Pasienter på sykehus (ssb.no)

Hvert 5. sygehusdødsfald kunne undgås (berlingske.dk 14.8.2007)

Ber myndighetene granske sykehustabbene (vg.no 21.3.2007)

Pasienter får ikke vite om feilbehandling Over 40 prosent av pasientene som feilbehandles på norske sykehus får aldri vite om det. (hegnar.no 26.2.2007)

– Meningsløst sykehusvalg Hva er vitsen med å kunne velge fritt hvis du ikke vet hva du får? (nrk.no 16.10.2006)

De mest sårbare får det dårligste tilbudet (helserevyen.no 14.6.2007)

Knusende rapport om norsk helsevesen: – Et eksperiment med folks liv (tv2nyhetene.no 8.5.2014)

10 Things Your Hospital Won't Tell You (10 ting som ditt sykehus ikke forteller deg) (money.aol.com (18.10.2006))

Bånd til industri vanlig i sykehusstyrer (Industry Ties Common on Hospital Boards) (courant.com 29.11.2006)

Vold og trusler fra pasienter og pårørende har økt de siste årene (nrk.no 5.9.2006)

- Vi får ikke vite om sykehustabber

Vi får ikke vite om sykehustabber
nrk.no 14.6.2013
Publikum får ikke vite om nesten-ulykker, som de skal, ved landets største sykehus. Oslo universitetssykehus mener det går på personvernet løs å offentliggjøre informasjon om feil og uønskede hendelser.

Oslo universitetssykehus har hemmeligholdt flere hundre alvorlige episoder for publikum det siste året.

Sykehusene har plikt til å melde fra om alvorlige hendelser til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, men det er det ikke alle som gjør.

Siden juli i fjor har sykehusene også vært pålagt å offentliggjøre såkalte 3.3-meldingene i anonymisert form på internett.

Men Oslo universitetssykehus (OUS) mener det går på personvernet løs å offentliggjøre informasjon om feil og uønskede hendelser. (...)

Leder for pasientsikkerheten ved OUS, Anders Baalsrud, mener det går på personvernet løs å offentliggjøre informasjon om feil. (...)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).) 

(Anm: Fylkesmannen krev betre rutiner for informasjon. (nrk.no 13.6.2015).)

(Anm: Publishing data on avoidable deaths will transform hospital safety, says Hunt. BMJ 2017;356:j486 (Published 27 January 2017).)

- Legen tok ansvaret for at datteren til Birgit og Olaf døde. Nå roses han for ærligheten.

(Anm: Legen tok ansvaret for at datteren til Birgit og Olaf døde. Nå roses han for ærligheten. Mange opplever at ingen vil ta ansvaret når alvorlige feil blir gjort. I «Vårt lille land» som ble sendt på TV 2 søndag, fortalte overlegen og paret om det som skjedde. (tv2.no 16.10.2017).)

(Anm: When and How to Say Sorry to Patients. Apologizing doesn't guarantee losing a malpractice suit -- but it might prevent one (medpagetoday.com 25.10.2017).)

– Sykehusene tar ingen egen risiko ved å drive uforsvarlig. Leger frykter for å gjøre feil og bli dømt for det, samtidig som det er vanskelig å dømme oppover i sykehussystemet.

(Anm: – Sykehusene tar ingen egen risiko ved å drive uforsvarlig. Leger frykter for å gjøre feil og bli dømt for det, samtidig som det er vanskelig å dømme oppover i sykehussystemet. Skal en enkelt lege holdes ansvarlig når feil skjer som følge av en presset arbeidshverdag? (…) Nå skal denne saken, som går under navnet Svendborg-saken, prøves for høyesterett i Danmark. Les mer om Svendborg-saken her: «Det kunne ha vært meg»Under denne ukens DMTV-debatt spør vi: Kan det samme skje i Norge? – Det vil jeg si at det kan, sier Christer Mjåset, leder i Yngre legers forening. (dagensmedisin.no 8.12.2017).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Bare tre varsler om alvorlige hendelser ble sendt til Helsetilsynet fra et helseforetak som i samme perioden hadde 42 dødsfall som overveiende sannsynlig kunne vært unngått.

(Anm: Få varsler om dødsfall som kunne vært unngått. Bare tre varsler om alvorlige hendelser ble sendt til Helsetilsynet fra et helseforetak som i samme perioden hadde 42 dødsfall som overveiende sannsynlig kunne vært unngått. I en tankevekkende artikkel i tidsskriftet BMJ, Qual SAF har helsepersonell ved St. Olavs hospital sett på de 1000 dødsfallene, i pasientgruppen over 16 år, som skjedde i sykehuset i perioden desember 2013 til februar 2014 (1).  (…) En vurdering av generell kvalitet på helsehjelpen som ble gitt viser at 50% av pasientene der dødsfallet kunne vært unngått fikk helsehjelp av dårlig kvalitet sammenliknet med gruppen der dødsfallet var uunngåelig der bare 2% fikk helsehjelp av dårlig kvalitet. Resultatene, der 4,2% av dødsfallene i en slik pasientpopulasjon antas å ha vært unngåelige, er ikke uventet, og har vært beskrevet i liknende studier tidligere. (helsetilsynet.no 9.8.2018).)

(Anm: Rate of avoidable deaths in a Norwegian hospital trust as judged by retrospective chart review. (…) Conclusions Avoidable hospital deaths occur less frequently than estimated by the national monitoring tool, but much more frequently than reported through mandatory reporting systems. Regular reviews of an unselected sample of hospital deaths are likely to provide a better estimate of the proportion of avoidable deaths than the current methods. BMJ Qual Saf Published Online First: 19 July 2018.)

- Granskning: 4,2 prosent av sykehusdødsfall kunne vært unngått. Av 1000 dødsfall ved St. Olavs hospital i Trondheim kunne 42 vært unngått, viser granskning.

(Anm: Granskning: 4,2 prosent av sykehusdødsfall kunne vært unngått. Av 1000 dødsfall ved St. Olavs hospital i Trondheim kunne 42 vært unngått, viser granskning. Prosjektet antas å være landsrepresentativt. Det anerkjente medisinske tidsskriftet British Medical Journal publiserte i juli resultatene som viser at av 1000 dødsfall ved St. Olavs hospital kunne 42 av dem vært unngått med mer enn 50 prosents sannsynlighet. 21 av dødsfallene kunne med stor sannsynlighet vært unngått, skriver Adresseavisen. (vg.no 26.7.2018).)

– Feilene som skader pasienter på norske sykehus må stoppes.

(Anm: – Feilene som skader pasienter på norske sykehus må stoppes. – Vi har store utfordringer med pasientsikkerhet og kvalitet, medgir helseministeren, etter NRKs sak om 14 sykehusdødsfall som kunne vært unngått. Ap krever økt innsats for læring av feil. (…) Mandag fortalte NRK at norske sykehus siden 2014 har gjort minst 20 feil som kunne vært forhindret med behandlingsmetoder som på hendelsestidspunktet var i bruk på andre avdelinger eller sykehus i Norge. 14 pasienter har dødd. Mandag kveld debatterte Ap og helseminister Bent Høie (H) saken i Dagsnytt 18. – NRKs sak viser feil som var avdekket på andre sykehus, der det i noen tilfeller også var laget læringsnotater for å unngå feilene – og så skjer de likevel, sier helsepolitisk talsperson Ingvild Kjerkol. (…) Bakgrunn: 14 pasienter har dødd etter sykehusfeil som kunne vært unngått (…) Mandag kveld debatterte Ap og helseminister Bent Høie (H) saken i Dagsnytt 18. – NRKs sak viser feil som var avdekket på andre sykehus, der det i noen tilfeller også var laget læringsnotater for å unngå feilene – og så skjer de likevel, sier helsepolitisk talsperson Ingvild Kjerkol. (nrk.no 18.3.2019).)

- Bare tre varsler om alvorlige hendelser ble sendt til Helsetilsynet fra et helseforetak som i samme perioden hadde 42 dødsfall som overveiende sannsynlig kunne vært unngått.

(Anm: Få varsler om dødsfall som kunne vært unngått. Bare tre varsler om alvorlige hendelser ble sendt til Helsetilsynet fra et helseforetak som i samme perioden hadde 42 dødsfall som overveiende sannsynlig kunne vært unngått. I en tankevekkende artikkel i tidsskriftet BMJ, Qual SAF har helsepersonell ved St. Olavs hospital sett på de 1000 dødsfallene, i pasientgruppen over 16 år, som skjedde i sykehuset i perioden desember 2013 til februar 2014 (1).  (…) En vurdering av generell kvalitet på helsehjelpen som ble gitt viser at 50% av pasientene der dødsfallet kunne vært unngått fikk helsehjelp av dårlig kvalitet sammenliknet med gruppen der dødsfallet var uunngåelig der bare 2% fikk helsehjelp av dårlig kvalitet. Resultatene, der 4,2% av dødsfallene i en slik pasientpopulasjon antas å ha vært unngåelige, er ikke uventet, og har vært beskrevet i liknende studier tidligere. (helsetilsynet.no 9.8.2018).)

(Anm: Rate of avoidable deaths in a Norwegian hospital trust as judged by retrospective chart review. (…) Conclusions Avoidable hospital deaths occur less frequently than estimated by the national monitoring tool, but much more frequently than reported through mandatory reporting systems. Regular reviews of an unselected sample of hospital deaths are likely to provide a better estimate of the proportion of avoidable deaths than the current methods. BMJ Qual Saf Published Online First: 19 July 2018.)

- Sykehusets skam. Vi gjør så mange feil på sykehuset. Frykten for skyld veier tyngre enn frykten for å skade pasienten. (- Derfor skjuler vi feilen.) (- Ingen liker å gjøre feil. Ikke helsepersonell heller.)

(Anm: Sarah Nazeem Eriksen, sykepleier og sosiologistudent, UiO. Sykehusets skam. Vi gjør så mange feil på sykehuset. Frykten for skyld veier tyngre enn frykten for å skade pasienten. Derfor skjuler vi feilen. Da jeg jobbet på sykehus, hendte det at pasienter fikk store problemet grunnet dårlig oppfølging fra vår side. Ingen av oss ønsket dem alvorlig syke, men vi gjorde til tider en slett jobb, skriver kronikkforfatteren. (…) Ingen liker å gjøre feil. Ikke helsepersonell heller. Men vi er like ulike som folk flest, og det er store variasjoner i hvordan frykten for feil påvirker oss. Mens frykten for å skade pasienten burde være den største, er det mange som – kanskje ubevisst – har større frykt for å bli oppdaget og få kjeft eller skyld. (…) Journalen Alle vil vi gjøre en god jobb, og pasientjournalen fungerer ofte som vårt beste vitne. Men selv om den har status av å være det, så vet vi nok alle – sånn innerst inne – at slik dokumentasjon ikke er ensbetydende med en troverdig fremstilling av virkeligheten. Jo, journalen skal ivareta pasienten, men ofte ser vi at den heller ivaretar personalet. For hvis vi skriver at en pasient har fått ivaretatt X, eller vinkler det slik, har vi med ett fått juridisk bevis på at slik var det. Selv om pasient og pårørende måtte påstå noe annet. (nrk.no 30.12.2018).)

-- Nedleggelse av meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialist­helsetjenesten vil være et skritt tilbake for pasientsikkerheten.

(Anm: Olav Røise leder, Legeforeningen Morten Pytte styremedlem Ellen Deilkås styremedlem Nedleggelse av meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialist­helsetjenesten vil være et skritt tilbake for pasientsikkerheten. Meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten gir læring og forebygging av uønskede hendelser. I motsetning til meldinger til Helsetilsynet er Meldeordningen sanksjonsfri overfor helsepersonell. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vil avvikle ordningen og begrunner det med at effekten synes usikker, ressurser bør brukes annerledes, og sykehusene har selvstendig ansvar med uønskede hendelser og er selv best til å treffe tiltak. (aftenposten.no 15.10.2018).)

- Høie krever full stans av nattransport av syke eldre fra norske sykehus.

(Anm: Høie krever full stans av nattransport av syke eldre fra norske sykehus. I 2018 ble det kjørt minst 1.546 turer med eldre over 74 år ut av sykehusene mellom klokken 22.00 og 7.00, melder VG. helseminister Bent Høie krever full stopp. Mange syke eldre kjøres hjem fra norske sykehus midt på natten. (…) Ved minst 461 av turene, som gikk fra sykehus til pasientens hjem, sykehjem eller annen institusjon, var pasientene 90 år eller eldre. (…) VG har kommet fram til tallene gjennom et omfattende innsynsarbeid og avisens analyser av alle grønne (ikke-akutte) turer ved landets AMK-sentraler. (…) – Det man ser her, må man slutte med umiddelbart. (…) En rekke sentraler har mangler ved registreringen. Ved to sentraler er knapt noen turer registrert. Ifølge VG betyr det at det reelle antallet nattransporter er enda høyere. (aftenposten.no 16.6.2019).)

- Pasientuvennlige sykehus. (- Pasientsikkerhet er et flytende begrep. Pasientskader kan ha sammenheng med overbelegg, høyt arbeidstempo, slitne pleiere og manglende kompetanse.)

(Anm: Pasientuvennlige sykehus | Dag Paulsen, overlege, Lillehammer sykehus. Budsjettdisiplin med manglende pasientsikkerhetskontroll er risikosport. Stort overbelegg på medisinsk avdeling er ineffektivt, dyrt, pasientuvennlig og fører noen ganger til pasientskader, skriver artikkelforfatteren. Han er mangeårig overlege og advarer mot forhold som går på bekostning av pasientsikkerheten. Budsjettkontroll er enkelt, pasientsikkerhetskontroll er vanskelig. Pasientsikkerhet er et flytende begrep. Pasientskader kan ha sammenheng med overbelegg, høyt arbeidstempo, slitne pleiere og manglende kompetanse. Ledelsen skal sørge for budsjettbalanse, men har også ansvar for å legge forholdene til rette slik at pasientsikkerheten blir ivaretatt. (aftenposten.no 30.7.2018).)

- Sykehusledere får kritikk for å operere ved privatklinikk på fritida. Til daglig fronter overlegene det offentlige tilbudet til prostatapasienter, men på fritiden opererer stjernekirurgene pasienter ved et nyåpnet, privat sykehus. Nå får de kritikk av kolleger. (- Overfor NRK erkjenner flere foretak at de ikke har full oversikt over hvor mange av deres ansatte som faktisk jobber for andre i fritiden.)

(Anm: Sykehusledere får kritikk for å operere ved privatklinikk på fritida. Til daglig fronter overlegene det offentlige tilbudet til prostatapasienter, men på fritiden opererer stjernekirurgene pasienter ved et nyåpnet, privat sykehus. Nå får de kritikk av kolleger. Ingen har operert flere prostatakreftpasienter med robotassistert kirurgi i Norge enn radarparet Bjørn Brennhovd og Nicolai Wessel. (…) Første private prostata-tilbud Overlege Bjørn Brennhovd jobber altså to steder. Aller mest på Radiumhospitalet, men på fritiden og i ferier tar han altså frem legefrakken på Colosseum Mann. Der regner han med å operere mellom 25 og 50 pasienter i året. (…) Flere enn 600 leger Det er ikke uvanlig at offentlig ansatte helsearbeidere jobber andre steder enn på sykehuset. NRK har derfor bedt helseforetakene om en oversikt over hvor mange av deres leger som også jobber i private helseinstitusjoner. Svarene vi samlet inn teller i overkant av 600 leger. Ett helseforetak kunne ikke svare oss. Noen kunne heller ikke si hvor legene jobber, men tallene viser at dette er omfattende. En undersøkelse som Riksrevisjonen har gjort, avslører dessuten at de aller fleste ikke varsler hovedarbeidsgiver om arbeidet de har påtatt seg i fritiden, noe de er pålagt å gjøre. Bakgrunnen er at biervervet kan bli så omfattende at det går ut over jobben i det offentlige. I tillegg kan bierverv føre til at den enkelte havner i en interesse- eller lojalitetskonflikt med hovedarbeidsgiver. Overfor NRK erkjenner flere foretak at de ikke har full oversikt over hvor mange av deres ansatte som faktisk jobber for andre i fritiden. (…) Må ha de aller beste – Jeg må ha de beste kirurgene hvis vi skal ha et godt privat sykehustilbud her i landet. Dette krever forsikringsselskapene, sier Gard Lauvsnes – helsegründeren bak Colosseum Mann. (…) – Tjener de godt her? – Jeg tror at de føler at de tjener godt, ja. Selv ber Lauvsnes om å bli trodd når han sier at han ikke tjener penger på sykehusdriften. Det til tross for at hver operasjon koster 170.000 kroner. En kostnadsanalyse som ble gjort ved norske sykehus for et par år siden, viser at en robotassistert prostataoperasjon koster det offentlige helsevesenet rundt 70.000 kroner, justert til 2018-nivå vil det si om lag 83.000 kroner. (nrk.no 3.11.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. (videnskab.dk 21.1.2019).)

- Mange eldre blir ikke spurt om hva de vil spise: – Det er både sjokkerende og skremmende.

(Anm: Mange eldre blir ikke spurt om hva de vil spise: – Det er både sjokkerende og skremmende. (- Reagerer uten å gripe inn Eldreminister Åse Michaelsen (Frp) reagerer kraftig på de nye tallene. – Dette viser hvilke holdninger som finnes. Hvis ikke kommunene skjerper seg, skal jeg være den første til å ta tak, sier eldreministeren. (tv2.no 7.10.2018).)

- Flere pasienter er ekstremt overvektige – sykehus må kjøpe spesialutstyr. (- Stolen koster 300.000 kroner, sengen 500.000.)

(Anm: Flere pasienter er ekstremt overvektige – sykehus må kjøpe spesialutstyr. TRONDHEIM (NRK): Norske sykehus ruster seg for å ta imot pasienter det stadig blir flere av: Dem på rundt 300 kilo. (…) Seng til en halv million kroner Etter et års arbeid har de nå investert i to spesialsenger og én spesialstol. Sengen, som er beregnet for pasienter på inntil 454 kilo, har mange muligheter: (…) Spesialstolen er beregnet for pasienter opp mot 300 kilo. Den kan senkes til seng og heves slik at pasienten kan stå. Stolen koster 300.000 kroner, sengen 500.000. (…) Flere veier 250–300 kilo Fedmeproblematikken har utviklet seg så raskt at det har vært krevende å henge med. I tillegg til utstyrsmangel ved sykehusene, opererer lærebøkene på sykepleierutdanningene fortsatt med at gjennomsnittspasienten veier 75 kilo. – Gjennomsnittspasienten blir stadig tyngre. Oftere og oftere vi er på grensa til å kunne ha dem i standardseng. Samtidig er flere 250–300 kilo, sier spesialfysioterapeut ved St. Olav, Brynjar Melum. (nrk.no 14.7.2013).) (nrk.no 8.9.2018).)

(Anm: Ambulanse for overvektige. For første gang har ambulansetjenesten i Norge gått til anskaffelse av en ekstra stor spesialbygget sykebil for ekstremt overvektige pasienter. Ifølge VG kan den nye ambulansen frakte pasienter på opp til 400 kilo. (nrk.no 14.7.2013).)

- Sygehuspatienter falder ud af sengen og slår sig. Det kan få alvorlige følger, når patienter falder ud af deres seng, fordi sengehesten f.eks. ikke er slået op, fastslår en overlæge. (- Tit sker det, ved at patienterne vågner om natten og skal tisse. Så begynder de at kravle ud af sengen i mørke og kan falde ned.) (- I notatet foreslår Styrelsen for Patientsikkerhed fem løsningsforslag, heriblandt at køre sengen så langt ned som muligt, så faldhøjden minimeres, samt at sikre, at sengehesten er i hak og låst. Desuden foreslås det, at patienten eventuelt kan sove på en madras på gulvet.)

(Anm: Sygehuspatienter falder ud af sengen og slår sig. Det kan få alvorlige følger, når patienter falder ud af deres seng, fordi sengehesten f.eks. ikke er slået op, fastslår en overlæge. Det kan lyde absurd, at patienter risikerer at komme alvorligt til skade, mens de ligger i hospitalssengen. Ikke desto mindre udgør sengehesten – sengens gelænder – et patientsikkerhedsmæssigt problem, der kan medføre »stor skade«, fastslår Styrelsen for Patientsikkerhed i et notat, som Jyllands-Posten har fået aktindsigt i sammen med en række e-mails. (…) På sygehusene i Region Midtjylland er det f.eks. sket gentagne gange sidste år, at patienter er faldet ud af deres seng, fordi sengehesten ikke var slået op, fremgår det af en e-mail til styrelsen. Tit sker det, ved at patienterne vågner om natten og skal tisse. Så begynder de at kravle ud af sengen i mørke og kan falde ned. (…) I notatet foreslår Styrelsen for Patientsikkerhed fem løsningsforslag, heriblandt at køre sengen så langt ned som muligt, så faldhøjden minimeres, samt at sikre, at sengehesten er i hak og låst. Desuden foreslås det, at patienten eventuelt kan sove på en madras på gulvet. Sidstnævnte har også været foreslået på et kursus på Regionshospitalet Randers ifølge e-mails. Charlotte Larsen bekræfter, at en madras på gulvet tages i brug, hvis en delirøs patient f.eks. ikke kan falde til ro med en vagt på stuen. »Det er sidste udvej og bruges sjældent. Der er jo et hygiejneaspekt i at ligge helt nede på gulvet,« siger hun. (jyllands-posten.dk 24.12.2018).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

- Droppet sukker i en måned – mistet 1,4 kilo fett.

(Anm: Droppet sukker i en måned – mistet 1,4 kilo fett. Karen Marie og Fabian elsker godis og brus, men kuttet ut alt søtt i fire uker. Det ga resultater. Hva skjer med kroppen når man kutter ut sukker i fire uker? Det ville NRK Forbrukerinspektørene finne ut av, og fikk med seg sukkerglade Karen Marie Berg og Fabian Emini-Lutro. – Jeg er bare 18 år, men har allerede begynt å utvikle et fettbelte rundt magen. Dette må stoppe, sier dataspiller Fabian Emini-Lutro. (nrk.no 28.9.2016).)

(Anm: Én av fire nordmenn har fedme. Professor kommer med én klar oppfordring for å snu fedmeutviklingen (nettavisen.no 9.9.2018).)

- Terapihunder kan spre resistente bakterier (immune mot antibiotika) til barn, ifølge sykehusfunn.

(Anm: Therapy dogs can spread superbugs to kids, hospital finds. NEW YORK — Therapy dogs can bring more than joy and comfort to hospitalized kids. They can also bring stubborn germs. Doctors at Johns Hopkins Hospital in Baltimore were suspicious that the dogs might pose an infection risk to patients with weakened immune systems. So they conducted some tests when Pippi, Poppy, Badger, and Winnie visited 45 children getting cancer treatment. They discovered that kids who spent more time with the dogs had a six times greater chance of coming away with superbug bacteria than kids who spent less time with the animals. But the study also found that washing the dogs before visits and using special wipes while they’re in the hospital took away the risk of spreading that bacteria. The results of the unpublished study were released Friday at a scientific meeting in San Francisco. (statnews.com 5.10.2018).)

(Anm: Terapihund er en betegnelse på en hund som er trent for sosialterapeutiske oppgaver. Disse hundene benyttes til terapeutiske besøk hos mennesker som er innlagt ved f.eks. sykehus, sykehjem, fengsler og psykiatriske institusjoner, for å bedre livskvaliteten deres. Hundene må tåle å bli klappet og kjælt med av helt ukjente mennesker. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

- Sier opp legejobben: – Jeg har fått høre at «problemet i dag er at kvinner ikke tåler noe lenger». (- Nå tar hun og Yngre legers forening et oppgjør med det de mener er ukultur og maktmisbruk ved norske sykehus.)

(Anm: Sier opp legejobben: – Jeg har fått høre at «problemet i dag er at kvinner ikke tåler noe lenger». Lege Marie Louise Sunde sier hun får mange negative reaksjoner på sitt likestillingsarbeid. Sier opp legejobben: – Jeg har fått høre at «problemet i dag er at kvinner ikke tåler noe lenger» Marie Louise Sunde (30) har sagt opp jobben som lege. Nå tar hun og Yngre legers forening et oppgjør med det de mener er ukultur og maktmisbruk ved norske sykehus. (dn.no 26.6.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Slår ned på trakassering av sykehusansatte. Helseminister Bent Høie erkjenner at sykehusene har et problem med maktmisbruk og seksuell trakassering.

(Anm: Slår ned på trakassering av sykehusansatte. Helseminister Bent Høie erkjenner at sykehusene har et problem med maktmisbruk og seksuell trakassering. Helseminister Bent Høie mener nå at det nå er lederne på sykehusenes ansvar å bruke sykehussektorens årlige medarbeiderundersøkelse for å sette i gang forbedringsarbeidYngre legers forening og lege Marie Louise Sunde tar i DN et oppgjør med det de mener er ukultur og maktmisbruk ved norske sykehus. Også helseminister Bent Høie er svært opptatt av denne problemstillingen. – Ja, det kjenner jeg meg igjen. Det er en del av grunnen til at jeg har vært opptatt av at denne nasjonale undersøkelsen skal bli gjennomført i samarbeid med de tillitsvalgte, og at spørsmål om trakassering skulle være en del av undersøkelsen, sier helseminister Bent Høie. Han refererer til sykehussektorens årlige medarbeiderundersøkelse «Forbedring». Der dreier to av i alt 38 spørsmål seg om henholdsvis seksuell trakassering og om annen mobbing og trakassering. Helseministeren fikk overlevert rapporten om den landsdekkende undersøkelsen mandag. (dn.no 26.6.2018).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Chemistry Matters: Beyond the Textbook (8 minutes).

(Anm: Chemistry Matters: Beyond the Textbook (8 minutes). Learn about chemistry's many facets and why would one claim that chemistry is the 'queen of all sciences'. (nobelprize.org).)

(Anm: Metabolomics in Toxicology. Metabolomics plays an essential role in toxicological research by providing a detailed analysis of altered metabolic pathways that are targeted by harmful chemicals. It also helps researchers and key players in the medical field to understand the mechanism of harmful chemicals. (news-medical.net 21.6.2018).)

(Anm: Importance of Pharmacognosy. Pharmacognosy is the study of drugs derived from natural sources. It forms an important part of pharmaceutical research and development. (…) Pharmacognosy in drug development. According to the American Society of Pharmacognosy, the definition of pharmacognosy is "the study of the physical, chemical, biochemical, and biological properties of drugs, drug substances or potential drugs or drug substances of natural origin as well as the search for new drugs from natural sources". (news-medical.net 12.6.2018).)

- Studie finner mange uhensiktsmessige forskrivninger hos eldre voksne som utskrives fra sykehus. (- Mer enn 4 av 5 pasienter ble forskrevet potensielt uhensiktsmessige legemidler som inneholder minst ett potensielt uhensiktsmessig legemiddel eller potensiell forskrivningsunnlatelse (PPO).)

(Anm: Study finds inappropriate prescriptions given to many older adults discharge.d from hospital. In a British Journal of Clinical Pharmacology study of 259 older adults discharged from a general medical hospital, more than 4 in 5 patients were issued a potentially inappropriate prescription containing at least 1 potentially inappropriate medication (PIM) or potential prescribing omission (PPO). (news-medical.net 21.6.2018).)

- Vil tvinge legar frå sjukehusa til legekontora. Sjukehusa stikk av med for mange av legane som burde ha jobba ute på legekontora i distrikts-Noreg.

(Anm: Vil tvinge legar frå sjukehusa til legekontora. Sjukehusa stikk av med for mange av legane som burde ha jobba ute på legekontora i distrikts-Noreg. Det meiner samfunnsforskar. – Sjukehusa må redusere inntaket av nye legar slik at fleire legar må gå inn i allmennpraksis ute i kommunane, seier samfunnsmedisinar , Hans Johan Breidablik. Hans Johann Breidablik, tidlegare fagdirektør i Helse Førde og no forskar ved Senter for Helseforsking i Førde, meiner fastlegeordninga nærast er i krise. Dette fordi mange kommunar ikkje greier å få tak i faste legar. I staden må dei rekruttere utanlandske legar via svindyre vikarbyrå, legar som oftast blir i kommunen berre nokre månader. (nrk.no 8.7.2018).)

- Googles ai förutser när patienter dör. En ny studie visar hur en artificiell intelligens som får ta del av patientinformation kan förutspå hur länge sjukhuspatienter behöver vara inlagda. (- Forskare och läkare hoppas nu kunna använda denna information som ett hjälpmedel för att kunna prioritera patienters hälsa och justera individuella vårdplaner för undvika svåra hälsosituationer innan de händer.)

