Arbeid og lønn: Arbeidsledighet (ssb)

Har vi blitt psykisk sykere? (fhi.no 10.10.2013)

Stadig flere mottar en uføreytelse (aftenposten.no 19.2.2008)

Økte kjønnsforskjeller i sykefraværet (ukeavisenledelse.no 23.9.2008)

Hvorfor har kvinner 60 prosent høyere sykefravær en

Forskerne har slitt med å forklare tendensen. (...) Ingen har noen god forklaring. (- Kvinnefraværet fortsatt (...) et mysterium) (tv2nyhetene.no 19.2.2011)

Stadig fleire under 67 år treng hjelp og pleie heime. Bruken av kommunale heimetenester for denne gruppa auka med åtte prosentpoeng i fjor. (...) Denne gruppa har blitt nesten dobbelt så stor i løpet av dei siste 10 åra. (nrk.no/teksttv 6.12.2005)

Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva (p4.no 19.6.2008)

Hvilke forhold er det som fører til sykefravær og uføretrygding? (Tidsskrift for velferdsforskning 02 / 2016 (Volum 1))


Mysterium? Hvorfor stadig flere mennesker i Norge får stempelet "for syk for bruk" når den fysiske helsetilstanden ikke blir dårligere, er et mysterium til 44 milliarder kroner. (Aftenposten 23.8.2005)

Kuttet trening, halverte æret (...) – fordi det bare nådde de som trente i utgangspunktet, og ikke ga målbare resultater (ukeavisenledelse.no 15.11.2010)

Udbrændthed er ikke en sygdom - men en konsekvens af dårligt arbejdsmiljø, viser nyt forskningsprojekt. Med få midler kan offentlige virksomheder give ansatte arbejdsglæden tilbage og begrænse sygefraværet. (politiken.dk 25.3.2006)

- NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet)

Legene har uklar rolle i NAV
helserevyen.no 10.8.2006
Det er enda ikke avklart hvilken rolle legene skal ha i forhold til Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV).

Det kom fram under et temamøte i Oslo legeforening om den nye ordningen tidligere i sommer, melder Tidsskrift for Den norske lægeforening.

Aetat og trygdeetaten ble slått sammen 1. juli i år og de nye arbeids- og velferdskontorene skal etter hvert opprettes i samarbeid med sosialkontorene i alle landets kommuner.

Men legene, som i reformens forarbeid er omtalt som portvakter i forhold til fordeling av betydelige samfunnsressurser, er knapt tatt med i prosessen. (...)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Krav på sykepenger? Bokstaven Z fra fastlegen betyr null kroner i sykepenger fra Nav. Diagnoser som skyldes såkalte sosiale problemer, gir i utgangspunktet ikke rett på sykepenger. (…) Hva som feiler deg kan fastlegen bruke en spesiell kode for å få frem, fra et kodesystemet kalt ICPC, som sier noe om hvilken diagnose pasienten har. (dinside.no 24.9.2017).)

- I 2015 mottok Nav 5.196 serviceklager. I 2016 steg tallet til 7.035. Ved utgangen av august i år var det kommet inn 9.630 klager.

(Anm: Antall Nav-klager doblet siden 2015. Administrasjon. Så langt i år har det kommet dobbelt så mange klager på servicen hos Nav som i 2015. – Må gjøre mer for mindre, svarer Nav. I 2015 mottok Nav 5.196 serviceklager. I 2016 steg tallet til 7.035. Ved utgangen av august i år var det kommet inn 9.630 klager. Fortsetter klagene å komme i samme tempo, vil Nav ende opp med omkring 13.000 klager i 2017, skriver  Klassekampen. – Dette er svært urovekkende. Mye tyder på at endringene i Nav går i klin gæren retning, sier Arne Lein, forbundsleder i Norges Handikapforbund, som også er representant i Navs sentrale brukerråd. (kommunal-rapport.no 22.9.2017).)

(Anm: Her er kommunene med flest arbeidsuføre I denne kommunen er mer enn 1 av 10 ikke arbeidsdyktig. (dn.no 11.8.2014).)

- Siljes innlegg om folk som mener «navere» bør ta seg sammen, er lest av flere hundre tusen.

(Anm: Siljes innlegg om folk som mener «navere» bør ta seg sammen, er lest av flere hundre tusen. – Jeg blir veldig provosert av at folk tør å snakke så høyt om noe de egentlig ikke vet noe om, sier Silje Røvik. Hennes Si ;D-innlegg er lest av hundretusener. (aftenposten.no 20.9.2017).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Det er ikke uvanlig for pasienter som sier at de er syke har normale resultater ved standard laboratorietesting. Legen konkluderer ofte med at det ikke er "ekte" sykdom, og at pasientens symptomer sannsynligvis kommer fra en psykologisk lidelse. (- Betennelser korrelerer med symptomer på kronisk utmattelsessyndrom.)

(Anm: Betennelser korrelerer med symptomer på kronisk utmattelsessyndrom. Det er ikke uvanlig for pasienter som sier at de er syke har normale resultater ved standard laboratorietesting. Legen konkluderer ofte med at det ikke er "ekte" sykdom, og at pasientens symptomer sannsynligvis kommer fra en psykologisk lidelse. (Inflammation correlates with symptoms in chronic fatigue syndrome. It is not unusual for patients who say they are sick to have normal results on standard laboratory testing. The physician often concludes that there is no “real” illness and that the patients’ symptoms likely stem from a psychological disorder.) Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Aug 15. pii: 201712475.)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

- Mitokondrier i nervesystemet: Fra helse til sykdom, del I.

(Anm: Mitokondrier i nervesystemet: Fra helse til sykdom, del I. (Mitochondria in the nervous system: From Health to Disease, Part I.) (…) Til sist granskes nye måter å redde mitokondriell struktur og funksjon ved akutt og kronisk hjerneskade. ( Finally, novel ways to rescue mitochondrial structure and function in acute and chronic brain injury are explored.) Neurochem Int. 2017 Sep 13. pii: S0197-0186(17)30481-3.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld.

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Bemanningskrise rammer de eldste. Eldrebølgen er nær – samtidig blir sykepleiermangelen ved norske sykehjem bare mer og mer prekær.

(Anm: Bemanningskrise rammer de eldste. Eldrebølgen er nær – samtidig blir sykepleiermangelen ved norske sykehjem bare mer og mer prekær. – Man har kuttet og kuttet og kuttet. Pasientene på sykehjemmene er mye sykere i dag enn for ti år siden. Likevel er bemanningen like lav som den var før samhandlingsreformen trådte i kraft i 2012. Line Orlund, fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Oslo, forteller at hun har mottatt en storm av bekymringsmeldinger fra sykepleiere som er ansatt ved sykehjem i Oslo det siste året. (frifagbevegelse.no 18.9.2017).)

(Anm: Stadig færre i jobb må forsørge stadig flere eldre (nettavisen.no 19.9.2017).)

- Nav: 687.000 årsverk gikk tapt på grunn av sykdom og ledighet. (- Hvert år lager Nav en detaljert statistikk som viser andelen av befolkningen som ufrivillig er helt eller delvis utenfor arbeidslivet. 687.000 årsverk utgjør 19,4 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder mellom 16 og 67 år, skriver avisen.)

(Anm: Nav: 687.000 årsverk gikk tapt på grunn av sykdom og ledighet. LØNNSOPPGJØR OG ARBEIDSLIV. Om lag hvert femte årsverk gikk tapt i fjor, viser beregninger Nav legger fram denne uken. Det er ikke bærekraftig at én av fem nordmenn står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Våre velferdsordninger krever at folk jobber og betaler skatt. Regjeringens mål er å få flere i jobb, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til  Dagens Næringsliv. Hvert år lager Nav en detaljert statistikk som viser andelen av befolkningen som ufrivillig er helt eller delvis utenfor arbeidslivet. 687.000 årsverk utgjør 19,4 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder mellom 16 og 67 år, skriver avisen. I tolv år har tallet vært rundt 20 prosent. – Selv om pilene nå peker i riktig retning og ledigheten går ned, har dette tallet vært stabilt for lenge, sier Hauglie. Kunnskapsdirektør Yngår Åsholt i Nav deler Hauglies syn. – Selv om vi har fått litt nye ytelser inn, så er dette urovekkende stabilt, sier han. (©NTB) (kommunal-rapport.no 18.9.2017).)

- Leder. Norden ikke gode nok på likestilling, og ikke gode nok på psykisk helse. (- Makt handler om å synes og bli lyttet til.)

(Anm: Leder. Norden ikke gode nok på likestilling, og ikke gode nok på psykisk helse. (…) Makt handler om å synes og bli lyttet til. Mennesker med psykiske problem ekskluderes både fra makt og arbeidsliv. (arbeidslivinorden.org 5.3.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Flomskadde hus må tørkes raskt. (- Bunnsviller tørker aldri på undersiden og må skiftes.) (- Flomskadde hus må tørkes raskt. (NW): Får du flomvann i huset, har du én uke på å få tørket opp skikkelig. Ellers risikerer du alvorlige muggproblemer.) (- Muggsopp kan være helseskadelig og skal ikke forekomme innendørs. – I en slik situasjon er det for sent å snu, og alt må rives.)

(Anm: Flomskadde hus må tørkes raskt. (NW): Får du flomvann i huset, har du én uke på å få tørket opp skikkelig. Ellers risikerer du alvorlige muggproblemer. – Når mange får flomskader samtidig, er problemet at det verken finnes nok fagfolk eller utstyr som kan håndtere alle skadene. Dermed blir mange boliger stående med vann og fuktskader i ukevis før noe blir gjort, sier fagsjef Johan Mattsson i rådgivningsselskapet Mycoteam. Da kan mugg bli den virkelig store skaden. Muggsopp kan være helseskadelig og skal ikke forekomme innendørs. – I en slik situasjon er det for sent å snu, og alt må rives. Derfor er vårt råd at om man ikke får tørket opp alt fuktskadet materiale i løpet av en uke, er det normalt bedre å rive, sier Mattsson. Han viser til flommen i Krokstadelva i Buskerud i fjor. – Etter den flommen ble det mange soppskader fordi vannskadene ikke ble skikkelig utbedret. Det samme skjedde etter storflommen i 1995. Da ble veldig mange flomskader for dårlig håndtert, sier Mattsson. (newswire.no 28.5.2013).)

(Anm: Muggsopp i boligen. (…) Muggsopp og helseskader. (juss.info 2012).)

- Vannskader for 1,7 milliarder så langt i år. Hvert niende minutt oppstår det en vannskade i en bolig eller hytte her i landet.

(Anm: Vannskader for 1,7 milliarder så langt i år. Hvert niende minutt oppstår det en vannskade i en bolig eller hytte her i landet. Så langt i år har forsikringsselskapene betalt ut 1,7 milliarder kroner. På samme tidspunkt i fjor passerte forsikringsselskapene to milliarder kroner i vannskadeutbetalinger. Hittil i år er det meldt inn rundt 43.000 vannskader, det er også en nedgang fra over 50.000 hendelser på samme tid i fjor. – Tallet på vannskader har økt kraftig de siste tiårene, selv om erstatningene har gått noe ned akkurat det siste året, sier kommunikasjonssjef Stine Neverdal i Finans Norge. (abcnyheter.no 13.11.2017).)

- Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig.

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

- Ved studiestart stod over 12 000 studenter i kø for å få studentbolig. Vi ber nå Stortinget om å øke investeringene og gi studentsamskipnadene mulighet til å bygge 3000 boliger i året som kommer, sier Norsk studentorganisasjons leder, Mats Johansen Beldo.

(Anm: 300 færre studentboliger. Regjeringen la i dag frem sitt forslag til statsbudsjett for 2018 og med dette tilskudd til bygging av 2200 studentboliger. Det er 300 færre boliger enn det som fikk tilskudd i år. Norsk studentorganisasjon (NSO) mener forslaget ikke svarer til behovet. – Vi hadde forventet mer fra partier som har programfestet å øke antall studentboliger. I stedet foreslås det færre enn i fjor. Ved studiestart stod over 12 000 studenter i kø for å få studentbolig. Vi ber nå Stortinget om å øke investeringene og gi studentsamskipnadene mulighet til å bygge 3000 boliger i året som kommer, sier Norsk studentorganisasjons leder, Mats Johansen Beldo. NSOs studentboligundersøkelse for 2017 viser at en mangler 14 165 boliger for å nå målet om en nasjonal dekningsgrad på 20%. NSO er positive til at en skal se på den statlige støtten til studentboligene, men er ikke fornøyd med antallet boliger som får tildeling i 2018. Regjeringen følger også opptrappingsplanen som vil sikre 11 måneder studiestøtte i 2020. (student.no 12.10.2017).)

- Bygg utleieboliger for vanlige folk.

(Anm: Sigrid Nielsen, mormor. Bygg utleieboliger for vanlige folk. (…) Oslo kommune bruker millioner av kroner på kjøp av leiligheter på vestkanten for å huse flyktninger, samtidig bygges det ikke en rimelig utleiebolig til mennesker med alminnelige inntekter i hovedstaden. (…) Vi trenger boliger tilpasset vår inntekt og våre forutsetninger. STORT BEHOV: Se til Danmark, som bygger utleieboliger for vanlige folk «som ikke har politikerlønn», skriver artikkelforfatteren. (dagbladet.no 23.6.2016).)

- Bør ha mer børs, mindre bolig. (- Det er flere grunner til at nordmenn eier så mye eiendom.)

(Anm: Bør ha mer børs, mindre bolig. Det er flere grunner til at nordmenn eier så mye eiendom. Først og fremst trenger vi jo et sted å bo og kanskje et sted å feriere, samtidig som det er et sosialt stigma blant godt voksne nordmenn å ikke eie disse stedene, skriver artikkelforfatteren. (dn.no 20.11.2017).)

- Muggsoppgifter kan ha negative effekter på kroppen. (– Ulike muggsoppgifter kan gi skade på ulike organsystemer, som ulike former for kreft eller varige genskader på arvestoffet. Men dette er først og fremst mer langsiktige effekter som forutsetter inntak av visse mengder over tid.)

(Anm: Slik unngår du at muggsopp sprer seg i kjøleskapet. – Hvis mugne matvarer står i kjøleskapet uten å være tildekket, vil annen mat bli forurenset, sier Veterinærinstituttet. (…) Har maten lokk på, er det ikke noe problem. Men tar du av lokket, vil det komme en «sky» av muggsporer, sier Ida Skaar, seniorforsker ved Veterinærinstituttet til NRK. Så hvis du finner mat bakerst i kjøleskapet, som du mistenker har blitt muggent, er rådet er å ta lokket av i friluft. – På denne måten vil ikke muggsoppen spre seg innendørs. (…) – Hvis ikke kjøleskapet er utstyrt med termometer, kan det være lurt å legge inn et selv, for å følge med på temperaturen. (…) – Negative effekter på kroppen Seniorrådgiver An-Katrin Eikefjord i Mattilsynet forteller at muggsoppgifter kan ha negative effekter på kroppen. – Ulike muggsoppgifter kan gi skade på ulike organsystemer, som ulike former for kreft eller varige genskader på arvestoffet. Men dette er først og fremst mer langsiktige effekter som forutsetter inntak av visse mengder over tid. Noen muggsoppgifter kan imidlertid i større doser også gi akutte magesmerter eller nedsatt immunforsvar, sier hun. Skaar i Veterinærinstituttet forteller at det er matens næringsinnhold og om maten er myk eller hard som avgjør hvor fort maten mugner. (nrk.no 3.10.2017).)

- Sopptoksiner blir enkelt luftbårne, fører til potensiell innendørs helsefare. (- Tilstedeværelsen av mykotoksiner innendørs bør tas i betraktning som et viktig parameter for luftkvalitet.)

(Anm: Sopptoksiner blir enkelt luftbårne, fører til potensiell innendørs helsefare. (Fungal toxins become easily aerosolized, leading to potential indoor health risk.) Toksiner produsert av tre forskjellige sopparter som vokser innendørs på tapet kan bli luftbårne, og kan lett inhaleres. Funnene, som sannsynligvis har implikasjoner for "sick building syndrome", ble publisert i Applied and Environmental Microbiology, et tidsskrift for American Society for Microbiology. (...) "De fleste luftbårne toksiner er sannsynligvis plassert på soppsporer, men vi har også vist at en del av den giftige lasten ble funnet på svært små partikler - støv eller små fragmenter av tapeter, som lett kan inhaleres," sa Bailly. "Tilstedeværelsen av mykotoksiner innendørs bør tas i betraktning som et viktig parameter for luftkvalitet," konkluderer Bailly. (news-medical.net 23.6.2017).)

(Anm: Toxinology.no Norway’s portal to natural toxin research. (toxinology.nilu.no).)

- Én av to norske boliger har fuktskader. Mugg i kjeller kan gi helseskader til de som bor i hust, og være en kilde til konflikt mellom selger og kjøper.

(Anm: Én av to norske boliger har fuktskader. Mugg i kjeller kan gi helseskader til de som bor i hust, og være en kilde til konflikt mellom selger og kjøper. Mer en halvparten av alle norske boliger har fuktskader. Det skaper store helseproblemer, og gir trøbbel ved kjøp og salg. Mugg-, fukt- og råteskader er et stort problem i flere hus. For takstrapportene avdekker ikke fukt- og muggskader. Nå kreves det en obligatorisk tilstandsrapport på boliger. En ny undersøkelse fra Standard Norge viser at mer enn 66% av kjellergulv har skader og mer enn halvparten av norske bad har fukt og råteskader. (nrk.no 18.1.2012).)

(Anm: Fikk ekstraregning på én million kroner etter huskjøp. HAMAR (NRK): Eirik Dahl og Katrine Oreld kjøpte drømmeboligen med utsikt til Mjøsa, uten å vite at huset hadde omfattende fuktskader. (nrk.no 15.8.2017).)

- Sykt-bygg-syndrom (SBS) brukes til å beskrive situasjoner hvor beboere opplever akutte helse- og komforteffekter som synes å være knyttet til tid man oppholder seg i en bygning, men ingen spesifikk sykdom eller årsak kan identifiseres.

(Anm: Sick building syndrome (SBS) is used to describe situations in which building occupants experience acute health and comfort effects that appear to be linked to time spent in a building, but no specific illness or cause can be identified. A 1984 World Health Organization (WHO) report suggested up to 30% of new and remodeled buildings worldwide may be subject of complaints related to poor indoor air quality.[1] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Jan Vilhelm Bakke. Overfølsomhet i luftveiene og kjemiske stoffer. (books.google.no).)

- Flomskadde hus må tørkes raskt. (- Bunnsviller tørker aldri på undersiden og må skiftes.) (- Flomskadde hus må tørkes raskt. (NW): Får du flomvann i huset, har du én uke på å få tørket opp skikkelig. Ellers risikerer du alvorlige muggproblemer.) (- Muggsopp kan være helseskadelig og skal ikke forekomme innendørs. – I en slik situasjon er det for sent å snu, og alt må rives.)

(Anm: Flomskadde hus må tørkes raskt. (NW): Får du flomvann i huset, har du én uke på å få tørket opp skikkelig. Ellers risikerer du alvorlige muggproblemer. – Når mange får flomskader samtidig, er problemet at det verken finnes nok fagfolk eller utstyr som kan håndtere alle skadene. Dermed blir mange boliger stående med vann og fuktskader i ukevis før noe blir gjort, sier fagsjef Johan Mattsson i rådgivningsselskapet Mycoteam. Da kan mugg bli den virkelig store skaden. Muggsopp kan være helseskadelig og skal ikke forekomme innendørs. – I en slik situasjon er det for sent å snu, og alt må rives. Derfor er vårt råd at om man ikke får tørket opp alt fuktskadet materiale i løpet av en uke, er det normalt bedre å rive, sier Mattsson. Han viser til flommen i Krokstadelva i Buskerud i fjor. – Etter den flommen ble det mange soppskader fordi vannskadene ikke ble skikkelig utbedret. Det samme skjedde etter storflommen i 1995. Da ble veldig mange flomskader for dårlig håndtert, sier Mattsson. (newswire.no 28.5.2013).)

- Slik unngår du at muggsopp sprer seg i kjøleskapet. – Hvis mugne matvarer står i kjøleskapet uten å være tildekket, vil annen mat bli forurenset, sier Veterinærinstituttet. (- Muggsoppgifter kan ha negative effekter på kroppen. – Ulike muggsoppgifter kan gi skade på ulike organsystemer, som ulike former for kreft eller varige genskader på arvestoffet. Men dette er først og fremst mer langsiktige effekter som forutsetter inntak av visse mengder over tid.)

(Anm: Slik unngår du at muggsopp sprer seg i kjøleskapet. – Hvis mugne matvarer står i kjøleskapet uten å være tildekket, vil annen mat bli forurenset, sier Veterinærinstituttet. (…) Har maten lokk på, er det ikke noe problem. Men tar du av lokket, vil det komme en «sky» av muggsporer, sier Ida Skaar, seniorforsker ved Veterinærinstituttet til NRK. Så hvis du finner mat bakerst i kjøleskapet, som du mistenker har blitt muggent, er rådet er å ta lokket av i friluft. – På denne måten vil ikke muggsoppen spre seg innendørs. (…) – Hvis ikke kjøleskapet er utstyrt med termometer, kan det være lurt å legge inn et selv, for å følge med på temperaturen. (…) – Negative effekter på kroppen Seniorrådgiver An-Katrin Eikefjord i Mattilsynet forteller at muggsoppgifter kan ha negative effekter på kroppen. – Ulike muggsoppgifter kan gi skade på ulike organsystemer, som ulike former for kreft eller varige genskader på arvestoffet. Men dette er først og fremst mer langsiktige effekter som forutsetter inntak av visse mengder over tid. Noen muggsoppgifter kan imidlertid i større doser også gi akutte magesmerter eller nedsatt immunforsvar, sier hun. Skaar i Veterinærinstituttet forteller at det er matens næringsinnhold og om maten er myk eller hard som avgjør hvor fort maten mugner. (nrk.no 3.10.2017).)

- Muggent drikkevann. Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. (– Ett av spørsmålene vi har belyst, er hva som gjør at vannet kan bli farlig å drikke.)

(Anm: Muggent drikkevann. Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige. – Drikkevannet fra kranen er ikke så rent som vi kanskje liker å tro. Men jeg må presisere at det i dag ikke er farlig å drikke vann fra springen, sier forsker og seksjonssleder Ida Skaar ved Veterinærinstituttet i Oslo. Hun leder et forskningsprosjekt om muggsopp i norsk drikkevann, som er støttet av Norges forskningsråd gjennom Matprogrammet. – Ett av spørsmålene vi har belyst, er hva som gjør at vannet kan bli farlig å drikke. (forskning.no 5.5.2011).)

- Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre.

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme?

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

- Vil gjøre det hemmelige boligmarkedet mer tilgjengelig. Målet med den nye tjenesten er å gjøre det lettere for potensielle boligselgere å teste markedsinteressen for egen bolig. – Det er ingen hemmelighet at de beste boligene blir solgt utenfor det åpne markedet.

(Anm: Vil gjøre det hemmelige boligmarkedet mer tilgjengelig. Målet med den nye tjenesten er å gjøre det lettere for potensielle boligselgere å teste markedsinteressen for egen bolig. – Det er ingen hemmelighet at de beste boligene blir solgt utenfor det åpne markedet. De dyre boligene på Finn.no har som regel vært forsøkt solgt utenfor markedet i opptil seks måneder først, sier eiendomsmegler Hans Houeland til DN. Megleren viser til en spørreundersøkelse InFact gjorde for Privatmegleren, der det kom frem at for hver bolig som ligger på Finn.no er det 39 som vurderer å selge. (hegnar.no 7.10.2017).)

- Værobservasjoner viser at klimaet i Norge har blitt 18 prosent våtere de siste hundre årene.

(Anm: Fra brannmann til vannmann. Vann på ville veier har fått brannmenn til å rykke ut 471 ganger siden januar 2016. Og selv om Vestlandet får mest regn, er det på Østlandet vannet gir mest trøbbel. Værobservasjoner viser at klimaet i Norge har blitt 18 prosent våtere de siste hundre årene. Ifølge en studie fra Bjerknessenteret, gjengitt i VG, har økningen knust alle klimaprognoser. Det hele gjenspeiles i tall fra forsikringsbransjen, som viser en kraftig økning i tallet på vannskader. Analyser fra Norsk klimaservicesenter viser at samtlige norske fylker vil få enda mer vann å stri med i fremtiden, både i form av regn og stormflo. (yr.no 13.8.2017).)

- Ekspertene advarer om funkis-trenden: – Det er bare å vente på skadene som vil oppstå!

(Anm: Ekspertene advarer om funkis-trenden: – Det er bare å vente på skadene som vil oppstå! Skal du kjøpe funkishus, bør du være ekstra oppmerksom på hvordan det bygges. Moderne funkishus er mer utsatt for å få skader, ifølge Mycoteams leder. (…) Hans team er daglig ute og inspiserer hus, ofte etter at beboere har klaget på dårlig inneklima eller sprekker og fuktighet i fasaden. Jenssen ser at funkishusene ofte er særlig utsatt. (varden.no 17.9.2017).)

- Tre år etter oppføringen er husene spist opp av råte. Nå starter rettssaken.

(Anm: Tre år etter oppføringen er husene spist opp av råte. Nå starter rettssaken. Husene ble bygget uten lufting i tak og vegger. Omfattende råteskader har ført til at de store tomannsboligene fra 2014 nå må bygges opp på nytt. (aftenposten.no 19.9.2017).)

- Leietakere bor dårligere enn eiere.

(Anm: Leietakere bor dårligere enn eiere. Leietakere bor dårligere enn eiere, med mindre tilgang på utearealer, mindre plass og høyere boutgifter, viser Statistisk Sentralbyrå sin store sammenlignende undersøkelse av leie-og eieboliger i Norge (leieboerforeningen.no 1.4.2016).)

(Anm: Astma drabbar fler med lägre inkomst. (- Orsaken kring sambanden inkomst och astma har forskarna ännu inte svar på. Men det finns flera tidigare studier som pekar på att fuktiga, mögliga och rökiga inomhusmiljöer kan vara avgörande faktorer för att utveckla astma. Särskilt utsatta är barn. (netdoktor.se 17.5.2017).)

(Anm: What Does Your Home Say About Your Health? (webmd.com 31.7.2016).)

- Generationen som for evigt vil bo til leje. Boliger er nu så dyre, at unge briter kaldes ”Generation Rent” – generationen, der bor til leje. Situationen skader det konservative regeringsparti, der mister mange unge og yngre vælgere. (- Og hver gang, man har sparet noget op, er boligpriserne steget, og så man har lige så langt igen.)

(Anm: Generationen som for evigt vil bo til leje. Boliger er nu så dyre, at unge briter kaldes ”Generation Rent” – generationen, der bor til leje. Situationen skader det konservative regeringsparti, der mister mange unge og yngre vælgere. MANCHESTER — De er glade og på vej hjem efter en dag på universitetet. Men da talen falder på muligheden for at købe egen bolig, bliver tonen fra de to 20-årige studerende Alexandra Etchells og Abbie Collinson mere pessimistisk: »Det virker som om, at man skal spare op hele livet til en udbetaling,« siger Alexandra Etchells, mens Abbie Collinson tilføjer: »Og hver gang, man har sparet noget op, er boligpriserne steget, og så man har lige så langt igen.« (jyllands-posten.dk 8.10.2017).)

- Syke hus gjør deg syk. Helseskader som kommer av dårlig inneklima, koster Norge 3,8 milliarder kroner årlig.

Anm: Syke hus gjør deg syk. Helseskader som kommer av dårlig inneklima, koster Norge 3,8 milliarder kroner årlig. Regnestykket er laget på bakgrunn av kjente årsaker til helseproblemer i forhold til fuktskadede boliger. Landets fremste lege på området, Jan Wilhelm Bakke, mener tallet er mye høyere. Bor du i et sykt hus, er faren stor for at også du er det. Flere og flere nordmenn opplever at både arbeidsplassen og boligen blir sykmeldt. Fuktskader i private boliger og offentlige bygg er en hovedårsak til at antallet allergiske luftveisproblemer har eksplodert de femten siste årene. I Norge oppholder vi oss mer enn 90 % av livet i ulike bygninger og innemiljøer. I den grad det fysiske, kjemiske og biologiske miljø påvirker vår helse, så skjer det altså vesentlig inne. Og ifølge forskerne er det mye mer forurensning inne enn ute. (aftenposten.no 19.10.2011).)

- Muggsopp kan gjøre vannet farlig å drikke. Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige.

(Anm: Muggsopp kan gjøre vannet farlig å drikke. Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige. (...) Giftige stoffer. I et tidligere prosjekt har forskerne påvist at det finnes overraskende store andeler muggsopp i norsk drikkevann fra springen. Noen av soppene kan produsere giftstoffer (mykotoksiner), i små eller store mengder ved optimale vekstbetingelser. Ida Skaar forsker på mikroskopiske sopper. (nrk.no 5.5.2011).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

- Hva vet vi om leiemarkedet i Norge? (– Over en halv million norske husholdninger leier sin egen bolig.) (- Den typiske leieboligen er en to-roms leilighet på mellom 50 og 80 kvm.)

(Anm: Hva vet vi om leiemarkedet i Norge? Hvor i Norge er det flest som leier? Hva koster det å leie bolig i Norge? Hvor er det dyrest å leie? SSB har samlet inn data om leiemarkedet siden 2006. Tallene er hentet fra Leiemarkedsundersøkelsen SSB skal straks i gang med årets innsamling av informasjon om utleiemarkedet i undersøkelsen om bolig og boforhold. Dataene fra undersøkelsen gir innsikt i hvordan leiemarkedet er sammensatt og informasjon om nivået på husleiene som blant annet brukes til fastsettelse av husleien. Størst leiemarked i storbyene Over en halv million norske husholdninger leier sin egen bolig. Den typiske leieboligen er en to-roms leilighet på mellom 50 og 80 kvm. De fleste leietakerne finner vi i større byer som Trondheim, Tromsø, Oslo og Bergen. Det er store forskjeller i leieprisene mellom by og land, der byene skiller seg ut med langt høyere leienivåer enn mindre tettsteder. Figuren under viser imidlertid at også innad i byene er det høyere leienivåer for mer sentralt beliggende bydeler av Oslo, Trondheim og Bergen. (ssb.no 27.9.2017).)

- Slik påvirker kjøp av bolig nummer to prisene i Oslo. (- Man bør være oppmerksom på at politikk som fører til høyere leiepriser kan føre til økte kostnader for de fattigste i samfunnet, som ofte leier.)

(Anm: Slik påvirker kjøp av bolig nummer to prisene i Oslo. Erlend Eide Bø, forsker, Statistisk sentralbyrå. Boligpriser og prissvingninger kan reduseres ved å gjøre det dyrere å investere i sekundærbolig, men på bekostning av noe høyere leiepriser. Økte kostnader for de fattigste. (…) Man bør være oppmerksom på at politikk som fører til høyere leiepriser kan føre til økte kostnader for de fattigste i samfunnet, som ofte leier. Artikkelen er basert på «Buy to let: Endogenous rents and investment buyers in a housing search model», første kapittel av doktorgraden til Erlend Eide Bø. (aftenposten.no 5.9.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Disse fuktskadene gjorde leietakeren syk i syv måneder. 31 prosent av norske boliger har fuktskader, ifølge Folkehelseinstituttet. (- Han flyttet i fjor til Bergen for å leve ut barndomsdrømmen om et liv i Skandinavia.)

(Anm: Disse fuktskadene gjorde leietakeren syk i syv måneder. 31 prosent av norske boliger har fuktskader, ifølge Folkehelseinstituttet. Her er ekspertenes tips til å håndtere og forebygge fuktskader. Sår hals, hodepine og infeksjon i øyet danner mye av en italiensk leietakers førsteinntrykk av Norge. Han flyttet i fjor til Bergen for å leve ut barndomsdrømmen om et liv i Skandinavia. Dagen etter at han hadde signert kontrakten for den møblerte leiligheten, oppdaget han et mørkt parti på veggen bak sengen. Dagen etter at han hadde signert kontrakten for den møblerte leiligheten, oppdaget han et mørkt parti på veggen bak sengen. (...) I 2016 undersøkte Folkehelseinstituttet over 10 000 boliger i Norge. De fant fuktskader i 31 % av dem. (nrk.no 24.8.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Forekomsten av «dickensiansk» lungesykdom øker hos britiske pensjonister.

(Anm: Forekomsten av «dickensiansk» lungesykdom øker hos britiske pensjonister. 'Dickensian' lung disease rates on the rise in UK pensioners. (…) Bronchiectasis is a disease in which the airways taking air into the lungs are damaged. It can be caused by a previous chest infection, weaknesses of the immune system and by conditions that cause inflammation of the airways such as rheumatoid arthritis. The damaged airways are less able to clear mucus and bacteria away, causing recurrent chest infections. The patients cough up mucus and blood, and develop shortness of breath and sometimes respiratory failure. The disease is incurable and although the resulting infections can be treated with antibiotics, resistant bacteria are becoming an increasing problem. (medicalnewstoday.com 5.11.2015).)

- Lungekreftforekomst knyttet til radoneksponering i norske boliger. (- Ut fra beregningene kan vi anslå at radon er medvirkende årsak til 12 % av de årlige lungekrefttilfellene…)

(Anm: Lungekreftforekomst knyttet til radoneksponering i norske boliger. BAKGRUNN Radioaktiv radongass genereres fra uran og thorium i bergarter og siver inn i bygninger. Gassen og dens henfallsprodukter avgir kreftfremkallende stråling, og dette regnes som den nest viktigste risikofaktoren for lungekreft etter aktiv tobakksrøyking. (…) RESULTATER Ut fra beregningene kan vi anslå at radon er medvirkende årsak til 12 % av de årlige lungekrefttilfellene, forutsatt en gjennomsnittlig radonkonsentrasjon i norske boliger på 88 Bq/m3. For 2015 utgjorde dette 373 lungekrefttilfeller, med et tilnærmet 95 % konfidensintervall på 145–682. (…) FORTOLKNING Radon medvirker sannsynligvis til et betydelig antall tilfeller av lungekreft. Da de fleste tilfellene av radonassosiert lungekreft rammer røykere eller tidligere røykere, kan en reduksjon av radonkonsentrasjonen i boligen være et viktig risikoreduserende tiltak, især for personer som ikke klarer å slutte å røyke. Usikkerheten i beregnet antall radonassosierte tilfeller kan reduseres gjennom en ny nasjonal radonkartlegging med bedre design. Tidsskr Nor Legeforen 2017 (Publisert: 21. august 2017.)

(Anm: Kreft (mintankesmie.no).)

(Anm: Kreftregisteret (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor skal du være opmærksom på radon. Radon er en radioaktiv luftart, der siver ind i vores huse fra undergrunden og øger risikoen for lungekræft. Se her hvornår og hvordan Sundhedsstyrelsen anbefaler, at du bør måle mængden af radon i dit hjem. Radon, som naturligt findes i undergrunden, kan ikke ses eller lugtes og fremkalder ikke direkte bivirkninger, men øger risikoen for lungekræft. (netdoktor.dk 16.10.2017).)

(Anm: Tiltak for å fjerne radon. Savner konkrete råd fra Statens strålevern. At radon er farlig og må fjernes får du stadig høre, men hvem som skal utføre jobben må du finne ut på egenhånd. En uheldig hedmarking brukte 80.000 kroner på tiltak som ikke fungerte som forventet. (nrk.no 23.10.2017).)

- Ifølge tall fra WHO dør 41.000 mennesker av lungekreft som utløses av gassen årlig bare i USA og Europa. I Norge er tallet rundt 300, og det gjør radon mer dødelig enn trafikk og brann til sammen.

Produktet kom i 2011. I 2012 var det norske selskapet lønnsomt. Nå er de størst i verden
tu.no 8.4.2016
Har revolusjonert måling av radongass.

Radongass er ikke til å spøke med. Ifølge tall fra WHO dør 41.000 mennesker av lungekreft som utløses av gassen årlig bare i USA og Europa.

I Norge er tallet rundt 300, og det gjør radon mer dødelig enn trafikk og brann til sammen.

Den viktigste måten å unngå å bli et siffer i denne statistikken er å vite noe om faren. Et norsk selskap har på rekordtid plassert seg som den største aktøren på digital radonmåling i verden. (…)

Etter å ha lagt sine fysikktunge hoder grundig i bløtt dukket det opp en svært interessant løsning. En billig, og etter forholdene lynrask, teknologi som attpåtil kunne brukes om og om igjen.

Canary: Skal man måle mange ganger blir den norske måleren billigst. Med en pris på 1690 kroner skal det ikke mange sporfilmtester til før de blir dyrere.

I 2011 var produktet i produksjon og siden 2012 har Corentium, som selskapet heter, gått med overskudd. I år vil de produsere 30.000 av hovedproduktet som har fått det megetsigende navnet Canary. (…)

– Måleusikkerheten for sporfilm er på rundt 20 prosent. Og man trenger typisk en måleperiode på minst to måneder. Vi oppnår en mye bedre presisjon og får like gode resultater etter en uke, sier Sundal.

Allerede etter noen timer viser Canary-måleren en sanntidsindikasjon på radonnivået i rommet.  Med sporfilm må det måles i minst 2 måneder og filmene sendes med post til en lab for analyse.

– Men, siden det er store variasjoner i radonnivået fra dag til dag ønsker Strålevernet uansett at en måler i minst to måneder, sier Sundal. (…)

(Anm: Advarer mot useriøse radonmålere. Forbrukere opplever at firmaer legger ut såkalt sporfilm for å måle gassmengden, for så å ikke gi en lyd fra seg. Flere sier også at de ble skremt da selskapet kom på døren. Andre var usikre på om selskapet representerte Statens strålevern, eller var et firma som solgte tjenester. (forbrukerradet.no 26.9.2017).)

- Nylige estimater av den globale byrden av soppsykdom antyder at deres forekomst har blitt drastisk undervurdert, og at dødeligheten kan konkurrere med malaria eller tuberkulose.

(Anm: Mitochondrial Complex I Is a Global Regulator of Secondary Metabolism, Virulence and Azole Sensitivity in Fungi. Abstract Recent estimates of the global burden of fungal disease suggest that that their incidence has been drastically underestimated and that mortality may rival that of malaria or tuberculosis. (...) Evidence presented in this paper suggests that complex I may play a role in the hypoxic response and that one possible mechanism for cell death during azole treatment is a dysfunctional hypoxic response that may be restored by dysregulation of complex I. Both deletion of the 29.9 KD subunit of complex I and azole treatment alone profoundly change expression of gene clusters involved in secondary metabolism and immunotoxin production raising potential concerns about long term azole therapy. PLoS One. 2016 Jul 20;11(7):e0158724. eCollection 2016.)

(Anm: Azoles are a class of five-membered heterocyclic compounds containing a nitrogen atom and at least one other non-carbon atom (i.e. nitrogen, sulfur, or oxygen) as part of the ring.[1] Use as anti-fungal agents. The search for antifungal agents with acceptable toxicity profiles led first to the discovery of ketoconazole, the first azole-based oral treatment of systemic fungal infections, in the early 1980s. Later, triazoles fluconazole and itraconazole, with a broader spectrum of antifungal activity and improved safety profile were developed. In order to overcome limitations such as sub-optimal spectra of activity, drug-drug interactions, toxicity, development of resistance and unfavorable pharmacokinetics, analogues (en.wikipedia.org).)

- Et dødelig legemiddelresistent sopputbrudd har rammet britiske sykehus.

(Anm: A deadly drug-resistant fungus outbreak has struck the UK’s hospitals. Candida auris infections that target the immune system have been diagnosed across 20 separate NHS trusts and independent hospitals and are proving ‘difficult to control’. More than 200 people have been contaminated or infected with a potentially deadly strain of a drug-resistant fungus. Some 20 separate NHS trusts and independent hospitals detected Candida auris in patients, with three hospitals being forced to tackle “large” outbreaks of the pathogen that is “difficult to control”. First discovered in Japan, the family of yeasts can live on the skin and inside the body, causing complications in people with weakened immune systems. Public Health England (PHE) said doctors at one hospital were still dealing with an outbreak of the fungus, which is resistant to a commonly prescribed fungicidal drug. Medical staff have been issued with new guidance on detecting and dealing with the fungus, including the “intensive” disinfection of wards amid concern over the “increasing experience of the complexities” infections are posing. (independent.co.uk 15.8.2017).)

- Det er flere grunner til at C. auris representerer en betydelig bekymring for de som prøver å holde den britiske befolkning sunn.

(Anm: A killer fungus is spreading through UK hospitals – here's what you need to know about Candida auris. The spread of a multidrug-resistant fungal infection is rapid and alarming. At least 20 NHS Trust hospitals have been hit by a drug-resistant fungus, known as Candida auris. So far, 200 people have been contaminated or infected with the fungus, which can cause potentially deadly complications. (…) But there are several reasons C. auris represents a significant concern for those trying to keep the UK population healthy. (…) These systemic infections, known as candidemia or fungemia, are notoriously difficult to diagnose and treat. The persistent, localised and high-mortality cases that have made up the bulk of the reported infections across the world are probably hospital-acquired. Multidrug-resistant strain Being acquired in the hospital puts the most vulnerable patients right in the way of C. auris. Patients with weakened immune systems and those requiring treatment for other diseases are the ones most likely to get infections. (independent.co.uk 23.8.2017).)

(Anm: Infektioner er forbundet med selvmord. Svære infektioner er forbundet med øget risiko for selvmord, viser ny dansk undersøgelse. (…) Reaktioner i hjernen kan være en del af forklaringen på forbindelsen mellem selvmord og infektion, konkluderer forskerne. (videnskab.dk 10.8.2016).)

- Da Mathilde Ånes skulle leie hybel i Trondheim i fjor, fikk hun en ubehagelig opplevelse. Leiligheten var full av skitt og mugg. Ifølge forbrukerrådet er dette ikke uvanlig.

(Anm: Dette møtte Mathilde (22) da hun flyttet inn på hybelen. Da Mathilde Ånes skulle leie hybel i Trondheim i fjor, fikk hun en ubehagelig opplevelse. Leiligheten var full av skitt og mugg. Ifølge forbrukerrådet er dette ikke uvanlig. 22 år gamle Mathilde Ånes og to venninner flyttet inn i en leilighet på Møllenberg i Trondheim i fjor. Det som møtte dem da de kom til leiligheten var et ekkelt syn.– For det første kom ikke utleieren for å møte oss når vi skulle få nøklene, og for det andre så var leiligheten «gørskitat» for å si det rett ut. Det var skitt oppover veggene og det så ikke ut som det var vasket der på fire måneder, forteller Ånes. (nrk.no 19.7.2017).)

- Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes.)

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

- Møkka gror, midden klør, naboer skriker, regnet renner inn og vilt fremmede hamrer på døra. På 14 kvadratmeter bor Dorian Andersen (61) med flere kroniske sykdommer. (- På regnfulle dager sildrer vannet inn, vinduet er ikke tett, og omgitt av fuktskader. Og husleia? – 10.000 kroner i måneden.)

(Anm: Møkka gror, midden klør, naboer skriker, regnet renner inn og vilt fremmede hamrer på døra. På 14 kvadratmeter bor Dorian Andersen (61) med flere kroniske sykdommer. – Jeg lever i angst og frykt, sier han. Men han får ikke bolighjelp. (…) På regnfulle dager sildrer vannet inn, vinduet er ikke tett, og omgitt av fuktskader. Og husleia? – 10.000 kroner i måneden, sier Dorian Andersen. Forskjells-Norge: – Jeg får dårlig samvittighet hvis jeg kjøper meg en kaffe (dagsavisen.no 7.9.2017).)

- Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. (- Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo.)

(Anm: Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo. – Dette er ny rekord, sier direktør Trond Bakke i Studentsamskipnaden til NRK. (…) – Vi klarer ikke å lukke gapet mellom forskjellen på antall studenter som begynner å studere og behovet for studentboliger, sier Bakke. (dn.no 18.7.2017).)

(Anm: Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. Mens andre studiesteder i Norge har nok boliger til sine studenter, står nå rekordmange på venteliste for å få studentbolig i hovedstaden. (nrk.no 18.7.2017).)

(Anm: Lange studentboligkøer før studiestart: Veronica fikk 300 svar på hybelannonse på ett døgn (vg.no 3.8.2017).

- Jeg har vært en fattig student i fire år i et presset utleiemarked i Oslo, så nå blir det en helt annen livssituasjon, sier Freddy Øvstegård (22).  (- Våkner i et studentkollektiv og legger seg med en lønn på 928.602 kroner – og egen leilighet.)

(Anm: – Må være revolusjonær sosialist, feminist og glad i øl for å bo her. OSLO (NRK): Mandag 9. oktober er dagen da Stortingets yngstemann våkner i et studentkollektiv og legger seg med en lønn på 928.602 kroner – og egen leilighet. (…) Jeg har vært en fattig student i fire år i et presset utleiemarked i Oslo, så nå blir det en helt annen livssituasjon, sier Freddy Øvstegård (22).  (…) Og selv om han nå flytter ut av kollektivet, hever nesten en million i årlig godtgjørelse og inn i en leilighet betalt av Stortinget, tenker han å representere de unge. – Det er positivt å ha folk i alle aldre representert i politikken. Det er et demokratisk problem at unge folk ikke er godt nok representert. Så jeg tar det som en del av min rolle å være en utfordrer. Det trengs, sier han. (nrk.no 9.10.2017).)

- Nedjusterer prognoser for boligmangel. (- Før mente boliganalytikerne i Prognosesenteret at Norge trengte 37.000 nye boliger hvert år. Nå mener de at vi bare trenger 32.000.

(Anm: Nedjusterer prognoser for boligmangel. (…) Før mente boliganalytikerne i Prognosesenteret at Norge trengte 37.000 nye boliger hvert år. Nå mener de at vi bare trenger 32.000. I så fall bygges det plutselig nok boliger, skriver NRK. – Vi har nedjustert boligbehovet med 5.000 boliger på grunn av lavere innvandring, sier makroøkonom Nejra Macic i Prognosesenteret. (nettavisen.no 18.9.2017).)

- Nedjusterer prognoser for boligmangel. (- Før mente boliganalytikerne i Prognosesenteret at Norge trengte 37.000 nye boliger hvert år. Nå mener de at vi bare trenger 32.000.

(Anm: Nedjusterer prognoser for boligmangel. (…) Før mente boliganalytikerne i Prognosesenteret at Norge trengte 37.000 nye boliger hvert år. Nå mener de at vi bare trenger 32.000. I så fall bygges det plutselig nok boliger, skriver NRK. – Vi har nedjustert boligbehovet med 5.000 boliger på grunn av lavere innvandring, sier makroøkonom Nejra Macic i Prognosesenteret. (nettavisen.no 18.9.2017).)

- 12.000 i studentboligkø ved studiestart. (- Redd han må avbryte studiet. Det private leiemarkedet er tøft for studenter, som har en månedlig utbetaling fra Lånekassen på rundt 8000 kroner. Tall fra Utleiemegleren viser at prisen på en ettromsleilighet i Oslo økte med 6.5 prosent mellom april og juli i år, med en snittpris på 9000 kroner i måneden.)

(Anm: 12.000 i studentboligkø ved studiestart. Remi André Jøsang (22) sover i køyeseng på et rom med 24 andre, og frykter at han må gi opp studiedrømmen hvis han ikke finner et fast sted å bo. – I verste fall må jeg jo bare dra hjem igjen. For flertallet av norske studenter begynte studiene i dag. Men for mange av dem er langt fra alt på plass til studiestart. (…) Redd han må avbryte studiet. Det private leiemarkedet er tøft for studenter, som har en månedlig utbetaling fra Lånekassen på rundt 8000 kroner. Tall fra Utleiemegleren viser at prisen på en ettromsleilighet i Oslo økte med 6.5 prosent mellom april og juli i år, med en snittpris på 9000 kroner i måneden. Rom i bofellesskap ligger på mellom 5- og 8000 kroner i måneden. (nrk.no 14.8.2017).)

