Open Society Foundations (opensocietyfoundations.org)

The Open Society Institute (OSI) (George Soros), a private operating and grantmaking foundation, aims to shape public policy to promote democratic governance, human rights, and economic, legal, and social reform. (soros.org)

Det legges ikke tilstrekkelig vekt på samfunnsmessige verdier. Penger tar overhånd i forhold til indre verdier. Det representative demokratiet er mangelfullt i enkelte deler av verden, og fullstendige fraværende i andre. Vi mangler et internasjonalt samarbeid. (George Soros; Den globale kapitalisme i krise - Trusselen mot det åpne samfunn.)

The Open Society Institute (OSI) (George Soros), er en privat drevet stiftelse som gir pengestøtte, med målsetting å profilere grunnleggende rettsprinsipper for å fremme demokratisk ledelse, menneskerettigheter, og økonomisk, rettslig, og sosiale reformer. (...) (soros.org)

- Soros satser milliarder på innvandrere til Europa

Soros satser milliarder på innvandrere til Europa
dn.no 20.9.2016
Investorlegenden George Soros har troen på hva flyktninger og innvandrere kan få til som gründere.
I et innlegg i Wall Street Journal avslører Soros at han har øremerket 500 millioner dollar (over fire milliarder kroner) til investeringer i gründerselskaper, etablerte selskaper eller annen virksomhet som er startet av innvandrere eller flyktninger.

- Selv om mitt hovedformål er å hjelpe innvandrere og flyktninger som kommer til Europa, ser jeg etter gode investeringsideer som kan hjelpe innvandrere verden over, skriver Soros. (…)

Via stiftelse
Investeringene vil skje gjennom Soros' private veldedighetsstiftelse Open Society Foundation. Eventuelle overskudd fra investeringene som bevilges vil bli tilbakeført til stiftelsen.

George Soros, som ifølge Forbes er verdens 23. rikeste person med en formue på 24,9 milliarder dollar (205 milliarder kroner), har opp gjennom årene donert penger til mange ulike formål.

Ifjor bidro han blant annet med 17 milliarder kroner til en ansatt som ville starte et hedgefond. I 2010 ga han 600 millioner kroner til Human Right Watch. (…)

(Anm: Human Rights Watch (hrw.org).)

(Anm: Republikanernes busemann. Den liberale milliardæren George Soros har nok en gang blitt skyteskive for høyresidens konspirasjonsteoretikere. Mens andre millionærer donerer penger til vaksineprogrammer og forskning, har George Soros valgt å støtte sivilsamfunn og demokrati verden over. Dette har gjort ham til hatobjekt nummer en for mange på høyresiden, som ser ham som edderkoppen i et verdensomspennende, venstrevridd nett. (nrk.no 28.1.2017).)

- Soros gir bort mesteparten av formuen til veldedighet. Investorguru George Soros overfører mesteparten av sin formue, over 140 milliarder kroner, til sine veldedige stiftelser.

(Anm: Soros gir bort mesteparten av formuen til veldedighet. Investorguru George Soros overfører mesteparten av sin formue, over 140 milliarder kroner, til sine veldedige stiftelser. Den 87-årige mangemilliardæren overfører beløpet, knapt 18 milliarder dollar, til stiftelsene Open Society Foundations, melder The Wall Street Journal. (…) Soros regnes som en av verdens rikeste personer, og magasinet Forbes anslo i mai i år at han har en formue på vel 25 milliarder dollar. (dn.no 17.10.2017).)

George Soros (fra en av hans bøker)

Den globale kapitalisme i krise - Trusselen mot det åpne samfunn (Pax 1999) (THE CRISIS OF GLOBAL CAPITALISM Open Society Endangered. By George Soros. 245 pp. New York: Public Affairs (nytimes.com 29.11.1998).)
(...) Min kritikk av det globale kapitalistiske system kan plasseres under to overskrifter. Den ene dreier seg om markedsmekanismenes mangler. Her snakker jeg primært om ustabiliteten som ligger innebygget i de internasjonale finansmarkedene. Den andre dreier seg om manglene ved det jeg, i mangel av et bedre navn, vil kalle ikke-markedssektoren. Med dette mener jeg først og fremst politikkens fallitt, både på det nasjonale og det internasjonale plan. (...)

Når forskjellige mennesker forfekter forskjellige handlingsalternativer, blir forbindelsen mellom intensjoner og konsekvenser meget tynn. Ikke rart at den politiske prosessen fungerer mindre effektivt enn markedsmekanismen. (...)

Nå skal jeg forsøke meg på en vanskeligere oppgave: å diskutere feil og mangler ved samfunnets ikke-markedssektor. Disse feilene er mer omfattende og gjennom gripende enn markedets ufullkommenheter: Det legges ikke tilstrekkelig vekt på samfunnsmessige verdier. Penger tar overhånd i forhold til indre verdier. Det representative demokratiet er mangelfullt i enkelte deler av verden, og fullstendige fraværende i andre. Vi mangler et internasjonalt samarbeid. (...)

Jeg har gjennom hele denne boken hatt store problemer med å diskutere forholdet mellom markedsverdier og samfunnsmessige verdier. Problemet ligger ikke i å fastslå at det faktisk er en forskjell mellom de to; problemet er å diskutere hva som omfattes av og særpreger de samfunnsmessige verdiene. Markedsfundamentalister forsøker å ignorere de samfunnsmessige eller sosiale verdiene ved å hevde at uansett hva disse verdiene består i, kommer de til uttrykk gjennom markedsatferden. Hvis noen for eksempel ønsker å hjelpe andre mennesker eller drive miljøvern, kan de uttrykke sine følelser gjennom å bruke penger på disse formålene, og slik blir deres altruisme en del av BNP på lik linje med deres mer iøynefallende vare forbruk. For å vise at dette argumentet er feil, trenger jeg ikke ty til abstrakt resonnering -det har vi hatt for mye av allerede. Jeg kan rett og slett henvise til mine egne, personlige erfaringer. (...)

Kulten rundt suksess kan bli en kilde til mangel på stabilitet i et åpent samfunn, fordi den kan undergrave vår følelse for rett og galt. Det er det som skjer i samfunnet vårt i dag. Vår følelse for rett og galt trues av vår opptatthet av suksess, målt gjennom penger. Alt går så lenge du kan komme unna med det.

Globaliseringen er i sin kjerne en demokratiseringsprosess, men den skaper problemer når man tror profitt og økonomisk gevinst er de eneste bærende drivkrefter, og glemmer at kultur, utdannelse og andre menneskelige forhold er like viktige. Derfor risikerer vi å havne i den situasjon at menneskeheten kommer for sent til sitt eget tog. Arenaen overtas av krefter som er alt annet enn menneskelige. Vestens ensidige markedsøkonomi, som er en ideologi der pengene står i sentrum, ikke mennesker, skaper et vrengebilde i den fattige verden i form av fundamentalisme og religiøs fanatisme. Dette vet vi, bekymrer mange. Ikke like mange ser at det finnes en fundamentalisme også i vesten, nemlig den markedsøkonomiske.

I den Globale kapitalisme i krise dissekerer Soros den nåværende krise og de generelle økonomiske teorier. Han avdekker hvordan teoretiske forutsetninger kombinert med menneskelig atferd har ført til dagens kaos. Blind tro på markedsmekanismene leder til avgjørende ustabilitet, ustabiliteten fører til en kjedereaksjon som forårsaker den nåværende krise - en krise som kan bli mye, mye verre. Men, sier Soros, det er en vei ut av uføret, og det medfører en tilslutning til tanken om det åpne samfunn. Ved å gjøre dette, kan vi ikke bare redde det finansielle system, men også vår egen sivilisasjon. Prinsippene for dette åpne samfunnet er hovedinnholdet i boka. (...)

Jeg var sterkt påvirket av vitenskapsfilosofen Karl Popper og hans bok Open Society and Its Enemies. Den forklarte nazist- og kommunistregimene som jeg selv som ung hadde opplevd på nært hold i Ungarn. Disse regimene hadde ett fellestrekk: De hevdet å ha funnet sannheten med stor S, og de påtvang verden sine ideer ved hjelp av makt. Popper foreslo en annen form for sosial organisasjon som anerkjente det faktum at ingen har tilgang til den absolutte sannhet. Vår forståelse for den verden vi lever i er ikke perfekt, og det perfekte samfunn er uoppnåelig. Vi må godta det nest beste: et ufullkomment samfunn som har evnen til å forandre seg. Dette kalte han det åpne samfunn, og det totalitære regimet var dets fiende.

Jeg sugde til meg Poppers ideer om kritisk tenkning og vitenskapelig metode. Jeg gjorde det imidlertid med kritisk forbehold, og fant at jeg var uenig med ham på ett viktig punkt. Popper hevdet at de samme metoder og kriterier gjelder for både natur- og samfunnsvitenskapene. Jeg ble slått av en vesentlig forskjell: I samfunnsvitenskapene er tenkningen en del av selve temaet, mens naturvitenskapene omhandler fenomener som skjer uansett hva noen måtte tenke om dem. Dermed passer naturfenomenene inn i Poppers modell, men ikke sosiale fenomener.”

(Anm: Karl Popper. The Open Society and Its Enemy. Princeton. 1971. ISBN: 0-691-01968-1).

(Anm: Politiske ledere i Øst-Europa hater denne mannen. Nå har de fått Donald Trump med på laget. Listen over regjeringssjefer som ser multimilliardæren George Soros som en fiende, begynner å bli lang. I den nyvalgte amerikanske presidenten Donald Trumps aller siste valgkamp-video dukket han opp igjen: den 86 år gamle finansmannen og filantropen George Soros. (aftenposten.no 12.11.2016).)

Popper og Kuhn

Popper og Kuhn (web.archive.org)
hf.ntnu.no 27.04.1999
Kjetil Audsen (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU))
1. Demarkasjon
Demarkasjonsproblemet er vitenskapsfilosofers navn på spørsmålet om hva som skiller vitenskapelig aktivitet fra andre former for antatt rasjonelle aktiviteter. Kan vi formulere nødvendige og tilstrekkelige betingelser for at en teori skal kunne kvalifisere som vitenskapelig?

Popper var spesielt opptatt av hva som skiller vitenskap fra påstått vitenskap, eller pseudovitenskap, som astrologi, psykoanalyse og spekulative teorier om historieutvikling (marxisme, hegelianisme). Hvorfor er eksempelvis Newton og Einsteins teorier vitenskapelige; mens astrologiske teorier ikke er det? Ifølge Popper er den grunnleggende forskjellen at Newton og Einsteins teorier kan falsifiseres. Det vil si, i motsetning til vage forutsigelser, som at "det vil skje viktige ting på kjærlighetsfronten i denne måneden"; presiserer Newton og Einstein situasjoner som er slik at hvis de ikke inntreffer, så ville dette falsifisere teoriene. (...)

Poppers kriterium for vitenskapelighet bygger på logiske betraktninger: Falsifisering av en hypotese er logisk gyldig. (Et logisk gyldig argument kjennetegnes av at alle argumenter med samme logiske form, er slik at hvis premissene er sanne, så er konklusjonen sann.) La oss undersøke et historisk eksempel for å illustrere hva Popper mener.

Den ungarske legen Ignaz Semmelweis (1819- 1867) var opptatt av hva som kunne forklare forskjellen i dødelighet av barselfeber ved to fødestuer ved samme sykehus. Én hypotese gikk ut på at psykisk stress er årsak til barselfeber. Ved å fjerne de antatte årsaker til psykisk stress burde derved prosentandelen av kvinner som fikk barselfeber gå ned. Det gjorde den imidlertid ikke. Hypotesen om psykisk stress som årsak til barselfeber, ble derved falsifisert (avkreftet.) (...)

Ved å insistere på at vitenskapelige teorier må kunne falsifiseres, mener Popper også at han har gitt et svar på det kunnskapsteoretiske problemet filosofer kaller "induksjonsproblemet". Hume (1711-76) var den første som eksplisitt gjorde oss oppmerksomme på det faktum at generelle påstander om verden aldri kan være sikre: De vil alltid gå utover tilgjengelig empirisk belegg. Humes biljardkuler er ment å illustrere dette poenget: Hvorfor kan vi ikke være sikre på at en gitt biljardkule vil begynne å trille neste gang den blir truffet, slik den alltid har gjort? Nettopp fordi vi da ville forutsatt det vi skulle bevise: Vi forutsetter at hendelser av type A vil etterfølges av hendelser av type B, fordi de alltid har gjort det. Spørsmålet til Hume er imidlertid om vi kan vite at hendelser av type A alltid vil etterfølges av hendelser av type B. At de har gjort det hittil er ingen uenige i; et slikt "svar" er derfor intet svar på Humes utfordring. (...)

Det vitenskapelige ideal er som sagt hele tiden å stille seg kritisk til sine teorier; forsøksvis å utsette teoriene for eksperimenter som kan falsifisere disse. Og når det gjelder falsifikasjon er det ikke noe problem at teorier går utover tilgjengelig erfaringsmessig belegg. Hume har ganske rett i at teorier eller generelle påstander ikke kan vises å være sikre ved henvisning til sanseerfaring. De kan imidlertid vises å være usanne. Videre er det nettopp ved å prøve å oppdage svakheter i ens teorier at vi kan snakke om utvikling av vitenskapelig kunnskap; ikke ved tvangsmessig prøve å bekrefte dem. (...)

2. Vitenskapelig fremskritt.

For Popper sikrer naturvitenskapenes kritiske metode (den hypotetisk- deduktive metode) vitenskapelig fremskritt. Ved å utsette hypoteser for dristige eksperimentsituasjoner, elimineres feilaktige hypoteser. Dersom modifiserte eller nye hypoteser motstår dristige forsøk på falsifikasjon, kan de være sanne. Vi bør likevel ikke stole blindt på selv hypoteser som har motstått dristige falsifikasjonsforsøk; men søke å teste dem mot stadig nye typer empiriske data.

For Popper er nye naturvitenskapelige teorier bedre enn gamle i to betydninger: I den nevnte betydning at den nye teorien kan være sann, mens teorien den erstatter har vist seg å være usann på ett eller flere områder. (Hypotetisk kunnskap erstatter feiltakelse.) Og i den mer kontroversielle betydningen at vitenskapelige teorier gir et stadig bedre bilde av virkeligheten, eller av de respektive fenomenkomplekser teoriene omhandler. Naturvitenskapelige teorier nærmer seg sannheten, som Popper ville sagt; vitenskapelig kunnskap blir stadig dypere, som Fjelland sier. (...)

(Anm: falsifikasjon – påvisning av teori. Falsifisering, påvisning av at en teori (hypotese, påstand) er gal eller uholdbar. Motsatt: verifikasjon. Kilde: Store norske leksikon.)

- Leger støtter forbud mot gaver fra legemiddelprodusenter

In Article, Doctors Back Ban on Gifts From Drug Makers (Leger støtter, i artikkel, forbud mot gaver fra legemiddelprodusenter)
nytimes.com 25.1.2006 (The New York Times)
(...) Gavene, legemidlene og skoleringen som produsenter av legemidler og medisinske utstyr regelmessig gir leger undergraver medisinsk omsorg, skader pasienter og bør forbys, sier en gruppe innflytelsesrike leger i dagens utgave av tidsskriftet til American Medical Association. (The gifts, drugs and classes that makers of pharmaceuticals and medical devices routinely give doctors undermine medical care, hurt patients and should be banned, a group of influential doctors say in today's issue of The Journal of the American Medical Association.)

For to år siden, mottok dr. Rothman 7,5 millioner dollar i bidrag fra finansmannen George Soros for å etablere en organisasjon som skulle studere medisinsk profesjonalisme. Dagens artikkel har delvis sitt utspring i bidraget, sa han. (Two years ago, Dr. Rothman received a $7.5 million grant from the financier George Soros to set up an organization that would study medical professionalism. Today's article is in part an outgrowth of that grant, he said.)

Dr. Troy A. Brennan, tidligere styreformann for American Board of Internal Medicine og andreforfatter av artikkelen, sa han så frem til å lese responser på den. (Dr. Troy A. Brennan, former chairman of the American Board of Internal Medicine and the other principal author of the article, said he was looking forward to reading responses to it.)

"Jeg tror ikke der er mange gode svar på hvorfor det er OK å akseptere disse gaver og avtaler," sa dr. Brennan. (...) ("I don't think there are a lot of good answers as to why it's O.K. to accept these gifts and contracts," Dr. Brennan said. (...)

(Anm: Gaver, smøring (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Legenes selvregulering fungerer ikke, pasientene blir skadelidende

Health Industry Practices That Create Conflicts of Interest (Praksis innen helseindustrien skaper interessekonflikter)
JAMA. 2006;295:429-433 (January 25)
Et strategiforslag for akademiske medisinske sentre (A Policy Proposal for Academic Medical Centers)

Interessekonflikter mellom legers forpliktelser til pasienter og ønskene til farmasøytiske firmaer og deres representanters om å selge sine produkter skaper utfordringer til prinsippene om medisinsk profesjonalisme. Disse konflikter opptrer når leger har motiver eller er i situasjoner som fornuftige iakttakere kunne konkludere at de moralske krav til legens rolle er brakt i vanry. (...) (Conflicts of interest between physicians' commitment to patient care and the desire of pharmaceutical companies and their representatives to sell their products pose challenges to the principles of medical professionalism. These conflicts occur when physicians have motives or are in situations for which reasonable observers could conclude that the moral requirements of the physician's roles are or will be compromised.)

Selv om legegrupper, produsenter, og statlige myndigheter har innført selvregulering av markedsføring, indikerer psykologisk og samfunnsvitenskaplig forskning at nåværende kontroller av gaver og bidrag ikke på tilfredsstillende måte beskytter pasientenes interesser. (...) (Although physician groups, the manufacturers, and the federal government have instituted self-regulation of marketing, research in the psychology and social science of gift receipt and giving indicates that current controls will not satisfactorily protect the interests of patients.

- American Psychiatric Association Convention

Widespread Drug Marketing Violations Occurred at American Psychiatric Association Convention, Public Citizen Writes in Journal of Public Health Policy (Omfattende overtredelser av markedsføring av legemiddel på konferansen til den amerikanske psykiatriske forening (American Psychiatric Association), skriver Public Citizen i Journal of Public Health Policy))
Public Citizen 15.12.2005
Mer enn halvparten av legemiddelprodusenter overtrådte konferansens regler (More Than Half Of Drug Makers at Convention Violated Rules)

WASHINGTON, D.C. – mer en halvparten av legemiddelprodusentene som deltok på konferansen til American Psychiatric Association (APA) i 2002 brøt reglene som var satt opp av foreningen eller den amerikanske legemiddelkontrollen Food and Drug Administration (FDA), skriver Public Citizen i en studie i siste utgaven av Journal of Public Health Policy. (– More than half the drug makers that participated in the 2002 American Psychiatric Association (APA) convention violated drug marketing rules set up by the association or the Food and Drug Administration (FDA), Public Citizen writes in a study in the current issue of The Journal of Public Health Policy.)

Studien finansiert av Greenwall Foundation og Medicine as a Profession Program til Open Society Institute, undersøkte 24 legemiddelfirmaer salgsstander på APAs konferanse i 2002 ved å dokumentere interaksjoner med farmasøytiske firmarepresentanter og innhenting av gaver fra firmaer til leger. Syv forskningsassistenter samlet også informasjon ved å fylle ut et spørreskjema med en sjekkliste av mulige overtredelser av APA konferansens retningslinjer umiddelbart etter å ha beøkt salgstander. (The study, funded by the Greenwall Foundation and the Medicine as a Profession Program of the Open Society Institute, examined 24 drug company booths at the 2002 APA convention by documenting interactions with pharmaceutical company representatives and collecting the gifts provided by the companies to physicians. Seven research assistants also gathered information by filling out a questionnaire with a checklist of potential promotional violations of the APA convention guidelines immediately after visiting the booths.)

- Revenue Watch Institute

Soros og Solheim i tospann
dn.no 17.2.2007
Sammen prøver valutaspekulanten og Norges bistandsminister å komme korrupsjon til livs.

Gjennom stiftelsen Revenue Watch Institute jobber de for å hindre økt korrupsjon blant oljerike land, skriver Finansavisen.

Stiftelsen har et budsjett på 9 millioner dollar, og er finansiert av George Soros som har spyttet inn 4,5 millioner dollar. Den norske staten har bidratt med tre millioner dollar. De siste pengene kommer fra en privat stiftelse. (...)

Investoren og velgjøreren George Soros:
- Liker å leve på kanten

e24.no 17.2.2007
George Soros er politisk aktivist med milliarder av dollar i lommene. Han oppsøker konflikter og liker et liv på kanten av det mulige. (...)

- Selv om det er noen rike mennesker i de skandinaviske landene, så holder de en lav profil.

- Er det bra?

- Det er kanskje litt kjedelig. Konflikter er mer interessant. (...)

Diverse artikler

Største krise siden andre verdenskrig
imarkedet.no 22.1.2008
Legende mener verden står med begge bena godt plantet i et økonomisk uføre.

Til den østerrikske avisen Standard letter investorlegenden George Soros på sløret om tingenes tilstand etter de globale børsfallene siden nyttår. (...)

Konflikt er normalt, ikke galt
KNUT OLAV ÅMÅS, Debatt- og kronikk-redaktør
aftenposten.no 15.1.2007
DEBATT I DET ÅPNE. Nordmenn blir redde hvis folk blir sinte på noe som er sagt, og hvis en debatt vekker kraftig engasjement. Da frykter de at noe galt er i ferd med å skje. En underlig holdning.r

"ET SAMFUNN UTEN konflikter er ikke et samfunn for mennesker, men et samfunn for maur," skrev Karl Popper i sitt politisk-filosofiske hovedverk "The Open Society and Its Enemies". Friedrich Nietzsche formulerte litt av det samme i en morsom, om enn noe tvilsom aforisme: "Mennesket søker ikke etter lykken, det gjør bare engelskmannen." Martin Sandbu omskrev dette i helgen til en like morsom (og nesten like tvilsom) spissformulering: "Mennesket søker ikke etter dialog, det gjør bare nordmannen." (...)

George Soros på Norgesbesøk
dn.no 16.10.2006
Superinvestor George Soros og sjef i Verdensbanken, Paul Wolfowitz, er blant toppene som på Norgesbesøk.

De to besøker Norge for å diskutere korrupsjon i land med store naturressurser. Over 500 representanter fra landene med de rikeste naturressursene møtes på Oslo Plaza mandag.

En rekke internasjonale topper er på plass og den norske regjeringen stiller med ikke mindre enn tre statsråder. Anledningen er en konferanse i EITI, (Extractive Industries Transparency Initiative) som arbeider for offentliggjøring av offentlige inntekter i forbindelse med lands olje-, gass- og gruvedrift. EITI ble lansert på det internasjonale toppmøtet i Johannesburg i 2002 . (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009