Arbeid og lønn: Arbeidsledighet (ssb)

Har vi blitt psykisk sykere? (fhi.no 10.10.2013)

Stadig flere mottar en uføreytelse (aftenposten.no 19.2.2008)

Kvalitetsindikatorer - Psykisk helse for voksne (helsenorge.no 13.6.2018).)

Økte kjønnsforskjeller i sykefraværet (ukeavisenledelse.no 23.9.2008

Hvorfor har kvinner 60 prosent høyere sykefravær enn menn?

Forskerne har slitt med å forklare tendensen. (...) Ingen har noen god forklaring. (- Kvinnefraværet fortsatt (...) et mysterium) (tv2nyhetene.no 19.2.2011)

Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva (p4.no 19.6.2008)

Stadig fleire under 67 år treng hjelp og pleie heime. Bruken av kommunale heimetenester for denne gruppa auka med åtte prosentpoeng i fjor. (...) Denne gruppa har blitt nesten dobbelt så stor i løpet av dei siste 10 åra. (nrk.no/teksttv 6.12.2005)

Hvilke forhold er det som fører til sykefravær og uføretrygding? (Tidsskrift for velferdsforskning 02 / 2016 (Volum 1))


Mysterium? Hvorfor stadig flere mennesker i Norge får stempelet "for syk for bruk" når den fysiske helsetilstanden ikke blir dårligere, er et mysterium til 44 milliarder kroner. (Aftenposten 23.8.2005)

Kuttet trening, halverte æret (...) – fordi det bare nådde de som trente i utgangspunktet, og ikke ga målbare resultater (ukeavisenledelse.no 15.11.2010)

Udbrændthed er ikke en sygdom - men en konsekvens af dårligt arbejdsmiljø, viser nyt forskningsprojekt. Med få midler kan offentlige virksomheder give ansatte arbejdsglæden tilbage og begrænse sygefraværet. (politiken.dk 25.3.2006)

- NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet)

Legene har uklar rolle i NAV
helserevyen.no 10.8.2006
Det er enda ikke avklart hvilken rolle legene skal ha i forhold til Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV).

Det kom fram under et temamøte i Oslo legeforening om den nye ordningen tidligere i sommer, melder Tidsskrift for Den norske lægeforening.

Aetat og trygdeetaten ble slått sammen 1. juli i år og de nye arbeids- og velferdskontorene skal etter hvert opprettes i samarbeid med sosialkontorene i alle landets kommuner.

Men legene, som i reformens forarbeid er omtalt som portvakter i forhold til fordeling av betydelige samfunnsressurser, er knapt tatt med i prosessen. (...)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Færre uføre. Flere uføre i delvis jobb. (- Det var målet til Erna Solberg da hun ble statsminister i 2013.) (- Seks år senere er det få lyspunkter.) (- Aldri før har så mange mottatt uføretrygd.) (- Andelen kvinner som er uføre, har aldri vært så høy som nå – 12,2 prosent.)

(Anm: Færre uføre. Flere uføre i delvis jobb. Det er målet for Erna Solberg. Flere grafer peker feil vei for statsministeren. Færre varig uføre og flere uføretrygdede med deltidsjobb. Det var målet til Erna Solberg da hun ble statsminister i 2013. Seks år senere er det få lyspunkter. I opposisjon kritiserte Høyre-leder Erna Solberg den rødgrønne regjeringen for ikke å gjøre nok for å bremse avgangen til trygd og å gi trygdede en ny sjanse til arbeid. Nå viser tall at heller ikke regjeringen Solberg har klart å bremse økningen i antall uføretrygdede. Å få flere trygdede i jobb har hun heller ikke lykkes med. Det var en viktig målsetting med uførereformen, som ble påbegynt av de rødgrønne og satt ut i livet av Solberg-regjeringen i 2015. Seks år etter at hun inntok regjeringskontorene, og fire år etter at uførereformen ble iverksatt, peker tvert imot flere piler i feil retning:

  • Aldri før har så mange mottatt uføretrygd.
  • Andelen uføre er også i ferd med å nærme seg rekordårene 2003 og 2004. Da var andelen oppe i 10,4 prosent av alle i yrkesaktiv alder (18–67 år).
  • Andelen kvinner som er uføre, har aldri vært så høy som nå – 12,2 prosent.

Siste tall, fra utgangen av juni i år, viser at nesten 347.000 mottok uføretrygd. Godt over 200 000 av dem var kvinner. (…) – Jeg mener at man må være klar over at å få ned veksten i antall uføre, det tar lang tid, sier Solberg til Aftenposten. (aftenposten.no 5.9.2019).)

- NAV-tillitsvalgt slår alarm om nye uføretall. - Hauglie, hva var det vi sa? På snaut ti år har antallet unge uføre nær tredoblet seg.

(Anm: NAV-tillitsvalgt slår alarm om nye uføretall. - Hauglie, hva var det vi sa? På snaut ti år har antallet unge uføre nær tredoblet seg. Arbeidsminister Anniken Hauglie og statsminister Erna Solberg får mye av skylden, under henvisning til endringene i reglene for arbeidsavklaringspenger. Tillitsvalgt i Nav mener regjeringens kutt i ordningen med arbeidsavklaringspenger har gjort vondt verre. Martin Kvalvik er tillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag og veileder for ungdomsteamet ved Nav Ringerike. Kraftig vekst Tidligere denne måneden kom Nav med ferske uføretall. Der framgår det at antallet uføre mellom 25 og 29 år har økt fra 4 027 i 2010 til 11 158 i 2019. Det tilsvarer en vekst på 177 prosent. Fra 2018 til 2019 alene kom 1 578 unge i denne aldersgruppen over på uføretrygd. Også blant dem mellom 20 og 24 år har det vært en økning, faktisk mer enn en dobling fra 2010 til 2019, kunne NTB fortelle nylig. Ifølge P4 har 81 prosent av alle unge mellom 25 og 29 år som ble uføre det siste året, mottatt arbeidsavklaringspenger. Ap-nestleder Hadia Tajik la skylda på regjeringens kutt i ordningen. (dagbladet.no 30.9.2019).)

- Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva.

(Anm: Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva (p4.no 19.6.2008).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som ß-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. Det kommer fram i rapporten «Bærekraft i praksis», utarbeidet av Oslo Economics. Det er første gang det er laget en samfunnsøkonomisk analyse av rygg- og nakkeplager i Norge. Plagene utgjør også den viktigste årsaken til fravær i arbeidslivet; verdien av tapt produksjon utgjør 50 milliarder kroner. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. (…) I rapporten kommer det fram at muskel- og skjelettplager, blant annet smerter og plager i rygg og nakke, er den hyppigste medisinske enkeltårsaken til sykefravær og uføreytelser i Norge. I 2018 var stod muskel- og skjelettplager for 2,7 millioner tapte dagsverk. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Rundt en av fire har til enhver tid langvarige plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet; 27 prosent av kvinner og 18 prosent av menn, ifølge Folkehelserapporten til Folkehelseinstituttet (FHI).

(Anm: En million er rammet: Susann (34) er usynlig syk. Hver dag kjemper Susann (34) for å kunne delta i livet. Flere enn en million nordmenn lever som henne med muskel- og skjelettplager. Ifølge en ny rapport rammer dette helseproblemet flest og koster mest. Her er 10 gode råd for å leve bedre med smerter og utmattelse. (…) 255 milliarder i året Rundt en av fire har til enhver tid langvarige plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet; 27 prosent av kvinner og 18 prosent av menn, ifølge Folkehelserapporten til Folkehelseinstituttet (FHI).  (vg.no 10.8.2019).)

- Korrelerer pasienters rapporterte abdominale smertepoeng (buk-, underlivssmerter) med akutt sykdom (patologi)? (- KOMMENTAR.) (- I denne studien var høyere smertepoeng ikke assosiert med økt sjanse for patologi ved abdominal CT-skanning.)

(Anm: Do Patient-Reported Abdominal Pain Scores Correlate with Acute Pathology? Lauren M. Westafer, DO, MPH, MS reviewing Zitek T et al. Acad Emerg Med 2019 Jul 31 In a retrospective chart review, pain scores did not correlate with the odds of pathology on abdominal CT scans performed in the ED. Patient-reported pain scores are assessed in nearly all U.S. emergency department (ED) visits, and pain is frequently deemed the “fifth vital sign.” While these assessments may be used in the decision making for analgesia, the diagnostic utility of pain scores in identifying clinically important pathology is unclear. Researchers reviewed the charts of 993 adult patients at a single ED who underwent abdominal computed tomography (CT) with intravenous contrast and had non-0 pain scores documented. The median initial pain score was 8 on a 10-point scale. Overall, 56.6% of CT scans showed acute radiographic pathology deemed to explain the patient's pain. In analyses controlling for age, sex, and race, pain scores were not associated with increased odds of intra-abdominal pathology on CT scan or with secondary outcomes of hospital admission or surgical procedures. However, patients who reported higher pain scores had increased odds of receiving opioid analgesia (21% increased odds with each 1-point increase in pain score). COMMENT In this study, higher pain scores were not associated with increased odds of pathology on abdominal CT scans. The authors only analyzed self-reported pain and did not assess perception of pain or tenderness by clinicians, which may (or may not) have more predictive ability. However, the perception and experience of pain is widely variable, so it is not surprising that pain scores do not predict intra-abdominal pathology. NEJM 2019 (August 7, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Computertomografi (CT), magnetisk resonanstomografi (MR), positronemisjonstomografi (PET), ultrasonografi (ultralyd), kontrastmidler etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: ikke-invasiv (…) 1 MEDISIN, OM UNDERSØKELSE ELLER BEHANDLING som gjøres uten å trenge inn gjennom hud eller annet vev SITAT - armens blodkar ligger godt tilgjengelig for undersøkelse med ultralyd, som er en ikke-invasiv metode (tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske legeforening) 27.08.2009) (naob).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom.

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien.

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Markant flere ”ældre” er ikke et problem. Det er de ældre, som bliver syge, der presser fremtidens velfærdssamfund. (- Langt de fleste – 75-85 pct. – af de godt 40.000 plejehjemsbeboere i Danmark lider nemlig af en fremskreden og svær demenssygdom, der kræver behandling døgnet rundt alle ugens dage.)

(Anm: Markant flere ”ældre” er ikke et problem. Det er de ældre, som bliver syge, der presser fremtidens velfærdssamfund. Det er ikke ligegyldigt, hvilke ord vi bruger om samfundets udfordringer. Fokuserer vi på udelukkende på ”de ældre” og glemmer ”de syge”, risikerer vi at ramme forbi skiven og finde på løsninger, der ikke løser problemet. (…) Det, der presser kommunernes økonomi, er de mange +65-årige, der bliver syge. De har brug for behandling og pleje for de sygdomme, de lider af. Og det koster – især hvis behandlingen skal foregå på et plejehjem. Langt de fleste – 75-85 pct. – af de godt 40.000 plejehjemsbeboere i Danmark lider nemlig af en fremskreden og svær demenssygdom, der kræver behandling døgnet rundt alle ugens dage. - Patienten sultede videre, før det 15 dage senere – og alt for sent – gik op for personalet, at hun ikke var i stand til selv at spise. En demenspatient på plejehjem koster i dag omkring en halv million kroner om året. I runde tal koster det det danske samfund 17 mia. kr., og kommunerne bærer langt den største del. (jyllands-posten.dk 30.7.2019).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforbruket i Norge 2013–2017 (fhi.no – 2018:1).)

- Luftveisinfeksjoner var nest hyppigste grunn til legebesøk, fulgt og lokale smerter og betennelser, med 8,3 prosent andel. Mens i overkant av 4 prosent av konsultasjonene gjaldt hjertesykdom og høyt blodtrykk.

(Anm: Én av ti konsultasjoner gjelder psykiske plager. I fjor tok fastleger og legevakt i Norge hånd om over 1,4 millioner konsultasjoner som gjaldt psykiske lidelser. Det viser nye tall for allmennhelsetjenesten fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Antallet innrapporterte konsultasjoner fra fastlegene og legevaktene i 2016 var på over 14,1 millioner. (…) Luftveisinfeksjoner var nest hyppigste grunn til legebesøk, fulgt og lokale smerter og betennelser, med 8,3 prosent andel. Mens i overkant av 4 prosent av konsultasjonene gjaldt hjertesykdom og høyt blodtrykk. (dagensmedisin.no 23.6.2017).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd,

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

- Faktisk.no: Norge har verdens høyeste sykefravær. (- Graf: 1981 – 2017.)

(Anm:Konklusjon Nye tall som Faktisk.no har fått fra Eurostat, viser at det fortsatt er dekning for å si at Norge har verdens høyeste sykefravær. Det er visse usikkerhetsmomenter ved internasjonale sammenligninger av sykefraværstall. Men selv etter justering for forskjeller i registreringen, blir konklusjonen at Norge har høyere sykefravær enn andre sammenlignbare land. (…) Graf:  1981 – 2017. (faktisk.no 9.3.2018).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Faglig veileder for sykmeldere.

(Anm: Faglig veileder for sykmeldere. Sosiale problemer (Z). Generell anbefaling. Z-diagnoser Z-kodene i ICPC-2 klassifiserer sosiale problemer. Disse problemene gir ikke rett til sykepenger. Sosiale problemer kan imidlertid føre til sykdom som medfører arbeidsuførhet. Ved sykmelding må sykdomsdiagnose, eventuelt kode for pasientens symptomer eller plager benyttes. En Z-diagnose i ICD-10 beskriver ulike kontakter med helsevesenet og kan i enkelte situasjoner innebære arbeidsuførhet som gir rett til sykepenger. (helsedirektoratet.no).)

(Anm: Sykmelderveileder. Faglig veileder for sykmeldere. (helsedirektoratet.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- De sykemeldte. Noen ganger er det grunn til å spørre folk: Er du syk, eller bare sykemeldt? Venstre-topp Abid Raja skal ha blitt sykemeldt etter en tirade fra sin sjef, Trine Skei Grande.

(Anm: Jan Atle Andersen, psykolog og forfatter. De sykemeldte. Noen ganger er det grunn til å spørre folk: Er du syk, eller bare sykemeldt? Venstre-topp Abid Raja skal ha blitt sykemeldt etter en tirade fra sin sjef, Trine Skei Grande. Voksne menn og kvinner som sier de blir syke av ord må opp i salen igjen fortest mulig og ri videre, skriver kronikkforfatteren. (nrk.no 6.12.2018).)

- Useriøst, psykologfaglig svakt og på grensen til uetisk. Hvis det er slik å forstå at Andersen mynter sin artikkel på Rajas sykmelding, så er det slikt vi fagfolk ikke gjør.

(Anm: Karl Eldar Evang, psykologspesialist og psykoanalytikerIngen ekspertise. Useriøst, psykologfaglig svakt og på grensen til uetisk. Hvis det er slik å forstå at Andersen mynter sin artikkel på Rajas sykmelding, så er det slikt vi fagfolk ikke gjør. Det er useriøst som psykolog å uttale deg om et enkeltmenneskes helse, uten selv å kjenne saken, skriver psykolog Karl Eldar Evang. (nrk.no 7.12.2018).)

- Krav på sykepenger? Bokstaven Z fra fastlegen betyr null kroner i sykepenger fra Nav.

(Anm: Krav på sykepenger? Bokstaven Z fra fastlegen betyr null kroner i sykepenger fra Nav. Diagnoser som skyldes såkalte sosiale problemer, gir i utgangspunktet ikke rett på sykepenger. Se for deg følgende scenario: Du er stresset, sover dårlig, har høyt blodtrykk og har problemer med fordøyelsen, av en eller annen årsak. Men selv om du ikke føler deg bra, er det slett ikke sikkert du har krav på sykepenger: Og det er én enkelt bokstav som kan avgjøre det hele. (dinside.no 5.10.2018).)

- Trøtt og slapp» gir sykmelding. 40 prosent av alle sykemeldinger i Norge skyldes nå diffuse plager som trøtthet og slapphet, viser tall fra NAV. (- «Hvis dette gjenspeiler at den norske befolkningen bare blir trettere og trettere, så bør alle være bekymret.» - Joakim Lystad NAV-direktør.)

(Anm: «Trøtt og slapp» gir sykmelding. 40 prosent av alle sykemeldinger i Norge skyldes nå diffuse plager som trøtthet og slapphet, viser tall fra NAV. NAV mener en årsak kan være at det er lettere enn før å bli sykmeldt. (…) Økning i trøtthet og slapphet med 70 prosent Blant symptomer og plager som brukes av legene til å skrive ut sykmelding, er «trøtthet/slapphet». I rapportens sammendrag heter det blant annet: «Et eksempel på symptomdiagnose som brukes mer enn før, er diagnosen «slapphet/trøtthet». Dette er en diagnose som legene benytter når de ikke finner en underliggende medisinsk forklaring.» «Hvis dette gjenspeiler at den norske befolkningen bare blir trettere og trettere, så bør alle være bekymret.» - Joakim Lystad NAV-direktør (nrk.no 13.5.2013).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Studie: Hjernerystelse øker risikoen for arbeidsledighet. (- Forskere fra Københanvs Universitet og Dansk Center for Hjernerystelse står bak studien, som er publisert i A4 Nu.).

(Anm: Studie: Hjernerystelse øker risikoen for arbeidsledighet. Dersom du slår hodet og pådrar deg hjernerystelse, øker risikoen for at du fem år senere står utenfor arbeidsmarkedet, viser ny dansk undersøkelse. (…) Forskere fra Københanvs Universitet og Dansk Center for Hjernerystelse står bak studien, som er publisert i A4 Nu. (…) – Hvis alle dine ressurser har blitt brukt til å kjempe med varige smerter eller konsentrasjonsvansker, har man ikke overskudd til å jobbe i tillegg, sier Hana Malá Rytter, leder av Dansk Center for Hjernerystelse. Studien viser også at pasienter som har pådratt seg hjernerystelse, også har større risiko for tidlig død. (forskning.no 13.5.2019).)

(Anm: Ny forskning: Hjernerystelse øger risikoen for at blive arbejdsløs. Hjernerystelse kan ødelægge dit arbejdsliv. Får du en hjernerystelse, er der markant større risiko for, at du fem år efter enten er ledig, på førtidspension eller død, viser ny stor dansk undersøgelse. (a4nu.dk 13.5.2019).)

- Ethvert støt mot fotballspilleres hode kan skade hjernen alvorlig uansett hjernerystelse eller ikke.

(Anm: ANY head hits to football players can severely damage the brain whether concussed or not. Hits to the head during football games that don't cause concussions can still lead to brain damage, a new study finds. Researchers used MRI imaging to look at 38 college-level football players and found most had damage to the midbrain's white matter - the tissue through which messages pass within the central nervous system - though only two had a concussion history. Injury to this area of the brain can lead to dementia and even chronic traumatic encephalopathy (CTE), a neurological condition associated with repeated head trauma. In a bid to deal with the risk of CTE, the NFL has been focusing on preventing concussions, but this study suggests that may just be a red herring. (theworldnews.net.com 7.8.2019).)

- En vanlig nevral signatur for hjerneskade ved hjernerystelse og hjernerystelse.

(Anm: A common neural signature of brain injury in concussion and subconcussion. Abstract
The midbrain is biomechanically susceptible to force loading from repetitive subconcussive head impacts (RSHI), is a site of tauopathy in chronic traumatic encephalopathy (CTE), and regulates functions (e.g., eye movements) often disrupted in concussion. In a prospective longitudinal design, we demonstrate there are reductions in midbrain white matter integrity due to a single season of collegiate football, and that the amount of reduction in midbrain white matter integrity is related to the amount of rotational acceleration to which players’ brains are exposed. We then replicate the observation of reduced midbrain white matter integrity in a retrospective cohort of individuals with frank concussion, and further show that variance in white matter integrity is correlated with levels of serum-based tau, a marker of blood-brain barrier disruption. These findings mean that noninvasive structural MRI of the midbrain is a succinct index of both clinically silent white matter injury as well as frank concussion. Science Advances  2019;5(8):eaau3460.)

(Anm: Football Head Impacts Can Cause Brain Changes Even Without Concussion. (time.com 1.12.2014).)

(Anm: Ny forskning: Hjernerystelse øger risikoen for at blive arbejdsløs. Hjernerystelse kan ødelægge dit arbejdsliv. Får du en hjernerystelse, er der markant større risiko for, at du fem år efter enten er ledig, på førtidspension eller død, viser ny stor dansk undersøgelse. (a4nu.dk 13.5.2019).)

- Sykelig trøtt ... eller bare sykt trøtt? Slik vet du om trøttheten din er en sykdom. (- Ifølge Reseptregisteret benyttet 435.715 nordmenn seg av sovemidler i 2017. Antallet som tok ut «sovemidler og beroligende midler» i 2017 var 583.873 nordmenn.) (– Selv om det ikke går an å si hundre prosent sikkert, finnes det mye som tyder på at flere har det verre i dag enn for noen tiår siden.) (- Hva er grunnen til at så mange er trøtte, til tross for at de kanskje sover de syv-åtte timene sine?)

(Anm: Sykelig trøtt ... eller bare sykt trøtt? Slik vet du om trøttheten din er en sykdom. (…)  Her er varseltegnene på at trøttheten din kan være sykdom. (…) – Flere søker hjelp for psykiske vansker, deriblant trøtthet, angst og depresjon. Vi ser også at flere får en diagnose og blir medisinert, sier Anders Hansen. Søvnprofessor ved Universitetet i Bergen, Ståle Pallesen bekrefter til VG at det også har vært en økning i antallet som bruker minst ett søvnlegemiddel i Norge de siste årene. Ifølge Reseptregisteret benyttet 435.715 nordmenn seg av sovemidler i 2017. Antallet som tok ut «sovemidler og beroligende midler» i 2017 var 583.873 nordmenn. (…) – Selv om det ikke går an å si hundre prosent sikkert, finnes det mye som tyder på at flere har det verre i dag enn for noen tiår siden. Hva er grunnen til at så mange er trøtte, til tross for at de kanskje sover de syv-åtte timene sine? (…) Carl Molander, spesialist i rehabiliteringsmedisin, lister opp en rekke sykdommer der trøtthet er et fremtredende symptom. Med forbehold om at det så klart finnes mange flere, nevner han: – Skjoldbruskkjertel-forstyrrelse, jernmangel, kalsiumforstyrrelser, hjerneskade, ME/CFS, Addisons sykdom, autoimmune sykdommer, kreft, hepatitt B og C, utmattelsessyndrom og visse forgiftninger. (…) «Ved omtrent 98 prosent av alle flåttbitt skjer det ingen overføring av smitte, og du blir ikke syk. Cirka to av 100 flåttbitt fører til sykdommen som kalles borreliose», opplyser Norsk helseinformatikk. De vanligste symptomene er en sirkelformet hudrødme rundt bittet. Andre symptomer inkluderer trøtthet, hodepine, og muskel- og leddsmerter. Uten behandling kan du oppleve feber, leddsmerter i nakke, armer, rygg og ben, vektnedgang og midlertidig lamming i ansiktet. (vg.no 4.3.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner.

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

-  Sjekk hvilke helseplager som er vanlige i ditt yrke. (- Hodepine, ryggplager, søvnvansker, nakke- og skuldersmerter, armsmerter, smerter i bena og psykiske plager er blant helseplagene som kan forårsakes av jobben du utfører.) (– Arbeidsgivere må vite hvordan de kan hindre uheldige hendelser og belastninger og hvordan de kan begrense skadeomfanget hvis uheldige situasjoner oppstår på den enkelte arbeidsplassen, sier Trude Vollheim.)

(Anm: Sjekk hvilke helseplager som er vanlige i ditt yrke. Syv helseplager. Hvilke av dem rammer ditt yrke hyppigst? Hodepine, ryggplager, søvnvansker, nakke- og skuldersmerter, armsmerter, smerter i bena og psykiske plager er blant helseplagene som kan forårsakes av jobben du utfører. Arbeidsrelatert sykdom og skade rammer enkeltmennesker og bedrifter hardt. Og det koster samfunnet 30 milliarder kroner hvert eneste år, ifølge beregninger fra Sintef gjort i 2016. – Mesteparten av dette kunne vært unngått med tiltak som koster en brøkdel, påstår Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet. Hun påpeker at det er lønnsomt både for de ansatte, for bedriftene og for samfunnsøkonomien. Arbeidstilsynet mener norske arbeidsplasser har et stort potensial når det kommer til forebygging av arbeidsrelatert sykdom og skade. – For å kunne sette inn gode tiltak på den enkelte arbeidsplassen, er det viktig at arbeidsgiver har oversikt over hva som kan gå galt der, sier Vollheim. (aftenposten.no 16.6.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler.

(Anm: Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler. Det bygger seg nå opp kø av legemidler som venter på vurdering fra Statens legemiddelverk, og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden øker.  Nå har en arbeidsgruppe som består av Legemiddelverket, de regionale helseforetakene, Nye metoder og Sykehusinnkjøp vurdert metodevurderingsprosessene. (dagensmedisin.no 28.3.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Tiltagende slapphet og tretthet i befolkningen? Diagnosekapitlet «allment og uspesifisert» inneholder allmenne og diffuse plager som ikke tyder på en bestemt sykdom. (- Økningen i sykefraværet knyttet til dette kapitlet skyldes i hovedsak en sterk økning i bruk av «slapphet/tretthet» som sykmeldingsdiagnose.) (- Den sterke økningen i uforklart tretthet er urovekkende.)

Tiltagende slapphet og tretthet i befolkningen? Diagnosekapitlet «allment og uspesifisert» inneholder allmenne og diffuse plager som ikke tyder på en bestemt sykdom. I tillegg inneholder kapitlet noen infeksjonssykdommer. Utviklingen for dette diagnosekapitlet vises i figur 4 (Anm: s. 92). (…) Økningen i sykefraværet knyttet til dette kapitlet skyldes i hovedsak en sterk økning i bruk av «slapphet/tretthet» som sykmeldingsdiagnose. Denne diagnosen svarte i 2012 for 49 prosent av alt sykefravær knyttet til kapitlet. I løpet av 12-årsperioden vi ser på, økte sykefraværet med «slapphet/tretthet» med 69 prosent. Andre symptomer og plager i kapitlet gikk samlet ned med 21 prosent, mens det var en svak økning (7 %) i bruk av sykdomsdiagnoser. Bruken av «slapphet/tretthet» som sykmeldingsårsak har gått mye opp og ned i perioden, og ble kraftig redusert i forbindelse med sykmeldingsreformen og innføring av ICPC-2 i 2004. Imidlertid økte den igjen til et nytt toppunkt i 2009, og har fortsatt å ligge høyt siden. Det er vanskelig å finne noen god forklaring på den økte bruken av «slapphet/tretthet» som diagnose ved sykmelding. I mange tilfeller ligger det trolig ingen alvorlige, medisinske tilstander bak diagnosen. Det må antas at behandlende lege utelukker åpenbare medisinske årsaker til tretthet, slik som kreft, blodmangel eller infeksjonssykdommer. «Tretthet/slapphet» som sykmeldingsdiagnose er derfor i mange tilfeller antagelig medisinsk uforklart, og kanskje ikke heller et medisinsk problem. Kanskje dreier det seg i mange tilfeller om andre problemer – generell tretthet på grunn av livsstil, for lite søvn eller belastende livssituasjoner i familien eller på arbeidsplassen. Den sterke økningen i uforklart tretthet er urovekkende. I oppfølgingsarbeidet med sykmeldte har NAV som mål å følge opp sykefraværstilfeller med uklar diagnose etter 8 ukers sykmelding. Sykmeldende lege kan da kontaktes for å utdype hvilke medisinske eller andre problemer den sykmeldte har. Dersom dette gjør legene mer bevisst på diagnosesettingen, vil det på sikt muligens motvirke en fortsatt økning av «slapphet/ tretthet» som diagnose. Økende fravær på grunn av svangerskapslidelser Det er kjent fra tidligere at sykefravær ved svangerskap er høyt (Myklebø og Thune 2010). I våre data finner vi en økning i sykefravær knyttet til svangerskapslidelser i perioden 2000–2012 på 16 prosent, selv om det lege-meldte sykefraværet samlet gikk ned. Økningen var mest tydelig for symptomer og plager og mindre uttalt ved svangerskapssykdommer (figur 5). Det hyppigst forekommende symptomet var kvalme/brekninger i svangerskap, som stod for 21 prosent av sykefraværet knyttet til svangerskapslidelser. (Arbeid og velferd 2 2013. Flere blir sykmeldt for symptomer og plager. LEGEMELDT SYKEFRAVÆR 2000 – 2012. FLERE BLIR SYKMELDT FOR SYMPTOMER OG PLAGER. Av Søren Brage, Jon Petter Nossen og Ola Thune. (nav.no).)

(Anm: Arbeid og velferd 2 2013. Flere blir sykmeldt for symptomer og plager. LEGEMELDT SYKEFRAVÆR 2000 – 2012. FLERE BLIR SYKMELDT FOR SYMPTOMER OG PLAGER. Av Søren Brage, Jon Petter Nossen og Ola Thune. (nav.no).)

- SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (- De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker.)

(Anm: SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (…) De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker. (…) For selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI-er), som brukes som antidepressiva, kan vi muligens hjelpe til med å forklare hvorfor de som tar legemidlene ofte føler seg mer slitne og også blir litt mer klossete enn andre mennesker. Det vi nå vet kan hjelpe oss å utvikle bedre legemidler, "konkluderte Perrier. (ivanhoe.com 6.3.2013).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

– Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien?

(Anm: Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien? (…) Topp-promoterte legemidler var mindre sannsynlig enn topp-solgte og topp-foreskrevne legemidler å være effektive, sikre, rimelige, nye, og representere et ekte fremskritt i sykdomsbehandlingen. (…) Klinikere bør stille spørsmål om verdien av legemidler som blir tungt promotert av legemiddelfirmaer før de foreskrives. (Clinicians should question the value of drugs being most heavily promoted by pharmaceutical manufacturers before prescribing them) BMJ 2017;357:j1855 (Published 02 May 2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler.

(Anm: Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler. Det bygger seg nå opp kø av legemidler som venter på vurdering fra Statens legemiddelverk, og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden øker.  Nå har en arbeidsgruppe som består av Legemiddelverket, de regionale helseforetakene, Nye metoder og Sykehusinnkjøp vurdert metodevurderingsprosessene. (dagensmedisin.no 28.3.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- The drugs don't work: a modern medical scandal. (- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Aldri har andelen uføretrygdede kvinner vært større. (- Andelen uføretrygdede kvinner utgjør 12,2 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år.) (- Sammenlignet med i fjor, har det vært en økning i andelen uføretrygdede i alle landets fylker.)

(Anm: Aldri har andelen uføretrygdede kvinner vært større. Andelen uføretrygdede kvinner utgjør 12,2 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år. Aldri har andelen vært høyere, ifølge Nav. Andelen menn som mottar uføretrygd, er 8,3 prosent, ifølge Nav. Forskjellen mellom kvinner og menn har økt over tid, og andelen uføretrygdede kvinner er nå historisk høy. (…) – At det er flere uføretrygdede kvinner enn menn, kjenner vi igjen fra de andre helserelaterte ytelsene sykepenger og arbeidsavklaringspenger, hvor det også er en betydelig kjønnsforskjell, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng. (dagsavisen.no 23.8.2019).)

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner. De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. (...) Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem. (theguardian.com 3.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Hvordan reklame for legemidler (legemiddelreklame) bagatelliserer risiko.

(Anm: Hvordan reklame for legemidler (legemiddelreklame) bagatelliserer risiko. (- Studien viser kraften til "argumentfortynningseffekten" (How Drug Company Ads Downplay Risks. Study shows the power of the “argument dilution effect”.) (scientificamerican.com 20.2.2019).)

(Anm: Guidance for Industry Consumer-Directed Broadcast Advertisements. (fda.gov - August 1999).)

(Anm: The unintended consequences of argument dilution in direct-to-consumer drug advertisements. (…) In regulating pharmaceutical advertisements, the Food and Drug Administration appear to have paradoxically dampened consumers’ judgements of overall severity and risk, and increased the marketability of these drugs. Nature Human Behaviour 2017;1:797–802.)

- Sjukfrånvaron tenderar att öka under högkonjunktur. I Finland har sjukskrivningarna kopplade till olika typer av psykisk ohälsa ökat under de senaste åren.  (– De närmaste åren är det fullt möjligt att psykisk ohälsa blir det vanligaste skälet till långtidssjukskrivning.) (- Uppskattningsvis 84 miljoner EU-medborgare hade någon typ av psykisk sjukdom år 2015, enligt rapporten Health at a Glance 2018. I Finland led nästan 19 procent av befolkningen år 2016 av problem relaterade till mental ohälsa, det högsta talet i hela EU.)

(Anm: Sjukfrånvaron tenderar att öka under högkonjunktur. I Finland har sjukskrivningarna kopplade till olika typer av psykisk ohälsa ökat under de senaste åren. Enligt Folkpensionsanstaltens forskning är det ingen slump att ökningen sammanfaller med de många åren av tillväxt. Det här har hänt förr. I flera decennier har sjukdomar i rörelseorganen varit det vanligaste skälet att vara långtidssjukskriven i Finland. Så är det ännu idag, men inom de närmaste åren är det fullt möjligt att psykisk ohälsa blir det vanligaste skälet till långtidssjukskrivning. År 2018 var 74 300 personer i Finland långtidssjukskrivna på grund av psykisk ohälsa. Det är fler än antalet invånare i Finlands trettonde folkrikaste stad Villmanstrand. - Visst är det en utveckling som är oroande. Psykisk ohälsa är ett fenomen som inte begränsar sig till arbetslivet. En väldigt stor del av dem som lider av psykisk ohälsa finns även utanför arbetslivet. Enligt OECD:s färska siffror är psykisk ohälsa ett växande problem i hela EU. Uppskattningsvis 84 miljoner EU-medborgare hade någon typ av psykisk sjukdom år 2015, enligt rapporten Health at a Glance 2018. I Finland led nästan 19 procent av befolkningen år 2016 av problem relaterade till mental ohälsa, det högsta talet i hela EU. (arbeidslivinorden.org Feb 2019).)

- Helse i hver skattekrone. Hardere skattlegging av de rike vil bidra til en friskere befolkning, mener professor Terje Andreas Eikemo. (- Bedre folkehelse vil også føre til at flere kommer i arbeid.)