(Anm: Googles ai förutser när patienter dör En ny studie visar hur en artificiell intelligens som får ta del av patientinformation kan förutspå hur länge sjukhuspatienter behöver vara inlagda. Den kan också förutspå när en patient kommer att dö. Studien genomfördes på två sjukhus i USA av ett forskarteam lett av Alvin Rajkomar och Eyal Oren från Google, i Mountain View, Kalifornien, USA, skriver teknikmagasinet Futurism. Genom att mata in stora mängder data om 216.221 vuxna patienters hälsa så strukturerade ai:n upp en tidslinje för patienten och kunde korrekt förutse dödsrisken och tidsmängden en patient beräknades vara inlagd. (nyteknik.se 20.6.2018).)

(Anm: Scalable and accurate deep learning with electronic health records. Abstract Predictive modeling with electronic health record (EHR) data is anticipated to drive personalized medicine and improve healthcare quality. Constructing predictive statistical models typically requires extraction of curated predictor variables from normalized EHR data, a labor-intensive process that discards the vast majority of information in each patient’s record.  npj Digital Medicine 2018;1 Article number: 18.)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket.  (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nedleggingstrua sykehus opererte uten grunn: – Man kan jo tenke noen stygge tanker. Kristiansandskvinnen skulle bare fjerne en liten utvekst, men endte opp med nærmere ti skruer i stortåa og en ødelagt fot.

(Anm: Nedleggingstrua sykehus opererte uten grunn: – Man kan jo tenke noen stygge tanker. Kristiansandskvinnen skulle bare fjerne en liten utvekst, men endte opp med nærmere ti skruer i stortåa og en ødelagt fot. Hun ble tilbudt flere operasjoner for plager hun ikke hadde. – Man kan jo tenke stygge tanker, at de har slåss for å beholde Flekkefjord sykehus. De har kanskje frykta å bli lagt ned fordi de er små og har lite ekspertise, sier kvinnen til NRK. I samme periode som hun ble operert, kjempet sykehuset en for å beholde akuttkirurgien. Argumentet for å bli lagt ned, var at de hadde for få operasjoner på dagtid. (…) Helsetilsynet konkluderer med at hun ble operert uten grunn. I rapporten står det: «Pasienten opplevde å bli tilbudt flere operasjoner som NN ikke var forberedt på, for tilstander som NN enten kun hadde beskjedne plager eller ingen plager med.» Gransker ortopediske operasjoner ved sykehuset. Legen uttaler til Helsetilsynet at han ikke har gjort noe galt. NRK har snakket med legen, som har fått gjentatte muligheter til å uttale seg. Nåværende avdelingsleder viser til fagdirektør ved Sørlandet sykehus, Per Engstrand. Han tror legen har tenkt på pasientens beste, ikke antallet operasjoner: – Så ser vi at vi kan styrke kvaliteten, vedgår Engstrand. (nrk.no 2.1.2019).)

- NRK skaper et ugjenkjennelig bilde av Flekkefjord sykehus. (- Vi kjenner ikke pasienthistoriene fra Flekkefjord sykehus annet enn fra NRKs oppslag. Men pasienthistoriene og hendelsene kunne utspilt seg i alle landets sykehus, også vårt eget.)

(Anm: NRK skaper et ugjenkjennelig bilde av Flekkefjord sykehus | Christian Grimsgaard, ortoped og tillitsvalgt, Akademikerne. - Olav Røise, professor i ortopedi. Er det farlig å bli behandlet ved små sykehus i Norge? I en rekke oppslag har NRK fremstilt feil og unødig behandling ved Flekkefjord sykehus. Basert på oppslagene synes det å være bred enighet om at pasientbehandlingen ved sykehuset er langt under pari. Enhver nåværende eller fremtidig pasient må jo sitte vettskremt igjen. Men gir egentlig sakene som har vært fremme, grunnlag for å frykte behandlingen som gis ved små sykehus? (…) Flekkefjord rangeres høyt Vi kan ikke, slik NRK i praksis gjør med sine reportasjer, basere vurderinger av hele helsevirksomheter alene på enkelthendelser eller en samling av hendelser. Vi kan heller ikke vurdere sykehusene alene ut fra om en ansatt har opptrådt kritikkverdig på den ene eller andre måten. (…) Vi kjenner ikke pasienthistoriene fra Flekkefjord sykehus annet enn fra NRKs oppslag. Men pasienthistoriene og hendelsene kunne utspilt seg i alle landets sykehus, også vårt eget. Å lære av feil er ikke det vi i Helsevesenet er best til, og pressen, inkludert NRK, har i stor grad bidratt til fokus på nettopp dette. All ære til pressen for det. (aftenposten.no 1.4.2019).)

- Når tilsynsrapporter fra Flekkefjord sykehus er så krasse, kan ikke NRK pynte på forholdene.

(Anm: Når tilsynsrapporter fra Flekkefjord sykehus er så krasse, kan ikke NRK pynte på forholdene | Morten Rød, Distriktsredaktør, NRK Sørlandet. NRK har ingen agenda i saken og er ikke styrt av andre. NRK beskyldes for å gi et ugjenkjennelig bilde av Flekkefjord sykehus. NRK har kun ettergått rapporter fra helsevesenets tilsynsmyndigheter, som påpeker lovbrudd og feilbehandlinger under ortopediske operasjoner ved sykehuset. (nrk.no 7.4.2019).)

- Tilsynssak mot ortoped etter feiloperasjoner - sier han aldri meldte fra. Helsetilsynet har oppretta tilsynssak mot en ortoped som var fast ansatt ved Flekkefjord sykehus frem til i fjor. (- NRK har dokumentasjon på at sykehuset visste om grove feiloperasjoner, men legen fikk likevel fortsette. Nå risikerer han å miste autorisasjonen.) (- NRK har brakt flere saker om pasienter som har blitt varig skadet etter å ha blitt feiloperert ved lokalsykehuset.)

(Anm: Tilsynssak mot ortoped etter feiloperasjoner - sier han aldri meldte fra. Helsetilsynet har oppretta tilsynssak mot en ortoped som var fast ansatt ved Flekkefjord sykehus frem til i fjor. Han arbeidet der i flere år, og vedgår at han aldri har meldt fra om pasientskader. NRK har brakt flere saker om pasienter som har blitt varig skadet etter å ha blitt feiloperert ved lokalsykehuset. Nå har Helsetilsynet tatt ut såkalt individtilsyn mot en ortoped som var overlege ved kirurgisk ortopedisk avdeling frem til våren 2018, og deretter tok vakter som vikar. Han var fast ansatt i to år, og skriver til Helsetilsynet at han aldri meldte fra om feilbehandlinger. NRK har dokumentasjon på at sykehuset visste om grove feiloperasjoner, men legen fikk likevel fortsette. Nå risikerer han å miste autorisasjonen. Han har operert pasienter uten at det har vært grunn for operasjon, og han har også benytta helt feil metoder, ifølge rapportene. Pasienter er skadet for livet. (nrk.no 1.4.2019).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. pp «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre.

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villede leger og forbrukere om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet i en uttalelse. Dette tatt i betraktning en tidligere, separat - og avslørende sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt saken bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

- Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (- Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod.)

(Anm: Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (…) Insys Therapeutics grunnlegger John Kapoor og hans tidligere gjengemedlemmer hos det skamløse legemiddelfirmaet bør få maksimale straffer for sine skammelige roller for å fyre opp under en opioidkrise som har krevd utallige liv og opprørt en hel nasjon. (…) Faktisk senere denne måneden møter Novartis i en rettssak i en lavere Manhattan-domstol for angivelig å ha brukt samme taktikk. Men lederne blir sjelden stilt for retten (tiltalt.) (…) Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod. (statnews.com 2.5.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (farmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

(Anm: Pasienter med psykiske lidelser forskrives halvparten av alle resepter på opioider. (…) Personer med psykiske lidelser representerer 16 prosent av den amerikanske befolkningen. Funnene er bekymrende, rapporterte forskerne. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.)

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.) Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. (- Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene.)

(Anm: Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene. Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. Hvis et selskap betaler noen for å publisere eller gjøre tilgjengelig artikler om dets aksje, må det gi beskjed til offentligheten og investorer. Disse selskapene, promotørene og skribentene har angivelig villedet investorer ved å skjule betalte kampanjer som objektive og uavhengige analyser, sier direktør Stephanie Avakian i det amerikanske finanstilsynet SEC i en pressemelding. Ifølge finanstilsynet har det siktet 27 individer og mindre selskaper for å ha betalt for skjult reklame, som deretter er blitt publisert på businessmedier- og blogger som Forbes, Seeking Alpha, Yahoo Finance, Benzinga, TheStreet og The MotleyFool, ifølge CNN. Artiklene skal ha vært svært positive til aksjene som er involvert. (dn.no 11.4.2017).)

- Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter.

(Anm: Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter. (…) Studier som belyser omfattningen av medicinska misstag i Sverige saknas; däremot visar ett flertal internationella studier att problemet är omfattande [24]. (Läkartidningen 1999;96:3068-73).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Epidemiologi og prognoser i en medisinsk overvåkningsavdeling. (- RESULTATER 1 369 pasientopphold for 1 118 pasienter ble inkludert. De vanligste innleggelsesårsakene var pneumoni, kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), sepsis, forgiftninger og hyponatremi.) (- Diagnosegruppene med høyere sykehusmortalitet ved innleggelse fra sengepost enn fra akuttmottak var sepsis (23 % versus 9 %), kardiovaskulære tilstander (33 % versus 15 %), respiratoriske tilstander unntatt kols (27 % versus 14 %) og pneumoni (35 % versus 21 %).)

(Anm: Epidemiologi og prognoser i en medisinsk overvåkningsavdeling. (…) De vanligste årsakene til innleggelse i en indremedisinsk overvåkingsenhet var pneumoni, kols, sepsis, forgiftninger og hyponatremi. Pasienter innlagt direkte fra akuttmottak hadde en bedre prognose enn pasienter innlagt fra sengepost. (…) BAKGRUNN Formålet med medisinske overvåkningsavdelinger er observasjon og behandling av pasienter med truende eller manifest organsvikt. Vi ønsket å fremskaffe data over hvilke tilstander som fører til innleggelse i en slik avdeling og prognosen for disse pasientene. (…) HOVEDBUDSKAP De vanligste årsakene til innleggelse i en indremedisinsk overvåkingsenhet var pneumoni, kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), sepsis, forgiftninger og hyponatremi - Sykehusmortaliteten for pasienter behandlet ved medisinsk overvåkning i 2014 var 13 %, med ytterligere 14 % døde i løpet av ett år - Det var stor variasjon i prognoser for ulike innleggelsesårsaker – høyest mortalitet var det ved pneumoni, hjertesvikt, restriktive/nevromuskulære lungelidelser og sepsis - Pasienter innlagt direkte fra akuttmottak hadde en bedre prognose enn pasienter innlagt fra sengepost. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 8. mai 2018.)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Test for sepsis kan vise resultater "på minutter". (- Det anslås at 52 000 mennesker i Storbritannia dør hvert år grunnet sepsis, dvs. en alvorlig komplikasjon av en infeksjon.)

(Anm: Sepsis test could show results 'in minutes'. A new rapid test for earlier diagnosis of sepsis is being developed by University of Strathclyde researchers. The device, which has been tested in a laboratory, may be capable of producing results in two-and-a-half minutes, the Biosensors and Bioelectronics journal study suggests. Diagnosing sepsis can be a complex process. (…) It is estimated that 52,000 people in the UK die every year from sepsis, which is a serious complication of an infection. (bbc.com 19.2.2019).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI («acute kidney injury»; sviktende nyrefunksjon).

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. (- I denne gjennomgangen oppsummerer vi den mulige rollen for mitokondrier ved sepsis-indusert AKI og identifiserer fremtidige terapeutiske tilnærminger som retter seg mot mitokondriell funksjon i et forsøk på å behandle sepsis-indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

- Innleggelser i medisinsk avdeling – hvem legger inn og hvorfor.

(Anm: Innleggelser i medisinsk avdeling – hvem legger inn og hvorfor. BAKGRUNN Hensikten med denne studien var å kartlegge grunnlaget for innleggelser ved en stor medisinsk avdeling i Norge. Vi har vurdert mulige alternativer til innleggelse og hvorvidt triagering kan bidra til å identifisere aktuelle pasienter. (…) Diagnoser Hoveddiagnose ved innleggelse og utskrivning fremgår av tabell 3. De vanligste diagnosegruppene ved innleggelse var kardiologiske, 101 tilfeller (40 %), lungesykdommer, 28 tilfeller (11 %), og infeksjoner, 22 tilfeller (9 %.) (…) HOVEDBUDSKAP Fastleger og legevaktleger sto hver for omtrent en firedel av innleggelsene til medisinsk avdeling. Ved strukturert gjennomgang av henvisningsskrivene kunne alternativ til innleggelse identifiseres i ett av åtte tilfeller, men bare ett av 15 ble bekreftet ved gjennomgang av sykehusjournalen i etterkant. Triageringsverktøyene Manchester Triage Scale (MTS) og Modified Early Warning Scale (MEWS) er ikke egnet til å selektere hvilke innleggelser som kan unngås. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 8. mai 2018.)

- "Jeg ble instruert å selge OxyContin": En legemiddelkonsulent hos Purdue Pharma forteller om hvordan han ble betalt for å pushe opioider. (- Da Sean Thatcher var salgsrepresentant hos Purdue Pharma, som produserer OxyContin, klaget ofte leger han besøkte over at pasientene deres utviklet toleranse mot smertestillende opioider. Thatcher, som arbeidet for firmaet mellom 2009 og 2015 i Montana ble bedt om å fortelle de forskrivende leger at dosene skulle økes, og å presisere at avhengighet ikke er det samme som toleranse eller "pseudoavhengighet".) (- Han fikk en bonus basert på antall opioidresepter som legene han besøkte forskrev, hvor høyere salg av OxyContin utløste spesielt store bonuser.)

(Anm: “I Was Directed to Market OxyContin”: A Purdue Pharma Rep Tells How He Was Paid to Push Opioids. When Sean Thatcher was a sales rep at Purdue Pharma, which makes OxyContin, doctors he visited often complained that their patients were developing tolerance to the opioid painkiller. Thatcher, who worked for the company between 2009 and 2015 in Montana, was instructed to tell the prescribers to increase the dose, and to clarify that addiction isn’t the same as tolerance, or “pseudoaddiction.” He received a bonus based on the number of opioid prescriptions written by the physicians he visited, with higher sales of OxyContin in particular garnering bigger bonuses. (motherjones.com 6.5.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Legeforeningen: – Skriver ut pasienter tidligere enn man hadde tenkt. Mer enn hver tiende pasient som havner på Norges nyeste sykehus er nettopp skrevet ut fra det samme sykehuset. Legeforeningen tror plassmangel er en viktig forklaring.

(Anm: Legeforeningen: – Skriver ut pasienter tidligere enn man hadde tenkt. Mer enn hver tiende pasient som havner på Norges nyeste sykehus er nettopp skrevet ut fra det samme sykehuset. Legeforeningen tror plassmangel er en viktig forklaring. (…) Over nesten hele Helse-Norge er det en økning i pasienter som havner på sykehus mindre enn 30 dager etter at de ble skrevet ut. Det kommer frem i en kartlegging Helsedirektoratet har gjort. 9,1 prosent av alle innleggelsene på sykehusene var en såkalt reinnleggelse i 2016. Helse Vest er det helseforetaket som har høyest andel reinnleggelser med 8,8 prosent, mens Sykehuset Østfold er det enkeltsykehuset som ligger høyest med 11 prosent reinnleggelser. Det til tross for at sykehusene jobber aktivt for å unngå nettopp dette. (nrk.no 6.11.2017).)

- Noen diagnosegrupper: Hver fjerde eldre pasient blir reinnlagt i sykehus. (- Hvert sjette sykehusopphold for eldre ender med en reinnleggelse. Dette viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.)

(Anm: Noen diagnosegrupper: Hver fjerde eldre pasient blir reinnlagt i sykehus. Hver fjerde pasient over 67 år med astma, kols eller hjertesvikt blir reinnlagt i løpet av 30 dager etter utskriving fra sykehus. Hvert sjette sykehusopphold for eldre ender med en reinnleggelse. Dette viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet. (fhi.no 28.3.2019).)

- Stadig flere overlever et hjerneslag.

(Anm: Stadig flere overlever et hjerneslag. Rundt 180 flere overlevde et hjerneslag i 2017 enn fem år tidligere, men fortsatt er det dårligere overlevelse ved denne sykdommen enn ved hjerteinfarkt og hoftebrudd. Det viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet. (fhi.no 28.3.2019).)

- Vanvittig å sende pasienter ut av sykehuset.

(Anm: Vanvittig å sende pasienter ut av sykehuset | Bjørg Marit Andersen, professor dr. med. Helseministeren forstår ikke hvor syke sykehuspasienter ofte er. Et unisont nei til en slik uverdig og farlig behandling trengs, skriver Bjørg Marit Andersen. Helseminister Bent Høie beskriver morgendagens sykehusløsninger i Oslo, og sier at avgjørelse om sykehusutbygging er hans. Da er det hans ansvar at 50 000 sykehuspasienter skal «ut på byn» ett eller annet sted i byggeperioden - hoteller, overfylte sykehjem, eller noe slikt - i stedet for en oftest livsnødvendig innleggelse på et sykehus. Helseministeren åpenbarer derved mangel på innsikt i hvor syke sykehuspasienter ofte er.  (aftenposten.no 29.9.2018).)

(Anm: Det nye sykehuset skulle ha 0 korridorpasienter. I fjor måtte 3800 ligge på gangen. Ansatte sier opp i protest, akuttmottaket er overfylt og kapasiteten sprengt. Sykehuset Østfold skulle være prakteksemplaret på et moderne sykehus, men siden åpningen i 2015 har problemene stått i kø. (…) Sykehusene leier inn vikarer for 900 millioner årlig: – Går på bekostning av kvaliteten.  (aftenposten.no 17.3.2018).)

- Regjeringen lovet tall på hvor mange som står i sykehjemskø, men har ennå ingen nasjonal oversikt. I valgkampen i fjor presenterte Regjeringen foreløpige tall over landets sykehjemskø og lovet tall hver tredje måned.

(Anm: Regjeringen lovet tall på hvor mange som står i sykehjemskø, men har ennå ingen nasjonal oversikt. I valgkampen i fjor presenterte Regjeringen foreløpige tall over landets sykehjemskø og lovet tall hver tredje måned. Etter den tid er det ikke publisert noen tall. «Dette er første rapportering. Det gir et øyeblikksbilde av situasjonen i kommunene. Jeg vil nå be Helsedirektoratet om å innhente tertialvise tall fra kommunene slik at vi får en bedre oversikt over ventelister til sykehjemsplass.» I begynnelsen av september i fjor – i valgkampens siste uke – la helse- og omsorgsminister Bent Høie ut en pressemelding der han presenterte det som var Norges første offisielle tall over landets sykehjemskø. (aftenposten.no 30.4.2018).)

TV 2 årets Skup-vinner
journalisten.no 3.4.2011
Det ble dobbel ære på TV 2 lørdag. "Eldrebløffen" ble Skup-vinner, mens "Ambassadesaken" fikk diplom.

– Dette er en pris til TV 2-nyhetene, Norges frihetskjempere. Det er ganske sykt å stå her! sa Asbjørn Øyhovden, Steinar Figved og Robin Idland Krüger gledesstrålende da de lørdag kveld mottok årets Skup-pris i Tønsberg for "Eldrebløffen".

Avsløringen av hvordan kommuner over hele landet har forsøkt å skjule køer i eldresektoren startet med en enkelt case om en kvinne som sto i sykehjemskø, men endte som toppoppslag på 21-nyhetene på TV 2 åtte dager på rad – og satte saken på politisk dagsorden i Norge.

– Jeg tror vi vant fordi saken handler om eldre mennesker som blir utsatt for overgrep. Dette er brudd på menneskerettighetene, sa Asbjørn Øyhovden etter at de mottok prisen. (...)

- Medisinsk modell for omsorg trenger oppdatering, sier eksperter.

(Anm: Medical model of care needs updating, say experts. The NHS should shift its focus away from the medical model of care and place more emphasis on tackling social determinants of health, a panel of experts has said. BMJ 2018;360:k1034 (Published 02 March 2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Briter hadde i siste år av livet 1,6 millioner akuttinnleggelser i 2016. NHS sliter med å håndtere akuttinnleggelser, spesielt i England, ifølge en analyse av sykdommer i det siste stadium i livet ifølge analyser utført av den velgjørende organisasjonen Marie Curie.

(Anm: Britons in last year of life had 1.6 million emergency admissions in 2016. The NHS is struggling to cope with end-of-life emergency admissions, particularly in England, says an analysis by the terminal illness charity Marie Curie. Researchers studied data from NHS Digital, NHS Wales, and NHS Scotland on emergency admissions of people in their last year of life from 2011 to 2016. They found over 1.6 million admissions in 2016, leading to around 11 million days in hospital and costing the NHS £2.5bn (€2.86bn; $3.52bn).1 In England the average number of admissions per person (3.16) was nearly twice as high as in Scotland (1.65) or Wales (1.61). Wales had the highest average number of days spent in hospital at 27.56, compared with 18.42 in England, but the patients in England were admitted more often. BMJ 2018;360:k1321  (Published 21 March 2018).)

(Anm: New drugs: patient hope or harm? Debate on whether new drugs are too expensive for the NHS continues to rage, and contradictory news stories reflect the polarisation, reports Adrian O’Dowd. Innovative drugs are either great news for patients in the NHS, offering them new hope, or a waste of resources—depending on whom you listen to. BMJ 2018;360:k1373 (Published 26 March 2018).)

- Leger og andre supermenn. (- Det kan bli et risikoproblem at bare hver femte lege med ekstrajobb rapporterer det inn, slik loven forlanger.)

(Anm: Leger og andre supermenn. Risikoproblem når sykehusleger ikke oppgir hvilke ekstrajobber de har. Det kan bli et risikoproblem at bare hver femte lege med ekstrajobb rapporterer det inn, slik loven forlanger. (dn.no 20.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Pasientombudet med kritikk av Sykehuset Østfold: Berit fant ektemannen liggende i egen avføring. (- Siden Jensen postet innlegget har det blitt delt mer enn 1000 ganger og hun fått 20 meldinger fra pårørende og pasienter som opplever det samme.)

(Anm: Pasientombudet med kritikk av Sykehuset Østfold: Berit fant ektemannen liggende i egen avføring. FREDRIKSTAD (VG) «Betydelig fare for pasientsikkerheten,» skriver pasientombudet i Østfold om det nye sykehuset på Kalnes. – Uverdig behandling, sier de pårørende. «Hva skjer på Kalnes?» skriver Mona Viola Jensen (47) i et rasende innlegg på Facebook, etter at hennes mor Berit Jensen (69) fant sin hjertesyke mann liggende hjelpeløs i et mørkt rom, i egen avføring, på hjerteavdelingen Kalnes, Sykehuset Østfold. «Han ligger på tvers av sengen med armene utenfor sengehesten. Avføringen er overalt. Hele han, hender, ansikt, nakke og sengetøy,» skriver hun. – Hvor er verdigheten? Hvorfor griper ingen inn? Behandlingen pappa får er uverdig, sier Jensen til VG. Siden Jensen postet innlegget har det blitt delt mer enn 1000 ganger og hun fått 20 meldinger fra pårørende og pasienter som opplever det samme. (vg.no 10.4.2018).)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasient- og brukerombudet (Pobo) (pasientombudet) (mintankesmie.no).)

- Dansk studie: Farmasøytisk intervensjon på sykehuset ga færre reinnleggelser. (- Reinnleggelser på sykehus er vanlig blant pasienter som bruker mange legemidler, noe som koster både pasient og samfunn.)

(Anm: Dansk studie: Farmasøytisk intervensjon på sykehuset ga færre reinnleggelser. Antall reinnleggelser på sykehus gikk ned der en farmasøyt deltok i behandlingen av pasienter som bruker mange legemidler, viser en ny dansk studie. (…) Pasientene som fikk utvidet farmasøytisk intervensjon fikk sine legemiddellister gjennomgått av farmasøyt, de hadde tre samtaler med farmasøyt og de ble også fulgt opp etter at de ble skrevet ut. Samtalene og legemiddelgjennomgangene skjedde på sykehuset der pasienten var innlagt og oppfølgingen skjedde i samarbeid med primærhelsetjenesten. Studien viser at det var signifikant færre som ble reinnlagt på sykehuset eller måtte ha akuttbesøk blant pasienter som hadde fått økt farmasøytisk intervensjon. Forskerne bak studien konkluderte med at farmasøytisk intervensjon kan minske antall reinnleggelser og akuttbesøk. Les mer om studien her. (apotek.no 20.2.2018).)

(Anm: Effect of an In-Hospital Multifaceted Clinical Pharmacist Intervention on the Risk of Readmission: A Randomized Clinical Trial. Abstract Importance: Hospital readmissions are common among patients receiving multiple medications, with considerable costs to the patients and society. (…) Conclusions and Relevance: A multifaceted clinical pharmacist intervention may reduce the number of ED visits and hospital readmissions. JAMA Intern Med. 2018 Jan 29.)

- Forekomst av uønskede hendelser i Sverige i 2013-2016: en kohortstudie som beskriver implementeringen av et nasjonalt triggerverktøy. (- Konklusjoner. Frekvensen på uheldige hendelser (AE) på svenske somatiske sykehus er redusert fra 2013 til 2016. Retrospektiv journalgjennomgang kan brukes til å overvåke pasientsikkerheten over tid for å vurdere effekten av nasjonale pasientsikkerhetsintervensjoner og analysere utfordringer for pasientsikkerhet som økt omsorg for pasientens «off-site». Det ble funnet at den økonomiske byrden av forebyggbare uheldige hendelser (AE) er høy.)

(Anm: Incidence of adverse events in Sweden during 2013–2016: a cohort study describing the implementation of a national trigger tool. Abstract Objectives To describe the implementation of a trigger tool in Sweden and present the national incidence of adverse events (AEs) over a 4-year period during which an ongoing national patient safety initiative was terminated. (…) Conclusions The rate of AEs in Swedish somatic hospitals has decreased from 2013 to 2016. Retrospective record review can be used to monitor patient safety over time, to assess the effects of national patient safety interventions and analyse challenges to patient safety such as the increasing care of patients ‘off-site’. It was found that the economic burden of preventable AEs is high. BMJ Open 2018;8:e020833.)

- De friskeste på sykehjemmet fikk mest medisin. Forsker peker på behovet for «ro i avdelingen». Eldre kvinner får mer sovemedisiner og antidepressiva enn eldre menn.

(Anm: De friskeste på sykehjemmet fikk mest medisin. Forsker peker på behovet for «ro i avdelingen». Eldre kvinner får mer sovemedisiner og antidepressiva enn eldre menn. Og kvikke eldre på sykehjem får mer enn dem med dårligere funksjon. Da Agnes Brovold (87) fikk plass på Oppsalhjemmet Norlandia, brukte hun 17 ulike medikamenter. Hun opplevde mange bivirkninger. Hun ble fjern, litt sløv og uinteressert. (…) Mange medisiner ble fjernet, noen ble byttet ut, og dosen ble redusert. (…) Ore forteller at Brovold ble tatt av både sterke smertestillende og en del astmamedisiner. – Det var nok det viktigste for at hun fungerer bedre nå, sier han. (…) Risikoen for å bruke potensielt uheldige medisiner var høyere for kvinner enn for menn. 15 prosent av sykehjemsbeboerne brukte tre eller flere psykotrope medisiner fast. (aftenposten.no 19.2.2018).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

(Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

 (Anm: Gåten Lubitz (...) Kan antidepressiva ha forårsaket Germanwings-tragedien (- Could antidepressants have caused the Germanwings tragedy?) (forbes.com 29.3.2015).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

(Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)
http://www.mintankesmie.no/antipsykotika.php#1_5_ganger_okt_dødelighetsrisiko

- Risiko for sykehusinnleggelse i forbindelse med antikolinerge legemidler for pasienter med demens. (- KONKLUSJON: Antikolinerge risikoskala-resultater ble vist å være en sterk forutsigelse for sykehusinnleggelse for pasienter med demens. Vi bør evaluere den antikolinerge byrden før oppstart av anti-demensbehandling.)

