MinTankesmie

- Hva er en tankesmie (tenketank; think tank)?

Think tanks (Tankesmier)
sourcewatch.org
En tankesmie er en organisasjon som hevder å tjene som et senter for forskning og/eller analyse av viktige offentlige spørsmål. I virkeligheten er mange tankesmier lite annet enn PR-fasader, vanligvis med utspring i statlig eller nasjonal ledelse og genererer opportunistisk lærdom som tjener til å forsvare målsettingen til sine industrielle sponsorer; med ordene til spaltist John Chuckman hos Yellow Times.org, "uekte institutter hvor ideologi-propagandister poserer som akademikere ... [hvor] penger strømmer som blod fra åpne pulsårer til støtte for intetsigende reklamevirksomhet som kveler seriøs debatt". [1] (...) (A Think Tank is an organization that claims to serve as a center for research and/or analysis of important public issues. In reality, many think tanks are little more than public relations fronts, usually headquartered in state or national seats of government and generating self-serving scholarship that serves the advocacy goals of their industry sponsors; in the words of Yellow Times.org columnist John Chuckman, "phony institutes where ideologue~propagandists pose as academics ... [into which] money gushes like blood from opened arteries to support meaningless advertising's suffocation of genuine debate".[1]) (...)

Selvsagt er noen tankesmier (think tanks) mer legitime enn det. Privat finansiering gjør nødvendigvis ikke en gransker til promotør, og noen tankesmier fremlegger verdifull offentlig politisk granskning. Generelt er imidlertid granskning utført av tankesmier ideologisk på linje med interessene til de som finansierer driften. (...) (Of course, some think tanks are more legitimate than that. Private funding does not necessarily make a researcher a shill, and some think-tanks produce worthwhile public policy research. In general, however, research from think tanks is ideologically driven in accordance with the interests of its funders.)

- Er europeiske tankesmier næringslivlobbyister under et annet navn?

Are European Think Tanks Corporate Lobbyists By Another Name? (Er europeiske tankesmier næringslivlobbyister under et annet navn?)
ip-watch.org 31.1.2011 (Intellectual Property Watch)
Think tanks can be a godsend for reporters with a looming deadline. Almost invariably, they are staffed with articulate policy specialists, adept at summarising complex issues in a few quotable sentences. Frequently, too, the think tanks have neutral-sounding names, so a reader or viewer of news reports can easily believe that they are independent of vested interests.

En nærmere gjennomgang avslører at mange av disse "uavhengige" enheter faktisk er sterkt avhengige av donasjoner fra næringslivet. Dette gjelder spesielt for et antall tankesmier som arbeider med intellectual property (immaterielle rettigheter). (Closer inspection reveals that many of these “independent” bodies are in fact heavily reliant on corporate donations. This is especially the case for a number of think tanks working on intellectual property.)

In late January, the European Centre for International Political Economy (ECIPE) held a conference dedicated to trade and IP issues in Brussels. Most speakers at the event endorsed the broad thrust of the European Union’s external trade policy, which advocates that standards of IP protection applying within the EU should also be applied throughout the world. (...)

(Anm: immaterielle rettigheter (intellectual property); er en samlebetegnelse på opphavsrett og industrielle rettigheter. Industrielle rettigheter omfatter i hovedsak patenter, registrerte eller innarbeidede varemerker og design. Ved hjelp av slike rettigheter kan bedrifter og forskningsinstitusjoner forvalte verdiene av sine innovasjoner. (regjeringen.no).)

- Men hvem er det som gjør det?

First House: Hysteri eller hykleri?
Kristin Clemet - Kristin Clemet er leder i Civita. Hun var utdannings – og forskningsminister fra 2001-2005, og viseadministrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (1998-2001).
kristinclemet.na24blogg.no 12.4.2012 (Skrevet av admin den April 12, 2012)
Det er forståelig at mennesker som vet lite om politikk og samfunnsliv, synes at kommunikasjonsfaget eller fenomenet lobbyisme kan virke litt mystisk.

Jeg syns det er mer mystisk at tidligere og nåværende stortingspresidenter, politikere og journalister lager så mye ståhei om kommunikasjonsbransjen generelt og om eks-politikere i bransjen spesielt.

Etter min mening er kritikken mot bl.a. First House dels basert på gale oppfatninger om hva disse selskapene gjør, dels er det en (bekvem?) avsporing fra andre og langt mer interessante forhold, hvis man er interessert i avsløre uheldig eller illegitim makt(mis)bruk.

Kommunikasjonsbransjen er ikke ny, og den er selvsagt ikke – per se – en illegitim, unødvendig eller “farlig” bransje. Det er tvert om naturlig at det blir et økende behov for kommunikasjonstjenester i et samfunn der kommunikasjon både blir viktigere og ofte vanskeligere.

Det er heller ikke unaturlig eller per definisjon uheldig at det bedrives lobbyvirksomhet i et demokrati – snarere tvert om. Å drive lobbyvirksomhet betyr å forsøke å påvirke politikere og beslutningstakere utenom valg gjennom direkte kontakt, og det må selvsagt være lov. Men hvem er det som gjør det? (...)

- Tankesmier med statsmonopol?

Tankesmier med statsmonopol
bt.no 1.9.2007
I Norge ser vi på tankesmier og forskningsinstitutt som to helt ulike fenomener.

Det gjør de ikke i USA. Kanskje fordi amerikanere innser at politisk forskning ikke nødvendigvis er politisk nøytral? (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

Civita

Hun samler de borgerlige i Norge
tv2nyhetene.no 5.2.2012
Den tidligere Høyre-statsråden Kristin Clemet er en av de mest innflytelsesrike bakspillerne i norsk politikk.

Gjennom tenketanken Civita samler hun de rivaliserende borgerlige partiene i Norge i håp om at de sammen skal ta over regjeringsmakten. (...)

Påvirker politikken
Civita skriver alternative utredninger, driver skolering landet rundt, sprer tanker på nettet og samler folk til debatt. Journalister får ideer, og alt sammen påvirker norsk politikk.

Blant de mest innflytelsesrike på høyresiden i norsk politikk er bakspilleren Kristin Clemet.

– Borgerlig innstilte mennesker og politikere kan snakke om en fri økonomi, om sivilsamfunnet, om personlig ansvar, om maktbalanse og mangfold med stolthet, sier Kristin Clemet. (...)

Hvor ble det av Kulturrådet?
AV: Knut Olav Åmås, kultur-og debattredaktør
aftenposten.no 23.11.2011
Hva med Kristin Clemet som ny leder av Norsk kulturråd? Hun er idésterk og nytenkende.

Norsk kulturråd er i ferd med å bli en mastodont med lav profil i Kultur-Norge, lite nyskaping og stor administrasjon. På kort tid er to direktører blitt til syv. (...)

Tenk på Clemet
Jeg vil foreslå en leder som riktignok ikke er sosialdemokrat (det er jo mulig dét er et kriterium for Huitfeldt), nemlig tidligere utdannelses- og forskningsminister for Høyre, Kristin Clemet. Hun er idésterk og nytenkende i det norske samfunn som leder av den liberale tankesmien Civita, og er en av de fremste til å understreke behovet for maktspredning og mangfold. Det trenger kulturlivet mye mer av.
Hvorvidt Huitfeldt velger en person med tyngde kommer forresten an på om hun vil befeste Kulturrådet som kulturpolitisk tungt. Det er slett ikke sikkert, for det kan være utfordrende for henne selv. (...)

Velferden har mange fedre
Bok sakprosa - Mathilde Fasting,Marius Doksheimog Eirik Vatnøy - Den norske velferden - Civita
aftenposten.no 16.3.2011
De som mener at borgerlige partier ikke har deltatt i byggingen av den norske velferdsstaten, har fulgt dårlig med på skolen. (...)

Æren. Tankesmien Civita er opptatt av at Arbeiderpartiet har fått – eller tatt – for mye av æren for dette historiske prosjektet, og den har engasjert tre av sine medarbeidere til å sammenfatte historien om de borgerlige partienes bidrag til bygging av velferdsstaten. Boken handler mest om Høyre. Det er rimelig, både fordi Høyre har vært et ledende borgerlig parti i hele velferdsstatens oppbyggingsperiode, og fordi det er dette partiet som i størst grad har fått sin innsats og sine motiver på velferdsområdet dradd i tvil. (...)

Politiske oppdragere
bt.no 10.7.2005
Vi har fått våre norske tenketanker. De ønsker å dra vår hjemlige politiske debatt opp på et høyere nivå. Spørsmålet er om de kan klare det. (...)

DEN STØRSTE SMIEN er Civitas, opprettet etter initiativ fra Finn Bergesen Jr., med økonomiske forbindelser til Næringslivets Hovedorganisasjon, Norges Rederiforbund, selskapene til Stein Erik Hagen, Christen Sveaas og Johan H. Andresen Jr. Daglig leder er tidligere journalist Terje Svabø. Civitas «skal arbeide for økt oppslutning om markedsøkonomien og dens betydning for velferd, frihet og demokrati. Civitas skal også arbeide for å gi personlig ansvar og det sivile samfunn en viktigere rolle i samfunnsutviklingen.» (...)

(Anm: Christen Sveaas til forsvar for Stein Erik Hagen (aftenposten.no 24.6.2011).)

Et tidsskrift med tenner
Knut Olav Åmås - Kultur- og debattredaktør i Aftenposten
aftenposten.no 27.3.2010
Det viktigste norske tidsskrift er samtidig et tydelig politisk prosjekt. Ja, dét er grunnen til at det er så vesentlig. Det viser årets første nummer av Minerva, som kommer neste uke. (...)

Liberalkonservativt.
Minerva kan med rette kalle seg liberalkonservativt, og det er da også noen av de mest spenstige tenkerne her til lands i denne gruppen som har preget bladet i det siste – fra nåværende stortingsrepresentant Nikolai Astrup, som gjenopplivet det i 2001, via nåværende stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen, som tok over redaktørstolen, til dagens ansvarlige redaktør Nils August Andresen, kulturredaktør Kristian Meisingset og journalist Jan Arild Snoen. De er både tydelige og kunnskapsrike, og deres prosjekt har retning, enten det nå gjelder å problematisere det offentliges ekspansive rolle i Norge, tale for sivilsamfunnets plass og for spredning av makt og finansiering – eller problematiske trekk i kultur- og kunnskapsliv, som byråkratisering og offentlige institusjoner som ikke leverer. (...)

(Anm: Minerva holder nå til i Akersgaten 20, vis a vis Stortinget, sammen med den liberale tankesmien Civita. Tidsskriftet og nettsiden blir sponset av blant andre Norsk Kulturråd, Minervastiftelsen, Høyres Hovedorganisasjon og Norad. Mer om Minervas historie finner du på Wikipedias nettsider. (minerva.no).)

Trenger vi en borgerlig presse?
minervanett.no 29.10.2011
Høsten 2011 er det ti år siden Tidsskriftet Minerva ble relansert som det eneste liberalkonservative tidsskriftet i Norge, og fem år siden minervanett.no ble etablert. I den anledning inviterer Minerva til debatt om norsk borgerlig offentlighet anno 2011.

Norsk presse har blitt kritisert for å være for ensartet, der de aller fleste plasserer seg i et vagt sentrum-venstre. Det er få aviser med en klar borgerlig profil. På dette punktet skiller Norge seg fra land som Sverige og Danmark.

Er dette en rimelig beskrivelse av norsk presse? Hvorfor er det slik? Og er mangelen på en borgerlig presse et demokratisk problem? (...)

Tankesmien Civita
KRISTIN CLEMET - leder i Civita
aftenposten.no 2.12.2009
Turhild Tokvam etterlyser i Aftenposten 28. november informasjon om Civita. Det tilbyr vi gjerne. (...)

Civita er finansiert av et førtitall private bidragsytere. Vi arbeider under en form for redaktørplakat, som gjør at disse ikke kan bestemme hva vi skal mene. I så måte fungerer vi som pressen, som også arbeider uavhengig av sine eiere. (...)

Fortell hvem som står bak Civita
TURHILD TOKVAM - Asker
aftenposten.no 28.11.2009
Det var med forferdelse jeg lyttet til Kristin Clemet i et debattprogram om sykelønn på NRK1 her forleden. (...)

Hvorfor gjemmer de seg bak en tankesmie, og hvorfor har de ikke noe bedre å vise for seg? Dessuten burde vel NRKs seere blitt skikkelig orienterte om hvem Clemet egentlig representerte? Dette holder ikke mål. (...)

Tenketankenes rolle
Kristin Clemet Leder i Civita
dagbladet.no 24.9.2006
Er partienes indre liv blitt så svakt at de ikke lenger er interessante som arenaer for idédebatt?

NESTEN DAGLIG får jeg spørsmål om hva en tenketank egentlig er. Det er ikke så rart. Vi har ingen erfaring med tenketanker i Norge. Civita er den første og, etter enkeltes mening, den eneste i Norge så langt. Trond Arne Undheim, som har skrevet om fenomenet, definerer en tenketank som et «arnested for kunnskap, policyutvikling og nettverk». (...)

De borgerlige vant i 2009 også
Kristin Clemet - Leder i den liberale tankesmien Civita (www.civita.no)
aftenposten.no 1.10.2009
(...) Å vite hvordan valgordningen virker, er altså viktig for at vi skal kunne diskutere den. De færreste har tatt til orde for en helt proporsjonal valgkretsordning, men systemet kan kanskje bli mer proporsjonalt, slik at det fremstår som noe mer rettferdig. Bernt Aardal påpeker at mindretallet ville fått flertallet i 2009 likevel, men det endrer ikke den underliggende realitet: De borgerlige partiene har fått flere stemmer enn de rødgrønne partiene har fått. Noen stemmer betyr mer enn andre. (...)

Civita trenger friske penger
e24.no 1.7.2009
INGEN STIFTELSE: Civita drives og fungerer som en stiftelse, men er organisert som et aksjeselskap. Daglig leder Kristin Clemet mener det er feil å lese Civitas regnskap på samme måte som man leser andre private selskaper. (...)

Tenketanken Civita trenger påfyll av kapital. Fjoråret endte med et underskudd på over 7 millioner kroner.

Civitas aksjonærer

• Næringslivets Hovedorganisasjon (20 %)
• Norges Rederiforbund (20%)
• Stiftelsen Liberalt Forskningsinstitut (12 %)
• Ferd Holding AS (7 %)
• Umoe Industri AS (4 %)
• Jotun AS
• Leif Høegh & Co ASA
• Leif Høeghs Stifelse
• Canica
• Frank Mohn AS
• Wilh. Wilhelmsen ASA
• R.S. Platou Shipbrokers AS
• B. Friele & Sønner
• Skanska Norge AS
• O.N.S. Invest A/S
• Kistefos AS
• A. Wilhelmsen Management AS
• Løvenskiold-Vækerø AS
• AS Agra Industrier
• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisesajon (HSH)
• Dyvi AS
• Anthon B Nilsen AS
• Eiendomsspar AS
• Immobilitare AS
• Henley AS
• Klaveness Corporate Services AS
• Sundt AS
• NHST Media Group AS
• Lorentzen Empreendimentos S.A.
• Titlis AS
• Arne Blystad AS
• Datum AS
• Dag Dvergsten AS
• Nikita Gruppen AS
• Mustad Industrier AS
• Sjølyst Utvikling AS
• Pareto AS
• Bertel O. Steen Bil AS
• Lorentzen Empreendimentos S.A (...)

Nr. 8 2009: Staten og finanskrisen
civita.no 5.5.2009
Politikere sier at vi må ha strengere reguleringer for å unngå en gjentagelse av denne krisen. Men hvis det er så enkelt å regulere seg bort fra problemene, hvordan har det seg da at de hundrevis av sider med nye reguleringer som vi har sett det siste tiåret, ikke var i stand til å forhindre denne krisen? Dette avslører en ubehagelig sannhet: Statsinngrep for å løse tidligere kriser har faktisk bidratt til å berede grunnen for den neste krisen. I dette notatet presenterer idéhistoriker og forfatter Johan Norberg historien om utilsiktede og uforutsette virkninger av statlige inngrep i markedet.

Last ned og les notatet her: civita-notat_8_2009 (pfd)
Les mer... (...)

Din virkelighet – ditt valg
Kristin Langeland - Praktikant i Civita
morgenbladet.no 31.10.2008
Relaterte artikler:
• Tolkning og feiltolkning

Hendelser rapporteres i nyhetene, og som publikum gjør vi oss opp en mening om det som skjer. Men hva baserer vi våre meninger på?

Virkeligheten er vanskelig å avdekke og enkel å manipulere. Komplekse sannheter kan lett vinkles for å underbygge idealistiske synspunkter. I samfunnsdebattens skyttergravskrig kan det enkleste være å melde seg ut. Hvem vet hva som er riktig og om de som ytrer seg refererer til virkeligheten, og ikke den virkelighet de ønsker å forme?

Reklame er noe av den mest ærlige informasjonen vi har. Dette fordi budskapets eneste mål er å selge produktet. Politisk reklame er forbudt i Norge, men vi vet at hvert utspill vi hører fra politikerne er velgerfrieri. Greit nok. Men hva med forfattere, journalister og andre som ytrer sine meninger og samtidig påvirker våre? (...)

Tanketomme tankesmier
HÅKON HAUGLI, byrepresentant (Ap), Oslo
aftenposten.no 21.8.2008
Etter fem år med norske tankesmier, finnes det knapt eksempler på at de har hatt innflytelse i praktisk politikk i Norge.

Liten innflytelse.De har skapt debatt, men først og fremst om egen eksistensberettigelse og ideologiske merkelapper.

Båndene mellom tankesmiene og de politiske partiene er så intime at det er uærlig å påstå de er uavhengige. Tankesmiene er ikke "ideologiske entreprenører", slik de selvbevisst gir uttrykk for, de er blitt en arena for innadvendte åndselitister. (...)

Uetterrettelighet
Terje Carlsen, sosiolog
aftenposten.no 3.8.2008
Prosjektleder Lars Fr. H. Svendsen i Civita likte ikke min utlegning av hans liberalisme i Aftenposten 15. juli. Han liker heller ikke at jeg ikke har lest boken hans Mennesket, moralen og genene . Derfor skriver Svendsen i Aftenposten 24 juli at jeg "er en sterk kandidat til prisen for årets mest uetterrettelige innlegg". (...)

Fattigdom og ulikhet
LARS FR. H. SVENDSEN, prosjektleder i Civita
aftenposten.no 10.8.2008
Begrepskritikk. Dagens fattigdomsdefinisjoner er ikke presise. Innvendingene mot min kronikk om fattigdomsbegreper rokker ikke ved dette. (...)

Det kan nevnes at flere nye studier fra Statistisk sentralbyrå støtter mitt syn. Ingen, særlig ikke de reelt fattige, er tjent med et altfor omfangsrikt fattigdomsbegrep, fordi dette, som også Tone Fløtten i FAFO påpeker i Dagens Næringsliv (19. juli), undergraver fattigdomsbegrepets legitimitet. (...)

Jeg har foreslått at man i stedet beregner prisen på en gitt "forbrukspakke" av ulike varer og aktiviteter som man behøver for å leve som en fullverdig borger i et samfunn. (...)

Jeg lette for øvrig forgjeves etter et substansielt argument i Marianne Bjørneboes kronikk (Aftenposten 22. juli). (...)

Privilegertes ubehag
MARIANNE BJØRNEBOE, litteraturviter
aftenposten.no 22.7.2008
Fattigdomsproblemer.Kritikken av det relative fattigdomsbegrepet er basert på en for akademisk tenkemåte fjernt fra levd liv og konkret virkelighet.

Mener virkelig Lars Fr. Svendsen at regjeringens mål om å bekjempe "den relative fattigdommen" - og det faktum at denne betegnelsen brukes i Norge - er et større problem enn den private rikdommen og det forbruket som setter standard for levekår her i landet? (...)

