Reagerer på behandlingen

Sykepleierstudenter våger ikke si ifra om det de mener er kritikkverdig behandling av eldre på sykehjem. (hegnar.no 27.3.2006)

Norge mangler sykepleiere Til tross for stort underskudd på sykepleiestillinger i landets kommuner mangler mange kommuner en plan for rekruttering. (helserevyen.no 23.8.2007)

Skal hjelpe bestemor Roboten Anna løfter deg ut av sengen, hjelper deg opp fra toalettet eller gir deg ryggmassasje. Om et par år kan hun gjøre det i norske sykehjem, om politikerne vil. (aftenposten.no 10.2.2008)

- Ufattelig mye sløsing Norske sykepleiere bruker 25 prosent av tiden sin til å lete etter pasienter, utstyr, papirer og lege. (dn.no 26.5.2008)

Sykepleierne slår alarm – Medikamenter håndteres av folk som ikke er opplært... (nrk.no 1.6.2008)

- Sykepleierforbundet: – Kritisk mangel på sykepleiere. Behovet for flere sykepleiere er så prekært at det går på sikkerheten løs for både pasienter og ansatte, mener Norsk Sykepleierforbund. 

(Anm: Sykepleierforbundet: – Kritisk mangel på sykepleiere. Behovet for flere sykepleiere er så prekært at det går på sikkerheten løs for både pasienter og ansatte, mener Norsk Sykepleierforbund. Nye tall fra kommunenes arbeidsgiverbarometer viser at sykepleiere utgjør under 20 prosent av de ansatte på hvert fjerde sykehjem og i hjemmesykepleien. Samtidig mener åtte av ti ledere at det ikke er tilstrekkelig økonomi til å ivareta behovet for fagutvikling blant personalet. Det er alvorlig, mener leder i Sykepleierforbundet Eli Gunhild By. (dagbladet.no 28.9.2017).)

- Teknologi lokker ikke flere menn til sykepleien. Sykepleie er fremdeles et kvinnedominert yrke.

(Anm: Teknologi lokker ikke flere menn til sykepleien. Sykepleie er fremdeles et kvinnedominert yrke. Et mer høyteknologisk helsevesen vil ikke bidra til at flere menn velger omsorgsyrker, mener Aud Obstfelder. Aud Obstfelder er sykepleier og professor ved Senter for omsorgsforskning på Institutt for helsevitenskap, NTNU Gjøvik. 14. august innleder hun en debatt om likestilling og teknologi, som CORE og Kilden kjønnsforskning.no arrangerer under Arendalsuka. (aftenposten.no 10.8.2017).)

– Sykepleierforbundet glade for strengere karakterkrav. Norsk Sykepleierforbund tror nye nasjonale karakterkrav vil gi mindre frafall og bedre kvalitet på sykepleierutdanningen.

(Anm: Sykepleierforbundet glade for strengere karakterkrav. Norsk Sykepleierforbund tror nye nasjonale karakterkrav vil gi mindre frafall og bedre kvalitet på sykepleierutdanningen. Norsk studentorganisasjon vil heller la lærestedene bestemme. Fredag varslet regjeringen at søkere til sykepleierstudiet fra 2019 må ha karakter 3 eller høyere i norsk og matte fra videregående for å komme inn. - Innfører karakterkrav på sykepleierstudiet (nrk.no 3.11.2017).)

- Helsepersonells erfaringer med å implementere kunnskapsbasert praksis på et sykehus i Norge.

(Anm: Helsepersonells erfaringer med å implementere kunnskapsbasert praksis på et sykehus i Norge. Bakgrunn: Helsetjenester skal være kunnskapsbaserte, men å omsette forskningsfunn til klinisk praksis beskrives gjennomgående som komplekst og utfordrende. Studien som presenteres i denne artikkelen var første del av et aksjonsforskningsprosjekt i samarbeid mellom et universitetssykehus og en høgskole. Resultat: (…) Studien viser at for å lykkes med implementering av kunnskapsbasert praksis er det viktig å ha en leder med positiv holdning som motiverer ansatte og skaper forutsetninger for utviklingsarbeid. Når en slik holdning preger arbeidsmiljøet understøtter det åpenhet og samarbeid og gjør det mulig å dele erfaring og reflektere over praksis. (…) Konklusjon: Det kreves et samspill mellom alle disse faktorene for at implementeringen og utviklingsarbeidet skal lykkes. Nordisk sygeplejeforskning 03 / 2017 (Volum 7).)

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief (BMJ 2016;352:i1261).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

- Nordmenn tar med antibiotika­resistente bakterier hjem. Kan leve med dem i flere år.

(Anm: Antibiotikaresistente bakterier. Nordmenn tar med antibiotika­resistente bakterier hjem. Kan leve med dem i flere år. Nordmenn som har vært innlagt på sykehus i utlandet, risikerer å ta med antibiotikaresistente hjem og leve med dem i kroppen i flere år, ifølge en ny studie. Forskere fra Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Vestre Viken sykehus og Akershus universitetssykehus har fulgt over 100 pasienter med urinveisinfeksjon forårsaket av resistente E. coli-bakterier, skriver Universitetet i Tromsø (UiT). Pasientene hadde vært på relativt mange utenlandsreiser det foregående året. (dagbladet.no 18.7.2017).)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Kritisk dårlige til å bruke ny kunnskap og anbefalinger. Meninger · Tverrfaglig. (- Det kritiske er ikke nødvendigvis mangel på sykepleiere, men at vi som utdanner fremtidens helseprofesjoner i større grad må løfte i flokk, og bidra mer offensivt i å ta i bruk ny kunnskap og anbefalinger som gjelder fremtidens helse.)

(Anm Kritisk dårlige til å bruke ny kunnskap og anbefalinger. Meninger · Tverrfaglig. Det er betryggende at man ser at det er et omfattende behov for fagkompetanse, som blant annet sykepleiere. Det ville vært ekstra betryggende om man også inkluderte andre profesjoner som har faglige forutsetninger for å jobbe med de aktuelle målgruppene. (…) Anne Edwards er professor og forskningsdirektør ved Department of Education ved University of Oxford, og en person som fagmiljøer på HiOA har samarbeidet med. Hun sier at for å lykkes med tverrfaglig samarbeid må helsepersonell ha evne til å forstå hva slags kunnskap andre profesjonsutøvere kan bidra med inn i et tverrprofesjonelt samarbeid. De må også vite hvordan forskjellige profesjonsgrupper rammer inn og tilnærmer seg en arbeidssituasjon basert på sine faglige prioriteringer. (…) Fremtidens helsetjenester vil innebære økt bruk av velferdsteknologi, og peker dermed på andre profesjonsgrupper som aktuelle samarbeidspartnere, enten det er digital kompetanse, produktdesign, ingeniører eller andre. Det kritiske er ikke nødvendigvis mangel på sykepleiere, men at vi som utdanner fremtidens helseprofesjoner i større grad må løfte i flokk, og bidra mer offensivt i å ta i bruk ny kunnskap og anbefalinger som gjelder fremtidens helse. (khrono.no 3.10.2017).)

- Mat, måltider og ernæring på sykehjem – erfaringer fra et aksjonsforskningsprosjekt.

(Anm: Mat, måltider og ernæring på sykehjem – erfaringer fra et aksjonsforskningsprosjekt Nordisk Sygeplejeforskning 02 / 2016 (Volum 5).)

- Det er tvingende nødvendig å iverksette nasjonale tiltak for å redusere og kvalitetssikre bruken av tvang. I den grad tvang er nødvendig, må den alltid gjennomføres på en så skånsom måte som overhodet mulig.

(Anm: Kronikk: Kurt Lyngved, leder i NSFs faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus. Anne-Grethe Terjesen, tidligere daglig leder i Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse. Espen Gade Rolland, nestleder i NSFs faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus. Nasjonale tiltak er tvingende nødvendig. Det er tvingende nødvendig å iverksette nasjonale tiltak for å redusere og kvalitetssikre bruken av tvang. I den grad tvang er nødvendig, må den alltid gjennomføres på en så skånsom måte som overhodet mulig. (dagensmedisin.no 21.5.2017).)

- Riktig medisinbruk i sykehjem. Regelmessig systematisk gjennomgang av beboernes legemiddelbruk vil sikre at listene stemmer med det de faktisk får.

(Anm: Riktig medisinbruk i sykehjem. Regelmessig systematisk gjennomgang av beboernes legemiddelbruk vil sikre at listene stemmer med det de faktisk får. Sykepleien 2015 103 (10):50 52.)

(Anm: Det er en fordobling i antall personer som er meldt skadet som følge av vold og trusler på jobben i perioden 2011-2014. I samme periode er det en dobling i antall registrerte vold- og trusselhendelser. Mest utsatt er ansatte i helse og sosial og i offentlig administrasjon. Det viser en ny rapport fra Arbeidstilsynet. Rapporten gir en oversikt over vold og trussel-relaterte hendelser som er meldt inn til Arbeidstilsynet. Den sier noe om hva som utgjør risiko og hvordan slike hendelser kan forebygges. (arbeidstilsynet.no 11.3.2016).)

- Appen «Legemiddelutregning» bedrer pasientsikkerheten

Appen «Legemiddelutregning» bedrer pasientsikkerheten
helsebiblioteket.no 12.6.2013
Å beregne riktig medisinmengde kan være livsviktig. For å hjelpe sykepleiere og annet helsepersonell, lanserer nå Helsebiblioteket.no og Statens legemiddelverk appen «Legemiddelutregning».

Legemiddelutregningsappen kan lastes ned gratis fra App Store og Google Play.

Å kunne legemiddelutregning er helt avgjørende for pasientsikkerheten. Legemiddeldoser blir ofte angitt i milligram eller mikrogram i pasientens journal. Med appen «legemidddelutregning» kan helsepersonell enkelt finne tilsvarende dose for tabletter, mikstur eller injeksjonsvæske.

– Regnefeil forekommer i helsevesenet, og appen er et nyttig hjelpemiddel som vi håper kan redusere risikoen for feil i utregningen. Helsepersonell må alltid vurdere om svaret er rimelig, og de er fremdeles ansvarlige for at utregningen er riktig, forteller sykepleier Vibeke Bostrøm i Kunnskapssenterets pasientsikkerhetskampanje. (...)

- 107 av 110 undersøkte pasienter i hjemmetjenesten i Oslo, hadde problemer som kunne spores tilbake til medikamentbruken deres

Avdekket feil medisinbruk
sykepleien.no 26.6.2014
107 av 110 undersøkte pasienter i hjemmetjenesten i Oslo, hadde problemer som kunne spores tilbake til medikamentbruken deres.

Det viser en gjennomgang Ly Chur Tang, masterstudent i klinisk farmakologi, har gjort i Oslo.

– I mitt materiale er det gjennomsnittlig 5,6 legemiddelrelaterte problemer per pasient. Det er et veldig høyt tall, og viser viktigheten av systematisk gjennomgang av legemiddellistene med farmasøyt, sykepleier og fastlege, sier hun. En av pasientene i undersøkelsen gikk på 24 forskjellige legemidler.

– At bare 3 pasienter av de 110 jeg undersøkte ikke hadde noen legemiddelrelaterte problemer, viser behovet for forbedring på dette området, sier hun.

Kan være livstruende
– Nå er ikke alle legemiddelrelaterte problemer like alvorlige. Men det er plagsomt for pasienten, og det kan være livstruende med feil eller unødvendig bruk av legemidler, sier hun. Til sammen har hun gått gjennom 1405 legemidler som pasientene i utvalget tok. Av 611 legemiddelrelaterte problemer som ble oppdaget, utgjorde unødvendig legemiddel 17,7 prosent av tilfellene. Det ble gitt for høy dose i 10,3 prosent av tilfellene. (Se faktaboks nederst i saken) (...)

(Anm: Norsklærere må ha 4 i matte, sykepleiere og økonomer slipper. Regnefeil på medisinrommet kan i verste fall føre til at pasienten dør. Men mens du må ha en firer i matematikk for å bli lærerstudent, stilles det ingen spesielle mattekrav for å studere til sykepleier. (aftenposten.no 6.4.2015).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Ny studie: – Høy bruk av psykofarmaka på norske sykehjem. (- Helvik sier det er sterk evidens for alvorlige bivirkninger som raskere forverring av demens eller kognitiv svikt, og økt risiko for slag og fall ved bruk av antipsykotika hos denne gruppen eldre.)

(Anm: Ny studie: – Høy bruk av psykofarmaka på norske sykehjem. (…) – Alarmerende funn. Forskerne oppdaget at selv om beboerne viste bedring av symptomer over tid, ble ikke medisinene fjernet. – Spesielt er bruken av antipsykotika alarmerende, mener hun. Helvik sier det er sterk evidens for alvorlige bivirkninger som raskere forverring av demens eller kognitiv svikt, og økt risiko for slag og fall ved bruk av antipsykotika hos denne gruppen eldre. – Det er også økt risiko for tidlig død ved bruk av konvensjonelle antipsykotiske legemidler for mennesker med demens. Det er derfor overraskende at disse legemidlene er såpass mye brukt, sier hun. (sykepleien.no 10.8.2017).)

(Anm: Geriatri- og demensleder: – Bemanningen på sykehjem kan påvirke medisineringen. – Gode sykepleier-observasjoner er det viktigste man kan gjøre for å få ned bruken av psykofarmaka på sykehjem, mener Tor Engvik, leder i faggruppen for geriatri og demens. (sykepleien.no 10.8.2017).)

- Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen.

(Anm: Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, etterlyser fakta og fagutvikling rundt bruken av psykofarmaka på norske sykehjem. (…) Madsen opplever at bemanningssituasjonen ofte blir brukt som en begrunnelse for bruk av psykofarmaka. (…) – Vi trenger harde fakta på dette området. Vi trenger også fagutvikling som finner fram til gode, ikke-medikamentelle løsninger på krevende pleiesituasjoner som oppstår, sier han. (sykepleien.no 10.8.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykepleiere anmeldt etter morfintabbe. To sykepleiere i en sunnmørskommune er anmeldt til Statens helsetilsyn etter at de ga en pasient 20 ganger kraftigere morfindose enn han skulle ha. Pasienten døde kort tid etter. (aftenposten.no 5.5.2015).)

(Anm: Avvik i hjemmetjenesten vitner om tidspress og feilmedisinering. (aftenposten.no 12.9.2015).)

(Anm: Cathrine Krøger, sykepleiestudent. Sykepleien har utviklet en fagterminologi så stiv og unaturlig at det virker som om det aldri har vært gjennom verken menneskehoder eller menneskehender. (…) Det åpenbarte spørsmålet er om det ikke er noen kvalitetssikring av faget? Noen der ute som passer på? Sjefen sjøl, Røe Isaksen, har vært påfallende taus. Da det ble annonsert at Røe Isaksen i september kom til Høyskolen for å snakke med studenter om nettopp studiekvalitet, ble vi derfor svært overrasket og tenkte endelig! (dagbladet.no 2.12.2016).)

(Anm: «Frisk, men likevel ikke som før…» Slagrammedes erfaringer etter hjerneslag og trombolytisk behandling. Bakgrunn: Et hjerneslag kan forårsake store funksjonshemminger og medfører økt risiko for nye hjerneslag. Intravenøs trombolytisk behandling kan føre til ingen eller minimale mén etter hjerneslaget. Det er begrenset kunnskap om hvordan slag-rammede opplever denne hendelsen. Kunnskap om denne pasientgruppens erfaringer vil være nyttig for sykepleiere som arbeider med behandling og rehabilitering av hjerneslag. Nordisk sygeplejeforskning 02 / 2017 (Volum 6) Side: 90-103.)

– Blir ikke advart mot antibiotikaresistente bakterier. Sykepleierstudenter blir sendt til utlandet og jobber med MRSA-positive pasienter uten å vite om det. Slik risikerer de å ikke kunne studere eller jobbe når de kommer hjem.

(Anm: Blir ikke advart mot antibiotikaresistente bakterier. Sykepleierstudenter blir sendt til utlandet og jobber med MRSA-positive pasienter uten å vite om det. Slik risikerer de å ikke kunne studere eller jobbe når de kommer hjem. (…) Kan bli kronisk bærer. Gule stafylokokker er bakterier som de fleste kan ha på huden eller i nesen. Enkelte av disse stafylokokkene er resistente mot viktige typer antibiotika. Når bakteriene har dette resistensmønsteret, kalles de MRSA og kan i verste fall føre til livstruende sykdommer. (…)  – De fleste kvitter seg med MRSA-smitten på egen hånd, eller de får hjelp via aktiv behandling. Noen kan bli langvarige bærere hvis de eksempelvis har en hudlidelse fra før av, og i ytterste konsekvens kan den smittede bli kronisk bærer, sier Simonsen. Dersom man som sykepleierstudent blir kronisk bærer, vil det i praksis si at man ikke har arbeidsfaglige rettigheter og dermed i verste fall må revurdere yrkesvalg. Les også: UNN Tromsø: Nyfødtavdeling stengt og pasienter isolerte på grunn av bakterie. (nrk.no 24.7.2017).)

- Sykepleiere plages av rusede eldre. (- Både hun og Sykepleierforbundet etterlyser mer kunnskap om virkningen av alkohol på eldre. De får støtte av Actis-elder Mina Gerhardsen.)

Sykepleiere plages av rusede eldre
kommunal-rapport.no 17.3.2017
Helse. Fire av fem sykepleiere i hjemmepleien og ved sykehjem sier i en undersøkelse at de har opplevd pasienter med rusproblemer. Flere utsettes for vold og trusler.

Av dem som forteller om pasienter med alkoholproblemer, sier en tredel at de har opplevd aggresjon og trusler eller vold. En firedel rapporterer om tafsing og uønskede tilnærmelser, skriver  Dagsavisen. 859 ansatte i hjemmepleien og ved sykehjem i Norge har deltatt i undersøkelsen, som er gjennomført av rusfeltets samarbeidsorgan Actis.

– Dessverre opplever en del av våre medlemmer trusler, vold og fysiske tilnærmelser, også innen pleie og omsorgssektoren. I en del tilfeller er rusavhengighet en del av problematikken, sier nestleder Iren Luther i Fagforbundets seksjon for helse og sosial. Både hun og Sykepleierforbundet etterlyser mer kunnskap om virkningen av alkohol på eldre. De får støtte av Actis-elder Mina Gerhardsen.

