MinTankesmie

- Et drapsforsøk er et drapsforsøk
na24.no 5.5.2012
MILLIARDER: - Det kan kanskje tenkes at det samlede beløp nærmer seg en milliard. Staten betaler, men kan kreve Breivik for penger hvis han for eksempel finner ut av at han vil skrive en bok som han tjener mye penger på, sier Frode Elgesem. (...)

- Noe som er realiteten her, er at Breivik ikke har noen formue, og heller ikke har mulighet til å betale en erstatning. Så en dom mot ham er relativt uinteressant. Det er dessverre realiteten. (...)

- Så det blir staten som må punge ut?

- Ja. De som skal betale ut penger her, er Kontoret for voldsoffererstatning. (...)

- Hvor store summer snakker vi om?

- Man har krav på å få dekket påført og fremtidig tapt arbeidsfortjeneste, utgifter man har hatt og vil få, samt menerstatning og oppresningserstatning . Tidligere var voldsoffererstatningen begrenset oppad til 40G, nå er det hevet til 60G i forbindelse med denne saken. (...)

– Dumt at måneder og dager avgjør erstatning
nrk.no 17.2.2012
Sandra Isaksen sliter fortsatt med hodepine etter voldsepisoden fra høsten 2010. Her fotografert under rettssaken i fjor vinter.

Sandra Isaksen ble utsatt for vold fem måneder før grensen Regjeringen vil sette for økt voldsoffererstatning. (...)

Ap åpner for full erstatning til terrorofrene
nettavisen.no 8.2.2012
KAN FÅ UBEGRENSET: Ap åpner for at de hardest rammettee terrorofrene kan få ubegrenset erstatning oppad.

(NTB): Arbeiderpartiet åpner nå for at de hardest rammede ofrene fra 22. juli-angrepene skal kunne få høyere erstatningsutbetaling enn taket regjeringen opprinnelig gikk inn for.

I særskilte tilfeller bør man kunne gå gjennom det nye erstatningstaket på 4,7 millioner kroner, sier Aps Sigvald Oppebøen Hansen til VG.

- De aller fleste vil bli dekket av den nye grensen. Men det kan finnes helt spesielle tilfeller, og da må det kunne vurderes å gå ut over taket i ordningen.

i ber nå regjeringen om å utrede dette raskt og fremme et forslag når det nye lovforslaget om meget kort tid kommer til Stortinget, sier Hansen.

Sigvald Oppebøen Hansen som er medlem av Stortingets justiskomité, sier han har bred støtte i Aps stortingsgruppe for en slik ordning.

Det var Fremskrittspartiet som i juni i fjor fremmet forslaget om å bedre rettighetene til voldsofre, og hevingen av erstatningstaket fra 3,2 til 4,7 millioner kroner ble en del av forslaget. Lovendringen skal vedtas før rettssaken mot Anders Behring Breivik starter den 16. april, og vil ha tilbakevirkende kraft til 1. januar 2011. (©NTB)

Krever at Regjeringen tvinger legene til skolebenken
aftenposten.no 20.1.2012
Kan ikke leve med at overgrepsmottak svikter i rapportering av ofrenes skader, mener opposisjonen på Stortinget.

• Slik finner de DNA-profilen etter overgripere
• - Jeg har sett rapporter som er noe håndskrevet rabbel
• Slik tas ofrene i mot på voldtektsmottaket

Kvinner og menn som utsettes for seksuelle overgrep, oppfordres til å oppsøke ett av landets over 20 overgrepsmottak. Der skal ta de tas hånd om, og bevis skal sikres og rapporteres videre til politi og rettsvesen.

Men en del av overgrepsmottakenes leger mangler spesialkompetanse og er ikke i stand til å rapportere skikkelig om overgrepsspor og -skader de finner på pasienten.

Helsemyndighetene stiller ingen formelle krav til legenes kunnskaper. Det setter overgrepsofrenes rettssikkerhet i fare, mener Torleiv Rognum, leder for Den rettsmedisinske kommisjonens gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin. Han vil at Regjeringen skal ta affære og sørge for at det stilles spesifikke krav til legenes kompetanse.

Nå får han støtte av opposisjonen på Stortinget, som vil legge press på Regjeringen. (...)

- Jeg har sett rapporter som er noe håndskrevet rabbel
aftenposten.no 20.1.2012
Leger på overgrepsmottak setter voldtektsofrenes rettssikkerhet i fare, mener rettsmedisinske eksperter.

Ingen formelle krav om spesialkompetanse stilles til legene som tar imot ofrene på landets overgrepsmottak.