Kommentar: Mytene om fattigdom i Norge
Lars Fr. H. Svendsen, prosjektleder Civita
aftenposten.no 10.7.2008
Det finnes ikke så mye fattigdom i Norge som mange vil ha det til. «Den fattige» her i landet ligner ganske mye på gjennomsnittsnordmannen. (...)

En lengre versjon av denne teksten, som også har referanser til kilder som er benyttet, kan lastes ned fra Civitas hjemmesider. (...)

Hvem er de fattige?
aftenposten.no 10.7.2008
For store krav. - Kanskje vi nordmenn har fått for høye forventninger til hva vi skal ha, sier forfatter og førsteamanuensis Lars Fr. H. Svendsen. (...)

Arbeid er sunt!
LARS FR. H. SVENDSEN, Prosjektleder i Civita
aftenposten.no 25.3.2008
I motsetning til utbredte elendighetsbeskrivelser av dagens arbeidsliv er det solid belegg for å hevde at arbeid faktisk er bra for vår fysiske og mentale helse. (...)

Kjedsomhet er større problem.
Selv om vi jobber mindre enn tidligere, kan det jo tenkes at arbeidet er blitt mer krevende. I undersøkelser av stress på jobben er det riktignok en del som hevder at de blir stresset, men det er faktisk et større antall som hevder at de blir understimulert på jobb. Kjedsomhet på jobben ser slik sett ut til å være et større problem enn stress. (...)

Ikke gå til legen!
LARS FR. H. SVENDSEN, Prosjektleder, Civita
aftenposten.no 5.3.2008
MENNS HELSE. Mannspanelet foreslår at norske menn bør kalles inn til helsesjekk hvert femte år. Det bør de slett ikke. La oss heller stole på helsen vår. (...)

Tankesmie tømmer tanken
tv2.no 23..2007
Civita taper millioner for tredje året på rad. I fjor ble det 5,1 millioner i minus. (...)

Kristin Clemet tok over som leder for Civita i september i fjor. Tidligere har Terje Svabø vært sjef for tenketanken. (...)

Dermed er det samlede tapet siden 2004 på 16,7 millioner.
- Vi er organisert som et aksjeselskap, men dette er jo ikke et kommersielt foretak, sier daglig leder Kristin Clemet.

I fjor kom det kun inn salgsinntekter på 83.000 kroner og 15.000 i tilskudd fra interessenter. (...)

Tenketanken teller i dag tre som jobber heltid og deltidsansatte som tilsvarer en hel stilling. Blant annet jobber filosofen Lars Fr. H. Svendsen for Civita. (...)

Halvor Stenstadvoll, som tidligere var statssekretær for Høyre, ble nylig valgt til ny styreleder. (...)

Frihet fra markedstyranni
Av Håvard Nilsen, idéhistoriker, redaktør Res Publica/tankesmien Norge 2015
aftenposten.no 1.6.2007
LIBERALISMEDEBATTEN. At de økonomiske liberalistene gjerne vil fremstå som en sentral del av vestlige demokratiers beste frihetstradisjoner, er forståelig. Men det er en tilsnikelse. (...)

Hvilken frihet vi må dyrke
Av Andreas Føllesdal, professor i politisk filosofi, Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo, medlem av tankesmien LibLabs råd
aftenposten.no 23.5.2007
LIBERALISME. Debatten om Civitas liberalismekronikker i Aftenposten viser tenketankens dagsordenmakt, men også dens evne og vilje til å tåkelegge. (...)

Liberalismens mangfold
Av Lars Fr. H. Svendsen, prosjektleder i Civita
aftenposten.no 21.5.2007
DET LIBERALE. Mange hevder å være "liberale", men benekter at de er "liberalister". Dette er et klassisk eksempel på språk som går på tomgang. (...)

Mindre stat ikke mer liberalt
HILDE W. NAGELL, Statsviter, dr.polit.
aftenposten.no 15.5.2007
DEBATTEN OM DET LIBERALE. I Aftenposten 8. mai stiller Lars Fr. H. Svendsen retorisk spørsmålet: hvem er liberale? Han prøver samtidig å definere skillet mellom liberal og liberalistisk.

Men ved å vri definisjonen av liberalisme i en bestemt retning, forvirrer han mer enn han klargjør. Han undrer seg over at det er så upopulært å være "liberalist".

Forklaringen er såre enkel: "Liberalist" brukes som merkelapp på markedsfundamentalistens ekstreme tro på fravær av statlig styring. Liberalist" lyder som et ekko av 18-hundretallets "la det skure"-politikk, som begrenset statens oppgaver til nattvekterstatens lov og orden. "Liberalist" brukes om en som legger ensidig vekt på negative rettigheter: Privat eiendomsrett og frihet fra statlige inngrep. (...)

Kampen om det liberale
Lars Fr. H. Svendsen Prosjektleder i Civita
aftenposten.no 8.5.2007
Samtidig som det i Norge er blitt populært å være "liberal", er det slående hvor upopulært det er å være "liberalist". Hva består egentlig skillet mellom "liberal" og "liberalist" i? Det er ikke innlysende. (...)

Hva er en tankesmie?
civita.no (2006)
En tankesmie er et uavhengig utredningsinstitutt som gjennom sin virksomhet skal utvide rommet for den politiske debatt og fremme forslag til reformer og nye løsninger på sentrale samfunnsspørsmål.

I motsetning til organisasjoner og partier er en tankesmie uavhengig av (sær)interesser og er heller ikke avhengig av å måtte skjele til det neste valg. En tankesmie driver ikke lobbyvirksomhet. (...)

«Amerikanske tilstander»
Dag Ekelberg Ass. daglig leder i Civita
dagbladet.no 3.3.2007
USA-KRITIKK: Europeiske journalister og intellektuelle må ta ansvar for å orientere seg bredere og gi et mer nyansert bilde av USA enn det vi opplever i dag. (...)

Får hetta av svada
aftenposten.no 10.12.2003
- Jeg tror det blir Akersgata. Det vil jo passe bra.Neida, Terje Svabø har ikke søkt ny avisjobb. Han er på kontorjakt. Og i Akersgata er det ikke bare aviser, der spaserer regjeringen, det er to steinkast til Stortinget, to minutter til Folkets Hus, noen raske skritt til finansfolket, her er de nesten alle, de som synser og bestemmer. Et godt sted for en smie, rett og slett.Smie? Kanskje er det like godt å lære seg ordet; en tankesmie er kommet til landet. Langt har den vandret, i hvert fall fra Amerika, og svenskene har forlengst fått sin "tankesmedja", de har sågar flere. (...)

- Fornyelse skjer på høyresiden

Fornyelse skjer på høyresiden
Ulf Andenæs - Journalist i Aftenposten
aftenposten.no 7.6.2011
KONSERVATIVE IDEER. Minerva-kretsen ble de kalt, en flokk skarpe yngre hoder på høyresiden. Etter en lang tørketid har de fått et bemerkelsesverdig oppsving.
DE UNGE konservative som samtidig var velskodde intellektuelle, hadde tidsskriftet Minerva som flaggskip. Kretsen blomstret på 1950- og første del av 60-tallet, med Lars Roar Langslet og Francis Sejersted blant sentrale navn. Senere, da studentkullene skvulpet over av venstreradikalisme, ble retningen trengt til side, og fornyelsen uteble. De er forlengst tilbake. Minerva, som lenge knapt nok utkom, er blitt et av de ledende tidsskrifter i landet, og stundom best, nå med Nils August Andresen som redaktør, med nyutkommet temanummer om muslimer i møte med den liberale rettsstaten. Den gjenoppståtte Minerva-krets merkes i samfunnsdebatten, og samspill med tenketanken Civita skaper klyngeeffekt. (...)

- Alle kan ikke bli rikere

Alle kan ikke bli rikere
GUNNAR KVÅLE Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 14.8.2010
I Aftenposten 7. august hevder Kristin Clemet at kapitalismen resulterer i at «alle kan bli rikere samtidig». Hun diskuterer imidlertid ikke at vi lever i en verden med ressursknapphet og at det er en klar sammenheng mellom økt forbruk og klima, to forhold som gjør at kapitalisme basert på fortsatt vekst ikke er forenlig med en bærekraftig utvikling.

Fortsatt forbruksvekst vil medføre økende CO2-utslipp og klimaendringer med svært alvorlige konsekvenser, spesielt for fattige grupper som har bidratt minst til utslippene. For at verden eventuelt skal kunne unngå en meget alvorlig klimakrise, må de globale CO2-utslippene ned med rundt 90 prosent innen 2050.

En reduksjon av forbruket er derfor nødvendig, spesielt blant den rikeste 20-prosenten av verdens befolkning som i dag disponerer mer enn 80 prosent av verdens tilgjengelige ressurser. En kapitalistisk økonomi basert på fortsatt global vekst bør erstattes av en økologisk fellesskapsbasert samarbeidsøkonomi, som blant andre forskere ved Senter for økologisk økonomi og etikk i Bodø går inn for. (...)

- Alle kan bli rikere samtidig

Alle kan bli rikere samtidig
Kristin Clemet - Leder i den liberale tankesmien Civita (www.civita.no)
aftenposten.no 9.8.2010

- Kapitalismen skaper ikke bare større forskjeller, den skaper også mindre forskjeller og større likhet, sier Kristin Clemet, leder i tenketanken Civita.

Forskjellene i verden blir mindre, jo større spredning kapitalismen får.

HVA ER DET BESTE og verste med kapitalismen? Dette er første spørsmål i Dagens Næringslivs serie med sommerintervjuer. Det mest vanlige svaret har vært dette: Det beste med kapitalismen er at den skaper vekst og velstand. Det verste med kapitalismen er at den skaper større forskjeller.

Jeg er enig i at kapitalismens største seier er den enorme velstandsveksten. Inntekten per capita er tidoblet de siste to hundre årene, samtidig som befolkningen har vokst med fem milliarder. Bare de siste tiårene har mange hundre millioner mennesker fått muligheten til å arbeide seg ut av fattigdom. Mange land blir nå så raskt mer velstående at det bidrar til å endre maktbalansen i verden.

Kapitalismen er altså ikke et nullsumspill. Alle kan bli rikere samtidig. Periodevis er det tilbakeslag, og det skaper lett misnøye og konflikt, fordi det blir mindre å fordele. Dette ser vi blant annet. i Hellas i dag.

Men skaper kapitalismen større forskjeller? (...)

KAPITALISME: Provoserende suksess
Av Kristin Clemet, leder i Civita
civita.no 26.3.2010
Kapitalismens store seier er dens resultater. Men kapitalismen er også å foretrekke fremfor andre økonomiske systemer, fordi det er det mest moralske systemet vi kjenner.

Disse to setningene har på nyåret ført meg inn i debatt, bl.a. med Jonas Gahr Støre. Det som virker selvsagt for mange på høyresiden, er tydeligvis provoserende for mange på venstresiden.

Men hva er det som provoserer?

Tankesmien Fraser Institute analyserer hvert år graden av økonomisk frihet i 141 land. Det som måles, er i hvilken grad politikken og institusjonene i de ulike land støtter opp om økonomisk frihet, altså kapitalisme. Den siste rapporten, som kom i 2009, viser situasjonen i 2007, da Hong Kong toppet statistikken som det mest kapitalistiske landet, mens Zimbabwe kom på sisteplass som det minst kapitalistiske landet. Nord-Korea er ikke med, og Kina, som for mange fremstår som veldig kapitalistisk, kommer bare på 82.plass. Det skyldes bl.a. at Kina ikke ivaretar den private eiendomsretten og mangler en fungerende rettsstat. (...)

De nordiske land skårer høyt og er blant de land i verden som har størst økonomisk frihet. Det overrasker kanskje noen, siden mange forbinder den nordiske modellen med en stor stat og mye offentlig velferd. Men den nordiske velferdsstaten eksisterer side om side med en meget åpen, global og kapitalistisk økonomi. En annen tankesmie, Cato Institute, mener at de nordiske landene er blant de ”mest markedsorienterte land i verden”. Langs enkelte dimensjoner er de mer kapitalistiske enn USA. Norge har for eksempel en sterkere beskyttelse av den private eiendomsretten enn USA. (...)

Pølser og politikk

Pølser og politikk
KRISTIN CLEMET, leder i Civita
aftenposten.no 25.8.2007
VALGKAMPDEKNINGEN. NRK bør gi oss det grundigste, mest seriøse, balanserte og kompetente vi kan få. Men slik er det ikke. (...)

Vrimler av folk på venstresiden.
Dessuten må NRK bringe inn kommentatorer med ulikt politisk ståsted. I NRK vrimler det av journalister som står til venstre. De eksterne kommentatorene som brukes står stort sett også til venstre. Veldig få, om noen, stemmer Høyre. KrF er nok også temmelig fraværende. Og det er garantert ingen som stemmer Frp. (...)

Tvilsomt religionsvern

Tvilsomt religionsvern
Kristin Clemet og Lars Fr. H. Svendsen, Begge tankesmien Civita
aftenposten.no 4.2.2009
Det er bekymringsfullt at det ser ut til å være et mønster at Regjeringen ikke betrakter ytringsfriheten som en tungtveiende rettighet.
________________________________________
Diskuter saken nederst på siden med Kristin Clemet og Lars Fr. H. Svendsen fra kl. 14!
________________________________________
Straffelov. Regjeringens forslag om å utvide straffelovens forbud mot hatefulle ytringer er med rette blitt møtt med sterk kritikk. Formålet med utvidelsen er å ivareta «behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på religion eller livssyn». (...)

Hatefull og sårende.
Hvis et tidligere medlem av scientologikirken skulle hevde at den er en kult basert på tredjerangs science fiction og pseudovitenskapelig sludder, hvis viktigste formål er å loppe hjernevaskede medlemmer for penger – og han til og med laget et bilde hvor bevegelsens grunnlegger, L. Ron Hubbard, har djevelhorn – er det slett ikke utenkelig at mange scientologer vil oppfatte ytringen som hatefull og sårende. Ut fra Regjeringens forslag er det da fullt tenkelig at ytringen ville vært straffbar. (...)

Tankesmie lover 10 000 dollar til forskere som vil kritisere FN's klimarapport

60 000 kroner for klima-kritikk
vg.no 2.2.2007
En amerikansk tenketank lover nå 10.000 dollar til forskere som vil kritisere FN's klimarapport. (...)

Finansiert av oljeselskap
Tenketanken er finansiert av verdens største oljeselskap, ExxonMobil, som ifølge avisen The Guardian har tette forbindelser med Bush-regjeringen. (...)

I et brev som er sendt til forskere blant annet i Storbritannia og USA angriper tenketanken FNs klimapanel for å være «uimottagelig for rimelig kritikk og avvikende holdninger». Nettopp derfor etterlyser tenketanken nå vitenskapelige artikler som undersøker klimamodellenes begrensinger. (...)

(Anm: Tankesmien (tenketanken) - the American Enterprise Institute (AEI).)

The American Enterprise Institute for Public Policy Research
aei.org (2.2.2006)
The American Enterprise Institute for Public Policy Research is a private, nonpartisan, not-for-profit institution dedicated to research and education on issues of government, politics, economics, and social welfare. (...)

Scientists offered cash to dispute climate study (Forskere tilbudt kontanter for å bestride klimastudie)
guardian.co.uk 2.2.2007
Scientists and economists have been offered $10,000 each by a lobby group funded by one of the world's largest oil companies to undermine a major climate change report due to be published today.

Letters sent by the American Enterprise Institute (AEI), an ExxonMobil-funded thinktank with close links to the Bush administration, offered the payments for articles that emphasise the shortcomings of a report from the UN's Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC).

Travel expenses and additional payments were also offered. (...)

Op-Eds for Sale (Nyhetssider til salgs)
businessweek.com 16.12.2005
En spaltist hos en liberal tankesmie innrømmer å drive PR for en tiltalt lobbyists klienter mot betaling. Vil flere eksempler følge? (A columnist from a libertarian think tank admits accepting payments to promote an indicted lobbyist's clients. Will more examples follow?)

En overordnet ved Cato Institute trakk seg fra tankesmien den 15. desember etter å ha innrømmet å ha akseptert betaling fra den tiltalte Washington-lobbyisten Jack Abramoff mot å skrive gunstige nyhetsartikler for noen av Abramoffs klienter. Doug Bandow, som skriver en spalte, som publiseres samtidig i flere forskjellige aviser og nyhetsblader etc., for Copley News Service, fortalte BusinessWeek Online at han hadde akseptert penger fra Abramoff for å skrive mellom 12 og 24 artikler over flere år, som startet midt på 1990-tallet. (A senior fellow at the Cato Institute resigned from the libertarian think tank on Dec. 15 after admitting that he had accepted payments from indicted Washington lobbyist Jack Abramoff for writing op-ed articles favorable to the positions of some of Abramoff's clients. Doug Bandow, who writes a syndicated column for Copley News Service, told BusinessWeek Online that he had accepted money from Abramoff for writing between 12 and 24 articles over a period of years, beginning in the mid '90s.)

Det var sviktende dømmekraft for min del, og jeg tar fullt ansvar for det," sa Bandow fra et sykehus i California, hvor han restitueres etter en kneoperasjon. (...) ("It was a lapse of judgment on my part, and I take full responsibility for it," Bandow said from a California hospital, where he's recovering from recent knee surgery.)

How scheming lobbyist operated in Seattle firm (Hvordan intrigant lobbyist opererte i Seattle-firma)
seattletimes.nwsource.com 7.2.2006
Før han sluttet seg til Preston Gates & Ellis' hovedkontor i Seattle, hadde Jack Abramoff vært involvert i Afrikas apartheidregime, oberst Oliver Norths kampanje for å bevæpne nicaraguanske Contras, Zaires diktator Mobutu Sese Seko og den angolanske opprørsleder Jonas Savimbi, som angivelig fikk sine motstandere brent på bål. (Before joining Seattle-based Preston Gates & Ellis, Jack Abramoff had been involved with South Africa's apartheid regime, Col. Oliver North's campaign to arm Nicaraguan contras, Zaire's dictator Mobutu Sese Seko and Angolan rebel leader Jonas Savimbi, who reportedly had his opponents burned at the stake.)

Ikke den slags CV en ville forvente å appellere til et firma innen fageltet rettsvitenskap og lobbying, som heller mot demokrati, og har anerkjente samfunnsinstitusjoner på sin klientliste. Firmaet hadde en gang avslått en henvendelse om å representere India i Washington DC, på grunn av bekymringer om den usikre demokratiske tilstanden under Indira Gandhi. (...) (Not the sort of résumé one would expect to appeal to a Democratic-leaning law and lobbying firm with a largely establishment client list. The firm had once turned down a request to represent India in D.C., because of concern for the shaky state of democracy under Indira Gandhi.)

- Undergraver klimaforskning
nrk.no 4.1.2006
Moderselskapet til Esso, oljeselskapet Exxon-Mobil, betaler store summer for å skape forvirring og spre desinformasjon om klimaforskning, mener forskere.

Vitenskapsfolk i USA avslører nå at oljegiganten i løpet av sju år brukte 100 millioner kroner på denne virksomheten.

Det er forskerorganisasjonen Concerned Scientists som avslører hvordan oljegiganten målrettet har forsøkt å undergrave forskning som påviser at klima-forandringene er menneskeskapt. (...)

Tenketanken American Enterprise Institute (AEI) om sannheten om legemiddelreklame og Vioxx

The Truth about the Drug Ads (Sannheten om legemiddelreklame)
american.com 2.2.2007
Mange mennesker elsker å hate forbrukerreklame (DTCA; Direct-to-consumer advertising), men forskning antyder at reklamene gjør mer nytte en skade. (Many people love to hate DTCA, but research suggests the ads do more good than harm.) (...)

