MinTankesmie

- Myten om mediers åpenhet

Myten om mediers åpenhet
Jan Borgen, generalsekretær, Transparency International
aftenposten.no 7.9.2006
Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet?

Saklig debatt på norsk er en vrien affære. Kritikk av etablerte sannheter har dårlige kår. Det råder strenge konvensjoner, langs hele den politiske skala, for hva det er lov å si. Saklig argumentasjon drukner i personlige angrep og anklager. Det er typisk å fornærme eller la seg fornærme. (...)

- Vil kartlegge brudd på ytringsfriheten

Vil kartlegge brudd på ytringsfriheten
aftenposten.no 22.6.2007
I samarbeid med biblioteket i Alexandria skal Nasjonalbiblioteket drive en global database om brudd på ytringsfriheten. (…)

Databasen finnes på www.beaconforfreedom.org (…)

- Korrupte medier: Normen i fattige land

Korrupte medier: Normen i fattige land
mobil.aftenposten.no 22.9.2011
James Murdoch må møte til ny grilling i Det britiske parlamentet i november, men du tar feil hvis du tror engelske medier er verstinger i korrupsjonsklassen.

Les også:

Slik er korrupsjonen
Journalister til salgs
- Sa opp flere medarbeidere
Murdoch-konsernet tilbyr familie nesten 30 millioner
News of the World i avishyllene for siste gang

Makt, kontroll og pengebegjær er drivkreftene bak all korrupsjon, også den som finnes i mediene. I forrige uke ble det kjent at James Murdoch igjen må møte for Parlamentet, denne gang for å forsvare seg mot anklager om at han løy for britiske toppolitikere da han var der i juli. Da hevdet han at han ikke kjente til den ulovlige telefonavlyttingen avisen News of The World (NoW) bedrev.

Siden har både tidligere NoW-redaktør, Colin Myler og tidligere etikksjef i News International, Tom Crone, insistert på at James Murdoch forklarte seg feil. (...)

Fattige land
I Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika er korrupsjon i mediene et dagligdags fenomen.

- Korrupsjon i mediene skyldes som regel mangel på pressefrihet og lav kvalitet på pressekulturen. Vi ser det oftest i fattige land der journalistlønningene er lave, i svake demokratier og i diktatoriske regimer der streng kontroll med mediene brukes for å beholde makt, forklarer professor Rune Ottosen ved Journalistutdanningen i Oslo.

I et korrupt system kan journalister bli betalt for både å la være å skrive en sak og for å skrive en. Avsløringer kan stoppes gjennom betaling og gaver, men også ved å stenge eller rasere en redaksjon, ved å ta fra medier lisensen, true med fengsling og forfølgelse og til og med begå drap.

I 2010 ble 57 journalister drept og for øyeblikket sitter 144 i fengsel rundt om i verden, ifølge Reportere uten grenser.

I Mexico, der rivaliserende narkokarteller fører en blodig krig om områder, står mange journalister på narkobandenes lønningslister. Andre tier om narkotrafikken og korrupsjonen for å overleve. Undersøkende journalistikk er ensbetydende med en dødsdom. (...)

- Økende tendens til nett-blokkering

Økende tendens til nett-blokkering
aftenposten.no 8.4.2011
Dissidenter blir torturert til å oppgi passord. Blogger, e-poster og chatterom blir overvåket, ifølge en menneskerettighetsrapport amerikanske myndigheter la frem fredag.

I en fersk menneskerettighetsrapport advarer USA mot en bekymringsfull tendens: Stadig flere land prøver å kontrollere internett, skriver nyhetsbyrået AP.
Utenriksminister Hillary Clinton sa ved presentasjonen av den 7000 siders rapporten at begrensning av internett er brudd på fundamentale rettigheter som ytringsfrihet og forsamlingsfrihet.

Les hele rapporten på Utenriksdepartementets nettsider (...)

- Wikipedia lukker i protest mod lov

Wikipedia lukker i protest mod lov
b.dk 17.1.2012
- Til alle studerende! Lav jeres lektier i god tid. Wikipedia proterer mod en dårlig lov på onsdag!

Sådan skriver stifteren af det globale internetleksikon, Jimmy Wales, på sin Twitter-konto. Og den er god nok. Wikipedia bekræfter nu, at den engelsksprogede del af siden holder lukket i 24 timer på grund af to nye amerikanske anti-pirat-love, som ifølge kritikere er et alvorligt anslag mod ytringsfriheden på nettet.

De to love, som endnu ikke er endegyldigt vedtaget, skal gøre hjemmesiders ejere ansvarlige for alle brud på ophavsretten, som foregår på siden. Desuden får myndighederne vide rammer til at skride ind over for hjemmesider, der bryder lovene.

I en udtalelse på Wikipedia siger formanden for fondet, der driver leksikonet, at de to amerikanske love blot er indikatorer på et meget større problem.
- Over hele verden bliver der skabt love, som regulerer internettet og samtidig går ud over vores rettigheder på nettet. Vi vil have internettet til at forblive frit og åbent, over det hele og for alle, skriver fondets formand, Sue Gardner.

Wikipedia blev stiftet i 2001 og er i dag en af verdens mest populære hjemmesider. Leksikonet, som bliver skrevet af frivillige over hele verden, har udgaver på 283 sprog. Den engelsksprogede version, der går i sort onsdag, er den største med over 3,8 millioner artikler. (...)

- Google-endring begraver mange nettsteder

Google-endring begraver mange nettsteder
digi.no 14.4.2011
Giganten har begynt å ta hensyn til brukernes blokkering av søketreff.

I februar rullet Google ut en ny utgave av PageRank-algoritmen som er avgjørende for rekkefølgen søkeresultatene i selskapets søketjeneste vises. Men bare i USA.

Denne uken ble den oppdateringen, som kalles «Panda Update» eller «Farmer Update» gjort tilgjengelig over hele verden, men kun dersom man bruker den engelskspråklige søketjenesten. Google vil teste og forbedre algoritmen ytterligere før den blir tilgjengelig på andre språk. (...)

Nøyaktig hvordan denne rangeringen skjer, er Google store hemmelighet. Endringen som nå innføres skal gjør det trolig enda litt vanskeligere for nettsteder å overliste Google algoritme. (...)

Synligheten, målt i OPI, har for mange nettsteder blitt redusert med godt over 90 prosent, noe som betyr at de raser nedover på rangeringen. Blant annet blir mange prissammenligningstjenester berørt av Panda-oppdateringen.

En spesielt interessant observasjon er at OPI-tallet til ciao.co.uk har blitt redusert med nesten 94 prosent. Dette er en Microsoft-eid prissammenligningstjeneste som er integrert med Bing.

Ciao! from Bing er blant de europeiske tjenestene som allerede i fjor innklaget Google for EU. Klagene gikk blant annet ut på at Google bruker ufine metoder for å sørge for at de misfornøyde tjenestene ikke når opp i Googles trefflister.

EU-kommisjonen har tatt klagene alvorlig og innledet i fjor sommer en granskning av Googles virksomhet. For et par uker siden klaget også Microsoft selv inn Google for EU for misbruk av markedsmakt. (...)

Google ønsker å dempe nettekstremismen
norsis.no 26.7.2011 (Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS))
Endrer rangeringen av søketreff

Etter tragedien i Norge har Google ytret at de planlegger å dempe ekstremisme på nett. Dette skal gjøres ved å endre rekkefølgen søketreff vises i. Ved å innføre dette vil sider med ekstremistisk innhold havne lenger ned i listen og vil dermed bli mindre synlige på nett. Google selv ønsker ikke å sensurere nettet og mener dette derfor dette er en god løsning. (...)

Google vil bremse ekstremismen
digi.no 26.7.2011
Skal endre rangeringen i søkemotoren.
Mye tyder på at den norske terroristen, som står bak fredagens ugjerninger, både har hentet og spredt sine ideer på blant annet ytterliggående nettsteder. Etter angrepene i Norge tar Google til orde for å gjøre det vanskeligere å finne fram til slik innhold. Det opplyser SVT (Sveriges Television).

Ifølge ComputerSweden sa Jared Cohen, som er sjef for tenke- og gjøretanken Google Idea, til SVTs Rapport at det er selve innholdet som forandrer ekstremistenes syn. Google ønsker ikke å sensurere nettet, men håper i stedet å kunne gjøre en forskjell ved å påvirke hvilke søkeresultater som vises først.

– Vi vil at de troverdige røstene som finnes på Internett, de som hoppet av, de som har blitt rammet og de som arbeider mot ekstremisme, skal være dominerende, sier Cohen.

Ifølge Sydsvenskan diskuterte diskuterte forskere ved et antall nettselskaper hvordan nettet gjør spredningen av ekstreme ideer og propagandakampanjer mulig, under en Google-konferanse om særlig voldelig ekstremisme, som ble arrangert i Irland for et par uker siden. (...)

(Anm: Google Ideas (twitter.com).)

- Dette er varslernes vaktbikkje

Dette er varslernes vaktbikkje
nrk.no 27.7.2010
Lekkasjene fra nettstedet Wikileaks får banktopper, presidenter og Pentagon til å skjelve i buksene.

Det omstridte nettstedet så dagens lys i desember 2006, og var ment som en sikker publiseringskanal for dissidenter og varslere.

I januar 2007 kunngjorde organisasjonen bak nettstedet at de hadde fått tilgang til 1,2 millioner lekkede dokumenter som de aktet å publisere. (...)

– Moralsk motivert
Nettstedet finansieres av private donorer, og en rekke mediebedrifter bidrar med penger til juridisk bistand for Wikileaks.

Organisasjonen hevder at de til dags dato aldri har publisert informasjon som ikke viser seg å holde vann, og Assange avviser at løftet om full anonymitet fører til at folk misbruker tjenesten for å for eksempel sverte gamle arbeidsgivere.

– Vanligvis er tipserne motivert av et moralsk behov. Det er veldig sjelden at de ønsker å ta hevn eller sette en organisasjon i dårlig lys. Så dette er deres insentiv, å tilfredsstille den følelsen, sa Assange i et intervju med bloggeren Stefan Mey i januar i år.

Han sier i det samme intervjuet at han ikke ser noe problem i å betale kildene, selv om de ikke gjør dette i dag.

– For min del er det ingen grunn til at kun journalistene og advokatene skal kompenseres for innsatsen sin. Disse tar en risiko og gjør noe som vil komme samfunnet til gode, sa Assange i intervjuet. (...)

Hvem skal ha kontroll over internett?

Krever etikkråd
ukeavisenledelse.no 22.2.2008
– Det er en uholdbart at kommersielle aktører uten erfaring i presseetikk skal bestemme hva som står på nettet, sier jusprofessor Jon Bing, og etterlyser et etisk råd på nett. (...)

Hevder IT-folk kan stenge VG og Dagbladet
digi.no 22.2.2008
Av Norsk Telegrambyrå- Loven fastslår at nett-leverandøren har et selvstendig ansvar for innholdet, sier Jon Bing.

Striden om redaktørens ansvar for ytringer på nettet tok torsdag en ny vending da det ble klart at IT-folk med loven i hånd kan sensurere norske nettaviser. (...)

IT-folk sensurerte Muhammed
na24.no 21.2.2008
(...) Leverandøren Imbera mente tegningen av Muhammed med bombe i turbanen var krenkende, og de fryktet aksjoner og sabotasje mot dataserverne sine.

De overprøvet redaktøren og fjernet tegningen fra siden til Human Rights Service (HRS). (...)

Informasjonsansvarlig Hege Storhaug i HRS kaller det «uhørt» og får støtte fra generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold. Han reagerer kraftig.

- For meg er det viktigst at dette kan få ufattelige konsekvenser - også for redaksjoner som har eksterne Internett-leverandører, sier Kokkvold til NRK. (...)

Nettleverandør fjernet Muhammed-tegning
aftenposten.no 21.2.2008
Internettleverandøren Imbera sensurerte en Muhammed-karikatur fra hjemmeside til organisasjonen Human Rights Service. (...)

Journalist Who Exposes U.N. Corruption Disappears From Google (Journalist som avslørte korrupsjon innen FN fjernes fra Google)
foxnews.com 18.2.2008
NEW YORK — How big do you have to be to earn the wrath of the United Nations and Internet giant Google?

If you're journalist Matthew Lee, all it takes are some critical articles and a scrappy little Web site. (...)

Tegneren: - Norske aviser er feige
aftenposten.no 14.2.2008
- Trykk Muhammed-tegningene nå. Det krever Jyllands-Postens sjefredaktør og avisens drapstruede tegner av norske aviser. (...)

Du kan miste internett for alltid
nettavisen.no 24.1.2008
Franske underholdningsindustrien har jobbet hardt med sin lobbyvirksomhet.

Nå har de en avtale på plass hvor de uten dom kan kutte nettforbindelsen for franske nettbrukere. (...)

Her er Internett forbudt
aftenposten.no 6.10.2007
Internetts sorte hull (...)

Over 1,7 milliarder mennesker opplever at myndighetene nekter eller begrenser deres adgang til Internett.

Forrige uke stengte burmesiske myndigheter av en av de få kablene som gjør at landet har internettforbindelse med resten av verden.

Sa det var skader på kabel
Offisielt var forklaringen at forbindelsen forsvant på grunn av skader på en undervannskabel, noe verdensopposisjonen hadde vanskelig for å tro. (...)

Informasjonen er hentet fra organisasjonen Reporters without borders, som jobber for pressefrihet og journalisters sikkerhet. (...)

Åpenhetstilsynet

Åpenhetstilsynet
Av Hans Geelmuyden
aftenposten.no 7.9.2006
MAKTEN MÅ FORSTYRRES. Makten i Norge er forvirret. Tidligere kunne den sitte i lukkede rom og tukle med seg selv. Nå blir den stadig oftere forstyrret av fri informasjonsflyt, krav om innsyn, innpåslitne journalister eller Kommunerevisjonen. Men makten kunne med fordel forstyrres mer. (...)

Medisin mot maktmisbruk.
Åpenhet er den beste medisin mot maktmisbruk, inhabilitet og korrupsjon. Fordelene med åpenhet er mange for ledere som vil endre. Åpenhet gir tillit og forståelse for beslutninger. Men åpenheten har dårlige kår. Det er anstrengende å være åpen, og altfor bekvemt å lukke seg. Derfor er loven om meroffentlighet i forvaltningen bare delvis vellykket. Ingen fører kontroll med graden av innsyn eller sørger for at tilsløring straffes. Vi trenger et åpenhetstilsyn som jobber systematisk for et mer gjennomsiktig Norge. Det ville redusere misbruk av makt og gi positiv makt til ledere som lærer å beherske livet i flomlyset. (...)

Kraften i de bedre argumenter

Kraften i de bedre argumenter
RAGNVALD KALLEBERG, professor, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 24.9.2005
JÜRGEN HABERMAS,vinneren av årets Holberg-pris, står i fremste rekke blant våre nålevende tenkere. Som filosof og sosiolog er han blitt særskilt kjent for analysene han har gitt av det offentlige ordskiftets betydning og dets kår i dagens samfunn. (...)

Prisen bør etterhvert fremstå på nivå med de eldre nobelprisene, som en markering av fremragende ytelser innenfor kultur- og samfunnsfagene.

Forfatterskapet til Habermas er meget stort og preget av en kolossal bredde. (...)