– Boligbyggingen overtar som festbrems i norsk økonomi. Fallende oljeinvesteringer ga Norge økonomisk nedtur til i fjor. Nå vil lavere boligbygging overta som økonomisk brems. Det liker Norges Bank.

(Anm: Boligbyggingen overtar som festbrems i norsk økonomi. Fallende oljeinvesteringer ga Norge økonomisk nedtur til i fjor. Nå vil lavere boligbygging overta som økonomisk brems. Det liker Norges Bank. (…) Er det bra for norsk økonomi at veksten i boliginvesteringene nå avtar ned mot null? – Ja, jeg tror jeg vil si det. Det er vår vurdering, slik vi ser bildet nå. Vi beskriver det som kanskje kan beskrives som en myk landing i boligmarkedet, både på prissiden og når det gjelder byggingen. (nrk.no 23.9.2017).)

- Bor på stua. Prislapp: 7.000,- i måneden. (- Har 975 kroner igjen av studiestøtten hver måned.) (- Boutgiftene tømmer mesteparten av studentenes utgiftskasse.)

(Anm: Bor på stua. Prislapp: 7.000,- i måneden. Når student Vera Fivesland (21) har betalt boutgiftene, har hun 975 kroner igjen av studiestøtten hver måned. – De fleste jeg kjenner betaler det samme som meg. Noen har vært heldige og funnet et sted å bo gjennom andre de kjenner. De betaler kanskje ikke mer enn 6.000 totalt, sier Vera Fivesland, historiestudent ved Universitetet i Oslo. (…) I likhet med de 900.000 nordmennene som bor alene, som Dagsavisen skrev om denne uka, er det boutgiftene som tømmer mesteparten av studentenes utgiftskasse. (dagsavisen.no 1.9.2017).)

- Studentsamskipnaden har lansert appen «Lykkepromille» for å få studentane til bli meir bevisste på alkoholforbruket sitt. 

(Anm: Kan finna lykkepromillen med ny app. Studentsamskipnaden har lansert appen «Lykkepromille» for å få studentane til bli meir bevisste på alkoholforbruket sitt. (pahoyden.no 16.8.2017).)

(Anm: Alkohol gjør oss lykkelige, men ikke lenge. (medicalnewstoday.com 8.5.2016).

- Alle vil hjelpe dei unge i akademia. Undervisning og karrieremulegheiter for unge forskarar er sentralt i debatten under Arendalsveka.

(Anm: Alle vil hjelpe dei unge i akademia. Undervisning og karrieremulegheiter for unge forskarar er sentralt i debatten under Arendalsveka. – Universiteta skal vere den mest attraktive arbeidsplassen for unge. Det er ikkje heilt der vi er no, seier direktør i Forskingsrådet, John-Arne Røttingen. Saman med hundrevis av andre leiarar og lobbyistar deltok han på Arendalsveka tysdag. Og både politkarar, studentar, rektorar og tillitsvalde var einige i at det må bli meir fokus på den yngre delen av akademia. (pahoyden.no 16.8.2017).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Veggedyr. Tok med dette hjem fra ferie – fikk ekstraregning på 90 000. (- Vær klar over at hjemforsikringen kan dekke regningen. Sjekk dette med forsikringsselskapet ditt.)

(Anm: Veggedyr. Tok med dette hjem fra ferie – fikk ekstraregning på 90 000. Dette må du se opp for når du sjekker inn på hotellrommet. (…) Det ble en kostbar opplevelse for den uheldige familien som måtte ha full skadedyr-renovering av boligen sin. Sluttregningen endte på 90 000 kroner. (…) Vær klar over at hjemforsikringen kan dekke regningen. Sjekk dette med forsikringsselskapet ditt. Risikolandene. – Sverige, England, USA og Øst-Europa peker seg ut som land med mest veggedyr, men problemet er også økende i Norge, sier Stein Norstein, skadesjef Anticimex. Men Norgesferien kan også by på trøbbel. – Vi har tilfeller der folk har fått med seg veggedyr hjem etter hotellopphold i Norge, sier Jan Arild Kjeldsberg. – Veggedyrproblemet som er økende i Norge, har nok også sammenheng med økt reisevirksomhet. Det har blitt større bevissthet rundt problemet, og vi synes det er positivt at folk gjør tiltak, sier Emma Elisabeth Vennesland, ass. informasjonsdirektør i Europeiske Reiseforsikring og If. (dagbladet.no 19.8.2017).)

(Anm: Forsikring (pensjoner) (mintankesmie.no).)

- Synlig påvirkning. Arendalsuka er lobbyismens hjemmebane.

(Anm: Synlig påvirkning. Arendalsuka er lobbyismens hjemmebane. (…) Arendalsuka er bare seks år gammel, men har rukket å bli en institusjon i norsk politikk - både for den offentlige samtalen, men kanskje først og fremst for den synlige lobbyismen. (…) Men det er ikke mengden vanlige folk (hvis politikere, journalister og organisasjonsfolk kan ekskluderes fra en slik kategori) som gjør at Klassekampen i gå kalte Arendalsuka «lobbyistenes dansegulv». I følge en undersøkelse utført av Ketil Raknes ved Senter for studier av politisk kommunikasjon (Polkom) ved Universitetet i Oslo er det pleie og etablering av politiske kontakter som påvirkningsagenter og organisasjonsliv kommer for. Et stort lokalt og sivilt oppmøte endrer ikke på det. (...) Ukas omfang understreker bare behovet for et nasjonalt lobbyregister, som alle partier bortsett fra Venstre er imot. Påvirkningen er synlig, god og viktig i Arendal, men det er ikke bare her den bør sees.(dagbladet.no 15.8.2017).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Norsk studentorganisasjon håper regjeringen tar det neste steget i høstens budsjett og innfrir studentenes krav om 3.000 nye studentboliger årlig, slik at flere studenter får en trygg boligsituasjon og kan bruke mer tid på studiene.

(Anm: Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. I Oslo står nå rekordmange studenter i kø for å få studentbolig. 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo. (…) Vil ha flere boliger. Norsk studentorganisasjon håper regjeringen tar det neste steget i høstens budsjett og innfrir studentenes krav om 3.000 nye studentboliger årlig, slik at flere studenter får en trygg boligsituasjon og kan bruke mer tid på studiene. (e24.no 18.7.2017).)

– Studentboligkøen fortsetter: – Mange går på en smell hvert eneste år. (– Politikerne har lent seg for mye på privatmarkedet, som er langt mer usikkert og dyrere for en student, som har relativt lite å rutte med eller som gjerne har begrenset kunnskap om boligmarkedet i Oslo.)

(Anm: Studentboligkøen fortsetter: – Mange går på en smell hvert eneste år. (…) – I Oslo skal det bygges 681 nye boliger i år. Det er mange, men ikke nok. Fortsatt vil minst 6000 studenter trolig stå i boligkø neste år, sier Elisabeth Holien, leder av Velferdstinget i Oslo og Akershus. (…) Fra august måned i 2015 til 2016 nærmest doblet køen seg for studentbolig i Oslo. Køen er like lang i år: 1. august står 6730 studenter i kø for å få studentbolig i hovedstaden. (…) De siste to månedene har boligprisene i Oslo falt med 4,5 prosent. I samme periode har utleieprisene steget med tre prosent, ifølge Utleiemegleren. Les også: «Dobbelteffekt» fyrer opp leiemarkedet: – Nå går det unna Trykket i leiemarkedet går spesielt utover tilflyttende studenter, mener studentlederen. – Politikerne har lent seg for mye på privatmarkedet, som er langt mer usikkert og dyrere for en student, som har relativt lite å rutte med eller som gjerne har begrenset kunnskap om boligmarkedet i Oslo. Mange går på en smell her hvert eneste år, sier Holien. (…) Hun mener hele Oslo ville komme godt ut av flere studentboliger. – Det vil frigjøre en del press på boligmarkedet og kjøle ned leieprisene til et akseptabelt nivå. I dag er du heldig om du får leie til 6000–7000 kroner i måneden, sier hun. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Ulikhet er mer enn formuesskatt. OECD har slått tydelig fast at ulikheter i utdannelse også gir svakere vekst. Den sikreste veien til sosial utjevning er en kunnskapsskole som stiller høye krav til hver enkelt elev uavhengig av bakgrunn, skriver forfatteren. (dagbladet.no 20.8.2017).)

- Samskipnadene opplever økt pågang fra studenter som sliter psykisk. Jusstudent og leder for juristforeningen ved jusen ved Universitetet i Agder (UiA) Linn Håland er bekymret for hvor mye press dagens studenter utsettes for. Hun tror det er tøffere å studere i dag.

(Anm: Samskipnadene opplever økt pågang fra studenter som sliter psykisk. Jusstudent og leder for juristforeningen ved jusen ved Universitetet i Agder (UiA) Linn Håland er bekymret for hvor mye press dagens studenter utsettes for. Hun tror det er tøffere å studere i dag. (dn.no 10.8.2017).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- NSO fusker med tall. Meninger · Studentboliger. Norsk studentorganisasjon fusker med tallene sine og presenterer ikke hele bildet når de legger fram tall for studentboliger. (- Enkelt forklart: Er det mangel på statsfinansiert studentbolig og kostnadene flyr i taket, så må samfunnet bygge flere offentlig finansierte studentboliger for å holde prisene nede.)

(Anm: NSO fusker med tall. Meninger · Studentboliger. Norsk studentorganisasjon fusker med tallene sine og presenterer ikke hele bildet når de legger fram tall for studentboliger. I tillegg tar de ikke høyde for ulike lokale forhold i sine nasjonale måltall, skriver Einride Berg, direktør for studentsamskipnaden i Ås. (…) Men er det det? Kanskje i Oslo, men i Indre Finnmark – der det lokale markedet er noen hus, et par gammer og en lavvo – er kanskje behovet 80 prosent? Eller mer? (…)  Enkelt forklart: Er det mangel på statsfinansiert studentbolig og kostnadene flyr i taket, så må samfunnet bygge flere offentlig finansierte studentboliger for å holde prisene nede. Samtidig skal ikke staten erstatte rimelige studentboliger i det private marked. Her er et par eksempler: I Ås, der jeg har arbeidet i mer enn 25 år, har det private markedet stått «stille» i 30 år samtidig som universitet har femdoblet antall studenter. Her er det behov for langt flere statlig finansierte studentboliger enn de 20 prosent som NSO har satt som (nasjonalt) mål. (khrono.no 25.8.2017).)

– Nå går det unna. Mens boligmarkedet i Oslo bremser og budrundene uteblir, er temperaturen i utleiemarkedet høy. På denne visningen var det fullt hus.

(Anm: «Dobbelteffekt» fyrer opp leiemarkedet: – Nå går det unna. Mens boligmarkedet i Oslo bremser og budrundene uteblir, er temperaturen i utleiemarkedet høy. På denne visningen var det fullt hus. (dn.no 21.7.2017).)

- Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt.

(Anm: Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt. Det visar ny forskning från Karolinska institutet som publicerats i tidskriften BMJ open. – Det förvånade oss att skillnaden i självmordsrisk skulle vara så pass stor, säger Christine Takami Lagerborn, läkarstudent och blivande doktorand vid institutionen för klinisk neurovetenskap på Karolinska Institutet. (netdoktor.se 7.4.2017).)

- Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point (videnskab.dk 4.9.2013).)

- Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse.

(Anm: Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse. Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16.)

(Anm: Ongoing university studies and the risk of suicide: a register-based nationwide cohort study of 5 million young and middle-aged individuals in Sweden, 1993-2011. (…) CONCLUSIONS: Having ongoing university studies was associated with a higher risk of suicide compared with having attained university-level education. This finding highlights the importance of achieving a deeper understanding of suicidal behaviour during years at university. Further studies should assess risk factors for suicide and suicidal behaviour in university students. BMJ Open. 2017 Mar 30;7(3):e014264.)

- 34 prosent av unge mellom 18 og 29 år får jevnlig økonomisk hjelp av foreldre. (- Forbrukerøkonomen tror høye boligpriser har noe av skylden for at flere nå trenger pengestøtte fra foreldre.)

(Anm: 34 prosent av unge mellom 18 og 29 år får jevnlig økonomisk hjelp av foreldre. Pengebeløpene har dessuten økt til et snittbeløp på 1.800 kroner i måneden, fra 1.580 kroner i 2016. Forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan, mener det er oppsiktsvekkende mange som får hjelp, og sier det ikke bare gjelder studenter. Forbrukerøkonomen tror høye boligpriser har noe av skylden for at flere nå trenger pengestøtte fra foreldre. – Tallene kan tyde på at mange unge har strukket den økonomiske strikken langt for å realisere boligdrømmen. (nettavisen.no 13.8.2017).)

- I mange kommuner er arbeidsbelastningen i pleie- og omsorgstjenestene så stor at pårørende føler seg presset til å yte mer enn de kan klare. Det kan ende med akutt behov for fast plass i sykehjem langt tidligere enn det som hadde vært nødvendig dersom de fikk den hjelpen de ba om.

(Anm: Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege i Askøy. Spesialist i indremedisin, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin. Eldre taper kampen om helsekroner. Det er på tide å spørre om nedleggingen av faste sykehjemsplasser har gått for langt. Er vi i ferd med å komme dit at fast plass er forbeholdt de heldige? En 90 år gammel mann fra Voss har nylig vært omtalt i mediene fordi han ikke fikk plass i sykehjem til tross for at han hadde vært innlagt i sykehus flere ganger på grunn av skade etter fall. Det har vært flere liknende saker den siste tiden. (…) I mange kommuner er arbeidsbelastningen i pleie- og omsorgstjenestene så stor at pårørende føler seg presset til å yte mer enn de kan klare. Det kan ende med akutt behov for fast plass i sykehjem langt tidligere enn det som hadde vært nødvendig dersom de fikk den hjelpen de ba om. (kommunal-rapport.no 1.8.2017).)

(Anm: Sykehjemsplasser i Oslo: Samme regelverk, men svært ulik praksis. Hjertesyke Ingjerd Johnson (92) har vært innlagt seks ganger på åtte måneder, men får ikke sykehjemsplass. (aftenposten.no 2.8.2017).)

- Ap foreslår å la studenter bo billig på sykehjem mot at de bruker tid med de eldre.

(Anm: Ap vil la studenter bo på sykehjem. Pleie og omsorg. Ap foreslår å la studenter bo billig på sykehjem mot at de bruker tid med de eldre. (…) Partiet vil starte et prøveprosjekt der studentboliger etableres i tilknytning til sykehjem og omsorgsboliger. Studentene kan her leie en billig hybel, mot å delta for eksempel sosiale aktiviteter med beboerne. Nestleder i Ap Hadia Tajik mener ordningen kan bli en vinn-vinn-situasjon. (…) Tajik utdyper at en slik ordning kan være med på å motvirke ensomhet både hos unge og eldre. Flere studenter kan få tak over hodet. Lederen av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, Håkon Randgaard Mikalsen, tror forslaget kan avhjelpe problemet med for få studentboliger, men understreker at det er viktig at ikke studentene utnyttes som billig arbeidskraft. (kommunal-rapport.no 31.7.2017).)

(Anm: Husmann, plassmann, i Norge fra 1600-tallet til begynnelsen av 1900-tallet som leier hustomt med eller uten jord til å drive jordbruk. En husmann hadde i regelen selvstendig husstand. Plassen var ikke særskilt matrikulert og utgjorde ingen skyldsatt eiendom, men inngikk som en del av en gård. Kilde: Store norske leksikon.)

- Ap vil la studenter bo på sykehjem. Ap foreslår å la studenter bo billig på sykehjem mot at de bruker tid med de eldre.

(Anm: Ap vil la studenter bo på sykehjem. Ap foreslår å la studenter bo billig på sykehjem mot at de bruker tid med de eldre. (…) Leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, Håkon Randgaard Mikalsen, tror forslaget kan avhjelpe problemet med for få studentboliger, men understreker at det er viktig at ikke studentene utnyttes som billig arbeidskraft. – I dag har vi for få studentboliger, noe som bidrar til økte leiepriser, og lange boligkøer hver høst. Dette kan være med på å bidra til at færre unge mennesker må begynne studietiden sin uten tak over hodet, eller på madrass i en gymsal, sier Mikalsen i en pressemelding. (frifagbevegelse.no 31.7.2017).)

- NSO sier ja til student-boliger på sykehjem. Tillegg til studentboliger. Han vet ikke om studenter vil være interessert i et slikt tilbud, eller om han selv ville takket ja et slikt tilbud.

(Anm: NSO sier ja til student-boliger på sykehjem. Tillegg til studentboliger. Han vet ikke om studenter vil være interessert i et slikt tilbud, eller om han selv ville takket ja et slikt tilbud. — Men ved studiestart ville jeg absolutt vurdert alle muligheter til et rimelig sted å bo. Beldo håper at dette initiativet kommer i tillegg til de studentboligene som Arbeiderpartiet har gått til valg på, og i tillegg til de 2500 boligene som nå tildeles årlig. (khrono.no 31.7.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld.

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

- Full opprydding på asylmottak etter biletavsløring.  Etter at ein ungdomspolitikar i AUF avslørte omfattande mangelfullt vedlikehald på Førde mottakssenter vart bebuarane sette i arbeid med både målarkosten og vaskekosten.

(Anm: Full opprydding på asylmottak etter biletavsløring.  Etter at ein ungdomspolitikar i AUF avslørte omfattande mangelfullt vedlikehald på Førde mottakssenter vart bebuarane sette i arbeid med både målarkosten og vaskekosten. No varslar både UDI og Førde kommune tilsyn hos mottaket. (…) Bildeserien, først publisert i avisa Firda i helga, har ført til at både Førde kommune, og UDI no varslar tilsyn med mottaket. (nrk.no 22.8.2016).)

- Åge hadde levende fluelarver i sårene før han døde. (- Trolig er det spyfluelarver, sier professor Bjørn Gjerde, Universitetet for miljø og bioteknologi, som har studert bildet av larvene.)

(Anm: Åge hadde levende fluelarver i sårene før han døde. TRENGTE NØYE SÅRSTELL: Åge Villi Kristiansen bodde på et bo- og servicesenter fordi han trengte nøye stell av sårene sine. Han fikk fluelarver i et av sårene på foten. Trolig er det spyfluelarver, sier professor Bjørn Gjerde, Universitetet for miljø og bioteknologi, som har studert bildet av larvene. (…) FAKTA om Norlandia Care Norge AS. • En del av Norlandia Group, et konsern eid av Adolfsen-brødrene. (…) • Norlandia Care Norge AS hadde 545 millioner i inntekter i 2016. (…) • De siste fem årene har selskapet hatt et driftsoverskudd på 96 millioner. • Siden oppstarten i 1999 har Norlandia Care Norge AS hatt et driftsoverskudd på 257 millioner kroner. (fagbladet.no 24.8.2017).)

(Anm: Norlandia sender Åge-saken til Helsetilsynet. Nesten ett år etter at Åge Villi Kristiansen fikk larver i såret mens han bodde på et Norlandia-drevet bo- og servicesenter sier selskapet at de ber Helsetilsynet se på saken. (frifagbevegelse.no 24.8.2017).)

- Larvene i såret til Åge (76): Norlandia meldte ikke fra til kommunen. Informasjonen om larvene i såret til Åge (76) nådde aldri Moss kommune, som valgte å fornye kontrakten med det private selskapet.

(Anm: Larvene i såret til Åge (76): Norlandia meldte ikke fra til kommunen. Informasjonen om larvene i såret til Åge (76) nådde aldri Moss kommune, som valgte å fornye kontrakten med det private selskapet. (…) Da han fikk hjertestans hadde pleiepersonalet på det private bo- og servicesenteret sluttet å gi hjerte- og lungeredning etter seks minutter, fordi de trodde han var død - men det var han ikke enda. Dette ble fatalt, går det frem av ambulansepersonellets journal. Les hele saken: Åge (76) hadde levende larver i sårene før han døde Det er det private firmaet Norlandia som driver senteret, og de har nå meldt inn saken til helsetilsynet. (vg.no 30.8.2017).)

(Anm: Sykehjem ga dement medisiner uten å varsle familien (...) OVERGREP: – Jeg ble sint og jeg følte at det var et overgrep (nrk.no 22.2.2013) (dagsrevyen 22.2.2013).)

(Anm: Nye avsløringer: Norlandia Skoggata bo- og servicesenter. – Mor lå alene på rommet med store smerter. Hun ringte etter ansatte, men ingen kom. Den syke og pleietrengende 91-åringen lå i flere timer med store smerter alene på rommet. Det forteller barna hennes om tiden på Norlandia Skoggata bo- og servicesenter i Moss. (frifagbevegelse.no 30.8.2017).)

- Vil ikke svare på spørsmål om omsorgsbolig etter pasientskandale. Erna Solberg var imponert over Norlandia Skoggata bo- og servicesenter da hun besøkte stedet i 2013. Nå vil ikke Solberg svare på spørsmål om stedet.

(Anm: Vil ikke svare på spørsmål om omsorgsbolig etter pasientskandale. Erna Solberg var imponert over Norlandia Skoggata bo- og servicesenter da hun besøkte stedet i 2013. Nå vil ikke Solberg svare på spørsmål om stedet. FriFagbevegelse og Fagbladet publiserte i går historien om diabetessyke Åge Villi Kristiansen ved Norlandia Skoggata bo- og servicesenter i Moss. Han fikk larver i såret sitt. Da han fikk hjertestans avsluttet sykepleierne hjerte-lunge-redning før ambulansen kom, stikk i strid med det man skal gjøre. Noen måneder etter at senteret åpnet i 2013 tok Høyre-leder Erna Solberg turen til nettopp Skoggata. Hun var imponert over det Norlandia hadde fått til. Solberg snakket varmt om konkurranseutsetting av eldreomsorg. – Jeg er av den tro at den offentlige sektoren kan bli bedre av konkurranse, sa Solberg til Moss Avis. – Den private sektoren er opptatt av kvalitet, noe som kan føre til at man ved et godt samarbeid kan komme med et enda bedre tilbud til beboere og pasienter, sa Solberg til avisen. – Jeg er imponert over hva man har fått til her i Skoggata, og mener at dette senteret er et godt utgangspunkt og et godt eksempel på hvordan ting bør fungere, sa Erna Solberg. (dagsavisen.no 25.8.2017).)

(Anm: – Siv Jensen så bare fasaden, mens vi visste hvordan det virkelig var. Siv Jensen skrøt av Norlandias bosenter i Moss. Kvinnen hun her hilser på fikk mangelfull pleie og omsorg i sitt siste leveår, sier de pårørende. (frifagbevegelse.no 1.9.2017).)

(Anm: Debatten om velferdsprofitt. Siv Jensen: – Politikere på venstresiden hundser private velferdsaktører. Frp-leder Siv Jensen anklager Rødt-leder Bjørnar Moxnes og Martin Kolberg (Ap) for «å hundse» selskaper som tjener penger på velferd. (frifagbevegelse.no 5.9.2017).)

- Norlandia-skandalen. Ragnhild fant fluelarvene i Åges sår: – Hendelsen ble dysset ned.

(Anm: Norlandia-skandalen. Ragnhild fant fluelarvene i Åges sår: – Hendelsen ble dysset ned. Ragnhild Ingebretsen er sykepleieren som fant foten til Åge Villi Kristiansen full av larver på et Norlandia-eldresenter. Hun har selv jobbet som leder i privat eldreomsorg og velger nå å stå fram for å ta et oppgjør med kommersiell velferd. (frifagbevegelse.no 21.9.2017).)

– Hadde det ikke vært for at Fagbladet og FriFagbevegelse avdekket disse sakene og ikke ga seg, er jeg redd de aldri ville ha sett dagens lys, sier påtroppende Moss-ordfører.

(Anm: Norlandia-skandalen. Moss kommune vil avslutte Norlandia-avtale etter avsløringer. – Hadde det ikke vært for at Fagbladet og FriFagbevegelse avdekket disse sakene og ikke ga seg, er jeg redd de aldri ville ha sett dagens lys, sier påtroppende Moss-ordfører. (frifagbevegelse.no 22.9.2017).)

- Krever etterforskning av FN etter blyforgiftning. FN skulle gi romfolk i Kosovo beskyttelse og satte 600 personer i en leir.

(Anm: Krever etterforskning av FN etter blyforgiftning. FN skulle gi romfolk i Kosovo beskyttelse og satte 600 personer i en leir. Etter seks år ble det klart at luften og jorden i leiren var forgiftet av bly. – Jeg drømmer om å kunne stå på mine egne bein en dag, sier 16 år gamle Jetullah Veliu til nyhetsbyrået AFP. Jetullah ble født i en FN-leir etter at foreldrene hadde blitt flyttet dit etter Kosovo-krigen. – Min sønn ble født ufør, lam i begge beina, sier faren hans, Veli Jashari. Også hans andre sønn var lam da han ble født, selv om han ble født etter at familien hadde flyttet fra leiren. Faren tror foreldrene hadde blitt forgiftet i leiren og at sønnen arvet giftstoffet. Faren er ikke alene om problemet. 65 år gamle Bajram Babajboks sier at han ikke har hatt familiemedlem som ikke er et offer for blyforgiftning. (nrk.no 6.8.2017).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) (mintankesmie.no).)

- Disse vil du ikke ha på badet

Disse vil du ikke ha på badet
kk.no 11.5.2010
Men sølvkreene trives utmerket der det er fuktig, mørkt og vanskelig å komme til med vaskekluten. Slik unngår du de små krekene. (...)

- Sølvkre er absolutt de vanligste insektene vi finner på bad. Stort sett lever de der hvor det er litt fuktig, mørkt og vanskelig å komme til med renhold, forteller Johan Mattsson, fagssjef i Mycoteam, ifølge nettsidene til boligmagasinet Vi i Villa.

Sølvkre, eller sølvfisk som de også kalles, er små sølvaktige insekter som kommer krypende om natten, på jakt etter mat på baderomsgulvet ditt. De er vingeløse og har lange antenner og en skjelldekket kropp. Kroppslengden er 7-12 millimeter. (...)

- Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. Eierandelen har økt fra 82 prosent i 1997 til 84 prosent i 2015. (…) Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

(Anm:Forekomsten av «dickensiansk» lungesykdom øker hos britiske pensjonister. 'Dickensian' lung disease rates on the rise in UK pensioners. (…) Bronchiectasis is a disease in which the airways taking air into the lungs are damaged. It can be caused by a previous chest infection, weaknesses of the immune system and by conditions that cause inflammation of the airways such as rheumatoid arthritis. The damaged airways are less able to clear mucus and bacteria away, causing recurrent chest infections. The patients cough up mucus and blood, and develop shortness of breath and sometimes respiratory failure. The disease is incurable and although the resulting infections can be treated with antibiotics, resistant bacteria are becoming an increasing problem. (medicalnewstoday.com 5.11.2015).)

(Anm: Hundretusener av engelske sosialboliger ikke egnet å bo i. LONDON (NRK): Standarden på over en halv million engelske sosialboliger er så lav at det ikke engang når helt grunnleggende mål for helse og sikkerhet. Det betyr at hver sjuende sosialbolig er farlig å bo i. (nrk.no 18.7.2017).)

(Anm: Camilla Stoltenberg: Norden bør samarbeide for å gi unge bedre psykisk helse. (…) uførhet blant unge. Hvad er det især unge slås med psykisk? Angst og depresjon er de vanligste lidelsene både for unge kvinner og menn, men det er flere unge kvinner som behandles for depresjon. ADHD, autisme og andre utviklingsforstyrrelser kommer oftest til uttrykk allerede i barneårene, og gutter får disse diagnosene hyppigere enn jenter. Schizofreni, bipolar lidelse, ruslidelser og spiseforstyrrelser debuterer oftest hos unge mennesker. Selv om disse lidelsene ikke er like utbredt som angst og depresjon, kan de være mer alvorlige og vare lenger. Det har altid været psykisk svært at være ung og skulle ind i voksenlivet - er nutidens ungdomsliv mere slidsomt for psyken end det var tidligere? (arbeidslivinorden.org 5.3.2017).)

- Sopptoksiner blir enkelt luftbårne, fører til potensiell innendørs helsefare.

(Anm: Sopptoksiner blir enkelt luftbårne, fører til potensiell innendørs helsefare. (Fungal toxins become easily aerosolized, leading to potential indoor health risk.) Toksiner produsert av tre forskjellige sopparter vokser innendørs på tapet kan bli luftbårne, og lett inhaleres. Funnene, som sannsynligvis har implikasjoner for "sick building syndrome", ble publisert i Applied and Environmental Microbiology, et tidsskrift for American Society for Microbiology. (...) I studien har forskerne bygget en eksperimentell modell som kan simulere en luftstrøm over en forurenset tapet, styre hastighet og retning av luften. Deretter analyserte de den resulterende bioaerosol. "De fleste luftbårne toksiner er sannsynligvis plassert på soppsporer, men vi har også vist at en del av den giftige lasten ble funnet på svært små partikler - støv eller små fragmenter av tapeter, som lett kan inhaleres," sa Bailly. "Tilstedeværelsen av mykotoksiner innendørs bør tas i betraktning som et viktig parameter for luftkvalitet," konkluderer Bailly. (Toxins produced by three different species of fungus growing indoors on wallpaper may become aerosolized, and easily inhaled. The findings, which likely have implications for "sick building syndrome," were published in Applied and Environmental Microbiology, a journal of the American Society for Microbiology. (…) In the study, the investigators built an experimental bench that can simulate an airflow over a piece of contaminated wall paper, controlling speed and direction of the air. Then they analyzed the resulting bioaerosol. "Most of the airborne toxins are likely to be located on fungal spores, but we also demonstrated that part of the toxic load was found on very small particles -- dust or tiny fragments of wallpaper, that could be easily inhaled," said Bailly. (…) "The presence of mycotoxins in indoors should be taken into consideration as an important parameter of air quality," Bailly concluded.) (news-medical.net 23.6.2017).)

(Anm: Studien identifiserer en ny måte å forhindre at en dødelig soppinfeksjon sprer seg til hjernen. Study identifies a new way to prevent a deadly fungal infection spreading to the brain. (- Det er mange sykdommer, ikke bare kryptokokker, hvor patogener - bakterier, virus, sopp eller parasitter kan forårsake sykdom - som overlever ved bevisst å kapre immunforsvaret på denne måten. (medicalnewstoday.com 21.8.2017).)

(Anm: Sick building syndrome (SBS) is used to describe situations in which building occupants experience acute health and comfort effects that appear to be linked to time spent in a building, but no specific illness or cause can be identified. A 1984 World Health Organization (WHO) report suggested up to 30% of new and remodeled buildings worldwide may be subject of complaints related to poor indoor air quality.[1] (en.wikipedia.org).)

- Muggsopp kan gjøre vannet farlig å drikke. Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige.

(Anm: Muggsopp kan gjøre vannet farlig å drikke. Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige. (...) Giftige stoffer. I et tidligere prosjekt har forskerne påvist at det finnes overraskende store andeler muggsopp i norsk drikkevann fra springen. Noen av soppene kan produsere giftstoffer (mykotoksiner), i små eller store mengder ved optimale vekstbetingelser. Ida Skaar forsker på mikroskopiske sopper. (nrk.no 5.5.2011).)

- Mugg i mat – direkte farlig eller bare udelikat? Mugg og muggsoppgifter (mykotoksiner) finnes i de fleste kornprodukter, selv om vi ikke nødvendigvis kan se noe synlig mugg. Forekomsten av noen muggsoppgifter ser ut til å øke.

(Anm: Mugg i mat – direkte farlig eller bare udelikat? Mugg og muggsoppgifter (mykotoksiner) finnes i de fleste kornprodukter, selv om vi ikke nødvendigvis kan se noe synlig mugg. Forekomsten av noen muggsoppgifter ser ut til å øke. Folkehelseinstituttet deltar nå i et prosjekt kalt «Mycomix» der målet er å undersøke hvor mye mykotoksiner vi får i oss, og hvorvidt dette har noen betydning for folks helse. For å klargjøre dette vil vi studere effekter av mykotoksiner alene, i blanding og sammen med muggsopp og bakteriekomponenter som kan øke deres evne til å føre til uønskede betennelsesreaksjoner. Prosjektet ledes av Veterinærinstituttet (fhi.no 15.10.2012).)

– Ungdom opplever at hovedårsaken til de psykiske helseplagene er skole.

(Anm: – Ungdom opplever at hovedårsaken til de psykiske helseplagene er skole. Over halvparten av 10. klassejenter i Oslo opplever psykiske helseplager, ifølge en ny rapport. Det skyldes sterkt press fra skolen og frykt for dårlige fremtidsutsikter, ifølge ungdommer selv. (aftenposten.no p.7.2017).)

(Anm: Unge har god grunn til å bekymre seg for fremtiden. Hva blir meningen med livet når samfunnet ikke har bruk for at du bidrar? Dramatiske endringer i arbeidsmarkedet. Noe er i ferd med å endre seg. Det er et klart varsko når over halvparten av jentene i tiende klasse i Oslo sier at de har psykiske helseplager som følge av press og forventninger. En fjerdedel av guttene sier det samme, som Aftenposten skrev mandag. Ungdommene frykter fremtiden og bekymrer seg for å bli stående utenfor arbeidslivet. (aftenposten.no 16.7.2017).)

- Muskel- og skjelettlidelser som årsak til sykefravær og uføreytelser. (- Blant muskel- og skjelettsykdommene er korsryggslidelser den hyppigste medisinske årsaken til sykefravær og uføreytelser og svarer for henholdsvis 11 % og 9 %. I tillegg er nakke- og skulderlidelser vanlige årsaker til sykefravær, mens artrosetilstander og fibromyalgi er vanlige når det gjelder uføreytelser, der begge forårsaker 5 % av nye tilfeller.)

(Anm: Muskel- og skjelettlidelser som årsak til sykefravær og uføreytelser. Bakgrunn. Muskel- og skjelettlidelser er en heterogen gruppe tilstander. Vi ønsket å beskrive variasjonen i trygdeytelser når det gjelder de hyppigst forekommende lidelsene. Materiale og metode. Studien er basert på data fra NAVs registre over sykepenger og uføreytelser. Resultater. Blant muskel- og skjelettsykdommene er korsryggslidelser den hyppigste medisinske årsaken til sykefravær og uføreytelser og svarer for henholdsvis 11 % og 9 %. I tillegg er nakke- og skulderlidelser vanlige årsaker til sykefravær, mens artrosetilstander og fibromyalgi er vanlige når det gjelder uføreytelser, der begge forårsaker 5 % av nye tilfeller. Fortolkning. Arbeids- og velferdsetaten må fortsatt rette oppmerksomheten mot muskel- og skjelettlidelser for å forebygge langvarig fravær fra arbeid og permanent utstøtning. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:2369 – 70 (2.12.2010).)

- Konklusjoner. Sykehusinnleggelser hos pasienter med gikt av alle årsaker i USA har vesentlig økt med 410 % de siste 22 årene, nesten hundre ganger den økningen på 4,8 % som er registrert for sykehusinnleggelser av alle årsaker for den amerikanske befolkning i samme tidsperiode.

(Anm: THU0409 Not just a swollen big toe: increasing all-cause hospitalizations in patients with gout in the united states: 1993–2014. Abstract Background Gout is a disorder of uric acid metabolism and often presents as acute severe joint pain. However, several recent studies have highlighted systemic complications of associated hyperuricemia in patients with gout, including possible increased risk of renal and cardiovascular comorbidities. Conclusions All-cause hospitalizations in patients with gout in the US have significantly increased by 410% in the last 22 years, almost hundred-fold of the 4.8% increase in US population all-cause hospitalization rate in the same time-period. This calls for an increase need for identification and management of serious co-morbid conditions in patients with gout. Rheumatic Diseases 2017;76:362.)

- Pasientinnleggelser for gikt: Hva forårsaker økningen? (- Hvordan er disse tallene sammenlignet med antall sykehusinnleggelser for den samlede amerikanske befolkningen? Vi var ganske overrasket med det vi fant, som økte sykehusinnleggingene for gikt fra 1993 til 2014 med omtrent 400 %.)

(Anm: Gout patient hospitalizations: what’s causing the increase? (…) How do these figures compare to the number of hospitalizations for the overall US population? We were quite surprised with what we found, which was that from 1993 to 2014, the hospitalizations in gout increased by about 400%. We were surprised at the magnitude of the findings. We were thinking that we might find a small increase because we are recognizing gout hospitalizations more. Also the population is aging in the US, as in most developed countries. You would therefore expect that as the population is aging, the number of hospitalizations would go up too. That was what was happening from about 1993 to about 2005, for the first 10 years or so. However, the US is also getting healthier: the incidence of cardiovascular disease is coming down, diabetes is better managed, and so we, as a population, are getting healthier. Overall, all hospitalizations have remained stable, they haven't increased a lot, but they've gone up by about 4% or 5%, whereas the gout hospitalizations have gone up ~400%. (news-medical.net 31.8.2017).)

(Anm: Fler behandlingsval vid gikt. TLV har beslutat att giktläkemedlet adenuric ska ingå i läkemedelsförmånen med begränsad subvention. I dag är uppemot 10 000 personer i Sverige drabbade av gikt. Sjukdomen karaktäriseras av förhöjda nivåer av urinsyra som fälls ut till kristaller och skadar lederna. En förebyggande behandling med adenuric (febuxostat) hämmar produktionen av urinsyra i blodet. (dagensmedicin.se 2.10.2017).)

(Anm: Artrose i Norge. DEFINISJON OG PATOLOGI Artrose er den hyppigst forekommende leddsykdommen i både Norge, Skandinavia og i den vestlige verden (1). Artrose eller osteoarthritis, som er det engelske begrepet, er en degenerativ leddsykdom som omfatter nedbrytning av leddbrusk, inflammasjon og forandringer i leddnære strukturer. Artrose er en tilstand som kan defineres på ulike måter, men den mest brukte definisjonen inkluderer patogenetiske faktorer (mekaniske og biologiske komponenter), morfologiske faktorer (endring i leddbruks og subkondralt ben) så vel som kliniske faktorer (leddsmerter, stivhet, ømhet, redusert bevegelighet, krepitus og inflammasjon) (2). Norsk Epidemiologi 2008; 18 (1): 99-106.)

(Anm: 5 tecken på att din ledvärk kan vara artros. Artros är en kronisk ledsjukdom som medför långdragna besvär som påverkar både vardagsliv, fritidsaktiviteter och välmående i stort. Därför är det viktigt att behandla sjukdomen och inte bara fortsätta som vanligt. (netdoktor.se 2.10.2017).)

- Sykefravær i offentlig og privat sektor.

(Anm: Arne Mastekaasa. Sykefravær i offentlig og privat sektor. Sammendrag Data fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser 2006–2012 kombinert med registerdata brukes til å undersøke forskjeller i sykefravær mellom statlig, kommunal og privat sektor. Det samlete sykefraværet er klart høyest i kommunene, mens det ikke er noen signifikant forskjell mellom staten og privat sektor. En god del av forskjellen mellom kommune, stat og privat sektor skyldes de ansattes kjønns- og alderssammensetning; også med kontroll for disse forholdene samt blant annet utdanning og yrke er imidlertid fraværet tolv prosent høyere i kommunal enn i privat sektor. For fravær av inntil én ukes varighet ligger både staten og kommunene klart høyere enn privat sektor, og her er forskjellene lite påvirket av kontroll for andre variabler. Søkelys på arbeidslivet 04 / 2016 (Volum 32) Side: 311-326.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Ledigheten faller, men sysselsettingen henger etter. For tidlig å feire. Arbeidsledigheten biter seg ikke fast som ledighet, men som uførhet.

(Anm: Ledigheten faller, men sysselsettingen henger etter. For tidlig å feire. Arbeidsledigheten biter seg ikke fast som ledighet, men som uførhet. Champagnen bør spares til sysselsettingen øker. (…) Ledigheten faller, men sysselsettingen henger etter. (…) Dette betyr at færre av de ledige går til jobb, og flere havner i stedet utenfor arbeidsstyrken, oftest som mottagere av arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Blant disse er andelen som kommer tilbake til arbeidslivet fallende. Det er disse to siste forholdene som gjør at ledigheten «biter seg fast». Det er bare det at den biter seg ikke fast som arbeidsledighet, men som uførhet. Enøyd fokus på ledighetstallene gjør dermed at man får et helt feilaktig inntrykk. (dn.no 3.8.2017).)

- Raske asylmottaksplasser ga rask gevinst. Investor tjente 77 millioner på midlertidige asylmottaksplasser. (- Malte over mugg på asylmottak.)

(Anm: Raske asylmottaksplasser ga rask gevinst. Investor tjente 77 millioner på midlertidige asylmottaksplasser. Abri Vekst og investor Alfred Ydstebø tjente 77 millioner kroner da de raskt kunne tilby nærmere 1.000 midlertidige asylmottaksplasser. (…) Gevinsten kom i løpet av noen måneder i fjor. Den Stavanger-baserte investoren leide det forlatte hovedkontoret til oljeselskapet BP og kunne huse opp mot 1.000 flyktninger i fjor, skriver Dagens Næringsliv. • – Private sykehjem og asylmottak genererer millioner til private formuer. (…) • Malte over mugg på asylmottak (frifagbevegelse.no 6.7.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Asylmottak trues med hygiene-bøter. (- Blant forholdene det reageres på, er sopp i tak og vegger i dusjen, uhygieniske forhold på kjøkkenet, svært dårlig inneklima og E.coli-bakterier i drikkevannet.)

Asylmottak trues med hygiene-bøter
vg.no 25.5.2010
Vaterholmen Asylmottak i Verdal har fått en ukes frist til å utbedre en rekke forhold som ifølge kommunelegen gjør bygningen uegnet som bolig for mennesker. (...)

Blant forholdene det reageres på, er sopp i tak og vegger i dusjen, uhygieniske forhold på kjøkkenet, svært dårlig inneklima og E.coli-bakterier i drikkevannet. (...)

(Anm: Tarmbakterie i vannet i Rygge. E.coli oppdaget i drikkevann i Østfold - ber folk koke vannet. Oppdaget under en rutinekontroll. (dagbladet.no 14.12.2016).)

(Anm: Bio-Sensing Dipstick Test for E. Coli in Water. The bacterium Escherichia coli, or E. coli, encompasses several hundreds of strains, all of which are often associated with causing both foodborne and waterborne illnesses. While most E. coli strains are present in normal amounts with the intestines of both healthy humans and animals, the production of Shiga toxin by certain strains of E. coli can cause gastrointestinal symptoms of stomach cramps, diarrhea and vomiting when the toxin infects an individual1. To prevent the spread of E. coli infections, individuals must wash their hands regularly, only eat pasteurized dairy products and juices, eat meat that has been thoroughly cooked and avoid swallowing water while swimming. (azosensors.com 23.9.2017).)

(Anm: - Systemiske soppinfeksjoner fortsetter å representere et betydelig udekket medisinsk problem forbundet med høy dødelighet, noe som gjør utvikling av vaksiner og nye immunbaserte behandlinger svært ønskelig for å bedre pasientutfall. Front. Cell. Infect. Microbiol. 2016 (05 April 2016).)

- Matallergi synes å være knyttet til økte symptomer på sosial angst og generelt høyere angstnivåer, men ikke depresjon, hos etniske minoritetsbarn med lavere sosioøkonomisk status.

(Anm: Food Allergy and Anxiety and Depression among Ethnic Minority Children and Their Caregivers. Abstract OBJECTIVE: To investigate the relationship between food allergy and symptoms of anxiety and depression among ethnic minority, low socioeconomic status (SES) children and their caregivers. (…) CONCLUSIONS: Food allergy appears to be associated with increased symptoms of social anxiety and higher levels of anxiety overall, but not depression, in ethnic minority children of lower socioeconomic status. This finding was not due to confounding by asthma. Food allergy was not associated with higher levels of depression or anxiety symptoms among caregivers of pediatric patients with food allergy. Future studies should investigate potential pathways between food allergy and anxiety that may be unique to children in underserved populations, and develop interventions to reduce anxiety in children with food allergy. J Pediatr. 2017 Aug;187:258-264.e1.)

- Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig.

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

- Sopptoksiner i hjemmet kan lett bli luftbårne og innåndes, ifølge studie. (- Forskerne sier at området er understudert.)

(Anm: Sopptoksiner i hjemmet kan lett bli luftbårne og innåndes, ifølge studie. Fungal toxins in the home can easily become airborne and be inhaled, says study. - Toxins from household fungi can easily become airborne. - They can cause health problems, related to "sick building syndrome." - Researchers said the area is understudied. (…) Scientists have highlighted the dangers of indoor air pollution before. While much attention is focused on airborne pollutants from car emissions, factories and power plants, others such as household mold, chemical fumes and smoke can pose dangers within the home. Bailly said energy efficiency efforts may even be exacerbating the problem, as houses are increasingly insulated to save on heating and cooling. (cnc.com 1.7.2017).)

- Sopptoksiner blir enkelt luftbårne, og skaper potensiell innendørs helsefare.

(Anm:Fungal toxins become easily aerosolized, leading to potential indoor health risk. Washington, DC – June 23, 2017 –  Toxins produced by three different species of fungus growing indoors on wallpaper may become aerosolized, and easily inhaled. The findings, which likely have implications for “sick building syndrome,” were published in Applied and Environmental Microbiology, a journal of the American Society for Microbiology. “We demonstrated that mycotoxins could be transferred from a moldy material to air, under conditions that may be encountered in buildings,” said corresponding author Jean-Denis Bailly, DVM, PhD, Professor of Food Hygiene, National Veterinary School of Toulouse, France. “Thus, mycotoxins can be inhaled and should be investigated as parameters of indoor air quality, especially in homes with visible fungal contamination.” The impetus for the study was the dearth of data on the health risk from mycotoxins produced by fungi growing indoors. (image: microscopic view of a sporulating Aspergillus, showing numerous light spores that can be easily aerosolized and inhaled together with mycotoxins. credit: Sylviane Bailly.)  (asm.org 23.6.2017).)

- Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. (- Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor.)

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

- Mikroskopiske undersøkelser av menneskekroppen har vist at hver og en av oss har billioner mikrober som lever innenfor og på utsiden av kroppene våre. De omtrent fire millioner gener som representeres av dette samfunnet av menneske-assosierte mikrober er kollektivt referert til som mikrobiomet.

(Anm: Forskning på mikrobiomet. (Research into the Microbiome.) Mikroskopiske undersøkelser av menneskekroppen har vist at hver og en av oss har billioner mikrober som lever innenfor og på utsiden av kroppene våre. De omtrent fire millioner gener som representeres av dette samfunnet av menneske-assosierte mikrober er kollektivt referert til som mikrobiomet. Inntil nylig har mikrobiomet stort sett ikke blitt forsket på, og som følge av dette er mikrobenes innflytelse på menneskelig utvikling, metabolisme, fysiologi, ernæring, immunrespons og infeksjonsmotstand nesten ikke kjent. (news-medical.net 30.6.2017).)

- Denne studien er et annet fascinerende eksempel på mikrobiomets evne til å påvirke verten med hensyn til store helsefarer. Den viser at verdien av en diett er bestemt ikke bare av dine gener, men også genene til tarmmikrober.