Mange leger mangler kunnskap om psykologiske, sosiale og medisinske forhold ved overgrep, og om den akutte psykososiale ivaretakelsen av pasientene.

Verre er det, i et rettssikkerhetsperspektiv, at mange leger ikke er i stand til å rapportere skikkelig om overgrepsspor og -skader de finner på pasienten.

35 prosent av rapportene disse legene i 2011 leverte om DNA-funn og fysiske skader på ofrene, resulterte i kritiske kommentarer fra Den rettsmedisinske kommisjon.

Feil og mangler i hver tredje rapport
- 11 prosent av rapportene var så mangelfulle at legene ble bedt om å lage nye erklæringer eller tilleggsrapporter, sier Torleiv Rognum, leder for kommisjonens gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin.

I 2009 og 2010 var henholdsvis 26 prosent og 18 prosent av rapportene så mangelfulle at det førte til anmodning om nye erklæringer, opplyser han. (...)

– Lydopptak vil skåne overgrepsofre
nrk.no 19.1.2012
Opptak i tingretten kan skåne overgrepsofre for nye ekstrabelastninger.

Lydopptak i rettssalen kan skåne ofre for overgrep og vold for ei unødvendig ekstrabelastning. Det mener Jenny Klinge, som er justispolitisk talskvinne for Senterpartiet.

– Dersom vi innfører lydopptak i norske rettssaler kan vitner og ofre skånes fra å måtte gi forklaring to ganger, dersom en dom blir anka videre i rettssystemet, sier Jenny Klinge.

Hun ser for seg ei ordning som ligner på den svenske modellen. Da kan lagmannsretten se opptaket fra hovedforhandlingene i tingretten, og deretter få muligheten til å stille oppklarende oppfølgingsspørsmål i rettssalen.

– Slik slipper folk som har opplevd grusomme ting å ta hele den opprivende forklaringa på nytt, med den belastninga det innebærer, sier Klinge.

Hun er også opptatt av at hukommelsen svekkes med tiden, og at det derfor er en fare for at forklaringene bevisst eller ubevisst endres når de skal gis for andre gang. (...)

Under halvparten av voldtektsofrene tar kontakt for sikring av spor
aftenposten.no 20.12.2011
54 overfallsvoldtekter anmeldt, men DNA fra gjerningsmannen sikret i bare fire saker.

• Slik finner de DNA-profilen etter overgripere
• Slik tas ofrene i mot på voldtektsmottaket
• Kjente voldtektsmenn verst

Under halvparten av de 54 kvinnene som har anmeldt voldtekt i Oslo hittil i år har vært på overgrepsmottaket, der man kan sikre biologiske spor fra gjerningsmannen.

- 24 av kvinnene har vært på overgrepsmottaket. Jeg gjentar oppfordringen: Gå på overgrepsmottaket og sikre biologiske spor, også når det «bare» er et voldtektsforsøk, sier politiinspektør Hanne Kristin Rohde til Aftenposten.no.

Helsepersonell og politi kan med dagens teknikk sikre seg spor nok til å få frem gjerningsmannens DNA selv om han ikke har lagt igjen sæd.

- Han kan ha holdt hardt eller slikket kvinnen. Det kan da sitte igjen biologisk materiale som kroppsvæske, hudceller og hår, forteller Rohde. (...)

Øker erstatningen til voldsofre
nrk.no 7.12.2011
Alle som har blitt rammet av vold etter 1. januar 2011 kan søke om høyere erstatning, sier justiskomiteen.

Voldsofre skal få mer i erstatning enn det de gjør i dag. Og flere skal få erstatning. Det er partiene på Stortinget enige om. Økningen kommer etter terroren 22. juli.

Justiskomiteen har bestemt at en person skal kunne motta 4,75 millioner kroner i voldsoffererstatning. Komiteen har vært i tett og god kontakt med Justisdepartementet for å se på hvordan de skadelidte kan tas vare på på best mulig måte.

– Det gjelder 22. juli-ofrene, men også alle andre voldsofre. Et voldsoffer er et voldsoffer uansett, sier saksordfører Aktar Cahudry til nrk.no
Etter terrorangrepet 22. juli tok flere bistandsadvokater og representanter for den nasjonale støttegruppen kontakt med Justisdepartementet med krav om at taket på erstatningen må heves fordi mange av ofrene er så unge.

Justisdepartementet har gått gjennom gamle dommer for å vurdere om det er grunnlag for å heve taket.