– Det er ekstra viktig at de som jobber tett på eldre og ser dem hver dag, har den kompetansen og tryggheten de trenger for å fange opp dem som sliter med rusproblemer. Helsearbeidere må vite hva de skal se etter, hvordan de skal gripe fatt i det, og hvordan det skal følges opp dersom eldre drikker for mye, sier Gerhardsen. (©NTB)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

- Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt.

(Anm: Forskningsrapport. Bruk av antidepressiva og voldsforbrytelser blant ungdom: en longitudinell undersøkelse av den finske 1987 fødselskohort (Research report. Antidepressant use and violent crimes among young people: a longitudinal examination of the Finnish 1987 birth cohort) (...) Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt. J Epidemiol Community Health 2016 (Published Online First 28 June 2016).)

(Anm: Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold (arbejdsmiljoviden.dk 13.10.2015).)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- Ønsker bedre oppfølging av sykepleiere som er avhengig av medikamenter

Ønsker bedre oppfølging av sykepleiere som er avhengig av medikamenter
nrk.no 15.11.2016
Hvert år mister flere titalls sykepleiere autorisasjonen på grunn av rusmiddelbruk og tyveri av legemidler. – Hvordan de blir møtt av arbeidsgiver er helt avgjørende for hvordan deres liv påvirkes videre, sier forfatter bak ny studie.

– Dette er en gruppe som skiller seg fra rusavhengige generelt. Det er mennesker som bruker medikamenter for å mestre en krevende hverdag, for å kunne stå i jobb på tross av smerter, søvnproblemer og belastninger. Mange gjennomgår større eller mindre kriser i livet, forteller prosjektleder Oda Sjøvoll Akan kompetansesenter til NRK.

Hun står bak en ny studie som har tatt for seg medikamentbruk blant sykepleiere. Den er basert på dybdeintervjuer med ti kvinner som har mistet sykepleierautorisasjonen fordi de har stjålet og brukt medikamenter fra arbeidsplassen.

Les historien til Merete som fikk hjelp fra sykehuset: – Vet ikke om jeg hadde blitt kvitt avhengigheten uten (…)

- Få sykepleiere vil jobbe på sykehjem. (- 20 prosent flere vil bli sykepleiere.)

Få sykepleiere vil jobbe på sykehjem
nettavisen.no 13.1.2014
Oslo (NTB): Bare 7 prosent av nyutdannede sykepleiere ønsker å jobbe på sykehjem. De fleste vil jobbe på sykehus.

Det viser en undersøkelse Norsk sykepleierforbunds studentorganisasjon har gjennomført blant sykepleiere som var nyutdannede sist sommer, melder NRK.

74 prosent svarer at deres førstevalg er en jobb på et sykehus.

Undersøkelsen viser imidlertid at langt flere, 20 prosent, endte med en jobb på sykehjem selv om det ikke var deres førstevalg. (©NTB)

(Anm: 20 prosent flere vil bli sykepleiere (aftenposten.no 21.4.2016).)

(Anm: Én av to sykepleiere i sykehjem vurderer å slutte. Mens annenhver sykepleier i sykehjem og hjemmetjenesten er usikre på om de vil fortsette i jobben, mener én av to at de har gode karrieremuligheter og at bemanningen er god. (…) Studien avdekker en sterk sammenheng mellom mangel på sykepleiere og opplevd kvalitet på tjenestene. Forskerne bak rapporten sier det ser ut som at en stor del av forklaringen på at halvparten av sykepleierne vurderer å slutte i disse tjenestene, er stort tidspress som går ut over kvaliteten på tjenestene. (dagensmedisin.no 17.8.2016).)

(Anm: Frykter hverdagen når sykehjemmet skal gå i pluss. Eldreomsorgen ved Storesund Bu- og behandlingshjem på Karmøy skal ut på anbud. De ansatte frykter å levere et dårligere helsetilbud, og å få dårligere lønn. (nrk.no 17.6.2015).)

(Anm: Bent Høie, helse- og omsorgsminister (H). Debatt: Helsetjenesten. Viktig å holde på sykepleiere i eldreomsorgen. Tilgang på tilstrekkelig og kompetent personell er en forutsetning for gode og trygge helse- og omsorgstjenester. (dagbladet.no 6.12.2016).)

(Anm: Sykepleiere mener liv står i fare i eldreomsorgen. Norsk Sykepleierforbund mener bemanningen er så lav i eldreomsorgen at det kan gå på livet løs. (…) – Når du ikke har oversikt over pasientene du har ansvar for, da kan det også være fare for liv, sier nestleder Solveig Kopperstad Bratseth i Norsk Sykepleierforbund til TV 2. (kommunal-rapport.no 1.9.2015).)

(Anm: Tidlig middag gjorde de eldre undervektige. Så fikk sykepleier Mohsen en idé. - Går aldri tilbake. (…) De spist frokost fram til halv elleve, elleve, og så skulle de spise middag klokka 13.30. Det er klart de ikke rakk å bli sultne til middag på så kort tid, sier sykepleieren til Dagbladet. (…) Én beboer som var nede i 39 kilo nærmer seg nå 50 kilo. (dagbladet.no 5.10.2015).)

(Anm: Mangler over 2500 sykepleiere. Landets kommuner opplever stor mangel på sykepleiere. I 2035 kan det bli et behov på 28.000 sykepleierårsverk. (…) Sykepleierforbundet har lansert et sykepleierløft for å få ned mangelen på sykepleiere ute i kommunene. (nrk.no 27.3.2016).)

- Høie: – Alvorlig at så få sykepleiere vil jobbe på sykehjem

Høie: – Alvorlig at så få sykepleiere vil jobbe på sykehjem
nrk.no 13.1.2014
Helseminister Bent Høie innrømmer at altfor mange sykepleiere opplever å stå alene med ansvaret på sykehjem. Nå lover han et kompetanseløft i eldreomsorgen.

KVALITET: Få nyutdannede sykepleiere vil jobbe ved sykehjem. Ifølge Bent Høie er løsningen flere fagfolk i den kommunale eldreomsorgen slik at fagmiljøet blir større.

– Mange sykepleiere synes arbeidsoppgavene er for krevende i forhold til det fagmiljøet de møter på sykehjemmet. Dermed er svaret på dette å øke kompetansen i den kommunale helse- og omsorgssektoren, sier Høie til NRK.no. (...)

(Anm: Karin Bell Trældal. Sykepleier. Ja, jeg er drittlei! Det er lov å være blid, men jeg er så smått begynt å bli en sint, halvgammel kjerring. NOK ER NOK: Jeg er drittlei av at det fantastiske arbeidet sykepleiere gjør ikke verdsettes i heltidsstillinger og skikkelig likelønn, skriver artikkelforfatteren. (dagbladet.no 20.11.2015).)

- Norske sykepleiere: - Pasienter dør ensomme på grunn av for lav bemanning

Norske sykepleiere: - Pasienter dør ensomme på grunn av for lav bemanning
dagbladet.no 22.8.2016
Sjokkrapport om ernæringsfeil, pasientskader og pasienter som dør alene.

(Dagbladet): Underbemanning i norske sykehjem får store konsekvenser for pasienter, viser en ny rapport.

I rapporten forteller sykepleiere om legemiddelfeil, ernæringsfeil, unødvendige pasientskader som trykksår, fall, infeksjoner og forverrelse av sykdommer.

«Les hele rapporten her»!

Dør alene
To av ti sykepleiere forteller at pasienter dør alene på grunn av for lav bemanning. Blant sykehjemmene er tallene enda høyere: hele 24 prosent er helt eller delvis enig i at pasienter dør alene fordi de mangler personell.

- Det er forskrekkelig. Det handler om respekt og verdighet. Det er vondt at vi skal ha det slik, sier leder for Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By, til Dagbladet.

Det er Velferdsforskningsinstituttet NOVA som har gjennomført en spørreundersøkelse blant 4945 sykepleier i sykehjem og hjemmesykepleien. Prosjektet er utført på oppdrag fra Norsk sykepleierforbund. (…)

- NATTEVAKT: I undersøkelse slet 29 prosent av sykepleierne med søvnproblemer. 

Disse faktorene predikerer søvnvansker hos sykepleiere
dagensmedisin.no 8.1.2015
NATTEVAKT: I undersøkelse slet 29 prosent av sykepleierne med søvnproblemer.

1533 sykepleiere fra hele landet har deltatt i studien, som nylig er publisert i Sleep Medicine. Forskere fra Universitetet i Bergen, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer og Australia har undersøkt hvilke faktorer som kan være assosiert med utvikling av skiftarbeidslidelse hos sykepleiere.

NATTEVAKT: I undersøkelse slet 29 prosent av sykepleierne med søvnproblemer. 

Forskere har undersøkt hvilke faktorer som er forbundet med skiftarbeidslidelse hos norske sykepleiere. (…)

(Anm: Søvnløse sykepleiere. Jeg har opplevd å nesten kjøre i tunnelveggen etter nattevakt. Bare flaks og dyktige ansatte gjør at ikke flere pasienter rammes som følge av knallharde turnuser i helsevesenet. (nrk.no 28.10.2015).)

(Anm: Natarbejde øger kræftrisiko. En undersøgelse med over 25.000 deltagere har fundet en sammenhæng mellem mange års natarbejde og forhøjet kræftrisiko hos mænd. I årene 2008 til 2013 blev over 25.000 personer fulgt af forskere, som registrerede nye tilfælde af kræft blandt dem. Resultaterne viste, at mænd, som havde haft natarbejde i mere end 20 år, havde 27 procent højere risiko for at udvikle kræft. (netdoktor.dk 9.11.2016).)

- To danske studier om skifteholdsarbejde og demens peger i hver sin retning. Mænd med skifteholdsarbejde fik ikke oftere demens, mens kvinder med skifteholdsarbejde hyppigere døde af demens end deres kolleger med dagarbejde.

(Anm: To danske studier om skifteholdsarbejde og demens peger i hver sin retning. Mænd med skifteholdsarbejde fik ikke oftere demens, mens kvinder med skifteholdsarbejde hyppigere døde af demens end deres kolleger med dagarbejde. Det viser resultater fra to meget forskellige nye danske studier.  Man kan derfor ikke konkludere, om skifteholdsarbejde kan resultere i demens. (arbejdsmiljoviden.dk 5.9.2017).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Rotteforsøk viste at nok søvn ikke hjelper mot trøtte nattevakter.

(Anm: Rotteforsøk viste at nok søvn ikke hjelper mot trøtte nattevakter. BERGEN (NRK): Forskerene på UiB simluerte åtte timers nattevakter på rotter. Det gav uventede resultater. SKIFTARBEID: Forskere ved Universitetet i Bergen lot denne og flere andre rotter jobbe åtte timers nattevakter. Det gav nye svar som kan hjelpe oss mennesker. (…)  – Vi har funnet ut at når rottene våre jobber i det som er deres natt, får de sakte hjernebølger som tyder på at de er trøtte. Men vi så også at rottene sover like mye, både de som jobber om dagen og de som jobber om natten, forklarer Marti. Med andre ord fikk rottene «trøtte» hjernebølger, selv om de sov normalt. – Så trøttheten kommer sannsynligvis ikke fra hvor mye de har sovet, men fra døgnrytmen. (nrk.no 12.8.2017).)

(Anm: Turnusarbeid svekker hjernen og gjør den gammel. Folk som arbeider i turnus eller jobber natt sliter mer med å løse problemer, trekke konklusjoner og forstå sammenhenger. De trenger mer tid før hjernen klarer å hente seg inn, viser svensk studie. De spurte fikk i oppgave å klikke på tall fra 1 til 25 i rett rekkefølge, det vil si 1,2, 3 og så videre. Deretter skulle de gjøre det samme, men ved å legge til bokstaver bak tallene, det vil si 1a, 2b, 3c og så videre. (…) Tar fem år før effektene går over. Forskerne fant ingen forskjeller mellom dem som sluttet i turnusarbeid for mer enn fem år siden, sammenlignet med dem som aldri har jobbet i turnus. (aftenposten.no 18.5.2016).)

(Anm: Shift workers perform worse on cognitive test. A study of middle-aged and older men and women found that compared with non-shift workers, shift workers performed less well on a test that doctors use to screen for cognitive impairment. However, people who had not been shift-working for at least 5 years completed the test just as well as non-shift workers. Corresponding author Christian Benedict, an associate professor in the neuroscience department at Uppsala University, says: "Our results indicate that shift work is linked to poorer performance on a test that is frequently used to screen for cognitive impairment in humans." (medicalnewstoday.com 21.5.2016).)

(Anm: Shift Work in Midlife Increases Risk of Dementia. The risk of dementia appears to increase with longer duration of shift work. BOSTON—Midlife shift work is associated with an increased risk of incident dementia in later life, according to research presented at the 31st Annual Meeting of the Associated Professional Sleep Societies. The association is stronger with longer duration of shift work, said Kathleen Bokenberger, a doctoral student in the Department of Medical Epidemiology and Biostatistics at the Karolinska Institutet in Stockholm. Neurology Reviews. 2017 August;25(8):8-9.)

(Anm: Women's long work hours linked to alarming increases in cancer, heart disease.- Women who put in long hours for the bulk of their careers may pay a steep price: life-threatening illnesses, including heart disease and cancer. Work weeks that averaged 60 hours per week or more over three decades appear to triple the risk of diabetes, cancer, heart trouble and arthritis for women, according to new research from The Ohio State University. (medicalnewstoday.com 17.6.2016).)

(Anm: How night shifts can increase cancer risk. Working night shifts disrupts the body's circadian rhythm, which a number of studies have found may raise the risk of cancer development. Now, researchers have shed light on the mechanisms behind this association. Scientists from the Massachusetts Institute of Technology (MIT) reveal that disruption to the circadian rhythm also leads to the impairment of two tumor suppressor genes, which can spur tumor growth. Lead author Thales Papagiannakopoulos, of MIT's Koch Institute for Integrative Cancer Research, and colleagues publish their findings in the journal Cell Metabolism. (medicalnewstoday.com 3.8.2016).)

Anm: Night shift workers have higher risk of obesity, analysis reveals (news-medical.net 4.10.2017).)

(Anm: Insufficient sleep cycle - especially for shift workers - may increase heart disease risk. The body's involuntary processes may malfunction in shift workers and other chronically sleep-deprived people, and may lead to an increased risk of cardiovascular disease, according to new research in the American Heart Association's journal Hypertension. (medicalnewstoday.com 7.6.2016).)

(Anm: Stroke severity worse for shift workers. New research provides further evidence of the harms of shift work, after finding it may increase stroke severity by interfering with the body's internal clock, with men faring worst. (medicalnewstoday.com 5.6.2016).)

(Anm: Skiftarbete får hjärnan att åldras. Skift- och nattarbetare verkar ha svårare att lösa problem, dra slutsatser och förstå samband. Det kan ta flera år innan hjärnan återhämtar sig efter att man återgått till ett vanligt dagjobb, visar en studie från Uppsala universitet. (…) Studien har publicerats i den vetenskapliga tidskriften Neurobiology of aging. (dagensmedicin.se 18.5.2016).)

(Anm: Predictors of shift work disorder among nurses: a longitudinal study.Sleep Med. 2014 Dec;15(12):1449-55. Epub 2014 Sep 17.)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skifteholdsarbejde. Månedens dilemma handler om, hvad du gør som arbejdsmiljørepræsentant, når du er bekymret over kollegaernes sundhedstilstand på grund af skiftende arbejdstider og natarbejde. (arbejdsmiljoviden.dk (Magasinet Arbejdsmiljø Nr. 8 2015).)

(Anm: Shift work linked to sleep problems, poor metabolic health (medicalnewstoday.com 23.5.2015).)

(Anm: Heart disease risk higher among shift workers. Female registered nurses who work a rotating night shift for 5 years or more have a slightly higher risk of heart disease, according to a new study published in JAMA. Shift work can disrupt social and biological rhythms, which may increase the risk of chronic disease. The National Sleep Foundation list a number of conditions that people who work shifts are more likely to experience, including cancer, metabolic disease, ulcers, and obesity, not to mention depression and reduced performance due to disrupted circadian rhythms. Previous studies have suggested an association between shift work and coronary heart disease (CHD), cancer, and metabolic disorders. (medicalnewstoday.com 26.4.2016).)

(Anm: Shift Work in Midlife Increases Risk of Dementia. The risk of dementia appears to increase with longer duration of shift work. BOSTON—Midlife shift work is associated with an increased risk of incident dementia in later life, according to research presented at the 31st Annual Meeting of the Associated Professional Sleep Societies. The association is stronger with longer duration of shift work, said Kathleen Bokenberger, a doctoral student in the Department of Medical Epidemiology and Biostatistics at the Karolinska Institutet in Stockholm. Neurology Reviews. 2017 August;25(8):8-9.)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker. Historisk set er søvnmangel altid blevet anset som en konsekvens af andre lidelser såsom depression. Men ny forskning tyder på, at det faktisk er helt omvendt. At det er for lidt og for dårlig søvn, der er skyld i depression. Det skriver en britisk forsker på Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 30.10.2016).)

(Anm: Link mellom søvn og kognitiv svekkelse hos eldre. (Link between sleep and cognitive impairment in the elderly) Søvnighet på dagtid er svært vanlig hos eldre med en forekomst på opptil 50 prosent. Som forårsakes av pusteforstyrrelser under søvn (SDB), en forstyrrelse av normal pusting under søvn, hvilket fører til stadig tilbakevendende oppvåkninger og påfølgende overdreven søvnighet på dagtid. (medicalnewstoday.com 2.2.2017).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Sykepleierne raser mot sjefenes lønnsfest

Sykepleierne raser mot sjefenes lønnsfest
tv2nyhetene.no 18.1.2012
Sykepleierforbundet refser helsetoppene for lønnsfesten deres de siste årene.

Bente Mikkelsen, sjefen for Helse Sør-Øst, er en av helsetoppene her i landet som tjener gode penger.

To millioner kroner i året er lønna. Det er dobbelt så mye som landets helseminister.

Kosmo-refs
Tirsdag fikk helseforetakene krass kritikk av Riksrevisjonen for den enorme lønnsveksten blant lederne. (...)

Kosmo er imidlertid ikke den eneste som er oppgitt over helsesjefenes lønnsfest.

