Her kan du få hjelp etter overgrep (nrk.no 28.4.2017)

Din vei ut - Nasjonal veiviser ved vold og overgrep (dinveiut.mno)

Voldsoffererstatning (sivilrett.no)

Dine rettigheter som fornærmet/pårørende (politi.no)

Din vei ut (dinveiut.mno)

Hvor LITE skal du finne deg i? (hvorlite.no)

Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) (voldsoffererstatning.no)

Sommel kan hindre voldserstatning (nrk.no 12.9.2008)

Voldsoffer søker ikke erstatning Mindre enn hvert tiende voldsoffer søker om erstatning. (nrk.no 6.11.2007)

Lovendringer gir bedre forbrukervern (vg.no 1.1.2008

Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (politi.no)

Voldsutsatte kvinner oftere syke (vg.no 9.11.2007)

)Justisminister Knut Storberget sier til NRK at regjeringen vil endre tidskravene til voldserstatning. I dag mister nemlig mange retten til estatning fordi de ikke anmelder saken fort nok. (nrk.no 27.12.2005)

- Justisministeren: - Vold er mer enn bare blåmerker.

Justisministeren: - Vold er mer enn bare blåmerker.
aftenposten.no 14.2.2016
I dag lanserer justisdepartementet en ny nettside for voldsutsatte. Målet er at også de som utsettes for den mindre alvorlige volden, skal tørre å be om hjelp. (…)

- Kripos har allerede en samleside for voldsutsatte, hvorlite.no. Kan det bli for mange slike sider? (…)

I dag åpner departementet den nye nettportalen www.dinveiut.no, som skal gi informasjon og oversikt over ulike hjelpetilbud ved vold og overgrep. Den er ment for både utsatte, pårørende, voldsutøvere selv og fagpersoner. Portalen skal driftes av Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress. (…)

Din vei ut (dinveiut.mno)

Hvor LITE skal du finne deg i? (hvorlite.no)

(Anm: Hanne (30) ble drept i regjeringskvartalet – familien brukte erstatningen de fikk, på å hedre datteren og hjelpe andre. (…) Da foreldrene og broren Jørgen fikk vite at de fikk 700.000 kroner i voldsoffererstatning fra staten, bestemte de seg for å bruke pengene i Hannes ånd. I et selskap julen 2012 fikk de høre om organisasjonen Impande som har bygget skoler og barnehager i KwaZulu-Natal i Sør-Afrika. Da var de ikke i tvil. Det var dit pengene etter Hanne skulle gå. (tv2.no 20.7.2016).)

(Anm: Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no).)

– Regjeringen vil kutte VOLDSOFFER-BUDSJETT: Voldsofre risikerer å vente 18 måneder på erstatning.

(Anm: Regjeringen vil kutte VOLDSOFFER-BUDSJETT: Voldsofre risikerer å vente 18 måneder på erstatning. ÅLESUND (TV 2): Voldsutsatte må regne med å vente lenge på erstatning når regjeringen vil kutte kraftig i budsjettet til Kontoret for voldsoffererstatning. Justisdepartementet forsvarer kuttene. – Jeg tenker at det er totalt mot sin hensikt, man skal jo tilfriskne og restituere både for sitt eget velferd og samfunnsøkonomien. Når du da må gå så lenge, så sier jo regjeringen seg imot seg selv. Man blir jo ikke bedre, man blir verre før man har alle de i virkemiddelapparatet man trenger, sier Michelle Orme til TV 2. (…) Knebler voldsutsatte Det får store konsekvenser for et kontor som per i dag har 2750 ubehandlede saker i køen, og der antall erstatningssaker bare øker i omfang. – Blir det slikt forslag stående, må jeg kvitte meg med åtte ansatte. Resultatet er at saksbehandlingstiden skyter i været. I dag behandler vi i snitt saker ferdig på tre måneder. Nå risikerer vi at det vil gå opp i halvannet år før erstatningssakene er ferdig, sier direktøren til TV 2. Hun er svært oppgitt over forslaget. (tv2.no 3.11.2017).)

- Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt.

(Anm: Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) (…) § 139. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt (…) (lovdata.no).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».» (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge.

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Kvinners liv står i fare, og vi mangler innsats | Bjurstrøm og Smaadahl - Hanne Bjurstrøm Likestillings- og diskrimineringsombud - Tove Smaadahl, Leder ved Krisesentersekretariatet. Tross klare føringer både fra Stortinget, Regjeringen og Riksadvokaten om at partnervold må prioriteres, går ikke antall partnerdrap ned. (aftenposten.no 9.2.2017).)

- Store mørketall for voldsepisoder. Under halvparten av dem som blir utsatt for vold på byen, anmelder hendelsen til politiet. – De er redde for represalier, mener Landsforeningen for voldsofre.

(Anm: Store mørketall for voldsepisoder. Under halvparten av dem som blir utsatt for vold på byen, anmelder hendelsen til politiet. – De er redde for represalier, mener Landsforeningen for voldsofre. Det er politiet i Bergen som har sammenlignet tallet på voldsanmeldelser med legevaktens tall for behandlinger av voldsskader. Konklusjonen er at bare 30–40 prosent av voldstilfellene blir anmeldt. – Vi vet at det er store mørketall i voldsstatistikken, sier sjef for patruljeseksjonen ved Bergen sentrum politistasjon, Bengt Angeltvedt. (nrk.no 6.9.2017).)

(Anm: Stadig yngre Oslo-ungdom slåss mer brutalt. Politiet er bekymret over grovere vold blant stadig yngre ungdom. Ungdommen er lut lei av å bli stemplet som gangstere. (aftenposten.no 25.3.2017).)

(Anm: Undersøkelse: 1 av 10 unge kvinner sier de har blitt utsatt for «kjærestevold». Nye tall viser at 1 av 10 unge kvinner har opplevd å bli utsatt for vold fra ruset kjæreste eller kamerat. Tidligere leder av voldsavsnittet Hanne Kristin Rohde mener det viktig å ta kampen mot det hun kaller et «fordervet menneskesyn». (nrk.no 5.12.2016).)

(Anm: Voldsoffererstatning til barn etter familievold - særlig om oppreisningserstatning Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett02 / 2016 (Volum 1).)

(Anm: Høyesterett avgjør om AUF-ere skal få erstatning. Nå får tre AUF-ere som sto på landsiden i Utvika under terrorangrepet 22. juli, sine krav om erstatning etter Utøya-terroren opp for Høyesterett. (nrk.no 9.9.2016).)

(Anm: Partnervold. Gir ofrene ansvaret. Saksbehandler i JURK ringer til politiet med noen spørsmål om omvendt voldsalarm. Hun blir satt over til politijurist. Voldsalarm mener du? spør personen i andre enden. IKKE KJENT: JURK opplever at ordningen om omvendt voldsalarm ikke er kjent i rettssystemet. (dagbladet.no 30.5.2017).)

–  Norge vil ikke gi erstatning til Monikas mamma. (– Det er ikke noe hjemmel for å tilkjenne erstatning til enkeltpersoner som har vært utsatt fra grov svikt fra det offentlige. Slik kan det ikke være, sier Nilsen.) (– Monikas mor kan ha krav på voldsoffererstatning.)

Norge vil ikke gi erstatning til Monikas mamma
tv2.no 28.7.2016
Statsminister Erna Solberg vil ikke gi Kristina Sviglinskaja erstatning etter alle polititabbene. Skal hun få oppreisning må hun selv gå til sak mot politiet. (…)

– Urimelig
– Dette er svært urimelig, sier en svært oppgitt bistandsadvokat Stig Nilsen til TV 2.

Stig Nilsen har fremmet krav om oppreisningerstatning fra staten for det klienten har vært utsatt for. Kravet er bl.a. fremmet overfor Hordaland politidistrikt, Politidirektoratet, Riksadvokaten og Justisdepartementet, men samtlige har avvist kravet.

Siste håpet til Nilsen var at statsministeren skar igjennom. Slik gikk det ikke. Skal mor til den drepte 8-åringen få oppreisningerstatning etter alle polititabbene, må Kristina Sviglinskaja selv gå til sak mot politiet.

– Det kan ikke kreves at Kristina skal være tvunget til å gå til sak, hun har opplevd nok motgang og tøffe år, presiserer Nilsen overfor TV 2. (…)

Presedens
TV 2 vet at Regjeringen frykter at en erstatning til Kristina vil føre til presedens og flere tilsvarende krav, men en rekke eksperter på erstatningsrett mener det er feil. Til det er saken for spesiell.

– Det vi ser er en ansvarpulverisering. Det er ingen som blir ansvarliggjort, det blir skyldt på systemet, sier Nilsen, som mener det er et hull i dagens regelverk.

– Det er ikke noe hjemmel for å tilkjenne erstatning til enkeltpersoner som har vært utsatt fra grov svikt fra det offentlige. Slik kan det ikke være, sier Nilsen. (…)

(Anm: Regjeringen vil ikke gi erstatning etter Monika-etterforskning. Regjeringen vil ikke gi moren til Monika Sviglinskaja erstatning etter politiets håndtering av saken, melder TV 2. I et brev sendt til bistandsadvokat Stig Nilsen kommer det fram at regjeringen ikke er innstilt på at staten skal innrømme erstatningsansvar ovenfor Monikas mor, Kristina Sviglinskaja. (vg.no 28.7.2016).)

(Anm: Kronikk: - Regjeringen har hjemmel til å gi erstatning til Monikas mamma | Stig Nilsen, bistandsadvokat for Kristina Sviglinskaja. Jeg viser til pressemelding fra statsministerens kontor av 29.07.2016 hvor statsminister Erna Solberg avviste kravet om oppreisningserstatning til min klient og Monikas mamma, Kristina Sviglinskaja. Etter at regjeringens vedtak ble kjent i norske medier, reagerte mange på beslutningen. På TV2 sine Facebook sider alene, har mer enn 6000 personer reagert på statsministerens avgjørelse, og på statsministerens egen side samme sted, har det også kommet reaksjoner fra opprørte mennesker. (aftenposten.no 1.8.2016).)