Dagens maksutbetaling er på snaue 3,1 millioner kroner, noe som tilsvarer 40 ganger grunnbeløpet i folketrygden. På Budsjettet for neste år hadde regjeringen satt av 185 millioner kroner til ofrene etter massakren på Utøya og bomben i Oslo 22. juli. 2011.

Nå foreslår komiteen å bevilge 25 millioner kroner til kontoret for voldsoffererstatning og fem millioner kroner til Statens sivilrettsforvaltning. (...)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (justissekretariatene.no).)

Dramatisk økning i erstatningssaker etter vold
aftenposten.no 28.11.2011
Gjerningsmannen ble dømt for grov vold til å betale både erstatning og oppreisning. Men hva hjelper det - så lenge han ikke eier fem øre?

Hver eneste uke dømmes mennesker i Norge til å betale en annen person erstatning eller oppreisning. Det kan være etter å ha utøvet grov vold, fysisk eller psykisk overgrep, eller etter å ha utsatt vedkommende for handlinger preget av tvang - som for eksempel tvangsekteskap eller andre overgrep innen familien. (...)

Loven
Det er loven om voldsoffererstatning (voldsoffererstatningsloven) som gir rett til erstatning etter et voldstilfelle. Lovens paragraf 1 sier at "Den som har lidd personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, eller dennes etterlatte, har rett til voldsoffererstatning fra staten etter reglene i loven her."

Loven sikrer dermed at skadelidtes krav mot skadevolder går over på staten. Det er altså staten som er ansvarlig for utbetalingen. (...)

Vurderer økt voldsoffererstatning etter 22. juli
nrk.no 18.10.2011
MANGE UNGE OFRE: Den nasjonale støttegruppen for terrorofrene mener taket på voldsoffererstatning må heves fordi mange av ofrene er så unge.

Justisdepartementet går gjennom gamle dommer for å vurdere om det er grunnlag for å heve taket for voldsoffererstatning etter 22. juli.

Dagens maksutbetaling for voldsofre er på drøye 3,1 millioner kroner, tilsvarende 40 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Etter 22. juli har flere bistandsadvokater og representanter for den nasjonale støttegruppen tatt kontakt med Justisdepartementet med krav om at taket på erstatningen må heves fordi mange av ofrene er så unge.

– Vi gjennomgår alle sakene som har vært behandlet etter at taket ble hevet til 40 G, for å se om det er søknader som har nådd dette maksimaltaket, sier statssekretær i Justisdepartementet Astri Aas-Hansen til NRK.

– Samtidig ser vi på domstolenes erstatningspraksis for å finne ut hvor erstatningsnivået i dag ligger, sier hun. (...)

Sju av ti som voldtas er påvirket
dagbladet.no 15.10.2011
Mange uten å vite de kan være dopet av gjerningsmannen.

47,3 prosent av dem som ble voldtatt i Oslo i fjor oppga at de var påvirket av alkohol og 18 prosent oppga at de var påvirket av narkotika, viser statistikk fra Oslo politidistrikt.

Få av kvinnene hevdet å være dopet av gjerningsmannen, men politiet frykter at det er store mørketall.

- Ikke all rus er selvforskyldt. Mange kvinner som blir voldtatt har en livsførsel som stemmer dårlig med at de skal drikke seg så overstadig beruset at de mister bevisstheten, sier politioverbetjent Kari-Janne Lid i Oslo politidistrikt til Dagsavisen.

At det ikke påvises at kvinner er dopet ned, kan ha sin forklaring, mener politiet. Det narkotiske stoffet GHB kan være ute av kroppen bare timer etter at man har fått det i seg og lar seg derfor ikke påvise.

- Helt unntaksvis får politiet analyseresultater som viser at kvinnene har vært dopet ned. Samtidig har vi mistanke om at analysene ikke fanger det opp fordi jentene kommer for seint til undersøkelse. Da kan dopet allerede være ute av kroppen, sier Lid.

Hun oppfordrer kvinner som går på byen til å holde nøye oppsyn med drinken si for å hindre uvedkommende å putte noe oppi.

- Ved en bardisk kan det skje fort. GHB er jo dråpeform. Venninner må passe på hverandre, helst ikke gå alene på do eller forlate hverandre på et utested, lyder rådet fra Lid. (NTB)

Terrorofre får avkortet erstatningen: - Veldig urettferdig!
vg.no 9.9.2011
Erstatningen betydde alt for Katrines liv

(VG Nett)- Uten erstatningen kunne jeg ikke hatt det livet jeg har nå. Det er veldig urettferdig at alvorlig skadde voldsofre bare får utbetalt deler av erstatningen de tilkjennes, sier Katrine Bråtane (32).