(Anm: Gut microbes influence the body's response to high-fat diet. (…) In a paper published in Cell Reports, researchers from Imperial College London in the United Kingdom and INSERM UMRS 1138 in Paris, France, among others, describe how they used genetically similar mice to show that gut microbes influence the body's response to changes in diet and affect health. (…) For their study, the researchers placed around 50 mice with similar genetic makeup on a high-fat diet and tracked changes in their health and behavior. (…) "This means that small differences in the local environment can result in a great diversity in terms of the microbiome," he adds, as he sums up the research: "This study is another fascinating example of the power of the microbiome to influence the host with respect to major health risks. It shows that value of a diet is determined not only by your genes, but also the genes of your gut microbes." (medicalnewstoday.com 6.7.2017).)

- Sopp og sopptoksiner i næringsmidler. (- Prosjektet har avslørt at det forekommer en del viktige mykotoksiner i næringsmidler og fôr i Norge. En meget viktig oppfølging av dette må være å undersøke hva disse toksinene immunologisk betyr for dyr som utsettes for de konsentrasjoner som prosjektet har påvist. Ut fra en slik undersøkelse vil en også kunne dra slutninger om betydning for mennesker.)

Sopp og sopptoksiner i næringsmidler. Forfatter: Yndestad, Magne. Medvirker: Olberg, Ingveig. Publisert: [Oslo]: Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd, ... Oslo 3. mars 1984
nb.no
FORORD (…) Formålet med prosjektet har vært å belyse forekomsten av skadelige gjær- og muggsopper samt muggsoppers giftstoffer (mykotoksiner) i næringsmidler. (…)

INNLEDNING Senere års forskning har gjort det klart at våre matvarer kan inneholde en rekke uønskede fremmedstoffer. Det er derfor satt i gang forskningsprosjekter i flere land for å kartlegge forekomsten av slike stoffer. Mange land definerer muggsoppgifter (mykotoksiner) som en meget viktig gruppe fremmedstoffer. Mykotoksinene kan dannes når muggsopp vokser på mat, enten råstoffer som korn og frukt eller bearbeidede næringsmidler som mel og syltetøy. Dersom soppene vokser på fôr til dyr og danner mykotoksiner der, vil mennesker kunne få i seg giftstoffene gjennom kjøtt, melk eller egg. (…)

Muggsopparter tilhørende Aspergillus, Penicillium og Fusarium er de viktigste produsentene av giftstoffer. Disse muggsoppene finnes vidt utbredt i naturen, men vekst og toksindannelse er avhengig av mange faktorer, så som type matvare eller fuktighet og temperatur.

Mykotoksincnc er svært stabile under de prosesser som matvarer underkastes ved fremstilling, oppbevaring og tilberedning. De tåler således koking, steking, tørking og f!:ysing. Mykotoksinene kjennetegnes ved at de selv i små mengder kan forårsake alvorlige sykdommer på mennesker og dyr. De er svært ulike når det gjelder kjemisk struktur. Det må derfor anvendes forskjellige, og til dels meget kompliserte analysemetoder for å påvise de enkelte toksinene.

Gjærsopper produserer ikke giftstoffer, men de kan ødelegge matvarer ved å forårsake uønsket surning eller gjæring. (...)

Institutt for næringsmiddelhygiene har flere ganger pekt på at det ikke er noe skarpt skille mellom næringsmidler og fôr - mennesker og dyr når det gjelder mykotoksiner. Dette fordi mykotoksinene er så stabile at de vil gi mykotoksinnhold.1g melk og kjøtt når de finnes i foret til dyr. Oppfølging av det kartleggingsarbeid som er begynt når det gjelder zearalenone og trichothecener bør derfor få meget høy prioritet.

Et annet meget viktig forhold er hva forekomster av de mykotoksiner som er funnet i Norge betyr for den generelle helsetilstand både hos dyr og mennesker. Selv om de ulike mykotoksiner forårsaker sykdomssymptomer som er karakteristiske for hvert enkelt toksin, er det også et generelt trekk ved flere av mykotoksinene at de ved lave konsentrasjoner svekker organismens motstandskraft. Denne virkning på immunsystemet vil gjøre mennesker og dyr mer mottakelige for andre sykdommer.

Prosjektet har avslørt at det forekommer en del viktige mykotoksiner i næringsmidler og for i Norge. En meget viktig opp- følging av dette må være å undersøke hva disse toksinene immunologisk betyr for dyr som utsettes for de konsentrasjoner som prosjektet har påvist. Ut fra en slik undersøkelse vil en også kunne dra slutninger om betydning for mennesker. (…)

- Mykotoksinforgiftning (muggsoppforgiftning)- veileder for helsepersonell.

(Anm: Mykotoksinforgiftning (muggsoppforgiftning)- veileder for helsepersonell. Mykotoksiner (muggsoppgifter) er giftstoffer som produseres av forskjellige muggsopparter. Mykotoskiner forekommer i fôr og mat og kan forårsake akutt forgiftning eller langvarige negative helseeffekter hos mennesker og dyr. Om mykotoksinforgiftning. Mykotoskiner forekommer i fôr og mat og kan forårsake akutt forgiftning eller langvarige negative helseeffekter hos mennesker og dyr. Næringsmidlene som oftest kan inneholde mykotoksiner er korn og kornprodukter, nøtter, ris, mais, malt, fruktsaft (spesielt eplesaft), melk og ost. Siden 1960 er mer enn 300 mykotoksiner identifisert. Mykotoksiner lukter eller smaker ikke i matvarer, tåler godt varme og kulde og er vanskelig å fjerne fra mat eller fôrvarer. Fuktighet og temperatur er de viktigste faktorer for soppdannelse og toksindannelse. De viktigste toksiner i Norge er: (fhi.no 13.2.2015).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Mikrobiom i lunger. I løpet av det siste tiåret har kultur-uavhengige mikrobielle undersøkelsesteknikker ført til en bedre forståelse av det komplette settet av mikrober som lever på og i menneskekroppen.

(Anm: Lung microbiome. Over the past decade, culture-independent microbial investigation techniques have led to an improved understanding of the complete set of microbes that live on and within the human body. This set of human-associated microbes is collectively known as the microbiome. The human body is host to trillions of microbes and the gene set that makes up the microbiome is 360 times more abundant than that comprising the human genome. (…)  The healthy lung. It is generally presumed that the fetal lungs are sterile and that infants acquire their lung microbiota after birth. Immediately after birth, the mother’s microbes rapidly populate the mucosal surfaces of the infant. At first, the colonization is uniform across the infant’s body sites, but the microbiota soon differentiates into site-specific communities in the days or weeks to come. Many studies have characterized the microbiome of the adult lung using BAL samples taken from healthy human adults. These have shown that the most common phyla include Bacteroides, Firmicutes and Proteobacteria, with the most common genera being Streptococcus, Pseudomonas, Veillonella and Prevotella. (…) Asthma and allergies. One important study, published in PLoS ONE in 2010 by Markus Hilty and colleagues, compared the lung microbiome of asthma patients with asthma-free controls. The authors reported an increase in Proteobacteriae and a decrease in Bacteroidetes among the asthma versus control patients. The bacterial species driving the relative increase in Proteobacteriae were Moraxella, Neisseria and Haemophilus. (news-medical.net 30.6.2017).)

- Mange kommunale boliger er i elendig forfatning. Vedlikeholdsetterslepet på kommunale boliger har økt flere hundre millioner de siste syv årene. Foreløpige tall fra en rapport viser at det vil koste minst 1,8 milliarder kroner å rehabilitere boligene.

(Anm: Mange kommunale boliger er i elendig forfatning. Vedlikeholdsetterslepet på kommunale boliger har økt flere hundre millioner de siste syv årene. Foreløpige tall fra en rapport viser at det vil koste minst 1,8 milliarder kroner å rehabilitere boligene. (…) For mens vedlikeholdsetterslepet har økt, har kommunen tatt ut flere hundre millioner i utbytte hvert år fra Boligbygg som forvalter boligene. (…) – Det skal være godt og trygt å bo i våre kommunale boliger. Det bor masse unger der. De skal ha det bra de også. (nrk.no 19.6.2017).)

(Anm: Kommunale boliger, 2015 (ssb.no 23.6.2016).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

– Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (– Vi er mer eksponert for kjemikalier nå enn noen gang.)

(Anm: – Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (...) Vi er mer eksponert for kjemikalier nå enn noen gang. (...) Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet, og derfor er det viktig at vi har eksperter som har høy kompetanse på hvordan mennesker blir påvirket av kjemiske stoffer, og som kan foreta risikovurderinger av potensielt farlige kjemikalier, sier Hubert Dirven, toksikolog ved Folkehelseinstituttet og leder av toksikologi-seksjonen i Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi (NSTF).) (dagensmedisin.no 26.4.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Fleire brukarar, aukande bistandsbehov. (- Bistandsbehovet er størst blant dei yngste og dei eldste, men har auka i alle aldersgrupper over tid.) (- Det var 57 165 personar i denne aldersgruppa som fekk ei eller fleire kommunale omsorgstenester i løpet av 2009, medan tilsvarande tal for 2016 var 74 475 personar. Det gir ein auke på litt over 30 prosent i perioden. (- Av alle dei som nytta eit tenestetilbod i løpet av 2016, var 6 av 10 kvinner.)

(Anm: Fleire brukarar, aukande bistandsbehov. I løpet av 2016 tok over 355 000 personar imot ein eller fleire kommunale omsorgstenester anten heime eller på institusjon. Det er ein auke på om lag 2 prosent frå 2015 og 8 prosent frå 2009. Bistandsbehovet er størst blant dei yngste og dei eldste, men har auka i alle aldersgrupper over tid. (…) Den største veksten i brukarar frå 2009 til 2016 har vore blant dei i alderen 18-49 år. Det var 57 165 personar i denne aldersgruppa som fekk ei eller fleire kommunale omsorgstenester i løpet av 2009, medan tilsvarande tal for 2016 var 74 475 personar. Det gir ein auke på litt over 30 prosent i perioden.  (ssb.no 26.6.2017).)

- Flere får sosialhjelp. For første gang siden 2004 var det i fjor over 130.000 personer som mottok sosialhjelp i kortere eller lengre tid.

(Anm: Flere får sosialhjelp. For første gang siden 2004 var det i fjor over 130.000 personer som mottok sosialhjelp i kortere eller lengre tid. 6,2 milliarder kroner ble utbetalt. Det er første gang det er utbetalt over 6 milliarder kroner i sosialhjelp i løpet av et år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. I de aller fleste kommunene ligger stønadssatsen for en enslig mottaker under 6.000 kroner. I Oslo var satsen 6.589 kroner i 2016. I gjennomsnitt fikk sosialhjelpmottakerne støtte i 5,1 måneder i løpet av 2016. Den største gruppen, nesten 27.000 personer, fikk hjelp bare i én måned, mens drøyt 13.000 hadde utbetalinger samtlige tolv måneder. Yngre har gjennomgående kortere stønadsperioder enn eldre. De som får stønad lengst, er par med barn under 18 år. (frifagbevegelse.no 6.7.2017).)

(Anm: Økonomisk sosialhjelp. Lag egne tabeller og figurer (ssb.no).)

(Anm: Økonomisk sosialhjelp. 6,2 milliarder kroner utbetalt i sosialhjelp i 2016 (ssb.no 6.7.2017).)

(Anm: Sosialhjelp til drøyt 130 000 personer. For første gang siden 2004 var det i fjor over 130 000 personer som mottok sosialhjelp i kortere eller lengre tid. Utbetalt beløp passerte for første gang 6 milliarder kroner. I gjennomsnitt fikk sosialhjelpsmottakerne stønad i 5,1 måneder i løpet av 2016 viser tall fra statistikken Økonomisk sosialhjelp. Dette innebærer at det hver måned var i gjennomsnitt 55 472 personer som mottok sosialhjelp. (ssb.no 6.7.2017).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld. (- En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til.) (- For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen.) (- Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer.) (- »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt.)

Sygdom trækker danskere ned i gæld
politiken.dk 29.4.2017
Ny undersøgelse udpeger sygdom som en større synder end dårlige lån i forhold til at sende folk i gæld.

Det kan gå rigtigt stærkt.

En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til.

For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen.

Det viser en rundspørge blandt de mennesker, der sidste år søgte rådgivning om gæld hos Forbrugerrådet Tænk. (...)

»Sygdom er ofte knyttet til, at man får en lavere indkomst. Og mange mennesker har jo ret høje faste omkostninger til bopæl eller på andre måder, siger han.

»Så kan det være svært at få det til at hænge sammen, og så risikerer man at skulle låne mere. De lån er ofte til en højere rente, og så kan det gå ind i en negativ spiral«.

Et andet aspekt er, at mange simpelthen har svært ved at overskue deres økonomi, når de bliver syge.

Det samme er tilfældet i andre af livets svære stunder. For eksempel skilsmisse, som mange af de gældsramte i årsrapporten også angav som et skub ud i gæld.

Samtidig understreger Jakob Kjellberg, at sygdom og gæld er en farlig cocktail.

»Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han.

»Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (...)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point (videnskab.dk 4.9.2013).)

(Anm: Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse. Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16.)

– Overgrep er et folkehelseproblem. – Når vi ser på konsekvensene av overgrep mot barn, er det rart det ikke satses mer på forebygging, sier barneombud Anne Lindboe.

(Anm: – Overgrep er et folkehelseproblem. – Når vi ser på konsekvensene av overgrep mot barn, er det rart det ikke satses mer på forebygging, sier barneombud Anne Lindboe. (…) – Barn som utsettes for eller utsetter andre barn for overgrep har det ikke bra. Og det er en folkehelsemessig utfordring i det hele, på lik linje med fedme, hiv og alle de andre store problemene. Når vi ser på konsekvensen av overgrep, både psykisk, fysisk og samfunnsøkonomisk, er det rart det ikke satses mer på forebygging, sier Lindboe. Ifølge en rapport fra Verdens helseorganisasjon koster nemlig vold og overgrep mot barn samfunnet mellom én og to prosent av Bruttonasjonalprodukt. (dagsavisen.no 11.5.2017).)

(Anm: The Global Burden of Diseases: living with disability. The UN observes the International Day of Persons with Disabilities on Dec 3, 2015. This year, three themes are highlighted in the agenda: making cities inclusive for all, improving disability data and statistics, and including those with invisible disabilities in society and development. Lancet 2015;386(10009):2118 (28 November 2015).)

(Anm: Over 101.000 er registrert som arbeidsledige: Professoren er spesielt bekymret for en gruppe. I november 2014 var 86.658 registrert som helt ledige eller ledige på tiltak hos NAV. I oktober 2016 hadde tallet steget til 101.442. – De langsiktige konsekvensene av at unge faller ut av markedet er større enn for eldre, men eldre som faller ut av arbeidslivet er også et stort problem. Holden sier til at ledighet kan få store konsekvenser for den det gjelder. (tv2.no 20.11.2016).)

– Nordmenn er mer borte fra jobben fordi vi er deprimerte – Det er nå flere som er sykmeldt for mer alvorlige psykiske lidelser som angst og depresjon sammenlignet med samme periode i fjor, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.

(Anm: Nordmenn er mer borte fra jobben fordi vi er deprimerte – Det er nå flere som er sykmeldt for mer alvorlige psykiske lidelser som angst og depresjon sammenlignet med samme periode i fjor, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng. (…) En femtedel skyldes psykiske lidelser. Psykiske lidelser sto for omtrent 20 prosent av alt sykefravær i 1. kvartal, skriver Nav i en pressemelding.  (aftenposten.no 22.6.2017).)

- I fjor tok fastleger og legevakt i Norge hånd om over 1,4 millioner konsultasjoner som gjaldt psykiske lidelser. Det viser nye tall for allmennhelsetjenesten fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

(Anm: Én av ti konsultasjoner gjelder psykiske plager. I fjor tok fastleger og legevakt i Norge hånd om over 1,4 millioner konsultasjoner som gjaldt psykiske lidelser. Det viser nye tall for allmennhelsetjenesten fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Antallet innrapporterte konsultasjoner fra fastlegene og legevaktene i 2016 var på over 14,1 millioner. (…) Luftveisinfeksjoner var nest hyppigste grunn til legebesøk, fulgt og lokale smerter og betennelser, med 8,3 prosent andel. Mens i overkant av 4 prosent av konsultasjonene gjaldt hjertesykdom og høyt blodtrykk. (dagensmedisin.no 23.6.2017).)

(Anm: Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Det er imidlertid store aldersforskjeller når det gjelder hvilke diagnoser mottakerne av arbeidsavklaringspenger har (se Figur 8). Blant de under 30 år hadde hele 68 prosent av mottakerne psykiske lidelser ved utgangen av juni. 8prosent av de under 30 år hadde muskel- og skjelettlidelser, 7 prosent hadde allment- og uspesifiserte diagnoser mens 4,9 prosent hadde sykdommer i nervesystemet. (nav.no 15.9.2015).)

(Anm: Unge voksne som verken er i arbeid eller utdanning: En registerbasert studie, 1993–2009. Denne studien undersøker om unge voksnes risiko for å være verken i arbeid eller utdanning har økt de siste to tiårene. Det undersøkes også om risikoen er blitt mer sosialt skjevfordelt. Analysen følger et sett sosiale typer fra 1993 til 2009. De empiriske resultatene viser en generell økning i risiko blant unge voksne nordmenn. Den sterkeste absolutte økningen har vært blant unge voksne med lavere sosial bakgrunn, mens den sterkeste relative økningen har vært blant unge voksne med høyere sosial bakgrunn. Kjønnsforskjeller er redusert, mens innvandrere er den mest risikoutsatte gruppen. Søkelys på arbeidslivet 04 / 2016 (Volum 32) Side: 360-378.)

(Anm: Fattigdom ødelegger barns hjerner. Det blir flere fattige barn i Norge. Oppvekst i fattigdom fører til underutvikling av hjernen. Hundre tusen barn vokser opp i fattigdom i Norge. «Fattige barn utsettes ofte for et kronisk høyt stressnivå. Stresskildene er mange: manglende omsorg, ugunstig foreldrestil, mishandling, konflikter i familien, pengeproblemer, rus og psykisk lidelse hos foreldrene», skriver kronikkforfatteren. Kronisk stress Et ugunstig miljø kan utløse arvelig sårbarhet, men kan også ha en unik effekt. Fattige barn utsettes ofte for et kronisk høyt stressnivå. Stresskildene er mange: manglende omsorg, ugunstig foreldrestil, mishandling, konflikter i familien, pengeproblemer, rus og psykisk lidelse hos foreldrene, etc. (…) Konsekvensene for samfunnet er enorme. Tidsskriftet Nature rapporterte nylig fra en studie av barn på New Zealand. (nrk.no 14.4.2017).)

- For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg.

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Disse ti grafene viser Forskjells-Norge. Det er store forskjeller på folks helse, økonomi og utdanning. Se tallene her. (frifagbevegelse.no 15.8.2017).)

- Et velfungerende leiemarked? (- Norsk boligpolitikk er preget av en tydelig prioritering av eierboligen, og hovedmålet er at flest mulig skal ha mulighet til å eie egen bolig. Denne eierlinjen har bidratt til en stemoderlig behandling av leiesektoren.)

Et velfungerende leiemarked?
Tidsskrift for velferdsforskning 01 / 2017 (Volum 20) Side: 45-59
Norsk boligpolitikk er preget av en tydelig prioritering av eierboligen, og hovedmålet er at flest mulig skal ha mulighet til å eie egen bolig. Denne eierlinjen har bidratt til en stemoderlig behandling av leiesektoren. Mange har derfor tatt til ordet for en revitalisering av leiemarkedet ved å legge til rette for et større innslag av profesjonell utleie. I denne artikkelen argumenterer vi for at dette er vanskelig å oppnå innenfor rammene av dagens bolig- og skattepolitikk. Med utgangspunkt i begrepet stiavhengighet begrunner vi dette med at historisk betingede rammebetingelser i boligpolitikken bidrar til å strukturere oppfatningene av hva som er mulig og ønskelig med hensyn til politisk endring i boligsektoren. (…)

- Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre.

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

(Anm: Boligdrøm må bli tilgjengelig for flere. Det er vanskelig å se for seg at det vil lønne seg å bygge «lysfattige boliger og nitriste rom», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 6.1.2017).)

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Tjener grovt på boligbygging. (…) Ap-leder Jonas Gahr Støre er med på to boligprosjekter som gir en gevinst på rundt 280 millioner kroner. (…) Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet. (stavrum.blogg.no 16.5.2017).)

(Anm: Ap-Jonas får uventet Høyre-støtte etter byggekritikk. (…) Nå går Høyre-veteran Michael Tetzschner i rette med på kritikerne, og tar Ap-lederen i forsvar. (…) Det som kjennetegner en rettsstat er at det er slik at vi har handlefrihet ut til grensene for hva som er tillatt, mens kritikk utover det blir smaksdom, en sneverssynt amatørmoralisme, hvor noen gjør seg til overinstans for enkeltes privatliv, sier Høyre-veteranen. Kan ikke klandres. Med det mener Høyre-politikeren at Støre bare er ubetydelig investor i selskapet... (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Støre selger eierandeler for 4,5 millioner i omstridt boligprosjekt. En håndfull kjendisinvestorer kjøper ut Støre. (…) Ap-lederen - som investerte omlag 1,5 millioner kroner til sammen i de to boligprosjektene i 2011 og 2012 - sitter altså igjen med en fortjeneste på tre millioner sammenlignet med hva han skjøt inn. (dagbladet.no 17.8.2017).)

(Anm: Dagbladets Lederartikkel. Tema: Støres investering i et boligprosjekt i Oslo. Det er lov å være rik ... men det er ikke så dumt å være klok samtidig. (…) Støre-saken har også en annen politisk side. Når Ap-lederen kaster seg inn i et stort privat boligprosjekt, er det lett å spørre om hvor det er blitt av den sosiale boligbyggingen. Særlig fordi han skal tjene penger sammen med Stein Erik Hagen, kjent for sine pengegaver til Høyre. Det er mulig Støre fikk gode investeringsråd, men det manglet politisk rådgivning. (dagbladet.no 18.5.2017).)

(Anm: Skatteekspert: - Støre nyter godt av skattefordelen. Satser på boligutbygging med steinrike Stein Erik Hagen (H). (nettavisen.no 16.5.2017).)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

SSB: - I Norge er det relativt små økonomiske forskjeller blant folk. Selv om ulikheten har økt litt de siste årene (SSB 2014 og SSB 2017), er den blant de aller laveste i Europa (Eurostat 2017).

(Anm: Økonomiske ressurser. For Onkel Skrue er den ypperste lykke å boltre seg i pengebingen. Penger alene gjør deg kanskje ikke lykkelig, men de som har høy inntekt er i snitt mer tilfreds med livet enn de som har lav inntekt. (…) I land med lav økonomisk ulikhet er lykkenivået i befolkningen høyere (Hellevik 2008). I Norge er det relativt små økonomiske forskjeller blant folk. Selv om ulikheten har økt litt de siste årene (SSB 2014 og SSB 2017), er den blant de aller laveste i Europa (Eurostat 2017). (ssb.no 8.8.2017).)

(Anm: Nå er det nesten umulig for folk uten rike foreldre eller arv å kjøpe leilighet i Oslo. Nå hjelper det ikke med fet lønn og egenkapital hvis du vil kjøpe leilighet i Oslo. (…) Med utgangspunktet i gjennomsnittslønnen til en nordmann i 2015 pålydende 518100 kroner, har du ikke råd til å kjøpe bolig i Oslo, med mindre du har betraktelig egenkapital fra før. (aftenposten.no 3.2.2017).)

(Anm: Bedre byer for alle. Plan 06 / 2016 (Volum 47).)

(Anm: Trenger storbyområdene flere utleieboliger? Sammendrag. Høy verdiskaping er en forutsetning for å opprettholde våre velferdsordninger. Arbeidskraft og kompetanse representerer sentrale innsatsfaktorer. Storbyene er motorer i landets verdiskaping og har over tid trukket til seg arbeidskraft og kompetanse fra resten av landet og fra utlandet. Tilgang på bolig er en forutsetning for å tiltrekke seg arbeidskraft, og påvirker derved storbyens evne til verdiskaping.. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 32-35.)

(Anm: Ikke alle utleiere tar markedspris. Norge har et av verdens minst regulerte leiemarkeder. Til og med kommunale boliger for vanskeligstilte styres av markedspris. Nå snakkes det igjen om ikke-kommersielle utleieboliger i hovedstaden. Vi har besøkt et av de få ikke-kommersielle boligprosjektene som eksisterer i dag. Oslo har prisene på leiemarkedet hatt en eksplosiv vekst de siste årene, og det er god butikk å drive utleie. (leieboerforeningen.no 7.5.2017).)

(Anm: Et velfungerende leiemarked? (…) Norsk boligpolitikk er preget av en tydelig prioritering av eierboligen, og hovedmålet er at flest mulig skal ha mulighet til å eie egen bolig. Denne eierlinjen har bidratt til en stemoderlig behandling av leiesektoren. Tidsskrift for velferdsforskning 01 / 2017 (Volum 20) Side: 45-59.)

(Anm: Boligmarkedet og boligboble. Vi er alle spekulanter i det norske boligmarkedet. (…) Foreldregenerasjonen kjøpte bolig på midten av 90-tallet, og uten å gjøre noe annet enn å sitte på ræva har de sett sine boliger mangedoblet i verdi. Nå bruker de verdistigningen til å kjøpe sin andre og tredje bolig som investeringsobjekter.Det er irriterende og urettferdig. (dagbladet.no 17.9.2016).)

- Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen, sier forfatteren.

(Anm: Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen, sier forfatteren. (…) Mathilde Fasting fra tankesmien Civita prøver seg på en historieomskrivning i sitt debattinnlegg om skatt og bolig i DN 12. juni. (…) Den norske boligmodellen har sikret en fordeling av velstand og formue som de fleste andre land kan misunne oss. Den har minsket avstanden mellom fattig og rik og den har hindret etablering av getto-bydeler, slik vi finner rundt i Europa. Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen. (dn.no 22.6.2017).)

(Anm: Tid for ny norsk boligpolitikk. Boligprisveksten er ute av kontroll, og det er tid for å ta grep. Vi trenger en ny boligpolitikk her i landet. Boligprisene har steget så mye at vanlige folk stenges ute av markedet (dn.no 10.4.2017).)

(Anm: Økonomiprofessor: – Norge er på vei mot ny finanskrise. LONDON (NRK): Han var en av få økonomer som forutså den internasjonale finanskrisen i 2007 - 2008. Nå mener han at Norge er ett av flere land som nok en gang er i faresonen. (…) Han mener at nye kriser kan forhindres og at mottiltak kan settes inn, men når tidligere kriser har vært under oppseiling, så har lite eller ingenting blitt gjort. (nrk.no 2.5.2017).)

- Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme?

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

- Opphopning av dårlige levekår. (- En analyse av SSBs levekårsundersøkelser viser at enkelte grupper i samfunnet er mer utsatt for problemer enn andre. Uføre og arbeidsledige er spesielt utsatt for en slik opphopning, som igjen kan gi lavere livskvalitet.) (- Blir det snart umulig å komme seg inn på boligmarkedet?)

Opphopning av dårlige levekår
ssb.no 26.11.2016
En analyse av Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2013 (Rapporter 2016/32)

En analyse av SSBs levekårsundersøkelser viser at enkelte grupper i samfunnet er mer utsatt for problemer enn andre. Uføre og arbeidsledige er spesielt utsatt for en slik opphopning, som igjen kan gi lavere livskvalitet. (…)

Uføre og arbeidsledige mest utsatt
Barstad finner at uføre og arbeidsledige er overrepresentert blant dem som har mange problemer. Analysen viser også at enslige med barn og utenlandsfødte, særlig når de er født i Afrika, Asia og Latin-Amerika etc., er blant dem som kommer dårligst ut. I tillegg har sosialhjelpsmottakere en høy konsentrasjon av problemer.

Utdanningsnivå har betydning
Fordelt etter utdanningsnivå, er personer som bare har grunnskoleutdanning mest utsatt, mens de med utdanning på videregående nivå er i en mellomstilling. For den mest utbredte problemkombinasjonen, det vil si både vansker med helsa og med deltakingen i arbeidslivet, er lav utdanning særlig utslagsgivende.

Klar sammenheng mellom psykiske vansker og dårlig økonomi
Analysen viser at er man først utsatt for et problem, øker sannsynligheten for at en også er utsatt for andre problemer. En vanskelig økonomisk situasjon går særlig ofte sammen med andre problemer, mens vansker i bolig og bomiljø ser ut til å være mer «tilfeldig» fordelt. Den sterkeste enkeltkorrelasjonen er mellom psykiske vansker og dårlig økonomi. Dernest er det også en klar sammenheng mellom dårlig helse og problemer på arbeidsmarkedet, særlig blant middelaldrende (45-66 år). (…)

(Anm: Dette er gruppene som kommer til å prege Nav-statistikken i fremtiden. Innvandrere som ikke kan norsk, høye frafall i videregående skole og flere med psykiske lidelser kommer til å prege Nav og Norge frem mot 2030. (aftenposten.no 7.12.2016).)

(Anm: Aldri før har det vært så mange alvorlige psykiske symptomer hos enslige mindreårige asylsøkere | Hellen og Michelsen. Merethe G. Hellen, psykologspesialist, Regionalt Ressurssenter for vold og traumatisk stress (RVTS Midt) og Hilde Michelsen, forsker, NTNU, Samfunnsforskning (aftenposten.no 3.4.2017).)

(Anm: Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet i Norge og Sverige i 2015. Årsaker til ulik andel sysselsatte. I Sverige er hele 62 prosent av de funksjonshemmede sysselsatte mot 46 prosent i Norge. Hvorfor er Sverige tilsynelatende bedre enn Norge til å sysselsette personer med nedsatt funksjonsevne? (ssb.no 22.12.2016).)

(Anm: Unge Høyre: - Derfor må sykelønnen kuttes. - Hundre prosent sykelønn har gitt oss dobbelt så høyt sykefravær som Sverige. Om vi hadde hatt sykefravær på svensk nivå ville vi hatt 20 milliarder mer til disposisjon i året. (…) - Hundre prosent sykelønn har gitt oss dobbelt så høyt sykefravær som Sverige. Om vi hadde hatt sykefravær på svensk nivå ville vi hatt 20 milliarder mer til disposisjon i året, sier han, og påpeker: (…) (nettavisen.no 22.5.2017).)

(Anm: AUF-lederen om kutt i sykelønna: - Ønsker å straffe folk som blir syke. AUF-leder Mani Hussaini hamrer løs på ungdomspartiene som vil kutte i sykelønna. (nettavisen.no 22.5.2017).)

(Anm: Shape of the association between income and mortality: a cohort study of Denmark, Finland, Norway and Sweden in 1995 and 2003. (…) Conclusions A non-linear gradient exists between income and mortality in most cases and because of a more rapid mortality decline among those with high income the income gradient has become steeper over time. BMJ Open 2016;6:e010974.)

– Fuktskader i tre av ti boliger - kan være helsefarlig. (– Fukt og muggsoppskader er ansett som den viktigste negative helsefaktoren i innemiljøet, sier seniorforsker Johan Øvrevik ved Folkehelseinstituttet.)

Fuktskader i tre av ti boliger - kan være helsefarlig
fhi.no 23.5.2016 (Folkehelseinstituttet)
Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres.

– Fukt og muggsoppskader er ansett som den viktigste negative helsefaktoren i innemiljøet, sier seniorforsker Johan Øvrevik ved Folkehelseinstituttet.

En ny undersøkelse avdekker hvor utbredt fuktproblemer er. Over 10 000 boliger over hele landet er gransket.

Mange helseplager
En rekke studier viser at luftveisrelaterte sykdommer er mer utbredt hos dem som bor i boliger med dårlig inneklima – særlig der det er muggsopp og fukt.

– De som bor i boliger med fuktproblemer har oftere enn andre pustebesvær, hoste, piping i brystet, astma, bronkitt og luftveisinfeksjoner. De har også mer eksem og allergisk betennelse i slimhinnen i nesen. Mange melder også om diffuse symptomer, som hodepine, konsentrasjonsproblemer og trøtthet, sier Øvrevik som forsker på inneklima ved Område for smittevern, miljø og helse i Folkehelseinstituttet. 

Fuktproblemer hos tre av ti
Det nøyaktige omfanget av fuktproblemer i norske boliger har vært ukjent. Nå har forsker Anja Hortemo Høie ved Folkehelseinstituttet lett etter fuktskader i over 10 100 boligrapporter. Boligene er undersøkt i forbindelse med If Boligsjekk. Hun analyserte i alt 160 000 beskrivelser i de 10 000 rapportene. Høie fant anmerkninger om fukt i 3125 boliger. Det vil si i tre av ti boliger. 

Av alle boligene hadde 27 prosent fuktskader som ble anbefalt utbedret

Fire prosent av boligene hadde så alvorlige fuktproblemer at akutte tiltak var nødvendig

Rundt 1000 boliger hadde fuktskader eller risiko for fuktskade i rom der folk oppholder seg til daglig. Halvparten av disse gjaldt bad. 

Interessert i temaet?
Folkehelseinstituttet har for øvrig en hel rapport med tittelen: Anbefalte faglige normer for inneklima. Rapporten danner grunnlaget for arbeidet med denne studien. Forfatter Rune Becher.
Temaene i rapporten foruten fuktproblemer er:

Allergener i innemiljøet – husstøvmidd og kjæledyr Legionellainfeksjoner i tilknytning til vanlige innemiljøer

  • Svevestøv
  • Asbest
  • Syntetiske mineralfibre
  • Flyktige organiske forbindelser (VOC)
  • Formaldehyd
  • Benzen
  • Passiv røyking
  • Radon
  • Karbondioksid (CO2).
  • Karbonmonoksid (CO)
  • Nitrogendioksid (NO2)
  • Ozon
  • Støy (…)

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

(Anm: Boligdrøm må bli tilgjengelig for flere. Det er vanskelig å se for seg at det vil lønne seg å bygge «lysfattige boliger og nitriste rom», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 6.1.2017).)

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Tjener grovt på boligbygging. (…) Ap-leder Jonas Gahr Støre er med på to boligprosjekter som gir en gevinst på rundt 280 millioner kroner. (…) Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet. (stavrum.blogg.no 16.5.2017).)

(Anm: Ap-Jonas får uventet Høyre-støtte etter byggekritikk. (…) Nå går Høyre-veteran Michael Tetzschner i rette med på kritikerne, og tar Ap-lederen i forsvar. (…) Det som kjennetegner en rettsstat er at det er slik at vi har handlefrihet ut til grensene for hva som er tillatt, mens kritikk utover det blir smaksdom, en sneverssynt amatørmoralisme, hvor noen gjør seg til overinstans for enkeltes privatliv, sier Høyre-veteranen. Kan ikke klandres. Med det mener Høyre-politikeren at Støre bare er ubetydelig investor i selskapet... (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Støre selger eierandeler for 4,5 millioner i omstridt boligprosjekt. En håndfull kjendisinvestorer kjøper ut Støre. (…) Ap-lederen - som investerte omlag 1,5 millioner kroner til sammen i de to boligprosjektene i 2011 og 2012 - sitter altså igjen med en fortjeneste på tre millioner sammenlignet med hva han skjøt inn. (dagbladet.no 17.8.2017).)

(Anm: Dagbladets Lederartikkel. Tema: Støres investering i et boligprosjekt i Oslo. Det er lov å være rik ... men det er ikke så dumt å være klok samtidig. (…) Støre-saken har også en annen politisk side. Når Ap-lederen kaster seg inn i et stort privat boligprosjekt, er det lett å spørre om hvor det er blitt av den sosiale boligbyggingen. Særlig fordi han skal tjene penger sammen med Stein Erik Hagen, kjent for sine pengegaver til Høyre. Det er mulig Støre fikk gode investeringsråd, men det manglet politisk rådgivning. (dagbladet.no 18.5.2017).)

(Anm: Skatteekspert: - Støre nyter godt av skattefordelen. Satser på boligutbygging med steinrike Stein Erik Hagen (H). (nettavisen.no 16.5.2017).)

- Astma drabbar fler med lägre inkomst. (- Orsaken kring sambanden inkomst och astma har forskarna ännu inte svar på. Men det finns flera tidigare studier som pekar på att fuktiga, mögliga och rökiga inomhusmiljöer kan vara avgörande faktorer för att utveckla astma. Särskilt utsatta är barn.)

Astma drabbar fler med lägre inkomst
netdoktor.se 17.5.2017
Personer med lägre inkomster löper betydligt större risk att drabbas av astma än höginkomsttagare. Det visar siffror från Hjärt-Lungfondens nya Lungrapport som nyligen släppts.

Astma är en sjukdom som kan vara mycket påfrestande och ibland rent dödlig. Symtomen kännetecknas av andnöd som beror på övergående sammandragning av luftrören. Ungefär 800 000 svenskar lider idag av sjukdomen och skillnaden mellan vilka som drabbas är dessutom stor. (…)

Fukt, mögel och rök bakomliggande orsaker 
Orsaken kring sambanden inkomst och astma har forskarna ännu inte svar på. Men det finns flera tidigare studier som pekar på att fuktiga, mögliga och rökiga inomhusmiljöer kan vara avgörande faktorer för att utveckla astma. Särskilt utsatta är barn.

Eftersom barn i socioekonomiska områden på grund av sin situation kan löpa större risk att utveckla astma bör det också finnas tillgänglig behandling och resurser på de ställen det finns större benägenhet. Det menar Hjärt-lungfondens generalsekreterare Kristina Sparreljung. (…)

(Anm: Nå er det nesten umulig for folk uten rike foreldre eller arv å kjøpe leilighet i Oslo. Nå hjelper det ikke med fet lønn og egenkapital hvis du vil kjøpe leilighet i Oslo. (…) Med utgangspunktet i gjennomsnittslønnen til en nordmann i 2015 pålydende 518100 kroner, har du ikke råd til å kjøpe bolig i Oslo, med mindre du har betraktelig egenkapital fra før. (aftenposten.no 3.2.2017).)

(Anm: Bedre byer for alle. Plan 06 / 2016 (Volum 47).)

(Anm: Egil Skavang, adm.dir., Arkitektbedriftene i Norge. Debatt: Bolig. Lavere boligstandard kan gi dårligere folkehelse. Boligbyggere bekrefter at senkede krav ikke vil komme boligkjøpere til gode. (dagbladet.no 17.2.2017).)

- Trenger storbyområdene flere utleieboliger?

(Anm: Trenger storbyområdene flere utleieboliger? Sammendrag. Høy verdiskaping er en forutsetning for å opprettholde våre velferdsordninger. Arbeidskraft og kompetanse representerer sentrale innsatsfaktorer. Storbyene er motorer i landets verdiskaping og har over tid trukket til seg arbeidskraft og kompetanse fra resten av landet og fra utlandet. Tilgang på bolig er en forutsetning for å tiltrekke seg arbeidskraft, og påvirker derved storbyens evne til verdiskaping.. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 32-35.)

(Anm: Ikke alle utleiere tar markedspris. Norge har et av verdens minst regulerte leiemarkeder. Til og med kommunale boliger for vanskeligstilte styres av markedspris. Nå snakkes det igjen om ikke-kommersielle utleieboliger i hovedstaden. Vi har besøkt et av de få ikke-kommersielle boligprosjektene som eksisterer i dag. Oslo har prisene på leiemarkedet hatt en eksplosiv vekst de siste årene, og det er god butikk å drive utleie. (leieboerforeningen.no 7.5.2017).)

(Anm: Et velfungerende leiemarked? (…) Norsk boligpolitikk er preget av en tydelig prioritering av eierboligen, og hovedmålet er at flest mulig skal ha mulighet til å eie egen bolig. Denne eierlinjen har bidratt til en stemoderlig behandling av leiesektoren. Tidsskrift for velferdsforskning 01 / 2017 (Volum 20) Side: 45-59.)

(Anm: Autoimmunity and infections: When the body fights itself. Basel-based doctors are on the trail of a possible connection between autoimmune diseases and infections: errors can occur when immune cells absorb certain proteins from pathogen cells. These findings were reported in the journal PNAS by researchers from the Department of Biomedicine at the University of Basel and University Hospital Basel, as well as colleagues in the USA. (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Bostøtten blir mer målrettet, men færre skal få den. (- Regjeringen gjør endringer i bostøtteordningen fra nyttår, men tar ikke kraftige grep for å få med flere, mener SVs Karin Andersen.) (- I statsbudsjettet for 2017 legger regjeringen opp til å bruke 2,87 milliarder kroner på bostøtten neste år. (- Regjeringen vil altså bruke mindre penger på bostøtte til de fattige neste år enn de gjorde i 2012 da det gikk 3,12 milliarder til bostøtte, sier Andersen. I den ferskeste månedsstatistikken fra Husbanken går det fram at gjennomsnittsinntekten til de 103.000 husstandene som fikk bostøtte, er på 125.016 kroner. Det er 15.000 kroner lavere enn for år siden. I samme tidsrom økte boutgiftene med 5.229 kroner til 90.491 kroner.)

Bostøtten blir mer målrettet, men færre skal få den
bygg.no 27.12.2016
Regjeringen gjør endringer i bostøtteordningen fra nyttår, men tar ikke kraftige grep for å få med flere, mener SVs Karin Andersen.

Fra nyttår slipper foreldre å få fratrekk i bostøtten dersom barna går med avisen. Støtten skal bli mer målrettet og forutsigbar, men regjeringen legger samtidig opp til at færre skal få bostøtte neste år.

– Bostøtten er vårt viktigste boligsosiale tiltak. Den gjør at enkeltpersoner og familier som har lave inntekter, kan få ekstra støtte slik at de kan få et trygt sted å bo, slår kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner fast overfor NTB.

Mer forutsigbar
Han understreker at ordningen blir mer rettferdig og forutsigbar når den skal følge prisstigningen gjennom en indeks og beregnes ut fra siste måneds inntekt, og ikke kortes ned dersom barna tjener penger.

– Fra nyttår beregnes bostøtten helt uavhengig av barnas inntekt. Dette er et viktig tiltak. Det er helt urimelig at foreldrene skal få lavere bostøtte fordi barna eller ungdommene går med avisen eller har andre jobber som gjør at de får litt ekstra inntekt, sier Sanner.

Prisjusteres
Jan Tore Sanner hevder at regjeringen retter opp underreguleringen av bostøtten når stønaden skal knyttes opp mot prisstigningen gjennom en kommende indeksregulering.

– Bostøtten har blitt svekket. Nå retter vi på det. Vi fjerner det som har vært en underregulering. Siden 2009 har bostøtten ikke vært regulert tilsvarende prisstigningen. Det gjør at mange har mistet bostøtte selv om de ikke har hatt tilsvarende vekst i inntekt. Nå skal bostøtten følge prisstigningen. Det gjør at bostøtten i større grad blir opprettholdt i verdi, sier Sanner.

Færre får støtte
SVs stortingsrepresentant Karin Andersen hilser justeringene velkommen, men er ikke med på at regjeringen retter opp så mye.

– Det stemmer ikke at ordningen som sådan justeres slik at det henger med prisutviklingen stemmer ikke. Da burde flere, ikke færre, få bostøtte, sier Andersen til NTB.

Hun viser til at regjeringen i neste års statsbudsjett legger opp til at i snitt skal 100.500 husstander skal få bostøtte hver måned. I fjor lå dette snittet på 107.300, og i november 2016 var det ifølge Husbanken 103.884 husstander som fikk bostøtte. Det er nesten 7.000 færre enn i november for to år siden.

– En av hovedgrunnene til at færre får bostøtte framover, er at uføretrygdede detter ut av ordningen etter at inntektsberegningen er lagt om slik at det ser ut som de får mer inntekt nå, sier Karin Andersen.

Mindre enn i 2012
I statsbudsjettet for 2017 legger regjeringen opp til å bruke 2,87 milliarder kroner på bostøtten neste år.

– Da er endringene i ordningen regnet inn. Regjeringen vil altså bruke mindre penger på bostøtte til de fattige neste år enn de gjorde i 2012 da det gikk 3,12 milliarder til bostøtte, sier Andersen.

I den ferskeste månedsstatistikken fra Husbanken går det fram at gjennomsnittsinntekten til de 103.000 husstandene som fikk bostøtte, er på 125.016 kroner. Det er 15.000 kroner lavere enn for år siden. I samme tidsrom økte boutgiftene med 5.229 kroner til 90.491 kroner. (…)

(Anm: Oppgjør om bostøtten: SV: - Regjeringen svikter, flere familier blir fattige. (…) - Alt for mange mennesker sitter nå med en avmaktsfølelse, fordi de ikke har penger nok til å betale sine månedlige boutgifter. De har ingen andre alternativer enn å søke bostøtte. Billige, alternative boliger er nesten umulig å oppdrive, sier Karin Andersen. (dagbladet.no 12.11.2016).)

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: – Vi blir nedringt av uføre. Både Nav og Velferdsetaten er kritiske til den nye beregningen av bostøtte, som gjør at 100 prosent uføre i Oslo må klare hele husleia alene. – Resultatet av de nye inntektsgrensene vil bli at flere uføre må gå på sosialhjelp livet ut, sier seksjonsleder Inger Døskeland ved Nav-kontoret på St. Hanshaugen. (...) – Når de mister bostøtten vil de ikke klare seg på en statlig uføreytelse fordi husleiene i Oslo er så høye. Husleier på 9.-10.000 kroner er dessverre helt vanlig for mange enslige i Oslo, og netto utbetalt trygd er på 13.-15.000 kroner, sier Døskeland. (dagsavisen.no 16.3.2017).)

– Et svik mot de uføre. Når uføre nå mister bostøtten, må kommunene ta en større del av regninga for kommunale boliger. – Regjeringen støter folk ut i fattigdom, sier SV-lederen.

(Anm: – Et svik mot de uføre. Når uføre nå mister bostøtten, må kommunene ta en større del av regninga for kommunale boliger. – Regjeringen støter folk ut i fattigdom, sier SV-lederen. (…) – Her gjør regjeringen noe målrettet som enten støter folk ut i mer fattigdom, eller lemper regningen over på de kommunene som er klare til å ta ansvaret, legger Lysbakken til. (dagsavisen.no 20.3.2017).)

- Flest flyktninger flyttet inn i kommunale boliger.

(Anm: Flest flyktninger flyttet inn i kommunale boliger. Kommunene disponerte litt flere boliger i 2016 enn året før. Flere flyktninger flyttet inn, slik at flyktningene nå er den største nyinnflyttede gruppen. Det er blitt langt mindre vanlig å bo i midlertidig bolig i mer enn tre måneder. I hele landet var det mer enn 108 800 kommunalt disponerte boliger i 2016, nesten 1600 flere enn året før. (ssb.no 26.6.2017).)

- Skuleborn har blitt sjuke i mange år – no er det funne fukt og asbest

Skuleborn har blitt sjuke i mange år – no er det funne fukt og asbest
nrk.no 5.10.2016
Bergen kommune beklagar etter at det er avdekt fuktskadar og mogleg asbestlekkasje på Varden skule i Fyllingsdalen. – Det er dette me har sagt heile vegen, seier FAU-leiar.

Tysdag informerte Bergen kommune tilsette ved Varden skule at det er funne fuktskadar og gjennombora asbestplater under arbeidet med rehabiliteringa av skulen. Det skriv Bergen kommune i ei pressemelding tysdag.

Mangeårige helseplager
I fleire år meldte tilsette og elevar om helseplager på grunn av det dårlege inneklimaet.

Allereie i 2010 fortalde NRK om helseproblema ved barneskulen.

2010: Lufta gjør elever syke

For tre år sidan fekk heile 7. trinn ved skule to dagars varsel om flytting. Grunnen var at personale var blitt dårlege av å vera i bygget.

2013: Flytter elever til ny skole på to dagers varsel

Kommunen har gjennomført tiltak for å betra klimaet, men problema med helseplager har heldt fram. Elevar og tilsette flytta difor i tur og orden frå dei tre skulebygga mellom 2012 og 2014.