– Nei, det er helt uakseptabelt og gir veldig dårlige signaler, spesielt sett opp mot de store økonomiske utfordringene som helseforetakene står i, sier Eli Gunhild Bye, leder i Sykepleierforbundet. (...)

(Anm: Kritiserte høye direktørlønninger: Sykepleiertoppene sentralt tjener også fett. Denne uka langet Sykepleierforbundet i Nordland ut mot skyhøye direktørlønninger i Helse Nord. Generalsekretæren for Sykepleierforbundet tjener akkurat like mye. (…) Generalsekretær Olaug Flø Brekke er øverste administrative leder i forbundet, og har en lønn på 1,2 millioner. Forbundsleder Eli Gunhild By har en lønn som tilsvarer 90% av en statsråd, noe som blir 1,1 millioner kroner (2015). (nrk.no 10.4.2016).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Eldre sulter på norske sykehjem. (- Seks av ti eldre pasienter på institusjoner er underernærte.) (- Eldresviket: - Vi vet at det er et problem både med underernæring, overmedisinering og feilmedsinering.)

Eldre sulter på norske sykehjem
vg.no 19.2.2007
Mellom 20 og 50 prosent av de eldre på norske sykehjem er underernærte, viser en undersøkelse fra Sosial- og helsedirektoratet. (...)

Unni Hembre, nestleder i Norges Sykepleierforbund, er ikke overrasket over tallene. Hun mener undersøkelsen bare bekrefter undersøkelser forbundet selv har gjort, skriver Vårt Land. (...)

(Anm: Mat, måltider og ernæring på sykehjem – erfaringer fra et aksjonsforskningsprosjekt Nordisk Sygeplejeforskning 02 / 2016 (Volum 5).)

(Anm: Eldresviket: - Vi vet at det er et problem både med underernæring, overmedisinering og feilmedsinering. - Det handler om å legge til rette for et godt måltid, sier Inga Marte Thorkildsen (SV). NY SERIE - ELDRESVIKET: «De satte mat foran ham og dyttet ham inntil bordet, men ingen hjalp ham med å spise. Thoralf visste ikke at det var mat» Gjennom en serie artikler setter Dagbladet fokus på eldreomsorgen i Norge. I gårsdagens Magasinet fortalte vi at én av to sykehjemspasienter er underernærte. I snitt bruker det sju ulike legemidler. - Vi vet at det er et problem både med underernæring, overmedisinering og feilmedsinering, sier Inga Marte Thorkildsen (SV). (dagbladet.no 27.11.2016).)

(Anm: Seks av ti eldre pasienter på institusjoner er underernærte. Ap savner en nasjonal strategi for eldre pasienters ernæring. Nær 60 prosent av eldre pasienter på institusjoner er underernærte, ifølge en ny rapport på oppdrag fra Helsedirektoratet. – Hadde regjeringspartiene sagt ja til den nasjonale strategien om bedre ernæring for eldre som vi foreslo i fjor, hadde vi kommet et stykke på vei nå, sier stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen (Ap) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). (dagsavisen.no 20.1.2017).)

(Anm: Mange eldre er underernært på sykehus. En av tre pasienter på norske sykehus er underernært eller i risiko for underernæring, men blant eldre er andelen enda høyere, viser en rapport fra Nasjonalt råd for ernæring. (forskning.no 20.1.2017).)

(Anm: «Motbydelig mat til eldre er ikke bare moralsk forkastelig. «Ser ut som noe bikkja har spydd opp», sa Gunn Brox til Nordlys denne uken. Hun snakket om desserten hennes 88 år gamle mor hadde fått levert av hjemmetjenesten i Tromsø. En brun gugge med noen rosiner i. Problemet med å tilby eldre motbydelig mat, er ikke bare at kosen forsvinner litt. Det er livsfarlig. (aftenposten.no 4.3.2016).)

(Anm: Solberg med handlingsplan for eldre-ernæring. Regjeringen legger i mars fram en ny handlingsplan for bedre kosthold blant eldre, varsler statsminister Erna Solberg (H). (…) I januar kom en studie fra Nasjonalt råd for ernæring som viser at én av tre pasienter på norske sykehus er underernært eller i risiko for underernæring. Blant eldre er andelen enda høyere. (abcnyheter.no 4.2.2017).)

(Anm: – Mange sto opp tidlig og var på jakt etter mat. Eldre på sykehjem må gå opptil 16 timer uten mat. Under halvparten av landets sykehjem klarer å følge retningslinjene for nattfaste - og mange går opp mot 16 timer uten mat. (tv2.no 24.11.2016).)

Eldre lider av underernæring
nrk.no 8.7.2010
Mange eldre som bor hjemme lider av underernæring fordi kommunene ikke følger dem opp.

Det viser en rapport utarbeidet av sosial- og helseavdelingen hos fylkesmannen i Hedmark.

Folldal og Stange verst
Kommunene Folldal og Stange har en betydelig svikt. I Stor Elvdal og Ringsaker er ikke rapportene endelig, men mye tyder på at situasjonen er den samme i disse kommunene.

Fungerende fylkeslege i Hedmark, Sven Anders Hautomt, sier underernæring blant eldre er et stort problem;

– Det handler om kompetanse hos tjenesteutøverne. Det vi ser at de eldre ikke får de tjenestene de bør få på et forsvarlig nivå.
Oppfølging fra fylkeslegen

Fylkeslegen vil nå følge opp kommunene.
– Vi har påpekt avvik på dette området og da følger vi opp til vi er sikre på at folk får de tjenestene de skal ha, sier Hautomt. (...)

- Eldre og utviklingshemmede blir dopet ned for å bli lettere å håndtere

- Eldre blir dopet ned for å bli lettere å håndtere
nettavisen.no 28.3.2012
Pleiere innrømmer snarveier i behandlingen av eldre pleietrengende.

En undersøkelse gjort for Forbrukerinspektørene i NRK viser at det brukes ulovlig tvang og makt mot pasienter i norske sykehjem, skriver NRK.

Spørreundersøkelse er gjort i samarbeid med Fagforbundet, og 1500 pleiere fra hele Norge har svart. (...)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: EDITORIALS. Physical illness in those with mental illness: psychiatric services need to change focus. (LEDERARKLER The British Journal of Psychiatry Jan 2017, 210 (1) 1-2.)

(Anm: Skjevhet mht. sponsing av sammenlignende effekt av psykoterapi og farmakoterapi for depresjon hos voksne: metaanalyse. (...) Konklusjoner. Industrifinansierte studier på depresjon synes å subtilt favorisere farmakoterapi fremfor psykoterapi. Det bør oppmuntres til offentliggjøring av alle økonomiske bånd til legemiddelindustrien. (Sponsorship bias in the comparative efficacy of psychotherapy and pharmacotherapy for adult depression: meta-analysis. (…) Conclusions Industry-funded trials for depression appear to subtly favour pharmacotherapy over psychotherapy. Disclosure of all financial ties with the pharmaceutical industry should be encouraged.) The British Journal of Psychiatry Jan 2017, 210 (1) 16-23.)

- Sykepleierne raser mot sjefenes lønnsfest

Sykepleierne raser mot sjefenes lønnsfest
tv2nyhetene.no 18.1.2012
Sykepleierforbundet refser helsetoppene for lønnsfesten deres de siste årene.

Bente Mikkelsen, sjefen for Helse Sør-Øst, er en av helsetoppene her i landet som tjener gode penger.

To millioner kroner i året er lønna. Det er dobbelt så mye som landets helseminister.

Kosmo-refs
Tirsdag fikk helseforetakene krass kritikk av Riksrevisjonen for den enorme lønnsveksten blant lederne. (...)

Kosmo er imidlertid ikke den eneste som er oppgitt over helsesjefenes lønnsfest.

– Nei, det er helt uakseptabelt og gir veldig dårlige signaler, spesielt sett opp mot de store økonomiske utfordringene som helseforetakene står i, sier Eli Gunhild Bye, leder i Sykepleierforbundet. (...)

(Anm: Kritiserte høye direktørlønninger: Sykepleiertoppene sentralt tjener også fett. Denne uka langet Sykepleierforbundet i Nordland ut mot skyhøye direktørlønninger i Helse Nord. Generalsekretæren for Sykepleierforbundet tjener akkurat like mye. (…) Generalsekretær Olaug Flø Brekke er øverste administrative leder i forbundet, og har en lønn på 1,2 millioner. Forbundsleder Eli Gunhild By har en lønn som tilsvarer 90% av en statsråd, noe som blir 1,1 millioner kroner (2015). (nrk.no 10.4.2016).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).)

- Strukturert ettersyn kan redusere bivirkninger hos mennesker med demens (- £1-2.5bn in annual costs to the NHS4)

Structured scrutiny could reduce drug side effects for people with dementia.
medicalnewstoday.com 16.10.2015
A new study by Swansea University academics of people with dementia who live in care homes and have been prescribed medicines for their mental health, has found that structured scrutiny by their nurses has led to improvements in prescribing practice and pain management and greater awareness of adverse side effects.
The study, published in PLOS ONE, conducted by a team from the University's College of Human and Health Sciences and the Medical School, looked at whether enhanced nurse-led monitoring of medication side effects could help reduce these effects, also known as preventable Adverse Drug Reaction (ADRs). ADRs are known to have significant impacts on patients and the NHS, and result in:-

  • 5-8% of UK unplanned hospital admissions1
  • 20.8% (60/290) of preventable emergency re-admissions within one year of discharge2
  • 4-6% of UK hospital bed occupancy3
  • £1-2.5bn in annual costs to the NHS4

Study
The research team focused on a sample of 41 patients living in five care homes who had been prescribed medication in three key groups: -

  • antipsychotics
  • anti-epileptics
  • antidepressants (…)

(Anm: Nurse-Led Medicines' Monitoring for Patients with Dementia in Care Homes: A Pragmatic Cohort Stepped Wedge Cluster Randomised Trial. PLoS ONE 10(10): e0140203.)

(Anm: Unødvendig mange eldre på sykehjem får beroligende. (aftenposten.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

(Anm: Ferdigbehandlede pasienter bor årevis på psykiatrisk avdeling. Flere ferdigbehandlede pasienter med psykiske problemer har bodd over år på psykiatrisk avdeling ved Sørlandet sykehus fordi hjemkommunene ikke klarer å ordne et tilfredsstillende botilbud. (nrk.no 12.9.2015).)

(Anm: Hver tredje brite født i 2015 vil få Alzheimers. Et nyt studie viser meget tydeligt, at der er behov for nye lægemidler til behandling af Alzheimers sygdom. (medwatch.dk 21.9.2015).)

(Anm: Alzheimer kan skyldes soppinfeksjon. (…) Det er en mulighet for at alzheimer er en soppsykdom, eller at soppinfeksjon er en risikofaktor for denne sykdommen. Det gir i så fall nye perspektiver i arbeidet med å finne en effektiv behandling av disse pasientene, konkluderer de spanske forskerne i siste utgave av Scientific Reports. (…) Genetiske rester fra virus og bakterier er tidligere funnet i hjernen til alzheimer-pasienter, og noen forskere har også antydet at sykdommen blir forårsaket eller forsterket av samme virustyper som fører til herpes og lungebetennelse. (©NTB) (nettavisen.no 15.10.2015).)

- Legene beskytter hverandre

- Legene beskytter hverandre
aftenposten.no 23.6.2014
Leder i norsk sykepleierforbund, Eli Gunhild By, mener legene er de som beskytter hverandre mest i norsk helsevesen.

Visepresident i Legeforeningen, Jon Helle, fortalte i Aftenposten i dag om leger og andre sykehusansatte som blir utsatt for represalier når de varsler om feil. Leder i Norsk sykepleierforbund, Eli Gunhild By, kjenner seg igjen.

Også hun hører jevnlig om sykepleiere som forteller at det er vanskelig å si fra når ting svikter på norske sykehus.

Samtidig mener hun at Helles medlemmer, altså legene, prøver å beskytte kolleger som har begått feil og dermed selv er en del av problemet ved at de forsøker å  beskytte kolleger som har begått feil.

-  Legene er vel mer opptatt av å beskytte hverandre enn andre yrkesgrupper, sier By, som har flere eksempler på sykepleiere som har måttet gå helt til topps etter forgjeves å ha prøvd å varsle oppover via legene.

- Sykepleierne som må gjøre dette opplever en stor belastning, og i noen tilfeller også en risiko, sier By.

- Hva slags risiko?

- For at det ikke oppleves som trygt å si fra. (...)

(Anm: Lot kritiske spørsmål fra varslere stå ubesvarte i ett år. Sykepleiere mistenkte sin egen sjef for å stjele medikamenter fra sykehjemmet. I mars i fjor varslet de. Men deres spørsmål om saken sto ubesvart helt til en politiker krevde svar fra etatsdirektør Helge Jagmann. Etatsdirektør Helge Jagmann i Oslo kommunes sykehjemsetat, så det ikke som sin oppgave å svare på spørsmål fra tillitsvalgte. (kommunal-rapport.no 1.7.2015).)

- Oppfinnerpris til førstehjelps-app

Oppfinnerpris til førstehjelps-app
innodesign.no 2.5.2012
Sykepleierforbundets oppfinnerpris gikk til Ann-Kristin Johansen, for interaktiv digital læringsplattform i helsevesenet. Nå lanserer hun førstehjelpsapp.

– Vi bruker det beste fra spillverden og sosiale medier til å presentere kunnskap på en ny måte. Programmet er spisset mot personell i helse- og omsorgstjenesten. Drops skal følge dem fra den dagen de begynner, gi dem grunnleggende kompetanse, men samtidig stadig gi dem nye utfordringer og lyst til å lære mer, forklarer Ann-Kristin. (...)

– De ufaglærte helsearbeiderne er en kjemperessurs i dag, og i møte med de store omsorgsutfordringene vi står overfor i fremtiden, men ingen har tidligere satset på dem. Vi må se dem, løfte dem opp og motivere dem til å bli værende i helsevesenet, sier Ann-Kristin.

Læringsverktøyet Drops ga Ann-Kristin Johansen Sykepleierforbundets pris som Årets oppfinner 2011. Det er sjette året på rad at Sykepleierforbundet sammen med KS utlyser konkurranse om gode ideer som sykepleiere har vært med på å utvikle. Etter kvalitetssikring av Innomed/Sintef i Trondheim, fikk fagjuryen forslag fra 13 kvalifiserte kandidater. Tre priser ble delt ut: Prisen som Årets innovatør (75.000 kroner) og to priser til to oppfinnere (hver på 75.000 kroner).

– Læringen kan du gjøre når du har tid – også førstehjelpsappen er oppbygd med interaktiv spillteknologi og umiddelbare belønninger underveis. I ulykkessituasjon trenger du kun å trykke på én knapp. Så viser appen instruksjonsvideo, for eksempel «dette gjør du hvis du er førstemann til trafikkulykke», hjerte-lunge-redning, hjerneslag etc. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Bare én av ti nordmenn som rammes av hjerneslag får behandling i tide (tv2.no 16.2.2014).)

(Anm: – Får du hjerneslag har du dårlig tid. Dersom du rammes av hjerneslag risikerer du å miste to millioner hjerneceller hvert minutt. Får du ikke behandling innen 4,5 timer, er risikoen for invaliditet og uførhet stor. (…) Slagambulanse med CT. (nrk.no 8.2.2016).)

(Anm: Ja til ny akuttmetode: Flere slagpasienter kan få tilbud om å «fiske ut» blodpropp av hjernen. To år etter mange andre land gis det nå klarsignal til å videreføre ny og effektiv behandlingsmetode for slagpasienter. I fjor fikk bare 150 pasienter inngrepet - som opptil tusen kan ha nytte av hvert år. (aftenposten.no 2.5.2017).)

(Anm: - Plutselig oppstått dobbeltsyn (- Visuelle komplikasjoner er vanlig etter hjerneslag) Sudden onset double vision BMJ 2014;348:g3286 (19 May 2014).)

(Anm: En av tre blev dement efter återkommande stroke. (…) Den nya analysen, som publiceras i dag, torsdag, på tidskriften Lancet Neurologys hemsida, baseras på 22 sjukhusstudier och åtta populationsstudier. Undersökningarna är utförda mellan 1950 och 2009. (dagensmedicin.se 24.9.2009).)

- Jålete pleiere gjør pasientene syke

Jålete pleiere gjør pasientene syke
nrk.no 5.5.2014
Norske sykepleiere bryter uniformsreglene, og går ofte med ringer eller klokke.

Misnøye med uniformene gjør at sykepleiere pynter seg opp med både smykker og ringer. Ny forskning viser at det kan få fatale konsekvenser for pasientene.

– Sykepleiere som bruker ring eller armbåndsur og har lange negler, har mer av blant annet tarmbakterier og stafylokokker, på hendene sine enn de som ikke bruker det. Det er jo klart at da øker risikoen for at du sprer disse mellom pasienter, sier smitteoverlege ved UNN Tromsø, Torni Myrbakk.

Hun er klar på at det er alvorlig å «pynte opp» arbeidsuniformen.

– Pasientene blir utsatt for en smitterisiko som de ikke burde bli utsatt for, forteller smittevernoverlegen. (...)

– Det er viktig at sykepleiere har kunnskap om hvilke konsekvenser det kan få for pasienten, dersom de ikke følger reglementet. Det må være lav terskel for å si fra dersom en kollega ikke er korrekt antrukket. Pasientsikkerhet er hovedfokus, da bør regler for bekledning være lett å akseptere og etterleve, sier Nerskogen. (...)

- 33 sykepleierstudenter «ville tatt livet» av pasienten

33 sykepleierstudenter «ville tatt livet» av pasienten
aftenposten.no 8.9.2013
Hvis sykepleierne hadde utført oppdraget i praksis, og ikke bare på test, hadde 33 pasienter dødd.

52 prosent av sykepleiestudentene strøk i en landsomfattende test i vår. De samme personene er trolig i arbeid som sykepleiere nå.

- Skremmende, sier leder for Norsk Sykepleierforbund Student, Stian Aasoldsen om resultatene som er publisert på nettstedet sykepleien.no.

Testen var frivillig for 4000 sykepleiestudenter, og 550 av avgangsstudentene deltok. Deltagerne ble spurt om temaer innenfor i naturvitenskapelige og medisinske emner. Testen ble gjennomført av Norsk sykepleierfrobund (NSF).