(Anm: Risk of hospitalization associated with anticholinergic medication for patients with dementia. Abstract BACKGROUND: With the ageing of the general population, demand has grown for measures to prevent hospitalization for dementia, which can exacerbate problems associated with activities of daily living in elderly individuals. Anticholinergic medication has been shown to cause falls, delirium, and cognitive impairment in aged patients. However, the risk of hospitalization associated with the administration of anticholinergics is unclear. (…) CONCLUSION: The Anticholinergic Risk Scale findings were shown to be a strong predictor of hospitalization for patients with dementia. We should evaluate the anticholinergic burden before initiating anti-dementia therapy. Psychogeriatrics. 2018 Jan;18(1):57-63.)

- Dagens henvisningspraksis fører til at det sløses med ressursene i helsetjenesten. Mer enn hver fjerde fastlege henviser jevnlig pasienter til spesialisthelsetjenesten selv om de ikke forventer noen medisinsk nytte av det, viser Riksrevisjonens undersøkelse.

(Anm: Dagens henvisningspraksis fører til at det sløses med ressursene i helsetjenesten. ​Mer enn hver fjerde fastlege henviser jevnlig pasienter til spesialisthelsetjenesten selv om de ikke forventer noen medisinsk nytte av det, viser Riksrevisjonens undersøkelse. Samtidig erkjenner hver tredje sykehuslege at de jevnlig tar inn pasienter til utredning selv om det framgår av henvisningen at pasienten ikke burde vært henvist. –  En slik ressursbruk innebærer en risiko for at de pasientene som trenger det, må vente lenger på nødvendig behandling, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (riksrevisjonen.no 16.1.2018).)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten. Dokument 3:4 (2017–2018) Overlevert Stortinget 16.01.2018  (riksrevisjonen.no 16.1.2018).)

(Anm: Riksrevisjonen: Det sløses med ressursene i helsetjenesten. Mer enn hver fjerde fastlege henviser pasienter til spesialhelsetjenesten selv om de ikke ser noen medisinsk nytte av det, kommer det frem i ny rapport fra Riksrevisjonen. (nrk.no 16.1.2018).)

- SLAGBEHANDLING. LEGENE FORTVILER: Mener flere hundre pasienter går glipp av ny metode. Legene som utfører såkalt «blodproppfisking» fortviler over at de ikke får inn nok pasienter.

(Anm: SLAGBEHANDLING. LEGENE FORTVILER: Mener flere hundre pasienter går glipp av ny metode. Legene som utfører såkalt «blodproppfisking» fortviler over at de ikke får inn nok pasienter. De mener flere hundre pasienter går glipp av behandlingen som kunne begrenset skadene etter hjerneslag. (…) – Det er en revolusjon i slagbehandlingen, forklarer Lars Thomassen, professor i nevrologi ved Haukeland universitetssykehus. Behandlingen ble først godkjent i Norge i fjor, og nå står legeteam som kan utføre den krevende behandlingen klare døgnet rundt ved de fem største sykehusene i landet. (…) – For mange betyr det forskjellen på et liv i rullestol med lammelser, eller et liv i vanlig daglig aktivitet. Så mange som 10 000 nordmenn rammes av hjerneslag hvert år. For de aller fleste løses blodproppen opp med blodfortynnende medisiner. Det gis ved lokalsykehusene, og redder flere tusen fra invaliditet hvert år. Men for en rekke pasienter er blodproppen så stor at den blodfortynnende medisinen ikke fungerer. Det er da «fisking» kan være redningen. – Blodproppen er seig, slik at vi klarer å få fatt i hele og dra den ut slik at blodet strømmer til etter kort tid. Vi lykkes i cirka 80 prosent av tilfellene, forklarer overlege på Rikshospitalet, Øivind Gjertsen. Gørild er en av de 200 som fikk den banebrytende behandlingen i fjor, men legene mener minst tusen pasienter burde få den. (tv2.no 3.4.2018).)

- Leger slår alarm: 19-timersvakter uten tid til å spise eller gå på do. Tillitsvalgt for yngre leger ved Oslo universitetssykehus slår alarm om legenes arbeidsforhold og frykter for pasientsikkerheten.

(Anm: Leger slår alarm: 19-timersvakter uten tid til å spise eller gå på do. Tillitsvalgt for yngre leger ved Oslo universitetssykehus slår alarm om legenes arbeidsforhold og frykter for pasientsikkerheten. – Vi opplever nå en så høy arbeidsbelastning på jobb at vi nesten ikke får spist, gått på do eller hvilt i løpet av en 19-timersvakt. Mange av mine kolleger gruer seg til å gå på jobb. De er redde for å gjøre feil, sier Anniken Riise Elnes til Dagens Næringsliv. Hun er foretakstillitsvalgt for 1.100 yngre leger ved Oslo universitetssykehus (OUS). Elnes mener dette er på kanten av forsvarlig drift, men sier til avisen at det ikke ser ut til å bekymre sykehusledelsen. (dagsavisen.no 8.1.2018).)

- Norge mangler gode helseregistre på viktige områder. Mange helseregistre har ikke god nok kvalitet, mye av dataene som fins er lite brukt og det mangler helsedata for store sykdomsgrupper, viser en undersøkelse av 64 registre.

(Anm: Norge mangler gode helseregistre på viktige områder. ​Mange helseregistre har ikke god nok kvalitet, mye av dataene som fins er lite brukt og det mangler helsedata for store sykdomsgrupper, viser en undersøkelse av 64 registre. – Både Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene bør sette inn tiltak som sikrer at formål og nasjonale behov ivaretas bedre, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (riksrevisjonen.no 16.1.2018).)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av helseregistre som virkemiddel for å nå helsepolitiske mål. Dokument 3:3 (2017–2018) Overlevert Stortinget 16.01.2018. (riksrevisjonen.no 16.1.2018).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Riksrevisjonen: Store mangler i norske helseregistre. En rekke norske helseregistre er skjemt av dårlig kvalitet og ubrukte eller manglende helsedata, mener Riksrevisjonen. (…) Riksrevisjonen har også undersøkt fastlegers henvisningspraksis: Les hva de fant her (aftenposten.no 16.1.2018).)

- »Kun en brøkdel« af fejl på sygehusene bliver indrapporteret. Mod loven bliver langt de fleste fejl på landets sygehuse ikke indrapporteret, påpeger forskere.

(Anm: «Kun en brøkdel« af fejl på sygehusene bliver indrapporteret. Mod loven bliver langt de fleste fejl på landets sygehuse ikke indrapporteret, påpeger forskere. Så mange fejl – eller ’utilsigtede hændelser’ som det hedder i fagsprog – blev der sidste år indrapporteret fra landets sygehuse. Men statistikken viser kun toppen af isbjerget, påpeger flere forskere, som mener, at det reelle antal fejl på sygehusene er langt større. »Det er kun en brøkdel af alle utilsigtede hændelser, som bliver indrapporteret. Problemet er ikke, at der sker fejl, for det kan man ikke undgå i et sundhedsvæsen. Problemet er, at fejlene ikke bliver registreret, så man kan tage ved lære af dem,« siger Jakob Kjellberg, som er professor og programleder på det Nationale Forsknings- og Analysecenter for Velfærd (VIVE). Siden 2013 har antallet af rapporter om utilsigtede hændelser på landets sygehuse været faldende, viser de seneste tal fra Dansk Patientsikkerhedsdatabase. Ifølge loven skal læger og sygeplejersker ellers indrapportere alle utilsigtede hændelser, men lektor og speciallæge Kurt Rasmussen er enig i, at det langt fra altid sker. (videnskap.dk 27.10.2017).)

- Helsedirektoratet er bekymret: Store kvalitetsforskjeller på norske sykehus. (- Dette vil kunne oppleves som urettferdig, men det kan også være uttrykk for en kvalitetssvikt. – Jeg er urolig for at forskjellene i sykehus-Norge er så store som de er, sier en tydelig helsedirektør til NRK.)

(Anm: Helsedirektoratet er bekymret: Store kvalitetsforskjeller på norske sykehus. Lik tilgang til helsetjenester uansett hvor i landet du bor, og hvor mye du tjener, har lenge vært et sentralt politisk mål. Likevel viser tall fra Helsedirektoratet at tilsynelatende like pasienter kan få helt ulike tilbud avhengig av hvor i landet de befinner seg. – Det uheldige er at dette har direkte konsekvenser for enkeltpasienter, sier Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet. Direktoratet har sett på spesialhelsetjenesten over tid, og de har gjort klare funn: I utgangspunktet like pasienter kan få helt ulike tilbud, basert på hvor de befinner seg i landet, forteller Guldvog. – Dette vil kunne oppleves som urettferdig, men det kan også være uttrykk for en kvalitetssvikt. – Jeg er urolig for at forskjellene i sykehus-Norge er så store som de er, sier en tydelig helsedirektør til NRK. (nrk.no 21.9.2017).)

(Anm: Fagpersoner frykter ny systemsvikt ved Oslo universitetssykehus. To fagpersoner har varslet om forhold ved Oslo universitetssykehus etter at 21 kvinner ble feilaktig operert. De frykter at noe lignende kan skje igjen. – Vi er bekymret for at saken, og håndteringen av den, er uttrykk for systemsvikt. Vi frykter at noe lignende vil skje igjen hvis de ikke gjør noe. Vi følte derfor at vi var pliktig å varsle, sier overlege Trine Prescott til Klassekampen. Prescott har signert varselet sammen med Gunnar Houge, seksjonsleder og overlege for tilsvarende avdeling ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen. (aftenposten.no 2.10.2017).)

(Anm: Medicin er skyld i tusindvis af dødsfald hvert år (politiken.dk 15.11.2013).)

- Antipsykotika til innlagte pasienter med ikke-psykiatriske lidelser: Tenk to ganger. (- signifikant knyttet til utvikling av aspirasjonspneumoni (lungebetennelse).)

(Anm: Antipsykotika til innlagte pasienter med ikke-psykiatriske lidelser: Tenk to ganger. (- I analyser justert for relevant komorbiditet (samtidige sykdommer), var eksponering for antipsykotika signifikant knyttet til utvikling av aspirasjonspneumoni (lungebetennelse) (odds ratio, 1,5), med tilsvarende resultater for typiske og atypiske antipsykotika. NEJM 2017 (February 6, 2018).)

(Anm: Aspirasjonspneumoni, lungebetennelse som skyldes at mat, mageinnhold e.l. har kommet ned i luftveiene. En alminnelig årsak til tilstanden er oppkast hos bevisstløse. Da kan pneumonien skyldes både infeksjon og kjemisk irritasjon som følge av saltsyre fra magesekken. For å unngå aspirasjonspneumoni skal bevisstløse legges i sideleie. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Forbindelser mellom Tramadol og dødelighet av alle årsaker blant pasienter med osteoartritt (slitasjegikt, osteoarthritis, osteoartrose eller arthrosis deformans; betennelse i ledd og tilgrensende knokkel). (- Konklusjoner og relevans: Blant pasienter i alderen 50 år og eldre med slitasjegikt var første forskrivning av tramadol forbundet med en signifikant høyere dødelighet ved 1 års oppfølging sammenlignet med vanlig foreskrevne ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler, men ikke sammenlignet med kodein).

(Anm: Association of Tramadol With All-Cause Mortality Among Patients With Osteoarthritis. Abstract Importance: An American Academy of Orthopaedic Surgeons guideline recommends tramadol for patients with knee osteoarthritis, and an American College of Rheumatology guideline conditionally recommends tramadol as first-line therapy for patients with knee osteoarthritis, along with nonsteroidal anti-inflammatory drugs. Conclusions and Relevance: Among patients aged 50 years and older with osteoarthritis, initial prescription of tramadol was associated with a significantly higher rate of mortality over 1 year of follow-up compared with commonly prescribed nonsteroidal anti-inflammatory drugs, but not compared with codeine. However, these findings may be susceptible to confounding by indication, and further research is needed to determine if this association is causal. JAMA. 2019 Mar 12;321(10):969-982.)

(Anm: Artrose er den medisinske betegnelsen på slitasjegikt eller forkalkningsgikt i ledd. Det kalles også en degenerativ leddlidelse, og det er spesielt leddbrusken som rammes. Artrose er den vanligste leddsykdommen, og det er typisk eldre over 60 år som får plager. (…) UTTALE artrˈose OGSÅ KJENT SOM slitasjegikt, osteoarthritis, osteoartrose eller arthrosis deformans Kilde: Store norske leksikon.

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

(Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikkel. Øker protonpumpehemmere risikoen for demens? (Editorial. Do Proton Pump Inhibitors Increase the Risk of Dementia? JAMA Neurol. 2016 (Published online February 15, 2016).)

(Anm: Legemidler mot halsbrann gir tidlig aldring av blodkar. (Heartburn drug prematurely ages blood vessels. (…) A new study, published in Circulation Research, finds a potential mechanism to explain these negative health implications.) (medicalnewstoday.com 11.5.2016).)

- Aftenposten mener: Pakkeforløp kan fungere også utenfor kreftbehandling.

(Anm: Aftenposten mener: Pakkeforløp kan fungere også utenfor kreftbehandling. I går holdt helseminister Bent Høie (H) sin årlige sykehustale. For kreft ser metodikken ut til å ha vært vellykket, i hvert fall om man måler etter kriteriene som Regjeringen selv har lansert. (…) Først og fremst innebærer pakkeforløpene en sterkere pasientorientering, der den enkelte pasient har rettigheter og får større forutsigbarhet. Den viktigste forbedringen ligger i at folk får rett til utredning og behandling av høy standard i hele landet. (…) Å innføre metodikken med nasjonal standardisering også innenfor psykisk helse og rus har vært kontroversielt. Disse lidelsene er kvalitativt annerledes enn kreft, ofte med mer uklare sykdomsbilder. Flere fagfolk har motsatt seg selve tanken om standardisering på dette feltet. De mener en slik tankegang er lite egnet når man skal behandle denne type sykdom. (aftenposten.no 16.1.2018).)

- Helseminister Bent Høie har bestemt seg. Slik blir den nye ordningen for de aller sykeste. Helseminister Bent Høie har pekt ut de viktigste oppgavene for sykehusene i 2018. En av dem er å opprette et ekspertpanel som kan gi pasienter fornyet vurdering.

(Anm: Helseminister Bent Høie har bestemt seg. Slik blir den nye ordningen for de aller sykeste. Helseminister Bent Høie har pekt ut de viktigste oppgavene for sykehusene i 2018. En av dem er å opprette et ekspertpanel som kan gi pasienter fornyet vurdering. Ekspertpanelet i spesialisthelsetjenesten skal bistå pasienter med alvorlig livsforkortende sykdom med en ny vurdering (second opinion) av sine behandlingsmuligheter, for enten etablert eller utprøvende behandling, i Norge eller utlandet. (aftenposten.no 15.1.2018).)

- Uheldige hendelser hos pasienter i hjemmeomsorgen: en retrospektiv journalvurdering ved hjelp av «Trigger Tool methodology». (- Konklusjoner Uheldige hendelser (AE) hos pasienter som mottar hjemmeomsorg er vanlige, for det meste forebyggbare, og forårsaker ofte midlertidig skade som krever ekstra helsetjenester.) (- Teamet som foretok gjennomgangen identifiserte 356 uheldige hendelser (AE) i 226 (37,7%, 95% CI 33,0 til 42,8) journaler for hjemmeomsorg.)

(Anm: Adverse events in patients in home healthcare: a retrospective record review using trigger tool methodology. Abstract Objective Home healthcare is an increasingly common part of healthcare. The patients are often aged, frail and have multiple diseases, and multiple caregivers are involved in their treatment. This study explores the origin, incidence, types and preventability of adverse events (AEs) that occur in patients receiving home healthcare. (…) Results The patients were aged 20–79 years, 280 men and 320 women. The review teams identified 356 AEs in 226 (37.7%; 95% CI 33.0 to 42.8) of the home healthcare records. Of these, 255 (71.6%; 95% CI 63.2 to 80.8) were assessed as being preventable, and most (246, 69.1%; 95% CI 60.9 to 78.2) required extra healthcare visits or led to a prolonged period of healthcare. Most of the AEs (271, 76.1%; 95% CI 67.5 to 85.6) originated in home healthcare; the rest were detected during home healthcare but were related to care outside home healthcare. The most common AEs were healthcare-associated infections, falls and pressure ulcers. Conclusions AEs in patients receiving home healthcare are common, mostly preventable and often cause temporary harm requiring extra healthcare resources. The most frequent types of AEs must be addressed and reduced through improvements in interprofessional collaboration. This is an important area for future studies. Conclusions AEs in patients receiving home healthcare are common, mostly preventable and often cause temporary harm requiring extra healthcare resources. The most frequent types of AEs must be addressed and reduced through improvements in interprofessional collaboration. This is an important area for future studies. BMJ Open 2018;8:e019267.)

(Anm: IHI Global Trigger Tool for Measuring Adverse Events (Second Edition) (ihi.org 4.1.2018).)

(Anm: Adverse drug event trigger tool: a practical methodology for measuring medication related harm. Adverse drug events continue to be the single most frequent source of healthcare mishaps, continually placing patients at risk of injury. Qual Saf Health Care. 2003 Jun; 12(3): 194–200.)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig.

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

- Stor helsegevinst av å bruke farmasøyt ved akuttinnleggelser. Ved å la apotekpersonalet samle informasjon om pasientens legemiddelbruk ved innleggelse på sykehus, ble feilmedisineringen redusert med 80 prosent.

(Anm: Stor helsegevinst av å bruke farmasøyt ved akuttinnleggelser. Ved å la apotekpersonalet samle informasjon om pasientens legemiddelbruk ved innleggelse på sykehus, ble feilmedisineringen redusert med 80 prosent. Det viser en forskningsstudie fra et amerikansk sykehus. Resultatene fra forskningen er nylig publisert i British Medical Journal. Det er et velkjent problem, også fra norske sykehus, at legen ikke har oversikt over hvilke legemidler pasienten bruker til vanlig. Når legen skal bestille legemidler til pasienten som legges inn, har hun ofte et svært dårlig grunnlag for å gi riktig medisinering. (…) Forskningen viser at antall legemiddelfeil ble kraftig redusert ved å bruke apotekpersonalet. For pasienter som fikk legemidlene sine uten forutgående gjennomgang av farmasøyt, var antallet feil i gjennomsnitt 3,2. For pasienter som først fikk gjennomgått legemiddelhistorikken sin av apotekpersonalet, var antallet feil redusert til 0,6 i snitt. (apotek.no 21.11.2017).)

(Anm: Improving admission medication reconciliation with pharmacists or pharmacy technicians in the emergency department: a randomised controlled trial. Abstract Background Admission medication history (AMH) errors frequently cause medication order errors and patient harm. (…) Conclusions Pharmacists and technicians reduced AMH errors and resultant AMO errors by over 80%. Future research should examine other sites and patient-centred outcomes. BMJ Qual Saf Published Online First: 06 October 2017.)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

– Sykehjemspasienter ligger over 12 timer i sengen hver dag. (– Det er i tråd med tall vi har sett før. Men det er bemerkelsesverdig at de tilbringer så mye tid i sengen, sier Blytt.)

- Sykehjemspasienter ligger over 12 timer i sengen hver dag. (…) Vi vet at dårlig søvn kan virke negativt. Faren for å falle, økt dødelighet og redusert livskvalitet kan være konsekvensene av dette. Derfor er det viktig å studere søvn i denne særlige sårbare pasientgruppen, sier Kjersti Blytt ved Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Haukeland universitetssjukehus. (…) – Det er i tråd med tall vi har sett før. Men det er bemerkelsesverdig at de tilbringer så mye tid i sengen, sier Blytt. (aftenposten.no 21.11.2017).)

- Sykehjem i Sverige tvang pasienter i seng for å gå hjem tidlig. I flere år tvang de ansatte på sykehjemmet pasienter i seng, slik at de kunne gå hjem tidligere. - Ingen blir anmeldt, sier sosialsjef Anna Berkestedt Jonsson.

(Anm: Sykehjem i Sverige tvang pasienter i seng for å gå hjem tidlig. I flere år tvang de ansatte på sykehjemmet pasienter i seng, slik at de kunne gå hjem tidligere. - Ingen blir anmeldt, sier sosialsjef Anna Berkestedt Jonsson. I flere år hadde hjemmet for utviklingsforstyrrede og funksjonshemmede i Krokom kommune i Sverige et system slik at de ansatte kunne jobbe mindre, men likevel få 100 prosent betalt. (nettavisen.no 30.11.2017).)

- Sykehuset Østfold får knusende kritikk for høy bruk av tvang. Ledelsen ved Sykehuset Østfold mangler kunnskap om og interesse for omfanget av egen tvangsbruk, mener Sivilombudsmannen.

(Anm: Sykehuset Østfold får knusende kritikk for høy bruk av tvang. Ledelsen ved Sykehuset Østfold mangler kunnskap om og interesse for omfanget av egen tvangsbruk, mener Sivilombudsmannen. (…) Dårlig oversikt Sivilombudsmannen har skrevet én rapport med funn fra besøket til sikkerhetsseksjonene og én rapport med funn fra alderspsykiatrisk seksjon. Falkanger mener bruddene er alvorlige ettersom belter skal brukes bare som en siste utvei.  (nrk.no 2.4.2019).)

- Mathildes (86) møte med helsevesenet. Hadde Mathilde vært bestemoren til sykepleierne eller legen, ville de grøsset over behandlingen de ga henne.

(Anm: Heidi Ormstad, pårørende og professor i biomedisin. Mathildes (86) møte med helsevesenet. Hadde Mathilde vært bestemoren til sykepleierne eller legen, ville de grøsset over behandlingen de ga henne. Mathilde var livsglad helt til hun ble prisgitt det norske helsevesenet, skriver kronikkforfatteren. (…) Hvorfor evner enkelte å se hele det gamle, syke mennesket, og med det bidra til å gjøre den siste tiden for dette mennesket god? Mens andre ikke evner dette overhodet? Det skal så lite til, før det blir himmel – og ikke helvete. Tusen takk til de som gir opplevelser av himmel – dere som evner og ønsker, med eller uten geriatrisk kunnskap. Med tanke på fremtiden, må vi få mer helsepersonell med geriatrisk kompetanse, gode verdier og holdninger, og ikke minst evnen til å se hele det syke gamle mennesket. Det er så uverdig – og unødvendig – at livets siste tid skal bli som Mathildes. (nrk.no 25.12.2017).)

- Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens.

(Anm: Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens. (Pharma pollution an 'ignored' cause of antibiotic resistance.) Forurensning med legemidler i forsyningskjeder bidrar til spredning av antimikrobiell resistens (AMR), ifølge en ny rapport. (Pollution in pharma supply chains is contributing to the spread of antimicrobial resistance (AMR), says a new report.) I dokumentet beskriver European Public Health Alliance (EPHA) forurensningen til legemiddelfirmaer som en "ignorert årsak" til AMR, og sier at "betydelige mengder" av antibiotika frigjort fra fabrikker kombinert med avrenning fra gårder og menneskelig kloakk for å skape en perfekt yngleplass for legemiddelresistente bakterier. (In the document , the European Public Health Alliance (EPHA) describes pollution by pharma manufacturers as an "ignored cause" of AMR, saying that "substantial quantities" of antibiotics released from factories are combining with runoff from farms and human waste to create a perfect breeding ground for drug-resistant bacteria.) (outsourcing-pharma.com 25.8.2016).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: 'Superbug' bacteria gang up on us, fueled by antibiotic use, nursing home study suggests (medicalnewstoday.com 14.9.2017).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

(Anm: Ocean acidification is the ongoing decrease in the pH of the Earth's oceans, caused by the uptake of carbon dioxide (CO2) from the atmosphere.[2] Seawater is slightly basic (meaning pH > 7), and the process in question is a shift towards pH-neutral conditions rather than a transition to acidic conditions (pH < 7).[3] Ocean alkalinity is not changed by the process, or may increase over long time periods due to carbonate dissolution.[4] An estimated 30–40% of the carbon dioxide from human activity released into the atmosphere dissolves into oceans, rivers and lakes.[5][6] (en.wikipedia.org).)

- En tredjedel av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbivirkninger (- Lite kunnskaper om mulige bivirkninger.) (- Hon har i sin forskning följt upp sammanlagt tusen patienter som blev inlagda här, och fann att i mer än en tredjedel av fallen, var det läkemedel som orsakat inläggningen.)

Låg kunskap om biverkningar av läkemedel
sverigesradio.se 20.11.2011
Kaliber kontaktade 50 akutsjukhus över hela landet.

Tiotusentals patienter drabbas varje år av allvarlig sjukdom på grund av sina läkemedel. Men kunskapen inom sjukvården om problemen är låg. Det visar P1-programmet Kalibers granskning.

Lyssna på Kaliber | Sjuk av medicinen

"Patienten får betala i form av lidande och tid på sjukhus"
Tiotusentals patienter drabbas varje år av allvarlig sjukdom på grund av sina läkemedel. Men kunskapen inom sjukvården om problemen är låg. Det visar P1-programmet Kalibers granskning.

– Det absolut första är att man måste öka medvetenheten om läkemedelsrelaterade problem. Det är A och O att både läkare, tjänstemän och politiker i sjukvårdsammanhang måste förstå vidden av det här problemet, säger Jessica Fryckstedt som har forskat om inläggningar på sjukhus som orsakats av läkemedel.

Jessica Fryckstedt arbetar på akutmottagningen vid Karolinska sjukhuset i Solna.

Hon har i sin forskning följt upp sammanlagt tusen patienter som blev inlagda här, och fann att i mer än en tredjedel av fallen, var det läkemedel som orsakat inläggningen.

Ändå, visar Kalibers granskning, är medveten om problemet lågt.

Kaliber kontaktade 50 akutsjukhus över hela landet.

Av de 40 som svarade, var det bara fåtal som hade tagit reda på hur vanligt det här är bland de egna patienterna.

– Men det är väl ganska symptomatiskt för den här situationen. Vi känner inte till problemet, vi tänker inte på det. Vi är inte medvetna om att läkemedelsrelaterade problem är ett jättebekymmer. Det vittnar bara om att man inte känner till det, att man inte kommer att upptäcka det och att de här läkemedelsrelaterade problemen kommer att få fortgå och patienten får betala i form av lidande, tid på sjukhus och felmedicinering etc, säger Jessica Fryckstedt, överläkare på Karolinska sjukhuset i Solna. (...)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

(Anm: Seks av ti resepter er blå. Apotek solgte i 2014 legemidler på resept for 17,6 milliarder kroner. Hvordan fordeler omsetningen seg på resepttyper og varekategorier? (apotek.no 17.6.2015).)

- Test av fastlegekontor: – Frakoblede og utilgjengelige.

(Anm: Test av fastlegekontor: – Frakoblede og utilgjengelige. Forbrukerrådet test av alle landets fastlegekontor viser enorme forskjeller på hvordan fastlegekontoret møter deg. Sjekk hvordan din fastlege gjør det. (forbrukerradet.no 17.10.2017).)

(Anm: Frakoblede fastleger gjør det vanskelig å være pasient. Mange fastleger er frakoblet internett og vanskelige å nå, viser en stor undersøkelse fra Forbrukerrådet. (…) Mangler vilje? Hvert fjerde fastlegekontor mangler et nettsted med informasjon om adresse, åpningstider og hvem som jobber der. Slik informasjon kunne spart kontoret for flere telefonhenvendelser, påpeker Forbrukerrådet. (vg.no 17.10.2017).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

– Apati og frustrasjon over IKT-ståa i helsevesenet. DMTV: Tålmodigheten blir satt på prøve når det kommer til manglende IKT-løsninger i helsevesenet.

(Anm: – Apati og frustrasjon over IKT-ståa i helsevesenet. DMTV: Tålmodigheten blir satt på prøve når det kommer til manglende IKT-løsninger i helsevesenet. OSLO SPEKTRUM (Dagens Medisin): Hvordan kan man forvente at leger og sykepleiere skal involvere seg i e-helsearbeidet og IKT - når det fortsatt er langt igjen til man får felles løsninger og det fortsatt sendes hundretusener av henvisninger per post? (dagensmedisin.no 3.11.2017).)

(Anm: Riksrevisjonens Dokument 1 (2009-2010): Svakheter i etatsstyringen, for dårlig internkontroll og manglende samordning av ikt-systemer (riksrevisjonen.no 22.10.2009).)

– Avlivet fastlege-myte. – God fastlegedekning i kommunene avlaster ikke nødvendigvis spesialisthelsetjenesten, sier UiO-professor Tor Iversen.

(Anm: – Avlivet fastlege-myte. – God fastlegedekning i kommunene avlaster ikke nødvendigvis spesialisthelsetjenesten, sier UiO-professor Tor Iversen. (– Når man ser på kommuner og legedekning og åpne fastlegelister sammen med bruk av spesialisthelsetjenesten - så ser vi ingen tendens til at de kommunene med flest leger med åpne lister har mindre bruk av spesialisthelsetjenesten, sa han (…) – Så at god dekning av fastleger i en kommune avlaster spesialisthelsetjenesten er et ubrukelig argument i debatten om samhandling og kommunehelsetjeneste? – Ja. Det krever gjennomtenking av organisasjonen og arbeidsmåte utover selve kapasiteten på antallet fastleger i kommunene. Og der tror jeg kanskje - uavhengig av at løftene i Samhandlingsreformen jo ikke ble oppfylt – at det er viktig å tenke gjennom både kapasitet og organisasjon for samhandling samtidig. (dagensmedisin.no 26.10.2017).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm:  Leger, dødstall og kvalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: Legers integritet, kompetanse og kvalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bør leger og sykehus dokumentere sin etikk og praksis? (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012.)

- Nedbryting (svekkelse) av blod-hjernebarrieren er en tidlig biomarkør på menneskelig kognitiv dysfunksjon.

(Anm: Blood–brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Abstract Vascular contributions to cognitive impairment are increasingly recognized1-5 as shown by neuropathological6,7, neuroimaging4,8-11, and cerebrospinal fluid biomarker4,12 studies. Moreover, small vessel disease of the brain has been estimated to contribute to approximately 50% of all dementias worldwide, including those caused by Alzheimer's disease (AD)3,4,13. Nat Med. 2019 Feb;25(2):270-276.)

– Kneler fastlegeordningen vil blålysmedisinen lammes. En av de viktigste oppgaven fastlegen din har er å ta seg av akutt syke pasienter. En krise i fastlegeordningen kan derfor ha alvorlige konsekvenser for akuttmedisinsk behandling i og utenfor sykehus.

(Anm: MAGNUS HJORTDAHL, allmennlege, Ph.d. stipendiat, UiT - PEDER HALVORSEN, fastlege, professor, Institutt for samfunnsmedisin, UiT - HELEN BRANDSTORP allmennlege, leder, Nasjonalt senter for distriktsmedisin. Kneler fastlegeordningen vil blålysmedisinen lammes. En av de viktigste oppgaven fastlegen din har er å ta seg av akutt syke pasienter. En krise i fastlegeordningen kan derfor ha alvorlige konsekvenser for akuttmedisinsk behandling i og utenfor sykehus. (vg.no 18.1.2018).)

- Dagens henvisningspraksis fører til at det sløses med ressursene i helsetjenesten. Mer enn hver fjerde fastlege henviser jevnlig pasienter til spesialisthelsetjenesten selv om de ikke forventer noen medisinsk nytte av det, viser Riksrevisjonens undersøkelse.

(Anm: Dagens henvisningspraksis fører til at det sløses med ressursene i helsetjenesten. ​Mer enn hver fjerde fastlege henviser jevnlig pasienter til spesialisthelsetjenesten selv om de ikke forventer noen medisinsk nytte av det, viser Riksrevisjonens undersøkelse. Samtidig erkjenner hver tredje sykehuslege at de jevnlig tar inn pasienter til utredning selv om det framgår av henvisningen at pasienten ikke burde vært henvist. –  En slik ressursbruk innebærer en risiko for at de pasientene som trenger det, må vente lenger på nødvendig behandling, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (riksrevisjonen.no 16.1.2018).)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten. Dokument 3:4 (2017–2018) Overlevert Stortinget 16.01.2018  (riksrevisjonen.no 16.1.2018).)

- Er forekomst og dødelighet for sepsis endret på amerikanske sykehus? (…) I 2014 oppsto 35 % av alle amerikanske sykehusdødsfall og > 10 % av alle amerikanske dødsfall hos septiske pasienter.

(Anm: Er forekomst og dødelighet for sepsis endret på amerikanske sykehus? (…) I 2014 oppsto 35 % av alle amerikanske sykehusdødsfall og > 10 % av alle amerikanske dødsfall hos septiske pasienter. Is Sepsis Incidence and Mortality Changing in U.S. Hospitals? (…) In 2014, 35% of all U.S. hospital deaths and >10% of all U.S. deaths occurred in septic patients. (…) Continued clinical and public health focus on this high-risk condition is warranted. (NEJM 2017 (October 17, 2017).)

- Helsepersonells erfaringer med å implementere kunnskapsbasert praksis på et sykehus i Norge.

(Anm: Helsepersonells erfaringer med å implementere kunnskapsbasert praksis på et sykehus i Norge. Bakgrunn: Helsetjenester skal være kunnskapsbaserte, men å omsette forskningsfunn til klinisk praksis beskrives gjennomgående som komplekst og utfordrende. Studien som presenteres i denne artikkelen var første del av et aksjonsforskningsprosjekt i samarbeid mellom et universitetssykehus og en høgskole. Resultat: (…) Studien viser at for å lykkes med implementering av kunnskapsbasert praksis er det viktig å ha en leder med positiv holdning som motiverer ansatte og skaper forutsetninger for utviklingsarbeid. Når en slik holdning preger arbeidsmiljøet understøtter det åpenhet og samarbeid og gjør det mulig å dele erfaring og reflektere over praksis. (…) Konklusjon: Det kreves et samspill mellom alle disse faktorene for at implementeringen og utviklingsarbeidet skal lykkes. Nordisk sygeplejeforskning 03 / 2017 (Volum 7 Side 195-208) .)

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief (BMJ 2016;352:i1261).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- The drugs don't work: a modern medical scandal. (- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner. De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. (...) Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem. (theguardian.com 3.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

- Toppsjef i Helse Nord HF, Lars Vordland (68), sier fra seg tre millioner i sluttpakke etter VGs saker om millionavtaler i helsesektoren.

(Anm: Helse Nord-sjef Lars Vorland sier fra seg tre millioner i sluttpakke. Toppsjef i Helse Nord HF, Lars Vordland (68), sier fra seg tre millioner i sluttpakke etter VGs saker om millionavtaler i helsesektoren. ENDRER: Toppsjef i Helse Nord, Lars Vorland (i midten) erkjenner at kontrakten hans bryter med statens retningslinjer. (vg.no 14.3.2018).)

- Helsekomitélederen: – Vil ha kortene på bordet om topptunge helseforetak. Helse Nord er i toppen i antall helsedirektører. (- Helse Nord-direktør Lars Vorland økte lønna si til godt over 2 000 000 kroner etter et styremøte tidligere i år, noe som skapte reaksjoner.)

(Anm: Helsekomitélederen: – Vil ha kortene på bordet om topptunge helseforetak. Helse Nord er i toppen i antall helsedirektører. Nå mener en av landets fremste helsepolitikere at de fire regionale helseforetakene må gjøre rede for hvordan toppledelsen er sammensatt. Dette blir den niende direktørstillingen på lønningslista i Helse Nord. Til sammenligning har Helse Midt syv direktører, mens Helse Vest har seks. Lederen i helsekomiteen på Stortinget, Kari Kjønaas Kjos fra Fremskrittspartiet, mener de regionale helseforetakene må redegjøre for antall direktører og lønninger. ​I går kunne NRK Nordland fortelle at Helse Nord snart skal ansette ny kommunikasjonsdirektør som skal lønnes med rundt 1,5 millioner kroner årlig. – De regionale foretakene blir stadig mer topptunge og da øker også avstanden til alle som jobber på golvet hos sykehusene. Helse Nord-direktør Lars Vorland økte lønna si til godt over 2 000 000 kroner etter et styremøte tidligere i år, noe som skapte reaksjoner. Her kan du se øvrige lederlønninger i helseforetakene. (nrk.no 26.9.2017.)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

- Skup-prisen til psykiatriavsløringen - Hadde vi visst hvor vanskelig det var hadde vi kanskje ikke gjort det. (- «Årets vinnere har møtt betydelig motstand i arbeidet med å kartlegge bruk tvang i psykiatrien. Og det må nærmest karakterisere som sabotering når enkelte jurister og kommunikasjonssjefer ved enkelte sykehus har trenert og delvis nektet innsyn i tvangslogger som de av departementet etter hvert ble pålagt å offentligjøre.»)

Skup-prisen til psykiatriavsløringen - Hadde vi visst hvor vanskelig det var hadde vi kanskje ikke gjort det
journalisten.no 1.4.2017
TØNSBERG/SKUP (Journalisten): Sjefredaktør Gard Steiro tror VG skal fortsette som de gjør nå. Se flere bilder fra utdelingen

– Pressens oppgave er å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet. En oppgave som utfordres av maktsøkende mennesker som ikke vil arbeide i offentlighetens flomlys. Journalister betyr trøbbel og besvær, sa juryleder Bernt Olufsen før prisutdelingen brakte løs på Skup. Til full jubel fra salen. 

Olufsen påpeker at motstanden viser hvor nødvendig og viktig den er. 

47 kandidater er vurdert til Skup-prisen. Olufsen viser til at journalistene virkelig leverer varene etter Vær Varsom-plakaten. Nivået på de 15 beste arbeidene er utrolig høyt og jevnt. Juryen har lest cirka 1000 sider metoderapporter. 

«Sjelden har vi sett et prosjekt som så til de grader oppfyller pressens selvpålagte samfunnsoppdrag. Å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner. Alvorlig syke mennesker som er tvangsinnlagt og frihetsberøvet i psykiatrien er den mest sårbare gruppen vi har i Norge.»

«Årets vinnere har møtt betydelig motstand i arbeidet med å kartlegge bruk tvang i psykiatrien. Og det må nærmest karakterisere som sabotering når enkelte jurister og kommunikasjonssjefer ved enkelte sykehus har trenert og delvis nektet innsyn i tvangslogger som de av departementet etter hvert ble pålagt å offentligjøre.»

(Anm: VG AVSLØRER|PASIENTER BINDES FAST ULOVLIG (vg.no).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Slår alarm om arbeidsmiljøet på Rikshospitalet-avdeling. I flere år har de tillitsvalgte ropt varsko om arbeidsmiljøet på Psykosomatisk avdeling på Rikshospitalet. De mener det går utover behandlingen av pasientene. VG får opplyst at sykehusledelsen gjentatte ganger siden 2014 er blitt varslet om det flere mener er en situasjon som medfører fare for pasientsikkerheten. (vg.no 30.4.2017).)

(Anm: Helsearbeidere bekymret: Vegrer seg for å sende pasienter til Rikshospitalet. Helsesøster Ingun Wik og fastlege Thomas Tønseth er alvorlig bekymret for Psykosomatisk avdeling på Rikshospitalet, som lenge har slitt med høyt sykefravær og forsinkelser. (…) Hevder de sykeliggjøres Fra før har de tillitsvalgte på Rikshospitalet uttrykt sterk bekymring over arbeidsmiljøet på avdelingen. I flere brev til sykehusledelsen og Fylkesmannen i Oslo og Akershus påpeker de at avdelingen har et høyere sykefravær og antall oppsigelser enn sykehuset for øvrig, noe de hevder skaper fare for pasientsikkerheten. (vg.no 23.6.2017).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: I denne studien oppdaget forskerne at det å ta visse antidepressiva, sedativer, beroligende midler eller antipsykotika økte veteranenes risiko for å utvikle demens sammenlignet med risikoen for veteraner som ikke tok slike legemidler. PTSD and psychoactive drugs linked to increased risk for dementia.) (news-medical.net 9.5.2017.)

(Anm: Veteraner som tar PTSD-legemidler dør under søvn (Vets taking PTSD drugs die in sleep) (wvgazette.com 25.5.2008).)

- Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens (BBBs) funksjon og nevroinflammasjon.

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens (BBBs) funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012.)

- Nedbryting (svekkelse) av blod-hjernebarrieren er en tidlig biomarkør på menneskelig kognitiv dysfunksjon.

(Anm: Blood–brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Abstract Vascular contributions to cognitive impairment are increasingly recognized1-5 as shown by neuropathological6,7, neuroimaging4,8-11, and cerebrospinal fluid biomarker4,12 studies. Moreover, small vessel disease of the brain has been estimated to contribute to approximately 50% of all dementias worldwide, including those caused by Alzheimer's disease (AD)3,4,13. Nat Med. 2019 Feb;25(2):270-276.)

(Anm: Inflammation in Middle Age May Be Tied to Brain Shrinkage Decades Later. MINNEAPOLIS, Minn -- November 1, 2017 -- People who have biomarkers tied to inflammation in their blood in their 40s and 50s may have more brain shrinkage decades later than people without the biomarkers, according to a study published in the November 1, 2017, online issue of Neurology. The brain cell loss was found especially in areas of the brain that are affected by Alzheimer’s disease. (dgnews.docguide.com 1.11.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1).  (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Økning i varsling om alvorlige hendelser

Økning i varsling om alvorlige hendelser
dagensmedisin.no 4.4.2017
Flere alvorlige og uventede hendelser i spesialisthelsetjenesten ble varslet i fjor.

Helsetilsynets Undersøkelsesenhet mottok i fjor 587 varsler om uventede og alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten.

Det var 86 varsler mer enn året før.

I 66 prosent av varslene Undersøkelsesenheten mottok, døde pasienten.

 – Pasienter med alvorlige og sammensatt sykdomstilstander og skader har ofte behov for kompleks og avansert behandling fra ulike spesialister og enheter i sykehuset. I slike situasjoner hvor noe må skje fort, kan handlingsalternativene være begrenset og risikoen for uønskede hendelser er stor, skriver Undersøkelsesenheten i sin rapport. (…)

(Anm: Kobler pasientvolum til kvalitet. En ny forskningsoversikt viser at det er en sammenheng mellom volum og pasientdødelighet, både på kirurgnivå og sykehusnivå. (...) – Sammenhengen ble funnet både for åpne prosedyrer («vanlige» operasjoner) og endovaskulære prosedyrer der instrumentene føres inn i kroppen via en blodåre. For enkelte pasientgrupper gir høyere pasientvolum trolig både lavere 30-dagers dødelighet og lavere sykehusdødelighet, sier seniorforsker Astrid Austvoll-Dahlgren ved Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet i en pressemelding. (dagensmedisin.no 4.4.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1).  (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

- De tre siste årene har Giftinformasjonen fått nærmere 1200 henvendelser fra eldre over 70 år som har forvekslet, feildosert eller hatt uhell med medisiner.

(Anm: Rydd i medisinskapet og unngå farlig rot! De tre siste årene har Giftinformasjonen fått nærmere 1200 henvendelser fra eldre over 70 år som har forvekslet, feildosert eller hatt uhell med medisiner. 1 av 4 blir anbefalt å kontakte lege eller sykehus. (…) Eldre over 65 år utgjør om lag 15 prosent av befolkningen, men bruker 50 prosent av legemidler som skrives ut. (…) Forårsaker sykehusinnleggelser. I stortingsmeldingen «Riktig bruk – bedre helse» fra 2015 kommer det frem at om lag ti prosent av alle sykehusinnleggelser av eldre på medisinsk avdeling, er forårsaket av legemiddelrelaterte problemer. (legemiddelverket.no 13.9.2017).)

- Legene bruker under 45 prosent av tiden sin på direkte pasientrettet arbeid.

(Anm: Legene bruker under 45 prosent av tiden sin på direkte pasientrettet arbeid. – Vi er nødt til å få mer rammefinansiering inn i sykehusene, sier Kjersti Toppe (Sp). Hun diskuterer styringsformen New Public Management i denne utgaven av DMTV-debatten sammen med avdelingsoverlege Arne Refsum. ARENDAL: President i Legeforeningen Marit Hermansen, kalte debatten om styringsformen New Public Management i offentlig sektor for en av de viktigste under Arendalsuka. Både helsesektoren, utdanningssektoren og politiet ble trukket frem som områder som har fått merke hvordan styringsmål og økt krav til dokumentering preger hverdagen til de ansatte. (dagensmedisin.no 18.8.2017).)

- Norske sykehus forfaller: Må bruke telefaks og verdens eldste kreftmaskin. (- Men sannheten er at det norske helsevesenet ikke er bærekraftig fordi investering i ny teknologi og utstyr er nedprioritert.)

Norske sykehus forfaller: Må bruke telefaks og verdens eldste kreftmaskin
tv2.no 11.3.2017
Helsepersonell løper fortere enn før, men norske sykehus har ikke blitt mer effektive av den grunn. Det skyldes for få investeringer i nytt utstyr og teknologi.

Det er flere leger, flere sykepleiere, høyere levealder og færre unngåelige dødsfall enn tidligere.

Men sannheten er at det norske helsevesenet ikke er bærekraftig fordi investering i ny teknologi og utstyr er nedprioritert.

Utdatert
Det slår en ny rapport om helseutgifter fast. Rapporten «Bruker vi for mye på helse?» utført av Menon Economics på oppdrag fra Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund ble offentliggjort fredag.

Det står mindre utstyr, maskiner og bygg bak hver ansatt i helsesektoren i dag enn for 10 år siden. Og over tretti prosent av all medisinsk utstyr i Norge er utdatert.

– Vi ser at drift i økende grad har blitt prioritert fremfor investeringer. Det hjelper ikke å løpe fort om man ikke har godt verktøy. Det sier seg selv at en håndverker som kun får benytte seg av en håndsag kan få til mye, men med elektrisk verktøy ville han kommet enda lengre, sier Erland Skogli, partner i Menon Economics og en av forfatterne bak rapporten.

Ved å ikke gjøre større investeringer i teknologi skisserer rapporten to alvorlige utfall:

  • Dødsraten i Norge vil øke i forhold til i andre land.
  • Helsevesenet deles i to, hvor de rike kjøper seg den beste behandlingen. (…)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Hendelser som involverer medisinsk utstyr. Statens helsetilsyn mottar jevnlig varsler om hendelser som involverer bruk av medisinsk utstyr. Det kan handle om feil på utstyr eller at utstyret brukes feil, og i noen tilfeller har det medført betydelig skade på pasient eller dødsfall. (…) Foretakets ansvar Foretaket har ansvar for å sikre kvaliteten på medisinsk utstyr ved anskaffelser, og for opplæring i forsvarlig bruk av dette utstyret. Særlig aktuelt er ansvaret for opplæring når nytt medisinsk utstyr skal innføres. (helsetilsynet.no 5.5.2017).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

- Trender ved utilsiktet dødsfall grunnet skade, USA, 1999-2005: alder, kjønn og rase / etniske forskjeller. (- Forgiftningsdødeligheten økte betydelig hos voksne i alle rasegrupper.)

(Anm: Trender ved utilsiktet dødsfall grunnet skade, USA, 1999-2005: alder, kjønn og rase / etniske forskjeller. (Trends in unintentional injury deaths, U.S., 1999-2005: age, gender, and racial/ethnic differences.) Detaljene som er skjult i den siste økningen (1999-2004) for utilsiktet dødelighet ved skade, er ikke undersøkt. (…) De totale utilsiktede antall dødsfall grunnet skade økte betydelig bare hos hvite, en økning på 2 % per år for hvite menn / gutter og en økning på 2,8 % for hvite kvinner / jenter (p <0,05). Forgiftningsdødeligheten økte betydelig hos voksne i alle rasegrupper. (…) KONKLUSJONER: Spesifikke undergrupper av hvite har nylig opplevd de mest markante økningene i fatale utilsiktede skader, inkludert fall, forgiftning, kollisjoner fra kjøretøyer, kvelning, brann / brann og drukning. Disse økninger fortjener mer oppmerksomhet fra forskere og de politiske ansvarlige personer. Am J Prev Med. 2009 Sep;37(3):188-94.)

- 90.000 hjemmeulykker på ett år: – Behov for et løft. (- Slike opplysninger mangler også for halvparten av alle skader som blir behandlet på sykehus, men dette har FHI nå beregnet.) (- Også opplysninger om omstendighetene rundt dødsulykker er mangelfullt registrert i Dødsårsaksregisteret.)

(Anm: 90.000 hjemmeulykker på ett år: – Behov for et løft. (- Til sammen behandlet sykehusene 280.000 ulykkesskader i 2017, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Rapporten «Skadebildet i Norge» fastslår at hjemmeulykker øker kraftig med alder, og særlig blant kvinner.) (- Det er ytre omstendigheter, som årsak, skadested og aktivitet, det særlig mangler informasjon om.) (- I dag mangler disse opplysningene for alle skader som blir behandlet av legevakt og fastleger.) (- Slike opplysninger mangler også for halvparten av alle skader som blir behandlet på sykehus, men dette har FHI nå beregnet.) (- Også opplysninger om omstendighetene rundt dødsulykker er mangelfullt registrert i Dødsårsaksregisteret. (tv2.no 26.2.2019).)

(Anm: Behandla 90 000 skadar etter ulykker i heimen i 2017. Heimen er den vanlegaste skadestaden. I 2017 behandla norske sjukehus 90 000 ulykkesskadar der heimen var skadestad. Det viser ein rapport frå Folkehelseinstituttet. (fhi.no 26.2.2019).)

(Anm: Ohm E, Madsen C, og Alver K. "Skadebildet i Norge - Fordeling etter utvalgte temaområder". Rapport 2019: Oslo: Folkehelseinstituttet, 2019. (fhi.no).)

(Anm: Danmark: Medisinfeil sender eldre på sykehus. Opp mot hver tiende innleggelse på danske sykehus skyldes legemiddelrelaterte problemer. Nå tas det til orde for mer bruk av farmasøyter for å få bedre kontroll på pasientenes medisinbruk. (apotek.no 27.5.2016).)

(Anm: Publisering av data for dødsfall som kan unngås vil endre sikkerheten for sykehus, sier Hunt. (Publishing data on avoidable deaths will transform hospital safety, says Hunt. A requirement for all NHS trusts and foundation trusts to publish data on avoidable deaths and harms will transform patient safety, England’s health secretary has said.) BMJ 2017;356:j486 (Published 27 January 2017).)

(Anm:  Leger, dødstall og kvalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Varsling til beste for pasienten og helsevesenet. I 2015 økte antallet innsendte varsler til Helsetilsynet om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten med 21 %. Helsetilsynet påpekte mangler i foretaksledelsens oppfølging av alvorlige hendelser i flere saker i året som gikk. Det er helseforetakenes ansvar å etablere strukturer både for å granske hendelsene og for å iverksette tiltak. Tidsskr Nor Legeforen - Publisert først på nett 7. juni 2016 (7.6.2016).)

- Ny legeutdanning for første gang på 20 år: Nå blir det egne akuttleger

Ny legeutdanning for første gang på 20 år: Nå blir det egne akuttleger
tv2.no 10.1.2017
Nesten alle europeiske land har i dag en slik legespesialitet, men først nå er akutt- og mottaksmedisin blitt godkjent som egen spesialitet i Norge.

– Norge som mange andre land får nå en egen spesialitet. Det vil være viktig på de store akuttmottakene der det kommer mange pasienter, men vil også kunne få stor betydning på de små sykehusene med tanke på å opprettholde en god akuttmedisinsk beredskap, sier helseminister Bent Høie til TV 2.

Stor seier for pasientene
Det er første gang på 20 år at det kommer en ny spesialistutdanning for leger i Norge.
– Dette er en stor seier for pasientene og akuttmottakene. Dette betyr at pasientene vil møte kompetente leger når de kommer til et mottak, sier Harry Achterberg, som er seksjonsoverlege i akuttmottak.

Hans utdanning er fra Nederland og han har i mange år kjempet for bedre kompetanse og bemanning ved norske akuttmottak.

– En akuttlege har spesialisert utdanning i de tilstandene som kommer til akuttmottakene og har særlig fokus på logistikk og organisering for å behandle pasientene raskt og riktig, sier Achterberg som jobber som akuttlege på akuttmottaket i Skien og leder norsk akuttmedisinsk forening.

TV 2s avsløring om bemanningen
Bent Høie er tilfreds med Norge får sin egen spesialistutdanning innen akuttmedisin. 

For nesten fire år siden kunne TV 2 avsløre at norske akuttmottak i stor grad var bemannet med uerfarne turnusleger, som ofte var alene på vakt.

Men egne akuttleger på vakt mener helseministeren pasientene vil være tryggere.

– Kan du garantere at det blir slutt på den dårlige bemanningen i norske akuttmottak?

– Vi har i hvert fall fått et viktig bidrag til at flere pasienter kan bli møtt av en spesialist i sitt første møte med et sykehus, sier Høie til TV 2. (…)

Fagmiljøet og helseministeren tror det blir en populær utdanning å søke seg til.

– Jeg tror dette er en utdanning som vil appellere til kanskje særlig unge leger fordi man kommer til et sted i sykehuset der det er mye som skjer og man møter mange pasienter, sier Høie.

– Jeg tror det kommer til å ta helt av, sier Achterberg. (…)

(Anm: Intensivvård kan göra mer skada än nytta. Sjukhus som gärna använder intensivvård verkar vara mer benägna att överbehandla sina patienter, enligt en ny studie i Jama Internal Medicine. Många av akutsjukhusen i fråga utförde oftare invasiva ingrepp vid tillstånd där det inte alltid är medicinskt motiverat. I studien tittade man specifikt på patienter som hade proppar i lungorna, hjärtsvikt, övre gastrointestinala blödningar eller ketoacidos till följd av diabetes. (dagensmedicin.se 11.8.2016.)

(Anm: Fare for langsiktig uførhet hos eldre voksne som besøker akuttmottak. (Risk of long-term disability in older adults who visit the ED. Older adults who go to the emergency department (ED) for an illness or injury are at increased risk for disability and decline in physical abilities up to six months later, according to a study by Yale researchers. The study was published in the Annals of Emergency Medicine.) (medicalnewstoday.com 10.1.2017).)

(Anm: – Bør ha en nullvisjon om skader på sykehus. Helsevesenet tar ikke sykehustabber nok på alvor, mener Unni Tobiassen Lie som er med i pårørendegruppa for unaturlige dødsfall. Selv mistet hun sønnen etter en kneoperasjon som i utgangspunktet var ufarlig. (…) Flere søker erstatning. De siste fem årene har antallet pasienter som har søkt erstatning etter å ha vært innlagt på sykehus økt med 20 prosent, ifølge ferske tall fra Norsk pasientskadeerstatning. (nrk.no 14.6.2016).)

- Mange av sykehjemslegene mente at pasientene ble overbehandlet på sykehuset. (- Forutinntatte holdninger, negative erfaringer og mangel på kommunikasjon kan bidra til redusert tillit og hindre god dialog om pasientene. Dette kan føre til både over- og underbehandling og feil forventninger. Kommunehelsetjenesten og sykehusene deler ansvaret for hensiktsmessig samhandling og behandling av enkeltpasienter fra sykehjem.)

Én pasient, to verdener – samhandling mellom sykehjemsleger og sykehusleger
Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137:193-7 (2.2.2017)
BAKGRUNN En stadig sykere pasientpopulasjon på sykehjemmene og overføring av oppgaver til kommunehelsetjenesten stiller store krav til samarbeid mellom første- og annenlinjetjenesten. I artikkelen presenteres sykehjemsleger og sykehuslegers holdning til behandling av sykehjemspasienter og deres beskrivelse av samhandlingen mellom legene på de to nivåene. (…)

RESULTATER Begge legegrupper var ut fra hvert sitt ståsted opptatt av unødvendige innleggelser og overbehandling i sykehus. De hadde svært forskjellig tilnærming til pasientbehandling og formidlet manglende samhandling i behandlingen av sykehjemspasienter. Begge gruppene beskrev påfallende lite kommunikasjon mellom legene i forbindelse med forflytning mellom nivåene.

FORTOLKNING Forutinntatte holdninger, negative erfaringer og mangel på kommunikasjon kan bidra til redusert tillit og hindre god dialog om pasientene. Dette kan føre til både over- og underbehandling og feil forventninger. Kommunehelsetjenesten og sykehusene deler ansvaret for hensiktsmessig samhandling og behandling av enkeltpasienter fra sykehjem. (…)

Mange av sykehjemslegene mente at pasientene ble overbehandlet på sykehuset. Det ble likevel uttrykt forståelse for overbehandling i en akuttsituasjon, blant annet fordi sykehuslegene ikke kjente pasientene og fordi de så for seg at sykehuslegene ikke har tid. Flere var opptatt av å formidle best mulig informasjon om pasienten ved innleggelse. (…)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

-  Legeforeningen: – Forsikring kan føre til overbehandling. (- 12 ganger så mange private helseforsikringer på ti år.)

(Anm: Over en halv million nordmenn har i dag private helseforsikringer. Petter Brelin i Legeforeningen advarer mot at det kan gi raske løsninger som kan skape problemer senere. 12 ganger så mange har nå privat helseforsikring i Norge sammenlignet med for ti år siden Over 500.000 personer har slik forsikring. Petter Brelin er leder i Norsk forening for allmennmedisin som organiserer fastleger og spesialister i allmennmedisin. De ligger innunder Den norske legeforening, og de mener forsikringsordningene kan føre til unødvendige operasjoner. (aftenposten.no 21.7.2017).)

(Anm: 12 ganger så mange private helseforsikringer på ti år. Over en halv million nordmenn har i dag privat behandlingsforsikring. Majoriteten har fått den gjennom arbeidsgivere. Men den egentlige effekten av slike ordninger er ifølge forskere vanskelig å måle. (aftenposten.no 19.7.2017).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld. (- En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til.)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

- Dobbelt så mange dør på sykehjem. (- I dag overføres pasienter til kommunene så snart sykehuslegene mener de er ferdig behandlet eller det ikke er mer som kan gjøres.)

Dobbelt så mange dør på sykehjem
aftenposten.no 19.2.2017
Eldre ligger kortere på sykehus enn før, og dobbelt så mange dør på sykehjem nå, sammenlignet med tiden før samhandlingsreformen.

Forskere i Bergen har sammenlignet situasjonen før og etter at reformen ble innført i 2012, skriver VG. I dag overføres pasienter til kommunene så snart sykehuslegene mener de er ferdig behandlet eller det ikke er mer som kan gjøres.

Forskernes hovedkonklusjoner er at dobbelt så mange dør på sykehjem etter å ha vært på sykehus, pasientene som blir innlagt er eldre, og færre ble overført til andre sykehjem, mens flere ble sendt hjem. (…)

– Årsaken er nok at noen av dem som tidligere døde på sykehus, nå kommer på sykehjem den siste tiden av livet.

Bruvik sier at det er i tråd med reformen at pasienter sendes fra sykehus til sykehjem tidligere enn før. (…)

(Anm: Studier finner bekymrende over- og underforbruk av medisin på verdensbasis. (Studies find worrying over- and underuse of medicine worldwide. (…) The studies, commissioned by The Lancet journal and conducted by 27 international specialists, also found rates of Caesarian section deliveries are soaring - often in women who do not need them - while the simple use of steroids to prevent premature births has lagged for 40 years. (...) "A common tragedy in both wealthy and poor countries is the use of expensive and sometimes ineffective technology while low-cost effective interventions are neglected," the experts wrote in a statement about their findings. (...) Co-lead researcher Shannon Brownlee added: "Patients and citizens need to understand what's at stake here if their health systems fail to address these twin problems. In the U.S., we are wasting billions of dollars that should be devoted to improving the nation's health.") (reuters.com 8.1.2017).)

(Anm: Fixing overuse and underuse of medical care can improve health and save money. Launched by The Lancet, the 'Right Care Series' features major commentaries by Vikas Saini (Lown Institute, Boston), Adam Elshaug (University of Sydney), Paul Glasziou (Bond University), Don Berwick (Institute for Healthcare Improvement, Cambridge, MA) and others who examine the areas and extent of overuse and underuse of health and medical services. (medicalnewstoday.com 10.1.2017).)

(Anm: Svein lå på dobbeltrom med fire personer som døde: – Uverdig. I løpet av de fem ukene Svein Hagen var innlagt ved Kreftklinikken på St. Olavs Hospital var han vitne til fire personers siste stund. (nrk.no 21.3.2017).)

(Anm: Stormøde i Sundhedsstyrelsen sætter fokus på ældre og medicin. Institut for Rationel Farmakoterapi i Sundhedsstyrelsen holder et stormøde, hvor fokus bliver, at det kan give bivirkninger, når ældre får flere lægemidler. (dagensmedicin.dk 9.1.2017).)

- Frp vender ryggen til eldre. Norge har fått sin første eldreminister. Samtidig setter den nye regjeringen punktum for statlig støtte til rehabilitering av sykehjem og omsorgsboliger.

(Anm: Frp vender ryggen til eldre. Norge har fått sin første eldreminister. Samtidig setter den nye regjeringen punktum for statlig støtte til rehabilitering av sykehjem og omsorgsboliger. Tone Tellevik Dahl, eldrebyråd i Oslo (Ap) I regjeringsplattformen skriver Høyre, Frp og Venstre at de ikke lenger vil gi støtte til å rehabilitere eller erstatte eksisterende sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Bare Oslo kommune alene taper 3,5 milliarder kroner på endringene de neste ti årene. (…) Dette skjer bare måneder etter at Helse- og omsorgsdepartementet har dokumentert at norske sykehjem og omsorgsboliger har et vedlikeholdsetterslep på 37 milliarder kroner. Mange sykehjem er bygget etter gammel institusjonstankegang. Med lange korridorer, trange rom, felles bad, dunkel belysning og fellesrom som mer likner kommunens dårligste møterom enn en stue i et vanlig norsk hjem. De har rett og slett gått ut på dato og gir ikke det livet eldre i Norge fortjener. (vg.no 24.1.2018).)

– Pasienter blir kasteball mellom sykehus og sykehjem. Førstelektor ved UiT er ikke nådig i sin doktorgradsavhandling som studerer effektene av samhandlingsreformen. IKKE GODT NOK: Førstelektor ved UiT, Kjersti Sunde Mæhre, mener det ikke er god nok kompetanse i kommunehelsetjenesten.

(Anm: – Pasienter blir kasteball mellom sykehus og sykehjem. Førstelektor ved UiT er ikke nådig i sin doktorgradsavhandling som studerer effektene av samhandlingsreformen. IKKE GODT NOK: Førstelektor ved UiT, Kjersti Sunde Mæhre, mener det ikke er god nok kompetanse i kommunehelsetjenesten. (…) Hun mener det er behov for økt kompetanse i kommunehelsetjenesten på grunn av at pasientene som skrives ut fra sykehusene, er sykere enn de pasientene som ble skrevet ut før samhandlingsreformen. (…) Kjenner seg ikke igjen. I Harstad kommune kjenner ikke fungerende fylkeslege Jonas Jan Holte igjen den dramatiske fremstillingen som kommer fram i studiene. (nrk.no 17.7.2017).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kommunikasjon mellom lege og pasient (mintankesmie.no).)

– Vi ser alt for mange som tolker urinprøver feil. Feiltolkning og overforbruk av urinprøver i hjemmetjeneste og på sykehjem fører til unødvendig bruk av antibiotika, viser kartlegging.

(Anm: – Vi ser alt for mange som tolker urinprøver feil. Feiltolkning og overforbruk av urinprøver i hjemmetjeneste og på sykehjem fører til unødvendig bruk av antibiotika, viser kartlegging. En kartlegging av klinisk bruk av urinprøver i primærhelsetjenesten utført av Noklus, Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser, viser at det er et betydelig overforbruk av urinprøver og at mange tolker urinprøver feil. (…) Flere årsaker til bakterier. De viktigste tiltakene er å få helsepersonell til å unngå overforbruk av urinprøver og å tolke prøvene riktig, forklarer Fylkesnes. (dagensmedisin.no 11.7.2017).)

(Anm: Er det så vanskelig å snakke sammen om alvorlig syke sykehjemspasienter? Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137:164 (2.2.2017).)

- Antallet reinnleggelser ble redusert etter at føderal lov ilegger økonomiske sanksjoner for reinnleggelser.

(Anm: Antallet reinnleggelser ble redusert etter at føderal lov ilegger økonomiske sanksjoner for reinnleggelser. (Hospital readmission rates decrease after federal law levies financial penalties for readmissions. Financial penalties levied under the Affordable Care Act's (ACA) Hospital Readmissions Reduction Program lead to the poorest performing hospitals to achieve the greatest reductions in readmission rates for common conditions. The analysis, led by researchers at Beth Israel Deaconess Medical Center (BIDMC), the Harvard T.H. Chan School of Public Health, and Massachusetts General Hospital, is published in Annals of Internal Medicine.) (medicalnewstoday.com 4.1.2017).)

(Anm: Flere pasientskader ved norske sykehus enn ved svenske. Det var flere kirurgiske pasientskader i norske enn i svenske sykehus i 2013, viser en studie. Av deltakerne fikk 90 pasienter så alvorlige skader at de døde. (…) Det er ikke bare fleip når man sier at det farligste stedet man kan befinne seg, er på sykehus. I Norge ble det registrert ulike pasienteskader hos 13 prosent av sykehuspasientene, mot 14,4 prosent hos søta bror. Studien omfatter i alt 30 000 norske og svenske pasientjournaler fra 2013 og ble nylig publisert i tidsskriftet BMJ. (forskning.no 8.4.2017).)

(Anm: Association Between Intensive Care Unit Utilization During Hospitalization and Costs, Use of Invasive Procedures, and Mortality JAMA Intern Med. 2016 (Published online August 08, 2016).)

- Skader og ulykker i Norge. (- Hva er et forgiftningsdødsfall?) (- Hvis det ikke er kjent om en forgiftning har skjedd med hensikt eller som ulykke, så vil den bli klassifisert som ulykke.) (- Allergiske reaksjoner eller legemiddelbivirkninger regnes ikke som forgiftninger.)

Skader og ulykker i Norge
fhi.no 15.12.2016
2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. Det har imidlertid vært en gledelig nedgang i dødsulykker de siste 40-50 årene, blant annet på grunn av langt færre dødsfall i trafikken. (…)

Mange skader skjer i ruset tilstand
Bruk av rusmidler, legemidler, kjemikalier og andre giftige stoffer bidrar til mange dødsfall. I 2015 tok forgiftningsulykker livet av 320 personer i Norge. (…)

Hva er et forgiftningsdødsfall?
Dødsårsaksregisteret registrerer følgende dødsfall som forgiftningsulykker:

  • Ulykke knyttet til inntak av legemidler, alkohol og andre rusmidler, gasser, plantevernmidler, kjemikalier, giftige sopp og planter og andre giftige substanser.
    • Forgiftning av rusmidler («overdosedødsfall»). Disse dødsfallene utgjør en stor andel av forgiftningsulykkene. Før 2003 ble overdosedødsfall registrert under hovedgruppen «psykiske lidelser (rusmiddelavhengighet)». Endring i kodereglene førte til en tilsynelatende økning i antall forgiftningsdødsfall.
    • Hvis det ikke er kjent om en forgiftning har skjedd med hensikt eller som ulykke, så vil den bli klassifisert som ulykke.

Allergiske reaksjoner eller legemiddelbivirkninger regnes ikke som forgiftninger.

Dersom stoffene er brukt med hensikt for å skade seg selv eller andre (selvmord eller drap) blir ikke dette registrert som forgiftningsulykke.

Mer informasjon om skader og ulykker:

(Anm: En halv million nordmenn skader seg årlig. Oslo (NTB): Legevaktene rundt om i landet får inn 550.000 pasienter med skader hvert år. Over halvparten av tilfellene fører til behandling på sykehus. (abcnyheter.no 31.12.2016).)

(Anm: Fra redaktøren Det syke huset. Sykehusene lider under systemer som ikke fungerer. Faget skyves til siden, og de ansattes arbeidsglede forsvinner. Det vil kunne gå utover pasientene Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:203-203 (27.9.2016).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

– Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium.

(Anm: Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. (morgenbladet.no 10.8.2018).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

- Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients.

(Anm: Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients. (…) In conclusion, this study shows a new flow cytometric technique for evaluating oxidative stress in live spermatozoa. Contrary to previous similar methods, this technique, does not use selected spermatozoa but instead investigates native semen samples, which are more representative of the in vivo condition. In addition, the procedure resulted in the identification of subjects with clinical signs of semen oxidative stress with a good accuracy. With this technique, it was found that semen from cancer patients exhibited very high levels of oxidative stress, which could explain the more detrimental effects of semen cryopreservation observed in these patients. EMJ Repro Health. 2018;4[1]:58-59.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler. (Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Flere selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: DNA Damage and Pulmonary Hypertension. (…) This review aims to provide an overview of recent evidence of DNA damage and DNA repair deficiency and their implication in PAH pathogenesis. Int J Mol Sci. 2016 Jun; 17(6): 990.)

- 1 av 5 blir utskrevet fra sykehuset med ustabile vitale tegn, og opplever flere reinnleggelser og økt dødelighet

1 in 5 are discharged from hospital with unstable vital signs, and experience higher readmission and death rates
medicalnewstoday.com 18.8.2016
Twenty percent of people hospitalized are released before all vital signs are stable, a pattern that is associated with an increased risk of death and hospital readmission, a new study by UT Southwestern Medical Center researchers shows.

As hospital stays have shortened dramatically over the past 30 years, there is increasing concern that patients are being discharged before all vital signs have stabilized, putting them at risk of adverse events after discharge. However, no studies to date have examined the extent to which patients are discharged with unstable vital signs, and whether this practice is actually associated with higher post-discharge mortality and readmission rates, the researchers said.

"We found that nearly 1 in 5 hospitalized adults is discharged with one or more vital sign instabilities such as an elevated heart rate or low blood pressure," said lead author, Dr. Oanh Nguyen, Assistant Professor of Internal Medicine and Clinical Sciences. "This finding is an important patient safety issue because patients who had vital sign abnormalities on the day of discharge had higher rates of hospital readmission and death within 30 days even after adjusting for many other risk factors." (…)

(Anm: Tusenvis av pasienter opplever at planlagt behandling blir utsatt. Helsepolitiker Torgeir Micaelsen (Ap) anklager helseminister Bent Høie (H) for å ikke ha kontroll på sykehusenes ventelister. Høie svarer at Micaelsen blander kortene. (…) Eksempler på pasienter som har fått brutt fristen ved Helse Sør-Øst årets første fire måneder: (…) (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: Antallet reinnleggelser ble redusert etter at føderal lov ilegger økonomiske sanksjoner for reinnleggelser. (Hospital readmission rates decrease after federal law levies financial penalties for readmissions. Financial penalties levied under the Affordable Care Act's (ACA) Hospital Readmissions Reduction Program lead to the poorest performing hospitals to achieve the greatest reductions in readmission rates for common conditions. The analysis, led by researchers at Beth Israel Deaconess Medical Center (BIDMC), the Harvard T.H. Chan School of Public Health, and Massachusetts General Hospital, is published in Annals of Internal Medicine.) (medicalnewstoday.com 4.1.2017).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Legekunst på legevakt. (…) Legevaktarbeid er en egen medisinsk disiplin som utøves i grenselandet mellom allmennmedisin og akuttmedisin. Legevaktene driver med akutt allmennmedisin og er samtidig del av den akuttmedisinske førstelinjen. (…) For pasienten finnes det kun tre veier ut av en konsultasjon ved legevakten: til sykehus, til observasjon lokalt eller hjem med en egnet plan. Jo mer sammensatt og innfløkt pasientens problem fremstår, desto større nytte vil du ha av å ha klart for deg at konsultasjonen bare har disse tre utgangsdørene. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:2032-320. (desember 2016).)

- Brukes intensivavdelinger på sykehus for mye? Færre akuttbehandlinger mer hensiktsmessig for 53 % av pasientene ifølge enkeltsenterstudie.

Are Hospital ICUs Being Overused? Less invasive care more appropriate for 53% of patients in single-center study (Færre akuttbehandlinger mer hensiktsmessig for 53 % av pasientene ifølge enkeltsenterstudie.)
medpagetoday.com 27.12.2016
En analyse av innleggelser på intensivavdelingen (ICU) på et enkelt stort akademisk senter fant man at mer enn 50 % av innlagte pasienter kan ha vært enten for friske eller for syke til å dra nytte av ICUs behandlinger. (An analysis of intensive care unit (ICU) admissions at a single, large academic center found that more than 50% of admitted patients may have been either too well or too sick to benefit from ICU care.)

Når forskerne undersøkte journalene til alle pasienter innlagt på intensivavdelingen på Harbor-UCLA Medical Center i Los Angeles fra midten av 2015 til midten av 2016 konkluderte de at mer enn halvparten kunne ha fått tilstrekkelig behandlinger på ikke-intensive avdelinger, basert på ICUs prioriteringsretningslinjer ved Society of Critical Care Medicine (SCCM). (…) (When investigators examined the medical records of all patients admitted to the intensive care unit of the Harbor-UCLA Medical Center in Los Angeles from mid-2015 to mid-2016, they concluded that more than half could have received adequate care in non-ICU settings, based on ICU priority ranking guidelines by the Society of Critical Care Medicine (SCCM).)

(Anm: ICUs May be Overused in COPD, Heart Failure, Acute MI. ICU treatment didn't improve survival in study. Treatment in the ICU was not associated with a survival advantage in patients hospitalized for acute myocardial infarction and those with COPD or heart failure exacerbations in a retrospective analysis of outcomes among more than 1.5 million Medicare recipients. (medpagetoday.com 17.2.2017).)

- Kronikk: Tre forslag til sykehusreformer som vil ha avgjørende betydning for alle pasienter?

Kronikk: Tre forslag til sykehusreformer som vil ha avgjørende betydning for alle pasienter?
Per Vaglum, professor dr. med.
aftenposten.no 6.8.2016
Jeg har sittet på venteværelser og lyttet til, og delvis deltatt i, samtaler med pasienter. Det har vært ubehagelig og til dels pinlig.

Media omtaler stadig velmente reformer i vårt helsevesen. Helseministeren, Helsedirektoratet, sykehusdirektører, Legeforeningen og forskere er aktive. Alle som ikke er pasient eller pårørende for tiden, må jo tro at det stadig skjer store og viktige forbedringer. (…)

Ubehagelig, pinlig og sjokkerende
Som en som har arbeidet i helsevesenet i hele mitt faglige liv, synes jeg det har vært ubehagelig og til dels pinlig å delta i disse samtalene. Men de bekrefter bare nok en gang nødvendigheten av å lytte bedre til pasientenes opplevelser og erfaringer når reformer skal prioriteres. (...)

Er det ikke på tide å lage en sykehusreform som virkelig vil merkes av alle pasienter, pårørende og helsepersonell? (…)

(Anm: Uakseptabel forskjellsbehandling i helsevesenet. Forskjellsbehandlingen får direkte konsekvenser for pasientenes levetid. (aftenposten.no 9.5.2016).)

(Anm: Aftenposten mener: Uakseptabel forskjellsbehandling i helsevesenet. En stor undersøkelse fra Kreftregisteret dokumenterer at utdanningsnivå og økonomi henger sammen med hvordan pasienter behandles i det offentlige Helse-Norge. Kort sagt: De rikeste kreftpasientene får oftest operasjon. Det er en uholdbar situasjon i et land som skal ha et universelt helsevesen. (aftenposten.no 9.5.2016).)

(Anm: Leger snakker best med likesinnede. (…) Les om lommebok og helse her: Kreftsyke med høy lønn og høy utdanning får oftest operasjon. Hvorfor det er sånn, kan ingen si med sikkerhet. Men professor Pål Gulbrandsen mener en faktor som kan slå inn er nettopp det at man snakker bedre med dem man ligner. (aftenposten.no 3.5.2016).)

(Anm: Ikke bra med én ansvarlig lege | Jon Henrik Laake overlege dr med, Akuttklinikken OUS Rikshospitalet. Professor Per Vaglums forslag til en bedre sykehushverdag er hverken nye eller gode, mener overlege Jon Henrik Laake ved Rikshospitalet. Professor Per Vaglum har i senere år tilbragt mye tid på venteværelser, der han har lyttet til og delvis deltatt i samtaler med pasienter og pårørende. Han foreslår tre reformer som skal gjøre sykehushverdagen bedre for alle. (Aftenposten 5. august). (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: Karine Folgen, Oslo. Stadige brudd på pasientrettigheter er uholdbart. Per Vaglum ble pasientens røst i Aftenposten 6. august: «Tre forslag til bedre sykehus - for pasientene». I motsetning til leger ved Oslo universitetssykehus (OUS), har han lyttet til pasientene, tatt oss alvorlig og forstått at vi må ta ansvaret selv da MR-bilder forsvinner og vi må forholde oss til flere leger med hver sin diagnose med to års ventetid på operasjon. (…) Hvis Vaglums tre forslag for et bedre sykehus for oss og pårørende blir et faktum, blir veien gjennom sykdom en lettere sti å gå og vil gi en bedre livskvalitet. (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: Forsker om regjeringens ventetidstall: Egentlig dobbelt så lang ventetid. Regjeringen skryter av kortere ventetider ved sykehusene. Forsker Per Arne Holman mener tallene manipuleres for å nå politiske mål. (…) Faktisk ventetid skjules. – For dem som skal ha en operasjon eller annen prosedyre, er ventetiden egentlig dobbelt så lang som det som rapporteres, sier Per Arne Holman, Ph.D-kandidat ved Universitetet i Oslo og kvalitetssjef ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. (vg.no 30.10.2016).)

- Sykehus preget av byråkrati og grådighet. (- Ingen har i dag ansvar for det vesentligste i spesialisthelsetjenesten: et godt, framtidsrettet tjenestetilbud for hver enkelt pasient.)

Sykehus preget av byråkrati og grådighet.
Av Bjørg Marit Andersen, professor dr.med.
dagbladet.no 19.7.2016
Ansvarsløse og hodeløse Helseforetaket Innlandet angriper pasientens budsjett og kniper det inn på alle kanter. (…)

Ingen har i dag ansvar for det vesentligste i spesialisthelsetjenesten: et godt, framtidsrettet tjenestetilbud for hver enkelt pasient. (…)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Av Bjørg Marit Andersen, professor dr.med. Sykehus preget av byråkrati og grådighet. Ansvarsløse og hodeløse Helseforetaket Innlandet angriper pasientens budsjett og kniper det inn på alle kanter. (…) Ingen har i dag ansvar for det vesentligste i spesialisthelsetjenesten: et godt, framtidsrettet tjenestetilbud for hver enkelt pasient. (dagbladet.no 19.7.2016).)

(Anm: – Helsevesenet stjal livet mitt. Hvert år blir det utbetalt 1 milliard kroner til pasienter som har blitt feilbehandlet. Per-Idar Vasset fikk blant annet fjernet 60 prosent av leveren, høyre nyre, binyre, gallen og tolvfingertarmen. Etterpå viste det seg at hele operasjonen var unødvendig. (…) Kritisk til Helsetilsynet. Per-Idar Vasset er også kritisk til Helsetilsynet. Han opplever at tilsynet beskytter enkelte leger og helsepersonell som gjør alvorlige feil, og aksepterer rutiner som gjør det mulig å ikke kontakte kreftlege når en har en kreftdiagnose. (nrk.no 20.6.2016).)

(Anm: Risikabelt å havne feil. Blir en pasient lagt på feil avdeling, dobles risikoen for sykehusfeil. Det fremgår av en omfattende svensk undersøkelse. (…) Det finnes ifølge Aftenposten ikke en tilsvarende undersøkelse i Norge. (p4.no 22.6.2016).)

- Där finns en risk att företagen framhäver positiva saker, och tonar ned säkerhetsproblem, skriver Riksrevisionen.)

Riksrevisionen: Dubbla signaler från regeringen
dagensmedicin.se 9.6.2016
Läkemedelsindustrin har för mycket inflytande över hälso- och sjukvården. Det menar Riksrevisionen, som tycker att staten måste göra mer för att få balans.

Läkemedelsföretagen står för en stor del av kunskapen om läkemedel. Kanske en för stor del. Det är problematiskt, eftersom företagen inte bara ser till folkhälsan utan även sina egna vinstintressen, menar Riksrevisionen i en ny granskning.

Staten borde kompensera mer för den här obalansen och ta ett större ansvar för kunskapen om hur läkemedel tas fram och vilken information om dem som kommuniceras till omvärlden, skriver myndigheten.

Det kan till exempel handla om Läkemedelsverket, som i dag till stor del utgår från rapporter från läkemedelsföretagen. Där finns en risk att företagen framhäver positiva saker, och tonar ned säkerhetsproblem, skriver Riksrevisionen. (…)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

(Anm: Vedvarende sponeringslidelser (bivirkninger) indusert av paroxetine (Seroxat; paroksetin), en selektiv serotonin reopptakshemmer (SSRI), og behandlet med spesifikk kognitiv atferdsterapi (Persistent Postwithdrawal Disorders Induced by Paroxetine, a Selective Serotonin Reuptake Inhibitor, and Treated with Specific Cognitive Behavioral Therapy.) De første månedene av paroksetinavbrudd, inkludert nedtrapping og 1 måned med fullstendig seponering, var kjennetegnet av vedvarende post-abstinensforstyrrelser som består av kontinuerlig agitasjon, depersonalisering, generalisert angst, fysisk svakhet, humørsvingninger og søvnproblemer. (The first months of paroxetine withdrawal, including tapering and 1 month of complete discontinuation, were characterized by persistent postwithdrawal disorders consisting of continuous agitation, depersonalization, generalized anxiety, physical weakness, mood swings and sleep difficulties.) Psychother Psychosom 2014;83:247-248).)

(Anm: seponering; det å stansa ei behandling, slutta med eit legemiddel, vanleg forkorting: sep. EN cessation of medication; withdrawal. ET [lat. seponere setja til side] Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

- DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. (- DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven.)

(Anm: DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven. Resultatet kan bli at omtrent 3000 bedriftskunder får kundeforholdet sperret i løpet av året. (…) Det er konsekvensen når kunden ikke besvarer DNBs henvendelse tilstrekkelig. (…) Når en konto er sperret, vil det ikke være mulig med andre utbetalinger enn lønn, skatt og merverdiavgift. (dn.no 9.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (...) Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

–  Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.)

(Anm: – Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Vi er overbevist om at vi gjorde det vi skulle, sier Volkswagens advokat Markus Pfüeller. Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.) (dn.no 10.9.2018).)

-1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler».

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

- Granskning reiser bekymringer om misvisende dyrestudier.

(Anm: Granskning reiser bekymringer om misvisende dyrestudier. (Investigation Raises Concerns About Animal Study Misreporting. TB vaccine debacle traced to cherry-picked results from preclinical models.) (…) Forbedringer av design, registrering, rapportering og åpenhet om dyreforsøk er påkrevd, sier Ritskes-Hoitinga. "For å oppnå dette trenger vi en kulturell endring hvor forskning blir belønnet for å produsere gyldige og reproduserbare resultater som er relevante for pasienter, og for å yte rettferdighet til dyrene som blir brukt.» ("Improvements in the design, registration, reporting and transparency of animal studies are urgently needed," Ritskes-Hoitinga wrote. "To achieve this, we need a cultural change in which researches are rewarded for producing valid and reproducible results that are relevant to patients, and for doing justice to the animals being used." (medpagetoday.com 10.1.2018).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning.

(Anm: - Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning. (- I stedet skeler regulatoriske myndigheder oftere til data for sikkerhed og toksitisitet end effekt, siger han. "Det stoler mere eller mindre på, at pengemændene bag det kliniske forsøg, industrien og investigatorerne, aldrig ville udføre kliniske forsøg, med mindre de var overbeviste om midlernes effektivitet," siger han. (medwatch.dk 9.4.2018).)

- Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (- "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.")

(Anm: Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (The new study may help explain why so many encouraging results in animal studies don't hold up in human trials.) "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.") Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene." (Science - Apr. 5, 2018).)

- «Darwinistisk» test avslører antidepressivas skjulte toksisitet (giftighet).

(Anm: ‘Darwinian’ test uncovers an antidepressant’s hidden toxicity (...) “We don’t really have a sensitive, broad toxicity assessment system,” Potts says. “That’s why these things slip through the cracks and we often don’t discover harmful effects until after 10 or 20 years of epidemiology studies using the public as the experimental guinea pigs.” (unews.utah.edu 15.12.2014).)

(Anm: Oxford TB vaccine study calls into question selective use of animal data. Researchers were disappointed when a clinical trial of a new tuberculosis vaccine failed to show benefit, but should it have gone ahead when animal studies had already raised doubts and what does it mean for future research? Deborah Cohen investigates. BMJ 2018;360:j5845 (Published 10 January 2018).)

- Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (- Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten.) (- Antidepressiva forstyrrer funksjonen til monoaminer (viktige biokjemikalier som serotonin og dopamin), og disse monoaminer har viktige funksjoner, ikke bare i hjernen, men i hele kroppen. "For eksempel, "la hun til," serotonin påvirker vekst, reproduksjon, fordøyelse, immunfunksjon og mange andre prosesser, og det finnes i nesten alle større organer.)

(Anm: Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (Antidepressants may raise death risk by a third.) (…) Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten. (…) Jeg foreskriver antidepressiva selv om jeg ikke vet om de er mer skadelige enn nyttige på lang sikt. Jeg er bekymret for at de hos noen pasienter kan være skadelige, og psykiatere vil lure på hvorfor vi i løpet av 50 år ikke gjorde mer for å finne det ut av det," legger han til. (…) Forstyrrelser av serotonins funksjon kan derfor ha forskjellige bivirkninger, noe som kan bidra til risiko for død på mange forskjellige måter.) (medicalnewstoday.com 19.9.2017).)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)  

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

- Risiko for sykehusinnleggelse i forbindelse med antikolinerge legemidler for pasienter med demens. (- KONKLUSJON: Antikolinergiske risikoskalaresultater ble vist å være en sterk forutsigelse for sykehusinnleggelse for pasienter med demens. Vi bør evaluere den antikolinerge byrden før oppstart av anti-demensbehandling.)

(Anm: Risk of hospitalization associated with anticholinergic medication for patients with dementia. Abstract BACKGROUND: With the ageing of the general population, demand has grown for measures to prevent hospitalization for dementia, which can exacerbate problems associated with activities of daily living in elderly individuals. Anticholinergic medication has been shown to cause falls, delirium, and cognitive impairment in aged patients. However, the risk of hospitalization associated with the administration of anticholinergics is unclear. (…) CONCLUSION: The Anticholinergic Risk Scale findings were shown to be a strong predictor of hospitalization for patients with dementia. We should evaluate the anticholinergic burden before initiating anti-dementia therapy. Psychogeriatrics. 2018 Jan;18(1):57-63.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Antikolinerge legemidlers link til demens krever vaktsomhet (årvåkenhet) hos eldre. FRA BMJ - Antidepressiva, urologiske- og antiparkinsonslegemider med klar (absolutt) antikolinerg aktivitet var forbundet med økt risiko for demens så lenge som 20 år etter eksponering i en stor observasjonsstudie publisert i BMJ.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

- Åpenhet om data. EFPIA-PhRMAs prinsipper for deling av data fra kliniske forsøk har blitt misforstått. (- Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk.)

(Anm: Åpenhet om data. EFPIA-PhRMAs prinsipper for deling av data fra kliniske forsøk har blitt misforstått. (Open data. EFPIA-PhRMA’s principles for clinical trial data sharing have been misunderstood. (…) Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk. (…) For det andre, til tross for inntrykk av at industrien er i ferd med å åpne opp store datalagre, er prinsippdokumentet nesten utelukkende fokusert på fremtidige kliniske studier, som opplyser om standarder for å dele resultatene av utprøvingen av nye legemidler og nye indikasjoner for gamle legemidler. Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk. BMJ 2013;347:f5164 (Published 20 August 2013).)

- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning.

(Anm: - Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning. (- I stedet skeler regulatoriske myndigheder oftere til data for sikkerhed og toksitisitet end effekt, siger han. "Det stoler mere eller mindre på, at pengemændene bag det kliniske forsøg, industrien og investigatorerne, aldrig ville udføre kliniske forsøg, med mindre de var overbeviste om midlernes effektivitet," siger han. (medwatch.dk 9.4.2018).)

- Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (- "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.")

(Anm: Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (The new study may help explain why so many encouraging results in animal studies don't hold up in human trials.) "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.") Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene." (Science - Apr. 5, 2018).)

- «Darwinistisk» test avslører antidepressivas skjulte toksisitet (giftighet).

(Anm: ‘Darwinian’ test uncovers an antidepressant’s hidden toxicity (...) “We don’t really have a sensitive, broad toxicity assessment system,” Potts says. “That’s why these things slip through the cracks and we often don’t discover harmful effects until after 10 or 20 years of epidemiology studies using the public as the experimental guinea pigs.” (unews.utah.edu 15.12.2014).)

(Anm: Oxford TB vaccine study calls into question selective use of animal data. Researchers were disappointed when a clinical trial of a new tuberculosis vaccine failed to show benefit, but should it have gone ahead when animal studies had already raised doubts and what does it mean for future research? Deborah Cohen investigates. BMJ 2018;360:j5845 (Published 10 January 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: 100 000 får vårdskador varje år. Varje år får runt 100 000 personer en vårdskada. Efter en nedgång i andelen skador tenderar de att öka igen, enligt en ny rapport från Sveriges Kommuner och Landsting. (dagensmedicin.se 9.6.2016).)

- Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. (- Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil.) (- Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker.)

Medical error—the third leading cause of death in the US. (Medisinsk feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA.)
BMJ 2016;353:i2139  (Published 03 May 2016)
Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. Martin Makary og Michael Daniel evaluerer medisinske feils bidrag til dødeligheten og ber om bedre rapportering. (…) (Medical error is not included on death certificates or in rankings of cause of death. Martin Makary and Michael Daniel assess its contribution to mortality and call for better reporting.)

Hvor stort er problemet? (How big is the problem?)
Det hyppigst siterte anslaget på årlige dødsfall grunnet medisinske feil i USA — en rapport fra 1999 fra Institute of Medicine (IOM)7 —  er begrenset og utdatert. Rapporten beskriver en forekomst på 44 000 - 98 000 årlig dødsfall. (…) (The most commonly cited estimate of annual deaths from medical error in the US—a 1999 Institute of Medicine (IOM) report7—is limited and outdated. The report describes an incidence of 44 000-98 000 deaths annually.)

Bedre data (Better data)
Menneskelige feil er uunngåelig. Selv om vi ikke kan eliminere menneskelige feil, kan vi bedre måle problem ved å designe sikrere systemer som reduserer hyppighet, synlighet, og konsekvenser. (Human error is inevitable. Although we cannot eliminate human error, we can better measure the problem to design safer systems mitigating its frequency, visibility, and consequences.) (…)

Helseprioritereinger (Health priorities)
Vi har anslått at medisinske feil er den tredje største dødsårsaken i USA og krever derfor større oppmerksomhet. Medisinsk feil som fører til pasienters død underkjennes i mange andre land, blant annet Storbritannia og Canada. (…) (We have estimated that medical error is the third biggest cause of death in the US and therefore requires greater attention. Medical error leading to patient death is under-recognized in many other countries, including the UK and Canada.)

En litteraturgjennomgang av James estimerte antall uheldige hendelser som kunne hindres ved hjelp av en vektet analyse og beskrev en insidens i størrelsesorden 210 000 - 400 000 dødsfall i året i forbindelse med medisinske feil hos sykehuspasienter.16 Vi kalkulerte en gjennomsnittsrate for dødsfall grunnet medisinske feil til 251 454 per år ved hjelp av studierapporter i tiden etter IOM-rapporten fra 1999 og ekstrapolerte det totale antallet amerikanske sykehusinnleggelser i 2013. Vi mener dette underdriver den sanne forekomsten av dødsfall grunnet medisinske feil fordi de studier som er sitert støtter seg til feil ekstrakter i dokumenterte pasientjournaler og inkluderer studier på dødsfall bare hos innlagte pasienter. (A literature review by James estimated preventable adverse events using a weighted analysis and described an incidence range of 210 000-400 000 deaths a year associated with medical errors among hospital patients.16 We calculated a mean rate of death from medical error of 251 454 a year using the studies reported since the 1999 IOM report and extrapolating to the total number of US hospital admissions in 2013. We believe this understates the true incidence of death due to medical error because the studies cited rely on errors extractable in documented health records and include only inpatient deaths.)

(Anm: Medisinske feil «fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil, og er den tredje største dødsårsaken i landet. Dette er konklusjonen i en ny studie publisert i BMJ. (Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually'. Each year, more than 250,000 deaths in the United States occur as a result of medical error, making it the third leading cause of death in the country. This is the conclusion of a new study published in The BMJ.) (medicalnewstoday.com 4.5.2016).)

(Anm: Death by Medical Error: Adding Context to Scary Headlines. When I started out as a doctor in 1999, the Institute of Medicine published a blockbuster report that declared that up to 98,000 people were dying in United States hospitals each year as a result of preventable medical errors. Just a few months ago, a study in the BMJ declared that number has now risen to more than 250,000, making preventable medical errors in hospitals the third-largest cause of death in the country in 2013. Those numbers warrant some further reflection. Although medical errors should concern us all, these statistics are more controversial than you might think. (nytimes.com 15.8.2016).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

– Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (- Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet.)

(Anm: – Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (...) Vi er mer eksponert for kjemikalier nå enn noen gang. (...) «Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet, og derfor er det viktig at vi har eksperter som har høy kompetanse på hvordan mennesker blir påvirket av kjemiske stoffer, og som kan foreta risikovurderinger av potensielt farlige kjemikalier, sier Hubert Dirven, toksikolog ved Folkehelseinstituttet og leder av toksikologi-seksjonen i Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi (NSTF).) (dagensmedisin.no 26.4.2017).)

- Rättsmedicinalverket og Läkemedelsbiverkningsnämnden avslører at Läkemedelsverket i stor grad undervurderer antallet dødelige forgiftninger (3). (- Den største forskjellen ble registrert for zopiklon: 142 rapporterte dødsfall hos Rättsmedicinalverket, men ingen hos Läkemedelsbiverkningsnämnden.)

(Anm: Rättsmedicinalverket og Läkemedelsbiverkningsnämnden avslører at Läkemedelsverket i stor grad undervurderer antallet dødelige forgiftninger (3). Den største forskjellen ble registrert for zopiklon: 142 rapporterte dødsfall hos Rättsmedicinalverket, men ingen hos Läkemedelsbiverkningsnämnden. Bivirkningsprofilen for zopiklon er ikke korrekt angitt i Felleskatalogen, ettersom mulige alvorlige bivirkninger som bl.a. aggressivitet, muskelskader, leverskader, abstinens/avhengighet, dødsfall osv. er utelatt. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 24, 2003; 123.)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå.)

(Anm: Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Det er særlig utfylling av omstendighetene rundt dødsulykker som er mangelfull.) (- En annen konsekvens av den mangelfulle utfyllingen av omstendighetene rundt dødsfallet er den høye andelen av ulykkesdødsfall som blir kodet som «uspesifisert ulykke» (en såkalt «søppelkode»).) (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå. I slike tvilstilfeller kan medisinsk obduksjon av den døde gi verdifull informasjon, men obduksjonsraten i Norge er lav (Pedersen & Ellingsen, 2015). (fhi.no - 31.05.2017 - FOLKEHELSERAPPORTEN).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Planter bliver paralyseret af samme bedøvelsesmidler som mennesker.

(Anm: Planter bliver paralyseret af samme bedøvelsesmidler som mennesker. (- Universel virkning. Det er fascinerende, at plantecellerne reagerer på samme måde på stofferne som dyr og mennesker, skriver Ken Yokawa og kollegaerne i Annals of Botany. (videnskab.dk 20.5.2018).)

- Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (- Slike endringer benevnes som epigenetikk.)

(Anm: Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (…) Slike endringer benevnes som epigenetikk. Det er perioder i et menneskets livsløp da vi er mer sårbare for slike, genetiske endringer gjennom kjemisk påvirkning, sa Birnbaum blant annet. Slik lavdose, kjemisk påvirkning, kan gi helseskader som slår ut flere tiår senere, skriver AAAS på sine nettsider. (…) Lave doser over lang tid kan utrette svært mye skade. (…) For eksempel får kvinner som røyker under svangerskapet oftere barn som senere blir overvektige og oftere rammes av diabetes type 2. (aftenposten.no 29.6.2012).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

- Läkemedelsförgiftning tar fler liv (- Förra året dog 949 svenskar till följd av läkemedels- eller narkotikaförgiftning, enligt Socialstyrelsens dödsorsaksregister.)

Läkemedelsförgiftning tar fler liv
dagensmedicin.se 17.8.2016
Antalet dödsfall till följd av läkemedels- och narkotikaförgiftningar fortsätter att öka, om än marginellt. Cancer och hjärt-kärlsjukdomar är annars det som tar flest svenskars liv.

Förra året dog 949 svenskar till följd av läkemedels- eller narkotikaförgiftning, enligt Socialstyrelsens dödsorsaksregister.

– Det är marginellt fler än under 2014. Bland dessa dödsfall är överdoser vanligare bland män, medan självmord dominerar bland kvinnor, säger Jesper Hörnblad, utredare på Socialstyrelsen, till TT.

Det skiljer också i åldrarna mellan män och kvinnor. En dryg fjärdedel av männen är yngre än 30 år, medan kvinnorna är betydligt äldre.

Vilka substanserna är som orsakar dödsfallen har varit svårt att se i Socialstyrelsens statistik. Därför föreslog myndigheten i våras att redovisningen ska bli mer detaljerad för att ge en tydligare bild av dödsorsakerna.

Totalt dog 91 000 personer i Sverige förra året. De vanligaste orsakerna är hjärt-kärlsjukdomar eller cancer. (…)

(Anm: – Sjukeheimspasientar får antidepressiva utan å ha depresjon. Berre halvparten av sjukeheimspasientane som går på antidepressiva, har diagnosen depresjon, syner ny forsking. (nrk.no 23.6.2015).)

(Anm: Riksrevisjonen i ny rapport: Pasienter blir skrevet ut for tidlig, kommunene er ikke forberedt. (…) Sykehusene og kommunehelsetjenesten samarbeider ikke godt nok om pasientene. De klarer blant annet ikke å fortelle hverandre hva slags medisiner pasienten bruker. Likevel angrer hverken politiker eller sykepleiere på reformen. (aftenposten.no 12.1.2016).)

(Anm: Poor leadership is blamed for failure to reshape Scotland’s health service. BMJ 2016;352:i1496.  (Published 11 March 2016).)

(Anm: Lungepasient ble plassert på nyreavdeling. Døde etter seks dager. Anne Stryken Nygaard var alvorlig syk, men fikk ikke plass på riktig sykehusavdeling. Etter seks dager døde hun. Ingen har oversikt over hva fulle sykehus fører til for pasientene, viser Aftenpostens kartlegging. (aftenposten.no 19.6.2016).)

- Sjokktall på Kongsvinger sykehus: Av femti dødsfall kunne halvparten vært forebygget.

(Anm: Sjokktall på Kongsvinger sykehus: Av femti dødsfall kunne halvparten vært forebygget. Sykehuset har innført strakstiltak. Ledelsen slår selv fast at en rekke kvalitetsbrister kan ha forårsaket overdødelighet. I et brev til Fylkesmannen i Hedmark, datert 8. juli, skriver Sykehuset Innlandet: «Analysen viser at i underkant av 60 % av dødsfallene potensielt kunne vært forebygget (8 % høy, 32 % viss og 18 % liten grad).» (dagbladet.no 28.7.2016).)

(Anm: - Dette stemmer ikke med virkeligheten, sier overlege. Sjokktall på Kongsvinger sykehus: Av femti dødsfall kunne halvparten vært forebygget. (dagbladet.no 29.7.2016).)

(Anm: Strid om dødsfall-resultater. Lege Helle Tangen, som satt i en gruppe som analyserte de siste 50 dødsfallene ved Sykehuset Innlandet Kongsvinger, mener resultatene har blitt tatt ut av sammenhengen og misbrukt grovt. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Innlegg: Anne-Grete Skjellanger, leder i pasientsikkerhetsprogrammet i Helsedirektoratet. Alle sykehus bør lære av dødsfall. Tall etter gjennomgang av dødsfall ved sykehusene på Kongsvinger og i Hamar har blitt debattert heftig i mediene. Det er synd hvis feilaktig bruk av tallene stopper andre helseforetak i å ta i bruk denne nyttige metoden. (…) FEIL FORSTÅELSE. Etter at resultatene fra slike gjennomganger ved sykehusene på Kongsvinger og i Hamar ble kjent, har mediene blant annet skrevet at «60 prosent av dødsfallene kunne ha vært forebygget». Dette blir feil måte å forstå og bruke tallene på. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Av Helle Tangen, lege i spesialisering og Erik Eggers, intensivsykepleier. Respekt for sannheten. Sannheten om analysen av dødsfall ved Kongsvinger sykehus må fram. Metoden er grovt misbrukt. (dagbladet.no 29.7.2016).)

- VG har fått innsyn i en ny tilsynssak som avdekker omfattende svikt ved sykehuset: En pasient døde dagen etter en operasjon som normalt ikke innebærer høy risiko.

(Anm: Fylkeslege bekymret for Kongsvinger sykehus etter nytt dødsfall. Det sviktet i flere ledd da en pasient ved Kongsvinger sykehus døde dagen etter en operasjon. Sykehusleder og fylkeslege er bekymret for situasjonen på sykehuset. I fjor skrev Dagbladet om at nærmere 60 prosent av dødsfallene ved sykehuset kunne vært forebygget, ifølge en analyse utført ved sykehuset. VG har fått innsyn i en ny tilsynssak som avdekker omfattende svikt ved sykehuset: En pasient døde dagen etter en operasjon som normalt ikke innebærer høy risiko. (vg.no 6.7.2017).)

- Ber om full gjennomgang av sykehusets strakstiltak. Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet slår alarm etter sjokktall fra Kongsvinger sykehus.

(Anm: Ber om full gjennomgang av sykehusets strakstiltak. Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet slår alarm etter sjokktall fra Kongsvinger sykehus. (…) Sykehusets ledelse tok saken i egne hender, og satt i gang en mortalitetsanalyse for å få innsikt i hva dette kan skyldes. Rett før sommerferien kom analysen tilbake med meget urovekkende funn. Sykehuset har nå innført strakstiltak. I et brev til Fylkesmannen i Hedmark, datert 8. juli, skriver Sykehuset Innlandet: «Analysen viser at i underkant av 60 % av dødsfallene potensielt kunne vært forebygget (8 % høy, 32 % viss og 18 % liten grad).»  (dagbladet.no 30.7.2016).)

(Anm: Av 100 dødsfall kunne halvparten vært forebygget - pårørende ikke varslet. I en analyse fra 2014, slår sykehuset divisjon Elverum-Hamar fast at 21 av 50 dødsfall kunne vært forebygget. (dagbladet.no 2.8.2016).)

(Anm: Her er sykehuspasientene mest og minst fornøyd. Sykehusene i Skien, Flekkefjord, Tynset og Eidsvoll ligger på topp. Ingen av Oslo-sykehusene skårer over middels, mens Bærum sykehus er blant dem som kommer dårligst ut. Samlet er norske pasienter mer fornøyde med landets sykehus. (aftenposten.no 28.7.2016).)

(Anm: Her er sykehuspasientene mest og minst fornøyd (aftenposten.no 29.7.2016).)

- Svikt i samhandling mellom sykehus og kommuner. (- Legemidler er et spesielt sårbart område.)

Svikt i samhandling mellom sykehus og kommuner
helsetilsynet.no 8.3.2016
Alvorlig svikt i overføring av informasjon mellom sykehus og kommune er et av hovedfunnene i tilsynet. Det er noen av funnene Helsetilsynet oppsummerer i rapporten om det landsomfattende tilsynet med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. 

Andre viktige funn fylkesmennene gjorde i tilsynet er: 

Informasjonen var mangelfull og kom ofte for sent
Tilsynet avdekket at pasienter fikk for lite informasjon om behandlingen på sykehuset og hva som skulle skje når de kom hjem. (…)

Manglende oppfølging av samarbeidsavtaler
Samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner er et lovpålagt virkemiddel for å sikre samhandling om pasientene. (…)

Legemidler er et spesielt sårbart område
Legemidler er ofte en viktig del av pasientbehandlingen og korrekt legemiddelbruk kan være helt avgjørende for en pasients tilstand og prognose. Svikt eller fare for svikt i overføring av legemiddellister er omtalt i nesten alle tilsynsrapportene. Både fastleger og ansatte i hjemmesykepleien erfarer at det er svært krevende å sikre korrekt oversikt over legemiddellister etter opphold i sykehus. Tilsvarende uttalte flere sykehusleger at det var krevende å få korrekt oversikt over hvilke legemidler pasienten faktisk brukte.

Fylkesmennene fant at helseforetakene bare unntaksvis overførte legemiddelinformasjon elektronisk til hjemmetjenesten. 

Fylkesmennene konkluderte med lovbrudd i 36 tilsyn, og i 23 tilsyn ble det påpekt klare forbedringsområder. I 13 av tilsynene fant ikke fylkesmannen noen forhold som var i strid med helselovgivningen. (…)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

(Anm: Foreslår fem strategier for økt pasientsikkerhet (fhi.no 10.3.2016).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

- Trender ved utilsiktet dødsfall grunnet skade, USA, 1999-2005: alder, kjønn og rase / etniske forskjeller. (- Forgiftningsdødeligheten økte betydelig hos voksne i alle rasegrupper.)

(Anm: Trender ved utilsiktet dødsfall grunnet skade, USA, 1999-2005: alder, kjønn og rase / etniske forskjeller. (Trends in unintentional injury deaths, U.S., 1999-2005: age, gender, and racial/ethnic differences.) Detaljene som er skjult i den siste økningen (1999-2004) for utilsiktet dødelighet ved skade, er ikke undersøkt. (…) De totale utilsiktede antall dødsfall grunnet skade økte betydelig bare hos hvite, en økning på 2 % per år for hvite menn / gutter og en økning på 2,8 % for hvite kvinner / jenter (p <0,05). Forgiftningsdødeligheten økte betydelig hos voksne i alle rasegrupper. (…) KONKLUSJONER: Spesifikke undergrupper av hvite har nylig opplevd de mest markante økningene i fatale utilsiktede skader, inkludert fall, forgiftning, kollisjoner fra kjøretøyer, kvelning, brann / brann og drukning. Disse økninger fortjener mer oppmerksomhet fra forskere og de politiske ansvarlige personer. Am J Prev Med. 2009 Sep;37(3):188-94.)

- 90.000 hjemmeulykker på ett år: – Behov for et løft. (- Slike opplysninger mangler også for halvparten av alle skader som blir behandlet på sykehus, men dette har FHI nå beregnet.) (- Også opplysninger om omstendighetene rundt dødsulykker er mangelfullt registrert i Dødsårsaksregisteret.)

(Anm: 90.000 hjemmeulykker på ett år: – Behov for et løft. (- Til sammen behandlet sykehusene 280.000 ulykkesskader i 2017, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Rapporten «Skadebildet i Norge» fastslår at hjemmeulykker øker kraftig med alder, og særlig blant kvinner.) (- Det er ytre omstendigheter, som årsak, skadested og aktivitet, det særlig mangler informasjon om.) (- I dag mangler disse opplysningene for alle skader som blir behandlet av legevakt og fastleger.) (- Slike opplysninger mangler også for halvparten av alle skader som blir behandlet på sykehus, men dette har FHI nå beregnet.) (- Også opplysninger om omstendighetene rundt dødsulykker er mangelfullt registrert i Dødsårsaksregisteret. (tv2.no 26.2.2019).)

(Anm: Behandla 90 000 skadar etter ulykker i heimen i 2017. Heimen er den vanlegaste skadestaden. I 2017 behandla norske sjukehus 90 000 ulykkesskadar der heimen var skadestad. Det viser ein rapport frå Folkehelseinstituttet. (fhi.no 26.2.2019).)

(Anm: Ohm E, Madsen C, og Alver K. "Skadebildet i Norge - Fordeling etter utvalgte temaområder". Rapport 2019: Oslo: Folkehelseinstituttet, 2019. (fhi.no).)

(Anm: Stor norsk undersøkelse avdekker dramatisk forskjellsbehandling ved offentlige sykehus: De rikeste kreftpasientene får oftest operasjon. (…) Kreftforeningen mener det er fullt forståelig og helt naturlig at man som pasient bruker alle sine ressurser og kontakter når man havner i en slik situasjon, men er likevel bekymret over at ikke alle har samme mulighet. (aftenposten.no 3.5.2016).)

(Anm: Flere pasienter ligger på vent på sykehuset. Flere norske sykehus melder om økning i antall utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus i påvente av oppfølging fra norske kommuner. (…) Det er kommunene som har ansvar for pasientene etter at de blir utskrivningsklare, og kommunene må betale dagbøter for pasienter som blir liggende på sykehus i påvente av videre oppfølging. Norske kommuner betalte over 470 millioner kroner i slike dagbøter fra 2012 til og med 2014. Magne Nicolaisen, leder for samhandlingsavdelingen ved UNN, sier at det mest alvorlige er at situasjonen er ugunstig og uverdig for pasientene. (nrk.no 16.8.2016).)

(Anm: Informasjonen var mangelfull og kom ofte for sent. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2015 med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. (pdf) Rapport fra Helsetilsynet 1/2016 (helsetilsynet.no 8.3.2016).)

(Anm: SYKEHUSINNLEGGELSER. 14 prosent fikk pasientskade. Hos rundt 14 prosent av pasienter innlagt ved norske sykehus i 2014 oppsto det skade. Det viser en ny undersøkelse om pasientskader som Helsedirektoratet la frem tirsdag. I 2011 fikk 16 prosent av pasientene en skade som medførte behov for tiltak, forlenget sykehusopphold eller alvorlige konsekvenser. (dagensmedisin.no 10.2.2016).)

(Anm: Velkommen til Rikshospitalet. Min kone ble rammet av alvorlig sykdom og fikk ikke den oppfølgingen hun skulle ha hatt. Hver gang var det dukket opp en ny lege eller sykepleier var det som å begynne på nytt. Det var som om det ikke fantes noen kommunikasjon mellom de ansatte på Rikshospitalet om behandlingen av kona mi, skriver kronikkforfatteren. (aftenposten.no 14.3.2016).)

(Anm: Nye nasjonale tall om pasientsikkerhet. (…) Hos rundt 14 prosent av pasienter innlagt ved norske sykehus i 2014 oppsto minst én pasientskade som medførte behov for tiltak, forlenget sykehusopphold eller ga alvorligere konsekvenser. Det viser pasientjournalundersøkelser ved hjelp av metoden Global Trigger Tool (GTT) gjennomført i norske sykehus i 2014. Rapporten kan lastes ned i margen til høyre. (pasientsikkerhetsprogrammet.no 9.2.2016).)

(Anm: Ansatte i eldreomsorgen kan for lite om å behandle syke eldre. Det er store hull i kompetansen til de ansatte som jobber på sykehjem og i hjemmetjenestene, viser den første norske undersøkelsen som er gjort på området. •Gjøre de riktige observasjonene av pasienter til rett tid •Gjenkjenne sykdomsforverring •Sette i gang riktig tiltak til rett tid •Håndtere prosedyrer; mange av dem nye •Dokumentere tilstrekkelig hva som blir gjort (aftenposten.no 10.2.2016).)

- Studie: Nesten halvparten av sykehjemspasientene har en smertefull død

Studie: Nesten halvparten av sykehjemspasientene har en smertefull død
vg.no 2.7.2016
Hele 46 prosent av alle som dør på sykehjem forlater dette livet med moderate eller store smerter. Og det helt unødvendig. (…)

Studien, som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of the American Medical Directors Association (JAMDA), viser at pasientene ikke bare led på grunn av smertene. De hadde også åndenød, angst, var deprimerte, hadde problemer med å sove og var kvalme. Mange slet også med dødsralling i sine siste timer.

Og hele 39 prosent av de som ble fulgt - og døde - i løpet av første år etter innkomst på sykehjem, døde plutselig og uforventet. Der så ikke personalet døden komme. Dermed kunne de heller ikke få smertelindring og man fikk heller ikke forberedt de pårørende.

Les også: Høie mener det er for lite kompetanse på sykehjem
Åndenød
– Smerter, angst, søvnproblemer og depresjoner bør lindres. At så mange har det vondt er veldig oppsiktsvekkende. Men det som er mest urovekkende er alle med pusteproblemer, at de får følelsen av å bli kvalt, sier en av artikkel-forfatterne, Bettina Husebø, førsteamanuensis og leder for Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen, til VG.

Hele 53 prosent av de døende hadde nemlig moderate eller alvorlige problemer med åndenød. (…)
Mer undervisning og kurs
Studien, som omfattet nesten 700 pasienter fra 47 sykehjem, startet når hun eller han flyttet inn på sykehjemmet og med ekstra tett oppfølging fra den dagen personalet mente døden var nært forestående samt selve dødsdagen.

En fjerdedel døde i løpet av det første året og disse 152 ble fulgt helt inn i døden.

Les også: Norge får egen landsby for demensrammede

Rundt 80 prosent av norske sykehjemspasienter har demens og det var sykehjemspersonalet som formidlet om de mente beboeren hadde smerter og andre plager i sine siste dager og timer. (…)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

- Trender ved utilsiktet dødsfall grunnet skade, USA, 1999-2005: alder, kjønn og rase / etniske forskjeller. (- Forgiftningsdødeligheten økte betydelig hos voksne i alle rasegrupper.)

(Anm: Trender ved utilsiktet dødsfall grunnet skade, USA, 1999-2005: alder, kjønn og rase / etniske forskjeller. (Trends in unintentional injury deaths, U.S., 1999-2005: age, gender, and racial/ethnic differences.) Detaljene som er skjult i den siste økningen (1999-2004) for utilsiktet dødelighet ved skade, er ikke undersøkt. (…) De totale utilsiktede antall dødsfall grunnet skade økte betydelig bare hos hvite, en økning på 2 % per år for hvite menn / gutter og en økning på 2,8 % for hvite kvinner / jenter (p <0,05). Forgiftningsdødeligheten økte betydelig hos voksne i alle rasegrupper. (…) KONKLUSJONER: Spesifikke undergrupper av hvite har nylig opplevd de mest markante økningene i fatale utilsiktede skader, inkludert fall, forgiftning, kollisjoner fra kjøretøyer, kvelning, brann / brann og drukning. Disse økninger fortjener mer oppmerksomhet fra forskere og de politiske ansvarlige personer. Am J Prev Med. 2009 Sep;37(3):188-94.)

- 90.000 hjemmeulykker på ett år: – Behov for et løft. (- Slike opplysninger mangler også for halvparten av alle skader som blir behandlet på sykehus, men dette har FHI nå beregnet.) (- Også opplysninger om omstendighetene rundt dødsulykker er mangelfullt registrert i Dødsårsaksregisteret.)

(Anm: 90.000 hjemmeulykker på ett år: – Behov for et løft. (- Til sammen behandlet sykehusene 280.000 ulykkesskader i 2017, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Rapporten «Skadebildet i Norge» fastslår at hjemmeulykker øker kraftig med alder, og særlig blant kvinner.) (- Det er ytre omstendigheter, som årsak, skadested og aktivitet, det særlig mangler informasjon om.) (- I dag mangler disse opplysningene for alle skader som blir behandlet av legevakt og fastleger.) (- Slike opplysninger mangler også for halvparten av alle skader som blir behandlet på sykehus, men dette har FHI nå beregnet.) (- Også opplysninger om omstendighetene rundt dødsulykker er mangelfullt registrert i Dødsårsaksregisteret. (tv2.no 26.2.2019).)

(Anm: Behandla 90 000 skadar etter ulykker i heimen i 2017. Heimen er den vanlegaste skadestaden. I 2017 behandla norske sjukehus 90 000 ulykkesskadar der heimen var skadestad. Det viser ein rapport frå Folkehelseinstituttet. (fhi.no 26.2.2019).)

(Anm: Ohm E, Madsen C, og Alver K. "Skadebildet i Norge - Fordeling etter utvalgte temaområder". Rapport 2019: Oslo: Folkehelseinstituttet, 2019. (fhi.no).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Bivirkninger av antipsykotika - Related Editorial (Relatert lederartikkel) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)

(Anm: J&J's Janssen hit with $70 million verdict in Risperdal trial. Johnson & Johnson and Janssen are facing more than 12,000 claims over Risperdal, according to Johnson & Johnson's most recent quarterly report. (…) In 2013, Johnson & Johnson and Janssen paid more than $2.2 billion to resolve civil and criminal investigations by the U.S. Department of Justice into its marketing of Risperdal and several other drugs. (reuters.com 1.7.2016).)

(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:246 – 8 (8.09.2015).)

– Det vi ser av svaren är att läkemedel och fall bedöms som de stora riskområdena för uppkomst av vårdskador.

Här är största riskerna för vårdskada i kommunerna
dagensmedicin.se 14.4.2016
Fallolyckor och läkemedel pekas ut som de största riskerna för vårdskador i Socialstyrelsens första rapport om patientsäkerhet i kommunal vård.

Socialstyrelsens årliga lägesrapport över patientsäkerhetsarbetet omfattar i år inte bara landstingsdriven utan även kommunal hälso- och sjukvård.

I enkäten svarade 257 av landets 290 kommuner  på frågor om risker och förebyggande arbete – och det var framför allt två områden som stack ut.

– Det vi ser av svaren är att läkemedel och fall bedöms som de stora riskområdena för uppkomst av vårdskador. Närmare 90 procent av kommunerna anger dessa områden som ett av deras största riskområden, säger Carina Skoglund, sakkunnig på Socialstyrelsen, i ett pressmeddelande.

Enligt Carina Skoglund görs för lite förebyggande insatser för att motverka fall, trycksår och undernäring bland äldre. (…)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

- Trender ved utilsiktet dødsfall grunnet skade, USA, 1999-2005: alder, kjønn og rase / etniske forskjeller. (- Forgiftningsdødeligheten økte betydelig hos voksne i alle rasegrupper.)

(Anm: Trender ved utilsiktet dødsfall grunnet skade, USA, 1999-2005: alder, kjønn og rase / etniske forskjeller. (Trends in unintentional injury deaths, U.S., 1999-2005: age, gender, and racial/ethnic differences.) Detaljene som er skjult i den siste økningen (1999-2004) for utilsiktet dødelighet ved skade, er ikke undersøkt. (…) De totale utilsiktede antall dødsfall grunnet skade økte betydelig bare hos hvite, en økning på 2 % per år for hvite menn / gutter og en økning på 2,8 % for hvite kvinner / jenter (p <0,05). Forgiftningsdødeligheten økte betydelig hos voksne i alle rasegrupper. (…) KONKLUSJONER: Spesifikke undergrupper av hvite har nylig opplevd de mest markante økningene i fatale utilsiktede skader, inkludert fall, forgiftning, kollisjoner fra kjøretøyer, kvelning, brann / brann og drukning. Disse økninger fortjener mer oppmerksomhet fra forskere og de politiske ansvarlige personer. Am J Prev Med. 2009 Sep;37(3):188-94.)

- 90.000 hjemmeulykker på ett år: – Behov for et løft. (- Slike opplysninger mangler også for halvparten av alle skader som blir behandlet på sykehus, men dette har FHI nå beregnet.) (- Også opplysninger om omstendighetene rundt dødsulykker er mangelfullt registrert i Dødsårsaksregisteret.)

(Anm: 90.000 hjemmeulykker på ett år: – Behov for et løft. (- Til sammen behandlet sykehusene 280.000 ulykkesskader i 2017, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Rapporten «Skadebildet i Norge» fastslår at hjemmeulykker øker kraftig med alder, og særlig blant kvinner.) (- Det er ytre omstendigheter, som årsak, skadested og aktivitet, det særlig mangler informasjon om.) (- I dag mangler disse opplysningene for alle skader som blir behandlet av legevakt og fastleger.) (- Slike opplysninger mangler også for halvparten av alle skader som blir behandlet på sykehus, men dette har FHI nå beregnet.) (- Også opplysninger om omstendighetene rundt dødsulykker er mangelfullt registrert i Dødsårsaksregisteret. (tv2.no 26.2.2019).)

(Anm: Behandla 90 000 skadar etter ulykker i heimen i 2017. Heimen er den vanlegaste skadestaden. I 2017 behandla norske sjukehus 90 000 ulykkesskadar der heimen var skadestad. Det viser ein rapport frå Folkehelseinstituttet. (fhi.no 26.2.2019).)

(Anm: Ohm E, Madsen C, og Alver K. "Skadebildet i Norge - Fordeling etter utvalgte temaområder". Rapport 2019: Oslo: Folkehelseinstituttet, 2019. (fhi.no).)

(Anm: Ideally, mental disorders (MDs) and substance-use disorders (SUDs) should be addressed in the outpatient setting, but some youth with these conditions require hospitalization. (…) Among the most common categories of hospitals discharges, pregnancy and childbirth accounted for highest percentage (34.0%), followed by MDs (14.7%), diseases of the digestive system (7.5%), musculoskeletal/connective tissue disorders (5.7%), and nervous system disorders (5.6%). JAMA 2016 (April 15, 2016).)

- Sykt helsevesen (- Det som skjer i helsevesenet er en fare for pasientsikkerheten. Sykehus må sikre en åpenhetskultur for feil og mangler. Da trengs trygge ansatte som tør å gi beskjed, også offentlig.) (- Hvorfor er det blitt så viktig å kneble offentlige uttalelser om forholdene på norske sykehus?)

Sykt helsevesen
Kjersti Toppe (Sp), lege og stortingsrepresentant, nestleder i helse- og omsorgskomiteen
dn.no 28.1.2016
Dagens Næringsliv har satt søkelys på fryktkulturen i norsk helsevesen. Mange har trodd at sannheten ikke var virkelig, at eksemplene var vriompeiser som ikke klarte å avfinne seg med arbeidslivets regler. Hadde det bare vært slik.

Dette er ikke enkelthendelser. Dette er en ukultur som er blitt selve kulturen i helsevesenet vårt. Det kan finnes unntak.

Som stortingsrepresentant har jeg fått kjennskap til et helsevesen som er sykt på innsiden. Der høyt utdannede folk med stor erfaring og som har gjort en enorm innsats i det offentlige helsevesen, behandles på en måte jeg ikke trodde var mulig i et land som Norge. På en offentlig arbeidsplass, med staten som arbeidsgiver.

Jeg kjenner dessverre leger som har mistet jobben, fått skriftlige advarsler, etter å ha tatt kontakt med meg som folkevalgt. Det føles tungt. Jeg har møtt sykehusansatte på kafeer og i rådhuskjellere, fordi de ikke tør å møte meg på sykehuset, i frykt for å bli oppdaget av ledelsen. Jeg har ikke kunnet referere ved navn, men jeg skulle vite.

Helseforetaksmodellen legger stor vekt på omdømme. Brysomme helsearbeidere som uttaler seg om konsekvensene av budsjett og annet, hører ikke hjemme der.

Fryktkulturen gjelder ikke bare på sykehus. Vi ser det i kommunal sektor, blant lærere, barnehageansatte, rektorer, sykehjemsleger, blant politi og brannmenn og i universitetssektoren. Grunnlovens ytringsvern og pålegg om å legge til rette for den offentlige samtale, krasjer med «new public management»-organiseringen av offentlig sektor.

Det som skjer i helsevesenet er en fare for pasientsikkerheten. Sykehus må sikre en åpenhetskultur for feil og mangler. Da trengs trygge ansatte som tør å gi beskjed, også offentlig. (…)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Skal finne ut hvorfor flere dør av hjerteinfarkt her. For tredje året på rad viser tall fra Folkehelseinstituttet at flere pasienter dør av hjerteinfarkt ved sykehuset i Mo i Rana, enn ved andre sykehus i landet. – Dette tar vi alvorlig, sier medisinsk direktør ved Helgelandssykehuset, Fred Mürer. (nrk.no 29.8.2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: Fryktkulturen i helsevesenet er til skade for oss alle. er leger i indremedisinsk spesialisering og medlem av Yngre legers forenings styre. Hvorfor er det blitt så viktig å kneble offentlige uttalelser om forholdene på norske sykehus? (aftenposten.no 4.2.2016).)

(Anm: Vekk med knebling og fryktkultur! Helsetjenesteaksjonen ønsker ikke bruk av en fryktkultur for å stoppe dem som tør å si imot. (dagensmedisin.no 21.8.2015).)

(Anm: Hva skjer når varsleren blir marginalisert? (…) Når noen er en varsler, er det pressens oppgave å undersøke saken, og det har ennå ikke pressen gjort. Det er vårt felles ansvar å sørge for at de andre stemmene kommer frem. (aftenposten.no 24.7.2015).)

- Oslo har flest svingdørspasienter.

Oslo har flest svingdørspasienter
dn.no 25.2.2016
Sjansen for å bli svingdørspasient er størst blant eldre i hovedstaden. Over 18 prosent av personer over 67 år legges inn igjen før det er gått 30 dager.

Dette fremgår av nye tall fra Helsedirektoratets datasamling, Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem. Her gjør direktoratet sammenligninger av ulike helsetjenester i Norge. (…)

Mens Oslo på topp har 18,3 prosent reinnleggelser, har Aust-Agder færrest, med 14,5 prosent. Landsgjennomsnittet er 15,3 prosent. (…)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Mariann Markussen, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Ingrid Karin Hegvold, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Siri Ramberg Stav, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Frode Engtrø, Assisterende fylkeslege, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Tryggere utskriving av pasienter fra sykehus. Når noe går galt i pasientbehandling, er det ofte svikt i informasjonsflyten som ligger bak. (adressa.no 24.2.2016).)

- La oss snakke om svingdørs-pasientene

La oss snakke om svingdørs-pasientene
Av Jørgen Flor psykologstudent
aftenposten.no 6.6.2016
Det eksisterer et stort kunnskapshull og tilhørende stigma omkring en gruppe mennesker med sammensatte, alvorlige psykiske helseplager.

Det eksisterer et stort kunnskapshull og tilhørende stigma omkring en gruppe mennesker med sammensatte, alvorlige psykiske helseplager.

Vi er kommet et stykke på vei med avstigmatisering av angst og depresjon. Mange får i dag effektiv og medisinfri behandling for slike lidelser. Samtidig hører vi lite om de alvorlig syke pasientene med fem ulike diagnoser, ti forskjellige medikamenter og hundrevis av sider med journal. De som veksler mellom selvmordsforsøk og uvirksom behandling – før de til slutt stemples behandlingsresistente.

Lite kunnskap og oppmerksomhet om denne gruppen bidrar til at mange fremdeles holder fast ved paternaliserende tiltak som tvang, reimer og låste dører. (…)

Når alt er prøvd og ingenting virker
I Vestre Viken helseforetak har man utviklet en terapimodell for dem ingen andre får til å hjelpe, kalt basal eksponeringsterapi. Her tenker man at pasientene har utviklet en ekstrem fobi mot egne følelser, som de flykter fra ved hjelp av selvskading, rusmidler eller selvmordsforsøk.

Når helsevesenet svarer med beltelegging, låste dører og tunge medikamenter, blir fobien ofte enda sterkere og pasientens autonomi desto svakere.

Basal eksponeringsterapi innebærer at pasienten eksponerer seg for disse indre fobiene, og erfarer at vonde tanker og følelser ikke er farlige. På tross av hallusinasjoner og alvorlig selvskading får de som er innlagt ansvar for å følge en tett plan med møter og terapisamtaler, og de må selv etablere et daglig arbeidsfokus.

Selv på lukket avdeling kan pasientene bestemme når de kommer og går. Alle har tilgang på vanlig bestikk og skarpe kniver. Det kan høres uforsvarlig ut for dem som er vant med strenge kontrollregimer.

Forskningsdata viser imidlertid betydelig reduksjon i antall tvangsvedtak, halvering av antall pasienter som skader seg selv og at de som skader seg gjør det i vesentlig mindre omfang enn tidligere.

Med stor nedgang i medisinbruk og langt bedre funksjonsnivå er det lovende resultater som snart publiseres, blant annet i Tidsskrift for Norsk Psykologforening. (…)

Utfordringen er derfor å skape oppmerksomhet om de stedene som driver virksom behandling i tråd med helseminister Bent Høies visjon om mindre tvang og medisiner. Dit har vi ennå langt igjen. (…)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Bivirkninger av antipsykotika - Related Editorial (Relatert lederartikkel) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)

(Anm: J&J's Janssen hit with $70 million verdict in Risperdal trial. Johnson & Johnson and Janssen are facing more than 12,000 claims over Risperdal, according to Johnson & Johnson's most recent quarterly report. (…) In 2013, Johnson & Johnson and Janssen paid more than $2.2 billion to resolve civil and criminal investigations by the U.S. Department of Justice into its marketing of Risperdal and several other drugs. (reuters.com 1.7.2016).)

(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:246 – 8 (8.09.2015).)

(Anm Jeg har kjent tvang. Som ansatt i barnevernet har jeg brukt tvang. Aldri mer | Marius N. Karlstrøm. Visst ble jeg myk og mør under tvang. Men etterpå ble jeg enda hardere, bevæpnet med mistillit. Jeg er født og oppvokst i barnevernet. Jobbet i barnevernet. Offer for tvang, utøver av tvang. Eks-versting. Vernepleier Steinar T. Olsen skriver om tvang i Aftenposten 26. april: «Tvang i psykisk helse er omsorg. Man beskytter mennesker.» (aftenposten.no 15.6.2016).)

- Leger bedt om å avslutte "kjemiske remmer" for mennesker med lærevansker. (- Lang tids bruk av legemidlene kan føre til vektøkning, organsvikt og død.)

GPs told to end “chemical restraint” of people with learning disabilities. (Leger bedt om å avslutte "kjemiske remmer" for mennesker med lærevansker)
BMJ 2016;353:i3137 (Published 03 June 2016).)
Leger anmodes om å kutte antallet uhensiktsmessige forskrivninger av psykofarmaka for mennesker med lærevansker. (GPs have been urged to cut the number of inappropriate prescriptions of psychotropic drugs for people with learning disabilities.)

Ny veiledning fra NHS England og Royal College of General Practitioners oppfordrer leger til å gjennomgå resepter for pasienter med lærevansker  eller autisme, og sørge for at psykofarmaka bare fortsetter der mennesker utgjør en alvorlig fare for seg selv eller andre, og alle andre alternativer hadde blitt oppbrukt.1 New guidance from NHS England and the Royal College of General Practitioners encouraged GPs to review prescriptions for patients with learning disabilities or autism, and make sure that psychotropic drugs were only continued where the person posed a severe risk to themselves or others, and all other alternatives had been exhausted.1 (New guidance from NHS England and the Royal College of General Practitioners encouraged GPs to review prescriptions for patients with learning disabilities or autism, and make sure that psychotropic drugs were only continued where the person posed a severe risk to themselves or others, and all other alternatives had been exhausted.1)

Ifølge en gjennomgang av forskrivninger av legemidler til mennesker med lærevansker, som ble publisert i fjor, ble mellom 30 000 og 35 000 personer gitt enten et antidepressivum eller et antipsykotika uten å ha de vilkår som de er indikert for. 2 (...) According to a review of the prescribing of drugs to people with learning disabilities published last year, between 30 000 and 35 000 people were taking either an antidepressant or an antipsychotic without having the conditions for which they are indicated. 2)

Pasientene blir foreskrevet legemidlene da de ble sett på som å være vanskelig å håndtere. Lang tids bruk av legemidlene kan føre til vektøkning, organsvikt og død. (…) (Patients were prescribed the drugs when they were seen as being difficult to manage. Long term use of the drugs could lead to weight gain, organ failure, and even death.)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Sammenbrudd - Hvorfor psykiatri gjør mer skade enn gagn. ISBN: 978-82-7935-382-9. Hvorfor sykeliggjør og medisinerer psykiatrien stadig flere sider av våre liv som tidligere ble betraktet som normale uttrykk for det å være menneske? Hvorfor er psykiatrien blitt den raskest voksende medisinske spesialiteten samtidig som den har de dårligste resultatene? Hvorfor skrives det ut psykiatriske medikamenter i større mengder enn nesten noen andre medisiner, til tross for tvilsom effekt? Hvorfor utvider psykiatrien stadig antallet psykiske lidelser uten å bygge på solid vitenskap – fra 106 i 1952 til nesten 400 diagnoser i dag? (abstrakt.no - ISBN: 978-82-7935-382-9).)

(Anm: Per Egil Hegge Veldokumentert. Språket vårt. Mange har undret seg over at spaltens fornemme professorgruppe så langt ikke har fått noen medlemmer fra psykiaternes rekker. (…) Professor Jan Ivar Røssberg, tilknyttet Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo, får representere sine tallrike kolleger etter et leserinnlegg i Aftenposten 4. juli. Her skriver han: «Pasientene er ikke tjent med og «velge» side, og vi trenger ikke egne enheter hvor formålet er ikke å gi en veldokumentert behandling.» En så veldokumentert og/å-feil er mer enn tilstrekkelig for medlemskap. Når det gjelder dokumentasjon, er det i denne sammenheng også et spørsmål hvordan det dokumenteres, hvem som gjør det, og hvilke forbindelser «dokumentaristene» eventuelt måtte ha med farmakologiske firmaer. De som er interessert i det emnet, henvises til boken CRACKED. Why psychiatry is doing more harm than good av Dr. James Davies. (aftenposten.no 18.7.2016).)

(Anm: Av Ann-Mari Lofthus. James Davies: Sammenbrudd – Hvorfor psykiatri gjør mer skade enn gagn.  Tidsskrift for psykisk helsearbeid 03 / 2016 (Volum 12).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere RE: Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:246 – 8 (14.8.2015).)

- Sykehusene sier nei over 550 ganger daglig

Sykehusene sier nei over 550 ganger daglig
nrk.no 26.4.2016
Fastlegene sender pasientene til sykehuset, men flere blir møtt med lukkede dører. Sykehus-Norge avviser gjennomsnittlig 557 henvisninger hver eneste dag.

Mange av henvisningene fra fastlegene i Norge blir avvist når sykehuslegen vurderer dem. Til nå upubliserte tall fra Norsk pasientregister (NPR) viser at 203.478 henvisninger som i fjor ble sendt til spesialisthelsetjenesten, i all hovedsak sykehusene, ble avvist.

I snitt dreier det seg om 557 avvisninger hver dag.

– Jeg tror nok at vi får mange henvisninger som ikke skulle vært til oss, men det må vi løse med et godt samarbeid mellom sykehusene og fastlegene, sier fagdirektør Helge Stene-Johansen ved Sykehuset Østfold. (…)

(Anm: Store sprik blant leger: Noen henviser sju ganger så mye som andre. Legene som henviser flest til sykehus er også de som har minst tro på at pasienten blir bedre. Samtidig er det store variasjoner mellom legene. (nrk.no 26.4.2016).)

- Mange eldre blir ikke spurt om hva de vil spise: – Det er både sjokkerende og skremmende. (- Reagerer uten å gripe inn Eldreminister Åse Michaelsen (Frp) reagerer kraftig på de nye tallene. – Dette viser hvilke holdninger som finnes. Hvis ikke kommunene skjerper seg, skal jeg være den første til å ta tak, sier eldreministeren.)

(Anm: Mange eldre blir ikke spurt om hva de vil spise: – Det er både sjokkerende og skremmende. Forbrukerrådet reagerer på at fire av ti norske kommuner ikke spør de eldre på institusjon om hva de ønsker å spise. – Det er både sjokkerende og skremmende at kommunene i så liten grad spør de eldre om hva de ønsker å spiser, sier fagdirektør for helse i Forbrukerrådet, Anne Kristin Vie. Forbrukerrådet har hentet inn tall fra Statistisk sentralbyrå som viser at fire av ti norske kommuner ikke spør de eldre på institusjon eller deres pårørende om hva de ønsker å spise. – Når vi vet hva mat betyr når det gjelder underernæring og helse er det bare trist at så mange kommuner ikke tar seg bryet med å spørre de som skal spise maten hva de ønsker, sier Anne Kristin Vie i Forbrukerådet. (…) Reagerer uten å gripe inn Eldreminister Åse Michaelsen (Frp) reagerer kraftig på de nye tallene. – Dette viser hvilke holdninger som finnes. Hvis ikke kommunene skjerper seg, skal jeg være den første til å ta tak, sier eldreministeren. (tv2.no 7.10.2018).)

- De trodde Arne (85) var dement, men da han fikk mat, skjedde et lite mirakel. (- cirka 70.000 eldre i Norge som er underernært eller i fare for å bli det.)

De trodde Arne (85) var dement, men da han fikk mat, skjedde et lite mirakel
tv2.no 25.3.2016
Pleierne fant ham avmagret og glemsk i leiligheten. Da Arne Brattestad (85) begynte å spise, skjedde det noe oppsiktsvekkende. (…)

– Jeg merket det på klærne mine og sånt at jeg var tynn, ja. Det var vondt å se meg selv så tynn, sier han.

Arne virket også dement da han ble funnet.

– Hukommelsen din var ganske dårlig, så vi regnet med at du kanskje hadde en demensutvikling, sier Gunn Marie.

Men så skjedde det et lite mirakel.

Livsfarlig
Arne var blant cirka 70.000 eldre i Norge som er underernært eller i fare for å bli det. Dette er årsaken til mange dødsfall.

Thomas Bøhmer er professor ved institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo. Allerede på 80-tallet ønsket han en nasjonal satsing for å forebygge underernæring.

– Det vi vet, er at cirka 35 prosent av dem som hadde alvorlig underernæring, døde i løpet av et år. Mens dødeligheten blant ikke-underernærte var på ti prosent, sier han.

Hun påpeker at det er store fordeler ved å ta tak i problemet på et tidlig stadium.

– Om en tar det før underernæringen får utvikle seg, så er det billigere for samfunnet. Venter man for lenge, kommer det kostnader i andre enden, med flere innleggelser på sykehus, mer infeksjoner, sår, fall, og kognitiv svikt, sier hun.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) medgir overfor TV 2 at han ikke er fornøyd med situasjonen, men han mener det finnes lyspunkter.

– Dette er i ferd med å forbedre seg gjennom mer kunnskap og oppmerksomhet rundt dette spørsmålet, sier Høie. (…)

- Hoksrud Refser eldrematen: – Kommunene må ta seg sammen. Matministeren refser kommunene for dårlig og næringsfattig mat til eldre.

(Anm: Hoksrud Refser eldrematen: – Kommunene må ta seg sammen. Matministeren refser kommunene for dårlig og næringsfattig mat til eldre. Nå skal kommunelederne på skolebenken. I et brev til samtlige ordførere i Norge, ber Eldre-og folkehelseminister Åse Michaelsen og Landbruks- og matminister Bård Hoksrud kommuneledelsen sette seg på skolebenken for å lære å lage god mat til eldre på institusjonene. – Vi har invitert til seks seminarer landet rundt hvor vi skal få til dette med god mat for eldre, sier Landbruks- og matminister Bård Hoksrud. (vg.no 24.9.2018).)

- Ny studie avdekker: Eldre i Oslo får mat for sjeldent. Eldre på sykehjem i Oslo får ikke mat når de skal, viser en fersk studie. I de verste tilfellene kan det gå opptil 17 timer fra middag til frokost.

(Anm: Ny studie avdekker: Eldre i Oslo får mat for sjeldent. Eldre på sykehjem i Oslo får ikke mat når de skal, viser en fersk studie. I de verste tilfellene kan det gå opptil 17 timer fra middag til frokost. Til tross for at riktig mat til riktig tid har vært en prioritert sak i mange år, er nærmere halvparten av sykehjemsbeboere i Norge underernærte eller i fare for å bli det, ifølge Helsedirektoratet. (nrk.no 24.5.2018).)

- Sykehusernæring: Dette koster norske skattebetalere en milliard kroner årlig.

(Anm: Mone Sæland, Førsteamanuensis, Fakultet for helsefag, HiOA. Sykehusernæring: Dette koster norske skattebetalere en milliard kroner årlig. Mangelfull pasienternæring undergraver effekten av annen behandling. OVERSETT MULIGHET: Mangelfull pasienternæring koster norske skattebetalere én milliard kroner årlig, skriver artikkelforfatteren. (dagbladet.no 12.7.2017).)

- Vi testet maten i studentkantina, i fengsel og på sykehjem i Halden: TV-kokken Bård sjokkert: Fengsels­maten får terningkast fem, sykehjemsmaten får stryk. Kokk Bård Greni: - Skam dere, politikere. (- Om man ikke er redd for å bli gammel fra før, er denne maten grunn til å bli livredd, sier Greni.)

(Anm: Vi testet maten i studentkantina, i fengsel og på sykehjem i Halden: TV-kokken Bård sjokkert: Fengsels­maten får terningkast fem, sykehjemsmaten får stryk. Kokk Bård Greni: - Skam dere, politikere. Dagbladet har den siste tiden besøkt flere institusjoner for eldre og inntrykket er langt på vei det samme (krever innlogging). - Om man ikke er redd for å bli gammel fra før, er denne maten grunn til å bli livredd, sier Greni. Den kjente kokken, som har vært med i en rekke tv-produksjoner som Fingrene av fatet på TV2, ble med Dagbladet for å teste maten en helt tilfeldig dag på tre offentlige institusjoner. (dagbladet.no 30.8.2017).)

- Aftenposten mener: God sykehjemsmat er helsebringende valgflesk.

(Anm: Aftenposten mener: God sykehjemsmat er helsebringende valgflesk (…) Rundt 30 prosent av eldre ved norske sykehjem er feilernært eller underernært og er dermed i risikosonen for sykdommer og redusert livskvalitet. Maten de spiser, blir vanligvis levert vakuumpakket fra sentrale produksjonsbedrifter og varmes opp av det samme personalet som gjør alt annet på sykehjemmet. (…) Nøyaktig hvordan støtteordningen vil se ut, vil vise seg når revidert statsbudsjett legges frem 14. mai. Deretter må kommunene bestemme seg for om de vil benytte seg av tilbudet. (aftenposten.no 4.5.2019).)

– Eldre går altfor lenge uten å få mat. En undersøkelse fra Forbrukerrådet viser at halvparten av landets sykehjem lar pasientene gå mer enn elleve timer uten mat. Dette er klart i strid med forpliktelsene sykehjemmene har, og kan gå hardt ut over de eldres helse og livskvalitet.