Sidan då har skulen stått tom. No er truleg kjelda til problema funnen.

Eg beklagar på det sterkaste at elevar og tilsette har vore utsette for så dårlege bygg at det har ført til helseskader Kommunaldirektør Anne-Marit Presterud (…)

(Anm: Allergi (allergier). (mintankesmie.no).)

(Anm: Astmalegemidler (astma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Autoimmunity and infections: When the body fights itself. Basel-based doctors are on the trail of a possible connection between autoimmune diseases and infections: errors can occur when immune cells absorb certain proteins from pathogen cells. These findings were reported in the journal PNAS by researchers from the Department of Biomedicine at the University of Basel and University Hospital Basel, as well as colleagues in the USA. (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- En av fem skoler kan ikke dokumentere greit radonnivå. Skole. I alt 470 skoler i 103 kommuner har i vinter sjekket radonnivået innendørs. Hver femte skole kan ikke dokumentere at de har et tilfredsstillende lavt radonnivå.

(Anm: En av fem skoler kan ikke dokumentere greit radonnivå. Skole. I alt 470 skoler i 103 kommuner har i vinter sjekket radonnivået innendørs. Hver femte skole kan ikke dokumentere at de har et tilfredsstillende lavt radonnivå. Radon er en luktfri og usynlig radioaktiv gass som knyttes til økt risiko for lungekreft når den forekommer i inneluft. Det har vært en grense for radon i skoler siden 2014, og i vinter gjennomførte  Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid (NEMFO) en kampanje for å finne ut hvordan det står til. (kommunal-rapport.no 15.6.2017).)

- Strengere radongrenser for utleieboliger.

Strengere radongrenser for utleieboliger
aftenposten.no 3.11.2010
Ny strålevernforskrift fra nyttår. Men du har ytterligere tre år på deg for å innfri kravene.

Hvert år dør 300 mennesker i Norge av lungekreft forårsaket av radonstråling, ifølge Statens Strålevern. Det er bakgrunnen for regjeringens nye og strengere grenseverdier for radonnivået i utleieboliger, skoler og barnehager.

Den nye strålevernforskriften krever at ingen av disse byggene skal ha radonnivå som overstiger 200 Bq/m3. Og man må iverksette radonreduserende tiltak dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m3. (...)

- Eksplosiv økning i trygdede på grunn av psykiske lidelser.

Eksplosiv økning i trygdede på grunn av psykiske lidelser
Einar Plyhn, forlagssjef og etterlatt ved selvmord
aftenposten.no 5.9.2016
Takk til Ulrik Malt for svar 24. august på spørsmål vedrørende psykisk helse og medisinering. Mitt spørsmål skulle vært: Hvis psykiatriske legemidler er så effektive som hevdet, hvordan kan det ha seg at vi har hatt en nærmest eksplosiv økning i antallet personer som blir trygdet på grunn av psykiske lidelser? En utvikling vi ser i hele den delen av verden der psykofarmaka er sterkt utbredt. Spørsmålet om de påståtte gode virkningene av psykofarmaka, er derfor fortsatt høyst relevant. Beklageligvis kom jeg i skade for å formulere spørsmålet når det gjelder økning i forekomsten av psykiske lidelser totalt.

Malts henvisning til en enkeltundersøkelse som viste at godt samarbeid omkring medisinering reduserte risikoen for død sammenlignet med dem som ikke samarbeidet, gir imidlertid ikke noe tilfredsstillende svar på hvilket bidrag antipsykotika kan ha for at alvorlig psykisk syke får sin levealder forkortet med rundt 20 år. Hvilken rolle utbredte bivirkninger av antipsykotika spiller i denne sammenhengen, som betydelig vektøkning, diabetes, hormonelle forstyrrelser, høyt blodtrykk, inaktivitet med mer, står derfor fortsatt ubesvart. (…)

– En skummel utvikling. Økningen i antallet unge på trygd skyldes at flere fra fattige hjem blir uføre. (– I fjor gjorde forskere ved Frischsenteret en studie der de så på hva foreldrenes økonomiske situasjon i oppveksten har å si for hvor barna havner senere i livet. Av personer født på 1950-tallet var 14 prosent av dem som kom fra de fem prosent fattigste hjemmene uføre når de var 40 år. 20 år senere hadde andelen økt til 21 prosent. – At det var en så klar klassesammenheng var vi ikke klar over.

(Anm: – En skummel utvikling. Økningen i antallet unge på trygd skyldes at flere fra fattige hjem blir uføre. (…) I fjor gjorde forskere ved Frischsenteret en studie der de så på hva foreldrenes økonomiske situasjon i oppveksten har å si for hvor barna havner senere i livet. Av personer født på 1950-tallet var 14 prosent av dem som kom fra de fem prosent fattigste hjemmene uføre når de var 40 år. 20 år senere hadde andelen økt til 21 prosent. – At det var en så klar klassesammenheng var vi ikke klar over. Hele økningen i antallet uføre i denne tidsperioden skyldes at det er flere fra de fattigste hjemmene som blir uføre, sier Simen Markussen, seniorforsker ved Frischsenteret. Uføre har generelt sett et lavt utdanningsnivå. Mens flere fra middelklassen tar utdannelse, har andelen som kommer fra lavinntektsfamilier stått omtrent stille. – Selv om skjevfordelingen ikke er så mye endret, slår det hardere ut i dag, og det skyldes nok at det er blitt mye viktigere enn før å ha utdannelse for å delta i arbeidslivet, sier Markussen. Les også: - Jeg lever et ganske så desperat liv fra dag til dag. Jeg har ikke lenger noen store drømmer. (dagsavisen.no 21.8.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Unge uføre får ni millioner kroner. (- Psykiske lidelser utgjør over 60 prosent av de unge uføre mellom 18 og 29 år.)

Unge uføre får ni millioner kroner.
vg.no 11.6.2017
En 25-åring som blir ufør ligger an til å få ni millioner kroner i trygd, før han eller hun når pensjonsalder.

Det viser en beregning NAV har gjort på forespørsel fra VG.

I mai gikk alarmen om at andelen unge uføre fortsetter å øke. Veksten i antallet uføre er størst for de unge mellom 18 og 29 år.

NAV melder at hver femte nordmann i arbeidsfør alder, samlet 712.000 mennesker, får stønad fra NAV i kortere eller lengre perioder.

– NAV har ikke foretatt noen beregning av den samfunnsøkonomiske kostnaden ved at en person blir ufør fra ung alder, men vi kan gi et regnestykke på de direkte kostnadene ved at en person blir ufør fra 25 år, sier kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i NAV. (…)

** Psykiske lidelser utgjør over 60 prosent av de unge uføre mellom 18 og 29 år. Deretter følger misdannelser/kromosomavvik/Downs og sykdommer i nervesystemet/cerebral parese, ifølge NAV.

– Det er mange med tunge diagnoser innen den høye andelen med psykiske lidelser blant unge mottakere av uføretrygd: Diagnosene som inngår her er psykisk utviklingshemming, utviklingsforstyrrelser, atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser, schizofreni, schizotop lidelse og paranoide lidelser. Det er naturlig at mange av disse ikke kommer i arbeid, sier Åsholt. (…)

- Om lag 70.000 barn trenger behandling for psykiske lidelser: Psykisk uhelse. (- Barns mentale helse bør tas på største alvor av norske myndigheter.)

Om lag 70.000 barn trenger behandling for psykiske lidelser: Psykisk uhelse
Dagbladets Lederartikkel
dagbladet.no 23.5.2017
Barns mentale helse bør tas på største alvor av norske myndigheter

Angst, depresjon, og atferdsproblemer er kilde til nedsatt funksjonsevne for 15–20 prosent av barn og unge mellom tre og atten år. Om lag 70.000 barn trenger behandling. Eller som Tor Levin Hofgaard, president i Norsk psykologforening påpekte i en kronikk i VG: Tilsvarende innbyggertallet i Fredrikstad.

Ifølge Folkehelseinstituttet har nesten hvert tiende barn i Norge så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse. Det gir lavere livskvalitet og redusert levealder. Mennesker med psykiske lidelser lever 15–20 år kortere enn resten av befolkningen.

Barns mentale helse bør derfor tas på største alvor av norske myndigheter. Men, det er grunn til å hevde at det ikke gjøres nok, noe også Folkehelsemeldingen fra 2015 påpekte.

Et av tilbudene som finnes er barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). BUP er et spesialisthelsetilbud innenfor psykisk helsevern. De behandler barn og ungdom som sliter med for eksempel angst, uro, konsentrasjonsvansker, sinne, traumer, forstyrret søvn eller rusproblemer. (…)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Incidence Trends of Type 1 and Type 2 Diabetes among Youths, 2002–2012. Background Diagnoses of type 1 and type 2 diabetes in youths present a substantial clinical and public health burden. The prevalence of these diseases increased in the 2001–2009 period, but data on recent incidence trends are lacking. (…) Conclusions The incidences of both type 1 and type 2 diabetes among youths increased significantly in the 2002–2012 period, particularly among youths of minority racial and ethnic groups. (Funded by the National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases and the Centers for Disease Control and Prevention.) N Engl J Med 2017; 376:1419-1429 (April 13, 2017).)

(Anm: Flere særligt sårbare psykisk syge bliver genindlagt. 1.198 personer havde mindst fem akutte psykiatriske indlæggelser i 2015. Samtidig genindlægges flere med tvang. Bedre misbrugsbehandling skal hjælpe, siger regionerne. (…) Siden 2009 er antallet af personer, som bliver indlagt akut mindst fem gange på et år, steget 45 pct. fra 824 til 1.198 patienter med i alt 7.350 indlæggelser i 2015. Samtidig er antallet af tilfælde, hvor voksne patienter bliver tvangsindlagt inden for den første uge, efter at de er blevet udskrevet, mere end fordoblet i perioden til 520 gange i 2015. Udviklingen møder hård kritik fra flere sider. (jyllands-posten.dk 4.4.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa ger längre sjukskrivning. Sjukskrivningar till följd av psykiatriska diagnoser är 70 procent längre än för alla andra sjukskrivningar, enligt en rapport från Försäkringskassan. (dagensmedicin.se 25.4.2017).)

(Anm: Helene Berg og Trude Thorbjørnsrud. Hvorfor blir det flere unge uføre? Søkelys på arbeidslivet 3/2009 årgang 26, 389–399. ISSN 0800-6199. © 2009 Institutt for samfunnsforskning. (samfunnsforskning.no 2009).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: «Barn i dag hever skuldrene helt til de klapper sammen på videregående». (…) Urovekkende tall. 15–20 prosent av barn og unge har psykiske plager som gir dem nedsatt funksjon, ifølge Folkehelseinstituttet. Det betyr at plagene går ut over hverdagslivet, for eksempel skolegangen eller forholdet til familie og venner. Rundt åtte prosent har så alvorlige problemer at det oppfyller kriteriene til en psykisk lidelse. Direktør Arild Bjørndal ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (R-BUP) i Øst- og Sør-Norge er en av dem som har slått alarm. (aftenposten.no 27.1.2017).)

(Anm: TOR LEVIN HOFGAARD, president i Norsk psykologforening. 70.000 barn trenger behandling for psykiske vansker i landet vårt. Kjære nordiske statsministre. Dere har en jobb å gjøre for å løse et av våre aller største folkehelseproblemer; psykisk uhelse blant unge mennesker. Her er tre utfordringer dere bør kaste dere over. (aftenposten.no 27.2.2017).)

(Anm: Flere særligt sårbare psykisk syge bliver genindlagt. 1.198 personer havde mindst fem akutte psykiatriske indlæggelser i 2015. Samtidig genindlægges flere med tvang. Bedre misbrugsbehandling skal hjælpe, siger regionerne. (…) Siden 2009 er antallet af personer, som bliver indlagt akut mindst fem gange på et år, steget 45 pct. fra 824 til 1.198 patienter med i alt 7.350 indlæggelser i 2015. Samtidig er antallet af tilfælde, hvor voksne patienter bliver tvangsindlagt inden for den første uge, efter at de er blevet udskrevet, mere end fordoblet i perioden til 520 gange i 2015. Udviklingen møder hård kritik fra flere sider. (jyllands-posten.dk 4.4.2017).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Depression rates growing among adolescents, particularly girls. Study shows 1 in 6 girls report experiencing an episode of clinical depression over previous year. The rate of adolescents reporting a recent bout of clinical depression grew by 37 percent over the decade ending in 2014, with one in six girls reporting an episode in the past year, new Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health-led research suggests. The findings, published online in the journal Pediatrics, highlight a need to focus on the mental well-being of young people and match those in peril with mental health professionals. (medicalnewstoday.com 17.11.2016).)

(Anm: Her går én av tre på trygd. I flere kommuner i Aust-Agder er over 30 prosent av innbyggerne i arbeidsfør alder på trygd. På landsbasis er tallet 22,8 prosent. (dagbladet.no 28.1.2017).)

- Skremmende utvikling gjør unge menn uføre. (- Det er neppe tvil om at flere unge får en diagnose i dag enn for 20 år siden - for sammenlignbare tilstander, skriver Institutt for samfunnsforskning i en analyse.) (- For det første er det en annen sammensetning av diagnoser blant unge enn blant eldre uføre. For det andre er tidsforløpet spesielt: Andelen av årskullene som fikk uføreytelser, holdt seg på et stabilt nivå fram til begynnelsen/midten av 1990-tallet, men økte deretter betydelig.)

Skremmende utvikling gjør unge menn uføre
nettavisen.no 11.1.2017
Veien er kort fra å droppe ut av skolen til å få et varig dårlig liv.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie opplever sterk vekst i unge uføre menn. Psykiske lidelser er den dominerende grunnen.

NETTAVISEN MENER: Køen av unge uføre menn er et stort samfunnsproblem. Mange av dem vil aldri komme seg inn i arbeidslivet, og vil få et liv med dårlig økonomi, helseproblemer og tidlig død.

Det er all grunn til å svartmale, for gradvis har vi fått et nytt stort samfunnsproblem som sjeldent kommer til overflaten: I år vil vi passere 14.000 unge uføre - snart dobbelt så mange som for ti år siden.

Antallet unge uføre bare øker og øker. I motsetning til resten av befolkningen er det menn som er mest utsatt i denne gruppen.

At det er en del unge uføre er naturlig, siden tallene omfatter dem som går inn i voksenlivet med medfødte fysiske eller psykiske skader som gjør at de har liten eller ingen arbeidsevne. (…)

Les mer hos NAV: Uføretrygd september 2016

Ulike psykiske lidelser er diagnosen for rundt 60 prosent av folk som blir uføre under 30 år. En av årsakene er at det har blitt lettere å få en slik diagnose - en annen er at arbeidslivet i større grad enn før skyver ut slike personer.

- Det er neppe tvil om at flere unge får en diagnose i dag enn for 20 år siden - for sammenlignbare tilstander, skriver Institutt for samfunnsforskning i en analyse. (…)

(Anm: Helene Berg og Trude Thorbjørnsrud. Hvorfor blir det flere unge uføre? Søkelys på arbeidslivet 3/2009 årgang 26, 389–399. ISSN 0800-6199. © 2009 Institutt for samfunnsforskning. (samfunnsforskning.no 2009).)

- Helsedirektøren bekymret over dobling av unge uføretrygdede. (- I de fleste tilfellene skyldes det psykiske problemer og adferdsforstyrrelser.) (- DN mener: Lettvint om søvnmangel og utenforskap.)

Helsedirektøren bekymret over dobling av unge uføretrygdede
nrkk.no 23.2.2017
Antall uføretrygdede mellom 20 og 29 år er doblet på ti år. Problemene starter med frafallet i videregående skole, sier helsedirektør Bjørn Guldvog. (…)

Guldvog: Alarmerende høyt tall

13.046 personer mellom 20 og 29 år er uføretrygdet. Det er dobbelt så mange som for ti år siden.
– Det er et alarmerende høyt tall, kommenterer Guldvog.

I de fleste tilfellene skyldes det psykiske problemer og adferdsforstyrrelser.

Guldvog er bekymret for unges søvnproblemer, og at unge mellom 16 og 19 år sover to timer mindre enn anbefalt. For ungdom er det anbefalt å sove 8-9 timer, skriver Folkehelseinstituttet.

– Det er spesielle krav til unge og mange opplever stress. De er flinke og samvittighetsfulle, men mange er ganske stressa, sier helsedirektøren. (…)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: DN mener: Lettvint om søvnmangel og utenforskap. Torsdag holdt helsedirektør Bjørn Guldvog sin årlige tale om nasjonens helsetilstand. (dn.no 23.2.2017).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

- Flere unge enn før med psykiske plager i Vestfold. (- Det er særlig jentene som rapporterer at de føler seg nedstemte. På ungdomsskoletrinnet svarer 23 prosent av jentene at de har depressive tendenser, mot 8 prosent hos guttene.)

Flere unge enn før med psykiske plager i Vestfold
kommunal-rapport.no 16.5.2017
Helse. Unge i Vestfold som oppgir å ha depressive symptomer har økt fra 13 til 19 prosent siden 2013. Økningen er større enn i resten av landet.

16 prosent av elevene i ungdomsskolen og 22 prosent av elevene på i videregående skole i fylket oppgir å ha depressive symptomer, ifølge Ungdataundersøkelsen 2017, skriver  NRK.
– Hovedtendensen er at ungdommene i Vestfold er godt fornøyde med foreldre og skole og har et godt selvbilde. Men flere enn før har psykiske plager, sier folkehelsesjef i Vestfold fylkeskommune, Rune Kippersund, til kanalen.
Det er særlig jentene som rapporterer at de føler seg nedstemte. På ungdomsskoletrinnet svarer 23 prosent av jentene at de har depressive tendenser, mot 8 prosent hos guttene. Blant jentene i videregående skole er tallet 32 prosent, mens blant guttene på samme alder er tallet 11 prosent.
Undersøkelsen er utført blant 10.000 elever i ungdomsskolen og på videregående av Velferdsforskningsinstituttet NOVA i samarbeid med Kompetansesenter for rus- region sør. (©NTB)

(Anm: Psykiske plager blant ungdom øker. Flere unge har psykiske plager enn for fire år siden. Særlig er det flere jenter som sliter, viser tall fra Ungdata 2017. (nrk.no 16.5.2017).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: Usunn mat er verre for nordmenns helse enn røyking. Ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet. (…) Hvis man ser alle aldre under ett, er nå et usunt kosthold den største livsstilsutfordringen som påvirker helsa vår, viser rapporten, som ble lagt fram tirsdag. - Ikke fordi usunt kosthold er farligere enn røyk, men fordi stadig færre nordmenn røyker. Siden 1990 er andel røykere i Norge redusert fra 35 til 13 prosent, sier Stein Emil Vollset, leder ved Folkehelseinstituttet nyopprettede Senter for sykdomsbyrde. (dagbladet.no 9.3.2016).)

(Anm: Greenness around homes linked to lower mortality. Women live longer in areas with more green vegetation, according to new research funded by the National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS), part of the National Institutes of Health. Women with the highest levels of vegetation, or greenness, near their homes had a 12 percent lower death rate compared to women with the lowest levels of vegetation near their homes. The results were published Apr. 14, 2016 in the journal Environmental Health Perspectives. (medicalnewstoday.com 18.4.2016).)

(Anm: Nordmenn lever ikke lengst. Vi blir eldre nå enn tidligere, men Norge er likevel bare nummer 15 i verden på lista over forventet levealder. – Det er overraskende at vi fortsetter å falle ned på lista, sier Folkehelseinstituttets direktør. (…) På 1950-tallet levde nordmenn lengst i verden - da var den forventede levealderen på 72 år. Siden da har vi bare blitt eldre og eldre. (nrk.no 9.3.2016).)

- Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (- Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte.) (- Mellom 1992 og 2012.)

Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig.
aftenposten.no 12.3.2017
Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende».

Jeg hater begrepet «Navere». Jeg er utrolig skuffet over voksne som henger ut ungdom på den måten, sier Jan Kristoffer Dale.

Dale ble nylig nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris for boken «Arbeidsnever».

– De aller fleste som havner utenfor, havner utenfor av en grunn. Jeg tror vi må slutte å kalle dem «late», og heller være åpne for tanken om at disse ungdommene er redde og utmattede. Det handler ofte om unge mennesker som ikke klarer å leve opp til samfunnets forventninger, sier Dale.

Forskerne Simen Markussen og Knut Røed ved Frischsenteret har skrevet rapporten «Egalitarianism under Pressure», som viser at gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt betydelig mellom 1992 og 2012. (…)

Sysselsetting blant unge menn fra høy- og lavinntektsfamilier

Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte). (…)

- Pårørende blir ofte selv utslitte og syke

Pårørende blir ofte selv utslitte og syke
nhi.no 13.12.2016
Pårørende kan være en uunnværlig ressurs som kjemper ved siden av sine kjære. Men er du pårørende, kan du selv ha behov for hjelp til å ta vare på deg selv.

Når en som står deg nærmest, blir syk, kan hverdagen snus på hodet over natta. Å være pårørende kan knytte bånd og forsterke samholdet i familien, men det byr også på store utfordringer.

NHI.no har i dette intervjuet snakket med Una Stenberg (bildet under), som har forsket på pårørendes situasjon og utfordringer. I dag arbeider hun ved Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse med forskning knyttet til hvordan samhandlingen mellom helsepersonell og brukere, pasienter og pårørende kan bli bedre. I 2013 disputerte hun med avhandlingen «Living Close to a Patient with Cancer – Challenges in Support and Caregiving» ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

- Forskning viser at pårørende sliter med depresjoner og søvnforstyrrelser, dette gjelder kvinner i enda større grad enn menn. Samtidig viser det seg at de som klarer å ha et normalt liv ved siden av det å være pårørende, vil oftere enn andre opprettholde egen helse bedre, sier Stenberg.

Det er mange ulike typer pårørende. Noen er pårørende til syke barn, andre til pasienter med alvorlige kreftdiagnoser, mens andre igjen til demente, pasienter med psykiske plager eller kortvarige sykdommer. (…)

- Rapport: Sykdomsbyrde i Norge 1990-2013. (- Norges sykdomsbyrde er kartlagt.) (- Har vi blitt psykisk sykere?)

Rapport: Sykdomsbyrde i Norge 1990-2013
Norges sykdomsbyrde er kartlagt

fhi.no 9.3.2016
Folkehelseinstituttet presenterer for første gang en samlet og detaljert oversikt over hvilke sykdommer den norske befolkningen lider av og hva vi dør av i en egen sykdomsbyrderapport

Den nye rapporten inneholder data om 306 sykdommer (inkludert skader), og betydningen av 79 ulike risikofaktorer, og bygger på tall fra et globalt samarbeidsprosjekt som kartlegger omfang og mønster av sykdom og død i 188 land (Global Burden of Disease Study).

– Den norske sykdomsbyrderapporten gir en helhetlig og detaljert oversikt over sykdom, død og risikofaktorer i Norge. Den er basert på en metode som gjør det mulig å sammenligne det som ikke lar seg sammenligne umiddelbart: Byrden av at en ung kvinne lider av depresjon sammenlignet med byrden av at en eldre kvinne dør av demens, eller byrden av å spise usunt med byrden av å være skadet i trafikken, sier Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet.

Last ned rapporten: Sykdomsbyrde i Norge 1990-2013

Mer info om det internasjonale prosjektet: Institute for Health Metrics and Evaluation (…)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Fire forhold som forsterker eller skaper ulikheter | Torbjørn Røe Isaksen, leder i Høyres programkomite. Ulikhetsdebatten handler for mye om slagord og for lite om hva som kan hindre økende forskjeller. (aftenposten.no 22.11.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).

- Ny rekord: 321.000 nordmenn får uføretrygd

Ny rekord: 321.000 nordmenn får uføretrygd
nettavisen.no 11.5.2017
Ved utgangen av årets første kvartal var det drøyt 321.000 uføre i Norge.

Det viser statistikk fra Nav torsdag. Totalt mottok 321.300 personer uføretrygd ved utgangen av mars i år, noe som er 4.200 flere enn ved utgangen av mars 2016.

Les også: Disse får feriepenger fra Nav

- Andelen uføre målt i prosent av befolkningen i alderen 18 til 67 år, er imidlertid uendret på 9,5 prosent, opplyser NAV.

Denne grafen viser antall mottakere av uføretrygd og som andel av befolkningen 18-67 år, i perioden 1995 til 2017. Den viser at det aldri har vært flere personer som har gått på uføretrygd: (…)

- Fall er ledende årsak til skader som resulterer i dødsfall blant eldre mennesker i USA, ifølge studie.

Falls are leading cause of injury deaths among older people, US study finds (Fall er ledende årsak til skader som resulterer i dødsfall blant eldre mennesker i USA, ifølge studie..)
BMJ 2016;354:i5190 (Published 23 September 2016)
Fall er den ledende årsak til skader som resulterer i dødsfall blant eldre mennesker i USA, ifølge en studie fra Centers for Disease Control and Prevention.1 (Falls are the leading cause of fatal and non-fatal injuries among adults aged 65 years and older in the United States, a Centers for Disease Control and Prevention study has found.1)

Studien, publisert i Morbidity and Mortality Weekly Report, bemerket at i 2014 døde rundt 27 000 amerikanske voksne i denne aldersgruppen på grunn av fall og 2,8 millioner ble behandlet i akuttmottak for fallskader. Av disse ble 800 000 senere innlagt på sykehus, ifølge rapporten. (The study, published in Morbidity and Mortality Weekly Report, noted that in 2014 around 27 000 US adults in this age group died because of falling and 2.8 million were treated in emergency departments for fall related injuries. Of these, 800 000 were subsequently admitted to hospital, the report said.)

Analysis of data from the Behavioral Risk Factor Surveillance System, which conducts a national telephone survey of roughly 400 000 US adults each year, found that 29% of older adults reported having fallen at least once in the past 12 months, resulting in an estimated total of 29 million falls a year. Of those who fell, 38% reported that the fall had been serious enough to limit their activities for at least one day or lead them to see a doctor.

The percentage of older adults who reported a fall increased significantly with age: 26.7% among those aged 65-74 years, 29.8% among 75-84 year olds, and 36.5% among those ≥85 years (P<0.01). Women were significantly more likely to report falling than men (30.3% versus 26.5% (P<0.01)) and to report a fall injury (12.6% versus 8.3% (P<0.01)). The proportion of fall related injuries was notably higher among those reporting poor health (480 per 1000) than in those reporting excellent health (69 per 1000). (…)

(Anm: Risk of falls and fractures in older adults using antipsychotic agents: a propensity-matched retrospective cohort study. Drugs Aging. 2010 Oct 1;27(10):815-29.)

(Anm: Antidepressiva linket til betydelig risiko for hjerneslag og benbrudd. (Antidepressants linked with significant risk of stroke and fracture) (pulsetoday.co.uk 3.8.2010).)

(Anm: Ischaemic stroke in younger adults is increasing, US study finds. BMJ 2017;357:j1815 (Published 11 April 2017).)

(Anm: Scientists discover link between common medications and serious falls in older men. Serious falls are more than twice as likely in older men who take medicines with anti-cholinergic properties - according to new research from the University of East Anglia. This type of medication is commonly prescribed for older people with bladder problems, depression, psychosis, insomnia and respiratory problems, among other things. The research team used data from the Irish Longitudinal Study on Ageing (TILDA), to discover the link between these medicines and falls which cause serious injury. The results are published by the Journal of the American Geriatrics Society. (medicalnewstoday.com 29.7.2015).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015 (- Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).) (- I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.)

Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015
ssb.no 25.11.2015
(…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. Eierandelen har økt fra 82 prosent i 1997 til 84 prosent i 2015. Det er blant middelaldrende fra 45 år og eldre vi finner høyest andel boligeiere, hvor rundt ni av ti eier boligen. (…)

Par, særlig par med barn, har oftere hage og er i mindre grad plaget av støy, forurensning og kriminalitet, sammenlignet med aleneboende, som vises i figur 3. Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. (…)

Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Leietakere bor dårligere enn eiere. Leietakere bor dårligere enn eiere, med mindre tilgang på utearealer, mindre plass og høyere boutgifter, viser Statistisk Sentralbyrå sin store sammenlignende undersøkelse av leie-og eieboliger i Norge (leieboerforeningen.no 1.4.2016).)

(Anm: Astma drabbar fler med lägre inkomst. (- Orsaken kring sambanden inkomst och astma har forskarna ännu inte svar på. Men det finns flera tidigare studier som pekar på att fuktiga, mögliga och rökiga inomhusmiljöer kan vara avgörande faktorer för att utveckla astma. Särskilt utsatta är barn. (netdoktor.se 17.5.2017).)

(Anm:Forekomsten av «dickensiansk» lungesykdom øker hos britiske pensjonister. 'Dickensian' lung disease rates on the rise in UK pensioners. (…) Bronchiectasis is a disease in which the airways taking air into the lungs are damaged. It can be caused by a previous chest infection, weaknesses of the immune system and by conditions that cause inflammation of the airways such as rheumatoid arthritis. The damaged airways are less able to clear mucus and bacteria away, causing recurrent chest infections. The patients cough up mucus and blood, and develop shortness of breath and sometimes respiratory failure. The disease is incurable and although the resulting infections can be treated with antibiotics, resistant bacteria are becoming an increasing problem. (medicalnewstoday.com 5.11.2015).)

(Anm: Editorial. The lung: a magnificent organ that needs lifelong attention. (…) The lung consists of more than 100 000 small airways, more than 200 million alveoli, and has a membrane surface area greater than that of a tennis court. Billions of white cells pass through the lungs every minute, with macrophages as the first defence against viruses, bacteria, and toxins. Everything inhalable from tobacco smoke to indoor and outdoor air pollutants, vapours to medications directly delivered to the lung, has an effect on both the lung itself and, if entering the bloodstream, on other organs. And yet we know remarkably little about the basic cellular mechanisms associated with exposure to inhalants—both toxic and therapeutic—and their ultimate effects on the lung. A Series paper on inhaled therapies in intensive care in this week's issue concludes that, “given the few proven therapies in highly morbid conditions…continued research in novel inhaled treatments…is warranted”. Lancet 2016;387(10030):1789 (30 April 2016).)

(Anm: Må ha bedre byggetilsyn | Frank Ivar Andersen, daglig leder Byggmesterforbundet. Arbeidsinnvandring, særlig fra Øst-Europa, har medført betydelig innslag av utenlandske bygningsarbeidere med manglende fagkompetanse og kunnskap om norske byggeskikker og regler. I en kronikk 14. juli bekrefter SINTEF Byggforsk at dagens bygg har like mange byggfeil som før. Jeg vil gi min tilslutning til denne konklusjonen, men er undrende til fremstillingen av en byggenæring som konservativ og laugsbasert. (…) SINTEF Byggforsk stadfester at vår bygningsmasse, selv i en tid med høy aktivitet, ikke blir bedre. (aftenposten.no 16.7.2016).)

- "Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus. (...) For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer. (...) Immunsystemet er det "språket" som kroppen bruker til å få informasjon om sine omgivelser gjennom immunrespons, vi lærer om andre organismer (bakterier, virus, etc.) eller visse forhold (stress, avslapping etc.) er egnet og bidrar til vår eksistens eller overlevelse.)

'Enhanced' environment boosts mouse immune systems ("Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus)
medicalnewstoday.com 1.10.2016
En banebrytende studie viser at den type omgivelser mus bor i kan påvirke tilstanden til deres immunsystem. Et "beriket" miljø styrker deres infeksjonsbekjempende evner betydelig. (A groundbreaking study demonstrates that the type of surroundings a mouse lives in can impact the state of their immune system. An "enriched" environment significantly bolsters their infection-fighting abilities)

Uten immunsystemet ville dyr være åpen for en myriade av mikrobielle inntrengere.(Without the immune system, animals would be open to a myriad of microbial invaders.)

As such, research into the vast, interconnected pathways of the immune system is vital.

Over recent years, researchers have deepened our understanding of the factors that influence the strength of our immune response.

For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer - tilstander der kroppen angriper sine egne friske celler. For instance, factors such as environmental pollution, location, social status, and psychological state have all been found to play a part in autoimmune disorders - conditions where the body attacks its own healthy cells.

New lines of scientific inquiry are beginning to unlock the effects of our mental state on our immune system.

Researchers from Queen Mary University of London in the United Kingdom, led by Prof. Fulvio D'Acquisto, set up an experiment to investigate the role that environment plays in the immune response of mice.

The findings, published in Frontiers in Immunology, are the first to demonstrate that an enriched environment can influence the function of T cells.

T cells have a myriad of vital roles in the immune system, including scanning our bodies for invaders and directly destroying them; they also play a part in rheumatoid arthritis and HIV, among other diseases. (…)

Prof D'Acquisto: ". Immunsystemet er det "språket" som kroppen bruker til å få informasjon om sine omgivelser gjennom immunrespons, vi lærer om andre organismer (bakterier, virus, etc.) eller visse forhold (stress, avslapping, etc.) er egnet og bidrar til vår eksistens eller overlevelse. (…) (Prof. D'Acquisto: "The immune system is the 'language' that the body uses to gain information about its surroundings. Through the immune response, we learn if other organisms (bacteria, viruses, etc.) or certain conditions (stress, relaxation, etc.) are suitable and conducive to our existence or survival.)

(Anm: Prescribing holidays 'could help fight infections'. Scientists are investigating whether prescribing holidays, music or a change of scene might boost our immune system and help us to fight off disease. In tests on mice, they discovered that sprucing up their living space, with a running wheel, toys and a colourful box, did wonders for their T cells. These cells are essential for immunity and help to protect against disease. (bbc.com 30.9.2016).)

- Systemiske soppinfeksjoner fortsetter å representere et betydelig udekket medisinsk problem forbundet med høy dødelighet, noe som gjør utvikling av vaksiner og nye immunbaserte behandlinger svært ønskelig for å bedre pasientutfall.

Mechanistic Insights into the Role of C-Type Lectin Receptor/CARD9 Signaling in Human Antifungal Immunity (Mekanistisk Innsikt i rollen til C-Type lektinreseptor / CARD9 signal ved menneskelig antifungal immunitet)
Front. Cell. Infect. Microbiol. 2016 (05 April 2016)
(...) Avsluttende kommentarer (Concluding Remarks)
Systemiske soppinfeksjoner fortsetter å representere et betydelig udekket medisinsk problem forbundet med høy dødelighet, noe som gjør utvikling av vaksiner og nye immunbaserte behandlinger svært ønskelig for å bedre pasientutfall. Dechiffrering av det cellulære og molekylære immunforsvaret som fremmer en effektiv soppdrepende immunitet vil hjelpe oss til å oppnå disse målene, og forbedre dagens kliniske tilnærminger. Humane primære immunsviktsykdommer som disponerer for soppinfeksjoner gir oss viktige ledetråder om hvilke molekyler som er viktige for antifungale verters forsvar. CARD9 er et kritisk soppdrepende molekyl men det er fortsatt store huller i vår forståelse, inkludert organspesifikke funksjoner som opererer i huden, slimhinner og dype vev, fordi CARD9-mangel ikke disponerer for flere infeksjoner av andre sopporganismer, og hvordan noen pasienter med utilstrekkelig CARD9 kan leve 2 eller 3 tiår før de utvikler alvorlige soppinfeksjoner, mens andre med identiske mutasjoner utvikler alvorlig soppsykdom tidlig i livet. Videre studier i patogenesen av menneskelig CARD9-mangel vil gi spennende ny innsikt i mekanismene som beskytter mennesker fra disse ødeleggende soppsykdommer, som bør føre til bedre terapeutiske strategier for berørte pasienter i fremtiden. (…) (Systemic fungal infections continue to represent a significant unmet medical problem associated with high mortality, making the development of vaccines and novel immune-based treatments highly desirable in order to improve patient outcomes. Deciphering the cellular and molecular immune functions that promote effective antifungal immunity will help us achieve these goals and improve current clinical approaches. Human primary immunodeficiency disorders that predispose to fungal infections give us crucial clues as to which molecules are important for antifungal host defense. CARD9 is a critical antifungal molecule yet there remain significant gaps in our understanding, including the organ-specific functions operating in the skin, mucosal surfaces, and deep tissues, why CARD9-deficiency doesn't predispose to more infections by other fungal organisms, and how some CARD9-deficient patients can live for 2 or 3 decades before developing any serious fungal infections while others with identical mutations develop severe fungal disease early in life. Further study into the pathogenesis of human CARD9-deficiency will yield exciting new insights into the mechanisms that protect humans from these devastating fungal diseases, which should lead to improved therapeutic strategies for affected patients in the future.)

Human CARD9 deficiency is an autosomal recessive primary immunodeficiency disorder caused by biallelic mutations in the gene CARD9, which encodes a signaling protein that is found downstream of many C-type lectin receptors (CLRs). CLRs encompass a large family of innate recognition receptors, expressed predominantly by myeloid and epithelial cells, which bind fungal carbohydrates and initiate antifungal immune responses. Accordingly, human CARD9 deficiency is associated with the spontaneous development of persistent and severe fungal infections that primarily localize to the skin and subcutaneous tissue, mucosal surfaces and/or central nervous system (CNS). In the last 3 years, more than 15 missense and nonsense CARD9 mutations have been reported which associate with the development of a wide spectrum of fungal infections caused by a variety of fungal organisms. (…)

Human CARD9 deficiency was first described in 2009 in a consanguineous family afflicted with mucosal and lethal systemic infections caused by Candida species, (Glocker et al., 2009), which are common human commensal yeasts (Lionakis and Netea, 2013). Since then, more than 15 other CARD9 mutations have been identified in 46 patients, that uniquely associate with mucosal and/or systemic infections caused by specific fungal phyla (Drewniak et al., 2013; Lanternier et al., 2013; Gavino et al., 2014; Lanternier et al., 2014; Wang et al., 2014; Drummond et al., 2015; Gavino et al., 2015; Grumach et al., 2015; Herbst et al., 2015; Jachiet et al., 2015; Lanternier et al., 2015; Liang et al., 2015; Celmeli et al., 2016; Yan et al., 2016). These reports unequivocally demonstrate the critical dependence on CARD9 in human antifungal immunity. (…)

In mouse models of fungal challenge, Card9 genetic deletion abolishes the ability to control systemic Candida albicans infections, with 100% mortality observed as early as 72 h post-infection (Gross et al., 2006; Drummond et al., 2015). Similar results were recently obtained with Candida tropicalis, an emerging non-albicans Candida species, where fungal growth was found to be uncontrolled in the kidney, spleen, liver, and brain (Whibley et al., 2015). Card9−∕− animals were also found to be mildly susceptible to mucosal candidiasis; however, this was only evident during secondary infection suggesting that the dependence on Card9 lies within the adaptive immune compartment for this particular disease (Bishu et al., 2014). The difference between human and mouse susceptibility to mucosal fungal disease in the setting of CARD9-deficiency may be a reflection of the fact that, as opposed to humans, Candida is not a commensal organism in mice (Table 2). Susceptibility to pulmonary disease caused by the inhaled mold Aspergillus fumigatus is modestly enhanced in Card9−∕− animals, but only when these animals are challenged with an overwhelming number of conidia (8 × 107; Jhingran et al., 2012), whereas challenge with the still supra-physiologic inoculum, 3 × 107 conidia, does not confer heightened susceptibility in Card9−∕− mice (Jhingran et al., 2015). These mouse data are in line with the lack of an association between pulmonary mold infections and human CARD9-deficiency to date. More work will be required in mice to determine the role of Card9 in host defense against non-Candida, non-Aspergillus fungal pathogens that have been shown to cause disease in CARD9-deficient patients (Table 1). (…)

Less often, CARD9-deficient patients develop phaeohyphomycosis caused by Exophiala species that targets the central nervous system (CNS) and/or other deep tissues including the liver, lung, and bone (Lanternier et al., 2014). Strikingly, Candida infections involving the kidney, liver or spleen, the organs typically affected in patients with iatrogenic immunosuppression (Lionakis, 2014), have not been reported in CARD9-deficient patients. Similarly, pulmonary infections by ubiquitous inhaled molds, or infections by Cryptococcus neoformans, Cryptococcus gattii, Pneumocystis jirovecii, and the endemic dimorphic fungi (i.e., Histoplasma capsulatum, Coccidioides immitis, or Blastomyces dermatitidis) have also not been reported thus far in CARD9-deficient patients. Collectively, the tropism of organ-specific systemic fungal disease in CARD9 deficiency implies that CARD9 has fungal- and organ-specific innate immune effects, which we currently only partially understand. (…)

(Anm: Naturlige drepeceller – viktig immunologisk førstelinjeforsvar. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120:1542 – 6 (20.5.2000).)

(Anm: Potential Antifungal Targets against a Candida Biofilm Based on an Enzyme in the Arachidonic Acid Cascade—A Review. Candida is an important opportunistic fungal pathogen, especially in biofilm associated infections. The formation of a Candida biofilm can decrease Candida sensitivity to antifungal drugs and cause drug resistance. Although many effective antifungal drugs are available, their applications are limited due to their high toxicity and cost. Seeking new antifungal agents that are effective against biofilm-associated infection is an urgent need. Many research efforts are underway, and some progress has been made in this field. Front. Microbiol. 2016 (06 December 2016).)

(Anm: - I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft.) (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

(Anm: Friendly bacteria regulate immune function in lung cells. Recent times have revealed remarkable discoveries about the microbiome - the bacteria that co-exist with and vastly outnumber the cells of our bodies. Most revelations have centered on gut bacteria - but now, a new study shows that the lungs are also home to bacteria that help regulate the immune system. The new study looks at how bacteria in the lungs influence the immune system through immune cells that trigger antibody production. The study, led by researchers from the Icahn School of Medicine at Mount Sinai in New York, NY, is published in The Journal of Experimental Medicine. (medicalnewstoday.com 6.1.2016).)

(Anm: Tidlig diagnose er fortsatt nøkkelen til vellykket behandling av dødelig soppinfeksjon. (Early diagnosis remains key to successful treatment of deadly fungal infection) (…) De oppdaterte retningslinjene gjelder tre viktige former for aspergillose: allergisk, kronisk lungerelatert, og invasiv (invaderende). Den allergiske formen er vanligst og påvirker millioner av mennesker over hele verden. De med astma og cystisk fibrose har høyest risiko for å utvikle allergisk aspergillose. (medicalnewstoday.com 4.7.2016).)

(Anm: - Systemiske soppinfeksjoner fortsetter å representere et betydelig udekket medisinsk problem forbundet med høy dødelighet, noe som gjør utvikling av vaksiner og nye immunbaserte behandlinger svært ønskelig for å bedre pasientutfall. Front. Cell. Infect. Microbiol. 2016 (05 April 2016).)

(Anm: Skuleborn har blitt sjuke i mange år – no er det funne fukt og asbest. Bergen kommune beklagar etter at det er avdekt fuktskadar og mogleg asbestlekkasje på Varden skule i Fyllingsdalen. – Det er dette me har sagt heile vegen, seier FAU-leiar. Tysdag informerte Bergen kommune tilsette ved Varden skule at det er funne fuktskadar og gjennombora asbestplater under arbeidet med rehabiliteringa av skulen. Det skriv Bergen kommune i ei pressemelding tysdag. Mangeårige helseplager. I fleire år meldte tilsette og elevar om helseplager på grunn av det dårlege inneklimaet. Allereie i 2010 fortalde NRK om helseproblema ved barneskulen. (nrk.no 4.10.2016).)

(Anm: Infection-related cancers: prioritising an important and eliminable contributor to the global cancer burden. The Lancet Global Health 2016;4(9):e580–e581 (September 2016).)

(Anm: Hay fever might alter the brain. (…) Increased neurogenesis, reduced microglia activity with allergic reaction. (…) The researchers say they are unable to say how these allergy-induced brain changes affect CNS function. They point out that neurogenesis in the hippocampus normally declines with age, contributing to memory-related disorders such as Alzheimer's disease, and this study suggests that allergic reaction increases neurogenesis. (medicalnewstoday.com 9.8.2016).)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

(Anm: Boligdrøm må bli tilgjengelig for flere. Det er vanskelig å se for seg at det vil lønne seg å bygge «lysfattige boliger og nitriste rom», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 6.1.2017).)

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Tjener grovt på boligbygging. (…) Ap-leder Jonas Gahr Støre er med på to boligprosjekter som gir en gevinst på rundt 280 millioner kroner. (…) Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet. (stavrum.blogg.no 16.5.2017).)

(Anm: Ap-Jonas får uventet Høyre-støtte etter byggekritikk. (…) Nå går Høyre-veteran Michael Tetzschner i rette med på kritikerne, og tar Ap-lederen i forsvar. (…) Det som kjennetegner en rettsstat er at det er slik at vi har handlefrihet ut til grensene for hva som er tillatt, mens kritikk utover det blir smaksdom, en sneverssynt amatørmoralisme, hvor noen gjør seg til overinstans for enkeltes privatliv, sier Høyre-veteranen. Kan ikke klandres. Med det mener Høyre-politikeren at Støre bare er ubetydelig investor i selskapet... (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Støre selger eierandeler for 4,5 millioner i omstridt boligprosjekt. En håndfull kjendisinvestorer kjøper ut Støre. (…) Ap-lederen - som investerte omlag 1,5 millioner kroner til sammen i de to boligprosjektene i 2011 og 2012 - sitter altså igjen med en fortjeneste på tre millioner sammenlignet med hva han skjøt inn. (dagbladet.no 17.8.2017).)

(Anm: Dagbladets Lederartikkel. Tema: Støres investering i et boligprosjekt i Oslo. Det er lov å være rik ... men det er ikke så dumt å være klok samtidig. (…) Støre-saken har også en annen politisk side. Når Ap-lederen kaster seg inn i et stort privat boligprosjekt, er det lett å spørre om hvor det er blitt av den sosiale boligbyggingen. Særlig fordi han skal tjene penger sammen med Stein Erik Hagen, kjent for sine pengegaver til Høyre. Det er mulig Støre fikk gode investeringsråd, men det manglet politisk rådgivning. (dagbladet.no 18.5.2017).)

(Anm: Skatteekspert: - Støre nyter godt av skattefordelen. Satser på boligutbygging med steinrike Stein Erik Hagen (H). (nettavisen.no 16.5.2017).)

(Anm: Nå er det nesten umulig for folk uten rike foreldre eller arv å kjøpe leilighet i Oslo. Nå hjelper det ikke med fet lønn og egenkapital hvis du vil kjøpe leilighet i Oslo. (…) Med utgangspunktet i gjennomsnittslønnen til en nordmann i 2015 pålydende 518100 kroner, har du ikke råd til å kjøpe bolig i Oslo, med mindre du har betraktelig egenkapital fra før. (aftenposten.no 3.2.2017).)

(Anm: Bedre byer for alle. Plan 06 / 2016 (Volum 47).)

(Anm: Trenger storbyområdene flere utleieboliger? Sammendrag. Høy verdiskaping er en forutsetning for å opprettholde våre velferdsordninger. Arbeidskraft og kompetanse representerer sentrale innsatsfaktorer. Storbyene er motorer i landets verdiskaping og har over tid trukket til seg arbeidskraft og kompetanse fra resten av landet og fra utlandet. Tilgang på bolig er en forutsetning for å tiltrekke seg arbeidskraft, og påvirker derved storbyens evne til verdiskaping.. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 32-35.)

(Anm: Ikke alle utleiere tar markedspris. Norge har et av verdens minst regulerte leiemarkeder. Til og med kommunale boliger for vanskeligstilte styres av markedspris. Nå snakkes det igjen om ikke-kommersielle utleieboliger i hovedstaden. Vi har besøkt et av de få ikke-kommersielle boligprosjektene som eksisterer i dag. Oslo har prisene på leiemarkedet hatt en eksplosiv vekst de siste årene, og det er god butikk å drive utleie. (leieboerforeningen.no 7.5.2017).)

