MinTankesmie

- Sykehusene rapporterer ikke ulykker

Sykehusene rapporterer ikke ulykker
vg.no 16.10.2011
KLANDRER UTSTYRET: Helsedirektoratet (bygning t.v.) og Knut-Inge Klepp hevder svikten i rapporteringen skyldes tekniske løsninger og datautstyr.

Norske sykehus har siden april 2009 vært pålagt å registrere og rapportere det de behandler av skader og ulykker. Bare fire sykehus følger loven.

- Det er beregnet at det vil ta 30 sekunder ekstra ved ekspederingen av hver pasient å få disse nyttige opplysningene, sier seniorrådgiver Johan Lund i Helsedirektoratet til Aftenposten. (...)

- Registrerte ulykkene og halverte skadene

Registrerte ulykkene og halverte skadene
aftenposten.no 17.10.2011
Noen velplasserte bøtter med skjellsand har spart Os kommune i Østerdalen for over to millioner i årlige utgifter.

Os kommune er et godt eksempel på hvordan man kan forebygge ulykker og skader ved å registrere dem. Mens man ennå ikke har fått på plass en nasjonal registrering av skader og ulykker, har kommunelege Helge Lund registrert rubbel og bitt av skader og ulykker i Os kommune siden 1996.

– Siden det er en liten kommune med ett legekontor og en motivert befolkning, er det ganske enkelt. Mye enklere enn å få til noe lignende i hele Norge, sier Lund.

Han kan dokumentere stor nytteverdi av registreringen. Blant annet registrerte han at lårhalsene røk når eldre folk skulle ut og hente avisen på glatt føre. Denne ikke veldig oppsiktsvekkende opplysningen gikk han til kommunen med. Der tok de tipset på alvor, og Frivillighetssentralen begynte å kjøre ut bøtter med skjellsand til alle eldre innbyggere i kommunen. Bøttene ble satt i gangen, og de eldre strødde ved behov.

– Enkelt, men det virket. I løpet av to, tre år sank antall lårhalsbrudd fra 15 til 7–8 pr. år, sier Lund. (...)

Dyre lårhalsbrudd. Helsedirektoratet koster en pasient med lårhalsbrudd samfunnet i gjennomsnitt 350 000 kroner. Syv pasienter med brudd ville kostet godt over to millioner kroner.

– I tillegg til pengene får alle de som ikke brekker lårhalsen et bedre liv, sier Lund, som også har satt fokus på landbruksskadene som det var mange av i kommunen.

– De er også omtrent halvert etter at vi gikk ut med opplysninger om dem – og fokuserte på hvordan de skjer. (...)

Oslo Skadelegevakt, som også lenge har vært god på skaderegistrering, fant for et drøyt år siden ut at den fikk urimelig mange pasienter med kuttskader i hånden etter at de hadde forsøkt å dele en avocado. Skadene kunne være både omfattende og langvarige. De gikk ut i mediene litt humoristisk – men ikke uten en alvorlig baktanke – advarte mot avocadoskader og viste folk hvordan en avocado bør behandles.

Prioriteres ikke. Resultatet? – Omtrent en halvering av slike skader, sier seksjonsoverlege Knut Melhuus ved Oslo Skadelegevakt. Mange fingre og mye penger ble spart.

Å registrere skader og ulykker hjelper alene ingenting, men disse enkle eksemplene viser at opplysningen man får ved en slik registrering, kan være nyttige i et veldig lønnsomt forebyggende arbeid.

– Hvorfor går det da så tregt å få et register på plass?

– Fordi forebyggende arbeid egentlig ikke prioriteres, mener Lund. – Det er bare festtaler og høy sigarføring. (...)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

- En tredjedel av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbivirkninger (- lite kunnskaper om mulige bivirkninger)

Låg kunskap om biverkningar av läkemedel
sverigesradio.se 20.11.2011
Kaliber kontaktade 50 akutsjukhus över hela landet.

Tiotusentals patienter drabbas varje år av allvarlig sjukdom på grund av sina läkemedel. Men kunskapen inom sjukvården om problemen är låg. Det visar P1-programmet Kalibers granskning.

Lyssna på Kaliber | Sjuk av medicinen

"Patienten får betala i form av lidande och tid på sjukhus"
Tiotusentals patienter drabbas varje år av allvarlig sjukdom på grund av sina läkemedel. Men kunskapen inom sjukvården om problemen är låg. Det visar P1-programmet Kalibers granskning.

– Det absolut första är att man måste öka medvetenheten om läkemedelsrelaterade problem. Det är A och O att både läkare, tjänstemän och politiker i sjukvårdsammanhang måste förstå vidden av det här problemet, säger Jessica Fryckstedt som har forskat om inläggningar på sjukhus som orsakats av läkemedel.

Jessica Fryckstedt arbetar på akutmottagningen vid Karolinska sjukhuset i Solna.

Hon har i sin forskning följt upp sammanlagt tusen patienter som blev inlagda här, och fann att i mer än en tredjedel av fallen, var det läkemedel som orsakat inläggningen.

Ändå, visar Kalibers granskning, är medveten om problemet lågt.

Kaliber kontaktade 50 akutsjukhus över hela landet.

Av de 40 som svarade, var det bara fåtal som hade tagit reda på hur vanligt det här är bland de egna patienterna.

– Men det är väl ganska symptomatiskt för den här situationen. Vi känner inte till problemet, vi tänker inte på det. Vi är inte medvetna om att läkemedelsrelaterade problem är ett jättebekymmer. Det vittnar bara om att man inte känner till det, att man inte kommer att upptäcka det och att de här läkemedelsrelaterade problemen kommer att få fortgå och patienten får betala i form av lidande, tid på sjukhus och felmedicinering etc, säger Jessica Fryckstedt, överläkare på Karolinska sjukhuset i Solna. (...)

Dålig koll på biverkningar
dagensmedicin.se 21.11.2011
Medvetenheten kring medicinernas biverkningar på patienterna är låg bland akutsjukhusen, få vet hur vanligt det är.

Sveriges Radios program Kaliber har kontaktat 50 akutsjukhus över hela landet. Av de 40 som svarade var det bara fyra som visste om hur vanligt det är att patienterna blivit sjuka på grund av mediciner.

Jessica Fryckstedt, överläkare på Karolinska sjukhuset i Solna, har forskat på patienter som läggs in på grund av läkemedel.

– Vi är inte medvetna om att läkemedelsrelaterade problem är ett jättebekymmer. Det är A och O att både läkare, tjänstemän och politiker i sjukvårdssammanhang måste förstå vidden av det här problemet, säger hon till Sveriges Radio. (...)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

- Kostbart at annenhver pasient blir syk av sine legemidler

Kostbart att varannan patient blir sjuk av sina läkemedel
alphagalileo.org 7.5.2012
Varannan patient i vården blir sjuk av läkemedel, både på sjukhus och i primärvården. Det visar två nya studier vid Nordic School of Public Health NHV.

– Landstingens kostnader för läkemedelsrelaterad sjuklighet blir högre än förväntat, säger doktorand och apotekare Hanna Gyllensten.

Forskningen har tidigare visat att läkemedelsrelaterad sjuklighet på sjukhus är kostbart för vården och att den i vissa fall kan förebyggas. Nu har forskarna vid NHV studerat den läkemedelsrelaterade sjukligheten i hela samhället, inklusive den som kan upptäckas på exempelvis apotek, vårdcentraler och specialistmottagningar.

I de nya studierna uppskattade de tillfrågade läkarna att 51 procent av alla öppenvårdspatienter och 54 procent av slutenvårdspatienterna drabbades av läkemedelsrelaterad sjuklighet. Apotekarna uppskattade att 61 procent av alla patienter inom svensk hälso- och sjukvård drabbades. Av dessa uppskattades 24-25 procent vara drabbade av sådana biverkningar som skulle kunna ha förebyggts genom ytterligare vårdinsatser. (...)

(Anm: Modelling drug-related morbidity in Sweden using an expert panel of physicians. European Journal of Clinical Pharmacology 2012 (6.3.2012).)

(Anm: Modelling drug-related morbidity in Sweden using an expert panel of pharmacists’. European Journal of Clinical Pharmacology 2012 (6.3.2012).)

Every other patient affected by drug-related morbidity
nhv.se 7.5.2012
It is well known that drug-related morbidity is common among hospitalized patients, and is to some extent preventable, but less is known about drug-related morbidity outside hospitals. Two new studies conducted at the Nordic School of Public Health NHV, show that healthcare professionals perceive drug-related morbidity to affect half of all patients attending healthcare.

In two studies using expert opinions, physicians estimated that 51% of all patients outside hospitals and 54% of all hospitalized patients experience drug-related morbidity, while pharmacists estimated this to affect 61% of all patients in healthcare. Of the affected patients, 24-45% were estimated to experience preventable drug-related morbidity, and the resulting costs were EUR 730-1645 per patient with drug-related morbidity.

– It is likely that the frequency of drug-related morbidity and the resulting costs are underestimated in previous studies, as drug-related morbidity was also common outside hospitals according to the expert opinion, says Hanna Gyllensten, pharmacist and doctoral student at the Nordic School of Public Health NHV.
In the studies, drug-related morbidity included new medical problems (adverse drug reactions, drug dependence and intoxication by overdose) and therapeutic failure (insufficient effect of medicines and untreated indications).

The two expert panels of experienced physicians and pharmacists estimated the proportion of patients experiencing drug-related morbidity, the proportion perceived preventable, and the clinical consequences resulting from drug-related morbidity. (...)

- FDA bør skjerpe overvåkningen av reseptbelagte legemidler etter markedsføring, opplyser Institute of Medicine

FDA should tighten post-marketing surveillance of prescription drugs, says Institute of Medicine (FDA bør skjerpe overvåkningen av reseptbelagte legemidler etter markedsføring, opplyser Institute of Medicine)
BMJ 2012;344:e3104 (2 May)
The US Food and Drug Administration (FDA) should look at the risk-benefit profile of approved drugs at pre-specified times after they are put on the market, the Institute of Medicine has recommended.

Its two year study, published on 1 May, grew out of a series of high profile controversies over drugs such as rosiglitazone for diabetes, rofecoxib for pain relief, and the cholesterol lowering drug rosuvastatin. It centres on enhanced regulatory authority given to the FDA in 2007 when Congress changed the law governing the agency.

Drug approval is based on clinical trials in small, select populations, and risks cannot always be identified until after the drug has entered the market and is used by larger numbers of people over a longer period.

The report recommends that patients and other stakeholders be involved with all approval and post-marketing decisions regarding changes to a drug’s benefit-risk profile. It lays out clear and consistent steps that should be used in this process.

The FDA should, it says, create “a publicly available and understandable Benefit and Risk Management Plan (BRAMP)” for each drug. For newly approved drugs, that document should be updated “at pre-specified times in the postmarketing setting and whenever questions about the drug’s benefit-risk profile arise.”
The report urges the FDA to “prospectively determine and publicly identify specific conditions, including drug characteristics,” that are the basis for their uncertainty about a drug’s benefit-risk profile and “the rationale for requiring or not requiring postmarketing research in each case.” (...)

Forebyggelse av unødvendige skader og dødsfall

Hver fjerde får ny sygdom på sygehuset
b.dk 18.4.2012
Med en systematisk indsats på Næstved Sygehus er det på et år lykkedes at halvere dødeligheden blandt patienter, som indlægges med et slagtilfælde.
Et stort antal patienter får infektioner og liggesår på sygehuset. Katastrofalt, siger Danske Patienter. Det går ikke, erkender Danske Regioner, som vil have kvaliteten løftet.

Danske patienter rammes i store tal af en anden sygdom, end den de er i behandling for, mens de er indlagt på sygehuset. Hver fjerde får f.eks. en infektion, et liggesår eller udsættes for medicinfejl og andre utilsigtede hændelser, som i mange tilfælde er med til at forlænge deres indlæggelse og i værste fald kan koste dem livet.

Det fremgår af den første store undersøgelse af patientsikkerheden i Danmark, som regionerne, Dansk Selskab for Patientsikkerhed og TrygFonden har udført. Patientorganisationer er rystede over resultatet, og Danske Regioner bebuder nu en omfattende indsats for at løfte kvaliteten af behandlingen i alle hjørner af det danske sundhedsvæsen.

»Det er katastrofalt mange, der får skader og anden sygdom. Det er stærkt ubehageligt for patienterne, og det kan kun gå for langsomt med at skabe forbedringer og få de initiativer, man ved virker, spredt ud overalt,« siger formanden for Danske Patienter, Lars Engberg. (...)

– Vi må få klarere kommandolinjer
nrk.no 17.1.2012
Asmund Kristoffersen mener at kommandolinjene må bli bedre, og at det ikke må oppstå tvil om hvor pasienter skal fraktes i akutte situasjoner.

Styremedlem i Helse Midt-Norge, Asmund Kristoffersen, krever oppryddingen i kommandolinjene i akutthelsetjenesten. NRK har presentert flere tilfeller der hastepasienter er sendt til feil sykehus. (...)

4.700 døde av pasientskader i 2010
vg.no 13.12.2011
KUNNE VÆRT UNNGÅTT: Hittil i år har det vært 4.700 dødsfall som følge av pasientskader på sykehus. Anne-Grete Strøm-Erichsen mener det kunne vært unngått.

I fjor døde 4.700 personer på norske sykehus som følge av pasientskader. Halvparten av dødsfallene kunne vært unngått, mener helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap).

- Kartleggingen er et viktig utgangspunkt for videre forbedringsarbeid, og slår fast at vi kan spare mange liv, mye lidelse og store ressurser ved å redusere antall pasientskader sier helseministeren om den nye kartleggingen fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

- Halvparten kunne vært unngått
Statistikken viser at hvert sjette sykehusopphold i Norge skyldes pasientskade. Det tilsvarer 115.000 innleggelser, og 4.700 av dem ender altså med at pasienten dør.

- Det er mye lidelse i denne statistikken. Også når man tenker på at halvparten av dødsfallene kunne vært unngått hvis vi hadde jobbet bedre, sier Strøm-Erichsen til NRK. (...)

4.500 dødsfall på norske sykehus i fjor
ukeavisenledelse.no 6.10.2011
Og halvparten av disse kunne vært unngått.

Fordi omlag halvparten av dødsfallene skyldes pasientskader på norske sykehus, kunne de ha vært unngått. Det viser en nasjonal kartlegging.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har for første gang utarbeidet en nasjonal rapport over omfanget av pasientskader på norske sykehus. Funnene viser at omtrent 0,6 prosent av alle pasienter på norske sykehus døde som følge av skade som oppsto på sykehuset, skriver VG.

Totalt ble 100.000 pasienter skadd på sykehusene, av dem døde rundt 4.500. Sykehusskadene gjelder alt fra uventede komplikasjoner, sykehusinfeksjoner, teknisk utstyr som svikter, feil bruk av legemidler, svikt i rutiner og dårlig hygiene ved sykehuset.

– Trolig kunne halvparten av dødsfallene vært unngått med bedre rutiner, bedre hygiene, og høyere prioritering av pasientsikkerhet, sier Ellen Tveter Deilkås, overlege og seniorrådgiver ved Kunnskapssenteret.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) ser svært alvorlig på rapporten og akter å få ned det høye antallet døde.

– Tallene viser at selv små forbedringer vil gi enorme utslag i redusert lidelse og død, sier Strøm-Erichsen, og legger til at tallene er som forventet på bakgrunn av lignende undersøkelser i andre land.

Tallene i rapporten er foreløpige etter at elleve av totalt 19 helseforetak har levert sine resultater. (©NTB)

1 av 4 frykter de vil bli skadet på norske sykehus
vg.no 27.6.2011
Nordmenn om helsevesenet i stor undersøkelse

(VG) Forbrukerrådet er overrasket over at så mange som 23 prosent mener det er «veldig eller ganske sannsynlig» å bli skadet under behandling på sykehus i Norge.

I en serie artikler har VG skrevet om over 40 nordmenn som har fått livet ødelagt i norsk helsevesen.

- Selv om det ikke er til å unngå at uhell skjer, er dette altfor store tall, sier Forbrukerrådets fagdirektør for offentlige tjenester, Terje Kili.

Fire av ti har enten personlig erfaring med skadelige hendelser i kontakt med helsetjenesten, eller har medlemmer i familien som har opplevd dette.

Det viser en undersøkelse som Forbrukerrådet sammen med TNS Gallup og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester står bak.

- Dermed er det et visst samsvar mellom folks erfaringer og frykt, poengterer Kili. (...)

Sykehusene svikter mishandlede barn
tv2nyhetene.no 8.10.2010
Barneavdelingene ved sykehusene er ikke flinke nok til å følge opp barn som kan være utsatt for vold og mishandling, viser en ny studie. (...)

Studien viser at barneavdelingene ved landets sykehus i liten grad sørget for videre oppfølging av barna, skriver Vårt Land.

Forskerne anbefaler blant annet at det dannes en egen tverrfaglig gruppe ved hver barneavdeling som skal jobbe spesielt med å avdekke barnemishandling. (...)

- 1 av 5 sykehuspasienter skades
vg.no 4.7.2010
Opp mot 20 prosent av alle pasienter som legges inn på sykehus, blir skadet i løpet av sykehusoppholdet.

Om lag 2 000 pasienter dør av sykehusskadene hvert år.

Men helsevesenet er ikke i stand til å gi et nøyaktig antall skadede pasienter, hverken for hvert enkelt sykehus, eller på landsbasis.

John-Arne Røttingen, som er sjef for Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, innrømmer at tallgrunnlaget er for dårlig: (...)

- Neste år starter en kampanje på alle landets sykehus for å forbedre pasientsikkerheten. Sykehusene må bli bedre til å registrere avvik, og å jobbe med å lære av sine feil, sier Røttingen til VG. (...)

7000 dør av sykehusfeil
ukeavisenledelse.no 29.1.2010
Langt flere enn tidligere antatt dør på grunn av feil eller for dårlig behandling.

Nye anslag tyder på at så mange som 7 000 personer dør hvert år selv om tilstanden deres tilsier at de skulle overlevd. Anslaget er gjort av nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Avdelingsdirektør Geir Bukholm i Kunnskapssenteret mener 7 000 er et svært høyt tall. Tidligere anslag har ligget på 2-3 000. I går holdt han foredrag om hvor Norge står når det gjelder måling av kvaliteten på helsetjenester. Ifølge avisa Vårt Land konstaterer Bukholm at vi vet lite om hvor godt norske helsetjenester virker.

- Det er alvorlig, sier han til avisa. Han etterlyser et system for å overvåke pasientsikkerheten ved norske sykehus. (...)

Exercise Programs Keep Elderly out of Hospitals (Treningsprogrammer holder eldre borte fra sykehus)
ivanhoe.com 31.7.2009
(Ivanhoe Newswire) -- One in five Americans over the age of 65 suffers from sarcopenia, or age-related muscle loss. In 2000, the direct cost of treatment was estimated at more than $18.5 billion. As the number of Americans older than 65 doubles by the middle of the century, those costs will increase accordingly.

A new study finds older adults who have greater strength, better physical function and higher muscle density are about half as likely to be hospitalized as their less fit counterparts.

The study found muscle function and muscle density, the ratio of fat to lean tissue in the muscle, are a better gauge of a person's risk of hospitalization than muscle mass or size. The relative risk for hospitalizations was 50 percent higher for individuals with poor walking or less dense muscle mass. (...)

(Anm: Do Muscle Mass, Muscle Density, Strength, and Physical Function Similarly Influence Risk of Hospitalization in Older Adults? Journal of the American Geriatrics Society 2009;57(8):1411-1419 (29 Jul).)

Admissions for Prescription Painkiller Abuse on Rise (Økende antall innleggelser på sykehus grunnet misbruk av smertestillende midler)
healthfinder.gov 17.3.2009
Alcohol treatment still heads list but figures decline, report finds.
(SOURCE: Substance Abuse and Mental Health Services Administration, news release, March 17, 2009)

TUESDAY, March 17 (HealthDay News) -- Admissions for treatment of prescription painkiller abuse in the United States have risen dramatically over the past decade, from 1 percent of all substance abuse admissions in 1997 to 5 percent in 2007, according to a government report released Tuesday.

Alcohol was still the leading cause (40 percent) of the 1.8 million substance abuse treatment admissions in 2007, but has declined from 50 percent in 1997, said the Substance Abuse and Mental Health Services Administration report. (...)

(Anm: New Report Reveals Treatment Admissions for Prescription Pain Killers are on the Rise. (samhsa.gov 17.3.2009).)

Fewer emergency readmissions and better quality of life for older adults at risk of hospital readmission: a randomized controlled trial to determine the effectiveness of a 24-week exercise and telephone follow-up program. (Færre reinnleggelser som øyeblikkelig hjelp og bedre livskvalitet hos voksne med risiko for reinnleggelse på sykehus: et randomisert kontrollert forsøk for å fastlegge effektivitet for et 24-ukers treningsprogram med oppfølging per telefon)
J Am Geriatr Soc. 2009 Mar;57(3):395-402 (Feb 23)
OBJECTIVES: To evaluate the effect of an exercise-based model of hospital and in-home follow-up care for older people at risk of hospital readmission on emergency health service utilization and quality of life. DESIGN: Randomized controlled trial. (...)

KONKLUSJON: Tidlig introduksjon av personlig tilpasset treningsprogram og langtidsoppfølging via telefon kan redusere bruken av øyeblikklig hjelp og forbedre livskvaliteten hos voksne med risiko for reinnleggelse på sykehus. (...) (CONCLUSION: Early introduction of an individualized exercise program and long-term telephone follow-up may reduce emergency health service utilization and improve quality of life of older adults at risk of hospital readmission.)

U.S. 'Not Getting What We Pay For' (USA "Får ikke det de betaler for")
washingtonpost.com 30.11.2008 (Sunday, November 30, 2008; A01)
Many Experts Say Health-Care System Inefficient, Wasteful (...)

Talk to the chief executives of America's preeminent health-care institutions, and you might be surprised by what you hear: When it comes to medical care, the United States isn't getting its money's worth. Not even close.

"We're not getting what we pay for," says Denis Cortese, president and chief executive of the Mayo Clinic. "It's just that simple."

"Vårt helsesystem er full av sløseri," sier Gary Kaplan, leder for det innovative instituttet Virginia Mason Medical Center i Seattle. Så mye som halvparten av de 2,3 billioner dollar som brukes i dag gjør ingenting for å forbedre helsen, ifølge Kaplan. (...) ("Our health-care system is fraught with waste," says Gary Kaplan, chairman of Seattle's cutting-edge Virginia Mason Medical Center. As much as half of the $2.3 trillion spent today does nothing to improve health, he says.)

En av fem får nye skader på sykehus
nrk.no 1.12.2008
En av fem pasienter blir påført skader under sykehusoppholdet, viser en undersøkelse ved Akershus Universitetssykehus. (...)

För många mediciner bakom akutfall
svt.se 18.11.2008
Var femte patient över 65 år som söker hjälp på akuten vid Karolinska universitetssjukhuset i Huddinge har råkat ut för biverkning av olika läkemedel.
Patienterna har i snitt sju läkemedel för daglig konsumtion, men ytterst sällan granskas patienternas medicinlistor, enligt verksamhetschefen Gunnar Öhlén på akuten i Huddinge.

-De kommer till kliniken med symtom på yrsel. Många har ramlat och fått frakturer och betraktas då primärt som ortopedfall, säger han till Rapport. Enligt Öhlén är bilden likartad på alla stora akutsjukhus. (...)

Sykehusleger gjør flest reseptfeil
nrk.no 14.10.2008
Sykehusleger gjør fire ganger flere feil enn fastlegene, når de skriver ut resepter.

Åtte prosent av reseptene som blir skrevet ut av legene ved Haukeland universitetssykehus inneholder feil, viser et forskningsarbeid ved Universitetet i Bergen (UiB).

Til sammenlikning inneholder bare to prosent av reseptene til fastlegene feil, viser tidligere studier. (...)

4 av 10 sjukhusläkare struntar i att rapportera biverkningar
lakemedelsvarlden.se 3.10.2008
Bara 60 procent av alla svenska sjukhusläkare har någonsin rapporterat en biverkning till Läkemedelsverket. Det visar en ny svensk studie. Forskarna uppskattar att ungefär 90 procent av alla allvarliga biverkningar inte rapporteras alls. (...)

- I bästa fall rapporteras en av tio allvarliga biverkningar. Det innebär att mörkertalet är större än 90 procent även då man bara ser till allvarliga biverkningar. Om man tar in alla typer av biverkningar är siffran ännu högre, säger Martin Bäckström, specialistsjuksköterska och handläggare vid regionalt biverkningscentrum i Umeå. (...)

Legene slurver med reseptene
ba.no 2.10.2008
Ikke alle leger har like forståelig håndskrift. Dette skaper problemer, både for Haukeland og for pasientene. (...)

Medicin bakom vart tredje akutfall
svd.se 4.9.2008
En av tre akuta sjukhusinläggningar där patienten är över 70 år beror på läkemedelsbiverkningar. Det visar en färsk svensk studie. Trots ett mångårigt informations- och förändringsarbete så drabbas allt fler. (...)

Åren som följde blev kvinnan sämre. Nedstämdhet, sömnproblem, apati, försämrat närminne och kraftig viktnedgång. 2002 fick hon diagnosen demens.

Med det beskedet levde familjen tills hon slutligen, i maj 2007, ansågs vara så dödssjuk att epilepsimedicinerna kunde dras in.

Efter det tog det bara två månader innan hon plötsligt kunde kommunicera med omvärlden igen. ”Demensen” visade sig vara en biverkan från läkemedlen. (...)

Studien i korthet:
Resultaten bygger på läkemedelsanvändningen hos 40 akut inlagda patienter vid Karolinska universitetssjukhuset i Huddinge. •Patienterna var i åldrarna 72–100 år. •Antalet läkemedel per patient varierade mellan noll – och 22. Genomsnittet låg på åtta läkemedel per patient. •Hos 35 procent av patienterna bedömdes biverkningar vara ensam eller bidragande orsak till inläggningen. (...)

More than 10% of hospital deaths could be avoided, conference is told (Mer enn 10 % av sykehusdødsfall kunne væer unngått, ifølge konferanse)
BMJ 2008;336:852 (19 April)
Ten per cent of deaths in hospitals may be caused by deficient care, delegates at a London conference were told last week.

This estimate comes from the NHS Institute for Innovation and Improvement, which has been running a project implementing a range of safety measures in certain hospitals. The project has resulted in a 10% reduction in the number of deaths. (...)

Analyse af dødsfald redder liv på sygehusene
operationlife.dk 28.3.2008
Afdøde patienters journaler er en guldgrube af viden for sygehuse, der arbejder målrettet med at forbedre patientsikkerheden og nedsætte dødeligheden. Det viser en ny rapport, der samler de første danske erfaringer med såkaldte mortalitetsanalyser. Rapporten udgives i forbindelse med kampagnen Operation Life. Ved systematisk at gennemgå og analysere dødsfald er sygehusene i stand til at udpege problemområder og har dermed et unikt grundlag for at forebygge lignende dødsfald i fremtiden.

Rapporten bygger på otte interview med repræsentanter for de sygehuse, der som de første i Danmark har gennemført mortalitetsanalyser. Resultaterne viser, at mellem 6 og 20 procent af dødsfaldene på et sygehus potentielt kan forebygges. (...)

De sygehuse, der har gennemført mortalitetsanalyser, er meget positive over for metoden, og mange tøver derfor heller ikke med at anbefale analyserne til andre sygehuse, der vil forbedre kvalitet og sikkerhed i behandlingen. (...)

Læs rapporten her (...)

(Anm: Mortalitetsanalyser – en metode til at identificere indsatsområder for patientsikkerhed. operationlife.dk mars 2008).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker. (mintankesmie.no).

- Sykehusskandalen: - Mediafokuset har gjort noe med folk

Sykehusansatte ble ikke hørt
nrk.no 13.6.2010
Ansatte ved Sykehuset Asker og Bærum forsøkte å varsle ledelsen om ventelisteskandalen, men ble ikke hørt.

Hundrevis av pasienter ble utsatt for manglende innkallinger og kontroll. Helsetilsynet gransker nå 28 saker der pasienter kan ha blitt utsatt for alvorlig svikt ved Sykehuset Asker og Bærum.

Til sammen fikk ledelsen inn rundt 100 klager fra sine egne ansatte, som var urolige over at pasienter med alvorlige diagnoser fikk skjøvet behandling og kontroller fram i tid.

Bekymringsmeldingene ble overlevert fra slutten av august, men sykehusledelsen sendte ikke brev til Helsetilsynet før 18. desember. (...)

Sykehusskandalen: - Mediafokuset har gjort noe med folk
vg.no 8.2.2010
(VG Nett) Pasientombudet i Akershus opplever økt pågang av klager på helsetjenester etter sakene rundt Sykehuset Asker og Bærum (SAB).

Pasientombudene finnes i alle fylker og skal brukes av pasienter som er misfornøyd eller har spørsmål rundt helsehjelpen de har fått.

Ombud Janne Hjelm Gabrielsen merker at oppslagene rundt skandalen som ble avslørt av VG, får følger. (...)

Frykt for alvorlig systemsvikt
aftenposten.no 8.2.2010
DET ER OPPSIKTSVEKKENDE at bare 8 promille av nærmere 11000 pasienter som ikke får sykehusbehandling innen den tidsfrist sykehusene selv har satt, fremsetter krav om å bli behandlet på et annet sykehus. Tallene, som ble gjengitt i Aftenposten i går, er riktignok ikke landsdekkende, men baserer seg på undersøkelser ved syv sykehus. Det er imidlertid liten grunn til å tro at situasjonen er vesentlig annerledes ved flertallet av sykehusene som ikke er undersøkt. (...)

Frihet - til liten nytte
LIV HAUGLI, dr.med., fagsjef ved Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering
aftenposten.no 12.8.2008
FRITT VALG.Nettstedet www.frittsykehusvalg.no er ikke til hjelp for pasienter som sliter med sammensatte plager og som har behov for rask og effektiv hjelp. (...)

- Pasienten må bli sjefen
vg.no 9.7.2008
Pasientene kan selv kutte sykehuskøene drastisk på kort tid - hvis de bruker fritt sykehusvalg mer aktivt. Det fastslår helseminister Bjarne Håkon Hanssen. (...)

- Fritt sykehusvalg er ikke bra nok
nrk.no 3.2.2008
På nettstedet Frittsykehusvalg.no kan du blant annet finne ut av ventetid, utredningstid og behandlingstid på sykdommen din, men det står lite om kvaliteten på behandlingen som de ulike sykehusene tilbyr. (...)

Trenger mer informasjon før sykehusvalg
helserevyen.no 30.10.2006
Pasientene må få innsyn i rapporterte feil og mangler i pasientbehandlingen gjennom nettportalen til Fritt sykehusvalg før de skal velge hvilket sykehus de ønsker å bli behandlet ved.

Det mener Forbrukerrådet og Pasientombudet, som i et felles brev til Helse- og omsorgsdepartementet krever at informasjonen om kvaliteten på sykehusene på nettstedet Fritt sykehusvalg Norge utvides til også å omfatte:

• tall for omfang av sykehuspåførte infeksjoner, andel reoperasjoner og grader av skader og komplikasjoner.

- Vi har tidligere gitt uttrykk for at grunnlaget den enkelte pasient skal fatte sin beslutning på er noe mager. Informasjonen man finner på sykehusvalg.no er ikke utfyllende nok til at man kan ta et informert valg, sier underdirektør Terje Killi i Forbrukerrådet på rådets nettsider. (...)

– Fritt sykehusvalg?

Tyske sykehus: - Kort ventetid og reelle valg
aftenposten.no 7.4.2011
I Norge: Informasjonen til pasientene får strykkarakter – Det tyske systemet er billigere enn det norske

I Tyskland må sykehusene lage kvalitetsrapporter som blir offentliggjort. Som pasient i Norge får du ikke vite hvem som er gode på din diagnose.

Adskillige nordmenn med ventelisteerfaring bosatt i Tyskland har latt seg forbløffe og glede over hvor lett det er å få tilgang til leger, spesialister og operasjoner.

– Fra pasientens ståsted har det tyske systemet mange fordeler, sier Matthias Baaske, manager i Deloitte AS.

Han har analysert systemene i begge land i en årrekke. – I Tyskland er det både kort ventetid og reelle valg. Men pasientene har den samme vanskeligheten som kunder kan få i et supermarked: Utvalget er så stort at det er vanskelig å finne frem til det som virkelig er best. (...)

Legene kan få karakterboken lagt ut på nett
dagensit.no 6.4.2011
Sykehusene er vant til å bli målt på hvor fort de "kutter" og stiller diagnoser. Nå kan pasientenes opplevelse også bli tellende.

Tirsdag leverte Teknologirådet sin rapport om kvalitet i Helsevesenet til Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Den konkluderer med at teknologi kan heve kvaliteten på norske helsetjenester til det nivået de burde være.

Nøkkelordene er åpenhet, brukermålinger og nyttig informasjon som er lett å finne for brukerne.

- Vil motivere helsevesenet
Et nøkkeleksempel er fritt sykehusvalg. Med dagens ordning kan man se hvilke sykehus som har korte køer og hvor mange pasienter som må ligge på korridoren.

Man kan også få se hvor fornøyde brukerne var med hele sykehuset - i 2005.

- Det pasientene vil vite er hvem som er gode på deres diagnose og hvordan andre pasienter med samme diagnose har opplevd å bli behandlet på de ulike institusjonene, sier Teknologirådets leder Tore Tennøe.

Han er opptatt av å heve pasientenes status som bedragsytere for et bedre helsevesen.

- Om innbyggerne har innsyn i helsevesenet og kan evaluere kvaliteten på tjenestene vil det motivere helsevesenet til å bli bedre, mener Tennøe. (...)

Fastslår at fritt valg av sykehus ikke er reelt
aftenposten.no 5.4.2011
Knusende rapport fremlegges i Stortinget i dag av sykehus ikke er reelt

Teknologirådet vil ha åpenhet om mangler i helsetjenesten

Norske pasienter vet nesten ingenting om kvaliteten ved sykehusene eller fastlegene. Pasienters rett til selv å velge sykehus og behandlingssted har nesten ingen verdi,
fastslår offentlig utvalg.

– Hvis man ikke får nok informasjon, får man det ikke med seg, sier Bjørn Stokke (84) fra Gjøvik. Han har sammen med kona Reidun Stokke (80) vært en tur i Oslo fordihunskulle på øyeavdelingen på Ullevål universitetssykehus. – Jeg ble videresendt av fastlegen min. Vi har ikke benyttet oss av fritt sykehusvalg, men det er
fint om det nå skal legges ut mer informasjon. Dakan flere få bedre forutsetninger for å velge den rette behandlingen, sier Reidun Stokke. (...)

Valgfrihet uten verdi
BJØRN ATLE BJØRNBETH, Overlege, Gastrokirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus - ØYVIND KVALNES Filosof, Humanistisk Akademi
aftenposten.no 8.1.2008
SYKEHUSVALG. I Norge kan du fritt velge sykehus. Men dette har svært begrenset verdi. Du får ikke vite hvor gode de enkelte sykehusene er til å behandle. (...)

Fatalt å velge feil sykehus
helserevyen.no 15.5.2007
Muligheten for å overleve eggstokkreft varierer fra sykehus til sykehus, og har sammenheng med hvilken kompetanse kirurgene har.

Det viser en undersøkelse gjengitt i det internasjonale medisinske tidsskriftet Journal of Gynecological Cancer i fjor. (...)

De norske legene bak undersøkelsen konkluderer videre med at overlevelsesmulighetene ved lokale sykehus var langt lavere enn ved universitetssykehus. (...)

Nå vil helseminister Sylvia Brustad rette fokus mot forskjellene mellom ulike sykehus og lage kvalitetssikringer slik at pasientene skal få vite hvor gode norske sykehus egentlig er. (...)

(Anm: International Journal of Gynecological Cancer. 2006;16(1).1-11 (February 2006).)

Pasientstatistikk, 2006
ssb.no (20.4.2007)
Flere innleggelser for hjerteinfarkt
Av de over 820 000 døgnoppholdene ved somatiske sykehus i 2006 var om lag 14 prosent på grunn av hjerte- og karsykdommer. Blant disse var hjerteinfarkt den hyppigst forekommende diagnosen med nesten 19 000 opphold, en økning på 60 prosent fra 2000.

Hjerte- og karsykdommer er den vanligste årsaken til døgnopphold ved sykehus. Deretter følger gruppen skader og forgiftninger som utgjør over 10 prosent av hoveddiagnosene. Kreft forårsaker hvert tiende døgnopphold, mens svangerskap, fødsler og barseltid står for 8,6 prosent av oppholdene. (...)

– Meningsløst sykehusvalg
nrk.no 16.10.2006
May Helen Jonassen er operert 13 ganger, men har bare ryktebørsen å forholde seg til når hun skal velge sykehus.

Hva er vitsen med å kunne velge fritt hvis du ikke vet hva du får? Pasientombudet i Oslo mener ordningen med fritt sykehusvalg er blitt meningsløs, fordi sykehusene holder tilbake informasjon om hvor kvaliteten på behandlingen er best og dårligst. (...)

Se reportasjen her (...)

- Kvar femte tilsett ved norske sjukehus er byråkrat

Kvar femte tilsett ved norske sjukehus er byråkrat
nrk.no 1.6.2011
BYRÅKRATVEKST: Det var 16921 byråkratar i sjukehusnorge i 2009, 808 fleire enn i 2008.

Medan regjeringa kuttar i sjukehustilbodet, jobbar kvar femte person i helseføretaka med byråkrati. (...)

17 000 helsebyråkratar
(...) I heile landet utgjer byråkratar, sjefar og kontorfolk totalt 16921 årsverk, viser 2009-tal frå Statistisk sentralbyrå. Det betyr at over 18 prosent jobbar med administrasjon i norske helseføretak. (...)

Ingen stordriftsfordelar
Helseføretaket i Sogn og Fjordane, Helse Førde, ville kutta endå meir i pasienttilbodet enn det regjeringa til slutt tillét. Her auka talet på byråkratårsverk med ti prosent frå 2008 til 2009.

På landsbasis blei det 808 fleire byråkratar det året. Det er siste tilgjengeleg statistikk. (...)

- Sykehusleger bruker 46 prosent av arbeidsdagen direkte på pasientrettet arbeid

Sykehusleger bruker over halve dagen på papirarbeid
nrk.no 25.5.2011
Papirarbeid og byråkrati stjeler over halvparten av sykehuslegenes arbeidsdag. Legeforeningen er bekymret, men regjeringen mener at papirarbeid også er legearbeid.

Tall fra Legeforeningens forskningsinstitutt, basert på cirka 1.600 yrkesaktive leger, viser at sykehusleger bruker 46 prosent av arbeidsdagen direkte på pasientrettet arbeid. I 2000 oppga legene at 54 prosent av tiden gikk til direktearbeid med pasienter.

– Vi kan dokumentere at kvalitet og pasientsikkerhet får mindre oppmerksomhet enn krav til produksjon og økonomisk balanse, sier Legeforeningens president Torunn Janbu til Aftenposten.

Hun mener det er tankevekkende at leger må bruke en så stor del av tiden på administrasjon, møter og dokumentasjon. Utviklingen går feil vei, ifølge Janbu. (...)

Byråkrati stjeler mer av sykehuslegenes tid
aftenposten.no 25.5.2011
Legene får oppgaver som går utover pasientkontakten

Ruth Foseide Flenning er lege ved Aker sykehus. Likevel må hun bruke mye av sin arbeidsdag på å bestille blodprøver, sende telefaxer og henvise til støttefunksjoner.

Sykehusleger bruker under halve arbeidsdagen på pasienter. Resten går med til papirarbeid og byråkrati.

- Jeg ble ikke lege for å sitte ved et skrivebord. Det som gjorde at jeg valgte dette yrket var møtet med pasienten. Nå har vi knapt noen minutter til hver pasient, sier lege Ruth Foseide Flenning (39), klinikktillitsvalgt for yngre legers forening ved Aker sykehus.

Hun forteller om en legehverdag som har forandret seg de siste årene. Om hvordan legene får flere og flere arbeidsoppgaver som går ut over kontakten med pasientene.

- Jeg er blitt min egen sekretær. I tillegg til de tradisjonelle legeoppgavene må jeg bruke masse tid på nye oppgaver som å bestille egne blodprøver eller selv skrive notater, sier Flenning. (...)

- Norske sykepleiere bruker 25 prosent av tiden sin til å lete etter pasienter, utstyr, papirer og lege

- Ufattelig mye sløsing
dn.no 26.5.2008
Norske sykepleiere bruker 25 prosent av tiden sin til å lete etter pasienter, utstyr, papirer og lege.

- Det er ufattelig mye sløsing ikke fordi folk er late eller dumme, men fordi organiseringen er dårlig, sier Bård Karlsen, konsulent i Ernst & Young Advisory, til Dagens Næringsliv.

Selskapet har nå tre løpende konsulentoppdrag om logistikk og prosessflyt i norske sykehus. Han tror effektiviseringspotensialet er rundt 30 prosent uten økt ressursbruk. Undersøkelser i Storbritannia og andre land viser for eksempel at sykepleiere bruker 25 prosent av sin arbeidstid på å lete etter pasienter, utstyr, lege, papirer og annet.

- Min erfaring er at det er det samme her, sier Karlsen. (...)

- Legenes effektivitet

Pasienter forskjellsbehandles
aftenposten.no 9.9.2011
Politikere mener ressurssterke kommer raskere frem i helsekøen

– Vi kan ikke ha et sykehusvesen der pasientene selv må passe på å komme til kontroller og etterlyse prøvesvar. Det har ikke pasientene nok kunnskap om, sier Laila Dåvøy (KrF). (...)

-Mange venter på operasjon
aftenposten.no 8.9.2011
Pasientombudene i Akershus, Østfold og Vestfold er alle bekymret over at behandlingsfrister ikke blir overholdt.

Pasientombudet i Østfold sendte en bekymringsmelding til fylkeslegen like før sommeren.

–Vi får stadig henvendelser fra fortvilte pasienter, som venter i uvisshet på behandling ved Oslo universitetssykehus, pasienter som er vurdert til å være

ettighetspasienter, skrev pasient- og brukerombud i Østfold, Hilde Bråthner Johansen. Hun forteller at flere av pasientene som kontakter ombudet, er alvorlig syke, av kreft eller andre invalidiserende eller livstruende lidelser,

–Pasienten opplever ventetiden som svært belastende og frykter for konsekvenser for sitt liv, står det i brevet.

Pasient- og brukerombudet kjenner seg igjen i beskrivelse av at pasienter tror de er prioritert og vil få behandling, selv om de ikke har fått en eksakt dato for behandling.

–Pasientene blir på den måten avskåret fra å benytte seg av sine rettigheter ved fristbrudd, nemlig å skaffe seg behandling ved et annet sykehus eller i ytterste konsekvens skaffe seg behandling i utlandet. (...)

Knusende rapport om Helse Sør-Øst
aftenposten.no 8.9.2011
En fersk rapport fra Helse Sør-Øst viser at syke- husene i en rekke byer ikke har kontroll på at pasientene får den hjelpen de skal ha i tide. - Det er slik svikt folk kan dø av, sier helsedirektør Lars Hanssen.

De alvorlige bruddene på pasientrettighetene kommer frem i en rapport fra konsernrevisjonen til Helse Sør-Øst, og skal behandles på styremøte neste uke. Helse Sør-Øst har gått igjennom fire av sykehusene i sitt område – Sykehuset Østfold, Sykehuset Innlandet, Sykehuset Vestfold og Sørlandet sykehus. Funnene er gjennomgående for alle de fire helseforetakene som er undersøkt av konsernrevisjonen, og ledelsen i Helse Sør-Øst antar at de samme alarmerende feilene også gjelder for resten av helseregionens sykehus, og også for resten av landet. (...)

- Pasientene må selv følge med
aftenposten.no 8.9.2011
Direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst kan ikke garantere at pasienter ikke vil bli glemt i norske sykehus i tiden fremover.