(Anm: Eldre går altfor lenge uten å få mat. En undersøkelse fra Forbrukerrådet viser at halvparten av landets sykehjem lar pasientene gå mer enn elleve timer uten mat. Dette er klart i strid med forpliktelsene sykehjemmene har, og kan gå hardt ut over de eldres helse og livskvalitet. (…) – At halvparten av våre eldre på sykehjem må gå uten mat i over elleve timer er svært alvorlig. Det er særlig skremmende når vi vet hva det betyr for helse og hvordan du har det. Vie forteller at så mange som 60 prosent av de eldre kan være underernært. – Hvis du ikke spiser skikkelig, blir du oftere syk, du blir slapp, og kan lettere falle og skade deg. Dessuten kan et godt og innbydende måltid gi glede og gode stunder. Det er også viktig. (forbrukerradet.no 30.9.2017).)

- De eldres mat på sykehjem. Dramatiske tall fra 31 sykehjem: - Kan redde liv ved å flytte middagen.

(Anm: De eldres mat på sykehjem. Dramatiske tall fra 31 sykehjem: - Kan redde liv ved å flytte middagen. - Det er altfor tidlig å servere middag kl. 12.30. Konsekvensene kan være dramatiske, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. (…) I januar i år kom en studie fra Nasjonalt råd for ernæring, hvor det fremgår at svært mange eldre rammes av sykdomsrelatert underernæring. Rådet oppfordret sterkt til at pasientene må få mat som er tilpasset deres behov til rett tid. (…) Mener flytting av middag kan redde liv. Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) sier at han er fullt ut enig med Forbrukerrådet-toppen. (dagbladet.no 25.7.2017).)

- Eldre sulter på norske sykehjem. (- Seks av ti eldre pasienter på institusjoner er underernærte.) (- Eldresviket: - Vi vet at det er et problem både med underernæring, overmedisinering og feilmedsinering.)

Eldre sulter på norske sykehjem
vg.no 19.2.2007
Mellom 20 og 50 prosent av de eldre på norske sykehjem er underernærte, viser en undersøkelse fra Sosial- og helsedirektoratet. (...)

Unni Hembre, nestleder i Norges Sykepleierforbund, er ikke overrasket over tallene. Hun mener undersøkelsen bare bekrefter undersøkelser forbundet selv har gjort, skriver Vårt Land. (...)

(Anm: Mat, måltider og ernæring på sykehjem – erfaringer fra et aksjonsforskningsprosjekt Nordisk Sygeplejeforskning 02 / 2016 (Volum 5).)

(Anm: Eldresviket: - Vi vet at det er et problem både med underernæring, overmedisinering og feilmedsinering. - Det handler om å legge til rette for et godt måltid, sier Inga Marte Thorkildsen (SV). NY SERIE - ELDRESVIKET: «De satte mat foran ham og dyttet ham inntil bordet, men ingen hjalp ham med å spise. Thoralf visste ikke at det var mat» Gjennom en serie artikler setter Dagbladet fokus på eldreomsorgen i Norge. I gårsdagens Magasinet fortalte vi at én av to sykehjemspasienter er underernærte. I snitt bruker det sju ulike legemidler. - Vi vet at det er et problem både med underernæring, overmedisinering og feilmedsinering, sier Inga Marte Thorkildsen (SV). (dagbladet.no 27.11.2016).)

- Vi testet maten i studentkantina, i fengsel og på sykehjem i Halden: TV-kokken Bård sjokkert: Fengsels­maten får terningkast fem, sykehjemsmaten får stryk. Kokk Bård Greni: - Skam dere, politikere. (- Om man ikke er redd for å bli gammel fra før, er denne maten grunn til å bli livredd, sier Greni.)

(Anm: Vi testet maten i studentkantina, i fengsel og på sykehjem i Halden: TV-kokken Bård sjokkert: Fengsels­maten får terningkast fem, sykehjemsmaten får stryk. Kokk Bård Greni: - Skam dere, politikere. Dagbladet har den siste tiden besøkt flere institusjoner for eldre og inntrykket er langt på vei det samme (krever innlogging). - Om man ikke er redd for å bli gammel fra før, er denne maten grunn til å bli livredd, sier Greni. Den kjente kokken, som har vært med i en rekke tv-produksjoner som Fingrene av fatet på TV2, ble med Dagbladet for å teste maten en helt tilfeldig dag på tre offentlige institusjoner. (dagbladet.no 30.8.2017).)

- La ned kjøkkenet på sykehjemmet - nå blir maten fraktet 500 kilometer. De pårørende raser. Ordføreren forsvarer beslutningen og mener de vil spare millioner.

(Anm: La ned kjøkkenet på sykehjemmet - nå blir maten fraktet 500 kilometer. De pårørende raser. Ordføreren forsvarer beslutningen og mener de vil spare millioner. SØRUM (Dagbladet): Sørum kommune har nylig lagt ned kjøkkenet på Sørum sykehjem. Nå skal de ikke lenger lage varm mat til egne beboere og andre eldre i kommunen, men få langreist mat fra Bergen. Den er vakuumpakket og kald, og må varmes opp av de ansatte. - Jeg blir kvalm Det startet med et innlegg i lokalavisa Indre Akershus Blad. Kari Huse var frustrert og sjokkert over maten som mannen hennes og andre pasienter i Sørum kommune fikk servert. Hun fikk ikke sove og tok fram iPaden og skrev. - Jeg blir kvalm når jeg ser hva som ligger på tallerkenen. Ikke engang en gris hadde spist det, lyder ordene Kari sendte til avisa. (…) TV-kokken sjokkert: Fengsels­maten får terningkast fem, sykehjemsmaten får stryk (dagbladet.no 4.7.2018).)

– Eldre går altfor lenge uten å få mat. En undersøkelse fra Forbrukerrådet viser at halvparten av landets sykehjem lar pasientene gå mer enn elleve timer uten mat. Dette er klart i strid med forpliktelsene sykehjemmene har, og kan gå hardt ut over de eldres helse og livskvalitet.

(Anm: Eldre går altfor lenge uten å få mat. En undersøkelse fra Forbrukerrådet viser at halvparten av landets sykehjem lar pasientene gå mer enn elleve timer uten mat. Dette er klart i strid med forpliktelsene sykehjemmene har, og kan gå hardt ut over de eldres helse og livskvalitet. (…) – At halvparten av våre eldre på sykehjem må gå uten mat i over elleve timer er svært alvorlig. Det er særlig skremmende når vi vet hva det betyr for helse og hvordan du har det. Vie forteller at så mange som 60 prosent av de eldre kan være underernært. – Hvis du ikke spiser skikkelig, blir du oftere syk, du blir slapp, og kan lettere falle og skade deg. Dessuten kan et godt og innbydende måltid gi glede og gode stunder. Det er også viktig. (forbrukerradet.no 30.9.2017).)

(Anm: Seks av ti eldre pasienter på institusjoner er underernærte. Ap savner en nasjonal strategi for eldre pasienters ernæring. Nær 60 prosent av eldre pasienter på institusjoner er underernærte, ifølge en ny rapport på oppdrag fra Helsedirektoratet. – Hadde regjeringspartiene sagt ja til den nasjonale strategien om bedre ernæring for eldre som vi foreslo i fjor, hadde vi kommet et stykke på vei nå, sier stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen (Ap) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). (dagsavisen.no 20.1.2017).)

(Anm: Mange eldre er underernært på sykehus. En av tre pasienter på norske sykehus er underernært eller i risiko for underernæring, men blant eldre er andelen enda høyere, viser en rapport fra Nasjonalt råd for ernæring. (forskning.no 20.1.2017).)

(Anm: «Motbydelig mat til eldre er ikke bare moralsk forkastelig. «Ser ut som noe bikkja har spydd opp», sa Gunn Brox til Nordlys denne uken. Hun snakket om desserten hennes 88 år gamle mor hadde fått levert av hjemmetjenesten i Tromsø. En brun gugge med noen rosiner i. Problemet med å tilby eldre motbydelig mat, er ikke bare at kosen forsvinner litt. Det er livsfarlig. (aftenposten.no 4.3.2016).)

(Anm: Solberg med handlingsplan for eldre-ernæring. Regjeringen legger i mars fram en ny handlingsplan for bedre kosthold blant eldre, varsler statsminister Erna Solberg (H). (…) I januar kom en studie fra Nasjonalt råd for ernæring som viser at én av tre pasienter på norske sykehus er underernært eller i risiko for underernæring. Blant eldre er andelen enda høyere. (abcnyheter.no 4.2.2017).)

(Anm: – Mange sto opp tidlig og var på jakt etter mat. Eldre på sykehjem må gå opptil 16 timer uten mat. Under halvparten av landets sykehjem klarer å følge retningslinjene for nattfaste - og mange går opp mot 16 timer uten mat. (tv2.no 24.11.2016).)

- Eldre lider av underernæring

Eldre lider av underernæring
nrk.no 8.7.2010
Mange eldre som bor hjemme lider av underernæring fordi kommunene ikke følger dem opp.

Det viser en rapport utarbeidet av sosial- og helseavdelingen hos fylkesmannen i Hedmark.

Folldal og Stange verst
Kommunene Folldal og Stange har en betydelig svikt. I Stor Elvdal og Ringsaker er ikke rapportene endelig, men mye tyder på at situasjonen er den samme i disse kommunene.

Fungerende fylkeslege i Hedmark, Sven Anders Hautomt, sier underernæring blant eldre er et stort problem;

– Det handler om kompetanse hos tjenesteutøverne. Det vi ser at de eldre ikke får de tjenestene de bør få på et forsvarlig nivå.
Oppfølging fra fylkeslegen

Fylkeslegen vil nå følge opp kommunene.
– Vi har påpekt avvik på dette området og da følger vi opp til vi er sikre på at folk får de tjenestene de skal ha, sier Hautomt. (...)

- Sykepleierne raser mot sjefenes lønnsfest

Sykepleierne raser mot sjefenes lønnsfest
tv2nyhetene.no 18.1.2012
Sykepleierforbundet refser helsetoppene for lønnsfesten deres de siste årene.

Bente Mikkelsen, sjefen for Helse Sør-Øst, er en av helsetoppene her i landet som tjener gode penger.

To millioner kroner i året er lønna. Det er dobbelt så mye som landets helseminister.

Kosmo-refs
Tirsdag fikk helseforetakene krass kritikk av Riksrevisjonen for den enorme lønnsveksten blant lederne. (...)

Kosmo er imidlertid ikke den eneste som er oppgitt over helsesjefenes lønnsfest.

– Nei, det er helt uakseptabelt og gir veldig dårlige signaler, spesielt sett opp mot de store økonomiske utfordringene som helseforetakene står i, sier Eli Gunhild Bye, leder i Sykepleierforbundet. (...)

(Anm: Kritiserte høye direktørlønninger: Sykepleiertoppene sentralt tjener også fett. Denne uka langet Sykepleierforbundet i Nordland ut mot skyhøye direktørlønninger i Helse Nord. Generalsekretæren for Sykepleierforbundet tjener akkurat like mye. (…) Generalsekretær Olaug Flø Brekke er øverste administrative leder i forbundet, og har en lønn på 1,2 millioner. Forbundsleder Eli Gunhild By har en lønn som tilsvarer 90% av en statsråd, noe som blir 1,1 millioner kroner (2015). (nrk.no 10.4.2016).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- The drugs don't work: a modern medical scandal. (- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner. De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. (...) Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem. (theguardian.com 3.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Når sykehjem svikter: Udugelige og inkompetente ledere må stilles til ansvar

Når sykehjem svikter: Udugelige og inkompetente ledere må stilles til ansvar
Tore Westhrin, ektefelle til sykehjemsbeboer.
aftenposten.no 20.6.2016
Dårlige ledere ødelegger sykehjemmene.

To sykehjem i samme kommune kan være som natt og dag. Når det avdekkes svikt i pleien og omsorgen på sykehjemmene, får vi ofte høre at det skyldes mangel på penger og folk. Hvorfor hører vi nesten aldri at uverdige forhold kan skyldes dårlige ledere? (…)

Som natt og dag
Helseminister Bent Høie vil lage kvalitetsstandarder som alle sykehjem i landet skal oppfylle. Det er på høy tid, når to sykehjem i samme kommune kan være som natt og dag.

Vi skal selvsagt kreve at politikerne bevilger tilstrekkelig med penger til å drive gode sykehjem. Men vi må innse at vi kanskje ikke får så veldig mange flere ansatte i sykehjemmene fremover.

Da er det desto viktigere at de som leder sykehjemmene er faglig, personlig og etisk skikket til jobben.
Skaper de en kultur med respekt og omsorg, hvor pasientens fysiske og åndelige behov blir sett og ivaretatt?

Rekrutterer og utvikler de medarbeidere som har kunnskap og empati?

Vi kan bevilge massevis av penger, men med dårlige ledere blir det dårlige sykehjem. Sykehjemseierne har et tungt ansvar for å ansette dyktige ledere og fjerne de inkompetente.

Når mediene ukritisk formidler at overgrep mot pasienter skyldes mangel på penger og personell eller private helseaktørers profittbegjær, lar de udugelige ledere slippe altfor lett unna sitt ansvar. For det er mennesker det handler om.

Bærum kommune svarer på kritikken: Vi skal være gode på forskjellighet (…)

(Anm: Bærum kommune: Vi skal være gode på forskjellighet. Morten Svarverud, kommunalsjef, og Tove Hagen Venås, seksjonsleder pleie og omsorg, begge Bærum kommune. Kommunalsjefen og lederen for pleie og omsorg svarer på Tore Westhrins kritikk av sykehjemmet der hans kone var pasient: Tore Westhrins kronikk synliggjør en kommunikasjon og samhandling som ikke er optimal. Det er beklagelig. Vi ønsker best mulig kommunikasjon med pårørende. (aftenposten.no 19.6.2016).)

(Anm: Fylkesmannen med sterk kritikk av Betanien. Sykehjemmet får i et tilsyn sterk kritikk etter at de ansatte en mann som var dømt for pasientovergrep i Danmark. Senere ble han også dømt for drap i Bergen. Kritikken kommer etter at det i etterkant av en drapssak i Bergen kom frem at den dømte tidligere også skulle ha trakassert og gjort seksuelle tilnærmelser mot pasienter mens han var ansatt ved Betanien. Fylkesmannen slår i rapporten likevel fast at tjenestene ved institusjonen har vært forsvarlige. (nrk.no 21.6.2016).)

- Sykehusene underrapporterer bivirkninger

Sykehusene underrapporterer bivirkninger
vg.no 29.3.2012
Helsemyndighetene vil iverksette nye tiltak for å få sykehusene til å øke rapporteringen av bivirkninger barn får av medisiner.

Grunnen er at en undersøkelse viser at sykehusene trolig gjør seg skyld i en betydelig underrapportering av bivirkninger fra barneavdelinger, fremgår det av bivirkningsrapporten for 2011 som Statens legemiddelverk la fram onsdag.

I fjor gjennomførte Regionalt legemiddelinformasjonssenter en studie av bivirkningsmeldinger som gjelder barn meldt de siste ti årene. Bivirkninger av ADHD-behandling var hyppigst meldt.

«Studien viser at det trolig foreligger betydelig underrapportering, da hver av barneavdelingene på sykehusene årlig bare melder et fåtall bivirkninger hos barn. (...)

Betydelig antall dødsfall
Over halvparten (57 prosent) av meldingene er alvorlige. Antall rapporterte dødsfall er 144, mot 127 i 2010. Når det gjelder bivirkninger av ulike vaksiner - 646 meldinger - er 23 prosent alvorlige.

Kreftmidler og midler som påvirker immunsystemet har forårsaket eller bidratt til flest dødsfall (31 prosent). Deretter følger legemidler som virker på nervesystemet (25 prosent). Den tidligere største gruppen, blodfortynnende legemidler, er nå tredje størst (23 prosent). (...)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125:786.)

(Anm: Sykehus vet ikke hvilke medisiner pasientene bruker. Bruker du legemidler fast, kan du få problemer hvis du uventet havner på sykehus. – En medisinliste er en billig livsforsikring, mener Legemiddelverket. (…) – Listene er billig livsforsikring. Flere tusen skades, og noen dør, hvert år på grunn av manglende informasjon om medisinene de tar, sier overlege Morten Finckenhagen hos Legemiddelverket. (nrk.no 20.2.2016).)

(Anm: Statlig kontroll over sykehus fører til flere dødsfall. En av de bedre, publiserte studiene finner at mer konkurranseutsetting av sykehus har ført til færre dødsfall – både på sykehuset og etter at pasientene er utskrevet. Det er mange likheter mellom reformen i England og innføringen av fritt sykehusvalg i Norge», skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra et sykehjem i Norge. (dn.no 2.6.2016).)

- Eldre og utviklingshemmede blir dopet ned for å bli lettere å håndtere

- Eldre blir dopet ned for å bli lettere å håndtere
nettavisen.no 28.3.2012
Pleiere innrømmer snarveier i behandlingen av eldre pleietrengende.

En undersøkelse gjort for Forbrukerinspektørene i NRK viser at det brukes ulovlig tvang og makt mot pasienter i norske sykehjem, skriver NRK.

Spørreundersøkelse er gjort i samarbeid med Fagforbundet, og 1500 pleiere fra hele Norge har svart. (...)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

- Metabolsk syndrom komponenter er forbundet med symptomatisk polynevropati uavhengig av glykemisk status.

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

– I motsetning til Arbeidstilsynet har Helsetilsynet lite verktøy mot institusjoner som ikke lærer av feilene sine.

Firebarnsmoren Gudrun døde under hastekeisersnitt: Overlege: – Helsevesenet bør si «unnskyld» oftere.
vg.no 30.1.2016
Norske sykehus bør bli mer opptatt av å lære av sine feil, mener overlege. – Sykehusledere, med noen unntak, er lite opptatt av å gå inn i slike alvorlige hendelser i ettertid for å finne ut hva som har skjedd, forsøke å se om det kunne vært unngått og om det er noe å lære av det hele. (…)

Røise har i dagens VG skrevet en kronikk i forbindelse med reportasjen om Gudrun Sigurdardottir (34) som døde da hun var gravid i syvende måned.

Han mener norsk helsevesen har mye å lære av næringslivet. – I motsetning til Arbeidstilsynet har Helsetilsynet lite verktøy mot institusjoner som ikke lærer av feilene sine. Arbeidstilsynet kan bruke bøter med enorme kostnader for arbeidsgivere. (…)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: 756 uventede dødsfall på to år i norsk helsevesen. Hver eneste dag dør pasienter uventet på norske sykehus. Mange kan ha mistet livet på grunn av feilbehandling.(...) Helsepersonell har plikt til å varsle om uventede dødsfall. (nrk.no 14.6.2015).)

(Anm: Bedre overlevelse blant pasienter i norske sykehus. (…) Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet har nå supplert den nasjonale publikasjonen med rapporter for det enkelte sykehus. (…) Rett før nyttår publiserte Kunnskapssenteret notatet «Kvalitetsindikatoren 30-dagers overlevelse etter innleggelse i norske sykehus – resultater for året 2014». Nå foreligger også rapportene for hvert enkelt sykehus. – Det er store variasjoner i overlevelse mellom sykehusene, både ved førstegangs hjerteinfarkt, hjerneslag, hoftebrudd og totaloverlevelse, sier seksjonsleder Jon Helgeland. (fhi.no 2.2.2016).)

(Anm: Kvalitetsmåling. Store forskjeller i overlevelse mellom sykehusene. Sannsynligheten for at pasienter er i live 30 dager etter en innleggelse, varierer mye mellom sykehusene, viser en kvalitetsmåling for 2015 fra Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet. Aller størst er forskjellene etter førstegangs hjerteinfarkt. Utviklingen går imidlertid i riktig retning. Dette kommer frem i den nye rapporten «Kvalitetsindikatoren 30 dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse. Det er også laget egne rapporter for sykehusene. Se resultatene i interaktivt kart. (kunnskapssenteret.no 25.8.2016).)

(Anm: Høyere overlevelse i helsevesenet kostet 45 milliarder kroner. Mens helseutgiftene økte med 45 milliarder kroner mellom 2011 og 2014, ble sannsynligheten for å overleve en sykehusinnleggelse kun marginalt bedre. Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet har offentliggjort kvalitetstall for landets sykehus. (dagensperspektiv.no 3.2.2016).)

(Anm: Structured scrutiny could reduce drug side effects for people with dementia. (…) The study, published in PLOS ONE, conducted by a team from the University's College of Human and Health Sciences and the Medical School, looked at whether enhanced nurse-led monitoring of medication side effects could help reduce these effects, also known as preventable Adverse Drug Reaction (ADRs). ADRs are known to have significant impacts on patients and the NHS, and result in: - 5-8% of UK unplanned hospital admissions1 - 20.8% (60/290) of preventable emergency re-admissions within one year of discharge2 - 4-6% of UK hospital bed occupancy3 - £1-2.5bn in annual costs to the NHS4 (...) Study. The research team focused on a sample of 41 patients living in five care homes who had been prescribed medication in three key groups: - antipsychotics- anti-epileptics- antidepressants. (medicalnewstoday.com 16.10.2015).)

(Anm: Nurse-Led Medicines' Monitoring for Patients with Dementia in Care Homes: A Pragmatic Cohort Stepped Wedge Cluster Randomised Trial. PLoS ONE 10(10): e0140203.)

(Anm: Hvad plager vores sygehusvæsen? Kollegerne havde jo nok gjort deres bedste. Det er set i bakspejlet det værste. Lægerne er efterhånden reduceret til sundhedsfaglige skifteholdsarbejdere. Ansvarlighed over for patienten er vekslet til ”samlebåndstænkning”. (jyllands-posten.dk 2.11.2015).)

- Slik kan norsk helsevesen bli bedre.

Slik kan norsk helsevesen bli bedre
dagensmedisin.no 9.3.2016
I boken «Jakten på det perfekte helsevesenet» har Mark Britnell, leder for KPMG globale helsesatsing, sammenlignet helsevesenet i over 60 land. (…)
– Konklusjonen i boken er at det ikke finnes ett perfekt helsevesen, men at flere land har elementer fra det perfekte helsevesen, sier Wencke van der Meijden, leder for helsesatsingen i KPMG Norge. (…)

Belønner sykehusene som effektiviserer
Norge har særlig mye å lære av Israel og USA, ifølge KPMG.

– Israel er en av de best bevare hemmelighetene i global helse. De bruker én femtedel mindre på helse sammenlignet med andre i-land, men likevel er den gjennomsnittlige levealderen tre år høyere. Et viktig element her er universelle pasientjournaler, sier Anna van Poucke, medlem av Center of Excellence i KPMG Helse og leder av helsesatsingen i KPMG i Nederland.

Hun trekker også frem et eksempel fra New York i USA, hvor sykehusene oppmuntres til å redusere unødige sykehusinnlegger, som blant annet oppstår som følge av komplikasjoner som kunne vært unngått. Pengene de sparer beholder sykehuset for å kunne gjøre nye investeringer, såkalt «verdibasert finansiering».

Kvalitetsbasert finansering (KBF) er allerede innført som en forsøksordning for spesialisthelsetjenesten i Norge, ved at 0,5 prosent av det totale budsjettet inngår i en belønningsordning for sykehusene som leverer best etter gitte kvalitetsindikatorer. (…)


Norge kan lære mye av Israel, USA og Singapore, ifølge en kartlegging fra konsulentselskapet KPMG.
Utbredt bruk av velferdsteknologi, der pasientene selv registrerer helseinformasjon, bidrar til færre sykehusinnleggelser. (…)

Singapore har en forventet levealder på 83 år og bruker kun 4,9 % av bruttonasjonalprodukt på helse, mens Norge bruker 10 prosent. (…)

- Sykepleier saksøkte sykehus for diskriminering - får erstatning.

Sykepleier saksøkte sykehus for diskriminering - får erstatning.
vg.no 25.2.2016
OSLO (VG) Margrethe Salvesen (43) går seirende ut av arbeidskonflikten med sin tidligere arbeidsgiver Ålesund sykehus.

Sykehuset i Ålesund erkjenner at de har opptrådt diskriminerende mot den tidligere ansatte sykepleieren, og betaler henne nå 100.000 kroner i erstatning.

Rettssaken mellom Salvesen og Helse Møre og Romsdal skulle opprinnelig ha startet i Sunnmøre tingrett 8. mars, men nå har hennes tidligere arbeidsgiver valgt å inngå et forlik fremfor å møte henne i retten.

Salvesen tok ut stevning mot helseforetaket i juni i fjor, fordi hun mente hun hadde vært utsatt for diskriminering på grunn etnisitet og politikk. (…)

Da Salvesens fortid ble kjent blant hennes tidligere kolleger, forteller hun at hun ble frosset ut fra arbeidsmiljøet og hetset av medsykepleiere i sosiale medier. Hun mener ekskollegene fryktet at hun skulle utføre en terroraksjon. (...)

- Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva.

Misrepresenting harms in antidepressant trials Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva.
Editorials Lederartikler
BMJ 2016;352:i217 (Published 28 January 2016)
Nye bevis fra kliniske studierapporter avdekker feilklassifisering, feiltolkning, og underrapportering av alvorlige skader. (New evidence from clinical study reports reveals misclassification, misrepresentation, and under-reporting of serious harm)

Folk i Storbritannia forbruker mer enn fire ganger mer antidepressiva enn for et par tiår siden.1 Til Tross for dette har vi fortsatt Ikke fullt ut forstått effekten av disse legemidlene, og at vi heller Ikke kan være sikre på deres risiko-nytte-verdi. (...) (People in the United Kingdom are consuming more than four times as many antidepressants as they did two decades ago.1 Despite this, we still do not fully understand the effects of these drugs, nor can we be confident about their risk-benefit ratio.)

Med tvil om effekt og effektivitet av antidepressiva og bevis på at de kan forårsake alvorlige bivirkninger som selvmord og aggressive tendenser trenger kontrollorganer og publikum tilgang til mer omfattende og pålitelige data. De resultatene som er rapportert i kliniske studierapporter, som beslutninger om markedsføringstillatelse er basert på, er sannsynlig å undervurdere omfanget av legemiddelrelaterte skader. Vi trenger tilgang til originale data fra studier, men vi trenger også mer forskning for å beskrive hele spekteret av antidepressiva-indusert-atferd-, følelsesmessige og fysiske endringer ved akutt behandling, langsiktig bruk, og seponering (avslutning av behandling). (...) (With doubts about the efficacy and effectiveness of antidepressants and evidence that they can produce such serious adverse reactions as suicidal and aggressive tendencies, regulators and the public need access to more comprehensive and reliable data. The results reported in clinical study reports, on which decisions about market authorisation are based, are likely to underestimate the extent of drug related harms. We need access to original data from trials, but we also need more research to describe the whole range of antidepressant induced behavioural, emotional, and physical alterations with acute treatment, long term use, and withdrawal.)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013.)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: Folk dør av hemmelige bivirkninger. Over 90 prosent av alle bivirkninger fra legemidler rapporteres ikke - selv ikke dødelige og livstruende bivirkninger. (...) Slik kan du hjelpe andre: (bt.no 9.3.2015).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Autisme: tidlig dødsrisiko en "skjult krise" (- Den ulikhet i utfall for autistiske mennesker vist i disse data er skammelige. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor mange autistiske mennesker aldri vil oppleve sin 40-årsdag.) (- Alle som er involvert i å støtte folk med autismespekteret fra regjeringen rett ned til lokalt helsepersonell har et ansvar for å stå opp og begynne å redde liv så snart som mulig.) (medicalnewstoday.com 21.3.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: New study links autism to mutations in mitochondrial DNA (medicalnewstoday.com 31.10.2016).)

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje største dødsårsaken i USA. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (...) Medisinske feil "fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". (Medical error—the third leading cause of death in the US. Medical error is not included on death certificates or in rankings of cause of death. (...) Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Forskere: Medisinske feil nå tredje største dødsårsak i USA (Researchers: Medical errors now third leading cause of death in United States) (washingtonpost.com 3.7.2016).)

(Anm: Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data) (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.) BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

(Anm: TEST UTVIKLET FOR Å OPPDAGE FARLIGE BIVIRKNINGER SLIK AT FÆRRE PASIENTER GIS UTRYGGE LEGEMIDLER (Test aims to detect dangerous side effects so that fewer patients are given unsafe drugs) (medicalnewstoday.com 19.12.2014).)

(Anm: A Brean. Fra redaktøren. Forførende forskningsfortellinger. (…) «Forskning er ikke sannhet, men fo