(Anm: Et velfungerende leiemarked? (…) Norsk boligpolitikk er preget av en tydelig prioritering av eierboligen, og hovedmålet er at flest mulig skal ha mulighet til å eie egen bolig. Denne eierlinjen har bidratt til en stemoderlig behandling av leiesektoren. Tidsskrift for velferdsforskning 01 / 2017 (Volum 20) Side: 45-59.)

(Anm: Allergi (allergier). (mintankesmie.no).)

(Anm: Astmalegemidler (astma) (mintankesmie.no).)

- Norge og Litauen kommer dårligst ut i en ny europeisk undersøkelse om forskjeller i dødelighet mellom høyt og lavt utdannede, viser en fersk studie fra Folkehelseinstituttet.

Forskjeller i levealder høyere i Norge enn i flere andre europeiske land
fhi.no 15.4.2016
Norge og Litauen kommer dårligst ut i en ny europeisk undersøkelse om forskjeller i dødelighet mellom høyt og lavt utdannede, viser en fersk studie fra Folkehelseinstituttet. (…)

Tidligere forskning har vist at de med høyere utdanning i gjennomsnitt lever lengre og har bedre helse enn de med lav utdanning. Flere studier har vist økende forskjeller. Det har derfor vært et mål i Norge og i Europa å redusere forskjellene i dødelighet mellom høyt og lavt utdannende. (…)

(Anm: Changes in mortality inequalities over two decades: register based study of European countries. BMJ 2016;353:i1732 (Published 11 April 2016).)

(Anm: - 10 prosent av barnehagene, med omtrent 25.000 barn, mangler godkjenning. Inneklima er oppgitt som hovedårsaken til dette.  (…) - Dårlig inneklima kan både forverre og utløse allergi og astma. (nrk.no 24.2.2016).)

(Anm: Sjekk din barnehage. Hele 25.000 barn går i ikke-godkjente barnehager, der innemiljøet faktisk er ulovlig. Er barnehagen din godkjent? Sjekk selv. I NRKs nye «Sjekk din barnehage»-søkemotor får du opp helsevernstatus for tusenvis av barnehager. I kartet over kan du skrive navnet på barnehagen du vil sjekke, eller zoome deg inn på kommune eller område. Hvis du ikke har eksakt navn på barnehagen i søkefeltet, så zoomer du deg bare inn på kartet i stedet.  (nrk.no 24.2.2016).)

(Anm: Full opprydding på asylmottak etter biletavsløring.  Etter at ein ungdomspolitikar i AUF avslørte omfattande mangelfullt vedlikehald på Førde mottakssenter vart bebuarane sette i arbeid med både målarkosten og vaskekosten. No varslar både UDI og Førde kommune tilsyn hos mottaket. (…) Bildeserien, først publisert i avisa Firda i helga, har ført til at både Førde kommune, og UDI no varslar tilsyn med mottaket. (nrk.no 22.8.2016).)

(Anm: Fugt og skimmel i klasseværelser giver børn hvæsende vejtrækning. I et ph.d.-projekt viste 17 ud af 21 klasseværelser sig at have synlig fugt og skimmel med nedsat lungefunktion og hvæsende vejrtrækning hos børnene til følge. Indeklimaet på mange skoler er under al kritik. (jyllands-posten.dk 30.3.2016).)

(Anm: Psykisk helse i kommunen – risikofakorer. Hvilke faktorer kan øke eller redusere risikoen for psykiske helseplager? Slike faktorer kan for eksempel finnes innenfor oppvekst og skole eller i levekårsforhold. (fhi.no 28.3.2015).)

- Dårligere boforhold for leiere enn for eiere. (- Relativt dyrt å leie.) (- Målt mot inntekt er da også boutgiftsbelastningen vesentlig høyere blant leiere enn blant eier, og 13 prosent av leierne svarer at de oppfatter boutgiftene som svært tyngende, mens tilsvarende andel blant selveiere er 3 prosent og 5 prosent blant borettslagseiere.)

Dårligere boforhold for leiere enn for eiere
ssb.no 30.3.2016
Eiere og leiere på boligmarkedet, forskjeller i boligstandard og bomiljø (…)

Bare 16 prosent av alle voksne bor i en leid bolig. For mange er dessuten det å leie bolig midlertidig, enten som et steg på vei mot å bli boligeier eller i forbindelse med for eksempel boligskifte eller samlivsbrudd.

Når vi her skal se på ulikheter i boforhold mellom eiere og leiere ser vi at det er nokså tydelige forskjeller. Vi må vi derfor være oppmerksomme på at dette er to til dels svært ulike grupper også i andre henseende enn bare for hvilken eierstatus de har på boligmarkedet. (…)

Relativt dyrt å leie
Vi skal ikke gå nærmere inn på de økonomiske aspektene ved eie og leie i denne artikkelen, men likevel nevne at det også her er betydelige forskjeller mellom eiere og leiere. En gjennomsnittlig eierhusholdning betalte 79 300 kroner i renter og avdrag i 2015. En vesentlig del av dette er avdrag og bidrar sparing. Leietakere betaler i gjennomsnitt 61 200 kroner i husleie i 2015. Målt mot inntekt er da også boutgiftsbelastningen vesentlig høyere blant leiere enn blant eier, og 13 prosent av leierne svarer at de oppfatter boutgiftene som svært tyngende, mens tilsvarende andel blant selveiere er 3 prosent og 5 prosent blant borettslagseiere. I alt 7 prosent av alle voksne leiere bor i en husholdning som har hatt problemer med å betale husleie siste 12 måneder, mens 1 prosent av selveierne bor i en husholdning som har hatt problemer med å betale utgifter til boliglån i samme periode. (…)

Hybler er en egen form for bolig som kan finnes i flere forskjellige boligtyper, og i alt 12 prosent av alle leietakere bor på hybel. De fleste av disse bor i hybelbygg, men det er også 3 prosent av leierne som bor på en hybel uten egen inngang. Vi har ikke tall for hvor mange som eventuelt eier sin egen hybel. (...)

(Anm: Tidlig diagnose er fortsatt nøkkelen til vellykket behandling av dødelig soppinfeksjon. (Early diagnosis remains key to successful treatment of deadly fungal infection) (…) De oppdaterte retningslinjene gjelder tre viktige former for aspergillose: allergisk, kronisk lungerelatert, og invasiv (invaderende). Den allergiske formen er vanligst og påvirker millioner av mennesker over hele verden. De med astma og cystisk fibrose har høyest risiko for å utvikle allergisk aspergillose. (medicalnewstoday.com 4.7.2016).)

- Deler av dette boligtilbudet er akseptabelt, mens noe kan være farlig for helse og sikkerhet.

Asylstrømmen kommer ikke til å gi økt husleie
Direktør i Husleie.no. Nikolaos Farmakis
e24.no 10.2.2016
Med titusenvis av nye asylsøkere som kommer til Norge i årene fremover er det nærliggende å tro at landets utleieboliger blir fylt opp og at husleien spretter i været. Men så enkelt er det ikke.

Årsaken er at denne gruppen ikke kommer til å bli en del av det ordinære leiemarkedet på mange år. De har ikke kjøpekraft til å betale vanlig husleie og må finne andre alternativer, som de vanlige leietagerne ikke finner attraktivt. (…)

Etter oppholdet i mottak, vil asylsøkere leie seg inn i boliger og andre bygninger som de vanlige leietagerne synes er for trangt, har for dårlig standard eller er uegnet til bolig. Dette er den uregulerte delen av leiemarkedet som alltid har vært der. Deler av dette boligtilbudet er akseptabelt, mens noe kan være farlig for helse og sikkerhet. Dette markedet er kjennetegnet av lav pris og leietagere med dårlig betalingsevne. Her kommer også begrepet overbefolkning inn, hvor en bolig huser langt flere enn den er beregnet for. (…)

(Anm: Nikolaos Farmakis. slutter i jobben som kommunikasjon- og markedssjef i Utleiemegleren for å bli direktør i Husleie.no. Dette selskapet er 60 prosent eid av Schibsted Vekst. Farmakis har tidligere vært journalist i VG, DN, Memo og NA24. Han er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har en Mastergrad i eiendomsfinans fra Kungliga Tekniska Högskulan i Stockholm. (journalisten.no 3.9.2015).)

(Anm: Vi er et resurssenter for privatutleie i Norge og er deleid av Schibsted. Du finner oss blant annet på Finn.no (husleie.no).)

(Anm: Eier eller leier du ut bolig? Dette er skattefradragene det er lett å glemme (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Husleietvistutvalget (HTU) (htu.no).)

(Anm: Annnonsørinnhold fra Husleietvistutvalget. Ville spare strøm – varmet hele leiligheten med dusjen. Du bruker kanskje panelovn, varmekabler, varmepumpe, peis eller fyringsovn for å varme opp leiligheten. Det finnes andre løsninger, men ikke alle er like gode. (…) Husleietvistutvalget (HTU) tilbyr parter i boligleieforhold rask, rimelig og kompetent behandling av husleietvister, virker som en domstol og kan både megle og treffe avgjørelser. Denne saken er basert på tvistesaker som er behandlet av HTU. Av hensyn til partene er historien omskrevet. (aftenposten.no 7.12.2016).)

(Anm: Les flere klager og avgjørelser her. (htu.no).)

(Anm: Leieprisen for «gammel brakke» opp med 62 prosent. (…) Boligen er så dårlig isolert at jeg bruker 1.200 kroner i måneden på å holde 43 kvadratmeter varme. Det er så dårlig lydisolert at jeg kan følge med på naboenes samtaler. (…) Kan anke. – Det er fullt mulig å anke dersom man har grunner til å tro at leien er satt for høyt, sier eiendomsdirektør Ragnar Slaastad Studsrød i Asker kommune. (budstikka.no 9.4.2016).)

(Anm: Ber folk leie ut til flyktninger. For å få det til har har han lansert et nytt garantidokument, som skal være bedre enn husleiegarantiene som kommunene og Nav tilbyr i dag. (…) Pengekrav mot kommunen. Etter den nye garantien kan du kreve pengene fra kommunen alt når leietakeres er ti dager forsinket med leia.  (dagbladet.no 31.3.2016).)

(Anm: Leieboerforeningen (lbf) Leieboerforeningen er en demokratisk, ikke-kommersiell og politisk uavhengig medlems- og interesseorganisasjon. Foreningen ble stiftet i 1933 og har 4.000 medlemmer. (leieboerforeningen.no).)

(Anm: Nyttig å vite om husleieloven. Publikasjonskode H-2204 - 2217 (regjeringen.no 1.9.2009).)

(Anm: Lung cell found to act as sensor, regulator of immune response. An uncommon and little-studied type of cell in the lungs has been found to act like a sensor, linking the pulmonary and central nervous systems to regulate immune response in reaction to environmental cues. The cells, known as pulmonary neuroendocrine cells or PNECs, are implicated in a wide range of human lung diseases, including asthma, pulmonary hypertension, cystic fibrosis and sudden infant death syndrome, among others. (medicalnewstoday.com 13.1.2016).)

(Anm: Har du muggsopp-allergi. Har du disse plagene, kan det være en reaksjon på mikrober som forekommer i fuktige bygninger: (vg.no 7.3.2001).)

(Anm: Drying laundry indoors is bad for your health - especially if you have asthma and allergies. (…) Stachybotrys chartarum: Often known as the toxic mould this fungus may produce spores poisonous by inhalation. (dailymail.co.uk 2.11.2012).)

(Anm: Derfor bør du ikke tørke klær innendørs. Det kan i verste fall være helsefarlig. (…) Luftfuktigheten i leiligheten kan øke med så mye som 30 prosent de dagene klærne henger til tørk, skriver Daily Mail. Dette gjelder spesielt nye leiligheter med god isolasjon, og kan føre til fuktskader og mugg. (sol.no 27.1.2016).)

(Anm: Mye lungekreft – lite forskning. Lungekreft er, ut ifra dødsrate og tapte leveår, verdens viktigste kreftsykdom. Likevel er de store behandlingsgjennombruddene som vi har sett for andre krefttyper uteblitt. Det kan skyldes at lungekreft er vanskelig å forske på, men det forklarer ikke hvorfor det bevilges så lite penger til lungekreftforskning. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:2287 – 8 (9.12.2014).)

(Anm: Researchers develop new method for looking into the lungs. For the first time, researchers have succeeded in producing 3D images showing oxygen and CO2 transport in the lungs. The new method provides hope for better treatment of COPD and lung cancer. (medicalnewstoday.com 21.12.2015).)

- 10 prosent av barnehagene, med omtrent 25.000 barn, mangler godkjenning. Inneklima er oppgitt som hovedårsaken til dette. (- Dårlig inneklima kan både forverre og utløse allergi og astma.)

25.000 barn går i barnehager uten godkjenning
kommunal-rapport.no 24.2.2016
Oppvekst. En ny kartlegging viser store variasjoner i oppfølgingen av inneklimaet i norske barnehager. Fire av ti barnehager har ikke hatt tilsyn de siste tre årene.

Det viser en fersk rapport fra Helsedirektoratet.

Kartleggingen som ble gjennomført høsten 2015 omfattet alle private og offentlige barnehager og ga innblikk i forholdene ved 89 prosent av landets barnehager. 333 kommuner deltok i kartleggingen.

10 prosent av barnehagene, med omtrent 25.000 barn, mangler godkjenning. Inneklima er oppgitt som hovedårsaken til dette.  (…)

Dårlig inneklima kan både forverre og utløse allergi og astma. Eiere og ledere ved barnehagene er derfor pålagt et ansvar for at det fysiske miljøet til enhver tid er av en slik kvalitet at det fremmer helse, trivsel og læring. (…)

Det er også påvist feil og mangler ved flere enn halvparten av barnehagene. Tre av ti barnehager har ikke rettet eller utbedret disse manglene, ifølge rapporten. (©NTB)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: – Soldater syke av muggsopp. Flere vernepliktige i Bodin leir skal ha utviklet astma på grunn av muggsopp på kasernen de bodde. Forsvaret har nå satt i gang undersøkelser av kasernen. Atle Hundeide i Forsvarsbygg må bruke munnbind når han nå inspiserer den infiserte kasernen i Bodin leir. (nrk.no 15.6.2010).)

- Fukt i huset like farlig som passiv røyking (- Ut fra disse dataene vil jeg grovt anslå at 20 prosent av alle astma- og luftveisproblemer kunne vært unngått hvis vi ikke hadde hatt fukt i norske hjem, sier han.)

- Fukt i huset like farlig som passiv røyking
aftenposten.no 22.2.2012
- Ser man bort fra kreft, er helserisikoen den samme ved fukt i hus som ved passiv røyking, sier overlege og spesialist på inneklima. (...)

- Hvis fukt av betydning forekommer i 50 prosent av norske boliger, medfører det 50 prosent økt risiko for allergiske og ikke-allergiske luftveissykdommer, inkludert astma, bronkitt, KOLS og alle luftveisinfeksjoner i disse boligene, mener Bakke.

- Ut fra disse dataene vil jeg grovt anslå at 20 prosent av alle astma- og luftveisproblemer kunne vært unngått hvis vi ikke hadde hatt fukt i norske hjem, sier han. (...)

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

- Kols er den sykdommen som øker raskest i verden, og Verdens helseorganisasjon rangerer tilstanden som verdens fjerde ledende dødsårsak.

(Anm: Verdens fjerde ledende dødsårsak. Jack Andresen (73) har alvorlig kols: - Jeg eksisterer, men jeg lever ikke. Kols er den sykdommen som øker raskest i verden, og Verdens helseorganisasjon rangerer tilstanden som verdens fjerde ledende dødsårsak. (dagbladet.no 9.8.2017).)

(Anm: Sjekk om huset ditt tåler fuktigere vær. Høy luftfuktighet over lang tid kan føre til at det begynner å mugne innendørs. Med disse enkle grepene kan du beskytte boligen. (nrk.no 6.3.2017).)

(Anm: Mycoteam AS er et rådgivende konsulentfirma som arbeider innenfor fagfeltet biologiske bygningsskader (sopp, muggsopp, råtesopp, vannskader, fukt og insekter). Vi gir nøytrale råd basert på biologisk fagkompetanse og uten økonomisk interesse i sanering. (mycoteam.no).)

(Anm: Har du muggsopp-allergi. Har du disse plagene, kan det være en reaksjon på mikrober som forekommer i fuktige bygninger: (vg.no 7.3.2001).)

(Anm: Drying laundry indoors is bad for your health - especially if you have asthma and allergies. (…) Stachybotrys chartarum: Often known as the toxic mould this fungus may produce spores poisonous by inhalation. (dailymail.co.uk 2.11.2012).)

(Anm: Drying laundry indoors is bad for your health - especially if you have asthma and allergies. (…) Stachybotrys chartarum: Often known as the toxic mould this fungus may produce spores poisonous by inhalation. (dailymail.co.uk 2.11.2012).)

(Anm: Derfor bør du ikke tørke klær innendørs. Det kan i verste fall være helsefarlig. (…) Luftfuktigheten i leiligheten kan øke med så mye som 30 prosent de dagene klærne henger til tørk, skriver Daily Mail. Dette gjelder spesielt nye leiligheter med god isolasjon, og kan føre til fuktskader og mugg. (sol.no 27.1.2016).)

(Anm: Muggsopp i boligen. (…) Muggsopp og helseskader. (juss.info 2012).)

(Anm: Én av to norske boliger har fuktskader. Mugg i kjeller kan gi helseskader til de som bor i hust, og være en kilde til konflikt mellom selger og kjøper. Mer en halvparten av alle norske boliger har fuktskader. Det skaper store helseproblemer, og gir trøbbel ved kjøp og salg. Mugg-, fukt- og råteskader er et stort problem i flere hus. For takstrapportene avdekker ikke fukt- og muggskader. Nå kreves det en obligatorisk tilstandsrapport på boliger. En ny undersøkelse fra Standard Norge viser at mer enn 66% av kjellergulv har skader og mer enn halvparten av norske bad har fukt og råteskader. (nrk.no 18.1.2012).)

(Anm: Fikk ekstraregning på én million kroner etter huskjøp. HAMAR (NRK): Eirik Dahl og Katrine Oreld kjøpte drømmeboligen med utsikt til Mjøsa, uten å vite at huset hadde omfattende fuktskader. (nrk.no 15.8.2017).)

(Anm: Det beste testutstyr for muggsopp. The Best Mold Test Kits of 2017 (toptenreviews.com 10.5.2017).)

(Anm: Undersøkelse: Dårligere og dårligere håndverk - byggeskader florerer. (…) En fersk undersøkelse blant takstmenn viser at det blir dårligere og dårligere håndverk her i landet, og bare i fjor ble det registrert byggeskader for til sammen 17 milliarder kroner i Norge, viser tall fra SSB, skriver Teknisk Ukeblad. (…) Ifølge tall fra Finans Norge ble det registrert 4610 vannskader i Norge ifjor som tilskrives dårlig håndverk. (dn.no 23.5.2017).)

(Anm: Astma drabbar fler med lägre inkomst. (- Orsaken kring sambanden inkomst och astma har forskarna ännu inte svar på. Men det finns flera tidigare studier som pekar på att fuktiga, mögliga och rökiga inomhusmiljöer kan vara avgörande faktorer för att utveckla astma. Särskilt utsatta är barn. (netdoktor.se 17.5.2017).)

(Anm: Skin Infections: What You Should Know (webmd.com 24.3.2017).)

(Anm: Ringorm. Ringorm er en soppinfeksjon i det ytterste laget av huden. Tilstanden er karakterisert ved et kløende utslett som har form av en rød ring med tilsynelatende normal hud i midten. (nhi.no 31.12.2015).)

(Anm: Myokarditt, hjertemuskelbetennelse som forekommer som komplikasjon ved en lang rekke allmenninfeksjoner med virus og bakterier, ved visse forgiftninger og som ledd i overfølsomhetsreaksjoner. Ekkokardiografi og EKG er til god hjelp ved diagnosen. Symptomene på at hjertemuskelen er blitt akutt svekket, kan være åndenød, hjertebank, trykkfølelse for brystet og forstyrrelser av hjerterytmen. Det kan også utvikle seg hjertesvikt, som må behandles sammen med grunnlidelsen. Myokarditt underdiagnostiseres ofte. Sykdommen kan være meget alvorlig med dødelig utgang. Den kan også gi senfølger som dilaterende kardiomyopati, selv om den oftest helbredes uten men. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Kan kardiomyopati være forårsaket være muggsopp i hjemmet? Can cardiomyopathy be caused be mold at home? Infectious Diseases Specialist,  Dr. Arun's  Response. Black mold is usually a aspergillus niger. Usually aspergillus infection occurs after chronic exposure. Again if you are immunocompromised than chances of infections increase to heart. It requires constant fungemia to cause cardiomyopathy. (healthcaremagic.com 20.7.2014).)

(Anm: Myokarditt. – Betennelse i hjertemuskelen. Årsak. Myokarditt er en betennelsessykdom i hjertemuskulaturen. Den kan være akutt eller kronisk. Virusinfeksjon er den hyppigste årsaken, men også en rekke bakterier, sopp og protozoer (encellete parasitter) kan forårsake sykdommen. (…) Symptomer. De vanligste symptomene er slitenhet, tungpust og brystsmerter. I mange tilfeller ser man symptomer på hjertesvikt. Myokarditt antas å være årsaken til 5-10 % av tilfellene med plutselig hjertedød hos unge. (lhl.no 17.2.2017).)

(Anm: En ung mann med akutt dilatert kardiomyopati. En 17 år gammel gutt med diagnosene AD/HD (attention deficit hyperactivity disorder) og Tourettes syndrom ble innlagt ved lokalsykehuset med akutt dyspné. Han hadde brukt metylfenidat 15 mg tre ganger daglig i ti år. Fire uker forut for innleggelsen hadde han influensaliknende symptomer og oppsøkte fastlegen. Tilstanden ble oppfattet som lungebetennelse, og han ble antibiotikabehandlet med erytromycin. Etter hvert utviklet han betydelig dyspné ved gange på flat mark og ortopné. (…) Det er tidligere beskrevet et tilfelle med kardiomyopati der man mistenker at langvarig bruk av metylfenidat var årsaken (10). Det finnes også en pasienthistorie på Internett der foreldrene til en 14 år gammel gutt med AD/HD som døde av hjertesvikt, advarer mot metylfenidat (11). Det er kjent at stoffet gir økt hjertefrekvens og at det kan gi økning av både det systoliske og det diastoliske n undergruppe av amfetaminene der dilatert kardiomyopati er en kjent bivirkning. Tidsskr Nor Legeforen 2006; 126:1338-9 (11.5.2006).)

(Anm: Immunceller kan slå om til hjertebetennelse og hjertefeil (Immune cell may turn heart inflammation into heart failure) Hjertebetennelse eller myokarditt er en lidelse som vanligvis er forårsaket av en infeksjon som når hjertet. Selv om tilstanden er sjeldent kan det noen ganger føre til dilatert kardiomyopati - en ledende årsak til hjertesvikt hos yngre voksne. Ny forskning bidrar til å forklare hvorfor dette skjer i noen tilfeller og ikke andre, ved å undersøke en immuncelle som ser ut til å føre til hjertesvikt hos mus. (Heart inflammation, or myocarditis, is a disorder usually caused by an infection reaching the heart. Although the condition is rare, it can sometimes lead to dilated cardiomyopathy - a leading cause of heart failure in younger adults. New research helps to explain why this happens in some cases and not others, by examining an immune cell that appears to cause heart failure in mice.) (medicalnewstoday.com 16.3.2017).)

(Anm: Bruk av Marihuana kan midlertidig svekke hjertemuskelen. (Marijuana use may temporarily weaken heart muscle.) Stress cardiomyopathy is popularly referred to as "broken heart syndrome" because it can be caused by extreme emotional stressors, such as grief, fear, surprise, and anger. The condition can also be caused by physical stressors, such as stroke, seizure, breathing difficulties, or heavy bleeding. (medicalnewstoday.com 14.11.2016).)

- Broken heart syndrome (Takotsubo syndrome) kan føre til varig skade, sier forskere.

(Anm: Broken heart syndrome may have lasting damage, say researchers.  A condition known as "broken heart syndrome" may cause longer-lasting damage than previously thought, a study has found. Aberdeen University researchers looked at 52 patients with Takotsubo syndrome. This latest research, funded by the British Heart Foundation (BHF), has been published in the Journal of the American Society of Echocardiography. (…) The team from Aberdeen used ultrasound and cardiac MRI scans to look at how the patients' hearts were functioning. The results suggested that the syndrome permanently affected the heart's pumping motion, delaying the twisting or "wringing" motion made by the muscle during a heartbeat. The heart's squeezing motion was also reduced. (…) Dr Dana Dawson, who led the research, said: "We used to think that people who suffered from takotsubo cardiomyopathy would fully recover, without medical intervention. "Here we've shown that this disease has much longer lasting damaging effects on the hearts of those who suffer from it." (bbc.com 19.6.2017).)

(Anm: Bruk av Marihuana kan øke risiko for hjerneslag, hjertesvikt. (Marijuana use may raise stroke, heart failure risk.) I USA, er marihuana stadig mer blitt legalisert for medisinsk eller fritidsformål. Men ny forskning advarer mot skadene av marihuana etter at resultater viser at substansen kan ha negative konsekvenser for kardiovaskulær helse. (In the United States, marijuana is becoming increasingly legalized for medicinal or recreational purposes. However, new research warns of the harms of marijuana use after finding that the drug may have negative implications for cardiovascular health.) (medicalnewstoday.com 14.11.2016).)

- Inflammatoriske hjertesykdommer: årsaker, symptomer og behandlinger. (- Symptomene inkluderer brystsmerter, angina, smerter i hjertemuskelen, og kortpustethet, ødem, hevelse i føtter eller ankler, og tretthet.)

The Inflammatory Heart Diseases: Causes, Symptoms, and Treatments.
Cell Biochem Biophys. 2015 Jul;72(3):851-5. doi: 10.1007/s12013-015-0550-7.
Abstract The inflammation of the heart muscles, such as myocarditis, the membrane sac which surrounds the heart called as pericarditis, and the inner lining of the heart or the myocardium, heart muscle as endocarditis are known as the inflammatory heart diseases. Inflammation of heart is caused by known infectious agents, viruses, bacteria, fungi or parasites, and by toxic materials from the environment, water, food, air, toxic gases, smoke, and pollution, or by an unknown origin. Myocarditis is induced by infection of heart muscle by virus like sarcoidosis and immune diseases. The symptoms include chest pain, angina, pain in heart muscle, and shortness of breath, edema, swelling of feet or ankles, and fatigue. The ECG, X-ray, and MRI can diagnose the disease; blood test and rise in enzymes levels provide abnormality in heart function. The treatment includes use of antibiotics for inflammation of heart muscle and medications. The ultrasound imaging indicates further damage to the heart muscle. In severe cases of infection heart failure can occur so long-term medications are necessary to control inflammation. The various biomarkers are reported for the inflammatory heart diseases. The causes, symptoms and treatments of inflammatory heart diseases are described. (…)

(Anm: MR avdekker alvorlig hjertesykdom. Mer enn syv av ti mistenkte infarktpasienter som har normale funn på angiografi, har likevel en alvorlig hjertesykdom. MR avdekker sykdom hos pasienter som ofte ville ha blitt sendt hjem dagen etter og vurdert som «friske», sier seksjonsoverlege Knut Haakon Stensæth. Blant 1145 personer som ble innlagt med mistanke om akutt hjerteinfarkt ved Ullevål universitetssykehus i perioden fra mars 2007 til august 2008, hadde 4,3 prosent av dem normale kransarterier ved angiografi, mange med forhøyet troponin. Ofte sendes disse pasientene hjem uten videre oppfølging. (dagensmedisin.no 7.4.2016).)

(Anm: Nya trådlösa sensorer ska stoppa fuktskador. En ny typ av tryckta sensorer ska hjälpa byggföretag att upptäcka och begränsa fuktskador i ett tidigt skede. Bakom tekniken står det svenska bolaget Invisense – som precis har fått sin första stora kund. Fuktskador kostar ofta stora summor att åtgärda. Det unga Linköpingsbolaget Invisense kan vara en lösning på spåret. (nyteknik.se 15.2.2017).)

(Anm: Allergic Fungal Airway Disease. (Allergisk sopp-luftveissykdom). J Investig Allergol Clin Immunol. 2016;26(6):344-354).)

(Anm: Rengjøre baderomsvifte. Gir dårlig luftkvalitet. Over tid blir nemlig avtrekkskanalen i baderomsvifta tilsmusset og forurenset av insekter, pollen, veistøv, sot og annet som finnes i lufta. - Dette kan skape grobunn for mikroorganismer, spesielt på badet der det tilføres fuktig luft, forteller Cato Ove Karlsen, daglig leder i Fagrådet for våtrom. Mikroorganismer i form av bakterier, gjærsopp og muggsopp kan produsere plagsomme lukter - og våtrom er altså mest utsatt. Ifølge Norges byggforskningsinstitutt kan forurensede ventilasjonsanlegg utgjøre en hygienisk risiko på badet ditt.  En baderomsvifte som ikke er rengjort vil gi redusert luftkvalitet og dårligere utnyttelse av energi.  (nettavisen.no 5.3.2016).)

(Anm: Ble syk av å bo i drømmehuset. Robert måtte flytte. (…) Først ble han slapp og svimmel, deretter kom kvalmen. – Jeg trodde det var influensa, og tenkte ikke noe særlig over det. (…) Jeg ble bra noen dager, så kom det plutselig tilbake. (…) Det vokste også mugg i møblene, på gulvet og på veggene. Det var overalt. Det viste seg etter hvert at det var nettopp muggen som gjorde ham syk. (spaniaavisen.no 6.4.2017).)

(Anm: Reactive airways dysfunction syndrome and considerations (RADS) of irritant-induced Asthma. J Occup Environ Med. 2013 Sep;55(9):1118-20.)

(Anm: Allergic Fungal Sinusitis (emedicine.medscape.com.com 2.2.2017).)

(Anm: Additive effect of continuous low-dose ofloxacin on erythromycin therapy for sinobronchial syndrome. Respir Med. 1995 Nov;89(10):677-84.)

(Anm: Tarmsopp bidrar til forverring av alkoholisk leversykdom. Intestinal fungi contribute to development of alcoholic liver disease. (…) Compared with healthy individuals and patients with non-alcohol-related cirrhosis, alcoholic cirrhosis patients had increased systemic exposure and immune response to mycobiota. Moreover, the levels of extraintestinal exposure and immune response correlated with mortality. Thus, chronic alcohol consumption is associated with an altered mycobiota and translocation of fungal products. Manipulating the intestinal mycobiome might be an effective strategy for attenuating alcohol-related liver disease. J Clin Invest. 2017 May 22. pii: 90562. [Epub ahead of print].)

(Anm: [Sinobronchial syndrome--a meaningful diagnosis?].. Kinderarztl Prax. 1993 Jun;61(4-5):129-33.)

(Anm: Test av Tesla HEPA-filter og Bioweapon Defense Mode. Luftforurensning har betydelig effekt på befolkningens helse. Det er verdens største miljømessige enkeltrisiko for helsen, i følge WHO, og mer enn tre millioner mennesker dør hvert år av nettopp dette. Dette er mer enn dobbelt så mange som antall døde i kjøretøyulykker hvert år. (…) Vi ville være sikre på at systemet fanget finkornede partikler og gassforurensning, i tillegg til bakterier, virus, pollen og muggsporer. (…) Tesla vil fortsette å forbedre mikrogeometrien og de kjemiske passiviseringsforsvarene i de primære og sekundære filterne. Disse er lette å bytte, så dette vil forbedres jo lengre du eier bilen din. (tesla.com 2.5.2016).)

(Anm: Gautrin D, et al. Reactive airways dysfunction syndrome and irritant-induced asthma. Taylor & Francis, New York 2006. p.581.Reactive airways dysfunction syndrome and irritant-induced asthmaReactive airways dysfunction syndrome and irritant-induced asthmaReactive airways dysfunction syndrome and irritant-induced asthma (uptodate.com).)

(Anm: Infeksjoner er forårsaket av mikrorganismer som bakterier, virus, protozoer og sopp. (…) Infeksjoner er forårsaket av bittesmå organismer som er usynlige for det nakne øye, og som invaderer og formerer seg i kroppen. Noen bakterier, virus, protozoer og sopp kan forårsake infeksjoner hos friske personer. Andre mikroorganismer forårsaker infeksjoner hos mennesker der kroppens forsvarsverk er svekket. Dette forsvarsverket betegnes immunsystemet. Vanligvis er kroppen i stand til motangrep gjennom immunsystemet mot slike invaderende mikroorganismer. En infeksjon opptrer når motangrepet mislykkes, og kroppen ikke får kontroll over de inntrengende organismene. (nhi.no 28.1.2014).)

(Anm: 10 Ways to Reduce Mold Allergies (10 måter å redusere muggsoppallergier)  (webmd.com 26.2.2015).)

(Anm: Autoimmunity and infections: When the body fights itself. Basel-based doctors are on the trail of a possible connection between autoimmune diseases and infections: errors can occur when immune cells absorb certain proteins from pathogen cells. These findings were reported in the journal PNAS by researchers from the Department of Biomedicine at the University of Basel and University Hospital Basel, as well as colleagues in the USA. (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: UK burden of fungal asthma greatly exceeds prior estimates new study warns. (…) Experts are warning of a significant increase in the number of people in the UK who are living with invasive and serious fungal diseases that affect the lungs, bloodstream and brain and can sometimes lead to death. While invasive fungal infections were estimated by the Health Protection Agency in 2006 a new report is the first comprehensive attempt to capture how many people in the UK suffer from fungal asthma. Asthma in adults is common in the UK with over 4 million reported cases, and researchers in Manchester believe as many as 300,000 of them are affected by fungal asthma. (medicalnewstoday.com 20.11.2016).))

(Anm: Hvor ofte må du bytte tak, kledning og drenere? - Vi er borti skadesaker hvor det er fryktelig dårlig inneklima og så fuktig at materialene blir ødelagte. (aftenposten.no 6.10.2016).)

(Anm: Hva gjør du hvis boligen har feil og mangler? KAN SKJE: Hva gjør du om du oppdager at badet i din nye bolig er utett eller at det regner rett inn via taket? (…) Det er feilinformasjon om selger ikke har oppgitt at badet er pusset opp med egeninnsats. (aftenposten.no 3.11.2016).)

(Anm: Veggedyr i madrass: Møblene er kastet, og rommet kan ikke brukes på flere måneder. - Det er første gangen vi hører om at kunder finner veggedyr i brukte madrasser man kjøper av andre, men vi er ikke overrasket. Veggedyr er blitt et økende problem de siste årene, legger han til. - Vi er borti skadesaker hvor det er fryktelig dårlig inneklima og så fuktig at materialene blir ødelagte:  Hvor ofte må du bytte tak, kledning og drenere? (aftenposten.no 12.10.2016).)

(Anm: What's Eating You? Pictures of Parasites (webmd.com 28.2.2017).)

(Anm: Bed Bug Bites: Fighting Back Against Bedbugs (medicinenet.com 4.4.2017).)

(Anm: Mange ignorerer symptomer på KOL. (…) Hoste, slim fra lungerne og åndenød i mere end to måneder kan være symptomer på den kroniske lungesygdom KOL, som hvert år er medvirkende til op mod 5.500 dødsfald. Sygdommen kan bremses, hvis den opdages i tide. (sundhedsstyrelsen.dk 19.9.2016).)

(Anm: Ekstreme klimaforandringer er allerede et faktum i Europa. Uanset hvor meget, der diskuteres – ekstrem tørke, hedebølger og voldsom regn er allerede et faktum i Europa, konkluderer rapport fra EU’s Miljøagentur, EEA. Dansk professor advarer om nye sygdomme og hårde vilkår for landbruget i Østeuropa. Professor Jørgen E. Olesen fra Aarhus Universitet er én af forfatterne bag rapporten ”Climate change, impacts and vulnerability in Europe 2016”, der udsendes hvert fjerde år, og han er ikke i tvivl: »Vi har allered... (jyllands-posten.dk 24.1.2017).)

(Anm: - Noen år før sin død ble mannen diagnostisert med allergisk alveolitt, en sjelden gruppe betennelsessykdommer som rammer lungevevet. (tv2.no 24.8.2016).)

(Anm: Slet med sykdom i sju år, uten at legene klarte å redde ham. Hobbyen var synderen. Saksofonister og trombonister også utsatt. Det var Washington Post som først omtalte saken, som er publisert i det medisinske tidsskriftet Thorax. (…) 61-åringen hadde en betennelse som utvikles ved at immunforsvaret reagerer på noe pasienten har inhalert. Det ble funnet fibrose i lungene og han ble diagnostisert med alveolitt med ukjent årsak, og fikk behandling for dette. (dagbladet.no 26.8.2016).)

(Anm: Sjekklisten om det blir oversvømmelse hjemme hos deg. Antallet vannskader på norske boliger er ifølge Finans Norge økende. I 2014 viste de til at det hvert åttende minutt oppdages en vannskade i norske hjem, som tilsvarer 175 vannskader i hus, hytter og leiligheter hver dag. (…) - Jo lenger man venter, jo lettere blir det for muggsoppen å etablere seg, understreker Geving, og legger til at enkelte materialer er mer utsatt enn andre. - Mugg krever næring, og for eksempel gipsplater gir mye næring til muggsoppen. Her kan det komme mugg etter bare et par dager, sier Geving. (dinside.no 8.8.2016).)

(Anm: Tidlig diagnose er fortsatt nøkkelen til vellykket behandling av dødelig soppinfeksjon. (Early diagnosis remains key to successful treatment of deadly fungal infection) (…) De oppdaterte retningslinjene gjelder tre viktige former for aspergillose: allergisk, kronisk lungerelatert, og invasiv (invaderende). Den allergiske formen er vanligst og påvirker millioner av mennesker over hele verden. De med astma og cystisk fibrose har høyest risiko for å utvikle allergisk aspergillose. (medicalnewstoday.com 4.7.2016).)

(Anm: - Systemiske soppinfeksjoner fortsetter å representere et betydelig udekket medisinsk problem forbundet med høy dødelighet, noe som gjør utvikling av vaksiner og nye immunbaserte behandlinger svært ønskelig for å bedre pasientutfall. Front. Cell. Infect. Microbiol. 2016 (05 April 2016).)

(Anm: Infection-related cancers: prioritising an important and eliminable contributor to the global cancer burden. The Lancet Global Health 2016;4(9):e580–e581 (September 2016).)

(Anm: Hay fever might alter the brain. (…) Increased neurogenesis, reduced microglia activity with allergic reaction. (…) The researchers say they are unable to say how these allergy-induced brain changes affect CNS function. They point out that neurogenesis in the hippocampus normally declines with age, contributing to memory-related disorders such as Alzheimer's disease, and this study suggests that allergic reaction increases neurogenesis. (medicalnewstoday.com 9.8.2016).)

(Anm: Indeklima og sundhed i boliger (dinhverdag.astma-allergi.dk/indeklima).)

(Anm: Indeklima og sundhed i boliger. Læs om resultater og få gode råd til et sundere indeklima fra forskningssamarbejdet CISBO til byg- og driftsherrer, rådgivere i byggeriet, sundhedspersonale og beboere. (…) Ved hjælp af elektrostatiske klude kan beboere selv opsamle støvprøver. På laboratoriet ”vaskes” kludene, og det beskidte vand analyseres for svampesporer, bakterier og giftstoffer, som det ses her i et af NFA’s laboratorie. (dinhverdag.astma-allergi.dk/indeklima 2016).)

(Anm: Studie: Dålig luft ökar psykisk ohälsa. Barn och ungdomar som bor i områden med högre koncentrationer av luftföroreningar löper högre risk att medicineras för psykiatriska diagnoser. Risken att ha minst ett läkemedelsuttag ökade med nio procent per 10 mikrogram per kubikmeter högre halt av kvävedioxid i luften för dessa personer, visar studien som är gjord vid Umeå universitet och som publiceras i tidskriften BMJ Open. (nyteknik.se 8.6.2016).)

(Anm: Association between neighbourhood air pollution concentrations and dispensed medication for psychiatric disorders in a large longitudinal cohort of Swedish children and adolescents. BMJ Open. 2016 Jun 3;6(6):e010004.)

(Anm: Forbedring av oppmerksomhet og reaksjonstid med hyperbar oksygenbehandling hos pasienter med giftige skader på grunn av eksponering for muggsopp. Det er, nå, vel etablert at muggsoppgifter (soppgifter) kan føre til betydelige negative helseeffekter. (Improvement of attention span and reaction time with hyperbaric oxygen treatment in patients with toxic injury due to mold exposure. It is, by now, well established that mold toxins (mycotoxins) can cause significant adverse health effects.) Eur J Clin Microbiol Infect Dis. 2011 Jan; 30(1): 1–6.)

(Anm: What is hyperbaric oxygen therapy good for? (medicalnewstoday.com 28.9.2016).)

(Anm: Hyperbaric Oxygen therapy helps toddler survive brain damage – case report. (…) After HBOT treatment the child underwent an MRI examination at 5 months after the incident and 27 days after the HBOT treatment was given. The ventricles or empty sac like spaces within the brain appeared to have normalized and further the cerebral atrophy of brain matter loss was seen to have been restored. According to lead author of the case report and hyperbaric specialist Paul Harch from the LSU Health New Orleans School of Medicine, this treatment worked because the intervention was early and timely before the brain tissues could undergo degeneration and also because it was done on a growing child. The case report was published this week in the journal Medical Gas Research. This was the first study where HBOT has been tried in a a pediatric drowning incident. Normobaric or normal oxygen therapy has been used in the past with moderate success. At present Eden is on physical therapy, speech therapy and occupational therapy. (news-medical.net 20.7.2017).)

(Anm: Country-sanger Meghan (31) våknet til sitt livs mareritt. (…) Det viste seg at edderkoppen var en av de to mest giftige som finnes i USA; en brun eneboer, eller Loxosceles reclusa. Ikke alle som blir bitt av edderkoppen får alvorlige symptomer, men kan i ytterste konsekvens ha dødelig potensiale. Man kan også få nekrose, som betyr at kroppsvev og celler dør i området du blir bitt, og man får sår og arrvev. (…) Just finished my 3rd hyperbaric chamber treatment in 2 days! They say it has to get worse before it get better. At least my eyebrows are on point. (tv2.no 5.3.2017).)

(Anm: Hver tredje bolig har fuktskade som bør utbedres. Fuktskader kan være en helserisiko, og bør tas på alvor, sier Folkehelseinstituttet. Hver tredje bolig har fuktskade som bør utbedres. Det viser en fersk undersøkelse forsker Anja Hortemo Høie ved Folkehelseinstuttet har gjennomført, og som abito.no, Fvns boligsatsing på nett gjengir. I studien, som ennå ikke er publisert, har Høie saumfart over 10.000 boligrapporter, og sett på hvor mange av boligene som hadde merknader for fuktskader. (aftenposten.no 10.5.2016).)

(Anm: En av tre boliger har fuktskader. - Hold boligen tørr og ren. Da unngås mange problemer, sier seniorforsker Johan Øvrevik ved Folkehelseinstituttet. (…) Plagene man kan få av å bo i en bolig med fuktskader omfatter først og fremst allergi og luftveisplager som astma, pustebesvær, bronkitt, pipende pust og eksem, men også mer diffuse helseplager som tretthet og hodepine. Øvrevik forteller at barn er spesielt utsatte for å utvikle helseplager i forbindelse med fuktproblemer. (nhi.no 9.6.2016).)

(Anm: Kjøpe brukt bolig? Les papirene nøye før du kjøper, og ikke vent med å klage på det du tror er en mangel. (dinside.no 27.5.2016).)

(Anm: Dette kan gjøre husleien din lavere. Ikke bare positivt, mener ekspertene. UTLEIE: Det blir enklere å leie ut deler av egen bolig. (…) Med andre ord kan det bli flere og billigere leiligheter og hybler til utleie i tiden fremover, dog av lavere standard enn i dag. (…) Flere muligheter, men dårligere luft. (…) Men dårlig inneklima, begrenset dagslys og utsyn kan også få helsekonsekvenser. Kort botid for de fleste leietakere begrenser likevel risikoen.» (abcnyheter.no 28.3.2016).)

(Anm: Eosinofil øsofagitt. Bakgrunn. Eosinofil øsofagitt er en kronisk inflammasjonstilstand i spiserøret. De siste årene er man blitt mer oppmerksom på denne sykdommen som en vanlig årsak til dysfunksjon av oesophagus hos både barn og voksne. (…)  Fortolkning. Eosinofil øsofagitt diagnostiseres hos stadig flere, men det er usikkert om dette skyldes økt forekomst eller økt oppmerksomhet fra det medisinske miljøet. Kunnskap om sykdommen er viktig, da enkel endoskopisk eller medisinsk behandling gir et godt resultat hos flertallet av pasientene og kan forhindre komplikasjoner som strikturdanning og fastsittende mat i spiserøret. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:2470 – 4 (13.12.2011).

(Anm: Barrett's Esophagus: Symptoms, Causes, and Treatments (webmd.com 2016).)

(Anm: Barrett’s Esophagus and Cancer Risk. Barrett’s esophagus (BE) is a condition where the tissues present in the esophagus undergo transformation and become similar to those found in the intestinal lining. It is present mostly in people who have gastroesophageal reflux disease (GERD), especially if it has been present for a very long period. This in turn is related to an increased risk for developing esophageal cancer. (news-medical.net 12.10.2017).)

(Anm: CUMC researchers discover ‘cell of origin’ for esophageal cancer. (…) The discovery of this "cell of origin" promises to accelerate the development of more precise screening tools and therapies for Barrett's esophagus and esophageal adenocarcinoma, the fastest growing form of cancer in the U.S. The findings, made in mice and in human tissue, were published in today's online edition of Nature. (news-medical.net 11.10.2017).)

(Anm: Kraftig økning av kreft som kan forebygges. Kreftformer som kan forebygges, er de som øker mest, viser nye tall fra Kreftregisteret. - Spesielt og paradoksalt, sier direktør Giske Ursin. (…) – Urovekkende. Føflekkreft er den kreftformen som har økt klart mest, med 28 prosent, sammenlignet med forrige femårsperiode. Norge er nå det landet i Europa med høyest dødelighet av føflekkreft. (…) Samtidig er lungekreft fortsatt den mest alvorlige kreftformen, målt i dødelighet. I 2014 ble det registrert 1.596 nye lungekrefttilfeller blant menn og 1.423 blant kvinner. Men mens stadig færre menn får lungekreft, har antall tilfeller økt med nesten 13 prosent blant kvinnene. (aftenposten.no 8.12.2015).)

(Anm: Stadig flere yngre rammes av tarmkreft. Norge ligger på verdenstoppen i forekomsten av tarmkreft. Nå viser tall at også flere yngre nordmenn under 50 rammes av krefttypen. (…) Tall VG har innhentet fra Kreftregisteret viser at andel unge kvinnelige tarmkreftpasienter har økt med 21 prosent siden perioden 2005-2009. Tilsvarende økning for menn er 10 prosent. Andelen har ikke vært høyere siden 70-tallet. (…) En amerikansk studie publiserte i fagbladet Cancer tidligere i år slår fast at 15 prosent av 258 000 pasienter med tarmkreft som ble registrert, var under 50 år. (vg.no 25.5.2016).)

