Pasienter på sykehus (ssb.no)

Hvert 5. sygehusdødsfald kunne undgås (berlingske.dk 14.8.2007)

Ber myndighetene granske sykehustabbene (vg.no 21.3.2007)

Pasienter får ikke vite om feilbehandling Over 40 prosent av pasientene som feilbehandles på norske sykehus får aldri vite om det. (hegnar.no 26.2.2007)

– Meningsløst sykehusvalg Hva er vitsen med å kunne velge fritt hvis du ikke vet hva du får? (nrk.no 16.10.2006)

De mest sårbare får det dårligste tilbudet (helserevyen.no 14.6.2007)

Knusende rapport om norsk helsevesen: – Et eksperiment med folks liv (tv2nyhetene.no 8.5.2014)

10 Things Your Hospital Won't Tell You (10 ting som ditt sykehus ikke forteller deg) (money.aol.com (18.10.2006))

Bånd til industri vanlig i sykehusstyrer (Industry Ties Common on Hospital Boards) (courant.com 29.11.2006)

Vold og trusler fra pasienter og pårørende har økt de siste årene (nrk.no 5.9.2006)

- Vi får ikke vite om sykehustabber

Vi får ikke vite om sykehustabber
nrk.no 14.6.2013
Publikum får ikke vite om nesten-ulykker, som de skal, ved landets største sykehus. Oslo universitetssykehus mener det går på personvernet løs å offentliggjøre informasjon om feil og uønskede hendelser.

Oslo universitetssykehus har hemmeligholdt flere hundre alvorlige episoder for publikum det siste året.

Sykehusene har plikt til å melde fra om alvorlige hendelser til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, men det er det ikke alle som gjør.

Siden juli i fjor har sykehusene også vært pålagt å offentliggjøre såkalte 3.3-meldingene i anonymisert form på internett.

Men Oslo universitetssykehus (OUS) mener det går på personvernet løs å offentliggjøre informasjon om feil og uønskede hendelser. (...)

Leder for pasientsikkerheten ved OUS, Anders Baalsrud, mener det går på personvernet løs å offentliggjøre informasjon om feil. (...)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).) 

(Anm: Fylkesmannen krev betre rutiner for informasjon. (nrk.no 13.6.2015).)

- Legen tok ansvaret for at datteren til Birgit og Olaf døde. Nå roses han for ærligheten.

(Anm: Legen tok ansvaret for at datteren til Birgit og Olaf døde. Nå roses han for ærligheten. Mange opplever at ingen vil ta ansvaret når alvorlige feil blir gjort. I «Vårt lille land» som ble sendt på TV 2 søndag, fortalte overlegen og paret om det som skjedde. (tv2.no 16.10.2017).)

(Anm: When and How to Say Sorry to Patients. Apologizing doesn't guarantee losing a malpractice suit -- but it might prevent one (medpagetoday.com 25.10.2017).)

- »Kun en brøkdel« af fejl på sygehusene bliver indrapporteret. Mod loven bliver langt de fleste fejl på landets sygehuse ikke indrapporteret, påpeger forskere.

(Anm: «Kun en brøkdel« af fejl på sygehusene bliver indrapporteret. Mod loven bliver langt de fleste fejl på landets sygehuse ikke indrapporteret, påpeger forskere. Så mange fejl – eller ’utilsigtede hændelser’ som det hedder i fagsprog – blev der sidste år indrapporteret fra landets sygehuse. Men statistikken viser kun toppen af isbjerget, påpeger flere forskere, som mener, at det reelle antal fejl på sygehusene er langt større. »Det er kun en brøkdel af alle utilsigtede hændelser, som bliver indrapporteret. Problemet er ikke, at der sker fejl, for det kan man ikke undgå i et sundhedsvæsen. Problemet er, at fejlene ikke bliver registreret, så man kan tage ved lære af dem,« siger Jakob Kjellberg, som er professor og programleder på det Nationale Forsknings- og Analysecenter for Velfærd (VIVE). Siden 2013 har antallet af rapporter om utilsigtede hændelser på landets sygehuse været faldende, viser de seneste tal fra Dansk Patientsikkerhedsdatabase. Ifølge loven skal læger og sygeplejersker ellers indrapportere alle utilsigtede hændelser, men lektor og speciallæge Kurt Rasmussen er enig i, at det langt fra altid sker. (videnskap.dk 27.10.2017).)

- Helsedirektoratet er bekymret: Store kvalitetsforskjeller på norske sykehus. (- Dette vil kunne oppleves som urettferdig, men det kan også være uttrykk for en kvalitetssvikt. – Jeg er urolig for at forskjellene i sykehus-Norge er så store som de er, sier en tydelig helsedirektør til NRK.)

(Anm: Helsedirektoratet er bekymret: Store kvalitetsforskjeller på norske sykehus. Lik tilgang til helsetjenester uansett hvor i landet du bor, og hvor mye du tjener, har lenge vært et sentralt politisk mål. Likevel viser tall fra Helsedirektoratet at tilsynelatende like pasienter kan få helt ulike tilbud avhengig av hvor i landet de befinner seg. – Det uheldige er at dette har direkte konsekvenser for enkeltpasienter, sier Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet. Direktoratet har sett på spesialhelsetjenesten over tid, og de har gjort klare funn: I utgangspunktet like pasienter kan få helt ulike tilbud, basert på hvor de befinner seg i landet, forteller Guldvog. – Dette vil kunne oppleves som urettferdig, men det kan også være uttrykk for en kvalitetssvikt. – Jeg er urolig for at forskjellene i sykehus-Norge er så store som de er, sier en tydelig helsedirektør til NRK. (nrk.no 21.9.2017).)

(Anm: Fagpersoner frykter ny systemsvikt ved Oslo universitetssykehus. To fagpersoner har varslet om forhold ved Oslo universitetssykehus etter at 21 kvinner ble feilaktig operert. De frykter at noe lignende kan skje igjen. – Vi er bekymret for at saken, og håndteringen av den, er uttrykk for systemsvikt. Vi frykter at noe lignende vil skje igjen hvis de ikke gjør noe. Vi følte derfor at vi var pliktig å varsle, sier overlege Trine Prescott til Klassekampen. Prescott har signert varselet sammen med Gunnar Houge, seksjonsleder og overlege for tilsvarende avdeling ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen. (aftenposten.no 2.10.2017).)

(Anm: Medicin er skyld i tusindvis af dødsfald hvert år (politiken.dk 15.11.2013).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig.

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).

- Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens.

(Anm: Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens. (Pharma pollution an 'ignored' cause of antibiotic resistance.) Forurensning med legemidler i forsyningskjeder bidrar til spredning av antimikrobiell resistens (AMR), ifølge en ny rapport. (Pollution in pharma supply chains is contributing to the spread of antimicrobial resistance (AMR), says a new report.) I dokumentet beskriver European Public Health Alliance (EPHA) forurensningen til legemiddelfirmaer som en "ignorert årsak" til AMR, og sier at "betydelige mengder" av antibiotika frigjort fra fabrikker kombinert med avrenning fra gårder og menneskelig kloakk for å skape en perfekt yngleplass for legemiddelresistente bakterier. (In the document , the European Public Health Alliance (EPHA) describes pollution by pharma manufacturers as an "ignored cause" of AMR, saying that "substantial quantities" of antibiotics released from factories are combining with runoff from farms and human waste to create a perfect breeding ground for drug-resistant bacteria.) (outsourcing-pharma.com 25.8.2016).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: 'Superbug' bacteria gang up on us, fueled by antibiotic use, nursing home study suggests (medicalnewstoday.com 14.9.2017).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

- En tredjedel av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbivirkninger (- Lite kunnskaper om mulige bivirkninger.) (- Hon har i sin forskning följt upp sammanlagt tusen patienter som blev inlagda här, och fann att i mer än en tredjedel av fallen, var det läkemedel som orsakat inläggningen.)

Låg kunskap om biverkningar av läkemedel
sverigesradio.se 20.11.2011
Kaliber kontaktade 50 akutsjukhus över hela landet.

Tiotusentals patienter drabbas varje år av allvarlig sjukdom på grund av sina läkemedel. Men kunskapen inom sjukvården om problemen är låg. Det visar P1-programmet Kalibers granskning.

Lyssna på Kaliber | Sjuk av medicinen

"Patienten får betala i form av lidande och tid på sjukhus"
Tiotusentals patienter drabbas varje år av allvarlig sjukdom på grund av sina läkemedel. Men kunskapen inom sjukvården om problemen är låg. Det visar P1-programmet Kalibers granskning.

– Det absolut första är att man måste öka medvetenheten om läkemedelsrelaterade problem. Det är A och O att både läkare, tjänstemän och politiker i sjukvårdsammanhang måste förstå vidden av det här problemet, säger Jessica Fryckstedt som har forskat om inläggningar på sjukhus som orsakats av läkemedel.

Jessica Fryckstedt arbetar på akutmottagningen vid Karolinska sjukhuset i Solna.

Hon har i sin forskning följt upp sammanlagt tusen patienter som blev inlagda här, och fann att i mer än en tredjedel av fallen, var det läkemedel som orsakat inläggningen.

Ändå, visar Kalibers granskning, är medveten om problemet lågt.

Kaliber kontaktade 50 akutsjukhus över hela landet.

Av de 40 som svarade, var det bara fåtal som hade tagit reda på hur vanligt det här är bland de egna patienterna.

– Men det är väl ganska symptomatiskt för den här situationen. Vi känner inte till problemet, vi tänker inte på det. Vi är inte medvetna om att läkemedelsrelaterade problem är ett jättebekymmer. Det vittnar bara om att man inte känner till det, att man inte kommer att upptäcka det och att de här läkemedelsrelaterade problemen kommer att få fortgå och patienten får betala i form av lidande, tid på sjukhus och felmedicinering etc, säger Jessica Fryckstedt, överläkare på Karolinska sjukhuset i Solna. (...)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

(Anm: Seks av ti resepter er blå. Apotek solgte i 2014 legemidler på resept for 17,6 milliarder kroner. Hvordan fordeler omsetningen seg på resepttyper og varekategorier? (apotek.no 17.6.2015).)

- Test av fastlegekontor: – Frakoblede og utilgjengelige.

(Anm: Test av fastlegekontor: – Frakoblede og utilgjengelige. Forbrukerrådet test av alle landets fastlegekontor viser enorme forskjeller på hvordan fastlegekontoret møter deg. Sjekk hvordan din fastlege gjør det. (forbrukerradet.no 17.10.2017).)

(Anm: Frakoblede fastleger gjør det vanskelig å være pasient. Mange fastleger er frakoblet internett og vanskelige å nå, viser en stor undersøkelse fra Forbrukerrådet. (…) Mangler vilje? Hvert fjerde fastlegekontor mangler et nettsted med informasjon om adresse, åpningstider og hvem som jobber der. Slik informasjon kunne spart kontoret for flere telefonhenvendelser, påpeker Forbrukerrådet. (vg.no 17.10.2017).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

– Apati og frustrasjon over IKT-ståa i helsevesenet. DMTV: Tålmodigheten blir satt på prøve når det kommer til manglende IKT-løsninger i helsevesenet.

(Anm: – Apati og frustrasjon over IKT-ståa i helsevesenet. DMTV: Tålmodigheten blir satt på prøve når det kommer til manglende IKT-løsninger i helsevesenet. OSLO SPEKTRUM (Dagens Medisin): Hvordan kan man forvente at leger og sykepleiere skal involvere seg i e-helsearbeidet og IKT - når det fortsatt er langt igjen til man får felles løsninger og det fortsatt sendes hundretusener av henvisninger per post? (dagensmedisin.no 3.11.2017).)

(Anm: Riksrevisjonens Dokument 1 (2009-2010): Svakheter i etatsstyringen, for dårlig internkontroll og manglende samordning av ikt-systemer (riksrevisjonen.no 22.10.2009).)

– Avlivet fastlege-myte. – God fastlegedekning i kommunene avlaster ikke nødvendigvis spesialisthelsetjenesten, sier UiO-professor Tor Iversen.

(Anm: – Avlivet fastlege-myte. – God fastlegedekning i kommunene avlaster ikke nødvendigvis spesialisthelsetjenesten, sier UiO-professor Tor Iversen. (– Når man ser på kommuner og legedekning og åpne fastlegelister sammen med bruk av spesialisthelsetjenesten - så ser vi ingen tendens til at de kommunene med flest leger med åpne lister har mindre bruk av spesialisthelsetjenesten, sa han (…) – Så at god dekning av fastleger i en kommune avlaster spesialisthelsetjenesten er et ubrukelig argument i debatten om samhandling og kommunehelsetjeneste? – Ja. Det krever gjennomtenking av organisasjonen og arbeidsmåte utover selve kapasiteten på antallet fastleger i kommunene. Og der tror jeg kanskje - uavhengig av at løftene i Samhandlingsreformen jo ikke ble oppfylt – at det er viktig å tenke gjennom både kapasitet og organisasjon for samhandling samtidig. (dagensmedisin.no 26.10.2017).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm:  Leger, dødstall og kvalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: Legers integritet, kompetanse og kvalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bør leger og sykehus dokumentere sin etikk og praksis? (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012.)

- Er forekomst og dødelighet for sepsis endret på amerikanske sykehus? (…) I 2014 oppsto 35 % av alle amerikanske sykehusdødsfall og > 10 % av alle amerikanske dødsfall hos septiske pasienter.

(Anm: Er forekomst og dødelighet for sepsis endret på amerikanske sykehus? (…) I 2014 oppsto 35 % av alle amerikanske sykehusdødsfall og > 10 % av alle amerikanske dødsfall hos septiske pasienter. Is Sepsis Incidence and Mortality Changing in U.S. Hospitals? (…) In 2014, 35% of all U.S. hospital deaths and >10% of all U.S. deaths occurred in septic patients. (…) Continued clinical and public health focus on this high-risk condition is warranted. (NEJM 2017 (October 17, 2017).)

- Helsepersonells erfaringer med å implementere kunnskapsbasert praksis på et sykehus i Norge.

(Anm: Helsepersonells erfaringer med å implementere kunnskapsbasert praksis på et sykehus i Norge. Bakgrunn: Helsetjenester skal være kunnskapsbaserte, men å omsette forskningsfunn til klinisk praksis beskrives gjennomgående som komplekst og utfordrende. Studien som presenteres i denne artikkelen var første del av et aksjonsforskningsprosjekt i samarbeid mellom et universitetssykehus og en høgskole. Resultat: (…) Studien viser at for å lykkes med implementering av kunnskapsbasert praksis er det viktig å ha en leder med positiv holdning som motiverer ansatte og skaper forutsetninger for utviklingsarbeid. Når en slik holdning preger arbeidsmiljøet understøtter det åpenhet og samarbeid og gjør det mulig å dele erfaring og reflektere over praksis. (…) Konklusjon: Det kreves et samspill mellom alle disse faktorene for at implementeringen og utviklingsarbeidet skal lykkes. Nordisk sygeplejeforskning 03 / 2017 (Volum 7 Side 195-208) .)

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief (BMJ 2016;352:i1261).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

- Helsekomitélederen: – Vil ha kortene på bordet om topptunge helseforetak. Helse Nord er i toppen i antall helsedirektører. (- Helse Nord-direktør Lars Vorland økte lønna si til godt over 2 000 000 kroner etter et styremøte tidligere i år, noe som skapte reaksjoner.)

(Anm: Helsekomitélederen: – Vil ha kortene på bordet om topptunge helseforetak. Helse Nord er i toppen i antall helsedirektører. Nå mener en av landets fremste helsepolitikere at de fire regionale helseforetakene må gjøre rede for hvordan toppledelsen er sammensatt. Dette blir den niende direktørstillingen på lønningslista i Helse Nord. Til sammenligning har Helse Midt syv direktører, mens Helse Vest har seks. Lederen i helsekomiteen på Stortinget, Kari Kjønaas Kjos fra Fremskrittspartiet, mener de regionale helseforetakene må redegjøre for antall direktører og lønninger. ​I går kunne NRK Nordland fortelle at Helse Nord snart skal ansette ny kommunikasjonsdirektør som skal lønnes med rundt 1,5 millioner kroner årlig. – De regionale foretakene blir stadig mer topptunge og da øker også avstanden til alle som jobber på golvet hos sykehusene. Helse Nord-direktør Lars Vorland økte lønna si til godt over 2 000 000 kroner etter et styremøte tidligere i år, noe som skapte reaksjoner. Her kan du se øvrige lederlønninger i helseforetakene. (nrk.no 26.9.2017.)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Skup-prisen til psykiatriavsløringen - Hadde vi visst hvor vanskelig det var hadde vi kanskje ikke gjort det. (- «Årets vinnere har møtt betydelig motstand i arbeidet med å kartlegge bruk tvang i psykiatrien. Og det må nærmest karakterisere som sabotering når enkelte jurister og kommunikasjonssjefer ved enkelte sykehus har trenert og delvis nektet innsyn i tvangslogger som de av departementet etter hvert ble pålagt å offentligjøre.»)

Skup-prisen til psykiatriavsløringen - Hadde vi visst hvor vanskelig det var hadde vi kanskje ikke gjort det
journalisten.no 1.4.2017
TØNSBERG/SKUP (Journalisten): Sjefredaktør Gard Steiro tror VG skal fortsette som de gjør nå. Se flere bilder fra utdelingen

– Pressens oppgave er å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet. En oppgave som utfordres av maktsøkende mennesker som ikke vil arbeide i offentlighetens flomlys. Journalister betyr trøbbel og besvær, sa juryleder Bernt Olufsen før prisutdelingen brakte løs på Skup. Til full jubel fra salen. 

Olufsen påpeker at motstanden viser hvor nødvendig og viktig den er. 

47 kandidater er vurdert til Skup-prisen. Olufsen viser til at journalistene virkelig leverer varene etter Vær Varsom-plakaten. Nivået på de 15 beste arbeidene er utrolig høyt og jevnt. Juryen har lest cirka 1000 sider metoderapporter. 

«Sjelden har vi sett et prosjekt som så til de grader oppfyller pressens selvpålagte samfunnsoppdrag. Å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner. Alvorlig syke mennesker som er tvangsinnlagt og frihetsberøvet i psykiatrien er den mest sårbare gruppen vi har i Norge.»

«Årets vinnere har møtt betydelig motstand i arbeidet med å kartlegge bruk tvang i psykiatrien. Og det må nærmest karakterisere som sabotering når enkelte jurister og kommunikasjonssjefer ved enkelte sykehus har trenert og delvis nektet innsyn i tvangslogger som de av departementet etter hvert ble pålagt å offentligjøre.»

(Anm: VG AVSLØRER|PASIENTER BINDES FAST ULOVLIG (vg.no).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Slår alarm om arbeidsmiljøet på Rikshospitalet-avdeling. I flere år har de tillitsvalgte ropt varsko om arbeidsmiljøet på Psykosomatisk avdeling på Rikshospitalet. De mener det går utover behandlingen av pasientene. VG får opplyst at sykehusledelsen gjentatte ganger siden 2014 er blitt varslet om det flere mener er en situasjon som medfører fare for pasientsikkerheten. (vg.no 30.4.2017).)

(Anm: Helsearbeidere bekymret: Vegrer seg for å sende pasienter til Rikshospitalet. Helsesøster Ingun Wik og fastlege Thomas Tønseth er alvorlig bekymret for Psykosomatisk avdeling på Rikshospitalet, som lenge har slitt med høyt sykefravær og forsinkelser. (…) Hevder de sykeliggjøres Fra før har de tillitsvalgte på Rikshospitalet uttrykt sterk bekymring over arbeidsmiljøet på avdelingen. I flere brev til sykehusledelsen og Fylkesmannen i Oslo og Akershus påpeker de at avdelingen har et høyere sykefravær og antall oppsigelser enn sykehuset for øvrig, noe de hevder skaper fare for pasientsikkerheten. (vg.no 23.6.2017).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: I denne studien oppdaget forskerne at det å ta visse antidepressiva, sedativer, beroligende midler eller antipsykotika økte veteranenes risiko for å utvikle demens sammenlignet med risikoen for veteraner som ikke tok slike legemidler. PTSD and psychoactive drugs linked to increased risk for dementia.) (newmedpagetoday.com 9.5.2017.)

(Anm: Veteraner som tar PTSD-legemidler dør under søvn (Vets taking PTSD drugs die in sleep) (wvgazette.com 25.5.2008).)

- Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens (BBBs) funksjon og nevroinflammasjon.

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens (BBBs) funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012.)

(Anm: Inflammation in Middle Age May Be Tied to Brain Shrinkage Decades Later. MINNEAPOLIS, Minn -- November 1, 2017 -- People who have biomarkers tied to inflammation in their blood in their 40s and 50s may have more brain shrinkage decades later than people without the biomarkers, according to a study published in the November 1, 2017, online issue of Neurology. The brain cell loss was found especially in areas of the brain that are affected by Alzheimer’s disease. (dgnews.docguide.com 1.11.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1).  (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- Økning i varsling om alvorlige hendelser

Økning i varsling om alvorlige hendelser
dagensmedisin.no 4.4.2017
Flere alvorlige og uventede hendelser i spesialisthelsetjenesten ble varslet i fjor.

Helsetilsynets Undersøkelsesenhet mottok i fjor 587 varsler om uventede og alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten.

Det var 86 varsler mer enn året før.

I 66 prosent av varslene Undersøkelsesenheten mottok, døde pasienten.

 – Pasienter med alvorlige og sammensatt sykdomstilstander og skader har ofte behov for kompleks og avansert behandling fra ulike spesialister og enheter i sykehuset. I slike situasjoner hvor noe må skje fort, kan handlingsalternativene være begrenset og risikoen for uønskede hendelser er stor, skriver Undersøkelsesenheten i sin rapport. (…)

(Anm: Kobler pasientvolum til kvalitet. En ny forskningsoversikt viser at det er en sammenheng mellom volum og pasientdødelighet, både på kirurgnivå og sykehusnivå. (...) – Sammenhengen ble funnet både for åpne prosedyrer («vanlige» operasjoner) og endovaskulære prosedyrer der instrumentene føres inn i kroppen via en blodåre. For enkelte pasientgrupper gir høyere pasientvolum trolig både lavere 30-dagers dødelighet og lavere sykehusdødelighet, sier seniorforsker Astrid Austvoll-Dahlgren ved Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet i en pressemelding. (dagensmedisin.no 4.4.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1).  (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

- De tre siste årene har Giftinformasjonen fått nærmere 1200 henvendelser fra eldre over 70 år som har forvekslet, feildosert eller hatt uhell med medisiner.

Anm: Rydd i medisinskapet og unngå farlig rot! De tre siste årene har Giftinformasjonen fått nærmere 1200 henvendelser fra eldre over 70 år som har forvekslet, feildosert eller hatt uhell med medisiner. 1 av 4 blir anbefalt å kontakte lege eller sykehus. (…) Eldre over 65 år utgjør om lag 15 prosent av befolkningen, men bruker 50 prosent av legemidler som skrives ut. (…) Forårsaker sykehusinnleggelser. I stortingsmeldingen «Riktig bruk – bedre helse» fra 2015 kommer det frem at om lag ti prosent av alle sykehusinnleggelser av eldre på medisinsk avdeling, er forårsaket av legemiddelrelaterte problemer. (legemiddelverket.no 13.9.2017).)

- Legeforeningen: – Skriver ut pasienter tidligere enn man hadde tenkt. Mer enn hver tiende pasient som havner på Norges nyeste sykehus er nettopp skrevet ut fra det samme sykehuset. Legeforeningen tror plassmangel er en viktig forklaring.

(Anm: Legeforeningen: – Skriver ut pasienter tidligere enn man hadde tenkt. Mer enn hver tiende pasient som havner på Norges nyeste sykehus er nettopp skrevet ut fra det samme sykehuset. Legeforeningen tror plassmangel er en viktig forklaring. (…) Over nesten hele Helse-Norge er det en økning i pasienter som havner på sykehus mindre enn 30 dager etter at de ble skrevet ut. Det kommer frem i en kartlegging Helsedirektoratet har gjort. 9,1 prosent av alle innleggelsene på sykehusene var en såkalt reinnleggelse i 2016. Helse Vest er det helseforetaket som har høyest andel reinnleggelser med 8,8 prosent, mens Sykehuset Østfold er det enkeltsykehuset som ligger høyest med 11 prosent reinnleggelser. Det til tross for at sykehusene jobber aktivt for å unngå nettopp dette. (nrk.no 6.11.2017).)

- Legene bruker under 45 prosent av tiden sin på direkte pasientrettet arbeid.

(Anm: Legene bruker under 45 prosent av tiden sin på direkte pasientrettet arbeid. – Vi er nødt til å få mer rammefinansiering inn i sykehusene, sier Kjersti Toppe (Sp). Hun diskuterer styringsformen New Public Management i denne utgaven av DMTV-debatten sammen med avdelingsoverlege Arne Refsum. ARENDAL: President i Legeforeningen Marit Hermansen, kalte debatten om styringsformen New Public Management i offentlig sektor for en av de viktigste under Arendalsuka. Både helsesektoren, utdanningssektoren og politiet ble trukket frem som områder som har fått merke hvordan styringsmål og økt krav til dokumentering preger hverdagen til de ansatte. (dagensmedisin.no 18.8.2017).)

- Norske sykehus forfaller: Må bruke telefaks og verdens eldste kreftmaskin. (- Men sannheten er at det norske helsevesenet ikke er bærekraftig fordi investering i ny teknologi og utstyr er nedprioritert.)

Norske sykehus forfaller: Må bruke telefaks og verdens eldste kreftmaskin
tv2.no 11.3.2017
Helsepersonell løper fortere enn før, men norske sykehus har ikke blitt mer effektive av den grunn. Det skyldes for få investeringer i nytt utstyr og teknologi.

Det er flere leger, flere sykepleiere, høyere levealder og færre unngåelige dødsfall enn tidligere.

Men sannheten er at det norske helsevesenet ikke er bærekraftig fordi investering i ny teknologi og utstyr er nedprioritert.

Utdatert
Det slår en ny rapport om helseutgifter fast. Rapporten «Bruker vi for mye på helse?» utført av Menon Economics på oppdrag fra Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund ble offentliggjort fredag.

Det står mindre utstyr, maskiner og bygg bak hver ansatt i helsesektoren i dag enn for 10 år siden. Og over tretti prosent av all medisinsk utstyr i Norge er utdatert.

– Vi ser at drift i økende grad har blitt prioritert fremfor investeringer. Det hjelper ikke å løpe fort om man ikke har godt verktøy. Det sier seg selv at en håndverker som kun får benytte seg av en håndsag kan få til mye, men med elektrisk verktøy ville han kommet enda lengre, sier Erland Skogli, partner i Menon Economics og en av forfatterne bak rapporten.

Ved å ikke gjøre større investeringer i teknologi skisserer rapporten to alvorlige utfall:

  • Dødsraten i Norge vil øke i forhold til i andre land.
  • Helsevesenet deles i to, hvor de rike kjøper seg den beste behandlingen. (…)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Hendelser som involverer medisinsk utstyr. Statens helsetilsyn mottar jevnlig varsler om hendelser som involverer bruk av medisinsk utstyr. Det kan handle om feil på utstyr eller at utstyret brukes feil, og i noen tilfeller har det medført betydelig skade på pasient eller dødsfall. (…) Foretakets ansvar Foretaket har ansvar for å sikre kvaliteten på medisinsk utstyr ved anskaffelser, og for opplæring i forsvarlig bruk av dette utstyret. Særlig aktuelt er ansvaret for opplæring når nytt medisinsk utstyr skal innføres. (helsetilsynet.no 5.5.2017).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Danmark: Medisinfeil sender eldre på sykehus. Opp mot hver tiende innleggelse på danske sykehus skyldes legemiddelrelaterte problemer. Nå tas det til orde for mer bruk av farmasøyter for å få bedre kontroll på pasientenes medisinbruk. (apotek.no 27.5.2016).)

(Anm: Publisering av data for dødsfall som kan unngås vil endre sikkerheten for sykehus, sier Hunt. (Publishing data on avoidable deaths will transform hospital safety, says Hunt. A requirement for all NHS trusts and foundation trusts to publish data on avoidable deaths and harms will transform patient safety, England’s health secretary has said.) BMJ 2017;356:j486 (Published 27 January 2017).)

(Anm:  Leger, dødstall og kvalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Varsling til beste for pasienten og helsevesenet. I 2015 økte antallet innsendte varsler til Helsetilsynet om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten med 21 %. Helsetilsynet påpekte mangler i foretaksledelsens oppfølging av alvorlige hendelser i flere saker i året som gikk. Det er helseforetakenes ansvar å etablere strukturer både for å granske hendelsene og for å iverksette tiltak. Tidsskr Nor Legeforen - Publisert først på nett 7. juni 2016 (7.6.2016).)

- Ny legeutdanning for første gang på 20 år: Nå blir det egne akuttleger

Ny legeutdanning for første gang på 20 år: Nå blir det egne akuttleger
tv2.no 10.1.2017
Nesten alle europeiske land har i dag en slik legespesialitet, men først nå er akutt- og mottaksmedisin blitt godkjent som egen spesialitet i Norge.

– Norge som mange andre land får nå en egen spesialitet. Det vil være viktig på de store akuttmottakene der det kommer mange pasienter, men vil også kunne få stor betydning på de små sykehusene med tanke på å opprettholde en god akuttmedisinsk beredskap, sier helseminister Bent Høie til TV 2.

Stor seier for pasientene
Det er første gang på 20 år at det kommer en ny spesialistutdanning for leger i Norge.
– Dette er en stor seier for pasientene og akuttmottakene. Dette betyr at pasientene vil møte kompetente leger når de kommer til et mottak, sier Harry Achterberg, som er seksjonsoverlege i akuttmottak.

Hans utdanning er fra Nederland og han har i mange år kjempet for bedre kompetanse og bemanning ved norske akuttmottak.

– En akuttlege har spesialisert utdanning i de tilstandene som kommer til akuttmottakene og har særlig fokus på logistikk og organisering for å behandle pasientene raskt og riktig, sier Achterberg som jobber som akuttlege på akuttmottaket i Skien og leder norsk akuttmedisinsk forening.

TV 2s avsløring om bemanningen
Bent Høie er tilfreds med Norge får sin egen spesialistutdanning innen akuttmedisin. 

For nesten fire år siden kunne TV 2 avsløre at norske akuttmottak i stor grad var bemannet med uerfarne turnusleger, som ofte var alene på vakt.

Men egne akuttleger på vakt mener helseministeren pasientene vil være tryggere.

– Kan du garantere at det blir slutt på den dårlige bemanningen i norske akuttmottak?

– Vi har i hvert fall fått et viktig bidrag til at flere pasienter kan bli møtt av en spesialist i sitt første møte med et sykehus, sier Høie til TV 2. (…)

Fagmiljøet og helseministeren tror det blir en populær utdanning å søke seg til.

– Jeg tror dette er en utdanning som vil appellere til kanskje særlig unge leger fordi man kommer til et sted i sykehuset der det er mye som skjer og man møter mange pasienter, sier Høie.

– Jeg tror det kommer til å ta helt av, sier Achterberg. (…)

(Anm: Intensivvård kan göra mer skada än nytta. Sjukhus som gärna använder intensivvård verkar vara mer benägna att överbehandla sina patienter, enligt en ny studie i Jama Internal Medicine. Många av akutsjukhusen i fråga utförde oftare invasiva ingrepp vid tillstånd där det inte alltid är medicinskt motiverat. I studien tittade man specifikt på patienter som hade proppar i lungorna, hjärtsvikt, övre gastrointestinala blödningar eller ketoacidos till följd av diabetes. (dagensmedicin.se 11.8.2016.)

(Anm: Fare for langsiktig uførhet hos eldre voksne som besøker akuttmottak. (Risk of long-term disability in older adults who visit the ED. Older adults who go to the emergency department (ED) for an illness or injury are at increased risk for disability and decline in physical abilities up to six months later, according to a study by Yale researchers. The study was published in the Annals of Emergency Medicine.) (medicalnewstoday.com 10.1.2017).)

(Anm: – Bør ha en nullvisjon om skader på sykehus. Helsevesenet tar ikke sykehustabber nok på alvor, mener Unni Tobiassen Lie som er med i pårørendegruppa for unaturlige dødsfall. Selv mistet hun sønnen etter en kneoperasjon som i utgangspunktet var ufarlig. (…) Flere søker erstatning. De siste fem årene har antallet pasienter som har søkt erstatning etter å ha vært innlagt på sykehus økt med 20 prosent, ifølge ferske tall fra Norsk pasientskadeerstatning. (nrk.no 14.6.2016).)

- Mange av sykehjemslegene mente at pasientene ble overbehandlet på sykehuset. (- Forutinntatte holdninger, negative erfaringer og mangel på kommunikasjon kan bidra til redusert tillit og hindre god dialog om pasientene. Dette kan føre til både over- og underbehandling og feil forventninger. Kommunehelsetjenesten og sykehusene deler ansvaret for hensiktsmessig samhandling og behandling av enkeltpasienter fra sykehjem.)

Én pasient, to verdener – samhandling mellom sykehjemsleger og sykehusleger
Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137:193-7 (2.2.2017)
BAKGRUNN En stadig sykere pasientpopulasjon på sykehjemmene og overføring av oppgaver til kommunehelsetjenesten stiller store krav til samarbeid mellom første- og annenlinjetjenesten. I artikkelen presenteres sykehjemsleger og sykehuslegers holdning til behandling av sykehjemspasienter og deres beskrivelse av samhandlingen mellom legene på de to nivåene. (…)

RESULTATER Begge legegrupper var ut fra hvert sitt ståsted opptatt av unødvendige innleggelser og overbehandling i sykehus. De hadde svært forskjellig tilnærming til pasientbehandling og formidlet manglende samhandling i behandlingen av sykehjemspasienter. Begge gruppene beskrev påfallende lite kommunikasjon mellom legene i forbindelse med forflytning mellom nivåene.

FORTOLKNING Forutinntatte holdninger, negative erfaringer og mangel på kommunikasjon kan bidra til redusert tillit og hindre god dialog om pasientene. Dette kan føre til både over- og underbehandling og feil forventninger. Kommunehelsetjenesten og sykehusene deler ansvaret for hensiktsmessig samhandling og behandling av enkeltpasienter fra sykehjem. (…)

Mange av sykehjemslegene mente at pasientene ble overbehandlet på sykehuset. Det ble likevel uttrykt forståelse for overbehandling i en akuttsituasjon, blant annet fordi sykehuslegene ikke kjente pasientene og fordi de så for seg at sykehuslegene ikke har tid. Flere var opptatt av å formidle best mulig informasjon om pasienten ved innleggelse. (…)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

-  Legeforeningen: – Forsikring kan føre til overbehandling. (- 12 ganger så mange private helseforsikringer på ti år.)

(Anm: Over en halv million nordmenn har i dag private helseforsikringer. Petter Brelin i Legeforeningen advarer mot at det kan gi raske løsninger som kan skape problemer senere. 12 ganger så mange har nå privat helseforsikring i Norge sammenlignet med for ti år siden Over 500.000 personer har slik forsikring. Petter Brelin er leder i Norsk forening for allmennmedisin som organiserer fastleger og spesialister i allmennmedisin. De ligger innunder Den norske legeforening, og de mener forsikringsordningene kan føre til unødvendige operasjoner. (aftenposten.no 21.7.2017).)

(Anm: 12 ganger så mange private helseforsikringer på ti år. Over en halv million nordmenn har i dag privat behandlingsforsikring. Majoriteten har fått den gjennom arbeidsgivere. Men den egentlige effekten av slike ordninger er ifølge forskere vanskelig å måle. (aftenposten.no 19.7.2017).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld. (- En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til.)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

- Dobbelt så mange dør på sykehjem. (- I dag overføres pasienter til kommunene så snart sykehuslegene mener de er ferdig behandlet eller det ikke er mer som kan gjøres.)

Dobbelt så mange dør på sykehjem
aftenposten.no 19.2.2017
Eldre ligger kortere på sykehus enn før, og dobbelt så mange dør på sykehjem nå, sammenlignet med tiden før samhandlingsreformen.

Forskere i Bergen har sammenlignet situasjonen før og etter at reformen ble innført i 2012, skriver VG. I dag overføres pasienter til kommunene så snart sykehuslegene mener de er ferdig behandlet eller det ikke er mer som kan gjøres.

Forskernes hovedkonklusjoner er at dobbelt så mange dør på sykehjem etter å ha vært på sykehus, pasientene som blir innlagt er eldre, og færre ble overført til andre sykehjem, mens flere ble sendt hjem. (…)

– Årsaken er nok at noen av dem som tidligere døde på sykehus, nå kommer på sykehjem den siste tiden av livet.

Bruvik sier at det er i tråd med reformen at pasienter sendes fra sykehus til sykehjem tidligere enn før. (…)

(Anm: Studier finner bekymrende over- og underforbruk av medisin på verdensbasis. (Studies find worrying over- and underuse of medicine worldwide. (…) The studies, commissioned by The Lancet journal and conducted by 27 international specialists, also found rates of Caesarian section deliveries are soaring - often in women who do not need them - while the simple use of steroids to prevent premature births has lagged for 40 years. (...) "A common tragedy in both wealthy and poor countries is the use of expensive and sometimes ineffective technology while low-cost effective interventions are neglected," the experts wrote in a statement about their findings. (...) Co-lead researcher Shannon Brownlee added: "Patients and citizens need to understand what's at stake here if their health systems fail to address these twin problems. In the U.S., we are wasting billions of dollars that should be devoted to improving the nation's health.") (reuters.com 8.1.2017).)

(Anm: Fixing overuse and underuse of medical care can improve health and save money. Launched by The Lancet, the 'Right Care Series' features major commentaries by Vikas Saini (Lown Institute, Boston), Adam Elshaug (University of Sydney), Paul Glasziou (Bond University), Don Berwick (Institute for Healthcare Improvement, Cambridge, MA) and others who examine the areas and extent of overuse and underuse of health and medical services. (medicalnewstoday.com 10.1.2017).)

(Anm: Svein lå på dobbeltrom med fire personer som døde: – Uverdig. I løpet av de fem ukene Svein Hagen var innlagt ved Kreftklinikken på St. Olavs Hospital var han vitne til fire personers siste stund. (nrk.no 21.3.2017).)

(Anm: Stormøde i Sundhedsstyrelsen sætter fokus på ældre og medicin. Institut for Rationel Farmakoterapi i Sundhedsstyrelsen holder et stormøde, hvor fokus bliver, at det kan give bivirkninger, når ældre får flere lægemidler. (dagensmedicin.dk 9.1.2017).)

– Pasienter blir kasteball mellom sykehus og sykehjem. Førstelektor ved UiT er ikke nådig i sin doktorgradsavhandling som studerer effektene av samhandlingsreformen. IKKE GODT NOK: Førstelektor ved UiT, Kjersti Sunde Mæhre, mener det ikke er god nok kompetanse i kommunehelsetjenesten.

(Anm: – Pasienter blir kasteball mellom sykehus og sykehjem. Førstelektor ved UiT er ikke nådig i sin doktorgradsavhandling som studerer effektene av samhandlingsreformen. IKKE GODT NOK: Førstelektor ved UiT, Kjersti Sunde Mæhre, mener det ikke er god nok kompetanse i kommunehelsetjenesten. (…) Hun mener det er behov for økt kompetanse i kommunehelsetjenesten på grunn av at pasientene som skrives ut fra sykehusene, er sykere enn de pasientene som ble skrevet ut før samhandlingsreformen. (…) Kjenner seg ikke igjen. I Harstad kommune kjenner ikke fungerende fylkeslege Jonas Jan Holte igjen den dramatiske fremstillingen som kommer fram i studiene. (nrk.no 17.7.2017).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kommunikasjon mellom lege og pasient (mintankesmie.no).)

– Vi ser alt for mange som tolker urinprøver feil. Feiltolkning og overforbruk av urinprøver i hjemmetjeneste og på sykehjem fører til unødvendig bruk av antibiotika, viser kartlegging.

(Anm: – Vi ser alt for mange som tolker urinprøver feil. Feiltolkning og overforbruk av urinprøver i hjemmetjeneste og på sykehjem fører til unødvendig bruk av antibiotika, viser kartlegging. En kartlegging av klinisk bruk av urinprøver i primærhelsetjenesten utført av Noklus, Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser, viser at det er et betydelig overforbruk av urinprøver og at mange tolker urinprøver feil. (…) Flere årsaker til bakterier. De viktigste tiltakene er å få helsepersonell til å unngå overforbruk av urinprøver og å tolke prøvene riktig, forklarer Fylkesnes. (dagensmedisin.no 11.7.2017).)

(Anm: Er det så vanskelig å snakke sammen om alvorlig syke sykehjemspasienter? Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137:164 (2.2.2017).)

- Antallet reinnleggelser ble redusert etter at føderal lov ilegger økonomiske sanksjoner for reinnleggelser.

(Anm: Antallet reinnleggelser ble redusert etter at føderal lov ilegger økonomiske sanksjoner for reinnleggelser. (Hospital readmission rates decrease after federal law levies financial penalties for readmissions. Financial penalties levied under the Affordable Care Act's (ACA) Hospital Readmissions Reduction Program lead to the poorest performing hospitals to achieve the greatest reductions in readmission rates for common conditions. The analysis, led by researchers at Beth Israel Deaconess Medical Center (BIDMC), the Harvard T.H. Chan School of Public Health, and Massachusetts General Hospital, is published in Annals of Internal Medicine.) (medicalnewstoday.com 4.1.2017).)

(Anm: Flere pasientskader ved norske sykehus enn ved svenske. Det var flere kirurgiske pasientskader i norske enn i svenske sykehus i 2013, viser en studie. Av deltakerne fikk 90 pasienter så alvorlige skader at de døde. (…) Det er ikke bare fleip når man sier at det farligste stedet man kan befinne seg, er på sykehus. I Norge ble det registrert ulike pasienteskader hos 13 prosent av sykehuspasientene, mot 14,4 prosent hos søta bror. Studien omfatter i alt 30 000 norske og svenske pasientjournaler fra 2013 og ble nylig publisert i tidsskriftet BMJ. (forskning.no 8.4.2017).)