Direktøren sier hun ser svært alvorlig på funnene i rapporten om de fire sykehusene i Helse Sør-Øst.

–Vi ser at vi har en kjempeutfordring. Feil og mangler som er avdekket er omfattende og gjennomgående. Jeg tror det samme kan gjelde for de andre sykehusene i vår region og også for de andre helseregionene. (...)

Sykehusene melder flere feil
tv2nyhetene.no 1.6.2011
I fjor fikk Meldesentralen i Statens helsetilsyn 2.264 meldinger om uønskede hendelser. Det er flere enn noen gang.

Antallet meldinger i 2010 er en økning på 10 prosent fra året før og rundt tusen flere enn i 2008, skriver Vårt Land.

Statens helsetilsyn skriver i årsrapporten for Meldesentralen at det trolig er en betydelig underrapportering. (...)

Legevakten er uorganisert
uib.no 25.5.2010
Legevaktlegen varsles kun i halvparten av tilfellene av alvorlige sykdom og skade. Både kommunene og spesialisthelsetjenesten bryter forskriften om akuttmedisinske tjenester.

Norske kommuner er forpliktet til å tilby legevakt for å ta seg av innbyggerne i kommunen. I storbyer har legevakten gjerne et eget bygg som pasienten kan oppsøke, eller blir kjørt til i akutte situasjoner.

I distriktene er det annerledes. Etter kontortid, må innbyggerne ofte ringe på forhånd for å treffe legevakten. I akutte situasjoner kan de ikke regne med å se en lege før de er på sykehus, flere timer unna.

Legevakten blir imidlertid kun varslet i halvparten av de alvorlige tilfellene.

– Legene er tross alt flinkere enn ambulansepersonalet til å vurdere sykdom og skade. I ytterste konsekvens kan det være snakk om liv og død. Men en lege kan også forhindre unødvendig transport og unødvendige sykehusinnleggelser flere mil unna, sier forsker Erik Zakariassen, ved Institutt for samfunnsmedisin. (...)

Bidrar til riktig ressursbruk i Helse-Norge
forskningsradet.no 7.1.2009
Hvem skal få de beste medisinene? Og drives egentlig sykehusene effektivt? Slike spørsmål jobber de helseøkonomiske miljøene i Bergen og Oslo konstant med.

Norge er blant de landene som bruker mest på helse per innbygger, ifølge tall fra OECDs helseregnskap for 2007. I 2006 var utgiftene drøye 186 milliarder, og av hver krone brukt på helse, var 84 øre betalt av det offentlige.

Brukes pengene på en fornuftig måte? Og lever vi faktisk lengre og bedre enn folk i land som bruker mindre på helse? I mer enn ti år har Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo (HERO) og Helseøkonomi Bergen (HEB) prøvd å gi politikere og andre beslutningstakere grunnlag for å kunne svare på slike spørsmål. (...)

Ny milliardsmell for sykehusene
aftenposten.no 5.9.2008
Sykehusene går mot et underskudd på 900 millioner i 2008. Det er nesten halvparten av underskuddet i fjor, men nok til å gi helse- og omsorgsministeren hodepine. (...)

25.000 flere står i helsekø
vg.no 13.6.2008
Den rødgrønne regjeringen har ikke klart å kutte helsekøene. Ventetiden øker og korridorene er like fulle av pasienter som før. (...)

Noe feiler norske leger?
Karl-Arne Johannessen - Spesialrådgiver Arbeidsgiverforeningen Spekter
dagbladet.no 28.5.2008
DEN STØRSTE UTFORDRINGEN for fremtidens helsevesen er ikke pengesekken, men mangel på arbeidskraft. En rettlinjet fremskriving av utviklingen de siste 10-15 år vil innebære at 50 prosent av ny arbeidskraft frem til 2025 må gå til helsesektoren. Det er definitivt ikke mulig. Mange europeiske land, blant annet Finland, synes å være seg bevisst denne utfordringen i langt større grad enn vi er i Norge. Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker å bidra til at norske sykehus skal kunne ta hånd om fremtidens pasienter på en best mulig måte. For å forstå hva Norge kan lære av internasjonale trender, må man blant annet vite noe om utgangspunktet. Spekter har derfor analysert ressurssituasjonen for sentrale yrkesgrupper i noen europeiske land der vi fant nasjonale oversiktstall; Danmark, Finland, Tyskland og Skottland. (...)

Sjokktall om norske leger vekker oppsikt
vg.no 23.5.2008
LEDET UTVALG: Professor Jon Magnussen mener man nå må se på hva forskjellene i legeeffektivitet på norske og utenlandske sykehus skyldes. Her ovverrekker han rapporten fra Magnussen-utvalget, som jobbet med fordeling av helsepenger, til helseminister Sylvia Brustad i januar.

Legeforeningen raser mot sammenligning (...)

(VG Nett) Norske legers effektivitet er milevis bak våre naboer i Finland, og nå mener en av landets fremste eksperter at man må se nøye på hva forskjellene skyldes. (...)

Legenes effektivitet
LEDER
dagbladet.no 22.5.2008
Legeforeningen var samlet til landsstyremøte på foreningens konferansested Soria Moria: Det norske leger gjør på ei uke, gjør finske leger på én dag, er spissformuleringen tidligere direktør ved Ullevål sykehus, Karl-Arne Johannessen, bruker. Ifølge undersøkelsen er finske sykehusleger

80 prosent mer effektive enn norske målt i antall utskrevne pasienter. (...)

Dagbladet har tidligere skrevet om norsk helsevesens behov for å hyre legevikarer fra andre land for store summer, til tross for at Norge har den høyeste dekningsgraden av leger i forhold til befolkningen. Tidligere helseminister Gudmund Hernes viste i sin tid til undersøkelser som viste at kirurger ved et bestemt sykehus opererte halvannen time i uka. Resten av tida gikk med til andre ting. Nå forteller en finsk lege, som skulle spesialisere seg, at han måtte forlate Tromsø sykehus fordi han ikke fikk nok operasjonserfaring. (...)

Finske leger mer produktive
ukeavisenledelse.no 21.5.2008
Norske leger er langt mindre effektive enn sine finske kolleger.

I en undersøkelse som Deloitte har utført for arbeidsgiverforeningen Spekter kommer det fram at norske leger og sykepleiere er langt mindre produktive enn kollegene i Tyskland, Danmark, Skottland og Finland.

- Vi ble svært overrasket over de store produktivitetsforskjellene, og ville først ikke tro at resultatene var riktige, sier Spekter-direktør Lars Erik Flatø til Dagens Næringsliv. Spekter organiserer alle de offentlige og noen av de private sykehusene i Norge. Ifølge undersøkelsen har selv det mest effektive norske sykehuset en legeproduktivitet under det finske gjennomsnittet. Finske leger skriver ut nesten 80 prosent flere pasienter per årsverk enn hva norske leger gjør. Også tyske leger er langt mer effektive, og skriver ut 70 prosent flere pasienter per årsverk. (...)

Vil samle Skandinavia
vg.no 24.3.2008
- Bør bli et helserike

Alvorlig syke nordmenn kan bli sendt til Sverige eller Danmark. Det foreslår norske leger. (...)

Ideen om «ScandHealth» får støtte av Aage Bjertnæs, spesialist i allmennmedisin og fastlege i Trondheim. (...)

- Mange leger med spisse albuer vet å hegne om revirene sine. Tiden er definitivt forbi da man organiserte sykehusets drift rundt faginteressene til overlegene som var ansatt ved det lokale sykehuset, slik det var i 70- og 80-årene mange steder, sier Bjertnæs.

- Det er et paradoks at Norge med knappe fem millioner mennesker, bare litt mer enn halvparten av Londons befolkning, skal utvikle total beredskap alene for samtlige medisinske fagområder, utdyper Bjertnæs. (...)

Departementet: - Må settes fokus på sykehusorganiseringen
vg.no 21.3.2008
(VG Nett) Helse- og omsorgsdepartementet roser arbeidet sykehusene nå gjør for å finne ut av forskjellene seg i mellom

VG Nett skrev fredag om forskjeller mellom landets sykehus når det gjelder antall pasienter som blir behandlet per lege. Tallene viser store sprik.

- Det er vel som dere skrev: det er mange grunner til at det er sånn. Det er et viktig tema å ha fokus på og mange av helseforetakene jobber aktivt for å se på sammenligningen og finne grunner til dette. Det er et arbeid vi synes er bra, sier statssekretær Rigmor Aaserud til VG Nett. (...)

Vet ikke hvor mange leger som driver forskning
vg.no 18.3.2008
(VG Nett) Norges største sykehus, Ullevål universitetssykehus, sier de rett og slett ikke vet nøyaktig hvor mange av legeårsverkene deres som brukes på forskning. (...)

Da VG Nett i forrige uke sammenlignet antall utskrevne pasienter per legeårsverk ved norske sykehus forklarte fagdirektør Gunnar Sæter at Ullevål kommer lavest ut - men at dette var før man hadde korrigert for viktige faktorer som blant annet forskning.

Sæter kunne ikke selv gi noe svar på hvor mange legeårsverk som ble brukt på forskningen og henviste videre til forskningsleder Andreas Moan. Men heller ikke han vet det riktige tallet. (...)

- Åpenbart behov for å se på ressursbruken i sykehusene
vg.no 14.3.2008
(VG Nett) Marit Kobro, HR-direktør i Helse Sør-Øst RHF, mener det er viktig å se etter forbedringer når det gjelder effektiviteten i sykehusene. (...)

- Hit kommer det leger som ønsker flere pasienter
vg.no 14.3.2008
(VG Nett) Ringerike sykehus er et lite sykehus som skiller seg positivt ut med svært mange flere behandlede pasienter per lege enn de aller fleste andre sykehus. (...)

Skriver ut færrest pasienter per lege
vg.no 14.3.2008
(VG Nett) Ullevål universitetssykehus og Universitetssykehuset i Nord-Norge utskriver færrest pasienter i forhold til antall leger de har til rådighet. (...)

Kriser i kø for helseministeren
dn.no 1.3.2008
Leder DN: Vår aktelse for helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad steg et par hakk da hun tirsdag denne uken sa sin mening om ledelsen av norske sykehus – de såkalte helseforetakene. (...)

Hyller Brustads tordentale
vg.no 27.2.2008
(VG Nett) Professor Terje P. Hagen ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi mener Sylvia Brustad har en historisk mulighet til å stramme inn sykehusøkonomien. (...)

Legeansettelser ute av kontroll
vg.no 26.2.2008
Sykehusene har ansatt langt flere leger enn de har fått tillatelse til de siste åtte årene. Riksrevisjonen mener situasjonen er ute av kontroll. (...)

Helse- og omsorgsdepartementet tildeler hvert år en stillingskvote for leger i spesialisthelsetjenesten. Kvoten er basert på anbefalinger fra Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling. Likevel har sykehusene ansatt dobbelt så mange leger som rådet har anbefalt siden 1999.

- Det virker som det er litt ute av kontroll, sier ekspedisjonssjef Therese Johnsen hos Riksrevisjonen til Aftenposten. (...)

Legene bruker bare halve tiden på pasienter
vg.no 8.2.2008
Leger ved norske sykehus bruker stadig mer tid til papirarbeid og ser mindre til pasientene. (...)

Norge har flest leger og sykepleiere
dn.no 7.2.2008
Norge har ifølge OECD flere yrkesaktive leger og sykepleiere per innbygger enn noe annet nordisk land, og også flere enn de aller fleste OECD-land.

Norge har 3,7 leger per 1.000 innbyggere, det samme som Island. Sverige har 3,6, Danmark 3.4, og Finland 2,4.

For sykepleiere er forholdstallet enda større. Norge har 15,4 sykepleiere per 1.000 innbyggere, Island 14, Sverige 10,6, og Finland 7,6, skriver Aftenposten.

Professor og leder for Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, Grete Botten, spør i et debattinnlegg i Aftenposten hvordan det da kan ha seg at Norge har så store problemer i sykehussektoren, særlig når staten bruker langt mer penger på helsetjenester enn de fleste andre land i verden. (...)

Pasientene vasser i leger og sykepleiere
aftenposten.no 6.2.2008
En sterk vekst i antall ansatte ved sykehusene har spist opp mye av budsjettet. Helseforetakene innrømmer at de har ansatt flere enn de har råd til. (...)

Flust med leger.
Tallene Aftenposten har innhentet viser at det har vært en sterk økning i antall ansatte, spesielt når det gjelder leger.

Fra 1995 til 2006 økte antall leger fra 6700 til 10 854, en økning på 62 prosent.
Også tallet på sykepleiere og psykologer har økt kraftig. Minst er økningen i administrativt personell. Totalt har antall ansatte i Sykehus-Norge økt fra 67 098 til 94 923 fra 1995 til 2006. Lønnskostnadene alene står for mer enn 70 prosent av sykehusenes utgifter. (...)

- Umoralsk.
Professor Ivar Sønbø Kristiansen ved Senter for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo er ikke i tvil om at mye av kostnadsøkningen ved sykehusene må forklares med lønnskostnader. (...)

Også han avblåser krisen i Sykehus-Norge.
- Slik jeg ser det er hverken personell eller politikere i stand til å nedprioritere og si nei. Når mulighetene for hva man kan gjøre bare blir større og større og ingen prioriterer, så vil budsjettene sprekke. Det er nærmest umoralsk å snakke om krise når vi er blant de land som bruker mest penger på sykehus i verden, sier Sønbø Kristiansen. (...)

Sykehusene dårligst på organisering og informasjon

Helsepersonell kan ikke loven
nrk.no 2.10.2007
(...) - Går ut over pasientene
- Vi ser at sykehusene og de ansatte ikke i tilstrekkelig grad er kjent med loven, og at de ikke kan loven godt nok. Det bør de kunne, sier Holm

Den siste tiden har pasientombudet mottatt flere klager på at pasientloven har blitt brutt. Ambulansesaken der Ali Farah ble forlatt i Sofienbergparken er bare ett av mange eksempler.

- Vi ser at dette noen ganger går ut over pasientene. De får ikke det de har rett på, og her må vi hjelpe sykehusene til å rydde opp, sier Holm. (...)

Sykehusene dårligst på organisering
helserevyen.no 13.9.2007
Sykehusene fungerer stort sett godt på de fleste områder, sett fra pasientenes ståsted. Best ut kommer pleiere og leger, mens organisering og informasjon får dårligst skår.

Det viser en nasjonal spørreundersøkelse (PasOpp) blant voksne pasienter som ble utskrevet fra døgnopphold ved somatiske sykehus i Norge perioden 1. september til 23. november 2006.

Undersøkelsen omfatter 63 somatiske sykehus. Noe under halvparten (46 prosent) av de aktuelle pasientene svarte på undersøkelsen.

Undersøkelsen gjennomføres årlig av Kunnskapssenteret på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. (...)

Pasienter får vite for lite
aftenposten.no 13.9.2007
Har du vært pasient på et norsk sykehus og savnet informasjon om resultater av prøver og undersøkelser? Har du hatt mange leger og pleiere å forholde deg til? Du er ikke alene. (...)

Nasjonal enhet for pasientsikkerhet

Skulle lære av egne feil
nrk.no 21.3.2007
Erstatningsordningen for pasientskader ble laget også for at helsevesenet skulle lære mer av sine egne feil, viser et hemmelig notat. (...)

Hensikten med å erstatte pasientskader, var blant annet at helsevesnet skulle lære mer av sine egne feil. Det viser et hemmelig regjeringsnotat fra 1987.
Erstatningsordningen har nå vart i 19 år og staten har betalt ut 3,4 milliarder kroner, uten at sakene er blitt skikkelig analysert. (...)

Skal hjelpe helsesektoren å lære av feilene sine
helserevyen.no 22.3.2007
Nå skal sykehusene få hjelp til å lære av feilene sine. Men først må det nye nasjonale enheten for pasientsikkerhet etablere systemer for analyser av de mange feilene som begås i helsesektoren.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten etablerer nå en nasjonal enhet for pasientsikkerhet, og har tilsatt avdelingsoverlege Øystein Flesland som leder for den nye seksjonen, melder Kunnskapssentret. (...)

Ber myndighetene granske sykehustabbene
vg.no 21.3.2007
Myndighetene gjør altfor lite for å finne ut årsakene til tabbene og feilene i helsevesenet, mener professor Pål Øian ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

De siste 19 årene har staten utbetalt til sammen 3,4 milliarder kroner i erstatninger. Men klagesakene er ikke analysert, og årsaken til feilene er derfor ikke funnet.

Statssekretær Arvid Lybakk i Helsedepartementet innrømmer at noe må gjøres, og viser til at departementet gjennom Nasjonal helseplan har tatt initiativ til en egen, uavhengig gruppe som skal gå igjennom sakene og deretter foreslå tiltak for å få ned antallet pasientskader. (...)

Norsk pasientskadeerstatning (NPE), som avgjør klagesakene, er enig i at forskere må ta tak i statistikken, som øker for hvert år. Bare i fjor erstattet staten skader for 485 millioner kroner. (...)

Sykehustabber for en halv milliard
vg.no 14.3.2007
Feilbehandlinger ved norske sykehus førte til rekordutbetalinger på nær en halv milliard kroner i fjor. (...)

Sender syke pasienter hjem uten varsel
helserevyen.no 5.3.2007
Sykehuset Innlandet har endret utskrivningspraksis og sender nå pleietrengende pasienter hjem til en uforsvarlig situasjon - uten å varsle det kommunale hjelpeapparatet. (...)

Du kan ha 30 forskjellige leger
nrk.no 28.2.2007
Blir du lagt inn på sykehuset, er det svært sjelden at du får utpekt en egen ansvarlig lege, slik loven gir deg rett til.

Det finnes eksempler på pasienter som har måttet forholde seg til mellom 20 og 30 leger i løpet av kort tid. Det forteller Anne-Lise Kristensen, som er pasientombud i Buskerud.

- Du har krav på en egen kontaktlege på sykehuset. Vedkommende skal samordne all informasjon om helsetilstanden din, og sørge for at du, pårørende eller fastlegen får den når de trenger den, sier hun. (...)

Sykehus-slurv koster liv
nrk.no 28.2.2007
Slurv med journaler og dårlige rutiner på sykehus fører til at pasienter feilbehandles og dør.

Det viser tilsynssakene mot sykehus som Statens Helsetilsyn behandlet i fjor.
Mangler ved føring av journaler går igjen i mange av sakene, sier avdelingsdirektør Gorm Are Grammeltvedt. (...)

Leger bør følge profesjonell standard, ifølge lederartikkel

Physicians Should Follow Professional Standards, Editorial States (Leger bør følge profesjonell standard, ifølge lederartikkel)
kaisernetwork.org 2.1.2008
A recent survey that "sought to measure attitudes toward a 'charter on professionalism' that has been embraced by many medical organizations" raises "doubts about physicians' willingness to meet their medical and societal responsibilities," a New York Times editorial states. Researchers "found a disturbing reluctance among doctors to report incompetent colleagues or serious mistakes by their peers," and "[a]lthough an overwhelming majority of some 1,600 doctors acknowledged that they should make such reports to hospitals, clinics or other relevant authorities, they often flinched when the occasion arose," according to the Times.

In addition, "Almost half of those who had direct knowledge of impaired or incompetent colleagues, or who knew of significant medical errors, had failed to report them at least once over the last three years," the editorial states. The editorial continues, "In addition to raising questions about misplaced loyalties, several findings suggest that doctors could become an impediment to much-needed efforts to rein in health care costs." According to the Times, "To their credit, fewer than 1% of the doctors said they had lied to a patient in the last three years, and three-quarters reported delivering free care to patients who couldn't pay."

The editorial continues, "The charter is a valuable attempt to define a doctor's obligations -- not only to individual patients but also to the health care system as a whole." The Times concludes, "It is comforting that a vast majority of physicians seem to accept the standards. Now they need to start adhering to them" (New York Times, 12/24/07). (...)

Økonomi

Cost of many common treatments varies widely across Europe
BMJ 2008;336:114 (19 January)
The cost of common medical, surgical, and dental procedures varies widely across nine countries of the European Union, according to studies published in a supplement to Health Economics (2008;17:S8-103).

The studies, known as HealthBASKET (Health Benefits and Service Costs in Europe), looked at the costs of hip replacement, treatment of stroke, myocardial infarction, delivery of a child, appendecectomy, cataract surgery, and a single dental filling during 2005. The countries participating in the study were Denmark, England, France, Germany, Hungary, Italy, the Netherlands, Poland, and Spain. (...)

Cost of a hip replacement ranged from 1290 (£975; $1905) in Hungary to 8739 in the Netherlands. Treatment of stroke ranged from 1043 in Hungary to 6533 in the Netherlands. Treating a myocardial infarction in Germany cost 3114, compared with 8722 in the neighbouring Netherlands. The cost of normal childbirth varied from 342 in Hungary to 2365 in Germany. Cataract extraction and lens implantation varied from 318 in Hungary to 1087 in Italy, and a single dental filling cost from 8 in Hungary to 156 in England. (...)

- Økonomi viktigare enn pasientar
nrk.no 4.9.2007
(...) Overlege Mads Gilbert rasar mot den sjukehusreforma.

- Legane blir dårlegare lega når sjukehusa blir styrt som bedrifter, seier han og meiner at legane blir pressa til å tenke økonomi. Det gjer at legane kan velge uortodokse behandlingsmåtar. (...)

Snorkeoperasjon har liten effekt
vg.no 20.7.2007
Sykehusene markedsfører snorkeoperasjoner aktivt for å sikre seg lønnsomme pasienter. Men effekten av inngrepet er heller tvilsom.

- Det finnes ikke god vitenskapelig dokumentasjon på at ulike kirurgiske inngrep har effekt, sier assisterende direktør Berit Mørland ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten til Aftenposten.

Hun har hatt hovedansvaret for den norske delen av en ny nordisk rapport hvor konklusjonen er klar: Snorkeoperasjoner har ingen dokumentert effekt. (...)

Syk økonomi uten bedring
Av Gunnar Stavrum
stavrum.nettblogg.no 1.9.2006
Sykehusene later som de lager budsjetter og politikerne later som de tror på dem. I virkeligheten er sektoren åpenbart uten økonomisk styring. (...)

7,5 mrd i underskudd for sykehusene
nrk.no 1.9.2006
Regjeringen vil at sykehusene skal finne enda flere innsparingsmuligheter, og lover ikke å dekke underskuddet. (...)

"Mens sykehuslegene i snitt tjener nærmere 680 000 kroner per år, tjener sykehjemslegene bare tett på 490 000 kroner"

Enorm lønnsforskjell mellom leger
helserevyen.no 22.8.2007
En lønnsforskjell på gjennomsnittlig 190 000 kroner mellom sykehusleger og sykehjemsleger kan være hovedårsaken til de store forskjellene i legetilbudet på sykehjemmene.

Mens sykehuslegene i snitt tjener nærmere 680 000 kroner per år, tjener sykehjemslegene bare tett på 490 000 kroner. Uten overtid tilsvarer det nærmere 16 000 kroner mer per måned, før eventuell overtidsbetaling, noe sykehuslegene har atskillig mer av enn legene som er knyttet til kommunale sykehjem. (...)

Bånd til industri vanlig i sykehusstyrer

Industry Ties Common on Hospital Boards (Bånd til industri vanlig i sykehusstyrer)
courant.com 29.11.2006
A survey of hospital review boards that watchdog experiments on patients shows that one in three members takes money from companies that make drugs and medical devices that come under study. What's more, many of those with conflicts rarely or never disclose their financial ties, researchers found.

The study's findings are alarming, said some patient advocates.

If the review board "is riddled with financial conflicts of interest, it's not going to be as protective as it should be," said Dr. Sidney Wolfe, director of the Public Citizen's Health Research Group.

The study was published in this week's issue of the New England Journal of Medicine.

Corporate funding of medical research is common and a mainstay in the translation of scientific discoveries into medical treatments. But in the last five years, there has been heightened scrutiny of the financial ties between researchers and the companies that make experimental drugs and devices. (...)

In the study, led by Eric Campbell of Massachusetts General Hospital and Harvard Medical School, 575 members of IRBs at 100 universities were surveyed; they were promised anonymity.

About 36 percent -- or more than 200 respondents -- reported at least one form of industry financial ties in the previous year.

Roughly 15 percent -- or about 80 respondents -- said that in the previous year, they were asked to review at least one research study that was sponsored by a company with which they had a relationship or by a competitor of that company. Both situations constitute a conflict of interest, the study's authors noted.

Of those respondents, more than half said they always disclosed their conflict to other board members, but 35 percent said they rarely or never did. Nearly one in five said that regardless of their conflicting ties, they always voted on whether to approve the proposed clinical study.

Federal regulations bar IRB members from voting in a review of a study in which they have a conflict of interest. "This (the study's results) reflect a significant lack of law enforcement," Wolfe said.

It may also reflect a lack of awareness, said Campbell, the lead author.

Of all the study's respondents, fewer than half said their review boards had a formal written definition of what makes a conflict of interest.

As for patients, a second study published in the journal, suggested that those fighting for their lives were more focused on being cured than worrying about conflicts of interest by researchers.

The study, led by researchers at the National Institutes of Health, involved cancer patients enrolled in clinical trials. Most said such conflicts did not worry them, and 77 percent knew little about the issue. (...)

(Anm: Financial Relationships between Institutional Review Board Members and Industry. NEJM 2006;355:2321-2329 (November 30).

Patients' Views on Financial Conflicts of Interest in Cancer Research Trials
NEJM 2006;355:2330-2337 (November 30).)

Betydelig økte sykehuskostnader grunnet bivirkninger

Study highlights extent of medication errors in hospitals (Studie kaster lys over legemiddelfeil på sykehus)
Editorial (Leder)
BMJ 2005;331:534 (10 September)
En systematisk gjennomgang av 22 studier, som inkluderte 3 755 pasienter, utført av kanadiske forskere, viste at feil legemiddelforskrivning som årsak til sykehusinnleggelse var "foruroligende vanlige og mulig skadelige for pasienter". Slike feil opptrådte i opp til 67 % av tilfellene i de studiene som ble publisert mellom 1966 og april 2005 (CMAJ 2005;173:510-5). (A systematic review by Canadian researchers of 22 studies including 3755 patients showed that errors in prescription medication histories at hospital admission were "disturbingly common and potentially harmful to patients." Such errors occurred in up to 67% of cases in the studies, which were published between 1966 and April 2005 (CMAJ 2005;173:510-5).)

Mellom 27 % og 54 % av pasienter hadde minst en historisk legemiddelfeil, hvor 19-75 % av uoverensstemmelsene var utilsiktet. I seks av studiene (n=588 pasienter), estimerte vitenskapsmennene at 11-59 % av legemiddelfeilene var klinisk viktige. (...) (Between 27% and 54% of patients had at least one medication history error and 19-75% of the discrepancies were unintentional. In six of the studies (n=588 patients) the investigators estimated that 11-59% of the medication history errors were clinically important.)

JAMA 1997;277:301-6
Adverse drug events in hospitalized patients. Excess length of stay, extra costs, and attributable mortality. (Uheldige legemiddelhendelser hos innlagte pasienter på sykehus. Forlenget varighet av opphold, ekstra kostnader, og tilhørende dødelighet.)
PASIENTER: Alle pasienter innlagt på LDS Hospital fra 1. januar, 1990, til 31. desember, 1993, ble valgt ut. Tilfeller ble definert som pasienter med ADEer (uheldige legemiddelhendelser) som opptrådte under innleggelse på sykehus; kontroll ble valgt ut i henhold til passende variabler på trinnvis måte. (…) (PATIENTS: All patients admitted to LDS Hospital from January 1, 1990, to December 31, 1993, were eligible. Cases were defined as patients with ADEs that occurred during hospitalization; controls were selected according to matching variables in a stepwise fashion.)

KONKLUSJON: Tilleggstiden og kostnader for sykehusoppholdet som kan tilskrives ADEer er betydelige. En ADE er forbundet med signifikant forlenget opphold, økt økonomisk byrde, og en nesten fordoblet dødsrisiko. (...) (CONCLUSION: The attributable lengths of stay and costs of hospitalization for ADEs are substantial. An ADE is associated with a significantly prolonged length of stay, increased economic burden, and an almost 2-fold increased risk of death.)

Økning i antall svingdørspasienter bekymrer
helserevyen.no 24.8.2006
I fjor måtte mer enn 81 000 pasienter reinnlegges på norske sykehus. Det høye antallet svingdørspasienter gir grunn til bekymring, mener sykepleierleder Bente G. H. Slaatten.

Tall fra SINTEF Samdata viser nemlig at:

• Det ble 5400 flere svingdørspasienter fra 2004 til 2005 – fra 75 855 til hele 81 266.
• Andelen pasienter innlagt som øyeblikkelig hjelp innen 30 dager etter utskriving økte fra 10,0 prosent i 2001 til 11,0 prosent i 2005.
• Dersom man ser på alle som måtte reinnlegges som øyeblikkelig hjelp, økte andelen fra 19,1 prosent til 20,1 prosent i samme periode.
  - Jeg er bekymret for at dette er en konsekvens av for stor vektlegging av effektivitet og pasientgjennomstrømming, mens kvaliteten kommer i andre rekke, sier leder av Norsk Sykepleierforbund, Bente G. H. Slaatten.

- Jeg er bekymret for at dette er en konsekvens av for stor vektlegging av effektivitet og pasientgjennomstrømming, mens kvaliteten kommer i andre rekke, sier leder av Norsk Sykepleierforbund, Bente G. H. Slaatten. (...)

Liten kontroll med dyre medisiner

Liten kontroll med dyre medisiner
ba.no 21.2.2006
Mange nye og dyre medikamenter tas i bruk på norske sykehus uten at det er tatt en grundig avgjørelse om det er riktig bruk av sykehusenes penger.

En arbeidsgruppe har sett på hvordan landets sykehus og helseforetak bruker sine ressurser. Gruppen etterlyser nå bedre kontroll over hvilke nye medikamenter og behandlingsmetoder som tas i bruk ved sykehusene.
Ofte blir nye, dyre medisiner hentet inn, uten at det er gjort gode nok vurderinger om det hadde vært bedre å bruke pengene på andre måter. Ifølge Helse Nord-direktør Lars Vorland, som har ledet arbeidet i gruppa, har fagmiljøene på hvert enkelt sykehus for stor makt til å avgjøre om nye medikamenter skal tas i bruk.

– I praksis styrer overlegene på hvert enkelt sykehus dette i mange tilfeller, uten at det blir gjort noen overordnede økonomiske prioriteringer, sier Vorland til Avisens Nyhetsbyrå (ANB).

Kostbart
Å ta i bruk et nytt medikament kan fort koste landets sykehus rundt 100 millioner kroner. Disse pengene må tas fra andre tilbud som sykehusene gir. Derfor mener helseforetakene at det er behov for større grad av nasjonal styring av hvilke prioriteringer som blir gjort på sykehusene.

– Det bør være en større nasjonal enighet om hvilke nye medikamenter man skal ta i bruk. Derfor er det behov for en større grad av systematikk for hvordan dette gjøres, sier Vorland.

Behov for kontrollorgan
I en rapport som arbeidsgruppa la frem nylig, etterspør de et nasjonalt fagorgan som kan ta kontrollen over hvilke medikamenter man skal benytte seg av på norske sykehus. Dette forslaget støttes av Knut Schrøder, som er direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

– Dette er kjempevanskelig å løse på kort sikt. Jeg tror det er behov for et nasjonalt organ med høy faglig legitimitet, som avgjør hvilke nye medikamenter sykehusene skal ta i bruk, sier han.

Har fullmakt
Knut Schrøder merker selv at hans egne overleger presser på for å benytte nye, dyre legemidler. Etter dagens system sitter overlegene med fullmakt til å kjøpe inn medikamentene. Regningen får direktøren i etterkant.

– Når det kommer noen medikamenter som ser veldig bra ut kan det være at enkelte av fagfolkene ivrer etter å ta dem i bruk, sier Schrøder.

I fjor steg utgiftene til medikamentbruk ved UNN med 14 prosent, noe som førte til at sykehuset måtte kutte utgifter på andre områder.

– Det er helt klart en stor utfordring for oss, sier Schrøder. (ANB)

De fleste sykehuspasienter har legemiddelrelaterte problemer

De fleste sykehuspasienter har legemiddelrelaterte problemer
Oda Riska
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 3184 (13.12.2007)
Fire av fem pasienter i sykehus har legemiddelrelaterte problemer, og hver enkelt pasient har ofte flere slike problemer.

Det viser Hege Salvesen Blix i sin doktoravhandling Drug-related problems in hospitalised patients. Hun disputerte for Ph.D.-graden 27.9. 2007.

Kliniske/farmakologiske risikofaktorer og antall legemidler brukt ved innleggelse var uavhengige risikofaktorer for legemiddelrelaterte problemer. Å redusere slike problemer er viktig, siden det vil kunne føre til kortere sykehusopphold og bedre bruk av legemidler. (...)

Hemmelighold av feilbehandlinger

Leger skjuler feilbehandling
nrk.no 26.2.2007
Over 40 prosent av pasienter som får skader under behandling på norske sykehus, får aldri vite at de er blitt feilbehandlet. (...)

Seksjonsoverlege ved Haukeland Universitetssykehus, Guttorm Brattebø, forteller at det å innrømme feil for mange leger er forbundet med skam. (...)

Gikk til sak
Helle Jensen gikk på eget initiativ til sak mot sykehuset som feilbehandlet henne. Etter flere runder i retten vant hun fram, og får i disse dager utbetalt erstatning for ødelagt helse.

- Det er klart jeg er sint på legene, sier hun. Jeg synes det er dårlig at de tenker mer på egen prestisje, enn på pasientene de skal behandle.

Helle Jensen er i dag hundre prosent ufør. De siste årene har hun brukt tiden sin på å starte en egen pasientorganisasjon for pasienter med samme sykdom som henne, hypoparathyroidisme.

Har du denne sykdommen og trenger hjelp, kan du ta kontakt via organisasjonens nettside www.hpth.no

LES MER: Vil melde feilbehandling anonymt. (...)

Legers og medisinstudenters holdninger til medisinske feil og pasientskader

Pasienter får ikke vite om feilbehandling
hegnar.no 26.2.2007
Over 40 prosent av pasientene som feilbehandles på norske sykehus får aldri vite om det.

Det viser tall fra Statens helsetilsyn, melder NRK. Mange leger er redde for å bli stemplet som udyktige hvis de innrømmer feil, mener legene selv.

– Det er ikke slik det skal være. Etter pasientrettighetsloven har enhver pasient et rettskrav på å få innsyn, sier seksjonsoverlege Guttorm Brattebø ved Haukeland universitetssykehus.

Han har forsket på legers og medisinstudenters holdninger til medisinske feil og pasientskader. Assisterende direktør i Statens helsetilsyn Geir Sverre Braut, mener at sykehusene må rydde opp i ukulturen. (©NTB)

Hospital secrecy on errors targeted
sacbee.com 16.4.2006
Bill would require posting medical mistakes quickly on a state Web site.
In a little more than a year, four patients have died at hospitals in Santa Clara County alone due to medical errors that could have been prevented, according to state Sen. Elaine Alquist's office.

Not that anyone would know. California doesn't have an easy system for providing public information about hospital safety records. To check the records, residents must go to a state office and look through paper files.

Meanwhile, state inspectors charged with enforcing safety regulations visit hospitals only once every three years.

Alquist, D-Santa Clara, says public accountability at hospitals needs to improve. She has introduced SB 1301, which would require hospitals to start reporting medical errors - such as giving a patient the wrong medication - directly to the state Department of Health Services within 48 hours after they occur. It would require the state to put the information on a public Web site.

And it would require state inspectors to monitor hospitals annually.
The bill would also shorten the time the state has to respond to complaints about hospital care. Right now, inspectors have six months to follow up on a complaint. Alquist wants to reduce that to 45 days.

There's been a lot of public scrutiny of whether the state does a good enough job monitoring nursing homes and non-medical facilities such as child-care centers and homes for the elderly. Now, Alquist says, it's time to focus on acute care.

"My goal is not to castigate anyone," Alquist said. "My goal is simply to see that hospitals are a safe place for sick people. ... We have a lot of good people who work in hospitals who are trying to do their best, but sometimes the systems have broken down."

Citing various medical studies, Alquist's office estimates that there are an average of five to 10 fatalities due to mistakes at each hospital every year. The California Hospital Association opposes the bill, but not the idea of increased public awareness.

The group, a membership organization of hospitals throughout California, would support the measure if the public data were not hospital-specific and if it could not be used as evidence in a lawsuit, said Debby Rogers, vice president for quality and patient safety at the organization.

"We want to create an environment where people are willing to talk about their mistakes," she said. "There may be some that would see posting the outcomes on the Internet as not necessarily the environment we want to create."

Rogers said the hospital association and other groups are already working to improve public information about hospitals - and to improve hospitals' awareness of how to prevent mistakes.

"The more we look at issues, the better we can get at identifying them," she said. "We're catching things we may not have caught five years ago."

The Schwarzenegger administration has not taken an official position on the bill, said Lea Brooks, a spokeswoman for the Department of Health Services.
But the administration is in the midst of improving inspections of health facilities, and has included funds to hire more than 100 inspectors for hospitals and nursing homes in the proposed budget for next year, Brooks said.
The ultimate goal, Alquist said, is to reduce errors.

"The public believes they are safe in hospitals," she said. "And I want them to be safe." (...)

N.Y. Hospitals Among Worst for Errors
syracuse.com 3.4.2006
Hospitals: Medicare patient study misleading, perhaps inaccurate. (...)

Träning istället för ballongvidgning
netdoktor.no 6.9.2005
Människor som lider av förträngningar i kranskärlen kring hjärtat, så kallad stabil kärlkramp, behandlas idag med ballongvidgning. Det är en operation där man går in med en liten sond som man kan utvidga när den placerats vid förträngningen. På så vis kan blodet pumpa fritt igen och symptomen försvinner. Nu visar en tysk studie att fysisk träning kan ha lika god lindring. I studien har man låtit samtliga patienter genomgå kranskärlsröntgen för att sedan delas in i två grupper. Ena halvan fick cykla och den andra opereras med ballongvidgning. De som fick fysisk träning var symptomfria i 88 procent av fallen, medan de med ballongvidgning var symptomfria i 70 procent.
Källa: Sveriges Radio-Ekots nätsida, 050906. (...)

Sykehus bør være åpne om sikkerhet...

Hospitals must be more open about safety, says chief medical officer
BMJ 2005;331:1290 (3 December)
The safety of patients is a lower priority for most hospitals than balancing the books and hitting performance targets, England’s chief medical officer, Liam Donaldson, told a European Union summit on patient safety this week.

This was despite the fact that adverse events occurred in one in 10 hospitalisations and that people had a far higher risk of being killed by medical error than of dying in an air crash.

"When a chief executive puts their head on the pillow at night they will be worrying about two things: the financial position of the organisation and its performance targets," Professor Donaldson told the conference, which was held as part of the UK’s presidency of the EU. "They are not worrying yet about the safety of their organisation."

Health organisations needed to hold a mirror up to themselves and ask what their record was on patient safety, he said. (...)

It was a paradox that people were more frightened of air travel than health care, he said. "The risk of being killed in a plane crash is one in 10 million, while the risk of being killed in a developing country through medical error is something like one in 300."

The aviation industry had transformed its safety record by acknowledging that human error was inevitable and then setting out to minimise the consequences by strengthening systems, creating an open, blame free climate, and encouraging committed leadership.

It was also vital that patients had the information and power to challenge health professionals. "If they have any concerns they should not sit silently but ask questions and challenge," said Professor Donaldson.

Although the main victim of a medical tragedy was the family, the secondary victims were staff, the conference heard. Margaret Murphy, whose son died after a series of medical mistakes, described how she met one of the junior doctors in a lift shortly afterwards.

"He said, ‘I didn’t think he’d die,’ and then just fled the scene. Obviously no one had taken care of him afterwards. I often think of him and wonder how he’s faring," she said. (...)

Leger rapporterer ikke medisinske feil - pasientenes sikkerhet svekkes

Pasientenes sikkerhet svekkes
ELLEN TVETER DEILKÅS, Stipendiat og overlege, Helse SørØst kompetansesenter for helsetjenesteforskning
aftenposten.no 10.12.2007
Omorganisering i helsesektoren. Moderne helsetjeneste bygger på samarbeid mellom mange aktører. Helsepersonell bruker mye av sin daglige arbeidskapasitet på å forutse og forebygge pasientskade, men kan ikke ta ansvaret for pasientenes sikkerhet alene. (...)

Sikkerhet vurderes ikke. Det gjennomføres stadig omorganiseringer i norsk helsetjeneste, uten at konsekvensene for pasientenes sikkerhet blir vurdert eller målt. Organisasjonsendringer svekker sikkerhetskultur. Dårlig sikkerhetskultur øker risiko for pasientskade. (...)

Mobbes av ledere. Dessverre er det altfor ofte slik at foretak og avdelinger som har mange pasientklager mobbes av overordnet lederskap - fremfor å bli møtt med støtte og tilbud om veiledning. (...)

DOCTORS RELUCTANT TO DISCLOSE ERRORS (Leger uvillige til å opplyse om feil)
UPI.COM 10.5.2007
-- Leger som sa de ville opplyse om hypotetiske medisinske feil gjorde ofte ikke det i praksis, sa Iowa-forskere. (-- Doctors who say they would reveal a hypothetical medical error often do not do so in actual practice, say Iowa researchers.)

Av 538 som responderte, fant teamet at selv om 97 prosent av leger sa at de ville opplyse om en feil som resulterte i en mindre skade (forlenget behandling eller ubehag), og 93 prosent sa de ville opplyse om en feil som forårsaket en alvorlig skade (uførhet eller dødsfall), rapporterte i praksis bare 41 prosent faktisk å ha opplyst om en mindre feil og bare 5 prosent hadde opplyst om en alvorlig feil. (From the 538 responses, the team learned that, although 97 percent of the faculty and resident physicians said they would disclose an error that resulted in minor harm (prolonged treatment or discomfort), and 93 percent said they would disclose an error that caused major harm (disability or death), in practice just 41 percent reported actually having disclosed a minor error and only 5 percent had revealed a major error.)

Nineteen percent acknowledge having made a minor error they did not disclose, and 4 percent said they had kept a major error secret. Experienced physicians were more likely to admit a mistake than younger practitioners. (...)

The survey appears in the current online issue of the Journal of General Internal Medicine. (...)

Leger holder tett om skader
helserevyen.no 12.4.2007
Kirurger ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) unnlater å melde om skader av frykt for å miste jobben sin.

Av rundt 2000 stikkskader ved bruk av sprøyter og skarpe instrumenter, ble bare drøyt 100 slike stikkskader registrert, skriver Bladet Tromsø.

- Kirurger melder sjeldnere fra enn andre. De kan jo faktisk få yrkesforbud, sier overlege ved nevrokirurgisk avdeling, Jens Munch-Ellingsen, til Bladet Tromsø.
Stikkskader kan føre til blodsmitte som hepatitt og HIV. (...)

10 ting som ditt sykehus ikke forteller deg

10 Things Your Hospital Won't Tell You (10 ting som ditt sykehus ikke forteller deg)
money.aol.com (18.10.2006)
1. "Oops, wrong kidney."
In recent years errors in treatment have become a serious problem for hospitals, ranging from operating on the wrong body part to medication mix-ups. According to a report from the Institute of Medicine, at least 1.5 million patients are harmed every year from being given the wrong drugs -- that's an average of one person per U.S. hospital per day. One reason these mistakes persist: Only 10% of hospitals are fully computerized, with a central database to track allergies and diagnoses, says Robert Wachter, chief of the medical service at UC San Francisco Medical Center. (...)

2. "You may leave sicker than when you came in." (...)
A week after Leandra Wiese had surgery to remove a benign tumor, the high school senior felt well enough to host a sleepover. But later that weekend she was throwing up and running a fever. Thinking it was the flu, her parents took her to the hospital. Wiese never came home. It wasn't the flu, but a deadly surgical infection.