Hun ble som 22-åring i 2002 tilkjent 11,1 millioner kroner i erstatning etter en trafikkulykke hun var utsatt for som 11-åring. Summen ble utbetalt i sin helthet.

Hadde trafikkskadde Bråtane vært voldsoffer, ville Statens begreninsning på utbetaling slått inn og gitt henne en utbetaling på 200 000 kroner som var maksbeløpet da hun ble skadet. (...)

Vil ramme hardt
VG skriver i dag om begrensningen i voldsoffererstatningen som vil ramme de hardest skadde etter terrorangrepet.

- Med den type skader som man hører om etter terrorangrepet, skal det ikke mye til før erstatningene for noen av ofrene overstiger 3,1 millioner som er dagens grense for utbetalinger fra Kontoret for Voldsoffererstatning. Taket vil ramme de få dette gjelder hardt og bør fjernes, sier advokat Jan Gunnar Ness.

Det var firmaet Ness Lundin som jobbet med Kathrine Bråtanes sak fram til avgjørelsen endelig falt i 2002. Advokat Christian Lundin mener det er flere urimeligheter i voldsoffererstatninger som tydeliggjøres ved en sammenligning med trafikkskader. (...)

- Offeret er ikke prioritert i Norge
aftenposten.no 22.1.2011
Svenskene bruker millioner på kriminalitetsofre

I Sverige må en domfelt gi 500 kroner til et offerfond som skal fremme offerets rettigheter. I Norge finnes ikke noe tilsvarende. Norges offeromsorg er dårlig organisert og til tider fraværende, mener eksperter. (...)

Fondet finansieres gjennom en avgift på 500 kroner som hver person som er dømt for en kriminell handling hvor fengsel inngår som straff, må betale.
Hvert år får ulike forskningsinstitusjoner og organisasjoner nærmere 35 millioner kroner fra fondet. I Norge finnes det et system for voldsoffererstatning,
men ikke noe tilsvarende offerfond. (...)

– Hadde det blitt tatt mer hensyn til ofrene, og mindre til overgriperne, hadde vi hatt færre seksuelle overgrep, sier Åse Michalsen (Frp). Hun mener norske overgripere slipper for billig unna.

– Vi er mer opptatt av å beskytte og verne overgriperne enn av å sikre samfunnet mot dem, sier Michaelsen.

Stortingsrepresentanten mener hensynet til overgriperne veier mye tyngre enn hensynet til ofrene. – Vi har kriminalomsorg, har noen hørt ett ord om offeromsorg? spør hun. (...)

– Hver fjerde kvinne vil oppleve partnervold
agderposten.no 25.11.2010
(NTB): Torsdag markeres FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. Hver fjerde norske kvinne vil trolig oppleve vold fra partneren sin i løpet av livet.

– Mange får traumatiske skader i ettertid. Dette gjelder også for barna som lever med overgrepene, sier psykologspesialist Ane Heiberg Simonsen, ved Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Øst).

I alt 1.869 kvinner hadde opphold ved et av landets 51 krisesentre i fjor. 85 prosent av dem var utsatt for vold fra nåværende eller tidligere partner. Ifølge krisesentrene viser disse tallene at det er mange kvinner som lever i voldelige forhold som aldri oppsøker denne delen av støtteapparatet. (...)

Vold mot kvinner: De skjulte slagene
nhi.no 12.11.2010
I de fleste tilfeller der kvinner blir utsatt for vold av partneren, fører dette til samlivsbrudd. Dessverre fører ikke dette nødvendigvis til at overgrepene stopper.

Av 30 drap begått i Norge i 2006, er ti av disse kvinner som er drept av samlivspartneren. Fra 2000 - 2007 ble 74 kvinner drept i Norge av sin tidligere eller daværende samlivspartner¹. (...)

Får kritikk for forslag om å fjerne ankenemnd
tv2nyhetene.no 13.9.2010
Advokater og organisasjoner kritiserer justisminister Knut Storberget (Ap) for et forslag om å fjerne en uavhengig ankenemnd for voldsofre.

Ofrenes rettssikkerhet blir svekket, frykter bistandsadvokater og organisasjoner som jobber for voldsofres rettigheter.

Det var i sommer at Justisdepartementet la fram forslag om ny voldsoffererstatningslov. Storberget vil fjerne erstatningsnemnda som er ankeinstans for voldsofre. Nemnda gir uavhengig vurdering av ankesaker, og består av en dommer, en advokat som er spesialist på personskader og en medisinsk spesialist. (...)

Rekord i voldsoffererstatning
p4.no 19.1.2010
P4 (Oslo): Aldri før har det blitt utbetalt så mye i voldsoffererstatning som det ble i fjor.

I 2009 ble det utbetalt over 174 millioner kroner i erstatning til personer som er utsatt for voldshandlinger i Norge.

- Økningen i utbetalinger kommer ikke av at det har blitt mer vold i samfunnet, men at stadig flere søker om erstatning fra oss, sier direktør i Kontoret for voldsoffererstatning, Remi Stand til P4. (...)

– Heller ti år i fengsel, enn livet jeg lever
rb.no 8.1.2010
(...) Siden 1975 har voldsofre i Norge hatt mulighet til å søke om voldsoffererstatning. Ofre som er utsatt for overgrep før 1994 kan få inntil 150.000 kroner i erstatning. For voldshandlinger gjennomført mellom 1. januar 1994 og 1. juli 2001 gis det maks 200.000 kroner.

1. juli 2001 økte imidlertid den øvre grensen til 20 ganger Folketrygdens grunnbeløp, noe som tilsvarer rundt 1,4 millioner kroner. Åtte år senere, 1. januar 2009, økte grensen ytterligere – til 40 ganger Folketrygdens grunnbeløp: Drøyt 2,8 millioner kroner. (...)

Over én million i erstatning etter tortur
nrk.no 2.12.2009
Raymond Johansen ble i 2002 bortført og torturert i flere timer av kriminelle. I dag fikk han tilkjent over én million kroner i voldsoffererstatning.

Det er en av de største erstatningssummene som er blitt utbetalt av Kontoret for voldsoffererstatning, men Johansen mener likevel nivået på erstatningene er for lav. (...)

Færre misbrukte søkte erstatning
vg.no 25.4.2009 (NTB)
Det var færre som søkte voldsoffererstatning for seksuelle overgrep i barndommen i fjor enn tidligere år.

- Vi har ingen forklaring på nedgangen. Men jeg er overbevist om at langt flere har krav på erstatning, mange vet ikke om ordningen. Det er et paradoks at ikke flere søker, sier direktør Remi Strand i Kontoret for voldsoffererstatning til Aftenposten.

I fjor ble 33 millioner kroner utbetalt til 365 personer som hadde søkt om denne typen erstatning.

Siden Kontoret for voldsoffererstatning ble etablert for fem år siden, har 1.761 personer fått tilkjent til sammen 125,8 millioner kroner i erstatning. (...)

Syv procent af voldtægtsanmeldelser er falske
politiken.dk 2.4.2009
Antallet af falske voldtægter er lavere, end mange danskere tror, siger forsker bag en undersøgelse. (...)

Undersøgelsen har kortlagt 1.364 anmeldelser af voldtægt, og den viser, at ud af de syv procent falske anmeldelser står kvinder under 30 år bag tre ud af fire.

En af forskerne bag undersøgelsen, jurist Maj-Britt Elise Martinussen mener, at antallet af falske voldtægter er lavere, end mange danskere tror.

»Disse kvinder risikerer at mødes med en uberettiget mistro i retssystemet, hvis indtrykket af falske anmeldelse er, at det sker i meget vidt omfang«, siger hun til metroXpress. (...)

Kvinne (45) fikk erstatning etter voldtekt i 1977
dagbladet.no 24.2.2009
Tok abort etter overgrep som 13-åring. (...)

I januar 2007 søkte kvinnen staten om 200 000 kroner i erstatning for overgrepet.

Kontoret for voldsoffererstatning avslo søknaden høsten 2007.

I oktober samme år anket kvinnen til Erstatningsnemnda for voldsofre, og ble i fjor høst tilkjent 125 000 kroner i erstatning. (...)

Voldtar og voldtas i rus
aftenposten.no 20.11.2008
Over halvparten av dem som ble voldtatt i Oslo i fjor, var under 24 år, og mer enn 70 prosent var ruspåvirket. Syv av ti voldtekter skjedde i private hjem.

Syv av ti ungdomsvoldtekter skjer i private boliger. Stadig flere jenter blir voldtatt på fest og nachspiel. (...)

Mørketall.
Men selv om flere lovbrudd enn før blir regnet som voldtekt etter at straffeloven ble endret i år 2000, er det store mørketall. Overgrepsmottaket anslår at de er i kontakt med 3 promille av ungdom som blir utsatt for voldtekt. (...)

Åpenhet kan føre til flere anmeldte saker, sier Pål Meland, seniorrådgiver i strategisk stab i Oslo politidistrikt.

Han mener det er vanskelig å si om en økning i anmeldelser speiler en reell økning i antall voldtekter, eller om mørketallene blir mindre.

Hun anmelder voldtekten, men er redd for ikke å bli trodd. I ettertid er hun plaget av angst. Depresjoner. Hun har konsentrasjonsvansker. Får ikke sove. Hun sliter på skolen. Hun går til behandling hos psykolog, og får sovemedisiner og antidepressiva. (...)

(Anm: Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) (§ 192).)

Sommel kan hindre voldserstatning
nrk.no 12.9.2008
Sommel i politiet øker risikoen for at voldsofre ikke får erstatning. Fire av ti voldssaker blir ikke ferdig etterforsket innen fristen. Det kan føre til at bevis blir borte og at sakene ikke kommer opp for retten.

Lang saksbehandlingstid kan føre til at folk som har blitt utsatt for vold mister retten til erstatning, ifølge Landsforeningen for Voldsofre.

- Problemet er at vitner ikke blir avhørt, sier leder Margit Lømo i Landsforeningen for Voldsofre. (...)

16 000 voldtekter hvert år
nrk.no 24.1.2008
- Anmeldelse er ikke svaret for alle (...)

Ifølge rapporten fra voldtektsutvalget blir opp mot 16 000 kvinner og menn voldtatt hvert år. Men nesten ingen anmelder sakene. (...)

Sparket og slått til blods
adressa.no 20.12.2007
33 år gamle «Jon» (bildet) ble brutalt slått ned i Midtbyen og sparket mens han lå nede. Ved legevakten i Trondheim får de i snitt inn seks voldsofre hver helg. (...)

Alvorlige psykiske lidelser hos voldsofre
dagensmedisin.no 18.12.2007
Over halvparten av ofrene for tilfeldig vold har posttraumatiske symptomer. Nær én av tre har en alvorlig posttraumatisk stresslidelse også ett år etter overfallet, viser norsk forskning. (...)

Voldsutsatte kvinner oftere syke
vg.no 9.11.2007
(VG Nett) Sykdommer som astma, migrene, kreft og diabetes kan trigges som følge av vold, viser ny studie. (...)

Studien er publisert i tidsskriftet Journal of General Internal Medicine. (...)

Voldsoffer søker ikke erstatning
nrk.no 6.11.2007
Mindre enn hvert tiende voldsoffer søker om erstatning.

I fjor ble det anmeldt rundt fem tusen voldsepisoder og overgrep i Oslo og Akershus, men bare 638 personer søkte om erstatning.

Det ble utbetalt voldsoffererstatning for 33,5 millioner kroner til 549 voldsofre i vårt distrikt i fjor, skriver Aften. (...)

Justisministeren trekker ikke anken
aftenposten.no 7.10.2007
Justisminister Knut Storberget kommer ikke til å følge de drapsetterlatte foreldrenes bønn om å trekke anken i klagerettssaken. Til gjengjeld skal de få rett til voldsoffererstatning. (...)

Løftebrudd
LEDER
dagbladet.no 14.9.2007
Knut Storberget var en av Arbeiderpartiets mest aktive og offensive politikere i opposisjon. Han lovet mye da løftene ikke kostet mer enn en kveld i studio.

om justisminister har han fått oppdage det mange har gjort før ham. Det er lettere sagt enn gjort. Et av de mange løftene handlet om etterforskningen og saksgangen i voldtektssaker. Stortingsrepresentant Storberget forlangte at slike saker skulle for retten innen seks måneder. Men fortsatt er den gjennomsnittlige saksbehandlingen over ti måneder, ifølge riksadvokaten, som mener hovedårsaken er at saker blir liggende for lenge hos politiet. (...)

Vold i barndommen

Lover erstatning for vold i barndommen
aftenposten.no 3.3.2007
Alle barn som har vært vitne til vold mot en nærstående person, skal ha krav på voldsoffererstatning, sier justisministeren. (...)

Rett til erstatning

Voldsofre mister rett til erstatning
nrk.no 27.12.2005
Hvert år mister over 800 voldsofre retten til erstatning fordi de ikke har anmeldt forholdet raskt nok.

Dersom politiet ikke får melding innen få dager, har ikke voldsofre rett til erstatning. (...)

Leder for Landsforeningen for voldsofre, Margit Løvmo, mener loven må endres.