Resultatene er nedslående for studentene: Over halvparten strøk. I tillegg svarte 33 av sykepleierne at de hadde livsfarlige brister i kunnskapen, og at dersom det ikke hadde vært en test, men en oppgave i det virkelige arbeidslivet hadde pasienten dødd av feilbehandling.

Klarer ikke å regne ut riktig dose (...)

Flere av studentene strøk blant annet i behandling av diabetes, de valgte å gi pasienten med hypoglykemi (for lavt blodsukker) insulin, noe som ville tatt livet av pasienten.

Gjør feil med medisiner hver eneste dag (...)

Ønsker nasjonale prøver
Aasoldsen mener kunnskapsministeren må ta innover seg resultatene fra kunnskapstesten:

- Nå har vi i NSF Student avholdt denne frivillige prøven ut fra de ressursene vi har tilgjengelig. Resultatene peker med all mulig tydelighet på at det er behov for nasjonale prøver for å få et bilde av kunnskapsnivået ved de forskjellige utdanningene, sier han. (...)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

- Profitt over pasienter

Profitt over pasienter
Sykepleier på Rikshospitalet Lars Haukelidsæter - Frilansjournalist og samfunnsøkonomistudent Joakim Møllersen
nrk.no 3.6.2014
I verste fall kan hvem som helst få tilgang til medisinskap og pasienter etter en kort og søkeprosess med dårlig kvalitet, mener kronikkforfatterne.

Hvor lett er det å få seg jobb som vikarsykepleier? Vi søkte vikarjobber, og svaret vi fant var ikke betryggende. 

For to år siden jobbet en av oss som pleieassistent på en medisinsk sengepost. Avdelingen hadde 25 senger og det var alltid fullt. På nettene var posten bemannet med to sykepleiere.

En natt ble en vikar leid inn fra et bemanningsbyrå. Den fast ansatte sykepleieren var i realiteten alene på jobb denne natten, for vikaren var helt ute av stand til å gjøre jobben. Hun ble, merkelig nok, leid inn på en ny dagvakt kort tid seinere. (…)

- Overkjørt av helseteknologi?

Overkjørt av helseteknologi?
forskning.no 24.4.2013
Ny teknologi har store fordeler, men kan også medføre økt belastning. I helsesektoren gjør den dyptgripende endringer i arbeidet, ofte uten at ansattes innspill blir hørt.

– Teknologien har betydning for hvordan vi styrer helsesektoren. Den er en veldig dominerende del av sykehushverdagen, men få har fått øye på at det er en ny politisk aktør på banen, sier Ann Therese Lotherington.

For eldre sykepleiere kan det bety at de slutter tidlig, selv om de ikke har noen problemer med å lære seg det tekniske. Det er de medfølgende endringene i arbeidet som gjør utslaget.

For eksempel kan eldre sykepleiere oppleve at mange av oppgavene de har vært gode på, forsvinner ut av stillingen og kanskje blir satt ut til eksterne aktører.
Stoltheten over kunnskapen og kompetansen blir borte, og førtidspensjonering kan bli utveien.

– Tidligere sørget operasjonssykepleiere for utstyret til operasjon. I dag kommer det som en ferdig pakke til operasjonsstuene. Nyvinninger som for eksempel kikkhullskirurgi har også gjort at sykepleierne spiller en mindre rolle. (...)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

- En varsler har fått svi, konstaterer retten

Slo alarm da ufaglærte satte sprøyter. Fikk ikke fortsette i jobben
nettavisen.no 26.3.2013
Sykepleieren slo alarm om det hun oppfattet som medisinhåndtering i strid med loven.

Kort tid etter at sykepleieren begynte i hjemmetjenesten i Meløy, slo hun alarm om en medisinhåndtering i strid med loven.

Resultatet var at sykepleieren ble uønsket. Hun måtte til sist flytte fra Meløy. Nå har Salten tingrett avsagt en knusende dom mot Meløy.

En varsler har fått svi, konstaterer retten, ifølge Avisa Nordland.

Meløy kommune må betale kvinnen 150.000 kroner i oppreisning, 141.701 kroner i erstatning og 175.000 i saksomkostninger.

Til sammen 446,701 kroner.

Ikke merket
Kvinnen pekte nokså umiddelbart på at medisindosetter til pasienter ikke var merket med navn på medikament, antall og styrke.

Det var avvik i narkoskap og mangler ved føring av narkoperm. A- og B-preparater var ikke forsvarlig innelåst.

Flere som ikke skulle ha tilgang til medisinrom, hadde nøkler til rommet. Permer med pasientopplysninger ble oppbevart uforsvarlig og sensitive opplysninger ble ikke makulert. (...)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Kun 26 prosent av pleierne svarer i NRKs undersøkelse at gamle og syke får dekket sine behov for sosial kontakt og aktiviteter

STOR SPØRREUNDERSØKELSE AVDEKKER:
– Ikke ute av huset på ett år

nrk.no 1.10.2012
Kun 26 prosent av pleierne svarer i NRKs undersøkelse at gamle og syke får dekket sine behov for sosial kontakt og aktiviteter.

– Pasienter har ikke vært utendørs på ett år. Det sier en ansatt i hjemmesykepleien i en spørreundersøkelse NRK har gjennomført. Mange pasienter får verken frisk luft eller sosial kontakt fordi pleierne ikke har tid nok. (...)

– Får dårligere hjelp uten pårørende
nrk.no 1.10.2012
De fleste ansatte i hjemmesykepleien mener at pasienter med ressurssterke pårørende får den beste hjelpen.

Pasienter i hjemmesykepleien får bedre hjelp hvis de har pårørende som stiller krav. Det viser NRKs spørreundersøkelse blant pleierne.

De aller fleste ansatte i hjemmesykepleien har opplevd at pasienter ikke klager selv om de har god grunn til å gjøre det.

Hele 92,8 prosent av pleierne har opplevd denne situasjonen, og hver femte pleier svarer at dette skjer ofte.

Tallene kommer fram i en spørreundersøkelse NRK har gjennomført i samarbeid med Fagforbundet. 847 pleiere over hele landet har svart.

Ikke ute av huset på ett år
Pasienter skrives ut for tidlig for å spare penger

Pårørende har betydning for pleiekvaliteten

Det er kanskje ikke så oppsiktsvekkende at gamle og syke som bor hjemme ikke er kravstore.

Mer oppsiktsvekkende er det at åtte av ti pleiere mener at pasientene får bedre hjelp hvis de har pårørende som står på og stiller krav til hjemmesykepleien. (...)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

- Feilmedisinering innen omsorg

Let's do no harm: Medication errors in nursing: Part 1.
Nurse Educ Pract. 2013 May;13(3):213-6. Epub 2013 Mar 7.
Abstract In the current climate of global economic chaos and increasing healthcare litigation, it is perhaps simultaneously unsurprising and yet perplexing that patients continue to fall foul of healthcare systems worldwide. Major incidents in patient care such as serious misdiagnoses, medication errors, the proliferation of superbugs and malpractice persist leading to injury or death of patients, emotional trauma to their families and, understandably, a reduction in the public's confidence in the healthcare system not to mention the financial consequences. Many, if not most or indeed all, of these incidents are preventable and should not happen. Yet the systems in place within healthcare permit their occurrence, with worrying regularity, it would appear. The area that this paper will focus on specifically is that of medication errors. The worrying trends with regard to medication errors will be presented. Potential contributing factors will be examined. The specific aim of this paper is to illuminate the extent and severity of the problem of medication errors in practice and to explore elements within the practice setting that can compound the problem. The multi-faceted nature of the problem will also be considered. (...)

(Anm: Apoteker (apotekforeninger) (mintankesmie.no).)

The strategic role of education in the prevention of medication errors in nursing: Part 2.
Nurse Educ Pract. 2013 May;13(3):217-20.Epub 2013 Mar 6.
Abstract It has been established that medication errors are a significant cause for concern in healthcare settings. In Part 1 of this paper the gravity of this problem in addition to the some of the contributing factors were discussed. The shared nature of the problem across disciplines was highlighted in addition to the potential benefits of multi-disciplinary collaboration in resolution of the problem. The contribution that education can make in this regard is unquestionable both at pre-registration (undergraduate) and post-registration level. A variety of pragmatic proposals will be presented for consideration. In addition, clinical and educational measures that have been shown to reduce medication errors will also be proffered and the way(s) forward to ensure optimal medication management and patient safety will be explored from a nursing perspective. The specific aim of this paper is to illuminate the significant role that education, in both academic and clinical settings, can play in the preparation of nurses for their roles in medication management and the marked reduction in errors and improved patient outcomes in this area of practice that they can yield. (...)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

- Helsedirektoratet skeptisk til sykepleiere på Facebook

Helsedirektoratet skeptisk til sykepleiere på Facebook
kommunal-rapport.no 4.10.2012
Én av fire sykepleiere deler opplysninger fra jobbhverdagen på nettet, og én av ti synes det er greit å ha pasienter som venner på Facebook. Helsedirektoratet er skeptisk.

Hele 24 prosent av sykepleierne skriver om jobben på sosiale medier. Det viser resultatene fra en spørreundersøkelse som tidsskriftet Sykepleien har foretatt, skriver Dagsavisen.

34 prosent av sykepleierne er på Facebook, Twitter eller Instagram i løpet av arbeidsdagen, men kun halvparten av dem har drøftet med arbeidsgiver hvordan de skal oppføre seg når de bruker sosiale medier. For helsepersonell som har taushetsplikt, kan en Facebook-glipp få store konsekvenser. (...)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Rundt to av ti sykepleiere utsettes for vold hvert år

Rundt to av ti sykepleiere utsettes for vold hvert år
aftenposten.no 12.5.2014
Sykepleiere er blant yrkesgruppene som er mest utsatt for vold på jobb, men det finnes bare omtrentlige tall på omfanget. Det anslås at to av ti blir utsatt for vold.

Det kommer fram i levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø til Statistisk sentralbyrå (SSB), skriver Stavanger Aftenblad.

Andelen er svært høy hvis man sammenligner med alle sysselsatte totalt. Da er prosentandelen nede i 4 prosent som blir utsatt for vold i løpet av et år.

- Det er skremmende høye tall og er et problem det ikke blir tatt nok tak i, sier Eli Gunhild By, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund.

Ifølge By er vold på arbeidsplassen, sammen med nakke- og ryggskader, den vanligste årsaken til at sykepleiere blir uføretrygdet.

Hun etterlyser også bedre faktagrunnlag om omfanget av vold mot ansatte i helsevesenet. Selv om sykehusene internt rapporterer slike tall, finnes det ingen samlet nasjonal oversikt.

Undersøkelsen til SSB ble sist gjort i 2009. Siden da er det mye som tyder på at omfanget har økt, skriver avisen. (...)

- Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold

Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold
arbejdsmiljoviden.dk 13.10.2015
Kommentér  Af Ida Marie Winge  - 13. oktober 2015
Volden er stigende på de psykiatriske afdelinger. Det oplever over halvdelen af psykiatripersonalet i en ny undersøgelse.

Vrede patienter, der slår eller slynger trusler ud, er en stor del af arbejdslivet for sygeplejersker og social- og sundhedsassistenter i psykiatrien. Det viser en ny undersøgelse lavet af Dansk Sygeplejeråd, FOA og Bedre Psykiatri.

Mere end halvdelen af psykiatripersonalet i undersøgelsen oplever, at der er kommet en stigning i antallet af vold og trusler. Samtidig fortæller ni ud af ti, at nogen på deres arbejdsplads er blevet truet eller slået i løbet af det seneste år.

Dorte Stenberg næstformand i Dansk Sygeplejeråd fortæller, at den stigende vold gør de ansatte utrygge.

- Det er ikke altid de hårdeste episoder, der er de værste. Nogle gange er det antallet af episoder, som gør at folk bliver langtidssygemeldt, siger hun. (…)

- Sykepleier saksøkte sykehus for diskriminering - får erstatning.

Sykepleier saksøkte sykehus for diskriminering - får erstatning.
vg.no 25.2.2016
OSLO (VG) Margrethe Salvesen (43) går seirende ut av arbeidskonflikten med sin tidligere arbeidsgiver Ålesund sykehus.

Sykehuset i Ålesund erkjenner at de har opptrådt diskriminerende mot den tidligere ansatte sykepleieren, og betaler henne nå 100.000 kroner i erstatning.

Rettssaken mellom Salvesen og Helse Møre og Romsdal skulle opprinnelig ha startet i Sunnmøre tingrett 8. mars, men nå har hennes tidligere arbeidsgiver valgt å inngå et forlik fremfor å møte henne i retten.

Salvesen tok ut stevning mot helseforetaket i juni i fjor, fordi hun mente hun hadde vært utsatt for diskriminering på grunn etnisitet og politikk. (…)

Da Salvesens fortid ble kjent blant hennes tidligere kolleger, forteller hun at hun ble frosset ut fra arbeidsmiljøet og hetset av medsykepleiere i sosiale medier. Hun mener ekskollegene fryktet at hun skulle utføre en terroraksjon. (...)

Diverse artikler

Vil ha politiattest for ansatte i eldreomsorgen
kommunal-rapport.no 7.5.2014
Tre storkommuner ber helseministeren innføre krav om politiattest for ansatte i eldreomsorgen. Sist forslaget ble fremmet, ble det avvist av den daværende rødgrønne regjeringen. (…)

(Anm: Krav om politiattest for ansatte i eldreomsorgen. Regjeringen foreslår at norske kommuner skal kunne kreve politiattest fra ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester (kommunal-rapport.no 9.9.2015).)

- Jeg er lei for de unødige belastninger dette har medført
osloby.no 5.2.2014
Et samlet opposisjon i bystyret har etterlyst en offentlig unnskyldning i Lindeberg-saken. Onsdag fikk de det fra eldrebyråd Aud Kvalbein (KrF).

- Vi ser at flere sider av disse sakene, herunder personalhåndteringen kunne vært håndtert bedre. Det har vært særlig vanskelig for de involverte partene. Vi må bli bedre til denne type håndteringer, og dette skal følges opp, sa eldrebyråd Aud Kvalbein (KrF) fra bystyrets talerstol. (...)

Har inngått forlik
Under bystyremøtet onsdag skulle det i utgangspunktet voteres over et forslag fra Carl I. Hagen (Frp) og Moxnes (Rødt) om jobben tilbake og erstatning til Stig Berntsen – hjelpepleieren som ble anklaget for seksuelle overgrep ved Lindeberg omsorgshjem november 2011, en anklage politiet senere henla.

Både sykehjemmet, Sykehjemsetaten (SYE) og byrådet har fått kritikk fra flere hold for sin håndtering av saken (se faktaboks).

I november 2013, etter to runder med rettsmekling og trusler om søksmål fra Fagforbundet, inngikk Sykehjemsetaten og Berntsen til slutt et forlik. Forliket innebærer at Berntsen får rett til å vende tilbake til jobben sin og får utbetalt 410.000 kroner fra kommunen.

Bjørnar Moxnes (Rødt) mener byrådet bør baklage skriftlig i etterkant av møtet - ikke bare fra talerstolen. (...)

Sykepleier stjal narkotika
aftenposten.no 3.10.2013
En sykepleier ved Ahus forfalsket underskriften til sine kolleger og forsynte seg med narkotiske medisiner. Hun er nå dømt til 21 dagers betinget fengsel. Kvinnen må betale en bot på 5000 kroner og har mistet jobben.

En sykepleier i slutten av 30-årene forsynte seg en rekke ganger med narkotiske medisiner mens hun jobbet ved Akershus Universitetssykehus (Ahus) i Lørenskog.

For å skjule tyveriene forfalsket hun medisinjournaler og kvitterte ut medisiner, ved å forfalske underskriften til sine kolleger. Tyveriene skjedde i januar og februar 2012, før svindelen ble oppdaget.

Morfinen som ble tatt brukte kvinnen selv, ikke på jobb, men etter at hun var kommet hjem til seg selv. (...)

Gikk mot anbefaling – antydet drap
kommunal-rapport.no 29.8.2013
Kommunerevisjonen er kritisk til at byrådsleder Stian Berger Røsland gikk ut med en pressemelding som antydet pasientdrap, uten at opplysningene var kvalitetssikret.

Et hemmeligstemplet dokument røper at byrådsleder Stian Berger Røsland (H) i Oslo trosset egen fagavdeling da han i fjor gikk ut i pressen og antydet at en avdelingssykepleier kunne være skyldig i pasientdrap.

En avdelingssykepleier ved Lindeberg omsorgssenter ble i februar 2012 suspendert, beskyldt for å ha håndtert medikamenter uforsvarlig.

To måneder senere fikk byrådet opplysninger fra kommunens internrevisjon som kunne tyde på at dødsraten ved sykepleierens avdeling var høyere enn normalt. Kommunen mente derfor det var riktig å politianmelde sykepleieren. (...)

Eldre vil ha offentlig drevne tjenester
kommunal-rapport.no 13.8.2013
Bare én av ti over 60 år foretrekker private kommersielle sykehjem eller hjemmesykepleie, viser en ny Fafo-studie.

Undersøkelsen er gjennomført for Norsk Sykepleierforbund i fem kommuner. De fem har alle konkurranseutsatt sykehjem og bruker også private leverandører i hjemmetjenesten.

Forskingsleder Heidi Gautun, som har ledet arbeidet med undersøkelsen, sier til NTB at det er et helt entydig funn at oppslutningen om det offentlige øker med alderen. (...)

Sykepleier fikk sparken tre ganger: - Stjal fra sovende pasienter
vg.no 23.6.2013
**Helsetilsynet: - Hun shoppet klær, reiser og undertøy
**Sykepleieren: - Falske beskyldninger

ETTERFORSKES: En sykepleier er siktet for å ha stjålet pasientpenger til nettshopping i arbeidstiden.

Da sykepleieren (49) var alene på nattevakt, skal hun ha smughandlet undertøy fra Victorias Secret for sovende pasienters penger.

Nå har kvinnen, som har mistet jobben ved tre ulike sykehjem på Østlandet det siste året, midlertidig mistet autorisasjonen. Samtidig etterforsker politiet henne for grovt bedrageri:

Med kredittkort fra fire forskjellige pasienter skal 49-åringen ha brukt over 165.000 kroner på nettbutikker som blant annet amazon.com, victoriassecret.com og reisefeber.no.

I tillegg har Statens helsetilsyn opprettet tilsynssak mot sykepleieren for brudd på faglig forsvarlig virksomhet og omsorgsfull hjelp, samt mistanke om tyveri av penger fra pasienter.

«Du anses å være til fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten» står det i et brev sendt sykepleieren. (...)

Sykepleiere: Vi har ikke nok tid til de minste
aftenposten.no 23.4.2013
Fylkeslegen har opprettet tilsynssak mot intensivavdelingen for premature ved Rikshospitalet etter flere advarsler fra både sykepleiere og leger.

En morgen ved vaktskiftet ble det oppdaget av premature og syke barn var for kalde. Sykepleieren på vakt hadde hatt så mye å gjøre at hun ikke fikk passet tilstrekkelig på de små.

De tillitsvalgte for sykepleierne – Vibeke Hesselberg og May Rita Dreierstad – sier intensivdelingen for nyfødte ved Rikshospitalet i lang tid har hatt for dårlig bemanning. De melder om for få sykepleiere, for tøffe vaktplaner og for mange urutinerte vikarer. Avdelingen tar imot de sykeste nyfødte fra hele landet, inkludert
de som blir født for tidlig. Hjertesyke og bittesmå babyer ligger i kuvøser og respiratorer og trenger årvåkne sykepleiere som har spisskompetanse for å passe på og behandle dem. (...)

Pleier på sykehjem slo av tann på 90-åring
oa.no 6.3.2013
En pleier ved et sykehjem i Gjøvik kommune slo av ei fortann på en 90 år gammel pasient. Kommunen beskriver det som «en uønsket hendelse» tirsdag forrige uke.
Familien til pasienten er underrettet om hendelsen.

Familien har anmeldt saken
Pleie- og omsorgssjef Anita Wisth i Gjøvik kommune sier familien ikke har politianmeldt saken, men tirsdag kveld kunne kvinnens sønn opplyse overfor Oppland Arbeiderblad han anmeldte forholdet mandag.

Wisth sier det heller ikke er aktuelt for kommunen som pleierens arbeidsgiver å gå til anmeldelse i denne saken.

Sønnen er forundret over at Gjøvik kommune ikke har anmeldt saken. (...)

Sykepleier siktet for bedrageri mot pasienter
kommunal-rapport.no 5.3.2013
En sykepleier i Oslo er siktet for bedrageri og grovt bedrageri mot flere pasienter.

Ifølge VG er kvinnen mistenkt for å ha stjålet kontanter og tappet bankkort til eldre pasienter. Politiet mener kvinnen har stjålet opp mot 200.000 kroner.

– Saken er under etterforskning. Kvinnen er siktet for bedrageri og grovt bedrageri, sier politiadvokat Liv Aasberg Corneliussen ved Grønland politistasjon.
Ifølge avisas opplysninger har flere av bedrageriene skjedd om natten. (...)

Fylkeslegen krever svar fra Ahus
vg.no 13.1.2013
OMSTRIDT SYKEHUS: Akershus universitetssykehus har vært gjennom en rekke skandaler den siste tiden. Anonymt brev: Berusede sykepleiere beordres på jobb i drosje

I et brev advarer anonyme sykepleiere ved Ahus om at de er blitt beordret på jobb i beruset tilstand. Nå krever Fylkeslegen svar.

Brevet som er sendt 17. desember er underskrevet «pliktoppfyllende sykepleiere», og de ansatte hevder at de vil forbli anonyme fordi de tidligere har erfart at det straffer seg å melde fra ved barne- og ungdomsklinikken.

I brevet hevdes det at bemanningssituasjonen er så presset ved barnemottaket på sykehuset, at det er utrygt både for pasienter og ansatte. (...)

Sykepleier feilmedisinerte på grunn av dårlig norsk
dagbladet.no 24.12.2012
Helsetilsynet er koblet inn etter at en innleid vikarsykepleier gjorde flere farlige feil under en nattevakt på Bergen Røde Kors Sykehjem i november.
mandag 24. desember 2012, kl.07:10

En smertepumpe som var gått tom ble ikke skiftet, en pasient ble feilmedisinert, og tabletter var lagt feil i alle medisindosettene. Feilene skal ha oppstått på grunn av språkproblemer, skriver Bergens Tidende. (...)

Høye boligpriser rammer syke mennesker
nrk.no 2.11.2012
Rekordhøye boligpriser gjør at sykepleiere ikke har råd til å flytte til Stavanger-distriktet

Avdelingssjef ved sykehuset slår alarm: Sykepleiere har rett og slett ikke råd til å flytte til Stavanger. (...)

Tvinger helsepersonell til å rusteste seg for å sikre pasientene
nrk.no 29.10.2012
64 MISTET AUTORISASJONEN PÅ GRUNN AV RUSMISBRUK: I 2010 var det 119 helseansatte som mistet sin helsefaglige autorisasjon. I nær 2 av 3 tilfeller var årsaken rusmisbruk. Bodø kommune er blant dem som nå innfører tvungen rustest for alt helsepersonell i kommunen.

Helsepersonell i Bodø skal tvangstestes for alt fra alkoholbruk til hasjrøyking. Enkelte sykepleiere kaller det et overgrep. (...)

Sykepleierforbundet er provosert
aftenposten.no 22.9.2012
Fylkesleder Silje Naustvik i Sykepleierforbundet mener styreleder Per Anders Oksum i Helse Sør-Øst ikke har kontakt med virkeligheten. – Alle kluter er satt til, sykepleierne og legene har sin lojalitet hos pasienten og strekker seg så langt som overhodet mulig for pasientene. Om de ansatte ikke hadde gjort det, ville skuta
forlengst ha sunket, sier Naustvik.

Det var under et formøte med styret til Oslo universitetssykehus (OUS) at styrelederen i Helse Sør-Øst, Per Anders Oksum, fremmet sin frustrasjon over det som
ikke går etter planen ved sykehusene i Oslo. (...)

Sykepleier forfalsket pasients testamente
vg.no 10.7.2012
(VG Nett) Den svaksynte pasienten måtte bruke forstørrelsesglass for å lese. Da han leverte inn et testamentet hvor det sto at alt han eide skulle gå til en hjemmesykepleier, reagerte tingretten.

Sykepleieren i en kommune i Østfold leverte selv testamentet inn til tingretten for oppbevaring i mars i fjor. Der sto det at pasienten testamenterte all sin formue og all sin eiendom til sykepleieren. (...)

Sykepleierstudenter klarer ikke dosere medisin riktig
vg.no 30.6.2012
Et stort antall sykepleierstudenter stryker hvert år i enkel regning med legemiddeldoser. Høgskolen i Oslo sier dette ikke utgjør noen fare for pasientene siden ingen med feil på eksamen blir godkjente sykepleiere. (...)

Feil med legemidler er den vanligste typen feilbehandling som blir meldt inn til Helsetilsynet, og det inkluderer ikke hjemmesykepleien der mye medisinering foregår uten legetilsyn. (...)

Klarer ikke å regne ut riktig dose
aftenposten.no 30.6.2012
Hvert år stryker mange sykepleierstudenter i enkel regning med legemiddeldoser. I Oslo strøk over halvparten av studentene på eksamen i vår (...)

Mye feilmedisinering
Feil med legemidler er den vanligste typen feilbehandling som blir meldt inn til Helsetilsynet. I perioden 2008-2011 utgjorde feilmedisinering 14 prosent av alle innmeldte saker, ifølge Helsetilsynets oppsummeringsrapport for 2011. Da er kun feilbehandling i spesialisthelsetjenesten tatt med, og blant annet hjemmesykepleien - der det er mye medisinering uten legetilsyn - er ikke inkludert. Rapporten forteller også at fire prosent av de innmeldte tilfellene kobles til unaturlige dødsfall.

Etter hva Aftenposten kjenner til, er en av de vanlige årsakene til feilmedisineringen nettopp dosering av typen som sykepleierstudentene skal lære seg.

- Skremmende
Leder av Sykepleierforbundet, Eli Gunhild By, synes den høye strykprosenten er både skremmende og overraskende. (...)

(Anm: Sykepleiere anmeldt etter morfintabbe. To sykepleiere i en sunnmørskommune er anmeldt til Statens helsetilsyn etter at de ga en pasient 20 ganger kraftigere morfindose enn han skulle ha. Pasienten døde kort tid etter. (aftenposten.no 5.5.2015).)

Sykepleier anmeldt etter sykehjemsdødsfall
vg.no 30.4.2012
(VG Nett) En sykepleier i Oslo kommune er politianmeldt etter at en avdeling hadde flere dødsfall enn andre sammenlignbare poster.

I januar ble det sendt et varsel om mulig uforsvarlig drift ved sykehjemmet. Helsetilsynet opprettet da tilsynssak på bakgrunn av dette. (...)

Kritikkverdige forhold
I en pressemelding fra byrådet skriver de at det er blant annet snakk om mulig svikt i rutinene ved medisinhåndtering. (...)

Sykepleiere sliter med søvnen
dagensmedisin.no 16.4.2012
Mer enn hver tredje sykepleier sliter med søvnen på grunn av skiftarbeid.

Dette kommer frem i studie som forskere ved Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer (SOVno) og Universitetet i Bergen har gjennomført blant et utvalg av sykepleiere som arbeider på norske institusjoner.

Resultatene fra studien "Shift work disorder in nurses - assessment, prevalence and related health problems" ble nylig publisert i tidsskriftet PloS One. (...)

Språkvansker fører til alvorlige avvik på sykehjemmene
nrk.no 29.3.2012
Feilmedisinering og andre alvorlige misforståelser oppstår på norske sykehjem som følge av at de ansatte ikke kan godt nok norsk.

Over 60 prosent av pleiere ved sykehjemmene i Norge har opplevd kritikkverdige episoder fordi noen av de ansatte snakker for dårlig norsk.

I en ny undersøkelse har 1474 ansatte ved norske sykehjem fortalt hvordan de opplever sin arbeidshverdag.

85 prosent sier at de har varslet om avvik på arbeidsplassen, og 40 prosent av de spurte har også opplevd ting de har ønsket å rapportere, men unnlatt å gjøre det. (...)

Les pleiernes rystende beskrivelser av tilstanden på sykehjem
nrk.no 29.3.2012
85 prosent av de spurte pleierne i NRKs undersøkelse har meldt i fra om avvik på arbeidsplasen sin, men de fleste opplever at meldingene deres ikke blir fulgt opp.

Pleiernes egne kommentarer vitner om en arbeidshverdag med språkvansker, tidsklemme, feilmedisinering, dårlig samvittighet, underbemanning og bruk av tvang. (...)

NRK-UNDERSØKELSE VISER: Tvangsmedisineres og dør alene
nrk.no 28.3.2012
Over 40 prosent av pleierne sier de har opplevd at pasienter medisineres for at de skal bli lettere å håndtere og mer medgjørlige for personalet.

Lederen i Sykepleierforbundet reagerer kraftig på resultatene av NRKs spørreundersøkelse blant sykehjemsansatte. Mange svarer at beboere låses inne, og at pasienter dør uten at noen har tid til å være til stede.

– Jeg er overrasket og nesten litt sjokkert, sier lederen i Sykepleierforbundet, Eli Gunhild By.

1474 hjelpepleiere og sykepleiere ved sykehjem over hele landet har fortalt sine historier, i en stor undersøkelse utført av NRK Forbrukerinspektørene og Fagforbundet.

Les mer om undersøkelsen her:

Pleierne vil ikke selv på sykehjem
Mange gamle kommer aldri ut
Les hele sykehjemsundersøkelsen her

I tillegg til å krysse av for spørsmålsalternativer, har pleierne også hatt anledning til å legge igjen kommentarer til enkelte av spørsmålene. (...)

- Eldre blir dopet ned for å bli lettere å håndtere
nettavisen.no 28.3.2012
Pleiere innrømmer snarveier i behandlingen av eldre pleietrengende.

En undersøkelse gjort for Forbrukerinspektørene i NRK viser at det brukes ulovlig tvang og makt mot pasienter i norske sykehjem, skriver NRK.

Spørreundersøkelse er gjort i samarbeid med Fagforbundet, og 1500 pleiere fra hele Norge har svart. (...)

Hemmelig lydbåndopptak avslørte omsorgssvikt
nrk.no 28.3.2012
Ved hjelp av skjult båndopptaker dokumenterte Marit Elisabeth Tangen (t.v.) at moren Marit Kjørstad Jacobsen ble utsatt for omsorgssvikt på sykehjemmet.

I fjor høst fikk Marit Elisabeth Tangen nok. Etter nesten fem år med mistanke om trakassering av moren på sykehjemmet, tok hun i bruk ulovlige virkemidler. (...)

Lovbrudd
Nå har fylkeslegen i Akershus behandlet saken, og kommet fram til at både Asker kommune og den ene av pleierne har brutt loven.

– Vi hører om mange slike saker, men det er sjelden vi har så god dokumentasjon, sier fylkeslege Petter Schou til NRK.

Han innrømmer at de neppe hadde kommet til denne konklusjonen uten dette konkrete beviset.

– I andre saker blir det gjerne ord mot, sier han.

Han vil likevel ikke oppfordre andre pårørende til å ty til ulovlige virkemidler for å avsløre overgrep. (...)

Mange gamle kommer aldri ut, viser undersøkelse
nrk.no 28.3.2012
39 prosent av pleierne svarer at pasientene på sykehjem aldri eller svært sjelden får tilbud om å komme utendørs.

Svært mange beboere på norske sykehjem kommer aldri utendørs, viser en spørreundersøkelse NRK har gjennomført. Mange får ikke engang sitte på verandaen, sier pasientombudet. (...)

Frykter for pasientsikkerheten
nrk.no 23.2.2012
Sykepleiere rapporterer ikke feil, viser en undersøkelse, og det kan gå ut over pasientsikkerheten.

Mange sykepleiere rapporterer ikke feilmedisinering og underernæring til ledelsen. Det kan gi dårlig pasientsikkerhet.

– Det skjer gjennom å ikke rapportere avvikene og de feilene man ser og oppdager videre. Man gjør de tingene som må gjøres akkurat der og da for pasienten, men man sørger ikke for at det ikke skjer igjen, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Hun har skrevet masteroppgave om avviksregistrering blant sykepleiere.

Gjennom intervjuer med flere sykepleiere har hun sett at mange ikke rapporterer om det de mener er feilbehandling. (...)

Så mye øker diabetes-faren hos dem som går nattevakter
aftenposten.no 11.1.2012
- Folk bør ta en diskusjon med seg selv før de velger langvarig skiftarbeid, mener overlege på Rikshospitalet.

Hver fjerde kvinne og hver femte mann jobber skift, viser tall fra norsk arbeidsliv.

Lek med døgnrytmen øker faren for type 2-diabetes - en kronisk sykdom som kan ramme vitale organer som nyrer, nervesystem, hjerte og blodkar. Det viser ny forskning utført av doktor An Pan, dosent Eva Schernhammer og deres kolleger ved Harvard School of Public Health i Boston, USA. Funnene er publisert på nettstedet PLoS Medicine. (...)

- Leger blir «fyllesyke» av nattarbeid
vg.no 26.12.2011
Norsk sykepleier: - Kjenner meg igjen

KJENNER SEG IGJEN: Leder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By (innfelt), mener det stemmer at nattarbeidere kan føle seg «fyllesyke» på og etter nattevakt. (...)

Sykepleierne sier nei til mer helgejobbing
vg.no 7.11.2011
LØNN VIKTIG: Under Norsk sykepleierforbunds landsmøte i Det Norske Teatret i Oslo mandag kveld la ikke leder Lisbeth Normann (bildet) skjul på at økt lønn er viktig for rekrutteringen av sykepleiere.

Sykepleierforbundets avtroppende leder Lisbeth Normann sier det er uaktuelt å legge til rette for økt helgebelastning for å løse turnusutfordringer og bidra til flere hele stillinger.

- Den klare tilbakemeldingen er: nok er nok, sa Normann i sin åpningstale under Norsk sykepleierforbunds landsmøte i Det Norske Teatret i Oslo mandag kveld.

Hun gikk kraftig i rette med arbeidsgiverorganisasjonene KS og Spekter som lenge har tatt til orde for en slik løsning. Indirekte rammet kritikken også LO og Fagforbundet, som har åpnet for hyppigere helgejobbing enn tredje hver helg - løsningen som heltidsansatte sykepleiere stort sett forholder seg til i dag. (...)

Sykepleiere advarer: – Alvorlige tilfeller blir ikke oppdaget
nrk.no 16.10.2011
De ansatte ved Oslo Universitetssykehus mener nedbemanningen går på helsa løs.

Pasienter som blir sykere uten at noen merker det, feilmedisinering og bleier som ikke blir skifta. Slik hevder sykepleierne ved Ahus at nedbemanninga rammer pasientene.

I et åpent brev beskriver tillitsvalgte og sykepleiere ved Ahus hvordan de opplever at sykepleiermangelen går utover dem som er avhengige av hjelp.

Brevet tegner et dystert bilde av helsenorge anno 2011:

•Pasientene blir ikke vasket ofte nok.
•Pasientene får feil medisiner eller må vente for lenge på hjelp.
•Pasientene kommer ikke på toalettet i tide.
•Pasientene får ikke hjelp til å pusse tennene.
•Pasientene må ligge i skitne bleier.
•Pasientene får ikke beskjedene de trenger.
•Ringeklokkene blir ikke besvart.

Norsk sykepleierforbund hevder videre at bemanninga er så lav at «alvorlige tilstander får utvikle seg før de oppdages». Resultatet blir lengre liggetid og økt risiko for feil og komplikasjoner, advarer de ansatte.

DOKUMENTASJON: Åpent brev fra sykepleierne ved Ahus (...)

– Helsedepartementet må ta ansvar
nrk.no 30.9.2011
Lisbeth Normann i Norsk sjukepleiarforbund representerer mange av dei valdsutsette arbeidstakarane i psykiatrien. Ho krev at helsestyresmaktene tek grep for å auka det låge kunnskapsnivået om vald i psykiatrien.

Fagforeiningane reagerer på manglande kunnskap om vald mot tilsette i psykiatrien og krev at helsestyresmaktene tek affære.

Sjølv om tilsette i psykiatrien er dei arbeidstakarane i Noreg som oftast opplever vald og trugsmål på arbeidsplassen, finst det i dag ingen nasjonal statistikk som viser kor stor førekomsten faktisk er.