About 2 million people a year contract hospital-related infections, and about 90,000 die, according to the Centers for Disease Control and Prevention. The recent increase in antibiotic-resistant bugs and the mounting cost of health care -- to which infections add about $4.5 billion annually -- have mobilized the medical community to implement processes designed to decrease infections. These include using clippers rather than a razor to shave surgical sites and administering antibiotics before surgery but stopping them soon after to prevent drug resistance.

For all of modern medicine's advances, the best way to minimize infection risk is low-tech: Make sure anyone who touches you washes his hands. Tubes and catheters are also a source of bugs, and patients should ask daily if they are necessary. (...)

3. "Good luck finding the person in charge." (...)
Helen Haskell repeatedly told nurses something didn't seem right with her son Lewis, who was recovering from surgery to repair a defect in his chest wall. For nearly two days she kept asking for a veteran -- or "attending" -- doctor when the first-year resident's assessment seemed off. But Haskell couldn't convince the right people that her son was deteriorating. "It was like an alternate reality," she says. "I had no idea where to go." Thirty hours after her son first complained of intense pain, the South Carolina teen died of a perforated ulcer. (...)

4. "Everything is negotiable, even your hospital bill." (...)
When it comes to getting paid, hospitals have their work cut out for them. Medical bills are a major cause of bankruptcy in the U.S., and when collectors are put on the case, they take up to 25% of what is reclaimed, according to Mark Friedman, founder of billing consultant Premium Healthcare Services. That leaves room for some bargaining. (...)

6. "Sometimes we bill you twice." (...)
Crack the code of medical bills and you may find a few surprises: charges for services you never received, or for routine items such as gowns and gloves that should not be billed separately. Clerical errors are often the reason for mistakes; one transposed number in a billing code can result in a charge for placing a catheter in an artery versus a vein -- a difference of more than $3,900, Stull says. (...)

7. "All hospitals are not created equal." (...)
How do you tell a good hospital from a bad one? For one thing, nurses. When it comes to their own families, medical workers favor institutions that attract nurses. But they're harder to find as the country's nursing shortage intensifies -- by 2020, 44 states could be facing a serious deficit. Low nurse staffing directly affected patient outcomes, resulting in more problems such as urinary tract infections, shock and gastrointestinal bleeding, according to a 2001 study by Harvard and Vanderbilt University professors.

Another thing to consider: Your local hospital may have been great for welcoming your child into the world, but that doesn't mean it's the best place to undergo open-heart surgery. Find the facility with the longest track record, best survival rate and highest volume in the procedure; you don't want to be the team's third hip replacement, says Samantha Collier, vice president of medical affairs at HealthGrades, which rates hospitals. (...)

8. "Most ERs are in need of some urgent care themselves." (...)
A new study from the Institute of Medicine found that hospital emergency departments are overburdened, underfunded and ill prepared to handle disasters as the number of people turning to ERs for primary care keeps rising. (...)

9. "Avoid hospitals in July like the plague." (...)
If you can, stay out of the hospital during the summer -- especially July. That's the month when medical students become interns, interns become residents, and residents become fellows and full-fledged doctors. In other words, a good portion of the staff at any given teaching hospital are new on the job.

Summer hospital horror stories aren't just medical lore: The adjusted mortality rate rises 4% in July and August for the average major teaching hospital, according to the National Bureau of Economic Research. That means eight to 14 more deaths occur at major teaching hospitals than would normally without the turnover. (...)

10. "Sometimes we don't keep our mouths zipped."
Contrary to what you might think, sharing patient information with a third party is often perfectly legal. In certain cases, the law allows your medical records to be disclosed without asking or even notifying you. For example, hospitals will hand over information regarding your treatment to other doctors, and it will readily share those details with insurance companies for payment purposes. That means roughly 600,000 entities that are loosely involved in the health care system have access to that information. These parties may even pass on the data to their business partners, says Deborah Peel, the founder of Austin, Tex.-based Patient Privacy Rights Foundation.

If you want to access your medical records, you don't have to steal them like Elaine did on 'Seinfeld' after she learned a doctor had marked her as a difficult patient. You are legally entitled to see, copy and ask for corrections to your medical records. (...)

Making Patient Safety the Centerpiece of Medical Liability Reform

Making Patient Safety the Centerpiece of Medical Liability Reform
Hillary Rodham Clinton, and Barack Obama
The New England Journal of Medicine (NEJM) 2006;354:2205-2208 (May 25, 2006)
We have visited doctors and hospitals throughout the country and heard firsthand from those who face ever-escalating insurance costs. Indeed, in some specialties, high premiums are forcing physicians to give up performing certain high-risk procedures, leaving patients without access to a full range of medical services. But we have also talked with families who have experienced errors in their care, and it has become clear to us that if we are to find a fair and equitable solution to this complex problem, all parties — physicians, hospitals, insurers, and patients — must work together. Instead of focusing on the few areas of intense disagreement, such as the possibility of mandating caps on the financial damages awarded to patients, we believe that the discussion should center on a more fundamental issue: the need to improve patient safety. (...)

Hvert 5. sygehusdødsfald kunne undgås

Hvert 5. sygehusdødsfald kunne undgås
berlingske.dk 14.8.2007
Mange dødsfald på sygehusene sker af årsager, som kunne forebygges. På et mellemstort dansk centralsygehus er fejl eller mangler medvirkende årsag til 20 procent af dødsfaldene.

En gennemgang af dødsfald på Horsens og Brædstrup Sygehus viser, at en stor gruppe af dødsfaldene sker af årsager, som potentielt kunne undgås.

Undersøgelsen er lavet ved analyse af 48 journaler over afdøde patienter, som er valgt tilfældigt. I 10 tilfælde er patienterne døde af årsager, som er opstået på sygehuset, og som i princippet kan forebygges. (...)

Forfatterne fandt gennemgangen af patientjournalerne meget lærerig. Vi foreslår, at sygehuse overvejer at gennemføre systematiske audit af denne type," står der i konklussionen til undersøgelsen, der er offentliggjort i Ugeskrift for Læger.

(Anm: Potentielt forebyggelige dødsfald på et mellemstort centralsygehus. Ugeskr Læger 2007;169(33):2630.)

Dødelighet på de ulike sykehus

Farligst å bo i distriktene
helserevyen.no 14.11.2005
Pasienter i distrikts-Norge dør av sykdommer folk på Østlandet får behandling for. – Alarmerende, mener professor Knut Rasmussen ved Universitetssykehuset i Tromsø.

Den kjente professoren mener det er hevet over enhver tvil at mange i utkanten ikke har fått den hjelpen de har krav på, skriver VG.

Dette henger ikke sammen med at de er mer syke, men at nærhet til behandlingstilbudet avgjør hvem som får hjelp, ifølge en ny rapport. (...)

Forskning uten filter
Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 3243 (1.12.2005)
Kunnskapssenteret har undersøkt om dødelighet kan brukes som generelt kvalitetsmål. Svaret er nei. (...)

Ujusterte tall om dødelighet er ubrukelige
kunnskapssenteret.no 9.11.2005
VG presenterer i dag en tabell over dødelighet, der de har brukt råtall for sykehusene for ett enkelt år. Tabellen gir ikke noe sant bilde av situasjonen, fordi dødelighetstall kan variere av ren tilfeldighet fra år til år for enkeltsykehus og mellom sykehusene. (09.11.05)

Kunnskapssenteret har behandlet råtallene og justert for en rekke faktorer. Når tallene er justert for alle fakta som vi har mulighet til å justere for per i dag, blir variasjonene mye mindre enn tabellen i VG viser. Vi har justert for faktorer som alder og kjønn og har forsøkt å justere for pasientsammensetning, det vil si hvor syke pasientene er ved innkomst. (...)

VG-blemme om sykehustall
journalisten.no 9.11.2005
Dagens hovedoppslag i VG om dødsrisikoen ved norske sykehus er en blemme, mener direktør John-Arne Røttingen ved Nasjonalt Kunnskapssenter.

VG-oppslaget om dødsrisikoen ved ulike sykehus bygger på statistikk fra nettopp Nasjonalt Kunnskapssenter. Men direktøren ved senteret er ikke imponert over kvaliteten på journalistikken, skriver TV 2 Nettavisen.

– VG har gjort en blemme, etter min vurdering. De går ut med de minst sikre tallene vi har og det er derfor umulig å sammenligne kvaliteten på sykehusene, sier direktør John-Arne Røttingen ved Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten til TV 2 Nettavisen. (...)

Dramatisk forskjell på dødsrisiko
vg.no 9.11.2005
Helseministeren ber om forklaring
På enkelte norske sykehus døde hver femte pasient med hjerteinfarkt. På andre overlevde nesten alle. (...)

Ubrukelig rapport om dødelighetstall
helserevyen.no 7.11.2005
En ny rapport viser at dødelighetstallene varierer mellom sykehusene og at variasjonen er størst for hjerneslag og hoftebrudd. Men rapporten kan ikke alene benyttes til kvalitetssikring. (...)

Høy dødelighet i Fredrikstad
nrk.no 7.11.2005
En gruppe forskere ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har funnet ut at dødelighetstallene ved sykehuset i Fredrikstad er blant de høyeste i landet. (...)

The Health Factory
New york Times 29.8.2005
Cambridge, Mass. — Today, going to an American hospital seems about as safe as parachuting off a bridge. An estimated 98,000 Americans die each year as a result of medical error, and a nearly equal number succumb to infections they acquire in hospitals. Those rates are unacceptable in the world's most medically advanced country.

This month, President Bush signed a bill intended to reduce the rate of medical errors. The legislation authorizes the creation of "patient safety organizations" to which health care providers can report errors and near misses. On the basis of these reports, the organizations will recommend ways to avoid such mistakes. And to reduce disincentives to reporting, the bill prevents information disclosed to these organizations from being used in malpractice lawsuits. (…)

Karaktersystem for sykehusene

Gennemsigtig sundhed
berlingske.dk 3.9.2006
Omsider ser det ud til, at røgsløret over sundhedsvæsenet letter.Sundhedsminister Lars Løkke Rasmussen vil indføre et karaktersystem for sygehusene. Systemet er ikke uden problemer, men ideen er god. Dog må man håbe på og bede til,at vi alle er sikret gode og ordentlige minimumsstandarder overalt i landet. (...)

Kampanje mot sykehusfeil redder liv

Campaign on Hospital Errors Saves Lives
nytimes.com 15.6.2006
— A campaign to reduce lethal errors and unnecessary deaths in the nation's hospitals has saved an estimated 122,300 lives in the last 18 months, the campaign's leader said Wednesday.

"I think this campaign signals no less than a new standard of health care in America," said Donald Berwick, a Harvard professor who organized the campaign.

About 3,100 hospitals participated in the project, sharing mortality data and carrying out study-tested procedures that prevent infections and mistakes. Experts say the cooperative effort was unusual for a competitive industry that does not like to focus publicly on patient deaths.

"We in health care have never seen or experienced anything like this," said Dr. Dennis O'Leary, president of the Joint Commission on Accreditation of Healthcare Organizations.

Dr. Berwick of the Harvard School of Public Health announced the campaign's results Wednesday at a hospital conference in Atlanta. Dr. O'Leary was one of hundreds of industry dignitaries and representatives in attendance.
Medical mistakes were the focus of a 1999 report that said 44,000 to 98,000 Americans die each year as a result of errors and low-quality care.

The changes Dr. Berwick sought included the deployment of rapid response teams for emergency care of patients whose vital signs suddenly deteriorated.

Another change urged checks and rechecks of patient medications to protect against drug errors. (...)

Hvorfor legers resultater bør publiseres i pressen

– Leger lærer ikke av egne feil
uit.no 5.3.2007
Norske leger er gode faglig, mener direktør Lars E. Hanssen i Helsetilsynet. Derimot har de mye å lære når det gjelder holdninger og evne til å lære av egne feil. (...)

Sykehus lærer ikke av feil
aftenposten.no 13.6.2006
HELSEVESENETS FEIL. Effektivisering og kostnadskutt gjør at evnen til å lære av feil som begås i norsk helsevesen, blir mindre og mindre. Den enkelte helseansatte blir i stigende grad syndebukk, mens årsaken til feil og ulykker ofte ligger i systemer og organisatoriske forhold. (...)

UK website publishes cardiac surgery survival rates
BMJ 2006;332:1049 (6 May)
Patients in England and Wales needing cardiac surgery can now use a website to compare survival rates in different surgical units to inform their choice of where to have their operation. (...)

Heart Surgery in Great Britain, is at http://heartsurgery.healthcarecommission.org.uk. (...)

Why doctors' outcomes should be published in the press (Hvorfor legers resultater bør publiseres i pressen)
BMJ 2005;331:1210 (19 November)
(...) Avisen Guardian brukte Freedom of Information Act (offentlighetsloven) til å publisere navngitte kirurgers dødstall den 16. mars 2005. I motsetning til de fleste legers forventninger, brukte journalistene hos Guardian og deres kollegaer som dekket historien i de lokale media dataene ansvarlig, ved å presentere hovedbudskapet om at dataene var betryggende og at ansvarlighet var fordelaktig for pasienter, snarere enn "sverting" av personer med dårlig prestasjoner. (...) (The Guardian newspaper used the Freedom of Information Act to publish named surgeons' mortality on 16 March 2005. Contrary to most doctors' expectations the journalists at the Guardian, and their counterparts who covered the story in the local media, used the data responsibly, presenting the dominant message that the data were reassuring and accountability was beneficial to patients, rather than looking to "name and shame" badly performing individuals.)

Pasientregister kan redde liv

Personidentifiserbare pasientregistre
morgenbladet.no 30.5.2008
Personvern
I sitt innlegg i Morgenbladet 23. mai kritiserer direktør i Datatilsynet, Georg Apenes, stortingsrepresentant Jan Bøhler fordi han påpeker betydningen av å få etablert et personidentifisert hjerteinfarktregister i Norge. Georg Apenes hevder at vi har «trykt infarktstatistikk for Norge fra 1986 til 2005. Dette burde være rikelig grunnlag for representanten Bøhler til å kunne mene noe vettugt om hvorvidt vi har et godt eller dårlig tilbud til dem med hjerteinfarkt.» (...)

Mangelfull informasjon fra sykehus
helserevyen.no 26.6.2006
Når sykehjem mottar pasienter fra sykehusene, kan informasjon om både sykdom og medisinering mangle. Pasientenes liv og helse star i fare. (...)

Pasientregister kan redde liv
nrk.no 7.11.2005
For enkelte sykdommer er det store forskjeller i dødelighetstallene ved landets sykehus. Nå vil forskere og myndigheter finne ut om forskjellene kan skyldes kvaliteten på den medisinske behandlingen sykehusene gir. (...)

En gruppe forskere ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har funnet ut at dødelighetstall varierer mye mellom sykehus når det gjelder hjerneslag og hoftebrudd, og noe for hjerteinfarkt.

Alle landets sykehus og 150 000 pasienter er med i rapporten.

— Det er et generelt problem og en utfordring i Norge i dag, at vi rett og slett ikke kan måle resultatene av behandlingene, sier John- Arne Røttingen, direktør for Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Kan ikke si noe om forskjellene
Men forskerne kan ikke si om forskjellene i dødelighet skyldes om noen sykehus gir en dårligere behandling enn andre.

Det de trenger er et nasjonalt pasientregister.

— Vi trenger et nasjonalt pasientregister med personnummer for å få mer kunnskap om det som skjer med pasientene i helsetjenesten. Det er fordi vi i dag først og fremst har kunnskap om hva som gjøres i sykehusene, og ikke om hvordan det gjøres og hva som er resultatene av den behandlingen sykehusene gir, sier Røttingen. (...)

Datatilsynet er kritiske
I Norge i dag har vi et pasientregister uten personnummer. Det kan bli endret nå. Men Datatilsynet er kritiske til at myndighetene og forskere skal få tilgang til detaljerte opplysninger om oss som pasienter, uten at vi kan si nei til det.

— Når vi snakker om opprettelsen av store registre, som på denne måten her, så vet vi at alle personopplysninger kan misbrukes og at det kan skje feil. Vi har alt fra virus til en uærlig person i systemet. Det er bare et spørsmål om tid før feil vil skje, sier Sverre Engelsciøn, seniorjurist ved Datatilsynet. (...)

God medisinsk praksis

Utskrives uten å ha vært undersøkt
nrk.no 26.4.2006
Tre av fire ruspasienter ved akuttinstitusjonene på Aker universitetssykehus får ikke legetilsyn som de skal. Flere skrives ut igjen uten å ha vært undersøkt i det hele tatt.

Tall for januar og februar viser at mer enn halvparten av pasientene ved Aker sykehus' akuttinstitusjoner for avrusning måtte vente i mer enn ett døgn før de ble undersøkt av lege.

En tredel fikk ingen undersøkelse i det hele tatt før de ble utskrevet. (...)

Flere patienter dør i ferierne
berlingske.dk 1.4.2006
Risikoen for at dø efter f.eks. en operation er fire gange så høj i ferieperioder som på hverdage, viser en ny dansk undersøgelse.

Ferier er farlige for patienterne. Således er risikoen for at dø efter en operation fire gange så høj i ferieperioder som på hverdage. Det viser en undersøgelse lavet af forskere fra Hvidovre Hospital. Undersøgelsen er lavet af narkoselæge Nicolai Bang Foss over en knap toårig periode og omfatter 600 patientforløb.

Den er paradoksalt nok foretaget på en afdeling, der netop er kendt for bedre bemanding og forbedret behandling, skriver Hvidovre Hospitals blad Journalen.
I ferierne gik man bare ned på normal bemanding for denne type afdeling. Men undersøgelsen har betydet, at hospitalsdirektionen nu har øget bemandingen også i ferierne. Hvidovre Hospital er desuden ved at foretage en grundig analyse af, om feriebemandingen er specialiseret nok.

- Denne problemstilling har altid eksisteret. Der er intet nyt i det. Det nye er, at vi har kunnet analysere det og identificere problemet, siger professor Henrik Kehlet, der netop er tiltrådt i et professorat på Rigshospitalet. (...)

Ingen garanti for lik behandling
helserevyen.no 23.3.2006
Behandlingen menn med prostata tilbys spriker kraftig fra helseregion til helseregion. Det finnes ingen nasjonale retningeslinjer som sikrer lik behandling. (...)

Sykehusene bør betale for feil
hegnar.no 27.12.2005
Dårlige sykehusrutiner er så farlig, men gjentatte og alvorlige feil får ingen økonomiske konsekvenser for sykehusene.

Det er gjerne slik at ting ikke tas alvorlig før de koster penger. men gjentatte og alvorlige feil får ingen økonomiske konsekvenser for sykehusene.

Dårlige sykehusrutiner er så farlig for pasientene at det bør vurderes å straffe sykehusene økonomisk, mener underdirektør Terje Kili, i Forbrukerrådet.

– I dag får ikke gjentatte og alvorlige feil noen økonomiske konsekvenser for sykehusene. Det er gjerne slik at ting ikke tas alvorlig før de koster penger. Derfor bør vi diskutere om sykehusene skal bøtelegges når det blir avdekket avvik, sier Kili til Dagsavisen.

I en rapport utarbeidet av helsetilsynene i Oslo og Akershus, Østfold, Oppland og Hedmark kommer det fram at pasienter kan få ødelagt helsa eller bli alvorlig skadd fordi kommunikasjonen mellom de ansatte på sykehusene er for dårlig. (©NTB)

Study: Patient safety improving too slowly
Salt Lake Tribune 14.12.2005
A new study casts doubt on whether Utah's hospitals have been doing enough to reduce medical errors.

Published in today's issue of The Journal of the American Medical Association, researchers examined hospitals in Utah and Missouri and concluded that progress to shore up patient safety has been slow.

A coalition of professional health organizations from Utah and Missouri received a grant for the study from the Agency for Healthcare Research and Quality. The study follows a 1999 Institute of Medicine report that said medical mistakes kill up to 100,000 Americans a year. The institute called for major changes in the quality of hospitals. (...)

Lønnsomme pasienter

Snorkeoperasjon har liten effekt
vg.no 20.7.2007
Sykehusene markedsfører snorkeoperasjoner aktivt for å sikre seg lønnsomme pasienter. Men effekten av inngrepet er heller tvilsom.

- Det finnes ikke god vitenskapelig dokumentasjon på at ulike kirurgiske inngrep har effekt, sier assisterende direktør Berit Mørland ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten til Aftenposten.

Hun har hatt hovedansvaret for den norske delen av en ny nordisk rapport hvor konklusjonen er klar: Snorkeoperasjoner har ingen dokumentert effekt. (...)

- Sykehusene har spekulert i dette fordi det er lønnsomme inngrep. Det store antall operasjoner i Norge, kan ha sammenheng med takstene. (...)

Bytte sykehus

To år på venteværelset
oslopuls.no 6.9.2006
(...) FRITT SYKEHUSVALG
Fritt sykehusvalg vil si at en som blir henvist til vurdering og/eller behandling i spesialisthelsetjenesten har rett til å velge sykehus/behandlingssted.
Alle som blir henvist til sykehus skal få tilstanden vurdert innen 30 virkedager. Sykehuset avgjør om helsehjelp er nødvendig, og skal informere om når behandling kan forventes. Det betyr ikke at pasienten har rett til undersøkelse innen 30 dager.
Noen pasienter får, ut ifra en vurdering av tilstandens alvorlighetsgrad, rett til å motta nødvendig behandling. "Rettighetspasientene " har krav på en egen frist satt av sykehusene. Hvis fristen brytes, plikter helseforetaket å dekke behandling ved et annet sykehus.
"Rettighetspasientene " har krav på en egen frist satt av sykehusene. Hvis fristen brytes, plikter helseforetaket å dekke behandling ved et annet sykehus.
Kilde: frittsykehusvalg.no (...)

Heller i kø enn å bytte sykehus
Tidsskr Nor Lægeforen (26.5.2006)
Pasienter som venter på hofteoperasjon vil heller stå i kø for å bli operert ved nærmeste sykehus enn å reise til et annet sykehus og få behandling tidligere. (...)

Feilkoding - diagnoser - datoendringer (ventelister)

Innrømmer ulovlig triksing med ventelister ved Oslo-sykehus
vg.no 1.3.2012
Flere leger og tillitsvalgte ved Oslo universitetssykehus (OUS) står fram i TV 2 og forteller om omfattende triksing med ventelister ved sykehuset.

Ledelsen ved sykehuset skal i flere år systematisk ha manipulert ventelistene for å spare penger. Legene kaller praksisen medisinsk uetisk, melder TV 2.

Sykehuset skal spare 800 millioner kroner i år og nesten tusen årsverk skal bort. Pasienter på venteliste er kategorisert enten som rettighetspasienter eller ikke.

Rettighetspasientene skal etter loven prioriteres og har rett på helsehjelp innen en viss frist. (...)

Feilkoding ga 6,4 millioner for mye
nrk.no 23.11.2011
Helse Stavanger HF fikk bekreftelse fra Helsedirektoratet på at kodingen de gjorde var korrekt.

SUS må trolig betale tilbake flere millioner etter at feilkoding av laserbehandling har gitt urettmessig inntekt.

Feilkoding av laserbehandling har ført til at Stavanger Universitetssjukehus fikk 6,4 millioner mer enn de hadde krav på fra Helsedirektoratet i 2010.

Avregningsutvalget vurderer i sin rapport for 2010 at pasientbehandlingen med laser ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS) ikke er kodet på riktig måte. Utvalget mener at man ikke kan kode laserbehandlingene som ”kirurgiske operasjoner”, men som ”ikke-kirurgiske” behandlingsprosedyrer. (...)

Politiet vil etterforske Drammen sykehus
vg.no 18.11.2011
- BLIR ETTERFORSKET: Drammen sykehus blir etterforsket av politiet etter at NRK avslørte at det foregikk pengejuks.
Politiet vil etterforske mulig pengejuks ved Drammen sykehus.

Ifølge NRK skal leger ved Drammen sykehus registrert pasienter med dagkirurgisk behandling som innlagte selv om pasientene ikke overnattet. Dette kan ha utløst større overføringer enn sykehusene har krav på. Det er ennå ikke klart hvor mye penger det er snakk om, men det dreier seg om beløp i millionklassen. (...)

Drammen sykehus har jukset med 1500 pasientdiagnoser
nrk.no 17.11.2011
Drammen sykehus har fått mer penger etter å ha jukset med over 1500 pasientdiagnoser. Ifølge det NRK erfarer har feilkodingen av diagnoser skjedd bevisst.

I flere år har leger ved ortopedisk avdeling ved Drammen sykehus jukset med koder og tall. For hver pasient som får behandling her må legene fylle ut en kode som utløser et visst pengebeløp som sykehuset får.

I flere år har pasienter som kommer hit for å få dagkirurgisk behandling blitt registrert som innlagte, selv om pasienten ikke har overnattet på sykehuset.

Og det hele er gjort med overlegg.

– Dette er pasienter som er registrert som innlagte, men som i praksis har reist hjem. Så det har skjedd en feilkoding, helt klart, sier direktør ved kirurgisk klinikk Halfdan Aas.

– Har dette vært bevisst?

– Ja, det kan se sånn ut.

Les også: Jukset til seg sjukehuspenger
Les også: Leger må jukse med diagnoser (...)

Noen sykehus jukser, mange frikjennes
aftenposten.no 22.10.2011
Systematisk feilkoding avslørt i ny undersøkelse

Sykehus kan ha rapportert diagnoser feil for å få en høyere inntjening. En fersk undersøkelse viser at det er stor mangel på opplæring i medisinsk koding.

Selv om noen av sykehusene ser ut til å ha økt inntektene systematisk gjennom feil koding, går de fleste sykehusene fri. Av stikkprøver på omtrent 4000 opphold sendt inn fra sykehusene, er det 10 prosent hvor det er kodet feil på en måte som gjør at sykehusene kan ha tjent penger på det. I noen av tilfellene hvor det er kodet feil, kan det også ha en medisinsk korrekt forklaring. Undersøkelsen fra Helsedirektoratet er gjennomført i samarbeid med internrevisjonene i de regionale helseforetakene og KPMG. (...)

Enda et sykehus skal ha jukset
aftenposten.no 15.12.2010
Lungeavdelingen på Sykehuset i Telemark har feilkodet for å få økt utbetaling, ifølge kontrollutvalg. Dermed blir sykehuset trukket 3,6 millioner kroner. (...)

Forgiftninger kodes mangelfullt
tidsskriftet.no 31.8.2010
Alle dødsfall på norske sykehus kodes med en dødsårsak, men den medisinske kodingen av akutte forgiftningsdødsfall er mangelfull. Forgiftninger blir ofte kodet som en bitilstand også i de tilfeller de i stor grad har medvirket til dødsfallet.

I dag benyttes den norske versjonen av det internasjonale kodesystemet ICD -10. Dette kodeverket har et eget kapittel om forgiftninger, men det har for dårlig presisjonsnivå, skriver Berit Muan og medarbeidere i en artikkel i Tidsskriftet. De har evaluert kodepraksis ved akutte forgiftningsdødsfall ved seks norske sykehus i perioden 1999-2005. I 66 % av dødsfallene der forgiftning var registert som en bidiagnose, mener forfatterne at akutt forgiftning medvirket i stor grad til dødfallet. (...)

ICD-10 uegnet
– Den norske versjonen av ICD – 10 alene er uegnet til klassifisering av medikamentelle forgiftninger . Man bør vurdere å innføre den internasjonale versjonen av ICD-10 eller bedre rutinene for bruk av medikamentkoding, sier Muan.

Det er nesten 100 dødsfall årlig i norske sykehus grunnet akutt forgiftning.

Usikkert grunnlag
Dårlig kvalitetssikring av data i norske helseregistre gir et usikkert grunnlag for helsepolitiske beslutninger og medisinsk overvåking av befolkningen, skriver G. Cecilie Alfsen på lederplass. Hun er spesialist i patologi, overlege ved Laboratoriesenteret, Akershus universitetssykehus, og førsteamanuensis ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. (...)

Les hele artikkelen:
Kodepraksis ved forgiftningsdødsfall

Les lederartikkelen:
Tenk på et tall (...)

Frykter triksing med diagnoser
ukeavisenledelse.no 18.2.2010
Minst fem sykehus bruker et datasystem som enkelt viser hvordan de kan få mer penger pr. pasient fra staten.

– Det høres nærmest ut som et system som har som formål å vise fram hvordan man kan registrere diagnoser for å få høyest mulig inntjening. Vi ser ikke noen saklig grunn for at sykehusene skal bruke et slikt datasystem, men en sånn funksjon, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen til Aftenposten. Han ble nylig klar over at flere av landets sykehus bruker dette systemet. Rekkefølgen diagnoser settes i, er avgjørende. Man får mest penger tilbake, dersom den dyreste diagnosen settes som hoveddiagnose. Det pasientadministrative datasystemet DIPS er utviklet av Bodøbedriften med samme navn. Selskapet som ble startet for ikke mange år siden har på kort tid blitt den største leverandøren av pasientsystemer til sykehus i Norge. (...)

Alvorlige påstander om ventelistetriksing
aftenposten.no 24.1.2010
Ventelistene ved Sykehuset Asker og Bærum kan ha blitt endret for å pynte på sykehusets statistikker.

Nåværende og tidligere ansatte ved sykehuset sier til VG søndag at dette har vært et motiv.

Ifølge avisen sitter Helsetilsynet på opplysninger som sier at datoendringene er gjort bevisst. (...)

For dårlig kodekvalitet ved sykehusene
Tidsskr Nor Lægeforen 2006 (5.4.2006)
Hver tredje lege har ikke fått skikkelig opplæring i koding av diagnoser. Det er noe av årsaken til lav kodekvalitet ved norske sykehus.
Eline Feiring - Nettredaksjonen

Ledelsen ved norske sykehus er heller ikke flinke nok til å sørge for systemer som sikrer god kvalitet for koding, og det er ikke etablert rutiner som sikrer at koding og kvalitetssikring er en del av driften. Slik konkluderer Riksrevisjonen i en rapport som ble overlevert Stortinget i dag. (...)

Feilkoding går ut over pasienter
aftenposten.no 6.4.2006
Kodingen av pasientdiagnoser ved norske sykehus får strykkarakter av Riksrevisjonen. Nå tar helseministeren grep.

- Det er helt åpenbart at dette går ut over pasientene. Når kodekvaliteten er så dårlig, så er det til syvende og sist pasientene det går ut over, sier riksrevisor Jørgen Kosmo til Aftenposten. (...)

Enhet for pasientformidling

Skaffer plass når sykehuset svikter
aftenposten.no 24.2.2006
Hittil i år har Enhet for pasientformidling skaffet 175 pasienter behandling etter at sykehuset brøt tidsfristen det selv hadde satt. (...)

Når fristen brytes, ring Enhet for pasientformidlings pasienttelefon: 815 33 533.
Pasientene må selv varsle når sykehus bryter tidsfristen.
Gratis. Det er gratis å ringe.
Privat . Når sykehuset ikke kan
behandle, skaffes plass på privat klinikk.
Utenlands. Hvis det ikke er kapasitet i Norge, kan pasienten sendes utenlands for behandling. (...)

Private sykehus

US Congress scrutinises hospitals owned by doctors after patient’s death
BMJ 2006;332:442 (25 February)
The death of an 88 year old woman after an incident in a hospital in Oregon when no doctor was on the premises has renewed scrutiny of specialty hospitals in the United States owned by doctors.

The hospitals have been controversial and are subject to a congressionally imposed moratorium on federal payments for new facilities. The moratorium was extended by six months in a bill signed into law earlier this month by President Bush.

A Congressional committee said that the patient, Helen Wilson, was injected with the painkiller hydromorphone after back surgery at Physicians’ Hospital, Portland, and went into cardiac arrest. The nursing staff called the emergency number, 911, to get help when she did not respond to efforts to revive her. Paramedics resuscitated the patient, but she died days later at another facility. (...)

Flere bliver behandlet på privathospitaler
bt.dk 3.1.2006
Antallet af danskere som bliver behandlet på et privathospital, fordi ventetiden på et offentligt sygehus har oversteget to måneder, er kraftigt stigende. I 2004 var antallet knap 22.000, mens det ser ud til at nå op på 30.000 for 2005. (...)

Flere får hjelp på private sykehus
aftenposten.no 2.1.2006
Rundt 50 000 pasienter ble behandlet på private sykehus for det offentliges regning i 2005. Året før var tallet drøyt 43 000. (...)

Norske pasienter underernærte

Stians middag: Ett stykke torsk
aftenposten.no 14.8.2007
Da psykisk utviklingshemmede Stian Andersen ble lagt inn på sykehus oppdaget hans pårørende at pasientene kun fikk ett stykke torsk til middag, omtrent like stort som en smaksprøve i butikken. (...)

Norske pasienter underernærte
vg.no 13.8.2007
Inntil halvparten av pasientene i norske sykehus kan være underernærte. Nå starter helse Bergen et prosjekt for å sørge for at pasientene får i seg nok mat. (...)

Spiser pasientenes mat

Spiser pasientenes mat
dn.no 15.3.2006
På enkelte avdelinger ved St. Olavs hospital serveres det like mange måltider til ansatte som til pasienter.

– Praksisen er fullstendig uakseptabel, og vi har planer om å innføre et elektronisk serveringssystem der avdelingene bestiller antall porsjoner ut fra hvor mange pasienter som faktisk er innlagt til enhver tid, sier leder for sykehusets driftsservice, Gunnar Bækken, til Adresseavisen.

Klart regelverk
Han mener sykehuset ville spart mange penger på at maten kun ble spist av pasientene, og viser til at regelverket klart slår fast at det er slik det skal være.
En analyse som er foretatt av sykehuset, viser at overforbruket koster St. Olavs Hospital 8.246.233 kroner hvert år. (...)

Avvisning av pasienter

Ble avvist av legevakten - mistet sitt ufødte barn
aftenposten.no 20.3.2006
En gravid kvinne med blødninger oppsøkte legevakten i Aurskog-Høland tre dager på rad. Men legen konkluderte med at det ikke var behov for øyeblikkelig hjelp.

Kvinnen fikk først medisin for urinveisinfeksjon ved legevakten på Bjørkelangen i Akershus. Blødningene ga seg ikke, og hun kom tilbake til legevakten også de to påfølgende dagene. Den tredje gangen vurderte legen tilstanden som «truende abort», men anså ikke pasienten til å være i «øyeblikkelig hjelp-situasjonen». For tredje gang ble hun sendt hjem, skriver Romerikes Blad.

Ifølge avisen risikerer legen reaksjoner fra Statens helsetilsyn etter at kvinnen i fjor høst mistet det ufødte barnet. Hun tok etter det tredje besøket på legevakten på eget initiativ kontakt med Akershus universitetssykehus. Da ble det ikke påvist fosterlyd, og abort ble gjennomført.

«Helsetilsynet i Oslo og Akershus finner at legens handling var uaktsom og at hans handling er egnet til å påføre pasienter betydelig belastning», skriver Fylkeslegen i et dokument, ifølge Romerikes Blad. (...)

Korridorpasienter

Uverdig for norske pasienter
aftenposten.no 27.4.2006
NORSKE HELSEMINISTERE har gjennom mer enn ti år påpekt hvor uverdig det er at pasienter ved mange sykehus må ligge i korridorene. Likevel viser en fersk undersøkelse at det gjennomsnittlig ligger 227 pasienter i norske sykehuskorridorer hver eneste dag. Det er en mager trøst at tallet for to år siden var 268.

Nå er det helse- og omsorgsminister Sylvia Brustads tur til å forsikre at hun vil gjøre det hun kan for å få slutt på dette særnorske fenomenet. Men klok av forgjengernes skade våger hun ikke å utstede noen garanti om pasientfrie sykehuskorridorer. (...)

Mangelen på geriatrisk rehabilitering en vesentlig årsak til dagens problemer i norsk helsevesen

Despite Aging U.S. Population, Few Physicians Specialize in Treatment for the Elderly
kaisernetwork.org 18.10.2006
Even as the "population ages and more people ... need them ... geriatricians are in short supply," the New York Times reports. According to the Times, geriatrics "is a specialty of little interest to medical students because geriatricians are paid relatively poorly and are not considered superstars in an era of high-tech medicine." There was one geriatrician for every 5,000 U.S. residents older than age 65 in 2005, and of 145 medical schools nationwide, only nine have geriatric departments. (...)

Geriatrics Lags in Age of High-Tech Medicine
nytimes.com 18.10.2006
(...) Even as the population ages and more people like Mrs. Foley need them, geriatricians are in short supply. It is a specialty of little interest to medical students because geriatricians are paid relatively poorly and are not considered superstars in an era of high-tech medicine. In fact, the credo of geriatric medicine is “less is more.”

In 2005, there was one geriatrician for every 5,000 Americans 65 and older, a ratio that experts say is sure to worsen. Of 145 medical schools in the United States, only 9 have departments of geriatrics. Few schools require geriatric courses. And teaching hospitals graduate internists with as little as six hours of geriatric training.

The mismatch between supply and demand is “a troubling issue for us,” said Dr. Leo M. Cooney, a professor at Yale University School of Medicine. In a good year, Dr. Cooney said, one of 45 internal medicine residents decides to be a geriatrician.

The rest, he said, choose “super specialties” like cardiology or oncology. This, despite the fact that geriatricians reported the highest job satisfaction of any specialty in a 2002 survey in the journal Archives of Internal Medicine. (...)

Bedre behandling av eldre pasienter
Ulf Ljungblad Administrerende direktør dr. med. Sykehuset Østfold
dagbladet.no 3.5.2006
Mangelen på geriatrisk rehabilitering en vesentlig årsak til dagens problemer i norsk helsevesen. God medisinsk praksis er ikke synonymt med lange liggetider i sykehus. (...)

Smittes på sykehus (sykehusinfeksjoner)

Hospitals lax on infection
prevention: Leapfrog
modernhealthcare.com 10.9.2007
A survey conducted by Leapfrog Group showed 87% of hospitals do not take all recommended steps to prevent different types of hospital-acquired infections, the quality group announced.

The Leapfrog Hospital Quality and Safety Survey of 1,256 hospitals asked about three common infections and reported the percentage of hospitals that fully complied with prevention policies: aspiration- and ventilator-associated pneumonia (38.5%); central venous catheter-related bloodstream infection (35.4%); and surgical-site infection (32.3%). In addition, 35.6% of hospitals followed hand-hygiene practices, and 30.7% vaccinated staff against flu.

Leapfrog officials said the low results indicate that hospitals need to increase their use of safety protocols. (...)

Smittes på sykehus
aftenposten.no 29.8.2007
Pasienter kommer til sykehus for å bli friske. Minst seks prosent får infeksjoner som gir unødig mange sykehusdøgn, i verste fall varige mén eller dødsfall. (...)

Koster milliarder.
Ifølge Andersen er det gjort beregninger som viser at sykehusinfeksjoner koster samfunnet minst én milliard i året.

- I dag er det et lavt estimat. Jeg ser ikke bort fra at sykehusinfeksjoner koster samfunnet mange milliarder kroner i året, sier hun. (...)

Pasienter blir sykere på sykehusene
vg.no 29.8.2007
Tall fra Nasjonalt folkehelseinstitutt viser at minst 6 prosent av pasientene ved norske får en under oppholdet. Mellom 300 og 400 pasienter dør som følge av infeksjonen. (...)

Smittes på sykehus
nrk.no 13.9.2006
Hver tredje intensivpasient på Ullevål sykehus i Oslo blir smittet av sykehusinfeksjoner.

Infeksjonene kan få alvorlige konsekvenser.
- Det er veldig sårbare pasienter som i utgangspunktet har flere organsvikt, sier avdelingsoverlege Kjell Olafsen.

Vanskelig å bekjempe
Pasienter som blir sykere av å ligge på sykehus er et økende problem. Sykehusinfeksjonene brer om seg, og er vanskelig å bekjempe.
Tall fra i fjor viser at det er en økende tendens at pasienter smittes med infeksjoner mens de er på sykehus. Og verst er det på intensivavdelingen der så mange som hver tredje pasient smittes.

På intensivavdelingen ligger de sykeste av de syke, men likevel må de dele rom med andre pasienter. Dette gjør at de er ekstra utsatt for smitte. (...)

Sykehusinfeksjoner kan fremdeles unngås
aftenposten.no 14.3.2005
(...) Sykehusinfeksjon er kostbart og en lidelse for enkeltmennesker og deres pårørende. I kjølvannet av medisinske nyvinninger, tekniske oppfinnelser og organisatoriske endringer ligger nok menneskeskjebner - mange med sykehusinfeksjoner - dersom man ikke tar høyde for hygiene og smittevern. Til tross for omfattende statlige handlingsplaner for å redusere sykehusinfeksjoner følger ikke ressurser med. Forebyggende arbeid blir alltid en salderingspost på magre sykehusbudsjetter. (...)

Etikk

- Legekritikk var uetisk
tv2.no 27.4.2006
Etter å ha uttalt seg negativt til pressen om Haukeland-legene i Kristina-saken, blir to professorer klaget inn til legeetisk råd.

Det er Hordaland legeforening som klager inn professorene Jan Helge Solbakk og Dag Bratlid til Legeforeningens etiske råd. Foreningen mener de to har grovt fornærmet legene som behandlet fire år gamle Kristina Hjartåker som ble tatt av raset i Hatlestad Terrasse 14. september 2005.

Både Solbakk og Bratlid har uttalt seg kritisk til forskjellige medier omkring legeavgjørelser i Kristina-saken. Formann i Hordaland legeforening, Gunnar Ramstad sier til Bergens Tidende at uttalelsene deres var både nedlatende, fordømmende og injurierende. Han mener også at de var egnet til å så tvil om faglig kompetanse hos legene.

- Professor Solbakk uttalte blant annet at legene på Haukeland ville koble Kristina fra respiratoren fordi det ble for dyrt for sykehuset å fortsette behandlingen, sier Ramstad til BT.

Professor Jan Helge Solbakk ser fram til at saken behandles i etikkrådet og mener at det må være rom for at også leger har andre meninger enn sine kolleger, uten at det skal ansees som uetisk. (...)

Politiet fjernet sykehusdirektøren
dagbladet.no 20.3.2006
IKKE HJERTELIG: Oddmund Hjartåker og Stener Kvinnsland tar hverandre i hendene etter at biskop Ole D. Hagesæther meglet fram en avtale mellom partene. Presset fra sykehuset etter denne seansen bare økte i omfang, hevder Hjartker overfor TV 2.

Sjokkerende påstander i Kristina-saken.
7. februar sovnet Kristina Hjartåker inn på Haukeland sykehus i Bergen. Kristina hadde da ligget bevisstløs i nesten fem måneder etter jordskredet som rammet boligfeltet familien Hjartåker bodde i i Bergen i september.

Men på TV 2-nyhetene i går fortalte pappa Oddmund Hjartåker om dramaet som utspilte seg rundt den lille jentas skjebne.

10 dager etter at biskop Ole D. Hagesæther meglet fram en avtale mellom sykehuset og familien, måtte politiet fjerne Haukelands viseadministrerende direktør Stener Kvinnsland og to andre leger fra familien Hjartåkers hjem, fortalte Oddmund og venner av familien TV 2 igår. (...)

Viseadministrerende direktør Kvinnsland ønsket ikke å kommentere saken overfor TV 2 i går, men i dagens VG får sykehusledelsen ved Haukeland sykehus massiv kritikk fra både professorer og stortingspolitikere.

- Dette er en meget trist dag for norsk medisin. Mer enn noe annet ødelegger det tilliten til at vi har medisinsk klokskap nok til å håndtere slike vanskelige saker, sier professor i medisinsk etikk, Jan Helge Solbakk, til VG. Han mener saken må få konsekvenser for ledelsen ved sykehuset.

- Alle som så innslaget fikk rimelig bakoversveis. Hvis det er riktig fremstilt, må alle parter gå i seg selv, sier leder i helse- og omsorgskomiteen, Harald Tom Nesvik, til VG. (...)

Operasjoner

Ovan kirurg en risk vid operation av strupcancer
dagensmedicin.se 8.6.2006
Personer som opereras för cancer i matstrupen löper betydligt större risk för allvarliga komplikationer om kirurgen sällan gör dessa ingrepp. Det visar en studie från Karolinska institutet.

' Patienter med matstrupscancer riskerar fler komplikationer och sämre livskvalitet om de opereras av kirurger som gör färre än fem sådana operationer varje år. Risken för den allvarligaste typen av komplikation, läckage i det opererade området, är åtta gånger större än hos dem som opereras av mer erfarna kirurger.

Komplikationerna gör att personer som opererats för matstrupscancer har avgjort sämst livskvalitet ett halvår efter operation, jämfört med dem som opererats för andra typer av cancer.

Det har sjuksköterskan Pernilla Viklund visat i den avhandling som hon nyligen lade fram vid Karolinska institutet, enheten för esofagus- och ventrikelforskning.

För att minska riskerna för patienterna anser hon att man bör koncentrera vården av den här typen av cancer till ett fåtal sjukhus. (...)

Sykehusene gir blaffen i miljøkrav

En av tre smittet på sykehuset
nettavisen.no 13.9.2006
Hver tredje intensivpasient blir smittet mens de er innlagt på Ullevål. (...)

Sykehusene gir blaffen i miljøkrav
aftenposten.no 11.12.2005
Radioaktive utslipp snart ulovlig
Bare ett av 25 sykehus har fått tillatelse til å slippe ut radioaktivt avfall. Kun ni har tatt seg bryet med å søke.

Sykehus landet rundt behandler radioaktivt materiale i væske- eller gassform. Fra nyttår må alle sykehus og andre virksomheter som slipper ut radioaktive stoffer, være godkjent av Statens strålevern. Med en varslet behandlingstid på mellom seks og ni måneder er det klart at flere sykehus i Norge om kort tid ikke vil ha nødvendig tillatelse til å fortsette å slippe ut radioaktivitet i naturen.

- Vi regner med at omkring 25 sykehus trenger å søke om tillatelse. Hittil har kun ni av dm søkt, bekrefter avdelingsdirektør Per Strand i Statens strålevern.
En ny forskrift om strålevern som trådte i kraft for to år siden, krever at alle virksomheter som har utslipp av radioaktivt materiale skal være godkjent innen 1. januar 2006. Til tross for at kravet har vært kjent i godt over to år, har de fleste sykehusene ikke levert søknad.

- Vi krever opplysninger om hvor mye og hva som planlegges sluppet ut og hvor utslippet ender, sier Strand til Aftenposten.

Alle må varsle. Nylig skrev Aftenposten om norske sykehus som dumper store mengder kjemikalier, legemidler og smittefarlig avfall i kloakken. Statens strålevern har tilsynsansvar for det som har med radioaktive stoffer å gjøre. Alt annet sorterer under Statens forurensningstilsyn (SFT). (...)

(Anm: Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) (tidligere Statens forurensingstilsyn (SFT))

Fritt sykehusvalg og sykehuskøer

Sykehuskøene minker stadig
vg.no 15.3.2012
Ventetiden går nedover for pasienter som skal inn på sykehus. I februar var ventetiden i snitt fire dager kortere enn samme måned i fjor.

- Tall fra februar viser at helsearbeiderne har lykkes med å få ventetidene ytterligere ned. Jeg vil takke helsearbeiderne for god innsats i arbeidet, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap).

Den gjennomsnittlige ventetiden for pasienter var i februar 73 dager, ifølge ferske tall fra Norsk pasientregister.

- Det er noen som fortsatt venter altfor lenge. Det jobber vi veldig hardt med å få ned, sier Strøm-Erichsen.

70 prosent av alle pasienter som behandles ved norske sykehus trenger øyeblikkelig hjelp, og disse omfattes ikke av tallene.

Helsemyndighetene har fra i år innført månedsvise tall for ventetider, slik at man kan sammenligne med samme tid året før. Tidligere har det kun vært statistikk over tertialperioder. (...)

Barn i kø for psykiatrisk hjelp
vg.no 27.9.2007
(VG Nett) Psykisk syke barn og unge må i gjennomsnitt vente i 79 dager før de får hjelp, viser tall fra Norsk pasientregister.

FÅR KRITIKK: - Brustad gjør ikke nok for å korte ventetiden for psykisk syke barn og unge, mener generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Sunniva Ørstavik. (...)

Stadig flere i sykehuskø
aftenposten.no 22.7.2007
Stadig flere venter på behandling ved norske sykehus. Og flere må belage seg på en tilværelse i sykehuskø i årene som kommer. (...)

Kræftpatienter dør i ventetiden
berlingske.dk 19.11.2006
Tusindvis af danske kræftpatienter venter dobbelt så længe, som de skal, på at blive behandlet på de seks danske sygehuse, der kan tilbyde strålebehandling. (...)

Nei fra fem sykehus - ektemannen døde
aftenposten.no 17.11.2006
I løpet av tre uker måtte Kari Bolin kjøre sin alvorlig syke mann til fem forskjellige sykehus, men ingen hadde plass til ham. Ivar Bolin døde på hytta. (...)

- Taper i helsekøen
nrk.no 7.11.2006
Barn, hjemmeværende og eldre kan bli tapere i sykehuskøene dersom det blir aktuelt å kjøpe folk ut av køene, mener en helseøkonom.

Ifølge professor i samfunnsmedisin og helseøkonom, Ivar Sønbø Kristiansen, kan de som ikke har en arbeidsgiver haavne langt bak i sykehuskøen hvis forslaget om å kjøpe plasser i helsekøen vedtas. (...)

- Pasientene trikses vekk
aftenposten.no 31.20.2006
Psykiater Leif Roar Falkum mener Akershus universitetssykehus (Ahus) bevisst bryter lover og regler, slik at psykisk syke blir skadelidende. (...)

"Pasientkøen trikses vekk ved hjelp av metoder som er italiensk fotball verdig! Pasientene, med sine nye rettigheter, blir avvist som før, stikk i strid med lovverket. Så å si ingen får noe privat tilbud. Vi er vitne til en praksis jeg vil definere som helsekriminalitet." (...)

Lengre helsekøer
nrk.no 20.10.2006
Sykehuskøene vokser, samtidig som regjeringen har gitt helseforetakene beskjed om å begrense bruken av private sykehus. (...)

Valgte kvalitet før reisevei
aftenposten.no 16.8.2006
Berit Bruu Hansen er svært fornøyd med at hun valgte å reise de ti milene til kirurg Søren Bjerre på Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo for å bytte ut kneet. (...)

Tålmodig i helsekø
aftenposten.no 16.8.006
Pasientene står i kø, selv om de kunne kortet ned ventetiden ved å velge et annet sykehus. Systemet for fritt sykehusvalg fungerer ikke, mener lederen i Allmennlegeforeningen. (...)

Vold og trusler fra pasienter og pårørende har økt de siste årene

Farlige pårørende på sykehusene
nrk.no 5.9.2006
Besøkende til pasienter på sykehus stjeler mat og utstyr, bråker og slåss. Oftere enn før må sykehusenes vektere og politi gripe inn og ordne opp. (...)

Økende problem
Ifølge en undersøkelse Norsk sykepleierforbund har gjort blant sine medlemmer, mener én av tre sykepleiere at vold og trusler fra pasienter og pårørende har økt de to siste årene. Også seksuell trakkassering er et økende problem.

Problemet eksisterer både i hjemmesykepleien og somatiske og psykiatriske sykehus, forteller nestleder Erik Bårdseng i Sykepleierforbundet.

- Vi har blitt et flerkulturelt samfunn og nasjon. Det er mange ulike grupperinger som selvsagt også legges inn på sykehus, som det krever spesiell kulturell forståelse og kunnskap å håndtere, sier han, og påpeker at større tids- og effektivitetspress på de ansatte gjør at de ikke har tid til alltid å ta seg skikkelig av besøkende og pårørende.

I tillegg til at dette skaper problemer for de ansatte, skaper uroen også problemer for pasientene som er vitner til det som skjer. (...)

Ingen har oversikt over svinnet

Fritt fram å stjele Valium og Paralgin Forte
dagbladet.no 5.10.2008
Ingen oversikt over medisinsvinn på norske sykehus.
FÅ KONTROLLRUTINER: Verken sykehusene eller helsemyndighetene har i dag en oversikt over hvor mye av de såkalte B-preparatene, slik som Valium og Paralgin Forte, som forsvinner fra norske sykehus.

Det er kun rapporteringsplikt på såkalte A-preparater som for eksempel morfin.

For B-preparater finnes det ingen tilsvarende rapportering, skriver bt.no. (...)

Ingen har oversikt over svinnet
bt.no 5.10.2008
Verken helsemyndighetene eller sykehusene vet hvor mye vanedannende medisiner som forsvinner fra norske sykehus. (...)

- For A-preparatene mottar vi kvartalsvis rapportering fra de enkelte avdelingene på sykehuset. En slik rapportering har man ikke for B-preparatene, sier Håvard Røkke, konstituert sykehusapoteker ved Haukeland sykehusapotek.

- Toppen av et isfjell
- Hvilken kontroll er det da med svinn av slike preparater?

- Utover internkontrollen med avlåsing av skap og lignende på sykehusene, er det ingen, sier Røkke. Han mener det er vanskelig å si hvor mye vanedannende medisiner som ikke går til pasienter. (...)

I 2007 mistet 28 personer sin autorisasjon på grunn av rusproblemer, men Statens helsetilsyn slår fast at det kun er et fåtall saker som kommer så langt.

- Dette er bare toppen av et isfjell. Vi vet at mange sier opp selv, eller blir sagt opp når misbruket blir oppdaget, konstaterer fagsjef i helsetilsynet, Aud Nordal. (...)

- Amerikanske studier indikerer at rusproblemene blant helsepersonell er høyere enn i befolkningen ellers. Det er ingen grunn til å tro at det er annerledes i Norge, sier Nordal.

- Hvorfor ikke?

- Helsepersonell har lettere tilgang til vanedannende legemidler. Det gjør også at mulighetene for misbruk er større, påpeker Nordal. (...)

Svakheter i økonomistyringen (manglende oppfølging)

Økonomistyringen i helseforetakene er ikke tilfredsstillende
riksrevisjonen.no 10.11.2009
Økonomistyringen i helseforetakene er ikke tilfredsstillende
De regionale helseforetakene har samlet overskredet eiers økonomiske styringskrav hvert år i perioden 2002–2008. Til sammen hadde helseforetakene i denne perioden et akkumulert underskudd på ca. 10 milliarder kroner sammenlignet med resultatkravet. – Det er uakseptabelt at de regionale helseforetakene over mange år ikke tilpasser seg de økonomiske rammene som Stortinget årlig vedtar å bruke til spesialisthelsetjenester, sier ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen.

Dokument 3:3 (2009-2010) Riksrevisjonens undersøkelse av økonomistyring i helseforetakene ble overlevert Stortinget 10. november 2009. (...)

(Anm: Dokument 3:3 (2009-2010) (riksrevisjonen.no 10.11.2009).)

Svakheter i eierstyringen i statlige selskaper
riksrevisjonen.no 10.11.2009
Departementene følger ikke godt nok opp statlige selskaper når det gjelder å kontrollere at de når de mål som er satt. Det er også betydelige svakheter når det gjelder å påse at styrene i selskapene fungerer tilfredsstillende. – Manglende oppfølging skaper betydelig risiko for at staten taper store verdier, og at viktige samfunnsoppgaver ikke blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte, sier ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen. (...)

(Anm: Dokument 3:2 (2009-2010) (riksrevisjonen.no 10.11.2009).)

Oppfølging av tidligere gjennomførte forvaltningsrevisjoner
riksrevisjonen.no 10.11.2009
Riksrevisjonen har gått gjennom tidligere oversendte forvaltningsrevisjoner til Stortinget. Fem undersøkelser har ikke blitt tilfredsstillende fulgt opp av forvaltningen, og Riksrevisjonen vil derfor følge opp disse videre. (...)

Dokument 3:1 (2009-2010) (riksrevisjonen.no 10.11.2009) (...)

- Asker blir gransket

Asker blir gransket
kommunal-rapport.no 21.12.2011
Rådmann Lars Bjerke har beklaget overfor kvinnen og hennes familie, og to pleiere er tatt ut av tjeneste.

Opposisjonen i Asker er usikker på om kommunen har gjort nok i saken der en beboer i en omsorgsbolig ble skjelt ut av en pleier. Saken granskes nå både internt og av Helsetilsynet.

En parkinsonrammet kvinne (54) falt og ble skjelt ut av en ansatt mens hun lå gråtende på gulvet i omsorgssenteret Torstadtunet. Fordi datteren mistenkte at kvinnen fikk dårlig behandling, hadde hun skjult en lydopptaker på badet i morens leilighet. Opptaket avdekket at kvinnen ble liggende på gulvet i 15 minutter før hun fikk hjelp til å komme seg opp igjen. Saken ble avdekket i lokalavisa Budstikka.

Ekstraordinært møte
I går ble formannskapet i Asker orientert om saken i et ekstraordinært møte. Der ble det åpnet for at hele det timelange lydopptaket skulle gjengis, men for stengte dører. Ingen ba om å få høre hele lydopptaket. Rådmann Lars Bjerke påpekte to klanderverdige forhold: At kvinnen lå på gulvet i 15 minutter og utsagnene fra pleieren.

Orienteringen var ikke omfattende nok for opposisjonen. Ivar H. Kristensen, gruppeleder i Asker Ap, tar til etterretning orienteringen fra rådmannen om hvordan saken har vært fulgt opp, og dokumentasjon på kommunens oppfølgingsrutiner, men sier til NRK at han er opptatt av læringsperspektivet. Dette mener han at rådmannen ikke ga svar på i redegjørelsen. Han synes det er bra at Helsetilsynet er varslet, men stilte seg kritisk til om kommunen hadde gjort nok internt, og om rapportering av avvik var behandlet riktig.

– Hadde det vært avvik på en oljeboringsplattform, ville det blitt iverksatt umiddelbare tiltak, sier Kristensen til Budstikka.

Rådmannen har bedt Helsetilsynet om en uavhengig gransking av hendelsen. Ordfører Lene Conradi (H) sier at kommunen avventer rapporten fra Helsetilsynet og vil gjøre en intern gransking av saken. Saken vil bli lagt fram for formannskapet for ny vurdering etter hvert.

Varslet lenge
Datteren til 54-åringen har i lang tid forsøkt å bedre forholdene i omsorgsleiligheten. Det er dokumentert at det har vært kontakt mellom datteren og kommunen ca. 50 ganger mellom 12. august og 14. desember, uten at det har skjedd endringer. Først da datteren hadde lydopptak, handlet kommunen overfor pleierne.

I lydopptaket høres tydelig at kvinnen gråter og er ute av stand til å reise seg opp fra gulvet på egen hånd, mens en pleier blant annet sier «slutt med den sippinga for det går ikke inn på meg lenger. Du bruker meg opp.» Senere sier pleieren: «Slutt med den ulinga, du er verre enn en liten unge.»

I ettertid har rådmann Bjerke beklaget overfor kvinnen og hennes familie, og to pleiere er tatt ut av tjeneste. Bjerke beklager hendelsen på det sterkeste på Asker kommunes nettsted. «At Helsetilsynet åpner en tilsynssak, vil medvirke til at alle fakta kommer på bordet i saken og gi et godt grunnlag for videre oppfølging», heter det her. (...)

Unnskyldning etter utskjelling
nrk.no 14.12.2011
– Slutt med den ulinga, du er verre en en liten unge! (Se video! Lydopptaket datteren gjorde.)

I dag fikk pleiepasienten i Asker unnskyldning av rådmannen etter ordbruken fra kommunens pleiere.

– Slutt med den sippinga, den går ikke innpå meg lenger, du bruker meg opp. Slike utidige ting ble sagt av hjelpepleierne til Marit Kjørstad Jakobsen mens hun lå gråtende på gulvet.

Marit Kjørstad Jakobsen er 54 år og har Parkinsons sykdom. Hun kan nesten ikke bevege seg og er pleiepasient på Torstadtunet omsorgsbolig i Asker. Da datteren hennes oppdaget at hun ble dårlig behandlet, tok hun saken opp med ledelsen på pleiehjemmet.

Datteren gjorde lydopptak
Fordi hun ikke følte seg hørt, la hun en skjult båndopptaker på badet til moren sin. Når hun spiller av lyden etterpå kan hun høre moren som har falt og ligger på gulvet, gråtende og ute av stand til å komme seg opp.

Stemmene er forvrengte

Datteren sendte lydopptaket til kommunen. De beklaget saken, men den ene pleieren fikk fortsette å jobbe med moren hennes.

– Måtte gå til media
Ikke før Marit Elisabeth Tangen sendte lydloggen til media, skjedde det noe. De to pleierne er nå tatt ut av tjeneste mens saken granskes av Helsetilsynet.

I dag var mor og datter i rådhuset i Asker der de møtte rådmann Lars Bjerke som beklaget og lovet å få trygge forhold for Marit Kjørstad Jakobsen.

Det er iverksatt strakstiltak ved Torstadtunet. Kommuneoverlegen, HR avdelingen og Arbeidstilsynet er involvert i saken, skriver Asker kommune onsdag. (...)

Pleierne avslørt på lydbånd: Sterkt pleietrengende Marit skjelt ut på det groveste
tv2nyhetene.no 10.12.2011
Datteren mistenkte at moren ikke ble tatt vare på. Dokumenterte grov sjikane med båndopptaker.

Marit Elisabeth Tangen har i lang tid fryktet at moren ble utsatt for omsorgssvikt. For å bevise dette la hun igjen en båndopptaker på rommet til moren. Svarene hun fikk på lydopptaket var sjokkerende.

På lydbåndet kan man høre den sterkt pleietrengende moren hennes, Marit Kjørstad Jakobsen, ligge gråtende på gulvet mens to pleiere skjeller henne ut.
Asker kommune varsler nå full granskning av omsorgssenteret Torstadtunet. (...)

Diverse artikler

Flere alvorlige påstander om sykehjem
aftenposten.no 3.5.2012
I et 13 sider langt brev beskriver sykehjemsoverlegen ved Lindeberg omsorgssenter sin bekymring over personalets medisinering og håndtering av pasienter som befinner seg i sin siste del av livet. (...)

Innleggelse ved demens kan forebygges
Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:810 (17.4.2012)
Eldre som utvikler demens, innlegges ofte i sykehus. Mange av innleggelsene kan forebygges, ifølge en amerikansk studie.

I en studie i USA ble 3 019 personer over 65 års alder fulgt fra 1994 til 2007 (1). Ingen hadde demens ved studiestart. 494 deltakere utviklet demens i løpet av studieperioden. Antall sykehusinnleggelser per 1 000 personår var 419 blant dem som utviklet demens mot bare 200 blant de øvrige.

Forskerne satte opp et sett med kriterier for å bedømme hvilke innleggelser som kunne vært forebygd. Etter justering for en rekke variabler, som alder, kjønn og bosituasjon, var andelen innleggelser i demensgruppen høyere enn i gruppen uten demens (rateratio 1,41 (95 % KI 1,23 - 1,61)). Tilsvarende ratio for innleggelser som kunne ha vært forebygd var 1,78 (95 % KI 1,38 - 2,31). Innleggelser som kunne vært forebygd utgjorde 28 % av alle innleggelser i demensgruppen, mot 19 % i gruppen uten demens.

- Denne studien viser at personer med demens er sårbare for akutt indremedisinsk sykdom og tilgang til tidlig helsehjelp, sier Anette Hylen Ranhoff, professor i geriatri ved Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen. Det er en stor studie med mange pasienter og lang oppfølgingstid. Lett tilgang til legetjenester og omsorgspersoner som kan oppdage tidlige tegn på sykdom er viktig, sier hun.

- Kunnskap om sykdomspresentasjon og sårbarhet hos personer med demens må vektlegges i utdanningen av leger og sykepleiere, og bør også være tema på kurs for pårørende til personer med demens, sier Ranhoff. (...)

Vil gi sykehusene strenge tidsfrister
tv2nyhetene.no 6.4.2012
Høyre vil straffe sykehus som somler så pasienter må vente på erstatning.

Norske sykehus bør få strenge tidsfrister for å sørge for at pasienter som har blitt feilbehandlet får erstatning, mener Høyre.

TV 2 fortalte torsdag om Per Ove Sletvik som har ventet i to år på å få erstatning etter en sykehustabbe. Sletvik skulle gjennomgå en rutineoperasjon for prolaps i ryggen, men etter operasjonen fikk han sjokkbeskjeden; «beklager, det har skjedd en formidabel skade på deg».

Sykehuset somler
Sletvik har sendt klage til Norsk Pasientskadeerstatning, men sykehuset han ble operert ved har ikke sendt inn sine dokumenter. Derfor mangler fremdeles erklæringen som kan avslutte saken og føre til at erstatning utbetales, nesten to år etter operasjonen. (...)

Pasienter skjønner ikke sykehusbrev
aftenposten.no 5.3.2012
Helsedirektoratet bekrefter at mange har problemer med å skjønne brevene.

– Jeg har erfaringer som bekrefter at ansatte og ledelse ved Oslo universitetssykehus har mangelfull forståelse og respekt for pasienters rettigheter, sier Anne-Lise Kristensen, helse- og sosialombud i Oslo.

– Det gjelder både retten til vurdering innen 30 dager, retten til fritt sykehusvalg og retten til en konkret behandlingsfrist for pasienter med prioriterte behov, sier Kristensen.

Hun varsler mye kritikk i sin årsrapport som offentliggjøres denne uken. I samtaler med pasienter avdekkes mye frustrasjon over brevene som sendes til pasientene. (...)

- De som klager går foran i sykehuskøen
Dagbladet.no 3.3.2012
- NYTTER Å KLAGE: Fylkeslege Petter Schou skal granske påstandene om uregelmessigheter i helsekøene ved sykehusene i Oslo.

Fylkeslegen i Oslo erkjenner at kritikerne har et poeng.

I alt 1.300 av 2.200 som klagde på at de ikke fikk behandling etter loven, rykket fram i helsekøen.

Det viser nasjonale tall fra Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) som Aftenposten har hentet inn.

Totalt klagde 2.200 pasienter i fjor på at fristen som var satt for deres behandling var brutt.

60 prosent av disse tilfellene klarte sykehusene likevel å finne plass til pasienten - etter påtrykk fra HELFO. (...)

Unexplained Strokes? (Uforklarlige hjerneslag?)
Ivanhoe.com 3.2.2012
(Ivanhoe Newswire)-- A whopping one out of every three stroke survivors leave the hospital without knowing the cause of their stroke.
Irregular heart rhythms appear to cause about one-fifth of strokes for which a cause is known.

"Identifying and treating these patients for irregular rhythm could reduce the recurrence of stroke by 40 percent compared to reducing the risk by treating them with aspirin," Daniel J. Miller, M.D., the study's first author and a senior staff neurologist at Henry Ford Hospital in Detroit, Michigan, was quoted as saying; "The cause doesn't make a difference if there isn't a treatment, and recently two new medications – dabigatran and rivaroxaban – have been approved by the FDA to treat this problem."

A study confirmed a report from 2008 that discovered 23 percent of individuals whose heart rhythms were measured by automated monitors for 21 days had intermittent, or paroxysmal atrial fibrillation (PAF). Episodes of PAF can last for a few seconds or a few days.

The study suggested that erratic heart beats of less that half a minute may indicate extended episodes of PAF that lead to acute blood clotting in a patient's heart with otherwise unknown causes for their stroke. Since the study, doctors have argued the importance of PAF to their patients. (...)

Hver 16. pasient fikk infeksjon på sykehus i fjor
vg.no 1.3.2012
LIKE HYPPIG: Infeksjonsforekomsten var like høy i 2011 som tidligere år. (...)

Ifølge Folkehelsa er infeksjoner man pådrar seg på sykehus og sykehjem konsekvenser av uheldige komplikasjoner ved behandling, og de påfører pasienten unødvendig lidelse, skriver Aftenposten.

Infeksjonene fører dessuten til økte kostnader for samfunnet. Derfor er det et mål å redusere antall infeksjoner, opplyser de.

Blant plagene pasienter kan pådra seg, er urinveisinfeksjoner. De utgjør et betydelig problem i norske helseinstitusjoner, påpeker Folkehelsa, som oppfordrer de enkelte institusjonene til å vurdere sine egne resultater og behov for forebyggende tiltak. (...)

Krever at Regjeringen tvinger legene til skolebenken
aftenposten.no 20.1.2012
Kan ikke leve med at overgrepsmottak svikter i rapportering av ofrenes skader, mener opposisjonen på Stortinget.

• Slik finner de DNA-profilen etter overgripere
• - Jeg har sett rapporter som er noe håndskrevet rabbel
• Slik tas ofrene i mot på voldtektsmottaket

Kvinner og menn som utsettes for seksuelle overgrep, oppfordres til å oppsøke ett av landets over 20 overgrepsmottak. Der skal ta de tas hånd om, og bevis skal sikres og rapporteres videre til politi og rettsvesen.

Men en del av overgrepsmottakenes leger mangler spesialkompetanse og er ikke i stand til å rapportere skikkelig om overgrepsspor og -skader de finner på pasienten.

Helsemyndighetene stiller ingen formelle krav til legenes kunnskaper. Det setter overgrepsofrenes rettssikkerhet i fare, mener Torleiv Rognum, leder for Den rettsmedisinske kommisjonens gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin. Han vil at Regjeringen skal ta affære og sørge for at det stilles spesifikke krav til legenes kompetanse.

Nå får han støtte av opposisjonen på Stortinget, som vil legge press på Regjeringen. (...)

- Jeg har sett rapporter som er noe håndskrevet rabbel
aftenposten.no 20.1.2012
Leger på overgrepsmottak setter voldtektsofrenes rettssikkerhet i fare, mener rettsmedisinske eksperter.

Ingen formelle krav om spesialkompetanse stilles til legene som tar imot ofrene på landets overgrepsmottak.

Mange leger mangler kunnskap om psykologiske, sosiale og medisinske forhold ved overgrep, og om den akutte psykososiale ivaretakelsen av pasientene.

Verre er det, i et rettssikkerhetsperspektiv, at mange leger ikke er i stand til å rapportere skikkelig om overgrepsspor og -skader de finner på pasienten.

35 prosent av rapportene disse legene i 2011 leverte om DNA-funn og fysiske skader på ofrene, resulterte i kritiske kommentarer fra Den rettsmedisinske kommisjon.

Feil og mangler i hver tredje rapport
- 11 prosent av rapportene var så mangelfulle at legene ble bedt om å lage nye erklæringer eller tilleggsrapporter, sier Torleiv Rognum, leder for kommisjonens gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin.

I 2009 og 2010 var henholdsvis 26 prosent og 18 prosent av rapportene så mangelfulle at det førte til anmodning om nye erklæringer, opplyser han. (...)

– Lydopptak vil skåne overgrepsofre
nrk.no 19.1.2012
Opptak i tingretten kan skåne overgrepsofre for nye ekstrabelastninger.

Lydopptak i rettssalen kan skåne ofre for overgrep og vold for ei unødvendig ekstrabelastning. Det mener Jenny Klinge, som er justispolitisk talskvinne for Senterpartiet.

– Dersom vi innfører lydopptak i norske rettssaler kan vitner og ofre skånes fra å måtte gi forklaring to ganger, dersom en dom blir anka videre i rettssystemet, sier Jenny Klinge.

Hun ser for seg ei ordning som ligner på den svenske modellen. Da kan lagmannsretten se opptaket fra hovedforhandlingene i tingretten, og deretter få muligheten til å stille oppklarende oppfølgingsspørsmål i rettssalen.

– Slik slipper folk som har opplevd grusomme ting å ta hele den opprivende forklaringa på nytt, med den belastninga det innebærer, sier Klinge.

Hun er også opptatt av at hukommelsen svekkes med tiden, og at det derfor er en fare for at forklaringene bevisst eller ubevisst endres når de skal gis for andre gang. (...)

Leger trues til taushet
ukeavisenledelse.no 17.1.2012
Nå må helseministeren riste sykehusledere rundt om til fornuft. Man truer enkelt og greit ikke leger som er kritiske til ledelsen disposisjoner med sparken slik de gjør i Helse Førde, skiver redaktør Magne Lerø.

Etter at stormen «Dagmar» herjet på Nordvestlandet, kritiserte overlege Arne Järnbert kriseberedskapen ved Nordfjord sykehus. Da sendte fagdirektør Hans-Johan Breidablikk en e-post der han han ba om at Järnbert ble beordret til et møte for å forklare seg, «ved å gå til media igjen bør han isteden ut av organisasjonen snarest», het det i e-posten som VG fikk fatt i. Direktør Jon Bolstad klarte å ro saken i land ved å si til VG at Breidablikk ikke burde ordlagt seg slik. Men det var nå slik han ordla seg. Det viser hvilken holdning ledelsen har til de som ytrer kritikk offentlig.

Det kan godt være Järnbert er helt på jordet med det han mener. Da får de si det. Ansatte som kritiserer ledelsen har ingen rett til å bli tatt på med silkehansker. Det er bare å kjøre på med argumenter. Et realt verbalt slagsmål er langt å foretrekke framfor å forfølge ansatte arbeidsrettslig for meningene sine.

I dag forteller NRK at en ny overlege, Henrik Berg, ved Nordfjord sykehus har fått brev fra ledelsen i foretaket der det heter at han kan miste jobben om han fortsetter å kritisere at viktige funksjoner ved sykehuset forsvinner.

«Samlet sett konkluderer arbeidsgjevar med at du har brote grunnleggjande krav til lojalitet i arbeidsforholdet. Dersom liknande forhold, som her er gjennomgått, gjentek seg, vil arbeidsgjevar vurdere oppseiing eller avskjed frå stillinga di i HelseFørde HF», heter det.

Berg anklages for å spre usikkerhet og frykt hos pasienter for at de får et langt dårligere helsetilbud som følge av den omstilling som skjer. Det må Berg ha lov å mene. Han har endatil rett til å hevde at ledelsen gjør en dårlig jobb. Lojaliteten til arbeidsgiver betyr ikke at du skal la være å si offentlig det du mener. (...)

- Min far sovnet ikke stille inn, han tørstet og sultet ihjel
aftenposten.no 12.1.2012
I januar i fjor døde Ketil Bjørnstads 89 år gamle far på sykehjem. Han ble ikke matet og fikk ikke drikke den siste uken.

Ett år etter at faren Per Bjørnstad døde, klarer ikke Ketil Bjørnstad å fri seg fra tanken om at faren kan ha lidd en svært smertefull død. (...)

– Pasienter dør alene på norske sykehus
nrk.no 3.1.2012
Stadig flere opplever å møtte dø i ensomhet på norske sykehus, hevder tillitsvalgte.

På grunn av innsparinger har ikke sykepleiere ved de største sykehusene her i landet tid til å ta seg av pasienter som ligger for døden. (...)

Forskjellig praksis
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå dør åtte av ti nordmenn på sykehus eller sykehjem. Av disse har bare én av tre pårørende hos seg.

De etiske retningslinjene til sykepleiere slår fast at alle har rett til å slippe å dø alene. Men hverken Helse Bergen eller Ahus har felles retningslinjer for hvordan avdelingene skal håndtere døende.

Ved Ahus varierer praksisen fra avdeling til avdeling. Noen avdelinger leier alltid inn en ekstra pleier like før noen dør, andre gjør det aldri.

Kommunikasjonsdirektør Reve sier sykehuset nå vurderer å innføre felles kjøreregler.

– Dette kan tyde på at vi trenger retningslinjer for hele sykehuset, slik at det blir mer ensartet hvordan det er å være pasient ved Ahus, sier Reve. (...)

Sykehus legger ut tabbeliste
nrk.no 28.11.2011
Sykehuset Østfold hadde 119 uønskede hendelser i 2010.

En oversett kreftsvulst er bare noe av det som dukker opp når Sykehuset Østfold nå publiserer tabbene sine på nett.

Ignorering av tegn på alvorlig kreftsykdom. Barn som måtte opereres på nytt. Komplikasjoner i forbindelse med fødsel. Kreftsvulst som fikk formere seg i tre måneder før noe skjedde.

Det er bare en brøkdel av det som dukker opp når Sykehuset Østfold nå publiserer tabbene sine på nett. Hele listen finner du her.

I fjor ble det meldt om 119 alvorlige hendelser ved dette sykehuset. Hendelser som kunne vært unngått, men som likevel skjer. (...)

Smykkene borte på dødsleiet
nettavisen.no 7.11.2011
Kun timer før 94 år gamle Hjørdis døde på Ahus bar hun disse smykkene. Nå er de sporløst borte og politiet har iverksatt etterforskning.

Disse bildene, som er gjengitt med tillatelse fra avdødes familie, viser hendene til Hjørdis Christensen (94) kun timer før hun døde på Ahus.

Da hun skulle stelles kort tid etter dødsfallet var smykkene borte. Det var VG som ført omtalte saken mandag.

Romerikes Blad har vært i kontakt med avdødes familie, de spør seg nå hvordan det er mulig at verdisakene til den bevisstløse kvinnen kunne forsvinne mens hun lå på enerom på sykehuset.

- Noen har stjålet tingene fra en kvinne som lå på dødsleiet eller allerede var død. Vi er opprørte og synes dette er forferdelig leit, sier Christensens niese, Rutt Turner til VG. (...)

Finner kondomer, klokker og gebiss i sykehusklær
tv2nyhetene.no 18.10.2011
SANDERUD (TV 2 Nyhetene):Lommene i lege- og sykepleieruniformer inneholder litt av hvert.

Både klokker, gebiss og gullkjeder dukker opp når sykehusklærne fra glemske leger og sykepleiere sendes gjennom vaskemaskinene ved vaskeriet til sykehusene i Innlandet.

Nå etterlyser de ansatte ved vaskeriet eierne til til gjenstandene. (...)

Til vaskeriet på Sanderud kommer det hver dag inn over seks tonn tøy fra åtte forskjellige sykehus i Hedmark og Oppland. Men ofte er det ikke bare tøy som dukker opp. (...)

Finner kondomer
– Dette er en sykehusnøkkel, sier Torp og viser fram en nøkkel fra haugen med hittegods.

Alt som blir funnet blir behørlig notert i en bok på avdelingen.

– Vi finner kondomer inniblant også, sier Tone Løken, som er avdelingsleder og verneombud.

– Ja, da lurer vi liksom på hva folk gjør på jobben sin, tilføyer hun. (...)

– Kvinne skal ha blitt kvalt av mat
nrk.no 11.10.2011
Kommunalsjef for Helse og Velferd i Skien kommune Sigrid Øyen syns brevet fra de pårørende til helsetilsynet har et sterkt innhold.

Pårørende slår alarm etter at en kvinne ser ut til å ha blitt matet i hjel i Skien. Helsetilsynet undersøker påstandene.(...)

– Svært alvorlig
Pasientombud over hele landet får henvendelser om pasienter som må forholde seg til 30 - 40 forskjellige pleiere i løpet av en måned.

– Vi syns det er svært alvorlig. Både på grunn av den faren det er i forhold til sikkerhet, men også fordi dette dreier seg om verdighet, sier pasientombud i Telemark Vigdis Gulbrandsen. (...)

1500 røntgenbilder må vurderes på nytt
nrk.no 1.9.2011
1500 røntgenbilder ved Stavanger universitetssjukehus kan ha blitt liggende uten å være vurdert av en lege.

Stavanger universitetssjukehus (SUS) måtte gå gjennom flere tusen røntgenbilder på nytt etter en feil i datasystemet.

Systemet har ikke registrert at bilder som er tatt siden januar i år, har blitt vurdert av en lege.

Kommunikasjonssjef Gottfred Tunge opplyste til NRK onsdag at det dreide seg om 10.000 bilder som måtte vurderes på nytt.

Onsdag kveld nedjusterer han tallet til 1.500 usikre bilder.

– Dette er bilder som må sendes tilbake til legene for å bli vurdert, sier han.n (...)

Fem pasienter fikk organer fra HIV-smittet mann
tv2nyhetene.no 29.8.2011
Taiwan rammes av sykehusskandale.

Et anerkjent sykehus i Taiwans hovedstad Taipei rammes av en skandale av de sjeldne etter at det har kommet fram at pasienter at fått transplantert organer fra en HIV-smittet mann. Totalt fem pasienter er for tiden under behandling ved National Taiwan University Hospital (NTUH) etter transplantasjoner fra samme donor, skriver nyhetsbyrået AP.

I en pressemelding på sine nettsider opplyser sykehuset at den grove feilen skjedde da en ansatt skulle sjekke donorens prøvesvar. Medarbeideren skal ha trodd at han fikk svaret «non-reactive», som betyr negativt, mens han i virkeligheten ble fortalt «reactive». (...)

En av tre fikk komplikasjoner ved Sykehuset Østfold
dagbladet.no 27.8.2011
I tre av tilfellene førte komplikasjonene til at pasientene døde.

Fikk komplikasjoner: Gjennomgangen av 200 tilfeldige journaler viser at 64 av 200 pasienter fikk komplikasjoner under oppholdet ved Sykehuset Østfold i Fredrikstad, skriver Sarpsborg Arbeiderblad.

- Jeg er enig i at dette høres dramatisk ut. Og resultatet av undersøkelsen er langt fra gledelig. Men disse tallene er på samme nivå som på andre sykehus, både i utlandet og i Norge for øvrig. Pasientene trenger ikke være mer engstelig her enn på andre sykehus, sier administrerende direktør Just Ebbesen ved Sykehuset Østfold. (...)

En av tre fikk komplikasjoner ved Sykehuset Østfold
dagbladet.no 27.8.2011
I tre av tilfellene førte komplikasjonene til at pasientene døde.

Fikk komplikasjoner: Gjennomgangen av 200 tilfeldige journaler viser at 64 av 200 pasienter fikk komplikasjoner under oppholdet ved Sykehuset Østfold i Fredrikstad, skriver Sarpsborg Arbeiderblad.

- Jeg er enig i at dette høres dramatisk ut. Og resultatet av undersøkelsen er langt fra gledelig. Men disse tallene er på samme nivå som på andre sykehus, både i utlandet og i Norge for øvrig. Pasientene trenger ikke være mer engstelig her enn på andre sykehus, sier administrerende direktør Just Ebbesen ved Sykehuset Østfold. (...)

Kreftpasienters skjebne rotet bort i datafeil
tv2nyhetene.no 25.8.2011
En alvorlig feil i datasystemet til flere sykehus i Bergen har ført til at flere tusen røntgen- og prøvesvar ikke kom fram til legene.

Gerd Gjøvåg er kreftsyk men en datasvikt gjorde at svaret på prøven hun hadde tatt, aldri kom fram til legen. Først flere måneder etterpå kom svaret om at kreften hadde spredd seg.

– Det er ganske fortvilende å ikke kunne stole på systemet når du er inne i det, sier kreftsyke Gerd Gjøvåg. (...)

Dette sykehuset fikk flest klager
nrk.no 18.7.2011
Ifølge pasientombudene i Norge er sykehuset i Vestfold det sykehuset i landet som får flest klager på dårlig oppførsel og dårlig informasjon.

Pasientombudene har nå meldt fra til ledelsen i helseregionen Helse Sør-Øst om at stadig flere sykepleiere klages inn for dårlig oppførsel. Det skriver Dagbladet.

– Ny trend
– Tradisjonelt har det vært legene som har blitt klaget inn for dårlig oppførsel og kommunikasjon. Men en trend vi nå ser er at sykepleierne er i ferd med å ta store andeler av disse klagene. Flere og flere sykepleiere pådrar seg klager på dårlig oppførsel, sier pasientombud i Akershus, Knut Fredrik Thorne til avisa.

Pasientombudene vet ikke årsaken til dette.

– Uten å ha belegg for å si det, så har vi vært inne på tanken at klagene på dårlig oppførsel kan ha å gjøre med at sykepleierne har fått en mer stresset og hektisk hverdag, sier Thorne. (...)

Lang ventetid øger risikoen for dødsfald
b.dk 16.7.2011
International undersøgelse konkluderer, at lang ventetid kan koste liv og flere indlæggelser.

Patienter, som venter i timevis på at komme til på skadestuer og akutmodtagelser, har en større risiko for efterfølgende at dø af deres lidelse eller blive indlagt på hospitalet, end patienter som kommer hurtigt til.

Det er konklusionen i en videnskabelig undersøgelse af knap 14 mio. canadiske patienter, der blev publiceret 1. juni i et af verdens mest velansete medicinaltidsskrifter, British Medical Journal.

Forskerne bag undersøgelsen skriver, at ventetiden i sig selv formentlig ikke øger dødeligheden. Men på en presset afdeling med mange patienter og lang ventetid kan der forekomme ikke-optimale behandlinger, f.eks. fordi tidskrævende undersøgelser og test ikke bliver udført, og læger og sygeplejersker derfor risikerer at overse sygdomme. (...)

Hjelpetrengende må forholde seg til opptil 25 pleiere
nrk.no 15.7.2011
Helsetilsynet i Telemark refser Porsgrunn hjemmetjeneste for behandlingen av eldre med demenssykdom.

Opp til 25 hjelpepleiere har ansvar for en hjelpetrengende. Det fremkommer i en tilsynsrapport som Helsetilsynet i Telemark har gjort av Porsgrunn hjemmetjeneste.

Dette kan medføre at den enkeltes behov ikke blir fulgt opp slik det burde, mener assisterende fylkeslege i Telemark, Yngve Holmern.

– Hvis en skal fange opp forandringer hos pasienten, så sier det seg selv at du har større muligheter for det hvis det er samme personen som går der dag ut og dag inn, sier Holmern til NRK.no. (...)

Helseministeren lover å rydde opp i journalkaos
tv2nyhetene.no 27.6.2011
BODØ (TV 2 Nyhetene):Hele fire av ti personer sier de eller noen i familien har opplevd skadelig behandling på norske sykehus.

I en serie reportasjer har TV 2 nyhetene avdekket rutinesvikt og alvorlige feil i systemene rundt elektroniske pasientjournaler. Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) innrømmer at IKT-systemene er for dårlige ved mange sykehus. Nå lover hun å rydde opp. (...)

I en serie reportasjer har TV 2 Nyhetene også avdekket alvorlige feil i systemene rundt elektroniske pasientjournaler landet rundt. Blant annet døde ei mor som følge av rutinesvikt ved Helgelandssykehuset i Mo i Rana.

– Jeg blir like fortvilet som alle andre når jeg ser slike typer oppslag. Det må jeg bare si. Når det gjelder IKT-systemene for administrative systemer så er de for dårlig på sykehusene mange steder, sier Strøm-Erichsen. (...)

– Vi har et godt helsevesen, men vi må ha full åpenhet om kvaliteten slik at vi kan gjøre tjenestene bedre og tryggere. Kampanjen «Trygge hender» er satt i gang for å redusere feil og samtidig øke kvaliteten i helsetjenesten, sier statsråden.

For å redusere antall personskader skal alle helseforetak gjennomgå egne journaler for å kartlegge omfanget av uønskede hendelser, sier Strøm-Erichsen. (...)

Sykehus publiserer uønskede hendelser på nett
journalisten.no 24.6.2011
Nå oppfordrer Norsk Presseforbund andre å følge etter.

Fredag for en uke siden kunngjorde Sykehuset i Østfold at de vil publisere såkalte 3-3-meldinger på sine nettsider. Meldingene, som er oppkalt etter paragraf 3.3 i Lov om spesialisthelsetjenesten og beskriver sykehusenes meldeplikt, omhandler alvorlige hendelser som skjer på sykehusene. Både de som har ført til, og de som kunne ført til, betydelig personskade.

– Full åpenhet er viktig for at sykehuset skal ha tillit i befolkningen. Derfor velger vi i tillegg å legge ut disse sakene på vår nettside. Åpenheten er en erklæring om at ingen saker skal være gjemt eller glemt, sier direktør Just Ebbesen ved Sykehuset i Østfold til egne nettsider. (...)

Høyre vil ha mer åpenhet om sykehus-resultater
aftenposten.no 22.6.2011
Hvis folk får vite hvor dårlige mange lokalsykehus er, vil de ønske nedleggelse av tilbud, tror Høyres Bent Høie. (...)

Havarikommisjon
Høie opplever at det er to trender i dagens helsevesen: Det er en sentralisering av avansert behandling og komplisert akuttmottak. Men det er samtidig er desentralisering av tilbudet til kronisk syke, sier han og henviser til at dialysebehandling nå kan utføres langt flere steder enn tidligere.

Høyre ha et bedre system for kvalitetssikring av sykehusene og prøve ut en ordning med havarikommisjon for helsetjenesten.

- Det er bedre kvalitetssikring knyttet til pizzaproduksjon enn til pasientbehandling, sa Høie i sin innledning. (...)

Legevaktens venterom spredte meslingsmitte
aftenposten.no 22.6.2011
Meslingutbruddet i Oslo rammet barn som var på legevakten for helt andre sykdommer.

Siden slutten av januar har Oslo opplevd et sjeldent utbrudd av meslinger.

28 mennesker har fått sykdommen, og halvparten av dem har vært lagt inn på sykehus.

- Forhåpentlig er utbruddet over, men det er litt for tidlig å si sikkert. I mai trodde vi utbruddet var over, men så dukket det opp flere tilfeller, sier smittevernoverlege Tore Steen i Oslo til Aftenposten.no. (...)

Investigation into home care of elderly people shows cases of “serious neglect”
BMJ 2011; 342:d3904 (21 June)
Elderly people in England are sometimes left in bed for 17 hours between home visits with soiled clothing or bedding, an inquiry has found.

The Equality and Human Rights Commission says that the care of elderly people in their own homes is so poor that it breaches basic human rights.

The commission announced that it has unearthed worrying cases in its investigations into how well the home based care and support system in England is protecting the rights of people over 65. (...)

Systemene på Ahus fungerer igjen
vg.no 19.6.2011 .
(VG Nett) Etter nesten 15 timer er datasystemene ved Akershus universitetssykehus (Ahus) endelig friskmeldt. Nå krever helseministeren svar.

Tele- og datanettet til Ahus sviktet klokken 22.30 lørdag kveld. Først klokken 13.00 søndag formiddag er de tilbake i drift.

Katastrofeberedskapen som ble innført er nå avblåst og sykehuset er igjen åpent for ordinær drift.

- Feilen er identifisert og rettet, så alle systemene fungerer som de skal. Vi jobber nå med å finne årsaken til at dette kunne skje, sier kommunikasjonsdirektør i Ahus, Geir Lindhjem, til VG Nett. (...)

Størst sjanse til å overleve hjerteinfarkt ved noen sykehus
nrk.no 17.6.2011
Store forskjeller ved norske sykehus
Det er klare forskjeller mellom norske sykehus på hvor mange som overlever et hjerteinfarkt. For første gang legger helsemyndighetene fram overlevelsestall fra ulike sykehus som behandler hjertepasienter.

Seks sykehus har en statistisk sett (signifikant) høyere overlevelse enn andre. Det er Feiring (Eidsvoll, Akershus), Haukeland (Bergen), Haugesund, Rikshospitalet (Oslo), St. Olav (Trondheim) og Tromsø.

I motsatt ende av skalaen er Skien, med en statistisk sett lavere overlevelse enn de andre.

Det er Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten som har utarbeidet oversikten «Variasjon i 30 dagers overlevelse etter innleggelse i norske sykehus - interimanalyse fra forskningsprosjektet». Tallene i undersøkelsen er fra 2009. (...)

- Stor forskjell
Helsedirektør Bjørn Guldvog innrømmer at forskjellen er stor mellom de ulike institusjonene, noe direktoratet vil se nærmere på.

- Vi tror ikke at overlevelse bare skyldes tilfeldigheter, men at det ligger noe reelt bak. For å kunne tolke det, trengs betydelig mer lokalkunnskap i det enkelte helseforetaket i samarbeidet mellom sykehusene. (...)

Inappropriate Medications in Elderly ICU Survivors: Where to Intervene?
Arch Intern Med. 2011;171(11):1032-1034 (June 13)
Elderly patients are often prescribed potentially inappropriate medications (PIMs) during their hospital stay, which are still present at discharge.1 It is, however, unknown where these PIM therapies are initiated (ie, before hospital admission or in the pre–intensive care unit [ICU] ward, ICU, or post-ICU ward) and if they are stopped or continued across care transitions within the hospital. Furthermore, it is unclear if these PIMs are actually inappropriate medications (AIMs), given the patients' underlying medical condition. We evaluated medication appropriateness in a cohort of critically ill elderly patients, assessing the number and types of PIMs and AIMs at hospital discharge and determining their source of initiation. (...)

Author Insights: Elderly Patients Are Prescribed Potentially Dangerous Medications in the Hospital (Forfatter-innsikt: Eldre pasienter blir forskrevet potensielt farlige legemidler på sykehus)
JAMA 2011 (13.6.2011)
Alessandro Morandi, MD, and colleagues found that some elderly patients are discharged from the hospital taking potentially dangerous medications first prescribed during their hospitalization. (Image: Vanderbilt University Medical Center)

Because of the physiological changes that occur with aging, certain drugs are more likely to have harmful effects on elderly patients. Older patients may take such a drug when the drug’s benefit still outweighs its potential risks, but sometimes patients are inappropriately prescribed these medications because mechanisms are not in place to detect the problem.

Findings published today in the Archives of Internal Medicine from a study of 120 elderly patients with shock or respiratory failure who were admitted to an academic hospital intensive care unit (ICU) found that 66% were taking a potentially inappropriate medication prior to admission and an even greater proportion—85%—were doing so at the time of discharge from the hospital. (...)

Sykehus overså hundrevis av røntgensvar
vg.no 9.6.2011
** Fylkeslegen: - Vi ser alvorlig på saken

INNRØMMER TABBE: Universitetssykehuset i Nord-Norge bekrefter at var fra røntgenundersøkelser, blant annet av kreftpasienter, har ligget for lenge på vent.

(VG Nett) Flere hundre pasienter, blant dem kreftrammede, kan ha fått forsinket diagnose etter at røntgensvar ble liggende ubehandlet ved sykehuset i Tromsø. (...)

Trist dag for sykehuset
aftenposten.no 8.6.2011
Overraskelsen ble stor tirsdag for Alta IFs 1. divisjonskeeper Irene Pettersen. Da var hun i Tromsø for å bli operert ved Tromsø private sykehus for en kneskade hun pådro seg i desember.

Korsbåndet i høyrekneet var røket. Legen opererte det venstre ved en feiltagelse.

- De oppdaget ikke noen feil under operasjonen. De har laget et nytt korsbånd i det gode kneet. At de hadde tatt feil kne ble ikke oppdaget før jeg selv gjorde dem oppmerksom på det da at jeg våknet fra narkosen, sier Irene Pettersen til Altaposten. (...)

Study Ties ED Waiting Times to Risk of Adverse Events in Patients
news.nurse.com 4.6.2011
Long ED waiting times are associated with an increased risk of hospital admission or death within seven days among non-admitted patients, according to a new study.

Using data from high volume EDs in Ontario, Canada, from 2003 through 2007, researchers identified 13,934,542 “seen and discharged” patients and 617,011 “left without being seen” patients.

The risk of short-term adverse events increased with average ED length of stay. The risk of hospital admission within seven days increased by up to 95% for high-acuity patients with an average length of stay of six hours or more when compared with patients whose average stay was less than one hour. The risk of death increased by up to 79% in that patient group. (...)

(Anm: Association between waiting times and short term mortality and hospital admission after departure from emergency department: population based cohort study from Ontario, Canada. BMJ 2011; 342:d2983 (June).)

Fikk kreft mens sykehuset rotet med dataregistrene
tv2nyhetene.no 3.6.2011
– Krev svar på prøvene, ellers kan du bli rammet av systemfeil ved sykehus. Det fikk Dag Rørbakk som utviklet kreft i prostata erfare.

Pasientombudet i Hordaland mener så mange rammes av systemsvikt på norske sykehus at hun nå oppfordrer pasienter til å kreve å få resultater fra undersøkelser.
Dag Rørbakk utviklet kreft i prostata da han ble stående et år i feil datasystem. (...)

TV 2 AVSLØRER ALVORLIGE FEIL MED SYKEHUSSYSTEMET
tv2nyhetene.no 1.6.2011
116 pasienter ved Diakonhjemmet var glemt i tre år

TV 2 har i flere saker fortalt om omfattende svikt i pasientsystemer ved norske sykehus. Det store omfanget av systemsvikt har fått helsetilsynet til å advare regjeringen.

116 opererte pasienter datt ut av systemet ved Diakonhjemmet sykehus. Mange av dem var kreftpasienter. I tre år ble pasientene ikke innkalt til kontroll.

Nå har sykehuset ryddet opp, og mener andre sykehus bør sjekke sine system.

Oppdaget ved en tilfeldighet (...)

Kirurg: - Jeg jobbet 100 timers uke i to måneder
vg.no 1.6.2011
STAVANGER/OSLO (VG) Leger i Norge går i vaktplaner tilsvarende halvannet årsverk. En lege i Stavanger sier han jobbet 100 timer i uken, to måneder i strekk.

Normal arbeidsuke er 37,5 timer.

Mens helseregionene har beordret full gjennomgang av sykepleiernes dobbeltvakter i kjølvannet av Adecco-bråket, er det lite fokus på pasientsikkerheten knyttet til leger som jobber mye mer.

LES OGSÅ: Anslaget: Fem dør hver dag

Forskeren Kristin A. Laugaland gjennomførte anonyme intervjuer blant leger ved Stavanger Universitetssykehus i 2009, i forbindelse med en masteroppgave om «Legers arbeidstid og pasientsikkerhet». Hun refererer en assistentlege og kirurg på følgende, tatt opp på bånd:

«Jeg har jobbet godt over 100 timer i uken. Vi hadde en tøff periode for en stund siden, da hadde vi tre til fire ekstravakter i uken. Det var det vel rundt 100 timer i uken, to måneder i strekk». (...)

Døde etter sykehustabbe
nettavisen.no 24.5.2011
Ny sykehusskandale i Nordland.

En pasient døde av kreft etter at Helgelandssykehuset i Rana somlet bort prøvesvaret, det melder NRK.
Helsetilsynet kritiserer sykehuset etter at de somlet bort prøveresultatene i 2007. Prøven viste at pasienten skulle hatt umiddelbar behandling, i stedet døde kvinnen høsten 2008.

Fikk ikke beskjed
Ifølge nettstedet skal pasienten ha fått utført ct-røntgen ved sykehuset som ledd i en utredning av høyt blodtrykk 4. eptember 2007. Røntgenlegens svar viste mulig nyrekreft med spredning til en lunge. Denne beskjeden fikk ikke kvinnen før ni måneder senere, og da var sykdommen kommet for langt til at den lot seg behandle.

Skyldes systemsvikt
Prøvesvaret skal ha blitt borte på grunn av en systemsvikt. Det skal ha blitt sendt elektronisk og ikke kommet fram til rette vedkommende, og delvis at røntgenlegen var vikar og ikke kjente godt nok til rutinene ved sykehuset.

– Vi har jo hørt flere slike historier, fra andre sykehus. Hos oss får vi ofte henvendelser om henvisninger som forsvinner og epikriser som forsvinner. Dette er et ganske gjennomgående problem, sier pasientombud Inger Marie Sommerseth til NRK. Et utdrag fra Statens helsetilsyns gjennomgang av saken gir grunnlag fra å tro at pasienten kunne ha blitt reddet med behandling. (...)

- Pasienter blir prøvekaniner
nrk.no 18.5.2011
Pasientombud i Hedmark og Oppland, Sandra Fahre, liker dårlig det hun kaller overmedisinering av psykiatriske pasienter.

Pasientombudet får mange henvendelser om at mange pasienter blir overlatt til kommunene og fastlegene etter at de har vært på sykehus. Da har de fått en lang liste med medikamenter som ingen tar ansvar for.

– Jeg vil si at når pasienter går på 10-15 medikamenter er det nærmest et eksperiment. Da har man ikke lenger oversikt over hva som er symptomer og bivirkninger av medikamentene, sier Fahre.

LES OGSÅ: Lillehammer på pilletoppen

Enorme forskjeller

Som NRK fortalte mandag ligger psykiatrien i Sykehuset Innlandet på norgestoppen i bruk av antidepressiva og sovemedisiner.

Forskjellene mellom sykehusene er enorm, har NRK vist denne uka.

Mange sliter med rusavhengighet, men det er ikke folk som går på ulovlig narkotika som er i flertall, påstår ruskonsulenten Rolf Torodd Olafsen i Nav i Hamar.

– De er absolutt i mindretall i forhold til alle de som bruker NAV. Vi har mange som sliter med medikamentavhengighet på helt vanlige lave doser som de får av legene sine og som gjør at livskvaliteten deres blir dårligere og dårligere, sier han.

Olafsen mener at både brukeren og NAV i mange tilfeller blir hjelpeløse og at det ofte er trygdeytelser og uføretrygd som blir resultatet. (...)

Stopper dataprosjekt - risikerer milliontap
aftenposten.no 15.5.2011
Et nytt datasystem skulle gi leger på Aker, Ullevål, Rikshospitalet og Radiumhospitalet tilgang til alle pasientjournaler og røntgenbilder. Nå stopper Oslo universitetssykehus millionprosjektet.

Nevrokirurg Roger Josefsen rister på hodet og lurer på hvorfor det skal være så vanskelig å få sendt røntgenbilder mellom Ullevål sykehus og Rikshospitalet.

- Tenk deg at et barn er falt om og kommer inn på Ullevål. Der tar de bilder som viser at pasienten har store hjerneblødninger. Da sender vi barnet opp til Rikshospitalet. Men vi risikerer at pasienten når frem før bildene, for legene her oppe får ikke automatisk tilgang på røntgenbildene, forklarer Josefsen. (...)

Etter det Aftenposten erfarer, er nærmere 160 millioner kroner svidd av på prosjektet hittil. Hvor mye som må regnes som rent tap, er ennå ikke klart.

- Vi vil ikke kommentere kostnader ennå, for vi er ikke ferdig med å gjennomgå avbestillingen. Men dette har kostet, og selv om det er elementer vi kan bruke, så er det også en del som er tapt for oss, sier Lofthus. (...)

«Tortur» på norske sykehjem?
aftenposten.no 6.5.2011
Kan bli sjekket av Europarådets torturkomité (...)

Europarådets torturkomité The European Committee for the Prevention of Torture and Inhuman or Degrading Treatment or Punishment CPT, kommer til Norge på rutinemessig besøk i løpet av året. (...)

Foruten rutinemessige besøk kan komiteen oppsøke land når ekstraordinære situasjoner tilsier det. Norske sykehjem risikerer uanmeldte besøk fra Europarådets torturkomité i løpet av året. Ulovlig tvang overfor demente kan komme i søkelyset.

Eldre, demente mennesker som lever bak låste dører på norske sykehjem, kan være av interesse for Europarådets torturkomité.

– Alle institusjoner der folk er frarøvet sin frihet, er av interesse for komiteen, opplyser en kilde, som ønsker å være anonym, ved torturkomiteens sekretariat i Strasbourg.

Norske myndigheter ble i november varslet om at torturkomiteen kommerpå et nytt rutinemessig besøk til Norge i løpet av året. Sist den var her, i 2005, endte besøket med kritikk av at norske fanger holdes for lenge i varetekt.

«Social care homes». I et brev komiteen har sendt Justisdepartementets avdeling for europeiske og internasjonale spørsmål, ber den om en oppdatert liste over steder folk kan være frarøvet friheten – spesifisert ut ifra en liste som rommer alt fra fengsler til barneverninstitusjoner. For første gang er «social care homes» med på listen. – Dette kan for eksempel dreie seg om hjem for eldre personer som er låst inne i bestemte deler av et hus eller en institusjon, opplyser kilden i komiteens sekretariat.

Vedkommende legger til det er en generell beskrivelse, og at det ikke er noe spesielt som har forårsaket torturkomiteens interesse for denne type norske institusjoner. Ifølge kilden har det i komiteen utviklet seg et ønske om å utvide horisonten når det gjelder hvilke institusjoner komiteen er opptatt av. (...)

Medical errors in top 10 killers: WHO
timesofindia.indiatimes.com 20.4.2011
MUMBAI: Medicine heals, but this fact doesn`t hold true for every 300th patient admitted to hospital. Call it the law of averages or blame human error for it, but the World Health Organization believes that one in 10 hospital admissions leads to an adverse event and one in 300 admissions in death.

An adverse event could range from the patient having to spend an extra day in hospital or missing a dose of medicine, said Dr Nikhil Datar, a gynaecologist and health activist. Unintended medical errors are a big threat to patient safety.

Although there is no Indian data available on this topic, WHO lists it among the top 10 killers in the world. While a British National Health System survey in 2009 reported that 15% of its patients were misdiagnosed, an American study published in the Journal of the American Medical Association in 2000 quantified this problem most effectively. (...)

Vil live opp sykehjemmene
vg.no 17.4.2011
OSLO/LOFOTEN (VG) Eldre sløves på norske sykehjem, advarer fysioterapeuter og sykepleiere. De krever at fysisk og mental stimulering blir en større del av behandlingen.

- Det er store indikasjoner på at eldre ikke får den behandlingen de har behov for. Presset øker på pleiepersonalet. Det er ingen der til å drive systematisk trening og stimulering av de eldre, sier forbundsleder i Norsk Fysioterapiforbund, Eilin Ekeland. (...)

Adverse Rx Drug Effects on Increase (Uheldige effekter fra reseptbelagte legemidler øker)
medpagetoday.com 14.4.2011
The number of hospitalizations due to side effects from drugs -- including accidental overdoses -- increased by more than 50% in five years, government researchers found.
In-hospital treatment of adverse events due to hormones -- particularly corticosteroids -- topped the list in 2008, accounting for about 16% of hospitalizations, Jennifer Lucado, MPH, and colleagues reported in an Agency for Healthcare Research and Quality statistical brief.

When combining both hospitalizations and treat-and-release situations, corticosteroids again accounted for most of the adverse events (9.4%), followed by anticoagulants and then antineoplastic and immunosuppressive drugs. (...)

Taken separately, adverse drug events were culprits in 1.8 million hospital stays and 838,000 treat-and-release emergency department visits in 2008.

Stays that year, which accounted for nearly 5% of all hospital stays, increased 52% from 1.2 million stays in 2004.

The mean age of hospitalized patients was 62.8 years, but fell to around 50 when the researchers looked just at poisonings. (...)

(Anm: Medication-related adverse outcomes in U.S. hospitals and emergency departments, 2008. AHRQ Brief 2011 (April).)

Helsedirektøren krever behandlingskøer på nett
tv2nyhetene.no 13.4.2011
Vil at kreftpasienter og pårørende skal kunne sjekke sykehusenes behandlingstilbud på nettet.

Mange kreftpasienter må vente lenge på behandling etter at de har fått en diagnose.

TV 2 Nyhetene fortalte tidligere i uken om Anette Nilsskog som ventet i én måned på å få diagnosen.

Deretter fulgte flere uker med venting og kontakt med åtte ulike klinikker som skulle finne ut av behandling. (...)

CMS Releases Hospital Error, Injury Data
medpagetoday.com 8.4.2011
WASHINGTON -- The Centers for Medicare and Medicaid Services began reporting hospital-specific rates of eight hospital-acquired conditions (HACs), so patients can compare how often the nation's 4,700 hospitals make preventable medical errors.

The eight conditions are foreign object retained after surgery, air embolism, blood incompatibility, stage III and IV pressure ulcers, falls and trauma, vascular catheter-associated infection, catheter-associated urinary tract infection, and manifestations of poor glycemic control.

"By making HAC data transparent, CMS sheds light on those preventable events where patients are harmed while seeking care," the agency said in a press release.
In 2008, Medicare stopped reimbursing hospitals for the errors, known as "never events" because they should never happen. Patients also can't be billed for treatment of the never events.

CMS has been reporting hospital quality data since 2007 on its Hospital Compare website, which already allows for comparison of patient satisfaction measures; adherence to protocols generally recognized as best practices of care; Medicare volumes; 30-day mortality rates rated to stays for heart attack, heart failure, and pneumonia; and 30-day readmission rates for the three conditions. (...)

Errors still common in U.S. hospitals (Feil fremdeles vanlig på amerikanske sykehus)
reuters.com 7.4.2011
(Reuters) - About one in three people in the United States will encounter some kind of mistake during a hospital stay, U.S. researchers said Thursday.
The finding, which is based on a new tool for measuring hospital errors, is about 10 times higher than estimates using older methods, suggesting much work remains in efforts to improve health quality.

"Without doubt, we've seen improvements in health care over the past decade, and even pockets of excellence, but overall progress has been agonizingly slow," said Susan Dentzer, editor-in-chief of Health Affairs, which published several studies on a special issue on patient safety.

The special issue came 10 years after an influential Institute of Medicine report that found significant gaps in health quality. (...)

Eldre måtte ligge i sengen hele dagen
aftenposten.no 25.3.2011
- Det er grusomt at dette er behandlingen faren min på 92 får på det siste stedet han oppholder seg i livet, sier Torstein Flatjord. Hans far er pasient på Adecco-drevne Klæbu sykehjem.

Beboere på Klæbu sykehjem har måttet ligge i sengen hele dagen fordi de ansatte hadde det så travelt. Stressede ansatte har også ført til at eldre ikke har fått i seg maten de trenger. Det fremgår av Helsetilsynet i Sør-Trøndelags foreløpige rapport fra tilsynet med Klæbu sykehjem i månedsskiftet februar/mars 2011. Opptakten til tilsynet er bekymringsmeldinger fra tillitsvalgte fra desember 2010. Forberedelsene til et felles tilsyn med Arbeidstilsynet og Helsetilsynet begynte i januar.

Pårørendegruppen ved Klæbu sykehjem sendte bekymringmelding til Klæbu kommune allerede i november i fjor.

- Det gikk på flere av avvikene Helsetilsynet nå har avdekket, blant annet både på den lange tiden det gikk mellom måltidene, og at pasienter ble liggende i sengene sine langt utover dagen, forteller leder for pårørendegruppen, Torstein Flatjord.

Klæbu kommune sa opp driftsavtalen med Adecco Helse allerede 14. mars i år etter en muntlig orientering om resultatene av dette tilsynet, der det ble fastslått at det forelå lovbrudd. Adecco driver sykehjemmet til kommunen overtar 11. april. (...)

Eldre måtte ligge i sengen hele dagen
kommunal-rapport.no 25.3.2011
Beboere på det Adecco-drevne Klæbu sykehjem har måttet ligge i sengen hele dagen fordi de ansatte hadde det så travelt. Det er noe av det som kommer fram i en foreløpig rapport fra Helsetilsynet i Sør-Trøndelag. (...)

Kraftig kritikk av sykehjemstildeling
tv2nyhetene.no 17.3.2011
Helsetilsynet kommer med sterk kritikk av hvordan kommuner og bydeler i Akershus og Oslo praktiserer tildeling av sykehjemsplass.

Helsetilsynet i Oslo og Akershus gjennomførte høsten 2011 en spørreundersøkelse blant tildelingstjenestene i bydelene og kommunene.

Blant annet er det utstrakt bruk av utsatte vedtak og ventelister. (...)

Eldre på sykehjem får ikke nok mat
aftenposten.no 15.3.2011
De gamle mister sin rettssikkerhet - Låses inne i strid med lovverket

Helsetilsynet har avdekket alvorlige lovbrudd ved to av tre eldreinstitusjoner.

– Det er en alvorlig rapport vi legger frem, sier Lars Hanssen, direktør i Statens helsetilsyn.

Han bekrefter at mange eldre mister sin rettssikkerhet når de legges inn ved norske sykehjem. Det er første gang Helsetilsynet legger frem en så omfattende rapport med kommunenes sosial- og helsetjeneste til eldre, og Hanssen håper alle kommuner bruker rapporten til å se hva som foregår på egne institusjoner.

Kun tre av sykehjemmene som er undersøkt er private, de andre eies og drives av kommunene selv. Det ble ført tilsyn ved 243 virksomheter i Norge, og i 2/3 av institusjonene ble det funnet avvik. (...)

Får feil medisiner
Helsetilsynet har avdekket at eldre på sykehjem feilmedisineres og låses inne i strid med lovverket.Helsetilsynet avdekket under sine kontrollbesøk også store avvik når det gjelder medisinering av beboere på sykehjem. I 9 av 12 kommuner var det ikke trygg nok legemiddelhåndtering og behandling. Personellet som delte ut legemidler var ikke godt nok opplært, legemidlene blir gitt i feil dose, på feil måte, eller til ogmedtil feil pasient.

– Men det som var like alvorlig var at feil og nesten-feil ikke ble godt nok fulgt opp, sier direktør Lars Hanssen. Halvparten av eldre over 70 år får resept på fem like legemidler i løpet av et år. Fatale legemiddelbivirkninger forekommer hyppigst blant eldre. (...)

Sju av ti vil at det offentlige skal drive eldreomsorgen
kommunal-rapport.no 7.3.2011
Sju av ti mener at det er det offentlige og ideelle organisasjoner som bør drive eldreomsorgen her i landet.

Det viser en landsomfattende undersøkelse InFact har utført på oppdrag for Norsk Sykepleierforbund.

– Et veldig sterkt signal om at befolkningen mener eldreomsorg er en offentlig oppgave, sier forbundsleder Lisbeth Normann til ANB.

Den siste tids avsløringer rundt vikarbyrået Adecco, som har brutt arbeidstidsbestemmelsene og betalt sine ansatte under tariff ved flere sykehjem, har trolig gjort enda flere skeptiske til private løsninger, mener Normann. (...)

Når behovet er der
BETTINA SANDGATHE HUSEBØ, avdelingsoverlege, Bergen Røde Kors Sykehjem
STEIN HUSEBØ, overlege. leder Bergen Røde Kors Sykehjem
aftenposten.no 6.3.2011
Omsorg. Uten retningslinjer som sier hvilken kompetanse sykehjemmene må ha, vil Samhandlingsreformen medføre at eldre blir grovt diskriminert.

Utfordringer. To gamle blir skilt etter 63 års ekteskap. Norge har utfordringer, vil vi sikre våre sårbare gamle en god eldreomsorg?

Vi trenger en forsterket samfunnsdebatt om livskultur, holdninger og verdier, med fokus på livets begynnelse og slutt, eldreomsorg, liv og død. Debatten må føres kontinuerlig, i alle familier, i mediene, politikk og fagfora. Hver enkelt av oss må spørre seg hva jeg og vi kan bidra med for å sikre våre gamle, foreldre, besteforeldre og oss selv en verdig alderdom. (...)

Full stans i pasientbehandling på Ullevål
vg.no 3.3.2011
Strømtesting skal være årsaken til kaoset

(VG Nett) Hele journalsystemet på Ullevål er nede. Nå fryktes det at livstruende syke pasienter må sendes hjem.

Journalsystemet skal ha vært nede da legene kom på jobb torsdag morgen.

- Vi jobber på spreng med å få løst dette, får VG Nett opplyst på telefon med sykehusets pressevakt torsdag morgen. (...)

Supermoderne sykehusavdeling brukes som lager
tv2nyhetene.no 27.2.2011
Infeksjonsposten ved Aker sykehus i Oslo kostet 45 millioner, nå står den ubrukt.

Da Ahus overtok 170.000 pasienter fra Aker sykehus 1. januar i år, var denne avdelingen og det eksklusive utstyret ikke lenger nødvendig.

Rommene brukes nå til helt andre ting, blant annet som lager. (...)

Bøhler skjønner ingenting
– Det er utrolig at de lar den stå og forfalle og ikke tar den i bruk. Jeg forutsetter at de har en plan. Jeg skjønner ingenting av hva de holder på med. Bedre hjelp til pasienter med infeksjonsskader er det stort behov for, sier Bøhler til TV 2.

Han krever nå svar på hvorfor det er besluttet å ikke bruke avdelingen.

– I de nye planene for hvilke tjenester som skal være på nye Aker, må de svare på dette. (...)

Omfattende avvik ved flere sykehjem
ukeavisenledelse.no 24.2.2011
Det er avdekket grove lovbrudd ved ytterligere to sykehjem som drives av Adecco. I Oppegård mener man at konsernet bevisst har fôret kommunen med falsk informasjon.

Alt tyder på at Oppegård kommune umiddelbart vil bryte kontrakten med Adecco Helse etter at det er avdekket grove og systematiske brudd på arbeidsmiljøloven ved Greverud sykehjem. Beslutningen må tas av formannskapet, men rådmann Harald Toft innstiller på nettopp dette.

Toft beskriver arbeidsforhold tilsvarende forholdene som er avdekket ved Ammerudlunden sykehjem. Ifølge Toft har ansatte ved sykehjemmet jobbet så mye som 21,5 timer i døgnet i enkelttilfeller og opptil 20 dager i strekk uten fridager. Hovedregelen synes å ha vært arbeidsdager på 16,5 timer. (...)

Sykehusene brukte 487 millioner på vikarer
vg.no 23.2.2011
15 private byråer forsynte norske sykehus med vikarer til en verdi av 487 millioner kroner i fjor. En internrevisjon påpeker flere tilfeller av brudd på arbeidsmiljøloven.

Sommeren 2009 inngikk de fire offentlige helseregionene en rammeavtale med 15 private vikarbyråer. I fjor gikk revisjonsselskapet Deloitte igjennom rammeavtalen og utførte kontroll hos seks av byråene. Resultatet var ikke akkurat oppløftende.

- Rapporten avdekker en rekke avvik og påpeker flere forhold som vi ikke er fornøyde med. Men vi satte selv i gang internrevisjonen og var proaktive med tanke på å sikre god kvalitet og ordnede forhold, sier personaldirektør Hilde Christiansen i Helse Vest til NTB. (...)

Adecco holdt tilbake informasjon
aftenposten.no 23.2.2011
Kan bli politianmeldt

Adecco innrømmer at de ikke har fortalt hele sannheten til Oslo kommune om driften ved Ammerudlunden sykehjem.Selskapet innrømmer å ha holdt tilbake opplysninger om planlagte dobbeltvakter. Opplysningene kommer frem i et sterkt beklagende brev som mandag ble sendt fra ledelsen i Adecco til Sykehjemsetaten
i Oslo kommune.

Beklagelsene var ikke nok. I går sa Oslo kommune opp kontrakten med Adecco Helse om drift av Ammerudlunden sykehjem.

Det skjer etter at NRK har avslørt en turnus med ulovlige, doble vakter uten overtidsbetaling ved sykehjemmet. Enkelte ansatte har jobbet opptil 84 timer i uken og sovet i et bomberom i kjelleren. (...)

Adecco innrømmer ulovlig drift ved alle sine sykehjem
aftenposten.no 22.2.2011
Adecco innrømmer å ha drevet ulovlig ved alle sykehjemmene sine. Ansatte ved sykehjemmene som selskapet driver, har heller ikke fått overtidsbetalt selv om de har jobbet i opptil 84 timer i uka.

Selskapet har satt i gang en egen gransking etter avsløringene i NRK.

- Det som er klart på det nåværende tidspunkt, er at vi har enkeltpersoner som har jobbet ut over de begrensninger som er satt i arbeidsmiljøloven ved alle sykehjemmene, sier konsernsjef for Adecco Norge, Anders Øwre-Johnsen, til NRK.

Ved Ammerudlunden i Oslo har ansatte jobbet 84 timer i uka uten overtidsbetaling og sovet i bomberommet. (...)

Alle har krav på én fast lege på sykehuset
aftenposten.no 5.2.2011
Fastlege på sykehus. Gjennom to år med tøff kreftbehandling møtte Per Fugelli 37 forskjellige leger.

Medisinprofessoren sier at pasientene må få sin egen fastlege på sykehusene

Ikke etterlevd. Helsedirektør Bjørn Inge Larsen bekrefter at en slik ordning har vært påbudt i 10 år, men at den ikke er etterlevd. Nå støtter han et forslag om å oppheve ordningen.

Pasienten mister tryggheten
– Det er ikke vanskelig å se Per Fugellis poenger. Vårt mål er at pasientene skal treffe færrest mulig leger på sin vei gjennom sykehusene. Det sier Erik Carlsen. Han har flere år bak seg som leder ved gastrokirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. I dag har han tittel som fagdirektør. Han kjenner seg godt igjen i Per Fugellis historie. (...)

Sparket overlege vant over sykehuset
aftenposten.no 5.2.2011
Arbeidsmiljøet omtales som «et vepsebol»

Overlegen tilkalte en lege fra et annet sykehus uten å spørre sjefen. Sykehusledelsen sparket henne – nå mener Moss tingrett at oppsigelsen er ugyldig.

Da det oppsto komplikasjoner under en operasjon ved Sykehuset Østfold Moss, ringte overlege Elisabeth Hegstad til Rikshospitalet og ba om bistand. Rikshospitalet sendte en lege, og operasjonen gikk bra.

Ledelsen ved Sykehuset Østfold var imidlertid svært misfornøyd. De mener Hegstad opptrådte illojalt, og at hun sådde tvil om kollegers faglige dyktighet. 21. mai i fjor sparket de henne. Da gikk overlegen til sak. Hun vant frem i Moss tingrett, som mener oppsigelsen er ugyldig, og at hun umiddelbart skal få tilbake jobben.

I tillegg må Sykehuset Østfold betale 700 000 kroner i saksomkostninger og 50 000 i oppreisning til Hegstad. (...)

Sykehus-Norge vil ikke ha anonym «tabbesentral»
vg.no 4.2.2011
VIL BESKYTTE HELSEPERSONELL: Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen vil flytte strømmen av feilmeldinger fra Sykehus-Norge. Tunge aktører i helsevesenet sier nå at Helsetilsynet bør ha disse meldingene - også i årene fremover.

(VG Nett) Helseminister Anne-Grete Strøm- Erichsen høster storm etter forslag om at helsepersonell kan melde inn feilbehandling anonymt, uten å risikere straff. (...)

Ingen erstatning for plejesvigt
b.dk 3.2.2011
For mange kunne livet på plejehjem lige så godt foregå på et hospital, men hvis behandlingen ikke er god nok, kan man ikke få erstatning.

Oplever man grove svigt i plejen på et hospital, kan man få erstatning. Men udsættes man for svigt på et plejehjem, er der ikke noget at komme efter. (...)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE) (regjeringen.no).)

Sykehus droppet sikkerhetstiltak - kreftpasienter fikk livsfarlig soppinfeksjon
vg.no 27.1.2011
St. Olavs Hospital har ikke varslet Helsetilsynet

DROPPET SIKKERHETSTILTAK: Ledelsen ved St. Olavs Hospital mente det var unødvendig å innføre ekstratiltak for kreftpasientene for å hindre soppinfeksjon. Tre pasienter fikk infeksjon i lungene. Nå tar sykehuset selvkritikk, og varsler Helsetilsynet - en måned etter første tilfelle ble oppdaget.

(VG Nett) - Vi burde hatt spesielle tiltak helt fra begynnelsen av, innrømmer St. Olavs Hospital til VG Nett. (...)

Her spiser hun pasientens mat
side2.no 25.1.2011
Pleier fikk sparken etter at hun ble avslørt av videoopptak.

(SIDE2): Flere medier skriver om episoden som skjedde i Lisburn i Nord-Irland.
Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

Videoopptak som er lagt ut i flere versjoner på nettet viser hvordan den 54 år gamle pleieren Patricia Young spiser maten til Ivy McCluskey (70) som lider av Alzheimer.

Døde kort tid etter
Ifølge The Daily Mail skal pleieren ha spist så mye av maten til pasienten at hun ble underernært.

Slektninger reagerte på at hun gikk kraftig ned i vekt, og skal ha installert et skjult kamera i hjemmet hennes når pleieren kom på besøk.

De kunne nesten ikke tro det de så når de gikk gjennom opptakene igjen.

Tragisk nok døde McCluskey tre måneder etter at Young sluttet som hennes pleier.

- Vi kan ikke forstå hvordan noe menneske kan gjøre dette mot et annet menneske, sier datteren Mandy til avisen. (...)

New hygiene law aims to reduce infections in German hospitals (Nye hygienelover for å redusere infeksjoner i tyske sykehus)
BMJ 2011; 2011; 342:d415 (21 January)
Germany’s ruling coalition headed by Chancellor Angela Merkel is planning a new law that will require hospitals to improve overall hygiene standards, which some experts believe often fall below minimum requirements and lead each year to thousands of avoidable infections and deaths.

A draft bill is expected to be introduced by March in the Bundestag, the lower house of parliament, and approved by summer, said Jens Spahn, a Bundestag member who is a health expert within Chancellor Merkel’s Christian Democratic Union (CDU) party.

The ruling coalition and the federal Ministry of Health believe that some 400 000 to 600 000 patients in German hospitals fall ill each year from infections, with 7500 to 15 000 dying from those infections, Mr Spahn told the daily newspaper Frankfurter Allgemeine Zeitung. Some 20% to 30% of the deaths could potentially be avoided with better hygiene, he said. (...)

Sykehuskvaliteten skal overvåkes
Snart kan du sjekke ditt sykehus
vg.no 20.1.2011
Snart kan du sjekke kvaliteten på ditt sykehus, både når det gjelder fødsler, kreftpasientbehandling og en rekke andre områder.

Regjeringen legger nå opp til en helt ny kurs for offentliggjøring av kvalitetstall for sykehus.

Sykehusene har blitt pålagt å rapportere jevnlig på en rekke områder som kan si noe om kvaliteten. Det er også bestemt at tallene skal offentliggjøres slik at den enkelte kan gå inn og sjekke sitt lokale sykehus.

- Vi trenger mer kunnskap om kvaliteten i norske sykehus, sier statsminister Jens Stoltenberg. (...)

Nordmenn kan få dekket operasjon i EU
aftenposten.no 18.1.2011
Venter du i eviglang operasjonskø for å fikse en hofte eller en skulder? I fremtiden kan du gjennomføre inngrepet i Frankrike eller Belgia. Staten betaler.

Norske myndigheter plikter å betale for helsetjenesten hvis det gjelder behandling som man har krav på etter norsk lov, men kostnadene kan ikke overstige det som tilsvarende behandling koster i Norge. (...)

Kraftig kritikk mot sykehusledelsen etter ventelisteskandalen
aftenposten.no 18.1.2011
Statens helsetilsyn anklager ledelsen ved Bærum sykehus og styret i Vestre Viken helseforetak for at de ikke viste hva som skjedde ved sykehuset. (...)

Grovt uforsvarlig
Nå er også tilsynssaken avsluttet.

– Jeg ser meget alvorlig på at hverken ledelsen eller styret har vært i stand til å avdekke denne typen svikt og at en avdeling i seks år har drevet grovt uforsvarlig, sier direktør Lars E. Hanssen i Statens helsetilsyn i en kommentar.

Helsetilsynet fastslår at Bærum har brutt forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven, og kritiserer sykehuset for systematisk og over tid å endre datoen for rett til helsehjelp uten medisinsk indikasjon, og unnlatt å informere pasientene om deres rettigheter.

Statens helsetilsyn har også kommet til at sykehuset og foretaket har brutt plikten til å melde alvorlige avvikshendelser til Helsetilsynet i fylket og i tillegg brutt internkontrollforskriften på flere områder. (...)

Så stor er sjansen for å overleve ved ditt sykehus
vg.no 13.1.2011
Nå kan du sjekke sannsynligheten for overlevelse ved mange av landets sykehus etter hjerteinfarkt, hjerneslag og hoftebrudd.

VG har fått tilgang til et notat sendt fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten til Helse- og omsorgsdepartementet.

I notatet presenteres den foreløpige listen over hvor stor sjanse en pasient har for å leve 30 dager etter å ha blitt lagt inn for hjerteinfarkt, hjerneslag og hoftebrudd ved de ulike sykehusene.

- Generelt vil jeg si at tallene viser at vi har et godt helsevesen med liten forskjell i overlevelse, sier direktør ved Kunnskapssenteret, John-Arne Røttingen.

Sammenlignet med tall for perioden 1997 til 2001, og i forskjellen mellom tall fra 2005 og 2009, ser han klare forbedringer. (...)

Sønnen ble avmagret i bofelleskap
nrk.no 14.1.2011
Lillian Lind mener sønnen ikke fikk nok mat og godt nok stell. Hun ble nødt å ta sønnen ut av kommunens bo-tilbud.

Pål Kristian Lind trives godt hjemme hos mamma. Han er 26 år, men i tankene er han som et lite barn, og han trenger hjelp til alt.
– Pål Kristian er en veldig positiv og glad gutt, forteller moren.

Gikk ned 12 kilo
Etter å ha bodd hjemme hele livet, flyttet han i 2008 til Bodø kommunes botilbud i Kongens gate. Der hadde han det ikke godt i følge mora.
– Han gikk ned 12 kilo i vekt, 1,2 kilo i måneden på de ti månedene han var der. Nesten så klærne ramlet av kroppen da jeg tok ham hjem, så han har ikke fått nok mat. (...)

Frykter mer eldrevold i fremtiden
nrk.no 10.1.2011
Norsk Sykepleierforbund frykter at eldrebølgen vi gi mer eldrevold i fremtiden.

– Vi vet at det blir flere mennesker med demens på norske sykehjem, og med det følger behov for mer kompetanse på området, sier Signy Svendsen i Norsk Sykepleierforbund til NRK.no.

Hun er sjokkert over at et 86 år gammel mann blir slått på et sykehjem i Trondheim.

Mannen sitter i rullestol og kan ikke forsvare seg mot medpasienten som har Huntingtons sykdom. Sykdommen gir alvorlig hjernesvinn, og det hender pasientene blir voldelige. (...)

Sykehusledelse påvirker kvaliteten
ukeavisenledelse.no 4.1.2011
Det er en sammenheng mellom lederskap, kvaliteten på pasientbehandling og produktivitet ved sykehus, viser ny internasjonal studie.

I 2001 startet McKinsey & Company og Centre for Economic Performance ved London School of Economics opp en studie om ledelse i samarbeid med akademikere fra Stanford og Harvard. Utgangspunktet var at de trodde at lederskap hadde stor effekt på resultatene og at dette var en faktor som betydde mer enn forhold som nasjonal kultur, markedsforhold og reguleringer.

De utviklet et måleverktøy og har i årenes løp gjort intervjuer i over 6000 selskaper verden over. Resultatene viste en sterk sammenheng mellom lederskap og resultater. I 2006 tok de i bruk samme måleverktøy på 104 offentlige og 22 private sykehus i Storbritannia, og i løpet av 2009 ble studien utvidet til å gjelde 1194 sykehus i USA, Storbritannia, Canada, Sverige, Tyskland, Frankrike og Italia.

Funnene er presentert i rapporten «Management in Healthcare: Why good practice really matters», og dette er de viktigste konklusjonene: (...)

Helsetilsynet bekymret over sykehjemssvikt
vg.no 4.1.2011
Helsetilsynet ser med «alvorlig uro» på forholdene for eldre, syke pasienter. Lovbrudd er avdekket ved tre av fire sykehjem som er undersøkt de siste to årene.

Pleiepersonell deler ut medisiner, men følger ikke med på virkning og bivirkninger. Sykehjemslegen fører journal i sitt eget elektroniske system, slik at journalen ikke er tilgjengelig når legen som har legevakt kommer.

Dette er eksempler på avvik som Helsetilsynet har funnet. I en oppsummering skriver Helsetilsynet at de er bekymret for at alvorlig syke pasienter ikke blir godt nok sikret.

- Dette er pasienter som bruker mye legemidler. De er syke, ofte både fysisk og psykisk. Opptil 80 prosent av pasienter ved norske sykehjem har en mental svikt eller demens. Alt dette gjør at det er ekstra krevende å følge med på virkning og bivirkning til legemidler, sier Lars E. Hanssen, direktør i Helsetilsynet til NTB. (...)

Legemiddelbehandling i sjukeheimar gjev grunn til uro
helsetilsynet.no 4.1.2011
I perioden 2008–2010 gjennomførte Helsetilsynet i fylka tilsyn med legemiddelbehandlinga i 67 sjukeheimar.

Legemiddelbehandling av eldre kan vere risikofylt og krev at helsepersonell som står for behandlinga, er svært årvakne.

Ved 51 av tilsyna blei det påvist avvik, det vil seie at aktuelle lovkrav ikkje var oppfylte. I hovudsak handla avvika om manglar ved tilrettelegginga av legetenesta, gjennomføringa av legemiddelbehandlinga og pasientjournalsystemet: (...)

Pasientorganisasjoner vil ha store sykehus
dagbladet.no 23.12.2010
Ønsker en mer sentralisert sykehussektor.

Tre av de største norske pasientorganisasjonene vil ha en mer sentralisert sykehussektor, melder P4.

- Det er et stort paradoks at mange går i fakkeltog for å bevare lokalsykehuset, men dersom de blir syke vil nesten ingen bli operert av den lokale kirurgen, sier informasjonssjef Jarl Ovesen i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. (...)

- Tryggare med få sjukehus
nrk.no 17.12.2010
Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen meiner det vil gå på helsa laus om ikkje sjukehusstrukturen i Noreg vert endra.

– Færre sjukehus er nødvendig, fordi me kan gje betre behandling ved større sjukehus, seier helsedirektøren. (...)

Helsemyndighetene krever svar
abcnyheter.no 17.12.2010
Sykehusene med flest fødselsskader skal kalles inn på teppet.

Så langt i år har om lag 1000 kvinner i Norge fått alvorlige rifter etter fødsel, såkalt perinealruptur. Fersk statistikk fra Medisinsk fødselsregister viser at det er store forskjeller mellom de ulike sykehusene i Norge. På enkelte sykehus opplever kvinnene alvorlige revningsskader dobbelt så ofte som ved andre sykehus.

Av de største sykehusene (som har mer enn 500 fødsler årlig), kommer Sykehuset i Elverum, Haukeland universitetssykehus og St. Olavs hospital i Trondheim, dårligst ut. Her endte tre prosent av fødslene med revning helt ned til endetarmen, som førte til at lukkemuskelen ble ødelagt. Noen av kvinnene blir aldri helt friske igjen, og må leve med store fysiske plager. (...)

Pasientjournalen din ligger åpent på nett
nettavisen.no 8.12.2010
- Det skjer ekstremt ofte, sier Googles sjef i Norge. (...)

- Det hender ganske ofte at sykehus legger ut pasientjournaler på nett, sa Google-sjef Jan Grønbech, som om det skulle være den mest naturlige tingen i verden.

- Det hender også fra tid til annen at teleselskapene avslører adresse og telefonnummer til personer med hemmelig identitet. (...)

Mer behandling for hjerteflimmer
OLE-JØRGEN OHM - professor emeritus, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 5.12.2010
Debatten om behandling av hjerteflimmer (atrieflimmer) trenger å nyanseres.

I Aftenposten 27. november fremgår at i motsetning til «venting på en gammeldags operasjon i Norge» sto ekspertisen i Danmark klar «med avansert teknologisk utstyr og utførte en vellykket veneablasjon».

Ved Haukeland universitetssykehus har ablasjonsbehandling for atrieflimmer vært etablert fra 2001og har stadig økt i omfang også med tilbud om behandling for pasienter fra de øvrige helseregioner når vi har fått henvendelser om det. Sykehuset har prioritert fagfeltet og sammen med donasjon fra Trond Mohn investert ca. 40 millioner kroner i to moderne laboratorier som disponerer det mest avanserte tekniske utstyret. Staben som utfører prosedyrene, har høy kompetanse, er oppdatert på alt som foregår i fagfeltet og presenterer jevnlig sine resultater i internasjonale tidsskrift og på kongresser. (...)

Helsepersonell prioriterer sine egne på sykehus
vg.no 5.12.2010
En ny norsk studie om bruk av keisersnitt viser at helsepersonell blir prioritert foran andre pasientgrupper.

Studien er den første av sitt slag i Europa, og avdekker betydelig forskjellsbehandling innen helsetjenesten, skriver Aftenposten.

Fra 1967 til 2000 var keisersnitt langt vanligere blant jordmødre og fødselsleger enn blant folk fleste. Andelen med keisersnitt var i denne 33 år lange perioden nesten 70 prosent høyere blant helsepersonell enn blant lavt utdannede mennesker.

Studien er laget av BI-professor Rune Sørensen, Jostein Grytten og Irene Skau, og er publisert i tidsskriftet Journal of Health Economics. (...)

Adverse Events From Cough and Cold Medications After a Market Withdrawal of Products Labeled for Infants
PEDIATRICS 2010 (Published online November 22)
METHODS Emergency department (ED) visits for CCM-related AEs among children <12 years of age were identified from a nationally representative, stratified, probability sample of 63 US EDs, for the 14 months before and after announcement of withdrawal. (...)

CONCLUSIONS ED visits for CCM-related AEs among children <2 years of age were substantially reduced after withdrawal of over-the-counter infant CCMs. Further reductions likely will require packaging improvements to reduce harm from unsupervised ingestions and continued education about avoiding CCM use for young children. Monitoring of CCM-related harm should continue because recommendations were updated in October 2008 to avoid the use of CCMs for children <4 years of age. (...)

Uavklart om hjerteflimmer
OLE-GUNNAR ANFINSEN - overlege, Kvalitetsutvalget i Norsk Cardiologisk Selskap
aftenposten.no 22.11.2010
Professorene Maja-Lisa Løchen og Dag S. Thelle har fortjenstfullt kommentert behandling av hjerteflimmer. Jeg utfører selv kateterablasjon, og får daglig henvendelser fra fortvilte pasienter. Det må likevel presiseres at retningslinjene fra den europeiske hjerteforeningen ikke skriver «kateterbehandling bør tilbys som første behandling...». Kateterablasjon bør vurderes ved anfallsvis hjerteflimmer dersom medikamentell behandling har vært forsøkt uten tilstrekkelig effekt. Metoden kan kanskje vurderes som første behandling hos utvalgte grupper, men dette er fortsatt uavklart. Kateterbehandling har ikke Klasse I-anbefaling («skal utføres»). Inngrepet er fortsatt omfattende, med risiko for alvorlige komplikasjoner. I Norge må vi først bygge tilstrekkelig kapasitet for å behandle dem som har anfallsvis hjerteflimmer på tross av medikamentell behandling og ikke skape urealistiske forventninger hos andre med usikker indikasjon. Det pågår oppbygging av tilbudet både i Oslo, Bergen og Trondheim. Problemet er ikke løst, men situasjonen vil bli bedre i løpet av få måneder. (...)

Bedre tilbud mot hjerteflimmer
aftenposten.no 17.11.2010
Jeg er helt enig med Ketil Bjørnstad som 10. november etterlyser raskere og bedre tilgang til ablasjonsbehandling for hjerteflimmerpasienter. I oktober ga jeg derfor de regionale helseforetakene pålegg om å utvide kapasiteten raskest mulig, slik at alle som har behov får behandling innen forsvarlig tid. Det er behov for en betydelig økning av kapasiteten på dette feltet. Inntil vi har oppnådd tilstrekkelig kapasitet har jeg bedt de regionale helseforetakene sørge for at pasienter som har krav på slik behandling får tilbud om dette gjennom avtaler med private institusjoner i Norge eller i utlandet. Helsedirektoratet har nå laget nye retningslinjer som skal bidra til at pasienter med behov for ablasjonsbehandling får dette raskere. (...)

Helseforetaket må betale
MAJA-LISA LØCHEN, professor i forebyggende medisin, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø og DAG S. THELLE, professor ved institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 15.11.2010
Er helseforetakene mest opptatt av å opprettholde ventelistene?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen uttaler at «Pasienter med hjerteflimmer som har behov for ablasjonsbehandling, skal få dette innen et forsvarlig tidsrom. Dersom de regionale helseforetakene ikke har kapasitet til slik behandling, skal de gi tilbud om dette enten et annet sted i landet eller i utlandet».

Ketil Bjørnstad skriver i Aftenposten 10. november at han ikke orket å vente lenger i norske helsekøer, og fikk kateterbehandling for atrieflimmer i Danmark, betalt av egen lomme.

Antagelig skulle helseforetaket ha betalt. (...)

En tur til Danmark
KETIL BJØRNSTAD- forfatter og musiker, Oslo
aftenposten.no 10.11.2010
Utvikler Norge seg til en helsefaglig B-nasjon? spør Ketil Bjørnstad etter å ha blitt operert for hjerteflimmer i Danmark.

Er det tilfeldighetene som styrer Helse-Norge? Er man prisgitt de legene man kommer i kontakt med, uten å kunne bedømme deres faglige tyngde? Feilinformeres det bevisst av økonomiske eller strategiske hensyn? Er det kvalitative forskjeller mellom institusjonene som kan få avgjørende betydning for sykdomsforløpet og helbredelsesmulighetene? (...)

«Hvor lang ventetid er det på lungeveneablasjon hos dere?» spurte jeg. «En til to uker,» svarte de. Først trodde jeg ikke det var sant. Skulle det virkelig være mulig å bli kvitt plagene så fort? Jeg spurte om prisen. Den var 67000 danske kroner. Med reise og et døgns overnatting på hotell altså ca. 75000 norske kroner. (...)

Sykehjemskøene svært belastende også for pårørende
tv2nyhetene.no 31.10.2010
Situasjonen til pårørende av personer som venter på sykehjemsplass er på grensen til å vere etisk uforsvarlig. Det er konklusjonen i en doktoravhandling ved universitetet i Tromsø. (...)

Får plass på feil premisser
I avhandlingen kommer det dessuten også frem at det ikke alltid er de som trenger sykehjemsplassen mest som får den.

– Det brukes ofte faglig skjønn, og ofte er en del av dette de pårørendes situasjon, men det kan også være at de ringer og klager til kommunen eller til Helsetilsynet, sier Fjelltun. (...)

ELDREBLØFFEN:
Opposisjonen krever full gransking av sykehjemskøene
tv2nyhetene.no 27.10.2010
En samlet opposisjon på Stortinget krever full gransking av de lange sykehjemskøene.

De ber nå helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sørge for å hente inn tall som kartlegger sykehjemssituasjonen i Norge.

DER DU BOR: Sjekk sykehjemskøen i din kommune her

Opprørt av lister
TV 2s avsløringer av at over 3000 eldre står i sykehjemskø opprører politikerne på Stortinget. Nå krever en samlet opposisjon at regjeringen sørger for full gransking av de lange sykehjemskøene.

– Det vi gjør er å sende et nytt brev til Helseministeren der vi ber henne sørge for at Helsetilsynet foretar denne granskingen umiddelbart, sier helsepolitisk talskvinne Laila Dåvøy (KrF). (...)

Hospitalizations for Medication and Illicit Drug-related Conditions on the Rise among Americans Ages 45 and Older
fiercepharma.com 26.10.2010
The number of hospital admissions among Americans ages 45 and older for medication and drug-related conditions doubled between 1997 and 2008, according to a new report released today by the Department of Health and Human Services' (HHS) Agency for Healthcare Research and Quality (AHRQ). Medication and drug-related conditions include effects of both prescription and over-the-counter medications as well as illicit drugs.

Hospital admissions among those 45 years and older were driven by growth in discharges for three types of medication and drug-related conditions-drug-induced delirium; "poisoning" or overdose by codeine, meperidine and other opiate-based pain medicines; and withdrawal from narcotic or non-narcotic drugs. (...)

(Anm: HCUP FACTS AND FIGURES - Statistics on Hospital-Based Care in the United States, 2008 (hcup-us.ahrq.gov).)

Unexplained differences in hospital death rates (Uforklarlige forskjeller i dødsrater på sykehus)
msnbc.msn.com 22.10.2010
NEW YORK (Reuters Health) - Most of the two-fold variation between U.S. hospitals in heart attack death rates remains a mystery, according to a new study.

Researchers found that factors often assumed to influence the quality of hospital care -- such as location, size, and the economic and social standing of patients -- explained less than 20 percent of the differences between institutions in patient survival after acute myocardial infarction, a severe form of heart attack.

The findings, the investigators say, point to a need to identify more direct measures of quality to use in targeting hospitals that need improvement.

Just getting to a larger teaching hospital, for example, was not enough to ensure a heart attack victim a better chance of survival, lead researcher Elizabeth Bradley of Yale University in New Haven, Connecticut, told Reuters Health in an e-mail. (...)

Behandlingsmetoder saknar vetenskapligt stöd
sverigesradio.se 4.10.2010
Flera behandlingsmetoder som används inom sjukvården är så dåligt studerade att man faktiskt inte vet om de över huvud taget fungerar. Därför arbetar nu SBU, Statens beredning för medicinsk utvärdering, med en stor databas där dom dåligt studerade metoderna ska föras in.

Behandlingar mot sömnbesvär för vuxna, program för att förebygga psykisk ohälsa hos barn, eller att använda förband med silver vid behandling av kroniska sår. Det är tre exempel på behandlingsmetoder som i dag används inom sjukvården, men som saknar vetenskapligt stöd.

– Tyvärr är det så att det finns en del metoder som vi inte vet om de har någon effekt eller ej, säger Marianne Heibert Arnlid, som leder SBU:s arbete med att sammanställa databasen. (...)

- Uakseptabelt at sykehusene ikke behandler innen fristen
vg.no 14.9.2010
(VG Nett) Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen mener sykehusenes fristbrudd er uakseptable. Mye tyder på at pasienter ikke kjenner til rettighetene sine når sykehuset bryter egne behandlingsfrister. (...)

Ingen fikk behandling på sykehus i utlandet i fjor
vg.no 13.9.2010
Ikke en eneste person bosatt i Norge ble sendt til behandling i utlandet i fjor, selv om helsekøene her hjemme er lange og at loven åpner for behandling i utlandet.

I fjor brøt sykehusene tidsfristen for nødvendig behandling for over 70.000 pasienter. Når det skjer at fristen blir brutt, har pasientene krav på at staten betaler behandling enten hos private tjenesteytere eller i utlandet. (...)

Lege mener han fikk sparken på grunn av varsling
nrk.no 10.8.2010
En overlege fikk sparken fra Sykehuset Asker og Bærum fordi sykehusledelsen mente han var en fare for pasientene. Selv mener han at han ble sagt opp fordi han varslet om feil i datasystemet DIPS.

Sykehuset Asker og Bærum har vært i hardt vær etter at de innrømmet å ha brutt lovpålagte behandlingsfrister for flere tusen pasienter som ble registrert i datasystemet DIPS.

Nå skriver VG at sykehuset i mai på dagen sa opp overlegen som hadde jobbet ved sykehuset i ti år. (...)

Pasientene i annen rekke
nrk.no 6.8.2010
Bent Høie (H) mener helsevesenet glemmer pasientene, og bare tenker økonomi.

– Alle sykehusskandalene skyldes at helsevesenet kun tenker på økonomisk styring. Det mener Bent Høie (H) som etterlyser en havarikommisjon for helsesektoren.

Siden nyttår har feiloperasjoner, triksing med journaler, rot i datasystemene og graverende mangel på kompetanse blitt avdekket i helsesektoren. (...)

Overlege varslet om alvorlige feilbehandlinger - fikk aldri respons
nrk.no 29.7.2010
Frykter at alvorlig feilbehandling kan ha blitt holdt skjult for pasienter, pårørende og Helsetilsynet.

Pasienter med tarmkreft og andre alvorlige sykdommer skal ha lidd unødig og også dødd på grunn av feilbehandling ved Sykehuset Østfold i Fredrikstad.

– Jeg har rapportert meget alvorlige hendelser direkte til min sjef. Et eksempel er en tarmkreftpasient som sannsynligvis døde på grunn av feil fra sykehusets side. Jeg frykter at verken pasientene, de pårørende eller Helsetilsynet fikk vite noe om dette, sier spesialist i gastrokirurgi Elisabeth Hegstad. (...)

Helsehjelp på hjul
OLE RIKARD HAAVET - førsteamanuensis, dr. med, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 20.10.2010
Skal røntgenbiler løse samhandlingskrisen i helsesektoren? Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) startet sommeren med å gi befolkningen signaler om en ny type samhandling i helsetjenesten. Sykehusene skal utstyres med røntgenbiler som kjører hjem til publikum. Journalistene ble så begeistret over ideen at de lot være å stille kritiske spørsmål. (...)

Rett fra gaten og inn i eldreomsorgen
tv2nyhetene.no 18.7.2010
Eldre og hjelpetrengende blir ivaretatt av personer uten noen form for relevant utdanning. I noen sykehjem er det avdekket at hele åtte av ti er uten noen som helst fagutdannelse, i følge Norsk sykepleierforbund.

– Det er urovekkende at vanlig folk, uten noen som helst form for relevant utdanning, nærmest kommer rett inn fra gaten og til jobb i eldreomsorgen. Flere kommer rett fra videregående skole og ut i arbeid med eldre hjelpetrengende, sier Lisbeth Normann, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Hun trekker frem den kommunale hjemmehjelptjenesten. Her får mange unge blant annet ansvar for å se etter eldre og påse at de får riktig stell og får i seg mat og medisiner.

Forbundslederen skynder seg med å rose de mange hardtarbeidende menneskene i eldreomsorgen, men mener det er urovekkende at ufaglærte i så stor grad som i dag, blir satt til å ta vare på eldre. (...)

Eldre lider av underernæring
nrk.no 8.7.2010
Mange eldre som bor hjemme lider av underernæring fordi kommunene ikke følger dem opp.

Det viser en rapport utarbeidet av sosial- og helseavdelingen hos fylkesmannen i Hedmark.

Folldal og Stange verst
Kommunene Folldal og Stange har en betydelig svikt. I Stor Elvdal og Ringsaker er ikke rapportene endelig, men mye tyder på at situasjonen er den samme i disse kommunene.

Fungerende fylkeslege i Hedmark, Sven Anders Hautomt, sier underernæring blant eldre er et stort problem;

– Det handler om kompetanse hos tjenesteutøverne. Det vi ser at de eldre ikke får de tjenestene de bør få på et forsvarlig nivå.
Oppfølging fra fylkeslegen

Fylkeslegen vil nå følge opp kommunene.
– Vi har påpekt avvik på dette området og da følger vi opp til vi er sikre på at folk får de tjenestene de skal ha, sier Hautomt. (...)

Klinikksjef: - Jeg angrer dypt og inderlig
vg.no 28.6.2010
(VG Nett) Klinikksjef ved Nordlandssykehuset Hans T. Kvig Rydningen mener han har noe av ansvaret for at operasjonene ble gjennomført og angrer på at han ikke brøt inn tidligere.

I dag ble det kjent at klinikksjefen går av etter VGs avsløringer om at Nordlandssykehuset er under granskning for 16 operasjoner som ikke skulle ha blitt utført. (...)

Sykehusene har fortsatt tillit
dagbladet.no 28.6.2010
Til tross for skandalesakene, viser undersøkelse.

Folk flest har tillit til fagmiljøene de møter som pasienter, enten det er sykehus, leger eller apotek, viser en ny undersøkelse.

Sykehusene scorer høyt, til tross for den siste tidens mange skandaleoppslag.

46 prosent av de spurte har stor eller svært stor tillit til sykehusene. Bare 5 prosent har liten eller svært liten tillit, ifølge Apotekbarometeret. Det viser at tilliten er uendret siden i fjor høst. Undersøkelsen gjøres hvert halvår av TNS Gallup på oppdrag fra Apotekforeningen. (...)

HealthGrades Evaluates Hospital Emergency Medicine for the First time
fiercehealthcare.com 25.6.2010
GOLDEN, Colo., Jun 23, 2010 (BUSINESS WIRE) -- The quality of emergency medical care at the nation's hospitals varies widely -- both individually and by state - according to a new HealthGrades study released today that, for the first time, examines mortality rates for patients entering hospitals through emergency departments.

The first annual HealthGrades Emergency Medicine in American Hospitals Study examined more than 5 million Medicare records of patients admitted through the emergency department of 4,907 hospitals from 2006 to 2008 and identified hospitals that performed in the top 5% in the nation in emergency medicine. (...)

Frykter ulike prosedyrer kan koste liv
vg.no 21.6.2010
Mengden av behandlingsmetoder, over 45.000 totalt ved 30 norske sykehus, kan koste liv, frykter Kunnskapssenteret.

Kunnskapssenteret har undersøkt hvorvidt sykehusenes fremgangsmåter ved ulike behandlinger er samkjørt. 29 av 30 sykehus ga svar. Til sammen har de lagt fram over 45.000 fagprosedyrer, eller beskrivelser av hvordan man går fram ved en bestemt behandling.

Konklusjonen er at de fleste sykehusene ikke samordner sine prosedyrer med andre. Bare halvparten oppgir at de systematisk kvalitetssikrer sine prosedyrer, skriver Vårt Land.(...)

Tidligere i år påpekte avdelingsdirektør Geir Bukholm i Kunnskapssenteret at det trolig dør 7.000 pasienter årlig i Norge med diagnoser de normalt skulle ha overlevd. (...)

Reduksjon av uhensiktsmessig bruk av legemidler i sykehjem
kunnskapssenteret.no 16.6.2010
Det finnes noen tiltak som muligens kan ha effekt for å redusere antatt uhensiktsmessig bruk av legemidler i sykehjem. Det kommer fram i en ny rapport fra Kunnskapssenteret. (...)

Les hele publikasjonen: Effekt av tiltak for å redusere potensielt uhensiktsmessig bruk av legemidler i sykehjem: en systematisk oversikt over randomiserte kontrollerte forsøk

Studier har vist at beboere i sykehjem kan være utsatt for uhensiktsmessig medisinering, spesielt med psykofarmaka. Dette øker risikoen for uønskede bivirkninger. Helsedirektoratet ba Kunnskapssenteret om å undersøke kunnskapsgrunnlaget for tiltak for å redusere uhensiktsmessig bruk av legemidler i sykehjem. Dette er en del av arbeidet med Omsorgsplan 2015. (...)

Vil ha alkoholforbud for helsepersonell
nrk.no 15.6.2010
Helse- og omsorgsdepartementet er bekymret over bruken av alkohol og andre rusmidler blant ansatte i helsesektoren.

Helse- og omsorgsdepartementet ønsker et forbud mot å drikke alkohol for ansatte i helsesektoren åtte timer før arbeidstiden starter, skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.

Statens helsetilsyn har uttrykt bekymring for at et økende antall ansatte i helsesektoren får inndratt autorisasjonen sin på grunn av rusmisbruk. (...)

- Sykehuset burde slått alarm da en syreskadd kvinne ble innlagt
dagbladet.no 10.6.2010
Haukeland universitetssykehus får kritikk av privatetterforsker og tidligere politimann. (...)

- Kontaktet ikke politiet
Til tross for at kvinnen hadde syreskader på store deler av kroppen, ble ikke politiet kontaktet av sykehuset. Det bekrefter Oslo-politiet overfor Dagbladet.

- Vi ble kjent med denne saken da kvinnen selv kom og anmeldte den 25. mai. Før den tid hadde vi ikke fått noen henvendelser fra sykehus eller andre i forbindelse med saken, sier Gro Smedsrud, stasjonssjef ved Manglerud politistasjon, til Dagbladet.(...)

Læger slår alarm: Børn drikker wc-rens
berlingske.dk 31.5.2010
Hvert år bliver 5000 danske børn indlagt på grund af forgiftning. Det skyldes i et stigende antal tilfælde forældres uforsvarlige omgang med væskerne.

Forældre sjusker med opbevaring af farlige væsker som eddikesyre, afløbsrens eller ukrudtsmiddel.

Det betyder, at et stigende antal børn indlægges med alvorlige ætsningsskader. Lægerne på Århus Sygehus advarer nu forældrene.

Det sker efter flere tilfælde, hvor børn er blevet indlagt på sygehuset med ætset spiserør og mavesæk efter at have drukket wc-rens eller opvaskemiddel i den tro, at det var saftevand. (...)

Akutt legemiddelforgiftning
nhi.no 14.5.2010
En akutt overdosering med legemiddel kan være et uhell, et barn som finner noen tabletter og svelger dem ned, eller en villet handling der vedkommende forsøker å ta sitt eget liv. (...)

Du kan ringe Giftsentralen, telefon 22 59 13 00, for å få råd i de tilfeller der du er usikker på om lege eller nødhjelptjeneste skal tilkalles. Det gjelder først og fremst de tilfellene der det (enda) ikke har oppstått symptomer eller tegn på forgiftning. En voksen person eller barn som er påvirket av en overdose, bør snarest til sykehus. Pasienter med svekket bevissthet eller de som med overlegg har tatt en overdose, bør innlegges akutt. (...)

– Dårlige rutiner for å avsløre barnemishandling
aftenposten.no 10.5.2010
Norske sykehus har dårlige rutiner for å avdekke barnemishandling. Hver uke skades et barn så hardt at det må behandles på sykehus.

I en rapport som ble offentliggjort mandag, har tre forskere ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress undersøkt i hvilken grad norske sykehus oppdager barnemishandling.

I alt 70 saker fra hele landet ble registrert som mulige mishandlingssaker i løpet av et år. Av 42 som ikke var mistenkte barnemishandlingssaker fra før, ble 23 tilfeller meldt til barnevernet og 12 til politiet.

– Den vanligste årsaken til at det ble startet utredning for fysisk barnemishandling, var mistanke om påført hodeskade, står det i rapporten.

I rapporten konkluderer forskerne med at en rekke tiltak bør settes i verk. (...)

Fire liv, fire historier:
Det er oss to. Du og jeg.
nrk.no 4.5.2010
— Medisinen røvet Ingrid fra oss
Ingrid Bonde (58) fikk diagnosen mild Alzheimer i 2005. Da var hun bare 52 år.

Hun var fysisk sterk og en kreativ person. Men sommeren 2009 gikk det forferdelig galt. Etter en episode med utagerende atferd ble hun medisinert med antipsykotiske medisiner.

— En lege ga henne en 50 milligram Haldol-injeksjon på sykehjemmet. Ingrid ség sammen i armene mine, og jeg mistet kontakten. Da var all uro borte, sier ektemann Erling Bonde.

Senere høsten 2009 ble Ingrid igjen medisinert med et antipsykotisk middel, denne gang med Risperdal. I flere måneder kunne hun verken snakke eller gå. Først i februar 2010 ble all medisinering fjernet. Og nå kan Ingrid reise seg og gå på egen hånd i parken på sykehjemmet hvor hun nå er på.

Antipyskotiske medisiner som Haldol og Risperdal blir brukt i psykiatrien, spesielt til personer som lider av schizofreni. Statens legemiddelverk har i mange år advart mot bruk til demente og Alzheimer pasienter. (...)

(Anm: Brennpunkt: Det er oss to - du og jeg (nrk.no 5.5.2010).)

Syke plasseres på feil sted:
Demente sløves på farlige medisiner
nrk.no 4.5.2010
(...) Mulig feilbehandling
— Det er alvorlig, siden konsekvensene kan være at disse får feil behandling, sier Geir Selbæk, som forsker ved nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Han tenker blant annet på den utbredte bruken av antipsykotiske medisiner. 25 prosent av sykehjemspasientene får medisiner som egentlig er utviklet til å behandle akutte psykoser, ikke aldersdemens.

— Det er dokumentert at effekten av disse medisinene er svært liten, mens risikoen for alvorlige bivirkninger er stor. Blant annet er det fare for bivirkninger som hjerneslag og død, sier Selbæk.

Hvorfor blir disse medisinene da brukt?

— Jeg tror ofte personalet på avdelingen i en fortvilet situasjon med en pasient som er utagerende kan ty til den medisinen de kjenner og tror har effekt, sier den erfarne legen og forskeren. (...)

(Anm: Brennpunkt: Det er oss to - du og jeg (nrk.no 5.5.2010).)

Forventer dobling av syke eldre:
Demente mangler kommunalt dagtilbud
nrk.no 4.5.2010
Kommuner skal gi demente som bor hjemme et aktivitetstilbud på dagtid. Nesten halvparten av kommunene bryter retningslinjene, ifølge Brennpunkts egen undersøkelse i kommunene. Nå skal kommunene tvinges. Men da må de først få oversikt over sine egne innbyggere. (...)

Må kartlegge og pålegge
40 prosent av kommunene bryter retningslinjene fra Regjeringen, viser en spørreundersøkelse Brennpunkt har gjort.

Ifølge Regjeringens rundskriv om aktiv omsorg fra 2007, skal eldre generelt ha et aktivitetstilbud som en del av den kommunale omsorgen. Men få kommuner har altså tilpasset aktiviteten til demenssyke som utgjør den største gruppa i kommunehelsetjenesten.

— Vi vil lovfeste at kommunene har en plikt til å gi demenssykes et dagtilbud. Her må kommunene kartlegge behovet og tilpasse dagtilbudet til behovet i kommunen, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Tone Toften. (...)

(Anm: Brennpunkt: Det er oss to - du og jeg (nrk.no 5.5.2010).)

Hjerneoperert pasient oversett - døde
vg.no 30.4.2010
Minst én hjerneoperert pasient har dødd som følge av manglende oppfølging og rot ved Rikshospitalet.

Det fastslår fylkeslege Petter Schou etter omfattende gransking av Nevrokirurgisk avdeling ved Rikshospitalet - landets fremste avdeling for hjernekirurgi.

I en knusende rapport, påpeker Helsetilsynet uforsvarlig drift ved Nevrokirurgisk avdeling i deler av 2009, og fare for svikt i behandling i 2008. (...)

Sykehustabber for 2,5 milliarder på fem år
vg.no 29.4.2010
(VG Nett) Norske pasienter har fått svimlende 2,5 milliarder kroner i erstatninger de siste fem årene som følge av feil i Sykehus-Norge. (...)

Totalt betalte NPE ut nesten 758 millioner til norske pasienter i fjor, hvorav 675 millioner er tilknyttet helseforetakene - en økning på nesten hundre millioner fra 2008. (...)

Krever full gjennomgang av sykehussystemer
vg.no 29.4.2010
(VG Nett) 2,5 milliarder tabbekroner over fem år er et tydelig bevis på at man trenger en ekstern gjennomgang av sykehusene, mener Per Arne Olsen (Frp). Helseministeren sier en rekke tiltak allerede er satt i gang. (...)

22-åring døde etter kneoperasjon - sykehus straffes
vg.no 7.4.2010
(VG Nett) Ringerike sykehus har fått en foretaksstraff i form av et forelegg på 500.000 kroner etter at en 22-åring døde etter en kneoperasjon. (...)

Sykehus jukset med over 1000 journaler
aftenposten.no 8.4.2010
Triksingen med journaler ved Sykehuset Asker og Bærum er mer omfattende enn sykehuset tidligere har opplyst. I fjor flyttet sykehuset på behandlingsdatoen i over 1000 journaler.

Direktør Erik Omland i Vestre Viken helseforetak bekrefter de nye tallene overfor NRK.

- Det stemmer. Det er selvfølgelig helt uakseptabelt, og dette skulle selvfølgelig ikke ha skjedd. Politiet er nå inne og ser på saken, og vi avventer derfor hva de kommer fram til, sier Omland.

I mars avslørte en intern granskningsrapport omfattende rot og flere lovbrudd ved sykehuset. (...)

- Helsepersonell tør ikke varsle om feil
aftenposten.no 11.3.2010
Sykehusene har etter spesialisthelsetjenesteloven plikt til å melde fra til helsemyndighetene om hendelser som førte, eller kunne ført til alvorlig skade på pasientene. I 2008 mottok Helsetilsynet rundt 2000 slike meldinger.

Men mørketallene er store. Ferske beregninger fra Nasjonalt kunnskapssenter for helse-tjensten (Kunnskapssenteret) viser at det er grunn til å stille spørsmål ved rundt 7000 - eller nesten 44 prosent - av de rundt 16.000 dødsfallene som skjer på norske sykehus hvert år. Tidligere anslag har operert med tall på 3000-5000 dødsfall. (...)

Frykter datotriksing med 27 pasienter
nrk.no 27.3.2010
Fylkeslegen ønsker full journal fra Sykehuset Asker og Bærum etter datotriksing.

Fylkeslegen mistenker at datotriksing kan ha fått alvorlige konsekvenser for minst 27 pasienter ved Sykehuset Asker og Bærum. (...)

Etikkrådet om sjokkrapporten: - Dette skal ikke skje
vg.no 26.3.2010
(VG Nett) Leder av legenes etikkråd, Trond Markestad, krever kontinuerlig kontroll i alle norske helseforetak for å hindre rutinesvikt i kjølvannet av skandalen på Sykehuset Asker og Bærum (SAB). (...)

Totalslaktes i egen rapport
nrk.no 25.3.2010
Sykehuset Asker og Bærum slaktes i intern rapport.

Ifølge en intern revisjon ved Sykehuset Asker og Bærum har alvorlige feil og mangler trolig ført til forkortet levetid for tre pasienter. (...)

Sykehusskandalen: - Trikset i flere år
vg.no 25.3.2010
* Mangel på styring
* Ulovlige pasientbrev
* Kunne ikke loven

En intern sjokkrapport om kirurgisk avdeling ved Sykehuset Asker og Bærum avslører total mangel på styring av behandlingen, og flere alvorlige lovbrudd.

VG kan i dag avsløre innholdet i sjokkrapporten, som i nesten to måneder har vært beslaglagt av politiet: (...)

Minst tre pasienter døde for tidlig etter sykehusfeil
dagbladet.no 25.3.2010
Sykehuset Asker og Bærum beklager.

Ifølge en intern revisjon ved Sykehuset Asker og Bærum har alvorlige feil og mangler trolig ført til forkortet levetid for tre pasienter. (...)

Alvorlige feil ved Sykehuset Asker og Bærum
aftenposten.no 25.3.2010
Ifølge en intern revisjon ved Sykehuset Asker og Bærum har alvorlige feil og mangler trolig ført til forkortet levetid for tre pasienter. I alt 42 saker til der sykehuset mener feil har fått eller kunne ha fått alvorlige konsekvenser for pasientene er meldt til Helsetilsynet. Det er tilsynet som gjør endelige vurderinger om konsekvenser. (...)

Kraftig økning i antall sykehjemsklager
kommunal-rapport.no 22.3.2010
Antall klager om sykehjemsplasser gikk rett til værs i fjor, viser tall fra Eldreombudet i Oslo.

I 2008 fikk Eldreombudet seks klager på saker som gjaldt plass på sykehjem. I 2009 var antallet 91, skriver Dagsavisen.

Eldreombud i Oslo, Anne Myhr, mener at terskelen for å innvilge sykehjemsplass er blitt for høy i hovedstaden. Flere dør mens de er i sykehjemskø. (...)

28 millioner kroner i erstatninger
nrk.no 20.3.2010
Nær 28 millioner kroner ble i fjor utbetalt til pasienter som er blitt skadet ved sykehusene i Østfold.

Dette er nesten ti millioner mer enn året før, men Norsk pasientskadeerstatning avviser at dette gjenspeiler flere medisinske feilgrep.

- Vi har ingen grunn til å tro at økte utbetalinger i 2009 henger sammen med flere skader eller dårligere helsetjenester, sier Øydis Ulrikke Castberg. (...)

Sykehuset trodde hun hadde astma, mor og ufødt barn døde
nrk.no 20.3.2010
(...) Hun ble undersøkt, men de fant egentlig ingen symptomer på astma. Likevel ble hun medisinert som om det var det. Hun fikk reise hjem om kvelden.

Neste dag besvimte hun flere ganger, og ble til slutt fraktet tilbake til sykehuset i ambulanse. Der døde både mor og barn som følge av at moren hadde blodpropp i lungene. (...)

Sykehuset beklager rutinebrudd da Elisabeth døde
vg.no 18.3.2010
(...) - Vi meldte dødsfallet til Helsetilsynet og politiet, slik vi er pålagt å gjøre. Det skjedde pr. telefon allerede dagen etter, sier avdelingssjef Marit Kristoffersen.

Les også: Elisabeth døde mens lege sov

Årsaken til at sykehuset ikke meldte saken skriftlig til Helsetilsynet før etter to måneder, var ifølge Kristoffersen at de ville vente på obduksjonsresultatene.

- Vi hadde også en intern gjennomgang av saken som tok tid fordi dette var en alvorlig sak, og vi ønsket å innhente all informasjon fra de involverte, sier hun. Hun legger til at sykehuset leverte skriftlig rapport til Helsetilsynet innen fristen. (...)

«Ingen» klager på sykehjemsavslag
nrk.no 9.3.2010
Når Norges 40.000 sykehjemsplasser skal fordeles, klager bare 100 på at de ikke får plass. Halvparten av dem får gjennomslag. (...)

«Ingen» klager på sykehjemsavslag
nrk.no 9.3.2010
Når Norges 40.000 sykehjemsplasser skal fordeles, klager bare 100 på at de ikke får plass. Halvparten av dem får gjennomslag. (...)

Senate Panel to Investigate Deaths at Long-Term Care Facilities
nytimes.com 8.3.2010
The Senate Finance Committee has opened an investigation into patient deaths and allegations of substandard treatment at long-term care hospitals, small specialty medical centers that treat chronically ill patients. (...)

Pasient vart skjelt ut
nrk.no 5.3.2010
– Eg vart tvinga til taushet og fekk ein reprimande etter at eg fortalde om ein mislukka operasjon på Førde sentralsjukehus, seier Else Tystad.

Ho vart kalla inn på teppet etter ei negativ mediesak om Helse Førde der ho i klartekst fekk beskjed om kva skader ho hadde påført helseføretaket.

Tystad seier opplevinga var svært ubehageleg, og er redd det kan skje andre pasientar som fortel om kritikkverdige forhold i Helse Førde.

– Eg har ikkje ord, det er så gale at eg det går nesten ikkje an å setje ord på det. Det er rystande. (...)

Han holdt nordtrønderne friske
nrk.no 4.3.2010
Nordtrønderne holdt seg uvanlig friske under OL. Etter at Northug tok gull på fem-mila ble det rush til legevakt og sykehus.

Mest merkbart var det ved Sykehuset Levanger. Der hadde de som følge av merkbart færre innleggelser, til forandring ingen korridorpasienter under OL. Men deretter fulgte et rush av pasienter.

– I perioder var det slik at jeg tenkte vi burde etterlyse pasienter, for vi er jo avhengig av inntekter vi også, sier Sørbø. Han ønsker nærmere forskning på feltet. (...)

Lege: - Ikke akkurat Google
vg.no 25.2.2010
Fortviler over datarot ved sykehuset (...)

50.000 behandlingsrutiner skaper kaos i Sykehus-Norge
vg.no 24.2.2010
Lege: - Uforutsigbart hvilken behandling pasienten får (...)

Et hav av forskjellige behandlingsrutiner, mangel på kvalitetssikring, og tungvinte søkemotorer kan føre til store problemer for deg som sykehuspasient.

Det går fram av en ny, oppsiktsvekkende rapport der 27 av 30 norske helseforetak har svart på spørsmål om sine fagprosedyrer og datasystemer. (...)

- Bør tegne forsikring før brystoperasjoner
aftenposten.no 23.2.2010
Komplikasjoner etter brystoperasjoner bør ikke belastes det offentlige helsevesenet, mener Frp, Sp og Høyre.

Aftenposten.no skrev tidligere tirsdag om en kvinne som som ble avvist av Sykehuset Østfold da implantatene hun fikk operert inn på en privatklinikk for 16 år siden, begynte å lekke.

Overlege Georg Panczel ba kvinnen selv kontakte privatklinikken som utførte operasjonen, for å få fjernet implantatene. Kvinnen ville imidlertid ikke dekke det en slik operasjon kostet, og klaget til pasientombudet. Overlegen etterlyste en prinsipiell avgjørelse av problemet, og saken ligger nå på helseministerens bord. (...)

19 av 20 sykehus utsetter for mange operasjoner
tv2nyhetene.no 20.2.2010
Helseforetakene i Norge klarer ikke etterfølge kravene fra regjeringen om å utsette maksimalt 5 prosent av operasjonene.

Hele 19 av 20 sykehus utsetter for mange operasjoner, skriver Vårt Land.

Helsemyndighetene innførte fem år siden en regel om antallet utsatte operasjoner ikke måtte overstige 5 prosent. (...)

650 hasteinnkalt
budstikka.no 19.2.2010
650 pasienter er så langt hasteinnkalt til Bærum sykehus etter manglende oppfølging. (...)

Sykehusskandalen: - Mediafokuset har gjort noe med folk
vg.no 8.2.2010
(VG Nett) Pasientombudet i Akershus opplever økt pågang av klager på helsetjenester etter sakene rundt Sykehuset Asker og Bærum (SAB).

Pasientombudene finnes i alle fylker og skal brukes av pasienter som er misfornøyd eller har spørsmål rundt helsehjelpen de har fått.

Ombud Janne Hjelm Gabrielsen merker at oppslagene rundt skandalen som ble avslørt av VG, får følger. (...)

- Dødstallene tredoblet ved fødeavdeling på Kongsberg
vg.no 8.2.2010
Det har vært høyere dødelighet blant nyfødte på grunn av surstoffmangel på sykehuset på Kongsberg enn på de andre sykehusene i helseforetaket Vestre Viken. (...)

Narkotikaklassade läkemedel försvinner från barnsjukhus
dagensmedicin.se 8.2.2010
Kontrollen över narkotikaklassade läkemedel på Astrid Lindgrens barnsjukhus är dålig. Det visar utredningen kring den dråpanklagade läkaren.

Kontrollen över narkotikaklassade läkemedel på Astrid Lindgrens barnsjukhus är dålig. Det visar utredningen kring den dråpanklagade läkaren. (...)

”Vi har ständigt ampuller från narkotikaskåpet som försvinner, det är omöjligt att hitta var de tar vägen”, säger en ur personalen i ett förhör. ”Vi har gjort åtgärder, försöker skärpa upp kontrollen utav det, men det är enormt svårt, det är för många som har tillgång till skåpet.” (...)

Teknologene omformer sykehusene
innodesign.no 1.2.2010
Utviklingen innen blant annet medisinsk bildeteknologi er driveren i omformingen av norsk helsevesen.

– Vi er midt i en revolusjon på linje med den industrielle.

Regjeringens helsereform er blant annet en konsekvens av den teknologiske utviklingen innen medisinsk diagnostisering og behandling.

Det sier professor Dr. med. Erik Fosse ved Intervensjonssenteret på Rikshospitalet. (...)

Lege i barnedødsfallsak var under etterforskning
vg.no 31.1.2010
Legen som hadde ansvaret da et barn døde i morens liv ved fødeavdelingen i Kongsberg forrige helg, hadde allerede en tilsynssak mot seg. Legen er nå suspendert fra sykehuset. (...)

Stenger fødeavdelingen etter at barn døde
aftenposten.no 29.1.2010
Etter flere alvorlige hendelser de siste årene måtte Kongsberg sykehus fredag stenge sin fødeavdeling. Helsetilsynet brøt inn etter at en mor mistet sitt barn sist helg.

Vestre Viken HF Kongsberg Sykehus har stengt føden på ubestemt tid. (...)

Sykehusledelsen nekter å svare
vg.no 30.1.2010
Lederne som signerte kontrakten med Eilert Ottesen ved Sykehuset Asker og Bærum, er nå tause om den ulovlige avtaleinngåelsen.

Ottesen fikk særlig ansvar for pasientkoordinering ved Sykehuset Asker og Bærum (SAB).

Det fremgår i kontrakten med SAB at ledelsesutvikling også var blant de vektlagte oppgavene hans. Avdelingen han ledet er nå under etterforskning for angivelig datotriksing - hvor han selv har bidratt i granskingsarbeidet. (...)

Bosted kan avgjøre tidsfristgaranti på sykehus
vg.no 28.1.2010
(VG Nett) Dersom du blir henvist til sykehus av legen kan bostedet ditt avgjøre hvor stor sjanse du har for å få en tidsfrist for behandling. (...)

Sykehuset glemte henne – fikk kreft
nrk.no 27.1.2010
Hit, til Kirkenes sykehus, skulle kvinnen blitt innkalt to ganger. Men sykehuset glemte henne, og tiden gikk.

I 1999 ble hun operert for polypper i tarmen. 10 år senere fikk hun påvist kreft. I mellomtiden glemte sykehuset to ganger å kalle henne inn til kontroll. Se video. (...)

Skandalesykehuset var varslet før
vg.no 27.1.2010
Fylkeslegen: Sykehuset ble varslet tidlig i høst

Sykehuset Asker og Bærum ble varslet om sykehusskandalen allerede tidlig i høst. Men selv hevder sykehusledelsen at man først skjønte at noe var galt 5. november.

- Vi har fått opplysninger om at noen forsøkte å varsle internt om dette allerede tidlig i høst, sier fylkeslege Petter Schou til VG. (...)

Advarte mot pasienttriksing for over tre år siden
vg.no 27.1.2010
(VG Nett) I en kronikk i Aftenposten i 2006 skrev psykiater Leif Roar Falkum om det han kalte triksing med pasientkøer. Han mener den pågående sykehusskandalen kan knyttes til samme problemstilling.

Falkum skrev i 2006 at pasienter ikke gis informasjon om rettighetene sine og ser dette nå i sammenheng med avsløringene ved Sykehuset i Asker og Bærum (SAB). (...)

Ringte 113 – fikk kjeft
smp.no 27.1.2010
Han satt med en blødende toåring i armene og opplevde at han ble skjelt ut da han ringte 113.

– Slutt å ringe! Du har ringt tusen ganger nå!

Det var meldinga fra alarmsentralen på sjukehuset i Ålesund som fikk småbarnsfaren Raymond Birk Hansen til å tenne på alle pluggen. (...)

Gransker sykehusklager siden 2003
vg.no 25.1.2010
Petter Schou: - Flere klagesaker kommer inn (...)

I forbindelse med sykehus-skandalen, har Helsetilsynet i Oslo og Akershus nå bestemt seg for å granske alle klagesaker på sykehuset siden 2003. Klagene er sendt inn av tidligere pasienter, pårørende eller leger. (...)

- For dårleg kontroll på medisinar
nrk.no 22.1.2010
Politiet har etterforska medikamentsvinn i Helse Førde og meiner rutinane er for dårlege. (...)

Krever svar på sykehus-skandalen
vg.no 22.1.2010
HELSEDEPARTEMENTET (VG Nett) Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen mistenker at en alvorlig systemsvikt kan være grunnen til sykehus-skandalen i Bærum.

VG avslører i dag at datoer for behandling av pasienter er blitt utsatt på Sykehuset Asker og Bærum. Det har gjort at liv og helse til flere hundre pasienter kan ha stått i fare fordi sykehuset ikke har fått behandlet dem i tide.

Les mer om sykehus-skandalen: Kan ha satt pasienter i livsfare

Grunnen er at ansatte har gått inn og gjort endringer i det elektroniske pasientjournalsystemet DIPS, slik at behandlingen ble utsatt, skriver VG. (...)

Nursing Homes Overuse Antipsychotics (Overforbruk av antipsykotika på sykehjem)
medpagetoday.com 11.1.2010
In 2006, a year after the FDA issued mortality warnings about prescribing antipsychotic drugs for the elderly, nearly 30% of nursing home residents received the medication -- despite the fact that a third of them had no indication for the drugs, a study revealed.

In nursing homes where rates of antipsychotic drug use were highest, residents had a risk ratio of 1.37 (95% CI 1.24 to 1.51) for receiving at least one of them, compared with facilities where rates of prescribing were low, according to Yong Chen, MD, of the University of Massachusetts Medical School in Worcester, and colleagues. (...)

(Anm: Unexplained Variation Across US Nursing Homes in Antipsychotic Prescribing Rates. Arch Intern Med. 2010;170(1):89-95 (January 11).)

Antipsychotic Use for Dementia Falls after Warnings (Bruk av antipsykotika mot demens faller etter advarsler)
medpagetoday.com 11.1.2010
Physicians apparently heeded FDA warnings about atypical antipsychotics and significantly reduced use of the agents in older patients with dementia, according to a study of prescribing trends.

From 2004 to 2008, use of antipsychotics for dementia declined by 50%. However, treatment of patients with dementia still accounted for almost 10% of antipsychotic drug use during the review period, investigators reported in the January Archives of Internal Medicine. (...)

(Anm: Impact of FDA Black Box Advisory on Antipsychotic Medication Use. Arch Intern Med. 2010;170(1):96-103 (January 11).)

Impact of FDA Black Box Advisory on Antipsychotic Medication Use.
Arch Intern Med. 2010;170(1):96-103 (January 11)
Background In April 2005, the US Food and Drug Administration (FDA) issued an advisory and subsequent black box warning regarding the risks of atypical anti psychotic use among elderly patients with dementia. The impact of these warnings on atypical drug use is unknown. (...)

Conclusion The FDA advisory was associated with decreases in the use of atypical antipsychotics, especially among elderly patients with dementia. (...)

Prescribing Optimal Drug Therapy for Older People: Sending the Right Message
Arch Intern Med. 2010;170(1):103-106 (January 11)
Comment on "Impact of FDA Black Box Advisory on Antipsychotic Medication Use" (...)

The use of antipsychotic drugs to manage symptoms of dementia provides a cautionary tale about the importance of getting the right message to prescribers. The first part of the story shows little evidence of benefit from randomized controlled trials (RCTs) and mounting postmarketing surveillance evidence of high rates of off-label use and serious adverse events, including increased mortality. (...)

- Desinfiserende midler kan lage superbakterier
vg.no 28.12.2009
(VG Nett) Desinfeksjonsmidler som brukes til blant annet rengjøring av sykehus kan gjøre bakterier motstandsdyktige mot antibiotika.

Det er konklusjonen av en ny studie, ifølge BBC.

De irske forskere har funnet ut at bakterier som overlever møtet med desinfeksjonsmidlene utvikler en resistens. (...)

Sykehus siktet etter dødsfall
nrk.no 18.12.2009
Politiet har siktet Ringerike sykehus etter at 22-åring døde etter en kneoperasjon. (...)

Politiet mener at sykehuset ikke har fulgt riktige rutiner.

Politiadvokat i Nordre Buskerud politidistrikt, Per Thomas Omholt, sier at sykehuset ikke har gjort jobben sin. (...)

Slakter datasystemer på sykehus
vg.no 4.12.2009
Teknologi er bare en utgift som gjør jobben vanskeligere for helsepersonellet, viser Harvard-studie. - Mange leger og sykepleiere føler seg lurt, bekrefter norsk professor.

En rapport fra Harvard Medical School kommer med knusende kritikk av dagens helseteknologi. Rapporten slår fast at datateknologi ikke har spart sykehusene for penger. (...)

9 av 10 kjøkken fikk hygienesmekk
aftenposten.no 24.11.2009
Mattilsynet utførte i løpet av mai og juni i år uanmeldte tilsyn ved 960 av landets sykehus- og helseinstitusjonskjøkken.

Resultatene, som foreligger i dag, viser at nærmere 90 prosent av alle undersøkte kjøkken fikk en form for reaksjon fra myndighetene.

Ved tre av institusjonene var forholdene så dårlige at det ble fattet hastevedtak. (...)

Kommunene vil ha mer frivillig innsats i eldreomsorgen
ukeavisenledelse.no 11.11.2009
Nesten sju av ti kommuner mener at det er et stort behov for frivillige omsorgsytere i tiden framover, ifølge undersøkelse.

Undersøkelsen er laget av Senter for omsorgsforskning – Sør på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Resultatet viser at kommunene ser et stort behov for hjelp fra frivillige, både organisasjoner og enkeltmennesker, i omsorgstjenesten. (...)

Direktørene flykter fra sykehusene
ukeavisenledelse.no 11.11.2009
15 av 19 økonomidirektører sluttet ved norske sykehus i løpet av to år, viser rapport fra Riskrevisjonen.

Riksrevisjonens nye undersøkelse av økonomistyringen i helsesektoren avdekker stort gjennomtrekk av lederne i sykehusene, skriver Dagens Næringsliv.

Ikke minst gjelder dette økonomidirektørene, men også direktørene.
Riksrevisjonen har undersøkt alle sykehusforetak med somatisk virksomhet – totalt 22 i perioden 2006 til 2008. Tre foretak er holdt utenfor.

Bare fire av de 19 foretakene hadde en økonomidirektør ansatt før 2006. Hele åtte skiftet både direktør og økonomidirektør i perioden. (...)

Studerende behandler akut syge
berlingske.dk 7.11.2009
Alvorligt syge patienter havner i hænderne på medicinstuderende, der mangler flere år af deres uddannelse. Det går ud over patienternes sikkerhed. (...)

Vil rydde opp i feilmedisinering i sykehjem
tv2nyhetene.no 1.11.2009
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er fast bestemt på å styrke legetjenesten på sykehjemmene for å forebygge feilbehandling av eldre. (...)

Tre av fire sykehjem bryter loven
vg.no 31.10.2009
En tilsynsrapport viser at tre av fire sykehjem har for dårlig tilsyn med legemiddelbehandlingen.

Kun 8 av 48 sykehjem Statens helsetilsyn har kontrollert i 2008 og 2009 har tilfredsstillende forhold for legemiddelbehandling. Tilsynet har avdekket grov svikt i rutinene ved mange sykehjem, melder TV 2. (...)

Patienter mødes af uerfarne læger
politiken.dk 23.10.2009
Det er helt nyuddannede læger, der tager imod, når alvorligt syge patienter indlægges. De er ofte alene på vagt.

Når alvorligt syge patienter med blodpropper og andre akutte, medicinske lidelser indlægges på sygehuset, modtages de oftest af helt nyuddannede læger med blot få måneders erfaring, skriver Berlingske Tidende.

Det betyder, at patientsikkerheden, bringes i fare, konkluderer en ny undersøgelse, der netop er offentliggjort i Ugeskrift for Læger. (...)

Sykehusdirektører tjener mer enn statsråden
vg.no 22.10.2009
Sykehusdirektører er ikke som andre direktører. Foretakene de leder går med underskudd, men selv tjener de godt over det som er deres øverste sjef, nemlig helseministeren.

I snitt tjente lederne for norske helseforetak over 1,1 million kroner i 2008, melder NRK.

Til sammenligning tjente helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) rundt halvparten av direktørsnittet i fjor, 580.000 kroner ifølge skattelistene. (...)

Direktørene høyere lønnet enn statsråden
nrk.no 22.10.2009
(...) Her er direktørlønningene ved de regionale helseforetakene:

– Fikk det de ba om
Styret ved Oslo Universitetssykehus sier til NRK at landets politiske ledelse har fått det de har bedt om. (...)

Foretak: Direktør: Inntekt 2008:

Helse Sør-Øst Bente Mikkelsen 1 528 847
Helse Vest Herlof Nilssen 1 705 370
Helse Midt-Norge Gunnar Bovim 1 508 485
Helse Nord Lars Vorland 3 480 884 (...)

Mange eldre lider under feilmedisinering
tv2nyhetene.no 19.10.2009
Eldre feilmedisineres i stor skala. En forklaring er manglende kompetanse og for dårlige rutiner rundt medikamentbruk.

Det pøses ut legemidler til eldre beboere på sykehjem uten at disse nødvendigvis har noen effekt. Overmedisinering og bruk av feil medisiner kan derimot føre til risiko for alvorlige bivirkninger. Svært alvorlig, mener Helsedirektoratet som erkjenner at mange eldre lider som følge av feilmedisinering. (...)

Eldre på sykehjem blir overmedisinert
apotek.no 17.10.2009
Helsedirektoratet har erkjent at mange eldre på sykehjem lider under overmedisinering og feilmedisinering. I norske apotek er det 2000 farmasøyter som kan bidra med nødvendig legemiddelkompetanse, for å løse problemene, skriver apoteker Steinar Vik i en kronikk i Bergens Tidende.

”Legemiddelutgiftene i stat og kommune øker stadig. Det er spesielt bekymringsfullt med tanke på den kommende eldrebølgen. Helsedirektoratet erkjente nylig i TV 2 at mange eldre lider under overmedisinering og feilmedisinering på norske sykehjem. (...)

Øvelse gjør mester ved kompliserte behandlinger
kunnskapssenteret.no 15.10.2009
Sykehus og kirurger som behandler mange pasienter har ofte bedre resultater enn sykehus og kirurger som behandler få pasienter. Det gjelder særlig ved kompliserte prosedyrer og behandling av alvorlig syke pasienter. Dette kommer frem i en gjennomgang av forskning som Kunnskapssenteret har gjort. (...)

Ullevål dumper kjemikalier i kloakken
vg.no 9.10.2009
Ullevål universitetssykehus har sluppet ut mer enn 25.000 liter kjemikalier i kloakken. Nå risikerer sykehuset politianmeldelse.

Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune ser svært alvorlig på saken. (...)

Early exercise in critically ill patients enhances short-term functional recovery (Tidlig trening for kritisk syke pasienter øker funksjonell korttidsbedring)
Crit Care Med. 2009 Sep;37(9):2499-505.
CONCLUSIONS:: Early exercise training in critically ill intensive care unit survivors enhanced recovery of functional exercise capacity, self-perceived functional status, and muscle force at hospital discharge. (...)

Kvaliteten på henvisninger fra fastleger til medisinsk poliklinikk
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1868-9 (24.9.2009)
Bakgrunn. Kvaliteten på henvisningene som sendes fra førstelinje- til annenlinjetjenesten er viktig for den prioritering pasienten får. (...)

Resultater. Det ble avdekket mangler ved 72 av 198 (37 %) henvisninger. De hyppigste manglene gjaldt informasjon om forundersøkelser (43 %) og opplysninger om medisinbruk (28 %).

Fortolkning. Henvisninger med tilstrekkelige opplysninger om forundersøkelser, medisinopplysninger og relevant anamnese vil trolig gi bedre prioritering og raskere og mer effektive pasientforløp i spesialisthelsetjenesten. (...)

- Amerikanere uten helseforsikring har større risiko for å dø
aftenposten.no 19.9.2009
(...) Amerikanere uten helseforsikring har 40 prosent større risiko for å dø enn dem som har en helseforsikring, viser en ny studie i USA, melder ABC News. (...)

65 000 FLERE ELDRE:
Eldrebølgen skyller over dem
e24.no 16.9.2009
Frem til 2013 skal 65.000 flere eldre ha pensjoner, helsetjenester og omsorg. Etter å ha regjert fire år på flatt hav, kommer eldrebølgen fossende mot regjeringen Stoltenberg III de neste fire årene. (...)

Papir fylder lige så meget som patienter
berlingske.dk 11.9.2009
Over 22.000 årsværk på hospitalerne bruges på andet end direkte patientarbejde, viser undersøgelse fra Sundhedsministeriet. Halvdelen af de sygehusansattes tid går med bureaukrati.

Læger, sygeplejersker og andte personale på de danske sygehuse bruger lige så meget tid foran deres computere, som de bruger på at passe, pleje og behandle de syge.

Ca. halvdelen af deres tid går med administrative opgaver, og det svarer til, at over 22.000 fuldtidsansatte bruges på andet end direkte patientarbejde.

Det fremgår af en ny konsulent-undersøgelse fra Sundhedsministeriet, som sundhedsminister Jakob Axel Nielsen (K) offentliggør i dag i en kronik i Berlingske Tidende. (...)

Mads Gilbert raser mot slakt-rapport om akuttmottak
vg.no 11.9.2009
(VG Nett) Mads Gilbert mener det er feil at livsviktig informasjon ikke kommer frem og at alvorlig syke pasienter ikke får behandling i tide. (...)

Hanssen: - Har tatt for lang tid å finne løsninger
vg.no 11.9.2009
(VG Nett) Helseminister Bjarne Håkon Hanssen erkjenner at det har tatt for lang tid å få på plass gode kommunikasjonsløsninger i helsetjenesten, men mener lovverket nå endelig er på plass. (...)

- Livsfarlig informasjonssurr i norsk helsevesen
vg.no 11.9.2009
Kommunikasjonen i akuttkjeden på «steinaldernivå»

(VG Nett) En ny gjennomgang av akuttkjeden i helsevesenet viser at livsviktig informasjon ikke kommer frem og at alvorlig syke pasienter ikke får behandling i tide. (...)

Norske sykehus minst effektive i Norden
vg.no 9.9.2009
Norge produserer langt mindre helsetjenester per krone enn sine nordiske kolleger, viser en ny rapport fra SINTEF.

Sykehusene i Norge har høyest ressursbruk og høyest lønninger, men får mindre igjen for det enn sykehus i Finland, Sverige og Danmark, skriver Aftenposten.

Sammenligningen av aktivitet, kostnader og produktivitet ved spesialhelsetjenestene i Norden i perioden 2005-2007 er laget av SINTEF helsetjenesteforskning og Frischsenteret. (...)

Mye av ressursbruken forklares med Norges høye lønnsnivå. Kittelsen tror også at norske sykehus har så stort forbruk av døgnopphold, kontra det billigere alternativet dagopphold, fordi sykehusene i stor grad får betalt for hvor stor aktivitet de har.

Helse- og omsorgsdepartementet innser at de har mye å lære. (...)

Ulik lederstil på sykehusene
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1612 (27.8.2009)
Leger og sykepleiere utfører lederoppgaver på ulike måter. Overgangen til enhetlig ledelse er mange steder kun en reform på papiret.

Sosiolog og sykepleier Monica Skjøld Johansen har studert ledelsesmodellene ved norske sykehus, med hovedvekt på tiden etter 2001. Da vedtok Stortinget å innføre enhetlig ledelse med én ansvarlig leder på alle nivåer ved sykehus, og leger og sykepleiere skulle vurderes likt. (...)

– Det lønner seg ikke å innføre reformer uten å ta dem det gjelder med på råd. I praksis er det mye som tyder på at det er slik det alltid har vært, sier hun. Hun disputerte for ph.d.-graden 18.5. 2009 ved Handelshøyskolen BI, med avhandlingen Mellom profesjon og reform. Om fremveksten og implementeringen av enhetlig ledelse i norsk sykehusvesen. (...)

Venstre om pasientdokumenter på avveie: - Lovverket er for svakt
vg.no 3.9.2009
(VG Nett) Venstre krever at ansatte på norske sykehus får bedre opplæring om personvern etter VG Netts Ullevål-avsløring. (...)

Kjemper mot dødsbakterier på norske sykehus
vg.no 2.9.2009
(VG Nett) Bakterier som er resistente mot mange typer antibiotika er en trussel for sykehus i mange land, også i Norge. Nylig døde tre svenske spedbarn av en slik bakterie.

Likevel har vi så langt vært heldigere i Norge enn i en del andre land, ifølge avdelingssjef for avdeling for sykehushygiene på Rikshospitalet, Egil Lingaas.

- Vi har ikke så mye som andre land, men er redd det skal gå gale veien. Og jo mer folk reiser jo større press blir det selvfølgelig. Men vi har vært litt heldigere enn Sverige, sier Lingaas til VG Nett. (...)

Jukse-Hanssen
mmmomorgenbladet.no 21.8.2009
Helseminister Bjarne Håkon Hanssen misbruker og fordreier tre forskningsrapporter for å kutte 550 000 liggedøgn ved norske sykehus. (...)

Mer innovativ omsorg
forskningsradet.no 19.8.2009
Regjeringen har nylig oppnevnt et utvalg som skal utrede innovative løsninger for å møte framtidens omsorgsutfordringer.

Utvalget skal blant annet identifisere forskningsbehov i forhold til fremtidens omsorgstilbud. Det skal også komme med forslag som kan styrke forsknings- og utviklingsarbeidet i de kommunale omsorgstjenestene.

På eget initiativ kan utvalget også foreslå tiltak for å styrke forskning og innovasjon i omsorgssektoren. (...)

– Tryggest på større sykehus
kommunal-rapport.no 18.8.2009
Lokalpolitikerne og innbyggernes kamp for lokalsykehuset kan true pasientenes helse, mener Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsevesenet.

Rådet har sett nærmere på sammenhengen mellom antall pasienter som behandles på sykehuset og kvaliteten på behandlingen. Gjennomgangen viser at behandling av for eksempel hjerte- og karsykdom, visse kreftformer og AIDS lykkes bedre på sykehus med et større antall pasienter, skriver Vårt Land. (...)

- Eldre får ikke det samme helsetilbudet som andre
dagbladet.no 14.8.2009
Bjarne Håkon Hanssen (Ap) innrømmer at eldre ikke får den samme omsorgen som resten av befolkningen.

MÅ STYRKE: - Vi må styrke rettstilstanden innenfor eldreomsorgen, slik at vi sikrer de eldre enn bedre omsorg, sier Bjarne Håkon Hanssen til Dagbladet. (...)

Det var i dag Dagbladet kunne fortelle historien om sykepleier Heidi Sjøwall som har ansvaret for 153 pleietregende pasienter når hun har nattvakt. Dette er ikke unikt. Torsdag kunne Dagbladet avsløre at en ny rapport viser at det er kronisk underbemanning av fagpersonell ved flere norske sykehjem. Det viser stikkprøver, som er utført av analysebyrået Econ på oppdrag av Norsk Sykepleierforbund. (...)

Sender 400.000 pasienter unødvendig til sykehus
nrk.no 11.8.2009
Helsedepartementet mener fastlegene sender 400.000 pasienter unødvendig til sykehus hvert år.

Regjeringen kritiserer nå fastlegene for å sende alt for mange unødvendig til sykehuset "for sikkerhets skyld".

Burde behandles av fastlegen
Flere burde behandles av fastlegene mener helse- og omsorgsdepartementet.
- I dag er det nok for mange som sendes til sykehus fordi man ikke har kapasitet i kommunehelsetjenesten. Det er dårlig for pasienten, og det er dyrt for samfunnet, sier statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet, Dagfinn Sundsbø.

Sundsbø mener dette også fører til lengre ventetid for pasienter i sykehuskø. (...)

Quality of care in for-profit and not-for-profit nursing homes: systematic review and meta-analysis
BMJ 2009;339:b2732 (4 August)
(...) Conclusions This systematic review and meta-analysis of the evidence suggests that, on average, not-for-profit nursing homes deliver higher quality care than do for-profit nursing homes. Many factors may, however, influence this relation in the case of individual institutions. (...)

Haakon Lie advarte om sykehjem
nrk.no 3.8.2009
Ap-veteranen Haakon Lie slo alarm om forholdene ved norske sykehjem kort tid før han døde. Nå gir Jens Stoltenberg ham rett. (...)

Sammenligner sykehus med barn
dn.no 28.7.2009
Anslag på 600 millioner kroner i underskudd fra Helse Sør-Øst overrasker ikke professor i helseøkonomi ved NTNU i Trondheim, Jon Magnussen. (...)

– Vi føler oss som skitt under skoa
nrk.no 24.7.2009
(...) Kim er rusmisbrukar, og ynskjer hjelp til å klare å meistre livet sitt. Han har vore i behandlingssystemet lenge, men i tillegg til rusproblema er han ein psykiatrisk pasient.

Det fører til at han ikkje passar inn på psykiatrisk avdeling grunna rusproblema, og at han ikkje klarer krava frå rusinstitusjonar grunna angst og depresjon. (...)

Mor til Kim krev no at han blir behandla som eit heilt menneske.

– Han fikk beskjed om at det ikkje er håp for han. Og det tykkjer eg er veldig, veldig skremmande. Det vi vil ha no er ein plass der han i det minste kan få hjelp til å slutte å ruse seg. Han blir vanskeleg, sur og sint om han får beskjed om å slutte, og då blir han kasta ut av helsevesenet, fortel ho. (...)

Brukte nesten 800 millioner på konsulenttjenester
nrk.no 18.7.2009
I løpet av 2008 brukte norske sykehus 786 millioner kroner på å leie inn konsulenter og annen ekstern kompetanse. – Sykehusene må gå i seg selv og se hva de egentlig bruker penger på, mener konsulentforsker Ragnhild Kvålshaugen. (...)

- Dette er helt utrolige tall
nrk.no 18.7.2009
Fremskrittspartiet er opprørt over at sykehusene brukte 786 millioner kroner på konsulenttjenester i 2009, men Helse- og omsorgsdepartementet forsvarer pengebruken. (...)

Morgendagens sykehus
dagensit.no 28.6.2009
Når teknologiselskapene samarbeider, kan det bli hyggeligere å være pasient. (...)

Seansen finner sted på et miniatyrsykehus hos HP på Bryn i Oslo. Her i HP European Health Centre of Excellence, som drives som et samarbeid mellom teknologiselskapene HP, Telenor, Imatis, Cisco og Microsoft, vises de siste løsningene innen avansert sykehusteknologi.

Selskapene utgjør en såkalt helseklynge som har gått sammen for å lage it-løsninger for helsevesenet (se faktaboks nederst i saken). (...)

Sykehusene - versting som arbeidsgiver
ukeavisenledelse.no 26.6.2009
Hadde arbeidsforholdene i Telenor eller Statoil vært like elendige som på norske sykehus, ville rødgrønne politikere sporenstreks ha krevd Jon Fredrik Baksaas og Helge Lunds hoder på et fat. Når det er politikerne selv som har ansvaret, bryr man seg knapt, skriver redaktør Magne Lerø.

Arbeidstilsynet har kontrollert landet 27 største helseforetak som sysselsetter over 100.000 ansatte. 18 av disse bryter arbeidsmiljøloven.

«Flere helsearbeidere blir syke. Mange som står i jobb, burde vært sykemeldt. Det blir de på sikt», sier Pål Lund som er prosjektleder for undersøkelsen til Vårt Land.

Tilsynets rapport dokumenterer at arbeidsmiljøloven blir brutt ved at tidspresset stadig øker, arbeidsoppgavene er for store i forhold til tid og ressurser, en av fire får belastningsskader, skader blir ikke forebygget, ansatte opplever uheldige arbeidsbelastninger og kartlegging av potensielle farer er mangelfull. (...)

Patienter får overflødige operationer
berlingske.dk 28.6.2009
Antallet af hofte- og knæ-operationer stiger. Flere læger mener dog, det er unødvendigt, og at det sker, fordi øget produktion giver flere penge.

Et stort antal danske patienter udsættes for operationer, der er helt unødvendige og oven i købet rummer en betydelig risiko for, at de løber ind i alvorlige komplikationer.

Årsagen er, at man fra politisk hold har forvandlet kirurgi og operationer til en »handelsvare«, som både offentlige og private sygehuse er tvunget til at udføre flest mulige af for at få deres økonomi til at hænge sammen.

Sådan lyder den barske kritik fra flere læger, som advarer mod den øgede brug af økonomiske incitamenter for at sikre en høj produktion. (...)

Dennis døde efter lægefejl
bt.dk 28.6.2009
Vagtlægen undersøgte ham ikke (...)

Han kastede op. Han havde feber og hovedpine. Han klagede over stivhed i nakken. (...)

Af båndoptagelsen fra samtalen kan man tydeligt høre, at Charlotte spørger sin søn, om han kan sætte hagen ned mod brystet. To gange svarer Dennis, at det kan han ikke. Alligevel nøjes vagtlægen med at anbefale et par Panodil kombineret med Ipren og lidt koldt på nakken.

Næste morgen fandt Charlotte Pedersen sin søn død i sengen. Han havde meningitis og ikke influenza, skriver Berlingske Tidende søndag. Avisen indledte en artikel-serie om den danske vagtlæge-ordning med historien om babyen Christian, der døde efter at have slugt et batteri. (...)

Slurv og doble doser på sykehus
nrk.no 25.6.2009
I løpet av fire år ble 610 pasienter feilmedisinert ved et av de norske sykehusene. Årsaken var oftest slurv, uleselig håndskrift eller uklare telefonbeskjeder.

Sykehuset er St.Olavs hospital i Trondheim, og undersøkelsen blir presentert i Tidsskrift for Den norske legeforening i dag.

- Det er ikke grunn til å tro at forholdene er noe bedre ved de andre sykehusene heller, sier en av dem som står bak undersøkelsen, Olav Spigset ved avdeling for klinisk farmalogi ved St. Olavs hospital i Trondheim. (...)

- Et samfunnsproblem
- Feilmedisinering er et av de største kvalitetsproblemer vi har i norsk helsevesen, sier avdelingsoverlege i Legemiddelverket, Steinar Madsen.

LES OGSÅ: Flere enn fem om dagen

For så lenge pasienter pendler mellom forskjellige poster i helsevesenet, vet ikke alltid høyrehånden hva venstrehånden gjør.

I undersøkelsen har forskerne analysert 610 rapporterte tilfeller av feil-medisinering ved St.Olavs hospital i årene fra 2002-2006. Den vanligste feilen var at pasienten fikk gal dose medisin. Dette gjalt 39 prosent av tilfellene.

Det var nesten utelukkende sykepleiere som rapporterte feilene. (...)

Feilmedisinering hos pasienter innlagt i sykehus
I M Teigen K L Rendum L Slørdal O Spigset
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1337-41 (25.6.2009)
Sammendrag
Bakgrunn. Feil kan oppstå både ved ordinasjon (forskrivning) og ved administrering (dispensering og utdeling) av legemidler. Det finnes lite detaljert informasjon om hvilke typer medisineringsfeil som gjøres ved norske sykehus. Vi har undersøkt rapporterte legemiddelfeil ved St. Olavs hospital i en fireårsperiode. (...)

Resultater. 610 rapporter ble identifisert. Den vanligste årsaken til rapportering (39 %) var at pasienten fikk en annen dose enn ordinert. Andre vanlige årsaker var at det ble gitt feil legemiddel til pasienten (17 %), at et intravenøst legemiddel hadde gått subkutant (15 %) eller at legemidlet var gitt til feil pasient (12 %). Det var nesten utelukkende sykepleiere som rapporterte feilene. I 107 tilfeller (18 %) var det blitt iverksatt tiltak for å redusere skaden etter at feilen var oppdaget. Årsakene til at feil hadde oppstått kunne klassifiseres i tre hovedgrupper: uoppmerksomhet på grunn av travelhet/stress, avvik fra rutiner eller mangelfulle slike og manglende ferdigheter/slurv.

Fortolkning. Endrede rutiner, bedre opplæring i eksisterende rutiner og økte legemiddelrelaterte ferdigheter kan bidra til å forebygge feilmedisinering. (...)

Fire vagtlæger overså blodprop i hjertet
berlingske.dk 19.6.2009
Carsten Olsen burde ikke være i live. Halvdelen af hans hjerte er lukket ned, han er død og genoplivet to gange, og han har fået fem ballonudvidelser og en pacemaker indopereret. Fire vagtlæger overså en blodprop i hans hjerte. (...)

Næsten alle operationsstuer er beskidte
politiken.dk 15.6.2009
Der er møgbeskidt på hovedstadens 12 hospitaler. Operationsstuer, intensivafdelinger og afdelingskøkkener er værst.

En ny rapport dumper rengøringen på hospitalerne i Region Hovedstaden med et brag. Og intet tyder på, at billedet er anderledes i resten af Danmark, skriver B.T.

Dansk Standard har undersøgt 365 hospitalsrum, og 70 procent af rummene var ikke rengjort efter den standard, som man i dag bruger på danske hospitaler. (...)

Har funnet asbest på sykehuset
nrk.no 15.6.2009
(...) Det er Stavanger universitetssjukehus selv som opplyser at det er gjort funn av asbest i Vestbygget ved Stavanger universitetssjukehus (SUS).
Funnet ble gjort under reparasjonsarbeid. Flere rom blir nå stengt som følge av dette - blant annet på barneavdelingen.

Asbest utgjør ingen fare såfremt materialet er inntakt. På SUS er det imidlertid funnet skadet asbest i til sammen 25 rom. (...)

Heart Damage After Vascular Surgery Raises Death Risks
healthfinder.gov 12.6.2009
Screening is urged because many people have no symptoms, researchers say.

FRIDAY, June 12 (HealthDay News) -- People who suffer heart damage after vascular surgery face a higher risk of dying within the next few years, even if they show no symptoms of heart problems, a new study has found.
Lack of symptoms is common, according to the researchers. (...)

The study was to be presented June 12 in Denver at the annual meeting of the Society for Vascular Surgery.

The researchers tested the cardiac troponin T (cTnT) levels of the study participants one, three and seven days after their surgery and when they were discharged. Elevated levels of cTnT, a protein key to cardiac muscle contraction, indicate heart damage.

After surgery, heart damage was found to have occurred in 213 people who showed no symptoms and 71 who had symptoms, according to the researchers. (...)

Kortere liggetid – flere reinnleggelser
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1200 (11.6.2009)
Pasienter som blir lagt inn i sykehus der liggetiden er kort og gjennomstrømningen høy, har større risiko for snarlig reinnleggelse. (...)

I perioden 2002–06 gikk liggetiden i norske sykehus ned fra 5,6 dager til 4,8 dager, samtidig med økt dagbehandling. I samme periode økte andelen ikke-planlagte reinnleggelser med 28 %. (...)

Avvist to ganger på legevakten med sprukket milt
aftenposten.no 25.5.2009
(...) Til Fredriksstad Blad sier legevaktsjef Arnhild Hoff at hun lover å ta tak i saken umiddelbart.

- Slik som jeg får dette forklart, høres det ikke bra ut. Det er veldig beklagelig at slike ting forekommer. Viser det seg at vi kan forbedre rutinene våre ytterligere, må vi selvsagt gjøre det, sier Hoff. (...)

Sykehus sender operasjoner på webcast og Twitter
vg.no 25.5.2009
(VG Nett) Amerikanske pasienter riskikerer og måtte ta stilling til om de vil at hele verden skal kunne følge operasjonen deres på internett. (...)

Ulik lederstil på sykehusene
forskning.no 22.5.2009
Både leger og sykepleiere kan bli avdelingsledere på norske sykehus. Men de utfører lederoppgaven på ulikt vis, viser ny doktorgradsstudie. (...)

Monica Skjøld Johansen har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI studert ledelsesmodellene på norske sykehus fra 1945 til 2003 med hovedvekt på innføringen av enhetlig ledelse i 2001.

Skjøld Johansen har gjennomført en omfattende studie av hvordan leger og sykepleiere oppfatter lederrollen, og hvordan de i praksis utøver lederoppgaven. (...)

Skjøld Johansen påpeker at studien hennes viser at det er grenser for hva politikerne kan få til ved å tre reformer ned over sterke profesjoner uten å ha dem med på laget.

Referanse:
Monica Skjøld Johansen disputerte 18. mai 2009 for doktorgraden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen "Mellom profesjon og reform. Om fremveksten og implementeringen av enhetlig ledelse i norsk sykehusvesen". (...)

Statens helsetilsyn kritiserer St. Olavs hospital
vg.no 20.5.2009
Statens helsetilsyn har etter to tilsynssaker ved St. Olavs hospital funnet mangler ved en av sykehusets klinikker. (...)

Behov av forskning om äldre
lakemedelsvarlden.se 6.5.2009
Trots att ungefär var femte äldre som söker sjukhusvård har biverkningar av sin medicin, finns det mycket litet evidensbaserad forskning på hur behandlingen ska bli bättre. Det konstateras i en SBU rapport

Ungefär 140 000 patienter i Sverige får sina läkemedel via ApoDos, det vill säga dispensering av flera läkemedel i samma förpackning. Men trots att dosdispenseringen infördes för tjugo år sedan finns det inte något vetenskapligt underlag, det vill säga några studier som visar om det förbättrar läkemedelsbehandlingen.

Det konstateras i SBU-rapporten, Äldres läkemedelsanvändning- hur kan den bli bättre? (...)

Lukkemuskelskader varierer sterkt
dagensmedisin.no 30.4.2009
Det er nesten fire ganger så stor risiko for at endetarmens lukkemuskel skal bli skadet ved ett sykehus sammenlignet med et annet, viser en studie gjennomført ved fødeavdelingene på fem sykehus i Sør-Norge.

Dette resultatet kommer frem i en studie som overlege dr.med. Annelill Valbø ved Sykehuset Asker og Bærum HF og fem legekolleger har gjennomført ved fem fødeavdelinger i Sør-Norge - ett lokalsykehus, to regionsykehus og to universitetssykehus. (...)

Sykehjem slurver med legemidlene
nrk.no 19.4.2009
Dårlig organisering fører til risiko for feilmedisinering og at bivirkninger ikke fanges opp, ifølge Helsetilsynet. (...)

Tilsyn som er gjort over hele landet viser at 18 av 23 sykehjem bryter loven.
- Det er veldig skuffende at kommunene ikke driver i tråd med loven, sier direktør Lars E. Hanssen i Statens Helsetilsyn.

Stikkprøver som er gjort i åtte fylker over hele landet i 2008 og 2009 viser svikt både i journalsystem og organiseringen av legetjenesten.

Funnene er så alvorlige at helsedepartementet nå blir varslet før de endelige resultatene er ferdige. (...)

Sykehjem slurver med blodprøver
kommunal-rapport.no 16.4.2009
Helsedirektoratet er bekymret for at pasienter feilbehandles på grunn av analysefeil ved sykehjemmenes laboratorier. Alle sykehjem får derfor tilbud om gratis system for kvalitetssikring. (...)

Siden 2007 har direktoratet tilbudt sykehjem i noen fylker å delta gratis i et kvalitetssikringssystem for laboratorier utenfor sykehus (NOKLUS). Tilbudet har til nå omfattet sykehjemmene i Hedmark, Hordaland, Nord-Trøndelag, Rogaland, Sogn og Fjordane, Telemark, Troms og Vestfold. 306 sykehjem i disse fylkene har takket ja til gratis deltakelse, mens 37 har takket nei. (...)

- Belønn forebyggende helsearbeid
vg.no 14.4.2009
BERGEN/KRISTIANSAND (VG) Sykehus som satser på forebyggende helsearbeid bør belønnes økonomisk.

Det foreslår ledelsen i en av de fagmedisinske foreningene i legeforeningen, som mener det nå må tas et krafttak for å øke satsingen på forebyggende arbeid i Norge. (...)

Hospital safety incidents in Medicare patients cost $6.9bn a year
BMJ 2009;338:b1479 (8 April)
In hospital, Medicare patients, all those 65 and older in the United States, experience a serious, preventable safety event every 1.7 minutes, according to the latest analysis by the healthcare consulting company HealthGrades.

Although some of the 15 measured incidents rose or fell slightly in the past year, overall there was no change in safety from last year’s report. (...)

Patients at the top performing 15% of hospitals had a 43% lower risk of a safety event than patients in the bottom 15%. If all hospitals had performed at the higher level, there would have been a projected 211 697 fewer patient safety events, 22 771 fewer deaths, and a saving of $2bn, says the report. (...)

Bundet fast på sykehjemmet
vg.no 6.4.2009
BERGEN (VG) Sykepleieren gikk drastisk til verks for å få kontroll over den urolige pasienten. Mot sin vilje ble mannen bundet fast til stolen han satt i. (...)

Rehospitalizations among Patients in the Medicare Fee-for-Service Program
NEJM 2009;360:1418-1428 (April 2)
(...) Background Reducing rates of rehospitalization has attracted attention from policymakers as a way to improve quality of care and reduce costs. However, we have limited information on the frequency and patterns of rehospitalization in the United States to aid in planning the necessary changes. (...)

Conclusions Rehospitalizations among Medicare beneficiaries are prevalent and costly. (...)

- Vi skal ikke ha det sånn i Norge
nrk.no 1.4.2009
Helseminister Bjarne Håkon Hanssen har bedt Helsetilsynet sjekke forholdene på Husnestunet.

Langtidsavdelingen på sykehjemmet i Kvinnherad har ikke ressurser nok til å ha alle beboerne oppe om ettermiddagen og kvelden. Dermed blir de liggende fra 14-tiden til morgenen etter.

- Uakseptabelt
- Vi skal ikke ha det sånn i Norge. Hvis det stemmer, så er det uakseptabelt. Det skal ikke være slik at eldre på sykehjem blir liggende i senga som følge av økonomiske faktorer, sier helseminister Bjarne Håkon Hanssen til Nettavisen.

Det var avisa Kvinneringen som tok opp saken tirsdag. Soneleder Sigurd Næss sa da til avisen at de var klar over forholdene. (...)

- Smittet blod kan slippe gjennom
nrk.no 31.3.2009
Det er feil og mangler hos mer enn halvparten av blodbankene i Norge, og kontroll av blod som gis til pasienter er mangelfull, viser en tilsynsrapport fra Helsetilsynet.

Rapporten avslører dårlig kontroll av blodgivere, mangelfull testing av blod, feil oppbevaring og transport.

- Det er svært alvorlig at kontrollen av blodgivere svikter. Det betyr at smittet blod kan slippe igjennom. Det er en viss fare for at pasienter ved norske sykehus kan få infisert blod, og dermed blodforgiftning, sier direktør Lars E. Hanssen i Helsetilsynet til Aftenposten.

Han sier utfallet i verste fall kan bli fatalt i slike tilfeller.

Hanssen er overrasket over alle feil og mangler som avdekkes i rapporten. Rapporten er basert på tilsyn av 14 av landets blodbanker i 2008. (...)

Beskidte sygehuse kan være skyld i 12 dødsfald
politiken.dk 19.3.2009
En tarmbakterie har givet op mod 75 patienter på seks sygehuse i hovedstadsområdet livsfarlig diarré.

En særlig farlig tarmbakterie har fundet vej til seks sygehuse i Region Hovedstaden, hvor op mod 75 patienter er smittet med farlig diarré.

Bakterien har formodentlig været medvirkende årsag til 12 dødfald, oplyser koncerndirektør i Region Hovedstaden Svend Hartling.

Manglende rengøring
Han erkender, at nedprioritering af rengøring på sygehusene kan være én af grundene til de mange tilfælde. (...)

Var tredje patient utsattes för fel när spruta skulle ges
dagensmedicin.se 13.3.2009
Var tredje patient som injiceras med läkemedel inom intensivvården utsätts för någon form av fel i samband med medicineringen, visar en stor studie som publiceras i dag, fredag. (...)

(Anm: Errors in administration of parenteral drugs in intensive care units: multinational prospective study. BMJ 2009;338:b814 (12 March).)

Helsetilsynet skal avdekke dårlige sykehjem
vg.no 2.3.2009
Helsetilsynet skal se nærmere på eldreomsorgen de neste fire årene, og varsler at det blir flere uanmeldte tilsyn ved landets sykehjem for å avdekke kritikkverdige forhold. (...)

Ulykker på sykehus
THOMAS BØHMER, professor, Oslo Universitetssykehus, avdeling Aker
aftenposten.no 27.2.2009
Aftenposten bringer 1. februar et større oppslag med overskrift «Tusenvis dør på sykehus», gjentatt under faktapunkter med: «Rundt 2000 pasienter hvert år dør ved norske sykehus» hvor det siteres fra en artikkel av professor Peter F. Hjort i Tidskrift for Den Norske legeforening fra 2008. For ytterligere å understreke hvor riktig disse tallene må være, understreker journalisten hans autoritet og angir at «han viser at slik er tallene».

Helsetilsynets rapport for tiden 2001-2007 viser at det er meldt 1291 unaturlige dødsfall, gjennomsnittlig 184 dødsfall pr. år. Legemiddelverket angir at over en tiårsperiode har det årlig vært 70-136 dødsfall relatert til legemiddelbruk. Dette gir en sum på vel 300 dødsfall pr. år mot 2000 angitt i Aftenpostens oppslag. Mitt inntrykk i daglig klinisk medisin er at man er blitt seg meget bevisst avviksmelding og heller melder for mye enn for lite.

Aftenposten foregir som redaksjonelt mål å være kilde for sann informasjon. Nevnte oppslag av en helsejournalist plasserer avisen mer i klasse med tabloidpressen. (...)

Høyner standarden på sykehus
aftenposten.no 1.2.2009
(...) 2000 dør hvert år.
Bakgrunnen er blant annet beregninger gjort av den anerkjente medisinprofessoren Peter F. Hjort, som viser at:
* Rundt 2000 pasienter hvert år dør ved norske sykehus på grunn av feilbehandling eller uforutsette hendelser.
* Rundt 15000 pasienter blir i tillegg varig skadet.
* Kostnadene er anslått til to milliarder kroner hvert år.
* I gjennomsnitt vil hver tiende pasient utsettes for en uønsket hendelse i sykehuset. (...)

Ventetiden øker på sykehusene
vg.no 21.2.2009
Ventetiden fortsetter å øke på norske sykehus. I fjor måtte pasienter vente i snitt én dag lenger enn året før for å få behandling. (...)

- Bruker legevakten som legekontor
nrk.no 16.2.2009
Seks av ti legevaktbesøk unødvendige, ifølge ny rapport.

Flertallet av pasientene som trekker kølapp på legevakten burde heller gått til fastlegen, på apoteket eller pleid seg selv til det gikk over, skriver Bergens Tidende.

Dette kommer fram i en ny rapport fra Nasjonalt kompetansesenter
for legevaktmedisin (NKL). (...)

Informerte feil person om dødsfall
nrk.no 16.2.2009
- En slik feil skal ikke skje, sier sykehusledelsen. (...)

Stor legemangel på sykehjem
nrk.no 11.2.2009
Helse- og omsorgsdepartementet vil gjøre sykehjemstjeneste obligatorisk for turnusleger for å løse legebehovet. - Ansvarsfraskrivning, mener Yngre legers forening. (...)

Rekordmange eldre klager på helse og velferd i Oslo
vg.no 2.2.2009
Aldri før har så mange eldre klaget på helse- og velferdstilbudet i Oslo, viser tall fra eldreombudet i hovedstaden.

I fjor mottok eldreombudet til sammen 158 klager på helse- og velferdstjenester. Det er en dobling fra før ombudsordningen ble opprettet i 2007. Tidligere var helse- og sosialombudet i Oslo klageinstans.

- Økningen skyldes nok at det er lettere for eldre å henvende seg til et ombud som retter seg direkte mot dem, sier eldreombud Anne Myhr til Dagsavisen. (...)

Vil legge ned legevakter
dn.no 30.1.2009
Mer enn halvparten av landets legevakter bør legges ned. Det er en av konklusjonene i en ny rapport.

Hvert år har legevaktene over hele landet rundt to millioner pasientkonsultasjoner. Kvaliteten på tilbudet pasientene får der, varierer stort, og det er til tider rett og slett for dårlig, skriver Aftenposten.

Nå foreslår Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin i Bergen store forandringer i organiseringen av legevaktene. (...)

Legestudenter må stå alene ved operasjonsbordet
vg.no 30.1.2009
Legeforeningen og Yngre legers forening er bekymret fordi leger under utdanning må stå alene ved operasjonsbordet uten hjelp fra erfarne leger.

- Vi ser en økende tendens til at man står og opererer alene. Og det er kun på de aller enkleste tingene en lege under utdanning bør stå alene. Når det er få leger på jobb, risikerer man å ikke få den hjelpen man trenger når man står i en vanskelig situasjon, og det kan få triste konsekvenser, sier Jo-Endre Midtbu, leder av Yngre legers forening ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og tillitsvalgt ved UNN, til P4. (...)

Vil ta kontroll på spesialistene
aftenposten.no 24.1.2009
Legeforeningen mister ansvaret for spesialiseringen av leger hvis helseministeren får det som han vil. Nå ruster den mektige hvite flokk til kamp.

–Jeg vil ha en felles struktur på offentlig godkjenning av spesialister i helsesektoren. Den tiden da fagforeninger godkjenner hver enkelt spesialist, er forbi, sier helseminister Bjarne Haakon Hanssen. (...)

Fikk dødsdom av sykehuset - hadde ikke kreft likevel
aftenposten.no 22.1.2009
Den 55 år gamle kvinnen fra Sørlandet fikk vite at hun hadde tre måneder igjen å leve. Senere ombestemte legene seg og friskmeldte henne. (...)

- Ble bedt om å forberede begravelse - hadde ikke kreft
vg.no 22.1.2009
(VG Nett) En Oslo-mann og hans familie startet både de praktiske og mentale forberedelse på døden, før det viste seg at mannen slett ikke var døende av kreft slik sykehuset hevdet. (...)

731 sykehusklager i fjor
nrk.no 21.1.2009
(...) Årsrapporten for pasientombudene på Agder for 2008 foreligger nå, og ombudene i Aust-og Vest-Agder mottok og behandlet 731 nye klagesaker og henvendelser fra pasienter og pårørende i fjor.

Pasientombudene her i landet arbeider for å ivareta pasientenes behov, interesser og rettsikkerhet overfor helsetjenesten.

Mange pasienter kommer til pasientombudet med historier og klager på hvordan hvordan de blir møtt av helsevesenet.

Fravær av omsorg og empati kan gjøre en vanskelig situasjon verre, mener pasientombudene på Agder.

Her er noen av skrekkeksemplene i rapporten: (...)

På tide å tjene penger på sykdom
dn.no 7.1.2009
16 millioner kroner på utenlandstur for å kjøpe behandling kan bli Norges neste gullgruve.

Norsk helsevesen er i stadig vekst, og sluker store deler av det offentlige budsjettet. (...)

- Det er viktig å bringe næringslivet og helsesektoren nærmere sammen. Det vil gi bedre pasientbehandling, bedre kvalitet på tjenestene, og samspillet vil kunne skape forretning, sier Brustad.

- Det er mye virksomhet vi kunne hatt hos oss som havner i utlandet, sier Brustad. (...)

Minisykehus i Ål løser helseflokene
aftenposten.no 27.12.2008
Hallingdal sjukestugu i Ål er Helse-Norges svar på Ole Brumm: Ja takk, begge deler! Budsjettet spares for millioner og pasientene spares for mye slit. (...)

Samarbeidsproblemer på grunn av at sykehusene er en del av den statlige spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og legevakt en del av primærhelsetjenesten, er lagt døde. Kommunegrenser hindrer ikke fornuftig samarbeid om helsetjenester som små kommuner sliter med å tilby.

Kommunene har felles legevaktsordninger og hjelper hverandre til beste for innbyggerne. Her har de i stor grad allerede fått til noe av det helseministeren ser for seg som fremtidens Helse-Norge. (...)

Fleire blir svingdørspasientar
nrk.no 25.12.2008
(...) Sidan 2002 har talet på svingdørspasientar auka med 30 prosent, frå 60.000 til 78.000 i året. (...)

Sykehustabber bak 1 av 2 dødfødsler
vg.no 23.12.2008
39 av 81 klagere har fått erstatning

STAVANGER (VG) Dødfødsel skyldes sykehusfeil i hele 1 av 2 klager som er behandlet av Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).

Det kommer fram av den nyeste statistikken fra NPE. Ifølge avdelingsdirektør Anne-Mette Gulaker vinner flere klagere om dødfødsler fram, enn andre type klagesaker hos pasientskadeerstatningen.

Av totalt 81 klagesaker siden 1988, hvor barn har omkommet i forbindelse med fødsel, har hele 39 familier fått utbetalt erstatning. (...)

Sekretæren satt til å bistå under operasjoner
dagbladet.no 23.12.2008
Skjønnhetsklinikk i Oslo dumpet menneskerester i bakgården og hadde ufaglærte på operasjonsstua. Sykepleierforbundet refser klinikken.

RETT I SØPLA: Klinikken Oslo Plastikkirurgi kaster menneskelig operasjonsavfall rett i søpla. Dagbladet.no analyserte innholdet i søppelsekkene, som viste seg å være i strid med gjeldende regelverk. (...)

Strengthening pharmacovigilance to reduce adverse effects of medicines (Styrking av legemiddelovervåkning for å redusere uheldige effekter av legemidler)
worldpharmanews.com 11.12.2008
Medicinal products contribute considerably to the health of EU citizens. They can, however, also have adverse effects. It is estimated that 5% of all hospital admissions are due to an adverse drug reaction (ADR), and that ADR is the fifth most common cause of hospital death. In light of experience and following an assessment made of the EU pharmacovigilance system (supervision and monitoring of ADR) made by the Commission it has become clear that new measures are necessary to improve how the EU rules operate on the pharmacovigilance of medicinal products. Today's proposals seek to change the existing EU legislation on pharmacovigilance (provisions in Regulation (EC) No 726/2004 and Directive 2001/83/EC). They aim at strengthening and rationalizing the EU pharmacovigilance system, with the overall objectives of better protecting public health, ensuring proper functioning of the internal market and simplifying the current procedures. (...)

Sykehjemslege får refs
aftenposten.no 24.11.2008
(...) På Majorstutunet fikk 94 år gamle Reidun Næss 15 medisiner om dagen, hvorav 6 var beroligende. Hun ble sløv og husker lite fra perioden. (...)

Legen på sykehjemmet ønsket ikke å ta henne av de beroligende medikamentene, selv om familien ønsket det. (...)

Feil diagnose
Ifølge familien uttalte legen at Næss var predement og led av personlighetsforstyrrelser og angst. Datteren Eva Næss fikk ordnet en nøytral legevurdering av medisinbehov og diagnoser hos Volvat Medisinske Senter. Der konkluderte legen med at moren hverken led av personlighetsforstyrrelser eller var dement, og han satte umiddelbart opp en plan for reduksjon av alle de beroligende medisinene.

Næss ble flyttet til et nytt sykehjem, og da Aften møtte henne der en måned etter flyttingen, hadde hun kommet til seg selv igjen. (...)

Nya metoder kan minska felmedicinering hos äldre
newsdesk.se 4.12.2008 (Apoteket AB)
(...) I fem separata studier har Åsa Bondesson granskat effekten av läkemedelsgenomgångar på särskilda boenden i Skåne samt på akutmedicinska vårdavdelningar på Universitetssjukhuset i Lund. (...)

- Resultaten från dessa studier visar att många äldre patienter drabbas av läkemedelsrelaterade problem som till exempel biverkningar, som kan kopplas samman med en användning och förskrivning av läkemedel som inte är optimal. Därmed ökar både kostnaderna för sjukvård och lidandet hos patienten, liksom risken för en alltför tidig död. 15 - 20 procent av de äldre patienter som läggs in på sjukhus gör det på grund av läkemedelsbiverkningar, säger Åsa Bondesson. (...)

Slik skal legene prioritere
aftenposten.no 2.12.2008
Konkrete oppskrifter på hvordan legene skal vurdere den enkelte pasients rett til behandling, skal redusere forskjells-behandlingen.

De senere årene er det kommet rapport på rapport som dokumenterer at tilbudet du får når du trenger sykehusbehandling, i stor grad er avhengig av hvor i landet du bor og hvilken lege som vurderer deg. I forrige uke slo Riksrevisjonen fast at det er helt tilfeldig hvilke av de psykisk syke som får hjelp. (...)

100.000 patienter bliver syge af dårlig hygiejne
berlingske.dk 25.11.2008
»Blod på væggen«, »spildt mad og drikke« og »svamp i fuger«. Sådan lyder det i nogle af de indberetninger, som danske hospitaler selv laver, når rengøringspersonalet er gået. Andre klager kommer fra utilfredse patienter og hospitalsansatte. (...)

»Det er grotesk, dét I bringer frem. Men desværre er vi nok blevet så vant til dårlig rengøring på danske sygehuse, at vi ansatte ikke lægger mærke til det længere,« siger professor i mikrobiologi på Rigshospitalet Niels Høiby. (...)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

Københavns hospitaler er for beskidte
politiken.dk 24.11.2008
Der bliver ikke gjort ordentligt rent på hospitalerne i Region Hovedstaden, viser en kvalitetskontrol.

Rengøringen på hospitalerne i Region Hovedstaden er ikke grundig nok.

Det viser en kvalitetskontrol, som Dansk Standard foretager netop nu.

Resultaterne fra de første fem hospitaler afslører, at der ganske enkelt ikke bliver gjort ordentligt rent. (...)

Slik fikk de ned sykefraværet
nettavisen.no 13.11.2008
Et dansk sykehus har snudd trenden.

HØYT SYKEFRAVÆR: I både Norge og Danmark er sykefraværet blant sykepleierne høyt. Danskene har gjort noe med det.

Sykefraværet blant sykepleiere og pleiepersonell i Danmark har vært jevnt stigende. Men på Næstvedt sykehus har de funnet en kur; Høneblunden. Eller powernapen, om du vil.

Fra 2006 til 2007 er sykefraværets andel av det totale antall arbeidstimer sunket fra 7,6 prosent til 5,2 prosent. Det skriver danske Politiken. (...)

Äldre kvinnor får fler läkemedel är män
lakemedelsvarlden.se 11.11.2008
Äldre kvinnor får fler läkemedel och har fler fallskador än äldre män. Samtidigt läggs fler äldre män oplanerat in på sjukhus än äldre kvinnor. Det visar en ny rapport från Sveriges Kommuner och Landsting.

SKILLNADER I rapporten från Sveriges kommuner och landsting, SKL, har landets kommuner jämförts med fokus på kvalité. Det är andra gången som Sveriges Kommuner och Landsting, SKL, gör en sådan jämförelse. I topp bland kommunerna ligger Kungsör, Smedjebacken och Skinnskatteberg. Bland de kommuner som har bäst resultat har de flesta också låga kostnader.

När det gäller läkemedelsanvändning använde i genomsnitt 14 procent av personerna som var 80 år och äldre tio läkemedel eller fler. Flest läkemedel använde kvinnorna vilket oroar Håkan Sörman vd på SKL. Han menar att det är för många äldre som får för mycket läkemedel, framförallt psykofarmaka. (...)

- Sparing går utover pasientene
nrk.no 4.11.2008
Sykehusene kutter der det smerter mest for pasientene når de skal spare, mener professor.

Det spares på operasjoner og antall senger, men sykehusledelsen kutter ikke nok på områder som renhold og vaskeri, sier professor i helseledelse, Jan Grund. (...)

30 prosent av sykehusutgiftene brukes på ikke-medisinske tjenester, som mat og vask.

Professor Jan Grund mener det er dårlig ledelse når ikke sykehusene vil ha konkurranse på disse tjenestene. (...)

NHO Service har regnet ut at de tre største sykehusene i Oslo kan spare 720 millioner kroner hvis det blir konkurranse om servicetjenestene. Petter Furulund i NHO Service er sjokkert over at ikke sykehusene griper muligheten. (...)

Death Rate 70% Lower at Top U.S. Hospitals
washingtonpost.com 14.10.2008
TUESDAY, Oct. 14 (HealthDay News) -- The death rate at top-ranked U.S. hospitals is 70 percent lower than at the lowest-ranked hospitals, according to a study that examined 41 million patient records at the nation's approximately 5,000 hospitals over three years. (...)

The study also concluded that if all U.S. hospitals performed at the level of top-rated five-star hospitals, 237,420 Medicare patient deaths could potentially have been prevented from 2005 to 2007. More than half (54 percent) of those deaths were associated with four conditions: sepsis (a life-threatening illness caused by systemic response to infection); pneumonia; heart failure; and respiratory failure. (...)

(Anm: The Eleventh Annual HealthGrades Hospital Quality in America Study
October 2008 (healthgrades.com) (October 2008).)

Ullevål Universitetssykehus plikt til betaling for behandling og pleie
domstol.no (2008)
Høyesterett dom 18.09.2008, HR-2008-01592-A, (sak nr. 2008/514), sivil sak, anke over dom
HNS Eiendom AS (advokat Frithjof Herlofsen) mot Ullevål Universitetssykehus HF (advokat Kjetil Hardeng)
Dommere: Oftedal Broch, Bruzelius, Indreberg, Endresen, Gjølstad
Saken gjaldt om Ullevål Universitetssykehus pliktet å betale det private behandlingssenteret Små Enheter for behandling og pleie av en ung gutt etter at sykehuset hadde sagt opp avtalen om pleie og behandling, men der behandlingsopplegget fortsatte. Under saken har Små Enheter overdratt kravet til HNS Eiendom AS. (...)

Læger: Sundhedsforsikringer kan føre til fejlbehandling
politiken.dk 7.10.2008
Sundhedsforsikringer kan skade patienter og undergrave det offentlige system, advarer Lægeforeningen.

På Rigshospitalets ortopædkirurgiske afdeling har der i et år manglet personale, så operationsstuer har stået tomme. Private forsikringer vil øge skævvridningen i det offentlige og det privates kamp om personalet, frygter klinikchef Jens Retpen. Foto: Tobias Selnæs Markussen.

Private sundhedsforsikringer kan føre til forkerte behandlinger.

Sådan lyder advarslen fra Lægeforeningen, efter en million danskere har fået en privat forsikring, og en række af landets kommuner også er begyndt at tilbyde forsikringerne til sine ansatte.

Ifølge Lægeforeningens formand Jens Winther Jensen er faren ved forsikringerne, at den sundhedsfaglige vurdering bliver svækket til fordel for, hvad der står i forsikringspolicen. (...)

Mangler en halv milliard til lønn
nrk.no 3.10.2008
Lønnsoppgjøret i år ble dyrt for norske sykehus som nå mangler nesten en halv milliard kroner til lønn på årets budsjett.

I årets statsbudsjett ble det lagt til grunn at lønningene ved sykehusene skulle øke med 5 prosent. Resultatet ble et lønnsoppgjør på 6 prosent. (...)

Alvorlig syk avvist på legevakten
aftenposten.no 1.10.2008
To ganger kreket Hedvig Navelsaker seg til Legevakten i Oslo med store magesmerter og kvalme. Begge gangene ble hun sendt hjem. (...)

Samhandlingsreformen er sterk lut
Dagfinn Sundsbø - Statssekretær, Helse- og omsorgsdepartementet
dagbladet.no 23.9.2008
SYKEHUSENE: I Dagbladet 15. september skriver Arne Laudal Refsum, leder i Overlegeforeningen, at det er en avsporing å tro at bedre samhandling vil løse sykehusenes utfordringer. Han etterlyser sterkere lut enn samhandlingsreformen (les mer penger) for å løse problemene i sykehusene. (...)

Sykehus håver inn på p-plasser
nrk.no 20.9.2008
Pasienter og pårørende betaler over 100 millioner kroner i året for å parkere utenfor sykehusene. I tillegg får helseforetakene store inntekter fra parkeringsbøter. (...)

Sykehusansatte trues grovt
nrk.no 25.8.2008
Hvert år opplever ansatte ved dette sykehuset alvorlige trusler fra pasienter eller uvedkommende.

- Vaktholdet ved Sykehuset i Vestfold har blitt dårligere. Det mener hovedvernombud ved sykehuset, Nina Clausen.

Hvert år opplever omtrent ti ansatte ved sykehuset alvorlige trusler fra pasienter eller uvedkommende. Ansatte ved sengepostene er spesielt utsatt.
- Vi har endel trusler mot de ansatte, spesielt de som jobber ved sengepostene, sier klinikksjef ved Sykehuset i Vestfold, Karl Juel Nordahl til NRK. (...)

Et svart hull
morgenbladet.no 22.8.2008
«Pasienten må bli sjefen,» sa Bjarne Håkon Hanssen til VG denne uken, og siktet til at han nå pynter opp og relanserer det hittil mislykkede prosjektet om fritt sykehusvalg. Slikt nysnakk løser lite. (...)

Hospital death rates unveiled
usatoday.com 20.8.2008
Motorists heading through the Lehigh Valley from Allentown, Pa., earlier this year passed two giant billboards proclaiming: "Fast Heart Attack Care Saved My Husband's Life."

What the billboards didn't say was just how fast. It took 24 minutes for Richard Silverman's doctors at Lehigh Valley Hospital to clear a 100% blockage from his heart's most vital artery. That's a third of the 90-minute goal that hospitals strive for. (...)

FULL MAP: Compare hospitals near you on heart attack, heart failure and pneumonia
STANDOUTS: Hospitals with highest and lowest death rates
ON THE WEB: Compare hospitals in your ZIP code (...)

Mange sykehus mangler nødaggregat
vg.no 9.7.2008
Mange sykehus i Norge mangler nødløsninger ved strømbrudd. (...)

Underernæring vanlig blant sykehusinnlagte
vg.no 7.7.2008
En ny kartlegging viser at én av fire pasienter ved Haukeland universitetssjukehus er underernærte idet de kommer til sykehuset. (...)

Hanssens mirakelkur
morgenbladet.no 27.6.2008
Etter 13 år med sykehusreformer sitter helseministeren igjen med alle kortene på hånden – også svarteper. (...)

- Pasientenes mening har ikke vært viktigst
vg.no 16.6.2008
Nå skal Helse-Norge lytte

(VG Nett) Helse Sør-Østs direktør Bente Mikkelsen begynte dagens møte om helsefremtiden til halvparten av landets befolkning på en selvransakende måte. (...)

Congressional Democrats Move To Impose New Limits on Specialty Hospitals
kaisernetwork.org 9.6.2008
The New York Times on Sunday examined how Democrats -- who for years "have been trying to stop the proliferation of doctor-owned hospitals in the belief that they drive up costs by encouraging doctors to order more procedures" -- have moved to "impose new restrictions on these for-profit hospitals" as part of a Senate supplemental war appropriations bill, although they have "carved out exemptions for a few institutions represented by influential senators and well-connected lobbyists." (...)

Concerned About Costs, Congress Pushes Curbs on Doctor-Owned Hospitals
nytimes.com 8.6.2008
WASHINGTON — For years, Democrats have been trying to stop the proliferation of doctor-owned hospitals, in the belief that they drive up costs by encouraging doctors to order more procedures. (...)

Kjempesmell for landets blodbanker
vg.no 3.6.2008
(VG Nett) En rekke blodbanker over hele landet har fått påvist til dels alvorlige mangler i sikkerhetsrutinene. Verst står det til i Nord-Norge. (...)

Det vonde kuttet
morgenbladet.no 16.5.2008
Sykehusene går med underskudd år etter år. Er det en bevisst strategi for å lure mer penger ut av politikerne? (...)

Statens sykehus koster minst
vg.no 8.5.2008
Staten og Radiumhospitalet er prisvinneren i kampen om å bygge sykehotellet ved Radiumhospitalet, men det kan være lønnsomt å la private overta. (...)

Frisk økonomi i sykesenger
na24.no 7.5.2008
Markedet for sykehushotell er i vekst (...)

Det er gode penger i å drive sykehushotell, både for sykehuset og for hotellet. (...)

Hotellkongene Petter Stordalen og Arthur Buchardt vil inn i sykehushotellet. Men hvordan er økonomien i driften av hotell tilknyttet sykehusene? (...)

Medirest er store i Norge på drift av pasienthotell. Selskapet har driftet pasienthotellet ved Ullevål siden oppstarten i 2000. (...)

I 2006 hadde selskapet en omsetning på 90 millioner kroner og et resultat før skatt på drøye 7 millioner kroner. Tre fjerdedeler av dette kommer fra driften av de tre nevnte pasienthotellene, samt CatoSenteret, et rehabiliteringssenter i Son. De største hotellene, Ullevål og Haukeland, med henholdsvis 130 og 177 rom, utgjør langt over halvparten av økonomien. (...)

Hotell i særklasse
vg.no 7.5.2008
Byggestansen på Radiumhospitalet kan bli Norges dyreste gylne fallskjerm. (...)

Direktør Danielsen visste hvilke knapper han skulle trykke på. Metoden er ikke ukjent hos tøffe sjefer som er avhengige av å få tildelt penger til å drive. Gå til avisene med dramatiske kuttplaner, for eksempel å legge ned Kvinneklinikken slik Danielsen truet med i 2005. Så er det bare å lene seg tilbake å vente på sjokkerte politikere som inntar fjernsynsstudioene, og til slutt finner ekstra penger i det reviderte statsbudsjettet. Krisemaksimering virker hvis du er tøff og lur nok. Det var Åge Danielsen. (...)

Eks-narkoman avvist av legevakta
nrk.no 3.5.2008
(...) På 113 og legevakta ble hun behandlet som en misbruker. (...)

- Jeg har selv blitt kastet ut dagen etter en operasjon fordi jeg ba om medisin, forteller Arild Knutsen, tidligere narkoman og leder i Foreningen for en human narkotikapolitikk.

Han mener Grøndals tilfelle er langt fra enestående.

- Det er dessverre gjengs at rusmiddelavhengige behandles på denne måten på legevakta og ellers i behandlingsvesenet. (...)

Slutt på at ansatte spiser pasientmat - sparer millioner
vg.no 25.4.2008
St. Olavs hospital i Trondheim sparer flere millioner kroner årlig etter at de ansatte har sluttet å forsyne seg av pasientmaten. (...)

More than 26 000 Americans die each year because of lack of health insurance (Mer enn 26 000 amerikanere dør hvert år grunnet manglende helseforsikring)
BMJ 2008;336:855 (19 April)
Many more Americans die because of a lack of health insurance than previously thought, concludes a new state by state study by Families USA, a non-profit organisation that advocates health care for all Americans.

More than 26 260 Americans aged 25 to 64 died in 2006 because they lacked health insurance—more than twice as many as were murdered, Families USA said. In the seven years from 2000 to 2006 an estimated 162 700 Americans died because of lack of health insurance. (...)

Medicine Mix - Ups Harm Hospitalized Kids
nytimes.com 8.4.2008
CHICAGO (AP) -- Medicine mix-ups, accidental overdoses and bad drug reactions harm roughly one out of 15 hospitalized children, according to the first scientific test of a new detection method.

That number is far higher than earlier estimates and bolsters concerns already heightened by well publicized cases like the accidental drug overdose of actor Dennis Quaid's newborn twins last November. (...)

Adverse drug reactions cost NHS £2bn
guardian.co.uk 3.4.2008
(...) The health minister Dawn Primarolo confirmed to the organisation that 6.5% of hospital admissions are a result of an adverse reaction. Total admissions in 2006 were 16 million, which means that 1,040,000 patients were there as a result of the drugs they were prescribed. (...)

Slik velger du riktig sykehus
dinside.no 14.3.2008
Du har rett til å velge sykehus selv, men vet du hvordan du gjør det? Les rådene her.

Hvis du skal igjennom en operasjon kan du for eksempel spørre om hvor mange slike operasjoner sykehuset utfører per år, og hvor erfaren kirurgen er.

En ny og bedre utgave av nettstedet Fritt Sykehusvalg skal gjøre det enklere å finne sykehuset med den rette kompetansen for hver enkelt pasient. Men hvordan går du frem for å komme deg dit? (...)

Slik velger du riktig sykehus
vg.no 14.3.2008
Du har rett til å velge sykehus selv, men vet du hvordan du gjør det? Les rådene her. (...)

Sykehusgjeld koster 5500 operasjoner
aftenposten.no 10.3.2008
Mange operasjoner kunne vært utført for pengene norske sykehus bruker på å betale gjelds-renter.

Helseforetakene i Norge regner med å svi av over 800 millioner kroner på å betale renter til staten og norske banker i 2008. Det tilsvarer 5500 hofteoperasjoner av den dyreste typen. (...)

Behandle færre pasienter!
JOSTEIN HOLMEN, professor i samfunnsmedisin, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, NTNU
aftenposten.no 6.3.2008
Avhjelpe krise. "Sykehusene skal behandle enda flere pasienter", var statsminister Jens Stoltenbergs svar, da han i Stortinget nylig svarte på spørsmål om krisen i sykehusene. (...)

Brustad relanserer fritt sykehusvalg
vg.no 7.3.2008
(VG Nett) Helseminister Sylvia Brustad (Ap) sier i dag at hun vil relansere nettstedene for fritt sykehusvalg, etter kritikk om misvisende ventetider. (...)

Liv i fare på sykehus
aftenposten.no 7.3.2008

Mangler kontinuitet i behandling Dårlig kommunikasjon
aftenposten.no 3.3.2008
Samhandling mellom helsepersonell, på tvers av avdelinger og mellom sykehus og fastleger, er til tider så dårlig at pasientenes liv settes i fare. (...)

- Dette er meget alvorlig og helt uakseptabelt
aftenposten.no 25.2.2008
Sylvia Brustad vil ta grep etter at Helsetilsynets sjokkrapport om akuttmottakene ble kjent. (...)

Halvparten av sykehussengene borte
vg.no 19.2.2008
For 25 år siden var det i overkant av 25.000 sykehussenger i Norge. I dag er det under 13.000 somatiske senger. (...)

Sykehusene må låne til lønninger
nrk.no 18.2.2008
Norske sykehus har så lite penger at de tar opp forbrukslån for å betale pensjoner og lønninger. Gjelden nærmer seg 40 milliarder kroner.

På fem år har den totale gjelden til norske helseforetak vokst fra snaut 18 milliarder til 40 milliarder kroner. (...)

Sykehussjef tiltalt for grov økonomisk utroskap
vg.no 14.2.2008
En avdelingssjef på Radiumhospitalet er tiltalt for grov økonomisk utroskap. (...)

Svaret er ikke mer penger
BJØRN GJELSVIK, fastlege, universitetslektor, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 12.2.2008
Helsedebatten. Det er oppsiktsvekkende at man ikke har bedret dødelighetstall eller overlevelse etter alvorlig sykdom i Norge på tross av en sterk utbygging av helsetjenesten de siste årene. (...)

"For sikkerhets skyld"-undersøkelsene og -behandlingene er kostbare og tallrike, og det er mange grunner til at det er slik:

- Frykt og forventninger i befolkningen: Hvis ikke jeg blir undersøkt med den beste teknologien, kan noe bli oversett

- Frykt hos helsepersonell: Hvis jeg ikke sender denne pasienten videre kan noe bli oversett og jeg blir kritisert, hengt ut i avisen, fratatt lisensen. (...)

Lokale sykehus får ikke spare som de vil
aftenposten.no 11.2.2008
Mange helsemilliarder går til å opprettholde små sykehus og akuttberedskap uten at befolkningen nødvendigvis får særlig mye igjen for pengene. (...)

Til sykehus for fedme og søvntrøbbel
aftenposten.no 10.2.2008
Både søvnutredning, kreftbehandling, fedmeoperasjoner og hjertediagnostikk øker kraftig. Mer enn ti prosent av dagkirurgien i Norge blir gjort av private sykehus. (...)

Malnutrition in hospitals
Editorials
BMJ 2008;336:290 (9 February)
Still common because screening tools are underused and poorly enforced (...)

Det er mulig å spare
TORKEL STEEN, sykehuslege
aftenposten.no 8.2.2008
HELSEDEBATTEN. Det er dyrt å la være å sette grenser for behandling. Vi driver intensivbehandling av gamle, svært syke mennesker med dårlig prognose. (...)

Jeg er ikke en kneskål
KNUT NATVIG, pasient og kommunikasjonsrådgiver
aftenposten.no 8.2.2008
HELSEDEBATTEN. Leger må lære seg å kommunisere bedre med pasientene - og respektere sykepleierne høyere. (...)

Hvorfor er norsk helsevesen dyrest?
GRETE BOTTEN, professor, Institutt for helseledelse, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 7.2.2008
HELSEØKONOMI. Hverken mer sykdom eller bedre kvalitet kan forklare at helsetjenesten er så mye dyrere i Norge enn i de andre nordiske landene. (...)

»Du er nu nummer fem million i køen til lægen«
berlingske.dk 7.2.2008
Mange års usund livsstil truer danskernes folkesundhed. Foto: Andreas Szlavik

Et stærkt stigende antal syge danskere vil om bare 12 år presse sundhedsvæsenet massivt, viser ny rapport. Derfor bør livsstilssygdomme forebygges intensivt, lyder opfordringen fra sundhedsinstitut. (...)

– Sykehusene er blitt for mye butikk
nrk.no 26.1.2008
(...) – Dagens stykkprisfinansieringssystem gjør det mer lønnsomt å operere snorkere enn å behandle kronikere. (...)

En av sex patienter fick komplikationer av sjukhusvård
dagensmedicin.se 23.1.2008
Nästan var sjätte patient som vårdas på sjukhus drabbas av en ”negativ händelse”. Det handlar om allt från undvikbara infektioner till dödsfall. Men bara en bråkdel syns i de officiella rapporteringssystemen, som HSAN. Det visar den första svenska studien där en större mängd journaler granskats i flera led.
Avvikelser sjönk till hälften efter granskning (...)

Krever legesamarbeid
aftenposten.no 22.1.2008
Dårlig samarbeid mellom fastleger og sykehus går på pasientsikkerheten løs. Sykehusene må skjerpe seg. (...)

Sykehus skal rangeres
aftenposten.no 20.1.2008
Pasienter på venteliste skal nå få hjelp til å velge sykehus - enten de vil forkorte ventetiden eller være sikre på å få best mulig behandling. (...)

Fritt sykehusvalg – kjekt å ha?
Anne Solberg Seniorrådgiver i Statens helsetilsyn. Mag.art. og Master i helseadministrasjon
dagbladet.no 7.1.2008
Fritt sykehusvalg er en markedsimiterende mekanisme. Gjennom å skape konkurranse skal ordningen øke tilgjengeligheten til helsetjenester, bidra til jevnere og bedre kvalitet på tjenestene og til at kapasiteten utnyttes bedre. Selv etter flere år fungerer sykehusvalg bare i noen deler av spesialisthelsetjenesten. Hva er egentlig grunnen til det? (...)

De beste sykehusene?
Bjørn Tønsager - Pasientombud i Nordland
dagbladet.no 27.12.2007
HELSEVESENET: Dagbladet hadde søndag 09.12.07 et oppslag om «De beste sykehusene – og de dårligste». Oppslaget bygger på en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (under Sosial- og helsedirektoratet). I rapporten gis opplysninger om pasienterfaringer fra 63 norske sykehus.

(...) Når folk skal velge sykehus, vil de gjerne vite noe klart målbart for om sykehuset har gode kirurgiske eller medisinske resultater. Slik kvalitet har man knapt målinger av. (...)

Er det farlig å bli lagt inn på sykehus?
BENTE KRISTIN JOHANSEN| UNNI KROGSTAD,
Seniorrådgiver / Seniorforsker
Begge ved Nasjonal enhet for pasientsikkerhet
aftenposten.no 20.12.2007
PASIENTSIKKERHET. Hvorfor er ikke pasientsikkerhet blitt en del av dagligtalen ved norske sykehus? Kanskje fordi vi klamrer oss til myter. Her er seks. (...)

Skal forske på lungebetennelse
nrk.no 19.12.2007
500 pasienter skal kartlegges for å finne årsaken til lungebetennelsene.

I fjor sto lungebetennelse for mer enn 24.000 pasientdøgn hos norske sykehus. Nå skal et forskningsprosjekt kartlegge årsakene til sykdommen. (...)

100 liv reddet ved bedre patientsikkerhed
berlingske.dk 18.12.2007
Kampagnen Operation Life har reddet 100 liv, siger folkene bag den landsdækkende indsats for at øge patientsikkerheden gennem bedre sygehusprocedurer.

Det sidste halve år er omkring 100 indlagte danskere blevet sparet for sygehus-fejl, der ville have kostet dem livet.

Det skriver Operation Life i en pressemeddelelse om kampagnen, der vil forebygge patientdødsfald ved at indarbejde bedre rutiner på hospitalerne. (...)

Frykter rasering av sykehus etter milliardkutt
vg.no 11.12.2007
Folkebevegelsen for lokalsykehusene frykter at pasientene blir rammet etter at Stortinget mandag kuttet 1 milliard kroner i helsebudsjettet. (...)

Hospital drug errors far from uncommon
latimes.com 22.11.2007
The case of actor Dennis Quaid's newborn twins, who were reportedly given 1,000 times the intended dosage of a blood thinner at Cedars-Sinai Medical Center, underscores one of the biggest problems facing the healthcare industry: medication errors.

At least 1.5 million Americans a year are injured after receiving the wrong medication or the incorrect dose, according to the Institute of Medicine, part of the National Academies of Science. Such incidents have more than doubled in the last decade. (...)

- Jeg var redd og usikker
aftenposten.no 15.11.2007
Behandlingen av pasienter med tykktarmskreft er spredd på så mange sykehus at det går på kvaliteten løs. (...)

D.C. Troubled by Rise in Avoidable Hospitalizations
washingtonpost.com 26.10.2007
The District is seeing more avoidable hospitalizations among children and middle-aged adults, a puzzling trend that includes insured and uninsured groups and raises complex issues of health-care access, quality and capacity.

Statistics released yesterday by Rand, an independent research organization, show that the rate of these hospitalizations -- which could have been averted through good primary care -- climbed from 39.1 per 1,000 adults ages 40-64 in 2004 to 43.4 in 2006. Among children through age 17, the rate jumped from 8.9 to 12.1. (...)

Leger misliker sykehusreform
vg.no 6.9.2007
Halvparten av landets sykehusleger mener kvaliteten på det medisinske tilbudet er blitt dårligere etter innføringen av sykehusreformen. (...)

- Staten har rykte som en svak eier
dagbladet.no 18.8.2007
Helse-Norges underskudd har økt til 18 milliarder kroner. (...)

Svensk skattevesen gransker norske sykehus
nrk.no 24.7.2007
Prosjektet heter «Insats norsk sjukvård» og blir ledet av utenlandsseksjonen ved Skatteverkets kontor i Stockholm. Skatteverket kartlegger bruken av svenske leger, sykepleiere og annet personell ved sykehus i Norge de siste fem årene.

Bakgrunnen for granskningen er mistanke om at flere norske arbeidsgivere, blant dem norske sykehus, ikke har betalt den svenske arbeidsgiveravgiften de er pliktige til å betale når de ansetter svensker, skriver Dagens Næringsliv. (...)

Gravide leger sparkes
vg.no 28.7.2007
Opp mot ti kvinnelige leger kan så langt i år ha mistet jobben på norske sykehus fordi de er blitt gravide. (...)

- Bør ikke operere sosiale snorkere
aftenposten.no 23.7.2007
Foreningen til ørenesehalslegene har forlengst fattet vedtak om at snorking som sosialt problem ikke bør være det offentliges bord. (...)

Chief medical officer names hand hygiene and organ donation as public health priorities
BMJ 2007;335:113 (21 July)
Liam Donaldson, the chief medical officer for England, has named, in his latest annual report, "unacceptably poor" hand hygiene in hospitals and the chronic lack of organs for transplantation as the two most pressing public health issues. (...)

Mangelfull el-sikkerhet ved Haukeland
helserevyen.no 10.7.2007
Haukeland Universitetssykehus får kritikk i en rapport om el-sikkerheten ved sykehuset. De elektriske installasjonene på sykehuset er ikke tilpasset moderne medisinsk utstyr. (...)

Bønnfaller sykehuset
nettavisen.no 8.7.2007
(...) Haukeland Universitetssykehus har avsluttet den livsviktige behandlingen av den kreftsyke 10-åringen.

Foreldrene ber sykehuset om hjelp til å finne ekspertise i utlandet som kan redde eldstejenta, men opplever at sykehuset verken gir dem hjelp til dette eller tid nok. (...)

Avvist på legevakten - døde 1,5 time senere
vg.no 4.7.2007
Per Arne Børresen tok med sin 60 år gamle kone til legevakten sist lørdag, men kvinnen ble sendt hjem, og halvannen time senere døde hun. (...)

Stikker av med pasientene
nrk.no 14.6.2007
Flere tusen pasienter kunne fått rehabilitering. Men helseforetakene prioriterer dyr behandling på sykehus. (...)

De mest sårbare får det dårligste tilbudet
helserevyen.no 14.6.2007
Det viser seg at det er de som har mest behov for hjelp som får det dårligst tilpassede tilbudet om sosial- og helsetjenester i kommunene.

Det går fram av rapporten «Sosial- og helsetjenester for personer med nedsatt funksjonsevne. Oversikt over utviklingen i perioden 2001-2006», som er utarbeidet av SINTEF Helse på oppdrag av Nasjonal dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne. (...)

- Lar akutt syke vente for lenge
vg.no 7.6.2007
(VG) Alvorlig syke pasienter må vente altfor lenge uten legetilsyn ved akuttmottaket på Sykehuset Østfold. (...)

Mangelfull oversikt over etiske retningslinjer
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1394-6 (15.5.2007)
Mange har etterlyst etiske retningslinjer for ulike deler av klinisk praksis, men det finnes ingen oversikt over hva som finnes av slike. I 2005 sendte vi et spørreskjema til alle norske helseforetak for å kartlegge dette. Svarene indikerte mangel på oversikt og offentlighet. Det var vanligst med retningslinjer på områder som når skal man avstå fra hjerte-lunge-redning, organdonasjon, konfidensialitet, samhandling med legemiddelindustrien, obduksjon og forskningsetikk. Svarene vi fikk, kan tyde på at etiske retningslinjer i stor grad er godt bevarte hemmeligheter i helseforetakene. (...)

Ekspertene:
Vil ha parfymeforbud på sykehuset
vg.no 13.4.2007
Svenske allergikere ønsker parfymeforbud på sykehus. - Parfymefritt sykehus er bedre for alle, mener også Norges Astma- og Allergiforbund. (...)

U.S. Hospital Errors Continue to Rise
healthfinder.gov 2.4.2007
Rate increased by 3% between 2003-2005, analysis finds. (...)

Læger glemmer genstande i patienter
bt.dk 31.1.2007
Stressede læger og sygeplejerskers sjusk under operationer rammer hvert år op mod 1.000 patienter.

Der har aldrig været så meget fokus på patientsikkerhed som i dag. Alligevel ender op mod 1.000 operationer hvert år med, at dele af instrumenter, servietter eller andre genstande glemmes inde i patienterne. (...)

Patients Less Likely To Die, Experience Complications at Top U.S. Hospitals, Study Finds
kaisernetwork.org 30.1.2007
Patients treated at the top 5% of U.S. hospitals are 28% less likely to die and 5% less likely to experience complications than those treated at other facilities in the nation, according to a study released on Monday by HealthGrades, USA Today reports. (...)

Sykehus uforberedt på eldrebølgen
nrk.no 30.1.2007
Fra 2015 begynner det - og det vil bare øke i omfang. I 2050 vil det være dobbelt så mange eldre som i dag. (...)

Sykehus er ikke bedrifter
Av Anders Walløe, seksjonsoverlege, dr.med., Ullevål universitetssykehus aftenposten.no 17.1.2007
Ved norske sykehus brukes det store beløp på dyre konsulenter. Men rådene har i liten grad har ført til forbedringer for pasientene. (...)

Slipper betale etter ventetid hos legen
vg.no 8.1.2007
Helseministeren strammer opp sykehusene

Nå kommer det klar beskjed fra helseminister Sylvia Brustad (Ap): Venter pasienter mer enn én time på avtalt dagbehandling på sykehusene, skal det ikke betales egenandel. (...)

- Holdt på å forblø i sykehuskorridoren
vg.no 27.11.2006
Anne Sandvik satt i sykehuskorridoren i seks timer med punktert lunge. To liter blod rant ut i lungene før hun fikk hjelp. (...)

Sjukhus orsakar stora utsläpp
netdoktor.passagen.se 27.11.2006
Två sjukhus i Göteborg har gjort en miljökonsekvensutredning som visar vilka föroreningar och utsläpp sjukhusen bidrar med. Bland de utsläpp av kemikalier till luft och vatten som Sahlgrenska universitetssjukhuset och Östra sjukhuset redovisar finns buller från helikoptertransporter, utsläpp av totalt 18 ton lustgas samt utsläpp av silver från röntgenavdelningarna. Dessutom släpper sjukhusen ut stora mängder etanol och isopropanol, bara från Östra sjukhuset kommer det till exempel 12 ton etanol och 500 kilo isopropanol. Det är länsstyrelsen i Vänersborg som miljöprövar sjukhusen. (...)

En oppgave for Brustad
Leder
dagbladet.no 10.11.2006
Arbeidstilsynets rapport om arbeidsforholdene ved landets sykehus er sterk kost. Den viser at samtlige sykehus bryter arbeidsmiljøloven, at det ikke er samsvar mellom oppgaver og ressurser, at sykefraværet er skyhøyt, 9,1 prosent mot 6,6 prosent blant arbeidstakere ellers. (...)

Sykehusjobbing på helsen løs
dn.no 08.11.2006
Arbeidspresset ved norske sykehus er stort.

Nær 10 prosent av sykeshusansatte er til enhver tid sykmeldt. Arbeidstilsynet mener pasientsikkerheten er truet. (...)

Stort misforhold
– Det som overrasker oss er at det er så gjennomgående, så omfattende og så store mangler i hele Sykehus-Norge, sier prosjektleder Tom Østhagen i Arbeidstilsynet. (...)

Fjernet brystet til feil kvinne
vg.no 24.10.2006
Den svenske kvinnen i 50-årene kom til sykehuset for en rutineundersøkelse. Det endte med at hennes friske bryst ble fjernet. (...)