- Det er et urimelig krav. Man kan ikke forvente at folk som er i kraftig sjokktilstand eller skadd skal klare å oppsøke politiet innen de dagene departementet krever. Det er direkte offerfiendtlig, sier hun til NRK.

Hun mener regelen fører til at minst en tredel av alle som søker, mister retten til erstatning. (...)

Erstatninger

Voldsofre skal få mer i oppreisning
nrk.no 15.1.2006
Høyesterett har besluttet å heve nivået for oppreisning mellom nærstående.

I en fersk dom fra Høyesterett slås det fast at oppreisningsbeløpet en voldsmann skal betale til sitt offer, skal bli større, skriver Aftenposten.

Tidligere har norske domstoler vært svært restriktive med å gi penger for såkalt ikke-økonomisk tap. Men i takt med at straffenivået er blitt hevet, blir også disse grensene flyttet.

Bakgrunnen for dommen fra Høyesterett er en dom fra lagmannsretten der en mann ble dømt til fengsel og til å betale 25.000 kroner i oppreisning etter å ha slått sin samboer med knyttet neve slik at hun mistet flere tenner.

Høyesterett kom imidlertid til at det var på tide å øke oppreisningsbeløpet.

– Bedømt etter foreliggende rettspraksis har nok lagmannsretten truffet riktigere med sine 25.000 kroner.

Men etter min mening kan mye tale for en heving av oppreisningsbeløpet ved alvorlig vold mot nærstående, skriver førstvoterende dommer Hans Flock i dommen.

Dommerne i Høyesterett besluttet at mannen skulle betale 40.000 kroner til kvinnen. (NTB)

Rekordutbetaling av voldsoffererstatning
nrk.no 28.12.2005
De statlige erstatningsutbetalingene til voldsofre har gått kraftig opp. I år er det utbetalt 102 millioner kroner i voldsoffererstatning.

- Stadig flere søker, sier direktør Remi Strand ved Kontoret for Voldsoffererstatning

Dette er en økning på 36 prosent i forhold til i fjor.

I 2004 ble det til sammen utbetalt 74,9 millioner kroner i erstatninger fra Kontoret for Voldsoffererstatning i Vardø.

Økningen i år skyldes først og fremst at flere personer enn før søker om erstatning.

– I tillegg har gjennomsnittlig utbetaling per sak økt fra 52.000 i 2004 til 57.000 i år, sier direktør Remi Strand.

I 2004 kom det inn 2.360 søknader om voldsoffererstatning.

I år er det ventet at tallet på søknader vil ligge i underkant av 3.000. En tredel av søkerne får avslag. (...)

Voldsoffererstatning
Thomas Benestad Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1373-4 (19.5.2005)
Voldsoffererstatning ytes av staten til skadelidte etter visse voldshandlinger, blant annet overfall, mishandling og voldtekt. I enkelte tilfeller vil leger kunne bistå med informasjon som kan være helt avgjørende for at pasientene får erstatning.

De som har vært utsatt for mishandling eller voldshandlinger vil ofte komme i kontakt med leger og andre behandlere. Leger vil, i tillegg til å yte viktig medisinsk hjelp, kunne bidra til at pasientene får erstatning for de skader disse er påført ved handlingen (voldsoffererstatning). Kunnskap om pasientenes rettigheter etter mishandling og voldshandlinger er således viktig. I noen tilfeller vil legene kunne bistå med informasjon osv. som kan være helt avgjørende for at pasientene får erstatning. Hensikten med denne artikkelen er å informere om retten til voldsoffererstatning og å trekke frem noen områder hvor legenes arbeid kan være avgjørende for pasientenes voldsoffererstatningssak. (...)

Diverse artikler

Staten kutter 525 000 i støtten til voldtatte
dagbladet.no 12.9.2009
Mener ressurssenteret for voldtatte kvinner i Oslo, Dixi, driver med for mye informasjonsarbeid. (...)

Lovendringer gir bedre forbrukervern
vg.no 1.1.2008
Flere av lovendringene som trådte i kraft 1. januar gir bedre vern for forbrukerne. Dessuten blir det langt billigere å skaffe seg pass, og voldsofre får økte rettigheter. (...)

Ny veileder for hjelp til overgrepsutsatte
helserevyen.no 4.12.2007
Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet en veileder som skal bidra til at overgrepsutsatte får nødvendig fysisk og psykisk helsehjelp.

Veilederen skal bidra til at pasienter som har opplevd seksuelt overgrep eller vold i nære relasjonerfår et medisinsk- og sosialfaglig forsvarlig og likeverdig tilbud i alle deler av landet, melder direktoratet på sine nettsider. (...)

