MinTankesmie

Pressestøtte

Nettet trenger utvikling, men får ikke penger
journalisten.no 6.12.2010
Bare småpenger til utvikling av nettavisene, viser ny studie.

552 sjefredaktører har svart på den Skandinaviske Mediehusundersøkelsen gjennomført av BI-forskerne Guri Hjeltnes, Jo Bech-Karlsen og Ragnhild Kr. Olsen. Felles for de spurte er at de opererer med flere plattformer, altså avis eller fjernsyn i tillegg til digitale plattformer.

Ifølge undersøkelsen fremgår det at 25 prosent av redaktørene mener det er størst behov for å videreutvikle den tradisjonelle medieplattformen (fjernsyn og avis). Det er langt færre enn de 60 prosent som mener det er nettet som har størst behov for å videreutvikles.

– Det er trolig uttrykk for en erkjennelse av at nettets kapasitet og potensial langt fra er utnyttet, skriver de tre forskerne på nettsidene. (...)

Mediestøtte til originalitet
journalisten.no 19.1.2010
Mens klipperne ikke får noe som helst, foreslår Danmarks statsminister.

Det er budskapet til den danske statsminister Lars Løkke Rasmussen. Han vil støtte mediene som graver fram originale historier. De som plagierer vil han ikke ofre mange kronene på, skriver danske Journalisten. (...)

– Trykte medier og dyptgående journalistikk er jo kjernen i nyhetsformidlingen. Ikke minst i det lille landet vårt med sitt lille språkområde er dette viktig å verne om.

Statsministeren sier det er ekstremt viktig at journalistikken er der for å avdekke og formidle det som skjer. Det er nettopp her han mener de trykte mediene fortsatt spiller hovedrollen. (...)

I Norge leder Yngve Slettholm Mediestøtteutvalget som skal drøfte mediestøttens fremtid gjennom det neste året. Slettholm vil ikke signalisere dramatiske omlegginger som en flytting av støtte fra papiraviser til nett.

Samtidig vil han ikke frede papiravisene via presse støtten. (...)

(Anm: Mediestøtteutvalget (regjeringen.no 19.10.2009).)

Kommentariatets død
Elin Ørjasæter
e24.no 23.12.2009
(...) Dette tiåret var tiåret alle begynte å kommentere, i hvert fall alle under 30. De som var født og oppvokst på nett. Vi middelaldrende lot fortsatt noen få fast ansatte rikssynsere definerte virkeligheten. (...)

Gravejournalistikken er den mest prestisjeftunge sjangeren. Den krever erfaring, trening og ressurser. Nyhets- og gravejournastikk er de to formene for journalistikk som krever en redaksjon. I diskusjonene om pressestøtten er det gravejournalstikken som bør få politisk fokus. Det er den som er vanskelig å opprettholde i et lite marked, og som samtidig har verdi for publikum. (...)

- Lite om forskning

Etterlyser gravejournalistikk på forskingsprogram
uib.no 8.5.2012
– Norske journalistar bør driva meir undersøkjande journalistikk på dei store forskingsprogramma. I dag er for mange artiklar om forsking basert på berre ei kjelde, meiner kulturredaktør Knut Olav Åmås i Aftenposten.

Det var i ein debatt om forskingsformidling i regi av Vitskapsakademiet kulturredaktør Knut Olav Åmås etterlyste meir undersøkjande journalistikk om resultata frå dei store forskingsprogramma til Forskingsrådet.

– Dei kostar mange hundre millionar kroner, så det er viktig å gå grundigare inn i kva forsking som har kome ut av dei og kva typar forsking som har fått pengar frå dei. Når journalistar skriv om forsking i dag, er artikkelen i hovudsak basert berre på ei kjelde, nemleg forskaren sjølv. Media må bli betre til å sjå kritisk på forskingsverda også, vedgjekk Åmås. (...)

– Komplekse problem utan enkle svar
I intervjuet med Uniforum utdjupa Adam Rutherford nærare motsetningane mellom forskaren og journalisten.

– I hovudsak handlar forsking om komplekse problem som ikkje har enkle svar. Det er bra for forskaren, men ikkje for journalisten, som skal ha ei god og fengjande sak. Difor hender det at det kan gå ordentleg gale når ein journalist skriv om forsking. Det er grunnen til at det er naudsynt med endå betre kontakt mellom journalistar og forskarar, slik at dei kan sjå at dei har forskjellige oppgåver. Når forskaren kjem med dei gode historiene og journalistane formidlar dei vidare, kan dei saman vekkja meir appetitt hos publikum for meir forskingsstoff, sa Adam Rutherford entusiastisk.

Sjølv hadde han tenkt å ta seg tid til å få eit glimt av Noregs mest berømte fossil.

– Før eg drar tilbake til England, skal eg skal ta ein tur til Naturhistorisk museum på Tøyen for å sjå apefossilet Ida, seier Adam Rutherford. (...)

Ny medieanalyse:
Mindre om norsk forskning
forskningsradet.no 20.11.2010
Stadig færre medieoppslag omtaler norsk forskning, viser en undersøkelse medieovervåkningsselskapet Retriever har gjort på oppdrag for Forskningsrådet.

- Dette gjenspeiler et taktskifte i forskningen, der den internasjonale forskningen kommer mer til syne gjennom økende internasjonalt samarbeid, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd til Aftenposten.

Rapporten fra Retriever er en gjennomgang av et utvalg norske aviser og nettaviser i uke 46 hvert år i perioden 2000 til 2009. (...)

- Mer kritisk forskningsjournalistikk
Hallén sier at han ønsker seg en mer kritisk forskningsjournalistikk.

- Det ligger i vitenskapens natur at den bare kan overleve om den møter tilstrekkelig kritikk. Den viktigste kritikken ligger i fagfellesskapet, men forskningen bør også bli møtt også av kritisk journalistikk, sier Hallén.

Mediedekningen av forskningsstoff er klart større i papiravisene enn i nettavisene. (...)

(Anm: Uredelighet og fusk i medisinsk forskning. (mintankesmie.no/).)

Lite om forskning
aftenposten.no 19.11.2010
Ny norsk rapport Norsk forskning får gradvis mindre plass i medienes dekning av feltet. Forskningsrådet ønsker seg mer kritisk journalistikk.

Mens norske medier dekker utenlandsk forskning stadig hyppigere, synker andelen medieoppslag som bare omtaler norsk forskning. Det viser en analyse fra medieovervåkingsselskapet Retriever Norge for perioden 2000–2009.

– Det gjenspeiler et taktskifte i forskningen, der den internasjonale forskningen kommer mer til syne gjennom økende internasjonalt samarbeid, sier Arvid Hallén, direktør i Norges forskningsråd. (...)

- Det løgnåpne samfunn

Det løgnåpne samfunn
Niels Chr. Geelmuyden - Skribent i Aftenposten
aftenposten.no 4.1.2011
Brått er det i vår del av verden blitt markert en grense for mange sannheter man kan bekjentgjøre før Visa-kortet slutter å virke.

«VIL DERE VITE hva en nyhet er for noe», spurte en kjent amerikansk journalist en gang i tiden. «En nyhet er noe som et eller flere mennesker svært nødig vil at andre skal få kjennskap til.» «Vil dere vite hva resten er», spurte han og viftet med en avis. «Resten er reklame.»

Gransker man dagens norske medier ut fra dette kriteriet, må man konstatere at de for en stor del består av reklame, også på redaksjonell plass. Årsaken er at hemmelighetskremmerne blant oss bedrøvelig ofte trekker det lengste strå. Som gravejournalist gjennomsøkte jeg i unge år regelmessig postarkivene i flere departementer på jakt etter avslørende stoff. Ingen oppførte seg imøtekommende, og på de dokumentene som virket interessante, sto det som regel «u. off». Unntatt fra offentlighet. Etter hvert gjorde jeg som journalister flest. Jeg begynte å skrive om noe annet. Hemmelighetskremmerne vant, slik de pleier. Men hva er det de vinner? Et lukket samfunn hvor folket ikke aner hva de styrende bedriver.

Medietekkere
Sannheten om oss selv som samfunn utilgjengeliggjøres gjennom hemmelighetsstempling, kryptering og gradering. De fleste foretrekker forståelig nok den typen kilder som byr opp til dans og drinker, talkshow og pressekonferanser. En esende profesjon av medietekkere påser at reklamemakerne, de som har noe å selge, logres frem til fjernsynsruten og førstesidene. «Massemediene er blitt systematiske produsenter av uvitenhet», fastslår den prisbelønnede britiske journalisten Nick Davis, og betegner med tungt hjerte sin egen profesjon som korrumpert. (...)

(Anm: Løgn, pisspreik eller sannhet? (mintankesmie.no).)

- Det finnes et press mot journalister over hele verden om å utøve selvsensur

– Det kommer mer fra WikiLeaks
journalisten.no 18.1.2011
Den svenske frilansjournalisten Johannes Wahlström, som er knyttet til den omstridte lekkasjeorganisasjonen, var hovedgjest på et godt besøkt debattmøte i regi av Bergen Journalistlag tirsdag kveld. Puben Madam Felle på Bryggen bugnet av sittende og stående mediefolk og andre interesserte, omtrent hundre i tallet.

– Det kommer mer fra WikiLeaks. Det er medier rundt i verden som ønsker å få ut viktig materiale, men som ikke klarer det på annen måte enn gjennom WikiLeaks. Det er et bevis på at moderne journalistikk ikke fungerer som den skal. Det finnes et press mot journalister over hele verden om å utøve selvsensur. Det er et problem. Journalistenes oppgave er å granske makten og informere allmennheten om det den trenger å vite, sa Wahlström. (...)

- Pressen snuser for lite

Lokaldemokratiet sover
aftenposten.no 7.5.2011
Å jobbe som lokaljournalist er på mange måter mer krevende, sammenlignet med arbeidssituasjonen journalister i store og rike mediehus opplever.

Når over halvparten av landets kommuner sjelden eller aldri bruker offentlighetsloven, er det mange som sover i lokaldemokratiet. Det lover dårlig for høstens kommunevalg.

I DE FLESTE kommuner her i landet får byråkratene og politikerne utøve sin makt uten brysomme begjæringer om innsyn. Etter at Stortinget i 2009 innført en ny offentlighetslov for åpne kommunene for innsyn, spurte Aftenposten kommunene om hvor ofte den nye loven faktisk er blitt brukt.

Svaret var tankevekkende. Av de 261 som svarte, oppga nesten en av fire kommuner at de ikke hadde mottatt en eneste anmodning om innsyn etter offentlighetsloven. I 55 prosent av kommunene gikk det to måneder mellom hver gang. (...)

Pressen snuser for lite
aftenposten.no 4.5.2011
Går ikke det offentlige etter i sømmene

Norsk presse er ikke flinke nok til å utfordre offentlighetsloven. En undersøkelse blant norske kommuner viser at svært mange medier sjelden eller aldri bruker klageretten når offentlige virksomheter nekter innsyn i dokumenter.

Den nye offentlighetsloven fra 2009 ga pressen og allmennheten langt større mulighet til innsyn i offentlige dokumenter enn tidligere. Loven regnes som et av pressens viktigste redskaper for å få detaljert informasjon om offentlige beslutningsprosesser.

En undersøkelse utført av Aftenposten- journalisten Per Anders Johansen, på oppdrag for Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg, viser imidlertid at norsk presse ikke er flinke til å benytte seg av sin utvidede innsynsrett. Av tilsammen 261 spurte kommuner oppgir nemlig over 22 prosent, eller 58 kommuner, at de i hele 2009 og halve 2010 ikke hadde mottatt én eneste innsynsbegjæring etter offentlighetsloven. (...)

- Media kritikkløse
aftenposten.no 4.5.2011
- Journalister PR-agenter for den humanitære industri

– Mediefolk opptrer altfor ofte som PR-agenter for statlige og ikke-statlige organisasjoner når vi skriver om sivil bistand og militær innsats i den tredje verden. Vi innser ikke at mange av de humanitære organisasjonene er forretningsforetak.

Dette budskapet ble lagt frem på Litteraturhuset i Oslo i går fra tre internasjonalt kjente journalister som ikke minst har vakt oppmerksomhet for å hudflette medienes rolle som gratispassasjerer – «embedded » i amerikansk språkbruk – enten det gjelder den sivile humanitære bistand eller de militære humanitære intervensjoner.

Den ene av kritikerne, nederlandske Linda Polman, beskriver i sin bok Bistandskaravanen pengestrømmene i en humanitær hjelp som etter hennes syn er blitt storindustri, g ikke alltid med positive virkninger. Det finnes tusener av slike hjelpeorganisasjoner i dag, og de strømmer inn ved hver nød og katastrofe. Mediedekning er viktig for dem i kampen om statlig bistand og private giveres budsjetter. Det dreier seg mest om jobber og penger, sier hun.

Svenske Bengt Nilsson hevder i sin bok Sveriges afrikanske krig at svensk bistand ikke bidrar til å bekjempe fattigdom, men til å støtte korrupte makthavere slik at de er mindre avhengige av støtte fra egne undersåtter. Å dekke humanitære hjelpeaksjoner er ofte enklere for media enn å beskrive forhold som er ubegripelige for et hjemmepublikum.

Blodige hender. Nilsson, som har reist svært mye i Afrika, beskriver hvordan den nye staten Sør-Sudan, uavhengig fra 9. juli, ikke er det gode frigjøringsregime mange tror. Flere av den påtroppende regjeringens medlemmer er krigsforbrytere av verste slag, blant dem selveste visepresidenten, George Athor. Dette blir ikke rapportert i våre media. Jeg har prøvd å publisere rapporter, men redaksjonene er uten interesse, sier han. (...)

–Svekker lokaldemokratiet
aftenposten.no 29.3.2010
Ap-politiker Håkon Haugli tror færre, større kommuner er veien å gå for å bremse utviklingen.

• Dårlig kontroll med kommuneselskaper (29.03 2010)

–Når beslutninger flyttes ut av kommunestyresalen og over i ugjennomsiktige selskapsstrukturer, svekker det lokaldemokratiet og gir mindre åpenhet. Det øker også risikoen for at noen urettmessig beriker seg på fellesskapets bekostning, sier Håkon Haugli (Ap) i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité. (...)

- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien

ProPublica makes it easier to see sources behind a story (ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien)
poynter.org 15.12.2011
ProPublica is debuting a new feature today that enables readers to view the reporter’s sources of information without leaving the story.

The “Explore sources” button enables people who are deeply interested in the topic to explore documents themselves. It holds the reporter accountable for the facts in his story. And — although it wasn’t intended to — it creates another layer of fact-checking.

The new feature is a result of collaboration between reporter Marshall Allen, who is using DocumentCloud extensively in his reporting, and news applications developer Al Shaw, who built a new tool to enable Allen to integrate all those notes into a story.

Shaw’s tool enables anyone to annotate a story, no HTML knowledge needed, and export it to a standard Web content management system.

“Al built this to be repeatable,” said Scott Klein, editor of news applications, “so we absolutely see it as something we’re going to use again.”

Primary sources in context
Today’s story, “Why can’t Linda Carswell get her husband’s heart back?,” looks like any other. The difference is that when the reader clicks a link labeled “Explore Sources,” about 50 passages in the story are highlighted.

Clicking any of those highlighted words or phrases causes a box to pop up displaying the portion of a document that substantiates the language.
The pop-ups provide a way for people to “see behind the scenes and explore the information further, if that’s something that interests them,” Allen said.

Explore Sources: A New Feature to “Show Our Work” (Undersøkelse av kilder: En nytt funksjon for å "Vise vårt arbeid)
propublica.org 15.12.2011
Marshall Allen's story is annotated with our new Explore Sources feature.

We’re debuting a new feature today as part of Marshall Allen’s story about one woman’s fight with a Texas hospital to find out how her husband died.
In the course of reporting the piece, Marshall made over 500 annotations in 64 documents he uploaded to DocumentCloud, many of which were sources of facts in his story. We thought readers would find these annotations useful, and may even use them to explore the documents on their own. However, we didn’t want to show them in a separate graphic or interactive feature, but rather sprinkled throughout the story itself.

So we made a special feature we’re calling Explore Sources. To try it, click the “ON” button next to “Explore Sources” at the beginning of the article. Words and phrases throughout the piece will turn yellow. Click these yellow highlights to see the portion of the source document from which Marshall got that fact. Once the annotation is visible, click the document image inside of the popup to go to the full document in DocumentCloud, or anywhere else to dismiss it.
Behind the Scenes

To speed up the process of adding the links, we built a small web application which let Marshall select snippets of text in his story, just as he would in a word processor, and associate it with a DocumentCloud annotation via a point-and-click interface. The tool exports code that we can easily paste into our content management system. (...)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Den store graverkonference

Nyt site med alt om Den store graverkonference
njc.dk 29.9.2011 (Nordisk Journalistcenter)
Nu kan man læse mere om Graverkonferencen i København 18.-19. november - hvor nordiske deltagere kan søge om støtte på 3.000 DKK til rejse og ophold i forbindelse med konferencen.

18.-19. november er det planen at samle nordiske journalister i København til en konference med alt det bedste undersøgende journalistik i Danmark, Sverige, Norgem, Finland og Island - samt udvalgte eksempler fra den store verden.

På adressen http://graverkonference.dk er det nu muligt at følge tæt med omkring Den store graverkonference - og bla. læse om oplægsholdere, foreløbigt program m.v.
Har kan man også tilmelde sig - og læse om muligheden for at få til til 3.000 DKK i støtte til rejse og ophold i forbindelse med konferencen.

Links - Den store graverkonference 2011 (...)

- Bare én av tre klages inn for hemmelighold

Bare én av tre klages inn for hemmelighold
kommunal-rapport.no 10.8.2011
To av tre kommuner har på tre år aldri blitt innklaget for å nekte innsyn i offentlige dokumenter. Det skyldes ikke flinke kommuner, men slappe redaksjoner, advarer redaktørforeningen.

Offentlighetslovens far: - Bør vurdere tvang mot kommunene

Kommunal Rapport har undersøkt hvor mange klager på innsynsavslag fylkesmennene har fått fra norske kommuner, selskaper og stiftelser de siste tre årene. Det har vært totalt 520 klager, rettet mot til sammen 139 kommuner. 291 kommuner har dermed ikke fått noen klager på tre år.

To tredjedeler av norske kommuner har dermed ikke vært i Fylkesmannens søkelys, siden den nye offentlighetsloven trådte i kraft 1. januar 2009.

På lista over kommuner som aldri har blitt klaget inn de siste tre åra, finner vi storkommuner som Sandnes, Ålesund, Porsgrunn, Lørenskog og Moss. Blant landets fem største kommuner er antallet noe høyere, Oslo (67), Bergen (24), Trondheim (5), Stavanger (2) og Bærum (5).

På landsbasis har antallet klager økt i den samme perioden. Det var totalt 120 klager i 2008, 172 klager i 2009 og 220 klagesaker i 2010. Den nye offentlighetsloven ble innført i 2009, og det sammenfaller med flere klager – men altså mot et fåtall kommuner. (...)

- Aviser vil konkurrere med Wikileaks

Aviser vil konkurrere med Wikileaks
techtjek.blogs.business.dk 9.5.2011
Det har været et turbulent, men yderst succesrigt år for Wikileaks, og nu er en række medier i gang med et etablere deres egne indsamlingssteder for hemmelige oplysninger.

Senest har Wall Street Journal (WSJ) lanceret “Safehouse,”hvor man kan uploade materiale, som journalisterne kigger nærmere på. New York Times og Washington Post siges at have lignende planer.

Er det en farbar vej for disse etablerede medier? Lad os kigge lidt nærmere på WSJ’s initiativ. (...)

Det viser sig, at det ikke er helt så nemt at etablere en Wikileaks-konkurrent, man skal have styr på teknologien, og det har WSJ ikke, mener Wikileaks-medarbejderen Jacob Applebaum.

For vitterlig at kunne fungere under radaren, uden for myndigheder og andres rækkevidde, kræver det ifølge Applebaum et sindrigt setup, ellers kan man ikke påberåbe sig Wikileaks-status.

I de senere dage er kritikken af Safehouses sikkerhed taget til, og WSJ har nu lovet at stramme op.

Spørgsmålet er, om en hæderkronet avis som WSJ i samme grad vil kunne fungere som en uregerlig igangsætter og provokatør, eller om man i sidste ende vælger at samarbejde med myndighederne.

Jeg er ikke sikker på, hvad der er bedst, men det er givetvis af stor betydning af en rigtig whistleblower. (...)

SKUP - Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse

Flere søker gravehjelp
journalisten.no 13.12.2010
(...) Les Journalistens reportasje fra siste møtet med graveteamet til Skup her. (...)

I begynnelsen av november ble det klart at Skups graveteam ble slått sammen med Tore Sandbergs gravestipend, dermed har redaksjonen som vinner frem med sin argumentasjon i søknaden flere ressurser til disposisjon.

I begynnelsen av november ble det klart at Skups graveteam ble slått sammen med Tore Sandbergs gravestipend, dermed har redaksjonen som vinner frem med sin argumentasjon i søknaden flere ressurser til disposisjon.

1. desember gikk søknadsfristen ut, og til Skup-leder Heidi Molstads glede er det flere søknader å vurdere i år enn i fjor.

– Vi er veldig fornøyd, det viser at vi har truffet blink. Det er behov og ønske om å få grave der ute. I fjor fikk vi åtte søkere, mens vi i år har fått 12. Vi har flere ressurser og mulighet til å hjelpe med gravingen lenger, sier Skup-lederen. (...)

Inspirerende selvnyting
Harald Stanghelle - Politisk redaktør i Aftenposten
aftenposten.no 26.3.2010
Denne helgen samles over 500 journalister for å feire SKUPs første 20 år. Slikt kan det bli mye selvnyting av, men minst like mye inspirasjon til ny gravejournalistikk. (...)

(Anm: SKUP (Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse) (mintankesmie.no).)

DN vant Skup-prisen
journalisten.no 21.3.2010
Gøran Skaalmo og Trond Sundnes stakk av med den aller gjeveste prisen. (...)

Skup-prisen for 2009 fikk de for avsløringen av kameraderi i forsvaret da luftfartsmyndighetenes skulle kjøpe inn ny radarvarsling for å hindre at helikoptre og fly kjører inn i krafttrekk.

Skaalmo vant pris også i 1997 for Dagens Næringsliv, mens Sundnes fikk sin første Skup-pris i 2001 da han jobbet i VG. (...)

Aftenposten vant tidenes Skup
journalisten.no 20.3.2010
– Det føles litt som å kjøre trikken to ganger på samme billetten, sa Siri Gedde Dahl fra Aftenpostens vinnerteam.

Aftenposten fikk prisen for avsløringen av Vannverkskandalen på Romerike. Artikkelserien vant Skup i 2005.
Juryen, under ledelse av Norsk Redaktørforenings assisterende generalsekretær Arne Jensen, gikk gjennom samtlige metoderapporter fra de siste 20 års Skup-vinnere. (...)

Over 550 til Skup
journalisten.no 23.2.2009
Antall påmeldte har passert 550. Det satses på gravejournalistikk i Europa.

To gode nyheter for dem som er opptatt av kritisk og undersøkende journalistikk: Påmeldingen til årets Skup-konferanse er langt bedre enn arrangørene fryktet. Et nytt europeisk fond skal bidra til mer gravejournalistikk.
Fryktet kollaps

Ledelsen for Skup (Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse) var redd for at de økonomiske ulvetidene skulle slå beina under årets gravekonferanse i Tønsberg. De ansvarlige fryktet at kun 400 betalende deltakere ville være på plass når konferansen åpner i Tønsberg 20. mars. (...)

Her er Skup-kandidatene!
kampanje.no 28.1.2009
Tromsø-OL, Martine-saken, sexmisbruk og spåkoner er noen av de sakene som konkurrerer om Skup-prisen. Se listen over alle kandidater! (...)

Etterlyser gravejournalistikk
kampanje.no 4.12.2008
Journalist og filmskaper Erling Borgen etterlyser større engasjement rundt gravejournalistikken i Norge.

- SKUP (Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse) må legge større press på mediebedriftene og redaktørene. Det finnes så mange gode journalister som vil og kan, men de får ikke sjansen til å utføre den jobben de ønsker å gjøre, sier Erling Borgen til Dagsavisen.

Denne uken har det stormet rundt den kontroversielle journalisten igjen etter at NRK Brennpunkt viste dokumentaren "Den bitre smaken av te", ført i pennen av Erling Borgen og hans danske kollega Tom Heinemann. (...)

Papir taper for nettet
aftenposten.no 1.4.2006
Færre papiraviser driver gravejournalistikk.

Knappe ressurser og større redaksjonell satsing på nettmedier får skylden. (...)

I kveld skal den gjeve SKUP-prisen deles ut i regi av Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse. Utdelingen blir ofte kalt "Norgesmesterskapet i journalistikk", og prisen for god gravende journalistikk blir omfattet med betydelig prestisje.

I år har imidlertid juryleder Fritz Breivik sett en utvikling han ikke liker. Antall innsendte forslag i kampen om den gjeve prisen har de siste tre årene sunket kraftig, fra 58 i 2003, til 56 i fjor, og 39 i år.

- Vi har hatt svingninger også tidligere, men jeg frykter vi nå ser en ny utvikling. Årsaken tror jeg skyldes at stadig flere aviser overfører ressurser fra papiravisen til sine nettredaksjoner. Det er her de nye stillingene kommer, og disse redaksjonene har til nå ikke noen tradisjon med å drive undersøkende metodisk journalistikk. Der er det gjerne de lette, overfladiske nyhetene som dominerer, sier Breivik.

Trusler.
Han har også stilt seg spørsmålet om det kan være frykten for millionsøksmål som gjør at stadig færre aviser driver gravende journalistikk. Tidligere hadde alle de store mediene her til lands egne gravegrupper, i dag er disse nesten fraværende.

- Jeg har jo lurt litt på om vi ser tendensen fra USA, at truslene om søksmål også begynner å gjelde her i Norge. Mange redaktører opplever trange økonomiske tider, de sliter med å holde bunnlinjen, og redselen for trussel om søksmål er mer reell enn vi liker å innrømme, sier han.

Utviklingen på antall innsendte bidrag viser blant annet at de små lokalavisene nesten er helt fraværende. I år har kun fem lokale medier sendt inn. 25 bidrag kommer fra de største avisene, 7 fra TV, fire fra radio, to fra nett og ett magasin. (...)

Den fjerde avmakt

Den fjerde avmakt
HÅKON HAUGSBØ, Leiar for SKUP
aftenposten.no 2.4.2007
TRUGSMÅLA MOT MEDIA. Kritiske og undersøkande journalistar skal vere vaktbikkjer i demokratiet. Men den fjerde statsmakt står no i fare for å bli lamma av avmakt.

SJU JUSTISMORD. Medan han kjempa mot tårene, løfta Tore Sandberg dei svære hendene sine i triumf. Mannen som har avslørt sju justismord i Norge, mellom dei Liland-saka og Fritz Moen-saka, fekk ståande applaus og eit eige gravestipend kalla opp etter seg på SKUP-konferansen i Tønsberg 18. mars.

Ikkje journalist? - Eg har ikkje jobba som journalist på mange år. Å få eit stipend oppkalla etter seg, som privatetterforskar, er ganske overveldande, sa Tore Sandberg rørt.

Kvifor blir då privatetterforskaren Sandberg æra med eit gravestipend av Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP)? (...)

I eit demokrati heng rettstryggleik og offentlegdom tett saman. Mangel på offentlegdom i straffesaker er eit svakt punkt ved vårt demokrati. Og di vidare fullmakter politiet får, di mindre innsikt får vi.

Det burde uroe mange at det er dei same maktmenneska vi er sette til å granske, som set vaktbikkjene i band. (...)

- Ved kompliserte forklaringer mangler journalistene holdbare forklaringsmetoder i journalistikken

Dit mediene tar veien
vg.no 20.8.2007
HELSINGFORS (VG) Hvor går journalistikken når verden forandrer seg? Hva blir kvalitetens skjebne? Hvor står medier i det mange-etniske samfunnet? (...)

Mistet relevans
Flemming Svith ved Danmarks Journalisthøjskole argumenterer for at pressens kvalitetskriterier har mistet sin relevans for en troverdig journalistikk. Dette skjer når pressens fokus flyttes for å være «først med det siste» til «forklaring av det skjedde». Han tar utgangspunkt i at kvalitetskriteriene ble utvikling i en tid da massemediene var alene om å formidle nyheter til offentligheten, og journalistikken besto i utvelgelse, sortering og presentasjon av kjensgjerninger, og da kvalitet, sier han, var hurtighet og presisjon. Presset av ytre omstendigheter som økt konkurranse og Internett beveger dagspressen seg mot et høyere ambisjonsnivå, med mer forklaring og mindre beskrivende historier, mener Svith.

Da strekker ikke alltid den journalistiske verktøykassen til. Ved kompliserte forklaringer mangler journalistene holdbare forklaringsmetoder i journalistikken. (...)

- Pressen sover

Pressen sover
AV Anders Brenna
journalisten.no 11.11.2010
(LESERKOMMENTAR): Årets julegave bør være en vekkerklokke, skriver den nyvalgte lederen av Stopp datalagringsdirektivet.

Pressen sover, pressen sover,

i sitt lune hi.

Den er ikke farlig,

bare man trår varlig.

Pressen sover, pressen sover,

i sitt lune hi.

Det gjør vondt å se hvor tafatte og fraværende norsk presse er når det gjelder dagens viktigste samfunnsspørsmål. Politikere, advokater og ressurssterke interesseorganisasjoner har ingen problemer med å håndtere dagens søvnige presse.

I dag har vi en fin test for å se hvilke journalister og redaksjoner har skjønt hva samfunnsoppdraget innebærer, og hvem som ikke har skjønt det: (...)

- Media ignorerer interessekonflikter innen medisinsk forskning

Media ignores pharma funding behind medical research (Media ignorerer legemiddelfirmaers økonomiske støtte til medisinsk forskning)
healthcarefinancenews.com 1.10.2008 (Healthcare Finance News)
CAMBRIDGE, MA - Ifølge en studie publisert i siste utgaven av Journal of the American Medical Association, unnlater mange aviser og nettsteder å gjøre oppmerksom på når legemiddelfirmaer betaler for forskningen. (CAMBRIDGE, MA - According to a study published in the latest issue of the Journal of the American Medical Association, many newspaper and online stories on medication studies neglect to indicate when pharmaceutical companies paid for the research.)

The study, conducted by Harvard Medical School researchers at Cambridge Health Alliance, found that 42 percent of news articles on medication studies did not disclose the funding sources. (...)

"Vi som arbeider med samfunnsmedisin forstår at forskning finansiert av legemiddelfirmaer ikke alltid er til å stole på," sier førsteforfatter Michael Hochman, MD, sykehuslege ved CHA og kliniker ved Harvard Medical School. "Det faktum at nyhetsartikler ofte ikke opplyser når studier er finansiert av legemiddelfirmaer innebærer at leserne ikke har den informasjonen som de trenger for å kunne evaluere troverdigheten for nye forskningsresultater." ("We in the medical community realize that research funded by pharmaceutical companies can't always be trusted," said lead author Michael Hochman, MD, a resident physician at CHA and a clinical fellow in medicine at Harvard Medical School. "The fact that news articles often do not indicate when studies have received company funding means that readers may not have the information they need to evaluate the trustworthiness of new research findings.")

Studien avslørte at to tredjedeler av nyhetsartikler refererte til legemiddelfirmaenes handelsnavn snarere enn generiske navn. (The study revealed that two-thirds of the news articles referred to medications by the pharmaceutical company brand names rather than the generic names.)

Just 2 percent of the newspaper editors surveyed reported that their publications had written policies stating that articles must refer to medications by generic names.

Study co-author David Bor, MD, CHA's chief of medicine and Charles S. Davidson associate professor of medicine at Harvard Medical School said the use of brand names may confuse patients and could promote the unnecessary prescription of expensive brand medications when equally effective generics could suffice.

"The unfortunate reality is that all of us - patients, doctors, and the news media - have learned to refer to medications by their brand names," Bor said. (...)

"Siden de fleste mennesker, innbefattet mange innen helsevesenet, mottar medisinsk informasjon fra massemedia, ønsker vi at journalister implementerer og håndhever en ufravikelig strategi som sikrer at de anfører finansieringskilde for medisinsk forskning og identifiserer legemidler med sine generiske navn," opplyste McCormick. "Vi bør forvente at nyhetsmedier gir informasjon som er nøyaktig, ærlig, og allsidig, og således tjener som en vaktbikkje til nytte for samfunnet." ("Since most people, including many healthcare professionals, get medical information from the lay press, we want journalists to implement and enforce strict policies ensuring that they cite funding sources for medical research and identify medications by their non-proprietary generic names," McCormick said. "We should expect that the news media provide information that is accurate, fair, and comprehensive, and thus serve as a watchdog for the public good.")

Cambridge Health Alliance includes three hospital campuses, more than 20 primary care and specialty practices, the Cambridge Public Health Dept., and the Network Health plan. The health system is a Harvard Medical School teaching affiliate. (...)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

News Media Coverage of Medication Research (Nyhetsmediers dekning av medisinsk forskning)
JAMA 2008;300(13):1544-1550 (October 1)
Rapportering av legemiddelfirmaers økonomiske støtte og bruk av generiske legemiddelnavn (Reporting Pharmaceutical Company Funding and Use of Generic Medication Names)

Bakgrunn Nyhetsmedia er en viktig kilde for informasjon om medisinsk forskning ikke bare for pasienter, men også leger. Lite er kjent om hvor ofte nyhetsartikler opplyser om medisinsk forskning har mottatt økonomisk støtte fra legemiddelfirmaer eller hvor ofte nyhetsartikler bruker generiske navn versus handelsnavn. (Context The news media are an important source of information about medical research for patients and even some physicians. Little is known about how frequently news articles report when medication research has received funding from pharmaceutical companies or how frequently news articles use generic vs brand medication names.)

Objectives To assess the reporting of pharmaceutical company funding and generic medication name use in news articles about medication studies and to determine the views of newspaper editors about these issues. (...)

Results (...) However, only 3 of 92 newspapers (3%) had written policies stating that company funding sources of medical studies be reported (95% CI 1%-9%), and 2 of 93 (2%) newspapers had written policies stating that medications should be referred to by their generic names (95% CI 1%-8%).

Konklusjon Nyhetsartikler som omtaler medisinske studier unnlater ofte å opplyse om legemiddelfirmaers økonomiske støtte og bruker ofte legemidlers handelsnavn selv om avisredaktører sier at dette er ikke tilfelle. (...) (Conclusion News articles reporting on medication studies often fail to report pharmaceutical company funding and frequently refer to medications by their brand names despite newspaper editors' contention that this is not the case.)

(Anm: Legemiddelnavn som årsak til feilmedisinering (mintankesmie.no).)

Misleading Medical News (Villedende medisinske nyheter)
ivanhoe.com 6.10.2008
(Ivanhoe Newswire) -- Neste gang du leser en mdisinsk artikkel; må du lese mellom linjene for å få med deg hele historien. (Ivanhoe Newswire) -- The next time you’re reading a medical news article; you may need to read between the lines to get the whole story.)

Results of a new report reveal journalists very often don’t disclose funding of studies by pharmaceutical companies -- information that could indicate commercial bias in medical research. Also misleading to readers is the common practice of writing medical news stories using a drug’s brand name instead of its generic name -- a practice that can also lead to commercial bias. (...)

SOURCE: The Journal of the American Medical Association, 2008 (...)

(Anm: News Media Coverage of Medication Research (Nyhetsmediers dekning av medisinsk forskning). JAMA 2008;300(13):1544-1550 (October 1).)

- Norsk dokumentarfilm er for feig

- Norsk dokumentarfilm er for feig
nrk.no 3.5.2008
Ifølge Truls Lie ble det i fjor kun laget én norsk samfunnskritisk dokumentarfilm; USA mot Al Arian. Men den handler ikke om Norge.

- Krav fra NRK og TV 2 hindrer dokumentarfilmskapere i å lage samfunnskritiske dokumentarer, hevder aktører i filmmiljøet.

Truls Lie i dokumentarfilm.no mener det produseres altfor lite dokumentarfilm som tør å kritisere samfunn, politikk og næringsliv i Norge.

- Med samfunnskritikk mener jeg politiske og etiske vinklinger. Andre typer dokumentarfilmer har vi nok av, sier han.
- Må følge tv-kanalenes krav

Lie hevder det bare ble laget tre samfunnskritiske norske dokumentarfilmer i 2006, og i fjor kun én; USA mot Al Arian - en film som ikke tar for seg norske forhold. (...)

Medisin og media

Don't blame it all on the bogey (Ikke legg all skyld på busemannen)
BMJ 2007;334:1250-1251 (16 June)
Medicine and the media
UK and European policymakers and journalists could learn a lot from the way in which their US counterparts are ready to turn the heat on drug regulators, not just on big pharma, writes Michael Day (...)

The British press has been quick to report concerns about "disease mongering" by the drugs industry as well as safety fears over Vioxx (rofecoxib), Seroxat (paroxetine), Avandia (rosiglitazone), and others. But it has largely been left to campaigners such as Charles Medawar in Social Audit to tackle the failings of the Medicines and Healthcare products Regulatory Agency—and to call for the heat to be turned up on the people who regulate drug companies, rather than simply demonising these profit-making organisations for cutting corners and doing what they do best . . . making profits.

No so in the United States, where thorough newspaper reporting of the Food and Drug Administration's inadequacies has prompted members of the US Congress to now push for proper post-marketing surveillance of new medicines, and even for the FDA to be split into two separate bodies—one that awards drugs licences, and another that continues to monitor safety and has the power to rescind them.

The real impetus behind these calls for change has been the Vioxx disaster. The agency's failure to act more quickly on Vioxx, and the behaviour of key figures within the organisation are probably the most alarming aspects of a new investigative documentary on the dark side of the pharmaceutical industry, We'll Take Care of You by Lattanzio Firmian and Alberto Baudo. (...)

(Anm: WE'LL TAKE CARE OF YOU - Trailer 1. youtube.com.)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) - Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc.)

Aftenpostens omtale av Vioxx den 23.11.2000

Ny leddgikt-medisin kan hjelpe 100000 norske pasienter (aftenposten.no)
aftenposten.no 23.11.2000
ANNE HAFSTAD, OLAV OLSEN (foto)
- Redder 100 liv hvert år
Ny leddgiktmedisin vil ifølge leger forhindre 100 dødsfall årlig i Norge. 100 000 pasienter kan ha nytte av preparatet, som reduserer bivirkningene betydelig.

Banebrytende. Hovne og ødelagte ledd. Vedvarende og i perioder nesten uutholdelige smerter. Nye medisiner som ikke holder hva de lover. Skuffelse og nye forsøk blir en del av hverdagen. Dette er tilværelsen til Anna Bjøringsøy.

Hun er én av 20 000 nordmenn som er så hardt leddgikt-rammet at sykdommen i stor grad begrenser livet. Nær 100 000 lider av slitasjeleddgikt. Alle disse vil kunne ha nytte av medisinen Vioxx. I dag offentliggjør det medisinske tidsskriftet New England Journal of Medicine en stor, internasjonal undersøkelse som viser effekten av denne medisinen.

Norske leger mener preparatet kan redusere antall sykehusinnleggelser med mellom 300 og 500 i Norge. En halvering av antall innleggelser i dag på grunn av bivirkninger.

• Hindrer blødninger
  Tilfellene av livstruende maveblødninger og mavesekker som sprekker, er redusert med 57 prosent. Omregnet til norske forhold mener ekspertene det kan bety opp mot 100 menneskeliv spart hvert år.
• Alvorlige, ikke-dødelige blødninger i maven er redusert med mer enn 60 prosent.
• Tilfellene av sure oppstøt, kvalme og diaré er halvert.

Det er de oppsiktsvekkende resultatene fra den største undersøkelsen noensinne på behandling av pasienter med leddgikt. Mer enn 8000 pasienter har vært med, hvorav rundt 280 nordmenn. Halvparten har fått den nye medisinen, Vioxx, mens de resterende er behandlet med tradisjonelle medisiner - såkalte NSAID, som demper betennelsesreaksjonene som oppstår ved leddgikt.

- Dette representerer en ny klasse av legemidler som er like effektive som dem vi tradisjonelt har brukt, men som har betydelig mindre bivirkninger. For oss som daglig behandler pasienter med leddgikt og slitasjegikt, er dette banebrytende, sier professor og avdelingsoverlege Tore K. Kvien ved Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus i Oslo. Han er med i den internasjonale styringsgruppen for undersøkelsen.

Kvien opplyser at tilsvarende undersøkelser med en lignende medisin, som også er tilgjengelig i Norge, har vist omtrent samme effekt.

Virkningsmekanismen ved den nye medisinen, såkalt Cox-2-hemmere, er den samme som ved de velkjente NSAID-medisinene. Legemiddelet må brukes med forsiktighet av pasienter med nyresykdom, høyt blodtrykk og hjertesvikt.

Optimist
Anna Bjøringsøy har levet med smerter og bivirkninger i hele sitt liv. Etter at hun fikk Vioxx i april i år, er tilværelsen blitt en annen.

- Det høres kanskje rart, men leddgikten er blitt vennen min. Jeg snakker med den. Den har holdt meg oppe og i ørene når plagene er som verst. Fortsatt setter sykdommen sitt preg på livet mitt, men nå er halsbrannen og kvalmen borte, sier hun til Aftenposten.

Den nye medisinen må forskrives av spesialist i ortopedi, revmatologi eller indremedisin. Etter individuell søknad til trygdekontoret vil pasientene få refundert kostnadene for medisinen. Prisen for pillen er 12 kroner dagen, nesten dobbelt så mye som for en dagsdose av den billigste medisinen som brukes i dag. (...)

(Anm: Vioxx - informasjon versus kunnskap og visdom - hvem visste hva?)

Forskere: Vioxx-studie var markedsføring

Researchers: Merck Vioxx study was for marketing (Forskere: Vioxx-studie var markedsføring)
yahoo.com/s/ap 18.8.2008
TRENTON, N.J. - A 1999 Merck & Co. study of its since-withdrawn painkiller Vioxx, touted to participating doctors and patients as meant to show whether Vioxx caused fewer stomach problems than another drug, was primarily a stealth marketing strategy, researchers report. (...)

- Skremt til å slutte med østrogen

Skremt til å slutte med østrogen
SYLVI LEANDER ANNE HAFSTAD
aftenposten.no 10.2.2005
Norske kvinner sluttet brått med østrogenpillene mot plager i overgangsalderen etter medieoppslag om skadevirkninger i fjor sommer. Ferske tall viser en nedgang i salget på 15 prosent siste halvår i 2002. Eksperter er bekymret for at kvinner plages unødig. (...)

Overdreven frykt
Ekspertenes råd er klart og tydelig:
- Kvinner som har plager i overgangsaderen bør kontakte lege. All bruk av medisiner er forbundet med en viss risiko. Det vil alltid være en avveining mellom effekt og eventuelle bivirkninger. Det gjelder også bruk av østrogen til kvinner i overgangsalderen. Når det er sagt, kan den amerikanske undersøkelsen ikke overføres til norske forhold. Det er derfor synd at kvinner ble så vettskremt at de sluttet med HRT og nå plages unødig. HRT skal som all annen medisinsk behandling, gis på indikasjon, altså ut fra behov, sier professor Babill Stray-Pedersen ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet. (...)

Stray-Pedersen får støtte fra en av våre fremste eksperter på forebyggelse av hjerte- og karsykdommer.

- Debatten rundt bruk av HRT har vært veldig emosjonell, og konklusjonene i den amerikanske studien er trukket ut fra forhold som ikke gjelder i Norge, sier professor Ingrid Os, Institutt for farmakoterapi, Universitetet i Oslo. (...)

(Anm: Hormonterapi (HRT-behandling) (Hormon Replacement Therapy) (mintankesmie.no).)

Knebler reklame undersøkende journalistikk?

The clickthrough's tyrannical efficiency (Clickthroughs tyrranniske slagkraft)
roughtype.com 10.3.2008
(...) Å flytte til webben innebærer å flytte til webbens økonomiske publiseringsmodell, som stadig oftere er bygget på målrettet reklame som skaper inntekter bare når leserne klikker på dem. Å tjene penger på betal-ved-per-klikk på ord betyr å publisere innhold som (1) tiltrekker seg annonser som betaler en masse for clickthroughs og (2) tiltrekker seg lesere som høyst sannsynlig vil klikke på disse annonser. (Moving to the web means moving to the web's economic model for publishing, which increasingly is being built on targeted advertisements that generate revenue only when readers click on them. Making money in a pay-by-the-click world means publishing content that (1) attracts ads that pay a lot for clickthroughs and (2) attracts readers who are likely to click on those ads.)

Undersøkende journalistikk er omtrent så langt fra den type innhold som du mulig kan komme. Hvilken annonsør ville øke verdien på nøkkelord relatert til, for eksempel, en historie om en borgermester som gir en stor kommunal entreprisekontrakt til en politisk bidragsyter? Svaret: ingen annonsører. Og hvilken leser av en slik type historie ville være sterkt motivert for å klikke på nærliggende annonser. Svaret: ingen lesere. Historier om svindel får ikke de klikkbare kassaapparatene til å plinge. Det gjør heller ikke historier som går på politikk generelt. Eller krigshistorier eller hungersnød eller andre ubehagelige saker. I virkeligheten er det meste av hard journalistikk ikke spesielt ”clickthrough”-vennlig. Ofte er den direkte ”clickthrough”-uvennlig.) (Investigative journalism is about as far from that kind of content as you could possibly get. What kind of advertisers are going to bid up the value of keywords related to, say, a story on a mayor who gives a big municipal construction contract to a political contributor? The answer: no kind of advertiser. And what kind of reader of such a story is going to be highly motivated to click on nearby ads. The answer: no kind of reader. Stories on graft just don't ring the clickthrough cash register. Neither do stories on politics in general. Or on wars or famines or other sorts of nasty business. In fact, most hard journalism just ain't particularly clickthrough-friendly. Often, it's downright clickthrough-unfriendly.)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

Europas medier rammet i hjertet
VIBEKE KNOOP RACHLINE- journalist Paris - Paris
aftenposten.no 30.3.2009
Reduserte annonseinntekter, stupende opplag og kvasse sparekniver: Europeiske medier er like utsatt som norske. De beskyldes til og med for å forverre krisen.

NYHETEN SLO NED som en bombe. TF1, Frankrike og Europas største TV-kanal hadde for første gang et fall i netto inntekt på 28 prosent i 2008. Videre stupte reklameinntektene med 19 prosent i januar. Kanalen må spare inn 5,2 milliarder kroner i år. Det vil gå mest utover programmene, også sportsoverføringer, som er dyrest. (...)

Kledd i svart og rosa.
Annonsørene får større makt til å forhandle priser, men også format, forklarer Luciano Bosio, direktør i Le Figaro. Avisen var nødt til å ha en krympet forside nylig for å tilfredsstille en annonsør. Finansavisen Les Echos var en dag kledd i svart, og Libération i rosa. Men de selger ikke mer av den grunn. Alle de store avisene tapte lesere i 2008. (...)

- BI starter gravekurs i helsejournalistikk

BI starter gravekurs i helsejournalistikk
propaganda-as.no 6.12.2005
Aftenposten-journalist Anne Hafstad starter kurs på BI i undersøkende helsejournalistikk.

Anne Hafstad har jobbet som helsejournalist i Aftenposten i en årrekke. Hun har også holdt flere kurs innen undersøkende helsejournalistikk.

Nå starter BI et kurs for folk med interesse for gravende journalistikk og helse, leder av Anne Hafstad. BIs journaliststudenter skal lære å grave i helse-Norge.

- Norsk helsevesen er av mange sett på som et alarmerende pengesluk, uten at pressen i nevneverdig grad har satt kritisk søkelys på hvordan pengene brukes, sier Hafstad.

Hafstad har doktorgrad og er kjent for flere avsløringer om norsk helsevesen. Hun har også vunnet Norges gjeveste pris for undersøkende journalistikk - SKUP-prisen.

- Jeg mener den fjerde statsmakt bør kunne grave enda dypere i alle deler av norsk samfunnsliv, mener hun, inkludert helsevesenet.

Kurset vil blant annet gi en innføring i finansieringen av norske sykehus, fastlegeordningen, legemiddelbransjen og hvordan man bør granske pengebruken og prioriteringene i norsk helsevesen.

Kurset er en del av BIs 3-årige bachelorstudium i økonomi- og næringslivsjournalistikk. Hafstad fortsetter i jobben i Aftenposten. (...)

Forskningsformidling (- Forskningsstoff på ville veier)

Vitenskap over journalistikk
Av Erik Boye, forskningssjef, RikshospitaletRadiumhospitalet HF
aftenposten.no 4.5.2007
Journalist Kjerstin Gjengedal hevdet i en kronikk nylig at forskning må bli behandlet i mediene som en helt normal samfunnsaktivitet. (...)

Vitenskapelige vurderinger.
Det er ikke vanskelig å være enig med henne, for forskning skal jo være nettopp dette. Men det betyr ikke at mediene bør behandle forskning som de behandler sport, moter eller politikk. Formidling av forskning må basere seg på fakta og må oppfattes som korrekt - ellers mister forskningen sin troverdighet. Derfor må vitenskapelige vurderinger overstyre de journalistiske der disse kolliderer.
Dette viktige poenget går ofte tapt når utdanningsinstitusjoner, PR-agenter, journalister og forskere går sammen om å selge forskning. (...)

Det er selvfølgelig viktig at forskning blir en naturlig del av samfunnsdebatten, og dette er vel også ett av Gjengedals poenger. Det er i forskningens og i samfunnets interesse at mediene tar opp forskning til debatt og kritikk.
Samfunnet bør og skal være med på å bestemme prioritering av og retning på forskning. (...)

Fagkontroll av forskningsjournalistikk?
forskning.no 28.3.2007
Professor Ole Didrik Lærum går hardt ut mot norsk forskningsjournalistikk, og foreslår ”systematisk kvalitetskontroll av forskningsstoff”. Men hvordan skal dette gjennomføres i praksis? (...)

Lærum beskylder både forskningsinstitusjoner og journalister for å ofte strekke saker alt for langt, med det resultatet at sensasjonsvinklinger med tynt faglig innhold preger forskningsjournalistikken. (...)

Forskningsstoff på ville veier
OLE DIDRIK LÆRUM, Professor i patologi, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 20.3.2007
TVILSOM FORSKNINGSFORMIDLING. Når seriøs, halvseriøs og useriøs formidling blandes om hverandre, vet ingen hvordan de skal forholde seg når det kommer forskningsnyheter: Er det sant eller bare tull? Verst er det innenfor helsebransjen.

INGEN KONTROLL. Mens faglig publisering av forskningsresultater bare skjer etter streng faglig vurdering, fins det ingen systematisk kvalitetskontroll for forskningsstoff til et bredere publikum. Markedet svømmes over av forskningsstoff som er revet ut av sin sammenheng og blandes med reklame for institusjoner og ulike interessegrupper. (...)

I kampen om forskningsmidlene og om studentene, blir forskningsstoff trukket inn i reklamekampanjer.

Det gjelder både i ordinær reklame, i mange av institusjonsbladene og når ledelsen står frem og viser hva de står for. I velregisserte pressekampanjer konkurrerer smilende og vellykkede forskere og informasjonsdirektører om medienes oppmerksomhet. (...)

Svekker tilliten.
Faren er at forskningsresultater brukes på en helt annen måte enn det de står for, noe som igjen svekker tilliten til forskningen. (...)

Gravende journalisitikk

NRK satser på gravejournalistikk
nrk.no 3.11.2006
NRK satser sterkere på undersøkende journalistikk. Dette betyr at Brennpunkt opphører i sin nåværende form for å rydde plass til et nytt timeslangt format. (...)

Vil innføre ny gravejournalist-pris
kampanje.com 30.10.2006
Sverige har Gullspaden, Finland den Gyldne snøskuffe, danskene Cavling-prisen og Norge SKUP-kube. Nå kan det i tillegg være duket for en felles nordisk gravepris. (...)

Ideen om den nye prisen ble unnfanget på en konferanse på Voksenåsen i Oslo denne helgen. Planen er at den første prisen for beste graveprosjekt i Norden skal deles ut på Global Investigative Journalism Conference, som høsten 2008 arrangeres av norske SKUP. (...)

Gravejournalist i et Kielland-år
dagbladet.no 29.4.2006
Det går en lang, samfunnskritisk linje gjennom norsk litteratur. Med røtter langt tilbake. Inn i denne modige tradisjonen tar Erling Borgen plass med sine samfunnsnyttige provokasjoner, skriver Odd Vaagland med henvisning til Alexander Kielland. (...)

SKUP-vinner gir graveråd i bokform
journalisten.no 31.3.2006
TØNSBERG (Journalisten): Tidligere SKUP-vinner Anne Hafstad har skrevet bok for journalister om helse-Norge. Skrivingen var unnagjort på to måneder.

Mens vannverkssaken fortsatt rullet videre i Aftenpostens spalter tok Anne Hafstad permisjon i høst og skrev boka «På helsa løs? Når pressen tar pulsen på Helse-Norge».

Ifølge forfatteren er det en bredt anlagt bok som forteller hvordan helsevesenet er bygd opp og fungerer. Hafstad gir råd om hvordan journalister kan dekke og grave i helse-Norge. Videre skriver hun om forholdet mellom forskere, helsevesenet og pressefolk og forskningsformidling. (...)

– Husk det enkle!
journalisten.no 31.3.2006
TØNSBERG (Journalisten): Når Siri Gedde-Dahl og Anne Hafstad får ferten av en god historie, så graver de frem dokumenter på dokumenter. Men de minnet SKUP-tilhørerne om at de ikke må glemme basisen: – Husk postlistene. Der ligger det mye.

På SKUP i ettermiddag hadde de to Aftenposten-journalistene et oppdatert seminar om å grave i helse-Norge. Samme seminar holdt de i fjor, men likevel var det rundt 80 personer i salen for å få tips fra duoen.

En av de mange sakene de to har gravd frem og som de snakket om var Helse Sør-saken. Den ble satt i gang gjennom et anonymt brev. Til dags dato kjenner journalistene ikke til hvem som skrev brevet om hvordan omkoding til mer lønnsomme diagnoser kunne gi Helse Sør 10 millioner kroner mer inn.

– Kontakter, kontakter, kontakter
De brukte mye tid på kontakter og fikk bekreftet historien om hvordan en assistentlege kunne kode om diagnoser som skaffet sykehusene mer penger. Selv skulle han ha ti prosent i provisjon. De visste de forelå en epost fra Helse Sør om å ta godt imot assistentlegen, at legene lokalt hadde skrevet brev og avslått triksingen og at det forelå en epost fra assistentlegen, som skisserer opplegget.

– Det holder ikke at vi har tre-fire-fem uavhengige kilder som bekrefter det. Vi må ha dokumentene. Og hvordan vi klarte det handler om kontakter, kontakter, kontakter. Og å ikke gi seg, sa Anne Hafstad.

– Det er alltid noen som har interesse av at det kommer ut, sa Siri Gedde-Dahl. (...)

Men som nevnt: Det enkle må ikke glemmes: – Husk postlistene, oppfordret Hafstad og Gedde-Dahl. Fotfolket er også svært nyttige, for de får med seg ting.

– De er gull, mente Hafstad

– Men de blir ofte ikke kilder i saken. Når du har tipsene og historien så må du selv lete og kunne dokumentere det, sa Gedde-Dahl. (...)

Offentlig elektronisk postjournal (OEP) (Offentlig postjournal)

Postlistene dynges ned av privatpersoner:
Departement kalte flere plageånder
vg.no 16.4.2011
- Antall innsynsbegjæringer nær doblet
- Saksbehandlerne klarer ikke tidsfristene

(VG Nett) «Not Stone» forlanger lønnslipper til ansatte i Justisdepartementet. «Rosa Helikopter» og «Ittno Knussel» klager på avslag på innsyn.

- Plageånd, kalte en saksbehandler i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet en av sine innsynsbegjærere, før han ba mannen om unnskyldning.

Etter to år med ny offentlighetslov er konsekvensene tydelige for offentlige forvaltere som departementene. Fra 1. januar 2009 kan hvem som helst be om innsyn i dokumenter fra offentlig elektronisk postjournal (OEP) uten å bruke sitt fulle navn. Og man trenger ikke saksnummer. Det holder for eksempel å be om samtlige brev i et bestemt prosjekt.

- Økt pågang på postlistene gjør at vi ikke klarer ikke holde tredagersfristene, bekrefter kommunikasjonssjef Gunnar Johansen i justis- og politidepartementet.

I første kvartal 2010 fikk Justisdepartementet 1.663 henvendelser om innsyn i offentlige dokumenter. I år, fra januar til mars 2011, var antallet 2.905.

Blant innsynsbegjærerne er «Not Stone», «Rosa Helikopter», «Ittno Knussel», «Marit Barnearbeideren», «Barnearbeideren i Malaysia», «Lasse B», «Innsynsanmodning» og «Konstitusjonen vår». (...)

Nekter å utlevere offentlige journaler
nrkbeta.no 22.9.2010
Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) nekter å utlevere datasettet til elektronisk postjournal (EPJ).

Avslaget kom fredag, etter at NRK begjærte innsyn i datasettet til den gamle passordbeskyttede postjournalen (www2.interpost.no/journal). Basen inneholder 8,4 millioner journaloppføringer fra en rekke departementer og underliggende organer. (...)

Redder digital skattekiste
digi.no 20.9.2010
IT-minister Rigmor Aasrud lover å sikre 8,4 millioner dokumenter.
Den 18. mai ble tjenesten Offentlig elektronisk postjournal (OEP) endelig åpnet, etter flere års utsettelser.

Her kan du kikke forvaltningen i kortene. Alle som vil kan bestille innsyn i dokumenter og e-post som sendes til og fra offentlige etater, tilsyn, departementer osv.

Dette er en mulighet bare pressen hadde tidligere, gjennom den passordbeskyttede tjenesten Elektronisk postjournal (EPJ), som ikke lenger oppdateres. (...)

8 421 800 dokumenter i glemmeboka
nrkbeta.no 16.9.2010
Informasjon om 8,4 millioner offentlige dokumenter kan gå tapt når myndighetene stenger Elektronisk Postjournal. NRK Brennpunkt og NRKbeta håper innholdet i basen vil bli reddet.

Det offentlige produserer flere dokumenter enn noensinne, og de søkbare journalene er helt avgjørende dersom du vil kikke forvaltningen i kortene.

Uerstattelig verktøy
Tjenesten heter EPJ (Elektronisk Postjournal) og har vært en lukket tjeneste i all den tid den har vært regnet som et prøveprosjekt. De fleste redaksjoner i landet har imidlertid tilgang til den (via www2.interpost.no/journal).

Nå som den nye, åpne postjournalen på www.oep.no er lansert, vil den gamle bli lagt ned.

De gamle dokumentene er ikke overført til den nye basen, og vil forsvinne. EPJ kan i verste fall bære 8 421 000 journaloppføringer med seg ned i graven.

Journalister og forskere frykter at et viktig verktøy kan bli borte med EPJs nedleggelse. Den gamle tjenesten inneholder dokumenter helt tilbake til starten av 90-tallet.

Den nye tjenesten omfatter hovedsaklig dokumenter fra 2009 og 2010. Det vil ta mange år før den nye tjenesten blir et like verdifullt researchverktøy som den gamle. (...)

Slik søker du i OEP
journalisten.no 11.6.2010
Seks trinn for søk i postjournalen.(...)

Trinn 1
http://oep.no/nettsted/fad

På åpningssiden finner du knapp til en brukerveiledning (også i venstremenyen). Åpningssiden tilbyr hurtigsøk for siste uke, samt lenker til enkelt og avansert søk.

Trinn 2
http://oep.no/search/simpleSearch.jsp?lang=nb

Trykker du «Gå til søkesiden» på åpningssiden, kommer du til enkelt søk. Her velger du søkeord, hvilke virksomheter du vil foreta journalsøk i og for hvilken tidsperiode. Dersom du ikke velger en enkelt virksomhet, vil du søke i alle virksomheter som er med i OEP. Dette er en forbedring i forhold til EPJ, der maksimalgrensen var 18 virksomheter. Standard valg for søket er siste måned.

Trinn 3
http://oep.no/search/result.html? (...)

Nå kan alle bli gravejournalister
dagbladet.no 18.5.2010
Heretter er det ikke bare gravende journalister som får tilgang til offentlige postjournaler. Fra og med tirsdag skal alle få innsyn i dokumenter de er interessert i. (...)

Offentlig elektronisk postjournal (OEP) er lansert som den første av sitt slag i verden. Dette er åpenhet og demokrati i praksis, mener fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap).

- Fra og med i dag kan alle bestille innsyn i sentralforvaltningens dokumenter. Før var det kun journalister som kunne gjøre dette, sier hun. (...)

På OEP.no er det mulig å bla og søke i postjournalene. Finner du noe interessant, kan du enkelt bestille innsyn i dokumentet. (...)

(Anm: OEP.no.)

Alle postjournaler på nett
journalisten.no 29.1.2010
Statlige virksomheter er snart på lufta, og kommunesektoren vil følge etter i løpet av året. (...)

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartmentet (FAD) planlegger å lansere den nye Offentlig elektronisk postjournal (OEP) for statlige virksomheter i februar, etter en rekke forsinkelser Journalisten.no har beskrevet underveis. Dermed vil både journalister og folk flest kunne søke, finne og få utlevert dokumenter via internett. (...)

Offentlig postjournal forsinket – igjen
journalisten.no 22.12.2009
Nå håper departementet på lansering i januar – men tør ikke love noen dato.

Offentlig elektronisk postjournal (OEP) er blitt ytterligere forsinket. Forsinkelsen føyer seg inn i en lang rekke med utsettelser for OEP de siste årene. Denne gangen skyldes forsinkelsen tekniske tilpasninger, noe som irriterer Nils E. Øy, generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Han har deltatt i en brukergruppe som har testet ut OEP-systemet i høst.

– Leverandørene til forvaltningens journalløsninger har sviktet. Dermed har ikke testingen blitt så god som vi håpet, sier Øy.

Åpent for alle
I motsetning til det gamle systemet, Elektronisk postjournal (EPJ), vil OEP være åpent for hele folket. EPJ ble innført i 1993, som et prøveprosjekt forbeholdt noen få redaksjoner. De siste ti årene har det vært flere runder med forlengelse av prøvetiden for EPJ.

Fornyings- og administrasjonsdepartmentet (FAD) er ansvarlig for utviklingen av OEP, og vil på nyåret avgjøre når den nye tjenesten skal lanseres. Da testfasen startet i august forsikret FAD at OEP ville være på lufta i løpet av høsten. (...)

(Anm: Elektronisk postjournal (EPJ) - http://www.statskonsult.no/radgivning/ikt/epj.htm.)

(Anm: Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI), tidligere Statskonsult.)

Offentlig elektronisk postjournal (OEP) - http://www.oep.no/

Søk i postlister - http://www.espenandersen.no/ (...)

Stortingets register - Registrering av økonomiske interesser (Henvendelse: Spesialrådgiver Brit Brenno, tlf. 23 31 35 59.) (stortinget.no)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig elektronisk postjournal fra nyttår (offentlighet.no 14.06.2007).)

Lobbyjournaler

Lobbyjournaler
dagbladet.no 2.8.2007
Venstre tar til orde for å opprette en egen lobbyjournal for Regjeringen. Her skal det gå fram hvem statsministeren og statsråden har hatt møte med, og hva de har snakket om. Profesjonelle lobbyister må opplyse hvem de representerer. Dagbladet støtter dette forslaget, selv om ordningen har noen fallgruver. En slik ordning kan føre til at noe av lobbyvirksomheten ’går under jorda’. Mektige lobbyister vil finne andre og mer uformelle samtalekanaler som ikke krever registrering. Slik vil ordningens effekt ikke nødvendigvis alltid være å framvise de sterkeste maktalliansene. (...)

Lobbyjournal
aftenposten.no 1.8.2007
(...) Intensjonen bak Venstres forslag er det all grunn til å støtte. En regjering bør ikke ut fra politiske bekvemmelighetshensyn kunne velge hvilke av statsministerens eller statsrådenes møter som har offentlig interesse. (...)

Diverse artikler

PST verver kjent gravejournalist
vg.no 16.10.2011
FÅR HJELP: Janne Kristiansen og PST har hentet journalistisk hjelp for å bedre kontrollen med åpne kilder.

Politiets sikkerhetstjeneste har sikret seg en av Norges fremste gravejournalister for å jakte og avsløre terrorister på internett.

Etter terrorangrepet 22. juli fikk Politiets sikkerhetstjeneste kritikk for ikke å ha oppdaget Anders Behring Breiviks radikale ytringer på internett. (...)

- Jeg kan bekrefte at vedkommende nylig er ansatt hos oss. Han kommer til å bli sentral i den videre oppbygging av funksjonen for innhenting av informasjon fra åpne kilder i PST, sier Trond Hugubakken, kommunikasjonsdirektør i PST.

Under PSTs radar
Den tidligere journalisten har valgt ikke å kommentere saken overfor VG.

Selv om Anders Behring Breivik kjøpte 6000 kilo kunstgjødsel, hadde tre våpen og kom med nasjonalistiske synspunkter på høyreekstreme nettfora, gikk navnet hans sikkerhetstjenesten hus forbi.

- Han har opptrådt så kynisk, kaldt, ondskapsfullt og beregnende at han har klart å gå under vår radar, sa PST-sjef Janne Kristiansen i et intervju med Aftenposten 25. juli.

I statsbudsjettet vil regjeringen gi Politiets sikkerhetstjeneste (PST) nye 46,4 millioner kroner. Nesten halvparten av disse, 20 millioner kroner, øremerkes til å bedre PSTs evne til å få bedre oversikt over åpne kilder, såkalt OSINT. (...)

(Anm: Open source intelligence (OSINT) (en.wikipedia.org).)

YouTube vil satse på gravejournalistikk
journalisten.no 15.9.2011
Et svar til nedbemanningen i de tradisjonelle mediehusene, mener Skup-leder.

Google-eide YouTube skal ifølge australske ABC være på nippet til å sette i gang en egen kanal som skal satse på undersøkende journalistikk. Nettselskapet skal være i dialog med Centre for Investigative Reporting (CIR) om mulighetene for samarbeid.

Møter nedbemanningene
CIR, som holder til ved Berkeley i California, har knyttet til seg 35 journalister som igjen produserer 35 undersøkende reportasjer i året. Disse selges til blant andre The Washington Post og Newshour på amerikanske PBS.

Som følge av stadige nedbemanninger i amerikanske redaksjoner, får CIR flere og flere oppdrag fra disse. CIR-sjef Robert Rosenthal sier at senteret er overveldet over pågangen, og at med interessen for deres innhold er det ikke lenger behov for støtte fra tradisjonelle medier. Han tror et samarbeid med YouTube kan bli en realitet i fremtiden. (...)

Åpenhet kan avsløre deg
dinside.no 26.8.2011
Dette er det nok mange som ikke er klar over.

DinSide Av og til tar vi journalister utgangspunkt i en anmeldelse eller et klagebrev for å se nærmere på en sak. Vi tar kontakt med klageren og hører om han/hun vil snakke med oss om saken.

Da hender det noen blir overrasket: Hvordan vet du dette? Er ikke posten jeg sender privat?

Nei, egentlig ikke.

Vi har ikke tilgang til hemmelige registre slik noen velger å tro, tvert imot så ligger det veldig mye informasjon tilgjengelig i de Offentlig elektroniske postjournalene, OEP.no. (...)

Phone hacking scandal a corruption story, like Enron and countless others
pointer.org 20.7.2011
A member of a British parliamentary committee asked Rupert Murdoch on Tuesday, “At what point did you realize that criminality was endemic” at News International?
“Endemic is a very hard word,” Murdoch replied.

It’s a hard word, but it’s the right word. It describes an expected, naturally occurring characteristic of a group or a place. In epidemiology, a disease or disorder is considered endemic when it consistently occurs in a given population.

That’s what people mean when they say that phone hacking and buying scoops are just part of British tabloid culture.

The question now is whether such unethical, and in some cases illegal, behavior is endemic to News Corp. as a whole. Put another way, to what extent has News Corp.’s journalism, and the company itself, been corrupted? (...)

Kinesisk avis stenger avdeling for gravejournalistikk
tv2nyhetene.no 19.7.2011
En av Kinas ledende aviser har stengt sin respekterte avdeling for undersøkende journalistikk, ifølge redaktøren. Flere frykter nå for landets smått voksende vaktbikkjejournalistikk.

Avisen China Economic Times er de siste årene blitt en av Kinas ledende vaktbikkjeaviser, skriver nyhetsbyrået AFP.

Tirsdag sa redaktørens assistent, Xie Baokang, at avisens avdeling for undersøkende og gravende journalistikk er «avviklet».

– Journalistene jobber fortsatt for avisen, men er flyttet til andre avdelinger, sa Baokang, uten å ville kommentere nærmere bakgrunnen for avviklingen.

Avgjørelsen har ført til bekymringer om fremtidens journalistikk i Kina, spesielt om dens overvåkende og samfunnskritiske funksjon.

– Hva som skjer med denne respekterte avdelingen i China Economic Times vil reflektere det generelle miljøet for undersøkende journalistikk i Kina, sa David Bandurski, forfatter av en bok om Kinas undersøkende journalistikk. (©NTB)

Sjå på meg!
Eg tek avstand!
Are Kalvø - Forfatter og humorist
aftenposten.no 16.7.2011
Eg tenkte at eg skulle nytte dette høvet til å vere mediekritisk.

Det var vel ei bombe.

Vi som skriv i aviser i Noreg blir av og til skulda for å vere for lite kritiske til kvarandre. Det blir påstått at vi ikkje driv undersøkande og kritisk journalistikk mot kollegaer og konkurrentar. Det blir påstått at vi som skriv i aviser i Noreg er som eit laug, ein vennegjeng som passar på kvarandre og går i flokk.

Greitt nok. (...)

Men likevel: Her er det på sin plass med kritikk. Berre høyr kva det blir påstått at dei har drive med i avisene til han gamlingen borti England: Ulovlig avlytting. Dei skal ha brukt kriminelle for å få tilgang til Gordon Browns bankkontoinformasjon, og prøvd å skaffe seg tarvelige sladdernyheiter ved å hacke seg inn på telefonane til både vanlige menneske og engelske kjendisar eg knapt nok veit kven er.

Ikkje bra i det heile tatt. Ikkje noko av dette er bra. Det er faktisk dårlig.

Ulovlig avlytting, for eksempel. Det er eg imot. Det er faktisk ikkje lov.

Det same kan ein seie om korrupsjon.

Alt dette tek eg avstand frå. Grotesk er det.

Fytti rakkern.

Tvi!

I det heile tatt: Kriminalitet synest eg ikkje ein skal drive med, dersom ein kan unngå det. Så mediekritisk vågar eg faktisk å vere. Eg tek avstand frå kriminalitet. (...)

Og – om det skulle vere nokon som helst slags tvil om det: Eg ville reagert på akkurat den same måten dersom dette handla om norske kollegaer i norske aviser.

Sjølvsagt ville eg det. Eg ville reagert med avsky, gisping og forferdelse om det blei avslørt at norske aviser brukte kriminelle for å få tilgang til Gordon Browns bankkontoinformasjon, eller prøvde å skaffe seg tarvelige sladdernyheiter ved å hacke seg inn på telefonane til engelske kjendisar eg knapt nok veit kven er.

Sjølvsagt.

Men på den andre sida: Kven skulle avslørt det? (...)

Aftenposten vant pris for Wikileaks-saker
kampanje.no 10.6.2011
Aftenposten vant prisen for ”Best Scoop” i årets Schibsted Journalism Awards for sin håndtering av og avsløringene basert på Wikileaks-materialet.

Det er fjerde året på rad at Schibsted Journalism Awards arrangeres. Målet er å hedre eksemplarisk journalistikk i tekst, foto, lyd eller levende bilder i Schibsteds mediehus. Vinnerne av de tre kategoriene Best Storytelling, Best Innovative Entry og Best Scoop hedres med 200.000 kroner hver.

Aftenposten vant prisen for ”Best Scoop” i årets Schibsted Journalism Awards for sin håndtering av og avsløringene basert på Wikileaks-materialet.

Juryen begrunnet sitt valg slik:

- Wikileaks var det store temaet i fjor, og Aftenposten arbeidet med dette materialet på en måte som var helt unik, både i Norge og globalt. Aftenposten jobbet seg på en intelligent måte gjennom de 250.000 dokumentene, en overveldende mengde. Gjennom å invitere leserne til å bidra, og gjennom samarbeid med andre aviser, publiserte Aftenposten saker som fikk store konsekvenser, både i Norge og internasjonalt. (...)

Refser Treholts støttespillere
kampanje.no 17.2.2011
- Arne Treholt er naturlig nok lite fornøyd med alle som ikke ukritisk sluker hans syn på saken, sier VG-redaktør Bernt Olufsen. (...)

Gjenopptagelseskommisjonen bekreftet mandag at den er ferdig med sine undersøkelser av påstandene om bevisfusk i Treholt-saken, og har oversendt materialet til partene. Mens Arne Treholt har vært svært kritisk til hvordan spionsaken ble framstilt i norske medier på 80- og 90-tallet, er han stort sett fornøyd med dekningen av den siste runden av saken de siste månedene. Treholt er imidlertid kritisk til VG. (...)

Ansvarlig redaktør Bernt Olufsen i VG ser ingen grunn til å ta selvkritikk. Han er tvert om kritisk til hvordan andre medier har fulgt opp påstandene om bevisfusk. (...)

- Gravejournalistikk det står respekt av
kampanje.no 16.2.2011
Spiondømte Arne Treholt er fornøyd med mediedekningen av hans sak de siste månedene. - Omtalen har vært langt mer balansert enn da jeg ble forhåndsdømt for 25 år siden, sier Treholt til Kampanje.

Gjenopptakelseskommisjonen bekrefter i dag at den er ferdig med sine undersøkelser i Treholt-saken, og har oversendt materialet til partene.

- Vi mener at vi har fått fram nye opplysninger som er relevante for vår avgjørelse av saken, sier kommisjonsleder Helen Sæter til NRK. (...)

Takker pressen, ikke nettavisene
journalisten.no 15.4.2010
Per-Kristian Foss mener nesten alle sakene Stortingets kontrollkomité behandler har utgangspunkt i saker pressen har avdekket. Foto: Birgit Dannenberg
De fleste sakene Stortingets kontrollkomité behandler er en konsekvens av avisenes gravejournalistikk, hevder Høyre-topp Per-Kristian Foss.

– Jeg har stor tro på gravejournalistikk. I løpet av mine 30 år som politiker er svært mange og viktige saker blitt kjent utelukkende på grunn av gravejournalisters innsats. Og som medlem av Stortingets kontrollkomité registrerer jeg at nesten alle de sakene vi behandler har utgangspunkt i saker pressen har avdekket, uttalte Foss da «Norsk presses historie» ble lansert onsdag.

Selv om Høyres tidligere nestleder og nåværende stortingsrepresentant roser avisenes gravejournalistikk, har han også mye ris å gi. Blant annet mener han at det bare er avisene som bør hedres for sin undersøkende journalistikk. Etermedier og framfor alt nettavisene henger langt etter her.

– Så langt har jeg ikke sett noen nettaviser som har klart å avdekke noe av samfunnsmessig betydning. (...)

Hegner om honningkrukken
areslettan.na24blogg.no 8.2.2010
Dagsavisen synes det er en dårlig idé å dele på pressestøtten.

Ingen aviser mottar så mye direkte pressestøtte som Dagsavisen, 40 millioner kroner hvert år. Avisen hadde ved siste telling et opplegg på rundt 29.000, så hver Dagsavisen-leser sponses med rundt 1.400 kroner. Det er ganske mye når et årsabonnement koster 2.599 kroner.

Når avisen først har fått hånden så langt ned i honningkrukken, er det ikke rart at den gang etter gang leverer flammende og høystemte forsvarstaler for støtten sin.

Det er heller ikke overraskende at Dagsavisen er uhyre skeptisk til at det såkalte Mediestøtteutvalget nå skal vurdere pressestøtten i lys av de ganske åpenbare teknologiske endringene i mediebransjen. (...)

- Når demokratiet slankes
kampanje.no 21.9.2009
- Pudler er ikke egnet som vakthunder, skriver Fagpressens Even Trygve Hansen i dette innlegget om kuttene i Medie-Norge.


Nye tall viser nok en gang en dramatisk inntektssvikt i norske medier. Dette gir kraftig grunn for ettertanke! Basisen for et sunt demokrati er et opplyst folk og et mangfold av meninger. Med store kostnadskutt på innholdssiden i norske medier utfordres funksjonen som den fjerde statsmakt og det norske demokratiet.

Det er mange som har grunn til å være bekymret i disse dager i forbindelse med slankeprosesser i mediene. Det handler nemlig ikke kun om journalister, redaktører og andre mediefolk. (...)

Helsepris til Hafstad
kampanje.no 21.10.2009
Aftenposten-journalist Anne Hafstad berømmet for sin helsejournalistikk.

Tirsdag denne uken ble Aftenposten-journalist Anne Hafstad tildelt Karl Evang-prisen for sitt arbeid som helsejournalist. Det skriver Aftenposten i dag.

Prisen går hvert år til en person eller organisasjon som har gjort en særlig innsats for å fremme enten folkehelsen eller sosiale forhold, rettssikkerhet i helse- og sosialtjenestene eller opplysningsarbeid og deltakelse i samfunnsdebatten om helse- og sosialspørsmål.

Hafstad har tidligere fått Skup-prisen to ganger. (...)

Advarer mot store kutt
aftenposten.no 29.8.2009
Medieprofessor Helge Østbye advarer norske medieeiere mot å kutte for mye i sine budsjetter. Svakere redaksjonell kvalitet kan føre til den visse død for enkelte av mediene, sier han. (...)

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund ser situasjonen som dramatisk.

–Dette er det mest dramatiske jeg kan huske for Medie-Norge. Krisen merkes overalt: I store, opplagstunge aviser, i fjernsynet og i lokalavisene. Da er det naivt å tro at nedskjæringene ikke også får konsekvenser for journalistikken. Særlig er jeg bekymret for de områdene der ledelsen ikke umiddelbart ser økonomiske resultater. Det gjelder for eksempel i TV2, der kritisk gravende journalistikk er ganske kostbart, sier han. (...)

Med hodet i sanden
na24.no 6.7.2009
Politikerne tror at papiravisene er alene om å drive kritisk journalistikk. Ren strutsepolitikk.

I et forsøk på å refse dagens mediepolitikk sa Høyres mediepolitiske talsmann, Olemic Thommessen, for en ukes tid siden at han frykter at viktige deler av samfunnsdebatten vil gå tapt på veien i den utviklingen som skjer i Norge.

– Regjeringen har forsømt seg på det groveste. Den politikken som føres på feltet i dag, hører hjemme på 60- og 70-tallet. I dag er problemstillingene helt andre, sa Thommesen, ifølge Verdens Gang. (...)

New York Times fikk tips om Watergate først
aftenposten.no 26.5.2009
Den tidligere New York Times-journalisten Robert Smith avslørte mandag at både han og en av avisens daværende redaktører, Robert H. Phelps, kjente til Watergate-skandalen i 1972, men at de likevel ikke fulgte opp saken.

To måneder etter innbruddet i det demokratiske partiets hovedkvarter i Watergate-bygningen i Washington DC, hadde Smith et lunsjmøte med L. Patrick Gray, en av de fungerende sjefene i det føderale etterforskningsorganet FBI, ifølge Nytimes.com.

Gray skal da ha tipset Smith om skandalen. (...)

Brannfakkel fra Vollviks eks-rådgiver
Haakon B. Schrøder
Medierådgiver, Playground
na24.no 31.3.2009
Medierådgiver Haakon B. Schrøder har jobbet for Idar Vollvik og Chess. I dag jobber han kun for Chess.

- Dagbladet er første riksavis som legger ned hele papirutgaven, tror Haakon B. Schrøder. (...)

Egentlig er det ikke noe dramatisk i dette. Norge henger bare etter resten av verden, hvor gratisaviser er blitt mer toneangivende medier. Når riksaviser som Dagbladet og VG ender opp med tre utgaver (Aftenposten også) vil den gravende journalistikken få et oppsving. Fordi mediene må sjokkere og overraske i møte med oss forbrukere, få oss til å stoppe opp og grave frem mynter fra lommen. Spørsmålet som reiser seg er om vi har tillit til den gravende journalistikken når den presenteres i formater som også vil ha betydelige innslag av Hot Gossip, Drugs, Sex og Rock'n Roll. (...)

Etablerer gravefond
na24.no 23.2.2009
Europeisk fond for gravende journalistikk får startkapital fra Fritt Ord.

Erik Rudeng og Fritt Ord gir 50.000 euro i startkapital til nytt europeisk fond for gravende journalistikk. (...)

Fondet, European Fund for Investigative Journalism. har kommet i gang gjennom et samarbeid mellom en rekke europeiske gravejournalistorganisasjoner og Pascal Decroos fond i Belgia. Målet er å reise et beløp på minst én million euro i løpet av 2010. (...)

JOURNALISTEN JOURNALISTENE HATER
NORDISKEMEDIEDAGER.NO 18.2.2009
I 20 år har australske ABC Television utviklet "Media Watch" fra å være et ufarlig program om medier til å anvende undersøkende journalistikk på nettopp journalistikk og journalister.

Med ukentlig sending midt i primetime har seerne flokket seg om programmet, og Peter McEvoy har som sjefprodusent vært arkitekten bak utviklingen. I dag kritiserer "Media Watch" alle, inkludert egne ledere og journalister, og byr på en unik kombinasjon av undersøkelser, analyse og humor. Slagordet sier alt; "Everyone loves it until they're on it"!

Peter McEvoy kommer til Mediedagene for å snakke om farer og fordeler ved å slå hånden som gir deg mat, og viser klipp fra noen av de store avsløringene som har gitt programmet høye seertall og gjort det elsket, nødvendig og fryktet blant australske journalister og medier.

McEvoy har vært journalist i 25 år og har mottatt en rekke priser for sitt arbeid, herunder Australias SKUP-pris "The Gold Walkley". Før han gikk i gang med å anvende sin store journalistiske kapasitet til å undersøke og kritisere andre journalister og deres arbeid i "Media Watch" har han kritisert politikere, ledere, byråkrater og undersøkt flyulykker, helseskandaler, naturkatastrofer, forretningsskandaler og fengsler. I dag er Peter McEvoy Supervising Executive Producer of Factual for ABC Television i Australia. (...)

Papiravisens snarlige død?
Kåre Valebrokk - Spaltist i Aftenposten
aftenposten.no 8.2.2009
Det vekker naturlig nok oppsikt at Schibsteds konsernsjef, Kjell Aamot, spår at den betalte papiravis vil være død innen 20 år. Han er ikke den første som sier det. Heller ikke den siste. (...)

Uhyggelig tydelig.
Papiravisenes største problem er konkurransen fra deres egne nettaviser. Det ble uhyggelig tydelig etterhvert som finanskrisen utviklet seg. For alle som ønsket å holde seg godt oppdatert, falt avisene totalt igjennom. Tingene skjedde for raskt til at avisdeskene, trykkeriene, transportørene og avisbudene kunne holde følge. Dagen i dag er i så måte illustrerende. Når Kristin Halvorsens nye kraftpakke legges frem, kommer nettavisene til å beherske nyhetsbildet alene. Men det er bare halve bildet. (...)

En annen, kanskje enda viktigere, er at det stort sett er avisene som leverer de virkelig tunge nyhetene (de såkalte gravesakene). Men hvor lenge det vil vare, er et åpent spørsmål. Den dag nettavisene får like store redaksjonelle ressurser som avisene og i tillegg får reparert sitt mulige troverdighetsproblem, kan mye skog bli spart. Men hittil har betalingsmodellene på nettet satt en effektiv stopper for det. (...)

The Wall Street Journal og New York Times, to av de sterkeste merkenavn i den internasjonale avis- og nettflora, prøvde uten suksess. Det viste seg langt enklere å få annonsører til å betale for antall brukere enn å få abonnenter til å betale for innholdet. Andre kjente mediebedrifter har forsøkt det samme, men gitt opp. De få som har klart det, leverer så høyt spesialiserte tjenester at de ikke representerer noen alvorlig trussel for dagsavisene. Dermed fortsetter kampen: Nettet står for hastigheten, papiravisene for troverdighet og de tunge, ressurskrevende egennyheter. (...)

I overgangen fra brukerbetalt til annonsørbetalt innhold flyttes makten over innholdet gradvis over fra brukerne til annonsørene. Og annonsører gir ikke ved dørene. De vil ha valuta for annonsekronene. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at det kommer til å bli vanskeligere å opprettholde journalistisk kvalitet og redaksjonell uavhengighet i en verden hvor det er annonsørene som betaler redaktørenes og journalistenes lønninger, enn det er i en verden hvor brukerne tar halve regningen. (...)

Den siste lure tanke er ikke tenkt. Jeg tror det er fullt mulig å finne en driftsmodell som muliggjør et fortsatt liv side om side med nettet og langt utover 20 år. (...)

- Vi har drevet møkkaspaing
na24.no 6.2.2009
Avtroppede gravejournalist Bjørn Olav Nordahl forteller om sin tid i suksessavisen Dagens Næringsliv. (...)

Flere av de største sakene som DN har avslørt de siste ti årene har vært ført i pennen av Nordahl.

Men nå er det slutt etter at 45-åringen fikk innvilget sluttpakke da den rosa avisen kutter kraftig i arbeidsstokken.

- Jeg blir den best betalte skiløperen i Norge de to neste årene, sier han til NA24, og legger muntert til da er ikke skistjernen Petter Northug medregnet. (...)

Stol ikke på ekspertene
AV Sven Egil Omdal
journalisten.no 23.1.2009
Teksten under var Sven Egil Omdals innledning på Kringkastingsrådets møte i går:

Nyttårsaften 2007 ble analysesjef Kim Evjenth i Kaupthing fremstilt som ekspertenes ekspert i Finansavisen. «Satset du på 2007-tipsene til Kim Evjenth har du fått en avkastning på over 80 prosent! Øvrige eksperter som Tormod Høiby, Kristian Falnes, Peter Hermanrud og Pernille Christensen blir parkert», skrev avisen.

Åtte måneder senere ble Evjenth igjen intervjuet av Finansavisen. Da sa han at børsen skulle opp 10-20 prosent før årsskiftet. Som vi vel ennå husker, var knapt trykksverten tørr etter dette intervjuet før krakket kom. (...)

DN-gravere slutter
na24.no 22.1.2009
Bjørn Olav Nordahl, Geir Imset og Jens M. Johansson gir seg.

De tre er alle prisbelønnede journalister som har preget Dagens Næringslivs lørdagsmagasin i en årrekke.

- Nå har jeg gravd i åtte år, og vil bevege meg i en litt annen retning, sier Jens M. Johansson til NA24 Propaganda. (...)

- Når man har generert så mye penger og det er så kort vei fra himmel til helvete, så er jo det noe redaksjonsklubben har reagert på, sier Jens M. Johansson.

For i fjor høst kollapset annonseinntektene. Plutselig ble arbeidsplassene usikre.

- Urovekkende at vi har lent oss så mye på kontantstrømmen uten at vi satt av penger til en regnværsdag. Eierne og konsernsjefen burde ha innsett at det er greit å ha en buffer, melder Nordahl fra Island, der han er på det som kan bli hans siste jobb for Dagens Næringsliv. (...)

- Sier nei til gravejournalistikk
nrk.no 11.12.2008
I norsk presse må man gå under huden på en person for å få en sak på trykk, sier frilansjournalist. Gravejournalister sliter med å få solgt inn sakene sine.

Det er den gravende, undersøkende journalistikken som får lide når de store mediehusene opplever nedgangstider. Journalist Charlotte Bergløff og fotograf Christopher Olssøn jobber som frilansere og har begge fått erfare at det er vanskelig å selge inn gravesaker til norske redaksjoner. (...)

Gamle minner i ny krise
Harald stanghelle
aftenposten.no 4.12.2008
PÅMINNELSE. Først 36 år etter at Carl Bernstein signerte sin første Watergate-artikkel fikk han endelig møte Deep Throat - sakens legendariske hovedkilde. Nå kjemper gravejournalistikken i motvind. (...)

"Det finnes da også heldigvis dem - også blant avisinvestorer - som ser at senket kvalitet fort kan bety å grave sin egen grav." (...)

Brukte søppel til dopavsløring
journalisten.no 13.9.2008
To danske reportere avslørte doping blant sykkelhelter ved å grave i søppel på hotellrom. (...)

Gravejournalister samlet på Lillehammer
journalisten.no 11.9.2008
Global Investigative Journalism Conference åpnet på Lillehammer i dag.

LILLEHAMMER (Journalisten): Journalister fra 86 forskjellige land er samlet for den globale konferansen for undersøkende journalistikk som åpnet på Lillehammer i dag.

Jan Gunnar Furuly, styremedlem i Skup (Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse), åpnet nettopp den internasjonale Skup-konferansen på Lillehammer.

Over 500 kjente og mindre kjente journalister fra alle verdensdeler er påmeldt til konferansen, flere av dem forfulgt i egne land for arbeidet sitt. Furuly fremhevet nettopp dette at konferansen hadde klart å samle så mange journalister som jobber under veldig vanskelige vilkår som en bragd. Det har også vært en utfordring for de som har jobbet med konferansen å få alle visa godkjente, men disse sakene skal nå være løst. (...)

- Gravejournalistikken svekkes
vg.no 27.8.2008
«Dokument 2»-journalist Connie Barr er alvorlig bekymret for TV 2s fremtid. Hun mister to kolleger - eller må selv gå - når TV 2 kutter 36 prosent av journalistene i dokumentaravdelingen. (...)

Dokumentaravdelingen, hvor Barr er ansatt, hører til under nyhets- og aktualitetsavdelingen som totalt skal kutte 24 årsverk.

- Det blir så lite igjen at det vanskelig lar seg gjøre å opprettholde den interne produksjonen på nåværende nivå. (...)

Tusenvis krever HPV-vaksine
dagensmedisin.no 21.8.2008
Over 10.000 personer har skrevet under på at de forlanger HPV-vaksinen innført i det nasjonale vaksineprogrammet.

Gynkreftforeningen, som samarbeider med Kreftforeningen, står bak kampanjen som nå spres via nettsamfunnet Facebook.

Les også: Rådet anbefaler HPV-vaksine

Målet er at penger bevilges over statsbudsjettet slik at HPV-vaksinen blir en del av det norske vaksineprogrammet.

– Dette har vi jobbet aktivt for i mange år. Målet er også å gi kunnskap om HPV og forebygging, sier leder Erna Hogrenning i Gynkreftforeningen til Dagens Medisin.
Foreningens mål er å oppnå 25.000 medlemmer før nasjonalbudsjettet blir vedtatt i oktober.

Les også: Storbritannia valgte kreftvaksine (...)

Det aktuelle spørsmålet nå er om det blir bevilget penger over statsbudsjettet, slik at HPV-vaksinen blir en del av det norske vaksineprogrammet. (...)

(Anm: GYNKREFTFORENINGEN, FGK - Foreningen for gynekologisk kreftrammede (www.gynkreftforeningen.no).)

Ikke noe hokuspokus å grave lokalt
journalisten.no 4.8.2008
Det handler om å bruke tiden til kritiske saker, mer hokuspokus er det ikke mener SA-journalist Lars Noreng. (...)

Vegg i vegg
– Dette er så nært som kan komme; de holder til i samme bygg som oss og så er vi en A-presseavis med forhistorie som partipressen og dette er studieforbundet til arbeiderbevegelsen, forklarer Noreng.

– Det er personer i AOF som vi kjenner godt også, så slik sett var det spesielt. Men det handler om å legge slikt til side, og ikke la det påvirke i den ene eller andre retningen, fortsetter journalisten. (...)

-TV 2 Nyhetskanalen havner på nett
kampanje.no 20.5.2008
Administrerende direktør Eva Hamilton i SVT tror det blir vanskelig for TV 2 Nyhetskanalen å fortsette den nåværende driften.

For halvannet år siden ga den svenske statskanalen opp sin nyhetskanal SVT 24 etter flere feilslåtte konseptforsøk. Men for få uker siden åpnet de i stedet en nettbasert nyhetskanal. Hamilton tror TV 2 Nyhetskanalen kan måtte gå samme vei.

- Jeg tviler på at de kan unngå det, sier hun til VG.

TV 2s administrerende direktør Alf Hildrum stusser over at det skal være så kostnadsbesparende å produsere en nett-nyhetskanal. (...)

Eva Hamilton mener kommersielle aktører ikke har samme mulighet som statsfinanisert kanal til å sette dagsorden.

- Gravejournalistikk er sjelden lønnsomt. De kommersielle kanalenes primære mål er å tjene penger, fastslår hun. (...)

Critical journalism
Editorial
Nature 452, 387-388 (27 March 2008)
Science coverage is on the wane when public scrutiny of science is more important than ever. (...)

Another, and more important, reason to sustain high-quality science journalism is that, in this context as much as any other, the media have a responsibility (with rewards in audience response) to fulfil their watchdog role. Many contemporary societal issues are both science-related and complex. Science reporters are essential for keeping tabs on government at every level, ensuring that decision-makers listen to the best experts and scientific evidence available. They should also be in the front line of countering the misrepresentation of science, whether by anti-science groups, multinational corporations, or politicians — or indeed, by scientists and their institutions hyping their own work to gain fame and funding. (...)

Moralens monotone mas
aftenposten.no 18.11.2007
Fredag ringte jeg skatteetaten. Jeg hadde snytt på skatten. Ikke så rent lite, heller. (...)

Banal ondskap.
Filosofen Hannah Arendt (1906- 1975) har beskrevet disse mekanismene. I sitt verk "Eichmann i Jerusalem" fra 1963 presenterer hun begrepet "ondskapens banalitet". (...)

Pressens råskap.
Arendt har gitt oss et nyttig redskap til å granske oss selv i sosiale og profesjonelle hierarkier. Det er som regel sånn at det vi mennesker måles på, og belønnes og applauderes for - det gjør vi mer av.

Journalister måles for eksempel på avsløring. Det gjeveste en journalist kan gjøre - og det vanskeligste - er å grave opp saker som noen forsøker å gjemme - korrupsjon, underslag og jug. (...)

Valla
journalisten.no 2.11.2007
En velopplagt Gerd-Liv Valla opptrådte på den nordnorske journalistkonferansen Svarte Natta sist helg for å snakke om sine erfaringer med pressen. Hun var leken og sint, vittig og bitter, Det ble en tankevekkende forestilling. (...)

Trangen til å tro på Ingunn Yssen har vært altfor sterk. Det er befriende å høre motstemmer som Trond Berg Eriksen i Morgenbladet, Bjørgulv Braanen i Klassekampen og Michael Tetzschner som slakter Fougner-utvalget i Samtiden. Ved neste heksejakt kunne flere medier ha nytte av å skaffe seg noen som går mot strømmen. (...)

Syk helsejournalistikk
kampanje.com 8.11.2007
Norsk helsejournalistikk er kunnskapsløs, prinsippløs og farlig mener ekspertene. (...)

Today's investigative reporters lack resources (Dagens granskende journalister mangler ressurser)
azcentral.com 28.5.2007
Newspapers care about investigative stories, but they frequently don’t back that up with resources that reporters say they need to do in-depth work.

That’s the major finding of a survey conducted last fall by Arizona State University journalism students. The students were part of an in-depth reporting class assigned to write about the 30th anniversary of the murder of Don Bolles, an investigative reporter for The Arizona Republic who covered mob dealings and land fraud in Arizona. It is widely believed that his murderers wanted to silence him. (...)

Kvalitet og mangfold koster
Av: Andreas R. Graven, Journalist
forskning.no 24.4.2007
Verken fraværet av ekstern kvalitetskontroll eller mangel på alminneliggjøring er det største problemet for forskningsjournalistikkens kvalitet. (...)

Aftenpostens "reklame" for ADHD
aftenposten.no 11.10.2006
Jeg er oppgitt over og lei av de reklamepregede oppslagene om ADHD i Aftenposten gjennom flere år, senest representert ved Pernille Dysthes kronikk 5. oktober. (...)

Amerikanere med skylapper
dagensmedier.no 30.12.2005
Journalistikk: De største fjernsynskanalene i verdens mektigste land er nesten blottet for internasjonale nyheter – om man ser bort fra Irak, skriver nettredaktør Jan Speed i en kommentar i Vårt Land.

Terrorflyene mot World Trade Center og Pentagon i 2001 representerte et tidskille i USA på fler enn én måte. Amerikanere erkjente at de manglet kunnskap om verden. Speed siterer direktør John Schidlovsky ved John Hopkins-universitetet i Washington. Ifølge ham sviktet mediene. I en kort tid etter 11. septembervar det en økning i dekningen av internasjonale saker, men siden har det bare gått nedover, sier direktør John Schidlovsky. som forsøker å bidra til økt forståelse for internasjonale spørsmål i amerikanske medier. I en tid da USA er stadig mer internasjonalisert, er mediene blitt mer og mer innadvendt, mener Schidlovsky.

Ifølge meningsmålinger utført av Pew Research Center, føler borgere i USA at de ikke har nok bakgrunn for å forstå internasjonale spørsmål. 60 prosent av amerikanere henter sine nyheter fra fjernsynet. Bare kabelkanalen CNN og de ikke-kommersielle kringkasterne bringer god global journalistikk.

Den private stiftelsen Ford Foundation sørger for at National Public Radio (NPR) kan utvide korrespondentnettet i utlandet.

– Det må være plass i mediene, ikke bare for å rapportere fakta, men for å bidra til økt forståelse av det som skjer. Vi trenger åpne medier for å hjelpe folk til å delta i den demokratiske prosessen, sier Orlando Bagwell, ansvarlig for medieproduksjon i Ford Foundation. Gjennom støtten til selskap som Public Broadcasting Service (PBS) og radiostasjonene som samarbeider med NPR, ønsker den rike stiftelsen å sørge for at det er plass til å diskutere aktuelle saker fra mange vinkler.

– Å bevare offentlig debatt er å sikre nasjonens helse, sier Bagwell. Dette gjelder også internasjonale spørsmål. (...)

Nå avslører du de som snoker i økonomien din
aftenbladet.no 1.4.2005
Er du blant de som hvert år sjekker naboens inntekt på nettet? Nå kan naboen se at du har snoket i privatøkonomien hans. (...)