri på grunn av frykt! (aftenposten.no 17.2.2006)

Worldwide Press Freedom Index 2009 (Press fridom day by day) (Reportere uten grenser (RUG) - Reporters Without Borders (RWB))

Nettsted mot nettsensur (itavisen.no 29.5.2006)

Amnesty International - irrepressible.info

YouTube vs Viacom: 'It's about free speech' – Google (silicon.com 1.5.2007)

- Myten om mediers åpenhet.

Myten om mediers åpenhet
Jan Borgen, generalsekretær, Transparency International
aftenposten.no 7.9.2006
Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet?

Saklig debatt på norsk er en vrien affære. Kritikk av etablerte sannheter har dårlige kår. Det råder strenge konvensjoner, langs hele den politiske skala, for hva det er lov å si. Saklig argumentasjon drukner i personlige angrep og anklager. Det er typisk å fornærme eller la seg fornærme. (...)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Lovforslag om å endre ombudsmannsloven: Sivilombudsmannen sterkt kritisk: - Jeg forstår det ikke. Sivilombudsmannen advarer mot en ny lovendring han mener vil gjøre hans muligheter til å sikre folks rettigheter dårligere og sladde dokumenter uten kontroll. (- Det kan være Nav-saker, barnevern, psykisk helsevern, plan- og bygningsrett, miljørett, eller tortur: Hvis du mener at det offentlige har gjort en feil i saken din, har du en mulighet til å klage til Sivilombudsmannen.)

(Anm: Lovforslag om å endre ombudsmannsloven: Sivilombudsmannen sterkt kritisk: - Jeg forstår det ikke. Sivilombudsmannen advarer mot en ny lovendring han mener vil gjøre hans muligheter til å sikre folks rettigheter dårligere og sladde dokumenter uten kontroll. Det kan være Nav-saker, barnevern, psykisk helsevern, plan- og bygningsrett, miljørett, eller tortur: Hvis du mener at det offentlige har gjort en feil i saken din, har du en mulighet til å klage til Sivilombudsmannen. Han vil gå inn i saken din, få tilsendt alle relevante dokumenter og gjøre en rettslig vurdering av saken, som det offentlige må rette seg etter. Nå har justisdepartementet foreslått en endring i ombudsmannsloven, som Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger mener vil redusere hans mulighet til kontroll. I tillegg vil det bli mulig for det offentlige å sladde dokumenter uten kontroll. I loven i dag står det at Sivilombudsmannen kan hente inn de dokumenter og opplysninger «han trenger for å kunne utføre sitt verv». I et lovforslag sendt på høring foreslår justisdepartementet begrensninger i hvilke opplysninger han kan få tilgang til. (dagbladet.no 4.9.2018).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- Dette partiet er minst entusiastisk til innsynsrett. 70 prosent av de spurte ordførerne ønsker fortsatt åpenhet i offentlige kalendre.

(Anm: Dette partiet er minst entusiastisk til innsynsrett. 70 prosent av de spurte ordførerne ønsker fortsatt åpenhet i offentlige kalendre. Forslaget om å fjerne innsynet i de elektroniske kalenderne til offentlige ansatte støttes ikke av landets ordfører. Det viser en undersøkelse gjennomført av Kommunal Rapport. 16 prosent mener møtekalenderne bør sperres for innsyn, mens 14 prosent ikke vet hva de mener. 196 av landets ordførere har besvart spørsmålet. Det er flertall for å beholde dagens ordning uansett partitilhørighet. Minst er støtten blant Høyre-ordførere, der 53 prosent vil ha innsynsrett. (dn.no 12.10.2018).)

–  Den nye intoleransen. Tanken om ytringsfrihet hviler på verdier som utgjør selve kjernen i toleransebegrepet. «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.» ­Voltaire formulerte med denne setningen selve kjernen i forsvaret av ytringer: Jeg må ikke like det du sier, eller være enig med deg for å forsvare din rett til å ytre deg. (- Det er viktig å huske på følgende: Det som kjennetegner fremveksten av autoritære og totalitære politiske regimer, er at muligheten til å ytre seg systematisk avskaffes - enten ved trussel om vold eller ved å fjerne selve plattformen.)

(Anm: Einar Øverenget, filosof. Den nye ­intoleransen. Tanken om ytringsfrihet hviler på verdier som utgjør selve kjernen i toleransebegrepet. «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.» ­Voltaire formulerte med denne setningen selve kjernen i forsvaret av ytringer: Jeg må ikke like det du sier, eller være enig med deg for å forsvare din rett til å ytre deg. Nå representerer ikke ytringsfrihet og forsvar av ytringsfrihet en uttømmende definisjon av toleranse, men tanken om ytringsfrihet hviler på verdier som ­utgjør selve kjernen i toleransebegrepet: En grunnleggende respekt for den enkeltes rett til å leve sitt liv slik han eller hun ønsker det - og dermed også en grunnleggende respekt for retten til å gi uttrykk for sine oppfatninger. Her ligger også en begrensning: Det er ikke bare en rettighet, det er også enn plikt. Du skal ikke ytre deg på en måte som fratar andre ­retten til nettopp det samme. Det tankevekkende i dag er den økende anerkjennelsen av ytringer som bestrider andres rett til å ytre seg. Jeg er dypt uenig i det du sier, og vil derfor hindre deg i å si det. Hva kjennetegner toleranse? (…) Det er viktig å huske på følgende: Det som kjennetegner fremveksten av autoritære og totalitære politiske regimer, er at muligheten til å ytre seg systematisk avskaffes - enten ved trussel om vold eller ved å fjerne selve plattformen. Ethvert krav om at mennesker ikke bør få ytre seg bærer i seg en kime til ensretting som nettopp kjennetegner slike regimer. Tross alt, nasjonalsosialismen i Tyskland og stalinismen i Sovjet vant ikke frem fordi de vant debattene - men fordi de fjernet dem. (aftenposten.no 11.9.2018).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Er det en menneskerett å kunne ytre hat?

(Anm: Er det en menneskerett å kunne ytre hat? | Henza Anwar, lege i spesialisering, barne- og ungdomspsykiatri. Vi må ikke være ubegrenset tolerante overfor intolerante mennesker.  Filosof Einar Øverenget har bidratt med en flott kronikk som beskriver ulike fenomener vedrørende den pågående debatten om samfunnsdebatten. Hvem og hvilke meninger skal løftes frem i offentligheten? Det er fundamentalt å stille disse spørsmålene. Spesielt med tanke på hva slags konsekvenser dette har. Ikke i teorien, men i den fysiske verden og samfunnet vi lever i. (aftenposten.no 20.9.2018).)

- Kalender. Alle departementer. Her finner du en oversikt over utvalgte arrangementer fra departementenes kalendere. Kalenderhendelser fra tidligere regjeringer finnes i Historisk arkiv.

(Anm: Kalender. Alle departementer. Her finner du en oversikt over utvalgte arrangementer fra departementenes kalendere. Kalenderhendelser fra tidligere regjeringer finnes i Historisk arkiv. (regjeringen.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

- Mediene krever straff for dem som bryter offentlighets­loven: «Påvirker medienes rolle som public watchdog og svekker demokratiet».

(Anm: Mediene krever straff for dem som bryter offentlighets­loven: «Påvirker medienes rolle som public watchdog og svekker demokratiet». «Bøter eller tvangsmulkt må vurderes som mulig sanksjonsform for å sikre at lovene etterleves», skriver Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening i en høringsuttalelse til Stortinget. I mai ble det kjent at riksrevisor Per Kristian Foss uttalte at «det er en redselskultur for åpenhet i statsforvaltningen» og han mente at «departementer og statlig forvaltning bryter stadig loven». Om kort tid skal altså Stortinget behandle Riksrevisjonens undersøkelse av arkivering og åpenhet i statlig forvaltning. (medier24.no 9.12.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Sivilombudsmannen kritiserer departement for taushet rundt VGs kalenderinnsyn: - Kan tyde på manglende respekt.

(Anm: Sivilombudsmannen kritiserer departement for taushet rundt VGs kalenderinnsyn: - Kan tyde på manglende respekt. Nærings- og fiskeridepartementet sier at kompleksiteten i saken er bakgrunnen for at det har tatt lang tid å svare ombudsmannen. Sivilombudsmannen har publisert en kritikk av Nærings- og fiskeridepartementet på sine egne nettsider, hvor de setter ord på både treg og manglende respons i saken om innsyn i kalenderoppføringene til statsråden. (medier24.no 29.8.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Dette går løs på selve infrastrukturen som skal sikre etterettelighet i offentlig forvaltning. Regjeringen snurper igjen sekken. I sommer har de for alvor gått løs på offentlighetens rett til innsyn.

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Regjeringen åpner for at politikere kan sladde dokumenter uten kontroll. Dagbladet mener: Dette går løs på selve infrastrukturen som skal sikre etterrettelighet i offentlig forvaltning. Regjeringen snurper igjen sekken. I sommer har de for alvor gått løs på offentlighetens rett til innsyn. Fra før er det kjent at de har reagert på at offentligheten har rett til innsyn i statsrådenes kalenderoppføringer. Dette har vært praktisert over flere år, men Erna Solberg har nå tatt initiativ til innstramminger. Hun mener innsynsretten innbærer «overvåking», selv om hun og andre statsråder har full anledning til å unnta sensitive opplysninger før innsyn gis. Solbergs reaksjon kom etter at Dagbladet søkte innsyn i hennes kalender, men fikk avslag - hvorpå Sivilombudsmannen i en uttalelse slo fast at denne avisa hadde rett til innsyn. (dagbladet.no 4.9.2018).)

- Innsyn i kalenderoppføringer: «Folkets advokat» går knallhardt ut mot sommel. Klage om innsyn i næringsministerens kalender har vært til behandling siden 2016. - MANGLENDE RESPEKT: - Det er sjelden jeg opplever en liknende tidsbruk og mangel på respekt for frister for svar til meg, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger om Nærings- og fiskeridepartementets saksbehandling der statsråd Torbjørn Røe Isaksen er ansvarlig sjef.

(Anm: Innsyn i kalenderoppføringer: «Folkets advokat» går knallhardt ut mot sommel. Klage om innsyn i næringsministerens kalender har vært til behandling siden 2016. - MANGLENDE RESPEKT: - Det er sjelden jeg opplever en liknende tidsbruk og mangel på respekt for frister for svar til meg, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger om Nærings- og fiskeridepartementets saksbehandling der statsråd Torbjørn Røe Isaksen er ansvarlig sjef. En klagesak om innsyn i næringsministerens e-postkalender - altså ministerens program fra time til time - har nå vært til behandling i Nærings- og fiskeridepartementet helt siden 2016. Sivilombudsmannen er mildt sagt ikke fornøyd med departementets saksbehandling, hvor næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har vært ansvarlig siden januar 2018. - Det er sjelden jeg opplever en liknende tidsbruk og mangel på respekt for frister for svar til meg, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger i en pressemelding. (dagbladet.no 28.8.2018).)

(Anm: Kalendersaken. Innsyn i Siv Jensens kalender avdekker «glipp»: Her er Siv Jensens hemmeligholdte møter. Middag med kinesere og «høflighetsvisitt» med Irans ambassadør. Siv Jensen åpner opp sin kalender - men vil ikke svare på spørsmål. (dagbladet.no 13.9.2018).)

- Hemmelighold: Statsminister Erna Solberg vil endre offentlighetsloven. (- En hemmelig losje, eksklusiv for mennesker med makt og posisjon. I klubbhuset kan for eksempel statsministeren møte lobbyister fra næringslivet. Lederen for Plan- og bygningsetaten i Oslo kan møte en privat utbygger. Alt som blir sagt, skrevet og planlagt der forblir skjult fra deg og meg.)

(Anm: Hemmelighold: Statsminister Erna Solberg vil endre offentlighetsloven. Får hun det som hun vil, blir det mer hemmelighold og mindre innsyn. Åpenhet: «Fristaden Uten Innsyn». Statsministerens forsvar av mer hemmelighold i det offentlige er pinlig, skriver Ola Magnussen Rydje. Se for deg at statsråder eller andre maktpersoner i det offentlige får en frisone. I den kan de – i alle hemmelighet – skrive, møte, og avtale hva de vil. En hemmelig losje, eksklusiv for mennesker med makt og posisjon. I klubbhuset kan for eksempel statsministeren møte lobbyister fra næringslivet. Lederen for Plan- og bygningsetaten i Oslo kan møte en privat utbygger. Alt som blir sagt, skrevet og planlagt der forblir skjult fra deg og meg. Vi som står på utsida har rett til å be om innsyn i hva som skjer der, men det blir fullt og helt opp til de med medlemskap å bestemme hva som skal slippe ut. Eventuelle avslag behøver ikke engang begrunnes med saklig grunn. «Vil ikke» holder. Hvis en ordfører ikke føler for å dele hvem hun treffer og hva agendaen til møtet er, slipper hun. (dagbladet.no 13.7.2018).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

- Erna Solberg: – Vi driter ikke i folks rammebetingelser i Norge. Terje Aaslands (Ap) påstander provoserte Erna Solberg nok til at statsministeren måtte unnskylde egen språkbruk i Stortinget. (– Det er tillatt å være fullstendig uenig i vurderingen, men det er altså ikke slik at vi løpet redernes ærend, eller at vi driter i – unnskyld at jeg sier det – at vi ikke bryr oss om de rammevilkårene folk har i Norge.)

(Anm: Erna Solberg: – Vi driter ikke i folks rammebetingelser i Norge. Terje Aaslands (Ap) påstander provoserte Erna Solberg nok til at statsministeren måtte unnskylde egen språkbruk i Stortinget. – Det er tillatt å være fullstendig uenig i vurderingen, men det er altså ikke slik at vi løpet redernes ærend, eller at vi driter i – unnskyld at jeg sier det – at vi ikke bryr oss om de rammevilkårene folk har i Norge. Uttalelsen kom fra statsminister Erna Solberg i Stortingets spørretime i formiddag. Næringspolitisk talsperson i Ap, Terje Aasland, gikk kraftig til angrep på regjeringen i Color Line-saken. - Dette er Color Line-saken Aasland: – Regjeringen viser sitt sanne ansikt – Nå skal noen titalls millioner kroner spares, og norske arbeidsfolks trygghet skal ofres til fordel for storkapitalens krav. Regjeringen viser sitt sanne ansikt som rederne og storkapitalens ukritiske og varmeste forsvarer, tordnet Aasland. Bakgrunnen er at regjeringen i februar varslet at den vil la Color Line flagge om sine to Kiel-ferger fra Norsk ordinært skipsregister til Norsk internasjonalt skipsregister. (nrk.no 30.5.2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Sosiale helseforskjeller.

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

- Boligmarked i ubalanse.

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Sick building syndrome (SBS) among office workers in a Malaysian university--Associations with atopy, fractional exhaled nitric oxide (FeNO) and the office environment. Abstract There are few studies on sick building syndrome (SBS) including clinical measurements for atopy and fractional exhaled nitric oxide (FeNO). (...) In conclusion, a combination of allergy to cat or HDM and high FeNO is a risk factor for SBS symptoms. Der f 1 allergen in dust can be a risk factor for SBS in the office environment, particularly among those sensitized to Der f 1 allergen. Sci Total Environ. 2015 Dec 1;536:353-61. Epub 2015 Jul 28.)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet.

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Definitivt redaktørmakt. (- Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering?)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

- NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (- Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer.)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

- Utdanningsforbundet mener ytringsfriheten trues i Bærum-skolen.

(Anm: Utdanningsforbundet mener ytringsfriheten trues i Bærum-skolen. ETTERLYSER FLERE STEMMER: Leder Bjørn Sigurd Hjetland (t.v.) og hovedtillitsvalgt Ole Melbye i Utdanningsforbundet i Bærum understreker at de ikke er ute etter å sverte noen. Vi mener debatten er viktig å ta i det offentlige rom, også i Bærum, sier Hjetland. – Uten å overdrive vil jeg anslå at det er rundt fem rektorer og skoleledere som har rapportert at de har fått munnkurv i viktige saker, sier leder i Utdanningsforbundet Bjørn Sigurd Hjetland. Hendelsene skal ha skjedd det siste drøye året. Hjetland og kollegene savner skoleledernes stemme i debattene, og er bekymret over at lærere ikke våger å stå frem med navn når de uttaler seg om kritikkverdige forhold i skolen. – Det er bekymringsfullt når vi hører at lærere frykter sanksjoner ved å stå frem. Vårt inntrykk er også at det går klare føringer fra skolesjefen til rektorer og avdelingsledere om at de skal formidle de positive historiene. Fra rådmannen ligger en skriftlig føring om minst to positive historier i mediene årlig, sier Hjetland som også hører fra lærere som ikke tør å stå frem med kritikk. (budstikka.no 1.11.2018).)

- Kalender. Alle departementer. Her finner du en oversikt over utvalgte arrangementer fra departementenes kalendere. Kalenderhendelser fra tidligere regjeringer finnes i Historisk arkiv.

(Anm: Kalender. Alle departementer. Her finner du en oversikt over utvalgte arrangementer fra departementenes kalendere. Kalenderhendelser fra tidligere regjeringer finnes i Historisk arkiv. (regjeringen.no).)

- Advokat har vurdert «no platforming» og jus. Dette er konklusjonen.

(Anm: Advokat har vurdert «no platforming» og jus. Dette er konklusjonen | Vidar Strømme, advokat. Dette sier loven om vidtgående ytringsforbud. Uttrykket «no platforming» fikk fart etter at den britiske studentorganisasjonen NUS vedtok en slik policy. Årets norske debatt har dreid seg om kritikken mot Klassekampen for å ha invitert Helge Lurås fra Resett til debatt. Det skjedde på Arendalsuka, som dessuten ble kritisert for å la partiet Alliansen ha stand der. Bør man innføre slike forbud mot personer eller organisasjoner som har syn man ikke liker? (aftenposten.no 13.9.2018).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

- Leder. Aftenposten mener: Utestengelse fra debatt kan skjerme mot ubehag, men løser ingen problemer. (- Hets må avvises og redigeres bort, og flere må ta ansvar for å gripe inn når de ser det. Men no platforming kommer aldri til å bli et godt svar på samfunnsproblemer som rasisme og hets.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Utestengelse fra debatt kan skjerme mot ubehag, men løser ingen problemer. Leder i Sverigedemokraterna, Jimmy Åkesson, opplevde at SVT tok avstand fra en av hans uttalelser etter partilederdebatten fredag. Hvordan kan man mest effektivt forhindre ytringer som sårer eller oppleves truende for enkeltmennesker eller grupper? For noen er svaret å nekte dem som ytrer en plattform. For andre er spørsmålet galt stilt. Spørsmålet er blitt aktuelt i en no platforming-debatt i Klassekampen. Avisen arrangerte debatt under Arendalsuka, og inviterte et panel der blant andre Resett-redaktør Helge Lurås deltok. Det har utløst kritikk fra dem som mener at Klassekampen dermed bidrar til å legitimere Resett og holdningene de finner der. Rasismebeskyldningene sitter løst. No platforming oppsto som begrep i amerikanske og britiske studentmiljøer. Der er det hyppig debatt mellom dem som mener at enkelte personer og organisasjoner må utestenges fra deres arenaer fordi de har meninger som regnes som rasistiske eller intolerante, og dem som mener en slik holdning i seg selv snevrer inn debatten. Forkjemperne for no platforming argumenterer ikke for ytringsforbud. De vil bare ikke ha visse ytringer i sin nærhet, på «sine» plattformer. (…) – Ondskapen seirer når gode mennesker ikke gjør noe Et godt ytringsklima er en evig og pågående dugnad. Hets må avvises og redigeres bort, og flere må ta ansvar for å gripe inn når de ser det. Men no platforming kommer aldri til å bli et godt svar på samfunnsproblemer som rasisme og hets. Slike problemer forsvinner ikke selv om noen av oss slipper å møte det på våre plattformer, i vår virkelighet. Tvert imot. (aftenposten.no 8.9.2018).)

(Anm: No Platform, sometimes deplatforming, is a form of boycott where a person or organisation is denied a platform to speak. Some organisations have No Platform Policies. Notable examples are the British National Union of Students and the punk magazine Maximumrocknroll.[1] (en.wikipedia.org).)

- No-platforming kan være behagelig. Men det er en veldig dårlig idé. (- Jeg mener svaret er nei. Fra et journalistisk ståsted vil det å svarteliste en person eller gruppe indirekte innebære å hemme hele samtalen, og fullstendig kneble deler av den.)

(Anm: No-platforming kan være behagelig. Men det er en veldig dårlig idé. | Ingeborg Senneset, journalist. Gi motstanderen en scene. Steve Bannon er blant kontroversielle stemmer som er blitt no-platformet, eller nektet en scene, den siste tiden. Her er han på et arrangement i Skottland i november. Du kan ikke unngå det om du prøver engang. Før eller senere finner du meninger du misliker, krenkende ytringer eller i verste fall reinspikket hat, i feeden din. Dette er ikke et sosiale medier-problem, det er en samtidsfloke vi alle er mer eller mindre flettet inn i. Denne høsten har det vært et hett tema internasjonalt og nasjonalt. Noen vil løse floken med no-platforming: Scenenekt. Ingen talerstol. Oppmerksomhetsboikott. (…) Youtube har utestengt brukere. Resett-redaktøren skulle ikke få debattere på Arendalsuka. En mann ble nettopp nektet å holde abort-appell. Alt kalles, mer eller mindre treffende, no-platforming. Alt sauses sammen, selv om arenaene, plattformene, er ulike i mandat og eierskap. Men er det et godt virkemiddel? Vi bør sette flere krav Jeg mener svaret er nei. Fra et journalistisk ståsted vil det å svarteliste en person eller gruppe indirekte innebære å hemme hele samtalen, og fullstendig kneble deler av den. (aftenposten.no 2.12.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

- Morgenbladet vil ofre anti-totalitære verdier i den gode saks tjeneste. Det er dér det totalitære begynner.

(Anm: Morgenbladet vil ofre anti-totalitære verdier i den gode saks tjeneste. Det er dér det totalitære begynner. | Anki Gerhardsen, spaltist, Bodø. Hvem skal gis adgang til det organiserte samtalerommet? Det spørsmålet oppsummerer de siste par ukenes debatt, og meningene har som ventet vært sterke. Også fra Morgenbladets spaltist Sumaya Jirde Ali, som skarpt kritiserer Klassekampen for å ha invitert Helge Lurås inn i en debatt om alternative medier. Lurås driver nettstedet Resett, og har med god grunn blitt klandret for å slippe til hets og grums i kommentarfeltene sine. Ali har gjentatte ganger blitt trakassert nettopp der, og det er derfor forståelig at hun mener prinsippene må vike for å beskytte enkeltmennesker. At Morgenbladet gir henne tilnærmet uforbeholden støtte på lederplass under tittelen «Nekt hets en plattform», er langt mer problematisk. «No platforming», altså? (aftenposten.no 13.9.2018).)

- Trump: «Sensur er en veldig farlig ting». (- Trump advarte sosiale medier mot å utestenge stemmer fra høyresiden. Så ble ytre høyre-konspirasjonsteoretikeren Alex Jones og Infowars kastet ut for godt. Facebook, Twitter og Google har nok en gang havnet i kryssilden i amerikansk politikk.) (- Har teknologikjempene gjort nok for å sensurere kontoer som har som mål å påvirke og destabilisere amerikansk politikk? Eller har de gjort for mye, slik president Trump antyder? Må de reguleres hardere?)

(Anm: Trump: «Sensur er en veldig farlig ting» | Joacim Lund, kommentator. Trump advarte sosiale medier mot å utestenge stemmer fra høyresiden. Så ble ytre høyre-konspirasjonsteoretikeren Alex Jones og Infowars kastet ut for godt. Facebook, Twitter og Google har nok en gang havnet i kryssilden i amerikansk politikk. Det amerikanske mellomvalget nærmer seg, nok en gang har debatten om sensur og valginnblanding nådd forsidene, og denne gangen har teknologigigantene kniven på strupen. Har teknologikjempene gjort nok for å sensurere kontoer som har som mål å påvirke og destabilisere amerikansk politikk? Eller har de gjort for mye, slik president Trump antyder? Må de reguleres hardere? (aftenposten.no 10.9.2018).)

- Nekt hets en plattform.

(Anm: Nekt hets en plattform. «Må vi rulle ut røde løpere for intoleransens ambassadører», spurte forfatter og samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali i sin første tekst som fast spaltist her i Morgenbladet sist fredag. Utgangspunktet var en debatt Klassekampen, som Jirde Ali skrev for tidligere, arrangerte under Arendalsuka i august. Under overskriften «Motstrøms og mainstream» hadde avisen invitert blant andre redaktør i Resett, Helge Lurås, til å diskutere tilstanden i norske medier og hvem som «utfordrer de etablerte mediene». (morgenbladet.no 7.9.2018).)

- Regjeringen bekrefter: Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) deltok offisielt under Irans ambassades feiring av den islamske revolusjonen. (– Kan være brudd på offentlighetsloven – Jeg mener dette burde vært journalført, han mottok invitasjonen i kraft av å være statsråd, og da er dette en del av saksdokumentene til departementet, sier Kristine Foss, rådgiver i Norsk Presseforbund.)

(Anm: Regjeringen bekrefter: Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) deltok offisielt under Irans ambassades feiring av den islamske revolusjonen. På invitasjon fra den iranske ambassaden deltok statsråd Per Sandberg på nasjonaldagsfeiringen til Iran på Akershus festning 8. februar. Nasjonaldagen markerer seieren for revolusjonen som innførte et konservativt, islamsk regime i landet. (…) Revolusjonen førte til at Iran ble erklært en «islamsk republikk», som ble styrt av ayatollah Khomeni som øverste leder. Tusenvis av politiske motstandere av det nye regimet ble henrettet under og etter revolusjonen, ifølge Amnesty International. (…) Ble ikke journalført Invitasjonen kom fra den iranske ambassaden, men den ble ikke journalført av Nærings- og fiskeridepartementet. – Om ikke statsråden har noen rolle utover det å dra dit så har praksis vært at det ikke journalføres, sier Halvard Wensel, pressekontakt i Nærings- og fiskeridepartementet. (…) – Kan være brudd på offentlighetsloven – Jeg mener dette burde vært journalført, han mottok invitasjonen i kraft av å være statsråd, og da er dette en del av saksdokumentene til departementet, sier Kristine Foss, rådgiver i Norsk Presseforbund. – Er dette et brudd på offentlighetsloven slik du ser det, eller er det rom for bruk av skjønn? – Det er ikke rom for skjønn, jeg mener dette er et brudd på journalføringsplikten og dermed offentlighetsloven, så lenge han mottok dette i kraft av å være statsråd. Alle saksdokumenter skal journalføres. (aftenposten.no 8.8.2018).)

- Åpenhet: Dagbladet mener: Hemmelige møter og skjult agenda skaper økt mistillit. (- Selv om regjeringen trolig nyter sommersola like mye som resten av oss, går det mot mørkere tider i norsk offentlighet.) (- Lyssky: Partilederne Trine Skei Grande, Erna Solberg og Siv Jensen vil holde hemmelig hvem de møter.)

(Anm: Åpenhet: Dagbladet mener: Hemmelige møter og skjult agenda skaper økt mistillit. Hvis regjeringen får det som den vil, skal vi ikke lenger få vite hvem statsministeren eller ordførere møter. Selv om regjeringen trolig nyter sommersola like mye som resten av oss, går det mot mørkere tider i norsk offentlighet. Ikke fordi makta nødvendigvis har noe å skjule, men fordi den er blitt mer lyssky. Forrige uke sendte nemlig regjeringen ut et høringsnotat om foreslåtte endringer i offentlighetsloven. Hvis Erna Solberg, Trine Skei Grande og Siv Jensen får det som de vil, skal det ikke lenger være mulig for folk eller pressen å be om innsyn i statsministeren eller ordførerens møtekalender. (dagbladet.no 9.7.2018).)  

- Forslaget kom rett før fellesferien: Slik er regjeringens plan for holde Erna Solbergs møter hemmelig.

(Anm: Forslaget kom rett før fellesferien: Slik er regjeringens plan for holde Erna Solbergs møter hemmelig. PRO HEMMELIGHOLD: Partileder og statsminister Erna Solberg følger opp sitt løfte om å foreslå hemmelighold av sin egen kalender. (…) Lurer du på hvem statsministeren, ordføreren eller rådmannen har møtt den siste uka? Da må du skyndte deg å be om innsyn nå - for snart skal det hemmeligstemples. Måneder er gått siden Sivilombudsmannen ga Dagbladet rett i at kalenderoppføringene til statsminister Erna Solberg (H) er omfattet av offentlighetsloven. Dagbladet har likevel ikke blitt innvilget så mye som et komma fra Solbergs kalender siden den gang. Statsministerens kontor mener at alle kalenderoppføringene må unntas, blant annet av hensyn til statsministerens sikkerhet. Denne uka det kjent at regjeringen Solberg dessuten foreslår en egen unntaksbestemmelse i offentlighetsloven, for opplysninger som er lagret i elektroniske kalenderoppføringer. Bestemmelsen vil ikke bare gjelde statsministeren - men alle offentlig ansette og tillitsmenn: «Det kan gjerast unntak frå innsyn for innføringar i elektroniske kalendrar», heter det i forslaget til ny lovtekst som kom fra departementet 4. juli, den siste uka før fellesferien. (dagbladet.no 5.7.2018).)

- Professor advarer mot Ernas forslag: - Vil skape en innsynsfri sone i norsk forvaltning. Jusprofessor ut mot Erna-tweets: Risikerer en frisone der forvaltningen selv avgjør hva borgerne skal få innsyn i - uten å måtte oppgi noen saklig grunn, advarer han.

(Anm: Professor advarer mot Ernas forslag: - Vil skape en innsynsfri sone i norsk forvaltning. Jusprofessor ut mot Erna-tweets: Risikerer en frisone der forvaltningen selv avgjør hva borgerne skal få innsyn i - uten å måtte oppgi noen saklig grunn, advarer han. Statsminister Erna Solbergs e-post-kalender er åpen for innsyn i henhold til den norske offentlighetsloven. Det konkluderte Sivilombudsmannen med i februar, etter klage fra Dagbladet. Statsministeren og hennes stab har fortsatt å publisere de hendelsene de selv ønsker offentlighet om på Regjeringen.no. Men alle andre kalenderposter som viser hvem statsministeren har hatt møter med og hva møtene handlet om, nekter hun å gi innsyn i. Og nylig fremmet Regjeringen Solberg et forslag om å endre offentlighetsloven, slik at alle kalenderne til alle offentlig ansatte skal hemmeligholdes. Statsministeren svarte både mandag og tirsdag personlig på spørsmål om saken via sin offisielle Twitter-konto. (dagbladet.no 12.7.2018).)

- Ytringsfrihet - ikke munnkurv. Vi i Tekna får stadig henvendelser fra medlemmer i kommunal sektor som opplever at arbeidsgiver truer med arbeidsrettslige etterspill i saker hvor det rettes kritikk mot arbeidsgiver. (- Det er et uttalt ønske i et demokratisk samfunn at vi har frie meningsutvekslinger. Dette gjelder også i arbeidslivet, og sunne arbeidsplasser bør kjennetegnes ved at er stor takhøyde for nettopp kritiske synspunkter og faglige meningsforskjeller.)

(Anm: Synne Bjørvik Staalen, advokat i Tekna. Ytringsfrihet - ikke munnkurv. Vi i Tekna får stadig henvendelser fra medlemmer i kommunal sektor som opplever at arbeidsgiver truer med arbeidsrettslige etterspill i saker hvor det rettes kritikk mot arbeidsgiver. Et eksempel: Et Tekna-medlem jobber som sivilingeniør i kommunal sektor, uttaler seg til lokalavisen om at en anstrengt kommuneøkonomi hindrer en forsvarlig utredning av grunnforhold et sted hvor det skal bygges boliger. Det er åpenbart at slike opplysninger vil ha interesse for allmennheten, for å sikre åpenhet og debatt i et lokalmiljø. Samtidig er det ikke overraskende at kommuneledelsen vil kunne reagere negativt på slike kritiske uttalelser. Andre eksempler er arbeidstakere som har fått beskjed om at de ikke får lov å ta bilder av kolleger i sosiale sammenhenger, eller å diskutere politikk i sosiale medier. Ofte ser vi også at virksomhetenes skriftlige interne retningslinjer ulovlig innskrenker ytringsfriheten. (kommunal-rapport.no 4.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.

(Anm: Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge. (faktisk.no).)

- Hele Norge snakker. Et tysk initiativ mot polarisering spres nå i Europa, skriver Sten Inge Jørgensen.

(Anm: Hele Norge snakker. Et tysk initiativ mot polarisering spres nå i Europa, skriver Sten Inge Jørgensen. (…) Lurer du på hva som egentlig er så urovekkende med at Donald Trump bruker uttrykket «fake news»? Skjønner du hvorfor noen bekymrer seg for at begrepet «mainstream media», eller «MSM», har sneket seg inn i den norske samfunnsdebatten? Da vil du nok få en aha-opplevelse dersom du besøker Deutsches Historisches Museum i Berlin og går til avdelingen som dveler ved mellomkrigstiden. I dette intense universet, også kalt Weimarrepublikken, hadde det politiske sentrum brutt sammen. Dagsordenen ble satt av de politiske fløyene – nazister og kommunister. Tysklands borgere hadde ikke lenger en felles virkelighet å forholde seg til, og det fantes knapt grenser for hva propagandaen kunne «informere» om. (…) Vi har nå fått med Dagens Næringsliv og NRK til å gjennomføre «Hele Norge snakker», i første omgang med et pilotprosjekt til høsten – og er spente på hvordan dette fungerer i en norsk kontekst. (morgenbladet.no 17.8.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Dugnad mot netthat: – Ondskapen seirer når gode mennesker ikke gjør noe. Det finnes folk som bruker livet på å spre dritt. Og så finnes det folk som prøver å bekjempe dem.

(Anm: Dugnad mot netthat: – Ondskapen seirer når gode mennesker ikke gjør noe. Det finnes folk som bruker livet på å spre dritt. Og så finnes det folk som prøver å bekjempe dem. Det var en mørk og søvnløs julinatt, et sted i Portugal. Preben Carlsen var på sommerferie og hadde lest A-magasinets artikkel om hatmeldingene til de Utøya-overlevende. Den dokumenterte at mange Utøya-overlevende får hatmeldinger og trusler. Artikkelen rystet mange, både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre trakk den frem på 22.juli-markeringene. Også Preben Carlsen var sjokkert og sint. Og altså søvnløs. Men søvnløse netter hjelper som kjent ingen, så Carlsen, som regnes som en av landets mest anerkjente PR-gründere og kommunikatorer, sto opp og bestemte seg for å gjøre noe helt konkret. Han gjorde som folk gjerne gjør for tiden, ropte ut i sosiale medier: Var det noen der ute som ville være med på en dugnad mot netthat? (aftenposten.no 26.8.2018).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Uakseptable kommentarer blir usynlig sensurert av politiske partier. Hvorfor er det problematisk? (- Alle norske partier tar eierskap og ansvar for kommentarfeltene på sine facebooksider, men legger ikke skjul på at debattene er vanskelige å håndtere. Én mekanisme som tas i bruk for å håndtere uakseptable kommentarer, er Facebooks skjulefunksjon. Den gjør kommentaren usynlig for alle andre enn kommentatoren og vedkommendes venner.)

(Anm: Uakseptable kommentarer blir usynlig sensurert av politiske partier. Hvorfor er det problematisk? | Karoline Andrea Ihlebæk, post.doc ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo - Bente Kalsnes førsteamanuensis ved Institutt for journalistikk og mediefag, OsloMet Den offentlige samtalen røktes ikke lenger bare av redaksjoner. Kommentarer kan bli ikledd en «usynlighetskappe» – da er den synlig for den som har skrevet den og vedkommende sine venner, men den er usynlig for alle andre, skriver Karoline Andrea Ihlebæk og Bente Kalsnes. Alle norske partier tar eierskap og ansvar for kommentarfeltene på sine facebooksider, men legger ikke skjul på at debattene er vanskelige å håndtere. Én mekanisme som tas i bruk for å håndtere uakseptable kommentarer, er Facebooks skjulefunksjon. Den gjør kommentaren usynlig for alle andre enn kommentatoren og vedkommendes venner. Dette viser funn fra forskningsprosjekt «Kommentarfelt til glede og besvær», som er utført av forskere tilknyttet Senter for studier av politisk kommunikasjon (POLKOM) og finansiert av Rådet for anvendt medieforskning. (aftenposten.no 15.8.2018).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- Aksepteres undertrykkelse i akademia? - Konfutseinstitutter er en del av Kinas bruk av såkalt soft power, skriver Raftostiftelsen. Raftostiftelsen er kritisk til akademias - og UiBs - samarbeid med Kina. (- Vi forventer at norske myndigheter og utdanningsinstitusjoner blir tydeligere på sin egen rolle i samarbeidet med Kina, og at de tør å være åpent kritiske til Kinas forverrede menneskerettighetsbrudd.)

(Anm: Aksepteres undertrykkelse i akademia? - Konfutseinstitutter er en del av Kinas bruk av såkalt soft power, skriver Raftostiftelsen. Raftostiftelsen er kritisk til akademias - og UiBs - samarbeid med Kina. Vårt Land skriver 20. juli om hvordan de muslimske uighurene i delstaten Xinjiang interneres i statlige leire for at de skal omvende seg fra ­islam og læres opp i kinesisk ­nasjonalisme. Dette er et av mange eksempler på at Kina tar stadig mer ekstreme grep for å kontrollere befolkningen. Dette forhindrer derimot ikke norsk akademia fra å søke stadig tettere samarbeid med Kina. I april dro over 200 representanter fra norske universiteter og høyskoler til Kina, ledet an av forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø. Vi forventer at norske myndigheter og utdanningsinstitusjoner blir tydeligere på sin egen rolle i samarbeidet med Kina, og at de tør å være åpent kritiske til Kinas forverrede menneskerettighetsbrudd. (khrono.no 26.7.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Leder. Aftenposten mener: Interneringen av uighurer er uakseptabel. Denne uken forteller Aftenposten om at Kina holder én million mennesker i omskoleringsleirer. Kina nekter for at slike leirer finnes. Tallene Aftenposten viser til, er hentet fra FNs rasediskrimineringskomité (CERD). Komiteen mener tallene som presenteres, er troverdige.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Interneringen av uighurer er uakseptabel. Denne uken forteller Aftenposten om at Kina holder én million mennesker i omskoleringsleirer. Kina nekter for at slike leirer finnes. Tallene Aftenposten viser til, er hentet fra FNs rasediskrimineringskomité (CERD). Komiteen mener tallene som presenteres, er troverdige. Det er den muslimske minoriteten uighurer som i hovedsak er blitt satt i slike omskoleringsleirer. Uighurene er en tyrkisk-tatarisk folkegruppe som hovedsakelig holder til i den nordvestre kinesiske provinsen Xinjiang, et navn som på kinesisk betyr «nytt territorium». (…)  På grunn av økonomiske incentiver og statlige kampanjer for kinesisk tilflytting til regionen, utgjør den Han-kinesiske befolkningen nå omtrent 40 prosent av befolkningen, mens uighurene utgjør cirka 43 prosent. Kinesiske myndigheter hevder at både lokal kultur, språk og anledningen til å praktisere islamsk tro, ivaretas i regionen. På enkelte vis er minoriteters rettigheter i Kina blitt styrket de seneste årene. I 2001 fikk Kinas 55 minoriteter en lovfestet rett til å bruke sitt eget språk i undervisning og kringkasting. Denne retten gjelder også for uighurer. (aftenposten.no 15.8.2018).)

- Xinjiang. Umoralsk å tie om Kinas overgrep mot muslimsk minoritet. Norske politikere på besøk i Beijing har ikke lagt noen plan for å ta opp overgrepene i Xinjiang.

(Anm: Xinjiang. Umoralsk å tie om Kinas overgrep mot muslimsk minoritet. Norske politikere på besøk i Beijing har ikke lagt noen plan for å ta opp overgrepene i Xinjiang. Internasjonale Kina-eksperter mener verden må protestere. Anført av komitéleder Anniken Huitfeldt (Ap) skal Stortingets utenriks- og forsvarskomité besøke Beijing 3. til 6. september. Besøket skjer omtrent samtidig med en høring og en rapport fra FNs komité for avskaffelse av rasediskriminering (UNCERD) som framlegger sjokkrapporter om at de kinesiske myndighetene har internert en million uigurer i Xinjiang-regionen vest i Kina. Uigurene er den tyrkiskspråklige muslimske minoriteten i Kina. (dagbladet.no 31.8.2018).)

- FN-komité: Kina holder én million mennesker i omskoleringsleirer. Kina: Slike leirer finnes ikke. Mens FN drøfter kinesiske omskoleringsleirer i Xinjiang-provinsen, nekter kinesiske myndigheter for at leirene eksisterer.

(Anm: FN-komité: Kina holder én million mennesker i omskoleringsleirer. Kina: Slike leirer finnes ikke. Mens FN drøfter kinesiske omskoleringsleirer i Xinjiang-provinsen, nekter kinesiske myndigheter for at leirene eksisterer. Samtidig slår partiavis hardt tilbake mot utenlandsk kritikk. Det er grunn til å tro at Kina har en million muslimske uigurer og andre minoritetsgrupper i omskoleringsleirer, ifølge tall presentert i en FN-komité før helgen. – Vi er dypt bekymret som følge av de mange og troverdige meldingene vi har mottatt. Med begrunnelse i at de ønsker å bekjempe religiøs ekstremisme og opprettholde sosial stabilitet er regionen blitt endret til det som mest av alt fremstår som en enorm interneringsleir, sier komitémedlem Gay McDougall. (aftenposten.no 14.8.2018).)

- Google-ansatte protesterer mot ny søkemotor tilpasset Kina. Flere hundre ansatte hos Google protesterer mot de angivelige planene.

(Anm: Google-ansatte protesterer mot ny søkemotor tilpasset Kina. Flere hundre ansatte hos Google protesterer mot de angivelige planene. De ansatte ønsker mer åpenhet i selskapet så de kan forstå de moralske konsekvensene av det arbeidet de utfører, skriver The New York Times. Avisen har fått en kopi av brevet som 1.400 ansatte har undertegnet. Det sirkulerer i interne kommunikasjonskanaler i Google. I brevet heter det at utviklingen av en søkemotor spesielt tilpasset Kinas ønske om sensur og kontroll reiser moralske og etiske spørsmål. (kampanje.no 18.7.2018).)

- Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum. Det er hva striden rundt Rettspraksis.no handler om, skriver Arne Jensen.

(Anm: Kronikk. ARNE JENSEN, generalsekretær for Norsk Redaktørforening. Opprinnelig publisert på Advokatbladet.no. Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum. Det er hva striden rundt Rettspraksis.no handler om, skriver Arne Jensen. Det er en delvis selsom opplevelse å følge debatten rundt det nylig opprettede nettstedet Rettspraksis.no. Initiativtakerne til den åpne nettsiden har satt seg fore å formidle flest mulig rettsavgjørelser gratis til det norske publikum. Det må vel være prisverdig? Ikke dersom du driver en virksomhet som delvis tar seg godt betalt for å formidle den samme informasjonen – gjennom et lovbestemt monopol – som Lovdata. Og heller ikke dersom du lar personvernet skygge for allmenne demokratiske prinsipper – som Datatilsynet. Stiftelsen Lovdata ble opprettet i 1981, av Justisdepartementet og Universitetet i Oslo – som en allmennyttig stiftelse som skulle drive med «informasjon». I 2006 ble imidlertid stiftelsen omgjort til en næringsdrivende stiftelse. Etter det har Lovdata bygget opp en betydelig egenkapital – per i dag 35 millioner kroner. Det gjør de ved å selge sine tjenester dyrt. I dag er det slik at «Alle begrunnede avgjørelser fra Høyesterett og et utvalg avgjørelser fra tingrettene og lagmannsrettene.» offentliggjøres på de åpne sidene på Lovdata.no. Videre fremgår det at «Sidene oppdateres flere ganger i uken, og en avgjørelse er gratis tilgjengelig i ett år.» (…) Det er å håpe at den debatten vi nå får også vil få enkelte politikere til å våkne, og spørre seg om det virkelig er slik at bred og dyp og lett tilgjengelig kunnskap om norsk rettspraksis kun skal forebeholdes dem som har titusener av kroner å avse for å holde seg orientert, eller om det også her bør gjelde et prinsipp om at offentlig informasjon er fritt tilgjengelig for alle som eier den, nemlig allmennheten. (medier24.no 1.6.2018).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

– Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg.