(Anm: Immune system influences evolution of gut bacteria, study shows. It is now well established that our health depends on the interaction between gut bacteria and the immune system. It has been suggested that the rich diversity of bacteria in our gut is the result of the two systems co-evolving and working on each other. Now, a new study provides evidence for one side of the theory - that the immune system influences the evolution of gut bacteria. (medicalnewstoday.com 3.12.2015).)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Ny forskning viser hvor raskt bakterien blir motstandsdyktig mot antibiotika. E. coli bakterien muteres raskt i kraftig antibiotikadose. Forskere ved Harvard-universitetet har registrert hvor raskt E. coli bakterien klarer å bli motstandsdyktig og overleve antibiotika. I Harvards pressemelding står det at på ti dager overlevde bakterien en antibiotikadose som var 1000 ganger sterkere enn det som vanligvis dreper bakterien. (dagbladet.no 12.9.2016).)

(Anm: Prebiotika kan hjelpe å behandle anstrengelsesutløst astma (Prebiotics could help treat exercise-induced asthma) (medicalnewstoday.com 6.8.2016).)

(Anm: PTSD kan forebygges med tarmbakterier, antyder studie. (PTSD could be prevented with gut microbes, study suggests.) (medicalnewstoday.com 2.5.2016).)

(Anm: PTSD kan være fysisk og ikke bare psykologisk. PTSD may be physical and not only psychological. The part of the brain that helps control emotion may be larger in people who develop post-traumatic stress disorder (PTSD) after brain injury compared to those with a brain injury without PTSD, according to a study that will be presented at the American Academy of Neurology's Sports Concussion Conference in Jacksonville, Fla., July 14 to 16, 2017. "Many consider PTSD to be a psychological disorder, but our study found a key physical difference in the brains of military-trained individuals with brain injury and PTSD, specifically the size of the right amygdala," said Joel Pieper, MD, MS, of University of California, San Diego. "These findings have the potential to change the way we approach PTSD diagnosis and treatment." (medicalnewstoday.com 14.7.2017).)

(Anm: Ny tilnærming kan snart spille nøkkelrolle for å hjelpe veteraner å overvinne PTSD. Novel approach could soon play key role in helping veterans overcome PTSD. A novel approach of using visual and physical stimulus to help military veterans address their traumatic experiences could soon play a significant role in helping British veterans overcome post-traumatic stress disorder (PTSD), thanks to a new Cardiff University research project. (…) The researchers hope that exposure to traumatic memories, enhanced with walking, music and high effect pictures, will eliminate cognitive avoidance – a coping strategy that can contribute to the worsening of PTSD symptoms. (news-medical.net 24.7.2017).)

(Anm: PTSD and cognitive decline linked in 9/11 responders. A study, published in Alzheimer's & Dementia: Diagnosis, Assessment & Disease Monitoring, investigates the long-term effects of trauma on the cognitive performance of responders to the World Trade Center on 9/11. Post-traumatic stress disorder (PTSD) is a condition that can arise in individuals who have experienced shocking, dangerous, or frightening events. (medicalnewstoday.com 30.8.2016).)

(Anm: Tarmbakterier fjerner autisme i mus. Sykdommer: Ny studie viser at man kan behandle mus med autismesymptomer ved hjelp av ekskrementer fra friske mus. (…) Det var særlig én tarmbakterie, Lactobacillus reuteri, de syke musene manglet. (illvit.no 29.6.2016).)

(Anm: Risikovurdering av kosttilskudd med Lactobacillus Reuteri Protectis. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har vurdert probiotika som brukes i kosttilskudd til friske barn fra fødsel til tre år. Mangel på kunnskap gjør at VKM ikke kan trekke konklusjoner om hvilke langtidseffekter bruk av denne typen probiotika kan ha for barns helse. Risikovurderingen er gjort på oppdrag for Mattilsynet, med bakgrunn i kravet om mattrygghet. (…) Ukjente langtidseffekter. Mangel på kunnskap om effekt av langvarig bruk gjør at VKM ikke kan vurdere eventuelle langtidseffekter for barn i alderen 0 – 3 år, men VKM peker på at det er en økende erkjennelse av at sammensetningen av bakterier i tarmen hos nyfødte kan ha avgjørende betydning for senere utvikling av tarmflora og immunsystem. (…) Ingen rapporterte bivirkninger. Ingen av studiene som VKM har vurdert har rapportert om bivirkninger eller uønskede korttidseffekter. VKM konkluderer med at det ikke er noen grunn til å anta at bakteriestammen som er vurdert, og i de dosene som er anbefalt, vil kunne ha uønsket effekt på helsa. (vkm.no 11.3.2016).)

(Anm: Semper Dråper Melkesyrebakt 0mnd+. (…) Sammensetning. Solsikkeolje, kokosolje, palmekjerneolje, Lactobacillus reuteri DSM 17938 ( Lactobacillus reuteri protectis ). (boots.no).)

(Anm: - Nye kliniske studier viser «lovende resultater" for autisme (ASD)-behandling. (New clinical trial shows 'promising results' for ASD treatment. The gut microbiota is a fascinating part of the human body; it plays a crucial role in immunity and keeps our bodies healthy. New research suggests that the gut microbiome may even hold the key to a potential treatment for autism. (medicalnewstoday.com 23.1.2017).)

(Anm: Påvirker immunsystemet vår sosiale atferd? (Does the immune system influence our social behavior?) Inntil relativt nylig er hjernen og immunsystemet antatt å arbeide isolert fra hverandre. Dette er nå kjent for ikke å være tilfelle. Denne oppdagelsen reverseres vanlige oppfatninger om at hjernen er "immunprivilegert" og manglet direkte kommunikasjon mellom de to systemene. (medicalnewstoday.com 22.7.2016).)

(Anm: Can the Nervous System Be Hacked? (…) The vagus nerve and its branches conduct nerve impulses — called action potentials — to every major organ. But communication between nerves and the immune system was considered impossible, according to the scientific consensus in 1998. (...) “I was like: C’mon? You’re gonna give a shock and it changes the immune system? I was very skeptical. But finally I agreed to visit Kevin’s lab. I wanted the data, the evidence. I don’t like hot air.”(nytimes.com 23.5.2016).)

(Anm: Spesifikke tarmbakterier reversere autismelignende atferd hos mus (Specific gut bacteria reverse autism-like behavior in mice) Forskere ved Baylor College of Medicine, TX, undersøkte nylig rollen til mors kosthold og tarmbakterier på de sosiale egenskapene til mus. Deres funn vil uten tvil igangsette forskning på muligheten for probiotiske inngrep for en rekke nevrologiske lidelser. (medicalnewstoday.com 17.6.2016).)

- Nå må du måle radon i utleieboligen.

Nå må du måle radon i utleieboligen
dinside.no 18.2.2013
Det følger mange plikter med å leie ut bolig. En av dem er å sørge for at radonnivået i boligen ikke overskrider 200 Bq/m3.

Målesesongen nærmer seg slutten, og leier du ut bolig er du pålagt å utbedre i år.

Med en total pris på 8.845 kroner for lyd- og bilde-delen blir spørsmålet om produktene holder mål.

DinSide Leier du ut bolig? Det følger en rekke plikter med, og regelverket blir stadig oppdatert. 1. januar neste år slår den nye strålevernforskriften inn, og alle utleieboliger må oppfylle nye krav, melder Statens strålevern.

Radonnivået skal være så lav som det er praktisk mulig å få til, og aldri over 200 Bq/m3. Ved registrerte nivå over 100 Bq/m3 skal utleier iverksette tiltak for å utbedre boligen. (...)

Mangler radoninfo for store deler av Norge
nrk.no 27.6.2015
Fagfolkene bak nye radonkart tror antallet hus i områder med høy radonfare kan være enda høyere. De frykter noen ikke sender inn målerapporter fordi de er bekymret for boligverdien.

Radon er en luktfri og usynlig radioaktiv gass som knyttes til økt risiko for lungekreft.

De nye radonkartene sier noe om sannsynligheten for at hus i området har høyere verdier av radongass enn anbefalt.

Så mye som 20 prosent av tettbygd areal i Norge ligger i områder definert som usikker aktsomhet for radon. I disse områdene ligger det over 290 000 bolighus.

– Jeg tror mengden folk og hus i områder med høy radonfare vil øke når vi får nok data til å lage bedre kart, sier geolog Guri Ganerød i NGU til NRK.

Hun har vært med på å utvikle kartene og ble selv litt overrasket over at det manglet informasjon for så store områder. Områdene som er definert med usikker radonaktsomhet skyldes i hovedsak at fagfolkene ikke har data fra nok målinger gjort inne i hus. (...)

- 7 grafer som viser hvor likestilte vi er

7 grafer som viser hvor likestilte vi er
aftenposten.no 23.5.2015
Småbarnsfedre jobber mindre enn før, og gjør mer husarbeid. Kvinnene er på studietoppen.

Aftenposten skrev fredag om en ny studie som viser at jo mer ansvar småbarnsfedrene gjør hjemme, jo høyere er risikoen for å bli sykemeldt. Her er syv grafer som sier noe om det likestilte Norge: (…)

Likestilte menn blir mer syke.
aftenposten.no 22.5.2015
Menn som tar mye ansvar for barn og hjem, blir lettere sykmeldt enn andre menn, viser ny svensk studie.

Får likestilt sykefravær
Skal vi tro en svensk studie, vil menn som Fjeldstad ha større sannsynlighet for å bli sykmeldt i mer enn 14 dager enn fedre som bidrar mindre hjemme. Det var magasinet Velferd som omtalte studien først, i sitt siste nummer.

- Vi finner at jo mer ansvar menn tar hjemme, jo større sannsynlighet er det for at de blir sykmeldt, sier analytiker Margaretha Voss i Forsäkringskassan, de svenske trygdemyndighetene, til Aftenposten.

(Anm: Pasienter på somatiske sykehus, 2014. Muskel og skjelett til besvær. Både kvinner og menn rammes i stor grad av muskel- og skjelettlidelser. For kvinner var det hyppigste årsak til kontakt med sykehus i 2014. (ssb.no 13.4.2015).)

(Anm: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, Høyre. Muligheter for alle unge - Den mest interessante kontrasten i Norge er mellom paret i jobb som har råd til rekkehus og ferie med familien, og familien på fem hvor foreldrene går på stønad. Torbjørn Røe Isaksen (nrk.no 17.8.2014).)

- Hvor stor er forekomsten av psykiske plager og lidelser i Norge?

Trenger du en presentasjon om psykiske plager og lidelser i Norge?
fhi.no 26.3.2015
Hvor stor er forekomsten av psykiske plager og lidelser i Norge? Er den stabil eller i endring? Hva er forskjellen på en plage og en lidelse, og hvor vanlige er de ulike psykiske lidelsene? Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Helsedirektoratet laget en presentasjon som fagfolk i fylker og kommuner kan laste ned og bruke etter behov. Les mer (…)

(Anm: Østfoldinger er mest deprimert. 316.929 nordmenn måtte få resept på antidepressiva i fjor. (nettavisen.no 28.4.2015).)

- Er forekomsten av psykisk lidelse økende i Australia? Bevis fra nasjonale helseundersøkelser og administrative data, 2001-2014.

(Anm: Er forekomsten av psykisk lidelse økende i Australia? Bevis fra nasjonale helseundersøkelser og administrative data, 2001-2014. Is the prevalence of mental illness increasing in Australia? Evidence from national health surveys and administrative data, 2001–2014. Abstract Objectives: To assess changes in the prevalence rates of probable common mental disorders (CMDs) and in rates of disability support pensions (DSPs) for people with psychiatric disorders in Australia between 2001 and 2014. (…) Results: There was no change in the prevalence rate of probable CMDs with very high symptom levels between 2001 and 2014, but a slight decrease in the prevalence of probable CMDs with high symptoms levels, particularly among those under 45 years of age. Over the same period, the proportion of working age individuals receiving DSPs for psychiatric conditions increased by 51% (for trend, P < 0.001), equivalent to one additional DSP for every 182 working age Australians. Conclusions: Contrary to popular belief, the prevalence of probable CMDs in Australia was stable between 2001 and 2014. However, the proportion of the working age population receiving DSPs for psychiatric conditions increased dramatically over the same period. This conundrum is a major public health problem that should be further examined. Med J Aust 2017; 206 (11): 490-493.)

(Anm: England’s mental health services overwhelmed – report. (pharmaphorum.com 7.7.2017).)

- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget.

Rekordmange søger akut psykisk hjælp
politiken.dk 9.7.2016
Mindre tabu om psykiske lidelser og flere behandlingstilbud. »Vi kan ikke følge med«, siger psykiaterformand.

Aldrig har så mange danskere søgt akut psykiatrisk lægehjælp som nu. Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget.

»Det overrasker mig virkelig meget. Men det er jo kommet snigende langsomt«, siger psykiaternes formand, overlæge Torsten Bjørn Jacobsen.

LÆS OGSÅ Psykisk syge begår selvmord efter besøg på hospitalet

Han mener, at der er to hovedforklaringer: Psykiske sygdomme er i dag mindre stigmatiseret end tidligere. Og så findes der flere psykiatriske behandlingstilbud, så andelen af danskere i kontakt med psykiatrien er øget de seneste 20 år.

»Psykiske lidelser er slet ikke så tabubelagte længere. I dag taler vi mere om og accepterer bedre belastningstilstande som stress, angst og depression. Folk, der har det psykisk svært, behøver ikke på samme måde som tidligere at skjule deres plagede psyke«, siger han. (...)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva (p4.no 19.6.2008).)

(Anm: Mer enn doblet risiko for uførhet hos kvinner. En norsk studie finner kjønnsforskjeller i uførhetsrisiko og andelen som får en posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter å ha vært utsatt for en traumatisk hendelse. Det var ingen signifikante kjønnsforskjeller ved sammenhengen mellom eksponering for traume og innvilget uføretrygd. (dagensmedisin.no 24.8.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: - Problemene med uheldige antikolinerge effekter (bivirkninger) hos barn, ungdommer, voksne og eldre pasienter. (The problems of anticholinergic adverse effects in older patients.) Drugs Aging. 1993 Jul-Aug;3(4):335-48.)

(Anm: Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s (Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

(Anm: Sammenbrudd - Hvorfor psykiatri gjør mer skade enn gagn. ISBN: 978-82-7935-382-9. Hvorfor sykeliggjør og medisinerer psykiatrien stadig flere sider av våre liv som tidligere ble betraktet som normale uttrykk for det å være menneske? Hvorfor er psykiatrien blitt den raskest voksende medisinske spesialiteten samtidig som den har de dårligste resultatene? Hvorfor skrives det ut psykiatriske medikamenter i større mengder enn nesten noen andre medisiner, til tross for tvilsom effekt? Hvorfor utvider psykiatrien stadig antallet psykiske lidelser uten å bygge på solid vitenskap – fra 106 i 1952 til nesten 400 diagnoser i dag? (abstrakt.no - ISBN: 978-82-7935-382-9).)

(Anm: Per Egil Hegge Veldokumentert. Språket vårt. Mange har undret seg over at spaltens fornemme professorgruppe så langt ikke har fått noen medlemmer fra psykiaternes rekker. (…) Professor Jan Ivar Røssberg, tilknyttet Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo, får representere sine tallrike kolleger etter et leserinnlegg i Aftenposten 4. juli. Her skriver han: «Pasientene er ikke tjent med og «velge» side, og vi trenger ikke egne enheter hvor formålet er ikke å gi en veldokumentert behandling.» En så veldokumentert og/å-feil er mer enn tilstrekkelig for medlemskap. Når det gjelder dokumentasjon, er det i denne sammenheng også et spørsmål hvordan det dokumenteres, hvem som gjør det, og hvilke forbindelser «dokumentaristene» eventuelt måtte ha med farmakologiske firmaer. De som er interessert i det emnet, henvises til boken CRACKED. Why psychiatry is doing more harm than good av Dr. James Davies. (aftenposten.no 18.7.2016).)

(Anm: Av Ann-Mari Lofthus. James Davies: Sammenbrudd – Hvorfor psykiatri gjør mer skade enn gagn.  Tidsskrift for psykisk helsearbeid 03 / 2016 (Volum 12).)

- Flere unge uføre enn noensinne før

Flere unge uføre enn noensinne før
nrk.no 11.7.2016
For sju år siden var 1,1 prosent av dem mellom 18 og 29 år uføre. I dag er andelen 1,6 prosent. Det utgjør totalt 13657 personer.

Det siste tallet er fra juni i år og er 6.000 høyere enn i samme måned for sju år siden, skriver Stavanger Aftenblad.

Det er blitt gjort dypdykk i denne problematikken før og gjort interessante funn.

– Mellom 60 og 70 prosent av de unge uføre skal ha uførestønad. Mellom 30 til 40 prosent hadde ikke trengt å være uføre hvis man hadde tatt grep på et tidligere tidspunkt, sier Truls Nordahl, som er direktør i Nav Rogaland.

Den typiske historien handler om psykiske lidelser. Om noe som har pågått siden barne- eller ungdomsskolen og har utviklet seg.

– Det er for sent når de kommer til oss, sier Nordahl.

Han kaller utviklingen et samfunnsproblem og ønsker seg større ressurser til forebyggende tiltak.

Nordahl mener det må en samlet innsats til - der både Nav, kommunene og fylkeskommunene deltar - for få til en bedre oppfølging av dem som utvikler problemer tidlig.

– I dag er min bekymring at vi bruker veldig mye ressurser på å forsøke å reparere. At antallet og andelen øker er en indikator på at det vi gjør i dag, ikke er godt nok, sier Nordahl. (…)

(Anm: Antidepressiva kan doble risikoen for selvmord og aggresjon hos barn, ifølge studie (Antidepressants may double risk of suicide and aggression in children, study finds. Doctors should avoid prescribing antidepressants to children and teenagers wherever possible because they are associated with a doubling in the risk of aggression and suicide, Danish researchers have concluded in The BMJ.1 They recommend considering alternative treatments such as exercise or psychotherapy.) BMJ 2016;352:i545 (Published 28 January 2016).)

(Anm: Pillen som stjeler liv: En kvinnes skremmende reise for å oppdage sannheten om antidepressiva (The Pill That Steals Lives: One Woman's Terrifying Journey to Discover the Truth about Antidepressants Paperback  – 7 Jul 2016. (…) While going through a divorce, documentary filmmaker Katinka Blackford Newman took an antidepressant. Not unusual except that things didn't turn out quite as she expected. She went into a four-day toxic psychosis with violent hallucinations, imagining she had killed her children, and in fact attacking herself with a knife. (…) Could they really be the cause of world mass killings, such as the Germanwings pilot who took an airliner down, killing 150, while on exactly the same medication as the author when she became psychotic?) (amazon.co.uk).)

– Burde vært på jobb

– Burde vært på jobb
dn.no 27.3.2015
Carl I. Hagen mener sykefraværet ville gått ned hvis flere sykmeldte hadde klart å ta seg sammen.

Fredag skrev DN at sykmeldte vender raskere tilbake til jobb når de mottar innkallingsbrev fra Nav. For hvert avholdte dialogmøte kommer fulltidssykmeldte 20 dager raskere tilbake i jobb.

– Dette tyder på at endel går sykmeldt mens de burde vært på jobb. Selvsagt burde vi se på om systemet burde ha klarere oppfølging fra Nav, sier Frp-veteran Carl I. Hagen, og legger til at arbeids­giverne også har et ansvar.

Hagen er ikke i tvil om at systemet bør strammes inn. Han konstaterer at mange av sykemeldingene skyldes psykososiale lidelser. (…)

– Diagnosen er avgjørende for situasjonen den enkelte er i. Hvis man har brukket beinet, så må det få gro, men det er også mange psykologiske lidelser.

– Da jeg vokste opp, ble vi bedt om å ta oss sammen hvis vi sa vi var deprimerte. Nå får folk diagnoser og blir sykmeldte. Ting som ble ansett som en normal del av livet, gjør at folk sykmelder seg i dag. Jeg tviler på om det er vanskeligere å vokse opp i dag enn i 50-åra. Når jeg ser ungdom som blir uføre av denne typen lidelser, tenker jeg at det ikke ville gått i min tid, sier bystyrepolitikeren. (…)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

(Anm: Vi trenger forståelse, ikke pekefingre. Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth (43) er provosert av FrP-veteran Carl I. Hagens uttalelse om at sykefraværet ville gått ned hvis flere sykmeldte hadde klart å ta seg sammen. (vg.no 29.3.2015).)

(Anm: Flest behandles for muskel- og skjelettlidelser. Muskel- og skjelettlidelser var hyppigste årsak til kontakt med sykehus for kvinner i 2014. (dagensmedisin.no 15.4.2015).)

(Anm: - Reseptbelagte legemidler blir sett på som velsignet av legemiddelkontrollen FDA, mens foreldre og barn oversvømmes av stadig mer aggressiv reklame fra legemiddelfirmaer med meldinger om at disse substansene er trygge, populære, og fordelaktige. (medicalnewstoday.com 27.3.2015).)

(Anm: Hypothyreose, tyrotoksikose og andre thyreoideasykdommer (mintankesmie.no).)

(Anm: Hyperthyroidism could be great cost to countries in disability benefits. People diagnosed with hyperthyroidism are 88% more likely to receive disability benefits than people without the condition; reports a Danish study published this week in the European Journal of Endocrinology. People with hyperthyroidism produce too much thyroid hormone which can make them feel anxious and hyperactive. It is a common hormone-related disorder which affects 5 -10 % of the population. Hyperthyroid patients often have difficulty with everday routines but until now, nobody has looked in depth at the effect of hyperthyroidism on people's ability to work. (medicalnewstoday.com 25.9.2015).)

- Lykkepiller og fysioterapi

Lykkepiller og fysioterapi
Tidsskr Nor Lægefor 1998;118:74
Jeg er en privatpraktiserende fysioterapeut og arbeider med psykomotorisk fysioterapi. Gjennom denne metoden kan pasienten oppnå økt bevissthet om sammenhengen mellom sine følelsesmessige konflikter og karakteristiske reaksjonsmønstre i respirasjon og muskulatur, en innsikt som blir utgangspunkt for endring.

De siste årene har stadig flere av mine pasienter begynt å bruke de såkalte lykkepiller mens de går i behandling. Det har vært underlig å erfare hva slike medisiner har gjort med deres forhold til kroppen. Selv om smerteopplevelsen reduseres, blir musklene ikke mindre anspente. Tvert imot virker det som om de spenningsmønstre som ligger til grunn for plagene er mer konstante og fastlåste enn før.

Medisinerte pasienter kjenner ikke lenger så godt de endringer som skjer i egen muskulatur og blir derfor gjennomgående vanskeligere å behandle.

Et nokså typisk eksempel: Jeg undersøkte en kvinne og fant at hennes muskulære anspenthet og smerter hadde sammenheng med et svært problematisk ekteskap. Vi avtalte at hun skulle kontakte meg om et halvt år. Da hadde hun begynt med lykkepiller og fortalte fornøyd at selv om mannen var like umulig, så var smertene betydelig mindre.

Den muskulære anspentheten viste seg imidlertid å ha tiltatt og var enda mer upåvirkbar enn første gang jeg så henne, og hun kunne ikke nyttiggjøre seg psykomotorisk fysioterapi.

Det er ingen god opplevelse å ta i «avsjelede» legemer. Inntrykket er så vidt spesielt at jeg har fått bekreftet min mistanke om at det er lykkepillemuskulatur jeg palperer selv når dette ikke er opplyst på forhånd.

En del av mine pasienter har valgt å slutte med lykkepillen. Flere har rapportert om at smertene blir verre enn de var før medisineringen begynte. Dette kan settes i sammenheng med at de i medisineringsperioden gjerne ikke kjente så godt når kroppen ble overbelastet og derfor tok mindre hensyn til kroppens begrensninger enn de ellers ville ha gjort.

Prisen de betaler for den forbigående smertelindringen som pillene gir, synes altså å være en økt skade for muskulaturen.

Psykisk sunnhet avspeiles bl.a. i hvor følsomt og presist personen registrerer muskulære endringer. Bruk av lykkepillen ser ut til å redusere evnen til dette og svekker dermed en viktig signalfunksjon. Fra en fysioterapeuts synspunkt er dette bekymringsfullt. (...)

I dag utføres det ingen systematisert forskning som kan belyse hvordan legemidler påvirker ulike kroppsfunksjoner, og det er heller ikke rettet oppmerksomhet på legemiddelrelaterte muskellidelser, til tross for at muskellidelser er et økende problem i samfunnet. (...)

(Anm: - I virkeligheten kan kløe og kloring hos mennesker være bivirkninger av antidepressiva, som kan øke nivået av serotonin i huden. (- I tillegg til eksem kan kronisk kløe stamme fra systemiske forhold, inkludert nyresvikt, skrumplever og visse typer kreft. Forståelse av det molekylære grunnlaget for kronisk kløe er av vesentlig klinisk interesse, og nå er det et nytt mål tilgjengelig for forskning.) Serotonin receptor is involved in eczema and other itch conditions (Serotoninreseptor er involvert i eksem og andre kløende tilstander) (medicalnewstoday.com 12.6.2015).)

(Anm: New research confirms correlation of common bacteria (including MRSA) and eczema. A new study published in the British Journal of Dermatology has shown that, on average, 70% of eczema patients are colonised with Staphylococcus aureus bacteria (S. aureus, including MRSA) on their skin lesions. Patients with more severe disease had a greater risk of being colonised. These results provide an indication of the importance of colonisation as a possible trigger in eczema. (medicalnewstoday.com 29.7.2016).)

(Anm: Prevalence and odds of Staphylococcus aureus carriage in atopic dermatitis: a systematic review and meta-analysis. Br J Dermatol. 2016 Mar 19. doi: 10.1111/bjd.14566. [Epub ahead of print].)

(Anm: Stive muskler? Du kan ha fibromyalgi. (...) - Vi pleier å forklare fibromyalgi med at stressystemet har “hengt seg opp”, sier Elisebeth K. Bærheim, landsleder ved NRF Fibromyalgi. (...) Årsaken til fibromyalgi er ukjent, men den mistenkes å ha en sammenheng med ubalanse i signalstoffer i sentralnervesystemet. (klikk.no 10.6.2015).)

(Anm: Blockage of muscle and neuronal nicotinic acetylcholine receptors by fluoxetine (Pr ozac). Proc Natl Acad Sci U S A. 1997 Mar 4;94(5):2041-4.)

(Anm: Antidepressants noncompetitively inhibit nicotinic acetylcholine receptor functioJ Neurochem. 1999 Mar;72(3):1117-24.)

(Anm: Fluoxetine-induced bradycardia and syncope in two patients. J Clin Psychiatry. 1990 Sep;51(9):385-6.)

(Anm: Ovanligt många fall av manlig bröstcancer på Christinakliniken. I början av hösten upptäcktes fem fall av manlig bröstcancer på Christinakliniken i Stockholm, vilket är en tydlig ökning från tidigare år. ”Att även män drabbas av bröstcancer är viktig kunskap som måste nå ut till fler inom sjukvården”, säger överläkare Magnus Bäcklund. (netdoctor.se 13.11.2015).)

(Anm: More than 15% of reproductive age women use antidepressants. Vitals. Key clinical point: About 15% of reproductive-age women use antidepressants each year. Major finding: A total of 15.4% of women aged 15-44 years filled at least one prescription annually for an antidepressant during 2008-2013. Data source: A retrospective analysis of data from a commercial database that included an average of 5.8 million women with private, employer-sponsored insurance. Disclosures: Study authors were employees of the CDC or the March of Dimes Foundation. (clinicalpsychiatrynews.com 28.2.2016).)

- Fem ganger så mange ME-diagnoser som i 2008

Fem ganger så mange ME-diagnoser som i 2008
nrk.no 23.6.2015
Antall ME-diagnoser i aldersgruppen 10 til 34 år er fem ganger som høyt som i 2008. Også andre utmattelsessykdommer er øker dramatisk.

– Dette er jo helt hinsides. Trude Schei, fungerende generalsekretær i ME-foreningen er forbauset over tallene fra Norsk Pasientregister som NRK viser henne.

I aldersgruppen 10 til 34 år har fem ganger så mange fått diagnosen ME som i 2008. (…)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-er) kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (mintankesmie.no).)

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:246 – 8 (8.09.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1534 – 5 (22.9.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1923-4 (17.11.2015).)

(Anm: Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva. Nye bevis fra kliniske studierapporter avdekker feilklassifisering, feiltolkning, og underrapportering av alvorlige skader. BMJ 2016;352:i217 (Published 28 January 2016).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: Kronikk av anonym far: Min datter ble et offer for pillepsykiatrien. (aftenposten.no 25.8.2015).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

(Anm: Chronic Fatigue Syndrome Causes and Treatment (webmd.com 1.6.2016).)

(Anm: Nøkkelen til kronisk utmattelsessyndrom sitter i tarmen, ikke hodet. (Key to chronic fatigue syndrome is in your gut, not head.) (mediarelations.cornell.edu 27.6.2016).)

(Anm: Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (- Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser. (...) På den annen side har inntak av fluoxetin blitt assosiert med økt risiko for kreft. Likevel forblir data motstridende og ingen konklusjoner er trukket.) (Fluoxetine and the mitochondria: A review of the toxicological aspects. (Fluoksetin og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (...) On the other hand, fluoxetine intake has been associated with increased cancer risk.) Toxicol Lett. 2016 Jul 5. pii: S0378-4274(16)32264-0.)

(Anm: SSRI-er (lykkepiller) forårsaker en varig serotonerg ubalanse grunnet legemidlenes skadelige endringer mht. serotonin og andre nevrotransmittere, mitokondriell dysfunksjon, avkortet levetid, plutselige dødsfall etc. (- SSRI-er øker nivået av serotonin i deler av hjernen med opptil 700 % (eller mer?), samt reduserer serotonin i blod med opptil 93 %.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon. (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) (Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Infektioner er forbundet med selvmord. Svære infektioner er forbundet med øget risiko for selvmord, viser ny dansk undersøgelse. (…) Reaktioner i hjernen kan være en del af forklaringen på forbindelsen mellem selvmord og infektion, konkluderer forskerne. (videnskab.dk 10.8.2016).)

(Anm: Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva (p4.no 19.6.2008).)

(Anm: Mer enn doblet risiko for uførhet hos kvinner. En norsk studie finner kjønnsforskjeller i uførhetsrisiko og andelen som får en posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter å ha vært utsatt for en traumatisk hendelse. Det var ingen signifikante kjønnsforskjeller ved sammenhengen mellom eksponering for traume og innvilget uføretrygd. (dagensmedisin.no 24.8.2017).)

(Anm: Insight into cancer cells' abnormal behavior. Scientists at Lancaster University have shed light on the metabolic switch observed in abnormal cells like cancer. The change in cellular energy metabolism is a hallmark of many diseases as cells change from healthy to abnormal metabolic states. (medicalexpress.com 4.8.2016).)

(Anm: Denne studiegjennomgangen tar for seg de baner (veier) som kan forklare mitokondrielle dysfunksjoner ved ME / CFS. (This paper reviews the pathways that may explain mitochondrial dysfunctions in ME/cfs (Denne artikkelen tar for seg de baner (veier) som kan forklare mitokondrielle dysfunksjoner ved ME / CFS). Metab Brain Dis. 2014 Mar;29(1):19-36. Epub 2013 Sep 10.)

(Anm: Drug-induced myopathies. Baillieres Clin Rheumatol. 1991 Apr;5(1):21-38.)

(Anm: Drug-induced myasthenic syndromes. Acta Neurol Scand Suppl. 1984;100:39-47.)

(Anm: Electromyographic effects of serotonin application into the lateral vestibular nucleus. Neuroreport. 1998 Aug 3;9(11):2539-43.)

(Anm: ACTH and neuromuscular transmission: electrophysiological in vitro investigation of the effects of corticotropin and an ACTH fragment on neuromuscular transmission.. Ann Neurol. 1977 Mar;1(3):270-5.)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

- Kognitiv terapi gir større forbedringer i sysselsettingen enn medisinering, spesielt på lengre sikt.

Gains in employment status following antidepressant medication or cognitive therapy for depression (Gevinster i sysselsettingsstatus som følge av depresjonsbehandling med antidepressiva eller kognitiv terapi)
British Journal of Psychiatry 2015;206(4) (Published 1 April 2015)
Bakgrunn Depresjon kan påvirke arbeidsstatus. (…) (Background Depression can adversely affect employment status.)

Metode Tilfeldige som fikk kognitiv terapi (n = 48) eller den selektive serotoninreopptakshemmeren (SSRI) paroksetin (Seroxat/Paxil) (n = 93) i fire måneder; behandlede ble fulgt i opptil 24 måneder. Ulike effekter av behandling på sysselsettingsstatus ble undersøkt. (Method Random assignment to cognitive therapy (n = 48) or the selective serotonin reuptake inhibitor paroxetine (n = 93) for 4 months; treatment responders were followed for up to 24 months. Differential effects of treatment on employment status were examined.) (…)

Konklusjoner Kognitiv terapi gir større forbedringer i sysselsettingen enn medisinering, spesielt på lengre sikt. (...) (Conclusions Cognitive therapy may produce greater improvements in employment v. medication, particularly over the longer term.)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paxil i USA.)

(Anm: - I de tretti år som er gått siden Braithwaite opprinnelige bok ble publisert, er det klart at bildet ikke er bedret, det har blitt verre. (…) Graham Dukes, John Braithwaite, and J.P. Moloney: Pharmaceuticals, Corporate Crime and Public Health. (…) Journal of Law and Society 2015;42(2):308–311 (June 2015).)

(Anm: Mindfulness och antidepressiva verkar vara likvärdiga. Behandling med mindfulness kan vara lika bra som antidepressiva läkemedel för att minska återfall i depression, visar en ny brittisk studie. (dagensmedicin.se 4.5.2015).)

- Flere unge trenger hjelp

Flere unge trenger hjelp
nrk.no 27.12.2006
Antall yngre mennesker som har behov for hjemmehjelp og hjemmesykepleie, er fordoblet de 10 siste årene til over 50.000 mennesker.

Økningen er størst for de mellom 18 og 49 år som sliter psykisk, har MS, Parkinsons sykdom og rygg- eller nakkelidelser.

- Samtidig er terskelen for å få hjelp av kommunen blitt høyere, sier professor Tor Inge Romøren som har forsket på disse tallene.

- Det blir mange å hjelpe og ressursene blir konsentrert mot de tyngste pasientene, sier han. (...)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskjellar i psykisk helse mellom kommunar (...) Data om legemiddelbruk viser at 148 av 1000 personar har brukt legemiddel til behandling av psykiske lidingar i Kristiansand kommune, mens tilsvarande tal for Jølster er 86 av 1000. (fhi.no 18.2.2015).)

(Anm: Helsedirektøren: – Vi gjør ikke nok for psykisk syke barn. (…)  Helse – og omsorgsdepartementet har estimert at psykiske plager og lidelser koster Norge 70 milliarder kroner årlig. (…)  Data fra OECD viser at norske unge voksne mellom 15 og 24 år har høyere forekomst av psykiske lidelser enn jevnaldrende i andre OECD-land. Men man vet ikke om dette skyldes at forekomsten faktisk høyere er høyere eller om rapporteringen er høyere.  (dagensmedisin.no 28.5.2015).)

- Emosjonelle problemer hos jenter i alderen 11-13 i England har økt med 55 % mellom 2009 og 2014, ifølge ny forskning fra UCL og Anna Freud Centre.

Emotional problems in schoolgirls rose dramatically over past 5 years (Emosjonelle problemer hos skolejenter økte dramatisk i løpet av de siste 5 år)
medicalnewstoday.com 20.4.2015
Emotional problems in girls aged 11-13 in England increased by 55% between 2009 and 2014, finds new research from UCL and the Anna Freud Centre. On average, this means that a mixed classroom of 30 children* today is likely to contain one more girl with emotional difficulties than a comparable class 5 years ago.

The numbers of young adolescents in England experiencing other mental health difficulties did not change significantly, making the rise in emotional problems particularly striking.

"5 years is a relatively short period of time, so we were surprised to see such a sharp spike in emotional problems among girls," says lead author Dr Elian Fink (UCL Psychology & Language Sciences). "The fact that other mental health issues stayed about the same makes us think that there must have been significant changes over the past 5 years which have specifically affected young girls. Whatever is causing the rise of emotional problems, it is clear that we need more effective interventions. These might include encouraging teachers to look out for emotional problems in young girls and increasing provision of youth mental health services."

The study, published in the Journal of Adolescent Health, compared the mental health of 1,683 schoolchildren in 2009 with a demographically-matched sample of 1,683 schoolchildren from 2014. The pupils, all in school years 7 and 8, were matched by age, gender, ethnicity, eligibility for free school meals and the overall socio-economic mix of their schools. (…)

(Anm: Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva (p4.no 19.6.2008).)

(Anm: Mer enn doblet risiko for uførhet hos kvinner. En norsk studie finner kjønnsforskjeller i uførhetsrisiko og andelen som får en posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter å ha vært utsatt for en traumatisk hendelse. Det var ingen signifikante kjønnsforskjeller ved sammenhengen mellom eksponering for traume og innvilget uføretrygd. (dagensmedisin.no 24.8.2017).)

- Derfor har unge jenter mer helseplager enn gutter. Stress av skolearbeid og lav selvfølelse kan være årsaker til at jenter i tenårene har mer helseplager enn gutter.

(Anm: Derfor har unge jenter mer helseplager enn gutter. Stress av skolearbeid og lav selvfølelse kan være årsaker til at jenter i tenårene har mer helseplager enn gutter. Dårlig kroppsbilde har kanskje mindre betydning, viser norsk studie. (…) Studien bygger på opplysninger fra 750 ungdommer fra Sogn og Fjordane gitt på to tidspunkter, da de var i 14-årsalderen og da de var i 16-årsalderen. Les også: Bruken av antidepressiva nesten doblet blant tenåringsjenter.(forskning.no 5.6.2017)

(Anm: Gender differences in subjective health complaints in adolescence: The roles of self-esteem, stress from schoolwork and body dissatisfaction. Scand J Public Health. 2017 Jun;45(4):389-396. Epub 2017 Apr 6.)

- Tre gange så mange unge får diagnosen depression. (- Fra 2000 til 2013 er andelen af unge i alderen 15 til 19 år, som er blevet udskrevet fra en psykiatrisk klinik med en depressionsdiagnose, tredoblet. Det viser et nyt forskningsprojekt fra Rigshospitalet. Selvom tallene går fire år bagud, er der god grund til at antage, at billedet formentlig er det samme i dag, da salget af antidepressiv medicin i 2016 lå på samme høje niveau.)

Tre gange så mange unge får diagnosen depression
dr.dk 9.5.2017
Især pigerne er hårdt ramt, viser nyt forskningsprojekt.

Flere og flere unge bliver diagnosticeret med depression.

Fra 2000 til 2013 er andelen af unge i alderen 15 til 19 år, som er blevet udskrevet fra en psykiatrisk klinik med en depressionsdiagnose, tredoblet.

Det viser et nyt forskningsprojekt fra Rigshospitalet. Selvom tallene går fire år bagud, er der god grund til at antage, at billedet formentlig er det samme i dag, da salget af antidepressiv medicin i 2016 lå på samme høje niveau.

- Det er bekymrende, og det er et problem, at så mange unge mennesker oplever symptomer, som er forenelige med depression, siger professor i psykiatri Lars Vedel Kessing, der har arbejdet med forskningsprojektet. (...)

Flere piger end drenge
Forskningen viser også, at der er sket en stigning i antallet af indlæggelser på grund af depression og i brugen af antidepressiv medicin.

Især blandt de unge piger. Blandt de 15-19-årige er 2,4 gange flere piger end drenge på antidepressiv medicin.

- Det er de hormonændringer, der sker, som gør pigerne mere sårbare, peger Lars Vedel Kessing på.

Han har sammen med de andre forskere bag projektet hæftet sig ved, at der i alderen 10-14 år er lige mange drenge og piger, der får stillet diagnosen depression. (...)

(Anm: Charlotte Wessel Skovlund, Lars Vedel Kessing, Lina Steinrud Mørch & Øjvind Lidegaard. Increase in depression diagnoses and prescribed antidepressants among young girls. A national cohort study 2000–2013. Increase in depression diagnoses and prescribed antidepressants among young girls. Nord J Psychiatry. 2017 Mar 31:1-8. [Epub ahead of print] .)

(Anm: Women have higher rates of mental disorders than men, NHS survey finds. Women are more likely to have mental health problems than men, with young women at particularly high risk, the biggest survey of mental health disorder and treatment in England has found. The Adult Psychiatric Morbidity Survey, conducted every seven years and based on interviews with a cross section of the general population aged 16 and over, found that one in six adults (17%) had a common mental disorder—one in five women (20.7%) and one in eight men (13.2%).1 BMJ 2016;354:i5320 (Published 29 September 2016).)

- Psykiatere: Vær ikke bange for lykkepiller

Psykiatere: Vær ikke bange for lykkepiller
b.dk 3.6.2012
Patienter med depression skal ikke være bange for at tage deres lykkepiller, selv om en ny undersøgelse af medicinen citalopram skræmmer. Det siger Dansk Psykiatrisk Selskab.

Patienter med depression skal ikke være bange for at tage deres lykkepiller, selv om en ny undersøgelse af medicinen citalopram skræmmer. Det siger Dansk Psykiatrisk Selskab.

Citalopram er en af de mest brugte medicintyper mod depression herhjemme. En ny undersøgelse fra hjertelæger på Gentofte Hospital viser, at det kan øge risikoen for hjertestop - men Dansk Psykiatrisk Selskab maner til besindighed.

- Det er bestemt en vigtig undersøgelse, som alle psykiatere og praktiserende læger bør kende og være opmærksomme på. Men undersøgelsen giver i sig selv ikke belæg for at komme med en generel advarsel mod at bruge medicinen, siger professor og overlæge Lars Vedel Kessing fra det lægevidenskabelige selskab.

I sidste uge skabte undersøgelsen foruroligende overskrifter, fordi den konkluderede, at omkring 200 patienter er døde på grund af citalopram. (...)

- Derfor er det vigtigt, at der nu ikke opstår en skræmmekampagne, siger han og efterlyser flere studier på området. Med undersøgelsen fra Gentofte Hospital er det i hvert fald for tidligt at advare mod den type lykkepiller, fastslår han. (...)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: Forbindelser mellom P-piller og depresjon. (Association of Hormonal Contraception With Depression. (…) Conclusions and Relevance  Use of hormonal contraception, especially among adolescents, was associated with subsequent use of antidepressants and a first diagnosis of depression, suggesting depression as a potential adverse effect of hormonal contraceptive use.) JAMA Psychiatry. 2016 (Published online September 28, 2016).)

(Anm: Blindness, visual impairment rates in U.S. set to double by 2050. More than 8 million people in the United States will be living with visual impairment or blindness by 2050 - double the current prevalence - according to a new study. (…) White women most affected by VI and blindness. Assessing prevalence rates by race/ethnicity, age, and gender, the researchers found that non-Hispanic white individuals, especially women, are most affected by VI and blindness through 2050.  (medicalnewstoday.com 20.5.2016).)

(Anm: Visual Impairment and Blindness in Adults in the United States: Demographic and Geographic Variations From 2015 to 2050.JAMA Ophthalmol. 2016 May 19. doi: 10.1001/jamaophthalmol.2016.1284. [Epub ahead of print].)

(Anm: Kanada har blant de høyeste nivåene av pediatrisk inflammatorisk tarmsykdom (IBD) i verden, og antall barn under fem år diagnostisert økte med 7,2 prosent hvert år mellom 1999 og 2010, ifølge en ny studie av forskere ved Institutt for Institute for Clinical Evaluative Sciences (ICES), Children's Hospital of Eastern Ontario (CHEO) Research Institute og Canadian Gastro-Intestinal Epidemiology Consortium. (Canada has amongst the highest rates of pediatric inflammatory bowel disease (IBD) in the world, and the number of children under five years old being diagnosed increased by 7.2 per cent every year between 1999 to 2010 (…) (ices.on.ca 18.4.2017).)

(Anm: Sykefraværet blant de unge øker mest. Det er arbeidstakere mellom 20 og 29 år som har den største økning i sykefraværet. – De er ikke latere, sier Line Krane ved UiT.  – Menn har et sykefravær, både med og uten justering av sykemeldingsgrad, som utgjør rundt 60 prosent av kvinners, skriver NAV på sine nettsider. (uit.no 29.4.2016).)

(Anm: Store forskjeller i Kommune-Norge: Her har de høyest sykefravær. De fire nordligste fylkene topper sykefraværsstatistikken. Eksperter forklarer forskjellene med to faktorer. Se listen her! (e24.no 12.7.2016).)

(Anm: Sterke bein hele livet. I Norge er osteoporose eller beinskjørhet et stort problem. (…) Forskning ved Folkehelseinstituttet viser at det skjer omkring 9 000 hoftebrudd per år i Norge, 70 % av disse er blant kvinner. Aldersspesifikk forekomst er nedadgående, men på grunn av det økende antallet eldre i befolkningen har antallet hoftebrudd vært stabilt over tid. (fhi.no 20.10.2015).)

(Anm: Stor nedgang i hoftebrudd i Norge - men forskerne vet ikke hvorfor. Folkesykdommene hjerteinfarkt og hoftebrudd har mange likhetstrekk, men forskerne vet mye mer om én av dem.  Norge ligger på topp i verden når det gjelder hoftebrudd, og vi vet ikke hvorfor. (aftenposten.no 4.6.2016).)

(Anm: Hjerteinfarkt rammer kvinner – også unge. Andelen menn som får hjerteinfarkt har gått ned, men fortsatt rammes like mange kvinner mellom 25 og 64 år som tidligere. (…) Forskningsprosjektet CVDNOR (CardioVascular Disease in Norway) har tidligere studert trender innen hjerte- og karsykdom i Norge mellom 1994 og 2009.  (kk.no 6.9.2016).)

(Anm: An unexpected headline: more US white people are dying. Middle aged white people’s death rates rise, while those of black and Hispanic people fall, new study finds. (…) Only the US white rate is rising, starting in the late 1990s, while all the others decrease. BMJ 2015;351:h6180 (Published 17 November 2015).)

(Anm: Morbidity and Mortality Are Rising Among Middle-Aged U.S. Whites. Among men with no more than high school degrees, suicide and chronic liver disease are taking a toll. Since the end of World War II, annual morbidity and mortality have been decreasing among U.S. residents in all age and socioeconomic strata. Two Princeton economists, one of whom won the 2015 Nobel Prize, analyzed multiple datasets collected during the past several decades in the U.S. and other developed nations. Proc Natl Acad Sci U S A 2015 (Nov 2).)

(Anm: Medisinsk fødselsregister (fødselskomplikasjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kraftig økning av kreft som kan forebygges. Kreftformer som kan forebygges, er de som øker mest, viser nye tall fra Kreftregisteret. - Spesielt og paradoksalt, sier direktør Giske Ursin. (…) – Urovekkende. Føflekkreft er den kreftformen som har økt klart mest, med 28 prosent, sammenlignet med forrige femårsperiode. Norge er nå det landet i Europa med høyest dødelighet av føflekkreft. (…) Samtidig er lungekreft fortsatt den mest alvorlige kreftformen, målt i dødelighet. I 2014 ble det registrert 1.596 nye lungekrefttilfeller blant menn og 1.423 blant kvinner. Men mens stadig færre menn får lungekreft, har antall tilfeller økt med nesten 13 prosent blant kvinnene. (aftenposten.no 8.12.2015).)

(Anm: Lykkepille (Seroxat) utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (ema.europa.eu 22. januar 2015).)

(Anm: Suicidality and aggression during antidepressant treatment: systematic review and meta-analyses based on clinical study reports. (...) Conclusions Because of the shortcomings identified and having only partial access to appendices with no access to case report forms, the harms could not be estimated accurately. In adults there was no significant increase in all four outcomes, but in children and adolescents the risk of suicidality and aggression doubled. To elucidate the harms reliably, access to anonymised individual patient data is needed. BMJ 2016;352:i65 (Published 27 January 2016).)