Selv om Vioxx og dets utskjelte konkurrenter som Celebrex beviselig, i det minste, kun er marginalt farligere enn eldre og mye mindre granskede legemidler som de konkurrerer med. (Even Vioxx and its maligned competitors like Celebrex have proved to be, at most, only marginally riskier than the older and much less studied drugs with which they competed.) (...)

Big Pharmas pengeinnsats for å imøtegå Moores 'Sicko'

Big Pharma Readies Effort To Counter Moore's 'Sicko' (Big Pharmas pengeinnsats for å imøtegå Moores 'Sicko')
nysun.com 20.6.2007
The pharmaceutical industry and think tanks it backs financially are readying a multifaceted counteroffensive against Michael Moore's film about the health care industry.

"Sicko" won't hit theaters nationwide until June 29, but free-market think tanks and the drug companies are already mobilizing to try to refute its arguments against a single-payer, government-sponsored health care system.

"It definitely has to be rebutted," the director of the Pacific Research Institute, Sally Pipes, said. "I think all of us want to let Americans know that this isn't the solution to the health care crisis in the U.S." (...)

Already, representatives of the pharmaceutical industry have come out against the film. In a statement issued last week, the senior vice president of the Pharmaceutical Research and Manufacturers of America, Ken Johnson, called Mr. Moore's film a "biased, one-sided attack." (...)

"If you're in the policy business, your job is to find these teachable moments," the Cato Institute's director of health policy studies, Michael Cannon, said. (...)

Cato scholars began last year writing Web log entries and op-eds on Mr. Moore's film, as well as posting pod casts to the Institute's Web site.
According to SourceWatch, a left-leaning group that tracks groups shaping public policy, several organizations staging responses to "Sicko" receive funding from pharmaceutical companies, including the Manhattan Institute, the Heritage Foundation, and the Pacific Research Institute. (...)

Legemiddelindustri må reguleres strammere i nedgangstider, ifølge tenketank

Drug industry must be regulated more tightly in recession, says think tank (Legemiddelindustri må reguleres strammere i nedgangstider, ifølge tenketank)
BMJ 2009;339:b3597 (3 September)
Tighter curbs are needed on the influence of the UK drug industry on doctors and patient groups, particularly during a recession, says a report from the left wing think tank Compass.

With fewer opportunities to make profits from existing bestselling drugs, many of which come off patent between now and 2011, companies are likely to "squeeze more from less" through increasingly dubious methods, say the authors.

Drug companies exert too much influence over prescribing practice, which can unnecessarily raise costs for the NHS and raise risks for patients, they say, pointing out that the drug industry spends £1.65bn (€ 1.88bn; $2.68bn) on postgraduate education for doctors—more than 300 times as much as the Department of Health, which invests nearly £4.95m in postgraduate medical education. (...)

A Bitter Pill to Swallow is at www.compassonline.org.uk. (...)

"Naomi Klein og hennes anti-globaliseringsbevegelse"

Til angrep på røverkapitalisme
aftenposten.no 2.6.2008
Naomi Klein har vært årets trekkplaster på Litteraturfestivalen på Lillehammer. Med sin siste bok Sjokkdoktrinen vil hun påvise at røverkapitalismen i vår tid utnytter katastrofer for å rydde plass for kreftenes frie spill. (...)

- Jeg hadde planlagt å skrive bok om Irak etter invasjonen. Etter hvert så jeg et mønster: det ble kunngjort at "nå var Irak åpent for forretninger", at her var "ønskelisten for utenlandske investorer", og at Irak var blitt et "modellsamfunn". De skjulte ikke sine hensikter. (...)

- Mener du at Bush-regjeringens administrasjon har vist seg korrupt i Irak?

Milliarder forsvant.
- Hvis du ser på noen av de mest utrivelige forholdene, slik som mellom visepresident Dick Cheney og hans tilknytning til storkonsernet Haliburton, som har hatt strålende inntekter i Irak, så har ikke Cheney opptrådt i strid med lovens bokstav. Det har dreid seg om å finne lovens smutthull, slik at han kunne holde fast på sine interesser i konsernet. Legg merke til hvor raskt dagens tjenestemenn forsvinner over i privat forretningsvirksomhet, slik at de snarest mulig kan høste profitten av sitt nettverk i privat sektor.

Jeg tror vi knapt har skrapet på overflaten når det gjelder korrupsjon. Hva vi for eksempel vet, er at ni milliarder dollar fra USAs myndigheter er borte i Irak. Ingen kan fortelle hvor de er blitt av. (...)

Sjokkterapien som virket
Kommentar Are Slettan
na24.no 14.5.2008
Hva skjer når den offentlige skolen bokstavelig talt blir skylt vekk?

(NA24-KOMMENTAR): En av fjorårets store bøker på venstresiden var Naomi Kleins «Sjokkdoktrinen». Mange anmeldere var over seg av begeistring. Jeg var, hva skal man si, litt mer lunken. Heller ikke Jan Arild Snoen er leder av fanklubben.

Kleins hovedtese er at markedsliberalisme bare vinner frem når samfunnet blir utsatt for voldsomme sjokk slik at befolkningen ikke klarer å gjøre motstand. (...)

Skolene i New Orleans trengte sjokkterapi
dagbladet.no 28.9.2007
ER KRITISK: Jan Arild Snoen mener Naomi Klein og hennes anti-globaliseringsbevegelse har lite å fare med.

Naomi Kleins «The Shock Doctrine» er en uvanlig kunnskapsløs og uetterrettelig bok, selv til kapitalismekritikk å være. (...)

EN LETT BLAING i boken (jeg har ingen ambisjoner om å plage meg selv ved å lese den grundig) viser at det på praktisk talt hver side finnes tilsvarende grove feil og forvrengninger. Og her ligger også svaret på hvorfor det i de siste tiårene ofte er markedsløsninger som er blitt valgt for å reparere kriser og skape velstand og vekst.

Med motstandere som har så lite å fare med som Klein og hennes anti-globaliseringsbevegelse, er det ikke rart at markedsløsninger vinner frem. (...)

FORLAGET OKTOBER, med solid kommunistisk stamtavle, utgir i disse dager boken på norsk. Om ikke boken har noen annen nytte, så er det i hvert fall noen som tjener penger på Kleins sjokkdoktrine. (...)

"Sjokkdoktrinen" er et dristig og intenst korrektiv til den "offisielle" historien om USAs kamp mot - og seier over - kommunismen"

USA på vrangen
KATHRINE ASPAAS
aftenposten.no 14.11.2007
Skremmende reise i amerikansk utenrikspolitikk fra litteraturens svar på Michael Moore. (...)

Snill eller slem?
Amerikansk utenrikspolitikk dreier seg om å ivareta amerikanske interesser - ikke minst næringsinteresser. Klein klarer langt på vei å dokumentere at metodene i dette spillet er store penger og institusjonalisert vold. (...)

"Sjokkdoktrinen" er et dristig og intenst korrektiv til den "offisielle" historien om USAs kamp mot - og seier over - kommunismen.
It's the economy - stupid! (...)

FAIRs årlige "think tank"-undersøkelse

Study Finds First Drop in Think Tank Cites
Progressive groups see biggest decline
fair.org (May/June 2006)
FAIR’s annual survey of think tank citations in the mainstream media focuses attention on the groups that media turn to for “expert” sources. Rarely described politically when they are quoted (Extra!, 5–6/98), think tank sources often appear as neutral observers of the news, in contrast to partisan politicians and representatives of advocacy groups. If the media have a “liberal” bias, as conservatives have long claimed, then one would expect news outlets to seek out progressive think tanks as sources. However, in the history of this study, begun in 1996, we have instead found a consistent preference for conservative think tanks over progressive ones. (...)

Civita-undersøkelse om norske ungdommers kunnskap og holdninger til aspekter av kommunismen og nazismen

Civita-notatet
civita.no (29.2.2008)
Nr.2 2008: KUNNSKAP OM OG HOLDNINGER TIL KOMMUNISMEN OG NAZISMEN
Last ned notatet her: civita-notat_02_2008 (PDF) (...)

TOTALITARISME Norske elever ha`kke peiling
civita.no 30.1.2008
onsdag 30. januar 2008
- To av tre elever elever mellom 15 og 20 har ikke hørt om Pol Pot eller GULag. To av tre tror at færre enn ti millioner mennesker ble ofre for nazismen og kommunismen, skriver Aftenposten i sitt omfattende oppslag om resultatene i Civitas kunnskapsundersøkelse blant norske skoleelever. (...)

TOTALITARISME: Uvitende om folkemord
civita.no 30.1.2008
- Kunnskap om de ulike ismene er for dårlig, sier Sven-Erik Grieg-Smith ved Universitetet i Bergen til Bergens Tidende i forbindelse med avisens oppslag om Civitas kunnskapsundersøkelse. Grieg-Smith er førstelektor ved institutt for arkeologi, historie, kulturstudier og religion på Universitetet i Bergen. (...)

TOTALITARISME: - Hvem er Pol Pot?
civita.no 30.1.2008
- Den snakkende klasse har vært soleklare i sin fordømmelse av nazismen, men ikke av kommunismen. Dette handler om hvordan man omtaler fortiden på, sier Kristin Clemet til Dagsavisen i forbindelse med avisens oppslag om Civitas kunnskapsundersøkelse blant norske ungdommer. (...)

Bommer grovt på kriger og despoter
aftenposten.no 30.1.2008
(...) To av tre norske ungdommer mellom 15 og 20 år har ikke hørt om Pol Pot og GULag. To av tre tror at færre enn ti millioner mennesker ble ofre for nazismen og kommunismen.

Det er resultater av undersøkelsen tenketanken Civita har fått utført blant tusen norske ungdommer om deres kunnskap og holdninger til aspekter av kommunismen og nazismen.

Åpen for feilinformasjon.
- Resultatene forteller at mange norske ungdommer ikke har spesielt gode kunnskaper om sentrale historiske hendelser og personer, konkluderer Civita. (...)

Bush-rådgivere skal bygge opp Frp

Bush-rådgivere skal bygge opp Frp
dn.no 3.5.2008
Partiet søker også råd fra internasjonale islamkritikere og klima-skeptikere.

Fremskrittspartiet tar steget ut i verden og håper at noen av verdens mektigste liberalistiske og konservative tankesmier kan hjelpe partiet til å oppnå regjeringsmakt.

Flere av de mektigste tankesmiene i verden skal hjelpe Frp til regjeringsmakt, skriver Aftenposten.

Cato Institute, American Enterprise Institute og Heritage Foundation er blant dem. Disse tre organisasjonene er blant de mektigste premissleverandørene for republikanerne og president George W. Bush. (...)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

Bush-rådgivere skal bygge opp Frp
vg.no 3.5.2008
Fremskrittspartiet tar steget ut i verden og håper at noen av verdens mektigste liberalistiske og konservative tankesmier kan hjelpe partiet til å oppnå regjeringsmakt. (...)

Diverse artikler - norske tankesmier (think tanks)

Har næringslivet rettssikkerhet?
us2.campaign-archive2.com 23.4.2012 (Civita)
Civita inviterer til frokostmøte på Cafe Christiania torsdag 26. april kl. 8.00 – 9.30

Forvaltningens muligheter til å sanksjonere borgerne får et stadig større omfang. Dette er sanksjoner som ligner straff, men som ikkestyres av de rettssikkerhets- garantiene som ellers gjelder. Forvaltningen har hjemler til å foreta inngrep overfor næringslivet og private borgere som politiet bare kan drømme om, samtidig som klageretten er sterkt begrenset.

Civita har foreslått at det enten innføres en egen rettssikkerhetslov eller at man samler alle tvangsmidlene i forvaltningsloven og fellesregulerer disse i et eget sanksjonskapittel.

Civita inviterer til frokostmøte for å diskutere om og i hvilken grad forvaltningen bør underlegges slike rettssikkerhetsregler.

I panelet: Leder i Advokatforeningen, Berit Reiss-Andersen, førstestatsadvokat i Økokrim, Morten Eriksen og stortingsrepresentant for Høyre og advokat, Michael Tetzschner. (...)

Rettighetseksplosjonen
civita.no 4.1.2012
Civita inviterer til frokostmøte på Cafe Christiania torsdag 12. januar kl. 8.00-9.30

De siste tiårene har det skjedd en økende rettighetsfesting av individers og gruppers interesser i Norge. Maktutredningen kritiserte denne utviklingen i 2003, men trenden har fortsatt. Samtidig har vi få klare analyser av de politiske og velferdsmessige konsekvensene av rettighetsfestingen. Hvilke virkninger har slike rettigheter – for borgerne, for lokaldemokratiet og for politikernes handlingsrom? Og hva mener partiene? Er alle like opptatt av rettighetsfesting, eller er det ulike syn? (...)

Rettighetseksplosjonen
civita.no 20.12.2011
Rettighetsveksten innenfor velferdssektoren i Norge er stor. Rettigheter gir brukerne av offentlige tjenester et rettskrav på disse, slik at man i siste instans kan gå til domstolene for å få realisert dem. Dette kan virke forlokkende, og det kan sees som en endelig virkeliggjøring av den fullkomne velferdsstat.

Rettigheter gir mulighet for større individuell utfoldelse og sikkerhet. Samtidig kan det gi politikerne et redskap til å virkeliggjøre sin egen politikk mer effektivt og styre folks adferd.

Vi vet imidlertid for lite om hva slags virkninger rettighetsfesting av velferds- ordninger har – for familier, samfunn, moral, demokrati og politikk.

Målet med denne rapporten er å kartlegge hvordan rettighetsfestingen i velferds- sektoren påvirker oss i bred forstand. (...)

Næringslivets manglende rettssikkerhet
Av Morten Kinander, jurist og filosof i Civita. Art ikkelen er basert på Civita-notat nr. 1/2012.
civita.no 4.1.2012
Når staten opptrer som forvaltningsmyndighet overfor næringslivet kan den gjennomføre handlinger som ellers ville vært klare menneskerettsbrudd, og som ville ført til store erstatningskrav.

For eksempel: Ved mistanke om brudd på Konkurranselovens bestemmelser, kan Konkurransetilsynet foreta det som heter ”bevissikring”. Dette er et ord som er bevisst valgt for å tilsløre. I realiteten er det ransakelser av privatboliger. Det kalles ”dawn raid” blant innvidde.

Disse raidene oppleves som dramatiske for dem de gjelder, og ordet ”raid” er mer enn treffende. Dette er tiltak som står til statens rådighet uten at borgeren er beskyttet av rettssikkerhetsgarantier. Det kreves verken rettslig kjennelse, skjellig grunn til mistanke eller vurdering av alvorlighetsgrad når forvaltningen går til verks. Forvaltningen kan altså gjøre ting som politiet bare kan drømme om. De assisteres til alt overmål av polititjenestemenn som opptrer som såkalte forvaltningsassistenter med selvstendig etterforskningsplikt. (...)

Utilregnelig om utilregnelighet
Av: Morten Kinander
minervanett.no 1.12.2011
DEBATT OM ABB: Andresen og Snoen diskuterer ikke hva vi gjør om alle sakkyndige kommer til samme dirrende konklusjon: At de aldri har sett et mer psykotisk menneske. I stedet setter de grunnleggende prinsipper i strafferetten ut av spill, i hvert fall for en liten stund. (...)

To av Minervas mest bramfrie skribenter, Jan Arild Snoen og Nils August Andresen, har uttalt seg på Minervanett om det faktum at sakkyndige psykiatere har kommet til at ABB er psykotisk, og er for en gangs skyld rørende enige med folket: Det kan ikke være riktig at så fæle folk skal slippe straff. Begrunnelsene synes imidlertid ut til å sprike noe, både seg imellom og innbyrdes.

Selv om forfatterne har forskjellige begrunnelser og innfallsvinkler til spørsmålet om ABB skal straffes eller ikke, konstaterer jeg at de synes implisitt enige om én ting: Fengslene er tydeligvis et egnet oppholdssted for åpenbart psykotiske personer. Dét blir i hvert fall konsekvensen av å sette psykosen i parentes i den videre behandlingen, siden vi ikke har særlig godt utviklete alternativer i norsk rett. (...)

Mener dagens skattepolitikk bidrar til boligboble
aftenposten.no 27.10.2011
Nå foreslår tankesmien Civita skattereform: Vil spare 40 milliarder kroner på å fjerne rentefradrag - og bruke pengene på kutte formues- og inntektsskatt.

- Dagens skattepolitikk gjør dem som leier bolig til taperne, og slike som meg til vinnere. Det er praktfullt, men grådig urettferdig, sa investor Jens Ulltveit-Moe da Civitas forslag til skattereform ble presentert foran en fullsatt Christinia Café torsdag morgen.

Han satte fingeren på det mange økonomer mener er blant hovedproblemene i dagens norske skattepolitikk: At det har blitt for økonomisk attraktivt å investere i eiendom, noe som presser prisene opp. Tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem er en av dem som har advart mot nettopp dette. (...)

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1-gruppen var også tilstede under presentasjonen i dag. Hun støtter forslagene.

- Skattesystemet i dag bidrar til en boligboble. Når en har et rentefradrag på 28 prosent, en lav rente og samtidig vekst i økonomien bidrar dette til å presse prisene opp, sier Holvik. (...)

Boligpolitikk som monner
Aksel Braanen Sterri - tenketanken Progressiv
aftenposten.no 24.10.2011
BOLIGPRISER. Klasseskillene øker med økende boligpriser. Vi trenger en mer rettferdig og bærekraftig boligpolitikk.

Høye boligpriser er nok en gang på dagsorden. Ikke overraskende foreslår politikerne å bygge flere boliger i sentrale strøk for å redusere prisen gjennom et økt tilbud av boliger. Men å bygge flere boliger vil ikke løse det viktigste problemet: Den grunnleggende urettferdigheten i dagens boligpolitikk.

Den norske velferdsstaten har som formål å gi alle muligheter til å forme sine egne liv, uavhengig av bakgrunn. Målt etter denne standarden er dagens boligpolitikk et uverdig unntak fra den generelle politiske linjen. Her bidrar politikken til å forsterke allerede eksisterende forskjeller ved å subsidiere de rike og ta fra de fattige. (...)

Fix News Norway?
NILS AUGUST ANDRESEN - redaktør, Minerva
aftenposten.no 7.10.2011
Fox News, der Sarah Palin er kommentator, lever ikke opp til slagordet «Fair and balanced», skriver Nils August Andresen. Han er ansvarlig redaktør i Minerva, som i dag feirer sitt tiårsjubileum.

Høyresiden. I dag er det 15 år siden Fox News ble lansert i USA. Ledende krefter på høyresiden hadde sett seg lei på venstrevridde medier. Endelig fikk de en plattform der de kunne diskutere på egne premisser. Fox News vokste raskt og er i dag større enn CNN, MSNBC og ABC. Form og format har bidratt til veksten, men det er liten tvil om at mange på den amerikanske høyresiden oppfattet «mainstream medier» som venstrevridde, og Fox News som et friskt pust. Også i Norge hører man beskyldninger om venstrevridde mediene. Kritikerne ser et mediebilde med Aftenposten og VG i sentrum, og Dagsavisen, Dagbladet, Morgenbladet og Klassekampen til venstre (og glemmer Dagens Næringsliv). Mediene fnyser av beskyldningene, og mener det er journalistiske prioriteringer som styrer. Det er det noe i. (...)

Når mytene slår rot
JARL OVESEN - assisterende generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
aftenposten.no 10.8.2011
Anne Siri Koksrud i Minerva hevder i en kronikk i Aftenposten 8. august at det langt på vei er den enkelte som selv velger om hun blir uførepensjonist eller ikke. Dermed gjentar hun en myte som synes å være fastgrodd blant en rekke samfunnsdebattanter.

Både fra Minerva og andre samfunnsdebattanters side er det imidlertid grovt underkommunisert at det er Nav og Nav alene som fatter avgjørelsen om hvorvidt noen skal uførepensjoneres eller ikke, og at det i forkant gjennomføres grundige medisinske vurderinger av den det gjelder.

