MinTankesmie

- En varsler (whistleblower) er en god sladrehank

En whistleblower er en god sladrehank
b.dk 20.12.2011
Tidligere var "en sladrehank" et meget negativt udtryk.

I dag hedder en sladrehank en "whistleblower" (fløjteblæser), og det udtryk har ikke nær den samme negative klang.

En whistleblower er betegnelse for en person, der "sladrer" om kritisable eller ulovlige forhold i selskaber, organisationer eller offentlige institutioner, hvor den pågældende er eller har været ansat eller på en anden måde involveret.

Det er normalt kendetegnet for en whistleblower, at vedkommende er underlagt en eller anden form for tavshedspligt, som vedkommende tilsidesætter.
Betegnelsen whistleblower er engelsk og stammer fra den praksis, der udøves af engelske bobbies (politimænd), som blæser i fløjten når de observerer en lovovertrædelse.

Efter forslag fra socialdemokraten Katrine Lester i Frederiksberg Kommune har kommunen som den første i Danmark indført en whistleblower-ordning.

Eksempler på kendte whistleblowers:

* Folketingets ombudsmand Hans Gammeltoft-Hansen var journalisten Nils Ufers kilde, der fik tamilsagen til at rulle.
* Frank Grevil, tidligere dansk efterretningsagent, gik til offentligheden med fortroligt stemplede dokumenter fra Forsvarets Efterretningstjeneste. De viste, at der ikke var belæg for at sige, at Iraks Saddam Hussein med sikkerhed havde masseødelæggelsesvåben.
* Jeffrey Wigand, amerikansk kemiker og tidligere vicepræsident for forskning og udvikling hos tobaksfabrikanten Brown & Williamson afslørede den amerikanske tobaksindustri.
* William Mark Felt, også kendt som "Deep Throat", den hemmelige kilde som førte til oprulning af Watergate-skandalen i USA, der kostede Richard Nixon præsidentposten.
* Hjemmesiden WikiLeaks, som blev lanceret i december 2006 af den australske journalist Julian Assange, har systematiseret whistleblowing, ved at publicere lækkede dokumenter fra statsmagter og andre organisationer, samtidig med de sikrer kilden anonymitet. (...)

- FDA-varsler sier den amerikanske legemiddelkontrollen bakvasket ham grunnet hans synspunkter på Vioxx

FDA Whistleblower Says Agency Smeared Him Over His Vioxx Views (FDA-varsler sier den amerikanske legemiddelkontrollen FDA bakvasket ham grunnet hans synspunkter på Vioxx)
bloomberg.com 31.5.2006
Varsleren i Food and Drug Administration, som påstod at Merck & Cos smertestillende midlet Vioxx forårsaket 140 000 hjerteanfall og hjerneslag, opplyste i sin vitneforklaring at arbeidskolleger i kontrollorganet forsøkte å skade hans rykte. (Food and Drug Administration whistleblower who claimed Merck & Co.'s Vioxx painkiller caused 140,000 heart attacks and strokes testified that co-workers at his agency tried to damage his reputation.)

"Jeg opplevde trusler og truende atferd, og ble etter min oppfatning, utsatt for det som synes å ha vært en organisert og iscenesatt kampanje for å sverte og svekke tilliten til meg,'' sa dr. David Graham i et videoopptak den 9. mai i sin vitneforklaring i en Vioxx-rettssak. Lederne i FDA gikk som "hånd i hanske'' med Merck for å skade meg, sa Graham, ifølge en stemplet utskrift av hans kommentarer skaffet til veie av Bloomberg News. ("I experienced threats, intimidation and actually what, in my view, appears to have been a very organized and orchestrated campaign to smear and discredit me,'' Dr. David Graham said in a May 9 videotaped testimony taken for Vioxx litigation. FDA officials worked "hand in glove'' with Merck to tarnish him, Graham said according to a sealed transcript of his remarks obtained by Bloomberg News.)

Graham ble kjent i november 2004 da han fortalte et amerikansk senatspanel at Vioxx var "den største enkeltkatastrofen" i den amerikanske historie og at FDA "ikke er i stand til å beskytte USA mot et nytt Vioxx.'' Merck hadde trukket legemidlet uken før, etter at en studie viste at Vioxx doblet risikoen for hjerteanfall etter 18 måneders bruk. (Graham came to prominence in November 2004 when he told a U.S. Senate panel that Vioxx was "the single greatest drug safety catastrophe'' in U.S. history and that the FDA was "incapable of protecting America against another Vioxx.'' Merck had withdrawn the drug weeks earlier, after a study showed Vioxx doubled the risk of heart attacks after 18 months of use.)

Merck, som er den fjerde største amerikanske legemiddelprodusent, står overfor 12 000 Vioxx-søksmål. Vioxx-brukere og deres familier har allerede vunnet 298 millioner dollar i skadeserstatning i tre rettssaker, et beløp som vil bli redusert til 48 millioner dollar grunnet statlige begrensninger av skadeserstatninger. (...) (Merck, the fourth-largest U.S. drugmaker, faces 12,000 Vioxx lawsuits. Vioxx users and their families already have won $298 million in total damages at three trials, an amount that will be cut to $48 million under state damage limits.)

(Anm: Vioxx - informasjon vs kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

At FDA, Graham is still the whistle-blower (Hos FDA, er Graham fremdeles varsleren)
usatoday.com 16.11.2005
FDA-varsler David Graham er ikke fornøyd med byråets utvikling på legemiddelsikkerhet. (FDA whistle-blower David Graham isn't satisfied with the agency's progress on drug safety.)

Det er på fredag et år siden at Graham lagde overskrifter ved å blåse i fløyten mot Food and Drug Administration ved en komitéhøring i senatet. Men han blir fremdeles av og til gjenkjent av sine tilhengere. (Tilhørende historie: Grahams minst foretrukne legemidler.) (Related story:Graham's least-favored drugs) (It was a year ago Friday that Graham made headlines by blowing the whistle on the Food and Drug Administration at a Senate committee hearing. But he's still sometimes recognized by fans. (Related story:Graham's least-favored drugs).)

De er glade for at han fremdeles er meddirektør for vitenskap og medisin ved FDAs Office of Drug Safety, som — til hans store bekymring— fremdeles er del av FDA-senteret som gjennomgår og godkjenner legemidler. (They'll be happy to know that he's still associate director for science and medicine in the FDA's Office of Drug Safety, which — much to his dismay — is still part of the FDA center that reviews and approves new drugs.)

Men de er kanskje ikke begeistret å høre hva han har å si om hva som er endret — eller, mer presist, hva som ikke er endret — siden han fortalte Senate Finance Committee at FDA "i realiteten er uten evne til at forsvare seg" mot andre "grusomme tragedier og markant sviktende kontroll," som for Vioxx. Merck trakk "blockbuster"-legemidlet mot artritt fra markedet i september 2004 på grunn av at den økte risiko for hjerteanfall og hjerneslag. (But they may not be thrilled to hear what he has to say about what has changed — or, more accurately, what has not changed — since he told the Senate Finance Committee the FDA is "virtually defenseless" against another "terrible tragedy and a profound regulatory failure" like Vioxx. Merck pulled the blockbuster arthritis drug off the market in September 2004 because it raises heart attack and stroke risk.)

(Anm: blockbuster; legemiddel med årlig salg over 1 milliard dollar.)

"I dag er USA verre stilt når det gjelder legemiddelsikkerhet enn de var for ett år siden da jeg vitnet," sa Graham. Det er fordi FDA nylige sikkerhetstiltak for legemiddelsikkerhet bare tjener som vinduspynt, som tar oppmerksomheten bort fra virkelige løsninger, slik som et uavhengig Office of Drug Safety, sa Graham. ("Today, the United States of America is worse off when it comes to drug safety than it was a year ago when I testified," Graham says. That's because the FDA's recent drug safety initiatives serve only as window dressing, diverting attention away from real solutions, such as an independent Office of Drug Safety, Graham says.)

Ta Drug Safety Oversight Board etabert av FDA i februar for å føre tilsyn med administrasjon av sikkerhetsspørsmål for legemidler. "En parodi på en domstol," sa Graham, som bemerker at flere av de 15 medlemmer er ansatte i FDA som arbeider for senteret som gjennomgår og godkjenner legemidler. (Take the Drug Safety Oversight Board established by the FDA in February to oversee management of drug safety issues. "A kangaroo court," Graham says, noting that several of the 15 members are FDA employees who work for the center that reviews and approves new drugs.)

Eller ta det den pågående studie av legemiddelsikkerhet hos Institute of Medicine etter oppfordring fra FDA. Graham sa han tviler på at studien vil gjøre en stor forskjell, fordi den i hovedsak er basert på informasjon oversendt fra FDA. (Or take the ongoing Institute of Medicine study of drug safety requested by the FDA. Graham says he doubts the study will make much of a difference, because it's based largely on information supplied by the FDA.)

Forman for Senate Finance Committee, Chuck Grassley, R-Iowa (anm: republikaner-Iowa), som innkalte til høringen i november 2004, sa at Graham ikke burde være motløs. "Det er dr. Graham og mennesker som ham som gjør en stor forskjell," sa Grassley. (Senate Finance Committee chair Chuck Grassley, R-Iowa, who convened the November 2004 hearing, says Graham should not be discouraged. "Dr. Graham and people like him make a big difference," Grassley says.)

Fordi Graham stod frem, sa Grassley, snakker hans stab med flere FDA-varslere — noen nye, noen ikke — hver uke. (Because of Graham's coming forward, Grassley says, his staff talks to several FDA whistle-blowers — some new, some not — every week.)

Verken fungerende FDA-kommisjonær, Andrew von Eschenbach, eller Steven Galson, direktør for FDAs Center for Drug Evaluation and Research, sa ja til å bli intervjuet i denne saken. (Neither Acting FDA Commissioner Andrew von Eschenbach nor Steven Galson, director of the FDA's Center for Drug Evaluation and Research, agreed to be interviewed for this story.)

Istedet responderte Susan Bro, senior kommunikasjonsleder hos FDA commissioner's office, via e-post: (Instead, Susan Bro, senior communications adviser in the FDA commissioner's office, responded via e-mail:)

"Hvem står bak FDA? Tusener av innovative forskere, leger, farmasøyter og eksperter på folkehelse som konsulterer sine kolleger og eksterne eksperter for å foreta forsvarlige medisinske beslutninger og anbefalinger hver eneste dag. Å karakterisere arbeidet som gjøres her som noe annet enn velbegrunnet, langsiktig og ærgjerrig, er simpelthen ikke riktig." ("Who's the 'we' behind the FDA? Thousands of cutting-edge scientists, physicians, pharmacists and public health experts who consult with their colleagues and outside experts to make sound medical decisions and recommendations each and every day. To characterize the work being done here as anything less than substantial, forward-looking and ambitious is simply not accurate.")

En artikkel i denne ukes utgave av tidsskriftet til American Medical Association støtter Grahams vurdering av FDA. Spesielt de siste fem år, skriver Howard Markel, en barnelege ved University of Michigan pediatrician og professor i medisinsk historie, at det har gått nedover med FDA "fra et helstøpt — svært menneskelig kontrollorgan — til et mye mer belastet, politisert, og i økende grad omstridt av nettopp de mennesker som de har som mål å beskytte." (...) (An article in this week's Journal of the American Medical Association supports Graham's assessment of the FDA. Especially in the past five years, writes Howard Markel, a University of Michigan pediatrician and history of medicine professor, the FDA has been heading downward "from a sterling — albeit very human — regulatory agency into one much more tarnished, politicized, and increasingly disputed by the very people it was designed to protect.")

(Anm: He's still the whistle-blower. usatoday.com 16.11.2005.
Drugs non-grata. usatoday.com 16.11.2005.)

- Legemiddelkontrollen og Merck samarbeidet om å sverte Graham

Lawmaker Alleges FDA, Merck Collaborated
forbes.com 19.7.2006
A federal health official worked with drug maker Merck to discredit a government whistleblower who publicized safety risks associated with the painkiller Vioxx, a lawmaker alleged Wednesday in seeking an investigation.

Sen. Charles Grassley, R-Iowa, asked the inspector general at the Health and Human Services Department to probe whether the Food and Drug Administration and Merck acted in concert to call into question the safety findings made by Dr. David Graham, an FDA drug safety official.

In a letter Wednesday, Grassley cited handwritten notes made by the Merck employee documenting an Oct. 13, 2004, conversation with the FDA official that suggests the two collaborated.

The FDA official mentioned an "opportunity to get (the) message out" on Graham, a longtime employee of the agency, and provide journalists with a company critique of him, according to notes quoted in the letter.

"It is no secret that Dr. Graham was and is a critic of the FDA. However, that does not mean the FDA should scheme with drug sponsors to discredit its own employees," Grassley said in the letter to Inspector General Daniel Levinson. The FDA, Grassley said, must maintain a "clear, bright line between the regulated and the regulator."

FDA spokeswoman Susan Bro had no comment. (...)

- Leder i FDA fratrer under granskning

FDA Official Retires Amid Inquiry (Leder i FDA fratrer under granskning)
online.wsj.com 24.11.2010
WASHINGTON—The Food and Drug Administration's top criminal investigator is stepping down after a whistleblower made allegations about the alteration of internal agency reports and other misconduct.

Terry Vermillion set up the FDA's Office of Criminal Investigations in 1992 after retiring as a Secret Service agent. The office has been at the center of the current probe into alleged doping by cyclist Lance Armstrong. The anonymous whistleblower complaint, sent to Sen. Chuck Grassley (R., Iowa), doesn't involve the Armstrong case.

According to a September letter by Mr. Grassley, the whistleblower alleged that Mr. Vermillion has been running his office from his home near Virginia Beach and inappropriately hired a certain contractor against the advice of other criminal-division officials.

The whistleblower also said Mr. Vermillion "directed that reports prepared by OCI's Office of Internal Affairs be changed to sanitize them of derogatory information about his fellow U.S. Secret Service retirees now working at FDA/OCI," according to the Grassley letter. (...)

(Anm: Letter From Sen. Grassley Outlining Allegations of Misconduct.)

(Anm: FDA Criminal Division to Increase Prosecutions (03/04/2010.)

- Ansatte presses til taushet

Ansatte presses til taushet
aftenposten.no 22.12.2009
Ny studie: Ansatte lærer at det ikke nytter å si fra.

Aftenposten har tidligere omtalt at ansatte ikke tør å ta opp problemer med sjefen sin under medarbeidersamtaler.

I en ny doktorgradavhandling kommer det frem at de ansatte lærer seg å tie om problemer, blant annet på grunn av frykt for sjefen.

Ignoreres
- Ofte opplever de ansatte at det å ta opp et problem med sin overordnede ikke fører noen vei. Følgen av dette er at den ansatte slutter å si fra, sier Kjersti Lien Holte, med doktorgrad i organisasjon og ledelse, til Aftenposten.no.

Hun legger til:

- Taushet er ikke alltid likegyldighet, det kan også være maktesløshet.

Hun mener ansatte vegrer seg for å ta opp kritikkverdige forhold på jobben. (...)

Tausheten taler om varslernes vilkår
arbeidstilsynet.no 12.12.2005
Av informasjonsrådgiver Anne Guri Rodvang, Direktoratet for arbeidstilsynet
Artikkelen er hentet fra vårt fagblad Arbeidervern.

En tredjedel av arbeidstakerne innenfor pleie og omsorg, barnevern og skole opplever kritikkverdige forhold som de unnlater å melde i fra om. Det dreier seg eksempelvis om tildekking av begåtte feil, mobbing og arbeidsbelastning som fører til langtidssykefravær. Den viktigste begrunnelsen er frykt for represalier.

Dette fremgår av en undersøkelse, nylig utført for Direktoratet for Arbeidstilsynet. Det er Marit Skivenes og Sissel Trygstad fra forskningsstiftelsen FAFO som har gjort ytringsklima, kommunikasjonsbetingelser og varsling på arbeidsplassen til gjenstand for en spørreundersøkelse rettet mot kommunale arbeidstakere.

Medfører risiko
- Det å varsle medfører åpenbart en risiko for noen. Enkelte varslere opplever alvorlige negative sanksjoner og personlige belastninger. Vi vet mindre om hvor høy risikoen er og hvordan den kan identifiseres og forebygges. Enkelthistoriene vi leser om må derfor tas på alvor. 17 prosent av våre varslere forteller om sanksjoner som for noen resulterte i sykemelding, ødelagte karrieremuligheter og sosial eksklusjon, kan forskerne fortelle.

- Dette bekreftes også i vår kvalitative studie fra 2005. Her forteller arbeidstakere om langvarige varslingsprosesser, som førte til redusert livskvalitet både for arbeidstakeren og hans eller hennes familie i flere år etter. Dette selv om varslingen var klart berettiget, blant annet synliggjort ved at Arbeidstilsynet aksjonerte og ga pålegg. (...)

Hva er det som bringer folk til taushet?
arbeidstilsynet.no 31.3.2005
Av Heidi Enehaug og Lars Klemsdal, Arbeidsforskningsinstituttet
Artikkelen er hentet fra serien "Forskere formidler" i Arbeidervern.

De senere årene har vi sett flere eksempler på at arbeidstakere som velger å ytre seg offentlig om kritikkverdige forhold ved arbeidssituasjonen blir beskyldt for illojalitet av sine respektive arbeidsgivere. Enkelte arbeidstakere har også opplevd å føle seg uønsket på arbeidsplassen etter at de har "blåst i fløyten".

I 2004 så Arbeidsforskningsinstituttet nærmere på sykepleiernes muligheter og begrensninger for å ytre seg både internt og eksternt om kritikkverdige forhold ved arbeidssituasjonen. Helseinstitusjonene har vært gjennom en rekke reformer og endringsprosesser de senere år, og sykepleiere i offentlig sektor møter daglig ufordringer knyttet til endrede/økte krav til effektivitet og kvalitet. I en slik arbeidsvirkelighet er behovet for å melde avvik ofte stort, samtidig som det viser seg at svært mange lar være å melde fra. Hva er det så som bringer folk til taushet på arbeidsplassen? (...)

- FDA (legemiddelkontrollen) saksøkt for overvåkning av ansatte

FDA staffers sue agency over surveillance of personal e-mail (FDA-medarbeidere saksøker kontrollorganet for overvåkning av personlig e-post)
washingtonpost.com 30.1.2012
The Food and Drug Administration secretly monitored the personal e-mail of a group of its own scientists and doctors after they warned Congress that the agency was approving medical devices that they believed posed unacceptable risks to patients, government documents show.

The surveillance — detailed in e-mails and memos unearthed by six of the scientists and doctors, who filed a lawsuit against the FDA in U.S. District Court in Washington last week — took place over two years as the plaintiffs accessed their personal Gmail accounts from government computers. (...)

Copies of the e-mails show that, starting in January 2009, the FDA intercepted communications with congressional staffers and draft versions of whistleblower complaints complete with editing notes in the margins. The agency also took electronic snapshots of the computer desktops of the FDA employees and reviewed documents they saved on the hard drives of their government computers. (...)

FDA is sued for allegedly violating privacy of employees (FDA er saksøkt for angivelig brudd på personvern for ansatte)
BMJ2012;344:e784 (1 February)
Six current and former employees of the US Food and Drug Administration (FDA) have sued that agency for allegedly violating their right to privacy by secretly monitoring their personal email activity. The doctors and scientists reviewed medical devices for the agency as part of the approval process.

Among the monitored activity were complaints to congressional staff members about the safety and efficacy of medical devices the agency approved, over objections from the employees.

The employees say they were harassed, terminated, or did not have their contracts as outside consultants renewed because of their contacts with those staff members. They claim they are covered under the Whistleblower Protection Act of 1989 that protects federal employees who report misconduct.
The FDA Center for Devices and Radiological Health began its internal investigation into the employees over concern for the potential release of confidential information. Its request for a formal investigation by the inspector general of the Department of Health and Human Services was twice denied. The FDA has a policy of not commenting on ongoing litigation.

“Who would have thought they [FDA] would have the nerve to be monitoring my communications to Congress?” Robert C Smith, MD, JD, told the Washington Post. “How dare they?” (www.washingtonpost.com/world/national-security/fda-staffers-sue-agency-over-surveillance-of-personal-e-mail/2012/01/23/gIQAj34DbQ_story.html).

Dr Smith is one of the litigants suing the agency. The radiologist was earlier employed by Cornell University and Yale University where he was “forced out” of his position in 1999. [legal document www.ctd.uscourts.gov/Opinions/021006.PCD.Smith.pdf ]. He sued both universities. He also serves on the board of directors of the National Whistleblowers Center.

But it is not clear whether Dr Smith is correct in his assertion of privacy. US law says that employers have the right to monitor electronic communications that are conducted using property owned by the employer, such as computers and cell phones. Government computers have a standard opening screen reminding the user that they have “no reasonable expectation of privacy” on that machine.

It is alleged that the FDA investigation used “screen capture” software to record everything that the user viewed while on the job, including personal email. It did not access the hard drive of personal computers at home.

The software is the same tool the FDA used to gain information and prosecute former employees who made millions of dollars on stock trades based on insider information of the devices they were reviewing. Insider trading is illegal.

An outside expert with knowledge of the situation, who would talk only on background, said the dispute was more of a personnel issue than a policy matter. The agency needs better procedures and processes on how internal disagreements are resolved.

Last summer the Institute of Medicine recommended legal changes in the way devices are reviewed and regulated by the Food and Drug Administration. www.iom.edu/Reports/2011/Medical-Devices-and-the-Publics-Health-The-FDA-510k-Clearance-Process-at-35-Years.aspx. (...)

- "Bring back Vioxx" (Gjeninnfør Vioxx)

Canadian Panel Votes to Bring Back Vioxx (Kanadisk panel stemmer for å bringe Vioxx tilbake på markedet)
newsmax.com 7.7.2005
(...) Med 12 mot 1 stemme, konkluderte panelmedlemmene at de smertelindrende fordeler Vioxx ga oppveiet den økte risiko for hjerteanfall og hjerneslag. Merck & Co trakk legemidlet fra verdensmarkedet sist september etter at en studie viste at det doblet pasienters risiko for hjerteanfall og hjernesalag. (...) (By a 12-1 vote, panel members concluded the benefits of Vioxx in providing pain relief outweigh the increased risk of heart attack and stroke. Merck & Co. withdrew the drug from the worldwide market last September after a study showed it doubled patients risk of heart attacks and strokes.)

- Medisinsk utstyr godkjennes uten fullstendig gjennomgang

Political Lobbying Drove FDA Process (Politisk lobbying drev FDA-prosess)
online.wsj.com 6.3.2009
WASHINGTON -- Den nylige godkjennelsen av nytt utstyr for behandling av kneskader fulgte en lobbykampanje, som ifølge dokumenter, seiret over gjentatte avslag fra forskere innen FDA. (The recent approval of a new device to treat knee injuries followed a lobbying campaign that overcame repeated rejections by scientists within the Food and Drug Administration, agency documents show.)

FDAs interne uenighet om Menaflex, som brukes ved de mest vanlige kneskader som rammer alt fra unge idrettsutøvere til eldregenerasjonen, setter press på et statlig tilsynsorgan som har ansvaret for en fjerdedel av den amerikanske økonomien. Det fremgår at enkelte seniorledere hos FDA i dokumenter klaget over håndteringen av Menaflex, produsert av ReGen Biologics Inc., som viser hvordan politisk press fra industrien kan påvirke vitenskapelige konklusjoner. (...) (The FDA's internal dissent over Menaflex, which targets the most-common knee injury afflicting everyone from high-school athletes to baby boomers, is straining a government agency that oversees a quarter of the U.S. economy. Some senior FDA staff members complained in documents that the handling of Menaflex, made by ReGen Biologics Inc., shows how political and industry pressure can influence scientific conclusions.)

Spørsmålet går ikke bare på utstyrets effektivitet -- som fortsatt er omstridt -- men måten FDA gjennomfører egen godkjenningsprosess.(...) (At issue isn't just the efficacy of the device -- that remains in dispute -- but the nature of the FDA's own approval process.)

Is That Device Safe? (Er det derre utstyret trygt?)
nytimes.com 26.1.2009
The Food and Drug Administration has been justly pilloried for grievous flaws in its regulation of foods and drugs. Now Congressional investigators, and some of the agency’s own scientists, are charging that the F.D.A. has failed to adequately regulate medical devices. (...)

High risk medical devices escaped close review (Medisinsk utstyr med høy risiko godkjennes uten full gjennomgang)
yahoo.com/s/ap 16.1.2009
WASHINGTON – En hel del sensitivt utstyr, fra bestemte hofteledd til en type hjertestarter, har fått statlig godkjennelse uten en nøye vitenskapelig gjennomgang, ifølge kongressens granskere torsdag. (– Some medical devices for sensitive uses, from certain hip joints to a type of defibrillator, have won government approval without a close scientific review, congressional investigators said Thursday.)

Although Congress ordered the Food and Drug Administration years ago to resolve the issue, the agency approved 228 medical devices without a full scale review from 2003-2007, the Government Accountability Office said in a report.

Some devices approved under the less rigorous process have been recalled because of malfunctions and other problems, according to the consumer group Public Citizen. One device was an external defibrillator to assist heart attack victims.

Rapporten kommer idet FDAs Center for Devices and Radiological Health er gjenstand for påstander om at forskere er presset til å godkjenne medisinsk utstyr mot sine profesjonelle vurderinger. Ni forskere hos FDA skrev til Obamas overgangsteam sist uke og klaget på en "korrumpert" tilsynsprosess som setter folks liv i fare. (...) (The report comes as the FDA's Center for Devices and Radiological Health is the subject of allegations that scientists were pressured to approve medical machinery against their professional judgment. Nine FDA scientists wrote the Obama transition team last week complaining that a "corrupted" review process is putting public health at risk.)

F.D.A. Criticized on Device Approvals (FDA kritisert for godkjenninger av utstyr)
NYTIMES.COM 15.1.2009
WASHINGTON — Nearly two decades after Congress mandated that all high-tech medical devices be thoroughly reviewed before being approved for sale, the Food and Drug Administration still approves most such devices after minimal testing and perfunctory review. (...)

FDA Whistleblowers (FDA-varslere)
JAMA. 2009;301(2):152 (January 14)
A group of scientists within the Food and Drug Administration's (FDA’s) Center for Devices and Radiological Health (CDRH) said some of their managers corrupted the scientific review process and approved or cleared medical device applications in gross violation of federal laws and regulations. (...)

- Nye og tidligere ansatte i legemiddelkontrollen på begge sider av bordet i godkjennings-prosessen

Dette problemer, hvor statlige ansatte og/eller engasjerte/innleide leger og farmakologer (med økonomiske bånd til legemiddelfirmaene) ukritisk støtter et legemiddel kommer bl.a. også til uttrykk i en artikkel i legeforeningens tidsskrift, hvor en norsk farmakolog uttrykker overraskelse over at Merck gikk til det "drastiske skritt" å trekke Vioxx.

Det fleste leger og farmakologer, som er ansatt eller innleid som rådgivere ("sakkyndige") av de nasjonale legemiddelkontrollene for å gi råd og anbefalinger om markedsføringstillatelser, har i virkeligheten ofte omfattende interessekonflikter knyttet nettopp til de legemiddelfirmaer som søker om markedsføringstillatelse.

Et annet problem er at en stor del av de ansatte i legemiddelkontrollene (ca. 1/3-del) etter en tid går over i bedre betalte stillinger i legemiddelindustrien, hvilket medfører at de ansatte i kontrollorganet som har karriereambisjoner forsøker å gjøre seg mest mulig attraktive for sine fremtidige arbeidsgivere innen legemiddelindustrien. Dette gjør de bl.a. ved å favoriserer de legemiddelfirmaer som søker om godkjenning av et legemiddel og tone ned alvorlige bivirkninger som måtte bli registrert etter markedsføringstillatelse er gitt, dvs. de underslår alvorlige bivirkninger for personlig vinning.

Når de nasjonale legemiddelkontroller aksepterer at firmavennlige/firmabetalte innleide rådgivere i stor grad avgjør hvilke legemidler som skal markedsførers, er det kanskje ikke annet å forvente at mange mennesker påføres unødvendig alvorlige skader grunnet uforsvarlig forskrivning av svakt dokumenterte legemidler. Med dagens system er dette uungåelig. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelverk-ansatte tar jobber i industrien

Legemiddelverk-ansatte tar jobber i industrien
nrk.no 7.3.2006
Hver 3. person som har sluttet hos Statens legemiddelverk har gått til jobber i legemiddelindustrien. Det viser en kartlegging NRK Puls har gjort over alle ansatte som har sluttet i Legemiddelverket de siste 15 årene.

— Jeg synes dette er et veldig høyt tall, og det viser at den kunnskap legemiddelverkansatte sitter på ønsker industrien å nyttiggjøre seg av.

Det sier Olav Gunnar Ballo, fra Sosialistisk Venstreparti, og medlem av sosialkomiteen på Stortinget.

Direktør i Statens legemiddelverk, Gro Wesenberg, er ikke overrasket over at en så stor andel av de som har sluttet i Legemiddelverket har gått til jobber i industrien.

— Dette viser at Norge er et lite land, sier hun.

Vurderer karanteneregler
Statens legemiddelverk har allerede regler for ansatte som har sagt opp eller som blir ansatt, for å hindre koblinger mot legemiddelindustrien. Men det finnes i dag ingen karantene-regler.

Gro Wesenberg sier at Legemiddelverket i likhet med resten av forvaltningen nå vurderer karanteneregler, og at dette gjøres fordi det ikke skal herske noen som helst tvil om de ansattes integritet.

Olav Gunnar Ballo mener karanteneregler burde vært på plass allerede.

— Bare det at en kan få mistanke om at det er en kobling mellom industrien og Legemiddelverket tydeliggjør behovet for slike kjøreregler, sier han. (...)

- Rådgiver innen helseøkonomi

Tor Frostelid ansatt i LMI som rådgiver innen helseøkonomi
lmi.no 11.4.2007
Tor Frostelid er ansatt i LMI som rådgiver innen helseøkonomi. Frostelid er 37 år og kommer fra stilling som leder for seksjon for legemiddelomsetning i Statens Legemiddelverk. Av utdannelse er han sosialøkonom med spesialisering innen helseøkonomi og regulering. I LMI vil han få hovedansvar for arbeidet med rammebetingelser og regelverk knyttet til helseøkonomi og refusjon for legemidler. Tiltredelsestidspunkt er ikke endelig avklart, men blir i løpet av sommeren. (...)

- Kvart million i lønnsforskjell

Kvart million i lønnsforskjell
na24.no 16.4.2007
Offentlig ansatte jurister eller økonomer kan tjene 250.000 kroner mer på å hoppe over til privat sektor. Akademikerne frykter for konsekvensene. (...)

Gapet blir større
- Det som er vår store utfordring er at lønnsgapet mellom offentlig sektor og næringslivet er stort, og øker fra år til år. Det begynner å bli en relativt stor utfordring for staten å beholde akademikere, sier Curt A. Lier, forhandlingsleder for Akademikerne. (...)

- Regjeringen har selv sagt i Soria Moria at de ønsker verdens beste offentlige sektor. Hvis de ikke klarer å holde på høyt kompetent arbeidskraft, kan det bli vanskelig, sier forhandlingslederen videre. (...)

- Beslutningen om å trekke Vioxx fra markedet ble ikke truffet av myndighetene, men av produsenten Merck selv

Gigtmiddel er farligt for hjertet
politiken.dk 12.6.2006
Endnu et smertestillende gigtmiddel - Celebra - kan give alvorlige bivirkninger.

Tusindvis af gigtpatienter har brug for smertestillende medicin for at klare smerterne i hverdagen.

Men flere af de præparater, der kan hjælpe gigtpatienterne, har vist sig at have den alvorlige bivirkning, at de også øger risikoen for blodpropper.

For to år siden blev midlet Vioxx fjernet fra verdensmarkedet. Men nu viser ny forskning, at søsterpræparatet Celebra sandsynligvis er lige så risikabelt. Men Celebra er stadig på markedet - også i Danmark.

Vil ikke ændre på advarsler
»Hvis der havde været tale om et ekstremt farligt middel, havde det naturligvis ikke fået lov at blive på markedet. Men de nye oplysninger giver os ikke anledning til at ændre på de advarsler, der allerede er udsendt. Der er i dag meget klare retningslinjer for brugen af disse såkaldte cox-2-hæmmere«, siger overlæge Steffen Thirstrup, Lægemiddelstyrelsen.

Han tilføjer, at beslutningen om at trække Vioxx ud af markedet i sin tid ikke blev truffet af myndighederne, men af producenten Merck selv.

Celebra, der produceres af verdens største medicinalfirma, Pfizer, er ifølge en ny såkaldt metaanalyse af 13.000 patienter lige så risikabelt som Vioxx, der netop nu er genstand for flere store erstatningssager i USA.

Fordobler risiko for blodprop
Analysen viser, at midlet må antages at udgøre en omtrent fordoblet risiko for blodprop i hjertet, og Institut for Rationel Farmakoterapi, IRF, en enhed under Lægemiddelstyrelsen, skriver i en ny vurdering, at man må formode, at Celebra kan være lige så risikabelt som Vioxx.

Det europæiske lægemiddelagentur, EMEA, har for længst advaret mod brugen af cox-2-hæmmere som Celebra og Vioxx, og antallet af brugere er da også styrtdykket i stort set hele verden. I 2002 brugte 144.000 danskere cox-2-hæmmere.

Men 10.000 danskere bruger stadig cox-2-hæmmere. Er det ikke bekymrende?

»Nej, det mener vi faktisk ikke. Når man tager i betragtning, hvor mange patienter der tidligere har brugt midlerne, er det i dag meget få. Og brugerne er nu godt informeret om risikoen og er formentlig patienter, der ikke har nogen alternativer«, siger Steffen Thirstrup.

Gigtforeningen bekymret
De 10.000 brugere, der er tilbage, er stort set alle gigtpatienter, vurderer Gigtforeningen.

»Det er en ulykkelig sag. Man tror, at man har fundet nogle gode midler mod smerter, og så viser de sig at have så voldsomme bivirkninger. De, der stadig bruger cox-2-hæmmere, er formentlig alle, hvad jeg vil kalde hardcore gigtpatienter. Mennesker, der ikke kan være til uden disse stærke midler, så smerteplagede er de«, siger direktør i Gigtforeningen, Lene Witte. (...)

- Kritikere sier at Big Pharma blokkerer viktige endringer

Congress slow to act on FDA reforms
Critics say big pharma blocks major changes
nj.com 11.6.2006
WASHINGTON -- The recall of popular pain medicine Vioxx because of links to deaths and heart attacks prompted congressional hearings, harsh criticism of the Food and Drug Administration and proposals for stronger drug safety procedures.

Yet almost two years later, neither the House nor the Senate has taken any legislative action on drug safety, and neither is likely to do so any time soon. (...)

People’s Pharmacy: FDA lacking in oversight of approved drugs
theeagle.com 10.6.2006
The Government Accountability Office is the investigative arm of Congress. It studies how the federal government spends your tax dollars.
The GAO recently evaluated the Food and Drug Administration and concluded the FDA belongs in the doghouse. Not only does this dog not hunt, it doesn't bark very loudly and it's nearly toothless.

The issue is drug safety. There is growing concern that the country's health watchdog is not protecting the public adequately. Once a medicine is on the market, the FDA has difficulty detecting problems and correcting them. According to Sen. Charles Grassley, R-Iowa, some agency employees have been intimidated or reassigned when they questioned FDA oversight.

This issue became evident with Vioxx. Instead of noticing an increased risk of heart attacks and strokes, the agency seemed oblivious to any problems with the drug. Although some individuals at the FDA sounded a warning, they were ignored. (...)

- Varsling – en risikosport?

Straffes fordi de varslet
nrk.no 20.1.2010
Fikk ikke si ifra om kritikkverdige forhold i barnevernet.

De fire ansatte i Barne- og familieetaten som varslet om kritikkverdige forhold i barnevernet, har fått tjenestepåtale. Dessuten trues de med sparken hvis de gjør det samme igjen. (...)

Varslere er i fare
aftenposten.no 19.8.2009
MARIANNE BERGVALL, lærer i videregående, tapt sak mot Hordaland fylkeskommune.
SIGRUN TOPPE OLSEN, psykiatrisk sykepleier, tapt sak mot Helse Bergen.
JULIJA LANDE, leder av Varslerunionen, tidligere verneombud i skolen, tapt sak mot Oslo kommune.
Konsekvensene av å varsle i Norge er så livsødeleggende at det må ropes et kraftig varsku.

Livsfarlig.
Den rød-grønne regjeringen innførte regler som skulle beskytte varslere. Med det fikk vi et varslingsvern som ser pent ut på papiret. I virkeligheten skaper den tilsynelatende tryggheten en livsfarlig situasjon. Å oppfordre til å varsle er som å si til småbarn som ikke kan svømme at det er trygt å hoppe uti på dypet. Så går man sin vei, og lar de naive baderne drukne. (...)

Varsleren og hans pris
HARALD STANGHELLE, politisk redaktør
aftenposten.no 5.5.2008
DET FRIE ORD. De fleste norske Fritt Ord-prisvinnere har det til felles at bruken av det frie ord ikke har kostet dem noe særlig. Per-Yngve Monsen er et unntak. I dag får han prisen.

"VI HAR EN MULDVARP høyt oppe i systemet. Han skal finnes og sparkes."

Slik møtte en brølende sjef i Siemens Business Services AS varslingen fra Per-Yngve Monsen om systematisk overfakturering og en like systematisk korrupsjonskultur i gigantkonsernet. Riktignok var ikke Monsen noen muldvarp. Snarere tvert imot: Han fulgte sin egen bedrifts etikkregler til punkt og prikke. Varslet innad, og hold kjeft utad. (...)

Gjorde om stengingen av Wikileaks
digi.no 3.3.2008
Dommeren som stengte Wikileaks i USA oppgir mange grunner for sin nye mening.

20. februar ble det kjent at dommer Jeffrey White i San Francisco hadde gitt etter for et krav fra Bank Julius Baer & Co om å stenge nettstedet Wikileaks.org i USA for å ha offentliggjort dokumenter som banken mener er stjålne og forfalskede. (...)

Unyansert forskning om varslere
BITTE VATVEDT, Tidligere NRK-journalist og varsler
aftenposten.no 25.2.2008
Varsling. Ville byens brune ølbuler være egnet som observasjonssted om man skulle kartlegge befolkningens forhold til øl? (...)

Ikke så ille for varslere
FRED H. STRØNEN - Førsteamanuensis, økonomiutdanningen, Høgskolen i Oslo
MONICA SELMER DALBY - TURI NYGAARD BAKKEN - Begge er Master i økonomi og administrasjon, Universitetet for miljø- og biovitenskap
aftenposten.no 19.2.2008
Mister alt? Kathrine Aspaas argumenterer i en kommentar 13. februar under tittelen "Umenneskelig mot - brutal makt", med henvisning til Siemens-varsleren Per-Yngve Monsen, at varslerne står helt alene og mister alt: Jobb, ekteskap og venner. (...)

Umenneskelig mot - brutal makt
aftenposten.no 13.2.2008
Siemensvarsler Per-Yngve Monsen mistet alt: Jobb, ekteskap og venner. Mot korrupte systemer må enkeltmennesker fortsatt kjempe alene. Det er en kollektiv skam. (...)

Varsler-nettsida stengt av domstol i USA
dagbladet.no 22.2.2008
Rasende nett-aktivister lager omveier.

WIKILEAKS, en nettside som legger ut lekkede offisielle dokumenter og hemmelig bedriftsinformasjon, er nå stengt etter pålegg fra en domstol i San Francisco. Wikileaks gir varslere og dissidenter muligheten til å lekke informasjon uten fare for å miste jobben eller risikere forfølgelse.

Det er den sveitsiske banken Julius Baers avdeling på Cayman Islands som fikk siden stengt ved å gå til sak. Dokumenter som tydet på at det foregikk hvitvasking av penger i bankens regi var blitt offentliggjort. (...)

- Norsk Tipping -ansatte fryktet Nordby
e24.no 8.1.2008
Styret i Norsk Tipping følte seg presset til å akseptere den lukrative gartneravtalen som tidligere direktør Reidar Nordby jr. hadde. (...)

Også selskapets ansatte som kjente til avtalen, lot være å varsle av frykt for ledelsen, skriver Hamar Arbeiderblad i dag. (...)

Vern av varslere
aftenposten.no 30.8.2007
Datatilsynet avviser kravet fra Siemens om å få tilgang til e-posten til varsleren Per Yngve Monsen. Oslo tingrett bør komme til samme konklusjon når rettssaken begynner i morgen. (...)

Avslöjande bok om läkemedelsindustrin blir film
Läkemedelsvärlden 2007(3) (Mars)
Peter Rosts bok Sjuka pengar som bygger på hans egna erfarenheter av läkemedelsindustrin har fått stor uppmärksamhet i USA. Nu ska boken filmatiseras. (...)

Telling the inside story?
BMJ 2007;334:261 (3 February)
REVIEW OF THE WEEK
A sacked drug company executive claims to spill the beans on the industry in a new book

Peter Rost, erstwhile drug company executive, self proclaimed whistleblower, and now book author, first became a cause célèbre in August 2004 when he wrote an endorsement of The Truth about the Drug Companies, the book by former New England Journal of Medicine editor Marcia Angell. He posted a commentary on Amazon.com, saying, "I should start with a disclaimer. I'm a vice president within one of the largest drug companies in the world and I have spent close to 20 years marketing drugs. So I guess I'm not supposed to like this book. But the truth is I thought it was fantastic." (...)

Sterkest alene?
Magne Nylenna
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 3250 (14.12.2006)
(...) I dette nummer av Tidsskriftet presenterer Per Vesterhus en rekke personer som kan ha vært modell for dr. Stockmann (2). Vesterhus viser at det er lite sannsynlig at en lege var utgangspunkt for stykkets hovedperson, og konkluderer med at det neppe var noen enkeltperson alene som var Ibsens modell. (...)

Henrik Ibsen og hans leger
Torbjørn Vatnaland Psykiater og overlege
dagbladet.no 15.04.2006
For Ibsen kom legene til å representere en nøytral, rettskaffen og fremskrittsvennlig mennesketype, nettopp i pakt med utviklingen innen naturvitenskapene i andre halvdel av 1800-tallet. Konikkforfatteren påviser at Ibsen la spesielt mye av seg selv i Stockmann-skikkelsen. (...)

Varslerne går
dagbladet.no 2.12.2006
Dagens Næringsliv har i høst avslørt kritikkverdige forhold i det statlige utviklingsselskapet Norfund. Kritikken rettet seg spesielt mot den daværende direktøren. Det var fire av medarbeiderne i Norfund som skrev varslingsbrev, og så vidt vi kan forstå har de gått fram i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser. (...)

-Jeg er sjokkert
dn.no 1.12.2006
Per Kristian Foss reagerer kraftig på at de to varslerne som fortsatt jobber i Norfund, er bedt om å slutte. (...)

Varslere og frykt
Marit Skivenes UiB Sissel C. Trygstad Fafo Forfattere av boken «Varslere - om arbeidstakere som sier ifra»
dagbladet.no 18.11.2006
Vi undrer oss over at det i norsk varslingsdebatt trekkes konklusjoner på et grunnlag der fragmenter blir forstørret til det hele og fulle bildet av virkeligheten. (...)

Varsling – en risikosport
Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk ved UiO og UiB
morgenbladet.no 16.6.2006
Sentrale instanser har ikke uttalt seg om ansattes ytringsfrihet. Det er derfor å håpe at Jon Hustads bok "varsleren" kommer departementet for øre. (...)

Helsepersonell tør ikke si fra om feil
nrk.no 8.5.2006
Norske helsearbeidere er redde for å melde fra om feil eller nestenulykker.

Helsepersonell i Norge tør ikke si fra hvis de gjør feil på jobb. I Danmark blir det registert fem ganger så mange feil eller nestenulykker ved sykehusene som her.

Forskjellen er at danske helsearbeidere får varsle anonymt.
Helsepersonell i Norge tør ikke si fra hvis de gjør feil som kan skade pasientene, eller når de forårsaker nestenulykker.

Tall fra Helsetilsynet viser at det skjedde 2056 farlige situasjoner ved sykehusene her i landet i forfjor.

Tall fra Danmark derimot viser at helsearbeiderne gjorde 11.500 tabber - fem ganger så mange som i Norge. Sakene der handler om rot i journaler, feilmedisinering, pasienter som blir forvekslet eller får operert i feil organ, selvmord og pasienter som rømmer fra psykiatriske avdelinger.

Pinlig
Sykepleier på Rikshospitalet i Oslo Hanne Camilla Heer sier det er pinlig å innrømme at man har gjort en feil.

- Vi er redd for konsevensene for oss selv, avdelingens rykte og sykehusets ansikt utad. Dessuten er det litt sånn at hvis du ikke sier fra om feil, så har det liksom ikke skjedd, sier Heer.

Ifølge spesialisthelsetjenesteloven og helsepersonellloven har helsearbeidere plikt til å si fra dersom de setter pasienters liv og helse i fare. Helsetilsynet er bekymret over at så mange ansatte ikke gjør som de er pålagt.

Avdelingsdirektør Jørgen Holmboe tror det skjer mange flere ulykkene og arbeidsuhell ved sykehusene som vi aldri hører noe om.

- Selv om vi har 2000 rapporterte hendelser i Norge og drøyt 10.000 i Danmark er nok det en betydelig underrapportering av det totale antallet hendelser, sier han. (...)

Doctor sues for unfair dismissal claiming Roche feared she would blow the whistle
BMJ 2006;332:441 (25 February)
A former senior manager at the pharmaceutical company Roche Products is suing the firm for unfair dismissal.

Generously Rewards Doctors
New York times 24.1.2006
A prominent surgeon in Wisconsin was paid $400,000 a year by Medtronic for a consulting contract requiring him to work just eight days. Another doctor in Virginia received nearly $700,000 in consulting fees from Medtronic for the first nine months of 2005.

These doctors work in a growing field, complex back surgery, and this makes them particularly valuable to the spinal-implant division of Medtronic. In recent years, the company has spent tens of millions of dollars on consulting contracts and other types of payments to them and numerous other prominent surgeons, according to papers filed as part of a whistle-blower lawsuit. The suit contends that some of these payments were made to attract or retain the doctors' business. (...)

Generously Rewards Doctors
New York Times 24.1.2006
A prominent surgeon in Wisconsin was paid $400,000 a year by Medtronic for a consulting contract reqng him to work just eight days. Another doctor in Virginia received nearly $700,000 in consulting fees from Medtronic for the first nine months of 2005.

These doctors work in a growing field, complex back surgery, and this makes them particularly valuable to the spinal-implant division of Medtronic. In recent years, the company has spent tens of millions of dollars on consulting contracts and other types of payments to them and numerous other prominent surgeons, according to papers filed as part of a whistle-blower lawsuit. The suit contends that some of these payments were made to attract or retain the doctors' business. (...)

Mange arbeidstakere tør ikke si fra
aftenposten.no 25.12.2005
Hver tredje arbeidstaker innen pleie og omsorg, skole og barnevern tør ikke varsle ledelsen om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.
Det viser en studie om varsling i norsk næringsliv laget av FAFO-forskerne Sissel Trygstad og Marit Skivenes, melder NRK.

Hovedårsaken er frykt for represalier. Arbeidstakerne er redde for å bli frosset ut, bli fratatt arbeidsoppgaver, ikke få lønnspålegg og bli overtallig. (© NTB)

Sladring eller heltedåd?
NINA SVENDSBY
aftenposten.no 26.4.2006
EDEL HANDLING? Men hva når varsleren selv har tatt del i ulovlige handlinger? Utgangspunktet for Arne Jensens kronikk (Aftenposten 18. april) er boken "Varsleren", som forteller historien om professor Ola Didrik Saugstad. Saugstad oppdaget kritikkverdig behandling av et barn ved Rikshospitalet i Oslo, tok opp forholdet og opplevde kraftige motreaksjoner. Boken, som jeg ikke selv har lest, reiser åpenbart viktige spørsmål rundt et aktuelt tema. Det er ikke vanskelig å være enig med Jensen i hans prinsipielle forsvar av mennesker som uselvisk tar opp kritikkverdige forhold. (...)

Profesjonelle informasjonsrådgivere.
Overlege Saugstad ble frosset ut og måtte selv kjempe for sitt faglige omdømme. Når Jensen skriver om teknikkene som rammet Saugstad, skriver han at "profesjonelle informasjonsrådgivere vil nikke anerkjennende". Jeg undrer meg over denne formuleringen. Jeg tror ikke det var profesjonelle informasjonsrådgivere som sto bak reaksjonene mot Saugstad. Det var heller reaksjoner fra et fagmiljø som ikke tålte kritikk. Som medlem i Norsk kommunikasjonsforening kjenner jeg ikke igjen "skittpakker" som kjerneområde for dagens informasjonsrådgivere. Tvert i mot, vellykket krisekommunikasjon har i den senere tid vært basert på åpenhet og ydmykhet. (...)

Hevn.
Varsleren Per Yngve Monsen oppgir hevn som et av sine motiver for å snakke med VG om hvordan Siemens fakturerte Forsvaret. Hevnmotivet passer ikke inn i bildet av varsling som en edel handling. Men Monsen er nok bare ærlig, og menneskelig. De færreste av oss - ikke engang informasjonsrådgivere - er bare gode eller onde. Hadde vi vært det, hadde antagelig lovteksten vært krystallklar. (...)

En moderne folkefiende
Assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening
ARNE JENSEN
aftenposten.no 18.4.2006
VARSLET. Norge har ingen stolt tradisjon når det gjelder å ta vare på folk som blåser i fløyta og varsler om kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass. I dag lanseres en meget viktig bok om temaet. Den bør leses av alle som er opptatt av ytringsfrihetens kår, og særlig de som har noe å gjøre med det pågående lovarbeidet for sikring av varslernes rettigheter.

OMSTRIDT FORSKNING. Mandag 6. april 1992 døde en 22 måneder gammel lungesyk gutt på Rikshospitalet i Oslo. Det skjedde etter en undersøkelse med en såkalt lungefunksjonsmåler, og som et ledd i et omstridt forskningsarbeid. Gutten ble overført fra et regionalt sykehus, utelukkende med det formålet å gjennomføre undersøkelsen, en undersøkelse som foreldrene på forhånd ikke var tilstrekkelig informert om eller hadde gitt sitt samtykke til, og som heller ikke var ment å skulle ha noen effekt for gutten selv. Den inngikk altså ikke som et ledd i behandlingen.

Dødsfallet ble aldri rapportert, hverken til det såkalte skadeutvalget eller til politiet. De involverte, både utførende forskere og deres fagansvarlige, valgte å tie stille om den tragiske hendelsen. (...)

Våget å si fra.
Dermed var spetakkelet i gang. Ikke primært for de to forskerne og vedkommende avdelingsoverlege som sto ansvarlig for prosjektet, men for Saugstad.

Boken "Varsleren", som i dag kommer ut på Spartacus Forlag, er egentlig mange historier i én. En stillferdig, men intens dokuthriller, hentet rett ut fra hjertet av et fagmiljø hvor det er få utenforstående forunt å få innsyn i. Det er en historie om maktkamper, faglig prestisje, allianse-bygging, baksnakkelse, trusler, beskyldninger om løgn, søksmål og hevn. Men først og fremst er det en historie om skjebnen til en høyt kvalifisert og anerkjent fagperson som våget å si i fra om noe han mente var galt, og som han måtte skjønne ville medføre betydelige ubehageligheter. (...)

Angrer på at han varslet
aftenposten.no 19.3.2006
I manges øyne er Per Yngve Monsen en helt. Han varslet om feilfaktureringer, og Forsvaret får tilbakebetalt millioner. Men prisen for å si ifra var for høy.

Per Yngve Monsen får erstatning fra arbeidsgiveren for usaklig oppsigelse, men det hjelper ham lite på arbeidsmarkedet. (...)

SIEMENS OG FORSVARET
Fra 2001 har Forsvaret kjøpt datautstyr for over 1,3 milliarder kroner fra Siemens SBS. Per Yngve Monsen var regnskapsansvarlig i Siemens og oppdaget at arbeidsgiveren systematisk tok seg for godt betalt. Han slo alarm internt og fikk sparken. Da gikk han til mediene. Monsen mener at Forsvaret kan ha blitt svindlet for rundt 50 millioner kroner.

Siemens har gått med på å betale tilbake 19,5 millioner kroner.
Tre av de ansvarlige sjefene i Siemens SBS måtte trekke seg før jul i fjor.
Oslo tingrett dømte Siemens til å betale Monsen 1,5 millioner kroner.

Per Yngve Monsen har snart vært sykmeldt i halvannet år. Om kort tid blir han arbeids- ledig. Han søker jobber og har vært på noen intervjuer. Men det er vanskelig å få ny jobb.

- De er interessert i å høre historien min, så blir det stille, sier Monsen.
Han sier at andre som lurer på om de skal slå alarm om snusk på arbeidsplassen bør tenke seg godt om.

Det siste året har Aftenposten hatt flere saker om Monsen. Sist tirsdag ble deler av historien hans brettet ut på NRKs Brennpunkt. Programmet tegnet et bilde av forholdet mellom Siemens og Forsvaret som oser av korrupsjon. I mediene er Monsen en helt. (...)

Fired drug-industry critic sues Pfizer
The Star-Ledger 14.12.2005
Peter Rost, an outspoken drug industry critic whom Pfizer fired earlier this month after a federal prosecutor declined to pursue a whistle-blower complaint, has filed a wrongful termination claim against the giant drug company. (...)

Peter Rost får stöd av professor i endokrinologi
Läkemedelsvärlden 2005(12)
Om Pfizer sparkar Peter Rost för hans engagemang mot illegal förskrivning av tillväxthormon är jag oerhört bekymrad. Det säger professorn i endokrinologi i Göteborg Bengt-Åke Bengtsson.

PFIZER – Om det är skälet till att Peter Rost nu får sparken är jag på ren svenska rosenrasande. Den illegala förskrivningen är något jag själv agerat mot i flera år.

Bengt-Åke Bengtsson är en av Sveriges ledande experter på tillväxthormon.
För två år sedan stämde Peter Rost Pfizer, där han själv var anställd, bland annat för att man ska ha sålt tillväxthormonet Genotropin till läkare och kliniker som tar emot äldre patienter som vill hålla sig unga. Enligt Peter Rost ska företaget ha tjänat upp emot en halv miljard svenska kronor om året på detta. Pfizer hävdar att man nu har rensat upp i den illegala försäljningen.

I förrgår kom så beskedet att den amerikanska staten inte kommer att gå vidare med en rättegång med Peter Rost som huvudperson. Samma dag fick Peter Rost sparken från företaget.

– Sverige leder forskningen när det gäller tillväxthormon. Jag har arbetat mycket för indikationen tillväxthormonbrist hos vuxna, som är ett tillstånd man får om man har en hypofyssjukdom, säger Bengt-Åke Bengtsson.

Men Bengt-Åke Bengtsson har blivit mycket störd över hur en del velat tolka hans data.

– På så kallade antiåldrande-möten i USA har mina data extrapolerats. Man tror att man kan översätta våra data om tillväxthormonbrist hos vuxna direkt till det normala åldrandet.

Idag finns inga studier som visat att man med tillväxthormon påverkar det naturliga åldrandet. Bengt-Åke Bengtsson hänvisar också till en artikel i den vetenskapliga tidskriften JAMA där det påpekas att det är en kriminell handling att förskriva tillväxthormon på icke godkända grunder.

– För ett antal år sedan konfronterades jag med uppgiften att man ville inkludera så kallade anti ageing-patienter i vår stora databas som innehåller mycket bra data om hypofyssjuka patienter som får tillväxthormon. Vi vägrade och fick också stöd från Pharmacias dåvarande ledning som agerade helt korrekt.

– Peter Rost var också med och städade upp i den där dyngan.

Men sedan köpte Pfizer Pharmacia.
– Om man kickar Peter Rost för att han grävt upp den här dyngan så tycker jag det är fel. När man hittar en ärlig person inom läkemedelsindustrin bör man stödja honom.

– Men jag förstår inte att han orkar, säger Bengt-Åke Bengtsson. (...)

Pfizer Fires a Vice President Who Criticized the Company's Sales Practices
The New York Times 2.12.2005
Pfizer has parted ways with Peter Rost, its not-so-favorite whistle-blower.

The company, the world's largest drug maker, said yesterday that it had fired Mr. Rost, a vice president for corporate marketing who engaged in a public campaign against Pfizer over drug prices for the last year.

His dismissal came after a federal judge in Boston unsealed a lawsuit Mr. Rost filed in June 2003 against Pfizer, asserting that Pharmacia, a drug maker Pfizer bought in April 2003, illegally promoted the sale of human growth hormone for unauthorized uses.

Mr. Rost contends that Pharmacia offered doctors illegal inducements to use genotropin, its growth hormone, as an anti-aging drug for adults. The Food and Drug Administration has not approved human growth hormone for that purpose, and drug makers are not supposed to promote their products for purposes that have not received approval.

The fact that the suit was unsealed is actually a positive development for Pfizer, because it indicates that the government has chosen not to participate in the suit alongside Mr. Rost. Whistle-blower lawsuits typically remain secret when the government participates.

A spokesman for Pfizer, Paul Fitzhenry, said, "The government's action today indicates that after two and a half years of careful evaluation, the government sees no merit in intervening in Peter Rost's action."

A separate federal investigation into the way Pharmacia marketed genotropin is continuing, Mr. Fitzhenry said.

He declared that Mr. Rost's lawsuit was without merit because Pfizer had told the F.D.A. about irregularities in the way Pharmacia promoted genotropin several weeks before Mr. Rost separately informed officials. (...)

Mange varslere får ros
ukeavisenledelse.no 23.11.2005
Svært mange får ros, og slett ikke ubehageligheter, når de varsler om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Det viser den største undersøkelsen noensinne om varslere i Norge, utført av Fafo-forskerne Sissel Trygstad og Marit Skivenes.

834 personer har vært med på undersøkelsen. 282 har varslet om kritikkverdige forhold.
– For oss var det overraskende at mange faktisk får ros fordi de varsler. Blant dem som melder fra internt opplever bare 17 prosent negative reaksjoner. 83 prosent opplever reaksjonene som positive, sier Sissel Trygstad til magasinet Aktuell. (...)

Blåser i fløyta for varslerne
aktuell.no 22.11.2005
Langt fra alle varslere mobbes bort fra arbeidsplassen. Faktisk blir enkelte forfremmet. En rykende fersk Fafo-undersøkelse viser at 83 prosent av reaksjonene på varsling er positive. (...)

Varslere:
* Ordet varsler eller fløyteblåser stammer fra engelske whistleblower. Bakgrunnen for ordet er de engelske konstablene som blåste i fløyta da de observerte lovbrudd.
* Varsling er ikke sladder eller prat mellom kolleger. Varsling er å ta opp kritikkverdige forhold og ulovligheter med en eller flere som har makt til å gjøre noe med problemene. For eksempel arbeidsgiver, tillitsvalgte, kontrollorganer, myndigheter eller pressen.

Undersøkelsen:
* Fafo-forskerne Sissel Trygstad og Marit Skivenes har utført undersøkelsen på oppdrag av Arbeidstilsynet, den største undersøkelsen noensinne om varslere i Norge. Statistisk Sentralbyrå har administrert undersøkelsen.
* Undersøkelsen er gjennomført i åtte kommuner, innenfor tre sektorer: Utdanning, barnevern og pleie- og omsorg.
* 834 personer har vært med på undersøkelsen. 282 har varslet om kritikkverdige forhold. 15 varslere er dybdeintervjuet i en tidligere undersøkelse.

Fra undersøkelsen:
* 37 prosent av varslerne får positive tilbakemeldinger fra sjefen.
* 57 prosent av varslerne får positive tilbakemeldinger fra kolleger.
* 4 prosent av varslerne ender opp som sykmeldte. En like stor andel blir refset og irettesatt av leder.
* 1 prosent av varslerne får tjenestepåtale, samme andel blir forfremmet.
* 13 prosent av varslerne får positive tilbakemeldinger fra brukerne, 2 prosent får positive tilbakemeldinger fra lokalmiljøet.
* 11 prosent av de som varsler kontakter politikere.
* 12 prosent av varslerne opplever at varslingen gir mer ressurser.
* 32 prosent av sakene det er varslet om fører til endrede rutiner.
* Risikoen for baksnakkelser, sanksjoner og refs er høyere jo lenger opp i systemet varslingen går.
* Av alle varslede saker blir 85 prosent en sak for ledelsen. I 40 prosent av sakene blir tillitsvalgte involvert.
* Kun 4 prosent av saker det varsles om havner i media.
* 11 prosent oppnådde bedre rutiner for kommunikasjon på arbeidsplassen etter å ha varslet.
* 3 prosent av sakene det ble varslet om førte til at leder ble omplassert. (...)

På vakt. Vern eller ikke, du bør uansett være på vakt om du velger å varsle.

– Vi ser at det er veldig viktig å dokumentere alle stegene i varslingsprosessen, sier forsker Sissel Trygstad.

I tillegg kan ny teknologi gi varslerne tøffere tider. Det gjelder å være smart.

I dag finnes det systemer som kan varsle ledelsen, hvis man for eksempel sender en e-post til VG. Hva du skriver ut og hvilke dokumenter du leser, kan spores. Det hjelper ikke alltid å slette dokumenter eller e-poster.

Alt som har vært innom en datamaskin kan i teorien rekonstrueres. Selv kopimaskinen kan "sladre" i dagens teknologisamfunn. Adgangskort kan fortelle hvem som har vært hvor til hvilke tider. Dette kan samholdes med annen informasjon og peke tilbake på varsleren.

– Arbeidsgiver kan i teorien følge alt du gjør. Vern av varslere er derfor viktig, og det blir spennende å se hvordan loven vil virke, sier Jon Bing, Professor ved Institutt for rettsinformatikk ved Universitet i Oslo. (...)

85 prosent godtar "whistle blowing"
hegnar.no 28.10.2005
Artikkel av NTB (HegnarOnline - 27.10.05 05:29)
Det er ingen grunn til ikke å si fra dersom noe er galt, hevder undersøkelse.
Det er berettiget at en ansatt i en bedrift informerer offentligheten dersom bedriften har begått klare lovbrudd, mener 85 prosent av de spurte i en undersøkelse.

Det viser en undersøkelse som Norsk Respons har utført i forkant av Grunnlovskonferansen 2005 som holdes i Bergen i midten av november.

De spurte er delt på midten i spørsmålet om en ansatt bør informere offentligheten dersom den ansatte har etiske betenkeligheter med noe som skjer i bedriften, men når det skjer lovbrudd, mener altså et overveldende flertall at ansatte kan gå ut med informasjon. (...)

«Whistleblower» fra Siemens vant i retten
Dagbladet 30.9.2005
VANT FRAM: Men beholder ikke jobben. Per Yngve Monsen får imidlertid 1.5 millioner i erstatning.

Oppsigelsen av Per Yngve Monsen kjent ugyldig.
Det var i februar i år at VG tok opp Forsvarets kontrakter med Siemens Business Services (SBS). Det kom blant annet kom fram at firmaet kan ha fått betalt mer enn 50 millioner for mye fra Forsvaret. Hvem som ga informasjonen til avisa var ikke kjent.

Avsløringene var alvorlig, fordi kontrakten slår klart fast at SBS bare kan tjene opp til åtte prosent på salg til Forsvaret. Avisen hadde dokumenter som viste at fortjenesten var mye høyere. (...)

I dag fikk Monsen medhold i tingretten om at oppsigelsen var usaklig. Tingretten mener han hadde «god grunn til å reagere på de forhold som er behandlet» i SBS.

Han blir også tilkjent en erstatning på halvannen millioner kroner, blant annet fordi han har gått sykmeldt som en konsekvens av forholdene rundt oppsigelsen for ett år siden.

- Dette er en ualminnelig gledelig dom. Monsen har vunnet fram på to grunnlag. Det var ingen grunn til å si ham opp strengt arbeidsrettslig. Han har også som whistleblower en sterkt og beskyttet posisjon som nå koster arbeidsgiveren dyrt. Samtidig går dommen lenger og er enstemmig på at de har overfakturert Forsvaret, sier Monsens advokat Trygve Staff til Dagbladet.no.

Staff mener dommen er grundig og at den beskriver faktum på en riktig måte, og at den slår fast at Monsen hadde en god grunn til å varsle om det som skjedde i selskapet. (...)

- "Whistleblowere" er uten vern
dn.no 23.8.2005
Ansatte har i praksis ikke noe vern når de varsler om ulovligheter i egen bedrift. Dette hevder Heidi von Weltzien Høivik, nyutnevnt professor i næringslivsetikk på Handelshøyskolen BI.

- Det er en rådende kultur, som betrakter informanten som en tyster eller angiver. Bedriftene er ofte ikke klar over hvordan de skal forholde seg når ansatte går dem imot. I praksis har ansatte ikke noe vern, hvis de sier fra om ulovligheter. En av årsakene kan være at det ikke er knyttet et lovverk til problematikken, sier Høivik til NTB.

Venter på lov
Hun forklarer at det er mangel på kunnskap og innsikt som gjør at den enkelte bedrift ikke forstår den gode hensikt når en ansatt varsler om en ulovlighet.

Hun ser det som et mål at den enkelte bedrift innfører en ansvarlig forvalter av etiske og moralske dilemmaer.

- Det ligger inne et forslag til en lov som skal beskytte ansatte som sier fra om ulovligheter, men foreløpig har det ikke kommet noen ny lov, slik det blant annet har kommet i England, sier hun til NTB.

Økt behov
Siden 1990-tallet har det blitt et stadig større behov for å beskytte ansatte som sier ifra om ulovligheter i egen bedrift, såkalt «whistleblowing», eller «fløyteblåsing». (...)

Varslerne får beskyttelse
Journalisten 7.6.2005
Stortinget vedtok mandag kveld at arbeidstakere skal ha rett til å varsle offentligheten om kritikkverdige forhold.

Det var ved behandlingen av det omstridte forslaget til ny arbeidsmiljølov at Storstinget mandag også fattet vedtak som gir varslerne, de såkalte whistleblowers, lovmessig beskyttelse.

På forhånd var det klart at et flertall i kommunalkomiteen bestående av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ville gå inn for en slik lovendring, men det ville likevel ikke rekke til flertall i Stortinget. Men i debatten mandag formiddag erklærte Torbjørn Andersen fra Fremskrittspartiet, at FrP ville støtte komitéflertallet. Dermed var lovendringen i boks.

Gjengjeldelse forbudt
I loven heter det nå at arbeidstaker har rett til å varsle offentligheten om kritikkverdige forhold i virksomheten, der dette ikke er i strid med annen lov. Dessuten føyes det til at gjengjeldelse mot arbeidstakere som varsler er forbudt.

Stortingsflertallet går dermed mye lengre enn regjeringspartiene som ville ha med en formulering om at det eventuelt skal varsles på en "lojal måte", og at gjengjeldelse er forbudt når varsling skjer på denne måten. (...)

Det er også avklart at retten til å varsle gjelder både i offentlig og privat virksomhet. (...)

NHO og Redaktørforeningen om lojalitet til jobben

Forskjell på varsling og ytringsfrihet
aftenposten.no 30.9.2006
Assisterende generalsekretær Arne Jensen i Redaktørforeningen vil styrke varslervernet for de ansatte. Men i Aftenposten 28. september klarer han fortsatt ikke å holde spørsmålet om vern av varslere og den generelle ytringsfriheten fra hverandre. (...)

Varslervernet må sterkt styrkes
Av Arne Jensen, ass. general- sekretær i Norsk Redaktørforening
aftenposten.no 27.9.2006
I et innlegg i Aftenposten 24. september, under tittelen "Arne Jensens tristhet" gjør NHO-advokat Nina Melsom sitt ytterste for å misforstå hva debatten om ansattes ytringsfrihet og det såkalte varslervernet handler om. Hun lykkes godt. (...)

Arne Jensens tristhet
Nina Melsom, NHO-advokat
aftenposten.no 23.9.2006
Også i Redaktørforeningen må man klare å balansere to krav: Retten til ytringsfriheten og krav om lojalitet til jobben innen en viss rimelighet. (...)

- Da silikose ble påvist ved Arendal Smelteverk

To varslere
tidsskriftet.no (22.6.2006)
Rundt 1940 ble det påvist flere tilfeller av silikose ved Arendal Smelteverk, takket være iherdig innsats fra allmennlegen Andreas Samuelsen. Han møtte mye motstand og skepsis fra bedriftsledelsen. Mer berømt er historien om den ungarske legen I.P. Semmelweis, som ved hjelp av observasjoner, statistisk analyse og vitenskapelige resonnementer påviste årsaken til barselfeber. Leger må lære å forholde seg til medisinens foranderlighet.
Yrke som risikofaktor for sykdom
Da silikose ble påvist ved Arendal Smelteverk
Semmelweis - en varsler (...)

- Semmelweis - en varsler

Semmelweis - en varsler
Per Joachim Lund
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 1776-9 (22.6.2006)
Sammendrag
Ved hjelp av observasjoner, statistisk analyse og vitenskapelige resonnementer fant den ungarske legen Ignaz Philipp Semmelweis (1818 - 65) årsaken til barselfeber og foreslo antiseptiske tiltak som profylakse. Hans kritikk av gjeldende prosedyrer ble oppfattet som provoserende, og han fikk lite gjennomslag for sine synspunkter. Hans frustrasjon over dette ble stadig større, og da hans hovedverk om barselfeber stort sett ble negativt mottatt, skrev han åpne brev til kjente obstetrikere og beskyldte dem for mord. Han utviklet en psykose, ble innlagt i sinnssykehus og døde der av sepsis under uklare omstendigheter. Semmelweis' rolle som systemkritiker og som offer for autoritetenes blindhet er beskrevet av flere. I artikkelen blir det understreket at det er viktig at alle systemer er åpne for varsling av kritikkverdige forhold. (...)

- Hva kan vi lære av medisinske varslere?

What Can We Learn from Medical Whistleblowers? (Hva kan vi lære av medisinske varslere?)
PLoS Med. 2005 May 27;2(7):e209
Their experiences paint a troubling picture of American medicine's ties with the pharmaceutical industry.

Four whistleblowers attended in person, and the anonymous industry scientist participated via speakerphone. The whistleblowers came from an extraordinary variety of different professional backgrounds.

The FDA, said Graham, is in a "collaborative relationship" with industry. The FDA gets money from drug companies through the Prescription Drug User Fee Act of 1992 (see http://www.fda.gov/cber/pdufa.htm) "to approve new drugs and approve them more quickly." The mindset at the FDA, he said, is that "we will find a reason to approve a drug no matter how small the indication for the drug." Graham explained that a senior official at the FDA had told him: "industry is our client."

Når FDA vet at der er et alvorlig problem med et nytt legemiddel, sa han at FDA ordner dette ved å si, “vel, vi ivaretar det i pakningsvedlegget” selv om, sa Graham, “FDA vet at pakningsvedlegg ikke virker." (...) (When the FDA knows there is a serious problem with a new drug, he said, the FDA deals with this by saying, "well, we'll handle it in labeling" even though, said Graham, "FDA knows labeling doesn't work.")

Statlige varslere

Statsansattes rettigheter
Ivar Johansen Bystyremedlem, Oslo (SV)
dagbladet.no 31.10.2005
STATSANSATTE: Som folkevalgt vet jeg at en forutsetning for at jeg kan fatte korrekte beslutninger er kunnskap. Denne kunnskap får jeg via mange kanaler; som saksutredning fra forvaltningen, media, fagfolk og brukere.

Ofte sier jeg til ansattes tillitsvalgte i helse- og omsorgssektoren; det er viktig at dere sloss for ressurssvake grupper som ikke er i stand til å formulere seg eller har tilstrekkelig guts til å kontakte folkevalgte beslutningstakere. At de må målbære konsekvensen av de forslag og vedtak som Storting, fylkesting eller kommunestyret fatter. At de må si i fra til meg som bystyremedlem.

Det er nå engang slik at den som har skoen på, vet best hvor den trykker. Ansatte i de statlige barnevern- eller rusinstitusjoner er eksempler på ressurspersoner som sitter med viktig kunnskap om sårbares grupper behov, og mulige svakheter ved lovverk, praksis og organisering. (...)

VI ANSER ALLE som en helt naturlig demokratisk rettighet å kunne påvirke den politiske beslutningsprosess ved å kontakte folkevalgte. Men for 130.000 statsansatte er nå reglene slik at denne rettigheten har de bare dersom departementet og dets politiske ledelse finner det passende at stortingspolitikerne får høre deres mening. Ytringer skal siles.

Sånn kan vi ikke ha det. Dette begrenser demokratiske rettigheter på en uakseptabel måte, og viktigst; det gir folkevalgte dårligere grunnlag for å fatte riktige politiske beslutninger. (...)

- Forsøk på å sverte medisinsk varsler

Attempt to Discredit Whistle-Blower Alleged
The Washington Post 24.11.2004
Group Says His FDA Colleagues Made Calls
Washington Post
Managers at the Food and Drug Administration last month anonymously called a group that protects whistle-blowers in an attempt to discredit an outspoken agency safety officer who was challenging the FDA's drug safety policies, the legal director of the whistle-blower group said yesterday.

Tom Devine of the nonprofit Government Accountability Project (GAP) said the anonymous callers did not identify themselves but he is "100 percent positive" they were managers at the FDA because of their phone numbers and other identifying information. He said he initially took the callers' concerns seriously but later came to see the calls as an effort to smear the whistle-blower, Associate Director David J. Graham of the Office of Drug Safety. (...)

- Merck forsøker å blokkere vitneforklaring i Vioxx-sak

Merck Tries to Block Vioxx Testimony (Merck forsøker å blokkere vitneforklaring i Vioxx-sak)
msn.com 23.6.2006
NEW ORLEANS (AP) - Some video testimony for federal Vioxx trials by FDA whistle blower Dr. David Graham goes beyond anything he has said previously and shouldn't be heard by jurors, attorneys for manufacturer Merck & Co. said.
That includes an allegation that Merck dragged its feet about changing the label on the once-popular painkiller to warn it might increase the chance of heart attacks, according to a 22-page document added to the court record this week. (...)

Sykepleiere

First aid for "problem" nurses
denverpost.com 28.2.2006
Donna Jaynes, 50, has worked as a nurse in Colorado since 1979, mostly in intensive-care units where mistakes can end in deaths.

Over the course of her career, she has filed more than 30 reports, complaining of medication errors, inadequate sterilization practices and inappropriate behavior of co-workers. Jaynes told me she believes it's her duty to notify her administrators when things go wrong.

"At the beginning of my career, this was usually accepted favorably," she said. "I was seen as trying to help the patients, the nursing unit and the hospital."
All that changed with managed care.

"When you cut costs, you are cutting quality," Jaynes said. "And they don't like nurses complaining about the quality." (...)

Sivilombudsmannen

Lov mot sin hensikt
aftenposten.no 27.3.2006
Sivilombudsmannen frykter at lovforslaget som skal gi varslere bedre rettsvern kan virke mot sin hensikt.

Sivilombudsmann Arne Fliflet advarer mot at lovforslaget om varsling kan begrense ansattes ytringsfrihet.

Den nye arbeidsmiljøloven skal gi varslere, eller whistleblowere, en sterkere beskyttelse mot straff fra arbeidsgiver. Varslere er ansatte som slår alarm om uheldige forhold på arbeidsplassen.

Å skrive en lovtekst viste seg å være så vanskelig at Arbeidsdepartementet satte ned en ekstra arbeidsgruppe. Sivilombudsmann Arne Fliflet har skrevet en høringsuttalelse som viser at han ikke er særlig imponert over gruppens arbeid.

Fliflet har behandlet flere saker der offentlig ansatte mener at arbeidsgiver straffer dem for å slå alarm om uheldige forhold på arbeidsplassen. Han skriver at det er erfaringen fra disse sakene som ligger bak advarslene i høringsuttalelsen. (...)

Rettsvern

Joly kritiserer ny lov
ukeavisenledelse.no 16.11.2006
Stortinget vil vedta et nytt varslervern som fortsatt gjør det for vanskelig for ansatte å melde fra om snusk, mener Eva Joly.

Arbeidstakere har rett til å melde fra om kritikkverdige forhold i en virksomhet, men varslingen skal foregå på en forsvarlig måte, heter det i lovteksten som Stortinget vil vedta denne måneden. Eva Joly, som nå arbeider for Norad, mener at terskelen for å varsle fortsatt er for høy.

– Terskelen er i dag for høy for å varsle. Jeg er ikke sikker på at ordet «forsvarlig» er en god idé. Det viktige er om varselet er sant eller ei, sier Joly til Kommunal Rapport.

Joly hevder også at omfanget av offentlig korrupsjon er langt større enn hva folk flest tror.

– Vi tror at korrupsjon er å finne i middager og sportsbilletter. Det er mye mer. Saksbehandlere i Norge gir et lite ark til den de forhandler med, med navnet og kontonummeret til et trust i utlandet. Jeg tror mange nordmenn har utenlandske bankkort, opprettet når de forhandlet om kostbare kjøkken på sykehus, flymotorer eller andre ting, hevder Joly. (...)

Varslervernet styrkes
aftenposten.no 1.10.2006
Regjeringen har lagt frem et forslag til nye regler om retten til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Arne Jensen i Norsk Redaktørforening og jusprofessor Henning Jakhelln har i avisene den siste uken gitt uttrykk for at varslervernet bør styrkes ytterligere for arbeidstagere som går til mediene. (...)

Lettere for varslere
dn.no 9.6.2006
Regjeringen vil styrke rettsvernet til arbeidstakere som melder fra om korrupsjon eller andre ulovligheter i bedriften. Det blir forbudt med alle former for gjengjeldelse overfor varslere. (...)

Blir verre å si opp whistleblowers
hegnar.no 9.6.2006
Arbeidsgivere må føre bevis ved oppsigelse av varslere.

Hvis ansatte som varsler om ulovlige eller uetiske forhold blir sagt opp, må arbeidsgivere som sier dem opp, bevise at det ikke har med varslingen å gjøre.

Bedriftsledere blir i fremtiden skyldige inntil de har klart å bevise det motsatte hvis ansatte hevder at de blir straffet for å ha slått alarm om ulovlige forhold i bedriften, skriver Aftenposten.

Loven som skal beskytte varslere, har blitt strammet opp av arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap), og den sendes fredag til Stortinget. Loven går på flere punkter lenger enn teksten som var ute på høring.

- Vi vil ha fram at varsling er noe vi ønsker. Vi vil at ansatte som mener det foregår ulovligheter på arbeidsplassen skal si ifra, sier Hanssen. (...)

Nye regler om ansattes ytringsfrihet og om varsling
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 1238
Helsepersonell som melder fra om kritikkverdige forhold til tilsynsmyndigheten må omfattes av det alminnelige vernet som forslaget til de nye reglene legger opp til.

Legeforeningen mener det er viktig med regler om varsling og vern av varslere, og støtter i hovedsak et forslag til nye bestemmelser om ansattes ytringsfrihet/varsling i den nye arbeidsmiljøloven. Reglene er ment å styrke de ansattes ytringsfrihet og verne arbeidstakere som varsler eller på andre måter ytrer seg, om forhold som berører virksomheten de arbeider i. Det er en arbeidsgruppe i Arbeids- og sosialdepartementet, nå Arbeids- og inkluderingsdepartement som har fremmet forslaget. (...)

Les hele høringsuttalelsen: www.legeforeningen.no/index.gan?id=96063

Vern for varsleren
dagbladet.no 19.4.2006
Den såkalte sudbø-saken fra Radiumhospitalet har rettet søkelys mot de forskningsetiske standardene og kontrollsystemene i medisinsk forskning. I det tilfellet fungerte de kritiske normene som er kjernen i all akademisk virksomhet, mens det formelle kontrollsystemet bidro til å skjule jukset. I går ble det lagt fram en bok, «Varsleren» av Jon Hustad, og den viser tydelig at varsling om ulovlige, uetiske eller uredelige handlinger innenfor dette miljøet kan være langt mer problematisk. (...)

Advarer mot redusert ytringsfrihet
kampanje.com 5.4.2006
Presse-organisasjonene advarer i en felles høringsuttalelse mot et dårligere vern av arbeidstakere som opptrer som varslere i av kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass.

Norsk Journalistlag (NJ), Norsk Presseforbund (NP) og Norsk Redaktørforening (NR) frykter at regjeringen nå vil fremme et lovforslag som i realiteten innebærer dårligere vern av varslere, såkalte «whistle blowers», og dårligere ytringskår for norske arbeidstakere.

Presseorganisasjonene mener forslaget går altfor langt i forhold til å begrense ytringsfriheten som forslaget på sett og vis presiserer som forutsetning. "Den arbeidstaker som skal vurdere hvorvidt han er på riktig eller gal side av loven må forholde seg til en rekke uklare og vide rettslige standarder som "unødig", "risiko", " skade", "saklige" og "tungtveiende". I tillegg til å være pedagogisk tilnærmet upraktikabel for vanlige arbeidstakere, og dermed grobunn for unødig frykt og tilbakeholdenhet, er den rettslig trolig helt i grenselandet i forhold til hva som er dagens rettstilstand. Det er etter vårt syn åpenbart at den ikke vil medføre noen utvidelse eller styrking av ansattes ytringsfrihet, ei heller noen tydeliggjøring av grensene ", skriver de tre presseorganisasjonene.

Presseorganisasjonene anbefaler Arbeids- og sosialdepartementet å forholde seg til Stortingets lovregel om varslere som nøyer seg med å la andre lovbestemmelser avgrense ytringsfriheten. (...)

Når varsleren har varslingsplikt
legeforeningen.no 24.3.2006
Helsepersonell har i visse situasjoner plikt til å varsle tilsynsmyndighet direkte. Legeforeningen og Akademikerne ønsker at det tas høyde for dette i den nye forslaget til vern av varslere i den nye arbeidsmiljøloven.

Legeforeningen mener det er viktig med slike regler, og støtter forslaget. I forslaget til vern om varslere mot gjengjeldelser legges det opp til en skjønnsmessig vurdering av om ansatte som varsler om kritikkverdige forhold, først må ha tatt saken opp internt for å få varslervern. Men ifølge helsepersonellovens § 17 har helsepersonell i noen tilfeller en plikt til å varsle tilsynsmyndighet direkte i situasjoner der det oppstår fare for pasienters sikkerhet. Også etter denne loven må man innfortolke et vern mot represalier fra arbeidsgiver mot ytringer som er rettmessige. (...)

Anonym varsling
Legeforeningen og Akademikerne mener at det bør vurderes nøyere om man burde ha egne regler om anonym varsling. Mange ansatte i helsevesenet velger å kontakte tillitsvalgt hvis de vil ta opp noe kritikkverdig, og Legeforeningen ser derfor for seg en rett til anonymitet ved en intern varsling til tillitsvalgte eller verneombud. (...)

Om å si ifra
dagbladet.no 28.3.2006
Sivilombudsmannen har i en høringsuttalelse om den nye arbeidsmiljøloven advart mot formuleringene som skal beskytte de såkalte «whistleblowers», varslerne. Han frykter at den formuleringen som departementet har landet på, heller begrenser ansattes ytringsfrihet enn å beskytte den når teksten forlanger at varslingen skal være «forsvarlig». Det er vi enig med sivilombudsmannen i.

I norsk sammenheng er det åpenbart vanskelig å forstå at det ikke er ytringer som trenger beskyttelse, men innskrenking i ytringsfriheten som trenger begrunnelse. Ytringsfrihet er en rettighet vi alle har, i henhold til Grunnloven og Menneskerettighetene. Innskrenking i den må begrunnes. Når en arbeidstaker ytrer seg om ting hun finner uheldig der hun arbeider, skal det ikke være den ansatte som må vise at ytringen er «forsvarlig». Vi bør få en lov som setter forbud mot at arbeidsgiver etterforsker mot varslere, slik de har i Sverige. Det er ytringsfrihet i praksis. (...)

Varslere må vernes
Leder
aftenposten.no 20.3.2006
KONKLUSJONEN TIL Siemens-varsleren Per Yngve Monsen er nedslående. "Jeg ville nok ikke gjort det samme nå, om jeg hadde visst hva det ville føre til", sa han til Aftenposten i går. Denne lærdommen er illevarslende, i betraktning av at Monsen har fått rett på alle punkter i sin strid med Siemens om salg av datautstyr til Forsvaret. Siemens tok seg systematisk for godt betalt, Forsvaret har fått tilbake nesten 20 millioner kroner, tre Siemens-sjefer måtte gå, og Monsen har fått halvannen million kroner i erstatning for usaklig oppsigelse.
Monsens historie viser hva slags problemer en ansatt kan komme opp i når vedkommende sier fra om uregelmessigheter i egen bedrift. Først i ettertid har konsernet innrømmet at han gjorde alt riktig, men i dag står Monsen uten jobb, og han sliter med å finne en ny. (...)

DETTE FELTET er ikke helsvart. En FAFO-undersøkelse som ble lagt frem i høst, viser at svært mange blir møtt med ros og ikke ubehageligheter når de følger spillereglene og først tar saken opp internt. Flere enn 60 prosent av varslerne opplevde også at kritikkverdige forhold ble endret. Et trekk som imidlertid går igjen, er at varslerne får større problemer jo høyere opp i virksomheten skyteskivene for kritikken er plassert. Også dette viser nødvendigheten av at lederne tar åpenhet og kritikk på alvor og ikke gjemmer seg bak overdrevne lojalitetskrav. (...)

Bedre vern av varslere
dinside.no 17.2.2006
Melder du fra om uetiske forhold på arbeidsplassen, kan det bli vanskelig å fortsette i jobben. Mange tør ikke si fra om korrupsjon eller andre kritikkverdige forhold. I et forslag som er ute på høring, foreslår Arbeids- og inkluderingsdepartementet nå sterkere vern av varslere.

De siste ukene har vært en påminnelse om at vi setter ytringsfrighet høyt her til lands. Det er ingen tvil om at media nyter av denne grunnlovsfestede retten, men på arbeidsplassen er det ikke alltid like enkelt. Den som avdekker uetiske forhold kan fort sitte igjen med svarteper.

Forrige tirsdag meldte Dagens Næringsliv at David Platts og Atle Andreassen har sluttet i Statoil. Begge jobbet i avdeling Sikring i Statoil, og var de to som i 2003 avdekket konsernets korrupsjonsavtale i Iran. Deres varsling førte til at konsernsjef Olav Fjell og styreformann Leif Terje Løddesøl måtte gå. (...)

Mer risikabelt å straffe varslere
ukeavisenledelse.no 2.1.2006
Det kan bli mer risikabelt å straffe ansatte som varsler mediene om kritikkverdige forhold.

Arbeids- og sosialdepartementet foreslår at jobbvarslere skal kunne få erstatning selv om arbeidsgivers skyld ikke kan bevises, skriver Dagens Næringsliv. En arbeidsgruppe i departementet vil lovfeste et forbud mot gjengjeldelse av arbeidstagere som varsler, såfremt varslingen har foregått på en «forsvarlig måte». (...)

Ikke styrket rettsvern for varslere
propaganda-as.no 16.11.2005
Ansatte som gjør offentligheten kjent med kritikkverdige forhold i egen bedrift ikke kan regne med et bedre rettsvern i fremtiden enn det som gjelder i dag, ifølge Arne Jensen i Redaktørforeningen.

De som tror at rettstilstanden for såkalte varslere blir styrket, kommer til å bli skuffet.

Det kom frem under Grunnlovskonferansen i Bergen tirsdag.

Et lovforslag som regulerer ansattes adgang til å informere offentlig om kritikkverdige forhold der man arbeider ble trukket tilbake av regjeringen før sommeren, fordi det var for dårlig forberedt. Et nytt forslag skal foreligge på nyåret.

Men under en diskusjon næringslivets konstitusjonelle forpliktelser kom det ifølge en pressemelding fra statsvitenskapprofessor Frank Aarebrott frem at de som gjør offentligheten kjent med kritikkverdige forhold i egen bedrift ikke kan regne med et bedre rettsvern i fremtiden enn det som gjelder i dag.

Assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, uttalte at det er ”NHO og andre motmekanismer” som har forhindret dette. Han uttalte også frykt for at LO kan komme til å gå i mot styrket rettsvern for varslere, fordi det er tradisjon i arbeidslivet for intern behandling av ubehagelige saker.

Viseadministrerende direktør i NHO, Lars Christian Berge, sa i sitt innlegg på konferansen at kritikkverdige forhold er et svært viktig begrep, og at de rettslige grensene for varsling er problematiske, både juridisk og moralsk.

- Man må ikke premiere illojalitet, sa han, ifølge pressemeldingen.

LO-sekretær Tor Arne Solbakken sa at det må være mulig for ansatte å varsle når det er nødvendig, uten at det iverksettes represalier i ettertid. (...)

Ullevål-varsleren

Ullevål-varsleren
aftenposten.no 28.10.2006
- Jeg visste jo at det ble brukt noen tusenlapper her og der, i "julegratialer" og sånt, men jeg visste ikke at det foregikk korrupsjon i et slikt omfang, sier Svein Raknerud.

Han meldte fra om ukulturen i sykehuskorridorene på Ullevål. Her er historien om hvordan entreprenør Svein Raknerud ble presset ut og gikk konkurs på grunn av en korrupt eiendomssjef. (...)

- Varsleren gjør det motsatte: Han eller hun utfordrer makten

Varslervern er nødvendig
KARI E. BREIREM
aftenposten.no 4.5.2006
NØYTRAL INSTANS. Jeg har selv bitre personlige erfaringer fra rollen som varsler, erfaringer jeg gjerne skulle vært foruten. I ettertid har jeg i tillegg skaffet meg ytterligere innsikt i emnet etter utallige henvendelser fra personer som har vært i lignende situasjoner.

I Aftenposten 26. april har Nina Svendsby et innlegg som vekker gamle spøkelser til live. Hun tar opp spørsmål om varslerens motivasjon, om varsling er berettiget eller uberettiget og også om varsleren kan være en skurk som selv tar del i lyssky virksomhet. Og videre reiser Marius Stub i kronikken 30. april spørsmålet om "angiveri" bør belønnes. De to nevnte innlegg har en akademisk og fjern tilnærming til hva varslerproblematikk egentlig er. Dette må nemlig erfares, og jeg viser i så måte til Per-Yngve Monsens innlegg 27. april. (...)

Til slutt vil jeg rydde litt i terminologien. I debatten om varsling dukker det opp belastende betegnelser som sladrehank, tyster og angiver. Men disse tre kategorier gjelder personer som går til makten.

Varsleren gjør det motsatte: Han eller hun utfordrer makten. (...)

Bør angiveri belønnes?
MARIUS STUB, stpendiat, Institutt for offentlig rett, Oslo
aftenposten.no 30.4.2006
DEBATTEN OM VARSLING. Noen ganger vil den som selv har gjort noe ulovlig, kunne slippe billigere om han er villig til å peke ut eventuelle medskyldige. I enkelte tilfeller kan det være grunn til det. Men bør samfunnet systematisk belønne dem som angir andre? (...)

Den som husker forlisene til de amerikanske selskapene Enron og WorldCom, vil antagelig være enig i at det av og til kan være grunn til å varsle myndighetene om forhold som kan være ulovlige. Arbeidsmiljøloven §2-4, som foreløpig ikke har trådt i kraft, slår derfor fast at man i en viss utstrekning har rett til å varsle offentligheten om ulovlige forhold hos sin arbeidsgiver.

Oppsigelse eller andre former for gjengjeldelse som følge av varsling, er forbudt. Bestemmelsen bygger på de synspunkter som Bondevik II-regjeringen gjorde rede for i stortingsmeldingen om Grunnloven §100, og som langt på vei er gjeldende rett allerede i dag. (...)

Modig varsler viser vei
aftenposten.no 4.12.2005
MAN SKAL VÆRE FORSIKTIG med å generalisere om triksekultur og korrupsjon i offentlig sektor. Men noen ganger fremstår tilsynelatende tilfeldigheter som et mønster. I A-magasinet denne helgen forteller entreprenør Tom Christensen en sterk historie. Med 17 års mellomrom har han tapt store summer på å inngå papirløse avtaler med Ullevål sykehus og Nedre Romerike vannverk. I det første tilfellet gikk han konkurs. (...)

- De ansatte bør være sikre på at de kan varsle anonymt og at de ikke straffes

Siemens taper
aftenposten.no 13.9.2007
Økonom Per-Yngve Monsen har fått betale en høy pris for å si fra om tvilsomme forhold i en bedrift. Da han varslet sin arbeidsgiver, Siemens, om snusk i selskapet, fikk han sparken.

På toppen av det hele ville Siemens-konsernet ha tilgang til Monsens e-post, som et ledd i egen etterforskning. Dette har namsretten endelig satt en stopper for.

Siemens taper adskillig mer enn retten til innsyn i en e-postkonto i denne saken. Selskapet taper tillit så det suser. Namsretten slår fast at det smaker av hevn fra Siemens' side når selskapet ønsker innsyn i e-posten til mannen som slo alarm om det som senere viste seg å være svindel av Forsvaret for 40- 50 millioner kroner.

Saken smaker ikke bare av hevn - den smaker av elendig dømmekraft. (...)

Få våger å varsle
Mange ansatte frykter straff
aftenposten.no 30.5.2006
Skal man fange opp lovbrudd i bedriften, må de ansatte være 100 prosent sikre på at de kan varsle anonymt og at de ikke straffes, sier varslerombudet Patricia Lynch.

I dag holder hun foredrag på Topplederforum for norske ledere. Få i internasjonalt næringsliv har mer erfaring med varslerproblematikk enn hun har. Hun er ombud i United Technologies Corporation (UTC), en av verdens største bedrifter med 220 000 ansatte over hele verden. Konsernet eier store bedrifter som Sikorsky helikoptre, Pratt & Whitney flymotorer og Otis heiser. (...)

Lynch leder den amerikanske organisasjonen for ombudsmenn, og erfaringen hennes er at bedrifter må ha rutiner som sikrer varslere. Hun siterer en stor amerikansk undersøkelse som viser at 52 prosent av de spurte ikke vil varsle om kritikkverdige forslag på arbeidsplassen. De frykter hevnaksjoner fra ledelsen eller kolleger. 31 prosent sier at de ikke stoler på at navnet deres holdes hemmelig.

- De ansatte frykter straff for varsling, sier Lynch.

Enron. Etter amerikansk lovgivning skal børsnoterte bedrifter ha rutiner for å fange opp varsling og beskytte varslerne. Bestemmelsen kom etter skandalene i bedrifter som Enron, WorldCom og Tyco.

- Det er interessant å se at ingen av disse selskapene hadde en ombudsmann. Hadde de hatt gode rutiner for å fange opp varslere, tror jeg ikke Enron ville endt slik, sier hun.

Hvert år får ombudsmannen i UTC rundt 1200 varsler om mulige kritikkverdige forhold og lovbrudd. Det kan være økonomiske misligheter, ledere som mobber og andre forhold ansatte ikke tør å ta opp med sjefen sin.

- Går de til personalavdelingen, åpnes det en sak og man får et papirspor som kan lede til varsleren. Vi etterforsker ikke, men passer på at det blir gjort. Slik sørger vi for at tipseren er 100 prosent anonym, sier hun.

Hun mener det er svært menneskelig når en direktør som hører at en ansatt har varslet, forsøker å finne ut hvem det var. Derfor er det viktig å gjøre jakten umulig.

Trodde på anonymitet
Da Siemens-konsernet lovet sine ansatte anonymitet, slo Per-Yngve Monsen alarm om at arbeidsgiveren svindlet Forsvaret. Han fikk sparken. I dag er Monsen jobbsøker, etter at Oslo tingrett kom til at han var usaklig oppsagt og at Siemens skulle betale ham 1,5 millioner kroner i erstatning. Etter Enron-skandalen i USA måtte Siemens innføre etiske retningslinjer for å kunne være notert på amerikanske børser. I 2002 underskrev alle ansatte på etiske regler, hvor de forplikter seg til å varsle om brudd. Monsen varslet først internt i egen avdeling. Da det ikke hjalp, skrev han en anonym rapport til hovedkontoret i Tyskland. I stedet for å etterforske påstandene, begynte ledelsen for Siemens i Norge en jakt på kilden. De kunne ikke bevise at Monsen var «muldvarpen».

Men kort tid etter omorganiserte Siemens virksomheten. Alle ansatte fikk beholde jobbene sine, unntatt Monsen. Tingretten kom til at Siemens ville presse ham ut og at oppsigelsen ikke var begrunnet i behovet for omorganisering. (...)

- Styrking av varsleres rettigheter

Senate Committee Acts To Restore Protection For Whistle-Blowers
washingtonpost.com 26.6.2006
In a breakthrough for advocates of whistle-blower rights, the Senate has approved an amendment that would tighten up protections for federal employees who expose waste, fraud, abuse and threats to public safety. (...)

Govt Doctors Get Whistleblower Protection
sfgate.com 2.5.2006
Thousands of federal doctors and medical researchers who receive higher-than-normal salaries are finally getting the same protection to blow the whistle on wrongdoing as other civil servants. (...)

The decision by the U.S. Merit Systems Protection Board supersedes an earlier ruling that had denied National Institutes of Health safety expert Jonathan Fishbein protection from firing under the Whistleblower Protection Act. (...)

Whistleblower Questions Safety of Food Packaging
abcnews.go.com 18.11.2005
Former Employee Says Chemicals Come Off on Food
- Could a Teflon chemical widely used in fast-food packages, candy wrappers, and microwave popcorn bags pose a health hazard?

A former DuPont senior engineer alleges the company long failed to disclose all it knew about the chemical. His allegations come as an environmental activist group has uncovered internal DuPont documents and provided them to the Food and Drug Administration for its review. (...)

Bukken passer havresekken

Statlig styring av bivirkningsinformasjon
Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1704
(...) To senatorer, republikaneren Charles Grassley og demokraten Christopher Dodd, har foreslått å opprette et eget senter for evaluering og gransking av legemidler etter at de er kommet på markedet, og som kan kreve at det utføres nye kliniske forsøk eller å trekke legemidler fra markedet. Dodd og Grassley hevder at den nåværende organisering av FDA skaper interessekonflikter, fordi kontrollorganet som godkjenner et nytt legemiddel, også har ansvaret for sikkerhetsovervåking straks det er kommet på markedet, og dermed må vurdere hvorvidt de selv har begått feil i den innledende gransking av legemiddelforsøkene. De statlige kontrollorganer er ikke bare sterkt underfinansiert, men de mangler også myndighet til å kreve at leger og sykehus rapporterer «uheldige hendelser». (...)

Opptrer som en varsler?

- Melnæs bryter alle regler
vg.no 12.2.2007
Etikkeksperter kritiske til Melnæs' kildevern

Tidligere leder av Pressens Faglige Utvalg (PFU), Sven Egil Omdal, mener boken til Håvard Melnæs bryter så å si samtlige bestemmelser i Vær Varsom-plakaten. (...)

Også generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund mener at Håvard Melnæs har et problem i forhold til kildene.

- Se og Hør må kanskje akseptere at Melnæs bruker uakseptable og uetiske metoder for å avdekke bladets uakseptable og uetiske metoder. Men det er også en del kilder som åpenbart føler seg sviktet, sier Kokkvold.(...)

Dette mener anmelderne
kampanje.com 9.2.2007
Ulf Andenæs i Aftenposten mener Håvard Melnæs kaster lys over misforhold i pressen, og dermed opptrer som en varsler. Les utdrag fra avisenes bokanmeldelser av Melnæs' «En helt vanlig dag på jobben». (...)

Se og Hør-bok bryter loven
kampanje.com 9.2.2007
Advokat Jan Tormod Dege mener Håvard Melnæs har vært illojal mot Se og Hør og brutt arbeidsmiljøloven med boken «En helt vanlig dag på jobben». (...)

- Hva en varsler er og ikke er

Hva en varsler er og ikke er
Brita Bjørkelo, Stig Berge Matthiesen, Ståle Einarsen, Bergen Bullying Research Group
aftenposten.no 20.12.2008
DEBATT OM BEGREPET. Det er av stor betydning at begrepet varsling ikke innsnevres for mye.
Samtidig er det viktig at arbeidstagere og arbeidsgivere vet hva varsling er. (...)

Hva varsling ikke er (http://www.explisit.no/hvavarslingikkeer.htm)
Av Arild Aspøy og Per-Yngve Monsen, Explisit Ytringskompetanse
aftenposten.no 19.12.2007
Varsler er blitt en hedersbetegnelse som stadig flere vil tildele seg selv. Eller som journalister tildeler dem. Vi har hatt enkelte til dels prominente saker hvor personer som har kommet opp i problemer på sin arbeidsplass har brukt varsler-betegnelsen om seg selv. Det er på mange måter forståelig, men ikke alltid like riktig. (...)

- Lærer vi av varslersaker?

Injurierende om forskningsfusk
OLA DIDRIK SAUGSTAD, professor i barnesykdommer, Rikshospitalet, UiO
aftenposten.no 15.10.2007
Dag Bratlid, professor i barnesykdommer i Trondheim, hadde 2. oktober en kronikk i Aftenposten hvor han fremsatte en rekke påstander om meg. (...)

Den svenske sakkyndige, dosent Ragnar Tunell, skriver i Aftenposten 11. oktober at behandlingen av Fredrik fra hans side ble kritisert på den sterkest tenkelige måte. Bratlid fører derfor Aftenpostens lesere bak lyset når han gir inntrykk av at Tunell nærmest ikke hadde noen kritikk å fremføre. (...)

Den sterkest tenkelige kritikk
RAGNAR TUNELL, Seniorkonsulent, Svenska Östeuropakommittén
aftenposten.no 11.10.2007
Jeg vil gjerne svare på professor Dag Bratlids kronikk i Aftenposten 2. oktober, "Hva varsleren ikke lærte". I 1998 fikk jeg av Fylkeslegen i Oslo og Akershus i oppdrag å granske behandlingen av Fredrik. (...)

Berettiget anmeldelse.
Professor Ola Didrik Saugstads anmeldelse av forholdet var etter mitt syn berettiget. Min 12 sider lange uttalelse konkluderte med den sterkest tenkelige kritikk: "Det kan ikke utelukkes at de to undersøkelsene har bidratt til guttens død". Dette skulle ventelig ført til flere utredninger. Men til min store forundring skjedde det aldri.

Noe lignende ville aldri forekommet i Sverige. Fylkeslegen uttalte imidlertid at hun mente gutten var blitt feilbehandlet. (...)

Hva varsleren ikke lærte
DAG BRATLID, Professor, overlege dr.med., St. Olavs hospital i Trondheim
aftenposten.no 2.10.2007
LÆRDOMMER. En varslersak viser hvor lett ukritiske journalister ser bort fra fakta hvis de kan lage en "god historie". Den viser også at laugsmentaliteten i medisinske miljøer er sterk. (...)

Lærer vi av varslersaker?
Ola Didrik Saugstad - Professor i barnesykdommer, Rikshospitalet og Universitetet i Oslo
aftenposten.no 17.8.2007
REPRESALIER. Når jeg som professor får en slik medfart, hvordan kan man tro at yngre kolleger med mindre trygge posisjoner noen gang vil våge å varsle?

Uventet reaksjon.
I 1995 hadde jeg sendt et brev til Universitetet hvor jeg tok opp behandlingen av Fredrik. Reaksjonen mot meg var uventet: Jeg ble truet med injuriesøksmål, beskyldt for å ha løyet, og for å ha vært illojal mot Rikshospitalet. Forskerne bak prosjektet beskyldte meg for alvorlig forskningsfusk uten sammenheng med saken jeg hadde tatt opp.

Slike beskyldninger er ikke hyggelige. Etter at boken kom, ble jeg imidlertid møtt med en strøm av sympati, også fra nære kolleger. Men har boken likevel endret noe? (...)

Rettsløs i tre år.
I 2001 ble jeg frifunnet for forskningsfusk. Det fikk ingen konsekvenser for de to som hadde fremsatt de udokumenterte påstandene om meg. I tre år var jeg rettsløs uten noen instans som kunne tale min sak. Utvalget fikk kritikk av departementet for sin saksbehandling, og ble nedlagt. (...)

Lite prinsipielt.
Likevel, de prinsipielle sidene som omhandles i "Varsleren" er i liten grad blitt diskutert. Burde ikke de involverte instanser prøve å trekke konsekvenser av saken? (...)

- Ønskjer fleire varslarar

Ønskjer fleire varslarar
konkurransetilsynet.no (3/2008)
Vi treng hjelp frå nokon på innsida, seier etterforskingsleiar Hege Haugsvær i onkurransetilsynet. Tilsynet har foreslått lovendringar som sikrar anonymiteten til varslarar og tipsarar.

Prissamarbeid, anbodssamarbeid og marknadsdeling er svært skadeleg for samfunnet. Men denne kriminaliteten er vanskeleg å avsløre.

– Eg er sikker på at det finst fleire kartell en det vi klarar å avdekkje. Derfor treng vi tips frå bedriftsleiarar og tilsette i verksemdene, frå kundar og leverandørar – og frå dei som sjølve er innblanda i kartellverksemd, seier Haugsvær. (...)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

- Tipset Journalisten, fikk sparken

E-posttipset kan bli en juridisk nøtt
digi.no 13.3.2009
(...) Spørsmålet er om journalisten gjorde noe ulovlig eller at han simpelthen bare gjorde det han har rett til; nemlig å varsle om det han oppfattet som kritikkverdige forhold på jobben.

- Det er liten tvil om at vedkommende journalist som tipset Journalisten er å betrakte som en varsler. En avis som sensurerer artikler med egen økonomisk vinning som hensikt, strider mot alminnelige etiske standarder, sier advokatfullmektig og rådgiver Lars Kristian Nørgaard i teknologiorganisasjonen NITO til digi.no. (...)

Fikk sparken etter snoking i e-post
dagensit.no 10.3.2009
Sjefen leste e-posten til journalisten - som fikk ti minutter på å rydde pulten. (...)

Ifølge fagbladet Journalisten dreide tipset seg om at en selger i Nettavisen ville fjerne en sak som var kritisk mot en av annonsørene deres. Fagbladet lagde en sak av tipset og nå har Journalisten fått nye tips - om at tipseren har fått sparken. (...)

Tipset Journalisten, fikk sparken
journalisten.no 10.3.2009
Det fikk en journalist i Nettavisen-systemet erfare. Personen som angivelig sendte en epost til Journalistens redaksjon fikk 10 minutter på seg å forlate lokalene i Urtegata i Oslo. Måten ledelsen gikk fram for å spore den antatte synderen, er på kant med loven.

– Lever av lekkasjer
I slutten av januar slo Journalisten opp at en selger i Nettavisen ville fjerne en sak som var kritisk mot en av annonsørene til nettstedet. Dette tipset skal ha kommet fra en epost-konto i Nettavisen, og inn på tipsmailen til Journalisten.

Den siste uken er Journalistens redaksjon blitt kontaktet av medarbeidere tilknyttet Nettavisen-systemet som vil fortelle at den angivelige tipseren har fått sparken.

Ansvarlig redaktør i iOslo og iBergen, Henrik Færevåg, ønsker ikke å kommentere den konkrete saken utover at han bekrefter at den aktuelle journalisten ikke lenger jobber for selskapet. (...)

Etter at artikkelen om selgeren sto på trykk, skal sjefredaktør Gunnar Stavrum ha gitt uttrykk for at slikt er uakseptabelt og at bedriften ville finne ut av hvem som sto bak tipset. (...)

Etter det Journalisten er blitt fortalt, gikk ledelsen gjennom epost-loggene på Nettavisens servere. Her skal de ha kommet fram til at det kun var fra én pc det var blitt sendt epost til Journalisten. Den antatte synderen ble konfrontert med dette og skal ha innrømmet å ha sendt eposten.

Denne fremgangsmåten er ikke i samsvar med loven, mener Datatilsynet. (...)

- Eckards belønning antas å være den høyeste som er gitt til en enkelt varsler i USAs historie

Whistleblower's Long Journey (Varslers lange reise)
online.wsj.com 28.10.2010
Glaxo-managers oppdagelse av forsømmelser på anlegg førte til hennes utbetalinger av 96 millioner dollar (Glaxo Manager's Discovery of Plant Lapses in '02 Led to Her $96 Million Payout)

In 2002, drug maker GlaxoSmithKline PLC sent one of its quality-assurance managers, Cheryl Eckard, to Puerto Rico to help clean up a mess at one of its biggest manufacturing plants. U.S. authorities had just cited the plant for several violations, including making a contaminated ointment used to treat skin infections on children.

Ms. Eckard's journey from North Carolina to the Caribbean set off a chain of events culminating in this week's announcement that she would collect at least $96 million for her role in helping the government secure a criminal guilty plea and a $750 million payment from Glaxo to settle an investigation of manufacturing deficiencies.

Eckards belønning antas å være den høyeste som er gitt til en enkelt varsler i USAs historie (...) (Ms. Eckard's bounty is believed to be the largest award given to a single whistleblower in U.S. history.)

Bolag får betala miljarder
dagensmedicin.se 29.10.2010
Läkemedelsbolaget Glaxo Smithkline måste betala motsvarande 6 miljarder kronor efter att föroreningsproblem och fusk med mängden aktiv substans i läkemedel har avslöjats i företagets fabrik.

I veckan avgjordes en åtta år lång rättsprocess i USA. Glaxo Smithkline ska nu betala den amerikanska staten 750 miljoner dollar.

Dessutom får Cheryl Eckard, en före detta anställd, 96 miljoner dollar som belöning för att hon avslöjade missförhållandena i företagets läkemedelsproduktion. Det skriver tidningen Guardian på nätet. (...)

Glaxo to Pay $750 Million in Pact; Whistleblower Due Big Payment
online.wsj.com 27.10.2010
GlaxoSmithKline PLC agreed to pay $750 million and plead guilty to a criminal charge to settle a U.S. government investigation of manufacturing deficiencies at its former plant in Puerto Rico.

The probe was sparked by a suit filed by a former employee who is now entitled to $96 million from the settlement under a federal whistleblower law, according to the Justice Department.

Glaxo previously disclosed in July it had reached an agreement in principle to settle the probe, which stemmed from the manufacture of defective pills including the Paxil antidepressant at Glaxo's plant in Cidra, Puerto Rico, between 2001 and (...)

(Anm: paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paxil i USA.)

Diverse artikler

Leger trues til taushet
ukeavisenledelse.no 17.1.2012
Nå må helseministeren riste sykehusledere rundt om til fornuft. Man truer enkelt og greit ikke leger som er kritiske til ledelsen disposisjoner med sparken slik de gjør i Helse Førde, skiver redaktør Magne Lerø.

Etter at stormen «Dagmar» herjet på Nordvestlandet, kritiserte overlege Arne Järnbert kriseberedskapen ved Nordfjord sykehus. Da sendte fagdirektør Hans-Johan Breidablikk en e-post der han han ba om at Järnbert ble beordret til et møte for å forklare seg, «ved å gå til media igjen bør han isteden ut av organisasjonen snarest», het det i e-posten som VG fikk fatt i. Direktør Jon Bolstad klarte å ro saken i land ved å si til VG at Breidablikk ikke burde ordlagt seg slik. Men det var nå slik han ordla seg. Det viser hvilken holdning ledelsen har til de som ytrer kritikk offentlig.

Det kan godt være Järnbert er helt på jordet med det han mener. Da får de si det. Ansatte som kritiserer ledelsen har ingen rett til å bli tatt på med silkehansker. Det er bare å kjøre på med argumenter. Et realt verbalt slagsmål er langt å foretrekke framfor å forfølge ansatte arbeidsrettslig for meningene sine.

I dag forteller NRK at en ny overlege, Henrik Berg, ved Nordfjord sykehus har fått brev fra ledelsen i foretaket der det heter at han kan miste jobben om han fortsetter å kritisere at viktige funksjoner ved sykehuset forsvinner.

«Samlet sett konkluderer arbeidsgjevar med at du har brote grunnleggjande krav til lojalitet i arbeidsforholdet. Dersom liknande forhold, som her er gjennomgått, gjentek seg, vil arbeidsgjevar vurdere oppseiing eller avskjed frå stillinga di i HelseFørde HF», heter det.

Berg anklages for å spre usikkerhet og frykt hos pasienter for at de får et langt dårligere helsetilbud som følge av den omstilling som skjer. Det må Berg ha lov å mene. Han har endatil rett til å hevde at ledelsen gjør en dårlig jobb. Lojaliteten til arbeidsgiver betyr ikke at du skal la være å si offentlig det du mener. (...)

Fortalde om trakassering - no har Jarle Kirketeig fått sparken
nrk.no 23.9.2011
FØLER SEG MOBBA: Jarle Kirketeig har i haust stått fram og snakka om dei indre problema i Fellesforbundet i Sogn og Fjordane.

Jarle Kirketeig fortalde om trakassering og mobbing i Fellesforbundet i Sogn og Fjordane. No har han fått sparken. (...)

Kritiserer norsk varslervern
aftenposten.no 24.5.2011
Varslere er for dårlig beskyttet i Norge, fastslår Transparency International i en ny rapport.

Den drøyt fire år gamle varslerparagrafen i den norske arbeidsmiljøloven er blitt kritisert for å gi varslere lite reelt vern. Få varslere har vunnet frem.

I retten dreies oppmerksomheten bort fra de kritikkverdige og lovstridige forhold som det varsles om, og over mot varslerens personlige egenskaper og generelle troverdighet, påpeker norske kritikere. De mener varslerparagrafen stiller altfor strenge krav til varsleren.

Nå får de støtte av Transparency International (TI) i en rapport som ble frigitt i dag. (...)

Sykepleiere får varslerpris
aftenposten.no 13.4.2011
De to sykepleierne som varslet om ventelistesaken ved Sykehuset Asker og Bærum og Adecco-saken ved Ammerudlunden sykehjem, er tildelt ytrings- og varslingsprisen
«Stockmanns hammer ». Gjertrud Hannavik varslet om kritikkverdige forhold ved Sykehuset Asker og Bærum. Oline Hesselberg ved Ammerudlunden sykehjem er tildelt prisen for sitt bidrag til å avsløre uetiske og lovstridige arbeidstids- og boforhold ved sykehjemmet. (...)

Whistleblowers’ concerns are ignored in care sector, report says
BMJ 2011; 342:d2282 (7 April)
Whistleblowers’ concerns in the care sector were either ignored or denied by management in 40% of cases, according to a report by Public Concern at Work—the independent whistleblowing advice line.

The charity looked at its database of over 19 000 calls received between 2002 and 2010. More than 15% of all the calls came from the care sector, the highest percentage of calls from any sector. In care, 55% of calls were about abuse. The most common concerns were about physical abuse, lack of dignity, neglect, conduct of staff, verbal abuse, and drugs administered incorrectly or not at all.

In more than half of all cases where other staff knew about a risk the whistleblower was the only witness to come forward. The other staff felt either too scared or unable to speak up. In 80% of cases the worker had already raised their concern before calling the helpline and over a third of these concerns were initially ignored, mishandled, or denied by organisations. (...)

- Statens strålevern lyver
dn.no 30.3.2011
Jusprofessor mener begrunnelsen for å sparke Kirsten Laake fra Statens strålevern gir assosiasjoner til en siste sovjetstat.

I et varslingsbrev til Anne-Grete Strøm-Erichsen ber Kirsten Laake helseministeren granske Statens strålevern for alvorlige tjenesteforsømmelser og lovstridig informasjonshåndtering, skriver Dagens Næringsliv.

DN fortalte igår om den tidligere seniorrådgiveren i Statens strålevern som fikk sparken etter at hun gikk direkte til Olje- og energidepartementet med råd.

Strålevernet og flere departementer jobbet på det tidspunktet med en ny forskrift om radioaktivt avfall, og Laakes nye informasjon gikk på tvers av ledelsen i Strålevernet.

- Fullstendig galt
Jusprofessor Henning Jakhelln, med tjenestemannsrett som spesialfelt, er rystet over begrunnelsen for avskjedigelsen der Helse- og omsorgsdepartementet skriver følgende til Laakes klage på avskjedigelsen; ".. det skal relativt mye til for at en arbeidstager skal kunne gå aktivt ut mot sin egen arbeidsgiver, en faglig uenighet hjelper ikke".

- Det er fullstendig galt etter min mening. Jeg må innrømme at man i gamle dager, hos vår store nabo i øst, praktiserte dette synspunktet. Men jeg tror ikke det er noe godt standpunkt. Sverige kommer av og til med bemerkninger om at Norge er en siste sovjetstat, og man er kanskje nærmere sannheten enn man skulle tro, sier Jakhelln til Dagens Næringsliv. (...)

Forsker kneblet og ryddet unna
ukeavisenledelse.no 30.3.2011
De har mistet hodet i Helsedepartementet og Statens Strålevern. Man gir ganske enkelt ikke topp kvalifiserte fagfolk sparken fordi de sier tydelig i fra om at de er dønn uenige med ledelsen. Dette er lojalitetstenkning på villspor, skriver redaktør Magne Lerø.

Kirsten Laake er forsker og ekspert på faren for kreft om man utsettes for ulike typer stråling. Statens strålevern, hvor hun arbeider, hevder at 300 nordmenn dør av radongass i året. Kreftregisteret hevdet tallet ligger mellom 30 og 100. Laake sier til Dagens Næringsliv at Strålevernet lyver og sprer ubegrunnet frykt.
Striden står også om grenseverdiene for radioaktige avfallsstrømmer. Laake hevder de lave grenseverdiene som Statens Strålevern opererer med, ikke har forskningsmessig dekning. Det har hun informert Olje- og energidepartementet (OED) om. De satte selvsagt pris på opplysninger de ikke hadde fått fra Statens Strålevern. Opplysningene fra Laake førte til at grenseverdiene ble satt høyere enn det lå an til ut fra de offisielle vurderingene fra Statens Strålevern. Hun fikk en mail fra underdirektør Egil Meisingset i OED der hun takkes for bidraget, for «de hadde mistet tilliten til både faktaformidlingen og vurderingene fra Strålevernet i denne saken». (...)

Var faglig uenig – fikk sparken
ukeavisenledelse.no 29.3.2011
En forsker i Statens strålevern har fått sparken etter å ha gitt faglige råd til Olje- og energidepartementet på tvers av de vurderingene strålevernets ledelse mente var riktige. Hun går nå til søksmål om usaklig oppsigelse.

Dagens Næringsliv forteller historien om kreftforsker Kirsten Laake, tidligere seniorrådgiver i Statens strålevern. Departementet var med i en arbeidsgruppe som jobbet med et regelverk som blant annet skulle vurdere grenseverdiene for radioaktive utslipp fra oljesektoren. Laake mente hennes arbeidsgiver holdt tilbake relevante faglige opplysninger, og ga derfor departementet annen informasjon bak sin egen ledelses rygg. (...)

Varsler-sykepleier hedres med pris
vg.no 9.3.2011
Sykepleier Gjertrud Hannasvik som varslet om feilene i ventelistene i Vestre Viken Helseforetak, hedres denne uken med kreftomsorgsprisen 2010.

Hannasvik opplevde først at hun ikke ble tatt på alvor da hun slo alarm og varslet om feil i ventelistene ved kirurgisk avdeling på Sykehuset Asker og Bærum.

Les også: Helsetilsynet slakter Vestre Viken

Hennes personlige engasjement resulterte i den omtalte ventelisteskandalen ved Vestre Viken Helseforetak, der sykehuset ble ilagt en foretaksbot på 5 millioner kroner for alvorlige avvik i ventelistene og brudd på pasientrettighetene, heter det i begrunnelsen. (...)

Fikk sparken etter varsling om ulvejakt
tv2nyhetene.no 2.3.2011
Geir Skillebæk fra Alvdal kritiserte rovdyrmyndighetenes ulvejaging fra helikopter på TV2 Nyhetene. Kort tid etter fikk han sparken fra Statens Naturoppsyn.

En klar straffereaksjon overfor en varsler, sier Skillebæks advokat Kari Breirem. (...)

Breirem er ikke tvil om at Skillebæk er blitt sparket fordi han varslet om kritikkverdige forhold når det gjelder jaging og merking av ulver. Hun reagerer sterkt på at han ikke har fått noen begrunnelse.

– Det er rett og slett ulovlig, sier den kjente varsleradvokaten.

Statens Naturoppsyn vil ikke svare på noen spørsmål fra TV 2, mens Skillebekk krever jobben sin tilbake.

– Han har stor anseelse i distriktet han er i og det som har skjedd går inn på ham. Han føler at hans egen integritet blir satt på spill og det fortjener han rett og slett ikke, sier advokat Kari Breirem. (...)

Et samfunnsansvar med konsekvenser
KARI E. BREIREM - advokat
aftenposten.no 27.2.2011
Varsling. Vi forbauses hver gang det avdekkes kritikkverdige forhold, sist Adecco-sakene og saken i Alvdal.

I sistnevnte sak ble det uttalt: «De som har en varslingsplikt må bruke denne varslingsplikten».

Blir tapere
Varsling er et demokratisk prinsipp for å avdekke kritikkverdige forhold, i privat og offentlig virksomhet. De som varsler, ofte på samfunnets vegne, kan utsettes for mobbing og sosial isolasjon, varsleren blir taperen. Jeg varslet i Tønne-saken, fikk avskjed og har senere på ulike måter hatt svært ubehagelige opplevelser av det valget jeg tok ved ikke å være med på ulovligheter. Det er mye vanskeligere å varsle om kritikkverdige forhold som involverer personer med makt og myndighet (politisk/administrativ). Mange varslere, også personer med varslingsplikt, har tatt kontakt i disse årene. Flere har fått store problemer.

Bruk av mediene
En siste mulighet er å melde fra til mediene. Kildevernet kan beskytte varsleren, men selv da kan man risikerer å bli politianmeldt for brudd på taushetsplikten. Bruk av mediene er den siste utvei, når ledelsen, tilsynsmyndigheter og andre som har ansvar og myndighet til å håndtere det problemet det varsles om, svikter. (...)

Whistleblower Alleges Problems with Paxil Doses (Varsler påstår det var problemer med Seroxat-doser)
lawyersandsettlements.com 9.1.2011
Boston, MA: With some pregnant women concerned about Paxil side effects and what consequences potential Paxil birth defects could have on their infants, news that some Paxil shipments contained incorrect doses might be a cause for alarm. Although those shipments occurred in the past—they were recently discussed in a 60 Minutes news report—they could add to concern that drug companies are more interested in profit than patient safety. Some women are already concerned that Paxil side effects caused birth defects in their newborn babies. (...)

Lights, Action, Camera on Whistleblowers in 2011?
lawyersandsettlements.com 8.1.2011
Washington, DC: For many people, Cheryl Eckard became a celebrity after 60 minutes profiled the whistleblower in a sensational story that likely started the year off badly for GlaxoSmithKline (GSK). Lawyers and Settlements has been watching the qui tam whistleblower lawsuit unfold since last October, when we reported on the whistleblower lawsuit against GSK filed six years ago. (...)

GSK defends patient safety after 60 Minutes’ whistle-blower slam
pharmatimes.com 4.1.2011
On 2 January, the 60 Minutes report reviewed the quality control at the Cidra, Puerto Rico facility through interviews with Cheryl Eckard, former GSK manager of global quality assurance, who was sent in 2002 by the firm as part of a team to address issues that had been cited by the US Food and Drug Administration. The report implied that patients suffered harm as a result of the production issues.

“All the systems were broken, the facility was broken, the equipment was broken, the processes were broken. It was the worst thing I had run across in my career,” Eckard told 60 Minutes.

Related Links - GSK pays 750 million over tainted drugs from Puerto Rico

Links - www.gsk.co.uk - www.cbsnews.com (...)

Stortinget krever varslersvar
aftenposten.no 14.12.2010
Høyre og Frp mener behandling av varsler kan være svært alvorlig Jens Stoltenberg må svare på om han har gitt tilstrekkelig anonymitet til en statsansatt som
varslet sikkerhetssvikt. (...)

- Varsleren burde vært skjermet
aftenposten.no 13.12.2010
Opposisjonspolitikere reagerer på at Jorid Bodin, som varslet om alvorlig sikkerhetssvikt i Regjeringens datasystemer, ikke ble bedre beskyttet.

Aftenposten skrev i går at varslingsbrevet til Statsministerens kontor ble gjort kjent for hennes overordnede. Få dager etterpå ble hun fratatt viktige arbeidsoppgaver. Senere sluttet hun i jobben, fordi hun mente det var uholdbart å fortsette på grunn av mistillit mot hennes person. Leder av Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité, Anders Anundsen (Frp) reagerer på denne behandlingen.

– Dramatisk. – Varsleren burde vært skjermet. Dette høres dramatisk ut, og det er alvorlig at hun ble fratatt sentrale arbeidsoppgaver, sier Anundsen. (...)

Varsler tapte erstatningssak
dn.no 27.11.2010
Et verneombud som følte seg trakassert som følge av varsling, har tapt erstatningssaken mot arbeidsgiveren sin.

Verneombudet mente han ble utsatt for straffereaksjoner etter å ha meldt fra til ledelsen om uheldige forhold på en borerigg i Nordsjøen, melder NRK.

– Det som først og fremst fortviler meg er at retten ikke synes å ha lagt vekt på den særlige beskyttelsen som verneombud er ment å ha, sier advokat Merete Akerø i fagforbundet SAFE. (...)

HEINRICH KIEBER: HAN AVSLØRTE NORDMENNS SKJULTE FORMUER
SIDE3.NO 20.11.2010
Heinrich Kieber (45) har styrtet tyske finanstopper og er skyld i at 50 nordmenn er under etterforskning.

Hva han har gjort for å «fortjene» denne «skuddpremien»?

Han har stjålet kontoopplysninger fra skatteparadiset Liechtenstein og solgt dem til tyske skattemyndigheter for 40 millioner kroner. Nå snakker varsleren for første gang.

Avsløringene rammet ikke bare tyske skattesvikere. Skattemyndigheter i 13 andre land – deriblant Skatte-direktoratet i Norge – har gratis fått innsyn i de stjålne kontoopplysningene.

I februar 2009 ble det nemlig kjent at myndigheter i flere land hadde fått informasjon om formuer som er gjemt bort i Liechtenstein.

Ifølge Skatteetaten får ikke nordmenn, som blir knepet med skjult formue i Liechtenstein, skatteamnesti. Men de kan få etterberegnet skatt for ti år bakover, inntil 60 prosent tilleggsskatt pluss renter. I grove tilfeller er det også ifølge skatteetaten aktuelt med politianmeldelse. (...)

Critics Blow Whistle on Law
online.wsj.com 1.11.2010
A new law that provides financial incentives for employees to tell regulators about securities fraud and other wrongdoing threatens to increase costs for companies and undermine internal fraud detection efforts launched under the 2002 Sarbanes-Oxley law, corporate lawyers and advisers say.
The incentives add to existing whistleblower laws that regulators use to investigate companies. One such law, the False Claims Act, helped secure a $750 million settlement between drugmaker GlaxoSmithKline PLC and the Justice Department last week. Cheryl Eckard, a whistleblower and former Glaxo quality assurance manager, stands to get $96 million.

The sweeping Dodd-Frank financial reform law passed in (...)

Trives minst - varsler mest
aftenposten.no 31.10.2010
Nye forskning snur opp ned på teori om varsling

Arbeidstagere som får dårlig opplæring, lite tillit og føler seg utenfor fellesskapet, blir oftere varslere enn kollegene.

En omfattende analyse blant 16 000 nordmenn over 18 år konkluderer med at jo mindre en arbeidstager trives, jo større er sjansen for at han eller hun vil reagere på kritikkverdige forhold ved arbeidsplassen og bli en varsler. Studien er utført av masterstudent Ane Grete Vik vedUniversitetet i Bergen. Selv synes hun resultatet er oppsiktsvekkende. – Dette er overraskende. Forskningen på dette feltet har tradisjonelt konkludert med at dem som varsler mest hyppig om kritikkverdige forhold, også er dem som trives best på jobben. Dette ville jeg undersøke mer