- Barn stresser seg syke: – Konflikter hjemme øker presset

Barn stresser seg syke: – Konflikter hjemme øker presset
dagbladet.no 30.10.2016
SLÅR ALARM: Avdelingsoverlege og barnepsykiater Trond Diseth ved Oslo Universitetssykehus. (…)

Konfliktfylte hjem og forventningspress er blant faktorene som øker stressnivået hos barn, mener fagpersoner VG har snakket med. (…)

Det smitter over på barna, og de opplever at det ikke er ro når de kommer hjem, sier lokalgruppeleder for Norsk sykepleieforening og helsesøstre i Nordland, May Britt Holand.

Til daglig jobber hun som helsesøster på en skole i Bodø. Gutter og jenter helt ned i fjerde klasse forteller henne om mobbing, utestenging, kroppspress og stress.

Bakgrunn: Stadig flere unge legges inn med stress-sykdommer

For mange voksenpersoner kan skape stress
Overlege Trond Diseth ved Oslo Universitetssykehus har ropt varsku. Han forteller om en voldsom økning i antall barn og unge som legges inn med stressrelatert sykdom. De siste fem årene har antall innleggelser økt med 400 prosent.

Stein Erik Ulvund, som er professor i pedagogikk, sier at en årsak til at stadig yngre barn stresser seg syke kan være at de har for mange voksne å forholde seg til.

Stress kan skade fuksjoner i hjernen
Barna som overlege Diseth behandler har ofte stresset seg så syke at de kan få varige skader av det, eksempelvis redusert hjernekapasitet og atferdsvansker.

– Stress og angst over tid kan skade hjernens alarmsystem og hukommelsen. Det kan i verste fall føre til at personen blir emosjonelt ustabil, sier professor i psykologi Willy-Tore Mørch. (…)

(Anm: Antidepressiva kan doble risikoen for selvmord og aggresjon hos barn, ifølge studie (Antidepressants may double risk of suicide and aggression in children, study finds. Doctors should avoid prescribing antidepressants to children and teenagers wherever possible because they are associated with a doubling in the risk of aggression and suicide, Danish researchers have concluded in The BMJ.1 They recommend considering alternative treatments such as exercise or psychotherapy.) BMJ 2016;352:i545 (Published 28 January 2016).)

(Anm: Teen Depression Treatment Is an Increasingly Thorny Issue. And the most commonly prescribed antidepressants often don’t help. (…) Taken together, it can be hard for well-meaning psychiatrists to decide the best course of treatment for depressed teens. (time.com 8.6.2016).)

- Suicidalitet og aggresjon under behandling med antidepressiva. Alkohol og alvorlige skader under behandling med antidepressiva.

Suicidality and aggression during antidepressant treatment. Alcohol and serious harms of antidepressant treatment (Suicidalitet og aggresjon under behandling med antidepressiva. Alkohol og alvorlige skader under behandling med antidepressiva.)
BMJ 2016;352:i892 (Published 17 February 2016)
Sharma og kolleger 'rapport bekrefter at bruk av antidepressiva er assosiert med aggresjon og vold, særlig hos unge mennesker.1 Andre har bagatellisert en årsakssammenheng , og foreslår på grunnlag av svenske epidemiologiske data at depresjon i seg selv kan være årsaken.2 Men denne studien var mangelfull fordi den ikke klarte å kontrollere for de høye rater av antidepressiva på resept i Sverige.3 (Sharma and colleagues’ report confirms that antidepressant treatment is associated with aggression and violence, especially in young people.1 Others have downplayed a causal link, proposing—on the basis of Swedish epidemiological data—that depression itself may be the cause.2 However, that study was flawed because it failed to control for the high rates of antidepressant prescription in Sweden.3)

En annen svensk kohortstudie sitert av Sharma og kolleger viseren økning i voldelig kriminalitet hos unge voksne, men pekte også på økt forekomst av alkoholrelatert kriminalitet og akutt helsehjelp.4 Disse resultatene er på linje med våre funn om at antidepressiva kan både stimulere drikking og føre til patologisk rus, noen ganger med katastrofale resultater.5 Alkoholbruk blant de som tar antidepressiva er vanlig, men dårlig gransket; dette problemet må raskt bli undersøkt som medvirkende til både grov vold og selvmord. (…) (Another Swedish cohort study cited by Sharma and colleagues indicated increases in violent crime in young adults, but also pointed to increased rates of alcohol related crime and presentation to emergency care.4 These results align with our finding that antidepressants can both stimulate drinking and cause pathological intoxication, sometimes with catastrophic results.5 Alcohol use in people taking antidepressants is common but poorly studied; this problem needs to be urgently investigated as a contributor to both serious violence and suicide.)

(Anm: Det er en fordobling i antall personer som er meldt skadet som følge av vold og trusler på jobben i perioden 2011-2014. I samme periode er det en dobling i antall registrerte vold- og trusselhendelser. Mest utsatt er ansatte i helse og sosial og i offentlig administrasjon. Det viser en ny rapport fra Arbeidstilsynet. Rapporten gir en oversikt over vold og trussel-relaterte hendelser som er meldt inn til Arbeidstilsynet. Den sier noe om hva som utgjør risiko og hvordan slike hendelser kan forebygges. (arbeidstilsynet.no 11.3.2016).)

(Anm: Parkeringsbetjent Bente (54) ble overfalt og drapstruet på jobb. Over 200.000 nordmenn opplever vold og trusler på jobben hvert år, og kommunalt ansatte er en særlig utsatt yrkesgruppe. Se listen over de mest utsatte yrkene. (…) Vold på jobben. Totalt sett oppgir 7,5 prosent, dvs. om lag 203 000 yrkesaktive, at de det siste året har vært utsatt for vold eller trusler om vold, og 2,6 prosent sier at de har vært utsatt for vold som ga synlige merker. Ytterligere 4 prosent sier at de har vært utsatt for vold som ikke har gitt synlige merker, og 4,2 prosent oppgir at de har blitt utsatt for trusler om vold. Kilde: Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). (…) Kommunalt ansatte er overrepresentert i statistikken. (tv2.no 6.7.2017).)

(Anm: Suicidality and aggression during antidepressant treatment: systematic review and meta-analyses based on clinical study reports. (...) Conclusions Because of the shortcomings identified and having only partial access to appendices with no access to case report forms, the harms could not be estimated accurately. In adults there was no significant increase in all four outcomes, but in children and adolescents the risk of suicidality and aggression doubled. To elucidate the harms reliably, access to anonymised individual patient data is needed. BMJ 2016;352:i65 (Published 27 January 2016).)

(Anm: Antidepressiva kan doble risikoen for selvmord og aggresjon hos barn, ifølge studie (Antidepressants may double risk of suicide and aggression in children, study finds. Doctors should avoid prescribing antidepressants to children and teenagers wherever possible because they are associated with a doubling in the risk of aggression and suicide, Danish researchers have concluded in The BMJ.1 They recommend considering alternative treatments such as exercise or psychotherapy.) BMJ 2016;352:i545 (Published 28 January 2016).)

(Anm: Teen Depression Treatment Is an Increasingly Thorny Issue. And the most commonly prescribed antidepressants often don’t help. (…) Taken together, it can be hard for well-meaning psychiatrists to decide the best course of treatment for depressed teens. (time.com 8.6.2016).)

(Anm: Suicidality and aggression during antidepressant treatment. Author’s reply to Dubicka and colleagues and Stone. Dubicka and colleagues say that we are likely to harm young people when we point out that antidepressants increase the risk of suicide.1 2 They consider it harmful that some young people will not start taking antidepressants because they think that these drugs do more harm than good. What is harmful is when these authors and other psychiatrists claim that these drugs protect against suicide despite the solid evidence we have to the contrary and the clear warnings from drug agencies. BMJ 2016;352:i915 (Published 16 February 2016).)

(Anm: Suicidality and aggression during antidepressant treatment. Paper on suicidality and aggression during antidepressant treatment was flawed and the press release was misleading. We have concerns about the editorial process involved in the publication of Sharma and colleagues’ article.1 The article is fundamentally flawed in presentation and logic, and the results were further misrepresented by The BMJ press release. The BMJ is highly regarded and anything it publishes will probably be taken as fact by journalists and the public. It is therefore crucial that The BMJ operates with the highest levels of peer review scrutiny and editorial comment. BMJ 2016;352:i911 (Published 16 February 2016).)

(Anm: Lykkepille (Seroxat) utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (ema.europa.eu 22. januar 2015).)

(Anm: Growing violence against doctors alarms medical profession. Grave concern about the growing incidence of violence against doctors across the globe has been expressed by the World Medical Association. (medicalnewstoday.com 20.4.2015).)

(Anm: Frontal lobe injuries, violence, and aggression: a report of the Vietnam Head Injury Study. (…)These findings support the hypothesis that ventromedial frontal lobe lesions increase the risk of aggressive and violent behavior. Neurology. 1996 May;46(5):1231-8.)

- Bekymret for økte psykiske plager hos unge.

Bekymret for økte psykiske plager hos unge
dagensmedisin.no 8.8.2014
Den første nasjonale rapporten fra Ungdata, viser at færre unge har rus- og atferdsproblemer, men omfanget av psykiske helseplager øker.

– Resultatene føyer seg inn i en trend som vi har sett de siste 10–15 årene, der det særlig fra tusenårsskiftet og framover har skjedd noen ganske markerte endringer i ungdomsmiljøene, sier prosjektleder for Ungdata, Mira Aaboen Sletten.

Jenter sliter mest
Til tross for at de fleste også trives både hjemme og på skolen, viser Ungdata at mange unge sliter psykisk og sier at de «tenker at alt er et slit» eller «bekymrer seg for mye om ting».

De siste årene er det flere jenter som oppgir ulike psykiske helseplager, mens utviklingen blant gutter har vært ganske stabil, melder NOVA.

– Det er bekymringsfullt at så mange jenter sliter psykisk, sier Aaboen Sletten.

Hun viser til at omfanget av rus- og atferdsproblemer har blitt redusert, båndene mellom generasjonene har blitt tettere og ungdom slutter i økende grad opp om skolen. Samtidig er det grunn til bekymring når omfanget av psykiske helseplager øker. (…)

(Anm: Optometrists notice increase in young people suffering from potentially serious eye conditions (medicalnewstoday.com 13.8.2014).)

- Uføretrendene blant unge er dårlig forstått. Det kan føre til sosialpolitisk feilmedisinering.

Uføretrendene blant unge er dårlig forstått. Det kan føre til sosialpolitisk feilmedisinering.
Kjetil A. van der Wel postdoktor og førsteamanuensis, Sosialforsk, Høgskolen i Oslo og Akershus
aftenposten.no 2.5.2015
Om tull med trygdetall.
   
Paradoksalt nok kan en bedre helsetjeneste, som fører til at flere overlever for tidlig fødsel og alvorlige misdannelser langt inn i voksenlivet, være en del av forklaringen på flere uføre. Her trengs imidlertid mer forskning, skriver artikkelforfatteren.  (…)

Kort sagt: Beholdningstallene gir et upresist bilde av utviklingen i innvilgelse av uføretrygd.

Figuren var heller ikke korrigert for størrelsen på fødselskullene, altså befolkningstallet for den bestemte aldersgruppen. Disse variere ganske mye over tid.

Eksempelvis var det omlag 274.000 20-25 åringer i landet i 2005, mens gruppen økte til 342.000 i 2014.

Vi kan dermed ikke vite hvor stor del av den presenterte økningen i antall uføretrygdede som skyldes befolkningsutviklingen og hva som eventuelt skyldes endret atferd.

Riktigere er det å bruke tilgangsrater, det vil si antallet nye uføretilfeller for en bestemt aldersgruppe som prosent av størrelsen på den samme aldersgruppen i befolkningen.

Da får vi et mer realistisk bilde av hvordan trygdeatferden. (…)

(Anm: Stadig flere unge uføre nordmenn. NHO: Norge er i ferd med å få to separate arbeidsmarkederd.Organisasjonene og flere politiske partier er bekymret for utviklingen på arbeidsmarkedet og veksten i unge nordmenn på uføretrygd. Her er seks av tiltakene de foreslår for å gjøre noe med utviklingen. (aftenposten.no 29.4.2015).)

(Anm: Forsker: Sjenerøse offentlige ytelser i Norge gir høyt sykefravær og mange på trygd. Norske tiltak for å få ned sykefravær og færre på trygd har liten effekt fordi vi ikke kutter i ytelsene, hevder trygdeforsker Astrid Grasdal. (…) Det finnes en del mennesker med liten kompetanse og helseproblemer som blir presset både ut av arbeidsmarkedet og ikke blir forsørget av trygdesystemet. De må kanskje forsørges av familiemedlemmer, eller ty til sporadiske og dårlig betalte jobber. Dette er baksiden av å stramme inn ordningene, sier Astrid Grasdal til NTB. (dn.no 27.5.2016).)

(Anm: Sykelønna er for sjenerøs. Arbeidsgiver og arbeidstaker må ta mer av regninga selv. INSENTIVER VIRKER: Forskningen er klar på at den sjenerøse sykelønna er med på å skape det særskilt høye sykefraværet i Norge. (dagbladet.no 28.5.2016).)

- Mer enn doblet risiko for uførhet hos kvinner. En norsk studie finner kjønnsforskjeller i uførhetsrisiko og andelen som får en posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter å ha vært utsatt for en traumatisk hendelse.

(Anm: Mer enn doblet risiko for uførhet hos kvinner. En norsk studie finner kjønnsforskjeller i uførhetsrisiko og andelen som får en posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter å ha vært utsatt for en traumatisk hendelse. Det var ingen signifikante kjønnsforskjeller ved sammenhengen mellom eksponering for traume og innvilget uføretrygd. Derimot hadde flere kvinner som hadde opplevd en personrettet traumatisk hendelse blitt uføretrygdet, og flere kvinner enn menn hadde fått en PTSD-diagnose. – Vi fant at hos kvinner var det stor forskjell på risikoen for å bli uføretrygdet etter tilfeldige hendelser og hendelser som er direkte rettet mot deg som person. Tilfeldig vold, som å ha blitt slått ned i taxikø, hadde ikke like stor betydning for uførhetsrisikoen, sier SINTEF-forsker Eva Lassemo til Dagens Medisin. Kvinner som hadde opplevd en traumatisk hendelse rettet spesielt mot seg selv, hadde 2,5 ganger høyere risiko for å bli uføretrygdet enn ikke-traumeeksponerte kvinner. Eksponering Lassemo er sammen med Inger Sandanger forfatter av en studie som nylig er publisert i Scandinavian Journal of Public Health. (…) Risikoen for å bli ufør er justert for flere faktorer som blant annet utdanning, somatisk sykdom og risikofylt alkoholinntak. (dagensmedisin.no 24.8.2017).)

- Trygdeeksport - en trussel mot velferdsstaten?

Trygdeeksport
aftenposten.no 11.6.2011
Gullpensjon i kofferten

En ufør 60-åring som tar med seg pensjonen til Thailand og gifter seg med en ung kvinne, kan bidra til norsk trygdeeksport i flere tiår etter sin død. (...)

«Som enke vil hun ved hjelp av barnepensjon og etterlattepensjon i noen år kunne få en kjøpekraft i Thailand som tilsvarer 585 000 kroner i Norge» (...)

Nedjustere? – Det kan stilles spørsmålstegn ved om det er rimelig at en ung etterlatt får pensjon frem til fylte 67 år utelukkende fordi vedkommende har vært gift med et medlem i folketrygden/ en mottager av norsk pensjon. Pensjon til gjenlevende er en av få ytelser der mottagerens egen botid i Norge ikke har betydning, skriver Brochmannutvalget i sin rapport.

Utvalget anbefaler politikerne om å undersøke muligheten av å kjøpekraftjustere disse ytelsene, slik at de etterlatte får utbetalt et beløp som gir dem samme kjøpekraft som om de bodde i Norge. (...)

(Anm: Trygdeeksport - en trussel mot velferdsstaten? Sammendrag. En ny bekymring for den norske velferdsstatens framtid har dukket opp på den politiske dagsordenen. Det er veksten i utbetaling av trygd til mennesker som bor i utlandet. De store partiene vil møte dette med innstramminger, og regjeringen Solberg sier i Sundvolden-erklæringen (2013) at den vil «vurdere tiltak som kan begrense og stanse trygdeeksport». Nytt Norsk Tidsskrift 02 / 2015 (Volum 31).)

- Hva er galt? (- Antall unge som blir uføretrygdet på grunn av en psykisk lidelse øker)

Hva er galt?
p3.no 29.8.2013
Antall unge som blir uføretrygdet på grunn av en psykisk lidelse øker. Svært mye. Slik har det vært de siste 20 årene. Forskerne er usikre på hvorfor.

Denne våren kom en flunkende ny rapport som viser at ikke bare Norge, men samtlige nordiske land, har det samme problemet: Antall unge som blir uføretrygdet på grunn av en psykisk lidelse, øker. Noe som kanskje fremstår som litt pussig – siden det ikke er noen tilsvarende økning av psykiske lidelser ellers i befolkningen.

– Dette er et alvorlig problem, for unge som blir uføretrygdet kommer ikke tilbake i arbeidslivet. De forblir uføretrygdet. Vi kan ikke først innvilge uføretrygd og så tro at vi kan reparere det etterpå. Da er saken ofte tapt både for individet og for samfunnet, sier seniorforsker Arnstein Mykletun ved Folkehelseinstituttet til Aftenposten.

I aldersgruppen 18-29 år blir 61 prosent av uføretrygd innvilget for psykiske lidelser. En stor andel av dem har utviklingsforstyrrelser av alvorlig art.

Psykisk helse og dropouts
En annen forsker ved Folkehelseinstituttet, Ole Melkevik, arbeider med en rapport om sammenhenger mellom psykisk helse og frafall. Han etterspør forebyggingsarbeid.

– Det gjøres for lite forebygging med tanke på psykisk helse til ungdom og unge voksne. Dette er ikke politisk prioritert hverken i Norge eller i andre europeiske land, forteller Melkevik til Tidsskrift for Norsk Psykologforening. (…)

- Andelen unge uføre nordmenn har aldri vært høyere (- Tall fra Nav viser at det er blitt 4.555 flere uføre under 35 år i Norge bare de siste tre årene. Samtidig har antall uføre nordmenn i eldre aldersgrupper ligget stabilt, skriver Aftenposten.)

Andelen unge uføre nordmenn har aldri vært høyere
aftenposten.no 28.4.2015
(…) Antall uføre under 35 år - 18-19 år - 20-24 år - 25-29 år - 30-34 år (…)

– Ikke lettere å få trygd
– Årsakene til veksten i unge uføre er sammensatte. Den skyldes ikke at det er blitt mye lettere å få trygd enn tidligere, sier Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i Nav.

– Det har ikke skjedd noen dramatiske ting akkurat nå, dette er en trend vi har sett i lang tid.

Ifølge Nav-direktøren er en medvirkende årsak til veksten at det er blitt mer åpenhet rundt psykiske lidelser enn tidligere og at diagnosesettingen har endret seg over tid.

– Tidligere var det relativt sjelden at folk fikk diagnoser som ADHD og personlighetsforstyrrelser. Nå får langt flere disse diagnosene, og det kan ha ført til at flere har fått påvist nedsatt arbeidsevne og rett til uføretrygd.

”Den største utfordringen er dem som bare sitter hjemme – som ikke møter på Nav og ikke hever noen ytelser. Psykiske lidelser er den dominerende diagnosen for de alle fleste uføre under 35 år. (…)

(Anm: Antall uføre under 35 år har økt med 50 prosent. (…) STOR ØKNING: Antallet uføre under 35 år har økt med 50 prosent de siste fem årene. (dagbladet.no 28.4.2015).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

– Altfor enkelt å få sykemelding for psykiske problemer

– Altfor enkelt å få sykemelding for psykiske problemer
nrk.no 18.3.2015
NAV-direktør mener altfor mange blir sykemeldt på grunn av psykiske problemer og diffuse diagno ser. Han får støtte av en ny doktorgradsavhandling. (…)
Tjenestedirektør i NAV, Bjørn Gudbjørgsrud, er bekymret over en utvikling NAV har sett over flere år. En økende andel av de sykemeldte har lettere psykiske lidelser, med diffuse diagnoser som slapphet og trøtthet. (…)

Folk får depresjonsbriller
Gudbjørgsrud får støtte av Camilla Løvvik ved universitet i Bergen. Hennes doktoravhandling om arbeid og psykisk helse konkluderer med at arbeid er svært viktig for dem med psykiske lidelser.

– Folk får depresjonsbriller på og vil lukke seg. Men det er desto viktigere at man knekkes ut av isolasjonen. Å være i arbeidslivet gir sosial tilhørighet, så å ta den biten vekk fra folk er rett og slett ikke bra. (…)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: – Halve sykefraværet har sosiale årsaker Mer enn halvparten av sykefraværet har bakgrunn i sosiale forhold, og legene som sykmelder folk mangler verktøyene for å løse problemene. Det mener arbeidslivsforsker Rolf Rønning. (nrk.no 13.2.2014).)

(Anm: Dobling i sykefraværet for arbeidstakere over 67 år. Tall fra Nav viser at sykefraværet i aldersgruppen 67–69 år har doblet seg på elleve år. Økningen forklares med endringer i regelverket. Antall sykepengedager per arbeidstaker i alderen 67–69 år økte fra 1,3 i 2004 til 2,5 i 2015. – Økningen skyldes i all hovedsak mer liberale regler for å motta sykepenger etter 67 år og er en beskjeden kostnad for at langt flere er i jobb i denne aldersgruppen, sier seksjonssjef i Nav Ole Christian Lien. (…) Antallet sysselsatte i denne delen av befolkningen har for øvrig økt fra 21 prosent til 28 prosent i den nevnte perioden. Dermed er langt flere i jobb selv om man regner med fraværsøkingen. (dn.no 14.6.2017).)

- Fleire ungdommar lir av sjukdommar som helst rammar eldre menneske (- Medisinske forskere advarer om at krigen mot illegale midler feiler)

War on illegal drugs failing, medical researchers warn
bbc.com 1.10.2014
The report said drug prices had fallen in real terms over 20 years, while purity had increased

Illegal drugs are now cheaper and purer globally than at any time over the last 20 years, a report has warned.

The International Centre for Science in Drug Policy said its report suggested the war on drugs had failed.

The report, published in the British Medical Journal Open, looked at data from seven international government-funded drug surveillance systems.
Its researchers said it was time to consider drug use a public health issue rather than a criminal justice issue.

The seven drug surveillance systems the study looked at had at least 10 years of information on the price and purity of cannabis, cocaine and opiates, including heroin.

The report said street prices of drugs had fallen in real terms between 1990 and 2010, while their purity and potency had increased.

In Europe, for example, the average price of opiates and cocaine, adjusted for inflation and purity, decreased by 74% and 51% respectively between 1990 and 2010, the Vancouver-based centre said. (...)

(Anm: Optometrists notice increase in young people suffering from potentially serious eye conditions (medicalnewstoday.com 13.8.2014).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

(Anm: Pasienter med psykiske lidelser forskrives halvparten av alle resepter på opioider. (…) Personer med psykiske lidelser representerer 16 prosent av den amerikanske befolkningen. Funnene er bekymrende, rapporterte forskerne. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Medicinalselskaber ramt af nyt søgsmål for opioid-epidemi. Endnu en amerikansk delstat har sendt et søgsmål af sted til flere store medicinalselskaber for at være skyld i den opioid-epidemi, man oplever i USA. Den omstridte smertemedicin opioider er endnu engang kommet under juridisk beskydning. Denne gang er det delstaten Ohio, der har sendt et søgsmål af sted mod en række medicinalselskaber for deres rolle i den opioid-epidemi, man har oplevet i USA gennem de seneste år, skriver Fiercepharma.Det er medicinalselskaberne Teva, Allergan, Johnson & Johnson, Purdue og Endo, der nu kan føje endnu et søgsmål til bunken. For kun to uger siden fik de samme selskaber – på nær Allergan – et lignende søgsmål fra Orange County, New York. (...)  Medicinalselskaber tjener stort på opioder. (medwatch.dk 1.6.2017).)

(Anm: Drugs fatalities overtake car fatalities for the first time. Seven years ago, fatalities from opiates overtook fatalities due to road accidents in the US. Sadly, the same phenomenon is now playing out in England. The latest figures from the Office for National Statistics (ONS), show that last year, 1,732 people died in traffic accidents in the UK compared with 1,989 who died due to opiates in England alone. (theconversation.com 12.9.2016).)

(Anm: War on illegal drugs failing, medical researchers warn. The report said drug prices had fallen in real terms over 20 years, while purity had increased (bbc.com 1.10.2014).)

(Anm: Chris (17) måtte fjerne urinblæra etter ketaminbruk. Br. dokumentar i tre deler. Fleire ungdommar lir av sjukdommar som helst rammar eldre menneske. Cherry Healey møter unge som har fått problem etter å ha brukt narkotika. (Cherry Healey - Old Before my Time) (2:3) (nrk.no 7.3.2014).)

(Anm: Depresjonsstudie på Ketamin- trukket tilbake etter granskning ved Yale. Ketamine-depression paper retracted following investigation at Yale. A psychiatry journal has retracted a 2011 paper exploring the use of ketamine to treat patients with severe depression following an investigation at Yale University. According to the retraction notice, Yale determined that the paper, published in the International Journal of Neuropsychopharmacology, did not accurately describe the research. But the study’s lead author, Gregory Larkin, says he believes the retraction “is wholly unnecessary, serving neither patients nor science.” (retractionwatch.com 28.8.2017).)

(Anm: WHO Recommends against International Control of Ketamine. Seven ‘New Psychoactive Substances’ Considered to Pose Health Risks. (…) “The medical benefits of ketamine far outweigh potential harm from recreational use,” said Marie-Paule Kieny, Assistant-Director General for Health Systems and Innovation at WHO. “Controlling ketamine internationally could limit access to essential and emergency surgery, which would constitute a public health crisis in countries where no affordable alternatives exist.” (who.int 2015).)

(Anm: The paroxetine controversy: lessons for ketamine trials. In 2001, a trial of paroxetine and imipramine (Study 329) led to paroxetine being recommended for adolescents with major depressive disorder. In 2015, a reanalysis of this trial1 expressed grave concerns about the original results and recommendations. The finding that paroxetine was clinically efficacious is now established to be a fallacy, more than 14 years after the initial results were published and after hundreds of thousands of adolescents have been treated with the drug.1 The Lancet Psychiatry 2015;2(12):1057–1058 (December 2015).)

(Anm: Cocaine, amphetamine users more likely to take their own lives (medicalnewstoday.com 23.12.2014).)

(Anm: Cocaine addiction leads to build-up of iron in brain. Cocaine addiction may affect how the body processes iron, leading to a build-up of the mineral in the brain, according to new research from the University of Cambridge. The study, published in Translational Psychiatry, raises hopes that there may be a biomarker - a biological measure of addiction - that could be used as a target for future treatments.  (medicalnewstoday.com 23.2.2017).)

(Anm: Amphetamine use may 'speed up' heart aging. Amphetamine abuse is increasing internationally. While common sides effects of the drug include increased heart rate, headache, stomach pain, and mood changes, little is known about the drug's effect on the heart. Now, new research published in Heart Asia reports that using amphetamines recreationally may accelerate aging of the heart. (medicinenet.com 11.2.2017).)

(Anm: Simultaneous cocaine, alcohol use linked to suicide risk (medicalnewstoday.com 11.4.2016).)

(Anm: Psychotropic drug use and alcohol consumption among older adults in Germany: results of the German Health Interview and Examination Survey for Adults 2008–2011. Objectives The use and combined use of psychotropic drugs and alcohol among older adults is a growing public health concern and should be constantly monitored. Relevant studies are scarce in Germany. Using data of the most recent national health survey, we analyse prevalence and correlates of psychotropic drug and alcohol use among this population. (…) Conclusions Despite the high risk of synergetic effects of psychotropic drugs and alcohol, a substantial part of older psychotropic drug users consume alcohol riskily and daily. Health professionals should talk about the additional health risks of alcohol consumption when prescribing psychotropic drugs to older adults. BMJ Open 2016;6:e012182.)

(Anm: Rat study reveals long-term effects of adolescent amphetamine abuse on the brain. A study of rats given regular, high doses of amphetamine finds that those exposed to the drug at an age corresponding to human adolescence experience long-term changes in brain function that persist into adulthood. The study, reported in the journal Neuroscience, found that amphetamine leads to changes in dopamine signaling. Dopamine is a neurotransmitter that plays a role in memory, attention, learning and feelings of pleasure. (medicalnewstoday.com 31.3.2016).)

(Anm: Tandsjukdom efter implantat. Nästan var sjätte person som fått tandimplantat drabbas av en allvarlig inflammation i angränsande vävnader, peri-implantit. Det visar en studie vid Sahlgrenska akademin i Göteborg. Studien omfattar 4 716 personer som fick tandimplantat 2003-2004. Nio år efteråt hade 14,5 procent drabbats av peri-implantit, som liknar tandlossning men har ett snabbare och aggressivare förlopp, skriver Dagens Nyheter. De som drabbas behöver ytterligare behandling, vilket kan bli ekonomiskt kännbart. Över 30 000 patienter i Sverige fick förra året nya tänder som skruvas fast i käkbenet. (dagensmedisin.no 28.10.2015).)

(Anm: Antidepressiva er ifølge ny studie knyttet til mislykkede tannimplantater. (Antidepressants linked to tooth implant failure, new study finds.) (- Forskning viser at bruk av antidepressiva firedobler risikoen for implantat svikt. For hvert år dobler antidepressiva risikoen for svikt.) (medicalnewstoday.com 10.3.2016).)

(Anm: Antidepressiva ökar risken för benbrott hos äldre. (…) Den förhöjda risken för höftfraktur gällde alla de vanliga antidepressiva läkemedlen, SSRI-preparat, mirtazapin och SNRI-preparat (selektiva serotonin- och noradrenalinåterupptagshämmare. Sambandet gällde även då det kontrollerats för andra faktorer som ålder, annan medicinering som ökar fallrisken, benskörhet, socioekonomisk status, kroniska sjukdomar och psykiatriska diagnoser.) (lakemedelsvarlden.se 12.1.2017).)

(Anm: Heart disease risk higher with latent tooth infection. If you missed your last dental checkup, a new study might encourage you to book that appointment right away; researchers have identified a higher risk of heart disease for individuals who have hidden tooth infections. (…) Last year, for example, a study published in Infection and Immunity suggested that the bacterium involved in gum disease may also raise the risk of heart disease. Now, researchers from the University of Helsinki in Finland have uncovered a link between dental root tip infection, known as apical periodontitis, and greater risk for acute coronary syndrome (ACS) - an umbrella term for conditions that involve blocked blood flow to the coronary arteries. (medicalnewstoday.com 3.8.2016).)

(Anm: Munhälsan bättre än på 80-talet – men tandlossning ökar igjen. De två största tandsjukdomarna karies och parodontit (tandlossning) minskade fram till 2008. Därefter ökade antalet individer med parodontit och den positiva utvecklingen för karies stannade av. – Även om munhälsan har förbättras under denna 30-årsperiod ser vi en försämring mellan 2008 och 2013 då det gäller främst tandlossning, säger Kristina Edman vid Uppsala universitet har undersökt munhälsans utveckling över en trettioårsperiod. (forskning.se 3.5.2016).)

(Anm: Stimulant Medications Linked to Bone Mass Reductions in Children, Adolescents. BOSTON -- April 6, 2016 -- Use of stimulant medications in the treatment of attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) in childhood and adolescence is associated with significant reductions in bone mass, according to a study presented here at the 98th Annual Meeting of the Endocrine Society (ENDO). (…) “We suggest that stimulant medications, which release and block reuptake of dopamine and norepinephrine, may affect bone mass,” said the researchers. (dgnews.docguide.com 6.4.2016).)

(Anm: Anbefalte kokain mot onani, menssmerter, blodmangel og nerveforstyrrelser. Kokainen gikk fra å være legenes vidundermiddel til å bli storbysynden dødsengel. (dagbladet.no 19.2.2016).)

(Anm: New insights on how cocaine changes the brain. (…) The researchers used tracer molecules to follow electrical activity in the brain in rats exposed to cocaine. (…) Over time, increasing activation of a key part of the extended amygdala--the bed nucleus of the stria terminalis produces a long-lasting increase in signal transmission onto neurons that produce dopamine so that the rats became desensitized to the cocaine. Since this change happens within the amygdala, it may explain some of the long-term effects on behavior and motivation that occur after prolonged cocaine use. (medicalnewstoday.com 26.11.2015).)

(Anm: Cocaine users present alterations in the function and structures of the brain (medicalnewstoday.com 9.2.2016).)

(Anm: KRIMINOLOGI Test kan påvise kokainbruk gjennom fingeravtrykk Hva hvis kokainbruk kunne påvises og ikke krevde urin-, spytt- eller blodprøver? En ny metode gjør det mulig å finne ut om noen har tatt kokain, og ikke bare tatt i det. Testen gjøres via fingertuppene med en spray som reagerer på ørsmå spor av stoffene bensoylekgonin og methylekgonin i fingeravtrykk. (aftenposten.no 19.5.2015).)

(Anm: Your brain on drugs: Functional differences in brain communication in cocaine users. (…) The brain function of people addicted to cocaine is different from that of people who are not addicted and often linked to highly impulsive behavior, according to a new scientific study. (…) People who are addicted to cocaine are often highly impulsive and are prone to acting quickly, without regard to negative consequences. (medicalnewstoday.com 3.5.2015).)

(Anm: Functional brain organization of newborns altered by prenatal cocaine exposure. A new study by UNC researchers, based on MRI brain scans of 152 infants, found disruptions in functional connectivity within part of the amygdala-prefrontal network - a pathway thought to play an important role in arousal regulation. (medicalnewstoday.com 10.4.2015).)

- Nasjonal studie finner mindre depresjon, bedre mental helse under den store resesjonen i 2007-2009

National study finds lower depression, better mental health during the Great Recession
medicalnewstoday.com 18.5.2015
UMD study is the first in the US to examine the association between the Great Recession and mental health at the population level

Men and women in the U.S. had lower odds of depression diagnoses and better mental health during the Great Recession of 2007-09 compared to pre-recession according to a University of Maryland (UMD) study published in the journal PLOS ONE. Post-recession, however, women were more likely to be diagnosed with anxiety disorders, while men were less likely to suffer from psychological distress, as measured by a standard test called Kessler 6--post-recession compared to pre-recession. Led by Dr. Rada K. Dagher, assistant professor of health services administration in the UMD School of Public Health, this large, national study is the first in the U.S. known to examine the association between the Great Recession and mental health at the population level.

"Research has consistently found that women are twice as likely to have an anxiety disorder than men and these gender differences may have persisted throughout the recession and the post-recession period," Dr. Dagher said. "Interestingly, our study found that women who lived in the Northeast or the Midwest, were unemployed, or had low household income were most likely to have higher rates of anxiety diagnoses. This information could help policymakers craft targeted responses to future economic downturns." (…)

"Future research should investigate whether the decreased rate of depression diagnoses and better mental health among men and women stems from decreased mental healthcare utilization or increased social support and time for recreational activities," Dr. Dagher said. The study notes that annual spending on mental healthcare by private health insurance was around 7 percent in 2004-07, but decreased to 2.1 percent during 2007-09 in the U.S. (…)

- Kommuneansatte er mest syke

KS: – Derfor er kommuneansatte mest syke
nrk.no 10.2.2015
Høy kvinneandel, eldre ansatte og flere som rapporterer om helseproblemer. Slik forklarer KS at sykefravær spiser hver tiende arbeidsdag i kommunal sektor.

– Norske kommuner jobber intenst med dette, sier avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk i KS, Anne-Cathrine Hjertaas, til NRK.

Men oversikten fra kommunesektorens egen interesse- og arbeidsgiverorganisasjon tyder på at innsatsen ikke slår ut på statistikken.

Egne tall viser økt fravær
De nyeste KS-tallene viser et samlet sykefravær på 9,8 prosent blant faste ansatte. Det betyr at kommunene, ifølge sektorens egne tall, ligger dårligere an i dag enn da avtalen om et inkluderende arbeidsliv ble inngått i 2001. De ligger også over det nasjonale gjennomsnittet, og langt høyere enn industrien.

Sjekk fraværet i din kommune:

Ting som vises i blått er under gjennomsnittet, mens rødt er over gjennomsnittet (…)

Ifølge Hjertaas skyldes ikke sykefraværstallene at kommunene har blitt dårligere arbeidsgivere. Hun mener svaret finnes ved å se nærmere på hvem som jobber i kommunene.

– Det er en høy kvinneandel i vår sektor, og kvinner har høyere fravær i alle land og innenfor alle næringer. Den andre årsaken er alderssammensetning, eldre ansatte har et høyere sykefravær. Den tredje grunnen er at det er flere i kommunal sektor som rapporterer at de selv har helseplager. (…)

(Anm: – Mye av sykefraværet er ikke medisinsk begrunnet Sykefraværet i kommune-Norge spriker fra under fire til nærmere femten prosent. Eksperter tror «verstingene» har mye å hente på bedre ledelse. (nrk.no 10.2.2015).)

(Anm: Sykefraværet spriker i kommune-Norge: – Skyldes ulik motivasjon - Bjugn har dobbelt så høyt sykefravær som nabokommunen Åfjord. – Det skyldes ikke genetikk, så det må ligge noe annet bak, sier rådmannen. (nrk.no 10.2.2015).)

- Flere unge får infarkt (- Kvifor nedgangen ikkje gjeld unge kvinner, er vanskeleg å forklare.)

Fekk hjarteinfarkt som 28-åring
nrk.no 23.2.2015
Det som tidlegare har blitt sett på som ein typisk mannesjukdom, råkar no fleire yngre kvinner. Ingjerd Helle opplevde marerittet for fire år sidan. (…)
Det heile starta med at ho vart nomen i kjeven.

– Eg fekk følelsen av at tennene mine skulle dette ut, forklarar Helle. (…)

Eg blei så rar i kjeven, eg visste ikkje heilt kva som skjedde. Og så, når eg ikkje fekk puste, og fekk smerter i brystet, då måtte eg leggje meg ned til slutt (…) så sa eg til han, «No trur eg du må ringje nokon». (…)

Fleire kvinner får hjarteinfarkt
Grethe Tell, professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitet i Bergen
Ved Universitetet i Bergen blei det i år offentleggjort ei studie som syner førekomsten av hjarteinfarkt i befolkninga.

Studia «Trender innen akutte hjerteinfarkt og risikoen for gjentatte hendelser i Norge mellom 1994 og 2009» har analysert tal frå sjukehusa i perioden 1994 til 2009, som syner ein nedgang på to prosent i tilfelle av hjarteinfarkt sidan 2002. (…)

Uviss årsak
Kvifor nedgangen ikkje gjeld unge kvinner, er vanskeleg å forklare.

– Det veit vi ikkje ut frå denne studia. Det har vore andre studie i Noreg som tyder på at blant dei yngste så er det ikkje like gunstige utviklingstrekk som dei eldre, seier Tell.

– Nokon spekulerer i at det er fordi befolkninga aukar i vekt. Andre spekulerer i at lavkarbodietten som har blitt så populær blant enkelte i samfunnet kan spele ei rolle, seier ho. (…)

(Anm: Trends in acute myocardial infarction event rates and risk of recurrences after an incident event in Norway 1994 to 2009 (from a Cardiovascular Disease in Norway Project).Am J Cardiol. 2014 Jun 1;113(11):1777-81. Epub 2014 Mar 15).)

(Anm: Investigating the relationship between quality of primary care and premature mortality in England: a spatial whole-population study BMJ 2015;350:h904(Published 02 March 2015).)

(Anm: Hjerteinfarkt rammer kvinner – også unge. Andelen menn som får hjerteinfarkt har gått ned, men fortsatt rammes like mange kvinner mellom 25 og 64 år som tidligere. (…) Forskningsprosjektet CVDNOR (CardioVascular Disease in Norway) har tidligere studert trender innen hjerte- og karsykdom i Norge mellom 1994 og 2009.  (kk.no 6.9.2016).)

Flere unge får infarkt
dagbladet.no 30.6.2014
ØKNING: På ti år har antall sykehusinnleggelser for førstegangs hjerteinfarkt blant dem mellom 25 og 44 år økt med 11 prosent.

Økning i antall hjerteinfarkt blant dem mellom 25 og 44 år.

(Dagbladet): Stadig flere unge nordmenn blir nå lagt inn på sykehus med nye hjerteinfarkt. Dette viser Folkehelserapporten 2014 (ekstern lenke) lagt fram av Folkehelseinstituttet i dag.

Andelen nye hjerteinfarkt blant dem over 65 år har gått ned. Men flere unge får nå hjerteinfarkt for første gang.

Bekymringsfullt
- Det har vært en bekymringsfull økning i antall sykehusinnleggelser for førstegangsinfarkter i de yngre aldersgruppene. Dette er noe vi må følge med på framover, og det nasjonale hjerte- karregisteret gir oss god mulighet til dette, sier Randi Selmer, forsker ved Folkehelseinstituttet (FHI). Hun har vært skriveansvarlig for Folkehelseinstituttets delrapport om hjerte- karsykdom.

Rundt 500 unge mellom 25 og 44 år blir innlagt på sykehus med førstegangsinfarkt årlig. Dette har økt med 11 prosent i løpet av 2000-tallet. I aldersgruppa 65 til 84 år er det årlig 4500 menn og 2900 kvinner får hjerteinfarkt for første gang. Her har det vært en nedgang i antall tilfeller på rundt 1000 for menn og 800 tilfeller for kvinner de siste ti åra, selv om befolkningen har økt. 

- Dette er svært urovekkende og all grunn til å ta alvorlig. Vi har vært i ei tid nå hvor antall hjerteinfarkt, og spesielt dødeligheten av hjerteinfarkt, har gått ned. Samtidig har vi vært bekymret for den voldsomme økningen i fedme, og økende inaktivitet, men vi har vært usikre på hvordan dette vil slå ut. Vi vet det er en sammenheng mellom fedme og hjerteinfarkt, sier Lars Gullestad, professor og kardiolog ved Oslo universitetssykehus.

Risikofaktorer
(...) Hjerte- og karsykdom er den sykdomsgruppa som fører til flest dødsfall i alle aldersgrupper i Norge. I 2013 døde 5975 menn og 7035 kvinner av hjerte- og karsykdommer her. Hjerte- og karsykdom omfatter flere sykdommer. Hjerteinfarkt, hjertesvikt og hjerneslag er viktige hovedgrupper. (...)

Av alle tilfellene, dør vel 20 prosent av dem som rammes av akutt hjerteinfarkt første gang før de kommer til sykehus.

- Av dem mellom 25 og 44 år dør 10 prosent før de rekker å komme til sykehus, forteller Selmer.

- Plutselig død er en av de vanligste dødsårsaken i Norge. Hos 90 prosent av dem som dør plutselig, har dette sammenheng med hjertet. Som regel er det hjerterytmeforstyrrelser og ikke sjelden ligger et hjerteinfarkt bak. Det kan skje plutselig, noen bare vipper til side og dør, sier Gullestad.

Sosiale forskjeller
(...) Det er små forskjeller i hjerte-kardødelighet mellom landsdelene. Det er imidlertid store sosioøkonomiske forskjeller, det har vært en bratt nedgang i dødeligheten blant de med høy utdanning. Her har gapet økt de siste ti åra. (…)

(Anm: Ny studie av korttidsfravær: Utdannelse og yrke har lite å si for sykefraværet. - Det er overraskende, da utdannelse har klar og sterk sammenheng med langtidsfravær, sier forsker Arne Mastekaasa. Han finner heller ikke at småbarnsmødre har mer korttidsfravær enn andre. (aftenposten.no 13.5.2015).)   

(Anm: Optometrists notice increase in young people suffering from potentially serious eye conditions (medicalnewstoday.com 13.8.2014).)

(Anm: Stor svensk studie: Handel farligere enn jordbruk (vg.no 8.2.2015).)

- Sygdom i skjoldbruskkirtlen giver øget risiko for langvarigt sygefravær

Sygdom i skjoldbruskkirtlen giver øget risiko for langvarigt sygefravær
arbejdsmiljoforskning.dk 18.6.2014
Medarbejdere med forhøjet stofskifte forårsaget af sygdom i skjoldbruskkirtlen har større risiko for langvarigt sygefravær end deres raske kollegaer. Det gælder særligt inden for det første år med sygdommen.

Øget risiko for langvarigt sygefravær ved hyperthyroidisme

Medarbejdere med forhøjet stofskifte på grund af sygdom i skjoldbruskkirtlen (hyperthyroidisme), og som samtidigt har komplikationer med øjnene i form af fx hævelser og dobbeltsyn(Graves’orbitopati), har i det første år med diagnosen syv gange større risiko end raske kolleger for at få langvarigt sygefravær på over tre uger. Efter et år falder risikoen, men den bliver dog ved med at være dobbelt så høj som hos raske kolleger. Der kan også være problemer med at vende tilbage til arbejde efter sygefravær og/eller ledighed samt fire gange så stor risiko for at få førtidspension sammenlignet med kontrolgruppen.

Det viser resultater af en registerundersøgelse, som er den første, større systematiske undersøgelse, hvor forskere har undersøgt, hvilken betydning sygdomme i skjoldbruskkirtlen har for sygefravær, arbejdsløshed og førtidspension. Resultaterne er netop publiceret i Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism (JCEM) og omtales i en pressemeddelelse fra den amerikanske forening the Endocrine Society i dag. (...)

(Anm: Increased Risk of Long-Term Sickness Absence, Lower Rate of Return to Work, and Higher Risk of Unemployment and Disability Pensioning for Thyroid Patients: A Danish Register-Based Cohort Study. The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism (Published Online: June 17, 2014).)

- Studie: Flere årsaker til unaturlige dødsfall hos narkotikabrukere (- Resultater: Ikke bare overdose-dødsfall) (- Kvinneandelen var høyest ved selvmord (27 prosent)

Studie: Flere årsaker til unaturlige dødsfall hos narkotikabrukere
fhi.no 25.3.2014
Overdose regnes som den vanligste unaturlige dødsårsaken blant narkotikabrukere. Én av fire rettsmedisinsk obduserte unaturlige dødsfall i denne gruppen har imidlertid andre årsaker, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.

Når personer med narkotika i blodet dør som følge av overdose (såkalt «aksidentell forgiftning» eller «forgiftningsulykke»), blir dette rutinemessig rapportert. Andre unaturlige dødsfall som har sammenheng med narkotikabruk blir i mindre grad registrert og studert.

Forskere ved Folkehelseinstituttet ønsket å undersøke forekomsten av unaturlige dødsfall hos narkotikabrukere og omstendighetene rundt disse. Unaturlige dødsfall regnes her som tilfeller der døden inntraff enten ved ulykke, selvmord eller drap. Målet med studien var blant annet å få mer kunnskap om hvordan narkotika bidrar til unaturlige dødsfall på andre måter enn gjennom forgiftning som skyldes ulykke.  

Studiematerialet ble hentet fra 1338 rettsmedisinske obduksjonsrapporter i perioden 2000 - 2005. Kun de rapportene hvor det var angitt funn av narkotika i blodet ble inkludert i studien.

