MinTankesmie

- Menneskets kamp mot uret

A Brief History of Clocks (En kort historie om klokker)
scientificamerican.com 15.1.2012
Vår oppfattelse av tid avhenger av hvordan vi måler den. (...) (Our conception of time depends on the way we measure it )

Stiller klokka ett minutt nærmere dommedag
dagbladet.no 10.1.2012
Forskere annonserte i kveld at de ser mørkere på framtida.

STYRER KLOKKA: Lawrence Krauss i Bulletin of Atomic Scientists gjør årlig en vurdering av om dommedagsklokka skal stilles. Her fra presentasjonen i 2010, da klokka ble stilt ett minutt fram. (...)

Fysikk. Uret som viser riktig tid
aftenposten.no 20.9.2011
En fontene av cesiumatomer gir verdens mest nøyaktige klokke. Men hvor presis kan egentlig tiden bli, hvis selv naturlovene forandrer seg – over tid?

Verdens mest nøyaktige klokke er ikke en Rolex. Du kan ikke løfte den nonchalant og statusbevisst; la gullet gløde og diamantene gnistre i tallskiven. Men verdens mest nøyaktige klokke har sin egen glød. Denne klokken koster langt mer enn det dyreste armbåndsur. Og nøyaktigheten er hinsides: litt under ett sekunds avvik på hundre millioner år.

Atomfontene. Gløden kommer her fra grunnstoffet cesium. Det er et sølvblankt metallisk stoff. I den britiske atomklokken som nå er kåret til verdens mest nøyaktige, spruter cesiumatomene opp i en fontene. Og de gløder med stråler som øyet ikke kan se, men instrumenter kan registrere. Strålene er korte radiobølger. De kalles mikrobølger. Og disse mikrobølgene svinger svært nøyaktig, som en usynlig pendel. Derfor kan de brukes til å måle tiden.

– Ett sekund er definert som 9 192 631 770 svingninger av radiobølgene fra cesiumatomet, forteller Harald Hauglin. Han er fagansvarlig for tid og frekvens i Justervesenet på Kjeller utenfor Oslo.(...)

Klokken som viser tid på en ny måte
nrk.no 19.4.2011
Hvor lenge føles et minutt? Og føles noen minutter lengre enn andre? The Chronophage er en av to klokker i verden som viser relativ tid. Oppfinneren er inspirert av tanken om at alle opplever tiden forskjellig.

Den spesielle klokken viser tiden på en helt ny måte. Noen minutter raser av gårde, andre er langdryge, noen forsvinner mens det virker som om andre står helt stille. Hvert femte minutt korrigerer klokken seg selv og den ”riktige” tiden kommer til syne.

- Oppfattelsen av hvor langt tid ett minutt tar varierer fra person til person, og er avhengig av omstendighetene. Man blir mer oppmerksom på at tiden ikke er på din side når man blir eldre. Da oppdager man at hvert minutt som går er forsvunnet for alltid. Denne klokken viser dette grafisk da den ubønnhørlig fortærer hvert eneste minutt, sie mannen bak klokken Dr John C. Taylor til All in London. (...)

Mennesket vil tabe kampen mod uret
Welin C, Hagerup A.
Berlingske Tidende 29.07.2003
Hvor skal vi hen? Tiden har altid fascineret os og fylder meget i vores bevidsthed. Men i dag er mennesket er på vej til at blive en maskine styret af tidens ubønhørlig krav om tempo og effektivitet, advarer en historiker. (...)

»Der har som regel ligget et praktisk formål bag, når mennesket har beskæftiget sig med at inddele og beregne tid. Det gamle Ægyptens første kalendersystem blev sandsynligvis ikke til på baggrund af Solens, Månens og andre himmellegemers placering dér oppe over skyerne. Det afgørende var, hvornår den livsvigtige flod Nilen gik over sine bredder,« siger ekstern lektor i videnskabshistorie ved Institut for Historie, Københavns Universitet, Bent Raymond Jørgensen.

»Tid betragtes af moderne forskere ikke som en fast størrelse, såsom Newton og Kant gjorde det, men som en relativ størrelse, som Albert Einstein fandt frem til. Vi historikere beskæftiger os med det almindelige tidsbegreb hentet fra dagligdagen.« (...)

Tiden kvæler nuet
»Er der noget, der præger nutidens mennesker er det tid. Alt måles i tid. Vores produktivitet, hvor længe vi er på arbejde, hvor hurtigt vi kommer fra et sted til et andet og så videre. Tid er blevet en afgørende faktor for succes. Det er måske lidt flovt at erkende, at man ikke har penge, men ganske fint at sige, at man ikke har tid.

Men når alting skal gå så hurtigt, og vi alle er optaget af at leve i nuet, vil ingen interessere sig for fortiden og tilværelsens store perspektiver. Der må være tid til at leve og til kærligheden til den enkelte. Ellers ophører civilisationen - uanset hvor gode vi ellers er til at beregne tid, måle effektivitet og opnå vækst og velfærd,« advarer Bent Raymond Jørgensen. (...)

- Hvis du leser dette, får du bedre tid

Hvis du leser dette, får du bedre tid
aftenposten.no 13.2.2011
Vi løper rundt og sier at vi har dårlig tid. Burde vi tatt hintet allerede der?

– Jeg forstår ikke hva som skjer, jeg føler at alt jeg gjør er å stå opp og legge meg og stå opp og legge meg og vips så er januar over, sa en lettere frustrert kollega forleden.

Skremmende
I Trondheim sitter Truls Wyller, professor i filosofi, som nylig kom ut med boken Hva er tid, på Universitetsforlaget. Der forsøker han å gjøre det man har forsøkt på i alle kulturer, til alle tider: Å fange tiden. Eller i alle fall si noe meningsfylt om den.

– Før vi gir oss i kast med de tyngste analysene: Hva er det som skjer med kollegaen min?

– Dette er vel en allmennmenneskelig erfaring, at det føles som om tiden går fortere jo eldre vi blir. Skremmende, egentlig, hvor fort det går, sier Wyller, som nærmer seg 60.

– Hvorfor er det sånn?

– Jeg tror det blant annet handler om at mye blir rutine når man blir eldre. Når man er liten, er verden ny, og hver dag er et eventyr. Når man blir 60, er det litt sånn, ett år til, javel, det har jeg opplevd mange ganger før, pytt, pytt.

– Så tiden går saktere når man opplever nye ting?

– Ja, det å unngå for mye rutiner er nok noe av svaret. Men graden av tilstedeværelse har også noe å si for hvordan vi opplever tiden. Hvis vi gjør nye ting i et rasende tempo, uten å ta dem inn, vil vi nok også føle at tiden fyker av gårde. (...)

- Hva er tid?

Time on the Brain: How You Are Always Living In the Past, and Other Quirks of Perception (Tid for hjernen: Hvordan du alltid lever i fortiden, og andre spissfindigheter relatert til oppfattelse)
blogs.scientificamerican.com 15.9.2011
I always knew we humans have a rather tenuous grip on the concept of time, but I never realized quite how tenuous it was until a couple of weeks ago, when I attended a conference on the nature of time organized by the Foundational Questions Institute. This meeting, even more than FQXi’s previous efforts, was a mashup of different disciplines: fundamental physics, philosophy, neuroscience, complexity theory. Crossing academic disciplines may be overrated, as physicist-blogger Sabine Hossenfelder has pointed out, but it sure is fun. Like Sabine, I spend my days thinking about planets, dark matter, black holes—they have become mundane to me. But brains—now there’s something exotic. So I sat rapt during the neuroscientists’ talks as they described how our minds perceive the past, present, and future. “Perceive” maybe isn’t strong enough a word: our minds construct the past, present, and future, and sometimes get it badly wrong. (...)

Kan ha knekket den største nøtta innen fysikken
dagbladet.no 25.12.2010
Norsk professor i fysikk drømmer om at vi kan reise i lysets hastighet. (...)

Presenterer ny teori
Det å forene de to teoriene er likevel en av de store oppgavene i fysikken, og nå kan forskere ved Universitetet i Warszawa ha tatt et kvantesprang nærmere løsningen.

Forskerne mener å ha forent kvantemekanikken med Einstein og laget en modell for kvantegravitasjon. I modellen klarer de å forklare hvordan klassisk tid-rom oppstår fra kvanteverdenen, samtidig som de beskriver hele relativitetsteorien - i tillegg er modellen matematisk konsistent.

På denne måten klarer forskerne å forklare hvordan tid oppstår - eller «fødes», som er overskriften på pressemeldingen fra fakultetet. Tiden oppstår i relasjonen mellom gravitasjons- og skalarfelt.

- Løsningene vi presenterer gir oss anledning til å følge utviklingen av universet på en langt bedre måte enn tidligere modeller, sier professor Jerzy Lewandowski ved fysisk fakultet ved Universitetet i Warszawa. (...)

Denne beviser at høye mennesker blir fortere eldre
nrk.no 25.9.2010
Dette er ionkammeret der det enkle aluminium-ionet oppbevares. Gjennom sinnrik bruk av høyfrekvens-laser vil ionet skifte tilstand,, noe som i tur kan måles i tid.

… men det skjer ikke slik du tror.

For en gruppe fysikere ved et forskningsinstitutt i Colorado i USA har eksperimentert med en ny type klokker. De har brukt flere måneder på å teste Albert Einsteins relativitetsteori, og har kommet fram til at tiden faktisk går fortere jo høyere du befinner deg, skriver det vitenskapelige tidsskriftet Science. (...)

Tidsopplevelsen i det moderne
Øystein Nilsen Doktor i sosiologi.
dagbladet.no 4.8.2006
Vår tids mennesker, som sosiale og kroppslige vesener, har havnet i en kryssild mellom to former for tid. Vår avhengighet av klokketiden kan være i ferd med å komme i en dypere konflikt med vårt behov for å være i verden umiddelbart, for å leve i konkret tid.

HVA ER TID? Hvordan opplever vi tiden? Dette er og har vært grunnspørsmål i filosofien og er noe vi fortsatt kan undre oss over. Filosofen Henry Bergson (1859-1941) er en av de som har fordypet seg i dette. For ham var vår opplevde tid kvalitativ, ikke kvantitativ, og hvert øyeblikk var noe konkret og særegent, annerledes enn de påfølgende. Han brukte begrepet la duree, varighet, tiden er først og fremst noe den enkelte umiddelbart lever i og som han eller hun opplever på sin måte. Dette står i motsetning til den formaliserte klokketiden, til den matematiske fysikkens abstrakte inndeling av tiden i timer, minutter, sekunder, osv.

Den kjente britiske sosiologen Anthony Giddens har tatt opp tidsopplevelsen til ny diskusjon i sin modernitetsteori. (...)

- Vi bruker mer tid alene

Tidsbruksundersøkelsen 2010
ssb.no 18.1.2012
Vi bruker mer tid alene
Vi er mer alene nå enn vi var i 1990 og 2000. Vi er en time og tre kvarter mer alene per døgn enn hva vi var for 20 år siden. Menn er mer alene enn kvinner, mens barn og unge er minst alene.

I 2000 var vi nesten en time mer alene per døgn enn vi var i 1990. Fra 2000 til 2010 økte dette videre, og nå er vi en time og tre kvarter mer alene enn for 20 år siden. Det har vært en økning i alle aldersgrupper alle dager i uka. Dette er gjennomsnittstall basert på alle dager i et helt år.

Menn er mer alene enn kvinner
Når man sover, regnes det som å være alene. 2010-tallene viser at menn er nær en halv time mer alene enn kvinner i løpet av et døgn. Barna er minst alene, og de unge er også mindre alene enn andre. De eldre er mest alene.

Vi er relativt sett mer alene når vi er på reise enn når vi er på andre oppholdssteder, hvis vi ser bort fra hjemmet, hvor vi sover. Vi er mer sammen med andre når vi holder på med fritidsaktiviteter enn andre aktiviteter, bortsett fra i utdanning. Vi er alene i omtrent halvparten av arbeidstiden. Menn er noe mer alene på jobben enn kvinner.

Når vi er mer alene, er vi naturlig nok mindre sammen med andre. I løpet av døgnet er det personer i aldersgruppen 9-15 år og 16-24 år som er mest sammen med personer utenom egne husholdsmedlemmer. For begge disse gruppene er tiden godt over seks timer. Dette synker riktignok med alderen. Blant 67-74-åringer er tiden sammen med bare andre på noe under to og en halv time i løpet av døgnet. Mens 9-15-åringene er sammen med bare husholdsmedlemmer i nærmere tre og en halv time, bruker 16-24-åringene kun omtrent to timer av døgnet på det samme. (...)

(Anm: Tidsbruk (ssb.no).)

- Hvorfor flyr tiden ?

Why Does Time Fly?
scientificamerican.com 21.7.2011
Some seconds are longer than others

It's up to your brain how long a moment lasts

Everybody knows that the passage of time is not constant. Moments of terror or elation can stretch a clock tick to what seems like a life time. Yet, we do not know how the brain “constructs” the experience of subjective time. Would it not be important to know so we can find ways to make moments last, or pass by, more quickly?

A recent study by van Wassenhove and colleagues is beginning to shed some light on this problem. This group used a simple experimental set up to measure the “subjective” experience of time. They found that people accurately judge whether a dot appears on the screen for shorter, longer or the same amount of time as another dot. However, when the dot increases in size so as to appear to be moving toward the individual -- i.e. the dot is “looming” -- something strange happens. People overestimate the time that the dot lasted on the screen. This overestimation does not happen when the dot seems to move away. Thus, the overestimation is not simply a function of motion. Van Wassenhove and colleagues conducted this experiment during functional magnetic resonance imaging, which enabled them to examine how the brain reacted differently to looming and receding.

The brain imaging data revealed two main findings. First, structures in the middle of the brain were more active during the looming condition. These brain areas are also known to activate in experiments that involve the comparison of self-judgments to the judgments of others, or when an experimenter does not tell the subject what to do. In both cases, the prevailing idea is that the brain is busy wondering about itself, its ongoing plans and activities, and relating oneself to the rest of the world.

Second, brain areas including the left anterior insula were more active during the receding condition relative to the looming condition. The insula as a whole has been the focus of many recent studies and is thought to be involved in complex emotional processing. In particular, Craig has suggested that there is an emotional asymmetry, in which the left forebrain is associated with approach, safety, positive affect and the right forebrain is associated with arousal, danger, and negative affect. An object moving away might be seen as non-threatening, signaling the self to relax.

In fact, some investigators have suggested that the amount of energy spent during thinking and experiencing defines the subjective experience of duration. In other words, the more energy it takes to process a stimulus the longer it appears as a subjective experience of time. Something moving toward you has more relevance than the same stimulus moving away from you: You may need to prepare somehow; time seems to move more slowly. (...)

Hvorfor tiden flyr
science.no (21.7.2011)
Hvorfor er det slik at tiden flyr når vi har det gøy, mens den går ufattelig tregt når vi gjør noe kjedelig?

De fleste av oss er enig at vår oppfatning av tid avhenger av hvilken sinnstilstand vi befinner oss i. Men hva er det som gjør at det er slik?

Forskere ved University of California brukte i en nylig publisert undersøkelse, filmklipp til å indusere en av fire sinnstilstander hos 128 studenter - glede, tristhet, redsel eller en "nøytral" tilstand. Deretter måtte studentene løse diverse oppgaver relatert til tid, som å gjette når et minutt hadde gått. Studentene ble også bedt om å løse disse oppgavene mens de ble distrahert med andre oppgaver, for eksempel å koble statene i USA med riktig hovedstad.

Det viste seg at de som gikk løs på oppgavene mens de følte seg glade eller nøytrale, var relativt flinke til å gjette riktig tid, mens de som enten var redde eller triste trodde det hadde gått lengre tid enn det virkelig hadde. Når studentene løste andre oppgaver samtidig som de skulle beregne hvor lang tid som hadde gått, trodde de det hadde gått kortere tid enn i virkeligheten.

Dr. Kimberly Babb, som ledet studien, sier til Reuters Health at de som er redde eller triste fokuserer mer på bakgrunnen for sinnstilstanden, slik at mange følelsesmessige prosesser blir presset inn på kort tid. På denne måten får de følelsen av at et gitt tidsrom er lengre enn det egentlig er.

Glede eller nøytralitet derimot, gir oppmerksomheten rom og anledning til å beregne hvor lang tid det har gått.

Kombinerer man glede med aktivitet virker det som om tiden går fortere enn den i virkeligheten gjør, fordi oppmerksomheten blir dratt bort fra å passe tiden. (...)

- Fartens fortapte fanger

Fartens fortapte fanger
NIELS CHR. GEELMUYDEN, skribent og forfatter
aftenposten.no 4.8.2008
(...) SELVFØLGELIG er det synd på mennesker som innretter sine liv på jorden slik at de alltid har dårlig tid. For det må vel være tidsknapphet som gjør at mange ferdes forrykende fort omkring både til lands og vanns. (...)

Idealiseringen av hastverket som livsform har trolig sine røtter i idrettens kappestrid. (...)

Racerbåter er for folk som liker å stå bom stille i et rasende tempo. Jeg antar at de raskeste båtene innehas av mennesker som ellers i livet står på stedet hvil. I fritiden føler de trang til å bevege seg fortere enn andre for å skape illusjon om et menneske i fremdrift og forandring. De som beveger verden har ikke det samme behovet for fart.

Odd Børretzen klarte en gang i tiden å reise like sakte gjennom Europa som Ludvig Holberg. Det burde være et mål for oss alle. For livet er nå en gang ikke knyttet til det å komme frem. Livet er alt som hender underveis, og som du med stor sannsynlighet går glipp av hvis du ferdes for fort. (...)

- I møter halve uken

I møter halve uken
ukeavisenledelse.no 17.9.2011
Utfordringen er å prioritere de møtene som er verdiskapende for virksomheten, ifølge direktør i Lederne.

I snitt sitter ledere i møter i 21 timer hver uke, viser dansk undersøkelse. Dermed bør helst møtene være slik at de skaper verdi for virksomheten.

Hvordan var uken som gikk? Mange møter? Du er ikke alene. En undersøkelse danske Lederne har gjort blant 3000 ledere i offentlig og privat sektor, viser at nesten halvparten av ledernes arbeidstid – 44 prosent – brukes på møter. 28 prosent av arbeidstiden brukes på interne møter. 16 prosent på eksterne møter og samtaler. Det skriver Vibeke Skytte, direktør i Lederne, i en spalte hos Erhvervsbladet.

Å bruke nesten halvparten av arbeidstiden på møter høres mye ut, men det er ikke så unaturlig. Møter er et viktig lederverktøy, all den tid god ledelse utøves gjennom relasjoner og dialog.

Det finnes mange typer møter med ulike formål. Utfordringen er ifølge Skytte å prioritere de møtene som er verdiskapende for virksomheten. (...)

- Øyeblikkets tyranni

Øyeblikkets tyranni
Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi
Aschehoug, 2000; ISBN 82-03-22615-9 (s. 8, 30, 31, 60, 187, 188, 190)
(...) Når tiden blir kuttet opp i tilstrekkelig små biter, slutter den å eksistere som varighet. (...)

Oppstykket og oppjaget tid preger livets rytme i økende grad for et flertall av befolkningen i rike land. (...)

Informasjonsalderen og dens bivirkninger
En av de beste beskrivelsene jeg kjenner av informasjonssamfunnets bivirkninger, er skrevet for snart tredve år siden (...)

Det dreier seg om Tor Åge Bringsværds novelle ”Mannen som samlet på 1. september 1972”. Den handler om en mann som en dag erkjenner at det finnes altfor mye informasjon i verden. Uansett hvordan han bærer seg ad, vil han umulig være i stand til å skaffe seg kunnskap om alt. Derfor tar han en beslutning. Han skal i det minste ta full oversikt over denne ene dagen (...)

Novellen ender sørgelig. Etter flere års innsamlingsarbeid oppstår det brann i vår helts leilighet, som nå er fylt til randen av stoff om 1. september 1972. Selv havner han på sykehus, men hans usammenhengende tirader om president Nixon og München-OL gjør at pleiepersonalet betrakter ham som en farlig sinnssyk. (...)

I informasjonssamfunnet er det knapphet på frihet fra informasjon. (...)

Kunsten er å klare å beskytte seg mot de 99,99 prosentene av den utbudte informasjonen man ikke vil ha (og, ja visst, å utnytte den siste tiendedels promillen til siste trevl). (...)

Når det er overflod av informasjon, synker oversikten proporsjonalt med den økende informasjonsmengde.(...)

Den filosof som mest systematisk har gått til angrep på dette kvantitative tidstyranniet, er nok Henri Bergson (1859-1941). Han var kanskje mellomkrigstidens mest berømte intellektuelle overhodet, og mottok Nobelprisen i litteratur i 1928. I sin doktoravhandling fra 1889, som på norsk har fått tittelen Tiden og den frie vilje, tar filosofen et systematisk generaloppgjør med den målbare, ”tomme” tid som styrer oss utenfra, i stedet for å la oppgavene fylle tiden innenfra. (...)

Målet er ikke å avskaffe informasjonssamfunnet, men å skape en forståelse av dets utilsiktede bivirkninger. (...)

- Resultatene viste at Sveits var verdens raskeste land (og også det landet med de mest nøyaktige klokkene)

Besserwisser
Erik Tunstad betrakter vitenskapen.
morgenbladet.no 20.1.2012
(...) I 1994 undersøkte psykologen Robert Levine hvor fort folk lever i storbyer i 31 ulike land, verden rundt. Han målte flere variable, blant annet tiden folk trengte for å tilbakelegge en 60 fots strekning. Levine tilbragte dager og uker på gatehjørner verden rundt, med stoppeklokka skjult i lomma.

Resultatene viste at Sveits var verdens raskeste land (og også det landet med de mest nøyaktige klokkene). På andreplass kom Irland, med Tyskland på tredje. Alle europeiske land som ble sjekket kom blant de ti mest stressede, bortsett fra Frankrike, som Hong Kong skjøv ned til en pinlig ellevte plass. Japan kom på fjerde.

De tre langsomste landene i undersøkelsen var Brasil, Indonesia og Mexico.

Levine undersøkte deretter om livets hastighet påvirket innbyggerne på andre måter, og fant at folk i de langsomme byene generelt var mer hjelpsomme mot fremmede, og hadde lavere risiko for å dø av hjerteinfarkt.

Et drøyt tiår senere, i 2006, gjentok psykologen Richard Wiseman Levines undersøkelse. Han valgte seg storbyer i 32 land. 16 av byene var de samme som Levine hadde undersøkt, og spørsmålet Wiseman stilte seg var om innbyggerne hadde blitt enda mer stressa i løpet av de siste årene.

Før vi går dit, skal vi merke oss at vi europeere ikke lenger ligger alene på stresstoppen. I Wisemans undersøkelse havnet Singapore på førsteplass, foran København og Madrid, med kinesiske Guangzhou på fjerde og Dublin nede på femte. Mest oppsiktsvekkende var nok likevel sveitsiske Bern på 30. plass ...

Så var det hastigheten: I Dublin brukte de i 1994 11,13 sekunder på å gå 60 fot, i 2006 gikk de omtrent like fort, 11,03. Det samme gjaldt for de øvrige toppene i 94-lista, som Tokyo, New York, London og Paris. Men hva med de «langsomme» byene? I Bukarest brukte innbyggerne i 1994 16,72 sekunder på å tilbakelegge en strekning de nå langet over på usle 14,36. Det samme gjaldt for Stockholm, Wien, Sofia, Warszawa og Praha: cirka to sekunder raskere. (...)

- Vi burde holde oss på sommertid (- Sommertid gjør oss syke)

Derfor stiller vi klokka
nrk.no 24.3.2012
(...) Siste søndag i mars har EU og Norge blitt enige om at da skal vi stille om klokka til sommertid. Begrunnelsen er at vi skal få én time mer lys utover kvelden. (...)

Ifølge wikipedia.no var det amerikaneren Benjamin Franklin (universalgeniet han som lagde verdens første lynavleder) som i 1784 foreslo at vi skulle stå opp tidligere om morgenen sommertid for å spare på stearinlysene om kvelden. (...)

Sommertid gjør oss syke
aftenposten.no 24.3.2012
Det er ikke uten fare man stiller klokka en time fram natt til søndag. Antall blodpropper i hjertet stiger ifølge svenske forskere med 4 prosent ved overgangen til sommertid.

Antall blodpropper stiger fordi kroppen stresses, forklarer Rickard Ljung ved Karolinska Institutet, en av legene som står bak undersøkelsen.

- Den økte risikoen for akutt hjertesykdom er liten, men ikke desto mindre tyder det på at søvntap og forstyrrelse av døgnrytmen når klokka stilles en time frem, kan påvirke hjertet negativt, sier han til Upsala Nya Tidning.

Forskernes funn er presentert i tidsskriftet Sleep Medicine.

Ifølge overlege Christian Top-Pedersen ved hjertemedisinsk avdeling på Gentofte Hospital i Danmark ser man noe av det samme ved jordskjelv.

- Hvis man stresser befolkningen, ser man flere hjerteanfall. Man ser det også når den første snøen faller, sier han til nyhetsbyrået Ritzau.

Det er også flere trafikkulykker når søvnige mennesker kjører til arbeidet første arbeidsdag etter overgangen til sommertid, ifølge Top-Pedersen.
Overgangen til vintertid i oktober er annerledes. Risikoen for akutt hjertesykdom går da ned fordi folk får en ekstra time med søvn.

For å redusere risikoen ved overgangen til sommertid, anbefaler svenskene litt ekstra søvn natt til mandag. (...)

Why Daylight Saving Time Should Be Abolished (Hvorfor sommertid bør avskaffes)
blogs.scientificamerican.com 4.11.2011
It’s that time of year in the U.S. when clocks “fall back” from Daylight Saving Time to standard time. What does that mean? Well, you get back the hour of sleep you lost last spring and you can look forward to a week or so of feeling discombobulated.

The railroads were the first to set the time in the 19th century, coordinating distant clocks so that trains could run on theoretically precise timetables (this cut down on crashes.). You can also thank railroads for time zones—geographic swaths of the globe set to the same hour.

But it was evening-time activists like entomologist George Vernon Hudson and golfer William Willett who can be blamed for Daylight Saving Time. Noting that a little extra well-lit time on a balmy evening would be nicer than in the morning when everybody’s asleep anyway, the two independently proposed shifting clocks forward for the spring and summer. Governments soon seized upon the idea as a way to cut down on energy use — more sunlight in the evening means less coal-burned to provide artificial alternatives. (...)

Klokken skal en time tilbake - men hvorfor?
aftenposten.no 28.10.2011
Fra og med natt til søndag kan du sove en time lenger fordi vi stiller klokka en time tilbake og går over til vintertid. Men hvorfor gjør vi det? (...)

Det tyske imperiet var det første landet som under første verdenskrig innførte sommertid. Ved at arbeidstiden startet tidligere og sluttet tidligere, fikk de en time ekstra med lys, og landet sparte på sårt tiltrengt kull. (...)

Russland bestemte seg i år for å droppe vintertid. Nå er det 65 land igjen i verden som praktiserer klokkejusteringer etter årstider. Store deler av Sørøst-Asia, og Afrika har aldri hatt noe slikt.

- Dette forstyrrer virkelig den menneskelige biorytmen. Det er bare irriterende. Enten forsover folk seg, eller så våkner de tidlig og vet ikke hva de skal gjøre med den ekstra timen, forklarte president Dmitrij Medvedev til nyhetsbyrået AFP. (...)

Is it Daylight Saving or Daylight Savings?
hotword.dictionary.com 6.11.2010
Most Americans are turning their clocks back one hour, a sure sign that the long days of summer are far behind us.

Speaking of the seasons: Did autumn officially begin with Labor Day? Find out here.

This practice of advancing the clocks ahead an hour in the spring and adjusting them back an hour in the fall is called daylight saving time. But because daylight savings time is used so frequently, the term is also considered acceptable. (...)

- Vintertid tar liv
nrk.no 1.11.2010
Strorbitannia vurderer å endre vintertida. Bør vi gjøre det samme?

Innføringen av vintertid kan øke farene for trafikkulykker. - Å stille klokka én time tilbake betyr at lysforholdene blir dårligere når flest trafikanter er på veiene, sier norsk ekspert på trafikksikkerhet. I Storbritannia ønsker mange å gå over til såkalt enkel/dobbel sommertid, noe som skal bidra til reduksjon i antallet skadde og drepte i trafikken i den mørke årstida.

Forslaget går ut på å stille klokka én time fram året rundt, selv om man beholder vekslingen mellom sommer- og vintertid.

Antallet timer med dagslys blir det samme, men de lyse timene blir mer effektivt utnyttet ved at mørket kommer seinere på dagen.

Hvis dette blir gjennomført, blir Storbritannia en del av den sentraleuropeiske tidssonen.

De store britiske sikkerhetsorganisasjonene GEM Motoring Assist og Rospa (the Royal Society for the Prevention of Accidents) er blant dem som støtter initiativet. (...)

- Vi burde holde oss på sommertid
nrk.no 30.10.2010
I natt er det på tide å skru klokken tilbake en time. En britisk lege mener folkehelsa ville blitt vesentlig bedre dersom vi lot være.

Natt til søndag er det offisielt slutt på sommeren. Klokken skal stilles mot sommeren, altså tilbake en time fra klokken 03:00 til 02:00 natt til søndag 31. oktober.

Men ifølge den britiske legen Mayer Hillman hadde vi hatt godt av å holde oss på sommertid.

Mer tid utendørs
Da ville voksne hatt i gjennomsnitt 300 flere timer med dagslys. Barn ville hatt mer enn 200 timer.

– Dette ville ført til mer trening og utendørsaktiviteter - noe som igjen ville ha gitt en oppsving i folks fysiske og mentale helse, skriver han i tidsskriftet British Medical Journal.

– Mange barn får for eksempel ikke lov til å gå ut å leke etter at det har blir mørkt. Hadde man beholdt sommertiden, ville de fått mer tid utendørs, fortsetter han.

Mer energisk om sommeren
Ifølge Hillman viser forskning at mennesker føler seg mer lykkelig, mer energisk, og har lavere sykdomsrate om sommeren, sammenlignet med de kortere dagene om vinteren. (...)

(Anm: More daylight, better health: why we shouldn’t be putting the clocks back this weekend. BMJ 2010; 341:c5964 (27 October).)

Vinterdepresjon
aftenposten.no 3.11.2009
Opplevde du en liten deprimerende nedtur rett etter at du stilte klokken og dagsrytmen til vintertid? I så fall er du ikke alene. En britisk undersøkelse foretatt blant 2000 ansatte av firmaet Promotour viste en påfallende svikt i arbeidsiveren umiddelbart etter overgangen til vintertid og at flere enn normalt meldte seg syke. Produktiviteten på britiske arbeidsplasser dagen etter overgang til vintertid synker med hele 50 prosent, melder The Telegraph. (...)

Endelig vintertid?
forskning.no 27.10.2007
Forskning antyder at våre innebygde klokker helst vil gå på vintertid hele året.

Til natta stilles klokkene en time tilbake. Det er jo riktig så deilig på søndag morgen, men etter en dag eller to lar vi oss ikke affisere noe nevneverdig av forandringa.

Tyske forskere mener derimot det blir verre til våren. Det ser nemlig ut til at kroppens indre ur ikke henger helt med når den ytre klokka stilles fram. (...)

- Sommer - og vintertid kan ødelegge helsa
nrk.no 26.10.2007
Tidsendringen påvirker oss nemlig mer enn man tidligere trodde.

En ny undersøkelse viser at endringen påvirker søvnkvaliteten vår.

- Sommertid vanskeligst
- Vi risikerer å få for lite søvn, sier Arne Lowden, forsker ved stressforskningsinstituttet ved Stockholms universitet til svenske SvD.

Natt til søndag er sommeren forbi, og klokkene skal stilles en time tilbake. (...)

- Foreslår ny 12-måneders kalender

Professorer vil innføre ny kalender
aftenposten.no 3.1.2012
To amerikanske økonomiprofessorer lanserer en ny kalender der inneklemte fridager forsvinner.

I Hanke-Henry-kalenderen, oppkalt etter de to professorene Steven Hanke og Richard Conn Henry, har året alltid 364 dager.

De to første månedene i hvert kvartal har 30 dager, den tredje 31. For at kalenderen ikke skal fjerne seg fra solens gang altfor mye settes en ekstrauke inn etter nyttårsaften, vekselvis hvert femte og sjette år, skriver Sydsvenskan.

Bruker mye tid
Kalenderen vil gjøre at verdensøkonomien stiger til nye høyder og bedrifter ville slippe de inneklemte fridagene som varierer hvert år, mener professorene.
- Tenk på hvor mye tid som hvert år brukes på å tilpasse virksomhetene til det nye årets utseende, skriver professorene i et innlegg i den amerikanske vitenskapsakademiets nyhetsside Eurekalert. (...)

Foreslår ny 12-måneders kalender
nrk.no 28.12.2011
Forskerne bak det nye forslaget mener deres kalendermodell vil gjøre livet en god del enklere og ha merkbare fordeler.

– Nå kan bursdager og ferier komme på samme dag eller uke hvert eneste år, sier de svært selvsikre forskerne bak nyvinningen.

Hadde det ikke vært flott og praktisk om bursdagen din kom på samme dag hvert år?

Forskere fra John Hopkins-universitetet i USA mener i alle fall de kan gjøre livet vårt betydelig enklere.

•Les også: Påske til besvær

– Mer fornuftig kalender
I arbeidet med en helt ny og «mer oversiktlig» kalender har de brukt dataprogrammer og matematiske formler som gjør at hver nye 12-måneders periode er helt lik den foregående.

Altså, om julaften er på en lørdag i 2012, vil den også være på en lørdag i 2013 og 2014.

– Vår plan tilbyr en stabil kalender som muliggjør en mer permanent og fornuftig planlegging av årlige aktiviteter, skoletilstelninger og liknende, sier astrofysiker Richard Conn Henry, ifølge vitenskapssiden Red Orbit.

Sammen med økonomen Steve H. Hanke har han utarbeidet en syklus der mars, juni, september og desember har 31 dager, mens resten har 30. (...)

- Bruker du tiden din riktig? (tidtyvene)

Bruker du tiden din riktig?
konsulentguiden.no 10.4.2008
10.04.08 - Eksperter anbefaler at ledere binder opp mindre enn 65 prosent av tiden hver dag i møter og faste gjøremål.

Hvis du er stresset og føler du har for mye å gjøre, er det store sjanser for at du gjør de gale tingene. Mange ledere i mindre selskaper har så mange forskjellige krav stilt til dem at de går seg vill og velger å gjøre det minst krevende først – for det er mest behagelig. (...)

Jaget bort tidstyvene
ukeavisenledelse.no 12.12.2008
En av Skanskas avdelinger i Sverige har jobbet aktivt for å jage bort tidstyvene. (...)

Rebecca Friedrich, gruppeleder for avdelingen for leverandørfakturaer i Skanskas enhet for forretningsstøtte, forteller i et intervju med magasinet Chef om hvordan de har effektivisert avdelingen gjennom å effektivisere prosesser etter Lean-filosofien. Filosofien handler om at alle delene av en prosess befinner seg på riktig sted til riktig tid, på riktig måte.

Dette er fem av Friedrichs tips: (...)

Diverse artikler

Sommartid och vintertid
nyteknik.se 16.11.2011
Hur stor är tidsskillnaden mellan Sverige och Australien?

I många delar av världen, bland annat östra Australien, har man systemet med sommartid och vintertid (normaltid). När detta exemplar av Ny Teknik ges ut är det 10 timmars tidsskillnad mellan Melbourne och Stockholm. Hur stor var tidsskillnaden i juli månad? (...)

Hudkræft kender klokken
b.dk 31.10.2011
Det har formentlig betydning for risikoen for hudkræft, hvonår på dagen man lægger sig ud og slikker solskin.

Hudens evne til at reparere sig selv efter UV-bestråling svinger med døgnrytmen.

Når huden udsættes for solens stråler klokken fire om morgenen er der en fem gange højere risiko for at udvikle hudkræft, end hvis den udsættes for samme bestråling klokken 16 om eftermiddagen.

Det viser et museforsøg, der måske kan overføres til mennesker, fordi både vores døgnrytme og vores hud minder meget om hinanden. (...)

Efter bestrålingen ventede forskerne så på udvikling af kræft i musenes hud.

De ufrivillige eftermiddags-solbadere viste sig at udvikle langt færre tumorer end de morgenbestrålede mus, og man er ret sikre på, at det skyldes døgn-udsving i tilgængeligheden af et protein, der reparerer DNA-skader i huden efter blandt andet UV-bestråling. Tidligt om morgenen producerer musene meget lidt af reparationsproteinet, om eftermiddagen er der rigelige mængder af det. (...)

Brittiska läkare vill byta tidszon
dagensmedicin.se 29.6.2011
Brittiska läkare vill att landet ska ställa fram klockan en timme – för att rädda liv.

I Storbritannien diskuteras om landet ska testa att ställa fram klockan en timme och börja använda sig av centraleuropeisk tid. Frågan tas även upp vid British Medical Associations pågående kongress i Cardiff, rapporterar BBC.

De som är för förslaget framhåller bland annat att en förändring skulle ge landet 235 extra soltimmar efter arbetstid varje år. Det skulle kunna minska antalet döda i trafiken med mellan 80 och 100 personer per år, enligt vissa beräkningar.

– Jag tycker absolut att vi borde göra ett försök för att se om det verkligen skulle rädda liv, säger professor Vivienne Nathanson, chef för vetenskap och etik vid British Medical Association, till BBC. (...)

Disruption of circadian clocks has ramifications for metabolism, brain, and behavior
PNAS 2011; 108(4):1657-1662 (Proceedings of the National Academy of Sciences)
Circadian (daily) rhythms are present in almost all plants and animals. In mammals, a brain clock located in the hypothalamic suprachiasmatic nucleus maintains synchrony between environmental light/dark cycles and physiology and behavior. Over the past 100 y, especially with the advent of electric lighting, modern society has resulted in a round-the-clock lifestyle, in which natural connections between rest/activity cycles and environmental light/dark cycles have been degraded or even broken. Instances in which rapid changes to sleep patterns are necessary, such as transmeridian air travel, demonstrate negative effects of acute circadian disruption on physiology and behavior. However, the ramifications of chronic disruption of the circadian clock for mental and physical health are not yet fully understood. (...)

Back to the Future: The Game - It's About Time
dagbladet.no 28.12.2010
Fantastisk tur tilbake til fremtiden.

En av mine absolutt spillfavoritter gjennom tidene er eventyrspillet «Day of the Tentacle». (...)

Innboksen er en tidstyv
aftenposten.no 6.4.2010
E-posten stjeler viktig arbeidstid og gjør deg mindre oppmerksom, mener professor.

Går du hjem fra jobb med følelsen av at du har gjort for lite. Innboksen kan ha skylden. (...)

Fakta:Tenk over din e-post adferd

Spør deg selv:
• hvor mange av dine e-poster er egentlig nødvendige?
• om du alltid sender e-postene ut til de riktige menneskene?
• avtaler du fra prosjekt til prosjekt hvordan det skal kommuniseres?
• evaluerer du e-postkommunikasjonen som en del av et prosjekt?
• hvor og når du bruker fysisk møte, telefonmøte, sms eller e-post?
• om det er hensiktsmessig for deg og ditt arbeide å følge innboksen fra minutt til minutt?

Kilde: Kommunikasjonsforsker Anette Grønning (...)

Where Did the Time Go? Do Not Ask the Brain (Hvor ble tiden av? Ikke spør hjernen)
nytimes.com 4.1.2010
That most alarming New Year’s morning question — “Uh-oh, what did I do last night?” — can seem benign compared with those that may come later, like “Uh, what exactly did I do with the last year?” (...)

“I think for many people, we think about our goals, and if nothing much has happened with those then suddenly it seems like it was just yesterday that we set them,” said Gal Zauberman, an associate professor of marketing at the Wharton School of Business.

Yet the sensation of passing time can be very different, Dr. Zauberman said, “depending on what you think about, and how.”

In fact, scientists are not sure how the brain tracks time. One theory holds that it has a cluster of cells specialized to count off intervals of time; another that a wide array of neural processes act as an internal clock.

Either way, studies find, this biological pacemaker has a poor grasp of longer intervals. Time does seem to slow to a trickle during an empty afternoon and race when the brain is engrossed in challenging work. Stimulants, including caffeine, tend to make people feel as if time is passing faster; complex jobs, like doing taxes, can seem to drag on longer than they actually do.

And emotional events — a breakup, a promotion, a transformative trip abroad — tend to be perceived as more recent than they actually are, by months or even years.

In short, some psychologists say, the findings support the philosopher Martin Heidegger’s observation that time “persists merely as a consequence of the events taking place in it.” (...)

Sollyset styrer vårt biologiske urverk
aftenposten.no 15.12.2009
Hvor raskt tikker dine klokker? Kanskje bør du trene senere på dagen, ta medisinen midt på natten. Forskning viser at den biologiske klokken er mer individuell og styrer livet strengere enn vi har ant.

Øynene våre kan mer enn å se. Indirekte bidrar de til å samordne hver eneste celle i hele kroppen – fra fordøyelse til hjerterytme. For øynene fungerer også som en lysmåler, som fanger opp lyssignaler og sender dem som elektriske impulser gjennom et eget nettverk inn i hypothalamus.

Her inne, like over punktet hvor synsnervene krysser hverandre, sitter den: Nucleus suprachiasmaticus – superklokken som ved hjelp av sollyset samordner all aktivitet i hver eneste kroppscelle. (...)

Skal klokka fram eller tilbake?
dinside.no 24.10.2009
(...) De fleste vet nok ikke at det er New Zealand som har skylda for at to helt spesielle søndager hvert eneste år ødelegger alt fra kinoavtaler til ferier og arbeidsdager.(...)

Retningen er den samme som den alltid har vært om høsten: Klokka skal stilles en time tilbake.

En gyllen huskeregel som jeg aldri glemmer er å tenke på sommermøblene - selv om du verken har sommermøbler eller hage. Disse møblene skal nemlig fram om våren, mens de settes tilbake igjen når høsten kommer. (...)

Vinterdepresjon
aftenposten.no 3.11.2009
Opplevde du en liten deprimerende nedtur rett etter at du stilte klokken og dagsrytmen til vintertid? I så fall er du ikke alene. En britisk undersøkelse foretatt blant 2000 ansatte av firmaet Promotour viste en påfallende svikt i arbeidsiveren umiddelbart etter overgangen til vintertid og at flere enn normalt meldte seg syke. Produktiviteten på britiske arbeidsplasser dagen etter overgang til vintertid synker med hele 50 prosent, melder The Telegraph. (...)

Changing Mealtimes Could Override Body Clock (Skiftende måltider kan tilsidesette indre ur)
medpagetoday.com 23.5.2008
Researchers in the US studying mice found that they could shift the animals' circadian rhythm or body clock by controlling food availability, suggesting that changing patterns of mealtimes might help humans adjust their body clock too, for instance to cope with jet lag or get used to shiftworking.

The study was conducted by researchers at Beth Israel Deaconess Medical Center (BIDMC), in Harvard Medical School, Boston, and is published online today, 23rd May, in the journal Science. (...)

(Anm: Differential rescue of light- and food-entrainable circadian rhythms. Science. 2008 May 23;320(5879):1074-7.)

Are mealtimes the answer to jetlag?
nhs.uk 23.5.2008
The Daily Telegraph reported today that avoiding airline food during long haul flights, and eating on arrival, could help beat jetlag. The newspaper suggested that although it has long been thought that light was the key to setting our body clocks, with mealtimes having a lesser effect, a new study has found a “‘food-related clock’ that can override the ‘light-based’ master clock when we are hungry”.

Scientists knew before this study that the presence or absence of food could override the effects of light on our body clocks. The study that this report is based on did not discover this phenomenon, but instead identified a specific part of the brain in mice that is involved in the effect of food on circadian rhythms. (...)

Where did the story come from?
Dr Patrick Fuller and colleagues from Harvard Medical School carried out the research. The study did not report sources of funding and was published in the peer-reviewed journal: Science. (...)

(Anm: Differential rescue of light- and food-entrainable circadian rhythms. Science. 2008 May 23;320(5879):1074-7.)

Internal Clock and Metabolism May Be Linked
healthfinder.gov 19.3.2009
Discovery in mice could offer clues to effects of aging, experts say.

(SOURCE: Northwestern University, news release, March 19, 2009)
THURSDAY, March 19 (HealthDay News) -- A compound that plays an important role in coordinating people's circadian clocks and metabolism has been identified by U.S. researchers.

The circadian clock governs daily cycles of feeding, activity and sleep. (...)

The study of laboratory mice showed that circadian clock genes strongly regulate the production of nicotinamide adenine dinucleotide (NAD), which regulates the activity of an enzyme called SIRT1, an important regulator of aging, metabolism and longevity.

The discovery that NAD and SIRT1 function together as a molecular "switch" to coordinate the circadian clock with metabolic systems should increase understanding of how aging, metabolism and the circadian clock are interconnected, the researchers said. (...)

The study was published online March 19 in Science. (...)

Raise a glass to the 'red wine pill' to cure everything from obesity to cancer
dailymail.co.uk 19.8.2011
In terms of medical achievements, this has got to be the big one – an all-in-one treatment that works against obesity, diabetes, heart disease and cancer.
Astoundingly, a drug capable of doing just that could be available within three years.

And it gets better. The new treatment could be a godsend for couch potatoes, allowing them to eat as much as they like without putting on a pound. They could even receive all the benefits of exercise without leaving the sofa.

The excitement surrounds a family of drugs based on resveratrol, the ‘miracle ingredient’ in red wine credited with inhibiting the development of cancer and heart disease.
The drugs would activate a gene called SIRT1 that is key to longevity and energy, and their potency would give them the equivalent health benefits of 8,000 bottles of wine.

Mice given one of the drugs, known as SRT1720, did not gain an ounce of weight despite being fed fatty foods, and blood tests suggested they were protected against diabetes. They also showed improved stamina.

Now a follow-up study, led by the U.S. government’s health research arm, has confirmed the drug’s promise. (...)