(Anm: Association Between Intensive Care Unit Utilization During Hospitalization and Costs, Use of Invasive Procedures, and Mortality JAMA Intern Med. 2016 (Published online August 08, 2016).)

- Skader og ulykker i Norge. (- Hva er et forgiftningsdødsfall?) (- Hvis det ikke er kjent om en forgiftning har skjedd med hensikt eller som ulykke, så vil den bli klassifisert som ulykke.) (- Allergiske reaksjoner eller legemiddelbivirkninger regnes ikke som forgiftninger.)

Skader og ulykker i Norge
fhi.no 15.12.2016
2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. Det har imidlertid vært en gledelig nedgang i dødsulykker de siste 40-50 årene, blant annet på grunn av langt færre dødsfall i trafikken. (…)

Mange skader skjer i ruset tilstand
Bruk av rusmidler, legemidler, kjemikalier og andre giftige stoffer bidrar til mange dødsfall. I 2015 tok forgiftningsulykker livet av 320 personer i Norge. (…)

Hva er et forgiftningsdødsfall?
Dødsårsaksregisteret registrerer følgende dødsfall som forgiftningsulykker:

  • Ulykke knyttet til inntak av legemidler, alkohol og andre rusmidler, gasser, plantevernmidler, kjemikalier, giftige sopp og planter og andre giftige substanser.
    • Forgiftning av rusmidler («overdosedødsfall»). Disse dødsfallene utgjør en stor andel av forgiftningsulykkene. Før 2003 ble overdosedødsfall registrert under hovedgruppen «psykiske lidelser (rusmiddelavhengighet)». Endring i kodereglene førte til en tilsynelatende økning i antall forgiftningsdødsfall.
    • Hvis det ikke er kjent om en forgiftning har skjedd med hensikt eller som ulykke, så vil den bli klassifisert som ulykke.

Allergiske reaksjoner eller legemiddelbivirkninger regnes ikke som forgiftninger.

Dersom stoffene er brukt med hensikt for å skade seg selv eller andre (selvmord eller drap) blir ikke dette registrert som forgiftningsulykke.

Mer informasjon om skader og ulykker:

(Anm: En halv million nordmenn skader seg årlig. Oslo (NTB): Legevaktene rundt om i landet får inn 550.000 pasienter med skader hvert år. Over halvparten av tilfellene fører til behandling på sykehus. (abcnyheter.no 31.12.2016).)

(Anm: Fra redaktøren Det syke huset. Sykehusene lider under systemer som ikke fungerer. Faget skyves til siden, og de ansattes arbeidsglede forsvinner. Det vil kunne gå utover pasientene Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:203-203 (27.9.2016).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65 De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler. (Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

- 1 av 5 blir utskrevet fra sykehuset med ustabile vitale tegn, og opplever flere reinnleggelser og økt dødelighet

1 in 5 are discharged from hospital with unstable vital signs, and experience higher readmission and death rates
medicalnewstoday.com 18.8.2016
Twenty percent of people hospitalized are released before all vital signs are stable, a pattern that is associated with an increased risk of death and hospital readmission, a new study by UT Southwestern Medical Center researchers shows.

As hospital stays have shortened dramatically over the past 30 years, there is increasing concern that patients are being discharged before all vital signs have stabilized, putting them at risk of adverse events after discharge. However, no studies to date have examined the extent to which patients are discharged with unstable vital signs, and whether this practice is actually associated with higher post-discharge mortality and readmission rates, the researchers said.

"We found that nearly 1 in 5 hospitalized adults is discharged with one or more vital sign instabilities such as an elevated heart rate or low blood pressure," said lead author, Dr. Oanh Nguyen, Assistant Professor of Internal Medicine and Clinical Sciences. "This finding is an important patient safety issue because patients who had vital sign abnormalities on the day of discharge had higher rates of hospital readmission and death within 30 days even after adjusting for many other risk factors." (…)

(Anm: Tusenvis av pasienter opplever at planlagt behandling blir utsatt. Helsepolitiker Torgeir Micaelsen (Ap) anklager helseminister Bent Høie (H) for å ikke ha kontroll på sykehusenes ventelister. Høie svarer at Micaelsen blander kortene. (…) Eksempler på pasienter som har fått brutt fristen ved Helse Sør-Øst årets første fire måneder: (…) (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: Antallet reinnleggelser ble redusert etter at føderal lov ilegger økonomiske sanksjoner for reinnleggelser. (Hospital readmission rates decrease after federal law levies financial penalties for readmissions. Financial penalties levied under the Affordable Care Act's (ACA) Hospital Readmissions Reduction Program lead to the poorest performing hospitals to achieve the greatest reductions in readmission rates for common conditions. The analysis, led by researchers at Beth Israel Deaconess Medical Center (BIDMC), the Harvard T.H. Chan School of Public Health, and Massachusetts General Hospital, is published in Annals of Internal Medicine.) (medicalnewstoday.com 4.1.2017).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Legekunst på legevakt. (…) Legevaktarbeid er en egen medisinsk disiplin som utøves i grenselandet mellom allmennmedisin og akuttmedisin. Legevaktene driver med akutt allmennmedisin og er samtidig del av den akuttmedisinske førstelinjen. (…) For pasienten finnes det kun tre veier ut av en konsultasjon ved legevakten: til sykehus, til observasjon lokalt eller hjem med en egnet plan. Jo mer sammensatt og innfløkt pasientens problem fremstår, desto større nytte vil du ha av å ha klart for deg at konsultasjonen bare har disse tre utgangsdørene. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:2032-320. (desember 2016).)

- Brukes intensivavdelinger på sykehus for mye? Færre akuttbehandlinger mer hensiktsmessig for 53 % av pasientene ifølge enkeltsenterstudie.

Are Hospital ICUs Being Overused? Less invasive care more appropriate for 53% of patients in single-center study (Færre akuttbehandlinger mer hensiktsmessig for 53 % av pasientene ifølge enkeltsenterstudie.)
medpagetoday.com 27.12.2016
En analyse av innleggelser på intensivavdelingen (ICU) på et enkelt stort akademisk senter fant man at mer enn 50 % av innlagte pasienter kan ha vært enten for friske eller for syke til å dra nytte av ICUs behandlinger. (An analysis of intensive care unit (ICU) admissions at a single, large academic center found that more than 50% of admitted patients may have been either too well or too sick to benefit from ICU care.)

Når forskerne undersøkte journalene til alle pasienter innlagt på intensivavdelingen på Harbor-UCLA Medical Center i Los Angeles fra midten av 2015 til midten av 2016 konkluderte de at mer enn halvparten kunne ha fått tilstrekkelig behandlinger på ikke-intensive avdelinger, basert på ICUs prioriteringsretningslinjer ved Society of Critical Care Medicine (SCCM). (…) (When investigators examined the medical records of all patients admitted to the intensive care unit of the Harbor-UCLA Medical Center in Los Angeles from mid-2015 to mid-2016, they concluded that more than half could have received adequate care in non-ICU settings, based on ICU priority ranking guidelines by the Society of Critical Care Medicine (SCCM).)

(Anm: ICUs May be Overused in COPD, Heart Failure, Acute MI. ICU treatment didn't improve survival in study. Treatment in the ICU was not associated with a survival advantage in patients hospitalized for acute myocardial infarction and those with COPD or heart failure exacerbations in a retrospective analysis of outcomes among more than 1.5 million Medicare recipients. (medpagetoday.com 17.2.2017).)

- Kronikk: Tre forslag til sykehusreformer som vil ha avgjørende betydning for alle pasienter?

Kronikk: Tre forslag til sykehusreformer som vil ha avgjørende betydning for alle pasienter?
Per Vaglum, professor dr. med.
aftenposten.no 6.8.2016
Jeg har sittet på venteværelser og lyttet til, og delvis deltatt i, samtaler med pasienter. Det har vært ubehagelig og til dels pinlig.

Media omtaler stadig velmente reformer i vårt helsevesen. Helseministeren, Helsedirektoratet, sykehusdirektører, Legeforeningen og forskere er aktive. Alle som ikke er pasient eller pårørende for tiden, må jo tro at det stadig skjer store og viktige forbedringer. (…)

Ubehagelig, pinlig og sjokkerende
Som en som har arbeidet i helsevesenet i hele mitt faglige liv, synes jeg det har vært ubehagelig og til dels pinlig å delta i disse samtalene. Men de bekrefter bare nok en gang nødvendigheten av å lytte bedre til pasientenes opplevelser og erfaringer når reformer skal prioriteres. (...)

Er det ikke på tide å lage en sykehusreform som virkelig vil merkes av alle pasienter, pårørende og helsepersonell? (…)

(Anm: Uakseptabel forskjellsbehandling i helsevesenet. Forskjellsbehandlingen får direkte konsekvenser for pasientenes levetid. (aftenposten.no 9.5.2016).)

(Anm: Aftenposten mener: Uakseptabel forskjellsbehandling i helsevesenet. En stor undersøkelse fra Kreftregisteret dokumenterer at utdanningsnivå og økonomi henger sammen med hvordan pasienter behandles i det offentlige Helse-Norge. Kort sagt: De rikeste kreftpasientene får oftest operasjon. Det er en uholdbar situasjon i et land som skal ha et universelt helsevesen. (aftenposten.no 9.5.2016).)

(Anm: Leger snakker best med likesinnede. (…) Les om lommebok og helse her: Kreftsyke med høy lønn og høy utdanning får oftest operasjon. Hvorfor det er sånn, kan ingen si med sikkerhet. Men professor Pål Gulbrandsen mener en faktor som kan slå inn er nettopp det at man snakker bedre med dem man ligner. (aftenposten.no 3.5.2016).)

(Anm: Ikke bra med én ansvarlig lege | Jon Henrik Laake overlege dr med, Akuttklinikken OUS Rikshospitalet. Professor Per Vaglums forslag til en bedre sykehushverdag er hverken nye eller gode, mener overlege Jon Henrik Laake ved Rikshospitalet. Professor Per Vaglum har i senere år tilbragt mye tid på venteværelser, der han har lyttet til og delvis deltatt i samtaler med pasienter og pårørende. Han foreslår tre reformer som skal gjøre sykehushverdagen bedre for alle. (Aftenposten 5. august). (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: Karine Folgen, Oslo. Stadige brudd på pasientrettigheter er uholdbart. Per Vaglum ble pasientens røst i Aftenposten 6. august: «Tre forslag til bedre sykehus - for pasientene». I motsetning til leger ved Oslo universitetssykehus (OUS), har han lyttet til pasientene, tatt oss alvorlig og forstått at vi må ta ansvaret selv da MR-bilder forsvinner og vi må forholde oss til flere leger med hver sin diagnose med to års ventetid på operasjon. (…) Hvis Vaglums tre forslag for et bedre sykehus for oss og pårørende blir et faktum, blir veien gjennom sykdom en lettere sti å gå og vil gi en bedre livskvalitet. (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: Forsker om regjeringens ventetidstall: Egentlig dobbelt så lang ventetid. Regjeringen skryter av kortere ventetider ved sykehusene. Forsker Per Arne Holman mener tallene manipuleres for å nå politiske mål. (…) Faktisk ventetid skjules. – For dem som skal ha en operasjon eller annen prosedyre, er ventetiden egentlig dobbelt så lang som det som rapporteres, sier Per Arne Holman, Ph.D-kandidat ved Universitetet i Oslo og kvalitetssjef ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. (vg.no 30.10.2016).)

- Sykehus preget av byråkrati og grådighet. (- Ingen har i dag ansvar for det vesentligste i spesialisthelsetjenesten: et godt, framtidsrettet tjenestetilbud for hver enkelt pasient.)

Sykehus preget av byråkrati og grådighet.
Av Bjørg Marit Andersen, professor dr.med.
dagbladet.no 19.7.2016
Ansvarsløse og hodeløse Helseforetaket Innlandet angriper pasientens budsjett og kniper det inn på alle kanter. (…)

Ingen har i dag ansvar for det vesentligste i spesialisthelsetjenesten: et godt, framtidsrettet tjenestetilbud for hver enkelt pasient. (…)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (mintankesmie.no).)

(Anm: Av Bjørg Marit Andersen, professor dr.med. Sykehus preget av byråkrati og grådighet. Ansvarsløse og hodeløse Helseforetaket Innlandet angriper pasientens budsjett og kniper det inn på alle kanter. (…) Ingen har i dag ansvar for det vesentligste i spesialisthelsetjenesten: et godt, framtidsrettet tjenestetilbud for hver enkelt pasient. (dagbladet.no 19.7.2016).)

(Anm: – Helsevesenet stjal livet mitt. Hvert år blir det utbetalt 1 milliard kroner til pasienter som har blitt feilbehandlet. Per-Idar Vasset fikk blant annet fjernet 60 prosent av leveren, høyre nyre, binyre, gallen og tolvfingertarmen. Etterpå viste det seg at hele operasjonen var unødvendig. (…) Kritisk til Helsetilsynet. Per-Idar Vasset er også kritisk til Helsetilsynet. Han opplever at tilsynet beskytter enkelte leger og helsepersonell som gjør alvorlige feil, og aksepterer rutiner som gjør det mulig å ikke kontakte kreftlege når en har en kreftdiagnose. (nrk.no 20.6.2016).)

(Anm: Risikabelt å havne feil. Blir en pasient lagt på feil avdeling, dobles risikoen for sykehusfeil. Det fremgår av en omfattende svensk undersøkelse. (…) Det finnes ifølge Aftenposten ikke en tilsvarende undersøkelse i Norge. (p4.no 22.6.2016).)

- Där finns en risk att företagen framhäver positiva saker, och tonar ned säkerhetsproblem, skriver Riksrevisionen.)

Riksrevisionen: Dubbla signaler från regeringen
dagensmedicin.se 9.6.2016
Läkemedelsindustrin har för mycket inflytande över hälso- och sjukvården. Det menar Riksrevisionen, som tycker att staten måste göra mer för att få balans.

Läkemedelsföretagen står för en stor del av kunskapen om läkemedel. Kanske en för stor del. Det är problematiskt, eftersom företagen inte bara ser till folkhälsan utan även sina egna vinstintressen, menar Riksrevisionen i en ny granskning.

Staten borde kompensera mer för den här obalansen och ta ett större ansvar för kunskapen om hur läkemedel tas fram och vilken information om dem som kommuniceras till omvärlden, skriver myndigheten.

Det kan till exempel handla om Läkemedelsverket, som i dag till stor del utgår från rapporter från läkemedelsföretagen. Där finns en risk att företagen framhäver positiva saker, och tonar ned säkerhetsproblem, skriver Riksrevisionen. (…)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

(Anm: Vedvarende sponeringslidelser (bivirkninger) indusert av paroxetine (Seroxat; paroksetin), en selektiv serotonin reopptakshemmer (SSRI), og behandlet med spesifikk kognitiv atferdsterapi (Persistent Postwithdrawal Disorders Induced by Paroxetine, a Selective Serotonin Reuptake Inhibitor, and Treated with Specific Cognitive Behavioral Therapy.) De første månedene av paroksetinavbrudd, inkludert nedtrapping og 1 måned med fullstendig seponering, var kjennetegnet av vedvarende post-abstinensforstyrrelser som består av kontinuerlig agitasjon, depersonalisering, generalisert angst, fysisk svakhet, humørsvingninger og søvnproblemer. (The first months of paroxetine withdrawal, including tapering and 1 month of complete discontinuation, were characterized by persistent postwithdrawal disorders consisting of continuous agitation, depersonalization, generalized anxiety, physical weakness, mood swings and sleep difficulties.) Psychother Psychosom 2014;83:247-248).)

(Anm: seponering; det å stansa ei behandling, slutta med eit legemiddel, vanleg forkorting: sep. EN cessation of medication; withdrawal. ET [lat. seponere setja til side] Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

- DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. (- DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven.)

(Anm: DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven. Resultatet kan bli at omtrent 3000 bedriftskunder får kundeforholdet sperret i løpet av året. (…) Det er konsekvensen når kunden ikke besvarer DNBs henvendelse tilstrekkelig. (…) Når en konto er sperret, vil det ikke være mulig med andre utbetalinger enn lønn, skatt og merverdiavgift. (dn.no 9.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: 100 000 får vårdskador varje år. Varje år får runt 100 000 personer en vårdskada. Efter en nedgång i andelen skador tenderar de att öka igen, enligt en ny rapport från Sveriges Kommuner och Landsting. (dagensmedicin.se 9.6.2016).)

- Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. (- Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil.) (- Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker.)

Medical error—the third leading cause of death in the US. (Medisinsk feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA.)
BMJ 2016;353:i2139  (Published 03 May 2016)
Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. Martin Makary og Michael Daniel evaluerer medisinske feils bidrag til dødeligheten og ber om bedre rapportering. (…) (Medical error is not included on death certificates or in rankings of cause of death. Martin Makary and Michael Daniel assess its contribution to mortality and call for better reporting.)

Hvor stort er problemet? (How big is the problem?)
Det hyppigst siterte anslaget på årlige dødsfall grunnet medisinske feil i USA — en rapport fra 1999 fra Institute of Medicine (IOM)7 —  er begrenset og utdatert. Rapporten beskriver en forekomst på 44 000 - 98 000 årlig dødsfall. (…) (The most commonly cited estimate of annual deaths from medical error in the US—a 1999 Institute of Medicine (IOM) report7—is limited and outdated. The report describes an incidence of 44 000-98 000 deaths annually.)

Bedre data (Better data)
Menneskelige feil er uunngåelig. Selv om vi ikke kan eliminere menneskelige feil, kan vi bedre måle problem ved å designe sikrere systemer som reduserer hyppighet, synlighet, og konsekvenser. (Human error is inevitable. Although we cannot eliminate human error, we can better measure the problem to design safer systems mitigating its frequency, visibility, and consequences.) (…)

Helseprioritereinger (Health priorities)
Vi har anslått at medisinske feil er den tredje største dødsårsaken i USA og krever derfor større oppmerksomhet. Medisinsk feil som fører til pasienters død underkjennes i mange andre land, blant annet Storbritannia og Canada. (…) (We have estimated that medical error is the third biggest cause of death in the US and therefore requires greater attention. Medical error leading to patient death is under-recognized in many other countries, including the UK and Canada.)

En litteraturgjennomgang av James estimerte antall uheldige hendelser som kunne hindres ved hjelp av en vektet analyse og beskrev en insidens i størrelsesorden 210 000 - 400 000 dødsfall i året i forbindelse med medisinske feil hos sykehuspasienter.16 Vi kalkulerte en gjennomsnittsrate for dødsfall grunnet medisinske feil til 251 454 per år ved hjelp av studierapporter i tiden etter IOM-rapporten fra 1999 og ekstrapolerte det totale antallet amerikanske sykehusinnleggelser i 2013. Vi mener dette underdriver den sanne forekomsten av dødsfall grunnet medisinske feil fordi de studier som er sitert støtter seg til feil ekstrakter i dokumenterte pasientjournaler og inkluderer studier på dødsfall bare hos innlagte pasienter. (A literature review by James estimated preventable adverse events using a weighted analysis and described an incidence range of 210 000-400 000 deaths a year associated with medical errors among hospital patients.16 We calculated a mean rate of death from medical error of 251 454 a year using the studies reported since the 1999 IOM report and extrapolating to the total number of US hospital admissions in 2013. We believe this understates the true incidence of death due to medical error because the studies cited rely on errors extractable in documented health records and include only inpatient deaths.)

(Anm: Medisinske feil «fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil, og er den tredje største dødsårsaken i landet. Dette er konklusjonen i en ny studie publisert i BMJ. (Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually'. Each year, more than 250,000 deaths in the United States occur as a result of medical error, making it the third leading cause of death in the country. This is the conclusion of a new study published in The BMJ.) (medicalnewstoday.com 4.5.2016).)

(Anm: Death by Medical Error: Adding Context to Scary Headlines. When I started out as a doctor in 1999, the Institute of Medicine published a blockbuster report that declared that up to 98,000 people were dying in United States hospitals each year as a result of preventable medical errors. Just a few months ago, a study in the BMJ declared that number has now risen to more than 250,000, making preventable medical errors in hospitals the third-largest cause of death in the country in 2013. Those numbers warrant some further reflection. Although medical errors should concern us all, these statistics are more controversial than you might think. (nytimes.com 15.8.2016).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

– Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (- Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet.)

(Anm: – Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (...) Vi er mer eksponert for kjemikalier nå enn noen gang. (...) «Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet, og derfor er det viktig at vi har eksperter som har høy kompetanse på hvordan mennesker blir påvirket av kjemiske stoffer, og som kan foreta risikovurderinger av potensielt farlige kjemikalier, sier Hubert Dirven, toksikolog ved Folkehelseinstituttet og leder av toksikologi-seksjonen i Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi (NSTF).) (dagensmedisin.no 26.4.2017).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

- Läkemedelsförgiftning tar fler liv (- Förra året dog 949 svenskar till följd av läkemedels- eller narkotikaförgiftning, enligt Socialstyrelsens dödsorsaksregister.)

Läkemedelsförgiftning tar fler liv
dagensmedicin.se 17.8.2016
Antalet dödsfall till följd av läkemedels- och narkotikaförgiftningar fortsätter att öka, om än marginellt. Cancer och hjärt-kärlsjukdomar är annars det som tar flest svenskars liv.

Förra året dog 949 svenskar till följd av läkemedels- eller narkotikaförgiftning, enligt Socialstyrelsens dödsorsaksregister.

– Det är marginellt fler än under 2014. Bland dessa dödsfall är överdoser vanligare bland män, medan självmord dominerar bland kvinnor, säger Jesper Hörnblad, utredare på Socialstyrelsen, till TT.

Det skiljer också i åldrarna mellan män och kvinnor. En dryg fjärdedel av männen är yngre än 30 år, medan kvinnorna är betydligt äldre.

Vilka substanserna är som orsakar dödsfallen har varit svårt att se i Socialstyrelsens statistik. Därför föreslog myndigheten i våras att redovisningen ska bli mer detaljerad för att ge en tydligare bild av dödsorsakerna.

Totalt dog 91 000 personer i Sverige förra året. De vanligaste orsakerna är hjärt-kärlsjukdomar eller cancer. (…)

(Anm: – Sjukeheimspasientar får antidepressiva utan å ha depresjon. Berre halvparten av sjukeheimspasientane som går på antidepressiva, har diagnosen depresjon, syner ny forsking. (nrk.no 23.6.2015).)

(Anm: Riksrevisjonen i ny rapport: Pasienter blir skrevet ut for tidlig, kommunene er ikke forberedt. (…) Sykehusene og kommunehelsetjenesten samarbeider ikke godt nok om pasientene. De klarer blant annet ikke å fortelle hverandre hva slags medisiner pasienten bruker. Likevel angrer hverken politiker eller sykepleiere på reformen. (aftenposten.no 12.1.2016).)

(Anm: Poor leadership is blamed for failure to reshape Scotland’s health service. BMJ 2016;352:i1496.  (Published 11 March 2016).)

(Anm: Lungepasient ble plassert på nyreavdeling. Døde etter seks dager. Anne Stryken Nygaard var alvorlig syk, men fikk ikke plass på riktig sykehusavdeling. Etter seks dager døde hun. Ingen har oversikt over hva fulle sykehus fører til for pasientene, viser Aftenpostens kartlegging. (aftenposten.no 19.6.2016).)

- Sjokktall på Kongsvinger sykehus: Av femti dødsfall kunne halvparten vært forebygget.

(Anm: Sjokktall på Kongsvinger sykehus: Av femti dødsfall kunne halvparten vært forebygget. Sykehuset har innført strakstiltak. Ledelsen slår selv fast at en rekke kvalitetsbrister kan ha forårsaket overdødelighet. I et brev til Fylkesmannen i Hedmark, datert 8. juli, skriver Sykehuset Innlandet: «Analysen viser at i underkant av 60 % av dødsfallene potensielt kunne vært forebygget (8 % høy, 32 % viss og 18 % liten grad).» (dagbladet.no 28.7.2016).)

(Anm: - Dette stemmer ikke med virkeligheten, sier overlege. Sjokktall på Kongsvinger sykehus: Av femti dødsfall kunne halvparten vært forebygget. (dagbladet.no 29.7.2016).)

(Anm: Strid om dødsfall-resultater. Lege Helle Tangen, som satt i en gruppe som analyserte de siste 50 dødsfallene ved Sykehuset Innlandet Kongsvinger, mener resultatene har blitt tatt ut av sammenhengen og misbrukt grovt. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Innlegg: Anne-Grete Skjellanger, leder i pasientsikkerhetsprogrammet i Helsedirektoratet. Alle sykehus bør lære av dødsfall. Tall etter gjennomgang av dødsfall ved sykehusene på Kongsvinger og i Hamar har blitt debattert heftig i mediene. Det er synd hvis feilaktig bruk av tallene stopper andre helseforetak i å ta i bruk denne nyttige metoden. (…) FEIL FORSTÅELSE. Etter at resultatene fra slike gjennomganger ved sykehusene på Kongsvinger og i Hamar ble kjent, har mediene blant annet skrevet at «60 prosent av dødsfallene kunne ha vært forebygget». Dette blir feil måte å forstå og bruke tallene på. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Av Helle Tangen, lege i spesialisering og Erik Eggers, intensivsykepleier. Respekt for sannheten. Sannheten om analysen av dødsfall ved Kongsvinger sykehus må fram. Metoden er grovt misbrukt. (dagbladet.no 29.7.2016).)

- VG har fått innsyn i en ny tilsynssak som avdekker omfattende svikt ved sykehuset: En pasient døde dagen etter en operasjon som normalt ikke innebærer høy risiko.

(Anm: Fylkeslege bekymret for Kongsvinger sykehus etter nytt dødsfall. Det sviktet i flere ledd da en pasient ved Kongsvinger sykehus døde dagen etter en operasjon. Sykehusleder og fylkeslege er bekymret for situasjonen på sykehuset. I fjor skrev Dagbladet om at nærmere 60 prosent av dødsfallene ved sykehuset kunne vært forebygget, ifølge en analyse utført ved sykehuset. VG har fått innsyn i en ny tilsynssak som avdekker omfattende svikt ved sykehuset: En pasient døde dagen etter en operasjon som normalt ikke innebærer høy risiko. (vg.no 6.7.2017).)

- Ber om full gjennomgang av sykehusets strakstiltak. Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet slår alarm etter sjokktall fra Kongsvinger sykehus.

(Anm: Ber om full gjennomgang av sykehusets strakstiltak. Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet slår alarm etter sjokktall fra Kongsvinger sykehus. (…) Sykehusets ledelse tok saken i egne hender, og satt i gang en mortalitetsanalyse for å få innsikt i hva dette kan skyldes. Rett før sommerferien kom analysen tilbake med meget urovekkende funn. Sykehuset har nå innført strakstiltak. I et brev til Fylkesmannen i Hedmark, datert 8. juli, skriver Sykehuset Innlandet: «Analysen viser at i underkant av 60 % av dødsfallene potensielt kunne vært forebygget (8 % høy, 32 % viss og 18 % liten grad).»  (dagbladet.no 30.7.2016).)

(Anm: Av 100 dødsfall kunne halvparten vært forebygget - pårørende ikke varslet. I en analyse fra 2014, slår sykehuset divisjon Elverum-Hamar fast at 21 av 50 dødsfall kunne vært forebygget. (dagbladet.no 2.8.2016).)

(Anm: Her er sykehuspasientene mest og minst fornøyd. Sykehusene i Skien, Flekkefjord, Tynset og Eidsvoll ligger på topp. Ingen av Oslo-sykehusene skårer over middels, mens Bærum sykehus er blant dem som kommer dårligst ut. Samlet er norske pasienter mer fornøyde med landets sykehus. (aftenposten.no 28.7.2016).)

(Anm: Her er sykehuspasientene mest og minst fornøyd (aftenposten.no 29.7.2016).)

- Svikt i samhandling mellom sykehus og kommuner. (- Legemidler er et spesielt sårbart område.)

Svikt i samhandling mellom sykehus og kommuner
helsetilsynet.no 8.3.2016
Alvorlig svikt i overføring av informasjon mellom sykehus og kommune er et av hovedfunnene i tilsynet. Det er noen av funnene Helsetilsynet oppsummerer i rapporten om det landsomfattende tilsynet med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. 

Andre viktige funn fylkesmennene gjorde i tilsynet er: 

Informasjonen var mangelfull og kom ofte for sent
Tilsynet avdekket at pasienter fikk for lite informasjon om behandlingen på sykehuset og hva som skulle skje når de kom hjem. (…)

Manglende oppfølging av samarbeidsavtaler
Samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner er et lovpålagt virkemiddel for å sikre samhandling om pasientene. (…)

Legemidler er et spesielt sårbart område
Legemidler er ofte en viktig del av pasientbehandlingen og korrekt legemiddelbruk kan være helt avgjørende for en pasients tilstand og prognose. Svikt eller fare for svikt i overføring av legemiddellister er omtalt i nesten alle tilsynsrapportene. Både fastleger og ansatte i hjemmesykepleien erfarer at det er svært krevende å sikre korrekt oversikt over legemiddellister etter opphold i sykehus. Tilsvarende uttalte flere sykehusleger at det var krevende å få korrekt oversikt over hvilke legemidler pasienten faktisk brukte.

Fylkesmennene fant at helseforetakene bare unntaksvis overførte legemiddelinformasjon elektronisk til hjemmetjenesten. 

Fylkesmennene konkluderte med lovbrudd i 36 tilsyn, og i 23 tilsyn ble det påpekt klare forbedringsområder. I 13 av tilsynene fant ikke fylkesmannen noen forhold som var i strid med helselovgivningen. (…)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

(Anm: Foreslår fem strategier for økt pasientsikkerhet (fhi.no 10.3.2016).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Stor norsk undersøkelse avdekker dramatisk forskjellsbehandling ved offentlige sykehus: De rikeste kreftpasientene får oftest operasjon. (…) Kreftforeningen mener det er fullt forståelig og helt naturlig at man som pasient bruker alle sine ressurser og kontakter når man havner i en slik situasjon, men er likevel bekymret over at ikke alle har samme mulighet. (aftenposten.no 3.5.2016).)

(Anm: Flere pasienter ligger på vent på sykehuset. Flere norske sykehus melder om økning i antall utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus i påvente av oppfølging fra norske kommuner. (…) Det er kommunene som har ansvar for pasientene etter at de blir utskrivningsklare, og kommunene må betale dagbøter for pasienter som blir liggende på sykehus i påvente av videre oppfølging. Norske kommuner betalte over 470 millioner kroner i slike dagbøter fra 2012 til og med 2014. Magne Nicolaisen, leder for samhandlingsavdelingen ved UNN, sier at det mest alvorlige er at situasjonen er ugunstig og uverdig for pasientene. (nrk.no 16.8.2016).)

(Anm: Informasjonen var mangelfull og kom ofte for sent. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2015 med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. (pdf) Rapport fra Helsetilsynet 1/2016 (helsetilsynet.no 8.3.2016).)

(Anm: SYKEHUSINNLEGGELSER. 14 prosent fikk pasientskade. Hos rundt 14 prosent av pasienter innlagt ved norske sykehus i 2014 oppsto det skade. Det viser en ny undersøkelse om pasientskader som Helsedirektoratet la frem tirsdag. I 2011 fikk 16 prosent av pasientene en skade som medførte behov for tiltak, forlenget sykehusopphold eller alvorlige konsekvenser. (dagensmedisin.no 10.2.2016).)

(Anm: Velkommen til Rikshospitalet. Min kone ble rammet av alvorlig sykdom og fikk ikke den oppfølgingen hun skulle ha hatt. Hver gang var det dukket opp en ny lege eller sykepleier var det som å begynne på nytt. Det var som om det ikke fantes noen kommunikasjon mellom de ansatte på Rikshospitalet om behandlingen av kona mi, skriver kronikkforfatteren. (aftenposten.no 14.3.2016).)

(Anm: Nye nasjonale tall om pasientsikkerhet. (…) Hos rundt 14 prosent av pasienter innlagt ved norske sykehus i 2014 oppsto minst én pasientskade som medførte behov for tiltak, forlenget sykehusopphold eller ga alvorligere konsekvenser. Det viser pasientjournalundersøkelser ved hjelp av metoden Global Trigger Tool (GTT) gjennomført i norske sykehus i 2014. Rapporten kan lastes ned i margen til høyre. (pasientsikkerhetsprogrammet.no 9.2.2016).)

(Anm: Ansatte i eldreomsorgen kan for lite om å behandle syke eldre. Det er store hull i kompetansen til de ansatte som jobber på sykehjem og i hjemmetjenestene, viser den første norske undersøkelsen som er gjort på området. •Gjøre de riktige observasjonene av pasienter til rett tid •Gjenkjenne sykdomsforverring •Sette i gang riktig tiltak til rett tid •Håndtere prosedyrer; mange av dem nye •Dokumentere tilstrekkelig hva som blir gjort (aftenposten.no 10.2.2016).)

- Studie: Nesten halvparten av sykehjemspasientene har en smertefull død

Studie: Nesten halvparten av sykehjemspasientene har en smertefull død
vg.no 2.7.2016
Hele 46 prosent av alle som dør på sykehjem forlater dette livet med moderate eller store smerter. Og det helt unødvendig. (…)

Studien, som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of the American Medical Directors Association (JAMDA), viser at pasientene ikke bare led på grunn av smertene. De hadde også åndenød, angst, var deprimerte, hadde problemer med å sove og var kvalme. Mange slet også med dødsralling i sine siste timer.

Og hele 39 prosent av de som ble fulgt - og døde - i løpet av første år etter innkomst på sykehjem, døde plutselig og uforventet. Der så ikke personalet døden komme. Dermed kunne de heller ikke få smertelindring og man fikk heller ikke forberedt de pårørende.

Les også: Høie mener det er for lite kompetanse på sykehjem
Åndenød
– Smerter, angst, søvnproblemer og depresjoner bør lindres. At så mange har det vondt er veldig oppsiktsvekkende. Men det som er mest urovekkende er alle med pusteproblemer, at de får følelsen av å bli kvalt, sier en av artikkel-forfatterne, Bettina Husebø, førsteamanuensis og leder for Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen, til VG.

Hele 53 prosent av de døende hadde nemlig moderate eller alvorlige problemer med åndenød. (…)
Mer undervisning og kurs
Studien, som omfattet nesten 700 pasienter fra 47 sykehjem, startet når hun eller han flyttet inn på sykehjemmet og med ekstra tett oppfølging fra den dagen personalet mente døden var nært forestående samt selve dødsdagen.

En fjerdedel døde i løpet av det første året og disse 152 ble fulgt helt inn i døden.

Les også: Norge får egen landsby for demensrammede

Rundt 80 prosent av norske sykehjemspasienter har demens og det var sykehjemspersonalet som formidlet om de mente beboeren hadde smerter og andre plager i sine siste dager og timer. (…)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Bivirkninger av antipsykotika - Related Editorial (Relatert lederartikkel) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)

(Anm: J&J's Janssen hit with $70 million verdict in Risperdal trial. Johnson & Johnson and Janssen are facing more than 12,000 claims over Risperdal, according to Johnson & Johnson's most recent quarterly report. (…) In 2013, Johnson & Johnson and Janssen paid more than $2.2 billion to resolve civil and criminal investigations by the U.S. Department of Justice into its marketing of Risperdal and several other drugs. (reuters.com 1.7.2016).)

(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:246 – 8 (8.09.2015).)

– Det vi ser av svaren är att läkemedel och fall bedöms som de stora riskområdena för uppkomst av vårdskador.

Här är största riskerna för vårdskada i kommunerna
dagensmedicin.se 14.4.2016
Fallolyckor och läkemedel pekas ut som de största riskerna för vårdskador i Socialstyrelsens första rapport om patientsäkerhet i kommunal vård.

Socialstyrelsens årliga lägesrapport över patientsäkerhetsarbetet omfattar i år inte bara landstingsdriven utan även kommunal hälso- och sjukvård.

I enkäten svarade 257 av landets 290 kommuner  på frågor om risker och förebyggande arbete – och det var framför allt två områden som stack ut.

– Det vi ser av svaren är att läkemedel och fall bedöms som de stora riskområdena för uppkomst av vårdskador. Närmare 90 procent av kommunerna anger dessa områden som ett av deras största riskområden, säger Carina Skoglund, sakkunnig på Socialstyrelsen, i ett pressmeddelande.

Enligt Carina Skoglund görs för lite förebyggande insatser för att motverka fall, trycksår och undernäring bland äldre. (…)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Ideally, mental disorders (MDs) and substance-use disorders (SUDs) should be addressed in the outpatient setting, but some youth with these conditions require hospitalization. (…) Among the most common categories of hospitals discharges, pregnancy and childbirth accounted for highest percentage (34.0%), followed by MDs (14.7%), diseases of the digestive system (7.5%), musculoskeletal/connective tissue disorders (5.7%), and nervous system disorders (5.6%). JAMA 2016 (April 15, 2016).)

- Sykt helsevesen (- Det som skjer i helsevesenet er en fare for pasientsikkerheten. Sykehus må sikre en åpenhetskultur for feil og mangler. Da trengs trygge ansatte som tør å gi beskjed, også offentlig.) (- Hvorfor er det blitt så viktig å kneble offentlige uttalelser om forholdene på norske sykehus?)

Sykt helsevesen
Kjersti Toppe (Sp), lege og stortingsrepresentant, nestleder i helse- og omsorgskomiteen
dn.no 28.1.2016
Dagens Næringsliv har satt søkelys på fryktkulturen i norsk helsevesen. Mange har trodd at sannheten ikke var virkelig, at eksemplene var vriompeiser som ikke klarte å avfinne seg med arbeidslivets regler. Hadde det bare vært slik.

Dette er ikke enkelthendelser. Dette er en ukultur som er blitt selve kulturen i helsevesenet vårt. Det kan finnes unntak.

Som stortingsrepresentant har jeg fått kjennskap til et helsevesen som er sykt på innsiden. Der høyt utdannede folk med stor erfaring og som har gjort en enorm innsats i det offentlige helsevesen, behandles på en måte jeg ikke trodde var mulig i et land som Norge. På en offentlig arbeidsplass, med staten som arbeidsgiver.

Jeg kjenner dessverre leger som har mistet jobben, fått skriftlige advarsler, etter å ha tatt kontakt med meg som folkevalgt. Det føles tungt. Jeg har møtt sykehusansatte på kafeer og i rådhuskjellere, fordi de ikke tør å møte meg på sykehuset, i frykt for å bli oppdaget av ledelsen. Jeg har ikke kunnet referere ved navn, men jeg skulle vite.

Helseforetaksmodellen legger stor vekt på omdømme. Brysomme helsearbeidere som uttaler seg om konsekvensene av budsjett og annet, hører ikke hjemme der.

Fryktkulturen gjelder ikke bare på sykehus. Vi ser det i kommunal sektor, blant lærere, barnehageansatte, rektorer, sykehjemsleger, blant politi og brannmenn og i universitetssektoren. Grunnlovens ytringsvern og pålegg om å legge til rette for den offentlige samtale, krasjer med «new public management»-organiseringen av offentlig sektor.

Det som skjer i helsevesenet er en fare for pasientsikkerheten. Sykehus må sikre en åpenhetskultur for feil og mangler. Da trengs trygge ansatte som tør å gi beskjed, også offentlig. (…)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Skal finne ut hvorfor flere dør av hjerteinfarkt her. For tredje året på rad viser tall fra Folkehelseinstituttet at flere pasienter dør av hjerteinfarkt ved sykehuset i Mo i Rana, enn ved andre sykehus i landet. – Dette tar vi alvorlig, sier medisinsk direktør ved Helgelandssykehuset, Fred Mürer. (nrk.no 29.8.2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: Fryktkulturen i helsevesenet er til skade for oss alle. er leger i indremedisinsk spesialisering og medlem av Yngre legers forenings styre. Hvorfor er det blitt så viktig å kneble offentlige uttalelser om forholdene på norske sykehus? (aftenposten.no 4.2.2016).)

(Anm: Vekk med knebling og fryktkultur! Helsetjenesteaksjonen ønsker ikke bruk av en fryktkultur for å stoppe dem som tør å si imot. (dagensmedisin.no 21.8.2015).)

(Anm: Hva skjer når varsleren blir marginalisert? (…) Når noen er en varsler, er det pressens oppgave å undersøke saken, og det har ennå ikke pressen gjort. Det er vårt felles ansvar å sørge for at de andre stemmene kommer frem. (aftenposten.no 24.7.2015).)

- Oslo har flest svingdørspasienter.

Oslo har flest svingdørspasienter
dn.no 25.2.2016
Sjansen for å bli svingdørspasient er størst blant eldre i hovedstaden. Over 18 prosent av personer over 67 år legges inn igjen før det er gått 30 dager.

Dette fremgår av nye tall fra Helsedirektoratets datasamling, Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem. Her gjør direktoratet sammenligninger av ulike helsetjenester i Norge. (…)

Mens Oslo på topp har 18,3 prosent reinnleggelser, har Aust-Agder færrest, med 14,5 prosent. Landsgjennomsnittet er 15,3 prosent. (…)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Mariann Markussen, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Ingrid Karin Hegvold, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Siri Ramberg Stav, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Frode Engtrø, Assisterende fylkeslege, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Tryggere utskriving av pasienter fra sykehus. Når noe går galt i pasientbehandling, er det ofte svikt i informasjonsflyten som ligger bak. (adressa.no 24.2.2016).)

- La oss snakke om svingdørs-pasientene

La oss snakke om svingdørs-pasientene
Av Jørgen Flor psykologstudent
aftenposten.no 6.6.2016
Det eksisterer et stort kunnskapshull og tilhørende stigma omkring en gruppe mennesker med sammensatte, alvorlige psykiske helseplager.

Det eksisterer et stort kunnskapshull og tilhørende stigma omkring en gruppe mennesker med sammensatte, alvorlige psykiske helseplager.

Vi er kommet et stykke på vei med avstigmatisering av angst og depresjon. Mange får i dag effektiv og medisinfri behandling for slike lidelser. Samtidig hører vi lite om de alvorlig syke pasientene med fem ulike diagnoser, ti forskjellige medikamenter og hundrevis av sider med journal. De som veksler mellom selvmordsforsøk og uvirksom behandling – før de til slutt stemples behandlingsresistente.