Minerva synes, som mange andre samfunnsdebattanter, å være opphengt i at innvilgelse av uførepensjon ofte også er ønsket av den som blir ufør. Dette sier imidlertid ingenting om hvordan selve prosessen som fører til slik innvilgelse, foregår. En slik distinksjon burde en tankesmie være i stand til å gjøre.

Minervas underliggende mål om at flere som i dag er uførepensjonister bør delta i arbeid, er det imidlertid enkelt å slutte opp om. Det hadde likevel vært spennende å høre om Minerva vet hvor disse jobbene er? Arbeidsgivere står ikke akkurat i kø for å gi hverken uføre eller delvis uføre jobb. Snarere tvert imot: 78 000 funksjonshemmede og kronisk syke sier ifølge Statistisk sentralbyrå at de gjerne skulle vært i jobb. Uten at dette gir seg synlige utslag i uføres yrkesdeltagelse.

Av og til kan det gi innsikt å løfte både penn og øyne for å sjekke om kartet stemmer med terrenget. Minerva vil dermed se at de viktigste endringene for å øke uføres yrkesdeltagelse må skje i arbeidslivet.(...)

Uføretrygd – et valg
ANNE SIRI KOKSRUD
medredaktør, Minerva, stipendiat, Civita
aftenposten.no 8.8.2011
TRYGD. For mange velger uføretrygd i Norge. Det må bli mer attraktivt å arbeide slik at flere velger arbeid fremfor trygd.

Hvis vi ønsker et samfunn hvor færrest mulig er klienter av staten, må vi bygge opp en forståelse av at ens livssituasjon er et resultat av egne valg, skriver Anne Siri Koksrud.

Dobbel ulempe. I Norge mottar godt over 300 000 personer uføretrygd, knappe ti prosent av befolkningen i alderen 18 til 67 år. Over 80 prosent av disse er 100 prosent uføre og står derfor helt utenfor arbeidsmarkedet. Det er en dobbel ulempe for samfunnet: Vi må betale for deres livsopphold, samtidig som vi går glipp av den arbeidsinnsatsen de kunne bidratt med.

Det er likevel de uføretrygdede selv som sitter igjen med svarteper. De har sikret seg en permanent, relativt lav inntekt. De må leve med mistenkeliggjøringen, som øker jo flere de blir. Over halvparten av de uføretrygde har diffuse muskel- og skjelettlidelser eller lettere psykiske lidelser. Den beste medisinen for disse er arbeidsdeltagelse – likevel er de uføretrygdet. (...)

Ulikheten utfordres
Av: Jan Arild Snoen
minerva.as 8.12.2010
Nordmenn er ikke spesielt opptatt av likhet. Sammentrengt lønnsstruktur virker ikke utstøtende. Økende ulikhet har ikke undergravet samfunnets sammenhengskraft. Minervas frokostmøte utfordret utbredte forestillinger.

FpUs formann Ove Vanebo snudde problemstillingen da han startet debatten om ulikhet under Minervas frokostmøte i morges. Istedenfor å fokusere problemene med ulik fordeling kan vi spørre oss om lik fordeling er legitim og rettferdig. (...)

Det åpne samfunnet
Lars Fr. H. Svendsen - Førsteamanuensis i filosofived Universitetet i Bergen og prosjektleder i tankesmien Civita.
aftenposten.no 29.11.2010
Filosofen Karl Popper tok til orde for «det åpne samfunnet». I en ny filosofisk undersøkelse av personvern er dette idealet blitt forvandlet til sin rake motsetning. (...)

Det Tännsjö omtaler som «det åpne samfunnet» er i realiteten den rake motsetningen til hva Karl Popper siktet til da han dannet uttrykket. Popper innså at personlig frihet forutsetter at man har et visst mål av kontroll over sine omgivelser, herunder også kontroll over informasjon om seg selv. Tännsjös overveielser rundt sitt åpne samfunn fremstår hverken som filosofisk eller politisk overbevisende.

Hvis konklusjonen i et resonnement fremstår som opplagt urimelig, har det vanligvis sin grunn i at et eller flere av premissene ikke er holdbare. (...)

Ikke feil, men forskjellige tall
KRISTIN CLEMET - leder, Civita
aftenposten.no 19.10.2010
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm skriver i Aftenposten 16. oktober at jeg brukte feil tall da jeg 12. oktober skrev at «nesten 800000 personer (i yrkesaktiv alder) står utenfor arbeidslivet». Ifølge Bjurstrøm er det «anslagsvis 609000 personer som mottar en eller annen form for helserelatert trygdeytelse».

Ingen av tallene er feil, de er forskjellige. Det er ca. 600000 personer i yrkesaktiv alder som mottar en helserelatert trygdeytelse. Tar vi med dem som mottar AFP, sosialhjelp eller arbeidsledighetstrygd, blir tallet nesten 800000. Anslaget for 2011 er godt over 800000. (...)

La oss bruke riktige tall
HANNE BJURSTRØM - arbeidsminister (Ap)
aftenposten.no 16.10.2010
Kristin Clemet skriver i Aftenposten 12. oktober om mennesker i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidslivet. Det er en viktig debatt, men det blir forvirrende når Clemet lanserer nye tall for hvor mange det gjelder. Clemet hevder at «nesten 800 000» personer står utenfor arbeidslivet.

Offisiell statistikk, senest gjengitt i det nylig fremlagte statsbudsjettet, viser at ved utgangen av 2010 vil det være anslagsvis 609 000 personer som mottar en helserelatert trygdeytelse. Disse mottar enten uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller sykepenger. Tallet er høyt, men det er altså ikke 800 000! (...)

Den vanskelige arbeidsmoralen
KRISTIN CLEMET- , leder i tankesmien Civita
aftenposten.no 12.10.2010
Mediene er ofte opptatt av å sette ting på spissen. Det kan gjøre enkelte debatter vanskelige. En slik debatt er debatten om nordmenns arbeidsmoral.

FOR TIDEN STÅR OVER 600000 mennesker i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. Tar vi med dem som er sykmeldt, er det nesten 800000 som til enhver tid ikke arbeider. Det er nesten 25 prosent av arbeidsstyrken. (...)

Mange forskere mener at det er mulig å konstatere at holdninger og normer også påvirker fraværet i arbeidslivet. For å si det med én av dem: «Det er altså ikke bare sykdom som smitter, også holdningen til sykdom og sykefravær smitter».

De nesten 800000 personene er ikke én ensartet gruppe. Derfor hjelper det heller ikke å behandle alle likt.

Det bør bli mer attraktivt å ansette dem som gjerne vil og kan jobbe, selv om de ikke er superproduktive. Samtidig bør det bli mer lønnsomt å jobbe fremfor å motta offentlig støtte.

Gjør man arbeidet mer attraktivt, vil sannsynligvis også holdingene våre til arbeid påvirkes i positiv retning. (...)

NRK og det svenske valget
kristinclemet.na24blogg.no 13.9.2010
I går deltok Mona Sahlin og Fredrik Reinfeldt i den siste lange TV-duellen på svensk fjernsyn før valget 19. september.
Ifølge opinionsinstiuttet Demoskop, som har gjort en undersøkelse for den svenske avisen Expressen, vant Fredrik Reinfeldt debatten.
Avisen skriver at det ble en “storseger” til Reinfeldt, som fikk en snittkarakter av svenske velgere på 3,57 mot Mona Sahlins 3,33. (...)

Som min kollega Marius Doksheim har påpekt tidligere, virker det nærmest uforklarlig for NRK at de borgerlige partiene ligger an til å vinne valg nummer to i Sverige. Derfor var kanskje NRKs kommentar i dag morges et uttrykk for ønsketenkning?

Det minner i så fall sterkt om NRKs dekning av de seneste valgkampene i enkelte andre land, som f.eks. Frankrike og Danmark. Også da syntes NRK at sosialdemokratene var best, og at det virket nesten utenkelig og helt uforståelig at de borgerlige virkelig kunne vinne.

Men det gjorde de altså, og det håper jeg de gjør i Sverige også! (...)

Langer ut mot Andersen
Kristin Clemet høvler Dag Terje Andersens advarsel.
na24.no 3.9.2010
Stortingspresident Dag Terje Andersen beskylder Senterpartiets vararepresentant til Stortinget, Erlend Fuglum, for rolleblanding. Årsaken til at dette er tatt opp er at Fuglum har møtt for Stortinget, til tross for at han snart skal begynne å jobbe for det mye omtalte PR-byrået First House.
Clemet skriver på sin blogg at det i dag ikke er noen regler for stortingsrepresentantenes jobber, og habilitet knyttet til dette. Hun viser til at alle norske borgere kan velges inn på Stortinget, uansett yrke. (...)

Les hele innlegget til Kristin Clemet her (...)

Stueren kommunisme?
BÅRD LARSEN og LARS GAUDEN-KOLBEINSTVEIT, begge fra Civita
aftenposten.no 3.9.2010
Sist gang Hagtvet strakte ut en hånd til maoistene ble han bokstavelig talt spyttet på, skrievr artikkelforfatterne.

Noen mennesker har faktisk så ekstreme meninger at vi er pliktet til å ta avstand. (...)

Ukritisk
Invitasjonen av Myrdal er symptomatisk for «normalitetens sirkus»: substansløs og uten etisk eller historisk overblikk. Journalist Jan Gunnar Furulys «kaffeslabberas» med Myrdal i Aftenposten illustrerer dette: ingen kritisk oppfølging og Myrdal fremstilles som rausheten selv, og vil ta en prat «steg for steg, argument for argument».

Kommunismen som ideal er stuerent i den delen av Europa som ikke har erfart den i praksis. Det ligger derfor et kaldt gufs over antikommunismen som begrep: Haakon Lie og Joseph McCarthy. Antifascist er (heldigvis) til sammenligning en hedersbetegnelse. Dette paradokset går langt inn i det liberale borgerskapet. Det eksisterer neppe noen politisk ekstremistorganisasjon i Europa med så få medlemmer hvor så mange har gjort strålende karrièrer i det sivile samfunn, som AKP.

Folk på ytre høyre fløy ville aldri fått foten innenfor døren på Bjørnsonfestivalen – tror vi. Selvsagt er ikke alt dette uttrykk for «snikkommunisme». AKP er dødt og maoistene er slitne. Vi etterlyser et valg av plattform og etisk refleksjon. Dette er uttrykk for noe annet: intellektuell latskap i et lite land.

En lek med ord, ideer og identiteter som har sitt utgangspunkt i ansvarsløs idealisering av historien og, ironisk nok, den intellektuelles motstand mot å gli inn i det konforme og banale. (...)

– Ligger i Kokkvolds mandat
morgenbladet.no 27.8.2010
Det inngår i Kokkvolds jobb å kritisere politisk islam når den truer ytringsfriheten, mener Lars Fredrik H. Svendsen.

Professor ved Institutt for filosofi ved Universitetet i Bergen, Lars Fredrik H. Svendsen, mener Nazneen Khan-Østrem bommer med kritikken av Per Edgar Kokkvold. Han peker på at Kokkvolds mandat som generalsekretær i Norsk Presseforbund er svært vidt, og derfor vanskelig å avgrense på den måten Khan-Østrem gjør.

– Det må være innenfor hans mandat å uttale seg om utviklingstrekk som han oppfatter som en trussel mot ytrings- og pressefrihet, mener Svendsen. (...)

Kampanje mot Oslo Freedom Forum
dagbladet.no 4.5.2010
Dagbladet og Manifest har vært opptatt av å diskreditere Oslo Freedom Forum og Civita.

MENNESKERETTIGHETER: Fredag arrangerte Senter for menneskerettigheter ved UiO og PRIO et akademisk seminar om «post-conflict justice», der Lidia Yusupova holdt hovedtalen. Yusupova var i Norge i anledning Oslo Freedom Forum, og arrangementet var det siste av flere i kjølvannet av Oslo Freedom Forums egne arrangementer, som fant sted tidligere i uken. (...)

Et tidsskrift med tenner
Knut Olav Åmås - Kultur- og debattredaktør i Aftenposten
aftenposten.no 27.3.2010
Det viktigste norske tidsskrift er samtidig et tydelig politisk prosjekt. Ja, dét er grunnen til at det er så vesentlig. Det viser årets første nummer av Minerva, som kommer neste uke. (...)

Liberalkonservativt.
Minerva kan med rette kalle seg liberalkonservativt, og det er da også noen av de mest spenstige tenkerne her til lands i denne gruppen som har preget bladet i det siste – fra nåværende stortingsrepresentant Nikolai Astrup, som gjenopplivet det i 2001, via nåværende stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen, som tok over redaktørstolen, til dagens ansvarlige redaktør Nils August Andresen, kulturredaktør Kristian Meisingset og journalist Jan Arild Snoen. De er både tydelige og kunnskapsrike, og deres prosjekt har retning, enten det nå gjelder å problematisere det offentliges ekspansive rolle i Norge, tale for sivilsamfunnets plass og for spredning av makt og finansiering – eller problematiske trekk i kultur- og kunnskapsliv, som byråkratisering og offentlige institusjoner som ikke leverer. (...)

Verdensberømt kvotering
KRISTIN CLEMET - , leder i tankesmien Civita
aftenposten.no 11.1.2010
POLITISK PROFIL. Enkelte er spente på hva det vil si for Aftenpostens politiske profil at den nye redaktøren har bakgrunn fra AKP m-l. (...)

La meg legge til at jeg syns det er feigt av politikere å vedta en lov om kvotering i private bedrifter, samtidig som de selv ikke makter å gjøre noe med kjønnsbalansen i store deler av offentlig sektor, der de selv har eiermakt og er arbeidsgivere. Hvis mangel på kjønnsbalanse er et problem, er det mye større i barnehagene og skolene enn det er i styrene. Så hvorfor vedtar ikke Stortinget en lov som bestemmer at det skal være minst 40 prosent av hvert kjønn der også?

Det var, og er, slike argumenter som gjør at jeg er motstander av kvoteringsloven. Argumentene virker kanskje «spinnville» i Norge, men jeg tror ikke de er det.

Jeg tror bare at vi mangler en borgerlig avis som ser det som sin oppgave å målbære slike synspunkter. (...)

Nu går alt så meget verre?
KRISTIN CLEMET- leder i tankesmien Civita
aftenposten.no 2.1.2010
Antallet fattige har økt, men ikke andelen fattige. De siste årene har økonomien i de fattige landene vokst raskere enn den gjør i de rike, skriver Kristin Clemet. (...)

Fra 1981 til 2009 ble antallet ekstremt fattige redusert fra 1,5 til én milliard mennesker. Andelen fattige sank fra 34 prosent i 1981 til 14 prosent i 2005. Som en følge av dette er spedbarnsdødeligheten kraftig redusert og levealderen økt, mens stadig flere går på skole.

En hovedforklaring på den sterke fremgangen er at stadig flere land har åpnet seg for globalisering, handel og en markedsbasert økonomi. (...)

Kapitalismens og demokratiets styrke er at de kan ta kritikk og omstille seg. Der menneskene selv får bestemme og beslutningene ikke er overlatt til diktatorer eller små eliter, er det alltid håp om forbedring.

Og i juni trykte Newsweek et manifest for fortsatt kapitalisme. (...)

Hva bør foreldre ha ansvar for?
Kristin Clemet - Leder i den liberale tankesmien Civita (www.civita.no)
aftenposten.no 28.8.2009
Partiene i Norge står lenger til venstre enn partiene i mange andre land. Også norske journalister er mer venstrevridde enn journalister i andre land.

HVORDAN MERKER VI det? Vi merker det bl.a. ved at mange synspunkter tas for gitt, mens andre knapt lar seg høre. (...)

Angriper nordmenns arbeidsmoral
vg.no 27.8.2009
Kristin Clemet mener folk selv må ta ansvar

Høyre-ideolog Kristin Clemet kaster en brannfakkel inn i valgkampen: Eksplosjonen i trygdeutgifter skyldes delvis dårlig arbeidsmoral. (...)

- Mener du at østeuropeere har en annen arbeidsmoral enn oss?

- På meg virker det som de har høy arbeidsmoral, ja. (...)

Hun nevner sykefraværet blant gravide som et eksempel på det hun mener er en bekymringsfull utvikling:

- Da jeg selv gikk gravid var vi ikke nødvendigvis mer syke enn ellers. Nå ser vi at dette sykefraværet har økt veldig. (...)

Én av fire nordmenn kan ha privat helseforsikring om seks år
dagbladet.no 24.8.2009
Antall private helseforsikringer er seksdobblet siden 2003. Nå frykter eksperter et klassedelt helsevesen. (...)

I dag lanseres rapporten «Klassedelt helsevesen?», som dokumenterer en eksplosiv økning i private helseforsikringer i Norge.

- Vi risikerer å få et samfunn hvor vi prioriterer de rikeste og de friskeste. Hvor det er lommeboka som bestemmer hva slags hjelp man får, sier Westin, som har skrevet forordet til rapporten.

Rapporten utgis av Manifest Analyse - en tenketank med tilhørighet på venstresida. (...)

Civita-notatet - Nr.12 2009: Uføreeksplosjonen
civita.no 20.8.2009
Som vi har hørt i nyhetene i dag, er det nå over 340 000 uføretrygdede i Norge. Nesten 11 000 under 30 år går på uførestønad. Tallene stiger stadig. Hvordan kan vi få ned antallet uføre, samtidig som vi sikrer at de som faktisk er uføre, får et verdig liv?

Last ned og les Civita-notatet her: civita-notat_12_2009 (pdf) (...)

VALG: Den norske modellen er mer enn velferdsstaten
Av Kristin Clemet
civita.no 19.8.2009
Den norske modellen er mer enn velferdsstaten

De rødgrønne har gjort “den norske modellen” til et valgkamptema: De rødgrønne slår vakt om den norske modellen, mens “høyrepartiene”, og særlig Frp, visstnok truer den.

Før snakket statsministeren om den “nordiske” og ikke den “norske” modellen, men det er mulig at Islands skjebne har gjort det mindre aktuelt. Det ville jo dessuten virke merkelig at “høyrepartiene” kan true en modell som lever i beste velgående under liberale og konservative regjeringer i Sverige og Danmark. Men i bunn og grunn snakker han fortsatt om det samme. (...)

FORMUESSKATT: Jakten på de rike
Av Kristin Clemet, leder i Civita
Innlegget sto på trykk i Ukeavisen Ledelse 14. august 2009.
civita.no 14.8.2009
Det må være unikt at vi har en regjering som syns den kan bruke navngitte borgere som skyteskive for å fremme egen politikk. Jeg husker tilbake til Stoltenberg I-regjeringen. Da reagerte jeg sterkt på at bl.a. Trond Giske brukte borgerlig styrte kommuner som skyteskiver. Nå er det altså navngitte borgere som blir kritisert av landets regjering. (...)

Mandag Morgen med voksesmerter
na24.no 23.7.2009
Måtte bli tilført ekstra penger etter smell i fjor.

Ukesbrevet og tankesmien Mandag Morgen slet med økonomien i 2008, selv om omsetningen løftet seg kraftig. I 2008 omsatte selskapet for 15,6 millioner kroner, mot 11,5 millioner kroner året før. Men kostnadene steg kraftig.

Driftskostnadene beløp seg i fjor til 17,6 millioner kroner, en kraftig økning fra året før da selskapet hadde kostnader knyttet til driften på 11,4 millioner kroner. Hovedsakelig var det lønnskostnaden som steg kraftig.

I 2007 brukte selskapet 6,6 millioner på lønninger. Året etter utgjorde lønningene 9,3 millioner kroner. (...)

Sats på blå-blå regjering
Jan Arild Snoen - Forfatter, samfunnsdebattant og deltidsjournalist med egen mediekritikkspalte i det liberalkonservative tidsskriftet Minerva.
e24.no 24.4.2009
(...) Resultatene ble presentert på et frokostmøte hos tankesmien Civita torsdag, og er ganske oppsiktsvekkende. Gallup-undersøkelsen viser nemlig at Høyre og Fremskrittspartiet sammen får nesten 10 prosentpoengs høyere oppslutning dersom dette regjeringsalternativet nevnes, og at Venstre og KrF taper omkring 5 prosentpoeng. (...)

Jeg har tidligere skrevet om hva en slik regjeringskonstellasjon faktisk kan oppnå, og hvordan man kan finne frem til kompromisser. (...)

Vil ha tankesmie for medieundustrien
kampanje.no 20.4.2009
Vizeums Paal Fure inviterer toppfolk i mediebransjen til å delta.

- Tenketanken vil fokusere på medienes verdi, rolle og fremtid. Den grunnleggende forståelsen av medier i samfunnet og konsekvensene av endringene vi er vitne til, er temaene som skal diskuteres av medlemmene i tenketanken. Vi kommer til å rekruttere sentrale og høyt kvalifiserte folk fra akademia og industrien, sier administrerende direktør i Vizeum, Paal Fure. (...)

Stifter tenketank for medieindustrien
kreativtforum.no 20.4.2009
Mediebyrået Vizeum starter opp Tenketanken, som skal fokusere på medienes verdi, rolle og fremtid. (...)

Tankesmier hever debatten
MARTIN E. SANDBU
aftenposten.no 29.8.2008
Debatten om tankesmier. Da Liberalt Laboratorium startet opp som et forum for liberal politisk tenkning i 2005, tok Ap-mannen Håkon Haugli på seg folketalerarven med innlegget "LibLab eller jibjab" i Dagsavisen.

Nå er det folkeopplysningens tur. Haugli synes Liberalt Laboratorium er så uviktig at han finner det best å advare nasjonen fra kronikkplass i Aftenposten. (...)

Tenke seg til
dagbladet.no 23.6.2008
Venstresidas nye tenketank kan bli et bra tilskudd til den norske debatten.

I forrige uke ble Klassekampens lesere informert om venstresidas nye håp i kampen om folkemeningen: Tenketanken «Senter for politisk analyse», som skal drives av dugnadsånd, idealisme og kanskje noen kroner fra fagbevegelsen. (...)

Civita har allerede rukket å legge ut sitatet på nettsida sin, og er antakelig strålende fornøyd med å bli gjort skumlere enn de føler seg selv. Alt ligger til rette for at denne typen tenketanker kan dra nytte av hverandre – og av en partipolitikk der de lange ideologiske linjene blir stadig mer uklare. (...)

CIVITA: Vinner tankekrigen
civita.no 26.5.2008
Les hele artikkelen i Klassekampen.

Merk! Vi gjør leseren oppmerksom på at Civita ikke er en stiftelse med aksjonærer, slik avisen hevder. Civita er et aksjeselskap. (...)

- Ikke ett menneske oppfyller WHOs kriterier for god helse
Lars Fr. H. Svendsen - Prosjektleder i Civita
dagbladet.no 20.5.2008
Verdens helseorganisasjon (WHO): «Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, mental og sosial velvære, og ikke bare fravær av sykdom og lyter». (...)

Et politisert helsebegrep
En viktig begivenhet var konferansen som ble arrangert av WHO og UNICEF i Alma Ata i september 1978, der man vedtok en deklarasjon, «Helse for alle», som tok til orde for en omfattende global reform som satte økonomisk omfordeling og likhet i sentrum, med eksplisitt henvisning til helsebegrepet i paragraf 1 av WHOs grunnlov. Deklarasjonen tok eksplisitt til orde for ”en ny økonomisk orden”.

Spissformulert kan man si at helse ble synonymt med sosialisme. (...)

HELSE: Retten til helse og lykke
civita.no 9.5.2008
Minerva lanserte sin nye papirutgave, der helse er hovedtema, på et frokostmøte i dag i samarbeid med Civita.

Filosof og prosjektleder i Civita, Lars Fr. Svendsen har bidratt til utgaven med refleksjoner omkring helsebegrepet, og startet sin innledning med WHOs definisjon av helse fra 1948: ”Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, mental og sosial velvære, og ikke bare fravær av sykdom og lyter.” (...)

Pål Gulbrandsen, forskningsleder ved Nasjonalt Kunnskapssenter for Helsetjenesten, var i tvil om den utopiske helsedefinisjonen var særlig viktig som premissleverandør. De sterkeste erfaringene fra sitt eget virke som lege var å komme så nært inn på den enkeltes lidelse, som naturlig skaper en trang til å gjøre noe. Dette noe er mer av politisk art, men som Gulbrandsen sa, ”har du en hammer så ser alt ut som en spiker”. Legene tar i bruk det verktøyet de har for å avhjelpe lidelse. Siden det er dem som forvalter helsevesenet ressurser i dagliglivet, gjør dette prioriteringene så vanskelige i praksis. Spesielt vanskelig er det at lidelse ikke alltid er synelig eller intuitivt forståelig. (...)

Veien til økonomisk vekst
Dag Ekelberg, nestleder i Civita
dagbladet.no 22.2.2008
Erfaringen har vist at de fleste markeder er som fallskjermer. De fungerer best når de er åpne.

«Hva om de praktiske erfaringene ikke stemmer overens med frihandelsretorikken», spør Håvard Nilsen og Chr. Anton Smedshaug fra Norge 2015, i en kommentar (18.2) til min kronikk (24.1) om en friere og mer rettferdig verdenshandel. I følge Smedshaug og Nilsen mine argumenter en «ikke overraskende» følge av at jeg er knyttet til «NHOs og Rederiforbundets velfinansierte tankesmie». (...)

Ubekymret liberalisme
Håvard Nilsen- Tankesmia Norge 2015
Chr. Anton Smedshaug - Tankesmia Norge 2015
dagbladet.no 18.2.2008
FRIHANDEL: I Dagbladet 24. januar («Rettferdig handel 2008»), anbefaler Dag Ekelberg frihandel og markedsliberalisme som medisin for verdens fattige, fordi dette angivelig vil føre til at alle vil få det bedre her i verden. (...)

Naiv liberalist
Øystein Nilsen - Doktor i sosiologi Samfunnspolitisk avdeling LO
dagbladet.no 1.11.2007
LIBERALISME: Prosjektleder i den høyreorienterte tankesmien Civita, Lars Fr. H. Svendsen, gir i Dagbladet 25.10, et varmt forsvar for liberalismen som teoretisk og praktisk tilnærming til økonomi og politikk. Det er nesten så en må gni seg i øynene over at en akademiker på dette nivået presterer en så enøyd framstilling av en tilnærming til menneske og samfunn som har vært og fortsatt er, nå i form av nyliberalismen, ytterst omstridt. Det skyldes antageligvis abstraksjonsnivået i Svendsens framstilling. I helt generelle vendinger skriver han om frihet uten å ha noen henvisning til konkrete og historiske resultater av liberalistisk politikk. (...)

Liberalisme er frihet for alle
dagbladet.no 25.10.2007
Lars Fr. H. Svendsen - Prosjektleder i Civita
KRONIKK
Det er notorisk vanskelig å definere «liberalisme», siden uttrykket er brukt til å betegne et stort mangfold av ideer, holdninger, praksiser og grupper i ulike samfunn. Alt dette har også fått svært ulike begrunnelser fra naturrett til utilitarisme til verdipluralisme. Det grunnleggende poenget er uansett at alle mennesker tilkjennes en ukrenkelig frihet, og at enhver som ønsker å begrense denne friheten, vil ha begrunnelsesbyrden. Sentrale elementer i liberalismen er: religiøs toleranse, ytringsfrihet, verdipluralisme, antipaternalisme, frie valg, maktfordeling, offentlig innsyn i statens anliggender, kontraktsfrihet, fri konkurranse og eiendomsrett. (...)

Venstrevridde journalister
bt.no 30.8.2007
Kristin Clemet mener journalister er røde, og at vi snakker og skriver deretter. Dette kan det sies mye om, blant annet at det er sant, skriver Frank Rossavik. (...)

Høyrefrue på brun kafé
aftenposten.no 21.4.2007
(…) Revitalisert tidsskrift. På 50-årsfeiringen av Kristin Clemet i går kveld kom det liberalkonservative tidsskriftet Minerva med en spesialutgave utkledd som et festskrift til den tidligere utdannings- og forskningsministeren fra Høyre. En original idé. Minerva er blitt kraftig revitalisert det siste året, og har et av de mest innholdsrike tidsskrift-nettstedene i Norge, med spaltister, blogger, mediekritikk og solide artikler som ikke står i papirutgaven.

Også en god idé.
Minerva er samlokalisert med høyresidens tenketank Civita i Akersgata, like bak Stortinget, men også like over hodene på kundene i luksusbutikken Louis Vuitton. Tenketankleder Kristin Clemet er selv de små medieorganers kvinne. Hun var redaktør i tidsskriftet Tidens tegn, skriver fast i små aviser og er attpåtil gjesteredaktør i neste nummer av tidsskriftet samtiden. Nå har hun ikke særlig store problemer med å komme til ordet noe sted, og utmerker seg som en av de mest ideologisk reflekterte samfunnsdebattantene på høyresiden. At hun er en av ytterst få som utmerker seg i så måte, sier for øvrig enda mer om høyresiden enn om henne. (…)

Venstrehegemoniet
Torkel Brekke Tankesmien Civita
dagbladet.no 23.3.2007
HEGEMONI: Erik Solheim hevder at den globale høyresida er inne i en dyp krise, mens venstresida har hegemoniet (Dagbladet 21.03.07).

Anført av Bush har den «breie internasjonale høyresida» tatt dundrende feil i to av samtidens viktigste debatter, mener Solheim: Irak-krigen og klimapolitikken. Jeg vil la klimasaken ligge, men jeg vil gjerne få tilbakevise Solheims to grove feil i sin framstilling av de politiske skillelinjene rundt Irak-krigen. Han tar nemlig feil om synet på krigen både hos amerikanske og norsk høyreside. (...)

Freidig av Kristin Clemet
Lars Sponheim, Venstres leder
aftenposten.no 1.3.2007
I intervjuet om Civita i Aftenposten 25. februar sier Kristin Clemet at begrepet "liberal" brukes fordi det kan være en samlebetegnelse på folk fra alle "borgerlige" partier - fra Venstre til Frp. (...)

Det er bare ett parti i Norge som tilhører den liberale tradisjonen, og som er medlem i "Liberal International", nemlig Venstre. Det er både ukorrekt, historieløst og litt freidig når Clemet vil bruke ordet som en fellesbetegnelse der både konservative, kristendemokrater og antiliberale Frp-ere skal inngå. (...)

Skillelinjer
SIMEN EKERN
dagbladet.no 28.2.2007
Hvilke ideologiske konflikter blir avgjørende i tida framover?
ER DET SYND på høyresiden? Spørsmålet var utgangspunkt for Samtidens debattarrangement sist mandag, og det handlet igjen om ideologisk ensretting i den norske pressen. Ifølge Kristin Clemet svømmer avisene i Norge enten rundt i en uklar sentrum/venstre-smørje (de fleste) eller så er de uten meninger overhodet (Aftenposten). På ett punkt har hun unektelig rett: De tradisjonelle politiske skillelinjene mellom avisene er ikke alltid lette å få øye på. Kan det være fordi avisene ennå ikke har tilpasset seg en nyorientering i det ideologiske landskapet? (...)

Rundt dette bordet tenkes blå tanker
aftenposten.no 25.2.2007
Rndstykker med debatt. Lysekronene henger tunge og stearinlysne blafrer når Kisitin Clemet reiser seg og ønsker velkommen til et nytt frokostmøte i regi av Civita – den liberale tenkesmien.

NHO og Rederiforbundet fremst blant sponsorene. (…)

God, liberalkonservativ stemning rundt bordet i Akersgata 20. fra venstre Hårek Hansen og jan Arild snoen fra Minerva, t Therese Thomassen, dag Ekeberg og Kristin Clemet fra Civita og Nikolai Astrup fra Minerva. (…)

Snoen, som bl.a. skriver spalte med mediekritikk på Minervas nettsider, ledet i sin tid Frps utredningsinstitutt. Instituttet ble opprettet av Carl I. Hagen etter inspirasjon fra USA, forteller Snoen. – Det var et ledd i partibyggingen i Frp, på å gjøre partiet bredere og mer seriøst.

-Fikk dere noe gjennomslag?
- Ja, det vil jeg nok si. Det er kanskje ikke noe å skryte av nå., ler Snoen. – Men jeg kjenner veldig mye igjen av Frps klimapolitikk. (…)

De høyreintellektuelle
Marius A. Jøntvedt Student ved Universitetet i Oslo
dagbladet.no 8.2.2007
(...) Avisene er ifølge Clemet venstrevridde, og hun savner flere borgerlig- liberale stemmer enn nisjeavisen Dagens Nærlingsliv. (...)

Ledere uten mening
Av Jan Arild Snoen, tidsskriftet Minerva (Anm: prosjektmedarbeider Civita blogg)
aftenposten.no 6.2.2007
Inspirert av Kristin Clemets kritikk av mangel på meninger, særlig borgerlige meninger, på lederplass i Aftenposten, har jeg gått igjennom samtlige lederartikler i Aftenposten og Dagsavisen i januar. (...)

Clemets mangfold
GUDLEIV FORR
Tidligere statsråd Kristin Clemet syns det blir mye ideologisk enfold i Norge.
dagbladet.no 6.2.2007
Lederen for den høyreorienterte tenkesmien Civita, Kristin Clemet, besværer seg i Dagbladet over at norsk presse er blitt ideologisk enstemmig, og lener mer til venstre enn til høyre. Hun har lest 60 ledere i Aftenposten og blitt nedstemt over at de verken tar klart standpunkt eller er «borgerlige» nok. (...)

Nyhetskanalen tjener penger
aftenposten.no 17.1.2007
Allerede før Nyhetskanalen til TV 2 ble lansert mandag formiddag, hadde kanalen sikret seg over 50 millioner kroner i reklamesalg og distribusjonsinntekter. Dermed er kanalen allerede i balanse. (...)

- I mediene virket det som ingen trodde denne kanalen hadde noe potensial i økonomisk forstand. Inntektsmessig ligger vi faktisk over all forventning. Så langt har vi passert femti millioner kroner i reklame- og abonnementsinntekter, sier nyhetsdirektør Kjell Øvre Helland i TV 2. (...)

- Annonsørene er ikke så opptatt av at de treffer så mange seere, men at de treffer de riktige. Mange oppfatter det som en fornuftig strategi. Det skal bli spennende å se om det er like stor vilje også i 2008, sier Helland. (...)

Reklameavtaler.
Nyhetskanalen har skrevet reklameavtaler med seks annonsører, som får eie all reklametid på kanalen i hele 2007. Dette er Norwegian, Glitnir, Hewlett Packard, Tele 2, Storebrand og Møller Gruppen.

Konserndirektør for salg og markedsføring i TV 2, Bjørn Gunnar Rosvoll, utelukker ikke flere.

- Utgangspunktet har hele tiden vært at vi skulle ha et lavt antall annonsører, som er veldig synlig på kanalen. (...)

Kunnskapspartiet SV
civita.no 1.12.2006
"Det er ikke lett å se noen sammenheng i SVs kunnskapspolitikk" skriver Kristin Clemet i Morgenbladet fredag 1. desember. (...)

Slik vil Frp styre Norge
morgenbladet.no 10.11.2006
Frp i regjering vil endre Norge, men ikke dramatisk, skriver Jan Arild Snoen, Fremskrittspartiets tidligere utredningsleder. (...)

(Anm: Civita.no 29.10.2006
Jan Arild Snoen - Prosjektmedarbeider Civita. Er frittstående konsulent og skribent. Han er tidligere medarbeider i den samfunnsøkonomiske konsulentvirksomheten ECON og tidligere redaktør av det liberale tidsskriftet Idéer om frihet. Snoen mottok Frihetsprisen 2004 for sitt mangeårige arbeid for et fritt samfunn. Snoen har vært redaktør og forfatter av CIVITAs bok "Åpen verden - et forsvar for globaliseringen", som ble utgitt i 2004. Jobber med temaet pensjonsreform.)

Et forsvar for økonomisk ulikhet
LARS FR. H. SVENDSEN, filosof (og medlem i Civitas faglige råd)
aftenposten.no 3.11.2006
FATTIG OG RIK. Jevnlig ser vi presseoppslag om at forskjellene mellom de rike og de fattige øker, både i Norge og globalt. Det er ikke helt enkelt å avgjøre om dette faktisk er tilfelle. (...)

Ingen grunn til bekymring.
Det er kort sagt ingen grunn til å hevde at økte økonomiske forskjeller nødvendigvis bør bekymre oss - det bør de bare gjøre hvis de fører til at de dårligst stilte får det dårligere enn de ellers ville ha hatt det. Ulikhet er ikke i seg selv et onde - det avhenger helt og fullt av hvilke konsekvenser den måtte ha i det enkelte tilfellet. Mye taler for at en økende forskjell i det vesentlige er til det beste for de fleste i øyeblikket. (...)

Økte inntekter med mindre skatt
Kristin Clemet Leder i Civita
dagbladet.no 6.11.2006
SKATT: I Kjell Magne Bondeviks bok fremkommer det at Jens Stoltenberg i 2001 foreslo et regjeringssamarbeid mellom KrF og Ap. I en kommentar til hendelsen sier Stoltenberg at historien har gitt ham rett: «Formålet (...) var å unngå at vi fikk en høyredominert regjering som ville velge skattelette fremfor velferd og fellesskap.» (...)

MEN SÅ ENKELT er det selvsagt ikke. Velferd forutsetter at det først skapes verdier. Og verdiskapingen er rekordhøy i Norge nå. Det er den bl.a. pga gode internasjonale konjunkturer og høy oljepris. Men det spiller selvsagt også en rolle hva slags politikk som er ført for å legge til rette for vekst i næringslivet. Og for å si det kort: Norsk økonomi går så det suser, bl.a. fordi det ble gitt skattelettelser i forrige periode. (...)

Arne Strand News
Kristin Clemet Leder Civita
dagbladet.no 4.9.2006
ORDSKIFTET: I Norge finnes det ingen liberale bredde-aviser. I Danmark kan man lese både Berlingske Tidende, Jyllandsposten og Weekendavisen og finne skarpe og velformulerte borgerlige og liberale synspunkter på lederplass. I Politiken og Information er det motsatt - de står til venstre og skriver skarpt og godt sett med venstresidens øyne. Tilsvarende i Sverige: Dagens Nyheter og Svenska Dagbladet er to store, seriøse bredde-aviser med hvert sitt ideologiske ståsted. Og beveger vi oss enda lenger bort, er avismangfoldet ofte enda større.

MENN SÅNN er det ikke i Norge. Vi har riktig nok mange aviser, men ingen toneangivende bredde-aviser som står til høyre. De er alle sammen mer eller mindre sosialdemokratiske og gjør samfunnsdebatten tilsvarende fattig. (...)

Svabø tilbake på TV
propaganda-as.no 2.10.2006
Terje Svabø blir en av programlederne som skal lose seerne gjennom nyhetene på TV 2 Nyhetskanalen. (...)

Svabø til Burson-Marsteller
kampanje.com 21.8.2006
Terje Svabø er hentet inn til PR-byrået Burson-Marsteller for å styrke byråets kompetanse innen medie-rådgivning og politiske prosesser. (...)

– Terje Svabø vil tilføre oss ytterligere spisskompetanse på medierådgivning og politiske prosesser. Vi er stolte av å få ham på laget. Med ansettelsen av Svabø teller nå Burson-Marsteller 40 hoder, og vokser med solide steg, sier administrerende direktør Rune Mørck Wergeland i Burson-Marsteller.

