Hva er en tankesmie?

Generelt er imidlertid granskning utført av tankesmier ideologisk på linje med interessene til de som finansierer driften (sourcewatch.org)

Forskere tilbudt kontanter for å bestride klimastudie (guardian.co.uk 2.2.2007)

- Undergraver klimaforskning (nrk.no 4.1.2006)

Et tidsskrift med tenner - Knut Olav Åmås - Kultur- og debattredaktør i Aftenposten (aftenposten.no 27.3.2010)

Terje Svabø leder konservativ tenketank - til Burson-Marsteller - tilbake på TV - Nyhetskanalen tjener penger - Slutter i TV 2

Tankesmie tømmer tanken (tv2.no 23..2007)

Et forsvar for økonomisk ulikhet (aftenposten.no 3.11.2006)

HUMTANK (humtank.se)

Om lobbyister og tankesmier

Lobbyister øker sine kampanjebidrag, utvider sitt bruk av internett for å oppildne til velger-aktivisme, og donerer store pengebeløp til tankesmier og tilknyttede foreninger.... (washingtonpost.com 19.3.2006)

Big Pharmas pengeinnsats for å imøtegå Moores 'Sicko' (nysun.com 20.6.2007)

- Hva er en tankesmie?

Think tanks (Tankesmier) (web.archive.org 15.2.2005 )
sourcewatch.org
En tankesmie er en organisasjon som hevder å tjene som et senter for forskning og/eller analyse av viktige offentlige spørsmål. I virkeligheten er mange tankesmier lite annet enn PR-fasader, vanligvis med utspring i statlig eller nasjonal ledelse og genererer opportunistisk lærdom som tjener til å forsvare målsettingene til sine industrielle sponsorer; med ordene til spaltist John Chuckman hos Yellow Times.org, "uekte institutter hvor ideologi-propagandister poserer som akademikere ... [hvor] penger strømmer som blod fra åpne pulsårer til støtte for intetsigende reklamevirksomhet som kveler seriøs debatt". [1] (...) (A Think Tank is an organization that claims to serve as a center for research and/or analysis of important public issues. In reality, many think tanks are little more than public relations fronts, usually headquartered in state or national seats of government and generating self-serving scholarship that serves the advocacy goals of their industry sponsors; in the words of Yellow Times.org columnist John Chuckman, "phony institutes where ideologue~propagandists pose as academics ... [into which] money gushes like blood from opened arteries to support meaningless advertising's suffocation of genuine debate".[1]) (...)

Selvsagt er noen tankesmier (think tanks) mer legitime enn det. Privat finansiering gjør ikke nødvendigvis en gransker til promotør, og noen tankesmier fremlegger verdifull offentlig politisk granskning. Generelt er imidlertid granskning utført av tankesmier ideologisk på linje med interessene til de som finansierer driften. (...) (Of course, some think tanks are more legitimate than that. Private funding does not necessarily make a researcher a shill, and some think-tanks produce worthwhile public policy research. In general, however, research from think tanks is ideologically driven in accordance with the interests of its funders.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Hvem betaler for tankesmier?

Who Pays for Think Tanks? (Hvem betaler for tankesmier?)
fair.org 1.7.2013
Næringslivs- og stiftelsespenger kommer ofte med en agenda (Corporate and foundation money often comes with an agenda)

Tankesmier (tenketanker) er viktige institusjoner som tilbyr informasjon og analyser til både beslutningstakere og allmennheten. Men når de fristes med donasjoner er det uklart hvorvidt analyser kan være infisert av givernes agendaer. (Think tanks are important institutions that provide information and analysis to both policy-makers and the public. But when they court donations, it can become unclear whether that analysis is tainted by donor agendas.)

Ken Silverstein i Nation (5/21/13) avslørte nylig i hvilken grad standpunkter til sentrum-venstre tankesmien Center for American Progress (CAP) og andre tankesmier ble tilpasset til givernes interesser. "Medarbeidere ble veldig klart instruert om å sjekke med tankesmiens utviklingsteam før de skrev noe som kunne opprøre bidragsyterne," rapporterte Silverstein. (Ken Silverstein in the Nation (5/21/13) recently exposed the extent to which positions at the center-left Center for American Progress (CAP) and other think tanks were shaped by the interests of donors. “Staffers were very clearly instructed to check with the think tank’s development team before writing anything that might upset contributors,” Silverstein reported.)

De 25 institusjonene i FAIRs studie av tankesmiesitater har fått penger fra næringslivet, stiftelser, regjeringer og individuelle givere. Loven krever ikke offentliggjørelse av hvem giverne er selv om donasjoner på over 5 000 dollar rapporteres til IRS. Mange tankesmier takker sine givere i deres årsrapporter, mens andre lister opp giverne på sine nettsider. Noen ganger er tråling av skattedokumenter nødvendig for å finne ut hvem som gir — og hva de får i retur. (The 25 institutions in FAIR’s study of think tank citations have gotten money from corporations, foundations, governments and individual donors. The law does not require public disclosure of who the donors are, though donations above $5,000 are reported to the IRS. Many think tanks thank their donors in their annual reports, while others list donors on their websites. Sometimes the trawling of tax documents is required to figure out who is giving—and what they’re getting in return.)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Christen Sveaas har gitt en million kroner til journalistisk prosjekt om Norges forsvarsevne. Sveaas gir millionstøtte til omdiskutert journalistisk prosjekt. – Poenget er å øke fokus på vår åpenbart svake forsvarsevne, så jeg håper da virkelig Stormarks artikler er styrt av dette.  (dn.no 12.4.2016).)

- Torstein Ulserød, jurist i Civita. (- Nei, vi bør ikke styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.) (- Det finnes gode formål som ikke fortjener styrket innsats.)

(Anm: - Torstein Ulserød, jurist i Civita. Nei, vi bør ikke styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Det finnes gode formål som ikke fortjener styrket innsats. Kampen mot arbeidslivskriminalitet er kanskje et slikt. (- Med arbeidslivskriminalitet menes profittmotivert kriminalitet i arbeidsmarkedet, som svart arbeid, skatte- og avgiftsunndragelse og brudd på arbeidsmiljøloven. (dn.no 30.1.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatteparadiser forårsaker fattigdom (nettavisen.no 23.7.2012).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Riksadvokaten vil ha mer inndragning av utbytte fra arbeidslivskriminalitet: Politiet beslaglegger mindre penger fra kriminelle enn før: – Forbrytelser lønner seg, sier ekspert.

(Anm: Riksadvokaten vil ha mer inndragning av utbytte fra arbeidslivskriminalitet: Politiet beslaglegger mindre penger fra kriminelle enn før: – Forbrytelser lønner seg, sier ekspert. Fra 2017 til 2018 ble inndragningen av utbytte fra kriminelle handlinger halvert til tross for at Riksadvokaten i mange år har krevd å øke inndragningene. Riksadvokaten mener inndragning av utbytte bør stå sentralt i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Det kommer fram i et rundskriv fra riksadvokat Tor Aksel Busch. «Inndragning av utbytte fra straffbare handlinger skal i 2019 stå sentralt i bekjempelsen av alle former for profittbasert kriminalitet», heter det i skrivet. – Dette har Riksadvokaten påpekt i flere år, uten at det har hjulpet, påpeker høyskolelektor ved Politihøyskolen, Inger Coll. • Les også: Riksadvokaten vil ha strengere straff for arbeidslivskriminalitet (frifagbevegelse.no 19.3.2019).) 

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. Strømmen af artikler, der afslører, hvordan danske banker er blevet brugt til hvidvask af penge, pynter mildt sagt ikke på Danmarks omdømme, og desværre eksisterer der ingen garantier for, at vi har set den sidste skandale. Oprydningen er omsider begyndt, men der vil gå lang tid, før den er tilendebragt. Endnu ved vi ikke, hvad den politimæssige efterforskning måtte føre til. Ej heller kender vi svaret på, om enkeltpersoner strafferetligt bliver stillet til ansvar, endsige dømt. (…) UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. Den store margin understreger, at ingen reelt har noget overblik over omfanget af hvidvask globalt, lige så lidt som der eksisterer blot nogenlunde håndgribelig viden om, i hvilket omfang suveræne stater er engageret i denne beskidte trafik. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

– Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien?

(Anm: Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien? (…) Topp-promoterte legemidler var mindre sannsynlig enn topp-solgte og topp-foreskrevne legemidler å være effektive, sikre, rimelige, nye, og representere et ekte fremskritt i sykdomsbehandlingen. (…) Klinikere bør stille spørsmål om verdien av legemidler som blir tungt promotert av legemiddelfirmaer før de foreskrives. (Clinicians should question the value of drugs being most heavily promoted by pharmaceutical manufacturers before prescribing them) BMJ 2017;357:j1855 (Published 02 May 2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler.

(Anm: Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler. Det bygger seg nå opp kø av legemidler som venter på vurdering fra Statens legemiddelverk, og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden øker.  Nå har en arbeidsgruppe som består av Legemiddelverket, de regionale helseforetakene, Nye metoder og Sykehusinnkjøp vurdert metodevurderingsprosessene. (dagensmedisin.no 28.3.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Skattesyndere meldte seg med over 6 milliarder. Penger tjent på kryptovaluta begynner å komme hjem. I fjor registrerte Skatteetaten 575 nye saker med angrende skattebetalere som ville fortelle om glemte og gjemte formuer. - Over tid ser vi at stadig flere kommer til oss og forteller om penger i utlandet og uoppgitte verdier i Norge, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

(Anm: Skattesyndere meldte seg med over 6 milliarder. Penger tjent på kryptovaluta begynner å komme hjem. I fjor registrerte Skatteetaten 575 nye saker med angrende skattebetalere som ville fortelle om glemte og gjemte formuer. - Over tid ser vi at stadig flere kommer til oss og forteller om penger i utlandet og uoppgitte verdier i Norge, sier skattedirektør Hans Christian Holte. Strømmen av nordmenn som frivillig melder seg til Holte holder seg oppe. I fjor fikk Skatteetaten 575 nye saker. Det er færre enn i rekordåret 2017, men flere enn i 2016. Samtidig viser opptellingen for 2018 at Skatteetaten ferdigbehandlet 845 saker. Det førte til økte skattbare formuer med 6,3 milliarder kroner økte skattbare inntekter med 279 millioner kroner. Disse beløpene viser oppsamlet skattegrunnlag over de årene det har vært uoppgitt. En formue på 1 million kroner uoppgitt i ti år vil for eksempel betyr 10 millioner kroner i økt skattegrunnlag. Ifølge et foreløpig anslag fra Skatteetaten kommer rundt 99 prosent av den økte formuen fra utlandet. (aftenposten.no 2.3.2019).)

(Anm: Skatteparadiser forårsaker fattigdom (nettavisen.no 23.7.2012).)

- Norge ligger på likhetstoppen internasjonalt. (- Innvandring er sannsynligvis den enkeltfaktoren som har hatt størst betydning for de senere års økte ulikhet.) (- Vi eier dessuten, i langt høyere grad enn befolkningen i våre naboland, våre egne boliger, noe som antagelig styrker integreringen av innvandrere.)

(Anm: Norge ligger på likhetstoppen internasjonalt | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. Innvandring er sannsynligvis den enkeltfaktoren som har hatt størst betydning for de senere års økte ulikhet. (…) Civita-leder Kristin Clemet svarer Hannah Gitmark i Tankesmien Agenda om inntektsforskjeller og ulikhet i Norge. (…) Det er riktig at SSB arbeider med å forsøke å tilordne såkalt tilbakeholdt overskudd til eierne av bedriftene, men det foreligger, meg bekjent, ikke slike tall fra andre land. Men «inntektsfordelingen er langt mer ulik enn det offisiell statistikk viser, grunnet store tilbakeholdte overskudd», skriver Gitmark og etterlater dermed inntrykk av at Norge kanskje ikke ligger på likhetstoppen likevel. (…) Barn av innvandrere er nå bedre representert i høyere utdanning enn befolkningen generelt. (…) Innvandring som kilde til ulikhet. (…) Skal vi si noe om årsakene til økt ulikhet de senere årene, er sannsynligvis innvandring den enkeltfaktoren som har hatt størst betydning.  (…) Grunnen til at dette er viktig, er særlig de mulige fattigdomsproblemene som innvandring kan føre til. (…) Vi eier dessuten, i langt høyere grad enn befolkningen i våre naboland, våre egne boliger, noe som antagelig styrker integreringen av innvandrere. (…) perioden 2006–2016 økte Gini-indeksen for hele befolkningen med 1,7 prosentpoeng, mens tallet er 1,1 prosentpoeng dersom innvandrerbefolkningen holdes utenfor. (aftenposten.no 10.3.2019).)

- Lave renter kan bidra til økt ulikhet. (- Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter.) (- Men, siden det kreves sikkerhet for lån, vil de som har mest fra før, også få låne mest. Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter. De som ikke kommer inn på boligmarkedet, faller lenger og lenger bak.)

(Anm: Lave renter kan bidra til økt ulikhet | Elisabeth Holvik, Sjeføkonom, Sparebank 1 Gruppen. Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter. (…) Lave renter blir av mange sett på som et gode for dem som har minst, siden de får lavere lånerenter. Men, siden det kreves sikkerhet for lån, vil de som har mest fra før, også få låne mest. Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter. De som ikke kommer inn på boligmarkedet, faller lenger og lenger bak. (…) Norges Bank kan la inflasjonen stige over målet for en kortere periode. Tanken er at med høyere aktivitet vil etterspørselen etter arbeidskraft øke, og flere av dem som i dag står utenfor arbeidsmarkedet, vil komme i arbeid. Men om lønningene stiger, vil kravet til produktivitet øke, og bedrifter vil kunne automatisere. Hvis det egentlig trengs andre virkemidler for å få flere i arbeid, risikerer vi at de lave rentene kun bidrar til å øke ulikhetene enda mer. (aftenposten.no 10.3.2019).)

- Når Civita-lederen snakker om ulikhet, er det noe hun ikke sier.

(Anm: Når Civita-lederen snakker om ulikhet, er det noe hun ikke sier | Hannah Gitmark, fagrådgiver, Tankesmien Agenda. Her er det Kristin Clemet hopper over. Organisasjonsgraden faller. Utsatte grupper har ulovlige og uforsvarlige arbeidsforhold. Dette nevner ikke Civita-leder Kristin Clemet (bildet), skriver Hannah Gitmark. (aftenposten.no 2.3.2019).)

- Angrende skattesyndere meldte inn 14 milliarder i fjor. Rekordmange nordmenn med skjulte formuer i utlandet meldte seg til skattemyndighetene i fjor. Uoppgitt formue som kom frem i lyset ble nesten doblet.

(Anm: Angrende skattesyndere meldte inn 14 milliarder i fjor. Rekordmange nordmenn med skjulte formuer i utlandet meldte seg til skattemyndighetene i fjor. Uoppgitt formue som kom frem i lyset ble nesten doblet. Rekordmange kom på døren til skattedirektør Hans Christian Holte i fjor. De ønsker tilgivelse for sine skattesynder. – Stor oppmerksomhet i mediene, blant annet i lekkasjen Panama Papers, er nok en del av forklaringen, sier skattedirektør Hans Christian Holte. I fjor kunne han notere nye rekorder for angrende skattesyndere som meldte inn skjulte penger. 515 personer meldte seg med skjulte penger i fjor. Det er en tredjedel flere enn i 2015. – Den typiske personen som melder seg er en mann i 50-årene bosatt på Østlandet, sier Holte. (…) Halvparten av nordmennene i Panama Papers er hittil gjennomgått. Av disse mener Skatteetaten det er grunn til å tro at rundt 50 har skjulte penger i skatteparadiser. (aftenposten.no 17.3.2017).)

- Hvilken organisasjon er største aksjonær i tankesmien Civita? (- Svar: 1. NHO.)

(Anm: Dagens quiz, fredag 15. februar. Hvilken fugl er vanligst i norske hager, ifølge den offisielle Hagefugltellingen? (…) 1. Hvilken organisasjon er største aksjonær i tankesmien Civita? (…) Svar: 1. NHO. (aftenposten.no 15.2.2019).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Roste felleskapet etter stor redningsaksjon – får kritikk for å betale 60.000 kroner i skatt. (- Skipsrederen er Norges nest rikeste mann, ifølge tidsskriftet Kapital. )

(Anm: Roste felleskapet etter stor redningsaksjon – får kritikk for å betale 60.000 kroner i skatt. – Hagen betaler mindre i skatt enn sykepleierne som hjalp de skadde fra skipet, sier Arbeiderparti-politiker. Midt under den dramatiske redningsaksjonen lørdag kom skipsreder Torstein Hagen til Molde for å snakke med evakuerte passasjerer. Hagen roste mannskapet på skipet, norske myndigheter og frivillige som hjalp til under aksjonen. Ennå er det ingen som vet hva den omfattende redningsaksjonen koster. Og nå møter Hagen kritikk fra politisk hold. I et Facebook-innlegg kaller Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen Hagen for en skatteflyktning, og skriver at redningsaksjonen kanskje «vil gjøre det mer forståelig for Norges nest rikeste mann hvorfor man betaler skatt». Les også: Mener skipsledelsen gamblet: – Skandaløst (…) Skipsrederen er Norges nest rikeste mann, ifølge tidsskriftet Kapital. (nrk.no 26.3.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Helse i hver skattekrone. Hardere skattlegging av de rike vil bidra til en friskere befolkning, mener professor Terje Andreas Eikemo. (- Bedre folkehelse vil også føre til at flere kommer i arbeid.)

(Anm: Helse i hver skattekrone. Hardere skattlegging av de rike vil bidra til en friskere befolkning, mener professor Terje Andreas Eikemo. (…) I dag genererer samfunnet uhelse fordi ressursene er skjevt fordelt. Det er et rettferdighetsproblem, selv om ikke alle er enige med meg i det. Sosiale ulikheter i helse er et viktig folkehelseproblem som regjeringen nå må ta fatt i. (…) Bedre folkehelse vil også føre til at flere kommer i arbeid.) (dagsavisen.no 13.3.2019).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. Strømmen af artikler, der afslører, hvordan danske banker er blevet brugt til hvidvask af penge, pynter mildt sagt ikke på Danmarks omdømme, og desværre eksisterer der ingen garantier for, at vi har set den sidste skandale. Oprydningen er omsider begyndt, men der vil gå lang tid, før den er tilendebragt. Endnu ved vi ikke, hvad den politimæssige efterforskning måtte føre til. Ej heller kender vi svaret på, om enkeltpersoner strafferetligt bliver stillet til ansvar, endsige dømt. (…) UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. Den store margin understreger, at ingen reelt har noget overblik over omfanget af hvidvask globalt, lige så lidt som der eksisterer blot nogenlunde håndgribelig viden om, i hvilket omfang suveræne stater er engageret i denne beskidte trafik. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- Jakten på Aleris. (- De tillitsvalgte slår fast at omtalen av deres arbeidsgiver, det private helseforetaket Aleris, er del av en politisk kampanje.)

(Anm: Jakten på Aleris | Trine Eilertsen, politisk redaktør. Rødt, SV og Ap har bestemt seg, og det spiller i grunnen liten rolle hva retten sier: Aleris er en skurk. 11. september 2018 kom et oppsiktsvekkende innlegg på trykk i Klassekampen. I det leverer tillitsvalgte i Aleris-systemet kraftig kritikk av sitt eget forbund, Fagforbundet og politikere på venstresiden. De tillitsvalgte slår fast at omtalen av deres arbeidsgiver, det private helseforetaket Aleris, er del av en politisk kampanje. De skriver at «enkelte politikere er mer interessert i å kjøre saken i mediene enn å sjekke fakta». Siden den gangen har saken de skrev om, tatt steget inn i rettssalen, tett fulgt av den politiske kampanjen. Aleris-saken startet med bredside mot arbeidsgiver (aftenposten.no 16.2.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Ulike mennesker – like muligheter. (- For tiden virker det som likhet er den verdien som fremheves mest i norsk politikk.) (- En grunnleggende årsak til at det overhodet oppstår ulikhet, er at vi mennesker er forskjellige. Vi har ulike evner, talenter og drømmer, og vi tar forskjellige valg, skriver Kristin Clemet.) (- Av og til vil slike valg føre til større statistisk ulikhet.) (- Men det kan være et sunnhetstegn, dersom mennesker virkelig søker andre verdier enn de som kommer godt ut på statistikken.)

(Anm: Ulike mennesker – like muligheter| Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. For tiden virker det som likhet er den verdien som fremheves mest i norsk politikk. En grunnleggende årsak til at det overhodet oppstår ulikhet, er at vi mennesker er forskjellige. Vi har ulike evner, talenter og drømmer, og vi tar forskjellige valg, skriver Kristin Clemet. (…) For tiden virker det som likhet er den verdien som fremheves mest i norsk politikk. Ønsket om større likhet mellom mennesker brukes som begrunnelse for svært mange politiske forslag. Kravet om likhet får ofte forrang foran familienes valgfrihet, skolenes frihet til å foreta egne faglige vurderinger og det lokale selvstyret. (…) Eget ansvar vs. omstendigheter utenfor kontroll At en som arbeider hardt, tjener mer enn en som ikke ønsker å jobbe så mye, bør ikke være et problem. Et samfunn som ikke belønner hardt arbeid og vilje til å ta risiko, vil være et samfunn i stagnasjon og tilbakegang. (…) Av og til vil slike valg føre til større statistisk ulikhet. Men det kan være et sunnhetstegn, dersom mennesker virkelig søker andre verdier enn de som kommer godt ut på statistikken. (aftenposten.no 23.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim.

(Anm: Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Medierte virkeligheter.

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Civita – partner med forbehold.

(Anm: Civita – partner med forbehold. Civita står oppført som partner, men er ikke egentlig partner, og har ingen problemer med Atlas’ klimaskepsis. (morgenbladet.no 1.12.2017).)

- Mistenkeliggjøringens pris. Å la donorer bestemme journalistisk innhold er i strid med god presseskikk og etiske spilleregler.

(Anm: Mistenkeliggjøringens pris. Å la donorer bestemme journalistisk innhold er i strid med god presseskikk og etiske spilleregler. Slikt driver jeg ikke med, skriver Kjetil Stormark, redaktør for aldrimer.no. «Vi driver ikke markedsføring», skriver aldrimer.no-redaktør Kjetil Stormark. (dn.no 19.4.2016).)

(Anm: Løken Stavrum: Nyheter skal ikke sponses. Generalsekretæren i Norsk Presseforbund mener nyheter ikke skal sponses, med adresse til debatten rundt prosjektet «Norges forsvarsevne» som drives av journalist Kjetil Stormark. (journalisten.no 14.4.2016).)

- Her er Civitas rike onkler. (- Civita er en liberal, borgerlig tankesmie etablert som et ideelt AS i 2003.)

Civitas tid har ennå ikke kommet
morgenbladet.no 26.4.2017
PROSA: I oppgangstider trenger ikke politikerne tankesmier, da bevilger de bare litt mer til alle gode formål, slik regjeringen Solberg har gjort. Først når sparekniven skal slipes, kan Civita få muligheten til å vise om de duger.

Civita er en liberal, borgerlig tankesmie etablert som et ideelt AS i 2003. (…)

Styreleder er tidligere president i NHO, siviløkonomen Paul-Christian Rieber, som fra 1990 har ledet selskapet GC Rieber, som driver innen industri, shipping og eiendom. Leder av fagrådet, som møtes to ganger i året, er tidligere stortingsrepresentant for Frp, Tor Mikkel Wara, nå partner i First House. I rådet er det ellers mange svært kjente navn: Carl Bildt, Paul Chaffey, Egil Myklebust, Kristin Skogen Lund, Stein Kuhnle, Erling Kagge, Ola Grytten, Henrik Syse, Terje Osmundsen, Johan H. Andresen med flere. (…)

Hvem skyter inn penger i dette ideelle AS-et? Det er det åpenhet om, og bidragsyterne er mange. De største aksjonærene er i rangert rekkefølge: NHO, Lifo, Norges Rederiforbund, Ferd Holding AS, Sundt AS, Virke, Leif Høegh Stiftelse, Jotun AS, Höegh Autoliners Management AS – og så er det flere titalls mindre aksjonærer som eier til sammen 34 prosent av aksjene; blant disse finner vi kjente profiler som Stein Erik Hagen, Carl Otto Løvenskiold og Christen Sveaas. Civita betaler ikke utbytte, selvsagt, tvert imot går de hvert år med underskudd, som dekkes av et spleiselag av aksjonærer. Ifølge en artikkel i E24 2.7.2013 forplikter aksjonærene seg i treårsperioder, og minste årlige støttebeløp er 55 000 kroner. (…)

Clemet er stolt over organiseringen og hevder de har uavhengighet til eierne: «Vi har mange støtte­spillere, slik at ingen skal dominere. (…) Jeg våger å påstå at vi i dag er mer uavhengige enn for eksempel enkelte statlige forskningsinstitutter er» (Vårt Land 10.1.2014). (…)

Her er Civitas rike onkler
e24.no 3.7.2013
STØTTESPILLERNE: NHO ved direktør Kristin Skogen Lund, Stein Erik Hagen, Christen Sveeas, Jens Ulltveit Moe, Arne Blystad, Odd Gleditsch, Carl Otto Løvenskiold og Johan H. Andresen er noen av aksjonærene som regelmessig spytter inn penger til Civita.

Johan H. Andresen, Jens Ulltveit-Moe og Stein Erik Hagen er blant toppene som står i front for spleiselaget til den liberale tankesmien. (...)

Aksjonærer i Civita

  • NHO - 19 prosent
  • Stiftelsen Liberalt Forskningsinstitutt - 15 prosent
  • Norges Rederiforbund - 12 prosent
  • Ferd Holding (Johan. H. Andresen) - 8 prosent
  • Umoe Industri (Jens Ulltveit Moe) - 3 prosent
  • Sundt (Helene E. Sundt og Christian G. Sundt) - 3 prosent
  • Jotun (Odd Gleditsch) - 3 prosent
  • Leif Höeghs stiftelse - 3 prosent
  • Canica (Stein Erik Hagen) - 2 prosent
  • Løvenskiold-Vækerø (Carl Otto Løvenskiold) - 2 prosent
  • Kistefos (Christen Sveaas) - 2 prosent
  • Höegh Autoliners Management - 2 prosent

Det koster penger:

Civita går med underskudd hvert år, og siden oppstarten er vel 54 millioner kroner tapt.

9,8 millioner kroner forsvant bare i fjor.

Det er akkurat slik regnskapet til et ideelt aksjeselskap skal se ut, poengterer Clemet.

- Vi kunne vært en stiftelse som mange andre organisasjoner, men denne selskapsformen gir åpenhet og vi avmystifiserer hvem som er støttespillerne våre, forsetter hun. (...)

- Vi kontakter både nåværende og potensielle aksjonærer. Vi spør om de kan være snill å støtte oss med 55.000 kroner i tre år om gangen. Men dersom noen sier nei, men sier de kan gi 10.000 kroner, takker vi selvfølgelig også ja til det, sier Clemet.

Etter kapitaltilførsel fra eierne, satt Civita ved årsskiftet igjen med 4,1 millioner i egenkapital i 2012. Civita sikret også finansiering for en ny treårsperiode i fjor. (...)

(Anm: Kristin Clemet, leder, Civita. Kunnskap. Jeg er opptatt av utdanning. Men lærte jeg selv noe av studiene? I dag tar jeg sjansen på å fremstille meg til en liten sommereksamen – for leserne. Økonomi for dummies (aftenposten.no 19.7.2015).)

(Anm: Offentlig-privat samrøre (vg.no 28.7.2013)

(Anm: Christen Sveaas gir milliongave til Høyre. (e24.no 18.7.2013).)

(Anm: Christen Sveaas gir seks millioner kroner til de borgerlige og er valgkampens mest gavmilde enkeltperson. Finansmannen Christen Sveaas gir 3 millioner kroner til Høyre, 2 millioner til Frp og 1 million til Venstre. (aftenposten.no 28.8.2017).)

(Anm: Hagen om Dalai Lama-striden: - Gi Kina fredsprisen (vg.no 7.5.2014).)

(Anm: Erna Solberg vil ikke om snakke om menneskerettigheter i Kina: - Økonomiske interesser har fått prioritet (aftenposten.no 3.4.2017).)

(Anm: Stein Erik Hagen betaler Ernas helikopterturer .. og nå har Erna mer valgkamp-penger enn Jens (vg.no 31.8.2013).)

(Anm: Kjenner du disse to, statsminister Solberg? En stor skuffelse, sier den kjente demokratiaktivisten Hu Jia om at Erna Solberg ikke vil snakke om menneskerettigheter under sitt besøk i Kina. (aftenposten.no 3.4.2017).)

(Anm: Presset datteren til Sveits for å slippe skatt. Mens Stein Erik Hagen er blitt boende i Norge, har familieselskapet hans spart cirka 1,4 milliarder kroner i skatt på at datteren og sønnen flyttet til Sveits. (dn.no 29.10.2016).)

(Anm: Regjeringens «rike onkler» har tjent millioner på kutt i formuesskatt. De har alle gitt millionbeløp til Høyre og Frp gjennom de siste ti årene. Men de har fått tilbake - med renter. I 2013 gikk Erna Solberg og Siv Jensen til valg blant annet på kraftig reduksjon i formuesskatten. Oversikten viser blant annet at Stein Erik Hagens familieselskap Canica troner helst øverst med bidrag på hele 15 millioner kroner til Høyre og Frp de siste ti årene. (aftenposten.no 14.10.2016).)

(Anm: Trump tar fra de fattige og gir til de rike. President Donald Trump første budsjett kommer i mai, men han har lagt frem en kladd. Det er Trumps valgløfter i tallform – forutsigbart og som forventet. (…) Hans støttespillere blir tilgodesett og omverdenen må i større grad klare seg selv. (nrk.no 16.3.2017).)

(Anm: Leder - La Jagland få fortsette - Det vil være svært pinlig om Høyre vraker Jagland for å blidgjøre kineserne (aftenposten.no 12.5.2014).)

- Baktenkerne (- Min tanke er ganske fri) (- Simulerer tenketanker.) (- Vi har ikke tenketanker i Norge.) (- Vi har kun debattgrupper som markedsfører seg som, og simulerer tenketanker.)

Min tanke er ganske fri
morgenbladet.no 28.8.2015
Når politikken blir et realityshow, kan tankesmiene fylle et tomrom. Men hva fyller de på med?

Partiene krymper, tankesmiene vokser. Kristin Clemet, Cathrine Sandnes og Marte Gerhardsen er tre av Norges mektigste ideologiprodusenter.

Norge, 2015. Kommunevalgkampen er en stusslig forestilling. Skal vi tro de dystreste beskrivelsene, er politikken redusert til en tabloid debattkonkurranse, en direktesendt, langdryg affære. (...) Alt er kortsiktig taktikk og skral underholdning.

Alt? Nei, ikke helt. Noen ildsjeler snakker om de lange linjene i politikken. Om de store spørsmålene. Om de viktige forskjellene. De leder tre av Norges viktigste tankesmier, og de er her for å redde den politiske samtalen og de politiske partiene fra et langt, nitrist dødsleie ved å bygge bro mellom akademia og politikken.

Eller er de her egentlig for å undergrave demokratiet, som lobbyorganisasjoner for kapitalsterke krefter og marginale ideologiske grupperinger?

Eller kan det være – slik seniorforsker ved Nupi, Henrik Thune, hevder i en bok som kommer ut senere i høst – at vi ikke egentlig har tankesmier i Norge, bare debattgrupper som markedsfører seg som tankesmier? (…)

«Simulerer tenketanker». – Nupi-forskeren Henrik Thune hevder i en bok som kommer ut senere i høst, at ingen av de norske tankesmiene har maktet å bygge bro mellom forskningen og politikken i Norge. Han mener Civita og Agenda er viktige supplementer til den offentlige debatten, men ikke steder for skikkelig politisk tenkning. «Vi har ikke tenketanker i Norge. Vi har kun debattgrupper som markedsfører seg som, og simulerer tenketanker», skriver Thune i boken Øyeblikkets triumf. Et oppgjør med den mediefikserte politikken. Det kan dere få svare på alle sammen. (…)

Vi var fra begynnelsen av bekymret for å få et stempel som sa at vi var finansiert av en rikmannsklubb. Så etablerte vi et A/S, og nå kan man sende en e-post til Brønnøysund og se alle som støtter oss. Da fortapte den interessen seg litt. Det at vi har kjørt en åpen stil, har gjort at det ikke har vært så mye Klassekampen har kunnet avsløre, he-he. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

- Mennesker trenger milliarder. (- Vi lever litt farlig, hvis vi vil opprettholde velstanden og velferden vår.) (- Så hvorfor blir ikke norske private eiere heiet frem mer enn de blir? En årsak kan være den norske politiske kulturen, der vi er blitt vant til at pengene kommer «gratis». (- En annen årsak kan være motstanden mot at eiere tjener penger. Det virker nesten som om enkelte, særlig på venstresiden, ikke forstår hvordan en bedrift skapes og vokser.)

(Anm: Mennesker trenger milliarder | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. Vi må ha noe å leve for. Men vi må også ha noe å leve av. Vi lever litt farlig, hvis vi vil opprettholde velstanden og velferden vår. Vi er blitt avhengig av en sektor som gradvis vil få mindre betydning, og som det er veldig vanskelig å erstatte. Verdiskapingen pr. sysselsatt i petroleumssektoren er syv ganger så høy som den er i næringslivet sett under ett. Det er ingen annen næring som når olje- og gassnæringen til knærne når det gjelder å skape økonomiske verdier. (…) En enhjørning er et fabeldyr, men det har også blitt betegnelsen på et nytt privateid oppstartsselskap som blir verdsatt til over én milliard dollar. Sverige og Danmark har skapt flere slike, men de er mangelvare i Norge. (…) Sigve Brekke: Hvordan skape norske enhjørninger? Sverige har allerede fostret åtte «enhjørninger» – oppstartsselskaper verdsatt til over én milliard amerikanske dollar. Norge har ingen. (…) Motstand mot at eiere tjener penger Så hvorfor blir ikke norske private eiere heiet frem mer enn de blir? En årsak kan være den norske politiske kulturen, der vi er blitt vant til at pengene kommer «gratis». (…) En annen årsak kan være motstanden mot at eiere tjener penger. Det virker nesten som om enkelte, særlig på venstresiden, ikke forstår hvordan en bedrift skapes og vokser. (…) Debatten om formuesskatten er nærmest fastlåst i Norge, fordi symbolene og retorikken overskygger realitetene og politikken. Kapitaltilgangsutvalgets innstilling bør legge grunnlaget for en mer saklig debatt. (aftenposten.no 10.3.2018).)

- Erna Solbergs metode | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. (- Ernas Solbergs metode er altså å være inkluderende, tillate åpne debatter, ta alle med og ansvarliggjøre hver enkelt.)

(Anm: Erna Solbergs metode | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. Solberg er annerledes enn flere av statsministrene før henne. Hun er opptatt av at Regjeringen skal være ett lag. Om noen uker vil vi få vite om Kristelig Folkeparti går inn i Erna Solbergs sentrum-høyre-regjering. (…) Ernas Solbergs metode er altså å være inkluderende, tillate åpne debatter, ta alle med og ansvarliggjøre hver enkelt. (…) Knut Arild Hareide, Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad møtte pressen etter at KrF vedtok å gå inn i Regjeringen. Solbergs metode vil kanskje redde KrF ved neste valg, mener Clemet. (aftenposten.no 10.11.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Solberg brukte ordet «Downs-paragrafen» - og dermed ble et uriktig begrep befestet i pressen. Hvorfor?

(Anm: JANNIKE CECILIE HOLTEDAHL, partner i Geelmuyden Kiese. Solberg brukte ordet «Downs-paragrafen» - og dermed ble et uriktig begrep befestet i pressen. Hvorfor? «Downs-paragrafen» er et retorisk villedende begrep, skriver Jannike Cecilie Holtedahl. Oktober 2018: Det er fortsatt en stund til Kjell Ingolf Ropstad lirer av seg «klarer du å bære frem ett barn, så klarer du to», og før en gjeng med rasende jenter iført The Handmaid’s tale-kostymer demonstrerer utenfor Slottet. I frykt for at KrF skal miste seg selv i eventuelle regjeringsforhandlinger, sender Morten Dahle Stærk, generalsekretær i organisasjonen Menneskeverd, en pressemelding der han krever abortultimatum. I pressemeldingen omtales abortlovens paragraf 2C for første gang som «Downs-paragrafen». (medier24.no 20.3.2019).)

- Kristin Clemets metode. Tendensiøst utvalg av fakta bak påstanden om at Erna Solberg har en særegen samholdsfilosofi. (- Et kjennetegn på politisk «spinn» er at et tendensiøst utvalg fakta presenteres på en måte som støtter opp om én bestemt forklaring eller tas til inntekt for én bestemt politikk. Det er dette som her er Clemets metode.) (- Logikksjekk bruker redskaper fra logikk, argumentasjonsteori, språkanalyse og retorikk. )

(Anm: Kristin Clemets metode. Tendensiøst utvalg av fakta bak påstanden om at Erna Solberg har en særegen samholdsfilosofi. Samholdsfilosofi: Hvorfor påstår Kristin Clemet at Erna Solbergs samholdsfilosofi er et særtrekk ved regjeringsarbeidet? (…) I Aftenposten skriver leder i tankesmien Civita, Kristin Clemet, om «Erna Solbergs metode» – det som skiller Solberg fra tidligere statsministre som Kjell-Magne Bondevik (KrF) og Jens Stoltenberg (Ap). Metoden handler ifølge Clemet om «å være inkluderende, tillate åpne debatter, ta alle med og ansvarliggjøre hver enkelt».  Dette er Logikksjekk Filosofene Ole Hjortland og Pål Antonsen ved Universitetet i Bergen driver Logikksjekk, en undersøkelse av argumentene i offentlig debatt. Logikksjekk søker ikke å avsanne påstander, men å vise styrker og svakheter i argumentasjonen, enten konklusjonen er riktig eller ikke. Logikksjekk bruker redskaper fra logikk, argumentasjonsteori, språkanalyse og retorikk. (…) Et gjennomgående trekk i Clemets argumentasjon er at til tross for at iakttagelsene er forenlig med en rekke ulike forklaringer, så tas alt til inntekt for Solbergs egenartede samholdsfilosofi. Materialet vi får presentert gir ikke grunn til å konkludere med at Solberg skiller seg fra sine forgjengere ved «å være inkluderende, tillate åpne debatter, ta alle med og ansvarliggjøre hver enkelt». Clemet har tidligere advart om å ikke la politisk «spinn og mot-spinn» gå på bekostning av politiske saker. Et kjennetegn på politisk «spinn» er at et tendensiøst utvalg fakta presenteres på en måte som støtter opp om én bestemt forklaring eller tas til inntekt for én bestemt politikk. Det er dette som her er Clemets metode. Oppsummering: Kristin Clemet hevder at Solberg skiller seg fra tidligere statsministere ved å ha en særegen samholdsfilosofi. Selv om særtrekkene ved Solberg-regjeringen er forenlige med flere forklaringer, foretrekker Clemet den som stiller statsministeren i et gunstig lys. (morgenbladet.no 26.11.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Hareide tapte mot Kristin Clemets tenketank. Sier tenketanken overtok den politiske skoleringen av partiet. I årevis har det vært snakket om hvordan Kristin Clemet og Civita beredte grunnen for et nytt borgerlig samarbeid og dagens flertallsregjering gjennom å samle ungdomspolitikere til seminarer og sosiale møter.

(Anm: Hareide tapte mot Kristin Clemets tenketank. Sier tenketanken overtok den politiske skoleringen av partiet. I årevis har det vært snakket om hvordan Kristin Clemet og Civita beredte grunnen for et nytt borgerlig samarbeid og dagens flertallsregjering gjennom å samle ungdomspolitikere til seminarer og sosiale møter. (…) Velgere som lurer på hvordan Venstre og KrF lærte seg å omfavne sin skjebne og gå til sengs med Frp, kan finne noen svar hos Civita. Det har selvsagt handlet om flere krefter. Arbeiderpartiets maktarroganse må også ta en del av skylda. Selv har Clemet blåst av slike påstander. Det er kanskje smart. Høyre-folk liker å tro de fant det på selv og misliker at Civita får så mye av æren. Men jeg vet ikke hvorfor hun prøver å tone ned at Civita driver med ideologisk påvirkning. Det er jo åpenbart. Hva annet skulle en politisk tenketank ha som mål enn å være en premissleverandør i debatten? (dagbladet.no 13.2.2019).)

(Anm: Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Et manifest for å redde Planet Earth (og oss selv). Virkningen av menneskelige handlinger på vårt hjemmeplan er nå så stor at mange forskere erklærer en ny fase av jordens historie. (- Den endelige typen er dagens høyproduksjon forbrukerkapitalistisk livsstil som oppstod etter andre verdenskrig.)

(Anm: Et manifest for å redde Planet Earth (og oss selv). (A manifesto to save Planet Earth (and ourselves).) Virkningen av menneskelige handlinger på vårt hjemmeplan er nå så stor at mange forskere erklærer en ny fase av jordens historie. (...) Det neste skiftet kom fra dannelsen av den første globale økonomien etter at europeerne ankom i Amerika i 1492, som ble fulgt på slutten av 1700-tallet av de nye samfunnene etter den industrielle revolusjonen. Den endelige typen er dagens høyproduksjon forbrukerkapitalistisk livsstil som oppstod etter andre verdenskrig. (bbc.com 7.6.2018).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Kampen mot arbeidslivskriminalitet – en kamp på sviktende grunnlag? (- Det er også slik at politiske tiltak mot selv de klareste og mest alvorlige samfunnstrusler kan bli drevet for langt.)

(Anm: Torstein Ulserød. Kampen mot arbeidslivskriminalitet – en kamp på sviktende grunnlag? Arbeidslivskriminalitet er et alvorlig problem i flere bransjer, som det er gode grunner til å bekjempe, og trolig forsterke innsatsen mot på noen områder. Men det er uheldig for debatten om arbeidslivskriminalitet at dette forstås som et nærmest grenseløst samfunnsproblem, som stadig øker, og som på litt uklare måter henger sammen med alt fra arbeidsinnvandring til midlertidige ansettelser. Dette notatet peker på noen svakheter med den rådende forståelsen av hvilke problemer vi står overfor, og hva disse problemene skyldes. (…) Det er også slik at politiske tiltak mot selv de klareste og mest alvorlige samfunnstrusler kan bli drevet for langt. Reguleringer, tilsyn og krav om rapportering er isolert sett gjerne en belastning og representerer inngrep i borgernes frihet, noe som i seg selv tilsier en proporsjonalitetsvurdering av slike tiltak. Det er også slik at stort sett alle reguleringer har utilsiktede og uforutsigbare konsekvenser. All offentlig innsats krever dessuten ressurser, og økt innsats på ett område innebærer dermed en nedprioritering av tiltak og satsinger på andre områder. Alt dette tilsier en viss edruelighet, også i kampen mot arbeidslivskriminalitet. (civita.no 2.10.2018).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (...) Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- DEBATT: A-krim. Agendas selektive interesse for fakta. Det er ikke grunnlag for å si at omfanget av arbeidslivskriminalitet er stadig økende. Tvert imot indikerer informasjonen vi har at omfanget er mindre enn for få år siden. (- Rådgiver Hilde Nagell i tankesmien Agenda kritiserer meg i et innlegg i Dagbladet 5.oktober for å bagatellisere problemene.)

(Anm: Av Torstein Ulserød, jurist i Civita. DEBATT: A-krim. Agendas selektive interesse for fakta. Det er ikke grunnlag for å si at omfanget av arbeidslivskriminalitet er stadig økende. Tvert imot indikerer informasjonen vi har at omfanget er mindre enn for få år siden. Debatten om arbeidslivskriminalitet (a-krim) er basert på en virkelighetsforståelse om at slik kriminalitet er et enormt samfunnsproblem som stadig øker i omfang. (…) Rådgiver Hilde Nagell i tankesmien Agenda kritiserer meg i et innlegg i Dagbladet 5.oktober for å bagatellisere problemene. Nagell erkjenner at det er vanskelig å si noe sikkert om omfanget av a-krim basert på de studiene som er tilgjengelig. Likevel undrer hun seg over at noen bruker tid og krefter på å påpeke dette. Vi burde heller laget handlingsplaner for å bekjempe problemene. (…) Hvis Nagell mener det er «oppkonstruert» å diskutere omfanget av a-krim, er det fristende å spørre på hvilke områder Agenda mener det er viktig med «ekte kunnskap og fakta», og hvilke områder det ikke er så nøye med dette, fordi vi må «konsentrere oss» om å «styrke arbeidet» mot eller annet. (dagbladet.no 10.10.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

– Rystende funn på spisesteder. ÅSTED NORGE (TV 2): Etter en storkontroll mot spisesteder i Oslo ble det gjort alvorlige funn av bedervet kjøtt, rotte- og muselort. Det ble også avdekket mistanke om trygdesvindel og svart arbeid. Storkontrollen mot elleve spisesteder i Oslo varte i åtte timer, og ble utført av A-krimsenteret. (– Jeg tror aldri jeg har sett så mye mugg som i de varene som var der, sier seniorinspektør Håvard Johansen fra Mattilsynet.)

(Anm: Rystende funn på spisesteder. ÅSTED NORGE (TV 2): Etter en storkontroll mot spisesteder i Oslo ble det gjort alvorlige funn av bedervet kjøtt, rotte- og muselort. Det ble også avdekket mistanke om trygdesvindel og svart arbeid. Storkontrollen mot elleve spisesteder i Oslo varte i åtte timer, og ble utført av A-krimsenteret. (…) Rotteavføring og fluer Mattilsynet fikk mye å gjøre under kontrollen, og det gikk bare noen minutter før de stengte det første stedet. (…) – Her vurderer vi at de som kjøper maten kan bli akutt syke, og da har vi heldigvis det virkemiddelet at vi kan stenge, sier han. I løpet av åtte timer ble tre spisesteder stengt og to fikk omsetningsforbud på maten sin. Det tilsvarer grove funn på halvparten av stedene som ble kontrollert. (…) NAV fant også ut at 29 ansatte ikke var registrert i det lovpålagte AA-registeret (Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret). Dette kan bety alt fra slurv og forglemmelse, til trygdesvindel, svart arbeid eller utnyttelse av arbeidstakere. Disse forholdene vil også bli nøye undersøkt. (…) – Jeg tror aldri jeg har sett så mye mugg som i de varene som var der, sier seniorinspektør Håvard Johansen fra Mattilsynet. Det ble funnet flere slike bokser innerst i et kjøleskap. Stedet fikk omsetningsforbud på maten, som måtte destrueres. (tv2.no 16.10.2018).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- WSJ: Nesten 1000 milliarder blir undersøkt i Danske Banks hvitvaskingssak.

