Hva er en tankesmie?

Generelt er imidlertid granskning utført av tankesmier ideologisk på linje med interessene til de som finansierer driften (sourcewatch.org)

Forskere tilbudt kontanter for å bestride klimastudie (guardian.co.uk 2.2.2007)

- Undergraver klimaforskning (nrk.no 4.1.2006)

Et tidsskrift med tenner - Knut Olav Åmås - Kultur- og debattredaktør i Aftenposten (aftenposten.no 27.3.2010)

Terje Svabø leder konservativ tenketank - til Burson-Marsteller - tilbake på TV - Nyhetskanalen tjener penger - Slutter i TV 2

Tankesmie tømmer tanken (tv2.no 23..2007)

Et forsvar for økonomisk ulikhet (aftenposten.no 3.11.2006)

HUMTANK (humtank.se)

Om lobbyister og tankesmier

Lobbyister øker sine kampanjebidrag, utvider sitt bruk av internett for å oppildne til velger-aktivisme, og donerer store pengebeløp til tankesmier og tilknyttede foreninger.... (washingtonpost.com 19.3.2006)

Big Pharmas pengeinnsats for å imøtegå Moores 'Sicko' (nysun.com 20.6.2007)

- Hva er en tankesmie?

Think tanks (Tankesmier) (web.archive.org 15.2.2005 )
sourcewatch.org
En tankesmie er en organisasjon som hevder å tjene som et senter for forskning og/eller analyse av viktige offentlige spørsmål. I virkeligheten er mange tankesmier lite annet enn PR-fasader, vanligvis med utspring i statlig eller nasjonal ledelse og genererer opportunistisk lærdom som tjener til å forsvare målsettingene til sine industrielle sponsorer; med ordene til spaltist John Chuckman hos Yellow Times.org, "uekte institutter hvor ideologi-propagandister poserer som akademikere ... [hvor] penger strømmer som blod fra åpne pulsårer til støtte for intetsigende reklamevirksomhet som kveler seriøs debatt". [1] (...) (A Think Tank is an organization that claims to serve as a center for research and/or analysis of important public issues. In reality, many think tanks are little more than public relations fronts, usually headquartered in state or national seats of government and generating self-serving scholarship that serves the advocacy goals of their industry sponsors; in the words of Yellow Times.org columnist John Chuckman, "phony institutes where ideologue~propagandists pose as academics ... [into which] money gushes like blood from opened arteries to support meaningless advertising's suffocation of genuine debate".[1]) (...)

Selvsagt er noen tankesmier (think tanks) mer legitime enn det. Privat finansiering gjør ikke nødvendigvis en gransker til promotør, og noen tankesmier fremlegger verdifull offentlig politisk granskning. Generelt er imidlertid granskning utført av tankesmier ideologisk på linje med interessene til de som finansierer driften. (...) (Of course, some think tanks are more legitimate than that. Private funding does not necessarily make a researcher a shill, and some think-tanks produce worthwhile public policy research. In general, however, research from think tanks is ideologically driven in accordance with the interests of its funders.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Letters. Conflict of interest in academics. (…) As Thompson said in his seminal 1993 article, a conflict of interest is a function of the situation, not of whether it leads to discernible bias. The mission of academic medical centres is different from that of investor owned health businesses, and people who pledge to serve both are kidding themselves at best. BMJ 2015;351:h5491 (Published 21 October 2015).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Hvem betaler for tankesmier?

Who Pays for Think Tanks? (Hvem betaler for tankesmier?)
fair.org 1.7.2013
Næringslivs- og stiftelsespenger kommer ofte med en agenda (Corporate and foundation money often comes with an agenda)

Tankesmier (tenketanker) er viktige institusjoner som tilbyr informasjon og analyser til både beslutningstakere og allmennheten. Men når de fristes med donasjoner er det uklart hvorvidt analyser kan være infisert av givernes agendaer. (Think tanks are important institutions that provide information and analysis to both policy-makers and the public. But when they court donations, it can become unclear whether that analysis is tainted by donor agendas.)

Ken Silverstein i Nation (5/21/13) avslørte nylig i hvilken grad standpunkter til sentrum-venstre tankesmien Center for American Progress (CAP) og andre tankesmier ble tilpasset til givernes interesser. "Medarbeidere ble veldig klart instruert om å sjekke med tankesmiens utviklingsteam før de skrev noe som kunne opprøre bidragsyterne," rapporterte Silverstein. (Ken Silverstein in the Nation (5/21/13) recently exposed the extent to which positions at the center-left Center for American Progress (CAP) and other think tanks were shaped by the interests of donors. “Staffers were very clearly instructed to check with the think tank’s development team before writing anything that might upset contributors,” Silverstein reported.)

De 25 institusjonene i FAIRs studie av tankesmiesitater har fått penger fra næringslivet, stiftelser, regjeringer og individuelle givere. Loven krever ikke offentliggjørelse av hvem giverne er selv om donasjoner på over 5 000 dollar rapporteres til IRS. Mange tankesmier takker sine givere i deres årsrapporter, mens andre lister opp giverne på sine nettsider. Noen ganger er tråling av skattedokumenter nødvendig for å finne ut hvem som gir — og hva de får i retur. (The 25 institutions in FAIR’s study of think tank citations have gotten money from corporations, foundations, governments and individual donors. The law does not require public disclosure of who the donors are, though donations above $5,000 are reported to the IRS. Many think tanks thank their donors in their annual reports, while others list donors on their websites. Sometimes the trawling of tax documents is required to figure out who is giving—and what they’re getting in return.)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Christen Sveaas har gitt en million kroner til journalistisk prosjekt om Norges forsvarsevne. Sveaas gir millionstøtte til omdiskutert journalistisk prosjekt. – Poenget er å øke fokus på vår åpenbart svake forsvarsevne, så jeg håper da virkelig Stormarks artikler er styrt av dette.  (dn.no 12.4.2016).)

(Anm: Mistenkeliggjøringens pris. Å la donorer bestemme journalistisk innhold er i strid med god presseskikk og etiske spilleregler. Slikt driver jeg ikke med, skriver Kjetil Stormark, redaktør for aldrimer.no. «Vi driver ikke markedsføring», skriver aldrimer.no-redaktør Kjetil Stormark. (dn.no 19.4.2016).)

(Anm: Løken Stavrum: Nyheter skal ikke sponses. Generalsekretæren i Norsk Presseforbund mener nyheter ikke skal sponses, med adresse til debatten rundt prosjektet «Norges forsvarsevne» som drives av journalist Kjetil Stormark. (journalisten.no 14.4.2016).)

- Baktenkerne (- Min tanke er ganske fri) (- Simulerer tenketanker.) (- Vi har ikke tenketanker i Norge. Vi har kun debattgrupper som markedsfører seg som, og simulerer tenketanker.)

Min tanke er ganske fri
morgenbladet.no 28.8.2015
Når politikken blir et realityshow, kan tankesmiene fylle et tomrom. Men hva fyller de på med?

Partiene krymper, tankesmiene vokser. Kristin Clemet, Cathrine Sandnes og Marte Gerhardsen er tre av Norges mektigste ideologiprodusenter.

Norge, 2015. Kommunevalgkampen er en stusslig forestilling. Skal vi tro de dystreste beskrivelsene, er politikken redusert til en tabloid debattkonkurranse, en direktesendt, langdryg affære. (...) Alt er kortsiktig taktikk og skral underholdning.

Alt? Nei, ikke helt. Noen ildsjeler snakker om de lange linjene i politikken. Om de store spørsmålene. Om de viktige forskjellene. De leder tre av Norges viktigste tankesmier, og de er her for å redde den politiske samtalen og de politiske partiene fra et langt, nitrist dødsleie ved å bygge bro mellom akademia og politikken.

Eller er de her egentlig for å undergrave demokratiet, som lobbyorganisasjoner for kapitalsterke krefter og marginale ideologiske grupperinger?

Eller kan det være – slik seniorforsker ved Nupi, Henrik Thune, hevder i en bok som kommer ut senere i høst – at vi ikke egentlig har tankesmier i Norge, bare debattgrupper som markedsfører seg som tankesmier? (…)

«Simulerer tenketanker». – Nupi-forskeren Henrik Thune hevder i en bok som kommer ut senere i høst, at ingen av de norske tankesmiene har maktet å bygge bro mellom forskningen og politikken i Norge. Han mener Civita og Agenda er viktige supplementer til den offentlige debatten, men ikke steder for skikkelig politisk tenkning. «Vi har ikke tenketanker i Norge. Vi har kun debattgrupper som markedsfører seg som, og simulerer tenketanker», skriver Thune i boken Øyeblikkets triumf. Et oppgjør med den mediefikserte politikken. Det kan dere få svare på alle sammen. (…)

Vi var fra begynnelsen av bekymret for å få et stempel som sa at vi var finansiert av en rikmannsklubb. Så etablerte vi et A/S, og nå kan man sende en e-post til Brønnøysund og se alle som støtter oss. Da fortapte den interessen seg litt. Det at vi har kjørt en åpen stil, har gjort at det ikke har vært så mye Klassekampen har kunnet avsløre, he-he. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

- Aldri før har menneskeheten hatt så stor suksess i kampen mot ekstrem fattigdom som etter den kalde krigens slutt. Mens om lag 35 prosent av verdens befolkning levde i ekstrem fattigdom i 1990, er andelen nå under 10 prosent. (- Inspirert av denne suksessen vedtok FN gjennom Bærekraftsmålene å avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030. Basert på de siste års utvikling framstår det i utgangs-punktet som en overkommelig oppgave.)

(Anm: Menneskerettigheter og demokrati. Veier ut av fattigdom. Kan vi avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030? Aldri før har menneskeheten hatt så stor suksess i kampen mot ekstrem fattigdom som etter den kalde krigens slutt. Mens om lag 35 prosent av verdens befolkning levde i ekstrem fattigdom i 1990, er andelen nå under 10 prosent. Antallet ekstremt fattige er redusert med langt over hundre tusen – hver dag i hele denne perioden. Inspirert av denne suksessen vedtok FN gjennom Bærekraftsmålene å avskaffe ekstrem fattigdom innen (civita.no 5.7.2017).)

(Anm: 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina. (…) Å antyde at reduksjonen i fattigdom på 1,2 milliarder mennesker er en konsekvens av bistand, (...) er feil. (aftenposten.no 28.7.2014).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

(Anm: Kristin Clemet Terningkastdemokratiet: Terningkast til statsrådene er en av de dummeste øvelsene i politisk journalistikk. De som kaster terninger, avslører mer om sin egen uvitenhet enn om statsrådenes dyktighet. (aftenposten.no 4.1.2016).)

- Her er Civitas rike onkler. (- Civita er en liberal, borgerlig tankesmie etablert som et ideelt AS i 2003.)

Civitas tid har ennå ikke kommet
morgenbladet.no 26.4.2017
PROSA: I oppgangstider trenger ikke politikerne tankesmier, da bevilger de bare litt mer til alle gode formål, slik regjeringen Solberg har gjort. Først når sparekniven skal slipes, kan Civita få muligheten til å vise om de duger.

Civita er en liberal, borgerlig tankesmie etablert som et ideelt AS i 2003. (…)

Styreleder er tidligere president i NHO, siviløkonomen Paul-Christian Rieber, som fra 1990 har ledet selskapet GC Rieber, som driver innen industri, shipping og eiendom. Leder av fagrådet, som møtes to ganger i året, er tidligere stortingsrepresentant for Frp, Tor Mikkel Wara, nå partner i First House. I rådet er det ellers mange svært kjente navn: Carl Bildt, Paul Chaffey, Egil Myklebust, Kristin Skogen Lund, Stein Kuhnle, Erling Kagge, Ola Grytten, Henrik Syse, Terje Osmundsen, Johan H. Andresen med flere. (…)

Hvem skyter inn penger i dette ideelle AS-et? Det er det åpenhet om, og bidragsyterne er mange. De største aksjonærene er i rangert rekkefølge: NHO, Lifo, Norges Rederiforbund, Ferd Holding AS, Sundt AS, Virke, Leif Høegh Stiftelse, Jotun AS, Höegh Autoliners Management AS – og så er det flere titalls mindre aksjonærer som eier til sammen 34 prosent av aksjene; blant disse finner vi kjente profiler som Stein Erik Hagen, Carl Otto Løvenskiold og Christen Sveaas. Civita betaler ikke utbytte, selvsagt, tvert imot går de hvert år med underskudd, som dekkes av et spleiselag av aksjonærer. Ifølge en artikkel i E24 2.7.2013 forplikter aksjonærene seg i treårsperioder, og minste årlige støttebeløp er 55 000 kroner. (…)

Clemet er stolt over organiseringen og hevder de har uavhengighet til eierne: «Vi har mange støtte­spillere, slik at ingen skal dominere. (…) Jeg våger å påstå at vi i dag er mer uavhengige enn for eksempel enkelte statlige forskningsinstitutter er» (Vårt Land 10.1.2014). (…)

Her er Civitas rike onkler
e24.no 3.7.2013
STØTTESPILLERNE: NHO ved direktør Kristin Skogen Lund, Stein Erik Hagen, Christen Sveeas, Jens Ulltveit Moe, Arne Blystad, Odd Gleditsch, Carl Otto Løvenskiold og Johan H. Andresen er noen av aksjonærene som regelmessig spytter inn penger til Civita.

Johan H. Andresen, Jens Ulltveit-Moe og Stein Erik Hagen er blant toppene som står i front for spleiselaget til den liberale tankesmien. (...)

Aksjonærer i Civita

  • NHO - 19 prosent
  • Stiftelsen Liberalt Forskningsinstitutt - 15 prosent
  • Norges Rederiforbund - 12 prosent
  • Ferd Holding (Johan. H. Andresen) - 8 prosent
  • Umoe Industri (Jens Ulltveit Moe) - 3 prosent
  • Sundt (Helene E. Sundt og Christian G. Sundt) - 3 prosent
  • Jotun (Odd Gleditsch) - 3 prosent
  • Leif Höeghs stiftelse - 3 prosent
  • Canica (Stein Erik Hagen) - 2 prosent
  • Løvenskiold-Vækerø (Carl Otto Løvenskiold) - 2 prosent
  • Kistefos (Christen Sveaas) - 2 prosent
  • Höegh Autoliners Management - 2 prosent

Det koster penger:

Civita går med underskudd hvert år, og siden oppstarten er vel 54 millioner kroner tapt.

9,8 millioner kroner forsvant bare i fjor.

Det er akkurat slik regnskapet til et ideelt aksjeselskap skal se ut, poengterer Clemet.

- Vi kunne vært en stiftelse som mange andre organisasjoner, men denne selskapsformen gir åpenhet og vi avmystifiserer hvem som er støttespillerne våre, forsetter hun. (...)

- Vi kontakter både nåværende og potensielle aksjonærer. Vi spør om de kan være snill å støtte oss med 55.000 kroner i tre år om gangen. Men dersom noen sier nei, men sier de kan gi 10.000 kroner, takker vi selvfølgelig også ja til det, sier Clemet.

Etter kapitaltilførsel fra eierne, satt Civita ved årsskiftet igjen med 4,1 millioner i egenkapital i 2012. Civita sikret også finansiering for en ny treårsperiode i fjor. (...)

(Anm: Kristin Clemet, leder, Civita. Kunnskap. Jeg er opptatt av utdanning. Men lærte jeg selv noe av studiene? I dag tar jeg sjansen på å fremstille meg til en liten sommereksamen – for leserne. Økonomi for dummies (aftenposten.no 19.7.2015).)

(Anm: Offentlig-privat samrøre (vg.no 28.7.2013)

(Anm: Christen Sveaas gir milliongave til Høyre. (e24.no 18.7.2013).)

(Anm: Christen Sveaas gir seks millioner kroner til de borgerlige og er valgkampens mest gavmilde enkeltperson. Finansmannen Christen Sveaas gir 3 millioner kroner til Høyre, 2 millioner til Frp og 1 million til Venstre. (aftenposten.no 28.8.2017).)

(Anm: Hagen om Dalai Lama-striden: - Gi Kina fredsprisen (vg.no 7.5.2014).)

(Anm: Erna Solberg vil ikke om snakke om menneskerettigheter i Kina: - Økonomiske interesser har fått prioritet (aftenposten.no 3.4.2017).)

(Anm: Stein Erik Hagen betaler Ernas helikopterturer .. og nå har Erna mer valgkamp-penger enn Jens (vg.no 31.8.2013).)

(Anm: Kjenner du disse to, statsminister Solberg? En stor skuffelse, sier den kjente demokratiaktivisten Hu Jia om at Erna Solberg ikke vil snakke om menneskerettigheter under sitt besøk i Kina. (aftenposten.no 3.4.2017).)

(Anm: Presset datteren til Sveits for å slippe skatt. Mens Stein Erik Hagen er blitt boende i Norge, har familieselskapet hans spart cirka 1,4 milliarder kroner i skatt på at datteren og sønnen flyttet til Sveits. (dn.no 29.10.2016).)

(Anm: Regjeringens «rike onkler» har tjent millioner på kutt i formuesskatt. De har alle gitt millionbeløp til Høyre og Frp gjennom de siste ti årene. Men de har fått tilbake - med renter. I 2013 gikk Erna Solberg og Siv Jensen til valg blant annet på kraftig reduksjon i formuesskatten. Oversikten viser blant annet at Stein Erik Hagens familieselskap Canica troner helst øverst med bidrag på hele 15 millioner kroner til Høyre og Frp de siste ti årene. (aftenposten.no 14.10.2016).)

(Anm: Trump tar fra de fattige og gir til de rike. President Donald Trump første budsjett kommer i mai, men han har lagt frem en kladd. Det er Trumps valgløfter i tallform – forutsigbart og som forventet. (…) Hans støttespillere blir tilgodesett og omverdenen må i større grad klare seg selv. (nrk.no 16.3.2017).)

(Anm: Leder - La Jagland få fortsette - Det vil være svært pinlig om Høyre vraker Jagland for å blidgjøre kineserne (aftenposten.no 12.5.2014).)

- Send skoleskandalen til ­Økokrim, skriver Gudmund Hernes.

Send skoleskandalen til ­Økokrim, skriver Gudmund Hernes.
morgenbladet.no 6.11.2015
Visste: Torbjørn Røe Isaksen har vært regjeringens «poster boy» for privatskoler. Han kjenner de tidligere svindelsakene, og ble advart mot nye, skriver Gudmund Hernes.

Nyhetens viktigste kjennetegn er at den kan gjenkjennes: Formen er lik, forkledningen skifter. Sist helg avslørte Dagens Næringsliv tidenes skoleskandale. Hovedaktørene er brødrene Peder og Nicolai Løvenskiold – prominente medlemmer av den norske noblessen – som har melket staten for et hundretall millioner ved drift av «privatskoler». Løvenskiold-skandalen er nyhet – og et nummer i en rekke.

De som driver undervisning med statsstøtte, kan ikke gi økonomisk utbytte til eieren eller dens nærstående. Tilskudd skal komme elever og studenter til gode. Men utbytteforbudet er omgått og staten lurt ved at skoler kjøper «konsulenttjenester» fra seg selv, leier lokaler fra sine eiere langt over markedspris, ved manøvrering av «underskudd», eiendomsoverføringer og finansakrobatikk. Her er mange skoleeksempler!

For eksempel ble alle privatskolene Kristin Clemet godkjente etter valgnederlaget i 2005, senere knepet i svindel. Ved John Bauer-skolene gikk millioner tapt. I 2013 ble Akademiet-skolene tatt og pålagt å tilbakebetale flerfoldige millioner.

Løvenskiold-skandalen er en større bragd. Som DN skriver: «Brødrene Peder og Nicolai Løvenskiold har hentet ut over 100 millioner kroner fra sine statsstøttede privatskoler, tross strenge regler og forbud mot utbytte. Omsetningen er i ferd med å passere én milliard – nesten alt fra statsstøtte og skolepenger.» De har hver tatt ut 44 millioner i utbytte. De støtter Høyre, Civita og Minerva økonomisk.

Det står om mer enn penger: Studenter er lurt til studier som ikke var godkjent. De mistet studielån, tapte penger og fikk tidvis mangelfull, svikefull og kaotisk «undervisning». Skuespillerstudenter som på et tidspunkt alle sluttet og ville ha pengene tilbake, møtte veggen. Noe fikk de til slutt, men ble truet til taushet med en klausul: «Brudd kan medføre erstatningsplikt». (…)

(Anm: Milliardær gir penger til Høyre i Oslo-valgkamp. Eiendomsmilliardær Christian Ringnes gir 950.000 kroner til Oslo Høyre. Han vil sikre seg at Høyre beholder makten slik at Arbeiderpartiet ikke innfører eiendomsskatt. (osloby.no 15.6.2015).)

(Anm: Milliardærerer skuffet over Høyre. Sentrale økomiske støttespillere reagerer på Høyre-signalene om nedprioritering av skattelettelser. – Formuesskatten er så ødeleggende at den må fjernes umiddelbart, sier Christian Ringnes. (…) I forkant av fjorårets kommunevalg ga Hagens familieselskap Canica As Høyre i Oslo en million kroner og 500 000 kroner. Hagen understreker at det ikke ligger noen spesielle politiske krav eller andre forutsetninger for de økonomiske bidrag til Høyre eller andre politiske partier, men understreker viktigheten av å styrke privat sektor. (dn.no 9.4.2016).)

(Anm: Taus om skattelette. Ikke én gang i Erna Solbergs lange landsmøte­tale nevnte statsministeren skattelette. Bedriftseiere og private økonomiske bidragsytere reagerer på Høyres nedprioritering. (dn.no 8.4.2016).)

(Anm: Så mye sparer Ernas rike onkler på regjeringens skattekutt. BIDRAGSYTER: Eier Christen Sveaas snakker med statsminister Erna Solberg (H) under 125-årsjubileet for Kistefos træsliberi ved Kistefos-museet fredag ettermiddag. Finansmannen Sveaas har vært en viktig bidragsyter til Høyres valgkamper. (…) 20 av Høyres rikeste onkler og tanter sparte i fjor til sammen over 12 millioner kroner på den borgerlige regjeringens kutt i formueskatten. (vg.no 17.10.2015).)

(Anm: Faktisk helt sant. Skatt på alle typer formue er høyere i mange andre land enn i Norge (faktisk.no 9.8.2017).)

(Anm: Dæhlie raser mot formuesskatten: – Uforståelig for meg. Forretningsmann og tidligere langrennsstjerne Bjørn Dæhlie (49) mener bedriftseiere får formuesskatten «i fleisen» når de lykkes. (…) På et frokostmøte arrangert av tankesmien Civita i samarbeid med NHO i Oslo torsdag, gikk Bjørn Dæhlie i strupen på det han omtaler som den «særnorske formueskatten». (…) – Det er en uforståelig ting for meg at jeg må stå opp om morgenen og vite at jeg skal betale 10.000 kroner den dagen i formuesskatt. Les også: Erna gir 160 ganger mer i skattekutt til Norges rikeste (…) I ligningen for 2014 sto Dæhlie oppført med 306 millioner kroner i formue og en inntekt på drøyt tre millioner kroner. (vg.no 16.6.2017).)

(Anm: Høyre varsler ny skattefest for sine rike onkler. (…) Flere av Høyres største bidragsytere, som Leif Høegh og Stein Erik Hagen, har fått millioner i skattelettelser fra Solberg-regjeringen. (vg.no 13.3.2015).)

(Anm: Stein Erik Hagen gir 5 millioner til Høyre. Matmilliardær Stein Erik Hagen og selskapet Canica øker den tradisjonelle valgkampstøtten til Høyre og lover 5 millioner kroner til neste års kasse. (dn.no 12.9.2016).)

(Anm: Stein Erik Hagens sønn eier sommerhuset til Stang. Fabian Stang disponerer sommerbolig i Tønsberg. Det er yngste sønnen til Stein Erik Hagen som betalte den. Sum: 11,3 millioner kroner. (vg.no 14.9.2016).)

(Anm: Westerdals tok for mye betalt av elevene i 10 år. Privatskolen Westerdals School of Communication krevde ulovlig høye skolepenger i årene 2002 til 2012. Rektor Tine Widerøe beklager overfor elever som ble rammet. (…) Ifølge DNs beregninger har skolen tatt inn minst 70 millioner kroner mer enn loven tillot. (aftenposten.no 14.3.2016).)

(Anm: Isaksen beklager og lover bedre tilsyn med private skoler. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) innrømmer at departementet sov i timen i Westerdals-saken og lover langt tettere oppfølging av privatskoler fremover. Isaksen startet med å beklage og innrømme at departementets oppfølging av en omstridt pengeoverføring i forbindelse med en skolefusjon, var langt fra god nok, da han stilte til høring i kontrollkomiteen på Stortinget onsdag. Han lovet også langt bedre tilsyn med privatskoler fremover og innrømmet at systemet hadde vært for dårlig i lang tid. (universitetsavisa.no 20.4.2016).)

(Anm: Anmelder Westerdals - krever 28 millioner tilbakebetalt. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen anmelder skolen til Økokrim. (kampanje.no 29.3.2016).)

(Anm: Mener Westerdals burde blitt anmeldt tidligere. Jette Christensen sier kunnskapsministeren bør forberede seg godt til høringen om Westerdals-skandalene. Hun er svært kritisk til at Dagens Næringsliv har avslørt pengejukset før departementet. (nrk.no 29.3.2016).)

- Er tankesmier et uavhengig utredningsinstitutt?

Hva er en tankesmie?
Av Kristin Clemet, leder i Civita.
aftenposten.no 31.3.2014
Ifølge Wikipedia er en tankesmie eller tenketank (fra det engelske ordet think tank) et forskningsinstitutt eller en organisasjon som gir råd og ideer om politikk, næringsliv eller militære spørsmål. (...)

For å bruke Civita som et eksempel: Vi er uavhengig av alle partier, men vi er ikke uavhengig av verdier. (...)

Vi står friere og kan ofte tenke mer prinsipielt, mer langsiktig og mer dristig enn et politisk parti kan gjøre. (...)

Civita skal fungere som et nettverk av personer med ulik politisk partitilhørighet, og fra ulike deler av samfunnet (akademia, næringsliv, media, organisasjonsliv og politikk). Civita er en ideell virksomhet organisert som et ideelt AS. (...)

(Anm: Kristin Clemet. Den nordiske tilliten. Nei, tilliten i Norge forvitrer ikke av at formuesskatten blir redusert eller av at det kommer innvandrere til landet. (…) Vi har høy tillit til våre medmennesker, det vil si mennesker vi ikke kjenner, og vi har høy tillit til institusjonene, dvs. både staten, Frelsesarmeen og Ikea. (...) At vi har tillit til hverandre, betyr at vi tør å overlate noe som er viktig for oss, til andre. (aftenposten.no 21.6.2015).)

(Anm: – Jeg har tenkt å bruke opp pengene. Investor Christen Sveaas er provosert over at regjeringspartiene også i neste års statsbudsjett vil være langt unna å innfri løftet om å fjerne formuesskatten. (hegnar.no 25.6.2015).)

(Anm: Mangler rike eiere kapital? Hvis gründere og småbedrifter ikke får finansiert gode ideer, er skattelette til de rikeste neppe løsningen. (dn.no 11.2.2016).)

- I Norge bestemmer partimedlemmene svært mye, allerede før folket får uttrykke sin mening i valg. Det gjør den norske nedgangen i medlemskap ekstra betenkelig

Nr.12 2014: Et blikk på valgordningen, nominasjonen og deltakelsen i norske partier
civita.no 30.05.2014
Det norske samfunnet preges av høy tillit, relativt høy valgdeltakelse og gode muligheter for å påvirke politiske prosesser. Likevel er det noen tegn som er foruroligende, og som potensielt kan svekke den demokratiske legitimiteten.

Ett av dem er at antallet partimedlemmer har sunket de siste 30 årene, samtidig som partiene har opprettholdt sin sterke innflytelse over nominasjonene og dermed valget av personer til folkevalgte forsamlinger. Det er også bekymringsfullt at velgerne ved stortingsvalg ikke har noen reell innflytelse på hvilke personer som skal velges, og at ledelsen i partiene velges av en svært eksklusiv partielite.

I Norge bestemmer partimedlemmene svært mye, allerede før folket får uttrykke sin mening i valg. Det gjør den norske nedgangen i medlemskap ekstra betenkelig.

Dette notatet diskuterer tre forhold ved den demokratiske deltakelsen:

1) Partinominasjonene forut for valg.
2) Velgernes innflytelse ved valg.
3) Partimedlemmenes valg av partiledelse.

Last ned og les notatet her: Civita-notat_12_2014 (...)

- I motsetning til organisasjoner og partier er en tankesmie uavhengig av (sær)interesser og er heller ikke avhengig av å måtte skjele til det neste valg

Hva er en tankesmie? (archive.org)
civita.no 21.8.2007
En tankesmie er et uavhengig utredningsinstitutt som gjennom sin virksomhet skal utvide rommet for den politiske debatt og fremme forslag til reformer og nye løsninger på sentrale samfunnsspørsmål.

I motsetning til organisasjoner og partier er en tankesmie uavhengig av (sær)interesser og er heller ikke avhengig av å måtte skjele til det neste valg. En tankesmie driver ikke lobbyvirksomhet. (...)

En tankesmie er et uavhengig utredningsinstitutt som gjennom sin virksomhet skal utvide rommet for den politiske debatt og fremme forslag til reformer og nye løsninger på sentrale samfunnsspørsmål.

I motsetning til organisasjoner og partier er en tankesmie uavhengig av (sær)interesser og er heller ikke avhengig av å måtte skjele til det neste valg. En tankesmie driver ikke lobbyvirksomhet.

En tankesmie har, i motsetning til kommersielle utredningsinstitutter, et ideologisk ståsted som preger valg av tema og innhold i arbeidet, men ikke slik at det skrives med ”påholden penn”. Innenfor tankesmiens ideologiske grunnlag vil det være rom for individuelle synspunkter og konklusjonene er derfor ikke gitt på forhånd.

Civita baserer seg på disse prinsipper. Vår troverdighet er avhengig av seriøst arbeid basert på solid dokumentasjon. Civita vil derfor være utfordrende, åpen, visjonær og overraskende. (...)

- Jonas og Gro på sofaturné sammenligner 2017 og 1986. Det er interessant!  (- Gro Harlem Brundtlands sammenligning med 1986 virker i beste fall malplassert - i verste fall dypt ironisk.)

(Anm: Jonas og Gro på sofaturné sammenligner 2017 og 1986. Det er interessant! På Kveldsnytt torsdag var det et innslag om "Jonas og Gro på sofaturné". Gro Harlem Brundtland har engasjert seg litt mer enn vanlig i Arbeiderpartiets valgkamp i år, fordi hun syns det er ekstra viktig nå. Hun sammenligner situasjonen i 2017 med 1986, da hun overtok regjeringsmakten etter Kåre Willoch: "Da var det blitt resultater som var negative. Folk merket at vridningen mot høyre i politikken ikke var gunstig. Du fikk skattekutt, og det var svekket velferd, og vi fikk økonomisk krise på toppen." (…) Gro Harlem Brundtlands sammenligning med 1986 virker i beste fall malplassert - i verste fall dypt ironisk. Det er nok mulig at Høyre ikke støttet alt hun gjorde i likestillingspolitikken. Men generelt var det Arbeiderpartiet som var "etternøler" på denne tiden, og det var Arbeiderpartiet som etter hvert skjønte at høyresiden "hadde rett". (clemet.blogg.no 12.8.2017 – Kristin Clemets blogg).)

- Faktisk.no om formuesskatten: Faktisk helt irrelevant. Forleden arrangerte Civita valgkampens første duell mellom statsminister Erna Solberg og statsministerkandidat Jonas Gahr Støre.

(Anm: Faktisk.no om formuesskatten: Faktisk helt irrelevant. Forleden arrangerte Civita valgkampens første duell mellom statsminister Erna Solberg og statsministerkandidat Jonas Gahr Støre. Det ble en interessant debatt som jeg anbefaler alle å se. Etter duellen har Faktisk.no gjennomført en faktasjekk av et utsagn som Jonas Gahr Støre kom med. Støre sa at «beskatning av formue i bredt, i mange andre land, er høyere enn den er i Norge», og dette utsagnet bedømmer Faktisk.no som «faktisk helt sant». (…)  Det er altså helt riktig at mange land har høyere eiendomsskatt enn vi har i Norge. Men dette betyr ikke automatisk at de samlet sett har et høyere skattenivå, og det berører ikke den norske debatten om formuesskattens uheldige sider, hvorav dette er én: Norske eiere i Norge betaler formuesskatt på arbeidende kapital. Utenlandske, statlige og kommunale eiere i Norge gjør det ikke. Støres utsagn var altså helt sant. Men det var nok også irrelevant. (civita.no 11.8.2017).)

(Anm: Faktisk helt sant. Skatt på alle typer formue er høyere i mange andre land enn i Norge (faktisk.no 9.8.2017).)

- Mange medier, også Aftenposten, kan bli flinkere til å stimulere til prinsippdebatter og debatter basert på grundig og selvstendig innhenting av nye fakta

Velkomment varsku
Leder
aftenposten.no 28.5.2014
I går så enda en ny, norsk tenketank dagens lys. Stiftelsen av Agenda, som ønsker å plassere seg i sentrum og på venstresiden i politikken, er et velkomment tilskudd til norsk politikk og offentlighet.

Samtidig er etableringen av ressurssterke tankesmier som Agenda og Civita et varsku til de politiske partiene og andre aktører i samfunnsdebatten.

VI MENER etableringen av tunge tenketanker kan bringe mye godt med seg. Når miljøer som høyresidens Civita virker på sitt beste, fungerer de som verdifulle springbrett for viktige samfunnsdebatter.

De tiltrekker seg unge og samfunnsinteresserte mennesker som av ulike grunner ikke vil la sitt engasjement få utløp innenfor ett av de politiske partiene.

Tenketanker kan også se lange linjer og prinsipielle problemstillinger der partipolitikken på sitt verste er trangsynt, kortsiktig og forutsigbar.

Og på flere viktige samfunnsområder, som arbeidsliv, velferd, integrering og forvaltningspolitikk, har den hittil rikeste og mest suksessrike tenketanken i Norge, Civita, evnet å legge nye fakta på bordet som utgangspunkt for sentrale debatter. (...)

Mange medier, også Aftenposten, kan bli flinkere til å stimulere til prinsippdebatter og debatter basert på grundig og selvstendig innhenting av nye fakta.

Og mange forskningsmiljøer har fortsatt en lang vei å gå før de klarer å formidle sin forskning på en måte som gode tenketanker innimellom evner, med en kombinasjon av saklig tyngde og politisk brodd.

Gode tankesmier kan føre mye godt med seg. Men det er et skremmeskudd at behovet for dem er økende. (...)

- Kristin Clemet får Fritt Ords Honnør. (- Kristin Clemet får Fritt Ords Honnør for sin innsats for en kunnskapsbasert og saklig offentlig debatt, og for å ha gjort tankesmier til en viktig del av denne.)

Kristin Clemet får Fritt Ords Honnør
nettavisen.no 19.4.2017
Kristin Clemet får Fritt Ords Honnør for sin innsats for en kunnskapsbasert og saklig offentlig debatt, og for å ha gjort tankesmier til en viktig del av denne.

– Gjennom den liberalkonservative tankesmia Civita har hun løftet fram nye problemstillinger, trukket nye og unge stemmer inn i samfunnsdebatten, og vitalisert ideologisk og politisk diskusjon både i og utenfor partiene, skriver stiftelsen Fritt Ord i begrunnelsen for tildelingen.

Clemet har vært daglig leder i tankesmia Civita siden 2006. Hun er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen, og har hatt en rekke politiske verv og posisjoner.

Hun har blant annet vært statsråd i to regjeringer, og var arbeids- og administrasjonsminister i Syse-regjeringen fra 1989 til 1990. Fra 2001 til 2005 var hun utdannings- og forskningsminister i Bondevik-regjeringen.

Clemet var dessuten viseadministrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon fra 1998 til 2001. (…)

- Clemet og alle hennes disipler

Clemet og alle hennes disipler (A-magasinet 13. mars 2015)
aftenposten.no 13.3.2015
De styrer oss. Sitter overalt i maktapparatet. De blå og noen gulgrønne fra Kristin Clemets tankesmie. (…)

Hun har flasket opp flere av dagens statsråder, statssekretærer, stortingsrepresentanter og politiske rådgivere som kursdeltagere og stipendiater i den liberale tankesmien sin, Civita. (…)

CIVITANERE [Har jobbet eller deltatt på kurs og seminarer i Civita]
Statsråder: Torbjørn Røe Isaksen (H), Sylvi Listhaug (Frp). Stortingsrepresentanter: Kristian Norheim (Frp), Stefan Heggelund (H), Nikolai Astrup (H), Henrik Asheim (H), Heidi Nordby Lunde (H), Sveinung Rotevatn (V), Erik Skutle (H), Sivert Haugen Bjørnstad (Frp), Mazyar Keshvari (Frp), Peter Christian Frølich (H)
Statssekretærer:
Thor Kleppen Sættem (H), Kai-Morten Terning (Frp), Amund Drønen Ringdal (H), Lars Andreas Lunde (H), Tore Vamraak (H) Ungdomspartiledere: Kristian Tonning Riise (Unge Høyre-leder), Atle Simonsen (FpU-leder), Paul Joakim Sandøy (tidligere Unge Høyre-leder), Ove Vanebo (tidligere FpU-leder), Elisabeth Løland (tidligere KrFU-leder)
Rådgivere og sekretariatsmedarbeiderei Stortinget, regjeringsapparatet og partiorganisasjonene:
Tom Erlend Skaug (H), Espen Espeset (Frp), Audun Rødningsby (V), Anne Kristine Lindblad Toje (Frp),
Sunniva Ihle Steinstad (H), Trond Enger (V) Hårek Hansen (Frp), Audun Halvorsen (H), Kjartan Almenning (V), Andreas Løland (KrF), Fredrik Gierløff (H), Magnus Thue (H), Reynir Jóhannesson (Frp), Jens Frølich Holte (H), Tord Bergesen (H), Sondre L. Rasch (H), Glenn Nerdal (Frp), Steinar Wulfsberg-Gamre (H)

Tre om Clemet
(...) TORBJØRN RØE ISAKSEN [Kunnskapsminister (H)]
Da jeg ble politisk interessert på begynnelsen av 90-tallet, var hun godt etablert som ideolog i Høyre.   Det arbeidet hun gjorde med Høyre-tidsskriftet Tidens Tegn, var viktig for meg og mange andre som ble politisk aktive på den tiden, og det idéarbeidet har hun fortsatt med i alle sine roller siden – i NHO, som statsråd og nå i Civita. Som person kan hun virke litt streng, men egentlig er hun veldig mild. Hun er en god og entusiastisk sparringpartner og rådgiver. (…)

- Klapp heller Gerhardsen inn

Klapp heller Gerhardsen inn
Hilde Haugsgjerd - Kommentator Aftenposten
aftenposten.no 30.3.2014
Fungerer ikke partiene lenger som politiske verksted?

Om en uke begynner Marte Gerhardsen som leder for tankesmien Agenda. Må det frittstående tankesmier til for å fornye politikken? (...)

En tankesmie har andre forutsetninger for å skape ny politikk enn et gammelt parti. Tankesmien er et ideologisk fellesskap, men den slipper både sterke bånd til interesseorganisasjoner og medlemspartiers strenge strukturer. Tankesmiens oppdrag er å skape politikk uten å tenke på hvordan neste valg skal vinnes. Den kan jobbe kunnskapsbasert, uten å måtte formulere budskap egnet for TV-debatter, løpesedler og Twittermeldinger. (...)

- Er europeiske tankesmier næringslivlobbyister under et annet navn?

Are European Think Tanks Corporate Lobbyists By Another Name? (Er europeiske tankesmier næringslivlobbyister under et annet navn?)
ip-watch.org 31.1.2011 (Intellectual Property Watch)
Tankesmier kan være en gudegave for journalister med korte frister og deadlines. De er nesten alltid bemannet med taleføre politiske spesialister som er flinke til å oppsummere komplekse problemstillinger i noen få lett siterbare setninger. Tankesmiene har ofte også nøytralt-klingende navn, slik at leserne og seerne av nyhetsinnslag lett kan tro at de er uavhengige av særinteresser. (Think tanks can be a godsend for reporters with a looming deadline. Almost invariably, they are staffed with articulate policy specialists, adept at summarising complex issues in a few quotable sentences. Frequently, too, the think tanks have neutral-sounding names, so a reader or viewer of news reports can easily believe that they are independent of vested interests.)

En nærmere gjennomgang avslører at mange av disse "uavhengige" enheter faktisk er sterkt avhengige av donasjoner fra næringslivet. Dette gjelder spesielt for et antall tankesmier som arbeider med immaterielle rettigheter (intellectual property). (Closer inspection reveals that many of these “independent” bodies are in fact heavily reliant on corporate donations. This is especially the case for a number of think tanks working on intellectual property.)

In late January, the European Centre for International Political Economy (ECIPE) held a conference dedicated to trade and IP issues in Brussels. Most speakers at the event endorsed the broad thrust of the European Union’s external trade policy, which advocates that standards of IP protection applying within the EU should also be applied throughout the world. (...)

(Anm: immaterielle rettigheter (intellectual property); er en samlebetegnelse på opphavsrett og industrielle rettigheter. Industrielle rettigheter omfatter i hovedsak patenter, registrerte eller innarbeidede varemerker og design. Ved hjelp av slike rettigheter kan bedrifter og forskningsinstitusjoner forvalte verdiene av sine innovasjoner. (regjeringen.no).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

- Trond Mohn ga penger til borgerlig påvirkningsorgan

Trond Mohn ga penger til borgerlig påvirkningsorgan
ba.no 8.9.2013
Det angrer han bittert på.

Trond Mohn er sosialdemokrat på sin hals og har ikke noe til overs for Rimi-Hagen. Likevel bidro begge to til at den borgerlige tankesmien Civita ble opprettet.

Den liberale tankesmien Civita ble opprettet i 2003.

Kort fortalt jobber den såkalte tankesmien med å påvirke den offentlige debatten med høyrepolitisk tenkning.

De liberale tankene som videreformidles gjennom artikler og medieuttalelser, gjerne anført av tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet, er dypt forankret i de borgerlige partiene i Norge.

Det som ikke mange vet, er at Bergens rikeste mann, Trond Mohn, var med på å sørge for at den liberale tankesmien ble etablert. (...)

– Det stemmer. Finn Bergersen jr. i NHO kom til meg og spurte om jeg ville bidra til en tenketank. Det var ikke store summene det var snakk om, så jeg sa ja, sier Trond Mohn til BA. (...)

De andre bidragsyterne besto blant annet av Stein Erik Hagen, Johan H. Andersen og Jens Ulltveit-Moe. Under valgkampen i 2009 gikk Stein Erik Hagen ut og klaget over at han betalte for mye skatt under de rødgrønne. (...)

– Da vi så styresammensetningen og bidragsyterne til Civita, trakk vi oss ut, sier Mohn.

70-åringen ymter frempå om at det derimot kan bli aktuelt å støtte en sosialdemokratisk tenketanke. (...)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Agenda liker ikke ulikhet; Civita liker ikke likhet

Tankesmienes rolle
Av Kristin Clemet, leder i Civita.
civita.no 10. 6.2014 (Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 9.6.2014)
 I et ellers interessant innlegg om tankesmienes rolle i samfunnsdebatten i Norge 5. juni kommer førsteamanuensis Erling Sivertsen ved Høgskulen i Volda i skade for å tegne et for enkelt bilde av Civitas virksomhet og ideologiske ståsted.