Vi kan si at Habermas søker å klargjøre og besvare et elementært, men fundamentalt grunnlagsteoretisk spørsmål: Hva er det vi gjør når vi snakker? Hvilken rolle spiller våre talehandlinger? Essensen i hans svar er at vi gir grunner for handlinger og meninger, prøver dem, aksepterer eller forkaster dem. I vårt dagligliv er grunnene naturligvis ofte underforståtte, men de kan ekspliseres når det trengs.

Tvang og påvirkning.
Det er tre slags grunner, antydet med stikkordene sannhet, riktighet og oppriktighet. Hvordan forholder noe seg faktisk? Hva er det riktig å gjøre eller unnlate å gjøre? Er de andre oppriktige? (...) Vi vet også at vi er feilbarlige. Andre kan overbevise oss om at vår situasjonsforståelse var feilaktig, våre vurderinger urimelige eller at vi til og med lurte oss selv. Habermas snakker derfor ikke om sannheten med stor S eller de endegyldige argumenter, men de bedre argumenter. Vi er både fornuftige og feilbarlige og kan lære. (...)

Habermas hevder at menneskelig tenkning foregår i det fellesskapelige språket, ikke i et språkløst privat rom på innsiden av hodeskallen. Her knytter han sammen tråder i tradisjonene fra Kant og Darwin.

I sin samfunnsteori legger Habermas vekt på at moderne samfunn er bygget opp omkring tre store ordninger: Marked, stat og sivilsamfunn. Komplekse samfunn kan ikke klare seg uten velfungerende markedsordninger og statlige forvaltningsapparater. Det eksisterer også et sivilt samfunn hinsides markedets forretninger og statens forvaltning. Dette er området for offentlig ordskifte, for uavhengige institusjoner, sosiale bevegelser, massemedier, kunst, vitenskap og religion.

Ifølge Habermas er det en ubalanse mellom disse ordningene i dagens markedsdemokratier. Ubalansen fører til at normer fra marked og forvaltning trenger inn i det sivile samfunn, og undergraver aktiviteter her. Sivilsamfunnet "koloniseres". Solidariske relasjoner og lokal meningsdannelse drives ut fra dagliglivet og de offentlige rom. I stedet kommer adferdsmåter preget av byråkratisering, klientifisering og kommersialisering.

Hans mest kjente bok er "Borgerlig offentlighet" (1962/2005). Den handler om oppkomsten av en verdenshistorisk ny institusjon: Offentligheten. Den oppsto for tre hundreår siden, i det nordvestlige hjørnet av Europa. I de nye offentligheter i vitenskap, samfunnsliv og kunst, skulle argumenter og ikke penger, makt eller tradisjon avgjøre diskusjoner. Boken handler også om offentlighetens forfall i det 19. og 20. århundre, i økende grad preget av kommersialisering, lobbyvirksomhet og underholdningsmani.

I sitt tilbakeblikk på denne studien 30 år senere (oversatt i "Kraften i de bedre argumenter") fastholder han sin samfunnskritikk, men tar også selvkritikk for å ha vært for pessimistisk. Det er større kritisk "potensial i et pluralistisk og svært differensiert massepublikum" enn det han opprinnelig forsto.

Ytringsfrihet.
Habermas er også en konstruktiv teoretiker, opptatt av betingelser for fortsatt demokratisering. Hvordan kan for eksempel betingelser for større rasjonalitet i det offentlige ordskifte legges bedre til rette? Den norske ytringsfrihetskommisjonen som utredet endringer og tillegg til Grunnlovens paragraf 100, lot seg inspirere av Habermas og hans vekt på dialogdemokrati. I det siste leddet i paragrafen heter det nå: "Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale." (...)

Habermas - et ambisiøst prosjekt
dagbladet.no 28.11.2005
Habermas er opplysningsfilosofen som bygger inn feilslagene og irrasjonalitetene i det moderne prosjekt, skriver Erik Oddvar Eriksen i denne gennomgangen av Jürgen Habermas' viktigste verk. Onsdag får Habermas overrakt Holbergprisen. (...)

Holbergprisen til Habermas
forskning.no 20.9.2005
(...) Juryens uttalses

Utdrag fra Holbergprisens fagkomités begrunnelse:

Jürgen Habermas har skapt banebrytende teorier om diskurs og kommunikativ handling og dermed utviklet nye perspektiver på demokrati og rett.

Hans forskning spenner tematisk vidt og har en uvanlig tverrfaglig tyngde. Habermas har på avgjørende vis bidratt til forståelsen av rasjonalitet, etikk, legitimitet, offentlig meningsutveksling, modernitet, det post-nasjonale samfunn og europeisk integrasjon.

I den senere tid har Habermas blant annet arbeidet med filosofiske og etiske grunnlagsproblemer… Habermas har hatt eksepsjonell internasjonal innflytelse innen svært mange fag. (...)

Norsk flertallsdiktatur
OLE EIRIK HÅTUN, Idéhistoriker og filosof
aftenposten.no 22.10.2008
Hvilke strategier og hersketeknikker brukes for å få opposisjonelle, annerledes tenkende og kritiske folk til å holde kjeft i Norge i dag? (...)

(...) Nødvendighet.
Den andre er Nødvendighetsstrategien. Det spilles her på at man har hørt det før, at det er sagt et annet sted, at temaet er ferdig utdebattert, at temaet er uinteressant, at posisjonen er passé, at personen taler usant (!), at man ikke trenger å slippe til denne personen noe sted, at personen er dømt før falskneri, at denne personen ikke trenger eller fortjener noen talerstol, at denne personen ikke ytrer seg i tråd med ytringsfrihetens idé, osv. osv. Dessverre er det utallige variasjoner av uakseptable grunner i denne kategorien for å nekte noen å ytre seg eller umuliggjøre ytringen. (...)

Eierskapsbegrensninger og mediemangfoldet

Hisser på seg Aamot
dn.no 18.10.2005
På sin første dag i Kulturdepartementet signaliserer Trond Giske at han vil stramme inn på eierskapsbegrensningene i norske medier. Det provoserer Schibsted-topp Kjell Aamot.

– Det er overraskende at noe av det første Giske signaliserer, er en omkamp, sier en oppgitt Kjell Aamot, Schibsteds konsernsjef til Dagens Næringsliv.

Vil senke grensen
For mindre enn ett år siden fikk den avtroppende regjeringen, støttet av Fremskrittspartiet, igjennom en lovendring som hevet grensen for nasjonalt medieeierskap fra 33 til 40 prosent. Nå signaliserer den nye kulturministeren, Trond Giske, at grensen vil bli senket igjen.

– Eierskapet er en vesentlig faktor for mediemangfoldet. Vi har ikke satt noe prosenttall for nasjonalt eierskap i Soria Moria-erklæringen, så dette må revideres og forankres i regjeringen. Men det vil ikke være unaturlig å tenke en nasjonal grense på 33 prosent, sier Giske ifølge DN. (...)

Redaksjonell frihet

Redaktører tause om Giske-nyhet
journalisten.no 16.2.2007
Trond Giske er uenig med Knut Storberget, og han har opplevd Se og Hør som ryddigere enn VG. Det fortalte kulturministeren 50 A-presseredaktører onsdag, men ingen har satt noe av dette på trykk. (...)

Betalt for å forsvare Se og Hør
vg.no 15.2.2007
Kjendisadvokat får 2000 kr. timen

I beste sendetid på NRK1 forsvarte advokat Cato Schiøtz Se og Hørs arbeidsmetoder. Det seerne ikke visste, var han tok 2000 kroner i timen for forsvarerjobben. (...)

Truet med søksmål etter nettinnlegg
e24.no 17.1.2007
Du er ikke anonym på nettforum Selv om du ikke bruker ditt eget navn, kan innlegg på et debattforum på nett få alvorlige juridiske følger. (...)

Respektløs respekt
dagbladet.no 2.6.2006
YTRINGSFRIHET: I et pluralistisk samfunn må vi tåle å bli krenket. (...)

Er norske redaktører svekket?
aftenposten.no 7.11.2005
Gamle dagers karikatur av den norske redaktør var en mektig og stridbar personlighet som kjempet for sin og avisens hjertesaker. Er dagens redaktører svakere, presset av eiere som krever stadig større avkastning, spør artikkelforfatteren.

TRUSSELEN. I april 2005 gjennomførte Norsk redaktørforening en undersøkelse blant sine medlemmer om holdningen til foreningen, men også om hva de mente var den største trusselen mot redaktørenes uavhengighet. Først blant svarene kom "grådige eiere", og deretter oppsiktsvekkende nok "svake redaktører". Ut fra disse svarene reiser det seg mange spørsmål som angår norske presses nåværende situasjon og fremtid, men først og fremst dette: Er redaktørene blitt svakere i forhold til eiere som krever stadig større avkastning? (...)

Offentlighetsloven og manglende innsyn

Plikter å journalføre tekstmeldinger
aftenposten.no 22.10.2009
Alle medlemmene av regjeringen plikter å journalføre SMS-er som omhandler konkrete saker i regjeringen, slår Sivilombudsmannen fast.

Konklusjonen kommer etter utvekslingen av tekstmeldinger mellom statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og DnB NOR-sjef Rune Bjerke under finanskrisen, skriver Dagens Næringsliv.

Tekstmeldingen som har fått Sivilombudsmannen til å reagere, ble sendt fra Bjerke til Stoltenberg dagen før offentliggjøringen av det topphemmelige innholdet i regjeringens redningspakke for bankene søndag 12. oktober i fjor:

«Takker for det. Foreløpig er kom god. Tar kontakt hvis nødvendig. Volum, 3 år og en stø og beroligende statement er det som er viktigst nå! Lykke til, Rune». (...)

Brenn etter lesing
dagbladet.no 29.10.2008
Alle regjeringer er for åpenhet så lenge det ikke rammer dem selv. (...)

Jens refses for hemmelighold
dagbladet.no 25.10.2008
Politikere og jurister ber statsminister Jens Stoltenberg (Ap) legge fram dokumentene som forteller om kontakten mellom Stoltenbergs stab og DnB NOR-sjef Rune Bjerke. (...)

Statsminister Jens Stoltenberg ser ut til å ha mindre å frykte enn privatpersoner. Han kan stole på lovavdelingen, som er en mer effektiv brannmur mot snoking utenfra enn noen IT-avdeling kan oppdrive. De famøse tekstmeldingene mellom Jens Stoltenberg og DnB NOR-sjefen Rune Bjerke hadde ikke blitt kjent så raskt, kanskje aldri, hvis ikke noen hadde sett seg tjent med at de ble det. Notater og andre dokumenter er bare å karakterisere som intern saksbehandling og dermed unntatt offentlighet. (...)

Lovbrudd hos statsministeren
Hans Petter Graver - Professor i juss ved Universitetet i Oslo
dagbladet.no 25.10.2008
DNB NOR-SAKEN: Det er vanskelig å få staten til å etterleve offentlighetsloven. Motstanden mot loven er bastant og sitter helt opp i toppen av statstjenesten. En siste illustrasjon har vi nå i DnBNor-saken. Statsministerens kontor nekter å gi innsyn i Stabssjef Karl Eirik Schjøtt-Pedersens referat om kontakten med banksjef Rune Bjerke. Å frigi dokumentet ville bryte med prinsippet om at vi kan drive intern saksbehandling. Dersom vi hadde gitt det ut, ville vi overtrådt ei grense vi aldri før har overtrådt. SMK har aldri utgitt interne dokumenter. Vi ønsker ikke å flytte på denne grensa, sier Torbjørn Giæver Eriksen til Dagbladet 24. oktober.

Statsministerens kontor neglisjerer med dette offentlighetsloven. I denne loven står det at forvaltningsorganet skal vurdere om dokumentet likevel bør kunne gjøres kjent helt eller delvis, selv om det etter bestemmelser i loven kan unntas fra offentlighet. Dette er en plikt for forvaltningen til å vurdere merinnsyn, og til å gi det dersom hensynet til offentlig innsyn veier tyngre enn behovet for unntak. Forutsetningen i loven er at dette skal vurderes i forhold til det enkelte dokument, ikke generelt i forhold til arten av saksbehandling. (...)

Mer innsyn med ny lov
na24.no 17.10.2008
Fra årsskiftet skal den nye offentlighetsloven gi mer innsyn.
Justisminister Knut Storberget er svært fornøyd med lovendringen.

- Det er viktig å styrke innsynsretten, blant annet for å sikre en bredest mulig deltakelse i demokratiske prosesser. Derfor er jeg svært fornøyd med at den nye offentlighetsloven kan settes i verk, sier justisminister Knut Storberget (Ap) til NTB. (...)

Slakter hemmelighold i det offentlige
vg.no 3.7.2008
Så mye som mulig blir forsøkt unndratt offentlighet i departementer og kommuner, mener sivilombudsmann Arne Fiflet. Han er ikke nådig i sin kritikk av det han kaller overdrevent hemmelighold.

- Holdningen er at mest mulig bør unntas fra offentlighet, sier Arne Fliflet til Aftenposten.

Stortingets vaktbikkje nøler ikke med å konstatere at offentlighetsloven, 38 år etter at den ble vedtatt, ennå ikke fungerer etter hensikten.
Fiflet er oppgitt over at loven ofte blir brutt og oversett. (...)

- Misbruker hemmelighold
aftenposten.no 3.7.2008
(...) Legemidler. En professor ønsket informasjon i sammenlignende studier om bivirkninger av et legemiddel. Taushetsbelagte forretningshemmeligheter, mente Helse- og omsorgsdepartementet. Sivilombudsmannen mente saken var "tvilsom" og "mangelfull", og departementet ga til slutt innsyn.

Problemer med e-post. I mange saker oppdager Sivilombudsmannen at saksdokumenter mangler. Årsaken er at de er sendt med e-post, og dermed ikke journalført i arkivene. (...)

Mer hemmelighold med de rødgrønne
aftenposten.no 9.6.2008
(...) Nekter innsyn.
En kartlegging Aftenposten har gjort i alle departementene viser at den rødgrønne regjeringen ga avslag til privatpersoner, journalister og organisasjoner tilsammen 9355 skriftlige avslag om innsyn i saker i 2007. 22,3 prosent av begjæringene om innsyn ble avslått, mot bare 19,5 prosent året før.
Hemmeligholdet øker sterkest hos fiskeriminister Helga Pedersen (Ap), finansminister Kristin Halvorsen (SV), arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) og forsvarsminister Anne Grete Strøm-Erichsen (Ap). (...)

Medie-opprør mot regjeringen
kampanje.com 4.10.2007
En rekke sentrale personer innen norsk presse mener regjeringen bryter med viktige prinsipper for åpenhet og innsyn. Se hvem som har undertegnet oppropet.

Oppropet kommer fra en rekke sentrale personer innen norsk presse, akademiske fagmiljøer og kjente jurister. Blant dem er Per Edgar Kokkvold (bildet), Olav Mugaas, Nils E. Øy, Even Trygve Hansen, Elin Forberghagen og Helge Rønning (se hele navnelisten nederst i saken).

– Undergraver innsynsretten
Alle mener regjeringen bryter med viktige prinsipper for åpenhet og innsyn når den ikke vil følge opp Stortingets vedtak om journalføring av interne dokumenter i stat og kommune.