– Jeg valgte å gå inn i et samarbeid med Burson-Marsteller fordi jeg har er erfart at det er en meget dyktig organisasjon, med medarbeidere som er enere på sine felt. (...)

Civita
CIVITA - Senter for næringsliv og samfunn
Civita skal være en kreativ og dynamisk tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita skal formidle kunnskap og ideer som er tankevekkende og utvider rommet for den politiske debatt, og fremme forslag til reformer. (...)

Når Dagbladet ikke vil
Terje Svabø Daglig leder Civita
dagbladet.no 9.4.2006
TANKESMIER: Torsdag «avslørte» Dagbladet et «hemmelig nettverk» av ikke-sosialister som «jobber for borgerlig flertall med FrP». Dagbladets problem er at nettverket ikke er hemmelig og ikke har hatt som formål å jobbe for flertall med FrP. Dagbladets journalister visste dette før de skrev. Men hvorfor være etterrettelig hvis det forhindrer et spekulativt oppslag?

Enda verre: I stedet for å ta kontakt med undertegnede, finner avisa fram en tidligere uttalelse fra meg om det demokratiske behov for alternativer i norsk politikk og setter den inn i en sammenheng som blir misvisende. Jeg vedstår meg definitivt uttalelsen om behovet for klare alternativer, men det bærer helt galt av sted når løsrevne sitater skal tilpasses Dagbladets formål.

Tidligere i år tok min CIVITA-kollega Kristin Clemet initiativet til uformelle møter med mennesker som har en ting til felles: De står på den ikke-sosialistiske siden av norsk politikk. Hvilket alternativ til dagens regjering dette nettverk av samfunnsinteresserte mennesker ønsker, er det helt sikkert delte meninger om. Formålet med samtalene har aldri vært å snekre regjeringsalternativer, men å ha et forum for dialog. (...)

Vi skal, ut fra vårt ideologiske ståsted, være åpne for nye tanker, analyser, ideer og konkrete policy-forslag. Dette gjør vi ved å gi ut bøker/utredninger og arrangere seminarer og møter.

For en tankesmie er nettverk av stor betydning. Bygge opp kontakter med mennesker som kan være med å drive debatten videre, påvirke den og sette søkelys på temaer som vi mener er av betydning og gjerne av mer langsiktig og prinsipiell interesse. Dette nettverk av personer vil vi aktivisere på flere områder: Innledere på møter, som forfattere, skribenter og rett og slett som samtalepartnere. De to møtene Kristin Clemet har tatt initiativet til, faller inn under den siste kategorien.

PÅ DENNE MÅTEN jobber alle de tankesmier jeg kjenner i utlandet. De fleste av dem meget anerkjente for det bidrag de gir til samfunnsdebatten. Alt skjer i åpenhet, men det betyr ikke at alle møter er åpne. Det må fortsatt være mulig for en gruppe mennesker å komme og drøfte samfunns-spørsmål, uten at vi dermed har en plikt til å orientere Dagbladet hver gang. (...)

Jeppe-møtene er for øvrig ikke første - og heller ikke siste - gang representanter for de ikke-sosialistiske partier møtes i regi av CIVITA.
Vi har hatt seminarer på Oscarsborg med de samme partier, en gang for øvrig også med deltagelse fra Ap og SV. I fjor sendte vi en delegasjon fra de fire ikke-sosialistiske partier på studietur til Washington for å besøke amerikanske tankesmier. (...)

Bergersen gir svabø ryggdekning
Aftenposten 15.1.2005
Folk i næringslivet kritiserer Civita-leder Terje Svabøs kursing av rødgrønne statsråder. Men han får støtte av NHO-sjefen.

GUNNAR MAGNUS Terje Svabø, daglig leder i næringslivets «tankesmie» Civita, er hyret inn av Statsministerens kontor for å gi Regjeringens medlemmer medietrening.

Siden den rødgrønne regjering ikke oppfattes som noen spydspiss i kampen for markedsøkonomi, har engasjementet medført hevede øyebryn i enkelte næringslivskretser. NHO-sjef Finn Bergesen jr., som er styreleder i Civita, erkjenner å ha mottatt reaksjoner.

- Det har kommet en del innspill om det, både positive og negative, sier han. - Dette er noe som han (dvs. Svabø) gjør utenom Civita. Bergesen ser fordeler for Civita ved Svabøs engasjement. - En viktig ting for en tenketank er å ha best mulig nettverk. Her får man hele regjeringen i nettverket. Det er positivt for tenketanken. Men, tilføyer han, Civita bygger idémessig på et annet grunnlag.

- Vil ikke Svabø gjør statsrådene bedre egnet til å argumentere mot Civitas idégrunnlag?

- Dette er en profesjonell jobb som en annen ville tatt hvis ikke Terje hadde tatt den, svarer Bergesen. På spørsmål om engasjementet ble klarert med styret, svarer Bergesen: - Terjeorienterte meg om det.

Han sier at dette skjedde i forkant. Civita ble opprettet av NHO, Norges Rederiforbund, Liberalt Forskningsinstitutt og seks private bedrifter. Formålet er å bidra til større forståelse for markedsøkonomien.

Han sier at dette skjedde i forkant. Civita ble opprettet av NHO, Norges Rederiforbund, Liberalt Forskningsinstitutt og seks private bedrifter. Formålet er å bidra til større forståelse for markedsøkonomien. (...)

Civita - de rikes tankesmie?
skolewebben.no (15.1.2006)
Civita ble stiftet i juni av Næringslivets Hovedorganisasjon sammen med Rederiforbundet og Liberalt Forskningsinstitutt (Lifo), som er restene av Libertas. Med seg på stiftelsen har de noen av landets aller rikeste menn, Stein Erik Hagen, Johan H. Andresen jr., Umoe-eier og NHO-president Jens Ulltveit-Moe, Trond Mohn og Westye Høegh. Hver og en av dem har skutt inn 250.000 kroner i stiftelsen. Styreleder for Civita er NHO-sjef Finn Bergesen jr. Målet med Civita er å belyse markedsøkonomiens betydning for velferd og demokrati. (...)

Den femte statsmakt
Dagbladet 5.7.2005
Finn Bergesen jr. Styreformann i Civita (...)

Slakter norsk USA dekning
propaganda-as.no 31.10.2005
Medienes USA-dekning er ensidig og unyansert, mener skribent Jan Arild Snoen. Mye av dekningen baserer seg på aviser som New York Times og Washington Post. Ny Tid-redaktør Dag Herbjørnsrud hevder det er en lang tradisjon for å se det amerikanske med mest mulig negative øyne.

Få land, om noen, er viktigere i norsk politikk enn USA. Det reflekteres i utenriksdekningen. Ingen andre land skrives det mer om i norske medier. Et søk i Atekst, viser at det er skrevet 198.517 artikler i 19 norske medier, blant annet de største riks- og regionavisne siden slutten av oktober 2000. Til sammenligning er det skrevet 66.782 artikler om EU, 79.129 om Storbritannia og 80.852 om Tyskland. Verdens mest folkerike land, Kina, blir bare tilgodesett med 28.842 artikler i samme periode.

- Det skrives veldig mye om USA og mye av det har en kritisk vinkling, særlig om Bush-administrasjonen. Spørsmålet er om det er systematisk skjevt. På grunnlag av den måneden jeg undersøkte er det grunnlag for å si det, sier skribent Jan Arild Snoen til Propaganda.

Han analyserte USA-dekningen i norske medier fra midten av august til midten av september på oppdrag for Samtiden, et prosjekt støttet blant annet av Institusjonen Fritt Ord og Liberalt Forskningssenter.

Utelater det som ikke passer inn
Snoen mener flere av avisene gjennomgående reflekterer en bestemt fløy av amerikansk politikk: Venstresiden av amerikansk politikk, noe han ikke ser på som et problem, hvis den blir veid opp av andre meninger.

- Problemet er at leserne ikke får vite de argumenter som ikke passer med den røde tråden, sier Snoen.

Snoen, som hører selv hjemme på høyresiden i norsk politikk, er nettopp ferdig med boken Kong Carl: En uautorisert biografi om Carl I. Hagen, og har også bidratt til en bok til globaliseringens forsvar. I innledningen til prosjektet på Samtidens nettsted skriver han at dersom han hadde vært amerikaner, hadde han stemt George W. Bush ved begge presidentvalgene og han støttet krigen i Irak. Det gir ham et annet utgangspunkt enn de fleste norske journalister.

- Det er rimelig å tro at ikke en eneste av dem ville ha støttet Bush, og det er langt mellom tilhengere av krigen. Selv om hver enkelt journalist skulle gjøre en god jobb, kan det lett oppstå et kollektivt problem når journalistene ensidig sympatiserer med den ene siden i den amerikanske debatten, mener han og viser til at leserne lett kan få problemer med å forstå hvorfor amerikanere mener og gjør som de gjør. (...)

(Anm: Civita.no (29.10.2006)
Jan Arild Snoen
Prosjektmedarbeider Civita. Er frittstående konsulent og skribent. Han er tidligere medarbeider i den samfunnsøkonomiske konsulentvirksomheten ECON og tidligere redaktør av det liberale tidsskriftet Idéer om frihet. Snoen mottok Frihetsprisen 2004 for sitt mangeårige arbeid for et fritt samfunn. Snoen har vært redaktør og forfatter av CIVITAs bok "Åpen verden - et forsvar for globaliseringen", som ble utgitt i 2004. Jobber med temaet pensjonsreform.) (...)

Svabø leder konservativ tenketank
journalisten.no 22.11.2004
Terje Svabø skal lede en ny tenketank for det som kalles liberale ideer. Bak står fem rike menn, NHO og Rederiforbundet, melder nettstedet Propaganda.

Det er fem av Norges desidert rikeste menn, Stein Erik Hagen, Johan H. Andresen, Jens Ulltveit-Moe, Trond Mohn og Westye Høegh som har gått sammen med NHO og Rederiforbundet for å opprette Civitas. De kaller det en tankesmie, eller think tank, for det som i dag kalles liberale ideer. På godt norsk dreier det seg om alminnelig, konservativt tankegods om fri markedsøkonomi. Det står i stil at de har med seg penger også fra den gamle, konservative lobbyorganisasjonen Libertas.

– Vi vil fylle et rom vi mener er ledig for å legge grunnlag for en debatt om det vi mener er viktige spørsmål for landet, sier den nyansatte daglige lederen til Propaganda. Svabø har jobbet tre år i Dinamo PR og har mange års bakgrunn som journalist i Aftenposten, VG og NRK. Politisk har han bakgrunn som nestleder i Unge Høyres Landsforbund og som informasjonssjef i Oslo Høyre.

– Vi har en tro på at markedsøkonomien er det beste systemet og min oppgave er å bli en aktør i samfunnsdebatten, sier Svabø videre.

Han vil knytte til seg blant annet forskere, kommunikatorer og journalister som kan bidra med å spre budskapet. Civitas-navnet har de hentet i Sverige, der den svenske arbeidsgiverorganisasjonen har drevet en tilsvarende organisasjon med samme navn i mange år. (...)

Liberalt Laboratorium
Stiftelsen Liberalt Laboratorium (LibLab) er en partipolitisk uavhengig tankesmie, hvis formål er å fremme prinsipiell politisk debatt i Norge. Tankesmien vil skape et forum hvor langsiktige liberale visjoner kan forenes med praktisk politisk styring. (...)

Ord og handling
Dagbladet 5.7.2005
Martin E. Sandbu Styreleder, Liberalt Laboratorium (...)
SIDEN verken akademia eller partipolitikken klarer å berge idédebatten, vil vi i LibLab bidra til at tankesmiene forsøker. (...)

Stiftelsen Manifest
Manifest er en stiftelse opprettet av Sosialistisk Ungdom, Rød Ungdom og Rød Front i 2003. Stiftelsens formål er å «bidra til kampen for et sosialistisk folkestyre gjennom å legge til rette for teoriutvikling og diskusjon blant radikale og revolusjonære i Norge». Vi skal «søke å skape debatt på tvers av ideologiske tradisjoner og organisatoriske skiller» og «inkludere flest mulig grupper og synspunkter til diskusjon av alternativ til kapitalismen og strategier for venstresida» (fra formålsparagrafen i vedtektene). (...)

Mandag Morgen
Dette er Mandag Morgen
Mandag Morgen skal gi ledere og beslutningstakere et bedre beslutningsgrunnlag gjennom nye verktøy og inspirasjonskilder. I Mandag Morgen får du tilgang til tre slike kilder: nyheter fra Ukebrevet, kunnskap gjennom vår analysebank og nettverk gjennom frokostmøter og andre fora. (...)

Vil ha ha liberalismen tilbake i Frp

Vil ha liberalismen tilbake i Frp
imarkedet.no 16.3.2006
Carl I. Hagen kastet liberalister ut av Frp på "Dolkesjø" i 1994. Nå vil FpU bringe liberalismen tilbake til partiet.

Tolv år etter landsmøtet på Bolkesjø, da en rekke unge liberalister Tor Mikkel Wara og Pål Atle Scjærvengen, forsvant ut av Frp, vil Fremskrittspartiets Ungdom bringe liberalismen tilbake i moderpartiet.

- Liberalismen må på dagsordenen igjen i Frp. Etter det store bruddet i 1994 har det ikke vært stuerent å være liberalist i Frp. Den tiden er nå over. Nå må vi være stolte av å være liberalister, sier formann Trond Birkedal i FpU til Stavanger Aftenblad.

Han er meget fornøyd med at Fremskrittspartiet skal skolere tillitsvalgte og medlemmer i blant annet liberalisme, som Birkedal mener er på frammarsj i verden.

- Se til Øst-Europa: I Estland har de nå innført flat skatt på 20 prosent og hele Estland er dekket av trådløst nettverk, sier FpU-formannen. (...)

Taktisk sponsede tankesmier

Lobbyists Foresee Business As Usual
washingtonpost.com 19.3.2006
Post-Abramoff Rules Expected to Be Merely a Nuisance

Some of Washington's top lobbyists say that they expect to find ways around congressional efforts to impose new restrictions on lobbyists' dealings with lawmakers in the wake of the Jack Abramoff corruption scandal, and that any limits will barely put a dent in the billions of dollars spent to influence legislation.

Though Congress may ultimately vote to eliminate a few of the more visible trappings of special pleading, such as gifts, free meals and luxurious trips, lobbyists say they have already found scores of new ways to buy the attention of lawmakers through fundraising, charitable activities and industry-sponsored seminars. An estimated $10 billion is spent annually to influence legislation and regulations, and that spending is not likely to be diminished by the proposed lobbying changes, these lobbyists contend. (...)

Besides, experts said, industries and interest groups have turned to more sophisticated tactics in recent years, and such tactics are generally not addressed in the new bills on Capitol Hill. Lobbyists are increasing their campaign contributions, widening their use of the Internet to stir voter activism, and donating large sums to think tanks and charities affiliated with such big names as Sen. Edward M. Kennedy (D-Mass.) and House Majority Leader John A. Boehner (R-Ohio). (...)

The American Prospect

The American Prospect was founded in 1990 as an authoritative magazine of liberal ideas, committed to a just society, an enriched democracy, and effective liberal politics. Robert Kuttner, Robert Reich, and Paul Starr launched the magazine initially as a quarterly. (...)

We founded the Prospect out of a conviction that the conservative undertow in American political life is profoundly influenced by the dominance of conservative media and think tanks. Our conservative counterparts have played a critical role in pulling the entire national debate to the right. We intend to take it back. (...)

Bokanmeldelse - "et helt fritt marked"

Nyheter og artikler: Anmeldelser
anmeldt av Vegard Martinsen
civita.no 6.2.2006
The Capitalist Manifesto: et unikt forsvar for frihet og kapitalisme
Selv i et selskap som består av klassikere som Smiths The Wealth of Nations, Mises´ Human Action og Ayn Rands Capitalism: The Unknown Ideal, er Andrew Bernsteins The Capitalist Manifesto unik. Det som gjør at boken skiller seg ut er det som er beskrevet i undertittelen: «The historic, economic and philosophic case for laissez-faire». På ca 500 sider blir alle disse tre fagfeltene gjennomgått, og det vises entydig at kun full individuell frihet og et helt fritt marked kan gi et velstående og harmonisk samfunn. (...)

Hva innebærer et såkalt helt fritt marked?

Nobelforum 1999, svensk TV2 (utdrag, debatt)
Nobelprisvinneren i økonomi i 1999, professor Robert Mundel
(...) Jeg er tilhenger av det frie markedet, men lærdommen man har høstet tilsier at det ikke finnes noen snarveier. Samfunnet må sette opp regler for det frie markedet. Et helt fritt marked uten samfunnsstyring er ikke noe annet enn jungelens lov: Mennesker vil sluke hverandre og det blir kaos. Samfunnsorden skapes ved de begrensninger og reguleringer myndighetene vedtar. Kapitalismen kan kun fungere bra dersom man har regler og et rettsvesen som fungerer rettferdig. En god lærdom er at etter den kalde krigen tok slutt i 1990 åpnet en rekke land i Øst-Europa seg for kapitalismen og det frie marked. De fant snart ut at det ikke dreide seg om et fritt marked, fordi de manglet en rettsstat som kunne styre og kontrollere kapitalismen. (...)

Pro-Pharma think tanks

The Centre for the New Europe
The Stockholm Networ
The Center for Medicines in the Public Interest (...)

Norge 2015

Medlemmenes penger sitter løst
dn.no 20.5.2008
Jan Davidsen og Fagforbundet er venstresidens villige velgjører.

Jan Davidsen og Fagforbundet brukte ifjor ni millioner kroner på å støtte alt fra Nei til EU og Attac til Ap, skriver Dagens Næringsliv. Fire millioner gikk til valgkampstøtte til Ap, SV og Senterpartiet. (...)

Flere organisasjoner får årlig støtte, blant dem Naturvernforbundet, Nei til EU, Handelskampanjen og Attac.

Fagforbundet støtter også rene humanitære tiltak, men mye av støtten er klart politisk. Det viser støtten på en million kroner til den nye tankesmien Norge 2015, som er tenkt som en motvekt til Civita og tilsvarende på høyresiden. (...)

Diverse tankesmier - Danmark

Arbejderbevægelsens Erhvervsråd (AE Rådet)

Tænketanken Fremtidens Vækst

Mandag Morgen Danmark
Huset Mandag Morgen er Nyhedernes Tænketank. Huset blev grundlagt i 1989 af chefredaktør Erik Rasmussen, som stadig er hovedaktionær. Målet var at forene medievirksomhedens skarpe nyhedsforståelse med analysevirksomhedens systematik og metoder. (...)

Som Nyhedernes Tænketank ser Mandag Morgen det som sin opgave at identificere de nyheder og dagsordener, der former fremtiden for samfundets beslutningstagere. I erhvervslivet, politik, den offentlige sektor og i samfundets øvrige organisationer.

CEPOS - Center for Politiske Studier
CEPOS er en uafhængig tænketank, der ønsker at bidrage til at gøre Danmark til et mere frit og velstående land.

CEPOS er stiftet af fremtrædende danske erhvervsfolk, tænkere og kulturpersonligheder og indledte sit arbejde den 10. marts 2005.

CEPOS' ønsker at bidrage til mere personlig og økonomisk frihed, retsstat og demokrati samt en begrænset statsmagt understøttet af sunde borgerlige institutioner som familie, foreninger og kulturliv. (...)

Diverse Tankesmier (think tanks) - Sverige

Studieförbundet Näringsliv och Samhälle
SNS – Studieförbundet Näringsliv och Samhälle – är ett fristående nätverk av ledande beslutsfattare i privat och offentlig sektor med engagemang i svensk samhällsutveckling. Syftet är att skapa underlag för rationella beslut i viktiga samhällsfrågor genom forskning och debatt.

Welcome to Timbro – the free-market think-tank of Swedish enterprise
Timbro is the leading free-market think tank in Scandinavia, founded in 1978 and located in Stockholm, Sweden. For 25 years Timbro has advanced a positive agenda for change based on classical liberal values and the free-market philosophy. With a staff of 20 Timbro releases 25-30 publications on varying topics every year. More and more of our publications are translated into other languages and made available to an international audience. (...)

Diverse Tankesmier (think tanks) - Finland

EVA (Näringslivets Delegation)
EVA on suomalaisen elinkeinoelämän rahoittama toimija, jonka tavoitteena on edistää suomalaisen yhteiskunnan pitkän aikavälin menestystä. EVA on Suomen merkittävin kohtaamispaikka ja verkosto elinkeinoelämän ja yhteiskunnan vaikuttajille. EVAlla on myös keskustelijan, haastajan ja unilukkarin rooli suomalaisessa yhteiskunnassa. Ns. think tankille tyypillisesti EVAn tunnusmerkkinä on analyyttisyys ja tarvittaessa provokatiivisuuskin. (...)

Diverse tankesmier - USA og verden

the American Enterprise Institute (AEI)

sourcewatch.org (10.12.2006)

Contents
1 Global examples
2 US Examples
3 Canadian Examples
4 UK Examples
5 Scottish Examples
6 European Examples
7 Australian Examples
8 Books
9 External links
10 Other Related SourceWatch Resources
11 Think Tank Research Links (...)

The Independent Institute

Invitasjon til seminar: Hvordan ser verden ut i 2025?

Invitasjon til seminar: Hvordan ser verden ut i 2025?
civita.no 22.1.2007
Den amerikanske tankesmien Center for Strategic and International Studies (CSIS) har laget fremtidsscenariet "The Seven Revolutions", som vil bli presentert av prosjektleder Erik R. Peterson. (...)

Rapport om Visjon Helse 2015

Rapport om Visjon Helse 2015
lmi.no 29.11.2006
LMI har bidratt til ny rapport om helsetjenestens fremtid, utgitt av Mandag Morgens tankesmie.

Les saken her

Les rapporten her (...)

(Anm: LMI: Legemiddelindustriforeningen.)

Diverse utdrag fra rapporten:

(...) Flere i tankesmien peker på at dagens finansieringssystem ikke premierer fremtidens behandlingsformer og ikke fremmer helhetstankegang med utgangspunkt i pasientene. ”Silobudsjettering” er et problem, der for eksempel legemidler er utgift på en budsjettpost og det ikke kommer frem at medikamentene kan bidra til innsparing på andre budsjettposter. Forebyggende helsearbeid og psykiatri er også ofte offer for silobudsjetteringen. (...)

Mange av de største fremskrittene i helsetjenesten vil fremover skje på det medikamentelle området. Det vil derfor også ha direkte betydning for pasienttilbudet om legemiddelindustrien trekkes inn som en nødvendig faglig bidragsyter i den videre utvikling av helsetjenesten. (...)

Det er en skam at Norge ligger på bunn i OECD innen medisinsk forskning. Her kan potensialet i samarbeidet mellom myndigheter, sykehus og legemiddelindustri utnyttes langt bedre. (...)

- Tull og kampanje-journalistikk i Aftenposten, mener kommentator

A-magasinet benekter smekk over fingrene
journalisten.no 25.8.2008
Aftenposten-leder sier påstander i sak om strålefare ikke lar seg bevise.

A-magasinets oppslag om Gaute Solheim (12) fra Oslo som ikke kan gå på skolen fordi han er stråleallergiker, har utløst debatt. Mediekommentator Jan Arild Snoen gikk fredag til angrep på saken i Dagbladet. I helgen vedgikk Aftenposten også på lederplass at påstandene om skadelig stråling fra mobiltelefoner og mobilmaster ikke kan bevises. (...)

Allergisk mot mobilstråling?
Mediekritikk: Jan Arild Snoen
dagbladet.no 22.8.2008
Tull og kampanje-journalistikk i Aftenposten, mener kommentator. (...)

I SIN HOVEDARTIKKEL I DAG tar A-magasinet opp de påståtte problemene med elektromagnetisk stråling fra mobilmaster, trådløse nettverk og lignende. (...)

MEDIEKRITIKK
Jan Arild Snoen skriver mediekritikkspalten for Dagbladet.no. Han er skribent og debattant tilknyttet det liberalkonservative tidsskriftet Minerva, der han også har en egen mediekritikkspalte.

Han har utgitt bøkene «Åpen Verden» (om globalisering) og «Kong Carl» (uautorisert biografi om Carl I. Hagen.) Snoen er en mye brukt kommentator i riksmediene om USA og presidentvalget der. (...)

(Anm: Jan Arild Snoen: Hva forteller norske aviser oss om USA? Tidligere kommentarer (samtiden.no).)

Diverse artikler

Er det noen vi ikke hører?
Knut Olav Åmås - kultur- og debattredaktør
aftenposten.no 19.4.2012
Etter 22/7. Går norsk samfunnsdebatt i riktig eller feil retning? Svaret er at den blir stadig bedre. (...)

Gjenkjennelige meninger
Som redaktør leser jeg noen titusener debattinnlegg hvert år, og kjente rett etter 22. juli i fjor lett igjen en del av terroristens tenkning. Selv om de 
aller færreste av hans meningsfeller vil ty til vold, deler de holdningene til samfunnsdebattens karakter.

Jeg satt og tenkte på dette i går, da tankesmien Civita arrangerte ytringsfrihetsdiskusjon noen få kvartaler unna Oslo tinghus. Nylig har de utgitt en artikkelsamling om temaet.

Det så litt mørkt ut en stund like etter 22. juli, men samfunnsdebatten går i riktig retning nå. De mange forsøk på å gi samfunnsdebatten delskyld i terrorhandlingene er blitt avvist. Som Venstre-leder Trine Skei Grande skriver i boken: «Dersom ytringsfriheten har noe skyld i dette, så er det at vi andre ikke har benyttet oss godt nok av den.»

Et godt poeng. Etter 22. juli er bare enda flere blitt opptatt av å si imot, korrigere fakta, påvirke på saklige måter.

Lederen for Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli, antydet på debattmøtet i går at det kan være riktig å møte noen ytringer med taushet. Jeg er uenig. Det er en for risikabel strategi å la være å ta til motmæle mot løgner.

Blir redigert
Partapuoli ga også et bilde av at norske avisers nettdebatter nesten ikke blir redigert, selv ikke etter 22. juli. Det stemmer ikke. Mediene følger med, redigerer mye og raskt og har lavere terskel for å gripe inn og ta ansvar. Men ett poeng har Partapuoli: Det er bedrøvelig få etniske minoritetsnordmenn som deltar. Like få som det var på det fullstappede Civita-møtet i går, enda temaet var ytringsfrihet og rasisme.

Det siste halvåret har mange debattanter vært bekymret for begrepet «ytringsansvar» som AUF-leder Eskil Pedersen introduserte. Det er manet frem et skremmebilde av slutten på all reell ytringsfrihet. Det er helt unødvendig. Å ta ytringsansvar er en uskyldig, selvsagt og banal sak. De fleste tar faktisk det ansvaret i høy grad.

Derfor har ekspolitiker Hallgrim Berg et godt poeng: I dag er det minst like viktig å sikre at det finnes ytringsmot. (...)

Problematisk fra Minerva
Bjørn Vassnes, journalist og forfatter
aftenposten.no 19.1.2012
Da rapporten fra Torgeir Husby og Synne Sørheim forelå, karakteriserte Minervas redaktører de sakkyndige som «utilregnelige», og påsto at «de forveksler politisk ekstremisme med galskap». Sterke påstander fra folk som hverken hadde snakket med Anders Behring Breivik, lest rapporten eller hadde kunnskap om psykiatri. Men det lar altså ikke Nils A. Andresen seg «plage» av. (...)

Satser pengene sine på Romney
aftenposten.no 8.1.2012
Jan Arild Snoen er ekspert på amerikanske forhold og lidenskapelig opptatt av amerikansk valgkamp.

Det blir lite søvn på Jan Arild Snoen for tiden. Om natten følger han de amerikanske nominasjonsvalgene. Om dagen kommenterer han dem i mediene.

- Hvilken republikansk kandidat vinner i New Hampshire på tirsdag?

- Mitt Romney, det har jeg satset penger på. Oddsen er 4:1. Han har 80 prosent sjanse for å vinne. Han står sterkt der. (...)

Handler om politikk
HADIA TAJIK - stortingsrepresentant (Ap)
aftenposten.no 15.7.2011
Språkviter Eirik Vatnøy fra den liberale tankesmien CIVITA, forsøker i kronikken «Velferdens fiender» 13. juli å tegne et bilde av at de politiske forskjellene mellom høyre- og venstresiden i synet på velferdssamfunnet, stort sett dreier seg om språk og valg av ord. Dette er en grov forenkling. (...)

(Anm: Velferdens fiender (aftenposten.no 13.7.2011).)

Trenger en tenketank
BJØRN HATTERUD- skribent, Oslo
aftenposten.no 18.4.2011
TENKE I FRED. Både venstresiden og Høyre har fått tenke i fred. Er det på tide at sentrum lager seg en tenketank?

Les også: Lokker velgerne med kjendiser

Ugreit sentrum. De som tilhører sentrum i norsk politikk har det ikke greit for tiden. Kristelig Folkeparti vurderer å fjerne bekjennelsesparagrafen for å lokke til seg medlemmer. Venstre er knapt representert i Stortinget. Senterpartiet lider av økonomisk rot og regjeringsslitasje. Og partiene snakker knapt sammen.

For få år siden dannet partiene en sentrumsregjering. Bygget på svakt parlamentarisk grunnlag, etablert som resultat av Torbjørn Jaglands 36,9, og den hittil eneste norske regjering felt på en miljøvernsak. Historien videre kjenner vi, KrF og Venstre gikk inn i den kanskje mest høyredreide norske regjering etter krigen, Sp inn i den mest venstredreide siden regjeringen Bratteli på 70-tallet. Resultatet av dette er nærmest en nedsabling av sentrum som politisk alternativ. (...)

Upolitiske historikere?
EINAR KR. STEFFENAK - lektor, Stange
aftenposten.no 14.4.2011
Professor Finn Olstad misliker Civitas fremstilling av velferdsstaten. Han vil ikke at historikerne skal være (parti)politikkens tjenere. Enig. Norge er intet DDR – et land flere norske historikere så opp til. Norske historikere er knapt allment politisk nøytrale. I siste utgave av Historisk tidsskrift viser professor Tor Egil Førland godt hvor venstrepolitisk vindskjevt det norske miljøet er.

For gode ti år siden holdt norske historikere en verdenskongress. Hvem ble invitert som hedersgjest? Eric Hobsbawn, kommunisten, mannen som i intervju med Martin Gilbert 12. oktober 1994 støttet bruk av folkemord for å nå den kommunistiske utopi. Ville man invitert en like brun som han er rød? Selvsagt ikke. Bare én reagerte: Statsviteren Bernt Hagtvet (Aftenposten 23. juli 2001).

Og Olstad kan ta en tur innom noen lærebøker i videregående skole. Der blåser ingen høyrevind, der råder snarere SV-vinden. Her er mye mark for flere Harald Eia-programmer. Gjerne med tilknytning til det (reform)pedagogiske politiserte miljøet. Dette kvasireligiøse antiliberale miljøet. (...)

Tiltrengt borgerlig blikk
MATHILDE FASTING, prosjektleder - ERIK VATNØY, prosjektmedarbeider - MARIUS DOKSHEIM, rådgiver, Cevita
aftenposten.no 28.3.2011
Finn Olstad har i Aftenposten 25. mars noen innvendinger til vår bok Den norske velferden. (...)

Vi er enig i at historien ikke må underordnes partipolitiske hensyn. Det forundrer oss derfor at Olstad ikke ser at vår bok er en protest mot at Arbeiderpartiet i så stor grad har gjort historien til sin lydige tjener.

Vi er glade for at det også i Olstads innlegg bekreftes at det ikke er Ap som «eier» den norske velferdsstaten. De borgerlige partiene har vært svært viktige medspillere og pådrivere. Uten deres bidrag ville Norge i dag vært et dårligere land å leve i.

Hvis det nå er enighet om dette også i det politiske miljøet, har vår bok hatt sin misjon. (...)

Partipisk på historien
FINN OLSTAD- professor i historie, Norges idrettshøgskole
aftenposten.no 25.3.2011
Civita-prosjektet påberoper seg en faglig tyngde det ikke kan leve opp til, skriver Finn Olstad. (...)

Jeg tillater meg å protestere mot at historien skal være politikkens lydige tjener, skriver Finn Olstad om Civitas prosjekt.

Med stort medietrykk lanserte tankesmien Civita nylig boken Den norske velferden, som et «oppgjør med historieskrivingen» og en «radikal nytolkning» av historien om den norske velferdsstaten (Aftenposten 3. mars). (...)

Ikke liberalt
Her nærmer vi oss det virkelig oppsiktsvekkende ved prosjektet. Det er vanskelig å tolke Kristin Clemet annerledes enn at det dreier seg om et grunnleggende politisk prosjekt. Det synes å dreie seg om å forme historien etter en bestemt mal og derved tjene bestemte interesser. Det minner om Arbeiderpartiets opplysningsskrifter i mellomkrigstiden eller, i en litt annen form, om ml-bevegelsens historiske arbeider i 1970-årene. Jeg tillater meg å protestere mot at historien på denne måten skal være politikkens lydige tjener. Historien trives dårlig under partipisken. Og liberalt er det i hvert fall ikke. (...)

Avgjørende borgerlige bidrag
MARIUS DOKSHEIM - - EIRIK VATNØY - MATHILDE FASTING - tankesmien Civita
aftenposten.no 22.3.2011
Arbeiderpartiets Raymond Johansen er ikke enig i perspektivene i vår bok Den norske velferden. Den viser at borgerlige ideer, partier og politikere har hatt stor betydning for utviklingen av velferdsstaten. At Arbeiderpartiet stusser over at velferden har flere fedre, sier mest om myten Arbeiderpartiet har bygget opp
rundt seg selv. (...)

Selektiv historiefortelling
RAYMOND JOHANSEN - partisekretær, Arbeiderpartiet
aftenposten.no 18.3.2011
VELFERD. Vi har gjennom hele historien sett den økonomiske politikken i sammenheng med fordelingspolitikken. Dette ser hverken Civita eller Høyre.

Les også: Etterkrigsdrømmene

Skape og dele. Civita uttrykker i boken sin Den norske velferden en snever oppfatning av hva velferd er. Der undertrykkes to viktige forskjeller mellom Høyre og Arbeiderpartiet: For det første overser Civita fagbevegelsens rolle for velferdsutviklingen. For det andre snevrer de inn velferdssamfunnet til trygdeordninger og offentlige velferdstjenester. (...)

Faktiske feil.
Et av bokens grep er å slå sammen Høyre og Venstre i historieskrivingen. Dette blir historisk feil. Mange av de store spenningene i velferdsstatens historie gikk mellom Venstre og Høyre, ikke mellom de borgerlige og de sosialistiske partiene. «Siden Francis Hagerups regjeringstid (1895–98, 1903–05) har partiene (dvs. H og V) også hatt tradisjon for å danne regjeringer sammen». Dette er feil. (...)

Vil neppe lykkes.
Resultatet av en selektiv historieskriving, manglende drøfting av økonomiske og politiske forskjeller og faktiske feil, gir en faglig slett og politisk tåkeleggende bok. Forfatterne vil neppe lykkes i sitt prosjekt, nemlig å søke å ikle Høyre sosialdemokratiets klær. Høyre er opptatt av hva slags innflytelse de historisk har hatt på politikken. Men hadde de sittet i føresetet og fått gjennomslag for sin politikk, ville ikke den norske sosialdemokratiske modellen sett ut som den gjør i dag. Vi ville sett skattelette og privatisering, ikke velferd, likhet og vekst. (...)

Desorientert professor
OLE BØCKMAN - leder, Oslo fylkeslag av Nei til Atomvåpen
aftenposten.no 25.11.2010
I en artikkel i Aftenposten 17. november påstår professor Janne Haaland Matlary at 30 stater har atomvåpen. Jeg vet ikke hvor hun har det fra, for så galt er det heldigvis ikke – enda. Foreløpig er det ni stater som har produsert egne atomvåpen. Det er mer enn nok. Men fortsetter utviklingen som nå, blir det nok flere.

I samme artikkel hevder Matlary at det har vært stille som i graven om rakettskjold, kjernevåpenproblematikk og avskrekking i norsk debatt. Her har professoren heller ikke fulgt godt med i timen. Det har vært både demonstrasjoner og skriverier om disse sakene. En omdiskutert fredspris ble tildelt Barack Obama primært for hans visjon og ønske om full atomnedrustning. (...)

Right-wing think tank in scathing attack on Conservatives' GP plans
pulsetoday.co.uk 3.5.2010
Exclusive: The Conservative party's plans for GPs to take control of commissioning have come under fierce attack from a leading right-wing think tank.
Civitas, which has longed campaigned for the NHS to become more open to market forces, said it believed many GPs did not want the responsibility of taking on a much more powerful role in commissioning services. (...)

Tænketank: Alle bør arbejde mindre
politiken.dk 28.12.2009
Vi skal erkende, at der i øjeblikket ikke er nok arbejde til alle.

En løsning kunne være at sætte arbejdstiden ned for den enkelte, så ingen stresser af sted, mens andre slet ingen ting har at bestille.

Det mener Ane Egebak, der læser til kandidat i visuel kultur og er medejer af cafeen Din Nye Ven. Hun er en af de otte medlemmer i Politikens tænketank, der er blevet bedt om at tænke ud af boksen på den kraftigt voksende ledighedsproblematik. (...)

Slutter i TV 2
kampanje.no 27.10.2009
Terje Svabø har hatt sin siste arbeidsdag i TV 2. Nå retter han streng pekefinger mot kanalen.

- TV 2 må faen meg ikke glemme den seriøse journalistikkenm, advarer Svabø sin siste arbeidsgiver i Dagbladet i dag.

Svabø er en av dem som har tatt sluttpakke i kanalen som ledd i en stor omstillingsprosess som i korte trekk går ut på at TV 2 skal kutte 130 årsverk og legge ned program som «Dokument 2» og «Tabloid». (...)

Reaksjoner: - Jeg er overrasket
Jan Arild Snoen
aftenposten.no 9.10.2009
Slik reagerer ekspertene på Nobels fredspris. (...)

Jan Arild Snoen, forfatter og visepresident i Monticello Society

- Dette er en skandale. Dette er en «krig-og-fred-og-sånt»-pris. Det er en fortsettelse av dette kjendiseriet som begynte med Al Gore-prisen.

- Fredsprisen bør gå til noe som er oppnådd, og ikke for aspirasjoner. Det Obama først og fremst har gjort, er å endre retorikken. Han har ikke oppnådd noe.

- Han er en president som har sendt flere soldater til krigen i Afghanistan, og han kommer trolig til å sende enda flere. Selv om det er en krig jeg støtter, skal man være forsiktig med å gi prisen til presidenter som er i krig.

- Nobelprisen er kontroversiell i USA fra før, særlig på høyresiden. Dette blir nok sett på som veldig naivt av Nobelkomiteen.

- Dette kan og bør skade Nobelprisens omdømme. Komiteen har vist et utrolig dårlig skjønn, og det tror jeg nok at flere enn jeg vil mene. (...)

La de rike betale!
e24.no 20.11.2008
- Staten er den fiksjon der vi alle tror at vi kan leve på hverandres bekostning, skrev den gamle franske liberaleren Frederic Bastiat.

Dersom vi tror at det er noen andre som betaler regningen, er det lettere å støtte økte offentlige utgifter til mer eller mindre gode formål. Derfor er det politisk klokt av venstresiden å skape et inntrykk av at det er «de rike» som skal betale. (...)