Ifølgje forskarar på området er kunnskapsmangelen til hinder for førebyggjande forsking.

Norsk Sjukepleiarforbund og Fellesorganisasjonen reagerer, og meiner styresmaktene må gjera meir for å leggja til rette for eit tryggare arbeidsmiljø i psykiatrien.

– Dette er ikkje godt nok. Dersom mangelen på statistisk kunnskap hindrar forsking som kan redusera valden, må noko gjerast, seier Geir Morten Andersen i Fellesorganisasjonen (FO), som representerer mange som jobbar innan psykisk helsevern. (...)

Når NRK etterspør tal på valdsepisodar og trugsmål mot tilsette i psykiatrien spesielt, gir opp Arbeidstilsynet at dei ikkje har ei slik oversikt.

Arbeidstilsynet har tilgang til Nav sitt yrkesskaderegister, men i yrkesskaderegisteret finn ein innrapporterte skadar i arbeidslivet generelt. Det er ikkje høve til å skilja ut dei tilfella som gjeld vald i psykiatrien spesielt, og trugsmål er ikkje inkludert. (...)

Arbeidsmiljø var sist tema i spørjeundersøkinga i 2009, der SSB slår fast at sjukepleiarar er ei gruppe som er spesielt utsett for vald og trugslar. Heile 20 prosent av sjukepleiarane svara at dei hadde opplevd å bli utsett for vald på arbeidsplassen i løpet av det siste året. Blant sysselsette generelt var talet fire prosent. (...)

- Har ligget 18 timer uten å få mat
nettavisen.no 4.9.2011
- Det siste kuttet i bemanningen på Strannasenteret skulle aldri vært tatt, mener tilltitsvalgt i Sykepleieforbundet, Wenche Zaal. (...)

Ikke det generelle bildet
Dukene sa til Tvedestrandsposten i går ettermiddag at han aldri har fått informasjon om at pasienter har blitt liggende så lenge som 18 timer. (...)

(Anm: Mat, måltider og ernæring på sykehjem – erfaringer fra et aksjonsforskningsprosjekt Nordisk Sygeplejeforskning 02 / 2016 (Volum 5).)

Blir syke av nattevakter
nrk.no 27.6.2011
Søvnmangel er et vanlig problem blant sykepleiere som jobber nattevakter.

Over 40 prosent av sykepleierne som jobber nattskift sliter med store søvnproblemer.

En stor, ny landsomfattende undersøkelse viser en klar sammenheng mellom skiftarbeid med nattevakter og søvnproblemer.

– Den første natten jeg går på går helt greit, men så skal jeg hjem og sove, men da får jeg bare sove to timer før jeg skal på natt igjen, sier Solveig Østerbø som er intensivsykepleier ved Haukeland Sykehus. (...)

Stryker i ungdomsskolematte
nrk.no 18.5.2011
Hele seks av ti sykepleierstudenter bestod ikke medikamenteksamen ved Høgskolen i Oslo i fjor. Studenter mener skremselspropaganda gjør at folk blir ekstra nervøse på eksamen.

På eksamen i medikamentlære må studentene svare riktig på absolutt alle spørsmål for å stå. Selv en kommafeil gjør at man stryker, noe det er det gode grunner til.

- Kommafeil kan få dødelige konsekvenser
- Dette handler om medikamenter, en kommafeil kan få dødelige konsekvenser, sier dekan ved Avdeling for sykepleierutdanning ved Høgskolen i Oslo, Kari Toverud Jensen, til NRK.no.

Matematikken som sykepleierstudentene blir testet i er på ungdomsskolenivå, ifølge Universitas.

Mange av oppgavene kan løses med et enkle regnestykker. Likevel strøk altså 60 prosent av studentene i dette faget ved Høgskolen i Oslo i fjor, noe som er ny rekord. (...)

Physicians And Nurses Caring For Pediatric Patients Communicate Better In Small Teams, Study Finds
medicalnewstoday.com 3.5.2011
Grouping pediatric resident physicians and nurses into unit-based teams is associated with improved frequency and quality of communication, according to a report in the May issue of Archives of Pediatrics and Adolescent Medicine, one of the JAMA/Archives journals. (...)

(Anm: Unit-Based Care Teams and the Frequency and Quality of Physician-Nurse Communications. Arch Pediatr Adolesc Med. 2011;165(5):424-428
(May)
.)

Sykepleierene vil ha ny brystkreft-vurdering
nrk.no 4.4.2011
Sykepleierne vil be norske myndigheter om å se på om brystkreft som følge av skift- og nattarbeid kan regnes som yrkesskade. (...)

Norsk Sykepleierforbund henvendte seg i fjor vår til Helse- og omsorgsdepartementet om å vurdere om slike tilfeller kunne komme med på yrkesskadelisten, men fikk negativt svar. (...)

anmark utbetaler erstatning til nattarbeidere med kreft
nrk.no 4.4.2011
En ny norsk undersøkelse viser at kvinnelige sykepleiere som jobber mye nattevakt oftere får brystkreft enn andre kvinner. Resultatene er delvis sammenfallende med en dansk undersøkelse.

I Danmark har vel 80 kvinner som har fått brystkreft som følge av natt- og skiftarbeid fått utbetalt erstatning fra helsemyndighetene. (...)

(Anm: Night Work and Breast Cancer Risk Among Norwegian Nurses: Assessment by Different Exposure Metrics. Am. J. Epidemiol. 2011 (March 31).)

Mange nattevakter øker kreftrisikoen
adressa.no 4.4.2011
Å jobbe mange nattevakter på rad øker faren for å rammes av brystkreft. Det viser en banebrytende ny norsk studie, utført blant sykepleiere.

– Risikoen for å få brystkreft øker med 80 prosent hos sykepleiere som har arbeidet mer enn fem år i en turnus med minst seks påfølgende nattevakter. Og tendensen er klar: Jo flere nattevakter man jobber sammenhengende, desto mer øker risikoen for å rammes. De som er inkludert i studien er utdannet før 1985, og har fått påvist brystkreft fra 1990 og frem til 2007.

Det sier forsker Jenny Anne Sigstad Lie ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) til Aftenposten. Hun kan nå legge frem nye, oppsiktsvekkende funn fra en omfattende studie av brystkreft blant norske sykepleiere. Her blir det for første gang påvist en sammenheng mellom antall nattevakter og hvor stor risikoen for brystkreft er.

Resultatene blir i disse dager publisert i det anerkjente medisinske fagtidsskriftet American Journal of Epidemiology. (...)

(Anm: Night Work and Breast Cancer Risk Among Norwegian Nurses: Assessment by Different Exposure Metrics. Am. J. Epidemiol. 2011 (March 31).)

Dårlig søvn varsler tidlig død
videnskab.dk 29.3.2011
Folk med søvnproblemer bliver mere syge og dør tidligere end andre mennesker. Ny dansk forskning understreger, at du skal tage dårlig søvn meget alvorligt.

Hvis du tror, at du får den søvn, du har brug for, fordi du sover længe om morgenen, kan du tage grueligt fejl.

Ny dansk forskning dokumenterer, at ligegyldigt hvor længe du sover om morgenen, så kan du blive syg, når du gennem en længere periode sover dårligt, ligger vågen om natten eller skal bruge piller for at falde i søvn.

Alvorlige søvnproblemer er endda tegn på, at du lægger dig i sengen for sidste gang i en alt for tidlig alder. (...)

Sykepleiere jobber som helseadvokater
nrk.no 4.4.2011
Sykepleiere ved offentlige sykehus jobber på siden som helserådgivere, og lover klienter raskere behandling mot betaling.

Private firmaer er i ferd med å etablere seg som helseadvokater for norske sykehuspasienter.

Det er blant andre sykepleiere ved offentlige sykehus som via egne selskaper opererer som helserådgivere. De lover klienter raskere plass i den offentlige sykehuskøen og bedre behandling.

– Det ordtaket som sier at du skal være frisk for å være syk - det er slik det er, sier Wenche Alexandre Lorentzen, administrativ sykepleier i Min Helsebank. (...)

Lange arbejdstider kan øge patienters dødelighed
dagensmedicin.se 25.1.2011
Patienter på sygehuse, hvor sygeplejerskerne har lange arbejdsdage, har forhøjet risiko for at dø, viser amerikansk undersøgelse.

Sygeplejerskers arbejdstider kan i flere sammenhænge kobles til en øget dødelighed blandt patienterne, viser en amerikansk undersøgelse offentliggjort i tidsskriftet Nursing Research. (...)

(Anm: Nurses' Work Schedule Characteristics, Nurse Staffing, and Patient Mortality. 2011;60(1):1-8 (January/February).)

Frykter mer eldrevold i fremtiden
nrk.no 10.1.2011
Norsk Sykepleierforbund frykter at eldrebølgen vi gi mer eldrevold i fremtiden.

– Vi vet at det blir flere mennesker med demens på norske sykehjem, og med det følger behov for mer kompetanse på området, sier Signy Svendsen i Norsk Sykepleierforbund til NRK.no.

Hun er sjokkert over at et 86 år gammel mann blir slått på et sykehjem i Trondheim.

Mannen sitter i rullestol og kan ikke forsvare seg mot medpasienten som har Huntingtons sykdom. Sykdommen gir alvorlig hjernesvinn, og det hender pasientene blir voldelige. (...)

Allt fler sover allt sämre
dagensmedicin.se 4.1.2011
Efter tre år i yrket har andelen sjuksköterskor med försämrad sömnkvalitet fördubblats jämfört med hur det såg under utbildningens sista termin, visar ny forskning.

Antalet sjuksköterskor med sömnproblem ökar och den genomsnittliga sömnkvaliteten minskar. (...)

(Anm: Declining Sleep Quality among Nurses: A Population-Based Four-Year Longitudinal Study on the Transition from Nursing Education to Working Life. PLoS One. 2010; 5(12): e14265 (December 8).)

Stressede kvinder risikerer hjertesygdom
videnskab.dk 6.11.2010
Kvinder i fyrrerne, der oplever et moderat til højt arbejdspres, har markant øget risiko for blodpropper i hjertet. Det viser ny forskning baseret på godt 12.000 sygeplejersker (...)

Dobbelt så høj risiko ved højt arbejdspres
Tallene er baseret på en gruppe af 12.000 sygeplejersker, også kendt som den Danske Sygeplejerskekohorte. (...)

Muligvis højere risiko blandt andre kvinder
Det åbner for spørgsmålet om, hvor vidt resultaterne kan overføres til andre faggrupper end bare sygeplejersker. (...)

Nattarbetets mörka sida
dagensmedicin.se 22.10.2010
En ny forskningsrapport visar att nattarbete inte bara ger sömnstörningar och försämrad patientsäkerhet utan även förhöjd risk för hjärt-kärlsjukdom och cancer. Men det finns en ljusning.

Rapporten bygger både på internationella studier (se faktaruta) samt en studie av två sjukhus i Mälardalen och kommer sammanfattningsvis fram till följande:

Skiftarbete med nattskiftsinslag ger ”kraftig störning” av sömn, det vill säga att den förkortas med två till tre timmar, och vakenhet. Sammantaget leder det till trötthet, försämrad patientsäkerhet och ökad risk för medicinska felbehandlingar. (...)

Läs hela rapporten (...)

– Blir skremt av vask og stell
nrk.no 1.9.2010
– Praksisperioden med vask og stell av eldre skremmer studentene bort fra sykehjem, tror sykepleierstudent. (...)

Ingen vil jobbe på sykehjem
Selv er ikke Syversen som andre sykepleierstudenter. Hun vil nemlig jobbe på sykehjem.

Men en fersk studentundersøkelse viser at 24 av 25 ferske sykepleiere her i landet ikke vil jobbe med eldre.

Sykepleierforbundet mener kommunene svikter og ikke gjør nok for å rekruttere sykepleiere til kommunehelsetjenesten. (...)

Rett fra gaten og inn i eldreomsorgen
tv2nyhetene.no 18.7.2010
Eldre og hjelpetrengende blir ivaretatt av personer uten noen form for relevant utdanning. I noen sykehjem er det avdekket at hele åtte av ti er uten noen som helst fagutdannelse, i følge Norsk sykepleierforbund.

– Det er urovekkende at vanlig folk, uten noen som helst form for relevant utdanning, nærmest kommer rett inn fra gaten og til jobb i eldreomsorgen. Flere kommer rett fra videregående skole og ut i arbeid med eldre hjelpetrengende, sier Lisbeth Normann, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Hun trekker frem den kommunale hjemmehjelptjenesten. Her får mange unge blant annet ansvar for å se etter eldre og påse at de får riktig stell og får i seg mat og medisiner.

Forbundslederen skynder seg med å rose de mange hardtarbeidende menneskene i eldreomsorgen, men mener det er urovekkende at ufaglærte i så stor grad som i dag, blir satt til å ta vare på eldre. (...)

- Gambling med pasientenes helse
nrk.no 5.7.2010
Ungdom helt ned i 15-årsalderen ansettes som sommervikarer på landets sykehjem. Sykepleierforbundet advarer mot praksisen. – Samfunnsnyttig, mener derimot sykehjemsansatt.

Leder Lisbeth Normann i Norsk Sykepleierforbund advarer mot kommunenes praksis med å ansette umyndige og ufaglærte sommervikarer.

- Disse sommervikarene arbeider med svært svake og pleietrengende pasienter. De har ingen erfaring faglig sett. I tillegg har de ingen livserfaring å trekke veksler på i arbeidet med en sårbar gruppe, sier Normann til NRK. (...)

Verst for sykepleierne
aftenposten.no 1.6.2010
Sykepleiere trakasseres mest, blir oftest utsatt for vold og er overrepresentert når det gjelder arbeidskonflikter, viser SSB-tall. Norsk sykepleierforbund mener det skyldes dårlig ledelse. (...)

Sykepleier kjøpte billig hytte - nå angrer pasienten
nrk.no 26.5.2010
En sykepleier i Kristiansund kjøpte ei hytte billig av en pasient, men pasienten angret. (...)

Sköterskor dåliga på rapportera biverkningar
lakemedelsvarlden.se 6.4.2010
Sedan den 1 april 2007 är det möjligt för sjuksköterskor att rapportera biverkningar av läkemedel till Läkemedelverket. Men det har ännu inte fått något genomslag i statistiken.

PÅ Trots att det finns dubbelt så många legitimerade sjuksköterskor som det finns läkare, drygt 70 000, stod de bara för 23 procent av biverkningsrapporterna förra året. (...)

På helsen løs for sykepleiere
aftenposten.no 25.3.2010
Ingen andre arbeidstagere er så utsatt for tidspress og belastninger i jobbsammenheng som sykepleiere, ifølge en ny undersøkelse. (...)

Overtid fører til sykepleierfeil
aftenposten.no 23.3.2010
Overtidsjobbing blant sykepleiere utgjør en risiko for pasientenes sikkerhet. (...)

Forskere har undersøkt hvordan arbeidstider påvirker negative hendelser og feil i helsesektoren, skriver douchjobbet.se. Forskerne har sett på sammenhengen mellom sykepleieres timeplan og feil som stikkskader, feilmedisinering, infeksjoner, fall blant pasienter og annet. (...)

Bekymret over høy strykprosent
nrk.no 12.1.2010
Sykepleierforbundet er svært bekymret etter at nesten halvparten av studentene strøk på den viktigste eksamenen.

Nesten halvparten av studentene på sykepleierstudiet ved Høgskolen i Buskerud strøk på eksamen i sykdomslære. Sykepleierforbundet frykter at terskelen for å komme inn på studiet er blitt for lav. (...)

- Helsepersonell tør ikke varsle om feil
aftenposten.no 11.3.2010
Sykehusene har etter spesialisthelsetjenesteloven plikt til å melde fra til helsemyndighetene om hendelser som førte, eller kunne ført til alvorlig skade på pasientene. I 2008 mottok Helsetilsynet rundt 2000 slike meldinger.

Men mørketallene er store. Ferske beregninger fra Nasjonalt kunnskapssenter for helse-tjensten (Kunnskapssenteret) viser at det er grunn til å stille spørsmål ved rundt 7000 - eller nesten 44 prosent - av de rundt 16.000 dødsfallene som skjer på norske sykehus hvert år. Tidligere anslag har operert med tall på 3000-5000 dødsfall. (...)

Sykepleierne vinner - hvem taper?
e24.no 8.12.2009
Det er ikke lett å sette sammen turnusen på et sykehjem. Nå skal det bli enda vanskeligere.

Det blir dyrt å drive velferdsstaten. Turnusplaner går ikke opp og behovene endres. Men arbeidstakerne er ikke villig til å endre arbeidstid. Alt dette er kjente problemer for ledere i helsesektoren. Sykepleierne har fått gjennomslag for at avtalt arbeidstid skal følges, selv om behovene endrer seg. (...)

Sykepleiere vant overtidstvist
ukeavisenledelse.no 6.11.2009
23 sykepleiere som anla sak mot Ullevål universitetssykehus med krav om etterbetaling av overtid, har fått medhold i Oslo tingrett.

Saken handlet om at Ullevål universitetssykehus (nå Oslo universitetssykehus HF) sommeren 2006 påla sykepleierne en turnusplan som deres tillitsvalgte ikke hadde godkjent, noe som førte til at arbeidstiden dermed ikke kunne gjennomsnittsberegnes.

De tillitsvalgte ville ikke godkjenne planen fordi den inneholdt for mange ubesatte vakter, og de var bekymret for belastningen den kunne medføre. (...)

Vil kartlegge sykepleieres arbeidsvilkår og pasientsikkerhet
kunnskapssenteret.no 22.10.2009
Ti tusen norske sykepleiere blir i disse dager bedt om å delta i en stor europeisk undersøkelse om sykepleieres arbeidsvilkår og pasientsikkerhet.

Undersøkelsen gjennomføres som en norsk satellitt av et EU-finansiert forskningsprosjekt kalt ”RN4CAST”, der elleve andre europeiske land deltar.

Internasjonal forskning har vist at det er sammenheng mellom sykepleierbemanning og kvaliteten på helsehjelpen til pasientene. (...)

Krever mer innsats for likelønn
e24.no 7.10.2009
Norsk Sykepleierforbund mener det ikke er forpliktende nok at regjeringen kun vil starte en likelønnsdialog. (...)