Lite kunnskap og oppmerksomhet om denne gruppen bidrar til at mange fremdeles holder fast ved paternaliserende tiltak som tvang, reimer og låste dører. (…)

Når alt er prøvd og ingenting virker
I Vestre Viken helseforetak har man utviklet en terapimodell for dem ingen andre får til å hjelpe, kalt basal eksponeringsterapi. Her tenker man at pasientene har utviklet en ekstrem fobi mot egne følelser, som de flykter fra ved hjelp av selvskading, rusmidler eller selvmordsforsøk.

Når helsevesenet svarer med beltelegging, låste dører og tunge medikamenter, blir fobien ofte enda sterkere og pasientens autonomi desto svakere.

Basal eksponeringsterapi innebærer at pasienten eksponerer seg for disse indre fobiene, og erfarer at vonde tanker og følelser ikke er farlige. På tross av hallusinasjoner og alvorlig selvskading får de som er innlagt ansvar for å følge en tett plan med møter og terapisamtaler, og de må selv etablere et daglig arbeidsfokus.

Selv på lukket avdeling kan pasientene bestemme når de kommer og går. Alle har tilgang på vanlig bestikk og skarpe kniver. Det kan høres uforsvarlig ut for dem som er vant med strenge kontrollregimer.

Forskningsdata viser imidlertid betydelig reduksjon i antall tvangsvedtak, halvering av antall pasienter som skader seg selv og at de som skader seg gjør det i vesentlig mindre omfang enn tidligere.

Med stor nedgang i medisinbruk og langt bedre funksjonsnivå er det lovende resultater som snart publiseres, blant annet i Tidsskrift for Norsk Psykologforening. (…)

Utfordringen er derfor å skape oppmerksomhet om de stedene som driver virksom behandling i tråd med helseminister Bent Høies visjon om mindre tvang og medisiner. Dit har vi ennå langt igjen. (…)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Bivirkninger av antipsykotika - Related Editorial (Relatert lederartikkel) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)

(Anm: J&J's Janssen hit with $70 million verdict in Risperdal trial. Johnson & Johnson and Janssen are facing more than 12,000 claims over Risperdal, according to Johnson & Johnson's most recent quarterly report. (…) In 2013, Johnson & Johnson and Janssen paid more than $2.2 billion to resolve civil and criminal investigations by the U.S. Department of Justice into its marketing of Risperdal and several other drugs. (reuters.com 1.7.2016).)

(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:246 – 8 (8.09.2015).)

(Anm Jeg har kjent tvang. Som ansatt i barnevernet har jeg brukt tvang. Aldri mer | Marius N. Karlstrøm. Visst ble jeg myk og mør under tvang. Men etterpå ble jeg enda hardere, bevæpnet med mistillit. Jeg er født og oppvokst i barnevernet. Jobbet i barnevernet. Offer for tvang, utøver av tvang. Eks-versting. Vernepleier Steinar T. Olsen skriver om tvang i Aftenposten 26. april: «Tvang i psykisk helse er omsorg. Man beskytter mennesker.» (aftenposten.no 15.6.2016).)

- Leger bedt om å avslutte "kjemiske remmer" for mennesker med lærevansker. (- Lang tids bruk av legemidlene kan føre til vektøkning, organsvikt og død.)

GPs told to end “chemical restraint” of people with learning disabilities. (Leger bedt om å avslutte "kjemiske remmer" for mennesker med lærevansker)
BMJ 2016;353:i3137 (Published 03 June 2016).)
Leger anmodes om å kutte antallet uhensiktsmessige forskrivninger av psykofarmaka for mennesker med lærevansker. (GPs have been urged to cut the number of inappropriate prescriptions of psychotropic drugs for people with learning disabilities.)

Ny veiledning fra NHS England og Royal College of General Practitioners oppfordrer leger til å gjennomgå resepter for pasienter med lærevansker  eller autisme, og sørge for at psykofarmaka bare fortsetter der mennesker utgjør en alvorlig fare for seg selv eller andre, og alle andre alternativer hadde blitt oppbrukt.1 New guidance from NHS England and the Royal College of General Practitioners encouraged GPs to review prescriptions for patients with learning disabilities or autism, and make sure that psychotropic drugs were only continued where the person posed a severe risk to themselves or others, and all other alternatives had been exhausted.1 (New guidance from NHS England and the Royal College of General Practitioners encouraged GPs to review prescriptions for patients with learning disabilities or autism, and make sure that psychotropic drugs were only continued where the person posed a severe risk to themselves or others, and all other alternatives had been exhausted.1)

Ifølge en gjennomgang av forskrivninger av legemidler til mennesker med lærevansker, som ble publisert i fjor, ble mellom 30 000 og 35 000 personer gitt enten et antidepressivum eller et antipsykotika uten å ha de vilkår som de er indikert for. 2 (...) According to a review of the prescribing of drugs to people with learning disabilities published last year, between 30 000 and 35 000 people were taking either an antidepressant or an antipsychotic without having the conditions for which they are indicated. 2)

Pasientene blir foreskrevet legemidlene da de ble sett på som å være vanskelig å håndtere. Lang tids bruk av legemidlene kan føre til vektøkning, organsvikt og død. (…) (Patients were prescribed the drugs when they were seen as being difficult to manage. Long term use of the drugs could lead to weight gain, organ failure, and even death.)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Sammenbrudd - Hvorfor psykiatri gjør mer skade enn gagn. ISBN: 978-82-7935-382-9. Hvorfor sykeliggjør og medisinerer psykiatrien stadig flere sider av våre liv som tidligere ble betraktet som normale uttrykk for det å være menneske? Hvorfor er psykiatrien blitt den raskest voksende medisinske spesialiteten samtidig som den har de dårligste resultatene? Hvorfor skrives det ut psykiatriske medikamenter i større mengder enn nesten noen andre medisiner, til tross for tvilsom effekt? Hvorfor utvider psykiatrien stadig antallet psykiske lidelser uten å bygge på solid vitenskap – fra 106 i 1952 til nesten 400 diagnoser i dag? (abstrakt.no - ISBN: 978-82-7935-382-9).)

(Anm: Per Egil Hegge Veldokumentert. Språket vårt. Mange har undret seg over at spaltens fornemme professorgruppe så langt ikke har fått noen medlemmer fra psykiaternes rekker. (…) Professor Jan Ivar Røssberg, tilknyttet Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo, får representere sine tallrike kolleger etter et leserinnlegg i Aftenposten 4. juli. Her skriver han: «Pasientene er ikke tjent med og «velge» side, og vi trenger ikke egne enheter hvor formålet er ikke å gi en veldokumentert behandling.» En så veldokumentert og/å-feil er mer enn tilstrekkelig for medlemskap. Når det gjelder dokumentasjon, er det i denne sammenheng også et spørsmål hvordan det dokumenteres, hvem som gjør det, og hvilke forbindelser «dokumentaristene» eventuelt måtte ha med farmakologiske firmaer. De som er interessert i det emnet, henvises til boken CRACKED. Why psychiatry is doing more harm than good av Dr. James Davies. (aftenposten.no 18.7.2016).)

(Anm: Av Ann-Mari Lofthus. James Davies: Sammenbrudd – Hvorfor psykiatri gjør mer skade enn gagn.  Tidsskrift for psykisk helsearbeid 03 / 2016 (Volum 12).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere RE: Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:246 – 8 (14.8.2015).)

- Sykehusene sier nei over 550 ganger daglig

Sykehusene sier nei over 550 ganger daglig
nrk.no 26.4.2016
Fastlegene sender pasientene til sykehuset, men flere blir møtt med lukkede dører. Sykehus-Norge avviser gjennomsnittlig 557 henvisninger hver eneste dag.

Mange av henvisningene fra fastlegene i Norge blir avvist når sykehuslegen vurderer dem. Til nå upubliserte tall fra Norsk pasientregister (NPR) viser at 203.478 henvisninger som i fjor ble sendt til spesialisthelsetjenesten, i all hovedsak sykehusene, ble avvist.

I snitt dreier det seg om 557 avvisninger hver dag.

– Jeg tror nok at vi får mange henvisninger som ikke skulle vært til oss, men det må vi løse med et godt samarbeid mellom sykehusene og fastlegene, sier fagdirektør Helge Stene-Johansen ved Sykehuset Østfold. (…)

(Anm: Store sprik blant leger: Noen henviser sju ganger så mye som andre. Legene som henviser flest til sykehus er også de som har minst tro på at pasienten blir bedre. Samtidig er det store variasjoner mellom legene. (nrk.no 26.4.2016).)

- De trodde Arne (85) var dement, men da han fikk mat, skjedde et lite mirakel. (- cirka 70.000 eldre i Norge som er underernært eller i fare for å bli det.)

De trodde Arne (85) var dement, men da han fikk mat, skjedde et lite mirakel
tv2.no 25.3.2016
Pleierne fant ham avmagret og glemsk i leiligheten. Da Arne Brattestad (85) begynte å spise, skjedde det noe oppsiktsvekkende. (…)

– Jeg merket det på klærne mine og sånt at jeg var tynn, ja. Det var vondt å se meg selv så tynn, sier han.

Arne virket også dement da han ble funnet.

– Hukommelsen din var ganske dårlig, så vi regnet med at du kanskje hadde en demensutvikling, sier Gunn Marie.

Men så skjedde det et lite mirakel.

Livsfarlig
Arne var blant cirka 70.000 eldre i Norge som er underernært eller i fare for å bli det. Dette er årsaken til mange dødsfall.

Thomas Bøhmer er professor ved institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo. Allerede på 80-tallet ønsket han en nasjonal satsing for å forebygge underernæring.

– Det vi vet, er at cirka 35 prosent av dem som hadde alvorlig underernæring, døde i løpet av et år. Mens dødeligheten blant ikke-underernærte var på ti prosent, sier han.

Hun påpeker at det er store fordeler ved å ta tak i problemet på et tidlig stadium.

– Om en tar det før underernæringen får utvikle seg, så er det billigere for samfunnet. Venter man for lenge, kommer det kostnader i andre enden, med flere innleggelser på sykehus, mer infeksjoner, sår, fall, og kognitiv svikt, sier hun.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) medgir overfor TV 2 at han ikke er fornøyd med situasjonen, men han mener det finnes lyspunkter.

– Dette er i ferd med å forbedre seg gjennom mer kunnskap og oppmerksomhet rundt dette spørsmålet, sier Høie. (…)

- Sykehusernæring: Dette koster norske skattebetalere en milliard kroner årlig.

(Anm: Mone Sæland, Førsteamanuensis, Fakultet for helsefag, HiOA. Sykehusernæring: Dette koster norske skattebetalere en milliard kroner årlig. Mangelfull pasienternæring undergraver effekten av annen behandling. OVERSETT MULIGHET: Mangelfull pasienternæring koster norske skattebetalere én milliard kroner årlig, skriver artikkelforfatteren. (dagbladet.no 12.7.2017).)

- De eldres mat på sykehjem. Dramatiske tall fra 31 sykehjem: - Kan redde liv ved å flytte middagen.

(Anm: De eldres mat på sykehjem. Dramatiske tall fra 31 sykehjem: - Kan redde liv ved å flytte middagen. - Det er altfor tidlig å servere middag kl. 12.30. Konsekvensene kan være dramatiske, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. (…) I januar i år kom en studie fra Nasjonalt råd for ernæring, hvor det fremgår at svært mange eldre rammes av sykdomsrelatert underernæring. Rådet oppfordret sterkt til at pasientene må få mat som er tilpasset deres behov til rett tid. (…) Mener flytting av middag kan redde liv. Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) sier at han er fullt ut enig med Forbrukerrådet-toppen. (dagbladet.no 25.7.2017).)

- Eldre sulter på norske sykehjem. (- Seks av ti eldre pasienter på institusjoner er underernærte.) (- Eldresviket: - Vi vet at det er et problem både med underernæring, overmedisinering og feilmedsinering.)

Eldre sulter på norske sykehjem
vg.no 19.2.2007
Mellom 20 og 50 prosent av de eldre på norske sykehjem er underernærte, viser en undersøkelse fra Sosial- og helsedirektoratet. (...)

Unni Hembre, nestleder i Norges Sykepleierforbund, er ikke overrasket over tallene. Hun mener undersøkelsen bare bekrefter undersøkelser forbundet selv har gjort, skriver Vårt Land. (...)

(Anm: Mat, måltider og ernæring på sykehjem – erfaringer fra et aksjonsforskningsprosjekt Nordisk Sygeplejeforskning 02 / 2016 (Volum 5).)

(Anm: Eldresviket: - Vi vet at det er et problem både med underernæring, overmedisinering og feilmedsinering. - Det handler om å legge til rette for et godt måltid, sier Inga Marte Thorkildsen (SV). NY SERIE - ELDRESVIKET: «De satte mat foran ham og dyttet ham inntil bordet, men ingen hjalp ham med å spise. Thoralf visste ikke at det var mat» Gjennom en serie artikler setter Dagbladet fokus på eldreomsorgen i Norge. I gårsdagens Magasinet fortalte vi at én av to sykehjemspasienter er underernærte. I snitt bruker det sju ulike legemidler. - Vi vet at det er et problem både med underernæring, overmedisinering og feilmedsinering, sier Inga Marte Thorkildsen (SV). (dagbladet.no 27.11.2016).)

- Vi testet maten i studentkantina, i fengsel og på sykehjem i Halden: TV-kokken Bård sjokkert: Fengsels­maten får terningkast fem, sykehjemsmaten får stryk. Kokk Bård Greni: - Skam dere, politikere. (- Om man ikke er redd for å bli gammel fra før, er denne maten grunn til å bli livredd, sier Greni.)

(Anm: Vi testet maten i studentkantina, i fengsel og på sykehjem i Halden: TV-kokken Bård sjokkert: Fengsels­maten får terningkast fem, sykehjemsmaten får stryk. Kokk Bård Greni: - Skam dere, politikere. Dagbladet har den siste tiden besøkt flere institusjoner for eldre og inntrykket er langt på vei det samme (krever innlogging). - Om man ikke er redd for å bli gammel fra før, er denne maten grunn til å bli livredd, sier Greni. Den kjente kokken, som har vært med i en rekke tv-produksjoner som Fingrene av fatet på TV2, ble med Dagbladet for å teste maten en helt tilfeldig dag på tre offentlige institusjoner. (dagbladet.no 30.8.2017).)

– Eldre går altfor lenge uten å få mat. En undersøkelse fra Forbrukerrådet viser at halvparten av landets sykehjem lar pasientene gå mer enn elleve timer uten mat. Dette er klart i strid med forpliktelsene sykehjemmene har, og kan gå hardt ut over de eldres helse og livskvalitet.

(Anm: Eldre går altfor lenge uten å få mat. En undersøkelse fra Forbrukerrådet viser at halvparten av landets sykehjem lar pasientene gå mer enn elleve timer uten mat. Dette er klart i strid med forpliktelsene sykehjemmene har, og kan gå hardt ut over de eldres helse og livskvalitet. (…) – At halvparten av våre eldre på sykehjem må gå uten mat i over elleve timer er svært alvorlig. Det er særlig skremmende når vi vet hva det betyr for helse og hvordan du har det. Vie forteller at så mange som 60 prosent av de eldre kan være underernært. – Hvis du ikke spiser skikkelig, blir du oftere syk, du blir slapp, og kan lettere falle og skade deg. Dessuten kan et godt og innbydende måltid gi glede og gode stunder. Det er også viktig. (forbrukerradet.no 30.9.2017).)

(Anm: Seks av ti eldre pasienter på institusjoner er underernærte. Ap savner en nasjonal strategi for eldre pasienters ernæring. Nær 60 prosent av eldre pasienter på institusjoner er underernærte, ifølge en ny rapport på oppdrag fra Helsedirektoratet. – Hadde regjeringspartiene sagt ja til den nasjonale strategien om bedre ernæring for eldre som vi foreslo i fjor, hadde vi kommet et stykke på vei nå, sier stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen (Ap) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). (dagsavisen.no 20.1.2017).)

(Anm: Mange eldre er underernært på sykehus. En av tre pasienter på norske sykehus er underernært eller i risiko for underernæring, men blant eldre er andelen enda høyere, viser en rapport fra Nasjonalt råd for ernæring. (forskning.no 20.1.2017).)

(Anm: «Motbydelig mat til eldre er ikke bare moralsk forkastelig. «Ser ut som noe bikkja har spydd opp», sa Gunn Brox til Nordlys denne uken. Hun snakket om desserten hennes 88 år gamle mor hadde fått levert av hjemmetjenesten i Tromsø. En brun gugge med noen rosiner i. Problemet med å tilby eldre motbydelig mat, er ikke bare at kosen forsvinner litt. Det er livsfarlig. (aftenposten.no 4.3.2016).)

(Anm: Solberg med handlingsplan for eldre-ernæring. Regjeringen legger i mars fram en ny handlingsplan for bedre kosthold blant eldre, varsler statsminister Erna Solberg (H). (…) I januar kom en studie fra Nasjonalt råd for ernæring som viser at én av tre pasienter på norske sykehus er underernært eller i risiko for underernæring. Blant eldre er andelen enda høyere. (abcnyheter.no 4.2.2017).)

(Anm: – Mange sto opp tidlig og var på jakt etter mat. Eldre på sykehjem må gå opptil 16 timer uten mat. Under halvparten av landets sykehjem klarer å følge retningslinjene for nattfaste - og mange går opp mot 16 timer uten mat. (tv2.no 24.11.2016).)

- Eldre lider av underernæring

Eldre lider av underernæring
nrk.no 8.7.2010
Mange eldre som bor hjemme lider av underernæring fordi kommunene ikke følger dem opp.

Det viser en rapport utarbeidet av sosial- og helseavdelingen hos fylkesmannen i Hedmark.

Folldal og Stange verst
Kommunene Folldal og Stange har en betydelig svikt. I Stor Elvdal og Ringsaker er ikke rapportene endelig, men mye tyder på at situasjonen er den samme i disse kommunene.

Fungerende fylkeslege i Hedmark, Sven Anders Hautomt, sier underernæring blant eldre er et stort problem;

– Det handler om kompetanse hos tjenesteutøverne. Det vi ser at de eldre ikke får de tjenestene de bør få på et forsvarlig nivå.
Oppfølging fra fylkeslegen

Fylkeslegen vil nå følge opp kommunene.
– Vi har påpekt avvik på dette området og da følger vi opp til vi er sikre på at folk får de tjenestene de skal ha, sier Hautomt. (...)

- Sykepleierne raser mot sjefenes lønnsfest

Sykepleierne raser mot sjefenes lønnsfest
tv2nyhetene.no 18.1.2012
Sykepleierforbundet refser helsetoppene for lønnsfesten deres de siste årene.

Bente Mikkelsen, sjefen for Helse Sør-Øst, er en av helsetoppene her i landet som tjener gode penger.

To millioner kroner i året er lønna. Det er dobbelt så mye som landets helseminister.

Kosmo-refs
Tirsdag fikk helseforetakene krass kritikk av Riksrevisjonen for den enorme lønnsveksten blant lederne. (...)

Kosmo er imidlertid ikke den eneste som er oppgitt over helsesjefenes lønnsfest.

– Nei, det er helt uakseptabelt og gir veldig dårlige signaler, spesielt sett opp mot de store økonomiske utfordringene som helseforetakene står i, sier Eli Gunhild Bye, leder i Sykepleierforbundet. (...)

(Anm: Kritiserte høye direktørlønninger: Sykepleiertoppene sentralt tjener også fett. Denne uka langet Sykepleierforbundet i Nordland ut mot skyhøye direktørlønninger i Helse Nord. Generalsekretæren for Sykepleierforbundet tjener akkurat like mye. (…) Generalsekretær Olaug Flø Brekke er øverste administrative leder i forbundet, og har en lønn på 1,2 millioner. Forbundsleder Eli Gunhild By har en lønn som tilsvarer 90% av en statsråd, noe som blir 1,1 millioner kroner (2015). (nrk.no 10.4.2016).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).)

- Når sykehjem svikter: Udugelige og inkompetente ledere må stilles til ansvar

Når sykehjem svikter: Udugelige og inkompetente ledere må stilles til ansvar
Tore Westhrin, ektefelle til sykehjemsbeboer.
aftenposten.no 20.6.2016
Dårlige ledere ødelegger sykehjemmene.

To sykehjem i samme kommune kan være som natt og dag. Når det avdekkes svikt i pleien og omsorgen på sykehjemmene, får vi ofte høre at det skyldes mangel på penger og folk. Hvorfor hører vi nesten aldri at uverdige forhold kan skyldes dårlige ledere? (…)

Som natt og dag
Helseminister Bent Høie vil lage kvalitetsstandarder som alle sykehjem i landet skal oppfylle. Det er på høy tid, når to sykehjem i samme kommune kan være som natt og dag.

Vi skal selvsagt kreve at politikerne bevilger tilstrekkelig med penger til å drive gode sykehjem. Men vi må innse at vi kanskje ikke får så veldig mange flere ansatte i sykehjemmene fremover.

Da er det desto viktigere at de som leder sykehjemmene er faglig, personlig og etisk skikket til jobben.
Skaper de en kultur med respekt og omsorg, hvor pasientens fysiske og åndelige behov blir sett og ivaretatt?

Rekrutterer og utvikler de medarbeidere som har kunnskap og empati?

Vi kan bevilge massevis av penger, men med dårlige ledere blir det dårlige sykehjem. Sykehjemseierne har et tungt ansvar for å ansette dyktige ledere og fjerne de inkompetente.

Når mediene ukritisk formidler at overgrep mot pasienter skyldes mangel på penger og personell eller private helseaktørers profittbegjær, lar de udugelige ledere slippe altfor lett unna sitt ansvar. For det er mennesker det handler om.

Bærum kommune svarer på kritikken: Vi skal være gode på forskjellighet (…)

(Anm: Bærum kommune: Vi skal være gode på forskjellighet. Morten Svarverud, kommunalsjef, og Tove Hagen Venås, seksjonsleder pleie og omsorg, begge Bærum kommune. Kommunalsjefen og lederen for pleie og omsorg svarer på Tore Westhrins kritikk av sykehjemmet der hans kone var pasient: Tore Westhrins kronikk synliggjør en kommunikasjon og samhandling som ikke er optimal. Det er beklagelig. Vi ønsker best mulig kommunikasjon med pårørende. (aftenposten.no 19.6.2016).)

(Anm: Fylkesmannen med sterk kritikk av Betanien. Sykehjemmet får i et tilsyn sterk kritikk etter at de ansatte en mann som var dømt for pasientovergrep i Danmark. Senere ble han også dømt for drap i Bergen. Kritikken kommer etter at det i etterkant av en drapssak i Bergen kom frem at den dømte tidligere også skulle ha trakassert og gjort seksuelle tilnærmelser mot pasienter mens han var ansatt ved Betanien. Fylkesmannen slår i rapporten likevel fast at tjenestene ved institusjonen har vært forsvarlige. (nrk.no 21.6.2016).)

- Sykehusene underrapporterer bivirkninger

Sykehusene underrapporterer bivirkninger
vg.no 29.3.2012
Helsemyndighetene vil iverksette nye tiltak for å få sykehusene til å øke rapporteringen av bivirkninger barn får av medisiner.

Grunnen er at en undersøkelse viser at sykehusene trolig gjør seg skyld i en betydelig underrapportering av bivirkninger fra barneavdelinger, fremgår det av bivirkningsrapporten for 2011 som Statens legemiddelverk la fram onsdag.

I fjor gjennomførte Regionalt legemiddelinformasjonssenter en studie av bivirkningsmeldinger som gjelder barn meldt de siste ti årene. Bivirkninger av ADHD-behandling var hyppigst meldt.

«Studien viser at det trolig foreligger betydelig underrapportering, da hver av barneavdelingene på sykehusene årlig bare melder et fåtall bivirkninger hos barn. (...)

Betydelig antall dødsfall
Over halvparten (57 prosent) av meldingene er alvorlige. Antall rapporterte dødsfall er 144, mot 127 i 2010. Når det gjelder bivirkninger av ulike vaksiner - 646 meldinger - er 23 prosent alvorlige.

Kreftmidler og midler som påvirker immunsystemet har forårsaket eller bidratt til flest dødsfall (31 prosent). Deretter følger legemidler som virker på nervesystemet (25 prosent). Den tidligere største gruppen, blodfortynnende legemidler, er nå tredje størst (23 prosent). (...)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125:786.)

(Anm: Sykehus vet ikke hvilke medisiner pasientene bruker. Bruker du legemidler fast, kan du få problemer hvis du uventet havner på sykehus. – En medisinliste er en billig livsforsikring, mener Legemiddelverket. (…) – Listene er billig livsforsikring. Flere tusen skades, og noen dør, hvert år på grunn av manglende informasjon om medisinene de tar, sier overlege Morten Finckenhagen hos Legemiddelverket. (nrk.no 20.2.2016).)

(Anm: Statlig kontroll over sykehus fører til flere dødsfall. En av de bedre, publiserte studiene finner at mer konkurranseutsetting av sykehus har ført til færre dødsfall – både på sykehuset og etter at pasientene er utskrevet. Det er mange likheter mellom reformen i England og innføringen av fritt sykehusvalg i Norge», skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra et sykehjem i Norge. (dn.no 2.6.2016).)

- Eldre og utviklingshemmede blir dopet ned for å bli lettere å håndtere

- Eldre blir dopet ned for å bli lettere å håndtere
nettavisen.no 28.3.2012
Pleiere innrømmer snarveier i behandlingen av eldre pleietrengende.

En undersøkelse gjort for Forbrukerinspektørene i NRK viser at det brukes ulovlig tvang og makt mot pasienter i norske sykehjem, skriver NRK.

Spørreundersøkelse er gjort i samarbeid med Fagforbundet, og 1500 pleiere fra hele Norge har svart. (...)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

– I motsetning til Arbeidstilsynet har Helsetilsynet lite verktøy mot institusjoner som ikke lærer av feilene sine.

Firebarnsmoren Gudrun døde under hastekeisersnitt: Overlege: – Helsevesenet bør si «unnskyld» oftere.
vg.no 30.1.2016
Norske sykehus bør bli mer opptatt av å lære av sine feil, mener overlege. – Sykehusledere, med noen unntak, er lite opptatt av å gå inn i slike alvorlige hendelser i ettertid for å finne ut hva som har skjedd, forsøke å se om det kunne vært unngått og om det er noe å lære av det hele. (…)

Røise har i dagens VG skrevet en kronikk i forbindelse med reportasjen om Gudrun Sigurdardottir (34) som døde da hun var gravid i syvende måned.

Han mener norsk helsevesen har mye å lære av næringslivet. – I motsetning til Arbeidstilsynet har Helsetilsynet lite verktøy mot institusjoner som ikke lærer av feilene sine. Arbeidstilsynet kan bruke bøter med enorme kostnader for arbeidsgivere. (…)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: 756 uventede dødsfall på to år i norsk helsevesen. Hver eneste dag dør pasienter uventet på norske sykehus. Mange kan ha mistet livet på grunn av feilbehandling.(...) Helsepersonell har plikt til å varsle om uventede dødsfall. (nrk.no 14.6.2015).)

(Anm: Bedre overlevelse blant pasienter i norske sykehus. (…) Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet har nå supplert den nasjonale publikasjonen med rapporter for det enkelte sykehus. (…) Rett før nyttår publiserte Kunnskapssenteret notatet «Kvalitetsindikatoren 30-dagers overlevelse etter innleggelse i norske sykehus – resultater for året 2014». Nå foreligger også rapportene for hvert enkelt sykehus. – Det er store variasjoner i overlevelse mellom sykehusene, både ved førstegangs hjerteinfarkt, hjerneslag, hoftebrudd og totaloverlevelse, sier seksjonsleder Jon Helgeland. (fhi.no 2.2.2016).)

(Anm: Kvalitetsmåling. Store forskjeller i overlevelse mellom sykehusene. Sannsynligheten for at pasienter er i live 30 dager etter en innleggelse, varierer mye mellom sykehusene, viser en kvalitetsmåling for 2015 fra Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet. Aller størst er forskjellene etter førstegangs hjerteinfarkt. Utviklingen går imidlertid i riktig retning. Dette kommer frem i den nye rapporten «Kvalitetsindikatoren 30 dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse. Det er også laget egne rapporter for sykehusene. Se resultatene i interaktivt kart. (kunnskapssenteret.no 25.8.2016).)

(Anm: Høyere overlevelse i helsevesenet kostet 45 milliarder kroner. Mens helseutgiftene økte med 45 milliarder kroner mellom 2011 og 2014, ble sannsynligheten for å overleve en sykehusinnleggelse kun marginalt bedre. Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet har offentliggjort kvalitetstall for landets sykehus. (dagensperspektiv.no 3.2.2016).)

(Anm: Structured scrutiny could reduce drug side effects for people with dementia. (…) The study, published in PLOS ONE, conducted by a team from the University's College of Human and Health Sciences and the Medical School, looked at whether enhanced nurse-led monitoring of medication side effects could help reduce these effects, also known as preventable Adverse Drug Reaction (ADRs). ADRs are known to have significant impacts on patients and the NHS, and result in: - 5-8% of UK unplanned hospital admissions1 - 20.8% (60/290) of preventable emergency re-admissions within one year of discharge2 - 4-6% of UK hospital bed occupancy3 - £1-2.5bn in annual costs to the NHS4 (...) Study. The research team focused on a sample of 41 patients living in five care homes who had been prescribed medication in three key groups: - antipsychotics- anti-epileptics- antidepressants. (medicalnewstoday.com 16.10.2015).)

(Anm: Nurse-Led Medicines' Monitoring for Patients with Dementia in Care Homes: A Pragmatic Cohort Stepped Wedge Cluster Randomised Trial. PLoS ONE 10(10): e0140203.)

(Anm: Hvad plager vores sygehusvæsen? Kollegerne havde jo nok gjort deres bedste. Det er set i bakspejlet det værste. Lægerne er efterhånden reduceret til sundhedsfaglige skifteholdsarbejdere. Ansvarlighed over for patienten er vekslet til ”samlebåndstænkning”. (jyllands-posten.dk 2.11.2015).)

- Slik kan norsk helsevesen bli bedre.

Slik kan norsk helsevesen bli bedre
dagensmedisin.no 9.3.2016
I boken «Jakten på det perfekte helsevesenet» har Mark Britnell, leder for KPMG globale helsesatsing, sammenlignet helsevesenet i over 60 land. (…)
– Konklusjonen i boken er at det ikke finnes ett perfekt helsevesen, men at flere land har elementer fra det perfekte helsevesen, sier Wencke van der Meijden, leder for helsesatsingen i KPMG Norge. (…)

Belønner sykehusene som effektiviserer
Norge har særlig mye å lære av Israel og USA, ifølge KPMG.

– Israel er en av de best bevare hemmelighetene i global helse. De bruker én femtedel mindre på helse sammenlignet med andre i-land, men likevel er den gjennomsnittlige levealderen tre år høyere. Et viktig element her er universelle pasientjournaler, sier Anna van Poucke, medlem av Center of Excellence i KPMG Helse og leder av helsesatsingen i KPMG i Nederland.

Hun trekker også frem et eksempel fra New York i USA, hvor sykehusene oppmuntres til å redusere unødige sykehusinnlegger, som blant annet oppstår som følge av komplikasjoner som kunne vært unngått. Pengene de sparer beholder sykehuset for å kunne gjøre nye investeringer, såkalt «verdibasert finansiering».

Kvalitetsbasert finansering (KBF) er allerede innført som en forsøksordning for spesialisthelsetjenesten i Norge, ved at 0,5 prosent av det totale budsjettet inngår i en belønningsordning for sykehusene som leverer best etter gitte kvalitetsindikatorer. (…)


Norge kan lære mye av Israel, USA og Singapore, ifølge en kartlegging fra konsulentselskapet KPMG.
Utbredt bruk av velferdsteknologi, der pasientene selv registrerer helseinformasjon, bidrar til færre sykehusinnleggelser. (…)

Singapore har en forventet levealder på 83 år og bruker kun 4,9 % av bruttonasjonalprodukt på helse, mens Norge bruker 10 prosent. (…)

- Sykepleier saksøkte sykehus for diskriminering - får erstatning.

Sykepleier saksøkte sykehus for diskriminering - får erstatning.
vg.no 25.2.2016
OSLO (VG) Margrethe Salvesen (43) går seirende ut av arbeidskonflikten med sin tidligere arbeidsgiver Ålesund sykehus.

Sykehuset i Ålesund erkjenner at de har opptrådt diskriminerende mot den tidligere ansatte sykepleieren, og betaler henne nå 100.000 kroner i erstatning.

Rettssaken mellom Salvesen og Helse Møre og Romsdal skulle opprinnelig ha startet i Sunnmøre tingrett 8. mars, men nå har hennes tidligere arbeidsgiver valgt å inngå et forlik fremfor å møte henne i retten.

Salvesen tok ut stevning mot helseforetaket i juni i fjor, fordi hun mente hun hadde vært utsatt for diskriminering på grunn etnisitet og politikk. (…)

Da Salvesens fortid ble kjent blant hennes tidligere kolleger, forteller hun at hun ble frosset ut fra arbeidsmiljøet og hetset av medsykepleiere i sosiale medier. Hun mener ekskollegene fryktet at hun skulle utføre en terroraksjon. (...)

- Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva.

Misrepresenting harms in antidepressant trials Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva.
Editorials Lederartikler
BMJ 2016;352:i217 (Published 28 January 2016)
Nye bevis fra kliniske studierapporter avdekker feilklassifisering, feiltolkning, og underrapportering av alvorlige skader. (New evidence from clinical study reports reveals misclassification, misrepresentation, and under-reporting of serious harm)

Folk i Storbritannia forbruker mer enn fire ganger så mye antidepressiva som de gjorde for to tiår siden.1 Til Tross for dette har vi fortsatt Ikke fullt ut forstått effektene av disse midlene, og heller Ikke kan vi være sikre på deres risiko-nytte-forhold. (...) (People in the United Kingdom are consuming more than four times as many antidepressants as they did two decades ago.1 Despite this, we still do not fully understand the effects of these drugs, nor can we be confident about their risk-benefit ratio.)

Med tvil om effekten og effektiviteten av antidepressiva og bevis for at de kan produsere slike alvorlige bivirkninger som selvmord og aggressive tendenser trenger kontrollorganer og publikum tilgang til mer omfattende og pålitelige data. De resultatene som er rapportert i kliniske studierapporter, som beslutninger om markedsføringstillatelse er basert på, er sannsynlig å undervurdere omfanget av legemiddelrelaterte skader. Vi trenger tilgang til originale data fra studier, men vi trenger også mer forskning for å beskrive hele spekteret av antidepressiva-indusert atferd-, følelsesmessige og fysiske endringer ved akutt behandling, langsiktig bruk, og seponering (avslutning). (...) (With doubts about the efficacy and effectiveness of antidepressants and evidence that they can produce such serious adverse reactions as suicidal and aggressive tendencies, regulators and the public need access to more comprehensive and reliable data. The results reported in clinical study reports, on which decisions about market authorisation are based, are likely to underestimate the extent of drug related harms. We need access to original data from trials, but we also need more research to describe the whole range of antidepressant induced behavioural, emotional, and physical alterations with acute treatment, long term use, and withdrawal.)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: Folk dør av hemmelige bivirkninger. Over 90 prosent av alle bivirkninger fra legemidler rapporteres ikke - selv ikke dødelige og livstruende bivirkninger. (...) Slik kan du hjelpe andre: (bt.no 9.3.2015).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Autisme: tidlig dødsrisiko en "skjult krise" (- Den ulikhet i utfall for autistiske mennesker vist i disse data er skammelige. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor mange autistiske mennesker aldri vil oppleve sin 40-årsdag.) (- Alle som er involvert i å støtte folk med autismespekteret fra regjeringen rett ned til lokalt helsepersonell har et ansvar for å stå opp og begynne å redde liv så snart som mulig.) (medicalnewstoday.com 21.3.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: New study links autism to mutations in mitochondrial DNA (medicalnewstoday.com 31.10.2016).)

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje største dødsårsaken i USA. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (...) Medisinske feil "fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". (Medical error—the third leading cause of death in the US. Medical error is not included on death certificates or in rankings of cause of death. (...) Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Forskere: Medisinske feil nå tredje største dødsårsak i USA (Researchers: Medical errors now third leading cause of death in United States) (washingtonpost.com 3.7.2016).)

(Anm: Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data) (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.) BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. (BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

(Anm: TEST UTVIKLET FOR Å OPPDAGE FARLIGE BIVIRKNINGER SLIK AT FÆRRE PASIENTER GIS UTRYGGE LEGEMIDLER (Test aims to detect dangerous side effects so that fewer patients are given unsafe drugs) (medicalnewstoday.com 19.12.2014).)

(Anm: A Brean. Fra redaktøren. Forførende forskningsfortellinger. (…) «Forskning er ikke sannhet, men fortellinger.» (…) «- Du har for lavt serotoninnivå. Her er en pille som høyner det.» Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:291 (23.2.2016).)

(Anm: Manipulating novel target could lead to new treatments. Northwestern Medicine scientists have shown how manipulating a novel target in the brain using gene therapy could lead to new treatments for depression. The investigators showed decreasing a set of proteins called HCN channels reduced depression-like behavior in mice. If replicated in humans, the findings could inform fresh therapies for millions of patients who do not respond to existing treatments for depression. The study will be published July 12 in the journal Molecular Psychiatry. Most existing antidepressants affect mood and emotions by increasing levels of neurotransmitters called monoamines, namely serotonin, dopamine and norepinephrine. But the fact that these drugs are not effective for many patients suggests there are additional mechanisms underlying depression yet to be uncovered that could be targeted with new therapies. (medicalnewstoday.com 14.7.2016).)

(Anm: Antidepressant target discovery could lead to gene therapy treatment. In 2010, researchers at Weill Cornell Medical College thought they hit on a novel way to treat depression--by delivering a gene called p11 directly to the brain. The gene therapy looked promising in mice but hasn’t yet moved into clinical trials. (fiercepharma.com 20.7.2016).)

- Pasientombud ønsker nytt meldesystem om skader

Pasientombud ønsker nytt meldesystem om skader
adressa.no 4.10.2015
Oslo (NTB): Pasientombudene i Norge mener det bør innføres et uavhengig meldesystem om pasientskader.

Sykehusene har meldeplikt ved uønskede alvorlige hendelser, og det kan lede til en tilsynssak hos Fylkesmannen. Saken kan også følges opp av Statens helsetilsyn med reaksjoner. Skjer det derimot noe alvorlig i kommunen, for eksempel på legevakta, hos fastlegen eller på sykehjemmet er det ingen som trenger å melde fra, melder TV 2.

Ni av ti pasienter behandles i kommunene – derfor synes pasientombudene i Norge at det er på tide med et uavhengig meldesystem.

– En meldeordning kan jo føre til økt pasientsikkerhet, økt tillit til systemene slik at man vet noen passer på når ting går galt, sier pasientombud i Oslo og Akershus Anne-Lise Kristensen.

Flere kommuner har egne interne datasystemer der de melder inn feil, og tall TV-kanalen har hentet inn viser mange alvorlige avvik de siste to årene som kommunene selv håndterer.

Fylkeslegen Petter Schou tror det kan være mange saker som burde vært meldt fra om til noen utenfra. (©NTB)

(Anm: Den forsømte legevakten. Konklusjonen fra akuttutvalget er like klar som den er urovekkende: Landets legevakter har for dårlig kvalitet. (…) Utvalget slår fast at legevakten har for dårlig kvalitet. Legeforeningen har pekt på en rekke bekymringsfulle trekk ved landets legevakter over tid, som problemer med rekruttering, lange avstander, dårlig utstyr og lav bemanning. (nrk.no 30.12.2015).)

(Anm: Operasjonsområde på sykehus stengt etter «uønskede hendelser». (…) Nordlandssykehuset skriver i en pressemelding tirsdag at de den siste måneden har hatt inntil tre uønskede pasienthendelser i forbindelse med likeartede, dagkirurgiske inngrep. Det skal være snakk om rutinemessige inngrep, som de gjør flere titalls av årlig. (vg.no 1.12.2015).)

(Anm: Overgrep på norske sykehjem. Midt på natten våknet han av at mannen han delte rom med slo han hardt i ansiktet. Selv ble han liggende våken, lenge etter at overgriperen hadde sovnet. (nhi.no 11.1.2016).)

(Anm: Sykehus rotet bort foster. Sykehuset Østfold vet ikke hva som har skjedd med et abortert foster som skulle sendes til obduksjon og senere gravlegges. (vg.no 2.3.2016).)

- Strukturert ettersyn kan redusere bivirkninger hos mennesker med demens (- £1-2.5bn in annual costs to the NHS4)

Structured scrutiny could reduce drug side effects for people with dementia.
medicalnewstoday.com 16.10.2015
A new study by Swansea University academics of people with dementia who live in care homes and have been prescribed medicines for their mental health, has found that structured scrutiny by their nurses has led to improvements in prescribing practice and pain management and greater awareness of adverse side effects.
The study, published in PLOS ONE, conducted by a team from the University's College of Human and Health Sciences and the Medical School, looked at whether enhanced nurse-led monitoring of medication side effects could help reduce these effects, also known as preventable Adverse Drug Reaction (ADRs). ADRs are known to have significant impacts on patients and the NHS, and result in:-

  • 5-8% of UK unplanned hospital admissions1
  • 20.8% (60/290) of preventable emergency re-admissions within one year of discharge2
  • 4-6% of UK hospital bed occupancy3
  • £1-2.5bn in annual costs to the NHS4

Study
The research team focused on a sample of 41 patients living in five care homes who had been prescribed medication in three key groups: -

  • antipsychotics
  • anti-epileptics
  • antidepressants (…)

(Anm: Nurse-Led Medicines' Monitoring for Patients with Dementia in Care Homes: A Pragmatic Cohort Stepped Wedge Cluster Randomised Trial. PLoS ONE 10(10): e0140203.)

