MinTankesmie

NAV (Arbeids- og velferdsforvaltning)

Legene har uklar rolle i NAV
helserevyen.no 10.8.2006
Det er enda ikke avklart hvilken rolle legene skal ha i forhold til Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV).

Det kom fram under et temamøte i Oslo legeforening om den nye ordningen tidligere i sommer, melder Tidsskrift for Den norske lægeforening.

Aetat og trygdeetaten ble slått sammen 1. juli i år og de nye arbeids- og velferdskontorene skal etter hvert opprettes i samarbeid med sosialkontorene i alle landets kommuner.

Men legene, som i reformens forarbeid er omtalt som portvakter i forhold til fordeling av betydelige samfunnsressurser, er knapt tatt med i prosessen. (...)

- Stadig flere under 67 år trenger hjelp og pleie hjemme

Yngreomsorgen danker ut de eldste
dagsavisen.no 16.4.2007
Unge mottakere av hjemmetjenester er fordoblet de senere årene. Pensjonistforbundet er bekymret for at det går ut over de eldste. (...)

Flere unge trenger hjelp
nrk.no 27.12.2006
Antall yngre mennesker som har behov for hjemmehjelp og hjemmesykepleie, er fordoblet de 10 siste årene til over 50.000 mennesker.

Økningen er størst for de mellom 18 og 49 år som sliter psykisk, har MS, Parkinsons sykdom og rygg- eller nakkelidelser.

- Samtidig er terskelen for å få hjelp av kommunen blitt høyere, sier professor Tor Inge Romøren som har forsket på disse tallene.

- Det blir mange å hjelpe og ressursene blir konsentrert mot de tyngste pasientene, sier han. (...)

Fleire under 67 år treng pleie...
nrk.no/teksttv 6.12.2005
Stadig fleire under 67 år treng hjelp og pleie heime. Bruken av kommunale heimetenester for denne gruppa auka med åtte prosentpoeng i fjor.

Denne gruppa har blitt nesten dobbelt så stor i løpet av dei siste 10 åra.

Kommunenes Sentralforbund meiner det største problemet er at sjukehusa skriv ut pasientane før dei er friske.

Helse- og sosialminister Sylvia Brustad etterlyser eit betre samarbeid mellom kommunar og sjukehus. (...)

- I 2008 sto angst og depresjoner for 20 prosent av alle sykefravær i Norge, i 2011 hadde andelen steget til hele 40 prosent. Hvorfor er litt uklart.

Et psykere Norge
p3.no (15.3.2012)
- Vi har fått en fordobling på sykefravær relatert til psykiske problem. Dette er dramatisk, mener generalsekretæren i Rådet for psykisk helse.
I 2008 sto angst og depresjoner for 20 prosent av alle sykefravær i Norge, i 2011 hadde andelen steget til hele 40 prosent. Hvorfor er litt uklart.

Noe har skjedd
- Vi vet at manglende omsorg, diskriminering, mobbing, fattigdom og manglende nettverk er risikofaktorer. 15 til 20 prosent av barn og unge opplever psykiske problemer i løpet av livet som påvirker hverdagen i negativ retning. Dette må vi gjøre noe med, sier Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse.

Under samme periode har andelen uføretrygdede på grunn av psykiske problem også økt. Så noe har tydeligvis skjedd med oss nordmenn. (...)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Økning i muskel- og skjelettlidelser 1987 - 2005

Muskel- og skeletlidelser belaster manges hverdag
si-folkesundhed.dk 12.3.2008
Over halvdelen af voksne danskere (58 %) har i løbet af 14 dage smerter og ubehag fra muskler og skelet - hyppigst i form af skulder-nakke smerter. Forekomsten er steget markant siden 1987, hvor 46 % angav at have smerter og ubehag.

Resultaterne stammer fra Sundheds- og sygelighedsundersøgelsen 2005, der omfatter interview med knap 15.000 personer.

Undersøgelsen viser desuden, at muskel- og skeletlidelser er den hyppigste form for selvrapporteret langvarig sygdom. I 2005 angav 14,9 % af voksne danskere at have en eller flere langvarige muskel- og skeletsygdomme. Fra 1987 til 2000 steg forekomsten først og fremmest i de yngre aldersgrupper, mens der i 2005 er sket et mindre fald i alle køns- og aldersgrupper. (...)

- Flere legges inn med alkoholskader

Flere legges inn med alkoholskader
nrk.no 15.9.2011
Fagpersoner NRK har snakket med er spesielt bekymret for at stadig flere kvinner legges inn med alkoholskader.

De siste ti årene har antall innleggelser som følge av alkoholskader økt med 45 prosent, og over dobbelt så mange legges inn for leverskader.

I 1999 ble 2505 personer innlagt på grunn av alkoholskader, mens i 2009 ble 3586 personer innlagt på grunn av skader eller sykdommer som følge av alkohol. Blant disse var 2371 menn og 1215 kvinner.

LES OGSÅ: Alkoholisme vanligste dødsårsak

Økningen er på godt over 1000 personer eller 45 prosent. Det viser tall fra Statens institutt for rusmiddelforskning.

De siste ti årene ser man en fordobling av antall personer som legges inn med leverskader. Også antall personer innlagt med alkoholforgiftning har doblet seg.

– Kvinner bruker vanedannende medikamenter
Fageksperter sier de opplever en økning av kvinner som kommer til behandlingssentrene i Norge.

– Det er en skummel trend når det gjelder alkoholskader, og vi ser den i større grad hos kvinner, sier rusmedisiner Rune Tore Strøm på akuttmottaket ved Oslo Universitetssykehus.

Han er bekymret for utviklingen.

– Dette er toppen av et isfjell. Det har vært en økning i antall kvinner som kommer til behandling, og det er mange kvinner og menn som trenger behov for behandling og som ikke søker hjelp, sier han.

Strøm mener kvinnene i større grad misbruker vanedannende medikammenter sammen med alkohol.

– Vi ser at sove- og nervetabletter er mer brukt hos kvinner, og at leger ofte skriver ut slike medikamenter til kvinner, sier han. (...)

(Anm: Alkohol (mintankesmie.no).)

Læger kan skubbe medicinmisbrugere ud i alkoholisme
information.dk 1.8.2011
En intensiv indsats har kraftigt reduceret danskernes årelange overforbrug af sove- og angstmedicin. Men der er ingen afvænningstilbud til den procentdel, der er blevet afhængige, og det er et problem, påpeger Sundhedsstyrelsen. Misbruget kan blive erstattet med alkohol.

Det danske sundhedsvæsen risikerer at skubbe folk fra det ene misbrug ud i et andet, når man forsøger at reducere danskernes overforbrug af medicin.

Ifølge tilsynschef i Sundhedsstyrelsen Anne Mette Dons er det problematisk, at der ikke eksisterer nogen tilbud for de medicinafhængige på eksempelvis sove- og nervemedicin. (...)

Sove- og angstmedicinen benzodiazepin kaldes også tørsprit og virker samme sted i hjernen som alkohol. Derfor vil en del af de afhængige formentlig erstatte medicinen med alkohol, hvis ikke de bliver ordentligt afvænnet,« siger misbrugsekspert Henrik Rindom, der er psykiatrisk overlæge på Hvidovre Hospital. (...)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

- Stadig flere mottar en uføreytelse

- Sovepillene tok fra meg livet mitt
nrk.no 6.1.2012
Rolf Torodd Olafsen var avhengig av sovepiller i ti år. Han er ikke alene. Rundt 200.000 nordmenn kan i dag være avhengige av sovepiller.

Over halvparten av de som starter opp med sovemedisin ender opp med å bruke det på heltid. Det viser en studie fra Folkehelseinstituttet. (...)

– Har vært for slepphendte
Nestlederen i legeforeninga, Trond Egil Hansen, innrømmer at legene har vært for slepphendte med sovepiller.

– Legene har et hovedansvar for de reseptene de skriver. Men for å få redusert bruken av sovemidler og beroligende midler, så trenger vi nok økende bevissthet både blant leger og befolkningen for øvrig om at dette er midler som lindrer i øyeblikket, men som skader på sikt, sier Hansen.

I dag bruker over 350.000 nordmenn sterke sovemidler. Så mange som 200.000 nordmenn kan være sovepilleavhengige. (...)

Vanedannende legemidler er vanlig blant uføretrygdede
fhi.no 6.9.2011
Vanedannende legemidler av typen benzodiazepiner brukes over lengre tid av uføretrygdede, selv om det ikke er anbefalt. Det er særlig kvinner og menn i slutten av 40-årene som bruker dette, viser en studie fra Folkehelseinstituttet, Høgskolen i Hedmark og Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF).

Benzodiazepiner er legemidler som brukes som sovemedisin, beroligende middel og mot epilepsi. (...)

Øker risikoen for at folk fungerer dårlig
Med referanse til nasjonale anbefalinger for bruk av vanedannende legemidler, viser resultatene et stort omfang av et ikke-anbefalt bruk blant uføretrygdede i Norge.

– De negative effektene av benzodiazepiner kan potensielt bidra til en forverring av menneskers funksjonsnivå i dagliglivet. Høy andel langtidsbruk blant de yngste uførepensjonistene bør kanskje gi mest grunn til bekymring: Er benzodiazepin-bruken først etablert, så er sannsynligheten for fortsatt bruk stor gjennom mye av den potensielt arbeidsaktive perioden, sier Ingeborg Hartz, forsker ved Folkehelseinstituttet og Høgskolen i Hedmark.

Tiltak for å få folk tilbake til arbeidslivet har vært et prioritert område for norske myndigheter de senere årene. Et økt fokus på riktigere bruk av potensielt vanedannende legemidler blant uføretrygdede kan være ett av flere tiltak.

Denne studien gir imidlertid ikke svar på hvorvidt langtidsbruken av benzodiazepiner motvirker rehabilitering tilbake til arbeidslivet. (...)

Hjerneslag
nrk.no 24.6.2011
Hjerneslag er den vanligste årsaken til uførhet og den tredje mest vanlige dødsårsaken i Norge (...)

Her er Kristins skrekkscenario
nettavisen.no 24.9.2010
- Vi kan stå foran en situasjon der vi får en uføretrygdet ungdomsgenerasjon, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV).

Sørmarka (ANB): Kunnskapsministeren advarer mot at norske ungdommer kan havne på uføretrygd, samtidig som vi må hente arbeidskraft fra Polen og Sverige.

– Vi kan stå foran en situasjon der vi får en uføretrygdet ungdomsgenerasjon, samtidig som det er behov for mer arbeidskraft som vi vil måtte hente fra land som Sverige og Polen, advarer kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV).

Det var en sjeldent lydhør forsamling som satt benket da Halvorsen holdt innlegg under LOs utdanningskonferanse på Sørmarka utenfor Oslo torsdag. (...)

Lettvint om uføre
Johan-Martin Leikvoll - Direktør i Attføringsbedriftene i NHO
.TRYGD: Vi må gjøre arbeidstiltak for personer som sliter med å få fotfeste i arbeidslivet, til en rettighet. (...)

Det blåser nemlig opp til ny debatt om uføretrygden i Norge etter at regjeringspartiet SV nettopp har fremmet forslag om at dagens ordning med uføretrygd ikke må svekkes. Professor Knut Røed fra Frischsenteret tar utgangspunkt i egen forskning når han slår fast at veksten i antall uføre ikke nødvendigvis handler om uoverstigelige helseproblemer. Tvert i mot støtter funn fra undersøkelser opp om antagelsen at det er en stor gjenværende arbeidsevne blant uføre i Norge. Det følger likevel ikke logisk av denne forskningen at vilkårene for å få uføretrygd må strammes inn eller at ytelsene må ned for å presse folk i jobb. (...)

Lønner seg å gå på trygd
nrk.no 21.9.2010
For mange nordmenn lønner det seg å fortsette på trygd fremfor å gå tilbake til arbeidslivet. (...)

Som tabellen viser, faller utbetalingene med flere tusen i det vedkommende kommer over 22,5 timer i uken.

Først ved full uke, 37,5 timer, er lønnen igjen oppe der hvor lønn og trygdeutbetalinger var ved å jobbe deltid.

Dette tilfellet gjelder for en enslig person uten barn.

Når personen som har gått på trygd har barn, og i tillegg er enslig, blir fallet enda større på grunn av barnetillegg og kontantstøtte. (...)

Politikerne enige
Det er stortingsrepresentant Thorbjørn Røe Isaksen fra Høyre, som også er medlem av arbeids- og sosialkomiteen, som ba Stortingets utredingsseksjon se på tallene.

–Tallene viser at det for veldig mange mennesker ikke lønner seg å gå ut i arbeidslivet. Det er jo en av grunnmurene i velferdsstaten vår at det skal lønne seg å jobbe, men for mange gjør det faktisk ikke det.

– Nei, løsningen er ikke enda lavere trygd, problemet er for høy skatt på lave inntekter, i tillegg trenger vi bedre overgangsordinger.

Også i Arbeiderpartiet mener man at skatten er for høy på lave lønninger. (...)

OECD: - Norge dytter unge over på trygd
aftenposten.no 25.8.2008
(...) Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har sett på overgangen skole/jobb i Norge, og ungdoms arbeidsmuligheter. De synes det er grunn til bekymring.

Riktignok er ledigheten blant unge i Norge lavere enn gjennomsnittet i OECD-landene, syv mot 13 prosent, og unge i jobb tjener mer her enn i andre land. Men likevel har vi store utfordringer med dem som faller ut av skolen og arbeidslivet i tidlig alder, skriver OECD i sin ferske rapport "Jobs for Youth". (...)

Det er Nav som avgjør
Finn Bjørnar Lund, Oslo
aftenposten.no 12.6.2008
Artikkelen 8. juni "Pasienter påvirker egen uførepensjon" må kommenteres, både på grunn av feil og en uheldig vinkling. Navs tall viser at vi fikk 2135 færre på uføretrygd i 2007, og 8361 flere på midlertidig uførestønad (ikke ca. 40 000 nye på uføretrygd). Økningen i tallet på uføretrygdede er mye lavere enn ventet (se Sandman-utvalget, NOU 2000:27). (...)

Jeg deler forsker Arnstein Mykletuns bekymring for at våre velferdsordninger kan komme i miskreditt. Vinklingen og feilene i avisen bygger opp om det som han advarer mot. (...)

Noen er faktisk uføre
aftenposten.no 9.6.2008
Karin Andersen, stortingsrepresentant (SV), leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité
Det er viktig å bli møtt med verdighet når folk oppsøker Nav for å få hjelp til å søke arbeid eller mangler noe å leve av. Å bli sett på som et menneske med ressurser, er selvsagt viktig og riktig, slik Nav-direktør Tor Saglie skriver i Aftenposten fredag 6. juni. Navs oppgave er å få dem som kan og vil ut i arbeid. Men NAVs oppgave er også å sikre at de som skal ha uføretrygd og andre livsoppholdsytelser, faktisk får det. (...)

Noen er faktisk uføre
Karin Andersen, stortingsrepresentant (SV), leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité
aftenposten.no 9.6.2008
Det er viktig å bli møtt med verdighet når folk oppsøker Nav for å få hjelp til å søke arbeid eller mangler noe å leve av. Å bli sett på som et menneske med ressurser, er selvsagt viktig og riktig, slik Nav-direktør Tor Saglie skriver i Aftenposten fredag 6. juni. Navs oppgave er å få dem som kan og vil ut i arbeid. Men NAVs oppgave er også å sikre at de som skal ha uføretrygd og andre livsoppholdsytelser, faktisk får det. (...)

Dobbelt så mye:
Jenter bruker mest antidepressiva
p4.no 19.6.2008
Det viser tall P4 har hentet fra Reseptregisteret.

Ifølge statistikken er det dobbelt så mange jenter som gutter i alderen 10-19 år bruker medisinen.

-Jenter har lavere terskel for å kontakte lege, sier Jørgen Bramness, psykiater ved Folkehelseinstituttet, til P4. (...)

Sex Differences in Stroke Risk Among Older Patients With Recently Diagnosed Atrial Fibrillation
JAMA. 2012;307(18):1952-1958 (May 9)
Context Stroke is a serious complication associated with atrial fibrillation (AF). Women with AF are at higher risk of stroke compared with men. Reasons for this higher stroke risk in women remain unclear, although some studies suggest that undertreatment with warfarin may be a cause. (...)

Conclusion Among older patients admitted with recently diagnosed AF, the risk of stroke was greater in women than in men, regardless of warfarin use. (...)

Pasienter påvirker egen uførepensjon
aftenposten.no 8.6.2008
- Vanskelig for leger å fastslå om en person er arbeidsufør

De fleste uførepensjoner innvilges på bakgrunn av informasjon fra pasientene selv. Det avdekkes i en ny forskningsrapport.

Mange av dem som mottar en uførepensjon, får den på grunn av diagnoser som ryggplager, psykiske lidelser og uspesifiserte revmatiske sykdommer. (...)

Fortsatt økning i uføretrygdede
e24.no 24.4.2008
Det er fortsatt en svak vekst i antall personer som mottar uføreytelser. Fra mars i fjor har antallet økt med 1,6 prosent, og 335.170 personer er nå uføremottakere. (...)

Over 100 000 psykisk uføre
aftenposten.no 19.2.2008
Forestill deg alle innbyggerne i Bærum kommune. Like mange mottar en uføreytelse på grunn av psykiske problemer. (...)

Stadig flere blir uføretrygdet på grunn av psykiske lidelser. I 2001 var
psykiske lidelser diagnose hos 29,7 prosent av de uføretrygdede. Fem år
senere var sammenlignbart tall økt til 30,9 prosent. (...)

Psykiske lidelser er den desidert hyppigste årsaken til at unge menn under 40 år blir uføretrygdet. (...)

I 2007 ble det utbetalt ca. 52 milliarder kroner i uføreytelser. (...)

Utbrenthet

Forsker: Derfor brænder vi ud
politiken.dk 25.3.2006
Udbrændthed er ikke en sygdom - men en konsekvens af dårligt arbejdsmiljø, viser nyt forskningsprojekt. Med få midler kan offentlige virksomheder give ansatte arbejdsglæden tilbage og begrænse sygefraværet.

Sygeplejersker, fængselsbetjente og jordemødre er hårdt plaget af udbrændthed.

Men det skyldes ikke, at medarbejderne er særligt sårbare, eller at de arbejder med mennesker.

Dårligt arbejdsmiljø
Udbrændthed bunder først og fremmest i et dårligt psykisk arbejdsmiljø, hvor arbejdsgiveren ikke sørger ordentligt for sine medarbejdere og giver dem mulighed for at udvikle sig.

Det er en af konklusionerne i et nyt stort forskningsprojekt, som omfatter 2.000 danskere.

»Udbrændthed er ikke som udgangspunkt en sygdom, men mere en tilstand, der i meget høj grad skyldes arbejdsmiljøet. Derfor har de ansatte og deres arbejdsgivere også gode muligheder for at ændre situationen og give medarbejderne gløden tilbage. Det handler om at tilrettelægge arbejdet på en anden måde«, siger Marianne Borritz fra Arbejdsmiljøinstituttet, der i går præsenterede sin ph.d.-afhandling om, hvorfor mange brænder ud på arbejdet. (...)

– Kvinner oftere borte fra jobben enn menn

Kvinner er mer sykmeldt enn menn
nrk.no 3.11.2011
NETT-TV: – Kvinner bekymrer seg syke, tror Gudrun Kathle Lægreid, rådgiver i Utdanningsdirektoratet.

Kvinner er mer sykmeldt enn menn, og forskjellene har økt det siste året. Forskere vet ikke hvorfor det er slik.

Kvinners sykefravær har det siste året gått opp 4,2 prosent, mens det ikke er noen endring i menns sykefravær.

Det er høyt utdannede unge kvinner topper sykestatistikken. (...)

Stadig flere blir sykmeldt for psykiske lidelser
nrk.no 2.10.2011
Hver femte sykmelding skyldes nå psykiske lidelser. Andelen øker spesielt blant unge.

Andelen sykmeldingstilfeller som skyldes psykiske lidelser, utgjør nå 15,3 prosent av alle sykmeldinger, en økning på 25 prosent på ti år, skriver Aftenposten. Målt i antall dager utgjør slike sykmeldinger 20 prosent av sykefraværet.

Ifølge overlege Søren Brage ved utredningsavdelingen i Nav vil stadig flere falle ut av arbeidslivet på grunn av psykiske lidelser.

– Selv om andelen psykisk syke i befolkningen holder seg på samme nivå som før, så øker betydningen av slike sykdommer på arbeidsmarkedet, sier Brage.
Andelen øker mest blant unge, påpeker han. (...)

Omlag 10 prosent av den norske arbeidsstyrken står til enhver tid utenfor arbeidslivet på grunn av psykiske lidelser, viser tall fra Nav og SSB.

Brage i Nav tror årsaken til at flere sykmeldes for slike lidelser handler om at det stilles større mentale krav på en rekke områder. (...)

Kvinner mer syke i år enn i fjor
dagensmedisin.no 20.9.2011
Sykefraværet for kvinner har økt det siste året, men for menn er det uendret.

Dette viser nye tall som Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterte i formiddag.

Økt legemeldt fravær
Fra andre kvartal 2010 til samme kvartal i år økte det legemeldte fraværet blant kvinner fra 8 til 8,3 prosent. Dette tilsvarer en økning på 4,2 prosent. Tilsvarende fravær for menn var uendret (5 prosent).

Totalt gikk det legemeldte sykefraværet opp fra 5,5 til 5,7 prosent, i all hovedsak blant kvinner.

Det egenmeldte fraværet holdt seg uendret på 0,8 prosent. Siden andre kvartal 2001, det året den første IA-avtalen ble inngått, har sykefraværet gått ned med 7,1 prosent.

Til sammen gikk det legemeldte og egenmeldte sykefraværet opp fra 6,3 til 6,5 prosent i løpet av dette året. Dette betyr at sykefraværet har økt med 2,5 prosent. (...)

Syke kvinner forblir en gåte
ukeavisenledelse.no 21.2.2011
Det er kvinnene som står for økningen i sykefraværet – men ingen vet hvorfor. I dag er sykefraværet for kvinner 60 prosent høyere enn for menn.

Verken graviditet, tunge omsorgsyrker eller det at kvinner tar mest ansvar i hjemmet kan forklare økningen, går det fram av forskningen til Andreas Ravndal Kostøl og Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå, skriver Dagens Næringsliv.

– Vi ønsker først og fremst å påvise at spørsmålet er ubesvart. For kanskje løser man sykefraværsproblematikken hvis man finner ut hva som er den reelle årsaken til at kvinner stadig er mer syke, sier Kostøl. (...)

– Kvinner oftere borte fra jobben enn menn
tv2nyhetene.no 19.2.2011
Ny forskning viser stadig økende gap mellom menn og kvinners sykefraværsprosent.

Kvinner er mye mer borte fra jobben enn menn, og tendensen er klart økende, viser ny forskning.

Kvinner er mye mer borte fra jobben enn menn, og tendensen er klart økende. Ingen har noen god forklaring.

– Sykefraværet øker, og kvinner står for økningen. Hvorfor det er slik at det er bare kvinners sykefravær som øker, vet vi lite om, sier Andreas Ravndal Kostøl i Statistisk sentralbyrå (SSB) til Dagens Næringsliv.

Stadig økende gap
Sammen med kollega Kjetil Telle har han det siste året vært den første til å samle ulik forskning som har vært gjort på dette området, både i Norge og internasjonalt.
Verken graviditet, tunge omsorgsyrker eller det at kvinner tar mest ansvar hjemme kan forklare det stadig økende gapet mellom menn og kvinners sykefraværsprosent, har de funnet ut.

I dag er sykefraværet blant kvinner 60 prosent høyere enn blant menn, mens det før 1979 var mennene som var mest syke.
Kostøl viser til at man ved å sammenligne kvinner og menn ansatt i akkurat samme sektor og yrke, ser den samme tendensen, kvinnen er mer borte enn mannen. (©NTB)

Kvinnefraværet skyter i været
vg.no 19.2.2011
Kvinner er mye mer borte fra jobben enn menn, og tendensen er klart økende. Ingen har noen god forklaring. (...)

I dag er sykefraværet blant kvinner 60 prosent høyere enn blant menn, mens det før 1979 var mennene som var mest syke.

Kostøl viser til at man ved å sammenligne kvinner og menn ansatt i akkurat samme sektor og yrke, ser den samme tendensen, kvinnen er mer borte enn mannen.

- I tillegg ser vi at fraværet blant kvinner slettes ikke er konsentrert til omsorgssektorene, forklarer Kostøl.

- Uansett ser det ut til at menn tar mer ansvar hjemme nå enn tidligere, så det burde være med på å minske gapet de siste årene, noe vi ikke ser tendenser til.

Seniorforsker ved Frischsenteret ved Universitetet i Oslo, Knut Røed, peker på at det kan være holdningsforskjeller mellom kjønnene eller biologiske forskjeller.

- Tradisjonelt har arbeidet vært viktigere for mannen. Vi kan ikke se bort ifra at slike verdier henger igjen, sier han. (...)

Kvinner sykere og sykere
nettavisen.no 22.9.2008
DOBBEL HODEPINE: Sykefraværet øker og økningen er størst hos unge kvinner. Det gir hodepine for regjeringen. (...)

Økning i lettere psykiske lidelser
Sykdommer i muskel- og skjelett er den vanligste årsaken til at folk blir sykmeldt. Mer enn en av tre sykmeldte har denne diagnosen. Fra 2. kvartal 2007 til 2. kvartal 2008 gikk andelen tapte dagsverk mest ned for rygglidelser. Nedgangen var på 4,5 prosent. Samtidig økte antall tapte dagsverk på grunn av lettere psykiske lidelser med 7,8 prosent.

Størst økning i Aust-Agder
Aust-Agder har i løpet av det siste året en økning i sykefraværet på hele 9,3 prosent. Andre fylker med stor økning er Rogaland med 8,5 prosent og Vestfold med 7,7 prosent. Sykefraværet øker i alle fylker. Lavest økning er det i Finnmark, hvor sykefraværet økte med 1,7 prosent.

Her kan du sjekke ditt fylke (ekstern lenke til NAV) (...)

Utviklingen i sykefraværet de siste 20 år
nav.no 22.9.2009 (Arbeid og Velferd nr. 3-2009)
Økningen i sykefraværet for kvinner de siste tyve årene er på 36 prosent, for menn bare fire prosent. Utviklingen for kvinner skyldes både at flere av kvinnene blir syke, og at de har lengre sykmeldingsperioder enn før.

Også blant menn har sykmeldingsperiodene blitt lengre, men det er færre menn enn for tyve år siden som blir sykmeldt. Det er NAV-rapporten Arbeid og velferd som oppsummerer utviklingen de siste tyve år. Undersøkelsen tar for seg sykefravær ut over arbeidsgiverperioden på 16 dager.

I 1989 hadde kvinnelige lønnstakere 35 prosent høyere sykefravær enn menn, i 2008 var forskjellen hele 77 prosent. Det er særlig andelen lønnstakere med sykefravær som er høyere blant kvinner enn menn, mens forskjellen er liten når det gjelder gjennomsnittlig antall fraværsdager per sykmeldt kvinne og mann. (...)

(Anm: Rapporten Arbeid og velferd nr. 3/2009 (nav.no).)

Kvinner bruker mest mentalpiller
dagensmedisin.no 20.1.2.2011
Flere kvinner enn menn bruker legemidler mot psykiske plager. Nesten én av ti i totalbefolkningen bruker angstdempende medisiner.

Doktorgradskandidat og farmakolog Anne Margrethe Hausken har gjort mange interessante funn ved bruk av data fra Reseptregisteret – gjennom oppfølging av førtiåringer fra Østfold og Aust-Agder og ved helseundersøkelser fra Oslo, Oppland og Hedmark.

Høyere dødelighet
Blant annet har Hausken funnet at angstdempende legemidler blir brukt av åtte prosent av befolkningen, mens bruken av sovemidler og antidepressiva begge brukes av seks prosent.

Hausken fant at daglige brukere av angstdempende medisiner og sovemidler hadde to til tre ganger høyere dødelighet enn personer som ikke bruker slike legemidler. Forskjellen ble dog betydelig redusert når hun tok hensyn til ulikheter i livsstil, bruk av smertestillende, sivil status og arbeidsstatus.

Bruker eldre sovemedisin
Hausken merket seg at forskrivningen av en eldre type sovemiddel (benzodiazepiner) fortsetter hos fire tusen personer (fem prosent), til tross for anbefalinger om å skifte over til en nye type som er mer hurtigvirkende og har kortere effekt (z-hypnotika).

Et annet viktig funn var at bruk av smertestillende hadde sterkest sammenheng med bruk av angstdempende legemidler og sovemidler. (...)

Dobbelt så mye:
Jenter bruker mest antidepressiva
p4.no 19.6.2008
Det viser tall P4 har hentet fra Reseptregisteret.

Ifølge statistikken er det dobbelt så mange jenter som gutter i alderen 10-19 år bruker medisinen.

-Jenter har lavere terskel for å kontakte lege, sier Jørgen Bramness, psykiater ved Folkehelseinstituttet, til P4. (...)

Økning i sykefraværet
vg.no 23.9.2008
Sykefraværet økte med 4,6 prosent fra andre kvartal i fjor til andre kvartal i år, viser tall fra Arbeids- og velferdsetaten (Nav). (...)

Det totale sykefraværet var i 2. kvartal på 6,8 prosent, mot 6,5 prosent i samme periode i fjor. Det gir en økning på 0,3 prosentpoeng eller 4,6 prosent.

Sykefraværet økte med 6 prosent for kvinner og 3,5 prosent for menn. Nav har aldri tidligere registrert en så stor forskjell i sykefravær mellom kvinner og menn som nå. Kvinner har nå et sykefravær på 7,8 prosent, mens menn har et fravær på 4,5 prosent. (...)

- Syke kvinner forblir en gåte?

Uklart om kvinners fravær
Arnstein Mykletun seniorforsker, folkehelseinstituttet & Kjell Vaage, professor, institutt for økonomi, universitetet i bergen
aftenposten.no 12.5.2012
Hvorfor har kvinner 60 prosent høyere sykefravær enn menn?

Kjønnsforskjellen har økt i mer enn 30 år, parallelt med kvinners inntog på arbeidsmarkedet. Forskningen har forsøkt å forklare hvorfor ut fra følgende hypoteser:

1. Arbeidsmiljøhypotesen hevder at typiske kvinnearbeidsplasser er sykefraværsfremmende. Hypotesen har mange tilhengere, men får liten støtte i norsk forskning: Kvinner i typiske mannsyrker, og menn i typiske kvinneyrker, har et sykefraværsmønster som typisk korresponderer med deres kjønn snarere enn med deres yrke.
2. Kan det være så enkelt at kjønnsforskjellen i sykefravær skyldes at kvinner har dårligere helse enn menn? Trolig ikke. Kvinner lever lenger enn menn, men har likevel flere helseplager og går mer til lege. Helseplager som fører til sykefravær, er vanligvis ikke av den dødelige typen, men snarere symptomer av psykisk og fysisk karakter. Kvinner har flere slike symptomer enn menn, men det er ingen indikasjoner på at kjønnsforskjellen har økt kraftig de siste 30 årene.
3. Dobbeltarbeidshypotesen hevder at kvinners høyere sykefravær skyldes en større belastning ved kombinasjon av forpliktelser i hjem og i arbeidsliv enn det menn har. Forskning fra Norge og Sverige viser at kvinners sykefravær øker når de blir mødre. Det er imidlertid vanskelig å konkludere ut fra foreliggende forskning om dette skyldes økt arbeidsbyrde, endrede preferanser eller noe annet. Dobbeltarbeidshypotesen er altså ikke enda avvist, men mekanismene i denne er ikke godt nok forstått. Det er ikke så enkelt at kvinner samlet bruker flere timer på ute- og hjemmearbeid enn menn. Det er mulig at det oppstår kjønnsforskjeller i normer og rolleforventninger når man stifter familie. Menn øker da sin arbeidsinnsats og inntjening, mens kvinner reduserer. Dette kan kanskje også være relevant for terskelen for når man skal sykmelde seg. En annen mulighet er at kvinners involvering i familielivet ved siden av jobb er belastende på en måte som ikke kan måles i timer.

Velferdsordningene
Kjønnsforskjellen i sykefravær er ikke et særnorsk fenomen, men typisk for europeiske land med høy yrkesdeltagelse blant kvinner. Det som derimot er påfallende er at Norge trolig har det høyeste sykefraværet og flest på uføretrygd i verden. Dette reflekterer ikke en dårlig folkehelse. Det er snarere uttrykk for responser på utforming av velferdsordningene, samt organisering av familie- og arbeidsliv. Inntil vi vet mer om årsakene til de observerte forskjellene mellom kvinner og menns fravær, bør fokus primært være på det generelt høye forbruket av helserelaterte trygdeytelser, og ikke på kjønnsforskjellen i disse. (...)

Pasientstatistikk, 2011
Flere kvinner enn menn på sykehus
940 000 kvinner og i underkant av 800 000 menn ble undersøkt eller behandlet ved somatiske sykehus i 2011. Pasientene var enten til poliklinisk konsultasjon, dagbehandling, døgnopphold eller en kombinasjon av disse.

I 2011 var det nesten 145 000 flere kvinner enn menn som var på sykehus. Det tilsvarer 18 prosent flere kvinner. Kjønnsforskjellene gjelder for alle omsorgsnivåer, men var størst for dagbehandlinger. En hovedårsak til denne forskjellen er kvinners bruk av sykehustjenester i forbindelse med svangerskap og fødsler. En annen årsak er det faktum at kvinner lever lenger, og at det derfor er mange flere kvinner blant de eldre - som har størst behov for helsehjelp. (...)

Flere utbrente kvinner
dagensmedisin.no 2.8.2011
Kvinnelige arbeidstakere rammes i noe større grad av utbrenthet enn sine mannlige kolleger.

Førsteamanuensis Siw Tone Innstrand ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap ved NTNU har undersøkt norske arbeidstakere i ulike yrker.

Studerte mange yrker
Advokater, leger, sykepleiere, lærere, prester, bussjåfører, og folk i IT- og reklamebransjen ble inkludert i studien, i alt fem tusen arbeidstakere.

To dimensjoner av utbrenthet (utmattelse og uengasjerthet) ble målt ved hjelp en norsk versjon av Oldenburg Burnout Inventory. (...)

Pregnancy-Related Strokes on the Rise (Graviditetsrelaterte hjerneslag øker)
JAMA 2011 (July 28)
More women are experiencing strokes during pregnancy or shortly after delivery, according to a study published today in the journal Stroke.

The researchers used data from the Nationwide Inpatient Sample, the largest collection of nationwide data on hospitalizations, to compare pregnancy-related strokes in women during 2 periods: in 1994-1995 and 2006-2007. They found that although the rate of hospitalization for stroke during delivery stayed steady, the rate of hospitalization for stroke during pregnancy increased by 47% (from 0.15 to 0.22 per 1000 deliveries) and by 83% after delivery during the 12-week postpartum period (from 0.12 to 0.22 per 1000 deliveries).

Most of the increase in pregnancy-related strokes can be explained by increased rates of hypertension and heart disease among pregnant women, according to the authors. Changes in demographics, such as more women having children later in life, and improvements in medical care for women with chronic conditions, such as congential heart disease or autoimmune disorders, may explain why more women are beginning their pregnancies with cardiovascular risk factors, they note. (...)

(Anm: Trends in Pregnancy Hospitalizations That Included a Stroke in the United States From 1994 to 2007. Stroke 2011 (Published online before print July 28).)

Midlife suicide on the rise: Record numbers of women aged between 40 and 69 are taking their own lives (Selvmord midt i livet øker: Rekordantall kvinner i alderen 40 til 69 tar sine egne liv)
bbc.co.uk 27.7.2011
Suicide rates among middle aged women have risen - and age-related illnesses may be partly to blame, suggests new research.

New research comparing age-specific suicide rates in the U.S. between 1998 and 2007, shows that women between the ages of 40 and 60 are more at risk of killing themselves than women of other ages, says the Today Show.

In 2007, 60 per cent of the 7,328 suicides reported among women were from this age group.

More...

• Generation of young women are putting off motherhood due to money worries
• Kindness is in our genes: How desire to do good deeds is hard-wired into us by evolution

Dr Julie Phillips, Ph.D., used data from the National Center for Health Statistics and the Census Bureau to study the nine-year period.

Her results show that suicide rates among women under 40 years old remained stable, while at over 70 years old, rates showed a decline.

But women in their middle ages, it appears, experienced worrying inclines in suicide rates.

And, more specifically, suicide attempts involving drugs have also been on the increase.

A new report by the Substance Abuse and Mental Health Services Administration (SAMHSA) shows that emergency department visits for drug-related suicide attempts for women aged 50 or over has risen by 49 per cent. (...)

Dobbelt så mye:
Jenter bruker mest antidepressiva
p4.no 19.6.2008
Det viser tall P4 har hentet fra Reseptregisteret.

Ifølge statistikken er det dobbelt så mange jenter som gutter i alderen 10-19 år bruker medisinen.

-Jenter har lavere terskel for å kontakte lege, sier Jørgen Bramness, psykiater ved Folkehelseinstituttet, til P4. (...)

Sykefraværet øker
vg.no 21.6.2011
Økt sykefravær blant kvinner og ansatte i offentlig sektor er med på å dra det totale sykefraværet opp.

I første kvartal i år var det totale sykefraværet på 7,3 prosent, viser tall fra Nav. I samme kvartal for ett år siden var sykefraværet på 7,0 prosent. Det er legemeldte sykefravær som bidrar til økningen, mens det egenmeldte sykefraværet holder seg stabilt.

Aller størst vekst i det legemeldte sykefraværet er i offentlig administrasjon, men en økning på 11,5 prosent på ett år. Ansatte i helse- og sosiale tjenester hadde en økning på sykefraværet på 9,3 prosent, og er den bransjen med det høyeste sykefraværet (8,6 prosent).

Sykefraværet har økt mest for kvinner, med 7,9 prosent. Det er i aldersgruppen 40-59 år økningen har vært aller størst. Sykefraværet blant menn økte med 2,6 prosent fra første kvartal i fjor til første kvartal i år. (...)

Kvinner syke av bekymring
ukeavisenledelse.no 26.4.2011
Kvinnene har 60 prosent høyere sykefravær enn mennene. Kvinner bekymrer seg syke, tror helseforsker Ulla-Britt Lilleaas.

Kvinners bekymringer, og egne og andres forventninger, kan føre til belastninger som setter seg i kroppen, tror helseforsker.

Menns fraværsprosent har vært stabil de siste 30 årene. Men kvinners fravær har på samme tid økt med 70 prosent. Kvinners sykefravær er nå 60 prosent høyere enn blant menn, skriver Vårt Land.

Professor i helsevitenskap ved Universitetet i Agder, Ulla-Britt Lilleaas, tror kvinner bekymrer seg syke. Hun har gjennomført en studie av kvinner som har syke livspartnere.

– Den viser at kvinner i stor grad tar ansvaret for mannens sykdom, sier Lilleaas.

Hun tror det i kjønnsrollemønsteret ligger mekanismer der kvinner tar ansvar for hele familiens helse- og følelsesliv.

– Kvinner stiller store krav til seg selv, og det stilles også store krav til kvinner. Forventningene og bekymringene kan føre til belastninger som setter seg i kroppen. Dette er forhold som i liten grad har kommet fram i statistiske undersøkelser, sier hun. (©NTB)

Laveste sykefravær på fem år
kommunal-rapport.no 23.3.2011
Sykefraværet blant kommuneansatte falt med 9 prosent i fjor, viser nye tall. I tre av fire kommuner faller fraværet.

En oversikt Statistisk sentralbyrå har utarbeidet for Kommunal Rapport, viser at det legemeldte sykefraværet blant kommuneansatte var på 7,5 prosentpoeng i fjor.

Det er det laveste siden 2005 og en nedgang fra 8,2 prosentpoeng i toppåret 2009.

Fraværet falt i 321 kommuner, mens det økte i 109.

Én av kommunene som har redusert sykefraværet mest, er Tana, der legemeldt fravær nærmest er halvert ifølge SSBs tall. (...)

Sykefraværet på sitt laveste
ukeavisenledelse.no 23.2.2011
Sykefraværet hos Norsk Industris medlemsbedrifter var på 4,9 prosent i fjor – en rekord siden målingene begynte i 1993. For kvinnene alene er sykefraværet på 6,2 prosent.

Direktør Trygve Østmo i Norsk Industri mener den grunnleggende årsaken til reduksjonen er at bedriftenes arbeid mot sykefravær virker. Han tror også at denne målingen er et forvarsel på hva fraværsstatistikkene fra Statistisk sentralbyrå og Nav vil vise for hele arbeidsmarkedet – om ikke like stort som i Norsk Industri, skriver Dagens Næringsliv.

I kampen mot sykefraværet har han tre tips til bedriftsledere:

– Først og fremst at de ansatte trives på jobben, og at de blir verdsatt, sett og fulgt opp, sier Østmo, som legger til at det er viktig at toppledelsen er tydelig overfor lederne på alle nivåer om at de måles også på dette. Dessuten at tillitsvalgte er viktig ved å sørge for at arbeidsmiljø og sykefravær er på dagsorden.

Grunnlaget for Norsk Industris statistikk er 230 bedrifter med 48.000 ansatte. 8000 kvinner er skilt ut siden mange bedrifter ikke skiller på kjønn. Målingen her viser et sykefravær på 6,2 prosent. (...)

Syke kvinner forblir en gåte
ukeavisenledelse.no 21.2.2011
Det er kvinnene som står for økningen i sykefraværet – men ingen vet hvorfor. I dag er 60 prosent høyere enn for menn.
Verken graviditet, tunge omsorgsyrker eller det at kvinner tar mest ansvar i hjemmet kan forklare økningen, går det fram av forskningen til Andreas Ravndal Kostøl og Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå, skriver Dagens Næringsliv.

– Vi ønsker først og fremst å påvise at spørsmålet er ubesvart. For kanskje løser man sykefraværsproblematikken hvis man finner ut hva som er den reelle årsaken til at kvinner stadig er mer syke, sier Kostøl.

– Tradisjonelt har arbeid vært viktigere for mannen. Vi kan ikke se bort fra at slike verdier henger igjen. Og er det for eksempel slik som det gjerne kan virke, at menn kvier seg for å oppsøke legen og derfor blir sjeldnere sykemeldt, spør seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret ved Universitetet i Oslo seg. (...)

Mange sykmeldte følges ikke opp av NAV
riksrevisjonen.no 13.1.2011
Arbeidsdepartementet og NAV har i liten grad lykkes med å innfri Stortingets forventninger om aktivitet og tidlig iverksetting av tiltak for sykmeldte. – Tidlig oppfølging fra NAV-kontorene er avgjørende for å hindre varig utstøting fra arbeidslivet, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Dokument 3:5 (2010–2011) Riksrevisjonens undersøkelse av arbeids- og velferdsetatens oppfølging av sykmeldte ble overlevert Stortinget 13. januar 2011. (...)

Dokument 3:5 (2010-2011)
Riksrevisjonens undersøkelse av arbeids- og velferdsetatens oppfølging av sykmeldte (...)

Vi blir friskere
dn.no 20.12.2010
Det totale sykefraværet falt fra 7,7 til 7 prosent fra 3. kvartal 2009 til samme periode i år.

Årsaken til nedgangen er blant annet det høye sykefraværet på grunn av svineinfluensa i 2009, melder Statistisk sentralbyrå (SSB). (...)

Professor refser eget utvalg
kommunal-rapport.no 16.12.2010
Professor Ivar Sønbø Kristiansen i Almlid-utvalget mener resten av utvalget har en naiv holdning til sykefravær og uføretrygd. (...)

Dagens sykefraværsordning bidrar til at antall uføre menn har økt fra 5 prosent i 1970 til 9 prosent i 2009, mener professoren. Antall uføre kvinner har økt enda mer, fra 5 prosent i 1970 til 13 prosent i 2009.

Kristiansen mener at mye av årsaken er at lønna til sykmeldte blir redusert først etter ett år. Han mener at et lønnstap først etter ett år er et paradoks, fordi faren for å falle ut av arbeidslivet er større jo lengre tid man er sykmeldt. På den måten fjernes insentivet til å komme raskt tilbake i jobb bort. (...)

Snille leger gir økt sykefravær
kommunal-rapport.no 29.9.2010
Sykefraværet går opp med 60 prosent for pasienter som skifter ut en streng lege med en snill lege.

Nye tall basert på sykmeldingene til 1,8 millioner arbeidstakere viser at legen kan ha stor betydning for hvor ofte man blir sykmeldt, når forskerne tar hensyn til pasientenes diagnose, alder, yrke, utdannelse og bakgrunn, skriver Aftenposten.

På en vanlig arbeidsdag er nesten 8 prosent av oss borte fra jobben fordi vi er syke. Det tilsvarer 180.000 arbeidstakere. Sykefraværet koster staten 36,6 milliarder kroner i året.

Med en ung lege under 30 år er det 3,7 prosent mindre sannsynlig at du blir sykmeldt for kortere tid, enn hvis du har lege rundt 50 år. Kvinnelige leger er strengere enn menn. Har du en kvinnelig fastlege, har du mellom 2,4 og 2,6 prosents lavere sannsynlighet for å bli sykmeldt.

Tallene kommer fram i et omfattende forskningsprosjekt om sykefravær i Norge, som Frisch-senteret gjør på oppdrag fra Forskningsrådet. (...)

Snille leger gir økt sykefravær
aftenposten.no 30.9.2010
Sykefraværet går opp med 60 prosent for pasienter som skifter ut en streng lege med en snill lege. (...)

Nye tall basert på sykemeldingene til 1,8 millioner arbeidstagere viser at legen kan ha stor betydning for hvor ofte man blir sykmeldt, når forskerne tar hensyn til pasientenes diagnose, alder, yrke, utdannelse og bakgrunn:

* Sykefraværet stiger med 60 prosent for en gjennomsnittspasient som blir flyttet fra en streng til en snill lege.

* De yngre legene er strengere enn de eldre legene. Det er 3,7 prosent mindre sannsynlig at du blir sykmeldt for kortere tid hvis du har en ung lege under 30 år, enn en lege i 40–50-årsalderen.

* Kvinnelige leger er strengere enn menn. Har du en kvinnelig fastlege, har du mellom 2,4 og 2,6 prosents lavere sannsynlighet for å bli sykmeldt.

* Leger i kontorfellesskap er dessuten strengere enn leger som jobber alene. (...)

- Vi ser at fastlegen betyr en god del, men klarer i liten grad å si hva det skyldes, sier forsker Ole J. Røgeberg ved Frisch-senteret.

Han understreker at alder, kjønn og spesialitet hos legene bare forklarer en liten del av forskjellene mellom leger.

Når en gjennomsnittspasient går fra en av de 10 prosent strengeste legene til en av de 10 prosent snilleste, går det forventede fraværet opp fra 4,2 prosent til 7,1 prosent. (...)

Kraftig nedgang i legemeldt sykefravær
aftenposten.no 21.9.2010
Det totalte sykefraværet gikk ned fra 7,1 til 6,3 prosent fra 2. kvartal 2009 til 2. kvartal 2010. (...)

- Det kan være flere årsaker til at sykefraværet nå er på vei ned. Noe av nedgangen kan sees i sammenheng med situasjonen på arbeidsmarkedet. Det er kjent fra tidligere forskning at sykefraværet ofte går ned når arbeidsledigheten stiger. Det er også mulig at det sterke fokuset på sykefraværet har ført til at både leger og partene i arbeidslivet har blitt mer bevisste på sine roller, sier Nav-direktør Tor Saglie i en kommentar.

Kvinner er fortsatt mer syke enn menn.

Andelen syke kvinner har falt fra 8,8 til 8 prosent. Sykefraværet for menn har gått ned fra 5,7 til 5 prosent det siste året. (...)

Vi er enda sykere enn antatt
aftenposten.no 22.8.2010
Kraftig økning i sykefravær for en typisk arbeidstager er blitt skjult av økt overgang til uførepensjon, viser en ny studie.

- Sykefraværet ville vært enda høyere dersom vi ikke hadde uførepensjonert så mange arbeidstagere. Det er all grunn til å tro at disse ville hatt et høyere fravær enn befolkning generelt. Økningen i antall uføre burde isolert sett trukket fraværet ned. Når det samlede sykefraværet likevel har økt betydelig, er det enda mer bekymringsfullt, sier professor Knut Røed. (...)

15 prosent høyere
Han og Simen Markussen er to av forfatterne bak en rapport som ser på samtlige sykefraværstilfeller i Norge over 16 dager for perioden mellom 1993 og 2005.

Markussen anslår på bakgrunn av studien at langtidsfraværet i dag minst ville vært minst 15 prosent høyere dersom det ikke hadde funnet sted en utsortering av arbeidstagere med høyt sykefravær. (...)

Uføretrygd skjuler vekst i sykefravær
nrk.no 22.8.2010
Sykefraværet ville ha vært langt høyere uten den omfattende bruken av uføretrygd, konkluderer Frisch-senteret i en ny rapport. (...)

Sykefraværet ned etter debatt om fravær
kommunal-rapport.no 23.6.2010
Sykefraværsdebatt og hyppigere bruk av graderte sykmeldinger er to av årsakene til at sykefraværet går ned, mener arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap). (...)

– Nedgangen kan betyr at vi har snudd den negative utviklingen i sykefraværet, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

Selv om det er tidlig å si noe sikkert om årsakene mener han at vinterens oppmerksomhet har gitt økt bevissthet både hos leger, arbeidstakere og arbeidsgivere. (...)

– Det er sjelden man er helt syk eller helt frisk, og da er det kunstig å ha et slikt skille. Det ser ut som økt bruk av gradert sykmelding i seg selv har virket positivt inn på sykefraværstallene. Men kanskje enda viktigere er det at delvis sykmeldte har kortere vei tilbake til full jobb enn de som er langtids og heltids sykmeldte, sier Bjurstrøm. (...)

Sykefraværet ned etter debatt om fravær
vg.no 22.6.2010
Sykefraværsdebatt og hyppigere bruk av graderte sykmeldinger er to av årsakene til at sykefraværet går ned, mener arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap).

- Nedgangen i sykefraværet fra 7,7 prosent i første kvartal i fjor til 7 prosent i år er inspirerende, sier Bjurstrøm.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at fraværet gikk ned 8,9 prosent fra første kvartal i fjor til første kvartal i år. Ifølge Nav er dette den største nedgangen som er registrert siden reglene ble endret i 2004.

Målt mot 2001, som er startåret for avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), er nedgangen 7,9 prosent. Sykefraværet er dermed på sitt laveste nivå på ni år her i landet. (...)

Bratt nedgang i sykefraværet
aftenposten.no 22.6.2010
Det legemeldte sykefraværet i begynnelsen av året har falt med 9,7 prosent sammenlignet med samme tid i fjor, viser nye Nav-tall. (...)

- Tallene betyr at vi har 730.000 færre tapte dagsverk enn på samme tid i fjor. Det er likevel for tidlig å si om utviklingen i sykefraværet har snudd, sier arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie i pressemeldingen fra NAV. (...)

Sykefraværet falt noe mer for menn (-10,4 %) enn for kvinner (-9,3 %). Dette er første kvartalet siden finanskrisen at sykefraværet blant menn har gått ned. (...)

Slappere holdninger gir mer sykefravær
aftenposten.no 20.6.2010
Mye av det økte fraværet skyldes at vi er lenger borte fra jobben når vi blir syke. Årsaken er trolig holdningsendringer, viser ny forskningsrapport. (...)

Samtidig tar de opp det brennbare spørsmålet om hva som ligger bak økningen, både i sykemeldinger og i sykefravær mer generelt. (...)

Myter om sykefravær
Anne Hafstad - Kommentator
aftenposten.no 22.2.2010
- Vi er ikke latsabber som ikke gidder å jobbe, og ikke er arbeidslivet tøffere nå enn før, viser en fersk rapport.

MYTER OM hvorfor mange faller utenfor arbeidslivet står for fall i en ny rapport fra Helsedirektoratet. Gjennom debatten om sykefraværet i Norge, og statsministerens nye kamp for flere i arbeid, har ulike påstander om årsaken til fraværet haglet fra alle kanter. Gjengangere har vært lav arbeidsmoral, for gode velferdsordninger og et arbeidsliv som er for brutalt. Samtidig blir sykefraværet et paradoks for mange, fordi helsen vår aldri har vært bedre enn nå. (...)

Forsker advarer mot syke-juks
vg.no 20.2.2010
Mener legene «jenker til» sykmelding

Leger kaller hverdagsproblemer «lettere psykiske lidelser» for at pasientene skal få sykmelding.

I alle fall hvis man skal tro sykefraværsforsker Benedicte Carlsen ved Rokkansenteret.

Hun har forsket på legers sykmeldingspraksis, og er ikke i tvil: Legene «jenker til» diagnosesettingen slik at pasienten kan få en sykmelding - og dermed sykepenger - også når de er i tvil om pasienten egentlig er syk.

- Legene tilpasser diagnosesettingen sånn at pasienten skal få sykmelding. Her er legene veldig samstemte. De nevner til sammen ti diagnoser som de tyr til i tvilstilfeller. Ni av de ti, er psykiske diagnoser, sier Carlsen.

- Sykeliggjør folk
Dermed kan den markante veksten i slike sykmeldinger - en dobling fra 2001 til 2009 - delvis skyldes leger som er altfor slepphendte.

Carlsen er overbevist om at flere av sykmeldingene ligger utenfor hva lovverket tillater:

Hun peker på tilfeller der sykmeldingen er begrunnet med at pasienten går gjennom et «livsfaseproblem» eller «trenger en time-out». Det skjer også at leger gir sykmelding ut oppsigelsesperioden, slik at pasienten skal slippe arbeidskonflikter med sjefen.

Etter lovverket skal sykmeldinger kun gis på bakgrunn av sykdom eller skade - ikke økonomiske eller sosiale problemer.

- Denne regelomgåelsen er et stort problem. Det bidrar til en generell sykeliggjøring av folk, sier Carlsen. (...)

Her er Clemets hestekur mot sykefraværet
vg.no 11.2.2010
70 prosent lønn under sykdom og mer til de uføre. Det er Kristin Clemets resept for å få ned sykefraværet. (...)

Sjekk hvor legene skriver ut flest sykmeldinger
vg.no 5.2.2010
(VG Nett) For hver gang en lege i fiskeværet Bø sykmelder én pasient har legene i Røyken kommune i Buskerud allerede sykmeldt åtte personer.

Det er store forskjeller blant fastlegene i Norge på hvor ofte de skriver ut sykmeldinger.

Nav vil ikke gi ut tall på hvor mange sykmeldinger hver enkelt lege skriver ut i Norge. Men VG Nett har fått tilgang til tall på alle kommuner i Norge der det er mer enn fire leger. (...)

10 prosent står for 80 prosent av fraværet
nrk.no 1.2.2010
De har mange ”vondter” og problemer, og står for størstedelen av sykefraværet her i landet. Nå jobber forskere med å finne nye måter å få identifisert de såkalte multisymptom-pasientene på.

Ifølge statistikken er det de med muskel- og skjelettlidelser og psykiske helseplager som står for det meste av sykefraværet i Norge. (...)

- Dette er en gruppe som lider, de føler seg stigmatisert og betraktet som snyltere. For de opplever seg som syke og arbeidsuføre, men det synes ikke på blodprøve eller røntgen, sier Werner. (...)

- Hodepine å sammenligne sykefravær
dn.no 22.1.2010
Norge har verdens høyeste sykefravær, sies det. Men påstanden lar seg vanskelig etterprøve. (...)

- Jeg er ikke sikker på at det er riktig å si at vi har verdens høyeste sykefravær. Jeg har sett studier som viser at fraværet er langt høyere i enkelte østeuropeiske land. Men sammenlignet med land vi liker å sammenligne oss med, ligger det norske sykefraværet høyt. Det kan vi si med sikkerhet, sier han. (...)

Norsk sykefraværsstatistikk viser ellers en ganske jevn utvikling på 2000-tallet. Det totale sykefraværet var på 7,1 prosent i tredje kvartal i 2000, 8,1 prosent i tredje kvartal 2003, 6,8 prosent i 2006 og 2007. I tredje kvartal ifjor var det totale sykefraværet på 7,7 prosent, midt i en periode med svineinfluensa og finanskrise.

- 2000-tallet sett under ett, har ikke fraværet endret seg mye. Den store veksten skjedde på 1990-tallet, og var bakgrunnen for målet i IA-avtalen om å redusere sykefraværet, sier Markussen.

Tall fra Nav viser at det folketrygdbetalte fraværet økte fra ca. 3,6 prosent i 1994 via 6,4 prosent i 2003 til 5,1 prosent i 2007. (©NTB)

Yrket bestemmer hvor syk du blir
tv2nyhetene.no 21.1.2010
Arbeidsforhold har stor betydning for helse i befolkningen.

Og forskjeller i arbeidsforhold én årsak til at helseproblemer rammer skjevt i befolkningen.

I en ny doktorgradsstudie har overlege og forsker Ingrid Sivesind Mehlum ved Statens arbeidsmiljøinstitutt funnet at arbeidsrelaterte helseproblemer er svært vanlige, og at forskjeller i arbeidsforhold til dels kan forklare hvorfor helseproblemer er sosialt skjevfordelt i befolkningen. (...)

Folk mener det er for lett å få sykmelding
tv2nyhetene.no 21.1.2010
FOR SNILLE LEGER: Over halvparten av de spurte mener legene gir for lett sykmelding i Norge (...)

– Vi har flere ganger sagt at dersom vi klarer å stramme inn legenes praksis med sykmeldinger, så vil sykefraværet gå ned. Jeg har registrert at legeforeningen stiller seg helt uforstående til dette. De bør gå litt i seg selv og prøve å finne fram til metoder slik at legene blir litt strengere med sin sykmeldingspraksis, sier Jensen. (...)

- Sutrer seg til sykemelding
nrk.no 18.1.2010
Sosiolog Jan Mehlum mener mange synes altfor synd på seg selv. (...)

Sykefravær som fortjent
BÅRD KUVAAS - professor, Institutt for ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI
aftenposten.no 17.1.2010
Lav arbeidsmoral kan være en viktig forklaring på det korte sykefravær, men bare i organisasjoner med dårlig ledelse og organisering, skriver Bård Kuvaas.

Lav arbeidsmoral kan øke sykefraværet, men bare i organisasjoner som fortjener det, viser en omfattende studie.

I en av de metodisk best gjennomførte studiene av sykefravær, ble en offentlig organisasjon i USA med over 12 000 ansatte fordelt på 115 ulike enheter, undersøkt over seks år. Hensikten med studien var å undersøke i hvilken grad det lokale arbeidsmarkedet kunne forklare korttidsfraværet i de ulike enhetene, for å teste hypotesen om at et stramt arbeidsmarked fører til økt sykefravær fordi medarbeiderne da i mindre grad vil skjerpe seg og ikke være borte fra jobben uten grunn – altså synkende arbeidsmoral. (...)

- Sykefraværet vil gå ned 12 prosent
e24.no 13.1.2010
Sykefraværet vil gå ned 12 prosent de neste to årene – helt uten innstramminger i sykelønnsordningen, viser prognoser fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Tallene vakte oppsikt da de ble lagt fram på regjeringens sykelønnskonferanse tirsdag. (...)

Høy sysselsetting gir ikke høyere fravær
kommunal-rapport.no 12.1.2010
Forskere har sett på 3,7 millioner sykmeldinger uten å finne bevis for statsminister Jens Stoltenbergs påstand om at høy sysselsetting fører til høyt sykefravær.

Rapporten fra Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning taler tvert om statsministeren midt i imot:

Sykefraværet synker i kommuner der mange er i jobb, og menn på 30 er mer sykmeldt enn menn på 45, viser forskningen til Knut Røed og tre kolleger ved Frischsenteret.

– Våre resultater bekrefter ikke påstander om at økningen i det norske sykefraværet skyldes økt sysselsetting, sier Røed til Aftenposten. (...)

- Porten er åpen
dn.no 12.1.2010
95 prosent av pasienter som ber om sykemelding får det, sier forsker Benedicte Carlsen.

Norske leger har fått mye kjeft i debatten om sykefraværet som nå utspiller seg både i media og på den politiske arena.

Legene skal fungere som portvoktere, der de må vurdere hvem som skal "slippe inn" inn og få sykmelding, og hvem som ikke får.

Sannheten er at nesten alle som vil, får. Hele 95 prosent av pasientene til fastlegene forsker Benedicte Carlsen ved Rokkansenteret har intervjuet, får sykmelding dersom de spør om det. (...)

Sykefraværet har eksplodert i høst
ukeavisenledelse.no 17.12.2009
Aldri før har sykefraværet i Norge vært høyere enn tredje kvartal i år. (...)

Fra 1989 og fram til i fjor økte forskjellen på menns og kvinners sykefravær fra 36 til 77 prosent. Men under finanskrisen i år ble trenden brutt. Nå er det først og fremst menns fravær som øker. Her er økningen på 10,7 prosent fra andre kvartal 2008 til samme kvartal i år. Økningen blant kvinner har vært mye lavere. (...)

Danske kvinner er dobbelt så syke som menn
tv2nyhetene.no 11.12.2009
Og i Norge er forskjellen enda større.

Ifølge en dansk arbeidsmarkedundersøkelse arbeider kvinner mindre, får minst lønn, drømmer om mer frihet og har flest sykedager, skriver Politiken. (...)

Tallene fra Danmark er svært lik norske forhold, men her i landet er gapet mellom sykemeldte menn og kvinner enda høyere. En undersøkelse Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde 22. september viser at kvinnelige lønnstakere hadde hele 77 prosent høyere sykefravær enn menn i 2008. 20 år tidligere lå forskjellen på 35 prosent. (...)

Gir fastleger deler av skylden for høyt sykefravær
tv2nyhetene.no 20.11.2009
Fastleger er for raske med å sykemelde. Det er årsaken til det høye sykefraværet i arbeidslivet, mener personalsjefen i Oslo kommune.

– Det er veldig enkelt å skrive ut en 14 dagers sykemelding, sier avdelingssjef i sykehjemsetaten i Oslo kommune Randi Mogård.

Hun reagerer på at fastleger ofte unnlater for ofte å gi en vurdering av hva den sykmeldte faktisk kan gjøre i jobben. (...)

Tror ikke dårligere moral forklarer økt sykefravær
e24.no 20.11.2009
– Det er fristende å tro det og nærliggende å tenke det, men det finnes ikke forskning som belegger påstanden om at sviktende arbeidsmoral er den viktigste årsaken til det høye sykefraværet. (...)

Stoltenberg: Haster med å tenke nytt
aftenposten.no 18.11.2009
GOL (Aftenposten.no): Det haster med å tenke nytt for å redusere veksten i sykefraværet, sier statsministeren. Du må belage deg på strengere melderutiner og at fastlegen din får mindre makt.

Sykefraværet det siste året har vokst kraftig. Og veksten er forventet å fortsette. Det vil koste staten over 30 nye milliarder neste år.

Det bekymrer statsministeren sterkt. Han viet derfor det meste av sitt foredrag på LOs kartellkonferanse på Gol i dag, til å lansere nye, mulige tiltak som skal bekjempe det økende langtidssykefraværet. (...)

Svineinfluensa gir ikke økt sykefravær
dn.no 14.11.2009
Hver 7. nordmann skal nå være smittet, men store bedrifter som Telenor og Posten merker ikke økt sykefravær. (...)

Sykefraværet oppe i 10 prosent
dn.no 13.11.2009
...til tross for IA-avtalen. (...)

I 2009 har utgiftene knyttet til sykefravær økt med 4,6 milliarder kroner siden 2008. Totalt bruker regjeringen over 32 milliarder kroner på sykefravær i år. Det er 5 milliarder kroner, eller rundt 20 prosent, mer enn for fem år siden. (...)

- Man blir ikke mindre skilt av å være sykmeldt
dn.no 12.11.2009
(...) Høyre-leder Erna Solberg mener sykmelding blir brukt som en mestringsmekanisme. Her er Høyres oppskrift på friskmelding.

Norge har verdens høyeste andel av mennesker i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet.

En stor del av disse er på uføretrygd eller er langtids sykmeldte. Det skaper et voldsomt press på de offentlige utgiftene, som eser ut. (...)

Løfter og sliter seg syke
ukeavisenledelse.no 20.10.2009
Mer enn en tredel av alt sykefravær skyldes muskel- og skjelettplager.

I så godt som alle bedrifter avdekkes det arbeidsforhold som kan føre til slike plager, skriver Dagsavisen.

– I forbindelse med kampanjen «Rett belastning» skal vi gjennomføre 900 tilsyn i løpet av året. Cirka 95 prosent av bedriftene vi allerede har besøkt, har fått pålegg, opplyser Kari Birkeland ved Arbeidstilsynet. (...)

Navs tall er ikke feil
morgenbladet.no 16.10.2009
Sykefravær
En artikkel fra Nav om utviklingen i sykefraværet de siste 20 år har ført til mye debatt i ulike media de siste ukene. I en kommentarartikkel i Morgenbladet 9. oktober refererer Maria Reinertsen til kritikk av Navs tall fra Solveig Osborg Ose i Sintef. Ifølge Reinertsen mener Ose at Navs tall skyldes en regnefeil. Hun hevder at Nav i sine tilsvar ikke har forsøkt å tilbakevise kritikken, og at vi derfor må tro at Ose traff blink. Grunnen til at vi ikke har kommentert dette tidligere, er at artikkelen som er utgangspunktet for debatten, tydelig gjør rede for hvordan sykefraværet er målt. Reinertsens kommentar viser at det er behov for en klargjøring. (...)

Fire milliarder mer til sykepenger
nrk.no 14.10.2009
Utgiftene til sykefravær øker med fire milliarder kroner til 33 milliarder neste år. Trygdeutgiftene er den budsjettposten som øker mest. (...)

Tafatt forskning om fravær
aftenposten.no 12.10.2009
OMFATTENDE. En halv million årsverk forsvinner årlig i Norge, fordi Ola og Kari ikke er friske nok til å gå på jobb.

Aldri har så mange samfunnsforskere vært engasjert i å løse et av velferdsstaten Norges største problemer; at stadig flere mennesker ikke føler seg friske nok til å arbeide. (…)

Kampen om virkeligheten. Hvem som har rett eller tar feil er en sak for seg. (...)

IA-avtalen, som den gjerne kalles, ble lansert av regjeringen Stoltenberg i 2005, som et forsøk på å forplikte partene i arbeidslivet til å kutte sykefraværet med 20 prosent de neste fire år. Det har ikke skjedd, fraværet er på samme nivå i dag som i 2005. (...)

Og så lenge landets fraværsforskere og Nav ikke kan bli enige om hvordan det høye fraværet skal forstås, for ikke å snakke om hvordan problemene best kan løses, så er det heller ikke annet å vente. (…)

Vondt verre å bli sykmeldt
aftenposten.no 7.10.2009
Mange blir uføretrygdede eller sykmeldt av psykiske lidelser – uten å ha fått rett behandling. Folkehelseinstituttet mener legenes sykmeldingspraksis kan gjøre dem sykere. (...)

Generalsekretær Mette Kammen i Mental Helse advarer mot å sykeliggjøre alle som har en tung periode.

– Det er en tendens til å diagnostisere livsutfordringer som en lidelse. (...)

– Hvis man går til lege, og får diagnostisert depresjon, kan man ha en resept på antidepressiva på noen timer. Men det kan ta år før man får kognitiv adferdsterapi, sier Mykletun. (...)

Søvnproblemer dobler sykdomsrisiko
aftenposten.no 5.10.2009
Personer med søvnproblemer har dobbelt så stort medisinforbruk og dobbelt så høy risiko for å bli syke og uføre. - Selv når en tar høyde for at personer med søvnvansker ofte har andre sykdommer, finner vi at søvnproblemer i seg selv mer enn fordobler forbruket av medisiner og helsetjenester, sier Børge Sivertsen, postdoktor ved avdeling for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen (UiB).

Det melder universitetets internavis På Høyden.

Sivertsens studie av over 60 000 personer fra Nord-Trøndelag viste også at søvnløse har dobbelt så høy risiko for langtids sykefravær og uføretrygd.. (…)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

30.000 uføre i året
e24.no 3.10.2009
Hvert år blir 30.000 uføretrygdet, det betyr at det blir 83 nye på listen hver dag.

13 prosent av de 30.317 nye mottakere av uføreytelser i fjor jobbet i helsesektoren, skriver Dagsavisen. Dette viser tall avisen har fått fra Nav. Ytterligere 11 prosent av de nye uføretrygdede utførte omsorgstjenester eller sosiale tjenester. (...)

– Ingen dramatisk økning i kvinners sykefravær
ukeavisenledelse.no 1.10.2009
Kvinner er ikke mer sykmeldt fra jobben i dag i forhold til menn enn de var i 1989. Kvinners og menns fravær har holdt seg parallelt stabilt gjennom de siste tiårene.

Det går fram av en analyse arbeidslivsforsker Solveig Osborg Ose og hennes medarbeidere ved SINTEF Teknologi og samfunn har utarbeidet. Ose har basert seg på statistikk fra Statistisk Sentralbyrå og NHO og har fulgt tallene fram til og med andre kvartal i år. (...)

Tallene fra SSB og NHO viser at det legemeldte sykefraværet i 1989 var på om lag 7,9 prosent hos kvinner og 4,9 prosent hos menn. I 2008 var tilsvarende tall 7,8 prosent hos kvinner og 4,9 prosent hos menn. (...)

Seniorrådgiver Jon Petter Nossen mener derimot at Oses bruk av statistikk blir upresis.

– Hun bruker statistikk fra NHO-bedrifter som er en veldig lite representativ gruppe for kvinner i arbeidslivet. Verken helse og sosial, varehandel eller undervisning kommer med her, sier Nossen til NTB.

Han mener disse tallene er på langt nær så representative som Thunes og hans egen undersøkelse. (...)

- Ikke dårlig arbeidsmoral
aftenposten.no 30.9.2009
Professor Per Fugelli slår tilbake mot arbeidskollega Sønbø Kristiansens uttalelser i Aftenposten.

Fugelli er opprørt over uttalelsene til professorkollega Ivar Sønbø Kristiansen og anklager ham for å seile under falskt flagg.

– Han markedsfører sin egen, høyst private grunnholdning bak en falsk maske av faglighet. Det er mulig han har rett, men disse synspunktene må han legge fram i den politiske manesjen, slik Kristin Clemet, Siv Jensen og Erna Solberg gjør, i stedet for å gjemme seg bak en faglig tittel og tradisjon, sier Fugelli til LO-aktuelt. (...)

- Sykefravær skyldes dårligere moral
nrk.no 27.9.2009
Professor ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, Ivar Sønbø Kristiansen.

Sykefraværet øker til tross for at folk lever lenger, har lettere jobber og bedre rettigheter. Men forskeren mener årsaken at arbeidsmoralen svikter.

– Noen få fakta taler for at fraværet i norsk arbeidsliv skulle øke de siste 50 årene. Men argumentene som taler for det motsatte, er flere og sterkere. Når arbeidsfraværet likevel øker, så ligger hovedforklaringen et annet sted: endrede holdninger til det å utføre arbeid for andre mot lønn. (...)

Seiglivet myte
ARNE MASTEKAASA, professor, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 24.9.2009
Aftenposten bidrar i sitt oppslag om kvinners sykefravær tirsdag til å vedlikeholde en seiglivet myte om at kjønnsforskjeller i sykefravær skyldes spesielt høyt fravær blant kvinner med barn (og spesielt små barn). Men bortsett fra enslige forsørgere, viser forskningen på området at dette ikke er tilfelle. Gifte og samboende kvinner med barn har omtrent samme sykefravær som sammenlignbare kvinner uten barn. I den grad man finner noen svake tendenser til høyere fravær blant personer med små barn, gjelder det menn i minst like høy grad som kvinner. (...)

– Jobben har skylden
ukeavisenledelse.no 24.9.2009
Årsaken til kvinners sykefravær ligger ikke hjemme, mener arbeidsforsker Nina Amble.

Et lappverk av skift, turnus og deltid og minimal fleksibilitet preger mange typiske kvinnearbeidsplasser. Bedre organisering kan få ned fraværet, konstaterer seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Nina Amble overfor Aftenposten.

Hun ser det annerledes enn at manglende likestilling og slappe menn er årsaken til den voldsomme økningen i kvinners sykefravær. (...)

Ansvar
aftenposten.no 23.9.2009
Når det nå dokumenteres fra Nav at kvinners sykefravær øker langt mer enn menns fravær, er det en forskjell som må undersøkes nærmere. Det er etter hvert godt dokumentert at kvinner har høyere fravær, mer psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager enn menn, uten at noen med sikkerhet kan si hvorfor det er slik. (...)

Ti grunner til syke kvinner
e24.no 23.9.2009
Kvinner er mye mer sykmeldt enn menn. Kanskje vi har dårligere arbeidsmoral? (...)

Kvinners sykefravær øker mye mer enn menns
ukeavisenledelse.no 22.9.2009
Sykefraværet øker mye mer for kvinner enn for menn, slår Nav fast i en rapport som legges fram tirsdag.

Utviklingen i langtidssykefraværet de siste 20 årene er markant forskjellig for kjønnene, viser rapporten:

Kvinners sykefravær økte med 36 prosent fra 1989 til 2008. Økningen for menn er 4 prosent i samme periode.

Nav-direktør Erik Oftedal sier til Aftenposten at utviklingen er «meget urovekkende».

Professor i helsefag ved Universitetet i Agder, Ulla Britt Lilleaas, peker på at flere kvinner jobber heltid nå enn i 1989, samtidig som kvinner fortsatt tar det meste av ansvaret hjemme.

Samlivsekspert Sissel Gran er helt enig. Hun sier det er «den store rollen som nå slår til for fullt».

– Tempoet er blitt for høyt. Kvinner tar fortsatt en stor andel av omsorgsarbeid, husarbeid og relasjonsarbeid i familien, sier Gran. (©NTB)

Kvinners sykefravær øker mye mer enn menns
kommunal-rapport.no 22.9.2009
Sykefraværet øker mye mer for kvinner enn for menn, slår Nav fast i en rapport som legges fram tirsdag.

Utviklingen i langtidssykefraværet de siste 20 årene er markant forskjellig for kjønnene, viser rapporten:

Kvinners sykefravær økte med 36 prosent fra 1989 til 2008. Økningen for menn er 4 prosent i samme periode.

Nav-direktør Erik Oftedal sier til Aftenposten at utviklingen er «meget urovekkende». (...)

Mer produktive med sekstimers dag
aftenposten.no 18.8.2009
Tine Heimdal innførte sekstimersdag. To år senere har sykefraværet gått ned, produktiviteten opp og de ansatte føler jobben gir mer mening, viser ny rapport. (...)

Vil ta makt fra fastlegene
aftenposten.no 8.8.2009
Høyre vil det høye sykefraværet til livs – blant annet ved å tøyle fastlegene. Forslaget får støtte av Frp, men slaktes av LO og allmennlegene.

Få temaer i norsk politikk får blodet til å bruse så kraftig som sykefravær. Ved valgene i 2001 og 2005 var sykelønn og sykefravær avgjørende stridstemaer. Nå tar Høyre og Frp til orde for at det må langt kraftigere lut til.

–Hadde nordmenn vært like friske som for 30 år siden, hadde vi frigjort 50 milliarder kroner til andre oppgaver, sier nestleder i Oslo Høyre og stortingskandidat Nikolai Astrup. (...)

Pressemelding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet:
Bekymret over økning i sykefraværet
arbeidstilsynet.no 1.7.2009
Det totale sykefraværet i første kvartal 2009 er på 7,7 prosent. - En økning på over tre prosent fra samme tid i fjor er bekymringsfullt, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen.

Det legemeldte fraværet har økt, mens det egenmeldte fraværet er om lag uendret. Økningen er størst innen næringene bygg og anlegg, transport/lagring og varehandel. (...)

Flere menn blir sykmeldte
nettavisen.no 30.6.2009
Sykemeldingene øker blant menn, og går ned blant kvinner.

I første kvartal 2009 var det totale sykefraværet på 7,7 prosent, en økning på 3,3 prosent fra i fjor. For menn øker sykefraværet med hele 7,6 prosent. For kvinner derimot er økningen på 0,8 prosent.

Totalt nå er det legemeldte sykefraværet for menn 5,1 prosent, mens det er 8,1 prosent for kvinner. Ennå er det altså kvinner som er mest syke. (...)

Muskel- og skjelettplager og fremtidig sykefravær
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1210-3 (11.6.2009)
Sammendrag
Bakgrunn. Muskel- og skjelettlidelser utgjør den største diagnosegruppen med sykepengeutbetaling hvert år. Vi har undersøkt hvordan muskel- og skjelettplager predikerer høyt sykefravær generelt, også når man tar hensyn til andre individuelle variabler i en normalbefolkning i alderen 40–45 år. (...)

Fortolkning. Muskel- og skjelettplager synes å være en uavhengig prediktor for fremtidig høyt sykefravær. (...)

Menn drikker seg til økt sykefravær
ukeavisenledelse.no 27.5.2009
Det er betydelig sammenheng mellom alkoholkonsum og menns sykefravær, mens alkohol ikke har noen betydning for kvinnenes sykefravær, viser ny rapport. (...)

Tidligere forskning viser at rundt 20 prosent av korttidsfraværet og 50 prosent av éndagsfraværet i Norge er relatert til alkohol.

– Korttidsfraværet er trolig forårsaket av bakrus som gjerne inntreffer etter beruselsessituasjoner. Derimot vil et høyt konsum over tid øke risikoen for hjerte- og karsykdommer, kraft og leverskader, sier Moan. (...)

Godt humør gir mindre sykefravær
nrk.no 31.3.2009
12 millioner kroner er spart på lavere sykefravær hos Oslos sykehjem. (...)

På Økern har sykefraværet gått ned fra 19 til 11.9 prosent på ett år, det er en redusering tilsvarende 40 prosent Tiltakene for å få dette til har vært mange, blant annet å flytte fokus fra sykefraværet til dem som faktisk er på jobb.

- Jeg merker at det er mye mer humør i gangene. Vi får også tilbakemeldinger fra de besøkende som sier vi har et godt miljlø, sier institusjonsjef Katrine Selnes. (...)

Vil ha sykmeldte ut av sengen
dagbladet.no 29.3.2009
(...) Professor Holger Ursin mener at leger for ofte sykmelder folk med muskel- og skjelettplager. De bør heller stå opp og gå på jobb.
Før gikk folk hjem og la seg når ryggen verket. I dag går de på jobb. Fagfolk er for lengst enige om at aktivitet og arbeid er den beste behandling for smerter i korsryggen. Holger Ursin, professor emeritus og seniorforsker ved Unifob helse, kaller dette ryggrevolusjonen. Nå spår han enda et paradigmeskifte: Muskel- og skjelettrevolusjonen. (...)

Muskel- og skjelettplager er den vanligste grunnen til at nordmenn blir sykmeldt og uføretrygdet. Også i fjerde kvartal i 2008 lå diagnosegruppen øverst på Nav-statistikken med 36 prosent av det totale sykefraværet.

Nå skal forskere i Bergen finne ut når og hvorfor fastleger sykmelder folk med subjektive helseplager. (...)

Flere menn blir sykmeldt
vg.no 24.3.2009
Sykefraværet i Norge økte med 1,7 prosent i fjerde kvartal. Økningen er størst for menn og i finanskriserammede næringer.

Sykefraværet blant menn gikk opp 3,8 prosent, mens det for kvinner gikk ned 0,1 prosent. Spesielt menn mellom 29 og 49 år er oftere syke, viser tall fra Nav.
(...)

Vil ha ned sykefraværet
dn.no 20.12.2008
Høyres Per-Kristian Foss mener det er på tide at partene i arbeidslivet åpner for endringer i sykelønnsordningen. (...)

Han mener at det i praksis er umulig for regjeringer å få til endringer i den såkalte IA-avtalen, som utløper 31. desember neste år.

Avtalen ble inngått i 2001 og fornyet for perioden 2006-2009. Målet er å oppnå en reduksjon på 20 prosent sammenlignet med nivået i 2001, men i dag er sykefraværet identisk med andre kvartal 2001, 6,9 prosent, ifølge DN. (©NTB)

Dårlig sjef gjør deg syk
aftenposten.no 15.11.2008
En lite støttende sjef kan føre til økt sykefravær fra arbeidsplassen. Men aller størst risiko for lengre sykefravær har medarbeidere med lav utdanning, viser studie.

Ledere som ikke stiller opp overfor egne medarbeidere, kan gi økt sykefravær hos de ansatte. I en fersk undersøkelse fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) går det frem at dårlig sjefsstøtte bidrar til å øke risikoen for langtidssykefravær med 15 prosent blant kvinner og 28 prosent blant menn. (...)

Slik fikk de ned sykefraværet
nettavisen.no 13.11.2008
Et dansk sykehus har snudd trenden.

HØYT SYKEFRAVÆR: I både Norge og Danmark er sykefraværet blant sykepleierne høyt. Danskene har gjort noe med det.

Sykefraværet blant sykepleiere og pleiepersonell i Danmark har vært jevnt stigende. Men på Næstvedt sykehus har de funnet en kur; Høneblunden. Eller powernapen, om du vil.

Fra 2006 til 2007 er sykefraværets andel av det totale antall arbeidstimer sunket fra 7,6 prosent til 5,2 prosent. Det skriver danske Politiken. (...)

Mange sykmeldte følges ikke opp
aftenposten.no 11.10.2008
Nav har som oppgave å innhente oppfølgingsplan for sykmeldte arbeidstagere senest innen 12 uker. Nye tall viser at Nav bare sitter på slike planer for ca. halvparten av de sykmeldte. (...)

Sykefravær smitter
MARI REGE, førsteamanuensis i økonomi, Universitetet i Stavanger
aftenposten.no 10.10.2008
Sykefraværet øker. Er arbeidslivet for lite inkluderende? Eller handler dette om en endring i folks vilje til å jobbe? (...)

Økte kjønnsforskjeller i sykefraværet
ukeavisenledelse.no 23.9.2008
(...) Sykefraværet økte med 6 prosent for kvinner og 3,5 prosent for menn. Nav har aldri tidligere registrert en så stor forskjell i sykefravær mellom kvinner og menn som nå. Kvinner har nå et sykefravær på 7,8 prosent, mens menn har et fravær på 4,5 prosent.

Noe av forklaringen på kjønnsforskjellene er at kvinner er mer syke enn menn i forbindelse med svangerskap, fødsel og permisjon. En annen forklaring kan være at sykefraværet er høyest innen helse- og sosiale tjenester, der mange kvinner jobber. (...)

Friskere gamle
Det er det legemeldte sykefraværet som øker, mens egenmeldt sykefravær har holdt seg uendret på 0,8 prosent. Menn i alderen 65-69 år har en nedgang i sykefraværet på hele 14,3 prosent, og har nå et lavere sykefravær enn kvinner i alderen 20-24 år. Blant kvinner i denne aldersgruppen økte sykefraværet med 11,3 prosent i samme periode. Sykefraværet økte mest blant de under 30 år.

Sykefraværet øker i alle aldersgrupper unntatt blant de aller eldste.

Sykdommer i muskel- og skjelett er den vanligste årsaken til at folk blir sykmeldt. Mer enn en av tre sykmeldte har denne diagnosen. (...)

Én av ti blir syke av jobben
ukeavisenledelse.no 1.9.2008
Sykepleiere, hotellansatte, frisører og legesekretærer har det verst på jobb.

200 000 arbeidstakere er i en særlig belastende arbeidssituasjon ved at de opplever en kombinasjon av høye krav, lav kontroll og lav sosial støtte på jobben, viser en ny rapport fra Noa, Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø- og helse. Dette skriver Dagbladet. (...)

Dialog skal senke sykefraværet
aftenposten.no 1.9.2008
Hele fire av fem arbeidstagere er villige til å endre arbeidsoppgaver for å unngå sykemelding.

Fra i dag blir det systematikk i dialogen mellom lege, arbeidstager og arbeidsgiver. (...)

- 20 prosent av sykefraværet kan skyldes matsmitte
dagbladet.no 1.8.2008
Mer import av risikomat årsaken. - Vi har ikke trengt kunnskap fordi vi har hatt det så bra, sier forskningsdirektør.

- Omgangssyke og influensa kan ofte være matsmitte uten at vi vet det. Så mye som 20 prosent av sykefraværet i Norge kan skyldes matsmitte, sier Einar Risvik, forskningsdirektør ved Matforsk. (...)

Bommer på sykefravær
aftenposten.no 25.5.2008
(...) - Det er fort gjort å trekke gale konklusjoner om hvilke tiltak mot sykefravær som har effekt. Det skyldes til dels at systemet er innfløkt og basert på populære politiske innspill, hvor målet er å få folk fortest mulig tilbake i arbeid. Samtidig er mange av tiltakene ikke blitt evaluert skikkelig. Dermed er faren stor for at en del av de beslutningene som fattes på dette feltet, blir tatt på galt grunnlag. Det kan bety at store ressurser blir brukt forgjeves. For her snakker vi om både tre- og firesifrede millionbeløp. (...)

Like syke som før
e24.no 20.5.2008
Regjeringen venter at sykefraværet stiger i år. Prestisjeprosjektet "inkluderende arbeidsliv" er ikke i nærheten av målet om 20 prosent reduksjon i fraværet. (...)

6 av 10 sykmeldte blir friske mandag
vg.no 19.5.2008
Påfallende mange sykmeldes til mandag. Hadde avslutningen av sykmeldingsperioden vært jevnt fordelt på ukedagene, kunne det offentlige spart 90 millioner kroner i året, antyder en studie. (...)

Muskel- og skjelettplager er Norges vanligste arbeidssykdom
vg.no 6.5.2008
Over halvparten av alt sykefravær i Norge skyldes muskel- og skjelettplager, og over 20 prosent av befolkningen opplever store helsebelastninger på jobb.

Disse opplysningene er hentet fra Arbeidstilsynets nye faktasamling som skal legge grunnlaget for tilsynets prioriteringer de neste fire årene. (...)

Unge sykmelder seg lettest
aftenposten.no 9.4.2008
Unge arbeidstagere har lavere terskel for å være sykmeldt, har mindre pliktmoral og er ikke redde for å miste jobben. Derfor øker sykefraværet, mener eksperter. (...)

Taper mest på å være syke
aftenposten.no 9.4.2008
De to siste årene har sykefraværet gått ned blant selvstendig næringsdrivende, samtidig som det har økt blant arbeidstagere. - Det koster mer for oss å bli syke, sier gründer Ellen Wessel. (...)

Sykefraværet kunne vært halvert
nrk.no 3.4.2008
I en ny undersøkelse svarer en av to arbeidstakere at deres siste sykemelding kunne vært unngått. (...)

De mener bedre forhold på arbeidsplassen og en sunnere livsstil ville holdt dem friske.

Dette viser at det går an å gjøre noe med det høye sykefraværet, sier direktør Tor Saglie i Arbeids- og velferdsdirektoratet. (...)

Sykefravær, egen- og legemeldt, 4. kvartal 2007
ssb.no 28.3.2008
Sykefraværet litt opp
Det totale sykefraværet økte fra 6,8 prosent i 4. kvartal 2006 til 6,9 prosent i 4. kvartal 2007. Det gir en vekst på 1,6 prosent.

Sykefraværet for menn økte fra 5,4 til 5,5 prosent, mens det for kvinner gikk opp fra 8,6 til 8,7 prosent. Dette svarer til en prosentvis økning på henholdsvis 0,8 og 2,1 prosent.
Sykefraværet i 4. kvartal 2007 var 7,6 prosent lavere enn i 4. kvartal 2001, året da avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått. (...)

8.000 raskere tilbake i jobb
dn.no 28.12.2007
Nesten 8.000 sykmeldte kom raskere tilbake i jobb mellom september og november. (...)

Fra september til november henviste Nav 1.655 sykmeldte arbeidstakere til arbeidsrettet rehabilitering gjennom ordningen «Raskere tilbake». Fastlegene henviste i tillegg 6.000 sykmeldte til raskere sykehusbehandling. (...)

Økt sykefravær blant de unge
dagbladet.no 21.12.2007
Økning blant unge
Sykefraværet har økt mest blant de yngste arbeidstakerne. Blant 20-24 åringene økte fraværet med 2,5 prosent, mens 60-64 åringene hadde en nedgang på 4,3 prosent og 65-66 åringene en nedgang på 10,7 prosent.

Men fortsatt er fraværet nesten dobbelt så høyt for aldersgruppen 60-64 år som for aldersgruppen 20-24 år, med 8,5 prosent mot 4,9 prosent. (...)

Mobbing er fraværsgrunn fra jobben
dn.no 9.12.2007
Overraskende mange nordmenn synes det er greit å la være å gå på jobb dersom man føler seg mobbet. (...)

Sykefraværet stuper
ukeavisenledelse.no 16.11.2007
Sykefraværet går mye mer ned enn tidligere beregnet. (...)

Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser en reduksjon i det trygdefinansierte fraværet på 4,5 prosent fra i fjor fram til oktober i år. I revidert nasjonalbudsjett anslo regjeringen at sykefraværet ville gå ned med 1 prosent i denne perioden. (...)

Mikroskopisk fall i sykefraværet
e24.no 21.9.2007
Norske arbeidstakere er mindre syke enn før, men rekonvalesensen går alt annet enn raskt.

Sykefraværet i Norge endte på 6,6 prosent i andre kvartal, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå. Fraværet er 0,1 prosentpoeng lavere enn i samme periode i fjor.

Fraværet er 7,6 prosent lavere enn i 2. kvartal 2001, året da avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått. (...)

Færre sykemeldinger
nrk.no 21.9.2007
Det legemeldte sykefraværet gikk ned fra 5,8 til 5,7 prosent fra annet kvartal 2006 til annet kvartal 2007, mens det egenmeldte fraværet var uendret på 0,8 prosent.

Det totale sykefraværet gikk ned fra 6,6 til 6,5 prosent fra andre kvartal i fjor til andre kvartal i år. (...)

Synkende sykefravær i Oslo
nrk.no 21.9.2007
Sykefraværet synker både i Oslo og Akershus.
Ifølge Nav er det to år siden sykefraværet var så lavt i hovedstaden.
I Oslo er sykefraværet nå nede i 5,1 prosent. Ifølge Nav er det to år siden sykefraværet var så lavt i hovedstaden. (...)

Ifølge fungerende fylkesdirektør, Elisabeth Nilsen kan det lave fraværet skyldes arbeidsgivere gjør mer for å holde de ansatte friske. (...)

Sykefraværet ned 10 prosent
nrk.no 13.9.2007
Tross rekordlav arbeidsledighet, falt sykefraværet mer enn 10 prosent i andre kvartal sammenlignet med samme periode i fjor, viser tall fra Norsk Industri. Admininstrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier Hansen, er svært fornøyd med utviklingen. (...)

- Kort sykefravær tegn på trøbbel
nrk.no 20.8.2007
Selv et kort sykefravær kan være en indikator på at det kan bli flere problemer i fremtiden, viser en dansk undersøkelse fra Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø.

Og ifølge undersøkelsen har en medarbeider som har vært sykmeldt i seks dager eller mer på et år, to og en halv ganger større risiko for å bli førtidspensjonist, melder DR.

- Det viser at det er viktig å gripe inn så tidlig som mulig, sier arabeidsmiljøsjef i interesseorganisasjonen Lederne, Lars Andersen til DR. (...)

Ti prosent har alt fraværet
forbruker.no 28.7.2007
(...) Ti prosent av arbeidstakerne har over 80 prosent av sykefraværet. (...)

Forsker Torill Helene Tveito har undersøkt sammenhengen mellom sykefraværet og helsen til 2435 arbeidstagere, skriver Dagsavisen i dag. (...)

Forsker på sykefraværet
helserevyen.no 11.7.2007
Det eksisterer mange teorier rundt sykefravær og årsakene til dette, men med blanke ark skal St. Olavs Hospital nå forske på eget sykefravær i håp om å finne tiltak som kan redusere fraværet. (...)

Sykefraværet synker
forbruker.no 22.6.2007
(...) Menn er mindre syke enn før, mens kvinner trekker opp fraværet, viser nye SSB-tall. (...)

For menn gikk fraværet ned fra 5,9 til 5,8 prosent, mens for kvinner var sykefraværet uendret på 9,2 prosent. (...)

Sover dårlig, oftere sykemeldt
ukeavisenledelse.no 5.6.2007
Forstyrret nattesøvn og trøtthet fordobler risikoen for å bli langtidssykemeldt.

Studier basert på arbeidsmiljøundersøkelser gjort av svenske Statistiska Centralbyrån viser at blant personer som ikke hadde meldt inn sykefravær til forsikringskassen, var risikoen for langtidssykemelding på et senere tidspunkt 86 prosent høyere hos dem som fikk forstyrret søvnen sin enn hos dem som ikke hadde dette søvnproblemet. Hos folk som opplevde trøtthet var risikoen fordoblet.

- Kvinner er spesielt utsatte og har en fordoblet risiko for å utvikle langtidsfravær sammenlignet med mannen. Høy alder er også en risikofaktor, sier professor Torbjörn Åkerstedt fra Karolinska Institutet og Institutet för psykosocial medicin i en pressemelding. (...)

Flere yrkesskader hos overvektige
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127 (31.5.2007)
Overvektige personer blir oftere enn normalvektige utsatt for arbeidsulykker og sykdom påført av jobben (Arch Intern Med 2007; 167: 766 - 73). Det viser en studie av nesten 12 000 helsearbeidere i USA. (...)

- Valla jobber liggende
aftenposten.no 21.5.2007
Forlaget ut mot kritikken mot arbeid under sykemelding. (...)

Gerd-Liv Valla leser inn notater til boken sin på diktafon. Hun jobber med manuset bare 15 minutter hver kveld, ifølge forlaget. (...)

Jobber og får sykepenger
ukeavisenledelse.no 21.5.2007
Gerd-Liv Valla får sykepenger mens hun skriver bok. Erna Solberg kritiserer. (...)

Minister i smålighet
ukeavisenledelse.no 21.5.2007
Bjarne Haakon Hansen bør ikke bidra til å skape et inntrykk av at Gerd-Liv Valla er trygdemisbruker. Det må da være grenser for smålighet. Hun burde fått tre måneders permisjon fra LO for å skrive bok, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

Sykere av fritid enn av jobben
forbruker.no 25.5.2007
Måten vi lever på i fritiden ser ut til å bety mer for sykefraværet enn arbeidsmiljøet. Det er konklusjonen i en fersk studie av fravær og nærvær i norsk arbeidsliv. (...)

Tregt for "Raskere tilbake"
nrk.no 18.5.2007
Det storstilte prosjektet "Raskere tilbake", som skulle kjøpe sykmeldte ut av helsekøene, har hatt en treg start. (...)

Menn gjør kvinner friskere
vg.no 14.5.2007
Høyt sykefravær blant kvinnene på arbeidsplassen? Ansett flere menn, er konklusjonen i en svensk undersøkelse. (...)

Så får du bättre sömn
dn.se 2.5.2007
Störd sömn och trötthet ökar risken för långtidssjukskrivning. I linje med det ökar god sömn chanserna att komma tillbaka till arbetet. Svårt att sova på nätterna? Se då till att ta tag i sömnproblemen i tid. Du kan nämligen vara i riskzonen för att bli långtidssjukskriven. (...)

Sykefraværet øker
hegnar.no 22.3.2007
Sykefraværet fortsetter å stige, men oppgangen er svak. (...)

- Flere yrkesaktive kvinner har gitt økt sykefravær
vg.no 13.3.2007
Sykefraværet her i landet har økt kraftig siden 1980-tallet. Årsaken er at flere kvinner er blitt yrkesaktive, ifølge forsker Roger Bjørnstad. (...)

Sykmeldte fast i helsekø
dn.no 15.1.2007
Det kan spøke for statsminister Jens Stoltenbergs (Ap) mål om å få ned sykefraværet før sommeren. (...)

Sykefraværet under kontroll
mozon.no 7.1.2007
Til tross for at sykefraværet økte i 2006, er utviklingen positiv. Gledelige tall, mener en norsk forsker. (...)

Ubetydelig økning
Det gleder forsker Torild Hammer ved NOVA (Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring).

- Dette er gledelige tall, for så vidt. Man har jo fryktet at sykefraværet skulle stige veldig igjen, etter at det gikk dramatisk ned i 2004, sier hun. (...)

Hanssen bekymret over økt sykefravær
dn.no 21.12.2006
Var ikke arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen bekymret før, er han det nå. (...)

Langtidsfraværet øker kraftig
dn.no 21.12.2006
Antall personer som har hatt fravær utover et halvt år har økt med 10 prosent sammenlignet med ifjor. (...)

Nordmenn er ikke så syke
nrk.no 3.11.2006
(...) Det er satt av 24,6 milliarder kroner i år til sykepenger til arbeidstakere, men dersom ikke sykefraværet øker overraskende mye i fjerde kvartal har regjeringen trolig satt av rundt 2 milliarder kroner for mye. (...)

Ny rapport levert til Stoltenberg-utvalget:
- Feil at sykefraværet har økt sterkt i det siste
forskningsradet.no 1.11.2006
Sykefraværet var historisk høyt i 2003-2004. Siden har det gått ned. Det er derfor ikke riktig når det er en premiss for den offentlige debatten at sykefraværet har økt sterkt i det siste. Det viser en kunnskapsstatus som Norges forskningsråd har levert til Stoltenberg-utvalget. (...)

Sykelønns«gåten»
Randi Wågø Aas Seniorforsker International Research Institute of Stavanger, IRIS
dagbladet.no 9.10.2006
(...) SYKEFRAVÆR: I en kronikk 3.9 omtaler John Gunnar Mæland sykefraværet som en gåte, der han hevder at individuell oppfølging av langtidssykemeldte ikke kan løse gåten. I min kronikk i Dagbladet 12.9 forsøker jeg med den polemiske tittelen «Gåten er løst» å formidle at selv om årsakene til sykefraværet er komplekst, så er det en fare å omtale dette som en gåte. (...)

MÆLAND OG JEG er imidlertid enige om at vi trenger mer kunnskap om sykefravær. Jeg mener at vi har alt for mange spørsmål og for få svar. Dette kan også forklare sykelønnsskandalen. Når vi vet lite om et viktig samfunnsfenomen, blir det vanskelig å finne hensiktsmessige virkemidler. Dette har regjeringen erfart. (...)

Næringslivet er flinkest
aftenposten.no 1.10.2006
NAV-sjef Tor Saglie ber kommunene lære av næringslivet for å få ned sykefraværet. (...)

Flere syke og uføre
aftenposten.no 25.9.2006
TALLENE FOR SYKEFRAVÆRET i andre kvartal 2006, som ble offentliggjort før helgen, bekrefter at striden om sykelønnsordningen de siste ukene har sitt utspring i et svært så reelt problem i norsk arbeids- og samfunnsliv. (...)

Sykefraværet har falt over ti prosent
dn.no 23.9.2006
Effekten av ia-avtalen kan være større en det har sett ut til.

Sykefraværet har reelt falt over ti prosent siden 2000. Det viser nye beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Beregningene korrigerer for at flere eldre er kommet i jobb, skriver Dagens Næringsliv.

- Vi har fått en ganske kraftig økning i yrkesdeltagelsen blant eldre. Da må man regne med at sykefraværet øker, sier forsker Roger Bjørnstad i SSB til DN. (...)

Vi er mer og lenger syke
dn.no 22.9.2006
Vi er mer sykmeldt, og vi er lenger sykmeldt. Det viser de siste tallene om utviklingen i sykefraværet. Spesielt ille er det i helse- og omsorgsyrkene.

Sykefraværet fortsetter å utvikle seg i stikk motsatt retning av hva regjeringen og partene i arbeidslivet ønsker. Fra andre kvartal i fjor til andre kvartal i år økte det fra 6,3 til 6,6 prosent. Snart er fraværet oppe på samme nivå som da avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble inngått i 2001. (...)

Sykefraværet øker videre
n24.no 22.9.2006
Sykefraværet økte i løpet av våren, særlig for offentlig ansatte. (...)

Forskning om sykefravær
John Gunnar Mæland Professor i sosialmedisin, Universitetet i Bergen dagbladet.no 17.9.2006
SYKEFRAVÆR: I min kronikk om «Det uregjerlige sykefraværet» i Dagbladet 3.9. forsøkte jeg å vise at enkle forklaringer på hva som ligger bak det høye sykefraværet i Norge, ikke holder mål. Randi Wåge Aas hevder derimot i sin kronikk 12.9. at sykefraværsgåten er løst: det er sykdom og helseplager som skaper fravær fra arbeidslivet. Løsningen ligger i IA-avtalens virkemidler: god oppfølgning ved sykefravær og hensiktsmessig tilrettelegging av arbeidsplassen. (...)

DET ER ET PARADOKS at fenomener som sykefravær og uføretrygding - som samlet koster samfunnet nærmere 90 milliarder kroner i året, i så liten grad har vært belyst gjennom vitenskapelige studier. Vi mangler fremdeles mye kunnskap og innsikt, som bare kan fremskaffes gjennom møysommelig og kvalitetssikret forskning. Å bygge politiske beslutninger på metodisk svake studier, som den ferske evalueringen av IA-avtalen foretatt av Statens arbeidsmiljøinstitutt, kan lede riktig galt avsted.

Partene i arbeidslivet går nå ekstrarunder med statsministeren for å finne ut hva som kan påvirke sykefraværet. Mitt forslag er: sett av penger til forskning! (...)

- Amatørmessige tiltak mot fravær
n24.no 13.9.2006
- Jeg skjønner ikke at et så alvorlig samfunnsproblem som sykefraværet kan bli så amatørmessig behandlet, sier stressprofessor Holger Ursin.

- Det er vel og bra med tiltak som skal gjøre folk sunnere og friskere, som for eksempel trening i arbeidstiden. Men det hjelper bare dem som er friske fra før, ikke dem som er kronisk syke, med muskel- og skjelettplager, og som står for halvparten av sykefraværet her i landet. Den gruppen trenger profesjonell bistand med aktivering og mental trening, for å komme seg i normal fysisk aktivitet og begynne å tenke mer positivt om sine egne muligheter.

Hadde fått sparken
- Hadde en privat bedrift brukt forholdsmessig like mye penger som staten på en så stor utgiftspost som sykefraværet, uten å bruke midler på å finne ut hvorfor pengene renner ut, ville ledelsen ha måttet gå for lenge siden. (...)

Urovekkende sykefravær
hegnar.no 5.9.2006
– Det er urovekkende at sykefraværet stiger, mener 1. nestleder i YS, Tore Eugen Kvalheim. Nå møter han på statsråd Bjarne Håkon Hanssens kontor. (...)

Sykefraværet løpsk
aftenposten.no 26.8.2006
Sykefraværet øker med åtte prosent i år. Regjeringen regner med at det vil øke ytterligere neste år, og leter etter verktøy for å snu trenden.

Stikk i strid med IA-avtalen, som har til mål å redusere sykefraværet med 20 prosent, øker nordmenns sykefravær kraftig.

- Det politiske budskapet er at dette ikke er bærekraftig i lengden, sier en kilde tett på Regjeringens budsjettarbeid. (...)

Selv om statsrådene har flere milliarder "friske" kroner å fordele til skole, barnehager, vei, jernbane og eldreomsorg, legger den nærmest ukontrollerte økningen i sykefraværet en kraftig demper på gleden. (...)

Gigantforskjeller i sykefraværet
ukeavisenledelse.no 31.7.2006
Det er enorme forkskjeller i sykefravær mellom yrkesgrupper. Enkelte yrkesgrupper har hele 13 ganger mer fravær enn andre. (...)

Økende uro for sykefraværet
hegnar.no 4.7.2006
Sykefraværet øker, og arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) er bekymret. (...)

Hvorfor blir noen syke?
Tidsskr Nor Lægeforen (26.6.2006)
Et helt nytt dataverktøy utviklet i Bergen gjør det nå mulig å analysere enorme mengder helseregisterdata på en effektiv måte. (...)

Sykefraværet øker
hegnar.no 22.6.2006
Sykefraværet stiger igjen. – Meget bekymringsfullt, mener trygdedirektør Nanna Stender.

I årets første kvartal var det totale sykefraværet på 7,4 prosent, mot 7,1 prosent samme kvartal i 2005. Den sterkeste økningen var i helse- og sosialtjenester.

Det er det legemeldte sykefraværet som stiger, til 6,2 prosent mot 5,8 prosent samme kvartal i fjor. Det egenmeldte fraværet går noe ned, fra 1,3 til 1,2 prosent.

– Det økte sykefraværet bidrar til redusert tilgang på arbeidskraft i et allerede stramt arbeidsmarked, og kan føre til et økt press på arbeidstakerne som er i jobb. Nå må alle parter bidra til et felles løft, for å få ned sykefraværet, sier trygdedirektøren. (©NTB)

De fleste blir syke av jobben
ukeavisenledelse.no 7.6.2006
Tre av fem norske arbeidstakere har fått helseplager på jobben.

Fire av fem i alderen 30–45 år har meldt om slike plager måneden før undersøkelsen. Det viser tall fra helseundersøkelsen i Oslo, skriver Aftenposten.

Det er forskere ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt som har gått gjennom resultatene av undersøkelsen.

60 prosent av de 8 500 spurte sa at plagene skyltes jobben. 85 prosent av 30 – 45 åringer meldte om helseplager måneden før undersøkelsen. (...)

Vanskeligere å få sykemeldinger
nrk.no 16.5.2006
Det kan bli vanskeligere å få sykemeldinger. En arbeidsgruppe foreslår at det skal stilles strengere krav til sykemeldinger og andre helseattester.

Arbeidsgruppen, ledet av professor Hans Petter Graver, mener det i dag er for lett å få sykemeldinger.

Grunnen er blant annet at fastlegeordningen kan føre til at legene skriver ut sykmeldinger fordi de er redd for at pasientene skal bytte lege, ifølge Graver. (...)

Flere syke på norske arbeidsplasser
ukeavisenledelse.no 10.5.2006
På tross av at mange norske bedrifter har satt i gang tiltak for å få ned sykefraværet er det nå på vei opp igjen.

Ferske prognoser viser nå at istedenfor å gå ned er det nå blitt flere tomme skrivepulter på norske arbeidsplasser.

Kilder i regjeringen frykter nå at det høye fraværet kan få store konsekvenser for budsjettet. Det anslås at kostnadene for sykefraværet vil ligge på rundt 2,3 milliarder kroner i året. Dermed blir det mindre penger til andre gode formål. Målet om nullvekst i sykefraværet ser ut til å ende opp med en vekst på 8 prosent.

Langtidsfraværet ser ut til å være det som øker mest. Helsepolitikerne mener for øvrig at dette burde man ha kunnet forutse i fjor høst. De mener det er naturlig at langtidsfraværet går opp når arbeidsledigheten går ned, melder Aftenposten. (...)

Sykehusansatte jobber seg syke
dn.no 2.5.2006
Sykehusansatte blir syke av høyt arbeidspress og mangel på oppfølging. (...)

Foruroligende høyt sykefravær
ukeavisenledelse.no 24.4.2006
Ingen av målene i avtalen om «inkluderende arbeidsliv» (IA-avtalen) ble oppfylt, og utviklingen i sykefraværet på slutten av 2005 var foruroligende.

Det viser en evaluering av avtalen som ble lagt fram på slutten av fjoråret. Gjennomgangen fra de partene som deltar i avtalen, viser at ingen av de tre målene i IA-avtalen 2001–2005 ble oppfylt:

• Sykefraværet sank med 10 prosent, ikke 20 prosent som var målet.
• Andelen personer med «redusert funksjonsevne» i jobb har ikke økt.
• Forventet pensjonsalder for personer i alderen 18–70 år har ikke økt, men falt.

Enkeltbedrifter kan likevel melde om gode bedrifter, men målene for hele arbeidslivet er ikke nådd. Og selv om sykefraværet er falt, er det ikke sikkert at IA-avtalen skal ha æren.

Førsteamanuensis Kjell Vaage ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen tror ikke den skal ha det.

- Utviklingen i sykefraværet i IA-bedrifter og andre bedrifter er den samme. Fram til 2004 var det ingen effekter å spore av IA-avtalen. Sykefraværet var jevnt stigende, også i IA-bedrifter. Etter innstrammingen faller sykefraværet i alle bedrifter, sier han.

Selv om diagnosen etter evalueringen er heller dårlig, skal likevel IA-avtalen videreføres fram til utgangen av 2009.

Men arbeidsminister Bjarne Håkon Hansen liker ikke utviklingen når det gjelder sykefraværet og har varslet at han vil ta en alvorsprat med partene i arbeidslivet, melder Aftenposten. (...)

Høyere sykefravær
dn.no 22.3.2006
Nordmenn er syke oftere, men i kortere tid.

Det opplyser Rikstrygdeverket i en pressemelding onsdag.
Det totale sykefraværet i fjerde kvartal 2005 var på 6,7 prosent, mot 6,4 prosent i tilsvarende kvartal året før.

Fraværet mellom åtte og 12 uker øker mest, mens sykefraværet utover et halvt år fortsetter å synke. Det legemeldte sykefraværet er på 5,8 prosent mot 5,5 prosent i fjerde kvartal 2004, mens det egenmeldte fraværet går noe ned fra 1,0 til 0,9 prosent.

Siden avtalen om et inkluderende arbeidsliv ble inngått i fjerde kvartal 2001, er sykefraværet redusert med 10 prosent. I fjerde kvartal 2005 økte imidlertid sykefraværet i bedrifter hos både de som deltar i inkluderende arbeidsliv og de som står utenfor.

-At sykefraværet stiger er bekymringsfullt. Avtalen om et inkluderende arbeidsliv er nå fornyet, og myndighetene og partene i arbeidsliv har vist at de vil intensivere arbeidet for å få til ytterligere nedgang i sykefraværet, sier trygdedirektør Nanna Stender i en kommentar. (...)

- Kvinner i 30-årene uføre

Flere kvinner enn menn er uføre
tv2nyhetene.no 19.9.2011
57 prosent av dem som mottar trygd er kvinner.

Det er flest uføre i de eldste aldersgruppene og i disse er det en klar overvekt av kvinner. Blant dem som ble innvilget uførepensjon i første halvår av 2011 var 56 prosent kvinner.

– Kvinner har et høyere sykefravær enn menn. Det er flere kvinner som blir syke og derfor blir også flere uføretrygdet. Det har en sammenheng, sier seksjonsleder i Nav, Hans Kure til TV 2.

En annen nærliggende forklaring på skjevheten er at kvinner og menn har ulike typer jobber også innenfor den enkelte bransje. Menn har oftere lederjobber, og kan dermed i større grad styre sin egen arbeidsdag, samtidig som de i mindre grad utfører arbeidsoppgaver som er fysisk belastende. (...)

SLÅR ALARM:
Kvinner i 30-årene uføre
nettavisen.no 30.10.2006
Mange kvinner i 30-årene blir uføre i stedet for å fortsette yrkeslivet. (...)

NHO-sjef Finn Bergesen er bekymret over at uføre kvinnene er kraftig overrepresentert i alderen 30 til 40 år, på et tidspunkt mange blir mødre.

I denne alderen blir 138-165 kvinner uføre per 100 menn som opplever det samme. (...)

Her kan du lese alt om NAVs uføreytelser. (...)

Kvinner sitter i uførefellen
dn.no 8.4.2006
Er du 35 år og kvinne er det 40 prosent sjanse for at du blir ufør i løpet av yrkesskarrieren.

Men det er likevel langt færre kvinner enn menn som velger uføreforsikring. Bare 30 prosent av de individuelle uføreforsikringene i Storebrand holdes av kvinner, skriver DN privatøkonomi i dag.

Beregninger gjennomført av Unio viser at en ufør kan tape 20-36 000 kroner i året om det innføres. Levealdersjustering av uføres alderspensjoner er en logisk brist i regjeringens forslag, mener FFO. (...)

- Psykisk uhelse øker blant unge menn

Psykisk ohälsa ökar bland unga män
netdoktor.se 23.4.2012
Allt fler unga personer vårdas inom den psykiatriska öppenvården. Ökningen är störst bland unga pojkar och män. Flertalet har en adhd-diagnos, visar en rapport från Socialstyrelsen som har kartlagt hur den psykiatriska vården ser ut.

I åldersgruppen 18-24 år vårdades 260 män per 10 000 invånare inom den psykiatriska öppenvården år 2005. Motsvarande siffra för år 2010 var 345.
Unga män vårdas i högre utsträckning för hyperaktivitetsstörningar och depressioner än unga kvinnor. Idag har flertalet av de unga pojkar och unga män som vårdas inom den psykiatriska öppenvården en adhd-diagnos, enligt Socialstyrelsen.

- Vi har tidigare sett att den psykiska ohälsan ökar bland unga kvinnor. Men nu ser vi även en ökning för pojkar och unga män. En förklaring är just att antalet unga män och pojkar med adhd-diagnos blivit flera, säger Mårten Gerle, sakkunnig vid Socialstyrelsen. (...)

(Anm: Beskrivning av vårdutnyttjande för patienter med psykisk ohälsa – En rapport baserad på hälsodataregistren och dödsorsaksregistret vid Socialstyrelsen. (Socialstyrelsen 14.3.2012).)

Uføretrygd (uførhet), attføring, sosialhjelp...

- Jens har mistet fullstendig kontroll
na24.no 3.5.2012
Norges skrekktall verre enn de selv fryktet.

Ved utgangen av mars var det 311.200 personer i Norge som mottok uførepensjon. Dette var en økning på 10.700 personer og totalt er nå 9,7 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder registrert som uføre, ifølge NAV.

Denne økningen er ikke bare kraftig - den er faktisk så eksplosiv at regjeringens egne anslag kommer til kort.

99 prosent unge forblir uføre
dn.no 15.3.2012
Jasmin har levd på Nav i fem år. Hun mener Nav svikter de unge.

Bare én prosent av unge uføre er tilbake i jobb etter fem år, ifølge Nav.

Dagens Næringsliv har tidligere skrevet at andelen unge uføre har økt med 24 prosent de siste fire årene, og utgjør nå 9200 personer. Totalt mottar 36.000 nordmenn under 30 år uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger fra Nav.

I den anledning uttalte Ap-medlem og milliardær Trond Mohn: «Noen er fleskeberg». (...)

Frp mener regjeringen skaper flere uføre
ukeavisenledelse.no 30.1.2012
Fremskrittspartiet beskylder regjeringen for å presse svake grupper ut av arbeidslivet og over på uføretrygd. (...)

– Siden den rødgrønne regjeringen overtok i 2005, har vi fått 228.279 nye personer på uføretrygd. En god del har gått over til å bli alderspensjonister, men nettoøkningen siden 2002 er på 19.763, hevder Frp-representanten.

Han er særlig bekymret for veksten i antallet unge uføre. Rundt 36.000 nordmenn under 30 år mottar uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger. Totalt har antallet unge uføre økt med 20 prosent på fem år. Blant befolkningen for øvrig er økningen i nye uføretilfeller på under 1 prosent.

Ifølge Nav har seks av ti uføre under 40 år en psykisk lidelse. (...)

Stadig fleire unge vert uføre
tv2nyhetene.no 26.1.2012
UNGE: Stadig fleire unge nordmenn vert uføre. Psykiske lidingar står bak dei fleste tilfella. Frå 35-års alderen er det flest kvinner som er uføretrygda i Noreg. .

Psykiske lidingar er hovudårsaka til uførheit blant unge nordmenn. (...)

Forklarer nakkesleng med angst
aftenposten.no 18.10.2011
Hittil har man trodd at angst og depresjoner kommer som en følge av nakkeslengskaden. Ny forskning tyder på det motsatte.

Nakkesleng skyldes angst og depresjon, ikke kollisjoner, mener forskere. Likevel er rundt 3000 personer uføretrygdet med diagnosen nakkesleng.

- Det er et etisk kjempeproblem å bringe slike forskningsfunn til offentligheten, fordi mange vil oppleve seg stigmatisert, innrømmer Arnstein Mykletun.

Han er avdelingsdirektør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og professor II ved Universitetet i Bergen. Sammen med seks andre forskere har han i en fersk artikkel i det internasjonale tidsskriftet Spine vist at angst og depresjon øker risikoen for senere kronisk nakkeslengskade (whiplash).

- Hittil har vi trodd at angst og depresjoner er en følge av ulykken eller nakkeslengskaden. Nå tyder forskning på det motsatte. Det er personer som i utgangspunktet har symptomer på angst og depresjon som senere får kronisk nakkeslengskade, sier Mykletun til Bergens Tidende. (...)

Han får støtte fra de fleste norske medisinere når han hevder at nakkesleng er en av mange såkalte funksjonelle lidelser, som baserer seg på pasientenes egne opplevelser, uten noe entydig organisk forklaring. Store pasientgrupper havner i slike funksjonelle diagnoser som ME (kronisk utmattelsessyndrom), fibromyalgi, el-overfølsomhet og irritabel tarmsyndrom.

- Disse lidelsene har fått en enorm betydning for den enkelte, for trygdebudsjettene og for produksjonslivet, sier Mykletun. (...)

Operert i Tyskland
Thorleif Næss fikk tre ledd i nakken stivet av gjennom et kirurgisk inngrep i Tyskland for 13 år siden. Han kjenner ikke Mykletuns studie, men har slåss mot de samme argumentene i årevis.

Det eneste Næss og Mykletun er enige om, er at omtrent 90 prosent av alle nakkeslengskader er lette skader i muskel- og skjelettsystemet. Disse skadene lar seg ikke påvise ved nevrologiske eller vanlig radiologiske metoder, og går over av seg selv etter noen uker.

Næss hevder imidlertid at nakkeskader skal inndeles i fire skadegrader, hvor bare de to letteste skal betegnes som nakkeslengskader.

- De to alvorligste skadegradene skal betegnes som nakkeskader, og dreier seg om henholdsvis skader med nevrologisk utfall og skader som medfører instabilitet. Helsedirektoratet har i møter med oss i Landsforeningen for Nakkeskadde innrømmet at denne pasientgruppen ikke får noe relevant tilbud i norske helsevesen. Som et slags forsvar for dette ble det hevdet at det ikke noe sted i verden var mulig å påvise slike skader.

- Dette er ikke sant, sier Næss.

–Problemet i norsk helsevesen er at nevrologer har hatt et tilnærmet monopol som sakkyndige eller spesialister på nakkeskader. Men det eneste feltet de har spesialkompetanse på, er nervesystemet. Når nevrologene ikke finner nevrologiske utfall, sendes ikke pasientene til ortopeder eller spesialister i fysikalsk medisin. Rutinemessig sendes disse pasientene til psykologer og psykiatere, som lider av den vrangforestilling at når nevrologene ikke har påvist skade, så finnes ingen skade. Norsk helsevesen ignorer at en stor gruppe faktisk har alvorlige skader, sier Næss.(...)

Ny, helnorsk verdensrekord
na24.no 7.10.2011
Nesten 30 prosent av befolkningen mottar trygdeytelser. Ingen land i verden har en større del av befolkningen på uføretrygd

Ny, norsk verdensrekord: 1,5 millioner på trygd.

Nordmenn er på syke- og uføretoppen på verdensbasis. Nesten 30 prosent av befolkningen mottar trygdeytelser. Ingen land i verden har en større del av befolkningen på uføretrygd. Det skriver Bergens Tidende (BT) fredag.

- Etter at Sverige og Nederland har klart å snu trenden, har Norge havnet på verdenstoppen både i andelen uføre og i sykefravær. Det er særlig grunn til å være bekymret over økningen av helt unge uføre, sier professor i trygdeøkonomi ved Universitetet i Bergen, Kjell Vaage til BT. (...)

Flere kvinner enn menn er uføre
tv2nyhetene.no 19.9.2011
57 prosent av dem som mottar trygd er kvinner.

Det er flest uføre i de eldste aldersgruppene og i disse er det en klar overvekt av kvinner. Blant dem som ble innvilget uførepensjon i første halvår av 2011 var 56 prosent kvinner.

– Kvinner har et høyere sykefravær enn menn. Det er flere kvinner som blir syke og derfor blir også flere uføretrygdet. Det har en sammenheng, sier seksjonsleder i Nav, Hans Kure til TV 2.

En annen nærliggende forklaring på skjevheten er at kvinner og menn har ulike typer jobber også innenfor den enkelte bransje. Menn har oftere lederjobber, og kan dermed i større grad styre sin egen arbeidsdag, samtidig som de i mindre grad utfører arbeidsoppgaver som er fysisk belastende. (...)

Stadig flere unge uføre
dn.no 18.9.2011
Over 36.000 nordmenn under 30 år er nå på varig uføretrygd eller på arbeidsavklaringspenger, og antallet øker raskt.

De siste par årene har antallet unge på uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger økt med 4.500, skriver Aftenposten.

Arbeidsavklaringspenger erstattet i fjor midlertidig uførestønad, attføringspenger og rehabiliteringspenger.

Antall unge på varig uføretrygd har de siste fem årene økt kraftig, mens det er blitt betydelig færre blant dem mellom 30 og 60.

Totalt har antallet uføre under 30 år økt med 20 prosent på fem år, mens økningen i befolkningen ellers har vært på under en prosent.

Antallet unge på arbeidsavklaringspenger har økt med 13 prosent på under halvannet år, dobbelt så mye som i resten av befolkningen. (...)

En epidemi
morgenbladet.no (15.7.2011)
Flere unge i Norge blir uføre, og tre av fire av dem har en psykisk lidelse. (...)

Prop. 130 L (2010 – 2011)
Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)
regjeringen.no 15.7.2011
6.4.2 Flere unge uføre med psykiske lidelser

Psykiske lidelser er den hyppigst forekommende diagnosegruppen blant unge uførepensjonister. En økende andel av de som har fått innvilget uføreytelse (tidsbegrenset uførestønad eller varig uførepensjon) har psykiske lidelser. En analyse av medisinske årsaker til uførepensjonering blant unge i alderen 18 – 24 år i perioden 1977 – 2006 (Brage og Thune) viser at halvparten av uførepensjonistene under 24 år har en alvorlig psykisk lidelse (psykisk utviklingshemming, psykoser, schizofreni mv.). Det har vært en økning blant unge med alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og paranoide tilstander. Det finnes imidlertid ikke holdepunkter for at det har vært en tilsvarende økning blant unge i befolkningen generelt med alvorlige psykiske lidelser. Andre psykiske lidelser som atferds- og personlighetsforstyrrelser, rusmisbruk, depresjoner og angsttilstander har samlet sett økt betydelig blant unge uføre. Flertallet som får innvilget uføreytelser i alderen 25 – 39 år har enten depressive lidelser, angstlidelser eller atferds- og personlighetsforstyrrelser.

En rapport fra ECON fra 2009 diskuterer følgende hypoteser som forklaring på utviklingen i uføretrygding blant unge:

Flere unge enn før blir psykisk syke

Flere unge enn før får en psykisk diagnose

Endringer i arbeidslivet kan gjøre det vanskeligere for unge med psykiske sykdommer å få og beholde arbeid

De økonomiske insentivene har endret seg i favør av uføreytelse framfor andre offentlige ytelser eller lønnsinntekt

Endringer i annet regelverk, forvaltning eller tiltak som gjør at flere får en uføreytelse

Det slås her fast at det er lite sannsynlig at flere unge blir psykisk syke i dag enn tidligere. At flere får en psykiatrisk diagnose kan ha sammenheng med endringer i diagnosesetting. Det har i senere år vært økt fokus på personlighets- og atferdsforstyrrelser og tatt i bruk nye diagnoser på tilstander som tidligere ikke ble betraktet som sykdom. Et eksempel er AD/HD (hyperkinetiske forstyrrelser) som er blitt brukt i Norge fra begynnelsen av 1990-tallet. Videre kan forskning på alvorlige utviklingsforstyrrelser av typen autisme og Aspergers syndrom ha ført til at flere får slike diagnoser. Det er ingen tvil om at flere i dag enn for 20 år siden får en diagnose for sammenliknbare sykdommer. I tillegg til å gi rettigheter til trygdeytelser og behandling, vil diagnoser blant unge også kunne utløse rettigheter i skolen til hjelpemidler og ekstra lærerressurser. Dette kan ha ført til økt press fra foreldre og lærere om å få avklart tilstanden så tidlig som mulig. I hvor stor grad dette påvirker uføretallene er imidlertid vanskelig å anslå. (...)

Hjerneslag
nrk.no 24.6.2011
Hjerneslag er den vanligste årsaken til uførhet og den tredje mest vanlige dødsårsaken i Norge (...)

Strammer inn alderspensjon for uføre
vg.no 24.5.2011
Regjeringen vil stramme inn alderspensjonen for uføre, men en som blir uføretrygdet som 62-åring vil fortsatt få høyere pensjon enn en som velger å jobbe fram til 67 år, etter det NRK erfarer. (...)

Å skjerme uføre helt for effekten av levealdersjusteringer er ikke aktuelt, men reduksjonen av de uføres alderspensjon blir halvparten så stor som for andre pensjonister.

Dermed vil det lønne seg noe for arbeidstakere å bli ufør før man blir alderspensjonist som 67-åring. I NRKs eksempel vil en som tjener 454.000 som 62-åring og blir ufør få en årlig pensjon på 236.900 kroner. Den som jobber til 67 år vil få 230.700 kroner, mer enn 500 kroner mindre per måned.

- Dette er en konsekvens av forslaget, hvis det nå blir slik. Dette vil for mange oppleves som urettferdig. Jeg er ikke tvil om at dette vil kunne medføre økt press på uførepensjonen, sier pensjonsekspert Alexandra Plahte til NRK. (...)

– Altfor mange på uføretrygd
nrk.no 24.5.2011
Halvparten av all sykdomsrelatert arbeidsfravær i Norge skyldes folk som er uføretrygdet. Torbjørn Røe Isaksen i Høyre mener uføretrygd blir gitt for raskt.

Jon Hagfors jobbet som lærer før han ble ufør grunnet hjerteproblemer og Bekhterevs sykdom.

– Det ble for vanskelig å kombinere med jobben, sier Hagfors.

Han er ikke den eneste. Mer enn en av seks nordmenn i arbeidsaktiv alder var til enhver tid ikke i jobb på grunn av dårlig helse i 2010, viser ferske tall fra Nav. (...)

Krangler om uføre
aftenposten.no 2.5.2011
Rødgrønn uenighet Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg har ikke klart å bli enige om hvor mye uføre skal kunne tjene uten å få støtten kuttet (...)

Avstand. I dag kan uføre tjene omkring 75 000 kroner (1 G) i året før trygden blir kuttet. Tjener uføre mer, vil trygden bli revurdert. Alle de rødgrønne har ønsket et mindre rigid system, men er sterkt uenig i hvor grensen skal settes i den nye ordningen.

Ap foreslo i et hemmelig internt notat, arbeidet frem i Arbeidsdepartementet i fjor høst, at uføre i fremtiden bør få mulighet til å tjene bare 0,2 G før stønaden blir redusert. Det tilsvarer omkring 15 000 kroner. Stoltenberg presser på for at grensen skal ligge så nært dette beløpet som mulig, ifølge kilder fra Ap, SV og Sp. Etter lange forhandlinger har statsministeren, ifølge kildene, strukket seg til å foreslå et fribeløp på rundt 20 000 kroner for folk som blir uføre i fremtiden. For folk som allerede er uføre i dag, vil Stoltenberg tilby overgangsordninger som gjør det mulig å tjene noe mer uten kutt i støtten.

Halvorsen mener ordningen vil bli for hard, og nekter å gi etter. (...)

301.100 personer i Norge får uførepensjon
na24.no 15.4.2011
Antall uføre i Norge stiger. Telemark er det verste fylket.

Ved utgangen av 2010 var 9,5 prosent av befolkningen i alderen 18-67 år uføre. Dermed har det siste årets opptur i økonomien, ikke ført til at antallet uføre i Norge faller tilbake, tvert i mot.

Tallene fra desember viser at NAV betalte ut uførepensjon til i alt 301.100 personer i Norge. Dette var faktisk en oppgang på hele 4.800 personer fra samme tid i fjor.

– At antallet uførepensjonister øker svakt, skyldes hovedsaklig at befolkningen vokser, skriver arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad i en melding. (...)

Sju prosent som er i jobb regner med å bli uføre
nrk.no 2.2.2011
Sju prosent av dem som i dag er i jobb i Norge, regner med å ha falt ut av arbeidslivet om fem år, hovedsakelig på grunn av uførhet, ifølge rapport.

Rapporten er utført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) på grunnlag av YS Arbeidslivsbarometer.

– Hvis disse tallene slår til, er det en tikkende bombe, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim til Dagens Næringsliv.

AFIs analyse viser at de aller fleste av de 7 prosentene som regner med å falle ut av arbeidslivet de neste fem årene, tror de vil være uføre.

I dag mottar 350.000 av landets innbyggere uføreytelser. Hvis arbeidstakerne som svarer at de regner med å bli uføre, faktisk blir det, kan tallet vokse kraftig de neste årene.

Studien viser at det ikke er klart hva som skal til for å hindre en slik utvikling, og studien viser heller ikke at tilrettelegging av arbeidsplassen nødvendigvis vil ha noen effekt. (...)

Ingen kan velge trygd
HANNE BJURSTRØM - arbeidsminister (Ap)
aftenposten.no 27.1.2011
Uføretrygd. Professor Mari Rege problematiserer i Aftenposten 21. januar at jeg som arbeidsminister har uttalt at «ingen velger et liv på trygd».

Hennes egen forskning viser, hevder hun, at opp mot en tredjedel av nye uførepensjonister velger trygd i kjølvannet av nedbemanninger, ofte inspirert av at andre får uførepensjon: «Trygdebruk er smittsomt», som hun formulerer det. (...)

Vurdere helheten. Som ikke-forsker stiller jeg meg spørrende til om man kan trekke så tydelige konklusjoner om sammenhengen mellom helse og uførepensjon basert på undersøkelser som ikke vurderer et helhetsbilde som omfatter personers psykiske og fysiske helse.

Ingen kan i dag velge uføretrygd. Dette er først legene og deretter Navs ansvar. Det valget folk har er om de skal søke om støtte. Svært mange av de som til slutt får innvilget uførepensjon har forsøkt å komme tilbake i arbeid gjennom mange års behandling og arbeidstrening. (...)

For syk for «vanlig» jobb - nå er han ordførerkandidat
vg.no 26.1.2011
(VG Nett) Frps Freddy Martinsen er hundre prosent uføretrygdet, men står på topp på partiets liste som ordførerkandidat i Horten kommune. (...)

I en sak med sterke meninger klarer likevel Martinsen å se humoristisk på situasjonen.

- Det vil jo bli billigere for en kommune med lite penger hvis jeg skulle ende som ordfører. (...)

Innvandrere etter 25 år i landet: Halvparten på trygd
aftenposten.no 11.1.2011
I en fersk rapport kommer det frem at to av tre arbeidsinnvandrere er trygdet etter 35 år i Norge, og mønsteret gjentar seg for nye grupper som kommer hit.

Rapporten fra de tre forskerne Bent Bratsberg, Knut Røed og Oddbjørn Raaum ved Frischsenteret ble lagt frem for Velferd- og migrasjonsutvalget i dag. Arbeidet med rapporten «Yrkesdeltaking på lang sikt blant ulike innvandrergrupper i Norge» er en forlengelse av tidligere forskning hvor de har sett på graden av sysselsetting, uførhet og trygd blant innvandrerne som kom hit tidlig på 1970-tallet.

Nå har de tatt for seg flere grupper, som flyktninger fra Vietnam, Sri-Lanka, Somalia, Chile, Bosnia og Irak. Funnene fra tidlig innvandring gjentar seg hos nye grupper, skriver de i den nye rapporten.

Etter 10–15 år i landet faller sysselsettingen, mens stadig flere blir trygdet fra 40 års alder og eldre.

Mange har en relativt kort yrkeskarrière i Norge. (...)

- Trygd smitter
dn.no 5.1.2011
- Det kan bli svært dyrt for alle, sier forsker Mari Rege. (...)

Må ta inn over seg smitteeffekter
Hun understreker at det er viktig at folk som lever på trygd ikke stigmatiseres.

- Men det hjelper ikke at politkerene ikke tar inn over seg smitteeffekter. Vi ønsker å ivareta velferdsstaten, hvis ikke risikerer vi at så få bidrar at det blir lite penger å fordele fra felleskassen, sier hun, og legger til:

- Folk er stort sett villige til å samarbeide, men at det er betinget av at andre også samarbeider. Det er en del av menneskets natur. (...)

Professor refser eget utvalg
kommunal-rapport.no 16.12.2010
Professor Ivar Sønbø Kristiansen i Almlid-utvalget mener resten av utvalget har en naiv holdning til sykefravær og uføretrygd. (...)

Dagens sykefraværsordning bidrar til at antall uføre menn har økt fra 5 prosent i 1970 til 9 prosent i 2009, mener professoren. Antall uføre kvinner har økt enda mer, fra 5 prosent i 1970 til 13 prosent i 2009.

Kristiansen mener at mye av årsaken er at lønna til sykmeldte blir redusert først etter ett år. Han mener at et lønnstap først etter ett år er et paradoks, fordi faren for å falle ut av arbeidslivet er større jo lengre tid man er sykmeldt. På den måten fjernes insentivet til å komme raskt tilbake i jobb bort. (...)

- Uførhet går «i arv»
vg.no 29.11.2010
Risikoen for å bli ufør er større blant lavt utdannede, og manglende arbeidsevne synes å gå i arv fra foreldre til barn.

Det er blant konklusjonene til overlege Hans Magne Gravseth ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. Han har forsket på forholdet mellom sosial klasse og uførhet blant nordmenn født i perioden 1967-76, og sammenhengen synes klar.

- Det er omtrent fem ganger så stor risiko for tidlig uførepensjonering for en som ikke fullfører videregående skole sammenlignet med dem som har fullført videregående ved 20 års alder, sier Gravseth til NTB. (...)

Skal uføre tvinges til mindre pensjon?
nettavisen.no 26.11.2010
(...) I virkeligheten er det en ganske spennende problemstilling:

Er det rettferdig at folk som har arbeidet hele livet, skal få mindre i alderstrygd enn de som er uføre?

Og skal uføre straffes økonomisk fordi om noen arbeidsføre ønsker å pensjonere seg når de blir 62?

Jens Stoltenberg synes det er urimelig hvis en ufør få høyere utbetaling enn en kollega som har arbeidet i nøyaktig samme jobb – og som førtidspensjonerer seg. (...)

Kan tjene mer på trygd enn jobb
vg.no 25.11.2010
Uføreforhandlingene: Regjeringen forhandler om inntektstak

For lavtlønnede, enslige med barn er det mer lønnsomt å motta uføretrygd enn å jobbe. (...)

Flåthen lover å kjempe for de uføre
aftenposten.no 24.11.2010
LO er den viktigste aktøren for å få en god ny uføreordning, mener leder Roar Flåthen.

LO-leder Roar Flåthen vil stå last og brast med de uføre. (...)

– Uføre vil tape 20-36 000 kroner med regjeringens forslag
nrk.no 23.11.2010
Beregninger gjennomført av Unio viser at en ufør kan tape 20-36 000 kroner i året om det innføres. Levealdersjustering av uføres alderspensjoner er en logisk brist i regjeringens forslag, mener FFO. (...)

Strid om tak på uføretrygd
kommunal-rapport.no 23.11.2010
Det er strid internt i regjeringspartiene om hvor høyt taket på den nye uføretrygda skal settes.

Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) og det som karakteriseres som «blårussen» i partiet vil sette taket for maksimal uføretrygd på 450.000 kroner i inntekt. Rødgrønne sosialpolitikerne vil sette taket på 525.000 kroner. Tjener du mer enn disse summene, vil du få mindre enn 66 prosent av tidligere inntekt i uføretrygd, ifølge Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Det skal være bred enighet om de fleste andre elementene, men taket på uføretrygda splitter. Regjeringens forslag er ventet å komme rett før jul.

I den nye alderspensjonen er det et tak på 7,1 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det innebærer en inntekt på 525.000 kroner. For de såkalte arbeidsavklaringspengene i dagens uføresystem er taket bare på 6 ganger grunnbeløpet. Det tilsvarer en inntekt på 450.000 kroner. (...)

- Uføretrygd er ingen karrierevei
dn.no 11.10.2010
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm er bekymret for at stadig flere unge er på uføretrygd. - De må ikke parkeres før alt annet er forsøkt, sier hun. (...)

Men at hun varsler innstramming overfor de 350.000 nordmennene på uføretrygd, vil hun ikke være helt med på.

- Går dere hardere til verks nå?

- Altså, om det er en strengere linje... Jeg opptatt av at folk som er medisinsk uføre skal hvile på sin uførhet, sier hun, og legger til:

- Men vi skal gå gjennom alle de tingene som tilsynelatende kan virke som at man kommer gunstigere ut om man er på trygd, enn om man er i arbeid. (...)

Aggressive kutt for uføre
JO SKÅRDERUD - Trondheim
aftenposten.no 11.10.2010
Statsråd Hanne Bjurstrøm (Ap) vil tenke smartere rundt uføreordningene i Norge. Jeg er enig, ikke minst må vi tenke smartere enn det Bjurstrøm foreløpig har fått til. Bjurstrøms utspill om «smart-jobber» virker som et bevisst forsøk på å snu uføredebatten bort fra det den virkelig bør handle om, nemlig det at Bjurstrøm vil lansere aggressive kutt i norske uførepensjoner.

Følger hun anbefalingene fra uførepensjonsutvalget, noe det er all grunn til å tro at hun gjør, vil mange som er medisinsk erklært 100 prosent ufør miste titusenvis av kroner i året, uten å ha noen mulighet til å kompensere for tapene. Ministeren synes kanskje dette er smart, personlig synes jeg det er respektløst overfor dem som har ofret helsen sin i det norske arbeidslivet. (...)

«Smartjobber» til uføre
ukeavisenledelse.no 25.9.2010
Det er utmerket at Hanne Bjurstrøm tar grep for å gjøre porten inn til full uføretrygd lavere og smalere. Får arbeidsgiver støtte, kan de ta imot uføre med restarbeidsevne som kan gjøre god nytte for seg, skriver redaktør Magne Lerø.

I dag mottar 8 av 10 full uførepensjon. Det akter arbeidsminister Hanne Bjurstrøm å gjøre noe med. Hun vil innføre en ordning med «smartjobber» øremerket dem som i dag mottar stønad.

– Ordningen skal sikre at vi får utnyttet arbeidskraften til flere av dem som i dag blir gående passive med full uførepermisjon, sier Bjurstrøm til Aftenposten. (...)

Stadig flere blir uføre
aftenposten.no 31.8.2010
9,5 prosent av alle voksne mottar uførepensjon. (...)

Flere eldre
Mye av utviklingen kan forklares av alderssammensetningen i befolkningen, skriver Nav i en pressemelding.

Se hele statistikken hos Nav.

Store fødselskull er nå i en alder hvor det er mest vanlig å bli uførepensjonist. I aldersgruppen 65-67 år har antall mottagere økt med 3100 personer det siste året.

I aldersgruppen 35-44 år var det en svak positiv trend, antall mottagere gikk ned med 200 sammenlignet med juni 2009.

Det er flest kvinner som mottar uførepensjon. 170.100 kvinner og 129.500 menn er nå uførepensjonister. For både kvinner og menn er økningen størst blant dem som er over 60 år.

11 prosent av kvinnene og 8,1 prosent av mennene i Norge (18-67 år) er uførepensjonister. (...)

- Mange trygdede kunne jobbet
ukeavisenledelse.no 5.5.2010
Tre av ti uføre har havnet på trygd etter at de mistet jobben. Det beviser at mange trygdede kunne ha vært i jobb, sier professor Knut Røed. (...)

En studie fra Frischsenteret, gjengitt i Aftenposten, viser at sjansen for å bli uføretrygdet øker drastisk for folk som blir oppsagt fra jobben. For kvinner øker den med 50 prosent, for menn med hele 123 prosent. (...)

Samtidig tyder tall på at antallet uføretrygdede er en direkte årsak til at Norge kan skryte av å ha Europas laveste arbeidsledighet. Ledigheten i januar 2010 var 3,3 prosent, mot 8 prosent i OECD-området. Da hadde Norge 85.000 ledige. Samtidig hadde vi i 2009 nesten 350.000 uføre. Med andre ord ville den registrerte ledigheten vært dobbelt så stor bare hver fjerde uføretrygdede hadde vært registrert som arbeidsledig i stedet.

Tall fra Frisch-senteret viser for øvrig at det i 1993 var 1,2 uføre per registrerte arbeidsledige person i Norge. I dag er altså tallet 4. (...)

Under én av ti uføre vil tilbake i jobb
kommunal-rapport.no 9.3.2010
Mindre enn en av ti som står helt utenfor arbeidslivet, ønsker seg tilbake i jobb, viser en ny analyse fra Nav.

Blant dem som er tidsbegrenset uføre og som ikke allerede er i inntektsgivende arbeid, er det kun 15 prosent som ønsker seg tilbake til arbeidslivet.

Denne gruppen skal ifølge Nav ha «utsikter til å komme ut i arbeidslivet igjen». Og slår man tidsbegrenset og varig uføre sammen, ønsker under 10 prosent seg inn igjen i arbeidsmarkedet, viser analysen. (...)

Flere unge uføre - et fremskritt
e24.no 25.2.2010
At antallet unge på uføretrygd øker, er ikke bare negativt. Det er like mye et uttrykk for at alvorlig psykisk sykdom gir rett til trygd, oftere enn før. (...)

Her er Clemets hestekur mot sykefraværet
vg.no 11.2.2010
70 prosent lønn under sykdom og mer til de uføre. Det er Kristin Clemets resept for å få ned sykefraværet. (...)

NAV-sjef vitset om uføretrygdede
vg.no 12.2.2010
TROMSØ (VG/ITROMSØ) NAV-direktøren i Troms, Stein Rudaa, sendte en vits om uføretrygdede til alle sine ansatte i en e-post. Det har skapt sterke reaksjoner. (...)

Antallet uføre fortsetter å øke
vg.no 4.2.2010
Ved årsskiftet mottok 346.239 nordmenn over 18 år uføretrygd. Det er 7.000 flere enn i november 2008.

Til sammen 11,1 prosent av den voksne befolkningen mottok ved utgangen av 2009 uføreytelser fra Nav.

Økningen av uføremottakere er størst blant de eldste arbeidstakerne. I aldersgruppen 65 til 67 år økte antallet uføremottakere med 3.100 personer fra utgangen av 2008 til utgangen av 2009. I aldersgruppen 55 til 59 år var det en nedgang på 150 personer. (...)

Flest på uføretrygd i små kommuner
nettavisen.no 25.1.2010
Oslo (NTB): Landets 50 minste kommuner har en uføreandel på 14,3 prosent. For de 50 største kommunene er uføretallet på 10,8 prosent av yrkesaktiv befolkning. (...)

Professor i ledelsesfag ved Norges Handelshøyskole, William Brochs-Haukedal, mener dette viser at regjeringen foretrekker å ha folk på uføretrygd framfor at de er arbeidsledige. (...)

– Flere uføre kan jobbe
nrk.no 24.1.2010
Nesten én av fire fullt uføretrygdede har lønnet arbeid ved siden av. Trygdeforsker Knut Røed mener enda flere kan arbeide om de får muligheten. (...)

Røed mener at en kombinasjon av lavere uføregrad og lønnstilskudd til bedrifter som ansetter personer som ikke kan jobbe for fullt, er en løsning det kan lønne seg å se nærmere på.

Året etter at man er innvilget uførestønad, kan man ha en inntekt som tilsvarer folketrygdens grunnbeløp (G), i dag 72.881 kroner uten at det blir avkorting i trygden. Seksjonsleder Kristian Heyerdahl Arbeids- og velferdsdirektoratet forklarer inntektsgrensen på 1 G med behovet for å unngå hyppige revurderinger av uføregraden. (...)

Jobber når hun kan
aftenposten.no 24.1.2010
(...) Ingunn Beck (51) har både gode og vonde dager. Hun fikk en nakkeskade etter en trafikkulykke for tyve år siden. Senere har hun fått konstatert fibromyalgi, og plages av muskel- og skjelettsmerter. Noen dager er hun avhengig av rullestol. Men de dagene formen er god, ringer drosjesjåføren til arbeidsgiveren.

–Noen ganger er jeg oppe og hopper, andre ganger må jeg ligge. Å ha en fast arbeidstid er umulig. Så jeg ringer og ber om en vakt de dagene jeg er i form, sier Beck, som er 100 prosent uføretrygdet. (...)

Et flertall i Uførepensjonsutvalget, som har utredet en ny uførepensjon, gikk inn for å kutte fribeløpet dramatisk, mot å lage en gradering som skal gjøre det mer fleksibelt dersom man vil kombinere arbeid og trygd.

Ingunn Beck er ikke i nærheten av taket for dagens fribeløp. I fjor tjente hun om lag 20000 kroner på drosjekjøringen – kroner som var et kjærkomment tilskudd til stønaden på rundt 180000 kroner. (...)

- Smittsomt å være ufør
nettavisen.no 15.10.2009
- Hvis det er noen som har blitt uføre i et nabolag, ser det ut til at flere naboer også blir det. Og når man ser et slikt mønster, kan man tenke at dette med uførhet ikke er så lett å definere, sier økonomiprofessor Øivind Anti Nilsen. (...)

Professor ved Norges Handelshøyskole mener trygdeordningene er altfor gode. (...)

Totalt vil det neste år gå med 123 milliarder kroner til å dekke trygden til syke, uføre og folk på attføring/rehabilitering. Dette er personer som alle er i arbeidsfør alder. (...)

- Både svenske og norske undersøkelser har vist at det er en smitteeffekt, at uførhet sprer seg, sier Nilsen til Nettavisen.

Han utdyper dette nærmere:

- Hvis det er noen som har blitt uføre i et nabolag, ser det ut til at flere naboer også blir det. Og når man ser et slikt mønster, kan man tenke at dette med uførhet ikke er så lett å definere, sier han. (...)

25.000 uføre i ventekø hos Nav
nrk.no 6.10.2009
Uføresaker er komplekse og krever kompetente saksbehandlere. Det er vanskelig å sette inn folk på disse sakene, og det gjør at uføre må vente aller lengst på svar fra etaten. Og utsiktene er ikke lyse. (...)

Hvor du bor kan avgjøre søknad om trygd
kommunal-rapport.no 5.10.2009
Risikoen for å få avslag på trygdepenger fra Nav varierer kraftig med hvor man bor i landet. (...)

- En tikkende uførebombe
dn.no 5.10.2009
Utsatte grupper støtes ut av arbeidsmarkedet. Nå må regjeringen ta grep, mener attføringsdirektøren.

Arbeidsmarkedstallene viser at stadig flere langtidsledige og yrkeshemmede trenger målrettede arbeidsmarkedstiltak for å komme i jobb.

- Regjeringen har fått sin andre sjanse til å vinne kampen mot fattigdom, men da må attføringsinnsatsen økes for å mobilisere til arbeid og aktivitet, sier direktør Johan-Martin Leikvoll i Attføringsbedriftene i NHO Service i en pressemelding. (...)

30.000 uføre i året
e24.no 3.10.2009
Hvert år blir 30.000 uføretrygdet, det betyr at det blir 83 nye på listen hver dag.

13 prosent av de 30.317 nye mottakere av uføreytelser i fjor jobbet i helsesektoren, skriver Dagsavisen. Dette viser tall avisen har fått fra Nav. Ytterligere 11 prosent av de nye uføretrygdede utførte omsorgstjenester eller sosiale tjenester. (...)

Unge uføres levekår
Har oftere problemer med økonomien
ssb.no 28.9.2009
Personer som ble uføre før fylte 26 år, har betydelig oftere problemer med å håndtere løpende utgifter og har i større grad vanskeligheter med å klare uforutsette utlegg. Denne gruppen har også lavere inntekt og er mindre formuende enn den øvrige befolkningen. (...)

11 prosent av befolkningen er ufør
e24.no 25.8.2009
Mer enn hver tiende nordmann i arbeidsfør alder er ufør.

Vel 341.000 personer i Norge er uføre ved utgangen av juni, en økning på 1,7 prosent på ett år. Tall fra Nav viser at det ved utgangen av juni er 5.600 flere uføretrygdede enn i fjor på samme tid, en økning som tilsvarer 1,7 prosent. 11 prosent av befolkningen i alderen 18 til 67 år mottar nå trygdeytelser.

– Årsaken til at vi har flere uføre skyldes først og fremst at de store etterkrigskullene er i en alder hvor risikoen for å bli ufør er stor, sier arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie. (...)

Politikere innrømmer «uføresvikt»
vg.no 25.8.2009
Utgiftene har eksplodert siden 2000

(VG Nett) Opposisjonen lover nye strakstiltak mot eksplosjonen i uføreutgiftene dersom de kommer i regjering. (...)

Frp har en klar ambisjon og målsetting om å ta tak i denne problemstillingen, sier sosialpolitisk talsmann i Frp, Robert Eriksson. (...)

Ifølge Eriksson må det innføres betydelige innstramminger i trygdeutbetalingene slik at man ikke tjener bedre som ufør enn man ville gjort dersom man gikk tilbake til jobb. (...)

Halve Norge lever på trygd
tv2nyhetene.no 29.7.2009
Bare halvparten av innbyggerne arbeider for inntekten. Blant ikke-vestlige innvandrere er andelen 33 prosent.

I mai satte regjeringen ned et utvalg som skal gjennomgå trygdeordninger for å se om det er sider ved innvandringspolitikken som krever endring av velferdsmodellen, skriver Aftenposten.

Avisen viser til en rapport fra Statistisk sentralbyrå som avslører at 50 prosent av befolkningen arbeider for inntekten. For innvandrere er andelen 42 prosent, og blant ikke-vestlige innvandrere er det bare 33 prosent som er i lønnet arbeid.

- Hypokondere blir lettere uføre
side2.no 8.7.2009
Oslo (NTB): En ny norsk forskningsrapport viser en sterk sammenheng mellom uførhet og hypokondri, også kalt helseangst. (...)

Forskerne bak studien er usikre på hvorfor helseangst har en så sterk effekt på uføretrygding. Hypokondri oppgis nesten aldri som årsak til uførhet i søknader om uføretrygd.

- Vi vet ikke endelig hva årsaken er, men det kan skyldes at det å gå rundt å bekymre seg hele tiden for helsa si i seg selv er så belastende at man ikke orker å jobbe, sier Mykletun, postdoktorstipendiat ved Universitetet i Bergen og forsker ved Folkehelseinstituttet, til Dagsavisen.

Forskeren understreker at hypokondri og helseangst skal tas på alvor. (©NTB)

– Velger trygd fremfor arbeid
ukeavisenledelse.no 5.6.2009
En lukrativ og lettere tilgjengelig uføretrygdeordning får mange til å velge trygd fremfor arbeid, heter det i en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Studien viser at dette er en viktig årsak til at Norge har flere uføre enn ellers sammenlignbare land.

SSB har også funnet ut at det er en klar sammenheng mellom størrelsen på uførepensjonen og hvor mange som slutter å arbeide for å gå på trygd:

– Studien viser at 1 prosent økning i stønadsnivå gir minst 1 prosent økning i antall uførepensjonister. Og kanskje betydelig mer, sier forsker Christian Brinch til NRK.

Motsatt viser SSB-undersøkelsen at dersom uførepensjonen kuttes med 5 prosent, vil mellom 5 og 20 prosent sannsynligvis bli værende i jobb istedenfor å gå over til uføretrygd.

Nær 340.000 mennesker går på uføretrygd i Norge. Det er dobbelt så mange som ved årtusenskiftet. Utbetalingene beløper seg til 44 milliarder kroner i året. (...)

Stadig flere ender opp med uføretrygd
ukeavisenledelse.no 19.3.2009
Antall personer som mottar uføretrygd fra Nav vokser fortsatt, viser nye tall.

Ved utgangen av november i fjor var 339.200 personer her i landet uføre. Det er 5.700 flere enn ved utgangen av desember 2007. Økningen utgjør 1,7 prosent.

– Økningen i antall uføre må sees i sammenheng med at de store etterkrigskullene nå er i en alder hvor sannsynligheten for å bli ufør er stor. At andelen uføre i befolkningen generelt holder seg stabil kan ha sammenheng med at det har vært stor etterspørsel etter arbeidskraft de siste årene. Vi vet av erfaring at økt ledighet på sikt kan føre til en økning i nye uføre, sier Nav-direktør Tor Saglie i en pressemelding. (...)

En av ti i yrkesaktiv alder er uføre
nrk.no 19.3.2009
Mot slutten av fjoråret var 339.200 personer uføre i Norge. Dette betyr at 11 prosent av den yrkesaktive delen av befolkningen mottar uføreytelser fra Nav. (...)

Er du i risikogruppen?
aftenposten.no 19.11.2008
Arbeidsledig, avhengig av trygd eller sosialhjelp - eller leve alene. Det er blant de viktigste forklaringene på psykiske helseproblemer. (...)

- Fattige, mennesker uten jobb og skole, de som lever uten en partner og de skilte, har omtrent dobbelt så høy andel betydelige psykiske plager. Blant trygdede og sosialhjelpsmottagere er andelen fire ganger høyere, sier avdelingsdirektør Marit Rognerud, Folkehelseinstituttet.

Hun er en av forskerne bak rapporten Utsatte grupper og psykisk helse , den foreløpig siste i en serie rapporter om psykisk helse. Tidligere rapporter har vist at rundt 9 prosent av befolkningen sliter med psykiske problemer. Av disse har 3- 4 prosent alvorlige psykiske problemer. (...)

Psyken fører til ung uførhet
dagensmedisin.no 13.11.2008
Psykiske lidelser er den vanligste årsaken til uførhet blant personer i alderen 16-24 år. Omtrent halvparten har en alvorlig psykisk lidelse som krever spesielle tiltak i velferds- og helsesektoren. En snau firedel har andre, mindre alvorlige psykiske lidelser.

Dette kommer frem i en artikkel som trygdemedisiner Søren Brage og statistiker Ola Thune i Avdeling for statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet fikk publisert i tidsskriftet Arbeid og Velferd i september. (...)

Ifølge artikkelen «Medisinske årsaker til uføreytelser blant unge 1977-2007» fant de at nesten hele økningen av psykiske lidelser hadde oppstått etter 1993. Deretter har det akselerert. De tre-fire siste årene har økningen i begge gruppene psykiske lidelser vært kraftigere enn tidligere.

Vet ikke eksakt
- Vi vet ikke eksakt hva dette skyldes, sier Søren Brage, som også har bakgrunn fra allmennmedisin og forskning.

- Men hva tror du er årsaken til økningen i gruppen med de alvorligste psykiske lidelsene?

- Det kan ha sammenheng med at vi redder flere nyfødte med alvorlig sykdom, noe som gir nevrologiske utslag og andre senfølger, svarer Brage. (...)

Uføre uten oppfølging
aftenposten.no 15.10.2008
I 2004 lovet regjeringen tett oppfølging av dem med tidsbegrenset uførestønad. Bare én av fire fikk det løftet oppfylt i fjor.

For å få ned antall varig uførepensjonerte innførte regjeringen i 2004 tidsbegrenset uførestønad. Men lovet oppfølging av de uføre uteblir.

Etter mange års vekst i antall uføre, ble det innført en ny ordning som skulle bidra til å snu trenden. I stedet for at alle uføre skulle få varig uførepensjon, innførte forrige regjering en ny tidsbegrenset uførestønad. Den får man dersom det er en viss mulighet for at man kan komme tilbake i jobb. Mens man mottar denne stønaden, skal man få så tett oppfølging og støtte fra Nav. Men Riksrevisjonen slår nå fast at den tette oppfølgingen er blitt et papirvedtak for svært mange. (...)

Bekymret over norsk trygdesystem
dinside.no 22.8.2008
De gode trygdeordningene gir nordmenn manglende grunner til å jobbe, mener OECD.

Manglende insentiv til å jobbe var et av bekymringspunktene på OECDs liste da de la frem sin rapport om norsk økonomi i går. Økonomen Patrick Lenain pekte på at mens arbeidsledigheten i landet er svært lav, er antall nordmenn som mottar uføreytelser rekordhøy sammenlignet med de andre OECD-landene.
(...)

Mette (33) kjemper for trygden - 15 år etter trafikkuhell
vg.no 3.7.2008
- Har aldri blitt undersøkt av NAVs lege (...)

VG Nett har fått innsyn i Birkelands legejournal, flere spesialistrapporter og korrespondanse med hennes lokale NAV-kontor i Åsane.

Spesialistene er enige: Birkeland er langt på vei invalidisert etter en bilulykke i 1993. (...)

NAV-direktør Erik Oftedal bekrefter på generelt grunnlag at trygdelegene ikke trenger å møte medlemmet for å komme med sin anbefaling i saker, men at det er en samlet vurdering som er avgjørende. (...)

Uføretrygdedes lønnsoppgjør
dagbladet.no 23.5.2008
Når alt har blitt dyrere, når kommer økningen til oss som er uføretrygda/pensjonerte? Vi skal jo leve vi også, men vi har ingen makt bak ordene for vi kan ikke streike, skriver innsenderen. (...)

Jeg ser årlig det kommer en lønnsøkning på de fleste agendaer, men man kan temmelig enkelt si at om man er uføretrygda eller pensonist, så kommer den økningen mye senere, hvis vi får en i det hele tatt.

Pensjonerte mennesker har også utgifter, og når disse øker, og trygden ikke, så har vi ofte et rimelig stort problem. Og det er neppe noen hemmelighet at vi ikke er prioriterte. (...)

Sosialstøtte beregnes ulikt i kommune-Norge
aftenposten.no 18.2.2008
Sosialhjelpsklienter må bo i de rette kommunene for å få full uttelling. Hvilke offentlige stønader kommunene godtar og hvilke utgifter som dekkes, varierer stort. (...)

Unge uten framtid?
dagbladet.no 18.2.2008
Er det riktig å tvinge unge, uføre til å stå opp om morgenen når det likevel ikke nytter, spør Trude Ringheim. (...)

Tar for lett på psykiske lidelser
aftenposten.no 17.2.2008
Tusenvis av dem som blir uføre på grunn av psykiske lidelser, er knapt blitt behandlet. Forsker er overbevist om at det lønner seg med flere typer behandling før man gir opp.

Antall uføre øker for hvert år. Og stadig flere av dem blir uføre på grunn av psykiske lidelser.

- Psykiske lidelser har overtatt som hovedårsak til uføretrygding i OECD, foran muskel- og skjelett-lidelser, sier Arnstein Mykletun, forsker ved Det psykologiske fakultet på Universitetet i Bergen og i Divisjon for psykisk helse ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Han mener at psykiske lidelser er systematisk undervurdert som årsak til at folk blir uføre og underbehandlet. (...)

- Hvis de ikke får jobb nå. Når skal de få det da?
dagbladet.no 16.2.2008
NOEN ALLTID UTE:- Det vil alltid være noen av de unge som aldri vil kunne finne en plass i arbeidsmarkedet. Men 10.000 er et for stort antall, sier Dagfinn Høybråten til Dagbladet.no. (...)

Tar for lett på psykiske lidelser
aftenposten.no 16.2.2008
Tusenvis av dem som blir uføre på grunn av psykiske lidelser, er knapt blitt behandlet. Forsker er overbevist om at det lønner seg med flere typer behandling før man gir opp. (...)

Ett forsøk.
Mykletun viser til en finsk studie, hvor man tok for seg legejournaler til pasienter som ble uføre grunnet depresjon. Den avdekket at de fleste bare fikk ett forsøk på ett medikament før uførepensjon ble innvilget. Han påpeker at mange som ikke responderer på én type piller, kan ha utbytte av et annet medikament, eller psykoterapi.

- En tilsvarende studie finnes ikke i Norge, men Norge og Finland er sammenlignbare, sier han.

- Vi er overbevist om at det både for individet og samfunnet vil lønne seg å prøve ulike typer behandling før man gir opp. Sjansen for å komme tilbake i arbeid er nesten lik null, sier Mykletun. (...)

- Uførekrise må løses innen få år
forskning.no 16.1.2008
– Et valg mellom kutt i velferd og offentlig aktivitet eller økte skatter vil tvinge seg frem, advarer NHH-professor Øystein Thøgersen.

Mer enn 330 000 mennesker i Norge er uføretrygdet. Utgiftene til uføretrygd, sykepenger og attføring ligger rundt 75 milliarder kroner i året.

Både sykefraværet og andelen uføre er høyere i Norge enn i de fleste andre OECD-land.

I dag er nærmere en halv million mennesker på uføretrygd, attføring, rehabilitering eller avtalefestet pensjon. (...)

Uførekrise?
John Gunnar Mæland - Prof. i sosialmedisin Universitetet i Bergen
dagbladet.no 10.1.2008
(...) At så mange eldre er yrkesaktive, vil uvegerlig føre til høyere sykefravær og flere uførepensjonister. Faktisk kan nesten hele økningen i antallet uførepensjonerte etter 2000 tilskrives det faktum at gjennomsnittsalderen i arbeidslivet nå stiger på grunn av de store etterkrigskullene. (...)

Får trygdede opp av stolen
nrk.no 3.1.2008
UTSKJELT REFORM: NAV-reformen virker - litt. Flere går fra trygd til arbeid, viser ny undersøkelse. (...)

På rett spor
Den nye undersøkelsen som Telemarksforskning står bak viser at noen flere går fra trygd til arbeid når etatene jobber i team. (...)

Uførekrise krever tiltak
LEDER
dagbladet.no 3.1.2008
(...) Professor Øystein Thøgersen ved Norges Handelshøyskole, NHH, og tidsskriftet NHH Bulletin har satt søkelyset på en meget viktig debatt som Dagbladet i går, på årets første hverdag, valgte å presentere som hovedoppslag på førstesida. Budskapet fra professor Thøgersen er at utgiftene til pensjoner og trygd stiger alarmerende og at det haster for politikerne å ta fatt i dette. Hvis ikke kan resultatet fort bli kutt i velferdsordninger eller høyere skatter. (...)

Ufør på prøve
nrk.no 31.12.2007
Stadig flere får tidsbegrenset uførestønad. (...)

Ordningen med tidsbegrenset uførestønad ble innført for fire år siden. To av tre med slik ytelse er kvinner, og de fleste er mellom 30 og 59 år. (...)

Blir oftere uføre
ukeavisenledelse.no 21.11.2007
Søvnløse har dobbelt så høy risiko for å bli uføre som de med godt sovehjerte.

Det viser en undersøkelse utført av søvnforskeren Børge Sivertsen ved Universitetet i Bergen. Han er den første i verden som dokumenterer en direkte sammenheng mellom søvnproblemer og risiko for å bli arbeidsufør.

– Kronisk søvnløshet er en like viktig årsak til at folk blir uføre som angst og depresjon, sier Sivertsen. (...)

- Depresjoner koster Norge 44 mrd. i året
dagbladet.no 10.9.2007
Professor Arne Holte slår depresjonsalarm. Verre for helsa enn angina, astma og diabetes, skriver WHO i fersk rapport. (...)

Samtidig har deprimerte ofte et dårligere behandlingstilbud enn pasienter med andre kroniske lidelser, skriver Forskning.no.

Doktor Somnath Chatterji fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og kollegene har kommet til denne konklusjonen, etter å ha undersøkt 245 404 mennesker som var med på WHOs World Health Survey. (...)

- I beregningen ligger tapt arbeidsfortjeneste, sykefravær og trygdeutgifter relatert til depresjoner. Sammen med angstlidelser er depresjoner viktigste årsak til arbeidsfravær i Norge. Vi vet også at hver tredje uførepensjon innvilges på grunn av mentale lidelser. Det reelle tallet er enda høyere fordi depresjoner gir markant økning i antall uførepensjoner relatert til somatisk sykdom, sier Holte. (...)

Uføre hjelper hverandre
nrk.no 13.8.2007
NAV har funnet oppskrifta for å få uføre tilbake i arbeid. (...)

Kontanter over grensa
dagbladet.no 4.8.2007
Over 2300 polske familier mottar kontantstøtte og barnetrygd uten at barna trenger å ha vært i Norge. Det dreier seg om en sum på mer enn 130 millioner kroner i året, melder NRK. (...)

Uføretrygden bør drøftes på nytt
Av studentene i MSc politisk økonomi ved Handelshøyskolen BI i Oslo aftenposten.no 22.6.2007
Hvorfor har vi så mange uføretrygdede i Norge? Mange stusser over at i et land med høy levestandard og med en befolkning med en stadig forbedret helse, øker andelen uføretrygdede.

Et enten-eller. Satt på spissen kan dette kun ha to mulige årsaker: At nordmenn er potensielt sykere enn andre mennesker - eller at vi har et dårlig system som tillater folk å være late eller jukse. Det viser seg at de fleste hevder det sistnevnte. (...)

Uføre fratas inntektsmulighet
aftenposten.no 14.6.2007
pensjonsutvalget i Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår at de som går på hundre prosent uføretrygd bare skal kunne tjene 0,2 G i året. Det tilsvarer ca. 12 000 kroner brutto. I dag er det lov å tjene 1G. Det tilsvarer ca. 63 000 kroner brutto. (…)

De unges uføre
aftenposten.no 14.4.2007
Unge går rett fra skolebenken og ut i uførhet. Er dagens arbeidsliv virkelig så tøft? (...)

Fra 2005 til 2006 økte antallet unge uføre med nesten ti prosent – over tre ganger så raskt som for uføre generelt. Mens eldre uføre ofte plages av muskel- og skjelettsykdommer, er det først og fremst psykiske problemer som feller de unge. Over halvparten blir uføretrygdet på grunn av psykiske lidelser, og forskning viser at unge har nesten dobbelt så stor risiko for å bli uføretrygdet av denne typen lidelser enn eldre med tilsvarende diagnose. (...)

Problemgrupper får ikke jobb
aftenposten.no 21.3.2007
Langtidsledige og yrkeshemmede blir for dårlig fulgt opp av Aetat, og mange innvandrere går på dårlig egnede tiltak, fremgår det av en ny riksrevisjonsrapport. (...)

Kan stoppe uføretrygd
nettavisen.no 7.2.2007
Uføretrygdede kan bli testet med jevne mellomrom. (...)

1 av 4 nordmenn jobber ikke
forbruker.no 5.2.2007
- Det er rett og slett for gunstig å ikke arbeide, sier professor.

Professor Kjell Gunnar Salvanes ved Norges Handelshøyskole sier til Dagens Næringsliv at så mye som 25 prosent av den arbeidsføre befolkningen mellom 18 og 67 år ikke er i jobb. De har trukket seg tilbake fra arbeidslivet, for eksempel gjennom avtalefestet pensjon, uføretrygd og rehabilitering. (...)

Norges store utfordring
dn.no 4.2.2007
- Norge har et problem som bare må løses, sier professor: En av fire som kunne jobbet, gjør ikke det. (...)

Antall unge uføre øker
ukeavisenledelse.no 1.2.2007
Antallet uføretrygdede øker – men økningen er mindre enn tidligere. Ansatte fra undervisnings- og helsesektoren utgjør den største gruppen, men unge uføre øker mest. (...)

Uførhet truer velferdsstaten
aftenposten.no5.1.2007
Du burde bekymre deg for økningen i uførhet i Norge. ¿Prislappen for staten av økningen i antall uføretrygdede siden 1980 tilsvarer mer enn halve oljeformuen. (...)

Mer jobbskifte og mer trygd
ukeavisenledelse.no 2.1.2006
Flere, yngre arbeidstakere skifter jobb nå enn før – og flere eldre arbeidstakere går ut av arbeidslivet med uføretrygd etter omstillinger og nedbemanninger. (...)

Lav lønn, hardt arbeid = trygd
dagbladet.no 20.12.2006
- NORDMENN ER BLITT altfor selvopptatte.

Det hevder professor i etikk, Guttorm Fløystad, i Bergens Tidende. Han snakker om det faktum at over 700 000 nordmenn i arbeidsfør alder mottar en eller annen form for trygd.

Fløystad mener terskelen for å søke trygd er blitt lavere, og at en materialistisk kultur er årsaken. (...)

Verneplikt som pleieassistent
Stein Knardahl Prof., dr.med. Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
dagbladet.no 29.11.2006
ELDREBØLGEN: Det er godt dokumentert at muskelskjelettlidelser er ansvarlig for en tredjedel av langtidssykefravær og uførhet, at flytting av pasienter øker risikoen for sykefravær grunnet ryggsmerter hos norske hjelpepleiere, og at de som har tungt fysisk arbeid pensjoneres tidlig, ofte med uførepensjon. (...)

Når diffuse lidelser gir trygd
aftenposten.no 21.11.2006
Av Hans Magnus Solli, stipendiat i trygdemedisin, Universitetet i Oslo
Forskningen finner at mye uføretrygd er uten diagnose (Aftenposten 18. november). Det er ikke overraskende. Både velferdssystemet og medisinen har i økende grad anerkjent "ubestemte" helseplager som for eksempel kroniske smertetilstander. (...)

Føler seg syke - får trygd
vg.no 20.11.2006
Mange blir uføretrygdet fordi de føler seg syke. Dette til tross for at loven krever at man har en medisinsk sykdom eller skade, viser en ny undersøkelse. (...)

Forskerne mener derfor at subjektivt opplevd nedsatt funksjonsevne i seg selv er en svært viktig komponent i forhold til arbeidsuførhet, og at denne kanskje bør være i fokus uavhengig av hvilke diagnoser eller symptomer pasienten har.

- Det vi nå lurer på er om fokus på trygdesøkeres helseopplevelse og subjektive opplevelse av arbeidsevne kan være nyttig for å forebygge uføretrygding, sier Øverland.

Les hele rapporten her.

Antall uføretrygdede i Norge har økt de siste ti årene. Ved utgangen av september i år, mottok omtrent 325900 personer en uføreytelse, ifølge NAV.no. (...)

Halvparten av uførheten kan ikke forklares
aftenposten.no 18.11.2006
Mange er uføre fordi de selv føler seg dårlige, ikke fordi de har noen anerkjent sykdom eller symptomer, ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet. (...)

En av ti mottar uføretrygd
nrk.no 11.11.2006
Professor i etikk, Guttorm Fløystad, mener vi tenker altfor lite på fellesskapet her i landet.

Leiv Mørkved ble uføretrygdet etter en hjertestans, nå jobber han frivillig som leder for Veldferdalliansen. (...)

Professor i Etikk Guttorm Fløystad tror en viktig årsak til trygdeutviklingen er at nordmenn har blitt altfor selvopptatte. (...)

Men talsmannen for de trydgede, Leiv Mørkved, tror ikke at det er selvopptatthet som gjør folk til trygdemottakere. (...)

Ikke lukrativt å være trygdet
aftenposten.no 10.11.2006
Studierektor Dag Jørgen Hveem ved Handelshøyskolen BI mener det bør svi i lommeboken å bli uførepensjonist (Aftenposten 23. oktober). Det gjør det faktisk i dag.

Hvis han tror at noen ønsker å bli uførepensjonist fordi det er lukrativt, er han svært dårlig informert. Jeg ser bort fra trygdemisbrukere, som jobber svart ved siden av å heve trygd. (...)

- For lett å få trygd
dn.no 6.11.2006
Det er noe som er riv ruskende galt her. Noen må jukse, sier Fremskrittspartiets Kenneth Svendsen om uføretrygnivået. (...)

Strengere kontroll
- Så Fremskrittspartiet vil senke uføresatsene?

- Nei, ikke egentlig det. Men vi må få et system som luker ut de som ikke skal ha uføretrygd, slik at de som faktisk har behov for det kan få et bedre liv. (...)

Mener trygd smitter
hegnar.no 6.11.2006
Bruk av uføretrygd er «smittsomt», slik at en person som blir ufør drar med seg flere, viser en ny rapport. (...)

25.000 ledige i jobb
hegnar.no 3.11.2006
25.000 ledige har kommet i jobb det siste året. Gjett hvor mange nye uføre vi har fått. (...)

Tjener mer på trygd enn i lønn
hegnar.no 2.11.2006
Hver fjerde uføretrygdede med mer enn to barn tjener mer på å være trygdet enn da de var i jobb. (...)

Bosted avgjør uførstatus
ukeavisenledelse.no 2.11.2006
Bosted avgjør om man blir erklært ufør, og det er et gigantsprik mellom fylkene. – Alvorlig feil, sier NHO-sjefen.

Mens det er opp mot 14 prosent uføre i fylker som Østfold, Hedmark, Telemark og Agder-fylkene, er den nede i 8-9 prosent i Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland, melder VG.

– Ulik legepraksis kan være en viktig årsak, sier SSB-forsker Leif Andreassen til avisen og etterlyser mer lik praksis. (...)

Uførhet skyldes ikke bare sykdom
uib.no 1.11.2006
Arnstein Mykletun og Simon Øverland ved HEMIL-senteret er blant forskerne som har analysert data fra Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK) og Rikstrygdeverket. (...)

SLÅR ALARM:
Kvinner i 30-årene uføre
nettavisen.no 30.10.2006
Mange kvinner i 30-årene blir uføre i stedet for å fortsette yrkeslivet. (...)

NHO-sjef Finn Bergesen er bekymret over at uføre kvinnene er kraftig overrepresentert i alderen 30 til 40 år, på et tidspunkt mange blir mødre.

I denne alderen blir 138-165 kvinner uføre per 100 menn som opplever det samme. (...)

Her kan du lese alt om NAVs uføreytelser. (...)

Halvparten på trygd
dn.no 28.10.2006
Halvparten av de første innvandrerne som kom til Norge i første halvpart av 70-tallet, lever nå på trygd. (...)

- En uførebombe!
dn.no 20.10.2006
Pensjonsfondet kan bli kraftig tappet av "falske" uførepensjonister, advarer studierektor ved BI. (...)

- Må ofres på alteret
I dag er hele 325.000 nordmenn uførepensjonert. Hveem er sikker på at mange av dem egentlig ikke er så ufør at de ikke kan arbeide. Og at det vil bli mange flere falske uførepensjonister om ikke denne pensjonen reduseres tilsvarende førtidspensjonen.

- Det må svi økonomisk å bli uførepensjonert. Det vil selvsagt si at noen av de virkelige uføre må ofres på alteret. Men det er helt nødvendig, og ingen vei utenom, sier Hveem bestemt. (...)

Trygd blir varig lønnstilskudd
aftenposten.no 20.10.2006
Uføre i fem fylker vil neste år kunne jobbe så mye de vil uten risiko for å tape trygderettigheter. (...)

Mange uten diagnose
tidsskriftet.no 19.10.2006
Mer enn hver tredje uføretrygdet har muskel- og skjelettplager uten at det er mulig å påvise spesifikke lidelser eller medisinske funn. (...)

22 500 nye over på trygd i år
aftenposten.no 1.10.2006
Arbeidsmarkedet er det strammeste på 20 år. Likevel er antallet nye personer på uføretrygd og tidligpensjon hittil i år det høyeste siden 1998. (...)

8600 flere mottok uførepenger
dagbladet.no 17.8.2006
UFØREPENGER: Stadig flere nordmenn mottar uføreytelser, viser halvårstall.

324 018 personer får uføreytelser. Myndighetene er bekymret over antall unge som faller ut av jobb. (...)

:) 8600 flere personer mottok en uføreytelse etter første halvår i år sammenlignet med samme tid i fjor. (...)

- Det er i dag stor etterspørsel etter arbeidskraft. Da er det særlig urovekkende at så mange unge faller ut av arbeidslivet og over på uføreytelser. NAV-reformen legger vekt på at vi skal bruke mer tid på utsatte grupper. En effektiv og målrettet organisering av arbeids- og velferdsforvaltningen gjør at vi kan frigjøre ressurser til dette arbeidet, sier Saglie. (...)

128.000 på sosialhjelp
dagbladet.no 17.8.2006
IKKE SÅ MYE Å BLI FEIT AV: I gjennomsnitt får mottakerne av sosialhjelp utbetalt 7000 kroner måneden.

NEDGANG: Antallet mottakere av sosialhjelp gikk ned med 3 prosent i fjor, og er betydelig lavere enn på det meste av nittitallet. (...)

Til sammen 3 prosent av befolkningen og hele 8 prosent av unge voksne i alderen 20-24 år er mottakere av sosialhjelp, viser tallene.

Tar en med barn og ektefeller i tallene, var det 5 prosent av befolkningen som mottok sosialhjelp i fjor. Det høres kanskje høyt ut, men sammenliknet med 2004 gikk tallet på sosialhjelpsmottakere ned med 3 prosent i 2005. (...)

Mentale lidelser undervurdert som årsak til uføretrygd
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 200617003
Man vet lite om årsakene til uføretrygd, men mye taler for at angst og depresjon er undervurdert som årsak. Det viser en ny norsk studie. (...)

- Ulike helsefaktorers relevans for trygding kan problematiseres siden folkehelsen bedres samtidig som det skjer en stadig økning i antall uføretrygdede. Denne studien viser at mentale helseproblemer er undervurdert som risikofaktor for uføretrygding, en konklusjon som også støttes av en annen artikkel fra vår forskergruppe om insomni som risikofaktor for uføretrygd (2), sier psykolog og stipendiat Arnstein Mykletun, artikkelens førsteforfatter. (...)

Angst og depresjon behandles i dag hovedsakelig av allmennleger, og vanligvis med antidepressiver. Nyere longitudinelle epidemiologiske undersøkelser problematiserer hvorvidt den økte bruken av antidepressiver har hatt noen betydning for den mentale folkehelsen. (...)

Større krav til sosialklienter
aftenposten.no 7.7.2006
Ressurssterke sosialhjelpsmottagere går en ny hverdag i møte. Større krav, bedre oppfølging og mer penger skal føre flere i jobb. (...)

Foss: For lett å få trygd
hegnar.no 2.8.2006
Høyre vil stanse strømmen av nordmenn som forlater arbeidsmarkedet og går over på trygd (...)

Psykisk syk, trengs i arbeid
aftenposten.no 3.7.2006
21 000 nordmenn på attføring har en psykisk lidelse. Myndighetene vil ha dem i jobb igjen. (...)

Alvorlig faresignal
dagbladet.no 20.6.2006
Tallet på unge uføre mellom 18 og 25 år har økt med 70 prosent på fem år, viser ferske tall fra Rikstrygdeverket ifølge Dagbladets oppslag i går. I reportasjen uttaler en rekke eksperter seg om hva som kan være forklaringen på denne eksplosive og dramatiske utviklingen. Årsakene de trekker fram er bl.a. at det er blitt mer akseptert å leve på uføretrygd, at folk heller går på trygd enn å ta lavstatusjobber, at toleransen for trøtthet og smerter er blitt lavere og at arbeidslivet er for hardt. (...)

Kvinner sitter i uførefellen
dn.no 8.4.2006
Er du 35 år og kvinne er det 40 prosent sjanse for at du blir ufør i løpet av yrkesskarrieren.

Men det er likevel langt færre kvinner enn menn som velger uføreforsikring. Bare 30 prosent av de individuelle uføreforsikringene i Storebrand holdes av kvinner, skriver DN privatøkonomi i dag.

Beregninger gjennomført av Unio viser at en ufør kan tape 20-36 000 kroner i året om det innføres. Levealdersjustering av uføres alderspensjoner er en logisk brist i regjeringens forslag, mener FFO. (...)

– Smålig av Foss å moralisere
ukeavisenledelse.no 24.4.2006
– Det er smålig av Per-Kristian Foss å moralisere over sosialhjelps-mottakere og uføretrygdede. Jeg synes han sparker på dem som er nederst på samfunnsstigen, sier Randi Reese, leder i Fellesorganisasjonen. (...)

Få uføre ut i jobb
dn.no 29.3.2006
Prøveordningen arbeid for trygd er en fiasko så langt.

Bare 1 prosent av de uføretrygdede som er blitt informert om prøveordningen arbeid for trygd, har valgt å prøve seg i jobb igjen.

Det viser ECON Analyses evaluering av forsøksprosjektene med ordningen som ble satt i gang ifjor. Da prøveordningen ble satt i gang i fem fylker i begynnelsen av 2005, var målet å få 600 uføretrygdede over i arbeid. (...)

Slik unngår du trygdekrøll
vg.no 9.3.2006
Norske myndigheter har trappet opp jakten på trygdemisbrukere i utlandet. Her er reglene du må følge. (...)

Advarer mot fallgruvene
vg.no 9.3.2006
Arvid Nordal (51) er uføretrygdet revmatiker og bor på Gran Canaria. Han advarer mot å flytte til utlandet uten å gjøre hjemmeleksene først. (...)

Reglene
vg.no 9.3.2006
Her er dine trygderettigheter og plikter i utlandet. Oversikten er ikke komplett. Spør trygdekontoret hvis du er i tvil! (...)

320 000 uføre i fjor
ukeavisenledelse.no 10.2.2006
Antallet uførepensjonister steg til 319 691 i fjor. Bare 2 500 av dem kom tilbake i arbeid. Uføretrygden utgjorde en kostnad på 45 milliarder kroner. (...)

Antallet uførepensjonister som har klart å komme seg i jobb igjen, har vært økende de siste årene. (...)

Tall for fjerde kvartal i fjor, tyder på at bruken av tidsbegrenset uførestønad er økende. (...)

– Mange uførepensjonister vil og kan jobbe, og det har stor betydning for den enkelte å få delta i arbeidslivet, påpeker Stender.

Men hvor lenge de tidligere uførepensjonistene holder ut i sine nye jobber, har ikke Trygdeetaten noen oversikt over.

(Anm: Trygdeetaten og Aetat ble lagt ned 1. juli 2006 og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, Arbeids- og velferdsetaten (NAV).)

Antallet personer med tidsbegrenset uføretrygd er likevel fortsatt lite i forhold til antallet med varig uføretrygd, 18.814 mot 300.877.

Når det gjelder dem med varig uføretrygd, var det for øvrig en nedgang på 1.492 personer – tilsvarende 0,5 prosent – fra utgangen av 2004 til utgangen av 2005.

Utgiftene til uføreytelser var på 44,9 milliarder kroner i fjor, en økning på 7,5 prosent sammenlignet med 2004. (...)

Hvorfor så mange uføretrygdede?
dagsavisen.no 10.2.2006
Det er sannsynlig at mange ser uføretrygden som et velferdsgode og velger å trekke seg ut av arbeidslivet på et tidspunkt da ens opptjening av pensjonspoeng er gunstigst, skriver Øystein Nilsen. (...)

Anmeldte trygdemisbruk for 70 millioner
imarkedet.no 7.2.2006
Rekordmange misbruker det norske trygdesystemet. I 2005 anmeldte trygdeetaten 20 prosent flere og avdekket 50 prosent større beløp enn i 2004. (...)

(Anm: Trygdeetaten og Aetat ble lagt ned 1. juli 2006 og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, Arbeids- og velferdsetaten (NAV).)

Stolt, trygdet og på jobb
forbruker.no 3.2.2006
- Det gikk mange år før jeg turde å fortelle noen at jeg var uføretrygdet. I dag sier jeg det med stolthet. Jeg er uføretrygdet, og jeg jobber, sier Ulf Brynildsen. (...)

Haltende uføre-reform
aftenposten.no 1.12.2005
Er du ufør, under 55 år og sliter med psyken, er sannsynligheten stor for å få tidsbegrenset uførestønad. De som får denne, har lengre trygdekarrière bak seg enn andre uføre. Men oppfølgingen er for dårlig. (...)

Mange uføre med lese- og skrivevansker
nrk.no 14.11.2005
2 av 3 trygdede her i landet sliter med så dårlig lese- og tallforståelse at det kan være en medvirkende årsak til at de faller ut av arbeidslivet.

Det viser nye tall fra leseundersøkelsen ALL (Adult literacy and Life skills), som er en kartlegging av voksnes lese- og mestringskompetanse. (...)

Ikke sykere, oftere på trygd
Aftenposten 23.8.2005
Hvorfor stadig flere mennesker i Norge får stempelet "for syk for bruk" når den fysiske helsetilstanden ikke blir dårligere, er et mysterium til 44 milliarder kroner.

En stadig større del av befolkningen blir uføretrygdet. Forskere og politikere vil vite hvorfor, men svarene er mangfoldige.

For å få uføretrygd må ervervsevnen minst være halvert, og hovedårsaken skal formelt være medisinsk begrunnet i "sykdom, skade eller lyte". Sosiale eller økonomiske problemer gir ingen rett, da er alternativet sosialhjelp.

Norge fikk 16 000 nye uføretrygdede i første halvår i år.

315 000 nordmenn er nå uføretrygdet.

Prislappen er 44 milliarder i år. Det tilsvarer 18 000 kroner på hver skattebetaler.

Til sammenligning kostet sykepenger 26,9 milliarder og alle statlige pensjoner 81,7 milliarder kroner i fjor. (...)

Man skulle tro folk ble sykere - formelt skal uføretrygdede ha en medisinsk diagnose. Men nei.

- Folk blir neppe sykere selv om andelen muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser øker noe . Dette er det store mysteriet i studiet av uføretrygd. Hvorfor blir flere uføretrygdet når folket ikke blir sykere? spør Einar Øverbye, førsteamanuensis og uførespesialist ved Høgskolen i Oslo. Like lite som at forskerne betviler at mange uføretrygdede faktisk fortjener uføretrygd, tviler de på at mange uføretrygdede egentlig kunne arbeidet.

- Det er ikke bare sykdom, men flere typer misforhold mellom yteevne og krav som i praksis gir uføretrygd, sier professor i trygdemedisin Dag Bruusgaard. (...)

Risiko for uførepensjonering blant unge langtidssykmeldte
Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1801-5 (30.6.2005)
Bakgrunn. I siste del av 1990-årene var det igjen økt tilgang til uførepensjon i Norge, særlig blant unge mennesker. Vi har undersøkt risiko og prediktorer for overgang fra langtidssykmelding til uførepensjon blant personer under 40 år. (...)

Risiko for uførepensjonering blant unge langtidssykmeldte
Aftenposten 11.8.2005
Syke trygdes ufrivillig
Norge har fått 16.000 nye uføretrygdede det siste halvåret. En viktig årsak er at arbeidsgivere presser ut folk som blir syke.

Til tross for politikernes arbeidslinje og inkluderende arbeidsliv: I dag lever hele 315 000 mennesker på uføretrygd. Tallet har aldri vært høyere. Ikke utbetalingene heller. Anslagsvis 44 milliarder kroner blir utbetalt i uføretrygd i år. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antallet funksjonshemmede og kronisk syke som har jobb, har sunket med 14 000 siden 2000. Brorparten av forbundets medlemmer er folk som har fått en kronisk sykdom. (...)

De overflødige
Dagbladet 2.6.2005
I DET POLITISKE liv og i massemedia fokuseres det for tiden svært mye på de som ikke lenger klarer å henge med i det norske arbeidslivet. Vi vet at over 100 000 mennesker er helt arbeidsledige eller på arbeidsmarkedstiltak, over 310 000 er uføretrygdete, nærmere 90 000 er på yrkesrettet attføring, ca 50 000 er under medisinsk rehabilitering og om lag 130 000 er til enhver tid sykmeldte. Vi kunne også føye til de ca 90 000 deltidsarbeidende som ønsker seg mer arbeid. Dette gir til sammen 770 000 mennesker, som befinner seg i arbeidslivets randsone. Til sammenlikning er antallet sysselsatte i Norge nå omtrent 2,27 millioner. Endel av menneskene i denne randsonen vil komme seg inn i arbeidslivet igjen, men mange vil forsvinne ut av det for godt. En kan trygt snakke om at det finner sted klare utstøtingsprosesser i det norske arbeidslivet. (...)

Innvandrere på trygdetoppen
Aftenposten 4.9.2005
Store grupper av innvandrere fra den tredje verden blir mer avhengig av trygd jo lenger de er i Norge. Det viser en fersk undersøkelse.

Etter fem år i Norge mottok 60 pst av flyktningene som kom i 1992-96 en eller annen form for trygd. I den tilsvarende gruppen av ikke-vestlige innvandrere (i hovedsak familiegjenforente), mottok 36 pst trygd. I samme gruppe av vestlige innvandrere mottok 18 pst trygd.

Etter åtte år i Norge mottok 55 pst av asylsøkere/flyktninger som kom i 1992-1996 trygd. Av dem som kom i 1966-85, mottok 40 pst trygd etter 20 år.

Tallet for den innfødte norske befolkning er 27 pst trygdemottagere. Men den innfødte befolkning er eldre enn alle grupper innvandrere. Forskjellen i trygdeforbruk er dermed til dels mye større enn tallene antyder. (...)

Undersøkelsen, som offentliggjøres i disse dager, omfatter alle de 173 613 voksne som innvandret til Norge i perioden 1956-1996, med særlig vekt på dem som kom i 1992-96. I den grad deltagelse i arbeidslivet anses som et mål for vellykket integrasjon av innvandrere, feller undersøkelsen en hard dom over norsk integrasjonspolitikk de siste 10-20 år.

Trygd defineres i undersøkelsen som sosialstønad, uføretrygd, arbeidsledighetstrygd eller attføring-/rehabiliteringspenger minst én måned i løpet av året, og/eller sykepenger minst tre måneder i løpet av året. (...)

1,3 millioner nordmenn på trygd
NRK 27.8.2005
1,3 millioner nordmenn, eller drøyt 35 prosent av alle som er over 16 år, lever nå på trygd. (...)

Det viser en undersøkelse foretatt av Bergens Tidende, basert på tall fra Rikstrygdeverket, Statistisk sentralbyrå og Aetat.

Alders og uførepensjonistene utgjør 73,8 prosent av de trygdede. Mens 625.000 i dag mottar alderspensjon, får 315.000 uføretrygd.

Arbeidsledige
95.000 nordmenn er også helt arbeidsledige eller på arbeidsmarkedstiltak, men bare 60.000 av disse mottar dagpenger. De øvrige må støtte seg på andre ordninger.

91.000 personer er registrert som yrkeshemmede, og 60.000 av disse får økonomisk støtte til livsopphold gjennom Aetat.

I 2004 fikk arbeidstakerne også erstattet 25 millioner sykedøgn, og dette tilsvarer drøyt 96.000 årsverk.

Rikstrygdeverket ga i fjor også rehabiliteringsstøte til 49.000 personer, mens 66.800 har sosialstøtte som hovedinntektskilde.

Farlig
- Trygdetallene er så høye at smertegrensen snart er nådd. Blir de høyere kan det åpne for populistiske protestbevegelser. Det kan ramme de som virkelig trenger ytelsen, sier professor Rolf Jens Brunstad ved Norges Handelshøyskole til Bergens Tidende.

- Det er så mange trygdede at det kan være farlig for hele velferdsstaten, mener Brunstad.

2,3 millioner nordmenn er nå i jobb, og må finansiere de 1,3 millioner som lever på trygd. Det tilsvarer 1,8 personer i jobb for hver trygdet.

- Det forteller hvor mange som på sett og vis ligger resten av befolkningen til byrde, sier Brunstad. (...)

- Heller trygd enn dårlig jobb
Aftenposten 19.8.2005
Det er blitt mindre stigmatiserende å være uføretrygdet enn å jobbe i lavstatusyrker. Det kan bidra til at flere blir uføretrygdet, mener forskere.

For enkelte kan uføretrygd være mer attraktivt enn for eksempel renholdsarbeid, et yrke som krever lite utdannelse og gir lav lønn.

Syke trygdes ufrivillig
Aftenposten 11.8.2005
Norge har fått 16.000 nye uføretrygdede det siste halvåret. En viktig årsak er at arbeidsgivere presser ut folk som blir syke. (...)

Økt press mot uføretrygd
Aftenposten 12.8.2005
Regjeringen innrømmer at arbeidet for å hindre flere uføretrygdede må intensiveres. Nå legges sterkere press på arbeidsgiverne. (...)

- Kampen mot trygdemisbruk er skjerpet
Aftenposten 6.8.2005
- For hver krone som investeres i å avdekke misbruk, får samfunnet 3 kroner tilbake, sier trygdedirektør Arild Sundberg. (...)

Sykdommer

Velstand er vår tids helsetrussel
aftenposten.no 8.3.2006
Ved forrige århundreskifte var de store folkesykdommene infeksjoner, epidemier, sult og fattigdom. Med velstanden kom sykdommer som hjerte- og karlidelser, kreft og diabetes. (...)

Barn av syke og trygdede

Flere barn trenger hjelp
oslopuls.no 7.2.2006
400 nye barn er det siste halve året blitt tatt hånd om av barnevernet i Oslo og Akershus. Verst er situasjonen i bydel Søndre Nordstrand.

Antallet barnevernssaker øker jevnt og trutt, viser nye tall fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Som tidligere skiller bydel Søndre Nordstrand seg negativt ut. Bare de seks siste månedene har barnevernet i bydelen fått inn 229 nye bekymringsmeldinger, og tendensen bare øker.

- Vi har fått mange nye meldinger etter jul også, så det ser ut til å være en jevn økning av saker. Litt spesielt for vår bydel er at vi har mange barnerike familier og mye tilflytting, sier Lillan Gaathje, som leder barnevernstjenesten på Klemetsrud. (...)

I 2006 får barnevernet i bydelen tre nye saksbehandlere for å lette arbeidsbyrden.

I alt bor 840 barn i Oslo og Akershus i fosterhjem. 135 er plassert på institusjon. (...)

Hemmelig trygdekontor for folk i skjul

Hemmelig trygdekontor for folk i skjul
aftenposten.no 18.5.2006
Folk som er truet på livet og derfor har sperret adresse, har fått et felles trygdekontor. Kontoret håndterer sakene til bl.a. voldsutsatte kvinner og fosterbarn. (...)

Lov om tjenestepensjon

Ny lov gir snillere sjefer
dinside.no 30.1.2006
Med den nye loven om tjenestepensjon, vil det ikke straffe seg å bli uføretrygdet, i form av lavere pensjonsutbetalinger. Pussig nok, tror fagfolkene at dette kan gi færre uføretrygdede. (...)

Psykiske lidelser

Stadig flere danskere får psykiske lidelser
berlingske.dk 26.1.2006

Flere og flere danskere går på førtidspension på grund af psykiske lidelser. Over hver tredje nye førtidspensionist har en psykisk lidelse, viser ny opgørelse.

Antallet af danskere, der går på førtidspension på grund af psykiske lidelser, er i faretruende vækst. I dag har langt over hver tredje nye førtidspensionist en psykisk lidelse, mens det for seks år siden kun var hver fjerde, der fik tilkendt førtidspension på grund af psykiske lidelser.

Det viser en ny særkørsel, som Ankestyrelsen har foretaget for Dansk Arbejdsgiverforenings nyhedsbrev, Arbejdsmarkedspolitisk Agenda. Samtidig er antallet af førtidspensionister i samme periode steget med 20 procent, så stigningen i de psykiske lidelser er endnu større i absolutte tal.
Mens psykiske lidelser er en væsentlig årsag til stigningen i førtidspensionister, er der blevet relativt færre personer med fysiske diagnoser som gigt og rygsmerter. Disse sygdomme er i dag årsagen til førtidspension i 22 procent af sagerne mod 25 procent for seks år siden. (...)

Vant over psykisk smell
aftenposten.no
(...) Tall fra Aetat viser at det nesten har vært en tredobling i antall yrkeshemmede med psykiske lidelser siden 1994, fra 7900 til 22 000. Disse utgjør nå 23 prosent av alle yrkeshemmede, og utdanningsnivået i denne gruppen er høyere enn blant andre yrkeshemmede, med 22 mot 15 prosent. (...)

Psykiske lidelser bak hver 5. sykmelding
aftenposten.no 1.12.2005
Psykiske lidelser er årsak til nesten hver femte sykmelding og hver fjerde uførepensjonering, viser nye tall.

Nye beregninger fra Rikstrygdeverket viser at i år vil 83.000 nordmenn sykmelde seg på grunn av psykiske lidelser. Ved utgangen av 2004 var det om lag 310.000 uførepensjonister i Norge.

Av disse var det over 94.000 som hadde en psykisk diagnose, skriver Dagsavisen.

Samtidig øker andelen med psykiske lidelser både blant de sykemeldte og de nye uførepensjonistene.

Disse oppsiktsvekkende tallene framkommer etter at Rikstrygdeverket for første gang har systematisert opplysninger om bruken av trygdeytelser og virkemidler for personer med psykiske lidelser.

Funnene omtales i siste nummer av trygdeetatens eget tidsskrift, «Arbeid, velferd og samfunn», som kommer ut fredag.

Psykiske lidelser var bakgrunnen for 11,6 prosent av alt sykefravær som varte lenger enn 16 dager i 1995. I 2000 hadde andelen vokst til 15,7 prosent. I 2004 var den kommet opp i hele 17,6 prosent. (...)

(Anm: Trygdeetaten og Aetat ble lagt ned 1. juli 2006 og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, Arbeids- og velferdsetaten (NAV).)

Økte helsekostnader – redusert dødelighet?

Økte helsekostnader – redusert dødelighet
Tidsskr Nor Lægeforen (12.10.2005)
Helsekostnadene her i landet har økt jevnt de siste årene. I fjor var offentlige og private utgifter til helse på 31 200 kroner per innbygger, 7 000 kroner mer enn for åtte år siden.

Halvparten av utgiftene går til medisinsk behandling i sykehus, ved legekontor og tannlegekontor, mens sykehjem og hjemmesykepleie står for en firedel av utgiftene. Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). De totale helseutgiftene i Norge var på nærmere 168 milliarder kroner i fjor. (...)

Statistikken for 2004 viser at kvinner lever lenger enn før, men har dårligere helse enn menn. Kvinner har blant annet oftere psykiske helseproblemer og kroniske lidelser. Mens 55 % av mennene har en eller flere kroniske sykdommer, rammer dette 62 % av kvinnene. Samtidig minsker forskjellen i dødelighet mellom menn og kvinner, blant annet som en følge av at dødeligheten av hjerte- og karsykdommer blant menn er redusert. Per i dag er forventet levealder 82,3 år for kvinner og 77,5 år for menn, noe som er en økning på henholdsvis 3,5 år og 5,5 år siden slutten av 1970-tallet. (...)

De siste 15 årene har det vært en sterk vekst i dødsfall som følge av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), og det oppdages stadig flere nye tilfeller av kreft. Menn rammes oftere av kreft enn kvinner, bortsett fra i aldersgruppen 29-59 år, hvor flertallet av krefttilfellene er blant kvinner.

Færre dør
Den totale dødeligheten i Norge har gått ned siden midten av 1970-tallet, og skyldes i hovedsak av færre dør i ulykker. Dessuten er sykdomsdødeligheten i barne- og ungdomsårene redusert. (...)

Statlige ressurser brukt på å avdekke trygdesvindel

Trygdejuks blant nordmenn i Spania
dn.no 6.1.2006
Flere nordmenn bosatt i Spania kan bli politianmeldt for trygdejuks.

Trygdeetaten har stanset utbetalingene til seks uføretrygdede nordmenn som er bosatt i Spania, skriver VG.

Alvorlige saker
– Vi har stoppet utbetalingene i fem saker som gjelder uførepensjon, mens det er sendt varsel om stopp i en annen uførepensjonssak. I tillegg er det gitt avslag i en rehabiliteringssak før det kommer til utbetaling, sier seksjonssjef Magne Fladby i Rikstrygdeverket til avisen.

Ifølge Fladby er flere av sakene så alvorlige at de kan bli meldt til politiet. I tre av sakene har trygdeetaten utbetalt til sammen over 1 million kroner. Trygdejukset ble avslørt på bakgrunn av tips etter at trygdeetaten opprettet et eget servicekontor i Alfaz del Pi i september i fjor. (...)

(Anm: Trygdeetaten og Aetat ble lagt ned 1. juli 2006 og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, Arbeids- og velferdsetaten (NAV).)

Flere anmeldt for trygdesvindel
NRK 20.10.2005
Flere enn noen gang blir anmeldt for trygdesvindel. Nesten 250 personer var anmeldt innen utgangen av august. De har fått 34 millioner i trygd uten å ha rett til det.

Staten har i 2005 brukt 45 millioner kroner i jakten på trygdemisbrukere.
Arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) sier han vil videreføre dette arbeidet også i 2006.

Flere svindler
Rikstrygdeverket mener at sakene er større og mer ressurskrevende enn før. Hittil i år er nærmere 250 personer anmeldt for tilsammen 34 millioner kroner, en økning på 17 prosent fra i fjor.

Bjarne Håkon Hanssen har overtatt arbeidet med trygdesaker fra Dagfinn Høybråten.

De fleste anmeldelsene gjelder sykepenger og uførepensjon. Mange oppgir også å være enslige forsørgere - uten å være det.

- Det vi også så var at deres tidligere ektefeller også hadde adresse i samme område, sier Fladby, som leder trygdemisbrukseksjonen.

Organisert misbruk
Rikstrygdeverket er nå i ferd med å sette sammen informasjon over trygdesvindlere. I endel tilfeller viser det seg at trygdemisbruket er organisert, noe som koster mye å avdekke.

- Det er alltid en kamp om ressurser og prioritering. Men vi har regnet på det, og for hver kroner som settes inn i dette arbeidet, så kommer tre kroner tilbake til samfunnet, sier Fladby.

Arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen vil bruke penger på dette området neste år.

- Vi greier ikke å ta alle, men vi kommer til å satse på dette. Det er ingenting som tilsier at vi skal redusere innsatsen, sier Hanssen til NRK. (...)

(Anm: Arbeids- og sosialdepartementet heter nå Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).)

Trygdesvindel

Trygd til salgs
imarkedet.no 18.4.2007
(NA24-KOMMENTAR): En Økokrim-tiltale setter fokus på den norske uførebølgen. (...)

Tiltales for Norges største trygdesvindel
e24.no 16.4.2007
En tidligere lege og en psykolog er tiltalt for å ha svindlet staten for til sammen 150 millioner kroner. (...)

Helt fra 80-tallet
Legen skal, ifølge tiltalen, skrevet ut falske legeerklæringer helt siden midten av 80-tallet og frem til han mistet autorisasjonen i 2001. (...)

Marokkanske trygdesvindlere går ustraffet
nettavisen.no 17.4.2007
50 personer, de fleste marokkanere, har svindlet trygd for til sammen 65 millioner kroner. Ingenting tyder foreløpig på at de blir straffet. (...)

Trygdesvindlere skal i fengsel
nettavisen.no 2.12.2006
Trygdebedrageri som overstiger 60.000 kroner skal i utgangspunktet straffes med ubetinget fengsel, fastslår Høyesterett.

Det går fram av en dom mot en 45-åring, og Høyesteretts avgjørelse i denne saken vil heretter bli retningsgivende i tilsvarene saker, skriver Dagbladet. (...)

Avdekker mer trygdesvindel
dn.no 23.10.2006
Etter årets tre første kvartal er det avdekket trygdesvindel for 115 millioner kroner. (...)

Politiet legger vekk trygdesvindel
nrk.no 10.4.2006
Trygdeetaten har de siste årene satset stort på å avsløre juks av trygdeordninger. Men politiet følger ikke opp og henlegger nesten 4 av 10 saker. (...)

Organisert trygdemisbruk øker
helserevyen.no 20.10.2005
Rikstrygdeverket avslører stadig flere trygdemisbrukere og har til nå anmeldt 17 prosent flere enn i fjor. 100 av sakene gjelder mistanke om systematisk eller organisert trygdemisbruk.

Til nå i år har Rikstrygdeverket anmeldt 244 personer for trygdemisbruk av til sammen 34 millioner kroner. Det er en økning på 17 prosent sammenliknet med samme periode i 2004. Halvparten av sakene gjelder misbruk av sykepenger og uførepensjon, melder Rikstrygdeverket.

De fleste anmeldelsene gjelder misbruk av sykepengeordningen der stønadsmottakeren har hatt inntekt, svart eller hvit, ved siden av sin stønad uten å gi melding til trygdekontoret.

90 personer er anmeldt, 32 prosent flere enn i 2004.

Misbruk av uførepensjon har økt med 14 prosent.
- At personer som får offentlige midler fordi de er for syke til å arbeide, faktisk er i arbeid uten å gi oss melding, er svært alvorlig. Systemet er i stor grad basert på tillit. Vi har skjerpet kontrollene, og arbeider kontinuerlig med å forebygge og avdekke misbruk for å sikre riktig bruk av fellesskapets midler, sier trygdedirektør Nanna Stender.

Rikstrygdeverket anmelder konsekvent alle saker. Rettspraksis er at slikt bedrageri straffes med ubetinget fengsel dersom bedrageriet er over ca 30 000 kroner. (...)

Trygdesvindel som aldri før
Aftenposten 5.8.2005
I år vil det avdekkes trygdesvindel for 200 millioner kroner. Strengere kontroller avslører mer svindel år for år, utviklingen har vært rivende siden 2001.

Farlig trygdemisbruk
Aftenposten 5.8.2005
DET AVSLØRES MER OG MER trygdemisbruk. Som det fremgår av dagens avis, ligger myndighetene i år an til å avdekke svindel for 200 millioner kroner. Det er mer enn dobbelt så mye som for bare fire år siden. Misbruket gjelder de fleste typer trygdeytelser.

Økningen i antall saker som avsløres, er så stor at det neppe bare er økt kontrollinnsats som er forklaringen. Det er, av flere grunner, en prioritert oppgave å komme denne utviklingen til livs.

UNDERSLAG AV FELLESSKAPETS MIDLER er støtende. Andre må betale regningen. Omfanget av misbruket som avdekkes, er i seg selv betydelig, og utløser i tillegg mistanke om store mørketall. Hvis det brer seg et inntrykk av at misbruket er omfattende, kan oppslutningen om velferdsstaten svekkes. (...)

Ufør jobbet for 5000 mer enn lovlig
dagbladet.no 27.7.2005
Straffen: 150 000 i trygdekutt.
FÅR SVI: Tre år etter medieoppslagene om Svein-Inge Thime, og politiske løfter om opprydding, straffes fortsatt han og andre uførepensjonister som tjener noen tusenlapper mer enn grensa. - De e faen ikkje rektige på ein flekk! sier Thime om trygdevesenet. (...)

Åpner for tvangstrekk av trygd
aftenposten.no 10.6.2005
Namsmannen kan nå tvangstrekke trygd og lønn til gjeldstyngede nordmenn bosatt i utlandet. En prinsippavgjørelse i Høyesterett har tettet et smutthull i loven. (...)

SALVE VED UKENS SLUTT Er livet en sykdom?
aftenposten.no 22.1.2005
Svendsen Lars Fr. H.
Vi lever i en kultur som er så besatt av følelser at hverdagslivets små skuffelser og tilbakeslag blir oppfattet som alvorlige trusler mot vår mentale helse.

I boken «Therapy Culture» påpeker den engelske sosiologen Frank Furedi at menneskebildet i den vestlige kulturen har endret seg sterkt de siste tiårene. Der man tidligere betraktet mennesket som relativt robust og i stand til å håndtere livets motganger på egen hånd, er det vokst frem et bilde av et uhyre skjørt vesen som ustanselig står i fare for å bukke under når livet blir vanskelig, og som bare kan reddes av terapi. Det er et vesen som blir gjenstand for stadig nye diagnoser. Det som tidligere ble oppfattet som helt normale elementer i et menneskeliv, blir betraktet som sykdomstegn. (...)

Vi lever i en kultur som er besatt av følelser i den forstand at også hverdagslivets små skuffelser og tilbakeslag - ikke bare store katastrofer - blir oppfattet som alvorlige trusler mot vår mentale helse. Folk blir ikke lenger simpelthen slitne, men «møter veggen» og blir «utbrent». Man er ikke lenger sjenert, men lider av «sosial angst». De psykologiske begrepene glir også inn i dagligtalen, og diagnosene får stadig bredere anvendelse ved at flere mennesker faller inn under dem. Tersklene for hvilke hendelser som kan sies å føre til «posttraumatiske stressforstyrrelser» blir stadig lavere. Og det handler ikke bare om dem som er direkte rammet - det blir stadig mer vanlig å inkludere «indirekte ofre».

Behandling eller sykeliggjøring? Selvfølgelig ønsker jeg ikke å benekte at det finnes reelle psykiske lidelser, og mange mennesker får utvilsomt et bedre liv etter å ha gjennomgått terapi. At normaliseringen av psykiske lidelser og terapi fører til at de som virkelig lider blir mindre stigmatisert, er selvsagt også positivt. Men når terapikulturen sykeliggjør mer enn den behandler, får den menneskelivet til å fremstå som lite annet enn en slags ondartet sykdom. Spissformulert kan man si at ethvert avvik fra fullkommen, mental velvære blir tolket som et sykdomstegn som bør underlegges behandling. (...)

Høyre vil skjerpe trygdeordningene

Høyre vil skjerpe trygdeordningene
Høyre mener det haster med å få Norges over 700.000 trygdede ut i jobb.
dn.no 23.4.2006
Partiet vil derfor ha slutt på at folk får sosialhjelp uten at de forplikter seg til opplæring eller arbeidstrening, skriver Aftenposten.

Rett og plikt
På Høyres partimøte om tre uker vil partiet vedta at retten til sosialhjelp og trygd følges av en plikt til opplæring med sikte på å komme inn på arbeidsmarkedet.

Nestleder i Høyre, Per-Kristian Foss, sier det er en stor utfordring å skape et trygdesystem og arbeidsliv som stimulerer folk til arbeid. (...)

Mye sykdom i fengsler

Mye sykdom i fengsler
Tidsskr Nor Lægeforen (15.12.2005)
Det er 43 fengsler i Norge med til sammen ca. 3 000 innsatte, hvorav 5 % er kvinner. Nå er medikamentarkene til om lag 2 600 innsatte i 37 fengsler analysert (Eur J Epidemiol 2005; 20: 587 - 92). Basert på dette materialet ble de innsatte diagnostisert.

35 % ble vurdert til å ha en psykisk lidelse, vanligst var depressive lidelser (11 %) og søvnforstyrrelser (11 %). 4 % fikk antipsykotisk medikasjon. 32 % ble bedømt til å ha en somatisk lidelse. (...)

– Arbeid lønner seg ikke

– Det lønner seg ikke å jobbe
morgenbladet.no 16.6.2006
Jeg er uføretrygdet og ble oppfordret til å forsøke meg i arbeid. Jeg klarte å finne en 40 prosent stilling jeg kunne prøve meg i. Som ung ufør har jeg en trygd som utgjør rundt 13 000 i måneden. I løpet av tre måneder tjente jeg 30 000 kroner ut over trygden. Men arbeidet ble for tøft for meg, og jeg måtte si det fra meg. Helsen min fikk et tilbakeslag.

Men jeg hadde økt inntekten min med 30 000 kroner, hadde jeg ikke? Feil. Skattemyndighetene tok 25 000. (...)

– Arbeid lønner seg ikke
morgenbladet.no 9.6.2006
Mange stønadsmottagere har lite eller ingenting å tjene på å få seg arbeid. For noen betyr en jobb til og med økonomisk tap, viser nye beregninger fra Statistisk sentralbyrå. (...)

Ikke lønnsomt. Årsaken til at arbeid ikke lønner seg for alle, er først og fremst måten stønadene avkortes mot arbeidsinntekt på. Eksempel: Uføretrygd utgjør om lag 55 prosent av den gamle lønnen, men fordi skattereglene for trygd er gunstigere enn for lønnsmottagere og fordi lavere uføregrad medfører lavere trygdeutbetalinger, ender en opp med at delvis uføre vil tjene mer på å jobbe null eller én dag enn tre dager i uken.

Heller ikke en enslig forsørger på overgangsstønad har mye å tjene på å gå fra null til full jobb. Det skyldes at både kontantstøtte, overgangsstønad og småbarnstillegget i barnetrygden avkortes ettersom arbeidsinntekten øker. Selv om barnehageutgiftene for enslige er lave på grunn av skattefradrag og stønad til barnetilsyn, blir gevinsten ved å jobbe beskjedne 3000 kroner i måneden.

For folk som tjener mindre enn 360 000 vil det ikke være noe å tjene på å arbeide fulltid istedenfor å være sykemeldt, siden sykelønnen er like høy som arbeidsinntekten. Men siden sykepenger krever at du er minst 20 prosent sykemeldt, vil du faktisk tape ved å velge en myk start på arbeidslivet ved å gå fra null til fire dager i uken. (...)

Legens skjønn går foran loven

Leger i kostbar dobbeltrolle
aftenposten.no 12.12.2008
Aftenposten skriver at leger sykmelder i strid med loven.

Det finnes flere og dyrere eksempler på at leger ikke makter dobbeltrollen som pasientens hjelper og samfunnets «dørvokter» til ytelser og rettigheter.

Tenk om strafferettspleien var blitt overlatt til praktiserende advokater, for å spare utgifter til tidkrevende rettssaker. Etter et lovbrudd avgjør din advokat hvilken reaksjon du skal ilegges. (...)

Overdreven tiltro til legers uavhengighet og evne til å fordele velferdsgoder etter egen oppfatning av hva som er god sosialpolitikk, koster dyrt. På tide å frigjøre legen fra den umulige dobbeltrollen som pasientadvokat og samfunnets kontrollør? (...)

Legens skjønn går foran loven
aftenposten.no 10.12.2008
Norske leger sykmelder mange de etter loven ikke skal sykmelde, fremgår det av ny rapport. Legene gjør det bevisst, fordi de mener det er den beste løsningen. (...)

Bevisst og med til dels stor tro på at de gjør det rette, bryter eller omgår de loven ved å sykmelde mennesker. Ifølge folketrygdloven må det være medisinske grunner til arbeidsuførhet for at rett til sykepenger skal være til stede. (...)

I rapporten «Dobbeltmoralens voktere. Intervjuer med fastleger om sykemelding», skrevet av Benedicte Carlsen og nylig offentliggjort i Tidsskrift for Velferdsforskning, gir mange av de 28 intervjuede legene uttrykk for samme holdning. (...)

(Anm: Tidsskrift for Velferdsforskning (rokkan.uib.no).)

Diverse artikler

FFO om trygdeoppgjøret: - Uføre blir hengende etter i lønnsutviklingen
ffo.no 16.5.2012
Partene i trygdeoppgjøret kom onsdag 16. mai til enighet om en økning av folketrygdens grunnbeløp fra 1. mai med 2.906 kroner, tilsvarende 3,67 %. Det nye grunnbeløpet (G) blir 82 122 kroner fra 1. mai.

- Dette trygdeoppgjøret gir dessverre ingen fullgod lønnsvekst for landets rundt 300 000 uføre, sier generalsekretær i FFO, Liv Arum.

Årets oppgjør er gjennomført i tråd med gjeldende regelverk. I revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt frem 15. mai, anslår regjeringen en lønnsvekst på 3,75 prosent i 2012. I likhet med andre arbeidstakerorganisasjoner mener FFO dette er et svært lavt anslag, noe som vil slå uheldig ut for personer som mottar uførepensjon.

- Det er stor sannsynlighet for at lønnsveksten i Norge blir høyere enn regjeringens anslag. Dermed blir reguleringen av grunnbeløpet for lavt i våre øyne. Sannsynligheten for at dagens uførepensjonister vil sakke akterut sammenlignet med andre lønnsmottakere i 2012 er stor, sier Arum. (...)

Hvorfor stiger antallet unge uføre?
AV: Ole Rikard Haavet - førsteamanusensis. dr.med. Universitetet i Oslo, lege
aftenposten.no 11.5.2012
Unge uføre. Disse unge menneskene passerer en rekke kontrollposter før de havner hos Nav.

Arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad setter i Aftenposten 25. april debatten om nyordet "å nave" i perspektiv. Antallet unge på Nav-ytelser er høyt og øker. Tallene reiser tvil om Nav fremmer eller hindrer gode løsninger. Nav er imidlertid ikke alene om ansvaret. Disse unge menneskene passerer en rekke kontrollposter før de havner hos Nav.

Drastisk endring
Min pasient "Mathias" er en av dem. Fra å ha gode skoleresultater skjer en drastisk endring i første videregående. Da skiller foreldrene lag. Hans to søsken blir delt mellom mor og far. Mathias får hjelp til å flytte på hybel. Etter en tid som hybelboer, søker han lege. Han klager på slapphet, muskelsmerter, søvnproblemer, glemsomhet og konsentrasjonsvansker. År senere røper han at hodet var fylt med tanker om at hverken mor eller far ønsket å ha ham i sine liv.

Unges mestringsevne avhenger av støtte og gode relasjoner til foreldre, andre voksne og gode venner. I tillegg er forutsigbare livsrammer og følelsen av å ha verdi og håp for fremtiden avgjørende. Svarer ikke mestringskapitalen til størrelsen på utfordringene, er fallhøyden stor. (...)

Kontrollpost: Nav
Nav er siste kontrollpost. Altfor mange unge rapporterer om saksbehandlere som stadig skifter, er utilgjengelige og respektløse. De forteller om lange behandlingstider, papirer som blir borte, utbetalinger som uteblir og uforståelige og skiftende betingelser for ytelser.

Mathias er ingen "naver" som planlegger backpack-reise. Mestringskapitalen er for liten. Ønsket om å lykkes er sterkt. Det er vanskelig å forstå at vårt samfunn ikke prioriterer høyere å hjelpe disse unge menneskene. (...)

45 år uten fravær
tk.no 2.5.2012
Erik Aasprong har i løpet av 45,5 år ikke hatt en eneste fraværsdag på grunn av sykdom. (...)

Tidlig på jobb
– Jeg har alltid vært nysgjerrig og har fått utfordringer hele tiden. Store oppgaver og roller. Mange av rollene jeg har fått krever at man står på. Det er ingen 9 til 4-jobb, og da har jeg prioritert banken.

Hver eneste dag har Erik Aasprong møtt opp på jobb klokken 06.30, halvannen time før alle andre.

– Da får jeg gjort unna mye papirarbeid. Samtidig slipper jeg å sitte etter arbeidstid. Da har det som regel vært andre bankoppdrag eller politiske møter som ventet. (...)

Bakmenn tvinger ofre til trygdesvindel
aftenposten.no 26.4.2012
Trygdesvindel er en ny og lukrativ inntekt for bakmenn som organiserer menneskehandel, viser en Europol-rapport. (...)

Fakta - Dette sier loven
- Menneskehandel er definert på følgende måte i straffeloven:
- Utnyttelse av andre mennesker, ved vold eller trusler, til prostitusjon, tvangsarbeid, tigging, krigstjeneste eller fjerning av vedkommendes organer. I straffeloven foreligger det ikke krav om å bevise tvang der mindreårige blir utnyttet.
- I løpet av de første ni månedene i fjor var det registrert 33 anmeldelser for menneskehandel i Norge.
- 23 av dem handlet om seksuell utnyttelse, 10 om tvangsarbeid. I 2010 mottok politiet 40 anmeldelser.
- I perioden januar 2008 til august 2011 ble det registrert 28 straffesaker hvor det var mistanke om menneskehandel for tvangsarbeid i Norge.
Kilde: Kripos’ trendrapport 2011- 2012

Europol
- EUs organisasjon for bekjempelse av kriminalitet og for politisamarbeid.
- Europol startet sin virksomhet i 1994 og ble fullt operativ i 1999. (...)

- Vi har relativt rause sosiale forsikringsordninger med begrensede kontrollmuligheter hvis man virkelig ønsker å svindle systemet - Seniorforsker Knut Røed
ved Frischsenteret (...)

Hjelp, jeg må jobbe
dagbladet.no 23.4.2012
PSYKISK HELSE: Ingen sykdom koster samfunnet mer enn depresjon, på andreplass kommer angst og på tredjeplass alkoholmisbruk. Psykiske lidelser koster Norge 60-70 milliarder kroner i året.

Psykiske lidelser er hovedårsaken til at unge mennesker søker hjelp på NAV, og ikke klarer å jobbe. Det må være utgangspunktet for debatten om trygd, skriver Geir Ramnefjell. (...)

Den høye frafallsprosenten på videregående skole er definitivt bekymringsfull. Å falle ut av mønsteret i en slik fase av livet er kritisk, og det gjelder i snitt hver tredje elev som begynner på videregående. Yrkesfagene drar statistikken opp, med opp mot 50 prosent frafall. Det er åpenbart at noe ikke fungerer som det skal. Et relativt krevende mattepensum som ikke føles relevant for den yrkesretningen man har valgt, trekkes fram som en sterkt demotiverende faktor for mange.

Ser vi på fattigdom i Norge, så viser en Fafo-rapport at barnefattigdommen er på rundt 8 prosent. Det vil si at over 85 000 barn lever i fattigdom. Tallet øker. Fattigdom i Norge betyr at for eksempel barn er utelukket fra å delta på arrangementer, sportsaktiviteter og andre ting. Det fører til begrensinger i de muligheter man har til å påvirke sin egen livssituasjon og til å ta sine egne valg. (...)

Virker pisken?
Lars Gunnesdal - Samfunnsøkonom i Manifest Analyse
dagbladet.no 13.4.2012
BLE VERRE: «Den svenske politikken har vært effektiv, Ikke mot den høye arbeidsløsheten, men mot de arbeidsløse,» skriver artikkelforfatteren.

For å sikre at så mange som mulig deltar i arbeidslivet trenger vi et inkluderende arbeidsliv, ikke kutt i uføretrygd.

Det har de siste ukene blitt blåst nytt liv i uføredebatten, og høyresiden har stått klare med krav om trygdekutt. Det har blitt skapt et bilde av at det har blitt «for lett» å få innvilget stønad i Norge, og at stadig flere blir uføretrygdet. Hva viser tallene? (...)

- NAV-debatten går ut over de alvorlig syke
aftenposten.no 8.4.2012
Endel av politikerne som uttaler seg viser at de vet ekstremt lite om hva kronisk sykdom er. Det handler ikke om «lyst» til å jobbe, mener Anne Tostrup Worsley.

Fullstendig kunnskapsløst når sosialstønad, dagpenger, sykdomsfravær og uføretrygd blandes sammen i en sekk, sier kroniker Anna Tostrup Worsley.

- Debatten som nå raser om trygd, går hardt ut over oss som faktisk er syke. Kategoriene utviskes og alt - sosialstønad, dagpenger, sykdom og trygd blandes sammen. Alle som står utenfor arbeidslivet puttes i samme sekk.

Det sier Anna Tostrup Worsley til Aftenposten.

- Det hjelper ikke på arbeidsevnen å sparke de som ligger nede, fortsetter hun.

Worsley skriver selv jevnlig om det å være kronisk syk og leve med usynlig funksjonshemming, og har kontakt med mange andre kronikere. «Nå er vi de nye nasjonale syndebukkene», er kommentarer som går igjen blant syke, forteller hun. (...)

SV mener Erna Solberg er usosial og kunnskapsløs
nettavisen.no 8.4.2012
Oslo (NTB): Høyre-leder Erna Solbergs forslag om en dagpengesats på 70 kroner for å tvinge folk ut i jobb, møter hoderisting i SV. Kunnskapsløst og usosialt, mener Karin Andersen.

Solberg har sett seg lei på at arbeidsføre folk går på sosialen og uttalte til Bergens Tidende lørdag at hun mener det er på tide å stille strengere krav til folk. De som sier nei til jobbtilbud, må ta konsekvensene, mener hun.

- Da synes jeg det er helt greit at sosialhjelpsmottakere blir satt ned på en nødhjelpssats på 70 kroner dagen, sier Solberg.

- Vi vil innføre arbeidsplikt. Det betyr at det ikke er akseptabelt å si nei til jobber fordi de mener jobben ikke passer dem. Vi mener også at kravet om å flytte dit en jobb befinner seg må praktiseres strengere, mener Høyre-lederen.

Truslene fra Høyre mot de fattigste er gammel høyrepolitikk, mener SVs Karin Andersen. Hun kaller forslagene pisk for de fattige og gulrot i form av skatteletter for de rike. (...)

– Jobb eller lev på 70 kroner dagen
nrk.no 7.4.2012
NYTT FORSLAG: Folk som sier nei til jobbtilbud, må ta konsekvensene, mener Erna Solberg.

Høyre-leder Erna Solberg ser seg lei på at arbeidsføre folk går på sosialen og foreslår dagpengesats på 70 kroner for å tvinge folk ut i jobb. (...)

En av tre hjemme i bakrus
aftenposten.no 4.4.2012
Bakrus og egenmelding er en klassisk kombinasjon. Akan anslår at en tredel av korttidsfraværet skyldes alkoholmisbruk.

I tillegg er 15 prosent av langtidsfraværet relatert til alkohol, viser beregninger som Akan (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk) har foretatt.

Videre mener kompetansesenteret det er sannsynlig at en stor del av sykefraværet knyttet til alkoholmisbruk blir kamuflert av mer sosialt aksepterte diagnoser. Det er vanskelig å skille mellom mentale lidelser, som utbrenthet, angst og depresjoner, og symptomer på et for høyt alkoholforbruk.

I siste utgave av HMS-magasinet anslår direktør Kjetil Frøyland i Akan at 33 prosent av korttidsfraværet og 15 prosent av langtidsfraværet skyldes alkoholmisbruk. (...)

Det er åpenbart for lett å få uføretrygd
dn.no 30.4.2012
Ola Borten Moe er redd velferdsstaten står i fare hvis det ikke strammes inn.

Nestleder Ola Borten Moe i Senterpartiet stiller seg på motsatt side av SV og deler av Ap, men omfavnes av Høyre-leder Erna Solberg og stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen, skriver Dagens Næringsliv.

Solberg og Røe Isaksen skrev tirsdag en kronikk i DN, der de blant annet viser til Brochmann-utvalget, som dokumenterer at en aleneforsørger med en kombinasjon av blant annet uføretrygd, barnetillegg og kontantstøtte tilsammen får mer utbetalt enn en aleneforsørger i jobb som tjener mindre enn 350.000 kroner.

– Slik bør det ikke være. Systemet bør kontinuerlig endres for å justere negative utslag, sier Borten Moe til DN.

Varsku
Andelen unge uføre har steget 30 prosent siden 2001, og Borten Moe mener hverken systemet eller den enkelte strekker seg langt nok for å få stoppet utviklingen.

– Er det for lett å få uføretrygd i dag?

– Ja, det er åpenbart for lett å få uføretrygd når du ser at tallene på unge uføre går opp, både i absolutte og relative tall. Samtidig synker andelen eldre uføre i prosent av befolkningen. Å innvilge uføretrygd til ungdom under 25 år bør egentlig ikke skje. Det er ikke bra for samfunnet, men det er mest krevende for den som havner på trygd. Det er nødvendig å rope varsku for fremtiden til velferdsstaten når vi ser disse tallene, sier Borten Moe til Dagens Næringsliv. (...)

Fjerne sykdom ved å fjerne den syke?
Olav Magnus S. Fredheim styreleder, Norges kristelige legeforening - Ingrid M. Hardang etikkutvalget, Norges kristelige legeforening
aftenposten.no 1.4.2012
Det tre som føyer seg i blåsten, blir stående. Det er ikke bare taoistisk visdom. Det er noe enhver nordmann vet. I Aftenposten 27. mars skriver Hanne Mørk at det ikke er beklagelig at det i Danmark nesten ikke fødes barn med Downs syndrom lenger. Videre skriver hun at kampen mot medfødte sykdommer og misdannelser er en av vitenskapens suksesshistorier.

I sitt forsøk på å resonnere gjør Mørk en – bokstavelig talt – fatal feil. Hun blander sammen det å utrydde sykdom og misdannelser med det å utrydde mennesker med sykdom og misdannelser. Å arbeide for å utrydde sykdom, lidelse og misdannelser gjennom forebygging og behandling er etisk høyverdig. Å ta livet av dem med sykdommer og misdannelser i fosterlivet er derimot etisk galt. Om man velger den strategien, er dessuten det logiske neste steget å fjerne fødte mennesker som er syke, lidende eller lite produktive. Da rammes de fleste av oss en dag. Det ville være et nederlag for medisinen om man skulle begynne å behandle sykdom ved å fjerne pasienten. (...)

Kvinners rett til kunnskap
aftenposten.no 27.32012
Hanne Mørk konferansetolk, Oslo
De som ønsker å fullføre et svangerskap med et funksjonshemmet foster, skal ha et reelt valg, mener Hanne Mørk.

Det eksistensielle valget står her, som ved all abort, mellom det fødte og det ufødte liv og om hvordan vi definerer liv.

I Danmark fødes det ikke lenger barn med Downs. Det skal vi ikke beklage. Hvis debatten om tidlig fosterdiagnostikk skal ha noen mening, må vi slutte å gå rundt grøten og angripe kjernen: Retten til fri abort, også om fosteret har Downs.

Det er ingen plikt å ta ultralyd. Men de som vil, skal kunne gjøre det. De som ønsker å fullføre et svangerskap med et funksjonshemmet foster, skal ha et reelt valg. Det skal også de som ikke vil. (...)

Sjukskrivningarna vänder upp
svd.se 29.3.2012
Sjukskrivningarna blir åter fler, visar uppgifter från Försäkringskassan. Mellan 2010 och 2011 har de ökat med 14 procent i hela riket - mest i Jämtland med 27 procent och minst i Gotland med fyra procent.

Dessutom blir sjukskrivningarna längre, skriver Dagens Nyheter och uppger att trenden tycks bruten efter nedgången som började 2008 när reglerna skärptes.
Och uppgången tycks bestå: I februari i år utbetalades sjukpeng för 480 000 fler dagar än i februari 2011.

Orsaken till ökningen av antalet sjukfall består till 70 procent av så kallade återvändare, enligt försäkringskassans analyser. Med återvändare menas personer som tidigare varit utförsäkrade men som kommit tillbaka till sjukförsäkring. I dag är det hälften av de utförsäkrade som återgår till att få sjukpenning. (...)

Sykefraværet gikk opp igjen i fjor
kommunal-rapport.no 22.3.2012
Kommunale arbeidstakere hadde marginalt høyere sykefravær i 2011 enn året før. Her ser du hvor stort legemeldt fravær var i din kommune.

Det legemeldte sykefraværet var på 7,6 prosent blant kommunale arbeidstakere i fjor, viser tall Statistisk sentralbyrå har utarbeidet for kommunal-rapport.no.

Det er en liten oppgang fra 7,5 prosent året før - en reell endring på 1,9 prosent.

Oppgangen kommer etter at det var et kraftig fall i sykefraværet fra 2009 til 2010. (...)

Laveste sykefravær siden 2004
tv2nyhetene.no 21.3.2012
Sykefraværet falt fra 7 prosent i fjerde kvartal 2010 til 6,5 prosent i fjerde kvartal i fjor.

– Vi må tilbake til 2004 for å finne tilsvarende lav sykefraværsprosent. Og ser man bare på det legemeldte fraværet, er dette det laveste nivået siden vi startet med sykefraværsstatistikken i 2001, sier arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad. (...)

Andel graderte sykmeldinger øker imidlertid stadig, og ligger nå på 23 prosent. Økningen er noe større for kvinner enn for menn. Andelen langtidssykefravær øker også, mens det er nedgang i korttidssykefravær. (...)

Mothers of Kids With Autism Earn Less, Study Shows
news.yahoo.com 19.3.2012
MONDAY, March 19 (HealthDay News) -- Mothers of children with autism and autism spectrum disorders earn significantly less than what mothers of children who have no health limitations earn, a new study has found.

These moms even earn less than mothers of children with other health limitations.

Mothers of children with autism earned, on average, less than $21,000 a year, the researchers found. That was 56 percent less than mothers whose children had no health limitations and 35 percent less than mothers whose children had other health limitations.

In addition, moms who have children with autism are 6 percent less likely to be employed, and work an average of seven hours less per week than mothers of children with no health limitations, the study found.

While the researchers did not find differences in fathers' incomes, the overall income in families that have children with autism suffers, said lead researcher David Mandell, associate director of the Center for Autism Research at the Children's Hospital of Philadelphia and associate director of the Center for Mental Health Policy and Services Research at the University of Pennsylvania, in Philadelphia. (...)

Hører mindre, faller mer
aftenposten.no 11.3.2012
Fall er en viktig årsak til skader, spesielt hos eldre, skriver forskning. no, som refererer en amerikansk studie basert på 2017 deltagere i alderen 40 til 69 år. Mild svekkelse av hørselen gir ifølge studien en tre ganger høyere risiko for å falle. Årsaken kan være at svekket hørsel gjør at det er vanskeligere å orientere seg i omgivelsene. (...)

«Ingen grenser»-Birgit sa nei til trygd
seher.no 14.2.2012
- Jeg er lam i beina, men jeg er ikke lam i hodet.
SEOGHØR.NO: «Ingen grenser»-deltakeren Birgit Røkkum Skarstein (22) fikk livet snudd på hodet da hun etter en feiloperasjon ble lam.

Men sjokket ble ikke mindre da Levanger-jenta tok kontakt med NAV for å få informasjon om hvordan hun kunne komme tilbake til studenttilværelsen fortest mulig.

Til Dagbladet sier Skarstein at hun ble fortalt at hun ble anbefalt uføretrygd fordi det ikke var noe poeng for henne å studere videre.

- De sa jeg var så handikappet at jeg ikke trengte mer utdannelse, og like gjerne kunne melde meg ufør. Dette vitner om en holdning som ikke anerkjenner de ressursene jeg har, selv om beina ikke virker lenger.

- Jeg er lam i beina, men jeg er ikke lam i hodet, sier hun til avisen.

Skarstein takket nei til forslaget og studerer for tiden statsvitenskap og jobber med studentvelferd.

- Jeg tror jeg har mye å bidra med. Jeg mener det er viktig at folk som ikke føler seg inkludert får en medbestemmelsesrett. Det har vært viktig for meg identifisere min egen deltakelse, sier hun til Dagbladet. (...)

Erna Solberg om pleiepenger:
– Må få støtte uavhengig av diagnose
tv2nyhetene.no 6.2.2012
Dersom man tar seg av alvorlig syke personer, må man få pleiepenger, mener Høyre-lederen.

Høyre-leder Erna Solberg reagerer på hvordan ME-syke pasienter har det.

Hun mener at personer som tar seg av alvorlig syke mennesker, bør få pleiepenger uavhengig av diagnose.

– Dette er den gruppen i vårt helsevesen som nå opplever å bli dårligst behandlet, sier hun til TV 2. (...)

Jobber ikke - får tilsvarende 800.000 i lønn som trygd
na24.no 24.1.2012
Nye beregninger viser at storbarnsfamilier får like mye i sosialhjelp som om begge foreldre hadde vært i arbeid.

Barnerike familier på sosialhjelp kan komme nesten like godt ut økonomisk som lønnsmottakere i full jobb. Det skriver Bergens Tidende (BT) tirsdag.

Nå slår flere sosialsjefer alarm, skriver BT. De mener det er vanskelig å motivere sosialhjelpmottakere til å søke seg arbeid når de økonomisk har forholdsvis lite å hente på å jobbe. (...)

Annerledes i Oslo
I Oslo er systemet annerledes. Der blir størrelsen på sosialhjelpsbeløpet behovsprøvd når det er flere enn tre barn i familien som får sosialhjelp.

– Vi opplever at det er vanskelig å motivere noen grupper av brukere som mottar sosialhjelp til å begynne i tiltak eller arbeid, når de ikke har noe økonomisk gevinst av dette. Det er klart at det å delta i arbeidslivet kan medføre mange andre goder som øker livskvaliteten, men for de fleste er lønn tross alt viktigst, sier sosialsjef i Bergenhus bydel Gitle Lunde til BT. (...)

Har aldri følt meg mindre verdsatt
Trine Paus Oslo
aftenposten.no 8.1.2012
Funksjonshemmede. Det er kampen mot det offentlige som sliter ut foreldrene, ikke omsorgen for barnet.

Mens debatten går høylytt om tidlig ultralyd og sorteringssamfunnet, har et offentlig oppnevnt utvalg foreslått å fjerne den økonomiske støtten som i dag gis til familier med alvorlig syke barn.

Utvalget, som ble ledet av kommunaldirektør Karen Kaasa, var bedt om å utrede i hvilken grad og på hvilken måte familier med omfattende omsorgsoppgaver kan gis økonomisk kompensasjon når de utøver pleie og omsorg som kommunen ellers plikter å tilby etter den kommunale helse- og sosiallovgivningen. (...)

Skadelig å se på seg selv som offer
aftenposten.no 8.1.2012
Å se på seg selv som mobbeoffer har flere langsiktige, negative effekter på psykisk helse enn det å bli utsatt for mobbende oppførsel fra kolleger.

- Både personer som rapporterer at de blir utsatt for mobbehandlinger på arbeidsplassen, og personer som opplever seg selv som mobbeofre, har høyere sannsynlighet enn sine kolleger for å helseplager to år senere.

Det sier Morten Birkeland Nielsen, seniorforsker Statens arbeidsmiljøinstitutt. Han har i samarbeid med kolleger fra Universitetet i Bergen kartlagt bakgrunnen for at norske arbeidstagere får helseplager av mobbing og hvilke årsaksforhold som ligger bak.

Rammer helsen
– Selv om det å være utsatt for mobbehandlinger også har negative effekter for helse, tyder resultatene fra undersøkelsen på at helsekonsekvenser av mobbing
avhenger av om den som er utsatt opplever seg selv som et offer for slik behandling, ifølge Nielsen. (...)

– Hvordan innvirker mobbing på helse og i neste omgang sykefravær?
– Mange av dem som rammes ønsker å opptre som om alt er normalt. De strekker strikken langt, og er opptatt av å være på jobben. Men så kommer det til et punkt hvor man ikke tåler mer og blir syk. Det resulterer gjerne i langtidsfravær, og ender i verste fall med at vedkommende slutter i jobben og blir ufør.

– På denne måten blir mobbing kostbart, både for samfunnet og for bedriften. Derfor er det så viktig med gode prosedyrer og effektive tiltak på et tidlig tadium.
Men det jeg personlig fortviler litt over er at vi ennå har lite konkret kunnskap om hva som hjelper for å bekjempe mobbing, utover at det er langt mindre ressurskrevende å forebygge enn å drive med rehabilitering i etterkant. Her har forskningen en utfordring. (...)

Uføre får mer igjen for å jobbe
nrk.no 8.12.2011
Lavtlønnede uføre som klarer å jobbe litt ved siden av, får sitte igjen med mer av lønna enn det som opprinnelig planlagt.

Høyre og Kristelig Folkeparti har fått regjeringen med på en endring av uførereformen som innebærer at det skal være mer lønnsomt å jobbe for dem som er i stand til det, melder NRK, ifølge NTB.

Forliket innebærer at en lavtlønnet ufør som klarer å jobbe noe ved siden av trygden, skal sitte igjen med rundt 30 kroner av hver tjente hundrelapp, mot 11 kroner i den foreslåtte reformen.

– Vi sier oss enig i at det for noen kunne bli en for sterk avkorting. Derfor har vi valgt å komme til et forlik. De som kan jobbe litt ved siden av å ha uføretrygd, skal ikke ha hindringer i systemet, sier Tove Linnea Brandvik (Ap) som har vært saksordfører for uførereformen i sosialkomiteen, ifølge NTB. (...)

Arbeidslivet har ikke blitt tøffere
aftenposten.no 28.11.2011
Det har ikke blitt vanskeligere for personer med kort utdanning og svake kvalifikasjoner å få jobb til tross for store teknologiske endringer i arbeidslivet.

Arbeidslivet har hatt store teknologiske endringer, spesielt knyttet til endringer innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Flere har hevdet at dette favoriserer høyt kvalifiserte arbeidstagere, men ny forskning avkrefter dette:

Personer med lave kvalifikasjoner har like høy arbeidsdeltagelse som før, noe som indikerer at arbeidslivet ikke har blitt tøffere, viser en ny undersøkelse.

Kompetanse og arbeidsdeltagelse
Undersøkelsen benytter seg av data fra Canada, Norge og USA, der man ser på sammenhengen mellom kompetanse målt i utdanningslengde, leseferdigheter og tallforståelse og arbeidsdeltagelse i perioden 1990-tallet til 2003.

Det er ingen tvil om at høyere utdanning og kompetanse gir bedre muligheter i arbeidslivet og høyere yrkesdeltagelse, men denne forskningsrapporten finner ingen holdepunkter for at denne sammenhengen har blitt forsterket fra 1990-tallet frem til i dag. (...)

Sykefraværet faller
ukeavisenledelse.no 15.11.2011
Folk blir ikke like lett syke om de trives på jobben.

Sykefraværet fortsetter å falle selv om det nå er historisk lavt.

Det er industriens sykefravær som har nådd en ny bunn-notering, skriver Dagens Næringsliv.

Stein Lier-Hansen i Norsk Industri sier at det gjelder å glede seg til jobben.

Sykefraværet er nå 3,9 prosent, mens det for hele 2010 var på 4,9 prosent. Dette gjelder altså bedrifter i Norsk industri. Totalt i Norge er sykefraværet i 2. kvartal i år på 5,7 prosent. (...)

Færrest utenfor i Norden
forskning.no 30.9.2011
De med dårlig helse og lav utdanning står i mindre grad utenfor arbeidslivet i Norden enn i resten av Europa. - Det er et sterkt kulturelt press om å bidra, sier forsker.

Arbeidslivet har blitt mindre inkluderende de siste 30 årene både i Norge og resten av Europa.

– Folk med dårlig helse og lav utdanning presses ut av arbeidslivet, men forskjellene mellom disse og andre arbeidstakere er mindre i Norge og Norden enn resten av Europa.

Det sier forsker Kjetil Arne van der Wel ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som står bak forskningsprosjektet som har analysert utviklingen i 26 europeiske land. (...)

Trygd eller arbeid
Han er kritisk til teori som tilsier at folk velger mellom arbeid og trygd ut ifra hva som lønner seg.

Argumentet er at rause velferdsordninger fører til at flere ser på trygd som et godt og attraktivt alternativ til å jobbe.

Resultatet en kan forvente ut i fra denne teorien er at spesielt folk med lav utdanning og dårlig helse trer ut av arbeidslivet nettopp fordi velferdsordningene er så gode.

Men, det skjer altså ikke, ifølge forskningen til van der Wel.

– Hvis folk hadde vært så opptatt av å slippe å jobbe, så ville den generøse velferdsstaten ikke vært bærekraftig. Det er en forutsetning for velferdsstaten at folk bidrar og jobber, sier han.

– Og det ser det ut til at folk gjør i de generøse nordiske velferdsstatene. (...)

– Uhørt å ta fra de uføre
nrk.no 4.11.2011
– Men det er en uhørt tanke å ta fra uføre mennesker et eneste gode, sier Akademikerne-leder Knut Aarbakke.

– En skal ikke ta noe fra dem som har minst i samfunnet, sier Akademikernes leder Knut Aarbakke. Han mener YS tar feil når de hevder uførepensjonen i den nye folketrygden blir for god.

Leder Liv Arum i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon sier uføre medlemmer strever med økonomien hver dag.

– Det som preger tilbakemeldingen fra uførepensjonister hos oss er alle de utfordringene de har som er knyttet til dårlige levekår. Fordi det er livsgrunnlaget for folk som lever med kronisk sykdom eller funksjonshemming, sier Arum til NRK.

Hun legger til at det ikke er opp til den enkelte å bestemme om man vil bli uførepensjonist. Det er en beslutnings om tas av fastlegen og NAV. (...)

Får ledighetstrygd etter én arbeidsdag i Norge
aftenposten.no 6.11.2011
Etter press fra Brussel har Regjeringen bøyd av: Nå fjerner den kravet om at utlendinger må ha jobbet minst åtte uker i Norge for å få dagpenger.

Arbeidsdepartementet var bekymret for misbruk av ordningen, men har likevel endret reglene.

Dermed er det nok at man har møtt på jobb her i landet en enkelt dag. Mister man da jobben, skal man få arbeidsledighetstrygd (dagpenger).

Forutsetningen er imidlertid at man har jobbet lenge nok i hjemlandet eller et annet EØS-land til å være kvalifisert for slik trygd.

Det generelle krav for å få dagpenger, er at man i løpet av siste kalenderår har hatt brutto arbeidsinntekt på minst halvannen gang grunnbeløpet i folketrygden, det vi si i underkant 120 000 kr.

Siden lønnsnivået i andre EØS-land ofte ligger lavere enn i Norge, regnes kravet som oppfylt hvis en utenlandsk arbeidstager har hatt fulltids arbeid i minst 16 uker det siste året (eller 32 uker i løpet av de tre siste kalenderårene).

EØS-landene er EU-landene samt EFTA-landene Island, Liechtenstein (og Norge). Reglene om arbeidstid for dagpenger gjelder i tillegg for arbeidstagere fra EFTA-landet Sveits. (...)

Uføre kan få 30.000 mer enn de som jobber
nrk.no 4.11.2011
Folketrygden kan bli for god for uføre, mener YS, som vil stramme inn ordningen før den trår i kraft.

Den nye folketrygden kan gi 30.000 kroner mer i lommeboken til en uføretrygdet enn til den som jobber for pensjonen sin. (...)

Genforskning avslører:
Menn blir faktisk sykere enn kvinner
vg.no 8.10.2011
(VG Nett) Fersk forskning viser det hundretusener av kvinner lenge har hevdet: Jo, menn blir faktisk sykere!

Og årsaken ligger dypt inne i oss: Kvinner har trolig sterkere immunforsvar enn menn - og det hele koker ned til X-faktoren. Bokstavelig talt.

Dette virker kanskje som gammelt nytt for dem som er kjent med begrepet «man flu», eller «manneinfluensa» - fenomenet der menn, når de først blir syke, tilsynelatende blir langt sykere enn kvinner blir. (...)

Når et gen knyttet til X-kromosomet blir ødelagt, har hun alltids en «backup» - et ekstra X-kromosom i bakhånd.

For immunforsvaret kan dette være særlig viktig, fordi X-kromosomet inneholder flere gener som regulerer immunforsvarets styrke. Y-kromosomet, på sin side, bestemmer nesten utelukkende at et barn skal bli en gutt. (...)

Høyest kvinnefravær
Til tross for denne fordelen - kvinner dominerer sykefraværsstatistikken. Kvinners fravær er i dag rundt 60 prosent høyere enn menns.

Hvorfor er forskerne usikre på, men noe av årsaken kan være at kvinner sliter seg mer ut, fordi de fortsatt tar hovedansvaret for hjem og barn i tillegg til full jobb, ifølge velferdsforsker Liv Johanne Solheim ved Høyskolen i Lillehammer.

Medaljen har også en annen bakside. Kvinner blir nemlig langt hardere rammet av såkalte autoimmune sykdommer - sykdommer der immunforsvaret går til angrep på seg selv.

- Autoimmune sykdommer som for eksempel revmatiske sykdommer og lavt stoffskifte rammer kvinner hyppigere enn menn, sier Dag Erik Undlien, professor i medisinsk genetikk ved Universitetet i Oslo.

- Immunsystemet er et tveegget sverd. Evnen til å slå voldsomt ned på fienden fører også til at kvinner rammes hardere av autoimmune sykdommer, sier Spurkland. (...)

Bærekraftig uføretrygd
Replikk - ANNE SIRI KOKSRUD - stipendiat i Civita og medredaktør i Minerva
aftenposten.no 5.10.2011
Fire grupper. Mange har reagert,
kritisert og hevdet at jeg «tråkker på de svakeste» i debatten om uføretrygd. De har kanskje ikke forstått hva jeg mener. Enkelt sagt kan man dele befolkningen i fire grupper:

1. De som er for syke til å jobbe, men som likevel jobber.
2. De som er for syke til å jobbe, og mottar sykepenger/uføretrygd.
3. De som ikke er for syke til å jobbe, og jobber.
4. De som ikke er for syke til å jobbe, men likevel mottar sykepenger/ uføretrygd.

Det er den siste gruppen jeg snakker om. Gruppen eksisterer, det er det ingen tvil om. Forskning blant annet fra Frisch-senteret og fra Universitetet i Stavanger kan bekrefte det.

Pasienten avgjør. En del kritikere hevder at dette er umulig, fordi det er legen og Nav som bestemmer. Mange har kjempet lenge mot systemet for å få rettmessig hjelp. Det er lett å forstå deres frustrasjon. Det betyr ikke at det ikke finnes andre mennesker som velger. I mange – og stadig flere – tilfeller av uføretrygd er det pasientens ord som avgjør søknaden, ettersom hverken legen eller Nav har mulighet til å etterprøve dette. Det er nettopp denne åpningen noen misbruker. (...)

- Det uforklarlige sykefraværet et stort problem
aftenposten.no 3.10.2011
Til tross for IA-avtaler og regjeringens satsing på å få ned sykefraværet, er sykefraværet i Norge høyt. Advokat Nikolai Skarning mener norske arbeidsgivere lar det «skure og gå» (...)

- Trenger press
Skarning jobber til daglig med arbeidsrettssaker. Etter en gjennomgang av rundt 50 rettssaker på området konkluderer han med at arbeidsgivere i dag ofte lar det «skure og gå».

- Det forklarlige sykefraværet, som alvorlig sykdom og brukne ben, er ikke problemet. Det store problemet i dag er det uforklarlige sykefraværet, som skyldes alt fra milde til mer alvorlige depresjoner og stress, ME, samlivsbrudd, utbrenthet. Mange i denne gruppen blir passive, og trenger en arbeidsgiver som legger et mildt press på dem i samråd med bedriftshelsetjenesten og tillitsvalgte, sier Skarning.

Aftenposten skrev søndag om at hver femte sykemelding skylder psykiske lidelser (...)

Frivillig eller ufrivillig ufør
aftenposten.no 26.9.2011
Lisa er en ressurssterk, velutdannet kvinne, der kroppen sviktet uten åpenbar grunn. Etter en lengre sykemeldingsperiode endte hun som ufør. Lisa hadde en mulighet, der hun kunne påvirke egen helse, men hun så det ikke selv. Hvem hadde ansvar for å informere henne om dette?

Et valg
Anne Siri Koksrud i Minerva, hevdet i Aftenposten tidligere i høst at uføretrygd er et valg. Hun presiserte i Dagsnytt 18 at hun siktet til uføre som ikke har etterprøvbare diagnoser. Koksrud retter skytset mot den svakeste part, i tillegg til å rette baker for smed. Det er Nav og legen som godkjenner uførestønad. Problemstillingen er likevel relevant. (...)

Økning i sykefraværet
ssb.no 20.9.2011
Sykefravær, egen- og legemeldt, 2. kvartal 2011

Sykefraværet gikk opp fra 6,3 til 6,5 prosent fra 2. kvartal 2010 til 2. kvartal 2011. Dette gir en vekst på 2,5 prosent.

Det legemeldte sykefraværet gikk opp fra 5,5 til 5,7 prosent, og kom i all hovedsak blant kvinner. Egenmeldt fravær holdt seg uendret på 0,8 prosent.

Siden 2. kvartal 2001, som var året den første IA-avtalen ble inngått, har sykefraværet gått ned med 7,1 prosent. (...)

Flere kvinner enn menn er uføre
tv2nyhetene.no 19.9.2011
57 prosent av dem som mottar trygd er kvinner.

Det er flest uføre i de eldste aldersgruppene og i disse er det en klar overvekt av kvinner. Blant dem som ble innvilget uførepensjon i første halvår av 2011 var 56 prosent kvinner.

– Kvinner har et høyere sykefravær enn menn. Det er flere kvinner som blir syke og derfor blir også flere uføretrygdet. Det har en sammenheng, sier seksjonsleder i Nav, Hans Kure til TV 2.

En annen nærliggende forklaring på skjevheten er at kvinner og menn har ulike typer jobber også innenfor den enkelte bransje. Menn har oftere lederjobber, og kan dermed i større grad styre sin egen arbeidsdag, samtidig som de i mindre grad utfører arbeidsoppgaver som er fysisk belastende. (...)

Uføre bruker legemidler feil
nrk.no 6.9.2011
Feil bruk av vanedannende legemidler som Vival og Valium bidrar til at uføretrygdede ikke kommer tilbake i arbeidslivet, advarer Folkehelseinstituttet.

Det er særlig kvinner og menn i slutten av 40-årene som bruker legemidler som Vival og Valium, viser en studie fra Folkehelseinstituttet, Høgskolen i Hedmark og Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF).

De nevnte legemidlene hører inn under gruppen benzodiazepiner som brukes som sovemedisin, beroligende middel og mot epilepsi.

Undersøkelsen avdekket et stort omfang av et ikke-anbefalt bruk blant uføretrygdede i Norge.

LES OGSÅ: Ble pillemisbruker av flyskrekk (...)

Uføre-uføret
KJETIL A. VAN DER WEL- stipendiat, Høgskolen i Osloog Akershus
aftenposten.no 15.8.2011
TRYGD. Land med sjenerøse trygdeordninger har høyeste sysselsetting og mer inkluderende arbeidsliv. Er uførekutt et godt råd?

Trygd eller arbeid? Anne Siri Koksrud ved Minerva/Civita skriver om arbeid og trygd i sin kronikk i Aftenposten 8. august. Blant de ting hun tar opp vil jeg utfordre forestillingen om at for mange velger trygd foran arbeid i Norge fordi det lønner seg for lite å jobbe.

Tanken er at folk foretar et valg mellom arbeid og trygd, hovedsakelig basert på vurderinger av hva som er mest lønnsomt. Hvis ordningene er for sjenerøse vil flere kunne vurdere trygd som et godt alternativ til lønnsinntekt. Særlig gjelder dette for dem som befinner seg i lavlønnsyrker, for eksempel folk med kortere utdanning. Fordi vi i Norge og i Norden har noen av Europas mest sjenerøse trygdeordninger kunne en da regne med at færre ville være i jobb her, og at større andeler av syke folk ville benytte seg av mulighetene til å tre ut av arbeidslivet. Attraktive trygdeordninger går ut over motivasjonen til å være i jobb. Et blikk på økningene i uføreratene gir inntrykk av at dette skjer i voksende omfang i Norge, slik Koksrud og andre er opptatt av. (...)

En virkelighetssjekk. Men er det slik at land med mer sjenerøse velferdsordninger har flest utenfor arbeidslivet og færre syke i jobb? Spørsmålet er blitt undersøkt i flere
sammenlignende studier på ulike vis. I en studie av 26 europeiske land fant vi ikke bare at sjenerøse velferdsstater har høyere sysselsetting, men også at de dårligst stilte
– de som har lav utdanning og/eller kronisk sykdom – oftere er i jobb innenfor slike samfunn. Forskjellen var så stor at om en person med både lav utdanning og dårlig
helse bodde i et skandinavisk land, heller enn i for eksempel Storbritannia, ble ulempen knyttet til det å være syk opphevet. En svensk undersøkelse finner tilsvarende at
arbeidsmotivasjonen er høyere hos folk som bor i sjenerøse velferdsstater. (...)

Reduserte ytelser, et godt råd? Selv om det har latt seg påvise at generøsiteten i trygdene påvirker mottagernes adferd, bør vi reflektere over at disse negative virkningene ikke kommer til syne når vi løfter blikket og betrakter samfunnet som helhet. Rådet fra kritikerne om å gjøre ytelsene mindre sjenerøse, bør derfor betraktes med skepsis. En slik endring av trygdene vil kunne få utilsiktede konsekvenser på sikt, slik som lavere sysselsetting, tøffere livsvilkår for dem som rammes, og mindre trygghet og frihet for mange. (...)

Når mytene slår rot
JARL OVESEN - assisterende generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
aftenposten.no 10.8.2011
Anne Siri Koksrud i Minerva hevder i en kronikk i Aftenposten 8. august at det langt på vei er den enkelte som selv velger om hun blir uførepensjonist eller ikke. Dermed gjentar hun en myte som synes å være fastgrodd blant en rekke samfunnsdebattanter.

Både fra Minerva og andre samfunnsdebattanters side er det imidlertid grovt underkommunisert at det er Nav og Nav alene som fatter avgjørelsen om hvorvidt noen skal uførepensjoneres eller ikke, og at det i forkant gjennomføres grundige medisinske vurderinger av den det gjelder.

Minerva synes, som mange andre samfunnsdebattanter, å være opphengt i at innvilgelse av uførepensjon ofte også er ønsket av den som blir ufør. Dette sier imidlertid ingenting om hvordan selve prosessen som fører til slik innvilgelse, foregår. En slik distinksjon burde en tankesmie være i stand til å gjøre.

Minervas underliggende mål om at flere som i dag er uførepensjonister bør delta i arbeid, er det imidlertid enkelt å slutte opp om. Det hadde likevel vært spennende å høre om Minerva vet hvor disse jobbene er? Arbeidsgivere står ikke akkurat i kø for å gi hverken uføre eller delvis uføre jobb. Snarere tvert imot: 78 000 funksjonshemmede og kronisk syke sier ifølge Statistisk sentralbyrå at de gjerne skulle vært i jobb. Uten at dette gir seg synlige utslag i uføres yrkesdeltagelse.

Av og til kan det gi innsikt å løfte både penn og øyne for å sjekke om kartet stemmer med terrenget. Minerva vil dermed se at de viktigste endringene for å øke uføres yrkesdeltagelse må skje i arbeidslivet.(...)

Uføretrygd – et valg
ANNE SIRI KOKSRUD
medredaktør, Minerva, stipendiat, Civita
aftenposten.no 8.8.2011
TRYGD. For mange velger uføretrygd i Norge. Det må bli mer attraktivt å arbeide slik at flere velger arbeid fremfor trygd.

Hvis vi ønsker et samfunn hvor færrest mulig er klienter av staten, må vi bygge opp en forståelse av at ens livssituasjon er et resultat av egne valg, skriver Anne Siri Koksrud.

Dobbel ulempe. I Norge mottar godt over 300 000 personer uføretrygd, knappe ti prosent av befolkningen i alderen 18 til 67 år. Over 80 prosent av disse er 100 prosent uføre og står derfor helt utenfor arbeidsmarkedet. Det er en dobbel ulempe for samfunnet: Vi må betale for deres livsopphold, samtidig som vi går glipp av den arbeidsinnsatsen de kunne bidratt med.

Det er likevel de uføretrygdede selv som sitter igjen med svarteper. De har sikret seg en permanent, relativt lav inntekt. De må leve med mistenkeliggjøringen, som øker jo flere de blir. Over halvparten av de uføretrygde har diffuse muskel- og skjelettlidelser eller lettere psykiske lidelser. Den beste medisinen for disse er arbeidsdeltagelse – likevel er de uføretrygdet. (...)

604 personer anmeldt for trygdesvindel
tv2nyhetene.no 4.8.2011
Hittil i år har Nav anmeldt 604 personer for å ha svindlet til seg 86 millioner kroner.

De fleste er anmeldt for bedrageri av dagpenger. 314 personer er anmeldt for bedrageri av til sammen 30 millioner kroner, skriver Nav i en pressemelding.

Sammenlignet med de to foregående årene er det en betydelig økning i anmeldelser på sykepenger og stønad til enslige forsørgere.

– Vi har satset spesielt på disse stønadsområdene ut fra en risikovurdering, sier arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad. (...)

Uføretrygdet drev flere firmaer
aftenposten.no 2.8.2011
Hadde 800 000 kroner i næringsinntekt i året I tolv år hadde den 54 år gamle forretningsmannen mottatt uførepensjon før han mistet den i 2008. Samtidig hadde han sentrale roller i fem firmaer.

Det var Skatt Midt-Norge som oppdaget forholdet da de så nærmere på mannens selvangivelser. Tross påstått uførhet drev han omfattende utleie av to eiendommer til boligformål, kontorer og næringsvirksomhet. Denne inntekten var oppført som nettoinntekt og beskattet som kapitalinntekt. Skatt Midt-Norge slo fast at dette var næringsvirksomhet og personinntekt.

Dermed fikk mannen en skattbar inntekt på nærmere 800 000 kroner for årene 2007 og 2008. Samtidig gikk det en melding til Nav. (...)

Nav vil innføre id-plikt hos legen
dagsavisen.no 17.7.2011

For å bli kvitt omfattende id-juks, foreslår Nav å innføre legitimasjonsplikt hos legen. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm er positiv til forslaget.

Nav ber Arbeidsdepartementet om å vurdere innføring av legitimasjonsplikt ved legebesøk som tiltak for å redusere antall svindelsaker i trygdesystemet. De siste årene er det avdekket større trygdesvindelsaker, og spesielt er juks med sykmeldinger og falske fødselsmeldinger et stort problem, skriver Aftenposten.

– Det er viktig at helsepersonell vet hvem de har foran seg. Vi mener legene må ha et selvstendig ansvar for at erklæringer skrives ut til rett person, sier direktør i Nav kontroll, Magne Fladby, til avisa.

Fladby legger til at det vil være naivt å tro at legitimasjonsplikt vil utelukke id-juks fullstendig, men hevder likevel det vil gjøre det vanskeligere å utføre svindel. (...)

Skal ta flere svindlere
aftenposten.no 16.7.2011
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm er lei av trygdebedrageri

Advokaten til dømte Sissy Fjell mener det er for lett å svindle staten. I fjor ble 1000 nordmenn anmeldt for trygdesvindel – nå skjerpes kontrollen.

– Norge er det dummeste landet. Ingen steder er det så lett å få støtte som her. Det sa Sissy Fjell, bestemoren fra rom-miljøet som i A-magasinet i går fortalte hvordan
hun var med på å få barnetrygd og uførepensjon urettmessig utbetalt fra Nav. (...)

Stor smitteeffekt
dn.no 14.7.2011
KOMMUNEKÅRINGEN: Trygdeforskjeller kan skyldes flytting og smitte, ifølge forskere.

Friske folk flytter ut av bygda, mens uføre flytter inn. Det kan være én forklaring på at det er så store forskjeller mellom lokalsamfunn i graden av uførhet, ifølge forsker Simen Markussen ved Frischsenteret.

Markussens analyser viser at de geografiske forskjellene i uføregrad blir klart mindre når han tar utgangspunkt i hvor en person er født og ikke hvor vedkommende bor.

– Flytting er på ingen måte tilfeldig. Folk flytter til de store byene for å ta utdannelse, og de som gjør det bra, flytter ikke tilbake til hjembygda, fordi de beste jobbene fins i byen, sier Markussen. (...)

Frp har høyest andel trygdede velgere
dagbladet.no 7.7.2011
Selv om partiet er mest kritisk til dagens trygdesystem av alle. (...)

Frp-leder Siv Jensen ser ikke et paradoks i den høye andelen trygdede blant Frp-sympatisørene.

- Også mennesker som går på trygd, er fullverdige velgere. Den høye andelen skyldes at Frp er tydelige på å beskytte trygderettigheter samtidig som vi vil rydde opp i misbruk. Derfor har vi vært kritiske til en del av innstrammingene som har vært foreslått. Vi vil ikke kutte i de reelle ytelsene, sier Jensen til Dagens Næringsliv. (NTB)

Vil ta flere trygdesvindlere
nrk.no 3.7.2011
Regjeringen bevilger 10 millioner kroner ekstra for å avsløre flere av dem som svindler til seg trygd.

Det anslås at nordmenn svindler til seg om lag to milliarder kroner hvert år – bare i sykepenger.

– Nå intensiverer vi arbeidet. Å svindle til seg sykepenger og trygd er kriminalitet som medfører fengselsstraff. Det å stjele fra fellesskapet er like ille som å stjele fra alle andre, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) til TV 2.

I løpet av de fem siste årene har Navs kontrollavdeling avslørt om lag 7.000 personer som til sammen hadde jukset til seg rundt én milliard kroner. (...)

Fysisk inaktivitet og fedme øger risiko for kroniske smerter
arbejdsmiljoviden.dk 28.6.2011
Kombinationen af manglende motion og overvægt er forbundet med en øget risiko for kroniske smerter i lænderyg, nakke og skuldre i den voksne befolkning. Det viser norsk undersøgelse.

Sammenhæng mellem motion, BMI og kroniske smerter
Fysisk inaktivitet og høj BMI er i den almindelige voksne befolkning forbundet med en øget risiko for kroniske smerter i lænderyg samt i nakke og skuldre.

Det viser resultaterne af et studie i Norge, hvor forskere har fulgt ca. 30.000 mænd og kvinder over en tiårig periode.

Smerter koster dyrt
Kroniske smerter i bevægeapparatet udgør en stor samfundsøkonomisk udfordring, og derfor er det afgørende at kunne dokumentere, hvilke forebyggende foranstaltninger, det er berettiget at sætte i værk.

Forskernes formål med undersøgelsen var at lave en undersøgelse af sammenhængen mellem motion, BMI (Body Mass Index) og risikoen for at udvikle kroniske smerter i lænderyggen samt i nakke og skuldre. (...)

Friske, men høyt sykefravær
forskningsradet.no 16.6.2011
Norge topper sykefraværsstatistikken, til tross for at nordmenn har god helse.

- Paradokset skyldes at Norge har høy yrkesdeltakelse, faktisk høyest i hele Europa, sier professor Hugo Westerlund. Han var en av innlederne, på Sykefraværsprogrammets forskerkonferanse i Svolvær i mai 2011.

- Når flere inkluderes i arbeidslivet blir det også økt sykefravær. Mange eldre og mennesker med svak helse er i arbeid i Norge, men ville sannsynligvis ikke vært det i flere andre land. (...)

1 Billion People Are Living With Disabilities
webmd.com 9.6.2011
New Study Shows Many of World's Disabled Face Problems Getting Adequate Health Care

June 9, 2011 -- More than 1 billion people in the world are living with some form of disability, and governments everywhere need to beef up efforts to help them, according to a new report.

The report by the World Health Organization and the World Bank says almost 20% of people with disabilities, an estimated 110 million to190 million people, face significant problems that result in health, educational, and other difficulties.

Few countries have adequate mechanisms in place to respond to the needs of these people, who often are victims of stigma and discrimination. Many people with disabilities are poor and have fewer opportunities to improve their financial situations. (...)

Forbannelsen ved å bli ufør
LOYD HENRIKSEN,
aftenposten.no 11.6.2011
Paradokset er at det politikerne sparer på å tyne syke og svake, kan komme til å koste mer enn de sparer.

I et selskap fikk en hyggelig fyr vite at min kone hadde fått uføretrygd. Da glapp det ut av ham: «Så hun går hjemme og koser seg». «Ja, hun går hjemme og koser seg med smertene sine», svarte jeg. Han ble skamfull og samtalen tok brått slutt.

Psykisk terror kaller jeg det. Og politikerne nører opp under folks fordommer ved å si at det ikke skal være for enkelt, lønne seg å bli ufør. De skaper et bilde av at det er frivillig å bli ufør, at uføretrygd ikke har faglige grunnlag, gis arbeidssky latsabber i gave. Hvorfor får løgn dominere denne debatten, krenke syke mennesker? (...)

«Hvis målet er å stoppe trygdesvindlere, bør politikerne gjøre noe annet enn å plage syke mennesker» (...)

Trygdeeksport
aftenposten.no 11.6.2011
Gullpensjon i kofferten

En ufør 60-åring som tar med seg pensjonen til Thailand og gifter seg med en ung kvinne, kan bidra til norsk trygdeeksport i flere tiår etter sin død. (...)

«Som enke vil hun ved hjelp av barnepensjon og etterlattepensjon i noen år kunne få en kjøpekraft i Thailand som tilsvarer 585 000 kroner i Norge» (...)

Nedjustere? – Det kan stilles spørsmålstegn ved om det er rimelig at en ung etterlatt får pensjon frem til fylte 67 år utelukkende fordi vedkommende har vært gift med et medlem i folketrygden/ en mottager av norsk pensjon. Pensjon til gjenlevende er en av få ytelser der mottagerens egen botid i Norge ikke har betydning, skriver Brochmannutvalget i sin rapport.

Utvalget anbefaler politikerne om å undersøke muligheten av å kjøpekraftjustere disse ytelsene, slik at de etterlatte får utbetalt et beløp som gir dem samme kjøpekraft som om de bodde i Norge. (...)

Pensjon og trygd spiser fire av ti kroner i statsbudsjettet
nrk.no 30.5.2011
Aps finanspolitiske talsmann er bekymret over at velferdsutgiftene i Norge tar en for stor del av statsbudsjettet.

Gode pensjon-, trygde-, og støtteordninger er bestemte, ikke bevilgede utgifter. I år går fire av ti statsbudsjettkroner til regelstyrte ytelser, får NRK opplyst.

Pengene kan dermed ikke prioriteres ulikt av de forskjellige partiene, og politikernes årlige handlingsrom blir mindre. (...)

– Vokser mindre enn ellers
Regjeringen la fredag frem uførereformen. Denne viser at de rødgrønne ikke har minket de regelstyrte utgiftene på statsbudsjettet. Men på sikt skal økningen bli mindre, opplyser statsminister Jens Stoltenberg.

– De vokser mindre enn de ellers ville ha gjort, fordi vi greier å gjøre gjeldende for både de som har vært uføre og de som har vært yrkesaktive - de endringene som ligger i alders- og pensjonsreformen, sier Stoltenberg. (...)

Christian Tybring-Gjedde i Frp lar seg ikke imponere av Aps taktikk. (...)

Frp tror lavere skatt får flere i jobb. De vil øke oljepengebruk til investeringer, ikke regelstyrte utgifter. (...)

– Utgangspunktet her var at Arbeiderpartiet har styrt i seks år og de klarer ikke å få ned forbruksveksten. Så sier det samme partiet at alternative løsninger er totalt feil, men de har ikke noe svar på hvordan de skal få det bedre. Da er det kanskje greit å ta litt selvkritikk og ha litt selvinnsikt, og si at «okay, muligens har vi ikke så totalt rett som vi trodde», sier Tybring-Gjedde. (...)

Ber statsråd granske NRK
aftenposten.no 27.5.2011
Tidligere arbeids- og sosialminister, Dagfinn Høybråten, stiller seg svært kritisk til hvordan NRK har fått tak i taushetsbelagdt informasjon fra NAV, vedrørenede enkeltpersoner fra Hells Angels.

- Alle har krav på personvern uansett hva man måtte ha på rullebladet, sier Dagfinn Høybråten.

«Han er medlem i Hells Angels og fikk en halv million kroner fra Nav i 2009», skriver NRK Brennpunkt i en nettsak i begynnelsen av mai. Redaksjonen oppgir at to av tre medlemmer i Hells Angels har fått penger fra Nav de siste årene.

Tilsammen 37 millioner kroner i form av dagpenger, uførepensjon og andre trygdeutbetalinger skal ifølge redaksjonen ha blitt utbetalt til ulike medlemmer av motorsykkelklubben i perioden 2002–2009.

«Det viser en gjennomgang NRK Brennpunkt har gjort over trygdeutbetalinger fra Nav til ett hundre enkeltmedlemmer i Hells Angels», sies det i nettsaken hvor det opplyses til at tallmaterialet fremkommer i «registre» med taushetsbelagt informasjon. (...)

Sverre blir syk av å passe på kona
tv2nyhetene.no 23.5.2011
Ektemannen Sverre er blitt omsorgasarbeider på heltid. Det tar på. (...)

I utforbakke
Paret har deltatt i en stor undersøkelse i Midt-Norge som viser slitasjen til de pårørende.

– Det har gått litt i utforbakke. Det er vel bare sånn det er. Det har jeg vel visst hele tiden, sier Slåtsve.

– Jeg har følt angst og depresjon i den senere tid, forteller han. (...)

– Stor belastning
60 prosent av de pårørende til demente opplever så stor slitasje at de pådrar seg en psykiatrisk diagnose, ifølge undersøkelsen fra Høgskolen i Nord-Trøndelag.

– 60 prosent, det er ganske høyt tall, sier forsker Bente Nordthug, Forsker, Høgskolen i Nord-Trøndelag.

– Det medfører stor belastning å ta hånd om en partner, og det gjør at de har mindre energi til å ta seg av et nettverk. I tillegg er det sånn at nettverket trekker seg unna etterhvert, sier hun.

Vil fortsette å passe på
Brit er fremdeles i stand til å gå turer selv - vel og merke med GPS på. Dersom kommunen kan sørge for avlastning et par uker innimellom, så vil ektemannen fortsette å være omsorgsarbeider. Det blir uansett billigere for kommunen en plass på pleiehjem. (...)

«Ikke-vestlige innvandrere er et rent netto-tap»
vg.no 23.5.2011
Ulltveit-Moe: Huler ut velferdsstaten

FORNEBU (VG) Investor Jens Ulltveit-Moe (68) mener det er en myte at Norge trenger innvandrere.

Umoe-sjef og tidligere NHO-topp Jens Ulltveit-Moe kaster seg herved inn i debatten om innvandring og velferdsstatens fremtid:

- Ikke-vestlige innvandrere er et rent nettotap, ifølge Brockmann-utvalget. De arbeider bare en kort tid, og så går de inn i trygdesystemet. Ut ifra et liv arbeider de langt færre år enn det nordmenn gjør, sier Jens Ulltveit-Moe til VG.

Jens Ulltveit-Moe er grunnlegger og konsernsjef i industriselskapet Umoe, og ifølge Kapital er han god for fire milliarder kroner. (...)

Regjeringen vil kutte fribeløpet til uføre
dagbladet.no 22.5.2011
Går inn for å halvere fribeløpet som uføre kan tjene ved siden av stønaden. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon varsler bråk.

Etter måneder med diskusjoner innad i regjeringen skal lovforslaget om endringer i uførepensjonen omsider være klart.

I dokumentet som trolig legges fram på fredag, går regjeringen etter det NTB erfarer inn for å kutte det såkalte fribeløpet fra dagens nivå på 75.000 kroner til 30.000 kroner, tilsvarende 40 prosent av grunnbeløpet i folketrygden. (...)

Et annet omstridt forslag fra uførepensjonsutvalget er å kutte i barnetillegget til uføre. Dette skal regjeringen på et tidlig tidspunkt i overlegningene ha droppet.

Også forslaget om å senke pensjonsalderen for uføretrygdede går regjeringen bort ifra, etter det NTB forstår. Dermed vil det fremdeles være ved fylte 67 år at uføre går over til å motta alderspensjon. (...)

Ufør drev utleie med 50 ansatte
aftenposten.no 12.5.2011
Kvinne (65) lurte NAV utland til å utbetale 1,1 milion kroner for mye.

Hun ble erklært 100 prosent ufør i 1995, men unnlot å fortelle at hun må ha blitt adskilling friskere etter at hun samme år slo seg ned hos sønnen sin i Spania.

Her startet hun i 1999 opp et utleieselskap som var det største og mest profilerte firmaet innen utleie av leiligheter i den norske kolonien på Solkysten. (...)

NHO: – Innvandringen er ikke bærekraftig
kommunal-rapport.no 10.5.2011
Innvandrere truer velferdsstaten og koster for mye. De jobber for kort tid før de havner på trygd, og er for lite produktive, mener Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Nå trekker NHO i innvandrerbremsene, skriver Finansavisen, samme dag som Brochmann-utvalget legger fram sin rapport om innvandringens konsekvenser for velferdsstaten.

– Mye tyder på at innvandringen til Norge ikke er bærekraftig på sikt, sier Svein Oppegaard i NHO til Finansavisen.

Oppegaard er direktør for arbeidslivspolitikk i NHO og medlem av NHOs ledergruppe.

– Forskning viser at mange innvandrere bare arbeider noen år før de går over på en eller annen form for trygd. Høy yrkesdeltakelse er avgjørende for velferdsstaten. Når vi ser en sterk befolkningsøkning på grunn av innvandring, sier det seg selv at dette ikke kan fortsette. (...)

Krangler om uføre
aftenposten.no 2.5.2011
Rødgrønn uenighet Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg har ikke klart å bli enige om hvor mye uføre skal kunne tjene uten å få støtten kuttet (...)

Avstand. I dag kan uføre tjene omkring 75 000 kroner (1 G) i året før trygden blir kuttet. Tjener uføre mer, vil trygden bli revurdert. Alle de rødgrønne har ønsket et mindre rigid system, men er sterkt uenig i hvor grensen skal settes i den nye ordningen.

Ap foreslo i et hemmelig internt notat, arbeidet frem i Arbeidsdepartementet i fjor høst, at uføre i fremtiden bør få mulighet til å tjene bare 0,2 G før stønaden blir redusert. Det tilsvarer omkring 15 000 kroner. Stoltenberg presser på for at grensen skal ligge så nært dette beløpet som mulig, ifølge kilder fra Ap, SV og Sp. Etter lange forhandlinger har statsministeren, ifølge kildene, strukket seg til å foreslå et fribeløp på rundt 20 000 kroner for folk som blir uføre i fremtiden. For folk som allerede er uføre i dag, vil Stoltenberg tilby overgangsordninger som gjør det mulig å tjene noe mer uten kutt i støtten.

Halvorsen mener ordningen vil bli for hard, og nekter å gi etter. (...)

Stadig større andel av de eldre jobber
ukeavisenledelse.no 29.4.2011
Landsorganisasjonen og Statistisk sentralbyrå mener det er en myte at eldre utstøtes fra arbeidslivet. På ti år har Norge fått nesten dobbelt så mange eldre i jobb, ifølge tall fra LO og SSB.

Antall sysselsatte mellom 60 og 66 år økte fra 118.000 til 208.000 i perioden fra 2000 til 2010, ifølge analyser fra LO basert på SSBs arbeidsmarkedsundersøkelser for 2010.

Andelen yrkesaktive over 60 år steg i samme periode, både blant kvinner og menn. Utviklingen skyldes ikke bare at det er større kull som når 60-årene enn før. Antall yrkesaktive eldre i deltidsstillinger ble dessuten i samme periode redusert, skriver Aftenposten.

– Det er en myte at færre jobber på grunn av uføretrygding og tidlig pensjonering. Det skjer en marsj inn i arbeidslivet, ikke ut av det slik blant annet Næringslivets Hovedorganisasjon gir inntrykk av, sier LOs sjeføkonom Stein Reegård.

Utviklingen er omvendt fra situasjonen på 1990-tallet da yrkesdeltakelsen i gruppen 60-66 år falt. Det som da gikk tapt, er siden årtusenskiftet blitt hentet inn igjen, ifølge SSBs tall.

68,7 prosent av alle i aldersgruppen 55-64 år er i jobb i Norge. I Europa er det kun Island og Sverige som har høyere andel. Gjennomsnittet i EU er 46 prosent.
Utviklingen er svært viktig for norsk økonomi og velferdsstaten, mener forskningsleder Roger Bjørnstad i SSB. (...)

Fire på uføretrygd vil bli ordfører
kommunal-rapport.no 26.4.2011
De er for syke til å jobbe, men ordførere vil de gjerne bli.

Ifølge TV 2 er det fire ordførerkandidater ved høstens valg, som i dag er uføretrygdet. (...)

Flere av kandidatene sier de gjerne vil ut i jobb, også om de ikke skulle bli valgt til ordførervervet. (...)

Det er fullt lovlig å drive med frivillig politisk arbeid også når man må motta uføretrygd. Blir man valgt til et heltidsverv stopper utbetalingene av uføretrygd. (...)

– Nå skal NAV-svindlerne tas
nrk.no 21.4.2011
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) ønsker å ta flere sykepenge-svindlere.

NAV kan ha blitt svindlet for rundt to milliarder kroner i fjor, bare i sykepengeutbetalinger, viser en forskningsrapport fra Proba Samfunnsanalyse.

I fjor utbetalte NAV mer enn 34 milliarder kroner bare i sykepenger.

Den nye forskningsrapporten, som arbeidsdepartementet har bestillt, slår fast at NAV mest sannsynlig ble svindlet for rundt to milliarder kroner i sykepepengeutbetalinger i fjor. Det tilsvarer seks prosent av det som ble utbetalt i støtte. (...)

- Uføre fra utlandet kan få 300.000 i året
na24.no 6.4.2011
Ved utgangen av mars var det registrert 74.200 helt ledige hos NAV. Det 5.600 færre enn for ett år siden - men for noen land peker pilen helt feil vei:

Nettavisen skrev mandag at hver tiende registrerte arbeidsledige kommer fra Polen eller Baltikum.

Mens ledigheten synker for omtrent alle andre, så stiger den med henholdsvis 47 prosent og 29 prosent fra mars i fjor til mars i år for arbeidssøkende fra Litauen og Latvia.

Sterkt betenkelig
- Det er naturlig nok sterkt betenkelig at ledigheten har økt med henholdsvis 49 prosent og 29 prosent når det gjelder arbeidere fra Litauen og Latvia om vi sammenlikner mars 2010 med mars 2011, sier Leder i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Robert Eriksson (Frp) til Nettavisen. (...)

Hanne har 1500 kroner å leve for i måneden
nrk.no 1.4.2011
Hanne Pedersen fra Bamble er en av 174 000 personer her i landet som lever på atføring. Nå sliter hun hver eneste dag for å få endene til å møtes. – Politikerne burde prøve å leve på sine egne satser, mener hun.

Hanne Pedersen lever på atføring og mottar 66 prosent av det hun tidligere hadde i lønn.

For halvannet år siden møtte hun veggen som miljøarbeider innen rusomsorgen, og med daglig omsorg for to barn sliter hun med å overleve økonomisk. (...)

Til livsopphold har hun 9000 kroner, men når alle faste utgifter er trukket fra og hun har beregnet 3500 kroner til mat, er det 1500 kroner igjen.

– De pengene skal gå til å betale lege, tannlege, klær, kos, og fritidsaktiviterer for barna. (...)

– De burde prøve det selv

Hanne Pedersen har skrevet flere leserbrev til aviser om hvor vanskelig det er å leve på et absolutt minimum, og at politikerne burde prøve selv.

– Politikerne har vært mye ute i media, og snakket mye om at vi ikke skal ha noe mer enn det vi absolutt trenger. De har vært opptatt av at vi ikke skal snylte på staten. De prater i store ord om at vi har det så fint fordi vi har disse sosiale ordningene i Norge. Det er jo ingen som sulter. Men det hadde jeg gjort om jeg ikke hadde hatt en snill familie, sier Pedersen.

Hun mener de burde smake sin egen medisin.

– De kunne prøvd å leve slik ett års tid. Så skulle de få kjent etter om vi snylter, sier hun.

– Men tror du ikke at det er noen som snylter?

– Jo, og det finnes det over alt. Selvfølgelig er det noen som snylter, det finnes i alle samfunnslag. Likevel betyr ikke det at alle må bli straffet selv om det er noen som snylter, sier hun. (...)

Mange sygemeldes med psykiske lidelser
arbejdsmiljoviden.dk 15.2.2011
Næsten halvdelen af de borgere, der foreløbig indgår i det store forskningsprojekt TTA (Tilbage Til Arbejdet), er sygemeldt på grund af psykiske lidelser. Det viser foreløbige tal fra projektet, der gennemføres i 22 kommuner landet over.

- Det har overrasket mange, at tallet er så stort. Knap 50 procent af de sager, der indtil nu indgår i vores studier, handler om psykiske helbredsproblemer. Det understreger, hvor vigtigt det er, at de mennesker, der møder den syge, også er klædt på til at håndtere stress, depressioner, angst og lignende lidelser.

Det fortæller Glen Winzor, projektchef på Det Nationale Forskningscenter, NFA, for TTA-projektet (Tilbage Til Arbejdet), der gennemføres over to år i 22 kommuner. (...)

NY UNDERSØKELSE:
Én av to kjenner en trygdemisbruker
e24.no 3.1.2011
Så mange som 56 prosent av de spurte i en ny Synovate-undersøkelse opplyser at de kjenner en eller flere trygdede som burde vært i jobb.

Undersøkelsen presenteres i Oslo i dag, som en forsmak på NHOs årskonferanse, som starter onsdag.

- Det finnes en substansiell trygdekritisk holdning i den norske befolkningen, sier direktør Erik Dalen hos Synovate Norge.

LES OGSÅ: NHO krever kutt i antall uføre (...)

- Motta trygd med hevet hode
nettavisen.no 25.11.2010
Statsminister Jens Stoltenberg brukte finansdebatten torsdag til å forsvare de trygdede.

- De som mottar trygd, skal gjøre det med hevet hode. Det er lenge siden vi sluttet å stå med lua i hånda for å få våre rettigheter, sa statsminister Jens Stoltenberg i Stortinget torsdag.

Stoltenberg innrømmet at det er mange nordmenn i arbeidsfør alder som mottar trygd.

- Hovedårsaken til dette er at vi har et godt utbygd trygdesystem, ikke at vi skjuler ledighet i Norge ved å sette arbeidsføre mennesker på trygd. (...)

Kuttet trening, halverte sykefraværet
ukeavisenledelse.no 15.11.2010
Papirmassefabrikken Södra Cell på Tofte i Hurum har det siste året halvert sykefraværet etter å ha byttet ut tilbud om trening med tiltak som fokuserer på risikogruppene.

Sykefraværet ved den døgnkontinuerlig bemannede papirfabrikken lå på 6,3 prosent ved utgangen av 2009. I september i år var sykefraværet på 3 prosent.

HMS-ansvarlig Kjell Even Misfjord sier til Dagens Næringsliv at tett kontakt mellom lederne og bedriftshelsetjenesten er den viktigste årsaken til fallet i sykefraværet.

Samtidig kuttet bedriften et tilbud om organisert trening for de ansatte – fordi det bare nådde de som trente i utgangspunktet, og ikke ga målbare resultater.

Målet i IA-avtalen (avtalen om et inkluderende arbeidsliv) mellom regjeringen og partene i arbeidslivet, er en reduksjon i sykefraværet på 20 prosent fra 2001-nivå til et sykefravær på maksimalt 5,6 prosent.

I årets tredje kvartal var sykefraværet i industribedriftene samlet på 4,6 prosent, etter en nedgang på nær 20 prosent fra samme kvartal året før.

Totalt lå sykefraværet i Norge på 6,3 prosent i årets andre kvartal, mens det samlede sykefraværet for tredje kvartal legges fram 20. desember. (©NTB)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Psykisk sjuke bør arbeide
nrk.no 28.10.2010
Om lag ein fjerdedel av dei som vert sjukemelde eller uføretrygda har psykiske problem. - Det er høge tal, men eg er ikkje overraska, seier assisterande direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog.

Dagleg er 25.000 nordmenn sjukemelde på grunn av psykiske problem. Likevel meiner dei fleste arbeidstakarar at psykisk sjuke har godt av å jobba samstundes som dei får behandling. (...)

Livsfarlig å falle litt utenfor
stavrum.nettavisen.no 30.9.2010
Mange som hører eller ser dårlig, faller helt utenfor. Resultatet er dårlig helse og tidlig død.

Selv enkle funksjonshemminger kan sette folk helt utenfor, og kombinert med dårlig utdannelse og svak økononomi er det oppskrift for katastrofe.

Det er den nedslående konklusjonen fra forskningrapporten «På like vilkår?» om helse og levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne.

Inntrykket i rapporten er at selv en litt nedsatt funksjonsevne øker risikoen for å havne utenfor. Og selv om mange funksjonshemmede klarer seg bra, er det en betydelig gruppe som har det ille.

- Menn med nedsatt funksjonsevne har syv ganger så høy risiko, og kvinner med nedsatt funksjonsevne har en ni ganger så høy risiko for dårlig helse, konkluderer forsker Jorun Ramm ved Statistisk Sentralbyrå.

Du kan lese hele rapporten her: På like vilkår?

Det skremmende er at mange sliter med dårlig livsstandard på områder som ikke har direkte med deres nedsatte funksjonsevne å gjøre. Det er altså ikke slik at man bare jogger mindre fordi man ser dårlig, men det faktum at man ser dårlig gjør at mange blir uttrygge, utsettes for vold og havner «på utsiden». (...)

Gradert sykmelding kan gi mer fravær
ukeavisenledelse.no 27.9.2010
Regjeringen vil ha økt bruk av gradert sykmelding for å redusere sykefraværet. Men nå viser forskning at tiltaket kan ha motsatt effekt. (...)

Tall fra Nav viste nylig at det legemeldte sykefraværet gikk ned med 12,3 prosent i andre kvartal 2010 sammenlignet med samme periode i fjor.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) gir økt bruk av gradert sykmelding mye av æren for at sykefraværet går ned. Men en ny studie sår nå tvil om effekten av graderte sykmeldinger. Det kommer fram i en artikkel uketidsskriftet Mandag Morgen.

Forskere ved Forskningssenter for sykefravær og rehabilitering ved Uni helse i Bergen har analysert sykmeldingene til 280.000 personer fra 2002 til og med 2009. De fant at de som har gradert sykmelding i gjennomsnitt har 37 dager lengre fravær enn de som har full sykmelding. (...)

Vil ha arbeidsplikt for sosialklienter
aftenposten.no 6.7.2010
For første gang på 16 år økte antallet sosialhjelpsmottakere i fjor. Fremskrittspartiet mener den rødgrønne fattigdomssatsingen er mislykket.

– Det er et alvorlig problem at vi har et system som ikke stiller krav. Vi burde ha nulltoleranse overfor passive sosialhjelpsmottakere under 30 år, sier Frps Robert Eriksson, leder i Stortingets arbeids- og sosialkomité. (...)

Skylder på hverandre
aftenposten.no 23.6.2010
Legene gjør ikke jobben med å få sykmeldte raskere tilbake i jobb, mener servicebedriftene. Bedriftene svikter, mener legene. (...)

- Alt tyder på at legene svikter. Dette skjer stikk i strid med forutsetningene for avtalen om inkluderende arbeidsliv, som partene i arbeidslivet og staten fornyet for tre måneder siden.

Reaksjonen kommer fra Inger Lise Blyverket, leder for arbeidslivspolitikk i HSH, som organiserer bedrifter med 180.000 ansatte i handels- og tjenestesektoren.

- Legene må bruke gradert sykemelding mer aktivt. Dermed må også bedriftene legge forholdene bedre til rette for at sykmeldte arbeidstagere kan bruke noe av sin arbeidsevne på jobb, mener hun. (...)

- Arbeidsgiverne må ta mer ansvar
nrk.no 23.6.2010
Sykefraværet er fortsatt for høyt, og arbeidsgiverne må ta mer vare på de langtidssykemeldte, mener arbeidslivsforsker. (...)

For å få sykefraværet ytterligere ned må arbeidsgiverne ta mer av ansvaret, mener arbeidslivsforsker ved Frischsenteret Knut Røed.

– Dagens ordning gir ikke arbeidsgiverne veldig sterk motivasjon til å holde på folk som er i langtidssykemeldinger. Det er nesten en fordel for arbeidsgiverne at langtidssykemeldte ikke kommer tilbake i jobb, slik ordningen er i dag, sier han. (...)

- Mange trygdede kunne jobbet
ukeavisenledelse.no 5.5.2010
Tre av ti uføre har havnet på trygd etter at de mistet jobben. Det beviser at mange trygdede kunne ha vært i jobb, sier professor Knut Røed. (...)

En studie fra Frischsenteret, gjengitt i Aftenposten, viser at sjansen for å bli uføretrygdet øker drastisk for folk som blir oppsagt fra jobben. For kvinner øker den med 50 prosent, for menn med hele 123 prosent.

– Resultatene tyder på at veksten i antall uføre ikke nødvendigvis handler om uoverstigelige helseproblemer. Funnene styrker antakelsen om at det er en stor gjenværende arbeidsevne blant uføre i Norge, sier Røed.

Samtidig tyder tall på at antallet uføretrygdede er en direkte årsak til at Norge kan skryte av å ha Europas laveste arbeidsledighet. Ledigheten i januar 2010 var 3,3 prosent, mot 8 prosent i OECD-området. Da hadde Norge 85.000 ledige. Samtidig hadde vi i 2009 nesten 350.000 uføre. Med andre ord ville den registrerte ledigheten vært dobbelt så stor bare hver fjerde uføretrygdede hadde vært registrert som arbeidsledig i stedet.

Tall fra Frisch-senteret viser for øvrig at det i 1993 var 1,2 uføre per registrerte arbeidsledige person i Norge. I dag er altså tallet 4. (...)

Sykemelder seg ved mistrivsel
aftenposten.no 15.4.2010
Mistrivsel på jobb koster samfunnet milliarder.

Trivselsproblemer og høyt sykefravær henger tett sammen. En ny undersøkelse viser at 40 prosent av alle dansker sykemelder seg hvis de ikke trives på arbeidsplassen, skriver Børsen.dk. (...)

Mistrivsel på jobb er dyrt
dagbladet.no 16.4.2010
Dårlig stemning på jobb koster samfunnet milliarder av kroner fordi de misfornøyde velger å sykmelde seg. Bedre arbeidsmiljø kan dermed gi stor samfunnsgevinst. (...)

Vi jobber lenger enn antatt
tv2nyhetene.no 12.4.2010
STÅR PÅ: Vi jobber faktisk mer enn tidligere. Foto: Colourbox
Det er en myte at nordmenn jobber stadig mindre. Nye tall viser at det er motsatt.

En rapport fra LO viser at pensjonsladeren i Norge sakte, men sikkert har steget de siste ti årene. I 1998 var den forventede pensjonsalderen i Norge 62,7 år. I 2008 var den 64 år, skriver VG. (...)

Rekordmange på trygd
na24.no 30.3.2010
Antallet trygdemottakere i arbeidsdyktig alder økte nær 10 prosent i fjor.

Antall personer med ytelsene relatert til arbeid, det vil si dagpenger, sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger og uføreytelser utgjorde til sammen 659.839 i 2009. Det viser ferske tall fra NAV. (...)

Legen som balansekunstner
Anne Hafstad - Kommentator
aftenposten.no 1.3.2010
Forholdet mellom lege og pasient baserer seg på tillit. Den kan bli utfordret hvis legene presses til å tenke for mye samfunnsøkonomi.

I den nye Inkluderende Arbeidsliv-avtalen legges det mer vekt på legens rolle enn tidligere. Det skal satses på tiltak som kan fremme aktivitet og nærvær på arbeidsplassen. Det er klokt. Gradert sykemelding, bedre tilrettelegging for den sykmeldte og nye veiledere for legene er sentrale virkemidler. Samtidig skal det innføres et system for regelmessige tilbakemeldinger til den enkelte lege på vedkommendes sykmeldingspraksis. (...)

Flere langtidssyke menn
dagbladet.no 15.3.2010
Brått hopp med Finanskrisa.

Etter at finanskrisen slo til i fjor økte tallet på langtidssykmeldte menn med 10 prosent.

Det viser en sammenligning av de tre første kvartalene i 2009 mot den samme perioden i 2008. Blant kvinner har det bare vært en moderat økning av sykefraværet i samme periode. I tallene er det sett bort fra influensatilfeller. (...)

Mistenker leger for organisert sykmeldingsjuks
nrk.no 24.2.2010
SYSTEMATISKE REGELBRUDD: – Vi har fokus på enkeltleger der vi har mistanke om at de bevisst sykmelder folk på feil grunnlag, sier Magne Fladby i Nav. (...)

– Sakene vi bruker mest ressurser på, er der det kan være snakk om alvorlig svindel. Men det kan også være snakk om gråsoner, der legene rett og slett er snille eller for lemfeldige med regelverket. De blir også iblant lurt av pasientene, sier han. (...)

Miljøet avgjørende for sykefraværet
aftenposten.no 23.1.2010
For å få ned sykefraværet og gjøre det lettere å komme tilbake i arbeid må arbeidsgivere tilrettelegge mer for de ansatte. Forståelse og respekt for sykdomssituasjon er mye viktigere enn redusert økonomi, viser ny undersøkelse. (...)

– Umulig å få ned sykefraværet
kommunal-rapport.no 22.1.2010
Leder Turid Lilleheie i LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag (NTL), som organiserer 48.000 ansatte i staten mener det er illusorisk å få ned sykefraværet her i landet. (...)

Lilleheie deltar ikke direkte i forhandlingene, men som leder av et av LOs største fagforbund, med 48.000 medlemmer, har hun trolig en viss innflytelse.

– Kanskje denne debatten tar et feil utgangspunkt? I stedet for å spørre om hvor mye vi kan redusere sykefraværet, kunne de heller sagt at vi skal ha så og så mange uførepensjonister tilbake i jobb, sier Lilleheie. (...)

Vil ha psykisk syke ut i jobb
ukeavisenledelse.no 14.1.2010
- Legene gjør psykisk syke sykere, sier Robert Eriksson (Frp), som også er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Frps helsepolitiske talsmann sier flere psykisk syke bør jobbe fremfor å gå på antidepressiva.

Han sier til Dagsavisen at legene velger minste motstands vei, nemlig sykmelding og beroligende medisiner og antidepressiva.

- Dette er en praksis jeg tar sterkt avstand fra. Det må bli slutt på å sykeliggjøre alle som har en tung periode, sier Eriksson. (...)

Høy sysselsetting gir ikke høyere fravær
kommunal-rapport.no 12.1.2010
Forskere har sett på 3,7 millioner sykmeldinger uten å finne bevis for statsminister Jens Stoltenbergs påstand om at høy sysselsetting fører til høyt sykefravær.

Rapporten fra Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning taler tvert om statsministeren midt i imot:

Sykefraværet synker i kommuner der mange er i jobb, og menn på 30 er mer sykmeldt enn menn på 45, viser forskningen til Knut Røed og tre kolleger ved Frischsenteret.

– Våre resultater bekrefter ikke påstander om at økningen i det norske sykefraværet skyldes økt sysselsetting, sier Røed til Aftenposten. (...)

Bernander vil stramme opp legene
tv2nyhetene.no 5.1.2010
NHO-sjefen mener vi bør ta tak i legestanden for å få ned sykefraværet.

Verken LO eller NHO vil være med på å ta en større del av regningen for det høye sykefraværet i Norge. NHO-sjef John G. Bernander mener vi heller må ta tak i leger som er for slepphendte med å skrive for lange sykemeldinger.

– Det er i hvert fall slik at sykemeldinger sjelden begrunnes. Og at arbeidsevne sjelden begrunnes. Dette må vi gjøre noe med for å lykkes, sier John G. Bernander til TV 2. (...)

1 av 3 kjenner noen som mottar urettmessig trygd
dagbladet.no 2.1.2010
Ifølge en fersk undersøkelse kjenner 1 av 3 nordmenn noen som mottar trygd eller sykelønn på uriktig grunnlag. (...)

I undersøkelsen, som Respons har utført på oppdrag for DN.no, går det fram at 35 prosent svarer ja på spørsmålet om de kjenner noen som benytter seg av trygde- eller sykelønnsordningen på uriktig grunnlag. (...)

Naboen påvirker sykefraværet
e24.no 5.12.2009
Det høye sykefraværet i Norge kan skyldes en epidemi - av smittsomme sykmeldinger.

I går var professor Mårten Palme fra Stockholms universitet på seminar i Oslo for å legge frem sine urovekkende smittefunn for et samlet norsk trygdeforskningsmiljø.

- Forskningen vår viser at individuell adferd påvirkes av normen i samfunnet, og av hvor mange som bruker et spesielt trygdeprogram. Om man flytter til et sted med høyt sykefravær hos naboene, tenderer man til å få et høyere sykefravær selv, siden det er sosialt akseptert å være borte fra jobb, sier Palme til Aftenposten. (...)

Myten om myten om trygd
areslettan.na24 4.12.2009
Det er ingen myte at antallet på sykepenger og uføretrygd øker, uansett hva enkelte påstår.

Debatten om antallet nordmenn som står utenfor arbeidslivet av helsemessige grunner har igjen blusset opp. Det er naturlig at det er ulike syn på hva som bør gjøres eller om noe bør gjøres i det hele tatt. Noen mener det er greit som det er. Andre mener noe må gjøres, men hva? Bedre arbeidsmiljøet? Mer kontroll? Endringer i NAV? La arbeidsgiverne betaler mer? Eller innstramming av ytelsene? (...)

Mener det er for enkelt å bli sykmeldt
kommunal-rapport.no 1.12.2009
Det skrives ut for mange sykmeldinger til folk med lettere psykiske lidelser, mener Norsk Psykologforening.

Sykefravær basert på psykiske plager har doblet seg de siste fem årene, viser tall fra Nav.

Over 9 prosent av sykefraværet skyldes lettere psykiske lidelser. Dette utgjør mer enn 600.000 dagsverk i andre kvartal

Fagsjef i Norsk Psykologforening, Anders Skuterud, mener legene har det travelt og at behandlingstilbudet er for dårlig. (...)

De hjelper arbeidsuføre ut i jobb
aftenposten.no 25.11.2009
Kjøpmann Jan Bådsvik gir dem som står utenfor en sjanse til å prøve seg i arbeidslivet. (...)

Fastlegen kan få ned sykefraværet
tv2nyhetene.no 23.11.2009
Fastlegen har nøkkelen til å få ned sykefraværet, mener forsker Simen Markussen ved Frisch-senteret

Forskeren mener økt bruk av gradert sykemelding og at man endrer måten fastlegen blir betalt på er en mulig løsning. (...)

Forskning har vist at fastleger med få pasienter skriver ut flest sykemeldinger. Det kan ha sammenheng med at legene i dag får betalt per pasient.

Markussen mener derfor fastlegene må gjøres mindre avhengig av pasientinntekter. Da vil fastlegenes rolle styrkes i møte med pasienter som ber om sykemelding.

– Jeg tror ikke det er slik at legene i møte med den enkelte pasient gir etter hvis pasienten truer med å bytte fastlege. (...)

- Vet ikke hvorfor vi er så syke
dagbladet.no 23.11.2009
(...) Sykefraværet er generelt høyer for kvinner enn for menn i alle sektorer og i alle aldre. (...)

I rapporten levert 13. november i år, skriver arbeidsgruppen som er blitt ledet av statssekretær Jan-Erik Støstad, at det er manglende kunnskaper om hva det høye sykefraværet skyldes.

- Arbeidsgruppen mener uansett at det framover må prioriteres å øke innsikten om drivkreftene bak sykefraværet, står det i rapporten. (...)

Også forsker Stein Knardahl ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) mener det er et godt stykke å gå før man vet nok om hvorfor Norge har så høyt sykefravær. (...)

Sykefraværet øker med 10 prosent
tv2nyhetene.no 19.11.2009
Økningen i sykefraværet er blitt regjeringens største hodebry. Regjeringen gjør rett i å endre sykelønnsordningen, mener ekspert.

– I 2009 regner NAV med en økning i sykefraværet på 10 prosent. Regjeringen hadde et mål om reduksjon på 20 prosent, men vi får altså en økning på 10 prosent, sa Jens Stoltenberg på LO-konferansen på Gol onsdag. (...)

Sykefraværet rett til værs
aftenposten.no 13.11.2009
Veksten i statens utgifter til sykepenger i år blir nesten tre ganger så stor som anslått i oktober. Ekstraregningen til Stortinget er på 3,4 milliarder kroner. (...)

Etter møtet så forsamlingen fra privat og offentlig sektor ut som et dusin spørsmålstegn. Ikke vet de helt hvorfor fraværet stiger, bortsett fra at finanskrisen kan spille inn, særlig i bygg og anlegg. De vet heller ikke hvordan de skal få fraværet ned så det monner. (...)

Tre av fire syke ved Universitetet i Oslo er kvinner
ukeavisenledelse.no 4.11.2009
Sykefraværet ved Universitetet i Oslo (UiO) var på 4,2 prosent første halvår 2009. Selv om under halvparten av de ansatte er kvinner, utgjør det kvinnelige sykefraværet nesten 75 prosent av det totale fraværet.

Generelt i samfunnet er rundt seks av ti sykmeldte kvinner, skriver studentavisen Universitas.

Det er gjennomgående klart kvinneflertall i administrasjonen på alle fakulteter. Universitetsledelsen har imidlertid ingen oversikt over hvor de sykmeldte jobber, eller hvilke typer stillinger de har. Alle ansatte, vitenskapelige og administrative, er plassert i samme boks, kun med egne skiller for menn og kvinner. (...)

230 000 vil slutte i jobben
dagbladet.no 27.10.2009
10 prosent av arbeidsstyrken - 230 000 personer - regner med å være ute av arbeidslivet innen fem år. (...)

Alle skal med - på trygd
nettavisen.no 14.10.2009
Hver tredje krone i statsbudsjettet går til trygd. (...)

Glem bagatellene, se på det viktige: Folketrygden sluker 308 milliarder kroner! (...)

Sykefraværet skulle ned, men...
ukeavisenledelse.no 15.10.2009
Sykefraværet har økt – ia-avtalen og åtte års felles krafttak til tross.

I 2001 gikk regjeringen og partene i arbeidslivet sammen for å få ned sykefraværet med 20 prosent i 2009. (...)

Da avtalen om inkluderende arbeidsliv (ia-avtalen) ble inngått i 2001 var det registrerte sykefraværet på 7 prosent. Etter andre kvartal i år hadde det steget til 7,1 prosent.

Ia-avtalen er med andre ord milevis fra målet.
Regjeringen sier den er overrasket og bekymret, og budsjetterer med drøye fire milliarder mer til sjukepenger for arbeidstakere i 2010 enn i 2009. (...)

Nesten en tredel av statsbudsjettet brukes på trygd
tv2nyhetene.no 13.10.2009
– Vi må tenke oss om og spørre hva dette kommer av, sier professor i sosialmedisin Per Fugelli.

Folketrygdens utgifter for neste år er budsjettert til om lag 272 milliarder kroner. Det er en økning på 30 milliarder kroner og utgjør nesten en tredjedel av det totale statsbudsjettet. Totalt koster det 907 milliarder kroner å drive «AS Norge» i 2010. (...)

Én av tre lyver om sykefravær
e24.no 12.10.2009
En av tre ansatte har minst én gang løyet om årsaken til fravær.

Det viser en fersk undersøkelse gjennomført av Career Builder i USA.

Mer enn 4.700 ansatte og 3.100 bedriftsledere ble spurt om fravær og de mest uvanlige fraværsunnskyldningene.

Det viser seg at én av tre av de ansatte minst en gang har ringt og sagt at de er syke, når de ikke var det. (...)

Vondt verre å bli sykmeldt
aftenposten.no 7.10.2009
Mange blir uføretrygdede eller sykmeldt av psykiske lidelser – uten å ha fått rett behandling. Folkehelseinstituttet mener legenes sykmeldingspraksis kan gjøre dem sykere. (...)

En av tre blir psykisk syk i år
dagbladet.no 7.10.2009
Folkehelseinstituttet oppsummerer vår psykiske helse.

Dette er noen av opplysningene som er samlet i den første omfattende rapporten om psykiske lidelser i Norge, "Psykiske lidelser i Norge - Et folkehelseperspektiv".

- Denne rapporten viser at vi nå må prioritere de største utfordringene for folkehelsen, nemlig våre nye folkesykdommer angst, depresjon og alkoholmisbruk. Disse lidelsene rammer flest, de koster mest, og vi kan i stor grad behandle og forebygge dem, sier professor Arne Holte, divisjonsdirektør for psykisk helse i Folkehelseinstituttet. (...)

Ifølge rapporten vil hver tredje nordmann vil få en psykisk lidelse i løpet av et år.

- Er ikke det veldig mange?

- Jo, det er det - men det har vi også visst i mange år. Mange av opplysningene i rapporten er nemlig ikke nye i den forstand at vi har hentet dem inn nå. Det som er nytt er at vi nå har samlet alle opplysningene om den psykiske helsa i én rapport, sier Mykletun. (...)

- Økt sosialhjelp får flere i jobb
nrk.no 25.9.2009
NHO-direktør sier at et høyere nivå på sosialhjelpen vil få flere i arbeid, og foreslår nivået hevet til rundt 7.000 kroner i måneden. (...)

Miljonsmäll för psykpatient som bluffade sin läkare
dagensmedicin.se 15.9.2009
Patienten lurade sin läkare och fick diagnosen schizofreni. Nu måste hon betala tillbaka nästan 1,8 miljoner kronor till Försäkringskassan.

Kvinnan beviljades sjukbidrag 1993 och förtidspension fyra år senare. 1999 stötte hennes läkare ihop med henne i en affär och reagerade på att hon verkade fullt frisk.

Efter att ha gjort ytterligare efterforskningar drog läkaren slutsatsen att han blivit lurad och anmälde henne till Försäkringskassan. (...)

681.000 arbeidere betaler Norges uføreregning
dn.no 11.9.2009
Hver eneste skattekrone fra over 681.000 nordmenn må til for betale Norges unormalt mange uføretrygdede. (...)

- Det lønner seg ikke for alle å jobbe
vg.no 9.9.2009
** 21 personer mottok støtte på over 400.000 kroner
** Etterlyser en holdningsendring

(VG Nett) Folk utnytter de norske velferdsordningene i stedet for å jobbe, mener økonomiprofessor.

- Det er en del som utnytter systemene, fastslår Kjell Gunnar Salvanes, professor ved Norges Handelshøyskole (NHH), overfor NRK. (...)

Svake mennesker
morgenbladet.no 4.9.2009
Nordmenn er mestere i sykmelding og uføretrygd. Politikerne tør ikke annet enn å la oss bli enda bedre. (...)

Kristin Clemet med moralpreken:
Usselt angrep på landets uføre
ffo.no 28.8.2009
FFO tar sterk avstand fra valgkamputspillet til Høyrepolitiker Kristin Clemet i VG der hun går langt i å antyde at den store økningen i trygdeutbetalinger delvis skyldes dårlig arbeidsmoral.

- Dette er et usselt angrep på landets 350.000 uføre. Vi vet at mange unge funksjonshemmede ønsker arbeid, men nærmest tvinges til uføretrygd. På samme tid sliter mange altfor lenge før de får den uførepensjonen de bør og skal ha, sier FFOs leder Margaret S. Ramberg.

I VG-reportasjen fastslår Clemet at blant de 600000 – 800000 som nå står helt eller delvis utenfor arbeidslivet i Norge er det mange som faktisk kan jobbe. Hun slår også alarm om det hun mener er en ”helt fastlåst situasjon” der kostnaden til de trygdede er i ferd med å bli et problem ingen ser ut til å kunne gjøre noe med. (...)

Raser over Clemet-utspill
nrk.no 27.8.2009
Kristin Clemet mener mange gravide sykemelder seg uten grunn. SVs Inga Marte Thorkildsen, som selv er gravid, raser over utspillet. Se video her. (...)

Angriper nordmenns arbeidsmoral
vg.no 27.8.2009
Kristin Clemet mener folk selv må ta ansvar

Høyre-ideolog Kristin Clemet kaster en brannfakkel inn i valgkampen: Eksplosjonen i trygdeutgifter skyldes delvis dårlig arbeidsmoral. (...)

- Mener du at østeuropeere har en annen arbeidsmoral enn oss?

- På meg virker det som de har høy arbeidsmoral, ja. (...)

Hun nevner sykefraværet blant gravide som et eksempel på det hun mener er en bekymringsfull utvikling:

- Da jeg selv gikk gravid var vi ikke nødvendigvis mer syke enn ellers. Nå ser vi at dette sykefraværet har økt veldig. (...)

Uføre kan miste pensjon
p4.no 4.8.2009
P4 (Lillehammer): Uførepensjonister kan miste opptil 55.000 kroner dersom regjeringen går inn for Uførepensjonsutvalgets forslag.

Utvalget foreslår å redusere grensen for ekstra inntekt fra 72.000 kroner til 15.000 kroner, melder NRK.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon frykter forslaget vil føre til at uføre mister all kontakt med arbeidslivet. (...)

100 prosent uføretrygdet
nrk.no 28.7.2009
Nav kutter trygden (...)

Godtgjørelsen for å delta på møter oversteg i fjor grunnbeløpet i folketrygden, som da var på 70.000 kroner. (...)

Funksjonshemmede har ikke råd til behandling
nrk.no 13.7.2009
Funksjonshemmede har betydelig høyere helseutgifter enn gjennomsnittet av befolkningen. Enkelte har ikke råd til å bli friske. (...)

Lavinntektsgrupper på arbeidsmarkedet
Mange arbeidssøkere i lavinntektsgruppen
ssb.no 9.6.2009
Personer fra lavinntektshusholdninger har sjelden lønnet arbeid, og enda færre har fulltidsarbeid, viser registerdata. Over halvparten av de som ikke er yrkesaktive forsøker imidlertid å få arbeid, og en stor del har vært arbeidsledige det meste av året. (...)

Syk? Bli i senga
dinside.no 2.6.2009
Ikke i form i dag? Presser du deg til å jobbe likevel, kan det gjøre vondt verre. (...)

Du føler deg elendig, men bunken på jobb er så stor, dagen er full av møter og du har rett og slett ikke samvittighet til å bli hjemme. Om du smitter alle kollegene dine, så får det bare være. (...)

Men kanskje dette kan: For nå viser en stor ny studie at personer som er mye syke på jobb kan risikere å bli langtidssykemeldt i framtiden. (...)

Sa fra om trygdefeil – ble dømt
aftenposten.no 10.3.2009
En kvinne fra Alta er dømt til 30 dagers fengsel fordi hun fikk for mye utbetalt i ledighetstrygd. I likhet med Kjell Magne Bondevik sa hun fra om feilen, men ble dømt likevel.

Tingretten slår fast at kvinnen ikke hadde til hensikt å svindle Nav. Da feilen ble oppdaget, betalte hun tilbake pengene, 55.000 kroner. Likevel ble hun dømt til 30 dagers betinget fengsel for grovt uaktsomt bedrageri.

Bondeviks sak, som gjaldt stortingspensjon, ble derimot henlagt sist fredag.
– Hvorfor skal han slippe straff og ikke vi andre som har gjort det samme, og har vært ærlige på lik linje med ham? Det skal jo være likt for alle, selv om han heter Kjell Magne Bondevik, sier kvinnen til NRK.

Olav Gunnar Ballo fra SV mener folk ikke skal straffes når de er ærlige.

– Det er jo ikke rimelig at man skal straffes når men selv gjør oppmerksom på et feilaktig forhold, sier han. (...)

- Psykisk syke presses til uføretrygd
vg.no 3.3.2009
Stadig flere unge mennesker i Norge ender på uføretrygd etter å ha blitt rammet av psykiske lidelser, viser undersøkelse. (...)

Halvparten av alle nordmenn blir uføre
aftenposten.no 1.3.2009
Stadig flere nordmenn blir uføretrygdede. Fortsetter utviklingen, vil halvparten av oss forlate yrkeslivet som uføre.

I 2007 sluttet 32.000 personer i jobben og gikk over på uføretrygd. Antallet har økt jevnt og trutt siden årtusenskiftet, skriver Bergens Tidende.

– Grovt regnet utgjør tallet halvparten av et norsk årskull. Hvis utviklingen fortsetter, betyr det at én av to forlater arbeidslivet som uføretrygdet, sier markedsdirektør Kenneth Stien i Nav Hordaland.

Professor i samfunnsøkonomi Kjell Vaage ved Universitetet i Bergen sier Norge er på verdenstoppen i uføretrygd.

Han forteller at slik trygd er den vanligste pensjoneringsformen før man blir 67 år og kan slutte i jobben som vanlig pensjonist. (...)

- Store mørketall rundt trygdemisbruk
nrk.no 28.1.2009
Nordmenn svindler for milliarder av kroner som ikke blir oppdaget, mener NAV-sjef.

- Mørketallene er nok betydelige, sier direktør for NAV kontroll innkreving, Magne Fladby.

Han tror at det på landsbasis svindles for mange milliarder kroner mer enn det som blir oppdaget. (...)

Finanskrisen kan gi flere uføre
dagbladet.no 25.1.2009
Arbeids- og inkluderingsdepartementet er redd for at flere vil forsvinne fra arbeidslivet. (...)

I dag skriver Dagbladet.no at professor i trygdemedisin ved Universitetet i Oslo, Bjørgulf Claussen, tror det kommer til å bli en dramatisk økning i uføre på grunn av finanskrisen.

Høyt trygdeforbruk blant innvandrere
nrk.no 23.12.2008
Statistisk sentralbyrås innvandrerregnskap går i pluss om man regner med innvandrere fra vestlige land, selv om innvandrernes inntekter fra offentlige støtteordninger ligger høyt over gjennomsnittet for befolkningen. (...)

- Kan nekte egenmelding
nrk.no 11.11.2008
- Egenmelding kan nektes der det er mistanke om misbruk, men hensiktsmessig vil det ikke være, sier jusprofessor.

22 polititjenestemenn i Stavanger sykmeldte seg sist helg, noe som førte til at politihuset i Stavanger måtte holde stengt på lørdag.

I forskriftene står det at arbeidsgiver ved mistanke om misbruk kan frata den ansatte retten til å bruke egenmelding i inntil 6 måneder. (...)

Regular Exercise Can Help Prevent Chronic Illness, Reduce Health Care Costs, HHS Secretary Leavitt Writes (Regelmessig trening forebygger kronisk sykdom, reduserer helsekostnader, skriver HHS-sekretær)
kaisernetwork.org 10.10.2008
"Chronic diseases afflict 100 million Americans, cause seven out of 10 deaths and consume $2 out of every $3 spent on health care," but "much of the burden ... can be prevented with simple lifestyle choices" because a "major contributing factor is physical inactivity," HHS Secretary Mike Leavitt writes in a Lexington Herald-Leader opinion piece. (...)

Fra fagbladet Arbeidervern:
Den store folkeplagen
arbeidstilsynet.no 11.8.2008
Anslagsvis koster sykefravær knyttet til muskel- og skjelettplager det norske samfunnet 40-50 milliarder årlig i direkte og indirekte utgifter. Er folks helse i ferd med å gå helt i hundene?

«Over halvparten av den voksne befolkningen har for lavt aktivitetsnivå,» står det i Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) - ”Resept for et sunnere Norge”. Rundt halvparten av langtidssykefraværet i Norge er forårsaket av langvarige smerter i muskel- og skjelettsystemet. Henger det sammen? (...)

Sjukskrivna får fler problem
dagensmedicin.se 18.7.2008
Många sjukskrivna med fysiska problem får till slut även psykiska. Var tredje som förtidspensionerats på grund av psykisk ohälsa hade helt andra diagnoser från början.

Det visar en kartläggning som Försäkringskassan och socialdepartementet har gjort. (...)

– Analysen visar att i många fall så har en diagnos ändrats över tid för samma individ, från början kanske man har ont i ryggen och får sjukpenning för att sedan få en sjukersättning beviljad med psykisk ohälsa som diagnos, säger socialförsäkringsminister Cristina Husmark Pehrsson (m) i ett pressmeddelande.
Hon ställer frågan om en lång, passiv sjukskrivning utan chans till rehabilitering tillsammans med känslan av maktlöshet kan leda till psykisk ohälsa.

– Man blir helt enkelt sjuk av att gå och vänta på hjälp, säger Cristina Husmark Pehrsson. (...)

«Et brutalt system»
aftenposten.no 1.7.2008
Det er uholdbart at politikerne ikke gjør det økonomisk mulig for folk å pleie sin dødssyke ektefelle, mener Tekna. (...)

Historisk godt oppgjør for pensjonister og uføre
aftenposten.no 28.5.2008
Det hersket den reneste hallelujastemningen i regjeringskvartalet onsdag ettermiddag. Alle var enige om at årets trygdeoppgjør hadde historiske dimensjoner. (...)

Minstepensjonen for enslige skal øke til 2G – det dobbelte av grunnbeløpet i folketrygden – og unge uføre får 270 millioner kroner på toppen.

Alle med G-regulert inntekt får en økning på 5,5 prosent, men de svakeste, unge uføre og minstepensjonistene, kan notere seg for henholdsvis 9 og nesten 14 prosents inntektsøkning. (...)

Krever 30.000 ekstra til unge uføre
nrk.no 28.5.2008
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon krever 30.000 kroner mer i året til unge uføre i trygdeoppgjøret, som begynner i dag. (...)

16.000 mer til minstepensjonistene
nrk.no 28.5.2008
Minstepensjonistene får 16.000 kroner i tillegg i åres trygdeoppgjør. Det er en økning på 16 prosent, og skyldes at særtillegget for denne gruppen øker. (...)

Vil tvinge alle sosialklienter på jobb
vg.no 24.4.2008
Høyre krever at alle sosialklienter kommer seg «opp om mårran» for å ta kurs eller få arbeidstrening. Hvis ikke kan pengestøtten forsvinne. (...)

Eksplosiv økning i unge uføre
dagbladet.no 10.2.2008
Det er like mange uføre under 30 år som innbyggere i Mandal. - Uføretrygd er velferdsamfunnets adelsmerke, sier SVs Karin Andersen. (...)

Beregninger som Dagbladet.no har gjort viser at dette er en 24 prosent økning siden 1998 - da var det 8.263 uføre i samme aldersgruppen. (...)

Direktøren forteller at 60 prosent at de unge uføre har misdannelser, er psykisk utviklingshemmede eller har alvorlige psykiske lidelser. De resterende 40 prosent har stor variasjoner i diagnosene. (...)

Færre sosialklager
nrk.no 26.1.2008
Fylkesmannen i Finnmark mottok 69 klager i 2007, og det er det laveste siden loven trådte i kraft i 1993. (...)

Det er arvelig å bli uføretrygdet
vg.no 4.1.2008
Unge med foreldre som er uføretrygdede har tre ganger så stor risiko for selv å bli ufør, ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt. (...)

Vil fjerne sosialhjelpen
nettavisen.no 21.12.2007
Bjarne Håkon Hanssens mål nummer én er færre sosialklienter.

- Ambisjonen er at 5500 personer skal ha gått over fra å være langtidsmottakere av sosialhjelp til å ta kvalifiseringsprogram ved utgangen av 2008, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap). (...)

Populære seniorer i arbeidsmarkedet
e24.no 16.12.2007
50-åringer er minst utsatt for å bli arbeidsløs. Åtte av ti som mister jobben, kommer tilbake i arbeid. (...)

Gode tider gir psykiske problemer
ukeavisenledelse.no 29.11.2007
Oppgangstider skaper store forventninger om å lykkes, noe som fører til at flere driver seg for hardt.

Dermed glemmer man balansen som er nødvendig for å ha det bra, skriver Ledernytt. (...)

Fakta om psykiske problemer i arbeidslivet

• Av nesten 330 000 personer som mottok uføretrygd i 2006, hadde over 90 000 en psykisk diagnose.
• I 2006 var flere enn 1,14 millioner sykefraværsdager relatert til psykiske lidelser, i alt nesten 62 000 sykefraværstilfeller.
• 70 prosent av personer som er langtidssykemeldte på grunn av psykiske lidelser, mener selv sykdommen har med forhold på jobben å gjøre. (...)

Full retrett fra NAV
bt.no 4.11.2007
Kreftsyke Tina Myhrstad (33) får likevel trygdeytelsene hun mistet da hun jobbet utenlands. (...)

- Vanskelig å møte NAV
Ektemannen er lettet over NAVs nye avgjørelse, men synes det er rart at det må medieoppmerksomhet til. (...)

Pårørende skal få omsorgslønn
helserevyen.no 2.11.2007
Regjeringa vil gi pårørende omsorgslønn når de steller syke familiemedlemmer. Sånn skal fiktive sykemeldinger unngås i framtida. (...)

Vanskelig å få omsorgslønn
nrk.no 3.10.2007
I flere av kommunene på Agder blir nærmere 50% av søknadene om omsorgslønn avslått. (...)

Klager på omsorgslønnsøknader som ikke blir innfridd, havner på fylkeslegens kontor. Han har de siste to årene støttet kommunenes vedtak om å ikke gi omsorgslønn i 13 av 18 tilfeller. (...)

Norge trenger omstilling
Erna SolbergLeder i Høyre
dagbladet.no 9.9.2007
Den største trusselen mot «den nordiske modellen» er at én av fire i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet. Flere ser problemet, men Høyre er alene om å ville diskutere dét. Den debatten må vi våge å ta hvis den nordiske modellen skal ha livskraft i fremtiden. Vi kan nemlig ikke leve av strengere lover og økte skatter alene! (...)

Kjempet i ett år for bil
aftenposten.no 21.8.2007
Da Geir Faremo (36) ble lam i kroppen i fjor, møtte han et byråkrati han knapt trodde fantes. (...)

Steller sønnen døgnet rundt – får to timers omsorgslønn
ostlendingen.no 24.8.2007
(...) – Jeg har lurt mye på hvordan de kom fram til de to timene. Vi kunne jo bytte jobb en dag, så får vi se, sier alenemoren.

Trude gjør alt for den sterkt funksjonshemmede sønnen, som trenger hjelp og tilsyn hele døgnet. (...)

Nei takk til uføretrygd
aftenposten.no 24.8.2007
(...) - Det er tungt å være funksjonshemmet og samtidig forholde seg til et system som av og til jobber mot deg og ikke med deg. (...)

Stiller til valg som hundre prosent ufør
vg.no 20.8.2007
(VG Nett) At Orkdal Frps ordførerkandidat er hundre prosent ufør hindrer ham ikke i å kjempe om en heltidsstilling som ordfører. (...)

Taper på å jobbe
forbruker.no 17.8.2007
(...) Han må betale dobbelt så mye skatt som broren, og han mister bostøtten på 21.600 kroner årlig. I tillegg må han betale 4200 kroner mer for miljøarbeideren og har bussutgifter på 6600 kroner i året.

- Jeg trodde jo at det ville lønne seg for Glenn å jobbe. Men faktum er jo at både han og Proservice hadde tjent på at han jobbet gratis. Eller at han hadde sittet hjemme, sier brødrenes mor, Rigmor Kuven, til Stavanger Aftenblad. (...)

Dyslektisk sosialklient gir ikke opp
aftenposten.no 30.7.2007
(...) Fem år etterpå, etter klagesaker i kommunen, til fylkesmannen og sivilombudsmannen, får han medhold. Fylkesmannen ber kommunen omgjøre vedtakene. (...)

Advokat Ove Aurstad har gitt Skagen råd i noen saker de seneste årene.

- Det er et spesielt tilfelle, men en god indikasjon på hvor rettsløse sosialklientene er, sier Aurstad. (...)

Opp om morran
dagbladet.no 25.7.2007
Den uføretrygdede Karsten Bråten i Drammen står for ukas solskinnshistorie. Han grunnla budbilfirmaet A-bud etter at han hadde gitt opp alle forsøk på å skaffe seg jobb gjennom NAV. (...)

Vil gi psykisk syke arbeid
helserevyen.no 25.7.2007
Sosial- og helsedirektoratet anbefaler å inkludere arbeid som en viktig del av behandlingsprosessen av psykisk syke. (...)

Regulating Aged Care Ritualism and the New Pyramid
amazon.co.uk (14.7.2007)
by John Braithwaite (Author), Tony Makkai (Author), Valerie Braithwaite (Author)
Publisher: Edward Elgar Publishing Ltd (1 Jul 2007)
(…) The authors compare the accomplishments of nursing home regulation in the US, the UK and Australia during the last 20 years and in a longer historical perspective. They find that gaming and ritualism, rather than defiance of regulators, are the greatest challenge for improving safety and quality of life for the elderly in care homes. "Regulating Aged Care" shows how good regulation and caring professionalism can transcend ritualism. Better regulation is found to be as much about encouragement to expand strengths as incentives to fix problems. (…)

Utflytta nordmenn får meir trygd
nrk.no 4.7.2007
Fleire tusen nordmenn i utlandet kan frå 1. juli få trygd og stønad dei tidlegare har mista når dei flytta ut av landet. (...)

Omsorgspengar går til yngre
nrk.no 4.7.2007
Det aller meste av pengane innan pleie- og omsorgssektoren vert brukt opp av yngre menneske. (...)

Ønsker seg omsorgsbolig
aftenposten.no 6.6.2007
For mange på sykehjem

- Jeg ville klart å bli boende hjemme (…)

IPLOS gir nye data om eldrebølgen
helserevyen.no 22.5.2007
Det fremtidig behovet for arbeidskraft som følge av eldrebølgen kan nedjusteres. Det viser den aller første IPLOS-baserte undersøkelsen av det kommunale tjenestetilbudet innen pleie og omsorg. (...)

Undersøkelsen «Kostnadsbilder i pleie og omrorg», er gjennomført av RO (Resurssenter for omstilling i kommunene) for KS. Den bygger på individ- og økonomidata fra i alt 13 kommuner og bydeler. 22 967 brukere, eller 14 prosent av samtlige brukere som mottar hjemmetjenester i Norge, er med i undersøkelsen. (...)

Trengte hjelp for å komme tilbake
forbruker.no 20.5.2007
Det var ikke forhold ved jobben som gjorde at Ole Jørgen Schreiner møtte veggen og ble delvis sykmeldt i halvannet år. Nå er han på vei tilbake, med god støtte fra en tålmodig arbeidsgiver. (...)

Egne sjukehjem til eldre rusmiddelavhengige
helserevyen.no 14.5.2007
Rusmiddelavhengige vil ikke slutte å ruse seg sjøl om de blir gamle. Frelsesarmeen mener denne gruppa bør få egne eldrehjem. (...)

Fire av fem vet lite om uførepensjon
hegnar.no 14.5.2007
Kun én av fem sier at de kjenner til hvor mye de vil motta i uførepensjon fra folketrygden hvis de skulle bli varig ufør. (...)

Eldre fryser i hett arbeidsmarked
dn.no 12.5.2007
Eks-salgssjefen Ove Kristoffersen (59) har søkt 300 jobber, men får ikke engang napp som dørselger. Diskutér saken! (...)

Tømrer ble faglærer i stedet
aftenposten.no 19.3.2007
- Jeg kan jo ikke sitte og råtne i en sofa, sier Svein Rivlid, som stortrives i arbeidslivet. Han vil greie seg med 50 prosent uføregrad. (...)

De gamle redder eldreomsorgen
aftenposten.no 9.5.2007
(...) Landet er i alvorlig beit for arbeidskraft. Det trengs tusener av ekstra hender, ikke minst til kommunenes pleie- og omsorgstjenester. Og derfor er det så godt for Marianne Stenby, lederen på Blaker aldershjem, å ha noen voksne og ytterst pålitelige damer over 70 år som hun kan ringe til når arbeidsvakter står tomme. (...)

20.000 kan være skjulte utviklingshemmede
vg.no 12.4.2007
Det kan være så mange som 15.000 til 20.000 personer her i landet som burde ha fått diagnosen «psykisk utviklingshemmet», men som ikke har fått den. (...)

- Mor blir taperen
nrk.no 12.4.2007
I familier med funksjonshemmede barn er det mor som oftest er hjemmeværende og far er ute og tjener penger. (...)

Kronisk syke taper i helsekøen
nrk.no 26.3.2007
Pasienter med kroniske lidelser er taperne i sykehuskøen fordi de koster for mye. (...)

- Forskjellsbehandler funksjonshemmede
nettavisen.no 20.3.2007
NAV får slakt i en rapport fra Riksrevisjonen. Årsaken er forskjellsbehandling av funksjonshemmede.

Er du funksjonshemmed og søker om støtte til bil bør du ha riktig adresse. Det er kort oppsummert konklusjonen i en rapport Riksrevisjonens overleverte Stortinget tirsdag. (...)

Syv ud af 10 syge går på arbejde
bt.dk 5.2.2007
Danskerne går på arbejde, selvom de er syge. Tanken om, at kollegerne skal løbe stærkere, driver os ud af sengen, viser ny undersøgelse. (...)

Sykehjem dårlig tilpasset pasientene
aftenposten.no 8.1.2007
Fire av fem pasienter på norske sykehjem har store problemer med hukommelse og orienteringsevne. Bare halvparten av dem har fått en diagnose på demenssykdommen. (...)

Milliarder å spare
aftenposten.no 2.1.2007
(...) De som har fått fysioterapibehandling med målsetting å holde seg i arbeid, har 45 dager kortere sykefravær pr. tilfelle enn dem som ikke har fått fysioterapi. Etter tre år vil hver kvinne som har fått fysioterapibehandling ha kostet samfunnet 1,1 million kroner mindre enn dem som ikke har fått behandling. (...)

- Få deg jobb, eller bli ufør
dagbladet.no 4.11.2006
(...) Ny stønad
Fra 1. januar 2009 er det slutt på rehabiliteringspenger, attføringspenger eller midlertidig uførestønad. Fra da av heter støtteordningen enten tidsbegrenset inntektssikring eller uførestønad .

Den tidsbegrensede inntektssikringen blir på 66 prosent av tidligere inntekt. Minsteytelsen blir på 1,8 G, altså nesten 9500 kroner per måned. Det blir også gitt et standardisert barnetillegg. De som trenger bostøtte på toppen av dette, skal få det, garanterer Bjarne Håkon Hanssen. (...)

Bør leger sykmelde?
Steinar Westin Professor i sosialmedisin ved NTNU og deltids fastlege dagbladet.no 25.10.2006
Mens fysioterapeuter og kiropraktorer slåss for retten til å sykmelde, er det fra legehold vanligere å høre en bønn om å få slippe. (...)

Mange uten diagnose
tidsskriftet.no 19.10.2006
Mer enn hver tredje uføretrygdet har muskel- og skjelettplager uten at det er mulig å påvise spesifikke lidelser eller medisinske funn. (...)

Hva betyr selvopplevd helse for dødeligheten?
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2644-7
(...) Fortolkning. De som vurderer sin helse som dårlig, har som gruppe betydelig høyere dødelighet enn de som vurderer sin helse som god. Overdødeligheten ved dårlig selvopplevd helse er isolert sett høyere enn overdødeligheten for deltakere med diabetes eller deltakere som har hatt hjerteinfarkt. Funnene styrker oppfatningen at selvopplevd helse er et svært viktig helsemål i befolkningsundersøkelser. (...)

Forskningsrådet har levert til Stoltenberg-utvalget:
Status for forskning på sykefravær
forskningsradet.no 3.10.2006

Arbeids- og integreringsdepartementet har bedt Norges forskningsrådet om en oversikt over forskning om sykefravær, uførhet og utstøting. Materialet skal inngå som en del av grunnlaget for utvalget som skal gjennomgå regjeringens forslag til endringer i sykelønnsordningen. (...)

Vores sundhedstilstand har social slagside
berlingske.dk 25.9.2006
(...) Sygemeldte kvinder med kort uddannelse må vente betydeligt længere tid - nemlig i gennemsnit 40 dage - på at blive behandlet i sundhedsvæsenet end akademikere, som kommer til efter blot seks dage. (...)

Sykehjem viktigst
aftenposten.no 24.9.2006
Statsminister Jens Stoltenberg lover et nytt investeringstilskudd til bygging av sykehjem og omsorgsboliger. Tilskuddet skal sikre et trygt bo- og omsorgstilbud for eldre og omsorgstrengende, sa statsministeren da Regjeringen fredag la frem stortingsmeldingen "Mestring, muligheter og mening". (...)

- Amatørmessige syketiltak
hegnar.no 11.9.2006
- Jeg skjønner ikke at et så alvorlig samfunnsproblem som sykefraværet kan bli så amatørmessig behandlet, sier professor Holger Ursin. (...)

Sykt lite fravær
aftenposten.no 4.9.2006
Mens norske politikere får våkenetter av stigende sykefravær, er temaet knapt noe problem på Island (...)

Over på trygd.
Dosent Sigurdur Thorlacius ved Universitetet på Island, påpeker imidlertid at antall uføre på Island øker. For mange er det økonomisk lønnsomt å raskest mulig gå over fra sykepenger til uførepensjon. Likevel er antall uføre der kun 8 prosent mot 11 i Norge. Og mange av dem som havner i den islandske uførestatistikken, går likevel på jobb. (...)

Millionutgifter til feil behandling
helserevyen.no 31.8.2006
Rikstrygdeverket betaler hvert år ut millionbeløp i refusjon til fysioterapibehandling som ikke virker. (...)

Fremtidens ældre skal passe sig selv
politiken.dk 18.6.2006
Om få år vil der ikke være nok plejepersonale til at passe de ældre på plejehjemmene.

Det er svært i dag, og om fem år vil det formentlig blive langt sværere:

At få det nødvendige plejepersonale på danske hospitaler og plejehjem.

Det fremgår af et rundspørge, som LO's Ugebrevet A4 har foretaget blandt landets AF-regioner.

12 af de 13 regioner, der har besvaret spørgsmålene, peger på, at især social- og sundhedssektoren vil opleve problemer inden for de næste fem år. (...)