(Anm: Helse i hver skattekrone. Hardere skattlegging av de rike vil bidra til en friskere befolkning, mener professor Terje Andreas Eikemo. (…) I dag genererer samfunnet uhelse fordi ressursene er skjevt fordelt. Det er et rettferdighetsproblem, selv om ikke alle er enige med meg i det. Sosiale ulikheter i helse er et viktig folkehelseproblem som regjeringen nå må ta fatt i. (…) Bedre folkehelse vil også føre til at flere kommer i arbeid.) (dagsavisen.no 13.3.2019).)

- "Jeg ville hellere tage medicin og sovepiller end at melde mig syg".

(Anm: "Jeg ville hellere tage medicin og sovepiller end at melde mig syg". ET HOLDBART ARBEJDSLIV: Cecilie Langberg Jessen sagde sidste år farvel til advokatbranchen efter et længere forløb med stress, angst og manglende søvn, og hvor medicin var et bedre alternativ end at melde sig syg. "Jeg havde helt personligt ikke lyst til at være det svage led," lyder det fra juristen, der i dag har lært at sige tydeligt fra. (advokatwatch.dk 18.2.2019).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin.

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012

- Behandling av barn og ungdom med antipsykotika er et tveegget sverd.

(Anm: Behandling av barn og ungdom med antipsykotika er et tveegget sverd. (…) To tilleggsfunn fra Pagsberg og kollegers studie er verdt å understreke. For det første erfarte bare 22 (23 %) av pasientene behandlingsrespons. (…)  For det andre erfarte 111 (98 %) av pasientene uheldige reaksjoner. (Second, 111 (98%) of patients experienced adverse reactions.) Blant de 55 pasienter som tok quetiapine, rapporterte 47 (92 %) økt søvnlengde og 46 (87 %) rapporterte vektøkning. Blant de 58 pasienter som tok aripiprazol, rapporterte 52 (91 %) tremor og 44 (77 %) rapporterte sviktende hukommelse. (Among the 58 patients taking aripiprazole. 52 (91%) reported tremor and 44 (77%) reported failing memory.) The Lancet Psychiatry 2017;4(8):576–577 (Published: August, 2017).)

Ikke-dødelige sykdommer koster samfunnet mest. Ikke-dødelige sykdommer, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, forårsaker høye behandlingskostnader og mye tapt arbeidsdeltagelse, og koster dermed mer for samfunnet enn dødelige sykdommer.

(Anm: Ikke-dødelige sykdommer koster samfunnet mest. Ikke-dødelige sykdommer, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, forårsaker høye behandlingskostnader og mye tapt arbeidsdeltagelse, og koster dermed mer for samfunnet enn dødelige sykdommer. Dødelige sykdommer, som kreft og hjerte- og karsykdommer, fører også til høye behandlingskostnader, men i langt mindre grad til tapt arbeidsdeltakelse. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og to samarbeidspartnere. (fhi.no 7.6.2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Erna setter rekord i antall uføre. Solberg-regjeringen har lovet å redusere andelen uføre, men aldri før har det vært flere uføretrygdede her i landet. Et av grepene de tok i fjor, har gitt flere uføre.

(Anm: Erna setter rekord i antall uføre. Solberg-regjeringen har lovet å redusere andelen uføre, men aldri før har det vært flere uføretrygdede her i landet. Et av grepene de tok i fjor, har gitt flere uføre. Da uføre var på dagsordenen i 2017 - med spesielt fokus på unge uføre - sa arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) at de har iverksatt en rekke tiltak for å få bukt med problemet. – En storstilt satsing på helsetilbud til unge og psykisk syke, og tettere oppfølging og en styrket rett til videregående er blant disse tiltakene, sa hun. VG har hentet ut uføretall fra NAV siden 2009 og frem til utgangen av 2018. De viser at både andelen uføre av befolkningen og antall uføre har steget hvert år siden Solberg-regjeringen overtok 16. oktober 2013. Spesielt blant de unge. Stor vekst i unge uføre Her er hovedfunnene fra NAV-statistikken: - Antall uføre har steget jevnt og trutt siden 2009, sett bort fra en liten nedgang i 2013. Gjennom hele regjeringsperioden til Erna Solberg har antallet uføre steget fra 305 889 til 339 245 i 2018. - I fjor ble det 13 370 flere uføre. Det betyr at det ble nye 36 uføre hver eneste dag i fjor. - Andelen uføre av befolkningen har gått opp fra 9,3 prosent i 2013 ti prosent i 2018. - Antallet unge uføre har gått kraftig opp. I 2013 var det 29 670 nordmenn mellom 18 og 39 år som var ufør. I fjor hadde antallet steget til 47 480. - Kostnadene stiger i takt: Fra 51 milliarder kroner (nominelle kroner) i 2009 til 88 milliarder kroner i fjor. -  Ser vi på andre statsbudsjettutgifter så er det tilnærmet like mye som vi bruker på barnetrygd/kontantstøtte (16,8 milliarder), politi og påtalemyndighet (20 milliarder) og de samlede utgiftene til Forsvaret (55 milliarder kroner). Tilsammen. (vg.no 15.3.2019).)

(Anm: Mental Health Woes Are Rising in Young Americans -- Is Social Media to Blame? (medicinenet.com 14.3.2019).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (- Psykiske lidelser.) (- Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen.) (- Ny utvikling.) (- Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen.) (- Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. Diagnosene kommer som oftest fra psykiske lidelser – ikke fysiske plager. Psykiske lidelser er nå den desidert viktigste årsaken til at unge mellom 18-29 ender opp på uføretrygd. Totalt er det 6 av 10 unge uføre som får trygd grunnet psykiske lidelser. Flere av intervjuobjektene i rapporten peker på vanskelig barndom med berusede foreldre, dårlige økonomiske kår, og mobbing på skolen. Ifølge én studie er det hele 66 prosent som rapporterte om å ha blitt mobbet. Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

(Anm: Hvem er de unge uføre? Ny rapport fra Stiftelsen Rettferd for taperne, Nordre Land kommune og tankesmien Skaperkraft. (skaperkraft.no 20.3.2019).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. (- Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager.) (– Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp.) (- Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre.)

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. Heidi Chatagnier og Mai-Britt Løwer hadde akkurat kjøpt seg ny leilighet. Den skulle vise seg å bli et mareritt. Sommeren 2017 skulle Heidi Chatagnier og samboeren Mai-Britt Løwer flytte inn i sin nyinnkjøpte leilighet. – Vi fikk vite at det hadde vært en lekkasje fra naboen over, men at den skulle ha tørket ut og ikke skulle by på noen problemer, sier Chatagnier.  (…) Begge ble syke Dagene gikk, men begge to ble bare sykere og sykere. – Vi fikk etterhvert så store problemer med pusten at vi dro til legevakten. Der fikk vi påvist lungebetennelse og vi ble satt på antibiotikakur, sier Heidi Chatagnier. Men pustevanskene avtok ikke, og paret ble bare verre og verre. – Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre (…) På et motell i Drammen kom Heidi og Mai-Britt sakte, men sikkert til hektene. – Jeg tror det tok omtrent en måned før vi begynte å kjenne bedring. Da var allerede høsten der og vi hadde ikke fungert som vanlig siden juni. Vi kunne etterhvert bare kaste alt av medisiner og astmainhalatorer for de trengte vi ikke lenger, men det tok tid, sier Chatagnier. (tv2.no 11.10.2019).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

- En sykmeldingskultur blant leger?

(Anm: En sykmeldingskultur blant leger? | Håkon Lie, Spesialist i fysikalsk medisin/rehabilitering og nevrologi. Det kan synes som legen har en «sykdom» – en mangelsykdom i sin kompetanse innen muskel- og skjelettlidelser, som rammer flest og koster landet mest. Kaveh Rashidi og Sophie Berg tilkjennegir problemer ved sykmeldingskulturen i Norge som vanskeliggjør legens beslutning for eller mot sykmelding for den enkelte pasient i hvert enkelt tilfelle. Det finnes heldigvis ennå ingen «metodebok» som forteller oss om ved hvilke tilstander pasienten skal sykmeldes og da hvor lenge. Sykmeldingspraksis i Norge er, som de sier, basert på tillit mellom pasient og lege, og det er det helt avgjørende for en god sykmeldingspraksis. (aftenposten.no 28.2.2019).)

- Allan Polack om eksplosion i psykiske lidelser: »Danskerne er nok for ambitiøse«. PFA Pension kaprer nye kunder, men kæmper med flere langtidssyge danskere. (- Selvom PFA har haft fokus på området i flere år, vokser antallet af kunder, som bliver langtidssygemeldt.)

(Anm: Allan Polack om eksplosion i psykiske lidelser: »Danskerne er nok for ambitiøse«. PFA Pension kaprer nye kunder, men kæmper med flere langtidssyge danskere. Øverste chef i PFA Pension, Allan Polack, er bekymret over udviklingen med flere langtidssyge danskere. Når PFA Pensions øverste chef, Allan Polack, bliver bedt om at nævne selskabets største udfordring, tøver han ikke et sekund med at pege på syge- og ulykkesområde. PFAs kunder bliver nemlig i stigende grad syge og uarbejdsdygtige, og det kostede sidste år 830 mio. kr. i hensættelser til at håndtere de syge kunder. Selvom PFA har haft fokus på området i flere år, vokser antallet af kunder, som bliver langtidssygemeldt. (jyllands-posten.dk 8.2.2019).)

- Opgør med myte om sund aldring: De ældre bliver ikke sundere. (- Ny rapport om ældres sundhed konkluderer, at ældres funktionsniveau generelt ikke er blevet bedre siden 2010.)

(Anm: Opgør med myte om sund aldring: De ældre bliver ikke sundere
Ny rapport om ældres sundhed konkluderer, at ældres funktionsniveau generelt ikke er blevet bedre siden 2010. Vi lever længere og længere, og samtidig bliver de ældre sundere og sundere og får derfor flere gode leveår forærende. Gennem adskillige år har forskere talt om såkaldt sund aldring, men en ny rapport, som Sundhedsstyrelsen udgiver søndag, sår alvorlig tvivl ved forestillingen om, at vi får flere friske og fysisk aktive ældre, der stortrives. Rapporten konkluderer, at mange ældre har et godt helbred. Alligevel er ældres generelle helbred ikke blevet ... (jyllands-posten.dk 26.1.2019).)

(Anm: Rapport: Danskernes Sundhed - Den Nationale Sundhedsprofil 2017 (pdf) (sst.dk 27.1.2019).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

- Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner.

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: For mye legemidler til eldre mennesker? Deforskrivning (seponering) gjennom delt beslutningstaking. (Too much medicine in older people?) (Deprescribing through shared decision making) BMJ 2016;353:i2893 (Published 03 June 2016)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

- Dette kan være tegn på at noe er galt i boligen din. Finner du istapper hengende fra taket ditt, eller kondens på soveromsvinduene om morgenen?

(Anm: Dette kan være tegn på at noe er galt i boligen din. Finner du istapper hengende fra taket ditt, eller kondens på soveromsvinduene om morgenen? Da bør du være på vakt, råder eksperten. Istapper og kondens på soveromsvinduene, kan ifølge Kai Gustavsen være en visuell fuktalarm. (…) Gjør deg kjent med hvordan området rundt boligen håndterer vann, råder Gustavsen. Han understreker at dette gjelder uansett om man bor i frittliggende bolig, borettslag eller sameie. (aftenposten.no 29.11.2018).)

(Anm: Allergi (allergier). (mintankesmie.no).)

- 93 prosent av legemidlene inneholder "potensielle allergener". (93 percent of medications contain 'potential allergens'.)

(Anm: 93 prosent av legemidlene inneholder "potensielle allergener". (- Ifølge en nylig studie kan mange av legemiddelingredienser som mennesker anser å være inaktive faktisk forårsake helseproblemer for enkelte forbrukere. (medicalnewstoday.com 15.3.2019).)

(Anm: Astmalegemidler (astma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Faktisk: Bergens Tidende-leder tar delvis feil om sykefravær. Nei, sykefraværet i offentlig og privat sektor har ikke utviklet seg i hver sin retning, skriver Faktisk.no.

(Anm: Faktisk: Bergens Tidende-leder tar delvis feil om sykefravær. Nei, sykefraværet i offentlig og privat sektor har ikke utviklet seg i hver sin retning, skriver Faktisk.no. F aktasjekk «Sykefraværet i privat sektor er redusert de siste 17 årene, men fraværet i offentlig sektor har fortsatt å øke» Bergens Tidende – 12. september 2018. Faktisk delvis feil. Konklusjon Bergens Tidende skriver i sin lederartikkel at sykefraværet i offentlig og privat sektor har utviklet seg i hver sin retning de siste 17 årene. Det stemmer ikke med den beste statistikken SSB har på feltet. Den viser at sykefraværet i både statlig, kommunal og privat sektor har gått ned med rundt ett prosentpoeng siden 2008, som er det tidligste året SSB har relevante tall fra. Tall fra KS viser at sykefraværet i kommunesektoren gikk noe opp fra 2001 til 2018, men kommunesektoren er bare én del av offentlig sektor. I tillegg er det usikkerhet knyttet til KS-tallene fra tidlig på 2000-tallet. KS mener også at SSBs tall er de beste om en vil sammenlikne sektorer. (m24.no 2.10.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Disse er mest utsatt på boligmarkedet. (- Mer enn 170 000 personer kan regnes som vanskeligstilte på det norske boligmarkedet. Dette er personer med lav inntekt som i tillegg bor trangt og/eller har høy gjeldsbelastning. (- Kan påvirke skoleresultater.) (- En større andel av dem leier bolig i stedet for å eie, og de tilhører oftere store husholdninger med mange barn. Samtidig ser vi at enkelte store livshendelser som skilsmisse og tap av arbeid øker sannsynligheten for å bli vanskeligstilt på boligmarkedet.) (- Hva kan gjøres? Hva kan disse tallene si oss om gode tiltak for å hjelpe de som er vanskeligstilt på boligmarkedet? Aller først er det verdt å merke seg at Norge, sammenlignet med de andre nordiske landene, har en ganske liten andel offentlige boliger og et privatisert og uregulert leiemarked. Dette begrenser en del av mulighetene for typisk sosial boligpolitikk.)

(Anm: Kristine von Simson Forsker Institutt for samfunnsforskning. Disse er mest utsatt på boligmarkedet Mer enn 170 000 personer kan regnes som vanskeligstilte på det norske boligmarkedet. Dette er personer med lav inntekt som i tillegg bor trangt og/eller har høy gjeldsbelastning. Gode boforhold er et viktig velferdsgode med stor betydning for livskvaliteten vår. Bolig regnes som «den fjerde velferdspilaren», sammen med helse, utdanning og arbeid. Likevel har det lenge vært store huller i kunnskapen om voksne og barn som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Hvem er de, og hvordan går det med dem på skole og i jobb? Kan påvirke skoleresultater I en ny forskningsrapport har vi koblet opplysningene fra Statistisk sentralbyrås nye boforholdsregister med informasjon om jobbstatus og trygdemottak, samt om bosted, sivilstatus, alder, etnisk bakgrunn og mer. Slik kan vi identifisere noen kjennetegn ved de vanskeligstilte og også si noe om hvem som lykkes med å komme seg ut av denne gruppen over tid. En bedre forståelse av dette kan bidra til å utvikle bedre tiltak for å hjelpe dem som trenger det mest. Det vil blant annet kunne hjelpe de rundt 65 000 barna som ifølge SSBs anslag er i denne gruppen. Analysene våre viser at det å bo trangt, å være leietager og å være utsatt for støy er forbundet med dårligere skoleresultater. Boforholdene ser ut til å bli viktigere for skoleprestasjonene jo eldre barna blir. Én årsak kan være at det å ha et rolig og stabilt sted til å gjøre lekser blir viktigere når barna blir større. Mange ikke-vestlige innvandrere Så hvem er de vanskeligstilte på boligmarkedet? Et helt sentralt funn er at det er stor utskiftning i gruppen. I aldersgruppen 25-65 år er halvparten av dem som er registrert som vanskeligstilt i ett år, ikke lenger i denne gruppen året etter. 30 prosent av de vanskeligstilte i 2015 var fortsatt i denne kategorien målt to år etter. Det er derfor to ulike spørsmål som er viktige å stille når vi ser på de vanskeligstilte i boligmarkedet: Hvilke grupper er særlig utsatt for å havne i denne kategorien? Og hvem er det som forblir der over tid? Ikke-vestlige innvandrere har langt høyere risiko for å være utsatt på boligmarkedet enn gjennomsnittet. Denne gruppen utgjør 8 prosent av den norske befolkningen, men hele 37 prosent av de vanskeligstilte. De ikke-vestlige innvandrerne blir også i stor grad værende i denne kategorien, slik at de faktisk utgjør så mye som halvparten av de vedvarende vanskeligstilte. Mer midlertidig for unge Unge personer er tydelig overrepresentert blant de vanskeligstilte på boligmarkedet, men samtidig kommer mange unge seg ut av denne kategorien igjen relativt raskt. De litt eldre er færre, men forblir i større grad vanskeligstilte over tid. For de yngre er dette altså oftere en midlertidig tilstand. De vanskeligstilte har også en del andre kjennetegn man kan forvente fra grupper med dårlig økonomi: De er oftere lavt utdannet, arbeidsledige og stønadsmottagere. En større andel av dem leier bolig i stedet for å eie, og de tilhører oftere store husholdninger med mange barn. Samtidig ser vi at enkelte store livshendelser som skilsmisse og tap av arbeid øker sannsynligheten for å bli vanskeligstilt på boligmarkedet. Hva kan gjøres? Hva kan disse tallene si oss om gode tiltak for å hjelpe de som er vanskeligstilt på boligmarkedet? Aller først er det verdt å merke seg at Norge, sammenlignet med de andre nordiske landene, har en ganske liten andel offentlige boliger og et privatisert og uregulert leiemarked. Dette begrenser en del av mulighetene for typisk sosial boligpolitikk. Det er uansett et viktig poeng at mange av dem som er vanskeligstilte på boligmarkedet, kommer seg ut igjen av denne kategorien ganske raskt. Det kan derfor være grunn til å målrette tiltak mot grupper som oftere er vanskeligstilte over tid, som blant annet ikke-vestlige innvandrere. Det at boligleie, trangboddhet og støy ser ut til å være forbundet med svakere skoleprestasjoner, gjør også at det er flere gode argumenter for å prioritere tiltak rettet mot barnefamilier. Viten Ikke-vestlige innvandrere og store barnefamilier er blant gruppene som kan trenge målrettede tiltak. (aftenposten.no 9.1.2019 - Eavis).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Hvordan måle og hvem er utsatt på boligmarkedet? Vanskeligstilte på boligmarkedet Mellom 177 000 og 282 400 personer kan være vanskeligstilt på boligmarkedet i Norge, avhengig av hvordan vi velger å måle dette.

(Anm: Hvordan måle og hvem er utsatt på boligmarkedet? Vanskeligstilte på boligmarkedet Mellom 177 000 og 282 400 personer kan være vanskeligstilt på boligmarkedet i Norge, avhengig av hvordan vi velger å måle dette. Særlig personer som er innvandrere, leier boligen eller bor i Oslo er utsatte. Par uten barn og eldre er i liten grad vanskeligstilt på boligmarkedet. I denne artikkelen ser vi på ulike måter å måle vanskeligstilte på boligmarkedet og hvilke grupper dette gjelder. (ssb.no 5.4.2017).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Kafkas novelle Forvandlingen minner oss om vår sårbarhet og at vi alle kan falle utenfor. (- Samtidig peker tekstens symbolikk på noe som vender innover: Hva om jeg selv lider samme skjebne, blir alvorlig syk, forandres, ikke klarer å forsørge meg selv?) (- Kafka presenterer skrekkscenarioet der ingen bryr seg.)

(Anm: Kafkas novelle Forvandlingen minner oss om vår sårbarhet og at vi alle kan falle utenfor. «Da Gregor Samsa en morgen våknet av urolige drømmer, fant han seg selv i sengen forvandlet til et digert, uhyrlig kryp.» Slik åpner den berømte novellen Forvandlingen av Franz Kafka (1). Insektscenarioet i novellen er absurd, men appellerer til en generell menneskelig frykt: tenk om jeg blir syk, hva om jeg faller utenfor, hva om jeg plutselig ikke kan utføre et inntektsbringende arbeid? Fra å være sønn og hovedforsørger i en familie på fire, blir Samsa i løpet av en natt «ein ungeheures Ungeziefer», et enormt skadedyr. (…) Samtidig peker tekstens symbolikk på noe som vender innover: Hva om jeg selv lider samme skjebne, blir alvorlig syk, forandres, ikke klarer å forsørge meg selv? Kafka presenterer skrekkscenarioet der ingen bryr seg. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 8. april 2019.)

- Disse er mest utsatt på boligmarkedet. Ikke-vestlige innvandrere og store barnefamilier er blant gruppene som kan trenge målrettede tiltak. (- Mer enn 170 000 personer kan regnes som vanskeligstilte på det norske boligmarkedet.) (- Aller først er det verdt å merke seg at Norge, sammenlignet med de andre nordiske landene, har en ganske liten andel offentlige boliger og et privatisert og uregulert leiemarked.)

(Anm: Kristine von Simson, Forsker, Institutt for samfunnsforskning - Janis Umblijs, Forsker, Institutt for samfunnsforskning. Disse er mest utsatt på boligmarkedet. Ikke-vestlige innvandrere og store barnefamilier er blant gruppene som kan trenge målrettede tiltak. Det å bo trangt, å være leietager og å være utsatt for støy er forbundet med dårligere skoleresultater, viser ny rapport om boforhold. Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler. Mer enn 170 000 personer kan regnes som vanskeligstilte på det norske boligmarkedet. Dette er personer med lav inntekt som i tillegg bor trangt og/eller har høy gjeldsbelastning. (...) Hva kan gjøres? Hva kan disse tallene si oss om gode tiltak for å hjelpe de som er vanskeligstilt på boligmarkedet? Aller først er det verdt å merke seg at Norge, sammenlignet med de andre nordiske landene, har en ganske liten andel offentlige boliger og et privatisert og uregulert leiemarked. Dette begrenser en del av mulighetene for typisk sosial boligpolitikk.(aftenposten.no 10.1.2019).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

- Hvordan måle og hvem er utsatt på boligmarkedet? Vanskeligstilte på boligmarkedet Mellom 177 000 og 282 400 personer kan være vanskeligstilt på boligmarkedet i Norge, avhengig av hvordan vi velger å måle dette.

(Anm: Hvordan måle og hvem er utsatt på boligmarkedet? Vanskeligstilte på boligmarkedet Mellom 177 000 og 282 400 personer kan være vanskeligstilt på boligmarkedet i Norge, avhengig av hvordan vi velger å måle dette. Særlig personer som er innvandrere, leier boligen eller bor i Oslo er utsatte. Par uten barn og eldre er i liten grad vanskeligstilt på boligmarkedet. I denne artikkelen ser vi på ulike måter å måle vanskeligstilte på boligmarkedet og hvilke grupper dette gjelder. (ssb.no 5.4.2017).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rom for alle En sosial boligpolitikk for framtiden. Seriens redaksjon: Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning.

(Anm: Rom for alle En sosial boligpolitikk for framtiden. Seriens redaksjon: Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning. NOU Norges offentlige utredninger 2011: 15 (regjeringen.no 11.8.2011).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Dette skal gi leietakerne bedre luftkvalitet. KLP Eiendom og Greenflow starter pilotprosjekt om luftkvalitet. Vi stiller oss spørsmålet: «Hvordan kan vi bidra til bedre helse og velvære for menneskene i våre bygg»?

(Anm: Dette skal gi leietakerne bedre luftkvalitet. KLP Eiendom og Greenflow starter pilotprosjekt om luftkvalitet. Vi stiller oss spørsmålet: «Hvordan kan vi bidra til bedre helse og velvære for menneskene i våre bygg»? Ett av svarene er å ha et mer aktivt forhold til luften de puster, sier Andreas L. Farberg, leder for brukeropplevelser i KLP Eiendom. Sammen med det norske IoT («Internet of Things»)-selskapet Greenflow, har KLP Eiendom startet et pilotprosjekt for måling av luftkvalitet. I eiendomsselskapets egne lokaler i KLP-huset i Bjørvika er det nå installert sensorer fra norske Airthings og amerikanske Airthinx. Disse sensorene måler temperatur; fuktighet; CO2; trykk; radon; svevestøv; VOC («Volatile Organic Compounds», organiske forbindelser), og formaldehyd. Disse målingene mates inn i Greenflow sin plattform for datavisualisering, Tingsense, som skal brukes som et analyseverktøy. (ne.no 14.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Aftenposten mener: Angstbitersk om sykelønn. Stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (H) løfter opp debatten om sykelønn og sykefravær, men møter angstbitersk motbør. (- Utgangspunktet er det kjente faktum at Norge har verdens høyeste sykefravær.) (- Selvsagt skal vi undersøke hva vi kan lære av Sverige.)

(Anm: LEDER Aftenposten mener: Angstbitersk om sykelønn. Stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (H) løfter opp debatten om sykelønn og sykefravær, men møter angstbitersk motbør. Stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (H) ønsker å debattere sykefravær og sykelønnsordningen. Utgangspunktet er det kjente faktum at Norge har verdens høyeste sykefravær. Kombinerer vi det med erkjennelsen av at Norge sannsynligvis har verdens best regulerte arbeidsmarked, er det åpenbart at det er ting å ta tak i. (…) Trine Eilertsen: Sykelønn er et kostbar politisk tabu Velferdsordninger må evalueres og revurderes med utgangspunkt i ny kunnskap og samfunnsendringer. Det gjelder selvsagt også sykelønnsordningen og politikken for å få ned fraværet. Selvsagt skal vi undersøke hva vi kan lære av Sverige, som har gjennomført flere endringer og fått resultater. (aftenposten.no 11.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Konklusjon Utbredt bruk av antidepressiva kan bidra til langvarig økt risiko for vektøkning på befolkningsnivå. Potensialet for vektøkning bør vurderes når behandling med antidepressiva er indikert.

(Anm: Antidepressant utilisation and incidence of weight gain during 10 years’ follow-up: population based cohort study. Abstract Objective To evaluate the long term association between antidepressant prescribing and body weight. (…) Conclusion Widespread utilisation of antidepressants may be contributing to long term increased risk of weight gain at population level. The potential for weight gain should be considered when antidepressant treatment is indicated. BMJ 2018;361:k1951 (Published 23 May 2018).)

- Sentral fedme knyttet til hjernekrymping.

(Anm: Sentral fedme knyttet til hjernekrymping. Å være overvektig kan føre til flere helseproblemer. Forskere tror nå at fedme i mageområdet selv kan også være assosiert med mindre hjernestørrelse. Central obesity linked to brain shrinkage. Being overweight can lead to several health problems. Scientists now believe that obesity in the stomach area could even have associations with a smaller brain size. (medicalnewstoday.com 20.1.2019).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Konklusjoner og relevans. I denne tverrsnittsundersøkelsen var bruk av reseptbelagte legemidler som har depresjon som en potensiell skadelig effekt vanlig.

(Anm: Prevalence of Prescription Medications With Depression as a Potential Adverse Effect Among Adults in the United States. (…) (- Konklusjoner og relevans. I denne tverrsnittsundersøkelsen var bruk av reseptbelagte legemidler som har depresjon som en potensiell skadelig effekt vanlig. (Conclusions and Relevance  In this cross-sectional survey study, use of prescription medications that have depression as a potential adverse effect was common. Use of multiple medications was associated with greater likelihood of concurrent depression.) JAMA. 2018;319(22):2289-2298.)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

- Flest til fastlegen på grunn av muskel- og skjelettlidelser. I underkant av 1,2 millioner nordmenn kontaktet fastlegene for behandling av muskel- og skjelettlidelser i 2015. Hver fjerde kvinne og hver femte mann fikk behandling for slike plager.

(Anm: Flest til fastlegen på grunn av muskel- og skjelettlidelser. I underkant av 1,2 millioner nordmenn kontaktet fastlegene for behandling av muskel- og skjelettlidelser i 2015. Hver fjerde kvinne og hver femte mann fikk behandling for slike plager. I underkant av 1,2 millioner nordmenn kontaktet fastlegene for behandling av muskel- og skjelettlidelser i 2015. Hver fjerde kvinne og hver femte mann fikk behandling for slike plager. Muskel- og skjelettlidelser rammer oftest kvinner og eldre, men hvor mye oftere søker kvinner legehjelp for de forskjellige typer av muskel- og skjelettlidelser enn det menn gjør? (ssb.no 5.7.2018).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

http://www.mintankesmie.no/mitochondria.php#mitokondrielle_skader

- Olympisk mester i sykefravær. Norge har verdens høyeste sykefravær.

(Anm: Inger Lise Blyverket er direktør for Politikk og forhandlinger i Virke.: Olympisk mester i sykefravær. Norge har verdens høyeste sykefravær. Hvordan skal vi komme oss ned fra denne pallplassen og opp på beina igjen? (nettavisen.no 9.3.2018).)

- Intensiv aktivering af sygemeldte gør mere skade end gavn. Ny dansk forskning viser, at det ikke hjælper kun at skrue op for psykologtimer og genoptræning til sygemeldte - tværtimod.

(Anm: Intensiv aktivering af sygemeldte gør mere skade end gavn. Ny dansk forskning viser, at det ikke hjælper kun at skrue op for psykologtimer og genoptræning til sygemeldte - tværtimod. I stedet skal arbejdspladserne inddrages meget mere, for de kan gøre den store forskel. (…) Historien kort: - Det hjælper ikke at sætte intensivt ind med aktivering over for sygemeldte. - I stedet skal de sygemeldte hurtigt tilbage i en eller anden funktion på arbejdsmarkedet.  - Arbejdsmarkedspolitikken skal lægges om, siger forsker. (videnskab.dk 24.9.2018).)

- SSB analyse 2018/14: Fastlegeordningen. Kortere pasientlister, lengre arbeidsdager? (- Både antallet fastlegeavtaler og antall årsverk i allmennlegetjenesten har økt raskere enn folketallet. Samtidig rapporterer legene om at arbeidsmengden deres har økt mye.)

(Anm: SSB analyse 2018/14: Fastlegeordningen. Kortere pasientlister, lengre arbeidsdager? Ved utgangen av 2017 var det i gjennomsnitt 1100 pasienter for hver fastlege i Norge, 6 prosent færre enn i 2010. Både antallet fastlegeavtaler og antall årsverk i allmennlegetjenesten har økt raskere enn folketallet. Samtidig rapporterer legene om at arbeidsmengden deres har økt mye. I denne artikkelen ser vi nærmere på de ulike delene av fastlegenes oppgaver og hvordan omfanget av dem har utviklet seg over tid. Dernest drøfter vi hva økningen kan bety for belastningen på den enkelte lege. Gir utviklingen av fastlegenes arbeidsmengde støtte til en utbredt bekymring i kommunene og i legenes organisasjoner når det gjelder utviklingen i fastlegeordningen framover? (ssb.no 9.7.2018).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Sykefravær er ingen privatsak. (- Ytre venstre har levert en genistrek med utviklingen av begrepet «velferdsprofitører».) (- Fallet i sykefravær kommer i privat sektor.) (- Enkelthistorier brukes til å karikere en hel sektor.)

(Anm: Sykefravær er ingen privatsak | Trine Eilertsen, politisk redaktør. Høyt sykefravær har mange forklaringer. En av dem er ledere som er redde for å lede. Ytre venstre har levert en genistrek med utviklingen av begrepet «velferdsprofitører». (…)  Den debatten kommer til å tikke og gå av seg selv. Men den mest interessante debatten er den som utløses av spørsmålet: Hvorfor klarer de private å gå med overskudd? (…) Sykehjemmene og renholdsbedriftene med lavt sykefravær har ledere som understreker at sykefravær ikke er en privatsak. De har ledere som sier høyt at ureglementert fravær er en belastning for kollegene, som må bære større byrder. (…) Lederne som klarer å holde fraværet nede, har en strengere oppfølging enn regelverket legger opp til. (…) Sykefravær slår rett inn på bunnlinjen i bedriften, noe som kan være drepende for enkeltvirksomheter. I tillegg skyr dyktige medarbeidere dårlige ledere, og forsvinner like gjerne til konkurrenten. (…) - Fallet i sykefravær kommer i privat sektor (…) Karikatur av private Premisset for utviklingen av begrepet «velferdsprofitører» er at vi har bransjer og virksomheter som har som forretningsidé å generere overskudd og utbytter gjennom å tyne de ansatte. Enkelthistorier brukes til å karikere en hel sektor. Det tåkelegger det som skjer av utvikling av drift og ansatte i mangfoldet av private og konkurranseutsatte virksomheter. Det er mye enklere å rase mot høye utbytter enn å gå i dybden på hva som driver kostnader, overskudd og fornøyde ansatte og brukere. Det betyr noe at lavt fravær er direkte lønnsomt. (aftenposten.no 8.8.2018).)

(Anm: Politikk på sitt psykeste | Andreas C. Halse, spaltist. Psykisk helse er det store svarte hullet i velferdsstaten. Venstresiden må gå foran for å tette det. Alvoret går stadig mer inn på meg. Altfor mange blir i dag overlatt til seg selv med selvhat, selvmordstanker eller tunge depresjoner, skriver artikkelforfattere. (aftenposten.no 8.8.2018).)

- Målene om et mer inkluderende arbeidsliv  – status og utviklingstrekk. (- Det totale sesongjusterte fraværet for menn var 5,0 prosent i 4. kvartal 2017, mens kvinners fravær var 8,3 prosent. I 4. kvartal 2017 var kvinners fravær om lag 68 prosent høyere enn menns fravær.)

(Anm: Målene om et mer inkluderende arbeidsliv – status og utviklingstrekk. Rapport 2018 Rapportering fra faggruppen for IA-avtalen. Det totale sesongjusterte fraværet for menn var 5,0 prosent i 4. kvartal 2017, mens kvinners fravær var 8,3 prosent. I 4. kvartal 2017 var kvinners fravær om lag 68 prosent høyere enn menns fravær. Forskjellen mellom kvinners og menns sykefravær økte i 2017, og som årsgjennomsnitt har forskjellene mellom kjønnene aldri vært høyere enn i 2017. (regjeringen.no - Rapport 2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (- Slike endringer benevnes som epigenetikk.)

(Anm: Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (…) Slike endringer benevnes som epigenetikk. Det er perioder i et menneskets livsløp da vi er mer sårbare for slike, genetiske endringer gjennom kjemisk påvirkning, sa Birnbaum blant annet. Slik lavdose, kjemisk påvirkning, kan gi helseskader som slår ut flere tiår senere, skriver AAAS på sine nettsider. (…) Lave doser over lang tid kan utrette svært mye skade. (…) For eksempel får kvinner som røyker under svangerskapet oftere barn som senere blir overvektige og oftere rammes av diabetes type 2. (aftenposten.no 29.6.2012).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (…) Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 29.9.2018).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Drug Abuse: Prescription and OTC Drugs (medicinenet.com 3.8.2016).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

- Debatten om sykelønnsordningen bør friskmeldes. (- Den viktigste grunnen er at ordningen er svært dyr og bidrar til et unødvendig høyt sykefravær. Norge har kanskje verdens friskeste befolkning og samtidig verdens høyeste sykefravær.) (- Det er direkte usunt dersom det ikke ved slike anledninger er mulig å snu alle steiner.)

(Anm: Debatten om sykelønnsordningen bør friskmeldes | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. I sommer er det 40 år siden sykelønnsordningen ble innført. Hvis vi skal ha en god sykelønnsordning også om 40 år, må den justeres. (…) Den viktigste grunnen er at ordningen er svært dyr og bidrar til et unødvendig høyt sykefravær. Norge har kanskje verdens friskeste befolkning og samtidig verdens høyeste sykefravær. (…) Det er direkte usunt dersom det ikke ved slike anledninger er mulig å snu alle steiner. (…) 20 prosent egenandel (…) En slik reform vil spare staten for ca. 20 milliarder kroner i året. (…) Problemet i Norge er ikke at vi er for ofte borte fra jobb på grunn av sykdom, men at vi ofte er borte lenger enn nødvendig. (…) Erna Solberg har sagt at det er uaktuelt å røre sykelønnsordningen i denne stortingsperioden. Men i Høyres program står det at partiet ønsker å sette ned et utvalg som skal vurdere ordningen. (aftenposten.no 26.7.2018).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (- Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. )

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Sykefraværet blant ansatte i åtte av ti storkommuner øker. For fem år siden var fraværet blant de ansatte i Stavanger kommune 7,9 prosent. I dag er fraværet 9,7 prosent.

(Anm: Sykefraværet øker i kommunene. I landets ti mest befolka kommuner er over 9000 syke og er dermed hjemme fra jobb – hver dag. Dette koster samfunnet fem milliarder kroner i året, ifølge KS. (…) Sykefraværet blant ansatte i åtte av ti storkommuner øker. For fem år siden var fraværet blant de ansatte i Stavanger kommune 7,9 prosent. I dag er fraværet 9,7 prosent. Tallene omfatter både egenmeldt og legemeldt sykefravær. (nrk.no 21.6.2018).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Forskere og arkitekter vil ha billige, kommunale utleieboliger i Oslo etter utenlandsk modell.

(Anm: Forskere og arkitekter vil ha billige, kommunale utleieboliger i Oslo etter utenlandsk modell. — Oslos politikere må utforme en ny sosial boligpolitikk, sier arkitekt Marius Hauland Næss. (…) Sammen med tidligere medstudent Sigurd Strøm Nørsterud skrev han, som arkitektstudent ved NTNU, i fjor høst en diplomoppgave om hvordan Oslo kommune kan bidra til å skape gode og rimelige boliger for vanlige folk. (vartoslo.no 19.8.2018).)

- SSB: Enslige mer utsatt for fattigdomsproblemer.

(Anm: Enslige mer utsatt for fattigdomsproblemer. Selv om de fleste i Norge har romslig økonomi, er det grupper som strever med å få endene til å møtes. Sosialhjelpsmottakere, personer med lav inntekt og enslige går igjen blant dem som opplever fattigdomsproblemer. (ssb.no 5.7.2018).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Har kjøpt over 10.000 boliger på et halvt år. (- Tollefsen er ifølge bladet Kapitals oversikt den 12. rikeste personen i Norge med en beregnet formue på 18 milliarder kroner.) (- Tollefsen har i dag ca. 36 000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark.)

(Anm: Har kjøpt over 10.000 boliger på et halvt år. Det melder estatenyheter.no. Det siste kjøpet skjedde i forrige uke, da hans selskap Heimstaden inngikk en rammeavtale om å bygge rundt 5.300 leiligheter i Stockholm og Øresundområdet. Disse er fordelt på 14 boligprosjekter. (…) Tollefsen er for egen del i ferd med å ferdigstille sitt eget hus ytterst på Snarøya. Budstikka skrev i januar at han slapp å rive huset etter at Fylkesmannen i Buskerud avviste klagen fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som ikke ville godta at Bærums-politikerne ga han grønt lys til å bygge. (…) Tollefsen er ifølge bladet Kapitals oversikt den 12. rikeste personen i Norge med en beregnet formue på 18 milliarder kroner. (…) Gedigent selskap Tollefsens hovedselskap Fredensborg er et investeringsselskap med fokus på bolig og fritidsbolig. Tollefsen har i dag ca. 36 000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet har eiendommer for ca. 65 mrd (inkludert avtalte kjøp), omsetter for 3,7 mrd og sysselsetter 400 personer, herav 132 i Norge. (budstikka.no 25.6.2018).)

- Fredensborg hadde i fjor driftsinntekter på 2,8 milliarder kroner, og fikk et overskudd før skatt på 3,6 milliarder kroner. (- Vatne Capital, som ledes av Henrik Krefting, oppnådde et resultat før skatt på 220 milllioner kroner i fjor.)

(Anm: Tollefsen-topp går til Vatne Capital. Forlater Fredensborg etter et år i stillingen som utleiesjef. Fredensborg hadde i fjor driftsinntekter på 2,8 milliarder kroner, og fikk et overskudd før skatt på 3,6 milliarder kroner. Vatne Capital, som ledes av Henrik Krefting, oppnådde et resultat før skatt på 220 milllioner kroner i fjor. (hegnar.no 1.8.2018).)

- Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer.

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012.)

- Nedbryting (svekkelse) av blod-hjernebarrieren er en tidlig biomarkør på menneskelig kognitiv dysfunksjon.

(Anm: Blood–brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Abstract Vascular contributions to cognitive impairment are increasingly recognized1-5 as shown by neuropathological6,7, neuroimaging4,8-11, and cerebrospinal fluid biomarker4,12 studies. Moreover, small vessel disease of the brain has been estimated to contribute to approximately 50% of all dementias worldwide, including those caused by Alzheimer's disease (AD)3,4,13. Nat Med. 2019 Feb;25(2):270-276.)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villede leger og forbrukere om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet i en uttalelse. Dette tatt i betraktning en tidligere, separat - og avslørende sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt saken bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

- Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (- Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod.)

(Anm: Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (…) Insys Therapeutics grunnlegger John Kapoor og hans tidligere gjengemedlemmer hos det skamløse legemiddelfirmaet bør få maksimale straffer for sine skammelige roller for å fyre opp under en opioidkrise som har krevd utallige liv og opprørt en hel nasjon. (…) Faktisk senere denne måneden møter Novartis i en rettssak i en lavere Manhattan-domstol for angivelig å ha brukt samme taktikk. Men lederne blir sjelden stilt for retten (tiltalt.) (…) Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod. (statnews.com 2.5.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (farmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

(Anm: Pasienter med psykiske lidelser forskrives halvparten av alle resepter på opioider. (…) Personer med psykiske lidelser representerer 16 prosent av den amerikanske befolkningen. Funnene er bekymrende, rapporterte forskerne. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.)

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.) Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

- Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (...) Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd.

(Anm: Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (...) Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd. (Fish swimming in water tainted with Prozac exhibit 'antisocial, aggressive and even homicidal behaviour'. (...) Can alter genes responsible for building fish brains and controlling their behavior.) (scientificamerican.com 14.7.2013).)

- Antidepressiva bidrar til trist fisk. (- UBEKVEM POSITUR.) (- Sluttet å spise)

(Anm: Antidepressiva bidrar til trist fisk. (ANTIDEPRESSANTS MAKE FOR SAD FISH) (- UBEKVEM POSITUR.) (- Noen hybride stripede abborer utsatt for Prozac begynte til slutt å henge vertikalt i vannet — en høyst avvikende stilling — og sluttet å spise.) (SCIENCENEWS.ORG 25.11.2008).)

- Oppdrettslaks plages av depresjon. (- Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene.)

(Anm: Oppdrettslaks plages av depresjon. (…) Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene. (…) Noen fisker vantrives inntil det sykelige. (…) Hans område er nevrobiologi. Hjernen, serotoninsystemet og nevral plastisitet hos utilpass fisk studeres. (…) Vi har til og med forsøkt med å injisere antidepressivene. (…) Da beveger individene seg mer og spiser mer. Til gjengjeld blir de mobbet mer av dominerende fisk, sier forsker Øyvind Øverli ved Norges miljø -og biovitenskapelige universitet (NMBU). (dn.no 14.4.2019).)

- Lillebitte fisk kan genkende sit eget spejlbillede: Et tegn på overraskende intelligens.

(Anm: Lillebitte fisk kan genkende sit eget spejlbillede: Et tegn på overraskende intelligens. (- Det blev også observeret, at fiskene forsøgte at fjerne skidt fra sig selv efter at have set sig selv i spejlet, hvilket altså indikerer, at de har været bevidste omkring, at de så sig selv. (videnskab.dk 8.2.2019).)

- Dyreforskning i menneskets bilde. (- Den sier kanskje mest om oss selv.)

(Anm: Helga Fjærvoll, høyskolelektor i psykologi ved Bjørknes Høyskole. Dyreforskning i menneskets bilde. Menneskets forskning på dyr har i lang tid undervurdert dyrenes evner. Den sier kanskje mest om oss selv. (…) Den kjente nederlandske primatologen Frans de Waal har skrevet flere bøker om dette. På tross av at de Waal mener at mye har skjedd de siste tiårene, er mange av dagens forskere fremdeles svært tilbakeholdne med å tillegge dyr mer avanserte evner og egenskaper. (…) Det viktige eksperimentalpsykologiske prinsippet «fravær av bevis er ikke det samme som bevis på fravær» synes i stor grad å ha blitt glemt av dyreforskerne. (aftenposten.no 3.6.2019).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

(Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner.)

(Anm: Transgenerational Effects of Two Antidepressants. The low levels of antidepressants detected in surface waters currently raise concern about their potential long-term risks to nontarget aquatic organisms. (...) Venlafaxine exposure decreased the offspring number of F0-daphnids and resulted in drug tolerance in the F1 generation. Sertraline, unlike venlafaxine, may turn out to be a true environmental threat due to its accumulation in algae and the physiological weakness observed over generations. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (- Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (- Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende.)

(Anm: Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (…) »Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende,« fortæller Julian Pittman, der er professor i biologi på Troy University i Alabama, til New York Times. (…)  En såkaldte 'guldfiskebowle' er derfor noget af det værste, man som fiskeejer kan købe til sin fisk, da fisken mangler plads, og der samtidig ikke er mulighed for, at man som fisk kan få stillet sin nysgerrighed. (…) Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (…) Julian Pitmman har gennem de sidste ti år studeret, hvordan blandt andet zebrafisk har mistet interessen i stort set al ting: mad, legetøj, ting - præcis ligesom klinisk deprimerede mennesker. (jyllands-posten.dk 18.10.2017).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket.  (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

- Markant økning i antall uføretrygdede. Kutt i arbeidsavklaringspenger er årsaken, ifølge Nav. (- Veksten i antall uføretrygdede er høyere enn forrige prognose. Navs nye prognose spår også ytterligere vekst i antall uføre i 2019.)

(Anm: Markant økning i antall uføretrygdede. Kutt i arbeidsavklaringspenger er årsaken, ifølge Nav. I slutten av 2018 var omtrent 340.000 personer mottakere av uføretrygd. Det er en økning på 4,1 prosent i løpet av året, tilsvarende 13.400 personer. Andelen uføre i befolkningen i alderen 18–67 år ligger nå på 10 prosent. I desember 2018 var det totalt 339.200 mottakere av uføretrygd, ifølge tall fra Nav. Veksten i antall uføretrygdede er høyere enn forrige prognose. Navs nye prognose spår også ytterligere vekst i antall uføre i 2019. (frifagbevegelse.no 14.2.2019).)

- Livet på uføretrygd er ekskluderende, stigmatiserende og isolerende. (- Å leve med vedvarende lavinntekt fordrer en kreativitet det er vanskelig å opprettholde over tid.)

(Anm: Livet på uføretrygd er ekskluderende, stigmatiserende og isolerende | Kjersti Storrøsten, uføretrygdet. Jeg skammer meg ikke over sykdom eller trygd. Men det er flaut å være ensom, det er pinlig ikke å ha råd, og det er et stigma ikke å ha en jobb. Å leve med vedvarende lavinntekt fordrer en kreativitet det er vanskelig å opprettholde over tid. Resultatet blir resignasjon og redusert egenverdi. Jeg har levd på uføretrygd i flere år. Det er ikke et fett liv, men jeg vet at det finnes mange som får utbetalt mindre enn meg. Likevel: Selv det i overkant nøkterne SIFO-budsjettet tar ikke høyde for helserelaterte utgifter, og det er etter hvert ganske mange av disse som ikke dekkes av Helfo eller Nav. (aftenposten.no 30.6.2018).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Ny rapport om kvinnehelse og forskning. Forskerne bryr seg ikke om syke kvinner. Vil heller forske på menn.

(Anm: Ny rapport om kvinnehelse og forskning. Forskerne bryr seg ikke om syke kvinner. Vil heller forske på menn. Dagbladet mener: Forskningen må selv ta ansvar for å bedre kvaliteten på arbeidet. (…) En del av kvinnesykdommene som ikke prioriteres, slik som migrene og muskelsykdommer, koster samfunnet enorme summer. De er de største årsakene til kvinners sykefravær og uføretrygd. Når politikere og fageksperter stadig klør seg i hodet over forskjellen i kvinners og menns sykefravær, kan noen av svarene ligge her. Det forskes for lite, og det behandles for dårlig som en konsekvens. (dagbladet.no 29.5.2018).)

- Nordmenn har høyest sykefravær i Skandinavia. Nordmenn topper sykefraværsstatistikken i Skandinavia. Virke tror det skyldes sykelønnsordningen i Norge kontra i våre naboland.

(Anm: Nordmenn har høyest sykefravær i Skandinavia. Nordmenn topper sykefraværsstatistikken i Skandinavia. Virke tror det skyldes sykelønnsordningen i Norge kontra i våre naboland. Nordmenn har i gjennomsnitt 14,8 dager sykefravær i året. Bak oss er svenskene med 11,9 dager, mens danskene kun har 8,5 sykedager i året. – Selvsagt er ikke nordmenn mer syke enn svenskene og danskene. Det er nødt til å være forskjellene i sykelønnsordningen som er den viktigste årsaken, sier Virke-sjef, Vibeke Hammer Madsen, til VG. Statistikk fra 2016 viser at andelen av arbeidsstyrken som er syke er 6,3 prosent i Norge, 3,8 prosent i Sverige og 3,6 prosent i Danmark. (aftenposten.no 1.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Medicinsktidsskrift.dk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Ingen effekt på sykefraværet av ny medisinsk vurdering. Forsøket var dømt til å mislykkes.

(Anm: Ingen effekt på sykefraværet av ny medisinsk vurdering. Forsøket var dømt til å mislykkes | Erik L. Werner, fastlege, professor, dr.med. Var hele prosjektet et «spill for galleriet»? Aftenposten har omtalt et forsøk i Hordaland hvor langtidssykmeldte skulle få ny medisinsk vurdering av uavhengig lege. Forsøket hadde ingen påvirkning på sykefraværet.  Til syvende og sist har vi nå sannsynligvis nok kunnskap om mekanismene i sykefraværet til å kunne dirigere det slik myndighetene måtte ønske. Så lenge ingen politikere våger å røre de økonomiske betingelsene, vil vi imidlertid ha det samme sykefraværet som vi stort sett har hatt i de siste 30 årene. (aftenposten.no 12.4.2018).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

- Dagens velferdsytelser er ikke bærekraftige. (- Kjensgjerningene er: Vi har verdens høyeste sykefravær. Vi har verdens høyeste sykelønn. Det er en sammenheng!)

(Anm: Dagens velferdsytelser er ikke bærekraftige | Jørgen Skavlan, spesialist i allmennmedisin. Kjensgjerningene er: Vi har verdens høyeste sykefravær. Vi har verdens høyeste sykelønn. Det er en sammenheng! Mitt debattinnlegg i Aftenposten har avstedkommet hoderysting og skulderklapp. Det er fint. Det er jeg vant til. Det beveger oss fremover. (aftenposten.no 23.5.2018).)

- Karensdag kan velte de svakest stiltes økonomi. Karensdag påvirker kun det helt korte fraværet, og det er ikke det som er problemet for Norge.

(Anm: Ole Rikard Haavet fastlege og professor i allmennmedisin, Universitetet i Oslo Karensdag kan velte de svakest stiltes økonomi. Karensdag påvirker kun det helt korte fraværet, og det er ikke det som er problemet for Norge. (…) Kollega Skavlan setter seg igjen på sin kjepphest: innføring av karensdag og 80 prosent sykepenger etter svensk modell. Karensdag var i sin tid en viktig sak for et mindretall i Fremskrittspartiet. Siden vi vet at det er mennesker med lav utdanning og inntekt som har dårligst helse, er forslaget lett å forstå som omfordeling fra de fattige og syke til skattelette for de rike og friske. Skavlan og jeg har som fastleger sykmelding som verktøy. Jeg vet ikke hvilke erfaringer han har som får ham til å mene at hans forslag kan spare samfunnet for 15-18 milliarder kroner? Et tenkt eksempel fra min virkelighet er Sonja. Sonja er aleneforsørger for tre mindreårige barn. To av barna går i barnehage og ett i SFO. Hun arbeider i butikk. En kronisk lidelse medfører perioder med sykmeldinger. Karensdager ville veltet hennes økonomi. Sonja er én av flere hundre tusen lavtlønte hvor sykdom truer deltagelsen i arbeidslivet. (aftenposten.no 28.5.2018).)

- Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (- Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten.) (- Antidepressiva forstyrrer funksjonen til monoaminer (viktige biokjemikalier som serotonin og dopamin), og disse monoaminer har viktige funksjoner, ikke bare i hjernen, men i hele kroppen. "For eksempel, "la hun til," serotonin påvirker vekst, reproduksjon, fordøyelse, immunfunksjon og mange andre prosesser, og det finnes i nesten alle større organer.)

(Anm: Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (Antidepressants may raise death risk by a third.) (…) Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten. (…) Jeg foreskriver antidepressiva selv om jeg ikke vet om de er mer skadelige enn nyttige på lang sikt. Jeg er bekymret for at de hos noen pasienter kan være skadelige, og psykiatere vil lure på hvorfor vi i løpet av 50 år ikke gjorde mer for å finne det ut av det," legger han til. (…) Forstyrrelser av serotonins funksjon kan derfor ha forskjellige bivirkninger, noe som kan bidra til risiko for død på mange forskjellige måter.) (medicalnewstoday.com 19.9.2017).)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)  

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Høyest sykefravær i kvinnedominerte yrker. (- Til sammenligning var sykefraværet for alle yrkesgrupper 7,4 prosent for kvinner og 4,3 prosent for menn.)

(Anm: Høyest sykefravær i kvinnedominerte yrker. Sykefraværet er høyest i kvinnedominerte yrker. I 1. kvartal 2018 var sykefraværet blant pleiearbeidere og assistenter i skole og barnehage på om lag 9 prosent. (…) Yrkesgruppene med klart høyest sykefravær er de to kvinnedominerte yrkene pleiearbeidere og barnehage- og skoleassistenter, med henholdsvis 9,2 og 9,1 prosent i 1. kvartal i år. (ssb.no 28.6.2018).)

- Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva.

(Anm: Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva (p4.no 19.6.2008).)

(Anm: Potentially traumatic events as predictors of disability pension: A 10-year follow-up study in Norway. (…) CONCLUSIONS: Exposure to trauma, particularly premeditated trauma, seems to be an independent risk factor for disability pension in women. Scand J Public Health. 2018 May;46(3):340-346.)

- Mer enn doblet risiko for uførhet hos kvinner.

(Anm: Mer enn doblet risiko for uførhet hos kvinner. En norsk studie finner kjønnsforskjeller i uførhetsrisiko og andelen som får en posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter å ha vært utsatt for en traumatisk hendelse. Det var ingen signifikante kjønnsforskjeller ved sammenhengen mellom eksponering for traume og innvilget uføretrygd. (dagensmedisin.no 24.8.2017).)

(Anm: Potentially traumatic events as predictors of disability pension: A 10-year follow-up study in Norway. (…) CONCLUSIONS: Exposure to trauma, particularly premeditated trauma, seems to be an independent risk factor for disability pension in women. Scand J Public Health. 2018 May;46(3):340-346.)

- Aldri har andelen uføretrygdede kvinner vært større. (- Andelen uføretrygdede kvinner utgjør 12,2 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år.) (- Sammenlignet med i fjor, har det vært en økning i andelen uføretrygdede i alle landets fylker.)

(Anm: Aldri har andelen uføretrygdede kvinner vært større. Andelen uføretrygdede kvinner utgjør 12,2 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år. Aldri har andelen vært høyere, ifølge Nav. Andelen menn som mottar uføretrygd, er 8,3 prosent, ifølge Nav. Forskjellen mellom kvinner og menn har økt over tid, og andelen uføretrygdede kvinner er nå historisk høy. (…) – At det er flere uføretrygdede kvinner enn menn, kjenner vi igjen fra de andre helserelaterte ytelsene sykepenger og arbeidsavklaringspenger, hvor det også er en betydelig kjønnsforskjell, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng. (dagsavisen.no 23.8.2019).)

- Kvinner mest syke Rapporten viser videre at nedgangen i fraværet har vært langt sterkere for menn (-16,5 prosent) enn kvinner (-5,7 prosent).

(Anm: Sykefraværet redusert langt mer i privat sektor enn i offentlig. Privat sektor har i mye større grad enn offentlig sektor klart å redusere sykefraværet, viser en ny rapport om IA-avtalen. (…) Kvinner mest syke Rapporten viser videre at nedgangen i fraværet har vært langt sterkere for menn (-16,5 prosent) enn kvinner (-5,7 prosent). (dagsavisen.no 29.6.2018).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villede leger og forbrukere om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet i en uttalelse. Dette tatt i betraktning en tidligere, separat - og avslørende sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt saken bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

- Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (- Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod.)

(Anm: Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (…) Insys Therapeutics grunnlegger John Kapoor og hans tidligere gjengemedlemmer hos det skamløse legemiddelfirmaet bør få maksimale straffer for sine skammelige roller for å fyre opp under en opioidkrise som har krevd utallige liv og opprørt en hel nasjon. (…) Faktisk senere denne måneden møter Novartis i en rettssak i en lavere Manhattan-domstol for angivelig å ha brukt samme taktikk. Men lederne blir sjelden stilt for retten (tiltalt.) (…) Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod. (statnews.com 2.5.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (farmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.)

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.) Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

- Risiko for sykehusinnleggelse i forbindelse med antikolinerge legemidler for pasienter med demens. (- KONKLUSJON: Antikolinergiske risikoskalaresultater ble vist å være en sterk forutsigelse for sykehusinnleggelse for pasienter med demens. Vi bør evaluere den antikolinerge byrden før oppstart av anti-demensbehandling.)

(Anm: Risk of hospitalization associated with anticholinergic medication for patients with dementia. Abstract BACKGROUND: With the ageing of the general population, demand has grown for measures to prevent hospitalization for dementia, which can exacerbate problems associated with activities of daily living in elderly individuals. Anticholinergic medication has been shown to cause falls, delirium, and cognitive impairment in aged patients. However, the risk of hospitalization associated with the administration of anticholinergics is unclear. (…) CONCLUSION: The Anticholinergic Risk Scale findings were shown to be a strong predictor of hospitalization for patients with dementia. We should evaluate the anticholinergic burden before initiating anti-dementia therapy. Psychogeriatrics. 2018 Jan;18(1):57-63.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Antikolinerge legemidlers link til demens krever vaktsomhet (årvåkenhet) hos eldre. FRA BMJ - Antidepressiva, urologiske- og antiparkinsonslegemider med klar (absolutt) antikolinerg aktivitet var forbundet med økt risiko for demens så lenge som 20 år etter eksponering i en stor observasjonsstudie publisert i BMJ.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

- Hver fjerde student har en funksjonsnedsettelse. 25 prosent av studentene i Norge svarer at de har en funksjonsnedsettelse, mens dette bare gjelder 10 prosent av studentene i Frankrike.

(Anm: Hver fjerde student har en funksjonsnedsettelse. 25 prosent av studentene i Norge svarer at de har en funksjonsnedsettelse, mens dette bare gjelder 10 prosent av studentene i Frankrike. Kroniske sykdommer, psykiske problemer og lærevansker er blant de funksjonsnedsettelsene som forekommer oftest blant studenter i Norge. (…) Resultatene viser at andelen studenter med funksjonsnedsettelse er stor i de nordiske landene sammenlignet med andre land. Finland og Sverige har enda større andel studenter med funksjonsnedsettelse enn Norge: henholdsvis 28 og 27 prosent. Til sammenligning er det bare 14 prosent av studentene i Italia og 10 prosent av studentene i Frankrike som opplyser at de har en funksjonsnedsettelse. (…) Figur 2. Andel studenter i Norge som har ulike typer funksjonsnedsettelser. (ssb.no 7.5.2018).)

(Anm: Social and Economic Conditions of Student Life in Europe.S ynopsis of Indicators. EUROSTUDENT VI 2016 – 2018 (eurostudent.eu).)

(Anm: Dagens velferdsytelser er ikke bærekraftige | Jørgen Skavlan, spesialist i allmennmedisin. Kjensgjerningene er: Vi har verdens høyeste sykefravær. Vi har verdens høyeste sykelønn. Det er en sammenheng! Mitt debattinnlegg i Aftenposten har avstedkommet hoderysting og skulderklapp. Det er fint. Det er jeg vant til. Det beveger oss fremover. (aftenposten.no 23.5.2018).)

- Reagerer på at fastleger ikke ble anmeldt: – Ikke likhet for loven. 19 leger ble tatt for å ha fått opptil 1,3 millioner kroner fra staten urettmessig.

(Anm: Reagerer på at fastleger ikke ble anmeldt: – Ikke likhet for loven. 19 leger ble tatt for å ha fått opptil 1,3 millioner kroner fra staten urettmessig. Ingen ble anmeldt. – Urettferdig, mener «Even» som havnet i fengsel etter å ha fått 160.000 kroner fra Nav han ikke hadde krav på. – URETTFERDIG: «Even» ble dømt til fengsel for trygdesvindel på tross av at han sa ifra til Nav at han hadde gjort en feil. Han synes det er veldig urettferdig når flere leger som har mottatt høyere beløp fra Staten urettmessig ikke straffes. (…) Tilbakebetalte over 13 millioner Onsdag avslørte Brennpunkt at noen fastleger har fått store beløp fra staten ved å ta betalt for pasienttjenester de ikke har gitt. (nrk.no 3.5.2018).)

- Denne uken kom lagmannsrettens dom mot en fastlege i Sarpsborg. Han ble dømt til tre års fengsel for grovt bedrageri etter å ha sendt inn falske pasientregninger til Staten.

(Anm: Kostholdsveiledning på dødsleiet. I en fersk bedrageridom mot en fastlege i Sarpsborg, kommer det fram at han feilaktig tok seg betalt for å gi døende pasienter kostholdsveiledning. (…) Denne uken kom lagmannsrettens dom mot en fastlege i Sarpsborg. Han ble dømt til tre års fengsel for grovt bedrageri etter å ha sendt inn falske pasientregninger til Staten. Dermed ble dommen fra tingretten redusert med ett år, noe som opprører fastlegens tidligere pasienter. (…) Det verste var å oppdage at legejournalene deres inneholdt flere feilaktige opplysninger om dem, fortalte de i programmet. Men under ankesaken i Borgarting lagmannsrett dukket det opp nye overraskelser. (…) Dommen slår fast at legen er skyldig i grovt bedrageri av minst 4,7 millioner kroner over en periode på sju år. Han dømmes videre for falsk forklaring, brudd på journalplikten og brudd på bokføringsloven. Lagmannsretten mener at det er passende å kreve en tilbakebetaling av 950.000 kroner fra legen. Dette er halvparten av beløpet tingretten kom fram til. (…) Elise Hageengen vitnet mot legen og fortalte at han hadde krevd urettmessig refusjon for hennes barn. (…) Les mer: De stolte på legen, men så oppdaget de at han hadde lurt til seg penger i deres navn (…) Her kan du se dokumentaren i sin helhet (nrk.no 10.11.2018).)

- Slik kartla vi 15 milliarder helsekroner og 9 700 leger. Hvordan får man oversikt, når data om 90 millioner fastlege-regninger dumper ned i innboksen? (- Brennpunkt-filmen «Legekoden», som sendes i kveld, er delvis basert på funn gjort i disse dataene.)

(Anm: Slik kartla vi 15 milliarder helsekroner og 9 700 leger. Hvordan får man oversikt, når data om 90 millioner fastlege-regninger dumper ned i innboksen? I februar ba NRK Brennpunkt helsemyndighetene om innsyn i data om aktiviteten til landets fastleger. Data om hvordan 15 milliarder offentlige kroner fordeler seg på 9 700 leger i Norge over tre år. Her fantes bestefars inngrodde tånegl, lillebrors armbrudd og fars røykeavvenningsprat med legen. Brennpunkt-filmen «Legekoden», som sendes i kveld, er delvis basert på funn gjort i disse dataene. (…) Her kan du se dokumentaren i sin helhet (nrk.no 2.5.2018).)

- Krever at leger som feilfakturerer anmeldes. Helsebyråden i Oslo reagerer kraftig på at fastleger som har feilfakturert staten for store summer ikke er anmeldt. Nå ber Tone Tellevik Dahl (Ap) Helseministeren pålegge legenes kontrollorgan Helfo å politianmelde. (- Jeg tror det strider mot folks rettsoppfatning å ikke anmelde.)

(Anm: Krever at leger som feilfakturerer anmeldes. Helsebyråden i Oslo reagerer kraftig på at fastleger som har feilfakturert staten for store summer ikke er anmeldt. Nå ber Tone Tellevik Dahl (Ap) Helseministeren pålegge legenes kontrollorgan Helfo å politianmelde. – SJEFEN MÅ Å FÅ VITE: – Jeg tror det strider mot folks rettsoppfatning å ikke anmelde. Det må være likhet for loven, sier helsebyråd i Oslo Tone Tellevik Dahl. Hun mener arbeidsgiver også må få vite om deres leger har fått advarsel fra Helfo. (nrk.no 5.5.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Skatteordning verdt seks milliarder kroner ble misbrukt av over halvparten. (- Mot slutten av fjoråret ble to menn i 60-årene tiltalt for å ha unndratt til sammen 36 millioner kroner via Skattefunn-ordningen, noe som ifølge Økokrim er den største skatteunndragelsen av sitt slag noensinne.)

(Anm: Skatteordning verdt seks milliarder kroner ble misbrukt av over halvparten. Over halvparten av selskapene som ber om skattefradrag til forskning og utvikling, pumper opp søknaden, viser skatteetatens stikkprøver. 5,7 milliarder kroner vil Forskningsrådet at norske bedrifter skal få trukket fra på skatten dersom de satser på forskning og utvikling i år. (…) Mot slutten av fjoråret ble to menn i 60-årene tiltalt for å ha unndratt til sammen 36 millioner kroner via Skattefunn-ordningen, noe som ifølge Økokrim er den største skatteunndragelsen av sitt slag noensinne. (dn.no 30.5.2018).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Advarer mot useriøse helseaktører. Innkjøp. – Når kontrollen skjerpes i byggebransjen, flytter kriminelle sin virksomhet over i andre bransjer, som helse og sosial, advarer NHO og Difi.

(Anm: Advarer mot useriøse helseaktører. Innkjøp. – Når kontrollen skjerpes i byggebransjen, flytter kriminelle sin virksomhet over i andre bransjer, som helse og sosial, advarer NHO og Difi. – De kriminelle tilpasser seg. Når det iverksettes tiltak mot arbeidslivskriminalitet i en bransje, vil de finne andre bransjer. Det ser ut til at helse- og sosialtjenester nå er særlig utsatt. Det er noe vi må være oppmerksom på, sier seniorrådgiver Anne Cathrine Jacobsen i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) til Kommunal Rapport. Hvordan kommunene kan unngå arbeidslivskriminalitet i sine kontrakter, var tema for hennes innledning på fagkonferansen til Forum for kontroll og tilsyn (FKT) på Gardermoen tirsdag. (kommunal-rapport.no 30.5.2018).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Bolig og boforhold - for befolkningen og utsatte grupper. (- Husholdninger som leier boligen, økonomisk utsatte grupper, aleneboende og enslige forsørgere er blant gruppene som i større grad enn andre har boligøkonomiske problemer.) (- Andelen som er plaget med fukt og råte er omtrent dobbelt så høy blant leiere enn eiere.)

(Anm: Bolig og boforhold - for befolkningen og utsatte grupper. (- Husholdninger som leier boligen, økonomisk utsatte grupper, aleneboende og enslige forsørgere er blant gruppene som i større grad enn andre har boligøkonomiske problemer.) (- Vi har også vist at leietakere har høyere boutgiftsbelastning enn boligeiere.) (- Andelen som er plaget med fukt og råte er omtrent dobbelt så høy blant leiere enn eiere. I 2017 hadde 8 prosent av leiere og 4 prosent av eiere dette problemet. Dette kan tyde på at en del utleieboliger ikke blir vedlikeholdt godt nok til å sikre at de ikke er helseskadelige. (ssb.no 23.4.2018).) (Åpne og les publikasjonen i PDF (5.1 MB).)

- Leder. Det er lettere at forholde sig til et brækket ben end en psykisk sygdom. Mens det går fremad på mange sundhedsområder, halter det alvorligt i psykiatrien.

(Anm: Leder. Det er lettere at forholde sig til et brækket ben end en psykisk sygdom. Mens det går fremad på mange sundhedsområder, halter det alvorligt i psykiatrien. Det er en gammel sandhed, at det er lettere at forholde sig til et brækket ben eller en kræftsvulst i hjernen end til et menneske med psykiske problemer. Det påhviler derfor altid både lægelige fagfolk og de bevilgende politikere at sikre en balance mellem synlige og knap så synlige sygdomme. Efter en række afsløringer i ugens løb her i avisen af de faktiske forhold i psykiatrien må det desværre konstateres, at det for tiden ikke lykkes særligt godt. Manglen på psykiatriske sengepladser og den praktiske håndtering af denne mangel ligner allerede nu en mellemstor skandale. Regeringen har varslet en samlet plan for psykiatrien til senere på året, og det er faktisk den eneste forsonende konstatering i den sammenhæng. Den må blive både tung, omfattende og udgiftskrævende. Der er meget at rette op. (jyllands-posten.dk 13.4.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012.)

- Nedbryting (svekkelse) av blod-hjernebarrieren er en tidlig biomarkør på menneskelig kognitiv dysfunksjon.

(Anm: Blood–brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Abstract Vascular contributions to cognitive impairment are increasingly recognized1-5 as shown by neuropathological6,7, neuroimaging4,8-11, and cerebrospinal fluid biomarker4,12 studies. Moreover, small vessel disease of the brain has been estimated to contribute to approximately 50% of all dementias worldwide, including those caused by Alzheimer's disease (AD)3,4,13. Nat Med. 2019 Feb;25(2):270-276.)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Hvordan går det med unge som faller utenfor? (- Hva er grunnen til unges utenforskap?) (- Rundt 115 000, eller 11 prosent av unge i alderen 15–29 år, var utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i 2017.) (- Gruppen hadde følgende inndeling etter status, som også fremgår av figur 1: - 12 prosent var registrert ledige. - 21 prosent mottok arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. - 9 prosent mottok andre offentlige ytelser som sosialhjelp eller kontantstøtte. -Hele 58 prosent hadde ukjent status.)

(Anm: Hvordan går det med unge som faller utenfor? Nesten halvparten av unge som falt utenfor i 2012, kom seg tilbake til arbeid eller utdanning allerede året etter. Blant dem som ble værende utenfor over lengre tid, var det klar overvekt av unge med helseutfordringer og uten videregående utdanning. (…) Unge som faller utenfor kalles ofte NEET og er sammensatt av personer i ulike livssituasjoner. (…) Hva er grunnen til unges utenforskap? Rundt 115 000, eller 11 prosent av unge i alderen 15–29 år, var utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i 2017. Gruppen hadde følgende inndeling etter status, som også fremgår av figur 1: - 12 prosent var registrert ledige. - 21 prosent mottok arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. - 9 prosent mottok andre offentlige ytelser som sosialhjelp eller kontantstøtte. -Hele 58 prosent hadde ukjent status. (ssb.no 27.2.2019).)

(Anm: NEET er en forkortelse av «Not in Education, Employment or Training» som brukes om ungdom utenfor arbeid, utdanning eller opplæring. (ssb.no 27.2.2019).)

- Kamp mot utenforskap.

(Anm: Kamp mot utenforskap | Bent Høie, helseminister, Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister, Anniken Hauglie, arbeidsminister, Solveig Horne, barne- og likestillingsminister. Et samfunn med muligheter for absolutt alle forutsetter at vi takler de grunnleggende årsakene til at ulikheter oppstår, ikke bare behandler symptomene. (aftenposten.no 9.5.2017).)

- Dyrt når unge dropper ut. Koster samfunnet opp til 15 milliarder kroner.

(Anm: Dyrt når unge dropper ut. Koster samfunnet opp til 15 milliarder kroner. I Bergen får utvalgte ungdommer intensivundervisning 10 timer i uken. Det skal få dem til å fullføre videregående. (...) 15 milliarder. Opptil fire prosent av ungdom under 20 år har falt utenfor samfunnet. For 25-åringer er tallet dobbelt så høyt, viser en undersøkelse som Vista Analyse har gjennomført for Barne-, inkluderings- og likestillingsdepartementet. For aldersgruppen 20 til 25 år blir det hvert år cirka 2000 nye pr. kull som hverken går på skole eller har jobb. Det kan koste samfunnet 15 milliarder kroner i nåverdi dersom disse står uten arbeid livet ut, det tilsvarer 490 millioner per årskull. Å gjennomføre videregående opplæring er svært viktig for at ungdommene skal unngå å falle utenfor. – Risikoen for varig utenforskap øker dramatisk hvis ungdommene står utenfor i mer enn ett år, forteller forsker Ingeborg Rasmussen, som har ledet arbeidet med rapporten. Sannsynligheten for å lykkes       med tiltak minker etter hvert som tiden går. (aftenposten.no 14.6.2011).)

- I en fersk OECD-rapport om norsk ungdom viser tall fra 2016 at 86.000 unge mellom 15 og 29 på landsbasis står helt utenfor arbeid, arbeidstrening og utdanning. 60.000 av disse søker heller ikke arbeid. (- Det er kjempealvorlig for dem det gjelder, utenforskap som varer over tid er helseskadelig og gjør det vanskelig å komme seg inn i arbeidslivet, sier Johansen til BA.)

(Anm: I en fersk OECD-rapport om norsk ungdom viser tall fra 2016 at 86.000 unge mellom 15 og 29 på landsbasis står helt utenfor arbeid, arbeidstrening og utdanning. 60.000 av disse søker heller ikke arbeid. (…) Over 8000 ungdommer i Hordaland «finnes ikke». – Det er kjempealvorlig, sier fungerende fylkesdirektør i Nav Hordaland, Tommy Johansen. (…) - Det er kjempealvorlig for dem det gjelder, utenforskap som varer over tid er helseskadelig og gjør det vanskelig å komme seg inn i arbeidslivet, sier Johansen til BA.) (– Vi har vært klar over at det finnes en stor gruppe unge som har falt helt utenfor. Vi bare vet at de er der, men vi får ikke tak i dem. Det er kjempealvorlig for dem det gjelder, utenforskap som varer over tid er helseskadelig og gjør det vanskelig å komme seg inn i arbeidslivet, sier Johansen til BA. (ba.no 8.4.2018).)

(Anm: Investing in Youth: Norway OECD-rapport. (…) NEET er en forkortelse av indikatoren «not in education, employment or training», eller på norsk: unge som verken er i utdanning, jobb eller opplæring. Gruppen avgrenses til 15–29 år. NEET er en sammensatt gruppe som har ulike hindringer for å delta i arbeid eller utdanning og består blant annet av arbeidsledige, unge med nedsatt arbeidsevne og inaktive unge. Det er lansert tilsvarende rapporter for sju andre land. De andre landene er Japan, Sverige, Australia, Litauen, Latvia, Tunisia og Brasil. Denne rapporten om Norge er den siste i rekken. (regjeringen.no 5.4.2018).)

(Anm: OECD (2018), Investing in Youth: Norway, Investing in Youth, OECD Publishing, Paris, http://dx.doi.org/10.1787/9789264283671-en. (oecd-ilibrary.org - 05 Apr 2018).)

- Unge som verken går på skole eller jobber: Hvem er de? Unge som verken er i arbeid eller i utdanning er et stort samfunnsproblem. Nå har forskere blitt nærmere kjent med dem og vet litt mer om hvorfor de er i denne situasjonen. De er ofte menn. Mange har ikke begynt på eller fullført videregående skole. Flere ruser seg. Men det er ikke psykiske problemer som kommer øverst når de blir spurt om årsaken til at de ikke er i jobb eller under utdanning. Det er problemer med relasjoner.

(Anm: Unge som verken går på skole eller jobber: Hvem er de? Unge som verken er i arbeid eller i utdanning er et stort samfunnsproblem. Nå har forskere blitt nærmere kjent med dem og vet litt mer om hvorfor de er i denne situasjonen. De er ofte menn. Mange har ikke begynt på eller fullført videregående skole. Flere ruser seg. Men det er ikke psykiske problemer som kommer øverst når de blir spurt om årsaken til at de ikke er i jobb eller under utdanning. Det er problemer med relasjoner. (…) De er få, men ekstremt viktige. De er i sin beste alder og står i fare for å bli varig utestengt fra arbeidsmarkedet. Fenomenet er utbredt i hele Europa. Det har blitt anslått at rundt 14 prosent i alderen 15 til 29 år verken er i arbeid, under utdanning eller i opplæring. Norge, som generelt har en høyre deltakelse i arbeidslivet enn andre land i Europa, har et mindre problem. Vi har rundt 7 prosent som er i denne situasjonen. Men det blir stadig flere som får uføretrygd i ung alder her i landet. (…) – Trenden er oppsiktsvekkende I aldersgruppen 18 til 29 år er antallet som har fått uføretrygd fordoblet fra 2008 til 2017. Selv om befolkningen i denne aldersgruppen også har vokst noe i denne perioden, er økningen urovekkende stor. Hvordan hindrer vi at flere unge havner på uføretrygd? Dette har skjedd samtidig med at det blir færre i de eldre aldersgruppene som får uføretrygd. (…) Kilder: Vigdis Sveinsdottir, m.fl: Young adults at risk of early work disability: who are they? BMC Public Health, oktober 2018 Gro Hilde Ramsdal m. fl: Long-term dropout from school and work and mental health in young adults in Norway: A qualitative interview-based study, Journal of Cogent Pshychology, Volum 5, 2018
(forskning.no 9.11.2018).)

- Trendskifte blant ungdom: Mer hasj og vold. (– Markant økning av fysiske og psykiske helseplager både blant gutter og jenter. Flere rapporterer om ensomhet. (- Andelen unge som begår kriminalitet eller som involverer seg i ulike former for problematferd øker.) - Nedgang i andelen som er fornøyd med skolen.) (-  Tydelig nedgang i tiden brukt på lekser.)

(Anm: Trendskifte blant ungdom: Mer hasj og vold. Unge i Oslo er mer involvert i vold og har flere helseplager enn før. De bruker mer hasj og mindre tid på lekser. Forskerne kaller det et trendskifte som gir grunn til bekymring. Selv om majoriteten av ungdom har det bra, er det flere piler som peker i feil retning. Forskerne bak rapporten omtaler det som et trendskifte: – De siste 10–15 år har vi sett ungdommen bli skikkeligere og skikkeligere. Det vi ser som et trendskifte nå er at det er en økning i andelen ungdommer som begår kriminalitet, det er mer vold og det er mer hasjrøyking, sier NOVA-forsker ved OsloMet Anders Bakken. Han er prosjektleder for Ung i Oslo 2018. (…) Tall som bekymrer - Cannabisbruk blant gutter har økt fra 10 prosent i 2015 til 17 prosent i 2018. Blant jenter har det økt fra 5 til 9 prosent. - Gruppen av «gjengangere» (ungdom som står for en stor del av den samlede problematferden) blant gutter har økt fra 5 til 9 prosent. - Markant økning av fysiske og psykiske helseplager både blant gutter og jenter. Flere rapporterer om ensomhet. - Andelen unge som begår kriminalitet eller som involverer seg i ulike former for problematferd øker. - Nedgang i andelen som er fornøyd med skolen. - Tydelig nedgang i tiden brukt på lekser. (nrk.no 19.6.2018).)

– Nei, cannabis truer sjelden livet. Men det truer måten vi lever det på.

(Anm: Nei, cannabis truer sjelden livet. Men det truer måten vi lever det på. (…) Ødelegger den frie vilje. (...) «Har vi som samfunn råd til å legalisere et tredje rusmiddel, når vi allerede betaler enorme kostnader i form av sykdom og død ved de to legale stoffene, nikotin og alkohol?» (...) Kjæreste? Leilighet? Regelmessig bruk av cannabis gir reduksjon i hjernens dopamin, slik at hverdagslivets små og store gleder blir litt mindre. (…) Nyere forskning viser at også viktige nettverk i hjernen, «prefrontal cortex»- og «default mode»-nettverket, er varig påvirket av cannabis slik at brukere får redusert evne til å undertrykke kortsiktige behov. Langsiktig måloppnåelse svekkes. (...) Derfor blir brukerne etter hvert mindre motiverte for å strekke seg etter viktige ting. Dette er blant konklusjonene i en stor oversikt i tidsskriftet Nature i 2016.(...) Normalt i SKAM (…) TV-serien SKAM (…) fremstiller et bilde hvor jevnlig cannabisrøyking ikke ser ut til å ha negative konsekvenser for unge mennesker.) (aftenposten.no 9.7.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease. (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Sterk økning i hasjbruk blant ungdom i Oslo. Tall fra Ung i Oslo 2018 viser at hasjbruken blant osloungdom har økt markant siden 2015.

(Anm: Sterk økning i hasjbruk blant ungdom i Oslo. Tall fra Ung i Oslo 2018 viser at hasjbruken blant osloungdom har økt markant siden 2015. Bruken er størst på vestkanten. 25 000 ungdommer i Oslo har svart på Ungdata-undersøkelsen Ung i Oslo 2018. Nå foreligger resultatene, og forskerne finner flere bekymringsfulle utviklingstrekk. – Det er i hasjbruken vi finner den største endringen, forteller NOVA-forsker Anders Bakken som er leder for Ungdata på OsloMet – storbyuniversitetet. Bare siden 2015 har andelen tenåringsgutter i Oslo som har prøvd cannabisprodukter som hasj og marihuana, økt fra 10 til 17 prosent. I tredje klasse på videregående har 38 prosent av guttene og 23 prosent av jentene prøvd cannabis. Samme tall for 2015 var 30 og 20 prosent. Det er også stadig flere ungdommer som blir tilbudt hasj, og flere enn før opplever at det å røyke hasj bidrar til å øke statusen i vennegjengen. (hioa.no 19.6.2018).)

– Norsk kriminolog: – Sveriges problemer handler om grupper som har havnet utenfor. (– Handler ikke om hudfarge. Dermed har det oppstått store grupper som har blitt værende utenfor, med ekstremt høy arbeidsledighet, problemer med skole og arbeidsliv, og som skårer dårlig på flere sosiale indikatorer.)

(Anm: Paul Larsson, Professor i kriminologi ved Politihøgskolen, mener at de svenske problemene skyldes manglende integrering – og ville kommet uansett hudfarge eller nasjonalitet. (…) – Handler ikke om hudfarge Dermed har det oppstått store grupper som har blitt værende utenfor, med ekstremt høy arbeidsledighet, problemer med skole og arbeidsliv, og som skårer dårlig på flere sosiale indikatorer. – Dette handler ikke om hudfarge, men om fattige, utstøtte grupper. Dette gir problemer, det vet alle som har studert kriminologi. (vg.no 24.1.2018).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Finansnæringens rovdyr. Norge beskrives som et land uten store forskjeller mellom folk. Men forskjellene finnes.

(Anm: Arne O. Holm, ytringspaltist og redaktør i High North News. Finansnæringens rovdyr. Norge beskrives som et land uten store forskjeller mellom folk. Men forskjellene finnes. Kanskje er forskjellene aller størst mellom eierne av norske forbruksbanker – og kundene i de samme bankene. Det er forskjellen mellom et liv i luksus, og et liv i luksusfellen. Begge grupper lever sine liv gjennom TV-ruta. Men aldri i samme TV-program. (…) De er sjarmerende, vellykkede og rike, og vil aldri ha behov for å låne penger til 39,68 prosent rente, som paradoksalt nok er tilbudet til kundene med den alle dårligst betalingsevnen. Kunder som lever ganske annerledes enn eierne av forbruksbankene. (nrk.no 3.2.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Å miste personlig velstand («rikdom») kan forkorte livet ditt.

(Anm: Å miste personlig velstand (rikdom) kan forkorte livet ditt. (Losing personal wealth might shorten your life.) Det kommer ikke som noen overraskelse for alle at pengerrelatert stress kan påvirke helsen din. For første gang har forskere imidlertid vist at tap av personlig velstand (rikdom) kan øke risikoen for dødelighet betydelig. (medicalnewstoday.com 6.4.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point (videnskab.dk 4.9.2013).)

- Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse.

(Anm: Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse. Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16.)

(Anm: Ongoing university studies and the risk of suicide: a register-based nationwide cohort study of 5 million young and middle-aged individuals in Sweden, 1993-2011. (…) CONCLUSIONS: Having ongoing university studies was associated with a higher risk of suicide compared with having attained university-level education. This finding highlights the importance of achieving a deeper understanding of suicidal behaviour during years at university. Further studies should assess risk factors for suicide and suicidal behaviour in university students. BMJ Open. 2017 Mar 30;7(3):e014264.)

- Faktasjekk: - Høyre og Frp øker forskjellene.

(Anm: Dette er fordi: Det beste målet for økonomiske forskjeller, gini-koeffisienten, tyder på at forskjellene har økt under Solberg-regjeringen. (aftenposten.no 31.8.2017).)

(Anm: Erna åpner for flere nullskattytere: – Bekymrer meg ikke. ORRESTRANDEN (VG) Statsminister Erna Solberg lover å kutte formuesskatten med 7,5 milliarder. Det vil gi Norge nær 4000 flere nullskattytere, viser regjeringens eget regnestykke. – At de med de største formuene i arbeidende kapital kommer best ut, det overrasker ikke meg, sier Erna Solberg til VG. En oversikt hennes egen regjering har utarbeidet viser at dersom Høyre får fjernet formuesskatten på såkalt arbeidende kapital, vil det innebære at Norges 4300 rikeste personer vil stikke av med halvparten av skattekuttet på 7,5 milliarder kroner. (vg.no 1.8.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Hva slags krefter er det som fremmer isolasjon framfor samarbeid? Konflikt framfor fred?

(Anm: Verdens økonomiske forum. Kom med kraftig advarsel, dager før Trump skal promotere «Amerika først». - Hva slags krefter er det som fremmer isolasjon framfor samarbeid? Konflikt framfor fred? (dagbladet.no 24.1.2018).)

- Redaktørens valg. Farer mht. pasient og befolkningshelse. Det eksisterer en rekke kjente risikofaktorer for kronisk sykdom og tidlig død. Men én blir lett oversett, fordi den synes å befinne seg langt utenfor legers rekkevidde: lav sosioøkonomisk status.

(Anm: Editor's Choice. On the line between patient and population health. A host of well known risk factors exist for chronic disease and premature death. But one is easily overlooked because it seems far beyond the everyday reach of doctors: low socioeconomic status. Research published in The BMJ this week says that socioeconomic adversity not only shortens lives but also accelerates disability, the very opposite of healthy ageing (doi:10.1136/bmj.k1046). Using walking speed as a measure of the number of years of physical function lost by age 60, the researchers found socioeconomic status to be just as important as risk factors such as obesity, smoking, alcohol, hypertension, diabetes, and physical inactivity. As Rachel Cooper says in her linked Editorial, it seems that “people who have experienced socioeconomic adversity are not only more likely to live shorter lives but also to live more of their shorter lives with disability” (doi:10.1136/bmj.k1288). These results add to the urgency of tackling social inequality. BMJ 2018;360:k1408 (Published 29 March 2018).)

(Anm: Her spør fastlegene pasientene om økonomiske problemer. Fastlegene på Røros spør alle pasientene sine om de har økonomiske bekymringer. Omtrent alle Røros-pasienter som kommer inn til fastlegen sin, enten det er for urinveisinfeksjon eller en vond fot, vil de neste seks ukene få spørsmål om økonomi. Det er NAV i Trøndelag som står bak prosjektet, der man skal undersøke om legekontoret er en egnet arena for å avdekke økonomiske problemer som eventuelt har betydning for sykdom eller svekket helse. (dagensmedisin.no 12.4.2018).)

- I 2015 mottok Nav 5.196 serviceklager. I 2016 steg tallet til 7.035. Ved utgangen av august i år var det kommet inn 9.630 klager.

(Anm: Antall Nav-klager doblet siden 2015. Administrasjon. Så langt i år har det kommet dobbelt så mange klager på servicen hos Nav som i 2015. – Må gjøre mer for mindre, svarer Nav. I 2015 mottok Nav 5.196 serviceklager. I 2016 steg tallet til 7.035. Ved utgangen av august i år var det kommet inn 9.630 klager. Fortsetter klagene å komme i samme tempo, vil Nav ende opp med omkring 13.000 klager i 2017, skriver  Klassekampen. – Dette er svært urovekkende. Mye tyder på at endringene i Nav går i klin gæren retning, sier Arne Lein, forbundsleder i Norges Handikapforbund, som også er representant i Navs sentrale brukerråd. (kommunal-rapport.no 22.9.2017).)

(Anm: Her er kommunene med flest arbeidsuføre I denne kommunen er mer enn 1 av 10 ikke arbeidsdyktig. (dn.no 11.8.2014).)

- Siljes innlegg om folk som mener «navere» bør ta seg sammen, er lest av flere hundre tusen.

(Anm: Siljes innlegg om folk som mener «navere» bør ta seg sammen, er lest av flere hundre tusen. – Jeg blir veldig provosert av at folk tør å snakke så høyt om noe de egentlig ikke vet noe om, sier Silje Røvik. Hennes Si ;D-innlegg er lest av hundretusener. (aftenposten.no 20.9.2017).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Utviklingen i sykefraværet de siste 20 år. Økningen i sykefraværet for kvinner de siste tyve årene er på 36 prosent, for menn bare fire prosent.

(Anm: Utviklingen i sykefraværet de siste 20 år. Økningen i sykefraværet for kvinner de siste tyve årene er på 36 prosent, for menn bare fire prosent. Utviklingen for kvinner skyldes både at flere av kvinnene blir syke, og at de har lengre sykmeldingsperioder enn før. (nav.no 22.9.2009 - Arbeid og Velferd nr. 3-2009).)

- Kognitiv risiko for antikolinerge legemidler hos eldre. (- Studie: Bruk av antikolinerge legemidler for så kort tid som 60 dager fører til hukommelsesproblemer hos eldre voksne.)

(Anm: - Kognitiv risiko for antikolinerge legemidler hos eldre. (Cognitive risks of anticholinergics in the elderly.) (...) Studie: Bruk av antikolinerge legemidler for så kort tid som 60 dager fører til hukommelsesproblemer hos eldre voksne.) Cognitive risks of anticholinergics in the elderly. (…) Sammendrag Mange legemidler som forskrives til eldre til eldre har antikolinerge egenskaper. På grunn av gjeldende klinisk bruk av legemidler med mild til beskjeden antikolinergisk aktivitet, er den kliniske manifestasjonen av antikolinerge toksisitet (giftighet) sannsynligvis uspesifikke (f.eks, kognitiv svekkelse) og gjenspeiler effekten av kumulative antikolinerg belastning. Aldersassosierte fysiologiske og farmakokinetisk endringer øker antikolinerge legemiddeleffekter senere i livet. De med kognitiv svekkelse og neurodegenerasjon er spesielt utsatt for antikolinerg toksisitet (giftighet). Aging Health 2013;9(2):159-166.)

- Det er ikke uvanlig for pasienter som sier at de er syke har normale resultater ved standard laboratorietesting. Legen konkluderer ofte med at det ikke er "ekte" sykdom, og at pasientens symptomer sannsynligvis kommer fra en psykologisk lidelse. (- Betennelser korrelerer med symptomer på kronisk utmattelsessyndrom.)

(Anm: Betennelser korrelerer med symptomer på kronisk utmattelsessyndrom. Det er ikke uvanlig for pasienter som sier at de er syke har normale resultater ved standard laboratorietesting. Legen konkluderer ofte med at det ikke er "ekte" sykdom, og at pasientens symptomer sannsynligvis kommer fra en psykologisk lidelse. (Inflammation correlates with symptoms in chronic fatigue syndrome. It is not unusual for patients who say they are sick to have normal results on standard laboratory testing. The physician often concludes that there is no “real” illness and that the patients’ symptoms likely stem from a psychological disorder.) Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Aug 15. pii: 201712475.)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

- Norska arbetsgivare: de som arbetstränats hamnar längre ned i bunken. Arbetslöshet i unga år har en stigmatiserande effekt som kan vara länge.

(Anm: Norska arbetsgivare: de som arbetstränats hamnar längre ned i bunken. Arbetslöshet i unga år har en stigmatiserande effekt som kan vara länge. Det finns det omfattande forskning som visar. Men är det alltid bättre att jobba, oavsett kvaliteten på jobbet? Kan det rentav vara bättre att avstå? Kan en arbetsmarknadskurs förvärra möjligheten att anställas? Hittills har den allmänna uppfattningen varit att alla jobb är bättre än inget och att en arbetsmarknadskurs kan öka färdigheterna för de arbetslösa. (arbeidslivinorden.org 8.2.2018).)

- Kva skal til for å inkludere utsett ungdom? (- "Vi må være mer opptatt av resultater enn å telle antall på tiltak", seier statsministeren ifølge Aftenposten (30.01.2018). Det høyrest bra ut dette, men er det bra nok? Gjennom eit nyleg avslutta doktorgradsarbeid har eg treft fleire som avbraut skulen, kom inn i negative sirklar, mista nettverk, og tapte mot til å omgåast andre. Mest utsett er dei med psykiske vanskar, ADHD, rus, tøff oppvekst, funksjonsnedsetjingar eller andre helsevanskar. Dei vert kalla ”utsatt ungdom”, ”problemungdom”, ”NAVere” – ein tapt generasjon?)

(Anm: Kva skal til for å inkludere utsett ungdom? Kjetil Frøyland, forskar ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), OsloMet – storbyuniversitetet. Den norske regjeringa inviterer til inkluderingsdugnad. Prisverdig initiativ. Men statsrådane bør også ta ein kikk på strukturane bak om innsatsen skal verte meir enn plaster på såret. Kanskje må vi tenke annleis om korleis skule og arbeid kan kombinerast. Stadig fleire fell utanfor. Nokre på grunn av helseutfordringar. Andre på grunn av høge krav til kompetanse, eller tøff konkurranse om jobbane. Mange på trass av eit ønske om å delta. Særleg bekymringsfullt er det at fleire unge ser ut til å ha vanskar med å fullføre skulen og finne arbeid. Den nygamle regjeringa inviterer difor til inkluderingsdugnad. Prisverdig initiativ som det er lett å støtte opp om. Dei meiner at arbeidsgivarane må med på laget. Arbeidstrening av unge med «hol på cv’en» må koplast med muligheiter til fast jobb. "Vi må være mer opptatt av resultater enn å telle antall på tiltak", seier statsministeren ifølge Aftenposten (30.01.2018). Det høyrest bra ut dette, men er det bra nok? Gjennom eit nyleg avslutta doktorgradsarbeid har eg treft fleire som avbraut skulen, kom inn i negative sirklar, mista nettverk, og tapte mot til å omgåast andre. Mest utsett er dei med psykiske vanskar, ADHD, rus, tøff oppvekst, funksjonsnedsetjingar eller andre helsevanskar. Dei vert kalla ”utsatt ungdom”, ”problemungdom”, ”NAVere” – ein tapt generasjon? Dei sit oppe om nettene og spelar på internett. Dei slit med motivasjon og psyke. Mange lever isolerte liv, et usunn mat, har få venner, vanskar med eigen familie, og lite håp for framtida. Dei har lang erfaring i å komme til kort. Dei har ikkje berre hol på CV'en. Dei har hol i sjølve livet. Og på skulen lærte dei framfor alt dette: du dug ikkje. Difor trur dei ikkje lenger at dei kan. Og veit ikkje kva dei vil. (arbeidslivinorden.org 8.2.2018).)

- Mitokondrier i nervesystemet: Fra helse til sykdom, del I.

(Anm: Mitokondrier i nervesystemet: Fra helse til sykdom, del I. (Mitochondria in the nervous system: From Health to Disease, Part I.) (…) Til sist granskes nye måter å redde mitokondriell struktur og funksjon ved akutt og kronisk hjerneskade. (Finally, novel ways to rescue mitochondrial structure and function in acute and chronic brain injury are explored.) Neurochem Int. 2017 Sep 13. pii: S0197-0186(17)30481-3.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Folkesykdommene som ikke prioriteres. (- Sykdommene som koster samfunnet mest: De ikke-dødelige sykdommene som muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser Til sammenligning mottar forskning innen kreft og hjerte/karlidelser 13 til 76 ganger større bevilgninger innen alle programområder.)

(Anm: Folkesykdommene som ikke prioriteres | Kaare M. Gautvik, dr.med., professor emeritus, overlege Lovisenberg Diakonale Sykehus. Leverer Norges forskningsråd i tråd med sin egen strategierklæring når sykdommer som koster mest mottar minst forskningsstøtte? Norges forskningsråd (NFR) bidrar mest til helseforskning i Norge og fordelte i 2015 over 1.1 milliard offentlige kroner. (…) Ifølge NAVs rapport fra 2016–2017 var det legemeldte sykefraværet høyt i alle landets kommuner og varierte fra ca. 8 til 11,5 prosent. Denne statistikken er også representativ for tidligere år. Fra NAVs statistikk er det kjent fra år tilbake at diagnoser innen muskel- og skjelettsykdommer dominerer sykefraværsstatistikken med ca. 40 prosent. (…) Manglende støtte til forskning I «Strategi for Norges forskningsråd 2015» står blant annet «.. NFR skal bidra til. forskning av høy kvalitet, utvikle kunnskap for å møte sentrale utfordringer i samfunn og næringsliv» og «.. identifisere overordnede forskningsbehov». NFRs bidrag til forskning innen muskel- og skjelettsykdommer utgjør maksimalt 1–2 prosent. Sykdommene som koster samfunnet mest: De ikke-dødelige sykdommene som muskel- og skjelettplager og psykiske lidelserTil sammenligning mottar forskning innen kreft og hjerte/karlidelser 13 til 76 ganger større bevilgninger innen alle programområder. (aftenposten.no 2.2.2018).)

- Folkesykdommen myndighetene glemte.

(Anm: Anne Johanne Søgaard, tidl. professor Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø. Folkesykdommen myndighetene glemte. Mange takk til professor Kåre Gautvik for hans viktige og velskrevne artikkel i Aftenposten 4. februar om manglende prioritering av muskel-skjelettsykdommer og osteoporose (benskjørhet). Dessverre er det ikke bare Norges forskningsråd som prioriterer disse sykdommene lavt. Til tross for at pasienter med osteoporotiske brudd opptar flere sykehussenger enn alle pasienter med hjerte-kar sykdom tilsammen, virker det ikke som Helsedirektorat eller Helse- og omsorgsdepartementet bryr seg. Nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av osteoporose og brudd er ikke oppdatert siden 2005 – til tross for at ny kunnskap, forbedrede prosedyrer og mange nye medikamenter er kommet til. Spesialister, forskere og Osteoporoseforbundet har gjentatte ganger etterlyst ny handlingsplan, nye retningslinjer og større satsing på forebygging. Men intet har skjedd. Kan noen fortelle hvorfor? (aftenposten.no 6.2.2018).)

- Holden skal utrede «urovekkende trekk» ved arbeidsmarkedet. Regjeringen ser «urovekkende trekk» ved arbeidsmarkedet. En ekspertgruppe ledet av professor Steinar Holden skal utrede saken i ett år.

(Anm: Holden skal utrede «urovekkende trekk» ved arbeidsmarkedet. Regjeringen ser «urovekkende trekk» ved arbeidsmarkedet. En ekspertgruppe ledet av professor Steinar Holden skal utrede saken i ett år. Så skal LO og NHO slutte seg til gruppen og drøfte videre i ett år til. Fredag blir enda et Holden-utvalg nedsatt av Regjeringen. Nå skal økonomiprofessor Steinar Holden og fem andre eksperter utrede tiltak for å øke sysselsettingen. Oppdragsgiver er arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H). (…) Mandatet er meget omfattende. Hauglie og Regjeringen peker på «noen urovekkende trekk i det norske arbeidsmarkedet»: (…) (aftenposten.no 11.1.2018).)

- Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang.

(Anm: Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang. (…) I observationelle studier har man fundet, at brug af antikolinerge lægemidler i grupper af ældre patienter er forbundet med uhensigtsmæssige kognitive og funktionelle ændringer samt øget risiko for indlæggelse [1]. Brugen af antikolinerge lægemidler er desuden associeret med øget mortalitet blandt ældre. (sst.dk 22.12.2017).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

- Antidepressiva, sovepiller og angstmedisiner kan øke risiko ved kjøring. (- Generelt var de som var involvert i ulykker mer sannsynlig å ha tatt psykotrope legemidler, enten de hadde tatt dem i én måned, én uke eller én dag.) (- Forskerne mener leger bør vurdere å gi pasientene råd om ikke å kjøre når de tar disse legemidlene.)

(Anm: Antidepressiva, sovepiller og angstmedisiner kan øke risiko ved kjøring. (…) Generelt var de som var involvert i ulykker mer sannsynlig å ha tatt psykotrope legemidler, enten de hadde tatt dem i én måned, én uke eller én dag. (Drugs prescribed to treat anxiety, depression and insomnia may increase patients’ risk of being involved in motor vehicle accidents, according to a recent study.) Forskerne mener leger bør vurdere å gi pasientene råd om ikke å kjøre når de tar disse legemidlene. Br J Clin Pharmacol. 2013;75(4):1125-33.)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities.) (- Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

(Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld.

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Bemanningskrise rammer de eldste. Eldrebølgen er nær – samtidig blir sykepleiermangelen ved norske sykehjem bare mer og mer prekær.

(Anm: Bemanningskrise rammer de eldste. Eldrebølgen er nær – samtidig blir sykepleiermangelen ved norske sykehjem bare mer og mer prekær. – Man har kuttet og kuttet og kuttet. Pasientene på sykehjemmene er mye sykere i dag enn for ti år siden. Likevel er bemanningen like lav som den var før samhandlingsreformen trådte i kraft i 2012. Line Orlund, fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Oslo, forteller at hun har mottatt en storm av bekymringsmeldinger fra sykepleiere som er ansatt ved sykehjem i Oslo det siste året. (frifagbevegelse.no 18.9.2017).)

(Anm: Stadig færre i jobb må forsørge stadig flere eldre (nettavisen.no 19.9.2017).)

- Nav: 687.000 årsverk gikk tapt på grunn av sykdom og ledighet. (- Hvert år lager Nav en detaljert statistikk som viser andelen av befolkningen som ufrivillig er helt eller delvis utenfor arbeidslivet. 687.000 årsverk utgjør 19,4 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder mellom 16 og 67 år, skriver avisen.)

(Anm: Nav: 687.000 årsverk gikk tapt på grunn av sykdom og ledighet. LØNNSOPPGJØR OG ARBEIDSLIV. Om lag hvert femte årsverk gikk tapt i fjor, viser beregninger Nav legger fram denne uken. Det er ikke bærekraftig at én av fem nordmenn står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Våre velferdsordninger krever at folk jobber og betaler skatt. Regjeringens mål er å få flere i jobb, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til  Dagens Næringsliv. Hvert år lager Nav en detaljert statistikk som viser andelen av befolkningen som ufrivillig er helt eller delvis utenfor arbeidslivet. 687.000 årsverk utgjør 19,4 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder mellom 16 og 67 år, skriver avisen. I tolv år har tallet vært rundt 20 prosent. – Selv om pilene nå peker i riktig retning og ledigheten går ned, har dette tallet vært stabilt for lenge, sier Hauglie. Kunnskapsdirektør Yngår Åsholt i Nav deler Hauglies syn. – Selv om vi har fått litt nye ytelser inn, så er dette urovekkende stabilt, sier han. (©NTB) (kommunal-rapport.no 18.9.2017).)

- Leder. Norden ikke gode nok på likestilling, og ikke gode nok på psykisk helse. (- Makt handler om å synes og bli lyttet til.)

(Anm: Leder. Norden ikke gode nok på likestilling, og ikke gode nok på psykisk helse. (…) Makt handler om å synes og bli lyttet til. Mennesker med psykiske problem ekskluderes både fra makt og arbeidsliv. (arbeidslivinorden.org 5.3.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Flomskadde hus må tørkes raskt. (- Bunnsviller tørker aldri på undersiden og må skiftes.) (- Flomskadde hus må tørkes raskt. (NW): Får du flomvann i huset, har du én uke på å få tørket opp skikkelig. Ellers risikerer du alvorlige muggproblemer.) (- Muggsopp kan være helseskadelig og skal ikke forekomme innendørs. – I en slik situasjon er det for sent å snu, og alt må rives.)

(Anm: Flomskadde hus må tørkes raskt. (NW): Får du flomvann i huset, har du én uke på å få tørket opp skikkelig. Ellers risikerer du alvorlige muggproblemer. – Når mange får flomskader samtidig, er problemet at det verken finnes nok fagfolk eller utstyr som kan håndtere alle skadene. Dermed blir mange boliger stående med vann og fuktskader i ukevis før noe blir gjort, sier fagsjef Johan Mattsson i rådgivningsselskapet Mycoteam. Da kan mugg bli den virkelig store skaden. Muggsopp kan være helseskadelig og skal ikke forekomme innendørs. – I en slik situasjon er det for sent å snu, og alt må rives. Derfor er vårt råd at om man ikke får tørket opp alt fuktskadet materiale i løpet av en uke, er det normalt bedre å rive, sier Mattsson. Han viser til flommen i Krokstadelva i Buskerud i fjor. – Etter den flommen ble det mange soppskader fordi vannskadene ikke ble skikkelig utbedret. Det samme skjedde etter storflommen i 1995. Da ble veldig mange flomskader for dårlig håndtert, sier Mattsson. (newswire.no 28.5.2013).)

(Anm: Muggsopp i boligen. (…) Muggsopp og helseskader. (juss.info 2012).)

- Sjekk huset for råte og sopp. Halvparten av norske huseiere sjekker aldri dette. (- Det kan bli dyrt.)

(Anm: Sjekk huset for råte og sopp. Halvparten av norske huseiere sjekker aldri dette. Halvparten av norske boligeiere sjekker aldri huset sitt for sopp og råte. Det kan bli dyrt. Halvparten av norske huseiere har ikke sjekket husveggen for sopp og råte, ifølge en landsdekkende spørreundersøkelse som Opinion har utført for Kommunal Landspensjonskasse (KLP). - Å få sopp- og råteskader på husveggen kan vise seg å bli en dyr affære. Går det for lang tid før du gjør noe, får sopp og råte tid til å utvikle seg, og du kan risikere å måtte bytte ut kledningen på hele vegger, sier Lars Wiig, avdelingsleder i KLP Skadeforsikring. (dagbladet.no 23.7.2017).)

- Hybelkaninen kan fortelle hva slags inneklima du har. (- Ved å sende inn en test-tape med støv fra hjemmet, får du sikre svar på om det er fuktproblemer og muggsopp i huset. Prøvene identifiserer også ulike støvkilder, som byggestøv, husstøv eller industristøv.) (- En støvdott kan fortelle deg om du har for mye støv eller muggsopp i huset.)

(Anm: Hybelkaninen kan fortelle hva slags inneklima du har. En støvdott kan fortelle deg om du har for mye støv eller muggsopp i huset. – Mange kontakter oss fordi de mistenker at de har dårlig inneklima. De er bekymret fordi det lukter rart, eller de opplever å være mye syke, sier seniorrådgiver Ingeborg Bjorvand Engh i Mycoteam. Ved å sende inn en test-tape med støv fra hjemmet, får du sikre svar på om det er fuktproblemer og muggsopp i huset. Prøvene identifiserer også ulike støvkilder, som byggestøv, husstøv eller industristøv. – Mens en luftanalyse kun gir et bilde av hva som lever i luften der og da, gir en støvanalyse et mer nyansert bilde av luften over tid, som et historisk arkiv. Det kan sammenliknes med å ta en blodprøve av inneklimaet, sier Bjorvand Engh. – Det kan være flere årsaker til at luften vi puster inn ikke er frisk og ren. For eksempel kan feil ved varmeanlegget og ventilasjonssystemet påvirke luft og temperatur. Men verst for helsen er fuktighet og råteskader som fører til muggsoppdannelse, sier han. Ifølge Gustavsen skal man ta dårlig inneluft på alvor. – Dårlig inneklima kan gi helseplager og forverre situasjonen for de mest utsatte. Det er ikke bare personer som allerede har astma eller allergi som blir syke. Unge, friske mennesker, ofte studenter som leier hybel, kan også få plager dersom de Astma- og Allergiforbundet fikk i fjor inn 552 henvendelser som gjaldt bekymring rundt inneklima, rundt 100 av disse var knyttet til fukt og muggsopp. (noblad.no 9.12.2018).)

(Anm: Vond lukt i huset. - Det kan ta årevis å bli kvitt lukten. Lukter det gammelt i huset ditt? Dette kan være årsaken - og slik kan problemet løses. (vi.no 3.1.2019).)

- KONDENS OG FUKTPROBLEMER: Ser vinduene dine slik ut? kondens og fuktproblemer: Ser vinduene dine slik ut? (- Bildene viser ulike eksempler på fukt- og muggproblemer i norske hjem.) (- Hvis det er dugg hver natt i to uker så vil du få vekst av kondensmuggsopp på vinduskarmen, advarer Bjorvand Engh.) (- Statistikk viser at halvparten av alle norske hus totalt sett får en fuktskade i løpet av boligens levetid, skriver Tryg Forsikring.)

(Anm: KONDENS OG FUKTPROBLEMER: Ser vinduene dine slik ut? kondens og fuktproblemer: Ser vinduene dine slik ut? Bildene viser ulike eksempler på fukt- og muggproblemer i norske hjem. Kjølige vintermåneder gjør at mange tar grep for å holde boligen varm. Det er imidlertid ikke alle grepene som er like smarte. En varm og tett bolig kan nemlig også føre til store problemer dersom ventilasjonen ikke er god nok. Vinteren er den verste tiden for fukt og muggsopp i boliger, ifølge rådgivningsselskapet Mycoteam. – Det er flere som ringer oss i disse dager med problemer med kondens på vinduer og misfarging av vegg på denne tiden av året, sier seniorrådgiver Ingeborg Bjorvand Engh i Mycoteam til TV 2. Statistikk viser at halvparten av alle norske hus totalt sett får en fuktskade i løpet av boligens levetid, skriver Tryg Forsikring. (…) – Det tidligste tegnet er om det kommer dugg på vinduene på soverommet om morgenen. Det tyder på at det er for lite utlufting på soverommet eller for lite ventilasjon. Hvis det er dugg hver natt i to uker så vil du få vekst av kondensmuggsopp på vinduskarmen, advarer Bjorvand Engh. (…) Fordelen med muggsopp som skyldes kondens, er at de synlige overflatene blir angrepet først. Det er derfor sjelden skader inne i konstruksjonene , men husk at det kan ligge mange lag med tapet og muggsoppen sitter da gjerne i alle lagene som må fjernes. Ulempen er at soppsporene fra slike skader lett påvirker inneluften, sier Bjorvand Engh. (tv2.no 21.1.2019).)

- Økning av sopp- og råteskader i hus og hytter. Flere melder fra om sopp- og råteskader enn tidligere. Klimaforskere tror vi får varmere og fuktigere vær, det gir økt risiko for sopp, råte, algevekst og mose. (- Det er antakelig også en del mørketall, fordi mange norske boligeiere ikke er forsikret mot denne typen skader, sier markeds- og kommunikasjonsansvarlig Inger Kringlebotten i Norsk Hussopp Forsikring.)

(Anm: Økning av sopp- og råteskader i hus og hytter. Flere melder fra om sopp- og råteskader enn tidligere. Klimaforskere tror vi får varmere og fuktigere vær, det gir økt risiko for sopp, råte, algevekst og mose. – Det har vært en jevn økning i sopp- og råteskader de tre siste årene. Vi registrerte 400 skader i 2016, snaut 450 skader i 2017 og ca. 700 skader i 2018. En samlet kostnad på nær 30 millioner kroner, forteller skadeforebygger i forsikringsselskapet Fremtind, Therese Nielsen. Tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbredes, viser en rapport som Folkehelseinstituttet publiserte i 2016. (…) Mørketall Norsk Hussopp Forsikring, som er en stor aktør innenfor råteskader, har sett en økning i antall innmeldte skader. De tror også det kan være en del som ikke blir registrert. – Det er antakelig også en del mørketall, fordi mange norske boligeiere ikke er forsikret mot denne typen skader, sier markeds- og kommunikasjonsansvarlig Inger Kringlebotten i Norsk Hussopp Forsikring. (…) Sverre B. Holøs, seniorforsker ved Sintef beste råd til huseiere er å sørge for at vannet som treffer taket renner ned i takrenna og bort fra veggen. (nrk.no 7.4.2019).)

- Fiskedamp (stank) skyld i at gutt fra Brooklyn døde av allergi.

(Anm: Fish fumes blamed for allergy death of Brooklyn boy. Authorities investigating the death of an 11-year-old boy in Brooklyn are said to be looking into whether fish cooking nearby could have been to blame. Cameron Jean-Pierre, who had a fish allergy, fell unconscious on New Year's Day at his grandmother's house. (…) The boy's mother, Jody Pottingr, said her son suddenly became ill while visiting his grandmother's house, where a traditional Caribbean cod dish had been cooking. (bbc.com 4.1.2019).)

- Denne vokste plutselig i kjellerstua. Soppen spredde seg utover gulvet i stua og det så ut som det hadde snødd.

(Anm: Denne vokste plutselig i kjellerstua. Soppen spredde seg utover gulvet i stua og det så ut som det hadde snødd. Her er tegnene på at du har sopp i huset. Selv om sopp kan være synlig og lukte, er det ikke sikkert at du merker at du har sopp i huset. – For å forebygge og unngå sopp- og råteutvikling er det viktig å unngå fukt. Du må også finne årsaken til eventuelle fuktproblemer og få disse under kontroll, sier Svein Stormoen, skadesjef i Norsk Hussopp Forsikring. – I forsikringssammenheng skilles det mellom treødeleggende råtesopper og andre soppgrupper, som eksempelvis mugg- og svertesopp. Utvikling av råtesopper kan medføre at treverk blir nedbrutt og gjøre stor fysisk skade på bygningen. Slik at konstruksjonen må repareres. Slike skader er i utgangspunktet dekket av en råte- og skadedyrforsikring, sier Stormoen. (nrk.no 29.9.2018).)

- Gassdetekteringspille kan diagnostisere dårlig tarmhelse.

(Anm: Gas detecting pill could diagnose poor gut health. Researchers at RMIT in Australia have recently conducted the first human trials of a pill-sized sensor capsule which transmits live data from the intestines of patients. The capsule can measure gas levels and transmit this information to a mobile phone app. The researchers hope that their sensor will provide unprecedented levels of information to better diagnose gastrointestinal disorders and diseases. (bbc.com 23.1.2018).)

(Anm: Nøkkelen til kronisk utmattelsessyndrom sitter i tarmen, ikke hodet. (Key to chronic fatigue syndrome is in your gut, not head.) (mediarelations.cornell.edu 27.6.2016).)

- Tarm-hjerne-aksen og neurodegenerative lidelser. (- Dette omfatter toveis kommunikasjonskanaler mellom sentralnervesystemet, det enteriske nervesystemet og det endokrine systemet.)

(Anm: Tarm-hjerne-aksen og neurodegenerative lidelser. (Gut-Brain Axis and Neurodegenerative Disorders.) Det er økende anerkjennelse i det medisinske og vitenskapelige samfunnet av forbindelsen mellom tarmen og det sentrale nervesystemets mikrobielle sammensetning, kjent som "tarm-hjerne-aksen". Dette omfatter toveis kommunikasjonskanaler mellom sentralnervesystemet, det enteriske nervesystemet og det endokrine systemet. Videre er tarm-hjerne-aksen ansvarlig for regulering av immunrespons i både tarmene og hjernen, med alle aspekter sterkt påvirket av aktiviteten til intestinale mikroorganismer. (news-medical.net 16.1.2018).)

(Anm: Det enteriske nervesystemet består av flettverk av nerveceller som ligger i veggen i mage-tarmkanalen i hele dens lengde. Det består av et flertall ulike typer av nerveceller med både aktiverende og hemmende synaptiske effekter. Det totale antall nerveceller i det enteriske systemet er meget stort, sammenlignbart med det totale antall nerveceller i hele ryggmargen. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Nøkkelen til kronisk utmattelsessyndrom sitter i tarmen, ikke hodet. (Key to chronic fatigue syndrome is in your gut, not head.) (mediarelations.cornell.edu 27.6.2016).)

- Ny studie viser hvordan immunsystemet regulerer populasjon av tarmsopp. Immunceller som behandler mat og bakterielle antigener i tarmene kontrollerer populasjon av tarmsopp, ifølge en ny studie forskere ved Weill Cornell Medicine.

(Anm: New study shows how the immune system regulates gut fungal population. Immune cells that process food and bacterial antigens in the intestines control the intestinal population of fungi, according to a new study from Weill Cornell Medicine scientists. Defects in the fungus-fighting abilities of these cells may contribute to some cases of Crohn's disease and other forms of inflammatory bowel disease (IBD). The findings, published Jan. 11 in Science, illuminate a strong connection between fungi, immunity and intestinal inflammation and suggest a new, targeted treatment strategy for IBD. (news-medical.net 11.1.2018).)

- Vannskader for 1,7 milliarder så langt i år. Hvert niende minutt oppstår det en vannskade i en bolig eller hytte her i landet.

(Anm: Vannskader for 1,7 milliarder så langt i år. Hvert niende minutt oppstår det en vannskade i en bolig eller hytte her i landet. Så langt i år har forsikringsselskapene betalt ut 1,7 milliarder kroner. På samme tidspunkt i fjor passerte forsikringsselskapene to milliarder kroner i vannskadeutbetalinger. Hittil i år er det meldt inn rundt 43.000 vannskader, det er også en nedgang fra over 50.000 hendelser på samme tid i fjor. – Tallet på vannskader har økt kraftig de siste tiårene, selv om erstatningene har gått noe ned akkurat det siste året, sier kommunikasjonssjef Stine Neverdal i Finans Norge. (abcnyheter.no 13.11.2017).)

(Anm: Climate change: the role of the infectious disease community. Lancet 2017; 17(12):1219, (December 2017).)

- Oppgraderingen av rør i huset. - Ikke sats på at forsikringsselskapet betaler for vannskadene. (- Ifølge forsikringsselskapet If er gamle og slitte rørsystemer den absolutt hyppigste årsaken til vannskader i norske hjem.)

(Anm: Oppgraderingen av rør i huset. - Ikke sats på at forsikringsselskapet betaler for vannskadene. Her ser du hva det koster å utbedre eller skifte ut de gamle rørene. Vinter og kuldegrader kan føre til at vannrørene fryser. Men rørene kan også springe lekk når det verken er kaldt eller ekstremvær med mye regn. De kan rett og slett være så gamle at de ikke lenger klarer oppgaven sin. Resultatet kan bli store skader på huset. - Ikke sats på forsikringen Noen er åpenbare, som vann på gulvet. Andre kommer snikende som fukt i veggen på grunn av lekkasje fra innebygde rør. Selv om det ifølge Finans Norge oppstår vannskader så ofte som hvert niende minutt i leiligheter, hus og hytter her i landet, sover mange huseiere svært godt om natta. De satser på at forsikringsselskapet tar regningen dersom ulykken først skulle være ute. Dette er i beste fall en falsk trygghet, mener fagsjef for sanitærteknikk Are Skaar Nielsen i Rørentreprenørene Norge. - Forsikringsselskapene betaler bare for skadene, ikke for oppgraderingene som må gjøres for at det ikke skjer igjen. Og om den samme skaden oppstår gang etter gang, vil de til slutt si at du må ta det selv, sier Nielsen til Dinside. Ifølge forsikringsselskapet If er gamle og slitte rørsystemer den absolutt hyppigste årsaken til vannskader i norske hjem. (dinside.no 27.11.2017).)

- Gjensidige anker: – Kommunene må ta ansvaret. Gjensidige anker dommen der de ble pålagt å betale for et hus i Kvam som ble ødelagt av flom for andre gang i 2013.

(Anm: Gjensidige anker: – Kommunene må ta ansvaret. Gjensidige anker dommen der de ble pålagt å betale for et hus i Kvam som ble ødelagt av flom for andre gang i 2013. – Vi kan ikke la denne dommen stå uimotsagt, sier kommunikasjonssjef Bjarne Rysstad. – I flomutsatte områder bør det verken bygges nytt eller bygges opp igjen, sier Bjarne Rysstad. Det aktuelle huset i Kvam ble totalskadet i flom i 2011. Nord-Fron kommune ga huseierne tillatelse til å bygge opp igjen et nytt hus på den samme tomta. Huseieren fikk beskjed om at det var trygt fordi området skulle flomsikres. Men i 2013 skjedde det igjen; også det nye huset ble totalskadet av flom. Mistet to hus i flom: – Burde fått beskjed om å bygge et annet sted (nrk.no 27.11.2017).)

Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen.

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Dette kan være tegn på at noe er galt i boligen din. Finner du istapper hengende fra taket ditt, eller kondens på soveromsvinduene om morgenen?

(Anm: Dette kan være tegn på at noe er galt i boligen din. Finner du istapper hengende fra taket ditt, eller kondens på soveromsvinduene om morgenen? Da bør du være på vakt, råder eksperten. Istapper og kondens på soveromsvinduene, kan ifølge Kai Gustavsen være en visuell fuktalarm. (…) Gjør deg kjent med hvordan området rundt boligen håndterer vann, råder Gustavsen. Han understreker at dette gjelder uansett om man bor i frittliggende bolig, borettslag eller sameie. (aftenposten.no 29.11.2018).)

- Tegnene på at boligen din er fuktskadet. Tre av ti boliger har fuktproblemer. (– Befolkningsstudier viser at det er sammenheng mellom fuktskader i innemiljøet og helseplager, men det finnes ingen enkel test som viser at det er muggsopp som gjør deg syk, sier Rune Becher, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.) (- Sølvkre spiser muggsopp, og dette insektet kan være en indikasjon på at fuktproblemer.)

(Anm: Tegnene på at boligen din er fuktskadet. Tre av ti boliger har fuktproblemer. Vinteren er en fin tid for å inspisere boligen, og her er sjekklista du bør gå etter. (…) Han får stadige henvendelser om fuktskader og muggsopp. Ofte dreier deg seg om vannlekkasjer, fukt i kjellere og dårlig isolerte loft. Forekomst av fuktproblemer og muggsopp har sammenheng med allergi, astma, luftveisinfeksjoner og eksem. – Befolkningsstudier viser at det er sammenheng mellom fuktskader i innemiljøet og helseplager, men det finnes ingen enkel test som viser at det er muggsopp som gjør deg syk, sier Rune Becher, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. (…) Sølvkre spiser muggsopp, og dette insektet kan være en indikasjon på at fuktproblemer. Som regel holder de til i kjeller, baderom og vaskerom, men de også finnes på kjøkkenet. Sølvkre bekjempes ved å senke luftfuktigheten og sørge for bedre ventilasjon. (nrk.no 6.3.2018).)

- VANNLEKKASJER, MUGG OG UTEN VENTILASJON: – Ungene blir syke av å være på skolen.

(Anm: VANNLEKKASJER, MUGG OG UTEN VENTILASJON: – Ungene blir syke av å være på skolen. Ramberg skole i Lofoten er kommunens eneste offentlige skole. Vannlekkasjer, fukt, mugg og støy gjør at rektor ved skolen nå frykter for helsen til lærere og elever. Før jul ble skolen stengt. Årsaken var støy. (…) En rapport TV 2 har fått tilgang til sier blant annet at gjentatte taklekkasjer har resultert i muggsoppskader flere steder i bygget, og målinger viser forhøyede nivåer av soppsporer i luften i flere rom. (…) – Går dette ut over helsen til elever og lærere? – Absolutt! Det går ut over helsen til folk, det har kommunelegen sagt. Det har en lengre tid, også før jeg begynte, vært problemer med personale og elever som opplever hodepine, tretthet og en rekke andre ting som kan ha sin opprinnelse i det dårlige miljøet, sier han. (…) – Men noen foreldre sier at deres barn er unormalt slitne etter en dag på skolen og at de må sove med en gang de kommer hjem. Foreldrene setter det i sammenheng med dårlig luft på skolen, sier rektoren. (nrk.no 19.2.2019).)

(Anm: Slik unngår du muggsopp i boligen din. Og slik blir du kvitt den. MUGGSOPP: Her er eksempel på kondens og muggvekst som har oppstått bak en sofa som har vært plassert inntil en dårlig isolert yttervegg. – Muggsopp står først beskrevet i Det gamle testamente. Muggsoppen har med andre ord alltid eksistert, så vi må bare påse at husene våre er tørre og uten fukt, sier Kai Gustavsen i Astma- og allergiforbundet. (…) EKSPERT: Kai Gustavsen, fagsjef for inneklima i Norges Astma- og Allergiforbund. (aftenposten.no 15.3.2018).)

– Dette problemet er det flest unge som klagar på.

(Anm: – Dette problemet er det flest unge som klagar på. Det er oftast unge leigetakarar i eldre bygningar som søker hjelp for å få bukt med muggsopp, ifølgje dagleg leiar i Mycoteam. (…) Ein kan gjere mykje sjølv – Det er mange som blir veldig redde når ein ser antydning til det i vindaugskarmen eller bak eit skap, seier Ragnhild Løseth, ansvarleg advokat i Leigeboerforeningen. Dei har opp til fleire saker i veka som dreier seg om fukt og mugg. Ifølgje Løseth er det ikkje grunn til panikk om ein ser danning av enkelte typar muggsopp. (nrk.no 2.11.2018).)

- Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket.

(Anm: Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket. (…) Slik lyder beskrivelsen til Ida Skaar, seniorforsker ved Veterinærinstituttet i Oslo. Hun viser til at resistensen mot anti-soppmidler sprer seg raskt. – Dette er virkelig superskremmende. Oppmerksomheten dette problemet får, står i sterk kontrast til den alvorlige helsetrusselen det utgjør, påpeker Skaar.) (vg.no 20.2.2018).)

- En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Merk deg navnet Candida auris. (- Samtidig som sykehuspersonale kjemper en umulig kamp mot dødelige infeksjoner, fortsetter matindustrien å pøse ut antibiotika til for eksempel fiskeoppdrett, og soppdrepende midler brukes i landbruket for å unngå at planter råtner.)

(Anm: En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Merk deg navnet Candida auris. Hvis du blir angrepet av denne soppen finnes det ingen kur. Candida auris spres i et høyt tempo via hender eller på sykehusutstyr, og overføres fra pasienter fra sykehjem til sykehus og tilbake. (…) Må unngå soppdrepende midler i mat. (…) Samtidig som sykehuspersonale kjemper en umulig kamp mot dødelige infeksjoner, fortsetter matindustrien å pøse ut antibiotika til for eksempel fiskeoppdrett, og soppdrepende midler brukes i landbruket for å unngå at planter råtner. (…) En britisk undersøkelse viser at allerede i 2050 kan ti millioner mennesker dø på verdensbasis av en slik soppinfeksjon. Da vil denne dødsårsaken overstige de åtte millioner menneskene som dør av kreft. (…) Globalt regner forskere med at 700.000 personer dør hvert år av en infeksjon som ikke lar seg behandle. (aftenposten.no 7.4.2019).)

(Anm: Eksperter bekymret: To bekreftede tilfeller av mystisk soppinfeksjon i Norge. Den mystiske soppinfeksjonen Candida auris er allerede påvist i Norge. Ekspert innrømmer at det kan skyldes flaks at ikke flere er blitt syke. (aftenposten.no 10.4.2019).)

(Anm: Muggsopp i boligen. (…) Muggsopp og helseskader. (juss.info 2012).)

- Efter afsløring af skimmelsvamp – forældre opfordres til at lægge badedyr på hylden.

(Anm: Efter afsløring af skimmelsvamp – forældre opfordres til at lægge badedyr på hylden. Sikkerhedsstyrelsen vil nu undersøge omfanget af det beskidte børnelegetøj. Med hjælp fra Teknologisk Institut har TV 2 torsdag påvist, hvordan små badedyr til børn hurtigt danner grobund for skimmelsvamp. Det skyldes, at det fugtige miljø på indersiden af de farverige plastikfigurer danner optimale betingelser for prompte svampevækst. Og da legetøjet ofte ender i børnemunde eller sprøjter vand ud i badekarret, betyder det, at forældre ofte bader deres børn i skimmelsvamp. (tv2.dk 17.11.2017).)

(Anm: Sønnens sygdom tvang den tidligere fodboldstjerne Ebbe Sand til at forlade Danmark og flytte til Dubai. For to år siden flyttede Ebbe Sand og hans familie til Dubai i De forenede Arabiske Emirater af hensyn til sønnen Mikkel, der er allergisk over for skimmelsvamp. (jyllands-posten.dk 4.3.2016).)

- Bedre diagnostikk for soppinfeksjoner er svært nødvendig - her er hvorfor. (- Better diagnostics for fungal infections are badly needed – here’s why.)

(Anm: - Bedre diagnostikk for soppinfeksjoner er svært nødvendig - her er hvorfor. Better diagnostics for fungal infections are badly needed – here’s why (…) Flere gode alternativer kommer i form av molekylære diagnostiske tester. Mens blodkultur er avhengig av sopp som vokser over tid, oppdager molekylære DNA-tester små mengder sopp. (...) Antimikrobiell resistens oppstår når mikrober (som bakterier, virus eller sopp) blir resistente mot legemidler som vanligvis brukes til å behandle dem. Overforbruk av antibiotika er hyppig blitt rapportert som en årsak. men det er en annen årsak som ofte blir oversett, og det er feildiagnose. (theconversation.com 5.7.2017).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket.

(Anm: Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket. (…) Slik lyder beskrivelsen til Ida Skaar, seniorforsker ved Veterinærinstituttet i Oslo. Hun viser til at resistensen mot anti-soppmidler sprer seg raskt. – Dette er virkelig superskremmende. Oppmerksomheten dette problemet får, står i sterk kontrast til den alvorlige helsetrusselen det utgjør, påpeker Skaar.) (vg.no 20.2.2018).)

- En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Merk deg navnet Candida auris. (- Samtidig som sykehuspersonale kjemper en umulig kamp mot dødelige infeksjoner, fortsetter matindustrien å pøse ut antibiotika til for eksempel fiskeoppdrett, og soppdrepende midler brukes i landbruket for å unngå at planter råtner.)

(Anm: En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Merk deg navnet Candida auris. Hvis du blir angrepet av denne soppen finnes det ingen kur. Candida auris spres i et høyt tempo via hender eller på sykehusutstyr, og overføres fra pasienter fra sykehjem til sykehus og tilbake. (…) Må unngå soppdrepende midler i mat. (…) Samtidig som sykehuspersonale kjemper en umulig kamp mot dødelige infeksjoner, fortsetter matindustrien å pøse ut antibiotika til for eksempel fiskeoppdrett, og soppdrepende midler brukes i landbruket for å unngå at planter råtner. (…) En britisk undersøkelse viser at allerede i 2050 kan ti millioner mennesker dø på verdensbasis av en slik soppinfeksjon. Da vil denne dødsårsaken overstige de åtte millioner menneskene som dør av kreft. (…) Globalt regner forskere med at 700.000 personer dør hvert år av en infeksjon som ikke lar seg behandle. (aftenposten.no 7.4.2019).)

(Anm: Eksperter bekymret: To bekreftede tilfeller av mystisk soppinfeksjon i Norge. Den mystiske soppinfeksjonen Candida auris er allerede påvist i Norge. Ekspert innrømmer at det kan skyldes flaks at ikke flere er blitt syke. (aftenposten.no 10.4.2019).)

- Leger med varierende spesialistopplæring kan oppsøkes av pasienter med soppsykdom, men sykdommen blir ikke gjenkjent (diagnostisert). Antisoppbehandling er mer kompleks enn behandling for bakterielle eller de fleste virale infeksjoner, og legemiddelinteraksjoner er spesielt problematiske.)

(Anm: Improvement of fungal disease identification and management: combined health systems and public health approaches. Abstract More than 1·6 million people are estimated to die of fungal diseases each year, and about a billion people have cutaneous fungal infections. Fungal disease diagnosis requires a high level of clinical suspicion and specialised laboratory testing, in addition to culture, histopathology, and imaging expertise. Physicians with varied specialist training might see patients with fungal disease, yet it might remain unrecognised. Antifungal treatment is more complex than treatment for bacterial or most viral infections, and drug interactions are particularly problematic. Health systems linking diagnostic facilities with therapeutic expertise are typically fragmented, with major elements missing in thousands of secondary care and hospital settings globally. In this paper, the last in a Series of eight papers, we describe these limitations and share responses involving a combined health systems and public health framework illustrated through country examples from Mozambique, Kenya, India, and South Africa. We suggest a mainstreaming approach including greater integration of fungal diseases into existing HIV infection, tuberculosis infection, diabetes, chronic respiratory disease, and blindness health programmes; provision of enhanced laboratory capacity to detect fungal diseases with associated surveillance systems; procurement and distribution of low-cost, high-quality antifungal medicines; and concomitant integration of fungal disease into training of the health workforce. Lancet Infect Dis. 2017 Jul 31. pii: S1473-3099(17)30308-0.)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Invasiv candidiasis hos intensivpasienter. (…) Mortalitetsraten ved forsinket oppstart av antisoppbehandling6 (…) Forsinket oppstart av antisoppbehandling er assosiert med økt dødelighet6 Tiden for oppstart av antisoppbehandling har en avgjørende påvirkning på utfallet av invasiv candidiasis1 (pfizerpro.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Resistensproblemer ved behandling av invasive soppinfeksjoner. (…) Invasive soppinfeksjoner – definert som infeksjon i normalt sterile områder – har høy dødelighet og øker i insidens i den vestlige verden (2, 3). Spesielt har invasive aspergillusinfeksjoner en dødelighet på over 80 %. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:8607 – 11 (20.11.2008).)

- Antisoppforbindelser mot Candida-infeksjoner fra tradisjonell kinesisk medisin.

(Anm: Antifungal Compounds against Candida Infections from Traditional Chinese Medicine. Abstract Infections caused by Candida albicans, often refractory and with high morbidity and mortality, cause a heavy burden on the public health while the current antifungal drugs are limited and are associated with toxicity and resistance. Many plant-derived molecules including compounds isolated from traditional Chinese medicine (TCM) are reported to have antifungal activity through different targets such as cell membrane, cell wall, mitochondria, and virulence factors. Here, we review the recent progress in the anti-Candida compounds from TCM, as well as their antifungal mechanisms. Considering the diverse targets and structures, compounds from TCM might be a potential library for antifungal drug development. Biomed Res Int. 2017;2017:4614183.)

- En ny blodbehandlingsteknologi for enkel og rask molekylær diagnostisering av candidiainfeksjon.

(Anm: A Novel Blood Processing Technology for Simple and Rapid Molecular Diagnosis of Candidiasis. Introduction Candida species are fungal pathogens that can commonly cause infection. Candida albicans (C. albicans), for example, is commonly detected in the blood of post-operative and immunocompromised patients. However, although tests have been developed to identify the presence of circulating Candida antigens for diagnosis of candida infection (candidiasis), testing in clinic continues to be predominantly based on culture-based methods rather than PCR-based molecular diagnosis. Preparation and Extraction of DNA with ARCIS Technology Recently, a solution to this issue has been presented by ARCIS-Biotechnology, who offer a rapid system for blood processing that allows extraction and stabilization of fungal genomic targets. This happens within a rapid two-step process, whereby diluted blood samples are initially incubated with ARCIS stabilization reagent to protect from degradation of genomic contents, before being mixed a reagent enabling samples to be directly used with a PCR master mix for amplification and sequencing analysis. Research using this procedure on clinical fungi specimens, such as C. albicans, has shown that all samples processed using the ARCIS system maintain stability, are compatible with PCR and qPCR, and can be correctly identified by Sanger or pyro sequencing analysis.  (medicalnewstoday.com 12.7.2018).)

(Anm: Candidalysin sets off the innate alarm. Abstract Candidalysin-induced epithelial cell damage promotes expansion of innate TCRαβ+ cells during oropharyngeal candidiasis. Sci Immunol. 2017 Nov 3;2(17). pii: eaao5703.)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

- Ved studiestart stod over 12 000 studenter i kø for å få studentbolig. Vi ber nå Stortinget om å øke investeringene og gi studentsamskipnadene mulighet til å bygge 3000 boliger i året som kommer, sier Norsk studentorganisasjons leder, Mats Johansen Beldo.

(Anm: 300 færre studentboliger. Regjeringen la i dag frem sitt forslag til statsbudsjett for 2018 og med dette tilskudd til bygging av 2200 studentboliger. Det er 300 færre boliger enn det som fikk tilskudd i år. Norsk studentorganisasjon (NSO) mener forslaget ikke svarer til behovet. – Vi hadde forventet mer fra partier som har programfestet å øke antall studentboliger. I stedet foreslås det færre enn i fjor. Ved studiestart stod over 12 000 studenter i kø for å få studentbolig. Vi ber nå Stortinget om å øke investeringene og gi studentsamskipnadene mulighet til å bygge 3000 boliger i året som kommer, sier Norsk studentorganisasjons leder, Mats Johansen Beldo. NSOs studentboligundersøkelse for 2017 viser at en mangler 14 165 boliger for å nå målet om en nasjonal dekningsgrad på 20%. NSO er positive til at en skal se på den statlige støtten til studentboligene, men er ikke fornøyd med antallet boliger som får tildeling i 2018. Regjeringen følger også opptrappingsplanen som vil sikre 11 måneder studiestøtte i 2020. (student.no 12.10.2017).)

- Tror pris på studentbolig kan påvirke yrkesvalg. Forrige uke åpnet muligheten til å søke på høyere utdanning i Norge. (- Anne Helen Bakke, fungerende leder i Norsk Studentorganisasjon, sier at prisforskjellen på studentboliger er problematisk. - Studenter får ikke stipend etter studiested. Det er likt for alle, da blir det urettferdig når noen må betale mer enn andre, mener hun.

(Anm: Tror pris på studentbolig kan påvirke yrkesvalg. Forrige uke åpnet muligheten til å søke på høyere utdanning i Norge. - Problematisk forskjell Anne Helen Bakke, fungerende leder i Norsk Studentorganisasjon, sier at prisforskjellen på studentboliger er problematisk. - Studenter får ikke stipend etter studiested. Det er likt for alle, da blir det urettferdig når noen må betale mer enn andre, mener hun. Lederen tror at prisforskjellene rundt om kan ende med å bli avgjørende for dem som skal velge karrière. - Det blir et problem når studentene skal velge studier. Plutselig kan studenter som normalt har gode kunnskaper om et felt, velge noe helt annet fordi de rett og slett ikke har råd til å bo der det riktige studiet er, sier Bakke. (aftenposten.no 13.2.2018).)

- Kommunelegen om studentbolig full av maur, fukt og skitt: Ubeboelig. (- Ble han møtt av maur og fuktskader.)

(Anm: Kommunelegen om studentbolig full av maur, fukt og skitt: Ubeboelig.  (…) Da Gabriel Berg (21) skulle flytte inn i studentboligen i Bø, ble han møtt av maur og fuktskader. Markedsføringsstudenten begynner å studere på Høgskolen i Sørøst-Norge i Bø i høst, og bestemte seg for å leie studentbolig med en kompis. Da de ankom boligen de hadde leid av studentsamskipnaden, ble de møtt med et frastøtende syn: Skadedyr og mørke fuktflekker på badet, og et skittent fellesområde. (vg.no 13.8.2017).)

- Bygg utleieboliger for vanlige folk.

(Anm: Sigrid Nielsen, mormor. Bygg utleieboliger for vanlige folk. (…) Oslo kommune bruker millioner av kroner på kjøp av leiligheter på vestkanten for å huse flyktninger, samtidig bygges det ikke en rimelig utleiebolig til mennesker med alminnelige inntekter i hovedstaden. (…) Vi trenger boliger tilpasset vår inntekt og våre forutsetninger. STORT BEHOV: Se til Danmark, som bygger utleieboliger for vanlige folk «som ikke har politikerlønn», skriver artikkelforfatteren. (dagbladet.no 23.6.2016).)

- Bør ha mer børs, mindre bolig. (- Det er flere grunner til at nordmenn eier så mye eiendom.)

(Anm: Bør ha mer børs, mindre bolig. Det er flere grunner til at nordmenn eier så mye eiendom. Først og fremst trenger vi jo et sted å bo og kanskje et sted å feriere, samtidig som det er et sosialt stigma blant godt voksne nordmenn å ikke eie disse stedene, skriver artikkelforfatteren. (dn.no 20.11.2017).)

- Én av fem studenter har opplevd diskriminering. 21 prosent av norske studenter har opplevd diskriminering i løpet av studietiden, viser en ny undersøkelse. (– Om folk opplever at de blir holdt utenfor fellesskap de vil være en del av, ikke på grunn av hva de kan eller gjør, men på grunn av den de er, så er jo det problematisk.)

(Anm: Én av fem studenter har opplevd diskriminering. 21 prosent av norske studenter har opplevd diskriminering i løpet av studietiden, viser en ny undersøkelse. – Diskriminering skal ikke forekomme, og det er svært alvorlig at én av fem studenter har opplevd diskriminering, sier Norsk studentorganisasjons (NSO) leder Mats Johansen Beldo til Universitas. (…) – Jeg vil være klinkende klar på at det er uakseptabelt at studenter opplever diskriminering og trakassering under studiene, og at jeg forventer at institusjonene følger opp hver enkelt situasjon og tar vare på de involverte, sier Beldo.  Jon Rogstad er professor i sosiologi, forsker på minoriteter og arbeidsliv hos Fafo, og er ekspert på diskriminering. – Om folk opplever at de blir holdt utenfor fellesskap de vil være en del av, ikke på grunn av hva de kan eller gjør, men på grunn av den de er, så er jo det problematisk. Den enkelte og samfunnet taper når folk ikke har muligheten til å gjøre det de er gode på, på grunn av diskriminering, sier han. (forskning.no 24.1.2018).)

- Frp vender ryggen til eldre. Norge har fått sin første eldreminister. Samtidig setter den nye regjeringen punktum for statlig støtte til rehabilitering av sykehjem og omsorgsboliger.

(Anm: Frp vender ryggen til eldre. Norge har fått sin første eldreminister. Samtidig setter den nye regjeringen punktum for statlig støtte til rehabilitering av sykehjem og omsorgsboliger. Tone Tellevik Dahl, eldrebyråd i Oslo (Ap) I regjeringsplattformen skriver Høyre, Frp og Venstre at de ikke lenger vil gi støtte til å rehabilitere eller erstatte eksisterende sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Bare Oslo kommune alene taper 3,5 milliarder kroner på endringene de neste ti årene. (…) Dette skjer bare måneder etter at Helse- og omsorgsdepartementet har dokumentert at norske sykehjem og omsorgsboliger har et vedlikeholdsetterslep på 37 milliarder kroner. Mange sykehjem er bygget etter gammel institusjonstankegang. Med lange korridorer, trange rom, felles bad, dunkel belysning og fellesrom som mer likner kommunens dårligste møterom enn en stue i et vanlig norsk hjem. De har rett og slett gått ut på dato og gir ikke det livet eldre i Norge fortjener. (vg.no 24.1.2018).)

- Muggsoppgifter kan ha negative effekter på kroppen. (– Ulike muggsoppgifter kan gi skade på ulike organsystemer, som ulike former for kreft eller varige genskader på arvestoffet. Men dette er først og fremst mer langsiktige effekter som forutsetter inntak av visse mengder over tid.)

(Anm: Slik unngår du at muggsopp sprer seg i kjøleskapet. – Hvis mugne matvarer står i kjøleskapet uten å være tildekket, vil annen mat bli forurenset, sier Veterinærinstituttet. (…) Har maten lokk på, er det ikke noe problem. Men tar du av lokket, vil det komme en «sky» av muggsporer, sier Ida Skaar, seniorforsker ved Veterinærinstituttet til NRK. Så hvis du finner mat bakerst i kjøleskapet, som du mistenker har blitt muggent, er rådet er å ta lokket av i friluft. – På denne måten vil ikke muggsoppen spre seg innendørs. (…) – Hvis ikke kjøleskapet er utstyrt med termometer, kan det være lurt å legge inn et selv, for å følge med på temperaturen. (…) – Negative effekter på kroppen Seniorrådgiver An-Katrin Eikefjord i Mattilsynet forteller at muggsoppgifter kan ha negative effekter på kroppen. – Ulike muggsoppgifter kan gi skade på ulike organsystemer, som ulike former for kreft eller varige genskader på arvestoffet. Men dette er først og fremst mer langsiktige effekter som forutsetter inntak av visse mengder over tid. Noen muggsoppgifter kan imidlertid i større doser også gi akutte magesmerter eller nedsatt immunforsvar, sier hun. Skaar i Veterinærinstituttet forteller at det er matens næringsinnhold og om maten er myk eller hard som avgjør hvor fort maten mugner. (nrk.no 3.10.2017).)

- Kan eksisterende oksygenbehandling behandle Alzheimers? (Could an existing oxygen therapy treat Alzheimer's?) Å puste inn oksygen ved et høyere enn normalt lufttrykk kan lindre noen av symptomene på Alzheimers sykdom, dersom nyere undersøkelser gjort på mus har de samme resultatene hos mennesker.

(Anm: Kan en eksisterende oksygenbehandling behandle Alzheimers? (Could an existing oxygen therapy treat Alzheimer's?) Å puste inn oksygen ved et høyere enn normalt lufttrykk kan lindre noen av symptomene på Alzheimers sykdom, dersom nyere undersøkelser gjort på mus har de samme resultatene hos mennesker. (- Det antas at ved å forbedre blodets tilførsel av oksygen hjelper HBOT å påvirke vev for å bekjempe infeksjon eller gjenopprette det fra skade ved å frigjøre stamceller og vekstfaktorer. (medicalnewstoday.com 7.12.2017).)

- Sopptoksiner blir enkelt luftbårne, fører til potensiell innendørs helsefare. (- Tilstedeværelsen av mykotoksiner innendørs bør tas i betraktning som et viktig parameter for luftkvalitet.)

(Anm: Sopptoksiner blir enkelt luftbårne, fører til potensiell innendørs helsefare. (Fungal toxins become easily aerosolized, leading to potential indoor health risk.) Toksiner produsert av tre forskjellige sopparter som vokser innendørs på tapet kan bli luftbårne, og kan lett inhaleres. Funnene, som sannsynligvis har implikasjoner for "sick building syndrome", ble publisert i Applied and Environmental Microbiology, et tidsskrift for American Society for Microbiology. (...) "De fleste luftbårne toksiner er sannsynligvis plassert på soppsporer, men vi har også vist at en del av den giftige lasten ble funnet på svært små partikler - støv eller små fragmenter av tapeter, som lett kan inhaleres," sa Bailly. "Tilstedeværelsen av mykotoksiner innendørs bør tas i betraktning som et viktig parameter for luftkvalitet," konkluderer Bailly. (news-medical.net 23.6.2017).)

(Anm: Toxinology.no Norway’s portal to natural toxin research. (toxinology.nilu.no).)

- Én av to norske boliger har fuktskader. Mugg i kjeller kan gi helseskader til de som bor i hust, og være en kilde til konflikt mellom selger og kjøper.

(Anm: Én av to norske boliger har fuktskader. Mugg i kjeller kan gi helseskader til de som bor i hust, og være en kilde til konflikt mellom selger og kjøper. Mer en halvparten av alle norske boliger har fuktskader. Det skaper store helseproblemer, og gir trøbbel ved kjøp og salg. Mugg-, fukt- og råteskader er et stort problem i flere hus. For takstrapportene avdekker ikke fukt- og muggskader. Nå kreves det en obligatorisk tilstandsrapport på boliger. En ny undersøkelse fra Standard Norge viser at mer enn 66% av kjellergulv har skader og mer enn halvparten av norske bad har fukt og råteskader. (nrk.no 18.1.2012).)

(Anm: Fikk ekstraregning på én million kroner etter huskjøp. HAMAR (NRK): Eirik Dahl og Katrine Oreld kjøpte drømmeboligen med utsikt til Mjøsa, uten å vite at huset hadde omfattende fuktskader. (nrk.no 15.8.2017).)

- Flere kirker råtner. En stor andel av norske kirker har råteproblemer, noe som fort kan koste mye. Sørlandet er mest utsatt, og bare i Lindesnesregionen er hele ni kirker i faresonen.

(Anm: Flere kirker råtner. En stor andel av norske kirker har råteproblemer, noe som fort kan koste mye. Sørlandet er mest utsatt, og bare i Lindesnesregionen er hele ni kirker i faresonen. – Vi måtte stenge kirken etter at vi ble advart om at taket kunne rase sammen ved mye vind eller store snøfall, sier kirkeverge i Lindesnes, Siri Gjerdsjø Risdal. Kirken på Spangereid er en av Sørlandets eldste, og den murte delen har stått siden 1100-tallet. – Dette er kanskje første gang kirken blir stengt siden 1100-tallet, sier Frans Arne Stylegar, som er arkeolog og by- og arealplanlegger hos Multiconsult. (nrk.no 6.4.2018).)

- Sykt-bygg-syndrom (SBS) brukes til å beskrive situasjoner hvor beboere opplever akutte helse- og komforteffekter som synes å være knyttet til tid man oppholder seg i en bygning, men ingen spesifikk sykdom eller årsak kan identifiseres.

(Anm: Sick building syndrome (SBS) is used to describe situations in which building occupants experience acute health and comfort effects that appear to be linked to time spent in a building, but no specific illness or cause can be identified. A 1984 World Health Organization (WHO) report suggested up to 30% of new and remodeled buildings worldwide may be subject of complaints related to poor indoor air quality.[1] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sick building syndrome (SBS) among office workers in a Malaysian university--Associations with atopy, fractional exhaled nitric oxide (FeNO) and the office environment. Abstract There are few studies on sick building syndrome (SBS) including clinical measurements for atopy and fractional exhaled nitric oxide (FeNO). (...) In conclusion, a combination of allergy to cat or HDM and high FeNO is a risk factor for SBS symptoms. Der f 1 allergen in dust can be a risk factor for SBS in the office environment, particularly among those sensitized to Der f 1 allergen. Sci Total Environ. 2015 Dec 1;536:353-61. Epub 2015 Jul 28.)

(Anm: Exposure to particulate air pollutants associated with numerous cancers. (…) The team believe that possible explanations for the association between PM2.5 and cancer could include defects in DNA repair function, alterations in the body's immune response, or inflammation that triggers angiogenesis, the growth of new blood vessels that allows tumours to spread. In the case of the digestive organs, heavy metal pollution could affect gut microbiota and influence the development of cancer. (medicalnewstoday.com 29.4.2016).)

(Anm: Global, regional, and national levels of neonatal, infant, and under-5 mortality during 1990-2013: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2013. Lancet. 2014 Sep 13;384(9947):957-79. Epub 2014 May 2.)

(Anm: Air pollution linked to increased rates of kidney disease. While air pollution is known to cause respiratory and cardiovascular diseases, a new study indicates that it also likely causes damage to the kidneys. The findings, which appear in an upcoming issue of the Journal of the American Society of Nephrology (JASN), call for attention on the role of air pollution in the development of kidney disease in urban areas. (medicalnewstoday.com 4.7.2016).)

– Jo eldre huset er, desto større er risikoen. (- Om du ikke sørger for å sjekke rørene, er sannsynligheten for at vannlekkasjer og råte oppstår, eller i verste fall kan ha skjedd, svært høy.)

(Anm: Jo eldre huset er, desto større er risikoen. Om du ikke sjekker jevnlig, kan du ende opp med store ødeleggelser på boligen. Har du et eldre hus, for eksempel fra 1970-tallet, kan du ende opp i en kjedelig, og ikke minst dyr situasjon dersom du sjelden eller aldri tar en helsjekk på rørene i hjemmet. Alle rør bør sjekkes, men det er særlig to steder i huset du først og fremst bør ta en titt. Les også: Er huset ditt bygget før 1990? Da bør du sjekke dette! – Dunker i rørene Om du ikke sørger for å sjekke rørene, er sannsynligheten for at vannlekkasjer og råte oppstår, eller i verste fall kan ha skjedd, svært høy. (viover60.no 17.1.2018).)

- Flomskadde hus må tørkes raskt. (- Bunnsviller tørker aldri på undersiden og må skiftes.) (- Flomskadde hus må tørkes raskt. (NW): Får du flomvann i huset, har du én uke på å få tørket opp skikkelig. Ellers risikerer du alvorlige muggproblemer.) (- Muggsopp kan være helseskadelig og skal ikke forekomme innendørs. – I en slik situasjon er det for sent å snu, og alt må rives.)

(Anm: Flomskadde hus må tørkes raskt. (NW): Får du flomvann i huset, har du én uke på å få tørket opp skikkelig. Ellers risikerer du alvorlige muggproblemer. – Når mange får flomskader samtidig, er problemet at det verken finnes nok fagfolk eller utstyr som kan håndtere alle skadene. Dermed blir mange boliger stående med vann og fuktskader i ukevis før noe blir gjort, sier fagsjef Johan Mattsson i rådgivningsselskapet Mycoteam. Da kan mugg bli den virkelig store skaden. Muggsopp kan være helseskadelig og skal ikke forekomme innendørs. – I en slik situasjon er det for sent å snu, og alt må rives. Derfor er vårt råd at om man ikke får tørket opp alt fuktskadet materiale i løpet av en uke, er det normalt bedre å rive, sier Mattsson. Han viser til flommen i Krokstadelva i Buskerud i fjor. – Etter den flommen ble det mange soppskader fordi vannskadene ikke ble skikkelig utbedret. Det samme skjedde etter storflommen i 1995. Da ble veldig mange flomskader for dårlig håndtert, sier Mattsson. (newswire.no 28.5.2013).)

- Slik unngår du at muggsopp sprer seg i kjøleskapet. – Hvis mugne matvarer står i kjøleskapet uten å være tildekket, vil annen mat bli forurenset, sier Veterinærinstituttet. (- Muggsoppgifter kan ha negative effekter på kroppen. – Ulike muggsoppgifter kan gi skade på ulike organsystemer, som ulike former for kreft eller varige genskader på arvestoffet. Men dette er først og fremst mer langsiktige effekter som forutsetter inntak av visse mengder over tid.)

(Anm: Slik unngår du at muggsopp sprer seg i kjøleskapet. – Hvis mugne matvarer står i kjøleskapet uten å være tildekket, vil annen mat bli forurenset, sier Veterinærinstituttet. (…) Har maten lokk på, er det ikke noe problem. Men tar du av lokket, vil det komme en «sky» av muggsporer, sier Ida Skaar, seniorforsker ved Veterinærinstituttet til NRK. Så hvis du finner mat bakerst i kjøleskapet, som du mistenker har blitt muggent, er rådet er å ta lokket av i friluft. – På denne måten vil ikke muggsoppen spre seg innendørs. (…) – Hvis ikke kjøleskapet er utstyrt med termometer, kan det være lurt å legge inn et selv, for å følge med på temperaturen. (…) – Negative effekter på kroppen Seniorrådgiver An-Katrin Eikefjord i Mattilsynet forteller at muggsoppgifter kan ha negative effekter på kroppen. – Ulike muggsoppgifter kan gi skade på ulike organsystemer, som ulike former for kreft eller varige genskader på arvestoffet. Men dette er først og fremst mer langsiktige effekter som forutsetter inntak av visse mengder over tid. Noen muggsoppgifter kan imidlertid i større doser også gi akutte magesmerter eller nedsatt immunforsvar, sier hun. Skaar i Veterinærinstituttet forteller at det er matens næringsinnhold og om maten er myk eller hard som avgjør hvor fort maten mugner. (nrk.no 3.10.2017).)

- Muggent drikkevann. Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. (– Ett av spørsmålene vi har belyst, er hva som gjør at vannet kan bli farlig å drikke.)

(Anm: Muggent drikkevann. Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige. – Drikkevannet fra kranen er ikke så rent som vi kanskje liker å tro. Men jeg må presisere at det i dag ikke er farlig å drikke vann fra springen, sier forsker og seksjonssleder Ida Skaar ved Veterinærinstituttet i Oslo. Hun leder et forskningsprosjekt om muggsopp i norsk drikkevann, som er støttet av Norges forskningsråd gjennom Matprogrammet. – Ett av spørsmålene vi har belyst, er hva som gjør at vannet kan bli farlig å drikke. (forskning.no 5.5.2011).)

- Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre.

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme?

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Grunnsteinen i norsk boligpolitikk og det vi kaller den norske boligmodellen har i hele etterkrigstiden vært at folk i størst mulig grad skal kunne kjøpe og eie sin egen bolig. (…) Blant annet gjennom ulike tiltak for boligbygging og skattepolitikk som er gunstig for boligeiere. (…) Og selv om det også finnes enkelte offentlige virkemidler som skal hjelpe svakerestilte inn på boligmarkedet, er hovedprinsippet likevel at det er et privat ansvar å skaffe seg et sted å bo. At folk kan kjøpe og beholde sin bolig ses som vesentlig både for å forebygge boligsosiale problemer generelt og for å fremme integrering av innvandrere spesielt (KMD 2014, KRD2004:18). (ssb.no 11.12.2017).)

- Vil gjøre det hemmelige boligmarkedet mer tilgjengelig. Målet med den nye tjenesten er å gjøre det lettere for potensielle boligselgere å teste markedsinteressen for egen bolig. – Det er ingen hemmelighet at de beste boligene blir solgt utenfor det åpne markedet.

(Anm: Vil gjøre det hemmelige boligmarkedet mer tilgjengelig. Målet med den nye tjenesten er å gjøre det lettere for potensielle boligselgere å teste markedsinteressen for egen bolig. – Det er ingen hemmelighet at de beste boligene blir solgt utenfor det åpne markedet. De dyre boligene på Finn.no har som regel vært forsøkt solgt utenfor markedet i opptil seks måneder først, sier eiendomsmegler Hans Houeland til DN. Megleren viser til en spørreundersøkelse InFact gjorde for Privatmegleren, der det kom frem at for hver bolig som ligger på Finn.no er det 39 som vurderer å selge. (hegnar.no 7.10.2017).)

- Værobservasjoner viser at klimaet i Norge har blitt 18 prosent våtere de siste hundre årene.

(Anm: Fra brannmann til vannmann. Vann på ville veier har fått brannmenn til å rykke ut 471 ganger siden januar 2016. Og selv om Vestlandet får mest regn, er det på Østlandet vannet gir mest trøbbel. Værobservasjoner viser at klimaet i Norge har blitt 18 prosent våtere de siste hundre årene. Ifølge en studie fra Bjerknessenteret, gjengitt i VG, har økningen knust alle klimaprognoser. Det hele gjenspeiles i tall fra forsikringsbransjen, som viser en kraftig økning i tallet på vannskader. Analyser fra Norsk klimaservicesenter viser at samtlige norske fylker vil få enda mer vann å stri med i fremtiden, både i form av regn og stormflo. (yr.no 13.8.2017).)

- Ekspertene advarer om funkis-trenden: – Det er bare å vente på skadene som vil oppstå!

(Anm: Ekspertene advarer om funkis-trenden: – Det er bare å vente på skadene som vil oppstå! Skal du kjøpe funkishus, bør du være ekstra oppmerksom på hvordan det bygges. Moderne funkishus er mer utsatt for å få skader, ifølge Mycoteams leder. (…) Hans team er daglig ute og inspiserer hus, ofte etter at beboere har klaget på dårlig inneklima eller sprekker og fuktighet i fasaden. Jenssen ser at funkishusene ofte er særlig utsatt. (varden.no 17.9.2017).)

- Tre år etter oppføringen er husene spist opp av råte. Nå starter rettssaken.

(Anm: Tre år etter oppføringen er husene spist opp av råte. Nå starter rettssaken. Husene ble bygget uten lufting i tak og vegger. Omfattende råteskader har ført til at de store tomannsboligene fra 2014 nå må bygges opp på nytt. (aftenposten.no 19.9.2017).)

- Leietakere bor dårligere enn eiere.

(Anm: Leietakere bor dårligere enn eiere. Leietakere bor dårligere enn eiere, med mindre tilgang på utearealer, mindre plass og høyere boutgifter, viser Statistisk Sentralbyrå sin store sammenlignende undersøkelse av leie-og eieboliger i Norge (leieboerforeningen.no 1.4.2016).)

(Anm: Astma drabbar fler med lägre inkomst. (- Orsaken kring sambanden inkomst och astma har forskarna ännu inte svar på. Men det finns flera tidigare studier som pekar på att fuktiga, mögliga och rökiga inomhusmiljöer kan vara avgörande faktorer för att utveckla astma. Särskilt utsatta är barn. (netdoktor.se 17.5.2017).)

(Anm: What Does Your Home Say About Your Health? (webmd.com 31.7.2016).)

- Generationen som for evigt vil bo til leje. Boliger er nu så dyre, at unge briter kaldes ”Generation Rent” – generationen, der bor til leje. Situationen skader det konservative regeringsparti, der mister mange unge og yngre vælgere. (- Og hver gang, man har sparet noget op, er boligpriserne steget, og så man har lige så langt igen.)

(Anm: Generationen som for evigt vil bo til leje. Boliger er nu så dyre, at unge briter kaldes ”Generation Rent” – generationen, der bor til leje. Situationen skader det konservative regeringsparti, der mister mange unge og yngre vælgere. MANCHESTER — De er glade og på vej hjem efter en dag på universitetet. Men da talen falder på muligheden for at købe egen bolig, bliver tonen fra de to 20-årige studerende Alexandra Etchells og Abbie Collinson mere pessimistisk: »Det virker som om, at man skal spare op hele livet til en udbetaling,« siger Alexandra Etchells, mens Abbie Collinson tilføjer: »Og hver gang, man har sparet noget op, er boligpriserne steget, og så man har lige så langt igen.« (jyllands-posten.dk 8.10.2017).)

- Syke hus gjør deg syk. Helseskader som kommer av dårlig inneklima, koster Norge 3,8 milliarder kroner årlig.

(Anm: Syke hus gjør deg syk. Helseskader som kommer av dårlig inneklima, koster Norge 3,8 milliarder kroner årlig. Regnestykket er laget på bakgrunn av kjente årsaker til helseproblemer i forhold til fuktskadede boliger. Landets fremste lege på området, Jan Wilhelm Bakke, mener tallet er mye høyere. Bor du i et sykt hus, er faren stor for at også du er det. Flere og flere nordmenn opplever at både arbeidsplassen og boligen blir sykmeldt. Fuktskader i private boliger og offentlige bygg er en hovedårsak til at antallet allergiske luftveisproblemer har eksplodert de femten siste årene. I Norge oppholder vi oss mer enn 90 % av livet i ulike bygninger og innemiljøer. I den grad det fysiske, kjemiske og biologiske miljø påvirker vår helse, så skjer det altså vesentlig inne. Og ifølge forskerne er det mye mer forurensning inne enn ute. (aftenposten.no 19.10.2011).)

- Muggsopp kan gjøre vannet farlig å drikke. Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige.

(Anm: Muggsopp kan gjøre vannet farlig å drikke. Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige. (...) Giftige stoffer. I et tidligere prosjekt har forskerne påvist at det finnes overraskende store andeler muggsopp i norsk drikkevann fra springen. Noen av soppene kan produsere giftstoffer (mykotoksiner), i små eller store mengder ved optimale vekstbetingelser. Ida Skaar forsker på mikroskopiske sopper. (nrk.no 5.5.2011).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

- Hva vet vi om leiemarkedet i Norge? (– Over en halv million norske husholdninger leier sin egen bolig.) (- Den typiske leieboligen er en to-roms leilighet på mellom 50 og 80 kvm.)

(Anm: Hva vet vi om leiemarkedet i Norge? Hvor i Norge er det flest som leier? Hva koster det å leie bolig i Norge? Hvor er det dyrest å leie? SSB har samlet inn data om leiemarkedet siden 2006. Tallene er hentet fra Leiemarkedsundersøkelsen SSB skal straks i gang med årets innsamling av informasjon om utleiemarkedet i undersøkelsen om bolig og boforhold. Dataene fra undersøkelsen gir innsikt i hvordan leiemarkedet er sammensatt og informasjon om nivået på husleiene som blant annet brukes til fastsettelse av husleien. Størst leiemarked i storbyene Over en halv million norske husholdninger leier sin egen bolig. Den typiske leieboligen er en to-roms leilighet på mellom 50 og 80 kvm. De fleste leietakerne finner vi i større byer som Trondheim, Tromsø, Oslo og Bergen. Det er store forskjeller i leieprisene mellom by og land, der byene skiller seg ut med langt høyere leienivåer enn mindre tettsteder. Figuren under viser imidlertid at også innad i byene er det høyere leienivåer for mer sentralt beliggende bydeler av Oslo, Trondheim og Bergen. (ssb.no 27.9.2017).)

- Slik påvirker kjøp av bolig nummer to prisene i Oslo. (- Man bør være oppmerksom på at politikk som fører til høyere leiepriser kan føre til økte kostnader for de fattigste i samfunnet, som ofte leier.)

(Anm: Slik påvirker kjøp av bolig nummer to prisene i Oslo. Erlend Eide Bø, forsker, Statistisk sentralbyrå. Boligpriser og prissvingninger kan reduseres ved å gjøre det dyrere å investere i sekundærbolig, men på bekostning av noe høyere leiepriser. Økte kostnader for de fattigste. (…) Man bør være oppmerksom på at politikk som fører til høyere leiepriser kan føre til økte kostnader for de fattigste i samfunnet, som ofte leier. Artikkelen er basert på «Buy to let: Endogenous rents and investment buyers in a housing search model», første kapittel av doktorgraden til Erlend Eide Bø. (aftenposten.no 5.9.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Disse fuktskadene gjorde leietakeren syk i syv måneder. 31 prosent av norske boliger har fuktskader, ifølge Folkehelseinstituttet. (- Han flyttet i fjor til Bergen for å leve ut barndomsdrømmen om et liv i Skandinavia.)

(Anm: Disse fuktskadene gjorde leietakeren syk i syv måneder. 31 prosent av norske boliger har fuktskader, ifølge Folkehelseinstituttet. Her er ekspertenes tips til å håndtere og forebygge fuktskader. Sår hals, hodepine og infeksjon i øyet danner mye av en italiensk leietakers førsteinntrykk av Norge. Han flyttet i fjor til Bergen for å leve ut barndomsdrømmen om et liv i Skandinavia. Dagen etter at han hadde signert kontrakten for den møblerte leiligheten, oppdaget han et mørkt parti på veggen bak sengen. Dagen etter at han hadde signert kontrakten for den møblerte leiligheten, oppdaget han et mørkt parti på veggen bak sengen. (...) I 2016 undersøkte Folkehelseinstituttet over 10 000 boliger i Norge. De fant fuktskader i 31 % av dem. (nrk.no 24.8.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Forekomsten av «dickensiansk» lungesykdom øker hos britiske pensjonister.

(Anm: Forekomsten av «dickensiansk» lungesykdom øker hos britiske pensjonister. 'Dickensian' lung disease rates on the rise in UK pensioners. (…) Bronchiectasis is a disease in which the airways taking air into the lungs are damaged. It can be caused by a previous chest infection, weaknesses of the immune system and by conditions that cause inflammation of the airways such as rheumatoid arthritis. The damaged airways are less able to clear mucus and bacteria away, causing recurrent chest infections. The patients cough up mucus and blood, and develop shortness of breath and sometimes respiratory failure. The disease is incurable and although the resulting infections can be treated with antibiotics, resistant bacteria are becoming an increasing problem. (medicalnewstoday.com 5.11.2015).)

- Hvorfor har flere kvinner astma enn menn?

(Anm: Why do more women have asthma than men? Blame hormones. Women are twice as likely as men to have asthma, and this gender difference may be caused by the effects of sex hormones on lung cells. Researchers at Vanderbilt University and Johns Hopkins found that testosterone hindered an immune cell linked to asthma symptoms, such as inflammation and mucus production in the lungs. The study in human cells and rodents appears November 28 in the journal Cell Reports. (…) Increased asthma symptoms are regulated by many different factors, including exposure to allergens and viral infections, and the researchers suspected that sex hormones might also be involved. Newcomb and her colleagues looked at human and mouse cells to further study the trend in gender differences that they had observed. They focused on lung cells called Group 2 innate lymphoid cells, or ILC2 cells. These cells make cytokines, proteins that cause inflammation and mucus production in the lungs, which makes it harder to breathe. The researchers collected blood from people with and without asthma and found that those with asthma had more ILC2 cells than those without. Of that group, asthmatic women had more ILC2 cells than asthmatic men. (medicalxpress.com 28.11.2017).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Lungekreftforekomst knyttet til radoneksponering i norske boliger. (- Ut fra beregningene kan vi anslå at radon er medvirkende årsak til 12 % av de årlige lungekrefttilfellene…)

(Anm: Lungekreftforekomst knyttet til radoneksponering i norske boliger. BAKGRUNN Radioaktiv radongass genereres fra uran og thorium i bergarter og siver inn i bygninger. Gassen og dens henfallsprodukter avgir kreftfremkallende stråling, og dette regnes som den nest viktigste risikofaktoren for lungekreft etter aktiv tobakksrøyking. (…) RESULTATER Ut fra beregningene kan vi anslå at radon er medvirkende årsak til 12 % av de årlige lungekrefttilfellene, forutsatt en gjennomsnittlig radonkonsentrasjon i norske boliger på 88 Bq/m3. For 2015 utgjorde dette 373 lungekrefttilfeller, med et tilnærmet 95 % konfidensintervall på 145–682. (…) FORTOLKNING Radon medvirker sannsynligvis til et betydelig antall tilfeller av lungekreft. Da de fleste tilfellene av radonassosiert lungekreft rammer røykere eller tidligere røykere, kan en reduksjon av radonkonsentrasjonen i boligen være et viktig risikoreduserende tiltak, især for personer som ikke klarer å slutte å røyke. Usikkerheten i beregnet antall radonassosierte tilfeller kan reduseres gjennom en ny nasjonal radonkartlegging med bedre design. Tidsskr Nor Legeforen 2017 (Publisert: 21. august 2017.)

(Anm: Kreft (mintankesmie.no).)

(Anm: Kreftregisteret (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor skal du være opmærksom på radon. Radon er en radioaktiv luftart, der siver ind i vores huse fra undergrunden og øger risikoen for lungekræft. Se her hvornår og hvordan Sundhedsstyrelsen anbefaler, at du bør måle mængden af radon i dit hjem. Radon, som naturligt findes i undergrunden, kan ikke ses eller lugtes og fremkalder ikke direkte bivirkninger, men øger risikoen for lungekræft. (netdoktor.dk 16.10.2017).)

(Anm: Tiltak for å fjerne radon. Savner konkrete råd fra Statens strålevern. At radon er farlig og må fjernes får du stadig høre, men hvem som skal utføre jobben må du finne ut på egenhånd. En uheldig hedmarking brukte 80.000 kroner på tiltak som ikke fungerte som forventet. (nrk.no 23.10.2017).)

- Ifølge tall fra WHO dør 41.000 mennesker av lungekreft som utløses av gassen årlig bare i USA og Europa. I Norge er tallet rundt 300, og det gjør radon mer dødelig enn trafikk og brann til sammen.

Produktet kom i 2011. I 2012 var det norske selskapet lønnsomt. Nå er de størst i verden
tu.no 8.4.2016
Har revolusjonert måling av radongass.

Radongass er ikke til å spøke med. Ifølge tall fra WHO dør 41.000 mennesker av lungekreft som utløses av gassen årlig bare i USA og Europa.

I Norge er tallet rundt 300, og det gjør radon mer dødelig enn trafikk og brann til sammen.

Den viktigste måten å unngå å bli et siffer i denne statistikken er å vite noe om faren. Et norsk selskap har på rekordtid plassert seg som den største aktøren på digital radonmåling i verden. (…)

Etter å ha lagt sine fysikktunge hoder grundig i bløtt dukket det opp en svært interessant løsning. En billig, og etter forholdene lynrask, teknologi som attpåtil kunne brukes om og om igjen.

Canary: Skal man måle mange ganger blir den norske måleren billigst. Med en pris på 1690 kroner skal det ikke mange sporfilmtester til før de blir dyrere.

I 2011 var produktet i produksjon og siden 2012 har Corentium, som selskapet heter, gått med overskudd. I år vil de produsere 30.000 av hovedproduktet som har fått det megetsigende navnet Canary. (…)

– Måleusikkerheten for sporfilm er på rundt 20 prosent. Og man trenger typisk en måleperiode på minst to måneder. Vi oppnår en mye bedre presisjon og får like gode resultater etter en uke, sier Sundal.

Allerede etter noen timer viser Canary-måleren en sanntidsindikasjon på radonnivået i rommet.  Med sporfilm må det måles i minst 2 måneder og filmene sendes med post til en lab for analyse.

– Men, siden det er store variasjoner i radonnivået fra dag til dag ønsker Strålevernet uansett at en måler i minst to måneder, sier Sundal. (…)

(Anm: Advarer mot useriøse radonmålere. Forbrukere opplever at firmaer legger ut såkalt sporfilm for å måle gassmengden, for så å ikke gi en lyd fra seg. Flere sier også at de ble skremt da selskapet kom på døren. Andre var usikre på om selskapet representerte Statens strålevern, eller var et firma som solgte tjenester. (forbrukerradet.no 26.9.2017).)

- Nylige estimater av den globale byrden av soppsykdom antyder at deres forekomst har blitt drastisk undervurdert, og at dødeligheten kan konkurrere med malaria eller tuberkulose.

(Anm: Mitochondrial Complex I Is a Global Regulator of Secondary Metabolism, Virulence and Azole Sensitivity in Fungi. Abstract Recent estimates of the global burden of fungal disease suggest that that their incidence has been drastically underestimated and that mortality may rival that of malaria or tuberculosis. (...) Evidence presented in this paper suggests that complex I may play a role in the hypoxic response and that one possible mechanism for cell death during azole treatment is a dysfunctional hypoxic response that may be restored by dysregulation of complex I. Both deletion of the 29.9 KD subunit of complex I and azole treatment alone profoundly change expression of gene clusters involved in secondary metabolism and immunotoxin production raising potential concerns about long term azole therapy. PLoS One. 2016 Jul 20;11(7):e0158724. eCollection 2016.)

(Anm: Azoles are a class of five-membered heterocyclic compounds containing a nitrogen atom and at least one other non-carbon atom (i.e. nitrogen, sulfur, or oxygen) as part of the ring.[1] Use as anti-fungal agents. The search for antifungal agents with acceptable toxicity profiles led first to the discovery of ketoconazole, the first azole-based oral treatment of systemic fungal infections, in the early 1980s. Later, triazoles fluconazole and itraconazole, with a broader spectrum of antifungal activity and improved safety profile were developed. In order to overcome limitations such as sub-optimal spectra of activity, drug-drug interactions, toxicity, development of resistance and unfavorable pharmacokinetics, analogues (en.wikipedia.org).)

- Et dødelig legemiddelresistent sopputbrudd har rammet britiske sykehus.

(Anm: A deadly drug-resistant fungus outbreak has struck the UK’s hospitals. Candida auris infections that target the immune system have been diagnosed across 20 separate NHS trusts and independent hospitals and are proving ‘difficult to control’. More than 200 people have been contaminated or infected with a potentially deadly strain of a drug-resistant fungus. Some 20 separate NHS trusts and independent hospitals detected Candida auris in patients, with three hospitals being forced to tackle “large” outbreaks of the pathogen that is “difficult to control”. First discovered in Japan, the family of yeasts can live on the skin and inside the body, causing complications in people with weakened immune systems. Public Health England (PHE) said doctors at one hospital were still dealing with an outbreak of the fungus, which is resistant to a commonly prescribed fungicidal drug. Medical staff have been issued with new guidance on detecting and dealing with the fungus, including the “intensive” disinfection of wards amid concern over the “increasing experience of the complexities” infections are posing. (independent.co.uk 15.8.2017).)

- Det er flere grunner til at C. auris representerer en betydelig bekymring for de som prøver å holde den britiske befolkning sunn.

(Anm: A killer fungus is spreading through UK hospitals – here's what you need to know about Candida auris. The spread of a multidrug-resistant fungal infection is rapid and alarming. At least 20 NHS Trust hospitals have been hit by a drug-resistant fungus, known as Candida auris. So far, 200 people have been contaminated or infected with the fungus, which can cause potentially deadly complications. (…) But there are several reasons C. auris represents a significant concern for those trying to keep the UK population healthy. (…) These systemic infections, known as candidemia or fungemia, are notoriously difficult to diagnose and treat. The persistent, localised and high-mortality cases that have made up the bulk of the reported infections across the world are probably hospital-acquired. Multidrug-resistant strain Being acquired in the hospital puts the most vulnerable patients right in the way of C. auris. Patients with weakened immune systems and those requiring treatment for other diseases are the ones most likely to get infections. (independent.co.uk 23.8.2017).)

(Anm: Infektioner er forbundet med selvmord. Svære infektioner er forbundet med øget risiko for selvmord, viser ny dansk undersøgelse. (…) Reaktioner i hjernen kan være en del af forklaringen på forbindelsen mellem selvmord og infektion, konkluderer forskerne. (videnskab.dk 10.8.2016).)

- Da Mathilde Ånes skulle leie hybel i Trondheim i fjor, fikk hun en ubehagelig opplevelse. Leiligheten var full av skitt og mugg. Ifølge forbrukerrådet er dette ikke uvanlig.

(Anm: Dette møtte Mathilde (22) da hun flyttet inn på hybelen. Da Mathilde Ånes skulle leie hybel i Trondheim i fjor, fikk hun en ubehagelig opplevelse. Leiligheten var full av skitt og mugg. Ifølge forbrukerrådet er dette ikke uvanlig. 22 år gamle Mathilde Ånes og to venninner flyttet inn i en leilighet på Møllenberg i Trondheim i fjor. Det som møtte dem da de kom til leiligheten var et ekkelt syn.– For det første kom ikke utleieren for å møte oss når vi skulle få nøklene, og for det andre så var leiligheten «gørskitat» for å si det rett ut. Det var skitt oppover veggene og det så ikke ut som det var vasket der på fire måneder, forteller Ånes. (nrk.no 19.7.2017).)

- Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes.)

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: – Folk ringer fortvilt etter å ha fått rotter opp gjennom sluket i dusjen. Det blir stadig flere og flere rotter i norske byer. Og det blir neppe færre utover vinteren. – Vi blir stadig oppringt av fortvilte folk som har fått rotter opp gjennom sluket i dusjen, sier avdelingsleder for Nokas skadedyrkontroll i Nord-Norge, Tom Arild Jensen. Skrekkeksemplene er mange, og skadedyrkontrollen i Tromsø har hatt nok å gjøre den siste tiden. (…) – Det finnes ingen konkrete tall på rottebestanden i Norge, sier seniorforsker ved avdelingen for skadedyrkontroll på Folkehelseinstituttet, Arnulf Soleng. (nrk.no 18.1.2018).)

- Kjøpte «rottereir» - får hevet boligkjøpet. Kort tid etter at han flyttet inn i et hus til 6,4 millioner kroner, hørte kjøperen kravling i veggene. Det ble starten på et over to år langt rotte-mareritt. (- Selskapet opplyser at de har hatt lignende saker tidligere, men at dette ikke har ført til at kjøper har fått medhold i kravet sitt.)

(Anm: Kjøpte «rottereir» - får hevet boligkjøpet. Kort tid etter at han flyttet inn i et hus til 6,4 millioner kroner, hørte kjøperen kravling i veggene. Det ble starten på et over to år langt rotte-mareritt. (…) Paret som solgte huset, et ektepar i 60-årene, hadde fylt ut egenerklæring gjennom selskapet Nowegian Claims Link (NCL) før salget, og hadde krysset av «ja» på punktet som omhandler om det har vært eller er skadedyr, råte eller lignende i huset. (...) Kjøperen av det rotteinvaderte huset mener at egenerklæringsskjemaene burde være utformet på en bedre måte, slik at det ikke skal være mulig å kamuflere opplysninger for kjøper. Til det svarer NCL at de ikke er enige i konklusjonen, men at de tar til seg at lagmanssretten mener egenerklæringen skule vært utfylt annerledes. Selskapet opplyser at de har hatt lignende saker tidligere, men at dette ikke har ført til at kjøper har fått medhold i kravet sitt. (vg.no 25.11.2017).)

(Anm: Kjøpte nyoppført hus til 6,5 millioner – fikk boforbud. (vg.no 12.2.2015).)

- Drømmeboligen var rottereir.

(Anm: Drømmeboligen var rottereir. Geir Arne Hansen trodde han og familien hadde kapret drømmehuset i Fredrikstad – men huset var et rottereir. Huseiernes Landsforbund råder boligkjøpere til å stille flere ubehagelige spørsmål. (nrk.no 13.3.2018).)

- Husdrømmen ble mareritt. Kjøpte «ubeboelig» hus for fire millioner. (- Muggsopp, konstruksjonsfeil, sviktende grunnmur.)

(Anm: Husdrømmen ble mareritt. Kjøpte «ubeboelig» hus for fire millioner. ** Muggsopp, konstruksjonsfeil, sviktende grunnmur. ** Innhentet egen advokat da forsikringsselskapet brukte flere år (vg.no 1.1.2018).)

- Kommunelegen om studentbolig full av maur, fukt og skitt: Ubeboelig. (- Ble han møtt av maur og fuktskader.)

(Anm: Kommunelegen om studentbolig full av maur, fukt og skitt: Ubeboelig.  (…) Da Gabriel Berg (21) skulle flytte inn i studentboligen i Bø, ble han møtt av maur og fuktskader. Markedsføringsstudenten begynner å studere på Høgskolen i Sørøst-Norge i Bø i høst, og bestemte seg for å leie studentbolig med en kompis. Da de ankom boligen de hadde leid av studentsamskipnaden, ble de møtt med et frastøtende syn: Skadedyr og mørke fuktflekker på badet, og et skittent fellesområde. (vg.no 13.8.2017).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Møkka gror, midden klør, naboer skriker, regnet renner inn og vilt fremmede hamrer på døra. På 14 kvadratmeter bor Dorian Andersen (61) med flere kroniske sykdommer. (- På regnfulle dager sildrer vannet inn, vinduet er ikke tett, og omgitt av fuktskader. Og husleia? – 10.000 kroner i måneden.)

(Anm: Møkka gror, midden klør, naboer skriker, regnet renner inn og vilt fremmede hamrer på døra. På 14 kvadratmeter bor Dorian Andersen (61) med flere kroniske sykdommer. – Jeg lever i angst og frykt, sier han. Men han får ikke bolighjelp. (…) På regnfulle dager sildrer vannet inn, vinduet er ikke tett, og omgitt av fuktskader. Og husleia? – 10.000 kroner i måneden, sier Dorian Andersen. Forskjells-Norge: – Jeg får dårlig samvittighet hvis jeg kjøper meg en kaffe (dagsavisen.no 7.9.2017).)

- Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. (- Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo.)

(Anm: Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo. – Dette er ny rekord, sier direktør Trond Bakke i Studentsamskipnaden til NRK. (…) – Vi klarer ikke å lukke gapet mellom forskjellen på antall studenter som begynner å studere og behovet for studentboliger, sier Bakke. (dn.no 18.7.2017).)

- 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. (– Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner.)

(Anm: 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. 70 prosent av norske studenter sier de ikke kan studere uten å ha en jobb ved siden av, ifølge en fersk undersøkelse. Det er langt mer enn resten av Europa. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at deltidsjobber går på bekostning av studiene for hver femte norske student, ifølge Dagsavisen. – Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Håkon Randgaard Mikalsen til avisen. (…) Egeninntekt og bidrag fra familien er viktigere enn noen gang før. (©NTB) (frifagbevegelse.no 19.7.2018).)

(Anm: Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. Mens andre studiesteder i Norge har nok boliger til sine studenter, står nå rekordmange på venteliste for å få studentbolig i hovedstaden. (nrk.no 18.7.2017).)

(Anm: Lange studentboligkøer før studiestart: Veronica fikk 300 svar på hybelannonse på ett døgn (vg.no 3.8.2017).

- Jeg har vært en fattig student i fire år i et presset utleiemarked i Oslo, så nå blir det en helt annen livssituasjon, sier Freddy Øvstegård (22).  (- Våkner i et studentkollektiv og legger seg med en lønn på 928.602 kroner – og egen leilighet.)

(Anm: – Må være revolusjonær sosialist, feminist og glad i øl for å bo her. OSLO (NRK): Mandag 9. oktober er dagen da Stortingets yngstemann våkner i et studentkollektiv og legger seg med en lønn på 928.602 kroner – og egen leilighet. (…) Jeg har vært en fattig student i fire år i et presset utleiemarked i Oslo, så nå blir det en helt annen livssituasjon, sier Freddy Øvstegård (22).  (…) Og selv om han nå flytter ut av kollektivet, hever nesten en million i årlig godtgjørelse og inn i en leilighet betalt av Stortinget, tenker han å representere de unge. – Det er positivt å ha folk i alle aldre representert i politikken. Det er et demokratisk problem at unge folk ikke er godt nok representert. Så jeg tar det som en del av min rolle å være en utfordrer. Det trengs, sier han. (nrk.no 9.10.2017).)

- Nedjusterer prognoser for boligmangel. (- Før mente boliganalytikerne i Prognosesenteret at Norge trengte 37.000 nye boliger hvert år. Nå mener de at vi bare trenger 32.000.

(Anm: Nedjusterer prognoser for boligmangel. (…) Før mente boliganalytikerne i Prognosesenteret at Norge trengte 37.000 nye boliger hvert år. Nå mener de at vi bare trenger 32.000. I så fall bygges det plutselig nok boliger, skriver NRK. – Vi har nedjustert boligbehovet med 5.000 boliger på grunn av lavere innvandring, sier makroøkonom Nejra Macic i Prognosesenteret. (nettavisen.no 18.9.2017).)

- Nedjusterer prognoser for boligmangel. (- Før mente boliganalytikerne i Prognosesenteret at Norge trengte 37.000 nye boliger hvert år. Nå mener de at vi bare trenger 32.000.

(Anm: Nedjusterer prognoser for boligmangel. (…) Før mente boliganalytikerne i Prognosesenteret at Norge trengte 37.000 nye boliger hvert år. Nå mener de at vi bare trenger 32.000. I så fall bygges det plutselig nok boliger, skriver NRK. – Vi har nedjustert boligbehovet med 5.000 boliger på grunn av lavere innvandring, sier makroøkonom Nejra Macic i Prognosesenteret. (nettavisen.no 18.9.2017).)

- 12.000 i studentboligkø ved studiestart. (- Redd han må avbryte studiet. Det private leiemarkedet er tøft for studenter, som har en månedlig utbetaling fra Lånekassen på rundt 8000 kroner. Tall fra Utleiemegleren viser at prisen på en ettromsleilighet i Oslo økte med 6.5 prosent mellom april og juli i år, med en snittpris på 9000 kroner i måneden.)

(Anm: 12.000 i studentboligkø ved studiestart. Remi André Jøsang (22) sover i køyeseng på et rom med 24 andre, og frykter at han må gi opp studiedrømmen hvis han ikke finner et fast sted å bo. – I verste fall må jeg jo bare dra hjem igjen. For flertallet av norske studenter begynte studiene i dag. Men for mange av dem er langt fra alt på plass til studiestart. (…) Redd han må avbryte studiet. Det private leiemarkedet er tøft for studenter, som har en månedlig utbetaling fra Lånekassen på rundt 8000 kroner. Tall fra Utleiemegleren viser at prisen på en ettromsleilighet i Oslo økte med 6.5 prosent mellom april og juli i år, med en snittpris på 9000 kroner i måneden. Rom i bofellesskap ligger på mellom 5- og 8000 kroner i måneden. (nrk.no 14.8.2017).)

– Boligbyggingen overtar som festbrems i norsk økonomi. Fallende oljeinvesteringer ga Norge økonomisk nedtur til i fjor. Nå vil lavere boligbygging overta som økonomisk brems. Det liker Norges Bank.

(Anm: Boligbyggingen overtar som festbrems i norsk økonomi. Fallende oljeinvesteringer ga Norge økonomisk nedtur til i fjor. Nå vil lavere boligbygging overta som økonomisk brems. Det liker Norges Bank. (…) Er det bra for norsk økonomi at veksten i boliginvesteringene nå avtar ned mot null? – Ja, jeg tror jeg vil si det. Det er vår vurdering, slik vi ser bildet nå. Vi beskriver det som kanskje kan beskrives som en myk landing i boligmarkedet, både på prissiden og når det gjelder byggingen. (nrk.no 23.9.2017).)

- Bor på stua. Prislapp: 7.000,- i måneden. (- Har 975 kroner igjen av studiestøtten hver måned.) (- Boutgiftene tømmer mesteparten av studentenes utgiftskasse.)

(Anm: Bor på stua. Prislapp: 7.000,- i måneden. Når student Vera Fivesland (21) har betalt boutgiftene, har hun 975 kroner igjen av studiestøtten hver måned. – De fleste jeg kjenner betaler det samme som meg. Noen har vært heldige og funnet et sted å bo gjennom andre de kjenner. De betaler kanskje ikke mer enn 6.000 totalt, sier Vera Fivesland, historiestudent ved Universitetet i Oslo. (…) I likhet med de 900.000 nordmennene som bor alene, som Dagsavisen skrev om denne uka, er det boutgiftene som tømmer mesteparten av studentenes utgiftskasse. (dagsavisen.no 1.9.2017).)

- Studentsamskipnaden har lansert appen «Lykkepromille» for å få studentane til bli meir bevisste på alkoholforbruket sitt. 

(Anm: Kan finna lykkepromillen med ny app. Studentsamskipnaden har lansert appen «Lykkepromille» for å få studentane til bli meir bevisste på alkoholforbruket sitt. (pahoyden.no 16.8.2017).)

(Anm: Alkohol gjør oss lykkelige, men ikke lenge. (medicalnewstoday.com 8.5.2016).

- Alle vil hjelpe dei unge i akademia. Undervisning og karrieremulegheiter for unge forskarar er sentralt i debatten under Arendalsveka.

(Anm: Alle vil hjelpe dei unge i akademia. Undervisning og karrieremulegheiter for unge forskarar er sentralt i debatten under Arendalsveka. – Universiteta skal vere den mest attraktive arbeidsplassen for unge. Det er ikkje heilt der vi er no, seier direktør i Forskingsrådet, John-Arne Røttingen. Saman med hundrevis av andre leiarar og lobbyistar deltok han på Arendalsveka tysdag. Og både politkarar, studentar, rektorar og tillitsvalde var einige i at det må bli meir fokus på den yngre delen av akademia. (pahoyden.no 16.8.2017).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Rapport: Stigende lobbyisme skader Europas borgere. Ny NGO-rapport konkluderer, at en markant stigning i virksomheders lobbyisme er til stor skade for EU-borgere.

(Anm: Rapport: Stigende lobbyisme skader Europas borgere. Ny NGO-rapport konkluderer, at en markant stigning i virksomheders lobbyisme er til stor skade for EU-borgere. CBS-professor mener dog ikke, at udviklingen generelt er problematisk. Internationale virksomheder påvirker beslutningstagere i EU i så voldsom grad, at det går udover europæerne. (…) “Store virksomheder har en ekstrem indflydelse på bestemmelser og faren er, at beslutningerne ender med at gavne virksomhederne, men går ud over befolkningen,” siger Paul De Clerck fra græsrodsbevægelsen Friends of the Earth. Han er medforfatter til rapporten. (danwatch.dk 28.9.2018).)

(Anm: Number of organisations and European Parliament accreditations on the EU transparency register. This graph shows the evolution since February 2012, of: (danwatch.dk 17.9.2018).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

- Veggedyr. Tok med dette hjem fra ferie – fikk ekstraregning på 90 000. (- Vær klar over at hjemforsikringen kan dekke regningen. Sjekk dette med forsikringsselskapet ditt.)

(Anm: Veggedyr. Tok med dette hjem fra ferie – fikk ekstraregning på 90 000. Dette må du se opp for når du sjekker inn på hotellrommet. (…) Det ble en kostbar opplevelse for den uheldige familien som måtte ha full skadedyr-renovering av boligen sin. Sluttregningen endte på 90 000 kroner. (…) Vær klar over at hjemforsikringen kan dekke regningen. Sjekk dette med forsikringsselskapet ditt. Risikolandene. – Sverige, England, USA og Øst-Europa peker seg ut som land med mest veggedyr, men problemet er også økende i Norge, sier Stein Norstein, skadesjef Anticimex. Men Norgesferien kan også by på trøbbel. – Vi har tilfeller der folk har fått med seg veggedyr hjem etter hotellopphold i Norge, sier Jan Arild Kjeldsberg. – Veggedyrproblemet som er økende i Norge, har nok også sammenheng med økt reisevirksomhet. Det har blitt større bevissthet rundt problemet, og vi synes det er positivt at folk gjør tiltak, sier Emma Elisabeth Vennesland, ass. informasjonsdirektør i Europeiske Reiseforsikring og If. (dagbladet.no 19.8.2017).)

(Anm: Forsikring (pensjoner) (mintankesmie.no).)

– Fant denne i sofaen - nå må hele leiligheten fryses ned. SMÅ BLODSUGERE: Et voksent veggedyr er 4-5 mm langt, og kan derfor være vanskelig å få øye på. Må ut med 20.000 kroner for å få veggedyrene fjernet fra leiligheten sin.

(Anm: Fant denne i sofaen - nå må hele leiligheten fryses ned. SMÅ BLODSUGERE: Et voksent veggedyr er 4-5 mm langt, og kan derfor være vanskelig å få øye på. Må ut med 20.000 kroner for å få veggedyrene fjernet fra leiligheten sin. - Det startet med at jeg merket noen bitt på kroppen på lørdag, mest på lårene og armene. Først tenkte jeg ikke så mye over det, jeg gikk ut fra at det var myggstikk eller noe sånt. Men neste morgen hadde jeg fått flere bitt, og da skjønte jeg at det ikke kunne være myggstikk. (nettavisen.no 11.7.2018).)

- Synlig påvirkning. Arendalsuka er lobbyismens hjemmebane.

(Anm: Synlig påvirkning. Arendalsuka er lobbyismens hjemmebane. (…) Arendalsuka er bare seks år gammel, men har rukket å bli en institusjon i norsk politikk - både for den offentlige samtalen, men kanskje først og fremst for den synlige lobbyismen. (…) Men det er ikke mengden vanlige folk (hvis politikere, journalister og organisasjonsfolk kan ekskluderes fra en slik kategori) som gjør at Klassekampen i gå kalte Arendalsuka «lobbyistenes dansegulv». I følge en undersøkelse utført av Ketil Raknes ved Senter for studier av politisk kommunikasjon (Polkom) ved Universitetet i Oslo er det pleie og etablering av politiske kontakter som påvirkningsagenter og organisasjonsliv kommer for. Et stort lokalt og sivilt oppmøte endrer ikke på det. (...) Ukas omfang understreker bare behovet for et nasjonalt lobbyregister, som alle partier bortsett fra Venstre er imot. Påvirkningen er synlig, god og viktig i Arendal, men det er ikke bare her den bør sees.(dagbladet.no 15.8.2017).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Norsk studentorganisasjon håper regjeringen tar det neste steget i høstens budsjett og innfrir studentenes krav om 3.000 nye studentboliger årlig, slik at flere studenter får en trygg boligsituasjon og kan bruke mer tid på studiene.

(Anm: Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. I Oslo står nå rekordmange studenter i kø for å få studentbolig. 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo. (…) Vil ha flere boliger. Norsk studentorganisasjon håper regjeringen tar det neste steget i høstens budsjett og innfrir studentenes krav om 3.000 nye studentboliger årlig, slik at flere studenter får en trygg boligsituasjon og kan bruke mer tid på studiene. (e24.no 18.7.2017).)

– Studentboligkøen fortsetter: – Mange går på en smell hvert eneste år. (– Politikerne har lent seg for mye på privatmarkedet, som er langt mer usikkert og dyrere for en student, som har relativt lite å rutte med eller som gjerne har begrenset kunnskap om boligmarkedet i Oslo.)

(Anm: Studentboligkøen fortsetter: – Mange går på en smell hvert eneste år. (…) – I Oslo skal det bygges 681 nye boliger i år. Det er mange, men ikke nok. Fortsatt vil minst 6000 studenter trolig stå i boligkø neste år, sier Elisabeth Holien, leder av Velferdstinget i Oslo og Akershus. (…) Fra august måned i 2015 til 2016 nærmest doblet køen seg for studentbolig i Oslo. Køen er like lang i år: 1. august står 6730 studenter i kø for å få studentbolig i hovedstaden. (…) De siste to månedene har boligprisene i Oslo falt med 4,5 prosent. I samme periode har utleieprisene steget med tre prosent, ifølge Utleiemegleren. Les også: «Dobbelteffekt» fyrer opp leiemarkedet: – Nå går det unna Trykket i leiemarkedet går spesielt utover tilflyttende studenter, mener studentlederen. – Politikerne har lent seg for mye på privatmarkedet, som er langt mer usikkert og dyrere for en student, som har relativt lite å rutte med eller som gjerne har begrenset kunnskap om boligmarkedet i Oslo. Mange går på en smell her hvert eneste år, sier Holien. (…) Hun mener hele Oslo ville komme godt ut av flere studentboliger. – Det vil frigjøre en del press på boligmarkedet og kjøle ned leieprisene til et akseptabelt nivå. I dag er du heldig om du får leie til 6000–7000 kroner i måneden, sier hun. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Ulikhet er mer enn formuesskatt. OECD har slått tydelig fast at ulikheter i utdannelse også gir svakere vekst. Den sikreste veien til sosial utjevning er en kunnskapsskole som stiller høye krav til hver enkelt elev uavhengig av bakgrunn, skriver forfatteren. (dagbladet.no 20.8.2017).)

- Samskipnadene opplever økt pågang fra studenter som sliter psykisk. Jusstudent og leder for juristforeningen ved jusen ved Universitetet i Agder (UiA) Linn Håland er bekymret for hvor mye press dagens studenter utsettes for. Hun tror det er tøffere å studere i dag.

(Anm: Samskipnadene opplever økt pågang fra studenter som sliter psykisk. Jusstudent og leder for juristforeningen ved jusen ved Universitetet i Agder (UiA) Linn Håland er bekymret for hvor mye press dagens studenter utsettes for. Hun tror det er tøffere å studere i dag. (dn.no 10.8.2017).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- NSO fusker med tall. Meninger · Studentboliger. Norsk studentorganisasjon fusker med tallene sine og presenterer ikke hele bildet når de legger fram tall for studentboliger. (- Enkelt forklart: Er det mangel på statsfinansiert studentbolig og kostnadene flyr i taket, så må samfunnet bygge flere offentlig finansierte studentboliger for å holde prisene nede.)

(Anm: NSO fusker med tall. Meninger · Studentboliger. Norsk studentorganisasjon fusker med tallene sine og presenterer ikke hele bildet når de legger fram tall for studentboliger. I tillegg tar de ikke høyde for ulike lokale forhold i sine nasjonale måltall, skriver Einride Berg, direktør for studentsamskipnaden i Ås. (…) Men er det det? Kanskje i Oslo, men i Indre Finnmark – der det lokale markedet er noen hus, et par gammer og en lavvo – er kanskje behovet 80 prosent? Eller mer? (…)  Enkelt forklart: Er det mangel på statsfinansiert studentbolig og kostnadene flyr i taket, så må samfunnet bygge flere offentlig finansierte studentboliger for å holde prisene nede. Samtidig skal ikke staten erstatte rimelige studentboliger i det private marked. Her er et par eksempler: I Ås, der jeg har arbeidet i mer enn 25 år, har det private markedet stått «stille» i 30 år samtidig som universitet har femdoblet antall studenter. Her er det behov for langt flere statlig finansierte studentboliger enn de 20 prosent som NSO har satt som (nasjonalt) mål. (khrono.no 25.8.2017).)

– Nå går det unna. Mens boligmarkedet i Oslo bremser og budrundene uteblir, er temperaturen i utleiemarkedet høy. På denne visningen var det fullt hus.

(Anm: «Dobbelteffekt» fyrer opp leiemarkedet: – Nå går det unna. Mens boligmarkedet i Oslo bremser og budrundene uteblir, er temperaturen i utleiemarkedet høy. På denne visningen var det fullt hus. (dn.no 21.7.2017).)

- Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt.

(Anm: Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt. Det visar ny forskning från Karolinska institutet som publicerats i tidskriften BMJ open. – Det förvånade oss att skillnaden i självmordsrisk skulle vara så pass stor, säger Christine Takami Lagerborn, läkarstudent och blivande doktorand vid institutionen för klinisk neurovetenskap på Karolinska Institutet. (netdoktor.se 7.4.2017).)

- Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point (videnskab.dk 4.9.2013).)

- Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse.

(Anm: Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse. Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16.)

(Anm: Ongoing university studies and the risk of suicide: a register-based nationwide cohort study of 5 million young and middle-aged individuals in Sweden, 1993-2011. (…) CONCLUSIONS: Having ongoing university studies was associated with a higher risk of suicide compared with having attained university-level education. This finding highlights the importance of achieving a deeper understanding of suicidal behaviour during years at university. Further studies should assess risk factors for suicide and suicidal behaviour in university students. BMJ Open. 2017 Mar 30;7(3):e014264.)

- 34 prosent av unge mellom 18 og 29 år får jevnlig økonomisk hjelp av foreldre. (- Forbrukerøkonomen tror høye boligpriser har noe av skylden for at flere nå trenger pengestøtte fra foreldre.)

(Anm: 34 prosent av unge mellom 18 og 29 år får jevnlig økonomisk hjelp av foreldre. Pengebeløpene har dessuten økt til et snittbeløp på 1.800 kroner i måneden, fra 1.580 kroner i 2016. Forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan, mener det er oppsiktsvekkende mange som får hjelp, og sier det ikke bare gjelder studenter. Forbrukerøkonomen tror høye boligpriser har noe av skylden for at flere nå trenger pengestøtte fra foreldre. – Tallene kan tyde på at mange unge har strukket den økonomiske strikken langt for å realisere boligdrømmen. (nettavisen.no 13.8.2017).)

- I mange kommuner er arbeidsbelastningen i pleie- og omsorgstjenestene så stor at pårørende føler seg presset til å yte mer enn de kan klare. Det kan ende med akutt behov for fast plass i sykehjem langt tidligere enn det som hadde vært nødvendig dersom de fikk den hjelpen de ba om.

(Anm: Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege i Askøy. Spesialist i indremedisin, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin. Eldre taper kampen om helsekroner. Det er på tide å spørre om nedleggingen av faste sykehjemsplasser har gått for langt. Er vi i ferd med å komme dit at fast plass er forbeholdt de heldige? En 90 år gammel mann fra Voss har nylig vært omtalt i mediene fordi han ikke fikk plass i sykehjem til tross for at han hadde vært innlagt i sykehus flere ganger på grunn av skade etter fall. Det har vært flere liknende saker den siste tiden. (…) I mange kommuner er arbeidsbelastningen i pleie- og omsorgstjenestene så stor at pårørende føler seg presset til å yte mer enn de kan klare. Det kan ende med akutt behov for fast plass i sykehjem langt tidligere enn det som hadde vært nødvendig dersom de fikk den hjelpen de ba om. (kommunal-rapport.no 1.8.2017).)

(Anm: Sykehjemsplasser i Oslo: Samme regelverk, men svært ulik praksis. Hjertesyke Ingjerd Johnson (92) har vært innlagt seks ganger på åtte måneder, men får ikke sykehjemsplass. (aftenposten.no 2.8.2017).)

- Ap foreslår å la studenter bo billig på sykehjem mot at de bruker tid med de eldre.

(Anm: Ap vil la studenter bo på sykehjem. Pleie og omsorg. Ap foreslår å la studenter bo billig på sykehjem mot at de bruker tid med de eldre. (…) Partiet vil starte et prøveprosjekt der studentboliger etableres i tilknytning til sykehjem og omsorgsboliger. Studentene kan her leie en billig hybel, mot å delta for eksempel sosiale aktiviteter med beboerne. Nestleder i Ap Hadia Tajik mener ordningen kan bli en vinn-vinn-situasjon. (…) Tajik utdyper at en slik ordning kan være med på å motvirke ensomhet både hos unge og eldre. Flere studenter kan få tak over hodet. Lederen av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, Håkon Randgaard Mikalsen, tror forslaget kan avhjelpe problemet med for få studentboliger, men understreker at det er viktig at ikke studentene utnyttes som billig arbeidskraft. (kommunal-rapport.no 31.7.2017).)

(Anm: Husmann, plassmann, i Norge fra 1600-tallet til begynnelsen av 1900-tallet som leier hustomt med eller uten jord til å drive jordbruk. En husmann hadde i regelen selvstendig husstand. Plassen var ikke særskilt matrikulert og utgjorde ingen skyldsatt eiendom, men inngikk som en del av en gård. Kilde: Store norske leksikon.)

- Ap vil la studenter bo på sykehjem. Ap foreslår å la studenter bo billig på sykehjem mot at de bruker tid med de eldre.

(Anm: Ap vil la studenter bo på sykehjem. Ap foreslår å la studenter bo billig på sykehjem mot at de bruker tid med de eldre. (…) Leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, Håkon Randgaard Mikalsen, tror forslaget kan avhjelpe problemet med for få studentboliger, men understreker at det er viktig at ikke studentene utnyttes som billig arbeidskraft. – I dag har vi for få studentboliger, noe som bidrar til økte leiepriser, og lange boligkøer hver høst. Dette kan være med på å bidra til at færre unge mennesker må begynne studietiden sin uten tak over hodet, eller på madrass i en gymsal, sier Mikalsen i en pressemelding. (frifagbevegelse.no 31.7.2017).)

- NSO sier ja til student-boliger på sykehjem. Tillegg til studentboliger. Han vet ikke om studenter vil være interessert i et slikt tilbud, eller om han selv ville takket ja et slikt tilbud.

(Anm: NSO sier ja til student-boliger på sykehjem. Tillegg til studentboliger. Han vet ikke om studenter vil være interessert i et slikt tilbud, eller om han selv ville takket ja et slikt tilbud. — Men ved studiestart ville jeg absolutt vurdert alle muligheter til et rimelig sted å bo. Beldo håper at dette initiativet kommer i tillegg til de studentboligene som Arbeiderpartiet har gått til valg på, og i tillegg til de 2500 boligene som nå tildeles årlig. (khrono.no 31.7.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld.

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

- Full opprydding på asylmottak etter biletavsløring.  Etter at ein ungdomspolitikar i AUF avslørte omfattande mangelfullt vedlikehald på Førde mottakssenter vart bebuarane sette i arbeid med både målarkosten og vaskekosten.

(Anm: Full opprydding på asylmottak etter biletavsløring.  Etter at ein ungdomspolitikar i AUF avslørte omfattande mangelfullt vedlikehald på Førde mottakssenter vart bebuarane sette i arbeid med både målarkosten og vaskekosten. No varslar både UDI og Førde kommune tilsyn hos mottaket. (…) Bildeserien, først publisert i avisa Firda i helga, har ført til at både Førde kommune, og UDI no varslar tilsyn med mottaket. (nrk.no 22.8.2016).)

- Åge hadde levende fluelarver i sårene før han døde. (- Trolig er det spyfluelarver, sier professor Bjørn Gjerde, Universitetet for miljø og bioteknologi, som har studert bildet av larvene.)

(Anm: Åge hadde levende fluelarver i sårene før han døde. TRENGTE NØYE SÅRSTELL: Åge Villi Kristiansen bodde på et bo- og servicesenter fordi han trengte nøye stell av sårene sine. Han fikk fluelarver i et av sårene på foten. Trolig er det spyfluelarver, sier professor Bjørn Gjerde, Universitetet for miljø og bioteknologi, som har studert bildet av larvene. (…) FAKTA om Norlandia Care Norge AS. • En del av Norlandia Group, et konsern eid av Adolfsen-brødrene. (…) • Norlandia Care Norge AS hadde 545 millioner i inntekter i 2016. (…) • De siste fem årene har selskapet hatt et driftsoverskudd på 96 millioner. • Siden oppstarten i 1999 har Norlandia Care Norge AS hatt et driftsoverskudd på 257 millioner kroner. (fagbladet.no 24.8.2017).)

(Anm: Norlandia sender Åge-saken til Helsetilsynet. Nesten ett år etter at Åge Villi Kristiansen fikk larver i såret mens han bodde på et Norlandia-drevet bo- og servicesenter sier selskapet at de ber Helsetilsynet se på saken. (frifagbevegelse.no 24.8.2017).)

- Larvene i såret til Åge (76): Norlandia meldte ikke fra til kommunen. Informasjonen om larvene i såret til Åge (76) nådde aldri Moss kommune, som valgte å fornye kontrakten med det private selskapet.

(Anm: Larvene i såret til Åge (76): Norlandia meldte ikke fra til kommunen. Informasjonen om larvene i såret til Åge (76) nådde aldri Moss kommune, som valgte å fornye kontrakten med det private selskapet. (…) Da han fikk hjertestans hadde pleiepersonalet på det private bo- og servicesenteret sluttet å gi hjerte- og lungeredning etter seks minutter, fordi de trodde han var død - men det var han ikke enda. Dette ble fatalt, går det frem av ambulansepersonellets journal. Les hele saken: Åge (76) hadde levende larver i sårene før han døde Det er det private firmaet Norlandia som driver senteret, og de har nå meldt inn saken til helsetilsynet. (vg.no 30.8.2017).)

(Anm: Sykehjem ga dement medisiner uten å varsle familien (...) OVERGREP: – Jeg ble sint og jeg følte at det var et overgrep (nrk.no 22.2.2013) (dagsrevyen 22.2.2013).)

(Anm: Nye avsløringer: Norlandia Skoggata bo- og servicesenter. – Mor lå alene på rommet med store smerter. Hun ringte etter ansatte, men ingen kom. Den syke og pleietrengende 91-åringen lå i flere timer med store smerter alene på rommet. Det forteller barna hennes om tiden på Norlandia Skoggata bo- og servicesenter i Moss. (frifagbevegelse.no 30.8.2017).)

- Vil ikke svare på spørsmål om omsorgsbolig etter pasientskandale. Erna Solberg var imponert over Norlandia Skoggata bo- og servicesenter da hun besøkte stedet i 2013. Nå vil ikke Solberg svare på spørsmål om stedet.

(Anm: Vil ikke svare på spørsmål om omsorgsbolig etter pasientskandale. Erna Solberg var imponert over Norlandia Skoggata bo- og servicesenter da hun besøkte stedet i 2013. Nå vil ikke Solberg svare på spørsmål om stedet. FriFagbevegelse og Fagbladet publiserte i går historien om diabetessyke Åge Villi Kristiansen ved Norlandia Skoggata bo- og servicesenter i Moss. Han fikk larver i såret sitt. Da han fikk hjertestans avsluttet sykepleierne hjerte-lunge-redning før ambulansen kom, stikk i strid med det man skal gjøre. Noen måneder etter at senteret åpnet i 2013 tok Høyre-leder Erna Solberg turen til nettopp Skoggata. Hun var imponert over det Norlandia hadde fått til. Solberg snakket varmt om konkurranseutsetting av eldreomsorg. – Jeg er av den tro at den offentlige sektoren kan bli bedre av konkurranse, sa Solberg til Moss Avis. – Den private sektoren er opptatt av kvalitet, noe som kan føre til at man ved et godt samarbeid kan komme med et enda bedre tilbud til beboere og pasienter, sa Solberg til avisen. – Jeg er imponert over hva man har fått til her i Skoggata, og mener at dette senteret er et godt utgangspunkt og et godt eksempel på hvordan ting bør fungere, sa Erna Solberg. (dagsavisen.no 25.8.2017).)

(Anm: – Siv Jensen så bare fasaden, mens vi visste hvordan det virkelig var. Siv Jensen skrøt av Norlandias bosenter i Moss. Kvinnen hun her hilser på fikk mangelfull pleie og omsorg i sitt siste leveår, sier de pårørende. (frifagbevegelse.no 1.9.2017).)

(Anm: Debatten om velferdsprofitt. Siv Jensen: – Politikere på venstresiden hundser private velferdsaktører. Frp-leder Siv Jensen anklager Rødt-leder Bjørnar Moxnes og Martin Kolberg (Ap) for «å hundse» selskaper som tjener penger på velferd. (frifagbevegelse.no 5.9.2017).)

- Norlandia-skandalen. Ragnhild fant fluelarvene i Åges sår: – Hendelsen ble dysset ned.

(Anm: Norlandia-skandalen. Ragnhild fant fluelarvene i Åges sår: – Hendelsen ble dysset ned. Ragnhild Ingebretsen er sykepleieren som fant foten til Åge Villi Kristiansen full av larver på et Norlandia-eldresenter. Hun har selv jobbet som leder i privat eldreomsorg og velger nå å stå fram for å ta et oppgjør med kommersiell velferd. (frifagbevegelse.no 21.9.2017).)

– Hadde det ikke vært for at Fagbladet og FriFagbevegelse avdekket disse sakene og ikke ga seg, er jeg redd de aldri ville ha sett dagens lys, sier påtroppende Moss-ordfører.

(Anm: Norlandia-skandalen. Moss kommune vil avslutte Norlandia-avtale etter avsløringer. – Hadde det ikke vært for at Fagbladet og FriFagbevegelse avdekket disse sakene og ikke ga seg, er jeg redd de aldri ville ha sett dagens lys, sier påtroppende Moss-ordfører. (frifagbevegelse.no 22.9.2017).)

- Krever etterforskning av FN etter blyforgiftning. FN skulle gi romfolk i Kosovo beskyttelse og satte 600 personer i en leir.

(Anm: Krever etterforskning av FN etter blyforgiftning. FN skulle gi romfolk i Kosovo beskyttelse og satte 600 personer i en leir. Etter seks år ble det klart at luften og jorden i leiren var forgiftet av bly. – Jeg drømmer om å kunne stå på mine egne bein en dag, sier 16 år gamle Jetullah Veliu til nyhetsbyrået AFP. Jetullah ble født i en FN-leir etter at foreldrene hadde blitt flyttet dit etter Kosovo-krigen. – Min sønn ble født ufør, lam i begge beina, sier faren hans, Veli Jashari. Også hans andre sønn var lam da han ble født, selv om han ble født etter at familien hadde flyttet fra leiren. Faren tror foreldrene hadde blitt forgiftet i leiren og at sønnen arvet giftstoffet. Faren er ikke alene om problemet. 65 år gamle Bajram Babajboks sier at han ikke har hatt familiemedlem som ikke er et offer for blyforgiftning. (nrk.no 6.8.2017).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) (mintankesmie.no).)

- Disse vil du ikke ha på badet

Disse vil du ikke ha på badet
kk.no 11.5.2010
Men sølvkreene trives utmerket der det er fuktig, mørkt og vanskelig å komme til med vaskekluten. Slik unngår du de små krekene. (...)

- Sølvkre er absolutt de vanligste insektene vi finner på bad. Stort sett lever de der hvor det er litt fuktig, mørkt og vanskelig å komme til med renhold, forteller Johan Mattsson, fagssjef i Mycoteam, ifølge nettsidene til boligmagasinet Vi i Villa.

Sølvkre, eller sølvfisk som de også kalles, er små sølvaktige insekter som kommer krypende om natten, på jakt etter mat på baderomsgulvet ditt. De er vingeløse og har lange antenner og en skjelldekket kropp. Kroppslengden er 7-12 millimeter. (...)

- Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. Eierandelen har økt fra 82 prosent i 1997 til 84 prosent i 2015. (…) Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

(Anm:Forekomsten av «dickensiansk» lungesykdom øker hos britiske pensjonister. 'Dickensian' lung disease rates on the rise in UK pensioners. (…) Bronchiectasis is a disease in which the airways taking air into the lungs are damaged. It can be caused by a previous chest infection, weaknesses of the immune system and by conditions that cause inflammation of the airways such as rheumatoid arthritis. The damaged airways are less able to clear mucus and bacteria away, causing recurrent chest infections. The patients cough up mucus and blood, and develop shortness of breath and sometimes respiratory failure. The disease is incurable and although the resulting infections can be treated with antibiotics, resistant bacteria are becoming an increasing problem. (medicalnewstoday.com 5.11.2015).)

(Anm: Hundretusener av engelske sosialboliger ikke egnet å bo i. LONDON (NRK): Standarden på over en halv million engelske sosialboliger er så lav at det ikke engang når helt grunnleggende mål for helse og sikkerhet. Det betyr at hver sjuende sosialbolig er farlig å bo i. (nrk.no 18.7.2017).)

(Anm: Camilla Stoltenberg: Norden bør samarbeide for å gi unge bedre psykisk helse. (…) uførhet blant unge. Hvad er det især unge slås med psykisk? Angst og depresjon er de vanligste lidelsene både for unge kvinner og menn, men det er flere unge kvinner som behandles for depresjon. ADHD, autisme og andre utviklingsforstyrrelser kommer oftest til uttrykk allerede i barneårene, og gutter får disse diagnosene hyppigere enn jenter. Schizofreni, bipolar lidelse, ruslidelser og spiseforstyrrelser debuterer oftest hos unge mennesker. Selv om disse lidelsene ikke er like utbredt som angst og depresjon, kan de være mer alvorlige og vare lenger. Det har altid været psykisk svært at være ung og skulle ind i voksenlivet - er nutidens ungdomsliv mere slidsomt for psyken end det var tidligere? (arbeidslivinorden.org 5.3.2017).)

- Sopptoksiner blir enkelt luftbårne, fører til potensiell innendørs helsefare.

(Anm: Sopptoksiner blir enkelt luftbårne, fører til potensiell innendørs helsefare. (Fungal toxins become easily aerosolized, leading to potential indoor health risk.) Toksiner produsert av tre forskjellige sopparter vokser innendørs på tapet kan bli luftbårne, og lett inhaleres. Funnene, som sannsynligvis har implikasjoner for "sick building syndrome", ble publisert i Applied and Environmental Microbiology, et tidsskrift for American Society for Microbiology. (...) I studien har forskerne bygget en eksperimentell modell som kan simulere en luftstrøm over en forurenset tapet, styre hastighet og retning av luften. Deretter analyserte de den resulterende bioaerosol. "De fleste luftbårne toksiner er sannsynligvis plassert på soppsporer, men vi har også vist at en del av den giftige lasten ble funnet på svært små partikler - støv eller små fragmenter av tapeter, som lett kan inhaleres," sa Bailly. "Tilstedeværelsen av mykotoksiner innendørs bør tas i betraktning som et viktig parameter for luftkvalitet," konkluderer Bailly. (Toxins produced by three different species of fungus growing indoors on wallpaper may become aerosolized, and easily inhaled. The findings, which likely have implications for "sick building syndrome," were published in Applied and Environmental Microbiology, a journal of the American Society for Microbiology. (…) In the study, the investigators built an experimental bench that can simulate an airflow over a piece of contaminated wall paper, controlling speed and direction of the air. Then they analyzed the resulting bioaerosol. "Most of the airborne toxins are likely to be located on fungal spores, but we also demonstrated that part of the toxic load was found on very small particles -- dust or tiny fragments of wallpaper, that could be easily inhaled," said Bailly. (…) "The presence of mycotoxins in indoors should be taken into consideration as an important parameter of air quality," Bailly concluded.) (news-medical.net 23.6.2017).)

(Anm: Studien identifiserer en ny måte å forhindre at en dødelig soppinfeksjon sprer seg til hjernen. Study identifies a new way to prevent a deadly fungal infection spreading to the brain. (- Det er mange sykdommer, ikke bare kryptokokker, hvor patogener - bakterier, virus, sopp eller parasitter kan forårsake sykdom - som overlever ved bevisst å kapre immunforsvaret på denne måten. (medicalnewstoday.com 21.8.2017).)

(Anm: Sick building syndrome (SBS) is used to describe situations in which building occupants experience acute health and comfort effects that appear to be linked to time spent in a building, but no specific illness or cause can be identified. A 1984 World Health Organization (WHO) report suggested up to 30% of new and remodeled buildings worldwide may be subject of complaints related to poor indoor air quality.[1] (en.wikipedia.org).)

- Muggsopp kan gjøre vannet farlig å drikke. Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige.

(Anm: Muggsopp kan gjøre vannet farlig å drikke. Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige. (...) Giftige stoffer. I et tidligere prosjekt har forskerne påvist at det finnes overraskende store andeler muggsopp i norsk drikkevann fra springen. Noen av soppene kan produsere giftstoffer (mykotoksiner), i små eller store mengder ved optimale vekstbetingelser. Ida Skaar forsker på mikroskopiske sopper. (nrk.no 5.5.2011).)

- Mugg i mat – direkte farlig eller bare udelikat? Mugg og muggsoppgifter (mykotoksiner) finnes i de fleste kornprodukter, selv om vi ikke nødvendigvis kan se noe synlig mugg. Forekomsten av noen muggsoppgifter ser ut til å øke.

(Anm: Mugg i mat – direkte farlig eller bare udelikat? Mugg og muggsoppgifter (mykotoksiner) finnes i de fleste kornprodukter, selv om vi ikke nødvendigvis kan se noe synlig mugg. Forekomsten av noen muggsoppgifter ser ut til å øke. Folkehelseinstituttet deltar nå i et prosjekt kalt «Mycomix» der målet er å undersøke hvor mye mykotoksiner vi får i oss, og hvorvidt dette har noen betydning for folks helse. For å klargjøre dette vil vi studere effekter av mykotoksiner alene, i blanding og sammen med muggsopp og bakteriekomponenter som kan øke deres evne til å føre til uønskede betennelsesreaksjoner. Prosjektet ledes av Veterinærinstituttet (fhi.no 15.10.2012).)

– Ungdom opplever at hovedårsaken til de psykiske helseplagene er skole.

(Anm: – Ungdom opplever at hovedårsaken til de psykiske helseplagene er skole. Over halvparten av 10. klassejenter i Oslo opplever psykiske helseplager, ifølge en ny rapport. Det skyldes sterkt press fra skolen og frykt for dårlige fremtidsutsikter, ifølge ungdommer selv. (aftenposten.no p.7.2017).)

(Anm: Unge har god grunn til å bekymre seg for fremtiden. Hva blir meningen med livet når samfunnet ikke har bruk for at du bidrar? Dramatiske endringer i arbeidsmarkedet. Noe er i ferd med å endre seg. Det er et klart varsko når over halvparten av jentene i tiende klasse i Oslo sier at de har psykiske helseplager som følge av press og forventninger. En fjerdedel av guttene sier det samme, som Aftenposten skrev mandag. Ungdommene frykter fremtiden og bekymrer seg for å bli stående utenfor arbeidslivet. (aftenposten.no 16.7.2017).)

- Muskel- og skjelettlidelser som årsak til sykefravær og uføreytelser. (- Blant muskel- og skjelettsykdommene er korsryggslidelser den hyppigste medisinske årsaken til sykefravær og uføreytelser og svarer for henholdsvis 11 % og 9 %. I tillegg er nakke- og skulderlidelser vanlige årsaker til sykefravær, mens artrosetilstander og fibromyalgi er vanlige når det gjelder uføreytelser, der begge forårsaker 5 % av nye tilfeller.)

(Anm: Muskel- og skjelettlidelser som årsak til sykefravær og uføreytelser. Bakgrunn. Muskel- og skjelettlidelser er en heterogen gruppe tilstander. Vi ønsket å beskrive variasjonen i trygdeytelser når det gjelder de hyppigst forekommende lidelsene. Materiale og metode. Studien er basert på data fra NAVs registre over sykepenger og uføreytelser. Resultater. Blant muskel- og skjelettsykdommene er korsryggslidelser den hyppigste medisinske årsaken til sykefravær og uføreytelser og svarer for henholdsvis 11 % og 9 %. I tillegg er nakke- og skulderlidelser vanlige årsaker til sykefravær, mens artrosetilstander og fibromyalgi er vanlige når det gjelder uføreytelser, der begge forårsaker 5 % av nye tilfeller. Fortolkning. Arbeids- og velferdsetaten må fortsatt rette oppmerksomheten mot muskel- og skjelettlidelser for å forebygge langvarig fravær fra arbeid og permanent utstøtning. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:2369 – 70 (2.12.2010).)

- Konklusjoner. Sykehusinnleggelser hos pasienter med gikt av alle årsaker i USA har vesentlig økt med 410 % de siste 22 årene, nesten hundre ganger den økningen på 4,8 % som er registrert for sykehusinnleggelser av alle årsaker for den amerikanske befolkning i samme tidsperiode.

(Anm: THU0409 Not just a swollen big toe: increasing all-cause hospitalizations in patients with gout in the united states: 1993–2014. Abstract Background Gout is a disorder of uric acid metabolism and often presents as acute severe joint pain. However, several recent studies have highlighted systemic complications of associated hyperuricemia in patients with gout, including possible increased risk of renal and cardiovascular comorbidities. Conclusions All-cause hospitalizations in patients with gout in the US have significantly increased by 410% in the last 22 years, almost hundred-fold of the 4.8% increase in US population all-cause hospitalization rate in the same time-period. This calls for an increase need for identification and management of serious co-morbid conditions in patients with gout. Rheumatic Diseases 2017;76:362.)

- Pasientinnleggelser for gikt: Hva forårsaker økningen? (- Hvordan er disse tallene sammenlignet med antall sykehusinnleggelser for den samlede amerikanske befolkningen? Vi var ganske overrasket med det vi fant, som økte sykehusinnleggingene for gikt fra 1993 til 2014 med omtrent 400 %.)

(Anm: Gout patient hospitalizations: what’s causing the increase? (…) How do these figures compare to the number of hospitalizations for the overall US population? We were quite surprised with what we found, which was that from 1993 to 2014, the hospitalizations in gout increased by about 400%. We were surprised at the magnitude of the findings. We were thinking that we might find a small increase because we are recognizing gout hospitalizations more. Also the population is aging in the US, as in most developed countries. You would therefore expect that as the population is aging, the number of hospitalizations would go up too. That was what was happening from about 1993 to about 2005, for the first 10 years or so. However, the US is also getting healthier: the incidence of cardiovascular disease is coming down, diabetes is better managed, and so we, as a population, are getting healthier. Overall, all hospitalizations have remained stable, they haven't increased a lot, but they've gone up by about 4% or 5%, whereas the gout hospitalizations have gone up ~400%. (news-medical.net 31.8.2017).)

(Anm: Fler behandlingsval vid gikt. TLV har beslutat att giktläkemedlet adenuric ska ingå i läkemedelsförmånen med begränsad subvention. I dag är uppemot 10 000 personer i Sverige drabbade av gikt. Sjukdomen karaktäriseras av förhöjda nivåer av urinsyra som fälls ut till kristaller och skadar lederna. En förebyggande behandling med adenuric (febuxostat) hämmar produktionen av urinsyra i blodet. (dagensmedicin.se 2.10.2017).)

(Anm: Artrose i Norge. DEFINISJON OG PATOLOGI Artrose er den hyppigst forekommende leddsykdommen i både Norge, Skandinavia og i den vestlige verden (1). Artrose eller osteoarthritis, som er det engelske begrepet, er en degenerativ leddsykdom som omfatter nedbrytning av leddbrusk, inflammasjon og forandringer i leddnære strukturer. Artrose er en tilstand som kan defineres på ulike måter, men den mest brukte definisjonen inkluderer patogenetiske faktorer (mekaniske og biologiske komponenter), morfologiske faktorer (endring i leddbruks og subkondralt ben) så vel som kliniske faktorer (leddsmerter, stivhet, ømhet, redusert bevegelighet, krepitus og inflammasjon) (2). Norsk Epidemiologi 2008; 18 (1): 99-106.)

(Anm: 5 tecken på att din ledvärk kan vara artros. Artros är en kronisk ledsjukdom som medför långdragna besvär som påverkar både vardagsliv, fritidsaktiviteter och välmående i stort. Därför är det viktigt att behandla sjukdomen och inte bara fortsätta som vanligt. (netdoktor.se 2.10.2017).)

- Sykefravær i offentlig og privat sektor.

(Anm: Arne Mastekaasa. Sykefravær i offentlig og privat sektor. Sammendrag Data fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser 2006–2012 kombinert med registerdata brukes til å undersøke forskjeller i sykefravær mellom statlig, kommunal og privat sektor. Det samlete sykefraværet er klart høyest i kommunene, mens det ikke er noen signifikant forskjell mellom staten og privat sektor. En god del av forskjellen mellom kommune, stat og privat sektor skyldes de ansattes kjønns- og alderssammensetning; også med kontroll for disse forholdene samt blant annet utdanning og yrke er imidlertid fraværet tolv prosent høyere i kommunal enn i privat sektor. For fravær av inntil én ukes varighet ligger både staten og kommunene klart høyere enn privat sektor, og her er forskjellene lite påvirket av kontroll for andre variabler. Søkelys på arbeidslivet 04 / 2016 (Volum 32) Side: 311-326.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Ledigheten faller, men sysselsettingen henger etter. For tidlig å feire. Arbeidsledigheten biter seg ikke fast som ledighet, men som uførhet.

(Anm: Ledigheten faller, men sysselsettingen henger etter. For tidlig å feire. Arbeidsledigheten biter seg ikke fast som ledighet, men som uførhet. Champagnen bør spares til sysselsettingen øker. (…) Ledigheten faller, men sysselsettingen henger etter. (…) Dette betyr at færre av de ledige går til jobb, og flere havner i stedet utenfor arbeidsstyrken, oftest som mottagere av arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Blant disse er andelen som kommer tilbake til arbeidslivet fallende. Det er disse to siste forholdene som gjør at ledigheten «biter seg fast». Det er bare det at den biter seg ikke fast som arbeidsledighet, men som uførhet. Enøyd fokus på ledighetstallene gjør dermed at man får et helt feilaktig inntrykk. (dn.no 3.8.2017).)

- Raske asylmottaksplasser ga rask gevinst. Investor tjente 77 millioner på midlertidige asylmottaksplasser. (- Malte over mugg på asylmottak.)

(Anm: Raske asylmottaksplasser ga rask gevinst. Investor tjente 77 millioner på midlertidige asylmottaksplasser. Abri Vekst og investor Alfred Ydstebø tjente 77 millioner kroner da de raskt kunne tilby nærmere 1.000 midlertidige asylmottaksplasser. (…) Gevinsten kom i løpet av noen måneder i fjor. Den Stavanger-baserte investoren leide det forlatte hovedkontoret til oljeselskapet BP og kunne huse opp mot 1.000 flyktninger i fjor, skriver Dagens Næringsliv. • – Private sykehjem og asylmottak genererer millioner til private formuer. (…) • Malte over mugg på asylmottak (frifagbevegelse.no 6.7.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Asylmottak trues med hygiene-bøter. (- Blant forholdene det reageres på, er sopp i tak og vegger i dusjen, uhygieniske forhold på kjøkkenet, svært dårlig inneklima og E.coli-bakterier i drikkevannet.)

Asylmottak trues med hygiene-bøter
vg.no 25.5.2010
Vaterholmen Asylmottak i Verdal har fått en ukes frist til å utbedre en rekke forhold som ifølge kommunelegen gjør bygningen uegnet som bolig for mennesker. (...)

Blant forholdene det reageres på, er sopp i tak og vegger i dusjen, uhygieniske forhold på kjøkkenet, svært dårlig inneklima og E.coli-bakterier i drikkevannet. (...)

(Anm: Tarmbakterie i vannet i Rygge. E.coli oppdaget i drikkevann i Østfold - ber folk koke vannet. Oppdaget under en rutinekontroll. (dagbladet.no 14.12.2016).)

(Anm: Bio-Sensing Dipstick Test for E. Coli in Water. The bacterium Escherichia coli, or E. coli, encompasses several hundreds of strains, all of which are often associated with causing both foodborne and waterborne illnesses. While most E. coli strains are present in normal amounts with the intestines of both healthy humans and animals, the production of Shiga toxin by certain strains of E. coli can cause gastrointestinal symptoms of stomach cramps, diarrhea and vomiting when the toxin infects an individual1. To prevent the spread of E. coli infections, individuals must wash their hands regularly, only eat pasteurized dairy products and juices, eat meat that has been thoroughly cooked and avoid swallowing water while swimming. (azosensors.com 23.9.2017).)

- E. coli-toksin (giftstoff) linket til inflammatorisk tarmsykdom.

(Anm: E. coli-toksin (giftstoff) linket til inflammatorisk tarmsykdom. (E. coli toxin linked with inflammatory bowel disease.) Ny forskning tyder på at et toksin produsert av bakterien E. coli kan være det som utløser betennelse ved inflammatorisk tarmsykdom. (- Forskerne fant at microcin B17 faktisk induserer tarmbetennelse in vivo. Denne betennelsen var avhengig av CD1d-proteiner. CD1d-proteiner er molekyler som "formidler presentasjonen av primært lipid- og glykolipidantigener" til T-celler - en type hvite blodlegemer som spiller en nøkkelrolle ved immunitet. Prof. Maxwell forklarer funnene videre og sier "bakteriene som bor i oss har stor innvirkning på velvære." (medicalnewstoday.com 19.5.2018).)

(Anm: - Systemiske soppinfeksjoner fortsetter å representere et betydelig udekket medisinsk problem forbundet med høy dødelighet, noe som gjør utvikling av vaksiner og nye immunbaserte behandlinger svært ønskelig for å bedre pasientutfall. (Systemic fungal infections continue to represent a significant unmet medical problem associated with high mortality, making the development of vaccines and novel immune-based treatments highly desirable in order to improve patient outcome.) Front. Cell. Infect. Microbiol. 2016 (05 April 2016).)

- Matallergi synes å være knyttet til økte symptomer på sosial angst og generelt høyere angstnivåer, men ikke depresjon, hos etniske minoritetsbarn med lavere sosioøkonomisk status.

(Anm: Food Allergy and Anxiety and Depression among Ethnic Minority Children and Their Caregivers. Abstract OBJECTIVE: To investigate the relationship between food allergy and symptoms of anxiety and depression among ethnic minority, low socioeconomic status (SES) children and their caregivers. (…) CONCLUSIONS: Food allergy appears to be associated with increased symptoms of social anxiety and higher levels of anxiety overall, but not depression, in ethnic minority children of lower socioeconomic status. This finding was not due to confounding by asthma. Food allergy was not associated with higher levels of depression or anxiety symptoms among caregivers of pediatric patients with food allergy. Future studies should investigate potential pathways between food allergy and anxiety that may be unique to children in underserved populations, and develop interventions to reduce anxiety in children with food allergy. J Pediatr. 2017 Aug;187:258-264.e1.)

- Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig.

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Dette kan være tegn på at noe er galt i boligen din. Finner du istapper hengende fra taket ditt, eller kondens på soveromsvinduene om morgenen?

(Anm: Dette kan være tegn på at noe er galt i boligen din. Finner du istapper hengende fra taket ditt, eller kondens på soveromsvinduene om morgenen? Da bør du være på vakt, råder eksperten. Istapper og kondens på soveromsvinduene, kan ifølge Kai Gustavsen være en visuell fuktalarm. (…) Gjør deg kjent med hvordan området rundt boligen håndterer vann, råder Gustavsen. Han understreker at dette gjelder uansett om man bor i frittliggende bolig, borettslag eller sameie. (aftenposten.no 29.11.2018).)

- Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket.

(Anm: Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket. (…) Slik lyder beskrivelsen til Ida Skaar, seniorforsker ved Veterinærinstituttet i Oslo. Hun viser til at resistensen mot anti-soppmidler sprer seg raskt. – Dette er virkelig superskremmende. Oppmerksomheten dette problemet får, står i sterk kontrast til den alvorlige helsetrusselen det utgjør, påpeker Skaar.) (vg.no 20.2.2018).)

- En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Merk deg navnet Candida auris. (- Samtidig som sykehuspersonale kjemper en umulig kamp mot dødelige infeksjoner, fortsetter matindustrien å pøse ut antibiotika til for eksempel fiskeoppdrett, og soppdrepende midler brukes i landbruket for å unngå at planter råtner.)

(Anm: En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Merk deg navnet Candida auris. Hvis du blir angrepet av denne soppen finnes det ingen kur. Candida auris spres i et høyt tempo via hender eller på sykehusutstyr, og overføres fra pasienter fra sykehjem til sykehus og tilbake. (…) Må unngå soppdrepende midler i mat. (…) Samtidig som sykehuspersonale kjemper en umulig kamp mot dødelige infeksjoner, fortsetter matindustrien å pøse ut antibiotika til for eksempel fiskeoppdrett, og soppdrepende midler brukes i landbruket for å unngå at planter råtner. (…) En britisk undersøkelse viser at allerede i 2050 kan ti millioner mennesker dø på verdensbasis av en slik soppinfeksjon. Da vil denne dødsårsaken overstige de åtte millioner menneskene som dør av kreft. (…) Globalt regner forskere med at 700.000 personer dør hvert år av en infeksjon som ikke lar seg behandle. (aftenposten.no 7.4.2019).)

(Anm: Eksperter bekymret: To bekreftede tilfeller av mystisk soppinfeksjon i Norge. Den mystiske soppinfeksjonen Candida auris er allerede påvist i Norge. Ekspert innrømmer at det kan skyldes flaks at ikke flere er blitt syke. (aftenposten.no 10.4.2019).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

- Sopptoksiner i hjemmet kan lett bli luftbårne og innåndes, ifølge studie. (- Forskerne sier at området er understudert.)

(Anm: Sopptoksiner i hjemmet kan lett bli luftbårne og innåndes, ifølge studie. Fungal toxins in the home can easily become airborne and be inhaled, says study. - Toxins from household fungi can easily become airborne. - They can cause health problems, related to "sick building syndrome." - Researchers said the area is understudied. (…) Scientists have highlighted the dangers of indoor air pollution before. While much attention is focused on airborne pollutants from car emissions, factories and power plants, others such as household mold, chemical fumes and smoke can pose dangers within the home. Bailly said energy efficiency efforts may even be exacerbating the problem, as houses are increasingly insulated to save on heating and cooling. (cnc.com 1.7.2017).)

- Sopptoksiner blir enkelt luftbårne, og skaper potensiell innendørs helsefare.

(Anm:Fungal toxins become easily aerosolized, leading to potential indoor health risk. Washington, DC – June 23, 2017 –  Toxins produced by three different species of fungus growing indoors on wallpaper may become aerosolized, and easily inhaled. The findings, which likely have implications for “sick building syndrome,” were published in Applied and Environmental Microbiology, a journal of the American Society for Microbiology. “We demonstrated that mycotoxins could be transferred from a moldy material to air, under conditions that may be encountered in buildings,” said corresponding author Jean-Denis Bailly, DVM, PhD, Professor of Food Hygiene, National Veterinary School of Toulouse, France. “Thus, mycotoxins can be inhaled and should be investigated as parameters of indoor air quality, especially in homes with visible fungal contamination.” The impetus for the study was the dearth of data on the health risk from mycotoxins produced by fungi growing indoors. (image: microscopic view of a sporulating Aspergillus, showing numerous light spores that can be easily aerosolized and inhaled together with mycotoxins. credit: Sylviane Bailly.)  (asm.org 23.6.2017).)

- Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. (- Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor.)

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

- Mikroskopiske undersøkelser av menneskekroppen h