Sivertsen bruker debatten om Thomas Pikettys bok som eksempel, og viser til at Agenda og Civita har skrevet hvert sitt innlegg i avisen, der begge tar mål av seg å angripe den andre, fordi de «representerer to ulike ideologiske posisjoner: Agenda liker ikke ulikhet; Civita liker ikke likhet». Dette tegner et altfor enkelt bilde for Civitas vedkommende. Vårt bidrag til debatten om økonomisk ulikhet begrenser seg selvsagt ikke til en artikkel i Dagens Næringsliv. Vi har utgitt flere rapporter og notater om økonomisk ulikhet generelt og om Pikettys bok spesielt. Når det gjelder Piketty-debatten tror jeg fortsatt vi kan rose oss av å ha publisert den mest omfattende og grundige gjennomgåelsen på norsk til nå.

Også den ideologiske dikotomien mellom likhet og ulikhet, som Sivertsen legger til grunn, er mer egnet til å forvirre enn til å opplyse. Riktignok har Civita et liberalt utgangspunkt, men vi driver ikke primært med ideologiproduksjon. Skal tankesmiene ha livets rett, må de være noe mer enn forutsigbare motdebattanter. Og skal de tilføre debatten noe nytt, må de selvsagt – i tillegg til sine ideologiske posisjoner – bidra med noe faglig.

Jeg tror ikke noen i Civita er kritisk til likhet. Det interessante spørsmålet er hva som skal være likt. Likebehandling og likhet for loven er for eksempel grunnpilarer i det borgerlig-liberale idégodset. Samtidig vektlegger mange liberale mulighetslikhet sterkere enn resultatlikhet. Stor grad av økonomisk likhet anses nok også som et gode, men det er ikke et gode som trumfer alt annet. Noen økonomiske forskjeller er rettferdige – og noen virkemidler for å oppnå større økonomisk likhet er urettferdige. Og det er nettopp her tankesmiene – ut fra sitt ideologiske ståsted – kan bidra, blant annet til en mer nyansert og faglig forankret debatt enn for eksempel partiene kan. (…)

(Anm: Piketty: Rett ut mot Siv & co (vg.no 12.12.2014).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- La oss for øvrig understreke at Civita er en liberal, uavhengig tankesmie. (- Underlige konklusjoner om ulikhet.)

(Anm: Kristin Clemet - Marius Doksheim. Velferd og den nordiske modellen. Underlige konklusjoner om ulikhet. I Tidsskrift for velferdsforskning 02/2017 vurderer professor Einar Øverbye noen av Solberg-regjeringens politiske tiltak og slår fast at de antakelig vil øke inntektsforskjellene på lang sikt – i en slik grad at Øverbye mener det er passende å snakke om ættesamfunn og advare mot at store arvede ressurser konsentreres om få familier, hvilket kan gi disse familiene betydelig politisk innflytelse. I denne artikkelen diskuterer vi hvor godt Øverbyes «begrunnete antakelser» egentlig er begrunnet. (civita.no 29.9.2017).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge.

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Faktasjekk: - Høyre og Frp øker forskjellene.

(Anm: Dette er fordi: Det beste målet for økonomiske forskjeller, gini-koeffisienten, tyder på at forskjellene har økt under Solberg-regjeringen. (aftenposten.no 31.8.2017).)

-  Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet.

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til. Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller». Dette er helt innlysende feil. (dagbladet.no 21.7.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

– Jeg er ikke bekymret for litt større ulikheter i Norge

Vil utjevne ved å fjerne formuesskatten
aftenposten.no 21.6.2014
Kristin Clemet vil styrke fordelingen ved å fjerne formuesskatten. – Jeg er ikke bekymret for litt større ulikheter i Norge

Uten formuesskatt blir det mer å fordele i fremtiden, hevder Kristin Clemet i tanksemien Civita

- Forskjellene i Norge er små, og de har endret seg lite over tid. Jeg er ikke bekymret for litt større ulikheter i Norge, sier leder Kristin Clemet i den liberale tankesmien Civita.

Hun går inn for å oppheve formuesskatten, som til tross for ulik verdsettelse av ulike typer formue i all hovedsak blir betalt av de rikeste.

- Budskapet fra noen som deltar i debatten er at den lille endringen i ulikhet som følger av å fjerne formuesskatten vil redusere tilliten i samfunnet. Erfaringene fra Skandinavia tyder ikke på at det er riktig, sier hun.

Med "tillit" mener hun tilliten til ukjente og til myndighetene. Slik tillit blir ofte omtalt som "sosial kapital", og er blant annet et viktig smøremiddel for å få handel og vandel til å gå raskt. Tillit til myndigheten kan for eksempel gjøre at lover og regler blir fulgt av alle.

Debatten om økonomiske forskjeller har fått et kraftig oppsving i mange land etter at den franske økonomen Thomas Piketty skrev sin bok om temaet. Budskapet er at de rikeste de siste tiårene har tatt stadig mer av kaken.(...)

- Civita-økonom Villeman Vinje og Rolf Aaberge ved SSB krangler om formuesskatten

- Fjerning av formuesskatten vil ikke skape større forskjeller mellom fattige og rike
hegnar.no 5.8.2014
Civita-økonom Villeman Vinje og Rolf Aaberge ved SSB krangler om formuesskatten.

Inspirert av debatten rundt den franske økonomen Thomas Piketty har samfunnsøkonom i tenketanken Civita, Villeman Vinje, regnet på hva som ville skjedd dersom formuesskatten ble fjernet, skriver DN.

– Jeg blir litt oppgitt av for­delingsdebatten. Det hevdes at formuesskatten er nødvendig for at også de rikeste skal betale skatt. Det notatet jeg har skrevet nå viser at det ikke er tilfellet, og at formuesskatten alt i alt har en moderat betydning på omfor­deling, sier Vinje.

Vinje skriver i et innlegg i avisen at en fjerning av formuesskatten vil gi en helt marginal effekt på ginikoeffisienten, tallet som viser hvordan inntektene er fordelt i samfunnet. (…)

– At ginien forandrer seg lite dersom man fjerner formuesskatten trenger man ikke gjøre noen beregninger på, for det vet vi allerede. Men her gjør Vinje en feil. Han foretar en sammenligning av epler og bananer når han ikke tar hensyn til den store forskjellen på statens skatteinntekter fra henholdsvis formue og inntekt, sier Aaberge til DN. (...)

- Den røde tankesmien (- Tenketanken Agenda)

Hun skal konkurrere med Civita og Clemet
aftenposten.no 18.3.2014 Marte Gerhardsen blir daglig leder i tenketanken Agenda. Hun vil gi Civita konkurranse, men vil også lære av høyresidens tankesmie. Marte Gerhardsen blir daglig leder av tenketanken Agenda. (...)

- Clemet vil like konkurransen
- Ja, vi har en rolle å fylle: Vi trenger en tankesmie med et bredere nedslagsfelt enn det vi har hatt i dag. Vi er partipolitisk uavhengige, men verdimessige til sentrum-venstre. Vi vil samarbeide med andre tenketanker, både på venstresiden og med Civita, sier Gerhardsen.

Selv om tenketanken er partiuavhengig har den sterke bånd til Ap og fagbevegelsen: LO, Fagforbundet, og næringslivslederen Trond Mohn har gått sammen om å finansiere tenketanken. 12 millioner kroner til drift i 2014 er allerede på plass.

Gerhardsen mener Agenda vil ha et større mål enn bare å sikre en ny rødgrønn regjering: (...)

Alle skal med i smia
morgenbladet.no 13.12.2013
«Mitt mål er å styre landet på en så uspennende måte at folk kan leve spennende liv.» Med denne forvaltningspolitiske maksimen åpnet Jens Stoltenberg Arbeiderpartiets landskamp i vår. Det endte med nederlag.

«Mitt mål er å styre landet på en så uspennende måte at folk kan leve spennende liv.» Med denne forvaltningspolitiske maksimen åpnet Jens Stoltenberg Arbeiderpartiets landskamp i vår. Det endte med nederlag.

Etter åtte år fremsto både parti og regjering i beit for nye tanker. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor partisekretær Raymond Johansen tok initiativet til en ny tankesmie på venstresiden. Høyresidens Civita har de siste årene blitt en sentral premissleverandør, og frokostmøtene en sentral debattarena. For å markere den nye konkurransen, holdt Civita onsdag like godt et frokostmøte med tittelen «Har venstresiden en fremtid i Norge».

Nå har venstresiden også tankesmier, i rikt monn. Men de er små, og har langt ifra lykkes i å gjøre samme innhugg i medielandskapet som Civita, med et visst unntak for Manifest. Det bør være rom for en tungt finansiert og faglig tung tankesmie også til venstre for sentrum av norsk politikk. På sitt beste bretter tankesmiene ut den politiske debatten og er kanaler for nye, unge stemmer og ideer som ikke kommer til uttrykk gjennom partiene. (...)

Den røde tankesmien
ukeavisenledelse.no 25.11.2013
De rødgrønne vil neppe lykkes med å kopiere Civita. Interessemotsetningene er for store og det ideologiske prosjektet for uklart, skriver redaktør Magne Lerø.

LO, Fagforbundet og næringslivlederen Trond Mohn har gått sammen om å finansiere en ny tenketank på venstresiden. Det finnes alt tenketanker på venstresiden, men de fremstår som mygg sammenliknet med elefanten på høyresiden, Civita. (...)

De som putter penger inn i tenketanken, vil forvente å få noen igjen for det. (...)

Civitas mål har vært en felles borgerlig regjering, fordi de har ment at det er et idelogisk grunnlag for det. Gjennom dialog på basis av kunnskap og ideologi, har de lykkes å bygge en bredere plattform for en borgerlig regjering.

KrFs leder, Knut Arild Hareide, har sagt at han ikke oppfatter Civita som en premissleverandør for KrF. KrF har et annet ideologisk utgangspunkt enn Civita. Derfor vil han ikke sende sine folk dit for ideologiske skolering. Men har selvsagt ikke noe i mot at det også er KrFere som er aktivt med i Civita-sammenheng, fordi de hører til denne fløyen i KrF. (...)

(Anm: Et tidsskrift med tenner - Knut Olav Åmås - Kultur- og debattredaktør i Aftenposten (aftenposten.no 27.3.2010).)

- Tvil om Sps forhold til Clemets nye rival

Tvil om Sps forhold til Clemets nye rival
aftenposten.no 22.11.2013
Det er delte meninger i Sp om hvor nær partiet bør være den nye tenketanken Agenda, der LO bidrar med millioner. (…)

Fakta - Tenketanker
- Civita: Liberal tenketank
- Etablert: 2004
- Leder: Kristin Clemet
- Manifest senter for samfunnsanalyse: Sosialistisk tankesmie
- Etablert: 2009
- Leder: Ali Esbati
- Res Publica: Sosialistisk tankesmie
- Etablert: 2005
- Leder: Håvard Friis Nilsen
- Sosialliberalt verksted: Venstres tenketank
- Startes opp fra nyttår.
- Skal ledes av Trond Åm.
- Skaperkraft: Kristen tenketank
- Etablert: 2011.
- Leder: Hermund Haaland. (…)

Vil ikke ha for frie tanker
Agenda får 12 millioner kroner av LO, men fler forbundsledere frykter at den nye tankesmien blir for lite radikal. (...)

På LO Stats konferanse på Gol denne uken var det enkelte skeptiske forbundsledere. Dersom det nye miljøet strekker seg langt for å trekke med KrF, frykter de at den radikale profilen viskes ut. For første gang siden 2001, er alle de tre sentrumspartiene samtidig i opposisjon. Lite tyder imidlertid på noen rask forbrødring i sentrum.

KrF-leder Knut Arild Hareide sier han ikke er blitt kontaktet av noen om den nye tenketanken. – Jeg har bare lest om den i mediene. De tenketankene KrF er i dialog med, er Skaperkraft og Civita, sier han.

Han legger imidlertid ikke skjul på at det er delte meninger i KrF om hvor mye partiet skal involvere seg i Civita. Noen påpeker at Kristin Clemets tenketank jobber med temaer som er interessante for KrF, mens andre frykter en todeling i norsk politikk ut ifra den agendaen Civita har.

Sosialdemokratene har gjort flere forsøk på å opprette konkurrenter til Civita. Res Publica er blitt mer et forlag enn et intellektuelt utviklingsmiljø. Progressiv ble aldri hva stifterne ønsket. Derfor overtar Agenda aktiviteten. Noe av det Agenda får hånd om er et nesten ferdig magasinprosjekt. (...)

– Skal kritisere i alle retninger

– Skal kritisere i alle retninger
aftenposten.no 7.12.2013
Tenketanken Agenda kan vise seg å bli ganske annerledes enn mange i LO og Arbeiderpartiet har tenkt seg.

– Jeg var jo invitert som gjestetaler på Arbeiderpartiets landsmøte, da var jeg kritisk til behandlingen av romfolk. Jeg kritiserer det jeg er uenig i, sier Geir Lippestad.

– Oppdraget er helt klart, det skal bli en tankesmie med et sentrum-venstre ståsted. Men vi skal være helt frie når det gjelder partiets politikk.

– Så oppdragsgiverne kan få seg noen overraskelser? – En tenketank som ikke skal kunne kritisere og spørre i alle retninger, er det ikke noe vits i. Samtidig er det jo naturlig å rette søkelyset mot dem som sitter med makten, altså Regjeringen. Vi kan løfte ideer og diskusjoner på en helt annen måte enn i partier. (...)

- Hagen er endelig kvitt «sosialistene»

Hagen er endelig kvitt «sosialistene»
dn.no 12.9.2013
Stein Erik Hagen ser frem til fire år med ny regjering i Norge.

Milliardær og investor Stein Erik Hagen har brukt knappe 13 millioner kroner for å bli kvitt den sittende regjeringen. Nå vil han at Erna Solberg skal kutte i statlig byråkrati og skattene, skriver Dagens Næringsliv.

- Dette er en stor dag, sa Hagen til DN da han igår morges tok inn over seg resultatene fra valgnatta. (...)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).

- Giverne sparer 108 millioner hvis Høyre vinner (- Så mye gir Solberg-regjeringen til de rikeste)

Så mye gir Solberg-regjeringen til de rikeste
nrk.no 9.11.2013
Johan H. Andresen, Olav Thon og Kjell Inge Røkke er blant de som vil spare aller mest skatt med budsjettforslaget fra Solberg-regjeringen.

Norges ti rikeste «tjener» 47 millioner kroner i spart formuesskatt med Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014. (...)

For Thon alene, utgjør skattebesparelsen med Solberg-regjeringens forslag til kutt i formuesskatten 10 millioner kroner. (...)

Hagen slipper nesten all skatt hvis formuesskatten fjernes
aftenposten.no 18.10.2013
Stein Erik Hagen er blant dem som har høyest formye i landet, samtidig som han hadde 0 kroner i inntekt i fjor. Han betalte nesten 14 millioner kroner i formuesskatt.

I fjor betalte Stein Erik Hagen nesten 14 millioner kroner i skatt. Om noen år kan det hende han betaler null. Det samme gjelder en rekke andre millionærer. (...)

Giverne sparer 108 millioner hvis Høyre vinner
e24.no 7.8.2013
Høyres givere får mye igjen for valgkampstøtten - hvis partiet tar makten i høst.

Etterkommerne etter skipsreder Fred. Olsen og krigshelten og skipsmegleren Inge Steensland kan ha gjort tidenes investering før valget i høst. (...)

Dersom Høyre vinner valget og får innført sitt forslag til ny formuesskatt, kommer nemlig de to familiene til å spare minst 26 millioner kroner i skatt i året. (...)

Den samlede besparelsen for alle de privatpersoner og eiere i selskaper som har støttet Høyre i valgkampen, tikker inn på totalt 108 millioner kroner. (...)

Se den fulle oversikten over giverne og hvor mye de sparer her. (...)

(Anm: Ny studie: Formuesskatten rammer ikke bedriftene. (nrk.no 12.8.2013).

- Frykter skatteregler: Tok ut 1,8 milliarder. FLYTTER STORE PENGER: Mulige fremtidige skatteregler, er trolig årsaken til at Johan H. Andresen flytter store penger.

(Anm: Frykter skatteregler: Tok ut 1,8 milliarder. FLYTTER STORE PENGER: Mulige fremtidige skatteregler, er trolig årsaken til at Johan H. Andresen flytter store penger. Johan H. Andresen tok ut 1,8 milliarder kroner fra selskapet, for å slippe unna nye regler i 2018. Milliardær Johan H. Andresen tok ut 1,8 milliarder kroner fra sitt holdingselskap Ferd JHA AS i fjor høst. Pengene erstattet han med lån på nærmere 1,8 milliarder. Andresen gjør dette blant annet som følge av regjeringens skattereform, skriver Kapital. I forbindelse med skattereformen, økes utbytteskatten for eier til nærmere 32 prosent i 2018. Les også: Regjeringen vil skjerpe utbytteskatten. (nettavisen.no 7.9.2017).)

(Anm: Ferd-arving økte formuen med 700 mill. Katharina Andresen (22) er en av de rikeste i Norge. I 2016 vokste formuen hennes med over 700 millioner. Katharina Andresen (22) har en formue på 7,73 milliarder, ifølge ligningstallene for 2016. I 2015 var formuen 7,07 milliarder kroner. Økningen gjør henne sannsynligvis til Norges rikeste kvinne. Pengene kommer fra hennes far, industrialist, filantrop og næringslivsleder Johan Henrik Andresen, som er sjef i Ferd. (dn.no 7.9.2017).)

- Her er rikingene som bidrar i valgkampen

Partiene har punget ut 85 millioner til valgkamp
ukeavisenledelse.no 9.9.2013
Det er ikke billig å drive valgkamp i Norge. Til sammen har partiene punget ut 85 millioner for å kapre din stemme.

Ifølge Dagens Næringsliv vil de fire borgerlige partiene til sammen bruke 49 millioner kroner på årets valgkamp. Det betyr at de borgerlige partiene har langt mer til disposisjon enn det de rødgrønne har. Dette er imidlertid ikke Høyres generalsekretær Lars Arne Ryssdal enig i.

- Arbeiderpartiet har egentlig brukt mye mer. LO og fagforbundene driver egen, stor valgkamp som ikke synes i Aps egne budsjetter, hevder han overfor Dagens Næringsliv. (...)

Stein Erik Hagen betaler Ernas helikopterturer
.. og nå har Erna mer valgkamp-penger enn Jens

vg.no 31.8.2013
Høyre-leder Erna Solberg har fløyet land og strand rundt i helikopter for å vinne valget. Regningen tar mangemilliardær Stein Erik Hagen. (...)

(Anm: Hagen om Dalai Lama-striden: - Gi Kina fredsprisen (vg.no 7.5.2014).)

(Anm: Erna Solberg vil ikke om snakke om menneskerettigheter i Kina: - Økonomiske interesser har fått prioritet (aftenposten.no 3.4.2017).)

(Anm: Kjenner du disse to, statsminister Solberg? En stor skuffelse, sier den kjente demokratiaktivisten Hu Jia om at Erna Solberg ikke vil snakke om menneskerettigheter under sitt besøk i Kina. (aftenposten.no 3.4.2017).)

Her er rikingene som bidrar i valgkampen
nettavisen.no 30.7.2013
(...) Av de sju millionene som har funnet veien til Høyre, har Stein Erik Hagens Canica og forretningsmannen Christian Sveaas bidratt med henholdsvis 1 og 2,5 millioner kroner. Begge har for øvrig donert penger til flere partier. (...)

Se hele oversikten på Partifinansiering.no (...)

Høyre har samlet inn 16,4 mill. kroner - Ap 17,4
nettavisen.no 2.8.2013
MER Å RUTTE MED: Høyres generalsekretær Lars Arne Ryssdal er godt fornøyd med beløpet de har samlet inn så langt.

Høyre seiler i økonomisk medvind. Ikke siden 2001 har Høyre fått så mye penger i valgkamp-kassen som i år. Høyre kan få en tykkere lommebok enn Arbeiderpartiet i årets valgkamp, skriver VG.

- Vi har til nå samlet inn litt over 16,4 millioner kroner til vår valgkamp og har fått inn mer penger enn vi trodde, sier Høyres generalsekretær Lars Arne Ryssdal til avisa. (...)

- Er tenketanker demokratiets fiende?

Tenketanker er demokratiets fiende
Svein Ringstad - Stabekk
aftenposten.no 18.11.2013
De politiske partiene er kjernen i vårt demokrati. Der skjer politikkutforming og der velges tillitsvalgte. Mye av partiarbeidet er studiesirkler, verving og samtaler. Mange av sakene som kommer opp, er trivielle sammenlignet med partiets store saker og som opptar mediene. Sakene som skapte det politiske
engasjementet, må vike for debatter om plassering av gangbroer, leskur og prioritering av svømmehall versus fotballbane. Dette blir for kjedelig. Nå har vi tenketanker for fagfolk med ideologisk forankring som kan spille ball med toppolitikere uten å starte møtet med referat fra forrige møte, godkjenning av dagsorden og valg av referent. Annerledesmilliardæren Trond Mohn sikrer glupe sosialdemokratiske tanker i Agenda, Manifest for de venstrevridde, Liberalt forum for de liberale og Civita for de konservative. Mens vi frykter kommunikatørene, overtas demokratiet av tenketankene. Vi andre står igjen med medlemskortet og stemmeseddelen, får ansvaret for å skaffe wienerstang og kaffe til årsmøtet og bemanne valgstanden utenom rush. (...)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

- Tobakksgigant hyret 160 lobbyister

- Tobakksgigant brukte 12 millioner kroner på å smøre EU-parlamentarikere
aftenposten.no 4.10.2013
Philip Morris International inviterte politikerne på lunsjer og middager i håp om å få en svakere tobakkslovgivning, ifølge lederen av EU-parlamentets helsekomité.

Tobakksprodusenten Philip Morris skal ha brukt store summer på å få EU-parlamentarikere til å myke opp den kommende tobakksloven.

Tallet på 1,5 millioner euro, om lag 12 millioner kroner, ble offentliggjort av en av lederne for De grønne i EU-parlamentet Rebecca Harms.

Ifølge dokumentasjonen til den tyske representanten skal Philip Morris ha hatt møter med cirka en tredjedel av EU-parlamentarikerne, skriver EU Observer.
- Philip Morris-erfaringen er en veldig dårlig erfaring for dette parlamentet etter min mening, sa hun da hun la frem tallene.

Philip Morris vil ikke kommentere tallet overfor nettstedet, som spesialiserer seg på EU-politikk. Tobakksgiganten hevder imidlertid at beskyldningene om en omfattende lobbykampanje ikke stemmer. (…)

- Hyret 160 lobbyister
EU-parlamentet skulle egentlig stemme over en ny tobakkslov tidlig i september, men avstemningen skal ha blitt utsatt som følge av Philip Morris’ lobbyvirksomhet. Philip Morris ønsker angivelig at avstemningen skal foregå under det kommende EU-formannskapet til Hellas. Grekerne overtar formannskapet etter jul og er tradisjonelt mer vennlig innstilt overfor tobakksprodusentene. (...)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Kommentar. Er lobbyregister et framskritt for åpenheten? (- Høyre mener at habilitetsverket er godt nok.) (- KrFs Geirmund Lykke mener det blir for mye byråkrati, særlig for de pliktoppfyllende som vil føre opp alle samtaler og henvendelser de har. Han har også en annen bekymring. De som vil lure systemet, klarer det fint. De bare lar være å føre opp sine henvendelser. Hele systemet er jo basert på tillit.)

(Anm Kommentar. Er lobbyregister et framskritt for åpenheten? Saken om "grønn strek" har ført til at Trondheim kommune nå innfører et lobbyregister. For alle som er opptatt av åpenhet, høres det bra ut. Men kan det gi falsk trygghet? Som første kommune i landet har Trondheim innført et lobbyregister. I registeret skal bystyremedlemmene føre oversikt over møter de har med lobbyister og organisasjoner. Først var det snakk om et lobbyforbud i Trondheim, men det er ikke lovlig. Nå er det etiske regelverket innskjerpet i tillegg til at lobbyregisteret er innført. (…) Motargumentene mot et lobbyregister er mange. Lobbyregisteret ble ikke vedtatt enstemmig. Høyre mener at habilitetsverket er godt nok. KrFs Geirmund Lykke mener det blir for mye byråkrati, særlig for de pliktoppfyllende som vil føre opp alle samtaler og henvendelser de har. Han har også en annen bekymring. De som vil lure systemet, klarer det fint. De bare lar være å føre opp sine henvendelser. Hele systemet er jo basert på tillit. (…) Det blir interessant å se hvordan Trondheim utformer sitt register, og hvordan det vil fungere. Er det vellykket, kan flere ønske å følge etter. (kommunal-rapport.no 3.10.2017).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Banklobbyister hjelper til med å lage utkast til lovforslag

Banks’ Lobbyists Help in Drafting Financial Bills (Banklobbyister hjelper til med å lage utkast til lovforslag)
nytimes.com 25.5.2013
Lobbykampanjene viser at Wall Street tre år etter at kongressen vedtok den mest omfattende gjennomgang av reglene siden depresjonen oppfatter Washington som et vennligere sted. (The lobbying campaign shows how, three years after Congress passed the most comprehensive overhaul of regulation since the Depression, Wall Street is finding Washington a friendlier place.)

De hjertelige relasjonene inkluderer nå et økende antall demokrater i både Det hvite hus og Senatet, som støtter bankenes behov dersom de ønsker å reversere deler av den finansielle gjennomgangen fra 2010, kjent som Dodd-Frank. (The cordial relations now include a growing number of Democrats in both the House and the Senate, whose support the banks need if they want to roll back parts of the 2010 financial overhaul, known as Dodd-Frank.)

Dette presset mot lovgiverne utgjør den annen front med Wall Streets annen kamp som utkjempes mot tilsynsmyndigheter som lager utkast til detaljerte regler som tillater dem å underbygge loven. (This legislative push is a second front, with Wall Street’s other battle being waged against regulators who are drafting detailed rules allowing them to enforce the law.)

Og idet deres lobbykampanje trappes opp har finansnæringen doblet sine allerede betydelige bidrag til politiske saker. Lovgiverne som denne måneden støttet lovforslagene promotert av Wall Street fikk dobbelt så mye i bidrag fra finansinstitusjoner sammenlignet med de som var motstandere av dem, ifølge en analyse av kampanjens økonomiske regnskap utført av MapLight, en ikke-profitt-gruppe. (And as its lobbying campaign steps up, the financial industry has doubled its already considerable giving to political causes. The lawmakers who this month supported the bills championed by Wall Street received twice as much in contributions from financial institutions compared with those who opposed them, according to an analysis of campaign finance records performed by MapLight, a nonprofit group.)

De siste ukene avholdt Wall Street-grupper også veldedige innsamlinger for lovgiverne som co-sponset lovforslagene. På en middag onsdag kveld betalte konserndirektører og lobbyister opp til 2 500 dollar for å spise i et privat rom på en gresk restaurant bare noen kvartaler fra Capitol med representant Sean Patrick Maloney, en demokrat fra New York, en co-sponsor av lovforslaget støttet av Citigroup. (In recent weeks, Wall Street groups also held fund-raisers for lawmakers who co-sponsored the bills. At one dinner Wednesday night, corporate executives and lobbyists paid up to $2,500 to dine in a private room of a Greek restaurant just blocks from the Capitol with Representative Sean Patrick Maloney, Democrat of New York, a co-sponsor of the bill championed by Citigroup.)

(Anm: Dodd–Frank Wall Street Reform and Consumer Protection Act (en.wikipedia.org).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Men hvem er det som gjør det?

First House: Hysteri eller hykleri?
Kristin Clemet - Er leder i Civita. Hun var utdannings – og forskningsminister fra 2001-2005, og viseadministrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (1998-2001).
kristinclemet.na24blogg.no 12.4.2012 (Skrevet av admin den April 12, 2012)
Det er forståelig at mennesker som vet lite om politikk og samfunnsliv, synes at kommunikasjonsfaget eller fenomenet lobbyisme kan virke litt mystisk.

Jeg syns det er mer mystisk at tidligere og nåværende stortingspresidenter, politikere og journalister lager så mye ståhei om kommunikasjonsbransjen generelt og om eks-politikere i bransjen spesielt.

Etter min mening er kritikken mot bl.a. First House dels basert på gale oppfatninger om hva disse selskapene gjør, dels er det en (bekvem?) avsporing fra andre og langt mer interessante forhold, hvis man er interessert i avsløre uheldig eller illegitim makt(mis)bruk.

Kommunikasjonsbransjen er ikke ny, og den er selvsagt ikke – per se – en illegitim, unødvendig eller “farlig” bransje. Det er tvert om naturlig at det blir et økende behov for kommunikasjonstjenester i et samfunn der kommunikasjon både blir viktigere og ofte vanskeligere.

Det er heller ikke unaturlig eller per definisjon uheldig at det bedrives lobbyvirksomhet i et demokrati – snarere tvert om. Å drive lobbyvirksomhet betyr å forsøke å påvirke politikere og beslutningstakere utenom valg gjennom direkte kontakt, og det må selvsagt være lov. Men hvem er det som gjør det? (...)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Tankesmier med statsmonopol?

Tankesmier med statsmonopol
bt.no 1.9.2007
I Norge ser vi på tankesmier og forskningsinstitutt som to helt ulike fenomener.

Det gjør de ikke i USA. Kanskje fordi amerikanere innser at politisk forskning ikke nødvendigvis er politisk nøytral? (...)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Norge er en stormakt - i å gi penger til amerikanske tenketanker

Bistands-millioner går til amerikanske tenketanker
aftenposten.no 24.4.2013
Norge bruker 250 millioner kroner av bistandsbudsjettet på 40 institusjoner.

Norge bruker bistandsmidler til å kjøpe seg innflytelse i USA, sier stortingsrepresentant Peter S. Gitmark (H). Han vil stramme inn kraftig.

Norge er en stormakt - i å gi penger til amerikanske tenketanker.

Norwegian Peace Building Resource Centre, en uavhengig organisasjon etablert av Utenriksdepartementet i 2008, har på bestilling fra UD skrevet en intern rapport datert mai 2012. I rapporten, som Aftenposten har fått tilgang til, fremgår det at i 2011 gikk 250 millioner kroner av bistandsbudsjettet til ca. 40 organisasjoner i USA. Av pengene går 128 millioner videre til u-land.

Mange av de 40 organisasjonene driver med forskning, bistand og miljøvern. Andre er mer typiske tenketanker, som The Brookings Institution og Center for American Progress. En annen stor mottager er fredsinstituttet United States Institute of Peace.

Bare Qatar og Forente Arabiske Emirater gir mer penger til disse institusjonene, heter det i rapporten.

I rapporten er det lagt lite skjul på at Norge med disse pengene kan skaffe seg økt innflytelse i Washington. Jo mer penger, desto større innflytelse: «Størrelsen på bidragene gir Norge en betydelig positiv posisjon», som det heter i den hemmeligstemplede rapporten.

- Norge bruker bistandsbudsjettet på å kjøpe seg amerikansk politisk innflytelse. Det hadde vært langt bedre og billigere å bruke norsk politisk innflytelse og vennskap på den andre siden av Atlanteren, mener Høyres Gitmark.(…)

Dette er en tenketank
En amerikansk tenketank eller tankesmie kan defineres som en organisasjon, institutt, selskap eller gruppe som utfører forskning og påvirkning på politikken.
Det er rundt 1900 tenketanker i USA i dag.
En av de mest kjente i historien var RAND som ble etablert i etterkrigstidens USA.
Amerikanske tenketanker spiller en langt mer sentral rolle i politikken enn i Norge.

Norsk bistand
Regjeringen brukte i fjor drøyt 27 milliarder kroner på bistand.
De fem største mottagerne i 2011 var Afghanistan, Tanzania, Palestina, Somalia og Mosambik.
Kilde: Norad (…)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

(Anm: Norsk bistandspolitikk slaktes i ny rapport. Regjeringen får kritikk for manglende gjennomføringskraft i bistandspolitikken og virkningen av bistandsbudsjettet som er på 32 milliarder kroner. (…) Rapporten fra den liberale tankesmien Civita er delfinansiert av Bill and Melinda Gates Foundation og utarbeidet av en tverrpolitisk styringsgruppe med faglig tyngde, skriver Aftenposten. (vg.no 13.4.2015).)

- Kutter bistand til tenketanker i USA

Kutter bistand til tenketanker i USA
aftenposten.no 27.6.2013
UD legger om praksis og vil kutte ned på norske bistandspenger til amerikanske tenketanker.

– Dette er veldig positivt, men det gjenstår å se om det er nok, sier bistandspolitisk talsmann i Høyre, Peter S. Gitmark.

Aftenposten avslørte i april at 250 millioner kroner av bistandsbudsjettet går til ca. 40 amerikanske tenketanker. En intern UD-rapport ført i pennen av NRKs USA-korrespondent Tove Bjørgaas – som hadde laget den under en permisjonsperiode – konkluderte med at norske bistandspenger ga innflytelse på maktmiljøet
i Washington. Det ble bråk i Stortinget og utviklingsminister Heikki Holmås valgte å offentliggjøre rapporten. Han kalte hemmeligholdet «en glipp».

Kritikken gikk også på at norske bistandspenger ikke skulle brukes til å kjøpe seg norsk goodwill i amerikanske miljøer. Og at det ikke er etisk riktig å bruke bistandspenger på denne måten. (...)

Fakta - Dette er tenketanker
- En tenketank eller tankesmie kan defineres som en organisasjon, institutt, selskap eller gruppe som utfører forskning og påvirkning på politikken.
- Det er rundt 1900 tenketanker i USA i dag.
- En av de mest kjente i historien var RAND som ble etablert i etterkrigstidens USA.
- Amerikanske tenketanker spiller en langt mer sentral rolle i politikken enn i Norge.
- 128 av de 250 millionene fant veien til utviklingsland. (...)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk bistandspolitikk slaktes i ny rapport. Regjeringen får kritikk for manglende gjennomføringskraft i bistandspolitikken og virkningen av bistandsbudsjettet som er på 32 milliarder kroner. (…) Rapporten fra den liberale tankesmien Civita er delfinansiert av Bill and Melinda Gates Foundation og utarbeidet av en tverrpolitisk styringsgruppe med faglig tyngde, skriver Aftenposten. (vg.no 13.4.2015).)

- Statoil er medlem av en amerikansk bransjeorganisasjon som driver lobbyvirksomhet mot klimatiltak i USA

Statoil medlem av klimaskeptisk lobbygruppe
aftenposten.no 1.11.2011
Statoil er medlem av en amerikansk bransjeorganisasjon som driver lobbyvirksomhet mot klimatiltak i USA.

På hjemmesiden sin skriver organisasjonen API at det er usikkert i hvor stor grad den globale oppvarmingen er menneskeskapt, ifølge Dagens Næringsliv.

I tråd med dette synet har API lenge drevet lobbyvirksomhet for å hindre at det innføres handel med CO2-kvoter i USA. Organisasjonen tar også stilling til en rekke andre betente politiske spørsmål, og de siste fem årene har lobbybudsjettet vært på nesten 200 millioner kroner.

- Man kan godt være med i en organisasjon uten nødvendigvis å være enig i absolutt alle synspunkter som kommer. Vi er med der fordi vi totalt sett mener det gagner Statoil, sier selskapets sjef Helge Lund til Dagens Næringsliv.

Statoil betalte over en halv million kroner i medlemsavgift til API i fjor. 67 prosent av aksjene i Statoil eies av den norske staten. (...)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Frykter at 30 prosent av artene i havet dør ut grunnet havforsuring. Forskerne mener at havet nå surner raskere enn på 300 millioner år - og at innen år 2100 kan havet ha surnet med hele 170 prosent. I 2012 samlet over 500 av verdens fremste eksperter på havsuring seg i California - og en gjennomgang av tilstanden i vitenskapen blir publisert i en studie som legges fram neste uke. (dagbladet.no 17.11.2013).)

(Anm: Fann 30 plastposar i magen på den sjeldne kvalen. Gåsenebbkvalen var aldri dokumentert i Noreg før han blei avliva. I magesekken fann forskarane 30 plastposar og store mengder småplast. Det var reint tilfeldig at zoologar ved Universitetet i Bergen blei gjort merksame på kvalen som stranda på Sotra utanfor Bergen i helga. (nrk.no 1.2.2017).)

(Anm: Kan finne flere kilo plast i magen på ei ku. Det er ikke bare til havs at plastavfall er et problem. Også kyr blir sjuke og dør etter å ha spist plastavfall. – Vanlige symptomer er at dyra blir magrere, og bøndene reagerer, sier Svein Gudmundsson, spesialistveterinær ved Veterinærinstituttets avdeling i Sandnes. Han har akkurat vist NRK bilder av mageinnholdet til ei ku som instituttet har obdusert. I magen ligger store mengder plast sammen med graset dyret har spist. Ikke helt ulikt bildene av mageinnholdet til hvalen som stranda utenfor Bergen tidligere i år. (nrk.no 24.2.2017).)

- Frp har brukt tid og ressurser på å styrke båndene til de mest konservative tenketankene i USA

Umoderne utenrikspolitikk
Av: Tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre - Innlegg i VG 19. juli 2008
I alle debatter jeg har hatt med Siv Jensen kommer Frp-formannen med to standardbudskap et stykke ut i samtalen: Hun ber meg opptre litt mer ydmykt og hun ber meg la være med å karikere Frps politikk.

Hensikten er kanskje å skape inntrykk av at Frp er i den forfulgtes posisjon. Men slik er det jo ikke. I dette innlegget skal jeg likevel prøve å ta Jensen på ordet, jeg skal ikke karikere men vurdere Frps planer for utenrikspolitikken ved å vise til partiets budsjettforslag i Stortinget for 2008. (...)

Frp har brukt tid og ressurser på å styrke båndene til de mest konservative tenketankene i USA. Der får partiet både gehør og inspirasjon når det benekter klimaendringene, går i mot Kyoto-avtalen og i var det eneste partiet på Stortinget som støttet invasjonen i Irak og gikk inn for å sende norske styrker i 2003.

Nå er nok ikke budsjettforslaget på utenriksområdet avgjørende for velgere flest. Men et budsjettforslag sier noe om et partis identitet, profil og førstevalg. Det forteller om verdier som ligger til grunn for valg, om personligheten i politikken. Budsjettforslaget faller inn i mønsteret av en umoderne utenrikspolitikk som unnlater å møte de nye utfordringene i sikkerhetspolitikken. (...)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

- Aftenposten, Civita og tidsskriftet Minerva

Et tidsskrift med tenner
Knut Olav Åmås - Kultur- og debattredaktør i Aftenposten
aftenposten.no 27.3.2010
Det viktigste norske tidsskrift er samtidig et tydelig politisk prosjekt. Ja, dét er grunnen til at det er så vesentlig. Det viser årets første nummer av Minerva, som kommer neste uke. (...)

Liberalkonservativt.
Minerva kan med rette kalle seg liberalkonservativt, og det er da også noen av de mest spenstige tenkerne her til lands i denne gruppen som har preget bladet i det siste – fra nåværende stortingsrepresentant Nikolai Astrup, som gjenopplivet det i 2001, via nåværende stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen, som tok over redaktørstolen, til dagens ansvarlige redaktør Nils August Andresen, kulturredaktør Kristian Meisingset og journalist Jan Arild Snoen. De er både tydelige og kunnskapsrike, og deres prosjekt har retning, enten det nå gjelder å problematisere det offentliges ekspansive rolle i Norge, tale for sivilsamfunnets plass og for spredning av makt og finansiering – eller problematiske trekk i kultur- og kunnskapsliv, som byråkratisering og offentlige institusjoner som ikke leverer. (...)

(Anm: Minerva holder nå til i Akersgaten 20, vis a vis Stortinget, sammen med den liberale tankesmien Civita. Tidsskriftet og nettsiden blir sponset av blant andre Norsk Kulturråd, Minervastiftelsen, Høyres Hovedorganisasjon og Norad. Mer om Minervas historie finner du på Wikipedias nettsider. (minerva.no).)

(Anm: Minerva håper på millioner i pressestøtte og drømmer om 10.000 abonnenter. Etter et halvt år er de allerede 25 prosent på vei. I desember gikk startskuddet for «høyresidas dagsavis». Nå nærmer nye Minerva seg 2500 abonnenter, og Nils August Andresen har store ambisjoner: - Dette er ikke noen sprint. Vi har meldt oss på langdistanse. Vi møter Minerva-redaktøren høyt oppe i Akersgata, rett sør for Karl Johan, altså over gata for Stortinget. Med tenketanken Civita som nabo og kort vei til dem som styrer landet. (medier24.no 21.7.2017).)

(Anm: Søk: aftenposten+civita+minerva (google.no).)

(Anm: Snoen har meldt seg ut, men Høyre får fortsatt stemmen hans (…)  Det skriver Snoen i Minerva, der han er ansatt som journalist og kommentator. (aftenposten.no 7.6.2016).)

- Det er ikke vanskelig å se en direkte linke fra Minerva og Civitas aktiviteter de seinere åra til Høyres ideologiske gjenoppvåkning

Sagt om Minerva
minervanett.no 17.10.2013
Tidsskriftet Minerva har hatt sine hvileskjær, men har blomstret de siste årene, skriver Ulf Andenæs om Minervs utgave «Ansvar» i Aftenpostens spalte «Legg merke til disse» 17.03.2013

Jeg og flere med meg synes Civita og Minerva – og ikke venstresidas tenketanker – fører de mest interessante debattene.
- Aslak Nore, VG 3.3.2013

I dag skjer mye av den mest interessante politiske tenkningen på høyresiden, spesielt i miljøet rundt tidsskriftet Minerva.
- Rune Slagstad, Aftenbladet 3.9.2012 (intervju også publisert i Bergens Tidene og Stavanger Aftenblad) (...)

Minerva blir et stadig bedre tidsskrift.
- Ingunn Økland i Aftenposten 4.3.2011

Det er ikke vanskelig å se en direkte linke fra Minerva og Civitas aktiviteter de seinere åra til Høyres ideologiske gjenoppvåkning.
— Marie Simonsen i Dagbladet 7.5.2010
(...)

- Bra for Norge, dårlig for Minerva

Bra for Norge, dårlig for Minerva
minervanett.no 16.10.2013
Minerva avgir fire medredaktører og et redaksjonsrådsmedlem til den nye regjeringen. Forhåpentligvis er nasjonens gevinst enda større enn vårt tap.
Minerva-kretsen får sin første statsråd siden Lars Roar Langset fra det gamle Minerva ble kulturminister i 1981: Medredaktør Torbjørn Røe Isaksen er blitt ny kunnskapsminister. Torbjørn ble med i Minerva-kretsen i 2003. Med sin fascinasjon for både døde gamle menn, som Edmund Burke og Michael Oakeshott, og aktive kontakt med levende gamle menn, som Lars Roar Langslet, har Torbjørn alltid vært det viktigste bindeleddet mellom det gamle Minerva fra 1960-tallet og dagens miljø. (...)

- Knut Olav Åmås statssekretær i Kulturdepartementet

Knut Olav Åmås statssekretær i Kulturdepartementet
e24.no 16.10.2013
NY JOBB? Knut Olav Åmås var redaktør for boka Hvem er Hvem som ble gitt ut Aschehoug forlag i 2008.

Aftenpostens kulturredaktør Knut Olav Åmås blir statssekretær i Kulturdepartementet, opplyser avisens politiske redaktør Harald Stanghelle.

– Et stort tap for Aftenposten. En seier for Thorhild Widvey, sier Stanghelle i en twitter-melding. (...)

(Anm: Knut Olav Åmås (no.wikipedia.org).)

Åmås blir statssekretær
journalisten.no 16.10.2013
Knut Olav Åmås går fra Aftenposten til å bli statssekretær i Kulturdepartementet.

Aftenpostens kultur-, debatt- og forskningsredaktør blir nærmeste medarbeider for kulturministeren.

Aftenposten.no melder onsdag formiddag at Knut Olav Åmås (45) blir statssekretær for den nye kulturministeren, Torhild Widvey. (...)

– Et god trekk
Sjefredaktør i Aftenposten, Hilde Haugsgjerd, sier til egen avis at hun mener Erna Solberg har gjort et godt trekk.

– Det er et veldig lurt trekk av Erna Solberg og Torild Widvey å velge Knut Olav Åmås som statssekretær i Kulturdepartementet. Han er en mann med store kunnskaper og mange kontakter i flere deler av norsk kulturliv. Han har meningers mot og klare synspunkter på områder og saker som sorterer under kulturministeren. Knut Olav vil sikkert gjøre en god jobb med å utvikle og profilere den nye regjeringens kulturpolitikk, sier Haugsgjerd.

Knut Olav Åmås er utdannet filosof og har utgitt en rekke bøker. Åmås har vært ansatt som forlagsredaktør i Universitetsforlaget og har vært redaktør for tidsskriftet Samtiden. (...)

- KrF har fått nok av Civita

Clemet råder Jensen til å løse Sandberg-problemet
dagensperspektiv.no 2.3.2015
Oslo (NTB): Dagen før regjeringspartiene møter støttepartiene i Nydalen, kommer tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet med flere råd til Høyre og Frp.

Clemet som har vært involvert i samtlige borgerlige regjeringer siden Willoch-regjeringen på 1980-tallet, uttalte til Klassekampen nylig at fortsatt krangling er en sikker oppskrift på å tape valget. Til Aftenposten kommer Civita-lederen med fem konkrete råd til regjeringen. (…)

KrF har fått nok av Civita
ukeavisenledelse.no 22.10.2013
– Sirkelen av ungdomspolitikere rundt Civita har blitt for tett, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.

– Vi trenger en selvstendig, ideologisk plattform, sier partileder Knut Arild Hareide. (...)

– Sirkelen av ungdomspolitikere rundt Civita har blitt for tett, sier Krf-leder Knut Arild Hareide til avisen. (...)

Han mener den ideologiske diskusjonen kan drives uavhengig av den borgerlige samarbeidsavtalen mellom Høyre, Frp, Venstre og Krf.

– Vi har skrevet under på en helhetlig avtale, der vi forplikter oss til å være garantister for et regjeringsskifte. (...)

Fra NRK til PR
kommunal-rapport.no 15.8.2013
Journalist forlater NRK-sporten til fordel for PR-byrået MSL.

Martin Hinsch er ansatt som PR-rådgiver i PR-byrået MSL. Hinsch har bakgrunn som tv-journalist i NRK, både på regionalt og nasjonalt nivå. Det er særlig i sportsavdelingen til statskanalen han har jobbet.

– Jeg gleder meg veldig til å få brukt min journalistbakgrunn innenfor PR-faget. Sportsjournalistikk er på en måte essensen av journalistfaget: korte deadlines, høye krav til nyhetsverdi og tabloide vinklinger. Dette tror jeg vil komme godt med i MSL, sier Martin Hinsch i en pressemelding.

Country Manager i MSL Oslo, Trond C. Brekke, er fornøyd med ansettelsen av Hinsch. (...)

Tid for drittpakker
dagbladet.no 16.8.2013
DRITTPAKKE: I går gikk Clemet til et angrep på statsminister Jens Stoltenberg som hadde drittpakkens kjennetegn: Mistenkeliggjøring og angrep på motstanderens moral og troverdighet, skriver John Olav Egeland. Bildet er fra en Samtiden-lansering i 2006.

KRISTIN CLEMET er en interessant type makthaver. Hun har ingen formelle posisjoner eller verv av betydning, men er likevel tungt lastet med definisjonsmakt. Som leder av tenketanken Civita - helfinansiert av næringslivet - har Clemet skapt et liberalt akademi for borgerlig tenkning og samarbeid. Fra denne plattformen har hun utviklet et politisk og akademisk fellesskap som sammen med Minerva-kretsen kan sette dagsorden, og som gjør det. Som fenomen er dette en viktig del av et politisk paradigmeskifte. Venstresida er frarøvet sin makt over tanken. Reform er ikke lenger identisk med radikalisme. Ferske målinger viser at SV bare har én prosent oppslutning blant akademikerne. Det var neppe slik SV hadde tenkt å bli et arbeiderparti.

Kan Jens, som ikke løftet en finger for å forhindre 22. juli, ha rett til å kritisere Erna Solbergs lederskap? Det er tid for drittpakker, skriver John Olav Egeland. (...)

Civita-Clemet går i strupen på Stoltenberg
ukeavisenledelse.no 15.8.2013
Stoltenbergs krav om regjeringsavklaring fra Høyre får Kristin Clemet til å reagere. Hun mener det er statsministerens egne lederevner som har sviktet. (...)

Civita-leder kritiserer Stoltenberg
nettavisen.no 15.8.2013
Oslo (NTB): Leder Kristin Clemet i tankesmia Civita går til angrep på statsminister Jens Stoltenbergs angrep på Høyre-leder Erna Solbergs lederegenskaper.

Stoltenberg gikk mandag til angrep på Solbergs lederegenskaper fordi hun ikke har klart å avklare viktige spørsmål på borgerlig side. Clemet sier hun skvatt i stolen da hun hørte det.

Nå går hun selv til angrep på Stoltenberg og sier at han slapp for billig fra 22. juli-kommisjonens rapport der det ble avdekket stor svikt og dårlig ledelse i forvaltningen, skriver Dagens Næringsliv. (...)

På tide å slå tilbake, Høyre?
Kristin Clemet - Er leder i tankesmien Civita
Har vi det så bra i Norge under den rødgrønne regjeringen at opposisjonen egentlig burde unnlatt å stille til valg?

Det virker nesten som om det er dette som er det underliggende spørsmålet i deler av valgkampdekningen. (...)

Det har blitt veldig populært at politikk nå skal være "kunnskapsbasert". Det har jeg vært talsperson for selv og la frem den til da mest kunnskaps- og forskningsbaserte skolereformen noen gang, da Kunnskapsløftet ble foreslått i 2004. Men strikken er i ferd med å bli strukket for langt: Politikk er ikke bare kunnskap og forskning, for i så fall har vi teknokrati. Politikk er også verdier, ideer og visjoner om hva som skal til for at vi kan leve gode liv - om frihet, personlig ansvar, tillit, maktspredning, likhet og likeverd. Det er ikke alt man kan forske seg frem til, og det er sjelden forskning gir oss et endelig svar. Og det som "virker", har som regel også (bi)virkninger som forskningen ikke overskuer.

Det er av slike grunner vi har valgt å ha demokrati fremfor administrasjonsstyre. Den forskningen og kunnskapen vi har, som aldri kan overskue alt, må suppleres med godt skjønn, erfaring, holdninger og verdier. (...)

Idébris fra høyre
Knut Olav Åmås - Kultur-, debatt- og forskningsredaktør
Religionsviteren Hanne Nabintu Herland er ute med ny bok, en artikkelsamling som hevder at det blåser en ny høyrevind over Norge.

Størst mulig individuell frihet under ansvar, sterkere sivilsamfunn og maktspredning er sentrale stikkord for dagens høyretenkning.

I dag utkommer det en ny bok som er et uttrykk for den ideologiske mobilisering som har skjedd på høyresiden de siste årene, ikke minst rundt tankesmien Civita og tidsskriftet Minerva, men også i kristenkonservative miljøer. Offensiven har i det siste ført til opprusting av tankesmier på venstresiden, så kanskje kan årets valgkamp også bli preget av diskusjon av samfunnsmodeller og ikke bare konkrete partipolitiske skiller.

Ny vind over Norge. 16 artikler om frihet og ansvar legger frem konservative perspektiver på alt fra kjærlighet og samliv til europeisk politikk, og forfatterne kommer fra en rekke miljøer. Slik sett gir boken god anledning til en ideologisk oppdatering før valgkampen, for de to partilederne Erna Solberg i Høyre og Siv Jensen i Fremskrittspartiet forsøker i boken å gjøre rede for den verditenkning som ligger under deres dag-til-dag-politikk. (…)

En tydelig ideologisk markør som skiller det brede høyre fra venstre, er vekten på å bygge samfunnet nedenfra og å styrke sivilsamfunnet - altså alle de organisasjoner som er basert på frivillighet og som plasserer seg mellom offentlig sektor og markedet. Erna Solberg har rett når hun hevder at «det finnes nesten ikke en velferdsordning i vårt samfunn som ikke først er skapt gjennom frivillig sektor». Ikke minst har Kirken og andre kristne organisasjoner spilt en rolle. (...)

Sannheten om Civita
morgenbladet.no 25.4.2013
Ideen til Civita ble unnfanget i Washington 21. januar 2001.

Forrige uke skrev Morgenbladet om tankesmiene Civita og Manifest. Nå har vi fått orden på hvordan Civita i sin tid ble til. Det er ikke daværende NHO-direktør Finn Bergesen som skal ha æren, slik norske medier har skrevet, men Aage Figenschou, leder for Liberalt forskningsinstitutt (Lifo), arvtageren til den liberalistiske organisasjonen Libertas.

– Jeg skal ikke si at en tankesmie på norsk i seg selv var min idé, sier Figenschou. – Flere år tidligere hadde Kristin Clemet presentert et prosjekt om det samme, som ikke ble realisert på grunn av problemer med finansiering. Men jeg vet hvem som hadde ideen om å starte Civita og når den dukket opp. Det var hos meg cirka klokken 14.00 i Washington DC 21. januar 2001. (...)

«Vi jobber hardt for et friere samfunn!»
dagbladet.no 27.3.2013
Kristin Clemet om høyresidas krav på valgfrihetsbegrepet.

JOBBER HARDT FOR FRIHET: I den pågående kampen om det politiske eierskapet til frihetsbegrepet, trekker Kristin Clemet i dag linjer til høyrebølgen på 1980-tallet. «Vi jobber hardt for et friere samfunn! Høyres landsmøte 86» står det bak talerstolen til Kåre Willoch. (...)

Clemet til de borgerlige lederne: Bli enige!
aftenposten.no 6.2.2013
Civita-leder Kristin Clemet henstiller lederne i de fire partiene på borgerlig side om å samarbeide om en felles politisk plattform - før valget.

- Det handler til syvende og sist om du vil tegne bildet av deg selv, eller om det skal overlates til de rødgrønne, påpeker Clemet.

KrF-leder Knut Arild Hareide gjorde det klart i Aftenposten nylig at de fire partiene ikke vil presentere et fellesdokument med avklaring av f.eks. økonomisk politikk. Like før lanserte fire «yngre» politikere «en ideologisk himmel», en visjon for et nytt flertall. Bare Hareide av partilederne ville kommentere utspillet - og vendte tommelen ned.

Lederen for den liberale tankesmien Civita gir likevel ikke opp. (…)

Handlingsregelen er ikke en del av skaperverket. Kristin Clemet (...)

- Er du aktuell som statsråd?

- Slike spørsmål svarer jeg ikke på. (...)

Kritiserer LOs maktposisjon
aftenposten.no 22.5.2012
Arbeiderpartiet gir LO for stor makt, mener Civita-leder Kristin Clemet. På sikt truer Jens Stoltenberg den nordiske modellen han skryter så mye av, tror hun. YS og Unio føler de blir satt utenfor. LO har enda større makt enn størrelsen tilsier, konkluderer tankesmien Civita i en ny rapport. Clemet får langt på vei støtte fra lederne i YS og Unio.

– Vi vet at det er helt spesielle bånd mellom LO og Arbeiderpartiet. Lederne møtes i Samarbeidskomiteen. Journalister og andre som er opptatt av makt, bør se nærmere på hva som skjer der, i stedet for å konsentrere seg om First House, Geelmuyden. Kiese og kommunikasjonsbransjen, mener Clemet.

Overfor Aftenposten bekrefter YS-leder Tore Eugen Kvalheim og Unios Anders Folkestad at de av og til opplever at LO og Arbeiderpartiet åpenbart er blitt enige før de andre inviteres til samarbeid.

I en kronikk NHO-president Kristin Skogen Lund skrev i fjor høst, klaget hun over det samme.

Ett eksempel er Regjeringens kontaktutvalg, der alle parter møtes. LOs konkurrenter gir uttrykk for at makten er blitt flyttet til andre fora, og at utvalget er et
sted der innspillene tillegges begrenset vekt. (…)

Hun samler de borgerlige i Norge
tv2nyhetene.no 5.2.2012
Den tidligere Høyre-statsråden Kristin Clemet er en av de mest innflytelsesrike bakspillerne i norsk politikk.

Gjennom tenketanken Civita samler hun de rivaliserende borgerlige partiene i Norge i håp om at de sammen skal ta over regjeringsmakten. (...)

Påvirker politikken
Civita skriver alternative utredninger, driver skolering landet rundt, sprer tanker på nettet og samler folk til debatt. Journalister får ideer, og alt sammen påvirker norsk politikk.

Blant de mest innflytelsesrike på høyresiden i norsk politikk er bakspilleren Kristin Clemet.

– Borgerlig innstilte mennesker og politikere kan snakke om en fri økonomi, om sivilsamfunnet, om personlig ansvar, om maktbalanse og mangfold med stolthet, sier Kristin Clemet. (...)

Hvor ble det av Kulturrådet?
AV: Knut Olav Åmås, kultur-og debattredaktør
aftenposten.no 23.11.2011
Hva med Kristin Clemet som ny leder av Norsk kulturråd? Hun er idésterk og nytenkende.

Norsk kulturråd er i ferd med å bli en mastodont med lav profil i Kultur-Norge, lite nyskaping og stor administrasjon. På kort tid er to direktører blitt til syv. (...)

Tenk på Clemet
Jeg vil foreslå en leder som riktignok ikke er sosialdemokrat (det er jo mulig dét er et kriterium for Huitfeldt), nemlig tidligere utdannelses- og forskningsminister for Høyre, Kristin Clemet. Hun er idésterk og nytenkende i det norske samfunn som leder av den liberale tankesmien Civita, og er en av de fremste til å understreke behovet for maktspredning og mangfold. Det trenger kulturlivet mye mer av.

Hvorvidt Huitfeldt velger en person med tyngde kommer forresten an på om hun vil befeste Kulturrådet som kulturpolitisk tungt. Det er slett ikke sikkert, for det kan være utfordrende for henne selv. (...)

Velferden har mange fedre
Bok sakprosa - Mathilde Fasting, Marius Doksheimog Eirik Vatnøy - Den norske velferden - Civita
aftenposten.no 16.3.2011
De som mener at borgerlige partier ikke har deltatt i byggingen av den norske velferdsstaten, har fulgt dårlig med på skolen. (...)

Æren. Tankesmien Civita er opptatt av at Arbeiderpartiet har fått – eller tatt – for mye av æren for dette historiske prosjektet, og den har engasjert tre av sine medarbeidere til å sammenfatte historien om de borgerlige partienes bidrag til bygging av velferdsstaten. Boken handler mest om Høyre. Det er rimelig, både fordi Høyre har vært et ledende borgerlig parti i hele velferdsstatens oppbyggingsperiode, og fordi det er dette partiet som i størst grad har fått sin innsats og sine motiver på velferdsområdet dradd i tvil. (...)

Politiske oppdragere
bt.no 10.7.2005
Vi har fått våre norske tenketanker. De ønsker å dra vår hjemlige politiske debatt opp på et høyere nivå. Spørsmålet er om de kan klare det. (...)

DEN STØRSTE SMIEN er Civitas, opprettet etter initiativ fra Finn Bergesen Jr., med økonomiske forbindelser til Næringslivets Hovedorganisasjon, Norges Rederiforbund, selskapene til Stein Erik Hagen, Christen Sveaas og Johan H. Andresen Jr. Daglig leder er tidligere journalist Terje Svabø. Civitas «skal arbeide for økt oppslutning om markedsøkonomien og dens betydning for velferd, frihet og demokrati. Civitas skal også arbeide for å gi personlig ansvar og det sivile samfunn en viktigere rolle i samfunnsutviklingen.» (...)

(Anm: Christen Sveaas til forsvar for Stein Erik Hagen (aftenposten.no 24.6.2011).)

Trenger vi en borgerlig presse?
minervanett.no 29.10.2011
Høsten 2011 er det ti år siden Tidsskriftet Minerva ble relansert som det eneste liberalkonservative tidsskriftet i Norge, og fem år siden minervanett.no ble etablert. I den anledning inviterer Minerva til debatt om norsk borgerlig offentlighet anno 2011.

Norsk presse har blitt kritisert for å være for ensartet, der de aller fleste plasserer seg i et vagt sentrum-venstre. Det er få aviser med en klar borgerlig profil. På dette punktet skiller Norge seg fra land som Sverige og Danmark.

Er dette en rimelig beskrivelse av norsk presse? Hvorfor er det slik? Og er mangelen på en borgerlig presse et demokratisk problem? (...)

Tankesmien Civita
KRISTIN CLEMET - leder i Civita
aftenposten.no 2.12.2009
Turhild Tokvam etterlyser i Aftenposten 28. november informasjon om Civita. Det tilbyr vi gjerne. (...)

Civita er finansiert av et førtitall private bidragsytere. Vi arbeider under en form for redaktørplakat, som gjør at disse ikke kan bestemme hva vi skal mene. I så måte fungerer vi som pressen, som også arbeider uavhengig av sine eiere. (...)

Fortell hvem som står bak Civita
TURHILD TOKVAM - Asker
aftenposten.no 28.11.2009
Det var med forferdelse jeg lyttet til Kristin Clemet i et debattprogram om sykelønn på NRK1 her forleden. (...)

Hvorfor gjemmer de seg bak en tankesmie, og hvorfor har de ikke noe bedre å vise for seg? Dessuten burde vel NRKs seere blitt skikkelig orienterte om hvem Clemet egentlig representerte? Dette holder ikke mål. (...)

Tenketankenes rolle
Kristin Clemet Leder i Civita
dagbladet.no 24.9.2006
Er partienes indre liv blitt så svakt at de ikke lenger er interessante som arenaer for idédebatt?

NESTEN DAGLIG får jeg spørsmål om hva en tenketank egentlig er. Det er ikke så rart. Vi har ingen erfaring med tenketanker i Norge. Civita er den første og, etter enkeltes mening, den eneste i Norge så langt. Trond Arne Undheim, som har skrevet om fenomenet, definerer en tenketank som et «arnested for kunnskap, policyutvikling og nettverk». (...)

De borgerlige vant i 2009 også
Kristin Clemet - Leder i den liberale tankesmien Civita (www.civita.no)
aftenposten.no 1.10.2009
(...) Å vite hvordan valgordningen virker, er altså viktig for at vi skal kunne diskutere den. De færreste har tatt til orde for en helt proporsjonal valgkretsordning, men systemet kan kanskje bli mer proporsjonalt, slik at det fremstår som noe mer rettferdig. Bernt Aardal påpeker at mindretallet ville fått flertallet i 2009 likevel, men det endrer ikke den underliggende realitet: De borgerlige partiene har fått flere stemmer enn de rødgrønne partiene har fått. Noen stemmer betyr mer enn andre. (...)

Civita trenger friske penger
e24.no 1.7.2009
INGEN STIFTELSE: Civita drives og fungerer som en stiftelse, men er organisert som et aksjeselskap. Daglig leder Kristin Clemet mener det er feil å lese Civitas regnskap på samme måte som man leser andre private selskaper. (...)

Tenketanken Civita trenger påfyll av kapital. Fjoråret endte med et underskudd på over 7 millioner kroner.

Civitas aksjonærer

• Næringslivets Hovedorganisasjon (20 %)
• Norges Rederiforbund (20%)
• Stiftelsen Liberalt Forskningsinstitut (12 %)
• Ferd Holding AS (7 %)
• Umoe Industri AS (4 %)
• Jotun AS
• Leif Høegh & Co ASA
• Leif Høeghs Stifelse
• Canica
• Frank Mohn AS
• Wilh. Wilhelmsen ASA
• R.S. Platou Shipbrokers AS
• B. Friele & Sønner
• Skanska Norge AS
• O.N.S. Invest A/S
• Kistefos AS
• A. Wilhelmsen Management AS
• Løvenskiold-Vækerø AS
• AS Agra Industrier
• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisesajon (HSH)
• Dyvi AS
• Anthon B Nilsen AS
• Eiendomsspar AS
• Immobilitare AS
• Henley AS
• Klaveness Corporate Services AS
• Sundt AS
• NHST Media Group AS
• Lorentzen Empreendimentos S.A.
• Titlis AS
• Arne Blystad AS
• Datum AS
• Dag Dvergsten AS
• Nikita Gruppen AS
• Mustad Industrier AS
• Sjølyst Utvikling AS
• Pareto AS
• Bertel O. Steen Bil AS
• Lorentzen Empreendimentos S.A (...)

Nr. 8 2009: Staten og finanskrisen
civita.no 5.5.2009
Politikere sier at vi må ha strengere reguleringer for å unngå en gjentagelse av denne krisen. Men hvis det er så enkelt å regulere seg bort fra problemene, hvordan har det seg da at de hundrevis av sider med nye reguleringer som vi har sett det siste tiåret, ikke var i stand til å forhindre denne krisen? Dette avslører en ubehagelig sannhet: Statsinngrep for å løse tidligere kriser har faktisk bidratt til å berede grunnen for den neste krisen. I dette notatet presenterer idéhistoriker og forfatter Johan Norberg historien om utilsiktede og uforutsette virkninger av statlige inngrep i markedet.

Last ned og les notatet her: civita-notat_8_2009 (pfd)
Les mer... (...)

Din virkelighet – ditt valg
Kristin Langeland - Praktikant i Civita
morgenbladet.no 31.10.2008
Relaterte artikler:
Tolkning og feiltolkning

Hendelser rapporteres i nyhetene, og som publikum gjør vi oss opp en mening om det som skjer. Men hva baserer vi våre meninger på?

Virkeligheten er vanskelig å avdekke og enkel å manipulere. Komplekse sannheter kan lett vinkles for å underbygge idealistiske synspunkter. I samfunnsdebattens skyttergravskrig kan det enkleste være å melde seg ut. Hvem vet hva som er riktig og om de som ytrer seg refererer til virkeligheten, og ikke den virkelighet de ønsker å forme?

Reklame er noe av den mest ærlige informasjonen vi har. Dette fordi budskapets eneste mål er å selge produktet. Politisk reklame er forbudt i Norge, men vi vet at hvert utspill vi hører fra politikerne er velgerfrieri. Greit nok. Men hva med forfattere, journalister og andre som ytrer sine meninger og samtidig påvirker våre? (...)

Tanketomme tankesmier
HÅKON HAUGLI, byrepresentant (Ap), Oslo
aftenposten.no 21.8.2008
Etter fem år med norske tankesmier, finnes det knapt eksempler på at de har hatt innflytelse i praktisk politikk i Norge.

Liten innflytelse.De har skapt debatt, men først og fremst om egen eksistensberettigelse og ideologiske merkelapper.

Båndene mellom tankesmiene og de politiske partiene er så intime at det er uærlig å påstå de er uavhengige. Tankesmiene er ikke "ideologiske entreprenører", slik de selvbevisst gir uttrykk for, de er blitt en arena for innadvendte åndselitister. (...)

Uetterrettelighet
Terje Carlsen, sosiolog
aftenposten.no 3.8.2008
Prosjektleder Lars Fr. H. Svendsen i Civita likte ikke min utlegning av hans liberalisme i Aftenposten 15. juli. Han liker heller ikke at jeg ikke har lest boken hans Mennesket, moralen og genene . Derfor skriver Svendsen i Aftenposten 24 juli at jeg "er en sterk kandidat til prisen for årets mest uetterrettelige innlegg". (...)

Fattigdom og ulikhet
LARS FR. H. SVENDSEN, prosjektleder i Civita
aftenposten.no 10.8.2008
Begrepskritikk. Dagens fattigdomsdefinisjoner er ikke presise. Innvendingene mot min kronikk om fattigdomsbegreper rokker ikke ved dette. (...)

Det kan nevnes at flere nye studier fra Statistisk sentralbyrå støtter mitt syn. Ingen, særlig ikke de reelt fattige, er tjent med et altfor omfangsrikt fattigdomsbegrep, fordi dette, som også Tone Fløtten i FAFO påpeker i Dagens Næringsliv (19. juli), undergraver fattigdomsbegrepets legitimitet. (...)

Jeg har foreslått at man i stedet beregner prisen på en gitt "forbrukspakke" av ulike varer og aktiviteter som man behøver for å leve som en fullverdig borger i et samfunn. (...)

Jeg lette for øvrig forgjeves etter et substansielt argument i Marianne Bjørneboes kronikk (Aftenposten 22. juli). (...)

Privilegertes ubehag
MARIANNE BJØRNEBOE, litteraturviter
aftenposten.no 22.7.2008
Fattigdomsproblemer.Kritikken av det relative fattigdomsbegrepet er basert på en for akademisk tenkemåte fjernt fra levd liv og konkret virkelighet.

Mener virkelig Lars Fr. Svendsen at regjeringens mål om å bekjempe "den relative fattigdommen" - og det faktum at denne betegnelsen brukes i Norge - er et større problem enn den private rikdommen og det forbruket som setter standard for levekår her i landet? (...)

Kommentar: Mytene om fattigdom i Norge
Lars Fr. H. Svendsen, prosjektleder Civita
aftenposten.no 10.7.2008
Det finnes ikke så mye fattigdom i Norge som mange vil ha det til. «Den fattige» her i landet ligner ganske mye på gjennomsnittsnordmannen. (...)

En lengre versjon av denne teksten, som også har referanser til kilder som er benyttet, kan lastes ned fra Civitas hjemmesider. (...)

Hvem er de fattige?
aftenposten.no 10.7.2008
For store krav. - Kanskje vi nordmenn har fått for høye forventninger til hva vi skal ha, sier forfatter og førsteamanuensis Lars Fr. H. Svendsen. (...)

Arbeid er sunt!
LARS FR. H. SVENDSEN, Prosjektleder i Civita
aftenposten.no 25.3.2008
I motsetning til utbredte elendighetsbeskrivelser av dagens arbeidsliv er det solid belegg for å hevde at arbeid faktisk er bra for vår fysiske og mentale helse. (...)

Kjedsomhet er større problem.
Selv om vi jobber mindre enn tidligere, kan det jo tenkes at arbeidet er blitt mer krevende. I undersøkelser av stress på jobben er det riktignok en del som hevder at de blir stresset, men det er faktisk et større antall som hevder at de blir understimulert på jobb. Kjedsomhet på jobben ser slik sett ut til å være et større problem enn stress. (...)

Ikke gå til legen!
LARS FR. H. SVENDSEN, Prosjektleder, Civita
aftenposten.no 5.3.2008
MENNS HELSE. Mannspanelet foreslår at norske menn bør kalles inn til helsesjekk hvert femte år. Det bør de slett ikke. La oss heller stole på helsen vår. (...)

Tankesmie tømmer tanken
na24.no 23.8.2007
Civita taper millioner for tredje året på rad. I fjor ble det 5,1 millioner i minus. (...)

Kristin Clemet tok over som leder for Civita i september i fjor. Tidligere har Terje Svabø vært sjef for tenketanken. (...)

Dermed er det samlede tapet siden 2004 på 16,7 millioner.

- Vi er organisert som et aksjeselskap, men dette er jo ikke et kommersielt foretak, sier daglig leder Kristin Clemet.

I fjor kom det kun inn salgsinntekter på 83.000 kroner og 15.000 i tilskudd fra interessenter. (...)

Tenketanken teller i dag tre som jobber heltid og deltidsansatte som tilsvarer en hel stilling. Blant annet jobber filosofen Lars Fr. H. Svendsen for Civita. (...)

Halvor Stenstadvoll, som tidligere var statssekretær for Høyre, ble nylig valgt til ny styreleder. (...)

Frihet fra markedstyranni
Av Håvard Nilsen, idéhistoriker, redaktør Res Publica/tankesmien Norge 2015
aftenposten.no 1.6.2007
LIBERALISMEDEBATTEN. At de økonomiske liberalistene gjerne vil fremstå som en sentral del av vestlige demokratiers beste frihetstradisjoner, er forståelig. Men det er en tilsnikelse. (...)

Hvilken frihet vi må dyrke
Av Andreas Føllesdal, professor i politisk filosofi, Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo, medlem av tankesmien LibLabs råd
aftenposten.no 23.5.2007
LIBERALISME. Debatten om Civitas liberalismekronikker i Aftenposten viser tenketankens dagsordenmakt, men også dens evne og vilje til å tåkelegge. (...)

Liberalismens mangfold
Av Lars Fr. H. Svendsen, prosjektleder i Civita
aftenposten.no 21.5.2007
DET LIBERALE. Mange hevder å være "liberale", men benekter at de er "liberalister". Dette er et klassisk eksempel på språk som går på tomgang. (...)

Mindre stat ikke mer liberalt
HILDE W. NAGELL, Statsviter, dr.polit.
aftenposten.no 15.5.2007
DEBATTEN OM DET LIBERALE. I Aftenposten 8. mai stiller Lars Fr. H. Svendsen retorisk spørsmålet: hvem er liberale? Han prøver samtidig å definere skillet mellom liberal og liberalistisk.

Men ved å vri definisjonen av liberalisme i en bestemt retning, forvirrer han mer enn han klargjør. Han undrer seg over at det er så upopulært å være "liberalist".

Forklaringen er såre enkel: "Liberalist" brukes som merkelapp på markedsfundamentalistens ekstreme tro på fravær av statlig styring. Liberalist" lyder som et ekko av 18-hundretallets "la det skure"-politikk, som begrenset statens oppgaver til nattvekterstatens lov og orden. "Liberalist" brukes om en som legger ensidig vekt på negative rettigheter: Privat eiendomsrett og frihet fra statlige inngrep. (...)

Kampen om det liberale
Lars Fr. H. Svendsen Prosjektleder i Civita
aftenposten.no 8.5.2007
Samtidig som det i Norge er blitt populært å være "liberal", er det slående hvor upopulært det er å være "liberalist". Hva består egentlig skillet mellom "liberal" og "liberalist" i? Det er ikke innlysende. (...)

Hva er en tankesmie?
civita.no (2006)
En tankesmie er et uavhengig utredningsinstitutt som gjennom sin virksomhet skal utvide rommet for den politiske debatt og fremme forslag til reformer og nye løsninger på sentrale samfunnsspørsmål.

I motsetning til organisasjoner og partier er en tankesmie uavhengig av (sær)interesser og er heller ikke avhengig av å måtte skjele til det neste valg. En tankesmie driver ikke lobbyvirksomhet. (...)

«Amerikanske tilstander»
Dag Ekelberg Ass. daglig leder i Civita
dagbladet.no 3.3.2007
USA-KRITIKK: Europeiske journalister og intellektuelle må ta ansvar for å orientere seg bredere og gi et mer nyansert bilde av USA enn det vi opplever i dag. (...)

Får hetta av svada
aftenposten.no 10.12.2003
- Jeg tror det blir Akersgata. Det vil jo passe bra.Neida, Terje Svabø har ikke søkt ny avisjobb. Han er på kontorjakt. Og i Akersgata er det ikke bare aviser, der spaserer regjeringen, det er to steinkast til Stortinget, to minutter til Folkets Hus, noen raske skritt til finansfolket, her er de nesten alle, de som synser og bestemmer. Et godt sted for en smie, rett og slett.Smie? Kanskje er det like godt å lære seg ordet; en tankesmie er kommet til landet. Langt har den vandret, i hvert fall fra Amerika, og svenskene har forlengst fått sin "tankesmedja", de har sågar flere. (...)

- Fornyelse skjer på høyresiden

Fornyelse skjer på høyresiden
Ulf Andenæs - Journalist i Aftenposten
aftenposten.no 7.6.2011
KONSERVATIVE IDEER. Minerva-kretsen ble de kalt, en flokk skarpe yngre hoder på høyresiden. Etter en lang tørketid har de fått et bemerkelsesverdig oppsving.
DE UNGE konservative som samtidig var velskodde intellektuelle, hadde tidsskriftet Minerva som flaggskip. Kretsen blomstret på 1950- og første del av 60-tallet, med Lars Roar Langslet og Francis Sejersted blant sentrale navn. Senere, da studentkullene skvulpet over av venstreradikalisme, ble retningen trengt til side, og fornyelsen uteble. De er forlengst tilbake. Minerva, som lenge knapt nok utkom, er blitt et av de ledende tidsskrifter i landet, og stundom best, nå med Nils August Andresen som redaktør, med nyutkommet temanummer om muslimer i møte med den liberale rettsstaten. Den gjenoppståtte Minerva-krets merkes i samfunnsdebatten, og samspill med tenketanken Civita skaper klyngeeffekt. (...)

- Alle kan ikke bli rikere

Alle kan ikke bli rikere
GUNNAR KVÅLE Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 14.8.2010
I Aftenposten 7. august hevder Kristin Clemet at kapitalismen resulterer i at «alle kan bli rikere samtidig». Hun diskuterer imidlertid ikke at vi lever i en verden med ressursknapphet og at det er en klar sammenheng mellom økt forbruk og klima, to forhold som gjør at kapitalisme basert på fortsatt vekst ikke er forenlig med en bærekraftig utvikling.

Fortsatt forbruksvekst vil medføre økende CO2-utslipp og klimaendringer med svært alvorlige konsekvenser, spesielt for fattige grupper som har bidratt minst til utslippene. For at verden eventuelt skal kunne unngå en meget alvorlig klimakrise, må de globale CO2-utslippene ned med rundt 90 prosent innen 2050.

En reduksjon av forbruket er derfor nødvendig, spesielt blant den rikeste 20-prosenten av verdens befolkning som i dag disponerer mer enn 80 prosent av verdens tilgjengelige ressurser. En kapitalistisk økonomi basert på fortsatt global vekst bør erstattes av en økologisk fellesskapsbasert samarbeidsøkonomi, som blant andre forskere ved Senter for økologisk økonomi og etikk i Bodø går inn for. (...)

- Alle kan bli rikere samtidig

Alle kan bli rikere samtidig
Kristin Clemet - Leder i den liberale tankesmien Civita (www.civita.no)
aftenposten.no 9.8.2010

- Kapitalismen skaper ikke bare større forskjeller, den skaper også mindre forskjeller og større likhet, sier Kristin Clemet, leder i tenketanken Civita.

Forskjellene i verden blir mindre, jo større spredning kapitalismen får.

HVA ER DET BESTE og verste med kapitalismen? Dette er første spørsmål i Dagens Næringslivs serie med sommerintervjuer. Det mest vanlige svaret har vært dette: Det beste med kapitalismen er at den skaper vekst og velstand. Det verste med kapitalismen er at den skaper større forskjeller.

Jeg er enig i at kapitalismens største seier er den enorme velstandsveksten. Inntekten per capita er tidoblet de siste to hundre årene, samtidig som befolkningen har vokst med fem milliarder. Bare de siste tiårene har mange hundre millioner mennesker fått muligheten til å arbeide seg ut av fattigdom. Mange land blir nå så raskt mer velstående at det bidrar til å endre maktbalansen i verden.

Kapitalismen er altså ikke et nullsumspill. Alle kan bli rikere samtidig. Periodevis er det tilbakeslag, og det skaper lett misnøye og konflikt, fordi det blir mindre å fordele. Dette ser vi blant annet. i Hellas i dag.

Men skaper kapitalismen større forskjeller? (...)

KAPITALISME: Provoserende suksess
Av Kristin Clemet, leder i Civita
civita.no 26.3.2010
Kapitalismens store seier er dens resultater. Men kapitalismen er også å foretrekke fremfor andre økonomiske systemer, fordi det er det mest moralske systemet vi kjenner.

Disse to setningene har på nyåret ført meg inn i debatt, bl.a. med Jonas Gahr Støre. Det som virker selvsagt for mange på høyresiden, er tydeligvis provoserende for mange på venstresiden.

Men hva er det som provoserer?

Tankesmien Fraser Institute analyserer hvert år graden av økonomisk frihet i 141 land. Det som måles, er i hvilken grad politikken og institusjonene i de ulike land støtter opp om økonomisk frihet, altså kapitalisme. Den siste rapporten, som kom i 2009, viser situasjonen i 2007, da Hong Kong toppet statistikken som det mest kapitalistiske landet, mens Zimbabwe kom på sisteplass som det minst kapitalistiske landet. Nord-Korea er ikke med, og Kina, som for mange fremstår som veldig kapitalistisk, kommer bare på 82.plass. Det skyldes bl.a. at Kina ikke ivaretar den private eiendomsretten og mangler en fungerende rettsstat. (...)

De nordiske land skårer høyt og er blant de land i verden som har størst økonomisk frihet. Det overrasker kanskje noen, siden mange forbinder den nordiske modellen med en stor stat og mye offentlig velferd. Men den nordiske velferdsstaten eksisterer side om side med en meget åpen, global og kapitalistisk økonomi. En annen tankesmie, Cato Institute, mener at de nordiske landene er blant de ”mest markedsorienterte land i verden”. Langs enkelte dimensjoner er de mer kapitalistiske enn USA. Norge har for eksempel en sterkere beskyttelse av den private eiendomsretten enn USA. (...)

Pølser og politikk

Pølser og politikk
KRISTIN CLEMET, leder i Civita
aftenposten.no 25.8.2007
VALGKAMPDEKNINGEN. NRK bør gi oss det grundigste, mest seriøse, balanserte og kompetente vi kan få. Men slik er det ikke. (...)

Vrimler av folk på venstresiden.
Dessuten må NRK bringe inn kommentatorer med ulikt politisk ståsted. I NRK vrimler det av journalister som står til venstre. De eksterne kommentatorene som brukes står stort sett også til venstre. Veldig få, om noen, stemmer Høyre. KrF er nok også temmelig fraværende. Og det er garantert ingen som stemmer Frp. (...)

Tvilsomt religionsvern

Tvilsomt religionsvern
Kristin Clemet og Lars Fr. H. Svendsen, Begge tankesmien Civita
aftenposten.no 4.2.2009
Det er bekymringsfullt at det ser ut til å være et mønster at Regjeringen ikke betrakter ytringsfriheten som en tungtveiende rettighet.
________________________________________
Diskuter saken nederst på siden med Kristin Clemet og Lars Fr. H. Svendsen fra kl. 14!
________________________________________
Straffelov. Regjeringens forslag om å utvide straffelovens forbud mot hatefulle ytringer er med rette blitt møtt med sterk kritikk. Formålet med utvidelsen er å ivareta «behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på religion eller livssyn». (...)

Hatefull og sårende.
Hvis et tidligere medlem av scientologikirken skulle hevde at den er en kult basert på tredjerangs science fiction og pseudovitenskapelig sludder, hvis viktigste formål er å loppe hjernevaskede medlemmer for penger – og han til og med laget et bilde hvor bevegelsens grunnlegger, L. Ron Hubbard, har djevelhorn – er det slett ikke utenkelig at mange scientologer vil oppfatte ytringen som hatefull og sårende. Ut fra Regjeringens forslag er det da fullt tenkelig at ytringen ville vært straffbar. (...)

- Tankesmie lover 10 000 dollar til forskere som vil kritisere FN's klimarapport

60 000 kroner for klima-kritikk
vg.no 2.2.2007
En amerikansk tenketank lover nå 10.000 dollar til forskere som vil kritisere FN's klimarapport. (...)

Finansiert av oljeselskap
Tenketanken er finansiert av verdens største oljeselskap, ExxonMobil, som ifølge avisen The Guardian har tette forbindelser med Bush-regjeringen. (...)

I et brev som er sendt til forskere blant annet i Storbritannia og USA angriper tenketanken FNs klimapanel for å være «uimottagelig for rimelig kritikk og avvikende holdninger». Nettopp derfor etterlyser tenketanken nå vitenskapelige artikler som undersøker klimamodellenes begrensinger. (...)

(Anm: Tankesmien (tenketanken) - the American Enterprise Institute (AEI).)

(Anm: Oljegiganten ExxonMobil etterforskes for løgn om klimaendringer. Oljegiganten ExxonMobil er satt under etterforskning i USA etter anklager om at selskapet har spredt villedende informasjon om klimaendringene. (…) Klimaskeptikere. Mistankene dreier seg blant annet om selskapets finansiering av såkalte klimaskeptiske tankesmier, ifølge kilder med kjennskap til etterforskningen som New York Times har snakket med. Tankesmiene har argumentert offentlig for at CO2-utslipp ikke har noen stor påvirkning på klimaet. (aftenposten.no 6.11.2015).)

The American Enterprise Institute for Public Policy Research
aei.org (2.2.2006)
The American Enterprise Institute for Public Policy Research is a private, nonpartisan, not-for-profit institution dedicated to research and education on issues of government, politics, economics, and social welfare. (...)

Scientists offered cash to dispute climate study (Forskere tilbudt kontanter for å bestride klimastudie)
guardian.co.uk 2.2.2007
Scientists and economists have been offered $10,000 each by a lobby group funded by one of the world's largest oil companies to undermine a major climate change report due to be published today.

Letters sent by the American Enterprise Institute (AEI), an ExxonMobil-funded thinktank with close links to the Bush administration, offered the payments for articles that emphasise the shortcomings of a report from the UN's Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC).

Travel expenses and additional payments were also offered. (...)

(Anm: Oljegiganten ExxonMobil etterforskes for løgn om klimaendringer. Oljegiganten ExxonMobil er satt under etterforskning i USA etter anklager om at selskapet har spredt villedende informasjon om klimaendringene. (…) Klimaskeptikere. Mistankene dreier seg blant annet om selskapets finansiering av såkalte klimaskeptiske tankesmier, ifølge kilder med kjennskap til etterforskningen som New York Times har snakket med. Tankesmiene har argumentert offentlig for at CO2-utslipp ikke har noen stor påvirkning på klimaet. (aftenposten.no 6.11.2015).)

Op-Eds for Sale (Nyhetssider til salgs)
businessweek.com 16.12.2005
En spaltist hos en liberal tankesmie innrømmer å drive PR for en tiltalt lobbyists klienter mot betaling. Vil flere eksempler følge? (A columnist from a libertarian think tank admits accepting payments to promote an indicted lobbyist's clients. Will more examples follow?)

En overordnet ved Cato Institute trakk seg fra tankesmien den 15. desember etter å ha innrømmet å ha akseptert betaling fra den tiltalte Washington-lobbyisten Jack Abramoff mot å skrive gunstige nyhetsartikler for noen av Abramoffs klienter. Doug Bandow, som skriver en spalte, som publiseres samtidig i flere forskjellige aviser og nyhetsblader etc., for Copley News Service, fortalte BusinessWeek Online at han hadde akseptert penger fra Abramoff for å skrive mellom 12 og 24 artikler over flere år, som startet midt på 1990-tallet. (A senior fellow at the Cato Institute resigned from the libertarian think tank on Dec. 15 after admitting that he had accepted payments from indicted Washington lobbyist Jack Abramoff for writing op-ed articles favorable to the positions of some of Abramoff's clients. Doug Bandow, who writes a syndicated column for Copley News Service, told BusinessWeek Online that he had accepted money from Abramoff for writing between 12 and 24 articles over a period of years, beginning in the mid '90s.)

Det var sviktende dømmekraft for min del, og jeg tar fullt ansvar for det," sa Bandow fra et sykehus i California, hvor han restitueres etter en kneoperasjon. (...) ("It was a lapse of judgment on my part, and I take full responsibility for it," Bandow said from a California hospital, where he's recovering from recent knee surgery.)

How scheming lobbyist operated in Seattle firm (Hvordan intrigant lobbyist opererte i Seattle-firma)
seattletimes.nwsource.com 7.2.2006
Før han sluttet seg til Preston Gates & Ellis' hovedkontor i Seattle, hadde Jack Abramoff vært involvert i Afrikas apartheidregime, oberst Oliver Norths kampanje for å bevæpne nicaraguanske Contras, Zaires diktator Mobutu Sese Seko og den angolanske opprørsleder Jonas Savimbi, som angivelig fikk sine motstandere brent på bål. (Before joining Seattle-based Preston Gates & Ellis, Jack Abramoff had been involved with South Africa's apartheid regime, Col. Oliver North's campaign to arm Nicaraguan contras, Zaire's dictator Mobutu Sese Seko and Angolan rebel leader Jonas Savimbi, who reportedly had his opponents burned at the stake.)

Ikke den slags CV en ville forvente å appellere til et firma innen fageltet rettsvitenskap og lobbying, som heller mot demokrati, og har anerkjente samfunnsinstitusjoner på sin klientliste. Firmaet hadde en gang avslått en henvendelse om å representere India i Washington DC, på grunn av bekymringer om den usikre demokratiske tilstanden under Indira Gandhi. (...) (Not the sort of résumé one would expect to appeal to a Democratic-leaning law and lobbying firm with a largely establishment client list. The firm had once turned down a request to represent India in D.C., because of concern for the shaky state of democracy under Indira Gandhi.)

- Undergraver klimaforskning
nrk.no 4.1.2006
Moderselskapet til Esso, oljeselskapet Exxon-Mobil, betaler store summer for å skape forvirring og spre desinformasjon om klimaforskning, mener forskere.

Vitenskapsfolk i USA avslører nå at oljegiganten i løpet av sju år brukte 100 millioner kroner på denne virksomheten.

Det er forskerorganisasjonen Concerned Scientists som avslører hvordan oljegiganten målrettet har forsøkt å undergrave forskning som påviser at klima-forandringene er menneskeskapt. (...)

- Tenketanken American Enterprise Institute (AEI) om sannheten om legemiddelreklame og Vioxx

The Truth about the Drug Ads (Sannheten om legemiddelreklame)
american.com 2.2.2007
Mange mennesker elsker å hate forbrukerreklame (DTCA; Direct-to-consumer advertising), men forskning antyder at reklamene gjør mer nytte en skade. (Many people love to hate DTCA, but research suggests the ads do more good than harm.) (...)

Selv om Vioxx og dets utskjelte konkurrenter som Celebrex beviselig, i det minste, kun er marginalt farligere enn eldre og mye mindre granskede legemidler som de konkurrerer med. (Even Vioxx and its maligned competitors like Celebrex have proved to be, at most, only marginally riskier than the older and much less studied drugs with which they competed.) (...)

(Anm: Vioxx - informasjon vs kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

- Jogging dreper

Jogging dreper
aftenposten.no 3.9.2005
Lars Fr. H. Svendsen er filosof og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. (LARS FR. H. SVENDSEN, prosjektleder i Civita )

(...) Nylig fant en domstol i Texas legemiddelgiganten Merck skyldig i å ha bidratt til at den 59 år gamle triathleten Robert Ernst døde av hjerteproblemer. Det ble hevdet at legemiddelet Vioxx hadde forårsaket dødsfallet, og Ernsts kone ble tilkjent en erstatning på rundt 1,6 milliarder kroner. Merck har i årevis underslått vesentlig informasjon om at medikamentet kan gi økt fare for hjerneslag og hjerteinfarkt, og slik sett er det vanskelig å ha særlig stor sympati for selskapet. Imidlertid ble det ikke lagt frem et fnugg av bevis for at Vioxx faktisk hadde forårsaket Ernsts død. Hva om det var all treningen som drepte ham? (...)

(Anm: Vioxx (rofecoxib COX-2) - informasjon vs kunnskap og visdom - hvem visste hva?)

- Internrevisjonen: Snus i vei!

Internrevisjonen: Snus i vei!
Jan Arild Snoen
aftenposten.no 11.2.2015
Vi lar oss viljeløst manipulere av tobakksindustrien. Godt å ha en Høyre-statsråd til å beskytte oss mot oss selv.

Helse. Vi lar oss viljeløst manipulere av tobakksindustrien. Godt å ha en Høyre-statsråd til å beskytte oss mot oss selv.

Mandag varslet helseminister Bent Høie at han vil foreslå standardisering av sigarettpakker, slik at logoen forsvinner og helseadvarselen blir enda større. Det samme skal gjelde for snus, som ikke har store helseadvarsler i dag, og som visstnok har alt for innbydende innpakning. (…)

Dermed får vi enda en, riktignok beskjeden, omdreining i myndighetenes kamp mot tobakk, et ledd i øvrighetas «nullvisjon for våre liv», der ingen får ta noen som helst risiko og alle er medlem av Turistforeningen og Sats. (…)

Elektroniske sigaretter er et annet alternativ til tobakk. Forskningen, blant annet oppsummert av Lund ved Sirus, viser at helseskadene er beskjedne. Vi har også indikasjoner, sist oppsummert av det autoritative Cochrane-samarbeidet i desember, på at det finnes en substitusjonseffekt – altså at e-sigaretter fører til en nedgang i tobakksrøyking. SVs Snorre Valen har derfor tatt til orde for å tillate kommersielt salg av e-sigaretter, og Høie sa i desember 2013 at han skulle vurdere det. Siden da har ingenting skjedd, bortsett fra at vi har fått vite at hans departement ville innlemme e-sigaretter i røykeloven. (…)

(Anm: E-cigarette exposure impairs immune responses in mouse model, new research finds (medicalnewstoday.com 8.2.2015).)

- Frigi hasjen

Legalisering med bismak
Stig Eirk Sørheim - internasjonal leder, Actis –Rusfeltets samarbeidsorgan
Jan Arild Snoen og Peter Egge Langsæther argumenterer for legalisering av cannabis. Den vanligvis etterrettelige Snoen er på tynn is når han hevder at legalisering vil ha liten effekt på forbruket. Pris, tilgjengelighet og sosial aksept er tre hovedfaktorer som styrer etterspørselen etter forbruksvarer. Hvorfor er
cannabis annerledes?

En ny cannabisindustri vil ha en klar interesse av å markedsføre produktene sine og påvirke politikken. I USA ser vi allerede en industri som motsetter seg restriksjoner, argumenterer for lavere avgifter og vil ha størst mulig frihet til å drive sin virksomhet. Dette er også kjent fra alkohol- og tobakksindustrien.

Cannabis er et enkelt landbruksprodukt med lave produksjonskostnader. Forbud medfører et «risikotillegg» i alle ledd av produksjons- og salgskjeden. For å opprettholde dagens pris må man ved legalisering i så fall legge på svært høye avgifter. Dette sparker bena under ett av hovedargumentene for å legalisere cannabis, nemlig ønsket om å eliminere det svarte markedet.

Ideen om et strengt regulert cannabismarked virker tilforlatelig, men legale rusmidler er likevel langt mer tilgjengelige for ungdom enn illegale stoffer. Et legalt cannabismarked vil med all sannsynlighet gjøre cannabis mer tilgjengelig, ikke mindre. (...)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

(Anm: Uruguay legaliserer marihuana (vg.no 11.12.2013).)

Norsk narkotikapolitiforening - like utdatert som hasjforbudet?
Ole Røgeberg, seniorforsker, Frischsenteret
Den nye legaliseringsbevegelsen ønsker strengt regulert, skattlagt omsetning fordi de mener kontrollkostnadene da vil falle mer enn bruksskostnadene vil øke. Det er slike valg mellom mulige alternativ som er politisk relevante - ikke diskusjoner om hasj er «ufarlig» eller ikke, skriver seniorforsker Ole Røgeberg.

Strammere regulering gir større illegale markeder.

Gal og utdatert kunnskap blandet med korttenkt politikk var bidraget Jan Erik Bresil, lederen i Norsk Narkotikapolitiforening i Oslo, presenterte i Aftenposten nylig, da han imøtegikk Jan Arild Snoens oppfordring til høyreregjeringen om en kunnskapsbasert cannabis-legalisering.

Bresil avfeier forskning med at man «stort sett [finner] støtte for det man ønsker hvis man bruker skylapper». Han nevner studier om hasj og aggresjon som peker i ulik retning, og konkluderer med at «fakta» uansett er at det «jevnlig dømmes gjerningspersoner påvirket av blant annet cannabis i volds- og drapssaker i Norge». (...)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

(Anm: Uruguay legaliserer marihuana (vg.no 11.12.2013).)

Hold hasjen fanget
Jan Erik Bresil leder Norsk Narkotikapolitiforening, Oslo
aftenposten.no 3.12.2013
Med den viten vi har om cannabis kan vi ikke ha soldater med automatvåpen, piloter, barnehageansatte eller politifolk som misbruker cannabis, skriver Jan Erik Bresil i Norsk Narkotikapolitiforening.

Må vi gjøre de samme feilene som andre har gjort før oss, også når det gjelder avkriminalisering av cannabis? spør Jan Erik Bresil, leder for Norsk Narkotikapolitiforening, Oslo.

Den 22.11.13 skrev Jan Arild Snoen en artikkel om at høyresiden i norsk politikk burde «frigi hasjen» ved å avkriminalisere og skattlegge den. Snoen mener at dette handler om enkeltpersoners frihet og konkluderer på svært tynt grunnlag med at cannabis kun har relativt beskjedne skadevirkninger.

Snoen viser til at Colorado har legalisert salg av marihuana i mindre mengder, og at 58 prosent av amerikanere støtter legalisering i noen undersøkelser. Han ønsker at høyresiden i norsk politikk skal se mot USA. Narkotikaindustrien har enorme økonomiske muskler, og i et så markedsstyrt land som USA vil penger kunne styre mye, for eksempel gjennom mediekampanjer.

I 2011 hadde 28,8 prosent av 10.-klassinger i USA brukt cannabis i løpet av det siste året, i følge National Survey on Drug Use and Health. USA er ett av landene i den vestlige verden med størst narkotikamisbruk, og opinionen blir selvfølgelig farget av dette. I Norge snakker vi om tall på rundt 5 prosent som har misbrukt cannabis blant studenter i dag (ESPAD). Holdningene i samfunnet vårt gjenspeiler heldigvis dette. (...)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

(Anm: Uruguay legaliserer marihuana (vg.no 11.12.2013).)

Frigi hasjen
Meninger - Jan Arild Snoen - Spaltist
aftenposten.no 22.11.2013
Hasj og marihuana er ikke ufarlig, men skadevirkningene er relativt beskjedne, og i et fritt samfunn forbyr man ikke alt som medfører risiko, påpeker Jan Arild Snoen.

Høyresiden står for en liberal alkoholpolitikk. De bør ta konsekvensen av forskning og legalisere cannabis.

For et par uker siden trykket flere norske aviser reportasjer fra Colorado, etter at innbyggerne i en folkeavstemning med stort flertall sa ja til en avgift på 25 prosent på omsetning av marihuana. Det var et naturlig neste skritt, etter at en tilsvarende folkeavstemning i fjor legaliserte salg av små kvanta. Ikke bare til medisinsk bruk, men også til «rekreasjonsformål». Omsetningen av stoffet er nå lovlig, men regulert og skattlagt, akkurat som tobakk og alkohol.

Meningsmålinger viser en kraftig endring i amerikanernes syn på marihuanaforbudet. I Gallups oktobermåling støttet 58 prosent legalisering.

Selv om flere fagfolk etter hvert har gått ut med støtte til liberalisering, er det i Norge bare unntaksvis at politikere i det hele tatt diskuterer dette. Vi har riktignok fått et parti på Stortinget som går inn for cannabislegalisering, nemlig Miljøpartiet De Grønne. (...)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

(Anm: Spaltist Jan Arild Snoen. Skal man kutte i sosiale ordninger og få merkelappen «usosial», så får man gjøre det skikkelig. Regjeringen betaler en høy pris for små endringer. (aftenposten.no 26.3.2015).)

- Big Pharmas pengeinnsats for å imøtegå Moores 'Sicko'

Big Pharma Readies Effort To Counter Moore's 'Sicko' (Big Pharmas pengeinnsats for å imøtegå Moores 'Sicko')
nysun.com 20.6.2007
The pharmaceutical industry and think tanks it backs financially are readying a multifaceted counteroffensive against Michael Moore's film about the health care industry.

"Sicko" won't hit theaters nationwide until June 29, but free-market think tanks and the drug companies are already mobilizing to try to refute its arguments against a single-payer, government-sponsored health care system.

"It definitely has to be rebutted," the director of the Pacific Research Institute, Sally Pipes, said. "I think all of us want to let Americans know that this isn't the solution to the health care crisis in the U.S." (...)

Already, representatives of the pharmaceutical industry have come out against the film. In a statement issued last week, the senior vice president of the Pharmaceutical Research and Manufacturers of America, Ken Johnson, called Mr. Moore's film a "biased, one-sided attack." (...)

"If you're in the policy business, your job is to find these teachable moments," the Cato Institute's director of health policy studies, Michael Cannon, said. (...)

Cato scholars began last year writing Web log entries and op-eds on Mr. Moore's film, as well as posting pod casts to the Institute's Web site.
According to SourceWatch, a left-leaning group that tracks groups shaping public policy, several organizations staging responses to "Sicko" receive funding from pharmaceutical companies, including the Manhattan Institute, the Heritage Foundation, and the Pacific Research Institute. (...)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

- Legemiddelindustri må reguleres strammere i nedgangstider, ifølge tenketank

Drug industry must be regulated more tightly in recession, says think tank (Legemiddelindustri må reguleres strammere i nedgangstider, ifølge tenketank)
BMJ 2009;339:b3597 (3 September)
Tighter curbs are needed on the influence of the UK drug industry on doctors and patient groups, particularly during a recession, says a report from the left wing think tank Compass.

With fewer opportunities to make profits from existing bestselling drugs, many of which come off patent between now and 2011, companies are likely to "squeeze more from less" through increasingly dubious methods, say the authors.

Drug companies exert too much influence over prescribing practice, which can unnecessarily raise costs for the NHS and raise risks for patients, they say, pointing out that the drug industry spends £1.65bn (€ 1.88bn; $2.68bn) on postgraduate education for doctors—more than 300 times as much as the Department of Health, which invests nearly £4.95m in postgraduate medical education. (...)

A Bitter Pill to Swallow is at www.compassonline.org.uk. (...)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

- Naomi Klein og hennes anti-globaliseringsbevegelse

Til angrep på røverkapitalisme
aftenposten.no 2.6.2008
Naomi Klein har vært årets trekkplaster på Litteraturfestivalen på Lillehammer. Med sin siste bok Sjokkdoktrinen vil hun påvise at røverkapitalismen i vår tid utnytter katastrofer for å rydde plass for kreftenes frie spill. (...)

- Jeg hadde planlagt å skrive bok om Irak etter invasjonen. Etter hvert så jeg et mønster: det ble kunngjort at "nå var Irak åpent for forretninger", at her var "ønskelisten for utenlandske investorer", og at Irak var blitt et "modellsamfunn". De skjulte ikke sine hensikter. (...)

- Mener du at Bush-regjeringens administrasjon har vist seg korrupt i Irak?

Milliarder forsvant.
- Hvis du ser på noen av de mest utrivelige forholdene, slik som mellom visepresident Dick Cheney og hans tilknytning til storkonsernet Haliburton, som har hatt strålende inntekter i Irak, så har ikke Cheney opptrådt i strid med lovens bokstav. Det har dreid seg om å finne lovens smutthull, slik at han kunne holde fast på sine interesser i konsernet. Legg merke til hvor raskt dagens tjenestemenn forsvinner over i privat forretningsvirksomhet, slik at de snarest mulig kan høste profitten av sitt nettverk i privat sektor.

Jeg tror vi knapt har skrapet på overflaten når det gjelder korrupsjon. Hva vi for eksempel vet, er at ni milliarder dollar fra USAs myndigheter er borte i Irak. Ingen kan fortelle hvor de er blitt av. (...)

Sjokkterapien som virket
Kommentar Are Slettan
na24.no 14.5.2008
Hva skjer når den offentlige skolen bokstavelig talt blir skylt vekk?

(NA24-KOMMENTAR): En av fjorårets store bøker på venstresiden var Naomi Kleins «Sjokkdoktrinen». Mange anmeldere var over seg av begeistring. Jeg var, hva skal man si, litt mer lunken. Heller ikke Jan Arild Snoen er leder av fanklubben.

Kleins hovedtese er at markedsliberalisme bare vinner frem når samfunnet blir utsatt for voldsomme sjokk slik at befolkningen ikke klarer å gjøre motstand. (...)

Skolene i New Orleans trengte sjokkterapi
dagbladet.no 28.9.2007
ER KRITISK: Jan Arild Snoen mener Naomi Klein og hennes anti-globaliseringsbevegelse har lite å fare med.

Naomi Kleins «The Shock Doctrine» er en uvanlig kunnskapsløs og uetterrettelig bok, selv til kapitalismekritikk å være. (...)

EN LETT BLAING i boken (jeg har ingen ambisjoner om å plage meg selv ved å lese den grundig) viser at det på praktisk talt hver side finnes tilsvarende grove feil og forvrengninger. Og her ligger også svaret på hvorfor det i de siste tiårene ofte er markedsløsninger som er blitt valgt for å reparere kriser og skape velstand og vekst.

Med motstandere som har så lite å fare med som Klein og hennes anti-globaliseringsbevegelse, er det ikke rart at markedsløsninger vinner frem. (...)

FORLAGET OKTOBER, med solid kommunistisk stamtavle, utgir i disse dager boken på norsk. Om ikke boken har noen annen nytte, så er det i hvert fall noen som tjener penger på Kleins sjokkdoktrine. (...)

- "Sjokkdoktrinen" er et dristig og intenst korrektiv til den "offisielle" historien om USAs kamp mot - og seier over - kommunismen"

USA på vrangen
KATHRINE ASPAAS
aftenposten.no 14.11.2007
Skremmende reise i amerikansk utenrikspolitikk fra litteraturens svar på Michael Moore. (...)

Snill eller slem?
Amerikansk utenrikspolitikk dreier seg om å ivareta amerikanske interesser - ikke minst næringsinteresser. Klein klarer langt på vei å dokumentere at metodene i dette spillet er store penger og institusjonalisert vold. (...)

"Sjokkdoktrinen" er et dristig og intenst korrektiv til den "offisielle" historien om USAs kamp mot - og seier over - kommunismen.
It's the economy - stupid! (...)

- FAIRs årlige "think tank"-undersøkelse

Study Finds First Drop in Think Tank Cites
Progressive groups see biggest decline

fair.org (May/June 2006)
FAIR’s annual survey of think tank citations in the mainstream media focuses attention on the groups that media turn to for “expert” sources. Rarely described politically when they are quoted (Extra!, 5–6/98), think tank sources often appear as neutral observers of the news, in contrast to partisan politicians and representatives of advocacy groups. If the media have a “liberal” bias, as conservatives have long claimed, then one would expect news outlets to seek out progressive think tanks as sources. However, in the history of this study, begun in 1996, we have instead found a consistent preference for conservative think tanks over progressive ones. (...)

- Civita-undersøkelse om norske ungdommers kunnskap og holdninger til aspekter av kommunismen og nazismen

Civita-notatet
civita.no (29.2.2008)
Nr.2 2008: KUNNSKAP OM OG HOLDNINGER TIL KOMMUNISMEN OG NAZISMEN
Last ned notatet her: civita-notat_02_2008 (PDF) (...)

TOTALITARISME Norske elever ha`kke peiling
civita.no 30.1.2008
onsdag 30. januar 2008
- To av tre elever elever mellom 15 og 20 har ikke hørt om Pol Pot eller GULag. To av tre tror at færre enn ti millioner mennesker ble ofre for nazismen og kommunismen, skriver Aftenposten i sitt omfattende oppslag om resultatene i Civitas kunnskapsundersøkelse blant norske skoleelever. (...)

TOTALITARISME: Uvitende om folkemord
civita.no 30.1.2008
- Kunnskap om de ulike ismene er for dårlig, sier Sven-Erik Grieg-Smith ved Universitetet i Bergen til Bergens Tidende i forbindelse med avisens oppslag om Civitas kunnskapsundersøkelse. Grieg-Smith er førstelektor ved institutt for arkeologi, historie, kulturstudier og religion på Universitetet i Bergen. (...)

TOTALITARISME: - Hvem er Pol Pot?
civita.no 30.1.2008
- Den snakkende klasse har vært soleklare i sin fordømmelse av nazismen, men ikke av kommunismen. Dette handler om hvordan man omtaler fortiden på, sier Kristin Clemet til Dagsavisen i forbindelse med avisens oppslag om Civitas kunnskapsundersøkelse blant norske ungdommer. (...)

Bommer grovt på kriger og despoter
aftenposten.no 30.1.2008
(...) To av tre norske ungdommer mellom 15 og 20 år har ikke hørt om Pol Pot og GULag. To av tre tror at færre enn ti millioner mennesker ble ofre for nazismen og kommunismen.

Det er resultater av undersøkelsen tenketanken Civita har fått utført blant tusen norske ungdommer om deres kunnskap og holdninger til aspekter av kommunismen og nazismen.

Åpen for feilinformasjon.
- Resultatene forteller at mange norske ungdommer ikke har spesielt gode kunnskaper om sentrale historiske hendelser og personer, konkluderer Civita. (...)

- Clemet vil ha fri innvandring. (- Civita-leder Kristin Clemet vil åpne grensene og sier fri innvandring er det eneste riktige – både moralsk og i et nytteperspektiv.)

Clemet vil ha fri innvandring
e24.no 9.8.2008
Civita-leder Kristin Clemet vil åpne grensene og sier fri innvandring er det eneste riktige – både moralsk og i et nytteperspektiv.

INGEN STIFTELSE: Civita drives og fungerer som en stiftelse, men er organisert som et aksjeselskap. Daglig leder Kristin Clemet mener det er feil å lese Civitas regnskap på samme måte som man leser andre private selskaper.

– Hvis vi mener at det bør være fri flyt av varer og tjenester, slik vi prøver å få til gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO), bør det prinsipielt også gjelde for mennesker. Det er det eneste riktige standpunktet, både moralsk og ut fra et nytteperspektiv, sier hun til Dagsavisen.

Norge trenger arbeidskraft, og ettersom andre land har overskudd på arbeidskraft, blir det en vinn-vinn-situasjon, mener hun.

Lederen i tankesmia Civita tror imidlertid ikke fri innvandring vil bli enkelt å innføre, spesielt ikke dersom nabolandene opprettholder sine stengsler. (…)

- Bush-rådgivere skal bygge opp Frp

Bush-rådgivere skal bygge opp Frp
dn.no 3.5.2008
Partiet søker også råd fra internasjonale islamkritikere og klima-skeptikere.

Fremskrittspartiet tar steget ut i verden og håper at noen av verdens mektigste liberalistiske og konservative tankesmier kan hjelpe partiet til å oppnå regjeringsmakt.

Flere av de mektigste tankesmiene i verden skal hjelpe Frp til regjeringsmakt, skriver Aftenposten.

Cato Institute, American Enterprise Institute og Heritage Foundation er blant dem. Disse tre organisasjonene er blant de mektigste premissleverandørene for republikanerne og president George W. Bush. (...)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

Bush-rådgivere skal bygge opp Frp
vg.no 3.5.2008
Fremskrittspartiet tar steget ut i verden og håper at noen av verdens mektigste liberalistiske og konservative tankesmier kan hjelpe partiet til å oppnå regjeringsmakt. (...)

Diverse artikler - norske tankesmier (think tanks)

(Anm: Eirik Løkke, rådgiver i Civita. Demokratiets fremtid. Kan demokratiet overleve internettrevolusjonen? Internett har gitt oss mulighet til å filtrere bort informasjon som gir oss motforestillinger. Spørsmålet er særs viktig fordi journalistikken blir påvirket av den globale megatrenden digitalisering, der utviklingen av internett innebærer et paradigmeskifte for den offentlige samtale. (…) For all del: Det har også positive sider, blant annet styrket ytringsfrihet. Men utviklingen har ikke kommet uten kostnader. Internett forsterker menneskets naturlige tilbøyelighet til å oppsøke personer som deler politiske, religiøse og sosiale meninger – samtidig som vi filtrerer bort informasjon som gir oss motforestillinger. (dn.no 16.7.2017).)

(Anm: Forfeilet angrep på industrien. Mats Kirkebirkeland – rådgiver i Civita – går i DN lørdag 1. juni til angrep på «kraftkrevende industri». Han påstår at bransjen er «gjennomsubsidiert» og vil fase ut ordningen med CO2-kompensasjon. (…) Ett av Norges store fortrinn er den rene og fornybare vannkraften. At noe av denne benyttes til industriformål, er rimelig. (…) Ett eksempel: Hvis Norge hadde eksportert kraften som Elkem foredler, hadde salget innbrakt 1 milliard kroner. Når Elkem foredler kraften, blir eksportverdien 8 milliarder. (dn.no 4.7.2017).)

Hva vil du erstatte streiken med, Kristin Clemet?
Innlegg: Trude Basso, lege i spesialisering (LIS) i ortopedisk kirurgi, St. Olavs Hospital
dagensmedisin.no 31.10.2016
Kristin Clemet, du kan ikke argumentere for å kneble streikeretten uten å gi oss et annet verktøy for å fremme vårt syn og krav.

LEDEREN AV tankesmien Civita, Kristin Clemet, fremhever at det norske arbeidslivet er trygt med kort arbeidstid og høy grad av medvirkning og medbestemmelse. Hun mener alt tilsier at behovet for å streike, ikke er stort – og at hyppige streiker er et paradoks.

I et innlegg i Aftenposten (30. oktober 2016) fremhever Clemet trepartssamarbeidet mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og myndigheter som viktig for den nordiske arbeidsmodellen. Hun unnlater klokelig å si om hun støtter trepartssamarbeidet eller ikke. (...)

(Anm: Kari Sollien, leder, Akademikerne. Kristin Clemets diagnose er gal! I Aftenposten 30. oktober tar Kristin Clemet til orde for å begrense streikeretten i offentlig sektor. Men Clemets diagnose er gal. Dermed blir også medisinen om å begrense streikeretten gal. Akademikerne har streiket en gang i staten (2006) og aldri i kommunesektoren. I sykehus har vi derimot streiket både i 2007, 2008 og nå i 2016. Skyldes dette at omkostningene i sykehus er lavere enn i stat og kommune? Svaret er definitivt nei. (aftenposten.no 8.11.2016).)

(Anm: Populisme og den norske debatten | Kristin Clemet. Det kan ikke være hersketeknikk å påpeke at Senterpartiet samlet sett står for den strengeste innvandringspolitikken i Norge. (…) Søndag 22. januar hadde jeg en artikkel i Aftenposten der jeg forsøkte å analysere de høyre- (og delvis venstrepopulistiske) eller nasjonalkonservative strømningene som nå preger Europa og USA. (…) Å dele reell (og av og til innbilt eller påstått) politisk uenighet inn i kategorier som «folk» og «eliter», er et retorisk maktmiddel som delegitimerer og mistenkeliggjør andre – og et knep som er ganske typisk for dem vi kaller populister. (aftenposten.no 27.1.2017).)

(Anm: Velferdsinnovasjon er mulig | Kristin Clemet, leder i Civita. Uten produktivitetsøkning vil antall årsverk som går til helse og omsorg, eksplodere. SVs leder Audun Lysbakken tror ikke fortjeneste kan være en drivkraft for innovasjon (Aftenposten 5. april). Elin Ørjasæter beskylder meg for å være «farlig naiv» (6. april), fordi jeg tror at private aktører kan bidra til økt produktivitet i velferdstjenestene (2. april). Jeg mener det er mer naivt å tro at offentlig sektor kan greie oppgaven alene. (…) Det er for eksempel lett å undervurdere betydningen av velferdsteknologi. Et pilotprosjekt med den elektroniske medisinboksen «Pilly» i Bærum viste at boksen førte til færre hjemmebesøk, mindre administrasjon og riktigere medisinering. Planleggingen av hjemmebesøk ble enklere, siden man var mindre bundet av tidspunktet for medisinering. (aftenposten.no 9.4.2017).)

(Anm: Forskere må kreve sjekk av overskrifter og ingresser | Torkel Brekke, PRIO. Har også en bistilling ved den liberale tankesmien Civita. (…) Mer kontroll over tittel og ingress. Overskriftene, ja. Det er kanskje der vi bør starte hvis vi skal få større makt over eget budskap. Journalister er stort sett greie når det gjelder sitatsjekk, men klassisk sitatsjekk handler jo bare om brødtekst. Det som virkelig gjelder, er overskrift, ingress og bilder. Når journalisten leverer en tekst til desken, er det en ny logikk som overtar. Herfra gjelder det å tyne ut mest mulig av en sak. (aftenposten.no 17.12.2016).)

(Anm: BÅRD LARSEN, historiker i tankesmien Civita. Har den «europeiske eliten» mistet kontakt med egen befolkning? Europa og USA står ved et veiskille hvor sterke radikale og illiberale krefter utfordrer det liberale demokratiets orden. (…) Kan gå i oppløsning. En relativt overraskende pessimist er den liberale britiske historikeren Timothy Garton Ash, som i et intervju med danske Politiken i desember 2015 kritiserte en europeisk elite for ikke å forstå den kulturelle og sosiale dybden i befolkningens «avsky for eliten». (vg.no 27.1.2017).)

På en søndag: Hadde Danmark vært et menneske, hadde hun antagelig vært nokså forvirret Hadde Danmark vært et menneske, hadde hun antagelig vært nokså forvirret | Kristin Clemett Artikkelforfatteren er leder i tankesmien Civita
aftenposten.no 6.2.2016
(…) Et forbilde for mange. En årsak til at Danmark tåler «smykkesaken» er kanskje at Danmark også er et land som er elsket av mange. Mange nordmenn syns det er «dejlig å være norsk i Danmark». Og vi er ikke alene: Danmark skårer regelmessig svært høyt på internasjonale målinger, både når det gjelder «harde» og «myke» forhold. (…)

Høy tillit – sterkt sivilsamfunn
En viktig årsak til at vi i Norden har fått en statsmakt, en rettsorden og et demokrati som har så høy kvalitet, er et historisk sterkt sivilsamfunn og den høye tilliten i befolkningen. Det er høy tillit mellom mennesker og mellom mennesker og institusjoner – enten det er til regjeringen, domstolen eller forvaltningen.

 Marked og kapitalisme er jo, i bunn og grunn, en lang serie små og store kontrakter, som fungerer aller best når tilliten er høy og rettsstaten fungerer

Dette har også gjort at vi har greid å etablere en svært velfungerende og effektiv markedsøkonomi. Vi har kunder, selgere, eiere, ansatte, tillitsmenn og sjefer som alle greier å samvirke på en mye bedre måte enn i mange andre land. Marked og kapitalisme er jo, i bunn og grunn, en lang serie små og store kontrakter, som fungerer aller best når tilliten er høy og rettsstaten fungerer. (…)

(Anm: Marianne Andenæs, leder, Norsk studentorganisasjon (NSO). Respektløse påstander om studenter. Civitas Lars Gauden-Kolbeinstveit påstår i Aftenposten nylig at studenter ikke er ansvarlige i sine studievalg, og bruker det som belegg for innføring av studieavgift i Norge. Det er rett og slett respektløst. Studentene tar ansvar gjennom studievalg, de lånene man opparbeider seg og de årene man står uten full arbeidsinntekt. Han åpner også for ulikt nivå på studieavgift ut fra samfunnsnytten. (…) Å skylde på studentene og gi dem en større regning, vil ikke løse problemer, det vil gi flere. (aftenposten.no 16.7.2016).)

(Anm: Lite nyansert argumentasjon om populisme. Mathilde Fasting Civita | Torstein Ulserød Civita. Agenda-leder Marte Gerhardsen argumenterer i kronikken «Høyrepolitikk skaper høyrepopulister» i Aftenposten 1. april for at «tradisjonell høyrepolitikk» fører til økt støtte til høyrepopulistiske partier. Det er et viktig tema Gerhardsen tar opp. Derfor er det synd at argumentasjonen er så lite nyansert. (aftenposten.no 4.4.2016).)

(Anm: Panama Papers: Det er på tide å roe seg litt ned | Kristin Clemet. Absurd og komisk at medier og politikere er så skråsikre på at Rune Bjerke bør vurdere å gå av. (…)  Selv var jeg blant noen ytterst få - sammen med VG - som mente at Stoltenberg burde ha gått av etter at 22.juli-kommisjonen la frem sin rapport. (…) I lys av dette virker det både absurd og komisk at medier og politikere nå er så skråsikre på at Rune Bjerke bør (vurdere å) gå av - eller bør bli kastet. (aftenposten.no 18.4.2016).)

(Anm: Politikere krever svar etter ny artikkel om DNB. Stadig nye opplysninger knyttet til DNBs virksomhet i Luxembourg får finanspolitikere fra SV, Ap, Sp og KrF til å kreve «tydelige svar». (dn.no 24.9.2016).)

(Anm: Standardisering av tobakkspakninger: Som vanlig når det gjelder forslag om nye reguleringer for bruk og omsetning av tobakk, er intensjonene gode. Det er likevel grunn til å spørre om vi nå er i ferd med å nå en grense for hva som er akseptabelt i et liberalt samfunn. LES MER »Nr. 12 2016: Kampen mot tobakk – En vurdering av forslaget om standardiserte tobakkspakninger (civita.no 10.5.2016).)

Helt galt fokus å bare jakte kvinne til Telenor-styret, mener Civita-leder.
aftenposten.no 27.11.2015
På tross av næringsminister Monica Mælands (H) ønske, er det en klar mannsdominans i Telenor-ledelsen. Nå jaktes det på en kvinne til styreledervervet. Helt galt fokus, mener Mathilde Fasting i Civita.

- Selv ville jeg ikke akseptert en posisjon om jeg fikk den på grunn av kvotering. Tenk på hvordan man vil bli saumfart av omgivelsene, med en mistanke om at man egentlig ikke er god nok, sier Mathilde Fasting.

Hun er økonom, idéhistoriker og prosjektleder i Civita, og har skrevet mye om kjønnskvotering. (…)

Send skoleskandalen til ­Økokrim, skriver Gudmund Hernes.
morgenbladet.no 6.11.2015
Visste: Torbjørn Røe Isaksen har vært regjeringens «poster boy» for privatskoler. Han kjenner de tidligere svindelsakene, og ble advart mot nye, skriver Gudmund Hernes.

Nyhetens viktigste kjennetegn er at den kan gjenkjennes: Formen er lik, forkledningen skifter. Sist helg avslørte Dagens Næringsliv tidenes skoleskandale. Hovedaktørene er brødrene Peder og Nicolai Løvenskiold – prominente medlemmer av den norske noblessen – som har melket staten for et hundretall millioner ved drift av «privatskoler». Løvenskiold-skandalen er nyhet – og et nummer i en rekke.

De som driver undervisning med statsstøtte, kan ikke gi økonomisk utbytte til eieren eller dens nærstående. Tilskudd skal komme elever og studenter til gode. Men utbytteforbudet er omgått og staten lurt ved at skoler kjøper «konsulenttjenester» fra seg selv, leier lokaler fra sine eiere langt over markedspris, ved manøvrering av «underskudd», eiendomsoverføringer og finansakrobatikk. Her er mange skoleeksempler!

For eksempel ble alle privatskolene Kristin Clemet godkjente etter valgnederlaget i 2005, senere knepet i svindel. Ved John Bauer-skolene gikk millioner tapt. I 2013 ble Akademiet-skolene tatt og pålagt å tilbakebetale flerfoldige millioner.

Løvenskiold-skandalen er en større bragd. Som DN skriver: «Brødrene Peder og Nicolai Løvenskiold har hentet ut over 100 millioner kroner fra sine statsstøttede privatskoler, tross strenge regler og forbud mot utbytte. Omsetningen er i ferd med å passere én milliard – nesten alt fra statsstøtte og skolepenger.» De har hver tatt ut 44 millioner i utbytte. De støtter Høyre, Civita og Minerva økonomisk.

Det står om mer enn penger: Studenter er lurt til studier som ikke var godkjent. De mistet studielån, tapte penger og fikk tidvis mangelfull, svikefull og kaotisk «undervisning». Skuespillerstudenter som på et tidspunkt alle sluttet og ville ha pengene tilbake, møtte veggen. Noe fikk de til slutt, men ble truet til taushet med en klausul: «Brudd kan medføre erstatningsplikt». (…)

(Anm: Kristin Clemets Blogg. Venstrevridningen i pressen. De siste par dagene har vi kunnet lese to interessante saker som har med presse og politikk å gjøre. Den ene saken er en mediekommentar skrevet av Sven Egil Omdal, der poenget er at den påståtte venstrevrien i norsk politisk journalistikk er en myte. Omdal kritiserer først og fremst meg, som har "fremført det samme budskapet i 10 år", men som ikke forstår at det jeg sier er feil - ettersom journalistene stort sett stemmer som befolkningen generelt gjør, mens det blant de politiske journalistene er borgerlig flertall. Han mener at heller ikke Frp har noe å klage over, siden hele mediedramaturgien forsterker de populistiske tendensene i politikken og dermed også Frp. Og til slutt sier han at jeg ikke har noe å klage over, siden Civita, ifølge medieforskeren Paul Bjerke, er svært synlig i mediene. (clemet.blogg.no 6.11.2015).)

Skittkasting fra Civita
Mari Eifring - Partisekretær i Rødt
dagbladet.no 4.11.2015
Finanselitens tenketank fortsetter sin kampanje.

Finanselitens tenketank, Civita, fortsetter sin kampanje mot Rødt. I Dagbladet torsdag 29. oktober stempler Torstein Ulserød oss igjen som et «autoritært venstreparti», slik han også gjorde i Aftenposten uka før. Heller ikke denne gangen er påstanden begrunnet. Det er kanskje ikke tilfeldig? Rødt vil ha et samfunn bygget på rettsstatens prinsipper og maktspredning, det står svart på hvitt i partiprogrammet: «Rødt mener at ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, frie valg, frie medier, streikerett, religionsfrihet og uavhengige domstoler som garanterer rettssikkerheten for det enkelte individ, er grunnleggende». Sånn sett forstår jeg hvorfor Ulserød ikke har tatt seg bryet med å begrunne. Det er rett og slett vanskelig å finne dekning for. (…)

Det er motstandere av ytringsfriheten som trenger å lære hva toleranse og frihet betyr
Lars Gauden-Kolbeinstveit Lars Gauden-Kolbeinstveit rådgiver, Civita
aftenposten.no 2.10.2015
Ekstremistene tar ikke ansvar

Å snakke om ytringsansvar i spørsmål om ytringsfrihet som en fundamental liberalde-mokratisk rettighet, kan føre ut i ugreit ter-reng. Vi kan gjerne snakke om takt og tone, men når mennesker myrdes eller trues på livet for å si det andre ikke vil høre – innenfor lo-vens rammer – blir det feil å overføre ansvar på ofrene.  (…)

Stor motstand mot biffavgift
aftenposten.no 17.7.2015
Hverken Regjeringen eller støttepartiene ønsker en avgift på kjøtt og ost, slik tenketanken Civita forslår. – Civita har vært ute etter å ta landbruket i flere år, mener SU-leder.

En rapport som prosjektleder i Civita, Paul Joakim Sandøy, har forfattet konkluderer med at jordbruket er blottet for klimapolitikk. Han ønsker nå å pålegge en avgift på kjøtt og ost.

Les saken her: Innfør klimaavgift på kjøtt og ost i Norge  

Dersom det iverksettes utslippsreduserende tiltak bør det føre til en reduksjon i avgiften, mener han. (…)

(Anm: Civita-rådgiver ber regjeringen la ledigheten være. Det bør ikke være en politisk målsetting å få ned arbeidsledigheten, mener Civita-rådgiver Mats Kirkebirkeland. (dn.no 24.7.2015).)

Matintoleransebløffen
Paul Joakim Sandøy, prosjektleder i Civita
vg.no 1.7.2015
Hvis du har blitt fortalt av noen andre enn legen din at du er «matintolerant», er sannsynligheten stor for at det ikke stemmer.

Mange av oss sliter med plager. Vi er slitne, vi har vondt i hodet eller magen, vi har eksem og vi vet ikke hvorfor. Legene vet heller ikke sikkert, men gir oss sedvanlige vage råd om å gå tur, spise variert og være mer sosiale.

Da er det befriende med behandlere som stiller opp med en enkel test som kan løse alle våre plager. Vi får en konkret diagnose (du har matintoleranse) og en enkel behandling (slutt å spise disse matvarene). Det er mye god lindring i å bli sett, få en plausibel forklaring og bli gitt redskaper for å løse problemet. (…)
Frihet og ansvar
Vi har et av verdens mest liberale lovverk for alternativ behandling. Selv om vi har relativt strenge regler for markedsføring, kan hvem som helst behandle hvem som helst for nesten hva som helst.

Et tydelig skille
I utgangspunktet er rådet til deg som forbruker enkelt: Går du utenfor helsevesenet, har behandlingen antagelig ikke dokumentert effekt, og diagnosen du får er antagelig ikke riktig i et medisinsk perspektiv.

Dette bildet forkludres imidlertid av enkelte sykepleiere, fysioterapeuter og leger som sklir ut i det alternative, og tilbyr alternativ behandling selv, eller samarbeider med alternative behandlere. Det er med på å gi en medisinsk kredibilitet til alternative diagnoser og behandlingsmetoder som de ikke fortjener. (…)

Det er greit å være alternativ. Mange har glede av alternativ behandling, særlig i et samfunn der helsepersonell blir stadig mer presset på tid og empatiske krefter. Vi bør bevare pasienters valgfrihet, men for at valgfriheten skal være reell, bør vi vite hva vi går til. (…)

(Anm: Allergi (allergier). (mintankesmie.no).)

Internrevisjonen: Venstresiden bør lede an i kampen for en ny ruspolitikk
Andreas C. Halse
aftenposten.no 17.2.2015
Narkotika. Når tenketanken Civita setter dagsorden for en mer human narkotikapolitikk, tar   de et rom venstresiden burde tatt for lenge siden.
Hverken pekefingre eller ønsketenkning er egnet for å få folk ut av rusmisbruk, skriver Andreas C. Halse (…)

Andreas C. Halse.  Narkotikamisbruk er en menneskelig tragedie på linje med alkoholisme eller selvskading. Der ingen ville funnet på å behandle de to siste som kriminelle, er det fortsatt krefter på venstresiden som tviholder på kriminaliseringen av rusmisbrukere. (…)

Tilfeldig ruspolitikk
Rådgiver i Civita  Eirik Løkke - Jurist og rådgiver i Civita Torstein Ulserød
nrk.no 15.1.2015
Norsk narkotikapolitikk er mer tilfeldig enn kunnskapsbasert. Solberg-regjeringen må finne «nye ideer, og bedre løsninger» på dette feltet også.

Mange ønsker, av ulike grunner, ikke en liberal narkotikapolitikk. Men det er rimelig å anta at de fleste ønsker en rasjonell narkotikapolitikk. Et klart mål med norsk rusmiddelpolitikk er at den skal «redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk», noe de fleste nok synes er fornuftig. Men det er på ingen måte opplagt at den norske narkotikapolitikken er spesielt vellykket med tanke på å nå dette målet.

Samfunnet bruker flere milliarder årlig i direkte utgifter i justissektoren på å håndheve et strengt forbud mot narkotika. De samlede kostnadene for samfunnet omfatter selvsagt mye mer enn dette: Økonomiske så vel som menneskelige kostnader for brukere av narkotika som følge av blant annet rettsforfølgelse og kontakt med kriminelle miljøer, og tapte skatteinntekter for staten.

Det fins mange tall som kan illustrere disse omkostningene. Blant de mest nedslående tallene er at 30 prosent av totalt nærmere 4000 innsatte i norske fengsler har narkotika som hovedlovbrudd (per 1.1.2011), og omkring 250 personer dør av overdose i Norge hvert år. (…)

Kristin Clemet: Aftenposten er blitt en avis som har meninger
Leder i tankesmien Civita
aftenposten.no 31.12.2014
Avisen har med ny redaksjonell ledelse fått en tydeligere liberal og til dels borgerlig-liberal profil, mener Civita-lederen. (…)

En borgerlig-liberal profil avtegner seg
I årets to siste måneder har vi blant annet kunnet lese at Aftenposten vil skille stat og kirke, redusere veksten i offentlige utgifter, stramme inn på sykelønnsordningen, avskaffe pelsdyrnæringen, sikre asylbarn en bedre løsning, si ja til midlertidige ansettelser, ikke gi etter for Putins press, støtte norsk EU-medlemskap, ta sterk avstand fra svekkelser av personvernet, si ja til lekser, prøve ut en ordning med søndagsåpne butikker, la Norge ta et større medansvar for båtflyktninger som kommer til Europa, støtte et visst nedsalg av det statlige eierskapet, motsette seg en liberalisering av reglene for snøscooterkjøring, heve aldersgrensen i arbeidsmiljøloven og redusere barnetillegget.

Alt dette passer godt inn i den borgerlig-liberale profilen som nå ser ut til å avtegne seg - og alt passer ikke like godt inn på lederplass i for eksempel Dagsavisen.

Det tegner bra for samfunnsdebatten i Norge - og det kan bli enda bedre, dersom denne profilen gradvis også avtegner seg tydeligere på kommentarplass i avisen.

2015 kan bli et spennende Aftenposten-år!

Innlegget er opprinnelig postet på Clemets blogg. (…)

Ulikhet i Norge
Knut Thonstad - samfunnsøkonom, LO
aftenposten.no 1.7.2014
Thomas Pikettys hovedtema i boken Kapital i det 21. århundre, er at det eksisterer sterke drivkrefter i retning av skjevere fordeling av inntekt og formue. Han mener utviklingen aktivt må motvirkes. Piketty viser til at skjevfordelingen begynte å skyte fart etter 1980. Redusert skatt på høye inntekter og formue/arv er en viktig årsak.

Piketty peker på at de rikes inntekter i liten grad blir skattlagt. For at de rike skal betale skatt etter evne må derfor formuen skattlegges. Dette er også erfaringen fra Norge. Hans hovedforslag er regional og global formuesskatt. Dette vil være krevende å få til.

Civita har vært aktive i debatten med innlegg i Aftenposten 11. juni og med intervju med Kristin Clemet 22. juni. Civita slår fast at ulikheten er mindre i Norge enn i de fleste land, men unnlater å nevne hvorfor. Utviklingen i Norge skyldes selvsagt politikken som har vært ført, og som Civita ofte har vært uenig i. Clemet sier at hun ikke er bekymret for større ulikhet i Norge. Hun går selv i spissen for å øke forskjeller. Civitas hovedkrav til 2015-budsjettet er å fjerne hele formuesskatten. Mye forskning viser at økt ulikhet er negativt for produktivitet, velferd og økonomisk stabilitet. (…)

(Anm: Piketty: Rett ut mot Siv & co (vg.no 12.12.2014).)

De rike er ikke blitt mye rikere
Marius Doksheim Civita, Kristin Clemet Civita
aftenposten.no 10.6.2014
Alt tyder på at mye av forskjellsøkningen i Norge kan forklares av bedre registrering og statistikk.

Situasjonen i Norge er langt mindre bekymringsfull enn i de landene den franske økonomen Thomas Piketty legger størst vekt på, ifølge artikkelforfatterne.

De siste årene er det blitt større oppmerksomhet om de potensielle farene ved for store økonomiske forskjeller, og mange har forsøkt å gjøre internasjonale utviklingstrekk relevante for den norske debatten.

Boken til den franske økonomen Thomas Piketty, Capital in the Twenty-First Century, som viser at forskjellene øker i mange land, legger et godt grunnlag for videre debatt. Men funnene hans bør ikke overdrives. Situasjonen i Norge er en helt annen og langt mindre bekymringsfull enn den er i landene som Piketty legger størst vekt på.

Det er kommet frem en rekke momenter som nyanserer og modererer Pikettys beskrivelse av ulikhetsproblemet, og som viser at teoriene og fremtidsprognosene ikke nødvendigvis er riktige. De viktigste har vi nylig presentert i et Civita-notat. (…)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

Civitas Piketty-problem
Ingrid Grønli Åm - Redaksjonsmedlem i Manifest tidsskrift
morgenbladet.no 23.5.2014
Relaterte artikler Kan vi stole på Piketty? - Hernes og Piketty

«Har Civita konkrete innvendinger å komme med mot Pikettys tall og analyse?»

«Det vi trenger er nye ideer, ikke mer polemikk, skriver Civitas Eirik Løkke 16. mai i et svar til Gudmund Hernes’ Piketty-omtale i Morgenbladet. Nå er det riktig nok ikke spesielt fruktbart av Hernes å anklage Civita for å være kjøpt og betalt av næringseliten, men Løkke slipper ikke unna polemikk hvis han vil diskutere Thomas Piketty. I «Kapitalen i det 21. århundre» presenterer den franske økonomen en analyse som i seg selv er et overbevisende argument for en annen kurs enn den Civita står for.

«Den politiske utfordringen er å begrense ulikhetene, uten at løsningene gjør mer skade enn nytte, i betydningen reduserer samfunnets evne til vekst», skriver Løkke. Da ser han bort fra at mer vekst ikke er et premiss for Piketty. Han mener sågar at den økende ulikheten er en større trussel for samfunnet enn mindre vekst.

Piketty er kritisk til at vekst anses som en løsning på fattigdom. For ham er omfordeling mellom land og innbyggere sentralt for å sikre at inntekter kommer befolkninger til gode. Han viser også til at det er de fremvoksende økonomiene som har satset på utdanning og teknologi som gjør det godt, ikke de landene der vestlige bedrifter har investert.

Det at Pikettys forslag om en global formuesskatt er utopisk, står ikke i veien for en overbevisende og tallbelagt analyse av konsekvensene av at avkastningen på kapital er større enn den økonomiske veksten for øvrig. Formuesskatt, toppskatt og arveavgift er blant tiltakene han nevner som bidrar til å motvirke disse effektene.

Flere grep ligger altså rett foran oss. Pikettys argument for formuesskatt er enkelt: Så lenge kapitalveksten er betydelig større enn skatteprosenten, vil ikke formuesskatten være en utilbørlig belastning for bedriftene. Har Civita konkrete innvendinger å komme med mot Pikettys tall og analyse? (...)

(Anm: Piketty: Rett ut mot Siv & co (vg.no 12.12.2014).)

(Anm: Verdens rikeste mann gir «smuler» av formuen til barna. Nå ber han flere om å gjøre det samme. DAVOS/OSLO (Aftenposten): Mens Bill Gates (61) har fått med seg mange amerikanere på å donere bort formuene, er det få nordmenn som gjør det samme. Stein Erik Hagen (60) har aldri angret på at han holdt verdiene i familien. (aftenposten.no 22.1.2017).)

(Anm: Jo mer du arver, jo mindre jobber du. De som arver mer enn 400.000 kroner, jobber mindre enn de som ikke arver i det hele tatt, viser en fersk rapport fra SSB. Å arve penger har en negativ effekt på arbeidsinnsatsen, viser en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Rapporten har undersøkt om den såkalte «Carnegie»-effekten gir utslag i Norge. (…) Hun mener resultatene kan være et argument for å skattlegge arv. Foreslår arveavgift. Arveavgiften ble fjernet av den blåblå regjeringen i 2013. (dagsavisen.no 8.12.2016).)

– Burde takket nei til fredsprisen
dn.no 10.6.2014
President Obama burde takket nei til fredsprisen fra «the nutty five» i den norske nobelkomiteen. Det mener «Hjernen bak George W. Bush», Karl Rove, som er på Norges-besøk.

Mannen som får æren for at George W. Bush ble valgt til president i USA, den konservative strategen Karl Rove, er ikke nådig i sin beskrivelse av avgjørelsen om å gi Barack Obama Nobels fredspris i 2009.

– Jeg skal ikke forsøke å forklare hvorfor denne komiteen deres av fem galninger («committee of nutty five») bestemte seg for å gi ham prisen, sa Karl Rove under et foredrag i Oslo i regi av tenketanken Civita i dag, med referanse til Nobelkomiteen ledet av tidligere Ap-statsminister Torbjørn Jagland.

– Men jeg mener Obama ikke skulle godtatt den. Han skulle sagt at «jeg er en ny president og håper jeg fortjener prisen en dag. Men jeg kan ikke godta denne på grunnlag av talene jeg har holdt», svarte Rove på spørsmål fra DN.

– Han fikk jo Nobelprisen for ikke å være Bush, sa Rove. (…)

(Anm: «Bushs hjerne» går av (nettavisen.no 13.8.2007).)

(Anm: Bakmennene - Karl Rove – Det «onde geniet» som hans motstandere døpte ham etter hans til dels negative kampanjer. (dagbladet.no 8.8.2008).)

Nord-Korea-kunstner politianmelder tenketank
nrk.no 2.6.2014
Den kontroversielle kunstneren Morten Traavik mener tenketanken Civita ærekrenker ham i kritikken av hans Nord-Korea-prosjekter. (...)

Den borgerlige og liberale tankesmia Civita har lenge vært kritisk til Traaviks prosjekter, og nå har kunstneren fått nok av det: Han politianmelder Civita for ærekrenkelser.

Traavik gjør i en kronikk publisert i Dagbladet i dag rede for sitt motiv bak anmeldelsen og kommer der med flere eksempler på det han mener er uakseptable beskyldninger fra Civita.

– Jeg mener at Civita over nesten to år veldig energisk har framsatt en rekke ufunderte beskyldninger mot min person og, i forlengelsen av det, alle de som er involvert i mine prosjekter. Disse beskyldningene er så grove og innenfor straffeparagrafen som omhandler ærekrenkelser, sier Traavik.

Kunstneren vil levere politianmeldelsen så snart han er i Oslo i løpet av de nærmeste dagene. (…)

Den som rettsstridig ved ord eller handling krenker en annens æresfølelse eller som medvirker dertil, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.

Fra Straffelovens paragraf 246 (…)

Er vi på vei mot Downton Abbey?
aftenposten.no 28.4.2014
Kronikk Marte Gerhardsen, leder, tankesmien Agenda
Verdens vestlige demokratier er nå på rask vei mot en inntektsfordeling som er enda skjevere enn den som skildres i TV-serien Downton Abbey, skriver Marte Gerhardsen.

I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet e nda mer fastlåst.

Dette er en utvikling den sittende regjeringen vil forsterke, og som sentrum-venstre ikke har tatt tilstrekkelig tak i.

For 100 år siden var inndelingen av mennesker i «upstairs & downstairs» sett som en naturgitt orden i mange miljøer. Slik er det ikke lenger. Likevel er verdens vestlige demokratier nå på rask vei mot en inntektsfordeling som er enda skjevere enn den som skildres i TV-serien Downton Abbey.

I Norge ser vi den samme trenden. Store forskjeller blir et samfunnsproblem som må møtes på en helt annen måte fremover.

Et vannskille
Den franske økonomen Thomas Piketty har nylig skrevet boken Kapital i det 21. århundre. Boken er omtalt som den viktigste i dette tiåret, og ledende økonomer hevder at den lager et vannskille i forståelsen av økonomi, politikk og marked.

Piketty viser, gjennom en imponerende sammenstilling av data, at ulikheten i den vestlige verden øker kraftig. Det er all grunn til å tro at dette vil fortsette i tiden som kommer. Han spår at vi er på full fart tilbake til en økonomisk fordeling som minner om den vi hadde på slutten av 1800-tallet.

De økende forskjellene kan ikke reduseres til et fattigdomsproblem eller et problem bare for dem som rammes direkte av fattigdom. Alle rammes når forskjellene blir for store. Det gjelder ikke bare for dem som har minst, men også for dem som har mest, og ikke minst for flertallet i midten. (...)

(Anm: Kapitalismens arvesynd (dagbladet.no 30.4.2014).)

Civita inviterer til frokostmøte på Café Christiania tirsdag 29. april kl. 8.00-9.30
civita.no (22.4.2014)
Sosialdemokratiets fremtid – hva skjer med Arbeiderpartiet? Arbeiderpartiet er det største partiet på Stortinget, men mistet regjeringsmakten i høst. Hva skal til for at Arbeiderpartiet igjen øker sin popularitet og oppslutning? Greier Arbeiderpartiet å reformere seg og fange tidsånden? Aksel Braanen Sterri hevder at partiet nå må ta en frihetsvending. Men er mer frihet forenelig med venstresidens øvrige verdier? (...)

(Anm: Jakter på sannheten. Samfunnsraljøren Aksel Braanen Sterri er imponert over at hans nye arbeidsgiver Dagbladet ennå ikke har sensurert kommentarene han har skrevet. Oppskriften på å lykkes som kommentator er ifølge Aksel Braanen Sterri å fri seg fra fordommer og skue saken med kjølig blikk og fornuft. Foto: Aleksander Nordahl. (dn.no 7.7.2015).)

Civita inviterer til frokostmøte på Café Christiania torsdag 24. april kl.8.00-9.30
civita.no (22.4.2014)
Hva slags NRK skal vi ha i fremtiden? Trenger vi fremdeles NRK? Hvordan skal i så fall NRK finansieres – og hva skal være NRKs oppgaver? Er NRK Ytring og Yr.no viktige for kjerneoppdraget til NRK – eller er det aktiviteter som bidrar til å utkonkurrere de private medietilbudene? Bør NRK fortsatt være størst, eller er det bedre at NRK konsentrerer seg om det viktigste? (...)

- Jeg ber henne tenke seg nøye om
dagladet.no 8.3.2014
Nekter å kalle seg feminist: Kristin Clemet føler feminist-begrepet er tatt av venstresiden og tilført et innhold hun ikke kan stå for. Foto: Lars Eivind Bones
Kristin Clemets feminist-uttalelser vekker sterke reaksjoner.

I anledning kvinnedagen ble Kristin Clemet, leder av tankesmia Civita og tidligere Høyre-politiker, spurt om hun anser seg selv som feminist.

- Jeg har aldri kalt meg feminist, nei. Det er fordi jeg føler begrepet har vært tatt, skal vi si kidnappet eller annektert, av venstresiden - og tilført et innhold jeg selv ikke står inne for, sier hun.

- Hva var det jeg hørte en åttende mars-parole var i fjor, «kvinnesak er sosialisme», var det noe sånt? Vel. Nå ser jeg imidlertid at unge liberale og konservative kvinner er i ferd med å ta feminismebegrepet tilbake, og det syns jeg er veldig spennende å følge med på.

Les hele portrettet med Clemet i dagens utgave av Magasinet eller på Dagbladet Pluss (krever abonnement).

At Clemet fraskriver seg feministmerkelappen vekker reaksjoner. (...)

Spørsmål fra grisetrauet
Bård Larsen - historiker, - Cvita
aftenposten.no 23.2.2014
Velferdsstaten. Liberale økonomiske ideer og et fritt marked har vært like viktig for vår velferd som kollektive løft og økonomisk planlegging.

Per Edgar Kokkvold skriver i Aftenposten 15. februar om verdien av den pluralistiske samfunnsorden. «Det er en fordel for oss alle at politisk makt skifter hender. Det er ingen av oss – eller nesten ingen av oss – som ikke fra tid til annen føler sympati og deler synspunkter med partier vi sjelden eller aldri gir vår stemme». (...)

Tillitssamfunnet
Kristin Clemet - leder, Civita
aftenposten.no 28.11.2013
Tillit. Høy tillit mellom mennesker og til samfunnets institusjoner er en viktig grunn til at Norge er et godt land å leve i.

Tillit innebærer at vi tør å overlate noe som er viktig for oss til andre – som for eksempel å la barnehagen eller naboen passe barna våre eller å la staten passe oljeformuen vår. Det skaper et behagelig samfunn, der det er lett å være borger. Høy tillit reduserer også transaksjonskostnadene i samfunnet og gjør
oss mer effektive.

Bård Vegar Solhjell fra SV vil gjerne ha en kunnskapsbasert debatt om tillit, men påstår at tillit «må skapes politisk», og at det er venstresiden som er best til å skape tillit. (...)

Ad hoc-etikken i Dagens Nyheter
Av Kristin Clemet, leder i Civita.
civita.no 20.11.2013
I forgårs ba Journalisten om å få korrespondansen jeg har hatt med Dagens Nyheter vedrørende innlegget fra Raknes, Strømmen og meg, som vi – i løpet av fire uker – ikke fikk på trykk i Dagens Nyheter, og som jeg har skrevet mer om her.

Korrespondansen er interessant, fordi den – sammen med uttalelser som har kommet fra Dagens Nyheter siden - viser hvordan denne avisen holder seg med en form for ad hoc-etikk og ikke en presseetikk som er fundert på prinsipper og generelle retningslinjer som er forutsigbare for andre. De gjør det helt motsatt: De ser an situasjonen og velger «etikk» ut fra hva som lønner seg der og da. (...)

Om svensk debattkultur, sensur og Dagens Nyheter
aftenposten.no 18.11.2013
Det er rimelig at man slipper til med et svar når det fremsettes grov og feilaktig kritikk av navngitte personer og organisasjoner.

Innlegget er først publisert på Kristin Clemets blogg.

14.oktober publiserte den svenske avisen Dagens Nyheter (DN) en artikkel av forfatter og DN-medarbeider Henrik Arnstad. Her ble Norge presentert som et land med sterke rasistiske trekk. Hele det politiske spekteret, fra SV til FrP, fikk gjennomgå. Den norske nasjonale selvforståelsen ble beskrevet som en slags fascisme. Arnstads artikkel kan leses her.

Også Civita ble rammet av Arnstads kritikk. Dagen etter varslet jeg derfor DN om at jeg, sammen med et par medforfattere, ville svare på kritikken.

Noen dager senere sendte Øyvind Strømmen fra MDG, Ketil Raknes fra SV og jeg en felles kronikk til Dagens Nyheter. Formålet var først og fremst å vise at Arnstad har et feilaktig bilde av norsk virkelighet, og at det er bred enighet om dette i Norge. (Kronikken kan leses på norsk her.)

Det skulle vise seg at det var lettere sagt enn gjort å få et tilsvar på trykk i DN. (...)

Sandra Borch advarer mot rødgrønn tankesmie
nettavisen.no 9.11.2013
TAKKET FOR SEG: Sandra Borch gikk lørdag av som leder for Senterungdommen. Foto: Jørgen Berge ( Nettavisen )

Holdt avskjedstale for Senterungdommen.

OSLO (NTB): I sin avskjedstale som leder for Senterungdommen, advarte Sandra Borch moderpartiet mot å bli med i en rødgrønn tankesmie.

LO, Fagforbundet og milliardæren Trond Mohn står bak finansieringen av den nye tankesmia, som har fått den foreløpige arbeidstittelen Agenda. Budsjettet vil ligge på over 10 millioner kroner i året.

- Jeg mener Senterpartiet nå må prioritere å ha en debatt i eget parti først, dyrke egen ideologi og slutte hele tiden å skulle dilte etter andre. Nå må vi gjøre oss selv trygg på vår politikk, og ikke minst bygge oss opp som et sentrumsparti, sa Borch i sin tale.

Hun sa at hun mener at å inngå i et omfattende samarbeid i en slik tankesmie, ikke vil utvikle Senterpartiet videre. (©NTB)

Cannabis kommer
Mathias Fischer. Mathias Fischer (f. 1993) er debattjournalist i Bergens Tidende og fast skribent i Minerva. Twitter: @mathiasfischer.
minervanett.no 30.10.2013
For første gang er det et parti på Stortinget som vil legalisere cannabis. Debatten ingen tør å ta kan være rett rundt hjørnet.

Akkurat nå skjer det små og store endringer over hele verden. De største skrittene har blitt tatt på den andre siden av Atlanteren de siste årene. De amerikanske statene Washington og Colorado har legalisert cannabis og til sammen 33 stater tillater medisinsk marihuana i ulike former. Samtidig er det like før en lang lovprosess i Uruguay er over, og stoffet tillates der, som det første landet med en full legalisering. (...)

Habilitetshysteri
Nils August Andresen (f. 1978) er ansvarlig redaktør i Minerva. Han er også doktorgradstipendiat i økonomi på ESOP ved UiO. Tidligere stoppesteder er Econ Pövry, med fokus på Russland og energi, og Høyres stortingsgruppe. Han synger i Oslo Kammerkor.
minervanett.no25.10.2013
Jeg er ikke overvettes begeistret for hemmelighold, og ikke for hyppige overganger mellom politikk og kommunikasjonsbransjen. Det er likevel ingen grunn til å bli habilitetshysteriker. (...)

33.000 nye arbeidsinnvandrere hvert år:
- For dem kan trygd bli mer lønnsomt

dn.no 8.10.2013
- Selv om deltakelsen er høy i dag, er det grunn til å frykte at dagens arbeidsinnvandrere, om de blir, vil ha høyere trygdetilbøyelighet og lavere sysselsetting i fremtiden, sier Civita-leder Kristin Clemet.

Den massive arbeidsinnvandringen til Norge kan true velferdsstatens fundament. - Det blir flere mennesker å dele oljeformuen på, sier Civita-leder Kristin Clemet.

Tirsdag var det duket for Samfunnsøkonomenes forenings årlige høstkonferanse. Denne gangen rettes søkelyset mot hvordan norsk økonomi endres som følge av økt innvandring. Ifølge tall fra Frischsenteret har arbeidsinnvandringen til Norge økt fra 3.900 per år i 1993 - til over 33.000 i 2010.

Leder Kristin Clemet i den liberale tenketanken Civita mener det generelt er knyttet to bekymringer til en slik utvikling:

• Innvandrerne jobber ikke og svekker derfor velferdsstatens bærekraft
• Innvandrerne jobber og tar dermed jobbene og en god lønnsutvikling fra nordmenn

Hun mener likevel at det ikke er grunn til å bekymre seg på kort sikt.

LES MER: Økt oljepengebruk gir økt innvandring (...)

Kan velferdsstaten reddes?
us2.campaign-archive1.com (3.10.2013)
Civita inviterer til frokostmøte på Café Christiania tirsdag 8. oktober kl.8.00-9.30

Andelen av befolkningen som mottar ulike overføringer vil øke. Mange hevder derfor at utviklingen ikke er økonomisk bærekraftig. Kan norske velferdsordninger opprettholdes uten omfattende kutt og/eller skatteøkninger? Og hvordan kan velferdsstaten reformeres?

I panelet: Administrerende direktør i KS, Sigrun Vågeng, direktør ved Institutt for samfunnsforskning, Ann-Helén Bay, seniorforsker ved Frischsenteret, Simen Markussen og journalist og forfatter Jon Hustad.

Boken Farvel Norge – velferdsstatens fremtidige kollaps, skrevet av Jon Hustad, vil bli lansert og diskutert på møtet. (...)

(Anm: Kommunensektorens arbeidsgivermonitor (ks.no).)

- FARVEL NORGE - velferdsstatens fremtidige kollaps
dreyersforlag.no(3.10.2013) (Jon Hustad - ISBN: 9788282650816 Utgivelsesår: 2013 Status: Forventes utgitt 03.10.2013)
Den norske velferdsstaten står foran enorme utfordringer. Holder den nåværende veksten bare i helse- og omsorgsutgiftene frem, er staten konkurs i løpet av tyve til tredve år. Samtidig går arbeidstiden ned og ned og uføreratene opp og opp. Stadig færre mennesker må bære en stadig større stat. I tillegg vokser innvandringene og de fleste innvandrerne tar ut langt mer av velferdsgodene enn de betaler inn for de samme godene. Norge er i dag verdens fremste innvandringsland. Staten bruker i tillegg 150 milliarder kroner i året, nesten seks forskningsbudsjett, bare for å betale trygd og sykepenger til folk i arbeidsfør alder. I faste priser har denne utgiftsposten blitt tredoblet i løpet av de siste tredve årene. Norge må gå gjennom store reformer i de kommende årene eller gå konkurs. Oljen berger oss ikke. Den utgjør bare 4 prosent av nasjonalformuen. Den nåværende norske velferdsstaten er en fiasko. (...)

Tid for reformer fra ny regjering
Mathilde Fasting - prosjektleder, Civita – Torstein Ulserød - jurist, rådgiver i Civita
aftenposten.no 1.10.2013
Store reformer møter motstand. Men skal en regjering få gjort noe, må den regne med bråk, ifølge Kåre Willoch. Derfor håper vi på bråk de neste fire årene.
Velgerne vil ikke bare ha nye ansikter. Valgresultatet gir også de borgerlige partiene et klart mandat til å gjennomføre ny politikk. Derfor bør erklæringen fra en ny regjering varsle reformer. Vi har størst forventninger til reformer innen kommunestruktur, arbeidsliv og gjennomføringskraft i forvaltningen. Overordnet handler dette også om velferdsstatens bærekraft. (…)

Alle de politiske partiene på Stortinget gikk til valg på å videreutvikle velferdsstaten. Men konkurransen om å bevilge mest mulig penger til offentlig velferd, er en trussel mot den fremtidige velferdsstaten. Å skape oppmerksomhet og spre kunnskap om velferdsstatens langsiktige utfordringer bør være en prioritert oppgave for den nye regjeringen. Første skritt på veien kan være å nedsette en bredt sammensatt "velferdsstatskommisjon" som ser på nødvendige reformer for å sikre bærekraften. Utredningen kan så bli retningsgivende for videre reformarbeid.
Det er mye som er bra med det norske samfunnet, og som vi bør bevare. Det solide borgerlige flertallet har gitt mandat til nettopp det – forandre for å bevare. Det betyr at ikke alt er bevaringsverdig. Kommunegrensene og arbeidsmiljøloven er for eksempel ikke mål i seg selv, slik den sittende regjeringen ser ut til å mene. De er virkemidler som stadig må videreutvikles for å bevare et velfungerende og bærekraftig samfunn. (…)

Strup NRK
Kristian Meisingset, Medredaktør i tidsskriftet Minerva
dagbladet.no 26.9.2013
NRK må satse mer på kvalitetsstoff som andre medier ikke tilbyr fordi det ikke er stort nok marked for det. Det gir lavere seertall, færre lyttere og færre klikk, men også mer mangfold.

Morgenhilsenene på Vinderen og Montebello blir trolig mindre nasale og overlegne og mer bistre, når hagene er fylt opp av rekkehus og småblokker, skriver Stein Aabø. (...)

Frp's frustrasjon med NRK er velkjent.Den nye regjeringen bør innskrenke NRKs handlefrihet kraftig. NRK bør bare levere tjenester som kommersielle aktører ikke leverer. Det betyr at Dit.no bør avvikles og at Ytring aldri burde vært etablert. Det betyr også at NRKs journalistikk på nett bør begrenses til å speile det som sendes i eteren. Det må også være et prinsipp at inntektene til NRK ikke øker raskere enn det økonomiske handlingsrommet til Medie-Norge for øvrig. (...)

NRK må satse mer på kvalitetsstoff i alle kanaler, stoff av den typen som andre medier ikke tilbyr fordi det ikke er stort nok marked for det. Ja, det betyr lavere seertall, færre lyttere og færre klikk, men det betyr også mer mangfold. (...)

Underholdning av tragedie
Bård Larsen historiker, tankesmien Civita
aftenposten.no 16.9.2013
Kunst. Morten Traavik mottar massiv støtte fra Kulturrådet. Bør ikke nordkoreanske myndigheter ta seg av denne finansieringen?

Morten Traavik fortsetter ufortrødent med sin kulturutveksling med nordkoreanske myndigheter. Traavik har gjort det til et levebrød å lage ironisk konseptkunst av et brutalt samfunn. Selv fikk Traavik skreddersydd en Kim Jong-il-uniform til sin egen sønn. Han har vært syv ganger i Nord-Korea og blir tatt i mot som storkar av den allmektige statsmaktens representanter, men forstår ikke hvordan en Potemkin-kulisse fungerer. Ifølge Traavik selv er nordkoreanske sensurmyndigheter ikke noe problem: «Bare ikke lag crazysketsjer om den politiske ledelsen, så er det ok», sier han, uten å legge til at dødsstraff flittig blir benyttet mot den som måtte si noe som kan tolkes som kritikk av ledelsen. (...)

Valgfrokost med Erna Solberg
civita.no 13.8.2013
Civita og Progressiv, i samarbeid med Aftenposten, inviterer til valgfrokost torsdag 15. august kl. 8.00-9.30

Leder i Høyre, Erna Solberg, innleder om sine ideer og politikk for de neste fire årene.

Møtet vil bli streamet direkte på civita.no, og opptak vil også være tilgjengelig i etterkant her!

Det serveres frokost fra 07.45, og det blir anledning til å stille spørsmål.

Møtet finner sted på Café Christiania, Nedre Vollgate 19, inngang fra Stortingsgaten.

VELKOMMEN!

(Anm: Progressiv (progressiv.no).)

Kampen om innvandrerstemmene
Kronikk - Torkel Brekke - religionshistoriker, Universitetet i Oslo, stortingskandidat, Oslo Høyre
aftenposten.no 29.7.2013
Valgkamp. De borgerlige partiene må legge vekt på følelser og identifikasjon for å bryte båndene mellom Arbeiderpartiet og de ikke-vestlige innvandrerne.

Innvandrere fra asiatiske og afrikanske land, og deres etterkommere, er blitt en viktig velgergruppe i løpet av de siste 20–30 årene. Jeg vil for enkelhets skyld kalle denne gruppen for «innvandrerne» her.

Forskere har undersøkt innvandrernes partivalg i forbindelse med kommunevalgene i Norge. Samlet oppslutning om Ap, SV og RV blant innvandrerne har ligget ganske stabilt rundt 80 prosent ved kommunevalgene i 1987, 1991, 1995, 1999, 2003, 2007 og 2011 (det er ved kommunevalg, og ikke stortingsvalg, man har undersøkt gruppens partivalg). (...)

Mer fellesskap – mindre stat
LARS GAUDEN-KOLBEINSTVEIT filosof og rådgiver, Civita
aftenposten.no 1.7.2013
Frivillighet. Hvis det sivile samfunn i Norge står så sterkt, hvorfor er det samtidig så avhengig av statlig finansiering og politisk styring?

Man kan i Norge, på tvers av politiske skillelinjer, enes om at frivillige organisasjoner også i fremtiden til dels bør skattefinansieres. Uenigheten ligger i synet på
hvordan skattefinansieringen utformes. For det finnes alternativer til dagens system. Alle behøver ikke være sosialdemokrater.

Siden den første offentlige utredningen om frivillige organisasjoner (Korvald-utvalget, NOU 1988:17) ble fremlagt, har vi sett at de borgerlige partiene i Norge på
mange måter har vunnet den retoriske kampen om sivilsamfunnet.

Hvordan retorikken om sivilsamfunnet er blitt mer liberal og konservativ kan vi se hos politikere som Jonas Gahr Støre, som sa følgende til Klassekampen 19. september i fjor:

«Sosialdemokrater har tidligere sett med en viss skepsis på frivillig sektor, og ment at det utgjør en trussel mot universelle, statlige velferdsordninger. Nå ser vi bredere på det». (...)

Festtaler om fellesskap
LARS GAUDEN-KOLBEINSTVEIT filosof og rådgiver, Civita
aftenposten.no 1.7.2013
At politikere i festtaler gjør oss oppmerksom på den viktige forskjellen på ”stat” og ”samfunn”, får først reell betydning hvis det får politiske konsekvenser.

Man kan i Norge, på tvers av politiske skillelinjer, enes om at frivillige organisasjoner også i fremtiden til dels bør skattefinansieres. Uenigheten ligger i synet på hvordan skattefinansieringen utformes. For det finnes alternativer til dagens system. Alle behøver ikke være sosialdemokrater.

Siden den første offentlige utredningen om frivillige organisasjoner (Korvald-utvalget, NOU 1988:17) ble fremlagt, har vi sett at de borgerlige partiene i Norge på mange måter har vunnet den retoriske kampen om sivilsamfunnet. Hvordan retorikken om sivilsamfunnet er blitt mer liberal og konservativ kan vi se hos politikere som Jonas Gahr Støre, som sa følgende til Klassekampen 19. september i fjor: "Sosialdemokrater har tidligere sett med en viss skepsis på frivillig sektor, og ment at det utgjør en trussel mot universelle, statlige velferdsordninger. Nå ser vi bredere på det". (...)

Tenketank foreslår au pairer for eldre
kommunal-rapport.no 16.5.2013
– Dette er helt håpløst. Utfordringene i eldreomsorgen må man løse på en annen måte, ved å betale arbeidskraften det den er verdt, sier Anette Trettebergstuen

Tenketanken Civita forslår at au pair-ordningen kan utvides til å pleie eldre. På den måten kan kommunene spare store summer på at flere eldre blir boende hjemme.

Forslaget kommer fram i et notat fra den liberale tenketanken Civita som Dagsavisen har fått tilgang til.

I notatet heter det at det blir billigere å bruke au pairer enn hjemmehjelp eller omsorgsplass, skriver avisen.

En slik omdefinering av au pair-rollen har blitt populær i Irland, og organisasjonen Seniorsaken stiller seg ikke avvisende til forslaget.

– Hvis alternativet til sykehjem er å ansette en som kan bo hjemme hos deg, så er vi veldig positive, sier daglig leder i Seniorsaken, Tore Henning Larsen. (...)

Skivebom fra Civita i prostitusjonsdebatten
Petter Krogstad, ingeniør ved NTNU
aftenposten.no 9.5.2013
Ønsker vi virkelig et samfunn der gutter læres opp til at kvinner kan kjøpes?

I en kronikk i Aftenposten tar Kristian Tonning Riise fra CIVITA for seg det norske lovforbudet mot kjøp av sex som ble innført i 2009. Kronikken er basert på et lengre notat han har skrevet om norsk prostitusjonslovgivning.

Både kronikk og notat er sørgelig lesning. (...)

Billigere sprit, lavere forbruk
minervanett.no 5.8.2012
Aftenposten er bekymret for at fallende alkoholpriser i Danmark vil øke forbruket. Men bryr seg ikke om at statistikken viser fallende forbruk. (...)

Det danske eksemplet viser at det utmerket går an å senke alkoholavgiftene og redusere alkoholforbruket samtidig. Det motbeviser ikke tesen om sammenheng mellom pris og forbruk, men viser at pris bare er en av mange faktorer som påvirker forbruket, og de danske erfaringene kan tyde på at denne faktoren langt fra er dominerende. I Danmark har andre faktorer mer enn oppveid effekten av lavere pris. (...)

Sp tror ikke på storgevinst
kommunal-rapport.no 31.7.2012
Parlamentarisk leder Lars Peder Brekk i Sp tror ikke noe på Civita-rapporten som hevder at det er 4 milliarder kroner årlig å spare på kommunesammenslåinger.

– Dette er kjent toner. Slike utspill kommer med jevne mellomrom fra de konservative som ønsker å bryte ned småkommunene. Den enorme gevinsten de opererer med, er overhodet ikke dokumentert. Slik innsparing får de bare ved å kutte drastisk i de kommunale tjenestene, sier Brekk til NTB.

Det er tidligere FpU-leder Ove Vanebo som står bak rapporten som er utgitt av den liberale tankesmia Civita. Han mener at Norge vil kunne spare 4 milliarder kroner årlig ved å halvere antall kommuner. (...)

(Anm: Kommunesammenslåing: Færre og sterkere kommuner (civita.no 31.7.2012).)

(Anm: civita rapporten - KOMMUNESAMMENSLÅING: Færre og sterkere kommuner - Av Ove Vanebo (civita.no).)

Vaktbikkje uten bånd?
Av Morten Kinander, jurist i Civita.
civita.no 12.6.2012
Riksrevisjonen har en sentral rolle i norsk politikk og forvaltning, med en arv som strekker seg helt tilbake til 1814. Dens oppgave med å kontrollere forvaltningen er helt nødvendig i et demokratisk samfunn, og borgerne har krav på å få vite om ressursene brukes effektivt og i tråd med politiske vedtak.

Spørsmålet er om den rollen Riksrevisjonen har tiltatt seg, er godt nok hjemlet i Stortinget, og om Riksrevisjonen har de nødvendige faglige forutsetningene for å forstå et høyst spesialisert og komplekst forvaltningslandskap.

Riksrevisjonen vokser seg stadig større. Med sine 540 medarbeidere har den blitt en betydelig aktør i forvaltningen, og antall ansatte har vokst raskt de siste årene.

I Norge er prinsippet om riksrevisjon nedfelt i Grunnlovens § 75k, og er nærmere regulert i lov om Riksrevisjonen av 2004. Institusjonens oppgaver er fastsatt i den sistnevnte lovens § 9, hvoretter man har fått omfattende oppgaver knyttet til kontroll, revisjon og undersøkelser av forvaltningen. I all hovedsak utfører Riksrevisjonen to former for revisjon, nemlig regnskapsrevisjon og såkalt forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon går ut på å se om «Stortingets vedtak og forutsetninger» følges opp av forvaltningen. Med andre ord, om forvaltningen gjør som Stortinget har bestemt eller forutsatt. Spørsmålet er om dette skjer på en forsvarlig måte og i tråd med en rimelig forståelse av mandatet, eller om Riksrevisjonen er blitt en politikkens overdommer på eget politisk grunnlag.

Riksrevisjonen mangler kompetanse, og kritikken fra Riksrevisjonen er ofte ikke hjemlet i Stortingets vedtak, mener en rekke offentlige samfunnstopper. (...)

– Er kanskje litt for folkelig
aftenposten.no 12.6.2012
Riksrevisor Jørgen Kosmo kjenner seg ikke igjen i kritikken fra flere samfunnstopper, men sier de skal vurdere rutinene.

- Vi behandler all kritikk seriøst. Men noen ganger er kritikken av oss vel generell, og preget av at noen ikke liker kritikken Riksrevisjonen har kommet med. Det får vi leve med, sier Kosmo.

Han skjønner lite av påstandene om at Riksrevisjonen skal fare med uhjemlet kritikk.

- Jeg tror knapt det er noen virksomhet som bruker mer tid på å gå gjennom stortingsdokumenter og forvaltningens ønsker og beskrivelser enn det vi gjør. Før hver revisjon har vi grundig dialog med departementene og etater om hvilke områder vi skal gå inn på, og etter hvilke kriterier. Av og til får vi tilbakemelding fra departementene som gjør at vi endrer på prosessen for å fange opp departementenes egne innspill til oss. Med den gode kommunikasjonen vi har med forvaltningen før vi starter revisjonen, så føler jeg med trygg når revisjonen starter. (...)

Tenketanker vil ha norsk kongevalg
nrk.no 8.6.2012
Kronprins Haakon må bli holde populariteten oppe, dersom tenketankene får det som de vil.

Haakon bør velges som konge for å få folkets tillit, mener tenketankene Progressiv og Civita. (...)

I den høyreorienterte tenketanken Civita, som samler både monarkister og republikanere, er de enige, skriver Aftenposten.

– Monarkiet ble innført gjennom folkeavstemning i 1905, og med tanke på at demokratiet er vesentlig bredere i dag, hadde det ikke skadet med en ny folkeavstemning med hensyn til legitimitet. Men kronprins Haakon bør i så fall be om en folkeavstemning over monarkiet som institusjon, og ikke ham selv som person, sier historiker Eirik Løkke og filosof og jurist Morten Kinander, begge i Civita. (...)

(Anm: Uenig med kongehus-kritikken: - Kronprinsparet gjør en god jobb. Knut Olav Åmås støtter kongehuset. UENIG: Direktør i Fritt Ord Knut Olav Åmås synes ikke at kongehuset og kronprinsparet fortjener all kritikken de får. (kjendis.no 18.9.2015).)

(Anm: Knut Olav Åmås. Et monarki å miste. Statsform. Folkemonarkiet er et speil av samfunnet. Det skaper lange linjer som et land trenger. (…) Cruiseferie-gaven til to millioner er ingen god sak for symbolske forbilder. Saken har ført til krav om at Det kongelige hoff skal underlegges offentlighetsloven, men Slottet er ikke del av offentlig forvaltning. (aftenposten.no 11.10.2015)

(Anm: Hoffmarskalk Åmås. Med mindre den kongelige familie henger kronen på en knagg, kommer Norge til å forbli et monarki i overskuelig framtid. HØYTIDELIG: Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette Marit inviterte på litteraturmiddag på Skaugum. Knut Olav Åmås hilser på kronprinsen. (dagbladet.no 14.10.2015).)

Har næringslivet rettssikkerhet?
us2.campaign-archive2.com 23.4.2012 (Civita)
Civita inviterer til frokostmøte på Cafe Christiania torsdag 26. april kl. 8.00 – 9.30

Forvaltningens muligheter til å sanksjonere borgerne får et stadig større omfang. Dette er sanksjoner som ligner straff, men som ikkestyres av de rettssikkerhets- garantiene som ellers gjelder. Forvaltningen har hjemler til å foreta inngrep overfor næringslivet og private borgere som politiet bare kan drømme om, samtidig som klageretten er sterkt begrenset.

Civita har foreslått at det enten innføres en egen rettssikkerhetslov eller at man samler alle tvangsmidlene i forvaltningsloven og fellesregulerer disse i et eget sanksjonskapittel.

Civita inviterer til frokostmøte for å diskutere om og i hvilken grad forvaltningen bør underlegges slike rettssikkerhetsregler.

I panelet: Leder i Advokatforeningen, Berit Reiss-Andersen, førstestatsadvokat i Økokrim, Morten Eriksen og stortingsrepresentant for Høyre og advokat, Michael Tetzschner. (...)

(Anm: Nå skal loven takle databehandling. Forvaltningsloven skal bli ny for å kunne takle digitale prosesser i statsforvaltningen. I løpet av tre år skal en gruppe eksperter modernisere Forvaltningsloven. Det største behovet er å gjøre den mer forståelig for folk flest. I tillegg må den tilpasses økt bruk av digitale hjelpemidler, som blant annet åpner for automatiserte prosesser i saksbehandlingen. (digi.no 26.10.2015).)

Rettighetseksplosjonen
civita.no 4.1.2012
Civita inviterer til frokostmøte på Cafe Christiania torsdag 12. januar kl. 8.00-9.30

De siste tiårene har det skjedd en økende rettighetsfesting av individers og gruppers interesser i Norge. Maktutredningen kritiserte denne utviklingen i 2003, men trenden har fortsatt. Samtidig har vi få klare analyser av de politiske og velferdsmessige konsekvensene av rettighetsfestingen. Hvilke virkninger har slike rettigheter – for borgerne, for lokaldemokratiet og for politikernes handlingsrom? Og hva mener partiene? Er alle like opptatt av rettighetsfesting, eller er det ulike syn? (...)

Rettighetseksplosjonen
civita.no 20.12.2011
Rettighetsveksten innenfor velferdssektoren i Norge er stor. Rettigheter gir brukerne av offentlige tjenester et rettskrav på disse, slik at man i siste instans kan gå til domstolene for å få realisert dem. Dette kan virke forlokkende, og det kan sees som en endelig virkeliggjøring av den fullkomne velferdsstat.

Rettigheter gir mulighet for større individuell utfoldelse og sikkerhet. Samtidig kan det gi politikerne et redskap til å virkeliggjøre sin egen politikk mer effektivt og styre folks adferd.

Vi vet imidlertid for lite om hva slags virkninger rettighetsfesting av velferds- ordninger har – for familier, samfunn, moral, demokrati og politikk.

Målet med denne rapporten er å kartlegge hvordan rettighetsfestingen i velferds- sektoren påvirker oss i bred forstand. (...)

Næringslivets manglende rettssikkerhet
Av Morten Kinander, jurist og filosof i Civita. Art ikkelen er basert på Civita-notat nr. 1/2012.
civita.no 4.1.2012
Når staten opptrer som forvaltningsmyndighet overfor næringslivet kan den gjennomføre handlinger som ellers ville vært klare menneskerettsbrudd, og som ville ført til store erstatningskrav.

For eksempel: Ved mistanke om brudd på Konkurranselovens bestemmelser, kan Konkurransetilsynet foreta det som heter ”bevissikring”. Dette er et ord som er bevisst valgt for å tilsløre. I realiteten er det ransakelser av privatboliger. Det kalles ”dawn raid” blant innvidde.

Disse raidene oppleves som dramatiske for dem de gjelder, og ordet ”raid” er mer enn treffende. Dette er tiltak som står til statens rådighet uten at borgeren er beskyttet av rettssikkerhetsgarantier. Det kreves verken rettslig kjennelse, skjellig grunn til mistanke eller vurdering av alvorlighetsgrad når forvaltningen går til verks. Forvaltningen kan altså gjøre ting som politiet bare kan drømme om. De assisteres til alt overmål av polititjenestemenn som opptrer som såkalte forvaltningsassistenter med selvstendig etterforskningsplikt. (...)

Utilregnelig om utilregnelighet
Av: Morten Kinander
minervanett.no 1.12.2011
DEBATT OM ABB: Andresen og Snoen diskuterer ikke hva vi gjør om alle sakkyndige kommer til samme dirrende konklusjon: At de aldri har sett et mer psykotisk menneske. I stedet setter de grunnleggende prinsipper i strafferetten ut av spill, i hvert fall for en liten stund. (...)

To av Minervas mest bramfrie skribenter, Jan Arild Snoen og Nils August Andresen, har uttalt seg på Minervanett om det faktum at sakkyndige psykiatere har kommet til at ABB er psykotisk, og er for en gangs skyld rørende enige med folket: Det kan ikke være riktig at så fæle folk skal slippe straff. Begrunnelsene synes imidlertid ut til å sprike noe, både seg imellom og innbyrdes.

Selv om forfatterne har forskjellige begrunnelser og innfallsvinkler til spørsmålet om ABB skal straffes eller ikke, konstaterer jeg at de synes implisitt enige om én ting: Fengslene er tydeligvis et egnet oppholdssted for åpenbart psykotiske personer. Dét blir i hvert fall konsekvensen av å sette psykosen i parentes i den videre behandlingen, siden vi ikke har særlig godt utviklete alternativer i norsk rett. (...)

(Anm: Psykose. Alle mennesker kan utvikle psykose. - Balansegangen mellom opplevd stress og ballast til å stå imot, er avgjørende, forteller psykiater. (…) - Stress er et sentralt tema. For eksempel har vi forskjellige måter å takle en belastende hendelse på jobb på. (…) - Man kan kalle det en forvirringstilstand, selv om heller ikke det er helt dekkende. (…) Symptomer ved psykose. Tidlige tegn kan være at man: (…) - Det er en kjempebelastning å ha en psykose. Mange blir redde og opplever ting de ikke forstår. Man vet at noen mennesker kan få tanker og impulser om å ta sitt eget liv, legger hun til. (lommelegen.no 13.6.2016).)

(Anm: Samtaleterapi styrker hjernens forbindelser for behandling av psykose. (Talk therapy strengthens brain connections to treat psychosis. Cognitive behavior therapy is used to help treat a number of mental health conditions, including anxiety, depression, and post-traumatic stress disorder. For the first time, researchers have shown how this type of therapy triggers brain changes to produce long-term benefits for patients with psycosis. Researchers have found evidence to suggest that talk therapy can alter the brain in a way that leads to long-term recovery from psychosis. Lead study author Dr. Liam Mason, of King's College London in the United Kingdom, and colleagues report their findings in the journal Translational Psychiatry.) (medicalnewstoday.com 22.1.2017).)

(Anm: Forskningen på schizofreni og psykose er i dyp krise | Paul Møller, dr. med. og spesialist i psykiatri. Hjernen kan måles, veies og avbildes eksakt og detaljert. Psyken er derimot subjektiv, flytende, flyktig og abstrakt, og derfor langt mer krevende å forske på. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Fem myter om schizofreni | Bjørn Rishovd Rund, professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Fem myter om schizofreni. Begrepet schizofreni er sterkt belastet. Det skyldes til dels noen myter som er vanskelige å knekke. Bjørn Rishovd Rund professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo (aftenposten.no 5.2.2017).)

(Anm: Det vakreste mennesket jeg kjenner, har diagnosen schizofreni. Likevel kaller du ham gal | Karoline Kongshaug (aftenposten.no 29.6.2017).)

(Anm: Probiotics may help treat yeast infections, bowel problems in men with schizophrenia. The findings, published in the May 1 issue of Brain, Behavior, and Immunity, support growing evidence of close links between the mind and the gut. (…) The commercially available probiotic contained over 1 billion colony-forming units of Lactobacillus rhamnosus and Bifidobacterium animalis in each pill. PANSS scores were reassessed every two weeks, and the participants self-reported on the ease of their bowel movements weekly on a scale of 0 to 4. At the end of the study, the researchers collected another blood sample. Using the blood samples, the researchers measured antibody levels to yeast Saccharomyces cerevisiae, known as brewer's yeast, and Candida albicans, known to cause yeast infections, before and after the probiotic treatment. Both types of yeast are elevated in people with schizophrenia. (news-medical.net 5.4.2017).)

(Anm: Psychosis: Link to brain inflammation antibodies raises new treatment hope. For the first time, researchers reveal that some people presenting with a first episode of psychosis have specific antibodies in their blood. The antibodies are the same ones known to cause encephalitis or brain inflammation. The discovery raises the question of whether the removal of these antibodies could be an effective treatment for psychosis as it is for encephalitis. The researchers - led by Belinda R. Lennox, a professor in the department of psychiatry at the University of Oxford in the United Kingdom - report their findings in The Lancet Psychiatry. (…) Previous studies have already fueled discussion about the role antibodies targeting neural proteins may play in psychosis. For example, a study reported in 2015 of children experiencing their first episode of psychosis, also found links to an antibody response to NMDAR. (medicalnewstoday.com 9.12.2016).)

(Anm: Psykose som målestokk for tvungent psykisk helsevern. Sammendrag Abstract  Denne artikkelen handlar om vilkåra for tvungent psykisk helsevern. Det er særleg fokusert på ei drøfting omkring det såkalla hovudvilkåret etter lov om psykisk helsevern (phvl.) § 3-3 (1) nr. 3. I artikkelen vert det drøfta om dagens rettsregel og dei vurderingstema den set opp, gjer ei god avgrensing sett i høve til føremåla med tvungent psykisk helsevern. Det vert òg skissert ei betre løysing for tolking av vilkåret. Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) Side: 217-237DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-03.)

(Anm: Psykose forbundet med lave nivåer av fysisk aktivitet. (Psychosis associated with low levels of physical activity. A large international study of more than 200,000 people in nearly 50 countries has revealed that people with psychosis engage in low levels of physical activity, and men with psychosis are over two times more likely to miss global activity targets compared to people without the illness.) (medicalnewstoday.com 26.8.2016).)

Mener dagens skattepolitikk bidrar til boligboble
aftenposten.no 27.10.2011
Nå foreslår tankesmien Civita skattereform: Vil spare 40 milliarder kroner på å fjerne rentefradrag - og bruke pengene på kutte formues- og inntektsskatt.

- Dagens skattepolitikk gjør dem som leier bolig til taperne, og slike som meg til vinnere. Det er praktfullt, men grådig urettferdig, sa investor Jens Ulltveit-Moe da Civitas forslag til skattereform ble presentert foran en fullsatt Christinia Café torsdag morgen.

Han satte fingeren på det mange økonomer mener er blant hovedproblemene i dagens norske skattepolitikk: At det har blitt for økonomisk attraktivt å investere i eiendom, noe som presser prisene opp. Tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem er en av dem som har advart mot nettopp dette. (...)

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1-gruppen var også tilstede under presentasjonen i dag. Hun støtter forslagene.

- Skattesystemet i dag bidrar til en boligboble. Når en har et rentefradrag på 28 prosent, en lav rente og samtidig vekst i økonomien bidrar dette til å presse prisene opp, sier Holvik. (...)

(Anm: Regjeringen våger ikke ta de viktigste grepene mot boligprisvekst | Anne Siri Koksrud Bekkelund, politisk økonom i Civita. (…) Men ingen våget å røre ved særfordelene til landets boligeiere, eller, med Regjeringens egne ord, «å skjerpe skattleggingen av folks hjem». Det gjør at bekymringene for saksbehandlingstid og tekniske krav til boligene klinger hult. (aftenposten.no 13.9.2016).)

Boligpolitikk som monner
Aksel Braanen Sterri - tenketanken Progressiv
aftenposten.no 24.10.2011
BOLIGPRISER. Klasseskillene øker med økende boligpriser. Vi trenger en mer rettferdig og bærekraftig boligpolitikk.

Høye boligpriser er nok en gang på dagsorden. Ikke overraskende foreslår politikerne å bygge flere boliger i sentrale strøk for å redusere prisen gjennom et økt tilbud av boliger. Men å bygge flere boliger vil ikke løse det viktigste problemet: Den grunnleggende urettferdigheten i dagens boligpolitikk.

Den norske velferdsstaten har som formål å gi alle muligheter til å forme sine egne liv, uavhengig av bakgrunn. Målt etter denne standarden er dagens boligpolitikk et uverdig unntak fra den generelle politiske linjen. Her bidrar politikken til å forsterke allerede eksisterende forskjeller ved å subsidiere de rike og ta fra de fattige. (...)

Fix News Norway?
NILS AUGUST ANDRESEN - redaktør, Minerva
aftenposten.no 7.10.2011
Fox News, der Sarah Palin er kommentator, lever ikke opp til slagordet «Fair and balanced», skriver Nils August Andresen. Han er ansvarlig redaktør i Minerva, som i dag feirer sitt tiårsjubileum.

Høyresiden. I dag er det 15 år siden Fox News ble lansert i USA. Ledende krefter på høyresiden hadde sett seg lei på venstrevridde medier. Endelig fikk de en plattform der de kunne diskutere på egne premisser. Fox News vokste raskt og er i dag større enn CNN, MSNBC og ABC. Form og format har bidratt til veksten, men det er liten tvil om at mange på den amerikanske høyresiden oppfattet «mainstream medier» som venstrevridde, og Fox News som et friskt pust. Også i Norge hører man beskyldninger om venstrevridde mediene. Kritikerne ser et mediebilde med Aftenposten og VG i sentrum, og Dagsavisen, Dagbladet, Morgenbladet og Klassekampen til venstre (og glemmer Dagens Næringsliv). Mediene fnyser av beskyldningene, og mener det er journalistiske prioriteringer som styrer. Det er det noe i. (...)

Når mytene slår rot
JARL OVESEN - assisterende generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
aftenposten.no 10.8.2011
Anne Siri Koksrud i Minerva hevder i en kronikk i Aftenposten 8. august at det langt på vei er den enkelte som selv velger om hun blir uførepensjonist eller ikke. Dermed gjentar hun en myte som synes å være fastgrodd blant en rekke samfunnsdebattanter.

Både fra Minerva og andre samfunnsdebattanters side er det imidlertid grovt underkommunisert at det er Nav og Nav alene som fatter avgjørelsen om hvorvidt noen skal uførepensjoneres eller ikke, og at det i forkant gjennomføres grundige medisinske vurderinger av den det gjelder.

Minerva synes, som mange andre samfunnsdebattanter, å være opphengt i at innvilgelse av uførepensjon ofte også er ønsket av den som blir ufør. Dette sier imidlertid ingenting om hvordan selve prosessen som fører til slik innvilgelse, foregår. En slik distinksjon burde en tankesmie være i stand til å gjøre.

Minervas underliggende mål om at flere som i dag er uførepensjonister bør delta i arbeid, er det imidlertid enkelt å slutte opp om. Det hadde likevel vært spennende å høre om Minerva vet hvor disse jobbene er? Arbeidsgivere står ikke akkurat i kø for å gi hverken uføre eller delvis uføre jobb. Snarere tvert imot: 78 000 funksjonshemmede og kronisk syke sier ifølge Statistisk sentralbyrå at de gjerne skulle vært i jobb. Uten at dette gir seg synlige utslag i uføres yrkesdeltagelse.

Av og til kan det gi innsikt å løfte både penn og øyne for å sjekke om kartet stemmer med terrenget. Minerva vil dermed se at de viktigste endringene for å øke uføres yrkesdeltagelse må skje i arbeidslivet.(...)

(Anm: Uførepensjonistenes inntekter. Enslige uførepensjonister har lavest inntekt. (…) Hver tredje uførepensjonist bor alene. Om lag 70 prosent av de vel 318 000 personene som mottok uførepensjon i løpet av 2014, bodde enten alene eller sammen med en ektefelle eller samboer. Det typiske er at uførepensjonistene bor i husholdningstypen par uten hjemmeboende barn. (ssb.no 30.6.2016).)

Uføretrygd – et valg
ANNE SIRI KOKSRUD
medredaktør, Minerva, stipendiat, Civita
aftenposten.no 8.8.2011
TRYGD. For mange velger uføretrygd i Norge. Det må bli mer attraktivt å arbeide slik at flere velger arbeid fremfor trygd.

Hvis vi ønsker et samfunn hvor færrest mulig er klienter av staten, må vi bygge opp en forståelse av at ens livssituasjon er et resultat av egne valg, skriver Anne Siri Koksrud.

Dobbel ulempe. I Norge mottar godt over 300 000 personer uføretrygd, knappe ti prosent av befolkningen i alderen 18 til 67 år. Over 80 prosent av disse er 100 prosent uføre og står derfor helt utenfor arbeidsmarkedet. Det er en dobbel ulempe for samfunnet: Vi må betale for deres livsopphold, samtidig som vi går glipp av den arbeidsinnsatsen de kunne bidratt med.

Det er likevel de uføretrygdede selv som sitter igjen med svarteper. De har sikret seg en permanent, relativt lav inntekt. De må leve med mistenkeliggjøringen, som øker jo flere de blir. Over halvparten av de uføretrygde har diffuse muskel- og skjelettlidelser eller lettere psykiske lidelser. Den beste medisinen for disse er arbeidsdeltagelse – likevel er de uføretrygdet. (...)

Ulikheten utfordres
Av: Jan Arild Snoen
minerva.as 8.12.2010
Nordmenn er ikke spesielt opptatt av likhet. Sammentrengt lønnsstruktur virker ikke utstøtende. Økende ulikhet har ikke undergravet samfunnets sammenhengskraft. Minervas frokostmøte utfordret utbredte forestillinger.

FpUs formann Ove Vanebo snudde problemstillingen da han startet debatten om ulikhet under Minervas frokostmøte i morges. Istedenfor å fokusere problemene med ulik fordeling kan vi spørre oss om lik fordeling er legitim og rettferdig. (...)

Det åpne samfunnet
Lars Fr. H. Svendsen - Førsteamanuensis i filosofived Universitetet i Bergen og prosjektleder i tankesmien Civita.
aftenposten.no 29.11.2010
Filosofen Karl Popper tok til orde for «det åpne samfunnet». I en ny filosofisk undersøkelse av personvern er dette idealet blitt forvandlet til sin rake motsetning. (...)

Det Tännsjö omtaler som «det åpne samfunnet» er i realiteten den rake motsetningen til hva Karl Popper siktet til da han dannet uttrykket. Popper innså at personlig frihet forutsetter at man har et visst mål av kontroll over sine omgivelser, herunder også kontroll over informasjon om seg selv. Tännsjös overveielser rundt sitt åpne samfunn fremstår hverken som filosofisk eller politisk overbevisende.

Hvis konklusjonen i et resonnement fremstår som opplagt urimelig, har det vanligvis sin grunn i at et eller flere av premissene ikke er holdbare. (...)

Ikke feil, men forskjellige tall
KRISTIN CLEMET - leder, Civita
aftenposten.no 19.10.2010
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm skriver i Aftenposten 16. oktober at jeg brukte feil tall da jeg 12. oktober skrev at «nesten 800000 personer (i yrkesaktiv alder) står utenfor arbeidslivet». Ifølge Bjurstrøm er det «anslagsvis 609000 personer som mottar en eller annen form for helserelatert trygdeytelse».

Ingen av tallene er feil, de er forskjellige. Det er ca. 600000 personer i yrkesaktiv alder som mottar en helserelatert trygdeytelse. Tar vi med dem som mottar AFP, sosialhjelp eller arbeidsledighetstrygd, blir tallet nesten 800000. Anslaget for 2011 er godt over 800000. (...)

La oss bruke riktige tall
HANNE BJURSTRØM - arbeidsminister (Ap)
aftenposten.no 16.10.2010
Kristin Clemet skriver i Aftenposten 12. oktober om mennesker i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidslivet. Det er en viktig debatt, men det blir forvirrende når Clemet lanserer nye tall for hvor mange det gjelder. Clemet hevder at «nesten 800 000» personer står utenfor arbeidslivet.

Offisiell statistikk, senest gjengitt i det nylig fremlagte statsbudsjettet, viser at ved utgangen av 2010 vil det være anslagsvis 609 000 personer som mottar en helserelatert trygdeytelse. Disse mottar enten uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller sykepenger. Tallet er høyt, men det er altså ikke 800 000! (...)

Den vanskelige arbeidsmoralen
KRISTIN CLEMET-, leder i tankesmien Civita
aftenposten.no 12.10.2010
Mediene er ofte opptatt av å sette ting på spissen. Det kan gjøre enkelte debatter vanskelige. En slik debatt er debatten om nordmenns arbeidsmoral.

FOR TIDEN STÅR OVER 600000 mennesker i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. Tar vi med dem som er sykmeldt, er det nesten 800000 som til enhver tid ikke arbeider. Det er nesten 25 prosent av arbeidsstyrken. (...)

Mange forskere mener at det er mulig å konstatere at holdninger og normer også påvirker fraværet i arbeidslivet. For å si det med én av dem: «Det er altså ikke bare sykdom som smitter, også holdningen til sykdom og sykefravær smitter».

De nesten 800000 personene er ikke én ensartet gruppe. Derfor hjelper det heller ikke å behandle alle likt.

Det bør bli mer attraktivt å ansette dem som gjerne vil og kan jobbe, selv om de ikke er superproduktive. Samtidig bør det bli mer lønnsomt å jobbe fremfor å motta offentlig støtte.

Gjør man arbeidet mer attraktivt, vil sannsynligvis også holdingene våre til arbeid påvirkes i positiv retning. (...)

NRK og det svenske valget
kristinclemet.na24blogg.no 13.9.2010
I går deltok Mona Sahlin og Fredrik Reinfeldt i den siste lange TV-duellen på svensk fjernsyn før valget 19. september.
Ifølge opinionsinstiuttet Demoskop, som har gjort en undersøkelse for den svenske avisen Expressen, vant Fredrik Reinfeldt debatten.
Avisen skriver at det ble en “storseger” til Reinfeldt, som fikk en snittkarakter av svenske velgere på 3,57 mot Mona Sahlins 3,33. (...)

Som min kollega Marius Doksheim har påpekt tidligere, virker det nærmest uforklarlig for NRK at de borgerlige partiene ligger an til å vinne valg nummer to i Sverige. Derfor var kanskje NRKs kommentar i dag morges et uttrykk for ønsketenkning?

Det minner i så fall sterkt om NRKs dekning av de seneste valgkampene i enkelte andre land, som f.eks. Frankrike og Danmark. Også da syntes NRK at sosialdemokratene var best, og at det virket nesten utenkelig og helt uforståelig at de borgerlige virkelig kunne vinne.

Men det gjorde de altså, og det håper jeg de gjør i Sverige også! (...)

Langer ut mot Andersen
Kristin Clemet høvler Dag Terje Andersens advarsel.
na24.no 3.9.2010
Stortingspresident Dag Terje Andersen beskylder Senterpartiets vararepresentant til Stortinget, Erlend Fuglum, for rolleblanding. Årsaken til at dette er tatt opp er at Fuglum har møtt for Stortinget, til tross for at han snart skal begynne å jobbe for det mye omtalte PR-byrået First House.
Clemet skriver på sin blogg at det i dag ikke er noen regler for stortingsrepresentantenes jobber, og habilitet knyttet til dette. Hun viser til at alle norske borgere kan velges inn på Stortinget, uansett yrke. (...)

Les hele innlegget til Kristin Clemet her (...)

Stueren kommunisme?
BÅRD LARSEN og LARS GAUDEN-KOLBEINSTVEIT, begge fra Civita
aftenposten.no 3.9.2010
Sist gang Hagtvet strakte ut en hånd til maoistene ble han bokstavelig talt spyttet på, skrievr artikkelforfatterne.

Noen mennesker har faktisk så ekstreme meninger at vi er pliktet til å ta avstand. (...)

Ukritisk
Invitasjonen av Myrdal er symptomatisk for «normalitetens sirkus»: substansløs og uten etisk eller historisk overblikk. Journalist Jan Gunnar Furulys «kaffeslabberas» med Myrdal i Aftenposten illustrerer dette: ingen kritisk oppfølging og Myrdal fremstilles som rausheten selv, og vil ta en prat «steg for steg, argument for argument».

Kommunismen som ideal er stuerent i den delen av Europa som ikke har erfart den i praksis. Det ligger derfor et kaldt gufs over antikommunismen som begrep: Haakon Lie og Joseph McCarthy. Antifascist er (heldigvis) til sammenligning en hedersbetegnelse. Dette paradokset går langt inn i det liberale borgerskapet. Det eksisterer neppe noen politisk ekstremistorganisasjon i Europa med så få medlemmer hvor så mange har gjort strålende karrièrer i det sivile samfunn, som AKP.

Folk på ytre høyre fløy ville aldri fått foten innenfor døren på Bjørnsonfestivalen – tror vi. Selvsagt er ikke alt dette uttrykk for «snikkommunisme». AKP er dødt og maoistene er slitne. Vi etterlyser et valg av plattform og etisk refleksjon. Dette er uttrykk for noe annet: intellektuell latskap i et lite land.

En lek med ord, ideer og identiteter som har sitt utgangspunkt i ansvarsløs idealisering av historien og, ironisk nok, den intellektuelles motstand mot å gli inn i det konforme og banale. (...)

(Anm: What is McCarthyism? And how did it happen? - Ellen Schrecker (ed.ted.com).)

– Ligger i Kokkvolds mandat
morgenbladet.no 27.8.2010
Det inngår i Kokkvolds jobb å kritisere politisk islam når den truer ytringsfriheten, mener Lars Fredrik H. Svendsen.

Professor ved Institutt for filosofi ved Universitetet i Bergen, Lars Fredrik H. Svendsen, mener Nazneen Khan-Østrem bommer med kritikken av Per Edgar Kokkvold. Han peker på at Kokkvolds mandat som generalsekretær i Norsk Presseforbund er svært vidt, og derfor vanskelig å avgrense på den måten Khan-Østrem gjør.

– Det må være innenfor hans mandat å uttale seg om utviklingstrekk som han oppfatter som en trussel mot ytrings- og pressefrihet, mener Svendsen. (...)

Kampanje mot Oslo Freedom Forum
dagbladet.no 4.5.2010
Dagbladet og Manifest har vært opptatt av å diskreditere Oslo Freedom Forum og Civita.

MENNESKERETTIGHETER: Fredag arrangerte Senter for menneskerettigheter ved UiO og PRIO et akademisk seminar om «post-conflict justice», der Lidia Yusupova holdt hovedtalen. Yusupova var i Norge i anledning Oslo Freedom Forum, og arrangementet var det siste av flere i kjølvannet av Oslo Freedom Forums egne arrangementer, som fant sted tidligere i uken. (...)

Verdensberømt kvotering
KRISTIN CLEMET - leder i tankesmien Civita
aftenposten.no 11.1.2010
POLITISK PROFIL. Enkelte er spente på hva det vil si for Aftenpostens politiske profil at den nye redaktøren har bakgrunn fra AKP m-l. (...)

La meg legge til at jeg syns det er feigt av politikere å vedta en lov om kvotering i private bedrifter, samtidig som de selv ikke makter å gjøre noe med kjønnsbalansen i store deler av offentlig sektor, der de selv har eiermakt og er arbeidsgivere. Hvis mangel på kjønnsbalanse er et problem, er det mye større i barnehagene og skolene enn det er i styrene. Så hvorfor vedtar ikke Stortinget en lov som bestemmer at det skal være minst 40 prosent av hvert kjønn der også?

Det var, og er, slike argumenter som gjør at jeg er motstander av kvoteringsloven. Argumentene virker kanskje «spinnville» i Norge, men jeg tror ikke de er det.

Jeg tror bare at vi mangler en borgerlig avis som ser det som sin oppgave å målbære slike synspunkter. (...)

Nu går alt så meget verre?
KRISTIN CLEMET- leder i tankesmien Civita
aftenposten.no 2.1.2010
Antallet fattige har økt, men ikke andelen fattige. De siste årene har økonomien i de fattige landene vokst raskere enn den gjør i de rike, skriver Kristin Clemet. (...)

Fra 1981 til 2009 ble antallet ekstremt fattige redusert fra 1,5 til én milliard mennesker. Andelen fattige sank fra 34 prosent i 1981 til 14 prosent i 2005. Som en følge av dette er spedbarnsdødeligheten kraftig redusert og levealderen økt, mens stadig flere går på skole.

En hovedforklaring på den sterke fremgangen er at stadig flere land har åpnet seg for globalisering, handel og en markedsbasert økonomi. (...)

Kapitalismens og demokratiets styrke er at de kan ta kritikk og omstille seg. Der menneskene selv får bestemme og beslutningene ikke er overlatt til diktatorer eller små eliter, er det alltid håp om forbedring.

Og i juni trykte Newsweek et manifest for fortsatt kapitalisme. (...)

Hva bør foreldre ha ansvar for?
Kristin Clemet - Leder i den liberale tankesmien Civita (www.civita.no)
aftenposten.no 28.8.2009
Partiene i Norge står lenger til venstre enn partiene i mange andre land. Også norske journalister er mer venstrevridde enn journalister i andre land.

HVORDAN MERKER VI det? Vi merker det bl.a. ved at mange synspunkter tas for gitt, mens andre knapt lar seg høre. (...)

Angriper nordmenns arbeidsmoral
vg.no 27.8.2009
Kristin Clemet mener folk selv må ta ansvar

Høyre-ideolog Kristin Clemet kaster en brannfakkel inn i valgkampen: Eksplosjonen i trygdeutgifter skyldes delvis dårlig arbeidsmoral. (...)

- Mener du at østeuropeere har en annen arbeidsmoral enn oss?

- På meg virker det som de har høy arbeidsmoral, ja. (...)

Hun nevner sykefraværet blant gravide som et eksempel på det hun mener er en bekymringsfull utvikling:

- Da jeg selv gikk gravid var vi ikke nødvendigvis mer syke enn ellers. Nå ser vi at dette sykefraværet har økt veldig. (...)

Én av fire nordmenn kan ha privat helseforsikring om seks år
dagbladet.no 24.8.2009
Antall private helseforsikringer er seksdobblet siden 2003. Nå frykter eksperter et klassedelt helsevesen. (...)

I dag lanseres rapporten «Klassedelt helsevesen?», som dokumenterer en eksplosiv økning i private helseforsikringer i Norge.

- Vi risikerer å få et samfunn hvor vi prioriterer de rikeste og de friskeste. Hvor det er lommeboka som bestemmer hva slags hjelp man får, sier Westin, som har skrevet forordet til rapporten.

Rapporten utgis av Manifest Analyse - en tenketank med tilhørighet på venstresida. (...)

Civita-notatet - Nr.12 2009: Uføreeksplosjonen
civita.no 20.8.2009
Som vi har hørt i nyhetene i dag, er det nå over 340 000 uføretrygdede i Norge. Nesten 11 000 under 30 år går på uførestønad. Tallene stiger stadig. Hvordan kan vi få ned antallet uføre, samtidig som vi sikrer at de som faktisk er uføre, får et verdig liv?

Last ned og les Civita-notatet her: civita-notat_12_2009 (pdf) (...)

VALG: Den norske modellen er mer enn velferdsstaten
Av Kristin Clemet
civita.no 19.8.2009
Den norske modellen er mer enn velferdsstaten

De rødgrønne har gjort “den norske modellen” til et valgkamptema: De rødgrønne slår vakt om den norske modellen, mens “høyrepartiene”, og særlig Frp, visstnok truer den.

Før snakket statsministeren om den “nordiske” og ikke den “norske” modellen, men det er mulig at Islands skjebne har gjort det mindre aktuelt. Det ville jo dessuten virke merkelig at “høyrepartiene” kan true en modell som lever i beste velgående under liberale og konservative regjeringer i Sverige og Danmark. Men i bunn og grunn snakker han fortsatt om det samme. (...)

FORMUESSKATT: Jakten på de rike
Av Kristin Clemet, leder i Civita
Innlegget sto på trykk i Ukeavisen Ledelse 14. august 2009.
civita.no 14.8.2009
Det må være unikt at vi har en regjering som syns den kan bruke navngitte borgere som skyteskive for å fremme egen politikk. Jeg husker tilbake til Stoltenberg I-regjeringen. Da reagerte jeg sterkt på at bl.a. Trond Giske brukte borgerlig styrte kommuner som skyteskiver. Nå er det altså navngitte borgere som blir kritisert av landets regjering. (...)

Mandag Morgen med voksesmerter
na24.no 23.7.2009
Måtte bli tilført ekstra penger etter smell i fjor.

Ukesbrevet og tankesmien Mandag Morgen slet med økonomien i 2008, selv om omsetningen løftet seg kraftig. I 2008 omsatte selskapet for 15,6 millioner kroner, mot 11,5 millioner kroner året før. Men kostnadene steg kraftig.

Driftskostnadene beløp seg i fjor til 17,6 millioner kroner, en kraftig økning fra året før da selskapet hadde kostnader knyttet til driften på 11,4 millioner kroner. Hovedsakelig var det lønnskostnaden som steg kraftig.

I 2007 brukte selskapet 6,6 millioner på lønninger. Året etter utgjorde lønningene 9,3 millioner kroner. (...)

Sats på blå-blå regjering
Jan Arild Snoen - Forfatter, samfunnsdebattant og deltidsjournalist med egen mediekritikkspalte i det liberalkonservative tidsskriftet Minerva.
e24.no 24.4.2009
(...) Resultatene ble presentert på et frokostmøte hos tankesmien Civita torsdag, og er ganske oppsiktsvekkende. Gallup-undersøkelsen viser nemlig at Høyre og Fremskrittspartiet sammen får nesten 10 prosentpoengs høyere oppslutning dersom dette regjeringsalternativet nevnes, og at Venstre og KrF taper omkring 5 prosentpoeng. (...)

Jeg har tidligere skrevet om hva en slik regjeringskonstellasjon faktisk kan oppnå, og hvordan man kan finne frem til kompromisser. (...)

Vil ha tankesmie for medieundustrien
kampanje.no 20.4.2009
Vizeums Paal Fure inviterer toppfolk i mediebransjen til å delta.

- Tenketanken vil fokusere på medienes verdi, rolle og fremtid. Den grunnleggende forståelsen av medier i samfunnet og konsekvensene av endringene vi er vitne til, er temaene som skal diskuteres av medlemmene i tenketanken. Vi kommer til å rekruttere sentrale og høyt kvalifiserte folk fra akademia og industrien, sier administrerende direktør i Vizeum, Paal Fure. (...)

Stifter tenketank for medieindustrien
kreativtforum.no 20.4.2009
Mediebyrået Vizeum starter opp Tenketanken, som skal fokusere på medienes verdi, rolle og fremtid. (...)

Tankesmier hever debatten
MARTIN E. SANDBU
aftenposten.no 29.8.2008
Debatten om tankesmier. Da Liberalt Laboratorium startet opp som et forum for liberal politisk tenkning i 2005, tok Ap-mannen Håkon Haugli på seg folketalerarven med innlegget "LibLab eller jibjab" i Dagsavisen.

Nå er det folkeopplysningens tur. Haugli synes Liberalt Laboratorium er så uviktig at han finner det best å advare nasjonen fra kronikkplass i Aftenposten. (...)

Tenke seg til
dagbladet.no 23.6.2008
Venstresidas nye tenketank kan bli et bra tilskudd til den norske debatten.

I forrige uke ble Klassekampens lesere informert om venstresidas nye håp i kampen om folkemeningen: Tenketanken «Senter for politisk analyse», som skal drives av dugnadsånd, idealisme og kanskje noen kroner fra fagbevegelsen. (...)

Civita har allerede rukket å legge ut sitatet på nettsida sin, og er antakelig strålende fornøyd med å bli gjort skumlere enn de føler seg selv. Alt ligger til rette for at denne typen tenketanker kan dra nytte av hverandre – og av en partipolitikk der de lange ideologiske linjene blir stadig mer uklare. (...)

CIVITA: Vinner tankekrigen
civita.no 26.5.2008
Les hele artikkelen i Klassekampen.

Merk! Vi gjør leseren oppmerksom på at Civita ikke er en stiftelse med aksjonærer, slik avisen hevder. Civita er et aksjeselskap. (...)

- Ikke ett menneske oppfyller WHOs kriterier for god helse
Lars Fr. H. Svendsen - Prosjektleder i Civita
dagbladet.no 20.5.2008
Verdens helseorganisasjon (WHO): «Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, mental og sosial velvære, og ikke bare fravær av sykdom og lyter». (...)

Et politisert helsebegrep
En viktig begivenhet var konferansen som ble arrangert av WHO og UNICEF i Alma Ata i september 1978, der man vedtok en deklarasjon, «Helse for alle», som tok til orde for en omfattende global reform som satte økonomisk omfordeling og likhet i sentrum, med eksplisitt henvisning til helsebegrepet i paragraf 1 av WHOs grunnlov. Deklarasjonen tok eksplisitt til orde for ”en ny økonomisk orden”.

Spissformulert kan man si at helse ble synonymt med sosialisme. (...)

HELSE: Retten til helse og lykke
civita.no 9.5.2008
Minerva lanserte sin nye papirutgave, der helse er hovedtema, på et frokostmøte i dag i samarbeid med Civita.

Filosof og prosjektleder i Civita, Lars Fr. Svendsen har bidratt til utgaven med refleksjoner omkring helsebegrepet, og startet sin innledning med WHOs definisjon av helse fra 1948: ”Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, mental og sosial velvære, og ikke bare fravær av sykdom og lyter.” (...)

Pål Gulbrandsen, forskningsleder ved Nasjonalt Kunnskapssenter for Helsetjenesten, var i tvil om den utopiske helsedefinisjonen var særlig viktig som premissleverandør. De sterkeste erfaringene fra sitt eget virke som lege var å komme så nært inn på den enkeltes lidelse, som naturlig skaper en trang til å gjøre noe. Dette noe er mer av politisk art, men som Gulbrandsen sa, ”har du en hammer så ser alt ut som en spiker”. Legene tar i bruk det verktøyet de har for å avhjelpe lidelse. Siden det er dem som forvalter helsevesenet ressurser i dagliglivet, gjør dette prioriteringene så vanskelige i praksis. Spesielt vanskelig er det at lidelse ikke alltid er synelig eller intuitivt forståelig. (...)

Veien til økonomisk vekst
Dag Ekelberg, nestleder i Civita
dagbladet.no 22.2.2008
Erfaringen har vist at de fleste markeder er som fallskjermer. De fungerer best når de er åpne.

«Hva om de praktiske erfaringene ikke stemmer overens med frihandelsretorikken», spør Håvard Nilsen og Chr. Anton Smedshaug fra Norge 2015, i en kommentar (18.2) til min kronikk (24.1) om en friere og mer rettferdig verdenshandel. I følge Smedshaug og Nilsen mine argumenter en «ikke overraskende» følge av at jeg er knyttet til «NHOs og Rederiforbundets velfinansierte tankesmie». (...)

Ubekymret liberalisme
Håvard Nilsen- Tankesmia Norge 2015
Chr. Anton Smedshaug - Tankesmia Norge 2015
dagbladet.no 18.2.2008
FRIHANDEL: I Dagbladet 24. januar («Rettferdig handel 2008»), anbefaler Dag Ekelberg frihandel og markedsliberalisme som medisin for verdens fattige, fordi dette angivelig vil føre til at alle vil få det bedre her i verden. (...)

Naiv liberalist
Øystein Nilsen - Doktor i sosiologi Samfunnspolitisk avdeling LO
dagbladet.no 1.11.2007
LIBERALISME: Prosjektleder i den høyreorienterte tankesmien Civita, Lars Fr. H. Svendsen, gir i Dagbladet 25.10, et varmt forsvar for liberalismen som teoretisk og praktisk tilnærming til økonomi og politikk. Det er nesten så en må gni seg i øynene over at en akademiker på dette nivået presterer en så enøyd framstilling av en tilnærming til menneske og samfunn som har vært og fortsatt er, nå i form av nyliberalismen, ytterst omstridt. Det skyldes antageligvis abstraksjonsnivået i Svendsens framstilling. I helt generelle vendinger skriver han om frihet uten å ha noen henvisning til konkrete og historiske resultater av liberalistisk politikk. (...)

Liberalisme er frihet for alle
dagbladet.no 25.10.2007
Lars Fr. H. Svendsen - Prosjektleder i Civita
KRONIKK
Det er notorisk vanskelig å definere «liberalisme», siden uttrykket er brukt til å betegne et stort mangfold av ideer, holdninger, praksiser og grupper i ulike samfunn. Alt dette har også fått svært ulike begrunnelser fra naturrett til utilitarisme til verdipluralisme. Det grunnleggende poenget er uansett at alle mennesker tilkjennes en ukrenkelig frihet, og at enhver som ønsker å begrense denne friheten, vil ha begrunnelsesbyrden. Sentrale elementer i liberalismen er: religiøs toleranse, ytringsfrihet, verdipluralisme, antipaternalisme, frie valg, maktfordeling, offentlig innsyn i statens anliggender, kontraktsfrihet, fri konkurranse og eiendomsrett. (...)

Venstrevridde journalister
bt.no 30.8.2007
Kristin Clemet mener journalister er røde, og at vi snakker og skriver deretter. Dette kan det sies mye om, blant annet at det er sant, skriver Frank Rossavik. (...)

Høyrefrue på brun kafé
aftenposten.no 21.4.2007
(…) Revitalisert tidsskrift. På 50-årsfeiringen av Kristin Clemet i går kveld kom det liberalkonservative tidsskriftet Minerva med en spesialutgave utkledd som et festskrift til den tidligere utdannings- og forskningsministeren fra Høyre. En original idé. Minerva er blitt kraftig revitalisert det siste året, og har et av de mest innholdsrike tidsskrift-nettstedene i Norge, med spaltister, blogger, mediekritikk og solide artikler som ikke står i papirutgaven.

Også en god idé.
Minerva er samlokalisert med høyresidens tenketank Civita i Akersgata, like bak Stortinget, men også like over hodene på kundene i luksusbutikken Louis Vuitton. Tenketankleder Kristin Clemet er selv de små medieorganers kvinne. Hun var redaktør i tidsskriftet Tidens tegn, skriver fast i små aviser og er attpåtil gjesteredaktør i neste nummer av tidsskriftet samtiden. Nå har hun ikke særlig store problemer med å komme til ordet noe sted, og utmerker seg som en av de mest ideologisk reflekterte samfunnsdebattantene på høyresiden. At hun er en av ytterst få som utmerker seg i så måte, sier for øvrig enda mer om høyresiden enn om henne. (…)

Venstrehegemoniet
Torkel Brekke Tankesmien Civita
dagbladet.no 23.3.2007
HEGEMONI: Erik Solheim hevder at den globale høyresida er inne i en dyp krise, mens venstresida har hegemoniet (Dagbladet 21.03.07).

Anført av Bush har den «breie internasjonale høyresida» tatt dundrende feil i to av samtidens viktigste debatter, mener Solheim: Irak-krigen og klimapolitikken. Jeg vil la klimasaken ligge, men jeg vil gjerne få tilbakevise Solheims to grove feil i sin framstilling av de politiske skillelinjene rundt Irak-krigen. Han tar nemlig feil om synet på krigen både hos amerikanske og norsk høyreside. (...)

Freidig av Kristin Clemet
Lars Sponheim, Venstres leder
aftenposten.no 1.3.2007
I intervjuet om Civita i Aftenposten 25. februar sier Kristin Clemet at begrepet "liberal" brukes fordi det kan være en samlebetegnelse på folk fra alle "borgerlige" partier - fra Venstre til Frp. (...)

Det er bare ett parti i Norge som tilhører den liberale tradisjonen, og som er medlem i "Liberal International", nemlig Venstre. Det er både ukorrekt, historieløst og litt freidig når Clemet vil bruke ordet som en fellesbetegnelse der både konservative, kristendemokrater og antiliberale Frp-ere skal inngå. (...)

Skillelinjer
SIMEN EKERN
dagbladet.no 28.2.2007
Hvilke ideologiske konflikter blir avgjørende i tida framover?
ER DET SYND på høyresiden? Spørsmålet var utgangspunkt for Samtidens debattarrangement sist mandag, og det handlet igjen om ideologisk ensretting i den norske pressen. Ifølge Kristin Clemet svømmer avisene i Norge enten rundt i en uklar sentrum/venstre-smørje (de fleste) eller så er de uten meninger overhodet (Aftenposten). På ett punkt har hun unektelig rett: De tradisjonelle politiske skillelinjene mellom avisene er ikke alltid lette å få øye på. Kan det være fordi avisene ennå ikke har tilpasset seg en nyorientering i det ideologiske landskapet? (...)

Rundt dette bordet tenkes blå tanker
aftenposten.no 25.2.2007
Rndstykker med debatt. Lysekronene henger tunge og stearinlysne blafrer når Kisitin Clemet reiser seg og ønsker velkommen til et nytt frokostmøte i regi av Civita – den liberale tenkesmien.

NHO og Rederiforbundet fremst blant sponsorene. (…)

God, liberalkonservativ stemning rundt bordet i Akersgata 20. fra venstre Hårek Hansen og jan Arild snoen fra Minerva, t Therese Thomassen, dag Ekeberg og Kristin Clemet fra Civita og Nikolai Astrup fra Minerva. (…)

Snoen, som bl.a. skriver spalte med mediekritikk på Minervas nettsider, ledet i sin tid Frps utredningsinstitutt. Instituttet ble opprettet av Carl I. Hagen etter inspirasjon fra USA, forteller Snoen. – Det var et ledd i partibyggingen i Frp, på å gjøre partiet bredere og mer seriøst.

-Fikk dere noe gjennomslag?
- Ja, det vil jeg nok si. Det er kanskje ikke noe å skryte av nå., ler Snoen. – Men jeg kjenner veldig mye igjen av Frps klimapolitikk. (…)

De høyreintellektuelle
Marius A. Jøntvedt Student ved Universitetet i Oslo
dagbladet.no 8.2.2007
(...) Avisene er ifølge Clemet venstrevridde, og hun savner flere borgerlig- liberale stemmer enn nisjeavisen Dagens Nærlingsliv. (...)

Ledere uten mening
Av Jan Arild Snoen, tidsskriftet Minerva (Anm: prosjektmedarbeider Civita blogg)
aftenposten.no 6.2.2007
Inspirert av Kristin Clemets kritikk av mangel på meninger, særlig borgerlige meninger, på lederplass i Aftenposten, har jeg gått igjennom samtlige lederartikler i Aftenposten og Dagsavisen i januar. (...)

Clemets mangfold
GUDLEIV FORR
Tidligere statsråd Kristin Clemet syns det blir mye ideologisk enfold i Norge.
dagbladet.no 6.2.2007
Lederen for den høyreorienterte tenkesmien Civita, Kristin Clemet, besværer seg i Dagbladet over at norsk presse er blitt ideologisk enstemmig, og lener mer til venstre enn til høyre. Hun har lest 60 ledere i Aftenposten og blitt nedstemt over at de verken tar klart standpunkt eller er «borgerlige» nok. (...)

Nyhetskanalen tjener penger
aftenposten.no 17.1.2007
Allerede før Nyhetskanalen til TV 2 ble lansert mandag formiddag, hadde kanalen sikret seg over 50 millioner kroner i reklamesalg og distribusjonsinntekter. Dermed er kanalen allerede i balanse. (...)

- I mediene virket det som ingen trodde denne kanalen hadde noe potensial i økonomisk forstand. Inntektsmessig ligger vi faktisk over all forventning. Så langt har vi passert femti millioner kroner i reklame- og abonnementsinntekter, sier nyhetsdirektør Kjell Øvre Helland i TV 2. (...)

- Annonsørene er ikke så opptatt av at de treffer så mange seere, men at de treffer de riktige. Mange oppfatter det som en fornuftig strategi. Det skal bli spennende å se om det er like stor vilje også i 2008, sier Helland. (...)

Reklameavtaler.
Nyhetskanalen har skrevet reklameavtaler med seks annonsører, som får eie all reklametid på kanalen i hele 2007. Dette er Norwegian, Glitnir, Hewlett Packard, Tele 2, Storebrand og Møller Gruppen.

Konserndirektør for salg og markedsføring i TV 2, Bjørn Gunnar Rosvoll, utelukker ikke flere.

- Utgangspunktet har hele tiden vært at vi skulle ha et lavt antall annonsører, som er veldig synlig på kanalen. (...)

Kunnskapspartiet SV
civita.no 1.12.2006
"Det er ikke lett å se noen sammenheng i SVs kunnskapspolitikk" skriver Kristin Clemet i Morgenbladet fredag 1. desember. (...)

Slik vil Frp styre Norge
morgenbladet.no 10.11.2006
Frp i regjering vil endre Norge, men ikke dramatisk, skriver Jan Arild Snoen, Fremskrittspartiets tidligere utredningsleder. (...)

(Anm: Civita.no 29.10.2006
Jan Arild Snoen - Prosjektmedarbeider Civita. Er frittstående konsulent og skribent. Han er tidligere medarbeider i den samfunnsøkonomiske konsulentvirksomheten ECON og tidligere redaktør av det liberale tidsskriftet Idéer om frihet. Snoen mottok Frihetsprisen 2004 for sitt mangeårige arbeid for et fritt samfunn. Snoen har vært redaktør og forfatter av CIVITAs bok "Åpen verden - et forsvar for globaliseringen", som ble utgitt i 2004. Jobber med temaet pensjonsreform.)

Et forsvar for økonomisk ulikhet
LARS FR. H. SVENDSEN, filosof (og medlem i Civitas faglige råd)
aftenposten.no 3.11.2006
FATTIG OG RIK. Jevnlig ser vi presseoppslag om at forskjellene mellom de rike og de fattige øker, både i Norge og globalt. Det er ikke helt enkelt å avgjøre om dette faktisk er tilfelle. (...)

Ingen grunn til bekymring.
Det er kort sagt ingen grunn til å hevde at økte økonomiske forskjeller nødvendigvis bør bekymre oss - det bør de bare gjøre hvis de fører til at de dårligst stilte får det dårligere enn de ellers ville ha hatt det. Ulikhet er ikke i seg selv et onde - det avhenger helt og fullt av hvilke konsekvenser den måtte ha i det enkelte tilfellet. Mye taler for at en økende forskjell i det vesentlige er til det beste for de fleste i øyeblikket. (...)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Panama Papers: Det er på tide å roe seg litt ned | Kristin Clemet. Absurd og komisk at medier og politikere er så skråsikre på at Rune Bjerke bør vurdere å gå av. (…)  Selv var jeg blant noen ytterst få - sammen med VG - som mente at Stoltenberg burde ha gått av etter at 22.juli-kommisjonen la frem sin rapport. (…) I lys av dette virker det både absurd og komisk at medier og politikere nå er så skråsikre på at Rune Bjerke bør (vurdere å) gå av - eller bør bli kastet. (aftenposten.no 18.4.2016).)

(Anm: Politikere krever svar etter ny artikkel om DNB. Stadig nye opplysninger knyttet til DNBs virksomhet i Luxembourg får finanspolitikere fra SV, Ap, Sp og KrF til å kreve «tydelige svar». (dn.no 24.9.2016).)

(Anm: Det norske skattesystemet er ikke perfekt. Men vi ligger ganske godt an | Kristin Clemet. (…) Et svært effektivt system. Et annet kjennetegn på et godt skattesystem er at selve inndrivelsen av skatter skjer på en enkel og kostnadseffektiv måte. Også dette lykkes vi godt med i Norge. (aftenposten.no 22.4.2016).)

(Anm: OLA MAGNUSSEN RYDJE, rådgiver Tankesmien Agenda. Den farlige ulikheten. Alle Donald-elskere husker Onkel Skrues svulmende pengebinge. Men i motsetning til befolkningen i Andeby vet vi mindre om hvem som har penger og hvem som har innflytelse i Norge.  (vg.no 10.5.2016).)

(Anm: - Klarer ikke å bygge seg ut av høyere boligpriser på kort sikt. Utbyggerne vil bygge for mange småleiligheter på samme sted, hvis reguleringene mykes opp, mener Ola Elvestuen. (…) - Utbyggerne tjener sikkert mer på småleiligheter, men de store leilighetene blir jo også solgt, sier Elvestuen. (dn.no 22.8.2016).)

Økte inntekter med mindre skatt
Kristin Clemet Leder i Civita
dagbladet.no 6.11.2006
SKATT: I Kjell Magne Bondeviks bok fremkommer det at Jens Stoltenberg i 2001 foreslo et regjeringssamarbeid mellom KrF og Ap. I en kommentar til hendelsen sier Stoltenberg at historien har gitt ham rett: «Formålet (...) var å unngå at vi fikk en høyredominert regjering som ville velge skattelette fremfor velferd og fellesskap.» (...)

MEN SÅ ENKELT er det selvsagt ikke. Velferd forutsetter at det først skapes verdier. Og verdiskapingen er rekordhøy i Norge nå. Det er den bl.a. pga gode internasjonale konjunkturer og høy oljepris. Men det spiller selvsagt også en rolle hva slags politikk som er ført for å legge til rette for vekst i næringslivet. Og for å si det kort: Norsk økonomi går så det suser, bl.a. fordi det ble gitt skattelettelser i forrige periode. (...)

Arne Strand News
Kristin Clemet Leder Civita
dagbladet.no 4.9.2006
ORDSKIFTET: I Norge finnes det ingen liberale bredde-aviser. I Danmark kan man lese både Berlingske Tidende, Jyllandsposten og Weekendavisen og finne skarpe og velformulerte borgerlige og liberale synspunkter på lederplass. I Politiken og Information er det motsatt - de står til venstre og skriver skarpt og godt sett med venstresidens øyne. Tilsvarende i Sverige: Dagens Nyheter og Svenska Dagbladet er to store, seriøse bredde-aviser med hvert sitt ideologiske ståsted. Og beveger vi oss enda lenger bort, er avismangfoldet ofte enda større.

MENN SÅNN er det ikke i Norge. Vi har riktig nok mange aviser, men ingen toneangivende bredde-aviser som står til høyre. De er alle sammen mer eller mindre sosialdemokratiske og gjør samfunnsdebatten tilsvarende fattig. (...)

Svabø tilbake på TV
propaganda-as.no 2.10.2006
Terje Svabø blir en av programlederne som skal lose seerne gjennom nyhetene på TV 2 Nyhetskanalen. (...)

Svabø til Burson-Marsteller
kampanje.com 21.8.2006
Terje Svabø er hentet inn til PR-byrået Burson-Marsteller for å styrke byråets kompetanse innen medie-rådgivning og politiske prosesser. (...)

– Terje Svabø vil tilføre oss ytterligere spisskompetanse på medierådgivning og politiske prosesser. Vi er stolte av å få ham på laget. Med ansettelsen av Svabø teller nå Burson-Marsteller 40 hoder, og vokser med solide steg, sier administrerende direktør Rune Mørck Wergeland i Burson-Marsteller.

– Jeg valgte å gå inn i et samarbeid med Burson-Marsteller fordi jeg har er erfart at det er en meget dyktig organisasjon, med medarbeidere som er enere på sine felt. (...)

Civita
CIVITA - Senter for næringsliv og samfunn
Civita skal være en kreativ og dynamisk tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita skal formidle kunnskap og ideer som er tankevekkende og utvider rommet for den politiske debatt, og fremme forslag til reformer. (...)

Når Dagbladet ikke vil
Terje Svabø Daglig leder Civita
dagbladet.no 9.4.2006
TANKESMIER: Torsdag «avslørte» Dagbladet et «hemmelig nettverk» av ikke-sosialister som «jobber for borgerlig flertall med FrP». Dagbladets problem er at nettverket ikke er hemmelig og ikke har hatt som formål å jobbe for flertall med FrP. Dagbladets journalister visste dette før de skrev. Men hvorfor være etterrettelig hvis det forhindrer et spekulativt oppslag?

Enda verre: I stedet for å ta kontakt med undertegnede, finner avisa fram en tidligere uttalelse fra meg om det demokratiske behov for alternativer i norsk politikk og setter den inn i en sammenheng som blir misvisende. Jeg vedstår meg definitivt uttalelsen om behovet for klare alternativer, men det bærer helt galt av sted når løsrevne sitater skal tilpasses Dagbladets formål.

Tidligere i år tok min CIVITA-kollega Kristin Clemet initiativet til uformelle møter med mennesker som har en ting til felles: De står på den ikke-sosialistiske siden av norsk politikk. Hvilket alternativ til dagens regjering dette nettverk av samfunnsinteresserte mennesker ønsker, er det helt sikkert delte meninger om. Formålet med samtalene har aldri vært å snekre regjeringsalternativer, men å ha et forum for dialog. (...)

Vi skal, ut fra vårt ideologiske ståsted, være åpne for nye tanker, analyser, ideer og konkrete policy-forslag. Dette gjør vi ved å gi ut bøker/utredninger og arrangere seminarer og møter.

For en tankesmie er nettverk av stor betydning. Bygge opp kontakter med mennesker som kan være med å drive debatten videre, påvirke den og sette søkelys på temaer som vi mener er av betydning og gjerne av mer langsiktig og prinsipiell interesse. Dette nettverk av personer vil vi aktivisere på flere områder: Innledere på møter, som forfattere, skribenter og rett og slett som samtalepartnere. De to møtene Kristin Clemet har tatt initiativet til, faller inn under den siste kategorien.

PÅ DENNE MÅTEN jobber alle de tankesmier jeg kjenner i utlandet. De fleste av dem meget anerkjente for det bidrag de gir til samfunnsdebatten. Alt skjer i åpenhet, men det betyr ikke at alle møter er åpne. Det må fortsatt være mulig for en gruppe mennesker å komme og drøfte samfunns-spørsmål, uten at vi dermed har en plikt til å orientere Dagbladet hver gang. (...)

Jeppe-møtene er for øvrig ikke første - og heller ikke siste - gang representanter for de ikke-sosialistiske partier møtes i regi av CIVITA.
Vi har hatt seminarer på Oscarsborg med de samme partier, en gang for øvrig også med deltagelse fra Ap og SV. I fjor sendte vi en delegasjon fra de fire ikke-sosialistiske partier på studietur til Washington for å besøke amerikanske tankesmier. (...)

Bergersen gir svabø ryggdekning
Aftenposten 15.1.2005
Folk i næringslivet kritiserer Civita-leder Terje Svabøs kursing av rødgrønne statsråder. Men han får støtte av NHO-sjefen.

GUNNAR MAGNUS Terje Svabø, daglig leder i næringslivets «tankesmie» Civita, er hyret inn av Statsministerens kontor for å gi Regjeringens medlemmer medietrening.

Siden den rødgrønne regjering ikke oppfattes som noen spydspiss i kampen for markedsøkonomi, har engasjementet medført hevede øyebryn i enkelte næringslivskretser. NHO-sjef Finn Bergesen jr., som er styreleder i Civita, erkjenner å ha mottatt reaksjoner.

- Det har kommet en del innspill om det, både positive og negative, sier han. - Dette er noe som han (dvs. Svabø) gjør utenom Civita. Bergesen ser fordeler for Civita ved Svabøs engasjement. - En viktig ting for en tenketank er å ha best mulig nettverk. Her får man hele regjeringen i nettverket. Det er positivt for tenketanken. Men, tilføyer han, Civita bygger idémessig på et annet grunnlag.

- Vil ikke Svabø gjør statsrådene bedre egnet til å argumentere mot Civitas idégrunnlag?

- Dette er en profesjonell jobb som en annen ville tatt hvis ikke Terje hadde tatt den, svarer Bergesen. På spørsmål om engasjementet ble klarert med styret, svarer Bergesen: - Terjeorienterte meg om det.

Han sier at dette skjedde i forkant. Civita ble opprettet av NHO, Norges Rederiforbund, Liberalt Forskningsinstitutt og seks private bedrifter. Formålet er å bidra til større forståelse for markedsøkonomien.

Han sier at dette skjedde i forkant. Civita ble opprettet av NHO, Norges Rederiforbund, Liberalt Forskningsinstitutt og seks private bedrifter. Formålet er å bidra til større forståelse for markedsøkonomien. (...)

Civita - de rikes tankesmie?
skolewebben.no (15.1.2006)
Civita ble stiftet i juni av Næringslivets Hovedorganisasjon sammen med Rederiforbundet og Liberalt Forskningsinstitutt (Lifo), som er restene av Libertas. Med seg på stiftelsen har de noen av landets aller rikeste menn, Stein Erik Hagen, Johan H. Andresen jr., Umoe-eier og NHO-president Jens Ulltveit-Moe, Trond Mohn og Westye Høegh. Hver og en av dem har skutt inn 250.000 kroner i stiftelsen. Styreleder for Civita er NHO-sjef Finn Bergesen jr. Målet med Civita er å belyse markedsøkonomiens betydning for velferd og demokrati. (...)

Den femte statsmakt
Dagbladet 5.7.2005
Finn Bergesen jr. Styreformann i Civita (...)

Slakter norsk USA dekning
propaganda-as.no 31.10.2005
Medienes USA-dekning er ensidig og unyansert, mener skribent Jan Arild Snoen. Mye av dekningen baserer seg på aviser som New York Times og Washington Post. Ny Tid-redaktør Dag Herbjørnsrud hevder det er en lang tradisjon for å se det amerikanske med mest mulig negative øyne.

Få land, om noen, er viktigere i norsk politikk enn USA. Det reflekteres i utenriksdekningen. Ingen andre land skrives det mer om i norske medier. Et søk i Atekst, viser at det er skrevet 198.517 artikler i 19 norske medier, blant annet de største riks- og regionavisne siden slutten av oktober 2000. Til sammenligning er det skrevet 66.782 artikler om EU, 79.129 om Storbritannia og 80.852 om Tyskland. Verdens mest folkerike land, Kina, blir bare tilgodesett med 28.842 artikler i samme periode.

- Det skrives veldig mye om USA og mye av det har en kritisk vinkling, særlig om Bush-administrasjonen. Spørsmålet er om det er systematisk skjevt. På grunnlag av den måneden jeg undersøkte er det grunnlag for å si det, sier skribent Jan Arild Snoen til Propaganda.

Han analyserte USA-dekningen i norske medier fra midten av august til midten av september på oppdrag for Samtiden, et prosjekt støttet blant annet av Institusjonen Fritt Ord og Liberalt Forskningssenter.

Utelater det som ikke passer inn
Snoen mener flere av avisene gjennomgående reflekterer en bestemt fløy av amerikansk politikk: Venstresiden av amerikansk politikk, noe han ikke ser på som et problem, hvis den blir veid opp av andre meninger.

- Problemet er at leserne ikke får vite de argumenter som ikke passer med den røde tråden, sier Snoen.

Snoen, som hører selv hjemme på høyresiden i norsk politikk, er nettopp ferdig med boken Kong Carl: En uautorisert biografi om Carl I. Hagen, og har også bidratt til en bok til globaliseringens forsvar. I innledningen til prosjektet på Samtidens nettsted skriver han at dersom han hadde vært amerikaner, hadde han stemt George W. Bush ved begge presidentvalgene og han støttet krigen i Irak. Det gir ham et annet utgangspunkt enn de fleste norske journalister.

- Det er rimelig å tro at ikke en eneste av dem ville ha støttet Bush, og det er langt mellom tilhengere av krigen. Selv om hver enkelt journalist skulle gjøre en god jobb, kan det lett oppstå et kollektivt problem når journalistene ensidig sympatiserer med den ene siden i den amerikanske debatten, mener han og viser til at leserne lett kan få problemer med å forstå hvorfor amerikanere mener og gjør som de gjør. (...)

(Anm: Civita.no (29.10.2006)
Jan Arild Snoen
Prosjektmedarbeider Civita. Er frittstående konsulent og skribent. Han er tidligere medarbeider i den samfunnsøkonomiske konsulentvirksomheten ECON og tidligere redaktør av det liberale tidsskriftet Idéer om frihet. Snoen mottok Frihetsprisen 2004 for sitt mangeårige arbeid for et fritt samfunn. Snoen har vært redaktør og forfatter av CIVITAs bok "Åpen verden - et forsvar for globaliseringen", som ble utgitt i 2004. Jobber med temaet pensjonsreform.) (...)

Svabø leder konservativ tenketank
journalisten.no 22.11.2004
Terje Svabø skal lede en ny tenketank for det som kalles liberale ideer. Bak står fem rike menn, NHO og Rederiforbundet, melder nettstedet Propaganda.

Det er fem av Norges desidert rikeste menn, Stein Erik Hagen, Johan H. Andresen, Jens Ulltveit-Moe, Trond Mohn og Westye Høegh som har gått sammen med NHO og Rederiforbundet for å opprette Civitas. De kaller det en tankesmie, eller think tank, for det som i dag kalles liberale ideer. På godt norsk dreier det seg om alminnelig, konservativt tankegods om fri markedsøkonomi. Det står i stil at de har med seg penger også fra den gamle, konservative lobbyorganisasjonen Libertas.

– Vi vil fylle et rom vi mener er ledig for å legge grunnlag for en debatt om det vi mener er viktige spørsmål for landet, sier den nyansatte daglige lederen til Propaganda. Svabø har jobbet tre år i Dinamo PR og har mange års bakgrunn som journalist i Aftenposten, VG og NRK. Politisk har han bakgrunn som nestleder i Unge Høyres Landsforbund og som informasjonssjef i Oslo Høyre.

– Vi har en tro på at markedsøkonomien er det beste systemet og min oppgave er å bli en aktør i samfunnsdebatten, sier Svabø videre.

Han vil knytte til seg blant annet forskere, kommunikatorer og journalister som kan bidra med å spre budskapet. Civitas-navnet har de hentet i Sverige, der den svenske arbeidsgiverorganisasjonen har drevet en tilsvarende organisasjon med samme navn i mange år. (...)

Liberalt Laboratorium
Stiftelsen Liberalt Laboratorium (LibLab) er en partipolitisk uavhengig tankesmie, hvis formål er å fremme prinsipiell politisk debatt i Norge. Tankesmien vil skape et forum hvor langsiktige liberale visjoner kan forenes med praktisk politisk styring. (...)

Ord og handling
Dagbladet 5.7.2005
Martin E. Sandbu Styreleder, Liberalt Laboratorium (...)
SIDEN verken akademia eller partipolitikken klarer å berge idédebatten, vil vi i LibLab bidra til at tankesmiene forsøker. (...)

Stiftelsen Manifest
Manifest er en stiftelse opprettet av Sosialistisk Ungdom, Rød Ungdom og Rød Front i 2003. Stiftelsens formål er å «bidra til kampen for et sosialistisk folkestyre gjennom å legge til rette for teoriutvikling og diskusjon blant radikale og revolusjonære i Norge». Vi skal «søke å skape debatt på tvers av ideologiske tradisjoner og organisatoriske skiller» og «inkludere flest mulig grupper og synspunkter til diskusjon av alternativ til kapitalismen og strategier for venstresida» (fra formålsparagrafen i vedtektene). (...)

Mandag Morgen
Dette er Mandag Morgen
Mandag Morgen skal gi ledere og beslutningstakere et bedre beslutningsgrunnlag gjennom nye verktøy og inspirasjonskilder. I Mandag Morgen får du tilgang til tre slike kilder: nyheter fra Ukebrevet, kunnskap gjennom vår analysebank og nettverk gjennom frokostmøter og andre fora. (...)

Vil ha ha liberalismen tilbake i Frp

Vil ha liberalismen tilbake i Frp
imarkedet.no 16.3.2006
Carl I. Hagen kastet liberalister ut av Frp på "Dolkesjø" i 1994. Nå vil FpU bringe liberalismen tilbake til partiet.

Tolv år etter landsmøtet på Bolkesjø, da en rekke unge liberalister Tor Mikkel Wara og Pål Atle Scjærvengen, forsvant ut av Frp, vil Fremskrittspartiets Ungdom bringe liberalismen tilbake i moderpartiet.

- Liberalismen må på dagsordenen igjen i Frp. Etter det store bruddet i 1994 har det ikke vært stuerent å være liberalist i Frp. Den tiden er nå over. Nå må vi være stolte av å være liberalister, sier formann Trond Birkedal i FpU til Stavanger Aftenblad.

Han er meget fornøyd med at Fremskrittspartiet skal skolere tillitsvalgte og medlemmer i blant annet liberalisme, som Birkedal mener er på frammarsj i verden.

- Se til Øst-Europa: I Estland har de nå innført flat skatt på 20 prosent og hele Estland er dekket av trådløst nettverk, sier FpU-formannen. (...)

Taktisk sponsede tankesmier

Lobbyists Foresee Business As Usual
washingtonpost.com 19.3.2006
Post-Abramoff Rules Expected to Be Merely a Nuisance

Some of Washington's top lobbyists say that they expect to find ways around congressional efforts to impose new restrictions on lobbyists' dealings with lawmakers in the wake of the Jack Abramoff corruption scandal, and that any limits will barely put a dent in the billions of dollars spent to influence legislation.

Though Congress may ultimately vote to eliminate a few of the more visible trappings of special pleading, such as gifts, free meals and luxurious trips, lobbyists say they have already found scores of new ways to buy the attention of lawmakers through fundraising, charitable activities and industry-sponsored seminars. An estimated $10 billion is spent annually to influence legislation and regulations, and that spending is not likely to be diminished by the proposed lobbying changes, these lobbyists contend. (...)

Besides, experts said, industries and interest groups have turned to more sophisticated tactics in recent years, and such tactics are generally not addressed in the new bills on Capitol Hill. Lobbyists are increasing their campaign contributions, widening their use of the Internet to stir voter activism, and donating large sums to think tanks and charities affiliated with such big names as Sen. Edward M. Kennedy (D-Mass.) and House Majority Leader John A. Boehner (R-Ohio). (...)

The American Prospect

The American Prospect was founded in 1990 as an authoritative magazine of liberal ideas, committed to a just society, an enriched democracy, and effective liberal politics. Robert Kuttner, Robert Reich, and Paul Starr launched the magazine initially as a quarterly. (...)

We founded the Prospect out of a conviction that the conservative undertow in American political life is profoundly influenced by the dominance of conservative media and think tanks. Our conservative counterparts have played a critical role in pulling the entire national debate to the right. We intend to take it back. (...)

Bokanmeldelse - "et helt fritt marked"

Nyheter og artikler: Anmeldelser
anmeldt av Vegard Martinsen
civita.no 6.2.2006
The Capitalist Manifesto: et unikt forsvar for frihet og kapitalisme
Selv i et selskap som består av klassikere som Smiths The Wealth of Nations, Mises´ Human Action og Ayn Rands Capitalism: The Unknown Ideal, er Andrew Bernsteins The Capitalist Manifesto unik. Det som gjør at boken skiller seg ut er det som er beskrevet i undertittelen: «The historic, economic and philosophic case for laissez-faire». På ca 500 sider blir alle disse tre fagfeltene gjennomgått, og det vises entydig at kun full individuell frihet og et helt fritt marked kan gi et velstående og harmonisk samfunn. (...)

Hva innebærer et såkalt helt fritt marked?

Nobelforum 1999, svensk TV2 (utdrag, debatt)
Nobelprisvinneren i økonomi i 1999, professor Robert Mundel
(...) Jeg er tilhenger av det frie markedet, men lærdommen man har høstet tilsier at det ikke finnes noen snarveier. Samfunnet må sette opp regler for det frie markedet. Et helt fritt marked uten samfunnsstyring er ikke noe annet enn jungelens lov: Mennesker vil sluke hverandre og det blir kaos. Samfunnsorden skapes ved de begrensninger og reguleringer myndighetene vedtar. Kapitalismen kan kun fungere bra dersom man har regler og et rettsvesen som fungerer rettferdig. En god lærdom er at etter den kalde krigen tok slutt i 1990 åpnet en rekke land i Øst-Europa seg for kapitalismen og det frie marked. De fant snart ut at det ikke dreide seg om et fritt marked, fordi de manglet en rettsstat som kunne styre og kontrollere kapitalismen. (...)

Pro-Pharma think tanks

The Centre for the New Europe
The Stockholm Networ
The Center for Medicines in the Public Interest (...)

Norge 2015

Medlemmenes penger sitter løst
dn.no 20.5.2008
Jan Davidsen og Fagforbundet er venstresidens villige velgjører.

Jan Davidsen og Fagforbundet brukte ifjor ni millioner kroner på å støtte alt fra Nei til EU og Attac til Ap, skriver Dagens Næringsliv. Fire millioner gikk til valgkampstøtte til Ap, SV og Senterpartiet. (...)

Flere organisasjoner får årlig støtte, blant dem Naturvernforbundet, Nei til EU, Handelskampanjen og Attac.

Fagforbundet støtter også rene humanitære tiltak, men mye av støtten er klart politisk. Det viser støtten på en million kroner til den nye tankesmien Norge 2015, som er tenkt som en motvekt til Civita og tilsvarende på høyresiden. (...)

Diverse tankesmier - Danmark

Arbejderbevægelsens Erhvervsråd (AE Rådet)

Tænketanken Fremtidens Vækst

Mandag Morgen Danmark
Huset Mandag Morgen er Nyhedernes Tænketank. Huset blev grundlagt i 1989 af chefredaktør Erik Rasmussen, som stadig er hovedaktionær. Målet var at forene medievirksomhedens skarpe nyhedsforståelse med analysevirksomhedens systematik og metoder. (...)

Som Nyhedernes Tænketank ser Mandag Morgen det som sin opgave at identificere de nyheder og dagsordener, der former fremtiden for samfundets beslutningstagere. I erhvervslivet, politik, den offentlige sektor og i samfundets øvrige organisationer.

CEPOS - Center for Politiske Studier
CEPOS er en uafhængig tænketank, der ønsker at bidrage til at gøre Danmark til et mere frit og velstående land.

CEPOS er stiftet af fremtrædende danske erhvervsfolk, tænkere og kulturpersonligheder og indledte sit arbejde den 10. marts 2005.

CEPOS' ønsker at bidrage til mere personlig og økonomisk frihed, retsstat og demokrati samt en begrænset statsmagt understøttet af sunde borgerlige institutioner som familie, foreninger og kulturliv. (...)

Diverse Tankesmier (think tanks) - Sverige

Studieförbundet Näringsliv och Samhälle
SNS – Studieförbundet Näringsliv och Samhälle – är ett fristående nätverk av ledande beslutsfattare i privat och offentlig sektor med engagemang i svensk samhällsutveckling. Syftet är att skapa underlag för rationella beslut i viktiga samhällsfrågor genom forskning och debatt.

Welcome to Timbro – the free-market think-tank of Swedish enterprise
Timbro is the leading free-market think tank in Scandinavia, founded in 1978 and located in Stockholm, Sweden. For 25 years Timbro has advanced a positive agenda for change based on classical liberal values and the free-market philosophy. With a staff of 20 Timbro releases 25-30 publications on varying topics every year. More and more of our publications are translated into other languages and made available to an international audience. (...)

Diverse Tankesmier (think tanks) - Finland

EVA (Näringslivets Delegation)
EVA on suomalaisen elinkeinoelämän rahoittama toimija, jonka tavoitteena on edistää suomalaisen yhteiskunnan pitkän aikavälin menestystä. EVA on Suomen merkittävin kohtaamispaikka ja verkosto elinkeinoelämän ja yhteiskunnan vaikuttajille. EVAlla on myös keskustelijan, haastajan ja unilukkarin rooli suomalaisessa yhteiskunnassa. Ns. think tankille tyypillisesti EVAn tunnusmerkkinä on analyyttisyys ja tarvittaessa provokatiivisuuskin. (...)

Diverse tankesmier - USA og verden

the American Enterprise Institute (AEI)

sourcewatch.org (10.12.2006)

Contents
1 Global examples
2 US Examples
3 Canadian Examples
4 UK Examples
5 Scottish Examples
6 European Examples
7 Australian Examples
8 Books
9 External links
10 Other Related SourceWatch Resources
11 Think Tank Research Links (...)

The Independent Institute

Invitasjon til seminar: Hvordan ser verden ut i 2025?

Invitasjon til seminar: Hvordan ser verden ut i 2025?
civita.no 22.1.2007
Den amerikanske tankesmien Center for Strategic and International Studies (CSIS) har laget fremtidsscenariet "The Seven Revolutions", som vil bli presentert av prosjektleder Erik R. Peterson. (...)

Rapport om Visjon Helse 2015

Rapport om Visjon Helse 2015
lmi.no 29.11.2006
LMI har bidratt til ny rapport om helsetjenestens fremtid, utgitt av Mandag Morgens tankesmie.

Les saken her

Les rapporten her (...)

(Anm: LMI: Legemiddelindustriforeningen.)

Diverse utdrag fra rapporten:

(...) Flere i tankesmien peker på at dagens finansieringssystem ikke premierer fremtidens behandlingsformer og ikke fremmer helhetstankegang med utgangspunkt i pasientene. ”Silobudsjettering” er et problem, der for eksempel legemidler er utgift på en budsjettpost og det ikke kommer frem at medikamentene kan bidra til innsparing på andre budsjettposter. Forebyggende helsearbeid og psykiatri er også ofte offer for silobudsjetteringen. (...)

Mange av de største fremskrittene i helsetjenesten vil fremover skje på det medikamentelle området. Det vil derfor også ha direkte betydning for pasienttilbudet om legemiddelindustrien trekkes inn som en nødvendig faglig bidragsyter i den videre utvikling av helsetjenesten. (...)

Det er en skam at Norge ligger på bunn i OECD innen medisinsk forskning. Her kan potensialet i samarbeidet mellom myndigheter, sykehus og legemiddelindustri utnyttes langt bedre. (...)

- Tull og kampanje-journalistikk i Aftenposten, mener kommentator

A-magasinet benekter smekk over fingrene
journalisten.no 25.8.2008
Aftenposten-leder sier påstander i sak om strålefare ikke lar seg bevise.

A-magasinets oppslag om Gaute Solheim (12) fra Oslo som ikke kan gå på skolen fordi han er stråleallergiker, har utløst debatt. Mediekommentator Jan Arild Snoen gikk fredag til angrep på saken i Dagbladet. I helgen vedgikk Aftenposten også på lederplass at påstandene om skadelig stråling fra mobiltelefoner og mobilmaster ikke kan bevises. (...)

Allergisk mot mobilstråling?
Mediekritikk: Jan Arild Snoen
dagbladet.no 22.8.2008
Tull og kampanje-journalistikk i Aftenposten, mener kommentator. (...)

I SIN HOVEDARTIKKEL I DAG tar A-magasinet opp de påståtte problemene med elektromagnetisk stråling fra mobilmaster, trådløse nettverk og lignende. (...)

MEDIEKRITIKK
Jan Arild Snoen skriver mediekritikkspalten for Dagbladet.no. Han er skribent og debattant tilknyttet det liberalkonservative tidsskriftet Minerva, der han også har en egen mediekritikkspalte.

Han har utgitt bøkene «Åpen Verden» (om globalisering) og «Kong Carl» (uautorisert biografi om Carl I. Hagen.) Snoen er en mye brukt kommentator i riksmediene om USA og presidentvalget der. (...)

(Anm: Jan Arild Snoen: Hva forteller norske aviser oss om USA? Tidligere kommentarer (samtiden.no).)

Diverse artikler

Tanketom tenketank
Kristin Ørjasæter - Norsk barnebokinstitutt
aftenposten.no 22.4.2014
Når Civita ikke sjekker faktagrunnlaget, synker logikken til bunns.

Formidlingen til barn og unge i dag er det aller viktigste for at demokratiet skal fungere godt i morgen. Det er Civita ikke enig i. De hevder at «NRK bør konsentrere seg om det som er viktigst for demokratiet og bygge på verdier som kunnskap og kvalitet» uten å satse på Barne-TV.

Begrunnelsen er basert på flere feilslutninger: Foreldrene har høy betalingsvilje, det tjener forlagene på, skriver de. Det er riktig at barnekultur inngår i et kommersielt kretsløp. Men foreldre er ikke en ensartet gruppe, og økonomisk suksess er ikke et kriterium for kvalitetssikret kunnskap.

Utviklingen av sakprosa for barn og unge viser en motsatt trend. I 2012 ble det gitt ut 289 slike titler, 74 prosent er oversatt, mest fra engelsk, tilpasset et internasjonalt massemarked. De er billige å produsere, de selger, en de bidrar ikke nødvendigvis til å gi barn og unge kunnskap om samfunnet.

Dagens barn og unge skal bygge morgendagens demokrati. Dersom mediepolitikken skal styrke demokratiet, må statsstøttede mediebedrifter lede an i utviklingen av kvalitetssikret kunnskapsformidling til barn og unge. (...)

Spetalen slakter Ernas planer
na24.no 14.9.2013
KRITISK: Øystein Stray Spetalen går hardt ut mot Erna Solberg.

- Hvorfor skal den norske stat eie aksjer i Formel 1-sirkuset? Et svindelselskap som eier noe som er langt utenfor norsk kultur.

Investor og milliardær Øystein Stray Spetalen er oppgitt over de blågrønnes iver etter å redusere statens eierandeler i norske nøkkelbedrifter.

Han mener at staten ikke må selge seg ned i større selskaper som Statoil, Yara og Telenor, eller selge seg helt ut av et selskap som Kongsberg.

- De er alle nøkkelbedrifter i næringer som er viktige for Norge. Hva er poenget med å selge seg ned? Staten mangler ikke kapital, men staten mangler derimot eierskap i bedrifter med god avkastning, sier Spetalen til Nettavisen NA24.

Norge er et lite land med lite privat eierkapital som kan trygge det nasjonale eierskapet. Derfor er det viktig at staten spiller den rollen, mener han.

- Å ha langsiktig nasjonalt eierskap i disse nøkkelbedriftene, er meget viktig, sier investoren. (…)

Medie-Høyre
dagbladet.no 11.4.2013
YTRINGSFRIHETSFUNDAMENTALIST: Kultur- og debattredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås.

En evig tilbakevendende myte er at mediene er venstrevridde. Men også her har høyrevinden god kraft i seilene, skriver Geir Ramnefjell. (…)

Hva betyr dette, så lenge et flertall av norske journalister har sympatier til venstre i politikken? Undersøkelsen av vår stands politiske sympatier forteller som kjent også en annen historie - nemlig den at blant politiske journalister er forholdet motsatt. Stortingets presselosje er mer konservativ, Høyre ville her fått det høyeste antallet mandater. (…)

Åmås vil sikkert slå meg i hodet med at avisa publiserer et vell av bidrag, fra akademia, fra nye innvandrerstemmer etc. Men ytringsfrihetsfundamentalisme betyr i praksis, i Aftenpostens tilfelle, at man utvider rommet for meningsbrytning mot høyre. Ser man dette i sammenheng med avisas ledere der de for eksempel støtter fripris på bøker, og går langt i å gi støtte til flere friskoler - er det mulig å se et mønster. (...)

At mediene er politiske aktører bør ikke overraske noen. At redaksjoner - særlig avdelingene som er knyttet opp mot meningsjournalistikken - er politiske verksteder, er åpenbart. Politikere er sannsynligvis de fremste på å tolke medienes ulike posisjoner, en kunnskap som brukes til å plassere utspill i form av nyheter, intervjuer og kronikker - der de er sikret best mulig eksponering. Vi kan trygt fastslå at høyreperspektivene har rikelig med arenaer i det norske medielandskapet. (…)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

(Anm: Minerva holder nå til i Akersgaten 20, vis a vis Stortinget, sammen med den liberale tankesmien Civita. Tidsskriftet og nettsiden blir sponset av blant andre Norsk Kulturråd, Minervastiftelsen, Høyres Hovedorganisasjon og Norad. Mer om Minervas historie finner du på Wikipedias nettsider. (minerva.no).)

(Anm: Minerva håper på millioner i pressestøtte og drømmer om 10.000 abonnenter. Etter et halvt år er de allerede 25 prosent på vei. I desember gikk startskuddet for «høyresidas dagsavis». Nå nærmer nye Minerva seg 2500 abonnenter, og Nils August Andresen har store ambisjoner: - Dette er ikke noen sprint. Vi har meldt oss på langdistanse. Vi møter Minerva-redaktøren høyt oppe i Akersgata, rett sør for Karl Johan, altså over gata for Stortinget. Med tenketanken Civita som nabo og kort vei til dem som styrer landet. (medier24.no 21.7.2017).)

Konspirasjonsepidemien
Didrik Søderlind (f. 1971) er rådgiver i Human-Etisk Forbund, redaktør av tidsskriftet Humanist og fast skribent i Minerva.
minervanett.no 13.7.2012
I en sykehusseng i England ligger to små jenter og lider. De har meslinger, en sykdom de burde sluppet. Vi har ingen meslingepidemier i Vesten, men vaksinebeskyttelsen kan falle offer for annen epidemi: Konspirasjonsteoriene.

Det er et sørgelig faktum at vi mennesker har lettere for å forholde oss til enkeltsaker enn statistikk. Det er derfor saken om to stakkars småjenter fra England som ligger på sykehus med et tungt utbrudd av meslinger, gjør så inntrykk på meg.

At barn blir syke, er en del av livets gang. Men denne saken er ille. Ett enkelt nålestikk ved ettårsalderen, med ett oppfølgende stikk før skolealder, kunne beskyttet dem mot sykdommen. Men moren, Zoe Hayes, sa nei. Hun hadde latt seg forføre av løse påstander om at den såkalte MMR-vaksinen (som beskytter mot meslinger, kusma og rubella) kunne føre til autisme.

Så jentene ble ikke vaksinert. Konsekvensene ser vi i all sin gru.

«Forekomsten er økende – de rammeste vaksinenekterne forsøker aktivt å få sine barn smittet, siden de ser på sykdommer som noe naturlig – og dermed bra.» (...)

Er det noen vi ikke hører?
Knut Olav Åmås - kultur- og debattredaktør
aftenposten.no 19.4.2012
Etter 22/7. Går norsk samfunnsdebatt i riktig eller feil retning? Svaret er at den blir stadig bedre. (...)

Gjenkjennelige meninger
Som redaktør leser jeg noen titusener debattinnlegg hvert år, og kjente rett etter 22. juli i fjor lett igjen en del av terroristens tenkning. Selv om de 
aller færreste av hans meningsfeller vil ty til vold, deler de holdningene til samfunnsdebattens karakter.

Jeg satt og tenkte på dette i går, da tankesmien Civita arrangerte ytringsfrihetsdiskusjon noen få kvartaler unna Oslo tinghus. Nylig har de utgitt en artikkelsamling om temaet.

Det så litt mørkt ut en stund like etter 22. juli, men samfunnsdebatten går i riktig retning nå. De mange forsøk på å gi samfunnsdebatten delskyld i terrorhandlingene er blitt avvist. Som Venstre-leder Trine Skei Grande skriver i boken: «Dersom ytringsfriheten har noe skyld i dette, så er det at vi andre ikke har benyttet oss godt nok av den.»

Et godt poeng. Etter 22. juli er bare enda flere blitt opptatt av å si imot, korrigere fakta, påvirke på saklige måter.

Lederen for Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli, antydet på debattmøtet i går at det kan være riktig å møte noen ytringer med taushet. Jeg er uenig. Det er en for risikabel strategi å la være å ta til motmæle mot løgner.

Blir redigert
Partapuoli ga også et bilde av at norske avisers nettdebatter nesten ikke blir redigert, selv ikke etter 22. juli. Det stemmer ikke. Mediene følger med, redigerer mye og raskt og har lavere terskel for å gripe inn og ta ansvar. Men ett poeng har Partapuoli: Det er bedrøvelig få etniske minoritetsnordmenn som deltar. Like få som det var på det fullstappede Civita-møtet i går, enda temaet var ytringsfrihet og rasisme.

Det siste halvåret har mange debattanter vært bekymret for begrepet «ytringsansvar» som AUF-leder Eskil Pedersen introduserte. Det er manet frem et skremmebilde av slutten på all reell ytringsfrihet. Det er helt unødvendig. Å ta ytringsansvar er en uskyldig, selvsagt og banal sak. De fleste tar faktisk det ansvaret i høy grad.

Derfor har ekspolitiker Hallgrim Berg et godt poeng: I dag er det minst like viktig å sikre at det finnes ytringsmot. (...)

Problematisk fra Minerva
Bjørn Vassnes, journalist og forfatter
aftenposten.no 19.1.2012
Da rapporten fra Torgeir Husby og Synne Sørheim forelå, karakteriserte Minervas redaktører de sakkyndige som «utilregnelige», og påsto at «de forveksler politisk ekstremisme med galskap». Sterke påstander fra folk som hverken hadde snakket med Anders Behring Breivik, lest rapporten eller hadde kunnskap om psykiatri. Men det lar altså ikke Nils A. Andresen seg «plage» av. (...)

Satser pengene sine på Romney
aftenposten.no 8.1.2012
Jan Arild Snoen er ekspert på amerikanske forhold og lidenskapelig opptatt av amerikansk valgkamp.

Det blir lite søvn på Jan Arild Snoen for tiden. Om natten følger han de amerikanske nominasjonsvalgene. Om dagen kommenterer han dem i mediene.

- Hvilken republikansk kandidat vinner i New Hampshire på tirsdag?

- Mitt Romney, det har jeg satset penger på. Oddsen er 4:1. Han har 80 prosent sjanse for å vinne. Han står sterkt der. (...)

Handler om politikk
HADIA TAJIK - stortingsrepresentant (Ap)
aftenposten.no 15.7.2011
Språkviter Eirik Vatnøy fra den liberale tankesmien CIVITA, forsøker i kronikken «Velferdens fiender» 13. juli å tegne et bilde av at de politiske forskjellene mellom høyre- og venstresiden i synet på velferdssamfunnet, stort sett dreier seg om språk og valg av ord. Dette er en grov forenkling. (...)

(Anm: Velferdens fiender (aftenposten.no 13.7.2011).)

Trenger en tenketank
BJØRN HATTERUD- skribent, Oslo
aftenposten.no 18.4.2011
TENKE I FRED. Både venstresiden og Høyre har fått tenke i fred. Er det på tide at sentrum lager seg en tenketank?

Les også: Lokker velgerne med kjendiser

Ugreit sentrum. De som tilhører sentrum i norsk politikk har det ikke greit for tiden. Kristelig Folkeparti vurderer å fjerne bekjennelsesparagrafen for å lokke til seg medlemmer. Venstre er knapt representert i Stortinget. Senterpartiet lider av økonomisk rot og regjeringsslitasje. Og partiene snakker knapt sammen.

For få år siden dannet partiene en sentrumsregjering. Bygget på svakt parlamentarisk grunnlag, etablert som resultat av Torbjørn Jaglands 36,9, og den hittil eneste norske regjering felt på en miljøvernsak. Historien videre kjenner vi, KrF og Venstre gikk inn i den kanskje mest høyredreide norske regjering etter krigen, Sp inn i den mest venstredreide siden regjeringen Bratteli på 70-tallet. Resultatet av dette er nærmest en nedsabling av sentrum som politisk alternativ. (...)

Upolitiske historikere?
EINAR KR. STEFFENAK - lektor, Stange
aftenposten.no 14.4.2011
Professor Finn Olstad misliker Civitas fremstilling av velferdsstaten. Han vil ikke at historikerne skal være (parti)politikkens tjenere. Enig. Norge er intet DDR – et land flere norske historikere så opp til. Norske historikere er knapt allment politisk nøytrale. I siste utgave av Historisk tidsskrift viser professor Tor Egil Førland godt hvor venstrepolitisk vindskjevt det norske miljøet er.

For gode ti år siden holdt norske historikere en verdenskongress. Hvem ble invitert som hedersgjest? Eric Hobsbawn, kommunisten, mannen som i intervju med Martin Gilbert 12. oktober 1994 støttet bruk av folkemord for å nå den kommunistiske utopi. Ville man invitert en like brun som han er rød? Selvsagt ikke. Bare én reagerte: Statsviteren Bernt Hagtvet (Aftenposten 23. juli 2001).

Og Olstad kan ta en tur innom noen lærebøker i videregående skole. Der blåser ingen høyrevind, der råder snarere SV-vinden. Her er mye mark for flere Harald Eia-programmer. Gjerne med tilknytning til det (reform)pedagogiske politiserte miljøet. Dette kvasireligiøse antiliberale miljøet. (...)

Tiltrengt borgerlig blikk
MATHILDE FASTING, prosjektleder - ERIK VATNØY, prosjektmedarbeider - MARIUS DOKSHEIM, rådgiver, Cevita
aftenposten.no 28.3.2011
Finn Olstad har i Aftenposten 25. mars noen innvendinger til vår bok Den norske velferden. (...)

Vi er enig i at historien ikke må underordnes partipolitiske hensyn. Det forundrer oss derfor at Olstad ikke ser at vår bok er en protest mot at Arbeiderpartiet i så stor grad har gjort historien til sin lydige tjener.

Vi er glade for at det også i Olstads innlegg bekreftes at det ikke er Ap som «eier» den norske velferdsstaten. De borgerlige partiene har vært svært viktige medspillere og pådrivere. Uten deres bidrag ville Norge i dag vært et dårligere land å leve i.

Hvis det nå er enighet om dette også i det politiske miljøet, har vår bok hatt sin misjon. (...)

Partipisk på historien
FINN OLSTAD- professor i historie, Norges idrettshøgskole
aftenposten.no 25.3.2011
Civita-prosjektet påberoper seg en faglig tyngde det ikke kan leve opp til, skriver Finn Olstad. (...)

Jeg tillater meg å protestere mot at historien skal være politikkens lydige tjener, skriver Finn Olstad om Civitas prosjekt.

Med stort medietrykk lanserte tankesmien Civita nylig boken Den norske velferden, som et «oppgjør med historieskrivingen» og en «radikal nytolkning» av historien om den norske velferdsstaten (Aftenposten 3. mars). (...)

Ikke liberalt
Her nærmer vi oss det virkelig oppsiktsvekkende ved prosjektet. Det er vanskelig å tolke Kristin Clemet annerledes enn at det dreier seg om et grunnleggende politisk prosjekt. Det synes å dreie seg om å forme historien etter en bestemt mal og derved tjene bestemte interesser. Det minner om Arbeiderpartiets opplysningsskrifter i mellomkrigstiden eller, i en litt annen form, om ml-bevegelsens historiske arbeider i 1970-årene. Jeg tillater meg å protestere mot at historien på denne måten skal være politikkens lydige tjener. Historien trives dårlig under partipisken. Og liberalt er det i hvert fall ikke. (...)

Avgjørende borgerlige bidrag
MARIUS DOKSHEIM - - EIRIK VATNØY - MATHILDE FASTING - tankesmien Civita
aftenposten.no 22.3.2011
Arbeiderpartiets Raymond Johansen er ikke enig i perspektivene i vår bok Den norske velferden. Den viser at borgerlige ideer, partier og politikere har hatt stor betydning for utviklingen av velferdsstaten. At Arbeiderpartiet stusser over at velferden har flere fedre, sier mest om myten Arbeiderpartiet har bygget opp
rundt seg selv. (...)

Selektiv historiefortelling
RAYMOND JOHANSEN - partisekretær, Arbeiderpartiet
aftenposten.no 18.3.2011
VELFERD. Vi har gjennom hele historien sett den økonomiske politikken i sammenheng med fordelingspolitikken. Dette ser hverken Civita eller Høyre.

Les også: Etterkrigsdrømmene

Skape og dele. Civita uttrykker i boken sin Den norske velferden en snever oppfatning av hva velferd er. Der undertrykkes to viktige forskjeller mellom Høyre og Arbeiderpartiet: For det første overser Civita fagbevegelsens rolle for velferdsutviklingen. For det andre snevrer de inn velferdssamfunnet til trygdeordninger og offentlige velferdstjenester. (...)

Faktiske feil.
Et av bokens grep er å slå sammen Høyre og Venstre i historieskrivingen. Dette blir historisk feil. Mange av de store spenningene i velferdsstatens historie gikk mellom Venstre og Høyre, ikke mellom de borgerlige og de sosialistiske partiene. «Siden Francis Hagerups regjeringstid (1895–98, 1903–05) har partiene (dvs. H og V) også hatt tradisjon for å danne regjeringer sammen». Dette er feil. (...)

Vil neppe lykkes.
Resultatet av en selektiv historieskriving, manglende drøfting av økonomiske og politiske forskjeller og faktiske feil, gir en faglig slett og politisk tåkeleggende bok. Forfatterne vil neppe lykkes i sitt prosjekt, nemlig å søke å ikle Høyre sosialdemokratiets klær. Høyre er opptatt av hva slags innflytelse de historisk har hatt på politikken. Men hadde de sittet i føresetet og fått gjennomslag for sin politikk, ville ikke den norske sosialdemokratiske modellen sett ut som den gjør i dag. Vi ville sett skattelette og privatisering, ikke velferd, likhet og vekst. (...)

(Anm: Flyktningekrisen: Thon tjener 35 ganger mer på å leie ut til flykt­nin­ger, enn til skoleelever. Elever og ansatte ble i slutten av oktober kastet ut av den videregående Steinerskolen i Røyken. Nå er 150 flyktninger på plass i samme bygning, noe som er langt mer lønnsomt for huseier Olav Thon. (abcnyheter.no 23.11.2015).)

(Anm: Hotellet ble kjøpt i fjor for fem millioner - nå skal staten leie det for 7,5 millioner årlig. - Det er ikke hver dag man inngår en sånn kontrakt, sier hotelleieren. (Dagbladet): UDI brukte i årets seks måneder anslagsvis 391 millioner kroner på å betale for knapt 13.000 tomme mottaksplasser rundt omkring i landet. (dagbladet.no 25.7.2016).)

(Anm: Milliardærer på omsorg og asylsøkere. ** SV ønsker kartlegging av profitt i offentlige velferdstjenester. De er blitt søkkrike på å drive sykehjem og hoteller. Nå planlegger adolfsenbrødrene vekst i asylmottaksbransjen i utlandet.  – Vi hadde ikke forventet noen stor vekst i Norge. Men vi gikk inn i Hero (Norges største asylmottaksaktør, journ. anm.) fordi det var en plattform for å komme inn på det svenske markedet, sier Kristian Adolfsen. (vg.no 16.10.2015).)

(Anm: Tjente over 850 millioner på flyktningstrømmen. Norges største asylmottakaktør sikret seg rekordoverskudd. Brødrene Kristian og Roger Adolfsen eier Hero Norge, som i fjor omsatte for 850 millioner kroner. Årsresultatet etter skatt ble 44 millioner kroner for Hero Norge, som driver en rekke asylmottak, melder Nettavisen. Mesteparten av pengene kommer fra det offentlige. (dn.no 5.7.2016).)

(Anm: Betaler over 1 millard for ubrukte mottaksplasser. Flyktninger og integrering. Asyltilstrømmingen til Norge er mindre enn regjeringen forberedte seg på. Mer enn 1,1 milliarder kroner er til nå brukt på tomme mottaksplasser rundt om i landet. (…) Og da er utgiftene til de to større ankomstsentrene holdt utenom. (kommunal-rapport.no 8.8.2016).)

(Anm: Milliardbutikk på flyktninger. Kristian og Roger Adolfsen traff planken da de kjøpte asylselskapet Hero i 2014. Ifjor drev brødrene asylmottak for nesten én milliard kroner, og har aldri sett større vekst. Utlendingsdirektoratet har leid inn Hero til å drive det omstridte Finnmark Ankomstsenter – den gamle Vestleiren til Heimevernet på Høybuktmo utenfor Kirkenes. (dn.no 10.3.2016).)

(Anm: Ønsker å stoppe «asylbaroner» i Norge. SV vil fjerne tilskudd til private aktører i asylmottaksbransjen. VIL FJERNE STØTTEN TIL PRIVATE AKTØRER: Nestleder for Helse- og omsorgskomiteen Karin Andersen (Sv) vil gjøre det umulig å tjene seg rik på asylsøkere. (dagbladet.no 19.10.2015).)

(Anm: - UDI betaler 50 000 kroner per taxitur. Mens asylbaroner tjener grovt på innkvartering av flyktninger, lever drosjesjåfører godt på transport av de samme flyktningene. Gode penger: Drosjenæringen tjener rått på transport av flyktninger. (…) - Men du må ikke skrive navnet mitt for da blir jeg skviset ut, påpeker han. (dagbladet.no 2.12.2015).)

(Anm: Lokallagsleder Utdanningsforbundet Ringsaker Thore Johan Nærbøe. Skattekroner til skolebaroner. Bråket om pengeoverføringer mellom skolen og eierne av høyskolen Westerdals Oslo ACT viser at streng kontroll fra myndighetene er nødvendig. (nrk.no 13.11.2015).)

(Anm: Triks og rot rammer studentene. Grådige eiere, inkompetent ledelse og totalsvikt fra staten. ­ Sånt blir det skandale av. Westerdals (bildet) og dens eiere har tjent fett på ulovlig høye skolepenger. Alt tyder på at skolen har visst hva den har holdt på med. Studentene er taperne, skriver Eva Grinde.  (dn.no 13.3.2016).)

(Anm: Westerdals tok for mye betalt av elevene i 10 år. Privatskolen Westerdals School of Communication krevde ulovlig høye skolepenger i årene 2002 til 2012. Rektor Tine Widerøe beklager overfor elever som ble rammet. (…) Ifølge DNs beregninger har skolen tatt inn minst 70 millioner kroner mer enn loven tillot. (aftenposten.no 14.3.2016).)

(Anm: Isaksen beklager og lover bedre tilsyn med private skoler. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) innrømmer at departementet sov i timen i Westerdals-saken og lover langt tettere oppfølging av privatskoler fremover. Isaksen startet med å beklage og innrømme at departementets oppfølging av en omstridt pengeoverføring i forbindelse med en skolefusjon, var langt fra god nok, da han stilte til høring i kontrollkomiteen på Stortinget onsdag. Han lovet også langt bedre tilsyn med privatskoler fremover og innrømmet at systemet hadde vært for dårlig i lang tid. (universitetsavisa.no 20.4.2016).)

(Anm: Anmelder Westerdals - krever 28 millioner tilbakebetalt. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen anmelder skolen til Økokrim. (kampanje.no 29.3.2016).)

(Anm: Mener Westerdals burde blitt anmeldt tidligere. Jette Christensen sier kunnskapsministeren bør forberede seg godt til høringen om Westerdals-skandalene. Hun er svært kritisk til at Dagens Næringsliv har avslørt pengejukset før departementet. (nrk.no 29.3.2016).)

(Anm: Koster staten 150 millioner kroner i måneden: Akuttmillionærene håver inn på mottakskrisen. ** Hero: Norge største. Har 2830 midlertidige plasser fordelt på 20 anlegg. Med den gjennomsnittlige prisen får Hero dermed utbetalt over 60 millioner kroner i måneden fra staten. (…) ** Oslofjord i Vestfold: Bedre kjent som Smiths venner. Har 1000 plasser på sitt anlegg Oslofjord Convention Centre i Vestfold. Det gir 23 millioner i månedlige inntekter. ** Blostrupmoen AS: Selskapet som er mest kjent for hjertestartere, har 450 plasser fordelt på tre anlegg. Plassene gir inntekter på drøyt 10 millioner i måneden med den gjennomsnittlige satsen. (vg.no 25.10.2015).)

Desorientert professor
OLE BØCKMAN - leder, Oslo fylkeslag av Nei til Atomvåpen
aftenposten.no 25.11.2010
I en artikkel i Aftenposten 17. november påstår professor Janne Haaland Matlary at 30 stater har atomvåpen. Jeg vet ikke hvor hun har det fra, for så galt er det heldigvis ikke – enda. Foreløpig er det ni stater som har produsert egne atomvåpen. Det er mer enn nok. Men fortsetter utviklingen som nå, blir det nok flere.

I samme artikkel hevder Matlary at det har vært stille som i graven om rakettskjold, kjernevåpenproblematikk og avskrekking i norsk debatt. Her har professoren heller ikke fulgt godt med i timen. Det har vært både demonstrasjoner og skriverier om disse sakene. En omdiskutert fredspris ble tildelt Barack Obama primært for hans visjon og ønske om full atomnedrustning. (...)

Right-wing think tank in scathing attack on Conservatives' GP plans
pulsetoday.co.uk 3.5.2010
Exclusive: The Conservative party's plans for GPs to take control of commissioning have come under fierce attack from a leading right-wing think tank.
Civitas, which has longed campaigned for the NHS to become more open to market forces, said it believed many GPs did not want the responsibility of taking on a much more powerful role in commissioning services. (...)

Tænketank: Alle bør arbejde mindre
politiken.dk 28.12.2009
Vi skal erkende, at der i øjeblikket ikke er nok arbejde til alle.

En løsning kunne være at sætte arbejdstiden ned for den enkelte, så ingen stresser af sted, mens andre slet ingen ting har at bestille.

Det mener Ane Egebak, der læser til kandidat i visuel kultur og er medejer af cafeen Din Nye Ven. Hun er en af de otte medlemmer i Politikens tænketank, der er blevet bedt om at tænke ud af boksen på den kraftigt voksende ledighedsproblematik. (...)

Slutter i TV 2
kampanje.no 27.10.2009
Terje Svabø har hatt sin siste arbeidsdag i TV 2. Nå retter han streng pekefinger mot kanalen.

- TV 2 må faen meg ikke glemme den seriøse journalistikkenm, advarer Svabø sin siste arbeidsgiver i Dagbladet i dag.

Svabø er en av dem som har tatt sluttpakke i kanalen som ledd i en stor omstillingsprosess som i korte trekk går ut på at TV 2 skal kutte 130 årsverk og legge ned program som «Dokument 2» og «Tabloid». (...)

Reaksjoner: - Jeg er overrasket
Jan Arild Snoen
aftenposten.no 9.10.2009
Slik reagerer ekspertene på Nobels fredspris. (...)

Jan Arild Snoen, forfatter og visepresident i Monticello Society

- Dette er en skandale. Dette er en «krig-og-fred-og-sånt»-pris. Det er en fortsettelse av dette kjendiseriet som begynte med Al Gore-prisen.

- Fredsprisen bør gå til noe som er oppnådd, og ikke for aspirasjoner. Det Obama først og fremst har gjort, er å endre retorikken. Han har ikke oppnådd noe.

- Han er en president som har sendt flere soldater til krigen i Afghanistan, og han kommer trolig til å sende enda flere. Selv om det er en krig jeg støtter, skal man være forsiktig med å gi prisen til presidenter som er i krig.

- Nobelprisen er kontroversiell i USA fra før, særlig på høyresiden. Dette blir nok sett på som veldig naivt av Nobelkomiteen.

- Dette kan og bør skade Nobelprisens omdømme. Komiteen har vist et utrolig dårlig skjønn, og det tror jeg nok at flere enn jeg vil mene. (...)

La de rike betale!
e24.no 20.11.2008
- Staten er den fiksjon der vi alle tror at vi kan leve på hverandres bekostning, skrev den gamle franske liberaleren Frederic Bastiat.

Dersom vi tror at det er noen andre som betaler regningen, er det lettere å støtte økte offentlige utgifter til mer eller mindre gode formål. Derfor er det politisk klokt av venstresiden å skape et inntrykk av at det er «de rike» som skal betale. (...)

Vi mangler talekunst
KRISTIN LANGELAND – praktikant i Civita
aftenposten.no 1.11.2008
Barack Obamas talekunst sammenlignes med John F. Kennedys og Martin Luther Kings. Jeg har et ønske til norske politikere: Beveg meg!

Erik Solheim sa en gang at det var "politikernes oppgave å tegne stjernebildet vi lever under". (...)

SV kritiserer privatisering fordi de mener det undergraver demokratiet og fratar folket makt og kontroll. Den eneste måten folket har nettopp makt og kontroll på er når de selv bestemmer over egne liv. Dette er en oppfordring til alle politikere som måtte være i villrede vedrørende visjon og retorikk: Beveg meg retorisk, som individ, ved å fortelle meg at mine rettigheter og interesser er viktige for dere. La visjonen være like rettigheter og muligheter for alle, og la mine valg ligge i mine hender. (...)

(Anm: Flyktningekrisen: Thon tjener 35 ganger mer på å leie ut til flykt­nin­ger, enn til skoleelever. Elever og ansatte ble i slutten av oktober kastet ut av den videregående Steinerskolen i Røyken. Nå er 150 flyktninger på plass i samme bygning, noe som er langt mer lønnsomt for huseier Olav Thon. (abcnyheter.no 23.11.2015).)

(Anm: Hotellet ble kjøpt i fjor for fem millioner - nå skal staten leie det for 7,5 millioner årlig. - Det er ikke hver dag man inngår en sånn kontrakt, sier hotelleieren. (Dagbladet): UDI brukte i årets seks måneder anslagsvis 391 millioner kroner på å betale for knapt 13.000 tomme mottaksplasser rundt omkring i landet. (dagbladet.no 25.7.2016).)

(Anm: Milliardærer på omsorg og asylsøkere. ** SV ønsker kartlegging av profitt i offentlige velferdstjenester. De er blitt søkkrike på å drive sykehjem og hoteller. Nå planlegger adolfsenbrødrene vekst i asylmottaksbransjen i utlandet.  – Vi hadde ikke forventet noen stor vekst i Norge. Men vi gikk inn i Hero (Norges største asylmottaksaktør, journ. anm.) fordi det var en plattform for å komme inn på det svenske markedet, sier Kristian Adolfsen. (vg.no 16.10.2015).)

(Anm: Tjente over 850 millioner på flyktningstrømmen. Norges største asylmottakaktør sikret seg rekordoverskudd. Brødrene Kristian og Roger Adolfsen eier Hero Norge, som i fjor omsatte for 850 millioner kroner. Årsresultatet etter skatt ble 44 millioner kroner for Hero Norge, som driver en rekke asylmottak, melder Nettavisen. Mesteparten av pengene kommer fra det offentlige. (dn.no 5.7.2016).)

(Anm: Betaler over 1 millard for ubrukte mottaksplasser. Flyktninger og integrering. Asyltilstrømmingen til Norge er mindre enn regjeringen forberedte seg på. Mer enn 1,1 milliarder kroner er til nå brukt på tomme mottaksplasser rundt om i landet. (…) Og da er utgiftene til de to større ankomstsentrene holdt utenom. (kommunal-rapport.no 8.8.2016).)

(Anm: Milliardbutikk på flyktninger. Kristian og Roger Adolfsen traff planken da de kjøpte asylselskapet Hero i 2014. Ifjor drev brødrene asylmottak for nesten én milliard kroner, og har aldri sett større vekst. Utlendingsdirektoratet har leid inn Hero til å drive det omstridte Finnmark Ankomstsenter – den gamle Vestleiren til Heimevernet på Høybuktmo utenfor Kirkenes. (dn.no 10.3.2016).)

(Anm: Ønsker å stoppe «asylbaroner» i Norge. SV vil fjerne tilskudd til private aktører i asylmottaksbransjen. VIL FJERNE STØTTEN TIL PRIVATE AKTØRER: Nestleder for Helse- og omsorgskomiteen Karin Andersen (Sv) vil gjøre det umulig å tjene seg rik på asylsøkere. (dagbladet.no 19.10.2015).)

(Anm: - UDI betaler 50 000 kroner per taxitur. Mens asylbaroner tjener grovt på innkvartering av flyktninger, lever drosjesjåfører godt på transport av de samme flyktningene. Gode penger: Drosjenæringen tjener rått på transport av flyktninger. (…) - Men du må ikke skrive navnet mitt for da blir jeg skviset ut, påpeker han. (dagbladet.no 2.12.2015).)

(Anm: Lokallagsleder Utdanningsforbundet Ringsaker Thore Johan Nærbøe. Skattekroner til skolebaroner. Bråket om pengeoverføringer mellom skolen og eierne av høyskolen Westerdals Oslo ACT viser at streng kontroll fra myndighetene er nødvendig. (nrk.no 13.11.2015).)

(Anm: Triks og rot rammer studentene. Grådige eiere, inkompetent ledelse og totalsvikt fra staten. ­ Sånt blir det skandale av. Westerdals (bildet) og dens eiere har tjent fett på ulovlig høye skolepenger. Alt tyder på at skolen har visst hva den har holdt på med. Studentene er taperne, skriver Eva Grinde.  (dn.no 13.3.2016).)

(Anm: Westerdals tok for mye betalt av elevene i 10 år. Privatskolen Westerdals School of Communication krevde ulovlig høye skolepenger i årene 2002 til 2012. Rektor Tine Widerøe beklager overfor elever som ble rammet. (…) Ifølge DNs beregninger har skolen tatt inn minst 70 millioner kroner mer enn loven tillot. (aftenposten.no 14.3.2016).)

(Anm: Isaksen beklager og lover bedre tilsyn med private skoler. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) innrømmer at departementet sov i timen i Westerdals-saken og lover langt tettere oppfølging av privatskoler fremover. Isaksen startet med å beklage og innrømme at departementets oppfølging av en omstridt pengeoverføring i forbindelse med en skolefusjon, var langt fra god nok, da han stilte til høring i kontrollkomiteen på Stortinget onsdag. Han lovet også langt bedre tilsyn med privatskoler fremover og innrømmet at systemet hadde vært for dårlig i lang tid. (universitetsavisa.no 20.4.2016).)

(Anm: Anmelder Westerdals - krever 28 millioner tilbakebetalt. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen anmelder skolen til Økokrim. (kampanje.no 29.3.2016).)

(Anm: Mener Westerdals burde blitt anmeldt tidligere. Jette Christensen sier kunnskapsministeren bør forberede seg godt til høringen om Westerdals-skandalene. Hun er svært kritisk til at Dagens Næringsliv har avslørt pengejukset før departementet. (nrk.no 29.3.2016).)

(Anm: Koster staten 150 millioner kroner i måneden: Akuttmillionærene håver inn på mottakskrisen. ** Hero: Norge største. Har 2830 midlertidige plasser fordelt på 20 anlegg. Med den gjennomsnittlige prisen får Hero dermed utbetalt over 60 millioner kroner i måneden fra staten. (…) ** Oslofjord i Vestfold: Bedre kjent som Smiths venner. Har 1000 plasser på sitt anlegg Oslofjord Convention Centre i Vestfold. Det gir 23 millioner i månedlige inntekter. ** Blostrupmoen AS: Selskapet som er mest kjent for hjertestartere, har 450 plasser fordelt på tre anlegg. Plassene gir inntekter på drøyt 10 millioner i måneden med den gjennomsnittlige satsen. (vg.no 25.10.2015).)

(Anm: Barnevern er blitt Big business – under de rød-grønne. Både «røde» og blå ordførere kjøper mye mer privat barnevern, helse– og omsorgstjenester nå enn før de rødgrønne tok makten. Og den den private omsorgsfesten fortsetter. Sju private aktører har tjent 550 millioner på privat barnevern siste fem år. Blant dem er kapitalfond i London og Wallenberg-konsernet i Sverige. Inga Marte Thorkilden (SV) er sjokkert – enda dette har skjedd mens SV hadde ansvaret. (steigan.no 4.11.2015).)

Markedsliberale Norge
Marius Doksheim - Rådgiver i Civita
dagbladet.no 10.10.2008
(...) Finansminister Kristin Halvorsen hevder at det kommer av at Norge har kontrollert og styrt markedet i større grad enn for eksempel USA har gjort. Det er uttalelser som passer bedre med SVs program enn med virkeligheten. Norge regulerer ikke mer enn USA. Men kanskje regulerer vi markedet bedre, med reguleringer som fremmer, ikke hemmer, markedet. (...)

Den kanadiske tankesmien Fraser Institute utgir hvert år rapporten «Economic Freedom of the World», som rangerer land etter graden av økonomisk frihet. Rapporten inneholder en indeks som viser hvor markedsliberale forskjellige land er. Jo bedre score, jo større økonomisk frihet for innbyggere og næringsliv. (...)

Ut fra Halvorsens logikk bør USA ligge høyere og altså være mer markedsliberalt enn Norge er. Det er ikke tilfelle. USA er langt unna å være det mest markedsliberale landet i verden, men kommer på en 23. plass. Fem plasser høyere ligger Norge. Ifølge denne rangeringen har Norge altså et mer markedsliberalt kredittmarked enn USA. Det samme har Finland og Island. (...)

Sannheten og det frie ord
LARS FR. H. SVENDSEN – prosjektleder Civita
aftenposten.no 9.10.2008
- Ja, jeg kommer til å delta på festivalen på Lillehammer neste år, selv om Holocaust-fornekteren David Irving skal snakke der. (...)

Frydet meg over tap.
Da Irving tapte det imbesile søksmålet han i 1999 anla mot forlaget Penguin og forfatter Deborah Lipstadt, som i en bok hadde omtalt Irving som en ekstremistisk og løgnaktig Holocaust-fornekter, frydet jeg meg. En vesentlig del av denne fryden var skadefryd over at saksomkostningene ruinerte ham økonomisk: Det var som fortjent. (...)

Sannhetens vesen.
Og kanskje sjarlatanen Irving på sitt vis kan kaste lys over sannhetens vesen, i kraft av å representere dens motsetning. Det vil vi ikke vite før vi har hørt ham snakke om emnet. Det vil vi aldri få vite hvis den rungende majoriteten i debatten hittil får det som den vil, og invitasjonen til Irving blir trukket tilbake.

Dette er også et spørsmål om ytringsfrihet, og her får Institusjonen Fritt Ord en spesiell rolle i denne saken. Fritt Ords fremste formål er å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved å stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord. (...)

Money, money, money
Av Morten Lyngeng
morgenbladet.no 5.9.2008
Must be funny: Verdien av penger er alltid relativ til den totale summen av penger i omløp.

Postmoderne kapitalisme er ikke undertrykkende. Samtidig kommer man ikke unna.

Nå som Lars Fr. Svendsen har utryddet fattigdommen i Norge med et pennestrøk og enkel matematikk, og vi nordmenn igjen kan nyte velferdsstatens markedsliberale politikk som den beste av alle verdener, er det atter på tide å stokke om kortene og utøve god, gammeldags ideologikritikk.
Fra et filosofisk ståsted er det ikke nok å omfavne politisk liberalisme uten å tematisere hva kapitalisme er. Den vanligste feilslutningen man hører er at kapitalismen, på tross av sin historiske fremvekst, ikke er annet enn hva som allerede er naturlig for menneskelige samhandlinger. Politisk liberalisme gjør tilsynelatende ikke annet enn å ivareta homo economicus’ frie natur. (...)

Kritikk gjelder bare andre
journalisten.no 29.8.2008
Per Sandberg hyller Klassekampen, etterlyser selvkritikk i mediene. (...)

Mistror høyrestemmer
I likhet med Per Sandberg står også Jan Arild Snoen på høyresiden i norsk politikk. Snoen, som er forfatter og samfunnsdebattant med egen mediekritikkspalte i det liberalistiske tidsskriftet Minerva, syns det er betenkelig at pressen har en inngrodd mistro til stemmer fra høyresiden. (...)

Tankesmie: - Verden står overfor større ustabilitet
ukeavisenledelse.no 6.8.2008
Stigende mat- og energipriser, mangel på vann, klimaforandringer og økt migrasjon kan bidra til mer ustabilitet i verden i løpet av de neste ti årene, mener en internasjonal tankesmie. (...)

Når nesten 3 milliarder mennesker tjener to dollar eller mindre om dagen, kan en langvarig global, sosial konflikt virke uunngåelig uten bedre matpolitikk, gjennombrudd i forskningen og endring i spisevanene, skriver Millennium Project. (...)

Hva slags pakke?
Erik S. Reinert - Sosialøkonom og siviløkonom
dagbladet.no 20.7.2008
TENKETANKER: I begynnelsen av juli påpekte jeg i en kronikk at Norge har et vesentlig hull i sin flora av tenketanker. Aage Figenschou, tidligere styremedlem i Civita (en avlegger av svenske Timbro), svarer med et innlegg som overhodet ikke tar opp det som er mitt hovedpoeng: at svensk næringsliv – i motsetning til norsk – i tillegg til en tenketank med sterke propagandistiske innslag, Timbro, i omtrent 70 år har finansiert et institutt som studerer næringslivets dynamikk. (...)

Drittpakke?
Aage Figenschou - Advokat og styremedlem i Civita
dagbladet.no 10.7.2008
TENKETANKER: Erik S. Reinert er kjent som en interessant og dyktig økonom som prøver å tenke nye tanker om økonomiske spørsmål. (...)

Reinert mener i følge kronikken at høyresidens tenketank Civita er en «lettbeint propagandamaskin» som bedriver «forsøk på bevisst manipulasjon av velgerne» uten at dette belegges. Reinert skriver at han selv er knyttet til en tenketank på venstresiden, Res Publica. Han innrømmer åpent at denne finansieres av Jan Davidsen og Fellesforbundet. Den finansieringskilden er imidlertid ikke noe problem for Res Publicas integritet og i motsetning til Civita skal den drive forskning. Har den slags selvros noen overbevisende kraft med mindre man alt er overbevist? (...)

Hvorfor ikke nøye seg med å la ideene få bryne seg på hverandre? (...)

Tenketankeri
Erik S. Reinert - Sosialøkonom og siviløkonom
dagbladet.no 4.7.2008
Simen Ekern kom i forrige uke med interessante betraktninger om tenketanker generelt, og norske tenketanker spesielt. «Kredibiliteten til en vellykket tenketank står og faller på at den ikke blir en lettbeint propagandamaskin,» skriver Ekern, og peker på at rollen som leverandør av forskning «er et viktig område for de virkelig innflytelsesrike utenlandske tenketankene». (...)

Kortreist mat er en bløff
Jan Arild Snoen
e24.no 19.6.2008
Det er miljøvennlig å spise lam fra New Zealand og tomater fra Kanariøyene.

Det er til og med bra å sende fisken til Kina for rensing.

Det hevdes ofte at vi kan redusere de globale utslippene av klimagasser ved å handle mat som er produsert lokalt – såkalt kortreist mat. Propagandaen har til og med kommet inn i skolens læreplaner.

I mange tilfeller er imidlertid effekten den motsatte. Mye tyder på at vi ville spare kloden for klimautslipp dersom vi la ned store deler av norsk landbruk og importerte maten isteden. Dette og andre politisk umulige tiltak for å redusere utslippene - som avskaffelse av taxfree, innføring av køprising, lavere kjøregodtgjørelse og urbanisering av bosettingen - har jeg skrevet om i en fersk analyse for tankesmien Civita. (...)

Hur reagerar USA på boken?
svd.se 9.6.2008
”Under Bush-eran har vi sett en normalisering av tortyr, masskontroll, brist på politisk insyn... Klimatförändringarna accelererar... Så varför skulle jag säga att det går bättre? Det gör det inte.” Så svarar Naomi Klein på signaturen Johans läsarfråga om hon upplever att världen har blivit sämre eller bättre sedan hon skrev sin bok No Logo. (...)

Kolberg: - Hadde ikke trodd
at Frp holdt seg med slike

aftenposten.no 3.5.2008
- Dette er et dramatisk og tydelig bevis på at Frp er et høyreradikalt og populistisk parti, sier Aps Martin Kolberg.

Aps Martin Kolberg er svært overrasket over at Frp søker råd hos tankesmier som Ayn Rand Institute.

- Disse tenketankene ønsker samfunnet og nasjonalstaten tilbake til en helt annen tenkning og organisering hvor demokratiet vil være svekket og pengemakten skal dominere. Det ville være en katastrofe å slippe Frp til makten, så lenge de holder seg med slike folk, sier Aps Martin Kolberg til Aftenposten.no. (...)

Dette er Sivs hjelpere
aftenposten.no 3.5.2008
GARDERMOEN (Aftenposten.no): Kutt arbeidsledighetstrygd, privatiser helsevesenet, legg ned det offentlige skolemonopolet er noen av kampsakene til Frps internasjonale tenkesmier.

Les også: Skal bygge henne som statskvinne
Aftenposten skriver lørdag at Frp, som nå er samlet til landsmøte på Gardermoen, i det stille har knyttet nære kontakter med flere liberalistiske og konservative tankesmier, for å forberede seg til regjeringsmakt.
Aftenposten.no har gått Frps tankesmier, Cato Institute, American Enterprise Institute, Heritage Foundation, Ayn Rand Institute og Science & Environmental Policy Project, nærmere etter i sømmene. (...)

The Incredible Shrinking Think Tank
fair.org March/April 2008
Third year in a row of declining citations

The 25 most media-prominent think tanks were cited 17 percent less in 2007 than they were the year before, FAIR’s annual survey of think tank citations found. The decline was felt across the board among centrist, conservative and progressive think tanks.

Once again, the centrist Brookings Institution garnered the most citations, with the general decline affecting them less than the average think tank. They accounted for 16 percent of all citations counted, with almost twice as many as the next-most-frequently cited think tank, the centrist Council on Foreign Relations. The American Enterprise Institute, Heritage Foundation and the Center for Strategic and International Studies, three conservative groups, had the third, fourth and fifth spots on the 2007 list. (...)

- Det er Condie som trekker i trådene
dagbladet.no 16.12.2007
John Bolton mener USAs utenriksminister har altfor mye makt.

(...) Han holder ikke godt nok – øye med henne. Det er en tabbe, sier Bolton ifølge Reuters.

Han legger til at en mer moderat utenrikspolitikk vil være en trussel for USAs sikkerhet. (...)

Han er i dag involvert i flere konservative tenketanker rundt internasjonal sikkerhetspolitikk. Som eksempel på hvor USAs politikk er feilslått, nevner Bolton Nord-Korea og Iran.

Nord-Korea har nå fått – mulighet til å beholde sine atomvåpen. Og iranerne har fått et signal fra våre etterretningstjenester om at de stort sett kan gjøre som de vil. Jeg er slett ikke overbevist om at Iran har avsluttet sitt atomvåpenprogram, sier Bolton. (...)

Han er i dag involvert i flere konservative tenketanker rundt internasjonal sikkerhetspolitikk. (...)

Minervas tid
Gudleiv Forr
dagbladet.no 21.11.2007
I dag foreligger boka om Minerva-kretsen. Det er blitt en historiebok med budskap også til dagens konservative politikere, skriver Gudleiv Forr.

Jeg var ingen leser av de konservative studentenes tidsskrift, Minervas kvartalskrift. Det som foregikk der var høyt hevet over min og mine studievenners livsverden. De toneangivende medlemmene av Minerva-kretsen, slike som Lars Roar Langslet, Tore Lindbekk, Francis Sejersted, Gudmund Stang, Kjell Hanssen, Egil Alnæs og brødrene Lønning syslet med den konservative politikkens grunnlagsspørsmål. I Studentersamfundet kunne de nok nedlate seg til la sin stemme høre i en dagsaktuell resolusjonsdebatt. Men i kvartalsskriftet var de opptatt av ånd og filosofi, de førpolitiske problemstillingene. (...)

Venstrevridde journalister
Erling Ramnefjell
dagbladet.no 15.11.2007
Venstrevridde journalister er et evig tema i norsk debatt, skriver Erling Ramnefjell (...)

Ber SV innrømme krig eller forlate regjeringen
aftenposten.no 11.11.2007
Professor Janne Haaland Matlary mener SV må innrømme at partiet i realiteten styrer et land som deltar i en voldsom krigføring mot Talibans hellige krigere. (...)

Som bestilt av Høyre
Signert – Stein Reegård, sjefsøkonom i LO
aftenposten.no 6.9.2007
(…) Clemet klager også over at TV-kommentatorenes politiske orientering preger sendingene i favør av venstresiden. Men det spørs om ikke problemet med politisk balanse er større i reklamefinansierte kanaler. Faren er godt illustrert i utlandet og ble i Norge demonstrert av TV2 i en tidligere valgkamp. (…)

Anklager Al Gore for strømsløsing
vg.no 1.3.2007
Tdligere visepresident Al Gore, som reiser verden rundt for å advare mot menneskeskapte klimaendringer, er selv en strømsløser av rang, hevder kritikere. (...)

Tillit innebærer alltid risiko
LARS FR. H. SVENDSEN, Filosof, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 29.1.2007
ET USIKKERT SAMFUNN. Når tilliten avtar i et samfunn, blir resultatet sterkere sosial desintegrasjon, med isolerte og engstelige individer. (...)

Useriøst av Djupedal
Kristin Clemet Leder i Civita
dagbladet.no 16.10.2006
STATSBUDSJETTET: I sommer sperret jeg øynene opp da jeg leste noe statsminister Stoltenberg uttalte til Aftenposten. Da sa han følgende:
«Da (det var mindretallsregjering) var det eneste sikre at regjeringens forslag ikke kom til å bli vedtatt. Da gikk det sport i det, for Stortinget var det om å gjøre å forandre regjeringens forslag nærmest for sportens skyld. Spørsmålet dreide seg ikke om å gjøre forslag bedre eller dårligere, men om å gjøre størst mulig endringer.» (...)

End Open-Ended Litigation
By Ted Frank
Special to washingtonpost.com's Think Tank Town
washingtonpost.com 7.9.2006
The Patagonian toothfish sold much better once a marketing association renamed it Chilean sea bass, though most such fish are neither Chilean nor bass. The Association of Trial Lawyers of America, which acquired a bad reputation over the years, is apparently seeking a similar rebirth by renaming itself the American Association for Justice. But a perusal of some recent cases pushed by the plaintiffs' bar show much more of an interest in benefiting trial lawyers than in fairness or justice. (...)

Tankesmier som vil påvirke
aftenposten.no 24.6.2005
NYE POLITISKE VERKSTEDER. Norge har fått tre nye tankesmier. De ønsker alle å være prinsipptenkende idéleverandører til den ofte kortsiktige og forutsigbare partipolitikken. Og det kan de faktisk lykkes med. (...)

Tranøy og markedsfundamentalismen
civita.no 1.6.2006
1. juni arrangerte LibLab og Aschehoug forlag en debatt med Bent Sofus Tranøy i anledning hans bok. Lars Peder Nordbakken, forfatter av CIVITA-boken "Muligheter for alle" og Magnus Marsdal fra Manifest satt i panelet. Hårek Hansen fra nettbokhandelen Bauta kommenterer debatten.

Tankesmien LibLab og Aschehoug forlag arrangerte debatt på Presseklubben i Oslo torsdag 1.juni. Temaet var «Markedsfundamentalisme eller effektiv samfunnsorganisering - hva er og hva bør være markedets rolle i samfunnet? (...)

Reports from the Idea Industry
washingtonpost.com 15.2.2006
Criticize Bush, Lose Your Job
What do you call a conservative think tanker who publicly criticizes President Bush as a “pretend conservative”?

You call him a former think tanker.

As you read here on Monday (February 13th), conservative commentator Bruce Bartlett, writing in the latest edition of the Cato Institute’s bi-monthly Policy Report, declares that Bush has never been a conservative like Ronald Reagan and that philosophically the President “has more in common with liberals.” Bartlett elaborates on his allegation in a forthcoming book.

Now, Elisabeth Bumiller, writing in the New York Times, has uncovered the rest of the story. (...)

Like mye skyld?
dagbladet.no 10.2.2006
Jan Arild Snoen
MUHAMMED: For mennesker uten moralsk kompass synes det naturlig at den som har irritert muslimer ved å trykke karikaturer av Muhammed og den som reagerer med ambassadestorming og drapstrusler har like mye skyld. Klarest ble dette uttrykt av Arbeiderpartipolitikeren Aslam Ashan, som i Tabloid 30. januar mente at redaktøren av Magazinet hadde «bedt om» å bli drapstruet og måtte «ta konsekvensen av» det han har gjort. På direkte spørsmål svarte han at redaktøren og den som kommer med drapstrusler har like mye skyld.

Statsminister Stoltenbergs uttalelser til VG, der han la en del av skylden på Magazinet, har samme rot. Statsministeren påstår nå at han ikke mente det slik. Det vil vi gjerne tro, men det gjøres vanskeligere av at utenriksminister Jonas Gahr Støre følger samme linje. Det er ekstremister på begge sider som har skylden, har Støre uttalt bl.a. på tv-kanalen al-Jazeera. (...)

DET ER OGSÅ sterkt beklagelig at en mann jeg tidligere har hatt stor respekt for i samme Dagsrevy-innslag forsøkte å forsvare at han i utlandet lyver om at det bare er en ubetydelig avis som Magazinet som har trykket karikaturene fra Jyllandsposten i Norge. Kan du ikke isteden beklage at du har kommet i skade for å spre slik feilinformasjon da, Jonas? Det er jo så lett å beklage andres ytringer på vegne av det norske folk. Hva med bjelken i eget øye?

Ifølge kommunikasjonsrådgiver Trude Måseide ved Statsministerens kontor skal oppdraget med å lære statsrådene å opptre i mediene gå til Svabø personlig, ikke til Civita, men avtalen er foreløpig ikke sluttført. (...)

Send Me Your Health Care Horror Stories... An Appeal from Michael Moore
michaelmoore.com 3.2.2006
Friends,
How would you like to be in my next movie? I know you've probably heard I'm making a documentary about the health care industry (but the HMOs don't know this, so don't tell them — they think I'm making a romantic comedy). (...)

Svabø trener regjeringen
kampanje.com 3.1.2006
Alle medlemmene i Stoltenberg-regjeringen skal på kurs for å lære seg å opptre best mulig i mediene. Daglig leder i tankesmien Civita, Terje Svabø, skal personlig stå for medie-treningen.

Ifølge Aftenposten er Statsministerens kontor i ferd med å engasjere Terje Svabø til å stå for medietreningen av statsrådene i den rødgrønne regjeringen. Svabø er daglig leder i tankesmien Civita, som ble opprettet, blant annet med støtte fra NHO og Norges Rederiforbund, for å skape økt oppslutning om markedsøkonomien. (...)

Lager klubb for søkkrike
vg.no 26.6.2003
Flere av landets milliardærer gikk i går sammen med Rederiforbundet og NHO og dannet en ny organisasjon. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009