(Anm: Unødvendig mange eldre på sykehjem får beroligende. Drøyt fire av ti sykepleiere gir uttrykk for at for mange eldre utstyres med bleie. Og nesten halvparten av dem mener unødvendig mange eldre på sykehjem får beroligende medikamenter. — Jeg er bekymret over at pasienter ikke får dekket de mest grunnleggende behov. (aftenposten.no 12.9.2015).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1).  (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

(Anm: Ferdigbehandlede pasienter bor årevis på psykiatrisk avdeling. Flere ferdigbehandlede pasienter med psykiske problemer har bodd over år på psykiatrisk avdeling ved Sørlandet sykehus fordi hjemkommunene ikke klarer å ordne et tilfredsstillende botilbud. (nrk.no 12.9.2015).)

(Anm: Hver tredje brite født i 2015 vil få Alzheimers. Et nyt studie viser meget tydeligt, at der er behov for nye lægemidler til behandling af Alzheimers sygdom. (medwatch.dk 21.9.2015).)

(Anm: Alzheimer kan skyldes soppinfeksjon. (…) Det er en mulighet for at alzheimer er en soppsykdom, eller at soppinfeksjon er en risikofaktor for denne sykdommen. Det gir i så fall nye perspektiver i arbeidet med å finne en effektiv behandling av disse pasientene, konkluderer de spanske forskerne i siste utgave av Scientific Reports. (…) Genetiske rester fra virus og bakterier er tidligere funnet i hjernen til alzheimer-pasienter, og noen forskere har også antydet at sykdommen blir forårsaket eller forsterket av samme virustyper som fører til herpes og lungebetennelse. (©NTB) (nettavisen.no 15.10.2015).)

- Pasientombud: Brukere og pårørende frykter klager kan få negative konsekvenser

Pasientombud: Brukere og pårørende frykter klager kan få negative konsekvenser: Misnøye med eldreomsorg fører sjelden til klager
aftenposten.no 12.1.2015
ÅLESUND/OSLO (Aftenposten): Einar Slyngstads datter Svanhild gjorde noe svært få gjør da hun syntes faren hennes fikk for dårlig pleie. Hun sendte en formell klage. (...)

Slik kan du klage
Pasient, bruker eller pårørende kan klage over manglende tilbud på helse- og omsorgstjenester, eller på at kvaliteten på tjenestene er uforsvarlig.

Rettighetsklager er klage på avslag på tjenester man har søkt om. Ifølge Pasient- og brukerrettighetsloven skal man da først klage skriftlig til kommunen. Den må på nytt vurdere om det gis nok hjelp.

Fører ikke klagen frem, kan man sende klage til fylkesmannen. Kommunen må rette seg etter konklusjonen.

Kommunen har plikt til å hjelpe til med å skrive klagen.

Tilsynssaker er klager som gjelder kvaliteten på helsehjelpen, eller helsepersonells oppførsel. Mener man at tilbudet f.eks. på et sykehjem er faglig uforsvarlig, fremsetter man en slik klage.

I noen tilfeller ender tilsynsklager opp i Statens helsetilsyn.

Dersom det avdekkes svært grove eller markante avvik fra lover og forskrifter, kan Statens helsetilsyn anmelde kommunen til politiet. (…)

Et mindretall vinner frem
I likhet med flertallet av klagerne fikk ikke Slyngstad medhold i sin klage. Men det nytter for noen. Totalt fikk kommunene beskjed om å foreta endringer i to av ti rettighetsklager og drøyt fire av ti tilsynsklager.

En rapport fra Senter for menneskerettigheter har påvist grove brudd på menneskerettigheter i sykehjem. Men i rapporten påpekes det at det fremsettes få klager og «at det er usikkert om Helsetilsynets virksomhet fører til en faktisk bedring av situasjonen for beboerne.» (...)

(Anm: Pasient- og brukerombudet (Pobo) (pasientombudet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Editorials. The death of death rates? BMJ 2015;351:h3466 (Published 14 July 2015).)

(Anm: Høie-kritikk av sykehus og leger. Helseminister Bent Høie (H) mener leger ved norske sykehus ikke bruker ny kunnskap og nye metoder, og at kapasiteten utnyttes for dårlig. (aftenposten.no 3.1.2015).)

(Anm: VG-gjennomgang: Farlig stoff på alle norske sykehus: – Lekker ut i blodet. ** Finnes i sprøyter, blodposer, kanyler og dialyseprodukter. (…) DEHP er et giftig stoff (ftalat), som blant annet er forbudt i leker og sminke. Stoffet blir brukt for å gjøre plast mykere. (vg.no 9.9.2015).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. Det er en kjent sak at medisinene vi mennesker bruker ikke nødvendigvis forsvinner når de har gjort jobben sin inni oss. (forskning.no 8.5.2014).)

– Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet.

(Anm: Tømmer 4000 tonn kloakk i fjordene. Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet. (tv2.no 29.7.2017).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

(Anm: How do drugs affect the brain? - Sara Garofalo (ed.ted.com).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt.

(Anm: Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt. Smykker med kreftfarlig tungmetaller, barneleker med stoffer som kan føre til pustevansker og koma. Halvparten av produktsakene Miljødirektoratet anmelder blir henlagt. Hvert år finner Miljødirektoratet giftige, helseskadelige produkter i norske butikker. De er solgt til forbrukere uten at kjøperne er klar over hvor skadelig de kan være. (…) – De sakene vi velger å anmelde bør politiet ta tak i, sier Ingeborg Stene, seniorrådgiver i Miljødirektoratet. – Her dreier det seg om en risiko for helseskade. (nrk.no 8.11.2017).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens.

(Anm: Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens. (Pharma pollution an 'ignored' cause of antibiotic resistance.) Forurensning med legemidler i forsyningskjeder bidrar til spredning av antimikrobiell resistens (AMR), ifølge en ny rapport. (Pollution in pharma supply chains is contributing to the spread of antimicrobial resistance (AMR), says a new report.) I dokumentet beskriver European Public Health Alliance (EPHA) forurensningen til legemiddelfirmaer som en "ignorert årsak" til AMR, og sier at "betydelige mengder" av antibiotika frigjort fra fabrikker kombinert med avrenning fra gårder og menneskelig kloakk for å skape en perfekt yngleplass for legemiddelresistente bakterier. (In the document , the European Public Health Alliance (EPHA) describes pollution by pharma manufacturers as an "ignored cause" of AMR, saying that "substantial quantities" of antibiotics released from factories are combining with runoff from farms and human waste to create a perfect breeding ground for drug-resistant bacteria.) (outsourcing-pharma.com 25.8.2016).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: 'Superbug' bacteria gang up on us, fueled by antibiotic use, nursing home study suggests (medicalnewstoday.com 14.9.2017).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

- Sygehuse holder fejl for sig selv

Sygehuse holder fejl for sig selv
jyllands-posten.dk 2.7.2013
Indberetninger: I snart 10 år har sygehusene haft pligt til at registrere utilsigtede hændelser. Men det sker kun i en brøkdel af tilfældene, og selv dødelige hændelser holdes skjult, lyder vurderingen.

Langt de fleste utilsigtede hændelser, som sker på sygehusene, kommer aldrig frem i lyset.

Sådan lyder vurderingen fra Patientombuddet, som håndterer indberetningerne på landsplan.

»Selv om der er pligt til at indberette, er det langt fra alle, som overholder dette. Vi hører formentlig ikke om mere end 15 til 20 pct. af alle hændelser,« siger overlæge og leder af Patientombuddets læringsenhed, Jørgen Hansen, som især appellerer til, at de alvorlige hændelser kommer frem i lyset. (...)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pårørendegruppen - unaturlige dødsfall i norske sykehus (sykehustabber.blogspot.no) (facebook.com).)

(Anm: Frykter enorme mørketall om feilbehandling. Forskere frykter det er ti ganger så mye som går galt i norsk helsevesen, som det som rapporteres inn. – Det er nok store mørketall, sier Øystein Flesland, leder for Meldeordningen ved Nasjonalt kunnskapsseter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret). (...) – Redde for represalier (nrk.no 15.6.2015).)

(Anm: Helse-Norge hyller overlege for åpenheten. – Etterlengtet og viktig, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie om overlege Stian Westads åpenhet og innrømmelse av feil. (nrk.no 16.6.2015).)

(Anm: Leder. Styrket vern av varslere. (…) FRA TROVERDIG politihold rapporteres det om lav takhøyde innenfor ordensmakten. Fra helsesektoren fortelles det om en fryktkultur som gjør det problematisk å ta opp kritikkverdige forhold. Og fra skole-Norge beretter lærere og rektorer over det ganske land om en forsuret hverdag hvis de åpent forteller om feil og mangler innenfor sitt felt. (aftenposten.no 10.7.2015).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Analysis. Setting a research agenda for medical overuse. Although overuse in medicine is gaining increased attention, many questions remain unanswered. Dan Morgan and colleagues propose an agenda for coordinated research to improve our understanding of the problem. (…) Closely related terms for overuse, often used as synonyms include overutilization, overmedicalization, and low value care. BMJ 2015;351:h4534 (Published 25 August 2015).)

(Anm: Thyroidectomy complication rates are lower if surgeon performs 25 or more cases yearly. A new study is one of the first to identify a minimum surgeon volume that is associated with improved patient outcomes for this common thyroid operation (medicalnewstoday.com 8.10.2015).)

- Meldeordningen (- Meldinger om alvorlige pasientskader doblet på få år)

Meldeordningen
Meldinger om alvorlige pasientskader doblet på få år

kunnskapssenteret.no 18.6.2015
2014: Dette året meldte sykehuspersonell fra om 9536 uønskede hendelser, blant annet 443 dødsfall.

Sykehuspersonell melder fra om uønskede hendelser som aldri før. Etter at den lovfestede meldeordningen ble flyttet til Kunnskapssenteret rapporterer de over dobbelt så mange tilfeller av betydelig pasientskade eller død som tidligere – i gjennomsnitt over hundre i måneden.

Dette fremgår av Årsrapporten for 2014 fra Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten. Siden meldeordningen ble overført fra Statens helsetilsyn i 2012 er antall meldinger totalt femdoblet, mens alvorlige uønskede hendelser er mer enn doblet. Fordi meldingene gikk til Helsetilsynet – som har sanksjonsmulighet overfor helsepersonell – ble det ansett som sannsynlig at dette kunne bidra til at det kom for få meldinger.

– Ett av målene med å flytte meldeordningen var å få flere meldinger. Med en femdobling av antall meldinger totalt, er dette målet nådd, konstaterer seksjonsleder Øystein Flesland i Kunnskapssenteret og leder av meldeordningen. (…)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kunnskapssenteret (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten) (mintankesmie.no).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saastad, E., Flesland, Ø. Årsrapport 2014 for meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten. Notat 2015. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2015. (kunnskapssenteret.no Juni 2015).)

(Anm: Editorials. Making sense of the evidence for the “weekend effect”. BMJ 2015;351:h4652  (Published 05 September 2015).)

(Anm: Is the UK government right that seven day working in hospitals would save 6000 lives a year? BMJ 2015;351:h4723 (Published 05 September 2015).)

(Anm: Half of complaints about hospitals concern poor communication and attitude. BMJ 2015;351:h5036 (Published 22 September 2015).)

(Anm: Stor forskjell i bruk av helsetjenester til norske barn. Atle Moen overlege, nyfødtavdelingen, Oslo Universitetssykehus. Det er grunn til å spørre om vi bruker for mye ressurser på normale symptomer og forbigående tilstander hos «friske» barn på bekostning av dem som virkelig trenger det. (…) Mange får for mye – noen får for lite. Ingenting tilsier at barn i områder med et høyt forbruk av spesialisthelsetjenester får bedre behandling, eller at det underbehandles i områder med lavere forbruk. (aftenposten.no 28.9.2015).)

- Hård kritik mot center efter massanmälning av HPV-vaccinskador

Hård kritik mot center efter massanmälning av HPV-vaccinskador
dagensmedicin.dk 28.11.2015
Det danska sjukhuscentrum som först varnade för en koppling mellan HPV-vaccinering och neurologiska sjukdomar får hård kritik av EMA för att ha använt en oseriös metod för att hitta de unga kvinnorna, rapporterar danska Dagens Medicin. (…)

Totalt har 41 fall av pots och 19 fall av CRPS anmälts i Danmark. Det är 91 respektive 42 per miljon vaccinerade flickor. Det är mycket högre än i resten av världen, där antalet inrapporterade fall av pots varit mellan en till sju per miljon vaccinerade flickor och för CRPS en till två per miljon vaccinerade. (…)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

- Läkemedel skickar äldre till sjukhus

Läkemedel skickar äldre till sjukhus
sverigesradio.se 18.5.2015
Äldre människor tar allt fler läkemedel och med det ökar också risken för allvarliga biverkningar. En kartläggning av Socialstyrelsen visar att var tionde gång en person över 65 år läggs in på sjukhus, så är det på grund av att de har blivit sjuka av sina mediciner.

Att man hamnar där på grund av biverkningar upptäcks oftast inte ens, menar Johan Fastbom som är utredare på Socialstyrelsen och professor i geriatrisk farmakologi på Karolinska Institutet.

– Man upptäcker inte det på akuten och inte på vårdavdelningen. Ibland är det till och med så att de patienter som läggs in på grund av biverkningar vårdas och skrivs ut med ännu fler läkemedel än när de kom in, säger Johan Fastbom. (…)

- 8 av 10 hadde feil i medisinlistene på sykehuset

8 av 10 hadde feil i medisinlistene på sykehuset
nrk.no 6.7.2015
En studie av sykehuspasienters medisinlister viser at 80 prosent ikke fikk riktige medisiner da de var innlagt. Det kan få alvorlige konsekvenser.

– En medisinfeil kan i verste fall føre til død, sier Marianne Lea, klinisk farmasøyt og en av forskerne bak studien av 262 pasienters sykehusinnleggelser.

I studien ble pasientenes faktiske medisinbruk sjekket før de ble innlagt og sammenliknet med medisinene de fikk mens de var på sykehuset. Hos 8 av 10 ble det avdekket minst en feil. Den hyppigst forekommende feilen var at pasientene brukte medisiner som sykehuset ikke visste om, ifølge Sykehusapotekene. (…)

(Anm: Åtte av ti pasienter som legges inn på sykehus, har feil i medisinlisten sin. Oversikt over medisinbruken er gratis livsforsikring. Få oversikt: Å skaffe oversikt over medisinbruken, og sikre at medisinene du bruker passer med hverandre, er verdt en egen time hos legen en gang i året om du bruker flere medisiner fast. - Studier viser at 5-10 prosent av alle sykehusinnleggelser skyldes legemiddelfeil, sier Morten Finckenhagen, overlege ved Avdeling for legemiddelinformasjon, Legemiddelverket. Han har jobbet spesielt med pasientsikkerhet. (dagbladet.no 3.5.2016).)

(Anm: Choosing Wisely: setbacks and progress. (…) The Choosing Wisely campaign has suffered some setbacks lately. First came the withdrawal of a medical professional society from the campaign, and then came an analysis showing that doctors haven’t changed their practices since the launch of the campaign. (…) Alerts fire when clinicians order interventions on the lists, and it has led to statistically significant reductions in the use of antipsychotic medicines for elderly patients with dementia, butalbital for patients with migraine, and benzodiazepines as a firstline sleep aid in elderly patients.4 BMJ 2015;351:h6760 (Published 15 December 2015).)

(Anm: Too Much Medicine. Choosing Wisely: how the UK intends to reduce harmful medical overuse. The Choosing Wisely campaign has laudable aims to reduce harmful and costly medical overuse, writes Jacqui Wise, but will it make a difference in the UK?BMJ 2017;356:j370 (Published 26 January 2017).)

(Anm: Disappointing Results Seen Thus Far for Choosing Wisely. —Little to no impact on most services, researchers at Anthem find. Authors of a study published Monday in JAMA Internal Medicine found that, for seven treatment and testing services listed by the Choosing Wisely campaign as usually unnecessary, use of two had indeed declined, but use of the other five either did not change or had increased. (medpagetoday.com 15.10.2015).)

(Anm: Early Trends Among Seven Recommendations From the Choosing Wisely Campaign. JAMA Intern Med. 2015 (Published online October 12, 2015).)

- Misforstått taushetsplikt

Misforstått taushetsplikt
Christer Mjåset, Yngre legers forening på Oslo Universitetssykehus
Som leger har vi fullstendig taushetsplikt for alle de forhold som vi får kunnskap om i arbeidet med pasientene våre. Dette sikrer at lege-pasient-forholdet får utvikle seg i fortrolighet, slik at alle pasienter kan komme med det de har på hjertet. Dette er avgjørende for kvaliteten på både diagnostikken og behandlingen som gis. Leger setter derfor taushetsplikten meget høyt.

I arbeidet med å lage en ny arbeidskontraktmal for leger i sykehus har imidlertid arbeidsgiverforeningen Spekter presentert en helt ny form for taushetsplikt som de ønsker å avtalefeste. Denne er oppsummert slik:

"Arbeidstaker skal bevare taushet om alle opplysninger vedkommende som medarbeider blir kjent med og som kan være til skade for helseforetaket dersom de blir kjent."

Spekter vil med andre ord at leger ikke lenger bare skal tie om pasientene sine, men også om sin egen arbeidsgiver. Er dette forenelig? Etter min mening er det ikke det. En slik avtale vil i praksis bety at leger vil bli tvunget til å sette sin arbeidsgiver FØR pasienten, og det er en svært farlig utvikling. (…)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

– Dagens mangel på tilgang til helsedata for forskningsformål er en vedvarende skandaløs situasjon, skriver Hans Olav Melberg.

En vedvarende stille skandale
Hans Olav Melberg, førsteamanuensis ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo og forsker ved Oslo Universitetssykehus
dagensmedisin.no 13.4.2015
– Dagens mangel på tilgang til helsedata for forskningsformål er en vedvarende skandaløs situasjon, skriver Hans Olav Melberg.

EN SKANDALE er vanligvis et oppsiktsvekkende avvik fra normalen. Men noen ting er skandaløse samtidig som det er normalsituasjonen. Tilgang til helsedata for forskningsformål er en slik skandale: En stille skandale som skaper få overskrifter, men som man med enkle midler kunne ha rettet opp.

Problemet er at dagens regelverk gjør det svært tidkrevende og kostbart å få tilgang til koblet informasjon fra ulike register. Det betyr at slike koblinger i praksis gjøres langt sjeldnere og tregere enn man ellers kunne.

ALVORLIG. Dette er en alvorlig mangel fordi registrene hjelper oss til å oppdage sammenhenger som bokstavelig talt kan være livsviktige: Er skruer eller protese best behandling for lårhalsbrudd? Gir bruk av Vioxx flere hjerteinfarkt? Vil endringer i egenandeler påvirker antall legebesøk for barn? (…)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bad science that slips by can be tough to refute (Dårlig vitenskap som formidles kan være vanskelig å tilbakevise) (sfgate.com 12.11.2013).)

(Anm: Evidence and doubt in the translation of research into care The Lancet 2014; 384(9944):638 (23 August 2014).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Utfordring på et sykehjem. Dette er en historie om en spennende utfordring på Lilleborg sykehjem. (…) Pasienten ble utskrevet til korttidsopphold med følgende ordinasjon: Monoket 50mg x1, Selo-Zok 25mg x1, Somac 20mg x1, Trio B x1, Calogen 15ml x2, Laktulose 15ml x2 og Oxycontin 10mg x2. Etter en ukes opphold på Lilleborg ble pasienten elektivt innlagt på Kreftsenteret på Ullevål for mastektomi på høyre side. Pasienten ble sendt tilbake til sykehjemmet to dager etter inngrepet. (dagensmedisin.no 1.6.2015).)

- Den tause statens tvangstanker. (- Mens Gjørv-kommisjonen konkluderte med at ressurser ikke fant hverandre 22. juli 2011, handler statens bruk av tvang mot psykisk syke om ressurser som er utdaterte, fraværende eller går i veien for hverandre, skriver Bjørn G. Sæbø i denne kommentaren.)

Den tause statens tvangstanker
Sjefredaktør Bjørn Sæbø i Rogalands Avis.
mediedebatt.no 4.4.2017
Mens Gjørv-kommisjonen konkluderte med at ressurser ikke fant hverandre 22. juli 2011, handler statens bruk av tvang mot psykisk syke om ressurser som er utdaterte, fraværende eller går i veien for hverandre, skriver Bjørn G. Sæbø i denne kommentaren.

Kommentaren er først publisert i Dagsavisen Rogalandsavis. Gjengitt etter avtale.

Den beste journalistikken i 2016 er kåret. Gravejournalister har endevendt registre og dokumenter for å avdekke urett. Som regel ikke begått av kriminelle, men av selveste staten.

Hvert år i månedsskiftet mars/april står en gjeng journalister på et podium i Tønsberg og jubler som om de har vunnet cupfinalen og seriemesterskapet på én gang. Det ha de da også. SKUP-prisen (Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse) henger høyt, og både vinnerne og mottakerne av diplomene har gjort en ekstraordinær jobb. De mest interesserte leserne – spesielt slike som ytrer seg i øst og vest om medienes forfall – bør ta seg tid til å studere metoderapportene som hvert år legges ut på www.skup.no. Trender som kan leses ut av journalistikken er det mørke nettets markeder for barneporno og dop, eller oppdrettsnæringens miljøkonsekvenser. I år er den lukkede staten en fellesnevner.

«Psykiatriavsløringen» til VG er en artikkelserie som viser hvordan staten opptrer på sitt verste. Mens Gjørv-kommisjonen konkluderte med at ressurser ikke fant hverandre 22. juli 2011, handler statens bruk av tvang mot psykisk syke om ressurser som er utdaterte, fraværende eller går i veien for hverandre. «Tvangsprotokollene» høres ut som en novelle av Jens Bjørneboe på sitt mest depressive, men er betegnelsen på de fysiske, blå skrivebøkene som ligger ute på sengepostene for å registrere beltelegging av pasienter. (…)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Regioner vil sikre nemmere adgang til sundhedsdata

Regioner vil sikre nemmere adgang til sundhedsdata
dagenspharma.dk 22.4.2015
Som en del af Danske Regioners sundhedsdataudspil, vil regionerne etablere en forskermaskine, som skal give forskere bedre mulighed for brug af sundhedsdata.

Danske Regioner vil gøre det nemmere for forskere at få adgang til sundhedsdata fra regionerne. Det fremgår af det sundhedsdataudspil, Danske Regioner i dag har lanceret. For både at gøre det nemt for forskere at bruge sundhedsdata og samtidig sikre borgernes privatliv, vil regionerne undersøge muligheden for at etablere såkaldte forskermaskiner. I dag har både […]

- Pasientundersøkelse: Sykehusene informerer for dårlig

Pasientundersøkelse: Sykehusene informerer for dårlig
vg.no 10.11.2013
Mer enn 12.000 pasienter ved norske sykehus i fjor har blitt spurt om sine erfaringer. De mener sykehusene ikke informerer godt nok under oppholdet.

Spørreskjemaet fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ble delt ut til 12.494 pasienter på oppdrag for Helsedirektoratet. De spurte var innlagt ved landets sykehus i fjor. Resultatet foreligger nå og viser at det er «stort forbedringspotensial» når det gjelder samhandling mellom sykehus og andre helsetjenester, skriver Aftenposten.

40 prosent av pasientene sier de «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» opplevde at sykehuset samarbeidet bra med fastlegen om det de var innlagt for. 42 prosent av pasientene opplevde at sykehuset ikke samarbeider bra nok med hjemmetjenesten eller andre kommunale tjenester.

Flere av pasientene kommenterte at sykehuset ikke hadde sendt nødvendige papirer til fastlegen, som skulle fortsette oppfølgingen etter utskrivelsen. Pasientene måtte derfor i større grad ta ansvar for selv å få riktig behandling.

Undersøkelsen viser videre at mange ikke er fornøyd når det gjelder informasjon etter utskrivning. 52 prosent mener de ikke ble godt nok informert om hvilke plager de kunne regne med å få i tiden etter sykehusoppholdet. 49 prosent synes de ikke fikk god nok informasjon om hva de selv kunne gjøre ved eventuelle tilbakefall.

- Dette er et tydelig signal fra pasientene om at det ikke er bra nok når det gjelder informasjon og samhandling, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet. Hun mener helsevesenet må bli flinkere til å informere pasientene. (...)

(Anm: Pasienterfaringer med norske sykehus - Nasjonale resultater i 2012 - PasOpp rapport Nr 1–2013 (kunnskapssenteret.no).)

(Anm: Pasienter på somatiske sykehus, 2014. Muskel og skjelett til besvær. Både kvinner og menn rammes i stor grad av muskel- og skjelettlidelser. For kvinner var det hyppigste årsak til kontakt med sykehus i 2014.  (ssb.no 13.4.2015).)

- Over halvparten av pasientene mener de blir for dårlig informert

Samhandlingstrøbbel
Leder
aftenposten.no 11.11.2013
HVER FJERDE PASIENT i Norge synes sykehusene samarbeider dårlig med fastlegene og den kommunale helsetjenesten.

De urovekkende tallene kommer frem i den nye spørreundersøkelsen som Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har gjennomført blant mer enn 12.000 pasienter over 16 år fra hele landet.

Hovedbildet er at de aller fleste pasientene opplever sine møter med den norske spesialisthelsetjenesten som bra. Det er betryggende at pasientene er mest fornøyd på flere av de viktigste områdene, som pasientsikkerhet. (...)

Over halvparten av pasientene mener de blir for dårlig informert
aftenposten.no 10.11.2013
En av tre pasienter mente de ikke fikk fortalt legene viktige ting om deres egen tilstand mens de var på sykehus.

Pasientene har erfart at sykehusene er for dårlige til å gi informasjon – både under sykehusoppholdet og ved utskrivningen. - Ikke overraskende, sier pasientombud Knut Fredrik Thorne i Oslo og Akerhus.

Fire av ti pasienter opplever at sykehus ikke samarbeider bra nok med fastlegen og med kommunale helsetjenester.

12 494 pasienter som var innlagt på norske sykehus i fjor har svart på et omfattende spørreskjema om sine erfaringer etter sykehusoppholdet.

Det er «stort forbedringspotensial" når det gjelder samhandlingen mellom sykehus og andre helsetjenester, slår Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fast.

  • 40 prosent av pasientene opplevde «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» at sykehuset samarbeidet bra med fastlegen om det de var innlagt for.
  • 42 prosent sa de ikke har opplevd god nok grad av samarbeid mellom sykehus og hjemmetjenesten/andre kommunale tjenester.

Flere av pasientene kommenterte at sykehuset ikke hadde sendt nødvendige papirer til fastlegen som skulle fortsette oppfølgingen etter utskrivelsen. Dette gjorde at pasienten følte seg utrygg, og medførte også at pasientene i større grad måtte ta ansvar selv for å få riktig behandling. (...)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

(Anm: Pasienterfaringer med norske sykehus - Nasjonale resultater i 2012 - PasOpp rapport Nr 1–2013 (kunnskapssenteret.no).)

– Nettverk viktig (– Kjenner du noen i systemet får du bedre behandling)

Overlege: – Kjenner du noen i systemet får du bedre behandling
tv2.no 31.8.2015
Overlege og professor i geriatri, Torgeir Bruun Wyller, mener politikerne bør være langt mer bekymret enn de er i dag over at det norske helsevesenet er i ferd med å forvitre.

TV 2 har tidligere fortalt om at flere leger mener det finnes et klasseskille ved norske sykehus.

Både leger og flere pasientombud mener det er en klassedeling på norske sykehus - der eldre mennesker ofte verken får god nok - eller verdig behandling.

Overlege og professor i geriatri, Trogeir Bruun Wyller, er bekymret for det han mener er et klassedelt helsevesen.

– De som kjenner noen i systemet har et kjempefortrinn i forhold til dem som ikke kjenner noen, sier han.

Nettverk viktig
Overlegen mener kontakter og nettverk har betydning for hva slags behandling man får ved norske sykehus.

– Hvis man kjenner noen kommer man raskere til riktig avdeling, man kan sørge for å gjøre oppmerksom på de forskjellige problemene som foreligger. Man kan også motsette seg å bli sendt ut før ting er tilstrekkelig avklart, sier han. (…)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Kan vi stole på at leger ikke samordner forklaringer når politiet skal avdekke årsaken til at pasienter dør?

Etter Daniel
aftenposten.no 20.6.2014
Daniel Flemmen Ødegård (2) døde etter en operasjon på Molde sjukehus. Dette er historien om hva som skjedde etterpå.

Operasjonen
Molde sjukehus 19. januar 2009

«En helt frisk gutt, knapt tre år», sto det i journalen ved innleggelsen. Daniel gledet seg til å feire treårsdagen en drøy måned senere. Fortalte det til alle som ville høre. Men først skulle han få fjernet noen betente mandler.

Alt gikk tilsynelatende bra i rutineoperasjonen. Daniel fikk diplom fordi han hadde vært så flink.

Men tre dager senere hostet Daniel opp blod. På sykehuset kort tid etter ble det konstatert at blødningen var stanset. Legen ville likevel ha ham til observasjon. Far, Kim Ødegård, ble igjen for å overnatte sammen med Daniel på sengeposten. (...)

I overkant av 400 personer dør hvert år på norske sykehus som følge av uventede komplikasjoner, feil bruk av legemidler, forsømmelser eller rutinesvikt, ifølge Helsetilsynet.

Da to år gamle Daniel mistet livet i januar for fem år siden, etter komplikasjonene som oppsto etter operasjonen, ble det åpnet politietterforskning. Men til tross for at flere feil ble begått, ifølge den sakkyndige, ble ingen stilt til ansvar. Det vanket heller ingen kritikk eller oppfølging fra tilsynsmyndighetene.

Daniels død reiser to sentrale spørsmål:

Hva skal til for at leger får formell kritikk når noe går galt under en operasjon?

Kan vi stole på at leger ikke samordner forklaringer når politiet skal avdekke årsaken til at pasienter dør?

Dette er historien om hva som skjedde etter at Daniel var død. Om påstander om dekkoperasjon og samordning av forklaringer før legene skulle i politiavhør. Og om tilsynsmyndigheter som lar de alvorlige påstandene ligge. (…)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Meldinger om uønskede hendelser femdoblet på to år (fhi.no 26.6.2014).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: A fifth of acute trusts may be under-reporting medical errors BMJ 2014;348:g4257 (25 June 2014).)

(Anm: Helsetopp må gå av etter å ha truet klinikkdirektør. (aftenposten.no 3.9.2015).)

(Anm: Sluttet ved Molde sykehus etter konfrontasjoner. Leger på Molde sjukehus forteller om ubehagelige opplevelser etter at Aftenposten begynte å jobbe med Daniel-saken. «Nå svarer du meg sant, ja eller nei: Har du vært i kon-takt med en journalist fra Aftenposten?!»  Slik ble en av legene ved Molde sykehus møtt, ifølge et brev til Statens helsetilsyn fra en lege som var involvert i behandlingen av Daniel Flemmen Ødegård (2). Gutten døde i etterkant av en mandel-operasjon i Molde i 2009. (aftenposten.no 2.2.2016).)

- Plutselig var det mange uønskede pasienthendelser

Plutselig var det mange uønskede pasienthendelser
dn.no 26.6.2014
Helsepersonell på sykehus meldte ifjor fra om 10.000 uønskede pasienthendelser. For to år siden var tallet 2000.

I fjor meldte helsepersonell fra om 9540 hendelser som førte til eller kunne ha ført til betydelige pasientskader. Det viser Meldeordningens årsrapport for 2013, som legges frem i dag. Økningen henger sammen med at meldeordningen ble vesentlig endret i 2012, da ansvaret for meldingene flyttet til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

- Bakgrunnen for at meldeordningen ble flyttet var at det kom for få meldinger, sier leder for Meldeordningen, Øystein Flesland.

- Det gav inntrykk av at helsetjenesten ikke er åpen om det som skjer.

Med den nye ordningen går ikke meldingene alltid via sykehusets kvalitetsutvalg. Meldere og pasienter er dessuten sikret anonymitet.

- Det tror jeg er et viktig tiltak. For å lære er det helt unødvendig at vi vet navnet på de som har vært involvert, sier Flesland.(…)

- Pasientsikkerhet - Sjekklister reduserer antall uønskede hendelser

Pasientsikkerhet - Sjekklister reduserer antall uønskede hendelser
kunnskapssenteret.no 15.4.2015
Bruk av sjekklister kan bidra til at helsepersonell lettere etterlever retningslinjer og prosedyrer og kommuniserer bedre seg imellom. Det kan også bidra til færre uønskede hendelser og til mindre sykelighet og færre dødsfall blant pasientene.

Dette er konklusjonen i den systematiske oversikten «The effects of safety checklists in medicine: a systematic review» (1), som fire forskere fra Bergen har fått publisert i tidsskriftet Acta Anaesthesiologica Scandinavica. Et lignende resultat ble funnet i den amerikanske oversikten “Meta-analysis of surgical safety checklist effects on teamwork, communication, morbidity, mortality, and safety» (2).

De norske forskerne undersøkte effekter av å bruke sjekklister i helsetjenesten. 22 av de 34 inkluderte studiene er gjennomført ved operasjonsstuer – i de fleste studiene brukte man WHO Safe Surgery Checklist, SURPASS checklist eller tilpasninger av disse.

Nasjonal enhet for pasientsikkerhet i Kunnskapssenteret følger med på hva som publiseres innenfor feltet pasientsikkerhet, og presenterer nye resultater jevnlig. Denne gangen inneholder listen over resultater også disse temaene: uønskede hendelser knyttet til IKT i helsetjenesten (3), sikker/korrekt legemiddelbruk (4), fallforebygging i sykehjem (5). (…)

(Anm: Kunnskapssenteret (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjekk dette sykehjemmet! Luranetunet sykehjem i Os bygger tropisk innendørs hage. (dagbladet.no 5.9.2015).)

- Vi har fått sykehus som er mer bekymret for sitt omdømme enn for behandlingens faktiske kvalitet

Vi trenger modige leger
Torgeir Bruun Wyller, professor i geriatri og leder, Helsetjenesteaksjonen
aftenposten.no 6.7.2014
Vi har fått sykehus som er mer bekymret for sitt omdømme enn for behandlingens faktiske kvalitet.

Leger har med rette blitt beskyldt for å skjule sine feil og slutte rekkene i kompakt taushet når noe går galt.

Etter flere tiår med økte pasientrettigheter, rett til journalinnsyn og vektlegging av åpenhet i legestudiet har problemet vedvart. Hvordan kan det ha seg?

Omdømmet er viktigst
Legestandens dårlige tradisjon har fått næring av et nytt fenomen: omdømmebyggingen. Vi har fått informasjonskonsulenter som er mer bekymret for omdømmet enn for behandlingens faktiske kvalitet. Når noe går galt, rykker omdømmebyggerne ut for å begrense skadevirkningene – ikke for pasient og pårørende, men for institusjonen. Det er en konsekvens av at skattefinansierte tjenester styres som om de var konkurrenter i et marked. Da blir omdømmet viktig. Men for pasienter i en offentlig helsetjeneste er ikke omdømmet viktig i det hele tatt. Det viktige er om behandlingen faktisk er god. (…)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Nesten ingen straffes for legetabber (- Riksadvokaten har lagt listen vel høyt, spesielt overfor foretakene)

Nesten ingen straffes for legetabber
aftenposten.no 24.6.2014
Det er liten grunn for leger og sykehus å frykte straff for grov feilbehandling. Årsaken er blant annet at Riksadvokaten har lagt listen så høyt at knapt noen river. Det er konklusjonen til førsteamanuensis Olav Molven.

– Jeg har påpekt at Riksadvokaten har lagt listen vel høyt, spesielt overfor foretakene, sier han.

Molven står bak den eneste undersøkelsen som er gjort i Norge for å kartlegge hva som skal til for at Statens helsetilsyn råder politiet til å straffeforfølge leger og sykehus/ foretak for uforsvarlig behandling av pasienter.

Molvens undersøkelse gjelder perioden 2002-2008:

  • Det innledes straffesak mot leger eller sykehus i mindre enn én av 100 tilsynssaker (0,7 %).
  • Leger har liten grunn for å frykte tiltale og straff, selv ved grov feilbehandling.
  • Det skal svært store avvik til før Helsetilsynet begjærer påtale.
  • Av 1000 meldinger om pasientskade med dødelig utgang begjærte Helsetilsynet påtale mot lege i én (1) sak.

I Molvens undersøkelse, som gikk over syv år, begjærte Helsetilsynet 19 påtaler – ni mot leger og ti mot sykehus/foretak – for å ha handlet grovt uforsvarlig. Av begjæringene mot legene endte fire med forelegg, fire ble henlagt og én var ennå ikke avgjort (i 2012). Åtte foretak fikk forelegg, to saker ble henlagt.

Altfor dårlig
Pasientombud Fredrik Thorne mener dagens system for å avdekke feil i helsetjenesten er altfor dårlig.

– I dag har vi et system der «ingen » straffes, hvis det da ikke dreier seg om rus, psykiatri eller overgrep. I realiteten fungerer Statens helsetilsyn (SHT) som en «domstol ». SHT råder svært sjelden politiet til å ta ut tiltale. Dermed blir det også slik. Flere saker burde blitt lagt frem for rettsapparatet. – Politiet har i dag heller ikke ressurser og kompetanse nok til å vurdere saker selvstendig, sier han.

Thorne sier at utrykningsgruppen som ble etablert under Helsetilsynet for et par år siden, har for lite ressurser til at forholdene er blitt vesentlig forbedret. Thorne vil ha et «helsekripos» med helsefaglig kompetanse.

– I dag lener politiet seg tungt på Statens helsetilsyn, både når det gjelder om etterforskning skal innledes og om tiltale skal tas ut. (…)

– Statens helsetilsyn har fått klar beskjed fra Riksadvokaten om å være tilbakeholden med å begjære påtale.

Riksadvokaten ønsker ikke å kommentere opplysningene eller svare på spørsmål fra Aftenposten.

Statsadvokat Thomas Frøber Det er liten grunn for leger og sykehus å frykte straff for grov feilbehandling. Nesten ingen straffes for legetabber Det skal svært mye til for at Statens helsetilsyn råder politiet til å straffeforfølge leger og sykehus for uforsvarlig behandling av pasienter. (...)

(Anm: «Ingen» straffes for legefeil (aftenposten.no 23.6.2014).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- Av 1000 meldinger om pasientskade med dødelig utgang begjærte Helsetilsynet påtale mot lege i én (1) sak.

«Ingen» straffes for legefeil
aftenposten.no 23.6.2014
Det er liten grunn for leger og sykehus å frykte straff for grov feilbehandling.

Les reportasjen som første til hastebeslutning om granskning av Molde sjukehus: Daniel (2) døde etter en operasjon. Hva var det egentlig som skjedde?

Årsaken er blant annet at Riksadvokaten har lagt listen så høyt at knapt noen river. Det er konklusjonen til førsteamanuensis Olav Molven.

- Jeg har påpekt at Riksadvokaten har lagt listen vel høyt, spesielt overfor foretakene, sier han.

Molven står bak den eneste undersøkelsen som er gjort i Norge for å kartlegge hva som skal til for at Statens helsetilsyn råder politiet til å straffeforfølge leger og sykehus/foretak for uforsvarlig behandling av pasienter.

Molvens undersøkelse gjelder perioden 2002-2008:

Det innledes straffesak mot leger eller sykehus i mindre enn én av 100 tilsynssaker (0,7 %). (...)

- Helsevesenets dekkoperasjoner

Helsevesenets dekkoperasjoner
aftenposten.no 23.6.2014
Aftenposten har satt søkelyset på helsevesenets håndtering av sykehustabber.

. Et lite barn dør etter tabber under en rutineoperasjon. Det er en tragedie. Dersom helsevesenet forsøker å skjule feilene, er det også en skandale.

Aftenposten har i en serie artikler satt søkelys på hva som skjer når det gjøres feil i helsevesenet. Historiene om tildekking, taushetspress og samordning av forklaringer er opprørende, og vitner om en alvorlig ukultur som det må ryddes opp i – fra øverste ledelse og ned til hver enkelt medarbeider. Pårørende skal ikke oppleve at sykehusene «lukker seg» når det skjer et unaturlig dødsfall eller alvorlig skade som følge av feil.

Vi kan alle gjøre feil på jobben, det gjelder også i helsevesenet. Det spesielle for leger og annet helsepersonell, er at deres tabber i verste fall kan få dødelig utgang.

Men nettopp fordi feilene kan få så direkte konsekvenser for menneskers liv og helse, er det ekstra viktig at det er åpenhet om hva som gikk galt og hvorfor. Slik kan de berørte få en mulighet til å forsone seg med det som skjedde.

Minst like viktig er åpenheten for at helsearbeiderne skal kunne lære av feilen, slik at den ikke skjer på ny og rammer enda en pasient. Dette dreier seg om pasientsikkerhet. (...)

– Følte vi møtte en helsemafia

– Følte vi møtte en helsemafia
aftenposten.no 22.6.2014
Det er opplevelsen Unni Tobiassen Lie sitter igjen med etter å ha mistet sønnen Benjamin (22).

Benjamin (22) Ble funnet død i sykehussengen i 2009, dagen etter en kneoperasjon. Sykehuset meldte at han døde av blodpropp i lungene. Senere viste det seg at han hadde fått store doser morfin, og at det var gitt motgift under gjenopplivning.Benjamin lå uten tilsyn i fem timer den skjebnesvangre natten, sykepleieren på vakt lå og sov.Fylkeslegen opprettet tilsynssak, men konkluderte med at det ikke hadde skjedd noe straffbart. Helsetilsynet anbefalte ikke etterforskning, men politiet gikk inn på eget initiativ. I 2010 ble Ringerike sykehus bøtelagt.

Benjamin (22) ble funnet død i sykesengen i 2009 etter det som skulle være en ukomplisert kneoperasjon.

I ettertid opplevde familien at ledelsen ved Ringerike sykehus forsøkte å skjule årsakene til dødsfallet. Helsetilsynet anbefalte ikke videre etterforskning, men politiet valgte på eget initiativ å etterforske. I april 2010 ble sykehuset ilagt en bot på 500.000 kroner, men ingen ble straffet.

- Vi følte vi møtte en helsemafia, sier mor til Benjamin, Unni Tobiassen Lie.

Fredag fortalte Aftenposten hvordan mor og far til Daniel (2), som døde i etterkant av en mandeloperasjon på Molde sjukehus, opplevde at helsepersonell angivelig forsøkte å samordne seg før de skulle i politiavhør. Og hvordan helsepersonell skal ha opplevd press og utskjelling.

Les også: - Sykehusledere hindrer varsling om feilbehandling

Flere pårørende har lignende opplevelser som Lie og foreldrene til Daniel. Sakene har ulike forløp, men følgende er felles:

En årelang kamp for å finne ut hva som egentlig skjedde da deres barn døde helt uventet. Sykehusene er mer opptatt av å tildekke og å ta hensyn til egne ansatte, enn av å komme til bunns i sakene, og lære av feil. (…)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

– En skamplett at sykehusansatte ikke tør varsle om feil

– En skamplett at sykehusansatte ikke tør varsle om feil
aftenposten.no 23.6.2014
Nestleder Kjersti Toppe (Sp) i helsekomiteen reagerer kraftig på stadig flere historier om feilbehandling ved norske sykehus som ikke får konsekvenser.

At ansatte som varsler, blir utsatt for represalier, betegner hun som «en skamplett». – En slik kultur er en trussel mot selve helsevesenet, sier Kjersti Toppe, selv lege.

I Aftenposten i går sa visepresidenten i Legeforeningen, Jon Helle, at sykehusledere hindrer at helsepersonell varsler om feilbehandling, og at sykehusansatte ikke våger å varsle av frykt for represalier fra ledelsen.

Samtidig fortalte flere pårørende at de opplever at sykehusene «lukker seg» når et unaturlig dødsfall eller alvorlige skade skjer. Sykehuset gir feilinformasjon, og helsepersonell beskytter hverandre. (…)

Ledelsesansvar
Hun sier varsling er et sentralt tema i møter med ledelsen i helseforetakene.

– Dette er jo et klart ledelsesansvar, og det varierer veldig hva lags kultur det er for dette på sykehusene. Ofte mangler det også rutiner både for å lære av egne feil og for å varsle om dem, sier hun. (...)

(Anm: Kommunikasjon mellom lege og pasient (mintankesmie.no).)

- Helsetilsynet etablerer tilsynssak mot Molde sjukehus etter Aftenposten-reportasje

- Dette har vi ventet på i fem år.
aftenposten.no 20.6.2014
Helsetilsynet etablerer tilsynssak mot Molde sjukehus etter Aftenposten-reportasje

Fem år har gått siden Daniel Flemmen Ødegård (2) døde. Nå skal påstander om samordning og press på Molde sjukehus granskes.(...)

Direktør Jan Fredrik Andresen sier Statens Helsetilsyn etablerer tilsynssak mot Molde sjukehus, etter fredagens reportasje i  A-magasinet. Der fortalte Aftenposten om Daniel (2) døde etter en mandeloperasjon på Molde sjukehus i 2009, etter at pusteslangen to ganger ble lagt i Daniels spiserør – ikke i luftrøret. Først på tredje forsøk ble pusteslangen lagt riktig. Men da hadde Daniel, ifølge den sakkyndige, vært helt eller delvis uten luft i mer enn 30 minutter. (…)

(Anm: Påstander om «dekkoperasjon» på sykehus etter legefeil: - Ubegripelig at Statens Helsetilsyn ikke opprettet tilsynssak (aftenposten.no 20.6.2014).)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

(Anm: Glad for tilsynssak mot Molde sjukehus (aftenposten.no 22.6.2014).)

– Sykehusledere hindrer varsling om feilbehandling

– Sykehusledere hindrer varsling om feilbehandling
aftenposten.no 21.6.2014
Fredag fortalte Aftenposten hvordan mor og far til Daniel (2), som døde i etterkant av en mandeloperasjon på Molde sjukehus, opplevde at helsepersonell angivelig forsøkte å samordne seg før de skulle i politiavhør. Og hvordan helsepersonell skal ha opplevd press og utskjelling.

Visepresident i Legeforeningen, Jon Helle, mener mange sykehusledere er mest opptatt av «å skape glansbilder».

- Noen sykehusledere er opptatt av åpenhet, men dessverre er det en del eksempler på det motsatte, sier Helle til Aftenposten.

- Vi er jevnlig i kontakt med sykehusansatte som opplever represalier fra ledelsen når de varsler. Enkelte sykehusledere er mest opptatt av å skape glansbilder. Det vi trenger er en åpenhetskultur som starter øverst og som preger hele virksomheten. Noen ledere stopper bekymringsmeldinger tidlig og hindrer en åpenhetskultur, sier Helle.

Les også: – Følte vi møtte en helsemafia (…)

- Legene beskytter hverandre

- Legene beskytter hverandre
aftenposten.no 23.6.2014
Leder i norsk sykepleierforbund, Eli Gunhild By, mener legene er de som beskytter hverandre mest i norsk helsevesen.

Visepresident i Legeforeningen, Jon Helle, fortalte i Aftenposten i dag om leger og andre sykehusansatte som blir utsatt for represalier når de varsler om feil. Leder i Norsk sykepleierforbund, Eli Gunhild By, kjenner seg igjen.

Også hun hører jevnlig om sykepleiere som forteller at det er vanskelig å si fra når ting svikter på norske sykehus.

Samtidig mener hun at Helles medlemmer, altså legene, prøver å beskytte kolleger som har begått feil og dermed selv er en del av problemet ved at de forsøker å  beskytte kolleger som har begått feil.

-  Legene er vel mer opptatt av å beskytte hverandre enn andre yrkesgrupper, sier By, som har flere eksempler på sykepleiere som har måttet gå helt til topps etter forgjeves å ha prøvd å varsle oppover via legene.

- Sykepleierne som må gjøre dette opplever en stor belastning, og i noen tilfeller også en risiko, sier By.

- Hva slags risiko?

- For at det ikke oppleves som trygt å si fra. (...)

- Legeforeningen innrømmer: Sykehus legger lokk på dødsfall. (- Flere mener samtidig at Helsetilsynet neppe hadde endret flere av sine tidligere konklusjoner - hadde det ikke vært for Aftenpostens journalistikk i saken.)

Politikere reagerer sterkt: - Hårreisende av Helsetilsynet
aftenposten.no 20.6.2015
Politikere er svært kritiske til tilsynet i kjølvannet av Daniel-saken.

Kjersti Toppe (Sp) reagerer sterkt på at Helsetilsynet mener det er utenfor deres mandat å gå inn i opplysninger om at leger utsettes for press. Hun ber helseministeren komme på banen og avklare.

I dokumentene i Daniel-saken fremkommer det at helsepersonell opplevde press og utskjelling fra overordnede rett før de skulle i avhør. En assistentlege f.eks., som var med under operasjonen, opplevde «besøk» fra klinikksjef og overlege som «svært ubehagelige» og et forsøk på å få ham til å endre forklaring.

Helsetilsynets konklusjon kom for to uker siden: Daniel fikk «forsvarlig behandling», men sykehuset får kritikk for to brudd på spesialisthelsetjenesteloven.

Men presset som assistentlegen og andre opplevde ble ikke gjenstand for hverken kritikk eller tilsynsoppfølging, selv om Helsetilsynet legger til grunn at det hadde skjedd.

Direktør Jan Fredrik Andresen begrunnelse for likevel ikke å gripe fatt i det, er at det faller utenfor deres mandat fordi det er «en del av det psykososiale arbeidsmiljøet». (…)

(Anm: Nestleder i helsekomiteen, Kjersti Toppe (Sp): Det største alvoret i denne saken er at  Aftenposten  har vært den egentlige  tilsynsmyndighet. - Jeg er glad for at Helsetilsynet nå er tydelig på at helseforetaket har brutt loven og ikke ivaretatt pasientsikkerheten, sier nestleder i helsekomiteen på Stortinget, Kjersti Toppe (Sp). Eksperter som Aftenposten har brukt i arbeidet med Daniel-saken gir Helsetilsynet honnør for sluttrapporten i saken, men flere mener samtidig at Helsetilsynet neppe hadde endret flere av sine tidligere konklusjoner - hadde det ikke vært for Aftenpostens journalistikk i saken. (aftenposten.no 23.11.2015).)

(Anm: Professor: - Mye å lære av Daniel-saken for norske sykehus. Klinikkleder, professor Olav Røise mener Statens helsetilsyn lar være å gå i dybden på flere sentrale områder og unnlater å peke på viktige læringspunkter i sin foreløpige rapport om Daniel-saken. (aftenposten.no 6.7.2015).)

(Anm: Helsetilsynet: – Daniel (2) fikk forsvarlig helsehjelp. Toåringen døde på Molde sjukehus.KRITIKK: Molde sjukehus fikk kritikk for oppfølgingen, men behandlingen av toåringen Daniel var forsvarlig. (tv2.no 24.6.2015).)

Legeforeningen innrømmer:Sykehus legger lokk på dødsfall
aftenposten.no 22.6.2014
Leger og sykehuspersonell blir utsatt for represalier fra ledelsen når de varsler om feil med dødelig utgang. Pårørende forteller om sitt møte med det de kaller «helsemafia»

Ingen konsekvenser: Rettsoppnevnt sakkyndig i Daniel-saken på Molde sjukehus, Jens B. Grøgaard, er overrasket over at Statens helsetilsyn ikke fulgte opp legefeil og påstander om press etter at Daniel Flemmen Ødegård (2) døde etter en mandeloperasjon i 2009. (…)

Bakgrunn
- Dette er saken
- Daniel Flemmen Ødegård (2) døde etter en mandeloperasjon på Molde sjukehus i 2009, etter at pusteslangen to ganger ble lagt i Daniels spiserør – ikke i luftrøret – med den følge at Daniel helt eller delvis er uten luft i mer enn 30 minutter.
- I dokumentene i saken, som Aftenposten har tilgang til, fremkommer det påstander om forsøk på samordning av forklaringer før sykehusansatte skal i politiavhør.
- Det fremkommer også påstander om press og utskjelling av helsepersonell som ikke innordner seg. Flere på sykehuset frykter utfallet av en politietterforskning.
- Etter at Aftenposten skre (…)

(Anm: Ledere må styres strammere. Vi kan unngå hendelser som i Daniel-saken hvis helsehierarkiets ledere følges opp bedre. (aftenposten.no 1.7.2014).)

- Norge dårligere på brukerorientering enn andre land.

Norge dårligere på brukerorientering enn andre land
kunnskapssenteret.no 14.11.2013
Pasientene vurderer informasjon og organisering ved utskriving fra sykehus som dårligere enn gjennomsnittet for 11 land. Tilsvarende skårer norske allmennleger dårligere enn gjennomsnittet på kommunikasjon, brukerinvolvering og tilgjengelighet. Tannlegeprisene oppleves også som et problem i Norge.

Dette er blant resultatene fra undersøkelsen som den amerikanske stiftelsen Commonwealth Fund har gjennomført i 11 land (se faktaboks), men det er også positive funn for Norge sammenlignet med de andre landene:

– Norge skiller seg positivt ut ved at det er lettere å få helsehjelp utenfor kontortid. Det ser også ut til at kostnader og problemer med betaling for helsehjelp utgjør et mindre problem for norske svarere enn for dem som svarte i de andre deltakerlandene, sier forsker Mona Haugum ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret).

Les også hele den internasjonale rapporten her (...)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Overlege: – Rimelig at det er forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker

Arild (55) har ventet på prolapsoperasjon i fire måneder: – Jeg blir sint og oppgitt når Mette-Marit sniker i køen
tv2nyhetene.no 17.11.2013
Overlege: – Rimelig at det er forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker.

Fredag ble kronprinsesse Mette-Marit operert for nakkeprolaps etter fem uker med sykemelding. Operasjonen ble gjort ved Rikshospitalet i Oslo.

For Arild Resvold fra Vinterbro, ble nyheten om kronprinsessens operasjon, møtt med aggresjon. Han har selv vært sykemeldt i flere måneder med to prolapser i nakken, og venter på en lignende operasjon som den kronprinsessen fikk gjennomført. (...)

– Lettere frem i køen
Nevrokirurgisk overlege, Haldor Slettebø, har jobbet ved sykehuset i en årrekke. Han bekrefter langt på vei at det er en kortere kommandolinje for de kongelige ved Rikshospitalet.

– Rikshospitalet har spesielle plikter mot Storting og kongefamilien. Jeg kan tenke meg at sentrale politikere og kongelige kommer lettere frem i køen ved sykehuset, sier han til TV 2.

– Hva tenker du om dette?

– Jeg synes det er rimelig at det er litt forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Vi har et spesielt ansvar for enkelte grupper i samfunnet, og må sørge for at de kommer seg så raskt som mulig tilbake i arbeid, sier Slettebø.

Han forstår likevel at pasienter som Arild Resvold reagerer sterkt på at Mette-Marit ble opererert etter fem ukers sykemelding.

– Det kan jeg godt skjønne, men de kongelige har den forpliktelsen at de skal representere oss, og jeg tror folk villige til å gi de litt privilegier, sier Slettebø. (...)

(Anm: TV 2 avslører: Leger forteller om massive lovbrudd på sykehusene. En av landets fremste eksperter på helserett sier registreringspraksisen TV 2 avslører ved flere av landets sykehus er lovbrudd satt i system. (…) Ingen behandlingsfrist. Trana begrunner praksisen på samme måte som alle kirurgene TV 2 har vært i kontakt med gjør. (tv2.no 5.4.2017).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bryter loven for å opprettholde sikkerheten. Sørlandet sykehus ransaker psykiatriske pasienter selv når lovverket ikke gir adgang til det. Sykehuset mener lovverket ikke er godt nok. (…) Ifølge lovverket kan man bare gjennomgå bagasjen til psykiatriske pasienter ved begrunnet mistanke. Haaland mener det ikke er godt nok. – Konsekvensen vil være at både rusmidler og farlige gjenstander blir brakt inn i enhetene, sier han. (nrk.no 15.7.2015).)

- For mange friske pasienter henvises til sykehus (- Overdiagnostikk og overbehandling – det største problemet i moderne vestlig medisin?)

For mange friske pasienter henvises til sykehus: – Jeg trodde jeg hadde svulst på hjernen
nrk.no 9.11.2015
Anders Karlsen (30) trodde han hadde hjernesvulst og at han skulle dø. Selv om legen visste at det ikke stemte, ble han sendt med ambulanse til sykehuset for utredning.

Hvert år bruker helsevesenet store ressurser på å overbevise friske pasienter om at de ikke er syke.
Siden starten av 2000-tallet har antall CT-skanninger og MR-undersøkelser mer enn doblet seg og Statens Strålevern og Legeforeningen er bekymret over at utviklingen ikke ser ut til å bremse.

Fra 2002 til 2008 doblet bruken seg og lå da på rundt 1.6 millioner for MR og CT-undersøkelser i løpet av et år.
Statens Strålevern jobber nå med et kartleggingssystem som skal hente inn informasjon om denne type behandlinger. Tallene ikke klare enda, men viser en klar tendens, sier seksjonssjef i Statens Strålevern, Eva Friberg.
– Trendene viser at bruken øker og ikke ser ut til å flate ut med det første.
– Hva tror du det skyldes?
– Det er nok flere grunner til det. For det første har vi bedre tilgang på ulike apparater. Ny teknologi gjør også at leger kan kartlegge flere sykdomsforhold enn tidligere, noe som øker bruken. Samtidig mener vi det er et problem at for mange leger henviser pasienter som ikke er syke, men som kunne fått hjelp på annen måte. Det ønsker vi å komme til livs. (...)

(Anm: Overdiagnostikk og overbehandling – det største problemet i moderne vestlig medisin? (utposten-stiftelsen.no 6 - 2013).)

(Anm: Computertomografi (CT), magnetisk resonanstomografi (MR), positronemisjonstomografi (PET), ultrasonografi (ultralyd), kontrastmidler etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: - Opp mot 70 prosent av disse inngrep ansees å kunne være unødvendige - De som ikke styrer Helse-Norge (ftenposten.no 29.4.2013).)

(Anm: Common shoulder dislocation can heal just as well without surgery: Study. Acromio-clavicular joint dislocation is one of the most common shoulder injuries orthopedic surgeons treat. Severe dislocations are often treated with surgery, but patients who opt for non-surgical treatment typically experience fewer complications and return to work sooner, according to new research published today in the Journal of Orthopaedic Trauma.  The AC joint is located at the top of the shoulder, between the collarbone and top of the shoulder blade. The AC joint is most commonly injured during sports, but can also be caused by motor vehicle accidents or falls. (medicalnewstoday.com 23.10.2015).)

(Anm: Enige eksperter: Ondt i knæet skal trænes væk. Vægttab, træning og viden om årsager til smerte skal afhjælpe knæproblemer. (politiken.dk 7.5.2015).)

(Anm: Meniskoperation har ingen effekt. Tusindvis af årlige lægelige meniskindgreb medfører ingen forbedring af knæets funktion og kun ubetydelig smertelindring, konkluderer dansk-svensk forskerhold. Stigningen i operationer bekymrer Sundhedsstyrelsen. (politiken.dk 17.6.2015).)

(Anm: Stadig flere eksperter advarer mot for tidlig menisk-operasjon. Mener det ikke automatisk bør være førstevalg. (dagbladet.no 5.8.2016).)

(Anm: Forskning: Mange tusen opereres unødig. – Norsk forskning slår beina under mange tusen meniskoperasjoner som gjøres i Norge hvert år. I fjor godkjente det offentlige meniskoperasjoner for godt over 150 millioner kroner. Men de aller fleste burde aldri vært utført, viser en norsk forskningsrapport publisert i anerkjente British Medical Journal. (nrk.no 21.7.2016).)

(Anm: Exercise therapy versus arthroscopic partial meniscectomy for degenerative meniscal tear in middle aged patients: randomised controlled trial with two year follow-up. BMJ 2016;354:i3740 (Published 20 July 2016).)

(Anm: Arthroscopic surgery for degenerative knee arthritis and meniscal tears: a clinical practice guideline. (…) What you need to know - We make a strong recommendation against the use of arthroscopy in nearly all patients with degenerative knee disease, based on linked systematic reviews; further research is unlikely to alter this recommendation - This recommendation applies to patients with or without imaging evidence of osteoarthritis, mechanical symptoms, or sudden symptom onset - Healthcare administrators and funders may use the number of arthroscopies performed in patients with degenerative knee disease as an indicator of quality care. - Knee arthroscopy is the most common orthopaedic procedure in countries with available data - This Rapid Recommendation package was triggered by a randomised controlled trial published in The BMJ in June 2016 which found that, among patients with a degenerative medial meniscus tear, knee arthroscopy was no better than exercise therapy. BMJ 2017;357:j1982 (Published 10 May 2017).)

(Anm: Nye retningslinjer anbefaler å slutte å operere slitne knær. Fraråder operasjon på så og si alle pasienter med knelidelser som skyldes aldersforandringer, såkalte degenerative forandringer. (dagensmedisin.no 16.5.2017).)

(Anm: Arthroscopic surgery for knee pain. Editorials. BMJ 2016;354:i3934 (Published 20 July 2016).)

(Anm: Kneopererte kan ha krav på erstatning. (NPK-NTB): Fleire som har fått utført kneoperasjonar, kan ha krav på erstatning utan at dei er klar over det. I perioden 2009– 2015 har Norsk pasienterstatning (NPE) fatta vedtak i 36 saker som gjeld kneoperasjonar i privat helseteneste, skriv Stavanger Aftenblad. (…) – Å kike inn i kneet på pasientar frå 45-årsalderen og oppover fordi dei har litt slitasje, er ikkje nødvendigvis så nyttig. Før var ein ganske rask med å frisere på desse forandringane. Ei slik fiksing gav lite varig og nyttig effekt. Det er det nokså stor semje om. Likevel ser ein at mykje av artroskopien skjer på grunnlag av dette, seier han. (©NPK) (mre.no 30.3.2016).)

(Anm: Kneopererte kan ha krav på erstatning. (…) Det er gitt medhold i 23 saker og avslag i 13 saker. Av de 23 er infeksjon grunn i 14 saker, feil og mangler utgjør fire. Resten skyldes mangelfull dokumentasjon, utredning og funn som ikke er fulgt opp samt at det ikke var grunnlag for å operere. – Det kan være det er mørketall, det vil si at det finnes personer som kan ha rett til erstatning etter å ha fått en skade etter feilbehandling, men som ikke har meldt skaden sin til oss, sier informasjonsdirektør Øydis Ulrikke Castberg i NPE. (hegnar.no 30.3.2016).)

(Anm: – Ingen effekt ved knekirurgi hos middelaldrende. – Vi så ingen effekt av kirurgi på funksjon, sier Jonas Block Thorlund, førsteforfatter av en studie på artroskopisk knekirurgi hos middelaldrende pasienter (dagensmedisin.no 24.6.2015).)

(Anm: Professor om knæoperationer: Folk vil have et quick fix. Boom i knæoperationer skyldes især krævende patienter, siger professor. (politiken.dk 5.5.2015).)

- Ahus-ledelsen ville forbedre medieomtale - sprengte budsjettet

Ahus-ledelsen ville forbedre medieomtale - sprengte budsjettet:
Kjøpte PR-hjelp fra First House for 1,4 mill.

vg.no 10.10.2013
GODE RÅD VAR DYRE: Sykehuset har en egen kommunikasjonsavdeling, men Ahus-ledelsen har hittil i år brukt 1,4 millioner kroner på PR-råd fra kommunikasjonsbyrået First House.

Det har stormet rundt Ahus-ledelsen etter saker om kaosdrift, rovdrift på ansatte og pasientdødsfall. For å redde omdømmet har direktørene kjøpt PR-råd fra First House for 1,4 millioner kroner så langt i år.

Flere pasientdødsfall var under politietterforskning i perioden da toppledelsen ved Ahus bestemte seg for å kjøpe dyre, mediestrategiske råd.

I en tid med store driftsutfordringer og svært presset økonomi, har sykehusledelsen fått førstehjelp til å takle media - og til å kommunisere med egne ansatte.

Fra januar til september i år har Akershus universitetssykehus (Ahus) brukt 1.393.357 kroner på medie- og kommunikasjonsråd fra First House. (...)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Pårørende etter PR-smellen på Ahus: - Forferdelig skuffende

Pårørende etter PR-smellen på Ahus: - Forferdelig skuffende
vg.no 11.10.2013
DØDE: Statens helsetilsyn konkluderer med at Ahus sviktet da Camilla Nymoen skulle opereres. Hun kom aldri til bevissthet etter å ha blitt lagt i narkose, og døde tre uker senere.

Camilla Nymoen (20) døde etter uforsvarlig behandling i kaoset på Ahus. Faren reagerer på at sykehusledelsen har brukt 1,4 mill. på PR-hjelp - for å se bedre ut etter skandaledriften.
Tre unaturlige dødsfall og en rekke pasientskader ble meldt til Fylkeslegen i denne perioden. Senere ble det rapportert inn ytterligere unaturlige dødsfall - deriblant Camillas.

BI-studenten fra Ski skulle gjennom en rutinemessig fjerning av mandlene høsten 2011. Etter å ha blitt lagt i narkose fikk 20-åringen store problemer med å puste. (...)

- Ahus-sjefen forsvarer millionregning fra First House

Ahus-sjefen forsvarer millionregning fra First House
vg.no 11.10.2013
- FOR Å LÆRE: Ahus-direktør Hulda Gunnlaugsdottir forsvarer pengebruken.

Ahus-direktør Hulda Gunnlaugsdottir mener det var nødvendig å leie inn PR-byrået First House.

VG skrev torsdag at sykehuset har sprengt budsjettet med 525.000 kroner etter at de leide inn byrået i fjor høst.

Fra januar til september i år har Akershus universitetssykehus (Ahus) brukt 1.393.357 kroner på medie- og kommunikasjonsråd fra First House, samtidig som sykehuset møtte store utfordringer og går med millionunderskudd. (...)

– Jeg opplever det helt klart som et forsøk på å kontrollere tilbakemeldinger

Denne eposten fikk Ahus-ansatte til å reagere
tv2nyhetene.no 15.9.2013
Ansatte føler seg forsøkt kneblet og latterliggjort av epost fra ledelsen.

Den 26. august sendte lederen for Ahus' akuttmottak et fiktivt klageskjema til de ansatte hvor han mente klagere skulle omtales som sutrekopper og mammadalter.

Lederen mente det humoristisk, men de ansatte på sykehuset, hvor stemingen allerede er dårlig, reagerte negativt på eposten.

– Vi tar humor, men dette kommer midt i en kontroversiell omorganisering, og da oppleves som et forsøk på å kneble og latterliggjøre folk som gir beskjed om bekymringsfulle forhold, sier Ståle Clementsen som er tillitsvalgt ved Akershus universitetssykehus.

– Stoppe folk fra å varsle
– Jeg opplever det helt klart som et forsøk på å kontrollere tilbakemeldinger, og å stoppe folk fra å varsle om bekymringsfulle forhold, sier Clementsen til TV 2.
Kirurgen mener at i verste fall er en svært uheldig spøk i en periode da arbeidsplassen er tynget av en arbeidsgiver som saksøker sine egne ansatte, underbemanning og overbelegg. (...)

- Registrerte ulykkene og halverte skadene

Registrerte ulykkene og halverte skadene
aftenposten.no 17.10.2011
Noen velplasserte bøtter med skjellsand har spart Os kommune i Østerdalen for over to millioner i årlige utgifter.

Os kommune er et godt eksempel på hvordan man kan forebygge ulykker og skader ved å registrere dem. Mens man ennå ikke har fått på plass en nasjonal registrering av skader og ulykker, har kommunelege Helge Lund registrert rubbel og bitt av skader og ulykker i Os kommune siden 1996.

– Siden det er en liten kommune med ett legekontor og en motivert befolkning, er det ganske enkelt. Mye enklere enn å få til noe lignende i hele Norge, sier Lund.

Han kan dokumentere stor nytteverdi av registreringen. Blant annet registrerte han at lårhalsene røk når eldre folk skulle ut og hente avisen på glatt føre. Denne ikke veldig oppsiktsvekkende opplysningen gikk han til kommunen med. Der tok de tipset på alvor, og Frivillighetssentralen begynte å kjøre ut bøtter med skjellsand til alle eldre innbyggere i kommunen. Bøttene ble satt i gangen, og de eldre strødde ved behov.

– Enkelt, men det virket. I løpet av to, tre år sank antall lårhalsbrudd fra 15 til 7–8 pr. år, sier Lund. (...)

Dyre lårhalsbrudd. Helsedirektoratet koster en pasient med lårhalsbrudd samfunnet i gjennomsnitt 350 000 kroner. Syv pasienter med brudd ville kostet godt over to millioner kroner.

– I tillegg til pengene får alle de som ikke brekker lårhalsen et bedre liv, sier Lund, som også har satt fokus på landbruksskadene som det var mange av i kommunen.

– De er også omtrent halvert etter at vi gikk ut med opplysninger om dem – og fokuserte på hvordan de skjer. (...)

Oslo Skadelegevakt, som også lenge har vært god på skaderegistrering, fant for et drøyt år siden ut at den fikk urimelig mange pasienter med kuttskader i hånden etter at de hadde forsøkt å dele en avocado. Skadene kunne være både omfattende og langvarige. De gikk ut i mediene litt humoristisk – men ikke uten en alvorlig baktanke – advarte mot avocadoskader og viste folk hvordan en avocado bør behandles.

Prioriteres ikke. Resultatet? – Omtrent en halvering av slike skader, sier seksjonsoverlege Knut Melhuus ved Oslo Skadelegevakt. Mange fingre og mye penger ble spart.

Å registrere skader og ulykker hjelper alene ingenting, men disse enkle eksemplene viser at opplysningen man får ved en slik registrering, kan være nyttige i et veldig lønnsomt forebyggende arbeid.

– Hvorfor går det da så tregt å få et register på plass?

– Fordi forebyggende arbeid egentlig ikke prioriteres, mener Lund. – Det er bare festtaler og høy sigarføring. (...)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

(Anm: Deaths from adverse events are halved in Dutch hospitals. BMJ 2013;347:f7147 (28 November 2013).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Utfordring på et sykehjem. Dette er en historie om en spennende utfordring på Lilleborg sykehjem. (…) Pasienten ble utskrevet til korttidsopphold med følgende ordinasjon: Monoket 50mg x1, Selo-Zok 25mg x1, Somac 20mg x1, Trio B x1, Calogen 15ml x2, Laktulose 15ml x2 og Oxycontin 10mg x2. Etter en ukes opphold på Lilleborg ble pasienten elektivt innlagt på Kreftsenteret på Ullevål for mastektomi på høyre side. Pasienten ble sendt tilbake til sykehjemmet to dager etter inngrepet. (dagensmedisin.no 1.6.2015).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Antall dødsfall og alvorlige hjerneskader hos nyfødte kunne vært halvert hvis man hadde hatt et bedre system for å lære av feil

– Kunne halvert antall fødselsskader
nrk.no 7.12.2013
Antall dødsfall og alvorlige hjerneskader hos nyfødte kunne vært halvert hvis man hadde hatt et bedre system for å lære av feil, mener en av Norges fremste eksperter på fødselsomsorg.

En fersk studie av fødselsskadesaker viser at for dårlig overvåkning av fosteret var tilfellet i halvparten av sakene.

Studien er basert på 161 saker der Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) har tilkjent erstatning, viser at 54 nyfødte døde og 107 fikk alvorlig hjerneskade etter surstoffmangel under fødselen.

•LES OGSÅ: Menneskelig svikt bak fødselsskader

I disse sakene ble det gitt erstatning fordi mor og barn ikke fikk riktig oppfølging fra helsepersonellet under disse fødslene. Studien beskrives i en artikkel som nå publiseres i det anerkjente fagtidsskriftet Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica. (...)

(Anm: Claims for compensation after alleged birth asphyxia: a nationwide study covering 15 years. Acta Obstet Gynecol Scand. 2013 Nov 17. [Epub ahead of print].)

(Anm: Kvinne døde etter fødsel – Rikshospitalet brøt loven. Sykehuset hadde ikke rutiner som sikret forsvarlig håndtering av kvinner som ikke følger vanlig forløp etter fødsel, konkluderer tilsynet. (©NTB) (sol.no 8.4.2016).)

Helseministeren: – For mange sykehus opererer prostatakreft
dagensmedisin.no 20.11.2013
– Det er helt åpenbart at det må bli færre sykehus som behandler prostatakreft. Det er for stor forskjell når vi ser på kvaliteteten på dem som opererer prostatakreft, sier helseminister Bent Høie.

OSLO/VG-AUDITORIET: Helseminister Bent Høie var én av flere foredragsholderne under DM Arena fagseminar om mannens helse onsdag.

– Vi må få færre og mer robuste miljøer: Det er helt åpenbart at det må bli færre som opererer. Vi må finne gode måter å jobbe med dette på. Jeg vil ikke si noe om tid, men jeg er veldig bevisst problemstillingen. Den første gulroten er penger til prostatakreftsentre. Så må vi se om det kommer mer røffe tiltak, sa Høie.

Han viste til at regjeringen ønsker å styrke behandlingen av prostatakreft og at det neste år er bevilget 15,5 millioner kroner til prostatasentre.

– Vil du sørge for en sentralisering?

– Det er grunn til å se på om behandlingen gjøres ved for mange sykehus, ut fra de variasjoner i kvalitet og resultater vi ser. Jeg tror det kan være fornuftig å se på de erfaringene som er gjort ved brystkreft, hvor større sentralisering ga bedre kvalitet, sier Bent Høie til Dagens Medisin.

– Vil du vurdere å komme med spesielle kriterier for hvilke sykehus som skal få lov til å behandle prostatakreft?

– Vi har allerede gitt en gulrot i form av midler til oppbygging av prostatakreftsentre, og jeg håper det vil bidra til større sentralisering, svarer statsråden, som lovet tilhørerne oppfølging:

– Vi vil følge opp og sikre at dette gir resultater, sa Høie. (...)

- Det forekommer nærmere 43 millioner medisinske skader på sykehus hvert år

Medical Harm Occurs in Nearly 43 Million Hospital Cases Each Year (Det forekommer nærmere 43 millioner medisinske skader på sykehus hvert år)
philly.com 19.9.2013
TORSDAG, 19. september (HealthDay News) - Nesten 43 millioner pasienter blir skadet av helsetjenester på sykehus over hele verden hvert år, og to tredjedeler av disse tilfellene oppstår i lav- og middelsinntektsland, avslører en ny gjennomgang. (THURSDAY, Sept. 19 (HealthDay News) -- Nearly 43 million cases of patients being harmed by medical care in hospitals occur worldwide each year, and two-thirds of those cases occur in low- and middle-income countries, a new review reveals.)

Forskere analyserte 4 000 artikler som er publisert siden 1976 som undersøkte dårlig standard på omsorg til pasienter på sykehus rundt om i verden. (Researchers analyzed 4,000 articles published since 1976 that examined substandard care given to hospital patients around the world.)

Oversiktsforfatterne fokuserte på syv nøkkelfaktorer av dårlig omsorg: skade fra forskrevne legemidler; kateterassosiert urinveisinfeksjoner; kateterassosiert blodbaneinfeksjoner; sykehuservervet lungebetennelse; blodpropp; fallskader; og liggesår. (The review authors focused on seven key facets of poor care: harm from prescribed drugs; catheter-associated urinary tract infections; catheter-associated bloodstream infections; hospital-acquired pneumonia; blood clots; falls; and bedsores.)

For hver 100 sykehusinnleggelse oppstod ca. 14 tilfeller av dårlig standard på omsorg i høyinntektsland og nesten 13 tilfeller oppstod i lav- og middelsinntektsland. Dette forårsaket nesten 17 millioner tilfeller av skader i høyinntektsland, og nesten 26 millioner tilfeller av skade i lav- og middelsinntekts land. (For every 100 hospital admissions, about 14 cases of substandard care occurred in high-income countries and nearly 13 cases occurred in low- and middle-income countries. These caused nearly 17 million cases of harm in high-income countries, and nearly 26 million cases of harm in low- and middle-income countries.)

I høyinntektsland involverte den vanligste typen skade fra legemidler grunnet dårlig standard, som skjedde i 5 prosent av alle sykehusopphold. I lav- og middelsinntektsland var blodpropp det vanligste problemet, som forekom i 3 prosent av alle sykehusopphold, ifølge granskingsgruppen. (In high-income countries, the most common type of substandard care involved harm from medicines, which occurred in 5 percent of hospital stays. In low- and middle-income countries, blood clots were the most common issue, occurring in 3 percent of hospital stays, the investigators found.)

Omsorg på sykehus med dårlig standard resulterte i 22,6 millioner tapte leveår grunnet død eller uførhet. Lav- og middelsinntekt land hadde dobbelt så mange tapte leveår grunnet død eller uførhet som høyinntektsland - 15,5 millioner versus 7,26 millioner, ifølge en studie publisert online den 18. september i tidsskriftet BMJ Quality & Safety. (Substandard hospital care resulted in 22.6 million years of life lost to death or disability. Low- and middle-income countries had twice as many years lost to death or disability as high-income countries -- 15.5 million versus 7.2 million -- according to the study published online Sept. 18 in the journal BMJ Quality & Safety.)

(Anm: Funksjonsevnen før og etter en alvorlig fallskade. (The Course of Disability Before and After a Serious Fall Injury.) (...) Konklusjoner og relevans. Fungeringsevnen før og etter en alvorlig fallskade er ganske variabel, men svært sammenvevd, noe som tyder på at sannsynligheten for restitusjon er sterkt avhengig av fungeringsevnen før fallet. JAMA Intern Med. 2013;173(19):1780-1786 (October 28, 2013).)

(Anm: Risk of falls and fractures in older adults using antipsychotic agents: a propensity-matched retrospective cohort study. Drugs Aging. 2010 Oct 1;27(10):815-29.)

(Anm: Fall er ledende årsak til skader som resulterer i dødsfall blant eldre mennesker i USA, ifølge studie. (Falls are leading cause of injury deaths among older people, US study finds. Falls are the leading cause of fatal and non-fatal injuries among adults aged 65 years and older in the United States, a Centers for Disease Control and Prevention study has found.1 The study, published in Morbidity and Mortality Weekly Report, noted that in 2014 around 27 000 US adults in this age group died because of falling and 2.8 million were treated in emergency departments for fall related injuries. Of these, 800 000 were subsequently admitted to hospital, the report said.) BMJ 2016;354:i5190 (Published 23 September 2016)).)

(Anm: Reducing Antipsychotic Medications in Elderly Patients is Associated With Fewer Falls. -- Reducing the dosages of antipsychotic medications prescribed to geriatric patients may help lower the rate of falls in this patient population, according to a prospective study presented here on February 23 at the 45th Annual Meeting of the Society of Critical Care Medicine (SCCM). (…) The investigators found that the rate of falls decreased from 9.4% pre-intervention to 7.6% post-intervention (P =.04). (dgnews.docguide.com 24.2.2016).)

(Anm: Fall blant eldre: Ny studie viser at infeksjoner har mye av skylden. (…) «Blame the bug, not the rug» Men forskerne foreslår nå at leger, familiemedlemmer og øvrige omsorgspersoner bør vurdere nok en årsak: infeksjoner. Infeksjoner i blod, urin- og luftveier er de vanligste syndebukkene når det gjelder infeksjonsrelaterte fall. Dette, ifølge en studie presentert fredag ​​i forrige uke på en årlig konferanse for smittsomme sykdommer, kjent som IDWeek, i San Diego, California. (aftenposten.no 13.10.2015).)

(Anm: Depression, antidepressant medications, and risk of Clostridium difficile infection. BMC Medicine 2013;11:121 (7 May).)

(Anm: Infeksjoner, antibiotika knyttet til maniske episoder hos personer med alvorlige psykiske lidelser. (Infections, antibiotic use linked to manic episodes in people with serious mental illness. (…) Their findings, published in Bipolar Disorders, add to evidence that the body's immune system, the so-called gut brain axis, and the particular bacterial microbiome each person has play an integral part in the ebb and flow of psychiatric symptoms and psychiatric disorders, including bipolar disorder and schizophrenia.) (medicalnewstoday.com 21.7.2016).)

(Anm: Forskere ved Mayo Clinic trekker forbindelsen mellom mikrobiomer og kreft fra samme menneskelige brystvev. (…) Vår forskning fant at vevsprøver ved brystkreft tatt i operasjonssalen under sterile forhold inneholder bakteriell DNA, selv når det er ingen tegn til infeksjon, "sa Hieken i en pressemelding fra Mayo Clinic . "Videre har vi identifisert betydelige forskjeller i mikrobiomer I brystvevet fra kvinner med kreft versus kvinner uten kreft. Mayo Clinic researchers draw connection between microbiome and cancer from the same human breast tissue.) (fiercepharma.com 9.8.2016).)

(Anm: Gut pathogens thrive on body's tissue-repair mechanism. Venture-capital interest in the microbiome—the collection of microbes that inhabit humans, animals and plants—is growing like a culture in a petri dish. More than 100 trillion microorganisms make up the microbiome, living in and on the human body, and performing vital functions: They synthesize vitamins, aid digestion and help the immune system develop. (online.wsj.com 19.9.2016).)

(Anm: Studie: tarmfloraen påvirker legemiddelrespons & bivirkninger. (Study: Intestinal Flora Affects Drug Response & Side Effects.) Antibakterielle legemidler fører til endringer i tarmfloraen. Disse endringene har innvirkning på kapasiteten til leveren og nyrene til å avgifte og eliminere terapeutiske legemidler på grunn av store endringer i metabolisering og transportproteiner. (Antibacterial drugs cause changes in the intestinal flora. These changes have an influence on the capacity of the liver and kidneys to detoxify and eliminate therapeutic drugs due to large changes in the metabolizing and transport proteins.) (pharmapro.com 16.8.2016).)

(Anm: Effect of Selective Serotonin Reuptake Inhibitors on the Risk of Fracture. (…) Conclusions  Daily SSRI use in adults 50 years and older remained associated with a 2-fold increased risk of clinical fragility fracture after adjustment for potential covariates. Depression and fragility fractures are common in this age group, and the elevated risk attributed to daily SSRI use may have important public health consequences. Arch Intern Med. 2007;167(2):188-194.)

(Anm: Tusenvis dør etter hoftebrudd. Hvert år opplever rundt 10.000 nordmenn hoftebrudd. Nesten en fjerdedel dør innen ett år. (nrk.no 1.2.2015).)

(Anm: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors Decrease Pancreatic Insulin Secretion in Older Adults and Increase the Risk of Insulin Dependence in Type 2 Diabetes Patients. J Clin Psychiatry. 2016 Aug 2.)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika øker risikoen for hoftebrudd, benskjørhet etc. (- Blant mennesker i alderen 60 år og eldre i Norge hadde de som brukte et antipsykotika hadde dobbelt så stor risiko for å lide av et hoftebrudd enn de som ikke brukte dem.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tanntap (tannløshet) linkes til økt risiko for demens. (Tooth loss linked to an increased risk of dementia.) Våre funn understreker den kliniske betydningen av tannpleie og behandling, spesielt når det gjelder vedlikehold av tenner fra en tidlig alder for å kunne redusere fremtidig risiko for demens. (…) Personer med 10-19, 1-9 og ingen tenner hadde hhv. 62 %, 81 % og 63 % høyere risiko for demens enn personer med > 20 tenner. (medicalnewstoday.com 10.3.2017).)

(Anm: Høye nivåer av vitamin A øker ikke risiko for hoftebrudd. Norge har verdens høyeste forekomst av hoftebrudd, og forskere har spekulert i om det blant annet skyldes at vi spiser mye mat som innholder vitamin A. Nå viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet at høye nivåer av vitamin A i blodet ikke gir økt risiko for hoftebrudd. (fhi.no 16.12.2015).)

(Anm: Sterke bein hele livet. I Norge er osteoporose eller beinskjørhet et stort problem. (…) Forskning ved Folkehelseinstituttet viser at det skjer omkring 9 000 hoftebrudd per år i Norge, 70 % av disse er blant kvinner. Aldersspesifikk forekomst er nedadgående, men på grunn av det økende antallet eldre i befolkningen har antallet hoftebrudd vært stabilt over tid. (fhi.no 20.10.2015).)