(Anm: WSJ: Nesten 1000 milliarder blir undersøkt i Danske Banks hvitvaskingssak. Samlede overføringer av nesten tusen milliarder kroner sjekkes for mulig hvitvasking i etterforskningen av Danske Bank, ifølge Wall Street Journal. Den amerikanske næringslivsavisen henviser til opplysninger fra ikke navngitte kilder. Opplysningene kan tyde på at omfanget av saken er større enn tidligere antatt. Tidligere har avisa Berlingske Business anslått at beløp tilsvarende minst 53 milliarder danske kroner ble hvitvasket i bankens filial i Estland. Det samlede beløpet på nesten tusen milliarder har imidlertid ikke nødvendigvis noen direkte sammenheng med hvor mye som ble hvitvasket. Ifølge estiske myndigheter skjedde hvitvaskingen typisk ved hjelp av flere overføringer i banken. (aftenposten.no 7.9.2018).)

(Anm: Russia-Linked Money-Laundering Probe Looks at $150 Billion in Transactions (wsj.com 7.9.2018).)

- Danske Bank klarer ikke å tallfeste hvor mye som er hvitvasket – gir 1,5 milliarder til kampen mot økonomisk kriminalitet.

(Anm: Danske Bank klarer ikke å tallfeste hvor mye som er hvitvasket – gir 1,5 milliarder til kampen mot økonomisk kriminalitet. En ekstern gransking ser på betalinger for nesten 2000 milliarder kroner. Banken donerer 1,5 milliarder danske kroner til å bekjempe økonomisk kriminalitet. (aftenposten.no 19.9.2018).)

– Analyse: Vi har ikke et værn mod de store bankers spekulation. Når statsministeren taler om griskhed af dimensioner i finansverdenen, kalder det på nye tiltag fra samfundet.

(Anm: Analyse: Vi har ikke et værn mod de store bankers spekulation. Når statsministeren taler om griskhed af dimensioner i finansverdenen, kalder det på nye tiltag fra samfundet. Sagen om store bankers medvirken i den internationale skandale om spekulation og svindel med udbytteskat for 410 milliarder kroner slår hovedet på et søm, som i forvejen var særdeles synligt. (politiken.dk 18.10.2018).)

- Anklager Nordea for hvitvasking. Bill Browder, en nøkkelperson i Danske Bank-saken, har levert dokumenter til svensk økokrim som angivelig knytter Nordea til hvitvasking.

(Anm: Anklager Nordea for hvitvasking. Bill Browder, en nøkkelperson i Danske Bank-saken, har levert dokumenter til svensk økokrim som angivelig knytter Nordea til hvitvasking. Sveriges svar på Økokrim, Ekobrottsmyndigheten, sier tirsdag at de har motatt dokumenter som viser at Nordea har brutt lovene for hvitvasking, skriver Reuters. (hegnar.no 16.10.2018).)

- Hvidvaskjæger anklager Nordea i Danmark for omfattende hvidvask. (- Det sker, efter at Nordens største bank er blevet politianmeldt for at have hvidvasket omkring 1 mia. kr. Finans er i besiddelse af to anmeldelser af Nordea, som er sendt til myndigheder i Sverige og Norge, og det danske bagmandspoliti bekræfter at have modtaget en anmeldelse af Nordea.)

(Anm: Hvidvaskjæger anklager Nordea i Danmark for omfattende hvidvask. Hvidvaskning af mindst 151 mio. dollars er sket gennem Nordeas danske filial, lyder det i en politianmeldelse til de svenske politimyndigheder fra den kendte amerikansk-britiske forretningsmand Bill Browder. Nordea trækkes ind i nye hvidvaskanklager. Det sker, efter at Nordens største bank er blevet politianmeldt for at have hvidvasket omkring 1 mia. kr. Finans er i besiddelse af to anmeldelser af Nordea, som er sendt til myndigheder i Sverige og Norge, og det danske bagmandspoliti bekræfter at have modtaget en anmeldelse af Nordea.  (jyllands-posten.dk 17.10.2018).)

- Mener Økokrim feier norsk hvitvasking under teppet.

(Anm: Mener Økokrim feier norsk hvitvasking under teppet. Korrupsjonsjeger Bill Browder mener norske banker var like ille som Danske Bank, og sier Økokrim har bestemt seg for å feie Norges rolle i hvitvaskingen av russiske penger under teppet. (dn.no 28.9.2018).)

(Anm: Bagmandspolitiet har fået en anmeldelse af Nordea. Bagmandspolitiet vil nu se på materialet, skriver det på Twitter. (jyllands-posten.dk 17.10.2018).)

- Styring og korrupsjon innen legemiddelindustrisektoren: Årsaker og konsekvenser.

(Anm: Styring og korrupsjon innen legemiddelindustrisektoren: Årsaker og konsekvenser. Korrupsjon, forstått som "misbruk av betrodd makt til privat fortjeneste", regnes som en av de største barrierer for menneskelig utvikling og økonomisk vekst. (…) Det er anslått at det i helsesektoren årlig brukes 5,3 billioner dollar over hele verden på å levere helsetjenester, likevel går så mye som 6 prosent eller 300 milliarder dollar tapt grunnet korrupsjon og feil ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).) (Governance and Corruption in the Pharmaceutical Sector: Causes and Consequences. Corruption, understood as “the misuse of entrusted power for private gain,” is considered to be one of the biggest barriers to human development and economic growth. (…) In the health sector annually, an estimated $5.3 trillion is spent worldwide on providing health services, yet as much as 6 percent or $300 billion USD is lost to corruption and errors according to the World Health Organization.) (cpd.pharmacy.utoronto.ca - Friday, September 29, 2017).) (PDF)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: WHO (World Health Organization) om legemiddelinformasjon og legemiddelforsøk etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge. Greta Thunberg vil donere pengene fra Fritt Ord til det pågående klimasøksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom fører for å stanse oljeutvinning i Arktis.

(Anm: Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge. Greta Thunberg vil donere pengene fra Fritt Ord til det pågående klimasøksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom fører for å stanse oljeutvinning i Arktis. Den svenske skoleeleven og miljøaktivisten, Greta Thunberg, hedres med Fritt Ords Pris for 2019. Fritt Ords Pris er en ytringsfrihetspris. Fritt Ord peker på at klima- og miljødebatten er en usedvanlig tøff samfunnsdebatt å delta i, der aktivister møter motstand av mange slag. Miljøaktivistene møter hets, trakassering og latterliggjøring i sosiale medier og nettdebatter i tillegg til motstand fra både politikere og næringsinteresser, heter det i begrunnelsen for prisen. Prisen er på 500.000 kroner. Prisutdelingen skjer i operaen 8. mai. Greta Thunberg har brukt nok en fredag utenfor riksdagen i Sverige til å streike. Hun forteller at en slik pris betyr mye. – Jeg har fått prisen sammen med Natur og Ungdom. De er helt fantastiske og jobber med veldig bra saker som de kjemper for. De har også hjulpet til med å organisere skolestreik i Norge, så jeg er veldig stolt over at jeg deler prisen sammen med dem, forteller Greta Thunberg til NRK. (nrk.no 12.4.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. (- Ikke bekymret for klimasøksmål.) (- Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål.)

(Anm: Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. Dette er bare en forsmak på det som kommer, og Norge må også forvente å bli saksøkt av ofre for klimaendringer, mener finansanalytiker. OSEBERG ØST I NORDSJØEN: Olja har gjort Norge styrtrik. Men snart er festen over, og Norge må betale for seg, tror finansanalytiker Sony Kapoor. Det kommer til å bli både kostbart og krevende å være ansvarlig for klimagassutslipp i årene som kommer. Spådommen kommer fra dem som følger med på de over 1000 klimasøksmålene som er reist rundt om i verden. En av dem som blir anklaget for å ikke gjøre nok, er EU. (…) Ikke bekymret for klimasøksmål Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål. – Det er etter vårt syn ikke grunnlag for slike søksmål mot staten. (aftenposten.no 18.8.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Luftforurensning er den nye tobakken. Tid for å takle denne epidemien. En smog av selvtilfredsstillelse gjennomsyrer planetens tause folkehelsekrise. (Air pollution is the new tobacco. Time to tackle this epidemic. A smog of complacency pervades the planet over this silent public health emergency.)

(Anm: Air pollution is the new tobacco. Time to tackle this epidemic. A smog of complacency pervades the planet over this silent public health emergency. Next week is a chance for action Air pollution is a silent public health emergency, killing 7 million people every year and damaging the health of many, many more. Despite this epidemic of needless, preventable deaths and disability, a smog of complacency pervades the planet. This is a defining moment and we must scale up action to urgently respond to this challenge. Air pollution puts the health of billions at risk from the simple act of breathing. The World Health Organization estimates nine in 10 people globally breathe polluted, toxic air. Air pollution is a health risk at every stage of life. Exposure to air pollution during pregnancy can damage a developing baby’s vital organs including the brain, heart and lungs and lead to a range of conditions including asthma, heart disease and cancers. Air pollution also negatively affects brain development during childhood, lowering children’s chances of success in school and employment possibilities later in life. The WHO’s latest estimates show that air pollution is responsible for one-quarter to one-third of deaths from heart attack, stroke, lung cancer and chronic respiratory disease. (theguardian.com 27.10.2018).)

- Juridisk opgør om Frankrigs atomforsøg i stillehavsparadis. Øgruppen Fransk Polynesien stævner den franske stat for 30 års atomprøvesprængninger over Mururoa-atollen. To nulevende præsidenter i fokus.

(Anm: Juridisk opgør om Frankrigs atomforsøg i stillehavsparadis. Øgruppen Fransk Polynesien stævner den franske stat for 30 års atomprøvesprængninger over Mururoa-atollen. To nulevende præsidenter i fokus. I 1971 testede Frankrig endnu en atombombe ved Mururoa-atollen, hvorfra dette foto stammer. Nu sagsøges den franske stat for i alt 193 forsøg, der løb over 30 år. Frankrigs stolthed hang i en metalkasse på størrelse med et køleskab, fastspændt til en ballon, 500 meter over den ubeboede, paradisiske Mururoa-atol... (jyllands-posten.dk 16.10.2018).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (- Slike endringer benevnes som epigenetikk.)

(Anm: Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (…) Slike endringer benevnes som epigenetikk. Det er perioder i et menneskets livsløp da vi er mer sårbare for slike, genetiske endringer gjennom kjemisk påvirkning, sa Birnbaum blant annet. Slik lavdose, kjemisk påvirkning, kan gi helseskader som slår ut flere tiår senere, skriver AAAS på sine nettsider. (…) Lave doser over lang tid kan utrette svært mye skade. (…) For eksempel får kvinner som røyker under svangerskapet oftere barn som senere blir overvektige og oftere rammes av diabetes type 2. (aftenposten.no 29.6.2012).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (…) Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 29.9.2018).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Liberal halvtime: Hvor viktig er handel for verdens velstand? (- Men hvor viktig har frihandel vært for den økonomiske veksten?)

(Anm: Liberal halvtime: Hvor viktig er handel for verdens velstand? Episode 26 av Civitas podcast «Liberal halvtime» er nå ute. De aller fleste økonomer mener at handel mellom nasjoner har vært viktig for velstandsveksten i verden. Men hvor viktig har frihandel vært for den økonomiske veksten? Er det grupper eller nasjoner som taper på handel? Og ser vi nå konturene av en handelskrig mellom USA og resten av verden? Gjest er Andreas Moxnes, professor ved Økonomisk institutt, UiO. I podcasten Liberal halvtime vil vi utforske ideer og politikk. Vertskap for podcasten er Eirik Løkke og Anne Siri Koksrud Bekkelund, som ukentlig vil invitere interessante gjester til studio. Det blir både besøk utenfra, og samtaler med kollegaer i Civita. Podcasten finnes tilgjengelig i iTunes, i Spotify, i mange andre vanlige podcast-apper, samt på nett. (civita.no 24.7.2018).)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvem skaper verdiene i Norge? (aftenposten.no 13.12.2014).)

- Selv ikke i USAs egen økonomi virket oppskriftene i «the Washington consensus» med å stole på selvregulerende krefter i finansmarkedet.) (- Økonomer får også mye urettmessig kjeft fordi de ikke forutså finanskrisen.) (- Her tror jeg økonomi er som meteorologi som kan mer om klimaet enn om været.)

(Anm: Uken etter at Lehman Brothers gikk konkurs – og innledet finanskrisen – var verdens ledere samlet til FN-toppmøte i New York. I boken Crashed forteller Adam Tooze om de tidlige politiske reaksjonene på krisen slik de kom til uttrykk her: George W. Bush ville heller snakke om noe annet. Krisen på Wall Street var en isolert utfordring for USA, mente han, og ikke noe andre land skulle bry seg med. De andre møtedeltagerne var uenige. De stilte spørsmål ved USAs ledende rolle i en globalisert verden. President Lula i Brasil fordømte egoismen og kaoset bak krisen. President Arroyo i Filippinene pekte på hvordan krisen skapte en verdensomspennende «tsunami av usikkerhet (attac.no 19.8.2018).)

- I løpet av de siste tyve årene forut for finanskrisen fordoblet den rikeste ene prosenten i USA sin andel av nasjonalinntekten, samtidig som stagnerende private husholdninger doblet sine låneopptak fra 50 til 100 prosent av nasjonalinntekten. (- Kort sagt: Økende ulikhet har betydd at de rikeste gjennom sine mellommenn har gitt lån til middelklassen som på grunn av den samme økende ulikheten ikke har hatt inntektsvekst til å betjene lånene.)

(Anm: I løpet av de siste tyve årene forut for finanskrisen fordoblet den rikeste ene prosenten i USA sin andel av nasjonalinntekten, samtidig som stagnerende private husholdninger doblet sine låneopptak fra 50 til 100 prosent av nasjonalinntekten. (…) Kort sagt: Økende ulikhet har betydd at de rikeste gjennom sine mellommenn har gitt lån til middelklassen som på grunn av den samme økende ulikheten ikke har hatt inntektsvekst til å betjene lånene. (…) Slik er «lånt likhet» blitt en oppskrift på makroøkonomisk krise. (…) Derfor kan finanskrisen være et symptom på en mer grunnleggende ulikhetskrise, et tiltagende gap mellom de rike og resten.) (attac.no 19.8.2018).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

- Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. (- Men kan og bør det virkelig være den enkelte persons ansvar at begrænse den globale opvarmning?)

(Anm: Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. (- Den enkelte forbruger får kort sagt ansvaret for håndteringen af klimaændringerne. Men kan og bør det virkelig være den enkelte persons ansvar at begrænse den globale opvarmning?) (- Historien kort - 100 selskaber er ansvarlige for 71 procent af de globale udledninger siden 1988. - 25 virksomheder og statsejede selskaber er ansvarlige for mere end halvdelen af de globale industrielle udledninger i den samme periode. (videnskab.dk 18.2.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Fann 30 plastposar i magen på den sjeldne kvalen. Gåsenebbkvalen var aldri dokumentert i Noreg før han blei avliva. I magesekken fann forskarane 30 plastposar og store mengder småplast.

(Anm: Fann 30 plastposar i magen på den sjeldne kvalen. Gåsenebbkvalen var aldri dokumentert i Noreg før han blei avliva. I magesekken fann forskarane 30 plastposar og store mengder småplast. Det var reint tilfeldig at zoologar ved Universitetet i Bergen blei gjort merksame på kvalen som stranda på Sotra utanfor Bergen i helga. (nrk.no 1.2.2017).)

- Her spiser bjørnungene plast. (- Trist.)

(Anm: Her spiser bjørnungene plast. Fotografen mener det ble en blandet opplevelse å se isbjørnene, og sier han ble trist av å se dem leke med plastikk. – Vi tok bildene på nordkysten av Svalbard, hvor vi var på en fotoekspedisjon, sier fotograf Kevin Morgans fra Storbritannia. – Trist Han jobber som profesjonell fotograf, og hadde sin første tur til Svalbard i forrige uke. Da var selvsagt håpet om å få se kongen av Arktis til stede. Og på sin lange seilas lykkes de med det. (…) Bjørner, polarrever og fugler spiser plast, og det påvirker alle ledd i næringskjeden i havet, mener Morgans. (svalbardposten.no 10.7.2018).)

- Hval døde: Hadde 80 plastposer i magen. DØDE: Veterinærer prøvde å redde grindhvalen som dukket opp sør i Thailand mandag. Kastet opp plastikkposer under redningsforsøket.

(Anm: Hval døde: Hadde 80 plastposer i magen. DØDE: Veterinærer prøvde å redde grindhvalen som dukket opp sør i Thailand mandag. Kastet opp plastikkposer under redningsforsøket. Grindhvalen dukket opp ved Songkhla provinsen, sør i Thailand mandag, så vidt i live. Et veterinær-team forsøkte å hjelpe hanndyret som spydde opp fem plastposer under redningsarbeidet. Dessverre stod ikke grindhvalens liv til å redde, da den døde fredag ettermiddag. Da hvalen ble obdusert fant veterinærene et skrekkelig funn inne i hvalen. Den hadde fått i seg over 80 plastposer. Posene veide oppimot åtte kilo tilsammen. Les også: Ekspert på plastforsøpling: - Plast er fremtidens materiale (…) Thon Thamrongnawasawat, en marinbiolog og foreleser ved Kasetsart University, i Thailand, sa at posene hadde gjort det umulig for hvalen å få i seg noen form for næringsrik mat. - Hvis du har 80 plastposer i magen kommer du til å dø, fortalte Thon til The Guardian. (nettavisen.no 3.6.2018).)

- Hva er den virkelige prisen å bli kvitt plastemballasje.

(Anm: What's the real price getting rid of plastic packaging. How much would it cost to switch to plastic alternatives? Richard Gray crunches the numbers. (…) More than 78 million tonnes of plastic packaging is produced worldwide every year by an industry worth nearly $198 billion. Just a fraction of that is recycled while the vast majority is thrown away. Plastic litter now clutters every part of our planet, from remote parts of the Antarctic to the deepest ocean trenches. (…) High profile campaigns and TV programmes such as the finale of the BBC’s Blue Planet II, where Sir David Attenborough highlighted the problems plastics are causing in the world’s oceans, have led to growing public alarm over the issue. In response to mounting pressure, governments, manufacturers and retailers are beginning to take steps to tackle the tide of plastic waste. But how much will this fundemantal change to the way we buy our goods actually cost? (…) Coca-Cola, for example, produces 38,250 tonnes of plastic packaging in the UK each year and estimates indicate it sells more than 110 billion single-use plastic bottles globally. (…) More than 60 countries are introducing legislation aimed at reducing the use of plastic bags and other single use plastic materials. (…) (bbc.com 6.7.2018).)

- Den globale og nasjonale byrde av diabetes mellitus i 2016 skyldes PM2- 5 luftforurensning.

(Anm: The 2016 global and national burden of diabetes mellitus attributable to PM2- 5 air pollution. PM2- 5 air pollution is associated with increased risk of diabetes; however, a knowledge gap exists to further define and quantify the burden of diabetes attributable to PM2·5 air pollution. Therefore, we aimed to define the relationship between PM2- 5 and diabetes. We also aimed to characterise an integrated exposure response function and to provide a quantitative estimate of the global and national burden of diabetes attributable to PM2- 5 . (…) Interpretation The global toll of diabetes attributable to PM2·5 air pollution is significant. Reduction in exposure will yield substantial health benefits. The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e301–e312 (July 2018).)

(Anm: Air pollution and diabetes: it's time to get active!. The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e287–e288 (July 2018).)

(Anm: Health impact of China's Air Pollution Prevention and Control Action Plan: an analysis of national air quality monitoring and mortality data. The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e313–e323 (July 2018).)

(Anm: Age-dependent health risk from ambient air pollution: a modelling and data analysis of childhood mortality in middle-income and low-income countries. The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e292–e300 (July 2018).)

- Kristin Clemet utnevnt til æresmedlem av Unge Høyre. Partiveteran Kristin Clemet slutter seg til den eksklusive gruppen av Høyre-profiler som kan kalle seg æresmedlem av Unge Høyre. Kristin Clement, Civita-leder, er blitt utnevnt til æresmedlem av Unge Høyre.

(Anm: Kristin Clemet utnevnt til æresmedlem av Unge Høyre. Partiveteran Kristin Clemet slutter seg til den eksklusive gruppen av Høyre-profiler som kan kalle seg æresmedlem av Unge Høyre. Kristin Clement, Civita-leder, er blitt utnevnt til æresmedlem av Unge Høyre. Clemet ble valgt til æresmedlem under landsmøtet til ungdomspartiet søndag. Hun kan dermed slutte seg til en engere krets, hvor blant andre Per-Kristian Foss og Kåre Willoch er med. Clemet har selv hatt sentrale verv i Unge Høyre og har i hele sin politiske karriere vært en viktig støttespiller for organisasjonen, skriver Unge Høyre i en pressemelding. – Hun har betydd mye for det borgerlige samarbeidet, for ungdomspartiene på borgerlig side og for Unge Høyre, sier Unge høyre-leder Sandra Bruflot. (aftenposten.no 20.6.2018).)

- Unge Høyre opphevet alkoholforbudet før landsmøtet.

(Anm: Unge Høyre opphevet alkoholforbudet før landsmøtet. GARDERMOEN (NRK): Det ble innført et absolutt forbud mot alkohol på Unge Høyre-arrangementer etter Kristian Tonning Riise-saken i vinter. Men forbudet ble opphevet etter tre måneder, og gjelder ikke landsmøtet denne helgen. (…) – Trengte ro Generalsekretær Sanner mener det var riktig å innføre totalforbudet da Riise-saken sto på som verst. Siden har både Høyre og Unge Høyre jobbet mot seksuell trakassering og usunn alkoholkultur. (nrk.no 23.6.2018).)

(Anm: Alkohol (mintankesmie.no).)

- Unge Høyre-politiker foreslo bordell og kasino i sameland. Et forslag om at samer skulle få særrettigheter til å drive bordell og kasino fikk stor oppslutning på Unge Høyres landsmøte.

(Anm: Unge Høyre-politiker foreslo bordell og kasino i sameland. Et forslag om at samer skulle få særrettigheter til å drive bordell og kasino fikk stor oppslutning på Unge Høyres landsmøte. – Uheldig at det ble en del av en avstemning, sier leder i Finnmark Unge Høyre, Sharon Fjellvang. Forslaget gikk ut på å gi «alle samer på eget territorium dispensasjon for å drive kasino og bordellvirksomhet». Det ble nedstemt, men Unge Høyres egen strømming på Facebook viser at et stort mindretall stemte for. (nrk.no 24.6.2018).)

(Anm: Spilleavhengighet, dataspillavhengighet, (spilleavhengige/problemspillere/problemgambling) (mintankesmie.no).)

- EUs korstog mot Google skader forbrukerne. Europakommisjonen er både etterforskende og "dømmende" myndighet når internasjonale selskaper skal flås.

(Anm: EUs korstog mot Google skader forbrukerne. Europakommisjonen er både etterforskende og "dømmende" myndighet når internasjonale selskaper skal flås. I en pressemelding kunngjorde i går Europakommisjonen at de ilegger det amerikanske teknologiselskapet Google en bot på over 40 milliarder kroner for å ha misbrukt sin markedsposisjon. Hovedårsaken til ileggelsen av boten er at EU mener selskapet skviser ut konkurrerende søkemotorer gjennom å ha forhåndsinstallert sin søkemotor på operativsystemet Android, som i dag tilbys gratis til telefonprodusenter som blant annet Samsung, HTC og Motorola. Og at nettleseren Google Chrome favoriserer google-søk. (minerva.no 20.7.2018).)

(Anm: Minerva holder nå til i Akersgaten 20, vis a vis Stortinget, sammen med den liberale tankesmien Civita. Tidsskriftet og nettsiden blir sponset av blant andre Norsk Kulturråd, Minervastiftelsen, Høyres Hovedorganisasjon og Norad. Mer om Minervas historie finner du på Wikipedias nettsider. (minerva.no).)

(Anm: Revenue of Google from 1st quarter 2008 to 1st quarter 2018 (in million U.S. dollars). (…)  The timeline shows Google's quarterly revenues as of the first quarter of 2018. In the most recently reported period, Google's revenue amounted to 31 billion U.S. dollars, up from 31.9 billion U.S. dollars in the preceding quarter. (statista.com).)

- Melder seg ut av Unge Høyre etter samespøk.

(Anm: Melder seg ut av Unge Høyre etter samespøk. Under Unge Høyres landsmøte ble det i helga foreslått at alle samer på eget territorium kunne få dispensasjon for å drive kasino og bordellvirksomhet. Det fikk Nils Kristian Winther til å melde seg ut av ungdomspartiet. – Jeg reagerer på at forslaget i det hele tatt ble tatt opp til forhandling, for det var et veldig nedlatende forslag mot samer og minoriteter generelt, sier Nils Kristian Winther i Høyre. Forslaget, som egentlig bare var en spøk, ble fremmet på landsmøtet til Unge Høyre i helga. Spøken gikk ut på å gi «alle samer på eget territorium dispensasjon for å drive kasino og bordellvirksomhet». Det var Tobias Strandskog fra Hordaland Unge Høyre som fremmet forslaget. (nrk.no 25.6.2018).)

- Erna Solberg: Legaliseringsvedtak i Unge Høyre vil ikke endre noe. Lørdag kan Unge Høyre gå inn for full legalisering av all narkotika, samt vern av Lofoten.

(Anm: Erna Solberg: Legaliseringsvedtak i Unge Høyre vil ikke endre noe. Lørdag kan Unge Høyre gå inn for full legalisering av all narkotika, samt vern av Lofoten. – Det vil ikke påvirke Høyres politikk, sier Erna Solberg. – Enhver legalisering fører til at flere vil havne utenfor, tror statsministeren. Hun frykter at en slik politikk vil føre til at flere blir rusavhengige. (…) Den siste tiden har stadig flere tatt til orde for legalisering. Miljøpartiet De Grønne (MDG) ønsker å utrede muligheten for statlig regulert omsetning av narkotika, mens Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam (Ap) har tatt til orde for regulert salg av cannabis for å hindre at organiserte kriminelle håver inn millioner. (nrk.no 23.6.2018).)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

- EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (- Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. (- Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu.) (- I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.)

(Anm: - EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (…) Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. - Det er interessant, at de påtager sig sådan en faglig rolle, som de ingen forudsætninger har for at gøre. Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu. (…) I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.) (jyllands-posten.dk 5.12.2018).)

- Stortingsaktivismen gir hverken bedre beslutninger eller bedre debatt.

(Anm: Stortingsaktivismen gir hverken bedre beslutninger eller bedre debatt | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita «Det siste året har vært helt usedvanlig fattig på tradisjonell politisk debatt», skrev Einar Lie i Aftenposten forrige søndag. Han mente at velgerne og offentligheten det siste året i liten grad er blitt stilt overfor «viktige, gjennomtenkte saker knyttet til hvordan samfunnet skal utformes». Han spekulerte i årsaker til at det har vært slik og var innom alt fra #metoo og personfokusering, via et handlingslammet Arbeiderparti til departementenes arbeidsform, som har endret seg dramatisk på få år: (…) (aftenposten.no 19.5.2018).)

- Hva ville Gerhardsen gjort når eierne av et privat barnehagekonsern tar 900 millioner kroner i profitt, spør Magnus Marsdal.

(Anm: Hva ville Gerhardsen gjort når eierne av et privat barnehagekonsern tar 900 millioner kroner i profitt, spør Magnus Marsdal. Barnehagemillionene går til private investeringer i oljebransjen, kunne Aftenposten fortelle mandag, som mener det er i sin skjønneste orden. Det var ikke dette Einar Gerhardsen kjempet for. (…) I stedet brukes millionene til private investeringer i oljebransjen, kunne Aftenposten fortelle mandag. Det var ikke dette Einar Gerhardsen kjempet for. Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen, derimot, mener dette misbruket av fellesskapets midler er i sin skjønneste orden. (morgenbladet.no 25.6.2018).)

- Civita og velferdsprofitten. Velferdstjenester med sårbare brukere er ikke som andre tjenester. (- Lars Kolbeinstveit i Civita hevder i Dagbladet 26. juli at det ikke er noen prinsipiell forskjell mellom at et aksjeselskap leverer lekeapparater til barnehagen, og at et AS driver barnehagen.)

(Anm: Ida Søraunet Wangberg, Utreder i Manifest Tankesmie. Civita og velferdsprofitten. Velferdstjenester med sårbare brukere er ikke som andre tjenester. Civita spiller seg ut på sidelinjen når de ikke anerkjenner denne forskjellen. IKKE KUNDE: Barnet kan ikke ivareta sine interesser i «kunderelasjonen» på samme måte som det barnehagen kan i møte med leverandøren av lekeapparater, skriver artikkelforfatteren. Lars Kolbeinstveit i Civita hevder i Dagbladet 26. juli at det ikke er noen prinsipiell forskjell mellom at et aksjeselskap leverer lekeapparater til barnehagen, og at et AS driver barnehagen. (dagbladet.no 16.8.2018).)

- Velferdstjenester: Den vanskelige profitten. Vi risikerer å gå glipp av verdiskapning om velferdstjenester bare skal drives av det offentlige. (- Det er bra for barnehagene at de har gode uteområder. Men kan vi godta at fellesskapets midler går til profitt for entreprenøren som bygger husker og sandkasse – og ikke brukes til barnas beste?)

(Anm: Av Lars Kolbeinstveit, filosof i Civita. Velferdstjenester: Den vanskelige profitten. Vi risikerer å gå glipp av verdiskapning om velferdstjenester bare skal drives av det offentlige. I min sønns kommunale barnehage utformes uteområdene til glede for barn, foreldre og ansatte. Nye husker, sandkasser og lekeapparater med, forhåpentligvis, høy kvalitet. De fleste vil nok være enige i at det er vel anvendte skattepenger. Det er bra for barnehagene at de har gode uteområder. Men kan vi godta at fellesskapets midler går til profitt for entreprenøren som bygger husker og sandkasse – og ikke brukes til barnas beste? (dagbladet.no 16.8.2018).)

- Dagbladets lederartikkel. Fattigdom: Dagbladet mener: Politikken mangler kriseforståelse for barnefattigdom. Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Regjering etter regjering gjør likevel ikke nok med det. Nå haster det. Av en skoleklasse på 30 elever, vokser tre av dem opp i det vi kaller «vedvarende lavinntekt», et annet begrep for barnefattigdom.

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Fattigdom: Dagbladet mener: Politikken mangler kriseforståelse for barnefattigdom. Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Regjering etter regjering gjør likevel ikke nok med det. Nå haster det. Av en skoleklasse på 30 elever, vokser tre av dem opp i det vi kaller «vedvarende lavinntekt», et annet begrep for barnefattigdom. Det betyr at familiens samlede inntekt er lavere enn seksti prosent av gjennomsnittlig medianinntekt. I Norge gjelder det over 100 000 barn. En tredobling fra årtusenskiftet til i dag. For enhver familie er vedvarende lavinntekt fryktelig lite penger. Gjør bare øvelsen med å halvere budsjettet i egen husholdning. Ut forsvinner en rekke goder du per i dag tar for gitt. Inn kommer et hav av bekymringer, for både deg selv og barna dine.  (dagbladet.no 11.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Forskere og arkitekter vil ha billige, kommunale utleieboliger i Oslo etter utenlandsk modell.

(Anm: Forskere og arkitekter vil ha billige, kommunale utleieboliger i Oslo etter utenlandsk modell. — Oslos politikere må utforme en ny sosial boligpolitikk, sier arkitekt Marius Hauland Næss. (…) Sammen med tidligere medstudent Sigurd Strøm Nørsterud skrev han, som arkitektstudent ved NTNU, i fjor høst en diplomoppgave om hvordan Oslo kommune kan bidra til å skape gode og rimelige boliger for vanlige folk. (vartoslo.no 19.8.2018).)

– Villedende om sugerør i statskassen. (- Mange politikere uttrykker seg lite positivt om næringslivet, og det fattes en rekke vedtak, i Stortinget og i kommunestyrer, som rammer og begrenser næringslivet på en negativ måte.)

(Anm: Villedende om sugerør i statskassen. Kristin Clemet Daglig leder, tankesmien Civita. Søndag 24. juni skrev jeg en kronikk i Aftenposten om hvordan det nå blåser en anti-næringslivsvind over det politiske Norge. Mange politikere uttrykker seg lite positivt om næringslivet, og det fattes en rekke vedtak, i Stortinget og i kommunestyrer, som rammer og begrenser næringslivet på en negativ måte. Magnus Marsdal, leder i tankesmien Manifest, mener jeg villeder, og han viser til en undersøkelse om «privat velferdsprofitt» som er gjort av Ipsos for Manifest (2016). Der sier mange seg uenig i at «de kommersielle aktørene (selv bør) bestemme hvor mye profitt de henter ut», hvilket i Marsdals tolkning betyr at folk ikke sier nei til «normal forretningsdrift, men (til) kommersielle sugerør ned i fellesskapets velferdskasse» (aftenposten.no 1.7.2018).)

- Kristin Clemet villeder om velferdsprofitt. (- Civita-leder Kristin Clemet kommer i skade for å villede Aftenpostens lesere, når hun vil ha oss til å tro at motstanden mot «velferdsprofitørene» er uttrykk for en «anti-næringslivsvind» som blåser fra ytre venstre og river med seg ubetenksomme sjeler i Ap og KrF.)

(Anm: Kristin Clemet villeder om velferdsprofitt | Magnus Marsdal. Civita-lederen gjør det ordinære forretningslivet en bjørnetjeneste. Civita-leder Kristin Clemet kommer i skade for å villede Aftenpostens lesere, når hun vil ha oss til å tro at motstanden mot «velferdsprofitørene» er uttrykk for en «anti-næringslivsvind» som blåser fra ytre venstre og river med seg ubetenksomme sjeler i Ap og KrF. I sin undersøkelse blant nær tusen respondenter, dokumenterte Ipsos en bred opinion mot privat velferdsprofitt i februar 2016. Det var halvannet år før Rødts Bjørnar Moxnes og SVs Audun Lysbakken gjorde dette til en sentral sak i stortingsvalgkampen. (aftenposten.no 29.6.2018).)

- Det blåser en anti-næringslivsvind over Norge. (- Men som også næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) var inne på i en kronikk tidligere i uken: Hvor mange kan forklare betydningen av å ha en velfungerende privat sektor?)

(Anm: Det blåser en anti-næringslivsvind over Norge | Kristin ClemetKristin Clemet, leder i tankesmien Civita. Alle vet at offentlig sektor er viktig. Men hvor viktig er privat sektor? Det er umulig å finansiere sykehusene eller utdanningssektoren uten at bedriftene i Norge er konkurransedyktige og tjener penger, slik at de kan betale gode lønninger og sette alle i stand til å bidra til spleiselaget, skriver Kristin Clemet. Et moderne samfunn kan ikke greie seg uten forsvar og politi, rettsvesen og forvaltning. Det er også veldig mye annet som det offentlige bør ta ansvaret for, for eksempel utdanning, forskning, infrastruktur, samfunnssikkerhet, helsetjenester og et sosialt sikkerhetsnett. Det kan i tillegg være andre oppgaver som det offentlige bør ha et overordnet ansvar for, fordi de er viktige for å opprettholde et liberalt demokrati. Det kan for eksempel gjelde allmennkringkasting og mediemangfold. Det er høy bevissthet om dette i Norge. Ingen politikere vil feile på spørsmål om betydningen av å ha en velfungerende offentlig sektor. Men som også næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) var inne på i en kronikk tidligere i uken: Hvor mange kan forklare betydningen av å ha en velfungerende privat sektor? Hva betyr det å ha et næringsliv som fungerer godt? Det er om lag 580.000 bedrifter i Norge. 200.000 av dem skaper arbeidsplasser for 1,8 millioner mennesker. Hvor viktige er de? (…) Det virker av og til som om det å være kommersiell og tjene penger er illegitimt, og at næringslivet består av grådige rikfolk som bare er ute etter å utnytte andre. Hvem som helst kan nå tillate seg å bruke uttrykket «velferdsprofitører» om mennesker som eier og driver en bedrift – vel vitende om at begrepet gir assosiasjoner til dem som var krigsprofitører under 2. verdenskrig. Respekten, eller skal vi si mangelen på respekt, for det som alle de ansatte i privat sektor bidrar med i og til fellesskapet, står ofte i en påfallende kontrast til respekten og omsorgen for offentlig sektor. (aftenposten.no 23.6.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Velferdsinnovatørene. (- Forbud mot å ta ut profitt fra velferdstjenester kan føre til mindre innovasjon og mindre effektiv drift.)

(Anm: Velferdsinnovatørene | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. Forbud mot å ta ut profitt fra velferdstjenester kan føre til mindre innovasjon og mindre effektiv drift. «Profitt i velferden seiler opp som en viktig sak i kommunevalgkampen», sa SV-leder Audun Lysbakken til Klassekampen forleden. Og han fortsatte: «Alle skandalene i denne sektoren viser at vi har et systemproblem, og det kan bare løses ved å endre systemet. Vi må innføre et forbud mot profitt i velferden.» Lysbakkens meningsfeller i den venstreradikale tankesmien Manifest har forklart hvorfor de mener at det er galt å tillate private tjenestetilbydere. (aftenposten.no 1.9.2018).)

- Det er ikke innovativt å utnytte arbeidere. Kristin Clemet forskjønner de private, kommersielle selskapenes rolle i de offentlige velferdstjenestene.

(Anm: Mette Nord, leder Fagforbundet. Det er ikke innovativt å utnytte arbeidere. Kristin Clemet forskjønner de private, kommersielle selskapenes rolle i de offentlige velferdstjenestene. Hver gang et av de private selskapene blir tatt for å utnytte arbeiderne eller å ta ut urettmessig mye profitt, kommer det ny argumentasjon om hvor nødvendige de er. Fagforbundet viser til Clemets innlegg i Aftenposten 2. september og lurer på om hun synes at velferdsselskapet Aleris er innovative når de får omsorgsarbeidere til å jobbe opptil 8,5 døgn i strekk, med bare ti timers hvile. Er det innovativt at omsorgsarbeiderne skal være selvstendige næringsdrivende og ikke fast ansatte? Tror hun at dette gir den beste omsorgen? (aftenposten.no 6.9.2018).)

- Kommersiell aktører kan utnytte brukerne. Hva skiller velferdstjenester fra vanlige private produkter som passer for markeder?

(Anm: Jan-Erik Støstad, tidl. statssekretær (Ap). Kommersiell aktører kan utnytte brukerne. Hva skiller velferdstjenester fra vanlige private produkter som passer for markeder? De er komplekse basistjenester for sårbare brukere. Tenk på din demente 85-årige far med fire diagnoser på sykehjem i Tromsø, mens du bor i Oslo. Brukerne av velferd kan lettere utnyttes av kommersielle aktører, som ikke er «onde», men må gripe de mulighetene de ser for å overleve i markedet og tjene penger. Kristin Clemet kan i sin søndagskroni- Det er ikke innovativt å utnytte arbeidere. Kristin Clemet forskjønner de private, kommersielle selskapenes rolle i de offentlige velferdstjenestene.

(Anm: Mette Nord, leder Fagforbundet. Det er ikke innovativt å utnytte arbeidere. Kristin Clemet forskjønner de private, kommersielle selskapenes rolle i de offentlige velferdstjenestene. Hver gang et av de private selskapene blir tatt for å utnytte arbeiderne eller å ta ut urettmessig mye profitt, kommer det ny argumentasjon om hvor nødvendige de er. Fagforbundet viser til Clemets innlegg i Aftenposten 2. september og lurer på om hun synes at velferdsselskapet Aleris er innovative når de får omsorgsarbeidere til å jobbe opptil 8,5 døgn i strekk, med bare ti timers hvile. Er det innovativt at omsorgsarbeiderne skal være selvstendige næringsdrivende og ikke fast ansatte? Tror hun at dette gir den beste omsorgen? (aftenposten.no 6.9.2018).)

- Kommersiell aktører kan utnytte brukerne. Hva skiller velferdstjenester fra vanlige private produkter som passer for markeder?

(Anm: Jan-Erik Støstad, tidl. statssekretær (Ap). Kommersiell aktører kan utnytte brukerne. Hva skiller velferdstjenester fra vanlige private produkter som passer for markeder? De er komplekse basistjenester for sårbare brukere. Tenk på din demente 85-årige far med fire diagnoser på sykehjem i Tromsø, mens du bor i Oslo. Brukerne av velferd kan lettere utnyttes av kommersielle aktører, som ikke er «onde», men må gripe de mulighetene de ser for å overleve i markedet og tjene penger. Kristin Clemet kan i sin søndagskronikk 2. september ha rett i at kommersielle aktører ofte er mer innovative enn ideelle og offentlige. Problemet er at de kan være innovative også på brukernes og skattebetalernes bekostning. Kommersielle bedrifter i konkurranse er gjerne effektive når det gjelder egen drift og egen lønnsomhet. For velferdstjenester med sine særtrekk blir det sprik, iblant en avgrunn, mellom hva som er effektivt for bedriften og hva som er effektivt og bra for brukere og samfunn. (aftenposten.no 6.9.2018).)

kk 2. september ha rett i at kommersielle aktører ofte er mer innovative enn ideelle og offentlige. Problemet er at de kan være innovative også på brukernes og skattebetalernes bekostning. Kommersielle bedrifter i konkurranse er gjerne effektive når det gjelder egen drift og egen lønnsomhet. For velferdstjenester med sine særtrekk blir det sprik, iblant en avgrunn, mellom hva som er effektivt for bedriften og hva som er effektivt og bra for brukere og samfunn. (aftenposten.no 6.9.2018).)

- Høyres dans med velferdsprofitørene. Hvorfor er Høyre så opptatt av å forsvare privat profitt på fellesskapets velferdstjenester, selv når det viser seg å ikke fungere?

(Anm: Høyres dans med velferdsprofitørene. Hvorfor er Høyre så opptatt av å forsvare privat profitt på fellesskapets velferdstjenester, selv når det viser seg å ikke fungere? Da Høyres Arve Kambe ble valgt inn på Stortinget, var eierne av den kommersielle barnehagekjeden Trygge barnehager de første han takket, etter kona. Som markedssjef i dette selskapet, fikk Kambe drive valgkamp for Høyre på fulltid i seks uker. Det tok ikke lang tid fra stortingsrepresentanten ble arbeidsløs etter valget i fjor, til han igjen ble budt opp til dans av velferdsprofitørene, som prosjektleder for den nye omsorgssatsingen Vanadis Velferd. I en politisert forretningsmodell, der mulighetene for avkastning avhenger av politiske vedtak, er det all grunn til å se kritisk på forbindelser mellom folkevalgte og velferdsprofitører. I Norge er det bred oppslutning om at skattepengene som bevilges til velferdstjenester skal gå til best mulig tjenester – og ikke til privat profitt. Vi har den siste tiden sett at profittmotivet kan gå på bekostning av best mulig kvalitet i velferdstjenestene. En rapport bestilt av Kunnskapsdepartementet har dokumentert at eierne av kommersielle barnehager har tre ganger så høy avkastning på investeringene sine som på Oslo Børs. En annen viser at de store kommersielle barnehagekjedene har størst overskudd og lavest bemanning. Nå har dokumentasjonen blitt så omfattende at også Høyre har begynt å gjøre innrømmelser. Likevel fortsetter de sitt utrettelige forsvar for at kommersielle aktører skal tjene seg rike på skattepenger bevilget til felles velferd. (dagsavisen.no 3.9.2018).)

- Ikke myter om verdiskapning.

(Anm: Ikke myter om verdiskapning. Steinar Juel samfunnsøkonom i Civita. Pensjonert professor, Erik Nord, skriver i Aftenposten 29. juni at næringsministeren sprer myter når han hevder at verdiskapningen i privat næringsliv er det som skaffer penger til offentlig velferd. Vi trenger ikke å produsere mer møbler for å kunne tilby mer lærer- og pleietjenester, skriver Nord. Arbeidskraften som frigjøres gjennom produktivitetsvekst i privat næringsliv kan heller brukes til å bedre tilbudet innen helse og undervisning, enn til å lage flere sofaer, fortsetter han. (aftenposten.no 2.7.2018).)

- Pengeorientert ­næringsminister. (- Det var også påfallende ubalansert i en kronikk om verdiskaping å skrive «uten private arbeidsplasser, ingen velferd» uten å tilføye «uten politi, rettsvesen og annen infrastruktur, dårlig med næringsliv».)

(Anm: Erik Nord Kringsjå. Pengeorientert ­næringsminister. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) forstår i Aftenposten 1. juli selvsagt at offentlig tjenesteyting ikke bare er pengeforbruk, men også verdiskaping. Men da gir det ikke mening å skrive følgende 21. juni: «Det er enorm oppmerksomhet rundt alt staten skal bruke mer penger på, men på langt nær så mye rundt hvordan vi skal skape verdier». Det var også påfallende ubalansert i en kronikk om verdiskaping å skrive «uten private arbeidsplasser, ingen velferd» uten å tilføye «uten politi, rettsvesen og annen infrastruktur, dårlig med næringsliv». Mange tar det som et særlig tegn på verdi at produksjon genererer pengeinntekt. Offentlige tjenester kommer da dårlig ut. Isaksen er farlig nær ved å gå i pengefikseringsfellen. Goders verdi bestemmes av i hvilken grad de trengs, ikke av hvordan de betales for.(aftenposten.no 5.7.2018).)

- Finn en annen stråmann!

(Anm: Finn en annen stråmann! Torbjørn Røe Isaksen næringsminister. Erik Nord tar rett og slett feil i sitt innlegg 29. juni. Ikke om hovedpoenget, men om hva jeg skriver. Nords hovedpoeng er at det ikke er slik at privat næringsliv bidrar til verdiskaping, mens offentlig sektor bare forbruker. Det er helt åpenbart riktig. Det ville være absurd å påstå at produksjon av potetgull bidrar til Norges rikdom, mens utdanning, forskning eller sykehus ikke gjør det. En så absurd påstand har jeg aldri fremmet og vil heller aldri fremme. Jeg skriver jo også at ¾ av verdiskapingen av Norge kommer fra privat sektor, og mitt poeng er egentlig veldig enkelt: Vi trenger produksjon og verdiskaping i landet, og det betyr at vi bør være opptatt av verdiskaping i privat sektor. Også for å få skatteinntekter som kan finansiere offentlig sektor. Jeg vet ikke helt hva Nords misjon er, men anbefaler ham å finne en annen stråmann å angripe enn meg. (aftenposten.no 2.7.2018).)

- Rene ord for pengene, Clemet!

(Anm: Rene ord for pengene, Clemet! | Tove Karoline Knutsen, politisk nestleder, Tromsø Arbeiderparti. Jeg tror knapt jeg har lest én seriøs forskningsrapport som sier at kommersiell velferd er best. Et stort flertall mener at offentlig og ideell sektor skal drive velferdstjenester som eldreomsorg, skriver Tove Karoline Knutsen (Ap). Civita-leder Kristin Clemets forsvar for privatisering og konkurranseutsetting av sårbare velferdstjenester i Aftenposten 2. juli er, som vanlig, trasige greier. For dette er et tema Clemet har prøvd seg på flere ganger før, uten å overbevise. Det gjør hun heller ikke denne gang. (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Velferdsstaten er helt avhengig av private. I Aftenposten 5. juli skriver Tove Karoline Knutsen i Tromsø Arbeiderparti at jeg «bløffer» om at det norske folk er tilhengere av privatisering og konkurranseutsetting.

(Anm: Kristin Clemet, leder, Civita. Velferdsstaten er helt avhengig av private. I Aftenposten 5. juli skriver Tove Karoline Knutsen i Tromsø Arbeiderparti at jeg «bløffer» om at det norske folk er tilhengere av privatisering og konkurranseutsetting. Knutsen selv har knapt lest en eneste forskningsrapport som konkluderer med at velferdstjenestene blir bedre, dersom kommersielle driver dem. Knutsen fortjener en kort kommentar.(aftenposten.no 9.7.2018).)

- Hvor ble det av Høyres næringspolitikk?

(Anm: Hvor ble det av Høyres næringspolitikk? | Torgeir Knag, fylkesnesstortingsrepresentant, SV. Det finnes en seiglivet myte om at høyresiden er god på næringspolitikk. Det har aldri vært riktig i Norge. (aftenposten.no 5.7.2018).)

- Har kjøpt over 10.000 boliger på et halvt år. (- Tollefsen er ifølge bladet Kapitals oversikt den 12. rikeste personen i Norge med en beregnet formue på 18 milliarder kroner.) (- Tollefsen har i dag ca. 36 000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark.)

(Anm: Har kjøpt over 10.000 boliger på et halvt år. Det melder estatenyheter.no. Det siste kjøpet skjedde i forrige uke, da hans selskap Heimstaden inngikk en rammeavtale om å bygge rundt 5.300 leiligheter i Stockholm og Øresundområdet. Disse er fordelt på 14 boligprosjekter. (…) Tollefsen er for egen del i ferd med å ferdigstille sitt eget hus ytterst på Snarøya. Budstikka skrev i januar at han slapp å rive huset etter at Fylkesmannen i Buskerud avviste klagen fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som ikke ville godta at Bærums-politikerne ga han grønt lys til å bygge. (…) Tollefsen er ifølge bladet Kapitals oversikt den 12. rikeste personen i Norge med en beregnet formue på 18 milliarder kroner. (…) Gedigent selskap Tollefsens hovedselskap Fredensborg er et investeringsselskap med fokus på bolig og fritidsbolig. Tollefsen har i dag ca. 36 000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet har eiendommer for ca. 65 mrd (inkludert avtalte kjøp), omsetter for 3,7 mrd og sysselsetter 400 personer, herav 132 i Norge. (budstikka.no 25.6.2018).)

- Fredensborg hadde i fjor driftsinntekter på 2,8 milliarder kroner, og fikk et overskudd før skatt på 3,6 milliarder kroner. (- Vatne Capital, som ledes av Henrik Krefting, oppnådde et resultat før skatt på 220 milllioner kroner i fjor.)

 (Anm: Tollefsen-topp går til Vatne Capital. Forlater Fredensborg etter et år i stillingen som utleiesjef. (- Fredensborg hadde i fjor driftsinntekter på 2,8 milliarder kroner, og fikk et overskudd før skatt på 3,6 milliarder kroner. Vatne Capital, som ledes av Henrik Krefting, oppnådde et resultat før skatt på 220 milllioner kroner i fjor. (hegnar.no 1.8.2018).)

- Private barnehager: Fortjenesten er mer enn tre ganger så høy som på Oslo Børs. Pengene hoper seg opp i private barnehager: Eiernes oppsamlede fortjeneste steg fra 250 mill. kroner i 2007 til 4 milliarder kroner i 2016.

(Anm: Private barnehager: Fortjenesten er mer enn tre ganger så høy som på Oslo Børs. Pengene hoper seg opp i private barnehager: Eiernes oppsamlede fortjeneste steg fra 250 mill. kroner i 2007 til 4 milliarder kroner i 2016. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) varsler at det vil komme nye regler for private barnehager. – Overskuddene i de private barnehagene gjør at vi må se på regelverket på nytt. Dagens regelverk er utdatert, sier han. I mai har han fått to rapporter om økonomi og drift i private barnehager på sitt bord. Omtrent halvparten av barnehagebarna går i private barnehager, og de fikk drøyt 20 milliarder kroner i kommunale tilskudd i fjor. – Dagens regelverk ble laget for en tid da målet var å bygge barnehager, få flere plasser og øke dekningen. Nå er vi i en ny tid, og nå må vi lage regler som er tilpasset at en stadig større andel av de private barnehagene inngår i store kjeder, sier Sanner. - Kommunene skal kontrollere at reglene blir fulgt: Nesten ingen kontroll med private barnehager (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Gjennomsnittsformue på 17,2 millioner: 16 reguleringstannleger har formue på 275,5 millioner. TJENER FETT: Tannlegene i Rogaland er blant dem som tar mest betalt i landet.

(Anm: Gjennomsnittsformue på 17,2 millioner: 16 reguleringstannleger har formue på 275,5 millioner. TJENER FETT: Tannlegene i Rogaland er blant dem som tar mest betalt i landet. 16 av 25 reguleringstannleger i Rogaland har en formue på 275,5 millioner. Dette gir en gjennomsnittsformue på 17,2 millioner kroner. Det er Stavanger Aftenblad som tirsdag melder at 16 av 25 reguleringstannleger  i Rogaland har en formue på 275,5 millioner. Dette gir en gjennomsnittsformue på 17,2 millioner kroner. Seks tannleger har en formue på over denne summen, der de to største formuene er på 64,6 millioner og 48,3 millioner kroner, viser en oversikt i avisen. Totalt er nettoinntekten i ligningen for kjeveortopedene i Rogaland på 52,6 millioner kroner. Det påpekes at på grunn av fradrag vil ikke dette kunne gjenspeile tannleges lønn.  (nettavisen.no 10.7.2018).)

- Faktisk.no: Bakgrunn: Hvorfor øker forskjellene i Norge? (- Ny forskning viser at formuesulikheten kan være enda større enn de offisielle statistikkene viser, også i Norge. Grunnen til dette er at store formuer er skjult i utenlandske skatteparadiser.

(Anm: Faktisk.no: Bakgrunn: Hvorfor øker forskjellene i Norge? (…) Ny forskning viser at formuesulikheten kan være enda større enn de offisielle statistikkene viser, også i Norge. Grunnen til dette er at store formuer er skjult i utenlandske skatteparadiser. (faktisk.no 21.4.2018).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket.  (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. pp «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

– Jeg er ikke bekymret for litt større ulikheter i Norge

Vil utjevne ved å fjerne formuesskatten
aftenposten.no 21.6.2014
Kristin Clemet vil styrke fordelingen ved å fjerne formuesskatten. – Jeg er ikke bekymret for litt større ulikheter i Norge

Uten formuesskatt blir det mer å fordele i fremtiden, hevder Kristin Clemet i tanksemien Civita

- Forskjellene i Norge er små, og de har endret seg lite over tid. Jeg er ikke bekymret for litt større ulikheter i Norge, sier leder Kristin Clemet i den liberale tankesmien Civita.

Hun går inn for å oppheve formuesskatten, som til tross for ulik verdsettelse av ulike typer formue i all hovedsak blir betalt av de rikeste.

- Budskapet fra noen som deltar i debatten er at den lille endringen i ulikhet som følger av å fjerne formuesskatten vil redusere tilliten i samfunnet. Erfaringene fra Skandinavia tyder ikke på at det er riktig, sier hun.

Med "tillit" mener hun tilliten til ukjente og til myndighetene. Slik tillit blir ofte omtalt som "sosial kapital", og er blant annet et viktig smøremiddel for å få handel og vandel til å gå raskt. Tillit til myndigheten kan for eksempel gjøre at lover og regler blir fulgt av alle.

Debatten om økonomiske forskjeller har fått et kraftig oppsving i mange land etter at den franske økonomen Thomas Piketty skrev sin bok om temaet. Budskapet er at de rikeste de siste tiårene har tatt stadig mer av kaken.(...)

-  Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet.

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til. Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller». Dette er helt innlysende feil. (dagbladet.no 21.7.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre.

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease. (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Selv diktaturer avholder valg. (- Vil vi bevare et liberalt demokrati, må vi engasjere oss også mellom valgene, utenfor ekkokamrene og med mennesker vi er uenig med.)

(Anm: Selv diktaturer avholder valg | Kristin Clemet, Leder i tankesmien Civita. Vil vi bevare et liberalt demokrati, må vi engasjere oss også mellom valgene, utenfor ekkokamrene og med mennesker vi er uenig med. På nettstedet Ung.no, som er myndighetenes informasjonskanal for ungdom, drevet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, kan vi lese hva «demokrati» betyr: «Demokrati betyr kort og godt folkestyre. Det vil si at det er flertallet som bestemmer.» Det står også noe om blant annet direkte demokrati og representativt demokrati. Men det står lite om det liberale demokratiet. Det burde ha stått mer. Det liberale demokratiet, som vi har vent oss til i Norge, dreier seg nemlig om noe langt mer enn at flertallet bestemmer. (aftenposten.no 14.4.2018).)

(Anm: Hva er liberalt demokrati? (civita.no 3. 1.2014).)

(Anm: Liberal. ETYMOLOGI fra fransk libéral, av latin liberalis 'som gjelder ens rettigheter som fri mann eller kvinne; som er en fri mann verdig', avledet av liber 'fri' (…) 3 især politikk 3.1 som søker å begrense statens inngrep i den enkeltes økonomiske handlingsfrihet ; liberalistisk SITATER - den forbandede, kompakte, liberale majoritet [som er imot at det offentlige griper inn for å motarbeide forurensing av badevannet] (Henrik Ibsen: En folkefiende 154) - staten er liberal, hvis den avholder sig fra å gripe inn i den enkeltes liv (Morgenbladet 1935/250/7/5) - politisk var han liberal, for enkeltmenneskets frihet, imot den sterke staten (Karl Ove Knausgård: Om høsten 140) (naob.no).)

- Nei, vi har ingen demokratisk krise. (- Vi har full mulighet til å stemme på partier som lover en annen retning.)

(Anm: Nei, vi har ingen demokratisk krise | Lars Kolbeinstveit, rådgiver og filosof i Civita. Vi har full mulighet til å stemme på partier som lover en annen retning. Man må gjerne være uenig i norsk klimapolitikk og streike for at kursen skal legges om, men personer som for eksempel ønsker en raskere avvikling av norsk oljeindustri får ikke krenket sine individuelle rettigheter, skriver innleggsforfatteren. Bjørn Stærk skriver i Aftenposten 20. mars at «folkevalgte politikere styrer verden mot noe ingen ønsker» og at «det er en demokratisk krise.» Stærk fortsetter der 25 intellektuelle begynte med sitt klimaopprop. Retorikken minner om deres påstand om «Styresmaktens bevisste medvirkning til ødeleggelse av natur i strid med folkeviljen». (aftenposten.no 25.3.2019).)

- Verdens rikeste 1 % får 82 % av rikdommen / velstanden, sier Oxfam.

(Anm: Verdens rikeste 1 % får 82 % av rikdommen / velstanden, sier Oxfam. Gapet mellom de superrike og resten av verden ble utvidet i fjor, idet rikdommen / velstanden fortsetter å eies av en liten minoritet, ifølge Oxfam. (…) Det skyldes skatteunndragelser, firmaers innflytelse på politikken / lovverket, uthuling av arbeidstakerrettigheter og kostnadsbesparelser for utvidelse av gapet. (…) Uakseptabelt. (bbc.com 22.1.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

- Aldri før har menneskeheten hatt så stor suksess i kampen mot ekstrem fattigdom som etter den kalde krigens slutt. Mens om lag 35 prosent av verdens befolkning levde i ekstrem fattigdom i 1990, er andelen nå under 10 prosent. (- Inspirert av denne suksessen vedtok FN gjennom Bærekraftsmålene å avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030. Basert på de siste års utvikling framstår det i utgangs-punktet som en overkommelig oppgave.)

(Anm: Menneskerettigheter og demokrati. Veier ut av fattigdom. Kan vi avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030? Aldri før har menneskeheten hatt så stor suksess i kampen mot ekstrem fattigdom som etter den kalde krigens slutt. Mens om lag 35 prosent av verdens befolkning levde i ekstrem fattigdom i 1990, er andelen nå under 10 prosent. Antallet ekstremt fattige er redusert med langt over hundre tusen – hver dag i hele denne perioden. Inspirert av denne suksessen vedtok FN gjennom Bærekraftsmålene å avskaffe ekstrem fattigdom innen (civita.no 5.7.2017).)

(Anm: 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina. (…) Å antyde at reduksjonen i fattigdom på 1,2 milliarder mennesker er en konsekvens av bistand, (...) er feil. (aftenposten.no 28.7.2014).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Nyt studie: Intellektuelt ydmyge personer har ofte mere viden end personer, der praler. Det kan blandt andet skyldes, at mere ydmyge personer er bedre til at vurdere egne evner. (videnskab.dk 2.4.2019).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

(Anm: Kristin Clemet Terningkastdemokratiet: Terningkast til statsrådene er en av de dummeste øvelsene i politisk journalistikk. De som kaster terninger, avslører mer om sin egen uvitenhet enn om statsrådenes dyktighet. (aftenposten.no 4.1.2016).)

- Send skoleskandalen til ­Økokrim, skriver Gudmund Hernes.

Send skoleskandalen til ­Økokrim, skriver Gudmund Hernes.
morgenbladet.no 6.11.2015
Visste: Torbjørn Røe Isaksen har vært regjeringens «poster boy» for privatskoler. Han kjenner de tidligere svindelsakene, og ble advart mot nye, skriver Gudmund Hernes.

Nyhetens viktigste kjennetegn er at den kan gjenkjennes: Formen er lik, forkledningen skifter. Sist helg avslørte Dagens Næringsliv tidenes skoleskandale. Hovedaktørene er brødrene Peder og Nicolai Løvenskiold – prominente medlemmer av den norske noblessen – som har melket staten for et hundretall millioner ved drift av «privatskoler». Løvenskiold-skandalen er nyhet – og et nummer i en rekke.

De som driver undervisning med statsstøtte, kan ikke gi økonomisk utbytte til eieren eller dens nærstående. Tilskudd skal komme elever og studenter til gode. Men utbytteforbudet er omgått og staten lurt ved at skoler kjøper «konsulenttjenester» fra seg selv, leier lokaler fra sine eiere langt over markedspris, ved manøvrering av «underskudd», eiendomsoverføringer og finansakrobatikk. Her er mange skoleeksempler!

For eksempel ble alle privatskolene Kristin Clemet godkjente etter valgnederlaget i 2005, senere knepet i svindel. Ved John Bauer-skolene gikk millioner tapt. I 2013 ble Akademiet-skolene tatt og pålagt å tilbakebetale flerfoldige millioner.

Løvenskiold-skandalen er en større bragd. Som DN skriver: «Brødrene Peder og Nicolai Løvenskiold har hentet ut over 100 millioner kroner fra sine statsstøttede privatskoler, tross strenge regler og forbud mot utbytte. Omsetningen er i ferd med å passere én milliard – nesten alt fra statsstøtte og skolepenger.» De har hver tatt ut 44 millioner i utbytte. De støtter Høyre, Civita og Minerva økonomisk.

Det står om mer enn penger: Studenter er lurt til studier som ikke var godkjent. De mistet studielån, tapte penger og fikk tidvis mangelfull, svikefull og kaotisk «undervisning». Skuespillerstudenter som på et tidspunkt alle sluttet og ville ha pengene tilbake, møtte veggen. Noe fikk de til slutt, men ble truet til taushet med en klausul: «Brudd kan medføre erstatningsplikt». (…)

(Anm: Milliardær gir penger til Høyre i Oslo-valgkamp. Eiendomsmilliardær Christian Ringnes gir 950.000 kroner til Oslo Høyre. Han vil sikre seg at Høyre beholder makten slik at Arbeiderpartiet ikke innfører eiendomsskatt. (osloby.no 15.6.2015).)

(Anm: Milliardærerer skuffet over Høyre. Sentrale økomiske støttespillere reagerer på Høyre-signalene om nedprioritering av skattelettelser. – Formuesskatten er så ødeleggende at den må fjernes umiddelbart, sier Christian Ringnes. (…) I forkant av fjorårets kommunevalg ga Hagens familieselskap Canica As Høyre i Oslo en million kroner og 500 000 kroner. Hagen understreker at det ikke ligger noen spesielle politiske krav eller andre forutsetninger for de økonomiske bidrag til Høyre eller andre politiske partier, men understreker viktigheten av å styrke privat sektor. (dn.no 9.4.2016).)

(Anm: Taus om skattelette. Ikke én gang i Erna Solbergs lange landsmøte­tale nevnte statsministeren skattelette. Bedriftseiere og private økonomiske bidragsytere reagerer på Høyres nedprioritering. (dn.no 8.4.2016).)

(Anm: Så mye sparer Ernas rike onkler på regjeringens skattekutt. BIDRAGSYTER: Eier Christen Sveaas snakker med statsminister Erna Solberg (H) under 125-årsjubileet for Kistefos træsliberi ved Kistefos-museet fredag ettermiddag. Finansmannen Sveaas har vært en viktig bidragsyter til Høyres valgkamper. (…) 20 av Høyres rikeste onkler og tanter sparte i fjor til sammen over 12 millioner kroner på den borgerlige regjeringens kutt i formueskatten. (vg.no 17.10.2015).)

(Anm: Faktisk helt sant. Skatt på alle typer formue er høyere i mange andre land enn i Norge (faktisk.no 9.8.2017).)

(Anm: Dæhlie raser mot formuesskatten: – Uforståelig for meg. Forretningsmann og tidligere langrennsstjerne Bjørn Dæhlie (49) mener bedriftseiere får formuesskatten «i fleisen» når de lykkes. (…) På et frokostmøte arrangert av tankesmien Civita i samarbeid med NHO i Oslo torsdag, gikk Bjørn Dæhlie i strupen på det han omtaler som den «særnorske formueskatten». (…) – Det er en uforståelig ting for meg at jeg må stå opp om morgenen og vite at jeg skal betale 10.000 kroner den dagen i formuesskatt. Les også: Erna gir 160 ganger mer i skattekutt til Norges rikeste (…) I ligningen for 2014 sto Dæhlie oppført med 306 millioner kroner i formue og en inntekt på drøyt tre millioner kroner. (vg.no 16.6.2017).)

(Anm: Høyre varsler ny skattefest for sine rike onkler. (…) Flere av Høyres største bidragsytere, som Leif Høegh og Stein Erik Hagen, har fått millioner i skattelettelser fra Solberg-regjeringen. (vg.no 13.3.2015).)

(Anm: Stein Erik Hagen gir 5 millioner til Høyre. Matmilliardær Stein Erik Hagen og selskapet Canica øker den tradisjonelle valgkampstøtten til Høyre og lover 5 millioner kroner til neste års kasse. (dn.no 12.9.2016).)

(Anm: Stein Erik Hagens sønn eier sommerhuset til Stang. Fabian Stang disponerer sommerbolig i Tønsberg. Det er yngste sønnen til Stein Erik Hagen som betalte den. Sum: 11,3 millioner kroner. (vg.no 14.9.2016).)

(Anm: Westerdals tok for mye betalt av elevene i 10 år. Privatskolen Westerdals School of Communication krevde ulovlig høye skolepenger i årene 2002 til 2012. Rektor Tine Widerøe beklager overfor elever som ble rammet. (…) Ifølge DNs beregninger har skolen tatt inn minst 70 millioner kroner mer enn loven tillot. (aftenposten.no 14.3.2016).)

(Anm: Isaksen beklager og lover bedre tilsyn med private skoler. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) innrømmer at departementet sov i timen i Westerdals-saken og lover langt tettere oppfølging av privatskoler fremover. Isaksen startet med å beklage og innrømme at departementets oppfølging av en omstridt pengeoverføring i forbindelse med en skolefusjon, var langt fra god nok, da han stilte til høring i kontrollkomiteen på Stortinget onsdag. Han lovet også langt bedre tilsyn med privatskoler fremover og innrømmet at systemet hadde vært for dårlig i lang tid. (universitetsavisa.no 20.4.2016).)

(Anm: Anmelder Westerdals - krever 28 millioner tilbakebetalt. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen anmelder skolen til Økokrim. (kampanje.no 29.3.2016).)

(Anm: Mener Westerdals burde blitt anmeldt tidligere. Jette Christensen sier kunnskapsministeren bør forberede seg godt til høringen om Westerdals-skandalene. Hun er svært kritisk til at Dagens Næringsliv har avslørt pengejukset før departementet. (nrk.no 29.3.2016).)

- Er tankesmier et uavhengig utredningsinstitutt?

Hva er en tankesmie?
Av Kristin Clemet, leder i Civita.
aftenposten.no 31.3.2014
Ifølge Wikipedia er en tankesmie eller tenketank (fra det engelske ordet think tank) et forskningsinstitutt eller en organisasjon som gir råd og ideer om politikk, næringsliv eller militære spørsmål. (...)

For å bruke Civita som et eksempel: Vi er uavhengig av alle partier, men vi er ikke uavhengig av verdier. (...)

Vi står friere og kan ofte tenke mer prinsipielt, mer langsiktig og mer dristig enn et politisk parti kan gjøre. (...)

Civita skal fungere som et nettverk av personer med ulik politisk partitilhørighet, og fra ulike deler av samfunnet (akademia, næringsliv, media, organisasjonsliv og politikk). Civita er en ideell virksomhet organisert som et ideelt AS. (...)

(Anm: Kristin Clemet. Den nordiske tilliten. Nei, tilliten i Norge forvitrer ikke av at formuesskatten blir redusert eller av at det kommer innvandrere til landet. (…) Vi har høy tillit til våre medmennesker, det vil si mennesker vi ikke kjenner, og vi har høy tillit til institusjonene, dvs. både staten, Frelsesarmeen og Ikea. (...) At vi har tillit til hverandre, betyr at vi tør å overlate noe som er viktig for oss, til andre. (aftenposten.no 21.6.2015).)

(Anm: – Jeg har tenkt å bruke opp pengene. Investor Christen Sveaas er provosert over at regjeringspartiene også i neste års statsbudsjett vil være langt unna å innfri løftet om å fjerne formuesskatten. (hegnar.no 25.6.2015).)

(Anm: Mangler rike eiere kapital? Hvis gründere og småbedrifter ikke får finansiert gode ideer, er skattelette til de rikeste neppe løsningen. (dn.no 11.2.2016).)

- Kristin Clemet. Menneskerettigheter og demokrati. Ugrei spekulasjon i Vårt Land.

(Anm: Kristin Clemet. Menneskerettigheter og demokrati. Ugrei spekulasjon i Vårt Land. (…) Jeg skriver dette nå – etter å ha lest en ganske ugrei artikkel i Vårt Land. Den handler om den skandalen som nå ryster Høyre og Unge Høyre, der det har kommet inn en rekke varsler om seksuell trakassering på tidligere Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise og andre i Unge Høyre og unge i Høyre. (…) I frivillige organisasjoner kreves det andre regler, systemer og rutiner enn i arbeidslivet, noe jeg skrev litt om i min forrige blogg. Jeg tror mange har inntrykk av at dette arbeidet nå tas på alvor i både Unge Høyre og Høyre. Men jeg tror ikke det er hjelpsomt for saken at man mistenker en av dem som nå har forsøkt å rydde opp, for ikke å greie å ivareta sine oppgaver og posisjoner på en formelt korrekt måte, og å skille jobb og privatliv – bare fordi hun har et familiemedlem i samme parti. (civita.no 18.1.2018).)

(Anm: Ernas lukkede kultur. Ukulturen i Høyre er mer omfattende enn de alvorlige trakasseringssakene. De siste dagene er det avdekket en kultur der sentrale personer ikke snakker sammen. (verdidebatt.no 17.1.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- I Norge bestemmer partimedlemmene svært mye, allerede før folket får uttrykke sin mening i valg. Det gjør den norske nedgangen i medlemskap ekstra betenkelig

Nr.12 2014: Et blikk på valgordningen, nominasjonen og deltakelsen i norske partier
civita.no 30.05.2014
Det norske samfunnet preges av høy tillit, relativt høy valgdeltakelse og gode muligheter for å påvirke politiske prosesser. Likevel er det noen tegn som er foruroligende, og som potensielt kan svekke den demokratiske legitimiteten.

Ett av dem er at antallet partimedlemmer har sunket de siste 30 årene, samtidig som partiene har opprettholdt sin sterke innflytelse over nominasjonene og dermed valget av personer til folkevalgte forsamlinger. Det er også bekymringsfullt at velgerne ved stortingsvalg ikke har noen reell innflytelse på hvilke personer som skal velges, og at ledelsen i partiene velges av en svært eksklusiv partielite.

I Norge bestemmer partimedlemmene svært mye, allerede før folket får uttrykke sin mening i valg. Det gjør den norske nedgangen i medlemskap ekstra betenkelig.

Dette notatet diskuterer tre forhold ved den demokratiske deltakelsen:

1) Partinominasjonene forut for valg.
2) Velgernes innflytelse ved valg.
3) Partimedlemmenes valg av partiledelse.

Last ned og les notatet her: Civita-notat_12_2014 (...)

- I motsetning til organisasjoner og partier er en tankesmie uavhengig av (sær)interesser og er heller ikke avhengig av å måtte skjele til det neste valg

Hva er en tankesmie? (archive.org)
civita.no 21.8.2007
En tankesmie er et uavhengig utredningsinstitutt som gjennom sin virksomhet skal utvide rommet for den politiske debatt og fremme forslag til reformer og nye løsninger på sentrale samfunnsspørsmål.

I motsetning til organisasjoner og partier er en tankesmie uavhengig av (sær)interesser og er heller ikke avhengig av å måtte skjele til det neste valg. En tankesmie driver ikke lobbyvirksomhet. (...)

En tankesmie er et uavhengig utredningsinstitutt som gjennom sin virksomhet skal utvide rommet for den politiske debatt og fremme forslag til reformer og nye løsninger på sentrale samfunnsspørsmål.

I motsetning til organisasjoner og partier er en tankesmie uavhengig av (sær)interesser og er heller ikke avhengig av å måtte skjele til det neste valg. En tankesmie driver ikke lobbyvirksomhet.

En tankesmie har, i motsetning til kommersielle utredningsinstitutter, et ideologisk ståsted som preger valg av tema og innhold i arbeidet, men ikke slik at det skrives med ”påholden penn”. Innenfor tankesmiens ideologiske grunnlag vil det være rom for individuelle synspunkter og konklusjonene er derfor ikke gitt på forhånd.

Civita baserer seg på disse prinsipper. Vår troverdighet er avhengig av seriøst arbeid basert på solid dokumentasjon. Civita vil derfor være utfordrende, åpen, visjonær og overraskende. (...)

- Jonas og Gro på sofaturné sammenligner 2017 og 1986. Det er interessant!  (- Gro Harlem Brundtlands sammenligning med 1986 virker i beste fall malplassert - i verste fall dypt ironisk.)

(Anm: Jonas og Gro på sofaturné sammenligner 2017 og 1986. Det er interessant! På Kveldsnytt torsdag var det et innslag om "Jonas og Gro på sofaturné". Gro Harlem Brundtland har engasjert seg litt mer enn vanlig i Arbeiderpartiets valgkamp i år, fordi hun syns det er ekstra viktig nå. Hun sammenligner situasjonen i 2017 med 1986, da hun overtok regjeringsmakten etter Kåre Willoch: "Da var det blitt resultater som var negative. Folk merket at vridningen mot høyre i politikken ikke var gunstig. Du fikk skattekutt, og det var svekket velferd, og vi fikk økonomisk krise på toppen." (…) Gro Harlem Brundtlands sammenligning med 1986 virker i beste fall malplassert - i verste fall dypt ironisk. Det er nok mulig at Høyre ikke støttet alt hun gjorde i likestillingspolitikken. Men generelt var det Arbeiderpartiet som var "etternøler" på denne tiden, og det var Arbeiderpartiet som etter hvert skjønte at høyresiden "hadde rett". (clemet.blogg.no 12.8.2017 – Kristin Clemets blogg).)

- Faktisk.no om formuesskatten: Faktisk helt irrelevant. Forleden arrangerte Civita valgkampens første duell mellom statsminister Erna Solberg og statsministerkandidat Jonas Gahr Støre.

(Anm: Faktisk.no om formuesskatten: Faktisk helt irrelevant. Forleden arrangerte Civita valgkampens første duell mellom statsminister Erna Solberg og statsministerkandidat Jonas Gahr Støre. Det ble en interessant debatt som jeg anbefaler alle å se. Etter duellen har Faktisk.no gjennomført en faktasjekk av et utsagn som Jonas Gahr Støre kom med. Støre sa at «beskatning av formue i bredt, i mange andre land, er høyere enn den er i Norge», og dette utsagnet bedømmer Faktisk.no som «faktisk helt sant». (…)  Det er altså helt riktig at mange land har høyere eiendomsskatt enn vi har i Norge. Men dette betyr ikke automatisk at de samlet sett har et høyere skattenivå, og det berører ikke den norske debatten om formuesskattens uheldige sider, hvorav dette er én: Norske eiere i Norge betaler formuesskatt på arbeidende kapital. Utenlandske, statlige og kommunale eiere i Norge gjør det ikke. Støres utsagn var altså helt sant. Men det var nok også irrelevant. (civita.no 11.8.2017).)

(Anm: Faktisk helt sant. Skatt på alle typer formue er høyere i mange andre land enn i Norge (faktisk.no 9.8.2017).)

- Mange medier, også Aftenposten, kan bli flinkere til å stimulere til prinsippdebatter og debatter basert på grundig og selvstendig innhenting av nye fakta

Velkomment varsku
Leder
aftenposten.no 28.5.2014
I går så enda en ny, norsk tenketank dagens lys. Stiftelsen av Agenda, som ønsker å plassere seg i sentrum og på venstresiden i politikken, er et velkomment tilskudd til norsk politikk og offentlighet.

Samtidig er etableringen av ressurssterke tankesmier som Agenda og Civita et varsku til de politiske partiene og andre aktører i samfunnsdebatten.

VI MENER etableringen av tunge tenketanker kan bringe mye godt med seg. Når miljøer som høyresidens Civita virker på sitt beste, fungerer de som verdifulle springbrett for viktige samfunnsdebatter.

De tiltrekker seg unge og samfunnsinteresserte mennesker som av ulike grunner ikke vil la sitt engasjement få utløp innenfor ett av de politiske partiene.

Tenketanker kan også se lange linjer og prinsipielle problemstillinger der partipolitikken på sitt verste er trangsynt, kortsiktig og forutsigbar.

Og på flere viktige samfunnsområder, som arbeidsliv, velferd, integrering og forvaltningspolitikk, har den hittil rikeste og mest suksessrike tenketanken i Norge, Civita, evnet å legge nye fakta på bordet som utgangspunkt for sentrale debatter. (...)

Mange medier, også Aftenposten, kan bli flinkere til å stimulere til prinsippdebatter og debatter basert på grundig og selvstendig innhenting av nye fakta.

Og mange forskningsmiljøer har fortsatt en lang vei å gå før de klarer å formidle sin forskning på en måte som gode tenketanker innimellom evner, med en kombinasjon av saklig tyngde og politisk brodd.

Gode tankesmier kan føre mye godt med seg. Men det er et skremmeskudd at behovet for dem er økende. (...)

- Kristin Clemet får Fritt Ords Honnør. (- Kristin Clemet får Fritt Ords Honnør for sin innsats for en kunnskapsbasert og saklig offentlig debatt, og for å ha gjort tankesmier til en viktig del av denne.)

Kristin Clemet får Fritt Ords Honnør
nettavisen.no 19.4.2017
Kristin Clemet får Fritt Ords Honnør for sin innsats for en kunnskapsbasert og saklig offentlig debatt, og for å ha gjort tankesmier til en viktig del av denne.

– Gjennom den liberalkonservative tankesmia Civita har hun løftet fram nye problemstillinger, trukket nye og unge stemmer inn i samfunnsdebatten, og vitalisert ideologisk og politisk diskusjon både i og utenfor partiene, skriver stiftelsen Fritt Ord i begrunnelsen for tildelingen.

Clemet har vært daglig leder i tankesmia Civita siden 2006. Hun er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen, og har hatt en rekke politiske verv og posisjoner.

Hun har blant annet vært statsråd i to regjeringer, og var arbeids- og administrasjonsminister i Syse-regjeringen fra 1989 til 1990. Fra 2001 til 2005 var hun utdannings- og forskningsminister i Bondevik-regjeringen.

Clemet var dessuten viseadministrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon fra 1998 til 2001. (…)

- Clemet og alle hennes disipler

Clemet og alle hennes disipler (A-magasinet 13. mars 2015)
aftenposten.no 13.3.2015
De styrer oss. Sitter overalt i maktapparatet. De blå og noen gulgrønne fra Kristin Clemets tankesmie. (…)

Hun har flasket opp flere av dagens statsråder, statssekretærer, stortingsrepresentanter og politiske rådgivere som kursdeltagere og stipendiater i den liberale tankesmien sin, Civita. (…)

CIVITANERE [Har jobbet eller deltatt på kurs og seminarer i Civita]
Statsråder: Torbjørn Røe Isaksen (H), Sylvi Listhaug (Frp). Stortingsrepresentanter: Kristian Norheim (Frp), Stefan Heggelund (H), Nikolai Astrup (H), Henrik Asheim (H), Heidi Nordby Lunde (H), Sveinung Rotevatn (V), Erik Skutle (H), Sivert Haugen Bjørnstad (Frp), Mazyar Keshvari (Frp), Peter Christian Frølich (H)
Statssekretærer:
Thor Kleppen Sættem (H), Kai-Morten Terning (Frp), Amund Drønen Ringdal (H), Lars Andreas Lunde (H), Tore Vamraak (H) Ungdomspartiledere: Kristian Tonning Riise (Unge Høyre-leder), Atle Simonsen (FpU-leder), Paul Joakim Sandøy (tidligere Unge Høyre-leder), Ove Vanebo (tidligere FpU-leder), Elisabeth Løland (tidligere KrFU-leder)
Rådgivere og sekretariatsmedarbeiderei Stortinget, regjeringsapparatet og partiorganisasjonene:
Tom Erlend Skaug (H), Espen Espeset (Frp), Audun Rødningsby (V), Anne Kristine Lindblad Toje (Frp),
Sunniva Ihle Steinstad (H), Trond Enger (V) Hårek Hansen (Frp), Audun Halvorsen (H), Kjartan Almenning (V), Andreas Løland (KrF), Fredrik Gierløff (H), Magnus Thue (H), Reynir Jóhannesson (Frp), Jens Frølich Holte (H), Tord Bergesen (H), Sondre L. Rasch (H), Glenn Nerdal (Frp), Steinar Wulfsberg-Gamre (H)

Tre om Clemet
(...) TORBJØRN RØE ISAKSEN [Kunnskapsminister (H)]
Da jeg ble politisk interessert på begynnelsen av 90-tallet, var hun godt etablert som ideolog i Høyre.   Det arbeidet hun gjorde med Høyre-tidsskriftet Tidens Tegn, var viktig for meg og mange andre som ble politisk aktive på den tiden, og det idéarbeidet har hun fortsatt med i alle sine roller siden – i NHO, som statsråd og nå i Civita. Som person kan hun virke litt streng, men egentlig er hun veldig mild. Hun er en god og entusiastisk sparringpartner og rådgiver. (…)

- Klapp heller Gerhardsen inn

Klapp heller Gerhardsen inn
Hilde Haugsgjerd - Kommentator Aftenposten
aftenposten.no 30.3.2014
Fungerer ikke partiene lenger som politiske verksted?

Om en uke begynner Marte Gerhardsen som leder for tankesmien Agenda. Må det frittstående tankesmier til for å fornye politikken? (...)

En tankesmie har andre forutsetninger for å skape ny politikk enn et gammelt parti. Tankesmien er et ideologisk fellesskap, men den slipper både sterke bånd til interesseorganisasjoner og medlemspartiers strenge strukturer. Tankesmiens oppdrag er å skape politikk uten å tenke på hvordan neste valg skal vinnes. Den kan jobbe kunnskapsbasert, uten å måtte formulere budskap egnet for TV-debatter, løpesedler og Twittermeldinger. (...)

- Er europeiske tankesmier næringslivlobbyister under et annet navn?

Are European Think Tanks Corporate Lobbyists By Another Name? (Er europeiske tankesmier næringslivlobbyister under et annet navn?)
ip-watch.org 31.1.2011 (Intellectual Property Watch)
Tankesmier kan være en gudegave for journalister med korte frister og deadlines. De er nesten alltid bemannet med taleføre politiske spesialister som er flinke til å oppsummere komplekse problemstillinger i noen få lett siterbare setninger. Tankesmiene har ofte også nøytralt-klingende navn, slik at leserne og seerne av nyhetsinnslag lett kan tro at de er uavhengige av særinteresser. (Think tanks can be a godsend for reporters with a looming deadline. Almost invariably, they are staffed with articulate policy specialists, adept at summarising complex issues in a few quotable sentences. Frequently, too, the think tanks have neutral-sounding names, so a reader or viewer of news reports can easily believe that they are independent of vested interests.)

En nærmere gjennomgang avslører at mange av disse "uavhengige" enheter faktisk er sterkt avhengige av donasjoner fra næringslivet. Dette gjelder spesielt for et antall tankesmier som arbeider med immaterielle rettigheter (intellectual property). (Closer inspection reveals that many of these “independent” bodies are in fact heavily reliant on corporate donations. This is especially the case for a number of think tanks working on intellectual property.)

In late January, the European Centre for International Political Economy (ECIPE) held a conference dedicated to trade and IP issues in Brussels. Most speakers at the event endorsed the broad thrust of the European Union’s external trade policy, which advocates that standards of IP protection applying within the EU should also be applied throughout the world. (...)

(Anm: immaterielle rettigheter (intellectual property); er en samlebetegnelse på opphavsrett og industrielle rettigheter. Industrielle rettigheter omfatter i hovedsak patenter, registrerte eller innarbeidede varemerker og design. Ved hjelp av slike rettigheter kan bedrifter og forskningsinstitusjoner forvalte verdiene av sine innovasjoner. (regjeringen.no).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

- Trond Mohn ga penger til borgerlig påvirkningsorgan

Trond Mohn ga penger til borgerlig påvirkningsorgan
ba.no 8.9.2013
Det angrer han bittert på.

Trond Mohn er sosialdemokrat på sin hals og har ikke noe til overs for Rimi-Hagen. Likevel bidro begge to til at den borgerlige tankesmien Civita ble opprettet.

Den liberale tankesmien Civita ble opprettet i 2003.

Kort fortalt jobber den såkalte tankesmien med å påvirke den offentlige debatten med høyrepolitisk tenkning.

De liberale tankene som videreformidles gjennom artikler og medieuttalelser, gjerne anført av tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet, er dypt forankret i de borgerlige partiene i Norge.

Det som ikke mange vet, er at Bergens rikeste mann, Trond Mohn, var med på å sørge for at den liberale tankesmien ble etablert. (...)

– Det stemmer. Finn Bergersen jr. i NHO kom til meg og spurte om jeg ville bidra til en tenketank. Det var ikke store summene det var snakk om, så jeg sa ja, sier Trond Mohn til BA. (...)

De andre bidragsyterne besto blant annet av Stein Erik Hagen, Johan H. Andersen og Jens Ulltveit-Moe. Under valgkampen i 2009 gikk Stein Erik Hagen ut og klaget over at han betalte for mye skatt under de rødgrønne. (...)

– Da vi så styresammensetningen og bidragsyterne til Civita, trakk vi oss ut, sier Mohn.

70-åringen ymter frempå om at det derimot kan bli aktuelt å støtte en sosialdemokratisk tenketanke. (...)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Agenda liker ikke ulikhet; Civita liker ikke likhet

Tankesmienes rolle
Av Kristin Clemet, leder i Civita.
civita.no 10. 6.2014 (Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 9.6.2014)
 I et ellers interessant innlegg om tankesmienes rolle i samfunnsdebatten i Norge 5. juni kommer førsteamanuensis Erling Sivertsen ved Høgskulen i Volda i skade for å tegne et for enkelt bilde av Civitas virksomhet og ideologiske ståsted.

Sivertsen bruker debatten om Thomas Pikettys bok som eksempel, og viser til at Agenda og Civita har skrevet hvert sitt innlegg i avisen, der begge tar mål av seg å angripe den andre, fordi de «representerer to ulike ideologiske posisjoner: Agenda liker ikke ulikhet; Civita liker ikke likhet». Dette tegner et altfor enkelt bilde for Civitas vedkommende. Vårt bidrag til debatten om økonomisk ulikhet begrenser seg selvsagt ikke til en artikkel i Dagens Næringsliv. Vi har utgitt flere rapporter og notater om økonomisk ulikhet generelt og om Pikettys bok spesielt. Når det gjelder Piketty-debatten tror jeg fortsatt vi kan rose oss av å ha publisert den mest omfattende og grundige gjennomgåelsen på norsk til nå.

Også den ideologiske dikotomien mellom likhet og ulikhet, som Sivertsen legger til grunn, er mer egnet til å forvirre enn til å opplyse. Riktignok har Civita et liberalt utgangspunkt, men vi driver ikke primært med ideologiproduksjon. Skal tankesmiene ha livets rett, må de være noe mer enn forutsigbare motdebattanter. Og skal de tilføre debatten noe nytt, må de selvsagt – i tillegg til sine ideologiske posisjoner – bidra med noe faglig.

Jeg tror ikke noen i Civita er kritisk til likhet. Det interessante spørsmålet er hva som skal være likt. Likebehandling og likhet for loven er for eksempel grunnpilarer i det borgerlig-liberale idégodset. Samtidig vektlegger mange liberale mulighetslikhet sterkere enn resultatlikhet. Stor grad av økonomisk likhet anses nok også som et gode, men det er ikke et gode som trumfer alt annet. Noen økonomiske forskjeller er rettferdige – og noen virkemidler for å oppnå større økonomisk likhet er urettferdige. Og det er nettopp her tankesmiene – ut fra sitt ideologiske ståsted – kan bidra, blant annet til en mer nyansert og faglig forankret debatt enn for eksempel partiene kan. (…)

(Anm: Piketty: Rett ut mot Siv & co (vg.no 12.12.2014).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden.

(Anm: Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden. Statsministeren advarer i en tale om, at sager om hvidvask og svindel er gift for ethvert samfund. (jyllands-posten.dk 22.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (- Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene.)

 (Anm: Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (…) Domstolene er en sektor der tre år med kutt nå gir alarmerende effekter. (…)  (…) 62 årsverk er blitt borte de siste årene (…) Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. (…) Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta». Ifølge Urke vil slike kutt utarme domstolene, saksbehandlingstida vil bli lang og tilliten til domstolene blir undergravd. (dagbladet.no 27.9.2018).)

- La oss for øvrig understreke at Civita er en liberal, uavhengig tankesmie. (- Underlige konklusjoner om ulikhet.)

(Anm: Kristin Clemet - Marius Doksheim. Velferd og den nordiske modellen. Underlige konklusjoner om ulikhet. I Tidsskrift for velferdsforskning 02/2017 vurderer professor Einar Øverbye noen av Solberg-regjeringens politiske tiltak og slår fast at de antakelig vil øke inntektsforskjellene på lang sikt – i en slik grad at Øverbye mener det er passende å snakke om ættesamfunn og advare mot at store arvede ressurser konsentreres om få familier, hvilket kan gi disse familiene betydelig politisk innflytelse. I denne artikkelen diskuterer vi hvor godt Øverbyes «begrunnete antakelser» egentlig er begrunnet. (civita.no 29.9.2017).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. pp «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Faktasjekk: - Høyre og Frp øker forskjellene.

(Anm: Dette er fordi: Det beste målet for økonomiske forskjeller, gini-koeffisienten, tyder på at forskjellene har økt under Solberg-regjeringen. (aftenposten.no 31.8.2017).)

-  Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet.

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til. Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller». Dette er helt innlysende feil. (dagbladet.no 21.7.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

- Jan Erik Grindheim, statsviter i Civita og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. Høyrepopulisme: Myter om høyrepopulistenes oppslutning. Partier som appellerer til «folket» mot «eliten», og spiller på nasjonalisme og fremmedfrykt, er på fremmarsj i Europa.

(Anm: Jan Erik Grindheim, statsviter i Civita og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. Høyrepopulisme: Myter om høyrepopulistenes oppslutning. Partier som appellerer til «folket» mot «eliten», og spiller på nasjonalisme og fremmedfrykt, er på fremmarsj i Europa. Men kanskje ikke der vi skulle tro. (…) I en tid da partier på den populistiske høyresiden i Europa fikk stadig større oppslutning, fant venstresiden hos Piketty endelig en forklaring på hvorfor velgerne sviktet dem. Grunnen var at de opplevde økt ulikhet og høy arbeidsledighet og derfor manglet tillit til de politiske elitene. (…) Høyrepopulismens fremmarsj skyldes derfor neppe tradisjonell høyrepolitikk, men at den nasjonalstatlige solidariteten i Europa bare strekker seg så langt som velgerskaren rekker. (dagbladet.no 26.6.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

– Jeg er ikke bekymret for litt større ulikheter i Norge

Vil utjevne ved å fjerne formuesskatten
aftenposten.no 21.6.2014
Kristin Clemet vil styrke fordelingen ved å fjerne formuesskatten. – Jeg er ikke bekymret for litt større ulikheter i Norge

Uten formuesskatt blir det mer å fordele i fremtiden, hevder Kristin Clemet i tanksemien Civita

- Forskjellene i Norge er små, og de har endret seg lite over tid. Jeg er ikke bekymret for litt større ulikheter i Norge, sier leder Kristin Clemet i den liberale tankesmien Civita.

Hun går inn for å oppheve formuesskatten, som til tross for ulik verdsettelse av ulike typer formue i all hovedsak blir betalt av de rikeste.

- Budskapet fra noen som deltar i debatten er at den lille endringen i ulikhet som følger av å fjerne formuesskatten vil redusere tilliten i samfunnet. Erfaringene fra Skandinavia tyder ikke på at det er riktig, sier hun.

Med "tillit" mener hun tilliten til ukjente og til myndighetene. Slik tillit blir ofte omtalt som "sosial kapital", og er blant annet et viktig smøremiddel for å få handel og vandel til å gå raskt. Tillit til myndigheten kan for eksempel gjøre at lover og regler blir fulgt av alle.

Debatten om økonomiske forskjeller har fått et kraftig oppsving i mange land etter at den franske økonomen Thomas Piketty skrev sin bok om temaet. Budskapet er at de rikeste de siste tiårene har tatt stadig mer av kaken.(...)

-  Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet.

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til. Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller». Dette er helt innlysende feil. (dagbladet.no 21.7.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Civita-økonom Villeman Vinje og Rolf Aaberge ved SSB krangler om formuesskatten

- Fjerning av formuesskatten vil ikke skape større forskjeller mellom fattige og rike
hegnar.no 5.8.2014
Civita-økonom Villeman Vinje og Rolf Aaberge ved SSB krangler om formuesskatten.

Inspirert av debatten rundt den franske økonomen Thomas Piketty har samfunnsøkonom i tenketanken Civita, Villeman Vinje, regnet på hva som ville skjedd dersom formuesskatten ble fjernet, skriver DN.

– Jeg blir litt oppgitt av for­delingsdebatten. Det hevdes at formuesskatten er nødvendig for at også de rikeste skal betale skatt. Det notatet jeg har skrevet nå viser at det ikke er tilfellet, og at formuesskatten alt i alt har en moderat betydning på omfor­deling, sier Vinje.

Vinje skriver i et innlegg i avisen at en fjerning av formuesskatten vil gi en helt marginal effekt på ginikoeffisienten, tallet som viser hvordan inntektene er fordelt i samfunnet. (…)

– At ginien forandrer seg lite dersom man fjerner formuesskatten trenger man ikke gjøre noen beregninger på, for det vet vi allerede. Men her gjør Vinje en feil. Han foretar en sammenligning av epler og bananer når han ikke tar hensyn til den store forskjellen på statens skatteinntekter fra henholdsvis formue og inntekt, sier Aaberge til DN. (...)

- Den røde tankesmien (- Tenketanken Agenda)

Hun skal konkurrere med Civita og Clemet
aftenposten.no 18.3.2014 Marte Gerhardsen blir daglig leder i tenketanken Agenda. Hun vil gi Civita konkurranse, men vil også lære av høyresidens tankesmie. Marte Gerhardsen blir daglig leder av tenketanken Agenda. (...)

- Clemet vil like konkurransen
- Ja, vi har en rolle å fylle: Vi trenger en tankesmie med et bredere nedslagsfelt enn det vi har hatt i dag. Vi er partipolitisk uavhengige, men verdimessige til sentrum-venstre. Vi vil samarbeide med andre tenketanker, både på venstresiden og med Civita, sier Gerhardsen.

Selv om tenketanken er partiuavhengig har den sterke bånd til Ap og fagbevegelsen: LO, Fagforbundet, og næringslivslederen Trond Mohn har gått sammen om å finansiere tenketanken. 12 millioner kroner til drift i 2014 er allerede på plass.

Gerhardsen mener Agenda vil ha et større mål enn bare å sikre en ny rødgrønn regjering: (...)

Alle skal med i smia
morgenbladet.no 13.12.2013
«Mitt mål er å styre landet på en så uspennende måte at folk kan leve spennende liv.» Med denne forvaltningspolitiske maksimen åpnet Jens Stoltenberg Arbeiderpartiets landskamp i vår. Det endte med nederlag.

«Mitt mål er å styre landet på en så uspennende måte at folk kan leve spennende liv.» Med denne forvaltningspolitiske maksimen åpnet Jens Stoltenberg Arbeiderpartiets landskamp i vår. Det endte med nederlag.

Etter åtte år fremsto både parti og regjering i beit for nye tanker. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor partisekretær Raymond Johansen tok initiativet til en ny tankesmie på venstresiden. Høyresidens Civita har de siste årene blitt en sentral premissleverandør, og frokostmøtene en sentral debattarena. For å markere den nye konkurransen, holdt Civita onsdag like godt et frokostmøte med tittelen «Har venstresiden en fremtid i Norge».

Nå har venstresiden også tankesmier, i rikt monn. Men de er små, og har langt ifra lykkes i å gjøre samme innhugg i medielandskapet som Civita, med et visst unntak for Manifest. Det bør være rom for en tungt finansiert og faglig tung tankesmie også til venstre for sentrum av norsk politikk. På sitt beste bretter tankesmiene ut den politiske debatten og er kanaler for nye, unge stemmer og ideer som ikke kommer til uttrykk gjennom partiene. (...)

Den røde tankesmien
ukeavisenledelse.no 25.11.2013
De rødgrønne vil neppe lykkes med å kopiere Civita. Interessemotsetningene er for store og det ideologiske prosjektet for uklart, skriver redaktør Magne Lerø.

LO, Fagforbundet og næringslivlederen Trond Mohn har gått sammen om å finansiere en ny tenketank på venstresiden. Det finnes alt tenketanker på venstresiden, men de fremstår som mygg sammenliknet med elefanten på høyresiden, Civita. (...)

De som putter penger inn i tenketanken, vil forvente å få noen igjen for det. (...)

Civitas mål har vært en felles borgerlig regjering, fordi de har ment at det er et idelogisk grunnlag for det. Gjennom dialog på basis av kunnskap og ideologi, har de lykkes å bygge en bredere plattform for en borgerlig regjering.

KrFs leder, Knut Arild Hareide, har sagt at han ikke oppfatter Civita som en premissleverandør for KrF. KrF har et annet ideologisk utgangspunkt enn Civita. Derfor vil han ikke sende sine folk dit for ideologiske skolering. Men har selvsagt ikke noe i mot at det også er KrFere som er aktivt med i Civita-sammenheng, fordi de hører til denne fløyen i KrF. (...)

(Anm: Et tidsskrift med tenner - Knut Olav Åmås - Kultur- og debattredaktør i Aftenposten (aftenposten.no 27.3.2010).)

- Tvil om Sps forhold til Clemets nye rival

Tvil om Sps forhold til Clemets nye rival
aftenposten.no 22.11.2013
Det er delte meninger i Sp om hvor nær partiet bør være den nye tenketanken Agenda, der LO bidrar med millioner. (…)

Fakta - Tenketanker
- Civita: Liberal tenketank
- Etablert: 2004
- Leder: Kristin Clemet
- Manifest senter for samfunnsanalyse: Sosialistisk tankesmie
- Etablert: 2009
- Leder: Ali Esbati
- Res Publica: Sosialistisk tankesmie
- Etablert: 2005
- Leder: Håvard Friis Nilsen
- Sosialliberalt verksted: Venstres tenketank
- Startes opp fra nyttår.
- Skal ledes av Trond Åm.
- Skaperkraft: Kristen tenketank
- Etablert: 2011.
- Leder: Hermund Haaland. (…)

Vil ikke ha for frie tanker
Agenda får 12 millioner kroner av LO, men fler forbundsledere frykter at den nye tankesmien blir for lite radikal. (...)

På LO Stats konferanse på Gol denne uken var det enkelte skeptiske forbundsledere. Dersom det nye miljøet strekker seg langt for å trekke med KrF, frykter de at den radikale profilen viskes ut. For første gang siden 2001, er alle de tre sentrumspartiene samtidig i opposisjon. Lite tyder imidlertid på noen rask forbrødring i sentrum.

KrF-leder Knut Arild Hareide sier han ikke er blitt kontaktet av noen om den nye tenketanken. – Jeg har bare lest om den i mediene. De tenketankene KrF er i dialog med, er Skaperkraft og Civita, sier han.

Han legger imidlertid ikke skjul på at det er delte meninger i KrF om hvor mye partiet skal involvere seg i Civita. Noen påpeker at Kristin Clemets tenketank jobber med temaer som er interessante for KrF, mens andre frykter en todeling i norsk politikk ut ifra den agendaen Civita har.

Sosialdemokratene har gjort flere forsøk på å opprette konkurrenter til Civita. Res Publica er blitt mer et forlag enn et intellektuelt utviklingsmiljø. Progressiv ble aldri hva stifterne ønsket. Derfor overtar Agenda aktiviteten. Noe av det Agenda får hånd om er et nesten ferdig magasinprosjekt. (...)

– Skal kritisere i alle retninger

– Skal kritisere i alle retninger
aftenposten.no 7.12.2013
Tenketanken Agenda kan vise seg å bli ganske annerledes enn mange i LO og Arbeiderpartiet har tenkt seg.

– Jeg var jo invitert som gjestetaler på Arbeiderpartiets landsmøte, da var jeg kritisk til behandlingen av romfolk. Jeg kritiserer det jeg er uenig i, sier Geir Lippestad.

– Oppdraget er helt klart, det skal bli en tankesmie med et sentrum-venstre ståsted. Men vi skal være helt frie når det gjelder partiets politikk.

– Så oppdragsgiverne kan få seg noen overraskelser? – En tenketank som ikke skal kunne kritisere og spørre i alle retninger, er det ikke noe vits i. Samtidig er det jo naturlig å rette søkelyset mot dem som sitter med makten, altså Regjeringen. Vi kan løfte ideer og diskusjoner på en helt annen måte enn i partier. (...)

- Hagen er endelig kvitt «sosialistene»

Hagen er endelig kvitt «sosialistene»
dn.no 12.9.2013
Stein Erik Hagen ser frem til fire år med ny regjering i Norge.

Milliardær og investor Stein Erik Hagen har brukt knappe 13 millioner kroner for å bli kvitt den sittende regjeringen. Nå vil han at Erna Solberg skal kutte i statlig byråkrati og skattene, skriver Dagens Næringsliv.

- Dette er en stor dag, sa Hagen til DN da han igår morges tok inn over seg resultatene fra valgnatta. (...)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).

- Giverne sparer 108 millioner hvis Høyre vinner (- Så mye gir Solberg-regjeringen til de rikeste)

Så mye gir Solberg-regjeringen til de rikeste
nrk.no 9.11.2013
Johan H. Andresen, Olav Thon og Kjell Inge Røkke er blant de som vil spare aller mest skatt med budsjettforslaget fra Solberg-regjeringen.

Norges ti rikeste «tjener» 47 millioner kroner i spart formuesskatt med Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014. (...)

For Thon alene, utgjør skattebesparelsen med Solberg-regjeringens forslag til kutt i formuesskatten 10 millioner kroner. (...)

Hagen slipper nesten all skatt hvis formuesskatten fjernes
aftenposten.no 18.10.2013
Stein Erik Hagen er blant dem som har høyest formye i landet, samtidig som han hadde 0 kroner i inntekt i fjor. Han betalte nesten 14 millioner kroner i formuesskatt.

I fjor betalte Stein Erik Hagen nesten 14 millioner kroner i skatt. Om noen år kan det hende han betaler null. Det samme gjelder en rekke andre millionærer. (...)

Giverne sparer 108 millioner hvis Høyre vinner
e24.no 7.8.2013
Høyres givere får mye igjen for valgkampstøtten - hvis partiet tar makten i høst.

Etterkommerne etter skipsreder Fred. Olsen og krigshelten og skipsmegleren Inge Steensland kan ha gjort tidenes investering før valget i høst. (...)

Dersom Høyre vinner valget og får innført sitt forslag til ny formuesskatt, kommer nemlig de to familiene til å spare minst 26 millioner kroner i skatt i året. (...)

Den samlede besparelsen for alle de privatpersoner og eiere i selskaper som har støttet Høyre i valgkampen, tikker inn på totalt 108 millioner kroner. (...)

Se den fulle oversikten over giverne og hvor mye de sparer her. (...)

(Anm: Ny studie: Formuesskatten rammer ikke bedriftene. (nrk.no 12.8.2013).

- Frykter skatteregler: Tok ut 1,8 milliarder. FLYTTER STORE PENGER: Mulige fremtidige skatteregler, er trolig årsaken til at Johan H. Andresen flytter store penger.

(Anm: Frykter skatteregler: Tok ut 1,8 milliarder. FLYTTER STORE PENGER: Mulige fremtidige skatteregler, er trolig årsaken til at Johan H. Andresen flytter store penger. Johan H. Andresen tok ut 1,8 milliarder kroner fra selskapet, for å slippe unna nye regler i 2018. Milliardær Johan H. Andresen tok ut 1,8 milliarder kroner fra sitt holdingselskap Ferd JHA AS i fjor høst. Pengene erstattet han med lån på nærmere 1,8 milliarder. Andresen gjør dette blant annet som følge av regjeringens skattereform, skriver Kapital. I forbindelse med skattereformen, økes utbytteskatten for eier til nærmere 32 prosent i 2018. Les også: Regjeringen vil skjerpe utbytteskatten. (nettavisen.no 7.9.2017).)

(Anm: Ferd-arving økte formuen med 700 mill. Katharina Andresen (22) er en av de rikeste i Norge. I 2016 vokste formuen hennes med over 700 millioner. Katharina Andresen (22) har en formue på 7,73 milliarder, ifølge ligningstallene for 2016. I 2015 var formuen 7,07 milliarder kroner. Økningen gjør henne sannsynligvis til Norges rikeste kvinne. Pengene kommer fra hennes far, industrialist, filantrop og næringslivsleder Johan Henrik Andresen, som er sjef i Ferd. (dn.no 7.9.2017).)

- Stein Erik Hagens svar gir gufs nedover ryggen. Dagbladet mener: Systemet for partifinansiering bør gjennomgås for å sikre politikken større troverdighet.

(Anm: Leder. Stein Erik Hagens svar gir gufs nedover ryggen. Dagbladet mener: Systemet for partifinansiering bør gjennomgås for å sikre politikken større troverdighet. Tirsdag denne uka publiserte VG et intervju med investor og milliardær Stein Erik Hagen, som havnet i skyggen av presentasjonen av Erna Solbergs nye mannskap i regjeringen. I forbindelse med Davos-toppmøtet pleier Hagen å være raus med intervjuer i norsk presse, og det er bra. Men noen av svarene han gir i møtet med VG er egnet til å gi gufs nedover ryggen, og til å sette dagens regler for partifinansiering i et dårlig lys. (dagbladet.no 26.1.2019).)

Partiene har punget ut 85 millioner til valgkamp
ukeavisenledelse.no 9.9.2013
Det er ikke billig å drive valgkamp i Norge. Til sammen har partiene punget ut 85 millioner for å kapre din stemme.

Ifølge Dagens Næringsliv vil de fire borgerlige partiene til sammen bruke 49 millioner kroner på årets valgkamp. Det betyr at de borgerlige partiene har langt mer til disposisjon enn det de rødgrønne har. Dette er imidlertid ikke Høyres generalsekretær Lars Arne Ryssdal enig i.

- Arbeiderpartiet har egentlig brukt mye mer. LO og fagforbundene driver egen, stor valgkamp som ikke synes i Aps egne budsjetter, hevder han overfor Dagens Næringsliv. (...)

Stein Erik Hagen betaler Ernas helikopterturer
.. og nå har Erna mer valgkamp-penger enn Jens

vg.no 31.8.2013
Høyre-leder Erna Solberg har fløyet land og strand rundt i helikopter for å vinne valget. Regningen tar mangemilliardær Stein Erik Hagen. (...)

(Anm: Hagen om Dalai Lama-striden: - Gi Kina fredsprisen (vg.no 7.5.2014).)

(Anm: Erna Solberg vil ikke om snakke om menneskerettigheter i Kina: - Økonomiske interesser har fått prioritet (aftenposten.no 3.4.2017).)

(Anm: Kjenner du disse to, statsminister Solberg? En stor skuffelse, sier den kjente demokratiaktivisten Hu Jia om at Erna Solberg ikke vil snakke om menneskerettigheter under sitt besøk i Kina. (aftenposten.no 3.4.2017).)

Her er rikingene som bidrar i valgkampen
nettavisen.no 30.7.2013
(...) Av de sju millionene som har funnet veien til Høyre, har Stein Erik Hagens Canica og forretningsmannen Christian Sveaas bidratt med henholdsvis 1 og 2,5 millioner kroner. Begge har for øvrig donert penger til flere partier. (...)

Se hele oversikten på Partifinansiering.no (...)

Høyre har samlet inn 16,4 mill. kroner - Ap 17,4
nettavisen.no 2.8.2013
MER Å RUTTE MED: Høyres generalsekretær Lars Arne Ryssdal er godt fornøyd med beløpet de har samlet inn så langt.

Høyre seiler i økonomisk medvind. Ikke siden 2001 har Høyre fått så mye penger i valgkamp-kassen som i år. Høyre kan få en tykkere lommebok enn Arbeiderpartiet i årets valgkamp, skriver VG.

- Vi har til nå samlet inn litt over 16,4 millioner kroner til vår valgkamp og har fått inn mer penger enn vi trodde, sier Høyres generalsekretær Lars Arne Ryssdal til avisa. (...)

- Er tenketanker demokratiets fiende?

Tenketanker er demokratiets fiende
Svein Ringstad - Stabekk
aftenposten.no 18.11.2013
De politiske partiene er kjernen i vårt demokrati. Der skjer politikkutforming og der velges tillitsvalgte. Mye av partiarbeidet er studiesirkler, verving og samtaler. Mange av sakene som kommer opp, er trivielle sammenlignet med partiets store saker og som opptar mediene. Sakene som skapte det politiske
engasjementet, må vike for debatter om plassering av gangbroer, leskur og prioritering av svømmehall versus fotballbane. Dette blir for kjedelig. Nå har vi tenketanker for fagfolk med ideologisk forankring som kan spille ball med toppolitikere uten å starte møtet med referat fra forrige møte, godkjenning av dagsorden og valg av referent. Annerledesmilliardæren Trond Mohn sikrer glupe sosialdemokratiske tanker i Agenda, Manifest for de venstrevridde, Liberalt forum for de liberale og Civita for de konservative. Mens vi frykter kommunikatørene, overtas demokratiet av tenketankene. Vi andre står igjen med medlemskortet og stemmeseddelen, får ansvaret for å skaffe wienerstang og kaffe til årsmøtet og bemanne valgstanden utenom rush. (...)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Nyt studie: Intellektuelt ydmyge personer har ofte mere viden end personer, der praler. Det kan blandt andet skyldes, at mere ydmyge personer er bedre til at vurdere egne evner. (videnskab.dk 2.4.2019).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

- Tobakksgigant hyret 160 lobbyister

- Tobakksgigant brukte 12 millioner kroner på å smøre EU-parlamentarikere
aftenposten.no 4.10.2013
Philip Morris International inviterte politikerne på lunsjer og middager i håp om å få en svakere tobakkslovgivning, ifølge lederen av EU-parlamentets helsekomité.

Tobakksprodusenten Philip Morris skal ha brukt store summer på å få EU-parlamentarikere til å myke opp den kommende tobakksloven.

Tallet på 1,5 millioner euro, om lag 12 millioner kroner, ble offentliggjort av en av lederne for De grønne i EU-parlamentet Rebecca Harms.

Ifølge dokumentasjonen til den tyske representanten skal Philip Morris ha hatt møter med cirka en tredjedel av EU-parlamentarikerne, skriver EU Observer.
- Philip Morris-erfaringen er en veldig dårlig erfaring for dette parlamentet etter min mening, sa hun da hun la frem tallene.

Philip Morris vil ikke kommentere tallet overfor nettstedet, som spesialiserer seg på EU-politikk. Tobakksgiganten hevder imidlertid at beskyldningene om en omfattende lobbykampanje ikke stemmer. (…)

- Hyret 160 lobbyister
EU-parlamentet skulle egentlig stemme over en ny tobakkslov tidlig i september, men avstemningen skal ha blitt utsatt som følge av Philip Morris’ lobbyvirksomhet. Philip Morris ønsker angivelig at avstemningen skal foregå under det kommende EU-formannskapet til Hellas. Grekerne overtar formannskapet etter jul og er tradisjonelt mer vennlig innstilt overfor tobakksprodusentene. (...)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Rapport: Stigende lobbyisme skader Europas borgere. Ny NGO-rapport konkluderer, at en markant stigning i virksomheders lobbyisme er til stor skade for EU-borgere.

(Anm: Rapport: Stigende lobbyisme skader Europas borgere. Ny NGO-rapport konkluderer, at en markant stigning i virksomheders lobbyisme er til stor skade for EU-borgere. CBS-professor mener dog ikke, at udviklingen generelt er problematisk. Internationale virksomheder påvirker beslutningstagere i EU i så voldsom grad, at det går udover europæerne. (…) “Store virksomheder har en ekstrem indflydelse på bestemmelser og faren er, at beslutningerne ender med at gavne virksomhederne, men går ud over befolkningen,” siger Paul De Clerck fra græsrodsbevægelsen Friends of the Earth. Han er medforfatter til rapporten. (danwatch.dk 28.9.2018).)

(Anm: Number of organisations and European Parliament accreditations on the EU transparency register. This graph shows the evolution since February 2012, of: (danwatch.dk 17.9.2018).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Kommentar. Er lobbyregister et framskritt for åpenheten? (- Høyre mener at habilitetsverket er godt nok.) (- KrFs Geirmund Lykke mener det blir for mye byråkrati, særlig for de pliktoppfyllende som vil føre opp alle samtaler og henvendelser de har. Han har også en annen bekymring. De som vil lure systemet, klarer det fint. De bare lar være å føre opp sine henvendelser. Hele systemet er jo basert på tillit.)

(Anm Kommentar. Er lobbyregister et framskritt for åpenheten? Saken om "grønn strek" har ført til at Trondheim kommune nå innfører et lobbyregister. For alle som er opptatt av åpenhet, høres det bra ut. Men kan det gi falsk trygghet? Som første kommune i landet har Trondheim innført et lobbyregister. I registeret skal bystyremedlemmene føre oversikt over møter de har med lobbyister og organisasjoner. Først var det snakk om et lobbyforbud i Trondheim, men det er ikke lovlig. Nå er det etiske regelverket innskjerpet i tillegg til at lobbyregisteret er innført. (…) Motargumentene mot et lobbyregister er mange. Lobbyregisteret ble ikke vedtatt enstemmig. Høyre mener at habilitetsverket er godt nok. KrFs Geirmund Lykke mener det blir for mye byråkrati, særlig for de pliktoppfyllende som vil føre opp alle samtaler og henvendelser de har. Han har også en annen bekymring. De som vil lure systemet, klarer det fint. De bare lar være å føre opp sine henvendelser. Hele systemet er jo basert på tillit. (…) Det blir interessant å se hvordan Trondheim utformer sitt register, og hvordan det vil fungere. Er det vellykket, kan flere ønske å følge etter. (kommunal-rapport.no 3.10.2017).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Banklobbyister hjelper til med å lage utkast til lovforslag

Banks’ Lobbyists Help in Drafting Financial Bills (Banklobbyister hjelper til med å lage utkast til lovforslag)
nytimes.com 25.5.2013
Lobbykampanjene viser at Wall Street tre år etter at kongressen vedtok den mest omfattende gjennomgang av reglene siden depresjonen oppfatter Washington som et vennligere sted. (The lobbying campaign shows how, three years after Congress passed the most comprehensive overhaul of regulation since the Depression, Wall Street is finding Washington a friendlier place.)

De hjertelige relasjonene inkluderer nå et økende antall demokrater i både Det hvite hus og Senatet, som støtter bankenes behov dersom de ønsker å reversere deler av den finansielle gjennomgangen fra 2010, kjent som Dodd-Frank. (The cordial relations now include a growing number of Democrats in both the House and the Senate, whose support the banks need if they want to roll back parts of the 2010 financial overhaul, known as Dodd-Frank.)

Dette presset mot lovgiverne utgjør den annen front med Wall Streets annen kamp som utkjempes mot tilsynsmyndigheter som lager utkast til detaljerte regler som tillater dem å underbygge loven. (This legislative push is a second front, with Wall Street’s other battle being waged against regulators who are drafting detailed rules allowing them to enforce the law.)

Og idet deres lobbykampanje trappes opp har finansnæringen doblet sine allerede betydelige bidrag til politiske saker. Lovgiverne som denne måneden støttet lovforslagene promotert av Wall Street fikk dobbelt så mye i bidrag fra finansinstitusjoner sammenlignet med de som var motstandere av dem, ifølge en analyse av kampanjens økonomiske regnskap utført av MapLight, en ikke-profitt-gruppe. (And as its lobbying campaign steps up, the financial industry has doubled its already considerable giving to political causes. The lawmakers who this month supported the bills championed by Wall Street received twice as much in contributions from financial institutions compared with those who opposed them, according to an analysis of campaign finance records performed by MapLight, a nonprofit group.)

De siste ukene avholdt Wall Street-grupper også veldedige innsamlinger for lovgiverne som co-sponset lovforslagene. På en middag onsdag kveld betalte konserndirektører og lobbyister opp til 2 500 dollar for å spise i et privat rom på en gresk restaurant bare noen kvartaler fra Capitol med representant Sean Patrick Maloney, en demokrat fra New York, en co-sponsor av lovforslaget støttet av Citigroup. (In recent weeks, Wall Street groups also held fund-raisers for lawmakers who co-sponsored the bills. At one dinner Wednesday night, corporate executives and lobbyists paid up to $2,500 to dine in a private room of a Greek restaurant just blocks from the Capitol with Representative Sean Patrick Maloney, Democrat of New York, a co-sponsor of the bill championed by Citigroup.)

(Anm: Dodd–Frank Wall Street Reform and Consumer Protection Act (en.wikipedia.org).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Men hvem er det som gjør det?

First House: Hysteri eller hykleri?
Kristin Clemet - Er leder i Civita. Hun var utdannings – og forskningsminister fra 2001-2005, og viseadministrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (1998-2001).
kristinclemet.na24blogg.no 12.4.2012 (Skrevet av admin den April 12, 2012)
Det er forståelig at mennesker som vet lite om politikk og samfunnsliv, synes at kommunikasjonsfaget eller fenomenet lobbyisme kan virke litt mystisk.

Jeg syns det er mer mystisk at tidligere og nåværende stortingspresidenter, politikere og journalister lager så mye ståhei om kommunikasjonsbransjen generelt og om eks-politikere i bransjen spesielt.

Etter min mening er kritikken mot bl.a. First House dels basert på gale oppfatninger om hva disse selskapene gjør, dels er det en (bekvem?) avsporing fra andre og langt mer interessante forhold, hvis man er interessert i avsløre uheldig eller illegitim makt(mis)bruk.

Kommunikasjonsbransjen er ikke ny, og den er selvsagt ikke – per se – en illegitim, unødvendig eller “farlig” bransje. Det er tvert om naturlig at det blir et økende behov for kommunikasjonstjenester i et samfunn der kommunikasjon både blir viktigere og ofte vanskeligere.

Det er heller ikke unaturlig eller per definisjon uheldig at det bedrives lobbyvirksomhet i et demokrati – snarere tvert om. Å drive lobbyvirksomhet betyr å forsøke å påvirke politikere og beslutningstakere utenom valg gjennom direkte kontakt, og det må selvsagt være lov. Men hvem er det som gjør det? (...)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Tankesmier med statsmonopol?

Tankesmier med statsmonopol
bt.no 1.9.2007
I Norge ser vi på tankesmier og forskningsinstitutt som to helt ulike fenomener.

Det gjør de ikke i USA. Kanskje fordi amerikanere innser at politisk forskning ikke nødvendigvis er politisk nøytral? (...)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Norge er en stormakt - i å gi penger til amerikanske tenketanker

Bistands-millioner går til amerikanske tenketanker
aftenposten.no 24.4.2013
Norge bruker 250 millioner kroner av bistandsbudsjettet på 40 institusjoner.

Norge bruker bistandsmidler til å kjøpe seg innflytelse i USA, sier stortingsrepresentant Peter S. Gitmark (H). Han vil stramme inn kraftig.

Norge er en stormakt - i å gi penger til amerikanske tenketanker.

Norwegian Peace Building Resource Centre, en uavhengig organisasjon etablert av Utenriksdepartementet i 2008, har på bestilling fra UD skrevet en intern rapport datert mai 2012. I rapporten, som Aftenposten har fått tilgang til, fremgår det at i 2011 gikk 250 millioner kroner av bistandsbudsjettet til ca. 40 organisasjoner i USA. Av pengene går 128 millioner videre til u-land.

Mange av de 40 organisasjonene driver med forskning, bistand og miljøvern. Andre er mer typiske tenketanker, som The Brookings Institution og Center for American Progress. En annen stor mottager er fredsinstituttet United States Institute of Peace.

Bare Qatar og Forente Arabiske Emirater gir mer penger til disse institusjonene, heter det i rapporten.

I rapporten er det lagt lite skjul på at Norge med disse pengene kan skaffe seg økt innflytelse i Washington. Jo mer penger, desto større innflytelse: «Størrelsen på bidragene gir Norge en betydelig positiv posisjon», som det heter i den hemmeligstemplede rapporten.

- Norge bruker bistandsbudsjettet på å kjøpe seg amerikansk politisk innflytelse. Det hadde vært langt bedre og billigere å bruke norsk politisk innflytelse og vennskap på den andre siden av Atlanteren, mener Høyres Gitmark.(…)

Dette er en tenketank
En amerikansk tenketank eller tankesmie kan defineres som en organisasjon, institutt, selskap eller gruppe som utfører forskning og påvirkning på politikken.
Det er rundt 1900 tenketanker i USA i dag.
En av de mest kjente i historien var RAND som ble etablert i etterkrigstidens USA.
Amerikanske tenketanker spiller en langt mer sentral rolle i politikken enn i Norge.

Norsk bistand
Regjeringen brukte i fjor drøyt 27 milliarder kroner på bistand.
De fem største mottagerne i 2011 var Afghanistan, Tanzania, Palestina, Somalia og Mosambik.
Kilde: Norad (…)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

(Anm: Norsk bistandspolitikk slaktes i ny rapport. Regjeringen får kritikk for manglende gjennomføringskraft i bistandspolitikken og virkningen av bistandsbudsjettet som er på 32 milliarder kroner. (…) Rapporten fra den liberale tankesmien Civita er delfinansiert av Bill and Melinda Gates Foundation og utarbeidet av en tverrpolitisk styringsgruppe med faglig tyngde, skriver Aftenposten. (vg.no 13.4.2015).)

- Kutter bistand til tenketanker i USA

Kutter bistand til tenketanker i USA
aftenposten.no 27.6.2013
UD legger om praksis og vil kutte ned på norske bistandspenger til amerikanske tenketanker.

– Dette er veldig positivt, men det gjenstår å se om det er nok, sier bistandspolitisk talsmann i Høyre, Peter S. Gitmark.

Aftenposten avslørte i april at 250 millioner kroner av bistandsbudsjettet går til ca. 40 amerikanske tenketanker. En intern UD-rapport ført i pennen av NRKs USA-korrespondent Tove Bjørgaas – som hadde laget den under en permisjonsperiode – konkluderte med at norske bistandspenger ga innflytelse på maktmiljøet
i Washington. Det ble bråk i Stortinget og utviklingsminister Heikki Holmås valgte å offentliggjøre rapporten. Han kalte hemmeligholdet «en glipp».

Kritikken gikk også på at norske bistandspenger ikke skulle brukes til å kjøpe seg norsk goodwill i amerikanske miljøer. Og at det ikke er etisk riktig å bruke bistandspenger på denne måten. (...)

Fakta - Dette er tenketanker
- En tenketank eller tankesmie kan defineres som en organisasjon, institutt, selskap eller gruppe som utfører forskning og påvirkning på politikken.
- Det er rundt 1900 tenketanker i USA i dag.
- En av de mest kjente i historien var RAND som ble etablert i etterkrigstidens USA.
- Amerikanske tenketanker spiller en langt mer sentral rolle i politikken enn i Norge.
- 128 av de 250 millionene fant veien til utviklingsland. (...)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk bistandspolitikk slaktes i ny rapport. Regjeringen får kritikk for manglende gjennomføringskraft i bistandspolitikken og virkningen av bistandsbudsjettet som er på 32 milliarder kroner. (…) Rapporten fra den liberale tankesmien Civita er delfinansiert av Bill and Melinda Gates Foundation og utarbeidet av en tverrpolitisk styringsgruppe med faglig tyngde, skriver Aftenposten. (vg.no 13.4.2015).)

- Statoil er medlem av en amerikansk bransjeorganisasjon som driver lobbyvirksomhet mot klimatiltak i USA

Statoil medlem av klimaskeptisk lobbygruppe
aftenposten.no 1.11.2011
Statoil er medlem av en amerikansk bransjeorganisasjon som driver lobbyvirksomhet mot klimatiltak i USA.

På hjemmesiden sin skriver organisasjonen API at det er usikkert i hvor stor grad den globale oppvarmingen er menneskeskapt, ifølge Dagens Næringsliv.

I tråd med dette synet har API lenge drevet lobbyvirksomhet for å hindre at det innføres handel med CO2-kvoter i USA. Organisasjonen tar også stilling til en rekke andre betente politiske spørsmål, og de siste fem årene har lobbybudsjettet vært på nesten 200 millioner kroner.

- Man kan godt være med i en organisasjon uten nødvendigvis å være enig i absolutt alle synspunkter som kommer. Vi er med der fordi vi totalt sett mener det gagner Statoil, sier selskapets sjef Helge Lund til Dagens Næringsliv.

Statoil betalte over en halv million kroner i medlemsavgift til API i fjor. 67 prosent av aksjene i Statoil eies av den norske staten. (...)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Frykter at 30 prosent av artene i havet dør ut grunnet havforsuring. Forskerne mener at havet nå surner raskere enn på 300 millioner år - og at innen år 2100 kan havet ha surnet med hele 170 prosent. I 2012 samlet over 500 av verdens fremste eksperter på havsuring seg i California - og en gjennomgang av tilstanden i vitenskapen blir publisert i en studie som legges fram neste uke. (dagbladet.no 17.11.2013).)

(Anm: Fann 30 plastposar i magen på den sjeldne kvalen. Gåsenebbkvalen var aldri dokumentert i Noreg før han blei avliva. I magesekken fann forskarane 30 plastposar og store mengder småplast. Det var reint tilfeldig at zoologar ved Universitetet i Bergen blei gjort merksame på kvalen som stranda på Sotra utanfor Bergen i helga. (nrk.no 1.2.2017).)

(Anm: Adams (28) bilde går verden rundt: Fanget fisk med plastring rundt magen. Adam Turnbull (28) fanget lørdag en fisk som hadde vokst rundt en plastring. Nå ber han alle tenke seg godt om før de kaster søppel i naturen. (tv2.no 8.12.2017).)

(Anm: Kan finne flere kilo plast i magen på ei ku. Det er ikke bare til havs at plastavfall er et problem. Også kyr blir sjuke og dør etter å ha spist plastavfall. – Vanlige symptomer er at dyra blir magrere, og bøndene reagerer, sier Svein Gudmundsson, spesialistveterinær ved Veterinærinstituttets avdeling i Sandnes. Han har akkurat vist NRK bilder av mageinnholdet til ei ku som instituttet har obdusert. I magen ligger store mengder plast sammen med graset dyret har spist. Ikke helt ulikt bildene av mageinnholdet til hvalen som stranda utenfor Bergen tidligere i år. (nrk.no 24.2.2017).)

- Frp har brukt tid og ressurser på å styrke båndene til de mest konservative tenketankene i USA

Umoderne utenrikspolitikk
Av: Tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre - Innlegg i VG 19. juli 2008
I alle debatter jeg har hatt med Siv Jensen kommer Frp-formannen med to standardbudskap et stykke ut i samtalen: Hun ber meg opptre litt mer ydmykt og hun ber meg la være med å karikere Frps politikk.

Hensikten er kanskje å skape inntrykk av at Frp er i den forfulgtes posisjon. Men slik er det jo ikke. I dette innlegget skal jeg likevel prøve å ta Jensen på ordet, jeg skal ikke karikere men vurdere Frps planer for utenrikspolitikken ved å vise til partiets budsjettforslag i Stortinget for 2008. (...)

Frp har brukt tid og ressurser på å styrke båndene til de mest konservative tenketankene i USA. Der får partiet både gehør og inspirasjon når det benekter klimaendringene, går i mot Kyoto-avtalen og i var det eneste partiet på Stortinget som støttet invasjonen i Irak og gikk inn for å sende norske styrker i 2003.

Nå er nok ikke budsjettforslaget på utenriksområdet avgjørende for velgere flest. Men et budsjettforslag sier noe om et partis identitet, profil og førstevalg. Det forteller om verdier som ligger til grunn for valg, om personligheten i politikken. Budsjettforslaget faller inn i mønsteret av en umoderne utenrikspolitikk som unnlater å møte de nye utfordringene i sikkerhetspolitikken. (...)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Nyt studie: Intellektuelt ydmyge personer har ofte mere viden end personer, der praler. Det kan blandt andet skyldes, at mere ydmyge personer er bedre til at vurdere egne evner. (videnskab.dk 2.4.2019).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

- Aftenposten, Civita og tidsskriftet Minerva

Et tidsskrift med tenner
Knut Olav Åmås - Kultur- og debattredaktør i Aftenposten
aftenposten.no 27.3.2010
Det viktigste norske tidsskrift er samtidig et tydelig politisk prosjekt. Ja, dét er grunnen til at det er så vesentlig. Det viser årets første nummer av Minerva, som kommer neste uke. (...)

Liberalkonservativt.
Minerva kan med rette kalle seg liberalkonservativt, og det er da også noen av de mest spenstige tenkerne her til lands i denne gruppen som har preget bladet i det siste – fra nåværende stortingsrepresentant Nikolai Astrup, som gjenopplivet det i 2001, via nåværende stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen, som tok over redaktørstolen, til dagens ansvarlige redaktør Nils August Andresen, kulturredaktør Kristian Meisingset og journalist Jan Arild Snoen. De er både tydelige og kunnskapsrike, og deres prosjekt har retning, enten det nå gjelder å problematisere det offentliges ekspansive rolle i Norge, tale for sivilsamfunnets plass og for spredning av makt og finansiering – eller problematiske trekk i kultur- og kunnskapsliv, som byråkratisering og offentlige institusjoner som ikke leverer. (...)

(Anm: Minerva holder nå til i Akersgaten 20, vis a vis Stortinget, sammen med den liberale tankesmien Civita. Tidsskriftet og nettsiden blir sponset av blant andre Norsk Kulturråd, Minervastiftelsen, Høyres Hovedorganisasjon og Norad. Mer om Minervas historie finner du på Wikipedias nettsider. (minerva.no).)

(Anm: Minerva håper på millioner i pressestøtte og drømmer om 10.000 abonnenter. Etter et halvt år er de allerede 25 prosent på vei. I desember gikk startskuddet for «høyresidas dagsavis». Nå nærmer nye Minerva seg 2500 abonnenter, og Nils August Andresen har store ambisjoner: - Dette er ikke noen sprint. Vi har meldt oss på langdistanse. Vi møter Minerva-redaktøren høyt oppe i Akersgata, rett sør for Karl Johan, altså over gata for Stortinget. Med tenketanken Civita som nabo og kort vei til dem som styrer landet. (medier24.no 21.7.2017).)

(Anm: Søk: aftenposten+civita+minerva (google.no).)

(Anm: Snoen har meldt seg ut, men Høyre får fortsatt stemmen hans (…)  Det skriver Snoen i Minerva, der han er ansatt som journalist og kommentator. (aftenposten.no 7.6.2016).)

- Det er ikke vanskelig å se en direkte linke fra Minerva og Civitas aktiviteter de seinere åra til Høyres ideologiske gjenoppvåkning

Sagt om Minerva
minervanett.no 17.10.2013
Tidsskriftet Minerva har hatt sine hvileskjær, men har blomstret de siste årene, skriver Ulf Andenæs om Minervs utgave «Ansvar» i Aftenpostens spalte «Legg merke til disse» 17.03.2013

Jeg og flere med meg synes Civita og Minerva – og ikke venstresidas tenketanker – fører de mest interessante debattene.
- Aslak Nore, VG 3.3.2013

I dag skjer mye av den mest interessante politiske tenkningen på høyresiden, spesielt i miljøet rundt tidsskriftet Minerva.
- Rune Slagstad, Aftenbladet 3.9.2012 (intervju også publisert i Bergens Tidene og Stavanger Aftenblad) (...)

Minerva blir et stadig bedre tidsskrift.
- Ingunn Økland i Aftenposten 4.3.2011

Det er ikke vanskelig å se en direkte linke fra Minerva og Civitas aktiviteter de seinere åra til Høyres ideologiske gjenoppvåkning.
— Marie Simonsen i Dagbladet 7.5.2010
(...)

- Bra for Norge, dårlig for Minerva

Bra for Norge, dårlig for Minerva
minervanett.no 16.10.2013
Minerva avgir fire medredaktører og et redaksjonsrådsmedlem til den nye regjeringen. Forhåpentligvis er nasjonens gevinst enda større enn vårt tap.
Minerva-kretsen får sin første statsråd siden Lars Roar Langset fra det gamle Minerva ble kulturminister i 1981: Medredaktør Torbjørn Røe Isaksen er blitt ny kunnskapsminister. Torbjørn ble med i Minerva-kretsen i 2003. Med sin fascinasjon for både døde gamle menn, som Edmund Burke og Michael Oakeshott, og aktive kontakt med levende gamle menn, som Lars Roar Langslet, har Torbjørn alltid vært det viktigste bindeleddet mellom det gamle Minerva fra 1960-tallet og dagens miljø. (...)

- Knut Olav Åmås statssekretær i Kulturdepartementet

Knut Olav Åmås statssekretær i Kulturdepartementet
e24.no 16.10.2013
NY JOBB? Knut Olav Åmås var redaktør for boka Hvem er Hvem som ble gitt ut Aschehoug forlag i 2008.

Aftenpostens kulturredaktør Knut Olav Åmås blir statssekretær i Kulturdepartementet, opplyser avisens politiske redaktør Harald Stanghelle.

– Et stort tap for Aftenposten. En seier for Thorhild Widvey, sier Stanghelle i en twitter-melding. (...)

(Anm: Knut Olav Åmås (no.wikipedia.org).)

Åmås blir statssekretær
journalisten.no 16.10.2013
Knut Olav Åmås går fra Aftenposten til å bli statssekretær i Kulturdepartementet.

Aftenpostens kultur-, debatt- og forskningsredaktør blir nærmeste medarbeider for kulturministeren.

Aftenposten.no melder onsdag formiddag at Knut Olav Åmås (45) blir statssekretær for den nye kulturministeren, Torhild Widvey. (...)

– Et god trekk
Sjefredaktør i Aftenposten, Hilde Haugsgjerd, sier til egen avis at hun mener Erna Solberg har gjort et godt trekk.

– Det er et veldig lurt trekk av Erna Solberg og Torild Widvey å velge Knut Olav Åmås som statssekretær i Kulturdepartementet. Han er en mann med store kunnskaper og mange kontakter i flere deler av norsk kulturliv. Han har meningers mot og klare synspunkter på områder og saker som sorterer under kulturministeren. Knut Olav vil sikkert gjøre en god jobb med å utvikle og profilere den nye regjeringens kulturpolitikk, sier Haugsgjerd.

Knut Olav Åmås er utdannet filosof og har utgitt en rekke bøker. Åmås har vært ansatt som forlagsredaktør i Universitetsforlaget og har vært redaktør for tidsskriftet Samtiden. (...)

- KrF har fått nok av Civita

Clemet råder Jensen til å løse Sandberg-problemet
dagensperspektiv.no 2.3.2015
Oslo (NTB): Dagen før regjeringspartiene møter støttepartiene i Nydalen, kommer tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet med flere råd til Høyre og Frp.

Clemet som har vært involvert i samtlige borgerlige regjeringer siden Willoch-regjeringen på 1980-tallet, uttalte til Klassekampen nylig at fortsatt krangling er en sikker oppskrift på å tape valget. Til Aftenposten kommer Civita-lederen med fem konkrete råd til regjeringen. (…)

KrF har fått nok av Civita
ukeavisenledelse.no 22.10.2013
– Sirkelen av ungdomspolitikere rundt Civita har blitt for tett, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.

– Vi trenger en selvstendig, ideologisk plattform, sier partileder Knut Arild Hareide. (...)

– Sirkelen av ungdomspolitikere rundt Civita har blitt for tett, sier Krf-leder Knut Arild Hareide til avisen. (...)

Han mener den ideologiske diskusjonen kan drives uavhengig av den borgerlige samarbeidsavtalen mellom Høyre, Frp, Venstre og Krf.

– Vi har skrevet under på en helhetlig avtale, der vi forplikter oss til å være garantister for et regjeringsskifte. (...)

Fra NRK til PR
kommunal-rapport.no 15.8.2013
Journalist forlater NRK-sporten til fordel for PR-byrået MSL.

Martin Hinsch er ansatt som PR-rådgiver i PR-byrået MSL. Hinsch har bakgrunn som tv-journalist i NRK, både på regionalt og nasjonalt nivå. Det er særlig i sportsavdelingen til statskanalen han har jobbet.

– Jeg gleder meg veldig til å få brukt min journalistbakgrunn innenfor PR-faget. Sportsjournalistikk er på en måte essensen av journalistfaget: korte deadlines, høye krav til nyhetsverdi og tabloide vinklinger. Dette tror jeg vil komme godt med i MSL, sier Martin Hinsch i en pressemelding.

Country Manager i MSL Oslo, Trond C. Brekke, er fornøyd med ansettelsen av Hinsch. (...)

Tid for drittpakker
dagbladet.no 16.8.2013
DRITTPAKKE: I går gikk Clemet til et angrep på statsminister Jens Stoltenberg som hadde drittpakkens kjennetegn: Mistenkeliggjøring og angrep på motstanderens moral og troverdighet, skriver John Olav Egeland. Bildet er fra en Samtiden-lansering i 2006.

KRISTIN CLEMET er en interessant type makthaver. Hun har ingen formelle posisjoner eller verv av betydning, men er likevel tungt lastet med definisjonsmakt. Som leder av tenketanken Civita - helfinansiert av næringslivet - har Clemet skapt et liberalt akademi for borgerlig tenkning og samarbeid. Fra denne plattformen har hun utviklet et politisk og akademisk fellesskap som sammen med Minerva-kretsen kan sette dagsorden, og som gjør det. Som fenomen er dette en viktig del av et politisk paradigmeskifte. Venstresida er frarøvet sin makt over tanken. Reform er ikke lenger identisk med radikalisme. Ferske målinger viser at SV bare har én prosent oppslutning blant akademikerne. Det var neppe slik SV hadde tenkt å bli et arbeiderparti.

Kan Jens, som ikke løftet en finger for å forhindre 22. juli, ha rett til å kritisere Erna Solbergs lederskap? Det er tid for drittpakker, skriver John Olav Egeland. (...)

Civita-Clemet går i strupen på Stoltenberg
ukeavisenledelse.no 15.8.2013
Stoltenbergs krav om regjeringsavklaring fra Høyre får Kristin Clemet til å reagere. Hun mener det er statsministerens egne lederevner som har sviktet. (...)

Civita-leder kritiserer Stoltenberg
nettavisen.no 15.8.2013
Oslo (NTB): Leder Kristin Clemet i tankesmia Civita går til angrep på statsminister Jens Stoltenbergs angrep på Høyre-leder Erna Solbergs lederegenskaper.

Stoltenberg gikk mandag til angrep på Solbergs lederegenskaper fordi hun ikke har klart å avklare viktige spørsmål på borgerlig side. Clemet sier hun skvatt i stolen da hun hørte det.

Nå går hun selv til angrep på Stoltenberg og sier at han slapp for billig fra 22. juli-kommisjonens rapport der det ble avdekket stor svikt og dårlig ledelse i forvaltningen, skriver Dagens Næringsliv. (...)

På tide å slå tilbake, Høyre?
clemet.blogg.no 13.8.2013
Kristin Clemet - Er leder i tankesmien Civita
Har vi det så bra i Norge under den rødgrønne regjeringen at opposisjonen egentlig burde unnlatt å stille til valg?

Det virker nesten som om det er dette som er det underliggende spørsmålet i deler av valgkampdekningen. (...)

Det har blitt veldig populært at politikk nå skal være "kunnskapsbasert". Det har jeg vært talsperson for selv og la frem den til da mest kunnskaps- og forskningsbaserte skolereformen noen gang, da Kunnskapsløftet ble foreslått i 2004. Men strikken er i ferd med å bli strukket for langt: Politikk er ikke bare kunnskap og forskning, for i så fall har vi teknokrati. Politikk er også verdier, ideer og visjoner om hva som skal til for at vi kan leve gode liv - om frihet, personlig ansvar, tillit, maktspredning, likhet og likeverd. Det er ikke alt man kan forske seg frem til, og det er sjelden forskning gir oss et endelig svar. Og det som "virker", har som regel også (bi)virkninger som forskningen ikke overskuer.

Det er av slike grunner vi har valgt å ha demokrati fremfor administrasjonsstyre. Den forskningen og kunnskapen vi har, som aldri kan overskue alt, må suppleres med godt skjønn, erfaring, holdninger og verdier. (...)

Idébris fra høyre
Knut Olav Åmås - Kultur-, debatt- og forskningsredaktør
Religionsviteren Hanne Nabintu Herland er ute med ny bok, en artikkelsamling som hevder at det blåser en ny høyrevind over Norge.

Størst mulig individuell frihet under ansvar, sterkere sivilsamfunn og maktspredning er sentrale stikkord for dagens høyretenkning.

I dag utkommer det en ny bok som er et uttrykk for den ideologiske mobilisering som har skjedd på høyresiden de siste årene, ikke minst rundt tankesmien Civita og tidsskriftet Minerva, men også i kristenkonservative miljøer. Offensiven har i det siste ført til opprusting av tankesmier på venstresiden, så kanskje kan årets valgkamp også bli preget av diskusjon av samfunnsmodeller og ikke bare konkrete partipolitiske skiller.

Ny vind over Norge. 16 artikler om frihet og ansvar legger frem konservative perspektiver på alt fra kjærlighet og samliv til europeisk politikk, og forfatterne kommer fra en rekke miljøer. Slik sett gir boken god anledning til en ideologisk oppdatering før valgkampen, for de to partilederne Erna Solberg i Høyre og Siv Jensen i Fremskrittspartiet forsøker i boken å gjøre rede for den verditenkning som ligger under deres dag-til-dag-politikk. (…)

En tydelig ideologisk markør som skiller det brede høyre fra venstre, er vekten på å bygge samfunnet nedenfra og å styrke sivilsamfunnet - altså alle de organisasjoner som er basert på frivillighet og som plasserer seg mellom offentlig sektor og markedet. Erna Solberg har rett når hun hevder at «det finnes nesten ikke en velferdsordning i vårt samfunn som ikke først er skapt gjennom frivillig sektor». Ikke minst har Kirken og andre kristne organisasjoner spilt en rolle. (...)

Sannheten om Civita
morgenbladet.no 25.4.2013
Ideen til Civita ble unnfanget i Washington 21. januar 2001.

Forrige uke skrev Morgenbladet om tankesmiene Civita og Manifest. Nå har vi fått orden på hvordan Civita i sin tid ble til. Det er ikke daværende NHO-direktør Finn Bergesen som skal ha æren, slik norske medier har skrevet, men Aage Figenschou, leder for Liberalt forskningsinstitutt (Lifo), arvtageren til den liberalistiske organisasjonen Libertas.

– Jeg skal ikke si at en tankesmie på norsk i seg selv var min idé, sier Figenschou. – Flere år tidligere hadde Kristin Clemet presentert et prosjekt om det samme, som ikke ble realisert på grunn av problemer med finansiering. Men jeg vet hvem som hadde ideen om å starte Civita og når den dukket opp. Det var hos meg cirka klokken 14.00 i Washington DC 21. januar 2001. (...)

«Vi jobber hardt for et friere samfunn!»
dagbladet.no 27.3.2013
Kristin Clemet om høyresidas krav på valgfrihetsbegrepet.

JOBBER HARDT FOR FRIHET: I den pågående kampen om det politiske eierskapet til frihetsbegrepet, trekker Kristin Clemet i dag linjer til høyrebølgen på 1980-tallet. «Vi jobber hardt for et friere samfunn! Høyres landsmøte 86» står det bak talerstolen til Kåre Willoch. (...)

Clemet til de borgerlige lederne: Bli enige!
aftenposten.no 6.2.2013
Civita-leder Kristin Clemet henstiller lederne i de fire partiene på borgerlig side om å samarbeide om en felles politisk plattform - før valget.

- Det handler til syvende og sist om du vil tegne bildet av deg selv, eller om det skal overlates til de rødgrønne, påpeker Clemet.

KrF-leder Knut Arild Hareide gjorde det klart i Aftenposten nylig at de fire partiene ikke vil presentere et fellesdokument med avklaring av f.eks. økonomisk politikk. Like før lanserte fire «yngre» politikere «en ideologisk himmel», en visjon for et nytt flertall. Bare Hareide av partilederne ville kommentere utspillet - og vendte tommelen ned.

Lederen for den liberale tankesmien Civita gir likevel ikke opp. (…)

Handlingsregelen er ikke en del av skaperverket. Kristin Clemet (...)

- Er du aktuell som statsråd?

- Slike spørsmål svarer jeg ikke på. (...)

Kritiserer LOs maktposisjon
aftenposten.no 22.5.2012
Arbeiderpartiet gir LO for stor makt, mener Civita-leder Kristin Clemet. På sikt truer Jens Stoltenberg den nordiske modellen han skryter så mye av, tror hun. YS og Unio føler de blir satt utenfor. LO har enda større makt enn størrelsen tilsier, konkluderer tankesmien Civita i en ny rapport. Clemet får langt på vei støtte fra lederne i YS og Unio.

– Vi vet at det er helt spesielle bånd mellom LO og Arbeiderpartiet. Lederne møtes i Samarbeidskomiteen. Journalister og andre som er opptatt av makt, bør se nærmere på hva som skjer der, i stedet for å konsentrere seg om First House, Geelmuyden. Kiese og kommunikasjonsbransjen, mener Clemet.

Overfor Aftenposten bekrefter YS-leder Tore Eugen Kvalheim og Unios Anders Folkestad at de av og til opplever at LO og Arbeiderpartiet åpenbart er blitt enige før de andre inviteres til samarbeid.

I en kronikk NHO-president Kristin Skogen Lund skrev i fjor høst, klaget hun over det samme.

Ett eksempel er Regjeringens kontaktutvalg, der alle parter møtes. LOs konkurrenter gir uttrykk for at makten er blitt flyttet til andre fora, og at utvalget er et
sted der innspillene tillegges begrenset vekt. (…)

Hun samler de borgerlige i Norge
tv2nyhetene.no 5.2.2012
Den tidligere Høyre-statsråden Kristin Clemet er en av de mest innflytelsesrike bakspillerne i norsk politikk.

Gjennom tenketanken Civita samler hun de rivaliserende borgerlige partiene i Norge i håp om at de sammen skal ta over regjeringsmakten. (...)

Påvirker politikken
Civita skriver alternative utredninger, driver skolering landet rundt, sprer tanker på nettet og samler folk til debatt. Journalister får ideer, og alt sammen påvirker norsk politikk.

Blant de mest innflytelsesrike på høyresiden i norsk politikk er bakspilleren Kristin Clemet.

– Borgerlig innstilte mennesker og politikere kan snakke om en fri økonomi, om sivilsamfunnet, om personlig ansvar, om maktbalanse og mangfold med stolthet, sier Kristin Clemet. (...)

Hvor ble det av Kulturrådet?
AV: Knut Olav Åmås, kultur-og debattredaktør
aftenposten.no 23.11.2011
Hva med Kristin Clemet som ny leder av Norsk kulturråd? Hun er idésterk og nytenkende.

Norsk kulturråd er i ferd med å bli en mastodont med lav profil i Kultur-Norge, lite nyskaping og stor administrasjon. På kort tid er to direktører blitt til syv. (...)

Tenk på Clemet
Jeg vil foreslå en leder som riktignok ikke er sosialdemokrat (det er jo mulig dét er et kriterium for Huitfeldt), nemlig tidligere utdannelses- og forskningsminister for Høyre, Kristin Clemet. Hun er idésterk og nytenkende i det norske samfunn som leder av den liberale tankesmien Civita, og er en av de fremste til å understreke behovet for maktspredning og mangfold. Det trenger kulturlivet mye mer av.

Hvorvidt Huitfeldt velger en person med tyngde kommer forresten an på om hun vil befeste Kulturrådet som kulturpolitisk tungt. Det er slett ikke sikkert, for det kan være utfordrende for henne selv. (...)

Velferden har mange fedre
Bok sakprosa - Mathilde Fasting, Marius Doksheimog Eirik Vatnøy - Den norske velferden - Civita
aftenposten.no 16.3.2011
De som mener at borgerlige partier ikke har deltatt i byggingen av den norske velferdsstaten, har fulgt dårlig med på skolen. (...)

Æren. Tankesmien Civita er opptatt av at Arbeiderpartiet har fått – eller tatt – for mye av æren for dette historiske prosjektet, og den har engasjert tre av sine medarbeidere til å sammenfatte historien om de borgerlige partienes bidrag til bygging av velferdsstaten. Boken handler mest om Høyre. Det er rimelig, både fordi Høyre har vært et ledende borgerlig parti i hele velferdsstatens oppbyggingsperiode, og fordi det er dette partiet som i størst grad har fått sin innsats og sine motiver på velferdsområdet dradd i tvil. (...)

Politiske oppdragere
bt.no 10.7.2005
Vi har fått våre norske tenketanker. De ønsker å dra vår hjemlige politiske debatt opp på et høyere nivå. Spørsmålet er om de kan klare det. (...)

DEN STØRSTE SMIEN er Civitas, opprettet etter initiativ fra Finn Bergesen Jr., med økonomiske forbindelser til Næringslivets Hovedorganisasjon, Norges Rederiforbund, selskapene til Stein Erik Hagen, Christen Sveaas og Johan H. Andresen Jr. Daglig leder er tidligere journalist Terje Svabø. Civitas «skal arbeide for økt oppslutning om markedsøkonomien og dens betydning for velferd, frihet og demokrati. Civitas skal også arbeide for å gi personlig ansvar og det sivile samfunn en viktigere rolle i samfunnsutviklingen.» (...)

(Anm: Christen Sveaas til forsvar for Stein Erik Hagen (aftenposten.no 24.6.2011).)

Trenger vi en borgerlig presse?
minervanett.no 29.10.2011
Høsten 2011 er det ti år siden Tidsskriftet Minerva ble relansert som det eneste liberalkonservative tidsskriftet i Norge, og fem år siden minervanett.no ble etablert. I den anledning inviterer Minerva til debatt om norsk borgerlig offentlighet anno 2011.

Norsk presse har blitt kritisert for å være for ensartet, der de aller fleste plasserer seg i et vagt sentrum-venstre. Det er få aviser med en klar borgerlig profil. På dette punktet skiller Norge seg fra land som Sverige og Danmark.

Er dette en rimelig beskrivelse av norsk presse? Hvorfor er det slik? Og er mangelen på en borgerlig presse et demokratisk problem? (...)

Tankesmien Civita
KRISTIN CLEMET - leder i Civita
aftenposten.no 2.12.2009
Turhild Tokvam etterlyser i Aftenposten 28. november informasjon om Civita. Det tilbyr vi gjerne. (...)

Civita er finansiert av et førtitall private bidragsytere. Vi arbeider under en form for redaktørplakat, som gjør at disse ikke kan bestemme hva vi skal mene. I så måte fungerer vi som pressen, som også arbeider uavhengig av sine eiere. (...)

Fortell hvem som står bak Civita
TURHILD TOKVAM - Asker
aftenposten.no 28.11.2009
Det var med forferdelse jeg lyttet til Kristin Clemet i et debattprogram om sykelønn på NRK1 her forleden. (...)

Hvorfor gjemmer de seg bak en tankesmie, og hvorfor har de ikke noe bedre å vise for seg? Dessuten burde vel NRKs seere blitt skikkelig orienterte om hvem Clemet egentlig representerte? Dette holder ikke mål. (...)

Tenketankenes rolle
Kristin Clemet Leder i Civita
dagbladet.no 24.9.2006
Er partienes indre liv blitt så svakt at de ikke lenger er interessante som arenaer for idédebatt?

NESTEN DAGLIG får jeg spørsmål om hva en tenketank egentlig er. Det er ikke så rart. Vi har ingen erfaring med tenketanker i Norge. Civita er den første og, etter enkeltes mening, den eneste i Norge så langt. Trond Arne Undheim, som har skrevet om fenomenet, definerer en tenketank som et «arnested for kunnskap, policyutvikling og nettverk». (...)

De borgerlige vant i 2009 også
Kristin Clemet - Leder i den liberale tankesmien Civita (www.civita.no)
aftenposten.no 1.10.2009
(...) Å vite hvordan valgordningen virker, er altså viktig for at vi skal kunne diskutere den. De færreste har tatt til orde for en helt proporsjonal valgkretsordning, men systemet kan kanskje bli mer proporsjonalt, slik at det fremstår som noe mer rettferdig. Bernt Aardal påpeker at mindretallet ville fått flertallet i 2009 likevel, men det endrer ikke den underliggende realitet: De borgerlige partiene har fått flere stemmer enn de rødgrønne partiene har fått. Noen stemmer betyr mer enn andre. (...)

Civita trenger friske penger
e24.no 1.7.2009
INGEN STIFTELSE: Civita drives og fungerer som en stiftelse, men er organisert som et aksjeselskap. Daglig leder Kristin Clemet mener det er feil å lese Civitas regnskap på samme måte som man leser andre private selskaper. (...)

Tenketanken Civita trenger påfyll av kapital. Fjoråret endte med et underskudd på over 7 millioner kroner.

Civitas aksjonærer

• Næringslivets Hovedorganisasjon (20 %)
• Norges Rederiforbund (20%)
• Stiftelsen Liberalt Forskningsinstitut (12 %)
• Ferd Holding AS (7 %)
• Umoe Industri AS (4 %)
• Jotun AS
• Leif Høegh & Co ASA
• Leif Høeghs Stifelse
• Canica
• Frank Mohn AS
• Wilh. Wilhelmsen ASA
• R.S. Platou Shipbrokers AS
• B. Friele & Sønner
• Skanska Norge AS
• O.N.S. Invest A/S
• Kistefos AS
• A. Wilhelmsen Management AS
• Løvenskiold-Vækerø AS
• AS Agra Industrier
• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisesajon (HSH)
• Dyvi AS
• Anthon B Nilsen AS
• Eiendomsspar AS
• Immobilitare AS
• Henley AS
• Klaveness Corporate Services AS
• Sundt AS
• NHST Media Group AS
• Lorentzen Empreendimentos S.A.
• Titlis AS
• Arne Blystad AS
• Datum AS
• Dag Dvergsten AS
• Nikita Gruppen AS
• Mustad Industrier AS
• Sjølyst Utvikling AS
• Pareto AS
• Bertel O. Steen Bil AS
• Lorentzen Empreendimentos S.A (...)

Nr. 8 2009: Staten og finanskrisen
civita.no 5.5.2009
Politikere sier at vi må ha strengere reguleringer for å unngå en gjentagelse av denne krisen. Men hvis det er så enkelt å regulere seg bort fra problemene, hvordan har det seg da at de hundrevis av sider med nye reguleringer som vi har sett det siste tiåret, ikke var i stand til å forhindre denne krisen? Dette avslører en ubehagelig sannhet: Statsinngrep for å løse tidligere kriser har faktisk bidratt til å berede grunnen for den neste krisen. I dette notatet presenterer idéhistoriker og forfatter Johan Norberg historien om utilsiktede og uforutsette virkninger av statlige inngrep i markedet.

Last ned og les notatet her: civita-notat_8_2009 (pfd)
Les mer... (...)

Din virkelighet – ditt valg
Kristin Langeland - Praktikant i Civita
morgenbladet.no 31.10.2008
Relaterte artikler:
Tolkning og feiltolkning

Hendelser rapporteres i nyhetene, og som publikum gjør vi oss opp en mening om det som skjer. Men hva baserer vi våre meninger på?

Virkeligheten er vanskelig å avdekke og enkel å manipulere. Komplekse sannheter kan lett vinkles for å underbygge idealistiske synspunkter. I samfunnsdebattens skyttergravskrig kan det enkleste være å melde seg ut. Hvem vet hva som er riktig og om de som ytrer seg refererer til virkeligheten, og ikke den virkelighet de ønsker å forme?

Reklame er noe av den mest ærlige informasjonen vi har. Dette fordi budskapets eneste mål er å selge produktet. Politisk reklame er forbudt i Norge, men vi vet at hvert utspill vi hører fra politikerne er velgerfrieri. Greit nok. Men hva med forfattere, journalister og andre som ytrer sine meninger og samtidig påvirker våre? (...)

Tanketomme tankesmier
HÅKON HAUGLI, byrepresentant (Ap), Oslo
aftenposten.no 21.8.2008
Etter fem år med norske tankesmier, finnes det knapt eksempler på at de har hatt innflytelse i praktisk politikk i Norge.

Liten innflytelse.De har skapt debatt, men først og fremst om egen eksistensberettigelse og ideologiske merkelapper.

Båndene mellom tankesmiene og de politiske partiene er så intime at det er uærlig å påstå de er uavhengige. Tankesmiene er ikke "ideologiske entreprenører", slik de selvbevisst gir uttrykk for, de er blitt en arena for innadvendte åndselitister. (...)

Uetterrettelighet
Terje Carlsen, sosiolog
aftenposten.no 3.8.2008
Prosjektleder Lars Fr. H. Svendsen i Civita likte ikke min utlegning av hans liberalisme i Aftenposten 15. juli. Han liker heller ikke at jeg ikke har lest boken hans Mennesket, moralen og genene . Derfor skriver Svendsen i Aftenposten 24 juli at jeg "er en sterk kandidat til prisen for årets mest uetterrettelige innlegg". (...)

Fattigdom og ulikhet
LARS FR. H. SVENDSEN, prosjektleder i Civita
aftenposten.no 10.8.2008
Begrepskritikk. Dagens fattigdomsdefinisjoner er ikke presise. Innvendingene mot min kronikk om fattigdomsbegreper rokker ikke ved dette. (...)

Det kan nevnes at flere nye studier fra Statistisk sentralbyrå støtter mitt syn. Ingen, særlig ikke de reelt fattige, er tjent med et altfor omfangsrikt fattigdomsbegrep, fordi dette, som også Tone Fløtten i FAFO påpeker i Dagens Næringsliv (19. juli), undergraver fattigdomsbegrepets legitimitet. (...)

Jeg har foreslått at man i stedet beregner prisen på en gitt "forbrukspakke" av ulike varer og aktiviteter som man behøver for å leve som en fullverdig borger i et samfunn. (...)

Jeg lette for øvrig forgjeves etter et substansielt argument i Marianne Bjørneboes kronikk (Aftenposten 22. juli). (...)

Privilegertes ubehag
MARIANNE BJØRNEBOE, litteraturviter
aftenposten.no 22.7.2008
Fattigdomsproblemer.Kritikken av det relative fattigdomsbegrepet er basert på en for akademisk tenkemåte fjernt fra levd liv og konkret virkelighet.

Mener virkelig Lars Fr. Svendsen at regjeringens mål om å bekjempe "den relative fattigdommen" - og det faktum at denne betegnelsen brukes i Norge - er et større problem enn den private rikdommen og det forbruket som setter standard for levekår her i landet? (...)

Kommentar: Mytene om fattigdom i Norge
Lars Fr. H. Svendsen, prosjektleder Civita
aftenposten.no 10.7.2008
Det finnes ikke så mye fattigdom i Norge som mange vil ha det til. «Den fattige» her i landet ligner ganske mye på gjennomsnittsnordmannen. (...)

En lengre versjon av denne teksten, som også har referanser til kilder som er benyttet, kan lastes ned fra Civitas hjemmesider. (...)

Hvem er de fattige?
aftenposten.no 10.7.2008
For store krav. - Kanskje vi nordmenn har fått for høye forventninger til hva vi skal ha, sier forfatter og førsteamanuensis Lars Fr. H. Svendsen. (...)

Arbeid er sunt!
LARS FR. H. SVENDSEN, Prosjektleder i Civita
aftenposten.no 25.3.2008
I motsetning til utbredte elendighetsbeskrivelser av dagens arbeidsliv er det solid belegg for å hevde at arbeid faktisk er bra for vår fysiske og mentale helse. (...)

Kjedsomhet er større problem.
Selv om vi jobber mindre enn tidligere, kan det jo tenkes at arbeidet er blitt mer krevende. I undersøkelser av stress på jobben er det riktignok en del som hevder at de blir stresset, men det er faktisk et større antall som hevder at de blir understimulert på jobb. Kjedsomhet på jobben ser slik sett ut til å være et større problem enn stress. (...)

Ikke gå til legen!
LARS FR. H. SVENDSEN, Prosjektleder, Civita
aftenposten.no 5.3.2008
MENNS HELSE. Mannspanelet foreslår at norske menn bør kalles inn til helsesjekk hvert femte år. Det bør de slett ikke. La oss heller stole på helsen vår. (...)

Tankesmie tømmer tanken
na24.no 23.8.2007
Civita taper millioner for tredje året på rad. I fjor ble det 5,1 millioner i minus. (...)

Kristin Clemet tok over som leder for Civita i september i fjor. Tidligere har Terje Svabø vært sjef for tenketanken. (...)

Dermed er det samlede tapet siden 2004 på 16,7 millioner.

- Vi er organisert som et aksjeselskap, men dette er jo ikke et kommersielt foretak, sier daglig leder Kristin Clemet.

I fjor kom det kun inn salgsinntekter på 83.000 kroner og 15.000 i tilskudd fra interessenter. (...)

Tenketanken teller i dag tre som jobber heltid og deltidsansatte som tilsvarer en hel stilling. Blant annet jobber filosofen Lars Fr. H. Svendsen for Civita. (...)

Halvor Stenstadvoll, som tidligere var statssekretær for Høyre, ble nylig valgt til ny styreleder. (...)

Frihet fra markedstyranni
Av Håvard Nilsen, idéhistoriker, redaktør Res Publica/tankesmien Norge 2015
aftenposten.no 1.6.2007
LIBERALISMEDEBATTEN. At de økonomiske liberalistene gjerne vil fremstå som en sentral del av vestlige demokratiers beste frihetstradisjoner, er forståelig. Men det er en tilsnikelse. (...)

Hvilken frihet vi må dyrke
Av Andreas Føllesdal, professor i politisk filosofi, Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo, medlem av tankesmien LibLabs råd
aftenposten.no 23.5.2007
LIBERALISME. Debatten om Civitas liberalismekronikker i Aftenposten viser tenketankens dagsordenmakt, men også dens evne og vilje til å tåkelegge. (...)

Liberalismens mangfold
Av Lars Fr. H. Svendsen, prosjektleder i Civita
aftenposten.no 21.5.2007
DET LIBERALE. Mange hevder å være "liberale", men benekter at de er "liberalister". Dette er et klassisk eksempel på språk som går på tomgang. (...)

Mindre stat ikke mer liberalt
HILDE W. NAGELL, Statsviter, dr.polit.
aftenposten.no 15.5.2007
DEBATTEN OM DET LIBERALE. I Aftenposten 8. mai stiller Lars Fr. H. Svendsen retorisk spørsmålet: hvem er liberale? Han prøver samtidig å definere skillet mellom liberal og liberalistisk.

Men ved å vri definisjonen av liberalisme i en bestemt retning, forvirrer han mer enn han klargjør. Han undrer seg over at det er så upopulært å være "liberalist".

Forklaringen er såre enkel: "Liberalist" brukes som merkelapp på markedsfundamentalistens ekstreme tro på fravær av statlig styring. Liberalist" lyder som et ekko av 18-hundretallets "la det skure"-politikk, som begrenset statens oppgaver til nattvekterstatens lov og orden. "Liberalist" brukes om en som legger ensidig vekt på negative rettigheter: Privat eiendomsrett og frihet fra statlige inngrep. (...)

Kampen om det liberale
Lars Fr. H. Svendsen Prosjektleder i Civita
aftenposten.no 8.5.2007
Samtidig som det i Norge er blitt populært å være "liberal", er det slående hvor upopulært det er å være "liberalist". Hva består egentlig skillet mellom "liberal" og "liberalist" i? Det er ikke innlysende. (...)

Hva er en tankesmie?
civita.no (2006)
En tankesmie er et uavhengig utredningsinstitutt som gjennom sin virksomhet skal utvide rommet for den politiske debatt og fremme forslag til reformer og nye løsninger på sentrale samfunnsspørsmål.

I motsetning til organisasjoner og partier er en tankesmie uavhengig av (sær)interesser og er heller ikke avhengig av å måtte skjele til det neste valg. En tankesmie driver ikke lobbyvirksomhet. (...)

«Amerikanske tilstander»
Dag Ekelberg Ass. daglig leder i Civita
dagbladet.no 3.3.2007
USA-KRITIKK: Europeiske journalister og intellektuelle må ta ansvar for å orientere seg bredere og gi et mer nyansert bilde av USA enn det vi opplever i dag. (...)

Får hetta av svada
aftenposten.no 10.12.2003
- Jeg tror det blir Akersgata. Det vil jo passe bra.Neida, Terje Svabø har ikke søkt ny avisjobb. Han er på kontorjakt. Og i Akersgata er det ikke bare aviser, der spaserer regjeringen, det er to steinkast til Stortinget, to minutter til Folkets Hus, noen raske skritt til finansfolket, her er de nesten alle, de som synser og bestemmer. Et godt sted for en smie, rett og slett.Smie? Kanskje er det like godt å lære seg ordet; en tankesmie er kommet til landet. Langt har den vandret, i hvert fall fra Amerika, og svenskene har forlengst fått sin "tankesmedja", de har sågar flere. (...)

- Fornyelse skjer på høyresiden

Fornyelse skjer på høyresiden
Ulf Andenæs - Journalist i Aftenposten
aftenposten.no 7.6.2011
KONSERVATIVE IDEER. Minerva-kretsen ble de kalt, en flokk skarpe yngre hoder på høyresiden. Etter en lang tørketid har de fått et bemerkelsesverdig oppsving.
DE UNGE konservative som samtidig var velskodde intellektuelle, hadde tidsskriftet Minerva som flaggskip. Kretsen blomstret på 1950- og første del av 60-tallet, med Lars Roar Langslet og Francis Sejersted blant sentrale navn. Senere, da studentkullene skvulpet over av venstreradikalisme, ble retningen trengt til side, og fornyelsen uteble. De er forlengst tilbake. Minerva, som lenge knapt nok utkom, er blitt et av de ledende tidsskrifter i landet, og stundom best, nå med Nils August Andresen som redaktør, med nyutkommet temanummer om muslimer i møte med den liberale rettsstaten. Den gjenoppståtte Minerva-krets merkes i samfunnsdebatten, og samspill med tenketanken Civita skaper klyngeeffekt. (...)

- Alle kan ikke bli rikere

Alle kan ikke bli rikere
GUNNAR KVÅLE Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 14.8.2010
I Aftenposten 7. august hevder Kristin Clemet at kapitalismen resulterer i at «alle kan bli rikere samtidig». Hun diskuterer imidlertid ikke at vi lever i en verden med ressursknapphet og at det er en klar sammenheng mellom økt forbruk og klima, to forhold som gjør at kapitalisme basert på fortsatt vekst ikke er forenlig med en bærekraftig utvikling.

Fortsatt forbruksvekst vil medføre økende CO2-utslipp og klimaendringer med svært alvorlige konsekvenser, spesielt for fattige grupper som har bidratt minst til utslippene. For at verden eventuelt skal kunne unngå en meget alvorlig klimakrise, må de globale CO2-utslippene ned med rundt 90 prosent innen 2050.

En reduksjon av forbruket er derfor nødvendig, spesielt blant den rikeste 20-prosenten av verdens befolkning som i dag disponerer mer enn 80 prosent av verdens tilgjengelige ressurser. En kapitalistisk økonomi basert på fortsatt global vekst bør erstattes av en økologisk fellesskapsbasert samarbeidsøkonomi, som blant andre forskere ved Senter for økologisk økonomi og etikk i Bodø går inn for. (...)

- Alle kan bli rikere samtidig

Alle kan bli rikere samtidig
Kristin Clemet - Leder i den liberale tankesmien Civita (www.civita.no)
aftenposten.no 9.8.2010

- Kapitalismen skaper ikke bare større forskjeller, den skaper også mindre forskjeller og større likhet, sier Kristin Clemet, leder i tenketanken Civita.

Forskjellene i verden blir mindre, jo større spredning kapitalismen får.

HVA ER DET BESTE og verste med kapitalismen? Dette er første spørsmål i Dagens Næringslivs serie med sommerintervjuer. Det mest vanlige svaret har vært dette: Det beste med kapitalismen er at den skaper vekst og velstand. Det verste med kapitalismen er at den skaper større forskjeller.

Jeg er enig i at kapitalismens største seier er den enorme velstandsveksten. Inntekten per capita er tidoblet de siste to hundre årene, samtidig som befolkningen har vokst med fem milliarder. Bare de siste tiårene har mange hundre millioner mennesker fått muligheten til å arbeide seg ut av fattigdom. Mange land blir nå så raskt mer velstående at det bidrar til å endre maktbalansen i verden.

Kapitalismen er altså ikke et nullsumspill. Alle kan bli rikere samtidig. Periodevis er det tilbakeslag, og det skaper lett misnøye og konflikt, fordi det blir mindre å fordele. Dette ser vi blant annet. i Hellas i dag.

Men skaper kapitalismen større forskjeller? (...)

KAPITALISME: Provoserende suksess
Av Kristin Clemet, leder i Civita
civita.no 26.3.2010
Kapitalismens store seier er dens resultater. Men kapitalismen er også å foretrekke fremfor andre økonomiske systemer, fordi det er det mest moralske systemet vi kjenner.

Disse to setningene har på nyåret ført meg inn i debatt, bl.a. med Jonas Gahr Støre. Det som virker selvsagt for mange på høyresiden, er tydeligvis provoserende for mange på venstresiden.

Men hva er det som provoserer?

Tankesmien Fraser Institute analyserer hvert år graden av økonomisk frihet i 141 land. Det som måles, er i hvilken grad politikken og institusjonene i de ulike land støtter opp om økonomisk frihet, altså kapitalisme. Den siste rapporten, som kom i 2009, viser situasjonen i 2007, da Hong Kong toppet statistikken som det mest kapitalistiske landet, mens Zimbabwe kom på sisteplass som det minst kapitalistiske landet. Nord-Korea er ikke med, og Kina, som for mange fremstår som veldig kapitalistisk, kommer bare på 82.plass. Det skyldes bl.a. at Kina ikke ivaretar den private eiendomsretten og mangler en fungerende rettsstat. (...)

De nordiske land skårer høyt og er blant de land i verden som har størst økonomisk frihet. Det overrasker kanskje noen, siden mange forbinder den nordiske modellen med en stor stat og mye offentlig velferd. Men den nordiske velferdsstaten eksisterer side om side med en meget åpen, global og kapitalistisk økonomi. En annen tankesmie, Cato Institute, mener at de nordiske landene er blant de ”mest markedsorienterte land i verden”. Langs enkelte dimensjoner er de mer kapitalistiske enn USA. Norge har for eksempel en sterkere beskyttelse av den private eiendomsretten enn USA. (...)

Pølser og politikk

Pølser og politikk
KRISTIN CLEMET, leder i Civita
aftenposten.no 25.8.2007
VALGKAMPDEKNINGEN. NRK bør gi oss det grundigste, mest seriøse, balanserte og kompetente vi kan få. Men slik er det ikke. (...)

Vrimler av folk på venstresiden.
Dessuten må NRK bringe inn kommentatorer med ulikt politisk ståsted. I NRK vrimler det av journalister som står til venstre. De eksterne kommentatorene som brukes står stort sett også til venstre. Veldig få, om noen, stemmer Høyre. KrF er nok også temmelig fraværende. Og det er garantert ingen som stemmer Frp. (...)

Tvilsomt religionsvern

Tvilsomt religionsvern
Kristin Clemet og Lars Fr. H. Svendsen, Begge tankesmien Civita
aftenposten.no 4.2.2009
Det er bekymringsfullt at det ser ut til å være et mønster at Regjeringen ikke betrakter ytringsfriheten som en tungtveiende rettighet.
________________________________________
Diskuter saken nederst på siden med Kristin Clemet og Lars Fr. H. Svendsen fra kl. 14!
________________________________________
Straffelov. Regjeringens forslag om å utvide straffelovens forbud mot hatefulle ytringer er med rette blitt møtt med sterk kritikk. Formålet med utvidelsen er å ivareta «behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på religion eller livssyn». (...)

Hatefull og sårende.
Hvis et tidligere medlem av scientologikirken skulle hevde at den er en kult basert på tredjerangs science fiction og pseudovitenskapelig sludder, hvis viktigste formål er å loppe hjernevaskede medlemmer for penger – og han til og med laget et bilde hvor bevegelsens grunnlegger, L. Ron Hubbard, har djevelhorn – er det slett ikke utenkelig at mange scientologer vil oppfatte ytringen som hatefull og sårende. Ut fra Regjeringens forslag er det da fullt tenkelig at ytringen ville vært straffbar. (...)

- Tankesmie lover 10 000 dollar til forskere som vil kritisere FN's klimarapport

60 000 kroner for klima-kritikk
vg.no 2.2.2007
En amerikansk tenketank lover nå 10.000 dollar til forskere som vil kritisere FN's klimarapport. (...)

Finansiert av oljeselskap
Tenketanken er finansiert av verdens største oljeselskap, ExxonMobil, som ifølge avisen The Guardian har tette forbindelser med Bush-regjeringen. (...)

I et brev som er sendt til forskere blant annet i Storbritannia og USA angriper tenketanken FNs klimapanel for å være «uimottagelig for rimelig kritikk og avvikende holdninger». Nettopp derfor etterlyser tenketanken nå vitenskapelige artikler som undersøker klimamodellenes begrensinger. (...)

(Anm: Tankesmien (tenketanken) - the American Enterprise Institute (AEI).)

(Anm: Oljegiganten ExxonMobil etterforskes for løgn om klimaendringer. Oljegiganten ExxonMobil er satt under etterforskning i USA etter anklager om at selskapet har spredt villedende informasjon om klimaendringene. (…) Klimaskeptikere. Mistankene dreier seg blant annet om selskapets finansiering av såkalte klimaskeptiske tankesmier, ifølge kilder med kjennskap til etterforskningen som New York Times har snakket med. Tankesmiene har argumentert offentlig for at CO2-utslipp ikke har noen stor påvirkning på klimaet. (aftenposten.no 6.11.2015).)

The American Enterprise Institute for Public Policy Research
aei.org (2.2.2006)
The American Enterprise Institute for Public Policy Research is a private, nonpartisan, not-for-profit institution dedicated to research and education on issues of government, politics, economics, and social welfare. (...)

Scientists offered cash to dispute climate study (Forskere tilbudt kontanter for å bestride klimastudie)
guardian.co.uk 2.2.2007
Scientists and economists have been offered $10,000 each by a lobby group funded by one of the world's largest oil companies to undermine a major climate change report due to be published today.

Letters sent by the American Enterprise Institute (AEI), an ExxonMobil-funded thinktank with close links to the Bush administration, offered the payments for articles that emphasise the shortcomings of a report from the UN's Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC).

Travel expenses and additional payments were also offered. (...)

(Anm: Oljegiganten ExxonMobil etterforskes for løgn om klimaendringer. Oljegiganten ExxonMobil er satt under etterforskning i USA etter anklager om at selskapet har spredt villedende informasjon om klimaendringene. (…) Klimaskeptikere. Mistankene dreier seg blant annet om selskapets finansiering av såkalte klimaskeptiske tankesmier, ifølge kilder med kjennskap til etterforskningen som New York Times har snakket med. Tankesmiene har argumentert offentlig for at CO2-utslipp ikke har noen stor påvirkning på klimaet. (aftenposten.no 6.11.2015).)

Op-Eds for Sale (Nyhetssider til salgs)
businessweek.com 16.12.2005
En spaltist hos en liberal tankesmie innrømmer å drive PR for en tiltalt lobbyists klienter mot betaling. Vil flere eksempler følge? (A columnist from a libertarian think tank admits accepting payments to promote an indicted lobbyist's clients. Will more examples follow?)

En overordnet ved Cato Institute trakk seg fra tankesmien den 15. desember etter å ha innrømmet å ha akseptert betaling fra den tiltalte Washington-lobbyisten Jack Abramoff mot å skrive gunstige nyhetsartikler for noen av Abramoffs klienter. Doug Bandow, som skriver en spalte, som publiseres samtidig i flere forskjellige aviser og nyhetsblader etc., for Copley News Service, fortalte BusinessWeek Online at han hadde akseptert penger fra Abramoff for å skrive mellom 12 og 24 artikler over flere år, som startet midt på 1990-tallet. (A senior fellow at the Cato Institute resigned from the libertarian think tank on Dec. 15 after admitting that he had accepted payments from indicted Washington lobbyist Jack Abramoff for writing op-ed articles favorable to the positions of some of Abramoff's clients. Doug Bandow, who writes a syndicated column for Copley News Service, told BusinessWeek Online that he had accepted money from Abramoff for writing between 12 and 24 articles over a period of years, beginning in the mid '90s.)

Det var sviktende dømmekraft for min del, og jeg tar fullt ansvar for det," sa Bandow fra et sykehus i California, hvor han restitueres etter en kneoperasjon. (...) ("It was a lapse of judgment on my part, and I take full responsibility for it," Bandow said from a California hospital, where he's recovering from recent knee surgery.)

How scheming lobbyist operated in Seattle firm (Hvordan intrigant lobbyist opererte i Seattle-firma)
seattletimes.nwsource.com 7.2.2006
Før han sluttet seg til Preston Gates & Ellis' hovedkontor i Seattle, hadde Jack Abramoff vært involvert i Afrikas apartheidregime, oberst Oliver Norths kampanje for å bevæpne nicaraguanske Contras, Zaires diktator Mobutu Sese Seko og den angolanske opprørsleder Jonas Savimbi, som angivelig fikk sine motstandere brent på bål. (Before joining Seattle-based Preston Gates & Ellis, Jack Abramoff had been involved with South Africa's apartheid regime, Col. Oliver North's campaign to arm Nicaraguan contras, Zaire's dictator Mobutu Sese Seko and Angolan rebel leader Jonas Savimbi, who reportedly had his opponents burned at the stake.)

Ikke den slags CV en ville forvente å appellere til et firma innen fageltet rettsvitenskap og lobbying, som heller mot demokrati, og har anerkjente samfunnsinstitusjoner på sin klientliste. Firmaet hadde en gang avslått en henvendelse om å representere India i Washington DC, på grunn av bekymringer om den usikre demokratiske tilstanden under Indira Gandhi. (...) (Not the sort of résumé one would expect to appeal to a Democratic-leaning law and lobbying firm with a largely establishment client list. The firm had once turned down a request to represent India in D.C., because of concern for the shaky state of democracy under Indira Gandhi.)

- Undergraver klimaforskning
nrk.no 4.1.2006
Moderselskapet til Esso, oljeselskapet Exxon-Mobil, betaler store summer for å skape forvirring og spre desinformasjon om klimaforskning, mener forskere.

Vitenskapsfolk i USA avslører nå at oljegiganten i løpet av sju år brukte 100 millioner kroner på denne virksomheten.

Det er forskerorganisasjonen Concerned Scientists som avslører hvordan oljegiganten målrettet har forsøkt å undergrave forskning som påviser at klima-forandringene er menneskeskapt. (...)

- Tenketanken American Enterprise Institute (AEI) om sannheten om legemiddelreklame og Vioxx

The Truth about the Drug Ads (Sannheten om legemiddelreklame)
american.com 2.2.2007
Mange mennesker elsker å hate forbrukerreklame (DTCA; Direct-to-consumer advertising), men forskning antyder at reklamene gjør mer nytte en skade. (Many people love to hate DTCA, but research suggests the ads do more good than harm.) (...)

Selv om Vioxx og dets utskjelte konkurrenter som Celebrex beviselig, i det minste, kun er marginalt farligere enn eldre og mye mindre granskede legemidler som de konkurrerer med. (Even Vioxx and its maligned competitors like Celebrex have proved to be, at most, only marginally riskier than the older and much less studied drugs with which they competed.) (...)

(Anm: Vioxx - informasjon vs kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

- Jogging dreper

Jogging dreper
aftenposten.no 3.9.2005
Lars Fr. H. Svendsen er filosof og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. (LARS FR. H. SVENDSEN, prosjektleder i Civita )

(...) Nylig fant en domstol i Texas legemiddelgiganten Merck skyldig i å ha bidratt til at den 59 år gamle triathleten Robert Ernst døde av hjerteproblemer. Det ble hevdet at legemiddelet Vioxx hadde forårsaket dødsfallet, og Ernsts kone ble tilkjent en erstatning på rundt 1,6 milliarder kroner. Merck har i årevis underslått vesentlig informasjon om at medikamentet kan gi økt fare for hjerneslag og hjerteinfarkt, og slik sett er det vanskelig å ha særlig stor sympati for selskapet. Imidlertid ble det ikke lagt frem et fnugg av bevis for at Vioxx faktisk hadde forårsaket Ernsts død. Hva om det var all treningen som drepte ham? (...)

(Anm: Vioxx (rofecoxib COX-2) - informasjon vs kunnskap og visdom - hvem visste hva?)

- Internrevisjonen: Snus i vei!

Internrevisjonen: Snus i vei!
Jan Arild Snoen
aftenposten.no 11.2.2015
Vi lar oss viljeløst manipulere av tobakksindustrien. Godt å ha en Høyre-statsråd til å beskytte oss mot oss selv.

Helse. Vi lar oss viljeløst manipulere av tobakksindustrien. Godt å ha en Høyre-statsråd til å beskytte oss mot oss selv.

Mandag varslet helseminister Bent Høie at han vil foreslå standardisering av sigarettpakker, slik at logoen forsvinner og helseadvarselen blir enda større. Det samme skal gjelde for snus, som ikke har store helseadvarsler i dag, og som visstnok har alt for innbydende innpakning. (…)

Dermed får vi enda en, riktignok beskjeden, omdreining i myndighetenes kamp mot tobakk, et ledd i øvrighetas «nullvisjon for våre liv», der ingen får ta noen som helst risiko og alle er medlem av Turistforeningen og Sats. (…)

Elektroniske sigaretter er et annet alternativ til tobakk. Forskningen, blant annet oppsummert av Lund ved Sirus, viser at helseskadene er beskjedne. Vi har også indikasjoner, sist oppsummert av det autoritative Cochrane-samarbeidet i desember, på at det finnes en substitusjonseffekt – altså at e-sigaretter fører til en nedgang i tobakksrøyking. SVs Snorre Valen har derfor tatt til orde for å tillate kommersielt salg av e-sigaretter, og Høie sa i desember 2013 at han skulle vurdere det. Siden da har ingenting skjedd, bortsett fra at vi har fått vite at hans departement ville innlemme e-sigaretter i røykeloven. (…)

(Anm: E-cigarette exposure impairs immune responses in mouse model, new research finds (medicalnewstoday.com 8.2.2015).)

- Frigi hasjen

Legalisering med bismak
Stig Eirk Sørheim - internasjonal leder, Actis –Rusfeltets samarbeidsorgan
Jan Arild Snoen og Peter Egge Langsæther argumenterer for legalisering av cannabis. Den vanligvis etterrettelige Snoen er på tynn is når han hevder at legalisering vil ha liten effekt på forbruket. Pris, tilgjengelighet og sosial aksept er tre hovedfaktorer som styrer etterspørselen etter forbruksvarer. Hvorfor er
cannabis annerledes?

En ny cannabisindustri vil ha en klar interesse av å markedsføre produktene sine og påvirke politikken. I USA ser vi allerede en industri som motsetter seg restriksjoner, argumenterer for lavere avgifter og vil ha størst mulig frihet til å drive sin virksomhet. Dette er også kjent fra alkohol- og tobakksindustrien.

Cannabis er et enkelt landbruksprodukt med lave produksjonskostnader. Forbud medfører et «risikotillegg» i alle ledd av produksjons- og salgskjeden. For å opprettholde dagens pris må man ved legalisering i så fall legge på svært høye avgifter. Dette sparker bena under ett av hovedargumentene for å legalisere cannabis, nemlig ønsket om å eliminere det svarte markedet.

Ideen om et strengt regulert cannabismarked virker tilforlatelig, men legale rusmidler er likevel langt mer tilgjengelige for ungdom enn illegale stoffer. Et legalt cannabismarked vil med all sannsynlighet gjøre cannabis mer tilgjengelig, ikke mindre. (...)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

- EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (- Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. (- Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu.) (- I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.)

(Anm: - EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (…) Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. - Det er interessant, at de påtager sig sådan en faglig rolle, som de ingen forudsætninger har for at gøre. Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu. (…) I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.) (jyllands-posten.dk 5.12.2018).)

(Anm: Uruguay legaliserer marihuana (vg.no 11.12.2013).)

- Hva langsiktig cannabisbruk kan gjøre med hjernen din. (What long-term cannabis use can do to your brain.) (- Regelmessig bruk av cannabis kan skade en persons hukommelse (minne).) (- Substansen påvirker hjernegrupper som er involvert i prosesser for læring, lagring og tilgang til minner.)

(Anm: Hva langsiktig cannabisbruk kan gjøre med hjernen din. (What long-term cannabis use can do to your brain.) (...) Forskernes resultater - publisert i Journal of Neurochemistry - viser at det er en viktig risiko: regelmessig bruk av cannabis kan skade en persons hukommelse (minne). (…) Ved å bruke billeddannelsesteknikker på hjernen så forskerne også at denne substansen påvirker hjernegrupper som er involvert i prosesser for læring, lagring og tilgang til minner. (medicalnewstoday.com 15.8.2018).)

- Seponering (avslutning) av cannabis kan være «svært invalidiserende».

(Anm: Seponering (avslutning) av cannabis kan være «svært invalidiserende». (- Mange mennesker hevder at det angivelig er nyttig, men ny forskning advarer om at hyppig bruk kan føre til "invalidiserende" symptomer i form av cannabis-seponering-syndrom (cannabis withdrawal syndrome (CWS)).) (medicalnewstoday.com 24.10.2018).)

- Cannabis «mer skadelig enn alkohol» for ungdomshjerner. Tenåringer som bruker cannabis påfører sin utviklende hjerne langvarige skader, antyder en kanadisk studie.

(Anm: Cannabis «mer skadelig enn alkohol» for ungdomshjerner. Tenåringer som bruker cannabis påfører sin utviklende hjerne langvarige skader, antyder en kanadisk studie. (Cannabis 'more harmful than alcohol' for teen brains. Teenagers using cannabis are causing long-lasting damage to their developing brains, a Canadian study suggests.) It found the impact on thinking skills, memory and behaviour was worse than that of teenage drinking. (…) Giving up cannabis can lead to withdrawal symptoms, such as sleeping problems and mood swings, experts say. The study is published in the American Journal of Psychiatry.(bbc.com 3.10.2018).) (bbc.com 3.10.2018).)

- En populasjonsbasert analyse av forbindelsen mellom substansbruk og ungdommers kognitive utvikling. Konklusjoner: Utover den sårbarhet rusmiddelbruk har på kognisjon kan samtidige og varige effekter av ungdommers bruk av cannabis observeres på viktige kognitive funksjoner og virker å være mer uttalt enn de som er observert for alkohol.

(Anm: A Population-Based Analysis of the Relationship Between Substance Use and Adolescent Cognitive Development. (…) Conclusions: Beyond the role of cognition in vulnerability to substance use, the concurrent and lasting effects of adolescent cannabis use can be observed on important cognitive functions and appear to be more pronounced than those observed for alcohol. Am J Psychiatry. 2018 Oct 3:appiajp201818020202.)

Norsk narkotikapolitiforening - like utdatert som hasjforbudet?
Ole Røgeberg, seniorforsker, Frischsenteret
Den nye legaliseringsbevegelsen ønsker strengt regulert, skattlagt omsetning fordi de mener kontrollkostnadene da vil falle mer enn bruksskostnadene vil øke. Det er slike valg mellom mulige alternativ som er politisk relevante - ikke diskusjoner om hasj er «ufarlig» eller ikke, skriver seniorforsker Ole Røgeberg.

Strammere regulering gir større illegale markeder.

Gal og utdatert kunnskap blandet med korttenkt politikk var bidraget Jan Erik Bresil, lederen i Norsk Narkotikapolitiforening i Oslo, presenterte i Aftenposten nylig, da han imøtegikk Jan Arild Snoens oppfordring til høyreregjeringen om en kunnskapsbasert cannabis-legalisering.

Bresil avfeier forskning med at man «stort sett [finner] støtte for det man ønsker hvis man bruker skylapper». Han nevner studier om hasj og aggresjon som peker i ulik retning, og konkluderer med at «fakta» uansett er at det «jevnlig dømmes gjerningspersoner påvirket av blant annet cannabis i volds- og drapssaker i Norge». (...)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

- EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (- Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. (- Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu.) (- I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.)

(Anm: - EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (…) Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. - Det er interessant, at de påtager sig sådan en faglig rolle, som de ingen forudsætninger har for at gøre. Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu. (…) I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.) (jyllands-posten.dk 5.12.2018).)

(Anm: Uruguay legaliserer marihuana (vg.no 11.12.2013).)

Hold hasjen fanget
Jan Erik Bresil leder Norsk Narkotikapolitiforening, Oslo
aftenposten.no 3.12.2013
Med den viten vi har om cannabis kan vi ikke ha soldater med automatvåpen, piloter, barnehageansatte eller politifolk som misbruker cannabis, skriver Jan Erik Bresil i Norsk Narkotikapolitiforening.

Må vi gjøre de samme feilene som andre har gjort før oss, også når det gjelder avkriminalisering av cannabis? spør Jan Erik Bresil, leder for Norsk Narkotikapolitiforening, Oslo.

Den 22.11.13 skrev Jan Arild Snoen en artikkel om at høyresiden i norsk politikk burde «frigi hasjen» ved å avkriminalisere og skattlegge den. Snoen mener at dette handler om enkeltpersoners frihet og konkluderer på svært tynt grunnlag med at cannabis kun har relativt beskjedne skadevirkninger.

Snoen viser til at Colorado har legalisert salg av marihuana i mindre mengder, og at 58 prosent av amerikanere støtter legalisering i noen undersøkelser. Han ønsker at høyresiden i norsk politikk skal se mot USA. Narkotikaindustrien har enorme økonomiske muskler, og i et så markedsstyrt land som USA vil penger kunne styre mye, for eksempel gjennom mediekampanjer.

I 2011 hadde 28,8 prosent av 10.-klassinger i USA brukt cannabis i løpet av det siste året, i følge National Survey on Drug Use and Health. USA er ett av landene i den vestlige verden med størst narkotikamisbruk, og opinionen blir selvfølgelig farget av dette. I Norge snakker vi om tall på rundt 5 prosent som har misbrukt cannabis blant studenter i dag (ESPAD). Holdningene i samfunnet vårt gjenspeiler heldigvis dette. (...)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

- EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (- Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. (- Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu.) (- I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.)

(Anm: - EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (…) Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. - Det er interessant, at de påtager sig sådan en faglig rolle, som de ingen forudsætninger har for at gøre. Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu. (…) I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.) (jyllands-posten.dk 5.12.2018).)

(Anm: Uruguay legaliserer marihuana (vg.no 11.12.2013).)

Frigi hasjen
Meninger - Jan Arild Snoen - Spaltist
aftenposten.no 22.11.2013
Hasj og marihuana er ikke ufarlig, men skadevirkningene er relativt beskjedne, og i et fritt samfunn forbyr man ikke alt som medfører risiko, påpeker Jan Arild Snoen.

Høyresiden står for en liberal alkoholpolitikk. De bør ta konsekvensen av forskning og legalisere cannabis.

For et par uker siden trykket flere norske aviser reportasjer fra Colorado, etter at innbyggerne i en folkeavstemning med stort flertall sa ja til en avgift på 25 prosent på omsetning av marihuana. Det var et naturlig neste skritt, etter at en tilsvarende folkeavstemning i fjor legaliserte salg av små kvanta. Ikke bare til medisinsk bruk, men også til «rekreasjonsformål». Omsetningen av stoffet er nå lovlig, men regulert og skattlagt, akkurat som tobakk og alkohol.

Meningsmålinger viser en kraftig endring i amerikanernes syn på marihuanaforbudet. I Gallups oktobermåling støttet 58 prosent legalisering.

Selv om flere fagfolk etter hvert har gått ut med støtte til liberalisering, er det i Norge bare unntaksvis at politikere i det hele tatt diskuterer dette. Vi har riktignok fått et parti på Stortinget som går inn for cannabislegalisering, nemlig Miljøpartiet De Grønne. (...)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

- EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (- Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. (- Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu.) (- I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.)

(Anm: - EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (…) Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. - Det er interessant, at de påtager sig sådan en faglig rolle, som de ingen forudsætninger har for at gøre. Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu. (…) I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.) (jyllands-posten.dk 5.12.2018).)

(Anm: Spaltist Jan Arild Snoen. Skal man kutte i sosiale ordninger og få merkelappen «usosial», så får man gjøre det skikkelig. Regjeringen betaler en høy pris for små endringer. (aftenposten.no 26.3.2015).)

- Big Pharmas pengeinnsats for å imøtegå Moores 'Sicko'

Big Pharma Readies Effort To Counter Moore's 'Sicko' (Big Pharmas pengeinnsats for å imøtegå Moores 'Sicko')
nysun.com 20.6.2007
The pharmaceutical industry and think tanks it backs financially are readying a multifaceted counteroffensive against Michael Moore's film about the health care industry.

"Sicko" won't hit theaters nationwide until June 29, but free-market think tanks and the drug companies are already mobilizing to try to refute its arguments against a single-payer, government-sponsored health care system.

"It definitely has to be rebutted," the director of the Pacific Research Institute, Sally Pipes, said. "I think all of us want to let Americans know that this isn't the solution to the health care crisis in the U.S." (...)

Already, representatives of the pharmaceutical industry have come out against the film. In a statement issued last week, the senior vice president of the Pharmaceutical Research and Manufacturers of America, Ken Johnson, called Mr. Moore's film a "biased, one-sided attack." (...)

"If you're in the policy business, your job is to find these teachable moments," the Cato Institute's director of health policy studies, Michael Cannon, said. (...)

Cato scholars began last year writing Web log entries and op-eds on Mr. Moore's film, as well as posting pod casts to the Institute's Web site.
According to SourceWatch, a left-leaning group that tracks groups shaping public policy, several organizations staging responses to "Sicko" receive funding from pharmaceutical companies, including the Manhattan Institute, the Heritage Foundation, and the Pacific Research Institute. (...)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (...) Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

–  Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.)

(Anm: – Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Vi er overbevist om at vi gjorde det vi skulle, sier Volkswagens advokat Markus Pfüeller. Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.) (dn.no 10.9.2018).)

-1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler».

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

- Legemiddelindustri må reguleres strammere i nedgangstider, ifølge tenketank

Drug industry must be regulated more tightly in recession, says think tank (Legemiddelindustri må reguleres strammere i nedgangstider, ifølge tenketank)
BMJ 2009;339:b3597 (3 September)
Tighter curbs are needed on the influence of the UK drug industry on doctors and patient groups, particularly during a recession, says a report from the left wing think tank Compass.

With fewer opportunities to make profits from existing bestselling drugs, many of which come off patent between now and 2011, companies are likely to "squeeze more from less" through increasingly dubious methods, say the authors.

Drug companies exert too much influence over prescribing practice, which can unnecessarily raise costs for the NHS and raise risks for patients, they say, pointing out that the drug industry spends £1.65bn (€ 1.88bn; $2.68bn) on postgraduate education for doctors—more than 300 times as much as the Department of Health, which invests nearly £4.95m in postgraduate medical education. (...)

A Bitter Pill to Swallow is at www.compassonline.org.uk. (...)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013.)

- Naomi Klein og hennes anti-globaliseringsbevegelse

Til angrep på røverkapitalisme
aftenposten.no 2.6.2008
Naomi Klein har vært årets trekkplaster på Litteraturfestivalen på Lillehammer. Med sin siste bok Sjokkdoktrinen vil hun påvise at røverkapitalismen i vår tid utnytter katastrofer for å rydde plass for kreftenes frie spill. (...)

- Jeg hadde planlagt å skrive bok om Irak etter invasjonen. Etter hvert så jeg et mønster: det ble kunngjort at "nå var Irak åpent for forretninger", at her var "ønskelisten for utenlandske investorer", og at Irak var blitt et "modellsamfunn". De skjulte ikke sine hensikter. (...)

- Mener du at Bush-regjeringens administrasjon har vist seg korrupt i Irak?

Milliarder forsvant.
- Hvis du ser på noen av de mest utrivelige forholdene, slik som mellom visepresident Dick Cheney og hans tilknytning til storkonsernet Haliburton, som har hatt strålende inntekter i Irak, så har ikke Cheney opptrådt i strid med lovens bokstav. Det har dreid seg om å finne lovens smutthull, slik at han kunne holde fast på sine interesser i konsernet. Legg merke til hvor raskt dagens tjenestemenn forsvinner over i privat forretningsvirksomhet, slik at de snarest mulig kan høste profitten av sitt nettverk i privat sektor.

Jeg tror vi knapt har skrapet på overflaten når det gjelder korrupsjon. Hva vi for eksempel vet, er at ni milliarder dollar fra USAs myndigheter er borte i Irak. Ingen kan fortelle hvor de er blitt av. (...)

Sjokkterapien som virket
Kommentar Are Slettan
na24.no 14.5.2008
Hva skjer når den offentlige skolen bokstavelig talt blir skylt vekk?

(NA24-KOMMENTAR): En av fjorårets store bøker på venstresiden var Naomi Kleins «Sjokkdoktrinen». Mange anmeldere var over seg av begeistring. Jeg var, hva skal man si, litt mer lunken. Heller ikke Jan Arild Snoen er leder av fanklubben.

Kleins hovedtese er at markedsliberalisme bare vinner frem når samfunnet blir utsatt for voldsomme sjokk slik at befolkningen ikke klarer å gjøre motstand. (...)

Skolene i New Orleans trengte sjokkterapi
dagbladet.no 28.9.2007
ER KRITISK: Jan Arild Snoen mener Naomi Klein og hennes anti-globaliseringsbevegelse har lite å fare med.

Naomi Kleins «The Shock Doctrine» er en uvanlig kunnskapsløs og uetterrettelig bok, selv til kapitalismekritikk å være. (...)

EN LETT BLAING i boken (jeg har ingen ambisjoner om å plage meg selv ved å lese den grundig) viser at det på praktisk talt hver side finnes tilsvarende grove feil og forvrengninger. Og her ligger også svaret på hvorfor det i de siste tiårene ofte er markedsløsninger som er blitt valgt for å reparere kriser og skape velstand og vekst.

Med motstandere som har så lite å fare med som Klein og hennes anti-globaliseringsbevegelse, er det ikke rart at markedsløsninger vinner frem. (...)

FORLAGET OKTOBER, med solid kommunistisk stamtavle, utgir i disse dager boken på norsk. Om ikke boken har noen annen nytte, så er det i hvert fall noen som tjener penger på Kleins sjokkdoktrine. (...)

- "Sjokkdoktrinen" er et dristig og intenst korrektiv til den "offisielle" historien om USAs kamp mot - og seier over - kommunismen"

USA på vrangen
KATHRINE ASPAAS
aftenposten.no 14.11.2007
Skremmende reise i amerikansk utenrikspolitikk fra litteraturens svar på Michael Moore. (...)

Snill eller slem?
Amerikansk utenrikspolitikk dreier seg om å ivareta amerikanske interesser - ikke minst næringsinteresser. Klein klarer langt på vei å dokumentere at metodene i dette spillet er store penger og institusjonalisert vold. (...)

"Sjokkdoktrinen" er et dristig og intenst korrektiv til den "offisielle" historien om USAs kamp mot - og seier over - kommunismen.
It's the economy - stupid! (...)

- FAIRs årlige "think tank"-undersøkelse

Study Finds First Drop in Think Tank Cites
Progressive groups see biggest decline

fair.org (May/June 2006)
FAIR’s annual survey of think tank citations in the mainstream media focuses attention on the groups that media turn to for “expert” sources. Rarely described politically when they are quoted (Extra!, 5–6/98), think tank sources often appear as neutral observers of the news, in contrast to partisan politicians and representatives of advocacy groups. If the media have a “liberal” bias, as conservatives have long claimed, then one would expect news outlets to seek out progressive think tanks as sources. However, in the history of this study, begun in 1996, we have instead found a consistent preference for conservative think tanks over progressive ones. (...)

- Civita-undersøkelse om norske ungdommers kunnskap og holdninger til aspekter av kommunismen og nazismen

Civita-notatet
civita.no (29.2.2008)
Nr.2 2008: KUNNSKAP OM OG HOLDNINGER TIL KOMMUNISMEN OG NAZISMEN
Last ned notatet her: civita-notat_02_2008 (PDF) (...)

TOTALITARISME Norske elever ha`kke peiling
civita.no 30.1.2008
onsdag 30. januar 2008
- To av tre elever elever mellom 15 og 20 har ikke hørt om Pol Pot eller GULag. To av tre tror at færre enn ti millioner mennesker ble ofre for nazismen og kommunismen, skriver Aftenposten i sitt omfattende oppslag om resultatene i Civitas kunnskapsundersøkelse blant norske skoleelever. (...)

TOTALITARISME: Uvitende om folkemord
civita.no 30.1.2008
- Kunnskap om de ulike ismene er for dårlig, sier Sven-Erik Grieg-Smith ved Universitetet i Bergen til Bergens Tidende i forbindelse med avisens oppslag om Civitas kunnskapsundersøkelse. Grieg-Smith er førstelektor ved institutt for arkeologi, historie, kulturstudier og religion på Universitetet i Bergen. (...)

TOTALITARISME: - Hvem er Pol Pot?
civita.no 30.1.2008
- Den snakkende klasse har vært soleklare i sin fordømmelse av nazismen, men ikke av kommunismen. Dette handler om hvordan man omtaler fortiden på, sier Kristin Clemet til Dagsavisen i forbindelse med avisens oppslag om Civitas kunnskapsundersøkelse blant norske ungdommer. (...)

Bommer grovt på kriger og despoter
aftenposten.no 30.1.2008
(...) To av tre norske ungdommer mellom 15 og 20 år har ikke hørt om Pol Pot og GULag. To av tre tror at færre enn ti millioner mennesker ble ofre for nazismen og kommunismen.

Det er resultater av undersøkelsen tenketanken Civita har fått utført blant tusen norske ungdommer om deres kunnskap og holdninger til aspekter av kommunismen og nazismen.

Åpen for feilinformasjon.
- Resultatene forteller at mange norske ungdommer ikke har spesielt gode kunnskaper om sentrale historiske hendelser og personer, konkluderer Civita. (...)

- Clemet vil ha fri innvandring. (- Civita-leder Kristin Clemet vil åpne grensene og sier fri innvandring er det eneste riktige – både moralsk og i et nytteperspektiv.)

Clemet vil ha fri innvandring
e24.no 9.8.2008
Civita-leder Kristin Clemet vil åpne grensene og sier fri innvandring er det eneste riktige – både moralsk og i et nytteperspektiv.

INGEN STIFTELSE: Civita drives og fungerer som en stiftelse, men er organisert som et aksjeselskap. Daglig leder Kristin Clemet mener det er feil å lese Civitas regnskap på samme måte som man leser andre private selskaper.

– Hvis vi mener at det bør være fri flyt av varer og tjenester, slik vi prøver å få til gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO), bør det prinsipielt også gjelde for mennesker. Det er det eneste riktige standpunktet, både moralsk og ut fra et nytteperspektiv, sier hun til Dagsavisen.

Norge trenger arbeidskraft, og ettersom andre land har overskudd på arbeidskraft, blir det en vinn-vinn-situasjon, mener hun.

Lederen i tankesmia Civita tror imidlertid ikke fri innvandring vil bli enkelt å innføre, spesielt ikke dersom nabolandene opprettholder sine stengsler. (…)

- Bush-rådgivere skal bygge opp Frp

Bush-rådgivere skal bygge opp Frp
dn.no 3.5.2008
Partiet søker også råd fra internasjonale islamkritikere og klima-skeptikere.

Fremskrittspartiet tar steget ut i verden og håper at noen av verdens mektigste liberalistiske og konservative tankesmier kan hjelpe partiet til å oppnå regjeringsmakt.

Flere av de mektigste tankesmiene i verden skal hjelpe Frp til regjeringsmakt, skriver Aftenposten.

Cato Institute, American Enterprise Institute og Heritage Foundation er blant dem. Disse tre organisasjonene er blant de mektigste premissleverandørene for republikanerne og president George W. Bush. (...)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

Bush-rådgivere skal bygge opp Frp
vg.no 3.5.2008
Fremskrittspartiet tar steget ut i verden og håper at noen av verdens mektigste liberalistiske og konservative tankesmier kan hjelpe partiet til å oppnå regjeringsmakt. (...)

Diverse artikler - norske tankesmier (think tanks)

(Anm: Eirik Løkke, rådgiver i Civita. Demokratiets fremtid. Kan demokratiet overleve internettrevolusjonen? Internett har gitt oss mulighet til å filtrere bort informasjon som gir oss motforestillinger. Spørsmålet er særs viktig fordi journalistikken blir påvirket av den globale megatrenden digitalisering, der utviklingen av internett innebærer et paradigmeskifte for den offentlige samtale. (…) For all del: Det har også positive sider, blant annet styrket ytringsfrihet. Men utviklingen har ikke kommet uten kostnader. Internett forsterker menneskets naturlige tilbøyelighet til å oppsøke personer som deler politiske, religiøse og sosiale meninger – samtidig som vi filtrerer bort informasjon som gir oss motforestillinger. (dn.no 16.7.2017).)

(Anm: Forfeilet angrep på industrien. Mats Kirkebirkeland – rådgiver i Civita – går i DN lørdag 1. juni til angrep på «kraftkrevende industri». Han påstår at bransjen er «gjennomsubsidiert» og vil fase ut ordningen med CO2-kompensasjon. (…) Ett av Norges store fortrinn er den rene og fornybare vannkraften. At noe av denne benyttes til industriformål, er rimelig. (…) Ett eksempel: Hvis Norge hadde eksportert kraften som Elkem foredler, hadde salget innbrakt 1 milliard kroner. Når Elkem foredler kraften, blir eksportverdien 8 milliarder. (dn.no 4.7.2017).)

Hva vil du erstatte streiken med, Kristin Clemet?
Innlegg: Trude Basso, lege i spesialisering (LIS) i ortopedisk kirurgi, St. Olavs Hospital
dagensmedisin.no 31.10.2016
Kristin Clemet, du kan ikke argumentere for å kneble streikeretten uten å gi oss et annet verktøy for å fremme vårt syn og krav.

LEDEREN AV tankesmien Civita, Kristin Clemet, fremhever at det norske arbeidslivet er trygt med kort arbeidstid og høy grad av medvirkning og medbestemmelse. Hun mener alt tilsier at behovet for å streike, ikke er stort – og at hyppige streiker er et paradoks.

I et innlegg i Aftenposten (30. oktober 2016) fremhever Clemet trepartssamarbeidet mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og myndigheter som viktig for den nordiske arbeidsmodellen. Hun unnlater klokelig å si om hun støtter trepartssamarbeidet eller ikke. (...)

(Anm: Kari Sollien, leder, Akademikerne. Kristin Clemets diagnose er gal! I Aftenposten 30. oktober tar Kristin Clemet til orde for å begrense streikeretten i offentlig sektor. Men Clemets diagnose er gal. Dermed blir også medisinen om å begrense streikeretten gal. Akademikerne har streiket en gang i staten (2006) og aldri i kommunesektoren. I sykehus har vi derimot streiket både i 2007, 2008 og nå i 2016. Skyldes dette at omkostningene i sykehus er lavere enn i stat og kommune? Svaret er definitivt nei. (aftenposten.no 8.11.2016).)

(Anm: Populisme og den norske debatten | Kristin Clemet. Det kan ikke være hersketeknikk å påpeke at Senterpartiet samlet sett står for den strengeste innvandringspolitikken i Norge. (…) Søndag 22. januar hadde jeg en artikkel i Aftenposten der jeg forsøkte å analysere de høyre- (og delvis venstrepopulistiske) eller nasjonalkonservative strømningene som nå preger Europa og USA. (…) Å dele reell (og av og til innbilt eller påstått) politisk uenighet inn i kategorier som «folk» og «eliter», er et retorisk maktmiddel som delegitimerer og mistenkeliggjør andre – og et knep som er ganske typisk for dem vi kaller populister. (aftenposten.no 27.1.2017).)

(Anm: Velferdsinnovasjon er mulig | Kristin Clemet, leder i Civita. Uten produktivitetsøkning vil antall årsverk som går til helse og omsorg, eksplodere. SVs leder Audun Lysbakken tror ikke fortjeneste kan være en drivkraft for innovasjon (Aftenposten 5. april). Elin Ørjasæter beskylder meg for å være «farlig naiv» (6. april), fordi jeg tror at private aktører kan bidra til økt produktivitet i velferdstjenestene (2. april). Jeg mener det er mer naivt å tro at offentlig sektor kan greie oppgaven alene. (…) Det er for eksempel lett å undervurdere betydningen av velferdsteknologi. Et pilotprosjekt med den elektroniske medisinboksen «Pilly» i Bærum viste at boksen førte til færre hjemmebesøk, mindre administrasjon og riktigere medisinering. Planleggingen av hjemmebesøk ble enklere, siden man var mindre bundet av tidspunktet for medisinering. (aftenposten.no 9.4.2017).)

(Anm: Forskere må kreve sjekk av overskrifter og ingresser | Torkel Brekke, PRIO. Har også en bistilling ved den liberale tankesmien Civita. (…) Mer kontroll over tittel og ingress. Overskriftene, ja. Det er kanskje der vi bør starte hvis vi skal få større makt over eget budskap. Journalister er stort sett greie når det gjelder sitatsjekk, men klassisk sitatsjekk handler jo bare om brødtekst. Det som virkelig gjelder, er overskrift, ingress og bilder. Når journalisten leverer en tekst til desken, er det en ny logikk som overtar. Herfra gjelder det å tyne ut mest mulig av en sak. (aftenposten.no 17.12.2016).)

(Anm: BÅRD LARSEN, historiker i tankesmien Civita. Har den «europeiske eliten» mistet kontakt med egen befolkning? Europa og USA står ved et veiskille hvor sterke radikale og illiberale krefter utfordrer det liberale demokratiets orden. (…) Kan gå i oppløsning. En relativt overraskende pessimist er den liberale britiske historikeren Timothy Garton Ash, som i et intervju med danske Politiken i desember 2015 kritiserte en europeisk elite for ikke å forstå den kulturelle og sosiale dybden i befolkningens «avsky for eliten». (vg.no 27.1.2017).)

På en søndag: Hadde Danmark vært et menneske, hadde hun antagelig vært nokså forvirret Hadde Danmark vært et menneske, hadde hun antagelig vært nokså forvirret | Kristin Clemett Artikkelforfatteren er leder i tankesmien Civita
aftenposten.no 6.2.2016
(…) Et forbilde for mange. En årsak til at Danmark tåler «smykkesaken» er kanskje at Danmark også er et land som er elsket av mange. Mange nordmenn syns det er «dejlig å være norsk i Danmark». Og vi er ikke alene: Danmark skårer regelmessig svært høyt på internasjonale målinger, både når det gjelder «harde» og «myke» forhold. (…)

Høy tillit – sterkt sivilsamfunn
En viktig årsak til at vi i Norden har fått en statsmakt, en rettsorden og et demokrati som har så høy kvalitet, er et historisk sterkt sivilsamfunn og den høye tilliten i befolkningen. Det er høy tillit mellom mennesker og mellom mennesker og institusjoner – enten det er til regjeringen, domstolen eller forvaltningen.

 Marked og kapitalisme er jo, i bunn og grunn, en lang serie små og store kontrakter, som fungerer aller best når tilliten er høy og rettsstaten fungerer

Dette har også gjort at vi har greid å etablere en svært velfungerende og effektiv markedsøkonomi. Vi har kunder, selgere, eiere, ansatte, tillitsmenn og sjefer som alle greier å samvirke på en mye bedre måte enn i mange andre land. Marked og kapitalisme er jo, i bunn og grunn, en lang serie små og store kontrakter, som fungerer aller best når tilliten er høy og rettsstaten fungerer. (…)

- Kampen mot arbeidslivskriminalitet – en kamp på sviktende grunnlag? (- Det er også slik at politiske tiltak mot selv de klareste og mest alvorlige samfunnstrusler kan bli drevet for langt.)

(Anm: Torstein Ulserød. Kampen mot arbeidslivskriminalitet – en kamp på sviktende grunnlag? Arbeidslivskriminalitet er et alvorlig problem i flere bransjer, som det er gode grunner til å bekjempe, og trolig forsterke innsatsen mot på noen områder. Men det er uheldig for debatten om arbeidslivskriminalitet at dette forstås som et nærmest grenseløst samfunnsproblem, som stadig øker, og som på litt uklare måter henger sammen med alt fra arbeidsinnvandring til midlertidige ansettelser. Dette notatet peker på noen svakheter med den rådende forståelsen av hvilke problemer vi står overfor, og hva disse problemene skyldes. (…) Det er også slik at politiske tiltak mot selv de klareste og mest alvorlige samfunnstrusler kan bli drevet for langt. Reguleringer, tilsyn og krav om rapportering er isolert sett gjerne en belastning og representerer inngrep i borgernes frihet, noe som i seg selv tilsier en proporsjonalitetsvurdering av slike tiltak. Det er også slik at stort sett alle reguleringer har utilsiktede og uforutsigbare konsekvenser. All offentlig innsats krever dessuten ressurser, og økt innsats på ett område innebærer dermed en nedprioritering av tiltak og satsinger på andre områder. Alt dette tilsier en viss edruelighet, også i kampen mot arbeidslivskriminalitet. (civita.no 2.10.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Skjerper kampen mot arbeidskriminelle. Vår velferd er en honningkrukke for de kriminelle – som profesjonaliseres. Vår innsats må bli enda mer treffsikker. Civitas Torstein Ulserød spør i DN 30. januar om regjeringen virkelig bør prioritere kampen mot arbeidslivskriminalitet så høyt som den gjør. Svaret er ja.

(Anm: Innlegg. Thor Kleppen Sættem (H), statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet. Skjerper kampen mot arbeidskriminelle. Vår velferd er en honningkrukke for de kriminelle – som profesjonaliseres. Vår innsats må bli enda mer treffsikker. Civitas Torstein Ulserød spør i DN 30. januar om regjeringen virkelig bør prioritere kampen mot arbeidslivskriminalitet så høyt som den gjør. Svaret er ja. Og derfor legger regjeringen 5. februar frem en revidert strategi for å gjøre kampen mot arbeidslivskriminalitet enda mer treffsikker. Ulserød spør om arbeidslivskriminalitet er et så stort problem at det rettferdiggjør oppmerksomheten. Tja, absolutte tall er det ikke lett å gi – mye hadde vært enklere hvis kriminelle hadde vært flinkere til å melde fra om sin aktivitet. Svart arbeid, skatteunndragelser, avgiftsjuks og trygdemisbruk har eksistert «til alle tider». Det nye er at aktørene er blitt mer målrettede og profesjonelle. Honningkrukken er stor i et land med høyt lønnsnivå, høy levestandard og omfattende velferdsordninger. (dn.no 31.1.2019).)

- Udokumenterte påstander om revisor og arbeidskrim. DN 1. februar skriver statssekretær Thor Kleppen Sættem i Justis- og beredskapsdepartementet om arbeidslivskriminalitet som gjerne skjer «med bistand fra advokater og revisorer». Det er en alvorlig påstand.

(Anm: Innlegg. Per Hanstad, administrerende direktør i Revisorforeningen. Udokumenterte påstander om revisor og arbeidskrim. DN 1. februar skriver statssekretær Thor Kleppen Sættem i Justis- og beredskapsdepartementet om arbeidslivskriminalitet som gjerne skjer «med bistand fra advokater og revisorer». Det er en alvorlig påstand. Økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet er en trussel både mot velferdssamfunnet og arbeidsplasser i virksomheter som driver i ordnede former. Kampen mot uvesenet er viktig. Vi deler regjeringens bekymring og støtter den skjerpede innsatsen. (dn.no 9.2.2019).)

(Anm: Marianne Andenæs, leder, Norsk studentorganisasjon (NSO). Respektløse påstander om studenter. Civitas Lars Gauden-Kolbeinstveit påstår i Aftenposten nylig at studenter ikke er ansvarlige i sine studievalg, og bruker det som belegg for innføring av studieavgift i Norge. Det er rett og slett respektløst. Studentene tar ansvar gjennom studievalg, de lånene man opparbeider seg og de årene man står uten full arbeidsinntekt. Han åpner også for ulikt nivå på studieavgift ut fra samfunnsnytten. (…) Å skylde på studentene og gi dem en større regning, vil ikke løse problemer, det vil gi flere. (aftenposten.no 16.7.2016).)

(Anm: Lite nyansert argumentasjon om populisme. Mathilde Fasting Civita | Torstein Ulserød Civita. Agenda-leder Marte Gerhardsen argumenterer i kronikken «Høyrepolitikk skaper høyrepopulister» i Aftenposten 1. april for at «tradisjonell høyrepolitikk» fører til økt støtte til høyrepopulistiske partier. Det er et viktig tema Gerhardsen tar opp. Derfor er det synd at argumentasjonen er så lite nyansert. (aftenposten.no 4.4.2016).)

(Anm: Panama Papers: Det er på tide å roe seg litt ned | Kristin Clemet. Absurd og komisk at medier og politikere er så skråsikre på at Rune Bjerke bør vurdere å gå av. (…)  Selv var jeg blant noen ytterst få - sammen med VG - som mente at Stoltenberg burde ha gått av etter at 22.juli-kommisjonen la frem sin rapport. (…) I lys av dette virker det både absurd og komisk at medier og politikere nå er så skråsikre på at Rune Bjerke bør (vurdere å) gå av - eller bør bli kastet. (aftenposten.no 18.4.2016).)

- Arbeidsliv: Dagbladet mener: Useriøse aktører truer det norske arbeidslivet. Nå må det mobiliseres i førstelinja. Myndigheter, fagforeninger og arbeidsgivere må få opp organisasjonsgraden.

(Anm: Leder. Arbeidsliv: Dagbladet mener: Useriøse aktører truer det norske arbeidslivet. Nå må det mobiliseres i førstelinja. Myndigheter, fagforeninger og arbeidsgivere må få opp organisasjonsgraden. Den siste uka har Dagbladet omtalt sjokkerende arbeidsforhold på den populære sportsrestauranten O'Learys i Oslo. Ansatte ved franchise-restauranten har fortalt oss om trusler og trakassering fra ledelsen, underbemanning, manglende kontrakter, utestående overtidsbetaling, samt vakter som strekker seg 14–15 timer uten pause. Det siste året har de ansatte kjempet hardt for sine rettigheter. Blant annet for å få utbetalt lønn de har krav på, og gjennomføring av kontraktfestede arbeidstimer. Alt til ledelsens store misnøye. I en tekstmelding om en kvinnelig servitør skal daglig leder ved O'Learys ha skrevet «No worries i will fuck her on the floor if she wants to work no problem, go and wash dishes. [..] Fuck her. Bitch.» (dagbladet.no 19.2.2019).)

(Anm: Politikere krever svar etter ny artikkel om DNB. Stadig nye opplysninger knyttet til DNBs virksomhet i Luxembourg får finanspolitikere fra SV, Ap, Sp og KrF til å kreve «tydelige svar». (dn.no 24.9.2016).)

(Anm: Standardisering av tobakkspakninger: Som vanlig når det gjelder forslag om nye reguleringer for bruk og omsetning av tobakk, er intensjonene gode. Det er likevel grunn til å spørre om vi nå er i ferd med å nå en grense for hva som er akseptabelt i et liberalt samfunn. LES MER »Nr. 12 2016: Kampen mot tobakk – En vurdering av forslaget om standardiserte tobakkspakninger (civita.no 10.5.2016).)

Helt galt fokus å bare jakte kvinne til Telenor-styret, mener Civita-leder.
aftenposten.no 27.11.2015
På tross av næringsminister Monica Mælands (H) ønske, er det en klar mannsdominans i Telenor-ledelsen. Nå jaktes det på en kvinne til styreledervervet. Helt galt fokus, mener Mathilde Fasting i Civita.

- Selv ville jeg ikke akseptert en posisjon om jeg fikk den på grunn av kvotering. Tenk på hvordan man vil bli saumfart av omgivelsene, med en mistanke om at man egentlig ikke er god nok, sier Mathilde Fasting.

Hun er økonom, idéhistoriker og prosjektleder i Civita, og har skrevet mye om kjønnskvotering. (…)

Send skoleskandalen til ­Økokrim, skriver Gudmund Hernes.
morgenbladet.no 6.11.2015
Visste: Torbjørn Røe Isaksen har vært regjeringens «poster boy» for privatskoler. Han kjenner de tidligere svindelsakene, og ble advart mot nye, skriver Gudmund Hernes.

Nyhetens viktigste kjennetegn er at den kan gjenkjennes: Formen er lik, forkledningen skifter. Sist helg avslørte Dagens Næringsliv tidenes skoleskandale. Hovedaktørene er brødrene Peder og Nicolai Løvenskiold – prominente medlemmer av den norske noblessen – som har melket staten for et hundretall millioner ved drift av «privatskoler». Løvenskiold-skandalen er nyhet – og et nummer i en rekke.

De som driver undervisning med statsstøtte, kan ikke gi økonomisk utbytte til eieren eller dens nærstående. Tilskudd skal komme elever og studenter til gode. Men utbytteforbudet er omgått og staten lurt ved at skoler kjøper «konsulenttjenester» fra seg selv, leier lokaler fra sine eiere langt over markedspris, ved manøvrering av «underskudd», eiendomsoverføringer og finansakrobatikk. Her er mange skoleeksempler!

For eksempel ble alle privatskolene Kristin Clemet godkjente etter valgnederlaget i 2005, senere knepet i svindel. Ved John Bauer-skolene gikk millioner tapt. I 2013 ble Akademiet-skolene tatt og pålagt å tilbakebetale flerfoldige millioner.

Løvenskiold-skandalen er en større bragd. Som DN skriver: «Brødrene Peder og Nicolai Løvenskiold har hentet ut over 100 millioner kroner fra sine statsstøttede privatskoler, tross strenge regler og forbud mot utbytte. Omsetningen er i ferd med å passere én milliard – nesten alt fra statsstøtte og skolepenger.» De har hver tatt ut 44 millioner i utbytte. De støtter Høyre, Civita og Minerva økonomisk.

Det står om mer enn penger: Studenter er lurt til studier som ikke var godkjent. De mistet studielån, tapte penger og fikk tidvis mangelfull, svikefull og kaotisk «undervisning». Skuespillerstudenter som på et tidspunkt alle sluttet og ville ha pengene tilbake, møtte veggen. Noe fikk de til slutt, men ble truet til taushet med en klausul: «Brudd kan medføre erstatningsplikt». (…)

(Anm: Kristin Clemets Blogg. Venstrevridningen i pressen. De siste par dagene har vi kunnet lese to interessante saker som har med presse og politikk å gjøre. Den ene saken er en mediekommentar skrevet av Sven Egil Omdal, der poenget er at den påståtte venstrevrien i norsk politisk journalistikk er en myte. Omdal kritiserer først og fremst meg, som har "fremført det samme budskapet i 10 år", men som ikke forstår at det jeg sier er feil - ettersom journalistene stort sett stemmer som befolkningen generelt gjør, mens det blant de politiske journalistene er borgerlig flertall. Han mener at heller ikke Frp har noe å klage over, siden hele mediedramaturgien forsterker de populistiske tendensene i politikken og dermed også Frp. Og til slutt sier han at jeg ikke har noe å klage over, siden Civita, ifølge medieforskeren Paul Bjerke, er svært synlig i mediene. (clemet.blogg.no 6.11.2015).)

Skittkasting fra Civita
Mari Eifring - Partisekretær i Rødt
dagbladet.no 4.11.2015
Finanselitens tenketank fortsetter sin kampanje.

Finanselitens tenketank, Civita, fortsetter sin kampanje mot Rødt. I Dagbladet torsdag 29. oktober stempler Torstein Ulserød oss igjen som et «autoritært venstreparti», slik han også gjorde i Aftenposten uka før. Heller ikke denne gangen er påstanden begrunnet. Det er kanskje ikke tilfeldig? Rødt vil ha et samfunn bygget på rettsstatens prinsipper og maktspredning, det står svart på hvitt i partiprogrammet: «Rødt mener at ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, frie valg, frie medier, streikerett, religionsfrihet og uavhengige domstoler som garanterer rettssikkerheten for det enkelte individ, er grunnleggende». Sånn sett forstår jeg hvorfor Ulserød ikke har tatt seg bryet med å begrunne. Det er rett og slett vanskelig å finne dekning for. (…)

Det er motstandere av ytringsfriheten som trenger å lære hva toleranse og frihet betyr
Lars Gauden-Kolbeinstveit Lars Gauden-Kolbeinstveit rådgiver, Civita
aftenposten.no 2.10.2015
Ekstremistene tar ikke ansvar

Å snakke om ytringsansvar i spørsmål om ytringsfrihet som en fundamental liberalde-mokratisk rettighet, kan føre ut i ugreit ter-reng. Vi kan gjerne snakke om takt og tone, men når mennesker myrdes eller trues på livet for å si det andre ikke vil høre – innenfor lo-vens rammer – blir det feil å overføre ansvar på ofrene.  (…)

Stor motstand mot biffavgift
aftenposten.no 17.7.2015
Hverken Regjeringen eller støttepartiene ønsker en avgift på kjøtt og ost, slik tenketanken Civita forslår. – Civita har vært ute etter å ta landbruket i flere år, mener SU-leder.

En rapport som prosjektleder i Civita, Paul Joakim Sandøy, har forfattet konkluderer med at jordbruket er blottet for klimapolitikk. Han ønsker nå å pålegge en avgift på kjøtt og ost.

Les saken her: Innfør klimaavgift på kjøtt og ost i Norge  

Dersom det iverksettes utslippsreduserende tiltak bør det føre til en reduksjon i avgiften, mener han. (…)

(Anm: Civita-rådgiver ber regjeringen la ledigheten være. Det bør ikke være en politisk målsetting å få ned arbeidsledigheten, mener Civita-rådgiver Mats Kirkebirkeland. (dn.no 24.7.2015).)

Matintoleransebløffen
Paul Joakim Sandøy, prosjektleder i Civita
vg.no 1.7.2015
Hvis du har blitt fortalt av noen andre enn legen din at du er «matintolerant», er sannsynligheten stor for at det ikke stemmer.

Mange av oss sliter med plager. Vi er slitne, vi har vondt i hodet eller magen, vi har eksem og vi vet ikke hvorfor. Legene vet heller ikke sikkert, men gir oss sedvanlige vage råd om å gå tur, spise variert og være mer sosiale.

Da er det befriende med behandlere som stiller opp med en enkel test som kan løse alle våre plager. Vi får en konkret diagnose (du har matintoleranse) og en enkel behandling (slutt å spise disse matvarene). Det er mye god lindring i å bli sett, få en plausibel forklaring og bli gitt redskaper for å løse problemet. (…)
Frihet og ansvar
Vi har et av verdens mest liberale lovverk for alternativ behandling. Selv om vi har relativt strenge regler for markedsføring, kan hvem som helst behandle hvem som helst for nesten hva som helst.

Et tydelig skille
I utgangspunktet er rådet til deg som forbruker enkelt: Går du utenfor helsevesenet, har behandlingen antagelig ikke dokumentert effekt, og diagnosen du får er antagelig ikke riktig i et medisinsk perspektiv.

Dette bildet forkludres imidlertid av enkelte sykepleiere, fysioterapeuter og leger som sklir ut i det alternative, og tilbyr alternativ behandling selv, eller samarbeider med alternative behandlere. Det er med på å gi en medisinsk kredibilitet til alternative diagnoser og behandlingsmetoder som de ikke fortjener. (…)

Det er greit å være alternativ. Mange har glede av alternativ behandling, særlig i et samfunn der helsepersonell blir stadig mer presset på tid og empatiske krefter. Vi bør bevare pasienters valgfrihet, men for at valgfriheten skal være reell, bør vi vite hva vi går til. (…)

(Anm: Allergi (allergier). (mintankesmie.no).)

- 93 prosent av legemidlene inneholder "potensielle allergener". (93 percent of medications contain 'potential allergens'.)

(Anm: 93 prosent av legemidlene inneholder "potensielle allergener". (- Ifølge en nylig studie kan mange av legemiddelingredienser som mennesker anser å være inaktive faktisk forårsake helseproblemer for enkelte forbrukere. (medicalnewstoday.com 15.3.2019).)

Internrevisjonen: Venstresiden bør lede an i kampen for en ny ruspolitikk
Andreas C. Halse
aftenposten.no 17.2.2015
Narkotika. Når tenketanken Civita setter dagsorden for en mer human narkotikapolitikk, tar   de et rom venstresiden burde tatt for lenge siden.
Hverken pekefingre eller ønsketenkning er egnet for å få folk ut av rusmisbruk, skriver Andreas C. Halse (…)

Andreas C. Halse.  Narkotikamisbruk er en menneskelig tragedie på linje med alkoholisme eller selvskading. Der ingen ville funnet på å behandle de to siste som kriminelle, er det fortsatt krefter på venstresiden som tviholder på kriminaliseringen av rusmisbrukere. (…)

Tilfeldig ruspolitikk
Rådgiver i Civita  Eirik Løkke - Jurist og rådgiver i Civita Torstein Ulserød
nrk.no 15.1.2015
Norsk narkotikapolitikk er mer tilfeldig enn kunnskapsbasert. Solberg-regjeringen må finne «nye ideer, og bedre løsninger» på dette feltet også.

Mange ønsker, av ulike grunner, ikke en liberal narkotikapolitikk. Men det er rimelig å anta at de fleste ønsker en rasjonell narkotikapolitikk. Et klart mål med norsk rusmiddelpolitikk er at den skal «redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk», noe de fleste nok synes er fornuftig. Men det er på ingen måte opplagt at den norske narkotikapolitikken er spesielt vellykket med tanke på å nå dette målet.

Samfunnet bruker flere milliarder årlig i direkte utgifter i justissektoren på å håndheve et strengt forbud mot narkotika. De samlede kostnadene for samfunnet omfatter selvsagt mye mer enn dette: Økonomiske så vel som menneskelige kostnader for brukere av narkotika som følge av blant annet rettsforfølgelse og kontakt med kriminelle miljøer, og tapte skatteinntekter for staten.

Det fins mange tall som kan illustrere disse omkostningene. Blant de mest nedslående tallene er at 30 prosent av totalt nærmere 4000 innsatte i norske fengsler har narkotika som hovedlovbrudd (per 1.1.2011), og omkring 250 personer dør av overdose i Norge hvert år. (…)

Kristin Clemet: Aftenposten er blitt en avis som har meninger
Leder i tankesmien Civita
aftenposten.no 31.12.2014
Avisen har med ny redaksjonell ledelse fått en tydeligere liberal og til dels borgerlig-liberal profil, mener Civita-lederen. (…)

En borgerlig-liberal profil avtegner seg
I årets to siste måneder har vi blant annet kunnet lese at Aftenposten vil skille stat og kirke, redusere veksten i offentlige utgifter, stramme inn på sykelønnsordningen, avskaffe pelsdyrnæringen, sikre asylbarn en bedre løsning, si ja til midlertidige ansettelser, ikke gi etter for Putins press, støtte norsk EU-medlemskap, ta sterk avstand fra svekkelser av personvernet, si ja til lekser, prøve ut en ordning med søndagsåpne butikker, la Norge ta et større medansvar for båtflyktninger som kommer til Europa, støtte et visst nedsalg av det statlige eierskapet, motsette seg en liberalisering av reglene for snøscooterkjøring, heve aldersgrensen i arbeidsmiljøloven og redusere barnetillegget.

Alt dette passer godt inn i den borgerlig-liberale profilen som nå ser ut til å avtegne seg - og alt passer ikke like godt inn på lederplass i for eksempel Dagsavisen.

Det tegner bra for samfunnsdebatten i Norge - og det kan bli enda bedre, dersom denne profilen gradvis også avtegner seg tydeligere på kommentarplass i avisen.

2015 kan bli et spennende Aftenposten-år!

Innlegget er opprinnelig postet på Clemets blogg. (…)

Ulikhet i Norge
Knut Thonstad - samfunnsøkonom, LO
aftenposten.no 1.7.2014
Thomas Pikettys hovedtema i boken Kapital i det 21. århundre, er at det eksisterer sterke drivkrefter i retning av skjevere fordeling av inntekt og formue. Han mener utviklingen aktivt må motvirkes. Piketty viser til at skjevfordelingen begynte å skyte fart etter 1980. Redusert skatt på høye inntekter og formue/arv er en viktig årsak.

Piketty peker på at de rikes inntekter i liten grad blir skattlagt. For at de rike skal betale skatt etter evne må derfor formuen skattlegges. Dette er også erfaringen fra Norge. Hans hovedforslag er regional og global formuesskatt. Dette vil være krevende å få til.

Civita har vært aktive i debatten med innlegg i Aftenposten 11. juni og med intervju med Kristin Clemet 22. juni. Civita slår fast at ulikheten er mindre i Norge enn i de fleste land, men unnlater å nevne hvorfor. Utviklingen i Norge skyldes selvsagt politikken som har vært ført, og som Civita ofte har vært uenig i. Clemet sier at hun ikke er bekymret for større ulikhet i Norge. Hun går selv i spissen for å øke forskjeller. Civitas hovedkrav til 2015-budsjettet er å fjerne hele formuesskatten. Mye forskning viser at økt ulikhet er negativt for produktivitet, velferd og økonomisk stabilitet. (…)

(Anm: Piketty: Rett ut mot Siv & co (vg.no 12.12.2014).)

De rike er ikke blitt mye rikere
Marius Doksheim Civita, Kristin Clemet Civita
aftenposten.no 10.6.2014
Alt tyder på at mye av forskjellsøkningen i Norge kan forklares av bedre registrering og statistikk.

Situasjonen i Norge er langt mindre bekymringsfull enn i de landene den franske økonomen Thomas Piketty legger størst vekt på, ifølge artikkelforfatterne.

De siste årene er det blitt større oppmerksomhet om de potensielle farene ved for store økonomiske forskjeller, og mange har forsøkt å gjøre internasjonale utviklingstrekk relevante for den norske debatten.

Boken til den franske økonomen Thomas Piketty, Capital in the Twenty-First Century, som viser at forskjellene øker i mange land, legger et godt grunnlag for videre debatt. Men funnene hans bør ikke overdrives. Situasjonen i Norge er en helt annen og langt mindre bekymringsfull enn den er i landene som Piketty legger størst vekt på.

Det er kommet frem en rekke momenter som nyanserer og modererer Pikettys beskrivelse av ulikhetsproblemet, og som viser at teoriene og fremtidsprognosene ikke nødvendigvis er riktige. De viktigste har vi nylig presentert i et Civita-notat. (…)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden.

(Anm: Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden. Statsministeren advarer i en tale om, at sager om hvidvask og svindel er gift for ethvert samfund. (jyllands-posten.dk 22.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (- Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene.)

 (Anm: Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (…) Domstolene er en sektor der tre år med kutt nå gir alarmerende effekter. (…)  (…) 62 årsverk er blitt borte de siste årene (…) Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. (…) Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta». Ifølge Urke vil slike kutt utarme domstolene, saksbehandlingstida vil bli lang og tilliten til domstolene blir undergravd. (dagbladet.no 27.9.2018).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

Civitas Piketty-problem
Ingrid Grønli Åm - Redaksjonsmedlem i Manifest tidsskrift
morgenbladet.no 23.5.2014
Relaterte artikler Kan vi stole på Piketty? - Hernes og Piketty

«Har Civita konkrete innvendinger å komme med mot Pikettys tall og analyse?»

«Det vi trenger er nye ideer, ikke mer polemikk, skriver Civitas Eirik Løkke 16. mai i et svar til Gudmund Hernes’ Piketty-omtale i Morgenbladet. Nå er det riktig nok ikke spesielt fruktbart av Hernes å anklage Civita for å være kjøpt og betalt av næringseliten, men Løkke slipper ikke unna polemikk hvis han vil diskutere Thomas Piketty. I «Kapitalen i det 21. århundre» presenterer den franske økonomen en analyse som i seg selv er et overbevisende argument for en annen kurs enn den Civita står for.

«Den politiske utfordringen er å begrense ulikhetene, uten at løsningene gjør mer skade enn nytte, i betydningen reduserer samfunnets evne til vekst», skriver Løkke. Da ser han bort fra at mer vekst ikke er et premiss for Piketty. Han mener sågar at den økende ulikheten er en større trussel for samfunnet enn mindre vekst.

Piketty er kritisk til at vekst anses som en løsning på fattigdom. For ham er omfordeling mellom land og innbyggere sentralt for å sikre at inntekter kommer befolkninger til gode. Han viser også til at det er de fremvoksende økonomiene som har satset på utdanning og teknologi som gjør det godt, ikke de landene der vestlige bedrifter har investert.

Det at Pikettys forslag om en global formuesskatt er utopisk, står ikke i veien for en overbevisende og tallbelagt analyse av konsekvensene av at avkastningen på kapital er større enn den økonomiske veksten for øvrig. Formuesskatt, toppskatt og arveavgift er blant tiltakene han nevner som bidrar til å motvirke disse effektene.

Flere grep ligger altså rett foran oss. Pikettys argument for formuesskatt er enkelt: Så lenge kapitalveksten er betydelig større enn skatteprosenten, vil ikke formuesskatten være en utilbørlig belastning for bedriftene. Har Civita konkrete innvendinger å komme med mot Pikettys tall og analyse? (...)

(Anm: Piketty: Rett ut mot Siv & co (vg.no 12.12.2014).)

(Anm: Verdens rikeste mann gir «smuler» av formuen til barna. Nå ber han flere om å gjøre det samme. DAVOS/OSLO (Aftenposten): Mens Bill Gates (61) har fått med seg mange amerikanere på å donere bort formuene, er det få nordmenn som gjør det samme. Stein Erik Hagen (60) har aldri angret på at han holdt verdiene i familien. (aftenposten.no 22.1.2017).)

(Anm: Jo mer du arver, jo mindre jobber du. De som arver mer enn 400.000 kroner, jobber mindre enn de som ikke arver i det hele tatt, viser en fersk rapport fra SSB. Å arve penger har en negativ effekt på arbeidsinnsatsen, viser en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Rapporten har undersøkt om den såkalte «Carnegie»-effekten gir utslag i Norge. (…) Hun mener resultatene kan være et argument for å skattlegge arv. Foreslår arveavgift. Arveavgiften ble fjernet av den blåblå regjeringen i 2013. (dagsavisen.no 8.12.2016).)

– Burde takket nei til fredsprisen
dn.no 10.6.2014
President Obama burde takket nei til fredsprisen fra «the nutty five» i den norske nobelkomiteen. Det mener «Hjernen bak George W. Bush», Karl Rove, som er på Norges-besøk.

Mannen som får æren for at George W. Bush ble valgt til president i USA, den konservative strategen Karl Rove, er ikke nådig i sin beskrivelse av avgjørelsen om å gi Barack Obama Nobels fredspris i 2009.

– Jeg skal ikke forsøke å forklare hvorfor denne komiteen deres av fem galninger («committee of nutty five») bestemte seg for å gi ham prisen, sa Karl Rove under et foredrag i Oslo i regi av tenketanken Civita i dag, med referanse til Nobelkomiteen ledet av tidligere Ap-statsminister Torbjørn Jagland.

– Men jeg mener Obama ikke skulle godtatt den. Han skulle sagt at «jeg er en ny president og håper jeg fortjener prisen en dag. Men jeg kan ikke godta denne på grunnlag av talene jeg har holdt», svarte Rove på spørsmål fra DN.

– Han fikk jo Nobelprisen for ikke å være Bush, sa Rove. (…)

(Anm: «Bushs hjerne» går av (nettavisen.no 13.8.2007).)

(Anm: Bakmennene - Karl Rove – Det «onde geniet» som hans motstandere døpte ham etter hans til dels negative kampanjer. (dagbladet.no 8.8.2008).)

Nord-Korea-kunstner politianmelder tenketank
nrk.no 2.6.2014
Den kontroversielle kunstneren Morten Traavik mener tenketanken Civita ærekrenker ham i kritikken av hans Nord-Korea-prosjekter. (...)

Den borgerlige og liberale tankesmia Civita har lenge vært kritisk til Traaviks prosjekter, og nå har kunstneren fått nok av det: Han politianmelder Civita for ærekrenkelser.

Traavik gjør i en kronikk publisert i Dagbladet i dag rede for sitt motiv bak anmeldelsen og kommer der med flere eksempler på det han mener er uakseptable beskyldninger fra Civita.

– Jeg mener at Civita over nesten to år veldig energisk har framsatt en rekke ufunderte beskyldninger mot min person og, i forlengelsen av det, alle de som er involvert i mine prosjekter. Disse beskyldningene er så grove og innenfor straffeparagrafen som omhandler ærekrenkelser, sier Traavik.

Kunstneren vil levere politianmeldelsen så snart han er i Oslo i løpet av de nærmeste dagene. (…)

Den som rettsstridig ved ord eller handling krenker en annens æresfølelse eller som medvirker dertil, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.

Fra Straffelovens paragraf 246 (…)

Er vi på vei mot Downton Abbey?
aftenposten.no 28.4.2014
Kronikk Marte Gerhardsen, leder, tankesmien Agenda
Verdens vestlige demokratier er nå på rask vei mot en inntektsfordeling som er enda skjevere enn den som skildres i TV-serien Downton Abbey, skriver Marte Gerhardsen.

I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet e nda mer fastlåst.

Dette er en utvikling den sittende regjeringen vil forsterke, og som sentrum-venstre ikke har tatt tilstrekkelig tak i.

For 100 år siden var inndelingen av mennesker i «upstairs & downstairs» sett som en naturgitt orden i mange miljøer. Slik er det ikke lenger. Likevel er verdens vestlige demokratier nå på rask vei mot en inntektsfordeling som er enda skjevere enn den som skildres i TV-serien Downton Abbey.

I Norge ser vi den samme trenden. Store forskjeller blir et samfunnsproblem som må møtes på en helt annen måte fremover.

Et vannskille
Den franske økonomen Thomas Piketty har nylig skrevet boken Kapital i det 21. århundre. Boken er omtalt som den viktigste i dette tiåret, og ledende økonomer hevder at den lager et vannskille i forståelsen av økonomi, politikk og marked.

Piketty viser, gjennom en imponerende sammenstilling av data, at ulikheten i den vestlige verden øker kraftig. Det er all grunn til å tro at dette vil fortsette i tiden som kommer. Han spår at vi er på full fart tilbake til en økonomisk fordeling som minner om den vi hadde på slutten av 1800-tallet.

De økende forskjellene kan ikke reduseres til et fattigdomsproblem eller et problem bare for dem som rammes direkte av fattigdom. Alle rammes når forskjellene blir for store. Det gjelder ikke bare for dem som har minst, men også for dem som har mest, og ikke minst for flertallet i midten. (...)

(Anm: Kapitalismens arvesynd (dagbladet.no 30.4.2014).)

Civita inviterer til frokostmøte på Café Christiania tirsdag 29. april kl. 8.00-9.30
civita.no (22.4.2014)
Sosialdemokratiets fremtid – hva skjer med Arbeiderpartiet? Arbeiderpartiet er det største partiet på Stortinget, men mistet regjeringsmakten i høst. Hva skal til for at Arbeiderpartiet igjen øker sin popularitet og oppslutning? Greier Arbeiderpartiet å reformere seg og fange tidsånden? Aksel Braanen Sterri hevder at partiet nå må ta en frihetsvending. Men er mer frihet forenelig med venstresidens øvrige verdier? (...)

(Anm: Jakter på sannheten. Samfunnsraljøren Aksel Braanen Sterri er imponert over at hans nye arbeidsgiver Dagbladet ennå ikke har sensurert kommentarene han har skrevet. Oppskriften på å lykkes som kommentator er ifølge Aksel Braanen Sterri å fri seg fra fordommer og skue saken med kjølig blikk og fornuft. Foto: Aleksander Nordahl. (dn.no 7.7.2015).)

Civita inviterer til frokostmøte på Café Christiania torsdag 24. april kl.8.00-9.30
civita.no (22.4.2014)
Hva slags NRK skal vi ha i fremtiden? Trenger vi fremdeles NRK? Hvordan skal i så fall NRK finansieres – og hva skal være NRKs oppgaver? Er NRK Ytring og Yr.no viktige for kjerneoppdraget til NRK – eller er det aktiviteter som bidrar til å utkonkurrere de private medietilbudene? Bør NRK fortsatt være størst, eller er det bedre at NRK konsentrerer seg om det viktigste? (...)

- Jeg ber henne tenke seg nøye om
dagladet.no 8.3.2014
Nekter å kalle seg feminist: Kristin Clemet føler feminist-begrepet er tatt av venstresiden og tilført et innhold hun ikke kan stå for. Foto: Lars Eivind Bones
Kristin Clemets feminist-uttalelser vekker sterke reaksjoner.

I anledning kvinnedagen ble Kristin Clemet, leder av tankesmia Civita og tidligere Høyre-politiker, spurt om hun anser seg selv som feminist.

- Jeg har aldri kalt meg feminist, nei. Det er fordi jeg føler begrepet har vært tatt, skal vi si kidnappet eller annektert, av venstresiden - og tilført et innhold jeg selv ikke står inne for, sier hun.

- Hva var det jeg hørte en åttende mars-parole var i fjor, «kvinnesak er sosialisme», var det noe sånt? Vel. Nå ser jeg imidlertid at unge liberale og konservative kvinner er i ferd med å ta feminismebegrepet tilbake, og det syns jeg er veldig spennende å følge med på.

Les hele portrettet med Clemet i dagens utgave av Magasinet eller på Dagbladet Pluss (krever abonnement).

At Clemet fraskriver seg feministmerkelappen vekker reaksjoner. (...)

Spørsmål fra grisetrauet
Bård Larsen - historiker, - Cvita
aftenposten.no 23.2.2014
Velferdsstaten. Liberale økonomiske ideer og et fritt marked har vært like viktig for vår velferd som kollektive løft og økonomisk planlegging.

Per Edgar Kokkvold skriver i Aftenposten 15. februar om verdien av den pluralistiske samfunnsorden. «Det er en fordel for oss alle at politisk makt skifter hender. Det er ingen av oss – eller nesten ingen av oss – som ikke fra tid til annen føler sympati og deler synspunkter med partier vi sjelden eller aldri gir vår stemme». (...)

Tillitssamfunnet
Kristin Clemet - leder, Civita
aftenposten.no 28.11.2013
Tillit. Høy tillit mellom mennesker og til samfunnets institusjoner er en viktig grunn til at Norge er et godt land å leve i.

Tillit innebærer at vi tør å overlate noe som er viktig for oss til andre – som for eksempel å la barnehagen eller naboen passe barna våre eller å la staten passe oljeformuen vår. Det skaper et behagelig samfunn, der det er lett å være borger. Høy tillit reduserer også transaksjonskostnadene i samfunnet og gjør
oss mer effektive.

Bård Vegar Solhjell fra SV vil gjerne ha en kunnskapsbasert debatt om tillit, men påstår at tillit «må skapes politisk», og at det er venstresiden som er best til å skape tillit. (...)

Ad hoc-etikken i Dagens Nyheter
Av Kristin Clemet, leder i Civita.
civita.no 20.11.2013
I forgårs ba Journalisten om å få korrespondansen jeg har hatt med Dagens Nyheter vedrørende innlegget fra Raknes, Strømmen og meg, som vi – i løpet av fire uker – ikke fikk på trykk i Dagens Nyheter, og som jeg har skrevet mer om her.

Korrespondansen er interessant, fordi den – sammen med uttalelser som har kommet fra Dagens Nyheter siden - viser hvordan denne avisen holder seg med en form for ad hoc-etikk og ikke en presseetikk som er fundert på prinsipper og generelle retningslinjer som er forutsigbare for andre. De gjør det helt motsatt: De ser an situasjonen og velger «etikk» ut fra hva som lønner seg der og da. (...)

Om svensk debattkultur, sensur og Dagens Nyheter
aftenposten.no 18.11.2013
Det er rimelig at man slipper til med et svar når det fremsettes grov og feilaktig kritikk av navngitte personer og organisasjoner.

Innlegget er først publisert på Kristin Clemets blogg.

14.oktober publiserte den svenske avisen Dagens Nyheter (DN) en artikkel av forfatter og DN-medarbeider Henrik Arnstad. Her ble Norge presentert som et land med sterke rasistiske trekk. Hele det politiske spekteret, fra SV til FrP, fikk gjennomgå. Den norske nasjonale selvforståelsen ble beskrevet som en slags fascisme. Arnstads artikkel kan leses her.

Også Civita ble rammet av Arnstads kritikk. Dagen etter varslet jeg derfor DN om at jeg, sammen med et par medforfattere, ville svare på kritikken.

Noen dager senere sendte Øyvind Strømmen fra MDG, Ketil Raknes fra SV og jeg en felles kronikk til Dagens Nyheter. Formålet var først og fremst å vise at Arnstad har et feilaktig bilde av norsk virkelighet, og at det er bred enighet om dette i Norge. (Kronikken kan leses på norsk her.)

Det skulle vise seg at det var lettere sagt enn gjort å få et tilsvar på trykk i DN. (...)

Sandra Borch advarer mot rødgrønn tankesmie
nettavisen.no 9.11.2013
TAKKET FOR SEG: Sandra Borch gikk lørdag av som leder for Senterungdommen. Foto: Jørgen Berge (Nettavisen )

Holdt avskjedstale for Senterungdommen.

OSLO (NTB): I sin avskjedstale som leder for Senterungdommen, advarte Sandra Borch moderpartiet mot å bli med i en rødgrønn tankesmie.

LO, Fagforbundet og milliardæren Trond Mohn står bak finansieringen av den nye tankesmia, som har fått den foreløpige arbeidstittelen Agenda. Budsjettet vil ligge på over 10 millioner kroner i året.

- Jeg mener Senterpartiet nå må prioritere å ha en debatt i eget parti først, dyrke egen ideologi og slutte hele tiden å skulle dilte etter andre. Nå må vi gjøre oss selv trygg på vår politikk, og ikke minst bygge oss opp som et sentrumsparti, sa Borch i sin tale.

Hun sa at hun mener at å inngå i et omfattende samarbeid i en slik tankesmie, ikke vil utvikle Senterpartiet videre. (©NTB)

Cannabis kommer
Mathias Fischer. Mathias Fischer (f. 1993) er debattjournalist i Bergens Tidende og fast skribent i Minerva. Twitter: @mathiasfischer.
minervanett.no 30.10.2013
For første gang er det et parti på Stortinget som vil legalisere cannabis. Debatten ingen tør å ta kan være rett rundt hjørnet.

Akkurat nå skjer det små og store endringer over hele verden. De største skrittene har blitt tatt på den andre siden av Atlanteren de siste årene. De amerikanske statene Washington og Colorado har legalisert cannabis og til sammen 33 stater tillater medisinsk marihuana i ulike former. Samtidig er det like før en lang lovprosess i Uruguay er over, og stoffet tillates der, som det første landet med en full legalisering. (...)

Habilitetshysteri
Nils August Andresen (f. 1978) er ansvarlig redaktør i Minerva. Han er også doktorgradstipendiat i økonomi på ESOP ved UiO. Tidligere stoppesteder er Econ Pövry, med fokus på Russland og energi, og Høyres stortingsgruppe. Han synger i Oslo Kammerkor.
minervanett.no25.10.2013
Jeg er ikke overvettes begeistret for hemmelighold, og ikke for hyppige overganger mellom politikk og kommunikasjonsbransjen. Det er likevel ingen grunn til å bli habilitetshysteriker. (...)

33.000 nye arbeidsinnvandrere hvert år:
- For dem kan trygd bli mer lønnsomt

dn.no 8.10.2013
- Selv om deltakelsen er høy i dag, er det grunn til å frykte at dagens arbeidsinnvandrere, om de blir, vil ha høyere trygdetilbøyelighet og lavere sysselsetting i fremtiden, sier Civita-leder Kristin Clemet.

Den massive arbeidsinnvandringen til Norge kan true velferdsstatens fundament. - Det blir flere mennesker å dele oljeformuen på, sier Civita-leder Kristin Clemet.

Tirsdag var det duket for Samfunnsøkonomenes forenings årlige høstkonferanse. Denne gangen rettes søkelyset mot hvordan norsk økonomi endres som følge av økt innvandring. Ifølge tall fra Frischsenteret har arbeidsinnvandringen til Norge økt fra 3.900 per år i 1993 - til over 33.000 i 2010.

Leder Kristin Clemet i den liberale tenketanken Civita mener det generelt er knyttet to bekymringer til en slik utvikling:

• Innvandrerne jobber ikke og svekker derfor velferdsstatens bærekraft
• Innvandrerne jobber og tar dermed jobbene og en god lønnsutvikling fra nordmenn

Hun mener likevel at det ikke er grunn til å bekymre seg på kort sikt.

LES MER: Økt oljepengebruk gir økt innvandring (...)

Kan velferdsstaten reddes?
us2.campaign-archive1.com (3.10.2013)
Civita inviterer til frokostmøte på Café Christiania tirsdag 8. oktober kl.8.00-9.30

Andelen av befolkningen som mottar ulike overføringer vil øke. Mange hevder derfor at utviklingen ikke er økonomisk bærekraftig. Kan norske velferdsordninger opprettholdes uten omfattende kutt og/eller skatteøkninger? Og hvordan kan velferdsstaten reformeres?

I panelet: Administrerende direktør i KS, Sigrun Vågeng, direktør ved Institutt for samfunnsforskning, Ann-Helén Bay, seniorforsker ved Frischsenteret, Simen Markussen og journalist og forfatter Jon Hustad.

Boken Farvel Norge – velferdsstatens fremtidige kollaps, skrevet av Jon Hustad, vil bli lansert og diskutert på møtet. (...)

(Anm: Kommunensektorens arbeidsgivermonitor (ks.no).)

- FARVEL NORGE - velferdsstatens fremtidige kollaps
dreyersforlag.no(3.10.2013) (Jon Hustad - ISBN: 9788282650816 Utgivelsesår: 2013 Status: Forventes utgitt 03.10.2013)
Den norske velferdsstaten står foran enorme utfordringer. Holder den nåværende veksten bare i helse- og omsorgsutgiftene frem, er staten konkurs i løpet av tyve til tredve år. Samtidig går arbeidstiden ned og ned og uføreratene opp og opp. Stadig færre mennesker må bære en stadig større stat. I tillegg vokser innvandringene og de fleste innvandrerne tar ut langt mer av velferdsgodene enn de betaler inn for de samme godene. Norge er i dag verdens fremste innvandringsland. Staten bruker i tillegg 150 milliarder kroner i året, nesten seks forskningsbudsjett, bare for å betale trygd og sykepenger til folk i arbeidsfør alder. I faste priser har denne utgiftsposten blitt tredoblet i løpet av de siste tredve årene. Norge må gå gjennom store reformer i de kommende årene eller gå konkurs. Oljen berger oss ikke. Den utgjør bare 4 prosent av nasjonalformuen. Den nåværende norske velferdsstaten er en fiasko. (...)

Tid for reformer fra ny regjering
Mathilde Fasting - prosjektleder, Civita – Torstein Ulserød - jurist, rådgiver i Civita
aftenposten.no 1.10.2013
Store reformer møter motstand. Men skal en regjering få gjort noe, må den regne med bråk, ifølge Kåre Willoch. Derfor håper vi på bråk de neste fire årene.
Velgerne vil ikke bare ha nye ansikter. Valgresultatet gir også de borgerlige partiene et klart mandat til å gjennomføre ny politikk. Derfor bør erklæringen fra en ny regjering varsle reformer. Vi har størst forventninger til reformer innen kommunestruktur, arbeidsliv og gjennomføringskraft i forvaltningen. Overordnet handler dette også om velferdsstatens bærekraft. (…)

Alle de politiske partiene på Stortinget gikk til valg på å videreutvikle velferdsstaten. Men konkurransen om å bevilge mest mulig penger til offentlig velferd, er en trussel mot den fremtidige velferdsstaten. Å skape oppmerksomhet og spre kunnskap om velferdsstatens langsiktige utfordringer bør være en prioritert oppgave for den nye regjeringen. Første skritt på veien kan være å nedsette en bredt sammensatt "velferdsstatskommisjon" som ser på nødvendige reformer for å sikre bærekraften. Utredningen kan så bli retningsgivende for videre reformarbeid.
Det er mye som er bra med det norske samfunnet, og som vi bør bevare. Det solide borgerlige flertallet har gitt mandat til nettopp det – forandre for å bevare. Det betyr at ikke alt er bevaringsverdig. Kommunegrensene og arbeidsmiljøloven er for eksempel ikke mål i seg selv, slik den sittende regjeringen ser ut til å mene. De er virkemidler som stadig må videreutvikles for å bevare et velfungerende og bærekraftig samfunn. (…)

Strup NRK
Kristian Meisingset, Medredaktør i tidsskriftet Minerva
dagbladet.no 26.9.2013
NRK må satse mer på kvalitetsstoff som andre medier ikke tilbyr fordi det ikke er stort nok marked for det. Det gir lavere seertall, færre lyttere og færre klikk, men også mer mangfold.

Morgenhilsenene på Vinderen og Montebello blir trolig mindre nasale og overlegne og mer bistre, når hagene er fylt opp av rekkehus og småblokker, skriver Stein Aabø. (...)

Frp's frustrasjon med NRK er velkjent.Den nye regjeringen bør innskrenke NRKs handlefrihet kraftig. NRK bør bare levere tjenester som kommersielle aktører ikke leverer. Det betyr at Dit.no bør avvikles og at Ytring aldri burde vært etablert. Det betyr også at NRKs journalistikk på nett bør begrenses til å speile det som sendes i eteren. Det må også være et prinsipp at inntektene til NRK ikke øker raskere enn det økonomiske handlingsrommet til Medie-Norge for øvrig. (...)

NRK må satse mer på kvalitetsstoff i alle kanaler, stoff av den typen som andre medier ikke tilbyr fordi det ikke er stort nok marked for det. Ja, det betyr lavere seertall, færre lyttere og færre klikk, men det betyr også mer mangfold. (...)

Underholdning av tragedie
Bård Larsen historiker, tankesmien Civita
aftenposten.no 16.9.2013
Kunst. Morten Traavik mottar massiv støtte fra Kulturrådet. Bør ikke nordkoreanske myndigheter ta seg av denne finansieringen?

Morten Traavik fortsetter ufortrødent med sin kulturutveksling med nordkoreanske myndigheter. Traavik har gjort det til et levebrød å lage ironisk konseptkunst av et brutalt samfunn. Selv fikk Traavik skreddersydd en Kim Jong-il-uniform til sin egen sønn. Han har vært syv ganger i Nord-Korea og blir tatt i mot som storkar av den allmektige statsmaktens representanter, men forstår ikke hvordan en Potemkin-kulisse fungerer. Ifølge Traavik selv er nordkoreanske sensurmyndigheter ikke noe problem: «Bare ikke lag crazysketsjer om den politiske ledelsen, så er det ok», sier han, uten å legge til at dødsstraff flittig blir benyttet mot den som måtte si noe som kan tolkes som kritikk av ledelsen. (...)

Valgfrokost med Erna Solberg
civita.no 13.8.2013
Civita og Progressiv, i samarbeid med Aftenposten, inviterer til valgfrokost torsdag 15. august kl. 8.00-9.30

Leder i Høyre, Erna Solberg, innleder om sine ideer og politikk for de neste fire årene.

Møtet vil bli streamet direkte på civita.no, og opptak vil også være tilgjengelig i etterkant her!

Det serveres frokost fra 07.45, og det blir anledning til å stille spørsmål.

Møtet finner sted på Café Christiania, Nedre Vollgate 19, inngang fra Stortingsgaten.

VELKOMMEN!

(Anm: Progressiv (progressiv.no).)

Kampen om innvandrerstemmene
Kronikk - Torkel Brekke - religionshistoriker, Universitetet i Oslo, stortingskandidat, Oslo Høyre
aftenposten.no 29.7.2013
Valgkamp. De borgerlige partiene må legge vekt på følelser og identifikasjon for å bryte båndene mellom Arbeiderpartiet og de ikke-vestlige innvandrerne.

Innvandrere fra asiatiske og afrikanske land, og deres etterkommere, er blitt en viktig velgergruppe i løpet av de siste 20–30 årene. Jeg vil for enkelhets skyld kalle denne gruppen for «innvandrerne» her.

Forskere har undersøkt innvandrernes partivalg i forbindelse med kommunevalgene i Norge. Samlet oppslutning om Ap, SV og RV blant innvandrerne har ligget ganske stabilt rundt 80 prosent ved kommunevalgene i 1987, 1991, 1995, 1999, 2003, 2007 og 2011 (det er ved kommunevalg, og ikke stortingsvalg, man har undersøkt gruppens partivalg). (...)

Mer fellesskap – mindre stat
LARS GAUDEN-KOLBEINSTVEIT filosof og rådgiver, Civita
aftenposten.no 1.7.2013
Frivillighet. Hvis det sivile samfunn i Norge står så sterkt, hvorfor er det samtidig så avhengig av statlig finansiering og politisk styring?

Man kan i Norge, på tvers av politiske skillelinjer, enes om at frivillige organisasjoner også i fremtiden til dels bør skattefinansieres. Uenigheten ligger i synet på
hvordan skattefinansieringen utformes. For det finnes alternativer til dagens system. Alle behøver ikke være sosialdemokrater.

Siden den første offentlige utredningen om frivillige organisasjoner (Korvald-utvalget, NOU 1988:17) ble fremlagt, har vi sett at de borgerlige partiene i Norge på
mange måter har vunnet den retoriske kampen om sivilsamfunnet.

Hvordan retorikken om sivilsamfunnet er blitt mer liberal og konservativ kan vi se hos politikere som Jonas Gahr Støre, som sa følgende til Klassekampen 19. september i fjor:

«Sosialdemokrater har tidligere sett med en viss skepsis på frivillig sektor, og ment at det utgjør en trussel mot universelle, statlige velferdsordninger. Nå ser vi bredere på det». (...)

Festtaler om fellesskap
LARS GAUDEN-KOLBEINSTVEIT filosof og rådgiver, Civita
aftenposten.no 1.7.2013
At politikere i festtaler gjør oss oppmerksom på den viktige forskjellen på ”stat” og ”samfunn”, får først reell betydning hvis det får politiske konsekvenser.

Man kan i Norge, på tvers av politiske skillelinjer, enes om at frivillige organisasjoner også i fremtiden til dels bør skattefinansieres. Uenigheten ligger i synet på hvordan skattefinansieringen utformes. For det finnes alternativer til dagens system. Alle behøver ikke være sosialdemokrater.

Siden den første offentlige utredningen om frivillige organisasjoner (Korvald-utvalget, NOU 1988:17) ble fremlagt, har vi sett at de borgerlige partiene i Norge på mange måter har vunnet den retoriske kampen om sivilsamfunnet. Hvordan retorikken om sivilsamfunnet er blitt mer liberal og konservativ kan vi se hos politikere som Jonas Gahr Støre, som sa følgende til Klassekampen 19. september i fjor: "Sosialdemokrater har tidligere sett med en viss skepsis på frivillig sektor, og ment at det utgjør en trussel mot universelle, statlige velferdsordninger. Nå ser vi bredere på det". (...)

Tenketank foreslår au pairer for eldre
kommunal-rapport.no 16.5.2013
– Dette er helt håpløst. Utfordringene i eldreomsorgen må man løse på en annen måte, ved å betale arbeidskraften det den er verdt, sier Anette Trettebergstuen

Tenketanken Civita forslår at au pair-ordningen kan utvides til å pleie eldre. På den måten kan kommunene spare store summer på at flere eldre blir boende hjemme.

Forslaget kommer fram i et notat fra den liberale tenketanken Civita som Dagsavisen har fått tilgang til.

I notatet heter det at det blir billigere å bruke au pairer enn hjemmehjelp eller omsorgsplass, skriver avisen.

En slik omdefinering av au pair-rollen har blitt populær i Irland, og organisasjonen Seniorsaken stiller seg ikke avvisende til forslaget.

– Hvis alternativet til sykehjem er å ansette en som kan bo hjemme hos deg, så er vi veldig positive, sier daglig leder i Seniorsaken, Tore Henning Larsen. (...)

Skivebom fra Civita i prostitusjonsdebatten
Petter Krogstad, ingeniør ved NTNU
aftenposten.no 9.5.2013
Ønsker vi virkelig et samfunn der gutter læres opp til at kvinner kan kjøpes?

I en kronikk i Aftenposten tar Kristian Tonning Riise fra CIVITA for seg det norske lovforbudet mot kjøp av sex som ble innført i 2009. Kronikken er basert på et lengre notat han har skrevet om norsk prostitusjonslovgivning.

Både kronikk og notat er sørgelig lesning. (...)

Billigere sprit, lavere forbruk
minervanett.no 5.8.2012
Aftenposten er bekymret for at fallende alkoholpriser i Danmark vil øke forbruket. Men bryr seg ikke om at statistikken viser fallende forbruk. (...)

Det danske eksemplet viser at det utmerket går an å senke alkoholavgiftene og redusere alkoholforbruket samtidig. Det motbeviser ikke tesen om sammenheng mellom pris og forbruk, men viser at pris bare er en av mange faktorer som påvirker forbruket, og de danske erfaringene kan tyde på at denne faktoren langt fra er dominerende. I Danmark har andre faktorer mer enn oppveid effekten av lavere pris. (...)

Sp tror ikke på storgevinst
kommunal-rapport.no 31.7.2012
Parlamentarisk leder Lars Peder Brekk i Sp tror ikke noe på Civita-rapporten som hevder at det er 4 milliarder kroner årlig å spare på kommunesammenslåinger.

– Dette er kjent toner. Slike utspill kommer med jevne mellomrom fra de konservative som ønsker å bryte ned småkommunene. Den enorme gevinsten de opererer med, er overhodet ikke dokumentert. Slik innsparing får de bare ved å kutte drastisk i de kommunale tjenestene, sier Brekk til NTB.

Det er tidligere FpU-leder Ove Vanebo som står bak rapporten som er utgitt av den liberale tankesmia Civita. Han mener at Norge vil kunne spare 4 milliarder kroner årlig ved å halvere antall kommuner. (...)

(Anm: Kommunesammenslåing: Færre og sterkere kommuner (civita.no 31.7.2012).)

(Anm: civita rapporten - KOMMUNESAMMENSLÅING: Færre og sterkere kommuner - Av Ove Vanebo (civita.no).)

Vaktbikkje uten bånd?
Av Morten Kinander, jurist i Civita.
civita.no 12.6.2012
Riksrevisjonen har en sentral rolle i norsk politikk og forvaltning, med en arv som strekker seg helt tilbake til 1814. Dens oppgave med å kontrollere forvaltningen er helt nødvendig i et demokratisk samfunn, og borgerne har krav på å få vite om ressursene brukes effektivt og i tråd med politiske vedtak.

Spørsmålet er om den rollen Riksrevisjonen har tiltatt seg, er godt nok hjemlet i Stortinget, og om Riksrevisjonen har de nødvendige faglige forutsetningene for å forstå et høyst spesialisert og komplekst forvaltningslandskap.

Riksrevisjonen vokser seg stadig større. Med sine 540 medarbeidere har den blitt en betydelig aktør i forvaltningen, og antall ansatte har vokst raskt de siste årene.

I Norge er prinsippet om riksrevisjon nedfelt i Grunnlovens § 75k, og er nærmere regulert i lov om Riksrevisjonen av 2004. Institusjonens oppgaver er fastsatt i den sistnevnte lovens § 9, hvoretter man har fått omfattende oppgaver knyttet til kontroll, revisjon og undersøkelser av forvaltningen. I all hovedsak utfører Riksrevisjonen to former for revisjon, nemlig regnskapsrevisjon og såkalt forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon går ut på å se om «Stortingets vedtak og forutsetninger» følges opp av forvaltningen. Med andre ord, om forvaltningen gjør som Stortinget har bestemt eller forutsatt. Spørsmålet er om dette skjer på en forsvarlig måte og i tråd med en rimelig forståelse av mandatet, eller om Riksrevisjonen er blitt en politikkens overdommer på eget politisk grunnlag.

Riksrevisjonen mangler kompetanse, og kritikken fra Riksrevisjonen er ofte ikke hjemlet i Stortingets vedtak, mener en rekke offentlige samfunnstopper. (...)

– Er kanskje litt for folkelig
aftenposten.no 12.6.2012
Riksrevisor Jørgen Kosmo kjenner seg ikke igjen i kritikken fra flere samfunnstopper, men sier de skal vurdere rutinene.

- Vi behandler all kritikk seriøst. Men noen ganger er kritikken av oss vel generell, og preget av at noen ikke liker kritikken Riksrevisjonen har kommet med. Det får vi leve med, sier Kosmo.

Han skjønner lite av påstandene om at Riksrevisjonen skal fare med uhjemlet kritikk.

- Jeg tror knapt det er noen virksomhet som bruker mer tid på å gå gjennom stortingsdokumenter og forvaltningens ønsker og beskrivelser enn det vi gjør. Før hver revisjon har vi grundig dialog med departementene og etater om hvilke områder vi skal gå inn på, og etter hvilke kriterier. Av og til får vi tilbakemelding fra departementene som gjør at vi endrer på prosessen for å fange opp departementenes egne innspill til oss. Med den gode kommunikasjonen vi har med forvaltningen før vi starter revisjonen, så føler jeg med trygg når revisjonen starter. (...)

Tenketanker vil ha norsk kongevalg
nrk.no 8.6.2012
Kronprins Haakon må bli holde populariteten oppe, dersom tenketankene får det som de vil.

Haakon bør velges som konge for å få folkets tillit, mener tenketankene Progressiv og Civita. (...)

I den høyreorienterte tenketanken Civita, som samler både monarkister og republikanere, er de enige, skriver Aftenposten.

– Monarkiet ble innført gjennom folkeavstemning i 1905, og med tanke på at demokratiet er vesentlig bredere i dag, hadde det ikke skadet med en ny folkeavstemning med hensyn til legitimitet. Men kronprins Haakon bør i så fall be om en folkeavstemning over monarkiet som institusjon, og ikke ham selv som person, sier historiker Eirik Løkke og filosof og jurist Morten Kinander, begge i Civita. (...)

(Anm: Uenig med kongehus-kritikken: - Kronprinsparet gjør en god jobb. Knut Olav Åmås støtter kongehuset. UENIG: Direktør i Fritt Ord Knut Olav Åmås synes ikke at kongehuset og kronprinsparet fortjener all kritikken de får. (kjendis.no 18.9.2015).)

(Anm: Knut Olav Åmås. Et monarki å miste. Statsform. Folkemonarkiet er et speil av samfunnet. Det skaper lange linjer som et land trenger. (…) Cruiseferie-gaven til to millioner er ingen god sak for symbolske forbilder. Saken har ført til krav om at Det kongelige hoff skal underlegges offentlighetsloven, men Slottet er ikke del av offentlig forvaltning. (aftenposten.no 11.10.2015)

(Anm: Hoffmarskalk Åmås. Med mindre den kongelige familie henger kronen på en knagg, kommer Norge til å forbli et monarki i overskuelig framtid. HØYTIDELIG: Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette Marit inviterte på litteraturmiddag på Skaugum. Knut Olav Åmås hilser på kronprinsen. (dagbladet.no 14.10.2015).)

Har næringslivet rettssikkerhet?
us2.campaign-archive2.com 23.4.2012 (Civita)
Civita inviterer til frokostmøte på Cafe Christiania torsdag 26. april kl. 8.00 – 9.30

Forvaltningens muligheter til å sanksjonere borgerne får et stadig større omfang. Dette er sanksjoner som ligner straff, men som ikkestyres av de rettssikkerhets- garantiene som ellers gjelder. Forvaltningen har hjemler til å foreta inngrep overfor næringslivet og private borgere som politiet bare kan drømme om, samtidig som klageretten er sterkt begrenset.

Civita har foreslått at det enten innføres en egen rettssikkerhetslov eller at man samler alle tvangsmidlene i forvaltningsloven og fellesregulerer disse i et eget sanksjonskapittel.

Civita inviterer til frokostmøte for å diskutere om og i hvilken grad forvaltningen bør underlegges slike rettssikkerhetsregler.

I panelet: Leder i Advokatforeningen, Berit Reiss-Andersen, førstestatsadvokat i Økokrim, Morten Eriksen og stortingsrepresentant for Høyre og advokat, Michael Tetzschner. (...)

(Anm: Nå skal loven takle databehandling. Forvaltningsloven skal bli ny for å kunne takle digitale prosesser i statsforvaltningen. I løpet av tre år skal en gruppe eksperter modernisere Forvaltningsloven. Det største behovet er å gjøre den mer forståelig for folk flest. I tillegg må den tilpasses økt bruk av digitale hjelpemidler, som blant annet åpner for automatiserte prosesser i saksbehandlingen. (digi.no 26.10.2015).)

Rettighetseksplosjonen
civita.no 4.1.2012
Civita inviterer til frokostmøte på Cafe Christiania torsdag 12. januar kl. 8.00-9.30

De siste tiårene har det skjedd en økende rettighetsfesting av individers og gruppers interesser i Norge. Maktutredningen kritiserte denne utviklingen i 2003, men trenden har fortsatt. Samtidig har vi få klare analyser av de politiske og velferdsmessige konsekvensene av rettighetsfestingen. Hvilke virkninger har slike rettigheter – for borgerne, for lokaldemokratiet og for politikernes handlingsrom? Og hva mener partiene? Er alle like opptatt av rettighetsfesting, eller er det ulike syn? (...)

Rettighetseksplosjonen
civita.no 20.12.2011
Rettighetsveksten innenfor velferdssektoren i Norge er stor. Rettigheter gir brukerne av offentlige tjenester et rettskrav på disse, slik at man i siste instans kan gå til domstolene for å få realisert dem. Dette kan virke forlokkende, og det kan sees som en endelig virkeliggjøring av den fullkomne velferdsstat.

Rettigheter gir mulighet for større individuell utfoldelse og sikkerhet. Samtidig kan det gi politikerne et redskap til å virkeliggjøre sin egen politikk mer effektivt og styre folks adferd.

Vi vet imidlertid for lite om hva slags virkninger rettighetsfesting av velferds- ordninger har – for familier, samfunn, moral, demokrati og politikk.

Målet med denne rapporten er å kartlegge hvordan rettighetsfestingen i velferds- sektoren påvirker oss i bred forstand. (...)

Næringslivets manglende rettssikkerhet
Av Morten Kinander, jurist og filosof i Civita. Art ikkelen er basert på Civita-notat nr. 1/2012.
civita.no 4.1.2012
Når staten opptrer som forvaltningsmyndighet overfor næringslivet kan den gjennomføre handlinger som ellers ville vært klare menneskerettsbrudd, og som ville ført til store erstatningskrav.

For eksempel: Ved mistanke om brudd på Konkurranselovens bestemmelser, kan Konkurransetilsynet foreta det som heter ”bevissikring”. Dette er et ord som er bevisst valgt for å tilsløre. I realiteten er det ransakelser av privatboliger. Det kalles ”dawn raid” blant innvidde.

Disse raidene oppleves som dramatiske for dem de gjelder, og ordet ”raid” er mer enn treffende. Dette er tiltak som står til statens rådighet uten at borgeren er beskyttet av rettssikkerhetsgarantier. Det kreves verken rettslig kjennelse, skjellig grunn til mistanke eller vurdering av alvorlighetsgrad når forvaltningen går til verks. Forvaltningen kan altså gjøre ting som politiet bare kan drømme om. De assisteres til alt overmål av polititjenestemenn som opptrer som såkalte forvaltningsassistenter med selvstendig etterforskningsplikt. (...)

Utilregnelig om utilregnelighet
Av: Morten Kinander
minervanett.no 1.12.2011
DEBATT OM ABB: Andresen og Snoen diskuterer ikke hva vi gjør om alle sakkyndige kommer til samme dirrende konklusjon: At de aldri har sett et mer psykotisk menneske. I stedet setter de grunnleggende prinsipper i strafferetten ut av spill, i hvert fall for en liten stund. (...)

To av Minervas mest bramfrie skribenter, Jan Arild Snoen og Nils August Andresen, har uttalt seg på Minervanett om det faktum at sakkyndige psykiatere har kommet til at ABB er psykotisk, og er for en gangs skyld rørende enige med folket: Det kan ikke være riktig at så fæle folk skal slippe straff. Begrunnelsene synes imidlertid ut til å sprike noe, både seg imellom og innbyrdes.

Selv om forfatterne har forskjellige begrunnelser og innfallsvinkler til spørsmålet om ABB skal straffes eller ikke, konstaterer jeg at de synes implisitt enige om én ting: Fengslene er tydeligvis et egnet oppholdssted for åpenbart psykotiske personer. Dét blir i hvert fall konsekvensen av å sette psykosen i parentes i den videre behandlingen, siden vi ikke har særlig godt utviklete alternativer i norsk rett. (...)

(Anm: Psykose. Alle mennesker kan utvikle psykose. - Balansegangen mellom opplevd stress og ballast til å stå imot, er avgjørende, forteller psykiater. (…) - Stress er et sentralt tema. For eksempel har vi forskjellige måter å takle en belastende hendelse på jobb på. (…) - Man kan kalle det en forvirringstilstand, selv om heller ikke det er helt dekkende. (…) Symptomer ved psykose. Tidlige tegn kan være at man: (…) - Det er en kjempebelastning å ha en psykose. Mange blir redde og opplever ting de ikke forstår. Man vet at noen mennesker kan få tanker og impulser om å ta sitt eget liv, legger hun til. (lommelegen.no 13.6.2016).)

(Anm: Samtaleterapi styrker hjernens forbindelser for behandling av psykose. (Talk therapy strengthens brain connections to treat psychosis. Cognitive behavior therapy is used to help treat a number of mental health conditions, including anxiety, depression, and post-traumatic stress disorder. For the first time, researchers have shown how this type of therapy triggers brain changes to produce long-term benefits for patients with psycosis. Researchers have found evidence to suggest that talk therapy can alter the brain in a way that leads to long-term recovery from psychosis. Lead study author Dr. Liam Mason, of King's College London in the United Kingdom, and colleagues report their findings in the journal Translational Psychiatry.) (medicalnewstoday.com 22.1.2017).)

(Anm: Forskningen på schizofreni og psykose er i dyp krise | Paul Møller, dr. med. og spesialist i psykiatri. Hjernen kan måles, veies og avbildes eksakt og detaljert. Psyken er derimot subjektiv, flytende, flyktig og abstrakt, og derfor langt mer krevende å forske på. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Fem myter om schizofreni | Bjørn Rishovd Rund, professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Fem myter om schizofreni. Begrepet schizofreni er sterkt belastet. Det skyldes til dels noen myter som er vanskelige å knekke. Bjørn Rishovd Rund professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo (aftenposten.no 5.2.2017).)

(Anm: Det vakreste mennesket jeg kjenner, har diagnosen schizofreni. Likevel kaller du ham gal | Karoline Kongshaug (aftenposten.no 29.6.2017).)

(Anm: Probiotics may help treat yeast infections, bowel problems in men with schizophrenia. The findings, published in the May 1 issue of Brain, Behavior, and Immunity, support growing evidence of close links between the mind and the gut. (…) The commercially available probiotic contained over 1 billion colony-forming units of Lactobacillus rhamnosus and Bifidobacterium animalis in each pill. PANSS scores were reassessed every two weeks, and the participants self-reported on the ease of their bowel movements weekly on a scale of 0 to 4. At the end of the study, the researchers collected another blood sample. Using the blood samples, the researchers measured antibody levels to yeast Saccharomyces cerevisiae, known as brewer's yeast, and Candida albicans, known to cause yeast infections, before and after the probiotic treatment. Both types of yeast are elevated in people with schizophrenia. (news-medical.net 5.4.2017).)  

(Anm: Precosa. KAPSLER, harde 250 mg: Hver kapsel inneh.: Saccharomyces boulardii CNCM I-745 250 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171). (felleskatalogen.no).)

(Anm: Har probiotika noen berettigelse i behandlingen av infeksjonssykdom? Tidsskr Nor Legeforen 2002; 122: 2902-3. Publisert: 10. desember 2002.)

(Anm: Precosa (saccharomyces boulardii) og kontraindikasjon. (…) Precosa (saccharomyces boulardii) og kontraindikasjon Precosa inneholder saccharomyces boulardii og brukes som profylakse mot antibiotika-assosiert diaré ,og som tillegg til vancomycin- eller metronidazolbehandling, for å forebygge residiv ved diaré forårsaket av Clostridium difficile. Det er rapportert dødelige tilfeller blant kritisk syke og immunsupprimerte pasienter som følge av fungaemia. I Finland, hvor produktet selges reseptfritt, er det rapportert fire dødsfall. Ingen tilfeller er så langt rapportert i Norge. På grunn av risikoen for fungaemia har europeiske legemiddelmyndigheter anbefalt (ny)  kontraindikasjon mot legemidler som inneholder saccharomycess boulardii til kritisk syke og immunsupprimerte pasienter. Legemidlet inneholder levende organismer og kapsler bør ikke åpnes i nærheten av pasientene. Legemidlet bør også håndteres med engangshansker. Precosa er det eneste legemidlet på markedet i Norge som inneholder saccharomyces boulardii. Tall fra reseptregisteret tyder på at det brukes lite. Vi ber leger om å melde bivirkninger til sitt regionale helseforetak eller til Legemiddelverket. relis.no/meldeskjema legemiddelverket.no/meldeskjema. (tidsskriftet.no T. nr. 22/17 ).)  

(Anm: Bifidobacterium can mitigate intestinal immunopathology in the context of CTLA-4 blockade. Significance The major stumbling block in the use of checkpoint inhibitors for cancer treatment is the severe autoimmunity that often results. In this study, we found the toxicity of a checkpoint blockade antibody can be ameliorated via administration of Bifidobacterium, a widely available probiotic. These results suggest that it may be possible to mitigate the autoimmunity caused by anti–CTLA-4 and perhaps other checkpoint inhibitors by manipulating gut microbiota. PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences 2017 (published ahead of print December 18, 2017).)

(Anm: Psychosis: Link to brain inflammation antibodies raises new treatment hope. For the first time, researchers reveal that some people presenting with a first episode of psychosis have specific antibodies in their blood. The antibodies are the same ones known to cause encephalitis or brain inflammation. The discovery raises the question of whether the removal of these antibodies could be an effective treatment for psychosis as it is for encephalitis. The researchers - led by Belinda R. Lennox, a professor in the department of psychiatry at the University of Oxford in the United Kingdom - report their findings in The Lancet Psychiatry. (…) Previous studies have already fueled discussion about the role antibodies targeting neural proteins may play in psychosis. For example, a study reported in 2015 of children experiencing their first episode of psychosis, also found links to an antibody response to NMDAR. (medicalnewstoday.com 9.12.2016).)

(Anm: Psykose som målestokk for tvungent psykisk helsevern. Sammendrag Abstract  Denne artikkelen handlar om vilkåra for tvungent psykisk helsevern. Det er særleg fokusert på ei drøfting omkring det såkalla hovudvilkåret etter lov om psykisk helsevern (phvl.) § 3-3 (1) nr. 3. I artikkelen vert det drøfta om dagens rettsregel og dei vurderingstema den set opp, gjer ei god avgrensing sett i høve til føremåla med tvungent psykisk helsevern. Det vert òg skissert ei betre løysing for tolking av vilkåret. Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) Side: 217-237DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-03.)

(Anm: Psykose forbundet med lave nivåer av fysisk aktivitet. (Psychosis associated with low levels of physical activity. A large international study of more than 200,000 people in nearly 50 countries has revealed that people with psychosis engage in low levels of physical activity, and men with psychosis are over two times more likely to miss global activity targets compared to people without the illness.) (medicalnewstoday.com 26.8.2016).)

Mener dagens skattepolitikk bidrar til boligboble
aftenposten.no 27.10.2011
Nå foreslår tankesmien Civita skattereform: Vil spare 40 milliarder kroner på å fjerne rentefradrag - og bruke pengene på kutte formues- og inntektsskatt.

- Dagens skattepolitikk gjør dem som leier bolig til taperne, og slike som meg til vinnere. Det er praktfullt, men grådig urettferdig, sa investor Jens Ulltveit-Moe da Civitas forslag til skattereform ble presentert foran en fullsatt Christinia Café torsdag morgen.

Han satte fingeren på det mange økonomer mener er blant hovedproblemene i dagens norske skattepolitikk: At det har blitt for økonomisk attraktivt å investere i eiendom, noe som presser prisene opp. Tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem er en av dem som har advart mot nettopp dette. (...)

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1-gruppen var også tilstede under presentasjonen i dag. Hun støtter forslagene.

- Skattesystemet i dag bidrar til en boligboble. Når en har et rentefradrag på 28 prosent, en lav rente og samtidig vekst i økonomien bidrar dette til å presse prisene opp, sier Holvik. (...)

(Anm: Regjeringen våger ikke ta de viktigste grepene mot boligprisvekst | Anne Siri Koksrud Bekkelund, politisk økonom i Civita. (…) Men ingen våget å røre ved særfordelene til landets boligeiere, eller, med Regjeringens egne ord, «å skjerpe skattleggingen av folks hjem». Det gjør at bekymringene for saksbehandlingstid og tekniske krav til boligene klinger hult. (aftenposten.no 13.9.2016).)

Boligpolitikk som monner
Aksel Braanen Sterri - tenketanken Progressiv
aftenposten.no 24.10.2011
BOLIGPRISER. Klasseskillene øker med økende boligpriser. Vi trenger en mer rettferdig og bærekraftig boligpolitikk.

Høye boligpriser er nok en gang på dagsorden. Ikke overraskende foreslår politikerne å bygge flere boliger i sentrale strøk for å redusere prisen gjennom et økt tilbud av boliger. Men å bygge flere boliger vil ikke løse det viktigste problemet: Den grunnleggende urettferdigheten i dagens boligpolitikk.

Den norske velferdsstaten har som formål å gi alle muligheter til å forme sine egne liv, uavhengig av bakgrunn. Målt etter denne standarden er dagens boligpolitikk et uverdig unntak fra den generelle politiske linjen. Her bidrar politikken til å forsterke allerede eksisterende forskjeller ved å subsidiere de rike og ta fra de fattige. (...)

Fix News Norway?
NILS AUGUST ANDRESEN - redaktør, Minerva
aftenposten.no 7.10.2011
Fox News, der Sarah Palin er kommentator, lever ikke opp til slagordet «Fair and balanced», skriver Nils August Andresen. Han er ansvarlig redaktør i Minerva, som i dag feirer sitt tiårsjubileum.

Høyresiden. I dag er det 15 år siden Fox News ble lansert i USA. Ledende krefter på høyresiden hadde sett seg lei på venstrevridde medier. Endelig fikk de en plattform der de kunne diskutere på egne premisser. Fox News vokste raskt og er i dag større enn CNN, MSNBC og ABC. Form og format har bidratt til veksten, men det er liten tvil om at mange på den amerikanske høyresiden oppfattet «mainstream medier» som venstrevridde, og Fox News som et friskt pust. Også i Norge hører man beskyldninger om venstrevridde mediene. Kritikerne ser et mediebilde med Aftenposten og VG i sentrum, og Dagsavisen, Dagbladet, Morgenbladet og Klassekampen til venstre (og glemmer Dagens Næringsliv). Mediene fnyser av beskyldningene, og mener det er journalistiske prioriteringer som styrer. Det er det noe i. (...)

Når mytene slår rot
JARL OVESEN - assisterende generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
aftenposten.no 10.8.2011
Anne Siri Koksrud i Minerva hevder i en kronikk i Aftenposten 8. august at det langt på vei er den enkelte som selv velger om hun blir uførepensjonist eller ikke. Dermed gjentar hun en myte som synes å være fastgrodd blant en rekke samfunnsdebattanter.

Både fra Minerva og andre samfunnsdebattanters side er det imidlertid grovt underkommunisert at det er Nav og Nav alene som fatter avgjørelsen om hvorvidt noen skal uførepensjoneres eller ikke, og at det i forkant gjennomføres grundige medisinske vurderinger av den det gjelder.

Minerva synes, som mange andre samfunnsdebattanter, å være opphengt i at innvilgelse av uførepensjon ofte også er ønsket av den som blir ufør. Dette sier imidlertid ingenting om hvordan selve prosessen som fører til slik innvilgelse, foregår. En slik distinksjon burde en tankesmie være i stand til å gjøre.

Minervas underliggende mål om at flere som i dag er uførepensjonister bør delta i arbeid, er det imidlertid enkelt å slutte opp om. Det hadde likevel vært spennende å høre om Minerva vet hvor disse jobbene er? Arbeidsgivere står ikke akkurat i kø for å gi hverken uføre eller delvis uføre jobb. Snarere tvert imot: 78 000 funksjonshemmede og kronisk syke sier ifølge Statistisk sentralbyrå at de gjerne skulle vært i jobb. Uten at dette gir seg synlige utslag i uføres yrkesdeltagelse.

Av og til kan det gi innsikt å løfte både penn og øyne for å sjekke om kartet stemmer med terrenget. Minerva vil dermed se at de viktigste endringene for å øke uføres yrkesdeltagelse må skje i arbeidslivet.(...)

(Anm: Uførepensjonistenes inntekter. Enslige uførepensjonister har lavest inntekt. (…) Hver tredje uførepensjonist bor alene. Om lag 70 prosent av de vel 318 000 personene som mottok uførepensjon i løpet av 2014, bodde enten alene eller sammen med en ektefelle eller samboer. Det typiske er at uførepensjonistene bor i husholdningstypen par uten hjemmeboende barn. (ssb.no 30.6.2016).)

Uføretrygd – et valg
ANNE SIRI KOKSRUD
medredaktør, Minerva, stipendiat, Civita
aftenposten.no 8.8.2011
TRYGD. For mange velger uføretrygd i Norge. Det må bli mer attraktivt å arbeide slik at flere velger arbeid fremfor trygd.

Hvis vi ønsker et samfunn hvor færrest mulig er klienter av staten, må vi bygge opp en forståelse av at ens livssituasjon er et resultat av egne valg, skriver Anne Siri Koksrud.

Dobbel ulempe. I Norge mottar godt over 300 000 personer uføretrygd, knappe ti prosent av befolkningen i alderen 18 til 67 år. Over 80 prosent av disse er 100 prosent uføre og står derfor helt utenfor arbeidsmarkedet. Det er en dobbel ulempe for samfunnet: Vi må betale for deres livsopphold, samtidig som vi går glipp av den arbeidsinnsatsen de kunne bidratt med.

Det er likevel de uføretrygdede selv som sitter igjen med svarteper. De har sikret seg en permanent, relativt lav inntekt. De må leve med mistenkeliggjøringen, som øker jo flere de blir. Over halvparten av de uføretrygde har diffuse muskel- og skjelettlidelser eller lettere psykiske lidelser. Den beste medisinen for disse er arbeidsdeltagelse – likevel er de uføretrygdet. (...)

Ulikheten utfordres
Av: Jan Arild Snoen
minerva.as 8.12.2010
Nordmenn er ikke spesielt opptatt av likhet. Sammentrengt lønnsstruktur virker ikke utstøtende. Økende ulikhet har ikke undergravet samfunnets sammenhengskraft. Minervas frokostmøte utfordret utbredte forestillinger.

FpUs formann Ove Vanebo snudde problemstillingen da han startet debatten om ulikhet under Minervas frokostmøte i morges. Istedenfor å fokusere problemene med ulik fordeling kan vi spørre oss om lik fordeling er legitim og rettferdig. (...)

Det åpne samfunnet
Lars Fr. H. Svendsen - Førsteamanuensis i filosofived Universitetet i Bergen og prosjektleder i tankesmien Civita.
aftenposten.no 29.11.2010
Filosofen Karl Popper tok til orde for «det åpne samfunnet». I en ny filosofisk undersøkelse av personvern er dette idealet blitt forvandlet til sin rake motsetning. (...)

Det Tännsjö omtaler som «det åpne samfunnet» er i realiteten den rake motsetningen til hva Karl Popper siktet til da han dannet uttrykket. Popper innså at personlig frihet forutsetter at man har et visst mål av kontroll over sine omgivelser, herunder også kontroll over informasjon om seg selv. Tännsjös overveielser rundt sitt åpne samfunn fremstår hverken som filosofisk eller politisk overbevisende.

Hvis konklusjonen i et resonnement fremstår som opplagt urimelig, har det vanligvis sin grunn i at et eller flere av premissene ikke er holdbare. (...)

Ikke feil, men forskjellige tall
KRISTIN CLEMET - leder, Civita
aftenposten.no 19.10.2010
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm skriver i Aftenposten 16. oktober at jeg brukte feil tall da jeg 12. oktober skrev at «nesten 800000 personer (i yrkesaktiv alder) står utenfor arbeidslivet». Ifølge Bjurstrøm er det «anslagsvis 609000 personer som mottar en eller annen form for helserelatert trygdeytelse».

Ingen av tallene er feil, de er forskjellige. Det er ca. 600000 personer i yrkesaktiv alder som mottar en helserelatert trygdeytelse. Tar vi med dem som mottar AFP, sosialhjelp eller arbeidsledighetstrygd, blir tallet nesten 800000. Anslaget for 2011 er godt over 800000. (...)

La oss bruke riktige tall
HANNE BJURSTRØM - arbeidsminister (Ap)
aftenposten.no 16.10.2010
Kristin Clemet skriver i Aftenposten 12. oktober om mennesker i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidslivet. Det er en viktig debatt, men det blir forvirrende når Clemet lanserer nye tall for hvor mange det gjelder. Clemet hevder at «nesten 800 000» personer står utenfor arbeidslivet.

Offisiell statistikk, senest gjengitt i det nylig fremlagte statsbudsjettet, viser at ved utgangen av 2010 vil det være anslagsvis 609 000 personer som mottar en helserelatert trygdeytelse. Disse mottar enten uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller sykepenger. Tallet er høyt, men det er altså ikke 800 000! (...)

Den vanskelige arbeidsmoralen
KRISTIN CLEMET-, leder i tankesmien Civita
aftenposten.no 12.10.2010
Mediene er ofte opptatt av å sette ting på spissen. Det kan gjøre enkelte debatter vanskelige. En slik debatt er debatten om nordmenns arbeidsmoral.

FOR TIDEN STÅR OVER 600000 mennesker i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. Tar vi med dem som er sykmeldt, er det nesten 800000 som til enhver tid ikke arbeider. Det er nesten 25 prosent av arbeidsstyrken. (...)

Mange forskere mener at det er mulig å konstatere at holdninger og normer også påvirker fraværet i arbeidslivet. For å si det med én av dem: «Det er altså ikke bare sykdom som smitter, også holdningen til sykdom og sykefravær smitter».

De nesten 800000 personene er ikke én ensartet gruppe. Derfor hjelper det heller ikke å behandle alle likt.

Det bør bli mer attraktivt å ansette dem som gjerne vil og kan jobbe, selv om de ikke er superproduktive. Samtidig bør det bli mer lønnsomt å jobbe fremfor å motta offentlig støtte.

Gjør man arbeidet mer attraktivt, vil sannsynligvis også holdingene våre til arbeid påvirkes i positiv retning. (...)

NRK og det svenske valget
kristinclemet.na24blogg.no 13.9.2010
I går deltok Mona Sahlin og Fredrik Reinfeldt i den siste lange TV-duellen på svensk fjernsyn før valget 19. september.
Ifølge opinionsinstiuttet Demoskop, som har gjort en undersøkelse for den svenske avisen Expressen, vant Fredrik Reinfeldt debatten.
Avisen skriver at det ble en “storseger” til Reinfeldt, som fikk en snittkarakter av svenske velgere på 3,57 mot Mona Sahlins 3,33. (...)

Som min kollega Marius Doksheim har påpekt tidligere, virker det nærmest uforklarlig for NRK at de borgerlige partiene ligger an til å vinne valg nummer to i Sverige. Derfor var kanskje NRKs kommentar i dag morges et uttrykk for ønsketenkning?

Det minner i så fall sterkt om NRKs dekning av de seneste valgkampene i enkelte andre land, som f.eks. Frankrike og Danmark. Også da syntes NRK at sosialdemokratene var best, og at det virket nesten utenkelig og helt uforståelig at de borgerlige virkelig kunne vinne.

Men det gjorde de altså, og det håper jeg de gjør i Sverige også! (...)

Langer ut mot Andersen
Kristin Clemet høvler Dag Terje Andersens advarsel.
na24.no 3.9.2010
Stortingspresident Dag Terje Andersen beskylder Senterpartiets vararepresentant til Stortinget, Erlend Fuglum, for rolleblanding. Årsaken til at dette er tatt opp er at Fuglum har møtt for Stortinget, til tross for at han snart skal begynne å jobbe for det mye omtalte PR-byrået First House.
Clemet skriver på sin blogg at det i dag ikke er noen regler for stortingsrepresentantenes jobber, og habilitet knyttet til dette. Hun viser til at alle norske borgere kan velges inn på Stortinget, uansett yrke. (...)

Les hele innlegget til Kristin Clemet her (...)

Stueren kommunisme?
BÅRD LARSEN og LARS GAUDEN-KOLBEINSTVEIT, begge fra Civita
aftenposten.no 3.9.2010
Sist gang Hagtvet strakte ut en hånd til maoistene ble han bokstavelig talt spyttet på, skrievr artikkelforfatterne.

Noen mennesker har faktisk så ekstreme meninger at vi er pliktet til å ta avstand. (...)

Ukritisk
Invitasjonen av Myrdal er symptomatisk for «normalitetens sirkus»: substansløs og uten etisk eller historisk overblikk. Journalist Jan Gunnar Furulys «kaffeslabberas» med Myrdal i Aftenposten illustrerer dette: ingen kritisk oppfølging og Myrdal fremstilles som rausheten selv, og vil ta en prat «steg for steg, argument for argument».

Kommunismen som ideal er stuerent i den delen av Europa som ikke har erfart den i praksis. Det ligger derfor et kaldt gufs over antikommunismen som begrep: Haakon Lie og Joseph McCarthy. Antifascist er (heldigvis) til sammenligning en hedersbetegnelse. Dette paradokset går langt inn i det liberale borgerskapet. Det eksisterer neppe noen politisk ekstremistorganisasjon i Europa med så få medlemmer hvor så mange har gjort strålende karrièrer i det sivile samfunn, som AKP.

Folk på ytre høyre fløy ville aldri fått foten innenfor døren på Bjørnsonfestivalen – tror vi. Selvsagt er ikke alt dette uttrykk for «snikkommunisme». AKP er dødt og maoistene er slitne. Vi etterlyser et valg av plattform og etisk refleksjon. Dette er uttrykk for noe annet: intellektuell latskap i et lite land.

En lek med ord, ideer og identiteter som har sitt utgangspunkt i ansvarsløs idealisering av historien og, ironisk nok, den intellektuelles motstand mot å gli inn i det konforme og banale. (...)

(Anm: What is McCarthyism? And how did it happen? - Ellen Schrecker (ed.ted.com).)

– Ligger i Kokkvolds mandat
morgenbladet.no 27.8.2010
Det inngår i Kokkvolds jobb å kritisere politisk islam når den truer ytringsfriheten, mener Lars Fredrik H. Svendsen.

Professor ved Institutt for filosofi ved Universitetet i Bergen, Lars Fredrik H. Svendsen, mener Nazneen Khan-Østrem bommer med kritikken av Per Edgar Kokkvold. Han peker på at Kokkvolds mandat som generalsekretær i Norsk Presseforbund er svært vidt, og derfor vanskelig å avgrense på den måten Khan-Østrem gjør.

– Det må være innenfor hans mandat å uttale seg om utviklingstrekk som han oppfatter som en trussel mot ytrings- og pressefrihet, mener Svendsen. (...)

Kampanje mot Oslo Freedom Forum
dagbladet.no 4.5.2010
Dagbladet og Manifest har vært opptatt av å diskreditere Oslo Freedom Forum og Civita.

MENNESKERETTIGHETER: Fredag arrangerte Senter for menneskerettigheter ved UiO og PRIO et akademisk seminar om «post-conflict justice», der Lidia Yusupova holdt hovedtalen. Yusupova var i Norge i anledning Oslo Freedom Forum, og arrangementet var det siste av flere i kjølvannet av Oslo Freedom Forums egne arrangementer, som fant sted tidligere i uken. (...)

Verdensberømt kvotering
KRISTIN CLEMET - leder i tankesmien Civita
aftenposten.no 11.1.2010
POLITISK PROFIL. Enkelte er spente på hva det vil si for Aftenpostens politiske profil at den nye redaktøren har bakgrunn fra AKP m-l. (...)

La meg legge til at jeg syns det er feigt av politikere å vedta en lov om kvotering i private bedrifter, samtidig som de selv ikke makter å gjøre noe med kjønnsbalansen i store deler av offentlig sektor, der de selv har eiermakt og er arbeidsgivere. Hvis mangel på kjønnsbalanse er et problem, er det mye større i barnehagene og skolene enn det er i styrene. Så hvorfor vedtar ikke Stortinget en lov som bestemmer at det skal være minst 40 prosent av hvert kjønn der også?

Det var, og er, slike argumenter som gjør at jeg er motstander av kvoteringsloven. Argumentene virker kanskje «spinnville» i Norge, men jeg tror ikke de er det.

Jeg tror bare at vi mangler en borgerlig avis som ser det som sin oppgave å målbære slike synspunkter. (...)

Nu går alt så meget verre?
KRISTIN CLEMET- leder i tankesmien Civita
aftenposten.no 2.1.2010
Antallet fattige har økt, men ikke andelen fattige. De siste årene har økonomien i de fattige landene vokst raskere enn den gjør i de rike, skriver Kristin Clemet. (...)

Fra 1981 til 2009 ble antallet ekstremt fattige redusert fra 1,5 til én milliard mennesker. Andelen fattige sank fra 34 prosent i 1981 til 14 prosent i 2005. Som en følge av dette er spedbarnsdødeligheten kraftig redusert og levealderen økt, mens stadig flere går på skole.

En hovedforklaring på den sterke fremgangen er at stadig flere land har åpnet seg for globalisering, handel og en markedsbasert økonomi. (...)

Kapitalismens og demokratiets styrke er at de kan ta kritikk og omstille seg. Der menneskene selv får bestemme og beslutningene ikke er overlatt til diktatorer eller små eliter, er det alltid håp om forbedring.

Og i juni trykte Newsweek et manifest for fortsatt kapitalisme. (...)

Hva bør foreldre ha ansvar for?
Kristin Clemet - Leder i den liberale tankesmien Civita (www.civita.no)
aftenposten.no 28.8.2009
Partiene i Norge står lenger til venstre enn partiene i mange andre land. Også norske journalister er mer venstrevridde enn journalister i andre land.

HVORDAN MERKER VI det? Vi merker det bl.a. ved at mange synspunkter tas for gitt, mens andre knapt lar seg høre. (...)

Angriper nordmenns arbeidsmoral
vg.no 27.8.2009
Kristin Clemet mener folk selv må ta ansvar

Høyre-ideolog Kristin Clemet kaster en brannfakkel inn i valgkampen: Eksplosjonen i trygdeutgifter skyldes delvis dårlig arbeidsmoral. (...)

- Mener du at østeuropeere har en annen arbeidsmoral enn oss?

- På meg virker det som de har høy arbeidsmoral, ja. (...)

Hun nevner sykefraværet blant gravide som et eksempel på det hun mener er en bekymringsfull utvikling:

- Da jeg selv gikk gravid var vi ikke nødvendigvis mer syke enn ellers. Nå ser vi at dette sykefraværet har økt veldig. (...)

Én av fire nordmenn kan ha privat helseforsikring om seks år
dagbladet.no 24.8.2009
Antall private helseforsikringer er seksdobblet siden 2003. Nå frykter eksperter et klassedelt helsevesen. (...)

I dag lanseres rapporten «Klassedelt helsevesen?», som dokumenterer en eksplosiv økning i private helseforsikringer i Norge.

- Vi risikerer å få et samfunn hvor vi prioriterer de rikeste og de friskeste. Hvor det er lommeboka som bestemmer hva slags hjelp man får, sier Westin, som har skrevet forordet til rapporten.

Rapporten utgis av Manifest Analyse - en tenketank med tilhørighet på venstresida. (...)

Civita-notatet - Nr.12 2009: Uføreeksplosjonen
civita.no 20.8.2009
Som vi har hørt i nyhetene i dag, er det nå over 340 000 uføretrygdede i Norge. Nesten 11 000 under 30 år går på uførestønad. Tallene stiger stadig. Hvordan kan vi få ned antallet uføre, samtidig som vi sikrer at de som faktisk er uføre, får et verdig liv?

Last ned og les Civita-notatet her: civita-notat_12_2009 (pdf) (...)

VALG: Den norske modellen er mer enn velferdsstaten
Av Kristin Clemet
civita.no 19.8.2009
Den norske modellen er mer enn velferdsstaten

De rødgrønne har gjort “den norske modellen” til et valgkamptema: De rødgrønne slår vakt om den norske modellen, mens “høyrepartiene”, og særlig Frp, visstnok truer den.

Før snakket statsministeren om den “nordiske” og ikke den “norske” modellen, men det er mulig at Islands skjebne har gjort det mindre aktuelt. Det ville jo dessuten virke merkelig at “høyrepartiene” kan true en modell som lever i beste velgående under liberale og konservative regjeringer i Sverige og Danmark. Men i bunn og grunn snakker han fortsatt om det samme. (...)

FORMUESSKATT: Jakten på de rike
Av Kristin Clemet, leder i Civita
Innlegget sto på trykk i Ukeavisen Ledelse 14. august 2009.
civita.no 14.8.2009
Det må være unikt at vi har en regjering som syns den kan bruke navngitte borgere som skyteskive for å fremme egen politikk. Jeg husker tilbake til Stoltenberg I-regjeringen. Da reagerte jeg sterkt på at bl.a. Trond Giske brukte borgerlig styrte kommuner som skyteskiver. Nå er det altså navngitte borgere som blir kritisert av landets regjering. (...)

Mandag Morgen med voksesmerter
na24.no 23.7.2009
Måtte bli tilført ekstra penger etter smell i fjor.

Ukesbrevet og tankesmien Mandag Morgen slet med økonomien i 2008, selv om omsetningen løftet seg kraftig. I 2008 omsatte selskapet for 15,6 millioner kroner, mot 11,5 millioner kroner året før. Men kostnadene steg kraftig.

Driftskostnadene beløp seg i fjor til 17,6 millioner kroner, en kraftig økning fra året før da selskapet hadde kostnader knyttet til driften på 11,4 millioner kroner. Hovedsakelig var det lønnskostnaden som steg kraftig.

I 2007 brukte selskapet 6,6 millioner på lønninger. Året etter utgjorde lønningene 9,3 millioner kroner. (...)

Sats på blå-blå regjering
Jan Arild Snoen - Forfatter, samfunnsdebattant og deltidsjournalist med egen mediekritikkspalte i det liberalkonservative tidsskriftet Minerva.
e24.no 24.4.2009
(...) Resultatene ble presentert på et frokostmøte hos tankesmien Civita torsdag, og er ganske oppsiktsvekkende. Gallup-undersøkelsen viser nemlig at Høyre og Fremskrittspartiet sammen får nesten 10 prosentpoengs høyere oppslutning dersom dette regjeringsalternativet nevnes, og at Venstre og KrF taper omkring 5 prosentpoeng. (...)

Jeg har tidligere skrevet om hva en slik regjeringskonstellasjon faktisk kan oppnå, og hvordan man kan finne frem til kompromisser. (...)

Vil ha tankesmie for medieundustrien
kampanje.no 20.4.2009
Vizeums Paal Fure inviterer toppfolk i mediebransjen til å delta.

- Tenketanken vil fokusere på medienes verdi, rolle og fremtid. Den grunnleggende forståelsen av medier i samfunnet og konsekvensene av endringene vi er vitne til, er temaene som skal diskuteres av medlemmene i tenketanken. Vi kommer til å rekruttere sentrale og høyt kvalifiserte folk fra akademia og industrien, sier administrerende direktør i Vizeum, Paal Fure. (...)

Stifter tenketank for medieindustrien
kreativtforum.no 20.4.2009
Mediebyrået Vizeum starter opp Tenketanken, som skal fokusere på medienes verdi, rolle og fremtid. (...)

Tankesmier hever debatten
MARTIN E. SANDBU
aftenposten.no 29.8.2008
Debatten om tankesmier. Da Liberalt Laboratorium startet opp som et forum for liberal politisk tenkning i 2005, tok Ap-mannen Håkon Haugli på seg folketalerarven med innlegget "LibLab eller jibjab" i Dagsavisen.

Nå er det folkeopplysningens tur. Haugli synes Liberalt Laboratorium er så uviktig at han finner det best å advare nasjonen fra kronikkplass i Aftenposten. (...)

Tenke seg til
dagbladet.no 23.6.2008
Venstresidas nye tenketank kan bli et bra tilskudd til den norske debatten.

I forrige uke ble Klassekampens lesere informert om venstresidas nye håp i kampen om folkemeningen: Tenketanken «Senter for politisk analyse», som skal drives av dugnadsånd, idealisme og kanskje noen kroner fra fagbevegelsen. (...)

Civita har allerede rukket å legge ut sitatet på nettsida sin, og er antakelig strålende fornøyd med å bli gjort skumlere enn de føler seg selv. Alt ligger til rette for at denne typen tenketanker kan dra nytte av hverandre – og av en partipolitikk der de lange ideologiske linjene blir stadig mer uklare. (...)

CIVITA: Vinner tankekrigen
civita.no 26.5.2008
Les hele artikkelen i Klassekampen.

Merk! Vi gjør leseren oppmerksom på at Civita ikke er en stiftelse med aksjonærer, slik avisen hevder. Civita er et aksjeselskap. (...)

- Ikke ett menneske oppfyller WHOs kriterier for god helse
Lars Fr. H. Svendsen - Prosjektleder i Civita
dagbladet.no 20.5.2008
Verdens helseorganisasjon (WHO): «Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, mental og sosial velvære, og ikke bare fravær av sykdom og lyter». (...)

Et politisert helsebegrep
En viktig begivenhet var konferansen som ble arrangert av WHO og UNICEF i Alma Ata i september 1978, der man vedtok en deklarasjon, «Helse for alle», som tok til orde for en omfattende global reform som satte økonomisk omfordeling og likhet i sentrum, med eksplisitt henvisning til helsebegrepet i paragraf 1 av WHOs grunnlov. Deklarasjonen tok eksplisitt til orde for ”en ny økonomisk orden”.

Spissformulert kan man si at helse ble synonymt med sosialisme. (...)

HELSE: Retten til helse og lykke
civita.no 9.5.2008
Minerva lanserte sin nye papirutgave, der helse er hovedtema, på et frokostmøte i dag i samarbeid med Civita.

Filosof og prosjektleder i Civita, Lars Fr. Svendsen har bidratt til utgaven med refleksjoner omkring helsebegrepet, og startet sin innledning med WHOs definisjon av helse fra 1948: ”Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, mental og sosial velvære, og ikke bare fravær av sykdom og lyter.” (...)

Pål Gulbrandsen, forskningsleder ved Nasjonalt Kunnskapssenter for Helsetjenesten, var i tvil om den utopiske helsedefinisjonen var særlig viktig som premissleverandør. De sterkeste erfaringene fra sitt eget virke som lege var å komme så nært inn på den enkeltes lidelse, som naturlig skaper en trang til å gjøre noe. Dette noe er mer av politisk art, men som Gulbrandsen sa, ”har du en hammer så ser alt ut som en spiker”. Legene tar i bruk det verktøyet de har for å avhjelpe lidelse. Siden det er dem som forvalter helsevesenet ressurser i dagliglivet, gjør dette prioriteringene så vanskelige i praksis. Spesielt vanskelig er det at lidelse ikke alltid er synelig eller intuitivt forståelig. (...)

Veien til økonomisk vekst
Dag Ekelberg, nestleder i Civita
dagbladet.no 22.2.2008
Erfaringen har vist at de fleste markeder er som fallskjermer. De fungerer best når de er åpne.

«Hva om de praktiske erfaringene ikke stemmer overens med frihandelsretorikken», spør Håvard Nilsen og Chr. Anton Smedshaug fra Norge 2015, i en kommentar (18.2) til min kronikk (24.1) om en friere og mer rettferdig verdenshandel. I følge Smedshaug og Nilsen mine argumenter en «ikke overraskende» følge av at jeg er knyttet til «NHOs og Rederiforbundets velfinansierte tankesmie». (...)

Ubekymret liberalisme
Håvard Nilsen- Tankesmia Norge 2015
Chr. Anton Smedshaug - Tankesmia Norge 2015
dagbladet.no 18.2.2008
FRIHANDEL: I Dagbladet 24. januar («Rettferdig handel 2008»), anbefaler Dag Ekelberg frihandel og markedsliberalisme som medisin for verdens fattige, fordi dette angivelig vil føre til at alle vil få det bedre her i verden. (...)

Naiv liberalist
Øystein Nilsen - Doktor i sosiologi Samfunnspolitisk avdeling LO
dagbladet.no 1.11.2007
LIBERALISME: Prosjektleder i den høyreorienterte tankesmien Civita, Lars Fr. H. Svendsen, gir i Dagbladet 25.10, et varmt forsvar for liberalismen som teoretisk og praktisk tilnærming til økonomi og politikk. Det er nesten så en må gni seg i øynene over at en akademiker på dette nivået presterer en så enøyd framstilling av en tilnærming til menneske og samfunn som har vært og fortsatt er, nå i form av nyliberalismen, ytterst omstridt. Det skyldes antageligvis abstraksjonsnivået i Svendsens framstilling. I helt generelle vendinger skriver han om frihet uten å ha noen henvisning til konkrete og historiske resultater av liberalistisk politikk. (...)

Liberalisme er frihet for alle
dagbladet.no 25.10.2007
Lars Fr. H. Svendsen - Prosjektleder i Civita
KRONIKK
Det er notorisk vanskelig å definere «liberalisme», siden uttrykket er brukt til å betegne et stort mangfold av ideer, holdninger, praksiser og grupper i ulike samfunn. Alt dette har også fått svært ulike begrunnelser fra naturrett til utilitarisme til verdipluralisme. Det grunnleggende poenget er uansett at alle mennesker tilkjennes en ukrenkelig frihet, og at enhver som ønsker å begrense denne friheten, vil ha begrunnelsesbyrden. Sentrale elementer i liberalismen er: religiøs toleranse, ytringsfrihet, verdipluralisme, antipaternalisme, frie valg, maktfordeling, offentlig innsyn i statens anliggender, kontraktsfrihet, fri konkurranse og eiendomsrett. (...)

Venstrevridde journalister
bt.no 30.8.2007
Kristin Clemet mener journalister er røde, og at vi snakker og skriver deretter. Dette kan det sies mye om, blant annet at det er sant, skriver Frank Rossavik. (...)

Høyrefrue på brun kafé
aftenposten.no 21.4.2007
(…) Revitalisert tidsskrift. På 50-årsfeiringen av Kristin Clemet i går kveld kom det liberalkonservative tidsskriftet Minerva med en spesialutgave utkledd som et festskrift til den tidligere utdannings- og forskningsministeren fra Høyre. En original idé. Minerva er blitt kraftig revitalisert det siste året, og har et av de mest innholdsrike tidsskrift-nettstedene i Norge, med spaltister, blogger, mediekritikk og solide artikler som ikke står i papirutgaven.

Også en god idé.
Minerva er samlokalisert med høyresidens tenketank Civita i Akersgata, like bak Stortinget, men også like over hodene på kundene i luksusbutikken Louis Vuitton. Tenketankleder Kristin Clemet er selv de små medieorganers kvinne. Hun var redaktør i tidsskriftet Tidens tegn, skriver fast i små aviser og er attpåtil gjesteredaktør i neste nummer av tidsskriftet samtiden. Nå har hun ikke særlig store problemer med å komme til ordet noe sted, og utmerker seg som en av de mest ideologisk reflekterte samfunnsdebattantene på høyresiden. At hun er en av ytterst få som utmerker seg i så måte, sier for øvrig enda mer om høyresiden enn om henne. (…)

Venstrehegemoniet
Torkel Brekke Tankesmien Civita
dagbladet.no 23.3.2007
HEGEMONI: Erik Solheim hevder at den globale høyresida er inne i en dyp krise, mens venstresida har hegemoniet (Dagbladet 21.03.07).

Anført av Bush har den «breie internasjonale høyresida» tatt dundrende feil i to av samtidens viktigste debatter, mener Solheim: Irak-krigen og klimapolitikken. Jeg vil la klimasaken ligge, men jeg vil gjerne få tilbakevise Solheims to grove feil i sin framstilling av de politiske skillelinjene rundt Irak-krigen. Han tar nemlig feil om synet på krigen både hos amerikanske og norsk høyreside. (...)

Freidig av Kristin Clemet
Lars Sponheim, Venstres leder
aftenposten.no 1.3.2007
I intervjuet om Civita i Aftenposten 25. februar sier Kristin Clemet at begrepet "liberal" brukes fordi det kan være en samlebetegnelse på folk fra alle "borgerlige" partier - fra Venstre til Frp. (...)

Det er bare ett parti i Norge som tilhører den liberale tradisjonen, og som er medlem i "Liberal International", nemlig Venstre. Det er både ukorrekt, historieløst og litt freidig når Clemet vil bruke ordet som en fellesbetegnelse der både konservative, kristendemokrater og antiliberale Frp-ere skal inngå. (...)

Skillelinjer
SIMEN EKERN
dagbladet.no 28.2.2007
Hvilke ideologiske konflikter blir avgjørende i tida framover?
ER DET SYND på høyresiden? Spørsmålet var utgangspunkt for Samtidens debattarrangement sist mandag, og det handlet igjen om ideologisk ensretting i den norske pressen. Ifølge Kristin Clemet svømmer avisene i Norge enten rundt i en uklar sentrum/venstre-smørje (de fleste) eller så er de uten meninger overhodet (Aftenposten). På ett punkt har hun unektelig rett: De tradisjonelle politiske skillelinjene mellom avisene er ikke alltid lette å få øye på. Kan det være fordi avisene ennå ikke har tilpasset seg en nyorientering i det ideologiske landskapet? (...)

Rundt dette bordet tenkes blå tanker
aftenposten.no 25.2.2007
Rndstykker med debatt. Lysekronene henger tunge og stearinlysne blafrer når Kisitin Clemet reiser seg og ønsker velkommen til et nytt frokostmøte i regi av Civita – den liberale tenkesmien.

NHO og Rederiforbundet fremst blant sponsorene. (…)

God, liberalkonservativ stemning rundt bordet i Akersgata 20. fra venstre Hårek Hansen og jan Arild snoen fra Minerva, t Therese Thomassen, dag Ekeberg og Kristin Clemet fra Civita og Nikolai Astrup fra Minerva. (…)

Snoen, som bl.a. skriver spalte med mediekritikk på Minervas nettsider, ledet i sin tid Frps utredningsinstitutt. Instituttet ble opprettet av Carl I. Hagen etter inspirasjon fra USA, forteller Snoen. – Det var et ledd i partibyggingen i Frp, på å gjøre partiet bredere og mer seriøst.

-Fikk dere noe gjennomslag?
- Ja, det vil jeg nok si. Det er kanskje ikke noe å skryte av nå., ler Snoen. – Men jeg kjenner veldig mye igjen av Frps klimapolitikk. (…)

De høyreintellektuelle
Marius A. Jøntvedt Student ved Universitetet i Oslo
dagbladet.no 8.2.2007
(...) Avisene er ifølge Clemet venstrevridde, og hun savner flere borgerlig- liberale stemmer enn nisjeavisen Dagens Nærlingsliv. (...)

Ledere uten mening
Av Jan Arild Snoen, tidsskriftet Minerva (Anm: prosjektmedarbeider Civita blogg)
aftenposten.no 6.2.2007
Inspirert av Kristin Clemets kritikk av mangel på meninger, særlig borgerlige meninger, på lederplass i Aftenposten, har jeg gått igjennom samtlige lederartikler i Aftenposten og Dagsavisen i januar. (...)

Clemets mangfold
GUDLEIV FORR
Tidligere statsråd Kristin Clemet syns det blir mye ideologisk enfold i Norge.
dagbladet.no 6.2.2007
Lederen for den høyreorienterte tenkesmien Civita, Kristin Clemet, besværer seg i Dagbladet over at norsk presse er blitt ideologisk enstemmig, og lener mer til venstre enn til høyre. Hun har lest 60 ledere i Aftenposten og blitt nedstemt over at de verken tar klart standpunkt eller er «borgerlige» nok. (...)

Nyhetskanalen tjener penger
aftenposten.no 17.1.2007
Allerede før Nyhetskanalen til TV 2 ble lansert mandag formiddag, hadde kanalen sikret seg over 50 millioner kroner i reklamesalg og distribusjonsinntekter. Dermed er kanalen allerede i balanse. (...)

- I mediene virket det som ingen trodde denne kanalen hadde noe potensial i økonomisk forstand. Inntektsmessig ligger vi faktisk over all forventning. Så langt har vi passert femti millioner kroner i reklame- og abonnementsinntekter, sier nyhetsdirektør Kjell Øvre Helland i TV 2. (...)

- Annonsørene er ikke så opptatt av at de treffer så mange seere, men at de treffer de riktige. Mange oppfatter det som en fornuftig strategi. Det skal bli spennende å se om det er like stor vilje også i 2008, sier Helland. (...)

Reklameavtaler.
Nyhetskanalen har skrevet reklameavtaler med seks annonsører, som får eie all reklametid på kanalen i hele 2007. Dette er Norwegian, Glitnir, Hewlett Packard, Tele 2, Storebrand og Møller Gruppen.

Konserndirektør for salg og markedsføring i TV 2, Bjørn Gunnar Rosvoll, utelukker ikke flere.

- Utgangspunktet har hele tiden vært at vi skulle ha et lavt antall annonsører, som er veldig synlig på kanalen. (...)

Kunnskapspartiet SV
civita.no 1.12.2006
"Det er ikke lett å se noen sammenheng i SVs kunnskapspolitikk" skriver Kristin Clemet i Morgenbladet fredag 1. desember. (...)

Slik vil Frp styre Norge
morgenbladet.no 10.11.2006
Frp i regjering vil endre Norge, men ikke dramatisk, skriver Jan Arild Snoen, Fremskrittspartiets tidligere utredningsleder. (...)

(Anm: Civita.no 29.10.2006
Jan Arild Snoen - Prosjektmedarbeider Civita. Er frittstående konsulent og skribent. Han er tidligere medarbeider i den samfunnsøkonomiske konsulentvirksomheten ECON og tidligere redaktør av det liberale tidsskriftet Idéer om frihet. Snoen mottok Frihetsprisen 2004 for sitt mangeårige arbeid for et fritt samfunn. Snoen har vært redaktør og forfatter av CIVITAs bok "Åpen verden - et forsvar for globaliseringen", som ble utgitt i 2004. Jobber med temaet pensjonsreform.)

Et forsvar for økonomisk ulikhet
LARS FR. H. SVENDSEN, filosof (og medlem i Civitas faglige råd)
aftenposten.no 3.11.2006
FATTIG OG RIK. Jevnlig ser vi presseoppslag om at forskjellene mellom de rike og de fattige øker, både i Norge og globalt. Det er ikke helt enkelt å avgjøre om dette faktisk er tilfelle. (...)

Ingen grunn til bekymring.
Det er kort sagt ingen grunn til å hevde at økte økonomiske forskjeller nødvendigvis bør bekymre oss - det bør de bare gjøre hvis de fører til at de dårligst stilte får det dårligere enn de ellers ville ha hatt det. Ulikhet er ikke i seg selv et onde - det avhenger helt og fullt av hvilke konsekvenser den måtte ha i det enkelte tilfellet. Mye taler for at en økende forskjell i det vesentlige er til det beste for de fleste i øyeblikket. (...)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden.

(Anm: Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden. Statsministeren advarer i en tale om, at sager om hvidvask og svindel er gift for ethvert samfund. (