(Anm: – Monikas mor kan ha krav på voldsoffererstatning. Statsministerens kontor forvalter ikke egne midler til erstatninger, men opplyser om at Kristina Sviglinskaja kan ha krav på voldsoffererstatning fra staten. (nettavisen.no 29.7.2016).)

- Bryter egen voldtektsfrist. (- Behandlingstida har tvert om økt markant det siste året, fra 152 dager i første kvartal i fjor til 172 dager i samme periode i år, melder NRK.)

(Anm: Bryter egen voldtektsfrist. Politiet er ikke bekymret og jobber videre så godt de kan. Dagbladet mener: Det er ikke godt nok. Politiets håndtering av voldtektssaker går fra kritikkverdig til verre. Bare ett år etter at den ble innført, bryter politiet sin egen tidsfrist for behandling av voldtektssaker med klar margin. Behandlingstida har tvert om økt markant det siste året, fra 152 dager i første kvartal i fjor til 172 dager i samme periode i år, melder NRK. (dagbladet.no 18.7.2017).)

- Dagsavisen har i en serie artikler satt søkelys på vold og trusler mot lærere i osloskolen.

Var ikke informert – fulgte ikke opp
dagsavisen.no 29.5.2017
– Ingen må være i tvil om at lærernes og elevenes trygghet har høyeste prioritet, sier skoledirektør Astrid Søgnen. Onsdag måtte hun forklare seg om omfattende systemsvikt.

Dagsavisen har i en serie artikler satt søkelys på vold og trusler mot lærere i osloskolen.

De siste to ukene har det kommet fram at det dreier seg om en alvorlig systemsvikt i så vel rapportering som håndtering og oppfølging av de totalt 1.940 registrerte tilfellene av vold mot lærere i 2016.

Les også: Clemens Saers ble skadet for livet av en elev. Nå krever han 250.000 i oppreisning fra kommunen.(…)

Les også: Dobling i rapportert skolevold

Les også: Arbeidstilsynet ble ikke varslet

Først i månedsskiftet februar-mars i år, fikk utdanningsdirektøren kjennskap til at voldstallene for 2016 hadde skutt i været. (…)

(Anm: Slik brukes vektere i osloskolen. Flere skoler i Oslo bruker sivile vektere fra Securitas for å passe på truende og utagerende elever og skape ro i skolen. (…) – Det kan være en skole som ønsker ekstra trygghet i skolegården eller en-til-en oppfølging av en enkeltelev, sier eksvekteren. (dagsavisen.no 31.5.2017).)

Diverse artikler

Utøya-ofre fikk ikke erstatning
tv2nyhetene.no 22.6.2015
Tre ungdommer sto på landsiden da Anders Behring Breivik begynte å skyte folk på Utøya. De tre krevde erstatning, men retten bestemte idag at de ikke tilkjennes det. (…)

De unge leirdeltagerne opplevde selv at de var i livsfare, og har alle fortsatt psykiske skader som følge av hendelsene.

Men retten mener likevel ikke at de skal ha erstatning.

Sør-Trøndelag tingrett skriver at voldsoffererstatningsinstituttet er ment for dem som er helt direkte rammet i tilfeller hvor gjerningsmannen ikke gjør opp for seg.

Videre skriver retten at de tre saksøkerne ikke er å anse som skadelidte i lovens forstand. (…)

(Anm: Landsforeningen for voldsofre raser mot lave erstatningssummer: – Folk har tatt livet av seg fordi det føles så krenkende. Leder i Landsforeningen for voldsofre, Margit Lømo, beskriver dommen til Simens (25) gjerningsmann som hårreisende. (tv2.no 14.7.2015).)

(Anm: Kvinner om tida etter voldtekten: - Kan nesten beskrives som tortur. Oslo-politiet sier at voldtektssaker får uakseptabel lang liggetid på grunn av korte frister for tilrettelagte avhør. (dagbladet.no 5.4.2017).)

(Anm: – Seksuelt misbrukte sliter med å få voldsoffererstatning. Veileder Raymond Lønberg ved Senter mot seksuelle overgrep i Agder, mener seksuelt misbrukte har en urimelig lang vei å gå for å få voldsoffererstatning. (nrk.no 23.2.2017).)

(Anm: I fjor ble det anmeldt 2235 voldtekter: - Mørketallene kommer fram i lyset. En økning i anmeldte seksuallovbrudd fra 2015. (dagbladet.no 6.3.2017).) 

Gjerningsmannen etter voldtekten: – Jeg håper du ble tilfredsstilt
tv2.no 28.2.2016
Hvert år blir 80 prosent av alle voldtektsanmeldelser henlagt. Likevel blir mange av disse ofrene trodd.

Nye tall fra Kontoret for voldsoffererstatning viser at 304 voldtektsofre ble tilkjent erstatning i fjor. Aldri før har så mange fått voldsoffererstatning etter voldtekt.

85 av disse sakene hadde politiet henlagt på grunn av bevisets stilling. (…)

(Anm: Over 300 voldtektsofre fikk erstatning i fjor. 304 voldtektsofre ble tilkjent erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning i fjor. Aldri før har så mange fått erstatning etter å ha blitt voldtatt. (…) – I disse sakene er det ofte ord mot ord, og det er høye krav til bevis i straffesaker. (abcnyheter.no 28.2.2016).)

(Anm: Nyhetssjefer krever full åpenhet om voldtekter. Har forståelse for Oslo-politiets ønske om å dempe frykten, men understreker medienes plikt til å informere om alvorlige forhold i samfunnet. (journalisten.no 17.3.2016).)

(Anm: Politiet i Oslo holder voldtekter hemmelig for mediene. Etter det store antallet voldtekter i 2011 oppdaget Oslo-politiet at økningen anmeldelser hadde sammenheng med antall presseoppslag. (journalisten.no 17.3.2016).)

Voldsoffererstatning til 120 som fikk sakene henlagt.
aftenposten.no 23.5.2015
I fjor fikk 120 kvinner erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) selv om voldtektssakene deres var henlagt av politiet.

De siste ti årene har KFV utbetalt 321 millioner kroner i erstatning til 2.500 voldtektsofre, viser tall som Aftenposten har innhentet.

I fjor fikk 260 personer sine søknader innvilget. Det forelå dom i 140 av disse sakene, og i 130 av de 140 ble gjerningspersonen idømt straff. De 120 andre sakene nådde ikke opp i rettssystemet.

- Det er stort sett bevisene det står på. Beviskravene er lavere i sivile erstatningssaker enn i straffesaker, sier KFVs informasjonsansvarlige Ivar Andre Holm.

For at KFV skal gi erstatning i en voldtektssak, må det være «klar sannsynlighetsovervekt» for at det har skjedd en voldtekt. I rettssystemet er det strengere krav.

Les også: «Det er lettere å kaste penger etter ofrene enn å straffe den som har gjort noe galt» (…)

(Anm: Bare halvparten søker om erstatning etter voldtekt. - Ordningen blir generelt sett brukt for lite, sier informasjonsansvarlig ved Kontoret for voldsoffererstatning, Ivar Andre Holm. (aftenposten.no 23.5.2015).)

Voldtektssakene ble henlagt av politiet – ofrene fikk likevel erstatning fra staten.
aftenposten.no 23.5.2015
(...) Beviskrav i sivile saker
* Forholdet må først anmeldes til politiet. Du må da svare ja på om du ønsker å fremme et erstatningskrav i forbindelse med straffesaken.
* For å få erstatning fra staten må det være klar sannsynlighetsovervekt for at det har skjedd en straffbar handling.
* Det må sannsynliggjøres at skaden faktisk skyldes den straffbare handlingen.
* Normalt vil søknaden om voldsoffererstatning først bli behandlet etter at straffesaken er avsluttet. Du kan få erstatning selv om straffesaken er henlagt.
* Gjerningspersonen anses ikke som part i saken, og det er Kontoret for voldsoffererstatning som avgjør om erstatning skal kreves tilbake.
* Du kan få erstatning for økonomisk tap, varige og betydelige skader og oppreisning.
* Hvis skaden er skjedd i 2011 eller senere kan du motta inntil 60 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) på skadetidspunktet.
* Som hovedregel er det en sivil foreldelsesfrist på tre år etter voldshandlingen. Kravet vil likevel ikke være foreldet før det straffbare forholdet er foreldet etter straffeloven.

Beviskrav i straffesaker
For at en gjerningsperson skal kunne straffes må fire vilkår være oppfylt:
* Det må kunne bevises ut over enhver rimelig tvil at tiltalte har begått et lovbrudd. I mange voldtektssaker er det for eksempel vanskelig å bevise at tiltalte har brukt vold eller trusler, selv om det kan bevises at samleie har funnet sted.
* Gjerningspersonen må ha utvist subjektiv skyld. Det vil si at gjerningspersonen forsto, eller burde forstått, at han begikk en straffbar handling.
* Det må ikke foreligge nødrett, nødverge, samtykke eller selvtekt (såkalte straffrihetsgrunner). Da kan ikke tiltalte straffes.
* Tiltalte må ha skyldevne. Man kan ikke straffes dersom man er utilregnelig. Man er utilregnelig dersom man er under 15 år, psykotisk, psykisk utviklingshemmet eller bevisstløs. (...)

Får voldsoffererstatning
nrk.no 20.2.2015
En kvinne som ble dømt for falsk forklaring i en voldtektssak, får likevel voldsoffererstatning. Kontoret for voldsoffererstatning mener det er sannsynlig at kvinnen har blitt utsatt for voldtekt, selv om politiet og retten kom til et annet resultat. (...)

Utvalg ser på voldsoffererstatning
nrk.no 6.2.2015
Regjeringen oppretter et utvalg som skal forenkle erstatningordningen til voldsofre. Utvalget ledes av prorektor Ragnhild H Hennum ved Universitetet i Oslo. Andre medlemmer er en advokat, to dommere og Ada Sofie Austegard i Stine Sofies Stiftelse. (...)