Sykepleiere livredde på jobb
aftenposten.no 30.9.2009
Det er ikke uvanlig kost for sykepleiere og hjelpepleiere som jobber med demente å bli sparket, bitt, kloret eller spyttet på av demente pasienter.

Førsteamanuensis May-Karin Rognstad ved Høgskolen i Oslo (HiO) har ledet en studie for å kartlegge hvordan personalet som jobber med demens opplever arbeidssituasjonen, skriver Forskning.no. (...)

- Elektroniske journaler vil kunne forhindre pasientlekkasjer
vg.no 7.9.2009
(VG Nett) Sykepleierforbundet mener elektroniske journaler vil forhindre at pasientinformasjon kommer på avveie. (...)

- Sykehjem er ikke helvetes forgård
dagbladet.no 31.8.2009
Leder for Fagforbundet, Jan Davidsen, mener Sykepleierforbundet svartmaler eldreomsorgen. (...)

- Jeg har konstant dårlig samvittighet
dagbladet.no 31.8.2009
Nye helsetall for Oslo viser at eldre ikke får den faglige hjelpen de har krav på. På ett sykehjem var hele 80 prosent av bemanningen ufaglærte. (...)

Flere sykehjem i Oslo er grovt underbemannet med fagpersonell. Det viser en undersøkelse som er utført av Norsk Sykepleierforbund i samarbeid med sykehjemsetaten i Oslo kommune. Stikkprøver ved seks kommunale og to private sykehjem viser et stort sprik mellom planlagt og faktisk bemanning. (...)

- Eldre får ikke det samme helsetilbudet som andre
dagbladet.no 14.8.2009
Bjarne Håkon Hanssen (Ap) innrømmer at eldre ikke får den samme omsorgen som resten av befolkningen.

MÅ STYRKE: - Vi må styrke rettstilstanden innenfor eldreomsorgen, slik at vi sikrer de eldre enn bedre omsorg, sier Bjarne Håkon Hanssen til Dagbladet. (...)

Det var i dag Dagbladet kunne fortelle historien om sykepleier Heidi Sjøwall som har ansvaret for 153 pleietregende pasienter når hun har nattvakt. Dette er ikke unikt. Torsdag kunne Dagbladet avsløre at en ny rapport viser at det er kronisk underbemanning av fagpersonell ved flere norske sykehjem. Det viser stikkprøver, som er utført av analysebyrået Econ på oppdrag av Norsk Sykepleierforbund. (...)

– Ufaglærte setter liv i fare
kommunal-rapport.no 13.8.2009
Halvparten av dem som jobber i pleie- og omsorgssektoren i helgene, er ufaglærte. Det setter liv i fare, mener leder Lisbeth Normann i Sykepleierforbundet. (...)

Den gjennomsnittlige pleiepasienten er 85 år og har komplekse lidelser. Lisbeth Normann ber politikerne våkne.

- Vi krever tydelighet på at det trengs flere sykepleiere i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Behovene til pasientene er så komplekse at det er helt nødvendig, sier hun til NRK. (...)

Heder til Sykepleien
na24.no 5.6.2009
For sterke sider.

Fagbladet Sykepleien stakk av med den gjeveste fagpresseprisen «årets fagblad» torsdag. Sykepleien vant foruten hovedprisen også fagpressens markedspris, pressemeldes det.

Det er Den Norske Fagpresses Forening som står bak prisutdelingen.

I juryens begrunnelse vekta juryleder Lasse Gimnes blant annet tidsskriftets faglige kvalitet i alle ledd – og en stor tro på at journalistisk kvalitet er det som skal til for å få et godt tak på leserne. (...)

- Ni av ti som får godkjent yrkessykdom er menn
dagbladet.no 20.3.2009
Likestillingsproblem, mener Sykepleierforbundet. (...)

- Trenger 8000 flere sykepleiere innen 2020
vg.no 16.2.2009
(VG Nett) For at en ny helsereform skal kunne realiseres, trengs det mange flere sykepleiere, mener Lisbeth Normann, leder i Norsk Sykepleierforbund. (...)

Stort behov for sykepleiere
nrk.no 29.1.2009
Orkerød sykehjem i Moss har et prekært behov for flere sykepleiere, men sliter med å finne kvalifiserte kandidater. (...)

Tvang – en siste utvei
Lisbeth Normann - Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund
dagbladet.no 4.12.2008
Vi leste med interesse debattinnlegget «Jeg – en torturist?» av Tor Levin Hofgaard, President i Norsk Psykologiforening, i Dagbladet 27/11. Norsk Sykepleierforbund er enig i at en større satsing på lavterskel tilbud og tidlige intervensjoner er viktigst for å få ned tvang i psykisk helsevern. Samtidig mener vi at tvangsbruken innen psykisk helsevern slik den er organisert i dag også kan reduseres drastisk. Det er store forskjeller i praktiseringen av tvang som ikke alene kan forklares med mangel på ressurser eller antall «vanskelige pasienter». (...)

Psychiatric drugs force queried (Stiller spørsmål ved tvang med psykiatriske legemidler)
bbc.co.uk 4.12.2008
Det finnes ikke bevis for praksisen med tvang for å få psykiatriske pasienter til å ta legemidler, ifølge britiske forskere (The practice of forcing psychiatric patients to take medication is not backed by evidence, say UK researchers.)

Very few rigorous investigations of the use of coerced medication have been done despite it being widespread, the Journal of Advanced Nursing reported.
The dearth of evidence is "unacceptable" and more should be done to find alternatives, the team said.

En talsmann for Mind sa at frykten for tvungen medisinering ofte gjorde at mennesker i utgangspunktet ikke søkte hjelp. (...) (A spokeswoman for Mind said the threat of forced medication often stopped people seeking help in the first place.)

Sykepleiersjef måtte gå
ukeavisenledelse.no 20.11.2008
Sykepleierforbundets generalsekretær Ellen Beccer Brandvold er oppsagt med øyeblikkelig virkning. (...)

Slik fikk de ned sykefraværet
nettavisen.no 13.11.2008
Et dansk sykehus har snudd trenden.

HØYT SYKEFRAVÆR: I både Norge og Danmark er sykefraværet blant sykepleierne høyt. Danskene har gjort noe med det.

Sykefraværet blant sykepleiere og pleiepersonell i Danmark har vært jevnt stigende. Men på Næstvedt sykehus har de funnet en kur; Høneblunden. Eller powernapen, om du vil.

Fra 2006 til 2007 er sykefraværets andel av det totale antall arbeidstimer sunket fra 7,6 prosent til 5,2 prosent. Det skriver danske Politiken. (...)

Sygeplejersker fravælger influenzavaccination
berlingske.dk 28.10.2008
Mange vælger at vaccinere sig mod de influenzaepidemier, som regelmæssigt rammer Danmark i efteråret. Men blot hver 20. sygeplejeske vælger der forebyggende stik. (...)

Der er meget delte meninger om at lade sig vaccinere, og sygeplejerskerne er lige så delte i deres holdninger, som alle andre. Mange af patienterne på de medicinske afdelinger kan potentielt have influenza, når det er sæson for det. Derigennem kan sygeplejerskerne selv blive smittebærere over for andre syge og svage patienter, forklarer overlæge i Statens Serum Institut, Lars Peter Nielsen. (...)

- God hygiejne i form af vand, sprit og sæbe er den bedste måde at holde sygdommene fra os selv og patienterne. Vaccinens succesrate er også alt for dårlig til, at det kan betale sig for os, siger Diana Saksulv til Urban. (...)

Skotter til kamp for patienternes sikkerhed
sygeplejersken.dk 16.10.2008
Inspiration. For et år siden skød den skotske sundhedsstyrelse en stor national kampagne for bedre patientsikkerhed i gang, stærkt inspireret af et lokalt projekt i regionen Tayside, der bl.a. har reduceret utilsigtede hændelser med 63 pct. og medicineringsfejl med 91 pct. I begyndelsen af september tog bl.a. en række danske sygeplejersker på inspirationsbesøg hos de skotske kolleger.

De store klistermærker i form af advarselstrekanter er placeret med jævne mellemrum på gulvene og taler deres helt tydelige sprog: "Have YOU cleaned your hands?" (...)

-Alvorlig misbruk blant sykepleiere
nrk.no 14.10.2008
Opptil 4000 sykepleiere i Norge kan ha et rusproblem, viser ny forskning.

Mellom 3 og 4 prosent av befolkningen som helhet har rusproblemer, ifølge forsiktige anslag.

Dette vil bety at mellom 3.000 og 4.000 sykepleiere har problemer med rusmisbruk, skriver fagbladet Sykepleien. (...)

17 sykepleiere mistet i fjor sin offentlige godkjenning som sykepleiere på grunn av rusmisbruk. Mange stjeler fra pasienter eller forfalsker journaler for å få tak i medisinene de er avhengige av. (...)

– Rusmisbruk og tyveri av medisiner på jobb er et svært alvorlig tillitsbrudd. Det anses som atferd uforenlig med yrkesutøvelsen, sier fagsjef Aud Nordal i Statens helsetilsyn. (...)

Et krafttak er nødvendig
Leder
dagbladet.no 18.9.2008
I forbindelse med at Norsk Sykepleierforbund i disse dager holder sin kongress i Trondheim slår vi gjerne et slag for kravet om et krafttak for likelønn. Det er ingen tvil om hva sykepleiere og lærere mener om forslaget fra Likelønnskommisjonen om en ekstrapott på 3 milliarder kroner myntet på de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor. Nå sier også Helsedepartementet ja til en kvinnepott fordi det vil lette rekrutteringen. (...)

Protesterer mot å la ufaglærte dele ut medisiner
vg.no 2.7.2008
Sykepleierforbundet har klaget på Helsedirektoratets avgjørelse om å overlate ansvaret for medisinutdeling til ufaglærte. (...)

Uroa for svikt
nrk.no 2.7.2008
Det er sterke protestar mot at ufaglærte skal få dele ut medisinar. (...)

For lav bemanning gir mye medisin
aftenposten.no 24.6.2008
For å lette den stressende hverdagen på sykehjemmene, er det ikke uvanlig å gi de eldre mer beroligende midler enn nødvendig, sier Sykepleierforbundet og legeforeningen. (...)

Tiltalt for korrupsjon
na24.no 3.6.2008
Tidligere Aetat-ansatte tiltalt for korrupsjon.

To tidligere ansatte i det som tidligere var Aetat er tiltalt for korrupsjon av Økokrim. Totalt skal de har mottatt 2,6 millioner kroner.

- Bestikkelse av offentlig tjenestemann er veldig alvorlig, sier førstestatsadvokat Arnt Angell i Økokrim til NA24.

Tiltalen kommer i forbindelse med språkopplæring av finske sykepleiere. (...)

Sykepleierne slår alarm
nrk.no 1.6.2008
Ni av ti sykepleiere sier i en undersøkelse at de opplever uforsvarlige situasjoner på jobb. Spesielt ille er det på sykehjemmene. (...)

Eksemplene på såkalte uforsvarlige situasjoner er mange, mener Normann.

– Medikamenter håndteres av folk som ikke er opplært, og pasientene får ikke behandling tidsnok fordi pleierne ikke har sett symptomene, sier hun. (...)

- Ufattelig mye sløsing
dn.no 26.5.2008
Norske sykepleiere bruker 25 prosent av tiden sin til å lete etter pasienter, utstyr, papirer og lege.

- Det er ufattelig mye sløsing ikke fordi folk er late eller dumme, men fordi organiseringen er dårlig, sier Bård Karlsen, konsulent i Ernst & Young Advisory, til Dagens Næringsliv.

Selskapet har nå tre løpende konsulentoppdrag om logistikk og prosessflyt i norske sykehus. Han tror effektiviseringspotensialet er rundt 30 prosent uten økt ressursbruk. Undersøkelser i Storbritannia og andre land viser for eksempel at sykepleiere bruker 25 prosent av sin arbeidstid på å lete etter pasienter, utstyr, lege, papirer og annet.

- Min erfaring er at det er det samme her, sier Karlsen. (...)

Allt fler svenska sjuksköterskor i Norge
dn.no 19.5.2008
Samtidigt som vårdstrejken pågår för fullt i Sverige söker sig rekordmånga sjuksköterskor till Norge. Förra året ansökte drygt 1600 svenskar om norsk sjuksköterskelegitimation - en tredubbling jämfört med 2004.

För den som kan tänka sig att flytta västerut väntar upp till 30 procent högre lön. (...)

Advarer mot uerfarne sommervikarer
helserevyen.no 14.5.2008
- Svært syke pasienter trenger kompetent helsepersonell også om sommeren, sier sykepleierleder Lisbeth Normann, og advarer mot å ansette unge sommervikarer i sykehjem.

- Det kan gå på helsa løs for de syke eldre hvis 16-17-åringer ansettes som sommervikarer i sykehjem, advarer forbundsleder Lisbeth Normann i Norsk Sykepleierforbund. (...)

Industry’s push to woo nurse prescribers has been at "expense of nursing integrity"
BMJ 2008;336:352 (16 February)
Nursing journals are aiding and abetting the drug industry’s attempts to influence nurses’ prescribing, it has been claimed this week.

A report in PloS Medicine (2008;5:e5 doi: 10.1371/journal.pmed.0050005) notes that nurses now have greater power to choose products and services and to influence choices made by doctors and other clinical colleagues. As a result, say the New Zealand authors, Annemarie Jutel of Otago Polytechnic and David Menkes of the University of Auckland, nurses are now a "desirable target" for the industry. (...)

Roboter kan erstatte hjelpepleiere
vg.no 10.2.2008
En robot som kan løfte pasienter opp fra sengen, hjelpe dem på toalettet og gi dem massasje, kan blir virkeligheten på norske sykehjem om noen år, dersom politikerne vil.

KS og NHO går nå nye veier for å forsøke å løse bemanningskrisen i eldreomsorgen. De utreder muligheten for at roboter, sensorer, kameraer og GPS-sendere skal kunne ta tunge løft og frigjøre hender, slik at de ansatte kan bruke mer tid på omsorg, skriver Aftenposten. (...)

Det jobbes i dag med flere prøveprosjekt på ny teknologi i omsorgssektoren, blant annet på Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Det brukes også mye ressurser på dette i EU.

Leder i Fagforbundets helse- og sosialseksjon, Kjellfrid Blakstad, vil imidlertid ikke at roboter skal ha kontakt med eldre. (...)

Skal hjelpe bestemor
aftenposten.no 10.2.2008
Roboten Anna løfter deg ut av sengen, hjelper deg opp fra toalettet eller gir deg ryggmassasje. Om et par år kan hun gjøre det i norske sykehjem, om politikerne vil. (...)

Norge har flest leger og sykepleiere
dn.no 7.2.2008
Norge har ifølge OECD flere yrkesaktive leger og sykepleiere per innbygger enn noe annet nordisk land, og også flere enn de aller fleste OECD-land.

Norge har 3,7 leger per 1.000 innbyggere, det samme som Island. Sverige har 3,6, Danmark 3.4, og Finland 2,4.

For sykepleiere er forholdstallet enda større. Norge har 15,4 sykepleiere per 1.000 innbyggere, Island 14, Sverige 10,6, og Finland 7,6, skriver Aftenposten.

Professor og leder for Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, Grete Botten, spør i et debattinnlegg i Aftenposten hvordan det da kan ha seg at Norge har så store problemer i sykehussektoren, særlig når staten bruker langt mer penger på helsetjenester enn de fleste andre land i verden. (...)

Ny generalsekretær i Sykepleieforbundet
helserevyen.no 25.1.2008
Ellen Beccer Brandvold er ansatt som ny generalsekretær i Norsk Sykepleierforbund. Brandvold har tidligere vært fagsjef i Kreftforeningen. (...)

Hvorfor vente?
Lisbeth Normann - Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund
dagbladet.no 17.1.2008
(...) Mens regjeringen i Omsorgsmeldingen lovet 10000 flere ansatte i eldreomsorgen fram til 2009, vil eldreforliket som nylig ble inngått i Stortinget innebære 60000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger de neste 20 åra. KS anslår at det trengs minst én ansatt for hver av de pleietrengende, og at den nødvendige opptrappingen vil koste to milliarder kroner hvert år. KS stiller spørsmål ved hvor arbeidskraften skal komme fra og peker på rekruttering til helseyrkene som den viktigste utfordringen. Dette støtter vi. Derfor blir det defensivt og meningsløst å foreslå at jenter skal velge seg bort fra denne sektoren! (...)

Ingen vil ha fulltidsjobb
nrk.no 14.1.2008
Alle sykepleiere på Ullevål som ufrivillig jobber deltid kan få full stilling hvis vil. Tilbudet har vært kjent en måneds tid, men ingen ha hittil sagt ja. (...)

Livredd for pasientenes helse
nrk.no 3.12.2007
Arbeidssituasjonen ved Sykehuset Telemark er så uholdbar at sykepleierne vurdere å slutte.

På ortopedisk avdeling er det så underbemannet ar sykepleierene ikke rekker å gi pasientene godt nok stell. (...)

Ga jobb til sykepleier som satte narkosprøyte på seg selv
dagbladet.no 2.12.2007
(Dagbladet.no:) Sykepleieren ved Sykehuset Østfold som forsynte seg med flere morfinpreparater, ble allerede under utdannelsen avslørt for å ruse seg på jobb og stjele medikamenter. (...)

Sykepleier-lønna
LEDER
dagbladet.no 7.11.2007
Norsk Sykepleierforbunds avtroppende leder, Bente G. H. Slaatten, avslutter sin mangeårige kamp for å bedre sykepleiernes lønns- og arbeidsvilkår med følgende avskjedssalutt på landsmøtet som åpnet i går: En meningsmåling som viser at én av fem sykepleiere i norsk helsevesen vil ha ny jobb. Av disse sier fire av ti, som utgjør 5000 sykepleiere, at de vil fullstendig bort fra yrket. (...)

Astma genom jobbet vanligare än väntat
unt.se 15.10.2007
Kontakt med latex, mjöl, mögel och flera andra ämnen i jobbet ökar risken för att insjukna i astma. Särskilt hög är risken för dem som inandats kemikalier i samband med olyckor på arbetsplatsen. För sjuksköterskor och städare är risken för astma mer än fördubblad. (...)

Innsiktsløst om rekruttering
dagbladet.no 18.9.2007
HELSEIMPORT: Regulering av internasjonal rekruttering av helsepersonell er et forslag sykepleierorganisasjoner verden over stiller seg bak. (...)

I sykepleiernes internasjonale organisasjon International Council of Nurses (ICN) har global sykepleiermangel lenge vært diskutert. Det er enighet om at aktiv rekruttering av sykepleiere i land som mangler sykepleiere må opphøre. Dette må skje gjennom nasjonale reguleringer og et internasjonalt rammeverk. (...)

Ingen frie ytringer om helse?
aftenposten.no 22.9.2007
En sykepleierstudent har i en anonym tilbakemelding til sin lærer uttalt at (alvorlig) funksjonshemmede barn som ikke kan være til nytte i samfunnet, bør avlives så tidlig som mulig. (Sykepleien 11/07) Rådet for Sykepleieetikk har anbefalt at løftet om anonymitet oppheves, og at studenten forhindres fra å få autorisasjon. (...)

Vilje og evne
Sylvia Brustad - Helse- og omsorgsminister
dagbladet.no 5.9.2007
Sykepleiernes leder, Bente Slaatten, har uttalt at 70 prosent av kommunene mangler sykepleiere, og at jeg mangler vilje til å ta sterkere styring over denne utviklingen. Slaattens kilde er en fersk rapport fra Fafo. (...)

Norge mangler sykepleiere
helserevyen.no 23.8.2007
Til tross for stort underskudd på sykepleiestillinger i landets kommuner mangler mange kommuner en plan for rekruttering. (...)

Stort underskudd i demens og geriatri
Dette kommer fram av en rapport Fafo og Norsk sykepleieforbund la fram i går. I rapporten ”Gull eller Gråstein” blir norske kommuner kartlagt på kompetanse, bemanning og sikring av kompetansenivå innafor helse- og omsorgstjenester til eldre. Det vil si innafor sykehjem, hjemmesykepleie, øvrige hjembaserte tjenester og omsorgsboliger. Og her skorter det altså på mye. (...)

Ullevål anmeldt av Sykepleierforbundet
vg.no 9.7.2007
Norsk Sykepleierforbund har anmeldt Ullevål universitetssykehus til Arbeidstilsynet for uholdbar arbeidssituasjon. Sykepleierne mener seg tvunget til å jobbe lange og uforutsigbare vakter på grunn av ferieavviklingen. (...)

Sykepleiestudent vil avlive funksjonshemmede
aftenposten.no 24.8.2007
En sykepleiestudent går i en evaluering inn for å avlive barn med funksjonshemninger. Helsetopper synes holdningen er hårreisende og avskyelig. (...)

Foreslår å la ufaglærte dele ut medisiner
vg.no 21.6.2007
Helsemyndighetene vil tillate at ufaglært helsepersonell deler ut medisiner. Legene og sykepleierne protesterer. (...)

Advarer mot ufaglært medisinering
sykepleierforbundet.no 14.6.2007
- Sommerferien er rett rundt hjørnet, og helsetjenesten er full av vikarer med begrenset helsefaglig kompetanse. Det er en sikkerhetsrisiko hvis disse skal medisinere alvorlig syke mennesker, mener forbundsleder Bente G. H. Slaatten i Norsk Sykepleierforbund.

Det er i forslaget til ny forskrift om legemiddelhåndtering at Sosial- og helsedirektoratet går inn for at ufaglærte skal kunne håndtere medikamenter.

- Ufaglærte har ikke nødvendige kunnskaper om legemidlers virkninger og bivirkninger, og heller ikke om ulike pasientgruppers sykdommer, aldersforandringer og funksjonshemminger som kan gi varierende reaksjoner på medisiner, sier Slaatten. (...)

Nei til kreftsjekk
vg.no 7.5.2007
BERGEN (VG) I januar ble det avdekket at åtte sykepleiere ved Haukeland universitetssykehus kan ha fått kreft som følge av røntgenstråling.

Norsk Sykepleierforbund forlangte en omfattende undersøkelse av mulig kreftfremkallende utstyr ved alle landets sykehus, etter at rapporten om arbeidsforholdene ved kreftavdelingen på Haukeland ble offentliggjort.
(...)

Må øke sykepleierlønna i kompetansekampen
helserevyen.no 13.4.2007
Lønnsnivået må økes dersom kommunene skal hevde seg i kampen om kompetansen og stå fram som attraktive arbeidsgivere for morgendagens sykepleiere.

Det mener forbundsleder Bente G. H. Slatten i Norsk Sykepleierforbund. (...)

Må stille med politiattest
helserevyen.no 30.3.2007
Etter påske må alle som skal arbeide med barn eller utviklingshemmede legge fram politiattest som viser at de ikke er bøtelagt eller dømt for seksuelle overgrep eller besittelse av barnepornografi. (...)

Norge må importere 100.000 helsearbeidere
vg.no 27.3.2007
De neste tiårene vil Norge trenge over 100.000 nye helsearbeidere. Mange må trolig hentes i u-land, mener utviklingsminister Erik Solheim (SV). (...)

Skal masseimportere sykepleiere
nrk.no 27.3.2007
(...) Hjerneflukt
Det er imidlertid store etiske og moralske sider ved denne formen for utdanning og import av helsearbeidere i land som knapt har helsestell i det hele tatt. De to statsrådene understreker at de har dette perspektivet med seg i alle vurderinger som blir gjort. (...)

- Ikke til å tro
Sykepleierforbundets leder, Bente Slaatten, tror knapt det hun hører. - Jeg kan egentlig ikke tro at vi skal dra til fattige land og hente sykepleiere. Hvis det stemmer, skal vi kjempe med nebb og klør mot dette. Den samforståelsen vi har hatt med regjeringen i dette spørsmålet, er borte. (...)

Politiattest for helse- og sosialpersonell
shdir.no 14.3.2007
Fra 1. april 2007 stilles det lovfestet krav om innhenting av politiattest for helsepersonell og sosialpersonell ved tilbud om visse typer arbeid.
Hensikten er å forebygge seksuelle overgrep mot barn og personer med utviklingshemming. (...)

Eldre sulter på norske sykehjem
vg.no 19.2.2007
Mellom 20 og 50 prosent av de eldre på norske sykehjem er underernærte, viser en undersøkelse fra Sosial- og helsedirektoratet. (...)

Unni Hembre, nestleder i Norges Sykepleierforbund, er ikke overrasket over tallene. Hun mener undersøkelsen bare bekrefter undersøkelser forbundet selv har gjort, skriver Vårt Land. (...)

(Anm: Mat, måltider og ernæring på sykehjem – erfaringer fra et aksjonsforskningsprosjekt Nordisk Sygeplejeforskning 02 / 2016 (Volum 5).)

(Anm: Eldresviket: - Vi vet at det er et problem både med underernæring, overmedisinering og feilmedsinering. - Det handler om å legge til rette for et godt måltid, sier Inga Marte Thorkildsen (SV). NY SERIE - ELDRESVIKET: «De satte mat foran ham og dyttet ham inntil bordet, men ingen hjalp ham med å spise. Thoralf visste ikke at det var mat» Gjennom en serie artikler setter Dagbladet fokus på eldreomsorgen i Norge. I gårsdagens Magasinet fortalte vi at én av to sykehjemspasienter er underernærte. I snitt bruker det sju ulike legemidler. - Vi vet at det er et problem både med underernæring, overmedisinering og feilmedsinering, sier Inga Marte Thorkildsen (SV). (dagbladet.no 27.11.2016).)

(Anm: Seks av ti eldre pasienter på institusjoner er underernærte. Ap savner en nasjonal strategi for eldre pasienters ernæring. Nær 60 prosent av eldre pasienter på institusjoner er underernærte, ifølge en ny rapport på oppdrag fra Helsedirektoratet. – Hadde regjeringspartiene sagt ja til den nasjonale strategien om bedre ernæring for eldre som vi foreslo i fjor, hadde vi kommet et stykke på vei nå, sier stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen (Ap) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). (dagsavisen.no 20.1.2017).)

(Anm: «Motbydelig mat til eldre er ikke bare moralsk forkastelig. «Ser ut som noe bikkja har spydd opp», sa Gunn Brox til Nordlys denne uken. Hun snakket om desserten hennes 88 år gamle mor hadde fått levert av hjemmetjenesten i Tromsø. En brun gugge med noen rosiner i. Problemet med å tilby eldre motbydelig mat, er ikke bare at kosen forsvinner litt. Det er livsfarlig. (aftenposten.no 4.3.2016).)

(Anm: Solberg med handlingsplan for eldre-ernæring. Regjeringen legger i mars fram en ny handlingsplan for bedre kosthold blant eldre, varsler statsminister Erna Solberg (H). (…) I januar kom en studie fra Nasjonalt råd for ernæring som viser at én av tre pasienter på norske sykehus er underernært eller i risiko for underernæring. Blant eldre er andelen enda høyere. (abcnyheter.no 4.2.2017).)

(Anm: – Mange sto opp tidlig og var på jakt etter mat. Eldre på sykehjem må gå opptil 16 timer uten mat. Under halvparten av landets sykehjem klarer å følge retningslinjene for nattfaste - og mange går opp mot 16 timer uten mat. (tv2.no 24.11.2016).)

Vil ha politiattest for arbeid med eldre
hegnar.no 14.2.2007
Sykepleierforbundet mener det bør kreves politiattest fra dem som vil arbeide med eldre, demente og alvorlig syke. (...)

Kreftalarm om gammelt røntgenutstyr
dagbladet.no 31.1.2007
Statens strålevern har innkalt Norsk Sykepleierforbund og Helse Bergen til et møte i morgen om fare og frykt for stråling fra røntgenutstyr på sykehusene landet over.

Et dramatisk antall krefttilfeller hos sykepleiere som har arbeidet med gammelt røntgenutstyr ved hjerteavdelingen på Haukeland er bakgrunnen for møtet. (...)

Kan sykt lite
hegnar.no 19.1.2007
Sykepleierstudenter kan for lite. Fire av ti stryker. (...)

- Dette er dramatisk. Det er åpenbart noe som ikke stemmer med studieopplegget, sier studentleder Guro Karlsholm i Norsk Sykepleierforbund. (...)

Helsesøstre vet ikke nok om psykisk helse
helserevyen.no 18.1.2007
Helsesøstrene, som har et viktig ansvar i det forebyggende psykiske helsearbeidet for barn og unge, mener selv at de vet for lite om psykisk helse. (...)

Sykepleierforbundet vokser sterkt
helserevyen.no 12.1.2007
Norsk sykepleierforbund (NSF) organiserer nå tett på 82 000 medlemmer etter et år med sterk vekst i medlemsmassen. (...)

Eldrebølgen blir et sjokk
aftenposten.no 21.12.2006
- Etter 2020 vil det være flere eldre enn unge. Det vil kreve enormt med arbeidskraft og penger, sier KS-direktøren. Han spår mer egenbetaling og mer familieomsorg. (...)

Sykepleiere spilte kort ved dødsleie
hegnar.no 7.12.2006
Mens den 77 år gamle mannen lå på sitt siste, satt sykepleierne utenfor rommet og spilte kort. – Manglende folkeskikk, mener de pårørende. (...)

De eldre trenger pleiere som forstår
helserevyen.no 13.11.2006
Sykehjemmene trenger personale som kan tilrettelegge for et godt og meningsfylt hverdagsliv i sykehjemmet med utgangspunkt i en forståelse av den enkelte beboers ønsker og behov. (...)

- Sykepleiere mister interessen for pasientene
dagbladet.no 25.10.2006
Blir mer opptatt av lønn og prestisje isteden, ifølge ny doktoravhandling. (...)

Få pleiere vil jobbe på sykehjem
aftenposten.no 19.8.2006
Marthe Bråthen liker å jobbe med eldre, men tror Regjeringen har en utfordring med å rekruttere sykepleierstudenter til sykehjem. - Til det er statusen for lav og ansvaret for stort. (...)

Og så har det kanskje noe å gjøre med at de fleste som vil bli sykepleiere ønsker å redde liv. På sykehjem blir de fleste dårligere og dør. Det kan være tungt, sier Bråthen. (...)

Sykepleierne skyr kommunehelsetjenesten
helserevyen.no 9.5.2006
To uavhengige undersøkelser viser at sykepleierstudentene ikke ønsker arbeid i de kommunale helsetjenestene. I Bodø er det så galt at kommunen ikke får søkere i det hele tatt. (...)

Pleiere får skuddsikre vester
nrk.no 20.4.2006
Drammen kommune har kjøpt inn to skuddsikre vester for å beskytte helsearbeidere mot slag og spark på jobb. (...)

Redde for voldelige pasienter
Hverdagen til sykepleierne i Drammen er ofte svært tøff. Faren for vold, trusler, og trakasering henger over de daglig. Mange opplever redsel for å behandle pasienter de vet kan være voldlige og farlige.
Gro Prøis, som er hovedtillitsvalgt for sykepleierne i Drammen, forteller at det har blitt nødvendig å kjøpe inn beskyttelsesutstyr.

- Enkelte steder hvor ansatte har vært utsatt for mye slag og spark har pleierne begynt å bruke vester for å unngå skader. Det er vester som er slag og skuddsikre. (...)

Reagerer på behandlingen
hegnar.no 27.3.2006
Sykepleierstudenter våger ikke si ifra om det de mener er kritikkverdig behandling av eldre på sykehjem.

Det er konklusjonen i en studie utført av høyskolelektor Guri Rummelhoff og professor Per Nortvedt, skriver Vårt Land. Rummelhoff, som underviser i helse- og sosialfag ved Høgskolen i Østfold, sier hun stadig hører studenter som har vært i praksis på sykehjem uttrykke skepsis til måten pasienter blir behandlet.
Ett eksempel er i hvilken grad det skal brukes tvang i forhold til stell av pasienter som nekter og kanskje ikke vet sitt eget beste. Ett annet eksempel er ansatte som snakker om private ting over hodet på pasientene.

Ifølge Rummelhoff er det flere grunner til at studentene ikke tør si ifra om det de opplever som kritikkverdig. – Mangel på kunnskap og erfaring og kjennskap til pasientene. Studentene er også redde for at det skal slå negativt ut på evalueringsskjemaet fra praksisperioden. Vi må huske på at de fleste er svært unge, rundt 20 år, sier Rummelhoff til Vårt Land. (©NTB)

Sponsorstrøm til Sykepleierforbundet
dagensmedisin.no 23.3.2006 23.03.06
Mens Legeforeningen ikke vil ha utstillere på sine kurs, ønsker Sykepleierforbundet industrien velkommen. Til Helsesøsterkongressen i Sarpsborg i slutten av april er de 33 utstillingsplassene forlengst bortbestilt, noe som tilsvarer en inntekt på nesten 400.000 kroner.

Fra 1. mars fikk helsesøstre og jordmødre utvidet retten til å rekvirere prevensjonsmidler. De kan nå skrive ut de fleste typer hormonell prevensjon. Dette gjør at denne yrkesgruppen er spesielt interessant for mange legemiddelfirmaer. På Helsesøsterkongressen i Sarpsborg har da også de fleste produsentene for p-piller meldt sin interesse for stands.

Etter det Dagens Medisin har brakt på rene, betaler hver utstiller cirka 10.000 kroner. De to hovedutstillerne betaler 35.000 kroner for sine stands. (...)

Sykepleier arvet sin pasient
tv2.no 3.3.32006
Det lønner seg å være god, heter det. En kvinnelig helsearbeider fra Skien kan skrive under på det.

En eldre mann gjorde sin kvinnelige helsepleier til enearving i testamentet. Men først fridde han til henne, melder NRK Østafjells.

Nå er det imidlertid ikke sikkert kvinnen får arven, som inkluderer store verdier, mest i fast eiendom. For ifølge helsepersonell-loven kan skal ikke pleiere motta gaver fra pasienter. Men det er uklart om forbudet også gjelder arv.
Derfor ber fylkeslegen i Telemark, Ottar T. Chrstiansen, Sosial- og helsedirektoratet om å avklare om den tidligere helsearbeideren kan ta imot arven.

Allerede i 2001 varslet den kvinnelige pleieren sin arbeidsgiver Skien kommune om at en pasient hadde fridd til henne. Som motytelse for ekteskap ville han gjøre henne til arving. Da brøt kvinnen den yrkesmessige kontrakten, men fortsatte å ha privat kontakt med manne frem til han døde i fjor. (...)

Sykepleiestudiene holder ikke mål
aftenposten.no 2.9.2005
27 av landets 31 sykepleieutdanninger er ikke gode nok. Flere av dem risikerer å miste retten til å undervise.

Kvaliteten på sykepleieutdanningen i Norge er ikke god nok, viser en undersøkelse.

NOKUT
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) ble opprettet av Stortinget i 2002 og startet sin virksomhet året etter.

NOKUT er et statlig uavhengig organ som skal kontrollere og utvikle kvaliteten ved norske utdanningsinstitusjoner.

Evalueringen av samtlige sykepleiutdanninger er NOKUTs hittil største prosjekt, med et budsjett på 2,75 millioner kroner.
- Ille. De som ikke retter opp manglene, kan bli avskiltet. Dette er en bekreftelse på hvor viktig og riktig det er at vi har fått skikkelige, åpne systemer for kvalitetsvurdering, slår utdanningsminister Kristin Clemet (h) fast.

- Resultatene er overraskende og skuffende, sier Oddvar Haugland, administrerende direktør i NOKUT, som står bak den omfattende evalueringen.

- Forferdelig at ikke studentene får den kvaliteten de har krav på, mener Øivind Bakke, leder i Studentenes Landsforbund. (...)

Tejpade igen patients mun
dagensmedicin.se 23.12.2011
Två sjuksköterskor fick sparken efter att ha tejpat igen en patients mun.

Det hela ska ha skett på Utah Valley Regional Medical Center i Usa den 17 december. En kvinnlig patient på intensivvårdsavdelningen hade så svåra kroniska nacksmärtor att hon fick en panikångestattack. Sedan började hennes tänder att skallra. För att sätta stopp för detta satte de två sjuksköterskorna tejp över kvinnans mun, från hakan upp till ögonbrynen. De tejpade också kvinnans ansikte på bredden, för att den andra tejpbiten skulle sitta kvar. Sedan skrattade de åt resultatet.

Det var den kvinnliga patientens barn som anmälde händelsen till sjukhuset och angav att hon hade misskötts. Efter en intern utredning fick de två sjuksköterskorna sparken. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009