Vi mangler talekunst
KRISTIN LANGELAND – praktikant i Civita
aftenposten.no 1.11.2008
Barack Obamas talekunst sammenlignes med John F. Kennedys og Martin Luther Kings. Jeg har et ønske til norske politikere: Beveg meg!

Erik Solheim sa en gang at det var "politikernes oppgave å tegne stjernebildet vi lever under". (...)

SV kritiserer privatisering fordi de mener det undergraver demokratiet og fratar folket makt og kontroll. Den eneste måten folket har nettopp makt og kontroll på er når de selv bestemmer over egne liv. Dette er en oppfordring til alle politikere som måtte være i villrede vedrørende visjon og retorikk: Beveg meg retorisk, som individ, ved å fortelle meg at mine rettigheter og interesser er viktige for dere. La visjonen være like rettigheter og muligheter for alle, og la mine valg ligge i mine hender. (...)

Markedsliberale Norge
Marius Doksheim - Rådgiver i Civita
dagbladet.no 10.10.2008
(...) Finansminister Kristin Halvorsen hevder at det kommer av at Norge har kontrollert og styrt markedet i større grad enn for eksempel USA har gjort. Det er uttalelser som passer bedre med SVs program enn med virkeligheten. Norge regulerer ikke mer enn USA. Men kanskje regulerer vi markedet bedre, med reguleringer som fremmer, ikke hemmer, markedet. (...)

Den kanadiske tankesmien Fraser Institute utgir hvert år rapporten «Economic Freedom of the World», som rangerer land etter graden av økonomisk frihet. Rapporten inneholder en indeks som viser hvor markedsliberale forskjellige land er. Jo bedre score, jo større økonomisk frihet for innbyggere og næringsliv. (...)

Ut fra Halvorsens logikk bør USA ligge høyere og altså være mer markedsliberalt enn Norge er. Det er ikke tilfelle. USA er langt unna å være det mest markedsliberale landet i verden, men kommer på en 23. plass. Fem plasser høyere ligger Norge. Ifølge denne rangeringen har Norge altså et mer markedsliberalt kredittmarked enn USA. Det samme har Finland og Island. (...)

Sannheten og det frie ord
LARS FR. H. SVENDSEN – prosjektleder Civita
aftenposten.no 9.10.2008
- Ja, jeg kommer til å delta på festivalen på Lillehammer neste år, selv om Holocaust-fornekteren David Irving skal snakke der. (...)

Frydet meg over tap.
Da Irving tapte det imbesile søksmålet han i 1999 anla mot forlaget Penguin og forfatter Deborah Lipstadt, som i en bok hadde omtalt Irving som en ekstremistisk og løgnaktig Holocaust-fornekter, frydet jeg meg. En vesentlig del av denne fryden var skadefryd over at saksomkostningene ruinerte ham økonomisk: Det var som fortjent. (...)

Sannhetens vesen.
Og kanskje sjarlatanen Irving på sitt vis kan kaste lys over sannhetens vesen, i kraft av å representere dens motsetning. Det vil vi ikke vite før vi har hørt ham snakke om emnet. Det vil vi aldri få vite hvis den rungende majoriteten i debatten hittil får det som den vil, og invitasjonen til Irving blir trukket tilbake.

Dette er også et spørsmål om ytringsfrihet, og her får Institusjonen Fritt Ord en spesiell rolle i denne saken. Fritt Ords fremste formål er å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved å stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord. (...)

Money, money, money
Av Morten Lyngeng
morgenbladet.no 5.9.2008
Must be funny: Verdien av penger er alltid relativ til den totale summen av penger i omløp.

Postmoderne kapitalisme er ikke undertrykkende. Samtidig kommer man ikke unna.

Nå som Lars Fr. Svendsen har utryddet fattigdommen i Norge med et pennestrøk og enkel matematikk, og vi nordmenn igjen kan nyte velferdsstatens markedsliberale politikk som den beste av alle verdener, er det atter på tide å stokke om kortene og utøve god, gammeldags ideologikritikk.
Fra et filosofisk ståsted er det ikke nok å omfavne politisk liberalisme uten å tematisere hva kapitalisme er. Den vanligste feilslutningen man hører er at kapitalismen, på tross av sin historiske fremvekst, ikke er annet enn hva som allerede er naturlig for menneskelige samhandlinger. Politisk liberalisme gjør tilsynelatende ikke annet enn å ivareta homo economicus’ frie natur. (...)

Kritikk gjelder bare andre
journalisten.no 29.8.2008
Per Sandberg hyller Klassekampen, etterlyser selvkritikk i mediene. (...)

Mistror høyrestemmer
I likhet med Per Sandberg står også Jan Arild Snoen på høyresiden i norsk politikk. Snoen, som er forfatter og samfunnsdebattant med egen mediekritikkspalte i det liberalistiske tidsskriftet Minerva, syns det er betenkelig at pressen har en inngrodd mistro til stemmer fra høyresiden. (...)

Tankesmie: - Verden står overfor større ustabilitet
ukeavisenledelse.no 6.8.2008
Stigende mat- og energipriser, mangel på vann, klimaforandringer og økt migrasjon kan bidra til mer ustabilitet i verden i løpet av de neste ti årene, mener en internasjonal tankesmie. (...)

Når nesten 3 milliarder mennesker tjener to dollar eller mindre om dagen, kan en langvarig global, sosial konflikt virke uunngåelig uten bedre matpolitikk, gjennombrudd i forskningen og endring i spisevanene, skriver Millennium Project. (...)

Hva slags pakke?
Erik S. Reinert - Sosialøkonom og siviløkonom
dagbladet.no 20.7.2008
TENKETANKER: I begynnelsen av juli påpekte jeg i en kronikk at Norge har et vesentlig hull i sin flora av tenketanker. Aage Figenschou, tidligere styremedlem i Civita (en avlegger av svenske Timbro), svarer med et innlegg som overhodet ikke tar opp det som er mitt hovedpoeng: at svensk næringsliv – i motsetning til norsk – i tillegg til en tenketank med sterke propagandistiske innslag, Timbro, i omtrent 70 år har finansiert et institutt som studerer næringslivets dynamikk. (...)

Drittpakke?
Aage Figenschou - Advokat og styremedlem i Civita
dagbladet.no 10.7.2008
TENKETANKER: Erik S. Reinert er kjent som en interessant og dyktig økonom som prøver å tenke nye tanker om økonomiske spørsmål. (...)

Reinert mener i følge kronikken at høyresidens tenketank Civita er en «lettbeint propagandamaskin» som bedriver «forsøk på bevisst manipulasjon av velgerne» uten at dette belegges. Reinert skriver at han selv er knyttet til en tenketank på venstresiden, Res Publica. Han innrømmer åpent at denne finansieres av Jan Davidsen og Fellesforbundet. Den finansieringskilden er imidlertid ikke noe problem for Res Publicas integritet og i motsetning til Civita skal den drive forskning. Har den slags selvros noen overbevisende kraft med mindre man alt er overbevist? (...)

Hvorfor ikke nøye seg med å la ideene få bryne seg på hverandre? (...)

Tenketankeri
Erik S. Reinert - Sosialøkonom og siviløkonom
dagbladet.no 4.7.2008
Simen Ekern kom i forrige uke med interessante betraktninger om tenketanker generelt, og norske tenketanker spesielt. «Kredibiliteten til en vellykket tenketank står og faller på at den ikke blir en lettbeint propagandamaskin,» skriver Ekern, og peker på at rollen som leverandør av forskning «er et viktig område for de virkelig innflytelsesrike utenlandske tenketankene». (...)

Kortreist mat er en bløff
Jan Arild Snoen
e24.no 19.6.2008
Det er miljøvennlig å spise lam fra New Zealand og tomater fra Kanariøyene.

Det er til og med bra å sende fisken til Kina for rensing.

Det hevdes ofte at vi kan redusere de globale utslippene av klimagasser ved å handle mat som er produsert lokalt – såkalt kortreist mat. Propagandaen har til og med kommet inn i skolens læreplaner.

I mange tilfeller er imidlertid effekten den motsatte. Mye tyder på at vi ville spare kloden for klimautslipp dersom vi la ned store deler av norsk landbruk og importerte maten isteden. Dette og andre politisk umulige tiltak for å redusere utslippene - som avskaffelse av taxfree, innføring av køprising, lavere kjøregodtgjørelse og urbanisering av bosettingen - har jeg skrevet om i en fersk analyse for tankesmien Civita. (...)

Hur reagerar USA på boken?
svd.se 9.6.2008
”Under Bush-eran har vi sett en normalisering av tortyr, masskontroll, brist på politisk insyn... Klimatförändringarna accelererar... Så varför skulle jag säga att det går bättre? Det gör det inte.” Så svarar Naomi Klein på signaturen Johans läsarfråga om hon upplever att världen har blivit sämre eller bättre sedan hon skrev sin bok No Logo. (...)

Kolberg: - Hadde ikke trodd
at Frp holdt seg med slike
aftenposten.no 3.5.2008
- Dette er et dramatisk og tydelig bevis på at Frp er et høyreradikalt og populistisk parti, sier Aps Martin Kolberg.

Aps Martin Kolberg er svært overrasket over at Frp søker råd hos tankesmier som Ayn Rand Institute.

- Disse tenketankene ønsker samfunnet og nasjonalstaten tilbake til en helt annen tenkning og organisering hvor demokratiet vil være svekket og pengemakten skal dominere. Det ville være en katastrofe å slippe Frp til makten, så lenge de holder seg med slike folk, sier Aps Martin Kolberg til Aftenposten.no. (...)

Dette er Sivs hjelpere
aftenposten.no 3.5.2008
GARDERMOEN (Aftenposten.no): Kutt arbeidsledighetstrygd, privatiser helsevesenet, legg ned det offentlige skolemonopolet er noen av kampsakene til Frps internasjonale tenkesmier.

Les også: Skal bygge henne som statskvinne
Aftenposten skriver lørdag at Frp, som nå er samlet til landsmøte på Gardermoen, i det stille har knyttet nære kontakter med flere liberalistiske og konservative tankesmier, for å forberede seg til regjeringsmakt.
Aftenposten.no har gått Frps tankesmier, Cato Institute, American Enterprise Institute, Heritage Foundation, Ayn Rand Institute og Science & Environmental Policy Project, nærmere etter i sømmene. (...)

The Incredible Shrinking Think Tank
fair.org March/April 2008
Third year in a row of declining citations

The 25 most media-prominent think tanks were cited 17 percent less in 2007 than they were the year before, FAIR’s annual survey of think tank citations found. The decline was felt across the board among centrist, conservative and progressive think tanks.

Once again, the centrist Brookings Institution garnered the most citations, with the general decline affecting them less than the average think tank. They accounted for 16 percent of all citations counted, with almost twice as many as the next-most-frequently cited think tank, the centrist Council on Foreign Relations. The American Enterprise Institute, Heritage Foundation and the Center for Strategic and International Studies, three conservative groups, had the third, fourth and fifth spots on the 2007 list. (...)

- Det er Condie som trekker i trådene
dagbladet.no 16.12.2007
John Bolton mener USAs utenriksminister har altfor mye makt.

(...) Han holder ikke godt nok – øye med henne. Det er en tabbe, sier Bolton ifølge Reuters.

Han legger til at en mer moderat utenrikspolitikk vil være en trussel for USAs sikkerhet. (...)

Han er i dag involvert i flere konservative tenketanker rundt internasjonal sikkerhetspolitikk. Som eksempel på hvor USAs politikk er feilslått, nevner Bolton Nord-Korea og Iran.

Nord-Korea har nå fått – mulighet til å beholde sine atomvåpen. Og iranerne har fått et signal fra våre etterretningstjenester om at de stort sett kan gjøre som de vil. Jeg er slett ikke overbevist om at Iran har avsluttet sitt atomvåpenprogram, sier Bolton. (...)

Han er i dag involvert i flere konservative tenketanker rundt internasjonal sikkerhetspolitikk. (...)

Minervas tid
Gudleiv Forr
dagbladet.no 21.11.2007
I dag foreligger boka om Minerva-kretsen. Det er blitt en historiebok med budskap også til dagens konservative politikere, skriver Gudleiv Forr.

Jeg var ingen leser av de konservative studentenes tidsskrift, Minervas kvartalskrift. Det som foregikk der var høyt hevet over min og mine studievenners livsverden. De toneangivende medlemmene av Minerva-kretsen, slike som Lars Roar Langslet, Tore Lindbekk, Francis Sejersted, Gudmund Stang, Kjell Hanssen, Egil Alnæs og brødrene Lønning syslet med den konservative politikkens grunnlagsspørsmål. I Studentersamfundet kunne de nok nedlate seg til la sin stemme høre i en dagsaktuell resolusjonsdebatt. Men i kvartalsskriftet var de opptatt av ånd og filosofi, de førpolitiske problemstillingene. (...)

Venstrevridde journalister
Erling Ramnefjell
dagbladet.no 15.11.2007
Venstrevridde journalister er et evig tema i norsk debatt, skriver Erling Ramnefjell (...)

Ber SV innrømme krig eller forlate regjeringen
aftenposten.no 11.11.2007
Professor Janne Haaland Matlary mener SV må innrømme at partiet i realiteten styrer et land som deltar i en voldsom krigføring mot Talibans hellige krigere. (...)

Som bestilt av Høyre
Signert – Stein Reegård, sjefsøkonom i LO
aftenposten.no 6.9.2007
(…) Clemet klager også over at TV-kommentatorenes politiske orientering preger sendingene i favør av venstresiden. Men det spørs om ikke problemet med politisk balanse er større i reklamefinansierte kanaler. Faren er godt illustrert i utlandet og ble i Norge demonstrert av TV2 i en tidligere valgkamp. (…)

Anklager Al Gore for strømsløsing
vg.no 1.3.2007
Tdligere visepresident Al Gore, som reiser verden rundt for å advare mot menneskeskapte klimaendringer, er selv en strømsløser av rang, hevder kritikere. (...)

Tillit innebærer alltid risiko
LARS FR. H. SVENDSEN, Filosof, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 29.1.2007
ET USIKKERT SAMFUNN. Når tilliten avtar i et samfunn, blir resultatet sterkere sosial desintegrasjon, med isolerte og engstelige individer. (...)

Useriøst av Djupedal
Kristin Clemet Leder i Civita
dagbladet.no 16.10.2006
STATSBUDSJETTET: I sommer sperret jeg øynene opp da jeg leste noe statsminister Stoltenberg uttalte til Aftenposten. Da sa han følgende:
«Da (det var mindretallsregjering) var det eneste sikre at regjeringens forslag ikke kom til å bli vedtatt. Da gikk det sport i det, for Stortinget var det om å gjøre å forandre regjeringens forslag nærmest for sportens skyld. Spørsmålet dreide seg ikke om å gjøre forslag bedre eller dårligere, men om å gjøre størst mulig endringer.» (...)

End Open-Ended Litigation
By Ted Frank
Special to washingtonpost.com's Think Tank Town
washingtonpost.com 7.9.2006
The Patagonian toothfish sold much better once a marketing association renamed it Chilean sea bass, though most such fish are neither Chilean nor bass. The Association of Trial Lawyers of America, which acquired a bad reputation over the years, is apparently seeking a similar rebirth by renaming itself the American Association for Justice. But a perusal of some recent cases pushed by the plaintiffs' bar show much more of an interest in benefiting trial lawyers than in fairness or justice. (...)

Tankesmier som vil påvirke
aftenposten.no 24.6.2005
NYE POLITISKE VERKSTEDER. Norge har fått tre nye tankesmier. De ønsker alle å være prinsipptenkende idéleverandører til den ofte kortsiktige og forutsigbare partipolitikken. Og det kan de faktisk lykkes med. (...)

Tranøy og markedsfundamentalismen
civita.no 1.6.2006
1. juni arrangerte LibLab og Aschehoug forlag en debatt med Bent Sofus Tranøy i anledning hans bok. Lars Peder Nordbakken, forfatter av CIVITA-boken "Muligheter for alle" og Magnus Marsdal fra Manifest satt i panelet. Hårek Hansen fra nettbokhandelen Bauta kommenterer debatten.

Tankesmien LibLab og Aschehoug forlag arrangerte debatt på Presseklubben i Oslo torsdag 1.juni. Temaet var «Markedsfundamentalisme eller effektiv samfunnsorganisering - hva er og hva bør være markedets rolle i samfunnet? (...)

Reports from the Idea Industry
washingtonpost.com 15.2.2006
Criticize Bush, Lose Your Job
What do you call a conservative think tanker who publicly criticizes President Bush as a “pretend conservative”?

You call him a former think tanker.

As you read here on Monday (February 13th), conservative commentator Bruce Bartlett, writing in the latest edition of the Cato Institute’s bi-monthly Policy Report, declares that Bush has never been a conservative like Ronald Reagan and that philosophically the President “has more in common with liberals.” Bartlett elaborates on his allegation in a forthcoming book.

Now, Elisabeth Bumiller, writing in the New York Times, has uncovered the rest of the story. (...)

Like mye skyld?
dagbladet.no 10.2.2006
Jan Arild Snoen
MUHAMMED: For mennesker uten moralsk kompass synes det naturlig at den som har irritert muslimer ved å trykke karikaturer av Muhammed og den som reagerer med ambassadestorming og drapstrusler har like mye skyld. Klarest ble dette uttrykt av Arbeiderpartipolitikeren Aslam Ashan, som i Tabloid 30. januar mente at redaktøren av Magazinet hadde «bedt om» å bli drapstruet og måtte «ta konsekvensen av» det han har gjort. På direkte spørsmål svarte han at redaktøren og den som kommer med drapstrusler har like mye skyld.

Statsminister Stoltenbergs uttalelser til VG, der han la en del av skylden på Magazinet, har samme rot. Statsministeren påstår nå at han ikke mente det slik. Det vil vi gjerne tro, men det gjøres vanskeligere av at utenriksminister Jonas Gahr Støre følger samme linje. Det er ekstremister på begge sider som har skylden, har Støre uttalt bl.a. på tv-kanalen al-Jazeera. (...)

DET ER OGSÅ sterkt beklagelig at en mann jeg tidligere har hatt stor respekt for i samme Dagsrevy-innslag forsøkte å forsvare at han i utlandet lyver om at det bare er en ubetydelig avis som Magazinet som har trykket karikaturene fra Jyllandsposten i Norge. Kan du ikke isteden beklage at du har kommet i skade for å spre slik feilinformasjon da, Jonas? Det er jo så lett å beklage andres ytringer på vegne av det norske folk. Hva med bjelken i eget øye?

Ifølge kommunikasjonsrådgiver Trude Måseide ved Statsministerens kontor skal oppdraget med å lære statsrådene å opptre i mediene gå til Svabø personlig, ikke til Civita, men avtalen er foreløpig ikke sluttført. (...)

Send Me Your Health Care Horror Stories... An Appeal from Michael Moore
michaelmoore.com 3.2.2006
Friends,
How would you like to be in my next movie? I know you've probably heard I'm making a documentary about the health care industry (but the HMOs don't know this, so don't tell them — they think I'm making a romantic comedy). (...)

Svabø trener regjeringen
kampanje.com 3.1.2006
Alle medlemmene i Stoltenberg-regjeringen skal på kurs for å lære seg å opptre best mulig i mediene. Daglig leder i tankesmien Civita, Terje Svabø, skal personlig stå for medie-treningen.

Ifølge Aftenposten er Statsministerens kontor i ferd med å engasjere Terje Svabø til å stå for medietreningen av statsrådene i den rødgrønne regjeringen. Svabø er daglig leder i tankesmien Civita, som ble opprettet, blant annet med støtte fra NHO og Norges Rederiforbund, for å skape økt oppslutning om markedsøkonomien. (...)

Lager klubb for søkkrike
vg.no 26.6.2003
Flere av landets milliardærer gikk i går sammen med Rederiforbundet og NHO og dannet en ny organisasjon. (...)