(Anm: Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg. (Your Courts, Their Secrets. The cases your judges are hiding from you.) For fire år siden ble et søksmål inngitt til King County Superior Court, som hevder at en type medisinsk utstyr er utrygt. En kvinne som brukte det falt i koma. Sannsynligvis får du ikke vite: Hvilket utstyr? Bruker noen i min familie det? Hvordan usikkert? (…) Men du får ikke. Saksmappen er også hemmeligholdt — gjemt bort av en embetsmann ved domstolen som har hemmeligholdt dusinvis av saker, som stempler sitt navn på den ene hemmelige dommen etter den andre. (Four years ago, a lawsuit was filed in King County Superior Court, alleging that a medical device was unsafe. A woman using it wound up in a coma. You'd probably like to know: What's the device? Does anyone in my family use it? Unsafe how? (…) But you can't know. That file, too, is sealed — hidden away by a court commissioner who has sealed dozens of cases, stamping his name on one secrecy order after another.) (seattletimes.nwsource.com 5.3.2006).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Slurver med digitale arkiver. (- Kommunene har fortsatt ikke klart å ta nødvendige grep for å løse utfordringene med å bevare arkivmateriale, viser arkivstatistikken for 2015.)

Slurver med digitale arkiver
kommunal-rapport.no 27.6.2016
Åpenhet. Kommunene har fortsatt ikke klart å ta nødvendige grep for å løse utfordringene med å bevare arkivmateriale, viser arkivstatistikken for 2015.

Viktig dokumentasjon kan stå i fare for å gå tapt, ifølge Vilde Ronge i Riksarkivet. Foto: Magnus Knutsen Bjørke.

Informasjon om tildeling av barnehageplass, mobbesaker i skolen, barnevernsvedtak, helseytelser og kritisk rettighetsinformasjon for deg og meg som innbyggere. Dette er dokumentasjon som kan stå i fare for å gå tapt, og det kan igjen få dramatiske konsekvenser for kommunene, advarer Vilde Ronge, fungerende avdelingsdirektør i Bevarings- og tilsynsavdelingen i Riksarkivet. (…)

(Anm: Biblioteker - ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum / Arkivverket - Riksarkivet, åtte statsarkiver, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv.).)

- Spagaten mellom ytringsfrihet og personvern smerter. Og det skal den gjøre.

(Anm: Spagaten mellom ytringsfrihet og personvern smerter. Og det skal den gjøre. | Ingeborg Senneset, journalist. Åpenhetsutvalget tråkker akkurat nå opp grensene for hva du kan filme, ta bilde av og dele fra helse- og omsorgstjenesten, barnevernet, barnehager og skoler. (aftenposten.no 2.6.2018).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Søkte innsyn i elevmappe etter 14 år. Det meste var makulert: Dokumentene som ble slettet. (- Ute av kontroll I etterkrigstida så Norge et ras av erstatningssaker, blant annet fra tidligere barnevernsbarn som sto i kø for å få oppreisning for en ødelagt barndom. Men der noen fant «mappa si», satt andre slukkøret tilbake. De måtte rett og slett gi opp å finne svar om sin sak.) (- Arkivloven fra 1990-tallet skulle sikre at man ikke havner i et slikt uføre igjen.) (- Men da Riksrevisjonen 20 år seinere undersøkte etterlevelsen av loven, var funnene nedslående. De konstaterte da, at faren for tap av uerstattelig arkivmateriale fra det offentlige Norge fortsatt er stor.)

(Anm: Søkte innsyn i elevmappe etter 14 år. Det meste var makulert: Dokumentene som ble slettet. Hvert år begår norske kommuner hundrevis av feil. Sletting av dokumenter skjuler sporene av hva som egentlig skjedde - i menneskers møte med det offentlige. (Dagbladet): Hun stiller seg selv ett spørsmål. Det samme spørsmålet som andre også har stilt seg. (…) Dokument-tapet i Norge - Riksrevisjonen konstaterte i 2010 stor fare for tap av uerstattelig arkivmateriale fra det offentlige Norge. - I sin rapport advarte Riksrevisjonen mot at i Norge er det "høy risiko for tap av elektronisk dokumentasjon som har stor rettslig, forvaltningsmessig og historisk betydning". - Riksarkivets rapporter etter tilsyn med kommuner legges fortløpende ut på deres nettsider. - I 2016 og 2017 ble det konstatert lovbrudd ved en rekke statlige, kommunale og fylkeskommunale virksomheter. - Henholdsvis 212 og 189 pålegg ble gitt - i alt 401 lovbrudd over to år. Kilde: Arkivverket, Riksrevisjonens rapport fra 2010. (…) Ute av kontroll I etterkrigstidaså Norge et ras av erstatningssaker, blant annet fra tidligere barnevernsbarn som sto i kø for å få oppreisning for en ødelagt barndom. Men der noen fant «mappa si», satt andre slukkøret tilbake. De måtte rett og slett gi opp å finne svar om sin sak. Dokumenter som kunne gitt viktige svar var gått tapt for all tid. Slettet av kommunene og staten. Flere kommuner valgte å tro på historiene som ble fortalt, og utbetalte erstatninger selv om viktig dokumentasjon manglet. Arkivloven fra 1990-tallet skulle sikre at man ikke havner i et slikt uføre igjen. Loven forbyr ulovlig makulering av dokumenter. Faren for omfattende tap av uerstattelig arkivmateriale skulle tas på alvor, og man skulle sørge for at rettighetsdokumentasjon ble bevart. Men da Riksrevisjonen 20 år seinere undersøkte etterlevelsen av loven, var funnene nedslående. De konstaterte da, at faren for tap av uerstattelig arkivmateriale fra det offentlige Norge fortsatt er stor. Det ble blant annet advart mot «høy risiko for tap av elektronisk dokumentasjon som har stor rettslig, forvaltningsmessig og historisk betydning». I hele fire av ti kommuner var det ikke engang nok lagringsplass til å ta vare på dokumenter som den nye loven skulle verne om. (dagbladet.no 14.7.2018).)

- Norske kommuner har utbetalt over to milliarder for svikt i barnevernet. Likevel blir ofre for samme type overgrep og svikt fra barnevernet behandlet vidt forskjellig.

(Anm: Norske kommuner har utbetalt over to milliarder for svikt i barnevernet. Likevel blir ofre for samme type overgrep og svikt fra barnevernet behandlet vidt forskjellig. Tid og sted avgjør hvem som får erstatning. – Dette er Norges dårlige samvittighet. Tor Bernhard Slaathaug trekker ut de gamle arkivskapene én etter én. Gamle mapper og permer med navnelapper. Historier om barn som opplever vold, overgrep og mishandling – redusert til A4-ark, mapper og permer. – Hvis du ser gjennom disse sakene skjønner du at dette er skrekk-kabinettet. Svikt for milliarder I Brennpunkt-dokumentaren «En søsters kamp» kjemper storesøster Mona Anita Espedal for likebehandling og rettferdighet for seg selv, sine yngre søsken og alle som har opplevd svikt fra barnevernet i Norge. I dokumentaren kommer det frem at det finnes flere titalls ordninger for oppreisning for tidligere barnevernsbarn. Norske kommuner har betalt ut milliarder for å gjøre opp med tidligere barnevernsbarn. Det som har kostet mest er såkalte kommunale oppreisningsordninger. (nrk.no 7.11.2018).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

– Skolelederne i Oslo må forstå hvorfor vi har ytringsfrihet.

(Anm: – Skolelederne i Oslo må forstå hvorfor vi har ytringsfrihet. I morgen er det konferanse om ytringskultur i Oslo-skolen. Jurist Anine Kierulf mener skolelederne har vist at de mangler grunnleggende demokratisk forståelse for hvorfor vi har ytringsfrihet. I morgen inviterer skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) til konferanse om ytringskultur i Oslo-skolen. Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, skal holde et av innleggene. Kierulf mener det er på høy tid at Oslo-skolen setter ytringsfriheten til lærerne på agendaen. (dagsavisen.no 13.5.2018).)

- Tiltrekkes du av refs og reprimander som ledelsesverktøy? Ta jobb i offentlig sektor!

(Anm: Tiltrekkes du av refs og reprimander som ledelsesverktøy? Ta jobb i offentlig sektor! Ulsrud-lærer Simon Malkenes fikk en «tjenstlig tilrettevisning» fra rektor. Ulsrud-lærer Simon Malkenes er blitt en helt etter at sjefene hans åpnet sak mot ham. (dn.no 27.5.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Tausheten på lærerværelset. Selvfølgelig har leger og lærere ytringsfrihet. De må bare forstå at de ikke kan bruke den til å kritisere noe de har greie på.

(Anm: Tausheten på lærerværelset. Selvfølgelig har leger og lærere ytringsfrihet. De må bare forstå at de ikke kan bruke den til å kritisere noe de har greie på. (…) På Haugerud gjelder den demokratiske sentralisme: «Du kan være uenig innad, men utad står du fjellstøtt på det vi er enige om» (side 14). Og hvordan blir vi enige? «Jeg forstår at rektor bestemmer at ressurser til en hver tid kan fordeles slik som rektor mener er best for best mulig resultater» (side 41). Den allvitende rektor forstår likevel ikke at Grunnloven har gyldighet også på Haugerud, og for så vidt alle steder i landet hvor det finnes et lærerrom. Men han er på en måte unnskyldt. Det har bredt seg den oppfatning at ytringsfrihetens grense går ved skoleporten. (aftenposten.no 9.5.2015).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Kristin Clemet må få ha sine egne meninger om hvordan det er å jobbe under Astrid Søgnen. Men ikke sine helt egne fakta.

(Anm: Kristin Clemet må få ha sine egne meninger om hvordan det er å jobbe under Astrid Søgnen. Men ikke sine helt egne fakta | Magnus E. Marsdal, Leder for Manifest Tankesmie. Det er en særegen ytringsfryktkultur i Oslo-skolen. Kristin Clemet synes å mene at problemene med ytringskulturen i Oslo de siste 15 årene, i den grad de eksisterer, må skyldes Inga Marte Thorkildsen, som har vært skolebyråd de siste seks månedene. I sin bredside mot byråden innprenter Civita-leder Clemet Aftenpostens lesere at «faktum er» at «det er vanskelig å se at det er en særegen ytringsfryktkultur akkurat i Oslo-skolen». Tidligere skolestatsråd Clemet er skolepolitisk nært knyttet til Høyre-skolen som Søgnen har presidert over i Oslo de siste par tiårene. Jeg synes likevel leserne fortjener å se noen fakta, ikke bare belæres av Clemet om hva «faktum er». (aftenposten.no 30.5.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Lærer Simon Malkenes får Fritt Ord-pris på 100.000 kroner. Hedres for å ha avdekket fryktkultur i Osloskolen. — Gjennom aktiv deltakelse i offentligheten fremstår Simon Malkenes som en av de skarpeste og tydeligste stemmene i norsk skole, mener stiftelsen Fritt Ord.

(Anm: Lærer Simon Malkenes får Fritt Ord-pris på 100.000 kroner. Hedres for å ha avdekket fryktkultur i Osloskolen. — Gjennom aktiv deltakelse i offentligheten fremstår Simon Malkenes som en av de skarpeste og tydeligste stemmene i norsk skole, mener stiftelsen Fritt Ord. I vår innledet ledelsen ved Ulsrud videregående skole en personalsak mot Malkenes etter at han ytret seg kritisk i media. (vartoslo.no 14.5.2018).)

(Anm: Interessen for Malkenes-saken så stor at høring om ytringsfrihet sendes direkte på nett-tv. — Høringer er et virkemiddel vi benytter i særlig omstridte saker, sier MDGs Harald Nissen. Etter at lærer Simon Malkenes ble forsøkt kneblet av ledelsen ved Ulsrud videregående skole, besluttet bystyret å holde en åpen høring om ytringsfrihet. (vartoslo.no 19.5.2018).)

- Elevsviket som skulle redde ytringsfriheten.

(Anm: Elevsviket som skulle redde ytringsfriheten | Helene Skjeggestad, kommentator. Et ordtak sier at man må knuse noen egg for å lage en omelett. I Malkenes-saken er eggene elevene, og omeletten smaker av politisk taktikkeri. «Malkenes-saken er litt rar. Men se på all debatt den har skapt! Den er blitt et symbol på noe større!» Dette utsagnet er fiktivt, men det er en sammenfatning av flere bakgrunnssamtaler med lærere, rektorer og politikere de siste ukene. Min påstand er at debatt om Oslo-skolen er flott, men at det skjer på vaklende grunn. At Simon Malkenes skal stå igjen som en ytringsfrihetens ridder etter opptredenen på Dagsnytt 18, er i beste fall pussig. I verste fall er det et svik mot elevene som utnyttes av politiske opportunister. Viktig stemme Simon Malkenes er en av de sterkeste lærerstemmene i Norge og fikk onsdag varslerprisen Stockmanns hammer. (aftenposten.no 23.5.2018).)

- Slår alarm om hysjkultur og uforsvarlig bemanning i barnehager.

(Anm: Slår alarm om hysjkultur og uforsvarlig bemanning i barnehager. Barnehagepedagogen varsler om hysjkultur og uforsvarlig bemanning i Bærums barnehager. Hun mener problemet er blitt større etter at kommunen innførte kortere arbeidsdager. Ny bemanningsnorm er ute på høring og skal opp i Stortinget i juni (se fakta). Redd Barna har engasjert seg og barnehageansatte landet rundt har startet «Barnehageopprøret», der sterke historier publiseres i Dagsavisen under emneknaggen #uforsvarlig. De vil sikre minimumsbemanning under barnehagens åpningstid. (budstikka.no 18.5.2018).)

– Alvorlig og oppsiktsvekkende at statsministeren sammenlikner innsyn med overvåking. Dagbladet ønsket innsyn i Statsministerens kalender. Statsministeren svarer med forslag om lovendring.

(Anm: – Alvorlig og oppsiktsvekkende at statsministeren sammenlikner innsyn med overvåking. Dagbladet ønsket innsyn i Statsministerens kalender. Statsministeren svarer med forslag om lovendring.  Etter en klagesak fra Dagbladet har Sivilombudsmannen slått fast at samfunnet har rett til innsyn i statsministerens og offentlig ansattes kalender i Outlook. Statsministeren har svart på dette med at regjeringen så raskt som mulig vil fremme forslag om lovendring, slik at samfunnet ikke lenger skal få tilgang til disse opplysningene. Pressens offentlighetsutvalg mener dette vekker lite tillit, skriver de i en uttalelse. Uheldig for pressen og folk flest – Det er veldig spesielt. Særlig fordi Jeløya-erklæringa er den første regjeringserklæringa som har satt åpenhet og innsyn på dagsorden, sier Generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen til Journalisten. – Å da be om rask lovendring med en gang noen ønsker innsyn blir helt feil. Da syns jeg de bør lese sin egen regjeringserklæring en gang til, legger hun til. Floberghagen er redd en slik lovendring vil svekke innsynet i hva forvaltningen og regjeringen jobber med. – Det er uheldig, ikke bare for pressen, men for folk flest. Hele det norske systemet er bygd på en slik åpenhet, sier hun. Offentlighetsloven skal legge til rette for at offentlige virksomhet åpen og gjennomsiktig, ifølge Sivilombudsmannen. Å ha innsyn i Statsministerens kalender er viktig for allmennhetens demokratiske kontroll, mener ombudet. (journalisten.no 3.4.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Statsministeren varsler lovendring for å hemmeligholde kalenderen sin. Det er alvorlig og oppsiktsvekkende. Pressens offentlighetsutvalg reagerer skarpt på forslag fra regjeringen om svekket offentlighet.

(Anm: - Statsministeren varsler lovendring for å hemmeligholde kalenderen sin. Det er alvorlig og oppsiktsvekkende. Pressens offentlighetsutvalg reagerer skarpt på forslag fra regjeringen om svekket offentlighet. Statsminister Erna Solberg varsler ifølge Pressens offentlighetsutvalg en lovendring for å kunne hemmeligholde kalenderen sin. Dette etter en henvendelse fra Dagbladet om innsyn. I en uttalelse fra utvalget møter forslaget skarp kritikk. Uttalelsen lyder i sin helhet: «Statsministeren varsler lovendring for å hemmeligholde kalenderen sin. Alvorlig og oppsiktsvekkende, mener Pressens offentlighetsutvalg. Etter en klagesak fra Dagbladet har Sivilombudsmannen slått fast at samfunnet har rett til innsyn i statsministerens og offentlig ansattes kalender i Outlook. Utvalget mener det er lite tillitsvekkende at statsministeren velger å svare på dette med at regjeringen så raskt som mulig vil fremme forslag om lovendring slik at samfunnet ikke lenger skal få tilgang til disse opplysningene. (medier24.no 3.4.2018).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Har du fått avslag på innsyn? Da kan det lønne seg å klage til Sivilombuds­mannen: 1 av 10 får medhold.

(Anm: Har du fått avslag på innsyn? Da kan det lønne seg å klage til Sivilombuds­mannen: 1 av 10 får medhold. Men det er ikke så mange som benytter seg av muligheten - forvaltningens vaktbikkje oppfordrer til flere klager. Her får du oppskriften på den gode klagen. Kun en liten gruppe journalister tar innsynssaken helt til Sivilombudsmannen – de samme, undersøkende journalistene. Det opplyser kontorsjef Annette Dahl ved Sivilombudsmannen. Hun oppfordrer flere journalister til å benytte seg av Sivilombudsmannen hvis de er uenige i avgjørelser i innsynssaker. Sivilombudsmannen avsluttet i fjor 286 saker som omhandlet klager på avslag om innsyn. Enkelte av klagene gikk på manglende møteoffentlighet. I 29 av sakene fikk forvaltningene kritikk. Sivilombudsmannen kunne ikke skille ut hvor mange av disse klagene som er sendt fra journalister, på spørsmål fra Medier24. (medier24.no 9.4.2018).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

- Da redaktøren presset på for innsyn, svarte rådmannen med en trussel om å ta lokalavisa til retten.

(Anm: Da redaktøren presset på for innsyn, svarte rådmannen med en trussel om å ta lokalavisa til retten. Vigga-redaktør Astrid Kvam Helset har erfaring med vanskelige kommuner, og derfor gode råd å dele: - Ikke gi deg. Bruk skriftlig kommunikasjon. Og hold deg saklig! (…) - Etter gjentatte henvendelser til kommunen om innsyn i en konkret sak, på dokumenter som ikke var journalførte, kom svaret skriftlig: Hvis vi fortsatte å presse på, «ville vi møtes i retten», forteller hun. - Hva tenkte du da? - Jeg ble i hvert fall ikke særlig bekymret. Det var mer sånn...«men for faen, er dette seriøst!». Da Vigga selv omtalte «trusselen» før påske, beklaget forøvrig rådmann Willy Sægrom i Lesja kommune. Han uttalte: - Her kom jeg med en unødvendig og flåsete kommentar. Det var femte innsynskravet, jeg var stresset og det gikk fort. Denne uttalelsen beklager jeg. LES OGSÅ: - At så mange kommuner fjerner journalposter fra postlistene på nettsidene sine etter kort tid, er svært skuffende. Det svekker innsynet kraftig(…) Hemmeligholdte næringssamarbeid Bakgrunnen for innsynskonflikten var et privat selskap, Nordveggen AS, som hadde et samarbeid med kommunen om å utføre oppgaver rettet mot næringslivet. Som en alternativ løsning for en egen næringsavdeling i kommunen. Men det fantes knapt dokumenter på samarbeidet, ingen journalført kommunikasjon eller offentlige avtaler. (medier24.no 14.4.2018).)

- Dette fant forskerne i norske lokalaviser: Annenhver sak har bare én kilde - og det er veldig mange oppstilte bilder. (- Fersk innholdsanalyse fra Nord universitet viser mangfold i norske lokalaviser, men også svakheter.) (- Og konklusjonene sier altså noe om kildetilfanget: - 49 prosent av alle sakene i norske lokalaviser har bare én kilde. - 24 prosent av sakene har sågar ingen kilder.)

(Anm: Dette fant forskerne i norske lokalaviser: Annenhver sak har bare én kilde - og det er veldig mange oppstilte bilder. Fersk innholdsanalyse fra Nord universitet viser mangfold i norske lokalaviser, men også svakheter: Journalisten snakker med én person, tar et oppstilt bilde av han - og så er saken ferdig. - Det er veldig tråd med hva tidligere studier har vist, og det viser jo en høy andel. At halvparten av sakene er basert på bare en kilde - det burde ha vært mye lavere. (…) Snakker med én person og skriver saken Og konklusjonene sier altså noe om kildetilfanget: - 49 prosent av alle sakene i norske lokalaviser har bare én kilde. - 24 prosent av sakene har sågar ingen kilder. Dette er i stor grad notisene, hvor man ikke opplyser hvor informasjonen stammer fra. - Det er flest enkildesaker på kultur og krimstoffet, viser analysene. - Kildene er i stor grad folk man snakker med - 78 prosent av kildene er navngitte personkilder. 10 prosent er skriftlige. - Og det er et klart flertall av menn; 67 prosent, mot 33 prosent kvinner. (…) Hele 87 prosent av hovedkildene i norske lokalaviser er voksne. 1 prosent er barn, 4 prosent er ungdom og bare 2 prosent er eldre over 70 år. (medier24.no 14.4.2018).)

- Åpenhet: Dagbladet mener: Statsministeren snur prinsippet om offentlighet på hodet. Det skaper en farlig ubalanse mellom samfunnskreftene. GIR IKKE INNSYN: Statsminister Erna Solberg vil ikke gi offentligheten innsyn i egen kalender. (- Etter en klagesak fra Dagbladet fastslo Sivilombudsmannen at samfunnet har rett til innsyn i statsministerens og offentlig ansattes kalendere.)

(Anm: Åpenhet: Dagbladet mener: Statsministeren snur prinsippet om offentlighet på hodet. Det skaper en farlig ubalanse mellom samfunnskreftene. GIR IKKE INNSYN: Statsminister Erna Solberg vil ikke gi offentligheten innsyn i egen kalender. Det bidrar til å skape en farlig maktubalanse, mener Dagbladet. Etter en klagesak fra Dagbladet fastslo Sivilombudsmannen at samfunnet har rett til innsyn i statsministerens og offentlig ansattes kalendere. I uttalelsen viser Sivilombudsmannen til at formålet med offentlighetsloven er å legge til rette for at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig, o at innsyn i kalenderoppføringer vil gi allmennheten mulighet til demokratisk kontroll. Innsynet vil ikke være ubegrenset. Loven har unntak som blant annet gjelder private forhold, Norges relasjoner til andre stater og sikkerhetshensyn. Likevel nekter statsministerens kontor å rette seg etter Sivilombudsmannens avgjørelse. (dagbladet.no 6.4.2018).)

(Anm: Ukens «Lunch» (dn.no 6.4.2018).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Holder dokument hemmelig for å hindre mer konflikt. Åpenhet. Rådmannen i Lillesand vil ikke offentliggjøre et dokument om situasjonen ved Nav fordi hun frykter konsekvensen blir høyere konfliktnivå og flere sykmeldinger. Fylkesmannen støtter avgjørelsen.

(Anm: Holder dokument hemmelig for å hindre mer konflikt. Åpenhet. Rådmannen i Lillesand vil ikke offentliggjøre et dokument om situasjonen ved Nav fordi hun frykter konsekvensen blir høyere konfliktnivå og flere sykmeldinger. Fylkesmannen støtter avgjørelsen. Hensynet arbeidsmiljøet ved Nav Lillesand og kontorets tjenester til brukerne gjør at rådmann Guri Ulltveit-Moe ikke vil offentliggjøre et dokument om situasjonen ved kontoret. Det var fagforeningen Norsk Tjenestemannslag som ba om innsyn i dokumentet med tittelen «Om situasjonen ved NAV Lillesand». Ifølge rådmann Guri Ulltveit-Moe har saken sammenheng med den urettmessige snokingen i Navs registre som Kommunal Rapport og flere andre medier har omtalt tidligere. (kommunal-rapport.no 20.4.2018).)

- Stortinget vil tvinge statsrådar til å offentleggjere kundelister – Wara kan sleppe unna. Eit fleirtal i presidentskapen på Stortinget er samde om ei opplysingsplikt om statsrådar og statssekretærar sine tidlegare oppdragsgjevarar. 11 politikarar i departementa har bakgrunn frå PR-byrå, men kan sleppe unna.

(Anm: Stortinget vil tvinge statsrådar til å offentleggjere kundelister – Wara kan sleppe unna. Eit fleirtal i presidentskapen på Stortinget er samde om ei opplysingsplikt om statsrådar og statssekretærar sine tidlegare oppdragsgjevarar. 11 politikarar i departementa har bakgrunn frå PR-byrå, men kan sleppe unna. HEMMELEGE KUNDELISTER: Justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp) har ikkje vore open om kundeforhold frå hans tid i PR-byrået First House. – Dei som sit rundt kongens bord må vere opne om sine interesser, difor er ei slik lovendring eit stort demokratisk framsteg, seier Torgeir Knag Fylkesnes i SV. Med støtte frå Ap, Sp og Venstre i presidentskapen på Stortinget ligg det an til fleirtal for SV sitt forslag som kan påleggje regjeringsmedlemmar og statssekretærar å måtte opplyse om tidlegare kundeforhold frå lobby- og PR-bransjen. – Det er viktig med eit prinsipp om openheit i beslutningsprosessen, og ryddig at ein også registrerer dei interessene ein kan ha, seier første visepresident Eva Kristin Hansen (Ap) på Stortinget. (vg.no 26.11.2018).)

- Går mot flertall på Stortinget for å kreve åpenhet om kundelister. Nyslått justisminister Tor Mikkel Wara kommer fra en lang karriere som lobbyist og PR-konsulent. Det kan nå bli flertall i Stortinget for at nye statsråder må avsløre hvem de har jobbet for.

(Anm: Går mot flertall på Stortinget for å kreve åpenhet om kundelister. Nyslått justisminister Tor Mikkel Wara kommer fra en lang karriere som lobbyist og PR-konsulent. Det kan nå bli flertall i Stortinget for at nye statsråder må avsløre hvem de har jobbet for. (…) Wara har jobbet som lobbyist og rådgiver i kommunikasjonsbransjen siden 1994, og har siden 2010 vært partner i First House. Byrået opererer med hemmelige kundelister. Fra Stortinget kommer det nå krav om at Wara må være åpen om hvem han har jobbet for. – Dersom Wara ikke kan legge fram kundelistene sine, så synes jeg han bør takke nei til å bli statsråd, sier Senterparti-veteran Per Olaf Lundteigen til Dagsavisen. Ap, Sp, Rødt, MDG og Venstre sender nå positive signaler om å støtte et SV-forslag om en opplysningsplikt for statsråder. KrF sitter enn så lenge på gjerdet. Les også: Wara: – Ingen områder i Justisdepartementet hvor jeg er inhabil – Helt uholdbart Torgeir Knag Fylkesnes, som sitter i kontrollkomiteen for SV, mener i utgangspunktet at Wara må legge fram kundelistene sine før han fatter sin første beslutning som statsråd. – Det spesielle er at i denne bransjen jobber man i stor grad med skjulte kundelister og skjulte oppdrag. Vårt forslag går ut på åpenhet om begge deler. (dagsavisen.no 5.4.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Erna Solberg om Listhaug-bildet: – Det provoserer. Statsminister Erna Solberg reagerer på bildet av en korsfestet Sylvi Listhaug og mener det nå er kunsten som overskygger politikken. (nrk.no 3.4.2018).)

(Anm: Selbekk liker Listhaug-bildet: Forfriskende og provoserende kunst som vi har altfor lite av. Sjefredaktør Vebjørn Selbekk i den kristne avisen Dagen skjønner at bildet av en naken og korsfestet Sylvi Listhaug vekker reaksjoner, men har selv sansen for det og mener kunstneren har lyktes. (nrk.no 3.4.2018).)

(Anm: Toppsjefer i næringslivet mener medieoppslag styrer hvordan staten som eier opptrer. Norske toppledere: Statsråden vil unngå skriftlighet for å holde sin sti ren. Departementet vil få statsråden til å skinne mest mulig. (aftenposten.no 16.4.2018).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket.  (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre.

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease. (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Politikerne kan selv fjerne hemmeligholdet. Regjeringen, Stortinget og partiene kjøper kommunikasjonstjenester for millioner hvert år. Vil de bli kvitt hemmelige kundelister, kan de bare kreve åpenhet av byråene. 

(Anm: JAN-ERIK LARSEN, daglig leder i Kruse Larsen AS og styreleder i Storm Communications. Politikerne kan selv fjerne hemmeligholdet. Regjeringen, Stortinget og partiene kjøper kommunikasjonstjenester for millioner hvert år. Vil de bli kvitt hemmelige kundelister, kan de bare kreve åpenhet av byråene. Det er et mysterium at ikke flere byråer ser fordelen med åpne kundelister. Og det er et større mysterium at de som kan tvinge det fram, ikke bryr seg. Forrige uke fikk vi en ny runde om hemmeligholdet i kommunikasjonsbransjen da Tor Mikkel Wara byttet jobb. Og byråene står i kø for å forklare og bortforklare. Vårt selskap har praktisert helt åpne kundelister fra første dag. Alle våre kundeforhold publiseres fortløpende på nett. Vi anser det som forretningsfremmende. Foreløpig er det også en differensierende faktor. Underlig nok praktiserer ingen av dem vi virkelig konkurrerer med, full åpenhet. Det vil nok endre seg. Men det går sakte, altfor sakte. (vg.no 12.4.2018).)

– Han minner oss om hvor langvarig og viktig kampen for pressefriheten og ytringsfriheten har vært. Nasjonalbiblioteket feirer «Norges første journalistiske geni», Aasmund Olavsson Vinje med stor utstilling om pressehistorien. (– Han skrev om hvordan en kritisk presse kan bidra til å forbedre samfunnsforholdene, og om pressehistorien som en frihetshistorie, sier Haugen. – Det er en utrolig god artikkel om journalistikken i hans egen tid.)

(Anm: – Han minner oss om hvor langvarig og viktig kampen for pressefriheten og ytringsfriheten har vært. Nasjonalbiblioteket feirer «Norges første journalistiske geni», Aasmund Olavsson Vinje med stor utstilling om pressehistorien. – Vi hadde lyst til å trekke fram journalisten Vinje, selv om han kanskje er mest kjent for sine dikt og reiseskildringer, sier forskningsbibliotekar Trond Haugen til Journalisten. Han er fagansvarlig for en stor utstilling om Aasmund Olavsson Vinje og norsk pressehistorie, som åpner på Nasjonalbiblioteket torsdag. Utstillinga er en del av flere arrangementer som markerer at det er 200 år siden forfatter og journalist Aasmund Olavsson Vinje ble født. (…) «Journalistiken begynder med den moderne Civilisation; Friheden fostrede og beskyttede den, og i de Lande, hvor der ingen Frihed er, der er heller ingen Journalistik; dens Historie er saaledes de enkelte Folks politiske Frihedshistorie», skrev Vinje. Haugen mener artikkelen viser en tidlig forståelse av pressen som den fjerde statsmakt. – Han skrev om hvordan en kritisk presse kan bidra til å forbedre samfunnsforholdene, og om pressehistorien som en frihetshistorie, sier Haugen. – Det er en utrolig god artikkel om journalistikken i hans egen tid. (journalisten.no 5.4.2018).)

(Anm: Biblioteker - ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum / Arkivverket - Riksarkivet, åtte statsarkiver, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv.).)

- Lærer risikerer straff etter å ha fortalt om situasjonen på sin egen skole. Kollegene reagerer.

(Anm: Lærer risikerer straff etter å ha fortalt om situasjonen på sin egen skole. Kollegene reagerer. Skole kjører sak mot kritiker. PROSESS: Ulsrud videregående skole i Oslo har åpnet sak mot lektor Simon Malkenes etter at han deltok i en debatt. Jurist Anine Kierulf mener terskelen for å begrense læreres ytringsfrihet må være høy. Utdanning «Vi er i gang her. R kom sju minutter for sent. B kom 08.30. K er borte. P har ikke bok. M har ikke bok. S kaller R for tulling og jævla inder. B lager prompelyd. B og R diskuterer om B skal jobbe. S roper at han har jobbet, og at han nå skal begynne. Nå må jeg avslutte timen.» Sitatet er hentet fra Simon Malkenes, lektor ved Ulsrud videregående i Oslo, da han deltok i debatt om fritt skolevalg på Dagsnytt 18. 5 mars. Malkenes argumenterte for at fritt skolevalg fører til at mange elever med utfordringer går på noen få skoler. Han mente dette har påvirker elevene og læringsmiljøet negativt og illustrerte poenget med et anonymisert referat fra en av sine egne norsktimer. (…) FAKTA Debatt om Osloskolen:  - 5. mars deltok Simon Malkenes, lektor ved Ulsrud videregående skole og forfatter av boka «Bak fasaden i Osloskolen», i en debatt om fritt skolevalg i NRKs Dagsnytt 18. - Her delte han erfaringer fra en kaotisk norsktime med en anonymisert klasse fra egen skole. - Ledelsen ved skolen har opprettet sak etter opplæringslovens paragraf 9A-5, det vil si mistanke om at en ansatt utsetter elev for krenking mobbing, vold, diskriminering eller trakassering. (klassekampen.no 18.4.2018).)

(Anm: Oslo-skolen har startet «en prosess» mot lærer etter opptreden i NRK-program. Den profilerte læreren Simon Malkenes fortalte NRKs Dagsnytt 18 om hverdagen i klasserommet. Det kan ende i en disiplinærsak mot ham. (aftenposten.no 17.4.2018).)

– De fleste drapene på journalister blir aldri etterforsket. Hittil i år er 73 journalister drept på jobb rundt om i verden. Men i hele ni av ti av saker blir de som dreper, aldri dømt.

(Anm: THOMAS HUGHES, direktør i den internasjonale ytringsfrihetsorganisasjonen Article 19. De fleste drapene på journalister blir aldri etterforsket. Hittil i år er 73 journalister drept på jobb rundt om i verden. Men i hele ni av ti av saker blir de som dreper, aldri dømt. Drapet på den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi er ekstraordinært – ikke på grunn av den brutale måten han ble drept på, eller fordi de som drepte ham, neppe blir stilt til ansvar. Det er ekstraordinært fordi det har blitt en nyhet internasjonalt, i en verden der vold mot journalister i økende grad har blitt normen. (vg.no 2.11.2018).)

- Moren til Matthew ble drept på grunn av journalistikken sin. Nå er han alvorlig bekymret for den kritiske pressens vilkår. - Situasjonen for gravejournalistikken er svært alvorlig, sa sønnen til den drepte gravejournalisten Daphne Caruana Galizia under åpningen på Skup-konferansen.

(Anm: Moren til Matthew ble drept på grunn av journalistikken sin. Nå er han alvorlig bekymret for den kritiske pressens vilkår. - Situasjonen for gravejournalistikken er svært alvorlig, sa sønnen til den drepte gravejournalisten Daphne Caruana Galizia under åpningen på Skup-konferansen. En sterk åpningssesjon satte stemningen på Skup-konferansen 2018. På scenen sto blant andre Matthew Caruana Galizia, sønnen til Daphne Caruana Galizia, den berømte maltesiske gravejournalisten som ble drept 16. oktober 2017. – Hun var alltid et steg foran landets egne institusjoner, og undersøkte problemer som politiet ikke tok i, enten fordi de var redde eller fikk beskjed om å holde seg unna. Ingen andre våget å se forbi den offisielle statistikken, sa Galizia, som delte kraftfulle ord om sin mors unike kraft og pågangsmot. – Hun hadde en styrke og energi tilsvarende ett hundre mennesker. Til stede på åpningssesjonen var også den tsjekkiske gravejournalisten Pavla Holcova, som var kollegaen til den drepte slovakiske journalisten Ján Kuciak, og Gurkan Ozturan, redaktør for Dokuz8Haber i Tyrkia. Sistnevnte kjemper daglig en kamp mot tyrkiske myndigheter, som gjør hverdagen stadig vanskeligere for landets uavhengige journalister. Over 245 journalister sitter fengslet i Tyrkia, ifølge tall fra Stockholm Center for Freedom fra januar i år. (medier24.no 13.4.2018).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: SKUP (Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).)

(Anm:  – Legen må levere godt, faglig skuespill (– Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen) (dagensmedisin.no 30.3.2015).)

- Data-SKUP: Laurent Richard jobber med å fullføre arbeidet til drepte gravejournalister. (– Selv om du kan drepe den journalisten som jobber med en historie, kan du aldri ta livet av historien, er budskapet til Richard.)

(Anm: Data-SKUP: Laurent Richard jobber med å fullføre arbeidet til drepte gravejournalister. (Data-SKUP): – Selv om du kan drepe den journalisten som jobber med en historie, kan du aldri ta livet av historien, er budskapet til Richard. Laurent Richard er leder i organisasjonen Freedom Voices Network, og er i Norge i forbindelse med data-SKUP. (medier24.no 27.10.2018).)

- Her får journalistene ofte ikke svar når de ringer politiet. Det handler om kultur, mener Jon Jacobsen. (- Dødsfall, væpnede aksjoner og mann med kniv: Disse hendelsene forteller ikke politiet om. Nå har redaktørene fått nok.)

(Anm: Men det fins råd: Innholdsredaktøren i Fredriksstad Blad oppfordrer politiet til å lære av Tollvesenet og Redningsselskapet. At man skal tro at en politilogg og Twitter-meldinger gir et komplett bilde av det som skjer, er ikke riktig, mener innholdsredaktør Jon Jacobsen i Fredriksstad Blad. Avisas dekningsområde er i Øst politidistrikt. Han peker på at både Tollvesenet og Redningsselskapet i regionen er flinke til å melde ifra om hendelser. (…) LES SAKEN HER: Dødsfall, væpnede aksjoner og mann med kniv: Disse hendelsene forteller ikke politiet om. Nå har redaktørene fått nok (medier24.no 25.5.2018).)

- Få slutt på hemmeligholdet: Dagbladet mener: Vi trenger en lov om mer åpenhet. Det er et viktig prinsipp at vi skal ha åpenhet i statsforvaltningen. Tor Mikkel Wara, nyslått justisminister, bør legge alle kort på bordet om tidligere kundeforhold som lobbyist i First House. Det er duket for ny strid om regjeringsmedlemmers hemmelighold av tidligere kundelister fra PR- og lobbyarbeid.

(Anm: Få slutt på hemmeligholdet: Dagbladet mener: Vi trenger en lov om mer åpenhet. Det er et viktig prinsipp at vi skal ha åpenhet i statsforvaltningen. Tor Mikkel Wara, nyslått justisminister, bør legge alle kort på bordet om tidligere kundeforhold som lobbyist i First House. Det er duket for ny strid om regjeringsmedlemmers hemmelighold av tidligere kundelister fra PR- og lobbyarbeid. De siste åra har det stormet verst rundt tidligere landbruks-, innvandrings- og justisminister Sylvi Listhaug, som gjentatte ganger nektet offentligheten innsyn i hvem hun egentlig jobbet for som ansatt i First House, samt hva hun gjorde der. (dagbladet.no 5.4.2018).)

- Kronikk: De siste tiårene har politikerne latt det gå inflasjon i taushetsplikt. Nå må vi dra i nødbremsen - her er 5 forslag for å forbedre lovverket.

(Anm: Kronikk: De siste tiårene har politikerne latt det gå inflasjon i taushetsplikt. Nå må vi dra i nødbremsen - her er 5 forslag for å forbedre lovverket. - Omfattende og uklar taushetsplikt legger uheldige begrensninger på journalisters arbeidsvilkår, og går dermed ut over borgernes grunnleggende behov for informasjonstilgang, skriver NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud og leder Hege Iren Frantzen. (medier24.no 4.10.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- SSB-saken: Sivilombudsmannen nekter for å ha gitt Siv Jensen klarsignal for hemmelighold av SSB-notatene. Departementet står fritt til å gi innsyn i notater fra møter med SSB dersom de selv vil, slår Sivilombudsmannen fast.

(Anm: SSB-saken: Sivilombudsmannen nekter for å ha gitt Siv Jensen klarsignal for hemmelighold av SSB-notatene. Departementet står fritt til å gi innsyn i notater fra møter med SSB dersom de selv vil, slår Sivilombudsmannen fast. (Dagbladet): Hva skjedde egentlig mellom den avgåtte SSB-direktøren Christine Meyer og Finansdepartementet? Tre møtereferater kan gi svaret. Men departementet nekter fortsatt innsyn. Dermed får ikke allmennheten dokumenterte svar på hva som faktisk skjedde der. (dagbladet.no 21.2.2018).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

- Asheim mener det er paradoksalt at mediene holder antall varsler hemmelig - mens man krever offentliggjøring fra partiene. - Det er skuffende at de ikke viser den samme åpenheten som de krever av andre, sier stortingsrepresentant Henrik Asheim (H).

(Anm: Asheim mener det er paradoksalt at mediene holder antall varsler hemmelig - mens man krever offentliggjøring fra partiene. - Det er skuffende at de ikke viser den samme åpenheten som de krever av andre, sier stortingsrepresentant Henrik Asheim (H). Da Aftenposten forrige uke undersøkte antall varsler om seksuell trakassering i største mediehusene, ville blant annet VG og TV 2 holde tallene hemmelig. Det reagerer høyrepolitiker Henrik Asheim på. Til Aftenposten sier han: (…)  (medier24.no 19.2.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Pressen er for servil. (- Mediene er for snille mot sine egne, mener journalist og forfatter Håvard Melnæs. Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening er bare delvis enig.)

- Pressen er for servil
aftenposten.no 20.7.2011
Mediene er for snille mot sine egne, mener journalist og forfatter Håvard Melnæs. Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening er bare delvis enig.

Håvard Melnæs, som avslørte Se og Hørs metoder i boken En helt vanlig dag på jobben, har bare en kommentar til dagens situasjon.

– Pressen er for servil mot mediene. Det er et alvorlig samfunnsproblem. Norsk Redaktørforenings generalsekretær Nils E. Øy, er enig i at pressen burde være mer kritisk til andre medier. Men han ser ikke det som spesielt aktuelt i forhold til det som nå skjer i England. Han tror heller ikke at det har skjedd lignende ting i Norge. (...)

(Anm: Servil adjektiv. (…) ETYMOLOGI fra latin servilis 'slaveaktig', til servus 'slave, trell'; jf. fransk, engelsk servile, tysk servil. BETYDNING OG BRUK krypende; underdanig (naob.no).)

- Få lekkasjer i norske medier blir oppklart. (- Det er allment kjent at båndene mellom mediene og norsk politi er tette.)

Få lekkasjer i norske medier blir oppklart
aftenposten.no 20.7.2011
Slipper straff for medvirkning

VG, Se og Hør og TV 2 har vært innblandet i rettssaker om sensitivt materiale

De største norske mediene har vært involvert i en rekke lekkasjesaker – selv om de ikke kan sammenlignes med avsløringene i News of the World. Svært mange av de norske sakene er henlagt.

Norske medier har flere ganger vært utsatt for beskyldninger beslektet med avsløringene i de Murdoch-eide avisene i England.

  • For bare to år siden ble en politimann dømt i Romerike tingrett og mistet jobben på grunn av hele 23 tilfeller av lekkasje av sensitivt og taushetsbelagt materiale til Se og Hør og VG.
  • For tre år siden ble en annen politimann dømt for å ha gitt en hemmeligstemplet rapport til TV 2.
  • Flere andre saker der personlig materiale fra politidokumenter og andre registre er ikke oppklart.

Det er allment kjent at båndene mellom mediene og norsk politi er tette. I boken En helt vanlig dag på jobben som kom i 2007, avslørte den tidligere Se og Hørjournalisten Håvard Melnæs at politifolk fikk godt betalt av ukebladet for å skaffe rullebladet til Mette-Marit Tjessem Høibys ekskjærester da forholdet til kronprins Haakon ble kjent. (...)

- Kongehuset: Slottet dekket Marius Borg Høibys utgifter i offisielle sammenhenger. Hoffet innrømmer at de har dekket utgifter for Borg Høiby (21), selv om Mette-Marit bedyrer at sønnen ikke er en offentlig person.

(Anm: Kongehuset: Slottet dekket Marius Borg Høibys utgifter i offisielle sammenhenger. Hoffet innrømmer at de har dekket utgifter for Borg Høiby (21), selv om Mette-Marit bedyrer at sønnen ikke er en offentlig person. (Dagbladet): I januar i fjor publiserte Slottet et skriv fra kronprinsesse Mette-Marit der hun skrev at sønnen Marius Borg Høiby (21) «ikke skal ha en offentlig rolle og ikke er en offentlig person». Videre understreket hun at «Marius ønsker ikke å leve et liv i offentligheten». Forrige uke kritiserte tronarvingene Se og Hør fikk for et oppslag om at Borg Høiby er blitt samboer med modellkjendisen Juliane Snekkestad (21) i London. (dagbladet.no 11.4.2018).)

- Kronprinsparet reagerer på Marius-oppslag - vurderer PFU-klage mot Se og Hør.

(Anm: Kronprinsparet reagerer på Marius-oppslag - vurderer PFU-klage mot Se og Hør. Kronprinsparet synes Se og Hørs fremstilling av Marius Borg Høibys kjæreste Juliane Snekkestad i forrige ukes utgave av bladet er beklagelig. Kronprinsparet synes Se og Hørs fremstilling av Marius Borg Høibys kjæreste Juliane Snekkestad i forrige ukes utgave av bladet er beklagelig. I en melding på kongehusets hjemmeside blir oppslaget kraftig kritisert. «Vi anser dette for å være et overtramp av privatlivets fred og svært uheldig bruk av overskrift og layout på bladets forside. Vi kjenner Juliane som både hardtarbeidende og dyktig. Hun burde ha sluppet å komme på forsiden av Se og Hør på denne måten», heter det. (medier24.no 6.4.2018).)

- Vi snakker ikke lenger om et lite barn, men en 21 år gammel mann som også selv har valgt å søke offentlighetens lys, sier Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening.

(Anm: - Norsk presse har stort sett vært varsom i omtalen av Marius. Samtidig er han en del av Norges mest offentlige familie, og må påregne oppmerksomhet. - Vi snakker ikke lenger om et lite barn, men en 21 år gammel mann som også selv har valgt å søke offentlighetens lys, sier Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening. (medier24.no 6.4.2018).)

- Marius Borg Høiby. Eksperter ut mot Slottet: - Prøver å få i pose og sekk. Kronprinsparet reagerer på Se og Hør-sak om Marius Borg Høibys nye kjæreste.

(Anm: Marius Borg Høiby. Eksperter ut mot Slottet: - Prøver å få i pose og sekk. Kronprinsparet reagerer på Se og Hør-sak om Marius Borg Høibys nye kjæreste. (Dagbladet): Slottet sendte fredag ut en pressemelding der Se og Hør blir refset for deres oppslag om kronprinsesse Mette-Marits sønn Marius Borg Høibys (21) privatliv. - Marius Borg Høiby har ved flere anledninger gitt uttrykk for at han ikke ønsker medias oppmerksomhet omkring sitt privatliv - noe han er takknemlig for at norsk presse stort sett har respektert, skriver kronprinsparet. (…) - Offentlig person Presseetisk kritikkverdig, mener Gunnar Bodahl-Johansen, ekspert på presseetikk. (…) Han får ikke støtte av svensk hoffekspert og sjefredaktør i Svensk Damtidning, Johan T. Lindwall. Han sier at kronprinsparet må forvente at Marius Borg Høiby blir behandlet som en offentlig person. (…) I samme sekund som Mette-Marit sa ja til Haakon, visste hun at Marius skulle bli en offentlig person, sier Lindwall. (…) - I pose og sekk Høiby har ved flere tilfeller deltatt i kronprinsparets offentlige opptredener, som da han var med på å arrangere SIKT-konferansen i 2016, sammen med kongefamilien og ansatte ved hoffet. Seinest i fjor var han med da kronprinsparet besøkte Egon på Storos julemiddag for vanskeligstilte. Sosiale medier - IKKE JUSS: Jurist Anine Kierulf. (…) Dette handler om presseetikk, ikke juss, mener jurist Anine Kierulf. (…) Hun mener Høiby er en person hvis privatliv i noen grad er av offentlig interesse. - Men rettslig sett framstår ikke dette som en krenkelse av privatlivets fred. Særlig hvis de har vist seg offentlig og delt privatlivet med offentligheten via sosiale medier. Høibys kjæreste, Juliane Snekkestad, publiserte et bilde av seg selv og Høiby på bildedelingstjenesten Instagram i fjor. I tillegg har hun delt to bilder av seg selv der interiøret i kronprinsparets residens på Skaugum er gjenkjennelig. (dagbladet.no 6.4.2018).)

- 43 prosent mener kongen gjør best jobb - tre prosent svarer Mette-Marit. Derfor er kong Harald folkets favoritt - og ikke Mette-Marit. Kronprinsessen får ekspertråd om hvordan hun kan bli mer folkekjær.

(Anm: 43 prosent mener kongen gjør best jobb - tre prosent svarer Mette-Marit. Derfor er kong Harald folkets favoritt - og ikke Mette-Marit. Kronprinsessen får ekspertråd om hvordan hun kan bli mer folkekjær. Ifølge en undersøkelse Ipsos har utført for Dagbladet troner kong Harald (81) øverst blant de kongelige - også når det gjelder hvem som gjør en best jobb. Av 1000 intervjuede i Dagbladets sommerundersøkelse holder 43 prosent en knapp på kong Harald. Færrest, bare tre prosent, synes kronprinsesse Mette-Marit (44) er den som gjør en best jobb. (dagbladet.no 30.7.2018).)

- Dersom man likevel regner med de operative utgiftene til Garden vil monarkiet koste skattebetalerne minst 760 millioner i 2016. Og medregnet gardeutgiftene har monarkiet kostet minst 4,9 milliarder siden 2010, viser Dagbladets regnestykker.

(Anm: Så mye koster egentlig kongehuset. Se de skjulte utgiftene. Det norske monarkiet koster mye mer enn tidligere kjent. (…) • De samlede utgiftene til monarkiet har vokst minst 37 prosent på seks år, fra 336 millioner kroner i 2010 til minst 460 millioner kroner i 2016. (…) - Kanskje er det ikke opplagt hvordan alle kostnader skal klassifiseres og grupperes, men det kan ikke være veldig vanskelig å gi en samlet oversikt. Dagbladets spørsmål er presist og krever et presist svar, sier Møen. (…) - BURDE IKKE SKJE: Økonomiprofessor Jarle Møen reagerer på manglende opplysninger om utgiftene i tilknytning til kongehuset. (…) 760 millioner På grunn av usikkerheten har Dagbladet utelatt Garden fra sluttsummen i regnestykket over utgiftene til monarkiet. Dersom man likevel regner med de operative utgiftene til Garden vil monarkiet koste skattebetalerne minst 760 millioner i 2016. Og medregnet gardeutgiftene har monarkiet kostet minst 4,9 milliarder siden 2010, viser Dagbladets regnestykker. (dagbladet.no 3.4.2016).)

- Kongefamiliens omertà bør forbys. Luksusyachter, kriminelle byggearbeidere og galopperende utgifter holdes hemmelig. Det er på høy tid å lufte ut på Slottet.

(Anm: Kongefamiliens omertà bør forbys. Luksusyachter, kriminelle byggearbeidere og galopperende utgifter holdes hemmelig. Det er på høy tid å lufte ut på Slottet. I en berømt scene fra Gudfaren blir mafiasmåbossen Frankie «Pants» Pentangeli trukket for Senatet for å vitne mot selveste Don Corleone. Han kan redde seg selv og felle Don Corleone, men en blikkutveksling i salen minner ham om omertà, taushetspakten som antagelig er den viktigste årsaken til at mafiaen har fått vokse seg stor og sterk; Svar ikke under noen omstendighet på spørsmål. Forbli taus. Kongehuset har selvsagt ingenting med mafiavirksomhet å gjøre. Men hemmelighetskremmeriet rundt virksomheten deres er ikke helt ulikt. Ingen kommentar For to år siden regnet Dagbladet seg frem til at de reelle utgiftene til kongehuset er omtrent dobbelt så høye som det Finansdepartementet oppgir. Slottet: – Ingen kommentar I 2015 tilbragte kronprinsparet ferien i en luksusyacht som angivelig koster to millioner kroner i uken å leie. Pressen ville vite hvem som betalte regningen. Slottet: – Ingen kommentar Denne uken avslørte Dagbladet at byggeoppdrag ved Slottet har gått til håndverkere som var under etterforskning for økonomisk kriminalitet, og senere ble dømt. (aftenposten.no 26.4.2018).)

(Anm: Omertà er en taushetsplikt blant medlemmer av den italienske mafiaen. Å bryte omertàen regnes som den mest forræderske handlingen blant medlemmene av de kriminelle gruppene. (no.wikipedia.org).)

- Slik har redaktørrollen endret seg de siste 30 åra: Mindre makt, mer økonomi - og mange flere møter i konsernet. (- Resultatet er blitt at redaktørene har fått svekket kontroll over strategiske avgjørelser og ressurser, og at de er plassert i en mellomposisjon mellom sentral konsernledelse og lokalt ansatte.)

(Anm: Slik har redaktørrollen endret seg de siste 30 åra: Mindre makt, mer økonomi - og mange flere møter i konsernet. Metaforen om skillet mellom «børs og katedral» er avløst av bildet av at «alle sitter i samme båt». Og ja: Sjefredaktørenes makt er svekket, ifølge ny doktoravhandling. Førsteamanuensis Turid Borgen ved Universitetet i Stavanger har intervjuet sjefredaktører i 10 mediehus knyttet til Schibsted og Bonnier i perioden 1985-2015: Aftonbladet, Svenska Dagbladet, Dagens Nyheter, Expressen, Sydsvenska Dagbladet, VG, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. (…) Resultatet er blitt at redaktørene har fått svekket kontroll over strategiske avgjørelser og ressurser, og at de er plassert i en mellomposisjon mellom sentral konsernledelse og lokalt ansatte. (medier24.no 28.1.2018).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris.

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

- Ingen skal oppleve frykt for å ytre seg. Ytringsfrihet. Formidling er mer enn bare å formidle egne forskningsresultater. Vi som er ansatt i akademia må delta i større grad i samfunnsdebatten, skriver professor Tony Burner ved HSN. Markering av Khrono. Fem år, og Khrono har etablert seg som en viktig stemme og formidler, med god gravejournalistikk, i akademia.

(Anm: Ingen skal oppleve frykt for å ytre seg. Ytringsfrihet. Formidling er mer enn bare å formidle egne forskningsresultater. Vi som er ansatt i akademia må delta i større grad i samfunnsdebatten, skriver professor Tony Burner ved HSN. Markering av Khrono. Fem år, og Khrono har etablert seg som en viktig stemme og formidler, med god gravejournalistikk, i akademia. Mange husker «Langeland-saken». Og velfortjent har Khrono fått priser for sitt arbeid. I går ble det arrangert debatt om ytringsfriheten i akademia. Sett opp mot antall personer som jobber i universitets- og høyskolesektoren, og antall personer som deltar i samfunnsdebatten, er det nok riktig å påstå at det er et overveldende flertall som lar være å formidle og delta i samfunnsdebatten. Dette var en viktig debatt. Håper det blir flere, gjerne ute på institusjonene. To poeng jeg virkelig skal ta med meg videre, henholdsvis av professor i mediejournalistikk Elisabeth Eide og fagdirektør/jurist Anine Kierulf, som satt i panelet: (khrono.no 6.4.2018).)

- Rapport: Kontroversielle sidegjøremål på jus i Oslo. Jobb på si. Sidegjøremål er kontroversielt ved Det juridiske fakultet ved UiO, viser en rapport. (- Ifølge en av informantene ved fakultetet kan en professor tjene tre ekstra årsinntekter på voldgifter.)

(Anm: Rapport: Kontroversielle sidegjøremål på jus i Oslo. Jobb på si. Sidegjøremål er kontroversielt ved Det juridiske fakultet ved UiO, viser en rapport. (- Best betalt er sidegjøremål som dommer i voldgiftssaker, som er en privat domstol der partene selv oppnevner dommere. Ifølge en av informantene ved fakultetet kan en professor tjene tre ekstra årsinntekter på voldgifter.) (- Noen har bistillinger ved andre forskningsinstitusjoner eller eier eget firma, men de kan ikke lenger være partner i advokatfirma. (khrono.no 7.2.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Legitimeres korrupsjon i akademia?

(Anm: Legitimeres korrupsjon i akademia? Leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, Jens Lægreid, mener makt over pensumlister gjør at vitenskapelige ansatte kan berike seg selv. I mangel på andre treffende skriftlige uttrykk for min bekymring, trekker jeg paralleller til en av verdens virkelige styggedommer; korrupsjon. (…) Det direkte økonomiske insentivet som oppstår er ikke gunstig for at den objektivt best egnede litteraturen havner på pensumlisten.) (khrono.no 29.12.2017).)

- Alt er ikke rosenrødt hva gjelder åpenhet i forvaltningen, skriver tre norske statsråder. De er allerede igang med opprydningen, skriver de i en kommentar.

(Anm: Regjeringen har fått kritikk for mangelfull åpenhet: – Vi er allerede i gang med oppryddingen. KOMMENTAR: Alt er ikke rosenrødt hva gjelder åpenhet i forvaltningen, skriver tre norske statsråder. De er allerede igang med opprydningen, skriver de i en kommentar. (...) En grunnleggende verdi i vårt land er innbyggernes rett til å se dem som sitter med makten i kortene. Innbyggerne skal ha tilgang til saksdokumenter for å kunne orientere seg om hvordan landet styres og hvordan forvaltningen arbeider. For å sikre dette har vi arkivloven, som sier hvordan dokumenter skal arkiveres, og offentlighetsloven, som har generell åpenhet som prinsipp, men som også gir regler om unntak.. (medier24.no 30.6.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Den drepte journalisten Jan Kuciak skal ha jobbet med en sak som omfattet korrupsjon, EU-midler og italiensk mafia. (- Regjeringen i Slovakia har utlovet en dusør på 1 million euro til den som kan bidra til å finne dem som står bak drapene.)

(Anm: Den drepte journalisten Jan Kuciak skal ha jobbet med en sak som omfattet korrupsjon, EU-midler og italiensk mafia. 27-åringen gransket korrupte utbetalinger av EU-midler til italienere bosatt i Slovakia, forteller journalisten Tom Nicholson, som samarbeidet med Kuciak, til SME. (…) 27-åringen gransket korrupte utbetalinger av EU-midler til italienere bosatt i Slovakia, forteller journalisten Tom Nicholson, som samarbeidet med Kuciak, til SME. De italienske forretningsmennene har angivelig forbindelser til 'Ndrangheta, en av de mektigste italienske kriminelle organisasjonene. (…) Regjeringen i Slovakia har utlovet en dusør på 1 million euro til den som kan bidra til å finne dem som står bak drapene. Opposisjonen i landet krever imidlertid at både innenriksminister Robert Kalinak og politisjefen Tibor Gaspar må gå av. En demonstrasjon er planlagt i hovedstaden Bratislava onsdag. (medier24.no 28.2.2018).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

– Det burde vært ramaskrik. Men verden, ikke minst Norge, sitter musestille. Kinas president Xi Jinping kan bli sittende på ubestemt tid.

(Anm: – Det burde vært ramaskrik. Men verden, ikke minst Norge, sitter musestille. Kinas president Xi Jinping kan bli sittende på ubestemt tid. Professor Stein Ringen mener Kina nå må regnes som et autoritært diktatur. (…) Hvis forslaget blir vedtatt, betyr det at president Xi Jinping som har sittet siden 2013, kan fortsette også etter at den nåværende og andre perioden hans utløper i 2023. Etter flere analytikeres mening, på livstid. (…) – Dramatisk endring Professor Stein Ringen ved Kings college i London er Kina-ekspert og ga i fjor ut boken Det perfekte diktatur. Han mener endringen er dramatisk. (…) – Tradisjonelt har det vært fraksjoner i partiet som har dratt i ulike retninger. Det er det ikke nå. Partiet er usedvanlig ensrettet. (…) På The Economist Intelligence Units demokrati-indeks for 2017, er Kina på 139. plass. (aftenposten.no 25.2.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Kinas ambassade ut mot Nobelkomiteen etter Liu Xia-kommentarer: - Ondsinnet og provoserende.

(Anm: Kinas ambassade ut mot Nobelkomiteen etter Liu Xia-kommentarer: - Ondsinnet og provoserende. Nobelkomiteens leder inviterte tidligere denne måneden fredsprisvinner Liu Xiaobos enke til Norge for å motta den avdøde ektemannens fredspris. Kinesiske myndigheter reagerer skarpt på uttalelsene hun kom med samtidiig. (aftenposten.no 12.7.2018).)

- Kina med sterk kritikk av Nobelkomiteens leder. Kina retter sterk kritikk mot Nobelkomiteens leder, Berit Reiss-Andersen, og ber «relevante aktører» jobbe for å bevare forholdet mellom Norge og Kina.

(Anm: Kina med sterk kritikk av Nobelkomiteens leder. Kina retter sterk kritikk mot Nobelkomiteens leder, Berit Reiss-Andersen, og ber «relevante aktører» jobbe for å bevare forholdet mellom Norge og Kina. Tirsdag forlot enken etter fredsprisvinner Liu Xiaobo, kunstneren Liu Xia (57), Kina etter åtte år i husarrest. Løslatelsen ble hyllet av Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen, som fortalte at Liu har blitt utsatt for unødvendige lidelser av den kinesiske regjeringen. Torsdag reagerer Kina på Reiss-Andersens uttalelser i kraftige ordelag. – Uttalelsene til komitéleder Reiss-Andersen forvrenger fakta, bakvasker og inneholder kraftige provokasjoner mot kinesiske styresmakter. Ordene hennes avslører hennes arroganse og fordommer mot Kina. Komitélederen prøver å framstå som en talskvinne for hvordan Kina håndterer menneskerettighetsspørsmål, noe som er latterlig, skriver den kinesiske ambassaden i en uttalelse. (nettavisen.no 12.7.2018).)

- Sønnen ville dokumentere et blodbad. Nå risikerer han dødsstraff. KAIRO (Aftenposten): Statsadvokaten krever dødsstraff for den egyptiske fotografen Shawkan. (- Som profesjonell fotograf har han brukt navnet Shawkan. Han har sittet fengslet i 4,5 år, etter at han tok bilder av en demonstrasjon som endte med et blodbad.)

(Anm: Sønnen ville dokumentere et blodbad. Nå risikerer han dødsstraff. KAIRO (Aftenposten): Statsadvokaten krever dødsstraff for den egyptiske fotografen Shawkan. Han en er av mange tusen som har fått merke Egypts stadig mer undertrykkende regime. Rida Mahrous viser frem et bilde som er tatt av hennes fengslede sønn, Mahmoud Abou Zeid. Som profesjonell fotograf har han brukt navnet Shawkan. Han har sittet fengslet i 4,5 år, etter at han tok bilder av en demonstrasjon som endte med et blodbad. Bildet hun viser frem er tatt av fotografen Ayman Aref Saad. (aftenposten.no 26.3.2018).)

Opposisjonen kveles i Egypt
aftenposten.no 17.11.2007
Politiske ledere, aktivister og journalister kastes i fengsel. Nå forbereder Egypts nasjonalforsamling nye lover for å begrense ytringsfriheten ytterligere. (...)

- Jurist Anine Kierulf: - Motbør er ikke knebling.

(Anm: Jurist Anine Kierulf: - Motbør er ikke knebling. Kierulf råder alle som deltar i samfunnsdebatten til å bidra til en bedre offentlighet, og har flere råd. (…) DETTE SA HUN TIL PRESSEN: Sylvi Listhaug gikk i dag av som justisminister. Video: NTB Scanpix. (dagbladet.no 20.3.2018).)

(Anm: En regel for Sylvi Listhaug, en annen for alle andre. Erna Solberg har aldri hatt kontroll - og har det heller ikke nå. Ernas doble standarder. (dagbladet.no 20.3.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Listhaugs Facebook-innlegg. Sammenlikner Listhaug-innlegg med høyreekstrem retorikk. Forsker ved holocaustsenteret mener Listhaugs innlegg er en blåkopi av det som uttrykkes i forumene til høyreekstreme bevegelser.

(Anm: Listhaugs Facebook-innlegg. Sammenlikner Listhaug-innlegg med høyreekstrem retorikk. Forsker ved holocaustsenteret mener Listhaugs innlegg er en blåkopi av det som uttrykkes i forumene til høyreekstreme bevegelser. (Dagbladet): - Det finnes en utbredt tanke i norsk nettdebatt om at Arbeiderpartiet har ført det norske folk bak lyset i mange tiår, skriver Filip Roshauw, tidligere moderator for Dagbladets kommentarfelt, i en kommentar i Dagbladet lørdag. I innlegget forteller Roshauw at konspirasjonsteorier om Arbeiderpartiet er dagligdags i kommentarfeltet. Selv om alle politikere hetses, er Roshauws erfaring at det bare er Arbeiderpartiet som beskyldes for svik mot Norge. - Det har gjenklang i det vi har sett av nettkommentarer på åpne Facebook-sider, sier Cora Alexa Døving, forsker ved Holocaustsenteret, til Dagbladet. (dagbladet.no 17.3.2018).)

(Anm: Frp får et hopp på ny meningsmåling. Frp går fram 2,8 prosentpoeng i en ny meningsmåling tatt opp etter Facebook-bråket rundt justisminister Sylvi Listhaug (dagbladet.no 16.3.2018).)

(Anm: Vil ikke ha Listhaug-blomster. Ansatte i Justisdepartementet reagerer sterkt på at de oppfordres til å ta med hjem blomsterbukettene Sylvi Listhaug fikk. – Jeg minner om at det var høyreekstrem terror som rammet ansatte i Justisdepartementet 22. juli, sier tillitsvalgt. (dn.no 19.3.2018).)

(Anm: Her er syv skandaler Hareide og KrF har tilgitt Listhaug og Frp. KrF har de siste årene tilgitt Sylvi Listhaug og Frp en rekke ganger, og ved minst to anledninger reddet regjeringen. – Knut Arild har gitt dem en siste sjanse litt for mange ganger, sier KrF-kilde til NRK. (nrk.no 18.3.2018).)

(Anm: Ytringsfridommen er ikkje universell, og har aldri vore det, korkje i tid eller rom | Andreas Skartveit, tidligere forlagssjef og fjernsynsdirektør. Vår ytringsfridom er innbakt i vår vestlege historie. Og han har gått ein lang veg. At resten av verda skal følgje oss på denne vegen, er ikkje innlysande og sikkert. (aftenposten.no 28.4.2018).)

– Sylvi Listhaug er en uimotståelig mediedronning. (- Hun har en Trump-lignende evne til å skjelle ut og karakterisere sine motstandere – Støre er født med sølvskje i munnen, sa hun i sin ikke særlig godt besøkte 1. mai-tale i Drammen.) (- Hun overdriver, noen ganger så grovt at det krysser grensen til løgn, som da hun i Drammen påsto at i Sverige har de byttet ut svensk lov med sharia.) (- Vil vi ha en slik offentlighet? Så får heller Listhaug konkludere med at dette betyr at jeg vil kneble henne.)

(Anm: Sylvi Listhaug er en uimotståelig mediedronning | Jan Arild Snoen, journalist og kommentator i Minerva. Men det er kanskje ikke nødvendig å bite på alle agn hun legger ut. Dersom noen trodde at Sylvi Listhaugs avgang som statsråd skulle føre til at det ble stillere fra den kanten, burde den siste uken få dem på andre tanker. (…) Hun setter i scene konfrontasjoner som hun vet at pressen biter på, som da hun dro til Rinkeby, eller i denne uken til Vardø, for å ta tak i en enkeltpersons misnøye med det lokale Ap-styret. (…) Hun har en Trump-lignende evne til å skjelle ut og karakterisere sine motstandere – Støre er født med sølvskje i munnen, sa hun i sin ikke særlig godt besøkte 1. mai-tale i Drammen. Hun overdriver, noen ganger så grovt at det krysser grensen til løgn, som da hun i Drammen påsto at i Sverige har de byttet ut svensk lov med sharia. (…) Personangrep, overdrivelser og demagogi normaliseres – og møtes gjerne av det samme, rettet mot Listhaug. Vil vi ha en slik offentlighet? Så får heller Listhaug konkludere med at dette betyr at jeg vil kneble henne. (aftenposten.no 3.5.2018).)

- Lundestad: Trump gir frivillig opp USAs største fordel. Hvorfor skjeller Donald Trump ut sine allierte og skryter av despoter? Helt i tråd med hans ideologi, mener analytikere.

(Anm: Lundestad: Trump gir frivillig opp USAs største fordel. Hvorfor skjeller Donald Trump ut sine allierte og skryter av despoter? Helt i tråd med hans ideologi, mener analytikere. (…) – I tråd med ideologi. Han påpeker samtidig at dette er helt i tråd med Trumps ideologi. – Han kan ikke fordra multilaterale diplomatiske avtaler og vil ikke ha slikt samarbeid om for eksempel hverken klima eller handel, sier Lundestad. Trump foretrekker avtaler mellom ett og ett land, ikke avtaler mellom grupper av nasjoner. Lundestad fremholder at Trump allerede høsten 1987 brukte en stor slump penger på en helsides annonse i The New York Times, The Washington Post og The Boston Globe.  (aftenposten.no 14.6.2018).)

- Autoritarisme forklarer hvorfor Trump-velgerne ignorerer skandalene. VELGERNE til Donald Trump er svært lojale. (- Forskning kan forklare fenomenet.)

(Anm: Autoritarisme forklarer hvorfor Trump-velgerne ignorerer skandalene. VELGERNE til Donald Trump er svært lojale. Mange av dem blir ved hans side gjennom alle skandalene. Forskning kan forklare fenomenet. NEW YORK (Nettavisen): «Jeg kan stå midt på Fifth Avenue og skyte noen, og jeg ville likevel ikke ha mistet velgere», sa Donald Trump under en pressekonferanse 23. januar 2016. Han snakket om hvor lojale velgerne hans er. (…) Trumps kjernevelgere har støttet ham igjennom alt dette og mer. Hvorfor? Matthew MacWilliams mener å vite svaret. Han forsker på autoritarisme, et begrep som er blitt studert siden nazistene kom til makten i Tyskland. Denne forskningen startet han på flere år før Donald Trump annonserte sitt kandidatur sommeren 2015. Allerede i januar 2016 skrev MacWilliams at Trump hadde en god sjanse til å vinne presidentvalget. (nettavisen.no 17.3.2018).)

(Anm: Fremveksten av populistisk autoritarisme (mirlindshala.wordpress.com 17.5.2016).)

(Anm: Authoritarianism is a form of government characterized by strong central power and limited political freedoms. Individual freedoms are subordinate to the state and there is no constitutional accountability under an authoritarian regime.[1] Juan Linz's influential 1964 description of authoritarianism[2] characterized authoritarian political systems by four qualities: 1. Limited political pluralism, that is such regimes place constraints on political institutions and groups like legislatures, political parties and interest groups; 2. A basis for legitimacy based on emotion, especially the identification of the regime as a necessary evil to combat "easily recognizable societal problems" such as underdevelopment or insurgency; 3. Minimal social mobilization most often caused by constraints on the public such as suppression of political opponents and anti-regime activity; 4. Informally defined executive power with often vague and shifting powers.[3] Modern democratic elective dictatorships use an authoritarian concept to form a government.[1]  (en.wikipedia.org).)

- De ekstreme kreftene Listhaug nører opp under har våknet, og fått sin martyr.

(Anm: De ekstreme kreftene Listhaug nører opp under har våknet, og fått sin martyr. Det er bare å stålsette seg. (…) Jeg kan ikke komme på noe utsagn som er tettere på et skoleeksempel på populisme. Gratulerer med den, Sylvi! (dagbladet.no 20.3.2018).)

(Anm: Sensasjonsmåling for Fremskrittspartiet. Folk flest mener det var riktig av Sylvi Listhaug å trekke seg, men Frp fosser likevel frem på TV 2s siste måling. (…) Fremskrittspartiet får hele 20,6 prosents oppslutning, frem hele 9,8 prosentpoeng sammenlignet med den ordinære målingen. (…) KrF-leder Knut Arild Hareide kan trekke et lettelsens sukk over at velgerne så langt ikke ser ut til på straffet partiet for å true med mistillit. Partiet får 4,4 prosent (- 0,1). (tv2.no 20.3.2018).)

(Anm: «HEKSEJAKT, KNEBLING, BARNEHAGE OG SIRKUS»: – En politisk debatt helt ute av kontroll. Statsviter Dag Einar Thorsen sier han aldri før har sett en lignende politisk debatt i Norge. Retorikkekspert Kjell Lars Berge kaller Listhaugs måte å uttrykke seg på for hårreisende. (tv2.no 20.3.2018).)

(Anm: Listhaug-utspillene som fikk folk til å sette kaffen i halsen. Sylvi Listhaug kom med en tirade av beskyldninger i sitt avgangsinnlegg på Facebook. Det er ikke første gang ordene sitter løst hos ministeren. (dagbladet.no 21.3.2018).)

- Han la ut innlegget som førte til Listhaugs avgang: – Har ingen forståelse for kritikken. Espen Teigen åpner for å bli med Listhaug til Stortinget.

(Anm: Han la ut innlegget som førte til Listhaugs avgang: – Har ingen forståelse for kritikken. Espen Teigen åpner for å bli med Listhaug til Stortinget. Rådgiver Espen Teigen var med Sylvi Listhaug da hun møtte pressen etter at hun annonserte på Facebook at hun trekker seg. Han vil ikke si om det var ham eller Listhaug selv som skrev tirsdagens innlegg, der hun blant annet hevder seg utsatt for en heksejakt, og at norsk politikk er blitt «en barnehage». (aftenposten.no 21.3.2018).)

- Da Sylvi Listhaug på Facebook i går tidlig varslet at hun trakk seg som statsråd, demonstrerte hun grundig hvorfor det var både riktig og viktig. Den påfølgende pressekonferansen hadde egentlig bare ett budskap: Ingen må tro at hun mente noe som helst med forrige ukes unnskyldning i Stortinget.

(Anm: Neste gang Sylvi drar til Rinkeby, blir det uten pressen på slep. Frykten for hva Listhaug kan gjøre i Stortinget er overdreven. En ydmykende prosess har fått en lykkelig utgang. Da Sylvi Listhaug på Facebook i går tidlig varslet at hun trakk seg som statsråd, demonstrerte hun grundig hvorfor det var både riktig og viktig. Den påfølgende pressekonferansen hadde egentlig bare ett budskap: Ingen må tro at hun mente noe som helst med forrige ukes unnskyldning i Stortinget. På fire minutter gikk den avtroppende justisministeren til frontalangrep på alle opposisjonspartier og fikk fram hvor uenig hun var med statsministeren. (…) Listhaugs maktbase er overvurdert både av regjeringen og mediene. Hun er viktig for den mest populistiske delen av Frp, som helst vil være i opposisjon. (dagbladet.no 21.3.2018).)

(Anm: Hareide mottok alvorlig trussel rett etter Listhaugs exit. Mandag kveld måtte PST sette livvakter på Ap-leder Jonas Gahr Støre. Rett etter Listhaugs avgang tirsdag morgen mottok KrF-leder Knut Arild Hareide så alvorlige trusler at PST på nytt ble koblet inn.  (aftenposten.no 21.3.2018).)

- Prinsipp til sals. (- Å ta statsborgarskapet frå eit menneske er ei alvorleg sak. Listhaug, og regjeringa, meiner det kan gjerast administrativt, raskt og effektivt. Opposisjonen meiner ein slik dom må fellast av ein lovbunden rett.)

(Anm: Prinsipp til sals | Andreas Skartveit. Om vi ser oss rundt, ser vi ein tendens i fleire land til at makta blir flytta frå rettssalane og inn i regjeringskontora. Å sjå det norske Høgre i dette selskapet er litt uventa. Vår rettsstat byggjer på ein del prinsipp. Eitt av dei er at dommar som er tunge og viktige for borgarar og individ skal fellast i ein lovbunden rett, med reglar for prosess, prosedyre og partsrepresentasjon, ikkje i ein administrasjon. Engelskmennene talar om «The rule of law». Utviklinga av rettsstaten innebar at domsmakt vart flytta frå mektige embetsverk og ut i rettssalane. Om vi ser bort frå Sylvi Listhaugs uhyrlege framferd, og hennar strev med å angre og be om orsaking, så er det strid om dette prinsippet saka handlar om, med justisministeren og hennar regjering i hovudrolla. Å ta statsborgarskapet frå eit menneske er ei alvorleg sak. Listhaug, og regjeringa, meiner det kan gjerast administrativt, raskt og effektivt. Opposisjonen meiner ein slik dom må fellast av ein lovbunden rett. (aftenposten.no 18.3.2018).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (- Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer.)

(Anm: GARRY KASPAROV, styreleder i Human Rights Foundation - THOR HALVORSSEN, menneskerettighetsaktivist og leder av Oslo Freedom Forum. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (…) Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer. Likevel finnes det ingen arbeidsgrupper i FN for å bekjempe tyranner, eller tusenårsmål mot tyranni. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (vg.no 19.2.2017.)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

– Partiene vegrer seg for å kaste ut politikere som trakasserer.

(Anm: – Partiene vegrer seg for å kaste ut politikere som trakasserer. Maktstrukturene i politikken gjør det vanskelig å ta opp trakassering, mener Sara Berge Økland. Hun opplevde ikke å bli tatt på alvor da hun varslet i Frp. (nrk.no 21.11.2017).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Autoritarisme forklarer hvorfor Trump-velgerne ignorerer skandalene. VELGERNE til Donald Trump er svært lojale. (- Forskning kan forklare fenomenet.)

(Anm: Autoritarisme forklarer hvorfor Trump-velgerne ignorerer skandalene. VELGERNE til Donald Trump er svært lojale. Mange av dem blir ved hans side gjennom alle skandalene. Forskning kan forklare fenomenet. NEW YORK (Nettavisen): «Jeg kan stå midt på Fifth Avenue og skyte noen, og jeg ville likevel ikke ha mistet velgere», sa Donald Trump under en pressekonferanse 23. januar 2016. Han snakket om hvor lojale velgerne hans er. (…) Trumps kjernevelgere har støttet ham igjennom alt dette og mer. Hvorfor? Matthew MacWilliams mener å vite svaret. Han forsker på autoritarisme, et begrep som er blitt studert siden nazistene kom til makten i Tyskland. Denne forskningen startet han på flere år før Donald Trump annonserte sitt kandidatur sommeren 2015. Allerede i januar 2016 skrev MacWilliams at Trump hadde en god sjanse til å vinne presidentvalget. (nettavisen.no 17.3.2018).)

(Anm: Fremveksten av populistisk autoritarisme (mirlindshala.wordpress.com 17.5.2016).)

(Anm: Authoritarianism is a form of government characterized by strong central power and limited political freedoms. Individual freedoms are subordinate to the state and there is no constitutional accountability under an authoritarian regime.[1] Juan Linz's influential 1964 description of authoritarianism[2] characterized authoritarian political systems by four qualities: 1. Limited political pluralism, that is such regimes place constraints on political institutions and groups like legislatures, political parties and interest groups; 2. A basis for legitimacy based on emotion, especially the identification of the regime as a necessary evil to combat "easily recognizable societal problems" such as underdevelopment or insurgency; 3. Minimal social mobilization most often caused by constraints on the public such as suppression of political opponents and anti-regime activity; 4. Informally defined executive power with often vague and shifting powers.[3] Modern democratic elective dictatorships use an authoritarian concept to form a government.[1]  (en.wikipedia.org).)

- Han la ut innlegget som førte til Listhaugs avgang: – Har ingen forståelse for kritikken. Espen Teigen åpner for å bli med Listhaug til Stortinget.

(Anm: Han la ut innlegget som førte til Listhaugs avgang: – Har ingen forståelse for kritikken. Espen Teigen åpner for å bli med Listhaug til Stortinget. Rådgiver Espen Teigen var med Sylvi Listhaug da hun møtte pressen etter at hun annonserte på Facebook at hun trekker seg. Han vil ikke si om det var ham eller Listhaug selv som skrev tirsdagens innlegg, der hun blant annet hevder seg utsatt for en heksejakt, og at norsk politikk er blitt «en barnehage». (aftenposten.no 21.3.2018).)

- Da Sylvi Listhaug på Facebook i går tidlig varslet at hun trakk seg som statsråd, demonstrerte hun grundig hvorfor det var både riktig og viktig. Den påfølgende pressekonferansen hadde egentlig bare ett budskap: Ingen må tro at hun mente noe som helst med forrige ukes unnskyldning i Stortinget.

(Anm: Neste gang Sylvi drar til Rinkeby, blir det uten pressen på slep. Frykten for hva Listhaug kan gjøre i Stortinget er overdreven. En ydmykende prosess har fått en lykkelig utgang. Da Sylvi Listhaug på Facebook i går tidlig varslet at hun trakk seg som statsråd, demonstrerte hun grundig hvorfor det var både riktig og viktig. Den påfølgende pressekonferansen hadde egentlig bare ett budskap: Ingen må tro at hun mente noe som helst med forrige ukes unnskyldning i Stortinget. På fire minutter gikk den avtroppende justisministeren til frontalangrep på alle opposisjonspartier og fikk fram hvor uenig hun var med statsministeren. (…) Listhaugs maktbase er overvurdert både av regjeringen og mediene. Hun er viktig for den mest populistiske delen av Frp, som helst vil være i opposisjon. (dagbladet.no 21.3.2018).)

(Anm: Hareide mottok alvorlig trussel rett etter Listhaugs exit. Mandag kveld måtte PST sette livvakter på Ap-leder Jonas Gahr Støre. Rett etter Listhaugs avgang tirsdag morgen mottok KrF-leder Knut Arild Hareide så alvorlige trusler at PST på nytt ble koblet inn.  (aftenposten.no 21.3.2018).)

- Jurist Anine Kierulf: - Motbør er ikke knebling.

(Anm: Jurist Anine Kierulf: - Motbør er ikke knebling. Kierulf råder alle som deltar i samfunnsdebatten til å bidra til en bedre offentlighet, og har flere råd. (…) DETTE SA HUN TIL PRESSEN: Sylvi Listhaug gikk i dag av som justisminister. Video: NTB Scanpix. (dagbladet.no 20.3.2018).)

(Anm: En regel for Sylvi Listhaug, en annen for alle andre. Erna Solberg har aldri hatt kontroll - og har det heller ikke nå. Ernas doble standarder. (dagbladet.no 20.3.2018).

- Autoritarisme forklarer hvorfor Trump-velgerne ignorerer skandalene. VELGERNE til Donald Trump er svært lojale. (- Forskning kan forklare fenomenet.)

(Anm: Autoritarisme forklarer hvorfor Trump-velgerne ignorerer skandalene. VELGERNE til Donald Trump er svært lojale. Mange av dem blir ved hans side gjennom alle skandalene. Forskning kan forklare fenomenet. NEW YORK (Nettavisen): «Jeg kan stå midt på Fifth Avenue og skyte noen, og jeg ville likevel ikke ha mistet velgere», sa Donald Trump under en pressekonferanse 23. januar 2016. Han snakket om hvor lojale velgerne hans er. (…) Trumps kjernevelgere har støttet ham igjennom alt dette og mer. Hvorfor? Matthew MacWilliams mener å vite svaret. Han forsker på autoritarisme, et begrep som er blitt studert siden nazistene kom til makten i Tyskland. Denne forskningen startet han på flere år før Donald Trump annonserte sitt kandidatur sommeren 2015. Allerede i januar 2016 skrev MacWilliams at Trump hadde en god sjanse til å vinne presidentvalget. (nettavisen.no 17.3.2018).)

(Anm: Fremveksten av populistisk autoritarisme (mirlindshala.wordpress.com 17.5.2016).)

(Anm: Authoritarianism is a form of government characterized by strong central power and limited political freedoms. Individual freedoms are subordinate to the state and there is no constitutional accountability under an authoritarian regime.[1] Juan Linz's influential 1964 description of authoritarianism[2] characterized authoritarian political systems by four qualities: 1. Limited political pluralism, that is such regimes place constraints on political institutions and groups like legislatures, political parties and interest groups; 2. A basis for legitimacy based on emotion, especially the identification of the regime as a necessary evil to combat "easily recognizable societal problems" such as underdevelopment or insurgency; 3. Minimal social mobilization most often caused by constraints on the public such as suppression of political opponents and anti-regime activity; 4. Informally defined executive power with often vague and shifting powers.[3] Modern democratic elective dictatorships use an authoritarian concept to form a government.[1]  (en.wikipedia.org).)

- De ekstreme kreftene Listhaug nører opp under har våknet, og fått sin martyr.

(Anm: De ekstreme kreftene Listhaug nører opp under har våknet, og fått sin martyr. Det er bare å stålsette seg. (…) Jeg kan ikke komme på noe utsagn som er tettere på et skoleeksempel på populisme. Gratulerer med den, Sylvi! (dagbladet.no 20.3.2018).)

(Anm: Sensasjonsmåling for Fremskrittspartiet. Folk flest mener det var riktig av Sylvi Listhaug å trekke seg, men Frp fosser likevel frem på TV 2s siste måling. (…) Fremskrittspartiet får hele 20,6 prosents oppslutning, frem hele 9,8 prosentpoeng sammenlignet med den ordinære målingen. (…) KrF-leder Knut Arild Hareide kan trekke et lettelsens sukk over at velgerne så langt ikke ser ut til på straffet partiet for å true med mistillit. Partiet får 4,4 prosent (- 0,1). (tv2.no 20.3.2018).)

(Anm: «HEKSEJAKT, KNEBLING, BARNEHAGE OG SIRKUS»: – En politisk debatt helt ute av kontroll. Statsviter Dag Einar Thorsen sier han aldri før har sett en lignende politisk debatt i Norge. Retorikkekspert Kjell Lars Berge kaller Listhaugs måte å uttrykke seg på for hårreisende. (tv2.no 20.3.2018).)

(Anm: Listhaug-utspillene som fikk folk til å sette kaffen i halsen. Sylvi Listhaug kom med en tirade av beskyldninger i sitt avgangsinnlegg på Facebook. Det er ikke første gang ordene sitter løst hos ministeren. (dagbladet.no 21.3.2018).)

- Han la ut innlegget som førte til Listhaugs avgang: – Har ingen forståelse for kritikken. Espen Teigen åpner for å bli med Listhaug til Stortinget.

(Anm: Han la ut innlegget som førte til Listhaugs avgang: – Har ingen forståelse for kritikken. Espen Teigen åpner for å bli med Listhaug til Stortinget. Rådgiver Espen Teigen var med Sylvi Listhaug da hun møtte pressen etter at hun annonserte på Facebook at hun trekker seg. Han vil ikke si om det var ham eller Listhaug selv som skrev tirsdagens innlegg, der hun blant annet hevder seg utsatt for en heksejakt, og at norsk politikk er blitt «en barnehage». (aftenposten.no 21.3.2018).)

- Da Sylvi Listhaug på Facebook i går tidlig varslet at hun trakk seg som statsråd, demonstrerte hun grundig hvorfor det var både riktig og viktig. Den påfølgende pressekonferansen hadde egentlig bare ett budskap: Ingen må tro at hun mente noe som helst med forrige ukes unnskyldning i Stortinget.

(Anm: Neste gang Sylvi drar til Rinkeby, blir det uten pressen på slep. Frykten for hva Listhaug kan gjøre i Stortinget er overdreven. En ydmykende prosess har fått en lykkelig utgang. Da Sylvi Listhaug på Facebook i går tidlig varslet at hun trakk seg som statsråd, demonstrerte hun grundig hvorfor det var både riktig og viktig. Den påfølgende pressekonferansen hadde egentlig bare ett budskap: Ingen må tro at hun mente noe som helst med forrige ukes unnskyldning i Stortinget. På fire minutter gikk den avtroppende justisministeren til frontalangrep på alle opposisjonspartier og fikk fram hvor uenig hun var med statsministeren. (…) Listhaugs maktbase er overvurdert både av regjeringen og mediene. Hun er viktig for den mest populistiske delen av Frp, som helst vil være i opposisjon. (dagbladet.no 21.3.2018).)

(Anm: Hareide mottok alvorlig trussel rett etter Listhaugs exit. Mandag kveld måtte PST sette livvakter på Ap-leder Jonas Gahr Støre. Rett etter Listhaugs avgang tirsdag morgen mottok KrF-leder Knut Arild Hareide så alvorlige trusler at PST på nytt ble koblet inn.  (aftenposten.no 21.3.2018).)

- Jurist Anine Kierulf: - Motbør er ikke knebling.

(Anm: Jurist Anine Kierulf: - Motbør er ikke knebling. Kierulf råder alle som deltar i samfunnsdebatten til å bidra til en bedre offentlighet, og har flere råd. (…) DETTE SA HUN TIL PRESSEN: Sylvi Listhaug gikk i dag av som justisminister. Video: NTB Scanpix. (dagbladet.no 20.3.2018).)

(Anm: En regel for Sylvi Listhaug, en annen for alle andre. Erna Solberg har aldri hatt kontroll - og har det heller ikke nå. Ernas doble standarder. (dagbladet.no 20.3.2018).)

- Prinsipp til sals. (- Å ta statsborgarskapet frå eit menneske er ei alvorleg sak. Listhaug, og regjeringa, meiner det kan gjerast administrativt, raskt og effektivt. Opposisjonen meiner ein slik dom må fellast av ein lovbunden rett.)

(Anm: Prinsipp til sals | Andreas Skartveit. Om vi ser oss rundt, ser vi ein tendens i fleire land til at makta blir flytta frå rettssalane og inn i regjeringskontora. Å sjå det norske Høgre i dette selskapet er litt uventa. Vår rettsstat byggjer på ein del prinsipp. Eitt av dei er at dommar som er tunge og viktige for borgarar og individ skal fellast i ein lovbunden rett, med reglar for prosess, prosedyre og partsrepresentasjon, ikkje i ein administrasjon. Engelskmennene talar om «The rule of law». Utviklinga av rettsstaten innebar at domsmakt vart flytta frå mektige embetsverk og ut i rettssalane. Om vi ser bort frå Sylvi Listhaugs uhyrlege framferd, og hennar strev med å angre og be om orsaking, så er det strid om dette prinsippet saka handlar om, med justisministeren og hennar regjering i hovudrolla. Å ta statsborgarskapet frå eit menneske er ei alvorleg sak. Listhaug, og regjeringa, meiner det kan gjerast administrativt, raskt og effektivt. Opposisjonen meiner ein slik dom må fellast av ein lovbunden rett. (aftenposten.no 18.3.2018).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Ernas siste ord fikk opposisjonen til å rase. Det kokte over da statsministeren refset retorikken til Sylvi Listhaugs motstandere på Stortinget. Audun Lysbakken lurer på om Erna Solberg har forstått noe som helst av Listhaug-saken.

(Anm: Ernas siste ord fikk opposisjonen til å rase. Det kokte over da statsministeren refset retorikken til Sylvi Listhaugs motstandere på Stortinget. Audun Lysbakken lurer på om Erna Solberg har forstått noe som helst av Listhaug-saken. (Dagbladet): - Det er en pinlig opptreden av landets statsminister. Slik oppsummerer SV-leder Audun Lysbakken Erna Solbergs innsats fra Stortingets talerstol i dag. Statsministeren var synlig forbannet på en opposisjon som fortsatt hamret løs mot Sylvi Listhaug, selv om mistillitsforslaget mot henne ikke ble noe av. (dagbladet.no 20.3.2018).)

- Retorikkeksperter er bekymret for debattklimaet etter Listhaug. Ser tendenser til økt polarisering og hardere ordbruk. (- Mener Erna bommet.) (- Særlig mener hun KrF-leder Knut Arild Hareide fant balansen med sin retorikk.)

(Anm: Retorikkeksperter er bekymret for debattklimaet etter Listhaug. Ser tendenser til økt polarisering og hardere ordbruk. Flere eksperter mener Listhaug-saken har hardnet ordskiftet i norsk politisk debatt - og advarer mot en ytterligere tilspissing. (…) Mener Erna bommet Tirsdagen startet med at Listhaug under en pressekonferanse karakteriserte norsk politikk som en barnehage, Ap-leder Jonas Gahr Støre som en katastrofe for landet og KrF som et parti uten ryggrad. Det utløste både krav om en anstendig debatt og påstander om uanstendig oppførsel i den påfølgende debatten på Stortinget. Statsminister Erna Solberg (H) ba opposisjonen tenke over sin egen debattform og om den var anstendig. Maria Isaksson mener imidlertid Solberg bommer på kritikken av opposisjonspartiene – som hun mener holdt seg på riktig side av «anstendighetslinjen». – Opposisjonen var skarpe, men det var likevel en bevissthet der. Jeg synes Solberg gikk for langt i å innta den moderlige og dempende rollen. Baksiden av den rollen er at man blir for flegmatisk. Hun viste ikke klokskap der, mener Isaksson. Særlig mener hun KrF-leder Knut Arild Hareide fant balansen med sin retorikk. – Han klarte å nyansere og posisjonere KrF både i forhold til Solberg og Listhaug, han brukte dobbeltkommunikasjon hele veien og han klarte på en ganske tydelig og elegant måte å vri ansvaret fra KrF og tilbake til Solberg. Det fortjener ros, sier Isaksson. (medier24.no 21.3.2018).)

- Norge er ikke lenger et menneskerettslig fyrtårn!

(Anm: Norge er ikke lenger et menneskerettslig fyrtårn! | Geir Kjell Andersland, jurist og Venstre-politiker. Nå er vi ikke lenger noe forbilde. Snarere fremstår Norge ved flere tilfeller som en bremsekloss. Aftenpostens Asia-korrespondent Jørgen Lohne har 26. juli en tankevekkende artikkel om hvordan Kina knebler sine menneskerettighetsforkjempere. Nå kan man neppe vente seg noe annet fra et diktatur som Kina. Desto verre er det da hvor lett spill Kina får fordi verden for øvrig, herunder Norge, ikke synes å bry seg. En slik observasjon står i grell kontrast til statsminister Erna Solbergs uttalelse tidligere i sommer om at Norge fortsatt skal være «et fyrverkeri for menneskerettigheter». (aftenposten.no 27.7.2017).)

(Anm: Hvem er denne mannen? Kinesisk suksess med knebling. | Aftenpostens Korrespondent Jørgen Lohne. BEIJING (Aftenposten): Liu Xiaobos skjebne vitner om hvordan Kina nådeløst knebler all opposisjon – og med suksess krever at omverdenen tier. (aftenposten.no 25.7.2017).)'

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Journalistikk trenger frilansere, og frilansere trenger beskyttelse. (- The Uncounted.)

(Anm: Journalism Needs Freelancers, and Freelancers Need Protection. Azmat Khan and her colleague Anand Gopal did what no one had done before: they spent 18 months systematically researching unrecorded civilian deaths by anti-ISIS airstrikes by going door to door in some Iraqi towns in search of the truth. Their groundbreaking investigation culminated in “The Uncounted,” a fearless in-depth report for the New York Times Magazine which not only sparked widespread criticism from across the political spectrum, but also forced the Pentagon to answer some of the tough questions they’d long avoided. (opensocietyfoundations.org 23.2.2018).)

(Anm: The Uncounted. By AZMAT KHAN and ANAND GOPAL NOV. 16, 2017 (nytimes.com).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelfirma stanset forskers foredrag. Flere norske forskere har opplevd at legemiddelselskaper prøver å hindre uønskede forskningsresultater i å bli kjent.

(Anm: Legemiddelfirma stanset forskers foredrag. Flere norske forskere har opplevd at legemiddelselskaper prøver å hindre uønskede forskningsresultater i å bli kjent. Det gikk ikke helt som forventet i studien som professor Per Farup ved NTNU var med å gjennomføre. Han skulle undersøke virkningen av en ny magesyrehemmende medisin på pasienter med magesår. Men så dukket et uforutsett problem opp. – Effekten av medikamentet var god, men studien ble stoppet fordi fem pasienter fikk forbigående leverskade. Det var opplagt at dette ikke ville bli noe legemiddel, sier Farup til forskning.no. – Jeg mente at resultatene burde publiseres for å forhindre at andre skulle gjøre undersøkelser med det samme stoffet, uten å vite at det var giftig for leveren. Men firmaet som hadde tatt initiativet til studien og som dekket utgiftene ville ikke offentliggjøre resultatene. Etter mye om og men fikk Farup likevel tak i dataene, som han så skulle presentere på en forskerkongress. Men igjen stakk firmaet kjepper i hjulene. Helt overraskende fikk Farup beskjed fra kongressarrangørene om at produsenten hadde avlyst presentasjonen hans. Farup holdt foredraget likevel, og til slutt fikk han også publisert resultatene i et vitenskapelig tidsskrift. Noen år senere opplevde professoren noe lignende: Et medikament hadde ingen effekt, og legemiddelfirmaet ville ikke offentliggjøre resultatene. Men den gangen lyktes han ikke med å få tak i dataene. De ligger antagelig fortsatt og samler støv i en eller annen skuff. (...) Les mer: Når forskernes taushet tar liv (forskning.no 10.6 2015).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Innenfor administrasjon har jeg merket meg at for eksempel Statens Legemiddelverk ikke har tatt noen hensyn til mine høringsuttalelser, selv om det ikke er andre i Norge med eksperimentell kompetanse innen feltet.

(Anm: Økonomiske interesser fra farmasøytisk industri har påvirket klinikere, forskere og kanskje også administratorer. Det store forbruket av protonpumpehemmere (PPI) hos særlig yngre er betenkelig – og må være basert på manglende biologisk forståelse fra alle nivåer i helsevesenet. (…) - Innenfor administrasjon har jeg merket meg at for eksempel Statens Legemiddelverk ikke har tatt noen hensyn til mine høringsuttalelser, selv om det ikke er andre i Norge med eksperimentell kompetanse innen feltet. (dagensmedisin.no 17.6.2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Døde forgjeves i forskningsprosjekt. Eiler Wang døde brått av medisinen han testet i et forskningsprosjekt. Sønnen Asle Wang og barnebarnet Sølve Kristoffer Wang mener det er en forbrytelse at legemiddelfirmaet lot være å fortelle verden hvor farlig Vioxx var. Tusenvis mistet livet da pillen kom på markedet.

(Anm: Døde forgjeves i forskningsprosjekt. Eiler Wang døde brått av medisinen han testet i et forskningsprosjekt. Sønnen Asle Wang og barnebarnet Sølve Kristoffer Wang mener det er en forbrytelse at legemiddelfirmaet lot være å fortelle verden hvor farlig Vioxx var. Tusenvis mistet livet da pillen kom på markedet. (…) Dødelig hjerteinfarkt Eiler Wang deltok i Vigor-studien, som testet en ny medisin som skulle lindre leddgikten. Sønnen merket ingen forskjell på faren etter at han begynte på den ukjente medisinen Vioxx. Men faren var ikke den som klaget i utide. Da han fikk Vioxx ble han bedre av leddgikten, står det i legenes papirer. Men han ble også slapp og svimmel i perioder. Fem måneder etter at han først fikk medisinen, var han død. Obduksjonen viste at han sannsynligvis hadde hatt hjerteinfarkt før han ble med i studien, og dermed var i faresonen for et nytt. Norsk pasientskadeerstatning er likevel klar på at Vioxx medvirket til at det neste hjerteinfarktet ble fatalt. Wang-familien fikk erstatning. Dødsfallene og skadene til pasientene i forskningsprosjektet avslørte at medisinen ga dem langt høyere risiko for hjerteinfarkt. Vioxx økte også risikoen for hjerneslag og andre skader. (forskning.no 8.6 2015).)

(Anm: Vioxx - informasjon vs kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

- Å banne på sykehuset. – For en drøy uke siden publiserte Tidsskriftet en artikkel der to unge leger tenkte høyt om fremtidens legerolle. Det ble vanskelig, og nå er artikkelen fjernet fra nett. Hva har skjedd? (- Midt i debatten Are Brean. Redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening. Tidsskriftet trakk et intervju om fremtidens legerolle på grunn av hets.)

(Anm: Å banne på sykehuset. – For en drøy uke siden publiserte Tidsskriftet en artikkel der to unge leger tenkte høyt om fremtidens legerolle. Det ble vanskelig, og nå er artikkelen fjernet fra nett. Hva har skjedd? – For å ta med litt bakgrunn: Legeforeningen har hatt et prosjekt, «Fremtidens legerolle» eller noe sånt, gående. Vi er et medlemsblad under Redaktørplakaten, og så har foreningen noen sider til foreningsinfo bakerst i papirbladet – det var der artikkelen ble trykket. Jeg så den da den kom, og tenkte ikke mer over det. Etter publisering ble jeg kontaktet av Samfunnspolitisk avdeling i Legeforeningen, som da ønsket artikkelen fjernet fra nett. – Hvorfor det? – Bakgrunnen var at de intervjuede legene hadde følt seg hetset i sosiale medier. – I intervjuet sier turnuslege Ida Susanne Fattah for eksempel: «Vi jobber veldig adskilt som helsepersonell i dag. […] Man kunne tenkt seg at man heller gikk mot én bredere yrkesgruppe.» Det ble for sterk kost? – Flere av disse uttalelsene ble av enkelte sett på som veldig kontroversielle. Ryggmargsrefleksen for meg som redaktør er at jeg ikke ønsker å fjerne noe fra nettet, men jeg søkte råd hos Redaktørforeningen, som mente disse sidene til Legeforeningen mer eller mindre er å regne som reklame. Det blir som hvis en annonsør ber meg fjerne en annonse. Det er det lavere terskel for, og det ønsket etterkom jeg da på nett. (morgenbladet.no 1.12.2017).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt?

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

- Forskningsfriheden er til debat igjen. Flere forskere har oplevet, at deres forskning er blevet manipuleret af ministerier og styrelser. (- Ledelsesstruktur er problemet.)

(Anm: Forskningsfriheden er til debat igjen. Flere forskere har oplevet, at deres forskning er blevet manipuleret af ministerier og styrelser. Ledelsesstrukturen kritiseres. Danmark ligger lavt i målinger på forskningsfrihed i EU. Det kunne Videnskab.dk fortælle i efteråret. (…) Fredag kunne Politiken berette om flere forskere, der har oplevet, at de har været udsat for politisk pres. Politiken har spurgt 5.000 forskere, hvoraf 1.200 har udført forskning for ministerier eller styrelser. Af de 1.200 svarer knap 8 procent, at de »har oplevet, at ministerier eller styrelser ændrer i den endelige rapport, så væsentlige tal, grafer eller konklusioner er blevet udeladt i den endelige, offentliggjorte udgave af rapporten,« skriver Politiken. Undersøgelsen kommer i kølvandet på flere opsigtsvækkende historier om forskning, der er blevet kritiseret for indblanding og censur fra ministerier og styrelser, blandt andet den såkaldte Gylle-gate fra 2016, hvor det kom frem, at Miljø- og Fødevareministeriet havde fordrejet forskningsresultater før vedtagelsen af Landbrugspakken. (…) Ledelsesstruktur er problemet Professor emeritus Heine Andersen fra Sociologisk Institut, Københavns Universitet, udgav i 2017 en bog om forskningsfrihed i Danmark, hvor han kritiserede forholdene for danske forskere. Du kan læse et uddrag af bogen her. (videnskab.dk 2.2.2018).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem.

(Anm: - De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem. Dag O. Hessen mener forskerlivet minner om et rotterace der tiden går med til å skrive søknader om penger til prosjekter som må oppfylle stadig strengere krav til kortsiktig nytte. Samtidig øker den kommersielle innflytelsen over akademia, mens politikere flere steder i verden ser bort fra vitenskapelige innsikter. (…) Sannhet til salgs er en beretning fra et universitetsliv der det har blitt stadig vanskeligere å forsvare slike viktige dannelsesidealer. (…) Derfor er universitetenes uavhengighet og forskningens frihet avgjørende. I siste instans angår det demokratiet selv. (respublica.no 23.2.2018).)

- Haugstad: Mange har et umodent forhold til kjøp av forskning. (- En senere ringerunde til andre universiteter og høgskoler for å finne ut hvor mange gaveprofessorater de hadde avslørte at det hadde man ikke oversikt over, og den tok lang tid å fremskaffe. — Kan hende bør man ha en kampanje for å freshe opp oppdragskontraktene og fokus på dette.)

(Anm: Haugstad: Mange har et umodent forhold til kjøp av forskning. Ekstern styring av forskning er et alvorlig problem, mener avgått statssekretær Bjørn Haugstad. (…) En senere ringerunde til andre universiteter og høgskoler for å finne ut hvor mange gaveprofessorater de hadde avslørte at det hadde man ikke oversikt over, og den tok lang tid å fremskaffe. — Kan hende bør man ha en kampanje for å freshe opp oppdragskontraktene og fokus på dette. (pahoyden.no 5.3.2018).)

- Folkesykdommene som ikke prioriteres.

(Anm: Folkesykdommene som ikke prioriteres. (…) Sykdommene som koster samfunnet mest: De ikke-dødelige sykdommene som muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser Til sammenligning mottar forskning innen kreft og hjerte/karlidelser 13 til 76 ganger større bevilgninger innen alle programområder. (aftenposten.no 2.2.2018).)

- Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes.

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Mangel på ytringsfrihet i forsvarsforskningen. (- Hvorfor får Heier en ytringsfrihetspris, og ikke en forskningsformidlingspris?) (- Har de ikke ytringsfrihet der? Som ansatt på en høgskole har jo Heier lovfestet akademisk frihet, som gir han rett og mulighet til å formidle resultatene sine fritt.)

(Anm: Mangel på ytringsfrihet i forsvarsforskningen | Nina Kristiansen. Forsker fikk ytringsfrihetspris, men gjorde bare det alle forskere skal ha frihet til å gjøre: formidle egne resultater. Oberstløytnant og forsker Tormod Heier fra Forsvarets høgskole fikk Ossietzkyprisen 2017. Den gir foreningen norske PEN til personer som har gjort en fremragende innsats for ytringsfriheten. Og hvilken innsats har så Heier gjort? (…) En «motstrømsstemme» Men vent, hvorfor får Heier en ytringsfrihetspris, og ikke en forskningsformidlingspris? At forskere deler sin kunnskap, sine resultater og kritiske perspektiver er både praksis og ambisjon hos norske forskningsinstitusjoner. Juryen i PEN sier at Heier har vært en «motstrømsstemme i et konsensuspreget akademisk miljø i Forsvaret». Da er vi inne på det som er spesielt med denne forskeren. Han gjør det som står i alle strategier for god forskningskommunikasjon. Han er alle rektorers våte formidlingsdrøm. Men ikke på Forsvarets høgskole? Har de ikke ytringsfrihet der? Som ansatt på en høgskole har jo Heier lovfestet akademisk frihet, som gir han rett og mulighet til å formidle resultatene sine fritt. (aftenposten.no 8.1.2018).)

- Stortinget ber igjen om hemmeligholdte dokumenter fra Finansdepartementet. (- Nå gjør komiteen nok et forsøk.)

(Anm: Stortinget ber igjen om hemmeligholdte dokumenter fra Finansdepartementet. Kontrollkomiteen på Stortinget har prøvd å få tak i notater fra viktige møter mellom Finansdepartementet og SSB uten hell. Nå gjør komiteen nok et forsøk. Dette kommer frem i et brev komiteen har sendt til Finansdepartementet torsdag. Der ber medlemmene om at nedtegnelser fra møter mellom Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå 13. januar, 26. januar og 19. september utleveres «snarest mulig». En rekke medier har bedt om innsyn i dokumentene tidligere, men departementet har nektet å gi dem ut. Møtene har blitt vist til som tilfeller hvor tidligere SSB-sjef Christine Meyer ble advart av Finansdepartementet mot å gå for fort frem med omorganiseringen av byråets forskningsavdeling. Meyer gikk av som sjef i byrået i november etter en offentlig konflikt med Jensen som en følge av endringene Meyer ville gjøre. Meyer mener at departementet lenge støttet endringene. (vg.no 1.2.2018).)

- Trump-administrasjonen stopper "bevisbasert" program som evaluerer helseterapier og atferd. (- Retningslinjene antyder at f.eks. i stedet for å beskrive en (politisk) linje eller beslutning om "bevisbaser" vitenskap, sier CDC at de "baserer sine anbefalinger på samfunnsstandarder og ønsker." Sammenfallet med en (politisk) linje mht. de "forbudte ordene" og beslutningen om å fryse helseregisteret for atferd "bør gi oss en pause," sa Rosalyn Bertram ved University of Missouri, Kansas City, en ekspert på bevisbaser praksis for samfunnsvitenskap.) (- På hjemmesiden er det listet opp 453 programmer for helse og atferd - rettet mot alt fra avhengighet og barneoppdragelse til HIV-forebygging, ungdomsdepresjon (teen depression) og direktelinje (hotline) for selvmordsforebygging - som med strenge resultatmål har vist seg å være effektiv og ikke humbug.) (- Nettstedet til det frosne registeret er ikke tatt ned.)

(Anm: Trump administration halts ‘evidence-based’ program that evaluates behavioral health therapies. The Trump administration has abruptly halted work on a highly regarded program to help physicians, families, state and local government agencies, and others separate effective “evidence-based” treatments for substance abuse and behavioral health problems from worthless interventions. The program, called the National Registry of Evidence-Based Programs and Practices, was launched in 1997 and is run by the Substance Abuse and Mental Health Services Administration. Its website lists 453 programs in behavioral health — aimed at everything from addiction and parenting to HIV prevention, teen depression, and suicide-hotline training — that have been shown, by rigorous outcomes measures, to be effective and not quackery. The most recent were added last September. (…) The website of the now-frozen registry has not been taken down. In an online statement, SAMHSA said future work on the registry, including vetting new applications, would be moved in-house “to reconfigure its approach to identifying and disseminating evidence-based practice and programs.” (statnews.com 10.1.2018).)

(Anm: Senate health committee hosts opioid hearing with a single witness: a journalist. WASHINGTON — In its second hearing on the country’s raging drug crisis since President Trump directed the Department of Health and Human Services to declare the matter a public health emergency in October, the Senate health committee called a hearing with a single witness: a journalist. (statnews.com 9.1.2018).)

- Nytale. (- Evidensbasert og vitenskapsbasert er blant de syv ordene det amerikanske senteret for sykdomskontroll og -forebygging (Centers for Disease Control and Prevention) ikke får bruke i budsjettsøknaden som leveres i februar 2018.)

(Anm: Evidensbasert og vitenskapsbasert er blant de syv ordene det amerikanske senteret for sykdomskontroll og -forebygging (Centers for Disease Control and Prevention) ikke får bruke i budsjettsøknaden som leveres i februar 2018. Det bestemte president Donald Trumps administrasjon rett før jul. Evidensbasert anbefales erstattet med samfunnets standarder og ønsker. Utspillet var ikke helt uventet. Administrasjonen har allerede fjernet informasjon om «uønsket» forskning fra statlige nettsider, sparket flere vitenskapsråd og foreslått store budsjettkutt for nasjonale forskningsinstitusjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 8. januar 2018.)

- Økt risiko for deprimert adferd hos barnet. Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet.

(Anm: Økt risiko for deprimert adferd hos barnet. Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet. (…) Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet. ... SAMMENHENG: Forskerne de finner en assosiasjon mellom bruk av SSRI sent i svangerskapet og økt risiko for engstelig eller deprimert atferd når barnet er fem år. (dagensmedisin.no 24.1.2018).)

- Prenatal (under graviditet) bruk av antidepressiva og barns motoriske utvikling: En metaanalyse. (- KONKLUSJONER: En liten økt risiko for dårligere motorisk utvikling kan forekomme for barn som er utsatt for antidepressiva under graviditet.)

(Anm: Prenatal antidepressant Exposure and Child Motor Development: A Meta-analysis. Abstract CONTEXT: There is increasing use of antidepressants in pregnancy and hence children exposed in utero. Contradictory studies exist in the literature in which researchers report on the potential impact of antenatal antidepressant exposure on subsequent child motor development. (…) LIMITATIONS: There was variation in the measurement both of exposure and motor development across the identified study, and few followed up to later childhood or beyond. CONCLUSIONS: A small increased risk of poorer motor development may exist for children who are exposed to antidepressant medications during pregnancy. However, the marked methodological variation among studies and the limited control for possible confounds warrants cautious interpretation of these findings. Pediatrics. 2018 Jun 21. pii: e20180356.)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. (Transgenerational Effects of Two Antidepressants.) De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaxine (venlafaksin; Efexor; Effexor) kan vise seg å være en ekte miljøtrussel pga. akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observert over generasjoner.)

(Anm: Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Venlafaxine (venlafaksin; Efexor; Effexor etc.)-eksponeringen reduserte avkomstallet (etterkommere) F0-daphnider og resulterte i legemiddeltoleranse hos F1-generasjonen. Sertralin (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: case-control-studie. (- Risikoen for demens økte med større eksponering for antidepressiva, urologiske og antiparkinson legemidler med en ACB score på 3. Dette resultatet ble også observert for eksponering 15-20 år før en diagnose.)

(Anm: Antikolinerge legemidler og risiko for demens: case-control-studie. (Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study.) (…) Risikoen for demens økte med større eksponering for antidepressiva, urologiske og antiparkinson legemidler med en ACB score på 3. Dette resultatet ble også observert for eksponering 15-20 år før en diagnose. (The risk of dementia increased with greater exposure for antidepressant, urological, and antiparkinson drugs with an ACB score of 3. This result was also observed for exposure 15-20 years before a diagnosis.) BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

- Observasjonsstudie av nesten 9000 pasienter fant at de som ble foreskrevet antidepressiva ved utskrivning fra sykehus etter et hjerteinfarkt hadde 66 % større dødelighetsrisiko ett år senere enn pasienter som ikke ble foreskrevet legemidlene.

(Anm: Observasjonsstudie av nesten 9000 pasienter fant at de som ble foreskrevet antidepressiva ved utskrivning fra sykehus etter et hjerteinfarkt hadde 66 % større dødelighetsrisiko ett år senere enn pasienter som ikke ble foreskrevet legemidlene, selv om de bemerket at årsaken ikke nødvendigvis er relatert direkte til antidepressiva. (Heart attack patients prescribed antidepressants have lower survival rates.) (news-medical.net 5.3.2018).)

- Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon. (- SREBP er meget viktig for å regulere produksjon både av kolesterol og av ulike fett-stoffer i kroppens celler. Kolesterol og andre fett-stoffer er viktig for at nevroner skal utvikle seg og fungere normalt, men har også en rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom.)

(Anm: Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon. (...) På det molekylære planet tok Ræder i bruk cellestudier og moderne genteknologiske metoder for å vise at de store gruppene av psykiatriske medisiner (antipsykotika og antidepressiva, inkludert SSRI-medikamenter) virker på fettomsetningen i kroppen gjennom en transkripsjonsfaktor kalt SREBP (steroid reseptor-element bindende protein). SREBP er meget viktig for å regulere produksjon både av kolesterol og av ulike fett-stoffer i kroppens celler. Kolesterol og andre fett-stoffer er viktig for at nevroner skal utvikle seg og fungere normalt, men har også en rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom. (...) NY DOKTORGRAD (uib.no (23.9.2006).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Svekket mitokondriell fettsyresyntese fører til nevrogenerasjon i mus.

(Anm: Impaired mitochondrial fatty acid synthesis leads to neurodegeneration in mice. Abstract There has been a growing interest towards mitochondrial fatty acid synthesis (mtFAS) since the recent discovery of a neurodegenerative human disorder termed MEPAN (mitochondrial enoyl reductase protein associated neurodegeneration), caused by mutations in the mitochondrial enoyl-CoA/ACP (acyl carrier protein) reductase (MECR) carrying out the last step of mtFAS. (…) Our work sheds a light on the mechanisms of neurodegeneration caused by mtFAS deficiency and provides a test bed for future treatment approaches. J Neurosci. 2018 Sep 28. pii: 3514-17.)

- Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon. (- SREBP er meget viktig for å regulere produksjon både av kolesterol og av ulike fett-stoffer i kroppens celler. Kolesterol og andre fett-stoffer er viktig for at nevroner skal utvikle seg og fungere normalt, men har også en rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom.)

(Anm: Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon. (...) På det molekylære planet tok Ræder i bruk cellestudier og moderne genteknologiske metoder for å vise at de store gruppene av psykiatriske medisiner (antipsykotika og antidepressiva, inkludert SSRI-medikamenter) virker på fettomsetningen i kroppen gjennom en transkripsjonsfaktor kalt SREBP (steroid reseptor-element bindende protein). SREBP er meget viktig for å regulere produksjon både av kolesterol og av ulike fett-stoffer i kroppens celler. Kolesterol og andre fett-stoffer er viktig for at nevroner skal utvikle seg og fungere normalt, men har også en rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom. (...) NY DOKTORGRAD (uib.no (23.9.2006).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Svekket mitokondriell fettsyresyntese fører til nevrogenerasjon i mus.

(Anm: Impaired mitochondrial fatty acid synthesis leads to neurodegeneration in mice. Abstract There has been a growing interest towards mitochondrial fatty acid synthesis (mtFAS) since the recent discovery of a neurodegenerative human disorder termed MEPAN (mitochondrial enoyl reductase protein associated neurodegeneration), caused by mutations in the mitochondrial enoyl-CoA/ACP (acyl carrier protein) reductase (MECR) carrying out the last step of mtFAS. (…) Our work sheds a light on the mechanisms of neurodegeneration caused by mtFAS deficiency and provides a test bed for future treatment approaches. J Neurosci. 2018 Sep 28. pii: 3514-17.)

- Konklusjon Utbredt bruk av antidepressiva kan bidra til langvarig økt risiko for vektøkning på befolkningsnivå. Potensialet for vektøkning bør vurderes når behandling med antidepressiva er indikert.

(Anm: Antidepressant utilisation and incidence of weight gain during 10 years’ follow-up: population based cohort study. Abstract Objective To evaluate the long term association between antidepressant prescribing and body weight. (…) Conclusion Widespread utilisation of antidepressants may be contributing to long term increased risk of weight gain at population level. The potential for weight gain should be considered when antidepressant treatment is indicated. BMJ 2018;361:k1951 (Published 23 May 2018).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet. ... SAMMENHENG: Forskerne de finner en assosiasjon mellom bruk av SSRI sent i svangerskapet og økt risiko for engstelig eller deprimert atferd når barnet er fem år.

(Anm: Økt risiko for deprimert adferd hos barnet - Psykisk helse - Dagens ... https://www.dagensmedisin.no/.../okt-risiko-for-deprimert-adferd-ved-ssri-sent-i-svan... Bufret For 20 timer siden - Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet. ... SAMMENHENG: Forskerne de finner en assosiasjon mellom bruk av SSRI sent i svangerskapet og økt risiko for engstelig eller deprimert atferd når barnet er fem år. (google.no 25.1.2018).)

- Definitivt redaktørmakt. (- Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen.)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge.

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt.

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

- Legemiddelindustrien brukte millioner på å undertrykke debatten om høye legemiddelpriser.

(Anm: Drug Industry Spent Millions To Squelch Talk About High Drug Prices. Facing bipartisan hostility over high drug prices in an election year, the pharma industry’s biggest trade group boosted revenue by nearly a fourth last year and spread the millions collected among hundreds of lobbyists, politicians and patient groups, new filings show. It was the biggest surge for the Pharmaceutical Research and Manufacturers of America, known as PhRMA, since the group took battle stations to advance its interests in 2009 during the run-up to the Affordable Care Act. “Does that surprise you?” said Billy Tauzin, the former PhRMA CEO who ran the organization a decade ago as Obamacare loomed. Whenever Washington seems interested in limiting drug prices, he said, “PhRMA has always responded by increasing its resources.” (washingtonpost.com 19.12.2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

- Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc.

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Nye regler om ytringsfrihet imponerer ikke. Etikk. Nye regler om ytringsfrihet for ansatte er ikke gode nok, er hovedkonklusjonen til eksperter på varsling og ytringsfrihet.

(Anm: Nye regler om ytringsfrihet imponerer ikke. Etikk. Nye regler om ytringsfrihet for ansatte er ikke gode nok, er hovedkonklusjonen til eksperter på varsling og ytringsfrihet. Advokat Birthe Eriksen er blant ekspertene som mener Kommunaldepartementet burde hatt en mer omfattende høringsrunde før de justerte reglene for ytringsfriheten blant ansatte i staten. Tidligere denne måneden meldte Kommunaldepartementet at det har endret de etiske retningslinjene for ansatte i staten, og samtidig presisert ansattes ytringsfrihet. Det er sannsynlig at endringene også kan påvirke reglene rundt om i Kommune-Norge, selv om de formelt sett gjelder for statsansatte. De nye reglene kommer etter at Sivilombudsmannen for halvannet år siden ropte varsku om offentlig ansattes ytringsfrihet. (kommunal-rapport.no 27.7.2017).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Kampen om internett. Hvem skal ha kontroll over internett?

(Anm: Kampen om internett. Hvem skal ha kontroll over internett? Spørsmålet blir sentralt under FNs toppmøte i midten av november. (morgenbladet.no 28.10.2005).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Krav om nettnøytralitet oppheves i USA: - En katastrofe, mener det norske Forbrukerrådet.

(Anm: Protester etter opphevelse av krav om nettnøytralitet i USA. Krav om nettnøytralitet oppheves i USA: - En katastrofe, mener det norske Forbrukerrådet. Protester etter at Federal Communications Commission (FCC) vil tillate forskjellsbehandling av nettsteder i USA. (dagbladet.no 14.12.2017).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Demokratiets trojanske hest. (- Jeg mener vi har laget et verktøy som river i stykker måten samfunnet fungerer på.) (- Et system som med sine «likes» og tilbakemeldinger «hele tiden forer hjernens belønningssystem». Ja, som i verste fall «kan manipulere mengder av mennesker», er den nådeløse analysen fra mannen på Facebooks innside.)

(Anm:Demokratiets trojanske hest | Harald Stanghelle. En trojansk hest har lurt seg innenfor murene som verner vår demokratiske landsby. Bekjennende syndere kan være verdt å lytte til. Spesielt når historien kommer fra innsiden av et lukket system. Og det er nettopp en slik historie Facebook-veteranen Chamath Palihapitiya har fortalt på Stanford Graduate School of Business: «Jeg mener vi har laget et verktøy som river i stykker måten samfunnet fungerer på», sier mannen som fra 2007 var sjef for brukervekst i Facebook. Et system som med sine «likes» og tilbakemeldinger «hele tiden forer hjernens belønningssystem». Ja, som i verste fall «kan manipulere mengder av mennesker», er den nådeløse analysen fra mannen på Facebooks innside. (aftenposten.no 31.12.2017).)

- Aker stanset lønnen til forfatter: – Helt forkastelig, mener forfatterforening. Aker stanset lønnen til forfatter Henrik H. Langeland etter krangel om innhold i boken om industrikonsernet.

(Anm: Aker stanset lønnen til forfatter: – Helt forkastelig, mener forfatterforening. Aker stanset lønnen til forfatter Henrik H. Langeland etter krangel om innhold i boken om industrikonsernet. Forfatter Henrik H. Langelands jubileumsbok om industrikonsernet Aker falt ifølge Langeland ikke i smak hos hovedeier Kjell Inge Røkke. Nå er den stanset av Aker. Underveis endte prosjektet i krangel om lønn, beskyldninger om trusler, ubesvarte telefonoppringninger og dragkamp om over 200 endringer i manus. Les alt om krangelen her: Brukte over to år på å skrive bok om Kjell Inge Røkkes Aker – nå er den stoppet. (dn.no 19.11.2017).)

- Hver tiende kommentar på Facebook-sidene til TV 2 og NRK er hatefull. (- De foreløpige tallene viser at av 1.000 tilfeldig spurte Facebook-brukere sier 53 prosent at de ikke orker å delta i debatter på grunn av den negative tonen. Det er flest kvinner som trekker seg. – Dette er et kjempeproblem. En stor del av dagens meningsutveksling er flyttet over på sosiale medier. Dette er et demokratisk problem, slår Bjurstrøm fast.)

(Anm: Hver tiende kommentar på Facebook-sidene til TV 2 og NRK er hatefull. Av 2.000 kommentarer som ble publisert på Facebook-sidene til NRK og TV 2, var 200 hatefulle, viser en ny rapport. – Det er veldig mye. Jeg er overrasket over omfanget, særlig i lys av at dette gjelder en allerede redigert debatt, sier likestillingsombud Hanne Bjurstrøm til NTB. Det er Likestillings- og diskrimineringsombudet som står bak rapporten som skal legges fram på LDOs årskonferanse tirsdag, med blant andre statsminister Erna Solberg (H) til stede. Rapporten er den første i sitt slag i Norge. (…) Flest menn Menn er klart overrepresentert som avsendere av hatytringer. Ifølge rapporten står en mannlig Facebook-profil bak 148 av de 200 hatytringene, 73 prosent, i undersøkelsen. Til sammenligning har kvinner skrevet nesten halvparten (45 prosent) av det totale antallet kommentarer som er undersøkt. (journalisten.no 28.11.2017).)

- Rundt halvparten av antall likes til hatske kommentarer på Facebook ble skapt av bare rundt 5 prosent av Facebook-brukerkontoene, ifølge studien som er gjort av IT-ekspert Philip Kreissel og med bistand fra Institute for Strategic Dialogue i London.

(Anm: Det er et lite mindretall som står bak veksten av hatske ytringer på nettet, viser europeisk studie. 25 prosent av alle «likes» til slike kommentarer på Facebook kommer fra 1 prosent av brukerne. Et lite mindretall av nettbrukerne er ansvarlig for en stor andel av hatske utfall på internett, viser en analyse av flere tusener innlegg og kommentarer. Rundt halvparten av antall likes til hatske kommentarer på Facebook ble skapt av bare rundt 5 prosent av Facebook-brukerkontoene, ifølge studien som er gjort av IT-ekspert Philip Kreissel og med bistand fra Institute for Strategic Dialogue i London. (medier24.no 22.2.2018).)

- Listhaug hemmeligholder 19 Vanunu-dokumenter. Innvandringsministeren nekter å gi innsyn i alle dokumenter om den israelske atomvarsleren Mordechai Vanunus søknad om å få komme til Norge.

(Anm: Listhaug hemmeligholder 19 Vanunu-dokumenter. Innvandringsministeren nekter å gi innsyn i alle dokumenter om den israelske atomvarsleren Mordechai Vanunus søknad om å få komme til Norge. TV 2 har tidligere avslørt at Vanunus søknad om familiegjenforening med sin sin norske ektefelle, bibelforsker Kristin Joachimsen, har ligget på Listhaugs bord i 15 måneder. Ekteparet søkte UDI om familiegjenforening for to år siden, men til tross for at vanlig behandlingstid er tre måneder, har de fortsatt ikke fått svar. Krever åpenhet Sp-topp Liv Signe Navarsete rettet sterk kritikk mot Listhaug etter avsløringen. – Her må statsråden være adskillig mer åpen i sin forklaring på hvorfor søknaden har ligget i 15 måneder. Det hører ikke hjemme noen steder, raste Navarsete. (tv2.no 23.9.2017).)

- Ekspert frykter undergraving av maktkritisk journalistikk. Ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf mener det er problematisk dersom Det hvite hus bidrar til å undergrave maktkritisk journalistikk.

(Anm: Ekspert frykter undergraving av maktkritisk journalistikk. Ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf mener det er problematisk dersom Det hvite hus bidrar til å undergrave maktkritisk journalistikk. (…) På brifingen antydet Spicer at Trump i størst mulig grad vil kommunisere direkte med folket framfor de tradisjonelle mediene, skriver VG. (hegnar.no 22.1.2017).)

(Anm: Trump anklages for oppmuntring til vold mot journalister. Donald Trump møter kraftig fordømmelse for å ha tvitret en redigert video der han fysisk hamrer løs på en mann som har fått hodet erstattet av CNNs logo. (…) I den 28 sekunder lange snutten, som stammer fra et ti år gammelt mediestunt, slår Trump ned en dresskledd mann ved siden av en brytering. (medier24.no 3.7.2017).)

(Anm: Åpenhet og kritikk har lav status i offentlig sektor. Knebling i strid med Grunnloven. (…) NORGES LOVER: Gjelder også for byråkrater og politikere. (dagbladet.no 23.6.2017).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

- Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare."

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fjernet nettsider om klimaendringer og homofiles rettigheter. (…) Det melder det politiske nettstedet The Hill, som skriver at det er et tegn på at den nye regjeringen vil bruke mindre tid og oppmerksomhet på klimasaken. Tidligere var nettsiden spekket med informasjon om klimaendringer og lovnader om at Obama-administrasjonen ville jobbe for å redusere utslippene. (tv2.no 20.1.2017).)

(Anm: Terje Carlsen. Mediedebatt: Polemikk er en risky business. Kommentar: Kan medier stenge ute dem som ikke er like dannede som Jonas Gahr Støre? (journalisten.no 25.8.2015).)

(Anm: Rett til informasjon og innsyn. Personvern på 1-2-3. (datatilsynet.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

- Et forsvar for hykleren: Klima, moralisering, liv og lære.

(Anm Av David Chelsom Vogt. Et forsvar for hykleren: Klima, moralisering, liv og lære. (…) Mot slutten vil jeg vise at det er klimaproblemets konsekvensetiske karakter som gjør at hykleri i seg selv her er irrelevant – det er ens totale bidrag til å løse klimaproblemet som er av betydning. Norsk filosofisk tidsskrift 03 / 2017 (Volum 51) Side: 103-113.)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Rettslig moralisme og retten til ytringsfrihet. (- Det finnes en rekke politiske og religiøse synspunkter som det vil være moralsk sett galt å ytre. (- Noen forsvarer en form for rettslig moralisme som innebærer at hatefulle ytringer er umoralske handlinger, som bør forbys eller kriminaliseres.)

(Anm: Av Kristian Skagen Ekeli. Rettslig moralisme og retten til ytringsfrihet. 1. Innledning1 Det finnes en rekke politiske og religiøse synspunkter som det vil være moralsk sett galt å ytre. Hatefulle ytringer, som rasistiske og islamofobiske ytringer, er et mye omtalt eksempel både i den offentlige og den akademiske debatten om ytringsfrihet. Det er vanlig å anta at hatefulle ytringer er ytringer som formidler, sprer eller forsvarer politiske eller religiøse synspunkter som krenker andre personer og deres verdighet. Det er bred enighet om at slike ytringer eller talehandlinger ofte er moralsk sett gale, fordi vi har en pro tanto moralsk plikt til ikke å krenke andre personer og deres verdighet. Her stopper imidlertid enigheten i den filosofiske og juridiske debatten om ytringsfrihet og hatefulle ytringer. Noen forsvarer en form for rettslig moralisme som innebærer at hatefulle ytringer er umoralske handlinger, som bør forbys eller kriminaliseres. (…) Norsk filosofisk tidsskrift 03 / 2017 (Volum 51)Side: 114-129.)

(Anm Av Trygve Lavik Hva er moralisme? Norsk filosofisk tidsskrift 03 / 2017 (Volum 51) Side: 81-91.)

(Anm Av Espen Gamlund og Sveinung Sundfør Sivertsen. Introduksjon. Moralisering. Norsk filosofisk tidsskrift 03 / 2017 (Volum 51) Side: 77-80.)

(Anm Av Jens Erik Paulsen. Moralpolitiet. Norsk filosofisk tidsskrift 03 / 2017 (Volum 51) Side: 130-141.)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

- Millioner av velgjørerkroner bidrar til finansiering av journalistikken. Hvor uavhengig gjør det oss? (- Google blir sittende på begge sider av bordet. På den ene siden får de motbør fra medieledere som kritiserer søkegiganten for å tappe annonsemarkedet og ikke betale skatt. På den andre siden har de etablert DNI som gir støtte til innovasjon.)

(Anm: Millioner av velgjørerkroner bidrar til finansiering av journalistikken. Hvor uavhengig gjør det oss? Uten 200.000 kroner fra Fritt Ord, ville ikke Stavanger Aftenblads dybdejournalistikk om ytringsfrihet blitt noe av, forteller journalist Jan Zahl til NRK tidligere i år. Sammen med kollega Finn Våga har han sprengt reisebudsjettet i mediehuset som i 2015 omsatte for 425 millioner kroner. (…) Det er ikke gitt at det er negativt. Likevel er det skepsis til å ta i mot penger fra andre for å gjennomføre redaksjonelle arbeider. (…) LES OGSÅ: Google-fond lokker med nye millioner i støtte til digitaljournalistikk (…)  Google blir sittende på begge sider av bordet. På den ene siden får de motbør fra medieledere som kritiserer søkegiganten for å tappe annonsemarkedet og ikke betale skatt. På den andre siden har de etablert DNI som gir støtte til innovasjon. Chinappa er bekvem med den rollen. Og selv om DNI er mer enn bare fondet, forstår han godt at det er pengene det fokuseres på. (journalisten.no 12.7.2017).)

(Anm: Institusjonen Fritt OrdInstitusjonen (mintankesmie.no).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- Google fortsetter å drysse penger over medier og journalistikk: Har gitt 650 millioner - og nå vil teknogiganten gi mer.

(Anm: Google fortsetter å drysse penger over medier og journalistikk: Har gitt 650 millioner - og nå vil teknogiganten gi mer. Googles Digital News Initiative ønsker å støtte norske mediehus med penger til gode ideer for digital journalistikk. (medier24.no 13.9.2017).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Hatet og fryktet medieeventyr. God journalistikk er farlig. Derfor kreves TV-kanalen Al Jazeera stengt.

(Anm: Hatet og fryktet medieeventyr. God journalistikk er farlig. Derfor kreves TV-kanalen Al Jazeera stengt. Kravet kommer fra den mektige arabiske koalisjonen som med president Donald Trumps entusiastiske twitter-støtte nå har isolert den lille ørkenstaten Qatar. Felles for landene som støtter kravet, er at de hater og frykter fri nyhetsformidling. Så er da også samtlige av dem autoritære stater, med USA-yndlingen Saudi-Aarabia som verstingen. «Forsøket på å bringe Al Jazeera til taushet er et forsøk på å bringe regionens uavhengige journalistikk til taushet og til å utfordre alles frihet til å bli hørt og til å bli informert», skriver nyhetskanalens 3000 medarbeidere i et sterkt, åpent brev som The New York Times har offentliggjort. (aftenposten.no 29.6.2017).)

–  Undersøkjande journalist Kristinn Hrafnsson: – Google sende alle e-postane mine til FBI.

(Anm: Undersøkjande journalist Kristinn Hrafnsson: – Google sende alle e-postane mine til FBI. Den prisløna islandske journalisten Kristinn Hrafnsson fortel at alle e-postane hans og alt han hadde i google-universet vart sendt til FBI, etter at FBI hadde bede Google om det. – Eg fekk melding frå Google om at dei hadde gjeve all informasjonen dei hadde om meg til FBI. Dette inkluderte heile e-postmappa mi i Gmail og i Google-universet mitt, fortel Kristinn Hrafnsson. FBI fekk kort og godt ein kopi av alle metadataa han hadde hjå Google. Hrafnsson fekk vita dette i forfjor. – Google fekk ordre frå ein hemmeleg domstol om å utlevera dataa, og fortalde meg som kunde om dette etterpå, opplyser Hrafnsson. Den islandske journalisten har ikkje fått innsyn i kvifor USA sin føderale etat for etterforsking av kriminalitet har ynskt å leggja beslag på ein kopi av all denne informasjonen om han. Sjølv er han overtydd om at det har med etterforskinga av Julian Assange å gjera. Hrafnsson var talsmann for Wikileaks mellom 2010 og 2017, og er framleis aktiv i organisasjonen. (framtida.no 6.8.2018).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

– Regjeringens forslag til ny straffeprosesslov kan bidra til at kilder ikke tør kontakte journalister, advarer Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. (– Det er en utbredt holdning at journalisters kildevern er et slags profesjonsbasert privilegium. Vernet er imidlertid en beskyttelse for hele samfunnets mulighet til å bli opplyst om viktige samfunnsspørsmål.)

(Anm: Ny straffelov bidrar ikke til å styrke kildevernet, mener Anine Kierulf. Regjeringens forslag til ny straffeprosesslov kan bidra til at kilder ikke tør kontakte journalister, advarer Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. (…) Fagdirektør Anine Kierulf ved Nasjonal institusjon for menneskerettigheter sier til Klassekampen at regjeringens forslag til ny straffeprosesslov kan bidra til å opprettholde usikkerhet om hvor grensa går, for at politiet kan ta beslag i journalisters kildemateriale. (…) – Det er en utbredt holdning at journalisters kildevern er et slags profesjonsbasert privilegium. Vernet er imidlertid en beskyttelse for hele samfunnets mulighet til å bli opplyst om viktige samfunnsspørsmål. Vi vet også at både påtalemakt og domstolene ofte bommer i sine vurderinger i kildevernsaker, understreker Kierulf. (journalisten.no 12.6.2017).)

- Dagens Næringsliv vant i Strasbourg: Kildevernet går foran vitneplikten, og politiet kan ikke kreve at journalister bryter det. DN-journalist Cecilie Langum Becker vant fram med sin klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

(Anm: Dagens Næringsliv vant i Strasbourg: Kildevernet går foran vitneplikten, og politiet kan ikke kreve at journalister bryter det. DN-journalist Cecilie Langum Becker vant fram med sin klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen mener kildevernet må gå foran vitneplikten. Dermed vant Dagens Næringsliv og journalist Cecilie Langum Becker fram med sin klage. Saken har sin bakgrunn i en nyhetssak fra august 2007 med tittelen «Frykter at DNO rakner», en sak som tre år senere ble sentral i etterforskningen mot en investor. Det skriver DN.no torsdagØkokrim krevde at avisa og journalist opplyste hvem kilden var, men det nektet Langum Becker. Og etter seks års ventetid i Strasbourg, har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen altså slått fast at det var berettiget: Staten kunne ikke tvinge DN til å opplyse om sine samtaler. (medier24.no 5.10.2017).)

- USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker.)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare."

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

- Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom.

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Livsviktig åpenhet om tvang i psykiatrien. (- Alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien. Men sterke krefter i helsevesenet kjemper likevel imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden.)

Livsviktig åpenhet om tvang i psykiatrien
aftenposten.no 21.5.2017
Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag og Reidun Kjelling Nybø, ass. generalsekretær i Norsk Redaktørforening

Alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien. Men sterke krefter i helsevesenet kjemper likevel imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden.

«For å verne pasientene må vi ikke bare sørge for taushet. Vi må sørge for åpenhet også.»

Slik innledet helseminister Bent Høie en kronikk i VG før jul i fjor. En måned tidligere hadde VG avslørt at norske pasienter bindes fast ulovlig i langt større grad enn det helsevesenets egne kontrollorganer har avdekket.

VG ba om innsyn i tvangsprotokollene og dermed anonymiserte utdrag fra pasientjournalene ved alle landets sykehus. 14 institusjoner ga VG innsyn. Seks nektet og sladdet så mye at opplysningene ikke kunne brukes journalistisk.

Nektet utlevering
Helsedepartementet slo fast at offentlighetsloven gjelder for anonymiserte pasientjournaler, men flere helseforetak nekter fortsatt å levere fullstendige opplysninger om tvangsbruk til VG. De er uenig i gjeldende rett.

Fra Legeforeningen og sykehusjuristene møter vi en argumentasjon som tar utgangspunkt i at man ved innsyn i pasientjournaler pr. definisjon har brutt taushetsplikten – eller står i akutt fare for å bryte den. Vi må minne om at vi her snakker om anonymiserte journaler – det vil si at man ikke skal kunne kjenne igjen enkeltpasienter. (…)

(Anm: Se debatten om åpenhet i helsevesenet: Bør journalister få innsyn i anonymiserte journaler? WEB-TV: Oslo Redaktørforening arrangerer frokostmøte om pasientjournaler og offentlighet. Bør pasientjournaler fortsatt være omfattet av offentlighetsloven? VGs avsløringer om tvangslogger i psykiatrien har aktualisert spørsmålet, og nå går debatten om hvor grensene bør gå. Mandag morgen inviterer Oslo Redaktørforening til frokostmøte og debatt om temaet. Debatten starter 08.30. Der møter du: (…) (medier24.no 22.5.2017).)

(Anm: Bjørn Hødal, kommunikasjonssjef og Jostein Vist, foretaksjurist, Sykehuset Østfold. Den livsviktige taushetsplikten. Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag og Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening vil la offentlighetsloven gi innsynsrett i pasientjournaler. Det mener vi vil svekke pasienters personvern. (…) Grunnlaget for å stille diagnoser blir dårligere. Vi risikerer at pasienter ikke oppsøker eller utsetter å oppsøke helsehjelp. Altså, vi risikerer feil behandling, forsinket behandling med redusert effekt eller at mennesker ikke får hjelp. (aftenposten.no 2.6.2017).)

- Vi trenger mer åpenhet om forholdene i helse-Norge. Anonymiserte pasientjournaler bør fortsatt omfattes av offentlighetsloven.

(Anm: Vi trenger mer åpenhet om forholdene i helse-Norge. Anonymiserte pasientjournaler bør fortsatt omfattes av offentlighetsloven. Det er snart gått halvannet år siden VGs SKUP-prisvinnende gravesak om tvangsbruk i psykisk helsevern ved norske sykehus. Saken, som er blitt karakterisert som den mest alvorlige i helsesektoren i denne stortingsperioden, avslørte ulovlig, omfattende og udokumentert beltebruk på pasienter. VGs avsløring viste at en fjerdedel av pasientene som ble lagt i belter, lå bundet fast lenger enn lovens hovedregel på åtte timer. Noen i flere måneder. Men nå kan det bli slutt på slike avsløringer. (dagbladet.no 18.8.2017).)

(Anm: Pasientjournaler og epikriser (mintankesmie.no).)

- Sammenlignet pasientjournaler med prestenotater. (– Vi er dessverre dønn avhengig av den journalistikken VG har gjort. Ofte er journalistene den rette tilsynsmyndigheten i Norge, og det er det tragiske i dette.)

Sammenlignet pasientjournaler med prestenotater
dagensmedisin.no 22.5.2017
– Jeg mener pasientjournalen kan sammenlignes med nedtegnelser av notater som gjøres av en prest i løpet av en sjelesorg eller med notater politiet måtte gjøre i samtaler med informanter, sier Lars Duvaland i Legeforeningen.

AMEDIA/OSLO: Hvor bør grensen bør gå mellom offentlighet og taushetsplikt? Skal journalister kunne be om innsyn i anonymiserte pasientjournaler?

Det var spørsmål som ble diskutert da Oslo Redaktørforening inviterte til debatt om åpenhet versus taushet i pasientjournaler.

Bakgrunnen for diskusjonen var VGs SKUP-prisvinnende avsløring om tvangsbruk i psykiatrien, hvor VG fikk innsyn fra sykehusene i sladdede tvangslogger for pasienter.

I dag er pasientjournaler omfattet av offentlighetsloven, som betyr at det er mulig å begjære innsyn i journal.

Direktør for avdeling for jus og arbeidsliv i Legeforeningen, Lars Duvaland, ønsker et sterkere vern av pasientjournalen. (…)

Helt uenig
De to fikk liten støtte av Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag:
– Jeg mener jussen i dag verner om taushetsbelagte opplysninger, sa Ina Lindahl Nyrud. (…)

Uheldig lukkethet
Kjersti Toppe (Sp), utdannet lege og medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité, ser at problemstillingen ikke er enkel.

– Vi er dessverre dønn avhengig av den journalistikken VG har gjort. Ofte er journalistene den rette tilsynsmyndigheten i Norge, og det er det tragiske i dette. Jeg ser, som Legeforeningen, at dette ikke er helt uproblematisk Men jeg er, i likhet med Bent Høie, opptatt av at helsevesenet er lukket, og vi har eksempler på dette som ikke tjener verken helsevesenet eller pasientene. Vi har også nok av eksempler på at leger beskytter legene, sa Toppe.

Hun la til at hun ikke reagerte på at VG fikk innsyn.

– Men i ettertid ser jeg at vi er nødt til å ta den prinsipielle diskusjonen, og vi bør diskutere hvor rammene går, sa Sp-politikeren. (…)

(Anm: Pasientjournaler og epikriser (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasient- og brukerombudet (Pobo) (pasientombudet) (mintankesmie.no).)

- Google skal ha stjålet informasjon og manipulerte søkeresultater

Google skal ha stjålet informasjon og manipulerte søkeresultater
nrkbeta.no 20.3.2015
Skrevet av Camilla Hellum 20. mars, 2015 10 kommentarer

Google skal ha manipulert søkeresultater til å promotere egne tjenester, viser hemmelig rapport.

Google har i lang tid vist søketreff om sine egne kommersielle tjenester høyere i resultatlista enn treff fra konkurrenter som Yelp og Amazon, kunne  Wall Street Journal (WSJ) avsløre i går.

Søkemanipulasjonen ble avdekket etter en 19-måneder lang etterforskning utført av Federal Trade Commission (FTC), et føderalt forvaltningsorgan med ansvar for å sikre konkurranseregulering og forbrukervern, helt tilbake i 2013. (…)

(Anm: How Google Skewed Search Results FTC staff report details how Google favored its own shopping, travel services over rivals (wsj.com 19.3.2015).)

(Anm: Thalidomide (Thalidomid) informasjon vs kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Ingen diskriminering på nett. Internett må opprettholdes som en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle som er tilknyttet. Det er helt sentralt at reglene som nå skal implementeres i norsk rett faktisk kommer til å opprettholde internett som en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle som er tilknyttet. (dn.no 29.3.2016).)

- Google bedt om å fjerne lenker til innhold fra én million nettsteder

Google bedt om å fjerne lenker til innhold fra én million nettsteder
tek.no 14.2.2017
NASA, Netflix, BBC og Det hvite hus er blant nettstedene som gjentatte ganger rapporteres til Google for brudd på opphavsrett.

kampen mot piratkopiering på internett mottar Google hver uke millioner av forespørsler om å fjerne innhold eller lenker til en lang rekke nettsteder som angivelig inneholder opphavsrettsbeskyttet materiale. 

Siden 10. mars 2011, da søkekjempen begynte å telle forespørsler om å fjerne innhold som kan være i strid med opphavsretten, er det totale antallet innmeldte URL-er kommet opp i milliarder. Google publiserer alle disse forespørslene i en daglig rapport.

Tek har flere ganger skrevet om nye rekorder når det gjelder fjerning av lenker til piratkopiert innhold. 

Nå er nok en milepæl passert. Tallet på enkeltvise domenenavn som er blitt innrapportert med anklager om brudd på opphavsrett passerte nylig én million, skriver Torrentfreak.

Vi snakker altså ikke om URL-er, disse beløper seg til flere milliarder totalt, men om individuelle nettsteder eller domener. (…)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

– Nettavisen-anmeldelse kan være første av sitt slag i Norge. (– Slik sosiale medier har utviklet seg er det veldig lett for folk å endre en tittel og ingress, opplyser hun.)

Nettavisen-anmeldelse kan være første av sitt slag i Norge
journalisten.no 28.4.2017
Jussforsker Anine Kierulf kan ikke komme på lignende saker i Norge.

Det er advokat Jon Wessel Aas som har innlevert anmeldelsen på vegne av Nettavisen og ønsker at politiet skal undersøke om det er blitt begått straffbare overtredelser av åndsverkloven og straffeloven med hatefulle motiver og undergraving av pressefriheten.

Her kan du lese hele anmeldelsen

Forsker Anine Kierulf forteller at det på generelt grunnlag ikke er inngitt så veldig mange sånne anmeldelser tidligere.

– Det er et relativt nytt fenomen at andre nettsteder foregir å være en avis, sier hun. Kierulf forsker på ytringsfrihet.

LES OGSÅ: Har du delt posten til venstre? Den er falsk og du risikerer at Nettavisen politianmelder deg

– Jeg kommer ikke i farten på noen lignende saker i rettsapparatet der det er snakk om brudd på åndsverksloven, men det har vært saker om forfalskninger, sier Kierulf.

Hun mener det er et spørsmål om en slik forfalskning vil bli rammet av et allerede eksisterende regelverk, som ikke i utgangspunktet var laget for denne situasjonen, men også kan brukes her. Ifølge Anine Kierulf har bruken av sosiale medier aktualisert denne problemstillingen.

– Slik sosiale medier har utviklet seg er det veldig lett for folk å endre en tittel og ingress, opplyser hun. (…)

- Sivilombudsmannen roper varsku om ansattes ytringsfrihet

Sivilombudsmannen roper varsku om ansattes ytringsfrihet
kommunal-rapport.no 12.1.2016
Kommunalministeren bør gripe inn og sikre kommunalt ansattes ytringsfrihet, mener sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. Han mener kommunene trenger en egen veileder om ytringsfrihet.

Etter å ha undersøkt en rekke forhold både i kommunal og statlig sektor, mener sivilombudsmann Aage Thor Falkanger at Kommunaldepartementet må gripe inn. (…)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kommuner må gi Excel-innsyn. Åpenhet. Kommuner må på forespørsel gi ut sammenstillinger av opplysninger i alle tilgjengelige formater. Det fastslår Sivilombudsmannen i en uttalelse om den såkalte "Excel-saken" i Lærdal. Kommuner som får krav om det, plikter som hovedregel å utarbeide sammenstillinger av opplysninger i ethvert tilgjengelig filformat. Det fastslår Sivilombudsmann Thor Aage Falkanger i en ny uttalelse som avklarer flere rettslige spørsmål om retten til innsyn i særskilte filformater. (kommunal-rapport.no 26.7.2016).)

- VG måtte kjempe for innsyn i «tvangstallene» i over et halvt år

VG måtte kjempe for innsyn i «tvangstallene» i over et halvt år
journalisten.no 23.11.2016
Journalistene Synnøve Åsebø og Mona Grivi Norman har aldri opplevd at en innsynssak må til departementet tre ganger.

I april ba VG-journalistene Mona Grivi Norman og Synnøve Åsebø om innsyn i tvangsprotokoller fra alle sykehus i Norge som bruker tvangsbelter. Åsebø forteller Journalisten at de fikk de siste protokollene utlevert for omtrent to uker siden.

Les også: Riksadvokaten vil ikke gi NRK innsyn

Det er bare et par uker siden at journalistene fikk svar på hvorfor dette har tatt tid. De fikk nyss i en e-postkorrespondanse mellom sykehusene, der de diskuterte VGs innsynskrav. Da sendte journalistene en innsynsbegjæring til Sykehuset Vestfold for å få e-postene utlevert. Det ble avslått.

– Sykehuset mente at e-postene ikke var offentlige dokumenter. Helsedepartementet var ikke enig i det, og utleverte e-postene til oss ganske kjapt, forklarer hun. 

Mens enkelte av sykehustoppene i e-postutvekslingen ifølge VG tok til orde for åpenhet, var det flere som uttrykte at dette var informasjon som ikke burde utleveres. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: BBC: Trumps advokat fikk hemmelig utbetaling fra Ukraina. Donald Trumps advokat Michael Cohen fikk i hemmelighet minst 400.000 dollar for å ordne et møte mellom Trump og Ukrainas president, ifølge BBC. Den britiske kringkasterens kilder i Kiev sier at utbetalingen, som var på i overkant av 3,2 millioner kroner etter dagens kurs, skjedde i forkant av president Petro Porosjenkos besøk i USA i juni i fjor. (aftenposten.no 23.5.2018).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Riksadvokaten vil ikke gi NRK innsyn. Får ikke innsyn i forklaringer fra vitner som var til stede da en mann døde av kvelning på Oslo legevakt. (nrk.no 23.11.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Ingen får innsyn i r-notater. Den tradisjonelle begrunnelsen for dette har vært at r-notater (og de andre dokumentene i regjeringskonferansene) er statsrådenes private dokumenter. Denne begrunnelsen har ført til at r-konferansene har utviklet seg i et slags vakuum.

Om innsyn i regjeringskonferanser (r-notater mv.)
Jussens Venner 05/2016 (side 229-275).
Ingen får innsyn i r-notater. Den tradisjonelle begrunnelsen for dette har vært at r-notater (og de andre dokumentene i regjeringskonferansene) er statsrådenes private dokumenter. Denne begrunnelsen har ført til at r-konferansene har utviklet seg i et slags vakuum. Offentlighetslovgivningen er blitt utformet uten å ta nevneverdig hensyn til eksistensen av r-dokumenter, og r-konferansene opererer på siden av offentlighetslovgivningen. Artikkelen gir oversikt over hvordan r-konferansene påvirkes av offentlighetslovgivningen, og hvilke regler som i dag gjelder for innsyn i r-dokumentene. Det undersøkes hvorvidt det er utviklet sedvanerettslige unntaksregler om innsyn i r-dokumenter. Artikkelen konkluderer med at det bare er i riksrettssaker, og antagelig ved plenarvedtak i Stortinget, at noen vil kunne kreve innsyn i r-dokumenter. Videre konkluderes det med at regjeringen ikke har taushetsplikt, men taushetsrett, om r-dokumentene, og at regjeringen derfor vil kunne velge å gi innsyn i dokumentene. Til sist konkluderer artikkelen med at det eksisterer en konstitusjonell sedvanerettslig regel om at statsmaktene har rett til et visst rom for fortrolige drøftelser. (…)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Varslervernet og ytringsfriheten er under press. (- Fafo-undersøkelsene viser også at én av fire varslere blir straffet for å ha varslet, mens halvparten av dem som mente å ha observert kritikkverdige forhold, overhodet ikke varslet i noen form. Hovedårsaken var frykt for represalier.)

Varslervernet og ytringsfriheten er under press
Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening
kommunal-rapport.no 13.10.2016
Regjeringen ønsker å styrke vernet av varslerne. Det er bra. Men forslaget til lovendringer er for puslete og har et for snevert utgangspunkt.

I en undersøkelse i 2010 fant forskningsstiftelsen Fafo ut at 49 prosent av de spurte mente at varslingen hadde resultert i forbedringer. En tilsvarende undersøkelse gjort i første kvartal i år, viste at bare 36 prosent mente det samme. På spørsmål om varslere vil varsle igjen, er det 10 prosent færre som svarer ja i 2016, sammenliknet med 2010.

Fafo-undersøkelsene viser også at én av fire varslere blir straffet for å ha varslet, mens halvparten av dem som mente å ha observert kritikkverdige forhold, overhodet ikke varslet i noen form. Hovedårsaken var frykt for represalier.

Undersøkelsene viste også at kun i 2 prosent av tilfellene var det gitt varsel til tilsynsmyndighet, og ingen hadde varslet i medier. (…)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (...) Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

–  Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.)

(Anm: – Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Vi er overbevist om at vi gjorde det vi skulle, sier Volkswagens advokat Markus Pfüeller. Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.) (dn.no 10.9.2018).)

-1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler».

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

-  VG-journalister vant Ytringsfrihetsprisen 2016».

VG-journalister vant Ytringsfrihetsprisen 2016
vg.no 1.3.2017
DRAMMEN (VG) «Prisvinnerne har satt søkelys på situasjoner som bidrar til å krenke mennesker som trenger hjelp.»

Denne saken handler om:Tvang i psykiatrien

Tirsdag ble Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern for 2016 delt ut. Blant ni nominerte gikk prisen til VG-journalistene Synnøve Åsebø og Mona Grivi Norman for deres arbeid med beltebruk og tvang ved norske helseforetak

Se det omfattende prosjektet her.

– Disse journalistene har påpekt forhold som ellers aldri ville ha blitt påpekt. Derfor er det veldig mange som har nominert dem til denne prisen og ønsket at de skulle vinne, forteller Inger Beate Larsen, en av fem personer i styret som delte ut prisen.
Få innsikt: Slik har VG jobbet med saken (…)

(Anm: VG-duo fikk Ytringsfrihetsprisen for «tvangstallene». Kjemper på innsyn i flere helseforetak. Synnøve Åsebø og Mona Grivi Norman mottok på tirsdag pris for arbeidet med å belyse bruken av tvang ved norske helseforetak. (…) Her kan du lese om arbeidet deres: VG måtte kjempe for innsyn i «tvangstallene» i over et halvt år. Ifølge prisutdeler Inger Beate Larsen har de to journalistene påpekt forhold som ellers ikke ville sett dagens lys. Derfor er det mange som har nominert dem til prisen, skriver VG. (…) Det er ikke første prisen de to mottar for arbeidet. For en måned siden vant de nordisk pris for datajournalistikken i «tvangsloggene». (journalisten.no 1.3.2017).)

- Tusenvis deler dette bildet på Facebook i protest. (- At de går inn på min side og fjerner innhold på den måten oppleves ganske inngripende og så vidt meg bekjent fremgår det ikke i Facebooks regelverk at det ikke er lov til å stille spørsmål ved Facebooks praksis. Det bekrefter mangelen på forståelse for ytringsfrihet, sier hun til DN.)

Tusenvis deler dette bildet på Facebook i protest
dn.no 24.8.2016
Jurist og forsker Anine Kierulf er blitt sensurert fire ganger på to dager.

Før helgen la forfatter Tom Egeland ut en post på Facebook med syv ikoniske krigsbilder, deriblant det velkjente bildet av den lille jenta Kim Phuc, som flykter gråtende etter et napalmangrep i Vietnam. Det er Associated Press- fotograf Nick Ut som tok bildet i 1972, som han vant Pulitzer-prisen for året etter. Bildet ble raskt slettet av Facebook da Egeland la det ut. Begrunnelsen? Det brøt med Facebooks regler for nakenhet, fordi den ni år gamle jenta er uten klær.

Inngripende
Hun ønsket å teste hvor grensene gikk. Nå er hele innlegget - inkludert teksten - fjernet av Facebook. Foreløpig er ikke Kierulf kontaktet av Facebook med en begrunnelse, som hun i seg selv synes er betenkelig.

- At de går inn på min side og fjerner innhold på den måten oppleves ganske inngripende og så vidt meg bekjent fremgår det ikke i Facebooks regelverk at det ikke er lov til å stille spørsmål ved Facebooks praksis. Det bekrefter mangelen på forståelse for ytringsfrihet, sier hun til DN. (…)

(Anm: Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton (aftenposten.no 16.9.2016).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

(Anm: - Vi har øyensynlig truffet en nerve. Aftenposten-redaktøren er fornøyd med å ha satt dagsorden. – Vi har øyensynlig truffet en nerve. Dette bildet var jo en symbolsak for en problemstilling som er mye større, sier Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen etter at Facebook snudde om det ikoniske bildet fra Vietnam-krigen. (dn.no 9.9.2016).)

(Anm: Facebook og debattørerne, der fik nok af censur af Vietnam-billeder og bare balder. Få et kig ind i Facebooks hemmelige maskinrum, hvor lavt betalte arbejdere fjerner opslag fra internettets skralderum. (jyllands-posten.dk 10.9.2016).)

(Anm: Facebook mener det nå er greit å dele bildet av Napalm-jenta, men ikke for dansk sjefredaktør. Ekstra Bladets toppsjef ble kastet ut etter å ha delt bilde av Aftenpostens forside. Tre uker er gått siden Facebook krøp til korset og sa at det i Norden er greit å publisere Nick Uts historiske krigsfotografi Napalm-jenta fra Vietnam-krigen. Samme dag brukte Aftenposten hele forsiden til å gå i rette med Facebooks krav om å slette bildet fra deres profil. Facebook presterte også å slette bildet fra statsminister Erna Solbergs profil før de endret holdning til bildet.  (journalisten.no 1.10.2016).)

- Rett til ytringsfrihet møter rett til privatliv: Hvem har ansvar for kommentarfeltene? (- I Pihl-saken kom EMD frem til at det var rimelig å la privatlivet vike for ytringsfriheten.)

Rett til ytringsfrihet møter rett til privatliv: Hvem har ansvar for kommentarfeltene?
Erlend A. Mehti, seniorrådgiver, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
aftenposten.no 24.5.2017
At en redaktør har et ansvar for leserinnlegg som kommer på trykk i avisen, er ikke så urimelig. Hvem som har ansvaret på nett, er ikke like klart.

Internettdebatten kan ha en ganske røff tone. Noen ganger så røff at den er ulovlig.

I 2016 ble flere personer dømt for hatefulle ytringer på Facebook. Men hva om slike kommentarer skrives i kommentarfeltet hos en nettavis eller en blogg? Kan da redaktøren eller bloggeren holdes rettslig ansvarlig?

At en redaktør har et ansvar for leserinnlegg som kommer på trykk i avisen, er ikke så urimelig. Hvem som har ansvaret på nett, er ikke like klart.

Ytringsfrihet mot privatliv
Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) behandlet nylig en sak mot Sverige om en person, Anders Pihl, som var utsatt for en anonym kommentar på en blogg. Bloggen tilhørte en liten ideell organisasjon.

I kommentarfeltet til en bloggpost om Pihl hadde en besøkende skrevet: «That guy pihl is also a real hash-junkie according to several people I have spoken to». (…)

Omdiskutert dom
I Pihl-saken kom EMD frem til at det var rimelig å la privatlivet vike for ytringsfriheten. Begrunnelsen var at kommentaren, selv om den var støtende, ikke var en «hatefull ytring»; at det gjaldt en liten blogg styrt av en ideell organisasjon; og at kommentaren ble slettet dagen etter Pihl ba om det, og ni dager etter den ble lagt ut.

Men hva ville svaret blitt om kommentaren hadde vært grovere? Eller hvis den ble postet på en nettavis eller kommersiell blogg med mange lesere?

Ville det da holdt at kommentaren ble fjernet raskt etter anmodning? Eller måtte nettsiden hatt egne rutiner for kontroll og filtrering av kommentarer?

I en sak fra 2015 (Delfi v. Estland) kom EMD til motsatt resultat: Privatlivet trumfet da ytringsfriheten. Saken gjaldt en stor nyhetsside og kommentarer som ble ansett som hatefulle ytringer. EMD uttalte seg, noe uklart, om kommersielle aktørers plikt til kontrollrutiner for brukergenerert innhold. Dommen er omdiskutert.

Flere ble overrasket over hvor langt EMD gikk i å verne om privatlivet på bekostning av ytringsfriheten.

Hvordan de to rettighetene skal balanseres mot hverandre, er fortsatt et åpent spørsmål også etter Pihl-saken, siden den ble begrunnet ut fra et konkret faktum. Debatten vil neppe stilne med det første. (…)

- Google vil bremse upålitelig informasjon. (- Når upålitelig informasjon treffer høyt i svar på nettsøk, velger vi å utvikle metoder for å løse problemene, fremfor å fjerne nettsidene manuelt, heter det i uttalelsen. Selskapet legger til at de kontinuerlig endrer algoritmene for å kunne viderebringe mer troverdig innhold og bidra til høyere kvalitet på nett.)

Google vil bremse upålitelig informasjon
dn.no 21.12.2016
Google jobber med å luke ut informasjon fra upålitelige kilder etter å ha blitt gjort oppmerksom på at holocaust-fornektere dominerer nettsøk.

I forrige uke viste avisen The Guardian at det høyreekstreme nettstedet Stormfront topper svarene på spørsmålet «Skjedde holocaust?», skrevet på engelsk. 

I en uttalelse fra nettgiganten Google står det at deres mål er å tilby pålitelige svar og samtidig ivareta bredde og variasjon i innhold fra ulike kilder.

– Å bedømme hvilke sider som best svarer på spørsmål og andre søk er en utfordring, og vi får det ikke alltid til, opplyser selskapet bak verdens ledende søkemotor.

– Når upålitelig informasjon treffer høyt i svar på nettsøk, velger vi å utvikle metoder for å løse problemene, fremfor å fjerne nettsidene manuelt, heter det i uttalelsen. Selskapet legger til at de kontinuerlig endrer algoritmene for å kunne viderebringe mer troverdig innhold og bidra til høyere kvalitet på nett. (…)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Ingen diskriminering på nett. Internett må opprettholdes som en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle som er tilknyttet. Det er helt sentralt at reglene som nå skal implementeres i norsk rett faktisk kommer til å opprettholde internett som en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle som er tilknyttet. (dn.no 29.3.2016).)

(Anm: Ekstremåret 2016 ryster også ytringsfriheten | Frank Rossavik. Ytringsfrihet. Hvis folk vegrer seg for å ta opp kampen mot haterne, trues en frihet ingen kan ta for gitt. I gamle dager, altså for et års tid siden, var dette en viktig debatt: Hvordan bekjemper man hatefulle ytringer uten å undergrave ytringsfriheten? Spørsmålet er vanskelig å besvare klart. Debatten var ofte hard og preget av mistro. (aftenposten.no 2.12.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet. IT-giganter skal fjerne hatefulle ytringer. Nye retningslinjene for sosiale medier. Brussel (NTB): Facebook, Twitter, Google/YouTube og Microsoft har lovet EU å fjerne hatefulle ytringer på sosiale medier. I henhold til nye retningslinjer skal selskapene prøve å vurdere oppfordringer om å fjerne hatefulle ytringer innen et døgn. Hvis klagene er berettiget, skal innholdet fjernes, skriver nyhetsbyrået Reuters. (digi.no 31.5.2016).)

- Egeland utestenges fra Facebook: - Aldeles hårreisende

Egeland utestenges fra Facebook: - Aldeles hårreisende
kampanje.no 5.9.2016
Mener Facebook sletter den kritiske samfunnsdebatten. (…)

Dagsavisen har vært i kontakt med organisasjonen Kim Phúc Foundation, som er Phucs stilftelse. Til avisen sier en talsperson følgende om Facebook sensur:

- Det gjør Kim trist at noen fokuserer på nakenheten i dette historiske bildet, i stedet for det kraftfulle budskapet det formidler.

- Har vurdert å slette kontoen
Egeland delte Dagsavisens artikkel med Phuc-intervjuet. Det gjorde at han ble utestengt fra nettsamfunnet. (…)

(Anm: Facebook: - Vi har ingen regler mot kritikk av våre retningslinjer. Facebook avviser at forfatter Tom Egeland ble kastet ut fordi han kritiserte nettsamfunnet. (dn.no 6.9.2016).)

(Anm: Stortingspresidenten vil ha ny Facebook-debatt. Stortingspresident Olemic Thommessen (H) er bekymret over manglende åpenhet og sensur i sosiale medier. Får et norsk initiativ nok «likes,» blir det debatt i Europarådet i oktober. - Det er blitt veldig tydelig for oss den siste tiden at såkalte ikke-redigerte medier likevel driver utstrakt sortering og sensur. Vi mener det må stilles krav om åpenhet og transparens når det gjelder reglene som selskapene opererer med, sier Thommessen til NTB. – Vi mener det er grunn til å forvente innsyn i hvordan de driver redigering, og i hvilken utstrekning de gjør det, sier stortingspresidenten.  (nettavisen.no 17.9.2016).)  

- Definitivt redaktørmakt. (- Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering?)

Definitivt redaktørmakt
Mette Kongshem, pensjonert ambassadør
aftenposten.no 9.11.2016
Det er interessant å følge brevprosessen som sjefredaktør Espen Egil Hansens har med Mark Zuckerberg. Facebook kritiseres for sensur av det ikoniske krigsbildet fra Vietnam og at nettgiganten opererer som global sjefredaktør uten å være åpen om sin strategi og reglene bak sensuren. Brevet skapte debatt og førte til gjeninnsettelse av bildet, og nå har Facebooks direktør for mediepartnerskap tatt turen til Norge og deltatt på Norsk Redaktørforenings høstmøte.

Facebook har nettsamfunnstandarder og velger altså å kutte ut stoff i enkelte tilfelle. Ifølge Aftenpostens reportasje 1. november fra møtet i Redaktørforeningen, mener redaktør Harald Stanghelle blant annet at «For meg blir det mer og mer tydelig at de utøver stor redaktørmakt, både generelt og i enkeltland.»

Facebook på sin side mener at de ikke er redaktører. Spørsmålet om redaktørmakt er interessant. Har ikke Aftenpostens sjefredaktør også slik makt?

Og andre mediers sjefredaktører, norske som utenlandske, for den saks skyld?

Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering?

Det er sikkert vanskelig for en avis å tilkjennegi hvorfor en artikkel refuseres. Kanskje bør vi derfor forstå at det kan være vanskelig også for Facebook å gi et generelt svar på den praksis nettgiganten har. Espen Egil Hansen velger hva avisen skal trykke. Han har definitivt redaktørmakt. (…)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor?BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

- Knebling av ytringsfrihet er trendy. (- Et sentralt medlem hos en av Norsk Folkehjelps partnere i Honduras våkner omringet av politi. Han får en pistol rettet mot hodet. Kvelden i forveien hadde han deltatt på en fredelig demonstrasjon.)

(Anm: Knebling av ytringsfrihet er trendy | Henriette Westhrin, generalsekretær, Norsk Folkehjelp. Befolkningen blir passiv og samfunnet fattig når tanken ikke er fri. Et sentralt medlem hos en av Norsk Folkehjelps partnere i Honduras våkner omringet av politi. Han får en pistol rettet mot hodet. Kvelden i forveien hadde han deltatt på en fredelig demonstrasjon. Knebling av menneskers mulighet til å si sin mening er trendy. På engelsk kalles det «shrinking space». Det kan ta mange former. Et fellestegn er at organisasjoner eller personer systematisk hindres i å drive politisk arbeid. Sivilsamfunnet begrenses gjennom alt fra lover som kriminaliserer protester og forhindrer organisasjoner, til mer grove angrep som forfølgelse, tortur og drap. (aftenposten.no 21.7.2018).)

- Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (- I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…) I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før.)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

- Russernes begeistring for Putin stuper. Eksperter mener færre og færre tror på Kremls propaganda.

(Anm: Russernes begeistring for Putin stuper. Eksperter mener færre og færre tror på Kremls propaganda. Til tross for økonomiske problemer, korrupsjonsskandaler og prisøkninger har russerne sluttet opp om president Vladimir Putin. Nå tyder mye på at trenden har snudd. (…) Vladimir Putin har styrt Russland i snart to tiår – som president og statsminister – og i mars ble han gjenvalgt med rekordhøye 77 prosent av stemmene. I store deler av denne perioden har Putin vært ekstremt populær, men nå har russernes begeistring for presidenten avtatt kraftig. En meningsmåling fra FOM-instituttet som ble publisert fredag, viser at bare 45 prosent av russerne ville ha stemt på Putin nå. Oppslutningen om presidenten holdt seg høy frem til sommeren, men så stupte den 14 prosentpoeng i løpet av bare to uker. Siden har den fortsatt å synke gradvis. (aftenposten.no 16.8.2018).)

- Russisk regimekritiker: Trosser press, trusler og giftangrep. To ganger i løpet av de siste tre årene er den russiske regimekritikeren Vladimir Kara-Murza blitt utsatt for attentatforsøk ved forgiftning. Likevel ser han det som sin plikt å fortsette arbeidet for demokrati i Russland.

(Anm: Russisk regimekritiker: Trosser press, trusler og giftangrep. To ganger i løpet av de siste tre årene er den russiske regimekritikeren Vladimir Kara-Murza blitt utsatt for attentatforsøk ved forgiftning. Likevel ser han det som sin plikt å fortsette arbeidet for demokrati i Russland. – Jeg fikk symptomer på alvorlig forgiftning, som førte til at jeg fikk multiorgansvikt og gikk i koma. Begge gangene mente legene at jeg hadde omtrent fem prosent sjanse for å overleve. Jeg er veldig heldig, og glad for å være i stand til å sitte her med deg i dag, sier Vladimir Kara-Murza til VG. Han er opposisjonspolitiker og nestleder i Open Russia, grunnlagt av forretningsmannen og den tidligere politiske fangen Mikhail Khodorkovsky for å fremme sivile rettigheter og demokrati i Russland. Denne uken var han i Oslo for å snakke om helgens presidentvalg i Russland. (vg.no 17.3.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

- Samfunnet trenger alternativer til Facebook. (- Lukket vs. åpent nett.) (- Politikere kan pålegge åpenhet.) (- Men kan våre folkevalgte gjøre noe? Ja! Vi har nemlig vært her før også.) (- Hvordan bør politikerne gripe inn?)

Samfunnet trenger alternativer til Facebook
nrk.no 20.12.2016
Red.anm. Allerede i 2011 omtalte NRKbeta hvordan forskeren Clay Shirky mente Facebook var blitt umulig å erstatte. I år har Facebook møtt mye kritikk for hvordan de utøver sin etter hvert sentrale stilling i samfunnet - både i Norge og verden. I denne kronikken skriver Børge A. Roum om utfordringene det fører med seg, og alternativene som finnes.

Politikere har grepet inn for å sikre åpenhet og motvirke monopoler tidligere. Nå må det gjøres igjen, for sjelden har det vært viktigere.

Husker du kontroversen rundt bildet av en en gråtende jente som løp fra napalm-bombene i Vietnam? Mye har skjedd siden dengang, og er det ikke glemt ennå er det nok ikke lenge til.
Etter presidentvalget i USA har vi snakket mer om filterboblen som gjør at vi oppslukes av falske nyheter og ikke ser andre synspunkter. Hva er fellestrekket? Svaret er ikke «Facebook». Så enkelt er det dessverre ikke. Å knuse Facebook og bygge opp et annet nettverk i dets sted ville ikke hjulpet. Snowden satte nylig fingeren på problemet da han sa:

To have one company that has enough power to reshape the way we think, I don’t think I need to describe how dangerous that is.

Edward Snowden under Real Future Fair 15. november (…)

Lukket vs. åpent nett
I dag er Facebook et slags monopolistisk nettverk som “alle” bruker – halvparten av verdens nett-brukere logger inn minst én gang i måneden.

Verre: De er nokså åpne om at de vil bli det nye internett.

Med prosjektet «internet.org» jobber de for å få mobiloperatører i fattige land til å gi gratis tilgang til Facebook, mens all annen internettrafikk koster penger. For nye internettbrukere er det ikke enkelt å vite forskjell. I flere land svarer millioner at de ikke bruker internett. Facebook derimot – bruker de mye.

India har sagt nei til slik såkalt “zero rating”-praksis, men Facebook gir seg ikke og prøver seg nå i USA.

Hvis Facebook tar over nettet blir det deres regler – det vil si de rikeste annonsørenes og statene de opererer i sine regler – som gjelder. Ikke bare konkurranse og innovasjon vil bli skadelidende, men også ytringsfrihet og samfunnets utvikling.
Vi har vært her før. Før internett hadde vi lukkede nettverk som AOL. Da kunne du ikke sende mail til dem som brukte et annet nett enn deg, akkurat som du i dag ikke kan sende meldinger fra Facebook Messenger til Skype eller kommentere på Facebook-poster fra Google+.

Så kom internett. Friheten på dette åpne nettet førte til massiv innovasjon. Nye tjenester og arbeidsplasser oppsto over en lav sko. Folk likte friheten og byttet til internett. De lukkede nettene døde.

Politikere kan pålegge åpenhet
Eirik Newth sa det som burde ha blitt sagt av politikerne for lenge siden: Nå må myndighetene gripe inn! For det handler ikke lenger om et firma som har rett til å gjøre som de vil, det handler om at ett amerikansk firma, med ett eneste mål – å tjene penger – har fått en uakseptabel makt over hele verdens samfunnsutvikling.

Men kan våre folkevalgte gjøre noe? Ja! Vi har nemlig vært her før også.
Nesten alle PCer kommer med operativsystemet Microsoft Windows. I 2009 ble Microsoft anklaget for å utnytte denne monopolsituasjon til å også få monopol på nettlesere. EU dømte dem til å tilby alle Windows-brukere et fritt valg av nettlesere.

Selv lille Norge har tvunget en gigant i kne, eller i det minste bidratt. I 2008 så Forbrukerrådet seg lei på at Apple misbrukte sin særstilling innen salg av digital musikk til å holde på iPoden sitt “monopol” innen musikkavspillere. Misbruket gikk ut på at all musikk ble solgt med kopisperrer, såkalt DRM.

Hvordan bør politikerne gripe inn?
Vi kan ikke skape en verden hvor både Facebook og skiftende politiske maktkonstellasjoner kan gripe direkte inn i hva som er tillat å diskutere og engasjere seg i. Det kan neppe være tydeligere enn nå, når Trump bruker sin første tide etter å ha blitt valgt til verdens mektigste mann på å angripe media og skuespillere for å kritisere hans politikk.

Nøkkelen for å unngå dette er, som vi har sett i eksemplene over, å påvirke vilkårene i markedet. Vi må sørge for reelt fri konkurranse, slik at det frie markedet kan gjøre jobben sin. Den mest effektive måten å gjøre det på er å bryte Facebooks «sosiale DRM»: (…)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- 12 regimekritikere i Kina forteller åpent om skrekkbehandlingen de fikk da de ble tatt. (- Menneskerettigheter er ikke bare en sak for konferanser, godværsdager og fine taler med cocktailglass.)

(Anm: 12 regimekritikere i Kina forteller åpent om skrekkbehandlingen de fikk da de ble tatt. Kinesiske menneskerettighetsaktivister kidnappes, tortureres og holdes fanget i månedsvis. Nå forteller 12 av dem historiene sine i en ny bok. (…) Menneskerettigheter er ikke bare en sak for konferanser, godværsdager og fine taler med cocktailglass. Kampen for menneskerettigheter må kjempes også når det passer oss minst, skriver Liv Tørres, direktør ved Nobels Fredssenter. (…) Hvorfor ønsket de å fornærme meg på denne måten? Hadde de ingen medfølelse? Hvorfor var de så brutale mot en liten kvinne som meg? erindrer hun. Historien hennes er én av 12 som blir fortalt i boken The People’s Republic of the Disappeared, som tar for seg hvordan menneskerettighetsforkjempere i Kina de siste årene er blitt arrestert, trakassert og torturert. (aftenposten.no 3.12.2017).)

(Anm: Trenger tillitsforskning. I debatten om mistillit til mediene og falske nyheter trenger vi også medieforskning som vi kan stole på. En undersøkelse fra 2014 viste at folk hadde størst tillit til mediene i land som Kina og De forente arabiske emirater der pressen er kontrollert av myndighetene. Her en kinesisk avisforside om Donald Trumps valgseier i november 2016. (dn.no 17.1.2017).)

(Anm: Dagbladets Lederartikkel. Kunstnerne må støttes: Bør få beholde herredømmet over egne ideer og uttrykk. Endringen i åndsverkloven bør forkastes. (…) Lovteksten som er lagt til, dreier seg om at opphavsretten til verket overføres til arbeidsgiveren hvis verket er utført som et oppdrag. Dette vil ramme de tallrike frilanserne blant norske kunstnere, og gjøre at inntektene fra for eksempel bruk av opphavsregulert musikk ikke vil tilfalle den som har skapt musikken, men den som har honorert dem. (dagbladet.no 11.5.2017).)

- Når noen bestemmer seg for å slå av internett

Når noen bestemmer seg for å slå av internett
nrkbeta.no 30.9.2016
Hva skjer når ondsinnede aktører er i stand til å sensurere store deler av internett?

Historisk sett er vi i informasjonens gullalder. Takket være internett har det aldri vært enklere for kvinnen i gata å nå ut til et enormt publikum med egne tanker og meninger, få svar på både store og små spørsmål, eller å tilegne seg et hav av informasjon.

Men nå advarer en rekke sikkerhetseksperter om at både individuelle grupper og statsapparat har tilegnet seg kunnskap om hvordan man kan sensurere store deler av nettet. Og det første eksempelet på at de ikke roper ulv, fikk vi se i helgen.

Kritisk stemme sensurert
Journalisten Brian Krebs er blant bransjens beste innenfor datasikkerhet, og skriver daglig på nettstedet Krebs on Security.

I begynnelsen av september skrev Krebs om et israelsk firma som livnærer seg på å tilby såkalte tjenestenekt-angrep, eller DDoS-angrep, som er en utbredt type angrep som sender tusen- til millionvis av «falske forespørsler» til nettsider, med hensikt å ta ned nettstedet.

Saken ble sett på som et skup, og førte blant annet til at de antatte eierne av tjenesten ble arrestert bare timer etter at saken ble publisert.

En drøy uke senere ble Brian Krebs’ nettsted utsatt for et av de største DDoS-angrepene noensinne.

Hvert sekund sendte angriperne over 75 gigabyte med data til nettsidens servere. Dette er over dobbelt så mye data som det forrige registrerte rekordangrepet, og er i stand til å ta ned de aller, aller fleste nettsider.

I helgen ble også en fransk skyleverandør utsatt for et enormt DDoS-angrep, hvor nettstedet ble bombardert med over 1.1 terrabit data per sekund. Ars Technica rapporterer om at angrepet ble utført av en mengde hackede overvåkningskameraer. (…)

(Anm: ”Internet kan vara förbaskat långsint”. I tvister förekommer ibland att företag kräver att kunden ska rensa bort gamla kritiska inlägg på internet. Men det är inte alltid möjligt. (…) Läs mer: Byggföretagets krav: Kritiska inlägg ska tas bort. I förlikningen har nu paret gått med på att ta bort sina missnöjesyttringar på hemsidor, bloggar och digitala medier. (nyteknik.se 28.9.2016).)

- Jeg tror det er en viss mangel på dét som fører til at så mange av de mest verdifulle samtalene i samfunnet i dag også foregår utenfor mediene.

Tenke høyt og tvile
Knut Olav Åmås
aftenposten.no 20.12.2015
På sitt beste er norsk offentlighet strålende journalistikk om viktige fenomener og utviklingstendenser, lærerike diskusjoner i sosiale medier og vital samfunnsdebatt i hundrevis av etablerte medier.

Men det finnes mørkere sider. Du gjenkjenner kanskje blant annet dette fenomenet: De forutsigbare pingpong-debattene der du vet nøyaktig hvem som kommer til å si hva. De bastante holdningene og skråsikkerheten. Tankene som alt er ferdig tenkt ut. (…)

Andre sfærer
En fri offentlighet er nemlig det fremste redskap vi har for å løse samfunnsproblemer rasjonelt. Men rasjonaliteten i offentligheten blir mindre hvis det ikke også er stor takhøyde for tvil og usikkerhet der.

Jeg tror det er en viss mangel på dét som fører til at så mange av de mest verdifulle samtalene i samfunnet i dag også foregår utenfor mediene. For eksempel i de hundrevis av små offentlighetene med foredrag og debatter som foregår rundt omkring i hele landet hver eneste dag, i direkte møter mellom mennesker. (…)

(Anm: Åse Thomassen, Oslo. Skråsikkerhetens etos. Knut Olav Åmås hadde et viktig innspill om skråsikkerheten i den offentlige debatten i Aftenposten 20. desember. Skråsikkerhet brukes for å underbygge argumenter, men mye går tapt uten de nødvendige nyansene. (…) Det er et paradoks at det er lite rom for tvil og refleksjon i politikken i vårt kunnskapssamfunn. Nettopp derfor er det viktig å følge opp med mer rom for tvil, refleksjon og nyanser i norsk politikk. (aftenposten.no 27.12.2015).)

(Anm: Anki Gerhardsen. Medievitere med isolasjonsskader. (…) Et åpent demokrati verdig. Den norske, offentlige samtalen handler i økende grad om å skåne andres følelser. «Du skal ikke krenke», er det første budet, og dette begynner å få omfattende konsekvenser på mange hold. (...) Viljen til å redusere demokratiet, litt her og litt der, er dypt urovekkende. Det må vi snakke mer om – særlig på journalistutdan-ningene.(aftenposten.no 19.3.2016).)

(Anm: Breivik-dekningen: Mangel på selvinnsikt og vilje til å lytte. Hvorfor heie på Anki Gerhardsens overdrivelser? Dekningen av Breivik-rettssaken er langt fra perfekt. Det er selvskading av mediene å ikke ta det innover seg. (journalisten.no 26.3.2016).)

(Anm: «I dette landet har tenkerne i den praktiske politikken aldri hatt noen høy stjerne». EN KAFFE MED: Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås oppfordrer politikere og medier til å våge å vise usikkerhet. (…) - Det er en sterk tendens til at viktige beslutninger blitt tatt andre steder enn i den åpne offentligheten, for eksempel på partikontorene eller helt lukkede fora. Den offentlige sfære lukker seg og blir i verste fall bare et skuespill for profilering, ikke reell, kritisk debatt. (…) I et juleselskap søndag ble jeg irettesatt av en av Norges mest fremtredende politikere i etterkrigstiden, som mente at vi slett ikke kan ha politikere som viser frem tvil i offentligheten. (aftenposten.no 27.12.2015).)

- Sitt stille, gjør jobben din og hold munn! (- Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille.)

Kronikk: «Sitt stille, gjør jobben din og hold munn!»
Maria Amelie, Dag Yngve Dahle
aftenposten.no 15.1.2016
Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille.

Har du noen gang lyst til å legge igjen en kritisk kommentar i sosiale medier om private ting eller forhold på jobben? Eller til å uttale deg i mediene fordi du kan faget, men lar være i frykt for at arbeidsgiveren vil reagere negativt på det?

I vår nye bok Moderne munnkurv. Ansattes ytringsfrihet i dagens Norge, har vi intervjuet personer som valgte å ytre seg fordi de trodde de hadde rett til det. De har følt arbeidsgivernes vrede på kroppen, og de har opplevd at ytringsfrihet i Norge i dag er preget av selvsensur og av usikkerhet om hvem man skal være lojal overfor – pasienter, elever, kunder eller arbeidsgiveren.

Svekket ytringsfrihet
Dette er reelle problemstillinger som preger hverdagen til norske arbeidstagere, ifølge Fritt Ords monitorprosjekt «Status for ytringsfriheten i Norge». Tre av ti svarer at muligheten til å omtale alvorlige kritikkverdige forhold begrenses av overordnede. 35 prosent svarer at de har inngått en arbeidsavtale som begrenser mulighetene til å omtale arbeidsplassen offentlig.

Sivilombudsmannen har uttrykt sin bekymring for at ytringsfriheten begrenses av slike interne reglementer. Fafo-forskere finner bevis på både formelle og uformelle begrensninger i ansattes ytringsfrihet. Undersøkelser fra Oslo Redaktørforening, Utdanningsforbundet, Arbeidsforskningsinstituttet og De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte – viser at ytringsfriheten er svekket for profesjoner som lærere, sykepleiere og politifolk. (…)

Utfrysningstriks og overvåking
Vi var ikke ukjent med at dette forekommer, men ble like fullt overrasket over vreden, aggresjonen og den vonde viljen i arbeidsgivernes handlemåte. I boken rapporterer vi om ekle utfrysningstriks, overvåking av ansattes Facebook-konto og en skriftlig advarsel som julegave i posthyllen, om ledere som refser ansatte offentlig i lokalavisen eller på et allmøte og kommer med anklager om illojal oppførsel etter en harmløs e-post.

I arbeidet med boken er vi blitt fortalt at dette og beslektede ting har skjedd i virksomheter som Sector Alarm, Statoil, Statens strålevern, Actis, Bærum og Rana kommuner, NRK og Widerøe. (…)

Mer styring av ansatte
Mye tyder på at det trange ytringsrommet på norske arbeidsplasser ikke har oppstått av seg selv, men inngår i en markant endring i arbeidslivet de siste 15 årene. Forskning fra blant andre professor Kjell Arne Røvik viser at mens virksomhetene på 1990-tallet gikk fra styring til ledelse av de ansatte, har de siden årtusenskiftet snudd og gått fra ledelse til mer styring av ansatte.

Det innebærer mer resultat- og målstyring, målinger, kontroll av arbeidstagere og økte lojalitetskrav – drevet frem av nye hierarkier i virksomhetene, mer toppstyring og økt fokus på omdømme.

En slik hard form for personalledelse – kalt hard HR – har elementer som ble brukt i den kjente ledelsesstrategien «scientific management», som Frederick W. Taylor sto bak så tidlig som i 1880-årene og særlig frem mot 1920. Enkelte forskere internasjonalt kaller hard HR for nytaylorisme og ser det som et steg i retning av et instrumentelt og mekanisert syn på arbeidstagere. (…)

Hva slags samfunn risikerer vi ellers å få? Et samfunn hvor fagfolk ikke tør å bidra i samfunnsdebatten, tillitsvalgte blir sparket for å gjøre jobben sin og helsepersonell må ta hensyn til arbeidsgiveren og ikke til pasientenes liv? (...)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Hold kjeft, eller mist støtte. Justisminister Anders Anundsen har sendt brev til mottakere av statlige tilskudd til rettshjelp for å understreke at tilskuddet kan kreves tilbakebetalt, hvis det er brukt til aktiviteter som faller utenfor ordningens formål. Det høres kanskje rimelig ut, men ser man nærmere på hva Anundsen anser som i strid med formålet, fremstår henvendelsen som en dårlig skjult trussel. (dagbladet.no 23.2.2016).)

(Anm: Robert Moods deltakelse i den politiske debatten har vært problematisk | Kristin Clemet leder i tankesmien Civita. Det er noe som skurrer når Robert Mood mottar Fritt Ords Pris. (…) Også Fritt Ords styre viser til at "ytringsfriheten for ansatte i flere deler av offentlig sektor er under betydelig press" - som om det ikke spiller noen rolle hva slags ansatte det er snakk om. Men det spiller en rolle. (aftenposten.no 15.3.2016).)

(Anm: Generalløytnant på slakk line. Noen mener han som offiser og embetsmann tøyer strikken for langt. Nå får Robert Mood pris for sitt ytringsmot. (…) Mood Fritt Ords pris for sitt ytringsmot, noe som har falt enkelte tungt for brystet. «Det er noe som skurrer», skrev Civita-leder Kristin Clemet og mente generalløytnanten har tøyd strikken for langt i sin rolle som faglig uavhengig og politisk nøytral embetsmann. Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) gikk så langt som å si at Mood misbruker sin innflytelse. (nettavisen.no 16.4.2016).)

(Anm: Clemet, Mood og ytringsfriheten. Øystein Steiro sr. sikkerhetspolitisk rådgiver. Kristin Clemet hevder i Aftenposten 19. mars at generalløytnant Robert Mood ikke burde fått Fritt Ord prisen fordi «En embetsmann forventes å opptre politisk nøytralt og faglig uavhengig overfor dem som er demokratisk valgt til å styre landet». Det har hun rett i – i en ideell verden. (aftenposten.no 22.3.2016).)

(Anm: Fritt Ords pris til Robert Mood: De norske forvaltningsverdiene | Kristin Clemet. Forvaltningen skal følge loven, være faglig uavhengig, politisk nøytral, politisk styrbar og effektiv. Øystein Steiro sr. har ikke forstått hva som er mitt viktigste anliggende i forbindelse med tildelingen av Fritt Ords Pris til generalløytnant Robert Mood (Aftenposten 23. mars). (aftenposten.no 28.3.2016).)

(Anm: Øystein Steiro sr. sikkerhetspolitisk rådgiver. Politiseringen av forvaltningen. (…) Poenget er jo at dersom for-holdet mellom politisk ledelse og embetsverk ble forvaltet som forutsatt, ville det ikke være be-hov for slike som Mood og andre til å si ifra. Har Clemet tenkt igjennom konsekvensene og hva slags styringsform vi ville få, dersom vi også skulle tette igjen den demokratiske sikkerhets-ventilen det representerer at of-fentlig ansatte med ryggrad kan si ifra når den politiske oversty-ringen av embetsverk går over streken og forvaltningen blir brukt som politisk sekretariat? (aftenposten.no 31.3.2016).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Maria Amelie, Dag Yngve Dahle - Moderne munnkurv Gyldendal Akademisk 2016 (issuu.com).)

(Anm: Juss-Buss mener Anundsen struper ytringsfriheten deres. - Vi skal debattere og aksjonere hele uka. Justisdepartementet avviser ytringsnekt, og sier de kan gjøre det på fritida. (dagbladet.no 22.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

- Metabolsk syndrom komponenter er forbundet med symptomatisk polynevropati uavhengig av glykemisk status.

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Rules on lobbying threaten to gag tax funded researchers. Health researchers and campaigners have warned that a move by the UK government to stop lobbying by taxpayer funded bodies risked stifling research that questioned government policy. Earlier this month the Cabinet Office announced that from May this year a new clause would be inserted into all grant agreements requiring that organisations that receive government grants spend their money on “improving people’s lives and good causes.” Guidance accompanying the announcement said that government grants should not be spent on campaigns to influence parliament, government, or political parties, and nor should they “influence legislative or regulatory action.”BMJ 2016;352:i1220 (Published 29 February 2016).)

- FN-rapporter viser en nær sammenheng mellom journalisters mulighet til å drive fri og uavhengig journalistikk - uten å bli truet, drept eller arrestert - og borgernes menneske-rettigheter.

Merkedag for journalisters sikkerhet
Trond Idås medlem av Den norske UNESCO-kommisjonen, rådgiver, Norsk Journalistlag
aftenposten.no 2.11.2015
I dag markeres FN-dagen for journalisters sikkerhet. Angrepene på Charlie Hebdo i Paris og debatten om ytringsfrihet og blasfemi i Kø-benhavn, er dramatiske påminnelser om hvor dødelig utøvelsen av ytringsfrihet kan være. 13 personer mistet livet i disse terrorhandlingene som sendte sjokkbølger til journalistfaglige miljøer over hele verden. Selv i Norge har arrangementer som konferansen for undersøkende journalistikk, SKUP, og Pressefrihetens dag, vært beskyttet av tungt be-væpnet politi i kjølvannet av disse hendelsene. (…)

Pressefrihet og menneskerettigheter På en dag som dette er det viktig å løfte blikket for å forstå hvorfor FN har etablert en egen dag for journalisters rett til sikkerhet. Ytringsfri-heten, retten til fri informasjon og pressefriheten er forutsetninger for de andre menneskerettighetene. FN-rapporter viser en nær sammenheng mellom journalisters mulighet til å drive fri og uavhengig journalistikk - uten å bli truet, drept eller arrestert - og borgernes menneske-rettigheter. (…)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror. (dn.no 29.1.2015).)

(Anm: Kathrine Aspaas skriver: Vett og ytringsrett. Vi trenger større spillerom og færre fiendebilder. Større ytringsmot og mer ytringsvett. Paris-terroren brukes best til å bygge fordommer ned og omtanken opp. (aftenposten.no 24.1.2015).)

(Anm: Kalte butikkansatt «jævla utlending» – ble frikjent for rasisme. (…) Svært få dømt I straffelovens paragraf 185 står det at den som offentlig setter fram en «diskriminerende eller hatefull ytring» rettet mot noens hudfarge, etnisitet, religion, seksuell legning eller nedsatt funksjonsevne kan bli straffet med bot eller inntil tre års fengsel. I Norge er svært få dømt for brudd på rasismeparagrafen siden den ble innført i 1970, ifølge snl.no. (vg.no 17.12.2017).)

(Anm: Tænketank vil have billigelse af terror tilladt. En paragraf i straffeloven kan bruges til at forfølge kontroversielle ytringer. Det går for hårdt ud over ytringsfriheden, mener tænketanken Justitia. (…) I stedet skal Danmark nøjes med at trække grænsen ved mere direkte opfordringer til at begå terrorisme, mener tænketanken. (politiken.dk 15.8.2015).)

(Anm:  Stig Andersen, medlem av Kortfilmfestivalens programkomité. Stortinget må sørge for at vårt demokrati ikke uthules av rå pengemakt. Ytringsfriheten har fått en fiende som ikke kjenner landegrenser. STOPPER FILM: Bill Browder truer med å rettsforfølge Kortfilmfestivalen i Grimstad om «The Magnitsky Act» blir vist. Festivalen har ikke råd til å ta opp kampen, men ber Stortinget reagere. (dagbladet.no 16.6.2016).)

- Lekkasje-journalistene lever farlig. (- Den franske journalisten Edouard Perrin risikerer fengsel i Luxembourg for sin dekning av LuxLeaks.)

Lekkasje-journalistene lever farlig.
aftenposten.no 25.4.2016
Den franske journalisten Edouard Perrin risikerer fengsel i Luxembourg for sin dekning av LuxLeaks.

Panama Papers hylles som førsteklasses journalistikk. Men nå ruller lekkasje-journalistenes hoder – også i det demokratiske Europa.

Det aller viktigste den frie pressen gjør, er å gå makten etter i sømmene, enten makten er privat eller offentlig. Panama-papirene er bare den foreløpig siste i en rekke lekkasjer de siste årene som har gjort det mulig. Og når makten får seg en nesestyver, slår den ofte hardt tilbake.

Når makten får seg en nesestyver, slår den ofte hardt tilbake.

Sparket redaktør
I Hongkong fikk Keung Kwok-yuen, sjefredaktør i avisen Ming Pao, en støvel bak – uten forvarsel og med umiddelbar virkning – samme dag som avisen avslørte kjente personer i både næringslivet og det offentlige Hongkong. Den offisielle forklaringen fra avisens styre var at avisen måtte spare penger, noe presseorganisasjonene og avisens journalister alle vurderte som lite troverdig.

Raidet av sikkerhetspolitiet
I Russland sto mediehuset RBC bak Panama-avsløringene, der Putins nærmeste vennekrets var hyppig nevnt. Putin avviste funnene som en del av en amerikansk strategi for å svekke Russland, og for to uker siden raidet det russiske sikkerhetspolitiet RBC-eierens kontor. Uken etter bestemte sjefredaktøren seg for å ta en fire måneder lang pause. (…)

(Anm: Journalist frikjent i Luxembourg, to varslere dømt til betinget fengsel. De to tidligere PwC-ansatte Antoine Deltour og Raphael Halet er dømt til betinget fengsel for å ha avslørt hvordan store selskaper brukte lovverket i Luxembourg til å unngå skatt. Journalisten Edouard Perrin ble frikjent.  (aftenposten.no 30.6.2016).)

(Anm: Luxembourg anker dommene mot varslere. (…) To tidligere ansatte i revisjonsselskapet PwC ble dømt til betinget fengsel i henholdsvis tolv og ni måneder i saken. En journalist var også tiltalt, men ble frikjent. (…) Talsmannen forklarer at det i første rekke er misnøye med frikjennelsen av journalisten som har fått påtalemyndigheten til å anke. (aftenposten.no 2.8.2016).)

(Anm: Panama vil straffe land som svartelister dem. Regjeringen i Panama har fremmet et lovforslag som åpner for en rekke tiltak mot land som svartelister Panama som et skatteparadis. (e24.no 3.8.2016).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: «Gyldne tider for hvitsnippforbrytere». 98 anmeldelser er så langt i år lagt i skuffen av Økokrims Trond Eirik Schea. Kanskje burde Transocean-saken vært en av dem, skriver DNs kommentator Bård Bjerkholt. (dn.no 14.12.2015).)

- Hadde førstestatsadvokat Morten Eriksen hatt tilstrekkelige ressurser, er vi overbevist om at man ville kunne ha belyst saken bredere og innen de tidsfrister som gjaldt, skriver artikkelforfatterne.

(Anm: NHH-professorer om Transocean-saken. Merkverdigheter i Transocean-saken. Hadde førstestatsadvokat Morten Eriksen hatt tilstrekkelige ressurser, er vi overbevist om at man ville kunne ha belyst saken bredere og innen de tidsfrister som gjaldt, skriver artikkelforfatterne. (dn.no 21.6.2017).)

(Anm: Nye opplysninger for domstolene i skatte- og merverdiavgiftssaker. Det har i norsk skatteprosess lenge eksistert en ulovfestet regel som begrenser skattyters rett til å fremlegge nye opplysninger ved domstolsbehandlingen av skattesaker. Skattyters rett til å fremlegge bevis for domstolen kan bortfalle dersom beviset ikke ble fremlagt før behandlingen av ligningsvedtaket var avsluttet. Artikkelen søker å klarlegge det nærmere innholdet av denne regelen de lege lata gjennom en analyse av rettspraksis og sentrale hensyn. I tillegg reises spørsmålet om behovet og det rettspolitiske grunnlaget for en regel som begrenser skattyters rett til å fremlegge nye opplysninger for domstolen. Skatterett 01 / 2017 (Volum 35) Side: 2-209.)

(Anm: Transocean og kompleksitet. En av de mest omtalte skattesakene i Norge de siste årene – Transoceansaken – har nylig fått sin avgjørelse i Borgarting lagmannsrett. Saken har til og med fått sin egen side på Wikipedia! Skatterett 01 / 2017 (Volum 35) Side: 1.)

(Anm: Transocean NYSERIG er verdens største boreselskap og verdens største riggselskap med en total flåte på 80 enheter. Av disse kan 36 enheter operere på dypt vann, slik at Transocean også er verdens største dypvannsselskap. På norsk sokkel operer disse flyttbare boreriggene: Polar Pioneer, Transocean Arctic, Transocean Searcher,Transocean Winner, Transocean Barents, Transocean Spitsbergen og Transocean Leader. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Penger får frem det verste i oss. Studier har vist at bemidlede mennesker oftere bryter etiske normer. (…) – Sosiale forskjeller er et stort problem, ikke bare for de fattige, men for alle. Det ødelegger samfunnet. Vi stoler mindre på hverandre, folkehelsen blir verre. Sosiale forskjeller er dårlig nytt for alle, og det er problematisk, sier han. (abcnyheter.no 4.3.2016).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden.

(Anm: Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden. Statsministeren advarer i en tale om, at sager om hvidvask og svindel er gift for ethvert samfund. (jyllands-posten.dk 22.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (- Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene.)

 (Anm: Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (…) Domstolene er en sektor der tre år med kutt nå gir alarmerende effekter. (…)  (…) 62 årsverk er blitt borte de siste årene (…) Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. (…) Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta». Ifølge Urke vil slike kutt utarme domstolene, saksbehandlingstida vil bli lang og tilliten til domstolene blir undergravd. (dagbladet.no 27.9.2018).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

- Slik bygger Putin opp muren på nettet. Tror du han klarer det? (- Beskjeden til alle russiske nettbrukere er klar: "Vær forsiktig – du kan bli spionert på) (- Her er den siste TV-stasjonen Putin ikke kontrollerer.)

Slik bygger Putin opp muren på nettet. Tror du han klarer det?
PER ANDERS JOHANSEN
aftenposten.no 13.10.2015
Putin gjør sitt beste for å få kontroll over internettet. Det samme gjør autoritære ledere i Kina, Midtøsten og Asia.

Derfor har over ca. tre milliarder mennesker fått begrenset sin tilgang til nettet, ifølge den uavhengige medieorganisasjonen Reporters Without Borders.

Den viktigste kampen om nettets fremtid står kanskje i Putins nye Russland. (…)

- I Vesten tenker dere at overvåkingen brukes til å spionere. I Russland er tilnærmingen annerledes. Hensikten er å spre frykt og intimidere folk, sier Soldatov.

- Beskjeden til alle russiske nettbrukere er klar: "Vær forsiktig – du kan bli spionert på". Dette er ekstremt effektivt. (…)

(Anm: Her er den siste TV-stasjonen Putin ikke kontrollerer. Nå granskes de for å være ekstremister. (aftenposten.no 9.12.2015).)

(Anm: Putin har mistet kontroll med russernes medievaner. Nå prøver Moskva og Beijing å bygge den virkelige store nye muren på internett. (aftenposten.no 19.12.2016).)

- Ny Putin-lov rammer mediene. En ny lov som gjør at internasjonale medier kan bli registrert som utenlandske agenter i Russland, har trådt i kraft.

(Anm: Ny Putin-lov rammer mediene. En ny lov som gjør at internasjonale medier kan bli registrert som utenlandske agenter i Russland, har trådt i kraft. Den nye loven innføres som svar på at USAs justisdepartement registrerte den statsstøttede russiske TV-kanalen RT som en utenlandsk agent. President Vladimir Putin undertegnet loven, som på kort tid er godkjent av begge kamrene i nasjonalforsamlingen, lørdag. Les også: Putins cyberkrig Allerede før loven hadde trådt i kraft, advarte Russlands justisdepartement Voice of America og Radio Free Europe/Radio Liberty om at de kunne bli stemplet som utenlandske agenter i henhold til den nye loven. Begge mediene får pengestøtte fra den amerikanske Kongressen. Putins eget menneskerettsråd har kritisert loven og sier den har en vag ordlyd som gjør den vanskelig å håndheve på fornuftig vis. (dn.no 26.11.2017).)

- Journalister drept da de skulle granske «Putins hemmelige hær». (- Det har ført til debatt om Putins hemmelige hær, leiesoldatene i firmaet Wagner.)

(Anm: Journalister drept da de skulle granske «Putins hemmelige hær». Tre journalister ble drept da de skulle lage en dokumentar om russiske leiesoldater i krigsherjede Den sentralafrikanske republikk. Russiske leiesoldater operer i en rekke land rundt i verden. De russiske journalistene Orkhan Dzjemal, Kirill Radtsjenko og Aleksandr Rasorgujev ble drept i Den sentralafrikanske republikk forrige uke. Det har ført til debatt om Putins hemmelige hær, leiesoldatene i firmaet Wagner. Russerne Orkhan Dzjemal, Kirill Radtsjenko og Aleksandr Rasorgujev skulle filme gullgruven Ndassima som drives av det russiske selskapet Lobaje Invest og som voktes av leiesoldater fra det Kreml-kontrollerte firmaet Wagner, skriver den uavhengige russiske nettavisen Meduza. De russiske journalistene var på vei til gullgruven da de ble angrepet av 10 menn iført turbaner. Angrepet skjedde i forrige uke 33 kilometer utenfor byen Sibut. Ifølge lokale myndigheter snakket mennene kun arabisk. Sjåføren ble også skadet, men han klarte å flykte og fortalte at de var blitt ranet – og at ranerne skjøt og drepte de russiske journalistene, skriver Reuters. (aftenposten.no 7.8.2018).)

(Anm: Vil ha økt sensur av internett i Russland. Leder for den russiske etterforskningskomiteen Alexander Bastrykin tar til orde for å sensurere internett etter samme modell som Kina. (nrk.no 19.4.2016).)

- Å kritisere Kina er å risikere angrep fra små rosa nettroll.

(Anm: Å kritisere Kina er å risikere angrep fra små rosa nettroll. Lyserød nasjonalisme er på frammarsj. (dagbladet.no 1.6.2017).)

(Anm: Når kritikk blir farlig. AGENTEN: Aleksandr Litvinenko på en pressekonferanse i Moskva i 1998, da han  fortsatt var en offiser i den russiske etterretningstjenesten FSB. To år senere flyktet han til Storbritannia og ble en kritiker av Vladimir Putin. 1. november 2006 satt Aleksandr Litvinenko med en kopp grønn te på et fasjonabelt hotell i London. Uforvarende drakk han av et giftbeger. Dosen av det radioaktive stoffet polonium-210 ble begynnelsen på slutten for den tidligere KGB-agenten. Det ble samtidig innledningen på ni år med etterforskninger og granskinger av hans død.  (vg.no 23.1.2016).)

(Anm: Kina knebler advokatene. I går ble den profi lerte kinesiske advokaten og menneskerettsaktivisten Pu Zhiqiang dømt til tre års betinget fengsel for å ha «oppfordret til etnisk hat» og «provosert fram uro». Dommen er tilsynelatende mild, ettersom strafferammen er åtte år for slike lovbrudd. Han har allerede sittet 19 måneder i varetekt, og kan dermed løslates umiddelbart. (dagbladet.no 23.12.2015).)

- Slik har Panama-papirene gjort livet surt forstatsledere. I Kina vil presidenten straffe dem som gjengir avsløringene, mens i Storbritannia, Argentina og Pakistan er det sterke krefter som krever statsledernes avgang.

(Anm: Slik har Panama-papirene gjort livet surt forstatsledere. I Kina vil presidenten straffe dem som gjengir avsløringene, mens i Storbritannia, Argentina og Pakistan er det sterke krefter som krever statsledernes avgang. (aftenposten.no 10.4.2016).)

(Anm: Urovekkende utvikling i Kina. DEN ØKONOMISKE utviklingen i Kina er fortsatt god, selv om veksttakten ikke er så høy som før. Samtidig ser det ut til at menneskerettighetssituasjonen for-verres, mens persondyrkelsen av president Xi Jinping tiltar. Stadig kommer det meldinger om at opposisjonel-le forsvinner. Noen av dem gjenoppdages etter litt tid i et fengsel, gjerne etter først å ha avlagt en «tilståel-se» på statlig fjernsyn. Folk behøver ikke å være særlig opposisjonelle engang. Det kan være nok å ha bidratt til en eller annen form for kritikk av myndighetene. (aftenposten.no 27.3.2016).)

(Anm: Russer skrev «Gud finnes ikke» – risikerer fengsel. En russisk mann risikerer inntil ett år i fengsel for å ha fornærmet noens religiøse følelser da han i en nettsamtale skrev at Gud ikke finnes. Mannen er tiltalt etter en omstridt lov som ble innført i 2013 etter at punkbandet Pussy Riot ble fengslet for en opptreden i Moskvas viktigste katedral. I 2014 deltok 38 år gamle Viktor Krasnov i en samtale på et humornettsted i hjembyen Stavropol. (tv2.no 3.3.2016).)

(Anm: Først ble russerne ranet av oligarkene. Nå tar oligarkbarna over. Barna av oligarkene og Putins elite tar opp arven etter foreldrene. En sikker måte å bli vanvittig rik på i Russland, er å få et sugerør i statskassen i form av store offentlige kontrakter. (aftenposten.no 7.3.2016).)

(Anm: Oligarki (fra gresk ὀλιγαρχία (oligarkhía), «fåmannsvelde», av ὀλίγος (olígos), «få» og αρχία (arkhía), «styre») er en styreform hvor den politiske makten er samlet hos en liten gruppe mennesker, såkalte oligarker. Begrepet ble først definert av Aristoteles i hans analyse av styresformene, oligarkiet ble definert som en styresform, der få har makten og styrer etter egeninteresser (no.wikipedia.org).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: — Sjeldent og svært beklagelig. En amerikansk investors trusler mot den kritiske dokumentaren The Magnitsky Act skaper bekymring for ytringsfriheten. Den russiske advokaten og revisoren Sergej Magnitskij så ut som en martyr fra det øyeblikket han døde i et fengsel i Moskva 2009, etter nesten ett år i varetekt og like før saken hans måtte opp for retten. (morgenbladet.no 3.6.2016).)

- Risikerer 15 års fengsel for å ha skrevet «ok» på Facebook.

(Anm: Risikerer 15 års fengsel for å ha skrevet «ok» på Facebook. Patnaree Chankij kan bli dømt til flere års i fengsel for å ha gitt støtte til kritikere av kongehuset i Thailand. I januar ble en mann som hadde deltatt i samme diskusjon dømt til 11 år og fire måneders fengsel. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Patnaree (40) risikerer 15 års fengsel etter å ha skrevet ett ord på Facebook. Tiltalt etter Facebook-kommentar. (…) Thailand slår knallhardt ned på alle former for fornærmelser mot kongefamilien, og siden militærkuppet i 2014 har det vært en eksplosjon i antall saker. (dagbladet.no 2.8.2016).)

- Ord er ikke det samme som handlinger. Å viske ut skillet skaper et mer autoritært Norge.

Det er forskjell på ord og handlinger
Knut Olav Åmås.
aftenposten.no 24.1.2016
Ord er ikke det samme som handlinger. Å viske ut skillet skaper et mer autoritært Norge. (…)

Meninger blir forbrytelser
Det bør rett og slett ikke finnes meningsforbrytelser i et demokrati. Det konstruktive er å bekjempe skadelige ideer med bedre ideer og gjendrive destruktive teorier med argumenter, ikke med fengsel.

Det gjelder også hatytringer: Kampanjer, skjerpede lovregler og straffereaksjoner er det enkle, tankeløse svaret. (…)

(Anm: Anine Kierulf forsker, Norsk senter for menneskerettigheter. Det er fullt mulig å være tydelig og prinsipiell om ytringsfrihet uten å avvise nyansene | Anine Kierulf forsker, Norsk senter for menneskerettigheter. Ord er ikke handlinger, skriver Knut Olav Åmås i Aftenposten 24. 1. Dette er selvsagt riktig – både generelt og i jusen skiller vi mellom ytringer og handlinger. Åmås' tekst er mye delt i sosiale medier. Ikke rart; skillet er helt vesentlig. (aftenposten.no 25.1.2016).)

(Anm: Pål Kolstø, professor, Universitetet i Oslo. Åmås’ jukseargumenter. I sitt angrep på Jonas Gahr Støre og andre kritikere av antimuslimske karikaturtegninger i Aftenposten 24. januar begår Knut Olav Åmås en rekke tankefeil: Jus/moral. Åmås bruker konsekvent juridiske begreper når han karakteriserer karikaturkritikerne. De vil «kriminalisere» og «gjøre ord til forbrytelser». Men det dreier seg ikke om hva som skal rammes av straffeloven, men om hva som er anstendig. Å trykke bevisst provoserende karikaturer i den hensikt å krenke sårbare grupper, bør ikke forbys, men er likevel moralsk forkastelig. (aftenposten.no 28.1.2016).)

(Anm: Charlie Hebdo-journalist kritisk til manglende karikaturer av profeten, men Finn Graff vil ikke la seg diktere av redaktører. Kokkvold på sin side mener det er frykten som holder igjen satiren i mediene, ikke respekten for andres tro. (journalisten.no 31.5.2017).)

- Ord dreper! (- Men å hevde at ikke ord dreper, er jeg uenig i. Skarpe tunger har tatt liv av mange. Spør mobbeofres pårørende.)

Ord dreper!
Pål Gulbrandsen, Oslo
aftenposten.no 26.1.2016
Ingen med vettet i behold kan si seg uenig med Knut Olav Åmås i hans påpekning av forskjellen på ord og handling. Og heller ikke jeg ønsker å angripe ytringsfriheten og regelverket slik det praktiseres i Norge i dag.

Men å hevde at ikke ord dreper, er jeg uenig i. Skarpe tunger har tatt liv av mange. Spør mobbeofres pårørende. Trusler har ødelagt manges liv, skapt nervevrak og rusmisbruk med tidlig død til følge. Smarte forbrukslånkontrakter utformet av folk med ordbeherskelse og utdannelse på stell har lurt mang en ukyndig inn i håpløs gjeld og fortvilelse, i mange land til sult og fattigdom. Nedlatende karakteristikker om grupper bygger hat og frykt og skaper farlige handlinger i affekt.

Åmås siterer kloke Flemming Rose: «Mellom ord og handling står et menneske med en bevissthet og en evne til å vurdere hva som er riktig og galt.» Man må tilhøre ytringsfrihetseliten for til de grader å overse at kronisk fornedrelse og affekt meget vel kan føre til at folk handler galt, enda de har bevissthet nok til å vite bedre. Det er den krenkede som taper vettet og tyr til vold. Og det er vi ordbeherskere som krenker, ved å utnytte våre fordeler der vi kan. Uten å skjønne det selv en gang. (…)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

(Anm:.Forsøk på eller tendenser til å utviske skillet mellom ytringer og handlinger, er ytterst problematisk | Jon Wessel-Aas. (…) Jeg tror at mye av den tilsynelatende uenigheten i diskusjonen skyldes – ironisk nok – ord. Å si – mer eller mindre kategorisk – at ytringer ikke er handlinger eller at ytringer er handlinger, fører oss ikke nærmere poenget med ytringsfrihetens behov for særlig vern i et demokrati. (aftenposten.no 6.2.2016)

(Anm: Nå får nettrollene politiet på døra. Trusler på sosiale medier om drap, brenning og kastrering av asylsøkere har ført til at politiet i Indre Salten ikke tar noen sjanser. Nå drar de på hjemmebesøk til nettrollene. (…) – De mest ekstreme ytringene følger vi opp umiddelbart. Det er oppfordringer om å ta liv, brenne, kastrere og utøve vold. (…) Modererer seg etter besøk. – Erfaringen til nå viser at folk modererer seg etter at vi har vært på døra. Flere skjønner alvoret. Dette viser at det har en forebyggende effekt. (nrk.no 1.2.2016).)

(Anm: Frp vil gi kreftmedisin til pedofile for å forhindre overgrep mot barn. Svenske forskere tester kreftmedisin som kjemisk kastrering på pedofile. Fremskrittpartiet vil nå be helseministeren om å gi norske pedofile samme mulighet. (…) Bak ideen står Christoffer Rahm (39), en svensk psykiater. (…) Av de 60 pedofile, får halvparten prostatakreftmedisinen og den andre halvparten får en placebomedisin. Deltakerne får bare én injeksjon av medikamentet i studien, som har en forventet effekt på tre til fire måneder. (…) Frp støtter likende behandling i Norge. Kari Kjønaas Kjos, Leder Helse- og omsorgskomiteen (Frp) mener den svenske forskningen er noe for Norge. – Dette er utrolig spennende og noe Fremskrittspartiet absolutt ville støttet opp om. (tv2.no 26.11.2016).)

(Anm: Anundsen om Sophie Elise-truslene: Politiet bør ikke gi råd om å trekke ytringer. Svarte i Stortinget i dag. LEVERTE INN ANMELDELSE: Kjendisblogger Sophie Elise Isachsen har levert inn anmeldelse mot Mannegruppa Ottar. (dagbladet.no 12.10.2016).)

- Kritiske øyeblikk i norsk ytringsfrihetsdebatt - En analyse av forekomster av omtaler av ytringsfrihet og pressefrihet i norske aviser 1993–2015

Kritiske øyeblikk i norsk ytringsfrihetsdebatt - En analyse av forekomster av omtaler av ytringsfrihet og pressefrihet i norske aviser 1993–2015
Sosiologisk tidsskrift 03 / 2016 (Volum 24) (Side: 170-199DOI: 10.18261/issn.1504-2928-2016-03-01)
Sammendrag Ytringsfrihet og pressefrihet er sentrale og hyppig omdiskuterte emner i den medierte norske offentligheten. Ordskiftet preges gjerne av sentrale hendelser, der noen får betydning av å bli gjenstand for en prinsipiell ytringsfrihetsdebatt. Men hvilke saker er det som tar utviklingen fra det enkeltstående til det prinsipielle? Er ytringsfrihetsdebatten i Norge relativt konstant, eller fluktuerer den med utgangspunkt i enkeltsaker? Denne studien tar utgangspunkt i søk i tekstarkivet Atekst for perioden 1993–2015 og analyserer forekomster av nøkkelord knyttet til ytringsfrihetstematikk. Jeg finner at omtalen øker i tidsrommet, og at karikaturstridene i 2006 og 2015 fremstår klart som «kritiske øyeblikk» i norsk ytringsfrihetsdebatt. (…)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: PER EDGAR KOKKVOLD. Når pressen svikter sitt kall. Vår plikt. Det er medienes fordømte plikt å problematisere, dyrke tvilen, utfordre også de gode krefter. (…) I et land hvor man ikke kan stille ubehagelige spørsmål, har man heller ikke et barometer hvor det er mulig å avlese det atmosfæriske trykk. (aftenposten.no 31.10.2015).)

(Anm: Elleve spørsmål til Regjeringen | Wessel-Aas, Nygaard, Eide, Nybø, Spence, Åmås og Løken Stavrum. Hvor mye overvåking utsettes vi for? Og hvorfor? Hvordan kan vi trygge ytringsfriheten i overvåkingens tid? (…) 1. Er dagens kontroll- og overvåkingsregime forenlig med en åpen og opplyst offentlig samtale, slik Grunnloven skal sikre oss? (…) (aftenposten.no 18.1.2016).)

- Har legemiddelkonsulenter ytringsfrihet mht. å dele informasjon om juksestudier?

Do Drug Reps Have Free-Speech Rights to Share Shoddy Studies? (Har legemiddelkonsulenter ytringsfrihet mht. å dele informasjon om juksestudier?)
slate.com 4.12.2012
I GSK-forliket deltok firmaet angivelig i forberedelsene, publisering og promotering i et tidsskrift som villedende hevdet at legemidlet Seroxat (Paxil) var effektivt til behandling av depresjon hos mindreårige. (In the GSK settlement, the company allegedly participated in preparing, publishing and promoting a journal article that misleadingly asserted its drug Paxil was effective in treating depression in minors.)

Legemiddelindustrien har påført den amerikanske regjeringen et dobbelt nederlag. US Court of Appeals i New York har avgjort at en legemiddelkonsulent har rett til å bruke sin ytringsfrihet til å promotere et narkolepsilegemiddel som effektivt mot søvnløshet, kronisk tretthet og andre tilstander som Food and Drug Administration ikke hadde godkjent. Dersom Høyesterett opprettholder denne beslutningen vil firmaene betale færre multi-milliard-dollar bøter og unyttige utgifter med økte helseutgifter. (Pharma has landed a double blow against the American government. The U.S. Court of Appeals in New York has ruled that a drug salesman was exercising his right to free speech by pitching a narcolepsy drug as effective against insomnia, chronic fatigue and other conditions the Food and Drug Administration had not approved. If the Supreme Court upholds this decision, companies will pay fewer multi-billion dollar fines and useless healthcare spending will increase.)

Tilsynsmyndighetene hevdet at promoteringen viste at selgerne ulovlig solgte et legemiddel. Men retten sa de hadde ytringsfrihet mht. å gi leger en sannferdig informasjon slik at de lovlig kunne foreskrive legemidlet. Tilsynsmyndighetene krenket denne retten ifølge dommerne ved å sperre for deres off-label anbefalinger. (Regulators argued that the pitch showed the salesman was illegally selling a misbranded drug. But the court said he had a free-speech right to give doctors truthful information so they could legally prescribe the medicine. The regulator violated that right, the judges ruled, by barring his off-label recommendations.)

Beslutningen gjelder kun i tre stater, men FDA vil trolig anke. Det vil kunne ta saken til Høyesterett og føre til at denne seieren for legemiddelindustrien setter nasjonal presedens. GlaxoSmithKline, for eksempel, måtte ut med 3 milliarder dollar i juli for å forlike tre tiltaler, to av dem for off-label-markedsføring av antidepressiva og andre legemidler. I de siste fire årene har Pfizer, Johnson & Johnson, Abbottand Eli Lilly hver betalt, eller i forhandlinger om å betale, forliket over 1 milliard dollar. (...) (The decision applies only in three states, but the FDA is likely to appeal. That could put the case before the Supreme Court and make this victory for the pharmaceutical industry a national precedent. GlaxoSmithKline, for instance, shelled out $3 billion in July to settle three indictments, two of which were off-label marketing of antidepressants and other drugs. In the past four years Pfizer, Johnson & Johnson, Abbottand Eli Lilly have each paid, or are negotiating to pay, settlements over $1 billion.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

(Anm: Selgere i kirurgenes rekker: Relasjoner mellom kirurger og medisinske utstyrsrepresentanter (Salespeople in the Surgical Suite: Relationships between Surgeons and Medical Device Representatives. PLoS ONE 11(8): e0158510).

- Leger, legemiddelkonsulenter og ytringsfrihet

Doctors, drug reps, and free speech
By: S. Y. Tan, MD, JD  Clinical Psychiatry News
Clinicalpsychiatrynews.com.com 10.2.2017
Question: The First Amendment guarantees the right of free speech, but the U.S. Supreme Court has held that under a strict scrutiny standard, the government may regulate: A. Obscenity. B. Fighting words. C. Professional speech. D. A and B. E. A, B, and C.

Answer: D. The First Amendment forbids the government from “abridging the freedom of speech,” which extends to certain nonverbal conduct, such as flag burning. At the same time, the U.S. Supreme Court has also ruled that certain categories of speech such as obscenity and fighting words can be regulated under a strict scrutiny standard. However, it remains unsettled whether and to what extent professional speech – such as in the context of the doctor-patient relationship – may be curtailed. (…)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: - Nesten ni av 10 leger og forskere som bidro til å utvikle et førende sett med retningslinjer for kreftomsorgen i USA rapporterte finansielle bånd til legemiddelindustrien og medisinske utstyrsfirmaer). (medicalnewstoday.com 30.8.2016).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Amerikansk statsadvokat undersøger forhold omkring Lundbeck-middel. En amerikansk statsadvokat har indledt en undersøgelse om blandt andet salg og marketing af Lundbecks Xenazine til behandling af Huntingtons sygdom. (medwatch.dk 10.2.2016).)

(Anm: Antidepressants v cognitive behavioural therapies. Patients in trials of antidepressants are not typical of those in everyday practice. BMJ 2016;352:i577 (Published 10 February 2016).)

(Anm: Kåre Schultz: ”Det er spørgsmålet, om man tør”. Det er slut med nye samarbejdsaftaler for Lundbeck, der fremover vil selv og i fremtiden kun vil vokse organisk. Sådan lyder den nye strategi fra topchef Kåre Schultz, der trækker på sine erfaringer fra Novo Nordisk. (medwatch.dk 10.2.2016).)

(Anm: Uredelighet og fusk (juks/forskningsjuks) i medisinsk forskning. (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

- Granskning reiser bekymringer om misvisende dyrestudier.

(Anm: Granskning reiser bekymringer om misvisende dyrestudier. (Investigation Raises Concerns About Animal Study Misreporting. TB vaccine debacle traced to cherry-picked results from preclinical models.) (…) Forbedringer av design, registrering, rapportering og åpenhet om dyreforsøk er påkrevd, sier Ritskes-Hoitinga. "For å oppnå dette trenger vi en kulturell endring hvor forskning blir belønnet for å produsere gyldige og reproduserbare resultater som er relevante for pasienter, og for å yte rettferdighet til dyrene som blir brukt.» ("Improvements in the design, registration, reporting and transparency of animal studies are urgently needed," Ritskes-Hoitinga wrote. "To achieve this, we need a cultural change in which researches are rewarded for producing valid and reproducible results that are relevant to patients, and for doing justice to the animals being used." (medpagetoday.com 10.1.2018).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning.

(Anm: - Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning. (- I stedet skeler regulatoriske myndigheder oftere til data for sikkerhed og toksitisitet end effekt, siger han. "Det stoler mere eller mindre på, at pengemændene bag det kliniske forsøg, industrien og investigatorerne, aldrig ville udføre kliniske forsøg, med mindre de var overbeviste om midlernes effektivitet," siger han. (medwatch.dk 9.4.2018).)

- Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (- "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.")

(Anm: Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (The new study may help explain why so many encouraging results in animal studies don't hold up in human trials.) "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.") Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene." (Science - Apr. 5, 2018).)

- «Darwinistisk» test avslører antidepressivas skjulte toksisitet (giftighet).

(Anm: ‘Darwinian’ test uncovers an antidepressant’s hidden toxicity (...) “We don’t really have a sensitive, broad toxicity assessment system,” Potts says. “That’s why these things slip through the cracks and we often don’t discover harmful effects until after 10 or 20 years of epidemiology studies using the public as the experimental guinea pigs.” (unews.utah.edu 15.12.2014).)

(Anm: Oxford TB vaccine study calls into question selective use of animal data. Researchers were disappointed when a clinical trial of a new tuberculosis vaccine failed to show benefit, but should it have gone ahead when animal studies had already raised doubts and what does it mean for future research? Deborah Cohen investigates. BMJ 2018;360:j5845 (Published 10 January 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: Folk dør av hemmelige bivirkninger. Over 90 prosent av alle bivirkninger fra legemidler rapporteres ikke - selv ikke dødelige og livstruende bivirkninger. (...) Slik kan du hjelpe andre: (bt.no 9.3.2015).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Autisme: tidlig dødsrisiko en "skjult krise" (- Den ulikhet i utfall for autistiske mennesker vist i disse data er skammelige. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor mange autistiske mennesker aldri vil oppleve sin 40-årsdag.) (- Alle som er involvert i å støtte folk med autismespekteret fra regjeringen rett ned til lokalt helsepersonell har et ansvar for å stå opp og begynne å redde liv så snart som mulig.) (medicalnewstoday.com 21.3.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: New study links autism to mutations in mitochondrial DNA (medicalnewstoday.com 31.10.2016).)

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje største dødsårsaken i USA. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (...) Medisinske feil "fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". (Medical error—the third leading cause of death in the US. Medical error is not included on death certificates or in rankings of cause of death. (...) Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Forskere: Medisinske feil nå tredje største dødsårsak i USA (Researchers: Medical errors now third leading cause of death in United States) (washingtonpost.com 3.7.2016).)

(Anm: Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data) (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.) BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

(Anm: TEST UTVIKLET FOR Å OPPDAGE FARLIGE BIVIRKNINGER SLIK AT FÆRRE PASIENTER GIS UTRYGGE LEGEMIDLER (Test aims to detect dangerous side effects so that fewer patients are given unsafe drugs) (medicalnewstoday.com 19.12.2014).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (...) Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

–  Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.)

(Anm: – Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Vi er overbevist om at vi gjorde det vi skulle, sier Volkswagens advokat Markus Pfüeller. Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.) (dn.no 10.9.2018).)

-1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler».

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

- Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (- Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten.) (- Antidepressiva forstyrrer funksjonen til monoaminer (viktige biokjemikalier som serotonin og dopamin), og disse monoaminer har viktige funksjoner, ikke bare i hjernen, men i hele kroppen. "For eksempel, "la hun til," serotonin påvirker vekst, reproduksjon, fordøyelse, immunfunksjon og mange andre prosesser, og det finnes i nesten alle større organer.)

(Anm: Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (Antidepressants may raise death risk by a third.) (…) Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten. (…) Jeg foreskriver antidepressiva selv om jeg ikke vet om de er mer skadelige enn nyttige på lang sikt. Jeg er bekymret for at de hos noen pasienter kan være skadelige, og psykiatere vil lure på hvorfor vi i løpet av 50 år ikke gjorde mer for å finne det ut av det," legger han til. (…) Forstyrrelser av serotonins funksjon kan derfor ha forskjellige bivirkninger, noe som kan bidra til risiko for død på mange forskjellige måter.) (medicalnewstoday.com 19.9.2017).)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)  

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

- Risiko for sykehusinnleggelse i forbindelse med antikolinerge legemidler for pasienter med demens. (- KONKLUSJON: Antikolinergiske risikoskalaresultater ble vist å være en sterk forutsigelse for sykehusinnleggelse for pasienter med demens. Vi bør evaluere den antikolinerge byrden før oppstart av anti-demensbehandling.)

(Anm: Risk of hospitalization associated with anticholinergic medication for patients with dementia. Abstract BACKGROUND: With the ageing of the general population, demand has grown for measures to prevent hospitalization for dementia, which can exacerbate problems associated with activities of daily living in elderly individuals. Anticholinergic medication has been shown to cause falls, delirium, and cognitive impairment in aged patients. However, the risk of hospitalization associated with the administration of anticholinergics is unclear. (…) CONCLUSION: The Anticholinergic Risk Scale findings were shown to be a strong predictor of hospitalization for patients with dementia. We should evaluate the anticholinergic burden before initiating anti-dementia therapy. Psychogeriatrics. 2018 Jan;18(1):57-63.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Åpenhet om data. EFPIA-PhRMAs prinsipper for deling av data fra kliniske forsøk har blitt misforstått. (- Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk.)

(Anm: Åpenhet om data. EFPIA-PhRMAs prinsipper for deling av data fra kliniske forsøk har blitt misforstått. (Open data. EFPIA-PhRMA’s principles for clinical trial data sharing have been misunderstood. (…) Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk. (…) For det andre, til tross for inntrykk av at industrien er i ferd med å åpne opp store datalagre, er prinsippdokumentet nesten utelukkende fokusert på fremtidige kliniske studier, som opplyser om standarder for å dele resultatene av utprøvingen av nye legemidler og nye indikasjoner for gamle legemidler. Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk. BMJ 2013;347:f5164 (Published 20 August 2013).)

- Når taushet blir trygghet

Når taushet blir trygghet
Meninger - Harald Stanghelle
aftenposten.no 10.3.2015
Bidrar et ressursfokusert politi til at viktige kvinnestemmer trues til taushet?

Det er farlige tendenser vi nå ser. Og farligst er ikke truslene, men ettergivenheten, skriver Harald Stanghelle om at politiet har bedt Amal Aden om å dempe seg.

Amal Aden – en av landet viktigste samfunnsdebattanter – trues nesten daglig på livet. Politiets svar på truslene er å be henne om å dempe seg og ikke provosere, sier hun til VG.

Dessverre er det grunn til å tro henne.

«Jeg fikk råd om å ligge lavt etter min Charlie Hebdo-kommentar», skriver den profilerte VG-kommentatoren Shazia Sarwar på Facebook.

Og noen av oss husker fortsatt hvordan norsk politi i 2011 presset den omstridte danske tegneren Kurt Westergaard til å bløffe på seg akutte helseproblemer slik at et åpent møte med ham på Litteraturhuset kunne avlyses. Westergaard returnerte til Danmark på politiets «ordre». Han har senere sagt at lignende har aldri skjedd ham i noe annet land. (…)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).

- Synlig påvirkning. Arendalsuka er lobbyismens hjemmebane.

(Anm: Synlig påvirkning. Arendalsuka er lobbyismens hjemmebane. (…) Arendalsuka er bare seks år gammel, men har rukket å bli en institusjon i norsk politikk - både for den offentlige samtalen, men kanskje først og fremst for den synlige lobbyismen. (…) Men det er ikke mengden vanlige folk (hvis politikere, journalister og organisasjonsfolk kan ekskluderes fra en slik kategori) som gjør at Klassekampen i gå kalte Arendalsuka «lobbyistenes dansegulv». I følge en undersøkelse utført av Ketil Raknes ved Senter for studier av politisk kommunikasjon (Polkom) ved Universitetet i Oslo er det pleie og etablering av politiske kontakter som påvirkningsagenter og organisasjonsliv kommer for. Et stort lokalt og sivilt oppmøte endrer ikke på det. (dagbladet.no 15.8.2017).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Rapport: Stigende lobbyisme skader Europas borgere. Ny NGO-rapport konkluderer, at en markant stigning i virksomheders lobbyisme er til stor skade for EU-borgere.

(Anm: Rapport: Stigende lobbyisme skader Europas borgere. Ny NGO-rapport konkluderer, at en markant stigning i virksomheders lobbyisme er til stor skade for EU-borgere. CBS-professor mener dog ikke, at udviklingen generelt er problematisk. Internationale virksomheder påvirker beslutningstagere i EU i så voldsom grad, at det går udover europæerne. (…) “Store virksomheder har en ekstrem indflydelse på bestemmelser og faren er, at beslutningerne ender med at gavne virksomhederne, men går ud over befolkningen,” siger Paul De Clerck fra græsrodsbevægelsen Friends of the Earth. Han er medforfatter til rapporten. (danwatch.dk 28.9.2018).)

(Anm: Number of organisations and European Parliament accreditations on the EU transparency register. This graph shows the evolution since February 2012, of: (danwatch.dk 17.9.2018).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Kommentar. Er lobbyregister et framskritt for åpenheten? (- Høyre mener at habilitetsverket er godt nok.) (- KrFs Geirmund Lykke mener det blir for mye byråkrati, særlig for de pliktoppfyllende som vil føre opp alle samtaler og henvendelser de har. Han har også en annen bekymring. De som vil lure systemet, klarer det fint. De bare lar være å føre opp sine henvendelser. Hele systemet er jo basert på tillit.)

(Anm Kommentar. Er lobbyregister et framskritt for åpenheten? Saken om "grønn strek" har ført til at Trondheim kommune nå innfører et lobbyregister. For alle som er opptatt av åpenhet, høres det bra ut. Men kan det gi falsk trygghet? Som første kommune i landet har Trondheim innført et lobbyregister. I registeret skal bystyremedlemmene føre oversikt over møter de har med lobbyister og organisasjoner. Først var det snakk om et lobbyforbud i Trondheim, men det er ikke lovlig. Nå er det etiske regelverket innskjerpet i tillegg til at lobbyregisteret er innført. (…) Motargumentene mot et lobbyregister er mange. Lobbyregisteret ble ikke vedtatt enstemmig. Høyre mener at habilitetsverket er godt nok. KrFs Geirmund Lykke mener det blir for mye byråkrati, særlig for de pliktoppfyllende som vil føre opp alle samtaler og henvendelser de har. Han har også en annen bekymring. De som vil lure systemet, klarer det fint. De bare lar være å føre opp sine henvendelser. Hele systemet er jo basert på tillit. (…) Det blir interessant å se hvordan Trondheim utformer sitt register, og hvordan det vil fungere. Er det vellykket, kan flere ønske å følge etter. (kommunal-rapport.no 3.10.2017).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Arendalsuka: Vil ha slutt på nettets ansvarsløshet. ARENDAL (Journalisten): Bør mediene ha plikt til å anmelde trusler i debattfeltene? Det var et sentralt tema da mediefolk diskuterte redaktøransvar på nett. (…) I trykte medier og kringkasting har redaktøren ansvaret for alt som publiseres, gjennom straffeloven, uansett om han eller hun har vært involvert. På nettet finnes ikke noe slikt ansvar, heller ikke når den nye straffeloven trer i kraft i oktober i år. Der er det gamle redaktøransvaret videreført i paragraf 269. (journalisten.no 17.8.2015).)

(Anm: Nyhetssjefer krever full åpenhet om voldtekter. Har forståelse for Oslo-politiets ønske om å dempe frykten, men understreker medienes plikt til å informere om alvorlige forhold i samfunnet. (journalisten.no 17.3.2016).)

(Anm: Politiet i Oslo holder voldtekter hemmelig for mediene. Etter det store antallet voldtekter i 2011 oppdaget Oslo-politiet at økningen anmeldelser hadde sammenheng med antall presseoppslag. (journalisten.no 17.3.2016).)

(Anm: Presseforbundet om Oslo-politiet: – Total mangel på respekt for offentleg innsyn. Oslo politidistrikt kjem no til å gi færre opplysningar til Politidirektoratet når politifolk skyt eller trugar med våpen. To dagar etter NRK-sak om politiskyting på Grønland, skreiv Oslo-politiet dette i brev til direktoratet. (nrk.no 8.4.2016).)

- Politimester: Vi ønsker ikke at de skal dempe seg

Politimester: Vi ønsker ikke at de skal dempe seg
vg.no 12.3.2015
De siste dagene er det i flere medier blitt hevdet at politiet forsøker å kneble minoritetskvinner som har opplevd trusler etter å ha ytret seg. Men vår tilnærming til ytringsfrihet er ikke å be samfunnsaktører om å dempe seg.

Hans Sverre Sjøvold, politimester i Oslo:

På bakgrunn av hvordan denne debatten fremstår, må vi bli enda tydeligere på politiets rolle i våre samtaler med enkeltpersoner som opplever trusler. Slike samtaler om sikkerhet og risiko handler blant annet om hva som er viktig for den det gjelder, faktorer som kan utløse nye trusler, og hvilke tiltak som kan være aktuelle.

Målet med slike samtaler er selvsagt ikke å dempe viktige stemmer, men å gi relevant informasjon så den enkelte kan treffe sine egne valg. Vi råder ikke til å avstå fra debatten. Vi ber heller ikke bloggere slutte å skrive, komikere slutte å provosere, politikere slutte å argumentere, eller journalister legge ned pennen. (…)  

(Anm: Anundsen om Sophie Elise-truslene: Politiet bør ikke gi råd om å trekke ytringer. Svarte i Stortinget i dag. LEVERTE INN ANMELDELSE: Kjendisblogger Sophie Elise Isachsen har levert inn anmeldelse mot Mannegruppa Ottar. (dagbladet.no 12.10.2016).)

- Ytringsfriheten er verdiløs hvis man ikke kan ytre seg fritt, uten frykt for represalier (- Den truende friheten.)

Hvilken selvstendighet? Hvilken ytringsfrihet?
Kjersti Løken Stavrum.
aftenposten.no 26.4.2014
Maidagenes honnørord kommer ubehagelig tett på dagsaktuelle, vanskelige saker for Norge, skriver
Norge skal snart feire 17. mai og Grunnloven – landet som ikke vil åpne døren for Dalai Lama og som lukket den for Edward Snowden.

I sentrum for begge feiringene står naturligvis markeringen av Norge som et fritt og selvstendig land. Et land som symboltungt har lagt retten til ytringsfrihet til paragraf 100. Men hvilken verdi har det å feire sin selvstendighet hvis et land likevel ikke opptrer selvstendig og fritt i aktuelle saker av prinsipiell betydning? Og hvilken verdi har markeringen av ytringsfrihet hvis vi ikke blir litt uroet eller plaget når ytringsfriheten blir benyttet til det den er ment som, nemlig til å viderebringe meninger og informasjon som det pr. definisjon ikke skal være enighet om?

Ytringsfriheten er verdiløs hvis man ikke kan ytre seg fritt, uten frykt for represalier.  (…)

Feigt og prinsippløst
Når tidligere fredsprisvinner Dalai Lama nå sto i fare for å måtte smugles inn bakveien til Stortinget, er det ikke bare feigt. Det er prinsippløst. Norge ønsker å bedre forholdet til Kina, da må det følgelig ageres i Kinas tjeneste. På offerets alter ligger viktige prinsipper som de samme aktører som ønsket å lukke døren, vil ikle seg bunad for å feire om noen uker. (...)

(Anm: Norge er blitt et feigt land (aftenposten.no 6.2.2014).)

(Anm: Selvsensuren har seiret - Det å undertrykke egne meninger i form av selvsensur er blitt så utbredt her i landet at det svekker demokratiet. (aftenposten.no 13.12.2014).)

(Anm: Samfunn som ikke tåler kritikk er grunnleggende svake. Thorbjørn Jagland: Ettpartistaten Kina har skapt et av verdenshistoriens mest korrupte systemer. (aftenposten.no 15.7.2015).)

(Anm: Anders Gievær. Lønn eller ytringsfrihet? Hvis ikke vanlige arbeidstakere kan benytte seg av ytringsfriheten uten fare for å miste jobben, har de i realiteten ingen ytringsfrihet. (…) Det ble begynnelsen på en Kafkaaktig prosess for Tolg. Hun fikk ikke vite hvem som klaget på henne. Hun fikk heller ikke vite hva hun skulle ha skrevet som var galt. (vg.no 10.10.2015).)

(Anm: What makes something "Kafkaesque"? - Noah Tavlin (ed.ted.com).)

(Anm: Fluer og frihet i to Kafka-romaner. Norsk Litteratur­vitenskapelig. Franz Kafkas forfatterskap er et yndet emne innenfor såkalte animal studies, en tverrfaglig disiplin med forbindelser til litteraturvitenskapen.1 Særlig Kafkas kortprosa innbyr til lesninger av denne sorten, ettersom dyr av ulike arter er sentrale i disse fortellingene – enten det dreier seg om det lille skadedyret, Gregor Samsa («Die Verwandlung»), eller om den mer antropomorfe apen, Rotpeter («Ein Bericht für eine Akademie»). Tidsskrift 01 / 2017 (Volum 19) Side: 22-39.)

(Anm: Den truende friheten. Ytringsfriheten er vår mest ubehagelige frihet. Derfor er den under permanent angrep. YTRINGSFRIHETENS GRENSER: Ubaydullah Hussain (t.h.) sammen med sin advokat John Christian Elden til ankebehandlingen av to straffesaker i Borgarting Lagmannsrett. (dagbladet.no 11.7.2015).)

(Anm: Lansering av sluttrapport Status for ytringsfriheten i Norge (fritt-ord.no 19.11.2014.)

(Anm: Kina forbyr "vestlige verdier" Universitetene i Kina får en advarsel: - Vestlige verdier vil aldri bli tillatt. (dn.no 31.1.2015).)

(Anm: Aftenposten stoppet sak om Twitter-avsløring. Debattredaktøren mente det ikke var riktig av avisa å være med og avsløre hvem som sto bak Twitter-konto. Også andre medieaktører blir «på grensen til uvel». (…) Flere journalister har fått merke @fruhjorts vrede, og engasjementet har hardest rammet Aftenpostens journalist Ingeborg Senneset og VG-journalist Anders Giæver. (nettavisen.no 23.6.2016).)

(Anm: VG for konstaterende i sin dekning av @fruhjorth-saken. PFU felte VG for ikke å ha dokumentert opplysninger. (…) Michalsen og Pedersen (redaktørene i Medier24 og VG med fornavnene Gard og Torry. Red.anm.) sier i sine tilsvar at dokumentasjonen ikke er viktig, samtidig som alle andre innklagede redaksjoner som har fulgt i deres fotspor argumenterer med at dokumentasjonen til Michalsen og Giæver (kommentator Anders Giæver i VG. Red.anm.) var grunnlaget for å videreformidle.” (journalisten.no 27.9.2016).)

(Anm: PFU slår fast at Medier24, VG og P4 brøt god presseskikk i @fruhjort-saken. Medier24, P4 og VG felt for brudd på god presseskikk og Vær varsom-plakatens paragraf 3.2 om faktasjekk. (medier24.com 27.9.2016).)

- Nei til innstramminger i offentlighetsloven.

Aftenposten mener. Nei til innstramminger i offentlighetsloven.
aftenposten.no 12.5.2015
Stortingets justiskomité behandler nå et forslag om en lovendring som vil hindre offentligheten i å få innsyn i saker som legges frem for forberedende møter i kommuner med parlamentarisk styreform. Først når byrådet får en sak til vedtaksbehandling, skal det gis rett til innsyn.

Bakgrunnen for forslaget er spesiell. Sivilombudsmannen har slått fast at Oslo og Bergen bryter offentlighetsloven når journalister er blitt nektet innsyn i saker som forberedes. I stedet for å innskjerpe at kommunene følger loven, vil stortingsrepresentanter fra Høyre, KrF, Venstre, Frp og Ap forandre loven slik at dagens ulovlige praksis blir lovlig. (…)  

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

(Anm: Trine Skei Grande om blokkering av piratsider: – Sensur og begrensning av ytringsfriheten. Venstre-lederen vil ha omkamp om endringene i åndsverksloven etter onsdagens dom. (tv2nyhetene.no 3.9.2015).)

(Anm: Leder. Uakseptabelt hemmelighold. UKULTUR: Byrådet i Oslo har i flere år praktisert hemmelighold, og har forsøkt å trenere legitime innsynskrav i månedsvis. Det er et alvorlig demokratisk problem når forvaltningen nekter allmennheten innsyn i viktig informasjon. (…) Hemmelighold i forvaltningen vitner om grunnleggende mangel på respekt for de demokratiske spillereglene. Konsekvensene er åpenbare: Folk vet ikke hva som skjer og får ikke reagert før avgjørelser er tatt. VG mener at dette både er uakseptabelt og udemokratisk. (vg.no 12.9.2015).)

(Anm:  Ulovlig e-postinnsyn er et økende problem i arbeidslivet  (datatilsynet.no 24.9.2015 ).)

(Anm: Norske bedriftsledere rapporterer at ansatte overvåkes. En undersøkelse gjort av Næringslivets sikkerhetsråd viser at næringslivsledere både kameraovervåker ansatte og overvåker e-posten deres.  (datatilsynet.no 24.9.2015 ).)

(Anm: Norske bedrifter overvåker ansatte, googler jobbsøkere og får falske fakturaer, viser ny rapport (aftenposten.no 23.9.2015).)

(Anm: Det norske kinasyndromet - En av Børge Brendes viktigste oppgaver er å skape et bedre forhold til Kina. (dn.no 30.1.2015 ).)

(Anm: Kinesisk advokat kan få 20 års fengsel for tvitring (aftenposten.no 22.2.2015).)

- Strengt utilgjengelig

Strengt utilgjengelig
Journalist Kjetil Stormark
nrk.no 11.2.2015
Norske myndigheter har strupet tilgangen til viktige, skriftlige kilder som kan belyse premissene for utformingen av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

De siste 13 årene har Statsministerens kontor (SMK) ikke avgradert et eneste nytt dokument fra Regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU). Forrige gang RSU-protokoller ble avgradert og gjort offentlig tilgjengelig, var 31. mai 2002.

SMK hevder at det kan representere en trussel mot rikets sikkerhet dersom også tidligere utleverte referater/protokoller fra RSU publiseres, og oppfordret senest fredag undertegnede og NRK (som sitter på den største samlingen av tidligere avgraderte RSU-protokoller) om å ikke publisere slike dokumenter. SMK oppgir det nye sikkerhetspolitiske klimaet som begrunnelse. Men det er i beste fall en halv sannhet.

LES OGSÅ: Hemmelighetsstempler dokumenter fra den kalde krigen (…)

(Anm: Krever at departementene redegjør for innsynsbehandlinger. - Vi har mottatt klagesaker som viser at her kan det være forbedringspotensial, sier Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger vil gå Justisdepartementet og Forsvardepartementets behandling av innsynssaker etter i sømmene. (aftenposten.no 28.6.2015).)

(Anm: SV vil skrote «hysj-komité». SVs Bård Vegar Solhjell vil ha en åpen debatt også når det gjelder ømtålige utenriks- og sikkerhetsspørsmål. Løsningen er å legge ned den utvidede utenrikskomiteen på Stortinget, mener han. VIL HA ÅPENHET: SV-politiker Bård Vegar Solhjell vil ha mer åpenhet om utenriks- og sikkerhetsspørsmål. (dagbladet.no 22.6.2015).)

- Islamkritikkens begrensninger

Kronikk: Islamkritikkens begrensninger | Thomas Hylland Eriksen
aftenposten.no 9.1.2016
Det største problemet med kritikken mot islam er at den gir en rekke svar uten å si hvilke spørsmål kritikken svarer på. (…)

I toneangivende kretser er menneskerettigheter nærmest blitt synonymt med ytringsfrihet. Iallfall når den rammer muslimer og ikke en selv, som da SAS-magasinet trykte en artikkel om politisk høyredreining i Skandinavia og Fremskrittspartiet krevde at opplaget skulle fjernes fra flysetene. Eller da Norges justisminister høytidelig brente sin lokalavis da den skrev noe han ikke likte. Eller da Wikileaks lekket ulekre detaljer fra maktens sirkler. (…)

Mange ville være Charlie Hebdo
For et års tid siden var det uansett mange som gjerne ville være Charlie. Skjønt, da jeg på 1980-tallet jobbet i Gateavisa, som drev med lignende satire, kan jeg ikke huske at vi hadde veldig mange støttespillere i det etablerte Norge. Og de som faktisk støttet oss den gangen, var ikke så opptatt av å skryte av at de var Charlie i januar 2015, heller. (…)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror. (dn.no 29.1.2015).)

(Anm: Professor i sosialantropologi, Universitetet i Oslo. Thomas Hylland Eriksen. Cellegift mot terrorisme. Kampen mot terrorisme risikerer å produsere mer terrorisme, ikke mindre. (…) Det er nå en reell fare for at virkemidlene som brukes, bidrar til å skape problemet som var ment å løses. (…) Sivile lider. Men det er ikke uvanlig at sivile blir drept av luftangrep. Ifølge The Guardian har amerikanske droner, som i flere år har være brukt for å få has på totalt 41 terroristledere i Pakistan og Jemen, drept 1147 mennesker i disse landene, mens flere av terroristene stadig lever i beste velgående.  (nrk.no 16.11.2015).)

(Anm: Hege Storhaug under lupen | Elin Ørjasæter. Politikere som sier at «islam har ingenting med terror å gjøre» har bare ikke giddet å sjekke. Storhaug har tatt jobben for dem. (…) Hege Storhaugs bok, og ikke minst hennes kritikeres faktasjekk, har endret mitt syn på islam.  (aftenposten.no 5.1.2016).)

(Anm: Falsk forsvar for ytringsfriheten - Ekstreme islamister og ekstreme muslimhatere har til felles at de er antidemokratiske krefter med konflikt på agendaen. Kjøp ikke rasistenes propaganda. (nrk.no 18.1.2015).)

- Ytringsrommet gjøres trangere når overvåkere beslaglegger en fri filmskapers råmateriale. (- PST-sjefen ble ikke varslet om Rolfsen-razzia) (- Retten til å kunne motta og meddele informasjon uten å bli straffet for det, er en del av den ytringsfriheten vi har grunnlovsfestet i Norge.) (- Difor var det viktig at PST tapte mot Rolfsen.)

- Sjokkerende og skremmende
dn.no 9.6.2015
- Vi synes det er helt uakseptabelt at politiet går til razzia mot en filmskaper, sier Sverre Pedersen, leder i Norsk filmforbund.

Mandag kveld utførte tre sivilkledde politimenn fra PST razzia hos filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen (43).

Ifølge Dagbladet dro politiet med en rekke filer fra Rolfsens kommende dokumentarfilm om Ubaydullah Hussain og det islamistiske miljøet i Norge.

- Vi synes det er helt uakseptabelt at politiet går til razzia mot en filmskaper. Det er jo slik at en filmskaper som holder på med en gravende dokumentar, støttet av Fritt ord, skal være trygg på at politiet ikke kommer og tar beslag, sier Sverre Pedersen, leder i Norsk filmforbund. (…)

(Anm: PST-nederlag er kåret til verdens beste dom i 2015. Det amerikanske prestisjeuniversitet Columbia har kåret filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsens seier over PST i høyesterett for fjorårets dom. (aftenposten.no 15.3.2016).)

(Anm: VM i  rettssikkerhet. Kåring. Høyesteretts avgjørelse i Rolfsen-saken er kåret til «verdens beste dom». (…) Et rettslig slag. Det rettslige slaget i Høyesterett sto om en dypere forståelse av kildevernets betydning for et åpent og kritisk samfunn. Det innebærer vern av upublisert materiale og fri samtale mellom journalist og kilde. Ekte åpenhet innebærer at viktig og omstridt informasjon kommer frem nett-opp fordi kildevernet skaper trygghet. Det er disse verdiene overivrige overvåkere i terror-bekjempelsens navn satte i spill ved Rolfsen-beslaget. (aftenposten.no 25.3.2016).)

(Anm: Rolfsen-dommen vekker internasjonal interesse. Høyesteretts avgjørelse kan få betydning for kildevernsaker i andre land. (journalisten.no 19.1.2016).)

(Anm: Difor var det viktig at PST tapte mot Rolfsen. – Å slå hol på journalistane sitt kjeldevern er som å tissa i buksa for å halda seg varm, meiner advokat Jon Wessel-Aas. Han rosar Høgsterett for å nekta PST tilgang til video-beslag i Rolfsen-saka. (nrk.no 20.11.2015).)

(Anm: En seier for kildevernet. En enstemmig høyesterett har gjort det klart at kildevernet er et av de viktigste prinsippene i et sunt demokrati. (vg.no 20.11.2015).)

(Anm: Arne Jensen | Knut Olav Åmås | William Nygaard | Thomas Spence | Kjersti Løken Stavrum.  Ytringsfrihet. Derfor støtter vi Ulrik Imtiaz Rolfsens sak. Neste uke møter filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen i Høyesterett i en rettssak av stor prinsipiell betydning. Her er årsakene til at vi har valgt å støtte hans sak. (…) Retten til å kunne motta og meddele informasjon uten å bli straffet for det, er en del av den ytringsfriheten vi har grunnlovsfestet i Norge (aftenposten.no 27.10.2015).)

(Anm: PST-sjefen ble ikke varslet om Rolfsen-razzia. (vg.no 26.6.2015).)

(Anm: Kryptér din smartphone på 5 minutter. To nemme apps gør det muligt at kryptere indholdet af dine samtaler og sms'er, så de ikke kan overvåges udefra. (dmjx.dk 23.10.2015) (Danmarks Medie- og Journalisthøjskole).)

(Anm: Ulrik Imtiaz Rolfsen: Folk vil bli redde for å prate med meg. PST kan få se opptak beslaglagt fra filmskaper (aftenposten.no 27.6.2015).)

(Anm: Arbeiderpartiet vil forby politijakt på pressens kilder. Arbeiderpartiets medieutvalg vil ha slutt på at PST og politiet jakter på pressens kilder. Samtidig skal det strafferettslige redaktøransvaret bli plattformnøytralt. Filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen vil få journalistisk status i forhold til kildevern og innsamling av informasjon, med Arbeiderpartiets forslag. I juni beslagla PST upublisert materiale fra hans kommende dokumentarfilm. (aftenposten.no 14.8.2015).)

(Anm: Vurderer å forby politiet kildejakt. Arbeiderparti-utvalg varsler lovforslag for å styrke kildevernet.  – Vi vurderer en lovgivning etter svensk modell. Der er det forbudt for myndighetene å etterforske for å finne pressens kilder. I Sverige har journalist og redaktør også juridisk plikt til å beskytte sine kilder, ikke bare en rett. Disse momentene er veldig aktuelle. (journalisten.no 17.7.2015).)

(Anm: Tingretten vil la PST se Rolfsens opptak. Mener kildevernbeskyttelse ikke har betydning. (journalisten.no 26.6.2015).)

(Anm: Jurist Kristine Foss i Presseforbundet og Offentlighetsutvalget. Høyesterett har uttalt at journalistisk virksomhet skal beskyttes. KOMMENTAR: Presseforbundets Kristine Foss ser på Rolfsen-sak i lys av tidligere rettspraksis om kildevern. (journalisten.no 12.6.2015).)

(Anm: - Dramatisk. Ytringsrommet gjøres trangere når overvåkere beslaglegger en fri filmskapers råmateriale. (…) Mediene må aldri bli politiets lydige redskap. Ikke minst er det avgjørende at   medienes kilder føler trygghet for at vi ikke går på akkord med det vern disse må Ulrik Imtiaz Rolfsen sa i går at han fortsatt er «shaky» etter PSTs razzia mandag. (aftenposten.no 10.6.2015).)

(Anm: - PST må stoppe umiddelbart. Et samlet ekspertkorps slakter PSTs oppførsel og sier kildevern og pressefrihet i Norge trues av razziaen mot filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen. RASER MOT POLITIET: Kjersti Løken Stavrum ber PST forsikre om at de ikke kommer til å se på de beslaglagte opptakene. (dagbladet.no 9.6.2015).)

(Anm: PST rotet bort lydopptak fra retten. Ubaydullah Hussain nekter å forklare seg i ankesaken i Borgarting lagmannsrett. Retten ville høre lydbåndopptak fra tingrettens behandling, men PST greier ikke å finne lydopptaket. (aftenposten.no 9.6.2015).)

(Anm: Norske bedriftsledere rapporterer at ansatte overvåkes. En undersøkelse gjort av Næringslivets sikkerhetsråd viser at næringslivsledere både kameraovervåker ansatte og overvåker e-posten deres.  (datatilsynet.no 24.9.2015 ).)

- Mediene får ikke innsyn i fengslingskjennelse.

Kristine Foss synes innsynsnekt i tingretten er merkelig.
journalisten.no 23.6.2015
Mediene får ikke innsyn i fengslingskjennelse. Før helgen ble en tidligere journalist varetektsfengslet i to uker med brev- og besøksforbud i fullstendig isolasjon. Mannen er siktet for grov korrupsjon. I berammingen oppgis ikke navnet på den siktede, bare advokatens navn.

Flere medier har gått sammen i ett forsøk på å få innsyn i fengslingskjennelsen, men dette er avvist av tingretten. Begrunnelsen er frykt for bevisforspillelse. Selv med et pålegg overfor mediene om referatforbud fra kjennelsen, vil tingretten ikke utlevere den. (…)  

- VG får kritikk for å ringe kommentarfeltet

VG får kritikk for å ringe kommentarfeltet
vg.no 24.4.2015
VGTV får sterk kritikk for konfronterende TV-intervju med egne nettdebattanter.

Torsdag publiserte VGTV en sending der journalist Mads A. Andersen ringer til personer som har ytret seg kritisk om båtflyktningene i Middelhavet gjennom VGs kommentarfelt.

Bakgrunnen skal være at VGs ansvarlige redaktør Torry Pedersen reagerte på at avisens moderatorer stengte kommentarfeltet etter flere «bare la dem drukne»-kommentarer under en sak om båtflyktningene i Middelhavet.

I sendingen konfronterte programlederen VGs lesere med påstander som «Middelhavet blir forurenset» og at «flyktningene heller burde bli og kjempe for landet sitt». (…)

VG-redaktør: Dette er legitimt
- Kommentarfeltene under artiklene i VG leses av titusenvis av mennesker, og da har du aktivt oppsøkt den offentlige arena. Da er det legitimt å konfrontere deg med dine standpunkter, sier Pedersen i VGs sending.

Redaktøren forklarer at han er en prinsipielt tilhenger av en veldig vid ytringsfrihet rundt sentrale politiske spørsmål.

- Så jeg mener at her må vi gi relativt vidt rom for å avdekke de holdningene som finnes i befolkningen, sier han videre. (…)

(Anm: Jon Wessel-Aas advokat/partner i Bing Hodneland Advokatselskap: For mye ytringsfrihet? (…) Det fremstår for meg som umyndiggjørende overfor vedkommende debattanter og dermed som lite demokratisk, dersom de ikke skulle måtte stå til ansvar for sine offentlige meningsytringer også utenfor det aktuelle kommentarfeltet. (aftenposten.no 27.4.2015).)

(Anm: Karl-Fredrik Tangen: "Opptrer som domstol i en elendighet de selv har skapt" Å ringe folk som skriver hetsende og rasistiske ytringer i kommentarfeltet, er som å gi barna vannpistol og skyte tilbake med krutt, mener Karl-Fredrik Tangen. (aftenposten.no 25.4.2015).)

(Anm: Medieviter, IT-Universitetet i København, Anders S. Løvlie: Noen tar feil på internett. Å drite ut de minst taleføre nettdebattantene på TV er neppe den beste måten å legge til rette for en god nettdebatt. (nrk.no 27.4.2015).)

- Nettsteder ikke ansvarlige for lesernes kommentarer.

Nettsteder ikke ansvarlige for lesernes kommentarer
digi.no 9.2.2016
Men det er likevel visse unntak, sier Menneskerettsdomstolen.
Den europeiske menneskerettsdomstol mener at nettsteder ikke er ansvarlige for støtende kommentarer fra lesere, i alle fall dersom disse bare er rettet mot kommersielle selskaper.

Den europeiske menneskerettsdomstol har enstemmig avgjort at nettsteder i utgangspunktet ikke er ansvarlige for støtende kommentarer som leserne skriver i nettstedenes kommentarfelt eller fora. Dette skriver BBC News.

Dette ble kjent i forrige uke etter at ungarske Magyar Tartalomszolgáltatók Egyesülete og Index.hu Zrt v. Hungary brakte sakene sine inn for menneskerettsdomstolen. Begge skal av nasjonale domstoler i Ungarn ha blitt funnet ansvarlige for kommentarer fra sine respektive lesere som har kritisert den angivelig villedende forretningspraksisen til to eiendomsrelaterte nettsteder.

Den ferske dommen kommer kanskje som en overraskelse, siden den samme domstolen kom til motsatt konklusjon i forbindelse med en noe lignende og relativt kritisert sak i fjor sommer, som involverte det estlandske nettavisen Delfi AS og fergeselskapet AS Saaremaa Laevakompanii. (…)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Frp vil skrote lisensen og selge NRK

Frp vil skrote lisensen og selge NRK
dagbladet.no 28.9.2012
- FOR SMALT: Frp-nestleder Per Sandberg mener NRK lager smale programmer som nesten ingen ser på.

- De lager smale programmer som fire personer ser på, sier Per Sandberg. (...)

Partiet varsler at de vil droppe detaljstyringen av NRK med krav til nynorsk undertekst og programmer på samisk.

For at kanalen ikke skal stjele hele reklamemarkedet fra TV 2 åpner Frp for at NRK bare delvis reklamefinansieres, resten skal bevilges over statsbudsjettet.

NRK ble etablert i 1933 og har om lag 3.500 ansatte. Med fire riksdekkende TV-kanaler, tre riksdekkende radiokanaler og en godt besøkt nettside er NRK landets desidert største mediebedrift. (NTB)

(Anm: Vil ha betalingsmur på NRK.no.. Høyre og Frp stiller seg bak et forslag om å innføre betalingsmur på NRKs nettsider, melder Aftenposten. (nrk.no 7.4.2015).)

(Anm: Betalingsmur. Bedre med et sterkt NRK. Det er viktig at ikke sentral informasjon ender bak betalingsvegger som gjør at bare eliten får med seg samfunnsdebatten. (aftenposten.no 8.4.2015).)

(Anm: Nordmenn er mest villige til å betale for nettaviser. I Norge er betalingsviljen for digitale avisprodukter høyest i verden, ifølge to nye internasjonale undersøkelser. (…) Undersøkelsen fra Sør-California konstaterer at kun én prosent av amerikanere er villige til å betale, mens betalingsviljen ligger på ti prosent om man inkluderer andre engelskspråklige land. Oxford-undersøkelsen viser at 27 prosent av norske lesere er villige til å betale for digitale produkter. (dn.no 16.8.2016).)

(Anm: Mer enn hver fjerde nordmann villig til å betale for å lese nettavis (digi.no 16.8.2016).)

(Anm: USA: Brukerbetaling for nettaviser skulle være redningen, men med få unntak er det snakk om små penger. Det viser en ny studie fra Universitetet i Sør-California. (medier24.no 14.8.2016).)

- EU-boss får kritik for at give embedsmænd mundkurv på (- Topstyring, politisk spin og forbud mod at udtale sig har skabt et mere lukket system.)

EU-boss får kritik for at give embedsmænd mundkurv på
politiken.dk 1.4.2015
Politisk topstyring, embedsmænd med mundkurv på og talsmænd uden nok specialviden risikerer at gøre EU’s kommunikation dårligere, advarer Connie Hedegaard.

Det var med løfter om mere åbenhed og bedre kommunikation, at luxembourgeren Jean-Claude Juncker overtog magten i EU-kommissionen sidste efterår, men i realiteten er der sket det modsatte, advarer eksperter.

Topstyring, politisk spin og forbud mod at udtale sig har skabt et mere lukket system, der gør det sværere for medierne at informere de europæiske borgere ordentligt om unionens arbejde.

Den udvikling advarer også Danmarks tidligere kommissær Connie Hedegaard nu imod. Blandt de nye tiltag er, at almindelige embedsmænd i kabinetter og generaldirektorater ikke længere må tale med journalister uden særlig tilladelse.

»Hvis journalister ikke kan ringe til en embedsmand, som kan forklare, hvad der er faktuelt rigtigt og forkert, før journalisten går videre til den politisk ansvarlige, så risikerer man at få dårligere kommunikation i stedet for bedre kommunikation«, siger Connie Hedegaard, der var EU’s kommissær for klimapolitik fra 2009 indtil oktober sidste år.

LÆS OGSÅ Jean-Claude Juncker er en skamplet på EU

Connie Hedegaard kritiserer samtidig, at Juncker i sin iver efter at styre al information har ændret på EU’s talsmandstjeneste. De 28 kommissærer harTopstyring, politisk spin og forbud mod at udtale sig har skabt et mere lukket system, der gør det sværere for medierne at informere de europæiske borgere ordentligt om unionens arbejde.  (…)

»Er kommissionen helt sikker på, at det her giver medierne mulighed for at lave en mere kvalificeret EU-dækning? Det ville jeg ikke føle mig overbevist om«.

Connie Hedegaards advarsel bakkes op af en række velplacerede kilder i den nuværende kommission, som Politiken har talt med. De beskriver, hvordan næsten alle tidligere talsmænd er blevet smidt ud og erstattet med Jean-Claude Junckers »politiske venner«. Og hvordan al kommunikation udadtil i modsætning til tidligere nu skal godkendes helt i toppen af Junckers kabinetschef og tidligere kampagneleder, tyskeren Martin Selmayr.

LÆS OGSÅ Formodet kilde til #LuxLeaks-skandalen er sigtet i Luxembourg

»Det er hele er blevet til et permanent kampagneapparat for Jean-Claude Juncker selv«, siger en kilde i kommissionen. (...)

LÆS OGSÅ Ny aftale mod skattely: Skat får lov at løbe fra sine aftaler

Mark Ørsten, professor i journalistik ved Roskilde Universitet, er helt enig.

»Hvis kommissionen fortsætter i den nuværende retning, bliver offentligheden faktafattig. Så bliver alle EU-spørgsmål til debatter for eller imod, som man sjældent bliver klogere af«, siger han.

Kommissionens nye talsmandstjeneste kan slet ikke genkende kritikken, siger vicecheftalskvinde Mina Andreeva. (…)  

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

(Anm: The European Medicines Agency (EMA) (tidligere EMEA) (den europeiske legemiddelkontrollen) (mintankesmie.no).)

- Når pasienten redigeres vekk (- Hvis presseetikk og fagetikk gjør at disse brukerstemmene ikke kommer til orde, har vi nok et demokratisk problem)

Når pasienten redigeres vekk
DEBATTINNLEGG: Bjørnar Olsen - Psykolog og sjefredaktør i Tidsskrift for Norsk Psykologforening
dagbladet.no 19.4.2010
Den unge jenta beskrev detaljert hvordan hun skadet seg selv.

USYNLIGE: I godt over ti år har det jevnlig tikket inn manus fra personer med erfaringer fra psykisk helsevern, og etter hvert også Nav, i min innboks, alle manus som gir grunn til ettertanke. Som forlagsredaktør i Gyldendal kom de gjerne i form av lengre fortellinger om et liv med psykiske lidelse — som den unge jenta som skrev om hvordan hun skadet seg selv i ganske så detaljerte ordelag, og om sitt håp om et bedre liv etter mange vonde opplevelser. Som sjefredaktør i Tidsskrift for Norsk Psykologforening opplever jeg at fortellingene oftere er om fortvilte møter med hjelpeapparatet, gjerne i form av innlegg som i til dels sterke ordelag fremstiller hendelser utført av identifiserbare personer som oppleves som — og kanskje også er — overgrep. (...)

Hvis presseetikk og fagetikk gjør at disse brukerstemmene ikke kommer til orde, har vi nok et demokratisk problem og er i hvert fall langt unna målet om brukermedvirkning. (...)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

- Metabolsk syndrom komponenter er forbundet med symptomatisk polynevropati uavhengig av glykemisk status.

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Kirurgdom til Strasbourg

Kirurgdom til Strasbourg
vg.no 19.3.2015
Avisa Nordland aksepterer ikke Høyesteretts dom, som slår fast at avisen ærekrenket legen Rastislav Kunda og derfor må betale ham oppreisning på 400.000 kroner.

Derfor klager avisen staten inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, med påstand om at høyesterettsdommen er i strid med menneskerettighetenes vern av ytringsfriheten. I en lengre artikkelserie fremstilte avisen det som om den slovakiske legen Rastislav Kunda ved Nordlandssykehuset opererte friske pasienter uten grunn, noe Høyesterett fastslo var en ufullstendig fremstilling og klart ærekrenkende.

Avisen vant saken i lagmannsretten, etter at kirurgen hadde vunnet i tingretten.

– Vi mener at saken skal slippe inn og føre fram. Dette er en sak som gjelder liv og helse der mediene har krav på et sterkt vern av ytringsfriheten. Og det er ikke gitt av Høyesterett, sier advokat Trond Hatland til avisen.

Avisa Nordland ble dømt for ærekrenkelser i Salten tingrett, frikjent i Hålogaland lagmannsrett og endelig dømt i Høyesterett i desember i fjor. (…)

Avisa Nordland vant rettssak mot kirurg
vg.no 13.12.2013
Hålogaland lagmannsrett slo denne uken fast at Avisa Nordland ikke krenket kirurgen Ratislav Kunda da de omtalte den såkalte kirurgiskandalen i 2010.

Samtidig dømmer de Ratislav Kunda til å betale Avisa Nordland saksomkostninger på totalt 1,4 millioner kroner.

- Jeg er svært glad og lettet, både av hensyn til Avisa Nordland og for arbeidsvilkårene for norsk presse. Dommen endrer ikke prinsipper, men den understreker at pressen har et nødvendig arbeidsrom også i utfordrende helsesaker som dette, sier sjefsredaktør i Avisa Nordland, Jan-Eirik Hanssen til VG. (...)

Pris til ærekrenket kirurg
dagensmedisin.no 6.9.2013
Den tidligere kirurgen ved Nordlandssykehuset, Rastislav Kunda, ble i 2010 feilaktig beskyldt for å ha fjernet friske organer. Nå har han fått en pris for å ha stått opp mot uriktige påstander i norske medier.

Rastislav Kunda tildeles prisen som Nordlandsdoktoren 2013 fordi han på vegne av alle leger har tatt belastningen ved å stå opp mot uriktige påstander i norsk presse. Saken dreier seg om legers rettsvern og er derfor av stor prinsipiell betydning, skriver Nordland legeforening.

Mediestorm
Saken fra Nordlandssykehuset i Bodø er blitt omtalt som «kirurgiskandalen», og i løpet av åtte dager publiserte norsk presse nær 1000 saker om den påståtte skandalen. Begge kirurgene ble eksponert med fullt navn og bilde.

I 2009 foretok Kunda og en annen lege ved Nordlandssykehuset i Bodø operasjoner av pasienter med mistanke om kreft i bukspyttkjertelen. Kunda og hans utenlandske kollega ble beskyldt for å ha fjernet friske organer fra kreftpasienter. (...)

Ble tilkjent erstatning
Kunda saksøkte Avisa Nordland for ærekrenkelse. PFU hadde to ganger behandlet klagesak mot avisen, og konkluderte med at avisen ikke hadde brutt god presseskikk.

I mars i år konkluderte Salten tingrett med at beskyldningene om at kirurgene opererte friske mennesker uten grunn og påførte pasienter ubotelig skade, ikke var riktige og at avisen har ærekrenket Kunda.

Avisa Nordland ble dømt til å betale Rastislav Kunda en erstatning på 400.000 kroner, men anket dommen. Ankesaken er berammet til november måned.

Ifølge Nordland legeforening vil Kunda få overrakt prisen senere i høst. (...)

Leger fjernet friske organer hos pasienter
vg.no 26.6.2010
BODØ/OSLO (VG) Sykehuset i Bodø granskes for 16 operasjoner som aldri skulle vært gjennomført.

Del på FacebookDel på TwitterLegg til på NettbyUtskriftsvennlig versjonTips en vennNordlandssykehuset i Bodø rystes av skandalen der de to utenlandske legene Johannes Diermann og Rastislav Kunda står sentralt. De to har vært involvert i 13 av operasjonene som granskes.

Senest i januar i fjor presenterte Avisa Nordland Diermann og Kunda under førstesidetittelen «Valgte selv Bodø foran hele verden».

VG forteller i dag den dramatiske historien om Lillian Olsen (61) som ble feilaktig operert for kreft og påført store indre skader.

I tillegg til Lillian Olsen, kjenner VG til nok et tilfelle der en pasient fikk fjernet en rekke organer uten å ha kreft, og er skadet for livet. (...)

(Anm: Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror. (dn.no 29.1.2015).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Lisa Tønne slaktet ektemannen på podcast. Kan utløse erstatningskrav, sier advokat. (…) - Han forteller at loven er slik at for at påstander skal være æreskrenkende, må de være usanne. Om noen farer med sannhet kan du likevel kreve erstatning, da for krenkelse av privatlivets fred.

Lisa Tønne slaktet ektemannen på podcast. Kan utløse erstatningskrav, sier advokat
journalisten.no 7.4.2017
Men å legge podcast inn i presseetikken er det ingen stemning for.

Under mandagens ekstrasending av podcasten «Tusvik & Tønne», som består av komikerne Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne, fortalte sistnevnte om en episode der hun fikk hjernedrypp og ble innlagt på Sykehuset Innlandet på Hamar.

Mot slutten av sendingen kom hun med knallharde påstander mot ektemannen, tidligere P3-programleder Kyrre Holm Tønne Johannesen. Uten at han fikk svare for seg. 

Norske medier har ikke omtalt påstandene fra komikeren. Dette kan forklares med at mediene følger et strengt etisk regelverk, Vær Varsom-plakaten.

Men de aller fleste podcaster følger ikke dette regelverket, som sjefredaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen påpeker

Han skriver i en kommentar at mange klager på «falske nyheter» i redaktørstyrte, etablerte medier – mens podcaster slipper unna. Det er et paradoks, mener han. 

Stavrum forklarer overfor Journalisten at det er viktig å være klar over at podcaster ikke har noen felles etikk, og at det er en stor fordel for pressens troverdighet at vi stort sett følger spilleregler og har en selvdømmeordning. 

– Innholdet i denne podcasten er så hårreisende at ingen ansvarlige redaktører ville touchet den. Heldigvis. (…)

Advarer 
Til tross for at det kan komme sterke påstander i podcaster, mener advokat Carl Bore i Dalan Advokatfirma at formatet ikke bør trenge å forholde seg til Vær Varsom-plakten.
Blant annet fordi at om hele internett skal følge pressens etiske regelverk, vil det bli svært mye arbeid for Norsk Presseforbund og Pressens Faglige Utvalg (PFU), som tross alt skal behandle alle klagene. 

Han forteller at loven er slik at for at påstander skal være æreskrenkende, må de være usanne. Om noen farer med sannhet kan du likevel kreve erstatning, da for krenkelse av privatlivets fred. (…)

– Om hele internett skal inn under Vær Varsom-plakaten, vil PFU kollapse fullstendig. Jeg vil advare mot å ta inn blant annet blogg og podcast, sier han. (…)

- Refser topphemmelig advokatliste

Refser topphemmelig advokatliste
nrk.no 10.3.2015
Mullah Krekars «skyggeadvokat» er en av flere sikkerhetsklarerte norske advokater som jobber med saker som omhandler rikets sikkerhet. Listen over hvem som kan ta slike oppdrag er hemmelig. – Uholdbart at disse holdes skjult, mener ytringsfrihetsadvokat.

dag avgjorde retten at Krekar får oppnevnt en såkalt «særskilt advokat», som verken han, eller hans egen forsvarer får snakke med. Han får heller ikke vite hvilken skjult informasjon om ham som den spesialoppnevnte advokaten får del i.

Det er den profilerte forsvareren Aase Karine Sigmond som har fått denne jobben, skriver Aftenposten.

NRK har bedt om innsyn i listen over hvem som kan ta på seg slike topphemmelige oppdrag, men blir avvist.

«Sorenskriveren har besluttet at sikkerhetsloven §§ 11 og 12, og offentlighetslova § 13 skal anvendes slik at det ikke gis innsyn i listen», skriver kommunikasjonssjef i Oslo tinghus, Irene Ramm i en e-post. (…)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Misforstått taushetsplikt

Misforstått taushetsplikt
Christer Mjåset, Yngre legers forening på Oslo Universitetssykehus
Som leger har vi fullstendig taushetsplikt for alle de forhold som vi får kunnskap om i arbeidet med pasientene våre. Dette sikrer at lege-pasient-forholdet får utvikle seg i fortrolighet, slik at alle pasienter kan komme med det de har på hjertet. Dette er avgjørende for kvaliteten på både diagnostikken og behandlingen som gis. Leger setter derfor taushetsplikten meget høyt.

I arbeidet med å lage en ny arbeidskontraktmal for leger i sykehus har imidlertid arbeidsgiverforeningen Spekter presentert en helt ny form for taushetsplikt som de ønsker å avtalefeste. Denne er oppsummert slik:

"Arbeidstaker skal bevare taushet om alle opplysninger vedkommende som medarbeider blir kjent med og som kan være til skade for helseforetaket dersom de blir kjent."
Spekter vil med andre ord at leger ikke lenger bare skal tie om pasientene sine, men også om sin egen arbeidsgiver. Er dette forenelig? Etter min mening er det ikke det. En slik avtale vil i praksis bety at leger vil bli tvunget til å sette sin arbeidsgiver FØR pasienten, og det er en svært farlig utvikling. (…)

- Pseudonymitet kan være berettiget?

Når saklig kritikk stemples som trolling
Doremus Schafer pseudonym blogger og mediekritisk spaltist
aftenposten.no 26.4.2015
Det må være rom for også pseudonym kritikk i offentligheten, så lenge den fremføres på en saklig, faktabasert og forsvarlig måte.

Jeg har ikke - slik Rogstad beskylder meg for - noen agenda om å angripe samfunnsforskning generelt eller henne personlig, skriver Doremus Schafer.

Les også: Doremus: Et nettroll med Fritt Ord-støtte

I lørdagens Aftenposten går statsviter Ingrid Rogstad til kraftig angrep på min spaltistvirksomhet og de instanser som støtter den. Bakgrunnen er at jeg arbeider med en kritisk gjennomgang av (deler av) hennes doktorgradsavhandling, om samspillet mellom Twitter og tradisjonelle medier. Rogstad mener mine henvendelser utgjør et "korstog" mot henne fra et "nettroll".

Jeg kan ikke se at dette er en rimelig eller forholdsmessig beskrivelse av min opptreden.

Som folk selv kan lese her, har jeg sendt henne én lang epost med detaljerte spørsmål, og deretter to oppfølgings-eposter (egentlig bare én epost delt opp i to for å være mer oversiktlig) som kun handler om å etterspørre de opplysningene jeg ba om innledningsvis (og der hun tildels syntes å ha misforstått spørsmålet mitt). Når Rogstad så gjorde det klart at hun ikke ville gi noe mer informasjon om avhandlingen, forholdt jeg meg selvsagt til det, og sendte henne kun tre svært korte eposter med forespørsel om rene og svært enkle praktiske avklaringer. (…)

(Anm: Ny kurs fra ny redaktør: Journalisten kutter den anonyme mediekritiker Doremus Schafer. – Vil ikke ha spaltister som skriver under pseudonym. (…) Foruten egen blogg har han vært spaltist for Dagbladet og Manifest Tidsskrift, samt fagbladet Journalisten. Men nå kutter sistnevnte samarbeidet, etter at Martin Huseby Jensen overtok som redaktør. (medier24.com 10.8.2016).)

Hardkjør og hårsår
Anders Giæver
vg.no 24.3.2015
Søndag skrev jeg en kommentar i VG om blant annet Fritt Ords støtte til den anonyme bloggeren «Doremus Schafer». Mandag svarte Fritt Ords direktør, Knut Olav Åmås.

LES OGSÅ: Anders Giæver om anonyme meningsytrere.

Det er lite å bemerke til Åmås svar. Han opprettholder sin argumentasjon fra tidligere, en argumentasjon jeg altså ikke oppfatter som god nok. Men det er halvannen setning mot slutten som virkelig er talende:

Åmås skriver at vi trenger «Doremus Schafer»s mediekritikk fordi: « ... hårsårheten for kritikk er fortsatt stor i redaksjonene. Jeg håper hardkjøret mot ham og de som støtter ham, ikke fører til at Doremus Schafers offentlige bidrag forsvinne». (…)

Når lederen for en institusjon som kaller seg «Fritt Ord» mener at en høyst normal og påkrevet meningsutveksling omkring en såpass uvanlig praksis som det å slippe anonyme skribenter til på leder- og kommentarplass i mediene er et «hardkjør», gjør han det vanskelig å føre et vanlig ordskifte.

LES OGSÅ: Knut Olav Åmås' svar til Giæver.

Jeg vet ikke hvilke grunner Doremus Schafer har for å være anonym. Åmås og de andre som kjører ham frem vil ikke oppgi dem. Men hvis grunnen er at Schafer ikke tåler å bli motsagt eller å få sin rolle kritisert, slik alle som deltar i offentlig debatt jevnlig opplever, er det de som skyver ham frem som har ansvaret. (…)

(Anm: Helge Øgrim redaktør i Journalisten. Pseudonymitet kan være berettiget (aftenposten.no 16.3.2015).)

- Essay: Anonymitet i den digitale tidsalder

Essay: Anonymitet i den digitale tidsalder
Kronikk Doremus Schafer (pseudonym) blogger og mediekritiker
aftenposten.no 30.1.2015
Altfor mange diskusjoner om fullt navn kontra pseudonymitet ser bort fra de berettigede grunnene som eksisterer for å ønske å skrive pseudonymt.

Aftenposten kjenner artikkelforfatterens identitet. Teksten er også publisert (i en noe lengre versjon) på forfatterens blogg.  (…)

Holdningene til anonymitet på internett har gjennomgått adskillige endringer over de siste 20 årene.

I nettets spede barndom på 90-tallet var manges tommelfingerregel at du skulle legge ut minst mulig personlig informasjon om deg selv på nettet - og i hvert fall ikke oppgi ditt virkelige navn.

Riktignok har det hele tiden eksistert arenaer der fullt navn var den vanligste normen, men i andre - og kanskje de fleste - arenaer ville det bli ansett som unormalt og påfallende dersom du skrev under fullt navn. (…)

Selv i 2005 ble det ikke ansett som spesielt unaturlig at en profilert politisk blogger som VamPus valgte å skrive under pseudonym «av hensyn til privatlivet, og for å ikke skade arbeidsgiver» - hun kunne sogar bli kåret til Norges beste blogger uten å behøve å røpe identiteten sin, og stille opp til intervju i Dagbladet med ansiktet skjult bak en dataskjerm. (I dag er hun som kjent fast møtende stortingsrepresentant for Oslo Høyre.)

Krav om å bruke sitt virkelige navn
Nå i 2015 har pendelen svingt kraftig i motsatt retning, og mange ser det som grunnleggende tvilsomt dersom noen ønsker å være anonym eller bruke pseudonym på nett. (…)

«Sock puppet»-kontoer
Det må selvfølgelig være muligheter for å reagere mot de debattanter som kommer med direkte ulovlige ytringer.

Selv om politiet ofte vil være i stand til å spore opp også anonyme personer som uttaler seg lovstridig, så er det rimelig at eieren av mediet eller diskusjonsforumet krever å få kjenne den virkelige identiteten til de som skriver på kronikkplass eller i kommentarfeltet. En slik kunnskap vil også gjøre det mulig å utestenge de personer som bryter debattreglene.

Et annet reelt problem med total anonymitet er at det kan gi debattanter muligheten til å drive et «dobbelt bokholderi» med sine meninger.

Det mest slående og åpenbart uakseptable eksemplet vil være hvis man oppretter det som på engelsk kalles «sock puppet»-kontoer - fiktive kontoer som opptrer som «heiagjeng» for primærkontoen for å gi inntrykk av at du har støtte fra flere i debatten. (…)

- To av tre rektorer: Får ikke snakke åpent om norske skoler.

To av tre rektorer: Får ikke snakke åpent om norske skoler.
aftenposten.no 5.3.2015
- Du står så sørgelig alene. Når du står opp og sier ifra, så er det bortimot umulig å bli hørt, sier rektor Oddvar Nergård.

- I hverdagen kreves det lojalitet fra statlige og kommunale politikere. De kaller det lojalitet, mens det i virkeligheten er lydighet de krever, sier rektor Oddvar Nergård fra Stjørdalen. Han fikk skriftlig advarsel etter å ha skrevet leserinnlegg i lokalavisen.

Rektoren fra Stjørdalen fikk svi da han skrev leserinnlegget «Kulturhus til besvær – eller kultur til alle?» i lokalavisen i 2012.

- Selv når du kan vise at lovparagrafer brytes, kan det ties ihjel. Du stanger hodet så ettertrykkelig i veggen – så det spørs hvor lenge jeg orker å skrive mer.

Rektoren var uenig i at politikerne ville bygge kulturhus for 700 millioner kroner, samtidig som skolen slet med meget trange budsjetter Nergård mente var i strid med loven.

Noen dager etter avisinnlegget fikk han en skriftlig advarsel fra kommunen om at «arbeidsgiver forventer at du i fremtiden er lojal til vedtak som fattes i kommunen og at du omtaler kommunens ledelse med respekt».

«Arbeidsgiver vil understreke at lignende forhold ikke vil bli akseptert flere ganger og vil kunne føre til oppsigelse/avskjed», skrev rådmannen til rektoren.

- Jeg mener ytringsfrihetens kår i Norge dessverre er begrenset. Vi snakker varmt om dette etter store terroranslag som nylig i Paris og København, men i virkelighetens verden hvor «hverdagsytringsfriheten» skulle vært brukt, står det slett ikke bra til, sier Nergård til Aftenposten. (…)

(Anm: Aftenposten redaksjon. Ansattes ytringsfrihet er for svak (aftenposten.no 6.3.2015).)

(Anm: Ytrings­frihetens trange kår. Lite ante jeg hva som var i vente da jeg høsten 2012 skrev kronikken «Kulturhus til besvær – eller kultur for alle» i lokalavisene i Stjørdal. (kommunal-rapport.no 22.5.2015).)

(Anm:- Ulovlig knebling av lærere. Lærere ved Haugerud skole i Oslo instrueres til ikke å snakke negativt om skoleledelsen eller skolepolitikk. Munnkurven er ulovlig, mener ledende offentlighetsjurister. (dagbladet.no 4.5.2015).)

– Helsepersonell må få ytre bekymring

– Helsepersonell må få ytre bekymring
nrk.no 5.3.2015
Helseminister Bent Høie (H) mener helsepersonell ikke bare har lov, men en plikt til å melde fra om ting de er bekymret for.

Ansatte i helsetjenesten skal ha mulighet til å ytre sine bekymringer til pressen. Det fastslår helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Høyre.

– Ikke bare har de muligheten til det, men helsepersonell har også en plikt til å melde fra om ting som kan være til skade for pasientene og pasientsikkerheten.

– Men så er det også slik at helsepersonell har et ansvar for å ikke skremme pasienter med sine utsagn, og de må være trygge på at det de sier er faglig basert, påpeker han. (…)

(Anm: Aftenposten redaksjon. Ansattes ytringsfrihet er for svak (aftenposten.no 6.3.2015).)

Ber Høie sikre ytringsfrihet for helse-ansatte
dagensmedisin.no 10.12.2013
Stortingsrepresentant Kjersti Toppe vil ha retningslinjer på hvor langt sykehus kan gå for begrense ansattes ytringsfrihet.

Første nestleder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Kjersti Toppe (Sp) er svært bekymret for ytringsfriheten for de ansatte i helseforetakene og på sykehusene.

– Det er flere tilfeller der folk har tatt kontakt med meg og deretter fått skriftlige advarsler for å henvende seg til meg - fordi det blir oppfattet som illojalt. Foretakene får gjøre for mye slik de vil, dette med å kalle inn og gi skriftlige advarsler er en uting, sier Toppe til Dagens Medisin. (...)

Leger trues til taushet
ukeavisenledelse.no 17.1.2012
Nå må helseministeren riste sykehusledere rundt om til fornuft. Man truer enkelt og greit ikke leger som er kritiske til ledelsen disposisjoner med sparken slik de gjør i Helse Førde, skiver redaktør Magne Lerø.

Etter at stormen «Dagmar» herjet på Nordvestlandet, kritiserte overlege Arne Järnbert kriseberedskapen ved Nordfjord sykehus. Da sendte fagdirektør Hans-Johan Breidablikk en e-post der han han ba om at Järnbert ble beordret til et møte for å forklare seg, «ved å gå til media igjen bør han isteden ut av organisasjonen snarest», het det i e-posten som VG fikk fatt i. Direktør Jon Bolstad klarte å ro saken i land ved å si til VG at Breidablikk ikke burde ordlagt seg slik. Men det var nå slik han ordla seg. Det viser hvilken holdning ledelsen har til de som ytrer kritikk offentlig.

Det kan godt være Järnbert er helt på jordet med det han mener. Da får de si det. Ansatte som kritiserer ledelsen har ingen rett til å bli tatt på med silkehansker. Det er bare å kjøre på med argumenter. Et realt verbalt slagsmål er langt å foretrekke framfor å forfølge ansatte arbeidsrettslig for meningene sine.

I dag forteller NRK at en ny overlege, Henrik Berg, ved Nordfjord sykehus har fått brev fra ledelsen i foretaket der det heter at han kan miste jobben om han fortsetter å kritisere at viktige funksjoner ved sykehuset forsvinner.

«Samlet sett konkluderer arbeidsgjevar med at du har brote grunnleggjande krav til lojalitet i arbeidsforholdet. Dersom liknande forhold, som her er gjennomgått, gjentek seg, vil arbeidsgjevar vurdere oppseiing eller avskjed frå stillinga di i HelseFørde HF», heter det.

Berg anklages for å spre usikkerhet og frykt hos pasienter for at de får et langt dårligere helsetilbud som følge av den omstilling som skjer. Det må Berg ha lov å mene. Han har endatil rett til å hevde at ledelsen gjør en dårlig jobb. Lojaliteten til arbeidsgiver betyr ikke at du skal la være å si offentlig det du mener. (...)

– Foreldre kritikkverdig behandlet etter dødsfall
nrk.no 4.11.2011
Foreldrene til Benjamin Lie vil vite alt som skjedde da sønnen døde.

Får ikke innsyn i alle papirer etter at Benjamin Lie døde etter en kneoperasjon.

Da Benjamin Lie døde på Ringerike sykehus for to år siden, ble det etter press fra foreldrene satt i gang en gransking av sykehuset.

Brennpunkt: Foreldrene endret helsevesenet

Foreldrene, Unni Tobiassen Lie og Håkon Lie, fikk bare innsyn i noen dokumenter. Begrunnelsen var at de ikke ble regnet som en part i saken. (...)

Ankemuligheter i framtida?
Leder for Helse- og omsorgskomitéen på Stortinget, Bent Høie fra Høyre, synes det er på tide at pårørende blir en part i saker som etterforskes av Helsetilsynet.

Stortingsrepresentant Bent Høie (H) støtter en lovendring.

Avdelingsdirektør Gorm Are Grammeltvedt i Helsetilsynet sier de har lyttet til foreldrene.

– Det er foreslått i Stortinget å endre loven slik at pårørende og pasienter er juridiske parter i slike saker hele veien, forteller Høie.

Han mener dette er viktige rettigheter. – De er knytta opp til muligheten til å anke beslutninger i en slik sak.

Høie nevner et konkret eksempl med bakgrunn i Benjamin Lie-saken.– Da kunne foreldrene ha anka Helsetilsynets avgjørelse inn for Helsepersonellnemnda hvis de mente at sykepleieren burde fått en advarsel. (...)

Taushetsplikt og legeetikk
dagensmedisin.no 22.12.2010
– Når en lege avgir uttalelse til Rådet for legeetikk, har legen taushetsplikt etter Helsepersonellovens kapittel 5. Rådet er altså enig med Sivilombudsmannen i dette spørsmålet, skriver Trond Markestad, leder i Rådet for legeetikk. (...)

Tror ikke doktoren holder tett
nrk.no 26.5.2010
Tilliten til at helsevesenet og Nav klarer å overholde taushetsplikten om folks helseopplysninger er svekket.

For tre år siden var det 30 prosent som hadde stor tiltro til at helsevesenet klarer å bevare taushet om helseopplysninger. I en ny undersøkelse som Respons Analyse har gjort for Den norske legeforening, er det ni prosent færre som har full tillit til at helseopplysninger ikke kommer på avveie. (...)

Positivt engasjement
Hun mener undersøkelsen viser at mange er interesserte i hvordan helseopplysninger blir håndtert, og at dette på mange måter er et positivt engasjement i befolkningen. Tilliten til at Nav skal håndtere taushetsbelagte helseopplysninger på en god måte har falt enda mer enn for helsevesenet. Her er det 10 prosent som nå har stor tillit, mot 19 prosent for tre år siden. Hver sjette spurte (17 prosent) har enten ganske liten tiltro, eller svært liten tiltro til Nav. (...)

- Misbruker hemmelighold
aftenposten.no 3.7.2008
(...) Legemidler. En professor ønsket informasjon i sammenlignende studier om bivirkninger av et legemiddel. Taushetsbelagte forretningshemmeligheter, mente Helse- og omsorgsdepartementet. Sivilombudsmannen mente saken var "tvilsom" og "mangelfull", og departementet ga til slutt innsyn.

Problemer med e-post. I mange saker oppdager Sivilombudsmannen at saksdokumenter mangler. Årsaken er at de er sendt med e-post, og dermed ikke journalført i arkivene. (...)

- Norske medier har vært feige

- Norske medier har vært feige
nettavisen.no 7.1.2015
HUSKER KARIKATURSTRIDEN: Knut Olav Åmås var kulturredaktør i Aftenposten under karikaturstriden.

Som kulturredaktør i Aftenposten gikk Knut Olav Åmås inn for å møte drapstrusler med publisering av de omstridte karikaturtegningene. Dette vant han ikke gehør for.

- Frykt og redsel har nok preget mange redaksjoner i Norge helt fra karikaturstriden startet i 2005. Det var for eksempel ingen norske medier som deltok i den koordinerte, europeiske publiseringen av Muhammed-karikaturer. Blant annet var det flere franske aviser som trykket karikaturene for å markere at man ikke vil la seg true. Frykten har nok preget norske redaksjoner i større grad enn det man har sett ellers i Europa. Jeg vet sannelig ikke hva som er årsaken, sier Åmås til nettstedet Kampanje. (…)

(Anm: William Nygaard, styreleder i Norsk PEN: - Ytringsfriheten må inkludere krenkelser vi ikke kan tåle (aftenposten.no 9.1.2015 ).)

(Anm: Gi de stemmeløse en stemme - Hvis vi skal krenke de stemmeløse, plikter vi også å gi dem en stemme. (morgenbladet.no 16.1.2015).)

(Anm: Egeland om Charlie Hebdo: - Et magasin som angriper religion, banker, politikere og makt i samfunnet (dagbladet.no 7.1.2015).)

(Anm: Per Fugelli: Fire beroligende midler etter terroren. Vi er én flokk i dette landet, også etter 7. januar. (aftenposten.no 13.1.2015).)

- Fransk komiker fengslet etter Charlie-kommentar (- Hvor langt går ytringsfriheten?)

Fransk komiker fengslet etter Charlie-kommentar.
aftenposten.no 14.1.2015
Den franske komikeren Dieudonné M'bala M'bala er ifølge AFP varetektsfengslet for å ha forsvart terror. Komikeren skal ha uttalt seg om angrepene på satireavisen Charlie Hebdo.

Ifølge Le Parisien ble komikeren pågrepet i sitt hjem i Eure-et-Loire, sørøst for Paris. Dieudonné er en svært kontroversiell komiker i Frankrike som en rekke ganger har måttet svare for sine uttalelser overfor politiet.

- Forsvar av terror

Etter terroren i Paris i forrige uke postet Dieudonne følgende på facebook "jeg føler meg som Charlie Coulibali",  med adresse til Amedy Couibali, mannen som sto bak angrepet på den jødiske matbutikken i Paris der fire ble drept.  Dette ble ifølge politiet sett på som et forsvar av terror. Han skal senere ha fjernet posten fra facebook.

Helt siden forrige onsdag, da redaksjonslokalene til den satiriske avisen Charlie Hebdo ble angrepet og 12 mennesker henrettet av to brødre, har franskmenn gått rundt med slagordet "Je suis Charlie" (Jeg er Charlie).

Innenriksminister Bernard Cazeneuve ville imidlertid ikke kommentere dette overfor franske medier i morges. (…) 

Han har tidligere hatt forbindelse med Jean-Marie Le Pen, faren til den nåværende lederen for Nasjonal Front, Marine Le Pen.

Etterforskningen av Dieudonné har imidlertid brakt opp spørsmålet om hvor langt ytringsfriheten går, noen dager etter at 3,7 millioner gikk i gatene nettopp til støtte for Charlie Hebdos ytringsfrihet.  Dette er nå tema for en lang artikkel i Le Monde, der de går gjennom hva ytringsfriheten egentlig innebærer. (…)

(Anm: Flere medier sensurerer Charlie Hebdos tegninger (dagbladet.no 7.1.2015).)

(Anm: De marsjerte for ytringsfrihet, men knebler pressen i hjemlandet (aftenposten.no 13.1.2015).)

(Anm: Mens 50 verdensledere gikk arm i arm for ytringsfrihet, kjente Raif Badawi merkene etter 50 piskeslag. (aftenposten.no 13.1.2015).)

(Anm: - Nå er alle for redde til å trykke karikaturer. Kurt Westergaard sier terrorangrepet i Danmark har styrket hans skepsis til religion. (nettavisen.no 15.2.2015).)

(Anm: Stadig flere kinesere fengslet for sine meninger. Xi Jinping slår hardt ned på opposisjonelle: Ikke siden Tibet-opptøyene er så mange blitt anklaget for å utgjøre en fare for statens sikkerhet. (aftenposten.no 14.1.2015).)

(Anm: Utvist fra Sør-Korea for å ha talt pent om Pyongyang. USA uttrykker bekymring for ytringsfriheten i Sør-Korea etter at en amerikanskkvinne ble deportert for å ha uttrykt seg positivt om Nord-Korea. (aftenposten.no 13.1.2015).)

- Se på satiremagasinet Der Stürmer fra 30-tallet

Ytringsfrihetens vrengebilder
Kjetil Røed - kunstanmelder
Karikaturer. Bak forsvaret for ytringsfrihet skjuler fremmedfiendtlighet seg.

Karin Hindsbo skriver i «Krenkingens kraft» i Aftenposten nylig at «det billedlige er noe vi umiddelbart føler at vi forstår, uavhengig av språk, bakgrunn og kultur». Men er ikke nettopp karikaturtegningene et eksempel på hvor raskt forståelsen av et bilde splintres?

Mens vi i Norge kan humre av Muhammed med bombe i turbanen, kan en muslim føle at hans innerste identitet er under angrep. Vi ser det samme bildet, men opplevelsene er så ulike at de knapt lar seg sammenligne. (…)

Normalisering
Hebdo «har ydmyket alle verdens tankesett, mennesker og religioner», sier Hindsbo, men vi må ikke glemme at muslimer har fått gjennomgå mest. Det er eksempelvis få grove karikaturer av jøder å spore i europeiske medier i dag, men dét var ikke uvanlig før andre verdenskrig.

Da bidro slike tegninger til å normalisere islamofobe holdninger. Se på satiremagasinet Der Stürmer fra 30-tallet: Bladet antydet at det var greit å drive gjøn med jøder. Ikke ulikt Hebdos karikaturer, hevder Norman Finkelstein, forfatter av Holocaustindustrien.

Spørsmålet er om vi er tjent med at vitsetegninger av muslimer blir hverdagskost vi kan le av over frokostbordet. For hva signaliserer vi da? Ikke nestekjærlighet og empati, i hvert fall.

En ting er å bedrive maktkritikk, en annen er å gjøre narr av en gruppe med rasistisk klangbunn.
Hvorfor er karikerende bilder av muslimer og Muhammed så dyrebare? Hvor er den kritiske kraften i dem som må forsvares?

Ytringsfrihet kan bli en legitimerende innpakning som er fin ut på overflaten, men kan inneholde ødeleggende vrengebilder. Vi påkaller opplysningsidealer og menneskerettigheter, men klangen er uren. (…)

(Anm: Kronikk: Jeg er Charlie (men ikke si det til noen). Hvis vi begynner å venne oss til tanken om at det også kommer til å skje her, så inviterer vi terroristene inn i vår bevissthet. (men ikke si det til noen) (aftenposten.no 22.1.2015).)

- Knut Olav Åmås: - Karikaturen er under sterkt press

Knut Olav Åmås: - Karikaturen er under sterkt press
aftenposten.no 7.6.2016
Fritt Ords stiftelse tildelte Knarvik bokstøtte i fjor. Det skjedde etter at hans bok In His Name ble destruert og aldri utgitt i Norge. Stiftelsen kjenner ikke til hva den endelige boken vil inneholde.

- Hva var begrunnelsen for å støtte Knarviks bokprosjekt?

- Karikaturen som sjanger har kommet til å stå helt sentralt i siste ti-elleve års ytringsdebatter, sist med terroren mot ytringsfrihetsmøtet i København i fjor og terrorangrepet mot Charlie Hebdo-redaksjonen. Samtidig er karikaturen som utøvende praksis under sterkt press, og vi vil gjerne se Knarviks bokprosjekt realisert, som maktkritisk prosjekt. Men vi vet ikke hvordan boken blir og hvilke karikaturer som skal inngå der, skriver Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås som svar på Aftenpostens spørsmål.

- «Fritt Ord en aktiv strateg i et felt som koker av dilemmaer», skriver Lena Lindgren. Er dere en slik aktiv strateg, og hva går strategien deres ut på?

- Selvsagt er Stiftelsen Fritt Ord en aktør, vi støtter 1200 prosjekter hvert år og tar i tillegg våre egne initiativer. Det er alle disse bevilgningene og beslutningene som tilsammen utgjør stiftelsens viktigste strategiske rolle. I tillegg opptrer styremedlemmer og jeg i offentligheten som enkeltpersoner, med analyser og perspektiver.

- Det skulle bare mangle at ikke enkelte beslutninger og tildelinger fra Norges eneste ytringsfrihetsstiftelse vekker uenighet. Men vi ønsker ikke å være synser eller overdommer - en stiftelse som Fritt Ord er en arena, en tilrettelegger og infrastruktur for ideer.

Åmås fortsetter:

- Jeg kjenner ingen i Fritt Ord som abonnerer på den såkalte trykkokerteorien eller det enkle standpunktet at «troll sprekker i solen». Det gjør ikke jeg heller. Det finnes definitivt en viktig renselseseffekt av offentlig debatt, men ikke alltid, sier han.

- Det finnes imidlertid ikke mer rasjonelle og konstruktive alternativer til å føre flest mulig debatter, også de svært ubehagelige, i det åpne rom. Men det er selvsagt også risikabelt, det kan ha negative bivirkninger og kostnader. Både hatprat og en rekke andre negative ytringer opptar oss mye, og vi bruker store ressurser på dem. Både jeg og resten av Fritt Ord lever i denne spenningen hver dag. (…)

- Jeg vil avsløre latterlige menneskers makt

- Jeg vil avsløre latterlige menneskers makt
aftenposten.no 6.6.2016
Den omstridte karikaturtegneren Thomas Knarvik gir ut ny bok i høst, med støtte fra Fritt Ord. – Folk vil bli sjokkert når de ser løgnene avslørt, sier han. – Vi må ta til motmæle, sier hans kritikere.

De siste ukene har tegningene til Thomas Knarvik satt fyr på den norske offentligheten. Fra en relativt stillferdig tilværelse på Facebook, er tegneren blitt ytringsfrihetsdebattens dreiepunkt.

Han tegnet den svenske politikeren Ali Esbati som ape og karikerte Trond Giske, Haddy N’jie og deres barn på enda grovere vis. Han har møtt anklager om rasisme fra en rekke samfunnsdebattanter, men også fått betydelig støtte fra flere norske tegnere og ikke minst fra Kjetil Rolness. (…)

- Slik er norsk lovgivning, og slik ønsker norske politikere – og også Den norske kirke, at det skal være.

Lovlighet og høflighet
Debatt Trond Bakkevig prost
aftenposten.no 23.1.2015
Per Edgar Kokkvold har ikke bidratt noe som helst til hvordan vi skal ivareta ansvaret for ikke å ydmyke mennesker.

I sin kommentar 21. januar i Aftenposten skriver Per Edgar Kokkvold det selvsagte, at «Det er mennesker som skal beskyttes – og som blir beskyttet etter dagens lovgivning, den som forbyr diskriminerende eller hatefulle ytringer, forfølgelse eller ringeakt på grunn av religion eller livssyn. Men her er det altså enkeltmennesket som vernes, ikke religionen. Religion og livssyn må kunne krenkes.»

Slik er norsk lovgivning, og slik ønsker norske politikere – og også Den norske kirke, at det skal være. (…)

Moralsk ansvar
Kokkvold har både i 2006 og nå bidratt til at vi skal være oss bevisste vårt felles ansvar for rett og slett å helligholde ytringsfriheten.

Nettopp av den grunn synes jeg også vi skal være forsiktige med å snakke om ytringsfrihetens grenser. Det er vanskelig å se at den skal ha andre grenser enn mot oppfordring til vold.

Men Kokkvold har på den annen side ikke bidratt noe som helst til samtalen om hvordan vi skal ivareta ansvaret for ikke å ydmyke mennesker. Det er et moralsk, ikke et juridisk, ansvar som vi også skal ivareta. Hvis ikke, kan det som Kokkvold skriver, gå oss riktig ille! (…)

- Vi trenger Snowden og Assange

- Vi trenger Snowden og Assange
dn.no 5.5.2014
For meg er de moderne helter Eva Joly mener masseovervåkningen er like farlig som den store korrupsjonen. Nå jobber hun for å sette fri Wikileaksgrunnleggeren Julian Assange. (...)

(Anm: Sammenligner Edward Snowden med Quisling (vg.no 25.6.2014).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Noen bryr seg om deg. Senk skuldrene. Ikke vær så paranoid. Alle gir blaffen i hva du holder på med. Nei, da. Bare tuller. (aftenposten.no 19.12.2014 ).)

(Anm: – Alle som tror på demokrati bør takke Snowden. En av Edward Snowdens advokater, Patrick Toomey, mener at datateknikerens avsløringer ikke har fått nok anerkjennelse. (nrk.no 17.4.2015).)

(Anm: Snowden skuffet over den norske regjeringen. Her tar Edward Snowden imot den norske Ossietzky-prisen på et hotellrom i Moskva – i stedet for i en storslått seremoni i Oslo. – Jeg er skuffet over norske myndigheter, sier den berømte varsleren. Den noe reduserte seremonien fant sted i Moskva på fredag i forrige uke, på et hotellrom leid av ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk Pen – som står bak Ossietzky-prisen. (nrk.no 29.4.2017).)

– Spionsjefens løgn fikk meg til å gjøre det

– Spionsjefens løgn fikk meg til å gjøre det
digi.no 34.8.2014
Edward Snowden sier i et nytt intervju at usannheter fra USAs etterretningssjef James Clapper var det som gjorde at han valgte å lekke store mengder etterretningsinformasjon.

Edward Snowden, som i over ett år har levd i eksil i Russland, har latt seg intervjue av magasinet Wired.

I det flere sider lange intervjuet som ble publisert onsdag, forteller Snowden at han i flere år var kritisk til virksomheten som etterretningstjenesten NSA drev med. Snowden selv jobbet som kjent for NSA.

Men da den amerikanske etterretningssjefen James Clapper i mars 2013 i en høring i Kongressen sa at NSA ikke med vitende og vilje innhenter informasjon om millioner av amerikanske statsborgere, bestemte Snowden seg for å gå til aksjon.

LES OGSÅ: USAs spionsjef tatt i løgn

– Jeg mener å huske at jeg leste avisen påfølgende dag, snakket med kolleger og sa «kan du tro dette ...?».

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet?

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

- Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. (- «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse.)

(Anm: Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. I et tweet, hvor præsidenten skælder ud over negativ mediedækning, sætter han lighedstegn mellem negativ og fake news. (…) Ifølge denne undersøgelse har tv-stationer i perioden januar til april i 9 ud af 10 historier om Trump en fjendtlig tilgang til præsidenten. Dette blev onsdag morgen gengivet på Trumps foretrukne tv-program, Fox & Friends, hvilket formentlig er årsagen til hans tweet. Det er ikke klart, hvordan Media Research Center afgør, hvad der er positive og negative historier. Men en lignende undersøgelse fra centret fra sidste år nåede frem til et næsten enslydende resultat. Mange amerikanske medier har dog især hæftet sig ved Trumps direkte sammenligning mellem fake news og en kritisk dækning. «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse. «Han slår de to sammen for at fremme sine politiske mål – velvidende, at hans base hader medierne og er mere end villige til at tro, at journalister er villige til at opfinde historier alene for at sætte Trump i et negativt lys.» (jyllands-posten.dk 10.5.2018).)

- SELEKTIV OPPMERKSOMHET. Det er talløse «ikke-eksisterende» tragedier som fortjener mer oppmerksomhet i pressen enn ikke-begivenheter og Mikke Mus-problemer

Det usagte i norsk presse
NINA WITOSZEK, professor og forfatter
aftenposten.no 9.3.2009
SELEKTIV OPPMERKSOMHET. Det er talløse «ikke-eksisterende» tragedier som fortjener mer oppmerksomhet i pressen enn ikke-begivenheter og Mikke Mus-problemer.

DET VAR ET ORDTAK i de tidligere kommuniststatene: «Det som ikke står i avisene, eksisterer ikke!». Kommunistpartiet trengte ingen mental saltomortale for å bortforklare. Pressen bare utraderte «ufordøyelige» deler av virkeligheten ved ikke å omtale dem. Sovjet-imperiet var et sted hvor arbeidsløshet, fattigdom eller kriminalitet ikke eksisterte. Det fantes ingen homoseksuelle, ingen dissidenter og intet Gulag. (...)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (