Den fjerde avmakt (aftenposten.no 2.4.2007)

Aviser vil konkurrere med Wikileaks (techtjek.blogs.business.dk 9.5.2011)

Media ignorerer interessekonflikter (JAMA 2008;300(13):1544-1550 (October 1))

Søk i Offentlig elektronisk postjournal (OEP) (oep.no)

- Norsk dokumentarfilm er for feig (nrk.no 3.5.2008)

Trusler? Han har også stilt seg spørsmålet om det kan være frykten for millionsøksmål som gjør at stadig færre aviser driver gravende journalistikk. Tidligere hadde alle de store mediene her til lands egne gravegrupper, i dag er disse nesten fraværende. (aftenposten.no 1.4.2006)

- Norsk helsevesen er av mange sett på som et alarmerende pengesluk, uten at pressen i nevneverdig grad har satt kritisk søkelys på hvordan pengene brukes, sier Hafstad. (propaganda-as.no 6.12.2005)

Om offentlig debatt – Å bevare offentlig debatt er å sikre nasjonens helse, sier Bagwell. Dette gjelder også internasjonale spørsmål. (dagensmedier.no 30.12.2005)

Lokaldemokratiet sover (aftenposten.no 7.5.2011)

Ikke legg all skyld på busemannen (BMJ 2007;334:1250-1251)

Syk helsejournalistikk (kampanje.com 8.11.2007)

- Den redigerte virkeligheten.

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

- Den gravende journalistikken har en pris. Vi levde under et konstant høyt konfliktnivå.

(Anm: - Den gravende journalistikken har en pris. Vi levde under et konstant høyt konfliktnivå. Det ble rettet søksmål mot oss hele tiden. Tonje Steinsland har gravd fram saker i 26 år. Det har til tider kostet. FORTSETTER: Det blir likevel gjensyn med «Vårt lille land» i 2017. – Folk har lyst til å høre om det ekte livet. Det er helt ufattelig hva vanlige liv inneholder av prøvelser og seire, sier programleder Tonje Steinsland. (dagbladet.no 24.3.2017).)

(Anm: Avansert data, flinkere til alt, transparens og spesialisering. Vi har bedt noen kolleger synse om fremtidens journalistikk. Å spå er ingen lett ting, men vi har fått noen til å forsøke. Sjekk hva de tenker.  Hva bør vi lære oss i årene som kommer? Hvordan forberede seg på fremtiden? Vi spør på vegne av standen. (journalisten.no 11.3.2017).)

(Anm: Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (…) Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. (…) Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. (…) Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret. (politiken.dk 1.8.2016).)

- Journalisten 100 år: Sniker seg til å drive samfunnsnyttig gravejournalistikk. (- Kita Eilertsen holdt trykket i halvannet år da hun og Altaposten sørget for å endre behandlingen av psykisk utviklingshemmede elever i Finnmark.)

Journalisten 100 år: Sniker seg til å drive samfunnsnyttig gravejournalistikk
journalisten.no 10.3.2017
De store mediehusene får Skup-prisene, men Kita Eilertsen er et eksempel på at også journalister i små redaksjoner endrer samfunnet.

Kita Eilertsen holdt trykket i halvannet år da hun og Altaposten sørget for å endre behandlingen av psykisk utviklingshemmede elever i Finnmark. (…)

(Anm: Det usagte i norsk presse. NINA WITOSZEK, professor og forfatter. SELEKTIV OPPMERKSOMHET. Det er talløse «ikke-eksisterende» tragedier som fortjener mer oppmerksomhet i pressen enn ikke-begivenheter og Mikke Mus-problemer. (aftenposten.no 9.3.2009).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på.

(Anm: Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på. For 30 sekunder siden tog jeg min mobiltelefon i hånden, trykkede på Facebook-ikonet og skrev en opdatering. Jeg ved ikke helt, hvorfor jeg gjorde det, måske fordi Facebook jo spurgte mig: Hvad er du optaget af her til morgen?, måske fordi jeg faktisk havde lyst til at ”tale” med nogen om, hvordan jeg har det, eller også var det for at få den der tilpas milde følelse af spænding og forventning, som breder sig i kroppen nu. Den kan vel bedst kan sammenlignes med følelsen af at have sidde... (jyllands-posten.dk 9.7.2017).)

(Anm: Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton (aftenposten.no 16.9.2016).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

- Undercover-journalist Nellie Bly infiltrerte sinnssykehus.

(Anm: Undercover-journalist Nellie Bly infiltrerte sinnssykehus. Redd og forvirret blir Nellie Bly i 1887 hentet av politiet i New York. Hun blir raskt fremstilt for en dommer og undersøkt av flere leger. Fagfolkene er ikke i tvil: Den unge kvinnen er sinnssyk, og hun plasseres på en anstalt. Foreløpig går alt etter planen for Nellie Bly. (side3.no 18.6.2017).)

-  VG-journalister vant Ytringsfrihetsprisen 2016».

VG-journalister vant Ytringsfrihetsprisen 2016
vg.no 1.3.2017
DRAMMEN (VG) «Prisvinnerne har satt søkelys på situasjoner som bidrar til å krenke mennesker som trenger hjelp.»

Denne saken handler om:Tvang i psykiatrien

Tirsdag ble Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern for 2016 delt ut. Blant ni nominerte gikk prisen til VG-journalistene Synnøve Åsebø og Mona Grivi Norman for deres arbeid med beltebruk og tvang ved norske helseforetak

Se det omfattende prosjektet her.

– Disse journalistene har påpekt forhold som ellers aldri ville ha blitt påpekt. Derfor er det veldig mange som har nominert dem til denne prisen og ønsket at de skulle vinne, forteller Inger Beate Larsen, en av fem personer i styret som delte ut prisen.
Få innsikt: Slik har VG jobbet med saken (…)

(Anm: VG-duo fikk Ytringsfrihetsprisen for «tvangstallene». Kjemper på innsyn i flere helseforetak. Synnøve Åsebø og Mona Grivi Norman mottok på tirsdag pris for arbeidet med å belyse bruken av tvang ved norske helseforetak. (…) Her kan du lese om arbeidet deres: VG måtte kjempe for innsyn i «tvangstallene» i over et halvt år. Ifølge prisutdeler Inger Beate Larsen har de to journalistene påpekt forhold som ellers ikke ville sett dagens lys. Derfor er det mange som har nominert dem til prisen, skriver VG. (…) Det er ikke første prisen de to mottar for arbeidet. For en måned siden vant de nordisk pris for datajournalistikken i «tvangsloggene». (journalisten.no 1.3.2017).)

- Mener journalister er for lite kritiske til forskning

Vil ha mer gravende vitenskapsjournalistikk
journalisten.no 28.6.2013
GRAVENDE VITENSKAPSJOURNALISTIKK: Det vil leder Norith Eckbo i tenketanken TAU og forskningsredaktør Knut Olav Åmås i Aftenposten ha mer av.

Mener journalister er for lite kritiske til forskning.

– Den ene dagen sier media at kaffe kurerer kreft. Den andre dagen at det forårsaker kreft. Da rører man bare i toppsjiktet av forskningen. Vi må ha mer kritisk journalistikk på forskning.

Mange penger
Det sier Norith Eckbo, leder av Tenketanken TAU, som blant annet står bak et emne i vitenskapsjournalistikk på Universitetet i Oslo. Tenkesmia mottok tidligere i år 50.000 kroner fra Fritt Ord til arbeidet.

Eckbo refser norske medier for å gjøre lite kritisk journalistikk på offentlig finansiert forskning. Ifølge Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) ble det forsket for 45 milliarder kroner i Norge i 2011. Det utgjør nesten 37.000 årsverk, og en stor del av dem er finansiert med offentlige midler. Det offentlig finansierte Forskningsrådet delte alene ut 7,5 milliarder kroner i fjor.

– Det er veldig mye penger i forskning, men få journalister som følger pengene. All forskning er ikke fantastisk, selv om forskerne gir inntrykk av det. Forskning kan ikke få særbehandling selv om det er vanskelig stoff. (...)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." (Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108)).)

(Anm: Pulitzer til stiftelsen ProPublica. (- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien) Den uavhengige mediestiftelsen ProPublica er for andre gang blitt hedret med en Pulitzer-pris for sin undersøkende journalistikk. (tv2nyhetene.no 19.4.2011).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan fant journalistene egentlig ut det der? Åpenhet om metode og åpenhet som verktøy i jobben som journalist. Mange vet overraskende lite om hvordan journalister jobber. I møte med vanlige folk er det ofte kjent for dem at jeg som journalist lager nyhetssaker til radio, tv, på nett eller i ei avis hvis jeg sier at jeg er journalist. Hvordan de sakene er blitt til er derimot mer diffust for flere. Det er litt synd at mange ikke vet hvor omfattende bakgrunnsarbeid som kan ligge bak en nyhetssak. Slik kunnskap er med på å skape bedre forståelse mellom folk flest og mediene. (nrkbet.no 30.5.2016).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

- Medierne sprøjter ligegyldige nyheder ud

Medierne sprøjter ligegyldige nyheder ud
politiken.dk 31.10.2012
VOKSEVÆRK. Aviser, radio og tv bliver fyldt med stadig flere nyheder, men få af dem har såkaldt Cavling-kvalitet, viser ny undersøgelse.

Nyhedsmængden er eksploderet, men journalisterne graver færre vigtige historier frem. Mediernes økosystem er i krise.

Mængden af nyheder eksploderer, men der bliver gravet færre journalistiske scoop frem. Det er et af de foreløbige resultater fra en undersøgelse af danske medier, som medieprofessor ved CBS Anker Brink Lund udkommer med til marts.

»I forhold til 1999 er der færre af de historier, som har, hvad man kan kalde Cavling-potentiale, hvor journalister har gravet noget frem fra grunden og så sætter dagsorden i hele systemet«, siger Anker Brink Lund.

Mængden af nyheder er fordoblet på 10 år
Fra 1999 til 2008 er mængden af nyheder mere end fordoblet. Men paradoksalt nok fæstner de sig ikke, forklarer han.

»Samtidig med at mængden af nyheder eksploderer, falder opmærksomheden hos publikum. Nyhedseksplosionens konsekvens er, at en stor del af befolkningen nok følger med i nyhederne, men det lagrer sig ikke. Det er en relevansproblematik«, siger Anker Brink Lund.

LÆS OGSÅ Mediestøtte: Barfoed vil fortsat støtte papiraviserne

En af forklaringerne er, at samme antal journalister nu laver dobbelt så mange historier, hvoraf mange er nye versioner af andre mediers historier. Det giver mindre tid til at grave egne nyheder frem. Ud af de 75.000 nyheder, professoren undersøgte i 2008, var over tre fjerdedele »gentagelser, ran og lån«. Af den originale journalistik kom 71 procent fra dagbladene. (...)

»Som tingene udvikler sig i øjeblikket, er vi ved at udfordre en af vores demokratiske grundstøtter, hvis vi bare lader tingene stå til, og medierne ikke selv kan overvinde den krise, de er blevet bragt i«. (...)

(Anm: Medierevisjonen: Derfor får ikke DIN avis SKUP-prisen | Anki Gerhardsen. Alle sier at lokalpressen gjør en så utrolig viktig jobb, men er det egentlig sant? (…) Kanskje var det ment som en trøst da redaktøren for Medier 24, Gard L. Michalsen, skrev at det meste av den kritiske journalistikken, og kanskje viktigste, foregår i lokalaviser. Hyggelig sagt, men sannhetsgehalten kan diskuteres. (aftenposten.no 13.4.2016).)

(Anm: Leserne burde kunne forvente at mediene prioriterer bedre enn tilfellet er i dag | Nina Hjerpset-Østlie. Mens noen driver gravejournalistikk, prioriterer NRK og andre et 42 år gammelt programkonsept. Det er så enkelt som at saker av stor samfunnsinteresse bør prioriteres fremfor en fugledrapsmann og at en norsk iskremfabrikk skifter eier. Hensikten med nyheter er jo å opplyse, ikke å underholde? (aftenposten.no 7.4.2016).)

(Anm: 55 % gjenkjenner ikke betalt reklame på Google SERPS: stats: (55% don’t recognise paid ads in Google SERPS: stats) (searchenginewatch.com 11.8.2016).)

(Anm: Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (How advertisers seduce our subconscious) (theconversation.com 23.8.2016).)

(Anm: Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (…) Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. (…) Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. (…) Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret. (politiken.dk 1.8.2016).)

- Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på.

(Anm: Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på. For 30 sekunder siden tog jeg min mobiltelefon i hånden, trykkede på Facebook-ikonet og skrev en opdatering. Jeg ved ikke helt, hvorfor jeg gjorde det, måske fordi Facebook jo spurgte mig: Hvad er du optaget af her til morgen?, måske fordi jeg faktisk havde lyst til at ”tale” med nogen om, hvordan jeg har det, eller også var det for at få den der tilpas milde følelse af spænding og forventning, som breder sig i kroppen nu. Den kan vel bedst kan sammenlignes med følelsen af at have sidde... (jyllands-posten.dk 9.7.2017).)

(Anm: Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton (aftenposten.no 16.9.2016).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

(Anm: VG Mobil over 1,5 millioner lesere daglig. - En ny milepæl for VG, sier sjefredaktør Torry Pedersen. forrige uke hadde VG 1.520.547 millioner lesere i snitt daglig, ifølge TNS Gallups mobil-toppliste. Sjefredaktør og administrerende direktør Torry Pedersen i VG slår fast: - For første gang er en norsk mobiltjeneste over 1,5 millioner unike brukere hver dag, sier han til Kampanje. (kampanje.no 17.8.2016).)

(Anm: 2 av 3 nordmenn bruker INGEN av de fem største nyhetsforsidene på mobil i løpet av en uke. (nrk.no 9.1.2015).)

(Anm: 1 av 5 ser ikke forskjell på reklame og nyheter. – Det er vanskelig å avdekke hvor stort dette problemet egentlig er, sier Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund (nrk.no 1.8.2016).)

(Anm: «Menn oppgir i langt større grad at de følger med i nyhetsbildet enn kvinner». Omtrent én av ti voksne nordmenn er å betrakte som «nyhetsunnvikere». Majoriteten av nordmenn følger relativt godt med på nyheter om politikk, økonomi eller samfunnsforhold. Statsminister Erna Solberg deltok i møtet til European People’s Party (EPP) i Brussel i Belgia i slutten av juni. (dn.no 26.7.2016).)

(Anm: Kronikk: «Sitt stille, gjør jobben din og hold munn!» | Maria Amelie, Dag Yngve Dahle. Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille. (…) Utfrysningstriks og overvåking. Vi var ikke ukjent med at dette forekommer, men ble like fullt overrasket over vreden, aggresjonen og den vonde viljen i arbeidsgivernes handlemåte.  (aftenposten.no 15.1.2016).)

- Den store journalistprisen til Thomas Ergo, Hans Petter Aass og Rune Vandvik for «Glassjenta»

Den store journalistprisen til Thomas Ergo, Hans Petter Aass og Rune Vandvik for «Glassjenta»
medier24.com 13.6.2017
Stavanger Aftenblads tålmodige og utrettelige trio ble hedret i Trondheim tirsdag kveld.

Thomas Ergo, Hans Petter Aas og Rune Vandvik i Stavanger Aftenblad mottok tirsdag kveld Den store journalistprisen for arbeidet «Glassjenta».

Prisen ble delt ut under Adresseavisas jubileumsmiddag tirsdag kveld.

Se direktesendingen fra hele prisutdelingen i opptak under: (…)
- Politiet som har samarbeidet med barnevernet har også brukt hjelpemidler som «handcuffs» der du blir satt i håndjern med lenke til foten. Det har de ikke lov til på ei jente på 16 år. Jeg trenger hjelp til å bli hørt av barnevernet og det er gått for langt. Setter pris på at folk får lese dette. Hilsen anonym.»

(Anm: «Glassjenta» vant den store journalistprisen. TRONDHEIM (Journalisten): Thomas Ergo, Hans Petter Aass og Rune Vandvik mottok prisen i Trondheim tirsdag kveld. Det er Stavanger Aftenblad-journalistene Thomas Ergo, Hans Petter Aass og Rune Vandvik som står bak den omfattende reportasjen om «Glassjenta», som handler om Idas liv i barnevernet. Tirsdag ble de hedret med Den store journalistprisen under Medieleder-konferansen i Trondheim. Les også: «Glassjenta» fikk lokal journalistikkpris Den store Journalistprisen ble delt ut under Adresseavisas jubileumsmiddag tirsdag kveld. Her er juryens begrunnelse, fremført av Harald Stanghelle: (…) «Jeg har vært i barnevernet i 7 måneder og jeg skal flytte til min 7. plass nå. Jeg blir ikke hært av barnevernet. Jeg krever sterk granskning av barnevernet. Politiet som har samarbeidet med barnevernet har også brukt hjelpemidler som «handcuffs» der du blir satt i håndjern med lenke til foten. Det har de ikke lov til på ei jente på 16 år. Jeg trenger hjelp til å bli hørt av barnevernet og det er gått for langt. Setter pris på at folk får lese dette. Hilsen anonym.» (…) Les også: Solveig Horne mener det er nødvendig med åpenhet, men synes mediene skriver for få positive saker om barnevernet (journalisten.no 13.6.2017).)

(Anm: Den store journalistprisen. (no.wikipedia.org).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Thomas Ergo og Hans Petter Aass synes det både er stas og litt pinlig å vinne pris for «Glassjenta». TRONDHEIM (Journalisten): Prisvinnerne mener det er viktigere at reportasjen har ført til gransking av barnevernet. (…) Les juryens begrunnelse her. (…) Og statistikken var veldig viktig i arbeidet med reportasjen. Aass mener styrken til prosjektet er at framstillingen er basert på dokumenter og systemets egne papirer, ikke Idas ord. – Vi gjorde en uavhengig undersøkelse av Idas historie, og var ikke mikrofonstativ for hverken henne eller andre, legger Ergo til. (medier24.no 14.6.2017).)

- For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg.

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Schibsted og Stiftelsen Tinius inviterer til lukket arrangement for å snakke om åpen og transparent journalistikk. – Det er på tide å stå opp for den uavhengige journalistikken, og hva den betyr for både mennesker og samfunn, sier konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i Schibsted Media Group. Men du må være invitert for å delta på arrangementet. (…) Dette er en kjempeviktig samtale, derfor lanserer vi nå ”Power of Journalism” sammen med Stiftelsen Tinius, skriver Ryssdal i meldinga. (medier24.no 20.3.2017).)

(Anm: VG vant nordisk pris for datajournalistikken i «tvangsloggene». Imponerende klassisk vaktbikkje-journalistikk, heter det i juryens begrunnelse. (journalisten.no 27.1.2017).)

(Anm: Hanne Skartveit, politisk redaktør. Norsk presse blant de beste. Møkkagraving og gjødsling. Norge har antagelig verdens beste presse. Uten sterke og uavhengige medier, bryter samfunnet sammen. (…) Det lukter ikke alltid godt av den som graver møkk. Men den møkkagravingen pressen driver med, gjødsler demokratiet. Uten den, er det ikke liv laga. (vg.no 28.1.2017).)

- Jeg er bekymret for de virkelig krevende sakene, de som ikke ligger helt opp i dagen – de egendefinerte, større redaksjonelle grepene som tar litt tid.

Kampen for kulturen
Knut Olav Åmås
Hvis kulturjournalistikken er i trøbbel, må den bli viktigere og skarpere – ikke kuttes. (…)

Generelt problem
Støtteordninger kan ikke i seg selv «redde» noen del av journalistikken. Den må rett og slett være så god og viktig for borgerne at de vil betale for den, direkte eller indirekte. Dét gjelder ikke bare kulturjournalistikken. Jeg er like bekymret for undersøkende journalistikk generelt, den ressurskrevende nyhetsjournalistikken og adskillig journalistikk som krever kilder innen forskning og kunnskap. Jeg er bekymret for de virkelig krevende sakene, de som ikke ligger helt opp i dagen – de egendefinerte, større redaksjonelle grepene som tar litt tid.

Slik sett er veldig mye journalistikk under press nå, og slik sett er Nittebergs utspill snevert, defensivt og perspektivløst, og vil sette kulturjournalistikken på kunstig åndedrett.

Men han har ett viktig poeng som er grunnleggende også for meg: Fremtidens finansiering av norsk journalistikk vil være et mye bredere spleiselag enn til nå, bestående av flere former for brukerbetaling, annonser, sponsing, offentlig mediestøtte og privat finansiering gjennom stiftelser og folkefinansiering (crowdfunding). (…)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- SELEKTIV OPPMERKSOMHET. Det er talløse «ikke-eksisterende» tragedier som fortjener mer oppmerksomhet i pressen enn ikke-begivenheter og Mikke Mus-problemer

Det usagte i norsk presse
NINA WITOSZEK, professor og forfatter
aftenposten.no 9.3.2009
SELEKTIV OPPMERKSOMHET. Det er talløse «ikke-eksisterende» tragedier som fortjener mer oppmerksomhet i pressen enn ikke-begivenheter og Mikke Mus-problemer.

DET VAR ET ORDTAK i de tidligere kommuniststatene: «Det som ikke står i avisene, eksisterer ikke!». Kommunistpartiet trengte ingen mental saltomortale for å bortforklare. Pressen bare utraderte «ufordøyelige» deler av virkeligheten ved ikke å omtale dem. Sovjet-imperiet var et sted hvor arbeidsløshet, fattigdom eller kriminalitet ikke eksisterte. Det fantes ingen homoseksuelle, ingen dissidenter og intet Gulag. (...)

(Anm: 55 % gjenkjenner ikke betalt reklame på Google SERPS: stats: (55% don’t recognise paid ads in Google SERPS: stats) (searchenginewatch.com 11.8.2016).)

(Anm: Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (How advertisers seduce our subconscious) (theconversation.com 23.8.2016).)

(Anm: Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (…) Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. (…) Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. (…) Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret. (politiken.dk 1.8.2016).)

- Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på.

(Anm: Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på. For 30 sekunder siden tog jeg min mobiltelefon i hånden, trykkede på Facebook-ikonet og skrev en opdatering. Jeg ved ikke helt, hvorfor jeg gjorde det, måske fordi Facebook jo spurgte mig: Hvad er du optaget af her til morgen?, måske fordi jeg faktisk havde lyst til at ”tale” med nogen om, hvordan jeg har det, eller også var det for at få den der tilpas milde følelse af spænding og forventning, som breder sig i kroppen nu. Den kan vel bedst kan sammenlignes med følelsen af at have sidde... (jyllands-posten.dk 9.7.2017).)

(Anm: Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton (aftenposten.no 16.9.2016).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

(Anm: VG Mobil over 1,5 millioner lesere daglig. - En ny milepæl for VG, sier sjefredaktør Torry Pedersen. forrige uke hadde VG 1.520.547 millioner lesere i snitt daglig, ifølge TNS Gallups mobil-toppliste. Sjefredaktør og administrerende direktør Torry Pedersen i VG slår fast: - For første gang er en norsk mobiltjeneste over 1,5 millioner unike brukere hver dag, sier han til Kampanje. (kampanje.no 17.8.2016).)

(Anm: 2 av 3 nordmenn bruker INGEN av de fem største nyhetsforsidene på mobil i løpet av en uke. (nrk.no 9.1.2015).)

(Anm: 1 av 5 ser ikke forskjell på reklame og nyheter. – Det er vanskelig å avdekke hvor stort dette problemet egentlig er, sier Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund (nrk.no 1.8.2016).)

(Anm: «Menn oppgir i langt større grad at de følger med i nyhetsbildet enn kvinner». Omtrent én av ti voksne nordmenn er å betrakte som «nyhetsunnvikere». Majoriteten av nordmenn følger relativt godt med på nyheter om politikk, økonomi eller samfunnsforhold. Statsminister Erna Solberg deltok i møtet til European People’s Party (EPP) i Brussel i Belgia i slutten av juni. (dn.no 26.7.2016).)

(Anm: Kronikk: «Sitt stille, gjør jobben din og hold munn!» | Maria Amelie, Dag Yngve Dahle. Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille. (…) Utfrysningstriks og overvåking. Vi var ikke ukjent med at dette forekommer, men ble like fullt overrasket over vreden, aggresjonen og den vonde viljen i arbeidsgivernes handlemåte.  (aftenposten.no 15.1.2016).)

- Lobbyjournaler

Lobbyjournaler
dagbladet.no 2.8.2007
Venstre tar til orde for å opprette en egen lobbyjournal for Regjeringen. Her skal det gå fram hvem statsministeren og statsråden har hatt møte med, og hva de har snakket om. Profesjonelle lobbyister må opplyse hvem de representerer. Dagbladet støtter dette forslaget, selv om ordningen har noen fallgruver. En slik ordning kan føre til at noe av lobbyvirksomheten ’går under jorda’. Mektige lobbyister vil finne andre og mer uformelle samtalekanaler som ikke krever registrering. Slik vil ordningens effekt ikke nødvendigvis alltid være å framvise de sterkeste maktalliansene. (...)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Kommentar. Er lobbyregister et framskritt for åpenheten? (- Høyre mener at habilitetsverket er godt nok.) (- KrFs Geirmund Lykke mener det blir for mye byråkrati, særlig for de pliktoppfyllende som vil føre opp alle samtaler og henvendelser de har. Han har også en annen bekymring. De som vil lure systemet, klarer det fint. De bare lar være å føre opp sine henvendelser. Hele systemet er jo basert på tillit.)

(Anm Kommentar. Er lobbyregister et framskritt for åpenheten? Saken om "grønn strek" har ført til at Trondheim kommune nå innfører et lobbyregister. For alle som er opptatt av åpenhet, høres det bra ut. Men kan det gi falsk trygghet? Som første kommune i landet har Trondheim innført et lobbyregister. I registeret skal bystyremedlemmene føre oversikt over møter de har med lobbyister og organisasjoner. Først var det snakk om et lobbyforbud i Trondheim, men det er ikke lovlig. Nå er det etiske regelverket innskjerpet i tillegg til at lobbyregisteret er innført. (…) Motargumentene mot et lobbyregister er mange. Lobbyregisteret ble ikke vedtatt enstemmig. Høyre mener at habilitetsverket er godt nok. KrFs Geirmund Lykke mener det blir for mye byråkrati, særlig for de pliktoppfyllende som vil føre opp alle samtaler og henvendelser de har. Han har også en annen bekymring. De som vil lure systemet, klarer det fint. De bare lar være å føre opp sine henvendelser. Hele systemet er jo basert på tillit. (…) Det blir interessant å se hvordan Trondheim utformer sitt register, og hvordan det vil fungere. Er det vellykket, kan flere ønske å følge etter. (kommunal-rapport.no 3.10.2017).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

Lobbyjournal
aftenposten.no 1.8.2007
(...) Intensjonen bak Venstres forslag er det all grunn til å støtte. En regjering bør ikke ut fra politiske bekvemmelighetshensyn kunne velge hvilke av statsministerens eller statsrådenes møter som har offentlig interesse. (...)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Møter bare en vegg av hemmelighold

Møter bare en vegg av hemmelighold
kommunal-rapport.no 3.9.2015
Kommentar: Her kommer oppskriften til politikere som ønsker mer kritisk og undersøkende lokaljournalistikk – fra en «gravejournalist». Dette bør både Arbeiderpartiet og Høyre få med seg.

Arbeiderpartiets Raymond Johansen ønsker seg mer kritisk og undersøkende journalistikk om Oslo kommune. At hans eget parti nettopp har bidratt til en vesentlig svekkelse av rammebetingelsene for kritisk kommunaljournalistikk, er visst alt glemt.

Han er oppgitt over journalister som ringer for å intervjue han, uten at de har brukt tid på å sette seg inn i saken.

Norge er inne i en «farlig mediekrise», hevder Johansen.

At hans eget parti nettopp har bidratt til en vesentlig svekkelse av rammebetingelsene for kritisk kommunaljournalistikk, er visst alt glemt.

Da Stortinget før sommeren endret offentlighetsloven, brukte nemlig Arbeiderpartiet sine stemmer på å støtte opp om et helt annet verdisyn enn det Johansen nå fronter.

Her var det politikernes arbeidsro det skulle vernes om. Lovendringen innebærer helt konkret at byrådet i Oslo fikk styrket sin rett til å hemmeligholde sakspapirer – på bekostning av journalisters rett til innsyn. (…)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

(Anm: Offentlig elektronisk postjournal fra nyttår (offentlighet.no 14.06.2007).)

(Anm: Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) ("offentlighetsloven") (lovdata.no).)

- Svensk journalist ikke velkommen hos Facebook.

Svensk journalist ikke velkommen hos Facebook
nrkbeta.no 28.2.2016
Journalist Jack Werner nektes tilgang til Facebooks europeiske hovedkontor i Dublins havnekvarter
«For kritisk og belest», sier nettgiganten og avlyste planlagt intervju.

Saken er oppdatert med kommentarer fra Facebook og Svenska Dagbladets sjefredaktør, se nederst.

Jack Werner regnes som en av de skarpeste journalistene i Sverige som jobber med internett og sosiale medier. For Svenska Dagbladet skriver han nå en artikkelserie om hvordan Facebook håndterer netthat på sine sider.

I forbindelse med saken, skulle han reise til Facebooks europeiske hovedkontor. Kontorkomplekset i hjertet av Dublin er designet av stjernearkitekt Frank Gehry, og er Facebooks største utenfor California.

– Vi hadde en avtale i Dublin onsdag 17. februar, og hadde fått presentert et veldig fint opplegg. Det skulle være en to timers forelesning om hvordan Facebook jobber med blant annet hatprat, lunsj i deres kantine, og en times intervju i etterkant, sier Jack Werner til NRKbeta på telefon fra Stockholm. (…)

Bekymringsfullt
På spørsmål om Facebook får diktere historiene som skrives om seg selv, svarer Werner at man kan tolke det som nå har skjedd på to måter.

– Enten er de uvant til hvordan journalister jobber, eller så har de gjort dette før og ikke fått noen problem med det. Det tegner et problematisk bilde av hvordan de forholder seg til journalister, sier han.

Han trekker paralleller til hvordan Facebook markedsfører seg som journalistikkens beste venner. Facebook har lenge jobbet for å markedsføre seg som en plattform for medier og journalister.
Tydeligst vist gjennom de nye Instant-artiklene, som lar medier publisere direkte på Facebook.

Flere norske medier har allerede tatt i bruk funksjonen.

– Åpenbart finns ikke forståelsen for hvordan vi jobber, sier Werner. (…)

(Anm: Fredric Karén: Kritisk reporter var inte välkommen hos Facebook. (svd.se 28.2.2016).)

(Anm: Var öppna för granskning och prata med oss, Facebook. Facebook borde jobba på sin öppenhet gentemot journalister, skriver Åsa Larsson, journalist och redaktör på Viralgranskaren. (metro.se 29.2.2016).)

- Slutt for suksessjournalister

Slutt for suksessjournalister
journalisten.no 2.3.2015
Økonomien tvinger Dagbladet til å gi slipp på de to suksessjournalistene Bjørn S. Kristiansen (t.v.) og Kjetil Magne Sørenes.

Dagbladet: De har stått for flere av de viktigste avsløringene i norske medier de siste årene. Men nå har ikke Dagbladet jobb til dem lenger.

Dagbladet kritiseres ofte for lettvint, klikkmotivert og kjendispreget journalistikk, men har de siste årene også oppnådd respekt for gravejournalistikk med store konsekvenser.

Se oversikt over de mest kjente prosjektene nederst i saken.

Bjørn S. Kristiansen (34) og Kjetil Magne Sørenes (31) har gjennom flere oppsiktsvekkende graveprosjekter bidratt til at Dagbladet nyter denne respekten. Men nå er tiden i avisa over for de to midlertidig ansatte journalistene.

Fredag var siste dag for Kristiansen, etter tre og et halvt år i Dagbladet. Dagen før var han med på klimakset i Dagbladets avsløring høsten 2014 av medlemsjuks i Den katolske kirke i Norge. En avsløring Kristiansen og Sørenes har storparten av æren for. (…)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

- Hvordan skal journalistikken finansieres i fremtiden?

Støtt en journalist
journalisten.no 20.9.2013
Facebookveteran setter i gang i USA prosjekt hvor leserne kan støtte journalister og få nyheter tilbake. I Norge setter Plot i gang betalingsprosjekt for gravejournalistikk.

Hvordan skal journalistikken finansieres i fremtiden? Spørsmålet stilles over hele verden. Stadig flere norske, og internasjonale, mediehus svarer med å lansere betalingsløsninger på nett. Andre, som Anders Brenna, mener fokus burde ligge på annonsemodellene.

Tidligere administrerende redaktør Dan Fletcher i Facebook har gått sammen med to partnere og lansert nettjenesten Beacon. Her kan leserne ifølge Forbes «støtte» en journalist med si fem dollar i måneden. På den måten bidrar Beacon til at journalistene tjener penger og leserne får kvalitetsjournalistikk.

– Når sidevisningsmodellen er den eneste modellen som støtter journalistikken, gir det insentiver til noen ting. For det finnes saker frilansere ikke får solgt og det skyldes ikke at det er dårlige saker, sier Fletcher til Forbes og viser til kjendisnyheter og bildeserier med søte dyr. (...)

Lignende i Norge
I Norge forsøker dokumentarmagasinet Plot seg på noe tilsvarende. Ifølge Dagens Næringsliv har bladet gått sammen med fotballmagasinet Josimar om en app som skal selge gravejournalistikk.

Leserne skal kunne kjøpe artikler i løssalg eller abonnere.

– Journalistikken vi driver med er en vanskelig og uoversiktlig flora av interessant stoff. Ofte ligger magasinene utilgjengelig til i bladhyllene, og etter noen måneder er stoffet glemt, sier redaktør Knut Gjerseth Olsen til Dagens Næringsliv.

Appen har en kostnadsramme på én million kroner og ventes lansert i månedsskiftet mars-april neste år. (...)

(Anm: Dokumentarmagasinet Plot (magasinetplot.no).)

(Anm: Beacon - FUND ONE WRITER FOR $5 A MONTH - GET ACCESS TO EVERY STORY ON BEACON (beaconreader.com).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." (Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108)).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Lager støtteordning for gravejournalistikk

Slik blir den nye mediepolitikken
kampanje.no 8.10.2013
Pressestøtten skal reduseres, Konkurransetilsynet skal ta over medieeierskapsloven og det blir digital lavmoms. (...)

Dokumentet har fått navnet «Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet». Du kan lese hele dokumentet her. (...)

Høyre har tidligere varslet at de vil kutte støtten med 100 millioner kroner, men «ikke over natta», mens Frp har programfestet at de vil kutte hele 180 millioner av de cirka 400 millioner kronene som årlig deles ut i direkte produksjonstilskudd til meningsbærende aviser, nummer to-aviser og lokalaviser.

Den nye regjeringen har også en gladnyhet til mediebedriftene når det gjelder merverdiavgiften. Høyre og Fremskrittspartiet vil «likestille papiraviser og eaviser gjennom å etablere en felles, lav momssats.» (...)

- Ikke departementet som skal fordele
journalisten.no 16.5.2013
Tajiks gravestøtte fortsatt på tegnebordet. (...)

Bakstreversk
Mandag skrev DN på lederplass at den første søknaden til ordningen burde være til et prosjekt som så på hvordan statlig finansiering påvirker undersøkende journalistikk.

Dette budskapet mener Erlend Frafjord i dokumentarmagasinet Plot representer en bakstreversk holdning all den tid mediene allerede i dag er avhengige av direkte og indirekte støtte til å finansiere journalistikken gjennom produksjonsstøtten og nullmoms.

For Plot vil en støtte til undersøkende journalistikk kunne være en god ordning som løfter budsjettene til bladet. (...)

Her strides de blå-grønne
kampanje.no 14.5.2013
Frp gikk hardt ut mot NRK, pressestøtte, gravefond – og Høyre – da de borgerlige partiene diskuterte mediepolitikk i dag. Høyre-leder Erna Solberg har lite å gi den mulige regjeringspartneren når det gjelder statskanalen.

- Støtten til gravende journalistikk kan gravlegges. Hva blir det neste, støtte til meningsløs journalistikk? Man griper inn og skaper konkurransevridning overfor de som i dag driver med gravende journalistikk, sa Fremskrittspartiets mediepolitiske talsmann, Øyvind Korsberg, da han i dag møtte de andre borgerlige partiene til mediepolitisk debatt under Redaktørforeningens årsmøte i Oslo. (...)

Statsstøtte til god journalistikk
stavrum.blogg.no 13.5.2013
Kulturmininster Hadia Tajik tar konsekvensen av at folk bruker mindre og mindre tid på papiraviser (grafikk), og lager en støtteordning som går til journalistikk - uansett plattform.

Kulturmininster Hadia Tajik fortjener ros for å foreslå den første støtteordningen som går til god journalistikk - ikke til papiraviser. (...)

Til nå har den offentlige støtten vært forbeholdt noen få:

  • NRK får rundt 5 milliarder kroner i året i lisens.
  • Endel papiraviser deler på nær 400 millioner kroner i direkte pressestøtte.
  • Alle papiravisene deler på rundt 1,7 milliarder kroner i nullmoms.

De eneste som ikke får fem øre er de mediene folk flest velger - nemlig nettavisene.

Til nå har nemlig statsstøtten vært forbeholdt avisene som kommer ut på papir - til tross for at stadig flere betakker seg for å få postkassen fylt av papir. (...)

En dårlig idé
Sarah Sørheim er redaksjonssjef i DNs etterbørs-redaksjon
dn.no 11.5.2013
“Det er en dårlig idé å flytte redaksjonelle vurderinger ut av avisene og over i en statlig utnevnt jury (...)

Kulturminister Hadia Tajiks ønske om å opprette en statlig støtteordning for gravende journalistikk er en velment, men dårlig idé.

Et fallende annonsemarked kombinert med en krevende overgang til digitale medier har ført til tøffere tider for de store avishusene. Ingen har foreløpig klart å finne en varig forretningsmodell for en verden der konkurransen om annonsekronene er hardere, og betalingsviljen for innhold langt lavere enn noengang tidligere.

Kvalitetsjournalistikk koster derimot like mye å produsere som det alltid har gjort. For en redaktør med minus i regnskapet er det en daglig utfordring å skulle finne rom for å prioritere usikre og langsiktige graveprosjekter foran enklere, kjappere og dermed billigere nyhetssaker.

Nå ønsker kulturministeren å komme dem i møte gjennom å opprette en statlig stipendordning der journalister og redaksjoner kan søke om direkte pengestøtte til konkrete graveprosjekter. (...)

Lager støtteordning for gravejournalistikk
dagbladet.no 8.5.2013
- Kritisk journalistikk av høy kvalitet er en av grunnpilarene i et demokratisk samfunn.

OPPRETTER STØTTEORDNING: Kulturminister Hadia Tajik sier i en pressemelding at hun vil støtte gravende journalistikk, og har i den forbindelse opprettet en prosjektstøtteordning, som både journalister og redaksjoner kan søke på.

(Dagbladet): Kulturminister Hadia Tajik (Ap), som selv er utdannet journalist, vil være med på å styrke den gravende og undersøkende journalistikken i norsk presse.

Ministeren oppretter nemlig en støtteordning for kvalitetsjournalistikk, opplyser kulturdepartementet i en pressemelding, som er sendt ut i kveld.

- Kritisk journalistikk av høy kvalitet er en av grunnpilarene i et demokratisk samfunn. Men vi vet at det koster å grave. Og vi vet at det ikke er viljen det står på, men pengene. Her kan staten bidra, sier Tajik.
- Nøytral
Støtteordningen skal være plattformnøytral, og ikke forvaltes av Kulturdepartementet. Både journalister og redaksjoner kan søke støtte til ulike graveprosjekter.

Det var i Mediestøtteutvalget i 2012 at ordningen først ble foreslått, og den vil åpnes fra 2014, står det i pressemeldingen.

Størrelse og hvem som skal forvalte pengesekken er ikke klart, og det vil først bli presentert i statsbudsjettet for neste år.

Kulturdepartementet skriver at pressen har en avgjørende rolle for å sikre rettssikkerheten, demokratiet og ytringsfriheten, og at departementet vil være med på å støtte dette. (...)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- 600 000 til graveprosjekter

600 000 til graveprosjekter
journalisten.no 21.6.2013
Sju Amedia-aviser får støtte i den første tildelingen fra konsernets nye gravefond. Se hvilke her.

De sju avisene har fått innvilget til sammen 600.00 kroner fordelt på ni forskjellige prosjekter for undersøkende journalistikk.

Amedia besluttet i april å opprette et eget gravefond på én million kroner i året. Pengene skal gå til det som betegnes som viktig journalistikk, i form av støtte til graveprosjekter. I mai ble det utformet kriterier for støtten og gravestipendiene ble utlyst.

Redaksjoner kan blant annet få støtte til å frikjøp av journalister, innleie av vikarer, reisekostnader og ekspertbistand. (...)

- Det åpne spørsmålet er imidlertid; hvor finnes forskningsjournalistikkens frontriddere?

Sterkere søkelys på forskernes etikk
Jan Erik Karlsen - professor emeritus, Universitetet i Stavanger
aftenposten.no 18.6.2013
Vi trenger en klarere yrkesetikk for forskere og mer kritisk oppmerksomhet fra gravende forskningsjournalister.
Norsk forsknings renommé kan være i «deep shit», skriver professor Jan Erik Karlsen. Bakgrunnen er en studie som viser at norske forskningsaspiranter ikke er redeligere enn utenlandske forskere.

Vi har 45 000 forskere i Norge, flest innen medisin og helse, dernest samfunnsfag og så teknologi. Den organiserte kunnskapsproduksjonen øker i bredde og dybde; årlig publiseres 1, 2 millioner forskningsartikler i verden, av dem er vel 10 000 skrevet av norske forskere. De beste spres i et økende antall faglige tidsskrifter, konferanser, symposier osv. Kravene fra allmennbrukere om formidling av forskningen øker også.

Lenge antok vi at folk flest manglet innsikt i og forståelse av vitenskap, dernest at dette også gjaldt mediefolk. Nå ser vi at legfolk er interesserte og kunnskapsrike nok til å fange opp, forstå og anvende vitenskapens resultater. Dessuten er kravene til journalister endret; stilsikre formidlere og kildekritiske granskere er nå idealmodellen. Det åpne spørsmålet er imidlertid; hvor fins forskningsjournalistikkens frontriddere?

Journalistikkens fallgruver
Nina Kristiansen er redaktør i forskning.no, det største nettstedet for forskningsformidling i Norden.

- Å være kritisk til forskere, tunge av fagkunnskap og med historier som begeistrer journalisten, er krevende. Derfor går den gode historie foran «viktig forskning», sier hun til Fagpressenytt. Nobelprisvinner i økonomi, Daniel Kahneman, hevder at det er informasjonens konsistens som former en god historie, ikke hvor fullstendig informasjonen er. Vet man lite er det ofte lettere å innpasse det man allerede vet inn i et logisk mønster.

- Vi skaffer oss ikke kunnskap som kan utfordre vår etablerte oppfatning. Slik enøyd historiefortelling gjør journalister daglig, sier Mala Wang-Naveen i Aftenposten Innsikt. Dermed blir de «produsenter av kortreiste tanker», mens dypere innsikt og nyansert kunnskap blir oversett. Viktige nyanser, motforestillinger og detaljer forbigås fordi dette truer den gode historiens publikumsappell. (...)

Hva bør gjøres?
Forskerverdenen setter tøffe krav til sannhet, kvalitet og relevans, men selv slike er ikke alltid tilstrekkelige. Endel forskning sniker seg under denne radaren; partsfinansiert utredning og oppdragsforskning kan være eksempler. Norsk oppdragsforskning er omfattende, velorganisert og relativt langsiktig. Ikke alt herfra bør likevel kalles forskning, siden arbeidet er styrt av faste mål og stramme tidsfrister.

Dessuten trenger oppdragsforskningen kompetente, kritiske og formidlingssterke forskningsjournalister som plasserer den på kunnskapssamfunnets agenda. Det savner også den frie forskningen. Hofmanns studie indikerer at norske forskeraspiranter ikke har en redeligere moral enn utenlandske forskere. Er dette representativt for hele forskerstanden, vil norsk forsknings renommé være «in deep shit». Norge behøver nå en klarere yrkesetikk hos forskere og en kritisk oppmerksomhet fra gravende forskningsjournalister. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Harold Evans, then editor of the Sunday Times: “The only force that could do any good in the thalidomide case was the free press”.

Investigative Journalism
BMJ 2016;352:i353
Attacking the devil: the thalidomide story. (Published 21 January 2016)
A new film chronicles former Sunday Times editor Harold Evans’s campaign for the rights of the children affected by the drug. Rebecca Coombes recounts the scandal

The thalidomide scandal stands as one of the worst ever medical disasters. The sedative, created in Germany in 1953 and marketed as a powerful antiemetic to pregnant women, led to 2000 deaths and to 10 000 children with birth defects, principally in Europe, Australasia, and Canada. In the United Kingdom alone 2000 “thalidomide babies” were born limbless, and many had other effects such as deafness and blindness, in the three years after the drugs was licensed for use in 1958. There were no cases in the United States because of stricter drug safety laws.

In 1961 the Australian doctor William McBride wrote to the Lancet after noticing an increase in the number of babies with birth defects at his hospital. All the mothers had taken thalidomide. The drug, made by the giant German pharmaceutical company Chemie Grünenthal, was withdrawn the same year and banned in the UK in 1962. And yet still many of the families had no idea of the cause of their babies’ malformations. (…)

(Anm: Thalidomide (Thalidomid) informasjon vs kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hovmod knekker seriøs journalistikk

Hovmod knekker seriøs journalistikk
Finn Sjue dokumentarforfatter, tidligere lektor i journalistikk
aftenposten.no 3.11.2013
Dårlig økonomi og et moralsk forfall i mediene fører til overfladisk og fordummende journalistikk som burde bekymre oss alle.
Jeg levner mange medier ære. Det jeg utfordrer, er det overfladiske og fordummende. Dette burde bekymre oss alle, skriver Finn Sjue.

Etter mer enn 40 år av og på i journalistikken følte jeg et intenst behov for å si min hjertens mening om nettopp dette faget og denne profesjonen. Resultatet ble det kritiske essayet Journalistikkens uutholdelige letthet.

Riktignok er jeg blitt møtt med harde slag fra noen få kritikere i det siste, blant dem ansvarlig redaktør John Arne Markussen i Dagbladet. Han mener at «Finn Sjues verden er en illusjon» (Dagbladet 22. oktober). Men til min store glede har det dukket opp utrolig mange positive, nærmest rørende, reaksjoner. Hva er så essayets budskap? Her er kortversjonen.

Det florlette vokser
Det er min oppriktige mening at den florlette journalistikken har vokst i store deler av norsk medieverden. Det dreier seg om digital «klipp og lim»- journalistikk, promotering og lansering, spekulativ DU- og SLIK-journalistikk, samt dårlig skjulte PR-triks forkledd som journalistikk. Det dreier seg om syltynt fordypende stoff, nyheter nesten uten substans blåst opp ved hjelp av vulgær dramaturgi. Slik kunne vi fortsette.

Enkelte hevder at jeg dermed mener at alt var «så meget bedre før». Selvsagt ikke. Men med norgeshistoriens høyeste utdanningsnivå, burde mediene avspeile dette på en helt annen måte enn hva de gjør nå.

Essayet skjærer slett ikke alle medier over én kam. Det er store forskjeller i kvalitet på for eksempel nisjeaviser, Aftenposten, NRK, noen regionsaviser og Dagsavisen på den ene siden og mange nettaviser og Dagbladet på den andre. Og det er forskjeller i kvalitet mellom løssalgsaviser som VG og Dagbladet. Slik kunne vi holde det gående. Jeg levner mange medier ære. Det jeg utfordrer, er det overfladiske og fordummende. Dette burde bekymre oss alle.

Jeg forvalter ikke de vises sten. Men en fundamental innsikt mener jeg å ha. Det er ikke bare én, men to kriser som nå rir mediene og journalistikken. (...)

- Færre egennyheter

30 prosent færre journalister
journalisten.no 2.4.2013
Amerikanske papiraviser har nedbemannet kraftig, men opplagsfallet er nå stanset.

Svekker nyhetsmedienes tillit hos brukerne, viser rapport fra USA.

Mediebransjen i USA gjennomlever et systemskifte som følge av kraftig nedbemanning i redaksjonene. Kuttene bidrar til at mange sier opp sine faste nyhetsorganer. Politikere, byråkrater, selskaper og andre framfører i større grad sine budskap ufiltrert til publikum, både via sosiale medier og ved at de får lettere innpass hos tradisjonelle medier.

Disse og andre ferske beskrivelser av den amerikanske mediebransjen kan vi lese i rapporten The State of the News Media 2013, utgitt av Pew Research Center.

30 prosent ned
Ifølge rapporten er antallet journalister som arbeider i amerikanske aviser redusert med 30 prosent siden toppen i 2000. I dag er det for første gang siden 1978 færre enn 40.000 journalister ansatt i dagsavisene i USA.

Antallet personer som jobber i PR-bransjen er derimot økt betydelig. Mens antallet var på tilnærmet samme nivå i 1980 er det i dag fire ganger så mange PR-folk som journalister.

Færre egennyheter
Parallelt med bemanningsreduksjonene er også antall egennyheter i de amerikanske mediene falt kraftig. CNN har nesten halvert omfanget av grundige nyhetspakker siden 2007.

Ifølge Pew-rapporten utgjør vær-, trafikk- og sportsnyheter nå om lag 40 prosent av det redaksjonelle innholdet hos lokale tv-kanaler. Den gjennomsnittlige lengden på innslagene fortsetter å synke. Rundt 20 prosent av de lokale innslagene varer i mindre enn et minutt og halvparten er under 30 sekunder. (...)

- Journalister - en fare for demokratiet?

Journalister - en fare for demokratiet?
Ragnar Sagdahl er senior rådgiver i Geelmuyden. Kiese. Han har tidligere arbeidet for blant annet Stavanger Aftenblad, NRK forbrukerinspektørene og NRK Brennpunkt.
journalisten.no 8.5.2013
KOMMENTAR: Det er ikke uten grunn jeg stiller dette spørsmålet med et ladet premiss. Det kan angripes. Poenget er at journalisters manglede evne til å stille rene og åpne spørsmål bidrar til mindre åpenhet.

I løpet av den siste uken har det vært en diskusjon i media mellom tidligere VG-sjef, Bernt Olufsen og min kollega Pia Martine Wold om kommunikasjonsrådgivere og deres rolle i samfunnet. Denne debatten minner meg på det journalist i NRK, Steffen Fjærvik, trekker fram i en kronikk i Journalisten 8. mars i år. Han peker på en utvikling der de som blir intervjuet angriper premissene i spørsmålene. Hans stikkprøve av Politisk Kvarter i NRK P2 viser at i sju av ti tilfeller stiller reporteren spørsmålet med et premiss som kan angripes. Som gammel journalist og mangeårig medietrener, er slike premisser en gavepakke til de som intervjues. Men det bringer ikke debatten fremover. Jeg er helt enig i Fjærviks konklusjon om at rene spørsmål er gode spørsmål.

Selv om de som intervjues og journalistene i utgangspunktet har ulikt mål med intervjuet, viser debatten om kommunikasjonsbransjen og journalistene at alle ser ut til å ha en noe felles agenda: nemlig å bidra til at riktige opplysninger kommer fram på en troverdig og god måte. (...)

- Nedsnakkingen av mediene

Nedsnakkingen av mediene
Knut Olav Åmås - kultur-, debatt- og forskningsredaktør
aftenposten.no 11.5.2013
Norske medier. Mediefolk er så pessimistiske på egne vegne at de driver med systematisk nedsnakking av mediene selv. Kvalitetsjournalistikken blomstrer imidlertid.

Jeg tenker ikke på medienes interne selvkritikk. Den er ofte sterk og systematisk. Jeg tenker ikke på medienes evne til å møte kritikk utenfra. Den er ofte pinlig svak og tilfeldig.

Med «nedsnakking» mener jeg snarere manglende tro på at man faktisk leverer viktig og vesentlig journalistikk av høy kvalitet. De store mengdene med kvalitetsjournalistikk som faktisk skapes, blir nærmest et ikketema. Da ender vi med forvrengte diskusjoner om en sentral samfunnssektor.

Debatten om medienes fremtid er viktig. Den preger også kjempearrangementet Nordiske Mediedager i Bergen, som pågår akkurat nå: Inntektssvikt fra tradisjonelle kilder har ført til kostnadsreduksjoner og færre ansatte, og mange er usikre på fremtiden. Flere medier begynner snart å ta seg betalt på digitale plattformer. Men hva er det betalingsvilje for, og hvor mye? (…)

- Prisbelønt journalist ikke god nok for NRK

Prisbelønt journalist ikke god nok for NRK
na24.no 13.2.2013
FIKK IKKE JOBBEN: Gøran Skaalmo ble ikke NRKs korrespondent i USA.

Statskanalen valgte å ansette internt. Det reagerer Davy Wathne på.

Onsdag ble det klart hvem som blir NRKs nye korrespondenter i Washington, London, Brussel og Nairobi.

Gro Holm havner i USA, Espen Aas får London-jobben, Åse Marit Befring blir Brussel-korrespondent og Christine Præsttun og Sverre Tom Radøy skal dele jobben i Afrika.

DN-journalist Gøran Skaalmo var en av dem som ønsket å bli korrespondent i USA.

SKUP-vinner droppet
Han er en av Norges mest merittert journalister, og har hele tre ganger vunnet SKUP-prisen for undersøkende journalistikk

Fra 1997 til 2000 var han reporter for samfunnsredaksjonen i TV 2 og morgenanker for «Økonominyhetene». Han var fra 2001 til 2004 Dagens Næringslivs USA-korrespondent og var stasjonert i New York. (…)

- Tynn kritikk av tynn journalistikk?

Mediekritikk
Tynn kritikk av tynn journalistikk

aftenposten.no 2.11.2012
Torsdag meldte danske Politiken at pressen lager likegyldige nyheter, ofte med én kilde og gammel informasjon. Avisen viste til en undersøkelse utført av medieprofessor Anders Brink Lund ved Copenhagen Business School, og saken spredte seg også til Norge og NTB. Nå får mediekritikken kritikk for å være for ukritisk. Politiken har kun brukt én kilde, informasjon fra 2008, og Brink Lunds undersøkelse er ennå ikke ferdig, melder Journalisten.dk. Kun forsidepoenget ble sitert, svarer Politiken. (...)

Kritik af for tynde historier kritiseres for at være for tynd
journalisten.dk 3.11.2012
Politiken brugte kun en kilde og gamle data til kritik af mediernes "ligegyldige nyheder", lyder kritik. De andre medier citerede kun forsidepippet og ikke den rigtige artikel, svarer Politiken

"Vi får flere ligegyldige nyheder", berettede flere medier torsdag. Artiklen, der blev citeret, stammede fra Politiken, hvor den blev bragt under overskriften "Medierne sprøjter ligegyldige nyheder ud".

Citat-artiklen nåede vidt omkring og blev bragt af både landsdækkende og lokale medier i løbet af torsdagen, oftest med ordene "ligegyldige nyheder" i rubrikken.

"Mængden af nyheder eksploderer, men der bliver gravet færre journalistiske scoop frem", hedder det i Politikens artikel, der også beskriver, hvordan "samme antal journalister nu laver dobbelt så mange historier", hvilket betyder at der er mindre tid til at grave egne nyheder frem, og at mange nye artikler er "versioner af andre mediers historier".

Både den oprindelige artikel i Politiken og de mange citathistorier mødes nu med kritik. Rubrikken i Politiken bygger på foreløbige resultater af en undersøgelse, som journalistikprofessor ved CBS, Anker Brink Lund, først forventer at have klar til marts næste år.

I selve artiklen opremses en række tal, der underbygger vinklen, men de er alle fra en undersøgelse af mediebilledet i 2008. (...)

- Lar Hollywood finansiere gratis gravejournalistikk (- En ny businessmodell for journalistikk.)

Lar Hollywood finansiere gratis gravejournalistikk
dn.no 22.1.2016
Hollywood har kjøpt filmrettighetene til 25 av Joshua Davis og Joshuah Bearmans magasinartikler. De kaller det «en ny businessmodell for journalistikk».

Før klikkhysteri, før internett, før man kunne skrive krigsreportasjer fra kontorstolen, gikk journalister gjerne ut en tur. Banket på hos skomakere. Hos prostituerte. Satte seg ned i en bar i Dallas, Texas med notatblokken ved ølglasset og spurte: «Hva er den beste historien du har hørt i ditt liv?»

– En av våre frilansjournalister fløy til Texas i morges, uten avtaler, kun med klar beskjed om å banke på hos alle kirker, barer, BBQ-er og stille dette spørsmålet. Skribentene kommer tilbake med det utroligste, sier journalist, redaktør og filmprodusent Joshua Davis (41).

Han og kollega Joshuah Bearman (43) er to av USAs mest prominente magasinjournalister og har hatt rekordlange featuredokumentarer på trykk i Rolling Stone, Wired, GQ og The New Yorker. I tillegg publiserer de artiklene sine gratis på epicmagazine.com.

For to år siden startet Davis og Bearman det de kaller en ny businessmodell for journalistikk. Epic Magazine består av et gourmet­utvalg langformatartikler og er blitt et gå-til-sted for filmbransjens manusjegere. Hver sak er designet med historiske såvel som nye reportasjebilder, videoer og en åpningsillustrasjon som kan minne om etterkrigstidens kinoplakater. Men viktigst: De to Josh-ene skriver artikler så hvasse at Hollywood allerede har sikret seg filmrettighetene til 25 av dem. To er blitt kinofilmer, én vant Oscar. 20th Century Fox betaler en årlig sum for førsteretten til kjøp. Annonsefrie Epic har svære investorer som Marc Andreessen og NBA-stjernen Carmelo Anthony. George Clooney er fan. For hver artikkel et filmstudio kjøper rettighetene til, får journalisten opp mot 100.000 dollar. Blir filmen realisert, toppes inntektene med mellom 200.000 og én million dollar. Slik kan man hyre nye skribenter og sende dem ut i månedsvis «for å jakte en seriemorder i Amazonas og slikt». (…)

- I diskusjonene om pressestøtten er det gravejournalstikken som bør få politisk fokus

Kommentariatets død
Elin Ørjasæter
e24.no 23.12.2009
(...) Dette tiåret var tiåret alle begynte å kommentere, i hvert fall alle under 30. De som var født og oppvokst på nett. Vi middelaldrende lot fortsatt noen få fast ansatte rikssynsere definerte virkeligheten. (...)

Gravejournalistikken er den mest prestisjeftunge sjangeren. Den krever erfaring, trening og ressurser. Nyhets- og gravejournastikk er de to formene for journalistikk som krever en redaksjon. I diskusjonene om pressestøtten er det gravejournalstikken som bør få politisk fokus. Det er den som er vanskelig å opprettholde i et lite marked, og som samtidig har verdi for publikum. (...)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Den norske mediemarknaden og mediepolitikken blir påverka av det Schibsted seier og gjer – uansett om det er rett eller feil

Vi treng fleire og betre journalistar
Johann Roppen - professor i journalistikk, Høgskulen i Volda
aftenposten.no 4.9.2012
Medier. Schibsted og A–pressen vil gjerne klare seg med færre journalistar, men det er ikkje det Noreg treng. (…)

Schibsted er ein så stor og viktig aktør at heile den norske mediemarknaden og mediepolitikken blir påverka av det Schibsted seier og gjer – uansett om det er rett eller feil (…)

(Anm: Medietilsynet (mintankesmie.no).)

(Anm: Schibsted-toppene stadig rikere på aksjer. Tusenvis av aksjer fordelt nå i juni. Se hvor mange sjefene eier i dag og hvor mye porteføljene er verdt. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal og de øvrige toppsjefene i Schibsted Media Group kan glede seg over voksende aksjeporteføljer. Foto: Birgit Dannenberg. (journalisten.no 29.6.2015).)

(Anm: – Skjærende umusikalsk og dypt provoserende. Går inn for honorarfest – midt i drastiske nedskjæringer. Styreleder Ole Jacob Sunde i Schibsted kan få nær én million kroner i styrehonorar hvis generalforsamlingen støtter valgkomiteens forslag. (dn.no 28.4.2016).)

(Anm: Tillitsvalgte i Schibsted reagerer på styrehonorarforslag. Schibsteds valgkomité vil foreslå å øke konsernstyrets honorarer med 22,5 prosent på selskapets generalforsamling 11. mai. Tillitsvalgte i konsernet reagerer sterkt på forslaget. (aftenposten.no 29.4.2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: JOACIM LUND [Journalist] KURERER ALT II [Medisin] Også i Norge får mange legemidler et ufortjent godt rykte. Årsaken er at forskerne har en tendens til bare å publisere positive forskningsresultater og holder funnene sine for seg selv når resultatene er negative eller kjedelige, eller når store produsenter legger press på dem for å dysse ned negative resultater. Dermed kan det se ut som om et legemiddel er langt mer effektivt enn det er i virkeligheten. Kan det være så enkelt som at de nordkoreanske forskerne gjør som de norske? Har de bare latt være å publisere de kjedelige resultatene? (aftenposten.no 3.7.2015).)

- Debattstoff prioriteres i Aftenposten

Debattstoff prioriteres i Aftenposten
journalisten.no 31.10.2012
31 personer har allerede takket ja til gavepensjon i Aftenposten.

Unngår sannsynligvis styrte sluttpakker som nedbemanningstiltak.

I august ble det kjent at Aftenposten må kutte opp mot 200 millioner kroner. Etter hva Journalisten erfarte den gang, måtte avisen nedbemanne med rundt 150 årsverk, hvorav 55 i redaksjonen.

Mer fleksibel
På et allmøte onsdag presenterte sjefredaktør Hilde Haugsgjerd den nye organisasjonen for de ansatte. Hun sier at avisen legger om til å bli en redaksjon hvor alle skal være multimediale.

Alle i redaksjonen skal bli digitale og levere til alle kanaler. Samtidig bygges antallet avdelinger ned for å gjøre organisasjonen mer fleksibel.

– Det skal gjøre det lettere å prioritere ressurser og sette ned grupper ut fra nyhetsbildet og egne prioriteringer. Samtidig prioriteres debatt og kommentar sterkere, sier Haugsgjerd. (...)

- Oppretter gravejournalistikkfond

Aftenposten etablerer gravefond
journalisten.no 11.3.2013
Aftenposten lyser for første gang ut penger til graveprosjekter. Avisen har fulgt Bergens Tidendes eksempel og har satt til side 500.000 kroner som deres medarbeidere kan søke penger fra.

Pengene kan ifølge sjefredaktør Hilde Haugsgjerd brukes til å fristille journalister, leie inn ekstern kompetanse, datakjøringer eller til å dekke reisekostnader.

– Vi har et ønske om å styrke den gravende journalistikken. Vi vil styrke oss på avsløringer og egennyheter som krever ekstraordinær innsats for å få fram. Dette er viktig for Aftenposten, slik har det alltid vært. Så er det dessverre slik at det er altfor lett i prioritere bort i den daglige innsatsen hvor løpende nyhetssaker får fokus, forteller Haugsgjerd.

I flere år
Bergens Tidende har hatt et tilsvarende gravefond siden 2007. Siden den gang har dette fondet bidratt til å få fram mer enn 20 prosjekter. Som igjen har ført til Skup-diplomer. Som for faktasjekk.no. (...)

Faste grupper
Skup-leder og Aftenposten-journalist, Jan Gunnar Furuly sier til Journalisten at fredagens kunngjøring om gravefondet er en god nyhet. Ofte blir tidsklemma mellom deadlines et hinder for å drive med graving.

Han mener det med hell kunne vært etablert en egen, permanent gravegrupper også i Aftenposten. (...)

Fædrelandsvennen opprettet tidligere i år sitt gravefond. Der er det søknadsfrist til uken. Det er ikke satt et beløp for hvor store summer som eventuelt vil bli delt ut.
– Men det skal ikke stå på pengene dersom prosjektet er godt nok, sier nyhetsredaktør Christian Stavik til Journalisten. (...)

Oppretter gravejournalistikkfond
aftenposten.no 9.3.2013
Aftenposten har nå opprettet et internt fond for gravejournalistikk på en halv million kroner. Journalister i redaksjonen kan søke penger til konkrete prosjekter. Også i Schibsted Norge-avisen Fædrelandsvennen i Kristiansand er det opprettet et slikt fond, etter modell fra søsteravisen Bergens Tidende. (...)

- Pressestøtte

Nettet trenger utvikling, men får ikke penger
journalisten.no 6.12.2010
Bare småpenger til utvikling av nettavisene, viser ny studie.

552 sjefredaktører har svart på den Skandinaviske Mediehusundersøkelsen gjennomført av BI-forskerne Guri Hjeltnes, Jo Bech-Karlsen og Ragnhild Kr. Olsen. Felles for de spurte er at de opererer med flere plattformer, altså avis eller fjernsyn i tillegg til digitale plattformer.

Ifølge undersøkelsen fremgår det at 25 prosent av redaktørene mener det er størst behov for å videreutvikle den tradisjonelle medieplattformen (fjernsyn og avis). Det er langt færre enn de 60 prosent som mener det er nettet som har størst behov for å videreutvikles.

– Det er trolig uttrykk for en erkjennelse av at nettets kapasitet og potensial langt fra er utnyttet, skriver de tre forskerne på nettsidene. (...)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

Mediestøtte til originalitet
journalisten.no 19.1.2010
Mens klipperne ikke får noe som helst, foreslår Danmarks statsminister.

Det er budskapet til den danske statsminister Lars Løkke Rasmussen. Han vil støtte mediene som graver fram originale historier. De som plagierer vil han ikke ofre mange kronene på, skriver danske Journalisten. (...)

– Trykte medier og dyptgående journalistikk er jo kjernen i nyhetsformidlingen. Ikke minst i det lille landet vårt med sitt lille språkområde er dette viktig å verne om.

Statsministeren sier det er ekstremt viktig at journalistikken er der for å avdekke og formidle det som skjer. Det er nettopp her han mener de trykte mediene fortsatt spiller hovedrollen. (...)

I Norge leder Yngve Slettholm Mediestøtteutvalget som skal drøfte mediestøttens fremtid gjennom det neste året. Slettholm vil ikke signalisere dramatiske omlegginger som en flytting av støtte fra papiraviser til nett.

Samtidig vil han ikke frede papiravisene via presse støtten. (...)

(Anm: Mediestøtteutvalget (regjeringen.no 19.10.2009).)

– Journalister følger flokken

– Journalister følger flokken
aftenposten.no 15.3.2013
En ny undersøkelse viser at 60 prosent av journaliststanden ikke benytter seg av den nye offentlighetsloven.

– Ofte er de på fisketur. Drømmen er å få et skup, det er helt merkbart. Og de følger flokken. Om en person ber om innsyn i lønningene til statsansatte, skal plutselig alle ha det, sier arkivar Wenche Hervig i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD).

Det er hun som tar imot og ekspederer innsynsbegjæringene fra journalister og privatpersoner som kommer inn til departementet.

«Ikke relevant»
Men arkivaren er bare i kontakt med et mindretall av norske journalister, viser en ny undersøkelse foretatt av Skup. Den viser at 60 prosent av norske journalister ikke har benyttet seg av den nye offentlighetsloven som kom for fire år siden.

Flesteparten av journalistene svarer at loven ikke er relevant for deres arbeid. Dessuten oppgir 50 prosent av journalistene at de aldri har brukt Offentlig elektronisk
postjournal (OEP).

I undersøkelsen, som er foretatt blant Norsk Journalistlags medlemmer for å kartlegge kunnskapen til norske journalister, blir det også klart at 63 prosent ikke kjenner til standard klagebrev som finnes lett tilgjengelig på offentlighet. no.

Kunnskap om miljøinformasjonsloven er nesten ikke-eksisterende. 97 prosent sier de ikke benytter seg av loven.

Ina Lindahl Nyrud er advokat i Norsk Journalistlag, og har vært med på å utføre undersøkelsen for Skup. Hun opplyser at det som oftest er de samme journalistene som tar kontakt med henne for å få råd om offentlighetsloven og innsyn. (...)

(Anm: Innsyn.no. Den raskeste veien til innsyn i offentlige dokumenter (innsyn.no).)

(Anm: Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) ("offentlighetsloven") (lovdata.no).)

- Pressen må gå

Pressen må gå
AV Anders Waage Nilsen
journalisten.no 16.8.2012
Jeg vet ikke om det toppet seg med Kyrre Nakkims selvhøytidelige selvfølgeligheter. Kanskje var det VGs krav om statsministerens avgang, eller Elin Ørjaseters hjerte- og taktløse karakterdrap på politimester Sissel Hammer etter at hun brast i gråt ukontrollert foran kamera?

Kanskje var det summen av det hele. Plutselig ble jeg forbannet. På en profesjon jeg før var en del av. Jeg så ikke klokskap lengre, men retthaverske linjedommere. Et behov for enkle, entydige svar som ikke er situasjonen verdig. Og som vitner om lav selvinnsikt.

Hva tenker Aftenposten i dag om Aftenposten-lederen fra 2007, som hevdet at begrunnelsen for å stenge Grubbegata var “hypotetisk og hysterisk”? Hvilken rolle spilte pressen for å legitimere synspunkter i spillet som åpenbart pågikk om Grubbegata? (...)

Den avkledde makten
Harald Stanghelle - politisk redaktør
aftenposten.no 14.8.2012
Knusende dom. 22. juli-rapporten er ikke bare brutalt ærlig og prisverdig usminket, den er også en knusende dom over et regjeringsapparat der det avsløres et oppsiktsvekkende sprik mellom ord og handling. Det er Jens Stoltenbergs største problem.

På forhånd var det stilt store forventninger til 22. juli-kommisjonens rapport. Likevel var det knapt noen som hadde ventet seg en så kompromissløs dom både over de ansvarlige for nasjonens terrorberedskap og over dem som ledet politiaksjonen denne svarteste dagen i norsk etterkrigshistorie.

Uten å ta i bruk fristende forbehold og tåkete formuleringer slås det utvetydig fast: Terroraksjonen mot Regjeringskvartalet kunne vært forhindret og politiet kunne gått i land på Utøya mange avgjørende minutter tidligere

Den tragiske virkeligheten bak disse konklusjonene er tapte liv. Liv som ikke trengte å gå tapt. (...)

Vi tok feil
Leder
aftenposten.no 28.8.2011
Den debatt som statsråd Rigmor Aasrud har utløst med sin lite gjennomtenkte kritikk av Oslo kommunes behandling av stengningen av Grubbegata, viser hvor vanskelig det er å utpeke syndebukker i kjølvannet av 22. juli-terroren. (...)

Vi argumenterte kraftig mot det som ble tolket som et forsøk på å lukke en viktig del av sentrum.

I dag må vi bare erkjenne at vi tok grundig feil. Vi undervurderte behovet for å sikre noen av våre viktigste offentlige bygninger. Og vi sluttet oss til dem som mente terror- faren var så liten at den ikke kunne tillegges noen vekt.

Nå har vi smertelig erfart at dette var ønsketenkning.

Vi tror fortsatt på viktigheten av et åpent samfunn og en åpen by. Vi mener fortsatt at vi ikke må la oss overmanne av frykt. For, som statsminister Jens Stoltenberg har formulert det, «et folk i frykt er ikke fritt». Men vi er samtidig nødt til å revurdere vårt syn på behovet for en del sikkerhetstiltak rundt bygninger som kan være terrormål.

Dessverre er det en lekse 22. juli-terroren har lært oss.

«Vi undervurderte behovet for å sikre noen av våre viktigste offentlige bygninger» (...)

Hypotetisk og hysterisk
Leder
aftenposten.no 26.2.2007
Biler fulle av sprengstoff som eksploderer utenfor inngangen til statsministerens kontor er tydeligvis blitt et mareritt for Statsbygg. Aften kunne før helgen fortelle at Fornyings- og administrasjonsdepartementet har planer om å stenge all biltrafikk ute fra Grubbegata med en tung stålport.

Vel vitende om at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vurderer terrortrusselen mot Norge som lav, sier underdirektør Christian F. Horst i departementet at «vi vil forebygge også en minimal risiko.» Dette er etter vår oppfatning uttrykk for en like hypotetisk som hysterisk tankegang som vi burde vært spart for. I en akutt situasjon vil det være mulig å stenge gaten, uten å bygge en festning midt i sentrum.

Dessuten er dette et tiltak som etter alt å dømme vil virke mot sin hensikt. En viktig del av sentrum vil bli lagt øde. Gaten virker allerede i dag skummel og har lite liv. Uten biltrafikk vil den virke enda mer utrygg, og fort bli et samlingssted for kriminelle gjenger. Vi trenger liv og røre, ikke et øde sentrum.

Vi er tilbøyelig til å være enig med direktør Martin Mæland i OBOS, som sier at «hvis trusselen er så stor, bør Regjeringen gjøre som den amerikanske ambassade og flytte bak et terrorgjerde på Huseby».

Spøk til side. Også her til lands skal vi ta terrortrusselen på alvor. Men den beste garanti mot terror og voldshandlinger er ikke å gjøre regjeringskvartalet til en festning som stenger aktivitet ute. Dessuten vil et slikt tiltak skape større avstand til publikum, noe statsforvaltningen umulig kan være tjent med.

Hvis ikke de velbegrunnede innvendingene fra byrådet og gårdeierne i de nærliggende kvartaler hjelper, må statsminister Jens Stoltenberg gi Statsbygg og Fornyings- og administrasjonsdepartementet beskjed om at dette er en svært dårlig idé som bør skrinlegges øyeblikkelig.

«Vi trenger liv og røre, ikke et øde sentrum» (...)

- Avisen VG ble så forskrekket av kommisjonens konklusjoner på dette punkt at den umiddelbart krevde statsministerens avgang

Verdigheten vant
Ivar Andenæs - medieforsker, Institutt for journalistikk
aftenposten.no 30.8.2012
Kravet til verdighet og anstendighet var så fremtredende at den kritiske, gravende journalistikken fikk lide i dekningen i etterkant av 22. juli.

Pressens folk roser seg selv for å ha gjennomført en verdig og varsom dekning av sjokket og sorgen etter den 22. juli i fjor. Men noen gir uttrykk for at den gravende journalistikken i etterkant av terroren ikke har lykkes i samme grad. «Kanskje vil ettertiden dømme oss for våre unnlatelsessynder», sier enkelte pressefolk. (...)

Av avisene i vårt utvalg var Aftenposten blant dem som etter hvert grep fatt i systemkritikken. Løssalgsavisene - som liker å fremstå som hardtslående - var mindre offensive. For eksempel hadde Dagbladet ingen forsidesaker med kritikk av myndigheter eller politi de følgende månedene. Det er også blant VGs og Dagbladets journalister vi finner flest utsagn som konkluderer med at mediene her kan ha forsømt seg. «Kanskje vil historien dømme mediene mer for unnlatelsessyndene enn for overtrampene i forbindelse med dekningen av denne saken», er ett eksempel på slike utsagn fra løssalgsjournalistene. (...)

Forskrekket av kommisjonen
At det dominerende regjeringspartiet var offer for terroren, kan ha bidratt til å dempe kritikken av myndighetenes manglende satsing på beredskapstiltak, mener enkelte av journalistene. 22. juli-kommisjonen har på sin side tydeligvis ikke tatt slike hensyn. Her er kritikken av navngitte politikere sterk og klar. Avisen VG ble så forskrekket av kommisjonens konklusjoner på dette punkt at den umiddelbart krevde statsministerens avgang.

Alle mediene var forsiktige. De ville vise hensyn på alle kanter. Pressens Faglige Utvalg (PFU) fikk riktig nok mange klager som gjaldt påståtte brudd på Vær varsom-plakaten, men svært få medier ble felt. Enkelte redaktører og journalister forteller at de var seg bevisst at medienes valg under terroren senere ville bli gjenstand for kritisk søkelys. Derfor var de mer forsiktige enn normalt. De ville ikke spekulere. Derfor ble politiets opplysninger om antall drepte på Utøya tatt for god fisk, selv om mediene visste de var feil. (...)

For forsiktige?
Kanskje var vi for forsiktige? Det er et spørsmål som flere pressefolk stiller seg. Kanskje ga pressen et avdempet bilde av terroren i frykt for å begå overtramp? Mye kan tyde på at kravet til verdighet og anstendighet var så fremtredende at den kritiske gravende journalistikken fikk lide. (...)

- Lite om forskning

Etterlyser gravejournalistikk på forskingsprogram
uib.no 8.5.2012
– Norske journalistar bør driva meir undersøkjande journalistikk på dei store forskingsprogramma. I dag er for mange artiklar om forsking basert på berre ei kjelde, meiner kulturredaktør Knut Olav Åmås i Aftenposten.

Det var i ein debatt om forskingsformidling i regi av Vitskapsakademiet kulturredaktør Knut Olav Åmås etterlyste meir undersøkjande journalistikk om resultata frå dei store forskingsprogramma til Forskingsrådet.

– Dei kostar mange hundre millionar kroner, så det er viktig å gå grundigare inn i kva forsking som har kome ut av dei og kva typar forsking som har fått pengar frå dei. Når journalistar skriv om forsking i dag, er artikkelen i hovudsak basert berre på ei kjelde, nemleg forskaren sjølv. Media må bli betre til å sjå kritisk på forskingsverda også, vedgjekk Åmås. (...)

– Komplekse problem utan enkle svar
I intervjuet med Uniforum utdjupa Adam Rutherford nærare motsetningane mellom forskaren og journalisten.

– I hovudsak handlar forsking om komplekse problem som ikkje har enkle svar. Det er bra for forskaren, men ikkje for journalisten, som skal ha ei god og fengjande sak. Difor hender det at det kan gå ordentleg gale når ein journalist skriv om forsking. Det er grunnen til at det er naudsynt med endå betre kontakt mellom journalistar og forskarar, slik at dei kan sjå at dei har forskjellige oppgåver. Når forskaren kjem med dei gode historiene og journalistane formidlar dei vidare, kan dei saman vekkja meir appetitt hos publikum for meir forskingsstoff, sa Adam Rutherford entusiastisk.

Sjølv hadde han tenkt å ta seg tid til å få eit glimt av Noregs mest berømte fossil.

– Før eg drar tilbake til England, skal eg skal ta ein tur til Naturhistorisk museum på Tøyen for å sjå apefossilet Ida, seier Adam Rutherford. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

Ny medieanalyse:
Mindre om norsk forskning

forskningsradet.no 20.11.2010
Stadig færre medieoppslag omtaler norsk forskning, viser en undersøkelse medieovervåkningsselskapet Retriever har gjort på oppdrag for Forskningsrådet.

- Dette gjenspeiler et taktskifte i forskningen, der den internasjonale forskningen kommer mer til syne gjennom økende internasjonalt samarbeid, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd til Aftenposten.

Rapporten fra Retriever er en gjennomgang av et utvalg norske aviser og nettaviser i uke 46 hvert år i perioden 2000 til 2009. (...)

- Mer kritisk forskningsjournalistikk
Hallén sier at han ønsker seg en mer kritisk forskningsjournalistikk.

- Det ligger i vitenskapens natur at den bare kan overleve om den møter tilstrekkelig kritikk. Den viktigste kritikken ligger i fagfellesskapet, men forskningen bør også bli møtt også av kritisk journalistikk, sier Hallén.

Mediedekningen av forskningsstoff er klart større i papiravisene enn i nettavisene. (...)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

- DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. (- DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven.)

(Anm: DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven. Resultatet kan bli at omtrent 3000 bedriftskunder får kundeforholdet sperret i løpet av året. (…) Det er konsekvensen når kunden ikke besvarer DNBs henvendelse tilstrekkelig. (…) Når en konto er sperret, vil det ikke være mulig med andre utbetalinger enn lønn, skatt og merverdiavgift. (dn.no 9.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

(Anm: Selgere i kirurgenes rekker: Relasjoner mellom kirurger og medisinske utstyrsrepresentanter (Salespeople in the Surgical Suite: Relationships between Surgeons and Medical Device Representatives. PLoS ONE 11(8): e0158510).

(Anm: - Nesten ni av 10 leger og forskere som bidro til å utvikle et førende sett med retningslinjer for kreftomsorgen i USA rapporterte finansielle bånd til legemiddelindustrien og medisinske utstyrsfirmaer). (medicalnewstoday.com 30.8.2016).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

Lite om forskning
aftenposten.no 19.11.2010
Ny norsk rapport Norsk forskning får gradvis mindre plass i medienes dekning av feltet. Forskningsrådet ønsker seg mer kritisk journalistikk.

Mens norske medier dekker utenlandsk forskning stadig hyppigere, synker andelen medieoppslag som bare omtaler norsk forskning. Det viser en analyse fra medieovervåkingsselskapet Retriever Norge for perioden 2000–2009.

– Det gjenspeiler et taktskifte i forskningen, der den internasjonale forskningen kommer mer til syne gjennom økende internasjonalt samarbeid, sier Arvid Hallén, direktør i Norges forskningsråd. (...)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- "Spinn" i mediaomtaler av vitenskapelige artikler

'Spin' in media reports of scientific articles ("Spinn" i mediaomtaler av vitenskapelige artikler)
pharmanews.com 17.9.2012
Pressemeldinger og nyhetsomtaler av resultatene fra randomiserte kontrollerte studier inneholder ofte "spinn" - spesifikke reportasjestrategier (tilsiktet eller utilsiktet) som fremhever den positive effekten av den eksperimentelle behandlingen - men slik "spinn" kommer ofte fra abstraktet (sammendraget) i den faktiske studien publisert i et vitenskapelig tidsskrift, snarere enn feiltolking av media, ifølge det de franske forskerne skriver i denne ukens PLoS Medicine. (Press releases and news stories reporting the results of randomized controlled trials often contain "spin" - specific reporting strategies (intentional or unintentional) emphasizing the beneficial effect of the experimental treatment - but such "spin" frequently comes from the abstract (summary) of the actual study published in a scientific journal, rather than being related to misinterpretation by the media, according to French researchers writing in this week's PLOS Medicine.)

"Spinning" av rapportering fra kliniske studier kan gi leger og pasienter urealistiske forventninger for nye behandlinger. Det er viktig å vite kilden til "spinn" og derfor gransket franske forskere, ledet av Isabelle Boutron fra Université Paris Descartes, tilstedeværelsen av "spinn" i et utvalg på 70 pressemeldinger, og 41 tilknyttede nyhetshistorier på randomiserte kontrollerte studier og undersøkte kilden til "spinn". ("Spinning" the reporting of clinical trials could give physicians and patients unrealistic expectations about new treatments. It is important to know the source of "spin" and so French researchers, led by Isabelle Boutron from the Université Paris Descartes, looked for the presence of "spin" in a sample of 70 press releases, and 41 associated news stories, of randomized controlled trials and investigated the source of the "spin".)

Forfatterne fant at 33 (47 %) av pressemeldinger inneholdt "spinn" og identifiserte også "spinn" i konklusjonene for 28 (40 %) studieabstrakter publisert i vitenskapelige tidsskrifter. Videre ble 21 (51 %) av de tilknyttede nyhetssakene rapportert med "spinn", hovedsakelig den samme type "spinn" som de som er identifisert i pressemeldingen og konklusjoner i artikkelsammendrag. Viktigere er at "spinn" gjør at leserne overvurderer nytten av behandlingen. (The authors found that 33 (47%) of press releases contained "spin" and also identified "spin" in the conclusions of 28 (40%) study abstracts published in scientific journals. Furthermore, 21 (51%) of the associated news stories were reported with "spin", mainly the same type of '"spin"' as those identified in the press release and article abstract conclusions. Importantly, "spin" could lead readers to overestimate the benefits of the treatment.)

Forfatterne konkluderer: "Våre resultater viser en tendens til at pressemeldinger og tilhørende mediadekning av randomiserte kontrollerte studier vektlegger de gunstige effektene av eksperimentelle behandlinger. Denne tendensen er trolig knyttet til tilstedeværelsen av "spinn" i konklusjonene i den vitenskapelige artikkelens abstrakt." De fortsetter: "Vårt arbeid viser at denne upassende formidlingen kan føre til at lesernes tolkninger av forskningsresultater blir skjev." (The authors conclude: "Our results highlight a tendency for press releases and the associated media coverage of randomized controlled trials to place emphasis on the beneficial effects of experimental treatments. This tendency is probably related to the presence of "spin" in conclusions of the scientific article's abstract. "
They continue: "Our work highlights that this inappropriate reporting could bias readers' interpretation of research results."
)

Forfatterne legger til: "Derfor spiller anmeldere og redaktører av publiserte artikler en viktig rolle ved formidling av forskningsresultater og bør være spesielt oppmerksomme på behovet for å sikre at konklusjonene, som formidles, gir et riktig bilde av forsøksresultatene, og ikke overtolker eller feiltolker resultatene." (...) (The authors add: "Consequently, reviewers and editors of published articles have an important role to play in the dissemination of research findings and should be particularly aware of the need to ensure that the conclusions reported are an appropriate reflection of the trial findings and do not overinterpret or misinterpret the results.")

(Anm: Misrepresentation of Randomized Controlled Trials in Press Releases and News Coverage: A Cohort Study. PLoS Med 2012;9(9): e1001308 (September 11, 2012).)

Scientists play a large role in bad medical reporting (Forskere spiller en stor rolle ved uredelige medisinske reportasjer)
blogs.scientificamerican.com 11.9.2012
If you read the headlines, medical scientists are amazing. It seems every day, they discover a new cure for cancer or the genetic basis of some prominent disease. With all the cures, keys, breakthroughs and discoveries, it’s a wonder anyone still gets sick.

Of course, readers soon learn the truth: a lot of science reporting is sensationalized nonsense. Hyping science a vicious cycle. Scientists work hard, get results, and publish. Press officers try to publicize these results, then journalists build off the press releases, and before you know it, your grandmother is wearing a tin foil hat. This is predictably followed by angry scientists and science writers with their rolled up newspapers swatting the noses of the “churnalists” for their bad reporting. People like Ed Yong and I feel forced to don our latex gloves and clean up the crap left on the carpet, all the while sternly saying “Bad, journalist. BAD!”.

But are journalists, as a whole, really that bad at their jobs? No, actually, says a new paper published today in PLoS Medicine. It’s not all the writers’ fault: when they examined the language used in press releases and the studies themselves, instead, it was the scientists and their press offices that were largely to blame. (...)

- Det løgnåpne samfunn

Det løgnåpne samfunn
Niels Chr. Geelmuyden - Skribent i Aftenposten
aftenposten.no 4.1.2011
Brått er det i vår del av verden blitt markert en grense for mange sannheter man kan bekjentgjøre før Visa-kortet slutter å virke.

«VIL DERE VITE hva en nyhet er for noe», spurte en kjent amerikansk journalist en gang i tiden. «En nyhet er noe som et eller flere mennesker svært nødig vil at andre skal få kjennskap til.» «Vil dere vite hva resten er», spurte han og viftet med en avis. «Resten er reklame.»

Gransker man dagens norske medier ut fra dette kriteriet, må man konstatere at de for en stor del består av reklame, også på redaksjonell plass. Årsaken er at hemmelighetskremmerne blant oss bedrøvelig ofte trekker det lengste strå. Som gravejournalist gjennomsøkte jeg i unge år regelmessig postarkivene i flere departementer på jakt etter avslørende stoff. Ingen oppførte seg imøtekommende, og på de dokumentene som virket interessante, sto det som regel «u. off». Unntatt fra offentlighet. Etter hvert gjorde jeg som journalister flest. Jeg begynte å skrive om noe annet. Hemmelighetskremmerne vant, slik de pleier. Men hva er det de vinner? Et lukket samfunn hvor folket ikke aner hva de styrende bedriver.

Medietekkere
Sannheten om oss selv som samfunn utilgjengeliggjøres gjennom hemmelighetsstempling, kryptering og gradering. De fleste foretrekker forståelig nok den typen kilder som byr opp til dans og drinker, talkshow og pressekonferanser. En esende profesjon av medietekkere påser at reklamemakerne, de som har noe å selge, logres frem til fjernsynsruten og førstesidene. «Massemediene er blitt systematiske produsenter av uvitenhet», fastslår den prisbelønnede britiske journalisten Nick Davis, og betegner med tungt hjerte sin egen profesjon som korrumpert. (...)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Det finnes et press mot journalister over hele verden om å utøve selvsensur

– Det kommer mer fra WikiLeaks
journalisten.no 18.1.2011
Den svenske frilansjournalisten Johannes Wahlström, som er knyttet til den omstridte lekkasjeorganisasjonen, var hovedgjest på et godt besøkt debattmøte i regi av Bergen Journalistlag tirsdag kveld. Puben Madam Felle på Bryggen bugnet av sittende og stående mediefolk og andre interesserte, omtrent hundre i tallet.

– Det kommer mer fra WikiLeaks. Det er medier rundt i verden som ønsker å få ut viktig materiale, men som ikke klarer det på annen måte enn gjennom WikiLeaks. Det er et bevis på at moderne journalistikk ikke fungerer som den skal. Det finnes et press mot journalister over hele verden om å utøve selvsensur. Det er et problem. Journalistenes oppgave er å granske makten og informere allmennheten om det den trenger å vite, sa Wahlström. (...)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

- Pressen snuser for lite

Lokaldemokratiet sover
aftenposten.no 7.5.2011
Å jobbe som lokaljournalist er på mange måter mer krevende, sammenlignet med arbeidssituasjonen journalister i store og rike mediehus opplever.

Når over halvparten av landets kommuner sjelden eller aldri bruker offentlighetsloven, er det mange som sover i lokaldemokratiet. Det lover dårlig for høstens kommunevalg.

I DE FLESTE kommuner her i landet får byråkratene og politikerne utøve sin makt uten brysomme begjæringer om innsyn. Etter at Stortinget i 2009 innført en ny offentlighetslov for åpne kommunene for innsyn, spurte Aftenposten kommunene om hvor ofte den nye loven faktisk er blitt brukt.

Svaret var tankevekkende. Av de 261 som svarte, oppga nesten en av fire kommuner at de ikke hadde mottatt en eneste anmodning om innsyn etter offentlighetsloven. I 55 prosent av kommunene gikk det to måneder mellom hver gang. (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

Pressen snuser for lite
aftenposten.no 4.5.2011
Går ikke det offentlige etter i sømmene

Norsk presse er ikke flinke nok til å utfordre offentlighetsloven. En undersøkelse blant norske kommuner viser at svært mange medier sjelden eller aldri bruker klageretten når offentlige virksomheter nekter innsyn i dokumenter.

Den nye offentlighetsloven fra 2009 ga pressen og allmennheten langt større mulighet til innsyn i offentlige dokumenter enn tidligere. Loven regnes som et av pressens viktigste redskaper for å få detaljert informasjon om offentlige beslutningsprosesser.

En undersøkelse utført av Aftenposten- journalisten Per Anders Johansen, på oppdrag for Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg, viser imidlertid at norsk presse ikke er flinke til å benytte seg av sin utvidede innsynsrett. Av tilsammen 261 spurte kommuner oppgir nemlig over 22 prosent, eller 58 kommuner, at de i hele 2009 og halve 2010 ikke hadde mottatt én eneste innsynsbegjæring etter offentlighetsloven. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Media kritikkløse
aftenposten.no 4.5.2011
- Journalister PR-agenter for den humanitære industri

– Mediefolk opptrer altfor ofte som PR-agenter for statlige og ikke-statlige organisasjoner når vi skriver om sivil bistand og militær innsats i den tredje verden. Vi innser ikke at mange av de humanitære organisasjonene er forretningsforetak.

Dette budskapet ble lagt frem på Litteraturhuset i Oslo i går fra tre internasjonalt kjente journalister som ikke minst har vakt oppmerksomhet for å hudflette medienes rolle som gratispassasjerer – «embedded » i amerikansk språkbruk – enten det gjelder den sivile humanitære bistand eller de militære humanitære intervensjoner.

Den ene av kritikerne, nederlandske Linda Polman, beskriver i sin bok Bistandskaravanen pengestrømmene i en humanitær hjelp som etter hennes syn er blitt storindustri, g ikke alltid med positive virkninger. Det finnes tusener av slike hjelpeorganisasjoner i dag, og de strømmer inn ved hver nød og katastrofe. Mediedekning er viktig for dem i kampen om statlig bistand og private giveres budsjetter. Det dreier seg mest om jobber og penger, sier hun.

Svenske Bengt Nilsson hevder i sin bok Sveriges afrikanske krig at svensk bistand ikke bidrar til å bekjempe fattigdom, men til å støtte korrupte makthavere slik at de er mindre avhengige av støtte fra egne undersåtter. Å dekke humanitære hjelpeaksjoner er ofte enklere for media enn å beskrive forhold som er ubegripelige for et hjemmepublikum.

Blodige hender. Nilsson, som har reist svært mye i Afrika, beskriver hvordan den nye staten Sør-Sudan, uavhengig fra 9. juli, ikke er det gode frigjøringsregime mange tror. Flere av den påtroppende regjeringens medlemmer er krigsforbrytere av verste slag, blant dem selveste visepresidenten, George Athor. Dette blir ikke rapportert i våre media. Jeg har prøvd å publisere rapporter, men redaksjonene er uten interesse, sier han. (...)

–Svekker lokaldemokratiet
aftenposten.no 29.3.2010
Ap-politiker Håkon Haugli tror færre, større kommuner er veien å gå for å bremse utviklingen.

Dårlig kontroll med kommuneselskaper (29.03 2010)

–Når beslutninger flyttes ut av kommunestyresalen og over i ugjennomsiktige selskapsstrukturer, svekker det lokaldemokratiet og gir mindre åpenhet. Det øker også risikoen for at noen urettmessig beriker seg på fellesskapets bekostning, sier Håkon Haugli (Ap) i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité. (...)

- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien

ProPublica makes it easier to see sources behind a story (ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien)
poynter.org 15.12.2011
ProPublica introduserer i dag en ny funksjon som viser leserne reporterens kilder til informasjon uten å forlate historien. (ProPublica is debuting a new feature today that enables readers to view the reporter’s sources of information without leaving the story.)

"Utforsk kilder"-knappen lar folk som er spesielt interessert i emnet muligheten til å granske dokumentene selv. Det gjør journalisten ansvarlig for fakta i historien hans. Og - selv om det ikke var meningen - skaper det nok en mulighet for faktasjekking. (The “Explore sources” button enables people who are deeply interested in the topic to explore documents themselves. It holds the reporter accountable for the facts in his story. And — although it wasn’t intended to — it creates another layer of fact-checking.)

Den nye funksjonen er et resultat av et samarbeid mellom reporter Marshall Allen, som bruker DocumentCloud mye i sin rapportering, og programutvikler Al Shaw, som laget et nytt verktøy som gjør det mulig for Allen å integrere alle disse notater inn i en historie. (The new feature is a result of collaboration between reporter Marshall Allen, who is using DocumentCloud extensively in his reporting, and news applications developer Al Shaw, who built a new tool to enable Allen to integrate all those notes into a story.)

Shaws verktøy gjør at alle kan kommentere en historie, ingen HTML kunnskap er nødvendig, og eksporterer det til et standard innholdspubliseringssystem. (Shaw’s tool enables anyone to annotate a story, no HTML knowledge needed, and export it to a standard Web content management system.)

«Al bygde dette for å være repeterende," sier Scott Klein, redaktør for nyhetsprogrammer, "så vi ser det absolutt som noe vi kommer til å bruke igjen." (“Al built this to be repeatable,” said Scott Klein, editor of news applications, “so we absolutely see it as something we’re going to use again.”)

Primary sources in context
Today’s story, “Why can’t Linda Carswell get her husband’s heart back?,” looks like any other. The difference is that when the reader clicks a link labeled “Explore Sources,” about 50 passages in the story are highlighted.

Clicking any of those highlighted words or phrases causes a box to pop up displaying the portion of a document that substantiates the language.
The pop-ups provide a way for people to “see behind the scenes and explore the information further, if that’s something that interests them,” Allen said. (...)

- Undersøkelse av kilder: En ny funksjon til å "Vise vårt arbeid" (“Show Our Work”)

Explore Sources: A New Feature to “Show Our Work” (Undersøkelse av kilder: En ny funksjon til å "Vise vårt arbeid" (“Show Our Work”))
propublica.org 15.12.2011
Marshall Allen historie inneholder vårt nye Explore Sources feature ("Utforsk kilderkarakteristikker"). (Marshall Allen's story is annotated with our new Explore Sources feature.)

We’re debuting a new feature today as part of Marshall Allen’s story about one woman’s fight with a Texas hospital to find out how her husband died.

In the course of reporting the piece, Marshall made over 500 annotations in 64 documents he uploaded to DocumentCloud, many of which were sources of facts in his story. We thought readers would find these annotations useful, and may even use them to explore the documents on their own. However, we didn’t want to show them in a separate graphic or interactive feature, but rather sprinkled throughout the story itself.

So we made a special feature we’re calling Explore Sources. To try it, click the “ON” button next to “Explore Sources” at the beginning of the article. Words and phrases throughout the piece will turn yellow. Click these yellow highlights to see the portion of the source document from which Marshall got that fact. Once the annotation is visible, click the document image inside of the popup to go to the full document in DocumentCloud, or anywhere else to dismiss it.
Behind the Scenes

To speed up the process of adding the links, we built a small web application which let Marshall select snippets of text in his story, just as he would in a word processor, and associate it with a DocumentCloud annotation via a point-and-click interface. The tool exports code that we can easily paste into our content management system. (...)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Pulitzer Prize-suksess for online nyhetsnettsteder

Pulitzer til stiftelsen ProPublica
tv2nyhetene.no 19.4.2011
Den uavhengige mediestiftelsen ProPublica er for andre gang blitt hedret med en Pulitzer-pris for sin undersøkende journalistikk.

ProPublica får den prestisjetunge prisen for en serie artikler om hvordan aktører i finansnæringen i USA bidro til den økonomisk krisen. Artiklene ble aldri trykket i noen papiravis, og det er første gang en Pulitzer tildeles for saker som kun er publisert i andre kanaler.

Også kjente amerikanske aviser som New York Times, Washington Post og Wall Street Journal ble hedret under prisutdelingen mandag. Los Angeles Times fikk to Pulitzer-priser, blant annet for artikler som avslørte omfattende korrupsjon i en liten by i California.

Det deles også ut Pulitzere for litteratur, drama og musikk, og Jennifer Egan fikk skjønnlitteratur-prisen for sin bok «A Visit from the Goon Squad».

ProPublica ble startet i 2008 og fikk sin første Pulitzer-pris i fjor for artikler om situasjonen ved et sykehus i New Orleans i etterkant av orkanen Katrina. (...)

Pulitzer Prize success for online news websites (Pulitzer Prize-suksess for online nyhetsnettsteder)
bbc.co.uk 12.4.2010
Online news organisations have for the first time won coveted Pulitzer Prizes, the top awards in US journalism.

A journalist writing in a collaboration between online news service ProPublica and the New York Times magazine won an award for investigative reporting.

Meanwhile, Mark Fiore of the San Francisco Chronicle's website won the award for editorial cartooning.

Pulitzer Prizes are awarded annually by Colombia University to honour the best in US literature, journalism and music. (...)

- Er Watergate mulig i dag?

Er Watergate mulig i dag?
aftenposten.no 11.6.2012
Det er 40 år siden innbruddet i Watergate. Det ble til skandalen som førte til president Richard Nixons avgang og som ga ny næring til undersøkende journalistikk.

Neste søndag er det 40 år siden noen innbruddstyver tok seg inn i demokratenes hovedkvarter i Watergatebygningen i Washington. De ble tatt på fersken.
De to unge journalistene Carl Bernstein og Bob Woodward i The Washington Post dekket innbruddet og fortsatte å grave i saken. Det viste seg at de som tok seg inn i Watergate-bygningen gjorde dette på oppdrag fra folk i president Richard Nixons stab, og det hele var godkjent av presidenten selv. Hensikten med innbruddet var å installere overvåkingsutstyr.

I august 1974 trakk president Richard Nixon seg, slik unngikk han riksrett. Han er den eneste presidenten i USAs historie som i valgperioden har trukket seg fra presidentposten. En rekke personer ble dømt til fengselsstraff. (...)

Betimelige spørsmål
Men ved dette jubileet er det noen spørsmål som burde drøftes, slik professor og tidligere Washington Post redaktør Leonard Downie jr. gjør i en artikkel i avisen. Han stiller spørsmålet om det er en fremtid for denne typen journalistikk i dagens medievirkelighet.

Avisene - som har vært i front - sliter økonomisk. Stabene kuttes. Sviktende annonseinntekter dekker knapt slik tidkrevende journalistikk lenger og i tillegg deles annonseinntekter på flere. Avisopplagene stuper. Kundene betaler knapt for innhold på nett. Vil denne type journalistikk følge med inn i nettverden?

Svaret fra Downie er ikke oppløftende. Han konkluderer med at i dagens mediebilde er denne typen journalistikk i fare. Han stiller betimelige spørsmål, for eksempel om den undersøkende journalistikken burde ha avdekket mer av det som skjedde på Wall Street forut for finanskrisen i 2008? (...)

New York Times fikk tips om Watergate først
aftenposten.no 26.5.2009
Den tidligere New York Times-journalisten Robert Smith avslørte mandag at både han og en av avisens daværende redaktører, Robert H. Phelps, kjente til Watergate-skandalen i 1972, men at de likevel ikke fulgte opp saken.

To måneder etter innbruddet i det demokratiske partiets hovedkvarter i Watergate-bygningen i Washington DC, hadde Smith et lunsjmøte med L. Patrick Gray, en av de fungerende sjefene i det føderale etterforskningsorganet FBI, ifølge Nytimes.com.

Gray skal da ha tipset Smith om skandalen. (...)

Gamle minner i ny krise
Harald stanghelle
aftenposten.no 4.12.2008
PÅMINNELSE. Først 36 år etter at Carl Bernstein signerte sin første Watergate-artikkel fikk han endelig møte Deep Throat - sakens legendariske hovedkilde. Nå kjemper gravejournalistikken i motvind. (...)

"Det finnes da også heldigvis dem - også blant avisinvestorer - som ser at senket kvalitet fort kan bety å grave sin egen grav." (...)

- Mediene trenger fagfolk

Mediene trenger fagfolk
journalisten.no 24.8.2012
Alle har tunge øyeblikk, og noen ganger bruker jeg mine til å forbanne den dagen jeg tok min første journalistjobb. Denne bondeangeren har også fått meg til å fraråde unge bekjente å gjøre samme veivalg. (...)

Overflatiskhet, unøyaktighet og overdrivelser tilhører mediemedaljens bakside. Rent sludder og skamløst skvalder inngår i sortimentet. Forfengelighet og svekket empati er blant yrkesskadene.

Journalistikk appellerer til instinkter som vitebegjær og engasjement. Men yrkets logikk medfører en flyktighet som om man levde hele livet sitt på Twitter. Etter noen år i bransjen, vil flere savne fordypning.

Gode hoder er kanskje best tjent med å forfølge et fag som stikker dypere. Varme hjerter kan utrette mer der selve målsettingen er å hjelpe.

De som likevel lar seg friste, kan trøste seg med at det finnes strålende unntak der mediene virkelig gjør en forskjell. At det er mye varme og samhold i nærjournalistikken. Og at det tilsynelatende ikke finnes noe alternativ til frie, selvstendige og småskitne medier dersom vi vil beholde den demokratiske livlinjen journalistikken er.

Men hvis de som er nysgjerrige på yrket, velger fordypende studier og andre profesjonsutdanninger enn mediefag, styrker de både sine valgmuligheter og ofte sin verdi for pressen og samfunnet. En bredere faglig bakgrunn for framtidas journalister kan også svekke bransjelogikkens tvangsgrep over faget. Kanskje vil det også tilføre kvaliteter og mangfold som kan gi det redigerte ord større overlevelseskraft. (...)

- Den store graverkonference

Nyt site med alt om Den store graverkonference
njc.dk 29.9.2011 (Nordisk Journalistcenter)
Nu kan man læse mere om Graverkonferencen i København 18.-19. november - hvor nordiske deltagere kan søge om støtte på 3.000 DKK til rejse og ophold i forbindelse med konferencen.

18.-19. november er det planen at samle nordiske journalister i København til en konference med alt det bedste undersøgende journalistik i Danmark, Sverige, Norgem, Finland og Island - samt udvalgte eksempler fra den store verden.

På adressen http://graverkonference.dk er det nu muligt at følge tæt med omkring Den store graverkonference - og bla. læse om oplægsholdere, foreløbigt program m.v.
Har kan man også tilmelde sig - og læse om muligheden for at få til til 3.000 DKK i støtte til rejse og ophold i forbindelse med konferencen. (...)

- Bare én av tre klages inn for hemmelighold

Bare én av tre klages inn for hemmelighold
kommunal-rapport.no 10.8.2011
To av tre kommuner har på tre år aldri blitt innklaget for å nekte innsyn i offentlige dokumenter. Det skyldes ikke flinke kommuner, men slappe redaksjoner, advarer redaktørforeningen.

Offentlighetslovens far: - Bør vurdere tvang mot kommunene

Kommunal Rapport har undersøkt hvor mange klager på innsynsavslag fylkesmennene har fått fra norske kommuner, selskaper og stiftelser de siste tre årene. Det har vært totalt 520 klager, rettet mot til sammen 139 kommuner. 291 kommuner har dermed ikke fått noen klager på tre år.

To tredjedeler av norske kommuner har dermed ikke vært i Fylkesmannens søkelys, siden den nye offentlighetsloven trådte i kraft 1. januar 2009.

På lista over kommuner som aldri har blitt klaget inn de siste tre åra, finner vi storkommuner som Sandnes, Ålesund, Porsgrunn, Lørenskog og Moss. Blant landets fem største kommuner er antallet noe høyere, Oslo (67), Bergen (24), Trondheim (5), Stavanger (2) og Bærum (5).

På landsbasis har antallet klager økt i den samme perioden. Det var totalt 120 klager i 2008, 172 klager i 2009 og 220 klagesaker i 2010. Den nye offentlighetsloven ble innført i 2009, og det sammenfaller med flere klager – men altså mot et fåtall kommuner. (...)

- Aviser vil konkurrere med Wikileaks

Aviser vil konkurrere med Wikileaks
techtjek.blogs.business.dk 9.5.2011
Det har været et turbulent, men yderst succesrigt år for Wikileaks, og nu er en række medier i gang med et etablere deres egne indsamlingssteder for hemmelige oplysninger.

Senest har Wall Street Journal (WSJ) lanceret “Safehouse,”hvor man kan uploade materiale, som journalisterne kigger nærmere på. New York Times og Washington Post siges at have lignende planer.

Er det en farbar vej for disse etablerede medier? Lad os kigge lidt nærmere på WSJ’s initiativ. (...)

Det viser sig, at det ikke er helt så nemt at etablere en Wikileaks-konkurrent, man skal have styr på teknologien, og det har WSJ ikke, mener Wikileaks-medarbejderen Jacob Applebaum.

For vitterlig at kunne fungere under radaren, uden for myndigheder og andres rækkevidde, kræver det ifølge Applebaum et sindrigt setup, ellers kan man ikke påberåbe sig Wikileaks-status.

I de senere dage er kritikken af Safehouses sikkerhed taget til, og WSJ har nu lovet at stramme op.

Spørgsmålet er, om en hæderkronet avis som WSJ i samme grad vil kunne fungere som en uregerlig igangsætter og provokatør, eller om man i sidste ende vælger at samarbejde med myndighederne.

Jeg er ikke sikker på, hvad der er bedst, men det er givetvis af stor betydning af en rigtig whistleblower. (...)

SKUP - Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse

Flere søker gravehjelp
journalisten.no 13.12.2010
(...) Les Journalistens reportasje fra siste møtet med graveteamet til Skup her. (...)

I begynnelsen av november ble det klart at Skups graveteam ble slått sammen med Tore Sandbergs gravestipend, dermed har redaksjonen som vinner frem med sin argumentasjon i søknaden flere ressurser til disposisjon.

I begynnelsen av november ble det klart at Skups graveteam ble slått sammen med Tore Sandbergs gravestipend, dermed har redaksjonen som vinner frem med sin argumentasjon i søknaden flere ressurser til disposisjon.

1. desember gikk søknadsfristen ut, og til Skup-leder Heidi Molstads glede er det flere søknader å vurdere i år enn i fjor.

– Vi er veldig fornøyd, det viser at vi har truffet blink. Det er behov og ønske om å få grave der ute. I fjor fikk vi åtte søkere, mens vi i år har fått 12. Vi har flere ressurser og mulighet til å hjelpe med gravingen lenger, sier Skup-lederen. (...)

Inspirerende selvnyting
Harald Stanghelle - Politisk redaktør i Aftenposten
aftenposten.no 26.3.2010
Denne helgen samles over 500 journalister for å feire SKUPs første 20 år. Slikt kan det bli mye selvnyting av, men minst like mye inspirasjon til ny gravejournalistikk. (...)

(Anm: SKUP (Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse) (mintankesmie.no).)

DN vant Skup-prisen
journalisten.no 21.3.2010
Gøran Skaalmo og Trond Sundnes stakk av med den aller gjeveste prisen. (...)

Skup-prisen for 2009 fikk de for avsløringen av kameraderi i forsvaret da luftfartsmyndighetenes skulle kjøpe inn ny radarvarsling for å hindre at helikoptre og fly kjører inn i krafttrekk.

Skaalmo vant pris også i 1997 for Dagens Næringsliv, mens Sundnes fikk sin første Skup-pris i 2001 da han jobbet i VG. (...)

Aftenposten vant tidenes Skup
journalisten.no 20.3.2010
– Det føles litt som å kjøre trikken to ganger på samme billetten, sa Siri Gedde Dahl fra Aftenpostens vinnerteam.

Aftenposten fikk prisen for avsløringen av Vannverkskandalen på Romerike. Artikkelserien vant Skup i 2005.
Juryen, under ledelse av Norsk Redaktørforenings assisterende generalsekretær Arne Jensen, gikk gjennom samtlige metoderapporter fra de siste 20 års Skup-vinnere. (...)

Over 550 til Skup
journalisten.no 23.2.2009
Antall påmeldte har passert 550. Det satses på gravejournalistikk i Europa.

To gode nyheter for dem som er opptatt av kritisk og undersøkende journalistikk: Påmeldingen til årets Skup-konferanse er langt bedre enn arrangørene fryktet. Et nytt europeisk fond skal bidra til mer gravejournalistikk.
Fryktet kollaps

Ledelsen for Skup (Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse) var redd for at de økonomiske ulvetidene skulle slå beina under årets gravekonferanse i Tønsberg. De ansvarlige fryktet at kun 400 betalende deltakere ville være på plass når konferansen åpner i Tønsberg 20. mars. (...)

Her er Skup-kandidatene!
kampanje.no 28.1.2009
Tromsø-OL, Martine-saken, sexmisbruk og spåkoner er noen av de sakene som konkurrerer om Skup-prisen. Se listen over alle kandidater! (...)

Etterlyser gravejournalistikk
kampanje.no 4.12.2008
Journalist og filmskaper Erling Borgen etterlyser større engasjement rundt gravejournalistikken i Norge.

- SKUP (Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse) må legge større press på mediebedriftene og redaktørene. Det finnes så mange gode journalister som vil og kan, men de får ikke sjansen til å utføre den jobben de ønsker å gjøre, sier Erling Borgen til Dagsavisen.

Denne uken har det stormet rundt den kontroversielle journalisten igjen etter at NRK Brennpunkt viste dokumentaren "Den bitre smaken av te", ført i pennen av Erling Borgen og hans danske kollega Tom Heinemann. (...)

Papir taper for nettet
aftenposten.no 1.4.2006
Færre papiraviser driver gravejournalistikk.

Knappe ressurser og større redaksjonell satsing på nettmedier får skylden. (...)

I kveld skal den gjeve SKUP-prisen deles ut i regi av Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse. Utdelingen blir ofte kalt "Norgesmesterskapet i journalistikk", og prisen for god gravende journalistikk blir omfattet med betydelig prestisje.

I år har imidlertid juryleder Fritz Breivik sett en utvikling han ikke liker. Antall innsendte forslag i kampen om den gjeve prisen har de siste tre årene sunket kraftig, fra 58 i 2003, til 56 i fjor, og 39 i år.

- Vi har hatt svingninger også tidligere, men jeg frykter vi nå ser en ny utvikling. Årsaken tror jeg skyldes at stadig flere aviser overfører ressurser fra papiravisen til sine nettredaksjoner. Det er her de nye stillingene kommer, og disse redaksjonene har til nå ikke noen tradisjon med å drive undersøkende metodisk journalistikk. Der er det gjerne de lette, overfladiske nyhetene som dominerer, sier Breivik.

Trusler.
Han har også stilt seg spørsmålet om det kan være frykten for millionsøksmål som gjør at stadig færre aviser driver gravende journalistikk. Tidligere hadde alle de store mediene her til lands egne gravegrupper, i dag er disse nesten fraværende.

- Jeg har jo lurt litt på om vi ser tendensen fra USA, at truslene om søksmål også begynner å gjelde her i Norge. Mange redaktører opplever trange økonomiske tider, de sliter med å holde bunnlinjen, og redselen for trussel om søksmål er mer reell enn vi liker å innrømme, sier han.

Utviklingen på antall innsendte bidrag viser blant annet at de små lokalavisene nesten er helt fraværende. I år har kun fem lokale medier sendt inn. 25 bidrag kommer fra de største avisene, 7 fra TV, fire fra radio, to fra nett og ett magasin. (...)

Den fjerde avmakt

Den fjerde avmakt
HÅKON HAUGSBØ, Leiar for SKUP
aftenposten.no 2.4.2007
TRUGSMÅLA MOT MEDIA. Kritiske og undersøkande journalistar skal vere vaktbikkjer i demokratiet. Men den fjerde statsmakt står no i fare for å bli lamma av avmakt.

SJU JUSTISMORD. Medan han kjempa mot tårene, løfta Tore Sandberg dei svære hendene sine i triumf. Mannen som har avslørt sju justismord i Norge, mellom dei Liland-saka og Fritz Moen-saka, fekk ståande applaus og eit eige gravestipend kalla opp etter seg på SKUP-konferansen i Tønsberg 18. mars.

Ikkje journalist? - Eg har ikkje jobba som journalist på mange år. Å få eit stipend oppkalla etter seg, som privatetterforskar, er ganske overveldande, sa Tore Sandberg rørt.

Kvifor blir då privatetterforskaren Sandberg æra med eit gravestipend av Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP)? (...)

I eit demokrati heng rettstryggleik og offentlegdom tett saman. Mangel på offentlegdom i straffesaker er eit svakt punkt ved vårt demokrati. Og di vidare fullmakter politiet får, di mindre innsikt får vi.

Det burde uroe mange at det er dei same maktmenneska vi er sette til å granske, som set vaktbikkjene i band. (...)

(Anm: Tilståelsen. Hjem Ep. 1: Tilståelsen Ep. 2: Drapene som rystet Norge Publiseres langfredag Les nå med Pluss → Ep. 3: Oppskriften på et justismord Publiseres 23. april Ep. 4:… (dagbladet.no 9.4.2017).)

- Ved kompliserte forklaringer mangler journalistene holdbare forklaringsmetoder i journalistikken

Dit mediene tar veien
vg.no 20.8.2007
HELSINGFORS (VG) Hvor går journalistikken når verden forandrer seg? Hva blir kvalitetens skjebne? Hvor står medier i det mange-etniske samfunnet? (...)

Mistet relevans
Flemming Svith ved Danmarks Journalisthøjskole argumenterer for at pressens kvalitetskriterier har mistet sin relevans for en troverdig journalistikk. Dette skjer når pressens fokus flyttes for å være «først med det siste» til «forklaring av det skjedde». Han tar utgangspunkt i at kvalitetskriteriene ble utvikling i en tid da massemediene var alene om å formidle nyheter til offentligheten, og journalistikken besto i utvelgelse, sortering og presentasjon av kjensgjerninger, og da kvalitet, sier han, var hurtighet og presisjon. Presset av ytre omstendigheter som økt konkurranse og Internett beveger dagspressen seg mot et høyere ambisjonsnivå, med mer forklaring og mindre beskrivende historier, mener Svith.

Da strekker ikke alltid den journalistiske verktøykassen til. Ved kompliserte forklaringer mangler journalistene holdbare forklaringsmetoder i journalistikken. (...)

- Pressen sover

Pressen sover
AV Anders Brenna
journalisten.no 11.11.2010
(LESERKOMMENTAR): Årets julegave bør være en vekkerklokke, skriver den nyvalgte lederen av Stopp datalagringsdirektivet.

Pressen sover, pressen sover,

i sitt lune hi.

Den er ikke farlig,

bare man trår varlig.

Pressen sover, pressen sover,

i sitt lune hi.

Det gjør vondt å se hvor tafatte og fraværende norsk presse er når det gjelder dagens viktigste samfunnsspørsmål. Politikere, advokater og ressurssterke interesseorganisasjoner har ingen problemer med å håndtere dagens søvnige presse.

I dag har vi en fin test for å se hvilke journalister og redaksjoner har skjønt hva samfunnsoppdraget innebærer, og hvem som ikke har skjønt det: (...)

- Media ignorerer interessekonflikter innen medisinsk forskning

Media ignores pharma funding behind medical research (Media ignorerer legemiddelfirmaers økonomiske støtte til medisinsk forskning)
healthcarefinancenews.com 1.10.2008 (Healthcare Finance News)
CAMBRIDGE, MA - Ifølge en studie publisert i siste utgaven av Journal of the American Medical Association, unnlater mange aviser og nettsteder å gjøre oppmerksom på når legemiddelfirmaer betaler for forskningen. (CAMBRIDGE, MA - According to a study published in the latest issue of the Journal of the American Medical Association, many newspaper and online stories on medication studies neglect to indicate when pharmaceutical companies paid for the research.)

The study, conducted by Harvard Medical School researchers at Cambridge Health Alliance, found that 42 percent of news articles on medication studies did not disclose the funding sources. (...)

"Vi som arbeider med samfunnsmedisin forstår at forskning finansiert av legemiddelfirmaer ikke alltid er til å stole på," sier førsteforfatter Michael Hochman, MD, sykehuslege ved CHA og kliniker ved Harvard Medical School. "Det faktum at nyhetsartikler ofte ikke opplyser når studier er finansiert av legemiddelfirmaer innebærer at leserne ikke har den informasjonen som de trenger for å kunne evaluere troverdigheten for nye forskningsresultater." ("We in the medical community realize that research funded by pharmaceutical companies can't always be trusted," said lead author Michael Hochman, MD, a resident physician at CHA and a clinical fellow in medicine at Harvard Medical School. "The fact that news articles often do not indicate when studies have received company funding means that readers may not have the information they need to evaluate the trustworthiness of new research findings.")

Studien avslørte at to tredjedeler av nyhetsartikler refererte til legemiddelfirmaenes handelsnavn snarere enn generiske navn. (The study revealed that two-thirds of the news articles referred to medications by the pharmaceutical company brand names rather than the generic names.)

Just 2 percent of the newspaper editors surveyed reported that their publications had written policies stating that articles must refer to medications by generic names.

Study co-author David Bor, MD, CHA's chief of medicine and Charles S. Davidson associate professor of medicine at Harvard Medical School said the use of brand names may confuse patients and could promote the unnecessary prescription of expensive brand medications when equally effective generics could suffice.

"The unfortunate reality is that all of us - patients, doctors, and the news media - have learned to refer to medications by their brand names," Bor said. (...)

"Siden de fleste mennesker, innbefattet mange innen helsevesenet, mottar medisinsk informasjon fra massemedia, ønsker vi at journalister implementerer og håndhever en ufravikelig strategi som sikrer at de anfører finansieringskilde for medisinsk forskning og identifiserer legemidler med sine generiske navn," opplyste McCormick. "Vi bør forvente at nyhetsmedier gir informasjon som er nøyaktig, ærlig, og allsidig, og således tjener som en vaktbikkje til nytte for samfunnet." ("Since most people, including many healthcare professionals, get medical information from the lay press, we want journalists to implement and enforce strict policies ensuring that they cite funding sources for medical research and identify medications by their non-proprietary generic names," McCormick said. "We should expect that the news media provide information that is accurate, fair, and comprehensive, and thus serve as a watchdog for the public good.")

Cambridge Health Alliance includes three hospital campuses, more than 20 primary care and specialty practices, the Cambridge Public Health Dept., and the Network Health plan. The health system is a Harvard Medical School teaching affiliate. (...)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." (Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108)).)

News Media Coverage of Medication Research (Nyhetsmediers dekning av medisinsk forskning)
JAMA 2008;300(13):1544-1550 (October 1)
Rapportering av legemiddelfirmaers økonomiske støtte og bruk av generiske legemiddelnavn (Reporting Pharmaceutical Company Funding and Use of Generic Medication Names)

Bakgrunn Nyhetsmedia er en viktig kilde for informasjon om medisinsk forskning ikke bare for pasienter, men også leger. Lite er kjent om hvor ofte nyhetsartikler opplyser om medisinsk forskning har mottatt økonomisk støtte fra legemiddelfirmaer eller hvor ofte nyhetsartikler bruker generiske navn versus handelsnavn. (Context The news media are an important source of information about medical research for patients and even some physicians. Little is known about how frequently news articles report when medication research has received funding from pharmaceutical companies or how frequently news articles use generic vs brand medication names.)

Objectives To assess the reporting of pharmaceutical company funding and generic medication name use in news articles about medication studies and to determine the views of newspaper editors about these issues. (...)

Results (...) However, only 3 of 92 newspapers (3%) had written policies stating that company funding sources of medical studies be reported (95% CI 1%-9%), and 2 of 93 (2%) newspapers had written policies stating that medications should be referred to by their generic names (95% CI 1%-8%).

Konklusjon Nyhetsartikler som omtaler medisinske studier unnlater ofte å opplyse om legemiddelfirmaers økonomiske støtte og bruker ofte legemidlers handelsnavn selv om avisredaktører sier at dette er ikke tilfelle. (...) (Conclusion News articles reporting on medication studies often fail to report pharmaceutical company funding and frequently refer to medications by their brand names despite newspaper editors' contention that this is not the case.)

(Anm: Legemiddelnavn som årsak til feilmedisinering (mintankesmie.no).)

Misleading Medical News (Villedende medisinske nyheter)
ivanhoe.com 6.10.2008
(Ivanhoe Newswire) -- Neste gang du leser en mdisinsk artikkel; må du lese mellom linjene for å få med deg hele historien. (Ivanhoe Newswire) -- The next time you’re reading a medical news article; you may need to read between the lines to get the whole story.)

Results of a new report reveal journalists very often don’t disclose funding of studies by pharmaceutical companies -- information that could indicate commercial bias in medical research. Also misleading to readers is the common practice of writing medical news stories using a drug’s brand name instead of its generic name -- a practice that can also lead to commercial bias. (...)

SOURCE: The Journal of the American Medical Association, 2008 (...)

(Anm: News Media Coverage of Medication Research (Nyhetsmediers dekning av medisinsk forskning). JAMA 2008;300(13):1544-1550 (October 1).)

- Tror du legemidlene din lege forskriver er trygge? Vel, ikke vær for sikker

Think the drugs your GP gives you are safe? Well, don't be so sure (Tror du legemidlene din lege forskriver er trygge? Vel, ikke vær for sikker)
By Professor David Healy
dailymail.co.uk 24.4.2012
Vi svelger alle et økende antall piller, ikke bare for å behandle sykdom, men for å kutte risikoen for å få en sykdom i første omgang. Selv i en tid med nøysomhet bruker NHS 12 milliarder pund på legemidler og beløpet bare fortsetter å øke. (We are all swallowing an increasing number of pills, not just to treat disease but to cut the risk of getting a disease in the first place. Even in a time of austerity the NHS is spending nearly £12 billion on drugs and the total keeps rising.)

Folk tror legemidler er effektive og trygge fordi de alle har blitt skikkelig testet i kliniske studier. Men dette er en farlig illusjon. (People believe the drugs are effective and safe because they have all been properly tested in clinical trials. But this is a dangerous delusion.)

Feil i vårt system for legemidlertesting betyr ikke bare at legemidler ofte ikke er bedre enn placebo, men i verste fall ender de opp med å skade titusenvis av briter hvert år. Legemiddelfirmaer bruker milliarder på å gjennomføre forsøk for å komme opp med bevis for nytten ved legemidler, men de har en rekke måter å få liten nytte til å fremstå som imponerende. (...) (Failures in our system for testing drugs mean not only are drugs often no better than a placebo, but, at worst, they end up damaging the health of tens of thousands of Britons every year. Pharmaceutical companies spend billions conducting trials to come up with evidence for the benefits of drugs, but they have a number of ways of making small benefits look impressive)

Som psykiater, som har brukt nesten 15 år på å avdekke skjulte bevis på hvordan SSRI-er kan forårsake at pasienter begår selvmord, er jeg veldig klar over evnen legemiddelfirmaene og legemiddelkontrollene har til å fortsette å hevde at det er ingen problemer til tross for de mest fellende bevis. (As a psychiatrist who has spent nearly 15 years uncovering concealed evidence of how SSRIs can cause patients to commit suicide, I’m very aware of the ability of drug companies and drug regulators to keep asserting there is no problem in the face of the most damning evidence.)

I et system som er forpliktet å ivareta pasientensikkerhet ville rapporter om bivirkninger nøye undersøkes. Men da jeg avdekket bevis for at firmaene som produserer SSRI-preparater mot depresjon skjulte studier som viste en øket selvmordsrisiko, ønsket ingen å vite om det. Den britiske legemiddel-vaktbikkje - MHRA - gjorde ingenting. En annen teknikk for å tone ned ugunstige resultater er "ghost writing" (”spøkelsesskriving”). I teorien analyserer forskere som leder et klinisk forsøk funnene, og resultatene blir publisert under hans eller hennes navn. Slik er det ikke i den skjeve versjonen av bevisbasert medisin skapt av legemiddelfirmaer. (In a system committed to patient safety, reports of side-effects would be carefully investigated. But when I uncovered evidence that the companies making the SSRI drugs for depression were hiding studies that showed a raised suicide risk, no one wanted to know. The UK drug watchdog — the MHRA — did nothing. Another technique to play down unfavourable results is ‘ghost writing’. In theory, the scientist heading a clinical trial analyses the findings and the results are published with his or her name on it. Not so in the distorted version of evidence-based medicine created by drug companies.)

Utbetalinger: Legemiddelfirmaer har måttet betale millioner i erstatning til pasienter som har fått bivirkninger av legemidler (Payouts: Pharmaceutical companies have had to pay millions in compensation to patients who have had adverse reactions to drugs)

Vi snakker her om de kontrollerte studier som leger og myndigheter er avhengige av for å fortelle om et legemiddel er mer sannsynlig for å fungere for deg eller for å skade deg. Det er bekymringsfullt at mange studier som publiseres i topp tidsskrifter som New England Journal of Medicine faktisk har vært skrevet av "spøkelser" ansatt i legemiddelfirmaer som har patent på legemidlet, og derfor er langt mer sannsynlig å gi de resultatene de ønsker . (We are talking here about the controlled trials, which doctors and regulators rely on to tell if a drug is more likely to work for you or to cause you harm. Worryingly, many that appear in top journals such as the New England Journal of Medicine have actually been written up by ‘ghosts’ employed by the pharmaceutical company that has a patent on the drug, and so are far more likely to provide the results they want.)

Imidlertid er det navnet som vises på papiret ofte en seniorkonsulent som er godt betalt for å låne navnet sitt og gi autoritet til arbeidet. (...) (However, the name that appears on the paper is often that of a senior consultant who is well paid for lending his name and authority to the work.)

Noen ganger kan det være et sjokkerende gap mellom hva forsøket hadde funnet og hva som ble formidlet. (...) (Sometimes, there can be a shocking gap between what the trial had found and how it was written up.)

Men inntil forsøksdata er fritt tilgjengelig for uavhengige forskeres granskning vil disse uheldig forholdene sannsynligvis fortsette. (...) (But until trial data is freely available for independent researchers to examine, these abuses are likely to continue.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Konklusjon: Dekonstruksjon av rettsdokumenter avslørte at protokollspesifikke resultater ikke viste statistisk signifikant forskjell mellom citalopram og placebo. Den publiserte artikkelen konkluderte imidlertid med at citalopram var trygt og betydelig mer effektivt enn placebo for barn og ungdom, med mulige bivirkninger mht. pasientsikkerhet.

(Anm: The citalopram CIT-MD-18 pediatric depression trial: Deconstruction of medical ghostwriting, data mischaracterisation and academic malfeasance. OBJECTIVE: Deconstruction of a ghostwritten report of a randomized, double-blind, placebo-controlled efficacy and safety trial of citalopram in depressed children and adolescents conducted in the United States. (…) CONCLUSION: Deconstruction of court documents revealed that protocol-specified outcome measures showed no statistically significant difference between citalopram and placebo. However, the published article concluded that citalopram was safe and significantly more efficacious than placebo for children and adolescents, with possible adverse effects on patient safety. Int J Risk Saf Med. 2016 Mar 16;28(1):33-43.)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

(Anm: Spøkelsesforfattere (ghostwriters) (mintankesmie.no).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Campaign is launched to make patients the focus of evidence based medicine. BMJ 2014;349:g4443 (03 July 2014).)

- Norsk dokumentarfilm er for feig

- Norsk dokumentarfilm er for feig
nrk.no 3.5.2008
Ifølge Truls Lie ble det i fjor kun laget én norsk samfunnskritisk dokumentarfilm; USA mot Al Arian. Men den handler ikke om Norge.

- Krav fra NRK og TV 2 hindrer dokumentarfilmskapere i å lage samfunnskritiske dokumentarer, hevder aktører i filmmiljøet.

Truls Lie i dokumentarfilm.no mener det produseres altfor lite dokumentarfilm som tør å kritisere samfunn, politikk og næringsliv i Norge.

- Med samfunnskritikk mener jeg politiske og etiske vinklinger. Andre typer dokumentarfilmer har vi nok av, sier han.
- Må følge tv-kanalenes krav

Lie hevder det bare ble laget tre samfunnskritiske norske dokumentarfilmer i 2006, og i fjor kun én; USA mot Al Arian - en film som ikke tar for seg norske forhold. (...)

Medisin og media

Don't blame it all on the bogey (Ikke legg all skyld på busemannen)
BMJ 2007;334:1250-1251 (16 June)
Medicine and the media
UK and European policymakers and journalists could learn a lot from the way in which their US counterparts are ready to turn the heat on drug regulators, not just on big pharma, writes Michael Day (...)

The British press has been quick to report concerns about "disease mongering" by the drugs industry as well as safety fears over Vioxx (rofecoxib), Seroxat (paroxetine), Avandia (rosiglitazone), and others. But it has largely been left to campaigners such as Charles Medawar in Social Audit to tackle the failings of the Medicines and Healthcare products Regulatory Agency—and to call for the heat to be turned up on the people who regulate drug companies, rather than simply demonising these profit-making organisations for cutting corners and doing what they do best . . . making profits.

No so in the United States, where thorough newspaper reporting of the Food and Drug Administration's inadequacies has prompted members of the US Congress to now push for proper post-marketing surveillance of new medicines, and even for the FDA to be split into two separate bodies—one that awards drugs licences, and another that continues to monitor safety and has the power to rescind them.

The real impetus behind these calls for change has been the Vioxx disaster. The agency's failure to act more quickly on Vioxx, and the behaviour of key figures within the organisation are probably the most alarming aspects of a new investigative documentary on the dark side of the pharmaceutical industry, We'll Take Care of You by Lattanzio Firmian and Alberto Baudo. (...)

(Anm: WE'LL TAKE CARE OF YOU - Trailer 1. youtube.com.)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) - Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc.)

Aftenpostens omtale av Vioxx den 23.11.2000

Ny leddgikt-medisin kan hjelpe 100000 norske pasienter (aftenposten.no)
aftenposten.no 23.11.2000
ANNE HAFSTAD, OLAV OLSEN (foto)
- Redder 100 liv hvert år

Ny leddgiktmedisin vil ifølge leger forhindre 100 dødsfall årlig i Norge. 100 000 pasienter kan ha nytte av preparatet, som reduserer bivirkningene betydelig.

Banebrytende. Hovne og ødelagte ledd. Vedvarende og i perioder nesten uutholdelige smerter. Nye medisiner som ikke holder hva de lover. Skuffelse og nye forsøk blir en del av hverdagen. Dette er tilværelsen til Anna Bjøringsøy.

Hun er én av 20 000 nordmenn som er så hardt leddgikt-rammet at sykdommen i stor grad begrenser livet. Nær 100 000 lider av slitasjeleddgikt. Alle disse vil kunne ha nytte av medisinen Vioxx. I dag offentliggjør det medisinske tidsskriftet New England Journal of Medicine en stor, internasjonal undersøkelse som viser effekten av denne medisinen.

Norske leger mener preparatet kan redusere antall sykehusinnleggelser med mellom 300 og 500 i Norge. En halvering av antall innleggelser i dag på grunn av bivirkninger.

  • Hindrer blødninger
    Tilfellene av livstruende maveblødninger og mavesekker som sprekker, er redusert med 57 prosent. Omregnet til norske forhold mener ekspertene det kan bety opp mot 100 menneskeliv spart hvert år.
  • Alvorlige, ikke-dødelige blødninger i maven er redusert med mer enn 60 prosent.
  • Tilfellene av sure oppstøt, kvalme og diaré er halvert.

Det er de oppsiktsvekkende resultatene fra den største undersøkelsen noensinne på behandling av pasienter med leddgikt. Mer enn 8000 pasienter har vært med, hvorav rundt 280 nordmenn. Halvparten har fått den nye medisinen, Vioxx, mens de resterende er behandlet med tradisjonelle medisiner - såkalte NSAID, som demper betennelsesreaksjonene som oppstår ved leddgikt.

- Dette representerer en ny klasse av legemidler som er like effektive som dem vi tradisjonelt har brukt, men som har betydelig mindre bivirkninger. For oss som daglig behandler pasienter med leddgikt og slitasjegikt, er dette banebrytende, sier professor og avdelingsoverlege Tore K. Kvien ved Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus i Oslo. Han er med i den internasjonale styringsgruppen for undersøkelsen.

Kvien opplyser at tilsvarende undersøkelser med en lignende medisin, som også er tilgjengelig i Norge, har vist omtrent samme effekt.

Virkningsmekanismen ved den nye medisinen, såkalt Cox-2-hemmere, er den samme som ved de velkjente NSAID-medisinene. Legemiddelet må brukes med forsiktighet av pasienter med nyresykdom, høyt blodtrykk og hjertesvikt.

Optimist
Anna Bjøringsøy har levet med smerter og bivirkninger i hele sitt liv. Etter at hun fikk Vioxx i april i år, er tilværelsen blitt en annen.

- Det høres kanskje rart, men leddgikten er blitt vennen min. Jeg snakker med den. Den har holdt meg oppe og i ørene når plagene er som verst. Fortsatt setter sykdommen sitt preg på livet mitt, men nå er halsbrannen og kvalmen borte, sier hun til Aftenposten.

Den nye medisinen må forskrives av spesialist i ortopedi, revmatologi eller indremedisin. Etter individuell søknad til trygdekontoret vil pasientene få refundert kostnadene for medisinen. Prisen for pillen er 12 kroner dagen, nesten dobbelt så mye som for en dagsdose av den billigste medisinen som brukes i dag. (...)

(Anm: Vioxx - informasjon versus kunnskap og visdom - hvem visste hva?)

(Anm: NSAID Use Is Associated with Elevated Risk for Bleeding in Patients with Atrial Fibrillation Receiving Antithrombotic Therapy Ann Intern Med 2014 Nov 18; 161:690.)

(Anm: Värktabletter kopplas till hjärtproblem. Det finns ett samband mellan en högre risk för hjärtsvikt och medicinering med värktabletter som Voltaren, Ipren och Magnecyl, enligt en ny stor studie. Studien som publicerats i British Medical Journal visar att personer, som inom de senaste 14 dagarna tagit så kallade NSAID-läkemedel, har en 19 procent högre risk för att tas in på sjukhus för hjärtsvikt, jämfört med personer som tagit tabletterna längre tillbaka i tiden. (dagensmedicin.se 30.9.2016).)

(Anm: Mange NSAID knyttet til hjertefeil. Many NSAIDs Associated With HF. 'A clear risk to some... and tighter regulation is justified'. (…) For the individual drugs, odds ratios ranged from 1.16 (95% CI 1.07-1.27) for naproxen to 1.83 (95% CI 1.66-2.02) for ketorolac, and were significant for the following: Diclofenac – Ibuprofen – Indomethacin – Ketorolac – Naproxen – Nimesulide – Piroxicam – Etoricoxib - Rofecoxib (medpagetoday.com 29.9.2016).)

(Anm: Kardiovaskulære risici ved behandling med nonsteroide antiinflammatoriske lægemidler (NSAID). KONKLUSION NSAID-behandling er associeret med en lang række kardiale komplikationer i form af destabilisering af blodtryksbehandling, hjertesvigt, myokardieinfarkt, atrieflimren, venøs tromboemboli, blødning ved kombinationsbehandling med antitrombotika og pludselig hjertedød. Selv korttidsbehandling synes at være associeret med en øget risiko, og særligt diclofenac har en uheldig risikoprofil. Dertil kommer, at der er en dosisrelateret øgning i de kardiovaskulære risici forbundet med NSAID-behandling, hvorimod den terapeutiske og smertestillende effekt ikke øges tilsvarende. NSAID-behandling frarådes derfor til patienter med hjerte-kar-sygdom, og anvendelse af diclofenac frarådes generelt. Ugeskr Læger 2016;178:V08160612.)

(Anm: Using NSAIDs during a cold may increase heart attack risk. Taking ibuprofen or other nonsteroidal anti-inflammatory drugs to help relieve cold or flu symptoms may seem harmless, but new research suggests otherwise. It could increase the risk of heart attack. Study co-author Dr. Cheng-Chung Fang, of the National Taiwan University Hospital, and colleagues recently reported their findings in The Journal of Infectious Diseases. (medicalnewstoday.com 6.2.2017).)

(Anm: NSAIDs offer little benefit for spinal pain, review finds. Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) such as ibuprofen offer little more clinical benefit to patients with spinal pain than a placebo, a systematic review and meta-analysis has found. The review of 35 randomised placebo controlled trials involving 6065 people, published in the Annals of the Rheumatic Diseases,1 found that NSAIDs did provide some relief from pain and disability but found little evidence that they were more effective than placebo. Researchers found that, in every six patients treated with an NSAID, only one would benefit. BMJ 2017;356:j605 (Published 06 February 2017).)

(Anm: Demente rammes i højere grad af hjerte-kar-sygdom. Hjerteforeningen følger ministerens arbejde med handlingsplan om demens, der er essentiel for hjertepatienter også. Demens og hjerte-kar-sygdomme har fælles risikofaktorer, siger forskningschef. (hjerteforeningen.dk 3.10.2016).)

(Anm: NSAID-preparat farligt efter hjärtinfarkt. Antiinflammatoriska läkemedel av NSAID-typen är farligt ihop med blodförtunnare efter hjärtinfarkt. (lakemedelsvarlden.se 25.2.2015).)

(Anm: Vanlige smertestillende «øker risiko for hjertesvikt". (Common painkillers 'increase heart failure risk' (…) The British Medical Journal study looked at 10 million people, aged 77 on average, who took the drugs. (…) 'Use with caution' The British Heart Foundation (BHF) said patients should be on the lowest dose possible of NSAIDs for the shortest possible time.) (bbc.com 29.9.2016).)

(Anm: Vanlige smertestillende knyttet til svak økning i risiko for hjerteinfarkt. Common Painkillers Tied to Slight Rise in Heart Attack Risk. TUESDAY, May 9, 2017 (HealthDay News) -- Commonly used painkillers such as Motrin, Advil and Aleve might increase your risk for heart attack, even in the first week of use, a new study suggests. Overall, these drugs and others known as nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) increase the risk of a heart attack by 20 to 50 percent, compared with not using them, researchers found. (medicinenet.com 9.5.2017).)

(Anm: Non-steroidal anti-inflammatory drugs and risk of heart failure in four European countries: nested case-control study. (…) Conclusions The risk of hospital admission for heart failure associated with current use of NSAIDs appears to vary between individual NSAIDs, and this effect is dose dependent. This risk is associated with the use of a large number of individual NSAIDs reported by this study, which could help to inform both clinicians and health regulators. BMJ 2016;354:i4857 (Published 28 September 2016).)

(Anm: Gigtmedicin skal bruges med omtanke til hjertepatienter. (…) Læger, der udskriver gigtmedicin af typen NSAID (non-steroide anti-inflammatoriske lægemidler), bør være særligt opmærksomme på, at denne type medicin giver en øget risiko for hjertesygdomme hos patienter. Det drejer sig specifikt om produkterne Diclofenac, Ibuprofen og Naproxen. I produktresumeerne for de nævnte produkter, står det udførligt beskrevet, at disse midler er kontraindicerede ved svær hjerteinsufficiens. (laegemiddelstyrelsen.dk 17.3.2016).)

(Anm: Potential Hazards of Adding Nonsteroidal Anti-inflammatory Drugs to Antithrombotic Therapy After Myocardial Infarction. Time for More Than a Gut Check. JAMA. 2015;313(8):801-802. (February 24).)

Forskere: Vioxx-studie var markedsføring

Researchers: Merck Vioxx study was for marketing (Forskere: Vioxx-studie var markedsføring)
yahoo.com/s/ap 18.8.2008
TRENTON, N.J. - A 1999 Merck & Co. study of its since-withdrawn painkiller Vioxx, touted to participating doctors and patients as meant to show whether Vioxx caused fewer stomach problems than another drug, was primarily a stealth marketing strategy, researchers report. (...)

- Skremt til å slutte med østrogen

Skremt til å slutte med østrogen
SYLVI LEANDER ANNE HAFSTAD
aftenposten.no 10.2.2005
Norske kvinner sluttet brått med østrogenpillene mot plager i overgangsalderen etter medieoppslag om skadevirkninger i fjor sommer. Ferske tall viser en nedgang i salget på 15 prosent siste halvår i 2002. Eksperter er bekymret for at kvinner plages unødig. (...)

Overdreven frykt
Ekspertenes råd er klart og tydelig:
- Kvinner som har plager i overgangsaderen bør kontakte lege. All bruk av medisiner er forbundet med en viss risiko. Det vil alltid være en avveining mellom effekt og eventuelle bivirkninger. Det gjelder også bruk av østrogen til kvinner i overgangsalderen. Når det er sagt, kan den amerikanske undersøkelsen ikke overføres til norske forhold. Det er derfor synd at kvinner ble så vettskremt at de sluttet med HRT og nå plages unødig. HRT skal som all annen medisinsk behandling, gis på indikasjon, altså ut fra behov, sier professor Babill Stray-Pedersen ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet. (...)

Stray-Pedersen får støtte fra en av våre fremste eksperter på forebyggelse av hjerte- og karsykdommer.

- Debatten rundt bruk av HRT har vært veldig emosjonell, og konklusjonene i den amerikanske studien er trukket ut fra forhold som ikke gjelder i Norge, sier professor Ingrid Os, Institutt for farmakoterapi, Universitetet i Oslo. (...)

(Anm: Hormonterapi (HRT-behandling) (Hormon Replacement Therapy) (mintankesmie.no).)

Knebler reklame undersøkende journalistikk?

The clickthrough's tyrannical efficiency (Clickthroughs tyrranniske slagkraft)
roughtype.com 10.3.2008
(...) Å flytte til webben innebærer å flytte til webbens økonomiske publiseringsmodell, som stadig oftere er bygget på målrettet reklame som skaper inntekter bare når leserne klikker på dem. Å tjene penger på betal-ved-per-klikk på ord betyr å publisere innhold som (1) tiltrekker seg annonser som betaler en masse for clickthroughs og (2) tiltrekker seg lesere som høyst sannsynlig vil klikke på disse annonser. (Moving to the web means moving to the web's economic model for publishing, which increasingly is being built on targeted advertisements that generate revenue only when readers click on them. Making money in a pay-by-the-click world means publishing content that (1) attracts ads that pay a lot for clickthroughs and (2) attracts readers who are likely to click on those ads.)

Undersøkende journalistikk er omtrent så langt fra den type innhold som du mulig kan komme. Hvilken annonsør ville øke verdien på nøkkelord relatert til, for eksempel, en historie om en borgermester som gir en stor kommunal entreprisekontrakt til en politisk bidragsyter? Svaret: ingen annonsører. Og hvilken leser av en slik type historie ville være sterkt motivert for å klikke på nærliggende annonser. Svaret: ingen lesere. Historier om svindel får ikke de klikkbare kassaapparatene til å plinge. Det gjør heller ikke historier som går på politikk generelt. Eller krigshistorier eller hungersnød eller andre ubehagelige saker. I virkeligheten er det meste av hard journalistikk ikke spesielt ”clickthrough”-vennlig. Ofte er den direkte ”clickthrough”-uvennlig.) (Investigative journalism is about as far from that kind of content as you could possibly get. What kind of advertisers are going to bid up the value of keywords related to, say, a story on a mayor who gives a big municipal construction contract to a political contributor? The answer: no kind of advertiser. And what kind of reader of such a story is going to be highly motivated to click on nearby ads. The answer: no kind of reader. Stories on graft just don't ring the clickthrough cash register. Neither do stories on politics in general. Or on wars or famines or other sorts of nasty business. In fact, most hard journalism just ain't particularly clickthrough-friendly. Often, it's downright clickthrough-unfriendly.)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

Europas medier rammet i hjertet
VIBEKE KNOOP RACHLINE- journalist Paris - Paris
aftenposten.no 30.3.2009
Reduserte annonseinntekter, stupende opplag og kvasse sparekniver: Europeiske medier er like utsatt som norske. De beskyldes til og med for å forverre krisen.

NYHETEN SLO NED som en bombe. TF1, Frankrike og Europas største TV-kanal hadde for første gang et fall i netto inntekt på 28 prosent i 2008. Videre stupte reklameinntektene med 19 prosent i januar. Kanalen må spare inn 5,2 milliarder kroner i år. Det vil gå mest utover programmene, også sportsoverføringer, som er dyrest. (...)

Kledd i svart og rosa.
Annonsørene får større makt til å forhandle priser, men også format, forklarer Luciano Bosio, direktør i Le Figaro. Avisen var nødt til å ha en krympet forside nylig for å tilfredsstille en annonsør. Finansavisen Les Echos var en dag kledd i svart, og Libération i rosa. Men de selger ikke mer av den grunn. Alle de store avisene tapte lesere i 2008. (...)

- BI starter gravekurs i helsejournalistikk

BI starter gravekurs i helsejournalistikk
propaganda-as.no 6.12.2005
Aftenposten-journalist Anne Hafstad starter kurs på BI i undersøkende helsejournalistikk.

Anne Hafstad har jobbet som helsejournalist i Aftenposten i en årrekke. Hun har også holdt flere kurs innen undersøkende helsejournalistikk.

Nå starter BI et kurs for folk med interesse for gravende journalistikk og helse, leder av Anne Hafstad. BIs journaliststudenter skal lære å grave i helse-Norge.

- Norsk helsevesen er av mange sett på som et alarmerende pengesluk, uten at pressen i nevneverdig grad har satt kritisk søkelys på hvordan pengene brukes, sier Hafstad.

Hafstad har doktorgrad og er kjent for flere avsløringer om norsk helsevesen. Hun har også vunnet Norges gjeveste pris for undersøkende journalistikk - SKUP-prisen.

- Jeg mener den fjerde statsmakt bør kunne grave enda dypere i alle deler av norsk samfunnsliv, mener hun, inkludert helsevesenet.

Kurset vil blant annet gi en innføring i finansieringen av norske sykehus, fastlegeordningen, legemiddelbransjen og hvordan man bør granske pengebruken og prioriteringene i norsk helsevesen.

Kurset er en del av BIs 3-årige bachelorstudium i økonomi- og næringslivsjournalistikk. Hafstad fortsetter i jobben i Aftenposten. (...)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

Forskningsformidling (- Forskningsstoff på ville veier)

Vitenskap over journalistikk
Av Erik Boye, forskningssjef, RikshospitaletRadiumhospitalet HF
aftenposten.no 4.5.2007
Journalist Kjerstin Gjengedal hevdet i en kronikk nylig at forskning må bli behandlet i mediene som en helt normal samfunnsaktivitet. (...)

Vitenskapelige vurderinger.
Det er ikke vanskelig å være enig med henne, for forskning skal jo være nettopp dette. Men det betyr ikke at mediene bør behandle forskning som de behandler sport, moter eller politikk. Formidling av forskning må basere seg på fakta og må oppfattes som korrekt - ellers mister forskningen sin troverdighet. Derfor må vitenskapelige vurderinger overstyre de journalistiske der disse kolliderer.
Dette viktige poenget går ofte tapt når utdanningsinstitusjoner, PR-agenter, journalister og forskere går sammen om å selge forskning. (...)

Det er selvfølgelig viktig at forskning blir en naturlig del av samfunnsdebatten, og dette er vel også ett av Gjengedals poenger. Det er i forskningens og i samfunnets interesse at mediene tar opp forskning til debatt og kritikk.
Samfunnet bør og skal være med på å bestemme prioritering av og retning på forskning. (...)

Fagkontroll av forskningsjournalistikk?
forskning.no 28.3.2007
Professor Ole Didrik Lærum går hardt ut mot norsk forskningsjournalistikk, og foreslår ”systematisk kvalitetskontroll av forskningsstoff”. Men hvordan skal dette gjennomføres i praksis? (...)

Lærum beskylder både forskningsinstitusjoner og journalister for å ofte strekke saker alt for langt, med det resultatet at sensasjonsvinklinger med tynt faglig innhold preger forskningsjournalistikken. (...)

Forskningsstoff på ville veier
OLE DIDRIK LÆRUM, Professor i patologi, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 20.3.2007
TVILSOM FORSKNINGSFORMIDLING. Når seriøs, halvseriøs og useriøs formidling blandes om hverandre, vet ingen hvordan de skal forholde seg når det kommer forskningsnyheter: Er det sant eller bare tull? Verst er det innenfor helsebransjen.

INGEN KONTROLL. Mens faglig publisering av forskningsresultater bare skjer etter streng faglig vurdering, fins det ingen systematisk kvalitetskontroll for forskningsstoff til et bredere publikum. Markedet svømmes over av forskningsstoff som er revet ut av sin sammenheng og blandes med reklame for institusjoner og ulike interessegrupper. (...)

I kampen om forskningsmidlene og om studentene, blir forskningsstoff trukket inn i reklamekampanjer.

Det gjelder både i ordinær reklame, i mange av institusjonsbladene og når ledelsen står frem og viser hva de står for. I velregisserte pressekampanjer konkurrerer smilende og vellykkede forskere og informasjonsdirektører om medienes oppmerksomhet. (...)

Svekker tilliten.
Faren er at forskningsresultater brukes på en helt annen måte enn det de står for, noe som igjen svekker tilliten til forskningen. (...)

Gravende journalisitikk

NRK satser på gravejournalistikk
nrk.no 3.11.2006
NRK satser sterkere på undersøkende journalistikk. Dette betyr at Brennpunkt opphører i sin nåværende form for å rydde plass til et nytt timeslangt format. (...)

Vil innføre ny gravejournalist-pris
kampanje.com 30.10.2006
Sverige har Gullspaden, Finland den Gyldne snøskuffe, danskene Cavling-prisen og Norge SKUP-kube. Nå kan det i tillegg være duket for en felles nordisk gravepris. (...)

Ideen om den nye prisen ble unnfanget på en konferanse på Voksenåsen i Oslo denne helgen. Planen er at den første prisen for beste graveprosjekt i Norden skal deles ut på Global Investigative Journalism Conference, som høsten 2008 arrangeres av norske SKUP. (...)

Gravejournalist i et Kielland-år
dagbladet.no 29.4.2006
Det går en lang, samfunnskritisk linje gjennom norsk litteratur. Med røtter langt tilbake. Inn i denne modige tradisjonen tar Erling Borgen plass med sine samfunnsnyttige provokasjoner, skriver Odd Vaagland med henvisning til Alexander Kielland. (...)

SKUP-vinner gir graveråd i bokform
journalisten.no 31.3.2006
TØNSBERG (Journalisten): Tidligere SKUP-vinner Anne Hafstad har skrevet bok for journalister om helse-Norge. Skrivingen var unnagjort på to måneder.

Mens vannverkssaken fortsatt rullet videre i Aftenpostens spalter tok Anne Hafstad permisjon i høst og skrev boka «På helsa løs? Når pressen tar pulsen på Helse-Norge».

Ifølge forfatteren er det en bredt anlagt bok som forteller hvordan helsevesenet er bygd opp og fungerer. Hafstad gir råd om hvordan journalister kan dekke og grave i helse-Norge. Videre skriver hun om forholdet mellom forskere, helsevesenet og pressefolk og forskningsformidling. (...)

– Husk det enkle!
journalisten.no 31.3.2006
TØNSBERG (Journalisten): Når Siri Gedde-Dahl og Anne Hafstad får ferten av en god historie, så graver de frem dokumenter på dokumenter. Men de minnet SKUP-tilhørerne om at de ikke må glemme basisen: – Husk postlistene. Der ligger det mye.

På SKUP i ettermiddag hadde de to Aftenposten-journalistene et oppdatert seminar om å grave i helse-Norge. Samme seminar holdt de i fjor, men likevel var det rundt 80 personer i salen for å få tips fra duoen.

En av de mange sakene de to har gravd frem og som de snakket om var Helse Sør-saken. Den ble satt i gang gjennom et anonymt brev. Til dags dato kjenner journalistene ikke til hvem som skrev brevet om hvordan omkoding til mer lønnsomme diagnoser kunne gi Helse Sør 10 millioner kroner mer inn.

– Kontakter, kontakter, kontakter
De brukte mye tid på kontakter og fikk bekreftet historien om hvordan en assistentlege kunne kode om diagnoser som skaffet sykehusene mer penger. Selv skulle han ha ti prosent i provisjon. De visste de forelå en epost fra Helse Sør om å ta godt imot assistentlegen, at legene lokalt hadde skrevet brev og avslått triksingen og at det forelå en epost fra assistentlegen, som skisserer opplegget.

– Det holder ikke at vi har tre-fire-fem uavhengige kilder som bekrefter det. Vi må ha dokumentene. Og hvordan vi klarte det handler om kontakter, kontakter, kontakter. Og å ikke gi seg, sa Anne Hafstad.

– Det er alltid noen som har interesse av at det kommer ut, sa Siri Gedde-Dahl. (...)

Men som nevnt: Det enkle må ikke glemmes: – Husk postlistene, oppfordret Hafstad og Gedde-Dahl. Fotfolket er også svært nyttige, for de får med seg ting.

– De er gull, mente Hafstad

– Men de blir ofte ikke kilder i saken. Når du har tipsene og historien så må du selv lete og kunne dokumentere det, sa Gedde-Dahl. (...)

Offentlig elektronisk postjournal (OEP) (Offentlig postjournal)

Postlistene dynges ned av privatpersoner:
Departement kalte flere plageånder

vg.no 16.4.2011
- Antall innsynsbegjæringer nær doblet
- Saksbehandlerne klarer ikke tidsfristene

(VG Nett) «Not Stone» forlanger lønnslipper til ansatte i Justisdepartementet. «Rosa Helikopter» og «Ittno Knussel» klager på avslag på innsyn.

- Plageånd, kalte en saksbehandler i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet en av sine innsynsbegjærere, før han ba mannen om unnskyldning.

Etter to år med ny offentlighetslov er konsekvensene tydelige for offentlige forvaltere som departementene. Fra 1. januar 2009 kan hvem som helst be om innsyn i dokumenter fra offentlig elektronisk postjournal (OEP) uten å bruke sitt fulle navn. Og man trenger ikke saksnummer. Det holder for eksempel å be om samtlige brev i et bestemt prosjekt.

- Økt pågang på postlistene gjør at vi ikke klarer ikke holde tredagersfristene, bekrefter kommunikasjonssjef Gunnar Johansen i justis- og politidepartementet.

I første kvartal 2010 fikk Justisdepartementet 1.663 henvendelser om innsyn i offentlige dokumenter. I år, fra januar til mars 2011, var antallet 2.905.

Blant innsynsbegjærerne er «Not Stone», «Rosa Helikopter», «Ittno Knussel», «Marit Barnearbeideren», «Barnearbeideren i Malaysia», «Lasse B», «Innsynsanmodning» og «Konstitusjonen vår». (...)

Nekter å utlevere offentlige journaler
nrkbeta.no 22.9.2010
Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) nekter å utlevere datasettet til elektronisk postjournal (EPJ).

Avslaget kom fredag, etter at NRK begjærte innsyn i datasettet til den gamle passordbeskyttede postjournalen (www2.interpost.no/journal). Basen inneholder 8,4 millioner journaloppføringer fra en rekke departementer og underliggende organer. (...)

Redder digital skattekiste
digi.no 20.9.2010
IT-minister Rigmor Aasrud lover å sikre 8,4 millioner dokumenter.
Den 18. mai ble tjenesten Offentlig elektronisk postjournal (OEP) endelig åpnet, etter flere års utsettelser.

Her kan du kikke forvaltningen i kortene. Alle som vil kan bestille innsyn i dokumenter og e-post som sendes til og fra offentlige etater, tilsyn, departementer osv.

Dette er en mulighet bare pressen hadde tidligere, gjennom den passordbeskyttede tjenesten Elektronisk postjournal (EPJ), som ikke lenger oppdateres. (...)

8 421 800 dokumenter i glemmeboka
nrkbeta.no 16.9.2010
Informasjon om 8,4 millioner offentlige dokumenter kan gå tapt når myndighetene stenger Elektronisk Postjournal. NRK Brennpunkt og NRKbeta håper innholdet i basen vil bli reddet.

Det offentlige produserer flere dokumenter enn noensinne, og de søkbare journalene er helt avgjørende dersom du vil kikke forvaltningen i kortene.

Uerstattelig verktøy
Tjenesten heter EPJ (Elektronisk Postjournal) og har vært en lukket tjeneste i all den tid den har vært regnet som et prøveprosjekt. De fleste redaksjoner i landet har imidlertid tilgang til den (via www2.interpost.no/journal).

Nå som den nye, åpne postjournalen på www.oep.no er lansert, vil den gamle bli lagt ned.

De gamle dokumentene er ikke overført til den nye basen, og vil forsvinne. EPJ kan i verste fall bære 8 421 000 journaloppføringer med seg ned i graven.

Journalister og forskere frykter at et viktig verktøy kan bli borte med EPJs nedleggelse. Den gamle tjenesten inneholder dokumenter helt tilbake til starten av 90-tallet.

Den nye tjenesten omfatter hovedsaklig dokumenter fra 2009 og 2010. Det vil ta mange år før den nye tjenesten blir et like verdifullt researchverktøy som den gamle. (...)

Slik søker du i OEP
journalisten.no 11.6.2010
Seks trinn for søk i postjournalen.(...)

Trinn 1
http://oep.no/nettsted/fad

På åpningssiden finner du knapp til en brukerveiledning (også i venstremenyen). Åpningssiden tilbyr hurtigsøk for siste uke, samt lenker til enkelt og avansert søk.

Trinn 2
http://oep.no/search/simpleSearch.jsp?lang=nb

Trykker du «Gå til søkesiden» på åpningssiden, kommer du til enkelt søk. Her velger du søkeord, hvilke virksomheter du vil foreta journalsøk i og for hvilken tidsperiode. Dersom du ikke velger en enkelt virksomhet, vil du søke i alle virksomheter som er med i OEP. Dette er en forbedring i forhold til EPJ, der maksimalgrensen var 18 virksomheter. Standard valg for søket er siste måned.

Trinn 3
http://oep.no/search/result.html? (...)

Nå kan alle bli gravejournalister
dagbladet.no 18.5.2010
Heretter er det ikke bare gravende journalister som får tilgang til offentlige postjournaler. Fra og med tirsdag skal alle få innsyn i dokumenter de er interessert i. (...)

Offentlig elektronisk postjournal (OEP) er lansert som den første av sitt slag i verden. Dette er åpenhet og demokrati i praksis, mener fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap).

- Fra og med i dag kan alle bestille innsyn i sentralforvaltningens dokumenter. Før var det kun journalister som kunne gjøre dette, sier hun. (...)

På OEP.no er det mulig å bla og søke i postjournalene. Finner du noe interessant, kan du enkelt bestille innsyn i dokumentet. (...)

(Anm: OEP.no.)

Alle postjournaler på nett
journalisten.no 29.1.2010
Statlige virksomheter er snart på lufta, og kommunesektoren vil følge etter i løpet av året. (...)

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartmentet (FAD) planlegger å lansere den nye Offentlig elektronisk postjournal (OEP) for statlige virksomheter i februar, etter en rekke forsinkelser Journalisten.no har beskrevet underveis. Dermed vil både journalister og folk flest kunne søke, finne og få utlevert dokumenter via internett. (...)

Offentlig postjournal forsinket – igjen
journalisten.no 22.12.2009
Nå håper departementet på lansering i januar – men tør ikke love noen dato.

Offentlig elektronisk postjournal (OEP) er blitt ytterligere forsinket. Forsinkelsen føyer seg inn i en lang rekke med utsettelser for OEP de siste årene. Denne gangen skyldes forsinkelsen tekniske tilpasninger, noe som irriterer Nils E. Øy, generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Han har deltatt i en brukergruppe som har testet ut OEP-systemet i høst.

– Leverandørene til forvaltningens journalløsninger har sviktet. Dermed har ikke testingen blitt så god som vi håpet, sier Øy.

Åpent for alle
I motsetning til det gamle systemet, Elektronisk postjournal (EPJ), vil OEP være åpent for hele folket. EPJ ble innført i 1993, som et prøveprosjekt forbeholdt noen få redaksjoner. De siste ti årene har det vært flere runder med forlengelse av prøvetiden for EPJ.

Fornyings- og administrasjonsdepartmentet (FAD) er ansvarlig for utviklingen av OEP, og vil på nyåret avgjøre når den nye tjenesten skal lanseres. Da testfasen startet i august forsikret FAD at OEP ville være på lufta i løpet av høsten. (...)

(Anm: Elektronisk postjournal (EPJ) - http://www.statskonsult.no/radgivning/ikt/epj.htm.)

(Anm: Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI), tidligere Statskonsult.)

Offentlig elektronisk postjournal (OEP) - http://www.oep.no/

Søk i postlister - http://www.espenandersen.no/ (...)

Stortingets register - Registrering av økonomiske interesser (Henvendelse: Spesialrådgiver Brit Brenno, tlf. 23 31 35 59.) (stortinget.no)

- Skrev om korrupsjon - redaktør dømt til fire års fengsel

Skrev om korrupsjon - redaktør dømt til fire års fengsel
dn.no 12.3.2016
En domstol i Venezuela har dømt en avisredaktør til fire års fengsel for ærekrenkelser fordi avisen hans skrev om påstått korrupsjon i et stort gruveselskap.

Dommen mot David Natera, redaktør i Correo del Caroni, blir av kritikere stemplet som et effektivt angrep mot pressefriheten i landet og et tiltak for å forhindre undersøkende journalistikk.

Mellom mai og september i 2013 publiserte Correo del Caroni en rekke artikler der forretningsmenn med koblinger til jerngruveselskapet CVG Ferrominera Orinoco ble beskyldt for underslag, utpressing og sammensvergelser.

- Correo del Caroni er funnet skyldig i å utøve sin redaksjonelle uavhengighet og å bidra til gjennomsiktighet, raser avisens nåværende redaktør, Oscar Murillo.

Andre forkjempere for ytringsfrihet frykter nå at flere aviser vil tenke på dommen mot Natera og slutte med granskende journalistikk.

Natera er løslatt i påvente av en anke, men han får ikke forlate landet og må møte i retten hver 30. dag inntil anken er levert og behandlet. (…)

- Tusenvis deler dette bildet på Facebook i protest. (- At de går inn på min side og fjerner innhold på den måten oppleves ganske inngripende og så vidt meg bekjent fremgår det ikke i Facebooks regelverk at det ikke er lov til å stille spørsmål ved Facebooks praksis. Det bekrefter mangelen på forståelse for ytringsfrihet, sier hun til DN.)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

(Anm: Nina Hjerpset-Østlie. Leserne burde kunne forvente at mediene prioriterer bedre enn tilfellet er i dag. Mens noen driver gravejournalistikk, prioriterer NRK og andre et 42 år gammelt programkonsept. Det er så enkelt som at saker av stor samfunnsinteresse bør prioriteres fremfor en fugledrapsmann og at en norsk iskremfabrikk skifter eier. Hensikten med nyheter er jo å opplyse, ikke å underholde? (aftenposten.no 6.4.2016).)

(Anm: - Hemmelige aksjeeiere er et demokratiproblem. (- Stortingspolitikere har lobby-møter om politikkutvikling og investeringer med selskapene der de selv eier aksjer.) (- Selger aksjer etter Dagblad-avsløring.) (dagbladet.no 28.9.2015).)

(Anm: - Overdreven selvtillit er problematisk. (- Så dumt er det med FOR mye selvtillit.) (illvit.no 31.3.2016).)

(Anm: Prisverdig god journalistikk. Flere kritikkverdige forhold er avdekket fordi han ikke ga seg. Nå er Kommunal Rapport-journalist Vegard Venli vel fortjent hedret med Den store journalistprisen. (…) Motstanden fra Skattedirektoratet og Finansdepartementet var sterk mot å åpne aksjonærregisteret. (…) Flere aviser har berømmet ham på lederplass. Vegard Venli er en døråpner av sjeldent kaliber, sier juryleder Harald Stanghelle. (kampanje.no 3.5.2016).)

(Anm:  Leder av Pressens offentlighetsutvalg og journalist i Kapital. Siri Gedde-Dahl  Gravejournalistikken sultefôres. Mens gravejournalistikkens helter hylles i Hollywood-utgave på norske kinoer, sultefôres hverdagsheltene i norsk journalistikk. Det er ikke bra for noen. (…) Å drive dyptpløyende journalistikk er likevel fjernt for de fleste journalister i hverdagen. Viktig avslørende journalistikk er ikke noe man skaper med venstrehånden i forbifarten. (nrk.no 12.3.2016).)

(Anm: Skup-lederen om digitalt kildevern: Norske journalister er grenseløst naive. Studentundersøkelse viser at bare 4 av 88 journalister har god kunnskap om digitalt kildevern. (journalisten.no 9.8.2016).)

Diverse artikler

Mener pressen har for lite på hjertet
journalisten.no 5.7.2013
– Jeg vet at jeg fortsatt er en dyktig håndverker med historier å fortelle. Men setter du ikke strek tidsnok venter forfengelighet og repetisjon, og det vil jeg ikke plage andre med, sier Ole Paus ydmykt når Journalisten treffer ham på Frognerseteren en lun sommerdag. (...)

– Jeg har alltid vært bevisst på å gå underdogens ærend, og på det punktet syns jeg også media henger på greip. Men ellers har pressen en rar måte å møte virkeligheten på. Jo mer komplisert verden er blitt, jo enklere er medias tolkning blitt, sier Paus. Og presiserer at problemet ikke nødvendigvis ligger hos journalistene, for dem har han truffet svært mange dyktige av.

– Men generelt savner jeg sterkere holdninger. Pressen skriver om mye, men har lite på hjertet. Slik sett er det befriende å lese Klassekampen, Vårt Land og til en viss grad også Dagsavisen. De vil noe og de mener noe. Det har jeg vanskelig å finne noe av i aviser som VG og Dagbladet. (...)

Men ikke alltid. For 20 år siden lå han i en bitter strid med Se og Hør etter at bladet hadde skrevet om ekteskap i krise og påstått intim forbindelse med ny kjæreste. Paus trakk Se og Hør for retten, og etter fem års vandring i rettssystemet endte det med full seier for Paus. Likevel betrakter han det ikke som en triumf.

– Ingenting er jo i grunn forandret, så det tok bare fem år av mitt liv. Men slike saker er en grei påminnelse om at det ikke er likhet for loven. Hadde jeg tapt og måttet betale saksomkostnader, ville jeg vært ruinert. Den som er sterkest har råd til å bruke makta, den fattige bør bare bøye hodet. (...)

Nordisk Journalistcenter
Protester breder sig til politikerne

njc.dk 27.6.2013
Nordisk Råds præsidium og Nordisk Råds Kultur -og Uddannelsesudvalg mødes i øjeblikket med protester over forslaget om at lukke for støtten til Nordisk Journalistcenter.

Der er fortsat håb om, at Nordisk Råds præsidium i Bodø og Nordisk Råds kultur- og undervisningsudvalg i Lillehammer beslutter at redde Nordisk Journalistcenters bevilling.

På begge møder har politiske deltagere talt varmt for NJC's sag, erfarer NJC.

Målet er at ændre Nordisk Ministersråds plan om helt at fjerne støtten til NJC midt i en af centrets mest succesfulde sæsoner.

Både nordatlantiske og norske medlemmer af Nordisk Råd kæmper på rådsmøderne for en redning - og det samme gør en stigende række af organisationer, som sender protestbreve til politikere og embedsmænd i det nordiske samarbejde. (...)

Robotreporterne kommer
nrkbeta.no 3.6.2013
Terminator er omskolert. Nå vil han angripe samfunnsstrukturene med kritisk journalistikk. (...)

Politikk under lupen
Tidligere i år lanserte Washington Post tjenesten Truth Teller. Gjennom en egenutviklet tale-til-tekst-programvare hentes uttalelser ut og analyseres opp mot eksisterende databaser med fakta. Resultatet er en automatisk faktasjekk av politiske taler i tilnærmet sanntid. Her kan du se deres egen presentasjon av tjenesten: (...)

Frykter seigpining av IJ
journalisten.no 5.4.2013
Styrelederen advarer om at ytterligere kutt i statsstøtten kan bli dødsstøtet. (...)

Britisk gravejournalistikk i dyp krise etter BBC-skandalen
aftenposten.no 12.11.2012
BBC Newsnights skandaløse og feilaktige program om en påstått barneovergriper i det høyeste skiktet av Tory-fløyen, har ført til dyp krise for britisk gravejournalistikk. (...)

Brukte uavhengig graveorganisasjon
I en lederartikkel i søndagens The Telegraph omtales BBC-skandalen som et voldsomt slag for gravejournalistikken.

I et land der grov og personfokusert tabloidjournalistikk dominerer svært mange aviser, var det noe av det verste som kunne skje at et respektert graveprogram kommer med slike falske og ufunderte anklager.

Skandalen er også svært pinlig for den uavhengige gravejournalistikkorganisasjonen The Bureau of Investigative Journalism, som holder til ved London City University. Det var dette byrået som utførte gravejobben for BBC Newsnight.

The Telegraph påpeker:

"Newsnight hadde åpenbart mistet tiltro til sine egne journalister, for det brukte freelance-organisasjonen The Bureau of Investigative Journalism". Avisen trekker også frem at organisasjonen er finansiert av David Potter, en tidligere kjent donor til Labour-partiet.

Frykter lovregulering
I likhet med flere andre aviskommentatorer søndag frykter The Telegraphs lederskribent at saken vil føre til nye krav innskrenkninger og lovreguleringer av hva pressen kan foreta seg i fremtiden. (...)

Svarte listet
Kastet ut gravejournalister

aftenposten.no 6.10.2012
De to gravejournalistene Miranda Patrucic og Drew Sullivan fra Sarajevo i Bosnia er blitt erklært uønsket som deltagere på en NATO-konferanse i Montenegro. Svartelistingen av de to skjer åpenbart som en reaksjon på at journalistene har vært med på å avdekke at en bank drevet av familien til tidligere president i Montenegro, Milo Djukanovic, fikk tilført store kontantsummer fra statlige institusjoner, som den deretter ga i illegale lån til familien og venner av Djukanovic-klanen. På dagsorden på konferansen sto kamp mot korrupsjon. (...)

The New York Times
Nei til sitatsjekk

aftenposten.no 6.10.2012
I tradisjonelle medier er det lang tradisjon for sitatsjekk. Kilden skal kunne rette opp feil i et intervju. For et par uker siden ble det kjent at The New York Times vil avvikle denne praksisen. Sitatsjekken skaper for mye journalistisk kontroll på feil sted, uttalte sjefredaktøren Jill Abramson. Hun fortalte også at journalistene kan oppleve at presserådgivere blander seg inn i sitatsjekken. Tyske Reuters har landet på samme standpunkt. Her hjemme skal spørsmålet utredes av Norsk Presseforbund i en planlagt revisjon av Vær varsom-plakaten. (...)

Prisbelønnet journalist lekket til CIA
aftenposten.no 30.8.2012
Ifølge nettavisen Politico har en journalist i New York Times lekket en upublisert kommentar til CIA. Bildet er hentet fra lobbyen til CIAs hovedkvarter i Virginia.

Profilert journalist i The New Yorks Times sendte upublisert kommentar til godkjenning hos CIA.

Det er den amerikanske interessegruppen Judicial Watch som avslører at New York Times-journalisten og Pulitzer-vinneren Mark Mazzetti har lekket upublisert informasjon til CIA, melder den amerikanske nettavisen Politico. (...)

- En feiltagelse
Mazzetti selv hevder at dette har skjedd ved en glipp, og støttes av sine redaktører i New York Times. Redaktør Dean Baquet påpeker etter å ha snakket med Mazzetti at dette er storm i et vannglass eller ”much ado about nothing” som han uttrykker det til Politico.

Redaktøren får støtte av talsperson for Times, Eileen Murphy, som skriver i en mail til nettavisen at Mazzetti har gjort en feil. (...)

- Ikke overrasket
Generalsekretær Nils Øy i Norsk Redaktørforening er ikke overrasket over at en journalist har lekket informasjon til CIA.

- Det er ikke noe nytt at det utveksles en del informasjon mellom myndigheter og pressen, men at en tidligere Pulitzer-vinner gjør det synes jeg er overraskende, sier han. (...)

Sara Ganim, 24, wins Pulitzer for coverage of Penn State sex abuse scandal
pointer.org 16.4.2012
Sara Ganim had a motto when reporting on the sex abuse scandal at Penn State University: “Move it forward.” She wanted to address unanswered questions and tell a side of the story that national media outlets weren’t capturing. Ganim’s hard work won her a 2012 Pulitzer Prize for local rep

PST verver kjent gravejournalist
vg.no 16.10.2011
FÅR HJELP: Janne Kristiansen og PST har hentet journalistisk hjelp for å bedre kontrollen med åpne kilder.

Politiets sikkerhetstjeneste har sikret seg en av Norges fremste gravejournalister for å jakte og avsløre terrorister på internett.

Etter terrorangrepet 22. juli fikk Politiets sikkerhetstjeneste kritikk for ikke å ha oppdaget Anders Behring Breiviks radikale ytringer på internett. (...)

- Jeg kan bekrefte at vedkommende nylig er ansatt hos oss. Han kommer til å bli sentral i den videre oppbygging av funksjonen for innhenting av informasjon fra åpne kilder i PST, sier Trond Hugubakken, kommunikasjonsdirektør i PST.

Under PSTs radar
Den tidligere journalisten har valgt ikke å kommentere saken overfor VG.

Selv om Anders Behring Breivik kjøpte 6000 kilo kunstgjødsel, hadde tre våpen og kom med nasjonalistiske synspunkter på høyreekstreme nettfora, gikk navnet hans sikkerhetstjenesten hus forbi.

- Han har opptrådt så kynisk, kaldt, ondskapsfullt og beregnende at han har klart å gå under vår radar, sa PST-sjef Janne Kristiansen i et intervju med Aftenposten 25. juli.

I statsbudsjettet vil regjeringen gi Politiets sikkerhetstjeneste (PST) nye 46,4 millioner kroner. Nesten halvparten av disse, 20 millioner kroner, øremerkes til å bedre PSTs evne til å få bedre oversikt over åpne kilder, såkalt OSINT. (...)

(Anm: Open source intelligence (OSINT) (en.wikipedia.org).)

YouTube vil satse på gravejournalistikk
journalisten.no 15.9.2011
Et svar til nedbemanningen i de tradisjonelle mediehusene, mener Skup-leder.

Google-eide YouTube skal ifølge australske ABC være på nippet til å sette i gang en egen kanal som skal satse på undersøkende journalistikk. Nettselskapet skal være i dialog med Centre for Investigative Reporting (CIR) om mulighetene for samarbeid.

Møter nedbemanningene
CIR, som holder til ved Berkeley i California, har knyttet til seg 35 journalister som igjen produserer 35 undersøkende reportasjer i året. Disse selges til blant andre The Washington Post og Newshour på amerikanske PBS.

Som følge av stadige nedbemanninger i amerikanske redaksjoner, får CIR flere og flere oppdrag fra disse. CIR-sjef Robert Rosenthal sier at senteret er overveldet over pågangen, og at med interessen for deres innhold er det ikke lenger behov for støtte fra tradisjonelle medier. Han tror et samarbeid med YouTube kan bli en realitet i fremtiden. (...)

Åpenhet kan avsløre deg
dinside.no 26.8.2011
Dette er det nok mange som ikke er klar over.

DinSide Av og til tar vi journalister utgangspunkt i en anmeldelse eller et klagebrev for å se nærmere på en sak. Vi tar kontakt med klageren og hører om han/hun vil snakke med oss om saken.

Da hender det noen blir overrasket: Hvordan vet du dette? Er ikke posten jeg sender privat?

Nei, egentlig ikke.

Vi har ikke tilgang til hemmelige registre slik noen velger å tro, tvert imot så ligger det veldig mye informasjon tilgjengelig i de Offentlig elektroniske postjournalene, OEP.no. (...)

Phone hacking scandal a corruption story, like Enron and countless others
pointer.org 20.7.2011
A member of a British parliamentary committee asked Rupert Murdoch on Tuesday, “At what point did you realize that criminality was endemic” at News International?
“Endemic is a very hard word,” Murdoch replied.

It’s a hard word, but it’s the right word. It describes an expected, naturally occurring characteristic of a group or a place. In epidemiology, a disease or disorder is considered endemic when it consistently occurs in a given population.

That’s what people mean when they say that phone hacking and buying scoops are just part of British tabloid culture.

The question now is whether such unethical, and in some cases illegal, behavior is endemic to News Corp. as a whole. Put another way, to what extent has News Corp.’s journalism, and the company itself, been corrupted? (...)

Kinesisk avis stenger avdeling for gravejournalistikk
tv2nyhetene.no 19.7.2011
En av Kinas ledende aviser har stengt sin respekterte avdeling for undersøkende journalistikk, ifølge redaktøren. Flere frykter nå for landets smått voksende vaktbikkjejournalistikk.

Avisen China Economic Times er de siste årene blitt en av Kinas ledende vaktbikkjeaviser, skriver nyhetsbyrået AFP.

Tirsdag sa redaktørens assistent, Xie Baokang, at avisens avdeling for undersøkende og gravende journalistikk er «avviklet».

– Journalistene jobber fortsatt for avisen, men er flyttet til andre avdelinger, sa Baokang, uten å ville kommentere nærmere bakgrunnen for avviklingen.

Avgjørelsen har ført til bekymringer om fremtidens journalistikk i Kina, spesielt om dens overvåkende og samfunnskritiske funksjon.

– Hva som skjer med denne respekterte avdelingen i China Economic Times vil reflektere det generelle miljøet for undersøkende journalistikk i Kina, sa David Bandurski, forfatter av en bok om Kinas undersøkende journalistikk. (©NTB)

Sjå på meg!
Eg tek avstand!

Are Kalvø - Forfatter og humorist
aftenposten.no 16.7.2011
Eg tenkte at eg skulle nytte dette høvet til å vere mediekritisk.

Det var vel ei bombe.

Vi som skriv i aviser i Noreg blir av og til skulda for å vere for lite kritiske til kvarandre. Det blir påstått at vi ikkje driv undersøkande og kritisk journalistikk mot kollegaer og konkurrentar. Det blir påstått at vi som skriv i aviser i Noreg er som eit laug, ein vennegjeng som passar på kvarandre og går i flokk.

Greitt nok. (...)

Men likevel: Her er det på sin plass med kritikk. Berre høyr kva det blir påstått at dei har drive med i avisene til han gamlingen borti England: Ulovlig avlytting. Dei skal ha brukt kriminelle for å få tilgang til Gordon Browns bankkontoinformasjon, og prøvd å skaffe seg tarvelige sladdernyheiter ved å hacke seg inn på telefonane til både vanlige menneske og engelske kjendisar eg knapt nok veit kven er.

Ikkje bra i det heile tatt. Ikkje noko av dette er bra. Det er faktisk dårlig.

Ulovlig avlytting, for eksempel. Det er eg imot. Det er faktisk ikkje lov.

Det same kan ein seie om korrupsjon.

Alt dette tek eg avstand frå. Grotesk er det.

Fytti rakkern.

Tvi!

I det heile tatt: Kriminalitet synest eg ikkje ein skal drive med, dersom ein kan unngå det. Så mediekritisk vågar eg faktisk å vere. Eg tek avstand frå kriminalitet. (...)

Og – om det skulle vere nokon som helst slags tvil om det: Eg ville reagert på akkurat den same måten dersom dette handla om norske kollegaer i norske aviser.

Sjølvsagt ville eg det. Eg ville reagert med avsky, gisping og forferdelse om det blei avslørt at norske aviser brukte kriminelle for å få tilgang til Gordon Browns bankkontoinformasjon, eller prøvde å skaffe seg tarvelige sladdernyheiter ved å hacke seg inn på telefonane til engelske kjendisar eg knapt nok veit kven er.

Sjølvsagt.

Men på den andre sida: Kven skulle avslørt det? (...)

Aftenposten vant pris for Wikileaks-saker
kampanje.no 10.6.2011
Aftenposten vant prisen for ”Best Scoop” i årets Schibsted Journalism Awards for sin håndtering av og avsløringene basert på Wikileaks-materialet.

Det er fjerde året på rad at Schibsted Journalism Awards arrangeres. Målet er å hedre eksemplarisk journalistikk i tekst, foto, lyd eller levende bilder i Schibsteds mediehus. Vinnerne av de tre kategoriene Best Storytelling, Best Innovative Entry og Best Scoop hedres med 200.000 kroner hver.

Aftenposten vant prisen for ”Best Scoop” i årets Schibsted Journalism Awards for sin håndtering av og avsløringene basert på Wikileaks-materialet.

Juryen begrunnet sitt valg slik:

- Wikileaks var det store temaet i fjor, og Aftenposten arbeidet med dette materialet på en måte som var helt unik, både i Norge og globalt. Aftenposten jobbet seg på en intelligent måte gjennom de 250.000 dokumentene, en overveldende mengde. Gjennom å invitere leserne til å bidra, og gjennom samarbeid med andre aviser, publiserte Aftenposten saker som fikk store konsekvenser, både i Norge og internasjonalt. (...)

Refser Treholts støttespillere
kampanje.no 17.2.2011
- Arne Treholt er naturlig nok lite fornøyd med alle som ikke ukritisk sluker hans syn på saken, sier VG-redaktør Bernt Olufsen. (...)

Gjenopptagelseskommisjonen bekreftet mandag at den er ferdig med sine undersøkelser av påstandene om bevisfusk i Treholt-saken, og har oversendt materialet til partene. Mens Arne Treholt har vært svært kritisk til hvordan spionsaken ble framstilt i norske medier på 80- og 90-tallet, er han stort sett fornøyd med dekningen av den siste runden av saken de siste månedene. Treholt er imidlertid kritisk til VG. (...)

Ansvarlig redaktør Bernt Olufsen i VG ser ingen grunn til å ta selvkritikk. Han er tvert om kritisk til hvordan andre medier har fulgt opp påstandene om bevisfusk. (...)

- Gravejournalistikk det står respekt av
kampanje.no 16.2.2011
Spiondømte Arne Treholt er fornøyd med mediedekningen av hans sak de siste månedene. - Omtalen har vært langt mer balansert enn da jeg ble forhåndsdømt for 25 år siden, sier Treholt til Kampanje.

Gjenopptakelseskommisjonen bekrefter i dag at den er ferdig med sine undersøkelser i Treholt-saken, og har oversendt materialet til partene.

- Vi mener at vi har fått fram nye opplysninger som er relevante for vår avgjørelse av saken, sier kommisjonsleder Helen Sæter til NRK. (...)

Takker pressen, ikke nettavisene
journalisten.no 15.4.2010
Per-Kristian Foss mener nesten alle sakene Stortingets kontrollkomité behandler har utgangspunkt i saker pressen har avdekket.

De fleste sakene Stortingets kontrollkomité behandler er en konsekvens av avisenes gravejournalistikk, hevder Høyre-topp Per-Kristian Foss.

– Jeg har stor tro på gravejournalistikk. I løpet av mine 30 år som politiker er svært mange og viktige saker blitt kjent utelukkende på grunn av gravejournalisters innsats. Og som medlem av Stortingets kontrollkomité registrerer jeg at nesten alle de sakene vi behandler har utgangspunkt i saker pressen har avdekket, uttalte Foss da «Norsk presses historie» ble lansert onsdag.

Selv om Høyres tidligere nestleder og nåværende stortingsrepresentant roser avisenes gravejournalistikk, har han også mye ris å gi. Blant annet mener han at det bare er avisene som bør hedres for sin undersøkende journalistikk. Etermedier og framfor alt nettavisene henger langt etter her.

– Så langt har jeg ikke sett noen nettaviser som har klart å avdekke noe av samfunnsmessig betydning. (...)

Hegner om honningkrukken
areslettan.na24blogg.no 8.2.2010
Dagsavisen synes det er en dårlig idé å dele på pressestøtten.

Ingen aviser mottar så mye direkte pressestøtte som Dagsavisen, 40 millioner kroner hvert år. Avisen hadde ved siste telling et opplegg på rundt 29.000, så hver Dagsavisen-leser sponses med rundt 1.400 kroner. Det er ganske mye når et årsabonnement koster 2.599 kroner.

Når avisen først har fått hånden så langt ned i honningkrukken, er det ikke rart at den gang etter gang leverer flammende og høystemte forsvarstaler for støtten sin.

Det er heller ikke overraskende at Dagsavisen er uhyre skeptisk til at det såkalte Mediestøtteutvalget nå skal vurdere pressestøtten i lys av de ganske åpenbare teknologiske endringene i mediebransjen. (...)

- Når demokratiet slankes
kampanje.no 21.9.2009
- Pudler er ikke egnet som vakthunder, skriver Fagpressens Even Trygve Hansen i dette innlegget om kuttene i Medie-Norge.


Nye tall viser nok en gang en dramatisk inntektssvikt i norske medier. Dette gir kraftig grunn for ettertanke! Basisen for et sunt demokrati er et opplyst folk og et mangfold av meninger. Med store kostnadskutt på innholdssiden i norske medier utfordres funksjonen som den fjerde statsmakt og det norske demokratiet.

Det er mange som har grunn til å være bekymret i disse dager i forbindelse med slankeprosesser i mediene. Det handler nemlig ikke kun om journalister, redaktører og andre mediefolk. (...)

Helsepris til Hafstad
kampanje.no 21.10.2009
Aftenposten-journalist Anne Hafstad berømmet for sin helsejournalistikk.

Tirsdag denne uken ble Aftenposten-journalist Anne Hafstad tildelt Karl Evang-prisen for sitt arbeid som helsejournalist. Det skriver Aftenposten i dag.

Prisen går hvert år til en person eller organisasjon som har gjort en særlig innsats for å fremme enten folkehelsen eller sosiale forhold, rettssikkerhet i helse- og sosialtjenestene eller opplysningsarbeid og deltakelse i samfunnsdebatten om helse- og sosialspørsmål.

Hafstad har tidligere fått Skup-prisen to ganger. (...)

Advarer mot store kutt
aftenposten.no 29.8.2009
Medieprofessor Helge Østbye advarer norske medieeiere mot å kutte for mye i sine budsjetter. Svakere redaksjonell kvalitet kan føre til den visse død for enkelte av mediene, sier han. (...)

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund ser situasjonen som dramatisk.

–Dette er det mest dramatiske jeg kan huske for Medie-Norge. Krisen merkes overalt: I store, opplagstunge aviser, i fjernsynet og i lokalavisene. Da er det naivt å tro at nedskjæringene ikke også får konsekvenser for journalistikken. Særlig er jeg bekymret for de områdene der ledelsen ikke umiddelbart ser økonomiske resultater. Det gjelder for eksempel i TV2, der kritisk gravende journalistikk er ganske kostbart, sier han. (...)

Med hodet i sanden
na24.no 6.7.2009
Politikerne tror at papiravisene er alene om å drive kritisk journalistikk. Ren strutsepolitikk.

I et forsøk på å refse dagens mediepolitikk sa Høyres mediepolitiske talsmann, Olemic Thommessen, for en ukes tid siden at han frykter at viktige deler av samfunnsdebatten vil gå tapt på veien i den utviklingen som skjer i Norge.

– Regjeringen har forsømt seg på det groveste. Den politikken som føres på feltet i dag, hører hjemme på 60- og 70-tallet. I dag er problemstillingene helt andre, sa Thommesen, ifølge Verdens Gang. (...)

Brannfakkel fra Vollviks eks-rådgiver
Haakon B. Schrøder
Medierådgiver, Playground
na24.no 31.3.2009
Medierådgiver Haakon B. Schrøder har jobbet for Idar Vollvik og Chess. I dag jobber han kun for Chess.

- Dagbladet er første riksavis som legger ned hele papirutgaven, tror Haakon B. Schrøder. (...)

Egentlig er det ikke noe dramatisk i dette. Norge henger bare etter resten av verden, hvor gratisaviser er blitt mer toneangivende medier. Når riksaviser som Dagbladet og VG ender opp med tre utgaver (Aftenposten også) vil den gravende journalistikken få et oppsving. Fordi mediene må sjokkere og overraske i møte med oss forbrukere, få oss til å stoppe opp og grave frem mynter fra lommen. Spørsmålet som reiser seg er om vi har tillit til den gravende journalistikken når den presenteres i formater som også vil ha betydelige innslag av Hot Gossip, Drugs, Sex og Rock'n Roll. (...)

Etablerer gravefond
na24.no 23.2.2009
Europeisk fond for gravende journalistikk får startkapital fra Fritt Ord.

Erik Rudeng og Fritt Ord gir 50.000 euro i startkapital til nytt europeisk fond for gravende journalistikk. (...)

Fondet, European Fund for Investigative Journalism. har kommet i gang gjennom et samarbeid mellom en rekke europeiske gravejournalistorganisasjoner og Pascal Decroos fond i Belgia. Målet er å reise et beløp på minst én million euro i løpet av 2010. (...)

JOURNALISTEN JOURNALISTENE HATER
NORDISKEMEDIEDAGER.NO 18.2.2009
I 20 år har australske ABC Television utviklet "Media Watch" fra å være et ufarlig program om medier til å anvende undersøkende journalistikk på nettopp journalistikk og journalister.

Med ukentlig sending midt i primetime har seerne flokket seg om programmet, og Peter McEvoy har som sjefprodusent vært arkitekten bak utviklingen. I dag kritiserer "Media Watch" alle, inkludert egne ledere og journalister, og byr på en unik kombinasjon av undersøkelser, analyse og humor. Slagordet sier alt; "Everyone loves it until they're on it"!

Peter McEvoy kommer til Mediedagene for å snakke om farer og fordeler ved å slå hånden som gir deg mat, og viser klipp fra noen av de store avsløringene som har gitt programmet høye seertall og gjort det elsket, nødvendig og fryktet blant australske journalister og medier.

McEvoy har vært journalist i 25 år og har mottatt en rekke priser for sitt arbeid, herunder Australias SKUP-pris "The Gold Walkley". Før han gikk i gang med å anvende sin store journalistiske kapasitet til å undersøke og kritisere andre journalister og deres arbeid i "Media Watch" har han kritisert politikere, ledere, byråkrater og undersøkt flyulykker, helseskandaler, naturkatastrofer, forretningsskandaler og fengsler. I dag er Peter McEvoy Supervising Executive Producer of Factual for ABC Television i Australia. (...)

Papiravisens snarlige død?
Kåre Valebrokk - Spaltist i Aftenposten
aftenposten.no 8.2.2009
Det vekker naturlig nok oppsikt at Schibsteds konsernsjef, Kjell Aamot, spår at den betalte papiravis vil være død innen 20 år. Han er ikke den første som sier det. Heller ikke den siste. (...)

Uhyggelig tydelig.
Papiravisenes største problem er konkurransen fra deres egne nettaviser. Det ble uhyggelig tydelig etterhvert som finanskrisen utviklet seg. For alle som ønsket å holde seg godt oppdatert, falt avisene totalt igjennom. Tingene skjedde for raskt til at avisdeskene, trykkeriene, transportørene og avisbudene kunne holde følge. Dagen i dag er i så måte illustrerende. Når Kristin Halvorsens nye kraftpakke legges frem, kommer nettavisene til å beherske nyhetsbildet alene. Men det er bare halve bildet. (...)

En annen, kanskje enda viktigere, er at det stort sett er avisene som leverer de virkelig tunge nyhetene (de såkalte gravesakene). Men hvor lenge det vil vare, er et åpent spørsmål. Den dag nettavisene får like store redaksjonelle ressurser som avisene og i tillegg får reparert sitt mulige troverdighetsproblem, kan mye skog bli spart. Men hittil har betalingsmodellene på nettet satt en effektiv stopper for det. (...)

The Wall Street Journal og New York Times, to av de sterkeste merkenavn i den internasjonale avis- og nettflora, prøvde uten suksess. Det viste seg langt enklere å få annonsører til å betale for antall brukere enn å få abonnenter til å betale for innholdet. Andre kjente mediebedrifter har forsøkt det samme, men gitt opp. De få som har klart det, leverer så høyt spesialiserte tjenester at de ikke representerer noen alvorlig trussel for dagsavisene. Dermed fortsetter kampen: Nettet står for hastigheten, papiravisene for troverdighet og de tunge, ressurskrevende egennyheter. (...)

I overgangen fra brukerbetalt til annonsørbetalt innhold flyttes makten over innholdet gradvis over fra brukerne til annonsørene. Og annonsører gir ikke ved dørene. De vil ha valuta for annonsekronene. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at det kommer til å bli vanskeligere å opprettholde journalistisk kvalitet og redaksjonell uavhengighet i en verden hvor det er annonsørene som betaler redaktørenes og journalistenes lønninger, enn det er i en verden hvor brukerne tar halve regningen. (...)

Den siste lure tanke er ikke tenkt. Jeg tror det er fullt mulig å finne en driftsmodell som muliggjør et fortsatt liv side om side med nettet og langt utover 20 år. (...)

- Vi har drevet møkkaspaing
na24.no 6.2.2009
Avtroppede gravejournalist Bjørn Olav Nordahl forteller om sin tid i suksessavisen Dagens Næringsliv. (...)

Flere av de største sakene som DN har avslørt de siste ti årene har vært ført i pennen av Nordahl.

Men nå er det slutt etter at 45-åringen fikk innvilget sluttpakke da den rosa avisen kutter kraftig i arbeidsstokken.

- Jeg blir den best betalte skiløperen i Norge de to neste årene, sier han til NA24, og legger muntert til da er ikke skistjernen Petter Northug medregnet. (...)

Stol ikke på ekspertene
AV Sven Egil Omdal
journalisten.no 23.1.2009
Teksten under var Sven Egil Omdals innledning på Kringkastingsrådets møte i går:

Nyttårsaften 2007 ble analysesjef Kim Evjenth i Kaupthing fremstilt som ekspertenes ekspert i Finansavisen. «Satset du på 2007-tipsene til Kim Evjenth har du fått en avkastning på over 80 prosent! Øvrige eksperter som Tormod Høiby, Kristian Falnes, Peter Hermanrud og Pernille Christensen blir parkert», skrev avisen.

Åtte måneder senere ble Evjenth igjen intervjuet av Finansavisen. Da sa han at børsen skulle opp 10-20 prosent før årsskiftet. Som vi vel ennå husker, var knapt trykksverten tørr etter dette intervjuet før krakket kom. (...)

DN-gravere slutter
na24.no 22.1.2009
Bjørn Olav Nordahl, Geir Imset og Jens M. Johansson gir seg.

De tre er alle prisbelønnede journalister som har preget Dagens Næringslivs lørdagsmagasin i en årrekke.

- Nå har jeg gravd i åtte år, og vil bevege meg i en litt annen retning, sier Jens M. Johansson til NA24 Propaganda. (...)

- Når man har generert så mye penger og det er så kort vei fra himmel til helvete, så er jo det noe redaksjonsklubben har reagert på, sier Jens M. Johansson.

For i fjor høst kollapset annonseinntektene. Plutselig ble arbeidsplassene usikre.

- Urovekkende at vi har lent oss så mye på kontantstrømmen uten at vi satt av penger til en regnværsdag. Eierne og konsernsjefen burde ha innsett at det er greit å ha en buffer, melder Nordahl fra Island, der han er på det som kan bli hans siste jobb for Dagens Næringsliv. (...)

- Sier nei til gravejournalistikk
nrk.no 11.12.2008
I norsk presse må man gå under huden på en person for å få en sak på trykk, sier frilansjournalist. Gravejournalister sliter med å få solgt inn sakene sine.

Det er den gravende, undersøkende journalistikken som får lide når de store mediehusene opplever nedgangstider. Journalist Charlotte Bergløff og fotograf Christopher Olssøn jobber som frilansere og har begge fått erfare at det er vanskelig å selge inn gravesaker til norske redaksjoner. (...)

Brukte søppel til dopavsløring
journalisten.no 13.9.2008
To danske reportere avslørte doping blant sykkelhelter ved å grave i søppel på hotellrom. (...)

Gravejournalister samlet på Lillehammer
journalisten.no 11.9.2008
Global Investigative Journalism Conference åpnet på Lillehammer i dag.

LILLEHAMMER (Journalisten): Journalister fra 86 forskjellige land er samlet for den globale konferansen for undersøkende journalistikk som åpnet på Lillehammer i dag.

Jan Gunnar Furuly, styremedlem i Skup (Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse), åpnet nettopp den internasjonale Skup-konferansen på Lillehammer.

Over 500 kjente og mindre kjente journalister fra alle verdensdeler er påmeldt til konferansen, flere av dem forfulgt i egne land for arbeidet sitt. Furuly fremhevet nettopp dette at konferansen hadde klart å samle så mange journalister som jobber under veldig vanskelige vilkår som en bragd. Det har også vært en utfordring for de som har jobbet med konferansen å få alle visa godkjente, men disse sakene skal nå være løst. (...)

- Gravejournalistikken svekkes
vg.no 27.8.2008
«Dokument 2»-journalist Connie Barr er alvorlig bekymret for TV 2s fremtid. Hun mister to kolleger - eller må selv gå - når TV 2 kutter 36 prosent av journalistene i dokumentaravdelingen. (...)

Dokumentaravdelingen, hvor Barr er ansatt, hører til under nyhets- og aktualitetsavdelingen som totalt skal kutte 24 årsverk.

- Det blir så lite igjen at det vanskelig lar seg gjøre å opprettholde den interne produksjonen på nåværende nivå. (...)

Tusenvis krever HPV-vaksine
dagensmedisin.no 21.8.2008
Over 10.000 personer har skrevet under på at de forlanger HPV-vaksinen innført i det nasjonale vaksineprogrammet.

Gynkreftforeningen, som samarbeider med Kreftforeningen, står bak kampanjen som nå spres via nettsamfunnet Facebook.

Les også: Rådet anbefaler HPV-vaksine

Målet er at penger bevilges over statsbudsjettet slik at HPV-vaksinen blir en del av det norske vaksineprogrammet.

– Dette har vi jobbet aktivt for i mange år. Målet er også å gi kunnskap om HPV og forebygging, sier leder Erna Hogrenning i Gynkreftforeningen til Dagens Medisin.
Foreningens mål er å oppnå 25.000 medlemmer før nasjonalbudsjettet blir vedtatt i oktober.

Les også: Storbritannia valgte kreftvaksine (...)

Det aktuelle spørsmålet nå er om det blir bevilget penger over statsbudsjettet, slik at HPV-vaksinen blir en del av det norske vaksineprogrammet. (...)

(Anm: GYNKREFTFORENINGEN, FGK - Foreningen for gynekologisk kreftrammede (www.gynkreftforeningen.no).)

Ikke noe hokuspokus å grave lokalt
journalisten.no 4.8.2008
Det handler om å bruke tiden til kritiske saker, mer hokuspokus er det ikke mener SA-journalist Lars Noreng. (...)

Vegg i vegg
– Dette er så nært som kan komme; de holder til i samme bygg som oss og så er vi en A-presseavis med forhistorie som partipressen og dette er studieforbundet til arbeiderbevegelsen, forklarer Noreng.

– Det er personer i AOF som vi kjenner godt også, så slik sett var det spesielt. Men det handler om å legge slikt til side, og ikke la det påvirke i den ene eller andre retningen, fortsetter journalisten. (...)

-TV 2 Nyhetskanalen havner på nett
kampanje.no 20.5.2008
Administrerende direktør Eva Hamilton i SVT tror det blir vanskelig for TV 2 Nyhetskanalen å fortsette den nåværende driften.

For halvannet år siden ga den svenske statskanalen opp sin nyhetskanal SVT 24 etter flere feilslåtte konseptforsøk. Men for få uker siden åpnet de i stedet en nettbasert nyhetskanal. Hamilton tror TV 2 Nyhetskanalen kan måtte gå samme vei.

- Jeg tviler på at de kan unngå det, sier hun til VG.

TV 2s administrerende direktør Alf Hildrum stusser over at det skal være så kostnadsbesparende å produsere en nett-nyhetskanal. (...)

Eva Hamilton mener kommersielle aktører ikke har samme mulighet som statsfinanisert kanal til å sette dagsorden.

- Gravejournalistikk er sjelden lønnsomt. De kommersielle kanalenes primære mål er å tjene penger, fastslår hun. (...)

Critical journalism
Editorial
Nature 452, 387-388 (27 March 2008)
Science coverage is on the wane when public scrutiny of science is more important than ever. (...)

Another, and more important, reason to sustain high-quality science journalism is that, in this context as much as any other, the media have a responsibility (with rewards in audience response) to fulfil their watchdog role. Many contemporary societal issues are both science-related and complex. Science reporters are essential for keeping tabs on government at every level, ensuring that decision-makers listen to the best experts and scientific evidence available. They should also be in the front line of countering the misrepresentation of science, whether by anti-science groups, multinational corporations, or politicians — or indeed, by scientists and their institutions hyping their own work to gain fame and funding. (...)

Moralens monotone mas
aftenposten.no 18.11.2007
Fredag ringte jeg skatteetaten. Jeg hadde snytt på skatten. Ikke så rent lite, heller. (...)

Banal ondskap.
Filosofen Hannah Arendt (1906- 1975) har beskrevet disse mekanismene. I sitt verk "Eichmann i Jerusalem" fra 1963 presenterer hun begrepet "ondskapens banalitet". (...)

Pressens råskap.
Arendt har gitt oss et nyttig redskap til å granske oss selv i sosiale og profesjonelle hierarkier. Det er som regel sånn at det vi mennesker måles på, og belønnes og applauderes for - det gjør vi mer av.

Journalister måles for eksempel på avsløring. Det gjeveste en journalist kan gjøre - og det vanskeligste - er å grave opp saker som noen forsøker å gjemme - korrupsjon, underslag og jug. (...)

Valla
journalisten.no 2.11.2007
En velopplagt Gerd-Liv Valla opptrådte på den nordnorske journalistkonferansen Svarte Natta sist helg for å snakke om sine erfaringer med pressen. Hun var leken og sint, vittig og bitter, Det ble en tankevekkende forestilling. (...)

Trangen til å tro på Ingunn Yssen har vært altfor sterk. Det er befriende å høre motstemmer som Trond Berg Eriksen i Morgenbladet, Bjørgulv Braanen i Klassekampen og Michael Tetzschner som slakter Fougner-utvalget i Samtiden. Ved neste heksejakt kunne flere medier ha nytte av å skaffe seg noen som går mot strømmen. (...)

Syk helsejournalistikk
kampanje.com 8.11.2007
Norsk helsejournalistikk er kunnskapsløs, prinsippløs og farlig mener ekspertene. (...)

Kvalitet og mangfold koster
Av: Andreas R. Graven, Journalist
forskning.no 24.4.2007
Verken fraværet av ekstern kvalitetskontroll eller mangel på alminneliggjøring er det største problemet for forskningsjournalistikkens kvalitet. (...)

Aftenpostens "reklame" for ADHD
aftenposten.no 11.10.2006
Jeg er oppgitt over og lei av de reklamepregede oppslagene om ADHD i Aftenposten gjennom flere år, senest representert ved Pernille Dysthes kronikk 5. oktober. (...)

Amerikanere med skylapper
dagensmedier.no 30.12.2005
Journalistikk: De største fjernsynskanalene i verdens mektigste land er nesten blottet for internasjonale nyheter – om man ser bort fra Irak, skriver nettredaktør Jan Speed i en kommentar i Vårt Land.

Terrorflyene mot World Trade Center og Pentagon i 2001 representerte et tidskille i USA på fler enn én måte. Amerikanere erkjente at de manglet kunnskap om verden. Speed siterer direktør John Schidlovsky ved John Hopkins-universitetet i Washington. Ifølge ham sviktet mediene. I en kort tid etter 11. septembervar det en økning i dekningen av internasjonale saker, men siden har det bare gått nedover, sier direktør John Schidlovsky. som forsøker å bidra til økt forståelse for internasjonale spørsmål i amerikanske medier. I en tid da USA er stadig mer internasjonalisert, er mediene blitt mer og mer innadvendt, mener Schidlovsky.

Ifølge meningsmålinger utført av Pew Research Center, føler borgere i USA at de ikke har nok bakgrunn for å forstå internasjonale spørsmål. 60 prosent av amerikanere henter sine nyheter fra fjernsynet. Bare kabelkanalen CNN og de ikke-kommersielle kringkasterne bringer god global journalistikk.

Den private stiftelsen Ford Foundation sørger for at National Public Radio (NPR) kan utvide korrespondentnettet i utlandet.

– Det må være plass i mediene, ikke bare for å rapportere fakta, men for å bidra til økt forståelse av det som skjer. Vi trenger åpne medier for å hjelpe folk til å delta i den demokratiske prosessen, sier Orlando Bagwell, ansvarlig for medieproduksjon i Ford Foundation. Gjennom støtten til selskap som Public Broadcasting Service (PBS) og radiostasjonene som samarbeider med NPR, ønsker den rike stiftelsen å sørge for at det er plass til å diskutere aktuelle saker fra mange vinkler.

– Å bevare offentlig debatt er å sikre nasjonens helse, sier Bagwell. Dette gjelder også internasjonale spørsmål. (...)

Nå avslører du de som snoker i økonomien din
aftenbladet.no 1.4.2005
Er du blant de som hvert år sjekker naboens inntekt på nettet? Nå kan naboen se at du har snoket i privatøkonomien hans. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009