Voldsofre må vente
nrk.no 26.11.2007
Prøveordningen med omvendt voldsalarm i Asker og Bærum politidistrikt er utsatt. Ordningen skulle etter planen starte i disse dager, men justisdepartementet har ikke fått tilgang på tekninsk utstyr for å utvikle den (...)

Killengreen sier nei til spesialenheter mot voldtekt
vg.no 18.9.2007
Politidirektør Ingelin Killengreen vil ikke at hvert politidistrikt skal få en egen spesialenhet mot seksuelle overgrep - til tross for klare anbefalinger fra Riksadvokatens voldtektsutvalg. (...)

Ofre for menneskehandel får ikke advokathjelp
hegnar.no 18.9.2007
Tre kvinner som er ofre for menneskehandel blir av Bergen tingrett nektet bistandsadvokat når saken kommer opp i oktober. (...)

Alle som er blitt påført betydelig skade på legeme eller helbred, har rett til offentlig betalt bistandsadvokat. I tillegg har voldtektsofre og ofre for tvangsekteskap automatisk rett til slik støtte. Men det finnes ingen slik rett for ofre for menneskehandel. Dermed er det opp til den enkelte dommer å avgjøre om ofre for menneskehandel er blitt utsatt for «betydelig skade» på legeme eller helbred. (...)

Flerkulturelle krisesentre
KRONIKK
dagbladet.no 4.9.2007
Wenche Jonassen - Seksjons ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Vold i familien er et alvorlig samfunnsproblem. I sommer har fokuset vært rettet mot alle barna som oppholder seg på krisesentrene sammen med mødrene. Mange krisesentre får større pågang i feriene og enkelte sentre får dermed sprengt kapasitet. Inntrykket av at bruken av krisesentrene stadig øker er basert på meldinger fra sentre med mange brukere. På landsbasis framtrer imidlertid et annet mønster. Antall kvinner som oppsøker sentrene for overnatting har vært på samme nivå siden 1986. Antallet kvinner som oppsøker sentrene for råd og veiledning på dagtid (dagbrukere) har også vært relativt stabilt. Endringen i bruken av krisesentrene har tre hovedtrekk:

Aldri har flere oppsøkt Oslos voldtektsmottak
aftenposten.no 23.7.2007
Første halvår i år har 43 prosent flere kvinner oppsøkt voldtektsmottakene i Oslo sammenlignet med samme tid i fjor. Samtidig anmeldes flere voldtekter. (...)

Voldtekt skal oppklares
KRONIKK - Knut Storberget
dagbladet.no 9.7.2007
Vi kan ikke leve med at risikoen for å bli tatt for voldtekt er en prosent. Voldtekt er nestendrap. Regjeringen vil straffe strengere og øke oppdagelsesrisikoen i voldtektssaker. Vi må endre vår oppfatning av vold i nære relasjoner og voldtekt: Det er svært alvorlig kriminalitet, som krever innsats fra mer enn strafferetten. (...)

- 1 AV 3 avvist
vg.no 6.7.2007
Voldsutøvere ber om hjelp

Hver tredje person som søker om hjelp for volds- og aggresjonsproblemer avvises. (...)

- Hun var lett på tråden
aftenposten.no 2.7.2007
Jurymedlemmer har fordommer mot voldtatte kvinner. (...)

Tidligere lagdommer Lars-Jonas Nygard har på vegne av Voldtektsutvalget undersøkt seks voldtektsdommer som endte med domfellelse i tingretten, men frifinnelse i lagmannsretten. I desember skrev Aftenposten om undersøkelsen, som blant annet avslørte at kvinnelige jurymedlemmer lett er fordomsfulle overfor voldtektsofre, og ofte legger vekt på helt andre ting enn bevisene i saken. (...)

Her starter marerittet
dagbladet.no 1.7.2007
HIT KOMMER DE OVERGREPSUTSATTE: For første gang åpner voldtektsmottaket dørene. (...)

Erstatning
Normalbeløpet for oppreisning til et voldtektsoffer er 100000 kroner. Høyesterett fastslår at det skal «særlige grunner til for å fravike normen». (...)

Voldtektsmottaket oppfordrer ofre om raskt å oppsøke hjelp.

– Ikke sov ut den eventuelle rusen, ikke gå i dusjen eller skifte klær. Det er viktig for oss at den overgrepsutsatte kommer hit raskt, slik at vi kan sikre spor og dokumentere skadene, sier seksjonsoverlege Myhre Waitz. (...)