Resultater: Ikke bare overdose-dødsfall

322 av 1338 unaturlige dødsfall hadde annen dødsårsak enn overdose, tilsvarende nesten 1 av 4

Av disse var det 168 selvmord, 123 dødsfall grunnet andre ulykker (hovedsakelig trafikkrelatert) og 31 drap

Kjønnsfordelingen varierte avhengig av dødsmåte. Kvinneandelen var høyest ved selvmord (27 prosent), og lavest i kategorien ulykker som ikke var overdose (16 prosent)

Trolig underrapportert
Stipendiat Gerd Jorunn Møller Delaveris ved Folkehelseinstituttet mener tallene er viktige for å forstå helhetsbildet tilknyttet dødsårsaker blant narkotikabrukere:

- Unaturlige dødsfall som skjer under bruk av narkotika og som ikke skyldes forgiftning faller gjerne utenfor den ordinære «overdosestatistikken». Disse utgjør et betydelig antall og er mest sannsynlig underrapportert, sier hun.

Møller Delaveris mener dessuten at ulike omstendigheter rundt dødsmåter blant disse brukerne kan ha betydning for forebygging av dødsfall:

- Slik det er nå, er det ikke noen generell eller enhetlig praksis for rekvirering av rettsmedisinsk obduksjon ved unaturlige dødsfall der det ikke er mistanke om kriminell handling. For å få bedre diagnose og registrering av unaturlige dødsfall under narkotikabruk bør hyppigheten av rettsmedisinske obduksjoner for alle unaturlige dødsfall økes, avslutter hun.

Om studien
I alt ble 1338 rettsmedisinske obduksjonsrapporter fra Sør-Norge i perioden 2000 – 2005, der det ble påvist narkotika i avdødes blod, inkludert i studien.

 Avdøde var i alderen 20 – 59 år, og hadde en unaturlig dødsmåte (ulykke, selvmord eller drap).

Kjønn, alder, dødsårsak, dødsmåte, omstendigheter og rekvirerende politidistrikt ble registrert.

De narkotiske stoffene som ble registrert var: amfetamin, metamfetamin, cannabis (THC), kokain og/eller kokain-metabolitten bezoylecgonin, morfin, ecstasy, (MDMA, MDA), fensyklidin (PCP), LSD, sikkert forhøyet GHB (over 1mmol/l), metadon og buprenorfin.

Studien er gjennomført av Gerd Jorunn Møller Delaveris, Svetlana Konstantinova-Larsen og Sidsel Rogde ved Folkehelseinstituttet. (...)

- Mener rusforskning har vært mislykket

20 års bortkastet rusforskning på «drop outs»
aftenposten 23.3.2014
«Robin» har en lang karrière i rusbehandlingssystemet bak seg – nå er han på femdøgnspost ved OUS på Ullevål, men snart klar for hverdagsliv med jobb og familie.

20 år er årsaken til frafallet i rusbehandlingen evaluert. Forskerne har trolig lett på feil sted.

Hvorfor dropper så mange pasienter ut av rusbehandlingen? (...)

Svaret er trolig å finne andre steder enn hos pasienten selv, viser ny studie. (...)

Fakta - Forskning på frafall i rusbehandling
- Studien gikk gjennom 122 studier fra 1992 til 2013 med tilsammen 200.000 undersøkte pasienter.
- Målet var å finne solide risikofaktorer for «drop out» fra rusbehandling.
- Forskerne fant at hele 91 prosent av studiene undersøkte om frafall hadde sammenheng med kjennetegn ved pasienten. Få studier fant en sammenheng.
- Bare 9 prosent av studiene så på sammenhengen mellom drop out og trekk ved behandlingsopplegget eller terapeut.
- Studiens konklusjon: Fremtidig forskning bør fokusere på behandlingsopplegget, og på samspillet mellom terapeut og pasient. (...)

(Anm: Drop-out from addiction treatment: a systematic review of risk factors. Clin Psychol Rev. 2013 Dec;33(8):1010-24.)

(Anm: Little evidence that primary care providers stop child and teen drug use, US task force says BMJ 2014;348:g2115 (Published 13 March 2014).)

- Lever seks år lenger (- Årsaker som har økt dødelighet)

Lever seks år lenger
forskning.no 20.12.2014
Siden 1990 har verdens befolkning fått forlenget livene sine med mer enn seks år.

En stor kartlegging viser at den globale forventede levealderen nå er 71,5 år. I 1990 var verdens gjennomsnittlige forventede levealder 65,3 år.

Gjennomsnittlig levealder for en norsk mann er på 79,5 år og for kvinner på 83,5 år. I 2060 er hver femte innbygger i Norge minst 70 år gammel, ifølge SSB

Bak denne økningen finnes det mange faktorer. Medisinske framskritt sørger for at sykdommer som tuberkulose, kopper, lungebetennelse og tyfoidfeber er blitt mer kontrollerbare.

Samtidig har den økonomiske og sosiale utviklingen blitt forbedret. Færre sykdommer skyldes også bedre hygiene, ernærings- og boforhold. I tillegg har barnedødeligheten gått sterkt tilbake. (…)

Årsaker som har økt dødelighet
Den globalt forventede levealderen i dag for kvinner har økt med 6,6 år og for menn med 5,8 år siden 1990.

Det viser Global Burden of Disease Study 2013.

Den store mengden med data fra 188 land i verden, har også vist at enkelte dødsårsaker har en økt forekomst av dødelighet siden 1990:

  • Leverkreft forårsaket av hepatitt C (økt med 125 prosent)
  • Arteriell vibrasjon, som er alvorlige forstyrrelser i hjerterytmen (økt med 100 prosent)
  • Lidelser av narkotikabruk (økt med 63 prosent)
  • Kronisk nyresykdom (økt med 37 prosent)
  • Sigdcelleanemi, en medfødt sykdom som forårsaker lav blodprosent (økt med 29 prosent)
  • Diabetes (økt med 9 prosent)
  • Kreft i bukspyttkjertelen (økt med 7 prosent) (…)

(Anm: Forventer flere døde av pankreaskreft enn brystkreft. – De som blir operert har en bedre prognose, sier professor og overlege Jon Arne Søreide ved Stavanger Universitetssjukehus. (…) I Europa er median femårsoverlevelse på bare 3 prosent. Og europeiske tall viser en median levetid på bare 4,6 måneder, ifølge UEG. (…) 825 rammet i fjor. I Norge ble det rapportert inn til Kreftregisteret i alt 825 nye tilfeller av pankreaskreft i fjor. I gjennomsnitt lever disse kreftpasientene i cirka seks måneder. (dagensmedisin.no 17.11.2016).)

(Anm: Global, regional, and national age–sex specific all-cause and cause-specific mortality for 240 causes of death, 1990–2013: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2013 The Lancet 2014 (Published Online: 17 December 2014).)

(Anm: Risiko for kreft i bukspyttkjertelen linket til endringer i bakterier i munnen (pancreatic cancer risk linked to changes in mouth bacteria) medicalnewstoday.com 20.4.2016).)

(Anm: How Well Do You Know Your Pancreas? (webmd.com 18.4.2016).)

(Anm: People with diabetes have one third higher mortality risk than general population, audit shows BMJ 2015;350:h529 (Published 30 January 2015).)

- Fordoblet forekomst av brystkreft blant middelaldrende kvinner

Fordoblet forekomst av brystkreft blant middelaldrende kvinner
nrk.no 17.4.2017
Årsaken kan være en sammenheng mellom bedre mammografiundersøkelser og bruk av hormonpreparater, ifølge en ny doktorgradsavhandling.

Overlege Pål Suhrke ved Sykehuset i Vestfold har i sin doktorgradsavhandling sett på hvordan forekomsten av brystkreft i Norge har endret seg de siste 30 årene.

Hovedkonklusjonen er at det nærmest har vært en fordobling blant middelaldrende kvinner mellom 50 og 69 år.

– I andre aldersgrupper er det ikke en så markert endring, sier Suhrke. (…)

Mange brukte hormonpreparater
Mammografiprogrammet startet i 1996. På 90-tallet brukte mange kvinner hormoner for plager i overgangsalderen. Senere har slike hormonpreparater blitt assosiert med en økt risiko for brystkreft, og brukes i langt mindre grad. (…)

- Bruken av antidepressiva for unge øker, men vi vet fortsatt for lite om utbredelse av psykiske plager, årsaker til endringer over tid og geografiske variasjoner

"Sykt" bra ungdom!
Lars Roar Frøyland , Kristinn Hegna , Christer Hyggen , Mira Aaboen Sletten - alle Seksjon for ungdomsforskning, NOVA
aftenposten.no 10.10.2013
Dagens unge er flinkere og mer fremtidsrettet, men det er grunn til bekymring for deres psykiske helse. (...)

Denne uken lanserer Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) den første nasjonale rapporten fra de kommunale Ungdata-undersøkelsene. Den viser at dagens unge er flittigere, flinkere, fredeligere og mer fremtidsrettede enn tidligere ungdomsgenerasjoner. Samtidig er det grunn til bekymring for ungdoms psykiske helse. Fra å være en kollektiv "fare" er ungdoms problemer blitt individuelle.

På 80- og 90-tallet var det ungdoms adferdsproblemer og bruk av rusmidler som bekymret mest. (...)

Bekymret for fremtiden
Siden årtusenskiftet er rusbruken blant norske ungdomsskoleelever halvert, og ungdomskriminaliteten synker. (...)

Mange ungdommer opplever søvnproblemer, er stadig bekymret for fremtiden og føler at alt er et slit. (...)

Store lokale variasjoner
Andelen ungdom som er behandlet i psykisk helsevern stiger. Bruken av antidepressiva for unge øker, men vi vet fortsatt for lite om utbredelse av psykiske plager, årsaker til endringer over tid og geografiske variasjoner. Tallene fra Ungdata-undersøkelsene gir grunn til å være bekymret for ungdoms psykiske helse på landsbasis, men det er også er store lokale variasjoner kommunene imellom.

Vi inviterer herved til en kollektiv dugnad for å ta tak i et individualisert problem. Ungdom lever sitt liv lokalt. Ungdata gir norske kommuner et verktøy som gjør at de kan sette inn tiltak der det faktisk er nødvendig. Ungdata legger dessuten til rette for samarbeid med andre kommuner og med kompetansemiljøer både regionalt og nasjonalt. (...)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

(Anm: Utviklingen i sykefraværet (idebanken.org).) (web.archive.org).)

(Anm: Årsaker til variasjoner i sykefraværet (idebanken.org) (web.archive.org).)

(Anm: An unexpected headline: more US white people are dying. Middle aged white people’s death rates rise, while those of black and Hispanic people fall, new study finds. (…) Only the US white rate is rising, starting in the late 1990s, while all the others decrease. BMJ 2015;351:h6180 (Published 17 November 2015).)

(Anm: Morbidity and Mortality Are Rising Among Middle-Aged U.S. Whites. Among men with no more than high school degrees, suicide and chronic liver disease are taking a toll. Since the end of World War II, annual morbidity and mortality have been decreasing among U.S. residents in all age and socioeconomic strata. Two Princeton economists, one of whom won the 2015 Nobel Prize, analyzed multiple datasets collected during the past several decades in the U.S. and other developed nations. Proc Natl Acad Sci U S A 2015 (Nov 2).)

- Økte helsekostnader – redusert dødelighet?

Økte helsekostnader – redusert dødelighet
Tidsskr Nor Lægeforen (12.10.2005)
Helsekostnadene her i landet har økt jevnt de siste årene. I fjor var offentlige og private utgifter til helse på 31 200 kroner per innbygger, 7 000 kroner mer enn for åtte år siden.

Halvparten av utgiftene går til medisinsk behandling i sykehus, ved legekontor og tannlegekontor, mens sykehjem og hjemmesykepleie står for en firedel av utgiftene. Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). De totale helseutgiftene i Norge var på nærmere 168 milliarder kroner i fjor. (...)

Statistikken for 2004 viser at kvinner lever lenger enn før, men har dårligere helse enn menn. Kvinner har blant annet oftere psykiske helseproblemer og kroniske lidelser. Mens 55 % av mennene har en eller flere kroniske sykdommer, rammer dette 62 % av kvinnene. Samtidig minsker forskjellen i dødelighet mellom menn og kvinner, blant annet som en følge av at dødeligheten av hjerte- og karsykdommer blant menn er redusert. Per i dag er forventet levealder 82,3 år for kvinner og 77,5 år for menn, noe som er en økning på henholdsvis 3,5 år og 5,5 år siden slutten av 1970-tallet. (...)

De siste 15 årene har det vært en sterk vekst i dødsfall som følge av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), og det oppdages stadig flere nye tilfeller av kreft. Menn rammes oftere av kreft enn kvinner, bortsett fra i aldersgruppen 29-59 år, hvor flertallet av krefttilfellene er blant kvinner.

Færre dør
Den totale dødeligheten i Norge har gått ned siden midten av 1970-tallet, og skyldes i hovedsak av færre dør i ulykker. Dessuten er sykdomsdødeligheten i barne- og ungdomsårene redusert. (...)

(Anm: Danske forskere: Kol kan være udløst af ungdommens dårlige lunger. En nedsat lungefunktion i ungdommen øger risikoen for at blive ramt af kol. (politiken.dk 12.7.2015).)

(Anm: Lung-Function Trajectories Leading to Chronic Obstructive Pulmonary Disease.  Conclusions. Our study suggests that low FEV1 in early adulthood is important in the genesis of COPD and that accelerated decline in FEV1 is not an obligate feature of COPD. Our study suggests that low FEV1 in early adulthood is important in the genesis of COPD and that accelerated decline in FEV1 is not an obligate feature of COPD. (Funded by an unrestricted grant from GlaxoSmithKline and others.). N Engl J Med 2015; 373:111-122 (July 9, 2015).)

(Anm: Flere unge kvinner får livmorhalskreft. ** Kreftforeningen slår alarm: 40 prosent blant unge dropper å teste seg  ** Ekspert: – Det bekymrer meg (…)– Frem til år 2000 så vi en nedgang. Denne trenden har nå snudd, og særlig flere tilfeller av livmorhalskreft oppdages blant de yngre gruppene, sier seksjonsleder Stefan Lönnberg i Kreftregisteret. – Vi antar at det skyldes en økt forekomst av HPV-infeksjoner i populasjonen generelt, sier han. (vg.no 30.4.2015).)

- Flest KOLS-pasienter i sør og øst (- Kartene over antallet røykere for tidsrommet 1996-2000 på fylkesnivå viser at det er flest røykere i Finnmark, og relativt lite røykende menn på Østlandet, selv om forekomsten av KOLS ser ut til å være høy her)

Flest KOLS-pasienter i sør og øst
http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Flest-KOLS-pasienter-i-sor-og-ost-7545161.html#.U2KdwPl_vz8
aftenposten.no 30.4.2014
Men røyking er ikke den eneste årsaken til sykdommen.

Røyking er hele tiden blitt koblet opp mot KOLS (Kronisk obstruktiv lungesykdom) som den mest åpenbare årsaken, men da forskerne ved SINTEF Teknologi og samfunn sammenlignet fordelingen av kols-pasienter i Norge med hvordan kartene for norske røykere så ut, så de at noe ikke stemte.

De fant ikke noe entydig sammenfall mellom de to forholdene. Kartene over antallet røykere for tidsrommet 1996-2000 på fylkesnivå viser at det er flest røykere i Finnmark, og relativt lite røykende menn på Østlandet, selv om forekomsten av KOLS ser ut til å være høy her. Dette kan bety at andre årsaksforhold også har betydning. (…)

Vil ta skatteetatens strenge taushetsplikt opp til vurdering

Mest kols i sør og øst
dagensmedisin.no 6.5.2014

Kols rammer hardere på Østlandet enn på Vestlandet. Røyking er ikke den eneste årsaken til sykdommen.

Røyking er hele tiden blitt koblet opp mot kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) som den mest åpenbare årsaken. Men da SINTEF-forskere sammenlignet fordelingen av kols-pasienter i Norge med hvordan kartene for norske røykere så ut, fant de ikke noe entydig sammenfall.

Selv om det var få røykende menn på Østlandet i 1996-2000, var forekomsten av kols høy. Derfor begynte forskerne å lete etter andre årsaksforklaringer, blant annet inntekt, sivilstand og yrkesstatus. Resultatene er nylig publisert i tidsskriftet Social Science and Medicine, skriver Gemini. (…)

(Anm: Danske forskere: Kol kan være udløst af ungdommens dårlige lunger. En nedsat lungefunktion i ungdommen øger risikoen for at blive ramt af kol. (politiken.dk 12.7.2015).)

(Anm: Lung-Function Trajectories Leading to Chronic Obstructive Pulmonary Disease.  Conclusions. Our study suggests that low FEV1 in early adulthood is important in the genesis of COPD and that accelerated decline in FEV1 is not an obligate feature of COPD. Our study suggests that low FEV1 in early adulthood is important in the genesis of COPD and that accelerated decline in FEV1 is not an obligate feature of COPD. (Funded by an unrestricted grant from GlaxoSmithKline and others.). N Engl J Med 2015; 373:111-122 (July 9, 2015).)

- Kvinnor drabbas allt oftare av kol

Kvinnor drabbas allt oftare av kol
dn.se 11.8.2014
Kol är en lungsjukdom som beror på att lungorna har skadats, bland annat så att luftrören blir trängre än normalt.

Sjukdomen utvecklas långsamt under flera år.

Man kan då få svårare att andas, känna sig trött, orka mindre och få svårt att ta upp syre.

Trots framsteg inom forskni ngen fortsätter dödsfallen i lungsjukdomen kol att öka. Ny statistik visar att allt fler kvinnor dör – men bland män pekar siffrorna tvärtom svagt nedåt. Orsaken är att rökvanorna förändrades under 1990-talet, då fler kvinnor började röka.

Sjukdomen kol utvecklas långsamt under flera år och orsakas av att den drabbade har andats in skadliga ämnen.

Förra året dog 1.258 kvinnor i sjukdomen, vilket motsvarar 31,2 fall per 100.000 invånare. Det är en ökning med cirka 40 procent på 15 år, enligt ny statistik från Socialstyrelsen som Hjärt- och lungfonden har beställt. År 1999 var antalet fall 22,3 per 100.000 invånare. (…)

(Anm: Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva (p4.no 19.6.2008).)

(Anm: Mer enn doblet risiko for uførhet hos kvinner. En norsk studie finner kjønnsforskjeller i uførhetsrisiko og andelen som får en posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter å ha vært utsatt for en traumatisk hendelse. Det var ingen signifikante kjønnsforskjeller ved sammenhengen mellom eksponering for traume og innvilget uføretrygd. (dagensmedisin.no 24.8.2017).)

(Anm: Women have higher rates of mental disorders than men, NHS survey finds. Women are more likely to have mental health problems than men, with young women at particularly high risk, the biggest survey of mental health disorder and treatment in England has found. The Adult Psychiatric Morbidity Survey, conducted every seven years and based on interviews with a cross section of the general population aged 16 and over, found that one in six adults (17%) had a common mental disorder—one in five women (20.7%) and one in eight men (13.2%).1 BMJ 2016;354:i5320 (Published 29 September 2016).)

(Anm: Forbindelser mellom P-piller og depresjon. (Association of Hormonal Contraception With Depression. (…) Conclusions and Relevance  Use of hormonal contraception, especially among adolescents, was associated with subsequent use of antidepressants and a first diagnosis of depression, suggesting depression as a potential adverse effect of hormonal contraceptive use.) JAMA Psychiatry. 2016 (Published online September 28, 2016).)

(Anm: Blindness, visual impairment rates in U.S. set to double by 2050. More than 8 million people in the United States will be living with visual impairment or blindness by 2050 - double the current prevalence - according to a new study. (…) White women most affected by VI and blindness. Assessing prevalence rates by race/ethnicity, age, and gender, the researchers found that non-Hispanic white individuals, especially women, are most affected by VI and blindness through 2050.  (medicalnewstoday.com 20.5.2016).)

(Anm: Visual Impairment and Blindness in Adults in the United States: Demographic and Geographic Variations From 2015 to 2050.JAMA Ophthalmol. 2016 May 19. doi: 10.1001/jamaophthalmol.2016.1284. [Epub ahead of print].)

(Anm: Sykefraværet blant de unge øker mest. Det er arbeidstakere mellom 20 og 29 år som har den største økning i sykefraværet. – De er ikke latere, sier Line Krane ved UiT.  – Menn har et sykefravær, både med og uten justering av sykemeldingsgrad, som utgjør rundt 60 prosent av kvinners, skriver NAV på sine nettsider. (uit.no 29.4.2016).)

(Anm: Sterke bein hele livet. I Norge er osteoporose eller beinskjørhet et stort problem. (…) Forskning ved Folkehelseinstituttet viser at det skjer omkring 9 000 hoftebrudd per år i Norge, 70 % av disse er blant kvinner. Aldersspesifikk forekomst er nedadgående, men på grunn av det økende antallet eldre i befolkningen har antallet hoftebrudd vært stabilt over tid. (fhi.no 20.10.2015).)

(Anm: Stor nedgang i hoftebrudd i Norge - men forskerne vet ikke hvorfor. Folkesykdommene hjerteinfarkt og hoftebrudd har mange likhetstrekk, men forskerne vet mye mer om én av dem.  Norge ligger på topp i verden når det gjelder hoftebrudd, og vi vet ikke hvorfor. (aftenposten.no 4.6.2016).)

(Anm: An unexpected headline: more US white people are dying. Middle aged white people’s death rates rise, while those of black and Hispanic people fall, new study finds. (…) Only the US white rate is rising, starting in the late 1990s, while all the others decrease. BMJ 2015;351:h6180 (Published 17 November 2015).)

(Anm: Morbidity and Mortality Are Rising Among Middle-Aged U.S. Whites. Among men with no more than high school degrees, suicide and chronic liver disease are taking a toll. Since the end of World War II, annual morbidity and mortality have been decreasing among U.S. residents in all age and socioeconomic strata. Two Princeton economists, one of whom won the 2015 Nobel Prize, analyzed multiple datasets collected during the past several decades in the U.S. and other developed nations. Proc Natl Acad Sci U S A 2015 (Nov 2).)

(Anm: Danske forskere: Kol kan være udløst af ungdommens dårlige lunger. En nedsat lungefunktion i ungdommen øger risikoen for at blive ramt af kol. (politiken.dk 12.7.2015).)

(Anm: Lung-Function Trajectories Leading to Chronic Obstructive Pulmonary Disease.  Conclusions. Our study suggests that low FEV1 in early adulthood is important in the genesis of COPD and that accelerated decline in FEV1 is not an obligate feature of COPD. Our study suggests that low FEV1 in early adulthood is important in the genesis of COPD and that accelerated decline in FEV1 is not an obligate feature of COPD. (Funded by an unrestricted grant from GlaxoSmithKline and others.). N Engl J Med 2015; 373:111-122 (July 9, 2015).)

(Anm: Death rates on the rise for middle-aged white Americans. There was a significant rise in death rates among middle-aged white Americans between 1998-2013 as a result of drugs and alcohol, suicide and chronic liver disease and cirrhosis, according to a new study by researchers from Princeton University in New Jersey. (medicalnewstoday.com 3.11.2015).)

- Usikker effekt av sykefraværstiltak for helsepersonell

Usikker effekt av sykefraværstiltak for helsepersonell
kunnskapssenteret.no 26.2.2014
Få studier og lav kvalitet på dokumentasjonen, gjør at vi vet lite om tiltak som settes inn for å forebygge sykefravær hos helsepersonell har effekt. Det fremgår av en ny rapport fra Kunnskapssenteret.

Les hele publikasjonen: Effekter av tiltak mot sykefravær og uførhet hos helsepersonell (...)

- Stadig flere under 67 år trenger hjelp og pleie hjemme

Yngreomsorgen danker ut de eldste
dagsavisen.no 16.4.2007
Unge mottakere av hjemmetjenester er fordoblet de senere årene. Pensjonistforbundet er bekymret for at det går ut over de eldste. (...)

Fleire under 67 år treng pleie...
nrk.no/teksttv 6.12.2005
Stadig fleire under 67 år treng hjelp og pleie heime. Bruken av kommunale heimetenester for denne gruppa auka med åtte prosentpoeng i fjor.

Denne gruppa har blitt nesten dobbelt så stor i løpet av dei siste 10 åra.

Kommunenes Sentralforbund meiner det største problemet er at sjukehusa skriv ut pasientane før dei er friske.

Helse- og sosialminister Sylvia Brustad etterlyser eit betre samarbeid mellom kommunar og sjukehus. (...)

- Over 40 prosent av utgiftene går nå til å finansiere tjenester til personer under 67 år.

Utviklingen i pleie- og omsorgstjenestene 1994–2013
av Berit Otnes
idunn.no/tidsskrift_for_omsorgsforskning/2015/01 (side 48-61)
Denne artikkelen beskriver og analyserer utviklingen av de kommunale omsorgstjenestene gjennom de siste 20 årene basert på tall fra offentlig statistikk. Veksten har vært betydelig. Antall tjenestemottakere har økt fra 186 000 til ...

Sammendrag
Denne artikkelen beskriver og analyserer utviklingen av de kommunale omsorgstjenestene gjennom de siste 20 årene basert på tall fra offentlig statistikk. Veksten har vært betydelig. Antall tjenestemottakere har økt fra 186 000 til nesten 223 000, dvs. 20 prosent. Antall årsverk har økt fra rundt 70 000 til 133 000, en økning på 90 prosent Utgiftene økte fra 32 til 66 milliarder kroner, det er en økning på 100 prosent. I den samme perioden har det vært store endringer i tilbudet av tjenester og i alderssammensetningen blant tjenestemottakerne. Over 40 prosent av utgiftene går nå til å finansiere tjenester til personer under 67 år. (…)

(Anm: An unexpected headline: more US white people are dying. Middle aged white people’s death rates rise, while those of black and Hispanic people fall, new study finds. (…) Only the US white rate is rising, starting in the late 1990s, while all the others decrease. BMJ 2015;351:h6180 (Published 17 November 2015).)

(Anm: Morbidity and Mortality Are Rising Among Middle-Aged U.S. Whites. Among men with no more than high school degrees, suicide and chronic liver disease are taking a toll. Since the end of World War II, annual morbidity and mortality have been decreasing among U.S. residents in all age and socioeconomic strata. Two Princeton economists, one of whom won the 2015 Nobel Prize, analyzed multiple datasets collected during the past several decades in the U.S. and other developed nations. Proc Natl Acad Sci U S A 2015 (Nov 2).)

- Økning i muskel- og skjelettlidelser 1987 - 2005

Muskel- og skeletlidelser belaster manges hverdag
si-folkesundhed.dk 12.3.2008
Over halvdelen af voksne danskere (58 %) har i løbet af 14 dage smerter og ubehag fra muskler og skelet - hyppigst i form af skulder-nakke smerter. Forekomsten er steget markant siden 1987, hvor 46 % angav at have smerter og ubehag.

Resultaterne stammer fra Sundheds- og sygelighedsundersøgelsen 2005, der omfatter interview med knap 15.000 personer.

Undersøgelsen viser desuden, at muskel- og skeletlidelser er den hyppigste form for selvrapporteret langvarig sygdom. I 2005 angav 14,9 % af voksne danskere at have en eller flere langvarige muskel- og skeletsygdomme. Fra 1987 til 2000 steg forekomsten først og fremmest i de yngre aldersgrupper, mens der i 2005 er sket et mindre fald i alle køns- og aldersgrupper. (...)

(Anm: Death rates on the rise for middle-aged white Americans. There was a significant rise in death rates among middle-aged white Americans between 1998-2013 as a result of drugs and alcohol, suicide and chronic liver disease and cirrhosis, according to a new study by researchers from Princeton University in New Jersey. (medicalnewstoday.com 3.11.2015).)

- Hjärtsvikt ökar bland unga vuxna mellan åren 1987 och 2006

Hjärtsvikt ökar bland unga vuxna
dn.no 14.8.2013
Risken att drabbas av hjärtsvikt ökar bland yngre. Det visar ny forskning från en forskargrupp vid Sahlgrenska Akademin, Göteborgs universitet.
Forskarna studerade över 440 000 personer som fått diagnosen hjärtsvikt mellan åren 1987 och 2006.

Man fann att antalet fall av hjärtsvikt bland yngre vuxna ökat kraftigt under åren. Störst var ökningen i åldersgruppen 18–34 år – 50 procent. För personer i åldern 34–44 var ökningen 43 procent.

Vad ökningen av hjärtsvikt hos unga beror på är inte klarlagt, uppger Annika Rosengren, professor i medicin vid Sahlgrenska Akademin, för DN.

Forskarna såg dock att patienter med kardiomyopati, ett samlingsnamn för olika hjärtmuskelsjukdomar, stod för en stor del av ökningen.

– Det finns olika typer av kardiomyopati och oftast är orsaken oklar. Det vi ser på kliniken är den unga personen, som är som folk är mest och är inte överdrivet överviktig eller något sådant, och plötsligt dyker upp med hjärtsvikt av oklar anledning, säger Annika Rosengren.

– Det är fel att säga att det beror på dålig livsstil, det vet vi inte, tillägger hon.

Studien visade även att bland äldre personer, i åldern 55–84 år, har antalet fall av hjärtsvikt minskat. (...)

(Anm: An unexpected headline: more US white people are dying. Middle aged white people’s death rates rise, while those of black and Hispanic people fall, new study finds. (…) Only the US white rate is rising, starting in the late 1990s, while all the others decrease. BMJ 2015;351:h6180 (Published 17 November 2015).)

(Anm: Morbidity and Mortality Are Rising Among Middle-Aged U.S. Whites. Among men with no more than high school degrees, suicide and chronic liver disease are taking a toll. Since the end of World War II, annual morbidity and mortality have been decreasing among U.S. residents in all age and socioeconomic strata. Two Princeton economists, one of whom won the 2015 Nobel Prize, analyzed multiple datasets collected during the past several decades in the U.S. and other developed nations. Proc Natl Acad Sci U S A 2015 (Nov 2).)

- Studie: Kvinner høyere risiko for allergi, astma

Study: Women at Higher Risk for Allergies, Asthma (Studie: Kvinner høyere risiko for allergi, astma)
medicalnewstoday.com 9.11.2013
FRIDAY, Nov. 8 (HealthDay News) -- Women are more likely than men to have asthma, allergies and autoimmune diseases, a new study says.

Before puberty, boys are more likely than girls to have these health issues. But that changes when they become young adults, allergist Dr. Renata Engler said in a Friday presentation at an annual meeting of the American College of Allergy, Asthma and Immunology in Baltimore.

The reasons for these gender differences are complex and vary with age. But what is clear is the need for improved understanding of how gender affects diagnosis, treatment and outcomes, he said.

"The importance of sex differences in the practice of allergy-immunology cannot be overstated," Engler said in an ACAAI news release. "Improved sex/gender-based medicine and research practices will benefit men and women alike."

Genetics also play an important role in allergy and asthma risk. If parents have either of these conditions, their children are at increased risk, according to the ACAAI.

This study was presented at a medical meeting, so it should be viewed as preliminary until published in a peer-reviewed journal. (...)

(Anm: Cat Allergies Double Among Asthma Sufferers, Study Reveals - Experts say findings may lead to improvements in diagnosis and treatment. (consumer.healthday.com 8.11.2013).)

- HPV-virus: Flere norske kvinner får strupekreft av oralsex

HPV-virus: Flere norske kvinner får strupekreft av oralsex
kk.no 24.9.2016
Antallet krefttilfeller har økt med over 50 prosent de siste 20 årene. - Årsaken er høyst sannsynlig HPV-viruset, sier Kreftforeningen.

Tidligere var bruk av tobakk og alkohol hovedårsaken til at man fikk kreft i munn og hals. Nå er imidlertid en annen årsak i ferd med å bli langt mer utbredt. Smitte av HPV-virus gjennom oralsex bidrar nå til at langt flere får kreft i munn og hals, og det er blant kvinner kreftforekomsten øker. 

Kraftig økning blant kvinner
Tall KK.no har fått fra Kreftregisteret, viser at det nå er mer enn 50 prosent flere norske kvinner som får kreft i munn og hals enn det var for 20 år siden. 

- Årsaken er at det generelt er mer HPV i befolkning, flere har mer avansert sex og mer oralsex, sier Sveinung Wergeland Sørbye, overlege ved avdeling for klinisk patologi ved Universitetssykehuset i Nord-Norge og blant Norges fremste HPV-eksperter til KK.no. (…)

- Årsaken er høyst sannsynlig HPV-viruset, og forekomsten knyttes blant annet til utbredelsen av munnsex, forteller Trine Skorpen, spesialsykepleier og rådgiver i Kreftforeningen. 

Sørbye påpeker imidlertid at man også vet at risikoen for å bli smittet av HPV-virus ved oralsex, er større for menn enn for kvinner. (…)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Study links unemployment among young women to transactional sex and high HIV rates (news-medical.net 14.3.2017).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

- Antall mennesker med multippel sklerose har økt med 10 prosent de siste fem årene

Multiple sclerosis cases hit 2.3 million worldwide (2,3 millioner tilfeller av multippel sklerose på verdensbasis)
reuters.com 2.10.2013
(Reuters) - The number of people living with multiple sclerosis around the world has increased by 10 percent in the past five years to 2.3 million, according to the most extensive survey of the disease to date.

The debilitating neurological condition, which affects twice as many women as men, is found in every region of the world, although prevalence rates vary widely.

Multiple sclerosis (MS) is most common in North America and Europe, at 140 and 108 cases per 100,000 respectively, while in sub-Saharan Africa the rate is just 2.1 per 100,000, the Multiple Sclerosis International Federation's Atlas of MS 2013 showed on Wednesday.

The atlas also confirmed that MS occurs significantly more in countries at high latitude, with Sweden having the highest rate in Europe and Argentina having more cases than countries further north in Latin America. (...)

- Vild stigning: Så mange er nu overvægtige (- Fedme spreder sig over hele verden, men forskerne ved overraskende lidt om årsagen.)

Vild stigning: Så mange er nu overvægtige
jyllands-posten.dk 25.7.2014
Fedme spreder sig over hele verden, men forskerne ved overraskende lidt om årsagen.

Det er for det meste folk i lavere samfundslag, som er overvægtige - men udviklingen i overvægt og fedme sker i alle klasser.

I dag døjer 2,1 milliarder mennesker i verden med enten overvægt eller fedme. Det svarer næsten til en tredjedel af verdens befolkning, ifølge en stor analyse af kropsvægt i hele 188 lande af verdens omkring 200 lande, offentliggjort i tidsskriftet The Lancet, skriver forskning.no.

671 millioner af dem, der vejer for meget, er klassificeret som fede med en BMI på over 30.

Læs også hos Videnskab.dk: Mysteriet om vores fede maver

Fedmen er ikke ligeligt fordelt over verden. Det er i USA, der bor flest fede mennesker. Dette er så naturligvis påvirket af, at USA også er et land med en stor befolkning. (...)

- Selv om dødeligheten falt i de fleste fylker i USA så økte likevel kvinnelig dødelighet i 42,8 prosent av fylkene fra 1992 til 2006 (- I alle grupper av samfunnet lever den yngre generasjonen lenger enn den eldre. Men nå er trenden brutt for én gruppe: Hvite kvinner i 40- og 50-årene.)

Even As Mortality Fell In Most US Counties, Female Mortality Nonetheless Rose In 42.8 Percent Of Counties From 1992 To 2006 (Selv om dødeligheten falt i de fleste fylker i USA, økte likevel kvinnelig dødelighet i 42,8 prosent av fylkene fra 1992 til 2006)
Health Aff March 2013;32(3):451-458
Abstrakt Forskere sporer økende variasjoner i helseresultater i fylker i USA, men nåværende rangeringsmetoder gjenspeiler ikke endringer i helseresultater over tid. Vi undersøkte trender for mannlig og kvinnelig dødelighet fra 1992–96 til 2002-06 i 3 140 fylker i USA. Vi fant økt kvinnelig dødelighet i 42,8 prosent av fylkene, mens mannlig dødelighet økte i bare 3,4 prosent. Flere faktorer var involvert, inkludert høyere utdanningsnivåer, men ikke i sør eller vest, og lavt antall røykere, var assosiert med lavere dødelighet. Medisinske omsorgsvariabler, for eksempel omfang av primære omsorgsleverandører, ble ikke assosiert med lavere rater. Disse funnene tyder på at bedre helseresultater over hele USA vil kreve økte offentlige og private investeringer mht. spesifikke sosiale og miljømessige i forhold – mer enn bare fokus på tilgang til omsorg eller individuell helseatferd. (...) (Abstract Researchers increasingly track variations in health outcomes across counties in the United States, but current ranking methods do not reflect changes in health outcomes over time. We examined trends in male and female mortality rates from 1992–96 to 2002–06 in 3,140 US counties. We found that female mortality rates increased in 42.8 percent of counties, while male mortality rates increased in only 3.4 percent. Several factors, including higher education levels, not being in the South or West, and low smoking rates, were associated with lower mortality rates. Medical care variables, such as proportions of primary care providers, were not associated with lower rates. These findings suggest that improving health outcomes across the United States will require increased public and private investment in the social and environmental determinants of health—beyond an exclusive focus on access to care or individual health behavior.)

(Anm: Mange psykisk syke blir ekstremt overmedisinert (tv2nyhetene.no 18.3.2013).)

(Anm: Suicide rates rise sharply in the US, figures show. (…) The report found that from 1999 through to 2014 the age adjusted suicide rate increased 24%—from 10.5 to 13 per 100 000 population. It rose at an average rate of around 1% each year from 1999 to 2006, after which it accelerated to 2% a year from 2006 through to 2014. Suicide rates among men were more than three times higher than among women—20.7 per 100 000 for men compared with 5.8 per 100 000 for women. However the percent increase among women from 1999 through to 2014 was far greater than that seen in men: 45% for women compared with 16% for men. As a result, the suicide rate ratio between genders shrank from 4.5 to 3.6 from 1999 to 2014. BMJ 2016;353:i2355 (Published 25 April 2016).)

(Anm: Suicide rates rising in US, CDC report. (…) The recently published Centers for Disease Control and Prevention (CDC) report says that the rate of suicide in the US is "increasing against the backdrop of generally declining mortality." The report also states that suicide is one of the ten leading causes of death for each age group from 10-64 years. (medicalnewstoday.com 25.4.2016).)

(Anm: Death rates on the rise for middle-aged white Americans. There was a significant rise in death rates among middle-aged white Americans between 1998-2013 as a result of drugs and alcohol, suicide and chronic liver disease and cirrhosis, according to a new study by researchers from Princeton University in New Jersey. (medicalnewstoday.com 3.11.2015).)

(Anm: An unexpected headline: more US white people are dying. Middle aged white people’s death rates rise, while those of black and Hispanic people fall, new study finds. (…) Only the US white rate is rising, starting in the late 1990s, while all the others decrease. BMJ 2015;351:h6180 (Published 17 November 2015).)

(Anm: Morbidity and Mortality Are Rising Among Middle-Aged U.S. Whites. Among men with no more than high school degrees, suicide and chronic liver disease are taking a toll. Since the end of World War II, annual morbidity and mortality have been decreasing among U.S. residents in all age and socioeconomic strata. Two Princeton economists, one of whom won the 2015 Nobel Prize, analyzed multiple datasets collected during the past several decades in the U.S. and other developed nations. Proc Natl Acad Sci U S A 2015 (Nov 2).)

Women's mortality rates worsen in parts of north, central Wisconsin, UW study says (Kvinners dødelighet forverres i deler av nordlige og sentrale Wisconsin, ifølge UW-studie)
jsonline.com 4.3.2013
Mens dødeligheten generelt har falt i USA de siste to tiårene, avslører en dypere fylke etter fylke analyse av to forskere ved University of Wisconsin-Madison et overraskende ulike resultat for kvinner, både i Wisconsin og andre steder. (While death rates generally have fallen in the United States over the past two decades, a deeper, county-by-county analysis by two University of Wisconsin-Madison researchers reveals a surprisingly different outcome for women, both in Wisconsin and elsewhere.)

Kvinnelig dødelighet før fylte 75 år steg faktisk med 43 % i amerikanske fylker - inkludert landområder i vestlig sentrale og nordlige Wisconsin - mellom 1992 og 2006, ifølge en studie av UW-Madison Population Health Institute publisert mandag i tidsskriftet Health Affairs. (Female death rates before age 75 actually rose in 43% of U.S. counties - including a forested swath of west-central and northern Wisconsin - between 1992 and 2006, according to a UW-Madison Population Health Institute study published Monday in the journal Health Affairs.)

Samtidig gikk dødeligheten blant menn ned i Wisconsin Wales, og mye av landet. (Meanwhile, death rates among men declined in every Wisconsin county, and throughout much of the country.)

Kvinne dødeligheten økte i 1 224 fylker i landet, sammenliknet med en økning i 108 fylker for menn. (Female mortality rates increased in 1,224 counties nationwide, compared with an increase in 108 counties for men.)

Studien reiser flere spørsmål enn svar, men det er den første som undersøkee forholdet mellom sosioøkonomiske og atferdsmessige faktorer og dødelighet på fylkesnivå. (The study raises more questions than it answers, but it's the first to examine the relationship between socioeconomic and behavioral factors and mortality at a county level)

A college degree, higher median household income, Hispanic ethnicity, not smoking, and living in a higher population density area were among the factors the study associated with lower mortality rates for both men and women.

Which part of the country you live in may matter, too. For women, liv ing in counties in the South and West was associated with a 6% higher mortality rate than living in the Northeast, according to the study.

Focusing broadly on death rates tied to cancer and heart disease doesn't address other underlying issues driving mortality rates among men and women, said study author David Kindig, professor emeritus of population health sciences and founder of the Population Health Institute at the UW-Madison School of Medicine and Public Health.

"In general, we assume people are getting healthier and living longer, but that's not necessarily true for women," added study co-author Erika Cheng, a doctoral candidate and research assistant in the Department of Population Health Sciences.

"Vi ble sjokkert," sa Kindig om sine resultater om den økte dødeligheten blant kvinner. "Vi tror dødelighet gradvis bedres, men det er i stor grad fordi vi ser på statlige og nasjonale data.... Vi ble overrasket over på omfanget av forverringen når du ser på det etter fylke, og at det var så mye sterkere for kvinner." (...) ("We were shocked," Kindig said of their findings of increased mortality among women. "We think mortality rates gradually are getting better, but that's largely because we look at state and national data. . . . We were surprised at the extent of the worsening when you look at it by county, and that it was so much stronger for females.")

(Anm: County Health Rankings (countyhealthrankings.org).)

- Stor ökning av självmord i USA. (- Bland kvinnor var självmordsfrekvensen högst i åldrarna 45—64 år. Resultaten har väckt stor oro bland experter som efterlyser fler förebyggande insatser.) (- Den största ökningen finns bland flickor i åldrarna 10—14 år där självmordsfrekvensen tredubblats från 0,5 per 100 000 personer 1999 till 1,5 2014.)

Stor ökning av självmord i USA
dagensmedicin.se 22.4.2016
Självmordsfrekvensen i USA har ökat med 24 procent mellan 1999 och 2014, enligt myndighetsstatistik.

Den största ökningen finns bland flickor i åldrarna 10—14 år där självmordsfrekvensen tredubblats från 0,5 per 100 000 personer 1999 till 1,5 2014.

Självmordsfrekvensen är fortfarande högre hos pojkar i samma åldersgrupp men där har ökningen inte varit lika stor.

– Allt yngre barn dör av självmord, säger Victor Fornari, chef för barn- och ungdomspsykiatrin på sjukhuset Zucker Hillside i Glen Oaks, som tror att ökningen bland unga kan vara en återspegling av tillgången till sociala medier och internet där många utsätts för virtuell mobbing.

Bland män var personer över 75 år mest benägna att ta livet av sig både 1999 och 2014. Bland kvinnor var självmordsfrekvensen högst i åldrarna 45—64 år. Resultaten har väckt stor oro bland experter som efterlyser fler förebyggande insatser. (…)

(Anm: I alle grupper av samfunnet lever den yngre generasjonen lenger enn den eldre. Men nå er trenden brutt for én gruppe: Hvite kvinner i 40- og 50-årene. (…) Mot normal utvikling. Blant afroamerikanere, latinamerikanere og den eldre garde hvite amerikanere har levealderen vokst jevnt og trutt. Men for hvite kvinner, som burde være midt i livet, har levealderen fått seg en kraftig knekk. I en av de hardest rammede gruppene, hvite kvinner i slutten av 40-årene som bor på landsbygda eller i småbyer, har antallet som dør unormalt tidlig økt med 30 prosent. (aftenposten.no 22.4.2016).)

(Anm: Bruk av en type antidepressiva i svangerskapet knyttet til depresjon hos ungdommer. (Gestational exposure to type of antidepressants associated with adolescent depression. A study to be published in the May 2016 issue of the Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry (JAACAP) reports that use of certain antidepressants during pregnancy can result in offspring depression by early adolescence. Using national register data from Finland, researchers found that children exposed to selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) during gestation had more chance of being diagnosed with depression after age 12, reaching a cumulative incidence of 8.2% by age 15. For children exposed to maternal psychiatric illness but no antidepressants, the incidence was 1.9%.) (medicalnewstoday.com 29.4.2016).)

(Anm: Bruk av antidepressive under graviditet kan forlenge navlestrengen (Antidepressant use during pregnancy may lengthen umbilical cord) (…) A long umbilical cord can weaken fetal circulation and expose the fetus to a lack of oxygen during the pregnancy or birth, among other things. According to the study researchers, this newly observed association of prenatal SSRI use with umbilical cord length may indicate that SSRI drugs increase fetal activity and movement in the uterus. The length of the umbilical cord is affected by how much the growing fetus moves in the uterus. "When the fetus moves, the umbilical cord stretches and eventually gets longer," says PhD student Julia Kivistö, the first author of the study. (medicalnewstoday.com 9.5.2016).)

(Anm: Antidepressiva under graviditeten kan gi mindre barn. Barn født av mødre som har brukt antidepressiva i svangerskapet har høyere risiko for å bli født tidligere og veie mindre. Forskere advarer likevel kvinner mot å slutte med medisiner når de blir gravide. (forskning.no 6.6.2016).)

(Anm: Effect of prenatal selective serotonin reuptake inhibitor (SSRI) exposure on birthweight and gestational age: a sibling-controlled cohort study. (…) The discrepancy between our results could be due to differences in exposure ascertainment: our study used maternal self-report, which is unlikely to produce false negatives (i.e. women who report SSRI use but who were truly unexposed), whereas their study relied on prescription dispensing, a method that is likely to over-estimate women exposed to SSRIs. Int. J. Epidemiol. 2016 (First published online: May 17, 2016).)

(Anm: Suicide rates rise sharply in the US, figures show. (…) The report found that from 1999 through to 2014 the age adjusted suicide rate increased 24%—from 10.5 to 13 per 100 000 population. It rose at an average rate of around 1% each year from 1999 to 2006, after which it accelerated to 2% a year from 2006 through to 2014. Suicide rates among men were more than three times higher than among women—20.7 per 100 000 for men compared with 5.8 per 100 000 for women. However the percent increase among women from 1999 through to 2014 was far greater than that seen in men: 45% for women compared with 16% for men. As a result, the suicide rate ratio between genders shrank from 4.5 to 3.6 from 1999 to 2014. BMJ 2016;353:i2355 (Published 25 April 2016).)

(Anm: Suicide rates rising in US, CDC report. (…) The recently published Centers for Disease Control and Prevention (CDC) report says that the rate of suicide in the US is "increasing against the backdrop of generally declining mortality." The report also states that suicide is one of the ten leading causes of death for each age group from 10-64 years. (medicalnewstoday.com 25.4.2016).)

(Anm: Large rise in suicide among male patients in mental health care. There has been a 29% rise in suicide since 2006 among men under the care of mental health services in the UK, a report by The University of Manchester's National Confidential Inquiry into Suicide and Homicide by People with Mental Illness (NCISH) reveals. The number of suicides in male patients has now reached 1,239 per year. (medicalnewstoday.com 23.7.2015).)

(Anm: