Varsler eller fløyteblåser (engelsk whistleblower) (no.wikipedia.org)

Om statlig legemiddel-varsler FDA-varsler (dr. David Graham) sier den amerikanske legemiddelkontrollen (FDA) bakvasket ham grunnet hans synspunkter på Vioxx. (bloomberg.com 31.5.2006)

Medisinske varslere mangler beskyttelse (CMAJ 2008;178 (12) (June 3))

Varslers lange reise (online.wsj.com 28.10.2010)

- Intet at udsætte på fortolkning (- Ledelsen kræver derfor nu, at den danske professor fremover gør det klart, at han ikke udtaler sig på Cochrane-netværkets vegne, når han kommer med sådanne udtalelser. Peter Gøtzsches bosser lægger afstand til ham (medwatch.dk 25.3.2014)

Dr. David Graham om sine kolleger i den amerikanske legemiddelkontrollen "Jeg opplevde trusler og truende atferd, og ble etter min oppfatning, utsatt for det som synes å ha vært en organisert og iscenesatt kampanje for å sverte og svekke tilliten til meg,'' sa dr. David Graham i et videoopptak den 9. mai fra vitneforklaring fra Vioxx-rettssaken. (bloomberg.com 31.5.2006)

Prescription For Disaster (video.google.com)

Bukken passer havresekken Kontrollorganet som godkjenner et nytt legemiddel, har også ansvaret for sikkerhets-overvåking (Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1704)

Om et kontrollsystem som ikke virker

Når FDA vet at der er et alvorlig problem med et nytt legemiddel, sa han at FDA ordner dette ved å si, “vel, vi ivaretar det i pakningsvedlegget” selv om, sa Graham, “FDA vet at pakningsvedlegg ikke virker." (PLoS Med. 2005 May 27;2(7):e209))

Amerikansk tilsyn forsøkte å sverte forsker i kamp om Glaxo-legemiddel (guardian.co.uk 7.6.2007)

- Debatt: Varsling. Norge trenger varslere. (- De er nødvendige for å få avdekket kritikkverdige forhold som korrupsjon, lovbrudd og maktmisbruk.)

Debatt: Varsling. Norge trenger varslere
Kristian Thaysen, partner og leder, og Vibeke Bisschop-Mørland, manager. Begge fra revisjonsfirmaet BDO
dagbladet.no 10.2.2017
De er nødvendige for å få avdekket kritikkverdige forhold som korrupsjon, lovbrudd og maktmisbruk. 
BRA FOR DEMOKRATIET: Vi må ha et samfunn der det er trygt å si ifra om kritikkverdige forhold, hvor varslere kan føle seg trygge og hvor arbeidsgivere forstår og fremmer varsling som noe positivt, konstruktivt og samfunnsnyttig, skriver innleggsforfatterne.

Så lenge varslere blir utsatt for represalier eller frykter for gjengjeldelse som følge av å si ifra, er vi ikke i mål.Varsling er viktig. Det kan være en avgjørende kilde til informasjon om mobbing, trakassering, diskriminering, maktmisbruk, underslag, korrupsjon eller andre kritikkverdige forhold. Spesielt når det gjelder avdekking av økonomisk kriminalitet har varsling vist seg å være svært effektivt. I en rapport fra 2016 som tok for seg 2410 tilfeller av underslag og korrupsjon i 114 land, viste det seg at 39 prosent av sakene ble avdekket takket være varsling. (…) 

- Varsling – verdier og vern — Varslingsutvalgets utredning om varsling i arbeidslivet.

(Anm: NOU 2018: 6 Varsling – verdier og vern — Varslingsutvalgets utredning om varsling i arbeidslivet. Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. november 2016. Avgitt til Arbeids- og sosialdepartementet 15. mars 2018. Varslingsutvalget, som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. november 2016 for å gjennomgå og vurdere varslingsreglene i arbeidsmiljøloven, legger med dette fram sin innstilling. Utredningen inneholder en omfattende utredning av ulike problemstillinger knyttet til varsling, samt utvalgets forslag til lovendringer og andre tiltak for å bedre varslervernet i norsk arbeidsliv. (regjeringen.no 15.3.2018).)

- Varselordningen utvides, nå må også kommunene melde om alvorlige hendelser. (- UTVIDER VARSELORDNINGEN)

(Anm: Flere må varsle om alvorlige hendelser. Det er nå vedtatt at Varselordningen utvides. UTVIDER VARSELORDNINGEN Flere må varsle om alvorlige hendelser. Det er nå vedtatt at Varselordningen utvides. Nå får både kommuner og sykehus plikt til å varsle Statens helsetilsynet om alvorlige hendelser. Sykehusene har i dag plikt til å varsle Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser, mens kommunene ikke har det. Varselordningen innebærer at Helsetilsynet raskt vurderer varslene, og foretar tilsyn på stedet om det er nødvendig. I dag har sykehusene også en egen meldeordning. Den innebærer at de skal melde alle hendelser som har ført til - eller som kunne ha ført til - betydelig skade på pasienter til Helsedirektoratet. Som Dagens Medisin tidligere har skrevet, skal denne meldeordningen avvikles. (dagensmedisin.no 28.11.2018).)

- Varsling er ein verdi, ikkje eit problem.

(Anm: RAGNHILD LIED, Unio-leiar (Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede). Varsling er ein verdi, ikkje eit problem. Både arbeidsgivarar og arbeidstakarar er tente med at varslingssaker blir handterte på eit tidleg stadium. Då kan ein unngå både menneskeleg og økonomisk tap. (vg.no 8.8.2018).)

(Anm: Slik kontakter du Aftenposten med Securedrop (aftenposten.no).)

(Anm: Securedrop - Aftenpostens krypterte tjeneste for varslere (aftenposten.no 5.4.2017).)

(Anm: Tipsløsningen SecureDrop lansert i NRK. NRK benytter seg nå av SecureDrop som mottakssystem for ekstra sensitive tips. Å si fra til mediene om misforhold og feil er viktig for samfunnet. Alle slike ytringer vernes av grunnloven. I Norge er det stort sett risikofritt å kontakte media. Du kan fortelle oss om det meste via vårt tipsskjema på nrk.no/03030, på telefon 03030, eller i brevs form. (nrk.no 2.9.2016).)

(Anm: SecureDrop is an open-source whistleblower submission system that media organizations can use to securely accept documents from and communicate with anonymous sources. It was originally created by the late Aaron Swartz and is currently managed by Freedom of the Press Foundation. (securedrop.org).)

- Det er fortsatt farlig å varsle. (- Det at varslere fremdeles trakasseres, sjikaneres, og utsettes for drapstrusler, er en utfordring for rettssikkerheten.)

(Anm: Det er fortsatt farlig å varsle. Nok en gang er en manns rykte viktigere enn en kvinnes traumer. I går forklare Christine Blasey Ford seg i det amerikanske senatet. Kvinner blir fortsatt ikke trodd, skriver Edel Malene Farstad. (…) Problem for rettssikkerheten Truslene mot og trakasseringen av Christine Blasey Ford viser at selv etter #MeToo, har vi en lang vei å gå før det er trygt for kvinner å fortelle sine historier. Det at varslere fremdeles trakasseres, sjikaneres, og utsettes for drapstrusler, er en utfordring for rettssikkerheten. (nrk.no 28.9.2018).)

- Det er fortsatt farlig å varsle. (- Det at varslere fremdeles trakasseres, sjikaneres, og utsettes for drapstrusler, er en utfordring for rettssikkerheten.)

(Anm: Det er fortsatt farlig å varsle. Nok en gang er en manns rykte viktigere enn en kvinnes traumer. I går forklare Christine Blasey Ford seg i det amerikanske senatet. Kvinner blir fortsatt ikke trodd, skriver Edel Malene Farstad. (…) Problem for rettssikkerheten Truslene mot og trakasseringen av Christine Blasey Ford viser at selv etter #MeToo, har vi en lang vei å gå før det er trygt for kvinner å fortelle sine historier. Det at varslere fremdeles trakasseres, sjikaneres, og utsettes for drapstrusler, er en utfordring for rettssikkerheten. (nrk.no 28.9.2018).)

 

- Praktiseringen av varslingsreglene er utfordringen. KS mener innholdet i varslingsreglene fungerer godt. (- I forrige ukes leder pekte Kommunal Rapport på at det er fare for at KS, ved å si nei til et bedre varslervern, plasserer seg i bås med dem som ser på varslere mest som kranglete arbeidstakere.)

(Anm: Praktiseringen av varslingsreglene er utfordringen. KS mener innholdet i varslingsreglene fungerer godt. Det er praktiseringen av dem som er utfordrende. I forrige ukes leder pekte Kommunal Rapport på at det er fare for at KS, ved å si nei til et bedre varslervern, plasserer seg i bås med dem som ser på varslere mest som kranglete arbeidstakere. KS er selvsagt opptatt av at vi skal ha et godt varslervern for arbeidstakere her i landet. KS støttet derfor utvalgets forslag om lovtekniske endringer som vil gjøre reglene mer tilgjengelige og brukervennlige og bedre varslervernet. (kommunal-rapport.no 1.10.2018).)

- Varsling i arbeidslivet - Skyldig inntil det motsatte er bevist? (- En plikt til å ta varslerne på alvor.) (- Artikkel av: advokat/partner Alf Kåre Knudsen og advokat Mari Støle Hanssen, Bing Hodneland advokatselskap DA)

(Anm: Varsling i arbeidslivet - Skyldig inntil det motsatte er bevist? Saken rundt Oslos skolebyråd Inga Marte Thorkildsen har igjen satt varsling på dagsorden. Byrådsleder Raymond Johansen ga tidlig uttrykk for at hans utgangspunkt for den videre saksbehandlingen var at det varslene fortalte var riktig. Jonas Gahr Støre tok et lignende standpunkt i Giske-saken, da han i media ga uttrykk for at han trodde på varslerne. (…) En plikt til å ta varslerne på alvor Varslingsreglene i arbeidsmiljøloven ble endret i juli 2017. Et av hovedargumentene bak lovendringen var ønsket om å styrke varslerens posisjon og ta varslerne på alvor. Selv om arbeidsmiljøloven ikke inneholder en plikt til å stole på innholdet i et varsel, finnes det en rekke andre lovregler som arbeidsgiver må forholde seg til når det gjelder varsling på arbeidsplassen. (hegnar.no 13.10.2018).)

- Leder. Lite offensivt om varsling fra KS. Ved å si nei til de fleste forslagene til et bedre varslervern, er det fare for at KS plasserer seg i bås med dem som ser på varslere mest som kranglete arbeidstakere.

(Anm: Leder. Lite offensivt om varsling fra KS. Ved å si nei til de fleste forslagene til et bedre varslervern, er det fare for at KS plasserer seg i bås med dem som ser på varslere mest som kranglete arbeidstakere. Det kan ikke være tvil om at det kan være vanskelig å være varsler i Norge i dag, og at prisen for å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen kan bli høy. Varslere blir utsatt for gjengjeldelse, de blir sykmeldt og mister i verste fall jobben. Personlige tragedier kan følge i kjølvannet av det som var ment som et bidrag til å rette opp et alvorlig forhold. I en slik situasjon kan det åpenbart provosere at KS i sin høringsuttalelse til utredningen fra varslingsutvalget, «Varsling – verdier og vern», mener at varslingsreglene i det vesentlige fungerer godt, og avviser nesten alle forslag til endringer. Utvalgets mandat var nettopp å undersøke om det er behov for å styrke varslervernet, og svaret må tolkes som et unisont ja, selv om utvalget er delt i synet på noen av de konkrete forslagene.  (...) • Les også: Nytt ombud kan bli viktig for varslere (kommunal-rapport.no 20.9.2018).)

- Nytt ombud kan bli viktig for varslere. (- De konkluderer med at det ikke er behov for store lovendringer, men anbefaler at det opprettes et nasjonalt varslerombud som skal støtte og bistå varslere.) (- KS ser ikke at et eget varslingsombud vil ha en betydelig merverdi og løse oppgaver som ikke kan bli løst gjennom andre ordninger, som veiledningsarbeidet til Arbeidstilsynet.)

(Anm: Nytt ombud kan bli viktig for varslere. Kommentar. Varslingsutvalget understreker verdien av varsling og vil klargjøre vanskelige begreper i loven. Men det mest vidtrekkende forslaget er et eget varslingsombud. Det regjeringsoppnevnte utvalget har gjennomgått varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og vurdert om det er behov for å styrke varslervernet. De konkluderer med at det ikke er behov for store lovendringer, men anbefaler at det opprettes et nasjonalt varslerombud som skal støtte og bistå varslere. (…) KS ser ikke at et eget varslingsombud vil ha en betydelig merverdi og løse oppgaver som ikke kan bli løst gjennom andre ordninger, som veiledningsarbeidet til Arbeidstilsynet. «Varsling er en verdi, ikke et problem», konkluderte varslingsutvalget. Det er vi enige i.(...) (…) Varslingsutvalget har vurdert å opprette en egen varslingsenhet i Arbeidstilsynet eller Likestillings- og diskrimineringsbudet (LDO), men konkluderer med at et frittstående ombud vil være mest hensiktsmessig. Når det gjelder kostnader, tar utvalget utgangspunkt i LDO, som mottar ca. 1.900 forespørsler om veiledning årlig. Med en organisasjon av samme størrelse – ca. 40 ansatte – vil driftskostnadene være om lag 43 millioner kroner i året. En tvistenemnd etter modell fra Diskrimineringsnemnda er forventet å koste 15–20 millioner kroner per år i drift. (kommunal-rapport.no 26.3 2018).)

- Varslingsreglane fungerer ikkje godt. Varslingsreglane fungerer ikkje godt i dag, slik KS hevdar. Det viser dei mange varslingssakene som pregar mediebildet, og dei mange personane som ikkje tør å varsle i fare for gjengjelding.

(Anm: Ragnhild Lied, Unio-leiar. Varslingsreglane fungerer ikkje godt. Varslingsreglane fungerer ikkje godt i dag, slik KS hevdar. Det viser dei mange varslingssakene som pregar mediebildet, og dei mange personane som ikkje tør å varsle i fare for gjengjelding. I leiarartikkelen 20. september peika Kommunal Rapport på at det er ei fare for at KS, ved å seie nei til eit betre varslarvern, set seg i bås med dei som ser på varslarar mest som kranglete arbeidstakarar. Når eg les svaret frå Tor Arne Gangsø, områdedirektør for arbeidsliv i KS, er eg dessverre nær ved å vere einig med Kommunal Rapports leiarartikkel. For her var det fleire vikarierande argument og fleire misforståingar. (…) Unio er einig med KS i at praktiseringa av varslingsreglane er utfordrande. Det er nettopp derfor det er viktig å få på plass eit nasjonalt varslingsombod raskt. Eit uavhengig, nasjonalt varslingsombod skal gi råd, støtte og hjelp til arbeidstakarar og arbeidsgivarar i konkrete saker. Ombodet bør kunne tilby mekling, tilrå fri rettshjelp, bidra med generell kunnskap og skape forståing for verdien av varsling for samfunnet. Det kan òg gjere det enklare å finne fram i regelverket for dei som vurderer å varsle. Gangsø skriv at varslingsvernet vil bli styrka ved at reglene blir betre kjent. Dette er vi einig i, men spørsmålet er korleis KS meiner dette kan skje? Vi meiner eit uavhengig varslingsombod vil kunne oppnå nødvendig tillit hos alle partar og dermed vere ein instans der ein kan søke kunnskapen om korleis varslingsreglane bør praktiserast. (kommunal-rapport.no 15.10.2018).)

- Offentlig utvalg: Varsling er lønnsomt. Kan spare samfunnet for inntil 12 milliarder kroner.

(Anm: Offentlig utvalg: Varsling er lønnsomt. Kan spare samfunnet for inntil 12 milliarder kroner. Varslerutvalget foreslår flere tiltak for å styrke vernet for dem som sier ifra om kritikkverdige forhold på jobb eller ellers i samfunnet. Opprettelse av en egen lov og et eget ombud for å styrke varslernes interesser er to av tiltakene fra utvalget. – Vi har foretatt en samfunnsøkonomisk analyse av verdien av varsling. Det er store samfunnsgevinster ved varsling, sier utvalgets leder Anne Cathrine Frøstrup. Utvalget leverte sin rapport til Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) 15. mars. – Dessverre ser vi at mange vegrer seg for å varsle om kritikkverdige forhold, ikke minst fordi de er redde for represalier, eller de vet kanskje ikke hvordan de skal gå frem, kommenterer statsråden i en e-post. (aftenposten.no 22.3.2018).)

- Foreslår styrket varslervern. Varslingsutvalget overleverte 15. mars sine konklusjoner og forslag for å styrke varslervernet i norsk arbeidsliv.

(Anm: Foreslår styrket varslervern. Varslingsutvalget overleverte 15. mars sine konklusjoner og forslag for å styrke varslervernet i norsk arbeidsliv. Det regjeringsoppnevnte utvalget har gått gjennom varslingsreglene i arbeidsmiljøloven og vurdert om det er behov for å foreslå lovendringer og andre tiltak som kan styrke varslervernet i norsk arbeidsliv. (aftenposten.no 15.3.2018).)

- Hagen kaller overgrepsanklager for «helt vanlig oppførsel fra 17-åringer».

(Anm: Hagen kaller overgrepsanklager for «helt vanlig oppførsel fra 17-åringer». Carl I. Hagen mener det strider mot vanlige rettsprinsipper at en 36 år gammel overgrepsanklage brukes mot Brett Kavanaughs nominasjon til høyesterettsdommer. (nettavisen.no 28.9.2018).)

- Trump gjorde narr av Christine Blasey Ford. (- Kritiserer Ford si forklaring.)

(Anm: Trump gjorde narr av Christine Blasey Ford. – Korleis kom du deg dit? Det hugsar eg ikkje. Kvar skjedde det? Hugsar ikkje. Korleis kom du deg heim igjen? Det kan eg ikkje hugse, sa president Donald Trump. (…) Kritiserer Ford si forklaring Den store forsamlinga lo godt då Trump tok for seg ei liste over det han meiner er hol i Ford si forklaring. – Det er 36 år sidan dette hende. Eg tok ein øl. OK? Ein øl. Kvar ligg dette huset? Det hugsar eg ikkje. Skjedde det i første etasje eller andre? Anar ikkje, men eg tok ein øl. Kvar ligg dette huset? Veit ikkje, men eg tok ein øl. Det er det einaste eg kan hugse, sa Trump. (nrk.no 3.10.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Jeg husker fint lite av fester i Stavanger for 36 år siden. Vi drakk alkohol uten å være vant til alkohol. (- Og siden det er et poeng i Kavanaugh-saken: Hvis noen hadde påstått at jeg var på én bestemt fest i 1982, ville jeg i dag ikke hatt noen anelse. Det handler altså om en situasjon som nærmet seg en fullbyrdet voldtekt. Begge kan ikke fortelle sannheten, men det er ikke ensbetydende med at Ford av politiske grunner lyver for å skade Kavanaugh eller at sistnevnte lyver for å sikre seg det fremste embetet en amerikansk jurist kan få.)

(Anm: KOMMENTAR. Frank Rossavik. Gjør USA greit igjen! (…) Både Christine Blasey Ford og Brett Kavanaugh er troverdige. Det fyrer ytterligere opp under den allerede katastrofale polariseringen i USA. (…) Gudene må vite hva som egentlig skjedde på denne festen sommeren 1982. Ford og Kavanaugh er like gamle som meg. Jeg husker fint lite av fester i Stavanger for 36 år siden. Vi drakk alkohol uten å være vant til alkohol. Og siden det er et poeng i Kavanaugh-saken: Hvis noen hadde påstått at jeg var på én bestemt fest i 1982, ville jeg i dag ikke hatt noen anelse. Det handler altså om en situasjon som nærmet seg en fullbyrdet voldtekt. Begge kan ikke fortelle sannheten, men det er ikke ensbetydende med at Ford av politiske grunner lyver for å skade Kavanaugh eller at sistnevnte lyver for å sikre seg det fremste embetet en amerikansk jurist kan få. (aftenposten.no 29.9.2018).) (Eavis)

(Anm: Alkohol (mintankesmie.no).)

- Hagen støtter Kavanaugh: – Vanlig oppførsel for 17–18-åringer. (- En rekke av Hagens følgere uttrykker enighet i kommentarfeltet under, men flere reagerer også sterkt på at Hagen bruker begrepet «vanlig oppførsel» om anklager som går ut på overgrep, trakassering og dødstrusler.)

(Anm: Hagen støtter Kavanaugh: – Vanlig oppførsel for 17–18-åringer. Carl I. Hagen la torsdag kveld ut et Facebook-innlegg hvor han går ut med Kavanaugh-saken: - Det er sprøtt. (…) – Anklager om helt vanlig oppførsel fra 17-18-åringer som er heterofile, mer enn 30 år siden, skulle altså diskvalifisere ham fra en post nå! Dette er sprøtt, skriver Hagen på Facebook. En rekke av Hagens følgere uttrykker enighet i kommentarfeltet under, men flere reagerer også sterkt på at Hagen bruker begrepet «vanlig oppførsel» om anklager som går ut på overgrep, trakassering og dødstrusler. (vg.no 29.9.2018).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

- Dypere enn høringen om Brett Kavanaugh bør ikke amerikanerne synke.

(Anm: Dypere enn høringen om Brett Kavanaugh bør ikke amerikanerne synke | Frank Rossavik, kommentator. Både Christine Blasey Ford og Brett Kavanaugh er troverdige. Det fyrer ytterligere opp under den allerede katastrofale polariseringen i USA. (…) En annen mulighet er den helt enkle: At Kavanaugh hadde fått i seg så mye at han ikke husker at han var på festen og at han prøvde å presse seg til sex. Nå kan han ikke forestille seg at han gjorde det. Også han kan tro at han snakker sant, uten å gjøre det. (aftenposten.no 28.9.2018).)

(Anm: Slik vil Brett Kavanaugh endre høyesterett. Vanskeligere å få abort, færre miljøreguleringer og sterkere presidentmakt kan bli resultatet med Brett Kavanaugh som høyesterettsdommer. (vg.no 6.10.2018).)

- Ikke bare respektløst, men det er en klassisk hersketeknikk brukt overfor overgrepsofre.

(Anm: Kavanaugh fremstår som en sint, skyldig okse. Saken viser at #metoo og #timesup er høyaktuelle bevegelser, og hvordan menn i maktposisjoner forventer å komme unna med sine overgrep mens ofre for overgrep må kjempe hardere for å bli trodd. (…) Mye av kritikken mot Ford baseres tidspunktet hun valgte å varlse, og det faktum at hun ventet i så mange år. Det argumenteres for at det svekker hennes troverdighet, og at jo lenger et offer for seksuelle overgrep venter med å varsle, jo mindre troverdig er historien. Som forfatter og debattant Heidi Helene Sveen poengterer: Dette er direkte motstridende til forskningen som er gjort på feltet, som viser at mange ofre venter i årevis før de tør å fortelle om overgrepet. Noen gjør det aldri. (nettavisen.no 29.9.2018).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- KS støtter ikke forslag om opprettelse av varslingsombud.

(Anm: Høringssvar om varsling i arbeidslivet. KS mener varslingsreglene fungerer etter sin hensikt, og støtter at det nærmere innholdet presiseres i loven slik at reglene blir mer tilgjengelige. KS støtter ikke forslag om opprettelse av varslingsombud. (ks.no 10.9.2018).)

(Anm: KS (inntil 2004 Kommunenes Sentralforbund) er kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge. KS organiserer alle landets kommuner, fylkeskommuner og et stort antall kommunale foretak. Leder av Landsstyret og Hovedstyret er Gunn Marit Helgesen (H).  (no.wikipedia.org).)

- KS sier nei til varslingsforslag; dvs. en egen varslingslov og en tvistenemnd for varslingssaker. (- Dagens varslingsregler fungerer i hovedsak godt.)

(Anm: KS sier nei til varslingsforslag. Jus. KS avviser i sin høringsuttalelse varslingsutvalgets forslag om et varslingsombud, en egen varslingslov og en tvistenemnd for varslingssaker. Dagens varslingsregler fungerer i hovedsak godt, mener KS, men er enig med utvalget i at bestemmelsene i arbeidsmiljøloven bør bygges ut slik at reglene blir mer tilgjengelige. Forslaget om et eget varslingsombud avviser KS med henvisning til at det vil innebære «etablering av et nytt statlig organ av tilsynslignende art». (kommunal-rapport.no 10.9.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Lektor mener Thorkildsen-varsel er ledd i maktkamp. Det anonyme varselet mot oppvekstbyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) er et ledd i en maktkamp mellom politikere og byråkrater, mener lektor Simon Malkenes. (- Malkenes mener at varselet, der Thorkildsens oppførsel beskrives som krenkende, skremmende, fiendtlig og ydmykende, i virkeligheten skyldes at etaten nekter å gjennomføre den nye politikken til det rødgrønne byrådet. Høyre satt med byrådsmakten i Oslo fra 1997 til 2015.)

(Anm: Lektor mener Thorkildsen-varsel er ledd i maktkamp. Det anonyme varselet mot oppvekstbyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) er et ledd i en maktkamp mellom politikere og byråkrater, mener lektor Simon Malkenes. (…) Tirsdag avslørte Aftenposten innholdet i et varsel fra flere anonyme toppledere i Utdanningsetaten i Oslo, der Thorkildsen kritiseres for lederstil og oppførsel overfor ansatte. Malkenes mener at varselet, der Thorkildsens oppførsel beskrives som krenkende, skremmende, fiendtlig og ydmykende, i virkeligheten skyldes at etaten nekter å gjennomføre den nye politikken til det rødgrønne byrådet. Høyre satt med byrådsmakten i Oslo fra 1997 til 2015. (aftenposten.no 13.9.2018).)

- Mens en varsler som biokjemiker Jeffrey Wigand som et prinsipp valgte å informere om manipulert forskning innen tobakksindustrien, skjer det oftere at de som overtales gjør det for å redde sine egne skinn når de vet at slaget er tapt.

(Anm: History's most infamous 'flips': From Michael Cohen to the drug trafficker who shopped his own mother. Estranged Trump lawyer's plea deal sparks fears among president's inner circle he could switch sides and reveal damaging secrets about old employe. (…) While a whistleblower like biochemist Jeffrey Wigand might inform on research tampering in the tobacco industry as a matter of principle, more often than not, those persuaded to flip are doing so to save their own skins when they know the game is up. (independent.co.uk 25.8.2018).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

– Derfor er mikrohullene juks! Varsler Jeffrey Wigand (75) er oppgitt over at norske myndigheter ikke tester sigaretter i egne røykemaskiner. På innsiden i tobakksindustrien tok han oppgjøret med både bransjen og mikro-hullene i filtrene. Så fikk han sparken. (– Jeg er en varsler, sier Jeffrey Wigand til VG.)

(Anm: – Derfor er mikrohullene juks! Varsler Jeffrey Wigand (75) er oppgitt over at norske myndigheter ikke tester sigaretter i egne røykemaskiner. På innsiden i tobakksindustrien tok han oppgjøret med både bransjen og mikro-hullene i filtrene. Så fikk han sparken. Han leste ordene én gang til: «Uansett hvor du er, så skal vi finne deg og barna dine». Jeffrey Wigand sto foran postkassen, i en søvnig by i Kentucky med en lapp i den ene hånden og en brun konvolutt i den andre. Livvakter voktet huset hans. Likevel, i løpet av natten hadde noen levert et trusselbrev, uten å bli oppdaget. Wigand ristet lett på konvolutten. Det lå noe oppi den. Allerede før han kjente stålet mot håndflaten, forsto Jeffrey Wigand hva det var. En pistolkule. – Jeg er en varsler, sier Jeffrey Wigand til VG. – Men jeg avskyr det ordet. Jeg var aldri ute etter hevn eller oppmerksomhet. Jeg fulgte samvittigheten. Og det jeg fikk vite da jeg jobbet i tobakksbransjen … Wigand blir stille et øyeblikk. – Det kunne jeg ikke holde munn om. (vg.no 16.9.2018).)

(Anm: Foreslår styrket varslervern. Varslingsutvalget overleverte 15. mars sine konklusjoner og forslag for å styrke varslervernet i norsk arbeidsliv. Det regjeringsoppnevnte utvalget har gått gjennom varslingsreglene i arbeidsmiljøloven og vurdert om det er behov for å foreslå lovendringer og andre tiltak som kan styrke varslervernet i norsk arbeidsliv. (aftenposten.no 15.3.2018).)

- Det skal vera mogeleg å bli høyrt utan å måtta stå fram i media. (- Vi treng eit uavhengig mobbeutval.) (- På 1960-tallet var ordet «mobbing» fortsatt fremmed.)

Vi treng eit uavhengig mobbeutval
Ingvild Brügger Budal, Bergen
aftenposten.no 3.2.2016
Torbjørn Røe Isaksen uttalte nyleg at han trudde at eit mobbeutval ville bli for fjernt og framand for foreldra. Djupedal-utvalet tilrådde eit slikt utval, og Sverige har eitt som fungerer godt. Heldigvis hadde ikkje kunnskapsministeren tenkt ferdig.

I dag går første klage til rektor som skal vurdera eige arbeid. Neste steg er å klaga til Fylkesmannen. Å gjera det er mykje arbeid, og få har overskot til dette. Å klaga er manøvrering i byråkratspråk og lovparagrafar, noko dei fleste manglar kompetanse til å gjera.

Eit medhald hos Fylkesmannen er ei stadfesting på at skulen har svikta. Det gjev ingen konsekvensar eller rettar, korkje for skule eller elev. Myndigheita til Fylkesmannen er svært avgrensa.

Torbjørn Røe Isaksen, du tek feil! Me treng det Djupedal-utvalet og Barneombodet tek til orde for: Eit uavhengig mobbeutval, heva over skule, kommune og fylkeskommune, med fokus på barnet og som passar på at barnet ikkje forsvinn i byråkratspråk og kommentarar til lovverk. Me treng eit utval med reell myndigheit i mobbesaker. Det skal vera mogeleg å bli høyrt utan å måtta stå fram i media. (…)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Verdiene i varsling er både menneskelige og samfunnsøkonomiske. Dårlig håndtering gir store tap.

(Anm: Verdiene i varsling er både menneskelige og samfunnsøkonomiske. Dårlig håndtering gir store tap. | Helle Stensbak, samfunnsøkonom og krimforfatter. Dagens varsler har altfor lav effekt. (…) Ved påsketider sprakk en hybrid varslings- og personalsak i Vårt Lands eierkonsern, Mentor Medier. Samtidig, og helt uavhengig, avga Varslingsutvalget en NOU der de beskrev forhold som var svært like mediekonsernets. Å varsle er å si fra om opplevd kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Utvalget påpeker at det ligger enorme potensielle gevinster i godt håndterte varsler. De er lønnsomme blant annet fordi kostnadene ved avdekking av kritikkverdige forhold er mye lavere enn ved ytre kontroll. (…) Sanksjoner etter varsling Dårlig håndterte varsler kan, som her, bli rene gjengjeldelser. Det er forbudt, men Fafo fant i 2016 at hver fjerde har opplevd sanksjoner etter varsling. (aftenposten.no 9.9.2018).)

- En varsler (whistleblower) er en god sladrehank (- Trenger varslere en strengere lov?)

En whistleblower er en god sladrehank
b.dk 20.12.2011
Tidligere var "en sladrehank" et meget negativt udtryk.

I dag hedder en sladrehank en "whistleblower" (fløjteblæser), og det udtryk har ikke nær den samme negative klang.

En whistleblower er betegnelse for en person, der "sladrer" om kritisable eller ulovlige forhold i selskaber, organisationer eller offentlige institutioner, hvor den pågældende er eller har været ansat eller på en anden måde involveret.

Det er normalt kendetegnet for en whistleblower, at vedkommende er underlagt en eller anden form for tavshedspligt, som vedkommende tilsidesætter.

Betegnelsen whistleblower er engelsk og stammer fra den praksis, der udøves af engelske bobbies (politimænd), som blæser i fløjten når de observerer en lovovertrædelse.

Efter forslag fra socialdemokraten Katrine Lester i Frederiksberg Kommune har kommunen som den første i Danmark indført en whistleblower-ordning.

Eksempler på kendte whistleblowers:

* Folketingets ombudsmand Hans Gammeltoft-Hansen var journalisten Nils Ufers kilde, der fik tamilsagen til at rulle.
* Frank Grevil, tidligere dansk efterretningsagent, gik til offentligheden med fortroligt stemplede dokumenter fra Forsvarets Efterretningstjeneste. De viste, at der ikke var belæg for at sige, at Iraks Saddam Hussein med sikkerhed havde masseødelæggelsesvåben.
* Jeffrey Wigand, amerikansk kemiker og tidligere vicepræsident for forskning og udvikling hos tobaksfabrikanten Brown & Williamson afslørede den amerikanske tobaksindustri.
* William Mark Felt, også kendt som "Deep Throat", den hemmelige kilde som førte til oprulning af Watergate-skandalen i USA, der kostede Richard Nixon præsidentposten.
* Hjemmesiden WikiLeaks, som blev lanceret i december 2006 af den australske journalist Julian Assange, har systematiseret whistleblowing, ved at publicere lækkede dokumenter fra statsmagter og andre organisationer, samtidig med de sikrer kilden anonymitet. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Ny varslingssak i Vest politidistrikt. En politietterforsker truer med søksmål fordi han mener han ble tvangsflyttet etter å ha varslet om manglende innsats i Vest politidistrikt.

(Anm: Ny varslingssak i Vest politidistrikt. En politietterforsker truer med søksmål fordi han mener han ble tvangsflyttet etter å ha varslet om manglende innsats i Vest politidistrikt. – Dette handler om gjengjeldelse, og det som har skjedd, er svært alvorlig og grovt. Han krever at han får tilbake stillingen sin, og at arbeidsgiver for øvrig gjenoppretter den skade som er gjort, sier mannens advokat Birthe Eriksen til VG. (nettavisen.no 30.8.2018).)

- Politivarsler ble tvangsflyttet: – Bukken passer havresekken. Justispolitikere krever oppgjør med ukultur i politiet.

(Anm: Politivarsler ble tvangsflyttet: – Bukken passer havresekken. Justispolitikere krever oppgjør med ukultur i politiet. Reagerer på at det er inhabile personer som skal sørge for vernet til den som varsler. «Situasjonen er helseskadelig og uholdbar for varsler og dette må erkjennes snarest». Advokat Birthe Eriksen legger ikke fingrene imellom i en fersk e-post til Politidirektoratet (POD). Nok en gang har en polititjenesteperson fått smake politiledelsens vrede etter å ha varslet om kritikkverdige forhold. – Pågående gjengjeldelsesprosess – Varsleren er utsatt for en pågående gjengjeldelsesprosess, sier Birthe Eriksen som representerer politimannen. Etter å ha varslet om kritikkverdige forhold ble mannen tvangsflyttet til en annen avdeling på politihuset i Bergen. Det var VG som først omtalte saken. Eriksen som er blant de fremste eksperter på varslingssaker, gjør det klart at denne saken fort kan ende i retten. Da blir det i så fall den første varslersaken fra politiet som havner i domstolen. (tv2.no 4.9.2018).)

– Professor om varslingssaken i Bergen: - Kan skremme andre fra å varsle. BI-professor Stig Berge Matthiesen frykter konsekvensene etter at en politivarsler i Bergen ble tvangsflyttet. – Å omplassere en varsler gir et negativt læringssignal til andre potensielle varslere om at man skal forbli passiv, sier han.

(Anm: Professor om varslingssaken i Bergen: - Kan skremme andre fra å varsle. BI-professor Stig Berge Matthiesen frykter konsekvensene etter at en politivarsler i Bergen ble tvangsflyttet. – Å omplassere en varsler gir et negativt læringssignal til andre potensielle varslere om at man skal forbli passiv, sier han. Stig Berge Matthiesen er professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI, og har jobbet mye med varslingsproblematikk. De siste dagene har han fulgt medieomtalen etter at VG i forrige uke omtalte at en erfaren politietterforsker i Vest politidistrikt ble omplassert mot sin vilje etter å ha varslet om manglende innsats mot menneskehandel. Politimannen varslet om kritikkverdige forhold – fire måneder senere ble han tvangsflyttet – Det er veldig uheldig å omplassere en medarbeider som varsler om forhold som kan indikere at noen har gjort seg skyldig i uforstand i tjenesten, og som kan tyde på at det er en dysfunksjonell side ved organisasjonskulturen. Det gir et helt feil signal, sier han. (vg.no 7.9.2018).)

- Kraftig kritikk mot Aleris: – Overgår enhver fantasi. Flere Aleris-ansatte har følt seg presset til å kjøre en av beboerne til Oslo for å kjøpe narkotika. Nå får Aleris kraftig kritikk for praksisen. MODIG: Hadia Tajik synes det er modig av varslene å stå fram.

(Anm: Kraftig kritikk mot Aleris: – Overgår enhver fantasi. Flere Aleris-ansatte har følt seg presset til å kjøre en av beboerne til Oslo for å kjøpe narkotika. Nå får Aleris kraftig kritikk for praksisen. MODIG: Hadia Tajik synes det er modig av varslene å stå fram. Flere omsorgsarbeidere forteller at de opplevde å bli presset til å kjøre en av beboerne på deres institusjon i Akershus til Plata i Oslo for å kjøpe narkotika. LOs største forbund, Fagforbundet, anmeldte kjøreturene til Økokrim 9. august i år. – Denne praksisen overgår enhver fantasi om hva jeg trodde var mulig i norsk arbeidsliv. Her har Aleris tvunget sine medarbeidere til å velge mellom å miste jobben eller å bryte loven, sier nestleder i Arbeiderpartiet Hadia Tajik. BAKGRUNN: Aleris-ansatte: Måtte kjøre beboer til Oslo så hun kunne kjøpe narkotika (vg.no 25.8.2018).)

- Regjeringen vil at Diskrimineringsnemnda behandler saker om seksuell trakassering. I kjølvannet av metoo vil regjeringen gjøre det enklere å behandle saker om seksuell trakassering.

(Anm: Regjeringen vil at Diskrimineringsnemnda behandler saker om seksuell trakassering. I kjølvannet av metoo vil regjeringen gjøre det enklere å behandle saker om seksuell trakassering. Diskrimineringsnemnda får oppgaven med å håndheve forbudet – Metoo-kampanjen og undersøkelser har vist oss at omfanget av seksuell trakassering er omfattende. I dag må slike saker tas til domstolene, der svært få saker blir behandlet, sier barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H). Derfor sender hun nå ut på høring et forslag om å etablere et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering. Der foreslår hun at Diskrimineringsnemnda skal ha myndighet til å håndheve forbudet mot seksuell trakassering etter likestillings- og diskrimineringsloven. Nemnda, som ble opprettet ved årsskiftet, har allerede myndighet til å behandle saker om trakassering og diskriminering på alle andre grunnlag. (aftenposten.no 2.7.2018).)

- SHoT landet rundt: Oslo-studenter er de som rapporterer om mest seksuell trakassering. Flere studenter ved Universitetet i Oslo, enn ved universitetene i Stavanger og Sørøst-Norge, oppgir at de har blitt utsatt for seksuell trakassering.

(Anm: SHoT landet rundt: Oslo-studenter er de som rapporterer om mest seksuell trakassering. Flere studenter ved Universitetet i Oslo, enn ved universitetene i Stavanger og Sørøst-Norge, oppgir at de har blitt utsatt for seksuell trakassering. Tross forskjellene på rapportering av seksuell trakassering blant studentene, er det ikke de samme geografiske forskjeller landet rundt på spørsmål om ensomhet, eksamensangst og psykiske helseplager blant studentene. (khrono.no 7.9.2018).)

- Sier opp legejobben: – Jeg har fått høre at «problemet i dag er at kvinner ikke tåler noe lenger». (- Nå tar hun og Yngre legers forening et oppgjør med det de mener er ukultur og maktmisbruk ved norske sykehus.)

(Anm: Sier opp legejobben: – Jeg har fått høre at «problemet i dag er at kvinner ikke tåler noe lenger». Lege Marie Louise Sunde sier hun får mange negative reaksjoner på sitt likestillingsarbeid. Sier opp legejobben: – Jeg har fått høre at «problemet i dag er at kvinner ikke tåler noe lenger» Marie Louise Sunde (30) har sagt opp jobben som lege. Nå tar hun og Yngre legers forening et oppgjør med det de mener er ukultur og maktmisbruk ved norske sykehus. (dn.no 26.6.2018).)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

- Slår ned på trakassering av sykehusansatte. Helseminister Bent Høie erkjenner at sykehusene har et problem med maktmisbruk og seksuell trakassering.

(Anm: Slår ned på trakassering av sykehusansatte. Helseminister Bent Høie erkjenner at sykehusene har et problem med maktmisbruk og seksuell trakassering. Helseminister Bent Høie mener nå at det nå er lederne på sykehusenes ansvar å bruke sykehussektorens årlige medarbeiderundersøkelse for å sette i gang forbedringsarbeidYngre legers forening og lege Marie Louise Sunde tar i DN et oppgjør med det de mener er ukultur og maktmisbruk ved norske sykehus. Også helseminister Bent Høie er svært opptatt av denne problemstillingen. – Ja, det kjenner jeg meg igjen. Det er en del av grunnen til at jeg har vært opptatt av at denne nasjonale undersøkelsen skal bli gjennomført i samarbeid med de tillitsvalgte, og at spørsmål om trakassering skulle være en del av undersøkelsen, sier helseminister Bent Høie. Han refererer til sykehussektorens årlige medarbeiderundersøkelse «Forbedring». Der dreier to av i alt 38 spørsmål seg om henholdsvis seksuell trakassering og om annen mobbing og trakassering. Helseministeren fikk overlevert rapporten om den landsdekkende undersøkelsen mandag. (dn.no 26.6.2018).)

- Leder. Aftenposten mener: Riktig med lavterskeltilbud for seksuell trakassering. (- Imidlertid er den eneste muligheten i dag til å kunne få erstatning og oppreisning, å reise søksmål i domstolene. Kun seks saker om seksuell trakassering ble ført for retten mellom 2002 og 2013.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Riktig med lavterskeltilbud for seksuell trakassering. Er det én ting #metoo-kampanjen har vist, er det at seksuell trakassering er svært utbredt. Slik trakassering er forbudt, men likevel svært sjelden gjenstand for rettsforfølgelse. Det kan ha flere årsaker. For arbeidslivets del kan en velfungerende bedrift ofte klare å håndheve trakasseringssaker tilfredsstillende. Imidlertid er den eneste muligheten i dag til å kunne få erstatning og oppreisning, å reise søksmål i domstolene. Kun seks saker om seksuell trakassering ble ført for retten mellom 2002 og 2013. (aftenposten.no 9.7.2018).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Tausheten på lærerværelset. Selvfølgelig har leger og lærere ytringsfrihet. De må bare forstå at de ikke kan bruke den til å kritisere noe de har greie på.

(Anm: Tausheten på lærerværelset. Selvfølgelig har leger og lærere ytringsfrihet. De må bare forstå at de ikke kan bruke den til å kritisere noe de har greie på. (…) På Haugerud gjelder den demokratiske sentralisme: «Du kan være uenig innad, men utad står du fjellstøtt på det vi er enige om» (side 14). Og hvordan blir vi enige? «Jeg forstår at rektor bestemmer at ressurser til en hver tid kan fordeles slik som rektor mener er best for best mulig resultater» (side 41). Den allvitende rektor forstår likevel ikke at Grunnloven har gyldighet også på Haugerud, og for så vidt alle steder i landet hvor det finnes et lærerrom. Men han er på en måte unnskyldt. Det har bredt seg den oppfatning at ytringsfrihetens grense går ved skoleporten. (aftenbladet.no 9.5.2015).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

– Skolelederne i Oslo må forstå hvorfor vi har ytringsfrihet.

(Anm: – Skolelederne i Oslo må forstå hvorfor vi har ytringsfrihet. I morgen er det konferanse om ytringskultur i Oslo-skolen. Jurist Anine Kierulf mener skolelederne har vist at de mangler grunnleggende demokratisk forståelse for hvorfor vi har ytringsfrihet. I morgen inviterer skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) til konferanse om ytringskultur i Oslo-skolen. Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, skal holde et av innleggene. Kierulf mener det er på høy tid at Oslo-skolen setter ytringsfriheten til lærerne på agendaen. (dagsavisen.no 13.5.2018).)

- Allereie i 2017 fekk Utdanningsetaten tilbakemelding frå lærar om manglande ytringsfridom: Behandla ikkje skulevarsel.

(Anm: Allereie i 2017 fekk Utdanningsetaten tilbakemelding frå lærar om manglande ytringsfridom: Behandla ikkje skulevarsel. VARSEL: Utdanningsetaten har ved fleire høve slått fast at dei ikkje har fått varsel om manglande ytringsfridom i Osloskolen. Svara frå deira eigen undersøking syner noko anna. (klassekampen.no 18.5.2018).)

- Kan vi få et nasjonalt varslingsombud? Ikke alle offentlige utredninger vekker stor interesse hos arbeidslivets aktører, men dette er ikke tilfellet for den ferske utredningen om varsling.

(Anm: Kan vi få et nasjonalt varslingsombud? Ikke alle offentlige utredninger vekker stor interesse hos arbeidslivets aktører, men dette er ikke tilfellet for den ferske utredningen om varsling. Utvalget foreslår blant annet å opprette en egen varslingslov og et nasjonalt varslingsombud. JOBB-KOMMENTAREN: Frode Solberg, sjefadvokat i Legeforeningen DEN 15. MARS avga Varslingsutvalget sin utredning om varsling i arbeidslivet (NOU 2018:6). Utredningen har foretatt en helhetlig gjennomgang av varslingsreglene i arbeidsmiljøloven og vurderer også om det er behov for lovendringer eller andre tiltak som kan styrke varslervernet. (…) BEHOV FOR OMBUD. Beskrivelsene av gjeldende rett er informative, og redegjørelsen for utenlandske regler kan være nyttig å lese. Men mest interesse vekker nok de konkrete forslagene fra utvalget. Det er ikke konsensus om alle forslagene. Det er ikke uventet. Utvalget foreslår en rekke tiltak for å styrke varslervernet. I dette ligger det en erkjennelse av at dagens regelverk ikke er tilstrekkelig. Et interessant forslag er at et enstemmig utvalg foreslår at det opprettes et nasjonalt varslingsombud. Ombudet er tenkt å ha flere funksjoner. Varsleren kan kontakte ombudet for å gi råd, støtte og bistand til varslere. I tillegg kan ombudet tilby mekling. Et interessant virkemiddel er at ombudet også skal kunne initiere uavhengige undersøkelser i saker av samfunnsmessig betydning. (dagensmedisin.no 30.4.2018).)

- EU-kommisjonen vil beskytte varslere bedre. EU-kommisjonen går inn for felles europeiske regler for å beskytte varslere mot straff.

(Anm: EU-kommisjonen vil beskytte varslere bedre. EU-kommisjonen går inn for felles europeiske regler for å beskytte varslere mot straff. De nye reglene er spesielt ment å sikre bedre beskyttelse av personer som varsler om brudd på EUs lover og regler. – Hvis mennesker med innsidekunnskap ikke hadde hatt mot til å snakke ut, ville mange skandaler aldri ha blitt kjent. Bare tenk på Panama Papers, Lux Leaks, Dieselgate og Cambridge Analytica. Disse menneskene tok en enorm risiko, både juridisk og fysisk, påpeker EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans. – Varslere betaler ofte en høy pris for sine handlinger. Derfor mener vi de må beskyttes bedre, sier han. Det nye EU-regelverket skal sikre klare prosedyrer for varsling og sikre beskyttelse mot oppsigelse og annen form for straff for dem som sier ifra om kritikkverdige forhold. Et modig forslag, mener organisasjonen Transparency International. – Kommisjonen har lagt fram et ambisiøst forslag, sier Nicholas Aiossa ved organisasjonens EU-kontor. NTB (medier24.no 23.4.2018).)

- Anklager om trakassering i Bærum kommune: Ansatte fikk kjeft, irettesettelser og mistet vakter etter å ha snakket med fagforeningen. (- Represalier har eskalert.) (- Grov trakassering.)

(Anm: Anklager om trakassering i Bærum kommune: Ansatte fikk kjeft, irettesettelser og mistet vakter etter å ha snakket med fagforeningen. (…) Morten Svarverud, kommunalsjef for helse og omsorg i Bærum kommune, mener ansatte trygt skal kunne gå til fagforeningen. (…) Represalier har eskalert. (…) Det har vært flere tilfeller av at avdelingsleder har tatt dem til side og fortalt at det å gå til fagforeningen er illojalt og forkastelig. (…) Grov trakassering (…) (Ansatte blir irettesatt og refset av tjenestelederne etter at de har tatt kontakt med Fagforbundet. Mange av disse medlemmene kommer gråtende tilbake etter samtalene med sine ledere. (fagbladet.no 28.2.2018).)

- KOMMUNALE BOLIGER. Naboer levde med forferdelig stank i to måneder etter at kommunen kuttet strømmen. (- Beboerne har kontaktet Bærum kommune flere ganger for at de skal rydde opp. (- Først fredag ettermiddag, etter at Budstikka hadde vært på besøk og kontaktet kommunen, kom det noen som tømte leiligheten.)

(Anm: KOMMUNALE BOLIGER. Naboer levde med forferdelig stank i to måneder etter at kommunen kuttet strømmen. Da den kommunale leiligheten ble tom var det ingen som ryddet ut av kjøleskap og fryser. (…) Etter et dødsfall har den stått tom siden slutten av april. Eller, helt tomt har det ikke vært. Da kommunen skrudde av strømmen var det fortsatt mat og drikke i kjøleskap og i fryser, som ble stående i sommervarmen i ukevis. (…) Beboerne har kontaktet Bærum kommune flere ganger for at de skal rydde opp. (…) Først fredag ettermiddag, etter at Budstikka hadde vært på besøk og kontaktet kommunen, kom det noen som tømte leiligheten. (budstikka.no 10.7.2018).)

- Bruk av tvang i psykisk helsevern. (- Målt som andeler av alle innlagte, var landsgjennomsnittet 25 prosent. De tvangsinnlagte pasientene i Asker og Bærum HF utgjorde 40 prosent av alle innlagte, og i Blefjell HF 7 prosent.)

(Anm: Bruk av tvang i psykisk helsevern. Resultatene viste enda større variasjon i bruken av tvungent psykisk helsevern med døgnopphold; fra henholdsvis 0,5 til 6,1 person per 10 000 innbyggere over 18 år i helseforetaksområdene med lavest og høyest rate. Det var altså mer enn ti ganger så mange personer innlagt under tvungent psykisk helsevern med døgnopphold i Asker og Bærum HF-område som i Helgeland. Målt som andeler av alle innlagte, var landsgjennomsnittet 25 prosent. De tvangsinnlagte pasientene i Asker og Bærum HF utgjorde 40 prosent av alle innlagte, og i Blefjell HF 7 prosent. 34 (helsetilsynet.no - BRUK AV TVANG I PSYKISK HELSEVERN / RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 4/2006).)

(Anm: Rapport, fra, tilsyn, med, helse-, og, omsorgstjenester, til, mennesker, med og utviklingshemming. (helsetilsynet.no).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

– Kan bety dårlig kvalitet. Pasient­organisasjoner er bekymret for at dårlige arbeids­forhold i omsorgsboliger kan få følger for dem som mottar tjeneste­tilbudet.

(Anm: – Kan bety dårlig kvalitet. Pasient­organisasjoner er bekymret for at dårlige arbeids­forhold i omsorgsboliger kan få følger for dem som mottar tjeneste­tilbudet. En rekke tidligere og nåværende konsulenter har gått til sak mot Aleris med krav om å bli regnet som faste ansatte. Fagforbundet karakteriserer konsulentenes arbeidsforhold som preget av en fryktkultur, og konsulenter har gått ut i Dagbladet og Dagsavisen og fortalt om: * Lange vakter med lite søvn. * Brudd på bemanningskrav. * Redsel for å miste jobben dersom man stiller spørsmål. Dette gjelder pleie- og omsorgsinstitusjoner for personer med psykisk helse- og rusproblematikk og personer med utviklingshemning. Forholdene som beskrives er bekymringsverdige også for beboerne som bor i pleie- og omsorgsboligene, mener pasientorganisasjoner Dagsavisen har snakket med. – Det er viktig at de som jobber med syke mennesker, ikke bare er mekaniske aktører, men medmennesker. Har man et stort press på seg, er det vanskelig å være et godt medmenneske, sier Kristian Haugland, landsleder for Mental Helse. Les også: - Jeg har aldri visst om jeg har jobb neste dag. Jeg har selv sett fem personer få fyken på dagen.(dagsavisen.no 17.8.2018).)

- Gransking: Varslerne ble utsatt for gjengjeldelse. Etikk. Tre varslere i Fredrikstad ble utsatt for gjengjeldelse, er konklusjonen i to granskingsrapporter som ble lagt fram i dag. Kritikken mot kommuneledelsen for unnlatelser, manglende omsorg og negative handlinger er ramsalt.

(Anm: Gransking: Varslerne ble utsatt for gjengjeldelse. Etikk. Tre varslere i Fredrikstad ble utsatt for gjengjeldelse, er konklusjonen i to granskingsrapporter som ble lagt fram i dag. Kritikken mot kommuneledelsen for unnlatelser, manglende omsorg og negative handlinger er ramsalt. Granskerne Per Arne Damm og Lill Egeland fant at varslerne i Fredrikstad er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med arbeidsmiljøloven. Granskingen av hvorvidt de tre varslerne ble utsatt for gjengjeldelse, mobbing og trakassering har pågått i over 14 måneder, og har vært omstridt. Ingen av de tre har ønsket å snakke med granskerne. De har manglet tillit til både aktørene og prosessene. (kommunal-rapport.no 7.5.2018).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket.  (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre.

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villede leger og forbrukere om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet i en uttalelse. Dette tatt i betraktning en tidligere, separat - og avslørende sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt saken bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.)

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.) Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease. (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Høyre innfører nye retningslinjer etter varslingssakene. (- «Vi vil alltid sørge for at det er tilstrekkelig antall ansvarlige til stede som er edru. Alle sentrale tillitsvalgte og ansatte skal ha en ansvarlig omgang med alkohol».)

(Anm: Høyre innfører nye retningslinjer etter varslingssakene. (…) NYE REGLER: generalsekretær i Høyre, John-Ragnar Aarset, og resten av partiet har nå innført nye retningslinjer. (…)  «Vi vil alltid sørge for at det er tilstrekkelig antall ansvarlige til stede som er edru. Alle sentrale tillitsvalgte og ansatte skal ha en ansvarlig omgang med alkohol». Det er en av retningslinjene som partiet Høyre nå har innført i kjølvannet av #metoo-skandalen. På et sentralstyremøte søndag diskuterte – og vedtok – partiet de nye retningslinjene til partiet. (nrk.no 10.6.2018).)

(Anm: Alkohol (mintankesmie.no).)

- Giske-advokat om nye retningslinjer: – Etterforsker og dommer er samme person. Trond Giske har fått komme med innspill til Arbeiderpartiets nye regler for trakasseringssaker.

(Anm: Giske-advokat om nye retningslinjer: – Etterforsker og dommer er samme person. Trond Giske har fått komme med innspill til Arbeiderpartiets nye regler for trakasseringssaker. Men advokaten hans er bekymret for lukkede prosesser uten innsyn. ALTERNATIV: Christopher Hansteen vil at en uavhengig nemnd utenfor partiene skal håndtere varslingssaker. (nrk.no 11.6.2018).)

- Økokrim-leder: Sluttet etter trusler i Tønne-saken. Daværende fungerende leder i Økokrim, Erling Grimstad, sier at han mottok trusler i den såkalte Tønne-saken som gjorde at han sluttet i politiet. (– Saken gjorde at jeg sluttet etter 23 år, sa tidligere politimann og statsadvokat Erling Grimstad på Konferansen for varsling og samfunnsansvar 2018 i dag.)

(Anm: Økokrim-leder: Sluttet etter trusler i Tønne-saken. Daværende fungerende leder i Økokrim, Erling Grimstad, sier at han mottok trusler i den såkalte Tønne-saken som gjorde at han sluttet i politiet. – Saken gjorde at jeg sluttet etter 23 år, sa tidligere politimann og statsadvokat Erling Grimstad på Konferansen for varsling og samfunnsansvar 2018 i dag. Grimstad ønsker ikke å utdype dette overfor NRK. I sitt foredrag kommentererte han heller ikke hvem som skal ha fremsatt truslene, eller om han i det hele tatt vet hvem som i så fall sto bak. – Jeg ønsker ikke å kommentere dette ut over det jeg sa i foredraget, sier Grimstad til NRK. (nrk.no 17.4.2018).)

(Anm: Tidligere Økokrim-topp Erling Grimstad om Tønne-saken: Hyller BA-HR-direktøren som våget å varsle. - Kari Breirem er, og har vært, uredd. Jeg har alltid sett på henne som en varsler, og har voldsom respekt for henne med bakgrunn i den belastningen hun har vært gjennom. (dagbladet.no 3.5.2018).)

- Erling Grimstad ledet etterforskningen av «Tønne-saken»: - Jeg ble truet av Røkke.

(Anm: Erling Grimstad ledet etterforskningen av «Tønne-saken»: - Jeg ble truet av Røkke. Han har vært taus i 15 år. Nå snakker den tidligere Økokrim-toppen for første gang ut om en trussel fra Kjell Inge Røkke, et spill internt i politiet, drittpakker og skuffelsen over at han aldri kom til bunns i den såkalte Tønne-saken fra 2002. - Tore Tønnes dødsfall skjedde på min «vakt», og utviklet seg til å bli en av de aller sterkeste opplevelsene jeg hadde i politi og påtalemyndighet, sier Erling Grimstad. (dagbladet.no 1.5.2018).)

(Anm: Slår tilbake: Dette svarer Røkke. Kjell Inge Røkke sier det er riktig at han skjelte ut Erling Grimstad, men nekter for å ha truet ham. (Dagbladet): I et større intervju med Dagbladet sier tidligere Økokrim-topp Erling Grimstad at han ble utsatt for trusler av Røkke da han ledet etterforskningen av den såkalte Tønne-saken fra 2002. (dagbladet.no 1.5.2018).)

- Ble drapstruet og kalt Osama bin Høybråten – nå takker folk ham på gata. (…) Nå vil KrF igjen utvide røykeloven. De ønsker å forby røyking på en rekke offentlige områder utendørs, for eksempel på lekeplasser og bussholdeplasser.

(Anm: Ble drapstruet og kalt Osama bin Høybråten – nå takker folk ham på gata. (…) Nå vil KrF igjen utvide røykeloven. De ønsker å forby røyking på en rekke offentlige områder utendørs, for eksempel på lekeplasser og bussholdeplasser. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter KrF i ønsket om å utvide dagens røykeforbud til å gjelde områder der ikke-røykere sjeneres av røykere. Også Høyre er positive til enkelte av forslagene. (tv2.no 4.2.2018).)

- Facebook-skandalen: Mannen som avslørte skandalen som ryster Mark Zuckerberg: - Gjemmer seg bak sannheten. (- Målet mitt var ikke å angripe Facebook. Facebook har bare vært helt utrolig lite samarbeidsvillig, har Wylie uttalt til The Washington Post.)

(Anm: Facebook-skandalen: Mannen som avslørte skandalen som ryster Mark Zuckerberg: - Gjemmer seg bak sannheten. Christopher Wylie varslet om misbruk av persondata. Han sier han målet hans ikke var å angripe Facebook. (…) I en kronikk i avisa The Guardian skriver Wylie selv om hvordan han i januar fortalte britiske myndigheter om den kommende skandalen. - Fra første stund, har Facebook - hvor jeg fortsatt er sperret ute - gjemt seg bak sannheten. Det var først da jeg viste fram dokumenter som kontrakter og fakturaer, som viste at CA hadde finansiert innhenting av personopplysninger fra Facebook-profiler, at selskapet ble nødt til å innrømme feilen, skriver Wylie i The Guardian. SNAKKER UT: I et eksklusivt intervju med CNN snakker Facebook-sjef Mark Zuckerberg ut om krisa selskapet har opplevd i det siste. Han garanterer at alle som har fått sine personlige opplysninger misbrukt, skal få beskjed om det. Les hele saken her: https://www.dagbladet.no/nyheter/zuckerberg-jeg-forklarer-meg-gjerne-for-kongressen/69638523 Video:...  Da Wylie først varslet om persondataene, trodde han at Facebook ville bidra til å avdekke skandalen og endre innstillingen til personvern, skriver Aftenposten. - Målet mitt var ikke å angripe Facebook. Facebook har bare vært helt utrolig lite samarbeidsvillig, har Wylie uttalt til The Washington Post. (dagbladet.no 9.4.2018).)

(Anm: How Cambridge Analytica’s whistleblower became Facebook’s unlikely foe (washingtonpost.com 9.4.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

– Ingen trakasseringsspørsmål i statlig medarbeiderundersøkelse. Spørsmål om trakassering mangler i den siste utgaven av medarbeiderundersøkelsen for 84 statlige virksomheter. Spørsmål om varsling er også fjernet av Difi. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) står bak medarbeiderundersøkelsen, ifølge Dagens Næringsliv. (– Man kan tenke seg at man hadde spørsmål om trakassering, og noen få sa at de var utsatt for det. Hvordan skal arbeidsgiver finne fram til denne personen? spør hun.)

(Anm: Ingen trakasseringsspørsmål i statlig medarbeiderundersøkelse. Spørsmål om trakassering mangler i den siste utgaven av medarbeiderundersøkelsen for 84 statlige virksomheter. Spørsmål om varsling er også fjernet av Difi. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) står bak medarbeiderundersøkelsen, ifølge Dagens Næringsliv. Innovasjon Norge er en av dem som benytter undersøkelsen fra Difi. Kommunikasjonsdirektør Kristin Welle-Strand reagerer på at spørsmålene om trakassering er fjernet og sier Innovasjon Norge selv vil legge inn spørsmål om dette i undersøkelsen. (…) Seksjonssjef Kari Ingunn Barlaup Vahabzadeh i Difi mener medarbeidersamtaler, vernerunder eller varslinger er bedre tiltak for å kartlegge trakassering. – Man kan tenke seg at man hadde spørsmål om trakassering, og noen få sa at de var utsatt for det. Hvordan skal arbeidsgiver finne fram til denne personen? spør hun. (nettavisen.no 3.4.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig medarbeiderundersøkelse spør ikke om trakassering. Anita Krohn Traaseth og Innovasjon Norge etterlyste spørsmål om trakassering da de fikk se undersøkelsen. (dn.no 3.4.2018).)

- Har forgjeves bedt om kartlegging av seksuell trakassering i 20 år. (- De har ikke blitt hørt.)

(Anm: Har forgjeves bedt om kartlegging av seksuell trakassering i 20 år. Likestillingskomiteen ved UiB har ved flere anledninger bedt om en kartlegging av omfanget av seksuell trakassering. De har ikke blitt hørt. (…) Det sier likestillingsrådgiver Anne Marit Skarsbø til På Høyden. Siden 1997 har hun sett sakene på nært hold. De triste og pinlige sakene hvor ansatte ved UiB har trampet over grensene til en kollega eller en student. Hun har lest om alle tilfellene av gjentatt sviktende dømmekraft og utnyttelsen av egen posisjon. (pahoyden.no 8.12.2017).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Vil vise hvor streken går (khrono.no 7.2.2018).)

- Dårlige tider for varslere. (- Politi:- Riksadvokaten gjør det vanskeligere å varsle.)

Dårlige tider for varslere
Universitetslektor ph.d. i rettsvitenskap, Norges Handelshøgskole. Birthe Eriksen
nrk.no 12.4.2016
Varslere i Norge kan gå harde tider i møte hvis det ikke tas politiske grep. Hvis varslere skremmes til taushet, er det en trussel mot demokratiet.

Robin Schaefer (i midten) fikk Fritt Ords Pris for 2015 for sin rolle som varsler i Monica-saken, men behandlingen Schaefer fikk i politiet har fått politiforbundet til å advare sine medlemmer mot å varsle. Det er et alvorlig signal til politikerne, mener kronikkforfatteren. Bildet er fra prisutdelingen i Den Norske Opera. F.v. styreleder i Fritt Ord Georg Fredrik Rieber-Mohn, Robin Schaefer og lokallagsleder i Politiets Fellesforbund Kjetil Rekdal.

Politiets Fellesforbund har på bakgrunn av sin erfaring fra varslingssakene i Hordaland politidistrikt valgt å advare sine medlemmer mot å varsle under rådende forhold. Regjeringen bør ta signalet på største alvor, uansett hvor mye den måtte mislike det. (…)

Verre etter Monika-saken
Paradoksalt nok er det en reell risiko for at vår viktigste varslingssak noensinne kan bidra til økt frykt for å varsle. Den begynte med at politietterforsker Robin Schaefer varslet om feil ved etterforskningen av dødsfallet til åtte år gamle Monika Sviglinskaja i Sund kommune utenfor Bergen. (…)

(Anm: Politi:- Riksadvokaten gjør det vanskeligere å varsle. Politiets Fellesforbund mener Riksadvokaten strammer inn åpenhetskulturen i politiet. (dagbladet.no 15.10.2016).)

(Anm: Riksadvokat Tor-Aksel Busch. Strafferetten er ikke styrende for varslingsinstituttet. Påtalemyndighetens strafferettslige vurdering i en enkeltsak – som Monika-saken – egner seg dårlig som målestokk for om en varsler er ivaretatt. (…) Varslere skal ikke møtes med sanksjoner. Varslingsinstituttet er utvilsomt viktig i det moderne arbeidsliv, og Riksadvokatembetet anerkjenner selvsagt at også polititjenestepersoner har varslingsrett. (nrk.no 6.3.2017).)

(Anm: Varsling. Oslo-politiet granskes. Tidligere statssekretær Pål Lønseth skal nå granske Oslo-politiets behandling av varsleren Lill-Karine Nielsen. - JUSTISMORD: Lill-Karine Nielsen varslet om det hun mener er justismord. (dagbladet.no 7.2.2017).)

(Anm: Varslet om lederstilen til fylkesrådmannen – fylkesrådmannen behandler selv saken. SKIEN (NRK): Han varslet om lederstilen til fylkesrådmannen i Telemark. Så fikk han se at fylkesrådmannen selv behandler varslersaken. (nrk.no 15.2.2017).)

(Anm: Varsling kan bli verkebyll. En varslingssak kan ri kommunen som en mare i årevis hvis den håndteres dårlig. (…) Åtte av ti kommuner og fylkeskommuner har varslingsrutiner, ifølge en rapport Fafo har laget for KS om ytringsfrihet og varsling, men de er av varierende kvalitet. Bare halvparten de 50 rutinene Fafo undersøkte nærmere, påpeker at det er ulovlig å møte varslere med gjengjeldelse. Omtrent like mange unnlater å nevne ytringsfriheten, og under halvparten sier noe om tilbakemelding til varsleren. (kommunal-rapport.no 16.3.2017).)

- Anmeldelse mot rådmann henlagt.

(Anm: Anmeldelse mot rådmann henlagt. Jus. Politiet har henlagt anmeldelsen av Grimstad-rådmann Tone Marie Nybø Solheim for gjengjeldelse mot varslerne i helsekjøpsaken. Kriminalsjef Terje Kaddeberg Skaar i Agder politidistrikt bekrefter henleggelsen overfor Grimstad Adressetidende. – Det stemmer at vi ikke vil gjøre noe mer med denne saken nå, og at den er avsluttet fra vår side, sier Skaar. Det var professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI som anmeldte rådmannen for en måneds tid siden for gjengjeldelse mot Ragnar Holvik og Helge Moen, som begge varslet om de ulovlige helsekjøpene i kommunen. (kommunal-rapport.no 4.4.2018).)

- Anmelder rådmann for gjengjeldelse. Jus. BI-professor Petter Gottschalk har anmeldt Grimstad-rådmann Tone Marie Nybø Solheim for gjengjeldelse mot de to varslerne i helsekjøpsaken.

(Anm: Anmelder rådmann for gjengjeldelse. Jus. BI-professor Petter Gottschalk har anmeldt Grimstad-rådmann Tone Marie Nybø Solheim for gjengjeldelse mot de to varslerne i helsekjøpsaken. Spesialrådgiver Ragnar Holvik og økonomisjef Helge Moen «har blitt og blir utsatt for gjengjeldelse og represalier» fra rådmannen, skriver Petter Gottschalk i anmeldelsen. Han viser til at gjengjeldelse er forbudt etter arbeidsmiljøloven og har en strafferamme på fengsel i inntil ett år. (kommunal-rapport.no 9.3.2018).)

(Anm: Opprop for politianmeldelse. Leverandørdatabasen. Når kommunestyret i Lenvik møtes i dag, ligger det et opprop på bordet hvor 500 innbyggere krever politietterforsking av innkjøpsskandalen. (kommunal-rapport.no 7.3.2018).)

– Anklager om trakassering i Bærum kommune: Ansatte fikk kjeft, irettesettelser og mistet vakter etter å ha snakket med fagforeningen. (– Morten Svarverud, kommunalsjef for helse og omsorg i Bærum kommune, mener ansatte trygt skal kunne gå til fagforeningen.) (– Represalier har eskalert.) (– Det har vært flere tilfeller av at avdelingsleder har tatt dem til side og fortalt at det å gå til fagforeningen er illojalt og forkastelig.) (– Grov trakassering. (– Ansatte blir irettesatt og refset av tjenestelederne.) (– Mange av disse medlemmene kommer gråtende tilbake etter samtalene med sine ledere.)

(Anm: Anklager om trakassering i Bærum kommune: Ansatte fikk kjeft, irettesettelser og mistet vakter etter å ha snakket med fagforeningen. – Slike holdninger og meninger skal ikke mine ledere ha, sier kommunalsjefen for helse og omsorg i Bærum. TAR TAK: Morten Svarverud, kommunalsjef for helse og omsorg i Bærum kommune, mener ansatte trygt skal kunne gå til fagforeningen. Kontakter heller ringevikarer Det var Budstikka som først omtalte saken (abonnement). Kvinnen som jobber ved et kommunalt bo- og behandlingssenter i Bærum, ønsker å være anonym i frykt for at det å gå ut med navn og bilde skal forverre jobbsituasjonen ytterligere. Til Fagbladet forteller hun hvordan hun flere ganger tok kontakt med avdelingslederen, uten at det har ført til hverken flere vakter eller noen forklaring. (…) Represalier har eskalert. (…) Det har vært flere tilfeller av at avdelingsleder har tatt dem til side og fortalt at det å gå til fagforeningen er illojalt og forkastelig. (…) Grov trakassering (…) Ansatte blir irettesatt og refset av tjenestelederne etter at de har tatt kontakt med Fagforbundet. Mange av disse medlemmene kommer gråtende tilbake etter samtalene med sine ledere. (fagbladet.no 28.2.2018).)

- Varslet kommunetopper om omsorgssvikt - frykter moren skal dø.

(Anm: Varslet kommunetopper om omsorgssvikt - frykter moren skal dø. I april varslet datteren kommunetopper i Arendal om uverdige forhold på morens omsorgssenter. Fem måneder senere er situasjonen like ille. Nå frykter hun for morens liv. Irene Colbjørnsen fra Vegårshei er opprørt over det hun kaller omsorgssvikt ved det kommunale bo- og omsorgssenteret Margarete Stiftelsen i Arendal. I går skrev NRK at ansatte har slått alarm etter at beboer ble funnet i en blodpøl ved omsorgssenteret. (nrk.no 15.9.2018).)

- Slår alarm etter at beboer ble funnet i blodpøl. En beboer døde etter fall på natten, en annen beboer ble funnet i en blodpøl. Nå varsler de ansatte om at liv og helse er i fare. (- Verneombudene forstår at kollegene deres har varslet anonymt. Varslerne sier de ikke tør å stå åpent frem på grunn av frykt for represalier.)

(Anm: Slår alarm etter at beboer ble funnet i blodpøl. En beboer døde etter fall på natten, en annen beboer ble funnet i en blodpøl. Nå varsler de ansatte om at liv og helse er i fare. (…) – De ansatte strekker ikke til. Vi føler vi blir revet i fillebiter rett og slett. Vi går hjem med vondt i magen hver dag, og har det egentlig veldig tøft i jobbsammenheng, forteller verneombudene Lene Eikevoll Olsen og Maria Fernandez Torp til NRK. Verneombudene forstår at kollegene deres har varslet anonymt. Varslerne sier de ikke tør å stå åpent frem på grunn av frykt for represalier. NRK har møtt noen av de anonyme varslerne og fått innsyn i en arbeidshverdag som beskrives som å gå på akkord med å sikre beboerne en trygg alderdom og en verdig avslutning på livet. (nrk.no 13.9.2018).)

- Vi varslet om mulige overgrep. Svarene bekymrer oss. (- Gjennom våre erfaringer i 2017 har vi fått innsikt i et system med en høyst variabel kunnskap og forståelse blant ansatte om plikten til å varsle ved mistanke om alvorlige hendelser.)

(Anm: Vi varslet om mulige overgrep. Svarene bekymrer oss. | Anonyme foreldre. Vi er en gruppe småbarnsforeldre som har gjort oss noen erfaringer som vi tenker det er svært viktig å dele med flere. Vi har de siste månedene vært vitne til at #meeto-kampanjen har bredt seg ut på flere områder i vårt samfunn. Mange modige kvinner har stått frem med navn og bilde og fortalt om krenkende og grenseoverskridende handlinger som de er blitt utsatt for. Vi er en gruppe småbarnsforeldre som har gjort oss noen erfaringer som vi tenker det er svært viktig å dele med flere. (…) Gjennom våre erfaringer i 2017 har vi fått innsikt i et system med en høyst variabel kunnskap og forståelse blant ansatte om plikten til å varsle ved mistanke om alvorlige hendelser. (aftenposten.no 24.3.2018).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Politiker anmeldt av eget parti for seksuelle overgrep mot barn. Kommunestyrepolitikeren ble anmeldt av eget parti etter varsel om seksuelle overgrep mot barn, men saken var foreldet.

(Anm: Politiker anmeldt av eget parti for seksuelle overgrep mot barn. Kommunestyrepolitikeren ble anmeldt av eget parti etter varsel om seksuelle overgrep mot barn, men saken var foreldet. Høsten 2015: En voksen mann kontakter Arbeiderpartiets fylkesleder Terje Aasland og ber om å få fortelle sin historie. Samtalen fører til at Aasland umiddelbart kontakter politiet. Etter råd fra politiet anmelder partiet en av sine egne, folkevalgte politikere for seksuelle overgrep mannen skal ha begått mot et brødrepar da de var barn på 1980-tallet. (aftenposten.no 25.5.2018).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

- «Er det farlig å varsle? Ja, det kan være risikabelt. Mellom 12 og 18 prosent av varslerne ble møtt med sanksjoner».

(Anm: Kronikk. Av: Sanksjonert varsler. Det kan være farlig å varsle. Arbeidsmiljøloven fastslår retten til «forsvarlig» varsling og forbyr gjengjeldelse. Flere saker som har vært i offentlighetens lys de siste årene har vist at varslervernet er for svakt. skriver kronikkforfatteren. Nevnes kan saker med politimannen Robin Schaefer i Bergen, Jan E. Skog, tillitsvalgt i Unibuss, Oslo og rådgiver Ragnar T. Holvik i Grimstad kommune. I det siste har metoo-kampanjen og medias søkelys ført til at svært mange varslingssaker er kommet til overflaten i det politiske Norge. Det er vel ingen grunn til å tro at dette er et problem som kun utspiller seg i politiske miljøer. Selv om mange av sakene har karakter av seksuell trakassering, vil det også finnes alvorlige saker av annen karakter. Sissel C. Trygstad, Marit Skivenes, Johan Røed Steen og Anne Mette Ødegård har stilt viktige spørsmål i den offentlige debatten. I FAFO-rapport 2014:05 «Evaluering av varslerbestemmelsene» spør de om følgende: «Hva varsles det om? Hvordan håndteres varsling på norske arbeidsplasser? Hva skjer med varslerne?» Les også: - Ingen må være så ekstremt naive å varsle om noe som helst Forskningen viser til at det varsles mest om destruktiv/dårlig ledelse, brudd på instrukser om sikkerhet, vedlikehold og hygiene, unnaluring av arbeidsoppgaver, grov uforstand i tjenesten, respektløs opptreden overfor brukere/kunder og mobbing av arbeidstakere. Er det farlig å varsle? Ja, det kan være risikabelt. Mellom 12 og 18 prosent av varslerne ble møtt med sanksjoner. (adressa.no 6.2.2018).)

- Refser Bærum kommune etter økende tilfeller av «grov trakassering». (- VIL RYDDE OPP: - Det har helt klart vært tilfeller som har vært håndtert dårlig av både tjenesteleder og avdelingsleder, erkjenner kommunalsjef Morten Svarverud i Bærum kommune.)

(Anm: Refser Bærum kommune etter økende tilfeller av «grov trakassering». Kjeft, irettesettelser og slutt på ekstravakter. Fagforbundet i Bærum varsler om represalier fra ledere i kommunen mot ansatte som kontakter fagforeningen. (…) Eksemplene over er ikke enestående, understreker leder Bjørn M. Johnsen i Fagforbundet i Bærum. Han anslår at de i snitt mottar en henvendelse hver uke fra medlemmer som har opplevd ubehageligheter fra sjefen etter å ha tatt kontakt med Fagforbundet. (…) - Skal selvsagt ikke skje Kommunalsjef Morten Svarverud bekrefter at det har vært «flere tilfeller» og karakteriserer oppførselen til egne mellomledere som «helt på jordet»: – Det har helt klart vært flere tilfeller som har væt håndtert dårlig av både tjenesteleder og avdelingsleder, erkjenner kommunalsjef Morten Svarverud for pleie og omsorg. (…) VIL RYDDE OPP: - Det har helt klart vært tilfeller som har vært håndtert dårlig av både tjenesteleder og avdelingsleder, erkjenner kommunalsjef Morten Svarverud i Bærum kommune. (…) – Du sier dette har vært et problem over tid, hva har blitt gjort? – Dette blir jevnlig tatt opp på ledersamlinger, og det skal også jevnlig være tatt opp nedover på alle nivåer. (budstikka.no 26.2.2018).)

- Kommunen har allerede nedsatt en arbeidsgruppe som skal styrke rettssikkerheten for mennesker med psykisk utviklingshemming i kommunens boliger.

(Anm: Kommunalsjef: – Skjønner det skaper usikkerhet. Kommunalsjef Morten Svarverud sier kommunen vil gjøre alt for å berolige engstelige brukere og pårørende. BAKGRUNN: Glemt av nattevakt i 8 timer – ble funnet på do (…) Kommunen har allerede nedsatt en arbeidsgruppe som skal styrke rettssikkerheten for mennesker med psykisk utviklingshemming i kommunens boliger. – Vi er dessuten i gang med et omfattende arbeid for å sikre at hver enkelt medarbeider får nødvendig opplæring, samt oppfriskning i rutiner og regelverk, sier han. (…) LES OGSÅ: Tre alvorlige hendelser – samme tjenestested (budstikka.no 24.8.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

–  Pleiere i Bærum kommune jobbet ulovlig. Seks personer har i årevis jobbet ulovlig for pleie- og omsorgstjenesten i Bærum. – Lovbrudd er aldri akseptabelt. Disse personene er ikke blitt fulgt opp godt nok fra vår side, sier Morten Svarverud. Hvorvidt kommunen vil bli straffeforfulgt er imidlertid foreløpig ukjent.).

(Anm: Pleiere i Bærum kommune jobbet ulovlig. Seks personer har i årevis jobbet ulovlig for pleie- og omsorgstjenesten i Bærum. Kommunen risikerer kjempebot. (…) Seks ansatte er nå under etterforskning, mistenkt for å ha jobbet ulovlig, uten gyldig oppholdstillatelse. (…)  LES OGSÅ: Utelukker ikke flere saker – Ikke akseptabelt – Lovbrudd er aldri akseptabelt. Disse personene er ikke blitt fulgt opp godt nok fra vår side, sier Morten Svarverud. Hvorvidt kommunen vil bli straffeforfulgt er imidlertid foreløpig ukjent. (budstikka.no 9.3.2016).)

– Ansatte ved et sjukehjem sendte bekymringsmelding til Fylkeslegen fordi de mente ledelsen ba dem dope ned demente for å slippe å ha flere på jobb. (– En undersøkelse Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU har gjort viste at 3 av 4 beboere sto på psykofarmaka uten at det blir vurdert om det har noen virkning for eventuelt å redusere bruken. (– Det mest alarmerende er at det brukes over en for lang tidsperiode uten evaluering av effekten, sier han.)

(Anm: Ansatte ved et sjukehjem sendte bekymringsmelding til Fylkeslegen fordi de mente ledelsen ba dem dope ned demente for å slippe å ha flere på jobb. (…) Fylkeslege i Hedmark Trond Lutnæs mener det ikke er dokumentert at lederen ba ansatte om å gi medisiner istedetfor å tilkalle flere på jobb. (…) «Ingen pasienter eller brukere av tjenesten som kommunen har ansvar for, får medikamentell behandling som ikke er forordnet av behandlende lege», skriver hun i pressemeldingen. (…) 42,6 prosent av de svarte ja på spørsmålet om de opplevde at pasienter ble medisinert for at de skulle bli mer medgjørlige for personalet. (…) En undersøkelse Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU har gjort viste at 3 av 4 beboere sto på psykofarmaka uten at det blir vurdert om det har noen virkning for eventuelt å redusere bruken.) (nrk.no 9.3.2018).)

– Eg er veldig imponert over dei som melde ifrå, seier tillitsvald for Norsk Sykepleierforbund på Ladegården sjukeheim, Kristine T. Yildirim.

(Anm: Kollegaene om neddopinga: – Vi er sjokkerte. Før den sikta sjukepleiaren var ferdig på nattevakta, hadde kollegaene varsla om at noko var gale. – Eg er veldig imponert over dei som melde ifrå, seier tillitsvald for Norsk Sykepleierforbund på Ladegården sjukeheim, Kristine T. Yildirim. Sjukepleiar sikta for å ha dopa ned fire pasientar natt til langfredag: – Gjorde det ikkje for å skade (…) Sjokk Til politiet har sikta forklart at ho dopa ned pasientane fordi dei var urolege. – Vi er sjokkerte, alle saman. Når du er nattevakt skal du passe på pasientane. Det kan vere travelt, men ein kan be den andre sjukepleiaren på jobb om hjelp. Det gjorde ho ikkje. (nrk.no 4.4.2018).)

- Sykepleier siktet for å ha dopet ned pasienter. Siktelsen vil trolig bli utvidet. En kvinnelig sykepleier i 40-årene er pågrepet og siktet av politiet for å ha dopet ned minst fire eldre pasienter i Bergen.

(Anm: Sykepleier siktet for å ha dopet ned pasienter. Siktelsen vil trolig bli utvidet. En kvinnelig sykepleier i 40-årene er pågrepet og siktet av politiet for å ha dopet ned minst fire eldre pasienter i Bergen. (- Hun har gitt dem medisiner de ikke skulle ha. Siktelsen gjelder kroppsskade, men vil sannsynligvis bli utvidet til å gjelde også brudd på helsepersonelloven. (dagbladet.no 1.4.2018).)

(Anm: Sikta sjukepleiar har jobba ved fleire sjukeheimar sidan 2016. Kvinne i 40-åra sikta for å ha dopa ned fire pasientar ved sjukeheim i Bergen. – Alvorleg og heilt uakseptabelt, seier fylkeslegen. (nrk.no 2.4.2018).)

(Anm: Sjukepleiar sikta for å ha dopa ned pasientar i Bergen. Fire sjukeheimspasientar sendt til sjukehus i påskehelga etter å ha blitt dopa ned. (…) Det er Bergens Tidende som melder at politiet i helga arresterte og sikta ein sjukepleiar i Bergen. (…) Sjukepleiaren er sikta etter straffelova paragraf 273, får NRK opplyst. (…) Til politiet har den sikta kvinna langt på veg erkjent det ho er sikta for, skriv BT. (nrk.no 1.4.2018).)

(Anm: Sjukepleiaren dopa ned pasientar – så skal ho ha blitt funnen sovande på vakt. Kollegaer har levert rapport etter at dei fant sikta sjukepleiar sovande på nattevakt. (nrk.no 3.4.2018).)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) § 273. Kroppsskade Med fengsel inntil 6 år straffes den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fysisk maktesløs eller fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen. (lovdata.no).)

- Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren som dopet ned fire pasienter ble funnet sovende på nattevakt. Sykepleieren som dopet ned fire pasienter, ble funnet sovende samme nattevakt, har kolleger skrevet i rapport. (…) Bergens Tidende er imidlertid kjent med at sykepleieren ifølge kolleger ble funnet sovende på avdelingen. Kollegene har skrevet en rapport om dette. (…) Helsebyråden er sykepleier av profesjon og sier hun reagerer sterkt på feilmedisineringen. – Dette strider mot alt vi lærer både gjennom utdanning og i arbeid som sykepleier, sier hun. Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner. (…) – De er ikke godkjent for å roe ned pasienter uten slike sykdommer, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk. (…) Fylkeslegen åpner tirsdag tilsynssak mot kvinnen. De har ikke hatt tilsynssaker som har dreid seg om henne tidligere. (aftenposten.no 3.4.2018).)

- Dopa ned eldre på sjukeheim – politiet vil legge vekk saka. Sjukepleiaren var ikkje tilrekneleg då ho gav antipsykotiske medisinar til fire sjukeheimspasientar i Bergen.

(Anm: Dopa ned eldre på sjukeheim – politiet vil legge vekk saka. Sjukepleiaren var ikkje tilrekneleg då ho gav antipsykotiske medisinar til fire sjukeheimspasientar i Bergen. Den 44 år gamle kvinna erkjente å ha dopa ned fire eldre pasientar på Ladegården sykehjem i Bergen i påska i år. Etter å ha etterforska saka gjennom våren og over sommaren har politiet no konkludert med å legge vekk saka mot henne. Årsaka er at den rettsmedisinske vurderinga konkluderer med at sjukepleiaren ikkje var tilrekneleg då ho gav antipsykotiske medisinar til pasientar for å roe dei ned, skriv Bergens Tidende. – Vi har også vurdert tvungen behandling i form av psykisk helsevern. Men vi meiner det ikkje er vilkår for å legge ned påstand om det i denne saka, seier politiadvokat Cathrine Krohn ved Vest politidistrikt til avisa. Les også: Kollegaene om neddopinga: – Vi er sjokkerte (nrk.no 4.9.2018).)

- Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren ble funnet sovende på nattevakt. (…) Legemidlene har mange bivirkninger, en av dem er søvnighet. Jo høyere dosen er, desto sterkere blir den beroligende effekten. Effekten blir også sterkere jo eldre pasienten er. – Det virker som det her har vært gitt relativt høye doser, sier Madsen. Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade. (bt.no 3.4.2018).)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)

- Én av tre sykepleiere har månedlig eller oftere delt ut beroligende piller på grunn av tidsnød. – Det er ikke sikkert sykepleierne opplever at de har så mye valg, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin.

(Anm: Én av tre sykepleiere har månedlig eller oftere delt ut beroligende piller på grunn av tidsnød. – Det er ikke sikkert sykepleierne opplever at de har så mye valg, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin. (…) Arbeidsgivers plikt I undersøkelsen, som er gjort blant sykepleiere i kommunehelsetjenesten, somatisk spesialisthelsetjeneste og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste, synes én av fire sykepleiere at det brukes for mye angst- og sovemedisiner på arbeidsplassen. (dagsavisen.no 16.3.2018).)

(Anm: Sykepleiere (mintankesmie.no).)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) § 273. Kroppsskade Med fengsel inntil 6 år straffes den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fy

- Her er varslene fra omsorgsboligen i Moss, der pasient fikk larver i sårene. (- Åge hadde levende fluelarver i såret før han døde i omsorgsboligen.)

(Anm: Her er varslene fra omsorgsboligen i Moss, der pasient fikk larver i sårene. Sykepleiere varslet flere ganger om manglende sårstell - etter at det ble oppdaget larver i en av beboernes sår grunnet manglende sårstell. FriFagbevegelse og Fagbladet avdekket i fjor at en pasient på Norlandia Skoggata bo- og servicesenter i Moss fikk så dårlig sårstell at det utviklet seg fluelarver i sårene hans. Les: Hadde levende fluelarver i såret før han døde (…) Varsler fra sykepleierne Fylkesmannen i Østfold har gitt FriFagbevegelse innsyn i over 100 sider med dokumentasjon om situasjonen på bosenteret i Skoggata som Norlandia har sendt dem i forbindelse med tilsynet. Mye er sladdet, men det meste av innholdet i de mange avviksmeldingene er åpent. Der beskriver sykepleiere sin fortvilelse over at det er så mange dårlige pasienter i omsorgsboligen at de ikke har tid til å gjøre alt de skal. (dagsavisen.no 15.3.2018).)

(Anm: Åge hadde levende fluelarver i såret før han døde i omsorgsboligen. – Vi trodde bare han skulle få det bedre der, sier søsteren til Åge Villi Kristiansen fra Moss. (dagsavisen.no 25.8.2017).)

- Blindeforbundet har hyret krisepsykologer. (- Nå varsler forbundet full gjennomgåelse av organisasjonskulturen og varslingsrutinene.)

(Anm: Blindeforbundet har hyret krisepsykologer. Flere kvinner tør ikke gå på Blindeforbundets arrangementer i frykt for å bli seksuelt trakassert. Nå varsler forbundet full gjennomgåelse av organisasjonskulturen og varslingsrutinene. (dn.no 10.3.2018).)

- Varslere får støtte fra ny aksjonsgruppe.

(Anm: Varslere får støtte fra ny aksjonsgruppe. Etikk. Privatpersoner i Grimstad har startet en aksjon for å samle inn penger til å dekke advokatkostnadene til varslerne Ragnar Holvik og Helge Moen. Målet til den nystartete støtteaksjonen er i første omgang å samle inn penger til å dekke de advokatutgiftene som varslerne ikke fikk dekket av kommunen – 210.000 kroner. (kommunal-rapport.no 3.4.2018).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

- Fikk nei til erstatning. Ledelse. Varsleren Ragnar Holvik i Grimstad fikk i går nei i formannskapet til dekning av advokatutgifter. Årsaken er at han ikke vil frasi seg retten til senere å gå til erstatningssøksmål.

(Anm: Fikk nei til erstatning. Ledelse. Varsleren Ragnar Holvik i Grimstad fikk i går nei i formannskapet til dekning av advokatutgifter. Årsaken er at han ikke vil frasi seg retten til senere å gå til erstatningssøksmål. (…) Setterådmann Tron Bamrud innstilte først på at Holvik skulle få dekket 50.000 kroner av advokatutgiftene han har hatt i forbindelse med varslingssaken, totalt 160.000 kroner, men med forutsetning om at han aksepterte at han ikke lenger hadde noe erstatningskrav mot kommunen. Holvik godtok ikke denne betingelsen, og setterådmannen økte beløpet til 70.000 kroner. Da Holvik fortsatt sa nei, ble innstillingen til formannskapet null utgiftsdekning. (kommunal-rapport.no 16.2.2018).)

- #metoo-sakene må få fri rettshjelp.

(Anm: #metoo-sakene må få fri rettshjelp | Bjørk G. Jonassen, Thea Austgulen og Andreas Erichsen. En lov som forbyr seksuell trakassering er uten hensikt dersom man ikke følger opp med en reell mulighet til å få prøvd sin sak og hevdet sin rett. Norge er ett av verdens mest likestilte land, men #metoo-kampanjen har vist at seksuell trakassering er et stort samfunnsproblem også her. Kampanjen har fått enorm oppmerksomhet, men hva skjer med personene som blir utsatt for seksuell trakassering når disse sakene ikke lenger er i medienes søkelys? (…) Fri rettshjelp til alle utsatte JURK mener at dette må følges opp med at personer utsatt for seksuell trakassering omfattes av ordningen med fri rettshjelp. Ordningen gir rett til gratis advokathjelp i sakstyper av stor velferdsmessig betydning. I noen saker har man rett til gratis advokat uansett inntektsnivå, i andre er det en grense på brutto 246.000 kroner. (aftenposten.no 28.1.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- KJØPTE ADVOKAT FOR 5000 KRONER I TIMEN – nekter å si hvor høy regningen ble. (- I en e-post til TV 2 skriver kommunikasjonssjef i Ap, Ingrid Langerud, følgende: – Vi har ikke noe informasjon å gi om betaling av advokater.)

(Anm: KJØPTE ADVOKAT FOR 5000 KRONER I TIMEN – nekter å si hvor høy regningen ble. Varslersakene har blitt en kostbar affære for Høyre og Arbeiderpartiet. (…) 5000-5500 kroner i timen. De valgte å bruke Thommessen, som er et av de dyrere advokatfirmaene i Norge. Advokat Stein Kimsås-Otterbech er mannen som ble kontaktpunktet til Arbeiderpartiet. Han er partner i Thommessen og har lang erfaring med saker som omhandler arbeidsrett. (…) I en e-post til TV 2 skriver kommunikasjonssjef i Ap, Ingrid Langerud, følgende: – Vi har ikke noe informasjon å gi om betaling av advokater. (…) Høyre har brukt 150.000 – så langt Men det er ikke bare Arbeiderpartiet som har hatt behov for advokatbistand. 11. januar i år ble Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise tvunget til å gå av av #metoo-kampanjen. (tv2.no 4.3.2018).)

- Utfordrende å være tillitsvalgt i varslersaker. Alvorlig varslersak i Drammen: – Jeg er sjokkert over hva som har foregått i kommunens lokaler, sier rutinert tillitsvalgt. (- Nachspiel og alkohol på kontoret.) (- Utagerende festing og kritikkverdig oppførsel i forbindelse med arrangementer.)

(Anm: Utfordrende å være tillitsvalgt i varslersaker. Alvorlig varslersak i Drammen: – Jeg er sjokkert over hva som har foregått i kommunens lokaler, sier rutinert tillitsvalgt. ALVORLIG BRUDD: Hovedtillitsvalgt Elisabeth Arntsen har varslet om det hun mener er det alvorlig brudd på de etiske retningslinjene for ansatte i Drammen kommune. Hun er bekymret for at kommunen ikke tar varslingssaken alvorlig nok siden det ganske raskt ble avgjort at mannen det er varslet mot skal fortsette i stillingen sin. (…) Nachspiel og alkohol på kontoret Hun er sjokkert over hva som har foregått i kommunens lokaler i form av nachspiel med alkohol. I etterkant er det også kommet flere varsler angående den samme avdelingen om utagerende festing og kritikkverdig oppførsel i forbindelse med arrangementer. (fagbladet.no 2.3.2018).)

(Anm: Alkohol (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

- Legeforeningen gjennomgår egen alkoholpolitikk. Nå vil Legeforeningen se på reglene for alkoholserveringen på egne arrangement. (I forbindelse med vinterens #MeToo-aksjon, og legenes opprop #Utentaushetsplikt, har det fremkommet forslag om at Legeforeningen ikke lenger bør servere alkohol på egne arrangementer, og at hver enkelt må kjøpe alkohol med egne private midler.)

(Anm: Legeforeningen gjennomgår egen alkoholpolitikk. Nå vil Legeforeningen se på reglene for alkoholserveringen på egne arrangement. (…) I forbindelse med vinterens #MeToo-aksjon, og legenes opprop #Utentaushetsplikt, har det fremkommet forslag om at Legeforeningen ikke lenger bør servere alkohol på egne arrangementer, og at hver enkelt må kjøpe alkohol med egne private midler. (dagensmedisin.no 16.3.2018).)

(Anm: Alkohol (mintankesmie.no).)

- Fire måter alkohol negativt påvirker helsen din. (...) 1. Kreft (...) 2. Hjertesykdom (...) 3. Skader (...) 4. Nevropsykiatriske lidelser.

(Anm: Four ways alcohol is bad for your health. (…) 1. Cancer (…) 2. Heart disease (…) 3. Injury (…) 4. Neuropsychiatric disorders (medicalxpress.com 2.3.2018).)

- Link mellom alkohol, hjerneslag, psykiatriske legemidler og demens.

(Anm: Link mellom alkohol, hjerneslag, psykiatriske legemidler og demens (- Men også personer som tok medisin mot psykoser og folk som slet med depresjon, fikk forhøyd risiko for å bli rammet av demens tidlig. Høyt blodtrykk kan også øke faren for at man rammes, skriver nyhetsbyrået TT.) (vg.no 14.8.2013).)

- Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk.

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

- Varslere i EU tipset USA om Volkswagen. Det var tjenestemenn i EU som varslet USA om Volkswagens utslippsjuks etter at EU-kommisjonen unnlot å ta tak i saken, sier en tjenestekvinne i Californias miljømyndigheter.

(Anm: Varslere i EU tipset USA om Volkswagen. Det var tjenestemenn i EU som varslet USA om Volkswagens utslippsjuks etter at EU-kommisjonen unnlot å ta tak i saken, sier en tjenestekvinne i Californias miljømyndigheter. (e24.no 13.11.2015).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) .

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

– Varslar går rettens veg for ei offentleg orsaking. SKIEN (NRK): Alle dei seks varslarane i NDLA-saka krev ei offentleg orsaking, men det vil ikkje styret i selskapet gje dei.

(Anm: Varslar går rettens veg for ei offentleg orsaking. SKIEN (NRK): Alle dei seks varslarane i NDLA-saka krev ei offentleg orsaking, men det vil ikkje styret i selskapet gje dei. – Me har venta i tre år på ei orsaking, no er tolmodet slutt, seier Liv Heidrun Heskestad. Ho står fram som varslar for første gong og fortel om draumejobben ho mista då ho blei mistenkeleggjort etter å ha varsla om kritikkverdige tilhøve. – Eg vart utsett for gjengjelding etter at eg varsla, og miste jobben i NDLA, seier Heskestad, som har skaffa seg advokat. (…) Kunne ikkje teie Rune Mathisen, den fyrste av varslarane som stod offentleg fram, sukkar når han forklarer. – Etter 5–6 år såg me at det var for tette band mellom private aktørar og NDLA. (nrk.no 18.1.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Fraråder å anke dom for gjengjeldelse.  (- Søgne kommune er dømt til å betale to varslere 45.000 kroner hver i erstatning for gjengjeldelse.)

(Anm: Fraråder å anke dom for gjengjeldelse. Ledelse. Søgne kommune er dømt til å betale to varslere 45.000 kroner hver i erstatning for gjengjeldelse. Endringsoppsigelsen av den ene er kjent ugyldig. Ordføreren fraråder anke. En av meddommerne tok dissens, og ingen av partene fikk fullt medhold i dommen, som ble avsagt av Kristiansand tingrett fredag. Rettens flertall finner det bevist at saksøkerne Randi Fidje og Liv Tone Askildsen har blitt gjenstand for gjengjeldelse i lovens forstand som følge av sine kritiske ytringer og deres etterfølgende varsel av 2. mai 2016. (kommunal-rapport.no 22.1.2018).)

- Varslere fra «fryktens rådhus» vant i retten: - En enorm belastning. Kristiansand tingrett ga erstatning til to kvinner som varslet mot Søgne kommune i Vest-Agder.

(Anm: Varslere fra «fryktens rådhus» vant i retten: - En enorm belastning. Kristiansand tingrett ga erstatning til to kvinner som varslet mot Søgne kommune i Vest-Agder. Kristiansand tingrett ga i dag de to kvinnene medhold på at de er utsatt for ulovlig gjengjeldelse av kommunen som følge av varsel. Retten trodde også kvinnene på at de er varslere. Dagbladet har tidligere skrevet om «Fryktens rådhus» i Søgne kommune. I det forgylte rådhuset i den lille kommunen i Vest-Agder sier ansatte at de ble mobbet til tårer. Minst 20 mennesker har varslet, alle tilhørte kommunenes administrasjonsavdeling. Her har 24 mennesker sluttet i perioden 2011 til 2016. Avdelingen rommer i alt 25 ansatte. «Fryktkultur» er begrepet som går igjen. Folk var redde. I dag er flere av de 20 varslerne sykemeldt på ubestemt tid. Flere vurderer å flytte fra bygda og mange har følt behandlingen de fikk som psykisk belastende over flere år, ifølge Dagbladets opplysninger. (dagbladet.no 19.1.2018).)

- Nye regler om ytringsfrihet imponerer ikke. Etikk. Nye regler om ytringsfrihet for ansatte er ikke gode nok, er hovedkonklusjonen til eksperter på varsling og ytringsfrihet.

(Anm: Nye regler om ytringsfrihet imponerer ikke. Etikk. Nye regler om ytringsfrihet for ansatte er ikke gode nok, er hovedkonklusjonen til eksperter på varsling og ytringsfrihet. Advokat Birthe Eriksen er blant ekspertene som mener Kommunaldepartementet burde hatt en mer omfattende høringsrunde før de justerte reglene for ytringsfriheten blant ansatte i staten. Tidligere denne måneden meldte Kommunaldepartementet at det har endret de etiske retningslinjene for ansatte i staten, og samtidig presisert ansattes ytringsfrihet. Det er sannsynlig at endringene også kan påvirke reglene rundt om i Kommune-Norge, selv om de formelt sett gjelder for statsansatte. De nye reglene kommer etter at Sivilombudsmannen for halvannet år siden ropte varsku om offentlig ansattes ytringsfrihet. (kommunal-rapport.no 27.7.2017).)

– Partiene vegrer seg for å kaste ut politikere som trakasserer.

(Anm: – Partiene vegrer seg for å kaste ut politikere som trakasserer. Maktstrukturene i politikken gjør det vanskelig å ta opp trakassering, mener Sara Berge Økland. Hun opplevde ikke å bli tatt på alvor da hun varslet i Frp. (nrk.no 21.11.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Frp og #metoo. Har visst om saker i flere år. (- Moderpartiet har imidlertid visst om at FpU har håndtert saker om politikeren i flere år. (…) Det innrømmer leder Helge André Njåstad, som har ledet organisasjonsutvalget til partiet siden 2013.)

(Anm: Frp og #metoo. Har visst om saker i flere år. Det er flere år siden moderpartiet fikk høre bekymringer om en mann med verv i FpU og Frp, men Frp's organisasjonsutvalg har latt ungdomsorganisasjonen håndtere sakene selv fram til nå. (Dagbladet): NRK skrev fredag at fire ulike kvinner de har snakket med, hevder å ha blitt utsatt for seksuell trakassering av en mann med posisjoner i FpU og Frp. Sakene skal nå ha blitt meldt til partiet, og oversendt til Frp's organisasjonsutvalg. Moderpartiet har imidlertid visst om at FpU har håndtert saker om politikeren i flere år. (…) Det innrømmer leder Helge André Njåstad, som har ledet organisasjonsutvalget til partiet siden 2013. (dagbladet.no 17.2.2018).)

(Anm: Frp-avhoppere: – Varslene blir dysset ned. Medlemmene som meldte seg ut av Råde Frp er skuffet over hvordan partiet har håndtert varslersaken. (nrk.no 19.2.2018).)

- Ungdomsopprør i Frp etter metoo-håndtering i moderpartiet.

(Anm: Ungdomsopprør i Frp etter metoo-håndtering i moderpartiet. 18 tillitsvalgte i FpU stiller seg bak et svært kritisk opprop mot Frps håndtering av metoo-saker. – De voksne i Frp skyver ansvaret over på ungdom, heter det. (…) Det er fylkesleder Martin Jonsterhaug og økonomiansvarlig Ingeborg Bjørnevik i Hordaland FpU som har gått ut med oppropet. Til sammen har 18 tillitsvalgte fra forskjellige deler av landet stilt seg bak kritikken som framkommer i det, ifølge NRK. (…) Det er slik vi opplever det: Heller enn å ta tak i saken selv, så skyver voksenpersonene i partiet saken og ansvaret over på ungdomspartiet, sier Ingeborg Bjørnevik til Adresseavisen. Også Filter Nyheter skriver om et internt opprør etter håndteringen av den siste metoo-saken i Frp-organisasjonen, mot en sentral tillitsvalg i FpU. (dagbladet.no 27.3.2018).)

- Frp: Har brote retningslinjene, får fortsette. Frp har konkludert med brot på etiske retningslinjer mot mannen som foreslo sex med 14-åring og som fleire kvinner har varsla mot. Likevel får han halde fram i posisjonar. – Trist og useriøst, meiner varslar.

(Anm: Frp: Har brote retningslinjene, får fortsette. Frp har konkludert med brot på etiske retningslinjer mot mannen som foreslo sex med 14-åring og som fleire kvinner har varsla mot. Likevel får han halde fram i posisjonar. – Trist og useriøst, meiner varslar. NRK har tidlegare meldt om ein mann med leiarverv i Framstegspartiets Ungdom som foreslo seksuell omgang med ein 14-åring. Fleire andre jenter har varsla om upassande oppførsel, som fekk enkelte til å trekke seg unna ungdomspolitikken. (…) KONKLUDERT: Helge André Njåstad i Frps organisasjonsutval vil ikkje dele opplysningar i varslingssaka med pressa. (…) – I dette tilfellet trur eg heile saka vil bevisstgjere vedkommande veldig. Generelt jobbar vi målbevisst med å kurse heile organisasjonen på kultur. Det skal vere trygt å sende ungdommar til Frp og FpU. (nrk.no 24.3.2018).)

- Etter avgjørelsen i saken vil ikke Fpu kommentere om deres kommende landsmøte er trygt for unge jenter eller ikke.

(Anm: Njåstad om varslersak i FpU: – Terskelen for å frata medlemskap er høy. saken på: Frp har konkludert med at en sentral tillitsvalgt med posisjoner både i Frp og ungdomspartiet Fpu har brutt partiets etiske retningslinjer. Likevel får han fortsette i sine verv. Konsekvensen for mannen blir en «kraftig advarsel», noe som har vakt reaksjoner fra flere som mener saken ikke har blitt håndtert alvorlig nok. Etter avgjørelsen i saken vil ikke Fpu kommentere om deres kommende landsmøte er trygt for unge jenter eller ikke. (vg.no 26.3.2018).)

- Erna Solberg med solid selvkritikk på overtid.

(Anm: Erna Solberg med solid selvkritikk på overtid. Erna Solberg har vært opptatt med å lage ny regjering. Hun burde likevel tatt seg tid til å være en tydelig leder for et parti i metoo-krise. (dn.no 17.1.2018).)

- Jeg skulle ønske jeg hadde ryggrad den gang til å si fra.

(Anm: - Jeg skulle ønske jeg hadde ryggrad den gang til å si fra. Fabian Stang har til tider opplevd et Høyre med mye alkohol, 18-årige jenter og gubber med makt. Selv mener han å ha fulgt et godt råd fra moren, Wenche Foss. (dn.no 19.1.2018).)  

- Høyre: 35 varsler om seksuell trakassering mot 21 personer.

(Anm: Høyre: 35 varsler om seksuell trakassering mot 21 personer. Det er kommet i alt 35 varsler om seksuell trakassering i Høyre mot 21 personer. (…) Høyre har nå avsluttet behandlingene av alle varslersakene om seksuell trakassering i partiet. Alle varslene dreier seg om seksuell trakassering, men alvorligheten varierer. Les mer om hvorfor det kunne gå så galt i Unge Høyre (aftenposten.no 31.5.2018).)

– Vi anbefalte politianmeldelse. Høyres tidligere generalsekretær Lars Arne Ryssdal ble varslet om seksuell trakassering og ville støtte en politianmeldelse, men sier saken stoppet opp da jentene fryktet de ikke ville bli trodd.

(Anm: – Vi anbefalte politianmeldelse. Høyres tidligere generalsekretær Lars Arne Ryssdal ble varslet om seksuell trakassering og ville støtte en politianmeldelse, men sier saken stoppet opp da jentene fryktet de ikke ville bli trodd. (dagsavisen.no 21.1.2018).)

(Anm: Brudd på retningslinjene i de fleste varslingssakene i Høyre. Høyre opplyser i en pressemelding at partiet er ferdig med å behandle sine varslingssaker. Totalt har det kommer 35 varsler om seksuell trakassering. I en pressemelding opplyser Høyre at partiet har mottatt til sammen 35 varslingssaker av ulik alvorlighetsgrad i år. De strekker seg tilbake til 2010 og frem til 2018, men de fleste er før 2015. Varslene retter seg mot til sammen 21 personer. (dn.no 31.5.2018).)

–  Høyres #metoo-skandale blir politisak. Politiet tar saken Høyre ikke mente var viktig nok til å bry Erna Solberg med.

(Anm: Høyres #metoo-skandale blir politisak. Politiet tar saken Høyre ikke mente var viktig nok til å bry Erna Solberg med. Men hvem har ansvaret for at Erna ikke visste? I nesten alle varslingssakene som er kommet frem i Ap, Frp og Høyre denne vinteren, har det vært et begredelig mønster. Partilederne har slått ut med armene og sagt de ikke har ant, de har ikke visst noen ting om hva som skjedde rett under nesa på dem, blant deres aller nærmeste. (dagbladet.no 22.1.2018).)

(Anm: Statsadvokaten ber politiet vurdere etterforskning av tidligere Unge Høyre-leder. Fornærmede ber politiet ligge unna. – Å eksponere jenta for en etterforskning nå vil være et nytt overgrep mot henne, sier advokat Ellen Holager Andenæs som representerer fornærmede. (aftenposten.no 22.1.2018).)

- Jurist: Politiet må kunne etterforske anklager selv om offeret sier nei.

(Anm: Jurist: Politiet må kunne etterforske anklager selv om offeret sier nei. Statsadvokaten har funnet ut hvilket fylke som skal undersøke anklagen mot Kristian Tonning Riise og bedt dem igangsette undersøkelser. – Vi har oversendt saken til politiet i et annet fylke. De vil undersøke om det er grunn til å etterforske saken, sier førstestatsadvokat Jan Hoel. Undersøkelsene gjelder opplysninger i Aftenposten om at tidligere Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise hadde seksuell omgang med en svært beruset 16-åring på et fylkesårsmøte i Unge Høyre i 2014. Mandag ba statsadvokaten politiet om å foreta innledende undersøkelser, men sendte saken til feil fylke.  (aftenposten.no 23.1.2018).)

- Ap-varslere kritiserer medietrykket de ble utsatt for.

(Anm: Ap-varslere kritiserer medietrykket de ble utsatt for. I en kronikk i Aftenposten kritiserer de tre kvinnene som varslet om Trond Giske måten media har håndtert saken på. I kronikken skriver varslerne at de ikke var forberedt på medietrykket som fulgte da varslene mot tidligere Ap-nestleder Trond Giske ble kjent. (…) – Kildevernet er absolutt NRKs nyhetsredaktør, Alexandra Beverfjord, sier at hun har forståelse for at medietrykket har vært ubehagelig for varslerne. (nrk.no 29.1.2018).)

(Anm: – Det er utrolig tøft for dem som blir så avkledd og så eksponert. Metoo-bevegelsen skaper varig endring, tror NHO-sjef Kristin Skogen Lund. (dagsavisen.no 29.1.2018).)

- Varsler. – Vi som varslet, blir fortsatt jaktet på av pressen. Vi som varslet mot Trond Giske, blir fortsatt jaktet på av pressen. Vi får ikke fred.

(Anm: Varsler. – Vi som varslet, blir fortsatt jaktet på av pressen. Vi som varslet mot Trond Giske, blir fortsatt jaktet på av pressen. Vi får ikke fred. Journalister fra mange redaksjoner presenterer til stadighet usanne og til dels vanvittige påstander. De har fått disse fra et sted. (aftenposten.no 20.6.2018).)

- Tre råd for bedre håndtering av varsling. Varsling er viktig og vanskelig.

(Anm: Tre råd for bedre håndtering av varsling. Varsling er viktig og vanskelig. Men det finnes metoder som fungerer. Ti år etter at varsling ble en lovbestemt rett fikk norsk arbeidsliv for alvor erfare intensjonen bak regelverket i arbeidsmiljøloven. (…) Gode rutiner er nødvendig. Det første vi kan lære av #metoo er betydningen av gode rutiner for varsling. Rutinene bidrar til at ansatte opplever større aksept for å varsle og til at ansatte i større grad varsler forsvarlig. Forskning fra Storbritannia viser at arbeidstakere som benyttet rutinen da de varslet, var mer fornøyd enn de som ikke benyttet rutinen. (nrk.no 29.1.2018).)

- Forklaringsproblemer.

(Anm: Forklaringsproblemer. Sex-saker rammer Venstre, Høyre og Frp. Norges tre mektigste kvinner har problemer med forklaringene. (dn.no 19.1.2018).)  

- Siv Jensen til VG: Kan ikke huske møte om Leirstein-sms-er - avviser ikke at det har funnet sted.

(Anm: Siv Jensen til VG: Kan ikke huske møte om Leirstein-sms-er - avviser ikke at det har funnet sted. Frp-leder Siv Jensen sier hun har lett i hukommelsen, men kan ikke huske møtet i 2012 der Jon Gåsvatn sier han varslet henne om Leirsteins sex-tekstmeldinger. Hun avviser likevel ikke at møtet kan ha funnet sted. (dn.no 18.1.2018).)  

- Leirstein-saken: Den beleilige demensen. Er det slike politikere vi skal ha? Det er på tide å våkne. En besynderlig lidelse virker å ha rammet flere i Frps ledelse.

(Anm: Sidsel Fjelltun, Psykolog og Ingeborg Sophie Ribu, Doktorgradsstipendiat. Leirstein-saken: Den beleilige demensen. Er det slike politikere vi skal ha? Det er på tide å våkne. En besynderlig lidelse virker å ha rammet flere i Frps ledelse. Verken Siv Jensen eller Espen Teigen husker å ha mottatt varsler angående Ulf Leirsteins sannsynligvis ulovlige oppførsel, og i motsetning til situasjonen i Høyre finnes det skriftlige spor. Telefonsamtaler. Møter. E-poster. Skjermbilder. Begges hukommelse er helt blank. Det er mange år siden, og Teigen sier han får mye e-post. Vi vet ikke helt om vi skal le eller gråte. Hva slags mail er det en leser gjennom til daglig, dersom det går an å glemme et slikt varsel? Vi jobber til hverdags med mennesker som har kognitive vansker. Ekte hukommelsesproblemer kommer i veien hele tiden, ikke bare når det er beleilig. (dagbladet.no 24.1.2018).)

– Jeg varslet Siv om Leirstein-saken. Frps tidligere stortingsrepresentant Jon Gåsvatn sier han varslet Siv Jensen om Ulf Leirsteins SMS'er der han foreslo sex med unge partifeller allerede i 2012. (- Hun avbrøt meg, og sa kort og godt: Ikke si noe mer. Jo mindre jeg vet jo bedre, og det forstår du, forteller Gåsvatn.)

- Amnesien som hjemsøkte vårt land.

(Anm: Amnesien som hjemsøkte vårt land. Ansvarlige politikeres strategi er å ikke huske. Hvor ansvarlig er det. Aller mest alvorlig er det at en av Norges desidert mektigste politiske personer, finansminister Siv Jensen, ikke husker å ha blitt fortalt i 2012 at partikollega Ulf Leirstein forsøkte å få sex med mindreårige i partiet. (dn.no 22.1.2018).)

(Anm: Trekantsex, løgn og statistikk. Siv Jensen skal begynne å ta notater. For hun sliter med husken og klarer ikke å svare på det hun blir spurt om. Det var et merkelig sammentreff. Siv Jensen fikk to krisesaker i fanget samtidig 10. januar i år. Pressekorpset sto klar for å torpedere henne med spørsmål om SSB, da nyheten om Ulf Leirsteins trekant-sms tikket inn. (vg.no 31.1.2018).)

(Anm: – Jeg varslet Siv om Leirstein-saken. Frps tidligere stortingsrepresentant Jon Gåsvatn sier han varslet Siv Jensen om Ulf Leirsteins SMS'er der han foreslo sex med unge partifeller allerede i 2012. Gåsvatn sier han allerede høsten 2012 fikk kopi av tekstmeldinger der Leirstein foreslo å ta med en den gang 15 år gammel partifelle på trekant med en kvinne i 30-årene. Gåsvatn var på den tiden stortingsrepresentant for Frp i Østfold, og stod midt i en bitter nominasjonsstrid med Leirstein. Striden splittet fylkespartiet. Gåsvatn sier han husker møtet med Jensen svært godt, og at de to møttes mandag 26. november 2012 på partilederens daværende kontor i 4. etasje på Stortinget: – Jeg viste til at jeg hadde fått meldinger om at Leirstein hadde forsøkt å få sex med mindreårige. Hun avbrøt meg, og sa kort og godt: Ikke si noe mer. Jo mindre jeg vet jo bedre, og det forstår du, forteller Gåsvatn. (nrk.no 18.1.2018).)

- Melder seg kollektivt ut av Frp etter Leirstein-saken. Både styret og alle kommunestyrerepresentantene i Råde Frp melder seg ut av partiet. (– Vi føler at man skyver problemer under teppet i stedet for å ta tak i dem, sier Fredrikke Stensrød til NRK.)

(Anm: Melder seg kollektivt ut av Frp etter Leirstein-saken. Både styret og alle kommunestyrerepresentantene i Råde Frp melder seg ut av partiet. Det skjer som en protest til hvordan partiet har fulgt opp varslene mot stortingsrepresentant Ulf Leirstein. – Vi føler at man skyver problemer under teppet i stedet for å ta tak i dem, sier Fredrikke Stensrød til NRK. (…) Hun er varaordfører i Råde kommune i Østfold, og en av ti lokalpolitikere som søndag kveld varsler at de melder seg ut av Fremskrittspartiet i protest. Blant dem som har signert utmeldelsen er også lokallagsleder Arild Norum og gruppeleder Kjersti Bakker i kommunestyregruppen i Råde. Bakgrunnen er partiets håndtering av varslene rundt Ulf Leirstein. (nrk.no 11.2.2018).)

- Frp sjekket ikke Leirsteins e-post-konto da de gransket pornosaken.

(Anm: Frp sjekket ikke Leirsteins e-post-konto da de gransket pornosaken. I 2012 sendte Frp-politikeren Ulf Leirstein grov porno til en 14-åring i FpU. Strafferettslig er den saken foreldet, men Frp har ikke sjekket om Leirstein har sendt slike meldinger senere. Frps Ulf Leirstein har trukket seg fra alle verv i partiet, men fortsetter som folkevalgt. Partiet er ferdig med saken, fordi Leirstein har trukket seg fra en rekke verv. Men partiet har kun undersøkt saker det er varslet om. Spredning av porno til en person under 18 år kan straffes med fengsel i inntil tre år, ifølge i straffelovens paragraf 317c. Foreldelsesfristen er tre år. (aftenposten.no 21.1.2018).)

- Espen Teigen ble varslet om Leirstein i 2013. Fremskrittspartiets Ungdoms daværende generalsekretær, Espen Teigen, ble varslet om Ulf Leirsteins sexmeldinger i 2013, melder NRK.

(Anm: Espen Teigen ble varslet om Leirstein i 2013. Fremskrittspartiets Ungdoms daværende generalsekretær, Espen Teigen, ble varslet om Ulf Leirsteins sexmeldinger i 2013, melder NRK. NRK har skjermdumper av en e-postutveksling mell

- Unge Høyre-topp visste om seksuell omgang mellom Riise og beruset 16-åring.

(Anm: Unge Høyre-topp visste om seksuell omgang mellom Riise og beruset 16-åring. Tidligere generalsekretær Erlend Svardal Bøe i Unge Høyre bekrefter at en alvorlig seksuell episode var tema da han tiltrådte i 2015. (dn.no 21.1.2018).)

(Anm: Varslersakene i Høyre: Har fått inn 21 varsler fordelt på 12 personer. Søndag kveld holder statsminister Erna Solberg og Høyres generalsekretær John-Ragnar Aarset inn til ny pressekonferanse om varslersakene i Unge Høyre. Nå innfører partiet nye tiltak mot seksuell trakassering. (vg.no 21.1.2018).)om Teigen og daværende nestleder i Sarpsborg FpU, Erik Nilssen. (aftenposten.no 19.1.2018).)

- John-Ragnar Aarset tar selvkritikk på at han ikke fortalte Erna Solberg mer. Generalsekretæren i Høyre tar nå selvkritikk på at han ikke informerte Solberg om «bekymringsmeldingene» i organisasjonen.

(Anm: John-Ragnar Aarset tar selvkritikk på at han ikke fortalte Erna Solberg mer. Generalsekretæren i Høyre tar nå selvkritikk på at han ikke informerte Solberg om «bekymringsmeldingene» i organisasjonen. Generalsekretær John-Ragnar Aarset i Høyre informerte ikke statsminister Erna Solberg etter at han hadde hatt samtaler med tidligere leder av Unge Høyre Kristian Tonning Riise og alvoret i saken begynte å vise seg. (aftenposten.no 17.1.2018).)

- Kristin Clemet. Menneskerettigheter og demokrati. Ugrei spekulasjon i Vårt Land.

(Anm: Kristin Clemet. Menneskerettigheter og demokrati. Ugrei spekulasjon i Vårt Land. (…) Jeg skriver dette nå – etter å ha lest en ganske ugrei artikkel i Vårt Land. Den handler om den skandalen som nå ryster Høyre og Unge Høyre, der det har kommet inn en rekke varsler om seksuell trakassering på tidligere Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise og andre i Unge Høyre og unge i Høyre. (…) I frivillige organisasjoner kreves det andre regler, systemer og rutiner enn i arbeidslivet, noe jeg skrev litt om i min forrige blogg. Jeg tror mange har inntrykk av at dette arbeidet nå tas på alvor i både Unge Høyre og Høyre. Men jeg tror ikke det er hjelpsomt for saken at man mistenker en av dem som nå har forsøkt å rydde opp, for ikke å greie å ivareta sine oppgaver og posisjoner på en formelt korrekt måte, og å skille jobb og privatliv – bare fordi hun har et familiemedlem i samme parti. (civita.no 18.1.2018).)

(Anm: Ernas lukkede kultur. Ukulturen i Høyre er mer omfattende enn de alvorlige trakasseringssakene. De siste dagene er det avdekket en kultur der sentrale personer ikke snakker sammen. (verdidebatt.no 17.1.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Dagbladets lederartikkel. Ledersvikt og ukultur i politikken. Når alarmen ikke ulte i Høyres Hus, er det en grov ledersvikt.

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Ledersvikt og ukultur i politikken. Når alarmen ikke ulte i Høyres Hus, er det en grov ledersvikt. Dagbladet mener: Straffbare forhold bør anmeldes, etterforskes og eventuelt prøves for domstolen. (dagbladet.no 17.1.2018).)

- Nora Mørk-saken er en moralsk test Norge har strøket med glans.

(Anm: Nora Mørk-saken er en moralsk test Norge har strøket med glans. En ekte kamp.RASENDE: Nora Mørk-saken har preget sportsjournalistikken de siste ukene. (dagbladet.no 20.1.2018).)

– Varig bedring for varslere etter Metoo? Det er viktig for varslerinstituttets bærekraft og fremtid at alle parters rettssikkerhet ivaretas i undersøkelsesfasen.

(Anm: Varig bedring for varslere etter Metoo? Det er viktig for varslerinstituttets bærekraft og fremtid at alle parters rettssikkerhet ivaretas i undersøkelsesfasen. Varsleren skal tas på alvor, skriver artikkelforfatteren. Her fra en Metoo protestmars i Hollywood, USA november 2017. (dn.no 17.1.2018).)

- Selv folk det varsles mot må få forsvare seg. Etter to måneder med politiker-varsler, må vi slå ned en påle: Selvsagt må de det varsles mot få forsvare seg. (- Jeg kan ikke forstå at Høyre kan forsvare et så omfattende avvik fra alminnelige saksbehandlingsprinsipper. Det legges opp til en uverdig og Kafka-aktig prosess uten partinnsyn, sier jusprofessor Høgberg til Dagens Næringsliv.)

(Anm: Selv folk det varsles mot må få forsvare seg. Etter to måneder med politiker-varsler, må vi slå ned en påle: Selvsagt må de det varsles mot få forsvare seg. Det burde vært unødvendig, men utviklingen de siste ukene gjør at jusprofessor Alf Petter Høgberg ved Universitetet i Oslo kommer med et viktig budskap: - Utgangspunktet må være at det skal gis innsyn i varsler som omhandler en selv, sier han til Dagens Næringsliv. (…) Uttalelsen kommer som en reaksjon på at Høyre har mottatt ti varsler mot tidligere Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise og 12 varsler på andre personer. Partiet har lagt opp en prosess der det ikke er noen automatikk i at dem det varsles mot, skal få innsyn i varslene mot dem. Dette er en farlig vei, som i verste fall åpner for en Kafka-aktig prosess hvor den anklagede ikke vet hva han er anklaget for - og følgelig totalt forsvarsløs og uten evne til å kunne forsvare seg. - Jeg kan ikke forstå at Høyre kan forsvare et så omfattende avvik fra alminnelige saksbehandlingsprinsipper. Det legges opp til en uverdig og Kafka-aktig prosess uten partinnsyn, sier jusprofessor Høgberg til Dagens Næringsliv. (nettavisen.no 24.1.2018).)

– Jusprofessor: Høyre må vurdere å politianmelde Unge Høyre-saken. (- Men partileder Erna Solberg ønsker ikke å anmelde nå.)

(Anm: Jusprofessor: Høyre må vurdere å politianmelde Unge Høyre-saken. Strafferett-professor Alf Petter Høgberg mener at Høyre må vurdere å politianmelde voldtekts-anklagene i Unge Høyre, uavhengig av om varslerne ønsker det. Men partileder Erna Solberg ønsker ikke å anmelde nå. (vg.no 18.1.2018).)

- Giske-saken: - Dette er ingen straffesak, hvor enhver tvil skal komme tiltalte til gode.

(Anm: Giske-saken: - Dette er ingen straffesak, hvor enhver tvil skal komme tiltalte til gode. Trond Giske mener han er stemplet som skyldig til det motsatte er bevist i varsler-sakene. - Man kan ikke gjøre dette til en rettsprosess, mener jurist. - Ikke juss Jurist og tidligere tingrettsdommer Tor Langbach mener imidlertid at Ap-politikeren ikke kan forvente at saken hans blir behandlet som i en rettssal, selv om Giske føler den nå har blitt noe som minner om nettopp det. For så lenge prosessen går på et organisatorisk nivå, er det andre regler som gjelder, forklarer Langbach. (dagbladet.no 2.2.2018).)

- Ba Ap-kvinne nekte for at Giske sto bak invitasjon.

(Anm: Ba Ap-kvinne nekte for at Giske sto bak invitasjon. Partisekretær Kjersti Stenseng ba en Ap-kvinne – og senere varsler – skjule sannheten om at det var Trond Giske som hadde invitert henne med på et partiarrangement. Her forlater hun partikontoret ved Youngstorget, men er tyst med pressen. (dn.no 15.1.2018).)

- Melder seg ut av KrFU i protest etter varsler om trakassering. Julia Sandstø (20) trekker seg fra alle verv i ungdomspartiet. Hun mener hun ikke blir trodd etter at hun sto frem med sin historie om seksuell trakassering fra en eldre partifelle.

(Anm: Melder seg ut av KrFU i protest etter varsler om trakassering. Julia Sandstø (20) trekker seg fra alle verv i ungdomspartiet. Hun mener hun ikke blir trodd etter at hun sto frem med sin historie om seksuell trakassering fra en eldre partifelle. Fredag var det et ekstraordinært landsstyremøte i KrFU om håndteringen av Julia Sandstøs varsling om seksuell trakassering i partiet. Sandstø forteller at hun opplevde å ikke bli trodd på møtet og at partiets ledelse heller ikke ville gi henne den unnskyldningen hun mener hun har krav på. Derfor har hun valgt å melde seg ut av partiet hun har vært medlem av siden hun var tretten år. (nrk.no 12.1.2018).)

- 15 varsler i Høyre, 10 gjelder Tonning Riise. (- Maktkamp: – Er redd jeg har avfeid varsler som rykter.)

(Anm: 15 varsler i Høyre, 10 gjelder Tonning Riise. Høyres generalsekretær John-Ragnar Aarset sier partiet nå har mottatt totalt 15 varsler. Han beskriver det som til dels alvorlige saker. (…) Maktkamp: – Er redd jeg har avfeid varsler som rykter Generalsekretær i Unge Høyre, Maria Barstad Sanner, har bekreftet overfor Aftenposten at noen av fylkeslagene i partiet hadde så ubehagelige opplevelser med Riise at de så seg nødt til å sette inn tiltak når han besøkte fylkene. (nrk.no 16.1.2018).)

(Anm: Kilder: – Ryssdal ble varslet om Tonning Riise. Høyre har mottatt 15 varsler. Flere sier nå de har varslet tidligere generalsekretær i Høyre om den avgåtte Unge Høyre-lederen. (…) – Varslet om trakasserende oppførsel i 2013. Flere kilder sa til Aftenposten i går at Lars Arne Ryssdal kjente til varslene mot tidligere Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise. Tirsdag innrømmet tidligere generalsekretær i Unge Høyre, Christopher Wand, at han også har varslet om Riise til Ryssdal. Det er VG som først omtalte Wands uttalelse. (aftenposten.no 16.1.2018).)

- Vi som varslet om Giske. (- Snur ryggen til Slik har vi skapt oss et samfunn der prisen for å varsle er høy, og der vi belønner dem som holder kjeft. Vi lar det skje, og vi oppdras til å snu ryggen til, og kunne svare «visste ikke» eller «husker ikke» når vi senere blir konfrontert.)

(Anm: Vi som varslet om Giske | anonym kvinne. Anonym kvinne Troms. Jeg opplever partiledere som gjemmer seg bak partisekretærer og partikontor mens de selv snekrer sammen pressemeldinger og tilsvar til mediene, skriver kronikkforfatteren. Hva var hensikten med å sende inn varsel om Aps nestleder Trond Giske? Og hva har det kostet?  (…) Snur ryggen til Slik har vi skapt oss et samfunn der prisen for å varsle er høy, og der vi belønner dem som holder kjeft. Vi lar det skje, og vi oppdras til å snu ryggen til, og kunne svare «visste ikke» eller «husker ikke» når vi senere blir konfrontert. Vi vet ikke hvor mange andre kvinner som er blitt skjøvet ut av politikken på grunn av denne typen hendelser. (aftenposten.no 3.1.2018).)

(Anm: Slik svarer Giske. Bård Flaarønning rådgiver på Stortinget for Trond Giske. Trond Giske er sykmeldt og har derfor ikke mulighet til å kommentere dette selv. (…) Trond innrømmet da at han har gjort feil og ikke alltid vært bevisst nok sin rolle og hvordan den oppleves. Han understreket også hvordan det er hans ansvar at absolutt alle han møter opplever det som positivt og som representativt for hans verdier og Arbeiderpartiets verdier. Samtidig avviser Trond Giske bestemt påstandene om trakassering som kommer frem i denne kronikken. (aftenposten.no 3.1.2018).)

(Anm: Derfor er det opp til Giske å bevise sin uskyld. Ap-leder Jonas Gahr Støre sier Trond Giske må motbevise anklagene om trakassering. Her er lovverket som partiet nå måler Giskes oppførsel opp mot. (nrk.no 4.1.2018).)

(Anm: Når varslerne angripes. Kvinnene som har varslet Ap om mulig seksuell trakassering kan være i ferd med å miste det vernet de har krav på. I går ble de utsatt for et kynisk bakholdsangrep. (vg.no 5.1.2018).)

- Kanskje mener de jeg har sagt ifra om ting jeg ikke hadde noe med».

(Anm: Seks oppsagte anleggsarbeidere i retten. «Kanskje har Skanska opplevd meg som for brysom. Kanskje mener de jeg har sagt ifra om ting jeg ikke hadde noe med». En 56 år gammel maskinfører forklarte i Borgarting lagmannsrett hvordan han av bedriften ble stemplet som «en pådriver til å skape konflikt». (frifagbevegelse.no 16.1.2018).)

- Det er nå folk våger å varsle. Hvorfor kommer sakene om Trond Giske nå? Fordi noen våger å fortelle.

(Anm: Det er nå folk våger å varsle. Hvorfor kommer sakene om Trond Giske nå? Fordi noen våger å fortelle. Høyres statssekretær i Justisdepartementet Fabian Stang var lenge oppe kvelden før kvelden. Klokken ti på halv ett natt til julaften tvitret han om Trond Giske-saken. Stang lurer på hvorfor mediene ikke har fortalt om Trond Giskes oppførsel tidligere. Ryktene har jo gått. (dn.no 24.12.2017).)

(Anm: DN: Varsler kritiserer Ap-ledelsens håndtering av Giske-saken. En av kvinnene som har varslet Ap-ledelsen om Trond Giskes oppførsel, beskriver ledelsens håndtering som «en stor belastning». (nrk.no 23.12.2017).)

- Giske-saken: Amund Djuve: Noen ganger er det ikke mulig å avdekke kritikkverdige forhold uten bruk av anonyme kilder.

(Anm: Giske-saken: Amund Djuve: Noen ganger er det ikke mulig å avdekke kritikkverdige forhold uten bruk av anonyme kilder. I Dagens Næringsliv er det sjefredaktør Amund Djuve som er djevelens advokat. Etikknestor Svein Brurås råder redaksjonene til å forklare leserne mer om sine redaksjonelle valg. (dn.no 5.1.2018).)

– Det grunnleggende problemet er taushetskulturen som eksisterer. Det verste for ofrene er når folk vet, men ingen snakker. Det å si fra er en god ting, og det var nettopp det Hadia gjorde.

(Anm: Ap-kvinner med åpen Tajik-støtte. Flere Ap-kvinner går nå ut og støtter Hadia Tajik. De tar også til motmæle mot kritikken av nestlederen. Taushetskultur Varaordfører i Oslo for Ap, Khamshajiny Gunaratnam, legger vekt på at det for mange er en høy terskel for å stå fram med egne vonde opplevelser. – Det grunnleggende problemet er taushetskulturen som eksisterer. Det verste for ofrene er når folk vet, men ingen snakker. Det å si fra er en god ting, og det var nettopp det Hadia gjorde. – Jeg mener det var riktig av Hadia å lese varslene på vegne av varslerne. Sentralstyret er avhengig av å kjenne til alvoret i saken. I slike saker oppstår det rykter og en taushetskultur. Gunaratnam går i rette med anonyme kritikere av Tajik. (dagsavisen.no 5.1.2018).)

- Full uenighet mellom Mørk-familien og håndballpresident Kåre Geir Lio.

(Anm: Full uenighet mellom Mørk-familien og håndballpresident Kåre Geir Lio. Nora Mørks far langer ut mot håndballedelsen: - Sier sitt om ham som håndballpresident. Misfornøyd med håndballforbundets behandling av datteren (dagbladet.no 16.1.2018).)

(Anm: Håndballforbundet unnskylder seg til Mørk. Håndballtoppene: - Disse ord er vår beklagelse til deg. Norges Håndballforbund sendte i går en privat unnskyldning til Nora Mørk. (dagbladet.no 16.1.2018).)

- Åsa Linderborg: – #Metoo kan få ødeleggende konsekvenser for demokratiet. Kulturredaktør i svenske Aftonbladet, Åsa Linderborg, vil ikke kommentere enkeltsaker som anklagene mot Giske, men mener det rent prinsipielt er problematisk med anonyme anklager: – Man kan ikke verifisere eller imøtegå dem.

(Anm: Åsa Linderborg: – #Metoo kan få ødeleggende konsekvenser for demokratiet. Kulturredaktør i svenske Aftonbladet, Åsa Linderborg, vil ikke kommentere enkeltsaker som anklagene mot Giske, men mener det rent prinsipielt er problematisk med anonyme anklager: – Man kan ikke verifisere eller imøtegå dem. Det gjør også at vi andre ikke kan bedømme hvor alvorlige anklagene er. Aftonbladets kulturredaktør Åsa Linderborg er kritisk til navnefokuset i Sveriges #metoo. Når #metoo omtales som en «revolusjon», våkner skepsisen hos Aftonbladets radikale kulturredaktør, Åsa Linderborg. Når hun snakker om den svenske debatten, som har gått hardere for seg enn debatten i Norge, trekker hun en parallell til Mao Zedongs kjente frase: «Skal man lage omelett, må man knuse noen egg». I dette tilfellet frykter Linderborg at presseetikken og rettssikkerheten er eggene som knuses. Anonyme anklager kan ødelegge Varslene om at Trond Giske har gjort seg skyldig i seksuell trakassering, er akkurat nå den aller største nyhetssaken i Norge. Linderborg vil ikke kommentere enkeltsaker som dette. (aftenposten.no 3.1.2018).)

(Anm: Catherine Deneuve forsvarer menns rett til å sjekke damer. Skuespilleren Catherine Deneuve er blant flere hundre kvinnelige franske skribenter, skuespillere og akademikere som mener Metoo-bevegelsen har ført til en heksejakt som truer seksuell frihet. (dn.no 9.1.2018).)

(Anm: Catherine Deneuve unnskylder #metoo-kritikk. PARIS (VG) Etter massiv kritikk bryter den franske skuespilleren tausheten og presiserer hva hun mente da hun skrev at #metoo-bevegelsen har gått for langt. (dn.no 19.1.2018).)  

- Giske viser at metoo har en kostnad. (- Jeg frykter at vi ikke tar innover oss de personlige kostnadene ved å bli uthengt.)

(Anm: Kaja Voss, Oslo. Giske viser at metoo har en kostnad. Når seksuell trakassering er så utbredt, og jeg er midt i målgruppen, hvorfor har jeg aldri opplevd dette? Metoo-kampanjen (i Norge) gjør meg forvirret fordi den tegner et annet bilde av virkeligheten enn den jeg trodde jeg kjente. Jeg påstår at omfanget av seksuell trakassering er sterkt overdrevet slik det nå fremstilles. (…) I seg selv er ikke overdrivelse et problem hvis det i hovedsak fører gode ting med seg. Og noe godt anerkjenner jeg at metoo fører til. Men behandlingen Trond Giske har fått i mediene, gjør meg bekymret. Jeg frykter at vi ikke tar innover oss de personlige kostnadene ved å bli uthengt. Vanligvis klapper vi oss selv på skulderen over prinsipper som «skyldig inntil det motsatte er bevist». Dersom blodtørsten (og hangen til moralisme) i oss våkner, så skal vi vite at det er verdt det. (aftenposten.no 4.1.2018).)

(Anm: Mener #MeToo-kampanjen har sporet av med Giske-saken. Forfatter og tidligere polititopp Hanne Kristin Rohde advarer mot for stort trykk og ensidig dekning av varslersakene mot Aps nestleder Trond Giske. – Nå jages det i flokk. (nrk.no 6.1.2018).)

- I oppropet #utentaushetsplikt kommer det også frem at få tør å varsle ledelse, og de som har hatt mot til å si fra har fått svært varierende respons.

(Anm: Krever kartlegging og tiltak etter trakasserings-avsløringer. Helseminister Bent Høie (H) er bekymret over omfanget av seksuell trakassering mot leger og medisinstudenter. (…) I oppropet #utentaushetsplikt kommer det også frem at få tør å varsle ledelse, og de som har hatt mot til å si fra har fått svært varierende respons. Mange er blitt møtt med passivitet, lite eller ingen handling. Legene og studentene krever nå endringer, både på person- og systemnivå. (aftenposten.no 10.12.2017).)

- Debatt: #metoo. Problemet for sykepleier-studentene er ikke menn som klasker dem på baken. Kvinner med makt er ikke til å spøke med.

(Anm: Debatt: #metoo. Problemet for sykepleier-studentene er ikke menn som klasker dem på baken. Kvinner med makt er ikke til å spøke med. Det er vel flere enn meg som tenker at metoo-kampanjen nå snart bør omfatte andre enn seksuelt ustyrlige menn. METOO-RUS: NRKs hovedoppslag fra i morges vitnet om at NRK i Metoo-rus nå ukritisk griper enhver sak som dreier seg om menn – eldre pasienter for den del – som trakasserer unge sårbare kvinner. Med sånne hovedoppslag står vi i fare for å lage en generasjon yngre helsearbeidere som fremstår som intenst opptatt av egen person og krenkelse, skriver artikkelforfatteren. (dagbladet.no 23.1.2018).)

- Midlertidig ansatte tør ikke varsle fra når de blir dårlig behandlet, frykter Hadia Tajik.

(Anm: Midlertidig ansatte tør ikke varsle fra når de blir dårlig behandlet, frykter Hadia Tajik. Regjeringen utvider varslervernet fra 1. juli. Men Hadia Tajik frykter endringer i arbeidslivet gjør at færre vil tørre å varsle. (frifagbevegelse.no 20.6.2017).)

(Anm: EMA indfører whistleblower-ordning. Ledelsen i Det europæiske Lægemiddelagentur, European Medicines Agency (EMA), har nu oprettet en mailadresse, som man kan skrive til i fortrolighed, hvis man mener der foregår uregelmæssigheder i forbindelse med fremstilling af medicin eller ved udførelsen af kliniske forsøg. (medwatch.dk 19.4.2017).)

- Varsling: Ytringsfrihet først. Dagens lovverk begrenser mulighetene for varsling på arbeidsplassen.

(Anm: Varsling: Ytringsfrihet først. Dagens lovverk begrenser mulighetene for varsling på arbeidsplassen. I Magasinet i helga kunne du lese om tre norske varslere. En fra forsvaret, en fra privat næringsliv og ei fra et krisesenter i Drammen. Alle tre varslet om ulovlige eller kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. En fikk til og med støtte i Stortinget, da han avslørte at sanitetsdekningen for norske soldater i Meymaneh var livsfarlig og under enhver kritikk. Varslingen reddet liv, men for generalmajor og sanitetssjef, Leif Sverre Rosén som sa i fra, var karrieren i Forsvaret over. (dagbladet.no 6.11.2017).)

- Varslingsreglene i arbeidsmiljøloven ble oppdatert sommeren 2017. Målet var å sikre et bedre vern for arbeidstakere som varsler og å tydeliggjøre at varsling både er lovlig og ønskelig.

(Anm: Artikkel av: Advokatfullmektig Mari Støle Hanssen, Bing Hodneland advokatselskap DA. Varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Senere års medieoppslag om varsling i arbeidslivet viser et reelt behov for et tilgjengelig og effektivt varslingsvern. Varslingsreglene i arbeidsmiljøloven ble oppdatert sommeren 2017. Målet var å sikre et bedre vern for arbeidstakere som varsler og å tydeliggjøre at varsling både er lovlig og ønskelig. (hegnar.no 13.8.2017).)

- Det som virkelig motiverer folk til å være ærlig i næringslivet.

(Anm: What really motivates people to be honest in business. Each year, one in seven large corporations commits fraud. Why? To find out, Alexander Wagner takes us inside the economics, ethics and psychology of doing the right thing. Join him for an introspective journey down the slippery slopes of deception as he helps us understand why people behave the way they do. (ed.ted.com November 2016 ).)

- Kontrollør i byggebransjen truet på livet – må gå med voldsalarm. (- Byggebransjens uropatrulje er sentral i et nettverk av flere hundre seriøse håndverkere som tipser om kriminelle eller tvilsomme aktører. Tipsene blir deretter sendt til Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politi og A-krimgrupper.)

(Anm: Kontrollør i byggebransjen truet på livet – må gå med voldsalarm. Prosjektleder i Byggebransjens uropatrulje i Trondheim må gå med voldsalarm etter draps- og voldstrusler. (…) Byggebransjens uropatrulje er sentral i et nettverk av flere hundre seriøse håndverkere som tipser om kriminelle eller tvilsomme aktører. Tipsene blir deretter sendt til Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politi og A-krimgrupper. (nrk.no 6.11.2017).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Varslersak i politiet gransket av PwC. (- Visepolitimesterne Sveinung Sponheim og Roger Andresen i Oslo politidistrikt møtte Nielsen, som opplevde at hun ble straffet og forsøkt frosset ut, etter at hun varslet om det hun mener er et justismord.)

(Anm: Varslersak i politiet gransket av PwC. Krass kritikk mot Oslo-politiet. Politibetjent Lill-Karine Nielsen varslet om et mulig justismord. Nå får hun støtte av PwC som på oppdrag av Oslo-politiet har gransket saken. Det var i fjor den erfarne politibetjenten Lill-Karine Nielsen varslet om det hun mente var et justismord, og slett etterforskning av politiet i Oslo. Visepolitimesterne Sveinung Sponheim og Roger Andresen i Oslo politidistrikt møtte Nielsen, som opplevde at hun ble straffet og forsøkt frosset ut, etter at hun varslet om det hun mener er et justismord. (…) Tidligere statsadvokat og i flere år statssekretær i Justisdepartementet, Pål Kulø Lønseth har ledet granskingen. Lønseth ønsker ikke å kommentere saken overfor Dagbladet. Rapporten er hemmeligholdt av Oslo-politiet. Men Dagbladet har fått tilgang til rapporten, som kommer med knusende kritikk av Oslo-politiets etterforskning. (…) Videre heter det i rapporten: «Det er vårt inntrykk at dette til dels skyldes at saken, av ressursmessige årsaker, ikke ble behandlet av spesialavsnittet for slike saker. Etterforsker hadde liten erfaring med etterforskning av slike saker og dermed antakelig heller ikke forutsetninger for å gjøre de rette kvalitetsvurderinger». (dagbladet.no 26.9.2017).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Varsleren på psykiatrisk avdeling. (- Målfrid J. Frahm Jensen trykka på den røde knappen fordi hun mente pasienter ble utsatt for ulovlig tvangsbruk. Så vendte kollegene henne ryggen.)

Varsleren på psykiatrisk avdeling
nrk.no 1.6.2017
Målfrid J. Frahm Jensen trykka på den røde knappen fordi hun mente pasienter ble utsatt for ulovlig tvangsbruk. Så vendte kollegene henne ryggen.

Dokumenter dekker spisebordet i stua i Sandnes. Målfrid J. Frahm Jensen er varsleren som har fått pris og ros. Baksiden er en mengde kritikk fra tidligere kolleger for å stå åpent fram og fortelle om forholdene til enkelte psykiatriske pasienter i Stavanger.

– Det gikk vel ei kule varmt for enkelte da jeg meldte fra om det som kunne være ulovlig tvangsbruk. En e-post til alle ansatte på sengepostene ble sendt ut. Bak min rygg. Her ble jeg indirekte beskyldt for å være en løgner.

Selv opplever hun seg ikke som en løgner, men en ansatt som ikke klarte å tie da hun opplevde at pasienter ble behandla uverdig ved Stavanger universitetssjukehus. Hun får nå støtte i ny forskning som avdekker brudd på menneskerettigheter for psykiatriske pasienter. (…)

Et avisoppslag i Stavanger Aftenblad i starten av 2015 ble for mange kolleger dråpen. Gjennom en underskriftskampanje var det flere av dem hun jobba sammen med som vendte henne ryggen. Tydelig motstand med egen signatur. (…)

- SLÅR ALARM OM FRYKTKULTUR INNEN PSYKISK HELSEVERN (…) Norsk psykiatrisk forening slår alarm om det de kaller for en systemkrise i norsk psykisk helsevern der fagkyndige ikke tør å melde fra om kritikkverdige forhold som direkte truer pasientsikkerheten.

(Anm: SLÅR ALARM OM FRYKTKULTUR INNEN PSYKISK HELSEVERN: Overlege Marianne varslet Helsetilsynet – følte seg overvåket. Norsk psykiatrisk forening mener varslere mange steder innen norsk psykisk helsevern ikke tør si fra om kritikkverdige forhold. Norsk psykiatrisk forening slår alarm om det de kaller for en systemkrise i norsk psykisk helsevern der fagkyndige ikke tør å melde fra om kritikkverdige forhold som direkte truer pasientsikkerheten. Når fagfolk først melder fra, blir man møtt med personangrep, mobbet ut eller truet til taushet, ifølge foreningen. Ulrik Malt, overlege ved Oslo Universitetssykehus, professor og leder for Norsk psykiatrisk forening tar bladet fra munnen etter flere rapporter fra tillitsvalgte og overleger i hele landet om kritikkverdige forhold rundt pasientsikkerheten. (…) Helseminister Bent Høie ser alvorlig på påstandene fra Norsk psykiatrisk forening om systemsvikt og fryktkultur. – Hvis det er steder der det er ledelse som ikke bidrar til åpenhet, til at man kan snakke om de vanskelige tingene, at feil kommer frem, så er det en fare for pasientsikkerheten, sier Høie. (tv2.no 21.10.2017).)

- Belastende og ensomt å være varsler. Video.

(Anm: - Belastende og ensomt å være varsler. Video. Spesialrådgiver Ragnar Theis Holvik i Grimstad kommune valgte å stå fram som varsler. – Det viktigste for meg er at jeg kan se meg selv i speilet, sier han. (…) I fjor vår gikk Ragnar Holvik til kontrollutvalgets leder med opplysninger om ulovlige direkteanskaffelser for mellom 50 og 100 millioner kroner, samt tette bånd mellom en av leverandørene og ledelsen i Grimstad kommune. (kommunal-rapport.no 24.2.2017).)

(Anm: Mottar nye beskyldninger om gjengjeldelse. Styring. Rådmannen i Grimstad fikk oppdraget med å rydde opp i helsekjøpssaken og styrke varsleres stilling. I forslaget til omorganisering blir varsleren i helsekjøpsskandalen degradert. I april 2016 gikk Ragnar Holvik (61) til kontrollutvalgets leder med varsel om omfattende ulovlige innkjøp i helsesektoren. Konklusjonen fra granskerne i revisjons- og rådgivningsfirmaet BDO var i tråd med Holviks varsel: Grimstad kommune har gjort ulovlige direktekjøp for rundt 100 millioner kroner. Cirka 30 millioner kroner gikk til et firma hvor granskerne kunne påvise tette bånd til administrative ledere i kommunen. (kommunal-rapport.no 3.8.2017).)

(Anm: «Nina» ble tvunget til å bo alene for å bli frisk. Hvert år blir flere tusen norske psykiatriske pasienter tvunget til å bo alene på glattcelle-lignende rom, kalt skjerming. Norge er trolig det eneste landet som kaller dette for et behandlingstiltak. (nrk.no 1.6.2017).)

- Varsler, rapportør eller helt ordinær kverulant?

(Anm: Varsler, rapportør eller helt ordinær kverulant? Robin Schaefer rapporterte kanskje i utgangspunktet faglig uenighet i Monika-saken. Men han hadde vektige argumenter som burde vært fulgt opp. I stedet blir han tiet i hjel. (dn.no 30.5.2017).)

(Anm: Varsling linket til redusert økonomisk utroskap (Whistleblowing Linked to Decrease in Financial Misconduct. Public companies appear to have a better handle on their books after a whistleblower investigation, according to a new study reported by The New York Times. Jaron H. Wilde from the University of Iowa attempted to clarify the impact on corporate practices of employees blowing the whistle. He concluded that whistleblowing can lead to lasting changes within a company and a sharp decrease in financial misconduct.) (pogo.org 21.12.2016).)

(Anm: Oljegigant sparket verneombud som varslet om kritikkverdige forhold. Hovedverneombudet Runar Kjørsvik varslet om fryktkultur i Norske Shell. Noen måneder senere var han arbeidsledig. (nrk.no 3.12.2016).)

(Anm: Blei alvorleg kreftsjuk etter oljeeventyret. (…) Dei neste dagane ligg han på lugaren og er plaga av forferdeleg hovudverk, oppkast og dårleg form. (…) Wiik hevdar det er bevisst uthaling og frys nedover ryggen når han høyrer reklamen til Tryg Forsikring: "Det handler om å være trygg". (…) Rapportane frå dei sakkunnige er ikkje til å misforstå, nærkontakten med dei svært giftige stoffa benzen, kvikksølv og saltsyre er årsaka til spiserørskreften og hudproblema. (…)  (nrk.no 8.4.2017).)

- Klagde i ti år før UiB-foreleser fikk straff.

(Anm: Klagde i ti år før UiB-foreleser fikk straff. Gjennom ti år har studenter ved Universitetet i Bergen (UiB) klaget på uakseptabel oppførsel fra en foreleser. Først etter ti år fikk han formell ordensstraff. – Det er sterkt beklagelig og helt uakseptabelt. Jeg kan bare be om unnskyldning på vegne av UiB, sier rektor Dag Rune Olsen til Bergens Tidende. (nrk.no 27.11.2017).)

(Anm: Me too eller MeToo (engelsk for «jeg også»), oftest skrevet med nummertegn (#) som #metoo eller #MeToo, er en emneknagg og internasjonal grasrotkampanje i sosiale medier. Stikkordene skal vise omfanget av seksuelle overgrep og trakassering, særlig begått mot unge kvinner i arbeidslivet. Merkelappen «jeg også» markerer at en person har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet og støtter andre som har opplevd det samme. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Syvertsen: Med alkoholen kommer tafsingen i akademia. #metoo. — Det har vært stor toleranse for høyt alkoholforbruk i mange miljøer i akademia, og med alkoholen kommer tafsingen, sier professor Trine Syvertsen. Hun tror yngre ansatte og stipendiater er blant de som er mest utsatt for seksuell trakassering. (khrono.no 27.11.2017).)

- Eldre mannlige leger tyr til trakassering som maktmiddel. (- Én av fem kvinnelige leger har vært utsatt for seksuell trakassering, viser en spørreundersøkelse blant 11.000 leger og medisinstudenter som deltar i det lukkede Facebookforumet #utentaushetsplikt.)

(Anm: - Eldre mannlige leger tyr til trakassering som maktmiddel. Lege Guro Haugen Fossum slår alarm på vegne av kvinnelige leger/legestudenter. Haugen Fossum arbeider blant annet ved Øre-nese-halsavdelingen på Rikshospitalet. Over 3200 leger og medisinstudenter slår nå alarm i oppropet #utentaushetsplikt. Én av fem kvinnelige leger har vært utsatt for seksuell trakassering, viser en spørreundersøkelse blant 11.000 leger og medisinstudenter som deltar i det lukkede Facebookforumet #utentaushetsplikt. Det skriver Aftenposten fredag. 2900 medlemmer i gruppen har svart på den uformelle undersøkelsen, som dermed ikke er representativ for alle kvinnelige leger. Over 100 detaljerte eksempler på seksuell trakassering er beskrevet og delt på FB-gruppen. Antallet historier stiger stadig. Over 3200 leger og medisinstudenter har til nå undertegnet et opprop som også er lagt ut i gruppen. (nettavisen.no 8.12.2017).)

(Anm: Kvinner i finans om sextrakassering. De få kvinnene i meglerhusene forteller historier fra et lukket, mannsdominert og pengesterkt miljø.  (dn.no 8.12.2017).)

- Varsler tror brexit-forkjemperne fikk hjelp av Facebook-data. En tidligere Cambridge Analytica-ansatt tror selskapets Facebook-data bidro til at brexit-forkjemperne vant folkeavstemningen i Storbritannia.

(Anm: Varsler tror brexit-forkjemperne fikk hjelp av Facebook-data. En tidligere Cambridge Analytica-ansatt tror selskapets Facebook-data bidro til at brexit-forkjemperne vant folkeavstemningen i Storbritannia. Tidligere denne måneden gikk den tidligere Cambridge Analytica-ansatte utvikleren Christopher Wylie ut i mediene og hevdet at hans tidligere arbeidsgiver fikk tak i data om 50 millioner Facebook-brukere på urettmessig vis. Tirsdag stilte Wylie til høring i det britiske parlamentet for å svare på spørsmål om saken. Under høringen sa han at han regnet med at det canadiske konsulentselskapet AggregateIQ, som jobbet for nei til EU-siden under valgkampen i 2016, brukte Cambridge Analyticas databaser i sitt arbeid. Med disse dataene vil AggregateIQ ifølge Wylie ha kunnet målrette budskap mot velgerne i avstemningen som endte med at nei-siden vant hårfint med 51,9 prosent av stemmene. (medier24.no 28.3.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Soros raser mot Google og Facebook. Milliardærinvestor George Soros leverer et bitende angrep på teknologikjemper som Google og Facebook. Han kaller dem monopoler som kan undergrave demokratiet.

(Anm: Soros raser mot Google og Facebook. Milliardærinvestor George Soros leverer et bitende angrep på teknologikjemper som Google og Facebook. Han kaller dem monopoler som kan undergrave demokratiet. (…) Monopol – Facebook og Google kontrollerer i praksis halvparten av alle inntektene fra annonser på internett. De hevder at de bare distribuerer informasjon, men det faktum at de nesten har monopol på distribusjon, gjør at de kommer i kategorien offentlige tjenester. Derfor bør de underlegges strengere regulering, hamret Soros. Han mente at strengere rammer og innsyn vil sikre konkurranse, innovasjon og rettferdig og åpen tilgang. Soros spår at de største i bransjen vil inngå betenkelige kompromisser for å få innpass i markeder som Kina og dermed åpne for allianser mellom autoritære stater og store, mektige teknologiselskaper. (hegnar.no 26.3.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

– Stiller man kritiske spørsmål så blir man feid av banen.

(Anm: – Stiller man kritiske spørsmål så blir man feid av banen. En ny rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet konkluderes det med at ansatte har stadig mindre de skulle ha sagt på arbeidsplassen. – Jeg tror dette er en generell trend, og jeg tror dette henger sammen med globaliseringen, sier forsker og leder av teamet bak «Medbestemmelsesbarometeret», Eivind Falkum. (…) En av dem som fikk oppleve hvor vanskelig det er å være verneombud, er tidligere Shell-ansatte, Runar Kjørsvik. Les hans historie: Oljegigant sparket verneombud som varslet om kritikkverdige forhold (nrk.no 3.12.2016).)

(Anm: Jan Fougner, advokat og professor II ved Handelshøyskolen BI. Varslingsreglene gjelder alle ansatte, uansett. Alle ansatte har plikt til å si fra når noe går galt eller er i ferd med å gå galt på arbeidsplassen. Om Riksadvokaten mener noe annet tar han feil. NRK meldte onsdag 28. februar at Riksadvokaten har avvist Robin Schaefers anmodning om ny vurdering av den begrunnelse som ble gitt da Riksadvokaten behandlet henleggelsen i Monika-saken. Meldingen berører et spørsmål det er viktig å sette søkelys på. (…) Les mer: Schaefer-saken kan komme opp for regjeringens ekspertutvalg (nrk.no 1.3.2017).)

(Anm: Tør ikke varsle av frykt for gjengjeldelse. Styring. Fire av ti kommunalt ansatte tør ikke varsle om kritikkverdige forhold de har sett på arbeidsplassen. Det viser en ny Fafo-rapport. I rapporten «Ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner», oppgir 2 av 10 kommunalt ansatte at de har sett eller erfart kritikkverdige forhold på arbeidsplassen det siste året. Av disse valgte bare 6 av 10 å varsle. Blant dem som lot være, er de viktigste grunnene at de frykter ubehageligheter eller har sett at det å melde ifra medfører store personlige belastninger for den enkelte. Noen oppga også at andre varslet i samme sak.  (kommunal-rapport.no 13.3.2017).)

(Anm: Ny lovgivning om varsling: Varslerne uten vern. Varslerne trenger et robust vern om ytringsfrihet og andre juridiske rettigheter. Det finnes ikke i dag. Å varsle om kritikkverdige forhold er en handling som kan hindre urett, stanse feil eller kriminelle handlinger, og øke kvaliteten på viktige beslutninger. (dagbladet.no 27.3.2017).)

- Dårlige tider for varslere. (- Politi:- Riksadvokaten gjør det vanskeligere å varsle.)

Dårlige tider for varslere
Universitetslektor ph.d. i rettsvitenskap, Norges Handelshøgskole. Birthe Eriksen
nrk.no 12.4.2016
Varslere i Norge kan gå harde tider i møte hvis det ikke tas politiske grep. Hvis varslere skremmes til taushet, er det en trussel mot demokratiet.

Robin Schaefer (i midten) fikk Fritt Ords Pris for 2015 for sin rolle som varsler i Monica-saken, men behandlingen Schaefer fikk i politiet har fått politiforbundet til å advare sine medlemmer mot å varsle. Det er et alvorlig signal til politikerne, mener kronikkforfatteren. Bildet er fra prisutdelingen i Den Norske Opera. F.v. styreleder i Fritt Ord Georg Fredrik Rieber-Mohn, Robin Schaefer og lokallagsleder i Politiets Fellesforbund Kjetil Rekdal.

Politiets Fellesforbund har på bakgrunn av sin erfaring fra varslingssakene i Hordaland politidistrikt valgt å advare sine medlemmer mot å varsle under rådende forhold. Regjeringen bør ta signalet på største alvor, uansett hvor mye den måtte mislike det. (…)

Verre etter Monika-saken
Paradoksalt nok er det en reell risiko for at vår viktigste varslingssak noensinne kan bidra til økt frykt for å varsle. Den begynte med at politietterforsker Robin Schaefer varslet om feil ved etterforskningen av dødsfallet til åtte år gamle Monika Sviglinskaja i Sund kommune utenfor Bergen. (…)

(Anm: Politi:- Riksadvokaten gjør det vanskeligere å varsle. Politiets Fellesforbund mener Riksadvokaten strammer inn åpenhetskulturen i politiet. (dagbladet.no 15.10.2016).)

(Anm: Riksadvokat Tor-Aksel Busch. Strafferetten er ikke styrende for varslingsinstituttet. Påtalemyndighetens strafferettslige vurdering i en enkeltsak – som Monika-saken – egner seg dårlig som målestokk for om en varsler er ivaretatt. (…) Varslere skal ikke møtes med sanksjoner. Varslingsinstituttet er utvilsomt viktig i det moderne arbeidsliv, og Riksadvokatembetet anerkjenner selvsagt at også polititjenestepersoner har varslingsrett. (nrk.no 6.3.2017).)

(Anm: Varsling. Oslo-politiet granskes. Tidligere statssekretær Pål Lønseth skal nå granske Oslo-politiets behandling av varsleren Lill-Karine Nielsen. - JUSTISMORD: Lill-Karine Nielsen varslet om det hun mener er justismord. (dagbladet.no 7.2.2017).)

(Anm: Varslet om lederstilen til fylkesrådmannen – fylkesrådmannen behandler selv saken. SKIEN (NRK): Han varslet om lederstilen til fylkesrådmannen i Telemark. Så fikk han se at fylkesrådmannen selv behandler varslersaken. (nrk.no 15.2.2017).)

(Anm: Varsling kan bli verkebyll. En varslingssak kan ri kommunen som en mare i årevis hvis den håndteres dårlig. (…) Åtte av ti kommuner og fylkeskommuner har varslingsrutiner, ifølge en rapport Fafo har laget for KS om ytringsfrihet og varsling, men de er av varierende kvalitet. Bare halvparten de 50 rutinene Fafo undersøkte nærmere, påpeker at det er ulovlig å møte varslere med gjengjeldelse. Omtrent like mange unnlater å nevne ytringsfriheten, og under halvparten sier noe om tilbakemelding til varsleren. (kommunal-rapport.no 16.3.2017).)

- Brannvesenet får sterk kritikk etter Frodes varsling. (- En enstemmig rett kom fram til at 48-åringen ble utsatt for ulovlig gjengjeldelse som følge av varsling i en rekke artikler i Dagbladet.)

(Anm: Brannvesenet får sterk kritikk etter Frodes varsling. Midt-Hedmark brann- og redningsvesen får kritikk i revisjonsrapport etter varslingssak i fjor. (Dagbladet): I februar vant brannmester Frode Negård (49) i Sør-Østerdal tingrett mot Midt-Hedmark brann- og redningsvesen (MHBR) etter å ha stevnet arbeidsgiveren for retten. En enstemmig rett kom fram til at 48-åringen ble utsatt for ulovlig gjengjeldelse som følge av varsling i en rekke artikler i Dagbladet. Varslingssaken har også ført til en ekstern revisjon av varslingsrutinene i selskapet. Denne uka ble rapporten, gjennomført av Hedmark Revisjon IKS, lagt fram. Les alle Dagblad-sakene om konflikten i brannvesenet i Midt-Hedmark her. (dagbladet.no 21.4.2018).)

- Dom etter rettssak i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen. Frode (48) vant i retten, får fortsette som brannmester: - Sjeleglad for at jeg har hatt rett.

(Anm: Dom etter rettssak i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen.Frode (48) vant i retten, får fortsette som brannmester: - Sjeleglad for at jeg har hatt rett. Retten er enig i at han ble oppsagt som følge av varsling. (dagbladet.no 28.2.2018).)

- Rettssak i brannvesenet i Elverum starter i dag. Frode (48) må møte sjefen i retten etter å ha varslet: «Ledelsen får den perfekte historien om at alt er i orden». (- Motpartens advokat beskrives som «aggressiv» etter å ha ringt Frodes vitner for å høre hva de skal si i retten.)

(Anm: Rettssak i brannvesenet i Elverum starter i dag. Frode (48) må møte sjefen i retten etter å ha varslet: «Ledelsen får den perfekte historien om at alt er i orden». Motpartens advokat beskrives som «aggressiv» etter å ha ringt Frodes vitner for å høre hva de skal si i retten. (…) Fordi Negård krever 500 000 kroner i oppreisningserstatning, har brannsjefens advokat etterspurt detaljer om Negårds eierskap til hus og hytter, og detaljer om han har andre verv enn dem i MHBR. Advokat Kjetil Edvardsen representerer Frode Negård. Han reagerer i et skriv til retten på at brannsjefens advokat, Suleman Kanwal, skal ha ringt Frode Negårds vitner i forkant av rettssaken. (dagbladet.no 3.1.2018).)

(Anm: Varslet mot brannsjefen i 2013 og 2016. Så ble Frode (48) fjernet fra stillingen sin. ELVERUM (Dagbladet): Brannmester og hovedtillitsvalgt Frode Negård i Midt-Hedmark brann og redning (MHBR) varslet mot brannsjef Nils Erik Haagenrud for første gang i 2013. Ytterligere et varsel og tre år seinere, har styret full tillit til brannsjefen, som leder brannberedskapen i Våler, Elverum, Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal, Alvdal, Rendalen, Tolga, Tynset og Folldal. (dagbladet.no 20.3.2017).)

– Alvorlig å røpe varsler. (- Varslerens identitet må beskyttes. Bernt svarer. Identiteten til den som varsler må anses som et «personlig forhold» underlagt taushetsplikt, skriver jussprofessor Jan Fridthjof Bernt.)

(Anm: Renvaskes i granskingsrapport. Styring. Rådmann Gudrun Grindaker i Sandefjord har ikke brutt lov eller rutiner ved sin håndtering av varslers identitet. Det har ikke skjedd en gjengjeldelse etter varsling, ifølge granskingsrapport. Tirsdag behandlet formannskapet advokatfirmaet Tendens rapport om den pågående varslersaken i Sandefjord kommune. Advokatfirmaet har gransket påstandene i varslerbrevet fra kommuneadvokat Miriam Schei. (kommunal-rapport.no 4.7.2017).)

(Anm: Rådmann skal ha røpet varsler. Ledelse. Sandefjord-rådmann Gudrun Grindaker skal ha røpet overfor flere kommunale ledere hvem som har varslet mot henne, melder NRK Vestfold i dag. (…) Veilederen anbefaler at det «tilrettelegges for fortrolighet i varslingssituasjonen», og at varslers identitet ikke gjøres kjent for ledelsen «der dette ikke er nødvendig». (kommunal-rapport.no 4.5.2017).)

(Anm: – Alvorlig å røpe varsler. Ledelse. – Det er alvorlig å røpe identiteten til en varsler, sier advokat Birthe Eriksen, som har varsling som spesialområde. I går ble det kjent at rådmann Gudrun Grindaker i Sandefjord hadde informert sin ledergruppe om hvem som står bak varslingen mot henne, noe som vekker kraftige reaksjoner. – Det gjelder strenge personvernkrav i varslingssaker. For varsleren er vern om hans identitet av stor betydning, fordi det ligger beskyttelse i det; beskyttelse mot gjengjeldelse, sier Eriksen. (kommunal-rapport.no 5.5.2017).)

(Anm: Varslerens identitet må beskyttes. Bernt svarer. Identiteten til den som varsler må anses som et «personlig forhold» underlagt taushetsplikt, skriver jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. SPØRSMÅL I det siste har vi hatt flere saker der det har vært spørsmål om vern av varsleres identitet. Har arbeidsgiver taushetsplikt om hvem som har varslet om svikt eller feil? (kommunal-rapport.no 6.6.2017).)

(Anm: Varsler står fram – vil avslutte gransking. Jus. Kommuneadvokat Miriam Schei har stått fram som varsleren i saken mot rådmann Gudrun Grindaker i Sandefjord. Hun ber om at granskingen av saken avsluttes. Kommuneadvokat Miriam Schei mener varslingssaken hennes har «kommet ut av proporsjoner». Gjennom sin advokat Arve Due Lund fortalte Miriam Schei torsdag at det er hun som står bak varselet om rådmann Grindaker. – Jeg fant grunnlag for å varsle om forhold jeg vurderte som kritikkverdige, og som det var nødvendig å få korrigert, sa hun fredag til Sandefjords Blad gjennom Lund.).)

(Anm: Varslersaker tårner seg opp. Ledelse. To nye varsler mot Søgne kommune dumper inn, samtidig som kommunen avviser at håndteringen av tidligere varsler gir grunnlag for erstatningssøksmål. (kommunal-rapport.no 5.5.2017).)

- ALVORLIG: - 35 prosent av medlemmene i Politiets Fellesforbund sier de blir møtt med motvilje av overordnet når de fremmer kritiske synspunkter om forhold på jobben, forteller forskningssjef Sissel Trygstad i FAFO. (- Tar personen.)

Varsling. - Politiet burde ha lært
dagbladet.no 7.1.2017
FAFOs forskningsssjef Sissel Trygstad er forbauset over at politiet ikke lærer av varslersakene.

ALVORLIG: - 35 prosent av medlemmene i Politiets Fellesforbund sier de blir møtt med motvilje av overordnet når de fremmer kritiske synspunkter om forhold på jobben, forteller forskningssjef Sissel Trygstad i FAFO.

I går stod politibetjent Lill-Karine Nielsen fram i Dagbladet, og fortalte om hvordan hun opplevde å være varsler. For den erfarne politibetjenten har det fått konsekvenser at hun varslet.

Nielsen fikk likevel ikke jobben hun hadde fått beskjed om hun skulle ansettes i, og fikk klar beskjed om at hun ikke var en lagspiller.

Sissel Trygstad, forskningssjef ved FAFO, understreker at hun ikke kjenner varslingen til Lill-Karine Nielsen utover det hun har lest i Dagbladet. (…)

- Tar personen
- I utgangspunktet virker saken ikke å være ulik tidligere kjente varslinger i politiet. Nielsen har varslet om faglig uenighet, og det har fått konsekvenser for henne. Istedenfor å ta budskapet, blir personen tatt, sier Sissel Trygstad.

Hun og FAFO har undersøkt varslinger og konsekvensen for varslerne for flere fagforbund - blant annet Politiets Fellesforbund.

VARSLER: Politibetjent Lill-Karine Nielsen varslet om det hun mener er justismord og fikk problemer. (…)

(Anm: Arbeidslivsforsker: - Klager du, gjør du deg selv til et offer. – Arbeidslivet krever at vi endrer oss. I dag er det en del av å være et ansvarlig menneske. Det mener arbeidslivsforsker Anne Grethe Solberg. (aftenposten.no 28.7.2016).)

(Anm: Varsling i politiet: Politivarsler fryst ut: Etterforsker Lill-Karine Nielsen ble advart, men valgte likevel å varsle. VARSLET: Lill-Karine Nielsen varslet om det hun mener er justismord og sier hun følte seg uønsket i politiet etterpå. - Fikk beskjed om at jeg ikke var en lagspiller.. (dagbladet.no 6.1.2017).)

- Varsling dreier seg om hvilket samfunn vi ønsker å ha

Varsling dreier seg om hvilket samfunn vi ønsker å ha
mediedebatt.no 2.12.2016
Ved urettmessig å dekke seg bak taushetsplikten, blir den et maktmiddel, i stedet for et vern av viktige opplysninger. Å beskytte seg mot kritikk ligger langt utenfor taushetspliktens formål.

Lekkasjene fra Snowden er en historisk varslersak. Han har vist en hel verden informasjon som gjelder demokratiets og journalisters rammevilkår, og han har avdekket en ulovlig overvåking som vi ikke var klar over. Snowden varslet gjennom seriøse redaksjoner som visste hvordan man profesjonelt håndterer varslerens rolle og det viktige materialet han viste oss.

Norsk Journalistlag har derfor, sammen med Presseforbundet, Redaktørforeningen og Norsk PEN, vært partshjelper i hans søksmål mot den norske stat. Spørsmålet har vært om Snowden kunne få forhåndsgaranti for ikke å bli utlevert til USA, i forbindelse med at han opprinnelig skulle ha kommet til Norge 18. november for å motta årets Ossietzky-pris. (…)

(Anm: Fraråder fortsatt politifolk å varsle: - Noe bra, mye dritt etter narkosaken i Bergen. Politiets fagforeningssjef Sigve Bolstad lar seg ikke rikke fra kontroversielt standpunkt. (dagbladet.no 20.11.2016).)

(Anm: En varsler i det kongelige hus. Når systemet feiler og kritikken ikke når fram, kommer varslerne. Nå har kongehuset fått sin. (…) Vi har ikke basert våre avsløringer på anonyme kilder. Når vi i dag velger å publisere innlegget fra en anonym kilde med tilknytning til hoffet, er det fordi vedkommende er å betrakte som en varsler. (dagbladet.no 12.3.2017).)

(Anm: Hoff-ansatt deler intern informasjon i leserbrev. I et anonymt leserinnlegg i Dagbladet deler en ansatt på Slottet sine erfaringer og meninger om kongehusets organisering og arbeidsmiljø. (…) "Summen er intriger og maktspill, og ikke minst; Kreative økonomiske løsninger på private ønsker og behov fra de kongelige. Får du det til, skinner du litt til", heter det i brevet. (dn.no 11.3.2017).)

(Anm: Hans-Jørgen Wallin Weihe, professor, Høgskolen i Lillehammer, Marie Smith-Solbakken, førsteamanuensis, Universitetet i Stavanger. Forskere: Frykten for å varsle gjør ny gransking nødvendig. Fortellingene fra dem som holdt tilbake opplysninger etter «Alexander L. Kielland»-ulykken av frykt for sanksjoner, viser behovet for en kritisk gjennomgang av tidligere granskinger. (aftenposten.no 3.11.2016).)

(Anm: Pressen vil ha ny gjennomgang av varslervernet – mener lovforslag kan skremme folk fra å si fra. NJ, NR og NP med tydelig høringsuttalelse om regjeringens foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven. (medier24.no 3.10.2016).)

(Anm: Doctors face manslaughter charge for failing to raise alarm over killer nurse. Two senior doctors and four nurses in Germany are facing criminal charges of negligent manslaughter for not having taken action to remove a nurse from the intensive care unit in which they strongly suspected him to be murdering patients with overdoses of heart drugs. BMJ 2016;355:i6507 (Published 01 December 2016).)

(Anm: Trade secret laws adopted by MEPs create legal uncertainty for pharma whistleblowers says HAI. Trade secret laws adopted by the European Parliament mean employees who raise concerns about drug safety and efficacy face legal uncertainty says HAI. (in-pharmatechnologist.com14.4.2016).)

(Anm: Varsling linket til redusert økonomisk utroskap (Whistleblowing Linked to Decrease in Financial Misconduct. Public companies appear to have a better handle on their books after a whistleblower investigation, according to a new study reported by The New York Times. Jaron H. Wilde from the University of Iowa attempted to clarify the impact on corporate practices of employees blowing the whistle. He concluded that whistleblowing can lead to lasting changes within a company and a sharp decrease in financial misconduct.) (pogo.org 21.12.2016).)

(Anm: Whistle-Blowers Spur Companies to Change Their Ways. (…) But the costs to whistle-blowers are high; they often face retaliation from their employers and are unable to find work because they are blackballed in their industry. These very real perils underscore the significance of the new research by Jaron H. Wilde, an assistant professor of accounting at the University of Iowa’s Tippie College of Business; he found a sharp and lasting drop in financial wrongdoing at companies that were subject to whistle-blower investigations. (nytimes.com 16.12.2016).)

(Anm: Wells Fargo innrømmer at ansatte ble straffet for å avsløre jukset. Opprettet to millioner falske kontoer og svindlet kunder – nå bekrefter banken at enkelte ansatte som sa ifra om jukset, fikk sparken. NEW YORK (Nettavisen): Den amerikanske storbanken Wells Fargo innrømmer for første gang at ansatte ble straffet for å varsle om at det foregikk en omfattende svindel av kundene. (...) Det er uvisst hva banken vil gjøre for å kompensere ansatte som ble straffet for å varsle om jukset. (nettavisen.no 23.1.2017).)

(Anm: Kvinna varsla om sjefen. No skal sjefen ta vare på varslaren. Årelange arbeidskonfliktar har resultert i to betente varslarsaker i vesle Jondal kommune. Varslarsaker blir store i små kommunar, meiner varslingsekspertar. (nrk.no 24.2.2017).)

(Anm: De fleste som står frem med sin historie, blir totalt isolert. Nå vil OL-helten Koss hjelpe dopingvarslerne. – De store dopingsakene blir avslørt på grunn av varslere, sier Johann Olav Koss. (…) Nå er Koss en av grunnleggerne av en ny, veldedig organisasjon kalt Fair Sport. Formålet er å hjelpe dem som varsler om doping, korrupsjon og annet juks i internasjonal idrett. – De fleste av de store dopingsakene blir avslørt på grunn av varslere, sier Koss til avisen New York Times. (aftenposten.no 15.3.2017).)

- Narkovarsleren i Bergen: Hardt ut mot Spesialenhetens etterforskning. I et notat som er sendt til toppene i justis-Norge, retter politivarsleren i Bergen hard kritikk mot Spesialenhetens håndtering av varslingssaken.

(Anm: Narkovarsleren i Bergen: Hardt ut mot Spesialenhetens etterforskning. I et notat som er sendt til toppene i justis-Norge, retter politivarsleren i Bergen hard kritikk mot Spesialenhetens håndtering av varslingssaken. Ny dokumentasjon han har fremlagt for justisministeren og riksadvokaten, hemmeligholdes av Justisdepartementet. 12. mai i år konkluderte Spesialenheten for politisaker med at ingen i Vest politidistrikt kan straffes i tilknytning til varslingssaken i Bergen, og saken ble henlagt som intet straffbart forhold. Politimannen som i april i fjor varslet om kritikkverdige forhold i Bergenspolitiet, mener Spesialenheten har gjennomført en mangelfull etterforskning av varselet. I juni sendte han en formell klage på henleggelsen gjennom sin advokat Birthe Eriksen. (vg.no 5.8.2017).)

- Spesialenheten skal etterforske bergenspolitiet. (- Spesialenheten for politisaker konkluderer med at ingen i Bergenspolitiet kan straffes for sine prioriteringer i alvorlige narkotikasaker.)

Spesialenheten skal etterforske bergenspolitiet
aftenposten.no 14.11.2016
Spesialenheten for politisaker setter i gang etterforskning av Vest politidistrikt i forbindelse med varslersaken.

Det var VG som først meldte mandag ettermiddag at Spesialenheten skal etterforske saken, skriver Bergens Tidende. Avisen avslørte lørdag at varsleren påsto at spanere fikk beskjed om ikke å gripe inn mot grov narkotikakriminalitet. (…)

(Anm: Byrådslederen: – Kan ødelegge tilliten til politiet (vg.no 12.11.2016).)

(Anm: Hadia Tajik: – Grov tjenesteunnlatelse (nrk.no 12.11.2016).)

(Anm: Narkovarselet i Bergen: – Ikke grunnlag for å straffe politiet. Spesialenheten for politisaker konkluderer med at ingen i Bergenspolitiet kan straffes for sine prioriteringer i alvorlige narkotikasaker. 12. november i fjor kunne VG fortelle at en høyt betrodd polititjenestemann i Vest politidistrikt hadde slått alarm om manglende etterforskning av grove narkotikasaker. Professorer: – Politiet bryter loven (vg.no 15.5.2017).)

- Politidirektoratet: Bergenspolitiet gjorde ikke noe straffbart. FERDIG GRANSKET: Politidirektoratet har konkludert med at ingen i Bergenspolitiet har opptrådt på et vis som kan føre til straffansvar i forbindelse med den såkalte narkovarselsaken i Bergen. (- Varslerens advokat, Birthe Eriksen, reagerer på at Politidirektoratet ikke har gjort egne undersøkelser i saken. – Man legger automatisk til grunn rapportene fra Spesialenheten, Riksadvokaten og statsadvokaten, skriver hun i en e-post til VG.)

(Anm: Politidirektoratet: Bergenspolitiet gjorde ikke noe straffbart. FERDIG GRANSKET: Politidirektoratet har konkludert med at ingen i Bergenspolitiet har opptrådt på et vis som kan føre til straffansvar i forbindelse med den såkalte narkovarselsaken i Bergen. BERGEN (VG) Politidirektoratet mener Bergenspolitiet ikke gjorde noe straffbart i den såkalte narkovarselsaken i Bergen. 20 måneder er gått siden politimester Kaare Songstad fikk overlevert en rapport der en høyt betrodd tjenestemann hevder at tjenestemenn i Vest politidistrikt har hatt en stående føring om å unnlate å gripe inn mot grov narkotikakriminalitet, og at bakmenn har fått gå fri. Onsdag fikk varsleren og hans advokat Birthe Eriksen overbrakt et 38 sider langt «oppsummerende notat» om saken på et møte med Politidirektoratet i Oslo. Direktoratet mener undersøkelsene som tidligere er gjort i saken er tilstrekkelige, og at det ikke er behov for nye undersøkelser. – Direktoratet legger til grunn Riksadvokatens konklusjon. Etterforskning har vist at det verken ved opptreden i sammenheng med konkrete hendelser eller gjennom føringer er opptrådt på et vis som kan føre til straffansvar, konkluderer Politidirektoratet. (…) Varslerens advokat, Birthe Eriksen, reagerer på at Politidirektoratet ikke har gjort egne undersøkelser i saken. – Man legger automatisk til grunn rapportene fra Spesialenheten, Riksadvokaten og statsadvokaten, skriver hun i en e-post til VG. Hun mener etterforskningen bærer preg av en grunnleggende mangel på forståelse på hva som eventuelt kunne ha utløst straffeansvar for at politiet ikke hadde oppfylt handlingsplikten og/eller etterforskningsplikten. – Spesialenhetens vurderinger av politiets beslutninger, ble åpenbart gjort på et mangelfullt grunnlag. Eriksen skriver at det ikke er noe i rapporten som indikerer at Politidirektoratet har foretatt verken selvstendige etiske eller politifaglige vurderinger av praksisen som er beskrevet i varselet. (vg.no 24.12.2017).)

(Anm: Varsler tar knallhardt oppgjør med Bergenspolitiet: Spaner fikk kjeft av sjefen etter stort narkotikabeslag. (…) I en 52-siders varsler-rapport tar en betrodd politioverbetjent et knallhardt oppgjør med bergenspolitiet (…) (vg.no 11.11.2016).)

(Anm: Slo alarm for tre år siden. BERGEN (VG) Allerede for tre år siden ble daværende politimester Geir Gudmundsen varslet om det som omtales som manglende kriminalitetsbekjempelse og prekær mannskapsmangel i bergenspolitiet. –Flommer over av meldinger. Avsenderne gjør Gudmundsen oppmerksom på at politiets etterretningsregister ikke blir overvåket, selv om det «flommer over» av meldinger om skytevåpen, pengetransportører som selger narkotika, større narkoleveranser og torpedovirksomhet. (vg.no 12.11.2016).)

(Anm: Politidirektør Humlegård innrømmer å ha brukt for lang tid på narkovarselet. Politidirektør Odd Reidar Humlegård sier han tar varselet om situasjonen i bergenspolitiet på alvor. Gjennom et 52 siders rapport tar en høyt betrodd tjenestemann i bergenspolitiet et knallhardt oppgjør med det han oppfatter som en ukultur i etaten: Politiet har fått en stående føring om å unnlate å gripe inn mot grov narkotikakriminalitet. (vg.no 16.11.2016).)

(Anm: Ap-Tadjik kritiserer Anundsen i varsler-saken: – Peker nedover i systemet. (…) Nå forlanger lederen av Stortingets justiskomité at Frps statsråd redegjør for de folkevalgte i nasjonalforsamlingen om varslersaken i Bergen, der en betrodd tjenestemann i april i år slo alarm om det han mener er en ukultur i politiet. (vg.no 17.11.2016).)

(Anm: Varslerens advokat: – Helt avgjørende med habile og objektive undersøkelser. Tidligere varslingsekspert ved NHH skal tale narkovarsleren i Vest politidistrikts sak. VARSLERENS ADVOKAT: Birthe Eriksen, den tidligere NHH-forskeren som er ekspert på varsling, har begynt som advokat, og representerer nå narkovarsleren i bergenspolitiet. Mannen bak narkovarselet i Vest politidistrikt har så langt ikke villet kommentere innholdet i sin 52 siders lange rapport i media. Men nå uttaler advokaten hans, Birthe Eriksen, seg for første gang i saken. (nrk.no 17.11.2016).)

(Anm: Varslerens advokat: – Han opplevde økende frustrasjon over å gå på akkord med seg selv. Varslingsekspert skal tale narkovarsleren i bergenspolitiets sak. – Varslingen er usedvanlig godt underbygget, mener hun. (nrk.no 17.11.2016).)

(Anm: Solberg om varslersaken: – Det har tatt for lang tid. Statsminister Erna Solberg (H) mener Politidirektoratet har brukt for lang tid på behandlingen av varslersaken i Bergen. 21. april slo en varslerer alarm om forholdene i politidistriktet. Han hevdet blant annet at det var gitt et pålegg om å ikke å gripe inn mot alvorlig narkotikakriminalitet. – Jeg mener det tar for lang tid å behandle den i Politidirektoratet. De bør arbeide raskere med sånne saker når de kommer, sånn at man får klare instrukser og beskjeder, sier Solberg til VG og påpeker at Spesialenheten nå er på saken. (nrk.no 16.11.2016).)

(Anm: Varslersaken: – Dette har stor påvirkning på ansatte i politiet. Etterforskere som avdekket alvorlig narkotikakriminalitet ble møtt med kjeft og irettesettelse. – Vi har hatt samtaler med de involverte og tilbudt støtte, sier HMS-rådgiver i Vest politidistrikt. (nrk.no 13.11.2016).)

(Anm: Narkotikavarselet: Ingen har gransket episodene varsleren slo alarm om. Syv måneder etter at varselet om at politiet hadde sluttet å gripe inn mot grove narkotikalovbrudd ble levert politimesteren i Bergen, har fortsatt ingen undersøkt de konkrete eksemplene han viser til. Den 21. april i år leverte en høyt betrodd tjenestemann et 52 sider langt varsel til sin politimester i Vest politidistrikt.  (vg.no 21.11.2016).)

- Sju måneder etter at politimannen varslet og slo alarm om bergenspolitiets nedprioritering av narkotikasaker, fikk Spesialenheten for politisaker vite om saken – gjennom mediene.

Spesialenheten leste om varslingssaken i avisen
dn.no 14.11.2016
Sju måneder etter at politimannen varslet og slo alarm om bergenspolitiets nedprioritering av narkotikasaker, fikk Spesialenheten for politisaker vite om saken – gjennom mediene.

Etter at en varsler i politiet blant annet fortalte at narkospanerne i Bergen skal ha sluttet å pågripe folk, gjorde spesialenheten det klart at saken skal undersøkes av dem.

– Jeg leste om den i VG og var ikke kjent med den før lørdag. Jeg fikk en telefon fra en VG-journalist torsdag om jeg kunne være tilgjengelig på telefon lørdag. Det sa jeg at jeg kunne. Da jeg leste oppslaget, var min vurdering at dette er en sak vi må vurdere om det er rimelig grunn til å etterforske, sier spesialenhetens leder Jan Egil Presthus til Bergens Tidende.

Spesialenheten er underlagt Riksadvokaten og Justisdepartementet, som ble gjort kjent med saken i sommer.

Politimester Kaare Songstad i Vest politidistrikt vedgår overfor Bergens Tidende at det har tatt for lang tid å behandle varselet, men vil foreløpig ikke kommentere tiden det tok før Spesialenheten fikk vite om saken. Avisen har ikke fått kommentar fra Riksadvokaten. (...)

(Anm: Varsleren: – Reagerte ikke på doping-tips om politiansatt. BERGEN (VG) I 2013 skal politiet ha fått tips om at en navngitt ansatt i politiet var involvert i salg av dopingmidler. Ingen reagerte på tipset, hevder varsleren som i april slo alarm om kritikkverdige forhold i politidistriktet. (…) Varsleren mener denne saken er et godt eksempel på hvordan problemer kan vokse seg store fordi politiet unnlater å gripe inn. «Trolig ble disse tipsene ikke engang underlagt vurdering og enda mindre beslutning, i hvert fall ingen beslutning som er ettersporbar», legger politimannen til. (vg.no 14.11.2016).)

(Anm: Varsleren: – Jeg ble ikke tatt alvorlig. • Skriver om trenering og likegyldighet • «Må det en skuddløsning til der utenforstående blir skadet eller drept?» (vg.no 13.11.2016).)

(Anm: Varslingsrapport: Spanere ble «straffet» fordi de pågrep narkoselger (vg.no 13.11.2016).)

(Anm: Hovedleder: varsling. Alle synes det er fint med varslere, helt til de blir utsatt for en selv. (…) Etter påtrykk fra Stortinget utarbeider regjeringen nå nytt lovverk om varsling. Forslaget som er blitt sendt ut på høring er imidlertid blitt møtt med krass kritikk. Den tar ikke opp i seg noen av de aller viktigste innvendingene fra Stortinget og en rekke høringsinstanser. Vei i varslinga med nytt utvalg for varslerparagrafen. Første setning i utvalgets mandat slår fast at «Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet som er nedfelt i Grunnloven og i menneskerettighetene.» (dagbladet.no 12.11.2016).)

(Anm: Hotellansatt hindret 43.000 narkotabletter i å havne på gaten i Bergen. SANDSLI (NRK): En årvåken hotellresepsjonist fattet mistanke, og ledet politiet til et av Norges største tablettbeslag de siste årene. Men da et annet bergenshotell fryktet narkosalg, ville ikke politiledelsen hjelpe, ifølge varsleren. (nrk.no 15.11.2016).)

(Anm: Velforeningsledere: – Vi er holdt for narr. Politiet må begynne å ta folk på alvor. Når vi ringer og forteller at det foregår lovbrudd, må vi få en eller annen form for tilbakemelding, sier Jan-Henrik Haugsøen, nestleder i Damsgård velforening. (…) Finner ikke igjen sakene. – Den største bekymringen vår er hvordan politiet ivaretar bekymringsmeldingene de får. Vi har mange eksempler på at beboere har varslet politiet om kjøp og salg av stoff og annen narkotikarelatert virksomhet. Men når de spør hvordan sakene er fulgt opp, finnes de ikke i politiets systemer. Dette har vi tatt opp med politiet. – Hva slags svar fikk dere? – Det ble ikke gitt noe svar, sier Farestveit. (vg.no 13.11.2016).)

(Anm: Politiet rett vest - Hva er det egentlig som skjer i Bergen? BERGEN (VG) Politiet skal ta de store forbryterne - og beskytte de svakeste blant oss. I Bergen er det omvendt. (vg.no 19.11.2016).)

(Anm: Politidirektøren: – Bergenspolitiet jobber med kjempesak. Politidirektør Odd Reidar Humlegård sier bergenspolitiet jobber med en svært omfattende sak som har tvunget dem til å prioritere hardt. Han tror saken kan sette etaten i et nytt lys.  (aftenposten.no 18.11.2016).)

(Anm: Store enkeltsaker struper antallet narkoetterforskninger. (…) I Asker og Bærum, som nå ligger under Oslo politidistrikt, har de per august i år kun hatt seks grove narkotikasaker, sammenlignet med 16 saker samme tidspunkt i fjor. – Nedgangen i antall saker skyldes flere forhold. Det er dels en prioritering i forhold til andre saksforhold som krever vår oppmerksomhet. Blant annet har vi arbeidet med langt flere saker som gjelder vold i nære relasjoner og seksuallovbrudd. Disse har høy prioritet, sier Terje Nybøe, leder i Asker og Bærum. (vg.no 5.12.2016).)

(Anm: Aksjon mot pedofilinettverk – politimann siktet. Politiet i Bergen gikk fredag til aksjon etter lengre tids etterforskning av et pedofili-nettverk. En politimann i deres eget distrikt er siktet i saken. (vg.no 19.11.2016).)

- Varslervernet og ytringsfriheten er under press. (- Fafo-undersøkelsene viser også at én av fire varslere blir straffet for å ha varslet, mens halvparten av dem som mente å ha observert kritikkverdige forhold, overhodet ikke varslet i noen form. Hovedårsaken var frykt for represalier.)

Varslervernet og ytringsfriheten er under press
Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening
kommunal-rapport.no 13.10.2016
Regjeringen ønsker å styrke vernet av varslerne. Det er bra. Men forslaget til lovendringer er for puslete og har et for snevert utgangspunkt.

I en undersøkelse i 2010 fant forskningsstiftelsen Fafo ut at 49 prosent av de spurte mente at varslingen hadde resultert i forbedringer. En tilsvarende undersøkelse gjort i første kvartal i år, viste at bare 36 prosent mente det samme. På spørsmål om varslere vil varsle igjen, er det 10 prosent færre som svarer ja i 2016, sammenliknet med 2010.

Fafo-undersøkelsene viser også at én av fire varslere blir straffet for å ha varslet, mens halvparten av dem som mente å ha observert kritikkverdige forhold, overhodet ikke varslet i noen form. Hovedårsaken var frykt for represalier.

Undersøkelsene viste også at kun i 2 prosent av tilfellene var det gitt varsel til tilsynsmyndighet, og ingen hadde varslet i medier. (…)

(Anm: Trond Markussen, president i NITO og Jan Olav Brekke, forbundsleder i Lederne. Hver tredje varsler blir personlig straffet. God ledelse tilrettelegger for god varslingskultur, med gode rutiner for håndtering av varsling. (…) I dagens regler er det bare en plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling «dersom forholdene i virksomheten tilsier det». Denne vurderingen er i stor grad opp til ledelsen å foreta. (dagbladet.no 2.9.2016).)

(Anm: Spesialenheten får ikke hjelp i varslersaker. Arbeidstilsynet sa nei i Schaefer-saken, og vil heller ikke hjelpe Spesialenheten i fremtidige enkelt-varslingssaker. – Dette viser stort behov en gjennomgang av varslersystemet, mener ekspert. (nrk.no 15.4.2016).)

- Ny undersøkelse: Arbeidslivet går i mer autoritær retning

Ny undersøkelse: Arbeidslivet går i mer autoritær retning
aftenposten.no 8.11.2016
For første gang har seks fagforbund gått sammen om å få kartlagt ansattes innflytelse og medbestemmelse på egen arbeidsplass.

Tidligere undersøkelser viste tegn på at arbeiderne har fått mindre å si de siste årene – nå ville de finne ut om den norske arbeidslivsmodellen er på vikende front. (…)

Les også:

Utrolig nok blir det vanskeligere, ikke lettere, å komme med kritikk på sin egen arbeidsplass | Knut Olav Åmås

Arbeidslivsforsker: - Klager du, gjør du deg selv til et offer (…)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Verre for varslere. En synkende andel arbeidstakere mener det hjelper å varsle om kritikkverdige forhold. Flere opplever å bli møtt med sanksjoner. (dagsavisen.no 28.9.2016).)

(Anm: Leger får mest negative reaksjoner på varsling. Det viser en Fafo-undersøkelse utført blant medlemmer i sju ulike fagforbund. – Et utrykk for fryktkultur, sier legepresident Marit Hermansen (dagensmedisin.no 29.9.2016).)

(Anm: Anne Mette Ødegård, Forsker, Fafo; Sissel C. Trygstad, forskningssjef, Fafo. Verre for varslere. Stadig færre arbeidstakere opplever at varsling fører til forbedringer. En av fire varslere møter negative reaksjoner fra ledelsen. Utviklingen går i feil retning. (nrk.no 1.10.2016).)

- Må ta varslere på alvor. (- En slik dårlig varslingsmekanisme kan koste liv, og dette er et skrekkeksempel på hva som kan skje når varslingskjeden ikke fungerer, sier han.)

Nesten alle av stjernekirurgens pasienter døde. Likevel beholdt han jobben ved prestisjeinstitutt
dagbladet.no 5.9.2016
Hodene ruller i Sveriges største medisinske skandale.

(Dagbladet): Skandalen rundt den italienske kirurgen Paolo Macchiarini (58) ryster et av verdens mest anerkjente medisinske miljø, Karolinska institutet (KI) og Karolinska universitetssjukhuset (KS) i Stockholm. KI står for utdelingen av Nobelprisen i medisin.

En uavhengig granskingsrapport som ble lagt fram denne uka, slår fast at operasjoner Macchiarini utførte på tre pasienter, aldri skulle skjedd, og at han aldri skulle vært ansatt, ifølge Expressen. (…)

- Må ta varslere på alvor
Dag S. Thelle har solid erfaring med forskningsjukssaker. Han satt i komiteen som i 2006 revurderte doktoravhandlingen til den norske tannlegen og legen Jon Sudbø. Sudbø mistet doktorgraden etter omfattende juks med forskningsresultater.

- KI tok ikke advarslene på alvor. En slik dårlig varslingsmekanisme kan koste liv, og dette er et skrekkeksempel på hva som kan skje når varslingskjeden ikke fungerer, sier han.

Professoren framholder at varslere som sier ifra om forskningsjuks, ofte må hanskes med å bli trakassert av kolleger. De får vanskeligheter med jobber og ugleses av fakultetsledelsen. (…)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: KI får kritik för nonchalans i Macchiarini-fallet. De externa granskarna, ledda av Sten Heckscher, anser att KI har delansvar i operationerna. (dagensmedisin.no 5.9.2016).)

(Anm: Stjernekirurgen som falt til jorden. Italiensk-sveitsiske Paolo Macchiarini var en ettertraktet kirurg verden over. Karolinska Institutet og Karolinska Universitetssjukhuset feiret da han valgte dem. Seks år senere er champagnen erstattet med gravøl. (…) I 2014 varslet fire av Macchiarinis kolleger KIs rektor om at kirurgen hadde omtalt operasjonsresultater på en altfor positiv måte i en rekke artikler. (dn.no 29.3.2016).)

- KI fäller Macchiarini för forskningsfusk. Kirurgen Paolo Macchiarini och tre medförfattare fälls för oredlighet i forskning för en experimentell behandling av en patient med akut lungskada.

(Anm: KI fäller Macchiarini för forskningsfusk. Kirurgen Paolo Macchiarini och tre medförfattare fälls för oredlighet i forskning för en experimentell behandling av en patient med akut lungskada. I går tisdag meddelade Karolinska institutet på sin hemsida att universitetet, via rektor Ole Petter Ottesen, beslutat att fälla kirurgen Paolo Macchiarini och tre andra forskare för oredlighet i forskning. (lakemedelsvarlden.se 31.1.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

Medforfatterne (13 stk.) leste ikke artikkelen de selv hadde forfattet

Unnlot å lese skandalerapporten
vg.no 17.2.2006
Ingen av medforfatterne leste, ifølge Jon Sudbøs eget sykehus, gjennom forskerens oppdiktede artikkel før den ble sendt til The Lancet. (...)

(Anm: Spøkelsesforfattere (ghostwriters) (mintankesmie.no).)

(Anm: Macchiarini, 3 co-authors found guilty of misconduct in 2015 paper. The Karolinska Institutet in Sweden has declared that once-lauded surgeon Paolo Macchiarini and three co-authors committed misconduct in a 2015 paper. The decision by KI’s vice chancellor will be followed by a request to retract the paper, published by the journal Respiration. (retractionwatch.com 31.1.2018).)

(Anm: Tiden er overmoden for et nasjonalt varslingsombud | Cecilie Thorsen psykologspesialist.  Folk må kunne ha tillit til at varslingsvernet fungerer og at ikke varsling får store helsemessige konsekvenser. Varslingsombud. (…) Utfordrer maktstrukturer. Mange erfarer at sterke krefter settes i sving når enkeltindividet utfordrer maktstrukturene, og noen eller «systemet» blir opptatt av å beskytte seg selv. Gjengjeldelsesmekanismene trer i kraft. Der utgangspunktet er kritikk eller uenighet, kan det bli til en personalsak med oppmerksomhet på den ansattes samarbeids-evne eller lojalitet hvor ansettelsesforholdet står i spill. (aftenposten.no 18.4.2016).)

- Syv forskere felt for fusk i Macchiarini-skandalen. Flere forskere felles nå for uredelig forskning sammen med kirurgen Paolo Macchiarini. De skandaløse transplantasjonene av plaststruper gjorde at flere av pasientene døde kort tid etter.

(Anm: Syv forskere felt for fusk i Macchiarini-skandalen. Flere forskere felles nå for uredelig forskning sammen med kirurgen Paolo Macchiarini. De skandaløse transplantasjonene av plaststruper gjorde at flere av pasientene døde kort tid etter. Det er konklusjonen etter en utredning, melder SVT. Utredningen handlet om innholdet i seks forskningsartikler om eksperimentene. - Utredningen viser til feilaktigheter der Paolo Macchiarini er ytterst ansvarlig, men der også flere av medforfatterne har et stort ansvar, skriver rektor Ole Petter Ottersen ved Karolinska Institutet (KI) i en pressemelding, ifølge forskning.no. Artiklene handlet om tre av transplantasjonene med syntetiske luftrør-proteser som ble utført på mennesker ved Karolinska Universitetssjukhuset mellom 2011 og 2013. (pahoyden.no 29.6.2018).)

(Anm: Forskare fälls för oredlighet efter Macchiarini-skandalen. (svt.se 25.6.2018).)

(Anm: Syv forskere felt for fusk i Macchiarini-skandalen. Flere forskere felles nå for uredelig forskning sammen med kirurgen Paolo Macchiarini. De skandaløse transplantasjonene av plaststruper gjorde at flere av pasientene døde kort tid etter. (forskning.no 27.6.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Alle arbeidsplasser kan trenge en vaktbikkje som Robin Schaefer

Alle arbeidsplasser kan trenge en vaktbikkje som Robin Schaefer
Hadia Tajik, nestleder, Arbeiderpartiet.
aftenposten.no 31.7.2016
Ytringsfrihet som arbeidstagerrettighet er truet av dårlige ledere, manglende kultur for takhøyde og et stadig svakere arbeidstagervern. En 8-åring ble drept og ingen ville vite om det. Først denne uken, fem år senere, blir stefaren dømt til 18 års forvaring på drapet av Monika fra Hordaland.  (…)

Offentlig ansatte svakest
Offentlig sektor utmerker seg på en dårlig måte i rapporten. Kanskje er det en misforstått lojalitetsplikt? (...)

Mange som har kastet lys over kritikkverdige forhold kan fortelle at de har opplevd å bli uglesett, isolert og ansett som lite attraktive på arbeidsmarkedet i ettertid. Derfor er det viktig å understreke at alle arbeidsplasser kan trenge en vaktbikkje som Schaefer. (…)

(Anm: Inge D. Hanssen: Dommen må være en lettelse for moren. Trodde ikke på selvmord. Kristina Sviglinskaja får aldri datteren tilbake. I sorgen over å ha mistet Monika må det likevel være en lettelse for henne at drapsmannen nå er dømt. Hun trodde aldri på politiets teori om selvmord og mente hele tiden at hennes tidligere samboer Lukosevicius sto bak drapet. Nå har hun fått rett. (aftenposten.no 25.7.2016).)

(Anm: Retten feide all tvil til side. Knusende dom mot tiltalte i Monika-saken – men også over politiet. Tingretten veide all tvil om skyldspørsmålet, men fant at den ikke hadde tilstrekkelig vekt. Donatas Lukosevicius (34) ble dømt til atten års forvaring for å ha kvalt og drept åtte år gamle Monika Sviglinskaja i 2011. (dagbladet.no 25.7.2016).)

(Anm: Monika-saken: De tause vitnene blir avgjørende. (…) Politiskandale. (…) I august 2012 ble saken henlagt. Politiet i Hordaland kunne ikke bevise at det hadde skjedd et straffbart forhold og konkluderte med at den åtte år gamle jenta hadde tatt sitt eget liv! Hadde det ikke vært for den høyst oppegående politimannen Robin Schaefer ville nok aldri etterforskningen av denne saken blitt gjenåpnet. (aftenposten.no 30.5.2016).)

(Anm: Varsleren fra Skjervøy. Varslere er en viktig informasjonskilde når det dukker opp mistanke økonomisk kriminalitet. I Skjervøy handler det om 15 millioner kroner som til dels er sporløst forsvunnet. Han varslet om kritikkverdige forhold første gang for ti år siden. Han fikk trussel om represalier for fire år siden. Han fikk omsider varslerstatus i januar i år fordi han hadde avdekket mulige habilitetsproblemer og mulig arbeidssvikt i egen organisasjon knyttet til Skjervøy-saken. (…) Kontrollutvalget i kommunen nølte med å ta tak i saken, til tross for betydelig dokumentasjon fra varsleren. (…) Men Troms politidistrikt ville ikke ta i saken. (kommunal-rapport.no 21.4.2016).)

- FAFO-RAPPORT OM VARSLING. (- Oslo universitetssykehus (OUS): Halvparten varsler ikke om kritikkverdige forhold.) (- “OUS er som en trykkoker hvor toppledelsen skjønnmaler og forvrenger sannheten for å dekke over en betydelig ressursmangel.” - Sitat hentet fra spørreundersøkelsen.)

FAFO-RAPPORT OM VARSLING
OUS: Halvparten varsler ikke om kritikkverdige forhold

dagensmedisin.no 29.9.2016
Fire av ti begrunner sin taushet med at de tror ubehagelighetene ville blitt for store dersom de hadde varslet, ifølge Fafo- undersøkelsen.

En fersk undersøkelse om varsling og ytingskultur på Oslo universitetssykehus viser at halvparten av dem som i løpet av de siste 12 månedene har vært vitne til, avdekket eller opplevd kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, har unnlatt å varsle om det.

Undersøkelsen legges frem torsdag, er utført av Fafo, og er en av tre undersøkelser om varsling og ytringskultur i norsk arbeidsliv.

– Ubehagelig
Fire av ti begrunner sin taushet med at de tror ubehagelighetene ville blitt for store dersom de hadde varslet, ifølge undersøkelsen.

– Vi vet fra andre undersøkelser at en viktig grunn til å unnlate å varsle er frykt for represalier. Dette er også en viktig begrunnelse i OUS, skriver forskerne.

– Dernest ser vi at om lag tre av ti svarer at de har sett at det å melde fra medfører store personlige belastninger for den enkelte, og på tredje plass kommer «Det ville ødelegge mine karrieremuligheter», skriver forskerne, som sier dette er funn som skiller seg fra det de har registrert i andre undersøkelser. (…)

- Kilden til Panama Papers-avsløringene mener at deler av advokatstanden er korrumpert.

Kronikken er en tankevekker.
aftenposten.no 7.5.2016
Vi trenger mer finansiell åpenhet og et solid vern for varslere for å avdekke korrupsjon. Det er blant reaksjonene på en kronikk fra Panama Papers-kilden.

Kilden til Panama Papers-avsløringene mener at deler av advokatstanden er korrumpert. At domstoler slår seg til ro med argumentene fra de ressurssterke. At banker og skattemyndigheter tar avgjørelser i favør av de rike og tøyler middelklassen og fattige. Og at pressen svikter sin oppgave som vaktbikkje. (…)

Les hele kronikken Det vil ta år, muligens flere tiår, før det fulle omfanget av Mossack Fonsecas skitne handlinger blir kjent. (…)

(Anm: Panamadokumenten: Böter för advokatbyrån. De brittiska jungfruöarnas finansmyndighet BVIFSC har bötfällt advokatbyrån Mossack Fonseca & Co för brister i kontrollen av misstänkt penningtvätt och terroristfinansiering, rapporterar tidningen The Wall Street Journal. (nyteknik.se 15.11.2016).)

(Anm: Mossack Fonseca vil saksøke journalister. Mossack Fonseca sier advokatfirmaet har startet prosessen med å saksøke det internasjonale journalistnettverket ICIJ på grunn av Panama-avsløringene. (hegnar.no 12.5.2016).)

(Anm: Amerikanske myndigheter har opprettet etterforskning av Mossack Fonseca. Amerikansk påtalemyndighet har opprettet etterforskning av Mossack Fonseca, advokatfirmaet som står sentralt i Panama Papers-avsløringene. Dette skriver The Wall Street Journal. Målet med etterforskningen er å finne ut av om Mossack Fonsecas ansatte bevisst har hjulpet sine klienter med å unndra skatt. (aftenposten.no 30.7.2016).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no)

(Anm: Whisteblower bag Panama Papers: Derfor afslørede jeg Mossack Fonseca. Den formodede kilde bag Panama Papers forklarer nu baggrunden for at lække oplysningerne. »Jeg besluttede mig for at afsløre Mossack Fonseca, fordi jeg mener, at dets grundlæggere, ansatte og kunder skal stilles til ansvar for deres forbrydelser«. Sådan fortæller den angivelige kilde bag lækagen af Panama Papers i et netop udgivet manifest, som er blevet sendt til den tyske avis Süddeutsche Zeitung. (politiken.dk 7.5.2016).)

(Anm: Kilden som ga oss Panama Papers: Varslere fortjener full immunitet mot straff. «John Doe» vil samarbeide med myndighetene – på visse betingelser. (aftenposten.no 6.5.2016).)

- Varsler- og lekkasjeaktivister møter mektig elite i kampen om å kontrollere informasjonen. (- Det kan virke som at slike lekkasjer er sjeldne.) (- Spørsmålet bak Panama-lekkasjen: Hvorfor stopper ikke internasjonale regler offshore skatteunndragelse?)

Whistleblowers and leak activists face powerful elites in struggle to control information (Varsler- og lekkasjeaktivister møter mektig elite i kampen om å kontrollere informasjonen)
theconversation.com 6.4.2016
Panama Papers har brakt den mektige rollen som varslere tilbake i den offentlige bevissthet. Flere år etter at WikiLeaks ' Cablegate og Snowden revelations, har den neste store lekkasjen ikke bare forårsaket av den islandske statsministers avgang (med mulig flere som følger), men har vist at praksisen med å eksponere skjult informasjon er høyst levende. Kampen om å kontrollere denne type informasjon er en av de store konfliktene i vår tid. (The Panama Papers have brought the powerful role of whistleblowers back into the public consciousness. Several years after WikiLeaks’ Cablegate and the Snowden revelations, the next big leak has not only caused the downfall of Iceland’s prime minister (with others possibly to follow), but has demonstrated that the practice of exposing hidden information is very much alive. The struggle over controlling this kind of information is one of the great conflicts of our times.)

Det kan virke som at slike lekkasjer er sjeldne. WikiLeaks' offentliggjøring av Irak og Afghanistans krigsdagbøker i 2010 og USAs diplomatiske telegrammer fikk store politiske konsekvenser, men WikiLeaks offentlige interesse har falmet. Med varsleren Edward Snowdens avsløringer i 2013 om amerikanske og britiske etterretningstjenesters masseovervåkingsprogrammer kom lekkasjer på nytt i rampelyset, og trigget ny lovgivning i Storbritannia i form av Investigatory Powers Bill. Men ingen massebevegelse av varslere ser ut til å ha å dukket opp i kjølvannet. (…) (It might seem that such leaks are rare. WikiLeaks’ publication in 2010 of the Iraq and Afghanistan war diaries and of US diplomatic cables brought major political repercussions, but public interest in WikiLeaks has fallen since. Whistleblower Edward Snowden’s revelations in 2013 about mass surveillance programmes by US and British intelligence services returned the power of the leak to the spotlight, triggering new legislation in the UK in the form of the Investigatory Powers Bill. But no mass movement of whistleblowers appears to have emerged in their wake.)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Tiltak mot skatteunndragelser. NOU 2009:4 (regjeringen.no 2009).)

(Anm: Spørsmålet bak Panama-lekkasjen: Hvorfor stopper ikke internasjonale regler offshore skatteunndragelse? (The question behind the Panama leak: Why aren’t international rules stopping offshore tax evasion?) (washingtonpost.com 6.4.2016).)

(Anm: Panama-avsløringene: Forskere i mediene om skatteparadiser. I sin kronikk i Dagens Næringsliv (fra 6/4 2016) etterlyser profesor Guttorm Schjelderup norsk engasjement mot skatteparadiser. Han framhever i kronikken at Norge bør gå i bresjen for arbeidet med å få slutt på skattepradisenes ødeleggende maktstrukturer. (…) Mangler innsikt. I en kronikk i Washington Post stiller Leonard Seabroke, sammen med Duncan Wigan, spørsmål om hvorfor vi trenger varslere for å få innsyn i hva som foregår i finansverdnen knyttet til offshore. Seabroke leder også et prosjekt om skatteparadiser, finansiert av Forskningsrådets NORGLOBAL-program. Les kronikken fra Washington Post (forskningsradet.no 6.4.2016).)

(Anm: Obama: Problemet er at det er lovlig å skjule penger. (aftenposten.no 7.4.2016).)

(Anm: Samlet norsk presse vil hjelpe Edward Snowden. De tre presseorganisasjonene skal hjelpe Edward Snowden i sin sak mot den norske stat. (dn.no 23.5.2016).)

- Norske sjefer: Korrupsjon er vanlig. (- Han mener varsling er én av de mest effektive måtene å få noen til å stå frem med kritikkverdige forhold.) (- Over 40 prosent av alle misligheter avdekkes gjennom forsvarlig, pålitelige varslingssystemer, ifølge EY-partneren.)

Norske sjefer: Korrupsjon er vanlig
aftenposten.no 19.4.2016
Bestikkelser og korrupsjon er vanlig i næringslivet, mener 16 prosent av norske bedriftsledere.

Frykten for tap av omdømme veier minst like tungt som øøkonomisk tap ved korrupsjon, svindel og bestikkelser, viser EY-undersøkelsen.

- Norske bedrifter slurver med bakgrunnssjekk av samarbeidspartnere og egne ansatte, sier Frode Krabbesund.

Han leder granskingsenheten og er partner i den norske delen av EY (Ernst & Young).

Det internasjonale revisjons- og konsulentselskapet gjennomfører annethvert år en global undersøkelse av omfanget av svindel, bestikkelser og korrupsjon.

Nærmere 3000 bedriftsledere i 62 land har svart på spørsmål. (…)

Varslerne
Han mener varsling er én av de mest effektive måtene å få noen til å stå frem med kritikkverdige forhold.

- 55 prosent av selskapene i den globale undersøkelsen har etablert systemer for håndtering av varslere. Vi skal ikke ta for gitt at dette fungerer. Andelen burde vært høyere, sier Krabbesund.

I Norge ble det i 2007 lovfestet i arbeidsmiljølovens at alle selskaper skal ha tilrettelagt varslingssystemer. Det er arbeidsgivers plikt å sørge for dette.

Over 40 prosent av alle misligheter avdekkes gjennom forsvarlig, pålitelige varslingssystemer, ifølge EY-partneren.

Når flere får mulighet til å være anonyme varslere, er det flere som varsler fra om kritikkverdige forhold.

- Blir man først tatt på alvor, er det flere som tør å stå frem uten å risikere sanksjoner, sier Krabbesund. (…)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Hva kan vi lære av politiskandalene?

Kriminell kompetanse
Marit K. Slotnæs
morgenbladet.no 20.3.2015
KOMMENTAR: Hva kan vi lære av politiskandalene?

«Du har ikke lov til å jobbe eller se mer på denne saken. Du har ikke lov til å snakke med noen om denne saken og heller ikke prøve å få støtte fra andre. Du jobber heretter kun med dine egne saker.»
- Han syntes det hørtes så rart ut, at han ba om å få det skriftlig.

Slik lød beskjeden fra Robin Schaefers nærmeste leder i Bergenspolitiet i mars i fjor. Den erfarne etterforskeren ble så overrasket at han ikke fikk til å si noe særlig. Han syntes det hørtes så rart ut, at han ba om å få det skriftlig. Seksjonslederen ble irritert, det måtte vel holde at hun hadde sagt det? Så gjentok hun beskjeden, opplest fra en notatbok. «Det er greit», svarte Schaefer. Han følte seg svimmel. Svimmel og uvel. Første del av Shaefers nylig utgitte bok om Monika-saken, der han forteller sin historie fra drapsetterforsker til varsler, er rett og slett spennende, selv om de ytre faktaene i saken nå er godt kjent. (…)

(Anm: Håndteringen av varsleren Robin Schaefer viser systemsvikt i politiet. Monika-saken. Politiet skjønner ikke hva varsling er. Det må justisminister Anders Anundsen gjøre noe med. (aftenposten.no 25.6.2015).)

(Anm: Anundsen har ikke gratulert politivarsler med Fritt Ord-pris. To uker etter at politimannen Robin Schaeffer fikk Fritt Ord-prisen, har ennå ikke justisminister Anders Anundsen gratulert ham. (aftenposten.no 20.5.2015).)

(Anm: Etterforsker syv år gammel jentes død på nytt: Fagblad-redaktør: – Monika-saken har gjort at flere tør å si ifra. Et tips fra en ansatt fikk politiet i Telemark til å gjenoppta etterforskningen etter at en jente (7) døde av kvelning i 2009. (vg.no 26.9.2015).)

(Anm: - Varsler ble syndebukk. I 2001 varslet hun sine overordnede i FN om at organisasjonens ansatte i Bosnia var med på å organisere menneskehandel med kvinner og unge jenter. Men FN-ledelsen tok ikke affære, i stedet ble Bolkovac utsatt for press, og til slutt måtte hun slutte i jobben.  Filmen «The Whistleblower» er basert på det Kathryn Bolkovac opplevde da hun forsøkte å stanse overgrepene mot unge kvinner i Bosnia. (nrk.no 27.5.2015).)

(Anm: Varsleren som filleristet et politidistrikt og vant priser. Robin Schaefer (46) er politioverbetjenten som fikk snudd en henlagt sak til drapsetterforskning, som filleristet et politidistrikt og fikk Fritt Ord-prisen. (dagbladet.no 17.12.2015).)

(Anm: Robin Schaefer (46) er Årets navn. – Mine tanker har hele tiden gått til Monikas mor (vg.no 17.12.2015).)

(Anm: Drap og ensomhet. Du er ikke sterkest når du står alene. Du er ensom. Bare noen få har da krefter til å redde rettsstaten. Som varsleren Robin Schaefer. (…) Men prisen er høy. For kanskje slipper aldri ensomheten taket i stillheten som kommer etterpå. (vg.no 19.12.2015).)

(Anm: Scandinavian Star-varsleren: – Det norske politiet har skyldt de pårørende en forklaring i 25 år. VARSLER: Flemming Thue Jensen er tilstede under pressekonferansen til Stiftelsen Etterforskning av mordbrannen Scandinavian Star. (...) – Jeg har ikke tillit til norsk politi. Jeg er derimot villig til å møte i en rettssal, men ikke la meg avhøre, sier Jensen. (tv2.no 21.2.2016).)

- Monika-varsler: – Prisen for å varsle er at jeg er ekskludert.

Monika-varsler: – Prisen for å varsle er at jeg er ekskludert
nrk.no 15.3.2016
Etter at Per Terje Engedal varslet om arbeidsforholdene i Hordaland politidistrikt har han søkt jobb utenom politiet. – Når det kommer fram i intervju at jeg er varsler, forsvinner interessen, sier Engedal.

BEDT OM Å TREKKE JOBBSØKNAD: – De sa at selv om jeg var den best kvalifiserte søkeren, så de helst at jeg trakk søknaden min. Så da gjorde jeg det, sier Per Terje Engedal.

– Prisen for å varsle er at jeg er ekskludert fra arbeidslivet. Det er en høy pris, og det er trist, sier Engedal.

Ingen av de fire politiansatte som ble varslere i kjølvannet av Monika-saken, ble utsatt for gjengjeldelse i strid med arbeidsmiljøloven. Det er konklusjonen i en ny rapport.

Men for minst en av varslerne har livet blitt snudd opp ned. HMS-rådgiver Per Terje Engedal har søkt på mange jobber det siste året. Det har vært alt annet enn enkelt. (…)

I juni 2015 kom forrige rapport fra advokatfirmaet Wiersholm, den gang om varsleren Robin Schaefer. Engedal ble gjort kjent som varsler i media. Samtidig var han langt i en søknadsprosess med et firma, da han like etter medieoppslagene fikk en telefon. (…)

(Anm: Advokatfirma tok 262.666 kroner for å finne frem og kopiere 320 sider. Wiersholm ved partner Magnus Hellesylt krevde 262.666 kroner for å finne frem, kopiere og oversende usortert 320 sider til konkursboet etter oljeserviceselskapet Marine Subsea. I stedet fikk de 32.000 kroner. (nettavisen.no 10.12.2015).)

(Anm: Granskerne om Monika-saken i Bergen: Granskingen har gjort ting verre. (…) Utfordringene forsterket. Nå har VG fått tilgang på en til nå ukjent del av rapporten. Under et punkt kalt «Hva kan læres» kommer det frem at selve granskningen av forholdene rundt varslerne, som i vinter hadde kommet opp i en sum på 13 millioner kroner, har hatt flere negativ effekter: (…) «De underliggende utfordringene varslene springer ut av er ikke løst, men tvert om blitt forsterket». (...) Anundsen: Gransking kan forlenge problemene. Til VG sier justisminister Anders Anundsen at hans departement har sett på saken som svært vanskelig, og at de derfor mente det var helt nødvendig med en uavhengig gjennomgang. (vg.no 7.4.2016).)

(Anm: Fraråder politifolk å varsle om kritikkverdige forhold. Politiets fellesforbund mener det er helsefarlig å varsle etter den enorme påkjenningen varslerne i Monika-saken har opplevd. (nrk.no 16.3.2016).)

(Anm: Arbeidstilsynet sa nei da Spesialenheten ba om hjelp i Schaefer-saken. Spesialenheten slo fast at politiet ikke kunne straffes i Robin Schaefers varslingssak, men fikk aldri noen uttalelse fra Arbeidstilsynet. – Det er umulig å si om konklusjonen kunne blitt annerledes, sier lederen for Spesialenheten. (nrk.no 16.3.2016).)

(Anm: Foreslår bedre beskyttelse for varslere. I Sverige kan varslere som har fått represalier fra arbeidsgiver bli tilkjent erstatning, dersom en foreslått lovendring går gjennom. (dagensmedicin.se 2.2.2016).)

(Anm: Robin Schaefer klager på Spesialenhetens vedtak. Spesialenheten konkluderte med at arbeidsgiver ikke kunne straffes for måten Monika-varsler Robin Schaefer hadde blitt behandlet. Nå klager han på vedtaket. (bt.no 19.3.2016).)

(Anm: Berge Gerdt Larsen var anonym velgjører i Monika-saken (vg.no 31.10.2016).)

(Anm: Spesialenheten: Politiet brøt ikke arbeidsmiljøloven i Monika-saken. Spesialenheten for politisaker konkluderer med at ingen ansatte i Hordaland politidistrikt har brutt arbeidsmiljøloven i sin behandling av varsleren Robin Schaefer i kjølvannet av drapet på Monika Sviglinskaja (8). (vg.no 9.3.2016).)

(Anm: Monika-saken: Frikjenner politiet i varslingsaken. Felles­forbundet stiller seg undrende. Spesialenheten for politisaker vil ikke straffe politiet i Bergen for behandlingen av varsleren Robin Schaefer i Monika-saken. (dagbladet.no 9.3.2016).)

(Anm: Helten fra torturanstalten i Pilestredet. Dette er historien om en enkel snekker, en innvandrer fra Sverige, som så at barn ble mishandlet og ikke tålte det. Det er februar 1893. Det er kaldt i byen. I et lite tårnhus i St. Olavs gate 23 ved Pilestredet har den ugifte lærerinnen Johanne Sofie Fougner drevet pikehjemmet sitt som et terrorvelde i 20 år. Her blir jenter fra småbarnsalder og opp i tenårene systematisk mishandlet, nedverdiget og torturert. (…) Fram til hun ble stoppet av en helt vanlig mann med et hjerte og et mot. (dagsavisen.no 24.3.2016).)

– Vi ønsker at det blir opprettet et varslerombud, slik at ansatte kan ha et sted å gå til, få råd og veiledning om der er en varslingssak.

– Granskningen har forsterket konflikten
ba.no 15.3.2016
– Måten granskningen er gjennomført på har vært uegnet og bidratt til å eskalere konfliktnivået i stedet for å dempe det. Belastningen for alle parter har vært for stor.

Det sier leder i Politiets Fellesforbund i Vest, Kjetil Rekdal til BA. (…)

Advokatfirmaet Wiersholm fikk i oppdrag fra Justisdepartementet å gjennomføre granskningen.

I rapporten slår firmaet selv fast at granskninger ikke alltid er det beste virkemiddel i saker som gjelder arbeidsmiljøproblemer.

Ønsker varslerombud
«Arbeidsgiver bør i slike saker nøye seg med å kartlegge problemenes omfang slik at arbeidsgiver har tilstrekkelig kunnskap til å iverksette nødvendige tiltak, istedenfor å iverksette granskninger», heter det i rapporten.

– Vi ønsker at det blir opprettet et varslerombud, slik at ansatte kan ha et sted å gå til, få råd og veiledning om der er en varslingssak (…)

(Anm: Tiden er overmoden for et nasjonalt varslingsombud | Cecilie Thorsen psykologspesialist.  Folk må kunne ha tillit til at varslingsvernet fungerer og at ikke varsling får store helsemessige konsekvenser. Varslingsombud. (…) Utfordrer maktstrukturer. Mange erfarer at sterke krefter settes i sving når enkeltindividet utfordrer maktstrukturene, og noen eller «systemet» blir opptatt av å beskytte seg selv. Gjengjeldelsesmekanismene trer i kraft. Der utgangspunktet er kritikk eller uenighet, kan det bli til en personalsak med oppmerksomhet på den ansattes samarbeids-evne eller lojalitet hvor ansettelsesforholdet står i spill. (aftenposten.no 18.4.2016).)

(Anm: Slik gikk det med varslerne. Flere skandaler i norsk arbeidsliv og offentlighet kom fram på grunn av varslere, men det oppleves ofte som en påkjenning for varsleren selv. Her er flere av de mest kjente varslerne og hvordan det gikk med dem etter at de varslet. (nrk.no 20.3.2016).)

(Anm: Mood of Norway. Lojalitetskrav veier tyngre enn hensyn til ytringsfrihet. Vi hyller varslere i offentligheten, men går stille forbi og ser ned i bakken dersom vi møter en i gangen på arbeidsplassen. Under seks prosent av offentlige mellomledere opplever at deres ytringsfrihet står sterkere enn lojaliteten til arbeidsgiveren, viste en undersøkelse i regi av Redaktørforeningen i 2014. (dagbladet.no 15.3.2016).)

(Anm: Robert Moods deltakelse i den politiske debatten har vært problematisk | Kristin Clemet leder i tankesmien Civita. Det er noe som skurrer når Robert Mood mottar Fritt Ords Pris. (…) Også Fritt Ords styre viser til at "ytringsfriheten for ansatte i flere deler av offentlig sektor er under betydelig press" - som om det ikke spiller noen rolle hva slags ansatte det er snakk om. Men det spiller en rolle. (aftenposten.no 15.3.2016).)

(Anm: Generalløytnant på slakk line. Noen mener han som offiser og embetsmann tøyer strikken for langt. Nå får Robert Mood pris for sitt ytringsmot. (…) Mood Fritt Ords pris for sitt ytringsmot, noe som har falt enkelte tungt for brystet. «Det er noe som skurrer», skrev Civita-leder Kristin Clemet og mente generalløytnanten har tøyd strikken for langt i sin rolle som faglig uavhengig og politisk nøytral embetsmann. Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) gikk så langt som å si at Mood misbruker sin innflytelse. (nettavisen.no 16.4.2016).)

(Anm: Clemet, Mood og ytringsfriheten. Øystein Steiro sr. sikkerhetspolitisk rådgiver. Kristin Clemet hevder i Aftenposten 19. mars at generalløytnant Robert Mood ikke burde fått Fritt Ord prisen fordi «En embetsmann forventes å opptre politisk nøytralt og faglig uavhengig overfor dem som er demokratisk valgt til å styre landet». Det har hun rett i – i en ideell verden. (aftenposten.no 22.3.2016).)

(Anm: Fritt Ords pris til Robert Mood: De norske forvaltningsverdiene | Kristin Clemet. Forvaltningen skal følge loven, være faglig uavhengig, politisk nøytral, politisk styrbar og effektiv. Øystein Steiro sr. har ikke forstått hva som er mitt viktigste anliggende i forbindelse med tildelingen av Fritt Ords Pris til generalløytnant Robert Mood (Aftenposten 23. mars). (aftenposten.no 28.3.2016).)

(Anm: Øystein Steiro sr. sikkerhetspolitisk rådgiver. Politiseringen av forvaltningen. (…) Poenget er jo at dersom forholdet mellom politisk ledelse og embetsverk ble forvaltet som forutsatt, ville det ikke være be-hov for slike som Mood og andre til å si ifra. Har Clemet tenkt igjennom konsekvensene og hva slags styringsform vi ville få, dersom vi også skulle tette igjen den demokratiske sikkerhetsventilen det representerer at offentlig ansatte med ryggrad kan si ifra når den politiske oversty-ringen av embetsverk går over streken og forvaltningen blir brukt som politisk sekretariat? (aftenposten.no 31.3.2016).)

(Anm: Birthe Eriksen Universitetslektor i rettsvitenskap Ph.D, Norges Handelshøyskole. Hvem vil ha mot til å varsle etter at politiledelsen gikk fri i Monika-saken? (…) Tidenes viktigste varslingssak har bidratt til å øke forståelsen av varslerrollen og vår avhengighet av denne som samfunnets sikkerhetsmekanisme når ordinære systemer for ledelse og kontroll svikter. Paradokset er at informasjonen om hvordan varslerne og deres budskap er blitt behandlet sender avskrekkende signaler. Hvem vil ha mot til å varsle i justissektoren etter dette? (…) Artikkelforfatteren har skrevet sin juridiske doktoravhandling om varslingsinsitituttet. (aftenposten.no 11.3.2016).)

- Varslere må vernes av lov.

Varslere må vernes
Leder
aftenposten.no 20.3.2006
KONKLUSJONEN TIL Siemens-varsleren Per Yngve Monsen er nedslående. "Jeg ville nok ikke gjort det samme nå, om jeg hadde visst hva det ville føre til", sa han til Aftenposten i går. Denne lærdommen er illevarslende, i betraktning av at Monsen har fått rett på alle punkter i sin strid med Siemens om salg av datautstyr til Forsvaret. Siemens tok seg systematisk for godt betalt, Forsvaret har fått tilbake nesten 20 millioner kroner, tre Siemens-sjefer måtte gå, og Monsen har fått halvannen million kroner i erstatning for usaklig oppsigelse.
Monsens historie viser hva slags problemer en ansatt kan komme opp i når vedkommende sier fra om uregelmessigheter i egen bedrift. Først i ettertid har konsernet innrømmet at han gjorde alt riktig, men i dag står Monsen uten jobb, og han sliter med å finne en ny. (...)

DETTE FELTET er ikke helsvart. En FAFO-undersøkelse som ble lagt frem i høst, viser at svært mange blir møtt med ros og ikke ubehageligheter når de følger spillereglene og først tar saken opp internt. Flere enn 60 prosent av varslerne opplevde også at kritikkverdige forhold ble endret. Et trekk som imidlertid går igjen, er at varslerne får større problemer jo høyere opp i virksomheten skyteskivene for kritikken er plassert. Også dette viser nødvendigheten av at lederne tar åpenhet og kritikk på alvor og ikke gjemmer seg bak overdrevne lojalitetskrav. (...)

(Anm: Varslere må vernes av lov. Det er bred enighet om behovet for å styrke lovverket som skal beskytte varslere. Flere lovforslag er lansert. Nylig ble det klart at Arbeiderpartiet ikke fikk Stortinget med seg på sitt forslag om å endre arbeidsmiljølovens vern av varslere i arbeidslivet. I stedet endte det med et flertall for et forslag om et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg som skal utrede spørsmålet. Det er å håpe at utvalget kan arbeide raskt. (dagbladet.no 7.4.2016).)

- Varsla om kameraderi og korrupsjon i kommuneleiinga – ny rapport stemplar henne som ryktemakar.

(Anm: Varsla om kameraderi og korrupsjon i kommuneleiinga – ny rapport stemplar henne som ryktemakar. Advokatrapport slår fast at personalkonsulenten i Jondal kom med grunnlause påstandar. Kommuneleiinga blir blankt frikjent. Men rapporten får sterk kritikk frå andre kommunetilsette. (nrk.no 18.7.2018).)

- Hollande takker varslerne og pressen. (- Lover rettsoppgjør etter «Panama Papers».)

Lover rettsoppgjør etter «Panama Papers»
dn.no 4.4.2016
Hollande takker varslerne og pressen

Frankrikes president François Hollande varsler etterforskninger og rettssaker etter lekkasjen av «Panama Papers» om bruk av skatteparadiser.

– Det er gode nyheter at vi blir kjent med disse avsløringene, fordi det vil bringe inn skatteinntekter fra dem som har svindlet, sa presidenten mandag.

– Så jeg takker varslerne og pressen som har tatt tak i dette. Jeg har ingen tvil om at etterforskerne er klare og venter på å granske disse dokumentene.

De stammer fra advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama og er lekket av en ikke navngitt kilde. Avisa Süddeutsche Zeitung, Aftenposten i Norge og en lang rekke andre medier har samarbeidet om å granske dem.

– Jeg for forsikre at etter hvert som informasjonen kommer fram, vil det bli gjennomført etterforskninger og rettssaker, sier Hollande.

I fjor uttalte han at franskmenn anslås å ha plassert 20 milliarder euro i utlandet i skjul for skattemyndighetene. Disse sakene var ikke tilknyttet «Panama Papers». (©NTB)

(Anm: Raseriet etter Panama Papers | Trine Eilertsen. (…) Hemmeligholdet viktigst. Her er kjernen i problemet, i tillegg til at internasjonal kriminalitet har denne typen hemmelighold som en del av sin forretningsmodell. (aftenposten.no 4.4.2016).)

(Anm: - 1600 ganger større enn Wikileaks. Skjulte transaksjoner i Vladimir Putins krets, fotballspilleren Messis skatteskandale og statslederes hemmelige selskaper i skatteparadiser. Dette er noen av avsløringene fra dokumentsamlingen Panama Papers. (dn.no 3.4.2016).)

- Varslere i EU tipset USA om Volkswagen.

Varslere i EU tipset USA om Volkswagen
e24.no 13.11.2015
Det var tjenestemenn i EU som varslet USA om Volkswagens utslippsjuks etter at EU-kommisjonen unnlot å ta tak i saken, sier en tjenestekvinne i Californias miljømyndigheter.

Mary Nichols, som leder California Air Resources Board, sier at EU-tjenestemennene varslet den amerikanske miljøorganisasjonen ICCT om sine mistanker mot Volkswagen, og at ICCT i sin tur varslet myndighetene.

Det tyske tidsskriftet WirtschaftsWoche skriver at EU-kommisjonen allerede i 2011 var blitt varslet om mistanken om VW-jukset, men da Kommisjonen unnlot å reagere, ga tjenestemennene opp og tipset ICCT.

– Dersom denne informasjonen bekreftes, betyr det at den tidligere industrikommissæren og den nåværende, Antonio Tajani og Elzbieta Bienkowska, har skjult opplysningene og løyet for EU-parlamentet, sier de to grønne EU-parlamentarikerne Yannick Jadot og Karima Delli. (…)

(Anm: Varslere i EU tipset USA om Volkswagen. Det var tjenestemenn i EU som varslet USA om Volkswagens utslippsjuks etter at EU-kommisjonen unnlot å ta tak i saken, sier en tjenestekvinne i Californias miljømyndigheter. (dn.no 13.11.2015).)

(Anm: EU saksøker 7 europeiske land EU-kommisjonen tar rettslige skritt overfor sju europeiske land, inkludert Tyskland for ikke å ha slått ned på Volkswagen etter deres utslippsskandale. Volkswagen innrømmet i 2015 å ha utrustet bilene sine med en programvare for å lure utslippstester. (nrk.no 8.12.2016).)

(Anm: Volkswagen-avsløreren jakter flere dieselsyndere. (…) Testene viste at utslippene var mellom 10 og 30 ganger høyere enn VW hadde oppgitt. (…) Først blånektet det tyske bilkonsernet og påsto at forskerne tok feil. Men etter at amerikanske myndigheter truet med å nekte å godkjenne 2016-modellene til VW, begynte innrømmelsene å komme. (vg.no 6.12.2015).)

(Anm: Oljefondet saksøker Volkswagen. Dramatiske konsekvenser som følge av utslippsskandalen. (…) Avsløringene førte til en global skandale for det tyske selskapet, som er en av verdens største bilprodusenter. I etterkant har Volkswagen fått svi på pungen som følge av jukset. (dagbladet.no 15.5.2016).)

(Anm: Volkswagen-investorer reiser søksmål etter utslippssjuks. Volkswagen-investorer saksøker Volkswagen for 30,6 milliarder kroner. (e24.no 14.3.2016).)

(Anm: USA räknar på hur stora böter VW klarar (nyteknik.se 27.9.2016).)

(Anm: Trenger varslere en strengere lov? Selv om «alle» framhever varslerens betydning, kan det være risikabelt å varsle. Det er særlig risikabelt dersom sjefen er ansvarlig for det kritikkverdige forholdet. (nrk.no 14.3.2015).)

(Anm: Leder. Styrket vern av varslere. (…) FRA TROVERDIG politihold rapporteres det om lav takhøyde innenfor ordensmakten. Fra helsesektoren fortelles det om en fryktkultur som gjør det problematisk å ta opp kritikkverdige forhold. Og fra skole-Norge beretter lærere og rektorer over det ganske land om en forsuret hverdag hvis de åpent forteller om feil og mangler innenfor sitt felt. (aftenposten.no 10.7.2015).)

- Først løsnet de hjulboltene. Så kom det skruer i bakdekket. (- ENDER OPP SOM SVARTEPER: - Du varsler om uregelmessigheter, og så ender du selv opp som svarteper.) (- Da vi hørte om salget for 30 000 dollar tok vi umiddelbart kontakt og bød tre millioner kroner.)

- Først løsnet de hjulboltene. Så kom det skruer i bakdekket.
dagbladet.no 27.11.2015
John og Erik Bekkevold om hva som skjedde da de varslet.

ENDER OPP SOM SVARTEPER:  - Du varsler om uregelmessigheter, og så ender du selv opp som svarteper, sier Erik Bekkevold fra Bekkevold Defence under høringen av salgskaoset i Forsvaret. Video: DBTV

Erik Bekkevold fortalte i dag kontrollkomiteen om hvordan han og hans far John Bekkevold har blitt trakassert etter at de begynte å si fra om forhold de mener burde granskes.

- Hvis du sier fra om ting så blir du utfryst og betraktet som problemet, sier Bekkevold.

Under høringen fortalte han om hvordan hans far fikk kjenne det på kroppen da han begynte å si fra.

- Først løsnet de hjulboltene i forhjulene. Så dukker det opp skruer i bakdekkene, sier faren til Dagbladet på gangen utenfor høringssalen.

- I forbindelse med flytting av fly på Kjeller, så oppdager vi at det sitter en skrue i bildekket til min fars bil. Den var skrudd inn i dekket. Det er litt finurlig gjort, fordi da går jo ikke lufta ut av dekket med en gang. Vi oppdaget ikke skruen før 2 uker seinere, sier sønnen. (…)

Avvist
Bekkevold er selv en aktør i våpenhandelen. Firmaet Bekkevold Defence representerer utenlandske aktører som vil selge eller kjøpe forsvarsutstyr i Norge. I lang tid ønsket de å få kjøpe F-5 jagerflyene på vegne av en canadisk kjøper.

- Men vi fikk hele tiden høre at flyene var solgt. Da vi hørte om salget for 30 000 dollar tok vi umiddelbart kontakt og bød tre millioner kroner, sier sønnen Erik Bekkevold.

- Flyene er gitt bort i praksis. De var jo verd langt mer enn de ble solgt for. Det dokumenteres jo av budet på tre millioner kroner. Det budet var før vi viste at reservedelspakka inneholdt hele ni motorer som er verd fra 50 000 til 100 000 dollar.

- Og Forsvaret har gjort alt de kan for å stoppe salgsprosessen og alt de kan for å unngå å selge flyene til oss, sier han.

Under høringen sa han at hele handelen stinker. (…)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Forsvarets ansvar. (- Megler varslet om at marinefartøy kunne ende i konfliktsoner.)

Forsvarets ansvar.
Leder
dagbladet.no 30.11.2015
Etter en to dager lang maratonhøring i Stortinget om Forsvarets salg av militært materiell til utlandet, har kontroll- og konstitusjonskomiteen ennå ikke kommet til bunns i saken. Til tross for at det er komiteens andre høring, og alvoret burde ha sunket inn etter stadig nye avsløringer av irregulære salg, mangler fortsatt sentral dokumentasjon som på mystisk vis har forsvunnet. Nåværende og tidligere statsråder og forsvarstopper kan fremdeles ikke gi en rimelig forklaring på hvordan minst 13 utrangerte marinefartøy havnet hos paramilitære i Vest-Afrika. Det er også solgt militære lastebiler til Eritrea i strid med FNs våpenembargo. 30 beltevogner har havnet i krigsherjete Sudan, og salg av to F5-jagerfly til Texas-milliardæren Ross Perot jr er meldt til Økokrim.

En tidligere saksbehandler i Forsvarets logistikkoperasjon er siktet av Økokrim for grov korrupsjon i forbindelse med båtsalget. Han snakket for første gang offentlig under høringen. Etter hans og flere andres vitnemål ble det åpenbart at sentrale medarbeidere i både departementet og Forsvaret har visst eller burde visst at salgene ikke var etter boka. Det ble fortalt om et voldsomt press for å avhende materiell. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen bedyret at det selvsagt skulle skje etter regelverket, men innrømmet at kontrollrutiner og styring hadde sviktet i noen tilfeller. Det er mildt sagt. (…)

(Anm: Megler varslet om at marinefartøy kunne ende i konfliktsoner. (…) Det var lite selvkritikk å spore hos ledelsen i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) under høringen om de såkalte Nigeria-båtene fredag. (…) Han sier han underveis i prosessen forsøkte å varsle om at fartøyene kunne havne i konfliktsoner, men at han ikke ble tatt alvorlig av FLO. Han avviser at det eventuelt bare var saksbehandlere som satt på denne kunnskapen. (vg.no 27.11.2015).)

- Systemsvikt og ukultur (- Og om en ukultur som neppe er avgrenset til dette politidistriktet.)

Systemsvikt og ukultur
dagbladet.no 27.6.2015
Wiersholm-rapporten om Hordaland-politiets håndtering av Robin Schaefers varsling dreier seg om atskillig mer enn politimesterens ansvar og skjebne som embetsmann. Det er en beskrivelse av arbeidsrettslig utforstand på flere nivåer i politiet. Og om en ukultur som neppe er avgrenset til dette politidistriktet. Å være varsler er en stor belastning i de fleste store virksomheter, og kanskje særlig i politiet der korpsånden er godt utviklet. Det fritar selvfølgelig ikke politimester Geir Gudmundsen fra hans ansvar som politidistriktets øverste leder. Det var derfor en riktig og betimelig beslutning da han i går trakk seg fra stillingen. Gudmundsen ville ikke kunnet gjenopprette tilliten til distriktet. (…)

(Anm: Leder. Politiet må ta varslingsretten på alvor. (...) Rapporten må få konkrete følger for politiets ytringskultur og hvordan etaten forholder seg til varsling. (aftenposten.no 27.6.2015).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Spesialenheten åpner etterforskning i varsler-saken. Spesialenheten for politisaker åpner etterforskning av Hordaland politidistrikts behandling av varsleren Robin Schaefer. (aftenposten.no 1.7.2015).)

(Anm: Justisdepartementet gransker behandlingen av politisjef. Justisdepartementet har iverksatt granskning av hvordan Rigmor Isehaug ble behandlet i forbindelse med Monika-saken. (nettavisen.no 18.8.2015).)

- Demokratiets selvmord? (- Å si fra om kritikkverdige forhold hos mektige personer får gjerne større konsekvenser for varsleren enn for dem som begår overtramp – også i Norge.)

Demokratiets selvmord?
Nina Witoszek - professor, Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 22.8.2013
Å si fra om kritikkverdige forhold hos mektige personer får gjerne større konsekvenser for varsleren enn for dem som begår overtramp – også i Norge.

Varsling. Å si fra om kritikkverdige forhold hos mektige personer får gjerne større konsekvenser for varsleren enn for dem som begår overtramp – også i Norge.

Hva innebærer det egentlig å angripe maktens nettverk? Mehraz Rafats nylig utgitte bok, Ingen må få vite, viser at det kan bety fire ting:

1: Du blir ignorert.
2: Du blir vraket i offisielle fora.
3: Du mister jobben
4: Folk som var venner blir borte.

Det er det som skjer hvis man utfordrer – nei, ikke kongen eller imamer – men nasjonale maktstrukturer. Er det verdt det? Er du romantisk og suicidal nok til å bli en helt hos Generasjon Y? (...)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

- Viktige varslere eller brysomme landssvikere?

Viktige varslere eller brysomme landssvikere?
dagbladet.no 12.6.2016
FREDSPRIS: Ossietzky fikk fredsprisen i 1935.

Dessverre er Ossietzkys handlinger og tanker fremdeles aktuelle.

Ytringsfrihet er viktig. Det er vi alle enige om. Etter de siste årenes angrep på Charlie Hebdo og andre mål i Europa har vi fått økt bevissthet om dette. Kongen sa i sin nyttårstale 2014 at vi har – og skal ha – god takhøyde for ytringer i Norge. Og utenriksminister Børge Brende kaller ytringsfriheten for «fundamentet som all frihet bygger på». Det er ikke tilfeldig at ytringsfriheten har fått økt støtte i europeiske land samtidig som den har kommet under økende press internasjonalt.

I vesten er «alle» enige om at ytringsfriheten nærmest er hellig - med unntak av de ytringene som rammes av straffeloven. (…)  Varslere er viktige for at verden skal gå fremover og innbyggernes rettigheter beskyttes.

Carl von Ossietzky var en varsler. Han fikk fredsprisen for 1935. Den ble delt ut i 1936 – for 80 år siden. På Nobels Fredssenter åpner vi en stor utstilling om Ossietzky denne uka. Dessverre er hans handlinger og tanker minst like aktuelle i dag som de var i 30-tallets Europa.

 - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: - Jeg ville ha varslet igjen. - Kostnadene ved å være varsler er store. Du blir stemplet som bråkmaker. Kollegaer og venner snur ryggen til deg. Du blir parkert karrieremessig. Men det er verdt det av samvittighetshensyn. Jeg ville ha varslet igjen, sier Mehraz Rafat. (dn.no 11.2.2014).)

(Anm: Varslet om lovbrudd: Ble truet med «sparken» fra fagforeningen. Fagforeningen Postkom tolererte ikke at tillitsvalgte Hans-Anton Stenersen varslet postdirektøren om mulig lovbrudd. - I praksis ville de ekskludere meg, jeg har vært tillitsvalgt i 19 år, sier Stenersen (dagbladet.no 3.2.2016).)

(Anm: IRS Whistleblower Program: Billions Collected, but Timeliness and Communication Concerns May Discourage Whistleblowers. GAO-16-20: Published: Oct 29, 2015. Publicly Released: Nov 30, 2015.)

- Å verne forvaltningen mot kritikk faller utenfor virkeområdet for forvaltningsloven paragraf 13, mener tingretten. (- Rødt-lederen frikjent for å ha lekket hemmelig rapport)

Rødt-lederen frikjent for å ha lekket hemmelig rapport
tv2nyhetene.no 15.9.2015
Bjørnar Moxnes slipper straff for offentliggjøringen av Oslo kommunes hemmeligstemplede rapport om den såkalte Lindberg-saken. (…)

Moxnes ble dermed anmeldt av samtlige av partiene i Oslo, med unntak av sitt eget og SV. Da han ble ilagt et forelegg på 15.000 kroner i mars, nektet han å vedta dette, og måtte møte i retten. Saken var berammet over tre dager, under to uker før valgdagen.

Moxnes var tiltalt for å ha brutt straffelovens forbud mot å bryte taushetsplikt. Saken gjaldt flere konkrete forhold, blant annet hvordan sykehjemsetaten hadde opptrådt i saken.

– I den relativt utfyllende beskrivelsen av hvordan sykehjemmet og sykehjemsetaten fulgte opp de ansatte, kommer det frem klar kritikk mot saksbehandlingen. Å verne forvaltningen mot kritikk faller utenfor virkeområdet for forvaltningsloven paragraf 13, mener tingretten.

Retten mener videre at opplysningene Moxnes og Rødt offentliggjorde ikke kunne være omfattet av taushetsplikten etter offentlighetsloven. Dermed kan det heller ikke straffes å offentliggjøre dem. Hovedregelen i Norge er at alle kommunale og statlige dokumenter skal være offentlige, og at det kreves en særskilt hjemmel i lov for å sladde dem.

Rødt gjorde et isolert sett godt valg i Oslo, og kapret tre mandater i bystyret.  (…)

(Anm: Legger om kurs etter åpenhetsdom. Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjør om på eget vedtak om hemmelighold, etter dom i Oslo tingrett. (…) Bystyremedlem Bjørnar Moxnes (Rødt) ble frikjent for brudd på taushetsplikten da han publiserte opplysninger som Oslo kommune hadde sladdet i en granskingsrapport. Dommen får nå konsekvenser. (…) Skal ikke beskytte det offentlige. (kommunal-rapport.no 22.10.2015).)

(Anm: Anker ikke Moxnes-frifinnelse. Oslo tingretts dom i Moxnes-saken blir stående. Den får stor betydning for folkevalgte i hele Kommune-Norge, mener professor emeritus Jan Fridthjof Bernt. Kommunens saksbehandling er han lite imponert over. Bjørnar Moxnes brøt ikke loven da han offentliggjorde flere opplysninger fra en kommunal granskingsrapport, enn hva Oslo kommune ønsket å offentliggjøre. Det fastslo tingretten i det som nå er en rettskraftig dom. (kommunal-rapport.no 14.10.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Lindeberg-saken: Stang angrer ikke på at han tok initiativ til å anmelde Moxnes. Ordfører Fabian Stang (H) mener Bjørnar Moxnes (R) har «klart å sause dette sammen til å bli en story om hemmelighold av kritikkverdige forhold» og at Oslo kommune er flinke til å følge offentlighetsloven. (osloby.no 26.9.2015).)

(Anm: Legger om kurs etter åpenhetsdom. Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjør om på eget vedtak om hemmelighold, etter dom i Oslo tingrett. (…) Bystyremedlem Bjørnar Moxnes (Rødt) ble frikjent for brudd på taushetsplikten da han publiserte opplysninger som Oslo kommune hadde sladdet i en granskingsrapport. Dommen får nå konsekvenser. (…) Skal ikke beskytte det offentlige. (kommunal-rapport.no 22.10.2015).)

(Anm: Anker ikke Moxnes-frifinnelse. Oslo tingretts dom i Moxnes-saken blir stående. Den får stor betydning for folkevalgte i hele Kommune-Norge, mener professor emeritus Jan Fridthjof Bernt. Kommunens saksbehandling er han lite imponert over. Bjørnar Moxnes brøt ikke loven da han offentliggjorde flere opplysninger fra en kommunal granskingsrapport, enn hva Oslo kommune ønsket å offentliggjøre. Det fastslo tingretten i det som nå er en rettskraftig dom. (kommunal-rapport.no 14.10.2015).)

(Anm: Nå skal loven takle databehandling. Forvaltningsloven skal bli ny for å kunne takle digitale prosesser i statsforvaltningen. I løpet av tre år skal en gruppe eksperter modernisere Forvaltningsloven. Det største behovet er å gjøre den mer forståelig for folk flest. I tillegg må den tilpasses økt bruk av digitale hjelpemidler, som blant annet åpner for automatiserte prosesser i saksbehandlingen. (digi.no 26.10.2015).)

- Varsling: Reglene er modne for skraphaugen.

Varsling: Reglene er modne for skraphaugen.
Debatt Vidar Strømme, advokat, Advokatfirmaet Schjødt
aftenposten.no 21.6.2015
Det er ikke mange rettsregler som så til de grader er i strid med sitt eget formål.

Robin Schaefer er med rette blitt hyllet som en helt etter han fikk gjenopptatt etterforskningen av dødsfallet til åtte år gamle Monika Svinglinskaja.

Men statsadvokaten i Rogaland har slått opp i reglene om «varsling» i arbeidsmiljøloven. Han mener at Shaefer har opptrådt i strid med reglene og derfor har opptrådt «meget klanderverdig».

Statsadvokaten har trolig rett. Men det er varslingsreglene det er noe feil med. (...)

Begrepet «varsling» er så følelsesladd og uklart at det i det hele tatt bør unngås i lovgivningen. Det er så ladet at det av mange vil bli oppfattet som et unntaksfenomen. Et krav om at man gjør seg fortjent til betegnelsen medfører en altfor høy terskel for retten til å ytre seg. Det er ikke bare heltene som har ytringsfrihet.

Den som i dag vil være varsler må gjøre det til tross for regelverket. Det er ikke mange rettsregler som er så til de grader i strid med sitt eget formål. (...)

(Anm: – Det er for mange stygge historier. Næringslivet forsøker å utvikle bedre varslingsrutiner for norske bedrifter. Forsker Birthe Eriksen mener Norge er et umodent varsler-land. (e24.no 26.5.2015).)

(Anm: Politiledelsen brøt loven i sin håndtering av varsleren Robin Schaefer. Varsleren Robin Schaefer får full oppreising i ny rapport, mens ledelsen i Hordaland politidistrikt får knallhard kritikk. (aftenposten.no 25.6.2015).)

- En unik beretning om generelle fenomener

En unik beretning om generelle fenomener
Av Doremus Schafer
dagbladet.no 4.5.2015
Førstkommende torsdag mottar politietterforsker Robin Schaefer og Unibuss-tillitsvalgt Jan Erik Skog Fritt Ords Pris for 2015 "for deres modige innsats for å avdekke kritikkverdige forhold i norsk arbeidsliv". Særlig Schaefers kamp for å få gjenopptatt drapsetterforskningen i Monika-saken, er dokumentert i usedvanlig detalj gjennom medias (fremfor alt BTs) dekning av saken, og ikke minst gjennom Schaefers egen beretning i dagbokformat. Denne dokumentasjonen gir et unikt innblikk i hvordan en enslig tjenestemann ender opp i langvarig konflikt med sitt eget system, bare for å oppnå et minimum av forsvarlighet og rettferdighet.
 
Men mekanismene som beskrives, og som Schaefer må kjempe fortvilet mot, er dessverre alt annet enn unike. De gjentar seg igjen og igjen, i alle de saker (selvsagt et mindretall, men likevel uholdbart og uakseptabelt mange) der private eller offentlige aktører først (uaktsomt eller forsettlig) begår alvorlige feil eller regelbrudd, og deretter aktivt motarbeider alle forsøk på å eksponere og rette opp feilene, fordi man er mer opptatt av å beskytte sitt eget omdømme enn av at ofrene for urett skal få en rettmessig behandling.

Som Schaefer selv sier det i bokens etterord:

«Denne saken dreier seg om noe mye større enn bare de enkeltpersonene den har berørt direkte. Den dreier seg om hvordan den norske rettsstaten noen ganger svikter.» (…)

(Anm: Varslerne Schaefer og Skog mottok Fritt Ords Pris (…) – Det kan være fryktelig langt mellom det å ha rett og å få rett, og det er derfor mange som har lidd en helt annen skjebne enn meg, sa politietterforsker Robin Schaefer i sin pristale. (vg.no 7.5.2015).)

(Anm: Lot kritiske spørsmål fra varslere stå ubesvarte i ett år. Sykepleiere mistenkte sin egen sjef for å stjele medikamenter fra sykehjemmet. I mars i fjor varslet de. Men deres spørsmål om saken sto ubesvart helt til en politiker krevde svar fra etatsdirektør Helge Jagmann. Etatsdirektør Helge Jagmann i Oslo kommunes sykehjemsetat, så det ikke som sin oppgave å svare på spørsmål fra tillitsvalgte. (kommunal-rapport.no 1.7.2015).)

- Støttet Monika-varsler - ble omplassert. (- Jeg opplever at de ser på meg som brysom, og at de ønsker å nøytralisere meg.)

Støttet Monika-varsler - ble omplassert.
aftenposten.no 8.6.2015
Politijurist Liv Giertsen mener hun ble straffet av politiledelsen.

- Jeg opplever at de ser på meg som brysom, og at de ønsker å nøytralisere meg. Jeg er bekymret for hvordan det vil bli for fremtidige varslere i politidistriktet, sier Giertsen til VG.

- Negativ omtale
Giertsen har tidligere varslet om at Monika-varsler Robin Schaefer ble omtalt i negative ordelag på et internt møte i politiet, skriver BT.

Bakgrunnen var at Schaefer fikk beskjed om å holde seg unna Monika-saken da han slo alarm om svakhetene i etterforskningen av åtteåringens dødsfall.

Giertsen mener hun blir utsatt for gjengjeldelse etter at hun uttrykte støtte til Schaefer. Hun får støtte fra Kjetil Rekdal, leder i Politiets fellesforbund i Hordaland.

- Vi mener å kunne underbygge med støtte fra lovverket rundt varslere, at behandlingen av Liv Giertsen er ulovlig, sier Rekdal til VG. (…)

(Anm: Krass kritikk mot politisjefer. (…) VARSLER:  Politioverbetjent Robin Schaefer ble ikke tatt alvorlig av politiledelsen da han varslet om Monika-saken. (dagbladet.no 24.6.2015).)

(Anm: Granskar om Monika-varslar blei straffa av politisjefane. Politiadvokat Liv Giertsen varsla om ukultur i Hordaland politidistrikt. Så vart ho omplassert av den same leiaren ho varsla om. No granskar Justisdepartementet om ho blei straffa for å varsle. (nrk.no 23.6.2015).)

- En seksjonsoverlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge som varslet fylkeslegen om at det var stort svinn medikamenter som morfin ved sykehuset, fikk ikke fortsette i jobben.

Varsler mistet jobben
p4.no 12.2.2016
En seksjonsoverlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge som varslet fylkeslegen om at det var stort svinn medikamenter som morfin ved sykehuset, fikk ikke fortsette i jobben.

Dette skjedde rett før han måtte fornye jobbkontrakten sin ved sykehuset, og han fikk da beskjed om at han ikke fikk fortsette, melder Dagens Næringsliv.

Legen mener han mistet jobben fordi sjefene mente han var brysom, men sykehusledelsen avviser at det er en sammenheng mellom de to sakene. (…)

(Anm: Varsler mistet jobben. Som seksjonsoverlege varslet Torgeir Engstad fylkeslegen om medikamentsvinn. Et halvår etterpå måtte han slutte som leder. Seksjonsoverlege Torgeir Engstad mener stillingen gikk tapt fordi han varslet om svinn i medikamenter. Sykehusledelsen avviser dette. (dn.no 14.2.2016).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

– AVHENGIG AV VARSLERE (- Varslere er nødvendig for demokratiet)

Jusekspert: – Vi er avhengig av varslere
tv2nyhetene.no 21.2.2015
Saken der åtte år gamle Monicas død ikke ble grundig etterforsket har fått Norge til å spørre: Hva er det med politiet?

– De tar person, og ikke sak. Det tror jeg går igjen og igjen, like mye i dag, som for 20 år siden, sier tidligere politimann Arvid Eik til TV 2.

Førsteamanuensis i jus, Bjarne Kvam, påpeker at det å lekke taushetsbelagte opplysninger er ekstremt viktig for demokratiet.

Vi trenger denne informasjonen for å kvalitetssikre systemer. Hadde ikke pressen blitt brukt i Monika-saken, så ville antgeligvis ingenting skjedd, sier han, og legger til:

– Et system klarer ikke å reparere seg selv uten at man har en offentlighet og en pressefrihet knyttet til virksomheten. (…)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tajik: - Alle må ha sin Schaefer. Slik vil Hadia gjøre norsk politi bedre (vg.no 28.3.2015).)

(Anm: - Forundret over at politiledelsen sår tvil om at Robin Schaefer har varslerstatus. Doktorgradsstipendiat Birthe Eriksen mener varslersaken er en alvorlig brist i rettssystemet. (dagbladet.no 14.2.2015).)

(Anm: Politiets Fellesforbund om Monika-saken: Hver stein må snus. Leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund understreker viktigheten av at politiet tar saker som Monika-saken, på alvor fra begynnelsen av. Hvis ikke, frykter han tilliten til norsk politi ødelegges. (nrk.no 14.3.2015).)

(Anm: Notat viser hvorfor politiet holdt fast på selvmord i Monika-saken. Politiet avviste varsleren Robin Schaefers innvendinger i Monika-saken punkt for punkt, (nrk.no 14.3.2015).)

- Straffes for å fortelle sannheten

Straffes for å fortelle sannheten
Leder for Yngre legers forening. Christer Mjåset
nrk.no 14.7.2015
Sultestreik og selvskading, dårlige sanitære forhold og vannmangel. Slike hendelser vil vi i framtiden sannsynligvis ikke få høre om.

Forrige uke trådte en ny australsk lov i kraft: «The Border Force Act». Loven gjør det ulovlig å informere om kritikkverdige forhold i de australskfinansierte mottaksleire på Papua Ny-Guinea og i Nauru. I leirene interneres asylsøkere, mange av dem båtflyktninger fra asiatiske naboland, mens de venter på å få søknadene sine behandlet av australske myndigheter.

Helsepersonell, lærere og sosialarbeidere som fra nå av snakker høyt om brudd på menneskerettigheter, kritikkverdige forhold og overgrep i leirene, risikerer fengselsstraff på inntil to år. Dette bør bekymre oss. (…)

(Anm: Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror. (dn.no 29.1.2015).)

- Historien om en ikke-varsler

Historien om en ikke-varsler
dagbladet.no 18.3.2015
Det du ikke gjør, kan skade noen.

VILLE DU HA VARSLET? Flere hundre tusen arbeidstakere opplever kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Omtrent 60 prosent varsler, men ganske mange tusen gjør det ikke. (…)

Men jeg gjorde det ikke. Jeg klarer ikke å huske hvorfor, om det var fordi kollegaen min lovet å ta saken opp eller om det bare ble glemt. Jeg dro i hvert fall videre. Monika-saken og Robin Schaefers historie minnet meg på episoden og fikk meg til å innse: Jeg var ikke en Robin da det gjaldt. Jeg tiet. Det er mer alvorlig enn jeg tenkte over den gang. Trolig var det et brudd på helsepersonelloven.

Min erfaring som helsearbeider er svært begrenset. Men den kulturen jeg rakk å oppleve og å bli en del av, var skremmende. Og jeg tenker at på arbeidsplasser der de ansatte er under press, der alle passer sine egne saker og er redde for sjefen, der midlertidige og ufaglærte jobber med de aller svakeste i samfunnet, de som ikke har en stemme og ikke noe sted å flykte - der kan det skje mye galt uten at noen får vite om det. Jeg frykter at det skjer mange overtramp som ingen setter en stopper for. (…)

(Anm: Kaldt ytringsklima. Hvorfor er ledere i stat og kommune så redde for at medarbeiderne tar opp feil og skjevheter offentlig? (aftenposten.no 29.4.2014.no).)

(Anm: Frode Solberg, sjefadvokat i Legeforeningen. Avtale om endringer i arbeidsmiljøloven. I helsesektoren er det særdeles viktig at arbeidstakere kan si fra om kritikkverdige forhold uten at de risikerer gjengjeldelse fra arbeidsgiver. (dagensmedisin.no 20.4.2015).)

(Anm: – Ytringsfriheten for helsepersonell er truet. Yngre legers forening mener at ytringsfriheten for helsepersonell er truet. De viser til saken om avdelingsoverlegen ved sykehuset i Gjøvik, som følte seg presset til å si opp etter å ha varslet om det han mente var uforsvarlige budsjettkutt. (nrk.no 15.7.2015).)

- Hva skjer når varsleren blir marginalisert? (- Når noen er en varsler, er det pressens oppgave å undersøke saken, og det har ennå ikke pressen gjort. Det er vårt felles ansvar å sørge for at de andre stemmene kommer frem.)

Birgit Hatlehol og Alf van der Hagen om Finn Skårderud-saken: Hilde Sandvik er en varsler (- Hva skjer når varsleren blir marginalisert?)
Birgit Hatlehol tidligere redaktør i Klassekampen,  Alf van der Hagen tidligere redaktør i Morgenbladet
aftenposten.no 24.7.2015
Pressen og fagmiljøene må lete etter stemmer, ikke skremme dem vekk.

Det burde være i Skårderuds og fagmiljøets interesse å åpne opp for en generell diskusjon rundt ulike behandlingsmåter når det gjelder en så alvorlig sykdom som anoreksi, skriver artikkelforfatterne.

Blandingen av empati og makt i et lukket rom skaper noen av de sterkeste bindinger som finnes. Ikke minst gjør dette seg gjeldende i terapirommet hvor det handler om å dele sine mest skamfulle historier med en terapeut, en situasjon som krever stor modenhet fra behandleren for at behandlingen skal kunne lykkes.

Avviser all kritikk
Hilde Sandvik er en varsler om mulige skadelige virkninger av behandlingen pasienter med spiseforstyrrelser tilbys av Norges mest kjente psykiater Finn Skårderud.

Det er en kjent sak innenfor det psykiske helsevesenet at det som passer for den ene ikke nødvendigvis passer for den andre.

Alle behandlere opplever å ha pasienter som slutter. Vi konstaterer at Skårderud avviser all kritikk og går til angrep på Sandvik ved å si at hun begår et karakterdrap og at dette er en villet skade. Og vi finner det merkelig at fagpersoner som Karl Eldar Evang og Sigmund Karterud går så hardt ut mot Sandvik og kommer med en så ensidig støtte til Skårderud.

Det burde være i Skårderuds og fagmiljøets interesse å åpne opp for en generell diskusjon rundt ulike behandlingsmåter når det gjelder en så alvorlig sykdom som anoreksi. Det å ha en gjennomgående diskusjon rundt forholdet lege-pasient er også noe man burde ønske velkommen. (…)

Vi er bekymret for hva dette insisterende forsvaret gjør med andre stemmer. Hva skjer når varsleren blir forsøkt marginalisert? Hva skjer når omsorgen for behandleren synes større enn omsorgen for de behandlede? Hva gjør dette med de historiene vi vet finnes der ute - både de vi har hørt og de vi ennå ikke har fått høre?

Når noen er en varsler, er det pressens oppgave å undersøke saken, og det har ennå ikke pressen gjort. Det er vårt felles ansvar å sørge for at de andre stemmene kommer frem. (...)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

- Metabolsk syndrom komponenter er forbundet med symptomatisk polynevropati uavhengig av glykemisk status.

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- En varsler (whistleblower) er en god sladrehank (- Trenger varslere en strengere lov?)

En whistleblower er en god sladrehank
b.dk 20.12.2011
Tidligere var "en sladrehank" et meget negativt udtryk.

I dag hedder en sladrehank en "whistleblower" (fløjteblæser), og det udtryk har ikke nær den samme negative klang.

En whistleblower er betegnelse for en person, der "sladrer" om kritisable eller ulovlige forhold i selskaber, organisationer eller offentlige institutioner, hvor den pågældende er eller har været ansat eller på en anden måde involveret.

Det er normalt kendetegnet for en whistleblower, at vedkommende er underlagt en eller anden form for tavshedspligt, som vedkommende tilsidesætter.

Betegnelsen whistleblower er engelsk og stammer fra den praksis, der udøves af engelske bobbies (politimænd), som blæser i fløjten når de observerer en lovovertrædelse.

Efter forslag fra socialdemokraten Katrine Lester i Frederiksberg Kommune har kommunen som den første i Danmark indført en whistleblower-ordning.

Eksempler på kendte whistleblowers:

* Folketingets ombudsmand Hans Gammeltoft-Hansen var journalisten Nils Ufers kilde, der fik tamilsagen til at rulle.
* Frank Grevil, tidligere dansk efterretningsagent, gik til offentligheden med fortroligt stemplede dokumenter fra Forsvarets Efterretningstjeneste. De viste, at der ikke var belæg for at sige, at Iraks Saddam Hussein med sikkerhed havde masseødelæggelsesvåben.
* Jeffrey Wigand, amerikansk kemiker og tidligere vicepræsident for forskning og udvikling hos tobaksfabrikanten Brown & Williamson afslørede den amerikanske tobaksindustri.
* William Mark Felt, også kendt som "Deep Throat", den hemmelige kilde som førte til oprulning af Watergate-skandalen i USA, der kostede Richard Nixon præsidentposten.
* Hjemmesiden WikiLeaks, som blev lanceret i december 2006 af den australske journalist Julian Assange, har systematiseret whistleblowing, ved at publicere lækkede dokumenter fra statsmagter og andre organisationer, samtidig med de sikrer kilden anonymitet. (...)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Jusekspert: – Vi er avhengig av varslere. Saken der åtte år gamle Monicas død ikke ble grundig etterforsket har fått Norge til å spørre: Hva er det med politiet? (tv2nyhetene.no 21.2.2015).)

– Spesialenheten for politisaker avslo klager i Monika-saken (– Det vil nå være opp til riksadvokaten å bestemme om klagerne skal gis medhold, sier Presthus.)

Spesialenheten avslo klager i Monika-saken
nrk.no 13.4.2015
Nå blir det opp til Riksadvokaten om granskingen av drapsetterforskningen var god nok. (…)

Spesialenheten for politisaker gransket etterforskningen av drapet på Monika Sviglinskaja (8). Det endte med en foretaksbot på 100.000 kroner, som Hordaland politidistrikt har vedtatt.

Selv om Spesialenheten kom med sterk kritikk av politiarbeidet, holdt de ikke enkeltpersoner ansvarlig. De konkluderte i stedet med systemsvikt.

Både Monikas mor, Kristina Sviglinskaja, og påtaleansvarlig i etterforskningen har klaget på Spesialenhetens avgjørelse.

– Vi har behandlet klagene og vi har ikke funnet grunn til å endre våre vurderinger, sier Jan Egil Presthus, leder i Spesialenheten for politisaker. (…)

To parter klaget
Sviglinskaja og bistandsadvokat Stig Nilsen mente blant annet deres sak ikke ble vurdert, fordi flere forhold de klaget på ble vurdert som foreldet.

– Spesialenheten har ikke bidratt til å opplyse saken noe mer enn det hun allerede visste, og hun er uenig i vurderingen av foreldelse, sa Stig Nilsen om klagen.

Påtaleansvarlig Sidsel Isachsen ble etterforsket som en mistenkt av Spesialenheten, men saken mot henne ble henlagt «på grunn av bevisets stilling». Hun klaget derfor inn avgjørelsen, for å få saken henlagt som «intet straffbart forhold».

Når Spesialenheten ikke endrer sin vurdering, blir klagene oversendt Riksadvokaten.

– Det vil nå være opp til riksadvokaten å bestemme om klagerne skal gis medhold, sier Presthus. (…)

(Anm: Spesialenheten for politisaker (spesialenheten.no).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Varsling - en risikosport. Nesten halvparten av norske arbeidstagere lar være å varsle om alvorlige og kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Hver tiende varsler rammes av represalier. (aftenposten.no 1.3.2015).)

(Anm: Varsleren snakker ut for første gang: «Jeg har følt meg som en kriminell» ** Slik opplevde han seg truet til taushet av sin egen ledelse ** Varsleren snakker ut om sin fremtid i politiet (...) Redaktør Ole Martin Mortvedt mener heller andre i politiledelsen burde miste jobben. (vg.no 13.2.2015).)

- Slik beskriver varsleren sine sjefer: «Jeg føler skam på vegne av politiet»

Slik beskriver varsleren sine sjefer: «Jeg føler skam på vegne av politiet»
vg.no 13.2.2015
«Jeg kjenner en gryende følelse av forakt for mitt eget system, hvor misforstått lojalitet ser ut til å dominere». Dette skriver varsleren Robin Schaefer (45) om sine sjefer i bergenspolitiet.

– Nå vil jeg at hele sannheten skal frem. Både hvordan saken ble behandlet underveis, og hvordan mitt eget system- som har ansvar for å fremme rett og hindre urett, ikke ønsket at den skulle ses på på ny. Hvordan jeg opplevde at politiet satte sin prestisje høyere enn hensynet til de pårørende, skriver Robin Schaefer (45) i boken sin «Min historie-fra drapsetterforsker til varsler»

Han er varsleren som nektet å tro at Monika Sviglinskaja (8) hadde tatt sitt eget liv, og som varslet om det han opplevde som betydelige svakheter i etterforskningen av dødsfallet til Monika Sviglinskaja. 

Schaefer beskriver generelt at han føler skam over ledelsens håndtering av Monika-saken.

«Min medisin blir å gjøre historien kjent for alle. Men rett tid er ikke kommet. Den skal komme når de som har ansvaret for denne skandalen, tror faren er over, og stormen har lagt seg.» (…)

(Anm: Monika-saken Varslerens sjef: - Jeg følte jeg sto ganske maktesløs (vg.no 13.2.2015).)

(Anm: Slik advarte Monika-varsleren sjefene om manglende etterforskning (nrk.no 13.2.2015).)

(Anm: Politimesteren ba varsler holde seg unna Monika-saken (…) Konstituert visepolitimester John Reidar Nilsen sier at han ikke har deltatt i noe møte eller samtale der Schaefers varslingssak var tema. (aftenposten.no 4.3.2015).)

- Advokatfirma gransker alle varslerne i Monika-saken

Advokatfirma gransker alle varslerne i Monika-saken
dagbladet.no 30.3.2015
Ser på alle forhold.
GRANSKER: Advokatfirmaet som ser på håndteringen av varsleren Robin Schaefer i Monika-saken, skal også se nærmere på ytterligere tre varslere i den samme saken.

Advokatfirmaet som ser på håndteringen av varsleren Robin Schaefer i Monika-saken, skal også se nærmere på ytterligere tre varslere i den samme saken.

- Vi har fire personer som anses som varslere. Disse har varslet om seks ulike forhold, som alle henger sammen, slik vi ser det. Da er det naturlig at en gransking ser på samtlige forhold, sier leder Kjetil Rekdal i Politiets Fellesforbund (PF) Hordaland til Bergens Tidende.

 Advokatfirmaet Wiersholm skulle i utgangspunktet bare gå inn i Robin Schaefers varslingssak for å se på hvordan politiledelsen håndterte ham. Schaefer varslet om store mangler ved Monika-etterforskningen. (…)

(Anm: Mener Politidirektoratet forsøkte å stoppe Monika-varsleren En representant for Politidirektoratet gikk sammen med en bedriftspsykolog langt i forsøk på å få etterforskeren som sa fra i Monika-saken til å ikke opprette formell varsler-sak, slik både varsleren og hans advokat oppfatter det. (vg.no 13.2.2015).)

(Anm: Seks varsler-saker - etter Monika-saken . Det er nå seks varsler-saker i Hordaland politidistrikt. Men Justisdepartementet vil bare granske en og en halv sak. (dagbladet.no 24.2.2015).)

- Vil ha egen varsler-enhet

- Vil ha egen varsler-enhet
dagbladet.no 2.3.2015
Venstre vil ha en egen enhet i Arbeidstilsynet som skal bistå de som varsler. (…)
- Det er åpenbart et behov for å styrke rettsvernet for varslere. Selve loven er grei, men vi opplever at de som skal varsle ikke vet hvordan de skal gå fram og hvordan de skal gå fram for å få hjelp, sier Rotevatn til Dagbladet.

Styrke varslere
Etter Monika-saken i Bergen, hvor politioverbetjent Robin Schaefer varslet om rettsskandalen ved Hordaland politidistrikt, tror Rotevatn at det nå er mulig å flertall på Stortinget til å styrke vernet for varslere.

- Det er ikke først og fremst lovverket vi trenger å endre. Men det er et problem at mange varslere ikke kjenner rettighetene sine, og ikke vet hvordan de skal gå fram når de skal varsle. Vi ønsker å opprette en egen enhet i Arbeidstilsynet som har ansvar for varslere, sier Sveinung Rotevatn.

Han håper nå å få med seg regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet samt KrF i å styrke rettighetene til varslerne. (…)

(Anm: Kristine Foss jurist, Norsk Presseforbund. Varsling. Det er oppsiktsvekkende hvis ikke Regjeringen bruker muligheten å bedre varslervernet. Vern dem som sier fra (aftenposten.no 6.3.2015).)

(Anm: Politigransking: Dårlig etterforskning i fire av ti overgrepssaker. Politiet får kritikk for slurv, dårlige rutiner og sviktende kompetanse i grunnleggende etterforskning. (aftenposten.no 23.4.2015).)

- Varslere felte Glaxosmithkline (GSK)

Whistleblowere tjener tykt på GSK-svindel
medwatch.dk 4.7.2012
De fire tidligere ansatte, der gik til myndighederne med deres viden om markedsføringssvindel i GSK står nu til at dele et gigantisk beløb som tak for hjælpen.

Fire tidligere ansatte i det britiske medicinalselskab Glaxosmithkline, GSK, er blevet særdeles holdne, efter at deres beviser har hjulpet de amerikanske myndigheder til at afsløre markedsføringssvindel med GSK-medikamenterne Paxil og Wellbutrin i perioden 1998-2003 samt manglende sikkerhedsinformationer omkring diabetesmidlet Avandia i perioden 2001-2007. Det skriver Bloomberg News.

De fire tidlige ansatte, Greg Thorpe, Blair Hamrick, Thomas Gerathy og Matthew Burke, står nu til at dele 159 mio. pund - eller knap 1,5 mia. kr. - svarende til godt 8 pct. af den sum på 3 mia. dollar, som GSK skal betale for den fejlagtige markedsføring.

Gammel amerikansk lovgivning fra tiden omkring borgerkrigen giver nemlig whistleblowere adgang til en andel af de penge, som staten henter i svindelsager. (...)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: GlaxoSmithKline whistleblower speaks out about bribery of doctors, off-label marketing of drugs (GlaxoSmithKline-varsleren snakker ut om bestikkelser av leger, markedsføring av legemidler utenfor preparatomtale) (youtube.com 23.7.2012).)

GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US (GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA)
BMJ 2012;345:e4568 (3 July)
GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting.)

Det er også inngått en 123 siders avtale om bedriftens integritet med det amerikanske justisdepartementet som regulerer firmaets aktiviteter de neste fem årene.1 (...) (It also signed a 123 page corporate integrity agreement with the US Department of Justice that regulates its activity for the next five years.1)

GSKs avtale omfatter flere av dets ledende legemidler. De markedsførte ulovlig antidepressivaet Seroxat (paroxetine / fornorsket paroksetin) for behandling av pasienter under 18 år, selv om Food and Drug Administration (legemiddelkontrollen) aldri godkjent legemiddel for denne aldersgruppen. Firmaet har også utarbeidet "villedende" tidsskriftartikler som hevder Seroxat hadde effekt for denne befolkningsgruppen når "studien ikke viste effekt,« Det amerikanske justisdepartementet sa i sin kunngjøring at de skjulte studier som hadde negative funn.3 (GSK’s agreement covers several of the its leading drugs. It illegally promoted the antidepressant paroxetine for treating patients under the age of 18, even though the Food and Drug Administration never approved the drug for that age group. The company also created “misleading” journal articles claiming efficacy of paroxetine in that population, when in fact “the study failed to demonstrate efficacy,” the justice department said in its statement, and it hid trials that had negative findings.3)

GSK markedsførte ulovlig bupropion for vekttap, seksuell dysfunksjon, substansavhengighet, og ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) og annen bruk utenfor preparatomtale. De brukte også "falske rådgivende styrer, og tilsynelatende uavhengig medisinsk etterutdanning, (CME) programmer," og store bestikkelser i forbindelse med reiser for å fremme uautorisert bruk av legemidler. (...) (GSK illegally promoted bupropion for weight loss, sexual dysfunction, substance addictions, and attention-deficit/hyperactivity disorder and other off-label uses. It also used “sham advisory boards, and supposedly independent continuing medical education (CME) programs,” and lavish travel inducements to promote unauthorised uses of the drug.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

– Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium.

(Anm: Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. (morgenbladet.no 10.8.2018).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: DNA Damage and Pulmonary Hypertension. (…) This review aims to provide an overview of recent evidence of DNA damage and DNA repair deficiency and their implication in PAH pathogenesis. Int J Mol Sci. 2016 Jun; 17(6): 990.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

(Anm: Whistleblower Protection Program: Opportunities Exist for OSHA and DOT to Strengthen Collaborative Mechanisms GAO-14-286: (Published: Mar 19, 2014. Publicly Released: Mar 19, 2014.).)

(Anm: En fed forretning at være whistleblower. Det kan godt betale sig at råbe vagt i gevær. En amerikansk læge har gjort det til en god forretning at være whistleblower. (…) Den helt store vinder er dog ikke retssystemet, men derimod den læge, der afslørede sagen, skriver Financial Times. Han står til at indkassere 59 mio. dollars for at have gjort opmærksom på sagen. (…) Whistleblowere får normalt mellem 15 til 30 pct. af beløbet, når der indgås et forlig. Det amerikanske justitsministerium havde i 2015 638 sager med whistleblowers, og indhentede 2,8 mia. dollars. (medwatch.dk 19.2.2016).)

(Anm: Pharma whistleblower takes total payouts close to $100m. Medicinalkoncernen Pfizer har for nyligt indgået et forlig med det amerikanske justitsministerium på 784 mio. dollars for at have opkrævet for meget for sin hjertemedicin Protonix, når det solgte den til den amerikanske sygesikring Medicaid. (ft.com 16.2.2016).)

(Anm: Physician whistleblower is awarded $59m in Pfizer settlement. (…) The government joined more than 500 healthcare fraud qui tam suits last year, a new record, and recovered over $3.5bn in fraud settlements for the fourth year running. BMJ 2016;352:i1195 (Published 26 February 2016).)

- Whistleblowere fik trecifret millionbeløb for at fælde J&J (Antipsykotika Risperdal)

Whistleblowere fik trecifret millionbeløb for at fælde J&J
medwatch.dk 11.12.2013
Otte tidligere sælgere fik hver mere end 100 mio. kroner for at hjælpe amerikanske statsadvokater med at få life science-giganten Johnson & Johnson dømt i en sag om ulovlig markedsføring.

En række såkaldte whistleblowere har tjent tykt på at hjælpe amerikanske statsadvokater med at få deres tidligere arbejdsgiver Johnson & Johnson dømt for ulovlig markedsføring. Det skriver erhvervsmediet Bloomberg. (...)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Bivirkninger av antipsykotika - Related Editorial (Relatert lederartikkel) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)

(Anm: J&J's Janssen hit with $70 million verdict in Risperdal trial. Johnson & Johnson and Janssen are facing more than 12,000 claims over Risperdal, according to Johnson & Johnson's most recent quarterly report. (…) In 2013, Johnson & Johnson and Janssen paid more than $2.2 billion to resolve civil and criminal investigations by the U.S. Department of Justice into its marketing of Risperdal and several other drugs. (reuters.com 1.7.2016).)

(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

(Anm: Signaling from dysfunctional mitochondria induces a distinct type of senescence. (Signalering fra dysfunksjonelle mitokondrier induserer en distinkt type tiltagende alderdom.) Finding provides alternative explanation for the free-radical theory of aging and suggests new role for mitochondria in affecting physiology. (medicalnewstoday.com 11.12.2015).)

(Anm: Mitochondrial Dysfunction Meets Senescence. Trends Biochem Sci. 2016 Feb 10. pii: S0968-0004(16)00020-7. [Epub ahead of print].)

(Anm: NTNU-forskere er med i teamet: Har laget «smart» speil som kan avsløre hjerteinfarkt (vg.no 18.11.2015).)

(Anm: Speilet som ser et fremtidig hjerteinfarkt. (…) Det smarte speilet «Wize mirror» ser ut som et vanlig speil, men inneholder 3D-skannere, multispektrale kameraer og gass-sensorer for å vurdere helsen til den står foran det. Speilet gjør dette gjennom å undersøke personens ansikt, vurdere fettvev, blodgjennomstrømning, ansiktsuttrykk og ansiktsfarge. (gemini.no 18.11.2015).)

(Anm: How Smoking Wrecks Your Looks. See how lighting up can add years to your appearance, causing sagging skin, hair loss, and more. (webmd.com 19.11.2015).)

(Anm: What Does Your Face Say About Your Health? (webmd.com 20.3.2017).)

(Anm: Common antidepressant may change brain. (…) A commonly prescribed antidepressant may alter brain structures in depressed and non-depressed individuals in very different ways, according to new research at Wake Forest Baptist Medical Center. (...) MRI images taken at the end of the treatment phase revealed that in depressed subjects the drug significantly increased the volume of one region of the brain, the anterior cingulate cortex, while decreasing the volume of this same region and the hippocampus in non-depressed subjects. Both of these areas are highly interconnected with other areas of the brain; are critical in a wide array of functions including memory, learning, spatial navigation, will, motivation and emotion; and are implicated in major depressive disorder. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Antipsychotic drugs linked to brain tissue loss in patients with schizophrenia. Antipsychotic medications are the most common treatment for individuals with schizophrenia, helping to relieve some of the debilitating symptoms caused by the disorder. But according to a new study, long-term use of these drugs may also negatively impact brain structure. Researchers say long-term use of antipsychotic medications - particularly first-generation antipsychotics - may lead to gray matter loss in the brain. First author Dr. Antonio Vita, professor of psychiatry at the University of Brescia in Italy, and colleagues publish their findings in the journal Biological Psychiatry. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Gray Matter Abnormalities in the Inhibitory Circuitry of Young Binge Drinkers: A Voxel-Based Morphometry Study. (…) Binge drinking (BD) is defined as a pattern of high alcohol intake in a short time followed by periods of abstinence. Front. Psychol., 13 September 2017.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)

(Anm: Gray matter abnormality predicts neurodevelopmental problems in smaller premature babies (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

(Anm: How Risperdal Whistle-Blowers Made Millions From J&J. (bloomberg.com 11.12.2013).)

- Når ingen lytter, må man fløjte skingert

Når ingen lytter, må man fløjte skingert
jyllands-posten.dk 27.7.2014
Kriminalitet: Whistleblowerordningerne breder sig, fordi de faktisk har vist sig at afsløre de største svindelsager. Det ved Vestas af erfaring, og Novo Nordisk får masser af tips.

Whistlebloweren Edward Snowden blev kendt over hele verden, da han sidste år afslørede de amerikanske myndigheders nærmest globale aflytningsarbejde.

Den første henvendelse kom i 2011. En medarbejder fortalte via Vestas’ interne whistleblowersystem, at nogle ledende medarbejdere havde lige lovlig travlt med at varetage deres egne økonomiske interesser frem for Vestas’.

Det blev undersøgt, men der så ikke ud til at være noget at komme efter.

To år senere lød fløjten igen og denne gang mere skingert: Der blev peget på en række ganske konkrete projekter, et advokatfirma blev sat til at se nærmere på det, og (...)

(Anm: – Alle som tror på demokrati bør takke Snowden. En av Edward Snowdens advokater, Patrick Toomey, mener at datateknikerens avsløringer ikke har fått nok anerkjennelse. (nrk.no 17.4.2015).)

(Anm: Snowden skuffet over den norske regjeringen. Her tar Edward Snowden imot den norske Ossietzky-prisen på et hotellrom i Moskva – i stedet for i en storslått seremoni i Oslo. – Jeg er skuffet over norske myndigheter, sier den berømte varsleren. Den noe reduserte seremonien fant sted i Moskva på fredag i forrige uke, på et hotellrom leid av ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk Pen – som står bak Ossietzky-prisen. (nrk.no 29.4.2017).)

(Anm: Visselblåsarna i Macchiarini-skandalen prisas. Läkarna Matthias Corbascio, Thomas Fux, Karl-Henrik Grinnemo och Oscar Simonson får nu pris av Transparency International. (dagensmedicin.se 12.4.2016).)

(Anm: Macchiarini-avslöjare prisades. De fyra svenska läkare som slog larm om den forskningsfuskande läkaren Paolo Macchiarini har belönats för att de vågade blåsa i visslan. (dagensmedicin.se 25.8.2016).)

(Anm: CEPN: Macchiarini fuskade. Kirurgen Paolo Macchiarini har gjort sig skyldig till forskningsfusk, enligt Centrala etikprövningsnämnden. Det enligt ett yttrande av nämnden som granskat kirurgens forskning. (dagensmedicin.se 9.9.2016).)

(Anm: Nya misstankar om forskningsfusk. Anmälningar om misstänkt forskningsfusk på Karolinska fler än någonsin. Hittills i år har KI registrerat 14 anmälningar om oredlighet i forskning, vilket kan jämföras med noll till_fem anmälningar de fem föregående åren, skriver Svenska Dagbladet. – En möjlig anledning är uppmärksamheten kring Paolo Macchiarini. (nyteknik.se 11.8.2016).)

(Anm: Paolo Macchiarini – detta har hänt. Läs om KI-fallet i kronologisk ordning. (dagensmedicin.se 5.2.2016).)

- Whistleblowere lirker økonomiske krimisager op

Whistleblowere lirker økonomiske krimisager op
jyllands-posten.dk 29.7.2014
Svindel: Whistleblowere er afgørende for mange sager om økonomisk kriminalitet, siger bagmandspolitiet. Heldigvis melder flere og flere sig med forbudte hemmeligheder.

Fungerende chef for bagmandspolitiet Henrik Helmer Steen er begejstret over, at flere og flere vælger at melde sig selv i kartelsager.

Man kan vel næppe ønske sig mere, når man skal afsløre en forbrydelse: Man får udleveret en notesbog – sort selvfølgelig – med navne, tidspunkter, beløb, hele molevitten – og så kan man ellers gå i gang med at optrævle det, som i dette tilfælde formentlig vil vise sig at være danmarkshistoriens største kartelsag i byggebranchen.

»Et af medlemmerne af kartellet meldte sig og lagde alle kortene på bordet over for Konkurrencestyrelsen. Vi kunne ret hurtigt se, at det så (…)

- Intet at udsætte på fortolkning (- Ledelsen kræver derfor nu, at den danske professor fremover gør det klart, at han ikke udtaler sig på Cochrane-netværkets vegne, når han kommer med sådanne udtalelser.)

Gøtzsches bosser lægger afstand til ham
medwatch.dk 25.3.2014
Ledelsen af det internationale Cochrane-netværk lægger nu afstand til de udtalelser, som det danske centers leder, Peter Gøtzsche, er kommet med omkring psykiatrisk medicin og medicinalindustrien

Den danske professor Peter Gøtzsche har haft rettet sigtekornet stift mod medicinalindustrien og psykiatrisk medicin i den seneste tid, hvor han er kommet med en række markante udtalelser.

Udtalelser, så som at industrien er kriminel og korrupt, og at psykiatriske patienter er bedre stillet uden psykiatrisk medicin. Udtalelser, som den øverste ledelse af det internationale Cochrane-netværk, som Gøtzsche er leder af den danske afdeling af, nu ifølge Altinget tager skarp afstand fra.

"Jeg ønsker at fastslå udtrykkeligt, at det ikke er The Cochrane Collaborations synspunkter på dette spørgsmål, og vi støtter dem ikke," skriver den adm. direktør for The Cochrane Collaboration, Mark Wilson, ifølge Altinget i et brev til Dansk Psykiatrisk Selskab og en række fremtrædende psykiatri-professorer.

Intet at udsætte på fortolkning
Ledelsen kræver derfor nu, at den danske professor fremover gør det klart, at han ikke udtaler sig på Cochrane-netværkets vegne, når han kommer med sådanne udtalelser.

I samme ombæring understreger Mark Wilson dog, at netværket fortsat har stor respekt for professorens faglige ekspertise.

"Som direktør for Nordisk Cochrane Center, er Peter Gøtzsche en højt respekteret og erfaren forsker. Cochrane har ikke noget at udsætte på Peters ekspertise i at fortolke beviser, som han ser dem", skriver han således ifølge Altinget.

Dog fastslår Mark Wilson, at man vil bede Peter Gøtzsche om at dele upubliceret materiale med Cochrane-kolleger, inden det bliver offentliggjort. Det var ikke muligt for Altinget at få en kommentar fra Peter Gøtzsche. (...)

Medicin er skyld i tusindvis af dødsfald hvert år
Gøtzsche anmelder psykiater til nævn
Patientforening frygter: Hadsk debat får sindslidende til at droppe pillerne
Psykiaterformand: Overlæges forslag vil føre til flere selvmord
Direktør for Sundhedsstyrelsen: Det er farligt at sprede angst om psykofarmaka (...)

(Anm: Peter Gøtzsche: »Én mand kan godt ændre videnskaben«. Han har sammenlignet medicinalindustrien med Hitlerjugend og har fået en stor del af den danske psykiaterstab på nakken, da han for nylig udgav bogen ’Dødelig psykiatri og organiseret fornægtelse’. Mød Peter Gøtzsche; internationalt anerkendt professor, som ikke er bange for at være udiplomatisk. (videnskab.dk 13.11.2015).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Peter Gøtzsche bekræfter, at Rigshospitalet har fritaget ham for tjeneste midlertidigt, og at han har forbud mod at vise sig på sin tidligere arbejdsplads.

(Anm: Peter Gøtzsche bekræfter, at Rigshospitalet har fritaget ham for tjeneste midlertidigt, og at han har forbud mod at vise sig på sin tidligere arbejdsplads. Hvad det helt konkret betyder og årsagen hertil, forbliver ubesvaret. Peter Gøtzsche mener heller ikke at have fået nogen plausibel grund fra ledelsen. »Den officielle forklaring, der er blevet givet til mig, […]  (medwatch.dk 8.11.2018).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

– Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium.

(Anm: Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. (morgenbladet.no 10.8.2018).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: DNA Damage and Pulmonary Hypertension. (…) This review aims to provide an overview of recent evidence of DNA damage and DNA repair deficiency and their implication in PAH pathogenesis. Int J Mol Sci. 2016 Jun; 17(6): 990.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Bivirkninger av antipsykotika - Related Editorial (Relatert lederartikkel) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)

(Anm: J&J's Janssen hit with $70 million verdict in Risperdal trial. Johnson & Johnson and Janssen are facing more than 12,000 claims over Risperdal, according to Johnson & Johnson's most recent quarterly report. (…) In 2013, Johnson & Johnson and Janssen paid more than $2.2 billion to resolve civil and criminal investigations by the U.S. Department of Justice into its marketing of Risperdal and several other drugs. (reuters.com 1.7.2016).)

(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

(Anm: Signaling from dysfunctional mitochondria induces a distinct type of senescence. (Signalering fra dysfunksjonelle mitokondrier induserer en distinkt type tiltagende alderdom.) Finding provides alternative explanation for the free-radical theory of aging and suggests new role for mitochondria in affecting physiology. (medicalnewstoday.com 11.12.2015).)

(Anm: Mitochondrial Dysfunction Meets Senescence. Trends Biochem Sci. 2016 Feb 10. pii: S0968-0004(16)00020-7. [Epub ahead of print].)

(Anm: NTNU-forskere er med i teamet: Har laget «smart» speil som kan avsløre hjerteinfarkt (vg.no 18.11.2015).)

(Anm: Speilet som ser et fremtidig hjerteinfarkt. (…) Det smarte speilet «Wize mirror» ser ut som et vanlig speil, men inneholder 3D-skannere, multispektrale kameraer og gass-sensorer for å vurdere helsen til den står foran det. Speilet gjør dette gjennom å undersøke personens ansikt, vurdere fettvev, blodgjennomstrømning, ansiktsuttrykk og ansiktsfarge. (gemini.no 18.11.2015).)

(Anm: How Smoking Wrecks Your Looks. See how lighting up can add years to your appearance, causing sagging skin, hair loss, and more. (webmd.com 19.11.2015).)

(Anm: What Does Your Face Say About Your Health? (webmd.com 20.3.2017).)

(Anm: Common antidepressant may change brain. (…) A commonly prescribed antidepressant may alter brain structures in depressed and non-depressed individuals in very different ways, according to new research at Wake Forest Baptist Medical Center. (...) MRI images taken at the end of the treatment phase revealed that in depressed subjects the drug significantly increased the volume of one region of the brain, the anterior cingulate cortex, while decreasing the volume of this same region and the hippocampus in non-depressed subjects. Both of these areas are highly interconnected with other areas of the brain; are critical in a wide array of functions including memory, learning, spatial navigation, will, motivation and emotion; and are implicated in major depressive disorder. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Antipsychotic drugs linked to brain tissue loss in patients with schizophrenia. Antipsychotic medications are the most common treatment for individuals with schizophrenia, helping to relieve some of the debilitating symptoms caused by the disorder. But according to a new study, long-term use of these drugs may also negatively impact brain structure. Researchers say long-term use of antipsychotic medications - particularly first-generation antipsychotics - may lead to gray matter loss in the brain. First author Dr. Antonio Vita, professor of psychiatry at the University of Brescia in Italy, and colleagues publish their findings in the journal Biological Psychiatry. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Gray matter abnormality predicts neurodevelopmental problems in smaller premature babies (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Professor: Whistleblowere skal have større beskyttelse

Professor: Whistleblowere skal have større beskyttelse
medwatch.dk 5.8.2013
Ifølge dansk professor bør ansatte i medicinalindustrien, der fortæller om kritisable forhold, i langt højere grad beskyttes, og samtidig bør bøderne til branchen hæves betragteligt. (...) .

"Mange af præparaterne har meget alvorlige bivirkninger, og dem prøver virksomhederne at skjule for offentligheden. Konsekvenserne af, at ansatte ikke kan tale ud, kan være direkte dødelige for patienterne,« siger han og uddyber: »Et lægemiddel kan sælges for milliarder af dollar. Nogle gange kan det dreje sig om firmaets overlevelse, hvis nogen afslører, at virksomhedens bedst sælgende lægemiddel er farligt," siger han til Berlingske og peger på, at det kan være rentabelt for medicinalvirksomhederne at snyde, fordi bøderne er så små, at de ifølge Peter C. Gøtzsche indregnes som en markedsføringspost. (...)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013.)

- Professor: Whistleblowere skal have større beskyttelse

Whistleblowere skal kunne afsløre medicinfusk uden risiko
b.dk 5.8.2013
Professor ved Det Nordiske Cochrane Center på Rigshospitalet Peter C. Gøtzsche beskriver i en ny bog lægemiddelindustriens arbejdsmetoder. De er ifølge professoren så grove, at han opfordrer til at give whistleblowere i industrien større beskyttelse.

Ansatte i medicinalindustrien, der fortæller om kritisable forhold, bør i langt højere grad beskyttes, mener professor. Lægemiddelindustriforeningen er klar til at drøfte hotlineordning, hvis behovet er reelt.

Whistleblowere i lægemiddelindustrien skal nyde større beskyttelse, og samtidig skal bødestraffene for at fejlinformere myndigheder og læger mangedobles.

Sådan lyder opfordringen i dagens Berlingske fra professor dr.med. ved Det Nordiske Cochrane Center på Rigshospitalet Peter C. Gøtzsche. I en ny bog, der udkommer senere på måneden, beskriver han lægemiddelindustriens arbejdsmetoder, og ifølge professoren er der en så udpræget brug af bestikkelse, returkommission og andre former for korruption, at det er afgørende at beskytte de folk, der taler ud om kritisable forhold.

»Mange af præparaterne har meget alvorlige bivirkninger, og dem prøver virksomhederne at skjule for offentligheden. Konsekvenserne af, at ansatte ikke kan tale ud, kan være direkte dødelige for patienterne,« siger han og uddyber:

»Et lægemiddel kan sælges for milliarder af dollar. Nogle gange kan det dreje sig om firmaets overlevelse, hvis nogen afslører, at virksomhedens bedst sælgende lægemiddel er farligt,« siger han og peger på, at det kan være rentabelt for medicinalvirksomhederne at snyde, fordi bøderne er så små, at de ifølge Peter C. Gøtzsche indregnes som en markedsføringspost. (...)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

- DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. (- DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven.)

(Anm: DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven. Resultatet kan bli at omtrent 3000 bedriftskunder får kundeforholdet sperret i løpet av året. (…) Det er konsekvensen når kunden ikke besvarer DNBs henvendelse tilstrekkelig. (…) Når en konto er sperret, vil det ikke være mulig med andre utbetalinger enn lønn, skatt og merverdiavgift. (dn.no 9.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (...) Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

–  Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.)

(Anm: – Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Vi er overbevist om at vi gjorde det vi skulle, sier Volkswagens advokat Markus Pfüeller. Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.) (dn.no 10.9.2018).)

-1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler».

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Madsen S. Et korstog mot legemiddelindustrien. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 1869. (14.10.2014).)

(Anm: P C Gøtzsche. Re: Et korstog mot legemiddelindustrien. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:2126 – 7 (25.11.2014).)

(Anm: R Johansen Re: Et korstog mot legemiddelindustrien Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:2126 (25.11.2014).)

- Verre for varslere

Verre for varslere
Arnstein Vada – Cand.Mag/Sosionom
aftenposten.no 9.12.2013
Ytringsfrihet. Amerikaniseringen av norsk arbeidsliv struper ytringsfriheten.

Noen tror at begrensninger i ytringsfriheten er et problem først og fremst i andre deler av verden. Det er bare delvis sant. Den største utfordringen for ytringsfriheten i Norge kommer fra den stadig større amerikaniseringen av arbeidslivet. Denne trenden er ikke bare stadig mer omfattende i det private næringsliv, men også i offentlig sektor. Den som har tenkt til å leve lenge og godt i landet, bør holde kjeft på og om jobben.

Hvorfor? Fordi det er økende bruk av midlertidig ansatte og vikarbyråer, økende bruk av holdningsmålinger og karaktersetting for lojalitet og en stadig mer omfattende individualisering av lønn og andre goder. Dette gir mer makt til arbeidsgiverne. Og om de ønsker det, er dette særdeles gode redskaper for å disiplinere de ansatte til å holde kjeft. Dels for å sikre karrière og lønnsøkning, dels for å beholde jobben eller vikariatet.

Omplassert og frosset ut
Så godt som alle sjefer avskyr offentlig debatt om virksomheten. Svært mange ønsker heller ingen intern debatt. Og de slår steinhardt ned på dem som likevel ytrer seg. Det finnes en rekke eksempler på at arbeidstagere som har kritisert ledelsen eksternt og/eller internt, blir oppsagt, omplassert eller frosset ut.

Norsk Lektorlag har gjennomført en lands- omfattende undersøkelse som viste at hvert tredje medlem var redd for å ytre seg offentlig om skolespørsmål av frykt for negative reaksjoner. Statoil-ansatte føler seg truet fordi de hadde fortalt offentligheten om ledelsens omfattende utflaggingsplaner i arbeidet med Norsk Ledelsesbarometer, som De Facto lager for fag- foreningen. Lederne er et voksende problem som gjør at informanter ikke våger å stå åpent frem med kritiske merknader til bedriftene. De er redde for å bli gjenkjent.

Hindrer fornyelse
Dette er av flere årsaker et betydelig problem. Det undergraver borgeres rett til å ytre seg om forhold på arbeidsplasser der de bruker mye av sin tid og energi. Dernest begrenses muligheten til nødvendig opplyst offentlig diskusjon om utviklingen av offentlige tjenester. Endelig hindrer denne typen munnkurv nødvendig omstilling og fornyelse i det private næringsliv.

Hvis det er oppsigelsesgrunn å ytre seg om forbedringer i offentlige institusjoner og i det private næringsliv, vil dette være til hinder for at bedriften og offentlig sektor utvikler seg til det bedre.

I stedet for å sette munnkurv på varslere, bør en heller sette pris på dem som ofte har de største kunnskapene om bedriften og faget de jobber med. Det var tilløp til bekymring da 22. julikommisjonen påpekte at manglende reell ytringsfrihet i politiet var direkte årsak til beredskapssvikten. Men temaet har ikke fått mye oppmerksomhet, og nettopp dette bør bekymre oss. (...)

(Anm: «Varsler» langer ut mot Telenor. Den anonyme «VIP Whistleblower» mener Telenor skremmer bort andre varslere ved å offentliggjøre varslerbrev. (dn.no 16.2.2015).)

– Varslere blir sett på som illojale

– Varslere blir sett på som illojale
nrk.no 9.5.2013
Advokat Kari Breirem, en av landets mest profilterte varslere, synes ikke det virker som at offentlige instanser som NAV tar kritikken mot dem på alvor.

Norges mest kjente varsler, Kari Breirem, mener det er vanskelig å klage på systemet i Norge. – Man ser på varsleren som en illojal person, sier hun.

Heidi Folletts førsteplass i NRK Ytrings kronikkonkurranse fikk større konsekvenser enn det hun hadde regnet med. Kronikken «Dumskapens system», hvor 31-åringen forteller om feil, unødvendig byråkrati, brutt taushetsplikt og fryktkultur, er blitt lest av over 100.000 og delt over 22.000 ganger på Facebook.

Follett har fått mye støtte og heder for kritikken hun rettet mot systemet og NAV. Reaksjonene i etterkant ble en stor påkjenning, og sosionomen har nå valgt å forlate stillingen sin i attføringsbedriften hun har jobbet hos de fire siste årene.

31-åringen får støtte fra Kari Breirem, en av Norges mest kjente varslere:

– I Norge er det vanskelig å klage på systemet. Det finnes et glansbilde som lederne er redde for at skal rakne. Man ser på varsleren som en illojal person, istedenfor å se om personen har rett i kritikken som den kommer med. Man ender opp med å ta personen, som lojalt sier ifra, istedenfor å ta utfordringen og se hvordan ting egentlig fungerer, sier Breirem til NRK.no.

LES OGSÅ: Kronikk-vinner kritiserer NAV-systemet fra innsiden (...)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Trakk advarsel mot varsler

Trakk advarsel mot varsler
kommunal-rapport.no 5.6.2014
Stavanger skal nå gjennomgå varslingsrutinene i kommunen.

Stavanger kommune har trukket advarselen som ble gitt til en ansatt som varslet om mobbing og trakassering. (…)

(Anm: Bliver du ofte mobbet af dine kollegaer? Så er din risiko for at udvikle depression ni gange større end hos den almene befolkning. Det viser ny dansk forskning. (videnskab.dk 30.1.2015).)

(Anm: Mobbing koster samfunnet milliarder - Samfunnet kunne vært spart for enorme summer hvis mobbing hadde blitt forebygget bedre. (nrk.no 27.2.2011).)

(Anm: Nye funn om mobbing: – Må tas tak i, sier forskeren. (…) – Mobbing er en form for kronisk sosialt stress (…)  som kan ha betydelige helsemessige konsekvenser hvis den ikke tas tak i tidlig. (…) Økt risiko for hjertesykdom og diabetes. Tidligere er det kjent at mobbing kan knyttes til psykiske lidelser. Den nye forskningen viser at unge mobbeofrene også kan ha større sjanse for å få hjertesykdom og diabetes i voksen alder. (aftenposten.no 14.3.2017).)

(Anm: Sammenheng mellom mobbing og posttraumatisk stress. Forskning viser at nær seks av ti som er blitt mobbet har symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse. (dagensmedisin.no 6.3.2015).)

(Anm: Harket om mobbingen: – Det var mange vonde år - Flere mobbeofre fortalte i dag sine historier til landets toppolitikere. En av dem var popstjernen Morten Harket, som ble mobbet som barn. – Jeg ble banket opp. Det husker jeg godt. I perioder skjedde det daglig. (nrk.no 30.1.2015).)

- Varslere i offentlig sektor (statlig sektor) behandles "sjokkerende", ifølge parlamentsmedlemmer

Public sector whistleblowers are treated “shockingly,” MPs find (Varslere i offentlig sektor (statlig sektor) behandles "sjokkerende", ifølge parlamentsmedlemmer)
BMJ 2014;349:g4959 (01 August 2014)
Whistleblowers in public services, including the NHS, have been subjected to “shocking” treatment, and government departments have failed to protect them from being victimised, an influential committee of MPs has said.

The House of Commons Public Accounts Committee said that it had heard of too many cases where colleagues meted out “appalling” treatment to co-workers who had blown the whistle on wrongdoing, but departments had been unable to tell the MPs whether victimisers had been sanctioned.

In its evidence to the committee the whistleblowing advice charity Public Concern at Work could recall only one case in which an employee who victimised a whistleblower had been sanctioned. It happened at Mid Staffordshire NHS Foundation Trust, where many failings in services were exposed by a public inquiry.

The MPs recommend in their report, published on 1 August, that departments ensure that a board member is responsible for whistleblowers; that they provide legal and counselling services to employees who blow the whistle; and that they put in place appropriate and swift sanctions against employees at all levels who victimise whistleblowers.1

(Anm: House of Commons Committee of Public Accounts. Whistleblowing: ninth report of session 2014-15. 1 Aug 2014.)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Elin varslet om svindel i USA – ble tilkjent over 120 millioner kroner

Elin varslet om svindel i USA – ble tilkjent over 120 millioner kroner
dt.no 12.3.2014
VARSLET OM MISLIGHETER: I 2009 varslet Hokksund-kvinnen Elin Baklid-Kunz amerikanske myndigheter om misligheter ved det amerikanske sykehuset Halifax Health Medical Center i Florida.

– Det er en lettelse. Det har vært fem lange og slitsomme år, forteller Elin Baklid-Kunz.
FLORIDA: Det var i 2009 at Hokksund-kvinnen varslet myndighetene om misligheter ved det amerikanske sykehuset Halifax Health Medical Center.
Baklid-Kunz, som til daglig jobber som økonomidirektør ved sykehuset, oppdaget at arbeidsgiveren hadde svindlet staten for over en milliard dollar, nærmere seks milliarder norske kroner. Som varsler kunne hun stille krav på mellom 10-25 prosent av pengesummen som var svindlet.

Tirsdag ble Hokksund-kvinnen tilkjent en utbetaling på 120 millioner norske kroner, melder TV2. Hun har det siste året vært hovedvitne i det som omtales som USAs største varslersak. Sykehuset i Florida inngikk forlik med staten samme dag som rettsaken skulle starte.

USAs justisdepartement opplyser på sine nettsider at sykehuset nå blir nødt til å betale nærmere halv milliard norske kroner tilbake til staten.

LES MER: Elin kan bli millionær etter å ha varslet om svindel (...)

– Jeg opplever det helt klart som et forsøk på å kontrollere tilbakemeldinger

Denne eposten fikk Ahus-ansatte til å reagere
tv2nyhetene.no 15.9.2013
Ansatte føler seg forsøkt kneblet og latterliggjort av epost fra ledelsen.

Den 26. august sendte lederen for Ahus' akuttmottak et fiktivt klageskjema til de ansatte hvor han mente klagere skulle omtales som sutrekopper og mammadalter.

Lederen mente det humoristisk, men de ansatte på sykehuset, hvor stemingen allerede er dårlig, reagerte negativt på eposten.

– Vi tar humor, men dette kommer midt i en kontroversiell omorganisering, og da oppleves som et forsøk på å kneble og latterliggjøre folk som gir beskjed om bekymringsfulle forhold, sier Ståle Clementsen som er tillitsvalgt ved Akershus universitetssykehus.

– Stoppe folk fra å varsle
– Jeg opplever det helt klart som et forsøk på å kontrollere tilbakemeldinger, og å stoppe folk fra å varsle om bekymringsfulle forhold, sier Clementsen til TV 2.
Kirurgen mener at i verste fall er en svært uheldig spøk i en periode da arbeidsplassen er tynget av en arbeidsgiver som saksøker sine egne ansatte, underbemanning og overbelegg. (...)

- Ledere vil kneble kommunalt ansatte

Ledere vil kneble kommunalt ansatte
Johnny Gimmestad
aftenposten.no 11.3.2012
Kommunale ledere er langt mer skeptiske enn politikere til at ansatte ytrer seg og varsler om kritikkverdige forhold.

Ytringsfrihet og varsling Allier deg med en politiker, hvis du jobber i en kommune og vil varsle om kritikkverdige forhold på din arbeidsplass eller kritisere saksbehandlingen i din etat. Det øker sjansen for et positivt resultat.

Rådet kommer fra Sissel T. Trygstad, forskningsleder i Fafo. Sammen med seniorforsker Marit Skivenes har hun kartlagt vilkårene for åpenhet, ytringer og
varsling i 20 norske kommuner.

Her kommer det frem at lederne i kommunale etater og enheter, som skoler, sykehjem etc. i all hovedsak er mer avvisende enn de folkevalgte til at ansatte i kommunene tar opp kritikkverdige forhold og sier offentlig hva de mener om det som skjer på egen arbeidsplass eller i kommunen generelt.

De to forskerne advarer samtidig mot en utvikling der de samme lederne legger stadig større vekt på omdømmet til den enheten de har ansvaret for: (...)

Positiv effekt av åpenhet
– Helt klart. Når man ikke er åpen for informasjon fra arbeidstagere som sitter helt i front og møter brukerne jevnlig, så får de heller ikke informasjon om hvor skoen trykker. (...)

Fakta - Godtar ulovlig hemmelighold
- Ledere i kommunene er i all hovedsak mer skeptiske til åpenhet og ytringsfrihet for medarbeiderne enn kommunale politikere, verneombud og tillitsvalgte.
- Bare tre av ti ansatte i kommuneadministrasjonen er enige i påstanden om at interne dokumenter som en hovedregel bør være offentlige, mot nærmere seks av ti politikere.
- Halvparten av de kommunale enhetslederne (rektorer, ledere for sykehjem etc.) vil hemmeligholde et kommunalt dokument på feilaktig grunnlag, mot en tredjedel av politikerne.
- Lederne er mer negative til at ansatte varsler om kritikkverdige forhold generelt og til Arbeidstilsynet spesielt, enn politikere, tillitsvalgte og verneombud. (...)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

- Moralsk feighet

Moralsk feighet
aftenposten.no 11.7.2013
I en kommentar til overvåkingsskandalen i USA skriver Harald Stanghelle i Aftenposten 4. juli: «Å gi Edward Snowden politisk asyl er en diplomatisk krigserklæring mot USA.» Norske myndigheters lynraske «nei» til Snowdens asylsøknad viser nok en gang at vår utenrikspolitikk suverent overser moralske og
menneskerettslige hensyn når dette ikke tjener landets interesser. «Realpolitikk» er den tilslørende merkelapp som benyttes for å forsvare slik opptreden.

Realitetene er imidlertid denne: En ung og modig varsler har valgt å sette egen fremtid og liv i fare for å avsløre den i global målestokk største politisk motiverte overvåkingsskandale, rettet mot vanlige borgere i land USA kaller sine «allierte». Stanghelle har selvsagt rett i at det finnes venner og fiender og at det er forskjell på land og på folk, men moralsk og menneskerettslig sett holder det ikke med en slik stadfestelse. Norge, som alle medlemmer av FN, har forpliktet seg til å beskytte individer når deres menneskerettigheter står i fare for å bli krenket. I utgangspunktet er det selvsagt slik at hvert enkelt land er forpliktet til å beskytte egne borgere. Men hvem står ansvarlig for å sikre slik beskyttelse, når myndighetene i et land driver klappjakt på en av sine borgere fordi han har varslet at de har drevet med massiv overvåking av borgere og institusjoner i land USA kaller sine allierte?

Med sitt kjappe «nei» til Snowdens asylsøknad på formalistisk grunnlag valgte norske myndigheter, som Pilatus, å renvaske sine hender og fraskrive seg ethvert ansvar for Snowdens videre liv og skjebne. Det er takken man viser et menneske som uten vinnings hensikt har avslørt at de vi trodde var våre venner, har krenket en av vår mest fundamentale rettigheter: retten til et privatliv. En slik politikk er kanskje real, men moralsk modig kan den knapt kalles. (...)

- En varsler har fått svi, konstaterer retten

Slo alarm da ufaglærte satte sprøyter. Fikk ikke fortsette i jobben
nettavisen.no 26.3.2013
Sykepleieren slo alarm om det hun oppfattet som medisinhåndtering i strid med loven.

Kort tid etter at sykepleieren begynte i hjemmetjenesten i Meløy, slo hun alarm om en medisinhåndtering i strid med loven.

Resultatet var at sykepleieren ble uønsket. Hun måtte til sist flytte fra Meløy. Nå har Salten tingrett avsagt en knusende dom mot Meløy.

En varsler har fått svi, konstaterer retten, ifølge Avisa Nordland.

Meløy kommune må betale kvinnen 150.000 kroner i oppreisning, 141.701 kroner i erstatning og 175.000 i saksomkostninger.

Til sammen 446,701 kroner.

Ikke merket
Kvinnen pekte nokså umiddelbart på at medisindosetter til pasienter ikke var merket med navn på medikament, antall og styrke.

Det var avvik i narkoskap og mangler ved føring av narkoperm. A- og B-preparater var ikke forsvarlig innelåst.

Flere som ikke skulle ha tilgang til medisinrom, hadde nøkler til rommet. Permer med pasientopplysninger ble oppbevart uforsvarlig og sensitive opplysninger ble ikke makulert. (...)

(Anm: Sykepleiere (mintankesmie.no).)

- Stadig svakere beskyttelse

For Whistleblowers, Fraying Protection (For varslere, stadig svakere beskyttelse)
pogo.org (May 6, 2013)
Denne artikkelen ble skrevet av Danielle Brian, administrerende direktør i prosjektet på regjeringen Oversight, og den tidligere amerikanske ambassadøren Joseph Wilson. Den ble først publisert 24.April på MSNBC.com. (This piece was co-written by Danielle Brian, executive director of the Project On Government Oversight, and former U.S. Ambassador Joseph Wilson. It originally appeared April 24 on MSNBC.com.)

For ti år siden denne uken, samlet talsmenn, finansiører, journalister og publikum seg i et forsøk på å kjempe frem rettighetene til varslere, mennesker som kommer opp med informasjon om påståtte uærlige eller ulovlige aktiviteter. Det virket som beskyttelse for varslere nærmet seg et vendepunkt: bare et år tidligere hadde Time magazine hyllet varslere på forsiden som «Årets person.» Publikum var blitt noe mindre skeptiske til "sladrehanker" idet varslerne fra Enron, Worldcom, og FBI ble anerkjent som modige, uselviske og ordentlige i deres forsøk på å prøve å stoppe i sine institusjoner. (Ten years ago this week, advocates, funders, journalists and citizens gathered in an effort to champion the rights of whistleblowers, people who come forward with information about alleged dishonest or illegal activities. It seemed like protection for whistleblowers was nearing a turning point: only the year before, Time magazine had heralded whistleblowers on their cover as “Person of the Year.” The public was becoming somewhat less wary of “snitches” as the whistleblowers from Enron, Worldcom, and the FBI were recognized as brave, selfless, and right, in their attempts to try to stop wrongdoing by their institutions.)

Vi bryr oss selv dypt om problemet, som leder for en organisasjon dedikert til å støtte beskyttelse av varslere, og som diplomaten som stod frem om bruken av villedende etterretningsopplysninger i oppkjøringen til krigen i Irak. Ved dette arrangementet, det første av det som skulle bli den årlige "Ridenhour Prizes," håpet vi å oppfordre publikum til bedre å forstå og omfavne de patriotiske dissenter som i stor fare forteller makthaverne sannhetenfor å gjøre oss tryggere og sikrere. Vi håpet denne offentlige anerkjennelsen for sannhetsfortellerne ville hjelpe politikere til å innse hvor viktige varslerne er, og spesielt varslere om nasjonal sikkerhet har i vårt demokratiske samfunn. (We care deeply about the issue ourselves, as the head of an organization dedicated to supporting whistleblower protections, and as the diplomat who came forward about the use of misleading intelligence in the lead-up to war in Iraq, respectively. At this event, the first of what would become the annual “Ridenhour Prizes,” we hoped to encourage the public to better understand and embrace those patriotic dissenters who speak truth to power, at great peril, in order to make us safer and more secure. We hoped this public acclaim for truth-tellers would help policymakers realize the precious place whistleblowers, and particularly national security whistleblowers, have in our democratic society.)

Kort sagt så vi en lysere fremtid for sannhetfortellerne, og en virkelig fremgang for en viktig og senral sak i det amerikanske demokrati. Men dessverre, ti år senere, frykter vi at vi faktisk kan ha mistet fotfestet. (In short, we saw a brighter future for truth-tellers, and genuine progress on an issue central to American democracy. But sadly, ten years later, we fear that we may have, in fact, lost ground.)

Ridenhour Prizes, grunnlagt av Randy Fertel og tidligere president i The Nation Institute Hamilton Fish, ble oppkalt etter en av de mest modige sannhetsfortellerne i nyere amerikansk historie: Ron Ridenhour, som utsatt beryktede My Lai-massakren i Vietnam, og gikk å bli en premien-gevinst undersøkende journalist. (The Ridenhour Prizes, founded by Randy Fertel and former president of The Nation Institute Hamilton Fish, was named for one of the most courageous truth-tellers in recent American history: Ron Ridenhour, who exposed the infamous My Lai massacre in Vietnam and went on to become an award-winning investigative journalist.)

- Ny meningsmåling: Snowden er ikke en forræder

Ny meningsmåling: Snowden er ikke en forræder
aftenposten.no 11.7.2013
Kun 35 prosent av USAs befolkning mener spionsiktede Edward Snowden har sviktet landet sitt.

Edward Snowden (30) har vært jaget av amerikanske myndigheter siden han for over en måned siden lekket informasjon om USAs overvåkningsprogram.

Amerikanske politikere har stått i kø for å utpeke Edward Snowden landsforræder.

Holdningen er imidlertid en annen hos flertallet av USAs befolkning, viser en ny undersøkelse. (...)

- Den amerikanske legemiddelkontrollen spionerte på ansatte

Rapport: FDA har overvåget ansatte ulovligt
medwatch.dk 28.2.2014
Republikanske politikere beskylder i en ny rapport FDA for at have overvåget medarbejdere ulovligt og dermed have forbrudt sig mod den såkaldte whistleblower-ordning.

De amerikanske sundhedsmyndigheder FDA har forbrudt sig på den såkaldte whistleblower-ordning ved at overvåge sine ansatte ulovligt. Det skriver to republikanske politikere ifølge Reuters i en ny rapport.

I april 2010 har myndighederne tilsyneladende hyret specialister til overvåge fem forskellige forskere ved hjælp af et computerprogram kaldet Spector 360. (...)

Republicans say FDA spying may have broken whistleblower law
reuters.com 26.2.2014
Feb 26 (Reuters) - The U.S. Food and Drug Administration exceeded its authority when it set up a surveillance program to monitor employees in its medical device division who it suspected of leaking trade secrets, two prominent Republican lawmakers said on Wednesday.

The charge was made in a report released by Representative Darrell Issa, chairman of the House oversight panel, and Senator Charles Grassley, the ranking Republican on the Senate Judiciary Committee.

It followed a two-year investigation initiated after The New York Times reported on the surveillance in 2012. (...)

Secret disservice (Hemmelig bjørnetjeneste)
Nature 2012;48:405 (26 July 2012) (Nature | Editorial)
Offentlige etaters overvåkning må ikke være i strid rettighetene til varslere, hvilket den amerikanske legemiddelkontrollen FDA (Food and Drug Administration) er anklaget for å være.(Staff-surveillance efforts by government agencies must not contravene the rights of whistle-blowers, as the US Food and Drug Administration is accused of doing.)

Ironisk nok ble FDAs (US Food and Drug Administration) hemmelige spionasje på sine egne ansatte avslørt da 80 000 sider med dokumenter innsamlet under operasjonen ved et uhell ble publisert på internett. (With supreme irony, a clandestine effort by the US Food and Drug Administration (FDA) to spy on its own staff was exposed when some 80,000 pages of documents gathered during the operation were accidentally published on the Internet.)

Ved hjelp av overvåkningsutstyr fikk etaten tilgang til informasjonsflyten for fem ansatte forskere som er mistenkt for offentlig å gå ut med bekymringer for sikkerheten ved bildeutstyr designet for å identifisere brystkreft eller tykktarm kreft, som enten hadde blitt godkjent eller var i ferd med å få godkjenning av etaten (se side 418). Fire av forskerne mistet sine jobber. (Using monitoring software, the agency collected the communications of five staff scientists whom it suspected of going public with concerns over the safety of imaging devices designed to identify breast or colon cancers that had been approved or were in line for approval by the agency (see page 418). Four of the scientists lost their jobs.)

Spioneringen, som startet våren 2010, sporet all kommunikasjon til og fra forskernes statlige datamaskiner, og kommunikasjonen med deres advokater, hverandre, minst ett medlem av Kongressen, kongressansatte og media. Dette gjorde det mulig for etaten å utarbeide en liste over 21 ”aktører” - inkludert ytterligere fire forskere innen etaten - som en uidentifisert FDA-leder skrev var engasjert i en "plan de samarbeidet om" for å "sverte" etaten. (...) (Beginning in the spring of 2010, the spying operation tracked all communications to and from the scientists' government-issued computers, capturng communications with their lawyers, each other, at least one member of Congress, congressional staff members and the media. The exercise allowed the agency to compile a list of 21 'actors' — including four further agency scientists — who an unidentified FDA official wrote were engaged in a “collaborative plan” to “defame” the agency.)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

- Granskning reiser bekymringer om misvisende dyrestudier.

(Anm: Granskning reiser bekymringer om misvisende dyrestudier. (Investigation Raises Concerns About Animal Study Misreporting. TB vaccine debacle traced to cherry-picked results from preclinical models.) (…) Forbedringer av design, registrering, rapportering og åpenhet om dyreforsøk er påkrevd, sier Ritskes-Hoitinga. "For å oppnå dette trenger vi en kulturell endring hvor forskning blir belønnet for å produsere gyldige og reproduserbare resultater som er relevante for pasienter, og for å yte rettferdighet til dyrene som blir brukt.» ("Improvements in the design, registration, reporting and transparency of animal studies are urgently needed," Ritskes-Hoitinga wrote. "To achieve this, we need a cultural change in which researches are rewarded for producing valid and reproducible results that are relevant to patients, and for doing justice to the animals being used." (medpagetoday.com 10.1.2018).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning.

(Anm: - Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning. (- I stedet skeler regulatoriske myndigheder oftere til data for sikkerhed og toksitisitet end effekt, siger han. "Det stoler mere eller mindre på, at pengemændene bag det kliniske forsøg, industrien og investigatorerne, aldrig ville udføre kliniske forsøg, med mindre de var overbeviste om midlernes effektivitet," siger han. (medwatch.dk 9.4.2018).)

- Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (- "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.")

(Anm: Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (The new study may help explain why so many encouraging results in animal studies don't hold up in human trials.) "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.") Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene." (Science - Apr. 5, 2018).)

- «Darwinistisk» test avslører antidepressivas skjulte toksisitet (giftighet).

(Anm: ‘Darwinian’ test uncovers an antidepressant’s hidden toxicity (...) “We don’t really have a sensitive, broad toxicity assessment system,” Potts says. “That’s why these things slip through the cracks and we often don’t discover harmful effects until after 10 or 20 years of epidemiology studies using the public as the experimental guinea pigs.” (unews.utah.edu 15.12.2014).)

(Anm: Oxford TB vaccine study calls into question selective use of animal data. Researchers were disappointed when a clinical trial of a new tuberculosis vaccine failed to show benefit, but should it have gone ahead when animal studies had already raised doubts and what does it mean for future research? Deborah Cohen investigates. BMJ 2018;360:j5845 (Published 10 January 2018).)

- Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (- Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten.) (- Antidepressiva forstyrrer funksjonen til monoaminer (viktige biokjemikalier som serotonin og dopamin), og disse monoaminer har viktige funksjoner, ikke bare i hjernen, men i hele kroppen. "For eksempel, "la hun til," serotonin påvirker vekst, reproduksjon, fordøyelse, immunfunksjon og mange andre prosesser, og det finnes i nesten alle større organer.)

(Anm: Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (Antidepressants may raise death risk by a third.) (…) Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten. (…) Jeg foreskriver antidepressiva selv om jeg ikke vet om de er mer skadelige enn nyttige på lang sikt. Jeg er bekymret for at de hos noen pasienter kan være skadelige, og psykiatere vil lure på hvorfor vi i løpet av 50 år ikke gjorde mer for å finne det ut av det," legger han til. (…) Forstyrrelser av serotonins funksjon kan derfor ha forskjellige bivirkninger, noe som kan bidra til risiko for død på mange forskjellige måter.) (medicalnewstoday.com 19.9.2017).)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)  

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

- Risiko for sykehusinnleggelse i forbindelse med antikolinerge legemidler for pasienter med demens. (- KONKLUSJON: Antikolinergiske risikoskalaresultater ble vist å være en sterk forutsigelse for sykehusinnleggelse for pasienter med demens. Vi bør evaluere den antikolinerge byrden før oppstart av anti-demensbehandling.)

(Anm: Risk of hospitalization associated with anticholinergic medication for patients with dementia. Abstract BACKGROUND: With the ageing of the general population, demand has grown for measures to prevent hospitalization for dementia, which can exacerbate problems associated with activities of daily living in elderly individuals. Anticholinergic medication has been shown to cause falls, delirium, and cognitive impairment in aged patients. However, the risk of hospitalization associated with the administration of anticholinergics is unclear. (…) CONCLUSION: The Anticholinergic Risk Scale findings were shown to be a strong predictor of hospitalization for patients with dementia. We should evaluate the anticholinergic burden before initiating anti-dementia therapy. Psychogeriatrics. 2018 Jan;18(1):57-63.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Åpenhet om data. EFPIA-PhRMAs prinsipper for deling av data fra kliniske forsøk har blitt misforstått. (- Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk.)

(Anm: Åpenhet om data. EFPIA-PhRMAs prinsipper for deling av data fra kliniske forsøk har blitt misforstått. (Open data. EFPIA-PhRMA’s principles for clinical trial data sharing have been misunderstood. (…) Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk. (…) For det andre, til tross for inntrykk av at industrien er i ferd med å åpne opp store datalagre, er prinsippdokumentet nesten utelukkende fokusert på fremtidige kliniske studier, som opplyser om standarder for å dele resultatene av utprøvingen av nye legemidler og nye indikasjoner for gamle legemidler. Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk. BMJ 2013;347:f5164 (Published 20 August 2013).)

- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning.

(Anm: - Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning. (- I stedet skeler regulatoriske myndigheder oftere til data for sikkerhed og toksitisitet end effekt, siger han. "Det stoler mere eller mindre på, at pengemændene bag det kliniske forsøg, industrien og investigatorerne, aldrig ville udføre kliniske forsøg, med mindre de var overbeviste om midlernes effektivitet," siger han. (medwatch.dk 9.4.2018).)

- Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (- "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.")

(Anm: Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (The new study may help explain why so many encouraging results in animal studies don't hold up in human trials.) "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.") Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene." (Science - Apr. 5, 2018).)

- «Darwinistisk» test avslører antidepressivas skjulte toksisitet (giftighet).

(Anm: ‘Darwinian’ test uncovers an antidepressant’s hidden toxicity (...) “We don’t really have a sensitive, broad toxicity assessment system,” Potts says. “That’s why these things slip through the cracks and we often don’t discover harmful effects until after 10 or 20 years of epidemiology studies using the public as the experimental guinea pigs.” (unews.utah.edu 15.12.2014).)

(Anm: Oxford TB vaccine study calls into question selective use of animal data. Researchers were disappointed when a clinical trial of a new tuberculosis vaccine failed to show benefit, but should it have gone ahead when animal studies had already raised doubts and what does it mean for future research? Deborah Cohen investigates. BMJ 2018;360:j5845 (Published 10 January 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: Folk dør av hemmelige bivirkninger. Over 90 prosent av alle bivirkninger fra legemidler rapporteres ikke - selv ikke dødelige og livstruende bivirkninger. (...) Slik kan du hjelpe andre: (bt.no 9.3.2015).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Autisme: tidlig dødsrisiko en "skjult krise" (- Den ulikhet i utfall for autistiske mennesker vist i disse data er skammelige. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor mange autistiske mennesker aldri vil oppleve sin 40-årsdag.) (- Alle som er involvert i å støtte folk med autismespekteret fra regjeringen rett ned til lokalt helsepersonell har et ansvar for å stå opp og begynne å redde liv så snart som mulig.) (medicalnewstoday.com 21.3.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: New study links autism to mutations in mitochondrial DNA (medicalnewstoday.com 31.10.2016).)

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje største dødsårsaken i USA. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (...) Medisinske feil "fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". (Medical error—the third leading cause of death in the US. Medical error is not included on death certificates or in rankings of cause of death. (...) Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Forskere: Medisinske feil nå tredje største dødsårsak i USA (Researchers: Medical errors now third leading cause of death in United States) (washingtonpost.com 3.7.2016).)

(Anm: Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data) (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.) BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

(Anm: TEST UTVIKLET FOR Å OPPDAGE FARLIGE BIVIRKNINGER SLIK AT FÆRRE PASIENTER GIS UTRYGGE LEGEMIDLER (Test aims to detect dangerous side effects so that fewer patients are given unsafe drugs) (medicalnewstoday.com 19.12.2014).)

US drug agency spied on scientists (Amerikansk etat spionerte på ansatte)
nature.com 25.7.2012
Food and Drug Administration overvåket fem ansatte, og trosser løfter om beskyttelse av varslere. (Food and Drug Administration monitored five employees, defying promises about whistle-blower protection.)

Margaret Hamburg møter tøffe spørsmål om FDAs atferd. (Margaret Hamburg is facing tough questions over the FDA’s behaviour.)

Inntil forrige uke, hadde den amerikanske Food and Drug Administration (FDA) gjenskapt sitt image som en åpen og transparent organisasjon, som støttet sine forskere, selv når de gikk ut mot dets beslutninger. (Until last week, the US Food and Drug Administration (FDA) had been remaking its image as a transparent organization that was supportive of its scientists, even when they spoke out against its decisions.)

Nå er etaten, etter avsløringen av en hemmelig datamaskinovervåking-operasjon som fulgte hvert tastetrykk fra fem dissident FDA-forskere, som er mistenkt for å lekke konfidensielle interne data til pressen, på defensiven. Avsløringen kan skade ansattes tillit i FDA, og bryte ned deres vilje til å utfordre de beslutninger som fattes av sine sjefer, sier ekspertobservatører. "Bare det å overvåke e-poster kan kjøle ned de vitenskapelige diskusjoner i etaten og gjøre forskerne mer sårbare for gjengjeldelse," sier Michael Halpern, ”integrity programme manager” i Union of Concerned Scientists (UCS), en interesseorganisasjon i Cambridge, Massachusetts. (...) (Now the agency is on the defensive, after the exposure of a clandestine computer-surveillance operation that tracked every keystroke made by five dissident FDA scientists whom it suspected of leaking confidential internal data to the press. The revelation may damage employees’ trust in the FDA, and erode their willingness to challenge the decisions of their bosses, say expert observers. “The mere act of monitoring e-mails can chill scientific discourse at the agency and leave scientists more vulnerable to retaliation,” says Michael Halpern, the integrity programme manager at the Union of Concerned Scientists (UCS), an advocacy group based in Cambridge, Massachusetts.)

FDA Insists It Only Spied on 5 Scientists (FDA insisterer på at de kun spionerte på fem forskere)
abcnews.go.com 19.7.2012
The Food and Drug Administration denies that it targeted more than five of its scientists or any congressional staff, outside medical experts or journalists in a surveillance operation to identify who leaked confidential information to the media.

Sen. Chuck Grassley, R-Iowa, called on the Justice Department this week to investigate what he deemed the FDA's "targeted spy ring" after thousands of documents collected by the agency's monitoring software was surreptitiously posted online last week, allegedly by accident.

The documents, which were first reported by the New York Times, had been collected from the government-issued computers of five FDA scientists who alleged that the oversight agency was approving medical devises that expose patients to dangerous levels of radiation. (...)

US food and drug agency defends spy operation (Den amerikanske legemiddelkontrollen forsvarer spionoperasjon)
blogs.nature.com blogs.nature.com 17.7.2012
The news that the US Food and Drug Administration (FDA) conducted a vast, covert operation that tracked and collected the computer communications of five scientific employees has been further fleshed out in a letter from US Senator Charles Grassley to the FDA Commissioner, Margaret Hamburg. It says that the FDA’s top legal official approved the operation in writing.

The letter came three days after Hamburg detailed and defended the agency’s actions in this seven-page letter from the FDA to Grassley on 13 July.

Beginning in 2010, the secret operation captured thousands of e-mails and related documents sent from the scientists to members of US Congress, congressional staff, lawyers and others. The agency captured, among other things, every keystroke on the scientists’ government-issued computers, and screenshots taken at five-second intervals. The scientists — four of whom were fired or not rehired by the agency when their temporary positions came up for renewal — were concerned with the agency’s approval of medical devices that they thought were unsafe.

The agency collected more than 80,000 pages of documents as it tracked the scientists, who worked in the FDA’s Center for Devices and Radio