22. juli-ofre har fått utbetalt nesten 300 millioner
nettavisen.no 11.7.2014
296 millioner kroner er så langt utbetalt i erstatning til 1.238 etterlatte og overlevende etter terroren på Utøya og Regjeringskvartalet.

Dette viser tall fra Kontoret for Voldsoffererstatning (KFV).

Flere søker fortsatt om erstatning snart tre år etter terrorangrepet 22. juli 2011, melder VG. (...)

Voldtektsofre får oftest avslag på erstatning
aftenposten.no 3.7.2014
- Hvis etterforskningen er mangelfull, har du i realiteten ingen sjanse, sier kvinnen (44) som nå saksøker staten for brudd på menneskerettighetene.

Kvinnen som nå saksøker Staten for svikt i etterforskning av voldtekt, har også fått avslag på voldsoffererstatning. Hun klager nå dette inn til justisminister Anders Anundsen, parallellt med søksmålet som skal for retten i oktober. (…)

Hun går til sak mot dårlig voldtektsetterforskning. Staten skylder på at det var helg
aftenposten.no 30.6.2014
Da hun dro til voldtektsmottaket en lørdag morgen, fikk hun beskjed fra politiet om å komme tilbake senere. Først etter fem dager fikk hun anmelde.

Kvinnen (44) påpeker at søksmålet ikke handler om skyldspørsmålet, men om politiet har gjort nok for å komme til bunns i sakens fakta.

- Politiet sviktet totalt. Jeg mener det er større sannsynlighet for at den anmeldte voldtekten ville endt med tiltale dersom etterforskningen var blitt gjort skikkelig, sier kvinnen (44). (…)

Avviser brudd
Det er tidligere omtalt at kvinnen varsler søksmål, men nå er det klart at det faktisk blir rettslig behandling av kvinnens krav. Aftenposten kan nå også bringe tilsvaret til stevningen fra Regjeringsadvokaten. De avviser at Staten har gitt kvinnen «umenneskelig og nedverdigende behandling» (Menneskerettighetskonvensjonens artikkel 3) ved ikke å ha gjennomført effektiv etterforskning av voldtektsanmeldelsen.

Staten finner at det «ikke er sannsynlig at saken hadde fått et annet utfall dersom saksøker hadde fått anledning til å innlevere anmeldelsen med en gang». (…)

Avslørt av DNA tre år senere
nrk.no 29.4.2014
På vei hjem fra en fest ble den unge kvinnen utsatt for en brutal overfallsvoldtekt, men saken ble henlagt med koden «014 ukjent gjerningsmann». Tre år senere ga plutselig et vesketyveri gjennombruddet. (…)

På Legevakten ble det sikret spor. På kvinnen fant de både svært små mengder sæd fra overgriperen og hudceller fra en mann.

Sporene ble sendt til analyse, og fra hudcellene klarte ekspertene å framstille en mannlig DNA-profil. Spor-profilen kjørte de så mot alle politiets registre - uten treff. (…)

(Anm: Her er de 30 som knyttes til voldtektsaker med DNA (nrk.no 29.4.2014).)

- En sovevoldtekt kan oppleves like ille som et overfall
aftenposten.no 25.4.2014
Overlege Helle Nesvold har gjennom mange år tatt imot kvinner og menn utsatt for overgrep på mottaket ved Legevakten i Oslo. Hun mener Bratlies utspill er en bagatellisering av voldtekter.

- Holdningen psykiateren kommuniserer, kan være en ekstra byrde for overgrepsutsatte, sier overlege Helle Nesvold ved Overgrepsmottaket i Oslo. (…)

Mener voldtekter må graderes
aftenposten.no 23.4.2014
- Vi må se nyansene og de store forskjellene, mener psykiater Synnøve Bratlie, som tar til orde for at man bør gradere voldtekter og reaksjonsutmålinger.

- Voldtekter må deles opp i flere kategorier. Det er veldig stor forskjell på en overfallsvoldtekt og på noe som skjer med en mann du kjenner, etter at du har drukket og hatt kroppskontakt med, sier psykiater Synnøve Bratlie. (...)

– Altfor mange avspises med en lavere erstatning enn de har krav på .
aftenposten.no 14.4.2014
Advokat Christian Lundin sier det er særlig utfordrende å fremme erstatningskrav for personer med store skader. Førsteamanuensis Magne Strandberg sier utmålingen er spesielt vanskelig når de som er skadet er unge.

Aftenposten skrev mandag om Utøya-offeret som overlevde flere skudd fra terroristen 22. juli, med livsvarige skader. Han har søkt staten om 8,9 millioner kroner i erstatning for å dekke tapt arbeidsinntekt og behandling og hjelp i hverdagen.

Kontoret for voldsoffererstatning tilkjente ham 1,7 millioner kroner.

- Uforståelig. Han var et barn da han ble skutt, og resultatet er at det er han som sitter igjen me dregningen, sier hans bistandsadvokat Nadia Christina Hall, som har påklaget vedtaket til Erstatningsnemda. (...)

Kripos: 1 av 3 voldtektsofre utsetter anmeldelsen
fvn.no 3.4.2014
Oslo (NTB): En fersk Kripos-analyse viser av en tredel av fornærmede i voldtektssaker venter over en uke før de tar kontakt med politiet eller overgrepsmottak. Kripos ber voldtektsofrene om å anmelde raskt. (...)

Nektes voldsoffererstatning etter et liv på flukt
nrk.no 14.3.2014
ET LIV I FRYKT: Barna til en kvinne som har vært på flukt i 16 år har fått avslag på voldsoffererstatning. (...)

Store deler av barndommen har mor og datter flyktet fra en mann som drapstruet dem. Dette er ikke nok til å få erstatning, mener Statens Sivilrettsforvaltning. (...)

Ny rapport: En av ti kvinner i Norge er blitt voldtatt
aftenposten.no 27.2.2014
Kun 11 prosent av kvinnene anmeldte saken.

Rapporten viser at 9,4 prosent av norske kvinner og 1,1 prosent av norske menn svarte at de hadde blitt utsatt for voldtekt minst én gang i løpet av livet.

Rapporten er utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, og ble overrakt justisminister Anders Anundsen og helseminister Bent Høie onsdag.

Her kan du lese rapporten i sin helhet. (...)

Løft skammen fra deres skuldre
aftenposten.no 27.2.2014
Selv i landet vi liker å se på som likestillingens og kvinnefrigjøringens fortropp, klarer vi altså ikke entydig å legge skylden på overgriperen (...)

Holdningen til seksualisert vold, og kraften i innsatsen for å bekjempe den, er en indikator på hvor sivilisert et samfunn er. Vi kan ikke gi opp denne kampen før Norge er blitt mer sivilisert

VI KJENNER alle mange som er blitt voldtatt. Men vi vet ikke alle om det.

Dette viser de dramatiske og alvorlige tallene som fremkommer i en ny, stor undersøkelse om vold og seksuelle overgrep, utført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Hver tiende kvinne i Norge har opplevd å bli voldtatt minst en gang. Men en tredjedel av dem har aldri orket å fortelle det til noen andre. Enda færre, en tiendedel, har anmeldt voldtekten eller oppsøkt et medisinsk hjelpetilbud. (...)

Rekordmange fikk voldsoffererstatning i fjor
rbnett.no 9.1.2014
Oslo (NTB): Fjoråret ble et rekordår for utbetaling av voldsoffererstatning i Norge. Over en halv milliard kroner ble utbetalt i 2013. Forklaringen er 22. juli-erstatningene.

– Primært skyldes de store summene behandlingen av sakene etter 22. juli, og da spesielt oppreisningssaker. Nivået på disse beløpene har ført til at det nesten har blitt en dobling på utbetalinger, sier informasjonsansvarlig Ivar Andre Holm ved kontoret for voldsoffererstatning til NRK.

Erstatningsbeløpene varierer mellom 100.000 og 600.000 kroner. De høyeste erstatningene fikk de som ble livstruende skadd på Utøya. Erstatning for tapt arbeidsinntekt og varige men kommer i tillegg.

Også de som kom fra terroren i Regjeringskvartalet og på Utøya fysisk uskadd, fikk oppreisning. (©NTB)

– Ein bistandsadvokat kan gjere forskjellen på erstatning eller ikkje
nrk.no 19.12.2013
Ein bistandsadvokat kan utgjere forskjellen om eit offer i ei kriminalsak blir tilkjent erstatning. – Det er heilt feil å kutte ned på bistandsadvokatane, seier advokat Hege Salomon. (...(...)

Den profilerte bistandsadvokaten er usamd med dei som no går inn for at det skal bli vanskelegare å få utnemnt bistandsadvokat.

– Spørsmålet er om vi ynskjer verne dei uskuldige offera. Det er ein grunnleggjande rett for alle tiltalte å ha forsvarar. Det bør også vere ein grunnleggjande rett for offera for brotsverka å ha bistandsadvokat, seier Hege Salomon.

Ho meiner det er viktig at det blir løyvd meir pengar til domstolsadministrasjonen, slik at dei kan betale det det kostar å ha bistandsadvokat. (...)

Jenta venter fortsatt på pengene fra Øygard
vg.no 9.10.2013
(...) - Vi har ikke hørt noe som helst fra ham. Nå skriver vi til Kontoret for voldsoffererstatning, så får de inndrive kravet, sier jentas bistandsadvokat, Nina Braathen Hjortdal, til NTB. (...)

Får erstatning
nettavisen.no 28.8.2013
Kvinnen som anmeldte Helge Solum Larsen for voldtekt har fått 175.000 kroner i voldsoffererstatning.

Berit Johannessen som har vært bistandsadvokat for fornærmede sier at hennes klient er svært glad for å bli trodd av kontoret for voldsoffererstatning.

– De har strenge beviskrav og konkluderer med at det er klart sannsynlig at det fant sted en voldtekt, sier Johannessen til RA. (...)

22. juli-offer (44) fikk erstatning i rekordfart
dagbladet.no 27.8.2013
Saksbehandlingen startet fredag. Onsdag fikk 22.juli-offeret (44) tilkjent 200 000 kroner i voldsoffererstatning. (...)

Kritiserer synligheten til overgrepsmottak
nrk.no 15.8.2013
Mottakene må bli mer synlige, det viser en evaluering som er gjort for helsedirektoratet.

Forsker mener noen mottak bevisst profilerer seg lite for å unngå å sprenge kapasiteten.

Å bli utsatt for et overgrep er noe av det verste et menneske kan oppleve.

På de forskjellige overgrepsmottakene rundt om i Norge vet dem hva som trengs i tiden etter en slik hendelse.

Men disse mottakene må bli mer synlige, det viser en evaluering som er gjort for helsedirektoratet. (...)

Høyere 22. juli-erstatning til forbipasserende
vg.no 5.7.2013
De som ble rammet av bomben da de gikk forbi regjeringskvartalet 22. juli får nå erstatning på linje med statsansatte. Det har Erstatningsnemnda for voldsofre bestemt, skriver VG.

Tobarnsfar Bekir Güvenc befant seg i krysset mellom Grubbegata og Høyesteretts plass da bomben smalt. Han fikk først redusert erstatning fordi han ikke var ansatt i regjeringskvartalet.

Nå har Erstatningsnemnda gitt Güvenc fullt medhold i at han skal ha samme erstatning som statsansatte, til tross for at han «bare gikk forbi». Dermed får han oppjustert sin erstatning med 155.000 kroner til 200.000, skriver VG. (...)

Har krav på minst 300.000 kroner.
nettavisen.no 13.5.2013
(...) Mellom 50 og 60 personer som var på AUFs sommerleir under terrorangrepet i 2011, har ennå ikke søkt om voldsoffererstatning.

Totalt dreier det seg om krav på rundt 15 millioner kroner ettersom hver enkelt kan ha krav på minst 300.000 kroner i erstatning, skriver VG.

- Ut ifra pilotsakene vil alle som var på Utøya ha krav på voldsoffererstatning ved at de er blitt utsatt for drapsforsøk, sier informasjonsansvarlig Ivar André Holm ved Kontoret for voldsoffererstatning.

Bistandsadvokat Christian Lundin, som ledet den såkalte pilotsaksgruppen i terrorsaken, reagerer sterkt på opplysningene.

- Det er oppsiktsvekkende at bistandsadvokatene ikke har fulgt opp en av hovedoppgavene sine, mener han.

Det er en foreldelsesfrist på voldsoffererstatning på tre år fra når hendelsen fant sted. For dem som var mindreårig når hendelsen skjedde, løper fristen først fra når de blir myndige. (...)

Sykehjemspasient tilkjent erstatning etter voldtektssak
osloby.no 3.4.2013
En nå avdød kvinne er tilkjent 175.000 kroner i erstatning for å ha blitt utsatt for et seksuelt overgrep på Midtåsenhjemmet sykehjem i Oslo.

Familiens klage til Fylkesmannen i Oslo og Akershus i saken har ført fram, og den avdøde 87-åringen og hennes familie får voldsoffererstatning på 175.000 kroner. Midtåsenhjemmet får samtidig refs for mangel på rutiner og lovbrudd, melder TV 2.

Ifølge kanalen ble ikke 87-åringen tatt på alvor da hun meldte fra om overgrepet som skal ha skjedd i mars 2011. Hjelpepleieren som skal ha voldtatt henne, fikk fortsette å pleie henne bare to dager etter overgrepet.

Det gikk også to dager etter at hun varslet om overgrepet før hun ble undersøkt av lege, og ytterligere noen dager før saken ble politianmeldt. Noen uker senere døde kvinnen. (...)

Staten bør bistå voldsofre mer
Leder
aftenposten.no 20.3.2013
MANGE ETTERLATTE i eldre drapssaker venter forgjeves på erstatning fra gjerningsmannen. Det gjelder eksempelvis foreldre av drepte barn, som Ada Sofie Austegard, mor til Stine Sofie, som ble drept i Baneheia i 2006. Som Aftenposten skrev mandag, skylder de to drapsmennene Austegard over en halv million kroner.

For flere av foreldrene etter drepte barn oppleves det som vondt og urettferdig at gjerningsmennene unnlater å betale den økonomiske oppreisningen de skylder.

Den fortvilelsen er det lett å ha stor sympati med. Det har ledet til at flere, blant andre Frp og KrF, krever at staten overtar ansvaret for å betale erstatningen også i eldre straffesaker, slik det langt på vei er med dagens ordning for voldsoffererstatning. (...)

Venter fremdeles på erstatning for sitt drepte barn
aftenposten.no 18.3.2013
Det er snart 13 år siden Gunveig og Roger Kristiansen mistet sønnen Morten på en parkeringsplass i Orkdal natt til 17. mai. Lovendringen som har gjort livet enklere for mange voldsofre, gjelder ikke for dem. Loven har ikke tilbakevirkende kraft. (…)

Ber staten om å ta ansvar
Det hjelper imidlertid ikke de foreldrene som fikk barnet sitt drept før den tid. Ada Sofie Austegard mener at det nå er på tide at staten rydder opp.

– Det burde være slik at staten betaler ut og tar regress. Det vil si at når Kontoret for voldsoffererstatning utbetaler penger til en som har blitt utsatt for vold, krever
staten tilbake disse pengene hos den som har forårsaket skaden, sier Austegard. (…)

Fakta - Voldsoffererstatning
- Vi kan dele erstatning inn i 3 hovedgrupper.
- Oppreisning: Erstatning for tort og svie. Ikke relatert til økonomiske momenter, og i utmålingen legges det vekt på handlingens grovhet og de følger som den har hatt.
- Menerstatning: Kan til en viss grad ses på som en forlengelse av oppreising. Skal gi en kompensasjon for tapt livsutfoldelse og er således heller ikke relatert til noe økonomisk tap. Skaden må være varig og av et visst omfang. Utbetales som en engangssum, men er egentlig en bestemt sum for hvert forventet leveår etter skaden.
- Økonomisk tap: Inntektstap, utgifter til behandling, juridisk bistand og tingskade. - Kilde: Kontoret for voldsoffererstatning (...)

22. juli-offer får redusert erstatning
aftenposten.no 7.3.2013
22. juli-offeret Bekir Güvenc som gikk forbi regjeringskvartalet da bomben smalt, får redusert erstatning fordi han ikke var ansatt i regjeringskvartalet.

Ifølge tabellen fra Statens sivilrettsforvaltning som er unntatt offentlighet, skulle Güvenc ha fått 200.000 kroner i oppreisning. Güvenc tilhører gruppen som betegnes som lettere skadd, men får bare 45.000 kroner, 155.000 mindre enn han burde, skriver VG.

Årsaken er altså at han ikke er ansatt i regjeringskvartalet.

- I føringene fra Erstatningsnemnda er det ikke gjort forskjell på ansatte eller ikke-ansatte. Nå bryter Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) med føringene, sier Güvencs bistandsadvokat Klaus Munkeby. (...)

Utøya-berørte får doblet erstatning
tv2nyhetene.no 5.12.2012
Også de som ble skadet av terrorbomben i regjeringskvartalet får mye mer i erstatning fra staten. (...)

Provosert og såret over 22. juli-ofrenes særordninger
aftenposten.no 10.10.2012
- Arbeiderpartiet har favorisert sine egne, sier Ada Sofie Austegard i Stine Sofies Stiftelse om behandlingen av 22. juli-ofrene.

22. juli-ofrene har fått hjelp og støtteordninger ingen andre voldsofre sett maken til. - Det oppfattes som at Arbeiderpartiet har favorisert sine egne, sier Ada Sofie Austegard.

- Da jeg hørte om den hjelpen 22. juli-ofrene skulle få, ble jeg først glad, for jeg tenkte at endelig gjør man noe med fornærmedes rettigheter. Men da jeg etter hvert skjønte at mange av disse endringene kun var for denne gruppen, da ble jeg lei meg. Og så ble jeg sint. Jeg opplever dette som en helt urimelig forskjellsbehandling, sier Ada Sofie Austegard til NTB. (...)

Austegard forteller at Stiftelsen har fått en rekke henvendelser fra etterlatte etter drepte barn og voldsofre fra andre saker, som føler seg krenket og provosert over det de opplever som en sårende forskjellsbehandling.

- Alle unner 22. juli-ofrene all den hjelpen de kan få, det er ikke det det handler om, men de ønsker seg en lik behandling, sier Austegard.

Tilbakevirkende kraft
Regjeringen har gjort flere lovendringer og andre tiltak for å bedre fornærmedes vilkår etter 22. juli.

Blant annet er voldsoffererstatningsbeløpet økt betydelig etter 22. juli og for første gang gitt tilbakevirkende kraft, men kun ett år tilbake, slik at den ikke skulle fange opp særlig flere enn 22. juli-ofrene.

- Andre etterlatte og voldsofre har aldri tidligere fått nyte godt av slike økninger eller andre forbedringer i loven, med henvisning til at det er et ubrytelig prinsipp i norsk rettsvesen at en lov ikke kan gis tilbakevirkende kraft, påpeker Austegard. (...)

- Det provoserer meg. Det skal ikke være slik at man må tilhøre et visst politisk parti før myndighetene velger å fjerne de grensene som alle andre er blitt møtt med, sier Austegard.

Hun får støtte av dr. juris Hanne Sophie Greve, lagmann ved Gulating lagmannsrett og tidligere dommer Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

- Etter mitt skjønn har Regjeringen gjort en urimelig forskjellsbehandling. Når man først skal gi en lov tilbakevirkende kraft, så bør man ikke bare gi til 22. juli-ofrene. Det gir et signal om at man ikke gjør en endring fordi man ser at noe er feil, men fordi det ble feil da ens egne ble rammet, sier hun. (...)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

Krever mer i oppreisning til 22. juli-ofrene
nrk.no 14.10.2012
Opp mot 3.000 personer kan komme til å søke oppreisning ettter terrorangrepene 22. juli i fjor

Mandag begynner Erstatningsnemnda behandlingen av 22. juli-ofrenes klage på oppreisningsbeløpene. De fornærmende får rett til å legge fram sin situasjon for nemndas tre medlemmer.

To uker er satt av i Erstatningsnemnda for voldsofre til å behandle oppreisningsspørsmålet i 14 pilotsaker knyttet til terrorangrepene 22. juli. (...)

150.000 i erstatning for voldtekt
nrk.no 28.5.2012
En kvinne er tilkjent 150.000 kroner av Erstatningsnemnda for voldsofre etter at en anmeldt voldtekt i pirattaxi ble henlagt.

For tre år siden anmeldte kvinnen en voldtekt i en bakgård i Oslo, men saken ble etter et halvt år henlagt av politiet etter bevisets stilling.

Nå er hun tilkjent oppreisning fordi nemnda mener det er klar sannsynlighet for at kvinnen ble voldtatt.

Det er lagt vekt på kvinnens forklaring til politi og helsepersonell, rask anmeldelse, og og at hun oppsøkte voldtektsmottaket. (...)

- Et drapsforsøk er et drapsforsøk
na24.no 5.5.2012
MILLIARDER: - Det kan kanskje tenkes at det samlede beløp nærmer seg en milliard. Staten betaler, men kan kreve Breivik for penger hvis han for eksempel finner ut av at han vil skrive en bok som han tjener mye penger på, sier Frode Elgesem. (...)

- Noe som er realiteten her, er at Breivik ikke har noen formue, og heller ikke har mulighet til å betale en erstatning. Så en dom mot ham er relativt uinteressant. Det er dessverre realiteten. (...)

- Så det blir staten som må punge ut?

- Ja. De som skal betale ut penger her, er Kontoret for voldsoffererstatning. (...)

- Hvor store summer snakker vi om?

- Man har krav på å få dekket påført og fremtidig tapt arbeidsfortjeneste, utgifter man har hatt og vil få, samt menerstatning og oppresningserstatning . Tidligere var voldsoffererstatningen begrenset oppad til 40G, nå er det hevet til 60G i forbindelse med denne saken. (...)

– Dumt at måneder og dager avgjør erstatning
nrk.no 17.2.2012
Sandra Isaksen sliter fortsatt med hodepine etter voldsepisoden fra høsten 2010. Her fotografert under rettssaken i fjor vinter.

Sandra Isaksen ble utsatt for vold fem måneder før grensen Regjeringen vil sette for økt voldsoffererstatning. (...)

Ap åpner for full erstatning til terrorofrene
nettavisen.no 8.2.2012
KAN FÅ UBEGRENSET: Ap åpner for at de hardest rammettee terrorofrene kan få ubegrenset erstatning oppad.

(NTB): Arbeiderpartiet åpner nå for at de hardest rammede ofrene fra 22. juli-angrepene skal kunne få høyere erstatningsutbetaling enn taket regjeringen opprinnelig gikk inn for.

I særskilte tilfeller bør man kunne gå gjennom det nye erstatningstaket på 4,7 millioner kroner, sier Aps Sigvald Oppebøen Hansen til VG.

- De aller fleste vil bli dekket av den nye grensen. Men det kan finnes helt spesielle tilfeller, og da må det kunne vurderes å gå ut over taket i ordningen.

i ber nå regjeringen om å utrede dette raskt og fremme et forslag når det nye lovforslaget om meget kort tid kommer til Stortinget, sier Hansen.

Sigvald Oppebøen Hansen som er medlem av Stortingets justiskomité, sier han har bred støtte i Aps stortingsgruppe for en slik ordning.

Det var Fremskrittspartiet som i juni i fjor fremmet forslaget om å bedre rettighetene til voldsofre, og hevingen av erstatningstaket fra 3,2 til 4,7 millioner kroner ble en del av forslaget. Lovendringen skal vedtas før rettssaken mot Anders Behring Breivik starter den 16. april, og vil ha tilbakevirkende kraft til 1. januar 2011. (©NTB)

Krever at Regjeringen tvinger legene til skolebenken
aftenposten.no 20.1.2012
Kan ikke leve med at overgrepsmottak svikter i rapportering av ofrenes skader, mener opposisjonen på Stortinget.

Slik finner de DNA-profilen etter overgripere
- Jeg har sett rapporter som er noe håndskrevet rabbel
Slik tas ofrene i mot på voldtektsmottaket

Kvinner og menn som utsettes for seksuelle overgrep, oppfordres til å oppsøke ett av landets over 20 overgrepsmottak. Der skal ta de tas hånd om, og bevis skal sikres og rapporteres videre til politi og rettsvesen.

Men en del av overgrepsmottakenes leger mangler spesialkompetanse og er ikke i stand til å rapportere skikkelig om overgrepsspor og -skader de finner på pasienten.

Helsemyndighetene stiller ingen formelle krav til legenes kunnskaper. Det setter overgrepsofrenes rettssikkerhet i fare, mener Torleiv Rognum, leder for Den rettsmedisinske kommisjonens gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin. Han vil at Regjeringen skal ta affære og sørge for at det stilles spesifikke krav til legenes kompetanse.

Nå får han støtte av opposisjonen på Stortinget, som vil legge press på Regjeringen. (...)

- Jeg har sett rapporter som er noe håndskrevet rabbel
aftenposten.no 20.1.2012
Leger på overgrepsmottak setter voldtektsofrenes rettssikkerhet i fare, mener rettsmedisinske eksperter.

Ingen formelle krav om spesialkompetanse stilles til legene som tar imot ofrene på landets overgrepsmottak.

Mange leger mangler kunnskap om psykologiske, sosiale og medisinske forhold ved overgrep, og om den akutte psykososiale ivaretakelsen av pasientene.

Verre er det, i et rettssikkerhetsperspektiv, at mange leger ikke er i stand til å rapportere skikkelig om overgrepsspor og -skader de finner på pasienten.

35 prosent av rapportene disse legene i 2011 leverte om DNA-funn og fysiske skader på ofrene, resulterte i kritiske kommentarer fra Den rettsmedisinske kommisjon.

Feil og mangler i hver tredje rapport
- 11 prosent av rapportene var så mangelfulle at legene ble bedt om å lage nye erklæringer eller tilleggsrapporter, sier Torleiv Rognum, leder for kommisjonens gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin.

I 2009 og 2010 var henholdsvis 26 prosent og 18 prosent av rapportene så mangelfulle at det førte til anmodning om nye erklæringer, opplyser han. (...)

– Lydopptak vil skåne overgrepsofre
nrk.no 19.1.2012
Opptak i tingretten kan skåne overgrepsofre for nye ekstrabelastninger.

Lydopptak i rettssalen kan skåne ofre for overgrep og vold for ei unødvendig ekstrabelastning. Det mener Jenny Klinge, som er justispolitisk talskvinne for Senterpartiet.

– Dersom vi innfører lydopptak i norske rettssaler kan vitner og ofre skånes fra å måtte gi forklaring to ganger, dersom en dom blir anka videre i rettssystemet, sier Jenny Klinge.

Hun ser for seg ei ordning som ligner på den svenske modellen. Da kan lagmannsretten se opptaket fra hovedforhandlingene i tingretten, og deretter få muligheten til å stille oppklarende oppfølgingsspørsmål i rettssalen.

– Slik slipper folk som har opplevd grusomme ting å ta hele den opprivende forklaringa på nytt, med den belastninga det innebærer, sier Klinge.

Hun er også opptatt av at hukommelsen svekkes med tiden, og at det derfor er en fare for at forklaringene bevisst eller ubevisst endres når de skal gis for andre gang. (...)

Under halvparten av voldtektsofrene tar kontakt for sikring av spor
aftenposten.no 20.12.2011
54 overfallsvoldtekter anmeldt, men DNA fra gjerningsmannen sikret i bare fire saker.

Slik finner de DNA-profilen etter overgripere
Slik tas ofrene i mot på voldtektsmottaket
Kjente voldtektsmenn verst

Under halvparten av de 54 kvinnene som har anmeldt voldtekt i Oslo hittil i år har vært på overgrepsmottaket, der man kan sikre biologiske spor fra gjerningsmannen.

- 24 av kvinnene har vært på overgrepsmottaket. Jeg gjentar oppfordringen: Gå på overgrepsmottaket og sikre biologiske spor, også når det «bare» er et voldtektsforsøk, sier politiinspektør Hanne Kristin Rohde til Aftenposten.no.

Helsepersonell og politi kan med dagens teknikk sikre seg spor nok til å få frem gjerningsmannens DNA selv om han ikke har lagt igjen sæd.

- Han kan ha holdt hardt eller slikket kvinnen. Det kan da sitte igjen biologisk materiale som kroppsvæske, hudceller og hår, forteller Rohde. (...)

Øker erstatningen til voldsofre
nrk.no 7.12.2011
Alle som har blitt rammet av vold etter 1. januar 2011 kan søke om høyere erstatning, sier justiskomiteen.

Voldsofre skal få mer i erstatning enn det de gjør i dag. Og flere skal få erstatning. Det er partiene på Stortinget enige om. Økningen kommer etter terroren 22. juli.

Justiskomiteen har bestemt at en person skal kunne motta 4,75 millioner kroner i voldsoffererstatning. Komiteen har vært i tett og god kontakt med Justisdepartementet for å se på hvordan de skadelidte kan tas vare på på best mulig måte.

– Det gjelder 22. juli-ofrene, men også alle andre voldsofre. Et voldsoffer er et voldsoffer uansett, sier saksordfører Aktar Cahudry til nrk.no
Etter terrorangrepet 22. juli tok flere bistandsadvokater og representanter for den nasjonale støttegruppen kontakt med Justisdepartementet med krav om at taket på erstatningen må heves fordi mange av ofrene er så unge.

Justisdepartementet har gått gjennom gamle dommer for å vurdere om det er grunnlag for å heve taket.

Dagens maksutbetaling er på snaue 3,1 millioner kroner, noe som tilsvarer 40 ganger grunnbeløpet i folketrygden. På Budsjettet for neste år hadde regjeringen satt av 185 millioner kroner til ofrene etter massakren på Utøya og bomben i Oslo 22. juli. 2011.

Nå foreslår komiteen å bevilge 25 millioner kroner til kontoret for voldsoffererstatning og fem millioner kroner til Statens sivilrettsforvaltning. (...)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (justissekretariatene.no).)

Dramatisk økning i erstatningssaker etter vold
aftenposten.no 28.11.2011
Gjerningsmannen ble dømt for grov vold til å betale både erstatning og oppreisning. Men hva hjelper det - så lenge han ikke eier fem øre?

Hver eneste uke dømmes mennesker i Norge til å betale en annen person erstatning eller oppreisning. Det kan være etter å ha utøvet grov vold, fysisk eller psykisk overgrep, eller etter å ha utsatt vedkommende for handlinger preget av tvang - som for eksempel tvangsekteskap eller andre overgrep innen familien. (...)

Loven
Det er loven om voldsoffererstatning (voldsoffererstatningsloven) som gir rett til erstatning etter et voldstilfelle. Lovens paragraf 1 sier at "Den som har lidd personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, eller dennes etterlatte, har rett til voldsoffererstatning fra staten etter reglene i loven her."

Loven sikrer dermed at skadelidtes krav mot skadevolder går over på staten. Det er altså staten som er ansvarlig for utbetalingen. (...)

Voldsoffer Renate venter fortsatt på erstatning – på sjuende året
tv2nyhetene.no 7.11.2011
Renate Oberster ble banket opp av jentegjeng som 15-åring. Hun er en av mange som må vente og vente på erstatningen hun har krav på.

Stadig flere søker om voldsoffererstatning, men tiden ofrene må vente for å få hjelp har også blitt lenger. Landsforeningen for Voldsofre mener at denne ventetiden er som å oppleve overgrepet på nytt. (...)

Vurderer økt voldsoffererstatning etter 22. juli
nrk.no 18.10.2011
MANGE UNGE OFRE: Den nasjonale støttegruppen for terrorofrene mener taket på voldsoffererstatning må heves fordi mange av ofrene er så unge.

Justisdepartementet går gjennom gamle dommer for å vurdere om det er grunnlag for å heve taket for voldsoffererstatning etter 22. juli.

Dagens maksutbetaling for voldsofre er på drøye 3,1 millioner kroner, tilsvarende 40 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Etter 22. juli har flere bistandsadvokater og representanter for den nasjonale støttegruppen tatt kontakt med Justisdepartementet med krav om at taket på erstatningen må heves fordi mange av ofrene er så unge.

– Vi gjennomgår alle sakene som har vært behandlet etter at taket ble hevet til 40 G, for å se om det er søknader som har nådd dette maksimaltaket, sier statssekretær i Justisdepartementet Astri Aas-Hansen til NRK.

– Samtidig ser vi på domstolenes erstatningspraksis for å finne ut hvor erstatningsnivået i dag ligger, sier hun. (...)

Sju av ti som voldtas er påvirket
dagbladet.no 15.10.2011
Mange uten å vite de kan være dopet av gjerningsmannen.

47,3 prosent av dem som ble voldtatt i Oslo i fjor oppga at de var påvirket av alkohol og 18 prosent oppga at de var påvirket av narkotika, viser statistikk fra Oslo politidistrikt.

Få av kvinnene hevdet å være dopet av gjerningsmannen, men politiet frykter at det er store mørketall.

- Ikke all rus er selvforskyldt. Mange kvinner som blir voldtatt har en livsførsel som stemmer dårlig med at de skal drikke seg så overstadig beruset at de mister bevisstheten, sier politioverbetjent Kari-Janne Lid i Oslo politidistrikt til Dagsavisen.

At det ikke påvises at kvinner er dopet ned, kan ha sin forklaring, mener politiet. Det narkotiske stoffet GHB kan være ute av kroppen bare timer etter at man har fått det i seg og lar seg derfor ikke påvise.

- Helt unntaksvis får politiet analyseresultater som viser at kvinnene har vært dopet ned. Samtidig har vi mistanke om at analysene ikke fanger det opp fordi jentene kommer for seint til undersøkelse. Da kan dopet allerede være ute av kroppen, sier Lid.

Hun oppfordrer kvinner som går på byen til å holde nøye oppsyn med drinken si for å hindre uvedkommende å putte noe oppi.

- Ved en bardisk kan det skje fort. GHB er jo dråpeform. Venninner må passe på hverandre, helst ikke gå alene på do eller forlate hverandre på et utested, lyder rådet fra Lid. (NTB)

Terrorofre får avkortet erstatningen: - Veldig urettferdig!
vg.no 9.9.2011
Erstatningen betydde alt for Katrines liv

(VG Nett)- Uten erstatningen kunne jeg ikke hatt det livet jeg har nå. Det er veldig urettferdig at alvorlig skadde voldsofre bare får utbetalt deler av erstatningen de tilkjennes, sier Katrine Bråtane (32).

Hun ble som 22-åring i 2002 tilkjent 11,1 millioner kroner i erstatning etter en trafikkulykke hun var utsatt for som 11-åring. Summen ble utbetalt i sin helthet.

Hadde trafikkskadde Bråtane vært voldsoffer, ville Statens begreninsning på utbetaling slått inn og gitt henne en utbetaling på 200 000 kroner som var maksbeløpet da hun ble skadet. (...)

Vil ramme hardt
VG skriver i dag om begrensningen i voldsoffererstatningen som vil ramme de hardest skadde etter terrorangrepet.

- Med den type skader som man hører om etter terrorangrepet, skal det ikke mye til før erstatningene for noen av ofrene overstiger 3,1 millioner som er dagens grense for utbetalinger fra Kontoret for Voldsoffererstatning. Taket vil ramme de få dette gjelder hardt og bør fjernes, sier advokat Jan Gunnar Ness.

Det var firmaet Ness Lundin som jobbet med Kathrine Bråtanes sak fram til avgjørelsen endelig falt i 2002. Advokat Christian Lundin mener det er flere urimeligheter i voldsoffererstatninger som tydeliggjøres ved en sammenligning med trafikkskader. (...)

- Offeret er ikke prioritert i Norge
aftenposten.no 22.1.2011
Svenskene bruker millioner på kriminalitetsofre

I Sverige må en domfelt gi 500 kroner til et offerfond som skal fremme offerets rettigheter. I Norge finnes ikke noe tilsvarende. Norges offeromsorg er dårlig organisert og til tider fraværende, mener eksperter. (...)

Fondet finansieres gjennom en avgift på 500 kroner som hver person som er dømt for en kriminell handling hvor fengsel inngår som straff, må betale.
Hvert år får ulike forskningsinstitusjoner og organisasjoner nærmere 35 millioner kroner fra fondet. I Norge finnes det et system for voldsoffererstatning,
men ikke noe tilsvarende offerfond. (...)

– Hadde det blitt tatt mer hensyn til ofrene, og mindre til overgriperne, hadde vi hatt færre seksuelle overgrep, sier Åse Michalsen (Frp). Hun mener norske overgripere slipper for billig unna.

– Vi er mer opptatt av å beskytte og verne overgriperne enn av å sikre samfunnet mot dem, sier Michaelsen.

Stortingsrepresentanten mener hensynet til overgriperne veier mye tyngre enn hensynet til ofrene. – Vi har kriminalomsorg, har noen hørt ett ord om offeromsorg? spør hun. (...)

– Hver fjerde kvinne vil oppleve partnervold
agderposten.no 25.11.2010
(NTB): Torsdag markeres FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. Hver fjerde norske kvinne vil trolig oppleve vold fra partneren sin i løpet av livet.

– Mange får traumatiske skader i ettertid. Dette gjelder også for barna som lever med overgrepene, sier psykologspesialist Ane Heiberg Simonsen, ved Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Øst).

I alt 1.869 kvinner hadde opphold ved et av landets 51 krisesentre i fjor. 85 prosent av dem var utsatt for vold fra nåværende eller tidligere partner. Ifølge krisesentrene viser disse tallene at det er mange kvinner som lever i voldelige forhold som aldri oppsøker denne delen av støtteapparatet. (...)

Vold mot kvinner: De skjulte slagene
nhi.no 12.11.2010
I de fleste tilfeller der kvinner blir utsatt for vold av partneren, fører dette til samlivsbrudd. Dessverre fører ikke dette nødvendigvis til at overgrepene stopper.

Av 30 drap begått i Norge i 2006, er ti av disse kvinner som er drept av samlivspartneren. Fra 2000 - 2007 ble 74 kvinner drept i Norge av sin tidligere eller daværende samlivspartner1. (...)

Får kritikk for forslag om å fjerne ankenemnd
tv2nyhetene.no 13.9.2010
Advokater og organisasjoner kritiserer justisminister Knut Storberget (Ap) for et forslag om å fjerne en uavhengig ankenemnd for voldsofre.

Ofrenes rettssikkerhet blir svekket, frykter bistandsadvokater og organisasjoner som jobber for voldsofres rettigheter.

Det var i sommer at Justisdepartementet la fram forslag om ny voldsoffererstatningslov. Storberget vil fjerne erstatningsnemnda som er ankeinstans for voldsofre. Nemnda gir uavhengig vurdering av ankesaker, og består av en dommer, en advokat som er spesialist på personskader og en medisinsk spesialist. (...)

Rekord i voldsoffererstatning
p4.no 19.1.2010
P4 (Oslo): Aldri før har det blitt utbetalt så mye i voldsoffererstatning som det ble i fjor.

I 2009 ble det utbetalt over 174 millioner kroner i erstatning til personer som er utsatt for voldshandlinger i Norge.

- Økningen i utbetalinger kommer ikke av at det har blitt mer vold i samfunnet, men at stadig flere søker om erstatning fra oss, sier direktør i Kontoret for voldsoffererstatning, Remi Stand til P4. (...)

– Heller ti år i fengsel, enn livet jeg lever
rb.no 8.1.2010
(...) Siden 1975 har voldsofre i Norge hatt mulighet til å søke om voldsoffererstatning. Ofre som er utsatt for overgrep før 1994 kan få inntil 150.000 kroner i erstatning. For voldshandlinger gjennomført mellom 1. januar 1994 og 1. juli 2001 gis det maks 200.000 kroner.

1. juli 2001 økte imidlertid den øvre grensen til 20 ganger Folketrygdens grunnbeløp, noe som tilsvarer rundt 1,4 millioner kroner. Åtte år senere, 1. januar 2009, økte grensen ytterligere – til 40 ganger Folketrygdens grunnbeløp: Drøyt 2,8 millioner kroner. (...)

Over én million i erstatning etter tortur
nrk.no 2.12.2009
Raymond Johansen ble i 2002 bortført og torturert i flere timer av kriminelle. I dag fikk han tilkjent over én million kroner i voldsoffererstatning.

Det er en av de største erstatningssummene som er blitt utbetalt av Kontoret for voldsoffererstatning, men Johansen mener likevel nivået på erstatningene er for lav. (...)

Færre misbrukte søkte erstatning
vg.no 25.4.2009 (NTB)
Det var færre som søkte voldsoffererstatning for seksuelle overgrep i barndommen i fjor enn tidligere år.

- Vi har ingen forklaring på nedgangen. Men jeg er overbevist om at langt flere har krav på erstatning, mange vet ikke om ordningen. Det er et paradoks at ikke flere søker, sier direktør Remi Strand i Kontoret for voldsoffererstatning til Aftenposten.

I fjor ble 33 millioner kroner utbetalt til 365 personer som hadde søkt om denne typen erstatning.

Siden Kontoret for voldsoffererstatning ble etablert for fem år siden, har 1.761 personer fått tilkjent til sammen 125,8 millioner kroner i erstatning. (...)

Syv procent af voldtægtsanmeldelser er falske
politiken.dk 2.4.2009
Antallet af falske voldtægter er lavere, end mange danskere tror, siger forsker bag en undersøgelse. (...)

Undersøgelsen har kortlagt 1.364 anmeldelser af voldtægt, og den viser, at ud af de syv procent falske anmeldelser står kvinder under 30 år bag tre ud af fire.

En af forskerne bag undersøgelsen, jurist Maj-Britt Elise Martinussen mener, at antallet af falske voldtægter er lavere, end mange danskere tror.

»Disse kvinder risikerer at mødes med en uberettiget mistro i retssystemet, hvis indtrykket af falske anmeldelse er, at det sker i meget vidt omfang«, siger hun til metroXpress. (...)

Kvinne (45) fikk erstatning etter voldtekt i 1977
dagbladet.no 24.2.2009
Tok abort etter overgrep som 13-åring. (...)

I januar 2007 søkte kvinnen staten om 200 000 kroner i erstatning for overgrepet.

Kontoret for voldsoffererstatning avslo søknaden høsten 2007.

I oktober samme år anket kvinnen til Erstatningsnemnda for voldsofre, og ble i fjor høst tilkjent 125 000 kroner i erstatning. (...)

Voldtar og voldtas i rus
aftenposten.no 20.11.2008
Over halvparten av dem som ble voldtatt i Oslo i fjor, var under 24 år, og mer enn 70 prosent var ruspåvirket. Syv av ti voldtekter skjedde i private hjem.

Syv av ti ungdomsvoldtekter skjer i private boliger. Stadig flere jenter blir voldtatt på fest og nachspiel. (...)

Mørketall.
Men selv om flere lovbrudd enn før blir regnet som voldtekt etter at straffeloven ble endret i år 2000, er det store mørketall. Overgrepsmottaket anslår at de er i kontakt med 3 promille av ungdom som blir utsatt for voldtekt. (...)

Åpenhet kan føre til flere anmeldte saker, sier Pål Meland, seniorrådgiver i strategisk stab i Oslo politidistrikt.

Han mener det er vanskelig å si om en økning i anmeldelser speiler en reell økning i antall voldtekter, eller om mørketallene blir mindre.

Hun anmelder voldtekten, men er redd for ikke å bli trodd. I ettertid er hun plaget av angst. Depresjoner. Hun har konsentrasjonsvansker. Får ikke sove. Hun sliter på skolen. Hun går til behandling hos psykolog, og får sovemedisiner og antidepressiva. (...)

(Anm: Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) (§ 192).)

Sommel kan hindre voldserstatning
nrk.no 12.9.2008
Sommel i politiet øker risikoen for at voldsofre ikke får erstatning. Fire av ti voldssaker blir ikke ferdig etterforsket innen fristen. Det kan føre til at bevis blir borte og at sakene ikke kommer opp for retten.

Lang saksbehandlingstid kan føre til at folk som har blitt utsatt for vold mister retten til erstatning, ifølge Landsforeningen for Voldsofre.

- Problemet er at vitner ikke blir avhørt, sier leder Margit Lømo i Landsforeningen for Voldsofre. (...)

16 000 voldtekter hvert år
nrk.no 24.1.2008
- Anmeldelse er ikke svaret for alle (...)

Ifølge rapporten fra voldtektsutvalget blir opp mot 16 000 kvinner og menn voldtatt hvert år. Men nesten ingen anmelder sakene. (...)

Sparket og slått til blods
adressa.no 20.12.2007
33 år gamle «Jon» (bildet) ble brutalt slått ned i Midtbyen og sparket mens han lå nede. Ved legevakten i Trondheim får de i snitt inn seks voldsofre hver helg. (...)

Alvorlige psykiske lidelser hos voldsofre
dagensmedisin.no 18.12.2007
Over halvparten av ofrene for tilfeldig vold har posttraumatiske symptomer. Nær én av tre har en alvorlig posttraumatisk stresslidelse også ett år etter overfallet, viser norsk forskning. (...)

Voldsutsatte kvinner oftere syke
vg.no 9.11.2007
(VG Nett) Sykdommer som astma, migrene, kreft og diabetes kan trigges som følge av vold, viser ny studie. (...)

Studien er publisert i tidsskriftet Journal of General Internal Medicine. (...)

Voldsoffer søker ikke erstatning
nrk.no 6.11.2007
Mindre enn hvert tiende voldsoffer søker om erstatning.

I fjor ble det anmeldt rundt fem tusen voldsepisoder og overgrep i Oslo og Akershus, men bare 638 personer søkte om erstatning.

Det ble utbetalt voldsoffererstatning for 33,5 millioner kroner til 549 voldsofre i vårt distrikt i fjor, skriver Aften. (...)

Justisministeren trekker ikke anken
aftenposten.no 7.10.2007
Justisminister Knut Storberget kommer ikke til å følge de drapsetterlatte foreldrenes bønn om å trekke anken i klagerettssaken. Til gjengjeld skal de få rett til voldsoffererstatning. (...)

Løftebrudd
LEDER
dagbladet.no 14.9.2007
Knut Storberget var en av Arbeiderpartiets mest aktive og offensive politikere i opposisjon. Han lovet mye da løftene ikke kostet mer enn en kveld i studio.

om justisminister har han fått oppdage det mange har gjort før ham. Det er lettere sagt enn gjort. Et av de mange løftene handlet om etterforskningen og saksgangen i voldtektssaker. Stortingsrepresentant Storberget forlangte at slike saker skulle for retten innen seks måneder. Men fortsatt er den gjennomsnittlige saksbehandlingen over ti måneder, ifølge riksadvokaten, som mener hovedårsaken er at saker blir liggende for lenge hos politiet. (...)

Vold i barndommen

Lover erstatning for vold i barndommen
aftenposten.no 3.3.2007
Alle barn som har vært vitne til vold mot en nærstående person, skal ha krav på voldsoffererstatning, sier justisministeren. (...)

Rett til erstatning

Voldsofre mister rett til erstatning
nrk.no 27.12.2005
Hvert år mister over 800 voldsofre retten til erstatning fordi de ikke har anmeldt forholdet raskt nok.

Dersom politiet ikke får melding innen få dager, har ikke voldsofre rett til erstatning. (...)

Leder for Landsforeningen for voldsofre, Margit Løvmo, mener loven må endres.

- Det er et urimelig krav. Man kan ikke forvente at folk som er i kraftig sjokktilstand eller skadd skal klare å oppsøke politiet innen de dagene departementet krever. Det er direkte offerfiendtlig, sier hun til NRK.

Hun mener regelen fører til at minst en tredel av alle som søker, mister retten til erstatning. (...)

Erstatninger

Voldsofre skal få mer i oppreisning
nrk.no 15.1.2006
Høyesterett har besluttet å heve nivået for oppreisning mellom nærstående.

I en fersk dom fra Høyesterett slås det fast at oppreisningsbeløpet en voldsmann skal betale til sitt offer, skal bli større, skriver Aftenposten.

Tidligere har norske domstoler vært svært restriktive med å gi penger for såkalt ikke-økonomisk tap. Men i takt med at straffenivået er blitt hevet, blir også disse grensene flyttet.

Bakgrunnen for dommen fra Høyesterett er en dom fra lagmannsretten der en mann ble dømt til fengsel og til å betale 25.000 kroner i oppreisning etter å ha slått sin samboer med knyttet neve slik at hun mistet flere tenner.

Høyesterett kom imidlertid til at det var på tide å øke oppreisningsbeløpet.

– Bedømt etter foreliggende rettspraksis har nok lagmannsretten truffet riktigere med sine 25.000 kroner.

Men etter min mening kan mye tale for en heving av oppreisningsbeløpet ved alvorlig vold mot nærstående, skriver førstvoterende dommer Hans Flock i dommen.

Dommerne i Høyesterett besluttet at mannen skulle betale 40.000 kroner til kvinnen. (NTB)

Rekordutbetaling av voldsoffererstatning
nrk.no 28.12.2005
De statlige erstatningsutbetalingene til voldsofre har gått kraftig opp. I år er det utbetalt 102 millioner kroner i voldsoffererstatning.

- Stadig flere søker, sier direktør Remi Strand ved Kontoret for Voldsoffererstatning

Dette er en økning på 36 prosent i forhold til i fjor.

I 2004 ble det til sammen utbetalt 74,9 millioner kroner i erstatninger fra Kontoret for Voldsoffererstatning i Vardø.

Økningen i år skyldes først og fremst at flere personer enn før søker om erstatning.

– I tillegg har gjennomsnittlig utbetaling per sak økt fra 52.000 i 2004 til 57.000 i år, sier direktør Remi Strand.

I 2004 kom det inn 2.360 søknader om voldsoffererstatning.

I år er det ventet at tallet på søknader vil ligge i underkant av 3.000. En tredel av søkerne får avslag. (...)

Voldsoffererstatning
Thomas Benestad Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1373-4 (19.5.2005)
Voldsoffererstatning ytes av staten til skadelidte etter visse voldshandlinger, blant annet overfall, mishandling og voldtekt. I enkelte tilfeller vil leger kunne bistå med informasjon som kan være helt avgjørende for at pasientene får erstatning.

De som har vært utsatt for mishandling eller voldshandlinger vil ofte komme i kontakt med leger og andre behandlere. Leger vil, i tillegg til å yte viktig medisinsk hjelp, kunne bidra til at pasientene får erstatning for de skader disse er påført ved handlingen (voldsoffererstatning). Kunnskap om pasientenes rettigheter etter mishandling og voldshandlinger er således viktig. I noen tilfeller vil legene kunne bistå med informasjon osv. som kan være helt avgjørende for at pasientene får erstatning. Hensikten med denne artikkelen er å informere om retten til voldsoffererstatning og å trekke frem noen områder hvor legenes arbeid kan være avgjørende for pasientenes voldsoffererstatningssak. (...)

Diverse artikler

Voldsdømte skylder over 1 milliard kroner
aftenposten.no 18.3.2013
- Ofte vanskelig å kreve inn gjeld i disse sakene, sier Statens Innkrevningssentral. (...)

Staten kutter 525 000 i støtten til voldtatte
dagbladet.no 12.9.2009
Mener ressurssenteret for voldtatte kvinner i Oslo, Dixi, driver med for mye informasjonsarbeid. (...)

Lovendringer gir bedre forbrukervern
vg.no 1.1.2008
Flere av lovendringene som trådte i kraft 1. januar gir bedre vern for forbrukerne. Dessuten blir det langt billigere å skaffe seg pass, og voldsofre får økte rettigheter. (...)

Ny veileder for hjelp til overgrepsutsatte
helserevyen.no 4.12.2007
Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet en veileder som skal bidra til at overgrepsutsatte får nødvendig fysisk og psykisk helsehjelp.

Veilederen skal bidra til at pasienter som har opplevd seksuelt overgrep eller vold i nære relasjonerfår et medisinsk- og sosialfaglig forsvarlig og likeverdig tilbud i alle deler av landet, melder direktoratet på sine nettsider. (...)

Voldsofre må vente
nrk.no 26.11.2007
Prøveordningen med omvendt voldsalarm i Asker og Bærum politidistrikt er utsatt. Ordningen skulle etter planen starte i disse dager, men justisdepartementet har ikke fått tilgang på tekninsk utstyr for å utvikle den (...)

Killengreen sier nei til spesialenheter mot voldtekt
vg.no 18.9.2007
Politidirektør Ingelin Killengreen vil ikke at hvert politidistrikt skal få en egen spesialenhet mot seksuelle overgrep - til tross for klare anbefalinger fra Riksadvokatens voldtektsutvalg. (...)

Ofre for menneskehandel får ikke advokathjelp
hegnar.no 18.9.2007
Tre kvinner som er ofre for menneskehandel blir av Bergen tingrett nektet bistandsadvokat når saken kommer opp i oktober. (...)

Alle som er blitt påført betydelig skade på legeme eller helbred, har rett til offentlig betalt bistandsadvokat. I tillegg har voldtektsofre og ofre for tvangsekteskap automatisk rett til slik støtte. Men det finnes ingen slik rett for ofre for menneskehandel. Dermed er det opp til den enkelte dommer å avgjøre om ofre for menneskehandel er blitt utsatt for «betydelig skade» på legeme eller helbred. (...)

Flerkulturelle krisesentre
KRONIKK
dagbladet.no 4.9.2007
Wenche Jonassen - Seksjons ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Vold i familien er et alvorlig samfunnsproblem. I sommer har fokuset vært rettet mot alle barna som oppholder seg på krisesentrene sammen med mødrene. Mange krisesentre får større pågang i feriene og enkelte sentre får dermed sprengt kapasitet. Inntrykket av at bruken av krisesentrene stadig øker er basert på meldinger fra sentre med mange brukere. På landsbasis framtrer imidlertid et annet mønster. Antall kvinner som oppsøker sentrene for overnatting har vært på samme nivå siden 1986. Antallet kvinner som oppsøker sentrene for råd og veiledning på dagtid (dagbrukere) har også vært relativt stabilt. Endringen i bruken av krisesentrene har tre hovedtrekk:

Aldri har flere oppsøkt Oslos voldtektsmottak
aftenposten.no 23.7.2007
Første halvår i år har 43 prosent flere kvinner oppsøkt voldtektsmottakene i Oslo sammenlignet med samme tid i fjor. Samtidig anmeldes flere voldtekter. (...)

Voldtekt skal oppklares
KRONIKK - Knut Storberget
dagbladet.no 9.7.2007
Vi kan ikke leve med at risikoen for å bli tatt for voldtekt er en prosent. Voldtekt er nestendrap. Regjeringen vil straffe strengere og øke oppdagelsesrisikoen i voldtektssaker. Vi må endre vår oppfatning av vold i nære relasjoner og voldtekt: Det er svært alvorlig kriminalitet, som krever innsats fra mer enn strafferetten. (...)

- 1 AV 3 avvist
vg.no 6.7.2007
Voldsutøvere ber om hjelp

Hver tredje person som søker om hjelp for volds- og aggresjonsproblemer avvises. (...)

- Hun var lett på tråden
aftenposten.no 2.7.2007
Jurymedlemmer har fordommer mot voldtatte kvinner. (...)

Tidligere lagdommer Lars-Jonas Nygard har på vegne av Voldtektsutvalget undersøkt seks voldtektsdommer som endte med domfellelse i tingretten, men frifinnelse i lagmannsretten. I desember skrev Aftenposten om undersøkelsen, som blant annet avslørte at kvinnelige jurymedlemmer lett er fordomsfulle overfor voldtektsofre, og ofte legger vekt på helt andre ting enn bevisene i saken. (...)

Her starter marerittet
dagbladet.no 1.7.2007
HIT KOMMER DE OVERGREPSUTSATTE: For første gang åpner voldtektsmottaket dørene. (...)

Erstatning
Normalbeløpet for oppreisning til et voldtektsoffer er 100000 kroner. Høyesterett fastslår at det skal «særlige grunner til for å fravike normen». (...)

Voldtektsmottaket oppfordrer ofre om raskt å oppsøke hjelp.

– Ikke sov ut den eventuelle rusen, ikke gå i dusjen eller skifte klær. Det er viktig for oss at den overgrepsutsatte kommer hit raskt, slik at vi kan sikre spor og dokumentere skadene, sier seksjonsoverlege Myhre Waitz. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009

  • Dine rettigheter som fornærmet/pårørende
  • Kontoret for voldsoffererstatning (KFV)
  • Voldsoffererstatning
  • Statens sivilrettsforvaltning
  • Voldsoffererstatning
  • (søknadsskjema)
  • Seksuelle overgrep (sivilrett.no)
  • Erstatningsnemda for voldsofre
  • (lenker)
  • Regelverk (Lov/forskrift)
  • Landsforeningen for Voldsofre (LfV/VMV)
  • Kontoret for voldsoffererstatnings
  • NPE
  • Søksmål
  • Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven)
  • Lov om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven)
  • Saksomkostninger
  • Rettsgebyr
  • Lov om produktansvar (produkansvarsloven)
  • Erstatningsrett og forsikringsrett - Produktansvarsloven
  • Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven)
  • Regelhjelp
  • JussGuiden
  • Rettshjelperne
  • Fri rettshjelp
  • (søknadskjema)
  • Fri rettshjelp - Oslo kommune
  • Sidegjøremålregister for dommere - Domstoladministrasjonens register over dommeres sidegjøremål
  • LegalView.com Announces New 'DrugWatch' Feature
  • Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
  • FDA: Pakningsvedlegg
  • Identifikasjon av preparater
  • Medicinkombination.dk (søk på kombinasjoner)
  • FDA Legislative Watch
  • FDA (Food and Drug Administration)
  • FDA (Video Webcast Center)
  • FDA Patient Safety News
  • FDA: Guidance Documents
  • FDA (NYT)
  • FDA Approved Drugs: Drug Names Beginning with "A" (CDER)
  • FDAnews
  • Drug Safety Oversight Board Meetings - Public Summaries
  • FDA: Guidance Documents
  • The Coalition for a Stronger FDA
  • Les alltid pakningsvedlegget
  • FDA: MedWatch Safety Information - Drug Labeling Changes 1996-
  • FDA: Warning Letters
  • Recalls, Market Withdrawals and Safety Alerts
  • FDA: Adverse Event Reporting System (AERS)
  • Folkehelseinstituttet (FHI): Reseptbasert legemiddelregister
  • SLV: Legemidler under særlig overvåkning
  • WHO: Pharmaceuticals: restrictions in use and availability
  • SLV (Statens legemiddelverk): Preparatomtaler (SPC)
  • Felleskatalogen - LMI (Legemiddelindustriforeningen)
  • Den amerikanske legemiddelkatalogen PDR (Physicians' Desk Reference)
  • FDA: Nye krav til forskrivningsinformasjon
  • FDA: Investigational Human Drugs: Clinical Investigator Inspection List (CLIIL)
  • FDA: Postmarketing Study Commitments
  • WHO (World Health Organization)
  • Health Action International Foundation (HAI)
  • Apotekforeningen
  • Public Citizen's Health Research Group: www.worstpills.org
  • E-drug
  • Drug Safety Information - FDA's Communication to the Public
  • FDA Talk Paper
  • FDA Advisory Committee
  • The FDA and Drug Safety - A Proposal for Sweeping Changes - Arch Intern Med. 2006;166:1938-1942
  • Pakningsvedlegg som tekst-til-tale eller blindeskrift - telefon 800 35 550