(Anm: Stor nedgang i hoftebrudd i Norge - men forskerne vet ikke hvorfor. Folkesykdommene hjerteinfarkt og hoftebrudd har mange likhetstrekk, men forskerne vet mye mer om én av dem.  Norge ligger på topp i verden når det gjelder hoftebrudd, og vi vet ikke hvorfor. (aftenposten.no 4.6.2016).)

(Anm: Melk hjelper ikke mot beinskjørhet hos eldre. Eldre med et kosthold rikt på kalsium, er ikke bedre beskyttet mot å brekke bein eller armer. Norge ligger i verdenstoppen på bruddskader. Om lag 9000 voksne nordmenn brekker hoften hvert år. (nrk.no 3.10.2015).)

(Anm: Editorial. Patient safety without borders: measuring the global burden of adverse events. BMJ Qual Saf 2013;22:798-801 (Published Online First 30 August 2013).)

(Anm: The global burden of unsafe medical care: analytic modelling of observational studies. BMJ Qual Saf 2013;22:809-815 (Published Online First 18 September 2013).)

- Mer enn 80 000 pasientskader ved norske sykehus hvert år

Nedgang i pasientskader ved norske sykehus
regjeringen.no 19.9.2013
Nasjonale tall viser en nedgang i andel pasientskader ved norske sykehus fra 16% i 2010 og 2011 til 14% i 2012. Ved 8 % av de undersøkte sykehusoppholdene oppstod en skade som førte til forlenget sykehusopphold eller alvorligere konsekvenser i 2012, mot 9 % i 2011 og 2010.

- Tallene viser en positiv nedgang i andel pasientskader. Dette er en god start på det jeg forventer skal bli en ytterligere nedgang, sier helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre.

Undersøkelsene gjennomføres som ledd i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen ”I trygge hender”. Ved alle helseforetak og fem private sykehus har i alt 47 lokale team hver måned gransket et tilfeldig utvalg journaler, basert på metodikken Global Trigger Tool (GTT). Formålet med undersøkelsene er at ledere og helsepersonell bruker resultatene til å følge egen utvikling over tid og iverksette forbedringstiltak. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten beregner nasjonale tall for pasientskader en gang i året. (...)

(Anm: 24 prosent flere liggedøgn på sykehus i fjor (kommunal-rapport.no 22.1.2015).)

50.000 pasienter ble alvorlig skadet under opphold på norske sykehus
nrk.no 3.10.2016
HAUKELAND SYKEHUS (NRK): Helsedirektoratet mener halvparten av pasientskadene på norske sykehus kan forebygges. Men fire år etter at pasientsikkerhetskampanjen ble lansert, øker antall alvorlige skader.

Nylig publiserte Helsedirektoratet rapporten «Pasientskader i Norge 2015». Nær 9000 sykehuspasienter er undersøkt. Av disse fikk 13,7 prosent minst én skade under oppholdet. 8,5 prosent fikk minst én alvorlig skade.

Det tilsvarer henholdsvis vel 80.000 og vel 50.000 av det totale antallet pasienter som i løpet av fjoråret var innlagt på norske sykehus for somatisk behandling.

– De hyppigste skadene er legemiddelrelaterte skader og urinveisinfeksjoner. Legemiddelrelaterte skader er det også flest av blant de alvorlige, sammen med postoperative sårinfeksjoner, opplyser Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder for Pasientsikkerhetsprogrammet i Helsedirektoratet.

Andre skader hun og kollegaene ser mye av, er liggesår, infeksjoner og komplikasjoner knyttet til kirurgi. (…)

- I 2009 døde 4700 mennesker på norske sykehus og sykehjem av pasientskader

Forhastet feiring av viktig arbeid
Leder
aftenposten.no 27.9.2012
DET HAR VÆRT et drastisk fall i antall pasienter som dør på grunn av feilbehandling, meldte flere medier i går.

NRK kalte reduksjonen for helseminister Jonas Gahr Støres «gladtall».

For i 2009 døde 4700 mennesker på norske sykehus og sykehjem av pasientskader. I fjor var antallet redusert til 2900 - ifølge nye tall fra Kunnskapssenteret.

Helseministeren omtalte tallene på Pasientsikkerhetskonferansen i Trondheim i går som en «kraftig reduksjon». «Veldig inspirerende», mente Støre.

SÅ STORE ORD gjør det nødvendig å minne om at den nasjonale reduksjonen i antall dødsfall er basert på et svært lite antall faktiske tilfeller. De stikkprøvene fra pasientjournaler som Støres gladtall bygger på, viser at det i 2010 døde 33 pasienter som følge av feil i det utvalget av journaler som da ble gjort. I fjor var det 23 dødsfall. Det gir en faktisk reduksjon på ti dødsfall i de undersøkte journalene. Det nasjonale fallet på 1800 dødsfall er beregnet ut fra disse stikkprøvene.

Det er ikke uten grunn at Kunnskapssenteret selv advarer mot å tolke tallene som et klart bevis for et dramatisk fall i antall alvorlige feilbehandlinger. For de faktiske stikkprøvene er få og de bygger på skjønn. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Hvor mange dør av medisinske feil på amerikanske sykehus? (How Many Die from Medical Mistakes in U.S. Hospitals?) By Marshall Allen and ProPublica (scientificamerican.com 20.9.2013).)

Færre dør av pasientskader
nrk.no 26.9.2012
Jonas Gahr Støre kan i sin første uke som helseminister presentere tall som viser at færre dør av pasientskader. (...)

– Når vi ser på tallene, ser vi at antall dødsfall går ganske markant ned ved norske sykehus og sykehjem.

Nær 3000 døde av pasientskader i fjor
I 2009 døde 4700 mennesker på norske sykehus og sykehjem av pasientskader.

I fjor var antallet redusert til 2900.

– Det er denne litt brutale åpenheten som gir oss retning til hvordan vi skal jobbe videre med det. Den kampanjen som nå er for å få skadene ned, gir resultater, sier Støre. (...)

1 av 6 innleggelser fører til skade
Et mer systematisk arbeid har ikke ført til færre skader, men nå fører de til langt sjeldnere til at pasienten dør.

16 prosent av alle innleggelser fører til skade på pasienten.

– Hvor få skader er det mulig å ha i helsevesenet?

– Jeg tror vi må ha inspirasjon om en nullvisjon, men det å komme i null tror jeg er veldig vanskelig. Erfaring viser at en reduksjon på 50 prosent er mulig gjennom god forebygging. Det er noe å strekke seg etter, men holdningen må uansett være at vi må lære av hver eneste feil, sier Støre. (...)

4.700 døde av pasientskader i 2010
vg.no 13.12.2011
KUNNE VÆRT UNNGÅTT: Hittil i år har det vært 4.700 dødsfall som følge av pasientskader på sykehus. Anne-Grete Strøm-Erichsen mener det kunne vært unngått.

I fjor døde 4.700 personer på norske sykehus som følge av pasientskader. Halvparten av dødsfallene kunne vært unngått, mener helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap).

- Kartleggingen er et viktig utgangspunkt for videre forbedringsarbeid, og slår fast at vi kan spare mange liv, mye lidelse og store ressurser ved å redusere antall pasientskader sier helseministeren om den nye kartleggingen fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

- Halvparten kunne vært unngått
Statistikken viser at hvert sjette sykehusopphold i Norge skyldes pasientskade. Det tilsvarer 115.000 innleggelser, og 4.700 av dem ender altså med at pasienten dør.

- Det er mye lidelse i denne statistikken. Også når man tenker på at halvparten av dødsfallene kunne vært unngått hvis vi hadde jobbet bedre, sier Strøm-Erichsen til NRK. (...)

- Danskernes farligste rejse

Alt for mange dør af at være indlagt
jyllands-posten.dk 28.10.2013
Usikkerheden om, hvor farligt det egentlig er at være indlagt på et dansk sygehus, er stor.

Hvert år bliver tusindvis af indlagte danskere ofre for "utilsigtede hændelser" på sygehusene.

Det sygehusvæsen, der skulle sikre, at danskerne kureres for sygdomme, kræver hvert år mellem 1.000 og 5.000 undgåelige dødsofre.

Indlagte patienter bliver i stort omfang ofre for "utilsigtede hændelser", der dækker over skader, som patienten har pådraget sig under indlæggelsen, og som kunne være undgået med f.eks. bedre arbejdsgange, rutiner eller generelt større opmærksomhed om den enkelte patients tilstand.

Det skriver Mandag Morgen i et anklageskrift mod manglende patientsikkerhed, "Danskernes farligste rejse". (...)

(Anm: Medicin er skyld i tusindvis af dødsfald hvert år (politiken.dk 15.11.2013).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Sådan undgår du at få alvorlige bivirkninger fra din medicin ( politiken.dk 15.11.2013).)

(Anm: Rapport - Danskernes farligste rejse – et anklageskrift mod manglende patientsikkerhed (mm.dk 27.10.2013).)

(Anm: Hvor mange dør av medisinske feil på amerikanske sykehus? (How Many Die from Medical Mistakes in U.S. Hospitals?) By Marshall Allen and ProPublica (scientificamerican.com 20.9.2013).)

(Anm: New Math on Drug Cost-Effectiveness. Nowadays, the reality of exorbitant drug pricing overshadows even the most exceptional stories of drug efficacy. It's true that we're making huge biomedical strides, yet it's also true that prices for new drugs are rising, as are prices of existing treatments. A case in point is nivolumab, which, as Motzer et al. report in this issue of the Journal (pages 1803–1813), appears to extend median survival in patients with metastatic renal-cell cancer by nearly half a year. But the cost to insurers and patients of using the drug for this condition — by my estimate, around $65,000 for Medicare beneficiaries and up to twice that for commercially insured patients — can't be ignored.N Engl J Med 2015; 373:1797-1799 (November 5, 2015).)

(Anm: Refser Bekkemellems kreft-påstander. Leger mener Karita Bekkemellem gikk for langt da hun hevdet at man med de nye medisinene kan «utrydde kreft». (…) Høie: - LIvsforlengende behandling Helseministeren på sin side minnet i programmet om at disse medisinene er livsforlengende, og ikke kurative. – De fleste av de nye medisinene som kommer nå, handler ikke om å utrydde kreft slik legemiddelindustrien sier. De er knyttet til livsforlengende behandling, sa Høie. (dagensmedisin.no 27.10.2015).)

- Vid 15 procent av alla vårdtillfällen drabbas patienter av skador

Stort antal skador uppstår i sjukvården
dagensmedisin.se 20.12.2013
Vid 15 procent av alla vårdtillfällen drabbas patienter av skador, enligt en genomgång som Sveriges Kommuner och Landsting, SKL, har gjort.

SKL har granskat ett stort antal journaler från första halvåret 2013 och presenterar nu resultaten i en rapport. Av skadorna som hade uppkommit var det cirka 5 procent som var så allvarliga att de ledde till bestående men eller bidrog till att patienten avled. De flesta av skadorna bedömdes dock som lindriga.

De vanligaste skadorna var vårdrelaterade infektioner som utgjorde cirka en tredjedel av skadorna. Kirurgiska skador, blåsöverfyllnad, läkemedelsrelaterade skador och trycksår hörde också till de vanligaste.

Nära 10 000 vårdtillfällen vid 62 akutsjukhus i Sverige utgör underlag till rapporten. (...)

(Anm: Läs rapporten: Skador i vården - skadeöversikt och kostnad.)

- Medicin er skyld i tusindvis af dødsfald hvert år

Medicin er skyld i tusindvis af dødsfald hvert år
politiken.dk 15.11.2013
Bivirkninger og medicineringsfejl koster mange menneskeliv årligt.

Det dør vi af
I 2011 døde i alt 52.516 danskere. Af dem døde så mange af:
Kræftsygdomme: 15.244
Hjertesygdomme: 7.541
Bronkitis og astma: 3.401
Karsygdomme i hjernen: 3.400
Mentale lidelser: 3.020
Lungebetændelse og influenza: 1.845
Sukkersyge: 1.355
Ulykker (ekskl. motorkøretøjsulykker): 1.208
Selvmord: 589
Motorkøretøjsulykker: 216
Øvrige dødsårsager: 14.365
Uoplyst dødsårsag: 332

Kilde: Danmarks Statistik

Blandt disse mennesker er omkring 3.500 i virkeligheden døde som følge af deres medicinbrug.

Kilde: Professor Peter Gøtzsche, som har beregnet tallet på baggrund af norske og amerikanske undersøgelser.

Når vi går på apoteket med en recept i hånden, har de fleste af os tillid til, at den medicin, lægen har udskrevet, vil hjælpe os til at få det bedre.
Hvad de færreste ved, er, at lægemidler er den tredjestørste dræber herhjemme - kun overgået af kræft og hjertesygdomme.

Det anslår professor Peter Gøtzsche, der er leder af den uafhængige forskningsinstitution Nordic Cochrane Centre og er internationalt anerkendt for sine analyser på sundhedsområdet. Han har for Politiken lavet helt nye beregninger, der viser, at cirka 3.500 danskere hvert år dør som følge af deres medicinbrug. (...)

(Anm: Peter Gøtzsche: »Én mand kan godt ændre videnskaben«. Han har sammenlignet medicinalindustrien med Hitlerjugend og har fået en stor del af den danske psykiaterstab på nakken, da han for nylig udgav bogen ’Dødelig psykiatri og organiseret fornægtelse’. Mød Peter Gøtzsche; internationalt anerkendt professor, som ikke er bange for at være udiplomatisk. (videnskab.dk 13.11.2015).)

- Viceadministrerende direktør i Lægemiddelindustriforeningen, Henrik Vestergaard, mener, at tallene er ubrugelige og kalder dem for en vandrehistorie fordi de er op til 50 år gamle

Professor skyder igen: Tal for dødsfald er dokumenteret
dr.dk 16.11.2013
Professor Peter Gøtzsche siger, at han har meget dokumentation for, at tal for dødsfald på grund af medicin, er 3.500 om året.

Professor Peter Gøtzsche siger, at det er blevet værre med dødsfald på grund af medicin, fordi krav til nye lægemidler hele tiden sættes ned.

Professor Peter Gøtzsche afviser på det kraftigste, at de anslåede tal for at 3500 årligt dør på grund af bivirkninger og fejl ved indtagelsen af medicin er ubrugelige.

Han er leder af den uafhængige forskningsinstitution Nordic Cochrane Centre, og bliver nu af Lægemiddelindustriforeningen beskyldt for, at tallene er oldgamle.

- Det er en meget grov usandhed, det passer overhovedet ikke. Hvis man ser de fem referencer, jeg har i min bog, så er det til studier, der er publiceret inden for de seneste 10 år, siger professor Peter Gøtzsche.

Er helt uforstående
Han understreger, at der er meget dokumentation for, at tallene er korrekte.

Det er professor Peter Gøtzsche, der har lavet beregningerne for Politiken, der anslår, at 3500 danskere hvert år dør som følge af deres medicinbrug.
Men viceadministrerende direktør i Lægemiddelindustriforeningen, Henrik Vestergaard, mener, at tallene er ubrugelige og kalder dem for en vandrehistorie fordi de er op til 50 år gamle.

Det stiller Peter Gøtzsche sig dog uforstående overfor.

- Rent faktisk er det blevet værre med dødsfaldene, for kravene til nye lægemidler bliver hele tiden sat ned. (...)

- Det dør antagelig mellom fem og ti ganger så mange mennesker i Norge av feil legemiddelbruk som i trafikkulykker

Trenger riktig medisin
Per T. Lund - administrerende direktør, Apotekforeningen
aftenposten.no 24.4.2013
Stortinget diskuterte i går stortingsmeldingen om bedre kvalitet i helsetjenestene. Etter å ha konstatert at feil bruk av legemidler er en av de to vanligste årsakene til pasientskader, og derfor en av de viktigste utfordringene, foreslås det ikke ett eneste nytt tiltak som vil hjelpe.

Det dør antagelig mellom fem og ti ganger så mange mennesker i Norge av feil legemiddelbruk som i trafikkulykker. Tallet er usikkert, fordi det ikke registreres. Stortinget har likevel helt rett når de fastslår at feil bruk av legemidler er en kjempeutfordring.

Dette er blitt fastslått mange ganger tidligere også, uten å få så mange konsekvenser. Dersom vi ikke visste mye om hva feil legemiddelbruk skyldes eller hva man kan gjøre for å rette opp feilene, kunne fraværet av handling vært forståelig. Men vi har mye kunnskap, både om hva problemene skyldes og hva som kan gjøres for å redusere dem.

Mange av problemene med feil legemiddelbruk finner vi hos eldre mennesker som bruker en rekke legemidler, eller hos pasienter som starter med ny legemiddelbehandling. Selvsagt er det mulig å gjøre noe med slike problemer. Mange tusen apotekansatte som er helsepersonell, nesten 3000 av dem farmasøyter, vil gjerne bidra med sin kompetanse. Vi vil gjerne lage gode tjenester på initiativ fra og i samarbeid med myndighetene, men initiativet uteblir.

For at samfunnet i fremtiden skal kunne møte utfordringen med mange flere eldre, er vi avhengige av at eldre mennesker holder seg friske lenger og at de er i stand til og villige til å arbeide lenger. Da må vi også klare å håndtere viktige problemer som gir dårligere helse. Politisk er det nå erkjent at feil legemiddelbruk er ett av disse viktige problemene. Vi må komme videre og faktisk gjøre det vi kan for å løse det, også. (...)

- Læger kender ikke alle bivirkninger

Læger kender ikke alle bivirkninger
dr.dk 16.11.2013
Professor Peter Gøtzche siger til Politiken, at cirka 3500 danskere hvert år dør af deres medicin. Lægeforeningen siger, at det er meget svært helt at undgå bivirkninger
Lægerne kender ikke alle bivirkninger, når patienter får flere typer medicin.

Politiken skriver lørdag, at cirka 3500 danskere hvert år dør på grund af deres medicin.

Tallet kommer fra professor Peter Gøtzsche, som har lavet beregningerne på baggrund af forskning fra USA og Norge. (...)

- Hvor mange dør av medisinske feil på amerikanske sykehus?

How Many Die from Medical Mistakes in U.S. Hospitals? (Hvor mange dør av medisinske feil på amerikanske sykehus?)
By Marshall Allen and ProPublica
scientificamerican.com 20.9.2013
Et oppdatert estimat viser at det kan være minst 210 000 pasienter hvert år, mer enn dobbelt så mange som ofte blir sitert fra Institute of Medicine (An updated estimate says it could be at least 210,000 patients a year, more than twice the number in a frequently quoted Institute of Medicine report)

Det virker som om hver gang forskere anslår hvor ofte en medisinsk feil bidrar pasienters død på sykehus så kommer tallene verre ut. (It seems that every time researchers estimate how often a medical mistake contributes to a hospital patient's death, the numbers come out worse.)

I 1999 publiserte Institute of Medicine den berømte rapporten "To Err Is Human" ("Å feile er menneskelig"), som slo ned som en bombe i det medisinske fellesskapet ved å rapportere at 98 000 mennesker hvert år dør på grunn av sykehusfeil. Tallet var opprinnelig omstridt, men er nå allment akseptert av leger og sykehuspersonell for 2014 og sitert overalt i media. (In 1999, the Institute of Medicine published the famous "To Err Is Human" report, which dropped a bombshell on the medical community by reporting that up to 98,000 people a year die because of mistakes in hospitals. The number was initially disputed, but is now widely accepted by doctors and hospital officials 2014 and quoted ubiquitously in the media.)

I 2010 opplyste Office of Inspector General for Health and Human Services at dårlige sykehus har bidratt til 180 000 pasientdødsfall hos Medicare alene i et gitt år. (In 2010, the Office of Inspector General for Health and Human Services said that bad hospital care contributed to the deaths of 180,000 patients in Medicare alone in a given year.)

Nå kommer en studie i nærværende utgave av Journal of Patient Safety som sier at antallet kanskje blir høyere for 2014 og at mellom 210,000 og 440,000 pasienter som legges inn på sykehus hvert år kan lide av enkelte type skader, som kan forhindres, og som bidrar til deres dødsfall, ifølge studiern. (Now comes a study in the current issue of the Journal of Patient Safety that says the numbers may be much higher 2014 between 210,000 and 440,000 patients each year who go to the hospital for care suffer some type of preventable harm that contributes to their death, the study says.)

That would make medical errors the third-leading cause of death in America, behindheart disease, which is the first, and cancer, which is second.

The new estimates were developed by John T. James, a toxicologist at NASA's space center in Houston who runs an advocacy organization called Patient Safety America. James has also written a book about the death of his 19-year-old son after what James maintains was negligent hospital care.

Asked about the higher estimates, a spokesman for the American Hospital Association said the group has more confidence in the IOM's estimate of 98,000 deaths. ProPublica asked three prominent patient safety researchers to review James' study, however, and all said his methods and findings were credible.
What's the right number? Nobody knows for sure. There's never been an actual count of how many patients experience preventable harm. So we're left with approximations, which are imperfect in part because of inaccuracies in medical records and the reluctance of some providers to report mistakes.

Patient safety experts say measuring the problem is nonetheless important because estimates bring awareness and research dollars to a major public health problem that persists despite decades of improvement efforts. (...)

(Anm: A New, Evidence-based Estimate of Patient Harms Associated with Hospital Care. Journal of Patient Safety 2013;9(3):122-128 (September 2013).)

- Norsk pasientskadeerstatning: 68 selvmord kunne vært hindret

Norsk pasientskadeerstatning: 68 selvmord kunne vært hindret
tv2nyhetene.no 10.7.2012
FEIL BEHANDLING: Norsk pasientskadeerstatning mener det har vært behandlingsvikt i over halvparten av sakene som blir innmeldt til helseetaten de siste ti årene.

NPE mener altfor mange får feil behandling i norske helsevesenet. I 2011 døde 4500 mennesker unaturlig i Norge.

68 selvmord kunne vært hindret hvis personene hadde fått rett behandling i helsevesenet mener Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Behandlingssvikt
De siste ti årene har NPE gitt pårørende til 68 personer erstatning etter selvmord, skriver VG. Totalt i samme periode har NPE fått inn 118 saker der pårørende og etterlatte har bedt om en vurdering av om deres slektninger hadde fått riktig behandling.

I over halvparten av sakene mener etaten altså at det har vært behandlingssvikt.

– For å få erstatning må det foreligge behandlings- eller diagnosesvikt i helsetjenesten som har ledet til at pasienten har fått mulighet til å ta sitt eget liv. Eksempler på slik svikt er for dårlig sikring og oppfølging, for dårlig tilsyn og for dårlige vurderinger av selvmordsfare, sier assisterende direktør NPE, Rolf Gunnar Jørstad. (...)

4500 unaturlige dødsfall
På norske sykehus døde 4500 mennesker unaturlig i 2011. Likevel rykket Helsetilsynet ut i kun 14 saker.

Det opprørte leder i Stortingets helsekomité, Bent Høie (H).

– Det underbygger en veldig farlig kultur vi har i helsevesenet, nemlig det at vi ikke er åpne nok for at det skjer feil, sa Høie til TV 2 i april. (...)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

- Absurd om dødelig skade (- For meg med erfaring fra mer enn 40 års tjeneste i norske sykehus fremstår påstanden som absurd)

Absurd om dødelig skade
Svein Tvete - dr. med., Lillehammer
aftenposten.no 15.11.2012
Igjen fremkommer påstanden at 4600 pasienter påføres dødelig skade i norske sykehus hvert år. Denne gang i et debattinnlegg i Aftenposten den 11. november. Påstanden skriver seg fra en institusjon som kaller seg «Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten». Tallet skulle bety at 10 -11 prosent av alle som dør i Norge mister livet av skade påført i sykehus. Eller at 13 mennesker dør i sykehusene av påført skade daglig; altså dødelig skade påført litt oftere enn hver annen time. Tallet tilsvarer det totale antallet mennesker drept og massakrert i løpet av første år i opprøret i Syria. For meg med erfaring fra mer enn 40 års tjeneste i norske sykehus fremstår påstanden som absurd.

Allerede for flere måneder siden skrev jeg til dette Kunnskapssenteret og ba dem gå ut offentlig og forklare hvordan påstanden er fremkommet. Hvordan er data samlet, hvordan er «skade» definert. Hvordan de ser sammenheng mellom hendelser definert som skade og død? Men ikke et ord til svar. Nå må Nasjonalt Kunnskapssenter for Helsetjenesten ut av hulen og forklare det offentlig. Det vil riktignok ikke bedre de tragiske tilfelle der pasienter virkelig har mistet livet på grunn av feilbehandling. Men den påstand at det drepes en pasient hver annen time i norske sykehus kan vi heller ikke leve med. (...)

(Anm: Hvor mange dør av medisinske feil på amerikanske sykehus? (How Many Die from Medical Mistakes in U.S. Hospitals?) By Marshall Allen and ProPublica (scientificamerican.com 20.9.2013).)

- Misvisende om skader i sykehus

Misvisende om skader i sykehus
Bjørn Holm - tidligere sjeflege, Lovisenberg - Diakonale Sykehus
Kunnskapssenteret har de siste to år gjennomført registrering av pasientskader i norske sykehus med metoden «Global Trigger Tool» (GTT). Metoden er uvant for mange norske klinikere, som ikke kjenner seg igjen i resultatene med svært høye skadetall. Overlege Svein Tvete etterspør i Aftenposten 15. november en nærmere forklaring. Svaret fra Kunnskapssenteret (Nylenna og Skjellanger 18. november) trenger en tilleggskommentar.

Med pasientskade i sykehus tenker man vanligvis på alvorlige skader oppstått i sykehus på grunn av feilbehandling. Både mediene, allmennheten og helsepersonell synes å oppfatte begrepet slik. GTT-metoden fanger mye videre. Også mindre skader registreres, og det tas ikke hensyn til hvor skaden har oppstått eller om den er et resultat av feilbehandling. Bare et lite mindretall av registrerte hendelser gir varige skader. En stor andel av skadene som registreres skyldes ikke feilbehandling, men bivirkninger eller komplikasjoner til korrekt utført behandling.

De fleste dødsfall som relateres til behandlingen antas å gjelde svært dårlige pasienter der man behandler med høy risiko fordi ingen behandling ville gitt sikker død. Tallene blir også små og usikre.

Det oppstår for mange pasientskader i norske sykehus og man bør arbeide systematisk for å redusere antallet. GTT-metoden kan gi et godt utgangspunkt for dette arbeidet, men det er viktig å forstå betydningen av tallene som fremkommer med denne metoden. (...)

(Anm: Hvor mange dør av medisinske feil på amerikanske sykehus? (How Many Die from Medical Mistakes in U.S. Hospitals?) By Marshall Allen and ProPublica (scientificamerican.com 20.9.2013).)

- Sykehusene rapporterer ikke ulykker

»Fejl må ikke være noget, vi fortier«
24timer.dk 18.6.2012
Hvert år dør mindst 5.000 danskere på grund af fejl og utilsigtede hændelser i sundhedsvæsenet. Det svarer til mere end 10 personer om dagen.

LØFTE:
24timer har spurgt sundhedsminister Astrid Krag (SF), hvad der skal til for at nå de mål i praksis, og hvorfor vi har et sundhedsvæsen, der slår folk ihjel.

Regeringen har netop indgået en sundhedsaftale med regionerne, der skal forbedre patientsikkerheden. Hvorfor er det nødvendigt med sådan en aftale?

»Hele kvalitetsdagsordenen har været afgørende for mig, siden jeg satte mig i den her stol som sundhedsminister. Vi skal have et sundhedssystem, der er til for patienten.«

»Jeg mener, at vi skal ind og se på incitamenterne i sundhedsvæsenet. Vi skal ikke bare belønne al aktivitet i sundhedsvæsenet, for når vi gør det, så belønner vi også, når der skal laves nye operationer efter fejloperationer, vi belønner også uhensigtsmæssige genindlæggelser, og vi belønner, at folk kommer hjem fra sygehuset med en sygdom, som de ikke havde, da de blev indlagt. Det er ikke kvalitet. Det er tværtimod et system, som ikke har patienten i centrum, et system, hvor patienten falder mellem stole, og hvor der sker fejl i overgange mellem forskellige sundhedspersoner.« (...)

Sykehusene rapporterer ikke ulykker
vg.no 16.10.2011
KLANDRER UTSTYRET: Helsedirektoratet (bygning t.v.) og Knut-Inge Klepp hevder svikten i rapporteringen skyldes tekniske løsninger og datautstyr.

Norske sykehus har siden april 2009 vært pålagt å registrere og rapportere det de behandler av skader og ulykker. Bare fire sykehus følger loven.

- Det er beregnet at det vil ta 30 sekunder ekstra ved ekspederingen av hver pasient å få disse nyttige opplysningene, sier seniorrådgiver Johan Lund i Helsedirektoratet til Aftenposten. (...)

- Større sjanse for å overleve på noen sykehus enn på andre

Større sjanse for å overleve på noen sykehus enn på andre
vg.no 4.2.2013
Flere helseforetak kan ikke forklare forskjellene

KOMMER DÅRLIG UT: En ny undersøkelse viser at sykehuset Kongsvinger har lavest overlevelsesprosent totalt sett.

(VG Nett) Hvis du blir akutt syk er det større sjanse for at du overlever på Lovisenberg sykehus i Oslo enn på sykehuset i Kongsvinger.

Det viser en ny rapport fra Kunnskapssenteret som ble publisert i dag.

Den avdekker at det er langt større sjanse for å overleve hjerneslag, hoftebrudd og hjerteinfarkt på noen norske sykehus enn på andre.

Tallene de har samlet sammen viser at det er større sjanse for å overleve et hjerteinfarkt på sykehuset i Tromsø enn på sykehuset i Harstad. Om du får hjerneslag, er det større sjanse for å overleve på Lovisenberg enn på sykehuset i Drammen.

De til tider store forskjellene kan ha flere forklaringer, ifølge helsedirektør Bjørn Guldvog. (...)

(Anm: Bare én av ti nordmenn som rammes av hjerneslag får behandling i tide (tv2.no 16.2.2014).)

(Anm: – Får du hjerneslag har du dårlig tid. Dersom du rammes av hjerneslag risikerer du å miste to millioner hjerneceller hvert minutt. Får du ikke behandling innen 4,5 timer, er risikoen for invaliditet og uførhet stor. (…) Slagambulanse med CT. (nrk.no 8.2.2016).)

(Anm: Ja til ny akuttmetode: Flere slagpasienter kan få tilbud om å «fiske ut» blodpropp av hjernen. To år etter mange andre land gis det nå klarsignal til å videreføre ny og effektiv behandlingsmetode for slagpasienter. I fjor fikk bare 150 pasienter inngrepet - som opptil tusen kan ha nytte av hvert år. (aftenposten.no 2.5.2017).)

(Anm: - Plutselig oppstått dobbeltsyn (- Visuelle komplikasjoner er vanlig etter hjerneslag) Sudden onset double vision BMJ 2014;348:g3286 (19 May 2014).)

(Anm: En av tre blev dement efter återkommande stroke. (…) Den nya analysen, som publiceras i dag, torsdag, på tidskriften Lancet Neurologys hemsida, baseras på 22 sjukhusstudier och åtta populationsstudier. Undersökningarna är utförda mellan 1950 och 2009. (dagensmedicin.se 24.9.2009).)

- I dag eksisterer det ingen generell varslingsplikt for influensadødsfall

Rustet mot influensa?
aftenposten.no 31.12.2012
(...) Folkehelseinstituttet (FHI) overvåker viruset for å fange opp endringer, og vurderer fortløpende om andre tiltak er nødvendige.

Vi vil gjerne stole på helsemyndighetenes vilje og vurderinger. Vi har også lett for å glemme at hvert år dør rundt 900 mennesker av «vanlig» influensa i Norge. Ingen blir friskere av å engste seg unødig.

Men det hefter en usikkerhet ved myndighetenes tall. I dag eksisterer det ingen generell varslingsplikt for influensadødsfall. Det finnes heller ingen meldeplikt for diagnostiserte tilfeller av svineinfluensa. FHIs overvåking skjer ved at 201 legekontorer rapporterer inn hvor stor andel av pasientene som har fått diagnosen. Et slikt system er sårbart for lokale variasjoner, og kan medføre at myndighetene strengt tatt hverken har noen nøyaktig løpende oversikt over hvor mange som er syke av dette viruset, eller hvor mange dødsfall det har forårsaket. (...)

- Vil legge pasientskader ut på nett

Vil legge pasientskader ut på nett
aftenposten.no 15.9.2012
Meldinger som "pasient fikk feil blod" og "fikk ikke oksygen" og "sterilt vann satt i blodbanen i stedet for magen" vil om få uker gå rett på Internett.

I halvannet år har Sykehuset Østfold publisert slike meldinger på sine nettsider hver gang en uønsket hendelse har oppstått. Nå følger Ahus etter.

Tiltaket blir innført mens sykehuset befinner seg i en krise. Politiet undersøker 13 unaturlige dødsfall ved sykehuset. Ifølge Fylkeslegen kan tre av dem være knyttet til for lav bemanning.

- Vi har diskutert dette tiltaket over lang tid. Vi mente det var greit å begynne med det nå, etter det medietrykket vi har hatt rundt uønskede hendelser den siste tiden, sier viseadministrerende direktør Stein Vaaler. (...)

- Eldre får kortere tid ved intensivavdelingene

Eldre får kortere tid ved intensivavdelingene
vg.no 27.12.2012
Pasienter som er over 80 år får kortere behandlingstid ved intensivavdelingene på norske sykehus enn yngre pasienter, viser en ny studie.

I studien som er basert på tall fra Norsk intensivregister (NIR) framgår det også at de eldre pasientene får betydelig mindre og kortere respiratorbehandling enn yngre pasienter, skriver Dagens Medisin.

I undersøkelsen er pasientene delt opp i én gruppe fra 50 til 79 år og en annen fra 80 år og oppover. For den yngste pasientgruppen er median liggetid i intensivavdeling 2,3 døgn.

For gruppen over 80 år er liggetiden to døgn. Mens respiratortid for den yngre gruppen er to dager, er den bare 0,9 dager for de eldre.

- Studien kan indikere at norske intensivavdelinger behandler eldre pasienter med full intensivitet i noen dager, bortsett fra mindre respiratortid, og deretter begrenser de behandlingen hvis ikke tilstanden bedrer seg, sier overlege Finn H. Andersen ved Ålesund sjukehus som har gjennomført undersøkelsen.

Han mener eldre opplagt vil stå i fare for å velges bort, særlig de over 80 år, når sykehus i framtiden tvinges til en strengere prioritering av hvilke pasienter som skal intensivbehandles. (...)

- Uerfarne leger på akutten (– Akuttmedisin bør bli egen spesialitet)

Turnusleger tør ikke ringe bakvakt av frykt for kjeft
tv2nyhetene.no 6.4.2013
Unge turnusleger skjelles ut, eller frykter å miste sjansen til fast jobb, om de ringer bakvakten.

TØR IKKE BE OM HJELP: Mange turnusleger kvier seg for å kontakte bakvakten selv om de er i tvil om hva som feiler pasienten.

TV 2 kunne denne uken avsløre at ferske turnusleger jobber alene på landets akuttmottak.

Nå kan tv2.no avdekke at turnusleger gjerne ikke tør tilkalle eldre og mer rutinerte leger av frykt for represalier og hets.

Les også: Overlege: – Støre tar feil

– Vi hører av og til om det, og vet at det skjer i noen grad, men jeg håper at det blir i stadig mindre grad. En ting er at man ikke vil forstyrre i frykt for å få dårlige tilbakemeldinger. Noe annet som er mer utbredt er at legen som skal hjelpe turnuslegen ikke har tid eller er opptatt. Dette er mer vanlig fordi det er så høyt arbeidspress, sier Hege Gjessing, president i Legeforeningen til tv2.no. (...)

– Turnusleger tør ikke tilkalle lege fordi denne er trøtt, stresset eller ligger hjemme og sover.

– Blir bakvakten tilkalt og ser at det bare er noe bagatellmessig med pasienten får man kanskje høre: «Lærer du ikke en dritt på legeskolen i dag?» «Vil du ikke ha fast jobb her?» Det er ikke rart unge folk ikke tør si ifra neste gang, sier Thorne.

– Det er et kjempeproblem at man må ha fylt 40 år før man får fast stilling som lege, sier pasientombudet til tv2.no. (...)

Slår alarm om Aker legevakt:
- Uforsvarlig behandling og intern kamp om pasientene

vg.no 22.3.2013
Jo flere pasienter, desto mer penger til legen

Enkelte leger ved Aker legevakt i Oslo skal ha behandlet opp til 15 pasienter - og tjent 4000 kroner - i timen.

Det hevder en lege som har innsikt i det som beskrives som en kamp om pasienter ved Aker legevakt.

I et oppsiktsvekkende brev til legevaktsleger i Oslo, slår ledelsen og tillitsvalgte kraftig ned på uforsvarlig behandling, og intern kamp om pasientene for å tjene mest mulig.

Ifølge brevet, som VG har fått tilgang til, har dette ført til uakseptable forhold ved Aker legevakt, der legene får «stykkprisbetalt» per pasient. (...)

Helsetilsynet i Oslo og Akershus har ikke hatt klagesaker som følge av kampen om pasienter ved Aker legevakt. (...)

– Akuttmedisin bør bli egen spesialitet
dagensmedicin.se 9.10.2012
Professor Peter Rosen fra USA mener at akuttmedisin må bli egen spesialitet i Norge. – Det er tøv at alle kan jobbe med akuttmedisin, sier han.
TRONDHEIM: Mandag var Rosen på St. Olavs Hospital. Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) og St. Olavs hadde kalt inn ekspertise fra USA, Danmark og Sverige til et symposium. Der fortalte de hva de har gjort for å løse situasjonen på akuttmottakene.

Dagens Medisin har tidligere skrevet om at pasienter blir tatt imot av turnusleger og ferske assistentleger på akuttmottakene. Helsetilsynet viste i en rapport fra 2008 at det er leger med lite erfaring som jobber der.

– Krever spesiell trening
Professor Peter Rosen har jobbet for å få på plass en egen spesialitet innen akuttmedisin i USA – og har lyktes.

– Det finnes en oppfatning av at alle kan jobbe med akuttmedisin. Det er tøv. Det krever spesiell trening under veiledning av noen som kan det, og det krever kunnskap. Hvis ikke dette er en spesialitet, så vet ikke jeg hva som er det, sa Rosen.

Han påpeker at en viktig del av spesialiteten er å utelukke livstruende tilstander hos pasientene, ikke nødvendigvis finne den nøyaktige diagnosen.

– Akuttmedisin bør bli en egen spesialitet også i Norge, sier Rosen.

– Noe av det viktigste
Selv mener han at akuttmedisin er noe av det viktigste man kan jobbe med som lege.
– Det hindrer for tidlig død, er en effektiv inngang til sykehuset, er demokratisk, og øker livskvaliteten i et ethvert samfunn. Akuttmedisin holder folk i live, slik at andre spesialister kan gjøre dem friske, sier Rosen.

Rosen er en av nestorene innen akuttmedisin, og har blant annet skrevet en av de viktigste lærebøkene innen Emergency Medicine. Han er også en av grunnleggerne av Journal of Emergency Medicine.

Vil lage norsk rammeverk
Nestleder Oddvar Uleberg i Norsk selskap for akuttmedisin mener sykehusene i USA har en helt annen tilnærming til akuttmedisin enn i Norge.
– Der har de sine flinkeste leger i akuttmottaket, sier Uleberg.

Nå vil han lage et rammeverk for hvordan situasjonen kan bli bedre også i Norge.

– Vi må ha bedre legefaglig kompetanse og tilgjengelighet på akuttmottakene. For å få til det må det lages et rammeverk som sikrer utdanning av leger i akuttmottakene, sier Uleberg.

– Må stilles definerte krav
Nestlederen mener at det må stilles definerte krav til leger som skal i akuttmottakene. Samtidig må det i større grad være leger i ledelsen. (...)

Uerfarne leger på akutten
nrk.no 14.6.2012
På landsbasis vil det i fire av fem tilfeller ikke være en autorisert lege, men en turnuskandidat, som møter pasienten på akuttmottaket.

Fire av fem leger ved akuttmottaket på norske sykehus er turnusleger.

De aller fleste pasienter som kommer inn på akuttmottaket blir møtt av uerfarne turnusleger.

En kartlegging gjort av overleger ved St. Olavs Hospital i Trondheim, viser at fire av fem leger som tar imot pasienter ved landets akuttmottak er turnusleger. (...)

– Risiko for at pasientene lider
Ifølge Pasientombud i Akershus, Knut Fredrik Thorne, er det mange turnusleger som kvier seg for å be om hjelp. Han mener dette gjør norske akuttmottak dårligere.

– Det er risiko for at pasientene lider her. Det vi gjør feil er jo at turnuskandidatene blir gående alene med et altfor stort ansvar. Et ansvar som de ikke er i stand til å takle, sier Thorne. (...)

- En tredjedel av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbivirkninger (- lite kunnskaper om mulige bivirkninger)

Låg kunskap om biverkningar av läkemedel
sverigesradio.se 20.11.2011
Kaliber kontaktade 50 akutsjukhus över hela landet.

Tiotusentals patienter drabbas varje år av allvarlig sjukdom på grund av sina läkemedel. Men kunskapen inom sjukvården om problemen är låg. Det visar P1-programmet Kalibers granskning.

Lyssna på Kaliber | Sjuk av medicinen

"Patienten får betala i form av lidande och tid på sjukhus"
Tiotusentals patienter drabbas varje år av allvarlig sjukdom på grund av sina läkemedel. Men kunskapen inom sjukvården om problemen är låg. Det visar P1-programmet Kalibers granskning.

– Det absolut första är att man måste öka medvetenheten om läkemedelsrelaterade problem. Det är A och O att både läkare, tjänstemän och politiker i sjukvårdsammanhang måste förstå vidden av det här problemet, säger Jessica Fryckstedt som har forskat om inläggningar på sjukhus som orsakats av läkemedel.

Jessica Fryckstedt arbetar på akutmottagningen vid Karolinska sjukhuset i Solna.

Hon har i sin forskning följt upp sammanlagt tusen patienter som blev inlagda här, och fann att i mer än en tredjedel av fallen, var det läkemedel som orsakat inläggningen.

Ändå, visar Kalibers granskning, är medveten om problemet lågt.

Kaliber kontaktade 50 akutsjukhus över hela landet.

Av de 40 som svarade, var det bara fåtal som hade tagit reda på hur vanligt det här är bland de egna patienterna.

– Men det är väl ganska symptomatiskt för den här situationen. Vi känner inte till problemet, vi tänker inte på det. Vi är inte medvetna om att läkemedelsrelaterade problem är ett jättebekymmer. Det vittnar bara om att man inte känner till det, att man inte kommer att upptäcka det och att de här läkemedelsrelaterade problemen kommer att få fortgå och patienten får betala i form av lidande, tid på sjukhus och felmedicinering etc, säger Jessica Fryckstedt, överläkare på Karolinska sjukhuset i Solna. (...)

Dålig koll på biverkningar
dagensmedicin.se 21.11.2011
Medvetenheten kring medicinernas biverkningar på patienterna är låg bland akutsjukhusen, få vet hur vanligt det är.

Sveriges Radios program Kaliber har kontaktat 50 akutsjukhus över hela landet. Av de 40 som svarade var det bara fyra som visste om hur vanligt det är att patienterna blivit sjuka på grund av mediciner.

Jessica Fryckstedt, överläkare på Karolinska sjukhuset i Solna, har forskat på patienter som läggs in på grund av läkemedel.

– Vi är inte medvetna om att läkemedelsrelaterade problem är ett jättebekymmer. Det är A och O att både läkare, tjänstemän och politiker i sjukvårdssammanhang måste förstå vidden av det här problemet, säger hon till Sveriges Radio. (...)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Kostbart at annenhver pasient blir syk av sine legemidler

Kostbart att varannan patient blir sjuk av sina läkemedel
alphagalileo.org 7.5.2012
Varannan patient i vården blir sjuk av läkemedel, både på sjukhus och i primärvården. Det visar två nya studier vid Nordic School of Public Health NHV.

– Landstingens kostnader för läkemedelsrelaterad sjuklighet blir högre än förväntat, säger doktorand och apotekare Hanna Gyllensten.

Forskningen har tidigare visat att läkemedelsrelaterad sjuklighet på sjukhus är kostbart för vården och att den i vissa fall kan förebyggas. Nu har forskarna vid NHV studerat den läkemedelsrelaterade sjukligheten i hela samhället, inklusive den som kan upptäckas på exempelvis apotek, vårdcentraler och specialistmottagningar.

I de nya studierna uppskattade de tillfrågade läkarna att 51 procent av alla öppenvårdspatienter och 54 procent av slutenvårdspatienterna drabbades av läkemedelsrelaterad sjuklighet. Apotekarna uppskattade att 61 procent av alla patienter inom svensk hälso- och sjukvård drabbades. Av dessa uppskattades 24-25 procent vara drabbade av sådana biverkningar som skulle kunna ha förebyggts genom ytterligare vårdinsatser. (...)

(Anm: Modelling drug-related morbidity in Sweden using an expert panel of physicians. European Journal of Clinical Pharmacology 2012 (6.3.2012).)

(Anm: Modelling drug-related morbidity in Sweden using an expert panel of pharmacists’. European Journal of Clinical Pharmacology 2012 (6.3.2012).)

Every other patient affected by drug-related morbidity
nhv.se 7.5.2012
It is well known that drug-related morbidity is common among hospitalized patients, and is to some extent preventable, but less is known about drug-related morbidity outside hospitals. Two new studies conducted at the Nordic School of Public Health NHV, show that healthcare professionals perceive drug-related morbidity to affect half of all patients attending healthcare.

In two studies using expert opinions, physicians estimated that 51% of all patients outside hospitals and 54% of all hospitalized patients experience drug-related morbidity, while pharmacists estimated this to affect 61% of all patients in healthcare. Of the affected patients, 24-45% were estimated to experience preventable drug-related morbidity, and the resulting costs were EUR 730-1645 per patient with drug-related morbidity.

– It is likely that the frequency of drug-related morbidity and the resulting costs are underestimated in previous studies, as drug-related morbidity was also common outside hospitals according to the expert opinion, says Hanna Gyllensten, pharmacist and doctoral student at the Nordic School of Public Health NHV.
In the studies, drug-related morbidity included new medical problems (adverse drug reactions, drug dependence and intoxication by overdose) and therapeutic failure (insufficient effect of medicines and untreated indications).

The two expert panels of experienced physicians and pharmacists estimated the proportion of patients experiencing drug-related morbidity, the proportion perceived preventable, and the clinical consequences resulting from drug-related morbidity. (...)

- FDA bør skjerpe overvåkningen av reseptbelagte legemidler etter markedsføring, opplyser Institute of Medicine

FDA should tighten post-marketing surveillance of prescription drugs, says Institute of Medicine (FDA bør skjerpe overvåkningen av reseptbelagte legemidler etter markedsføring, opplyser Institute of Medicine)
BMJ 2012;344:e3104 (2 May)
The US Food and Drug Administration (FDA) should look at the risk-benefit profile of approved drugs at pre-specified times after they are put on the market, the Institute of Medicine has recommended.

Its two year study, published on 1 May, grew out of a series of high profile controversies over drugs such as rosiglitazone for diabetes, rofecoxib for pain relief, and the cholesterol lowering drug rosuvastatin. It centres on enhanced regulatory authority given to the FDA in 2007 when Congress changed the law governing the agency.

Drug approval is based on clinical trials in small, select populations, and risks cannot always be identified until after the drug has entered the market and is used by larger numbers of people over a longer period.

The report recommends that patients and other stakeholders be involved with all approval and post-marketing decisions regarding changes to a drug’s benefit-risk profile. It lays out clear and consistent steps that should be used in this process.

The FDA should, it says, create “a publicly available and understandable Benefit and Risk Management Plan (BRAMP)” for each drug. For newly approved drugs, that document should be updated “at pre-specified times in the postmarketing setting and whenever questions about the drug’s benefit-risk profile arise.”
The report urges the FDA to “prospectively determine and publicly identify specific conditions, including drug characteristics,” that are the basis for their uncertainty about a drug’s benefit-risk profile and “the rationale for requiring or not requiring postmarketing research in each case.” (...)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

Forebyggelse av unødvendige skader og dødsfall

Pasientkontakt på sykehus kan fungere
Per M. Tangerud
aftenposten.no 20.7.2013
For en tid siden måtte jeg tilbringe noen dager på et sykehus i USA. Jeg fikk tildelt faste leger: en indremedisiner, en onkolog og en farmasøyt. Til min store overraskelse kunne jeg også komme i kontakt med dem når jeg hadde spørsmål. På en tavle på rommet mitt var navn og telefonnummer skrevet opp, i tillegg til
navnet på «min» sykepleier og ansvarlig på avdelingen. Da min faste sykepleier skulle reise bort i helgen, kom hun innom og presenterte sin avløser.

Dette viser at det er mulig å behandle pasienter på en ordentlig måte, det er bare spørsmål om vilje til å organisere. Når man imidlertid hører om rot, feilbehandling og prestisjekamp på norske sykehus, bør man muligens be helseministeren om først å få primæroppgavene til å fungere. (...)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

Hver fjerde får ny sygdom på sygehuset
b.dk 18.4.2012
Med en systematisk indsats på Næstved Sygehus er det på et år lykkedes at halvere dødeligheden blandt patienter, som indlægges med et slagtilfælde.
Et stort antal patienter får infektioner og liggesår på sygehuset. Katastrofalt, siger Danske Patienter. Det går ikke, erkender Danske Regioner, som vil have kvaliteten løftet.

Danske patienter rammes i store tal af en anden sygdom, end den de er i behandling for, mens de er indlagt på sygehuset. Hver fjerde får f.eks. en infektion, et liggesår eller udsættes for medicinfejl og andre utilsigtede hændelser, som i mange tilfælde er med til at forlænge deres indlæggelse og i værste fald kan koste dem livet.

Det fremgår af den første store undersøgelse af patientsikkerheden i Danmark, som regionerne, Dansk Selskab for Patientsikkerhed og TrygFonden har udført. Patientorganisationer er rystede over resultatet, og Danske Regioner bebuder nu en omfattende indsats for at løfte kvaliteten af behandlingen i alle hjørner af det danske sundhedsvæsen.

»Det er katastrofalt mange, der får skader og anden sygdom. Det er stærkt ubehageligt for patienterne, og det kan kun gå for langsomt med at skabe forbedringer og få de initiativer, man ved virker, spredt ud overalt,« siger formanden for Danske Patienter, Lars Engberg. (...)

– Vi må få klarere kommandolinjer
nrk.no 17.1.2012
Asmund Kristoffersen mener at kommandolinjene må bli bedre, og at det ikke må oppstå tvil om hvor pasienter skal fraktes i akutte situasjoner.

Styremedlem i Helse Midt-Norge, Asmund Kristoffersen, krever oppryddingen i kommandolinjene i akutthelsetjenesten. NRK har presentert flere tilfeller der hastepasienter er sendt til feil sykehus. (...)

4.700 døde av pasientskader i 2010
vg.no 13.12.2011
KUNNE VÆRT UNNGÅTT: Hittil i år har det vært 4.700 dødsfall som følge av pasientskader på sykehus. Anne-Grete Strøm-Erichsen mener det kunne vært unngått.

I fjor døde 4.700 personer på norske sykehus som følge av pasientskader. Halvparten av dødsfallene kunne vært unngått, mener helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap).

- Kartleggingen er et viktig utgangspunkt for videre forbedringsarbeid, og slår fast at vi kan spare mange liv, mye lidelse og store ressurser ved å redusere antall pasientskader sier helseministeren om den nye kartleggingen fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

- Halvparten kunne vært unngått
Statistikken viser at hvert sjette sykehusopphold i Norge skyldes pasientskade. Det tilsvarer 115.000 innleggelser, og 4.700 av dem ender altså med at pasienten dør.

- Det er mye lidelse i denne statistikken. Også når man tenker på at halvparten av dødsfallene kunne vært unngått hvis vi hadde jobbet bedre, sier Strøm-Erichsen til NRK. (...)

4.500 dødsfall på norske sykehus i fjor
ukeavisenledelse.no 6.10.2011
Og halvparten av disse kunne vært unngått.

Fordi omlag halvparten av dødsfallene skyldes pasientskader på norske sykehus, kunne de ha vært unngått. Det viser en nasjonal kartlegging.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har for første gang utarbeidet en nasjonal rapport over omfanget av pasientskader på norske sykehus. Funnene viser at omtrent 0,6 prosent av alle pasienter på norske sykehus døde som følge av skade som oppsto på sykehuset, skriver VG.

Totalt ble 100.000 pasienter skadd på sykehusene, av dem døde rundt 4.500. Sykehusskadene gjelder alt fra uventede komplikasjoner, sykehusinfeksjoner, teknisk utstyr som svikter, feil bruk av legemidler, svikt i rutiner og dårlig hygiene ved sykehuset.

– Trolig kunne halvparten av dødsfallene vært unngått med bedre rutiner, bedre hygiene, og høyere prioritering av pasientsikkerhet, sier Ellen Tveter Deilkås, overlege og seniorrådgiver ved Kunnskapssenteret.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) ser svært alvorlig på rapporten og akter å få ned det høye antallet døde.

– Tallene viser at selv små forbedringer vil gi enorme utslag i redusert lidelse og død, sier Strøm-Erichsen, og legger til at tallene er som forventet på bakgrunn av lignende undersøkelser i andre land.

Tallene i rapporten er foreløpige etter at elleve av totalt 19 helseforetak har levert sine resultater. (©NTB)

1 av 4 frykter de vil bli skadet på norske sykehus
vg.no 27.6.2011
Nordmenn om helsevesenet i stor undersøkelse

(VG) Forbrukerrådet er overrasket over at så mange som 23 prosent mener det er «veldig eller ganske sannsynlig» å bli skadet under behandling på sykehus i Norge.

I en serie artikler har VG skrevet om over 40 nordmenn som har fått livet ødelagt i norsk helsevesen.

- Selv om det ikke er til å unngå at uhell skjer, er dette altfor store tall, sier Forbrukerrådets fagdirektør for offentlige tjenester, Terje Kili.

Fire av ti har enten personlig erfaring med skadelige hendelser i kontakt med helsetjenesten, eller har medlemmer i familien som har opplevd dette.

Det viser en undersøkelse som Forbrukerrådet sammen med TNS Gallup og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester står bak.

- Dermed er det et visst samsvar mellom folks erfaringer og frykt, poengterer Kili. (...)

Sykehusene svikter mishandlede barn
tv2nyhetene.no 8.10.2010
Barneavdelingene ved sykehusene er ikke flinke nok til å følge opp barn som kan være utsatt for vold og mishandling, viser en ny studie. (...)

Studien viser at barneavdelingene ved landets sykehus i liten grad sørget for videre oppfølging av barna, skriver Vårt Land.

Forskerne anbefaler blant annet at det dannes en egen tverrfaglig gruppe ved hver barneavdeling som skal jobbe spesielt med å avdekke barnemishandling. (...)

- 1 av 5 sykehuspasienter skades
vg.no 4.7.2010
Opp mot 20 prosent av alle pasienter som legges inn på sykehus, blir skadet i løpet av sykehusoppholdet.

Om lag 2 000 pasienter dør av sykehusskadene hvert år.

Men helsevesenet er ikke i stand til å gi et nøyaktig antall skadede pasienter, hverken for hvert enkelt sykehus, eller på landsbasis.

John-Arne Røttingen, som er sjef for Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, innrømmer at tallgrunnlaget er for dårlig: (...)

- Neste år starter en kampanje på alle landets sykehus for å forbedre pasientsikkerheten. Sykehusene må bli bedre til å registrere avvik, og å jobbe med å lære av sine feil, sier Røttingen til VG. (...)

7000 dør av sykehusfeil
ukeavisenledelse.no 29.1.2010
Langt flere enn tidligere antatt dør på grunn av feil eller for dårlig behandling.

Nye anslag tyder på at så mange som 7 000 personer dør hvert år selv om tilstanden deres tilsier at de skulle overlevd. Anslaget er gjort av nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Avdelingsdirektør Geir Bukholm i Kunnskapssenteret mener 7 000 er et svært høyt tall. Tidligere anslag har ligget på 2-3 000. I går holdt han foredrag om hvor Norge står når det gjelder måling av kvaliteten på helsetjenester. Ifølge avisa Vårt Land konstaterer Bukholm at vi vet lite om hvor godt norske helsetjenester virker.

- Det er alvorlig, sier han til avisa. Han etterlyser et system for å overvåke pasientsikkerheten ved norske sykehus. (...)

Exercise Programs Keep Elderly out of Hospitals (Treningsprogrammer holder eldre borte fra sykehus)
ivanhoe.com 31.7.2009
(Ivanhoe Newswire) -- One in five Americans over the age of 65 suffers from sarcopenia, or age-related muscle loss. In 2000, the direct cost of treatment was estimated at more than $18.5 billion. As the number of Americans older than 65 doubles by the middle of the century, those costs will increase accordingly.

A new study finds older adults who have greater strength, better physical function and higher muscle density are about half as likely to be hospitalized as their less fit counterparts.

The study found muscle function and muscle density, the ratio of fat to lean tissue in the muscle, are a better gauge of a person's risk of hospitalization than muscle mass or size. The relative risk for hospitalizations was 50 percent higher for individuals with poor walking or less dense muscle mass. (...)

(Anm: Do Muscle Mass, Muscle Density, Strength, and Physical Function Similarly Influence Risk of Hospitalization in Older Adults? Journal of the American Geriatrics Society 2009;57(8):1411-1419 (29 Jul).)

Admissions for Prescription Painkiller Abuse on Rise (Økende antall innleggelser på sykehus grunnet misbruk av smertestillende midler)
healthfinder.gov 17.3.2009
Alcohol treatment still heads list but figures decline, report finds.
(SOURCE: Substance Abuse and Mental Health Services Administration, news release, March 17, 2009)

TUESDAY, March 17 (HealthDay News) -- Admissions for treatment of prescription painkiller abuse in the United States have risen dramatically over the past decade, from 1 percent of all substance abuse admissions in 1997 to 5 percent in 2007, according to a government report released Tuesday.

Alcohol was still the leading cause (40 percent) of the 1.8 million substance abuse treatment admissions in 2007, but has declined from 50 percent in 1997, said the Substance Abuse and Mental Health Services Administration report. (...)

(Anm: New Report Reveals Treatment Admissions for Prescription Pain Killers are on the Rise. (samhsa.gov 17.3.2009).)

Fewer emergency readmissions and better quality of life for older adults at risk of hospital readmission: a randomized controlled trial to determine the effectiveness of a 24-week exercise and telephone follow-up program. (Færre reinnleggelser som øyeblikkelig hjelp og bedre livskvalitet hos voksne med risiko for reinnleggelse på sykehus: et randomisert kontrollert forsøk for å fastlegge effektivitet for et 24-ukers treningsprogram med oppfølging per telefon)
J Am Geriatr Soc. 2009 Mar;57(3):395-402 (Feb 23)
OBJECTIVES: To evaluate the effect of an exercise-based model of hospital and in-home follow-up care for older people at risk of hospital readmission on emergency health service utilization and quality of life. DESIGN: Randomized controlled trial. (...)

KONKLUSJON: Tidlig introduksjon av personlig tilpasset treningsprogram og langtidsoppfølging via telefon kan redusere bruken av øyeblikklig hjelp og forbedre livskvaliteten hos voksne med risiko for reinnleggelse på sykehus. (...) (CONCLUSION: Early introduction of an individualized exercise program and long-term telephone follow-up may reduce emergency health service utilization and improve quality of life of older adults at risk of hospital readmission.)

U.S. 'Not Getting What We Pay For' (USA "Får ikke det de betaler for")
washingtonpost.com 30.11.2008 (Sunday, November 30, 2008; A01)
Many Experts Say Health-Care System Inefficient, Wasteful (...)

Talk to the chief executives of America's preeminent health-care institutions, and you might be surprised by what you hear: When it comes to medical care, the United States isn't getting its money's worth. Not even close.

"We're not getting what we pay for," says Denis Cortese, president and chief executive of the Mayo Clinic. "It's just that simple."

"Vårt helsesystem er full av sløseri," sier Gary Kaplan, leder for det innovative instituttet Virginia Mason Medical Center i Seattle. Så mye som halvparten av de 2,3 billioner dollar som brukes i dag gjør ingenting for å forbedre helsen, ifølge Kaplan. (...) ("Our health-care system is fraught with waste," says Gary Kaplan, chairman of Seattle's cutting-edge Virginia Mason Medical Center. As much as half of the $2.3 trillion spent today does nothing to improve health, he says.)

En av fem får nye skader på sykehus
nrk.no 1.12.2008
En av fem pasienter blir påført skader under sykehusoppholdet, viser en undersøkelse ved Akershus Universitetssykehus. (...)

För många mediciner bakom akutfall
svt.se 18.11.2008
Var femte patient över 65 år som söker hjälp på akuten vid Karolinska universitetssjukhuset i Huddinge har råkat ut för biverkning av olika läkemedel.
Patienterna har i snitt sju läkemedel för daglig konsumtion, men ytterst sällan granskas patienternas medicinlistor, enligt verksamhetschefen Gunnar Öhlén på akuten i Huddinge.

-De kommer till kliniken med symtom på yrsel. Många har ramlat och fått frakturer och betraktas då primärt som ortopedfall, säger han till Rapport. Enligt Öhlén är bilden likartad på alla stora akutsjukhus. (...)

Sykehusleger gjør flest reseptfeil
nrk.no 14.10.2008
Sykehusleger gjør fire ganger flere feil enn fastlegene, når de skriver ut resepter.

Åtte prosent av reseptene som blir skrevet ut av legene ved Haukeland universitetssykehus inneholder feil, viser et forskningsarbeid ved Universitetet i Bergen (UiB).

Til sammenlikning inneholder bare to prosent av reseptene til fastlegene feil, viser tidligere studier. (...)

4 av 10 sjukhusläkare struntar i att rapportera biverkningar
lakemedelsvarlden.se 3.10.2008
Bara 60 procent av alla svenska sjukhusläkare har någonsin rapporterat en biverkning till Läkemedelsverket. Det visar en ny svensk studie. Forskarna uppskattar att ungefär 90 procent av alla allvarliga biverkningar inte rapporteras alls. (...)

- I bästa fall rapporteras en av tio allvarliga biverkningar. Det innebär att mörkertalet är större än 90 procent även då man bara ser till allvarliga biverkningar. Om man tar in alla typer av biverkningar är siffran ännu högre, säger Martin Bäckström, specialistsjuksköterska och handläggare vid regionalt biverkningscentrum i Umeå. (...)

Legene slurver med reseptene
ba.no 2.10.2008
Ikke alle leger har like forståelig håndskrift. Dette skaper problemer, både for Haukeland og for pasientene. (...)

Medicin bakom vart tredje akutfall
svd.se 4.9.2008
En av tre akuta sjukhusinläggningar där patienten är över 70 år beror på läkemedelsbiverkningar. Det visar en färsk svensk studie. Trots ett mångårigt informations- och förändringsarbete så drabbas allt fler. (...)

Åren som följde blev kvinnan sämre. Nedstämdhet, sömnproblem, apati, försämrat närminne och kraftig viktnedgång. 2002 fick hon diagnosen demens.

Med det beskedet levde familjen tills hon slutligen, i maj 2007, ansågs vara så dödssjuk att epilepsimedicinerna kunde dras in.

Efter det tog det bara två månader innan hon plötsligt kunde kommunicera med omvärlden igen. ”Demensen” visade sig vara en biverkan från läkemedlen. (...)

Studien i korthet:
Resultaten bygger på läkemedelsanvändningen hos 40 akut inlagda patienter vid Karolinska universitetssjukhuset i Huddinge. •Patienterna var i åldrarna 72–100 år. •Antalet läkemedel per patient varierade mellan noll – och 22. Genomsnittet låg på åtta läkemedel per patient. •Hos 35 procent av patienterna bedömdes biverkningar vara ensam eller bidragande orsak till inläggningen. (...)

More than 10% of hospital deaths could be avoided, conference is told (Mer enn 10 % av sykehusdødsfall kunne væer unngått, ifølge konferanse)
BMJ 2008;336:852 (19 April)
Ten per cent of deaths in hospitals may be caused by deficient care, delegates at a London conference were told last week.

This estimate comes from the NHS Institute for Innovation and Improvement, which has been running a project implementing a range of safety measures in certain hospitals. The project has resulted in a 10% reduction in the number of deaths. (...)

Analyse af dødsfald redder liv på sygehusene
operationlife.dk 28.3.2008
Afdøde patienters journaler er en guldgrube af viden for sygehuse, der arbejder målrettet med at forbedre patientsikkerheden og nedsætte dødeligheden. Det viser en ny rapport, der samler de første danske erfaringer med såkaldte mortalitetsanalyser. Rapporten udgives i forbindelse med kampagnen Operation Life. Ved systematisk at gennemgå og analysere dødsfald er sygehusene i stand til at udpege problemområder og har dermed et unikt grundlag for at forebygge lignende dødsfald i fremtiden.

Rapporten bygger på otte interview med repræsentanter for de sygehuse, der som de første i Danmark har gennemført mortalitetsanalyser. Resultaterne viser, at mellem 6 og 20 procent af dødsfaldene på et sygehus potentielt kan forebygges. (...)

De sygehuse, der har gennemført mortalitetsanalyser, er meget positive over for metoden, og mange tøver derfor heller ikke med at anbefale analyserne til andre sygehuse, der vil forbedre kvalitet og sikkerhed i behandlingen. (...)

Læs rapporten her (...)

(Anm: Mortalitetsanalyser – en metode til at identificere indsatsområder for patientsikkerhed. operationlife.dk mars 2008).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).

- Sykehusskandalen: - Mediafokuset har gjort noe med folk

Sykehusansatte ble ikke hørt
nrk.no 13.6.2010
Ansatte ved Sykehuset Asker og Bærum forsøkte å varsle ledelsen om ventelisteskandalen, men ble ikke hørt.

Hundrevis av pasienter ble utsatt for manglende innkallinger og kontroll. Helsetilsynet gransker nå 28 saker der pasienter kan ha blitt utsatt for alvorlig svikt ved Sykehuset Asker og Bærum.

Til sammen fikk ledelsen inn rundt 100 klager fra sine egne ansatte, som var urolige over at pasienter med alvorlige diagnoser fikk skjøvet behandling og kontroller fram i tid.

Bekymringsmeldingene ble overlevert fra slutten av august, men sykehusledelsen sendte ikke brev til Helsetilsynet før 18. desember. (...)

Sykehusskandalen: - Mediafokuset har gjort noe med folk
vg.no 8.2.2010
(VG Nett) Pasientombudet i Akershus opplever økt pågang av klager på helsetjenester etter sakene rundt Sykehuset Asker og Bærum (SAB).

Pasientombudene finnes i alle fylker og skal brukes av pasienter som er misfornøyd eller har spørsmål rundt helsehjelpen de har fått.

Ombud Janne Hjelm Gabrielsen merker at oppslagene rundt skandalen som ble avslørt av VG, får følger. (...)

Frykt for alvorlig systemsvikt
aftenposten.no 8.2.2010
DET ER OPPSIKTSVEKKENDE at bare 8 promille av nærmere 11000 pasienter som ikke får sykehusbehandling innen den tidsfrist sykehusene selv har satt, fremsetter krav om å bli behandlet på et annet sykehus. Tallene, som ble gjengitt i Aftenposten i går, er riktignok ikke landsdekkende, men baserer seg på undersøkelser ved syv sykehus. Det er imidlertid liten grunn til å tro at situasjonen er vesentlig annerledes ved flertallet av sykehusene som ikke er undersøkt. (...)

Frihet - til liten nytte
LIV HAUGLI, dr.med., fagsjef ved Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering
aftenposten.no 12.8.2008
FRITT VALG.Nettstedet www.frittsykehusvalg.no er ikke til hjelp for pasienter som sliter med sammensatte plager og som har behov for rask og effektiv hjelp. (...)

- Pasienten må bli sjefen
vg.no 9.7.2008
Pasientene kan selv kutte sykehuskøene drastisk på kort tid - hvis de bruker fritt sykehusvalg mer aktivt. Det fastslår helseminister Bjarne Håkon Hanssen. (...)

- Fritt sykehusvalg er ikke bra nok
nrk.no 3.2.2008
På nettstedet Frittsykehusvalg.no kan du blant annet finne ut av ventetid, utredningstid og behandlingstid på sykdommen din, men det står lite om kvaliteten på behandlingen som de ulike sykehusene tilbyr. (...)

Trenger mer informasjon før sykehusvalg
helserevyen.no 30.10.2006
Pasientene må få innsyn i rapporterte feil og mangler i pasientbehandlingen gjennom nettportalen til Fritt sykehusvalg før de skal velge hvilket sykehus de ønsker å bli behandlet ved.

Det mener Forbrukerrådet og Pasientombudet, som i et felles brev til Helse- og omsorgsdepartementet krever at informasjonen om kvaliteten på sykehusene på nettstedet Fritt sykehusvalg Norge utvides til også å omfatte:

  • tall for omfang av sykehuspåførte infeksjoner, andel reoperasjoner og grader av skader og komplikasjoner.

- Vi har tidligere gitt uttrykk for at grunnlaget den enkelte pasient skal fatte sin beslutning på er noe mager. Informasjonen man finner på sykehusvalg.no er ikke utfyllende nok til at man kan ta et informert valg, sier underdirektør Terje Killi i Forbrukerrådet på rådets nettsider. (...)

– Fritt sykehusvalg?

Tyske sykehus: - Kort ventetid og reelle valg
aftenposten.no 7.4.2011
I Norge: Informasjonen til pasientene får strykkarakter – Det tyske systemet er billigere enn det norske

I Tyskland må sykehusene lage kvalitetsrapporter som blir offentliggjort. Som pasient i Norge får du ikke vite hvem som er gode på din diagnose.

Adskillige nordmenn med ventelisteerfaring bosatt i Tyskland har latt seg forbløffe og glede over hvor lett det er å få tilgang til leger, spesialister og operasjoner.

– Fra pasientens ståsted har det tyske systemet mange fordeler, sier Matthias Baaske, manager i Deloitte AS.

Han har analysert systemene i begge land i en årrekke. – I Tyskland er det både kort ventetid og reelle valg. Men pasientene har den samme vanskeligheten som kunder kan få i et supermarked: Utvalget er så stort at det er vanskelig å finne frem til det som virkelig er best. (...)

Legene kan få karakterboken lagt ut på nett
dagensit.no 6.4.2011
Sykehusene er vant til å bli målt på hvor fort de "kutter" og stiller diagnoser. Nå kan pasientenes opplevelse også bli tellende.

Tirsdag leverte Teknologirådet sin rapport om kvalitet i Helsevesenet til Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Den konkluderer med at teknologi kan heve kvaliteten på norske helsetjenester til det nivået de burde være.

Nøkkelordene er åpenhet, brukermålinger og nyttig informasjon som er lett å finne for brukerne.

- Vil motivere helsevesenet
Et nøkkeleksempel er fritt sykehusvalg. Med dagens ordning kan man se hvilke sykehus som har korte køer og hvor mange pasienter som må ligge på korridoren.

Man kan også få se hvor fornøyde brukerne var med hele sykehuset - i 2005.

- Det pasientene vil vite er hvem som er gode på deres diagnose og hvordan andre pasienter med samme diagnose har opplevd å bli behandlet på de ulike institusjonene, sier Teknologirådets leder Tore Tennøe.

Han er opptatt av å heve pasientenes status som bedragsytere for et bedre helsevesen.

- Om innbyggerne har innsyn i helsevesenet og kan evaluere kvaliteten på tjenestene vil det motivere helsevesenet til å bli bedre, mener Tennøe. (...)

Fastslår at fritt valg av sykehus ikke er reelt
aftenposten.no 5.4.2011
Knusende rapport fremlegges i Stortinget i dag av sykehus ikke er reelt

Teknologirådet vil ha åpenhet om mangler i helsetjenesten

Norske pasienter vet nesten ingenting om kvaliteten ved sykehusene eller fastlegene. Pasienters rett til selv å velge sykehus og behandlingssted har nesten ingen verdi,
fastslår offentlig utvalg.

– Hvis man ikke får nok informasjon, får man det ikke med seg, sier Bjørn Stokke (84) fra Gjøvik. Han har sammen med kona Reidun Stokke (80) vært en tur i Oslo fordihunskulle på øyeavdelingen på Ullevål universitetssykehus. – Jeg ble videresendt av fastlegen min. Vi har ikke benyttet oss av fritt sykehusvalg, men det er
fint om det nå skal legges ut mer informasjon. Dakan flere få bedre forutsetninger for å velge den rette behandlingen, sier Reidun Stokke. (...)

Valgfrihet uten verdi
BJØRN ATLE BJØRNBETH, Overlege, Gastrokirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus - ØYVIND KVALNES Filosof, Humanistisk Akademi
aftenposten.no 8.1.2008
SYKEHUSVALG. I Norge kan du fritt velge sykehus. Men dette har svært begrenset verdi. Du får ikke vite hvor gode de enkelte sykehusene er til å behandle. (...)

Fatalt å velge feil sykehus
helserevyen.no 15.5.2007
Muligheten for å overleve eggstokkreft varierer fra sykehus til sykehus, og har sammenheng med hvilken kompetanse kirurgene har.

Det viser en undersøkelse gjengitt i det internasjonale medisinske tidsskriftet Journal of Gynecological Cancer i fjor. (...)

De norske legene bak undersøkelsen konkluderer videre med at overlevelsesmulighetene ved lokale sykehus var langt lavere enn ved universitetssykehus. (...)

Nå vil helseminister Sylvia Brustad rette fokus mot forskjellene mellom ulike sykehus og lage kvalitetssikringer slik at pasientene skal få vite hvor gode norske sykehus egentlig er. (...)

(Anm: International Journal of Gynecological Cancer. 2006;16(1).1-11 (February 2006).)

Pasientstatistikk, 2006
ssb.no (20.4.2007)
Flere innleggelser for hjerteinfarkt
Av de over 820 000 døgnoppholdene ved somatiske sykehus i 2006 var om lag 14 prosent på grunn av hjerte- og karsykdommer. Blant disse var hjerteinfarkt den hyppigst forekommende diagnosen med nesten 19 000 opphold, en økning på 60 prosent fra 2000.

Hjerte- og karsykdommer er den vanligste årsaken til døgnopphold ved sykehus. Deretter følger gruppen skader og forgiftninger som utgjør over 10 prosent av hoveddiagnosene. Kreft forårsaker hvert tiende døgnopphold, mens svangerskap, fødsler og barseltid står for 8,6 prosent av oppholdene. (...)

– Meningsløst sykehusvalg
nrk.no 16.10.2006
May Helen Jonassen er operert 13 ganger, men har bare ryktebørsen å forholde seg til når hun skal velge sykehus.

Hva er vitsen med å kunne velge fritt hvis du ikke vet hva du får? Pasientombudet i Oslo mener ordningen med fritt sykehusvalg er blitt meningsløs, fordi sykehusene holder tilbake informasjon om hvor kvaliteten på behandlingen er best og dårligst. (...)

Se reportasjen her (...)

- Kvar femte tilsett ved norske sjukehus er byråkrat

Kvar femte tilsett ved norske sjukehus er byråkrat
nrk.no 1.6.2011
BYRÅKRATVEKST: Det var 16921 byråkratar i sjukehusnorge i 2009, 808 fleire enn i 2008.

Medan regjeringa kuttar i sjukehustilbodet, jobbar kvar femte person i helseføretaka med byråkrati. (...)

17 000 helsebyråkratar
(...) I heile landet utgjer byråkratar, sjefar og kontorfolk totalt 16921 årsverk, viser 2009-tal frå Statistisk sentralbyrå. Det betyr at over 18 prosent jobbar med administrasjon i norske helseføretak. (...)

Ingen stordriftsfordelar
Helseføretaket i Sogn og Fjordane, Helse Førde, ville kutta endå meir i pasienttilbodet enn det regjeringa til slutt tillét. Her auka talet på byråkratårsverk med ti prosent frå 2008 til 2009.

På landsbasis blei det 808 fleire byråkratar det året. Det er siste tilgjengeleg statistikk. (...)

- Sykehusleger bruker 46 prosent av arbeidsdagen direkte på pasientrettet arbeid

Sykehusleger bruker over halve dagen på papirarbeid
nrk.no 25.5.2011
Papirarbeid og byråkrati stjeler over halvparten av sykehuslegenes arbeidsdag. Legeforeningen er bekymret, men regjeringen mener at papirarbeid også er legearbeid.

Tall fra Legeforeningens forskningsinstitutt, basert på cirka 1.600 yrkesaktive leger, viser at sykehusleger bruker 46 prosent av arbeidsdagen direkte på pasientrettet arbeid. I 2000 oppga legene at 54 prosent av tiden gikk til direktearbeid med pasienter.

– Vi kan dokumentere at kvalitet og pasientsikkerhet får mindre oppmerksomhet enn krav til produksjon og økonomisk balanse, sier Legeforeningens president Torunn Janbu til Aftenposten.

Hun mener det er tankevekkende at leger må bruke en så stor del av tiden på administrasjon, møter og dokumentasjon. Utviklingen går feil vei, ifølge Janbu. (...)

Byråkrati stjeler mer av sykehuslegenes tid
aftenposten.no 25.5.2011
Legene får oppgaver som går utover pasientkontakten

Ruth Foseide Flenning er lege ved Aker sykehus. Likevel må hun bruke mye av sin arbeidsdag på å bestille blodprøver, sende telefaxer og henvise til støttefunksjoner.

Sykehusleger bruker under halve arbeidsdagen på pasienter. Resten går med til papirarbeid og byråkrati.

- Jeg ble ikke lege for å sitte ved et skrivebord. Det som gjorde at jeg valgte dette yrket var møtet med pasienten. Nå har vi knapt noen minutter til hver pasient, sier lege Ruth Foseide Flenning (39), klinikktillitsvalgt for yngre legers forening ved Aker sykehus.

Hun forteller om en legehverdag som har forandret seg de siste årene. Om hvordan legene får flere og flere arbeidsoppgaver som går ut over kontakten med pasientene.

- Jeg er blitt min egen sekretær. I tillegg til de tradisjonelle legeoppgavene må jeg bruke masse tid på nye oppgaver som å bestille egne blodprøver eller selv skrive notater, sier Flenning. (...)

- Norske sykepleiere bruker 25 prosent av tiden sin til å lete etter pasienter, utstyr, papirer og lege

- Ufattelig mye sløsing
dn.no 26.5.2008
Norske sykepleiere bruker 25 prosent av tiden sin til å lete etter pasienter, utstyr, papirer og lege.

- Det er ufattelig mye sløsing ikke fordi folk er late eller dumme, men fordi organiseringen er dårlig, sier Bård Karlsen, konsulent i Ernst & Young Advisory, til Dagens Næringsliv.

Selskapet har nå tre løpende konsulentoppdrag om logistikk og prosessflyt i norske sykehus. Han tror effektiviseringspotensialet er rundt 30 prosent uten økt ressursbruk. Undersøkelser i Storbritannia og andre land viser for eksempel at sykepleiere bruker 25 prosent av sin arbeidstid på å lete etter pasienter, utstyr, lege, papirer og annet.

- Min erfaring er at det er det samme her, sier Karlsen. (...)

- Legenes effektivitet

Pasienter forskjellsbehandles
aftenposten.no 9.9.2011
Politikere mener ressurssterke kommer raskere frem i helsekøen

– Vi kan ikke ha et sykehusvesen der pasientene selv må passe på å komme til kontroller og etterlyse prøvesvar. Det har ikke pasientene nok kunnskap om, sier Laila Dåvøy (KrF). (...)

-Mange venter på operasjon
aftenposten.no 8.9.2011
Pasientombudene i Akershus, Østfold og Vestfold er alle bekymret over at behandlingsfrister ikke blir overholdt.

Pasientombudet i Østfold sendte en bekymringsmelding til fylkeslegen like før sommeren.

–Vi får stadig henvendelser fra fortvilte pasienter, som venter i uvisshet på behandling ved Oslo universitetssykehus, pasienter som er vurdert til å være

ettighetspasienter, skrev pasient- og brukerombud i Østfold, Hilde Bråthner Johansen. Hun forteller at flere av pasientene som kontakter ombudet, er alvorlig syke, av kreft eller andre invalidiserende eller livstruende lidelser,

–Pasienten opplever ventetiden som svært belastende og frykter for konsekvenser for sitt liv, står det i brevet.

Pasient- og brukerombudet kjenner seg igjen i beskrivelse av at pasienter tror de er prioritert og vil få behandling, selv om de ikke har fått en eksakt dato for behandling.

–Pasientene blir på den måten avskåret fra å benytte seg av sine rettigheter ved fristbrudd, nemlig å skaffe seg behandling ved et annet sykehus eller i ytterste konsekvens skaffe seg behandling i utlandet. (...)

Knusende rapport om Helse Sør-Øst
aftenposten.no 8.9.2011
En fersk rapport fra Helse Sør-Øst viser at syke- husene i en rekke byer ikke har kontroll på at pasientene får den hjelpen de skal ha i tide. - Det er slik svikt folk kan dø av, sier helsedirektør Lars Hanssen.

De alvorlige bruddene på pasientrettighetene kommer frem i en rapport fra konsernrevisjonen til Helse Sør-Øst, og skal behandles på styremøte neste uke. Helse Sør-Øst har gått igjennom fire av sykehusene i sitt område – Sykehuset Østfold, Sykehuset Innlandet, Sykehuset Vestfold og Sørlandet sykehus. Funnene er gjennomgående for alle de fire helseforetakene som er undersøkt av konsernrevisjonen, og ledelsen i Helse Sør-Øst antar at de samme alarmerende feilene også gjelder for resten av helseregionens sykehus, og også for resten av landet. (...)

- Nesten ingen pasienter får behandling innen lovfestet frist. (- Overlege varsler: – Oslo universitetsykehus trikser med ventelistene.)

Overlege varsler: – Oslo universitetsykehus trikser med ventelistene
tv2.no 6.12.2016
Elisabeth Gulowsen Celius er seksjonsoverlege på nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus. Til daglig leder hun andre. Men nå snakker hun om sine ledere. En sykehusledelse hun forteller jukser med de offisielle ventelistene, for å spare penger.

– Det som skjer er en manipulering av ventelistene ved at man setter pasienter til utredning i stedet for behandling.

Dyre rettigheter
Det er ett år siden regjeringen innførte nye pasientrettigheter. Den nye pasientrettighetsloven ga alle rett til behandling, eller utredning innen en frist sykehuset selv setter.

Dersom fristen ikke overholdes har pasientene krav på å få behandling ett annet sted på sykehusets regning. For enkelte operasjonen kan beløpet være på flere hundre tusen kroner.

– Og det vil knekke budsjettet for avdelingen ganske umiddelbart, sier seksjonsoverlegen. (…)

Nesten ingen pasienter får behandling innen lovfestet frist
tv2.no 5.12.2016
Kun seks prosent av pasientene får behandling på et sykehus innen en lovfestet frist. I tillegg blir halvparten av disse tatt ut av ventelistene for tidlig.

1. november 2015 ble flere helselover og forskrifter endret. To av de viktigste endringene var retten til å velge hvilket sykehus du ønsker behandling på, og en styrking av rettighetene dine dersom sykehuset ikke gir deg behandlingen innen fristen.

De nye reglene skulle gi trygghet og forutsigbarhet for de rundt 193.000 pasientene som nå står i sykehuskø. Da det nye lovforslaget kom, advarte leger ved flere sykehus i landet om at det ikke ville være mulig å behandle alle pasienter som trenger det innen en frist. (…)

(Anm: Legen sto fram og fortalte om ventelistejuks – umiddelbart strømmet støttemeldingene inn. (…) Les om hvordan leger og sekretærer jukser med ventelistene her. (tv2.no 6.12.2016).)

- Pasientene må selv følge med
aftenposten.no 8.9.2011
Direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst kan ikke garantere at pasienter ikke vil bli glemt i norske sykehus i tiden fremover.

Direktøren sier hun ser svært alvorlig på funnene i rapporten om de fire sykehusene i Helse Sør-Øst.

–Vi ser at vi har en kjempeutfordring. Feil og mangler som er avdekket er omfattende og gjennomgående. Jeg tror det samme kan gjelde for de andre sykehusene i vår region og også for de andre helseregionene. (...)

Sykehusene melder flere feil
tv2nyhetene.no 1.6.2011
I fjor fikk Meldesentralen i Statens helsetilsyn 2.264 meldinger om uønskede hendelser. Det er flere enn noen gang.

Antallet meldinger i 2010 er en økning på 10 prosent fra året før og rundt tusen flere enn i 2008, skriver Vårt Land.

Statens helsetilsyn skriver i årsrapporten for Meldesentralen at det trolig er en betydelig underrapportering. (...)

Legevakten er uorganisert
uib.no 25.5.2010
Legevaktlegen varsles kun i halvparten av tilfellene av alvorlige sykdom og skade. Både kommunene og spesialisthelsetjenesten bryter forskriften om akuttmedisinske tjenester.

Norske kommuner er forpliktet til å tilby legevakt for å ta seg av innbyggerne i kommunen. I storbyer har legevakten gjerne et eget bygg som pasienten kan oppsøke, eller blir kjørt til i akutte situasjoner.

I distriktene er det annerledes. Etter kontortid, må innbyggerne ofte ringe på forhånd for å treffe legevakten. I akutte situasjoner kan de ikke regne med å se en lege før de er på sykehus, flere timer unna.

Legevakten blir imidlertid kun varslet i halvparten av de alvorlige tilfellene.

– Legene er tross alt flinkere enn ambulansepersonalet til å vurdere sykdom og skade. I ytterste konsekvens kan det være snakk om liv og død. Men en lege kan også forhindre unødvendig transport og unødvendige sykehusinnleggelser flere mil unna, sier forsker Erik Zakariassen, ved Institutt for samfunnsmedisin. (...)

Bidrar til riktig ressursbruk i Helse-Norge
forskningsradet.no 7.1.2009
Hvem skal få de beste medisinene? Og drives egentlig sykehusene effektivt? Slike spørsmål jobber de helseøkonomiske miljøene i Bergen og Oslo konstant med.

Norge er blant de landene som bruker mest på helse per innbygger, ifølge tall fra OECDs helseregnskap for 2007. I 2006 var utgiftene drøye 186 milliarder, og av hver krone brukt på helse, var 84 øre betalt av det offentlige.

Brukes pengene på en fornuftig måte? Og lever vi faktisk lengre og bedre enn folk i land som bruker mindre på helse? I mer enn ti år har Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo (HERO) og Helseøkonomi Bergen (HEB) prøvd å gi politikere og andre beslutningstakere grunnlag for å kunne svare på slike spørsmål. (...)

Ny milliardsmell for sykehusene
aftenposten.no 5.9.2008
Sykehusene går mot et underskudd på 900 millioner i 2008. Det er nesten halvparten av underskuddet i fjor, men nok til å gi helse- og omsorgsministeren hodepine. (...)

25.000 flere står i helsekø
vg.no 13.6.2008
Den rødgrønne regjeringen har ikke klart å kutte helsekøene. Ventetiden øker og korridorene er like fulle av pasienter som før. (...)

Noe feiler norske leger?
Karl-Arne Johannessen - Spesialrådgiver Arbeidsgiverforeningen Spekter
dagbladet.no 28.5.2008
DEN STØRSTE UTFORDRINGEN for fremtidens helsevesen er ikke pengesekken, men mangel på arbeidskraft. En rettlinjet fremskriving av utviklingen de siste 10-15 år vil innebære at 50 prosent av ny arbeidskraft frem til 2025 må gå til helsesektoren. Det er definitivt ikke mulig. Mange europeiske land, blant annet Finland, synes å være seg bevisst denne utfordringen i langt større grad enn vi er i Norge. Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker å bidra til at norske sykehus skal kunne ta hånd om fremtidens pasienter på en best mulig måte. For å forstå hva Norge kan lære av internasjonale trender, må man blant annet vite noe om utgangspunktet. Spekter har derfor analysert ressurssituasjonen for sentrale yrkesgrupper i noen europeiske land der vi fant nasjonale oversiktstall; Danmark, Finland, Tyskland og Skottland. (...)

Sjokktall om norske leger vekker oppsikt
vg.no 23.5.2008
LEDET UTVALG: Professor Jon Magnussen mener man nå må se på hva forskjellene i legeeffektivitet på norske og utenlandske sykehus skyldes. Her ovverrekker han rapporten fra Magnussen-utvalget, som jobbet med fordeling av helsepenger, til helseminister Sylvia Brustad i januar.

Legeforeningen raser mot sammenligning (...)

(VG Nett) Norske legers effektivitet er milevis bak våre naboer i Finland, og nå mener en av landets fremste eksperter at man må se nøye på hva forskjellene skyldes. (...)

Legenes effektivitet
LEDER
dagbladet.no 22.5.2008
Legeforeningen var samlet til landsstyremøte på foreningens konferansested Soria Moria: Det norske leger gjør på ei uke, gjør finske leger på én dag, er spissformuleringen tidligere direktør ved Ullevål sykehus, Karl-Arne Johannessen, bruker. Ifølge undersøkelsen er finske sykehusleger

80 prosent mer effektive enn norske målt i antall utskrevne pasienter. (...)

Dagbladet har tidligere skrevet om norsk helsevesens behov for å hyre legevikarer fra andre land for store summer, til tross for at Norge har den høyeste dekningsgraden av leger i forhold til befolkningen. Tidligere helseminister Gudmund Hernes viste i sin tid til undersøkelser som viste at kirurger ved et bestemt sykehus opererte halvannen time i uka. Resten av tida gikk med til andre ting. Nå forteller en finsk lege, som skulle spesialisere seg, at han måtte forlate Tromsø sykehus fordi han ikke fikk nok operasjonserfaring. (...)

Finske leger mer produktive
ukeavisenledelse.no 21.5.2008
Norske leger er langt mindre effektive enn sine finske kolleger.

I en undersøkelse som Deloitte har utført for arbeidsgiverforeningen Spekter kommer det fram at norske leger og sykepleiere er langt mindre produktive enn kollegene i Tyskland, Danmark, Skottland og Finland.

- Vi ble svært overrasket over de store produktivitetsforskjellene, og ville først ikke tro at resultatene var riktige, sier Spekter-direktør Lars Erik Flatø til Dagens Næringsliv. Spekter organiserer alle de offentlige og noen av de private sykehusene i Norge. Ifølge undersøkelsen har selv det mest effektive norske sykehuset en legeproduktivitet under det finske gjennomsnittet. Finske leger skriver ut nesten 80 prosent flere pasienter per årsverk enn hva norske leger gjør. Også tyske leger er langt mer effektive, og skriver ut 70 prosent flere pasienter per årsverk. (...)

Vil samle Skandinavia
vg.no 24.3.2008
- Bør bli et helserike

Alvorlig syke nordmenn kan bli sendt til Sverige eller Danmark. Det foreslår norske leger. (...)

Ideen om «ScandHealth» får støtte av Aage Bjertnæs, spesialist i allmennmedisin og fastlege i Trondheim. (...)

- Mange leger med spisse albuer vet å hegne om revirene sine. Tiden er definitivt forbi da man organiserte sykehusets drift rundt faginteressene til overlegene som var ansatt ved det lokale sykehuset, slik det var i 70- og 80-årene mange steder, sier Bjertnæs.

- Det er et paradoks at Norge med knappe fem millioner mennesker, bare litt mer enn halvparten av Londons befolkning, skal utvikle total beredskap alene for samtlige medisinske fagområder, utdyper Bjertnæs. (...)

Departementet: - Må settes fokus på sykehusorganiseringen
vg.no 21.3.2008
(VG Nett) Helse- og omsorgsdepartementet roser arbeidet sykehusene nå gjør for å finne ut av forskjellene seg i mellom

VG Nett skrev fredag om forskjeller mellom landets sykehus når det gjelder antall pasienter som blir behandlet per lege. Tallene viser store sprik.

- Det er vel som dere skrev: det er mange grunner til at det er sånn. Det er et viktig tema å ha fokus på og mange av helseforetakene jobber aktivt for å se på sammenligningen og finne grunner til dette. Det er et arbeid vi synes er bra, sier statssekretær Rigmor Aaserud til VG Nett. (...)

Vet ikke hvor mange leger som driver forskning
vg.no 18.3.2008
(VG Nett) Norges største sykehus, Ullevål universitetssykehus, sier de rett og slett ikke vet nøyaktig hvor mange av legeårsverkene deres som brukes på forskning. (...)

Da VG Nett i forrige uke sammenlignet antall utskrevne pasienter per legeårsverk ved norske sykehus forklarte fagdirektør Gunnar Sæter at Ullevål kommer lavest ut - men at dette var før man hadde korrigert for viktige faktorer som blant annet forskning.

Sæter kunne ikke selv gi noe svar på hvor mange legeårsverk som ble brukt på forskningen og henviste videre til forskningsleder Andreas Moan. Men heller ikke han vet det riktige tallet. (...)

- Åpenbart behov for å se på ressursbruken i sykehusene
vg.no 14.3.2008
(VG Nett) Marit Kobro, HR-direktør i Helse Sør-Øst RHF, mener det er viktig å se etter forbedringer når det gjelder effektiviteten i sykehusene. (...)

- Hit kommer det leger som ønsker flere pasienter
vg.no 14.3.2008
(VG Nett) Ringerike sykehus er et lite sykehus som skiller seg positivt ut med svært mange flere behandlede pasienter per lege enn de aller fleste andre sykehus. (...)

Skriver ut færrest pasienter per lege
vg.no 14.3.2008
(VG Nett) Ullevål universitetssykehus og Universitetssykehuset i Nord-Norge utskriver færrest pasienter i forhold til antall leger de har til rådighet. (...)

Kriser i kø for helseministeren
dn.no 1.3.2008
Leder DN: Vår aktelse for helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad steg et par hakk da hun tirsdag denne uken sa sin mening om ledelsen av norske sykehus – de såkalte helseforetakene. (...)

Hyller Brustads tordentale
vg.no 27.2.2008
(VG Nett) Professor Terje P. Hagen ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi mener Sylvia Brustad har en historisk mulighet til å stramme inn sykehusøkonomien. (...)

Legeansettelser ute av kontroll
vg.no 26.2.2008
Sykehusene har ansatt langt flere leger enn de har fått tillatelse til de siste åtte årene. Riksrevisjonen mener situasjonen er ute av kontroll. (...)

Helse- og omsorgsdepartementet tildeler hvert år en stillingskvote for leger i spesialisthelsetjenesten. Kvoten er basert på anbefalinger fra Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling. Likevel har sykehusene ansatt dobbelt så mange leger som rådet har anbefalt siden 1999.

- Det virker som det er litt ute av kontroll, sier ekspedisjonssjef Therese Johnsen hos Riksrevisjonen til Aftenposten. (...)

Legene bruker bare halve tiden på pasienter
vg.no 8.2.2008
Leger ved norske sykehus bruker stadig mer tid til papirarbeid og ser mindre til pasientene. (...)

Norge har flest leger og sykepleiere
dn.no 7.2.2008
Norge har ifølge OECD flere yrkesaktive leger og sykepleiere per innbygger enn noe annet nordisk land, og også flere enn de aller fleste OECD-land.

Norge har 3,7 leger per 1.000 innbyggere, det samme som Island. Sverige har 3,6, Danmark 3.4, og Finland 2,4.

For sykepleiere er forholdstallet enda større. Norge har 15,4 sykepleiere per 1.000 innbyggere, Island 14, Sverige 10,6, og Finland 7,6, skriver Aftenposten.

Professor og leder for Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, Grete Botten, spør i et debattinnlegg i Aftenposten hvordan det da kan ha seg at Norge har så store problemer i sykehussektoren, særlig når staten bruker langt mer penger på helsetjenester enn de fleste andre land i verden. (...)

Pasientene vasser i leger og sykepleiere
aftenposten.no 6.2.2008
En sterk vekst i antall ansatte ved sykehusene har spist opp mye av budsjettet. Helseforetakene innrømmer at de har ansatt flere enn de har råd til. (...)

Flust med leger.
Tallene Aftenposten har innhentet viser at det har vært en sterk økning i antall ansatte, spesielt når det gjelder leger.

Fra 1995 til 2006 økte antall leger fra 6700 til 10 854, en økning på 62 prosent.
Også tallet på sykepleiere og psykologer har økt kraftig. Minst er økningen i administrativt personell. Totalt har antall ansatte i Sykehus-Norge økt fra 67 098 til 94 923 fra 1995 til 2006. Lønnskostnadene alene står for mer enn 70 prosent av sykehusenes utgifter. (...)

- Umoralsk.
Professor Ivar Sønbø Kristiansen ved Senter for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo er ikke i tvil om at mye av kostnadsøkningen ved sykehusene må forklares med lønnskostnader. (...)

Også han avblåser krisen i Sykehus-Norge.
- Slik jeg ser det er hverken personell eller politikere i stand til å nedprioritere og si nei. Når mulighetene for hva man kan gjøre bare blir større og større og ingen prioriterer, så vil budsjettene sprekke. Det er nærmest umoralsk å snakke om krise når vi er blant de land som bruker mest penger på sykehus i verden, sier Sønbø Kristiansen. (...)

Sykehusene dårligst på organisering og informasjon

Helsepersonell kan ikke loven
nrk.no 2.10.2007
(...) - Går ut over pasientene
- Vi ser at sykehusene og de ansatte ikke i tilstrekkelig grad er kjent med loven, og at de ikke kan loven godt nok. Det bør de kunne, sier Holm

Den siste tiden har pasientombudet mottatt flere klager på at pasientloven har blitt brutt. Ambulansesaken der Ali Farah ble forlatt i Sofienbergparken er bare ett av mange eksempler.

- Vi ser at dette noen ganger går ut over pasientene. De får ikke det de har rett på, og her må vi hjelpe sykehusene til å rydde opp, sier Holm. (...)

Sykehusene dårligst på organisering
helserevyen.no 13.9.2007
Sykehusene fungerer stort sett godt på de fleste områder, sett fra pasientenes ståsted. Best ut kommer pleiere og leger, mens organisering og informasjon får dårligst skår.

Det viser en nasjonal spørreundersøkelse (PasOpp) blant voksne pasienter som ble utskrevet fra døgnopphold ved somatiske sykehus i Norge perioden 1. september til 23. november 2006.

Undersøkelsen omfatter 63 somatiske sykehus. Noe under halvparten (46 prosent) av de aktuelle pasientene svarte på undersøkelsen.

Undersøkelsen gjennomføres årlig av Kunnskapssenteret på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. (...)

Pasienter får vite for lite
aftenposten.no 13.9.2007
Har du vært pasient på et norsk sykehus og savnet informasjon om resultater av prøver og undersøkelser? Har du hatt mange leger og pleiere å forholde deg til? Du er ikke alene. (...)

Nasjonal enhet for pasientsikkerhet

Skulle lære av egne feil
nrk.no 21.3.2007
Erstatningsordningen for pasientskader ble laget også for at helsevesenet skulle lære mer av sine egne feil, viser et hemmelig notat. (...)

Hensikten med å erstatte pasientskader, var blant annet at helsevesenet skulle lære mer av sine egne feil. Det viser et hemmelig regjeringsnotat fra 1987.
Erstatningsordningen har nå vart i 19 år og staten har betalt ut 3,4 milliarder kroner, uten at sakene er blitt skikkelig analysert. (...)

Skal hjelpe helsesektoren å lære av feilene sine
helserevyen.no 22.3.2007
Nå skal sykehusene få hjelp til å lære av feilene sine. Men først må det nye nasjonale enheten for pasientsikkerhet etablere systemer for analyser av de mange feilene som begås i helsesektoren.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten etablerer nå en nasjonal enhet for pasientsikkerhet, og har tilsatt avdelingsoverlege Øystein Flesland som leder for den nye seksjonen, melder Kunnskapssentret. (...)

Ber myndighetene granske sykehustabbene
vg.no 21.3.2007
Myndighetene gjør altfor lite for å finne ut årsakene til tabbene og feilene i helsevesenet, mener professor Pål Øian ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

De siste 19 årene har staten utbetalt til sammen 3,4 milliarder kroner i erstatninger. Men klagesakene er ikke analysert, og årsaken til feilene er derfor ikke funnet.

Statssekretær Arvid Lybakk i Helsedepartementet innrømmer at noe må gjøres, og viser til at departementet gjennom Nasjonal helseplan har tatt initiativ til en egen, uavhengig gruppe som skal gå igjennom sakene og deretter foreslå tiltak for å få ned antallet pasientskader. (...)

Norsk pasientskadeerstatning (NPE), som avgjør klagesakene, er enig i at forskere må ta tak i statistikken, som øker for hvert år. Bare i fjor erstattet staten skader for 485 millioner kroner. (...)

Sykehustabber for en halv milliard
vg.no 14.3.2007
Feilbehandlinger ved norske sykehus førte til rekordutbetalinger på nær en halv milliard kroner i fjor. (...)

Sender syke pasienter hjem uten varsel
helserevyen.no 5.3.2007
Sykehuset Innlandet har endret utskrivningspraksis og sender nå pleietrengende pasienter hjem til en uforsvarlig situasjon - uten å varsle det kommunale hjelpeapparatet. (...)

Du kan ha 30 forskjellige leger
nrk.no 28.2.2007
Blir du lagt inn på sykehuset, er det svært sjelden at du får utpekt en egen ansvarlig lege, slik loven gir deg rett til.

Det finnes eksempler på pasienter som har måttet forholde seg til mellom 20 og 30 leger i løpet av kort tid. Det forteller Anne-Lise Kristensen, som er pasientombud i Buskerud.

- Du har krav på en egen kontaktlege på sykehuset. Vedkommende skal samordne all informasjon om helsetilstanden din, og sørge for at du, pårørende eller fastlegen får den når de trenger den, sier hun. (...)

Sykehus-slurv koster liv
nrk.no 28.2.2007
Slurv med journaler og dårlige rutiner på sykehus fører til at pasienter feilbehandles og dør.

Det viser tilsynssakene mot sykehus som Statens Helsetilsyn behandlet i fjor.
Mangler ved føring av journaler går igjen i mange av sakene, sier avdelingsdirektør Gorm Are Grammeltvedt. (...)

Leger bør følge profesjonell standard, ifølge lederartikkel

Physicians Should Follow Professional Standards, Editorial States (Leger bør følge profesjonell standard, ifølge lederartikkel)
kaisernetwork.org 2.1.2008
A recent survey that "sought to measure attitudes toward a 'charter on professionalism' that has been embraced by many medical organizations" raises "doubts about physicians' willingness to meet their medical and societal responsibilities," a New York Times editorial states. Researchers "found a disturbing reluctance among doctors to report incompetent colleagues or serious mistakes by their peers," and "[a]lthough an overwhelming majority of some 1,600 doctors acknowledged that they should make such reports to hospitals, clinics or other relevant authorities, they often flinched when the occasion arose," according to the Times.

In addition, "Almost half of those who had direct knowledge of impaired or incompetent colleagues, or who knew of significant medical errors, had failed to report them at least once over the last three years," the editorial states. The editorial continues, "In addition to raising questions about misplaced loyalties, several findings suggest that doctors could become an impediment to much-needed efforts to rein in health care costs." According to the Times, "To their credit, fewer than 1% of the doctors said they had lied to a patient in the last three years, and three-quarters reported delivering free care to patients who couldn't pay."

The editorial continues, "The charter is a valuable attempt to define a doctor's obligations -- not only to individual patients but also to the health care system as a whole." The Times concludes, "It is comforting that a vast majority of physicians seem to accept the standards. Now they need to start adhering to them" (New York Times, 12/24/07). (...)

Økonomi

Cost of many common treatments varies widely across Europe
BMJ 2008;336:114 (19 January)
The cost of common medical, surgical, and dental procedures varies widely across nine countries of the European Union, according to studies published in a supplement to Health Economics (2008;17:S8-103).

The studies, known as HealthBASKET (Health Benefits and Service Costs in Europe), looked at the costs of hip replacement, treatment of stroke, myocardial infarction, delivery of a child, appendecectomy, cataract surgery, and a single dental filling during 2005. The countries participating in the study were Denmark, England, France, Germany, Hungary, Italy, the Netherlands, Poland, and Spain. (...)

Cost of a hip replacement ranged from 1290 (£975; $1905) in Hungary to 8739 in the Netherlands. Treatment of stroke ranged from 1043 in Hungary to 6533 in the Netherlands. Treating a myocardial infarction in Germany cost 3114, compared with 8722 in the neighbouring Netherlands. The cost of normal childbirth varied from 342 in Hungary to 2365 in Germany. Cataract extraction and lens implantation varied from 318 in Hungary to 1087 in Italy, and a single dental filling cost from 8 in Hungary to 156 in England. (...)

- Økonomi viktigare enn pasientar
nrk.no 4.9.2007
(...) Overlege Mads Gilbert rasar mot den sjukehusreforma.

- Legane blir dårlegare lega når sjukehusa blir styrt som bedrifter, seier han og meiner at legane blir pressa til å tenke økonomi. Det gjer at legane kan velge uortodokse behandlingsmåtar. (...)

Snorkeoperasjon har liten effekt
vg.no 20.7.2007
Sykehusene markedsfører snorkeoperasjoner aktivt for å sikre seg lønnsomme pasienter. Men effekten av inngrepet er heller tvilsom.

- Det finnes ikke god vitenskapelig dokumentasjon på at ulike kirurgiske inngrep har effekt, sier assisterende direktør Berit Mørland ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten til Aftenposten.

Hun har hatt hovedansvaret for den norske delen av en ny nordisk rapport hvor konklusjonen er klar: Snorkeoperasjoner har ingen dokumentert effekt. (...)

Syk økonomi uten bedring
Av Gunnar Stavrum
stavrum.nettblogg.no 1.9.2006
Sykehusene later som de lager budsjetter og politikerne later som de tror på dem. I virkeligheten er sektoren åpenbart uten økonomisk styring. (...)

7,5 mrd i underskudd for sykehusene
nrk.no 1.9.2006
Regjeringen vil at sykehusene skal finne enda flere innsparingsmuligheter, og lover ikke å dekke underskuddet. (...)

"Mens sykehuslegene i snitt tjener nærmere 680 000 kroner per år, tjener sykehjemslegene bare tett på 490 000 kroner"

Enorm lønnsforskjell mellom leger
helserevyen.no 22.8.2007
En lønnsforskjell på gjennomsnittlig 190 000 kroner mellom sykehusleger og sykehjemsleger kan være hovedårsaken til de store forskjellene i legetilbudet på sykehjemmene.

Mens sykehuslegene i snitt tjener nærmere 680 000 kroner per år, tjener sykehjemslegene bare tett på 490 000 kroner. Uten overtid tilsvarer det nærmere 16 000 kroner mer per måned, før eventuell overtidsbetaling, noe sykehuslegene har atskillig mer av enn legene som er knyttet til kommunale sykehjem. (...)

Bånd til industri vanlig i sykehusstyrer

Industry Ties Common on Hospital Boards (Bånd til industri vanlig i sykehusstyrer)
courant.com 29.11.2006
A survey of hospital review boards that watchdog experiments on patients shows that one in three members takes money from companies that make drugs and medical devices that come under study. What's more, many of those with conflicts rarely or never disclose their financial ties, researchers found.

The study's findings are alarming, said some patient advocates.

If the review board "is riddled with financial conflicts of interest, it's not going to be as protective as it should be," said Dr. Sidney Wolfe, director of the Public Citizen's Health Research Group.

The study was published in this week's issue of the New England Journal of Medicine.

Corporate funding of medical research is common and a mainstay in the translation of scientific discoveries into medical treatments. But in the last five years, there has been heightened scrutiny of the financial ties between researchers and the companies that make experimental drugs and devices. (...)

In the study, led by Eric Campbell of Massachusetts General Hospital and Harvard Medical School, 575 members of IRBs at 100 universities were surveyed; they were promised anonymity.

About 36 percent -- or more than 200 respondents -- reported at least one form of industry financial ties in the previous year.

Roughly 15 percent -- or about 80 respondents -- said that in the previous year, they were asked to review at least one research study that was sponsored by a company with which they had a relationship or by a competitor of that company. Both situations constitute a conflict of interest, the study's authors noted.

Of those respondents, more than half said they always disclosed their conflict to other board members, but 35 percent said they rarely or never did. Nearly one in five said that regardless of their conflicting ties, they always voted on whether to approve the proposed clinical study.

Federal regulations bar IRB members from voting in a review of a study in which they have a conflict of interest. "This (the study's results) reflect a significant lack of law enforcement," Wolfe said.

It may also reflect a lack of awareness, said Campbell, the lead author.

Of all the study's respondents, fewer than half said their review boards had a formal written definition of what makes a conflict of interest.

As for patients, a second study published in the journal, suggested that those fighting for their lives were more focused on being cured than worrying about conflicts of interest by researchers.

The study, led by researchers at the National Institutes of Health, involved cancer patients enrolled in clinical trials. Most said such conflicts did not worry them, and 77 percent knew little about the issue. (...)

(Anm: Financial Relationships between Institutional Review Board Members and Industry. NEJM 2006;355:2321-2329 (November 30).

Patients' Views on Financial Conflicts of Interest in Cancer Research Trials
NEJM 2006;355:2330-2337 (November 30)
.)

Betydelig økte sykehuskostnader grunnet bivirkninger

Study highlights extent of medication errors in hospitals (Studie kaster lys over legemiddelfeil på sykehus)
Editorial (Leder)
BMJ 2005;331:534 (10 September)
En systematisk gjennomgang av 22 studier, som inkluderte 3 755 pasienter, utført av kanadiske forskere, viste at feil legemiddelforskrivning som årsak til sykehusinnleggelse var "foruroligende vanlige og mulig skadelige for pasienter". Slike feil opptrådte i opp til 67 % av tilfellene i de studiene som ble publisert mellom 1966 og april 2005 (CMAJ 2005;173:510-5). (A systematic review by Canadian researchers of 22 studies including 3755 patients showed that errors in prescription medication histories at hospital admission were "disturbingly common and potentially harmful to patients." Such errors occurred in up to 67% of cases in the studies, which were published between 1966 and April 2005 (CMAJ 2005;173:510-5).)

Mellom 27 % og 54 % av pasienter hadde minst en historisk legemiddelfeil, hvor 19-75 % av uoverensstemmelsene var utilsiktet. I seks av studiene (n=588 pasienter), estimerte vitenskapsmennene at 11-59 % av legemiddelfeilene var klinisk viktige. (...) (Between 27% and 54% of patients had at least one medication history error and 19-75% of the discrepancies were unintentional. In six of the studies (n=588 patients) the investigators estimated that 11-59% of the medication history errors were clinically important.)

JAMA 1997;277:301-6
Adverse drug events in hospitalized patients. Excess length of stay, extra costs, and attributable mortality
. (Uheldige legemiddelhendelser hos innlagte pasienter på sykehus. Forlenget varighet av opphold, ekstra kostnader, og tilhørende dødelighet.)
PASIENTER: Alle pasienter innlagt på LDS Hospital fra 1. januar, 1990, til 31. desember, 1993, ble valgt ut. Tilfeller ble definert som pasienter med ADEer (uheldige legemiddelhendelser) som opptrådte under innleggelse på sykehus; kontroll ble valgt ut i henhold til passende variabler på trinnvis måte. (…) (PATIENTS: All patients admitted to LDS Hospital from January 1, 1990, to December 31, 1993, were eligible. Cases were defined as patients with ADEs that occurred during hospitalization; controls were selected according to matching variables in a stepwise fashion.)

KONKLUSJON: Tilleggstiden og kostnader for sykehusoppholdet som kan tilskrives ADEer er betydelige. En ADE er forbundet med signifikant forlenget opphold, økt økonomisk byrde, og en nesten fordoblet dødsrisiko. (...) (CONCLUSION: The attributable lengths of stay and costs of hospitalization for ADEs are substantial. An ADE is associated with a significantly prolonged length of stay, increased economic burden, and an almost 2-fold increased risk of death.)

Økning i antall svingdørspasienter bekymrer
helserevyen.no 24.8.2006
I fjor måtte mer enn 81 000 pasienter reinnlegges på norske sykehus. Det høye antallet svingdørspasienter gir grunn til bekymring, mener sykepleierleder Bente G. H. Slaatten.

Tall fra SINTEF Samdata viser nemlig at:

  • Det ble 5400 flere svingdørspasienter fra 2004 til 2005 – fra 75 855 til hele 81 266.
  • Andelen pasienter innlagt som øyeblikkelig hjelp innen 30 dager etter utskriving økte fra 10,0 prosent i 2001 til 11,0 prosent i 2005.
  • Dersom man ser på alle som måtte reinnlegges som øyeblikkelig hjelp, økte andelen fra 19,1 prosent til 20,1 prosent i samme periode.
    - Jeg er bekymret for at dette er en konsekvens av for stor vektlegging av effektivitet og pasientgjennomstrømming, mens kvaliteten kommer i andre rekke, sier leder av Norsk Sykepleierforbund, Bente G. H. Slaatten.

- Jeg er bekymret for at dette er en konsekvens av for stor vektlegging av effektivitet og pasientgjennomstrømming, mens kvaliteten kommer i andre rekke, sier leder av Norsk Sykepleierforbund, Bente G. H. Slaatten. (...)

Liten kontroll med dyre medisiner

Liten kontroll med dyre medisiner
ba.no 21.2.2006
Mange nye og dyre medikamenter tas i bruk på norske sykehus uten at det er tatt en grundig avgjørelse om det er riktig bruk av sykehusenes penger.

En arbeidsgruppe har sett på hvordan landets sykehus og helseforetak bruker sine ressurser. Gruppen etterlyser nå bedre kontroll over hvilke nye medikamenter og behandlingsmetoder som tas i bruk ved sykehusene.
Ofte blir nye, dyre medisiner hentet inn, uten at det er gjort gode nok vurderinger om det hadde vært bedre å bruke pengene på andre måter. Ifølge Helse Nord-direktør Lars Vorland, som har ledet arbeidet i gruppa, har fagmiljøene på hvert enkelt sykehus for stor makt til å avgjøre om nye medikamenter skal tas i bruk.

– I praksis styrer overlegene på hvert enkelt sykehus dette i mange tilfeller, uten at det blir gjort noen overordnede økonomiske prioriteringer, sier Vorland til Avisens Nyhetsbyrå (ANB).

Kostbart
Å ta i bruk et nytt medikament kan fort koste landets sykehus rundt 100 millioner kroner. Disse pengene må tas fra andre tilbud som sykehusene gir. Derfor mener helseforetakene at det er behov for større grad av nasjonal styring av hvilke prioriteringer som blir gjort på sykehusene.

– Det bør være en større nasjonal enighet om hvilke nye medikamenter man skal ta i bruk. Derfor er det behov for en større grad av systematikk for hvordan dette gjøres, sier Vorland.

Behov for kontrollorgan
I en rapport som arbeidsgruppa la frem nylig, etterspør de et nasjonalt fagorgan som kan ta kontrollen over hvilke medikamenter man skal benytte seg av på norske sykehus. Dette forslaget støttes av Knut Schrøder, som er direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

– Dette er kjempevanskelig å løse på kort sikt. Jeg tror det er behov for et nasjonalt organ med høy faglig legitimitet, som avgjør hvilke nye medikamenter sykehusene skal ta i bruk, sier han.

Har fullmakt
Knut Schrøder merker selv at hans egne overleger presser på for å benytte nye, dyre legemidler. Etter dagens system sitter overlegene med fullmakt til å kjøpe inn medikamentene. Regningen får direktøren i etterkant.

– Når det kommer noen medikamenter som ser veldig bra ut kan det være at enkelte av fagfolkene ivrer etter å ta dem i bruk, sier Schrøder.

I fjor steg utgiftene til medikamentbruk ved UNN med 14 prosent, noe som førte til at sykehuset måtte kutte utgifter på andre områder.

– Det er helt klart en stor utfordring for oss, sier Schrøder. (ANB)

De fleste sykehuspasienter har legemiddelrelaterte problemer

De fleste sykehuspasienter har legemiddelrelaterte problemer
Oda Riska
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 3184 (13.12.2007)
Fire av fem pasienter i sykehus har legemiddelrelaterte problemer, og hver enkelt pasient har ofte flere slike problemer.

Det viser Hege Salvesen Blix i sin doktoravhandling Drug-related problems in hospitalised patients. Hun disputerte for Ph.D.-graden 27.9. 2007.

Kliniske/farmakologiske risikofaktorer og antall legemidler brukt ved innleggelse var uavhengige risikofaktorer for legemiddelrelaterte problemer. Å redusere slike problemer er viktig, siden det vil kunne føre til kortere sykehusopphold og bedre bruk av legemidler. (...)

Hemmelighold av feilbehandlinger

Leger skjuler feilbehandling
nrk.no 26.2.2007
Over 40 prosent av pasienter som får skader under behandling på norske sykehus, får aldri vite at de er blitt feilbehandlet. (...)

Seksjonsoverlege ved Haukeland Universitetssykehus, Guttorm Brattebø, forteller at det å innrømme feil for mange leger er forbundet med skam. (...)

Gikk til sak
Helle Jensen gikk på eget initiativ til sak mot sykehuset som feilbehandlet henne. Etter flere runder i retten vant hun fram, og får i disse dager utbetalt erstatning for ødelagt helse.

- Det er klart jeg er sint på legene, sier hun. Jeg synes det er dårlig at de tenker mer på egen prestisje, enn på pasientene de skal behandle.

Helle Jensen er i dag hundre prosent ufør. De siste årene har hun brukt tiden sin på å starte en egen pasientorganisasjon for pasienter med samme sykdom som henne, hypoparathyroidisme.

Har du denne sykdommen og trenger hjelp, kan du ta kontakt via organisasjonens nettside www.hpth.no

LES MER: Vil melde feilbehandling anonymt. (...)

Legers og medisinstudenters holdninger til medisinske feil og pasientskader

Pasienter får ikke vite om feilbehandling
hegnar.no 26.2.2007
Over 40 prosent av pasientene som feilbehandles på norske sykehus får aldri vite om det.

Det viser tall fra Statens helsetilsyn, melder NRK. Mange leger er redde for å bli stemplet som udyktige hvis de innrømmer feil, mener legene selv.

– Det er ikke slik det skal være. Etter pasientrettighetsloven har enhver pasient et rettskrav på å få innsyn, sier seksjonsoverlege Guttorm Brattebø ved Haukeland universitetssykehus.

Han har forsket på legers og medisinstudenters holdninger til medisinske feil og pasientskader. Assisterende direktør i Statens helsetilsyn Geir Sverre Braut, mener at sykehusene må rydde opp i ukulturen. (©NTB)

Hospital secrecy on errors targeted
sacbee.com 16.4.2006
Bill would require posting medical mistakes quickly on a state Web site.
In a little more than a year, four patients have died at hospitals in Santa Clara County alone due to medical errors that could have been prevented, according to state Sen. Elaine Alquist's office.

Not that anyone would know. California doesn't have an easy system for providing public information about hospital safety records. To check the records, residents must go to a state office and look through paper files.

Meanwhile, state inspectors charged with enforcing safety regulations visit hospitals only once every three years.

Alquist, D-Santa Clara, says public accountability at hospitals needs to improve. She has introduced SB 1301, which would require hospitals to start reporting medical errors - such as giving a patient the wrong medication - directly to the state Department of Health Services within 48 hours after they occur. It would require the state to put the information on a public Web site.

And it would require state inspectors to monitor hospitals annually.
The bill would also shorten the time the state has to respond to complaints about hospital care. Right now, inspectors have six months to follow up on a complaint. Alquist wants to reduce that to 45 days.

There's been a lot of public scrutiny of whether the state does a good enough job monitoring nursing homes and non-medical facilities such as child-care centers and homes for the elderly. Now, Alquist says, it's time to focus on acute care.

"My goal is not to castigate anyone," Alquist said. "My goal is simply to see that hospitals are a safe place for sick people. ... We have a lot of good people who work in hospitals who are trying to do their best, but sometimes the systems have broken down."

Citing various medical studies, Alquist's office estimates that there are an average of five to 10 fatalities due to mistakes at each hospital every year. The California Hospital Association opposes the bill, but not the idea of increased public awareness.

The group, a membership organization of hospitals throughout California, would support the measure if the public data were not hospital-specific and if it could not be used as evidence in a lawsuit, said Debby Rogers, vice president for quality and patient safety at the organization.

"We want to create an environment where people are willing to talk about their mistakes," she said. "There may be some that would see posting the outcomes on the Internet as not necessarily the environment we want to create."

Rogers said the hospital association and other groups are already working to improve public information about hospitals - and to improve hospitals' awareness of how to prevent mistakes.

"The more we look at issues, the better we can get at identifying them," she said. "We're catching things we may not have caught five years ago."

The Schwarzenegger administration has not taken an official position on the bill, said Lea Brooks, a spokeswoman for the Department of Health Services.
But the administration is in the midst of improving inspections of health facilities, and has included funds to hire more than 100 inspectors for hospitals and nursing homes in the proposed budget for next year, Brooks said.
The ultimate goal, Alquist said, is to reduce errors.

"The public believes they are safe in hospitals," she said. "And I want them to be safe." (...)

N.Y. Hospitals Among Worst for Errors
syracuse.com 3.4.2006
Hospitals: Medicare patient study misleading, perhaps inaccurate. (...)

Träning istället för ballongvidgning
netdoktor.se 6.9.2005
Människor som lider av förträngningar i kranskärlen kring hjärtat, så kallad stabil kärlkramp, behandlas idag med ballongvidgning. Det är en operation där man går in med en liten sond som man kan utvidga när den placerats vid förträngningen. På så vis kan blodet pumpa fritt igen och symptomen försvinner. Nu visar en tysk studie att fysisk träning kan ha lika god lindring. I studien har man låtit samtliga patienter genomgå kranskärlsröntgen för att sedan delas in i två grupper. Ena halvan fick cykla och den andra opereras med ballongvidgning. De som fick fysisk träning var symptomfria i 88 procent av fallen, medan de med ballongvidgning var symptomfria i 70 procent.
Källa: Sveriges Radio-Ekots nätsida, 050906. (...)

Sykehus bør være åpne om sikkerhet...

Hospitals must be more open about safety, says chief medical officer
BMJ 2005;331:1290 (3 December)
The safety of patients is a lower priority for most hospitals than balancing the books and hitting performance targets, England’s chief medical officer, Liam Donaldson, told a European Union summit on patient safety this week.

This was despite the fact that adverse events occurred in one in 10 hospitalisations and that people had a far higher risk of being killed by medical error than of dying in an air crash.

"When a chief executive puts their head on the pillow at night they will be worrying about two things: the financial position of the organisation and its performance targets," Professor Donaldson told the conference, which was held as part of the UK’s presidency of the EU. "They are not worrying yet about the safety of their organisation."

Health organisations needed to hold a mirror up to themselves and ask what their record was on patient safety, he said. (...)

It was a paradox that people were more frightened of air travel than health care, he said. "The risk of being killed in a plane crash is one in 10 million, while the risk of being killed in a developing country through medical error is something like one in 300."

The aviation industry had transformed its safety record by acknowledging that human error was inevitable and then setting out to minimise the consequences by strengthening systems, creating an open, blame free climate, and encouraging committed leadership.

It was also vital that patients had the information and power to challenge health professionals. "If they have any concerns they should not sit silently but ask questions and challenge," said Professor Donaldson.

Although the main victim of a medical tragedy was the family, the secondary victims were staff, the conference heard. Margaret Murphy, whose son died after a series of medical mistakes, described how she met one of the junior doctors in a lift shortly afterwards.

"He said, ‘I didn’t think he’d die,’ and then just fled the scene. Obviously no one had taken care of him afterwards. I often think of him and wonder how he’s faring," she said. (...)

Leger rapporterer ikke medisinske feil - pasientenes sikkerhet svekkes

Pasientenes sikkerhet svekkes
ELLEN TVETER DEILKÅS, Stipendiat og overlege, Helse SørØst kompetansesenter for helsetjenesteforskning
aftenposten.no 10.12.2007
Omorganisering i helsesektoren. Moderne helsetjeneste bygger på samarbeid mellom mange aktører. Helsepersonell bruker mye av sin daglige arbeidskapasitet på å forutse og forebygge pasientskade, men kan ikke ta ansvaret for pasientenes sikkerhet alene. (...)

Sikkerhet vurderes ikke. Det gjennomføres stadig omorganiseringer i norsk helsetjeneste, uten at konsekvensene for pasientenes sikkerhet blir vurdert eller målt. Organisasjonsendringer svekker sikkerhetskultur. Dårlig sikkerhetskultur øker risiko for pasientskade. (...)

Mobbes av ledere. Dessverre er det altfor ofte slik at foretak og avdelinger som har mange pasientklager mobbes av overordnet lederskap - fremfor å bli møtt med støtte og tilbud om veiledning. (...)

DOCTORS RELUCTANT TO DISCLOSE ERRORS (Leger uvillige til å opplyse om feil)
UPI.COM 10.5.2007
-- Leger som sa de ville opplyse om hypotetiske medisinske feil gjorde ofte ikke det i praksis, sa Iowa-forskere. (- Doctors who say they would reveal a hypothetical medical error often do not do so in actual practice, say Iowa researchers.)

Av 538 som responderte, fant teamet at selv om 97 prosent av leger sa at de ville opplyse om en feil som resulterte i en mindre skade (forlenget behandling eller ubehag), og 93 prosent sa de ville opplyse om en feil som forårsaket en alvorlig skade (uførhet eller dødsfall), rapporterte i praksis bare 41 prosent faktisk å ha opplyst om en mindre feil og bare 5 prosent hadde opplyst om en alvorlig feil. (