Fra årsskiftet trer en ny lov om offentlighet i forvaltningen i kraft. Loven gir innbyggerne rettigheter som er helt sentrale i et demokrati, nemlig muligheten til å kikke den offentlige makt i kortene, påvirke beslutningsprosesser og etterprøve beslutninger og saksbehandling. (...)

Krav om åbne dokumenter
berlingske.dk 13.8.2006
Alle skal kunne bruge offentlige netsider, og alle skal kunne åbne offentlige dokumenter. Det fastslår et hurtigtarbejdende udvalg, som vil lave forsøg med, hvilke formater der skal gemmes i. (...)

Rett til innsyn
Leder
aftenposten.no 8.5.2006
En offentlighetslov med slagkraft er et av de viktigste arbeidsredskaper for en fri presse.

Loven er også en forutsetning for at publikum sikres innsyn i offentlige organers behandling av saker som innvirker på våre liv. Det er derfor et paradoks at en lov om offentlighet vekker så liten offentlig oppmerksomhet som da den nye loven ble vedtatt av Stortinget siste uke.

Den utgjør en forbedring fra tidligere, men ikke i tilstrekkelig grad. Det er et fremskritt at offentlig eide selskaper nå underlegges loven. Når stadig flere offentlige tjenester omorganiseres til å bli bedrifter, kunne en uforandret offentlighetslov bety mindre innsyn enn tidligere. Innsynsretten er dessuten forbedret på enkelte andre felter, som overfor kommunene og overfor søkerlister til stillinger av høy almen interesse. Men det er fortsatt for enkelt å gjøre unntak for interne dokumenter. Innsyn bør gis dersom hensyn som taler for offentlighet veier tyngre enn de hensyn som begrunner unntak fra dette, heter det i den nye lov. Ordet "skal" burde erstatte "bør", fordi teksten nå overlater for mye til saksbehandleres skjønn. Vi mangler dertil en uavhengig klageinstans, slik flere av våre naboland har.

Et kjent eksempel på offentlighetsloven som arbeidsredskap var Aftenpostens avsløring i fjor av kommunal korrupsjon i forbindelse med Nedre Romerike vannverk. Slike saker viser at en offentlighetslov er ikke bare i pressens, men i publikums interesse. (...)

Sjefredaktører nekter innsyn
journalisten.no 27.1.2006
Bare én av åtte sjefredaktører vil utlevere kopier av sine ti siste reiseregninger. Selv har de gravd i politikeres reiseregninger i årevis.

Tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold synes opplysningen er veldig interessant, men vil ikke kommentere saken. Forhenværende riksrevisor Bjarne Mørk-Eidem, som selv har figurert i mediene i flere sammenhenger på grunn av sine reiseregninger, er imidlertid klar i sin tale.

- Jeg synes dette er veldig, veldig merkelig, sier Mørk-Eidem.

- Har du forståelse for at mediene som privateide bedrifter ikke har noen forpliktelse til å gi intern informasjon til offentligheten?

- De er alle sammen indirekte statssubsidiert ved at de er fritatt for å betale moms. Men de bør jo gå foran. Når de forlanger innsyn hos andre, så må de kunne bli sett på selv. De er de første på barrikadene når det gjelder å snakke om åpenhet overfor andre. Det er jo ingen som vil ha større åpenhet enn norske redaktører, men når de blir spurt selv, så er det plutselig massevis av argumentasjon. Det synes jeg høres litt rart ut, sier Bjarne Mørk-Eidem.

Den tidligere riksrevisorens meninger finner ingen gjenklang i Dagens Næringsliv. Sjefredaktør Amund Djuve viser til at DN ikke er underlagt offentlighetsloven, og sier at hvor han reiser og hvem han møter ikke er offentlig informasjon. (...)

Storberget møter offentlighetsutvalget i NP
journalisten.no 6.12.2005
Justisminister Knut Storberget skal om litt møte presseforbundets offentlighetsutvalg. – En siste mulighet for å få endringer i forslaget om ny offentlighetslov, sier NPs juridiske rådgiver, Ina Lindahl. (...)

Se på innhold
– Det vi vil legge mest vekt på, er punktet om adgangen til unntak for interne dokumenter. NP mener det ikke er nok at et dokument er internt, man må også vurdere innholdet, sier Lindahl.

NP er også opptatt av at praktiseringen av meroffentlighetsprinsippet ikke skal bli svakere.

– I det foreliggende forslaget er det for mange "skal" som blir til "bør".

NP vil også påpeke at loven ikke må svekkes med mange unntak i forskriftene når det gjelder AS-problematikken. Og organisasjonen vil rette søkelyset mot bestemmelsene om utsatt offentlighet og om anbud. Når det gjelder det siste, mener NP at lovforslaget ikke går langt nok når det gjelder offentlighet rundt anbudsdokumenter. (...)

Hemmelighold ved Vannverket
aftenposten.no 2.11.2005
Offentlighetsloven gjelder ikke vann- og renseanleggene på Romerike, mener selskapenes nye "ryddegutt", styreleder Per Sandvik. Kommunenes Sentralforbund er uenig.

Både i kommunene og blant lokalpolitikerne på Romerike har det gjennom flere år vært frustrasjon over mangel på innsyn i egne selskaper. Nedre Romerike vannverk og Sentralrenseanlegget RA2 er aksjeselskaper, eid av henholdsvis seks og tre kommuner i fellesskap.

Aftenposten har i arbeidet med å avdekke kritikkverdige forhold i de to selskapene rettet to krav om innsyn i dokumenter. Mandag kom svaret fra styreleder for begge selskaper, advokat Per Sandvik. Han er "satt på" for å rydde opp i selskapene etter at det er avdekket en mislighetskultur.

- Selskapene kommer ikke inn under offentlighetsloven, fastslår Sandvik, og viser til at vann- og renseanleggene ikke er forvaltningsorganer, og at de "ikke er interkommunale selskaper, men aksjeselskaper". (...)

Norsk Presseforbunds generalsekretær Nils Øy mener også at de to selskapene faller inn under offentlighetsloven. At selskapene er i 100 prosent offentlig eie, finansiert av innbyggernes egne penger, politisk styrt og driver med monopolvirksomhet, taler for at offentlighetsloven gjelder, mener Presseforbundet.

- Jeg synes at et offentlig eid selskap, som står i en situasjon hvor det åpenbart kan reises så mange spørsmål om forretningsdriften og de disposisjoner som folk i selskapet har gjort, burde ta en åpen og offentlig holdning fra første stund, sier Øy.

Ny lov fjerner tvil.
Øy viser til at den nye offentlighetsloven, som nå venter på stortingsbehandling, er mye klarere på at aksjeselskaper som vann- og renseanlegg faller inn under offentlighetsloven.

Aftenposten har klaget innsyns-avslaget saken inn for fylkesmannen. (...)

- Forslag går ikke langt nok
hegnar.no 26.10.2005
Forslaget til ny offentlighetslov vil ikke i noen særlig grad endre praksisen i norsk forvaltning, mener advokat.

Forslaget til ny offentlighetslov vil ikke i noen særlig grad endre praksisen i norsk forvaltning med å holde tilbake opplysninger om saksbehandling, mener Hans Christian Erlandsen som har skrevet rapporten «Forvaltning i de lukkede rom» for Civita.

– Den sentrale forvaltningen blir lite berørt av forslaget, og jeg tror forvaltningen vil slåss mot hver millimeter i retning av en utvidet offentlighet, sa Erlandsen da rapporten ble lagt fram i Oslo onsdag.
Erlandsen mener det mangler en kultur for åpenhet i den norske forvaltningen, og denne mangelen har gjort at offentlighetsloven ikke har virket etter sin hensikt i de 35 årene den har eksistert.

Men Stortinget har anledning til å gjøre noe med saken når lovforslaget til Bondevik-regjeringen skal behandles.
– Vi ligger etter land som USA når det gjelder offentlighet i forvaltningen, og ved å vedta lovforslaget slik det er, vil vi bli liggende enda lengre etter andre land på dette området, sier Erlandsen. (©NTB)

Høybråtens tilpassede ytringsfrihet
Aftenposten 2.9.2005
Av Per Boe Kielland, rådgiver (permisjon), Utredningsavdelingen, Rikstrygdeverket

(...) Av interne dokumenter fra Rikstrygdeverket fremgår det at Høybråten som trygdedirektør stilte krav om at ansatte viste lojalitet til Høybråten ved ikke å skrive avisinnlegg med kritikk av Rikstrygdeverket. Hvis ansatte likevel skrev avisinnlegg, ville Høybråten «iverksette tiltak som kunne føre til at . . . (den ansatte) . . . ble sagt opp fra sin stilling».

Hvis en etatsleder skal opparbeide seg rykte som en dyktig leder, er det nødvendig å begrense omfanget av «mediestøy ». Interne kilder til mediestøy kan være rapporter og dokumenter fra etaten, og det kan være ansatte som tar opp det som er skakt, vrangt og urettmessig.

Tidligere trygdedirektør Eva Birkeland var plaget av at Aftenposten stadig brakte førstesideoppslag om feil og mangler i Trygdeetaten basert på rapporter fra Trygderevisjonen.

Høybråten løste problemet ved hjelp av en omorganisering som ga ham adgang til å unnta slike rapporter fra offentlighet. Han brukte også en rekke andre virkemidler for å få nøytralisert Offentlighetsloven. Ved en del av virkemidlene gikk han langt i å tøye grenser – og overskride grenser – i forhold til loven.

Staten har en svak oppfølging av etatsledere med hensyn til om de respekterer både ansattes ytringsfrihet og Offentlighetsloven. Systemet kan ses som et kompromiss mellom to grupper: De som ivrer for åpenhet i forvaltningen og de som vil ha en lukket forvaltning. Resultatet er at staten i prinsippet er for åpenhet, men i praksis er imot.

Dette medfører at offentlige ledere som vil lykkes, blir nødt til å opptre med en profesjonell falskhet. Det vil være ødeleggende for dem hvis de går klart ut og sier at de ikke respekterer Offentlighetsloven og ytringsfrihet for ansatte. Det vil være like ødeleggende for dem hvis de faktisk respekterer Offentlighetsloven og ytringsfrihet for ansatte. Vi har således et system som premierer de ledere som er minst lovlydige og minst ærlige.

I forslag til ny arbeidsmiljølov gikk statsråd Høybråten inn for å gi beskyttelse til lojale varslere. Lojale varslere var de som først gikk alle runder internt. Som trygdedirektør opererte Høybråten med en litt annen variant. En lojal varsler var en som først gikk alle runder internt og deretter var lojal til Høybråtens avgjørelse. Høybråten kan nok se behov for å gi vern for ansatte som varsler eksternt, men bare i de tilfelle hvor Høybråten ikke selv er arbeidsgiver.

For ordens skyld: Synspunktene i dette innlegget er mine, ikke Rikstrygdeverkets. (...)

(Anm: Trygdeetaten og Aetat ble lagt ned 1. juli 2006 og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, Arbeids- og velferdsetaten (NAV).)

Kokkvold kritisk til Kyvåg
tv2.no 29.7.2005
Norway Cup-general Frode Kyvåg vil ikke gi TV 2 Nettavisen adgang til regnskap og budsjetter. Presseforbundet reagerer.

Fire ganger fra onsdag 13. juli har TV 2 Nettavisen henvendt seg til verdens største fotballturnering med spørsmål om regnskaper for de to siste årene og budsjettet for turneringen som starter søndag. (...)

2,2 mill. i statsstøtte
TV 2 Nettavisen har imidlertid fått utlevert tallene fra annet hold, og Norway Cup innbragte 35,2 av Bækkelagets vel 36,3 millioner kroner i driftsinntekter i fjor. Staten bidro med 2,2 millioner kroner i støtte til Norway Cup i 2004.

- Det at Norway Cup får såpass mye statlig støtte er en vektig grunn til at turneringen bør offentliggjøre økonomiske opplysninger på forespørsel, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund. (...)

Sensur, svartelisting, anonymitet

Vil svarteliste "ulydige" journalister
hegnar.no 13.2.2009
Kinesiske journalister som bryter myndighetenes regler for hva de kan rapportere om, risikerer nå å bli satt på en ny svarteliste.

Dermed strammer makthaverne grepet om mediene enda mer, skriver The Guardian. Statskontrollerte medier i Kina melder at myndighetene vil bygge opp en ny database over mediefolk «med dårlig rulleblad». Folk på listen kan bli fratatt sine pressekort og dermed muligheten til å jobbe, het det på den britiske avisens nettsider fredag.

– De som står på denne listen, vil få begrenset sin adgang til å skrive og redigere, sier Li Dongdong, som er nestsjef for Kinas presse- og publiseringsdirektorat.

Kinesiske journalister er tidligere blitt fengslet for å drive pågående journalistikk rundt spørsmål som korrupsjon på regjeringsnivå eller i privat sektor. Samtidig er det et faktum at enkelte mediefolk i Kina lar seg «smøre», skriver nyhetsbyrået AP. (...)

Offentlig, men likevel anonym
aftenposten.no 17.8.2006
INTENST PÅ INTERNETT. Nettdebattene begynte som friske, alternative offentligheter. Hvis deltagerne slutter med sin meningsløse anonymitet, kan de bli både viktigere og mer verdifulle. (...)

Anonymiteten ødelegger.
Den enkeltfaktor som bidrar mest til å redusere verdien av nettdebattene, er uten tvil anonymiteten. Nesten alle skribentene har et anonymt "nick", mange har flere. Derfor vet man aldri hvem som snakker - kanskje er det en sentral involvert som selv taler sin sak? (...)

Nettsted mot nettsensur
itavisen.no 29.5.2006
Storsatsing fra Amnesty
På nettstedet Irrepressible.info vil materiale som myndighetene i totalitære stater ikke liker bli nådeløst publisert.

På nettstedet Irrepressible.info vil materiale som myndighetene i totalitære stater ikke liker bli nådeløst publisert.

Bak nettstedet står Amnesty International, organisasjonen som ikke får være med den norske regjeringen til Kina på grunn av pres fra kinesiske myndigheter.

Nå slår organisasjonen tilbake gjennom nettstedet irrepressible.info, der utdrag av sensurerte artikler blir lagt ut.

Hensikten er å vise at det ikke er mulig å sensurere bort meninger og fakta som en eller annen myndighet ikke liker. (...)

Åpenhet i filmindustrien

Film makers should show they accepted no gifts from tobacco industry
BMJ 2006;332:440 (25 February)

Smoking in films has gone back up to the level of 1950, a review has found. The authors' finding prompted them to demand that film producers be required to show that neither they nor anyone connected with their film accepted any inducements from the tobacco industry.

The review says that the amount of smoking in films has increased rapidly since the 1990s, reversing a previous downward trend. It says that the level in 2002 was similar to that seen in 1950 (Clinics in Occupational and Environmental Medicine 2006:5: 73-84).

"Content analyses, focus groups, psychological experiments, and epidemiologic studies provide a consistent chain of evidence that smoking in the movies leads adolescents to hold more pro-tobacco attitudes and beliefs and is associated with a dose-response relationship to subsequent smoking behaviour," the review says. (...)

Sivilombudsmannen

WTO-hemmelighold til Sivilombudsmannen
29.07.2005
Attac mener hemmeligholdet av Norges krav under tjenesteforhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) er ulovlig og vil bringe saken inn for Sivilombudsmannen.

Attac-leder Magnus Marsdal har sett seg lei på at Utenriksdepartementet (UD) ikke vil gå offentlig ut med hvilke krav, eller anmodninger, Norge har stilt til u-land under forhandlingene om liberalisering av tjenester i GATS-avtalen. (...)

Ytringsfrihet

Danske journalister frikjent
nrk.no 4.12.2006
I Danmark er to journalister og sjefredaktøren i Berlingske Tidende frikjent for tiltalen om å ha satt landets sikkerhet i fare. (...)

I frikjennelsen peker retten på Europakonvensjonens paragraf 10 om ytringsfrihet. (...)

Dom vækker international glæde
berlingske.dk 5.12.2006
Frifindelsen af Berlingske Tidendes journalister og chefredaktør skabte glæde i internationale organisationer, der håber, at dommen vil styrke pressefriheden globalt. (...)

Vil straffeforfølge New York Times etter avsløring
vg.no 26.6.2006
Ledende republikanere vil straffeforfølge The New York Times etter avsløringen om at amerikanske myndigheter overvåker pengeoverføringer verden over. (...)

Mørke skyer over Europas frie presse
berlingske.dk 6.6.2006
Pressefrihed. At tiltale to journalister og sigte en chefredaktør, der i folkets interesse bruger deres kilde og deres opnåede viden til at oplyse om baggrunden for den danske deltagelse i krigen i Irak, markerer et nyt lavpunkt i myndighedernes forhold til den frie presse.

Sagen mod de tre fra Berlingske Tidende understreger nødvendigheden af fortsat at kæmpe for, at lovgivning og retspraksis sikrer og understøtter den frie presse. (...)

Journalist-tiltaler vækker international kritikk
berlingske.dk 7.5.2006
Syv europæiske journalister, heraf to fra Berlingske Tidende, er tiltalt for at have skadet rigets sikkerhed. Aldrig tidligere har vestlige medier været under så hårdt pres, og det møder international kritik. (...)

Må møte i retten
aftenposten.no 4.5.006
YTRINGSFRIHET: To danske journalister risikerer fengselsstraff for å ha referert vurderinger som etterretningstjenesten gjorde før Irak-krigen.

En rekke forbehold.
Det startet 22. februar i 2004. Da skrev Berlingske Tidende om hemmelige trusselvurderinger som etterretningstjenesten hadde utarbeidet før Irak-krigen. Avisen slo fast at rapportene i utpreget grad hvilte på udokumenterte opplysninger fra allierte land: "Derfor har Forsvarets Efterretningstjeneste tatt en rekke forbehold . . ." (...)

Artikkelen ga offentligheten kunnskap om usikkerheten som rådet bak kulissene. I ettertid står dette i skarp kontrast til en rekke statslederes skråsikkerhet. Nyhetsreportasjen i Berlingske Tidende plasserte med andre ord det politiske ansvaret for mangelfull informasjon omkring grunnlaget for dansk deltagelse i Irak-krigen. Det interessante er at det skjedde i en avis som støttet den danske regjeringens Irak-politikk. (...)

Oppsiktsvekkende.
Den som leser det som er referert i artiklene, må gi sjefredaktør Niels Lunde rett i at det i virkeligheten er snakk om alminnelige politiske analyser. Sånn sett er det grunn til å spørre om ikke nettopp slike vurderinger burde vært åpne. (...)

Om lillebror og storebror
berlingske.dk 1.5.2006
Over Atlanten Den danske regering har tilsyneladende lært lektien fra USA. I USA slår præsident Bush hårdt ned på journalister, der bringer lækkede oplysninger. Han truer med spionageparagraffen og fængsel på livstid, og i Danmark vil regeringen sende to journalister og en redaktør i fængsel for samme forseelse og med samme motiv. (...)

Ordet som knebler: Rasisme
aftenposten.no 10.4.2006
HVA STYRER DEBATTENE? Norges største politiske parti heter Fremskrittspartiet. I vinter diskuterte vi ytringsfrihet og islam. I flere tiår har vi debattert innvandring og integrering. Er det snart på
tide å begynne å studere våre egne debattkonvensjoner, og språket som styrer oss? (...)

Vil begrense ytringsfriheten
29.7.2005
Åtte av ti nordmenn vil ha strengere grenser for ytringsfrihet enn norsk lov åpner for i dag. Mange vil nekte nazister og muslimske fundamentalister å holde offentlige møter. (...)

Personvern mot sikkerhet:
Venter dramatisk mer overvåking
digi.no 6.2.2006
- Professor Jon Bing mener det ikke nødvendigvis er galt at person-overvåking øker dramatisk.

Jon Bing er professor i rettsinformatikk og var en av gjesteforeleserne på ESRIs brukerkonferanse i forrige uke. ESRI er den internasjonale leverandøren av geografiske informasjonssystemer (GIS), og er i Norge representert ved Geodata.

Men i kjølvannet av dette dukker også spørsmålet om personvern opp. For selv om det er fint å utarbeide datasystemer som kartlegger alt fra kriminelle strøk til minefelter og dimensjonering av strømnett, vil også behovet for personopplysninger øke og være mer utsatt.

På spørsmål fra digi.no om mulige betenkeligheter rundt personvernet, svarer Bing at gevinstene likevel er større enn truslene.

Bing, som også er leder for Personvernnemnda, mener vi må forvente oss en dramatisk vekst i overvåking helt ned på enkeltpersoner.

Dette mener han ikke nødvendigvis er galt, ettersom samfunnet er i endring og trusler som terror, naturkatastrofer og andre uforutsette ting kan i beste fall unngås eller reduseres med gode proaktive datasystemer. (...)

Taushetsplikt

Uenige om taushet
aftenposten.no 21.4.2006
Politiet og psykiatrien sliter med å bli enige om hvor langt taushetsplikten går. (...)

- Vil ha full åpenhet i skattelister

NJ skeptiske til skattelistekrav
journalisten.no 17.2.2011
Landsstyret i NJ avviser høringsforslag om avtaler mellom mediene og myndighetene for tilgang til skattelistene.

Regjeringen ønsker å stramme inn publiseringen av skattelistene i mediene. I et forslag fra Finansdepartementet ønskes det separate avtaler med hvert enkelt mediehus før de får tilgang til skattelistene. (...)

Vedtak
Landsstyret i NJ er skeptiske til at myndighetene krever avtale med mediene for hvordan opplysningene fra skattelistene kan videreformidles. Og mener det ikke er forklart hvorfor det er behov for endring.

Likevel mener landsstyret det er viktig å påpeke at høringsforslaget ikke begrenser journalistikken, og at det er andre forslag om innskrenket innsyn som vil legge langt sterkere bånd på den. (...)

Skattelister brukes ikke av kriminelle
aftenposten.no 27.10.2010
Skattelister brukes ikke av kriminelle

En undersøkelse gjennomført av Politidirektoratet slår bena under mistanker om at vinningskriminelle bruker offentlige tilgjengelige skattelister for å velge ut mål for ran og innbrudd. Politidirektør Ingelin Killengreen satte sin etat til å undersøke en mulig kobling mellom skattelister og vinningskriminelles anslag mot velstående enkeltpersoner, melder Saltenposten. I et brev til justisdepartementet skriver Killengreen blant annet at Politidirektoratet «ikke kan se at det er grunnlag for å anta at informasjonshenting fra skattelistene benyttes i stor utstrekning». (...)

Ber om ny vurdering av offentlige skattelister
ukeavisenledelse.no 5.2.2010
Stortingsflertallet ber Finansdepartementet vurdere den måten skattelistene offentliggjøres på. Samtidig må den nødvendige åpenheten sikres, slik at media kan ha en kritisk debatt om skattemessige forhold. (...)

- Skattelister øker ikke kriminaliteten
kampanje.no 11.1.2010
Nettavisen-redaktør mener rapportene beviser det motsatte av det de utgir seg for.

Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum mener ikke det er noe grunnlag for å hevde at offentlige skattelister fører til økt kriminalitet. Tvert imot mener han rapportene dokumenterer det motsatte.

- Etter å ha gått igjennom med samtlige politidistrikt har de funnet to straffesaker der skattelistene er bevist brukt. Med 260.000 straffesaker årlig i Norge er to tilfeller under en hundredels promille. Det mener jeg er jevngodt med ingen, sier Stavrum til Kampanje.

- Det er heller ikke gjennomgått om de kriminelle kunne ha brukt andre verktøy i stedet for skattelistene. (...)

- Unødvendig form for sosialpornografi
nrk.no 11.1.2010
Fremskrittspartiet og Christian Tybring-Gjedde mener de offentlige skattelistene medfører grafsing i folks privtatliv. (...)

– Flere fordeler enn ulemper
Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening innrømmet etter dagens høring at det finnes ulemper med dagens offentliggjøring av skattelistene.

– Jeg synes mange av argumentene er saklige, men jeg mener det er langt flere fordeler enn ulemper ved å offentliggjøre skattelistene, sier Øy til NRK.no.

Han trekker fram at offentliggjøring av skattelistene forebygger mer kriminalitet enn det det faktisk bidrar til i dagens Norge. Under høringen ble det blant annet trukket fram at avsløringen av den såkalte vannverkssaken på Nedre Romerike ikke ville skjedd uten skattelistene. (...)

Du får fortsatt titte
aftenposten.no 11.1.2010
Det blir mulighet til å søke i offentlige skattelister også til høsten. Frp vil forby, men får neppe flertall. (...)

Presseorganisasjonene er imot et forbud.
- Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at offentlige skattelister er positivt, både for skattemoralen i landet og viktig for at svakheter i skattesystemet kan avdekkes, sier Per Edgar Kokkvold i Presseforbundet.

Innsynsretten er viktig, påpeker han. Skattesystemet gir mange med høy inntekt muligheter til å unngå skattlegging. Da er det viktig at faktaene om skatteinnbetalingen er åpen. (...)

Frp vil forby deg å få tilgang til skattelistene
dagbladet.no 21.10.2009
Men statsminister Jens Stoltenberg (Ap) avviser innsyn-nekt.

LIKER IKKE SKATTELISTENE: Frps Siv Jensen vil forby offentlig innsyn i skattelistene. (...)

- Vi har en lang og god tradisjon for at skattelistene er offentlige. Vi har foretatt noen innstramminger på grunn av personvernhensyn, men ønsker å videreføre åpenheten av hensyn til ytringsfriheten, svarte Stoltenberg. (...)

Vil begrense søk i skattelistene
journalisten.no 10.12.2008
(...) Personvernkommisjonen delt i synet på offentliggjøring av skattelistene. Flertallet vil stramme inn dagens ordning.

Personvernkommisjonen ble opprettet av regjeringen i mai 2007. Den har drøftet utfordringene for personvernet i forhold til mediene og ytringsfrihet, og kommer i januar med forslag som «kan bidra til å styrke enkeltmenneskets integritet og rett til privatliv».

Ikke offentlig
Personvernkommisjonens forslag og anbefalinger er samlet i en NOU-rapport som først blir offentliggjort 13.januar, men etter det Journalisten erfarer, går flertallet inn for at skattelistene ikke skal offentliggjøres på samme måte som nå.

Kommisjonsmedlem og tidligere sjefredaktør i Adresseavisen, Gunnar Flikke, bekrefter at spørsmålet har vært gjenstand for heftig debatt, og at de ikke ble enige. Men han vil ikke røpe hva den endelige konklusjonen ble. (...)

- 10.000 underskrifter er ikke akkurat noe folkekrav
nrk.no 28.11.2008
Oppropet " Nei til skattelister" ble lansert i høst, men har bare samlet drøye 10.000 underskrifter. Redaktørforeningen tror ikke problemstillingen engasjerer nok. (...)

- 10.000 underskrifter, det kan jeg ikke si var så fryktelig mye. 10.000 er ikke akkurat noe folkekrav, sier assisterende generalsekretær i Norsk redaktørforening, Arne Jensen. (...)

Han tror den lave oppslutningen vitner om at folk flest har et avslappet forhold til hvorvidt skattelistene bør være offentlig eller ikke. (...)

- Kan føre til mobbing
nrk.no 15.10.2008
Administrerende direktør Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen svarer på spørsmål om skattelistene på nettmøtet på nrknyheter.no.

Mobbing av barn, utfrysning på arbeidsplassen og negative ytringer fra naboer. Det mener Skattebetalerforeningen er blant de uheldige konsekvensene av å offentliggjøre skattelistene.

Foreningen mener offentliggjøringen oppmuntrer til ren kikking. (...)

- Åpne skattelister er viktig
aftenposten.no 2.6.2008
Kristin Halvorsen vil fortsatt la folk studere naboens økonomi.

- Informasjon om inntekts- og skatteforhold er viktig i samfunnsdebatten, sa Halvorsen. (...)

Etter min oppfatning er det viktig for å stimulere debatten om skattemessige forhold at det nettopp er slik, sa finansministeren. (...)

- Rettighetsstridig skattesnoking
nrk.no 26.5.2008
Offentliggjøring av skattelistene kan stride med Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen, er konklusjonen i en vurdering advokat Kyrre Eggen har gjort for Skattebetalerforeningen. (...)

Skattebetalerforeningen får støtte fra Høyre som har bedt finansministeren se nærmere på om offentliggjøringen bør endres av hensyn til menneskerettighetene. (...)

Vil ikke ha offentlige skattelister
nrk.no 30.10.2007
Nordmenn er i mot offentliggjøring av skattelister på Internett. (...)

Kun 32 prosent ønsker at skattelistene skal være tilgjengelig for alle. (...)

- Prinsippet om åpenhet er viktigere enn hva folk sier i en meningsmåling, sier statssekretær Roger Sandum. (...)

Hemmeligholdt Märtha og Aris inntekt
nrk.no 12.10.2007
Da skattelistene for i fjor ble offentliggjort klokken 3 i natt, var det uten informasjon om prinsesse Märtha og Ari Behns inntekt og skatt.

Da skattelistene for i fjor ble offentliggjort klokken 3 i natt, var det uten informasjon om prinsesse Märtha og Ari Behns inntekt og skatt.

De to har nå allikevel godkjent at informasjonen blir offentliggjort.
Millionlønn til begge

Prinsessens nettoinntekt i fjor var 2.266.852 kroner og gir henne en nettoformue på 5.947.545 kroner. Hun betalte 818.599 i skatt. (...)

Trusselbilde
Både prinsesse Märtha og Ari Behn har tidligere stått i skattelistene, men det var altså ikke mulig å finne informasjon om dem i de skattelistene man kunne søke i da de ble offentliggjort fra Skatteetaten.

- Det er situasjonsavhengig om personer med sperrede adresser tas med i skattelistene eller ikke. At de ikke sto i de offentlige skattelistene, kan bety at politiet vurderte trusselbildet dithen at de ba om at Märtha og Ari Behn ble utelatt fra skattelistene, sier informasjonsdirektør i Skatteetaten, Lise Halvorsen, til nrknyheter.no.

Verken Slottet eller Politiets sikkerhetstjeneste vil kommentere dette. (...)

Pressen får snoke
dn.no 12.6.2007
Pressen skal igjen få fullstendig tilgang til skattelistene.

Flertallet i Odelstinget sørget for å oppheve bestemmelsen fra 2004 som innskrenket offentliggjøring. Vedtaket ble gjort mot stemmene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.

En begrunnelse for offentliggjøring er at det vil styrke den kritiske debatten om skattesystemet, for eksempel om sammenhengen mellom økonomisk evne og skattlegging.

Skattelistene skal ikke inneholde opplysninger om personer i de tilfellene der opplysningen kan røpe et klientforhold og opplysninger om personer uten fast bosted.

Masseutlevering av skattelister til frivillige organisasjoner blir ikke tillatt. (...)

Håpløs hemmelighetskultur i Frp
ukeavisen.no 12.10.2006
Hvis Frp forsøker å holde resultatet av ligningsmyndighetenes gransking av pengebruken i stortingsgruppen hemmelig, kommer denne saken til å ri partiet som en mare. Siv Jensen bør ikke forsøke å beskytte Carl I. Hagen mot sviende kritikk, skriver redaktør Magne Lerø.

Stortingets presidentskap, mot Carl I. Hagens stemme, krever at Frp-formannen Siv Jensen offentliggjør resultatene av ligningsmyndighetenes gransking av partiet stortingsgruppe. Carl I. Hagen sa fra Stortingets talerstol mandag at offentligheten ikke har noe med forholdet mellom, ligningsmyndighetene og den enkelte skatteyter.

– Jeg ser på det som en selvfølge at resultatet må være offentlig, det er umulig å unngå. Partigrupper kan ikke opptre som enkeltpersoner når det dreier seg om offentlige midler, sier stortingspresident Thorbjørn Jagland til VG. Inge Lønning er av samme oppfatning. Olav Gunnar Ballo (SV) sier til VG at Frp bør få reduser sin bevilgning dersom granskingen avdekker kritikkverdig forhold. (...)

Gir skattelistene skylden for innbrudd
aftenposten.no 9.10.2006
En av Trondheims rikeste personer mener offentliggjøringen av skattelistene fredag er årsaken til at tyver i helgen brøt seg inn i huset hans og stakk av med betydelige verdier.

– Jeg bor i et relativt anonymt hus. Jeg synes det er rart at innbruddet skjer samme dag som listen trykkes, sier Per Frithjof Anderssen til adressa.no. (...)

Willoch refser grådige ledere
hegnar.no 27.4.2006
– Å begrense lederes grådighet er et av kapitalismens uløste problemer, sier tidligere statsminister Kåre Willoch.

Høyre-mannen har lite til overs for grådighetskulturen i næringslivet. Han mener lojale sjefer skaper lojale ansatte som føler trygghet og stabilitet, skriver Dagsavisen.

Dette kom frem under et foredrag Willoch holdt om «etikk i ledelse» under Etikk-konferansen, som arrangeres av Utvikling.org og Bergen Næringsråd.

– Multimilliardærer vil ikke betale skatt, men det er ikke bare genene som har gjort dem rike. De skylder samfunnet å gi noe tilbake. De har jo ennå muligheten ved å opprette stiftelser som Bergen er beriket med, sa Willoch.

Rikssynseren beklager at noen kan bli millionærer uten å skape noe som helst, og nevner aksjemeglere og børsspekulanter som eksempel, skriver avisen. (...)

Etter Willochs mening kan svimlende fallskjermer bekjempes gjennom åpenhet og skjerpede krav til slappe styrer. Offentlige skattelister er også et pluss, mener Høyre-mannen. (...)

Vil ha full åpenhet i skattelistene
propaganda-as.no 21.10.2005
Arbeiderpartipolitiker varsler omkamp om begrensningene i skattelistene. Journalistene ønsker forslaget velkommen. (...)

Skattelistene kan bli offentlige igjen
journalisten.no 5.10.2005

Skattelistene kan igjen bli offentlige. Stavanger Aftenblad skriver at Ap og SV gjerne tar en omkamp om innsyn.

Skattelistene for 2004 legges ut kommende fredag, og i høst blir det slik den borgerlige regjeringen ønsket, høyst begrenset innsyn for offentligheten. Men allerede neste høst kan skattelistene igjen bli offentlige. Ifølge Aftenbladet vil Ap og SV gjeninnføre offentlighet. Det er imidlertid usikkert med Senterpartiets holdning.

– Ap og SV står samlet om denne saken. Dette vil vi garantert ta fatt i, uten at jeg skal foregripe Soria Moria-erklæringen. Jeg regner som sikkert at vi vil se en helt annen politikk under den nye finansministeren, sier skattepolitisk talsmann i Ap, Tore Nordtun til avisen.

Skattelister: Etter likningsloven § 8-8 gjelder offentlighetsloven ikke ved innsynskrav i skattelister. Mediene kan imidlertid kreve innsyn i bestemte personer eller selskapers skattelisteopplysninger også etter at utleggingsperioden er over, etter bestemmelse i § 12 i Skattedirektoratets retningslinjer  

Retningslinjer for utlevering av skattelisteopplysninger fra likningskontorene. (...)

Offentlig elektronisk postjournal (OEP)

Postjournaler til hele folket
journalisten.no 10.5.2006
Regjeringen åpner de offentlige postjournalene for alle. Fornyingsminister Heidi Grande Røys mener forgjengerne somlet unødig med det 13 år gamle prøveprosjektet.

Fornyings- og administrasjonsministeren kommer med krass kritikk av sine forgjengere Morten Meyer og Victor Normann. Hun mener de to Høyre-statsrådene trenerte allmenngjøringen av Elektronisk postjournal (EPJ).

– Meningsløs sommel, sier Grande Røys (SV).

16 departmenter
EPJ kom på lufta for første gang i 1993. Prosjektet gir mediene tilgang til postjournalene til 16 departementer og 11 underliggende etater, via en nettbasert søkemotor med passord. EPJ er fortsatt et prøveprosjekt, selv om det nå inkluderer over to hundre nyhetsredaksjoner.

Myndighetene har arbeidet konkret siden 1999 med å åpne tilgang for samtlige medier og befolkningen for øvrig. Ifølge Norsk Presseforbund har ytterligere om lag 50 redaksjoner bedt om å komme med i EPJ-samarbeidet. I tillegg er frilansjournalistene misfornøyde med at de ikke har tilgang til tjenesten.

Fikk klarsignal
Fornyingsministeren har ansvaret for EPJ og la saken fram for regjeringen i slutten av april. Der fikk hun etter eget utsagn uforbeholdent klarsignal. Målet er å ha en ny og utvidet EPJ-base på lufta i andre halvår 2007.

– Men det kan gå raskere, sier Grande Røys til Journalisten.

I første omgang kommer Finansdepartementet og Statsministerens kontor (SMK) inn som nye deltakere i EPJ, som så skal utvides fortløpende til andre deler av forvaltningen. (...)

(Anm: Offentlig elektronisk postjournal (OEP).)

(Anm: Offentlig elektronisk postjournal fra nyttår (offentlighet.no 14.06.2007).)

Ulovlig sletting av e-postbevis

Storbank må bøde 90 mio. for slettede e-mail
berlingske.dk 11.5.2006
Investeringsbanken Morgan Stanley betaler en bøde på 15 mio. dollar for ikke at have gemt titusindvis af e-mail, der skulle have været brugt i efterforskning af bankens forretningsmetoder under IT-boblen.

NEW YORK: Endnu et kapitel er skrevet i myndigheders og investorers opgør med de amerikanske Wall Street-banker for deres opførsel under årtusindeskiftets aktiefest, og endnu engang må en investeringsbank til lommen.

Morgan Stanley er anklaget af Securities and Exchange Commission (SEC) for ikke at have opbevaret og udleveret e-mail, som tilsynet skulle bruge i sin efterforskning af påståede vildledende rapporter fra investeringsbankernes analytikere og manipulation af børsnoteringer. Morgan Stanley indvilgede straks i at betale en bøde på 15 mio. dollar - eller 90 mio. kroner - uden at indrømme nogen skyld.

Det sidste er centralt, for Morgan Stanley er også involveret i retsopgør på andre fronter. Banken har appelleret en erstatning på 1,45 mia. dollar - eller næsten ni mia. kroner - som den er dømt til at betale finansmanden Ronald Perelman i en sag, der også involverer Morgan Stanleys arkiver.

Dommeren i den sag konkluderede, at banken handlede »bevidst og i ond tro«. SEC hævder i den netop afsluttede e-mailsag, at tilsynet fik et anonymt tip i 2004 om, at Morgan Stanley havde destrueret elektroniske dokumenter. (...)

Manuskripter

Nytt håp for refuserte manuskript
DinSide 4.8.2005
Veien fra manus til utgitt bok kan være både lang og vanskelig, spesielt om du aldri før har hatt et eneste ord på trykk, og ikke har et navn som er kjent for et-eller-annet. Forlaget Norske Bøker satser på ukjente navn - for dem som er villige til å dele regningen.

Forlaget Norske Bøker tar den gylne middelveien: Forfatterne må selv være med på å betale regningen, men listen henger litt lavere enn hos de store forlagene. - Forlaget Norske Bøker er en mellomting mellom et vanlig forlag og et rent betalingsforlag, sier Franciska Munck-Johansen som startet forlaget i januar 2004. (...)

Der bloggerne må vokte sine ord

Der bloggerne må vokte sine ord
aftenposten.no 20.4.2006
Blogging har gitt kineserne en helt ny måte å kommunisere på. Nå slår myndighetene kraftig ned på dem som velger å bruke bloggene sine til å be om politisk endring i Kina. (...)

Bloggeren som ble for slem

Bloggeren som ble for slem
vg.no 5.10.2007
STOCKHOLM (VG) Svenske Alex Schulman (31) blogget så hardt og så slemt at selv landets fremste forsvarer av ytringsfriheten - Presseombudet - nå jubler offentlig over at han nå har lagt ned hele prosjektet.

Slikt skaper debatt i det svenske mediesamfunnet.

Med rette. (...)

Så begynner det som er mest interessant. I kjølvannet av bloggbegravelsen rykker nemlig Sveriges ferske Presseombud, tidligere Aftonbladet-sjef Yrsa Stenius ut og sier at hun er glad over at Schulman slutter å blogge.

«Det var på tide», sier hun. (...)

Det har forståelig nok fått flere meningsbærere til å reagere og lure på om Presseombudet har misforstått sitt oppdrag. (...)

Søkemotorer og sensur

Sensurert av Google
dagensit.no 21.3.2010
I Tyrkia er det ulovlig å ærekrenkte landets grunnlegger Mustafa Kemal Ataturk, eller å gjøre narr av "tyrkiskhet". Derfor begrenser Google tilgang til videoer som tyrkiske myndigheter mener er ulovlige på google.com.tr, skriver CNN Money.

I Tyskland, Frankrike og Polen er det ullovlig å offentliggjøre materiale som støtter opp om nasisme eller som fornekter jødeutryddelse. For å innrette seg ett landets lover viser ikke Google lenker til slike nettsider i sitt søkeresultat på tyske google.de, franske google.fr eller polske google.pl.

Og i Thailand er det ulovlig å kritisere monakern, så Google blokkerer YouTube-videoer i Thailand som gjør narr av kong Bhumibol Adulyadej. (...)

Google-ansatte i søgelys for at bistå hackere
business.dk 18.1.2010
Hackere kan have fået intern hjælp til angrebet i Kina. Yahoo får smæk for at støtte Google. Microsoft opfordrer til at opdatere Internet Explorer.

En eller to ansatte i Google kan have hjulpet med at gennemføre det hackerangreb, som ramte Internet-giganten i december, og som i sidste uge fik Google til at true med at trække sig helt ud af Kina. (...)

Google, Citing Attack, Threatens to Exit China
nytimes.com 13.1.2010
BEIJING — Google said Tuesday that it would stop cooperating with Chinese Internet censorship and consider shutting down its operations in the country altogether, citing assaults from hackers on its computer systems and China’s attempts to “limit free speech on the Web.”

The move, if followed through, would be a highly unusual rebuke of China by one of the largest and most admired technology companies, which had for years coveted China’s 300 million Web users. (...)

Google truer med å trekke seg fra Kina
aftenposten.no 13.1.2010
Google kunngjorde tirsdag på den offisielle Google-bloggen at søkemotoren ikke lenger vil sensurere resultatene på sine kinesiske sider.

- Vi har bestemt at vi ikke lenger er villige til å sensurere våre resultater på Google.cn, skriver David Drummond i Google. (...)

Google utfordrer Kina
areslettan.na24blogg.no
Nettselskapet tør der andre tier. Nekter å drive sensur i Kina.

Tirsdag ble det kjent at Google ikke lenger godtar Kinas krav om å sensurere den kinesiske versjonen av selskapets søkemotor, Google.cn. (...)

- Yahoo bryr seg lite om menneskerettigheter
dagbladet.no 7.11.2007
ARRESTERT: Shi Tao ble fengslet etter at Yahoo utleverte informasjon til kinesiske myndigheter. Nå retter den amerikanske kongressen sterk kritikk mot internettselskapet.

USAs kongress kritiserer selskapet for å ha utlevert personopplysninger til Kina.

Et panel i den amerikanske kongressen er meget kritiske til internettselskapet Yahoos opptreden i forbindelse med fengslingen av en opposisjonell journalist i Kina. (...)

Google forsvarer Kina-sensur
dn.no 12.4.2006
Google forsvarer den sterkt kritiserte sensureringen av selskapets tjenester i Kina og insisterer på at bedriften må følge landets lover. (...)

Google flyttet arkiv ut av Kina
vg.no 3.3.2006
Visste du at det du søker etter på Internett kan spores tilbake til deg? Den informasjonen bør ikke havne i gale hender, mener Google. Nå gjemmer de det for kinesiske myndigheter.

Det sa Peter Norvig, Googles søkesjef, under en paneldebatt på Santa Clara University i USA i forrige uke, melder PCWorld.

Den siste tiden har det blåst hardt rundt både Google og andre søkemotorer, etter de har sagt seg enig i å overlevere søkedata og annen informasjon til regimer slik som Kina, mot at de får tillatelse til å operere i landet.

Dette har fått flere menneskerettighetsorganisasjoner til å rase, blant annet fordi både Google og søkemotoren Yahoo, skal ha utlevert informasjon til kinesiske myndigheter, som har ført til at flere mennesker har blitt arrestert etter å ha kritisert regjeringen åpent på Internett. (...)

PROTEST: En tibetaner demonstrerer mot Googles praksis i Kina. Google har lansert en egen kinesisk utgave av søkemotoren i landet. Nå viser det seg at Google har flyttet alle søkedata ut av landet, for å hindre myndighetene i å snoke. (...)

USA avviser Googles bekymringer
forbruker.no 28.2.2006
Søkegiganten Google kjemper med nebb og klør mot at amerikanske myndigheter skal få innsyn i deres søkelogger. Justisdepartementet sier nå at de bare vil ha søkeordene, ikke navnene på dem som søker. (...)

Google avslører deg
itavisen.no 6.2.2006
Rettssaken mellom Google og det amerikanske justisdepartementet belyser hvor mye søkemotorene egentlig lagrer om oss. (...)

Alt du søker etter i Google blir lagret av selskapet. (...)

Se for deg et scenario der skilsmisseadvokaten ikke kan få tak i den web-baserte e-postkontoen din. Imidlertid kan han få Google til å levere ut alle detaljer om søk du har gjort, uansett om du var pålogget eller ikke mens du søkte.

Advokater på fisketur
Det er konsekvensen av et smutthull i den amerikanske loven om internett og privatlivets fred. Etter at det amerikanske justisdepartementet nå har skapt blest omkring dette smutthullet, venter domstolene seg en haug av begjæringer om innsyn fra advokater på fisketur.

Hvor mye lagrer Google, Yahoo og MSN så av søkene våre? Google bekrefter at selskapet lagrer alt vi søker etter, uansett om man er pålogget eller ikke. Det er heller ingen grense for hvor lenge det kan lagres.

Dømt for drap etter Google-søk
Det har allerede skjedd at en amerikansk mann er blitt dømt for drap med Google-søk som bevis. Den gang trengte man imidlertid ikke begjære innsyn fra Google sentralt, da mannen hadde lagt igjen spor av søket på PC-en sin. (...)

(Anm: FAQ: When Google is not your friend. news.com 3.2.2006.)

Google får sensur-pepper
itavisen.no 3.2.2006
Politikere ut mot IT-giganter
Amerikanske politikere og menneskerettsgrupper kritiserer datagigantene Google, Microsoft, Cisco og Yahoo for å samarbeide med Kina om sensur av internett.

Datagiganter kritiseres for å godta sensur i Kina

I en høring i menneskerettighetskomiteen i Kongressen ble selskapene beskyldt for å sette profitten over demokratiske prinsipper i sine forsøk på å få fotfeste på det kinesiske markedet.

Gjør som Kina vil
Både Google og Microsoft har innrømmet at de har etterkommet kinesiske myndigheters krav om systemer for å sensurere internett.

Yahoo ble i fjor beskyldt for å gi regjeringen i Kina informasjon som gjorde at de kunne finne, og fengsle, en kritisk kinesisk journalist.

Cisco, som lager nøkkelutstyr for internett, er også beskyldt for å hjelpe den kinesiske regjeringen med å oppspore dissidenter på nettet.

- Profitt over prinsipper
Med all sin makt og innflytelse har de bøyd unna for Beijings krav og satt sin egen profitt over demokratiske prinsipper, sa kongressrepresentant Tim Ryan, som ledet høringen.

De fire selskapene avslo invitasjonen om å være med på møtet. Men i et felles brev ber Microsoft og Yahoo om hjelp fra den amerikanske regjeringen til å løse problemet med de kinesiske sensurkravene.

I ITavisen Podcast 025 kan du høre et intervju med Googles Norden-sjef, der vi blant annet tar opp sensur-spørsmålet (NTB)

Google legger ut norske bøker på nett
propaganda-as.no 21.10.2005
Søkemotoren Google har planer om å gjøre alle norske romaner søkbare på internett. «Naiv.Super» av Erlend Loe er første bok ut. Forleggerforeningen er svært skeptisk. (...)

Likte ikke at sjefens privatliv havnet på nett: Google sure for å ha blitt googlet
digi.no 9.8.2005
- Google nekter å snakke med en viktig nettavis, etter at de brukte Googles sjef til å illustrere personvernproblemer.

- Google nekter å snakke med en viktig nettavis, etter at de brukte Googles sjef til å illustrere personvernproblemer. (...)

Kinesisk sensur av nettleksikon

Leksikon stengt av staten
vg.no 10.8.2006
(VG Nett) «Kinas frie Wikipedia» har nå bestemt seg for å stanse virksomheten etter press fra kinesiske myndigheter. (...)

Sensur-nettleksikon lansert i Kina
vg.no 15.5.2006
Kinesiske myndigheter løsner ikke på landets sensurregime overfor internettbrukere. I nettleksikonet Baidupedia fjernes informasjon som myndighetene oppfatter negativt.

Med over 100 millioner internettbrukere er behovet for et nettleksikon stort i Kina.

Dessverre blokkerer de kinesiske myndighetene tilgangen til nettleksikonet Wikipedia, men nå har landets ledende søketjeneste, Baidu, lansert Baidupeida, melder digi.no (...)

Kina: nettpublisering kan gi fengsel

Obama talte for ytringsfrihet i Kina
aftenposten.no 16.11.2009
USAs president tok til orde for full ytringsfrihet og usensurert internett i en tale til kinesiske studenter i Shanghai. Men antallet kinesere som får høre budskapet er begrenset. (...)

China forced to face its critics over internet censorship
observer.guardian.co.uk 5.11.2006
(...) This time there was no hiding place. Countries accused of turning the internet into a tool of repression - and the companies accused of helping them do it - were confronted with the full force of international condemnation at a special United Nations conference in Athens last week. (...)

Logging Off On China
cbsnews.com 25.2.2006
(The American Prospect) This column was written by Robert B. Reich.
The Republican chairman of the House subcommittee on human rights calls it a “sickening collaboration.” A leading Democrat says it’s a “disgrace,” and asks how the companies’ chief executives can sleep at night.

They’re talking about American internet companies who are helping the Chinese government suppress free speech in China: Cisco Systems selling networking equipment to the Chinese police to maintain censorship controls; Microsoft, taking down blogs the Chinese government doesn’t like; Google, filtering out web sites the government wants blocked, with words in them like “democracy” and “human rights”; and worst of all, Yahoo turning over data leading to the arrest and imprisonment of Chinese dissidents who thought they were using anonymous Yahoo email accounts. (...)

Kina slår til mot det frie ord
aftenposten.no 22.2.2006
Ledende akademikere i Kina er i harnisk over myndighetenes siste tiltak for å hindre ytringsfriheten i landet. - De har tatt fra oss fundamentale rettigheter, raser de i et brev til egen regjering. (...)

Nettpublisering kan gi fengsel
aftenposten.no 22.2.2006
Kinesiske myndigheter hevder at ingen er fengslet for å ha publisert artikler på Internett. - De kaller det bare noe annet, sier en kjent amerikansk menneskerettighetsaktivist til Aftenposten. (...)

Fire år.
- Folk blir arrestert stadig vekk for å skrive ting på nettet, legger Kamm til. - Ta Lian Tong i Shanghai, for eksempel, som fikk en dom på fire år for å ha publisert en artikkel på nettet som argumenterte for demokrati i Kina. Han er en av mange.

Nettsidene til Reportere uten grenser og Dui Hua er blant flere som er umulige å komme inn på for nettbrukere i Kina. Andre eksempler er internettversjonene av BBC News og nettleksikonet Wikipedia.

Ifølge kinesiske myndigheter er det kun snakk om "noen få" nettsider som er utilgjengelige, og at de er det fordi de har innhold som bryter med kinesisk lov. (...)

Russland mangler pressefrihet

Demokrati på sotteseng
aftenposten.no 15.10.2006
President Vladimir Putin lyttet intenst under Verdens aviskongress og Verdens redaktørforum i Moskva i juni, men hvordan går det med pressefriheten i Russland? (...)

Et mord i Moskva
dagbladet.no 12.10.2006
Etter mordet på Anna Politkovskaja er det på høy tid at verden ser Vladimir Putin for det han er: En mann som drar Russland med seg tilbake inn i skyggene.

Nina Khrushcheva Underviser i internasjonal politikk ved New School i New York. Arbeider med en bok om Vladimir Nabokov.

DET ER PÅ TIDE å slå hull på myten om at Vladimir Putins «lovens diktatur» har gjort det postkommunistiske Russland mindre rettsløst. Mordet på Anna Politkovskaja, en av Russlands beste og modigste journalister, en kvinne som torde å avsløre de brutale mordene som ble begått av russiske styrker i Tsjetsjenia, er et endelig bevis for at president Putin ikke har gitt oss mer enn et tradisjonelt diktatur med en typisk forakt for loven.

Det er viktig at verden erkjenner dette, særlig Europa. Tysklands utenriksministerium utarbeider nå en Russlands-politikk som vil befeste likegyldigheten til Putins rettsløshet fordi det tjener dette mektigste medlemmet av EU. Men likegyldigheten er ensbetydende med ettergivenhet når den oppmuntrer Putin til å fortsette på sitt rettsløse vis på den internasjonale arena, slik han gjør i sin pågående kamp for å kvele Georgias økonomi. (...)

Kritisk journalist drept
nrk.no 7.10.2006
Arkivbilde av journalist og forfatter Anna Politkovskaja fra da hun mottok Olof Palmeprisen for 2004 i Stockholm.

Den kjente russiske journalisten Anna Polikovskaja er skutt og drept i sentrum av Moskva. (...)

Sjokkert over mangel på pressefrihet

Sjokkert over mangel på pressefrihet
dn.no 29.5.2006
Mangelen på pressefrihet i verden er sjokkerende, mener lederen for Det internasjonale presseinstituttet (IPI).

– Situasjonen for pressefrihet i verden er beklagelig nok fortsatt sjokkerende, sier Johann Fritz.

Av de 194 landene IPI har undersøkt, hadde bare 73 en fri presse. 54 land kan smykke seg med karakteristikken «delvis pressefrihet» mens det i 67 land ikke finnes pressefrihet, slår instituttet fast. (...)

(Anm: Det internasjonale presseinstituttet (IPI) - International Press Institute (IPI).)

Frykt innsnevrer ytringsfrihet?

Populist i fri flyt
dagbladet.no 6.5.2006
Carl I. Hagens siste tale etter 28 år som partiformann ble ikke hans største. Det gjennomgående retoriske grep med å rette talen til Arbeiderpartiets sekretær Martin Kolberg blir forstått av politikere, mediefolk og andre nerder, men dette er jo ikke Hagens velgere og publikum. Mye av Hagens suksess har han bygget på den direkte kommunikasjonen med velgerne. Han har klart å snakke direkte til enkeltmennesker gjennom alle filter. I går sperret denne Kolberg, som bare er kjent av folk flest for sitt «fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen», for denne direkte kommunikasjonen. (...)

Professoral selvforherligelse
Einar Kr. Steffenak Lektor
dagbladet.no 7.5.2006
FREMSKRITTSPARTIET: Professor Odd Nordhaug må ha et selvbilde større enn noe speil i vanlige hjem, det synes inflatert på nivå med tysk nivå på tidlig 20-tall. Hans innlegg den 4.5 er fylt av forakt, nedrakking og besserwisserhet overfor dem han ikke liker. For de av oss som minnes Hagens frastøtende angrep på svake grupper på 80- og noe ut på 90-tallet, så er det til å få hakeslepp av å se at de som selv påstår seg å representere nestekjærlighet og solidaritet mot intoleranse og ekskludering, «argumenterer» på en nedsettende måte mot FRP og 30% av velgerne som godt overgår det Hagen maktet og makter. (...)

Fugelli og Fremmedfryktpartiet
Odd Nordhaug Professor ved Norges Handelshøyskole
dagbladet.no 4.5.2006
FRP: Per Fugelli er landets mest uredde debattant og en uhyre verdifull kraft i norsk offentlig debatt. Der gamle radikalere systematisk tier, stiger han alene opp til berget og utbasunerer sin vrede over fremmedhat, intoleranse og rystende mangel på nestekjærlighet. Hans skarpe 1.mai-appell i Vålerenga kirke har falt mange moralister tungt for brystet.

Han gjorde noe så amoralsk som å kritisere Fremmedfryktpartiet. Av alle steder i en kirke. Han var invitert inn i «kirkerommet» for å holde en appell. En sjanger som alltid krever at man kompromissløst sier rett ut det man mener, kirke eller ikke. (...)

MORALPOLITIETS reaksjon er imponerende konsistent når det gjelder syndere som Fugelli: drep budbringeren. Fortell ham at han brukte feil lokale for sine advarsler, be ham gå rett i skammekroken, håndter ham som et barn eller som en halvsenil, aparte professor vi alle kan le av. Som vi ser når Siv Jensen roper ut med stram fy-skam-deg pekefinger at det er et svært så kristelig parti den gale professoren har krenket.

Fremmedfryktpartiet rir alle hester samtidig. Det er blitt superkristent, i tillegg til å være brennevinsfanatisk, Israel-blindet, skattefundamentalistisk, Spania-entusiastisk og muslimallergisk. Partiet vil strø ut penger ingen andre partier mener de kan gjøre uten at norsk økonomi ødelegges. Partiet vil suge de allmennkristne, Titano-festivalene, de religiøse sektene, campingvognfolket, alle fremmedhaterne og resten av folket inn i en eneste diger støvsugerpose. De politiske helgarderingene og de retoriske knepene for å støvsuge den hvite velgermassen inn i den brune posen, er talløse. Og mer stuerent i det norsk folk blir partiet stadig. Det har skremt Fugelli, og det bør skremme alle som ønsker et samfunn basert på nestekjærlighet og solidaritet framfor intoleranse og ekskludering. (...)

Det statsautoriserte dementi
MICHAEL TETZSCHNER, Advokat, leder i Oslo Høyre
aftenposten.no 17.2.2006
TOPP-POLITIKERE VAKLER. Jeg er bekymret over våre fremste politikeres nye rolleoppfatning som pragmatiske mellommenn mellom brukere av ytringsfriheten og grupper som ikke aksepterer den. Hvis statsministerens råd blir fulgt, vil meningsfriheten bli innsnevret.

MENINGSFRIHET. Jeg er blant dem som mente vår politiske ledelse stort sett håndterte karikaturkomplekset tilfredsstillende. Etter å ha bivånet en angrende Magazinet-redaktør Vebjørn Selbekk ta avstand fra sin bruk av ytringsfriheten, ivrig sekundert av landets utenriksminister og vår såkalte inkluderingsminister, etterlater det en uklarhet om hvor sterkt man vil stå på prinsippet om meningsfrihet. (...)

Styrker selvsensur.
Stoltenbergs formaning om at "hvert ord sagt spres til alle verdenshjørner med lysets hastighet", er åpenbart ment å bygge opp under en selvsensur der folk gis den umulige oppgave å vurdere virkningen av det de måtte skrive i en annen kulturell kontekst enn den de beveger seg i til daglig.

I tillegg brukes dette argumentet etter hvert åpenbart mot bedre vitende. Det er vel kjent at det tok en delegasjon fem måneder med anstrengelser, møter med den arabiske liga og besøk i fem land der det ble fremlagt ikke-autentisk materiale for å sette det hele i gang.

Jeg ønsker en klar kontrabeskjed til alle skribenter: Vis gjerne omtanke på grunn av respekt, aldri på grunn av frykt! (...)

- Et skremmende syn på medienes rolle
Aftenposten 28.7.2005
- Jeg ser ikke bort fra at vi sprer frykt, men kan ikke fortie hendelser, sier VGs redaksjonssjef Arnstein Johansen.

Johansen vil ikke åpne fra skyttergraven. Han tror at mange, og stadig flere, reflekterer som Erik Hillestad, Kirkelig Kulturverksteds (KKVs) leder.

- Jeg ser ikke bort fra at vi sprer frykt. Men for meg holder ikke det som argument for hva det er viktig å formidle til publikum. Å fortie hendelser som dette strider mot alle journalistiske prinsipper og folk flests fornuft. Anslagene mot London og Sharm el-Sheik har dessverre satt dagorden over hele verden, sier Johansen. (...)

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, synes Hillestad har "lite eller ingenting å fare med", bl.a. når KKV-sjefen mener at mediene har hatt en "grenseløs lojalitet mot terroristene".

- Han har et naivt og skremmende syn på medienes rolle. Mediene har både rett og plikt til å formidle. Selv om det er en fordel for terroristene, kan ikke mediene fraskrive seg oppgaven å formidle det som skjer, sier Kokkvold. (...)

Ønsker mindre terrordekning
Aftenposten 28.07.2005
- Norske medier burde underdrive betydningen av terroraksjonene i London, mener Erik Hillestad.

- Terror er avhenging av medieoppslag for å ha noen som helst effekt. Norske mediers oppslag har maksimert frykten slike aksjoner skaper - og det er akkurat det terroristene ønsker. Jeg mener ikke at man skal tie om disse aksjonene, men ved oppslag som "Norske havner ikke terrorsikre" (fra Aftenposten, journ. anm), eskalerer man terrorfrykten, sier Erik Hillestad. (...)

Lekkasjer

Libby-vitne hardt ut mot Dick Cheney
aftenposten.no 26.1.2007
USAs visepresident Dick Cheney ledet personlig kampanjen for å mistenkeliggjøre en ledende kritiker av Irak-krigen. Cheneys rolle avsløres i et vitnemål i rettssaken mot Lewis «Scooter» Libby. (...)

Upopulær Bush tukter mediene
aftenposten.no 14.3.2006
BLIR SYNDEBUKK. Når nedturen kommer, bruker USAs presidenter å skylde på mediene og jakte på lekkasjekildene. Men få har vært så ivrige som George W. Bush etter å begå denne klassiske dumhet. (...)

I Det hvite hus pleier sansen for pressefrihet å minke for hvert år en president sitter. Når slitasjen blir merkbar, blir mediene syndebukk.

Minner om Nixon.
Det er på dette negative og bitre stadium president Bush nå befinner seg, knappe tre år før hans presidenttid er ute. Krigen i Irak går stadig dårligere, og hans popularitet har allerede vært nede i ynkelige 34 prosent.

Tro mot sin overbevisning om at alt er medienes feil, er Det hvite hus i gang med å jakte på de utro tjenerne som forer mediene med hemmelig og angivelig skadelig informasjon.

Tilsynelatende gjør Bush bare det samme som for eksempel presidentene Lyndon B. Johnson og Richard Nixon gjorde for 35- 40 år siden mens den upopulære krigen i Vietnam pågikk. De to ga mediene skylden for krigens og egen manglende popularitet. Særlig Nixon jaktet iherdig på dem som sto bak lekkasjer. Nixon var i det hele tatt så besatt av å spionere på sine fiender at det ble hans skjebne. Vanæret måtte han forlate Det hvite hus. (...)

Lekker selv.
Selv om Bush-leirens kildejakt uroer mediene, er den også hyklerisk med tanke på at toppfolk selv lekker hemmeligheter for å nå politiske mål. Visepresidenten skal ha utvirket at hans stabssjef Lewis Libby ga journalister navnet på en kvinnelig CIA-agent og - ved en annen anledning - ga hemmelig informasjon om Iraks påståtte kjernefysiske ambisjoner. (...)

Dommer advarer mot diktaturfare i USA
aftenposten.no 14.3.2006
Høyresidens angrep på uavhengige domstoler truer USAs demokrati, hevder tidligere høyesterettsdommer. (...)

Bush regjering med journalistkampanje
kampanje.com 5.3.2006
President George W. Bush i USA har satt i gang en målrettet kampanje mot journalister og deres kilder for å tette lekkasjer om såkalt gradert informasjon.

Bush vil ha svar på hvordan det har lekket ut opplysninger om CIAs hemmelige fengsler i utlandet, hemmelig avlytting av amerikanske borgere og hemmelige fangetransporter.

– De snakker med en litt lystig bismak om å trekke journalister for retten, og med sin appetitt for å holde tilbake informasjon, antydes det at reportere kan bli stemplet som forrædere hvis de er for ivrige i tjenesten, sier redaktør Bill Keller i New York Times, gjengitt av NTB referert i Aftenposten. (...)

Brennpunkts dokumentar om Nokas-pengene og Tromsdal (5.10.2004)

Vil straffe Bernander
na24.no 22.8.2007
Stadsadvokaten nekter å henlegge saken mot den tidligere kringkastingssjefen. (...)

- Påtalemyndigheten henlegger mange saker, dette burde være en av dem, sier assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, til Journalisten. (...)

Galt å stanse NRK-program
nrk.no 15.3.2007
Namsretten forbød i 2005 NRK å sende Brennpunkt-programmet om Christer Tromsdals rolle i Nokas-etterforskningen. NRK valgte likevel å sende programmet.

Høyesterett slår fast at namsretten i Oslo handlet feil da den stanset Brennpunkt-programmet om jakten på Nokas-pengene. (...)

Brennpunkt til Høyesterett
kampanje.com 8.12.2006
Den NRK1-sendte Brennpunkt-dokumentaren om jakten på NOKAS-penger ender nå i Høyesterett. (...)

NRK seiret i lagmannsretten
propaganda-as.no 27.9.2006
Det var i strid med ytringsfriheten å nekte NRK å sende Brennpunkt-programmet om jakten på Nokas-pengene.

Borgarting lagmannsrett fastslo at forbudet mot å sende programmet om Nokas-pengene var et inngrep i ytringsfriheten, skriver Dagbladet.

- Dette viser at det i praksis ikke er rom for forhåndssensur av pressen, sier advokat i NRKs juridiske avdeling, Jo Wessel-Aas til avisen. (...)

Full seier til NRK
aftenposten.no 26.9.2006
Forbudet mot å sende Brennpunkt-programmet om jakten på NOKAS-pengene var et inngrep i ytringsfriheten slik den må tolkes etter både Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. (...)

Ny omgang i retten for Brennpunkt
kampanje.com 24.8.2006
Den omstridte NRK Brennpunkt-dokumentaren om finansakrobaten Christer Tromsdal skal nok en gang behandles i retten. (...)

Derfor kan Bernander bli frikjent
propaganda-as.no 4.5.2006
Hvis John G. Bernander hadde trosset et rettsforbud og hugd ned et tre i hagen din, hadde han blitt dømt selv om retten tok feil. Brennpunkt-dokumentarer forholder det seg annerledes med. (...)

NRK vant i Høyesterett
tv2.no 24.4.2006
Høyesterett ga NRK medhold i at dokumentaren om finansakrobat Christer Tromsdal skal behandles i rettssystemet på nytt.

Dermed anså ikke Borgarting lagmannsrett det som interessant å behandle saken, som NRK hevder har stor prinsipiell interesse for norske medier. NRK anket saken til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som på sin side sendte saken videre til Høyesterett.
- Vi sa at denne saken reiste prinsipielle spørsmål om media og pressefrihet vedrørende forhåndssensur og så behov for en rettslig avgjørelse, sier NRKs advokat Jon Wessel-Aas til NA24.

Nå får NRK altså medhold fra Høyesterett. De mener NRK må sies å ha rettslig interesse i å få fremmet kjæremålssaken.
- Høyesterett sier at det er stort behov for en prinsipiell avklaring, fordi dette griper rett inn i kjernen av pressefriheten. Vi er fornøyd med å ha fått medhold, sier NRKs advokat.

Nå må Borgarting lagmannsrett behandle saken på nytt, og NRK håper på en prinsipiell avgjørelse om forhåndssensur av pressen.

Høyesterett skriver i sin avgjørelse at de mener Tromsdals begrunnelse for at NRK ikke skulle sende programmet, hans egen sikkerhet, for alle praktiske formål er falt bort. Fordi hans rolle som politiinformant var kjent i det kriminelle miljøet som han mente utgjorde en fare for ham.

Dermed utsettes etter all sannsynlighet også straffesaken mot NRK og kringkastingssjef John G. Bernander i Oslo tingrett. Bernander måtte i utgangspunktet møte i tingretten for å ha trosset sendeforbudet, men saken ble utsatt i påvente av Høyesteretts avgjørelse. Ifølge advokat Jon Wessel-Aas tilsier all logikk at denne saken nå utsettes til lagmannsretten og Høyesterett har behandlet saken om forhåndssensur. (...)

Medienes sivile ulydighet
aftenposten.no 23.4.2006
CATO SCHIØTZ, HÅKON SCHEI MENTZONI
KRITIKK AV MEDIENE. Det er problematisk når mediene tar seg til rette og kjører sitt eget løp helt uavhengig av hva nasjonale og internasjonale domstoler hevder. Dette er tilfellet når mediene nekter å følge pålegg om å utlevere upublisert materiale.

NRK TROSSET RETTEN. Det var riktig å ilegge kringkastingssjef John G. Bernander et forelegg etter at NRK trosset en rettslig kjennelse, og sendte et kon-troversielt "Brennpunkt"-program. På denne måten fikk vi en viktig rettslig avklaring.

John G. Bernander ble ilagt et forelegg på kr. 150 000 fordi han i fjor høst besluttet at NRK skulle sende det omtvistede "Brennpunkt"-programmet om politiinformanten Christer Tromsdal. Oslo byfogdembete hadde avsagt kjennelse om at programmet ikke skulle sendes. (...)

Fikk bot for Nokas-dokumentar
dn.no 6.1.2006
Kringkastingssjef John G. Bernander får 150.000 kroner i bot for å ha sendt Brennpunkt-programmet som namsretten i Oslo la ned forbud mot å vise.

Kringkastingssjefen nekter å godta boten.
– Denne saken er så prinsipielt viktig at spørsmålene må få en bred og grundig rettslig behandling, sier kringkastingssjef John G. Bernander til NTB.
NRK-programmet handlet om jakten på utbyttet fra NOKAS-ranet og politimetodene som ble brukt i den sammenhengen.

Sikkerhet
Finansmannen Christer Tromsdal ble i programmet avslørt som politiagent. Han gikk til retten for å få stoppet programmet, fordi han mente han ville komme i fare når hans identitet ble avslørt.

Da Brennpunkt-programmet likevel ble sendt, i strid med namsrettens kjennelse, gikk Tromsdal til anmeldelse av Bernander.

Forhåndssensur
– Vi er uenig i den rettslige vurderingen fra statsadvokaten. Denne formen for forhåndssensur er feil. Dermed gjorde vi heller ikke noe straffbart ved å sende programmet, sier Bernander til NTB.

Han legger til at saken er så prinsipiell viktig at kringkastingssjefen, som sitter med det overordnede redaktøransvaret i NRK, ønsker å få spørsmålene belyst i en domstol.

– Det grunnleggende prinsipp i Norge er at forhåndssensur ikke er tillatt. I tillegg var omstendighetene rundt forbudet slik at det åpenbart var feil, sier Bernander.

Støtte
Bernander fikk bred støtte fra presseorganisasjonene, konkurrenten TV 2 og kringkastingsrådet for beslutningen om å sende dokumentaren der det blant annet ble brukt skjult kamera.

– Det var en riktig beslutning å vise programmet. Jeg synes ikke vi i en rettsstat kan ha hemmelige avgjørelser for å stoppe et program, sa kringkastingsrådets leder Kjellbjørg Lunde til NTB etter at rådet behandlet saken i oktober.
TV 2-sjef Kåre Valebrokk var helt enig:

– Det er veldig viktig at pressen, framfor noen, står fram for ytringsfriheten, sa Valebrokk, som også mente at det er nyttig for folk å få innsikt i hvordan politiet arbeider.

Bernander er ilagt forelegg for å ha overtrådt straffelovens paragraf 343, der det heter at den som handler mot et lovformelig nedlagt forbud kan straffes med bøter eller med fengsel inntil 4 måneder. (©NTB)

Bot for John G. Bernander
Nrk.no 6.1.2006
(...) Fjernsynsprogrammet handlet om jakten på utbyttet av Nokas-ranet og politimetodene som ble brukt i den sammenhengen.

I programmet ble finansmannen Christer Tromsdal avslørt som politiagent.

Tromsdal mente at han kunne komme i fare dersom programmet ble vist, og gikk til namsretten for å få stanset det.

Han fikk støtte for dette synet av namsretten i Oslo, som nektet NRK å sende programmet fra Brennpunkt-redaksjonen, med tittelen "Jakten på Nokas-pengene".

Trosset retten
NRK sendte programmet likevel, og Tromsdal meldte NRK til politiet.

Bernander sier at han ikke kommer til å vedta boten, og dermed havner saken i retten. Tromsdals advokat er Erling Lyngtveit. (...)

"Brennpunkt" kjennelsene
(10.10.2005)
Oslo byfogdembetes kjennelse i den såkalte "Brennpunkt" saken er ikke lenger unntatt offentlighet, og ligger som vedlegg nedenfor i anonymisert form. (...)

NRK handlet rett
dagbladet.no 10.10.2005
DET LIGGER AN til en avgjørende konfrontasjon om grensene for ytringsfrihet og pressefrihet etter at NRK-sjef John Bernander besluttet å likevel sende Brennpunkt-dokumentaren om politiets metodebruk i NOKAS-saken. (...)

Informantenes sikkerhet
dagbladet.no 10.10.2005
(...) PROGRAMMET blottstiller i tillegg politiet i forhold til en dekkoperasjon der ingenting fungerte; det var åpenbart ikke gjort regning med selv den minste dump i veien, den høyre hånden visste ikke hva den venstre gjorde, politiet forlot informanten på gata mens de selv tok ferie, etatene klarte ikke å bli enige om selv den mest grunnleggende overenskomst. (...)

DET AT RETTSINSTANSENE og politiet i etterkant forsøker å fremstille sensuren som et forsøk på skjerme informanten, faller selvfølgelig på sin egen urimelighet - hva slags skade kan NRK`s program ha gjort som politi og påtalemyndighet ikke allerede selv hadde igangsatt?

På det tidspunktet programmet ble vist, hadde jo politiet selv sørget for at informanten både ble eksponert og også senere skutt.

Det hele kulminerer med en panikkfarget pressemelding utsendt fra politimesteren i Rogaland. Der heter det blant annet at «NRK`s program har ... i stor grad berørt politiets arbeid med informanter.» Hva mener politimesteren med dette? At offentligheten og fremtidige informanter har fått et innblikk i hva som er konsekvensen ved å samarbeide med politiet? At programmet har blottlagt en normalstatus som ikke burde fremkommet?

I så fall burde vi vel heller være glade for at eventuelle fremtidige informanter gjennom dette er advart, slik at de slipper å sette livet på spill i politiets tjeneste.

Politimesteren kludrer det hele ytterligere til for seg selv ved å fortsette i samme forurettede tone når han ytrer at «NRK har nå overtatt ansvaret for Tromsdals sikkerhet». Er det sånn det fungerer for politimestrene i dette landet, at når etaten står avkledt er det bare å forsvare seg ved å frasi seg sitt ansvar og overføre det på andre? (...)

Riksadvokaten vil avklare Brennpunkt-program
propaganda-as.no 7.10.2005
Riksadvokaten vil foreløpig ikke ta stilling til NRKs Brennpunkt-program. Først vil de innhente informasjon fra politiet.

- Vi har sett programmet, og vi vil innhente nærmere opplysninger fra de berørte parter, det vil si Oslo politidistrikt, Rogaland politidistrikt og Økokrim, for å avklare nærmere hva som er skjedd, sier førstestatsadvokat Kjerstin Kvande ved Riksadvokaten til NTB.

Hun legger til at Riksadvokaten ikke kan basere seg utelukkende på informasjonen som er kommet fram i NRK-programmet, som hun mener viser bare én side av saken.

Justisdepartementet avventer Riksadvokatens arbeid, og justisminister Odd Einar Dørum (V) vil derfor av prinsipielle grunner ikke kommentere saken. (...)

NRK kan bli straffet
VG 6.10.2005
NRK og kringkastingssjef John G. Bernander kan bli anmeldt og straffet fordi de sendte programmet om Nokas-saken.

I verste fall risikerer Bernander inntil fire måneders fengsel, men eksperter på ytringsfrihetsspørsmål har ingen tro på en så streng straff. (...)

- Teoretisk er det en strafferamme på bøter og inntil fire måneders fengsel. Men det er få som forestiller seg at det vil skje, sier Øy til VG Nett. (...)

Domstolen kan i tillegg ilegge NRK en rettergangsbot, trolig ikke på mer enn 50.000 kroner, for å ha brutt pålegget om å la være å sende programmet.

Det siste scenariet er at NRK blir anmeldt til politiet for å ha brutt en midlertidig forføyning (forbud mot å vise programmet).

- Dette er straffbart i henhold til straffeloven paragraf 343. Hvis det blir en anmeldelse, må politiet ta stilling til om NRK skal tiltales, eventuelt om de skal få en foretaksstraff, sier Schiøtz. Han antar en foretaksstraff kan ligge på rundt 200.000 kroner i bot.

Bernander ansvarlig
Som kringkastningssjef er Bernander personlig ansvarlig for det som sendes på NRK.

- Hvis han får en personlig straff, vil jeg anta at det kan være snakk om en bot på rundt 20.000 kroner, sier Schiøtz. (...)

Redaktørens mening:
Bernander, en sann og modig redaktør
ukeavisen.no 6.10.2005
Ved å vise Brennpunkt-programmet om Nokas- saken har John G. Bernander har vist seg som en sann redaktør som tar på ramme alvor grunnlovens bestemmelser om ytringsfrihet og pressens oppgave å belyse de faktiske forhold, skriver redaktør Magne Lerø.

Kringkastingssjef John G. Bernander valgte i går å vise Brennpunktdokumentaren om politiets etterforskningsmetoder i Nokas-saken. Dermed rettet han seg ikke etter Namsretten, som tirsdag la ned forbud mot at dokumentaren kunne vises. Man skal ha gode grunner for å ikke rette seg etter en dom. John G. Bernander trengte et døgn til å vurdere alle sider av saken. I går konkluderte NRK med at situasjonen var en annen enn da Namsretten felte sin dom, og det ble ryddet plass på sendeskjemaet.

Det var rett av John. G. Bernander å ta programmet av sendeskjema tirsdag og å omgjøre beslutningen onsdag. (...)

Forhåndssensur
Aftenposten 6.10.2005
Kjennelsen i Oslo namsrett med forbud mot at NRK skulle vise sitt Brennpunkt-program om etterforskningen av NOKAS-ranet, er svært problematisk i forhold til ytringsfriheten i vårt samfunn. At en domstol forsøker å stanse et redaksjonelt produkt før det er offentliggjort, bryter med prinsippet om at forhåndssensur ikke må finne sted, og bringer tankene inn på forhold under helt andre styresett og i helt andre tidsepoker enn Norge i begynnelsen av det 21. århundre.

Det aller mest kritikkverdige er likevel at kjennelsen er hemmeligstemplet. Offentligheten har dermed hverken mulighet til å vurdere grunnlaget for klagen til namsretten eller begrunnelsen for at retten ga klageren medhold. (...)

Vil ikke kommentere NRK-program
dn.no 5.10.2005
Verken riksadvokaten eller politidirektøren vil kommentere NRKs Brennpunkt-dokumentar om politimetodene i jakten på NOKAS-pengene.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch ønsker ikke å kommentere politimetodene som ble avdekket i Brennpunkt-dokumentaren onsdag kveld, fordi han selv ikke har sett programmet.

– Jeg kommer til å se det i løpet av noen dager, og da skal vi også ta stilling til om det framkommer noe som gir grunnlag for at vi foretar oss noe, sier Busch til NTB.

Heller ikke politidirektør Ingelin Killengreen ønsker å kommentere programmet. På spørsmål om politiets etterforskningsmetoder henviser hun til riksadvokaten. Gjennom pressekontakt Linn Støre i Politidirektoratet sier Killengreen at hun heller ikke vil svare på andre spørsmål, fordi saken går for retten.

Riksadvokat Busch vil ikke mene noe om at NRK brøt med en kjennelse fra namsretten om ikke å vise programmet, men legger til:

– Jeg vil ikke bli overrasket over om det kommer en anmeldelse. I så fall vil vi ta stilling til den om og når den måtte komme. (©NTB)

- Useriøs og uansvarlig
hegnar.no 6.10.2005
Kringkastingssjef John G. Bernander får krass kritikk av lederen av Norges lensmanns- og politilederlag.

– Useriøs og uansvarlig, sier Geir Magne Aanestad, leder av Norges lensmanns- og politilederlag etter at NRK onsdag kveld trosset namsrettens kjennelse og likevel sendte Brennpunkt-programmet om NOKAS-etterforskningen.

– Jeg er skuffet over at NRK opptrer så useriøst og lite ansvarlig. Bernander påtar seg et stort ansvar med å sette seg til overdommer over domstolen, sier Aanestad.

Han frykter for signaleffekten:
– NRK bryter ned respekten for domstolenes suverenitet og autoritet, og åpner for at vi kan trosse en domstols grensesetting dersom vi er uenige i avgjørelsen, sier Aanestad i en pressemelding.
Han mener NRK har sviktet sin samfunnsrolle ved å sende programmet.

– Statskanalen NRK har en viktig samfunnsrolle som normsetter og eksempel. Kringkastingssjefens forakt for en domstolsavgjørelse vil lett ytterligere undergrave vårt rettssamfunn, mener Aanestad. (©NTB)

Sejersted: - Drastisk inngrep i ytringsfriheten
propaganda-as.no 5.10.2005
– Et drastisk inngrep i ytringsfriheten. Slik beskriver professor Francis Sejersted kjennelsen i Oslo namsrett om å stanse sendingen av en NRK-dokumentar om politiets metoder i forbindelse med NOKAS-ranet. (...)

Sejersted er ingen hvem som helst når det gjelder grunnlovens paragraf 100 om ytringsfriheten. Han ledet i mange år kommisjonen som dannet grunnlaget for den moderniseringen og presiseringen av paragrafen som Stortinget vedtok i oktober i fjor.

– Jeg kjenner ikke namsrettens vurderinger, men det gjør visst ingen, så vidt jeg skjønner. Likevel må jeg si at dette er nokså oppsiktsvekkende. Forhåndssensur skal ikke finne sted. Det er trolig første gang dette skjer overfor et fjernsynsprogram, sier Sejersted til NTB. (...)

Jusprofessor Eivind Smith, som også var medlem av ytringsfrihetskommisjonen, sier saken er veldig spesiell, men at kjennelsen kan ligge i området for «andre forebyggende tiltak», slik det heter i den nye versjonen av paragraf 100.

Smith understreker at det er vanskelig å kommentere kjennelsen ettersom namsrettens vektlegging og fortolkning er unntatt offentlighet.

– Men dette er nokså uvanlig, og ikke uten videre betryggende, sier han til NTB. (...)

NRK vurderer å saksøke staten
NRK 5.10.2005
NRK vurderer å saksøke staten etter Oslo tingretts kjennelse som førte at et Brennpunkt-program om Nokas-saken ble stanset i går.

Mandag ble for første gang et norsk TV-program stoppet av rettsapparatet. Dermed er det skapt mediehistorie, og det helt spesielle ved saken er at offentligheten ikke får vite verken hvem som har stanset programmet eller hvorfor.

NRK-advokat Jon Wessel-Aas sier det er all grunn til å følge saken oppover i rettssystemet.

Dette kan skje ved en påkjæring av kjennelsen. Dessuten vurderer NRK å saksøke staten for krenkelse av NRKs ytringsfrihet, opplyser han til NRK Kulturbeitet. (...)

-Namsretten så ikke NRK-programmet de stanset
VG 5.10.2005
-Namsretten i Oslo så ikke Brennpunkt-programmet om NOKAS-saken og politimetoder som de stanset tirsdag, sier NRKS advokat Jon Wessel-Aas.

-Namsretten har ikke hatt noe produkt til gjennomsyn, og det var heller aldri aktuelt å lage et forhåndsprodukt som retten kunne se gjennom. Det blir meningsløst å lage et eller annet bare for at retten skal kunne foreta en vurdering, hvis det ikke er det ferdige produktet man skal publisere. Et pålegg om å utlevere noe som ikke er ferdig, ville virkelig gjøre domstolen til en redaktør. Redaktørene i pressen skal avgjøre hva som sendes, og i ettertid har domstolen adgang til å vurdere det som er gjort, sier Wessel-Aas. (...)

Kraftige reaksjoner på NRK-sensur
Journalisten 5.10.2005
Namsrettens beslutning om å stanse NRK Brennpunkts program om NOKAS-ranet har vakt voldsomme reaksjoner. Kringkastingssjef John G. Bernander vil forfølge saken. (...)

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold kaller avgjørelsen for sensur og trekker paralleller til regimer vi ellers ikke liker og til et annet århundre. Kokkvold mener dommen representerer et fullstendig brudd med redaktøransvaret.

- Det er udemokratisk, sier Kokkvold.

Generalsekretær Nils E. Øy sier ifølge NTB at det kun har skjedd to ganger før at man har forsøkt å stanse et fjernsynsprogram. Begge ganger ble det avvist av retten.

– Dette er en svært oppsiktsvekkende avgjørelse, sier Øy.

I Sverige er pressefolk og jurister overrasket over beslutningen, melder nrk.no.

– Dette holdt vi opp med for 30 år siden, sier Jan Guillou til NRK.

Andre svenske pressefolk sier at kjennelsen ikke hører hjemme i en opplyst, sivilisert stat og at de først tok den for en spøk. (...)

Politiets hemmeligholdelse av Nokas-bevis

Tviholder på Nokas-bevisene
tv2.no 19.12.2005
Den tredje rettsrunden rundt de hemmelige Nokas-bevisene blir ikke ferdig på denne siden av jul. Påtalemakten gjør alt i sin makt for å slippe å utlevere bevisene.

Torsdag skrev TV 2 Nettavisen om den siste av de mange rettsrundene rundt Nokas-bevisene politiet ønsker å holde hemmelig. Stavanger tingrett gav forrige uke politimesteren i Rogaland en frist på tre dager med å utlevere de siste dokumentene i saken. Hvis han ikke etterkom kravet, ville han risikere bot eller fengsel. (...)

Men påtalemyndigheten i Rogaland nekter å gi seg uten kamp. De har allerede tapt to runder. (...)

Åpenhet

EUs ombudsmann vil ha mer åpenhet
Aftenposten 16.10.2005
EUs ministerråd får hard kritikk av EUs ombudsmann. Grunnen er at de ikke holder åpne møter når de drøfter og vedtar nye lover.

Når EU-landenes ministere for ulike fagfelter møtes i Ministerrådet og vedtar direktiver eller lover, så bør dette skje i åpenhet. Det mener Den europeiske ombudsmannen som i en rapport retter sterk kritikk mot EU-ministernes hemmelighold. I kommissær Margot Wallströms såkalte Plan D for demokrati, dialog og debatt – er det også en sterk oppfordring til ministerne om å holde åpne møter når de vedtar lover.

Viktig organ. Forenklet kan en si at gangen i lovgivningsprosessen i EU er slik: EUs ministerråd behandler forslag til nye direktiv fra Kommisjonen. Når ministerne er enige eller har vedtatt noe med stort nok flertall, behandles saken i Europaparlamentet. Men den viktigste avklaringen skjer gjennom Ministerrådets behandling av en sak. Mens Europaparlamentet er åpent som en låvedør og Kommisjonen har bedret seg, er EUs ministerråd fortsatt en lukket institusjon. Her skjer tautrekkingen mellom de ulike medlemslandene og her skapes de politiske kompromissene. Etter at en avgjørelse er tatt, er det om å gjøre for hver minister å få lov til å selge sin versjon. Derfor passer det dårlig med åpne møter hvor alle kan følge hestehandlingen på TV.

Nå er det ofte slik at de fleste stridsspørsmålene avgjøres før ministerne får dem på sitt bord.

Ombudsmann Nikoforos Diamandouros mener at EUs ministerråd ikke følger opp alle de gode hensiktene som medlemslandene selv har vedtatt, senest på toppmøtet i Sevilla i 2002. Han er uenig med Ministerrådet når det hevder at graden av åpenhet er et politisk valg som rådet selv tar. (...)

Kildevern

Pressens kildevern må tas på alvor
dagbladet.no 10.4.2006
Under Oslo tingretts behandling av Munch-saken avspilte statsadvokaten opptak fra fortrolige samtaler mellom Dagbladets journalist og hans kilde, en av dem som senere ble tiltalt i saken. Det var en dårlig dag for ytringsfriheten i Norge. (...)

Kildevern i pressen
Leder
dagbladet.no 9.1.2006
Kildevernet i mediene er en avgjørende forutsetning for uavhengighet og for utøvelse av fri og kritisk journalistikk. I forbindelse med Dagbladets journalistiske arbeid med Munch-ranet er det kommet fram at samtaler mellom vår journalist og en av personene som nå er blitt tiltalt i saken, ble avlyttet av politiet. Når Munch-saken nå kommer opp for domstolen, vil lydbåndopptak fra minst en av samtalene mellom vår journalist og en av de tiltalte bli avspilt i retten som bevismateriale.

Politiet avdekker dermed at en av de tiltalte var en av Dagbladets kilder i arbeidet med Munch-dekningen. Dette ser Dagbladet meget alvorlig på fordi det svekker kildevernet som er beskyttet i norsk og internasjonal lov. Vi mener dette er ulovlig og reiser grunnleggende prinsippielle spørsmål. Vår understrekning av kildevernet er selvsagt ikke i den hensikt at lovbrytere lettere skal gå fri. Men det er en forutsetning for vår grunnlovsfestede ytringsfrihet at medienes kilder skal kunne stole på mediene og alltid legge til grunn at mediene ikke virker som redskap for statsmakten. Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK) gir både kilden rett til beskyttelse og mediene rett til å tilby beskyttelse.

Dagbladet har advart mot konsekvensene av utvidet bruk av nye politimetoder. Konsekvensene for personvern og integritet er uvorsiktlige og uklare. I de seinere år har politiet stadig fått utvidet adgang til å bruke telefonkontroll, romavlytting og opptak av film og bilder. Vi frykter derfor at vi vil få flere slike saker hvor kildevernet blir undergravd.

Munch-saken vil være første gang i norsk rettshistorie at telefonsamtaler mellom en journalist og en kilde blir brukt som bevis i en straffesak. Munch-ranet er en alvorlig forbrytelse. Men vi kan ikke ha et kildevern som blir svekket avhengig av sakens samfunnsmessige betydning eller forbrytelsen alvorlighetsgrad. Derfor krever Dagbladet at lydbåndopptakene ikke brukes som bevis i retten - men tilintetgjøres.